MinTankesmie

Sakkyndighet

Legers sakkyndighet i straffesaker og sivile tvister
Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1523
For å unngå beskyldninger om å være i lommen på stridende parter må flere leger skoleres som sakkyndige, mener to regjeringsoppnevnte utvalg. Det gjelder både i saker som kommer opp for domstolene og i erstatningssaker fra forsikringsselskap.

Enten det gjelder rettsmedisin eller trygde- og forsikringstvister, har mangelfull kvalitetssikring, bekymring for rekruttering og behov for større rollebevissthet hos sakkyndige leger, vært aktualisert de senere år. Dette viser seg så vel i saker som kommer opp for domstolene, som i sivile konflikter som avgjøres utenfor rettsapparatet.

Statistikk fra straffesaker i 1995 (1) viser at noen få eldre psykiatere, med til dels liten kontakt med det kliniske miljøet, stod bak en tredel av drøyt 300 psykiatriske sakkyndighetserklæringer her i landet. Men også når det gjelder sivilrettslige forhold har beskyldningene florert. Pasientforeninger og advokater mener sakkyndige leger skor seg på oppdrag for forsikringsselskapene. Det har ført til krav om innstramming av lovverket, og at legene selv går runden med å gjennomdrøfte habilitet og etiske spørsmål knyttet til rollen som sakkyndig.

To rapporter, som begge omhandler disse problemstillingene (2, 3) vil bli behandlet av Stortinget i nær fremtid. Løsningen de skisserer har flere fellestrekk: Kompetansehevingen må bestå i å profesjonalisere utdanningen og å opprette uavhengige, nøytrale baser hvor partene kan hente kvalifiserte spesialister. Slik håper man på økt engasjement og rekruttering, som igjen vil styrke rettssikkerhet og personvern. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Skjebnesvangre feil i rettsmedisinen
Per Brandtzæg Professor og leder, fakultetsdivisjonen Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
dagbladet.no 29.11.2005
EN NY EPOKE i sakkyndighetsarbeid er innledet med en banebrytende artikkel i tidsskriftet Science (05.08). Ifølge forfatterne M.J. Saks og J.J. Koehler trenger tradisjonell rettsmedisinsk identifikasjon en gjennomgripende forbedring. Dette styrker min oppfatning av at 23-åringen Fredrik Fasting Torgersen ble dømt på feil grunnlag i 1958. Artikkelen viser betydningen av kritisk tilnærming i alt identifikasjonsarbeid. En slik utvikling er påkrevet fordi DNA-basert etterprøving av tidligere dommer påvisermange skjebnesvangre feil.

Den faglige misèren som førte til livstidsdom for Torgersen har jeg oppsummert slik (Aftenposten, 27.05): «Ved å se kritisk på de sakkyndiges rapporter fra 1958 er det klart at de ikke ville blitt godtatt av en redaksjon i et seriøst vitenskapelig tidsskift. Undersøkelsene og konklusjonene ligger langt unna en faglig minimumsstandard, selv etter datidens krav.»

Begjæring om gjenopptakelse av saken har engasjert mange, men det er fortsatt noen som betviler at en vitenskapelig vurdering er et godt kriterium på en ekspertuttalelse. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker

We should push for evidence based sentencing in criminal justice (Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker)
BMJ 2011; 2011; 342 (2 February)
Formal experiments are underused in criminal justice. Disposals matter. Are they effective? And how much do they cost for what they deliver? Good intentions are not evidence of effectiveness.^{1 2} The same standards of evidence^{1 3 4 5 6 7 8 9} should apply for judges prescribing a sentence as for doctors prescribing drugs. Given the benefits of good quality research, and the cost of ignoring it, health scientists should advocate for randomised controlled trials in the criminal justice system and confront common objections.

Offenders are also patients, with problems of infection, mental health, and addictions. In dealing with offender patients, judges deserve the same quality of evidence on “what works” as doctors take for granted. There is no methodological or ethical reason why equivalent standards of efficacy and cost effectiveness should not apply in criminal justice. The barriers are cultural and political. Biomedical scientists should raise awareness about the need for formal experiments in sentencing and support their implementation. We should complain about sentencing that is untrialled and not based on evidence, just as we criticise homoeopathic medicine for its lack of an evidence base.

Randomisation for fair comparison was introduced into biological experiments by Ronald Fisher in 1926 and into medicine by Austin Bradford Hill in 1947. Randomised trials in criminal justice date back half a century3 but today exert little influence,^{3 4 5 10 11} yet the need for robust evidence in criminal justice is widely recognised.^{1 2} (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (mintankesmie.no).)

– Regelmessige brudd på pasientrettigheter i fengslene

– Regelmessige brudd på pasientrettigheter i fengslene
nrk.no 28.12.2011
Ragnar Moe ble utsatt for omsorgssvikt i fengselet, mener datteren som mistet faren av lungekreft.

Innsatte i norske fengsler er ikke dømt til å skulle motta et mindreverdig helsetilbud, sier fengselslege Kjetil Karlsen.

NRK kunne i dag fortelle om Ragnar Moe som døde av lungekreft under soningen av en fengselsstraff i Kongsvinger fengsel.

Datteren hans mener faren ikke ble tatt på alvor av de fengselsansatte, noe som skal ha ført til at sykdommen spredde seg før han fikk behandling. (...)

- Feil ved obduksjoner sendte to uskyldige menn i fengsel

Flawed Autopsies Send Two Innocent Men To Jail (Feil ved obduksjoner sendte to uskyldige menn i fengsel)
npr.org 1.2.2011
(...) Levon Brooks and Kennedy Brewer are Mississippi men who spent a combined 30 years in prison for crimes they didn't commit. They were separately charged with sexually assaulting and murdering two 3-year-old girls — in two separate crimes — two years apart.

The pathologist who conducted both autopsies said he suspected the girls had been bitten. The forensic dentist who testified in both trials said the teeth marks found on both girls matched that of Brooks and Brewer.

After an investigations led by the Mississippi Innocence Project, Brooks and Brewer were exonerated through DNA evidence in 2008. The lab that cleared the men also generated a DNA profile of a new suspect – Justin Albert Johnson. He confessed to both crimes and is currently awaiting trial. (...)

This video is part of our series Post Mortem: Death Investigation in America, a partnership with ProPublica and PBS Frontline. (...)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker. (mintankesmie.no).)

Grovt uriktige sakkyndighets-uttalelser

Fritz Moen frifunnet
aftenposten.no 24.8.2006
Avdøde Fritz Moen er i Borgarting lagmannsrett frifunnet for drapet på Torunn Finstad, ifølge TV 2 Nettavisen. (...)

– Nå er det en gang for alle fastslått at Fritz Moen har vært gjenstand for norgeshistoriens største doble justismord, sier advokat John Christian Elden til TV 2 Nettavisen. (...)

Fritz Moen frikjent igjen
nrk.no 24.8.2006
(...) Ingen bevis
Fritz Moen fikk ikke selv oppleve frifinnelsen, han ble funnet død i sitt hjem 2. påskedag i fjor.

- Det har vært to underlige saker å følge de siste åtte årene med massiv motstand fra påtalemyndigheten - og endog høyesterett - underveis før man nådde det riktige resultat. Systemet har av og til for mye prestisje knyttet til å forsvare tidligere feil, sier Elden til TV 2 Nettavisen.

Elden er svært glad over dommen, men mener at den ikke begrunner frifinnelsen.

- Den slår bare fast at det er besluttet gjenopptak og at han da skal frifinnes fordi det ikke føres bevis mot han og han er avgåt ved døden, sier Elden til avisen. (...)

Fritz Moen reinvaska for begge drapa
nrk.no 15.6.2006
Avdøde Fritz Moen er reinvaska også for drapet på Torunn Finstad i Trondheim 1977. Frå før er han frifunnen for drapet på Sigrid Heggheim i 1976.

Dermed er Fritz Moen reinvaska for begge dei to drapa han vart dømd for. Fritz Moen døydde i 2004. Leiar av Gjentakingskommisjonen, advokat Janne Kristiansen, seier at dette i realiteten er ei full frifinning.

No har Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker bestemt at også dommen for drapet på Torunn Finstad blir oppheva.

Kort tid før jul i fjor vart det gjennom media kjent at ein person i Trøndelag, kort tid før han døydde, skulle ha tilstått drapa på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad.

Som ein følgje av desse opplysningane tok kommisjonen kontakt med Trøndelag statsadvokatembete og Sør- Trøndelag politidistrikt for vidare etterforsking av denne tilståinga. (...)

Tilstod drap på dødsleiet
dagbladet.no 23.12.2005
USKYLDIG DØMT: I oktober i fjor fastslo Borgating lagmannsrett at døve og delvis lammede Fritz Moen var uskyldig dømt for drapet på Sigrid Heggheim i 1977. Nå har en 67-åring fra Sørtrøndelag innrømmet på dødsleiet dette og det andre drapet Moen ble dømt for, drapet på Torunn Finstad i 1976.

67-åring kan ha utført drapene Fritz Moen ble dømt for. (...)

Uskyldig dømt
Døve og delvis lammede Fritz Moen sonet 18,5 år i fengsel for drapene. Et drøyt halvår før han døde påsken i år, ble Moen renvasket for drapet på Sigrid Heggheim da gjenopptagelsessaken ble behandlet av Borgating lagmannsrett. Frikjennelsen kom på dagen 27 år etter at han ble pågrepet for ugjerningene.

Moen ble aldri frikjent for Torunn-drapet. Tidligere journalist og privatetterforsker Tore Sandberg var blant Moens viktigste støttespillere for å få begge drapssakene gjenopptatt. Men høyesterett beordret kun Sigrid-saken gjenopptatt.

Det blir nå opp til gjenopptagelseskommisjonen om også Torunn-saken skal vurderes på nytt etter den oppsiktsvekkende tilståelsen mer enn 30 år etter drapet. (...)

- Sakkyndighetens mørke side

Sakkyndighetens mørke side
PER BRANDTZÆG, professor, Rikshospitalet og UiO
aftenposten.no 26.11.2005
Mange fallgruber. Utfallet av straffesaker blir ofte avgjort ved uttalelser som bygger på rettsmedisinsk sakkyndighetsarbeid. Heldigvis ser vi nå konturene av en ny kritisk tilnærming fordi DNA-basert etterprøving av tidligere dommer har påvist feil i et foruroligende høyt antall. I en nylig banebrytende artikkel i tidsskriftet Science (05.08.) konkluderer forfatterne M.J. Saks og J.J. Koehler at tradisjonell identifikasjon må gjennomgå en fundamental endring.

Prinsippet om "forenlighet" (f.eks. likhet mellom bittmerker) har i stor grad bygget på metoder som ikke tillater statistisk vurdering av om slutningen er sann. Dette avviker drastisk fra det grunnleggende forskningsprinsipp om sannsynlighetsberegning. Undersøkelser av DNA-spor følger dette prinsippet ved analyser av genprofiler; derfor hviler forenlighet på et vitenskapelig fundament dersom testene er utført på en teknisk forsvarlig måte.

God forskning tar utgangspunkt i en konservativ null-hypotese om at intet kan bevises i en gitt situasjon, men at funnet må tilskrives tilfeldigheter; den alternative hypotesen sier at funnet er reelt. Statistikk gjør det mulig å tallfeste hvor sannsynlig hver av de to hypotesene er. På forhånd må det bestemmes hvor strenge kriterier som skal brukes for å avvise null-hypotesen. Når det gjelder dom over et menneskes skjebne, vil nok de fleste være enige i at disse kriteriene må være strenge.

Ved tradisjonell identifikasjon blir imidlertid likhet mellom funn stort sett vurdert ved kvalifisert synsing uten sannsynlighetsberegninger. Forfatterne av Science-artikkelen viser at dette kan føre til grove feil fordi DNA-analyser i sjokkerende grad har avslørt at mange dømte er uskyldige (bl.a. 14 dødsdømte).

Domstolene i USA krever stadig oftere at de sakkyndige redegjør for alle sider ved sine metoder og vurderinger, og at de virkelig kan dokumentere sin ekspertise. Selv om Science-artikkelen bygger på forholdene i USA, er det grunn til å tro at kritikken i like stor grad angår norske sakkyndige.

Forfatterne refererer til 86 rettssaker hvor senere DNA-analyser lå til grunn for frikjennelse av dømte. De tidligere dommene kunne tilskrives: gal identifikasjon av øyenvitner (71 %); rettsmedisinsk sakkyndige tok feil (63 %); politiet tok feil (44 %); påtalemyndigheten tok feil (28 %); rettsmedisinsk sakkyndige avga falsk eller villedende forklaring (27 %); uærlige informanter (19 %); inkompetente forsvarere (19 %); falske vitnesbyrd (17 %); og falske tilståelser (17 %). Summen overstiger 100 % fordi flere forhold kan ha påvirket resultatet.

Det er de rettsmedisinsk sakkyndige som oftest har bommet. Artikkelen gir en rekke forklaringer på hvorfor feilene har oppstått. Det er bl.a. en stor mulighet for at de sakkyndige har latt seg påvirke, et fenomen nylig meget godt beskrevet av psykolog G. Overskeid i A-magasinet (28.10). Science-artikkelen hevder at dette er en svært viktig fallgrube under presset som oppstår i jakten på en kriminell.

Vitneutsagn og rettsmedisinske funn er de bevistyper som ifølge Science-artikkelen oftest forårsaker gale slutninger. Det var nettopp slike omstendigheter som førte til dommen over Torgersen i 1958. De sakkyndige hadde ingen metode, skolering eller erfaring som tillot at de med sikkerhet kunne hevde forekomst av reell forenlighet mellom de funn som ble gjort (se min kronikk 27.05.). Deres feilaktige bevisvurderinger kunne ha vært en del av grunnlaget for Science-artikkelens generelle konklusjoner. Alt tyder nå på at dommen bygget på grovt uriktige sakkyndighets-uttalelser. (...)

- Tusenvis fikk erstatning etter urettmessig fengsling

Tusenvis fikk erstatning etter urettmessig fengsling
tv2nyhetene.no 15.9.2010
Over 80 millioner kroner er utbetalt til sammen 1.365 personer i Norge siden 2004 for urettmessig fengsling eller siktelse.

Men om du klager på å ha blitt uskyldig fengslet, tar det lang tid å få svar: I gjennomsnitt tar det 16,4 måneder, skriver Aftenposten.

Over halvparten av dem som har klaget, har fått medhold. Men kun én av fem har fått medhold i erstatningsbeløpet. Det gjennomsnittlige erstatningsbeløpet er på cirka 60.000 kroner.

Justisdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning innrømmer at saksbehandlingstiden er for lang. Departementet varsler tiltak i form av purrerutiner og nytt rundskriv fra Riksadvokaten. (...)

Frislipp av domfelte
aftenposten.no 21.10.2010
(...) Økonomiske forbrytere i kø for gjenopptagelse

En tidligere økonomisjef i Røde Kors, som ble dømt til fem års fengsel for korrupsjon, er løslatt midt i soningsperioden.

Dette er saken
Høyesterett har fastslått at lagmannsretten må avgi en begrunnelse når anker avslås. Dette har tidligere ikke vært norsk praksis. I saker som er blitt rettskraftige de siste fem år, eller der domfelte fortsatt soner, og alle ankemuligheter er benyttet, kan det nå kreves gjenåpning. Saken «nullstilles» da etter tingrettsdom.

En anke kan igjen bli avvist, men nå med begrunnelse, eller den kan bli behandlet i lagmannsrett. (...)

30.000 straffedømte nordmenn kan få sakene sine gjenopptatt
nrk.no 11.9.2010
Høyesterett har i en kjennelse åpnet for at straffedømte som uten begrunnelse er blitt nektet å anke, kan få saken prøvd på nytt. Det kan resultere i lange køer ved norske domstoler.

Høyesterett bestemte fredag at en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri, skal løslates fra soning med umiddelbar virkning.

Kjennelsen i den viktige prinsippsaken kan få store konsekvenser, skriver Aftenposten.

Høyesteretts storkammer skal neste måned ta stilling til om tusener av straffedømte skal få rett til ny vurdering av ankesaken sin.

Det vil legge stort press på både domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Straffesaker mot leger henlegges

Straffesak mot barnelege henlagt
nrk.no 21.3.2006
Straffesaken mot barnelegen som var tiltalt for grov uaktsomhet etter at en ettåring døde på Ullevål sykehus for to år siden, er henlagt.

Barnelegen hadde hjemmevakt, da gutten kom til sykehuset med store magesmerter i januar 2004.

Til tross for at barnets situasjon forverret seg utover kvelden, møtte ikke den ansvarlige barnelegen opp på Ullevål sykehus.

Etter nesten ett døgn på sykehuset døde barnet.

Legen ble tiltalt for grov uaktsomhet når det gjelder å yte bistand til pasienter. To uker før saken skulle opp for Oslo tingrett, ble saken henlagt.

Grov uaktsomhet
I fjor sommer fikk legen et forelegg på 75.000 kroner, men nektet å vedta dette, og saken skulle derfor opp for Oslo tingrett denne uken.

Men mannens forsvarer, Erling O. Lyngtveit, fikk statsadvokaten til å vurdere tiltalen på nytt.

- I dette tilfeller var det ikke belegg for at legen hadde opptrådt uaktsomt. Dette er simpelten en helt ulykkelig hendelse. Dessverre endte det med at en pasient døde, men ingen kan lastes for det, sier mannens forsvarer.

Bistandsadvokaten til den døde guttens famile har klaget henleggelsen til riksadvokaten. (...)

Straffedømte i helsevesenet

Må stille med politiattest
helserevyen.no 30.3.2007
Etter påske må alle som skal arbeide med barn eller utviklingshemmede legge fram politiattest som viser at de ikke er bøtelagt eller dømt for seksuelle overgrep eller besittelse av barnepornografi. (...)

Politiattest for helse- og sosialpersonell
shdir.no 14.3.2007
Fra 1. april 2007 stilles det lovfestet krav om innhenting av politiattest for helsepersonell og sosialpersonell ved tilbud om visse typer arbeid.
Hensikten er å forebygge seksuelle overgrep mot barn og personer med utviklingshemming. (...)

Straffedømte i helsevesenet
Aftenposten 5.10.2005
SVEKKET TROVERDIGHET. Skal personer som er dømt for alvorlige forbrytelser kunne arbeide som psykolog eller ha andre betrodde stillinger i helsevesenet? De nye helselovene fjernet hinderet mot dette, noe som reiser pinefulle dilemmaer.

SKREKKOPPLEVELSE. Tenk deg at du opplever en livskrise: Ditt barn blir drept. Du er fortvilet og ser ikke at fremtiden har noen mening. Du søker fra denne absolutte bølgedal hjelp på en psykiatrisk poliklinikk, for å finne en samtalepartner som kan hjelpe deg gjennom krisen. Psykologen som tar imot deg viser seg å være en du vet noe om og som du føler noe i forhold til: Han er dømt for å ha drept et familiemedlem. Ordene setter seg fast i halsen din.

En drapsdømt kan bli psykolog.
Dessverre er dette et mulig scenarium. Kravet om obligatorisk politiattest for psykologer ble borte i 2001, da de nye helselovene trådte i kraft. En dømt i en mye omtalt drapssak fortalte i 2002 på Dagbladets forside at vedkommende aktet å utdanne seg til psykolog. Studiene skulle angivelig "hjelpe vedkommende videre i livet". Lov om helsepersonell har bestemmelser som skal hindre at personer med adferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen skal få autorisasjon, men det mangler forskrifter som gir retningslinjer for hvordan man skal sikre dette. En ballettpedagog eller lærer trenger politiattest for å komme inn på studiet og for å praktisere i yrket, men ikke en psykolog eller lege. Det er flere grunner til at dette er en uholdbar situasjon. (...)

Falske legeattester

- Trussel mot rettssystemet
vg.no 22.1.2007
Professor Hans Petter Graver mener utstedelse av falske legeerklæringer som gir straffedømte soningsutsettelse, utgjør en alvorlig trussel mot vårt rettssystem. (...)

Gransker lege for falske erklæringer
aftenposten.no 22.1.2007
Politiet gransker en lege som skrev ut soningsutsettelser for en pasient som jobbet for ham. (...)

Lege granskes:
Skrev soningsutsettelser for pasient som jobbet for ham
vg.no 22.1.2007
Mens legen (50) skal ha skrevet ut erklæringer om soningsutsettelser for pasienten (62), filmet politiet 62-åringen under jobbing på legens millioneiendom i Asker. (...)

Harlem stolte på skandale-psykiater
pub.tv2.no 31.10.2005
Justisminister Hanne Harlem (Ap) ble i 2001 advart mot falske legeattester i Stortingets spørretime. Hun valgte likevel å stole på psykiaterne.

En attest fra den nå politianmeldte psykiateren Pål H. Herlofsen sørget i 2000 for at en voldtektsdømt kunstforhandler fra Drammen ble benådet av daværende justisminister Hanne Harlem.

Dommen ble omgjort fra ubetinget til betinget og kunstforhandleren har ikke sonet én dag av sin dom på tre og et halvt års fengsel. I dag er det få personer som husker hva bakgrunnen for benådningen var. Det var justisminister Hanne Harlem som fattet den endelige beslutningen og ble offisielt vedtatt av Kongen i Statsråd i desember 2000. (...)

Selger falske legeerklæringer - kriminelle slipper straff
dn.no 29.10.2005
Sjefen ved Oslo Militære Legekontor, psykiater Pål H. Herlofsen selger falske legeerklæringer. Kriminelle som vil slippe fengselsstraff, kan kjøpe seg fri fra soning. Sammen med psykolog John Sandstrøm har han en lang rekke kjente kriminelle på kundelisten. (...)

Statens Innkrevingssentral (SI) (saksomkostninger)

Statens mange hender
morgenbladet.no 23.7.2010
Regjeringen fikk alle til å samarbeide om gode tilbud til kriminelle etter soning, men glemte Statens Innkrevingssentral.

Etter at regjeringen endelig så ut til å lykkes med å få tre departementer, kommunene og en rekke faginstanser til å samarbeide om tilbakeføring av kriminelle til samfunnet, viste det seg at den også burde ha tatt Finansdepartementet med på laget. Det møysommelige arbeidet med å få kommunene, Nav og kriminalomsorgen til å skaffe bolig og arbeid eller skoleplass til en tidligere innsatt, kan fort bli ødelagt av et brev fra Statens Innkrevingssentral om all gjelden som skal betales – i mange, mange år fremover.

Den såkalte tilbakeføringsgarantien er en flaggsak i de rødgrønnes kriminalitetspolitikk. Den skulle løse problemet med at kriminelle fortsetter på den gale vei etter endt soning. I stedet for at de innsatte fikk med seg en plastpose med klær og en pengesum ut av fengselet, skulle de allerede før løslatelse arbeide sammen med alle de offentlige hjelpern... Les mer

Millioner til forsvarerne i NOKAS-saken
vg.no 25.11.2005
De 24 forsvarerne i NOKAS-saken har hittil fått utbetalt over 11 millioner kroner av Stavanger tingrett.

Etter at rettssaken på Forus har vart i ti uker, har seks av forsvarerne fått utbetalt over en million kroner.

Morten Furuholmen, Kjell Alrich Schumanns forsvarer, har fått mest med nær 1,8 millioner kroner. Advokatutgiftene kan komme på over 20 millioner kroner dersom rettssaken fortsetter også i januar, ifølge NRK.

Selv om rettssaken etter planen skal være ferdig før jul, er det mye som tyder på at de 13 tiltalte og deres forsvarere må møte også etter nyttår, blant annet på grunn av det nye overvåkingsmaterialet fra politiet. (...)

Straffedømte skylder milliarder

Kriminelle har milliardgjeld
vg.no 13.5.2007
I fjor fikk straffedømte regninger fra Statens innkrevingssentral på 2,3 milliarder.

En følge av oppklarte kriminalsaker er ofte at det rettes betydelige erstatningskrav mot de dømte.

- Kravene er svært vanskelige å inndrive. Vi kan følge en person livet ut, sier Arne Voll, informasjonsansvarlig i Gjensidige Forsikring, til Bergens Tidende.

Det finnes ingen oversikt over hvor mye kriminelle skylder totalt.

- Det er vanskelig å si hvor mye som er utestående til enhver tid. Vi mottar årlig saker til innkreving som samlet beløper seg til flere hundre millioner kroner, sier informasjonssjef ved Statens innkrevingssentral, Tore Bratt.

Innkrevingssentralen sørger for tvangsinnkreving av økonomiske krav. 2006 var et rekordår. Totalt ble over 2,3 milliarder kroner sendt til innkreving. Kun noen titalls millioner ble betalt. (...)

Straffedømte skylder milliarder
hegnar.no 20.11.2006
Straffedømte skylder flere milliarder kroner i erstatning. Men mesteparten av erstatningspengene vil aldri nå ofrene. (...)

Legerklæringer i straffesaker

ALT OM:
Falske legeerklæringer
Samleside: FALSKE LEGEERKLÆRINGER
nrk.no

Legejukset
dn.no

Grums i bøtter og spann
Lederartikkel. Aftenposten 5.11.2005
DE SISTE UKENE har rokket ved forestillingen om Norge som et land uten korrupsjon i offentlig sektor. Det gjør et sterkt inntrykk når vi samtidig står overfor saker på nokså ulike samfunnsområder. Spørsmålet er om enkeltsakene tegner et mønster som vi kan lære av.

EN SUSPENDERT POLITIMANN er mistenkt for å ha solgt pass som kan ha vært brukt i forbindelse med menneskesmugling.

To ansatte i Statens Vegvesen er politianmeldt for å ha bidratt til å unndra toll og avgifter på importerte biler. I ett tilfelle ble en bil med falske norske skilter oppdaget i Sverige ved en tilfeldighet, på grunn en trafikkulykke. Det reiser spørsmål om det også kan være en forbindelse til den organiserte europeiske handelen med stjålne biler.

Lederen for vann- og avløpsselskapene på Romerike og hans sønn etterforskes for tapping av selskapets midler på ulike måter. I forgårs skrev det nye styret i en pressemelding at en rapport fra Nedre Romerikes Distriksrevisjon bekrefter "at de avsløringer som er gjort gjennom Aftenpostens arbeid kan være korrekte".

EN PSYKOLOG OG EN PSYKIATER , endog sjef for Oslo militære legekontor, settes under etterforskning, mens det reises tilsynssak mot en politilege. Syltynne legeerklæringer, noen ganger utstedt mot høy betaling, kan være brukt for å hindre gjennomføringen av rettssaker, utsette fengselssoning og begrunne benådningssaker. Journalister fra Dagens Næringsliv kjøpte under falsk identitet selv en slik legeattest for 8500 kroner.

Denne saken er spesielt alvorlig fordi den kan undergrave tilliten til rettsapparatet, som skal tre i funksjon når alle andre kontrollmekanismer i samfunnet svikter.

UAVHENGIG AV DET STRAFFERETTSLIGE utfallet kan vi allerede nå si at det norske samfunnet har vært preget av naivitet. (...)

Fire benådningssaker sendt til politiet
aftenposten.no 4.11.2005
Justisdepartementet har så langt funnet fire benådningssaker der psykologen og psykiateren som er under politietterforskning, har vært involvert. Disse sakene blir sendt videre til politiet. (...)

Svært alvorlig
Storberget sier at påstandene som er kommet fram er svært alvorlige, og at det derfor er nødvendig å finne ut hva som er skjedd.

- Tilliten til rettsvesenet og forvaltningen er helt avhengig av at man kan stole på de faglige innspillene man får.

Han står fast på at det er mulig å omgjøre benådningsvedtak som er fattet av kongen i statsråd. Ifølge Justisdepartementet kan de omgjøres etter vanlige forvaltningsrettslige regler.

- Jeg vet ikke om noen saker der dette er gjort tidligere, men jeg mener at et benådningsvedtak kan omgjøres hvis det bygger på uriktige sakkyndigerklæring, og den som er benådet var kjent med at erklæringen var uriktig, sier justisministeren. (...)

Vitneerklæringer

Tryggere vitner i lagmannsretten
nrk.no 3.2.2008
Mange gruer seg til å vitne i rettssaker. Noen synes det er vanskelig å møte igjen sin egen overgriper eller personen man så utføre en kriminell handling. (...)

Det er Røde Kors som står bak vitnestøtteordningen sammen med Justisdepartementet, Domstoladministrasjonen, Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre og tingretten i Oslo og Trondheim. (...)

Et uberegnelig vitne
John Christian Elden Advokat
dagbladet.no 8.10.2006
BRENNPUNKT: I Brennpunkt-programmet «Et uberegnelig vitne» som ble sendt denne uken ble Christer Tromsdals politianmeldelse av advokat Ellen Holager Andenæs presentert. Tromsdal hevder hun skal ha påvirket ham til å gi en forklaring til støtte for en av hennes klienter. Det hører forhåpentligvis med til en journalistisk sjeldenhet at en parts udokumenterte anklager gis bred sendetid i en situasjon der loven hindrer den andre i å ta til motmæle. Som observatør fra sidelinjen savnet jeg det ene kritiske spørsmålet til Tromsdals påstand: «Hvis det er slik at Andenæs var så opptatt av å få deg til å forklare deg positivt om hennes klient, hvorfor frafalt hun deg som vitne i retten etter at du hadde gitt en positiv politiforklaring, slik at ingen noen gang fikk høre denne?». Det faktiske forhold er jo at Tromsdal ikke hadde noen betydning i rettssaken overhodet. Påstanden er derfor lite troverdig.

Brennpunkt er også kritisk til at forsvarer kontakter vitner, men trår feil. Det heter i reglene for god forsvareretikk:

«Forsvareren har adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning, uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Ved kontakt med vitner skal forsvareren opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning.»

I EN SITUASJON der en forsvarer ikke gjennom politidokumentene er gitt tilstrekkelig grunnlag til å forberede seg, har hun ikke bare en rett, men også en plikt overfor klienten og oppdraget, til å kontakte vitnet eller innhente annen informasjon.

OG MOTSATT. Når en forsvarer oppgir vitner til retten, vil normalt disse bli kontaktet av motparten - politiet - som vil avhøre dem før de møter i retten. Forsvarer har selvsagt ikke mindre adgang til slik kontakt enn politiet har. Partene har like rettigheter.

SÆRLIG VIKTIG vil dette være når man har et uberegnelig vitne - selv om vitnet viser seg å være ubetydelig og derfor kan frafalles uten å bruke rettens tid. (...)

Falsk forklaring i straffesaker

Nokas-vitner risikerer fengsel
vg.no 3.4.2006
To kamerater forklarte i retten at de ruset seg sammen med Nokas-raneren Lars-Erik Andersen i Oslo da ranet ble begått. Nå kan de havne i fengsel. (...)

Politiforklaringer

Høyesterett får refs i Strasbourg
aftenposten.no 10.11.2006
I en oppsiktsvekkende dom i Strasbourg i går blir norske domstoler refset for å ha tillatt opplesing av politiforklaringer fra medtiltalte som ikke vil forklare seg i retten. (...)

Torgersen-saken

De tør snakke om justismordene
FREDRIK FASTING TORGERSEN - Oslo
aftenposten.no 18.6.2011
Urettferdigheten har som regel en følgesvenn – feigheten. Den som forteller om den urett som feigheten har fortiet, blir angrepet med for eksempel «dette skal du ikke avsløre» eller «du går nå over streken for det vedtatte». Det vedtatte er altså å fortie den urett du mener er skjedd.

Per Sandberg og Morten Ørsal Johansen fra Stortingets justiskomité og Carl I. Hagen, alle fra Frp, har vist mot for deg og meg, men fremfor alt – for rettssikkerheten i dette landet. De har alle gått over den vedtatte streken og hatt mot til å uttale seg om justismordene. (...)

Askesky over rettsstaten
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 6.6.2011
EN VERKEBYLL. Torgersensaken uroer oss. Og nå bør vi gjøre noe med den.

VI BLIR IKKE KVITT Torgersensaken.
Den hjemsøker oss igjen, uroer nye generasjoner og risper opp samvittigheten. Til tross for at det nå er hele 53 år siden Torgersen ble dømt for mord på en ung kvinne i Skippergata. Til tross for at Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 slo fast at det ikke var noen grunn til å åpne saken på nytt, og gjentok sitt standpunkt fire år senere. Saken har vært en verkebyll for manges rettsfølelse, og vil fortsette å være det inntil den blir belyst på ny. Mange ønsker å grave den ned, rope at dette må vi bli ferdig med. Men verken brer seg, og truer hele det norske rettssystemet.

Den dømte anklager. For fjorten dager siden forelå en oppsiktsvekkende stevning i saken. Sammenlignet med de 524 sidene som satte bom for at saken kunne tas opp på nytt for fem år siden, er stevningen ordfattig, men desto mer konsistent, renskåret og brutal. Den burde leses av mange. Det er den dømte selv som reiser sak mot Riksadvokaten for at påtalemyndigheten og politiet brøt straffeloven ved å underslå bevismateriale som talte i hans favør den gang han ble dømt. Samtidig stevner han Kommisjonen fordi den bygde sitt avslag på ugyldig grunnlag både i 2006 og 2010, og derfor også satte seg utover loven. Ikke bare diktet den til nye bevis, den forsømte seg og begikk klare feil.

Tannbitt og barnåler. Igjen rettes skarpt lys på de tre såkalte bevisene: Tannbittmerkene i brystet til den drepte, barnålene i den tiltaltes klær og avføringen på skoene hans. Igjen blir vi stilt ansikt til ansikt med hva sakkyndige sa den gangen, og hva nye sakkyndige sier i dag på grunnlag av ny ekspertise og ny forskning. Alt oppløser seg, bevisene smuldrer opp. Ingen holdepunkter står tilbake. Ingen!

Like viktig er det at den dømte gjennom sin prosessfullmektig klart påviser hvilken enorm betydning påtalemyndigheten la på de tekniske bevisene i 1958, og i hvilken grad medlemmene av Kommisjonen forsøkte å nedtone dette de to gangene den vurderte om saken kunne gjenopptas. Med ett var det hele det samlede bevismateriale, alle vitnene, alle vitneutsagn og en rekke andre forhold som dannet beviskjeden. Men kjensgjerningene står fast. Dorenfeldt og hans medsammensvorne fra 1958 la uhyre stor vekt på barnålene, tannavtrykket og avføringen.

Mange spørsmål. For en journalist bør listen over de mørke flekker i saken reise en rekke ubehagelige spørsmål. Hvorfor forfulgte ikke politiet det sporet som kunne ha avslørt at Gerd Kristiansen var et sikkert alibi for den tiltalte? Hvorfor ble det ikke lagt vekt på at sykkelpedalene og skoene til Torgersen ikke var tilskitnet av det våte slammet som dekket gulvet på gjerningsstedet? Hvorfor var det ikke merker av urinavgang på det stedet der politiet mente at den unge kvinnen var blitt drept? Trolig betydde det at hun var drept et helt annet sted, og ikke i trappeoppgangen. Hvorfor underslo statsadvokaten to av de vitnene Torgersen påberopte seg, og to av vitnene
som hadde hørt Gerd Kristiansen fortelle at hun hadde vært sammen med ham på mordkvelden. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Spørsmålene står i kø. Om vurderingen av bevis, om kommisjonens begrunnelser for avslag, om løgnene og uredeligheten som ikke lar seg vaske bort, og som i remtiden vil forgifte tilliten til rettssamfunnet. Ja, så sterkt sier jeg det. (...)

Fasting Torgersen saksøker staten
vg.no 25.5.2011
Fredrik Fasting Torgersen - som står fast på at han er uskyldig dømt for drap - går til søksmål mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og Riksadvokaten.

GÅR TIL SØKSMÅL: Fredrik Fasting Torgersen ønsker drapsaken fra 1958 gjenopptatt i forbindelse med nye bevis.

Torgersen (76) ble i 1958 dømt for drapet på Rigmor Johnsen i Oslo sentrum og sonet 16 år i fengsel.

I stevningen - som nylig ble levert Oslo tingrett - krever Torgersen og hans prosessfullmektige, advokat Jan Tennøe, blant annet at Eidsivating lagmannsretts drapsdom fra 1958 behandles på ny, i tillegg til at Gjenopptakelseskommisjonen vedtak om ikke å gi saken ny behandling erklæres ugyldige.

Kommisjonen har to ganger - i 2006 og 2010 - avslått Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptakelse. (...)

Hagen vil vrake kommisjon
aftenposten.no 4.5.2011
– Avslører store mangler

Carl I. Hagen vil kaste ut dommere, politifolk og statsadvokater fra Gjenopptagelseskommisjonen og erstatte dem justismordjegere.

Tidligere visepresident på Stortinget, nå i styret for Domstolsadministrasjonen, Carl I. Hagen, er oppgitt over at kommisjonen har avslått drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptagelse. Den tidligere Frp-formannen er helt på linje medpartifelle og leder i justiskomiteen, Per Sandberg, som nylig gikk ut i Aftenposten med kraftig kritikk av kommisjonens nei.

– Jeg stiller meg helt uforstående til at kommisjonen sa nei i fjor. Den kan ikke ha tatt hensyn til nye informasjon som er kommet etter at kommisjonen sa nei første gangen,sier Hagen.

Lojalitet. Han tror avslaget i Torgersen-saken,menogså i Treholt- saken i 2008, kan skyldes at medlemmene i kommisjonen har lojalitet knyttet til systemet.– Det virker som enkelte blir mer og mer opptatt av å beskytte rettsapparatet, mens jeg blir mer og mer kritisk. (...)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Torgersen-saken skal opp på nytt
nrk.no 20.8.2009
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal vurdere Torgersen-saken på nytt.

– Vi vil komme med en uttalelse i løpet av desember, sier statsadvokat Anne Katteland ved Oslo statsadvokatembeter til Ny Tid. (...)

Kraftig kritikk
Over 260 professorer og forskere undertegnet i juni i fjor et brev til justisminister Knut Storberget (Ap). I brevet kom det fram kraftig kritikk til kommisjonens vurdering av de sakkyndiges konklusjoner i Torgersen-saken.

– Vi har begjært Torgersen-saken gjenopptatt på grunn av alle de grove feil som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker begikk i 2006, sier Torgersens advokat Erling Blom.

Torgersen fyller 75 år 1. oktober. (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Jeg er frikjent, uansett utfall
aftenposten.no 14.11.2006
I første halvdel av desember skal Gjenopptakelseskommisjonen avgjøre om jeg skal få min sak gjenopptatt. Det er ingen bagatellsak. (...)

Skyldig og riktig dømt?
dagbladet.no 04.12.2005
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembete la fredag fram påtalemyndighetens uttalelse til Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptakelse av saken der han i 1958 ble dømt for drapet på Rigmor Johnsen i Skippergata 6b i Oslo. Statsadvokatens konklusjon er at Torgersen både er skyldig og at dommen er riktig. Det er ingen overraskelse, men statsadvokaten var mer bastant enn ventet i lys av denne sakens lange liv i opinion og rettsvesen.

Påtalemyndigheten avfeier alle innvendinger og forsvarer absolutt alle frontavsnitt i saken med ord som «ingen klare holdepunkter», «grunnløse», «påfallende», «ingen holdepunkter» og «tendensiøse». Påtalemyndigheten skriver at Torgersens egen bevisvurdering som åpner for mange spørsmål og mye tvil, «ikke er i tråd med norsk straffeprosess», og at den omfattende konspirasjon det ville kreve å forfalske bevis og prov i denne saken, er nærmest utenkelig.

For oss andre er det vanskelig å ha en så bastant oppfatning av denne snart 50 år gamle saken som Torgersen og hjelperne hans holder i live. Men vi stiller oss undrende til den høye temperaturen i påtalemyndighetens avvisning av anførslene i gjenopptakelsesbegjæringen. Det er mulig at den samme undring vil bre seg i gjenopptakelseskommisjonen når den nå skal vurdere dette materialet. Uansett egner det seg til en muntlig behandling for kommisjonen der det er mulig å eksaminere omkring de enkelte konklusjoner, funn og formuleringer. Vi håper kommisjonen vil benytte sin adgang til dette

Påtalemyndighetens konklusjon er helt entydig at det ikke hefter noe ved denne etterforskningen, domstolsbehandlingen eller dommen som berettiger gjenopptakelse etter noen av lovens bestemmelser om dette. Uansett hva kommisjonens avgjørelse blir, vil det tjene saken og rettspleien om alle muligheter til å belyse saken blir benyttet fullt ut. (...)

Knusende om Torgersen-saken
aftenposten.no 3.12.2005
Påtalemyndigheten avviser all tvil og slår fast at Fredrik Fasting Torgersen voldtok og drepte Rigmor Johnsen i en bakgård i Skippergata i 1957. (...)

Krystallklar.
Påtalemyndigheten avga i går sin uttalelse til kommisjonen. Statsadvokat Anne Katteland utelukker her at Torgersen er uskyldig dømt. Påtalemyndigheten mener at det ikke er grunnlag for gjenopptaGelse av saken. Like glatt avfeier Katteland alle Torgersens forsøk på å kaste nytt lys over saken.

Katteland sa også at Torgersen selv har fabrikkert bevis i saken, som hun mener er meget godt belagt.

- Saken er svært grundig. Det ble ført mange vitner og så mange bevis at man hadde klart seg med en tredjedel, sier Katteland.

Torgersen har hele tiden påstått at bevisene mot ham er fabrikkert, og at de ikke holder mål. Han mener også at flere vitner har avlagt falsk forklaring. (...)

Konklusjon til våren.
Torgersen tok flere ganger ordet under pressekonferansen, til stor irritasjon for førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Torgersen gjentok da at påtalemyndighetens arbeid er oppspinn og vrøvl. Han viste også til hvor dårlig hans sak ble forberedt i 1957.

Torgersens advokat, Ståle Eskeland, er av samme oppfatning, og anklager påtalemyndigheten for å være partisk.

- Påtalemyndigheten er partisk fordi de ikke har sett på fakta, sier Eskeland, som likevel er optimistisk på sin klients vegne.

- Jeg er sikker på at saken blir gjenopptatt når kommisjonen har behandlet saken, sier han.

Kommisjonen som skal se på saken kommer trolig ikke til noen konklusjon før til våren. (...)

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

Juryordningen (jurysystemet)

- Må avskaffe juryen
tv2nyhetene.no 18.8.2008

Riksadvokat Tor-Aksel Busch truer med å heve terskelen for å ta ut tiltalte i voldtektssaker dersom Stortinget ikke fjerner juryordningen.

Riksadvokaten har i mange år jobbet for å få flere voldtektsforbrytere dømt, men nå vil han ikke vil lenger godta de mange frifinnelsene. Busch er han klar på at det er bare en ting som må gjøres. (...)

Mann tilstår i Bjugn
aftenposten.no/ 18.8.2007
En psykisk utviklingshemmet mann har gitt detaljerte opplysninger om egne overgrep mot to jenter i Bjugn. Han skal også ha navngitt flere andre voksne overgripere. (...)

Still juryen til ansvar
aftenposten.no 20.7.2007
ALVORLIGE AVGJØRELSER. Vil vi virkelig opprettholde et jurysystem som er anonymt, uten kontroll, og hvor ingen begrunnelse gis for særdeles alvorlige avgjørelser?

OMFATTENDE KONSEKVENSER. Det offentlige treffer årlig et enormt antall beslutninger på en hel skare av livsområder. De mest alvorlige avgjørelser som treffes, er om et menneske skal dømmes for drap, grov vold, voldtekt og seksuelt misbruk av barn. I disse sakene er det også et offer involvert i saken. Utfallet har, uansett innhold, omfattende konsekvenser for de berørte. (...)

Jury og begrunnelse
Tor-Aksel Busch Riksadvokat
dagbladet.no 29.3.2007
JURYORDNINGEN: Dagbladets kommentator Gudleiv Forr mener jeg gjør juryen til skyteskive i voldtektssaker og - ikke uventet - at det er en skivebom (Dagbladet 19. mars). Søkelyset bør heller rettes mot svakhetene i etterforskingen, og han mener at «hvis politi og påtalemyndighet gjør jobben sin skikkelig, blir nok også juryene lettere å overbevise».

Jeg er udelt enig i at vi i politiet og påtalemyndigheten må bli bedre i slike saker. Det var bl.a. derfor jeg oppnevnte det utvalget som nylig la fram sin rapport. Det viktigste nå er å gjennomføre konkrete tiltak i vår egen etat.

Politidirektoratet og vi ved Riksadvokatembetet har allerede grepet fatt i utfordringene innenfor et meget vanskelig felt. Her er Forr og jeg enige. (...)

Domfellelse av uskyldige vil øke
Av pensjonert lagmann og høyesteretts- advokat Trygve Lange-Nielsen
aftenposten.no 6.2.2007
Advokat Knut Lindboe forsvarer i Aftenposten 30. desember vår nåværende ordning med lagrette (jury). Førstelagmann Nils Erik Lie imøtegår ham 2. januar. Etter mitt syn vil det være en svekkelse av rettssikkerheten hvis man svekker lagrettens stilling.

Risikoen for domfellelse av uskyldige vil øke. Jeg vil nevne noen eksempler som støtter dette.

Lagretten i Bjugn-saken kom i 1994 med syv mot tre stemmer til at Ulf Hammern var uskyldig, dette helt på tvers av lagmannens rettsbelæring som gikk meget langt i retning av å konstatere at det var tilstrekkelig bevis for straffskyld. På grunnlag av det vi vet i dag, særlig svakhetene ved erklæringen fra de medisinsk sakkyndige, er det få som tviler på Hammern uskyld. (...)

Vil ha stortingsmelding om jury
aftenposten.no 6.2.2007
Advokatforeningen stiller spørsmål ved om jury er det beste alternativet. (...)

Eksperter vender tommelen ned for juryordningen
aftenposten.no 5.2.2007
Et stort flertall av ekspertene som har uttalt seg i høringsrunden om raskere behandling av straffesaker, vil avskaffe juryordningen. (...)

Ny jurydebatt
aftenposten.no 8.10.2006
I flere tiår har juryordningen vært offer for angrep fra det etablerte juridiske miljø. Det er som om juristene ikke kan forsone seg med en ordning som gir lekmenn et avgjørende ord i de viktigste straffesakene. (...)

Jurymotstanderne har fått drahjelp av en lagdommer som i et ledd av sin egen doktorgradsavhandling har studert 60 jurysaker. Hans ikke spesielt overraskende konklusjon er at bevisvurderingen i disse sakene ikke er spesielt systematiske og grundige. Men alle som har fulgt en del straffesaker vet at karakteristikken like gjerne kunne vært anvendt på den meddomsrett som har juristene i førersetet.

Vi er helt enig med justisminister Knut Storberget når han påpeker at slike undersøkelser bygger på en overdreven tro på fagdommernes objektivitet. Dommernes makt er allerede formidabel i det norske samfunn - og rettsvesen. De har ikke hindret hverken justismord eller skakkjørte rettssaker. Men vi ber vel om for mye hvis vi brukte dette som en oppfordring til en smule ydmykhet fra dommernes side? (...)

Gudleiv Forrs visjon
Lars-Jonas Nygard Lagdommer
dagbladet.no 5.10.2006
(...) Lars-Jonas Nygard har intervjuet jurymedlemmer fra mer enn 60 rettssaker til sin doktorgrad om juryordningen. Hans foreløpige konklusjon er at lekfolk legger listen for lavt når de dømmer i straffesaker. (...)

Dommernes visjon
Gudleiv Forr
dagbladet.no 30.9.2006
Justisministeren vil redusere bruken av jury for å spare penger. (...)

- Kan ikkje vurdere bevis
nrk.no 1.10.2006
Lekdommarar i juryar er ikkje i stand til å vurdere bevis på ein skikkeleg måte, viser ei ny undersøking.

Lars-Jonas Nygard, som står bak denne undersøkinga, har jobba som dommar i lagmannsretten i 17 år.

Det er den første norske undersøkinga av korleis jurymedlemer avgjer skuldspørsmålet i straffesaker.

Arbeidet med denne undersøkinga er ein del av doktorgradsarbeidet hans i juss, og han er ikkje i tvil om konklusjonen.

Juryordninga bør fjernast. Han ber no justisminister Knut Storberget (Ap) om å avvikle denne ordninga. (...)

- Grusom salve
Justisminister Knut Storberget (Ap) seier at Nygard si vurdering av juryordninga var ein grusom salve, og at han har langt større tillit til norske juryar enn Nygard har.

- Eg trur lekfolk har like god evne til å vurdere bevis som juristar. Eg er redd for ein slik tankegang, seier Storberget, som sjølv er advokat av yrke.

Storberget sa tidlegare denne veka at juryordninga skal kuttast kraftig for å få raskare saksbehandling ved domstolane. (...)

Vil kutte i juryen
aftenposten.no 25.9.2006
Justisministeren vil at det skal gå kjappere å få forbrytere dømt. Han foreslår at juryordningen både skal reduseres kraftig og gjøres valgfri. (...)

Vil granske juryene som dømte Moen
aftenposten.no 10.9.2006
John Chr. Elden mener jurymedlemmer som fortsatt lever, bør bli spurt om hva som skjedde da Fritz Moen ble uskyldig dømt for to drap. (...)

Jury eller ikke - et politisk spørsmål
TOR LANGBACH
aftenposten.no 4.5.2006
JURYDEBATTEN. Diskusjonen om vi bør ha jury eller ikke, dukker
opp med jevne mellomrom, stort sett i samme fasong og uten nye argumenter.

IKKE UFORUTSIGBART mener noen toneangivende advokater at juryen er kjekk å ha, mens enkelte advokater likevel mener den bør vekk.

De fleste dommere synes å ville fjerne juryen, men sier som vanlig svært lite. "Mannen i gata" mener både det ene og det andre uten å vite hva han snakker om.

Et nytt element i diskusjonen var å høre på NRK nylig: Rettssosiologer mener man ikke bør fjerne juryen uten at det er forsket nærmere på temaet. Man kan jo da lure på hvorfor de samme rettssosiologene i løpet av et langt akademisk liv ikke allerede har utført denne forskningen, og på hvorfor de selv har en mening om spørsmålet til tross for at de altså ikke har forsket på det.

Flytende grense.
Grensen mellom å være forsker og å være rettspolitisk aktør blir da en smule flytende.

Vi kjenner de klassiske argumentene: Jurister har ikke tilstrekkelig sans for den rimelige tvil, er for opptatt av jus og overstyrer lekfolk hvis vi har sjansen. Dessuten er juryen en demokratisk ordning som vi har hatt i 120 år. På den annen side pekes det på at jurymedlemmer kan la seg påvirke av irrelevante forhold og fordommer, og at bevisførselen de senere år har fått et veldig teknisk preg. (...)

Om vi fortsatt skal ha jury, er et rent politisk spørsmål. Men politikerne bør da ha fokus på de reelle argumentene, og ikke bli hengende i jurydiskusjonen på 1880-tallet. (...)

Forsvarere forsvarer juryen
aftenposten.no 27.4.2006
Forsvarerforeningen varsler at de vil slåss for å beholde dagens juryordning. - Det bygger på en skepsis mot fagdommernes vurdering av tvil, sier Frode Sulland. (...)

De gir seg visst aldri
Leder
dagbladet.no 25.4.2006
Helt siden juryordningen ble innført i 1887 er den blitt motarbeidet av embetsmenn, jurister og politikere. Kampen pågår generasjon etter generasjon og det er derfor ikke til å undres over at et nytt framstøt mot juryen er i emning. Justisdepartementet utreder nå et forslag som vil innsnevre antall saker som skal behandles med jury. Ifølge Aftenposten kan forslaget medføre at antall jurysaker halveres. Slike saker er det årlig ca. 300 av, men det er de mest alvorlige fordi bruken av jury bare utløses når strafferammen er på seks år eller mer. (...)

Dagens motstandere av ordningen argumenterer ikke lenger med jurymedlemmenes angivelige kunnskapsmangel. De har valgt seg et annet argument i tida: Saker som settes med jury er dyrere og tar noe lengre tid. Kritikerne har helt rett. Prosessene folkestyret bygger på er generelt mer omstendelige og koster mer enn autoritære løsninger. Rettssikkerhet er ikke gratis, og det er grenser for hvor billig den kan bli. (...)

Vil halvere bruk av folkejury
aftenposten.no 22.4.2006
Justisministeren utreder nå et forslag som - dersom det blir gjennomført - vil føre til at antall jurysaker vil bli kappet med mer enn 50 prosent. (...)

Kan vi stole på juryen?
nrk.no 15.11.2005
For første gang i Norge har TV kameraer filmet hva som kan skje når norske jurymedlemmer kommer sammen for å felle en dom over en tiltalt i en alvorlig straffesak.

Dokumentaren gir et innblikk i diskusjonene som foregår når jurymedlemmer diskuterer en dom. Hvordan flere jurymedlemmer stoler mer på magefølelsen og instinkt enn fakta og bevis. Vi får også se hvordan et jurymedlem kan styre meningen til en hel jury.

Kan vi stole på juryen?
Nesten 400 aktive jurymedlemmer i Borgarting Lagmannsrett deltok i forskningsprosjektet. Foto: Scanpix, Jarl Fr. Erichsen
- Det er skummelt å stole på magefølelsen, for da kommer disse irrasjonelle følelsene inn i bildet som henger sammen med om en kan identifisere seg med vedkommende, hvordan han ser ut og så videre, sier psykolog Annika Melinder ved universitetet i Oslo, og leder for forskningsprosjektet som dokumentaren er basert på.

Den farlige magefølelsen
Jurygruppene i dokumentaren deltok i et psykologisk forskningsprossjekt ved Universitetet i Oslo. I denne sammenheng har medlemmer av norske juryer, for første gang, sluppet TV kameraene innpå seg. Vanligvis sitter juryen isolert og alene når de diskuterer og feller sin dom. (...)

Psykolog Annika Melinder leder forskningsprosjektet som programmet er basert på.

- Det er skummelt å stole på magefølelsen, for da kommer disse irrasjonelle følelsene inn i bildet som henger sammen med om en kan identifisere seg med vedkommende, hvordan han ser ut og så videre, sier psykolog Annika Melinder ved universitetet i Oslo, og leder for forskningsprosjektet som dokumentaren er basert på.

Filmet forskningsprosjekt
Prosjektet er et samarbeid mellom NRK-Brennpunkt, Psykologisk Institutt og Borgarting Lagmannsrett. Nesten 400 aktive jurymedlemmer i Borgarting Lagmannsrett deltok i eksperimentet hvor de skulle dømme i en fiktiv og konstruert drapssak. Saken handlet om en ung mann som sto tiltalt for å ha drept sin ekskjæreste.

Etter å ha sett den fiktive rettssaken, i form av en video med vitneutsagn fra tiltalte, et vitne, en sakkyndig psykolog, samt en rettsbelæring fra en dommer, ble medlemmene delt inn i jurygrupper som skulle felle en dom.

Juryen følger en fiktiv rettssak, i form av en video med vitneutsagn fra tiltalte, et vitne, en sakkyndig psykolog, samt en rettsbelæring fra en dommer. Foto: NRK, Brennpunkt

Klar tendens
- Vi ba halvparten av gruppene om å begrunne sin avgjørelse, den andre halvparten av juryen slapp å begrunne sin avgjørelse, sier psykolog Annika Melinder som ledet forskningsprosjektet.

– Tendensen i undersøkelsen er helt klar; de som må begrunne sitt standpunkt frikjenner i større grad, enn de som ikke må begrunne sitt standpunkt, forteller hun. (...)

Storberget freder ikke juryordningen
dn.no 2.1.2006
Justisminister Knut Storberget (Ap) vil ikke frede juryordningen, og er åpen for å bruke meddomsrett i flere saker enn i dag.

Den nye justisministeren vil ikke frede juryordningen på samme måte som sin forgjenger, justisminister Odd Einar Dørum (V).

– Jeg er opptatt av å se fordomsfritt på alle sider ved domstolenes virksomhet. Derfor kan det blant annet vurderes om en skal ta utgangspunkt i påstått eller idømt straff i første instans i stedet for strafferamme som kriterium for en jurybehandling. Dette kan føre til at flere saker går for meddomsrett, sier justisminister Knut Storberget til domstolsmagasinet «Rett på sak».(...)

God ordning
Justisminister Knut Storberget vil ikke fjerne juryordningen helt fordi han mener den i utgangspunktet er god. Men han er opptatt av å styrke legitimiteten til juryordningen.

Elisabeth Aspaker (H) i justiskomiteen på Stortinget er enig med justisministeren i at juryordningen ikke bør fjernes:

– Juryordningen har en bred forankring og jeg ser ikke noen grunn til at man skal gå bort fra den. Det som har vært drøftet og som fortsatt bør drøftes, er juryens sammensetning slik at dette viktige instituttet kan bevare tilliten blant folk, sier Aspaker til NTB. (...)

Jurysystemet må avvikles
dagbladet.no 31.12.2005
Trondheim har gjennomgått tolv voldtekssaker som førte til dom i tingretten, som er første rettsinstans i Norge. Sakene ble anket til Frostating lagmannsrett, og ført for en jury av lekfolk.

I alle sakene var advokat Christian Wiig forsvarer.

I elleve av de tolv sakene fant juryen den tiltalte ikke skyldig.

Selv om det ikke er mulig å avgjøre om de tolv sakene representerer en generell trend til at juryer oftere frifinner i voldtektssaker, har dette skapt reaksjoner i Trondheim. (...)

Straff

Skal få straffeløfter i bytte mot tilståelser
aftenposten.no 18.5.2007
- Kan lokke flere siktede til å tilstå, tror riksadvokat Tor-Aksel Busch.

De groveste forbryterne kan spare mange års fengsel på å tilstå. Og småkjeltringer kan kanskje slippe betinget fengsel ved å legge kortene på bordet. (...)

- Feil å fengsle psykisk syke
nrk.no 7.5.2007
Psykiatere er uenige med politikere som vil straffe psykisk syke drapsmenn.

Tidligere i dag opplyste flere justispolitikere fra både Frp, Høyre, og SV at de vil ha en minstetid før psykisk syke drapsmenn løslates igjen etter at de er friskmeldt. (...)

Vil fengsle syke drapsmenn
nrk.no 7.5.2007
Drapsmenn dømt til psykisk behandling slipper ofte ut i samfunnet lenge før andre drapsdømte kan ta sin første permisjon. (...)

- Det er veldig gunstig å komme ut med en såkalt ”å ikke kjenne igjen eller huske det man har gjort” og at man da kommer billigere unna med det gjennom rettssystemet vårt, sier Frp justispolitiker Jan Arild Ellingsen til NRK.
Nå vil han, samt en rekke andre justispolitikere, sette en stopper for dette. (...)

- Strengere straff!
aftenposten.no 13.1.2006
I takt med at straffenivået i Norge øker, vokser også køene i norske fengsler. Likevel mener justisminister Knut Storberget at straffen for voldtekt bør skjerpes ytterligere. (...)

Tysting

Tysternes taushet
dagbladet.no 22.3.2006
Nye politimetoder skulle gi ordensmakten bedre redskap til å bekjempe kriminalitet, ikke minst alvorlige lovbrudd hvor kriminelle jobber i nettverk. Nå er gevinsten av nye politimetoder i ferd med å bli sterkt redusert som følge av ny rettspraksis som gir forsvarerne omfattende dokumentinnsikt, bl.a. etter kommunikasjonskontroll. Riksadvokat Tor-Aksel Busch vurderer å be om en lovendring som gir bedre vern om politiets kilder og arbeidsmetoder. (...)

Kriminelle tør ikke tyste
vg.no 21.3.2006
Oslopolitiets informanter er skremt av hvordan kilder blottlegges i rettssakene mot NOKAS-ranerne og de tiltalte i Munch-ranet. Nå slutter de å snakke.

Politispanere i Oslo opplever nå en kildetørke når det gjelder hva som skjer i organisert kriminelle miljøer, skriver Aftenposten.

Det er den nyetablerte rettspraksisen som gir tiltalte innsyn i politiets etterretningsarbeid som er forklaringen på kildetørken.

- Det blir vanskelig for oss å komme så langt i fremtidige saker som vi maktet i jakten på NOKAS- og Munch-ranerne, sier sjefen for spesielle operasjoner i Oslo-politiets seksjon mot organisert kriminalitet, Eirik Jensen.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vurderer nå å be om en lovendring som gir bedre vern om kilder og arbeidsmetoder, og statsadvokatene er bedt om å komme med innspill.

Busch mener ifølge fagbladet «Politiforum» at den nye rettspraksisen om innsyn går lenger enn hva Norge er bundet av i internasjonale konvensjoner.

Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sier kampen mot organisert kriminalitet settes mange tiår tilbake hvis ikke politiet i større grad får verne sine informanter og arbeidsmetoder.

- Dommere kan få innsyn i grunnlaget for politiets etterforskningsmateriale, men ikke forsvarerne og de kriminelle, sier Johannessen til Aftenposten. (©NTB)

- Bevar bevis i drapssaker

- Bevar bevis i drapssaker
nrk.no 7.9.2006
Det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke har rutiner for å bevare bevis i straffesaker, mener advokater og privatetterforsker. (...)

Æresdrap?

Rana forsvarer det bestående
Av Ingvild Heier, lege
aftenposten.no 13.10.2006
Mohammad Usman Rana anklaget meg i går for forhåndsdømming i saken der en bror er siktet for å ha drept sine tre søstre. (...)

Grunnløs forhåndsdømming
Av Mohammad Usman Rana, legestudent ved Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.10.2006
Lege Ingvild Heier fremviser nettopp den forutinntatthet, forhåndsdømming og synsing jeg advarer mot når hun kommenterer min kronikk "Malplassert debatt om ære". (...)

Velplassert om ære
Av Ingvild Heier, lege
aftenposten.no 10.10.2006
En uke etter den tragiske hendelsen der tre søstre ble drept av sin bror i Oslo, er det trolig bare menn i det pakistanske miljøet som ikke vil ta innover seg at dette hadde noe med æresdrap å gjøre. (...)

Malplassert debatt om ære
MOHAMMAD USMAN RANA, Legestudentved Universitetet i Oslo
aftenposten.no 7.10.2006
OPPGITTHET OG SINNE. Etter den malplasserte debatten i kjølvannet av de groteske drapene er følelsen av oppgitthet og sinne svært fremtredende blant norskpakistanerne. Mediedebatten har vært preget av tendensiøse spekulasjoner om ikkevestlige innvandreres kultur og kvinnesyn. (...)

Studie linker antidepressiva til risiko for voldelig adferd

Study links antidepressants to violence risks (Studie linker antidepressiva til risiko for voldelig adferd)
msnbc.msn.com 12.9.2006
Adults taking Paxil should be closely monitored, researchers say

- Newer antidepressants, already suspected of raising the risk of suicide, may also cause a few people to become violent, researchers reported Monday.

They found that people who took GlaxoSmithKline’s antidepressant Paxil were twice as likely to have what was called a “hostility event” as those given a placebo.

Paxil, known generically as paroxetine, is in a class of drugs called selective serotonin reuptake inhibitors or SSRIs.

They came under scrutiny when some doctors reported that teenagers taking the drugs might be more likely to commit suicide.

In 2004, the U.S. Food and Drug Administration concluded there was a higher risk of suicidal behavior among children and teenagers and ordered strong label warnings on several SSRI drugs. It has urged close monitoring of adults.

David Healy and David Menkes from Cardiff University in Britain and Andrew Herxheimer from the Cochrane Centre used several sources of information to see what the risk of violent behavior was among people taking SSRIs. (...)

They found that 60 out of 9,219 people who took Paxil or 0.65 percent, had “a hostility event,” compared to 20 of 6,455 given a placebo, or 0.31 percent.

Writing in the online journal Public Library of Science-Medicine, the researchers said, however, that such violence was likely to be rare.

“The new issues highlighted by these cases need urgent examination jointly by jurists and psychiatrists in all countries where antidepressants are widely used,” they wrote. (...)

(Anm: Healy D, Herxheimer A, Menkes DB. Antidepressants and Violence: Problems at the Interface of Medicine and Law. PLoS Med. 2006 Sep 12;3(9). (PDF).)

Uskyldige dømt

Mange uskyldige ble dømt
aftenposten.no 14.10.2006
Med utgangspunkt i min kronikk i Aftenposten 17. september skriver Gry Kristin Lia og Bjørg Nielsen om omfanget av seksuelle overgrep. (...)

De sterkt overdrevne tall for seksuelt misbruk som man opererte med omkring 1990 bidro til å skape den korstogsmentalitet som preget den incestfikserte tiden og som var bakgrunnen for at så mange uskyldige ble dømt. (...)

Får erstatning for uskyldig fengsling

Får erstatning for uskyldig fengsling
nrk.no 12.8.2005
Enkelte har fått erstatning på over én million kroner for uskyldig varetektsfengsling.

I første halvår søkte 167 personer om erstatning etter å ha sittet uskyldig i varetekt. Det er like mange som i hele fjor.

I 2004 kom en ny ordning som kan gi erstatning fra staten for hvert døgn man urettmessig sitter fengslet. (...)

Flere dødsfall etter løslatelse

Flere dødsfall etter løslatelse
mozon.no 13.1.2007
Tidligere innsatte i fengsler har en mye høyere risiko for å dø i perioden rett etter løslatelse, viser en amerikansk studie. Ettervernet må styrkes, mener norsk professor. (...)

Newly Released Prisoners At High Risk Of Death
medicalnewstoday.com 11.1.2007
Inmates from Washington state prisons in the US are 13 times more likely to die within the first two weeks of their release than other people of similar age, sex and race. The most likely cause of death at this vulnerable period of a former inmate's life is drug overdose, followed by suicide, heart disease, and homicide.

This research is published in the latest edition of the New England Journal of Medicine. (...)

Former inmates have higher risk of death from overdose, homicide and suicide
cbc.ca 10.1.2007
(HealthDay News) - Former prison inmates face a much higher risk of death in the period right after their release, particularly from drug overdoses, a new study found.

The risk is highest - 12.7 times that of the general population - during the first two weeks after release. Overall, the excess risk is 3.5 times that of the general population, and the risk for both women and men doesn't return to normal levels until several weeks after release. (...)

Release from Prison — A High Risk of Death for Former Inmates
NEJM 2007; 356:157-165 (January 11)
(...) Conclusions Former prison inmates were at high risk for death after release from prison, particularly during the first 2 weeks. Interventions are necessary to reduce the risk of death after release from prison. (...)

Bolig etter lølatelse

Levekårsproblemer hos innsatte
nrk.no 18.2.2004
Innsatte i norske fengsler sliter langt oftere med psykiske helseplager enn befolkningen ellers, viser den første levekårsundersøkelsen som er gjort blant innsatte. (...)

Mange av dem manglet ikke bare jobb da de ble fengslet. De var også uten egen bolig. En firedel hadde ofte problemer med å dekke løpende utgifter, og nær en tredel sliter med psykiske helseplager. En tredel har ikke hatt besøk i fengselet i løpet av de siste tre månedene. (...)

- Jeg følte jeg møtte veggen
nrk.no 13.3.2006
Da Håkon (23) ble løslatt fra Oslo fengsel, hadde han ingen sted å bo. Nå må noe gjøres for å forhindre at kriminelle må bo på hospits, sier ansatte i kriminalomsorgen i region øst. (...)

- Fengsler de fattigste

Én av 100 amerikanere i fengsel
vg.no 28.2.2008
USA har nå den største fangebefolkningen i verden. Mer enn én av 100 voksne amerikanere sitter i fengsel, viser en ny rapport. (...)

Ifølge rapporten, som ble offentliggjort torsdag av Pew Center of the States, satt 2,3 millioner amerikanere fengslet ved inngangen til 2008.

- USA setter flere folk i fengsel enn noe annet land i verden, heter det i rapporten. (...)

- Fengsler de fattigste
nrk.no 2.1.2007
Hvert år må tusenvis av fattige i fengsel for bøter de ikke klarer å betale. - Man straffer de som har minst, mener professor i kriminologi.

I fjor ble 4629 bøter gjort opp med fengselsopphold og ved utgangen av 3. kvartal i fjor sto 2606 personer i kø for å sone bøter, viser tall fra Justisdepartementet og Statens innkrevingssentral (SI).

Ifølge tall fra kriminalomsorgen gikk 1.200 personer i fengsel i 2005 for bøter de ikke fikk betalt.

- Et stort flertall av disse personene er rusmisbrukere, uten mulighet til å gjøre opp for seg, sier leder i Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund (NFF), Geir Bjørkli til NRK.no. (...)

- Vil hjelpe kriminelle gjeldsofre

Gjeld fører til flere lovbrudd
nrk.no 28.2.2011
Det blir mer kriminalitet fordi folk som kommer ut av fengsel ikke får hjelp fra det offentlige til å takle gjeld, mener Røde Kors.

Ifølge en Fafo-rapport har åtte av ti som som er ferdig med soning gjeld når de slipper ut av fengselet. Det er få offentlige ordninger for dem som må starte opp et liv i frihet med stor gjeld. Røde Kors prøver nå å hjelpe der det offentlige svikter.

LES OGSÅ: Høy gjeld kan føre til lovbrudd

Da Trond Hagen ble løslatt fra fengselet etter endt soning visste han at regningsbunken kom til å bli meget stor.

To millioner i gjeld
– Jeg har en gjeld på nesten to millioner kroner i forbindelse med vinningskriminalitet, svindel og sånne lettjente penger, sier Trond Hagen som nå jobber deltid som hjelpearbeider innen betongbransjen.

– Jeg prøver helst å slå tanken på gjelda fra meg. Jeg får ikke mye energi av alle regningene som dumper ned i postkassa. Men jeg ser ikke på dem, de går rett i søpla, sier Hagen.

Han er domfelt 12 ganger og har svindlet flere banker. Metodene han brukte er klassiske. (...)

Vil hjelpe kriminelle gjeldsofre
vg.no 18.3.2008
Staten skal hjelpe kriminelle som har gjeld når de slipper ut av fengsel. Det kan bli aktuelt å slette gjeld delvis, hvis man slutter med kriminalitet. (...)

Leder for justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap) bekrefter at kriminelle med gjeld nå vil få hjelp.

- Vi må se på gjeldsspørsmålet som mange innsatte sliter med når de slipper ut. På samme måte som vi har en ordning for gjeldsofre må vi ha en ordning som kan hjelpe de som slipper ut av fengsel, sier hun til NRK. (...)

Vil slette gjelda til kriminelle
nrk.no 18.3.2008
(...) De fleste kriminelle sliter med gjeld, og det er en av de viktigste grunnene til at halvparten som blir sluppet ut er tilbake i fengselet innen fem år. (...)

Blir gjeldsslaver i fengsel
hegnar.no 7.6.2007
Etter ulovlig pokerspilling i soningstiden, ender mange fanger i norske fengsler opp som gjeldsslaver når de slipper ut.

Den kjente torpedoen og raneren Sven Eirik Utsi bekrefter overfor Dagbladet at han er en habil pokerspiller. Han skal ha vunnet flere hundre tusen kroner i pokerspill på varetektsavdelingen på Ullersmo. På spørsmål om hvordan han krevde inn pengene, svarer han:

– Et godt spørsmål. Jeg tror ikke jeg vil snakke om det. (...)

- Press i norske politiavhør fører til falske tilståelser

Press i norske politiavhør fører til falske tilståelser
aftenposten.no 12.10.2002
PolitispesialistAsbjørn Rachlew dokumenterer i en avhandling at enkelte drapsetterforskere bruker press og manipulasjon for å få frem tilståelser. Avhørene kan gi tilståelser som er feil. Hver tredje politimann i undersøkelsen har fått falsk tilståelse.

Avhørsmetodene som brukes i Norge, er strengt forbudt i Storbritannia. - Deler av norsk politi har vært preget av en "tilståelseskultur" som skyldes manglende utdannelse, sier Rachlew, som nå lager kurs i avhørsteknikk på Politihøgskolen. (...)

Diverse artikler

Roboter er de nye fengselsvaktene
illvit.no 27.4.2012
I Sør-Korea overtar roboter snart jobben med å passe på fangene i landets fengsler.

Et fengsel i Sør-Korea tester akkurat nå ut om det er mulig å bruke roboter som fengselsvakter. Robotene er utstyrt med 3D-kamera og software som kan vurdere de innsattes følelsesmessige tilstand – slik at slåssing og opprør kan unngås. Oppdager roboten noe uvanlig under patruljeringen av gangene, gjør den de menneskelige vaktene oppmerksomme på problemet. (...)

«Plutselig går alt i svart»
aftenposten.no 26.4.2012
– Jeg soner straffen min. Er det riktig at jeg også dømmes til et mindreverdig helsetilbud, spør denne kvinnen, som Aftenposten har møtt i et kvinnefengsel på Østlandet.

Fire av ti innsatte kvinner har forsøkt å ta sitt eget liv før soning, viser studie. (...)

Behandlingsfengsler
I dag blir man som oftest dømt til fengsel eller psykisk helsevern. Amundsen mener det er grunn til å se nærmere på denne ordningen. (...)

Pasient eller fange
aftenposten.no 13.4.2012
De som dømmes til behandling, får et liv som ikke kan sammenlignes med livet til dem som straffes. (...)

Utilregnelig eller tilregnelig? Denne uken ble det klart at de to psykiatriske vurderingene landet på helt forskjellige konklusjoner, og det er mer åpent enn noen gang hva retten vil falle ned på. Hvis retten slutter seg til den første psykiatriske vurderingen av Anders Behring Breivik, som ikke strafferettslig tilregnelig, skal han ikke straffes. Da er han en syk mann og skal behandles. Dette er det viktigste spørsmålet retten skal ta stilling til – og vil være helt avgjørende for hvordan Behring Breiviks liv blir i mange, mange år fremover.

Den første han kan komme til å møte hvis han dømmes til behandling, er psykiatrisk sykepleier Bjarne Dahl på den regionale sikkerhetsavdelingen på Dikemark. Dahl leder inntaksenheten, og hit kommer mange av pasientene i håndjern. Noen er fortsatt blodige etter forferdelige handlinger de har begått timer tidligere. Andre er blitt syke mens de har sittet i varetekt, mens noen er så voldelige at det ordinære psykiske helsevernet ikke lenger greier å håndtere dem.

Pasientene kommer ofte fulgt av politi – mye politi. Én ankom i en sykebil med politibileskorte både foran og bak. En annen hadde ligget i remmer de siste to månedene før han kom hit.

– Hvordan håndterer dere så farlige mennesker?

– Det første jeg gjør, er å ta av dem håndjernene og gi dem en kopp kaffe, sier Bjarne Dahl. – Men er de ikke voldelige? – De roer seg som regel fort. Heri inntaksenheten er det ingen andre pasienter, ingen telefoner som ringer – og ingen smeller med dørene. Pasientene er først og fremst redde, fortvilte og veldig usikre på hva som skal skje med dem. Det gjelder å trygge dem og roe dem, og det går som regel veldig greit. Vi er fem spesialister til å ta oss av én ny pasient, og da er voldsadferd håndterbart. I verste fall må vi legge pasienten i remmer, men det er sjelden.

– Er du selv blitt skadet?

– Det har gått noen briller. At en pasient gir meg en på trynet, det får jeg tåle. Det gjør mye vondere å se deres psykose og hvor fælt de har det, sier Dahl.

På inntaksenheten her i tredje etasje, en etasje som tidligere var forbeholdt psykisk syke fanger, er det til og med mulighet for å ta seg en røyk, i det som må være et av Norges aller siste røykerom.

Etter hvert som pasienten roer seg, får han dusje. Oftest har de siste dagene vært så kaotiske at personlig hygiene ikke er blitt prioritert. Og så får han nye klær. Etter noen timer er han som regel klar for å gå inn i avdelingen til de andre pasientene. (...)

Ofte er pasientene så dårlige at utfordringen er å innarbeide en normal døgnrytme, få dem til å spise regelmessig og ikke minst unngå at de går og legger seg midt på dagen.

Medisinering er også en viktig del av behandlingen. (...)

Barn kan bli aggressiva av transfett
testfakta.se 16.3.2012
Barn och straffångar borde inte serveras mat med transfett. Det menar forskare i Kalifornien efter att man hittat en koppling mellan transfett och aggressioner.

Att transfett är dåligt för hälsan är allmänt känt. Men ny forskning visar att det även kan påverka humöret. I studien ingick 945 män och kvinnor i olika åldrar. Alla medverkande kände sig mer otåliga och aggressiva efter att ha stoppat i sig transfett. Fetterna finns i bland annat pommes frites och kakor.

– Våra slutsatser gör ännu angelägnare att avråda människor från att äta transfetter, och att inte servera mat som innehåller transfett på institutioner som skolor eller fängelser, säger forskaren Dr. Beatrice Golomb vid UC San Diego Department of Medicine till Huffingtonpost. (...)

Straffedømte får dømme andre
aftenposten.no 20.2.2012
Svenske myndigheter har ikke sjekket meddommernes rulleblad. De siste årene har 25 meddommere vært tidligere straffedømt. (...)

Brain Injury Rate 7 Times Greater among U.S. Prisoners (Hyppighet av hjerneskader 7 ganger høyere blant innsatte amerikanere)
scientificamerican.com 4.2.2012
Prisoners suffer disproportionately from past traumatic brain injuries. Researchers are hunting for the best tools to treat this population in an effort to help them reintegrate into society--and avoid re-incarceration

The Science of Concussion and Brain Injury How medicine, sports and society are trying to heal and protect the brains of millions amidst the growing awareness of the long-lasting effects of traumatic head injury »February 3, 2012.

Hitting prisoners hard: Traumatic brain injuries, including previous concussions, affect a disproportionate segment of incarcerated adults--and might be to blame for behavioral issues and many cases of re-arrest.

A car accident, a rough tackle, an unexpected tumble. The number of ways to bang up the brain are almost as numerous as the people who sustain these injuries. And only recently has it become clear just how damaging a seemingly minor knock can be. Traumatic brain injury (TBI) is no longer just a condition acknowledged in military personnel or football players and other professional athletes. Each year some 1.7 million civilians will suffer an injury that disrupts the function of their brains, qualifying it as a TBI.

About 8.5 percent of U.S. non-incarcerated adults have a history of TBI, and about 2 percent of the greater population is currently suffering from some sort of disability because of their injury.

In prisons, however, approximately 60 percent of adults have had at least one TBI—and even higher prevalence has been reported in some systems. These injuries, which can alter behavior, emotion and impulse control, can keep prisoners behind bars longer and increases the odds they will end up there again. Although the majority of people who suffer a TBI will not end up in the criminal justice system, each one who does costs states an average of $29,000 a year.

With more than two million people in the U.S. currently locked up—and millions more lingering in the justice system on probation or supervision—the widespread issue of TBI in prison populations is starting to gain wider attention. (...)

The Science of Concussion and Brain Injury
scientificamerican.com 3.2.2012
How medicine, sports and society are trying to heal and protect the brains of millions amidst the growing awareness of the long-lasting effects of traumatic head injury (...)

Inside Story: What Happens When Brain Hits Skull
scientificamerican.com 2.2.2012
Watch the frightening mechanics of a concussive blow to the head

The Science of Concussion and Brain Injury How medicine, sports and society are trying to heal and protect the brains of millions amidst the growing awareness of the long-lasting effects of traumatic head injury »February 3, 2012.

Concussion, the most common among traumatic brain injuries, which occurs 1.7 million times a year in the U.S., represents a major public-health problem. It occurs when there is a sudden acceleration or deceleration of the head, a process depicted here in this animation.

A blow can produce a brief loss of consciousness, headaches and impaired cognition, among other symptoms. Symptoms can last for days or sometimes longer. And a person who experience one risks another and may find recovery takes longer.

Scientists continue to learn more about the nefarious consequences of repeated concussions. In the February issue of Scientific American, writer Jeffrey Bartholet details in “The Collision Syndrome evidence for yet another neurodegenerative disorder that can result from concussions. (...)

Han sørget for at Breivik aldri vil kunne tjene penger
dagbladet.no 3.2.2012
Christian Lundin, som er bistandsadvokat i terrorsaken, kjempet i 2005 fram en rettsendring som sørger for at Breivik er erstatningsansvarlig og ikke vil beholde pengene han tjener i framtida.

(Dagbladet): Fram til og med 2005 kunne Anders Behring Breivik ha sluppet unna de gigantiske erstatningskravene som nå vil rettes mot ham.

I tida fram til det var rettspraksis nemlig slik at mange som ble dømt for alvorlige voldsforbrytelser, men erklært utilregnelige, slapp erstatningsansvar. Men i 2005 kom en høyesterettsdomsom ga avklaring.

- Trenden dreide litt etter den dommen. Det er altså slik at selv om personer blir kjent utilregnelige, kan de likevel idømmes erstatningsansvar, sier Marte Randen, ekspert på erstatningsrett, senioradvokat i advokatfirmaet Vogt & Wiig AS og bistandsadvokat i terrorsaken. (...)

Her ser Sandberg fanger på grillfest: - Dette bør vi satse på
vg.no 31.1.2012
POSITIV: Slik soning er ypperlig for å tilpasse kriminelle til et lovlydig samfunn, sier Per Sandberg (Frp).

STORTINGET (VG Nett) Per Sandberg (Frp) mener den åpne soningen på Bastøy er et tilbud kriminalomsorgen bør omfavne.

Tirsdag skrev VG Nett om de innsatte i Bastøy fengsel som har bygd sitt eget samfunn med institusjoner og fritidsaktiviteter.

TV-kanalen MAX dokumenterte hverdagen til de innsatte over tre dager i dokumentarserien «Insider».

VGTV: Slik har fangene det på idylliske Bastøy

Frp og Sandberg har ved flere anledninger tatt til orde for tøffere soningsforhold, men han smiler når han ser fangene på Bastøy arrangere grillfest.

- Jeg synes det er veldig positivt. Her skaper man optimisme og gir kriminelle sjansen til å venne seg til et normalt liv. Statistikken viser at det fører til færre rømningsforsøk og færre gjengangere - noe samfunnet tjener på, sier Sandberg til VG Nett.

Han mener soningen på Bastøy er optimal for kriminelle som soner alvorlige dommer.

- Her har fangene stor frihet, men de er isolert fra samfunnet. Jeg tror de fleste er opptatt av at tunge kriminelle bør være best muliig tilpasset et lovlydig samfunn, sier Sandberg. (...)

Dømt til psykiatriskbehandling - 4 av 5 på frifot etter 5 år
aftenposten.no 29.1.2012
På papiret er de dømt i retten til tvungent psykisk helsevern for alvorlig kriminalitet, blant annet vold, kvesting og drap. Halvparten sover likevel hjemme.

Tre av fire kriminelle som er for psykisk syke til å sone i fengsel, er ute av sykehuset etter tre år. «Vi har hatt mye flaks», fikk leger lære på kurs.

Dersom vurderingen til de psykiatrisk sakkyndige av Anders Behring Breivik som paranoid schizofren blir stående etter rettssaken, vil han bli overført til psykiatrisk behandling.

Under et lukket kurs for leger, psykiatere og psykologer i regi av Den norske legeforening denne uken, ble det pekt på en rekke svært alvorlige svakheter ved oppfølgingen av farlige pasienter som er dømt til behandling:

■Ca. halvparten av de dømte sover hjemme.
■Halvparten er ute av psykiatrisk sykehus etter ett år.
■Tre av fire er ute av sykehus etter tre år.
■Etter fem år er bare én av fem igjen på sykehuset.
■Folk er blitt dømt uten at hverken de selv eller behandler er klar over det.
■På landsbasis vet ingen hvor de dømte befinner seg.

– Har hatt mye flaks
Bak lukkede dører ga flere uttrykk for at det bare er tilfeldigheter som gjør at det ikke har gått mer galt enn det har gjort.

«Kanskje har vi hatt mye flaks», sa en av overlegene.

«Det er klin umulig å kontrollere noen som aktivt prøver å unndra seg kontroll uten å ha dem bak en låst dør», fortalte en annen overlege.

På kurset deltok flere av sentrale aktører i norsk rettspsykiatri som har spilt en viktig rolle i spørsmålet om Behring Breiviks tilregnelighet, blant annet Randi Rosenqvist og leder av rettsmedisinsk kommisjon, overlege Karl Heinrik Melle, som godkjente sakkyndigrapporten uten en eneste merknad.

– Ikke si det til pressen
Kursdeltagerne fikk klar beskjed om ikke å snakke om dette til pressen – det måtte fagfolkene overlate til sjefene.

– Det er riktig at jeg arrangerte kurset. Dette er et lukket forum, og jeg ønsker ikke å bli sitert på noe som helst, sier overlege Maria Sigurjonsdottir ved Regional Sikkerhetsavdeling på Dikemark. Hun kan få ansvaret for Behring Breivik dersom han eventuelt blir overført dit til tvangsbehandling etter en rettssak.

Et hovedproblem er at det er vanskelig for politiet, legene og sykehusene å holde oversikt over de straffedømte. De sendes mellom ulike sykehus og behandlingsnivåer, som ikke vet hva den andre gjør. På kurset ble det trukket frem flere eksempler på svikt i systemet for tvungent psykisk helsevern:

En mann ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Da saken skulle vurderes på nytt etter tre år, viste det seg at hverken mannen selv eller behandleren var klar over at han i det hele tatt var dømt.

I annen sak ble den domfelte boende hjemme etter dommen. Da saken kom opp til ny vurdering, viste det seg at den dømte ikke hadde fått noen som helst psykiatrisk behandling. (...)

Georgia lawyer says Paxil made client rob Bank of America (Georgia-advokater sier Seroxat (Paxil) gjorde at klienten ranet Bank of America)
socialenterpriselive.com 24.1.2012
A lawyer for a man accused of robbing a Bank of America (NYSE: BAC) branch in Augusta says his client was a victim of “involuntary intoxication” at the time due to the Paxil anti-depressant he was taking, reports the Augusta Chronicle.

Assistant District Attorney Hank Syms isn’t buying lawyer Peter Johnson’s claims, and “waved away any claim” of such intoxication when the robbery occurred in July 2010, the newspaper reported. Syms said about one-third of clients that make guilty pleas say they are affected by some form of medication, but added he’s never heard the Paxil defense because most lawyers know better than to claim it. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

Bank robber suspect blames medication (Mistenkt bankraner skylder på legemiddel)
chronicle.augusta.com 23.1.2012
The lawyer for a man accused of a 2010 bank robbery plans to raise the defense at trial that Feliz Vega Jr.’s medication inhibited his ability to distinguish right from wrong.

In a status conference Monday that replaced the scheduled trial, Peter Johnson said he would be calling expert witnesses to prove Vega was mentally incompetent at the time of the robbery.

“What was working on him was negating any ability to form criminal intent,” said Johnson, referring to Vega’s anti-depressant drug Paxil.

But Assistant District Attorney Hank Syms waved away any claims of “involuntary intoxication,” telling Superior Court Sheryl Jolly he would object to any witness testimony that did not directly reflect on Vega’s state of mind when he entered the Bank of America at 1740 Gordon Highway on July 30, 2010. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

Dårlig psykisk fengselshelse
forskning.no 16.1.2012
Halvparten av norske innsatte slår eller sparker i møblene når de blir sinte, og omtrent like mange kan bli aggressive av rusmidler.

Flere kvinner enn menn er deprimerte før soning, og dobbelt så mange kvinner som menn har vurdert å ta sitt eget liv før soning.

Det viser en studie førsteamanuensis Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Vestfold har gjennomført blant 316 innsatte i sju norske fengsler.

Kriminologisk forskning har i stor grad vært konsentrert om menn, og Amundsen har vært ute etter å se om det er forskjell på hvordan menn og kvinner opplever egen psykiske helse – i studien begrenset til å omfatte rus, temperament, depresjon, angst og selvmordsproblematikk. (...)

Forbrytelse og straff
morgenbladet.no 12.1.2012
Tilfellet Anders Behring Breivik setter hele psykiatrifaget på prøve. Flere psykiatere mener selv at de har for stor makt som rettssakkyndige. (...)

Det er full strid om psykiatriens posisjon i samfunnet etter at den rettspsykiatriske erklæringen til Torgeir Husby og Synne Sørheim ble lagt frem 29. november i fjor. Selve prinsippene for tilregnelighet er i spill, og psykiatriens posisjon i rettssammenheng. Kanskje litt overraskende: Debatten føres heftig blant psykiatere og psykologer selv.

Nylig gjorde avdelingsoverlege Anders Gaasland det kjent at han trekker seg fra nye oppnevnelser som rettspsykiater. Han synes de sakkyndige har for mye makt, på usikker basis. Han vil ha nye prinsipper til grunn for vurdering av utilregnelighet. Psykolog Ingrunn Skre og psykiater Vidje Hansen ved Universitetet i Tromsø tar til orde for den samme endringen i denne ukens Morgenbladet (se lenke overfor). Også psykologiprofessorer ved Universitetet i Oslo har ønsket denne diskusjonen frem i lyset.

– Jeg er enig med Gaasland i sak, langt på veg; om ikke akkurat i boikotten, sier Pål Grøndahl.

– Norge har nærmest gitt blanko fullmakt til en psykosediagnose, gitt at den har en viss styrke og varighet. (...)

Kraftig stigning i antallet af voldsdomme til 15-20-årige piger
b.dk 2.1.2012
De seneste ti år er antallet af voldsdomme til piger steget kraftigt, viser nye tal fra Justitsministeriets Forskningskontor. Fra 2001 til 2010 steg antallet af 15-20-årige piger dømt for vold med 142 pct. For drengene steg antallet med 16 pct.

Med 259 voldsdomme i 2010 udgør pigerne stadig kun 16 pct. af samtlige voldsdomme til unge, men forskellen mellem kønnene udjævnes år for år.

»Det er en naturlig effekt af ligestillingen. Der er grupper af unge piger, som ikke kan følge med samfundets forventningspres,« siger Michael Hviid Jacobsen, professor og sociolog på Aalborg Universitet. Mens kvinder i 1980 stod for otte pct. af alle strafferetlige afgørelser, var tallet i 2008 steget til 20 pct. (...)

Lawmakers examine prison mental health treatment (Lovgivere gransker psykisk behandling i fengsler)
online.wsj.com 6.12.2011 (Associated Press)
ALBANY, N.Y. — State lawmakers are looking into mental health treatment in state prisons and a rise in the number of suicides in correctional facilities.

The Assembly is holding a public hearing on the subject Tuesday morning in Albany. Lawmakers will focus on issues related to the implementation of the Special Housing Unit Exclusion Law.

In 2010, 20 inmates committed suicide in state prisons, twice the number in 2009 and the highest suicide rate since 1982.

Assembly Correction Committee Chair Jeffrion Aubry and Mental Health Committee Chair Felix Ortiz will also examine the expansion of existing mental health programs for inmates in disciplinary housing who were diagnosed with mental illness.

Testimony is scheduled from mental health and prisoner advocacy groups and family members of mentally ill prisoners. (...)

36 av 110 satt fri de siste ti årene
aftenposten.no 30.11.2011
De ble dømt til tvungent psykisk helsevern for vold, voldtekt og drap. De siste årene er mange av dem blitt erklært friske.

• Her behandles syke kriminelle
• Krever ny vurdering av Behring Breivik
• - Dette oppleves trolig som en dyp krenkelse for Behring Breivik

Dommene mot hver tredje voldsforbryter som er blitt dømt til tvungen psykiatrisk behandling de siste ti årene, er nå opphørt. Psykiaterne mener de ikke lenger utgjør noen fare for omgivelsene.

Dersom retten kommer til at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig, vil han trolig bli dømt til tvungent psykisk helsevern. I 2001 ble det innført nye regler som skulle beskytte samfunnet mot farlige kriminelle som ikke kan dømmes til fengselsstraff. (...)

Rapport bestilt av Storberget: Mener DNA-monopol truer rettssikkerheten
aftenposten.no 2.11.2011
Ventetid på DNA-analyse har gått kraftig ned

I en rapport om bruken av DNA-bevis i Norge, mener forskerne at man må oppheve monopolet på DNA-analyse for å trygge rettssikkerheten

De siste dagene har Aftenposten skrevet flere saker om DNA-bevis knyttet opp mot alle overfallsvoldtektene i Oslo. Høyre har foreslått at private – i realiteten DNA-laboratoriet Gena i Stavanger – skal få lov til å analysere DNA-prøver i kriminalsaker, fordi det blant annet har vært lang ventetid ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Gena hevder de kan gjøre ting kjappere enn Rettsmedisinsk institutt i Oslo kan gjøre. Men det vil ikke regjeringen fordi de ikke vil «kommersialisere virksomheten».

Les også: Privat DNA-lab vil la seg kjøpe av Staten

Rapporten «Sakkyndighet ved bruk av DNA-bevis» har førsteamanuensis i rettsvitenskap, Ragna Aarli, skrevet sammen med jusprofessor Asbjørn Strandbakken og peker på mange kritiske forhold ved bruken av DNA-bevis i Norge - blant annet problemer med monopol på DNA-analyse.

Ragna Aarli, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, som er en av de to som har skrevet rapporten vil ikke ta stilling i privat/offentlig-debatten, men er krystallklar på at Rettsmedisinsk institutt ikke bør ha monopol på DNA-analyse i kriminalsaker. (...)

Overgrepsleger kan fortsette i jobben
dagbladet.no 3.10.2011
Mens pasientene lever i frykt for å møte dem igjen, kan legene ofte fortsette i et annet land.

(Dagbladet): I går fortalte Dagbladet om hvordan en 44 år gammel dansk-irakisk lege er på rømmen etter at han ble dømt for seksuelle overgrep mot en pasient i Norge og ikke lenger får praktisere i Norge.

I tråd med både dansk og svensk lovverk har mannen fremdeles tillatelse til å praktisere som lege i våre naboland, etter han har gjort unna fengselsstraffen på ni måneder i Norge.

Dersom legen hadde blitt dømt for overgrep i Sverige i stedet, ville han, med dagens lovverk, også kunnet fortsette å arbeide i Norge. I praksis er det fritt fram for overgrepsleger som vil finne nye ofre i nye land. Det bekrefter både norske og danske og helsemyndigheter overfor Dagbladet. (...)

Helseministeren innrømmer systemsvikt da 20-åring døde på cella
vg.no 6.9.2011
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) erkjenner at systemet sviktet da en 20 år gammel kvinne døde i politiarresten i Bergen i juni i år.

- Det er en dypt tragisk sak når et ungt menneske mister livet på denne måten. Da er det noe som svikter, sier helseministeren til bt.no.

Kvinnen døde på glattcellen i Bergen etter at hun var pågrepet av politiet. Spesialenheten for politisaker etterforsker politiets rolle i saken og har varslet en konklusjon i løpet av noen uker.

BAKGRUNN: Kvinne (20) døde i politiarresten

Ifølge en foreløpig obduksjonsrapport døde 20-åringen av en form for forgiftning.

Kvinnen ble undersøkt av leger før hun ble satt i drukkenskapsarresten. I forrige uke slo fylkeslege Helga Arianson fast at verken legene ved Bergen legevakt eller ved Sandviken gjorde noe galt da de ikke tvangsinnla kvinnen kvelden hun ble satt i arresten.

Legene mente da de ikke hadde hjemmel til å legge 20-åringen inn mot hennes vilje, og derfor tilkalte de politiet i stedet.

FYLKESLEGEN: Gransker celledødsfall i Bergen

Strøm-Erichsen vil ikke spekulere rundt hva som kunne redde kvinnens liv.

- Det er veldig vanskelig for meg å si om tvang ville ha vært riktig her når saken er under etterforskning. Men apparatet har ikke fungert godt nok, og da må vi se på om vi har et regelverk som beskytter godt nok dem som er i en vanskelig situasjon, sier helseministeren. (...)

Kartleggge innsattes behov i fengsler
konsulentguiden.no 29.8.2011
- EDB ErgoGroup skal kartlegge behovene og bygge fagsystem for alle innsatte i 55 norske fengsler.

EDB ErgoGroups konsulentvirksomhet skal kartlegge behovene og bygge fagsystem for alle innsatte i 55 norske fengsler og anstalter. Det er Kriminalomsorgen som er oppdragsgiver, og kontrakten er vunnet i skarp konkurranse med andre norske konsulenthus.

EDB ErgoGroup konkurrerte med seks norske konsulenthus, som også ga tilbud på kontrakten. I vurderingen av tilbyderne skåret EDB ErgoGroups tilbud 97 av 100 mulige poeng. Avtalen strekker seg over tre år og har en samlet verdi på mer enn 5 millioner kroner.

-Jeg er glad for den tilliten Kriminalomsorgen viser oss når de velger EDB ErgoGroup i sterk konkurranse med andre konsulenthus. Tildelingen underbygger også selskapets posisjon som Norges ledende konsulentmiljø og dokumenterer vår konkurransekraft i det norske markedet , sier konserndirektør for Consulting, Hans-Henrik Merckoll i EDB ErgoGroup. (...)

Tiltalt for voldtekt mot psykisk utviklingshemmet
nrk.no 19.8.2011
En rogalending i 50-årene er tiltalt for å ha voldtatt en psykisk utviklingshemmet kvinne. Mannen meldte selv til politiet hva som hadde skjedd.

En mann i 50-årene fra Rogaland er tiltalt for å ha voldtatt en psykisk utviklingshemmet kvinne på institusjonen han jobbet på. Det skriver avisen Sunnhordland.
Ifølge avisen meldte mannen selv til politiet om hva som hadde skjedd.

– Kvinnen har en relativt alvorlig grad av utviklingshemming, sier konstituert statsadvokat Birgitte Budal Løvlund til Sunnhordland.

Voldtektene skal ha skjedd før jul i fjor. I følge tiltalen skal mannen ha vært alene med den utviklingshemma og sterk pleietrengende kvinnen på institusjonen. Han skal da ved flere tilfeller ha gjort seg skyldig i seksuelle overgrep mot kvinnen.

Saken skal opp i Sunnhordland tingrett i slutten av september. Mannen er også tiltalt for å ha misbrukt stillingen sin.

Han risikerer streng straff selv om han ikke er tiltalt for voldtekt med samleie. Da ville minstestraffen ha vært tre års fengsel. (...)

Jus-ekspert: Hagen har truffet spikeren på hodet
vg.no 15.8.2011
FÅR STØTTE: Fremskrittspartiets ordførerkandidat får nå støtte fra jus-ekspert Jens Petter Berg ved Høyskolen i Oslo.

(VG Nett) Jurist Jens Petter Berg støtter Carl I. Hagen i at man må begrense ressursbruken i etterforskningen av 22. juli.

Fremskrittspartiets ordførerkandidat Carl I. Hagen skapte sjokkbølger da han tok til orde for en mindre omfattende etterforskning av terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli. Selv sier Hagen at han burde ha skjønt at uttalelsene ville bli misforstått. Men nå får han støtte fra jus-eksperten Jens Petter Berg.

- Jeg ble veldig begeistret for det han uttalte. Han er den første som setter fingeren på noe fornuftig her, som gjelder det prosessuelle i saken mot Brevik. Det er nærmest å stikke hånden inn i et vepsebol, men her har Hagen truffet spikeren på hodet, sier førsteamanuensis Jens Petter Berg ved fakultet for samfunnsfag på Høyskolen i Oslo og Akershus til VG Nett. (...)

- Det er hundrevis av bistandsadvokater som vil tjene gode penger på dette, etterforskere som får anledning til å jobbe med tidenes største straffesak. Aktor vil kunne føre dette på CV-en som en stjerne i margen, utdyper Berg.

Han mener at temaet Hagen tar opp ikke er en ny debatt, og karakteriserer det som en verkebyll i straffesaker i Norge. (...)

Setter varetektsfanger i ulovlig isolasjon
nrk.no 10.8.2011
Ila fengsel opplyser at de «ofte holder varetektsfanger isolert uten rettens kjennelse».

Flere norske fengsler holder varetektsfanger isolert uten å ha rettslig kjennelse. Det skal være en utbredt praksis, noe som får både domstolene og forsvarere til å reagere. (...)

Stipendiat Thomas Horn ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo mener utstrakt bruk av denne hjemmelen kan være brudd på menneskerettighetene.
– Manglende kapasitet er her ingen unnskyldning, annet enn i helt akutte tilfeller og i meget kort tid.

– Når fengslet i stedet opplyser at de praktiserer en køordning der isolasjonen fortsetter helt til det blir ledig plass, er det rett og slett et systematisk brudd på reglene som må opphøre, sier Horn, som skriver doktorgradsavhandling om bruk av isolasjon i varetekt. (...)

Varetektsfanger i ulovlig isolasjon
aftenposten.no 10.8.2011
Kriminalomsorgen går god for praksisen Denne mannen satt fullstendig isolert i tolv døgn uten rettens kjennelse. Ila fengsel opplyser at det skjer ofte. Domstoler og
forsvarere reagerer. (...)

Kan være brudd på menneskerettighetene Stipendiat ved Universitetet i Oslo sier fengselets praksis med å isolere varetektsinnsatte på grunn av kapasitetsproblemer er
en systemfeil.

– Både loven og forskriften bygger helt klart på at den innsatte ikke kan holdes isolert uten at det foreligger en spesiell unntakshjemmel for dette. Manglende kapasitet er her ingen unnskyldning, annet enn i helt akutte tilfeller og i meget kort tid. Når fengselet i stedet opplyser at de praktiserer en køordning der isolasjonen fortsetter helt til det blir ledig plass, er det rett og slett et systematisk brudd på reglene som må opphøre, sier ThomasHorn, stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han skriver doktorgradsavhandling om bruk av isolasjon i varetekt. Horn mener praksisen «neppe vil stå seg» i relasjon til menneskerettighetene etter EMK.

– Et visst slingringsmonn må det nok være. Men Den europeiske menneskerettighetsdomstol vil neppe ha særlig sans for at praktiske forhold skulle gjøre det umulig å oppheve isolasjonen slik at siktede blir sittende isolert i dagevis uten noe egentlig formål, sier Horn. (...)

Her er nordmenn fengslet i utlandet
aftenposten.no 7.8.2011
Akkurat nå sitter 65 nordmenn fengslet i utlandet. 25 av dem uten avsagt dom.

En halvårlig oppdatering fra Utenriksdepartementet (UD) viser at pr. 1. juni i år sitter 65 nordmenn fengslet i utlandet. UD presiserer at dette kun gjelder de fengslede nordmennene de kjenner til.

- Det er opp til hver enkelt å bestemme om man ønsker kontakt med utenrikstjenesten i slike situasjoner. Dermed er det vanskelig å si om tallet er høyere. Noen kan for eksempel ikke ønske kontakt med myndighetene, mens andre føler at rettighetene deres allerede blir ivaretatt av det enkelte lands rettssystem, sier kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet. (...)

Anabole steroider brukes under brutale lovbrudd
nrk.no 27.7.2011
Anders Behring Breivik tok anabole steroider i månedene før angrepet. Stadig flere bruker stoffgruppen nettopp for å bli i stand til å gjennomføre planlagte lovbrudd.

I rundt tre måneder før fredagens brutale angrep skal Anders Behring Breivik, ifølge sitt manifest, blant annet ha brukt anabole steroider.

«Legger merke til at jeg blir mer aggressiv når testosteronet har virket en stund» skrev han 3. juli.

Les alt om angrepet her.

– Ville bli sterkere, mer effektiv og holde seg våken

Behring Breiviks advokat Geir Lippestad sa på en pressekonferanse med internasjonal media i går:

– Han dopet seg for å bli sterkere, mer effektiv og å holde seg våken.

– Denne bruken blir stadig mer vanlig, sier sosionom og dopingekspert med doktorgrad fra Universitetet i Oslo, Tommy Moberg til NRK.no.

– Anders Behring Breivik beskriver i sitt manifest hvordan han har brukt anabole steroider; han har planlagt det hele veldig godt, og bruken er en kalkulert del av hele opplegget. På samme måte som han har skaffet ammunisjon, har han skaffet og brukt anabole steroider i blanding med andre ting for å bli årvåken og aggressiv, sier Moberg. (...)

(Anm: Doping (mintankesmie.no).)

- Jagland er en kyniker
nettavisen.no 1.8.2011
FÅR SVAR PÅ TILTALE: Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet og leder av den norske nobelkomiteen. Hans ord om retorikken i debatten om islam og Europa har fått mye oppmerksomhet i britiske medier.

Thorbjørn Jagland ba Europas statsledere vokte sin ordbruk i kjølvannet av terrorhandlingene i Norge. Det har fått noen til å se rødt. (...)

Den britiske kommentatoren og bloggeren Melanie Phillips langer ut mot Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland etter hans advarsel til europeiske statsledere i kjølvannet av terrorhandlingene i Norge. (...)

Pekte på Cameron
Ord kan bli til handling, har vært Jaglands budskap, og han har blant annet rettet pekefingeren mot Storbritannias statsminister David Cameron, som for fire måneder siden erklærte at «statlig multikulturalisme» hadde spilt fallitt i Storbritannia, en uttalelse som straks fikk støtte fra talsmenn på den ytterliggående høyresiden, blant dem Nick Griffin, leder i British National Party.

- Ordene vi bruker er veldige viktige, fordi de kan lede til mye mer, sa Jagland til Observer.

Men dette er formaninger som faller kommentatoren Melanie Phillips tungt for brystet, skal vi tro Mail Online.

Mener sammenligningen er grotesk
Ifølge Phillips er det grotesk å sammenligne Camerons uttalelser med det tankegodset terrorsiktede Anders Behring Breivik har gitt uttrykk for i sitt såkalte manifest, et 1500 siders forsvarsskrift han presenterte for omverdenen like før ugjerningene ble begått.

«For det første, er dette å behandle Breivik som hans ord fortjener å bli tatt på alvor og at de har en verdi», skriver Phillips. Hun peker på at vi på det nåværende tidspunkt ikke kan vite om Breivik er psykotisk, en psykopat eller påvirket av alle de stoffene han hevder å ha tatt. (...)

Ytringer i fengsel
NILS E. ØY, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 1.8.2011
Det kan virke som Stein Leikanger i sitt debattinnlegg i Aftenposten 29. juli mener at jeg er tilhenger av å gi Anders Behring Breivik «fritt spillerom på nettet». Det er en total misforståelse.

Jeg har vært opptatt av tre ting:

1) At norske redaktører ikke kan gå sammen om en kollektiv boikott av ytringer av bestemt art, fra bestemte miljøer eller fra en bestemt person. Det strider mot alt vi ellers kjemper for. Det er den enkelte redaktør som må ta redaksjonelle beslutninger.
2) Jeg har også uttalt at vi ikke kan ignorere hva Breivik har uttalt og ment, fordi jeg mener det er viktig å forsøke å forstå hvordan mennesker havner i en slik tilstand som gjorde ham rede til de uhyrlige handlinger han utførte fredag 22. juli.
3) Endelig har jeg advart mot å stramme inn eller stenge debatten for ekstreme synspunkter, også på nettet, fordi det er viktig å få dem frem i lyset og imøtegå dem, fremfor at de skal vokse fritt og uimotsagt i mørke kroker.

I denne sammenheng mener jeg det vil være uheldig å sperre fullstendig for ytringer fra folk som vil være anonyme.

Dette skal selvsagt ikke forstås slik at Breivik og andre får «fritt spillerom på nettet». Ytringer på nett er underlagt de samme restriksjoner og lovregler som ytringer i enhver annen form. For nettdebatter i regi av norske medier med ansvarlig redaktør forutsetter jeg at nettsteder som er åpne også for anonyme ytringer skal redigeres – enten på forhånd, i samtid eller fortløpende i etterkant. Norske nettredaktører er godt kjent med at det for spesielle emner er nødvendig med fortløpende kontroll. (...)

Rekordmange får erstatning for urettmessig fengsling
nrk.no 21.7.2011
Asbjørn Krantz er tilkjent halvannen million kroner i erstatning etter å ha blitt siktet i en sak han senere ble frikjent i. – Det var en skikkelig jævlig opplevelse som jeg ikke unner noen, sier han.

Advokat Asbjørn Krantz fikk halvannen million i erstatning etter å ha blitt kastet på glattcelle. Aldri før har så mange fått erstatning for å ha blitt straffeforfulgt.

I fjor betalte staten ut 31 millioner kroner i oppreisning til uskyldige som har blitt behandlet som kriminelle.

De fleste utbetalingene har gått til folk som har blitt varetekstfengslet og senere frikjent i retten.

Tilbragte 30 timer i fyllearresten
Advokat Asbjørn Krantz er en av flere som har fått erstatning fra Staten etter å ha blitt urettmessig straffeforfulgt. Han arbeidet som advokat i Tromsø i 2007 da politiet troppet opp på kontoret hans og kastet ham på glattcelle.

– De sa til meg «hold deg fast, men vi har et vedtak fra politijuristen om å pågripe deg». Jeg var da siktet for grov narkotikakriminalitet. Jeg fikk rett og slett sjokk og gikk rett i kjelleren. Jeg vet at når de kommer med et slikt vedtak, så havner jeg rett i arresten. Og det kan i verste fall ta ukevis før du er ute igjen, sier Krantz til NRK.

Så tok politiet med seg Asbjørn Krantz og kastet ham på glattcelle. Krantz har klaustrofobi, men måtte sitte 30 timer i fyllearresten.

Han sier at han gikk i sjokktilstand da han så for seg hvordan framtida skulle bli.

– Jeg så for meg et scenario hvor media ble involvert og hele advokatpraksisen gikk i grus – et scenario som også kom. Det er det verste jeg har vært borti i hele mitt liv. Det var en skikkelig jævlig opplevelse som jeg ikke unner noen.

Advokaten havnet på avisenes forsider, og det psykiske presset gjorde at Krantz måtte trekke seg ut av advokatpraksisen han hadde vært med på å bygge opp. (...)

Dømt til betinget fengsel for vitnemåljuks som 17-åring
vg.no 12.7.2011
Fem år etter at gutten avsluttet andre året på videregående, er han dømt til 14 dagers betinget fengsel for å ha forfalsket vitnemålet.

Sommeren 2007 gikk den da 17 år gamle gutten ut fra andre klasse på videregående. Da han mottok vitnemålet, viste det seg at han hadde strøket i kjemi, noe han ikke turte å vise til foreldrene sine. Ved hjelp av en skanner og en printer rettet han selv karakteren til to, og verken familien eller skolen oppdaget jukset, skriver NRK.

Det var først ett år senere, da eleven skulle få utlevert vitnemålet, at feilen ble avslørt. Det endte med politianmeldelse og to runder i retten på gutten. Han ble i tingretten dømt til dokumentforfalskning, med 14 dager betinget fengsel og 1.500 kroner i sakskostnader. Mannen anket saken, men dommen ble opprettholdt også i Gulating lagmannsrett i mai i år. (...)

Gårdeier og driftsleder dømt til 75 og 60 dagers fengsel
nrk.no 7.7.2011
I tillegg må eiendomsselskapet betale en bot på to millioner kroner. 25 år gamle Robin Vedvik Helmersen ble alvorlig skadet av et isras i hodet på Frogner. (...)

Isbot 40 ganger høyere i Stockholm
nrk.no 7.7.2011
Boten for ikke å fjerne istapper i Oslo er akkurat hevet til 5 000 kroner. Det er likevel bare en brøkdel av nivået i Stockholm.

Boten for ikke å fjerne farlig snø og is fra takene i Oslo er alt for lave, mener politiet i Stockholm. I den svenske hovedstaden risikerer gårdeiere opp til 200.000 kroner i bot. (...)

Terrorfrikjent nektes erstatning
Replikk - KETIL MAGNUS BERG - advokat
aftenposten.no 1.7.2011
Ikke erstatning. Nylig falt avgjørelsen: Terrorfrikjente Andreas Bog Kristiansen får ikke erstatning etter at han uriktig ble anklaget for å være terrorist. Skal han virkelig ikke få en beklagelse?

Kristiansen ble sammen med Arfan Bhatti pågrepet av væpnet politi 19. september 2006, siktet for terrorplanlegging etter en avlyttet samtale i bilen til Bhatti. For den ustraffede trebarnsfaren fulgte fem måneder i fengsel med stripping etter avhør og fengslingsmøter, og med PST-eskorte og håndjern i farfarens begravelse. Etter at Kristiansen ble løslatt fra varetekt, ble familiens leilighet avlyttet i to uker. Nettaviser verden over omtaler stadig Kristiansen som medlem av en norsk terrorcelle. 3. juni 2008 ble Kristiansen blankt frifunnet for terroranklagen av Oslo tingrett.

Avslått søknad. Statens sivilrettsforvaltning (underlagt Justisdepartementet) har nå avslått Kristiansens søknad om erstatning etter uberettiget strafforfølgning. Begrunnelsen er kort og godt at han har seg selv å takke for etterforskningen og terrortiltalen fordi han ordla seg som han gjorde på kjøreturen med Bhatti. Men det fremstår som klart urimelig at en dum – men fullt lovlig – samtale i det lukkede rom, skal gjøre at Kristiansen ikke skal få en beklagelse for den uriktige beskyldningen om å være terrorist.

Avgjørelsen om ikke å gi en unnskyldning til Kristiansen er oppsiktsvekkende på flere måter: Strafforfølgningen har fått alvorlige og uopprettelige konsekvenser for ham.

PST og Oslo statsadvokatembeter – som kjenner saken ut og inn – har i sine innstillinger ikke sagt at han bør nektes erstatning.

Sivilrettsforvaltningen begrunner avslaget dels i at Kristiansen i fire uker av varetektperioden skal ha nektet å forklare seg. Det er feil. Kristiansen var pådriver til nye avhør gjennom hele saken. I saksdokumentene ligger tre telefakser til PST fra meg fra de aktuelle ukene hvor jeg skriver at Kristiansen «venter på å bli avhørt», og jeg foreslår ulike datoer for avhør.

Det tok over 27 måneder (!) å fatte erstatningsvedtaket. I nær to år lå saken død hos PST og statsadvokaten. (...)

Uskyldig dømte.
aftenposten.no 9.6.2011
Et nettverk av gode hjelpere

Så langt har nettverket medvirket til at over 300 mennesker er frikjente for alvorlige forbrytelser de først er blitt dømt for. (...)

DNA-teknologien fakker ikke bare ferske forbrytere. Den frikjenner også uskyldig dømte – i hundrevis. Ikke minst takket være noen gode hjelpere. (...)

Staten pregar sitt samfunn
Av Jørn Jacobsen, post doktor ved Det juridiske fakultet
uib.no 8.6.2011
Jørn Jacobsen får Nils Klim-prisen i dag for si forsking innan strafferett og rettsteori. Han syner mellom anna at dagens strafferett utviklar seg i retning mot meir kontroll av borgarane.

Strafferetten har i løpet av si lange historie vore gjenstand for stadige endringar. Kvar tid har si straffelov, sa Hegel treffande. Gjeve dei omfattande endringsprosessane som er undervegs, så har vi i dag særlege utfordringar med tanke på kva bidrag vår epoke skal gje til strafferetten si historie.

Store sosiale endringar finn for tida stad, og desse ber med seg mykje godt, men òg nye utfordringar. Globalisering skaper kontakt mellom menneske, kulturar og religionar – frå eit perspektiv, eit stort konfliktpotensial. Terrorismen er eit alvorleg og ytterleggåande døme. Handlingar som menneskehandel, narkotikasmugling og organisert kriminalitet får òg eit vidare spelerom enn tidlegare. Samstundes skjer det teknologiske endringar som kan nyttast til kommunikasjon – og til å krenkje andre menneske. Internett er eit av mange døme; på skuggesida handlar det til dømes om spreiing av barnepornografi, grooming og krenkjande ytringar. (...)

- Vi har vært heldige som har unngått selvdrap
vg.no 6.5.2011
Frykter nedbemanning vil øke sjansen for dødsfall i arresten

SLÅR ALARM: Hovedtillitsvalgt Anders Bakkerud Larsen (26) i YS Parat arbeider til daglig i sentralarresten til Oslo-politiet. Nå frykter han budsjettkutt skal medføre svekket sikkerhet for de innsatte.

(VG Nett) Det var minst 121 tilfeller av selvskading i politiarresten i Oslo i fjor. Nå frykter hovedtillitsvalgt Anders Bakkerud Larsen (26) at noen skal lykkes med å ta sitt eget liv. (...)

Nei til innsyn i sexkjøpbøter
tv2nyhetene.no 6.5.2011
Riksadvokaten sier nei til å gi offentligheten innsyn i de mange bøtene som horekunder er ilagt etter at sexkjøpsforbudet ble innført.

Tall fra Oslo politidistrikt viser at i alt 199 personer i Oslo er ilagt forelegg på inntil 25.000 kroner etter at forbudet mot sexkjøp ble innført 1. januar 2009.

Spørsmålet om innsyn er vurdert etter at avisen VG begjærte innsyn i alle forelegg utstedt av Oslo politidistrikt for overtredelse av den aktuelle straffelovparagrafen, skriver Dagsavisen.

Både Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter avslo innsyn. (...)

Anket
Saken ble så anket til Riksadvokaten, som fastholdt at sexkundene har krav på anonymitet.

I sin begrunnelse for å skjerme horekundene skriver assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud blant annet at forelegg for brudd på en straffeparagraf er en opplysning om «noens personlige forhold» og dermed omfattes av taushetsplikten i straffeprosessloven. (...)

Volden har ikke økt
RAGNAR KRISTOFFERSEN - TORE ROKKAN - forskningsavdelingen, Kriminalomsorgens utdanningssenter
aftenposten.no 26.4.2011
Lørdag 16. april har Aftenposten et intervju med en fengselsbetjent som ble utsatt for grov vold av fire innsatte i Horten fengsel 30. august 2009. Dette er en svært alvorlig og trist hendelse. Men når Aftenposten bruker denne hendelsen for å beskrive virkeligheten i norske fengsler, så blir det galt. Artikkelen gir inntrykk av at denne formen for alvorlig vold mot tilsatte skjer nærmest hver dag. Det gjør det heldigvis ikke.

Det er riktig at det har vært en økning i antall rapporterte hendelser om vold og trusler mot ansatte i 2010. Dette gjelder noen fengsler og noen former for vold. Det er den verbale volden og trusler om vold, som er den største utfordringen. I de siste ti årene har antallet registrerte tilfeller av fysisk vold mot ansatte ligget nokså stabilt mellom 60 – 70 hendelser pr. år. I samme periode økte fangetallet med ca. 1000 innsatte. Omfanget av fysisk vold mot ansatte har dermed ikke økt til tross for et økende antall
innsatte. (...)

Mener fengslene tvinger politiet til å bryte loven
vg.no 23.4.2011
Nå vil Riksadvokaten forkorte fengslingsfristen

(VG Nett) Politijuristene hevder flere fengsler nekter å ta imot pågrepne personer før politiets arrestreglement er brutt med minst ett døgn.

VG Nett har de siste ukene satt søkelys på at politiet systematisk bryter 48-timersregelen for bruk av glattcelle. Lovens hovedregel er at pågrepne personer skal overføres til ordinær fengselscelle før det har gått to døgn.

Oslo politidistrikt alene hadde 265 døgn med såkalt «oversitting» i januar og februar i år. I fjor var det 4059 brudd på arrestforskriften samlet i landets politidistrikt.

Samtidig øker antall forsøk på å skade seg selv i arresten. Totalt var det 121 tilfeller i Oslo i fjor.

Nå tar Riksadvokaten til orde for å endre dagens regelverk som mange oppfatter som inkonsekvent. (...)

Først et spark i ryggen, så hamret de løs i halvannet minutt
aftenposten.no 16.4.2011
Hver eneste dag blir norske fengselsansatte utsatt for vold. Alf Håvard Nilsen ble banket av fire innsatte til han lå i en blodpøl. (...)

Antall innrapporterte volds- og trusselhendelser har økt fra 289 i 2009 til 386 i 2010.

Belegget (utnyttelsen av antall celler) i fengslene er nå på 97 prosent i gjennomsnitt. Fagpersoner anbefaler at belegget er på 8090 prosent.

Bruken av varetektsfengsling har økt dramatisk. Antall ubetingede fengselsdommer i kø for straffegjennomføring er fordoblet på ett år, fra 448 i 2009 til 902 i 2010. (...)

Han sier at han ikke lenger skjenker overfallsmennene en tanke. Sinnet hans er rettet mot myndighetene som han mener «skalter og valter» med hans og kollegenes sikkerhet.

Han tenker at han har hatt ekstremt flaks. «Jeg overlevde, jeg har ikke psykiske problemer, jeg har en god familie og gode kolleger som støtter meg. Jeg har det fint sammenlignet med så mange andre». Slik tenker han, har han lært seg å tenke. Han er god på å fokusere på hvilke tanker som skal få ta overhånd, og hvilke som ikke får lov til å styre.

De fire innsatte som rømte fra Horten fengsel søndag 30. august 2009, ble tatt etter bare fem timer. Alle ble dømt til ubetinget fengsel på mellom 2,6 og 3,8 år. Ingen av dem soner i Horten fengsel. Nilsen fikk 100000 kroner i oppreisning. (...)

Hvitsnippene slår tilbake
aftenposten.no 12.4.2011
Ni storfisker innen økonomisk krim, idømt 50 fengselsår tilsammen, er blant dem som til nå har fått lov til å anke saken sin på nytt.

Trond Kristoffersen fikk tidenes lengste straff for økonomisk kriminalitet etter Finance Credit-svindelen, ni års fengsel. Kristoffersen erkjente aldri straffskyld og anket helt til topps.
Det får han igjen for nå. Norge har nemlig avvist anker uten å gi domfelte en begrunnelse. Den praksisen viste seg å være i strid med menneskerettskonvensjonen.

Høyesterett har derfor åpnet for ny behandling av saker hvor anke er avvist uten begrunnelse. Alle med dom som er blitt rettskraftig i løpet av de siste fem årene, og som har anket helt til topps, kan få en ny sjanse.

Den ene etter den andre av storfiskene innenfor økonomisk kriminalitet det siste tiåret er de siste månedene sluppet ut av fengsel. Utenfor murene har i alt 29 domfelte når passert første hinder. De har fått klarsignal fra Gjenopptakelseskommisjonen til å anke på ny.

- Vi vet ennå ikke omfanget. Men vi er bekymret for pågangen og frykter at det vil oppstå lange øker ved domstolene, sier direktør ved Domstoladministrasjonen, Tor Langbach. (...)

Alvorlig sinnslidende i fengsel – noe må gjøres
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:668 (8.4.2011)
Til enhver tid finnes det mange alvorlig sinnslidende innsatt i norske fengsler. Dette er et problem som er lite kjent i store deler av helsevesenet og blant allmennheten. Det må opprettes ressursavdelinger for innsatte med psykiske lidelser og store atferdsavvik.

I flere hundre år har fengselsvesen og helsevern hatt overlappende oppgaver og funksjoner for personer med mentale sykdommer og avvikstilstander. En studie om forholdene i Europa og USA på 1930-tallet ga opphav til Penroses lov (etter forfatterens navn): I et land vil det alltid være et omvendt proporsjonalt forhold mellom dimensjoneringen av fengselsvesen og av psykisk helsevern (1). En norsk studie tyder på at loven fortsatt er aktuell også i Norge (2). (...)

Oslo-politiet brøt loven 265 ganger på to måneder
nrk.no 3.4.2011
Innsatte som sitter lenge på glattcelle skader seg selv

(VG Nett) Oslo politidistrikt overholder ikke 48-timersregelen for bruk av glattcelle. I fjor var det minst 121 innsatte som forsøkte å skade seg selv i desperasjon.

Oslo-politiet har påbegynt et arbeid for å kartlegge alle selvmordsforsøk og hendelser hvor pågrepne personer forsøker å skade seg selv etter innlåsing på glattcelle.

Ifølge rapporten var det 65 tilfeller av forsøk på selvskading i første halvår i fjor. Tallene for andre halvår er ikke klare, men ser ut til å ende på 56.

Totalt var det minst 121 tilfeller i Oslo politidistrikt alene. (...)

Les også: Politibot etter selvmord i arresten (...)

Dette er DNA
vg.no 29.3.2011
- Hva er DNA?

- DNA inneholder blåkopien til alle kroppens proteiner, samt mange av våre fysiske egenskaper.

- Hva kan DNA brukes til for mennesker?

DNA er det eneste kriminaltekniske beviset for sikker identifisering. Alle mennesker har en helt unik DNA-profil, med ett unntak - eneggede tvillinger. Man kan også bruke DNA for å finne ut personlige egenskaper som øyefarge, hudfarge eller i medisinsk sammenheng om man er disponert for brystkreft eller andre arvelige sykdommer. I teorien kunne man også ha sett på om kriminelle har likhetstrekk i genene. Man kan også bruke DNA til kloning, eller til å skape nye organismer. (...)

Sykehusansatt siktet for seksuelt overgrep
vg.no 28.3.2011
(VG Nett) En ansatt ved Sanderud sykehus er siktet for å ha begått et seksuelt overgrep mot en kvinne. (...)

Fornærmede er pasient ved divisjon for psykisk helsevern på Sykehuset Innlandet. Gunn Gotland Bakke er konstituert divisjonsdirektør, og hun bekrefter at de har kjennskap til tilfellet.

- Forferdelig ubehagelig
- Dette er forferdelig ubehagelig for de som jobber der, og folk er opprørt. Vi må håndtere dette som en alvorlig personalsak, og vedkommende vil ikke kunne fortsette arbeidet ved divisjonen, sier Gotland Bakke.

- Jeg forstår at personen som er siktet har tilstått, og da er ikke det forenlig med arbeid i psykisk helsevern. (...)

Stadig færre henrettes
aftenposten.no 28.3.2011
Stadig færre land benytter dødsstraff og stadig færre dødsdømte henrettes i verden, konstaterer Amnesty International.

527 dødsdømte ble henrettet i 2010, om man holder Kina utenfor. Dette var en kraftig nedgang fra året før da 714 dødsdømte ble henrettet.

Hvor mange Kina henretter er ikke kjent. Amnesty anslår at «tusenvis» ble henrettet i verdens mest folkerike stat i 2010, men vet ikke om tallet øker eller synker. (...)

Fengselsdagbok
morgenbladet.no 25.3.2011
En mann soner en dom på 40 dager i et norsk fengsel. Vi trykker her den første av flere tekster fra hans fengselsopphold. (...)

Ny lov kan tvinge dem til hjelp
aftenposten.no 22.3.2011
Regjeringen ønsker å overføre sinnslidende kriminelle gjengangere til psykisk helsevern i inntil seks måneder, men vil ikke tvangsbehandle dem.

Regjeringen har foreslått at utilregnelige som begår «vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet» skal kunne dømmes til psykisk helsevern. Der vil den domfelte bli utredet og eventuelt avruset, slik at det kan settes inn hjelpetiltak. Oppholdet skal vare i minimum tre uker, men ikke utover seks måneder.

I teorien kan de da etter seks måneder komme ut og begå nye lovbrudd uten å risikere fengsel. Regjeringen mener dette unngås ved at det tvungne oppholdet skal gi et bedre grunnlag for oppfølging i samfunnet. (...)

Human rights group accuses US psychiatrists of unethical treatment of prisoners
BMJ 2011; 342:d1792 (21 March)
US psychiatrists are not fulfilling their duty to protect military prisoners from torture, concludes a doctors’ human rights organisation.

Physicians for Human Rights, which is based in Cambridge, Massachusetts, says that military psychiatrists are complicit in torture in the case of the imprisoned soldier Bradley Manning. Private Manning, a suspected source of numerous WikiLeaks documents revealing US disasters in Afghanistan, including the helicopter killing of civilians in Baghdad, has been held for nine months in solitary confinement in a 2 m by 4 m cell in Quantico, Virginia. Private Manning has not been tried or convicted of any crimes.

His lawyer and his father say that he has been subjected to humiliation and sleep deprivation. Because he has been placed on a “prevention of injury” watch, Private Manning must respond to guards who, during the day, ask every five minutes if he is all right. At night the guards wake him if they cannot see him clearly, either because he has a blanket over his head or is curled up facing the wall. He has been forced to sleep naked and to stand naked in front of guards. (...)

Staten tjener på treghet
aftenposten.no 15.3.2011
Brukte fire år på å gjenoppta Tveiten-saken Den uskyldige dømte lensmannen Harald Tveiten døde seks timer etter at saken hans ble gjenopptatt. De etterlattes
erstatning blir flere millioner mindre fordi Tveiten døde før han ble frifunnet. (...)

– En håpløs kamp. Før jul sto erstatningssakene etter en rekke grove justismord i kø. – Det har vært en håpløs kamp i 12 år hvor vi følte oss maktesløse. Kvitteringene som dannet grunnlaget for at han ble frifunnet, fant vi allerede i 1996. Politiet gjør en feil som ødelegger 15 år av et liv og rammer hele familien. Da blir
dette uverdig og ynkelig. Reglene kunne vært tolket mye mer fleksibelt, sier privatetterforsker Ola Thune, som i 15 år hjalp lensmannen med å bli renvasket. (...)

RNA-teknik kan hjälpa brottsutredningar
sverigesradio.se 29.2.2011
Efter att DNA-tekniken har blivit en rutinmetod inom kriminaltekniken kommer snart nästa revolution, RNA-tekniken. DNA-kedjans mindre kända kusin RNA kan ge svar på från vilka specifika celltyper proverna kommer och det kan vara oerhört viktigt vid sexualbrottsutredningar.

Efter att DNA-tekniken har blivit en rutinmetod inom kriminaltekniken kommer snart nästa revolution, RNA-tekniken. DNA-kedjans mindre kända kusin RNA kan ge svar på från vilka specifika celltyper proverna kommer och det kan vara oerhört viktigt vid sexualbrottsutredningar. Lägg till i spelkö Spara som favoritklipp Dela Facebook Twitter Digg Delicio.us Direkt länk till ljudet Bädda in ljudet Öppna i spelaren

Tänk dig ett våldtäktssmål där man hittar ett litet spår från offret på den misstänkta gärningsmannens kläder. Med DNA-tekniken kan man styrka att spåret kommer från det kvinnliga brottsoffret, men när den misstänkte bortförklarar det med att "hon spottade på mig", kommer man inte så mycket längre.

DNA:t ser nämligen likadant ut oavsett om det kommer från slidsektert eller saliv. Men med den nya RNA-tekniken som är på gång så kommer man kunna se om det var just slidsekret, och då håller inte bortförklaringen. (...)

Dødsdømte får søke om ny behandling av DNA-bevis
aftenposten.no 7.3.2011
USAs høyesterett gjør det lettere for dødsdømte fanger å kreve ny DNA-testing av bevis i sakene de er dømt i.

Høyesterett bestemte mandag at trippeldrapsdømte Henry Skinner i Texas får lov til å søke om DNA-testing av bevis som ble brukt i rettssaken mot ham. Avgjørelsen ble tatt med henvisning til en føderal lov om borgerrettigheter.

Beslutningen betyr at Skinner unngår den betraktelig vanskeligere rettsprosedyren der den dømte må bevise at han har vært dømt på feil grunnlag før det kan bli gitt tillatelse til ny DNA-testing.

Beslutningen vil også kunne få stor betydning for andre straffedømte, inkludert fanger som er idømt dødsstraff, og som tidligere har fått avslått anmodninger om nye undersøkelser av bevis.

Retten tok mandag ingen stilling til hvorvidt Skinner bør få innvilget sin søknad. Men retten fastslo at han hadde rett i at myndighetene i Texas hadde brutt borgerrettighetene hans da de avslo å undersøke bevis etter at han ble dømt i 1993.

Ifølge den amerikanske rettighetsgruppen Innocence Project har DNA-testing i saker der folk allerede er dømt, ført til løslatelse av 260 fanger i USA. Blant disse var de 17 personer som var uskyldige, men som hadde fått dødsstraff. (© NTB)

Fange mente fengselsmaten var usunn - vil ha pengene tilbake
nrk.no 1.3.2011
En tidligere innsatt ved Halden fengsel krever få tilbakebetalt nærmere 7000 kroner - etter å ha kjøpt inn egen mat under oppholdet. (...)

For mye fett
Den innsatte mener han selv måtte ha sunnere mat enn han fikk fra kjøkkenet i fengselet. Mannen slet med høyt kolesterolnivå og syntes fengselskosten bestod av for mye farsemat med høyt innhold av fett.

Derfor kjøpte han i steden grønnsaker, fettfattig kjøtt og frukt selv.

Nå har den tidligere innsatte sendt regningen og en 21 sider lang klage til Justisdepartementet. (...)

Vanekriminelle inn i psykiatrien
aftenposten.no 17.2.2011
Legeforeningen: sykeliggjøring av friske

Justisdepartementet har foreslått at utilregnelige som begår vedvarende samfunnsskadelig kriminalitet skal overføres til tidsbegrenset tvungent opphold i psykisk helsevern. (...)

– Vi er bekymret for atmanved dette lovforslaget vil åpne for tidsbegrenset tvungent opphold overfor strafferettslig utilregnelige som ikke utgjør noen fare for
andres liv og helse, men som begår lovbrudd som likevel oppfattes som særlig samfunnsskadelig eller av plagsom karakter. Samfunnets behov for vern kan ikke være tilstrekkelig grunnlag for tvungent opphold i psykiatrisk institusjon. Derfor oppfordrer vi departementet til å foreta en revurdering av prinsippene for strafferettslig utilregnelighet, sier Janbu. (...)

Criminal Prosecution Linked to Increased Suicide Risk (Rettsforfølgelse av kriminelle linket til økt selvmordsrisiko)
doctorslounge.com 10.2.2011
Individuals with a history of criminal justice prosecution, particularly those sentenced to psychiatric treatment, have an elevated suicide risk compared to the general population, according to a study published online Feb. 7 in the Archives of General Psychiatry. (...)

Highest risk for women offenders, those sentenced to psychiatric treatment, and those acquitted (...)

"Aside from prisoners and ex-prisoners, a much wider group of men and women processed by the criminal justice system has elevated suicide risk. Previous contact with secondary care psychiatric services is common, which highlights the opportunities for suicide prevention in this population," the authors write. (...)

(Anm: National Study of Suicide in All People With a Criminal Justice History. Arch Gen Psychiatry. 2011 (Published online February 7).)

Overtramp mot funksjonhemmede i fengsel
dagensmedisin.no 12.2.2011
En fersk Fafo-rapport avdekker at det skjer grove overtramp i norske fengsler overfor innsatte med funksjonshemming.

Det er eksempler på at innsatte ikke får tilgang til medisiner. Mangelfulle muligheter for personlig hygiene påpekes også i rapporten, hvor det vises til en innsatt rullestolbruker måtte vente i et halvt år før han fikk hjelp til å dusje, skriver Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Strengere forhold
Ett av flere alvorlig forhold som rapporten avdekker, er at de få spesialtilpassede cellene for funksjonshemmede i Norge, hovedsakelig er å finne i lukkede fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Dette innebærer at funksjonshemmede som er dømt for mindre alvorlige forbrytelser må sone under strengere forhold enn de måtte gjort dersom de var ikke-funksjonshemmede, mener FFO.

Tilfeldig tilrettelegging
Det er også flere eksempler på at innsatte med funksjonshemming ikke har muligheter til trening eller kommunikasjonsverktøy. I den grad det tilrettelegges for fanger med hørsels- eller bevegelseshemming, er dette gjerne tilfeldig og midlertidig.

Forsker Hilde Haualand ved Fafo står bak rapporten “Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler”. I undersøkelsen har hun intervjuet åtte mannlige innsatte. De representerer en tredel av de 25 innsatte med funksjonshemming som var registrert da kartleggingen pågikk. De 25 innsatte var fordelt på 21 fengsler. (...)

(Anm: Hilde Haualand. Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler (Fafo-rapport 2011:01) ISBN 978-82-7422-786-6 ISSN 0801-6143) (fafo.no).)

- Offeret er ikke prioritert i Norge
aftenposten.no 22.1.2011
Svenskene bruker millioner på kriminalitetsofre

I Sverige må en domfelt gi 500 kroner til et offerfond som skal fremme offerets rettigheter. I Norge finnes ikke noe tilsvarende. Norges offeromsorg er dårlig organisert og til tider fraværende, mener eksperter. (...)

Politiet bøtelagt etter selvmord på arresten
aftenposten.no 6.1.2011
Politiet på Hamar er ilagt 50.000 kroner i bot av Spesialenheten for politisaker etter at en 49 år gammel mann tok sitt eget liv i arresten i fjor.

Spesialenheten mener Hamar-politiet ventet for lenge med å fremstille 49-åringen for varetektsfengsling, skriver VG.

Etter straffeprosessloven skal det maksimalt ta tre dager fra en pågripelse skjer til den pågrepne blir fremstilt for varetektsfengsling. Politiet på Hamar ventet i fire døgn før de gikk til retten. Dagen etter tok 49-åringen sitt eget liv på cella.

Sjefen for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, sier det er alvorlig at politiet ikke følger reglene for hvor lenge den fengslede skal sitte før han fremstilles for varetekt. Både politimesteren og bistandsadvokaten har kommet med sine anmerkninger. Saken blir endelig avgjort av Riksadvokaten. (...)

Sykehjemsansatt svindlet dement mann (89)
nrk.no 4.1.2011
Kvinnen er dømt til 120 dagers ubetinget fengsel for bedrageri på til sammen over 270.000 kroner. (...)

Utviklingshemmede bor med mulige overgripere
dagbladet.no 16.12.2010
To utviklingshemmede kvinner har i høst måttet bo i samme bolig som to menn anmeldt for å ha voldtatt dem. Dette trass i bekymringsmeldinger til Bergen kommune. (...)

Frikjent må vente i to år på erstatning
nrk.no 14.12.2010
I mars i år ble en polsk mann i 50-årene frikjent for Gulskogen-brannen i Drammen som krevde sju liv natt til 9. november 2008. (...)

Slipper fengsel – blir gjeldsslave
tb.no 8.12.2010
KNUSTE 83 RUTER: En 20-åring fra Horten er dømt for å ha knust 83 ruter på 10 busser og dømt til å betale én million kroner i erstatning for skadene på seks av bussene.

TØNSBERG: En 20-åring som knuste 83 ruter på 10 busser, slipper å sitte i fengsel. Men han kan bli gjeldsslave for resten av livet. (...)

Slapp å sone fengsel
En nå 20 år gammel Horten-mann erkjente straffskyld for ruteknusing på bussene, bilene og bygninger samt innbrudd, tyverier og narkotikabruk.

I retten nedla politiinspektør Olaf R. Kløvstad påstand om at mannen skulle straffes med ubetinget fengsel i 90 dager og betinget fengsel i fem måneder.

Det mente tingrettsdommer Diderik Behrens er en riktig straff, men han ble nedstemt av de to legdommerne. De fastsatte straffen til 270 timer samfunnsstraff og begrunnet det med at mannen har fått en fastere struktur på livet sitt. (...)

51 917 innsettelser på glattcelle i fjor
dagbladet.no 19.11.2010
Advokatforeningen slakter norsk glattcellepraksis.

Advokatforeningen krever at bruken av politiarrest endres radikalt, og at endringene må komme raskt.

I sin årstale på Hotel Bristol i går tok generalsekretær Merete Smith opp temaet.

- Vi har regnet ut at det i fjor var 51917 innsettelser på glattcelle. Dette er et overraskende høyt tall, sier Smith til Dagbladet. (...)

Over 2000 barn satt på glattcelle
nrk.no 18.11.2010
Advokatforeningen mener det er skammelig at barn blir satt på glattcelle. Bildet er fra Oslo Kretsfengsel på Grønland i Oslo.

I fjor satt over 2000 mindreårige på glattcelle i Norge. Det viser tall hentet inn av Barneombudet og Advokatforeningen.

– Ungdommene forteller jo selv om at det er forferdelig. De blir redde, de mister begrepet om tid - for klokkene er jo tatt fra dem, de fryser, de får lite mat og de får ikke dusjet eller pusset tennene, forteller generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith.

Hun tror opplevelsen kan være ganske traumatiserende for barna.

– Det er en skam at barn blir satt under slike forhold, sier hun. (...)

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

- Dette er luksuriøst, jeg burde sitte i et fuktig hull
dagbladet.no 28.10.2010
Nokas-raner Erling Havnå kommenterte flatskjermceller under Storbergets besøk i Åna fengsel. (...)

Politikere, fagforeninger og sivilombudsmannen har ment flermannscellene har ugjort en fare for vold, overgrep, utbredelse av narkobruk, foruten planlegging av kriminalitet. (...)

Assisterende fengselsleder Leif Magne Viste sier til Jærbladet at flermannscellene fungerte som en forbryterskole for unge lobrytere som var innsatt med eldre og mer erfarne fanger. (...)

Ved å åpne de nye cellene holder Storberget et flere år gamle valgkampløfte.

«Om jeg kommer til makta, skal firemannsrommene ved Åna fengsel bort,» sa justispolitikeren Storberget i opposisjon, mens Odd Einar Dørum var justisminister.

I 2005 kom Storberget til makta. Etter fem år som justisminister kan han i dag klippe snor, for endelig å ha fullført løftet. (...)

Finance Credit-domfelt løslatt
nrk.no 22.10.2010
Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen er løslatt fra fengsel mens lagmannsretten tar stilling til Kristoffersens anke på nytt.

Trond Kristoffersen ble i Oslo tingrett i 2004 dømt til ni års fengsel for sin hovedrolle i Finance Credit-skandalen. (...)

Skal tvangsinnlegge syke «gjengangere»
aftenposten.no 21.10.2010
De er for syke til å straffes og for friske til å tvangsinnlegges. Nå skal regjeringen bruke 12 millioner kroner på å hamle opp med sinnslidende gjengangskriminelle.

- Selvfølgelig kjenner vi dem igjen, vi pågriper dem jo gang på gang. Men de kjenner statusen sin, sier "jeg kan ikke straffes" og har helt rett i det. Det er kan ikke være sunt, hverken for dem selv eller for samfunnet, sier politiinspektør i Oslo politidistrikt, Bente Gerner.

Hun leder den såkalte VIC (Very Important Criminals)-gruppen, en spesialenhet som etterforsker gjengangskriminelle i hovedstaden. (...)

Rettpsykiater og tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist, er kritisk til særreaksjoner. Hun mener syke gjengangskriminelle heller bør tvangsinnlegges av helsevesenet enn å dømmes til tvungent psykisk helsevern.

- Psykisk helsevernloven bør sørge for tilstrekkelig sikkerhet for pasientene og omverdenen. Er de såpass syke at de dømmes til tvangsinnleggelse, er de også syke nok til å kunne tvangsinnlegges sivilt, sier hun. (...)

Usikre fengsler
Leder
aftenposten.no 13.10.2010
Norske fengselsbetjenter bankes opp på jobb. Frem til september ble 81 tjenestemenn ved norske fengsler utsatt for fysisk vold, mot 37 tilsvarende voldsepisoder i samme periode i fjor.

Den dramatiske økningen er et illevarslende tegn på at noe er galt i norske fengsler. Fulle celler, lav bemanning og få aktivitetstilbud til mange av fangene går nå på liv og helse løs for de ansatte. (...)

Fengselsbetjenter banket opp på jobb
aftenposten.no 12.10.2010
Fulle fengsler, flere psykisk syke og flere utenlandske fanger har ført til at 81 tjenestemenn er blitt utsatt for fysisk vold hittil i 2010. (...)

De ansatte ved fengslene krever at Regjeringen rett og slett stenger flere avdelinger, reduserer antallet fanger eller ansetter flere i kriminalomsorgen.

- Jeg er svært bekymret. Vi ser en kraftig økning, sier hovedverneombudet for kriminalomsorgen, Mette Salicath. (...)

Jusprofessor håper dommen får følger
nrk.no 17.9.2010
Jusprofessor Asbjørn Strandbakken mener politiet og skoleverket har sviktet. Nå håper han anmeldelser fra ungdom tas på alvor.

Storebror ble frikjent for å ha banket opp lillebrorens mobber. – Ikke overraskende, sier ekspert i strafferett. (...)

Håper dommen får følger
Storebroren og resten av hans familie prøvde lenge å få en slutt på mobbingen av broren. Men verken skolen, mobbernes foreldre eller politiet tok hånd om saken. (...)

Rettssystemets svakheter
morgenbladet.no 3.9.2010
Slipper kriminelle for lett unna i Norge? (...)

Tilhengere av strengere straff hevder ofte at dagens straffenivå ikke stemmer overens med «folks rettsfølelse». Men en ny forskningsrapport om holdninger til straff i Norden, som førsteamanuensis Leif Petter Olaussen ved Universitetet i Oslo står bak, viser at «folk flest» faktisk ville dømt mildere enn domstolene, først og fremst fordi de undervurderer det faktiske straffenivået i Norge. Likevel blir vi opprørt av å se en voldtektsmann som slipper ut «altfor tidlig», og drapsmenn som går fri etter noen måneder i fengsel. Vanskeligst er det for ofrene og de etterlatte som aller helst vil ha hatt vedkommende bak lås og slå på livstid.

Imidlertid viser erfaring fra andre land at et uvanlig strengt straffenivå ikke nødvendigvis fører til en nedgang i kriminaliteten. En økning av straffenivået alene vil være en sovepute for kriminalomsorgen. Det er vel så viktig med en satsing på det rehabiliterende og forebyggende aspektet ved fengselsstraffen. (...)

– En overgang til Norge vil bli tøff
nrk.no 3.9.2010
Fengselspsykiater Randi Rosenqvist tror en utlevering fra Kongo til Norge vil by på store utfordringer for Tjostolv Moland og Joshua French.

– Hvis Tjostolv Moland og Joshua French får komme hjem til Norge å sone videre, står flere utfordringer i kø. Det vil bli en tøff overgang, sier fengselspsykiater Rosenqvist til NRK.no.

Torsdag ble det kjent at myndighetene i Kongo åpner for utlevering av de to dødsdømte nordmennene, men betinger at de betaler en erstatning de pårørende godtar. Enka krever 18 millioner kroner for en utlevering.

Fredag steg prisen til 27 millioner kroner, skriver Aftenposten.no. (...)

– Uholdbart ikke å etterforske fengselsleder
nrk.no 29.8.2010
En tidligere fengselsleder i Tromsø anklages for dokumentforfalskning.

28 leger fra hele landet ber politiet omgjøre henleggelsen av saken der en tidligere fengselsleder i Tromsø er anmeldt for dokumentfalsk.

Tidligere i sommer henla Hordaland politidistrikt anmeldelsen fordi det «ikke antas å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold». Saken ble henlagt uten etterforskning. (...)

Psykiater tiltalt for seksuelle overgrep mot pasient
dagbladet.no 3.8.2010
Skal ha pågått over flere år.

En psykiater i Vest-Oppland er tiltalt for å ha hatt seksuell omgang med en kvinnelig pasient gjennom flere år.

Overgrepene skjedde ifølge tiltalen på mannens arbeidsplass fra sommeren 2005 til våren 2008, melder NRK. (...)

Sviket mot de innsatte
KRONIKK:
Svein-Erik Ekeid
Lege, spesialist i samfunnsmedisin - Tidl ansvarlig for norske tiltak mot aids
dagbladet.no 3.8.2010
NARKOTIKAPOLITIKK: Vedtaket om ikke å gi innsatte rusbrukere rene sprøyter er renspikket diskriminering av en av samfunnets svakeste grupper.

HELSE- OG OMSORGS-DEPARTEMENTET har i ly av sommerstillheten fattet en avgjørelse som utsetter fengselsinnsatte som har et rusproblem for dobbelt helsefare.

Et ledende prinsipp i henhold til internasjonale konvensjoner og norsk helselovgivning er at innsatte i norske fengsler har rett til fullverdige helsetjenester. Helseskade som følge av soningsforholdene kan utgjøre urettmessig og ulovlig tilleggsstraff. Fullverdige helsetjenester omfatter også forbygging av helseskade av tilsvarende standard som tilbys befolkningen for øvrig. (...)

Disse beskyldes for klientkapring
morgenbladet.no 25.6.2010
En rekke kilder hevder fire navngitte advokater bedriver klientkapring i norske fengsler.

Sist uke skrev Morgenbladet at forsvarsadvokater kjøper seg klienter i norske fengsler ved å tilby gaver, penger og tjenester. Såkalt klientkapring er utbredt i norske fengsler, hevdet en rekke advokater, fengselsansatte og innsatte Morgenbladet snakket med. Også Advokatforeningen erkjenner at dette er et problem, men vet ikke hva de skal gjøre for å bekjempe det. (...)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

• Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.

• Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.

• Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.

• Mangler ved lovverk og forskrifter.

• Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørs-
utdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

- Han var aldri synlig for meg
bt.no 15.5.2010
(...) Færre dødsulykker
Vikheim fremhever viktigheten av å reagere mot uaktsomhet, enten den er grov eller simpel, i trafikken.

- Det dør 2-300 mennesker hvert år i trafikken, mange ulykker skyldes uforsiktighet. Straffesanksjoner påvirker trafikkatferd. Spørsmålet er hvorvidt man skal bruke den strenge bestemmelsen i straffeloven, slik at du dømmes for drap, eller bare bruke veitrafikkloven.

Tallet på dødsulykker på veiene har gått ned. Vikheim trekker frem bedre veier, tryggere biler, mer sikkerhetsutstyr, som årsaker til det.

- Men det er ingen grunn til å tro annet enn at folk er mer bevisste også.

- Kan det at straffeloven tas i bruk være med å påvirke ulykkesbildet?

- Det er begrunnelsen for straff. Men generelt er jeg i tvil om hvor stor betydning slik reaksjon har for tilfeller hvor uaktsomhetsgraden er i nedre sjikt. Da tenker man ikke over at man gjør noe galt, sier statsadvokaten.

SINTEF Teknologi og samfunn kom for tre år siden med en rapport om ulykker innen yrkestransport. Den viste blant annet at: «Påtalemyndigheten og domstolene synes ofte å ha relativt liten toleranse for menneskelige feilhandlinger». (...)

93 drap begått av psykisk syke
aftenposten.no 15.5.2010
Menn med psykiske lidelser og alkoholproblemer begår oftere drap enn andre. (...)

Leder i Olsen-utvalget, Ann Kristin Olsen, la i går frem rapporten «Drap i Norge i perioden 2004–2009». (...)

– Å hindre drap begått av psykisk syke er veldig vanskelig, men det er mye som kan gjøres for å eliminere risikofaktorer, sier Ann Kristin Olsen, leder for Olsen-utvalget som i går la frem sin rapport om drap begått av psykisk syke.

Av 132 drap begått de siste fem årene ble 93 av dem, eller 71 prosent, begått av personer som hadde en eller annen form for psykisk lidelse. De vanligste lidelsene var rusrelaterte diagnoser, personlighetsforstyrrelser, schizofreni og paranoid psykose. (...)

– Så høy erstatning vil være rettshistorie
nrk.no 8.4.2010
(...) Bistandsadvokatene til de 66 fornærmede i Lommemann-saken har krevd Andersen for til sammen 7,5 millioner kroner.

58-åringens forsvarer, Gunhild Lærum, reagerer på de høye beløpene. (...)

Betent konflikt kan ramme forbryterjakten
aftenposten.no 3.3.2010
De ansatte er urolige og usikre. En sentral DNA-forsker er sykmeldt. Flere frykter at den pågående konflikten ved instituttet kan gå ut over Regjeringens DNA-prosjekt. (...)

Annenhver innsatt doper seg
nrk.no 5.3.2010
Mer enn halvparten av alle avlagte urinprøver i Bjørgvin fengsel viser at de innsatte bruker narko under soning.

I 2009 ble det tatt 611 urinprøver. Bare 200 av dem var rene, skriver Bergensavisen i dag.

Hele 187 av de avlagte prøvene kan knyttes direkte til narkobruk i fengselet.
Men i tillegg kan en del av de positive prøvene kan knyttes til legemiddelassistert rehanilitering (LAR). (...)

- Sandberg bør gå av
nettavisen.no 3.3.2010
Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund mener Per Sandberg er uegnet som leder av justiskomiteen etter hans uttalelser om Halden fengsel. (...)

Mandag uttalte Frps Per Sandberg, som er leder av justiskomiteen på Stortinget, at nye Halden fengsel ligner mer et hotell.

- Standarden er altfor god i Halden fengsel. Det er et paradoks at fengselet i Halden har tilnærmet hotellstandard og kunst for over 6 millioner kroner, mens andre fengsel ikke får penger til helt avgjørende sikkerhetstiltak, sa Sandberg. (...)

- Per Sandberg er uegnet som leder av justiskomiteen, og han bør vurdere å trekke seg, sier forbundsleder Geir Bjørkli. (...)

Amnesty må se på rettssystemet
THOMAS BORGEN - Ullersmo landsfengsel
aftenposten.no 15.1.2010
I Norge sier vi at vi har landets beste levevilkår, men hva med rettssystemet? Jeg og mange andre er utsatt for justismord!

Folk har så liten lyst til å ta opp saken deres fordi de er redd for systemet. Selv er jeg dømt på påstand og har bevis på at dette er uriktig. Hvor er rettssikkerheten? Dette burde bekymre allmennheten. (...)

Vil la dømte få velge pisking
ukeavisenledelse.no 12.1.2010
- Det er ingen grunn til at folk ikke skal få det valget når de er dømt. For lovbrytere med familie vil pisk være et mer konstruktivt alternativ enn fengselsstraff, sier Schaanning til Dagbladet.

Fengselsdirektør Øyvind Alnæs i Oslo fengsel sier at han håper utspillet blir gjenstand for en seriøs og bred debatt. (...)

Norske fengsler fylles opp av utlendinger
aftenposten.no 17.12.2009
Norske fengsel blir fylt opp av utlendinger, og blant varetektsfanger er de nå i flertall. Seks av ti som sitter i varetekt, er utlendinger.

I Bergen fengsel sitter det fanger fra 29 land. Nigerianere og rumenere er de største utenlandske gruppene. Og dette er bare starten, mener Kriminalomsorgen region vest.

På landsbasis har nær en av tre fanger utenlandsk bakgrunn. Omang 60 prosent av varetektsfangene har utenlandsk bakgrunn, skriver Bergens Tidende. (...)

Hundekasteren dømt til åtte måneder i fengsel
tv2nyhetene.no 9.12.2009
Hund kastet utfor bru - døde av skadene. (...)

Den grusomme mobilvideoen gikk verden rundt og utviklet seg etterhvert til en voldsom jakt på mannen. Etter et par dager meldte han seg selv til politiet.

Nå har Svajunas Beniuk altså fått dommen. Han ble dømt til åtte måneder i fengsel. (...)

Carl-Egil Mastad i Dyrebekyttelsen Norge sier i en kommentar at han gjerne skulle sett at straffen Beniuk fikk var strengere. (...)

I Norge straffes ikke dyremishandlere hardt, sier Mastad, og viser til at dyremishandlere stort sett straffes med bøter og ved enkelte anledninger med å miste retten til å ha dyr. (...)

Unge menn i fengsel - en glemt gruppe
tidsskriftet.no 4.12.2009
Atferdslidelser og rus forekommer hyppig blant unge menn i fengsel. Likevel oppgir få at de har hatt kontakt med hjelpeapparatet.

Lite skolegang og manglende arbeidserfaring er vanlig, og mange har innvandrerbakgrunn. Det kommer frem i en artikkel publisert i siste nummer av Tidsskriftet. Tore Olav Sørland og Ellen Kjeldsberg har gjort en undersøkelse blant 40 varetektsinnsatte menn under 20 år ved et større norsk fengsel. (...)

Pasienter i fengsel
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2457 (3.12.2009)
(...) Mange av de innsatte sliter med avhengighetslidelser, psykiatriske tilstander og somatiske sykdommer. I tillegg er frihetsberøvelsen ofte helseskadelig i seg selv. Sensorisk, perseptuell og sosial isolasjon kan lede til apati og etter hvert depresjon eller psykose. Fire uker i isolasjon øker den relative risiko for alvorlig psykiatrisk lidelse 20 ganger (1). Norge kritiseres regelmessig fra FN og Europarådet for langvarige varetektsfengslinger med isolasjon, senest i 2006. På side 2472 i dette nummer av Tidsskriftet presenterer Sørland & Kjelsberg funn fra sin undersøkelse om mental helse hos varetektsfengslede tenåringsgutter. (...)

- Straffen betyr ingenting
nrk.no 28.11.2009
20-åringen som kjørte bilen stakk av etter ulykka, men kom senere tilbake i en annen bil. Ulykkesbilen ble gravd ned, og fire dager etter fant politiet den riktige bilen. Det førte til at Statens Vegvesen først undersøkte feil bil.

Fredag kom dommen fra den spesielle saken. 20-åringen må sone to år og ni måneder i fengsel. Dommen er den strengeste straffen som er gitt for uaktsomt drap siden 1972. (...)

Dømt til å betale tilbake nesten 2 millioner narkokroner
vg.no 10.10.2009
To menn er i Stavanger tingrett dømt til å tilbakebetale 1,8 millioner kroner tjent på salg av kokain. (...)

Politiet vil spare tid og penger:
Åpner for fjernavhør i retten
vg.no 1.10.2009
I fremtiden trenger du ikke å møte i retten for å avgi forklaring som offer eller vitne i en straffesak.

Både Justisdepartementet og riksadvokaten åpner for å innføre permanente regler for såkalte fjernmøter og fjernavhør i straffesaker.

Årsaken til at spørsmålet nå er høyaktuelt er at den moderne videoteknologien gjør det mulig å avhøre vitner uten av kvaliteten forringes sammenlignet med direkte avhør i rettssalen. (...)

Lege tiltalt for sexovergrep
af tenposten.no 29.7.2009
En lege ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med en kvinnelig pasient.
Overgrepet skal ha funnet sted i oktober 2003, men ble først anmeldt i 2007.

Etter omfattende etterforskning henla Romerike politidistrikt saken. Nå har imidlertid statsadvokaten tatt ut tiltale mot legen, skriver Romerikes Blad på nett.
Fornærmede i saken, en 18 år gammel kvinne, ble innlagt på den tiltalte legens avdeling på sykehuset med sterk hodepine og mistanke om hjerneblødning. (...)

Fanget i svingdøren
aftenposten.no 26.5.2009
Oslos verste kriminelle går inn og ut av fengsel året rundt. Politiets gjengangerprosjekt mislykkes, mener kriminolog.

Oslopolitiet startet VIC-prosjektet i 2005, og snart utropte både politikere og politiet det til en suksess. VIC står for «Very Important Criminals», og prosjektet følger kriminelle gjengangere i hovedstaden tett. Statistikk viser at et fåtall kriminelle står bak mesteparten av lovbruddene. (...)

- Nedslitt, uhygienisk og farlig
nrk.no 7.5.2009
De fleste celler mangler toalett, og de innsatte må gjøre sitt fornødne i bøtter som blir stående på cella hele natta.

Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund ber om et nytt fengsel bygges i Drammen. Forbundet er svært kritiske til dagens arbeids - og soningsforhold. (...)

Jubler for porno
nrk.no 21.3.2009
(...) Utarbeider retningslinjer
– Vi tar til etterretning at vår beslutning er omgjort, og det arbeides nå med lokale retningslinjer, sier fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel.

I 2005 slo Høyesterett i Norge fast at usensurerte erotiske medier er lovlig på det norske markedet, noe som fikk fangene på Ila til å kreve at den nye loven også skulle gjelde bak murene. (...)

Satt dødssyk på cella - ble nektet legehjelp i dagevis
vg.no 26.2.2009
(VG Nett) Dødssyk med hjerteproblemer ble den innsatte Zivorad L. nektet legetilsyn over flere dager. Helsetilsynet er klar i sin dom: Fengselet har brutt norsk lov. (...)

Dømt til fire års fengsel etter dødelig spark
aftenposten.no 24.2.2009
Et overvåkningskamera fanget opp volden Jonas Pedersen (31) ble utsatt for.

Jonas Pedersen (31) mistet livet etter å ha blitt sparket ned i Oslo sentrum. Mandag falt dommen. (...)

Sjåføren, som er sjefen til de to andre mennene, slipper imidlertid ikke straff. Ved å kjøre de to mennene fra åstedet hjalp han dem nemlig med å flykte.

For dette fikk 36-åringen 90 dagers fengsel, men slippes nå ut, fordi han allerede har sittet så lenge i varetekt at straffen anses for sonet. Han var forøvrig ikke tiltalt for å ha utsatt Pedersen for vold.

I dommen bemerker for øvrig dommerne at spark mot hodet er blitt et stadig større voldsproblem. (...)

Tortur i norske fengsler
KARI MIDDELTHON, mor til en sønn i fengsel, styremedlem i Foreningen for Fangers Pårørende
aftenposten.no 20.2.2009
Psykisk syke i fengsel. I «Brennpunkt» ble det nylig vist en sterk reportasje fra Ila fengsel, forvarings og sikringsanstalt om problemer med psykisk syke fanger i norske fengsler. Dette har vært omtalt før, blant annet i radioens «Her og nå», men ingen tar politisk ansvar.

På Ila sitter 14 straffedømte fanger med psykiske lidelser. Vi fikk møte to av dem. Bjørn, som har sittet inne i 13 år, nå på en forvaringsdom, og William på 22 år, som skulle løslates etter fire år. (...)

Barn bak lås og slå
Thomas Mathiesen - Professor og medlem av KROMs kriminalomsorgsutvalg
dagbladet.no 11.2.2009
Ideen om særfengsel for unge er i dag nesten nøyaktig 80 år gammel. Den 1. juni 1928 ble «Lov om oppdragende behandling av unge lovovertredere», arbeidsskoleloven, vedtatt. Loven sa at unge lovbrytere skulle gis særlig oppdragende behandling i arbeidsskole. Gjennom yrkesopplæring og pedagogisk/psykologisk behandling skulle de unge oppdras til å innta konstruktive roller i samfunnet. Fordi det skulle dreie seg om opplæring og behandling, skulle dom til arbeidsskole ikke kalles straff. Anstalten skulle være åpen. Oppholdet skulle være lenger enn en tilsvarende fengselsdom fordi behandlingen kunne ta lengre tid. (...)

Justisminister og maktfordeling
TORE SCHEI, høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 24.12.2008
Straffelov. I proposisjonen til straffelov, som ble fremmet i statsråd 19. desember, går departementet inn for å heve straffenivået - til dels betydelig - for blant annet grove volds- og seksualforbrytelser. Det er lovgiver - Stortinget - som fastsetter strafferammene for de ulike forbrytelser. Stortinget kan, også på annen måte enn gjennom strafferammene, bestemme straffenivået.
Det kan blant annet gjøres ved at lovbestemmelsen angir bestemte forhold som skal virke skjerpende, gjennom minstestraffer mv. Lovgiver er selvfølgelig ikke bundet av de straffenivåer som domstolene tidligere har lagt til grunn. (...)

Justismord og rettsmedisin
O Haugen L Uhlin-Hansen I Morild
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2846-7 (18.12.2008)
Professor Ståle Eskeland fortsetter sitt korstog mot rettsmedisinerne i Norge. I Tidsskriftet nr. 21/2008 hevder han at de (vi) har vært skyldige i en rekke justismord (1). Han påpeker at en vitenskapelig tilnærming til sakkyndighetsarbeidet er nødvendig i et rettssamfunn, og fremhever nødvendigheten av å høyne det faglige nivået på de rettsmedisinsk sakkyndige. Dette er en målsetting som neppe noen vil være uenig i. (...)

Quicks advokat begär resning i hovrätten
sr.se 14.12.2008
Den morddömde Thomas Quicks advokat Thomas Olsson kommer att begära resning i hovrätten. Quick hävdar själv att han inte har begått något av de åtta mord han dömts för.

Advokaten säger att SVT:s Dokument Inifrån som sändes på söndagen visar att Quick erkänt morden för att få droger och uppmärksamhet av rättspsykiatrin. Han tänker göra en resningsansökan i varje enskilt ärende eftersom domarna har fällts i olika tingsrätter.

- Dokumentären visar på ett antal omständigheter som har varit systematiskt problematiska i utredningar, dels förekomst av droger och även då att man i olika avseenden har försökt att frisera utredningsresultaten för att bättre stämma in med hypotesen om att Quick har gjort sig skyldig till de här brotten, säger Thomas Olsson. (...)

Psykisk syge taber ni ud af ti klagesager om tvang
politiken.dk 8.12.2008
Læger har gudestatus, lyder kritikken fra psykiatribrugere, fordi patienterne taber langt de fleste sager om tvang.

Læs også: Barn var spændt fast til seng i et år (6. dec.)

Forældrene til en 14-årig pige, der var spændt fast i bælte på psykiatriske afdelinger i et år, står langt fra alene med deres frustration over at løbe panden mod en mur, når de klager over bæltefiksering og andre tvangsforanstaltninger på sygehusene.

For langt de fleste psykisk syge og deres pårørende taber sagen, når de klager over tvang. Det viser tal fra de fem psykiatriske klagenævns årsrapporter. (...)

Justismord og rettsmedisin
S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2540 (6.11.2008)
Rettsmedisinsk sakkyndige brukes ofte i straffesaker. Deres viktigste oppgave er å bidra til at politi, påtalemyndighet, domstol og forsvarer får et riktigst mulig bilde av medisinske spørsmål som har betydning for skyldspørsmålet. (...)

Rettens pris
dagbladet.no 26.8.2008
Siden 2004 er 691 personer straffeforfulgt uten grunn, viser tall VG har hentet inn fra Justissekretariatet. I samme periode er det utbetalt 60 millioner kroner i erstatning til personer som har opplevd urettmessig bruk av tvangsmidler. Dette omfatter bl.a. urettmessig fengsling, husransakelse og telefonavlytting mot personer som er siktet for straffbare forhold. Tallene gir selvfølgelig ingen total oversikt over urettmessig tvangsbruk eller regelrette justismord. Mørketallene kjenner vi ikke, men bare det som kommer til overflaten er sterkt bekymringsfullt.

Tallene burde også bekymre justismyndighetene, men det er ikke tilfelle. Tvert imot sier statsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten at nivået ikke er særlig høyt. (...)

Psykisk syge straffes i længere tid end raske
politiken.dk 23.11.2008
Der er sket en eksplosion i antallet af psykisk syge, der bliver dømt til behandling for vold og trusler mod offentligt ansatte.

Siden midt i 1990’erne er antallet af psykisk syge, der bliver dømt for vold og trusler mod sygeplejersker, politibetjente og socialrådgivere, eksploderet.

Blot 15 psykisk syge blev i 1995 dømt for at slå, sparke eller true offentligt ansatte. Det tal var sidste år steget til 104, hvilket svarer til en syvdobling. Dermed udgør den type domme nu en fjerdedel af det samlede antal behandlingsdomme rettet mod psykisk syge. (...)

Tiltalt for underslag fra utviklingshemmet
aftenposten.no 12.11.2008
En miljøarbeider i Bergen kommune er tiltalt for underslag av 700.000 kroner over ni år fra en utviklingshemmet mann.

Mannen, som er psykisk utviklingshemmet, har bodd i en kommunal leilighet med tilsyn. Kvinnen var ansatt som miljøarbeider. Hun hadde fast ansvar for mannen, som er i 60-årene. (...)

5 millionar utan stemmerett
nrk.no 23.10.2008
Fangar og straffedømde amerikanarar får ikkje stemme i presidentvalet. (...)

Jurytrøbbel forsinket legejuks-sak
nrk.no 2.9.2008
Tre jurymedlemmer meldte forfall og forsinket saken mot John Sandstrøm og Pål Herlofsen. Men nå er ankesaken i gang i lagmannsretten. (...)

Omstridte lydbånd
Sentralt i oppstarten av saken er om retten skal tillate at de omstridte lydbåndene til Dagens Næringsliv-journalistene som brakte saken til overflaten, skal kunne tillates ført som bevis. Dette er hemmelige lydopptak fra journalistenes møter med Herlofsen og Sandstrøm.

– Vi mener at lydbåndene er et bevis som krenker ethvert rettsprinsipp, sier Sandstrøms forsvarer, advokat Tor Erling Staff til Dagens Næringsliv. (...)

Frikjent etter to år i fengsel
nrk.no 29.8.2008
(...) En 33-årig polakk er i Borgarting lagmannsrett frikjent etter å ha sittet to år i fengsel for narkosmugling. I dag slapp den uskyldige mannen ut. (...)

Strafferettslig utilregnelig - vitenskap eller skjønn?
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1864-6 (28.8.2008)
Avgrensning av strafferettslig utilregnelighet er ofte diskusjonstema i fagmiljøer og i mediene. Denne artikkelen tar for seg gjeldende rettspsykiatriske prinsipper ut fra den vitenskapsteoretiske tradisjon som er grunnlaget for dagens psykiatriske nosologi: den logiske empirisme. Ingen av de skisserte prinsippene tilfredsstiller fullt ut den logiske empirismes vitenskapskrav, men det gjeldende medisinske prinsipp overensstemmer med kravet om observerbarhet. Vurdering av strafferettslig utilregnelighet vil i noen grad være basert på skjønn. En modell utformet av filosofen Harry Frankfurt kan være nyttig for å avgjøre hvilke tilstander som kan innebære utilregnelighet. (...)

Suicides up sharply in English prisons
reuters.com 1.8.2008
LONDON (Reuters) - Suicides in English prisons rose by over 15 percent last year, but overall the national suicide rate is at its lowest-ever level, the Department of Health said on Friday.

While 82 prisoners took their own lives between 2007 and 2008, the overall suicide rate in England was 8.3 deaths per 100,000 people for the three year period of 2004-2006, compared with the previous three-year average of 8.5.

Britain's prison population is over 80,000, close to total capacity, with many held in police cells. (...)

Vil ha mildere narkostraffer
nrk.no 1.8.2008
Smugling av store mengder hasj inn til Norge straffes i dag like strengt som overlagt drap. Flere fremtredende jurister mener at straffene for narkotikaforbrytelser bør senkes. (...)

Kan ta år å få erstatning
nrk.no 28.7.2008
Stadig flere søker erstatning etter urettmessig å ha sittet i varetekt eller blitt tiltalt. Men det kan ta flere år å få saken sin avgjort.

Aldri før har det tatt så lang tid å få erstatning som nå.

Bunken av ubehandlede saker vokser fra år til år og folk må nå regne med halvannet års ventetid før saken blir avgjort. Flere må vente lenger enn det. (...)

Bølge av våpenbeslag på Ullersmo
aftenposten.no 24.7.2008
Samtlige store norske fengsler har beslaglagt slike våpen. På Ullersmo intensiveres kontrollen. (...)

Statistikk er vanskelig
Ragnar Kristoffersen, forsker, Kriminalomsorgens utdanningssenter
aftenposten.no 16.7.2008
Ifølge professor Petter Gottschalks replikk 11. juli skriver jeg 2. juli at tilbakefallsprosenten er 47 prosent, og Gottschalk mener at denne "uansett er for høy

Som jeg har forklart i mine innlegg 2. og 8. juli, viser ikke dette prosenttallet tilbakefall til ny fengselsdom, men andelen siktede som pådrar seg ny siktelse i løpet av fem år. Tilbakefallet til fengsel er med andre ord hverken 80, 60 eller 47 prosent. Målingene jeg viste til i mitt innlegg 8. juli viser klart lavere tilbakefallsandeler blant fengselsdømte, under 20 prosent i løpet av to år blant alle løslatte fra fengselsdom i 2005. (...)

Bare ti drap i første halvår
vg.no 15.7.2008
Politiet registrerte bare ti drap i løpet av første halvår i år. Det er betydelig færre enn på mange år, og seks færre enn i første halvår i fjor. (...)

Samtidig viser tallene at vinningsforbrytelser fortsatt dominerer kriminalitetsbildet med drøyt 58 prosent av all kriminalitet - og det er etter en nedgang fra første halvår i fjor på 7,5 prosent. (...)

Hvitsnippforbrytere i fengsel
PETTER GOTTSCHALK, professor i kunnskapsledelse, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 11.7.2008
Tidligere statssekretær og grunnlegger av NetCom, Trygve Tamburstuen, ble i Borgarting lagmannsrett dømt til fengsel for grov økonomisk utroskap. Han har nå sonet fengselsstraffen i tre norske fengsler. I sin kronikk i Aftenposten 28. juni oppsummerer han sitt fengselsopphold slik: "De tre fengslene jeg har sonet i, er alle dårlig drevet og dårlig ledet". (...)

En løpende utvikling
KNUT STORBERGET (AP) justisminister
aftenposten.no 9.7.2008
Jeg vil ha fengsler som gjør det mulig for de innsatte å få et sporskifte i livet som kan forberede på et liv uten kriminalitet. (...)

Levekår.
To tredjedeler av dem som soner i norske fengsler, mangler bolig når de løslates. Cirka 60 prosent har rusproblemer, og flere har i tillegg psykiske lidelser. Mange er uten utdanning og jobb. Her står vi overfor store utfordringer! Rehabilitering handler i stor grad om å gjøre noe med disse enorme levekårsproblemene. Og det arbeidet må starte mens soningen pågår.
Tettere samarbeid mellom offentlige etater om arbeid, utdanning, helse er nøkkelen til dette. (...)

Feil om tilbakefall til fengsel
Ragnar Kristoffersen, forsker, Kriminalomsorgens utdanningssenter
aftenposten.no 8.7.2008
Trygve Tamburstuen hevdet i sin kronikk at tilbakefallet til fengsel var over 80 prosent. I debattinnlegget 6. juli mener han at det er 60 prosent fordi Statistisk sentralbyrås tall for nye siktelser blant siktede for forbrytelser er 60 prosent i løpet av fem år, og fordi "det er for forbrytelser en havner i fengsel". (...)

En undersøkelse jeg publiserte i 1997, viste et tilbakefall til ny fengselsstraff på 37 prosent i løpet av tre år blant dømte for forbrytelser. Dersom fengselsdømte for forseelser hadde vært regnet med, ville tilbakefallet vært lavere. En ny tilbakefallsundersøkelse pågår, som foreløpig viser et tilbakefall blant alle løslatte i 2005 på under 20 prosent i løpet av to år. (...)

Farlige fanger får ikke hjelp
nrk.no 30.6.2008
ILA FENGSEL: Forvaringsdømte slipper ofte ut igjen før fengslene får tid til å hjelpe dem. (...)

Halvparten av 77 nye forvaringsdommer har en minstetid på under 3 år, viser en ny rapport. Dessuten sitter de domfelte lenge i varetekt før kommer i gang med behandling. (...)

En løpende fiasko
TRYGVE TAMBURSTUEN
aftenposten.no 28.6.2008
KRONIKK: Inhumaniteten i norske fengsler er satt i et velregissert system, skriver Trygve Tambustuen.

STRAFF. Norske fengsler er langt unna prinsippene for det gode fengsel. Jeg har aldri opplevd et system så blottet for lederkompetanse og -prosesser. (...)

Offisielle tall viser at tilbakefallsprosenten i femårsperioden 2000-2005 for tiltalte i 1999, var rundt 70 %. Og den er økende. For dømte er den selvsagt mye høyere; her snakker vi trolig om reelle tall på 80 %! Hadde 8 av 10 elever på et skoletrinn måttet gå om igjen, hadde vi endret skolen. Men fengslene får fortsette å fungere som en løpende fiasko. (...)

De svakes forsvarer?
Sigrid Krohn Eide - Master, UiO
dagbladet.no 23.6.2008
Jens Bjørneboes engasjement overfor fengselsinnsatte trekkes gjerne fram som et kroneksempel på hans forsvar for samfunnets utstøtte. Man har imidlertid utelatt å gå ham nærmere etter i sømmene når det gjelder hans karakteristikker av den kriminelle.

Bjørneboe var nådeløs i sin kritikk av alt som smakte av makt og autoritet. Domstoler og fengsler fungerte som stadig tilbakevendende skyteskiver for det han så som maktmenneskers behov for å hevde seg selv på bekostning av andre. Jeg mener imidlertid det har oppstått noe av en kortslutning når man påstår at det implisitt i denne kritikken av maktapparatet nødvendigvis ligger sympati overfor de kriminelle fra Bjørneboes side. (...)

Et annet aspekt som ble trukket fram var den store graden av maktkonsentrasjon som lå i hendene på behandlingspersonalet generelt, og hos den rettspsykiatrisk sakkyndige spesielt. En makt som gikk på den dømtes integritet løs: Når et lovbrudd blir forklart ut ifra den kriminelles personlighet, heftes det karakteristikker ved vedkommende som i det i sin tur kan være vanskelig å kvitte seg med. Den kriminelle er prisgitt det medisinske personalets definisjon av hva som er normalt. (...)

Appelsinens hemmelighet
aftenposten.no 20.6.2008 (Aftenposten Amag)
Lukter påvirker oss. Appelsinduft gjør for eksempel fanger mindre agressive.

MANGE MULIGHETER Selv en lukt nesen ikke merker, kan berolige, oppkvikke
- eller få oss til å kjøpe ting. (...)

VARETEKTSFANGENE i Rotterdam merker ingenting. De føler seg bare litt lettere
til sinns og spør sjeldnere etter beroligende medisiner. I tre måneder nå
har de 66 cellene i fengselet duftet svakt av appelsin. Lukten kommer fra en liten plastflaske med appelsinolje som pumpes ut i lufteanlegget. 24 timer i døgnet, hver dag hele uken. Seks liter flytende appelsinduft går det med i løpet av en måned.

- Vi merker at fangene er mindre aggressive. De slåss mindre og bruker
mindre beroligende medisiner og antidepressiva, forteller Herma Hesteer som
leder sosialtjenesten i Rotterdam-politiet. Tidligere luktet cellene ofte av svette, urin og skirt. Nå er den vonde lukten borte - erstattet av en god, som attpåtil påvirker humøret til fangene positivt, lærlukt, for at det skal lukte det folk flest forbinder med lukten av ny bil. (...)

Kan få 38 års fengsel for skolehacking
vg.no 20.6.2008
(VG Nett) Det vanker muligens en hard straff for ungdommen som jukset med karakterene. (...)

Dømt for millionbedrageri
dn.no 13.6.2008
To skoledere i Oslo må i fengsel. (...)

To tidligere ledere ved en privat videregående skole i Oslo er dømt til fengsel for å ha bedratt staten for rundt 13 millioner kroner.

De to er dømt til ett år og ti måneders fengsel hver for urettmessig å ha mottatt for mye midler i støtte fra det offentlige til drift av skolen. Kun to måneder av straffen er gjort ubetinget, skriver Økokrim i en pressemelding. (...)

Hjelpere og voktere
03/43, Forvaringsfange, Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
aftenposten.no 27.5.2008
Hjelper og vokter i én og samme person. Dette er et problem som fanger i norske fengsler må forholde seg til hver eneste dag.

Vokter- og hjelperrollene blandes sammen i norske fengsler, skriver innsatt 03/43 i denne kronikken. Han skrev i fjor sommer en kronikk i Aftenposten som førte til at Datatilsynet påviste brudd på personvernet for innsatte ved Ila og i en rekke norske fengsler. (...)

Lege dømt for incest
nrk.no 7.6.2008
Fredrikstad tingrett dømte legen til tre og et halvt års fengsel og til å betale 100 000 kroner i oppreisning til den yngste datteren.

En 66 år gammel lege er i Fredrikstad tingrett dømt for flere seksuelle overgrep mot sin datter over flere år fra hun var under 10 år. (...)

Norges dyreste serviett?
vg.no 14.5.2008
Anker erstatning til Høyesterett
STAVANGER (VG) Vekteren møtte David Toska 5-6 ganger, og tegnet Nokas-kart til ransplanleggeren på en serviett. Det har kostet ham dyrt.

Gulating lagmannsrett gjorde i april 28-åringen solidarisk ansvarlig med Nokas-ranerne for de 52 millionene som fortsatt er sporløst borte etter dødsranet i Stavanger for fire år siden.

Nå anker han erstatningssaken til Høyesterett, i håp om å slippe å være gjeldsslave resten av livet. Motpart er If Skadeforsikring, som for lengst har utbetalt forsikringssummen til Nokas. Selskapet krever pengene tilbake fra de involverte i gigantranet. (...)

Her bindes syke fanger
nrk.no 24.4.2008
Fengselsledelsen ved Ila landsfengsel vurderer å melde Norge inn for den europeiske torturovervåkingskomiteen. Sinnslidende fanger legges i reimer. (...)

Vil skaffe bolig til alle løslatte fanger
vg.no 20.4.2008
Justisminister Knut Storberget (Ap) vil gi skoletilbud til alle innsatte i norske fengsler og ha mer bruk av åpen soning og hjemmesoning. I tillegg skal alle fanger få tilbud om bolig etter endt soning. (...)

Melder ikke fra om trusle
ukeavisenledelse.no 19.4.2008
Fengselsbetjenter "må regne med" å bli truet av fanger, mener Trygdekontoret. (...)

- Dette finnes det ingen tilgivelse for
aftenposten.no 18.4.2008
(...) Regjeringen kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor avdøde Fritz Moen, som urettmessig ble dømt for to drap. Conrad Svendsen Senter og stiftelsen Signo får erstatningen fra staten på rundt 20 millioner kroner. (...)

Vil slette kriminelles gjeld
vg.no 12.3.2008
Professor Thomas Mathiesen mener at staten må ta seg av gjengangerkriminelles erstatningsgjeld.

- Jeg ser tendenser til at stadig flere straffedømte rett og slett gir opp når de står overfor erstatningskrav i millionklassen de aldri vil kunne betale. Erstatningsordningen i dag skaper bare mer kriminalitet, sier Mathiesen som er professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. (...)

Psykotiske drapsmenn
YNGVE YSTAD, Leder for utvalg for rettspsykiatri, Norsk psykiatrisk forening
aftenposten.no 10.3.2008
RETTSVESENET. Det er viktig å få belyst grenseområdene mellom strafferettslig tilregnelighet og utilregnelighet. (...)

Norsk psykiatrisk forenings utvalg for rettspsykiatri har for tiden ulike aspekter ved tilregnelighetsbegrepet til behandling, og ser de aktuelle drapssakene som en god anledning til å gjøre leserne bedre kjent med hva det innebærer, hvilke utviklingstrekk man kan ane for dette feltet, og hva som her skiller Norge fra sammenlignbare land. (...)

Sandberg om Fritz Moen erstatning: - Smålig!
vg.no 10.3.2008
(VG Nett) - Selv om det er en historisk høy erstatning, ligger det syv millioner kroner under det statsadvokaten selv foreslo og 22 millioner kroner under kravet, sier privatetterforsker Tore Sandberg. (...)

Insatte får ikkje legehjelp
nrk.no 11.2.2008
I Bodø fengsel treng fleire innsatte legehjelp, men ressursane manglar.

Leiar Geir Broen i Bodø Fengsel seier til Avisa Nordland at til ei kvar tid er fleire innsatte så sjuke at dei skulle ha vore på sjukehus. (...)

Federal prison should improve inmates’ mental health care
starbulletin.com 6.2.2008
A medical expert says the Federal Detention Center in Honolulu fails to provide inmates the needed level of mental health care. (...)

Bedre liv for innsatte
JANNE HELGESEN, avdelingsleder, Kriminalomsorgens utdanningssenter
aftenposten.no 5.2.2008
NORSK FENGSELSVESEN. Er fengselsbetjenters utdanning og erfaring tilpasset den store oppgaven de skal løse? Vi trenger en høyskoleutdanning. (...)

Fangers personvern brytes
aftenposten.no 3.2.2008
SKREV KRONIKK. I fjor sommer skrev fange 03/43 ved Ila fengsel en kronikk i Aftenposten. Han hevdet at personopplysningsloven tilsidesettes i fengsel, og at ansatte og vikarer bl.a. snoker i sykejournaler. Nå har Datatilsynet utført tilsyn på Ila, og gir fangen helt rett. Personvernet til mer enn 30.000 tidligere innsatte og deres pårørende er ikke ivaretatt. (...)

Stemme fra Ila nådde frem
aftenposten.no 3.2.2008
Med sin klage til Datatilsynet har forvaringsfange 03/43 klart å endre praksisen ved alle norske fengsler. - Jeg er glad for å bli tatt på alvor, sier han. (...)

Soner uten å forstå
aftenposten.no 22.12.2007
Flere hundre innsatte i norske fengsler er lett utviklingshemmede. Ofte forstår de ikke det som skjer og blir sagt under rettssaken, viser en ny undersøkelse.

Innsatte med lav IQ blir oftere dømt og sitter lenger i fengsel enn andre. Det skal være minst 300 personer i norske fengsler som har så store lærevansker at det tilsvarer en lett grad av utviklingshemning, viser en fersk forskningsrapport fra NTNU og St. Olavs Hospital. (...)

USA kaster flest i fengsel
dagbladet.no 9.12.2007
USA kaster flere i fengsel enn noe annet land, målt i forhold til folketallet. - Amerikanerne bør spørre seg selv hvorfor det blir sperret så mange flere inne i USA enn i Canada, Storbritannia og andre demokratiske land, sier David Fathi som leder den amerikanske avdelingen til Human Rights Watch.

- USA ligger til og med foran Kina som bruker fengsel som et politisk redskap, sier Fathi.

Fersk statistikk fra det amerikanske justisdepartementet viser at det var 2,24 millioner innsatte ved utgangen av 2006, det høyeste tallet noensinne.

Målt i forhold til folketallet er andelen innsatte i USA over fem ganger så høy som i Storbritannia, drøyt seks ganger så høy som i Kina og nesten ni ganger så høy som i Frankrike. (...)

Politiet anmeldt for ulovlig bruk av glattcelle
nrk.no 1.12.2007
Oslo-politiet holder fanger for lenge på glattcelle. Nå er de anmeldt og risikerer foretaksstraff. (...)

Hvorfor dreper vi menn våre kvinner?
vg.no 12.11.2007
«Heterofile, hvite, norske familiefedre kan bli farlige når alt de har bygget opp rakner»

De 72 drepte kvinnene er ikke ofre for tragedier, men for forbrytelser. (...)

Varsler nye Fritz Moen-anmeldelser
nrk.no 10.11.2007
Fritz Moen ble stigmatisert som Norges verste seksualforbryter og uskyldig dømt for drap på to unge kvinner. Nå blir det oppvask. (...)

Privatetterforsker Tore Sandberg lanserer tirsdag boken «Overgrepet - Justismordene på Fritz Moen», og i dag sier han at flere vil bli anmeldt i forbindelse med saken.

- Det vil komme flere anmeldelser, men jeg vil ikke nå si hvem eller hvor mange. (...)

- Det er viktig at ikke denne saken går i glemmeboken, sier Sandberg, som i boken skriver mye om personen og mennesket Fritz Moen.

Han vil ikke komme med konkrete navn i forbindelse med de nye anmeldelsene, men sier at han ikke frykter at noen blir satt i gapestokk:

- Det har jeg ingen forståelse for. Flere av disse aktørene har hengt ut Fritz Moen som den verste seksualforbryteren på 30 år. (...)

Navngir politifolk i Fritz Moen-bok
vg.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle anonymisere sentrale aktører i saken når jeg redegjør for deres rolle. Det kan umulig være verre enn at Fritz Moen ble stigmatisert i 30 år for ugjerninger han ikke hadde begått, sier Sandberg til VG.

I boka «Overgrepet: Justismordet på Fritz Moen» omtaler han et tosifret antall personer i politi og rettsvesen. Og han utelukker ikke at enkelte kan oppleve boka som ubehagelig.

- Det kan sikkert oppleves ubehagelig for noen. Men hvis noen frykter for denne boka må jo det være fordi de angrer på et eller annet, sier Sandberg. (...)

Navngir politifolk i bok om Fritz Moen
aftenposten.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken. (...)

Tror forsvarere hindrer tilståelser
aftenposten.no 8.10.2007
Fengselsprest Harald Bekken har sett skyldtyngede innsatte bli mest opptatt av å slippe billig unna. Han mener forklaringen kan ligge hos forsvarerne. (...)

Tempo, ikke kvalitet?
TOR-AKSEL BUSCH, Riksadvokat
aftenposten.no 2.10.2007
VOLDTEKTSSAKER. Økt tidspress på behandling av voldtektssaker kan bli en motkraft til nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten på behandlingen.

Ikke et godt virkemiddel.
Etter oppslag om en voldtektssak som er blitt altfor gammel (2 1/2 år før rettsbehandling) og noen mindre gode halvårstall, tar Aftenposten i en leder 21. september til orde for at politiet må få frister for behandling av slike saker. Voldtektssaker skal behandles raskt, men det beskrevne tiltak vil etter min mening ikke være et tjenlig virkemiddel. (...)

Sjokkert over metanoldom
nrk.no 2.10.2007
Pårørende rystet over ny reduksjon i straffen for metanoldømt.

Datteren som mistet faren sin etter at han ble metanolforgiftet, reagerer med vantro etter at Høyesterett har redusert metanoldommen.

Den 51 år gamle mossingen som solgte spriten er nå dømt til ni år i fengsel for salg av metanolholdig sprit. (...)

Zyprexa vanligt inom kriminalvården
lakemedelsvarlden.se 12.9.2007
Det omdiskuterade antipsykosmedlet Zyprexa är det läkemedel som, sett till kostnaden, används mest på landets häkten och anstalter. Enligt Kriminalvårdsstyrelsen tyder det på att många intagna är mycket sjuka. (...)

– Jag konstaterar att vi har en mycket hög förskrivning av neuroleptika, vilket tyder på att vi har en mycket sjuk population inom kriminalvården, säger Lars Håkan Nilsson, medicinskt sakkunnig på Kriminalvårdsstyrelsen.

Inom kriminalvården används läkemedlet, tror han, inte för längre behandlingar utan främst för att behandla akuta orostillstånd. (...)

Baneheia-mor vant retten til å klage
dagbladet.no 7.9.2007
FÅR KLAGERETT: Ada Sofie Austegard har full rett til å klage på at hennes datters drapsmenn blir sluppet ut på permisjon, fastslår Oslo tingrett. (...)

Staff melder fengsel til fylkeslegen
nettavisen.no 2.8.2007
To ganger på én natt forsøkte den drapsdømte å ta selvmord på cella. Nå melder Tor Erling Staff fengselet til fylkeslegen. (...)

Knuser NOKAS taktikk
Av Christian Lundin, advokat med møterett for Høyesterett
aftenposten.no 11.7.2007
FELLENDE DOM. Høyesterett skjerpet straffen for de NOKAS-dømte. Det er også en knusende dom over de domfelte og forsvarernes taktiske vurderinger og valg. (...)

NOKAS-saken er det fremkommet at de domfelte, som i andre saker de siste årene, har valgt ikke å forklare seg, gjerne etter råd fra sine forsvarere. Det har også fremkommet at de bevisst har forklart seg uriktig, og har endret sin forklaring underveis. Etter at de domfelte har erkjent at bevisene mot dem var tunge, valgte de på forskjellige stadier å forklare seg, og også gi full eller delvis tilståelse. (...)

AP Enterprise: Sex offenders getting younger, more violent
iht.com 8.6.2007
STOCKTON, California: U.S. courts have seen the number of sex offense cases involving juvenile offenders rise dramatically in recent years, an Associated Press review of national statistics found, and treatment professionals say the offenders are getting younger and the crimes more violent. (...)

- Drapssaker bør ikke foreldes
nrk.no 2.6.2007
Privatetterforsker Tore Sandberg ber Fritz Moen-utvalget om å foreslå å fjerne regelen om at drap blir foreldet etter 25 år. (...)

To års forvaring etter trusler
nrk.no 26.4.2007
Mannen som var tiltalt for å ha drapstruet statsråd Bjarne Håkon Hanssen, er i Drammen tingrett dømt til forvaring i to år med en minstetid på seks måneder. (...)

Storberget vil granske fengselspermisjon
vg.no 5.3.2007
Justisminister Knut Storberget (Ap) har bedt departementet gå gjennom saken der en drapsdømt fange er siktet for et nytt drap begått under permisjon. (...)

2,5 år for drap, offerets far rystet
oslopuls.no 26.1.2007
Blind vold gjorde at Bjarne Hjeltnes mistet sønnen sin. Drapsmannen ble dømt til to og et halvt års fengsel. - Er ikke livet til et ungt menneske verdt mer enn dette? spør Hjeltnes. (...)

'Crooked patient, crooked docs'
news24.com 20.1.2007
Johannesburg - Experts predict that the cost of convicted fraudster Schabir Shaik's hospital stay was nearing R500 000, the Saturday Star reported. (...)

Dørums ord og handling
Arne Johannessen Leiar i Politiets Fellesforbund
dagbladet.no 16.1.2007
DNA-REGISTER: Politiets Fellesforbund er svært glad for justisministar Storberget sitt arbeid når det gjeld bruk av DNA i straffesaker. Etter vårt syn er det klokt å setta grensa for registrering ved fengsel utan vilkår, så kan ein regulera ut einskilde ting med ein forskrift. (...)

Inmate's £575,000 for failed suicide
metro.co.uk 11.1.2007
A young prisoner who tried to commit suicide has won £575,000 in public money as compensation – after warders saved his life. (...)

Straff og rabatt
Leder
dagbladet.no 8.1.2007
Høyesterett er skeptisk til forslaget fra Justisdepartementet om innføring av et system med strafferabatt ved tilståelser i straffesaker. (...)

Tårer hjelper i retten
dagsavisen.no 2.1.2007
Det hjelper å gråte i retten. Tårene gjør både gjerningsmenn og ofre mer troverdige. Også politiet lar seg påvirke. (...)

– Vi ønsker å informere aktørene i retten slik at de bruker kunnskapen til å korrigere egne oppfatninger og ikke lar seg villede av følelser, sier Guri Bollingmo og Ellen Ottesen Wessel, begge psykologer og stipendiater ved Universitetet i Oslo. (...)

– Dette er ofte den viktigste dagen i deres liv, den dagen de overfor politiet eller i retten skal fortelle sin versjon av hva som har skjedd dem. Da er det viktig at troverdigheten ikke avgjøres av om de opptrer slik folk forventer av dem, sier Bollingmo og Wessel. (...)

Beskylder justitsministeriet for manipulation
bt.dk 18.10.2006
Forsvareren for den terrortiltalte 'AC' beskylder danske myndigheder for at manipulere med bevismateriale. Dommeren bestemte dog, at det skulle fremlægges. (...)

Beslutning om forvaring
Thomas Mathiesen Professor i rettssosiologi Universitetet i Oslo
dagbladet.no 30.7.2006
FORVARING: Det har vært store oppslag i det siste om prøveløslatelse fra forvaring. Etter at ordningen med forvaring trådte i kraft i stedet for sikring, ble også systemet for prøveløslatelse forandret. Før var det Justisdepartementet, som anstalten var og er direkte underlagt, som besluttet friere former for sikring. Også i dag kan kriminalomsorgen beslutte prøveløslatelse, når påtalemyndigheten samtykker. Domstolen beslutter når kriminalomsorgen går imot. (...)

Politiet fortolker fakta
Av advokat John Christian Elden
aftenposten.no 27.10.2005
Subjektiv virkelighet. Stig Johnsen i Økokrim gir 22.10. et eksempel på politiets subjektive virkelighet når han går i rette med at jeg angivelig skal fraråde klienter å avgi forklaring.

Jeg vil anbefale Johnsen å lese mitt innlegg en gang til. Da vil han se at mitt råd er at man forklarer seg under etterforskningen, og at det er viktig at avhøret blir så korrekt som mulig, uten at det er påvirket av en subjektiv etterforskerholdning eller manglende innsyn i faktum før avhøret gis.

Det vi er uenige i, synes å være om den som avhøres skal ha et best mulig utgangspunkt for å forklare seg sant, eller om avhøret skal bestå i gjetting og hukommelsestester. (...)

Forsvarere som mafia-advokater?
Aftenposten 18.10.2005
TOR LANGBACH
Å FORKLARE SEG ELLER EI. . . I NOKAS-saken møter vi en situasjon som vi ikke møter ofte i rettssalene, men som i de siste år er blitt stadig vanligere. Nemlig at de tiltalte ikke har villet forklare seg før de møter i hovedforhandlingen.

FULL TAUSHET. Ikke har de snakket til politiet, og ikke har de forklart seg i noen av de rettsmøtene hvor de har vært til stede i forbindelse med varetektsfengsling. I fengslingsmøtene hører vi ofte at de ikke vil forklare seg før de har fått innsyn i politiets saksdokumenter.

En person som er siktet i en straffesak har ikke plikt til å forklare seg, hverken for politiet eller retten. Og å innføre en slik plikt har da heller ingen mening, og vil nok være i strid med reglene om siktedes menneskerettigheter. Det kan synes som om de siktede gis råd av sine forsvarere at de ikke skal forklare seg. Men det slår meg ofte, og det sterkt, at både begrepsbruken og de strategiske overveielsene som ligger bak standpunktet om ikke å forklare seg, er litt vanskelige å begripe.

Feil fokus.
Det er et feil fokus å si at de siktede "benytter seg av sin rett til ikke å forklare seg". Dette er ikke en rettighet, men et fravær av en plikt. Poenget er at de ikke må forklare seg, de har ikke plikt til det, men de har likevel adgang til det. Grunntanken bak dette er at man ikke vil pålegge folk en lovbasert plikt til selvinkriminering, man skal ikke av loven tvinges til å angi seg selv.

Når en rett skal vurdere bevisene i en sak, så skjer dette på et fritt grunnlag, hvor alt som er behandlet i rettsmøtet er "bevis".

Også det faktum at en person har holdt tett helt frem til hovedforhandlingen, er et bevismoment. Min erfaring er at de fleste fag- og meddommere lett tenker slik: "Hvis jeg hadde vært uskyldig, ville jeg umiddelbart og uten forbehold ha fortalt politiet og retten alt jeg vet om saken." Når man da velger å la være, har man nok i realiteten skaffet seg en motbakke i rettssaken. Og når argumentet for ikke å forklare seg er at man først vil se politiets dokumenter, gjør ikke det saken bedre. Mange vil tenke at den som er uskyldig, straks vil gjøre alt for å underbygge dette, og vil ikke forstå at det er noe poeng først å vite hva politiet vet.

Åpner ny mulighet.
Det som ligger bak denne skepsisen til en slik holdning fra de siktede, er selvsagt den fornuftige tanke at unnlatt forklaring gir god mulighet til å sy sammen en tilsynelatende holdbar historie til hovedforhandlingen. Når tiltale først er tatt ut, har jo tiltalte regulært full rett til innsyn i alle saksdokumenter, i alle politiforklaringer og alle rapporter om tekniske bevis. Problemet er derfor at man lett har skutt sin troverdighet i begge ben når en slik ny historie først dukker opp under hovedforhandlingen.

En annen side ved dette er forsvarernes rolle. Forsvarere lusker rundt i en etisk gråsone, det er nå engang slik. Og det er ikke lett å forholde seg til den typen klient som ikke vil forklare seg. Men i det øyeblikk en forsvarer involverer seg i å hjelpe tiltalte i å konstruere en forklaring til hovedforhandlingen på basis av hva saksdokumentene viser, er man etisk sett på vei utfor stupet. Det kan synes som om forsvarere i økende grad lar seg engasjere i å hjelpe tiltalte i å konstruere falske forklaringer. Jeg håper jeg tar feil.

Det vil være skremmende hvis norske advokater begynner å opptre som mafiaadvokat Tom Hagen i "Gudfaren", og gå fra å være advokater til å bli rådgivere for tungt kriminelle og deres miljøer.

Skulle det likevel vise seg å være slik, har deler av advokatmiljøet gjort verre ting enn å skyte seg i de nedre ekstremiteter. (...)

- Utidig utspill
Aftenposten 20.10.2005
Staff ut mot dommerrefs
Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff er kraftig provosert av utspillet fra tingrettsdommer Tor Langbach om mulige «mafiatilstander» blant norske forsvarere.

– Jeg synes utspillet hans er meningsløst utidig, men faren er at det ligger en meget bevisst mening bak; nemlig at dommer Langbach søker å ha innflytelse, ikke bare i egen rettssal, men også i andre rettssaler, der han intet har å gjøre, sier Staff.

– Jeg opplever Langbachs angrep på forsvarere nå som et direkte inngrep i NOKASsaken. Det han i virkeligheten gjør, er å oppfordre hver enkelt dommer i denne saken til å vurdere hver enkelt forsvarer, med sikte på hvorvidt vedkommende må ansees som et hederlig og skikkelig
menneske og en etisk ansvarlig advokat, sier Staff.

I kommentaren i Aftenposten tirsdag skrev Langbach: «Det kan synes som om forsvarere i økende grad lar seg engasjere i å hjelpe tiltalte til å konstruere falske forklaringer. Jeg håper jeg tar feil.» Med NOKAS-saken som utgangspunkt skrev han også : «Det vil være skremmende hvis norske advokater begynner å opptre som mafiaadvokat Tom Hagen i «Gudfaren» og gå fra å være advokater til å bli rådgivere for tungt kriminelle og deres miljøer.»

– Langbach er selvfølgelig sterkt meningsberettiget. Men hans timing er bemerkelsesverdig. Han inntar en rolle som aktor i saken, sier Staff.

Advokat Christian Wiig reagerer også på at Langbachs utspill kommer akkurat nå: – Synspunktene hans er i høyeste grad betimelige, men han burde holdt seg på det generelle plan og ikke brukt NOKAS-saken som eksempel og dermed nærmest mistenkeliggjøre forsvarerne der, sier Wiig. (...)

Dommeren som inkvisitor?
Aftenposten 20.10.2005
JOHN CHRISTIAN ELDEN, advokat
Forsvarere som mafiaadvokater? - 18.10.2005
Forklaringer. Tingrettsdommer Tor Langbach bruker sin skarpe og provoserende penn i Aftenposten 18. ds., og fastslår mer eller mindre at forsvarere som ikke pålegger sine klienter å snakke med politiet under en etterforskning burde innlevere sin advokatbevilling og søke om medlemskap i mafiaen.

Dommer Langbach har heldigvis sine motstykker i retten, og et eksempel til etterfølgelse er hans kollega dommer Hans Bloch-Hoell i Oslo tingrett. Han gir alltid uttrykk for det selvsagte, og det som følger av lov og menneskerettigheter, at den tiltalte har en rett til å få avgitt sin forklaring som han kan velge å benytte overfor politiet underveis i prosessen. Er dette ikke gjort, kommer ingen kritikk. Dersom den siktede først forklarer seg for retten, er dommeren rask med å presisere at straffeprosessloven bare inneholder bestemmelser om at det kan tale mot en siktet å ikke forklare seg til retten; ikke til politiet.

Bekymringsfullt er det også dersom Langbach ikke benytter domskonferansene til å minne sine meddommere på dette, men i stedet fyrer opp under en bevisvurdering basert på når man har forklart seg og hvem som har nedtegnet avhøret. Det avgjørende skal - og må - være om forklaringen retten mottar er sannferdig, eller om det motsatte er bevist over enhver rimelig tvil fra politiet. (...)

«Mafia- advokater»?
dagbladet.no 11.5.2006
Advokat-rollen har som de fleste profesjoner endret seg de seinere år. Men når Stein Morten Lier i Dagbladet i går framstiller de mest kjente norske forsvarsadvokatene som en mafia som gjør så å si alt for å kapre klienter og for å bidra til at rettferdighet ikke skjer fyllest i rettssalen, fortegner han bildet på en slik måte at det hindrer en nødvendig debatt om advokatenes rolle i dagens samfunn. Samfunnsdebatten må handle om reelle forhold, ikke om karikaturer av virkeligheten. (...)

- Kjendisadvokater gjør alt for penger
hegnar.no 10.5.2006
I en ny bok lar krimekspert og forfatter Stein Morten Lier beskyldningene hagle mot en rekke forsvarsadvokater og tre toppledere i Oslo politidistrikt. Sønnen til den kjente politietterforskeren Leif A. Lier har begått en roman om NOKAS-saken, og boka er saftig lesning, skal vi tro Dagbladet.

– Norske advokater er blitt mafiaadvokater og personlige rådgivere for klientene sine. De sår bevisst tvil om politiets og domstolenes rettskaffenhet for å fremme klientenes sak. Samtidig krever de millionhonorarer fra det offentlige, sier Lier i et intervju med avisen.

Advokatene Ellen Holager Andenæs, Øystein Storrvik og Fridtjof Feydt er blant advokatene som utpekes som bransjens verstinger.

– De har solgt sjela si hele gjengen, sier Lier. Han har heller ikke mye godt å si om tre av topplederne i Oslo politidistrikt.

– Vi har en politimester som er mer opptatt av å trene enn å jobbe. Hvordan visepolitimester Hans Halvorsen fikk jobben er det ingen som skjønner. Og leder for organisert kriminalitet, Iver Stensrud, er lammet av beslutningsvegring. Kan vi leve med en slik politiledelse, sier han.

Politimester Anstein Gjengedal i Oslo kaller Liers raljering useriøs. Heller ikke advokat Ellen Holager Andenæs tar forfatteren særlig alvorlig.

– Dette vitner om en total mangel på forståelse for forsvarerrollen, sier hun. (©NTB)