Om partiske sakkyndige

For å unngå beskyldninger om å være i lommen på stridende parter må flere leger skoleres som sakkyndige, mener to regjeringsoppnevnte utvalg. Det gjelder både i saker som kommer opp for domstolene og i erstatningssaker fra forsikringsselskap. (Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1523)

Levekårsproblemer hos innsatte Innsatte i norske fengsler sliter langt oftere med psykiske helseplager enn befolkningen ellers, viser den første levekårsundersøkelsen som er gjort blant innsatte. Mange av dem manglet ikke bare jobb da de ble fengslet. De var også uten egen bolig. (nrk.no 18.2.2004)

Fengselsdirektør på Ila, Knut Bjarkeid forteller at andre fanger har sittet mye lenger i isolasjon. (dagbladet.no 17.3.2016)

Fengslinger, 2011 (ssb.no)

Gjeldsprosjektet (nettverkettersoning.no)

Study links antidepressants to violence risks (Studie linker antidepressiva til risiko for voldelig adferd) (msnbc.msn.com 12.9.2006)

Et uberegnelig vitne?

«Forsvareren har adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning, uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Ved kontakt med vitner skal forsvareren opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning.» (dagbladet.no 8.10.2006)

Vil hjelpe kriminelle gjeldsofre (vg.no 18.3.2008)

Appelsinens hemmelighet (aftenposten.no 20.6.2008)

- Medikamenter blir salgsvare i fengsel (- Dødsfall kunne vært unngått.)

Medikamenter blir salgsvare i fengsel
nrk.no 12.3.2014
Jan Kyllevik er en tidligere innsatt. Han forteller åpent at subutex og metadon flyter fritt på innsiden av norske fengsler, og gjør folk narkomane på innsiden.

Medikamenter som brukes i rusbehandling av fanger, blir salgsvarer i fengslene. Der ser de tendenser til at unge blir avhengige av de statlig utdelte stoffene.

Stadig flere innsatte i fengsel er på rusbehandling, og får kunstig framstilt narkotika utlevert på innsiden.

Nå har medikamenter som subutex blitt en omsetningsvare mellom fangene, og fengslene ser tendenser til at unge blir avhengige av de statlig utdelte stoffene inne i fengslene.

I Bergen fengsel har NRK møtt en fange som bekrefter det. Han får sin daglige dose kunstig framstilt narkotika, finansiert av staten. Fengselsbetjentene passer på at han faktisk tar medisinen sin under utdelingen.

Mannen har vært rusmisbruker i 20 år og mottar legemiddelassistert rehabilitering (LAR). Det vil si at han får utdelt medikamenter som metadon, subutex eller suboxone hver dag.

– Hvis jeg ikke hadde fått medisin, hadde jeg vært russyk og mer urolig, sier mannen som ønsker å være anonym. (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Alle gir tilbakemelding på at de føler seg sterkere. HOF: Innsatte i Hof fengsel blir bedre rustet til å takle rusproblemer etter soning. (nrk.no 6.2.2017).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige.

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

- Mer vold i norske fengsler: – Dette er den nye hverdagen. Volds- og trusseltilfeller mot ansatte i norske fengsler er mer enn tredoblet de siste seks årene. Nå slår tillitsvalgte alarm.

(Anm: Mer vold i norske fengsler: – Dette er den nye hverdagen. Volds- og trusseltilfeller mot ansatte i norske fengsler er mer enn tredoblet de siste seks årene. Nå slår tillitsvalgte alarm. – Folk slutter i etaten. Vi frykter for sikkerheten til de ansatte, sier fagforeningsleder. Fengselsbetjentene i Bodø opplever å bli truet, spyttet på eller utsatt for vold når de åpner celledøra. Psykiatri, rusmidler og språkproblemer er noe av årsaken til den økende uroen i fengselet. Det er blitt nesten dagligdags at de må kle seg opp i full utrustning. – Vi må få en oppbemanning, vi må ansette flere fengselsbetjenter. Det haster, sier Lasse Pettersen. Han er fagforeningsleder for Kriminalomsorgens yrkesforbund i Bodø. (…) – Jeg mener at voldshendelser har økt på grunn av at de innsatte stadig blir mer låst inne på cellene, og utsatt for isolasjon. Også denne praksisen skyldes budsjettkutt. All forskning viser at isolasjon er skadelig for mennesker, forteller Lasse Pettersen. (nrk.no 28.10.2017).)

- Ap frykter mer alvorlig kriminalitet i norske fengsler - vil bevilge 50 millioner ekstra.

(Anm: Ap frykter mer alvorlig kriminalitet i norske fengsler - vil bevilge 50 millioner ekstra. - Kuttene til regjeringen fører til mer aggressive innsatte og en eksplosjon i antall volds- og trusselhendelser, sier justispolitiker i Ap Maria Aasen-Svensrud. 12. oktober la regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2018. På side 98 i forslaget kommer det frem at de foreslår kutt nærmere 25 millioner kroner i driftsmidler til Kriminalomsorgen. I budsjettet foreslår regjeringen å bevilge 4,6 milliarder kroner i driftsutgifter, men Arbeiderpartiet (Ap) mener dette er for lite.  De foreslår en økning på 50 millioner kroner i deres forslag til alternativt statsbudsjett.  (nettavisen.no 12.11.2017).)

(Anm: Vold mod fængselsbetjente slår rekord. Vold mod fængselsbetjente er fordoblet i løbet af de seneste år, og 2017 ser ud til at blive det voldeligste år for danske fængselsbetjente nogensinde. Hver dag udsættes næsten to fængselsbetjente for vold eller trusler om vold på jobbet. Det viser tal fra Kriminalforsorgen. Og det ser ud til, at stigningen fortsætter. (arbejdsmiljoviden.dk 3.11.2017).)

– Tor Ketil Larsen, professor dr. med., spesialist i psykiatri. Den nye loven vil øke faren for at alvorlig syke utøver vold.

(Anm: Tor Ketil Larsen, professor dr. med., spesialist i psykiatri. Å forvalte tvang er et ansvar som krever kompetanse og erfaring. Målet med endringen av psykisk helsevernloven er å få ned bruken av tvang (Bent Høie, Aftenposten 7. september). (…) Den nye loven vil øke faren for at alvorlig syke utøver vold. Flere klart syke mennesker vil bli gjort om til kriminelle, pårørende vil få en økt belastning. Det vil bli rettsvesenet – ikke psykiatrien – som ved dom kan sørge for at pasientene får den behandlingen de er i behov av. Jeg kan ikke med min beste vilje se at det er fornuftig å overføre ansvaret for langsiktig behandling av denne krevende pasientgruppen fra helsevesenet til domstolene. (aftenposten.no 14.9.2017).)

Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: ADHD (oppmerksomhetssvikt-hyperaktivitets-syndromet) (attention-deficit/hyperactivity disorder) (mintankesmie.no).)

- Diddi (4 mnd) gjør livet lysere for innsatte på Bredtveit. En lodden miljøarbeider gjør livet bak murene mindre smertefullt for kvinnelige innsatte på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt.

(Anm: Diddi (4 mnd) gjør livet lysere for innsatte på Bredtveit. En lodden miljøarbeider gjør livet bak murene mindre smertefullt for kvinnelige innsatte på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt. Den første dagen Diddi var med verksmester og matmor Gina Reenskaug på Bredtveit fengsel og forvaringsanstalt traff jaktlabradoren en innsatt som var veldig lei seg. Hunden smøg seg rundt halskroken til den innsatte som begynte å smile. – Siden den tid har de to vært veldig gode venner, sier Reenskaug og klør Diddi i halsgropen. (…) Valpen gjør innsatte rolige. Ideen om å ha en fengselshund er modnet over flere år. Reenskaug har hatt hund så lenge hun kan huske. Når hun fikk valpekull, tok hun med valpene i fengsel. Fangene elsket de små lodne krabatene. Reenskaug har også arrangert hundeførerkurs for innsatte. Det tilbudet er videreført i regi av NAV. – Jeg har gjentatte ganger sett hvilken beroligende effekt samvær med hund kan ha på innsatte og vet at det har en god miljøterapeutisk effekt på enkelte domfelte. (frifagbevegelse.no 22.9.2017).)

– Erik Platz, cand.psyk. (- Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt.) (- Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: "Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.")

(Anm: Erik Platz, cand.psyk. Odense Psykiatrien må nytænkes. Somatiske sygdomme kan måles, og målrettet behandling iværksættes. Med psykiatriske lidelser forholder det sig anderledes. Det kræver nytænkning. (…) Medicinpræparater til psykiatrisk sygdom introduceredes i halvtredserne, og der er sket en kraftig udvikling i antallet og salget af disse psykofarmaka lige siden. Men antallet af psykiatriske patienter i samme periode er steget voldsomt. (…) Tidligere chefredaktør ved New England Journal of Medicine Maria Angell skriver: »Jeg har brugt det meste af mit professionelle liv på at evaluere kvaliteten af klinisk forskning, og jeg mener, den er særligt ringe i psykiatrien. Industrisponsorerede studier (...) bliver selektivt offentliggjort, er ofte kortvarige, er designet til at favorisere lægemidlet og påviser så små gavnlige virkninger, at de formentlig ikke opvejer de langsigtede skader.« (…) »Da antidepressiva sandsynligvis ikke virker, hvorimod de giver mange skader, herunder dødsfald, personlighedsændringer, seksuelle forstyrrelser og afhængighed, skal vi ikke bruge dem overhovedet.« »Vi bør heller ikke bruge adhd-medicin. De kan ganske vist give kortvarig lindring, men er direkte skadelige, når de anvendes i længere tid, hvilket næsten altid er tilfældet.« »Antipsykotika dræber mange mennesker og ødelægger mange flere menneskers liv, og det er sandsynligt, at vi kunne bruge benzodiazepiner til de samme indikationer.« (jyllands-posten.dk 14.9.2017).)

- Halvparten av norske drap begått av rusede. For to år siden gikk NRK gjennom dommene etter 231 norske drap over ti år fra 2003 til 2012. I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet.

Forsvarer: – Drapssiktet brukte medikamenter
nrk.no 13.12.2016
22-åringen som er siktet for å ha drept en 42 år gammel mann på Notodden forrige lørdag gikk på medikamenter. (…)

For to år siden gikk NRK gjennom dommene etter 231 norske drap over ti år fra 2003 til 2012. I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet.

– At et drap er begått i rus betyr ikke nødvendigvis at det er en direkte sammenheng mellom rusen og drapet. Ofte kan det være en bakenforliggende årsak til både rusbruken og drapet, sa voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøyskolen til NRK i 2014. (…)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

- Seroxat (Paxil; paroxetine) utløser tilfeller av aggresjon.

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

- Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. (- Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn.)

(Anm: Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. Flesteparten av voldtektene skjer på fest eller mellom bekjente, viser en ny rapport fra Kripos. NRK Innafor jobber for tiden med en dokumentar om overgripere og har fått tilgang til en ny Kripos-rapport som avdekker en sjokkerende utvikling: anmeldte barnevoldtekter – utført av barn – øker mye. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn. (nrk.no 16.9.2017).)

- Aggressivitet ved depresjon: et forsømt symptom som mulig er assosiert med bipolaritet og blandede karakteristiske egenskaper.

(Anm: Aggressiveness in depression: a neglected symptom possibly associated with bipolarity and mixed features. Abstract Objective To evaluate aggressiveness during a major depressive episode (MDE) and its relationship with bipolar disorder (BD) in a post hoc analysis of the BRIDGE-II-MIX study. Method A total of 2811 individuals were enrolled in this multicenter cross-sectional study. MDE patients with (MDE-A, n = 399) and without aggressiveness (MDE-N, n = 2412) were compared through chi-square test or Student's t-test. A stepwise backward logistic regression model was performed. Results MDE-A group was more frequently associated with BD (P < 0.001), while aggressiveness was negatively correlated with unipolar depression (P < 0.001). At the logistic regression, aggressiveness was associated with the age at first depressive episode (P < 0.001); the severity of mania (P = 0.03); the diagnosis of BD (P = 0.001); comorbid borderline personality disorder (BPD) (P < 0.001) but not substance abuse (P = 0.63); no current psychiatric treatment (P < 0.001); psychotic symptoms (P = 0.007); the marked social/occupational impairment (P = 0.002). The variable most significantly associated with aggressiveness was the presence of DSM-5 mixed features (P < 0.001, OR = 3.815). After the exclusion of BPD, the variable of lifetime suicide attempts became significant (P = 0.013, OR = 1.405). Conclusion Aggressiveness seems to be significantly associated with bipolar spectrum disorders, independently from BPD and substance abuse. Aggressiveness should be considered as a diagnostic criterion for the mixed features specifier and a target of tailored treatment strategy. Acta Psychiatrica Scandinavica 2017 (Version of Record online: 25 JUL 2017).)

(Anm: Studie finansiert av (Funded by ) (…) Sanofi-Aventis.)

(Anm: Tusindvis af franske børn fik fosterskader af epilepsimedicin. Nye undersøgelser viser nu, at op til 4100 børn har fået svære fosterskader, siden medicinen første gang blev bragt på markedet i 1967. (...) Gravide kvinder har taget Sanofi-middel trods risiko for fosterskader (...) Medicinalfirmaerne Sanofi-Aventis, Orion Pharma og Desitin Pharma udsendte allerede for halvandet år siden skærpede advarsler om lægemidler, der indeholder Valproat. Det gælder for eksempel Deprakine og Delepsine. (medwatch 20.4.2017).

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd.

(Anm: Behandling av barn og ungdom med antipsykotika er et tveegget sverd. (…) To tilleggsfunn fra Pagsberg og kollegers studie er verdt å understreke. For det første erfarte bare 22 (23 %) av pasientene behandlingsrespons. (…)  For det andre erfarte 111 (98 %) av pasientene uheldige reaksjoner. (Second, 111 (98%) of patients experienced adverse reactions.) Blant de 55 pasienter som tok quetiapine, rapporterte 47 (92 %) økt søvnlengde og 46 (87 %) rapporterte vektøkning. Blant de 58 pasienter som tok aripiprazol, rapporterte 52 (91 %) tremor og 44 (77 %) rapporterte sviktende hukommelse. (Among the 58 patients taking aripiprazole. 52 (91%) reported tremor and 44 (77%) reported failing memory.) The Lancet Psychiatry 2017;4(8):576–577 (Published: August, 2017).)

– Hver tredje innsatt er utlending. 34 prosent av de innsatte i norske fengsler er utlendinger. Polakker, litauere og rumenere er de største nasjonalitetene etter nordmenn. (–Noen typer kriminalitet, som narkotikasmugling og fremstilling av narkotika, gir lange dommer. Det er ikke bare antall dømte, men også lengden på dommen som gjør at det sitter mange utlendinger i fengsel.)

(Anm: Hver tredje innsatt er utlending. 34 prosent av de innsatte i norske fengsler er utlendinger. Polakker, litauere og rumenere er de største nasjonalitetene etter nordmenn. Hver tredje innsatt i norske fengsler er utlending. Etter nordmenn, er det flest polakker, litauere og rumenere bak murene. Det viser tall som VG har innhentet fra Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI). Statistikken per 1. juni i år inkluderer også de som soner i Norgerhaven i Nederland. Det var da 1260 utlendinger og 2431 nordmenn i fengsel. Tallene omfatter både domfelte og varetektsfengslede. (…) – Noen typer kriminalitet, som narkotikasmugling og fremstilling av narkotika, gir lange dommer. Det er ikke bare antall dømte, men også lengden på dommen som gjør at det sitter mange utlendinger i fengsel, sier Rokkan. De som er utvist fra Norge, men likevel reiser inn i landet igjen og dømmes for brudd på utlendingsloven, ender ifølge Rokkan også opp i fengsel. (vg.no 3.7.2017).)

(Anm: Dette er nasjonene som fyller opp norske fengsler. - Viktig at fengselsplassene her hjemme er forbeholdt de som skal tilbake til det norske samfunnet, sier Høyres Mudassar H. Kapur. (nettavisen.no 3.7.2017).)

- Fengsler: Innsatte i norske fengsler blir ikke likebehandlet.

(Anm: Ingrid Keenan, Fengselsgruppen, Jussbuss; Kristina Davidsen Fengselsgruppen, Jussbuss. Fengsler: Innsatte i norske fengsler blir ikke likebehandlet. En av tre innsatte i norske fengsler er utenlandske statsborgere. Disse må få det samme rehabiliteringstilbud som norske innsatte. LIKEBEHANDLING: Utenlandske statsborgere i norske fengsler får ikke den rehabiliteringen de har krav på, skriver artikkelforfatterne. (dagbladet.no 5.7.2017).)

(Anm: Domfelte sendes til Nederland for å sone, hjemme står 284 ledige celler. Mens norske fengsler har ledig kapasitet, sendes dømte ut av landet. Flere fagfolk er skeptiske til praksisen. (nrk.no 15.11.2017).)

- Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»?

(Anm: Vidar Strømme, advokat i advokatfirmaet Schjødt. Presset mot menneskerettighetene. (…) Menneskerettighetene hevdes å være et demokratisk problem, og kritikken illustreres med saker hvor temaet er så prosaisk at merkelappen menneskerett blir latterlig. Hvorfor skal et lands myndigheter forhindres fra å bestemme over fengselsinnsatte, og det kan da ikke være en «menneskerett» ikke å bli kalt «apekatt»? (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Fengselsleiar beklager feilinformasjon til media. Ein innsett i Trondheim fengsel bad om videoopptak etter at han meinte han vart utsett for vald av ein tilsett. Fengselsleiaren opplyste til NRK at opptaka vart sletta etter to dager. (- Regelverket pålegg mellom anna fengsel å slette opptak etter sju dager, om ikkje det er grunn til å tru at opptaka inneheld opplysninger som kan bli gjenstand for etterforsking.)

(Anm: Fengselsleiar beklager feilinformasjon til media. Ein innsett i Trondheim fengsel bad om videoopptak etter at han meinte han vart utsett for vald av ein tilsett. Fengselsleiaren opplyste til NRK at opptaka vart sletta etter to dager. No beklager han feilinformasjonen. Det går fram av eit svar frå fengselsleiar Egil Gabrielsen til Datatilsynet. Det var i mai saka vart kjent gjennom NRK. Datatilsynet bad om ytterligere opplysninger om praksisen for sletting av videoopptak i Trondheim fengsel. Regelverket pålegg mellom anna fengsel å slette opptak etter sju dager, om ikkje det er grunn til å tru at opptaka inneheld opplysninger som kan bli gjenstand for etterforsking. Gabrielsen opplyste til NRK i mai at opptaka vart sletta etter to dager. I brevet til Datatilsynet skriv han at det han sa viser seg å ikkje være basert på fakta. Etter å ha undersøkt saka nøye, viser det seg at opptaka vart sletta automatisk etter sju dager som normalt, opplyser Gabrielsen. Han avviser dermed at opptaka vart sletta manuelt, noko berre den IT-ansvarlege i fengselet har høve til å gjøre. (nrk.no 12.7.2017).)

- Bruk av visse smertestillende midler og antidepressiva (+ 31 %) forbundet med økt risiko for drap

Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide (Bruk av visse smertestillende midler forbundet med økt risiko for drap)
medicalnewstoday.com 1.6.2015
Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (Certain drugs affecting the central nervous system - such as painkillers and tranquilizing benzodiazepines - are associated with increased risk of committing a murder, finds a new study published in the journal World Psychiatry.) (…)

Forskerne fant ingen signifikant sammenheng mellom bruk av antipsykotika og økt risiko for å begå et drap. Men en noe økt risiko for å begå et drap (31 % økt risiko) var assosiert med bruk av antidepressiva (…) (The researchers found no significant association between use of antipsychotics and increased risk of committing a homicide. However, a slightly increased risk of committing a homicide (31% increased risk) was associated with antidepressant use.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt.

(Anm: - Folk melder fra om vold og andre bekymringer om barn nesten dobbelt så ofte som for ti år siden, men godt over halvparten av sakene blir henlagt. (…) Fylkesmannen kritiserte barnevernstjenesten. Barnevernet burde virkelig ha gjort noe, men det føltes som om de ikke trodde på oss, mener guttene. (nrk.no 27.8.2013).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

- Halvparten av norske drap begått av rusede

Halvparten av norske drap begått av rusede
nrk.no 10.6.2014
Over halvparten av drapene i Norge gjennom ti år er begått av rusede gjerningspersoner. Tallet både kunne og burde vært lavere hvis rusomsorgen hadde fungert bedre, sier forskere. Av Ståle HansenNRK Journalist Ståle Hansen Ellen Borge Kristoffersen

NRK har gjennomgått dommene etter 231 norske drap over ti år fra 2003 til 2012. I 125 av drapene - eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet.

Drap som er begått i rus involverer ofte personer som kjenner hverandre fra før, eller har en familierelasjon. De er ofte vanskelig å finne et motiv eller drapene er tilsynelatende utløst av bagateller og småkrangler. (...)

- Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN.

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: Sykepleiere plages av rusede eldre. Helse. Fire av fem sykepleiere i hjemmepleien og ved sykehjem sier i en undersøkelse at de har opplevd pasienter med rusproblemer. Flere utsettes for vold og trusler. (kommunal-rapport.no 17.3.2017).)

- Slik ser det ut når de ansatte øver på voldelige opptøyer i fengselet. Karatespark og kølleslag.

(Anm: Slik ser det ut når de ansatte øver på voldelige opptøyer i fengselet. Karatespark og kølleslag. Det går hardt for seg når ansatte øver på opprør i Trondheim fengsel. Selv om antallet voldelige innsatte i norske fengsler øker (1048 volds- og trusselhendelsen i 2016 sammenlignet med 300 i 2013) er masseopprør og gisselsituasjoner langt fra vanlig bak murene. Men det kan skje og da må nødetatene stille forberedt. Det er årsaken til at 80 ambulansefolk, brannkonstabler, fengselsansatte og politibetjenter deltok på øvelse i Trondheim fengsel ni tirsdager i vår. (frifagbevegelse.no 16.5.2017).)

- Tredobling av vold mot ansatte i Oslo fengsel. Vold- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo fengsel er tredoblet fra 2015 til 2016.

(Anm: Tredobling av vold mot ansatte i Oslo fengsel. Vold- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo fengsel er tredoblet fra 2015 til 2016. Ole Martin Prangerød er sparket i skrittet, spyttet i ansiktet og fått en kniv i magen. UTEN MENING: – Det er meningsløst at verneutstyret skal være låst inne eller i hvert fall være så langt borte, sier Ole Martin Prangerød. I dag jobber fengselsbetjenten i Indre Østfold fengsel Eidsberg avdeling. (…) – Det er det verste jeg har opplevd, sier betjenten og tenker på den ene kollegaen som var nødt til å rømme og barrikadere seg på vaktrommet. Prangerød måtte forlate en venn strid, og det har satt spor. – Vi var hjelpeløse der og da. • Nå jobber KDI med å innføre tjenestenummer for fengselsansatte (…) I 2015 var det 69 hendelser. I fjor var tallet 239. Vold kan være alt fra slag og spark til spytting og kasting av ting etter ansatte. I tillegg har volden mellom innsatte økt. Fengselsleder Øyvind Alnæs er bekymret over den negative utviklingen. – Noe av økningen skyldes at man har blitt flinkere til å registrere, men det er og slik at mye tyder på at det har vært en reell økning, sier han. Og så domfeltes verbale trusler er sterk kost for betjentene. – Vi ser en klar trend den siste periode at mange verbale trusler er rettet mot å drepe og skade ansatte når innsatte løslates, sier Alnæs. (frifagbevegelse.no 27.6.2017).)

- Utviklingen i norske fengsler er farlig. Vi må kunne gå på jobb og føle oss trygge på at vi kommer hjem like hele. (- Vi får «psykere» innsatte, og vi er den første til å merke at psykiatrien ikke lenger makter å ivareta sitt samfunnsansvar.)

Utviklingen i norske fengsler er farlig. Vi må kunne gå på jobb og føle oss trygge på at vi kommer hjem like hele
Frode G. Hermansen, leder i Kriminalomsorgens Yrkesforbund, Oslo
aftenposten.no 5.3.2017
Hver dag i 14 år har jeg sett hverdagen i et norsk fengsel. Utviklingen er farlig. Vi får «psykere» innsatte, og vi er den første til å merke at psykiatrien ikke lenger makter å ivareta sitt samfunnsansvar.

Det er trist å se at det denne gangen gikk galt på Ringerike fengsel. Det kunne gått galt så mye oftere.

Jeg har lenge forsøkt å ha tro på at kriminalomsorgen, justisdepartement og justisministeren som den profesjonelle part, har hatt kontroll i utfordringene vi står overfor i vår etat. Dessverre ser jeg ingen annen utvei enn å rope et så høyt varsku jeg kan.

Jeg har alltid vært stolt av jobben min, samfunnsoppdraget vi er satt til å løse, kollegene mine og samarbeidspartnerne våre. Vi gjør alle en forskjell hver eneste dag. Jeg er meget engstelig for samfunnsutviklingen og naturlig nok vår evne i kriminalomsorgen til å møte denne. (…)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Dobling av vold og trusler i norske fengsler på to år. Aldri før har ansatte ved norske fengsler blitt truet og utsatt for så mye vold som nå. I 2016 ble det rapportert om 1048 hendelser. – Miljøet i fengslene hardner til, sier Jan Arve Blom, forbundssekretær i NFF. (nrk.no 27.2.2017).)

- Dør av overdose like etter løslatelse. (- Like etter at de har gått ut porten fra norske fengsler har 123 mennesker tatt overdose og dødd. – Vi ble slått i bakken da vi så tallene, sier forsker bak ny studie.) (- 85 % av alle dødsfall som skjer innen én uke etter løslatelse skyldes overdoser. Til sammenligning skyldes kun 0,7 % av alle dødsfall i Norge i 2015 overdose.)

Dør av overdose like etter løslatelse
nrk.no 20.3.2017
Like etter at de har gått ut porten fra norske fengsler har 123 mennesker tatt overdose og dødd. – Vi ble slått i bakken da vi så tallene, sier forsker bak ny studie. (…)

Undersøkt 91.000 løslatte
Historiene om de som har mistet livet til overdose etter å ha kommet ut fra fengsel er ikke unike.

En forskergruppe har nå undersøkt alle løslatelser fra fengsel i Norge i tidsrommet 2000–2015, totalt over 91.000 personer. Målet har vært å se på dødsfall i tiden etter at innsatte går ut fengselsporten.

Studien viser tydelig en kraftig opphopning i overdosedødsfall.

  • 123 personer har dødd av overdose i første uke etter løslatelse.
  • Mange av dem dør allerede i løpet av de tre første dagene
  • Totalt har 493 personer mistet livet av overdose i halvåret etter løslatelse i den undersøkte tidsperioden.
  • 85 % av alle dødsfall som skjer innen én uke etter løslatelse skyldes overdoser. Til sammenligning skyldes kun 0,7 % av alle dødsfall i Norge i 2015 overdose. (…)

– Selv om vi visste at det var en forhøyet risiko for overdosedødelighet etter løslatelse, så ble vi nesten slått i bakken da vi så disse tallene, sier forsker Anne Bukten ved Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf) ved Universitetet i Oslo.

Seraf har koblet dødsårsaksregisteret med en oversikt over alle løslatte fra norske fengsel i en av verdens største studier innen feltet. (…)

- Enklere overgang fra fengsel til samfunn. Livet er vanskelig for mange menn og kvinner når de løslates fra fengsel og skal tilbake til samfunnet. Regjeringen vil gjøre det enklere å få arbeid, utdanningstilbud, bolig, hjelp med rusavhengighet og psykiske lidelser.

(Anm: BENT HØIE, Helse- og omsorgsminister - ANNIKEN HAUGLIE, Arbeids- og sosialminister - TORBJØRN RØE ISAKSEN, Kunnskapsminister - JAN TORE SANNER, Kommunal- og moderniseringsminister - PER-WILLY AMUNDSEN, Justis- og beredskapsminister. Enklere overgang fra fengsel til samfunn. Livet er vanskelig for mange menn og kvinner når de løslates fra fengsel og skal tilbake til samfunnet. Regjeringen vil gjøre det enklere å få arbeid, utdanningstilbud, bolig, hjelp med rusavhengighet og psykiske lidelser. Summen av det offentliges innsats ser viktig for å motvirke ny kriminalitet. Utfordringen med at det blir en «glippsone» mellom planlegging under soning og oppfølging av planer etter soning, er ikke ny. Allerede med Straffeanstaltkommisjonen av 1841 het det at «En Mængde Fanger have ved deres Løsladelse af Fængslet intet Tilhold og intet at ernære sig ved … Skulle derfor de gavnlige virkninger af Behandlingen i fænglset ikke tabe sig, men blive av Varighed, maa man ikke forlade Fangen i det kritiske Øieblik, han derfra løslades.» (vg.no 20.6.2017).)

– Mye som skjer bak murene i norske fengsler som vi ikke snakker nok om. Det er provoserende at justisministeren skryter av at Nederland-avtalen avskaffer soningskøen, mens kriminalomsorgen i Norge blir neglisjert, mener lederen for landets største lokalforening for fengselsansatte.

(Anm: – Mye som skjer bak murene i norske fengsler som vi ikke snakker nok om. Det er provoserende at justisministeren skryter av at Nederland-avtalen avskaffer soningskøen, mens kriminalomsorgen i Norge blir neglisjert, mener lederen for landets største lokalforening for fengselsansatte. (…) Qureshi peker på noen hovedutfordringer for de ansatte og de innsatte i fengselet: * Økning i vold og trusler. * Økt slitasje blant de ansatte. * Kutt og nedprioritering av innholdsarbeidet som skal bidra til at de innsatte kan fungere i samfunnet igjen. (abcnyheter.no 18.2.2017).)

(Anm: Nordmann funnet død på cellen. En nordmann i 50-årene ble nylig funnet død i det nederlandske fengselet der Norge leier soningsplasser. (…) Ved dødsfall plikter den norske fengselslederen å varsle nederlandske myndigheter, følge instrukser og gi dem adgang til fengselet, ifølge leieavtalen. Etterforskning av dødsfallet er det altså nederlandske myndigheter som har hatt ansvaret for. Den avdøde overføres til Norge først når det er tillatt etter nederlandsk lov. (dagsavisen.no 10.6.2017).)

- Nå er soningskøen i norske fengsler borte. or 30 år siden sto 6500 personer i soningskø.

(Anm: Nå er soningskøen i norske fengsler borte. or 30 år siden sto 6500 personer i soningskø. Mange måtte vente i flere år før de fikk sone straffen sin. I dag er køen bare 157 personer. For 30 år siden sto 6500 personer i soningskø. Mange måtte vente i flere år før de fikk sone straffen sin. I dag er køen bare 157 personer. En ny byggemetode og standardiserte fengsler fornyer norsk fengselsvesen. Nybyggingen nå er den største siden siste halvdel av 1800-tallet. (aftenposten.no 29.10.2017).)

(Anm: Av Hilde Dahl. Farlige sinnssyke kriminelle innlagt i Kriminalasylet og Reitgjerdet asyl årene 1895–1940 Sammendrag Artikkelen presenterer farlige sinnssyke kriminelle pasienter innlagt i Kriminalasylet og Reitgjerdet asyl i perioden 1895–1940. Artikkelen har som målsetning å diskutere hvordan farlighet ble forstått ved å bruke pasienteksempler. Begge disse asylene står i en særstilling i norsk psykiatrihistorie, og var frem til sent 1900-tallet de eneste sikkerhetspsykiatriske institusjonene i landet. Begge ble etablert nettopp for å verne samfunnet mot farlige sinnssyke. Artikkelen bidrar med innsikt i hvem disse farlige pasientene var og hva de hadde gjort.. Historisk tidsskrift01 / 2017 (Volum 96) Side: 23-43.)

(Anm: DEN DREPTE I RINGERIKE FENGSEL FØLTE SEG TRUET: Eks-torpedo: – Disse forbryterne er nederst på rangstigen i fengsel. Konemishandlere, pedofile og voldtektsmenn får ofte et fengselsopphold preget av vold, trusler og trakassering, forteller fengselsveteran Sven-Eirik Utsi. (tv2.no 27.2.2017).)

(Anm: Advokat mener drept innsatt ble identifisert i fengselet på grunn av Aftenposten. Den avdødes forsvarer sier mannen forsøkte å holde bakgrunnen sin skjult, men opplevde trusler etter identifisering i media. (aftenposten.no 28.2.2017).)

(Anm: Varslet om farlig utvikling. «Hvis flere blir skadd, alvorlig syke, eller sågar mister livet, vil det ikke være tilfredsstillende med en beklagelse. Noen vil bli stilt til ansvar. Vi har varslet!» Slik lød varskuet fra de fengselsansatte i mai. (dagsavisen.no 28.2.2017).)

(Anm: Krever bedre rusbehandling i fengsel. Actis og Rio reagerer mener altfor mange dør av overdose etter løslatelse fra norske fengsler. Nå har de sendt en ønskeliste til Justisdepartementet, der de krever bedre behandling og oppfølging. (...) – Disse tallene viser at det er en del ting som må gjøres. Det koster penger, men det vil være vel investerte penger. Ikke bare fordi folk dør, men også fordi mange faller tilbake til kriminalitet og koster samfunnet penger. Det er moralsk riktig og samfunnsøkonomisk nyttig, sier han.(nrk.no 23.3.2017).)

- Mange av de 4.000 innsatte i fengslene får ikke den hjelpen de trenger for å legge kriminaliteten bak seg og komme i jobb, ifølge ny undersøkelse.

(Anm: Trenger hjelp for å bli lovlydige. Mange av de 4.000 innsatte i fengslene får ikke den hjelpen de trenger for å legge kriminaliteten bak seg og komme i jobb, ifølge ny undersøkelse. (…) Dette er ikke minst tilfellet for innsatte med korte dommer, utenlandske innsatte og innsatte på særavdelinger. Det mener rådgivere og karriereveiledere i fengslene som omfattes av undersøkelsen. Den er gjennomført av Kompetanse Norge, som er underlagt Kunnskapsdepartementet. Rådgiverne og karriereveilederne ønsker nå at innsatte i norske fengsler skal få et bedre og mer likeverdig tilbud, slik at det blir lettere både å skaffe seg relevant utdanning og en jobb som passer for hver enkelt.  (dagsavisen.no 11.7.2017).)

- Sivilombudsmannen med krass kritikk av kvinnefengsler: - Kvinnelige innsatte har dårligere soningsforhold enn menn. (- De har færre aktivitetstilbud, og de opplever en reell risiko for seksuell trakassering.)

Sivilombudsmannen med krass kritikk av kvinnefengsler: - Kvinnelige innsatte har dårligere soningsforhold enn menn
dagbladet.no 14.12.2016
Kvinnelige fanger sitter mer innelåst på cella enn mannlige innsatte. Noen har ikke toalett, og flere soner på for høyt sikkerhetsnivå. De har færre aktivitetstilbud, og de opplever en reell risiko for seksuell trakassering.

Siden 2014 har Sivilombudsmannen besøkt de fleste fengslene i Norge der kvinner kan bli plassert. I dag offentliggjør de en rapport basert på disse besøkene, og konklusjonen er klar: Kvinner soner under dårligere vilkår enn menn.

- Samlet sett har vi funnet en rekke forhold som setter kvinnelige innsatte i en dårligere situasjon enn mannlige - og som er i strid med internasjonale normer på området, sier Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til Dagbladet.

I rapporten trekkes det fram en rekke eksempler som underbygger konklusjonen:

  • Flere kvinnefengsler er lokalisert i gamle og uegnede bygninger.
  • Kvinner soner på celler som ikke har toalett.
  • Mange kvinner har et betraktelig dårligere tilbud enn menn når det gjelder uteområder og tilbud om fysisk aktivitet.
  • Kvinner har gjennomgående dårligere tilgang til reell arbeidstrening enn menn.
  • Kvinner i fengsel har dårligere tilbud om rusmestring sammenlignet med menn.
  • Enkelte kvinner risikerer å måtte sitte i fengsel med høyere sikkerhetsnivå enn det saken deres tilsier på grunn av begrensede fengselsplasser for kvinner.
  • Kvinnelige innsatte risikerer å måtte sitte i fengsler langt fra familie og egne barn på grunn av få egnede soningsplasser. (…)

- Norske fengsler diskriminerer. (- Likestillings- og diskrimineringsombudets nye rapport viser at det er systematisk forskjellsbehandling i norske fengsler.)

Norske fengsler diskriminerer
ldo.no 6.5.2017
Likestillings- og diskrimineringsombudets nye rapport viser at det er systematisk forskjellsbehandling i norske fengsler. 

−Vi ser en tydelig tendens til at det er kvinner og minoriteters rettigheter som nedprioriteres i fengselshverdagen. Det er i strid med diskrimineringslovverket som beskytter utsatte grupper mot diskriminering, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…)

Etter soning
Blant fengslenes viktigste oppgaver er å gjøre de innsatte i stand til å klare seg godt i samfunnet når dommen en ferdig sonet.

− Utsatte gruppers uakseptable forhold gjør dem i praksis mindre rustet til å bli integrert i samfunnet. Det taper alle på, sier Bjurstrøm.

− Jeg vil i min ombudsperiode arbeide målrettet for at anbefalingene i rapporten følges opp, slik at vi får realisert intensjonen om likeverdige soningsforhold i norske fengsler, avslutter hun.

Denne rapporten er den første helhetlige vurderingen av soningsforholdene for innsatte som har et vern etter norsk diskrimineringslovgivning samt FNs tre diskrimineringskonvensjoner.

Rapporten kan leses her: «Innsatt og uttsatt - rapport om soningsforholdene til utsatte grupper i fengsel.» (…)

- Oppsiktsvekkende avsløringer i rapport: Barn sonet sammen med voksne. Dette strider med FNs barnekonvensjon.

(Anm: Oppsiktsvekkende avsløringer i rapport: Barn sonet sammen med voksne. Dette strider med FNs barnekonvensjon. Bakgrunn. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet besøkte Ungdomsenhet øst 7.–8. februar 2017. Datoen for besøket ble ikke oppgitt på forhånd. Ungdomsenhet øst er et høysikkerhetsfengsel med plass til fire innsatte i alderen 15-19 år, og er en av tre underavdelinger av Ullersmo fengsel. Enheten er ett av to fengsler i Norge for mindreårige innsatte. Det andre fengselet er ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel som ble etablert i 2009. En besøksrapport fra Ungdomsenhet øst, viser at ungdom som er plassert ved enheten, har vært utsatt for å måtte plasseres i fengsler for voksne. «Dette er i strid med FNs konvensjon om barnets rettigheter artikkel 37 bokstav c som slår fast at barn ikke skal sone eller sitte i varetekt sammen med voksne med mindre det er til det beste for barnet», heter det i rapporten. På besøkstidspunktet var ungdomsenheten godkjent for å huse to innsatte. Årsaken til dette var «utfordringer knyttet til brannvernhensyn». Dette ble oppdaget i oktober 2016. Statsbygg hadde fått frist til 1. april med å rette opp i forholdene. ABC Nyheter har nylig blitt informert om at dette ble gjennomført i god tid før fristen. (abcnyheter.no 11.8.2017).)

- Slik driver advokater «klientnapping» bak murene.

Slik driver advokater «klientnapping» bak murene.
dn.no 18.11.2016
Dop, politidokumenter og vervepremier. Forsvarsadvokater bruker nye knep for å sikre seg klienter.

– Jeg har fått spørsmål fra klienter om jeg kan ta med røyk, til og med hasj, sier advokat Zulifqar Munir.

– Og kebab, legger han til.

Munir sa nei til å skaffe kebab under et klientmøte i Oslo fengsel. Så ble han vraket til fordel for en konkurrent.

En kollega av advokat Olle Nohlin mistet en klient i varetekt i Halden fengsel.

– Den andre advokaten kunne tilby hasj, sier Nohlin. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Bruker 1,1 milliarder for å få slutt på «blodbadet» i britiske fengsler

Bruker 1,1 milliarder for å få slutt på «blodbadet» i britiske fengsler
dagbladet.no 3.11.2016
Voldbruk, selvmord og drap i øker voldsomt i omfang bak murene i Storbritannia. 

(Dagbladet): De britiske styresmaktene kunngjorde onsdag at det skal brukes opp mot 1,1 milliarder kroner på i alt 2500 nye fengselsbetjenter i landet.

Den kraftige oppgraderingen kommer etter meldinger om at britiske fengsler er så underbemannet at det er farlig for fengselsarbeidere å dra på jobb.

- Det er et blodbad i fengsler akkurat nå. De ansatte står i knestående, de har mistet all moral og all motivasjon, hevdet Mike Rolfe, leder fengselsarbeidernes fagforbund, ifølge ITV.

- Må være mer enn et oppholdssted
Ifølge avisa The Independent har mange britiske fengsler vært så dårlig bemannet at voldsbruken har skytt i været blant de innsatte. Håpet er at den økte bemanningen i britiske fengsler også skal redusere graden av førstegangskriminelle som fengsles senere i livet. (…)

(Anm: Mass imprisonment of drug users driving global epidemics of HIV, hepatitis, and tuberculosis. The War on Drugs, mass incarceration of drug users, and the failure to provide proven harm reduction and treatment strategies has led to high levels of HIV, tuberculosis, and hepatitis B and C infection among prisoners - far higher than in the general population. With an estimated 30 million people passing in and out of prisons every year, prisoners will be key to controlling HIV and tuberculosis epidemics worldwide, according to a major six-part Series on HIV and related infections in prisoners, published in The Lancet and being presented at the International AIDS Conference in Durban, South Africa.  (medicalnewstoday.com 15.7.2016).)

(Anm: Short-term Suicide Risk After Psychiatric Hospital Discharge. Conclusions and Relevance: After psychiatric hospital discharge, adults with complex psychopathologic disorders with prominent depressive features, especially patients who are not tied into a system of health care, appear to have a particularly high short-term risk for suicide. JAMA Psychiatry. 2016 Sep 21.)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

(Anm: – Vi mangler vilje. I Norge mangler vi erkjennelse av at barn utsettes for vold hver eneste dag, sukker forfatter Jon Gangdal. – Vi kunne gjort mye mer for å hindre vold mot barn om vi bare hadde hatt vilje og evne til å erkjenne omfanget og konsekvensene av problemet, sier forfatter og rådgiver Jon Gangdal. Det var i gårsdagens Dagsavisen at sosialbyråd i Oslo og tidligere barne- og likestillingsminister Inga Marte Thorkildsen kom med et stort hjertesukk på vegne av volde- og overgrepsutsatte barn. Hun mente at vi i Norge er livredde for å ta tak i vold mot barn. – Dessverre tror jeg hun har helt rett, sier Gangdal. (…) – Jeg har holdt et par foredrag i fengsler. Det er ytterst få som sitter der som ikke har blitt ødelagt som barn. Åtte av ti som utøver vold mot barn ble selv utsatt for vold og overgrep som barn, sier han og mener løsningen ligger i å gi ofrene bedre og tidligere hjelp. (dagavisen.no 28.7.2016).)

(Anm: Hierarkiet bak murene. Overgrepsdømte «Pål» ble stemplet første dag bak murene på Ila. Det tok ikke lang tid før han fikk et stikkvåpen presset mot halsen. – Vi snakker ikke med deg før du viser oss hva du er dømt for. Ordene tilhører en av fangene på Ila. «Pål» er fersk der, og spør den innsatte om rutinene. (nrk.no 5.3.2017).)

- Antidepressiva kan forårsake vold. (- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.)

Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort (Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort)
J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016)
(…) Bakgrunn Det er blitt satt spørsmålstegn ved bruken av antidepressiva, spesielt selektive serotonin reopptakshemmere (SSRI), på grunn av dårlig effekt og sikkerhet. Vi undersøkte om unge voldsutøvere var mer sannsynlig å bruke antidepressiva før det første voldelige lovbrudd enn andre unge. (Background The use of antidepressants, especially selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs), has been questioned due to poor efficacy and safety. We examined whether young violent offenders were more likely antidepressant users prior to their first violent offence than other young persons.)

Metoder Studien er en oppfølging av barn født i Finland i 1987 (n = 59 120) hvor nasjonale registre er linket til hverandre ved hjelp av personlige identitetskoder. Data om psykotrope legemdler kom fra et register over refunderte legemidler og data om forbrytelser fra et register på domstolkjennelser (etter fylte 14 år). Deltakerne ble fulgt til fylte 18 år, og for noen analyser til slutten av oppfølgingen (gjennomsnitt 21 år). For å justere for forskjeller i bakgrunns karakteristika, ble regresjonsanalyse for bruk av antidepressiva gjort ved hjelp av gruppe som ikke var domfelt som referanse. (Methods The study is a follow-up of children born in Finland in 1987 (n=59 120), linking national registers to each other using personal identity codes. Data on psychotropic drug use came from a register of reimbursed drugs and data on crimes from a register on court convictions (after the age of 14 years). Participants were followed until the age of 18 years, and for some analyses until the end of the follow-up (mean 21 years). To adjust for differences in background characteristics, regression analyses for antidepressant use were made, using the no-conviction group as the reference.)

Resultater Andeler av unge personer dømt i en alder av 18 år var: 5 % av guttene (1,7 % for voldelige forbrytelser) og 1 % (0,5 %) av jenter. Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. Blant gutter med gjentatte voldelige forbrytelser var det også mer vanlig enn blant gutter med ikke-voldelige forbrytelser. Justering for forskjeller i bakgrunn karakteristika reduserte forbindelsene mellom antidepressiva bruk og voldelig kriminalitet, men eliminerte dem ikike. (Results Proportions of young people convicted by the age of 18 years were: 5% of boys (1.7% for violent crimes) and 1% (0.5%) of girls. Antidepressant use (both overall and for SSRIs) prior to violent crime was more common among those convicted than among those without convictions. Among boys with repeated violent crimes, it was also more common than among boys with non-violent crimes. Adjustment for differences in background characteristics decreased the associations between antidepressant use and violent crime, but did not eliminate them.)

Konklusjoner Resultatene legger ytterligere bevis for forsiktighet ved forskrivning antidepressiva blant unge personer. Det krever også en reanalyse av vurderinger av vold i de opprinnelige studiene. (Conclusions The results add further evidence for caution in prescribing antidepressants among young persons. It also calls for a reanalysis of violence measures in the original trial data.) (…)

(Anm: Cohort study explores association between SSRI use and violent crime (medicalnewstoday.com 15.9.2015).)

(Anm: Nearly half of deaths among ex-prisoners related to substance abuse (clinicalpsychiatrynews 21.4.2015).)

(Anm: Hundrevis av dødsfall hos innsatte med psykiske tilstander kunne vært unngått, ifølge granskning (Hundreds of deaths of detainees with mental health conditions were avoidable, inquiry says) BMJ 2015;350:h1044 (Published 23 February 2015).)

(Anm: Skuggesida av antidepressiva. Da. dokumentar. Mora til to små barn tar livet av seg. Ein bankdirektør drep sine eigne tvillingar. Kvifor? Legane skriv ut lykkepiller som aldri før, men har legemiddelindustrien verkeleg fortalt alt dei veit om dei mørke sidene ved desse medikamenta? (The Dark Side of a Pill) Tilgjengelig til: Mandag 30. april 2018 kl. 23:59 (nrk.no 11.8.2016).)

- Helsepersonell utsettes for stadig mer vold. (- 209 ganger ble trusler og vold mot helsepersonell anmeldt i Norge i fjor, og det er trolig bare toppen av isfjellet som anmeldes.)

Helsepersonell utsettes for stadig mer vold
frifagbevegelse.no 19.4.2017
I fjor ble det anmeldt mer enn 200 tilfeller av vold mot helsepersonell i Norge, og i år ligger det an til å bli langt flere.

209 ganger ble trusler og vold mot helsepersonell anmeldt i Norge i fjor, og det er trolig bare toppen av isfjellet som anmeldes.

I år ser det enda verre ut: i løpet av årets to første måneder ble det anmeldt 51 tilfeller av vold og trusler, noe som betyr at tallet vil være over 300 innen året er omme, dersom trenden fortsetter.

Leger opplever stadig å bli utsatt for vold og trusler i arbeidet sitt.

– I kommunehelsetjenesten er det mange som er utsatt, enten i forbindelse med hjemmebesøk, når de er alene på kontoret, eller når man jobber hos legevakt med mer eller mindre gode lokaler rundt seg, sier Marit Hermansen, president i Den norske legeforening. (…)

(Anm: Ble selv truet da hun var lege. – Dersom vi ikke er bevisste på mottiltak, er jeg redd for at vi kan få mer av dette, sier stortingsrepresentant og lege Kjersti Toppe (Sp) om vold mot helsearbeidere. Som lege har hun selv blitt truet. går skrev Dagsavisen om at det kom inn 209 politianmeldelser for vold og trusler mot helsepersonell i 2016. På de to første månedene i 2017, var det allerede kommet inn 51 anmeldelser, og dermed vil tallet ende på over 300 i år, dersom trenden fortsetter. Les også: Flere krav til sjefen for å hindre vold(dagsavisen.no 20.4.2017).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- KONKLUSJONER: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.
J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.
Abstract OBJECTIVE: To quantify the risk of suicidality and violence when selective serotonin and serotonin-norepinephrine reuptake inhibitors are given to adult healthy volunteers with no signs of a mental disorder.

DESIGN: Systematic review and meta-analysis.

MAIN OUTCOME MEASURE: Harms related to suicidality, hostility, activation events, psychotic events and mood disturbances.

SETTING: Published trials identified by searching PubMed and Embase and clinical study reports obtained from the European and UK drug regulators.

PARTICIPANTS: Double-blind, placebo-controlled trials in adult healthy volunteers that reported on suicidality or violence or precursor events to suicidality or violence.

RESULTS: A total of 5787 publications were screened and 130 trials fulfilled our inclusion criteria. The trials were generally uninformative; 97 trials did not report the randomisation method, 75 trials did not report any discontinuations and 63 trials did not report any adverse events or lack thereof. Eleven of the 130 published trials and two of 29 clinical study reports we received from the regulatory agencies presented data for our meta-analysis. Treatment of adult healthy volunteers with antidepressants doubled their risk of harms related to suicidality and violence, odds ratio 1.85 (95% confidence interval 1.11 to 3.08, p = 0.02, I2 = 18%). The number needed to treat to harm one healthy person was 16 (95% confidence interval 8 to 100; Mantel-Haenszel risk difference 0.06). There can be little doubt that we underestimated the harms of antidepressants, as we only had access to the published articles for 11 of our 13 trials.

KONKLUSJONER: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.(…) (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).)

- Vold og trusler er blitt dagligdags

Vold og trusler er blitt dagligdags
nrk.no 7.10.2016
Fengselsansatte blir slått, truet og spyttet på. – Det er verre enn noen gang, sier fengselsbetjent.

En fengselsbetjent er i ferd med å åpne en celledør i Sem fengsel i Vestfold. Han rekker knapt å åpne døren på gløtt før han blir angrepet. Helt uten forvarsel har betjenten plutselig en gaffel i tinningen. I ettertid kan han puste lettet ut. Gaffelen kunne ha truffet øyet. (…)

Dyster statistikk
Hittil i år, per 7. oktober 2016, er det registrert 736 tilfeller av vold og trusler mot ansatte i Kriminalomsorgen. Dette er nesten en dobling i forhold til samme periode i fjor, da det ble registrert 414 tilfeller av vold og trusler.

I hele 2015 ble det registrert 801 tilfeller av vold og trusler, noe som var en stor økning i forhold til året før. Økningen ligger altså an til å fortsette i 2016.
Ifølge Kriminalomsorgsdirektoratet er en stor del av økningen knyttet til Oslo fengsel, men også i region sør, som dekker Vestfold, Buskerud og Telemark, er antall tilfeller doblet.

Assisterende regiondirektør i Kriminalomsorgen region sør, Erling Fæste, i en celle som en innsatt satte fyr på.

– Mange innsatte har psykiske utfordringer. Det er en vanskelig situasjon for fengselet når vi har så mange vanskelige innsatte og samtidig skal spare inn penger, sier assisterende regiondirektør for Kriminalomsorgen region sør, Erling Fæste. (…)

(Anm: Drapet i Ringerike fengsel: Justisministeren: - Det er alvorlig at vi ser en sånn utvikling i norske fengsler. Justisminister Per-Willy Amundsen sier til Dagbladet at han ser alvorlig på drapssaken. Nå vil han ha svar på hva som skjedde. (…) Den dreptes forsvarer, John Arild Aasen, sier til Dagbladet at hans klient fryktet å bli drept. (dagbladet.no 26.2.2017).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

(Anm: Final Report. Accident on 24 March 2015 at Prads-Haute-Bléone (Alpes-de-Haute-Provence, France) to the Airbus A320-211 registered D-AIPX operated by Germanwings (bea.aero D-AIPX - 24 March 2015).)

(Anm: Gåten Lubitz (...) Kan antidepressiva ha forårsaket Germanwings-tragedien (- Could antidepressants have caused the Germanwings tragedy?) (forbes.com 29.3.2015).

(Anm: Frode Sulland advokat, leder av Forsvaregruppen i Advokatforeningen. Ingen rettshjelp i Nederland. (…) Regjeringens prestisjeprosjekt er enda et eksempel på at rettssikkerheten blir skadelidende på grunn av mangelfull rettshjelp, og dermed en del av  begrunnelsen for Advokatforeningens rettshjelpsaksjon. (aftenposten.no 23.8.2015).)

(Anm: Betaler millioner for tomme fengselsplasser. Nesten halvparten av plassene i det norsk-leide fengselet i Nederland, står tomme. Det har kostet justisdepartementet minst 10 millioner kroner – bare de siste fire ukene. (nrk.no 11.10.2015).)

(Anm: Farukh Qureshi, leder Oslo fengselsfunksjonærers forening. Debatt: Kutt i kriminalomsorgen. Fengselsansatte står helt ytterst på kanten av stupet. Kjære justisminister – ta ansvar og sørg for at det er mulig å drive forsvarlig for både ansatte, innsatte og samfunnet. Du mener dere satser på innhold, men det oppleves ikke slik. (dagbladet.no 12.10.2016).)

- MER VOLD OG TRUSLER MOT NORSKE FENGSELSBETJENTER: Gaffel omgjort til livsfarlig våpen i norsk fengsel

MER VOLD OG TRUSLER MOT NORSKE FENGSELSBETJENTER: Gaffel omgjort til livsfarlig våpen i norsk fengsel
tv2.no 21.7.2016
Fengselsansatte krever at tjenestenummer og ikke fullt navn skal brukes for å beskytte seg mot trusler og vold fra hevngjerrige innsatte. Fengselsbetjent Eivind Grytøyra ble oppsøkt privat.

Alarmen går én gang. To ganger. Og tre ganger i løpet av den tiden TV 2 er tilstede i Oslo fengsel.

Det er slåsskamper, vold og trusler som går igjen når fengselsbetjentene stormer gjennom korridorene etterhvert som alarmene utløses.

– Dette er en helt vanlig dag på jobb, sier fengselsbetjent Farukh Qureshi. (…)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Skuggesida av antidepressiva. Da. dokumentar. Mora til to små barn tar livet av seg. Ein bankdirektør drep sine eigne tvillingar. Kvifor? Legane skriv ut lykkepiller som aldri før, men har legemiddelindustrien verkeleg fortalt alt dei veit om dei mørke sidene ved desse medikamenta? (The Dark Side of a Pill) Tilgjengelig til: Mandag 30. april 2018 kl. 23:59 (nrk.no 11.8.2016).)

- Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi.

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

- Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold

Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold
arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015
Kommentér  Af Ida Marie Winge  - 13. oktober 2015
Volden er stigende på de psykiatriske afdelinger. Det oplever over halvdelen af psykiatripersonalet i en ny undersøgelse.

Vrede patienter, der slår eller slynger trusler ud, er en stor del af arbejdslivet for sygeplejersker og social- og sundhedsassistenter i psykiatrien. Det viser en ny undersøgelse lavet af Dansk Sygeplejeråd, FOA og Bedre Psykiatri.

Mere end halvdelen af psykiatripersonalet i undersøgelsen oplever, at der er kommet en stigning i antallet af vold og trusler. Samtidig fortæller ni ud af ti, at nogen på deres arbejdsplads er blevet truet eller slået i løbet af det seneste år.

Dorte Stenberg næstformand i Dansk Sygeplejeråd fortæller, at den stigende vold gør de ansatte utrygge.

- Det er ikke altid de hårdeste episoder, der er de værste. Nogle gange er det antallet af episoder, som gør at folk bliver langtidssygemeldt, siger hun. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Studie: Hovedpinepiller reducerer din evne til at føle empati. (videnskab.dk 15.7.2016).)

- Isolert på cella 22 timer i døgnet. (- Tre ganger i året gjør Kriminalomsorgsdirektoratet målinger med hvor mange innsatte som har mindre enn to timer fellessskap og mindre enn åtte timer fellesskap i døgnet.)

Isolert på cella 22 timer i døgnet
nrk.no 23.5.2016
Denne kvinnen er blant rundt 100 innsatte som hver dag sitter mer enn 22 timer isolert på cella fordi det er for få ansatte på jobb, eller fordi fengselsbygningen ikke er bygd for at innsatte kan være sammen på dagtid.

– Jeg merker at bare jeg skal ta det første skrittet de første dagene, at hjertet går i 120.

Blendingsgardinene er trukket for på den ti kvadratmeter store cella. En tynn stripe sol forteller at utenfor har våren kommet til Bergen fengsel.

Hun vil være anonym. Utenfor venter familien på mamma. Det er ikke første gang.

Hun har vært her før og vet hvordan det er å sitte isolert, alene på cella i 22 timer.

– Å sitte isolert gjør at tankene kommer veldig ofte, man griner mye, sier hun.

Tre ganger i året gjør Kriminalomsorgsdirektoratet målinger med hvor mange innsatte som har mindre enn to timer fellessskap og mindre enn åtte timer fellesskap i døgnet.

I snitt sitter 200 innsatte 22 timer på cella alene. (…)

Dårlig rehabilitering
De rundt 3500 innsatte i norske fengsler soner en dom, eller sitter i varetekt. De har gjort noe kriminelt, men god behandling regnes også som god rehabilitering.

– Alle skal ut en gang, og de kan bli din eller min nabo, sier Jensen Sandvik.

Hun mener vi må legge forholdene så godt til rette at vi slipper å få de samme inn i fengslene igjen.

– Er det dårlig rehabilitering?

– Ja, under de forholdene er det dårlig rehabilitering, sier Jensen Sandvik. (…)

- Han mener rusen gjør mange innsatte psykisk ustabile. (- Den erfarne betjenten forteller om en helt annen type innsatte nå enn tidligere. – Over 60 prosent av de innsatte er rusmisbrukere og de syntetiske stoffene gjør at de blir psykisk ustabile, sier Andersen.)

Fengselsledelse slår alarm: Ni av ti innsatte har psykisk lidelse
tv2nyhetene.no 5.4.2015
Daglig opplever de ansatte i Bergen fengsel både trusler og vold fra utagerende innsatte.

– Mange av de innsatte her burde ikke vært her, sier Heidi Sandvik som er inspektør på avdeling A, avdelingen der noen av landets farligste fanger sitter.

Mange av dem har store psykiske problemer. 

– Det skjer stadig oftere at vi må bruke to og tre ansatte på en enkelt innsatt når vedkommende skal ut av cella.

– Mer sykehus enn fengsel
En undersøkelse fra Kompetansesenter for sikkerhets, fengsels – og rettspsykiatri viser at ni av ti innsatte i norske fengsler har tegn på en psykisk lidelse.

Fengselsbetjent Arild Andersen er ikke overrasket.

– Dette er mer sykehus enn fengsel, i alle fall på denne avdelingen, sier Andersen til TV 2.

Den erfarne betjenten forteller om en helt annet type innsatte nå enn tidligere.

– Over 60 prosent av de innsatte er rusmisbrukere og de syntetiske stoffene gjør at de blir psykisk ustabile, sier Andersen.

Forstår de ansatte
Kjell Edvart Andreasson har vært inn og ut i fengsler siden han var 15 år gammel. Nå er han 52.

– Om ti år så er det ikke lenger fanger som meg her inne. Da er dette som et sykehus som er inngjerdet, sier Andreasson.

Han mener rusen gjør mange innsatte psykisk ustabile.

– Flesteparten her inne er rusmisbrukere og stadig vekk blir celler rasert. De ansatte klarer ikke å få dem opp igjen, sier 52-åringen som har sett fengslene på innsiden i mange år.

– Skremmende
Inspektøren ved avdeling A, Heidi Sandvik sier utviklingen er skremmende.

– Dette er nok mer et sykehus enn et fengsel, uten at vi har kompetanse til det og det er fortvilende. (…)

Men hjelper det på psyken å plassere de syke på en celle?

– Nei, absolutt ikke, situasjonen er bekymringsfull, avslutter Sandvik. (…)

– Det er blitt mer sykehus enn fengsel, sier ledelsen ved Bergen fengsel. (…)

(Anm: De farligste på avdeling G.  Han smører avføring på veggene. På tredje året sitter han isolert på enecelle, og må holdes unna andre innsatte. Ila fengsel vet ikke hva de skal gjøre med sine mest utagerende fanger - som bare blir sykere og sykere. (pluss.vg.no 31.|.2014).)

(Anm: Frykter at økt press og farligere innsatte vil «knekke ryggene» på fengselsansatte. Markant økning i episoder med spytting, angrep med kniv, slag og kvelertak mot betjenter, sier foreningsleder. (dagbladet.no 27.4.2016).)

(Anm: Eks-torpedoen Tony René voktes av 20 personer. HALDEN (NRK): Den sterkt utviklingshemmede mannen «soner» i egen leilighet. (nrk.no 29.5.2016).)

- Kraftig voldsøkning i norske fengsler. (- Voldsbølge i norske fengsler får ansatte til å sykemelde seg.)

Voldsbølge i norske fengsler får ansatte til å sykemelde seg
tv2nyhetene.no 4.4.2015
– Jobben er psykisk utmattende, sier fengselsbetjent i Bergen fengsel.  

Ansatte i norske fengsler er mer borte fra jobben enn andre arbeidstakere. Ved Bergen fengsel har de i perioder hatt 20 prosent sykemeldte.

– Jobben er mye mer krevende nå enn tidligere og det er psykisk utmattende å være på jobb i perioder, sier Arild Andersen, som har arbeidet som fengselsbetjent i Bergen fengsel i 25 år.

Andersen forteller om en rekke episoder de siste årene.

– Trusler mottar vi daglig og vold skjer også ofte. Vi vet aldri hva som skjuler seg bak celledøra når vi åpner, sier den rutinerte betjenten til TV 2.

Høyt sykefravær
Sykefraværet i Norge ligger på rundt seks prosent, mens det i fengselsvesenet ligger på nærmere åtte prosent. I Bergen har opptil 20 prosent av de ansatte vært borte fra jobben.

– Vi har et ekstremt høyt sykefravær. Det skyldes den krevende jobben vi har, sier Andersen. (…)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Kraftig voldsøkning i norske fengsler: – Jeg har sloss fysisk med innsatte og ansatte. Stadig oftere oppstår det konfrontasjoner og konflikter i fengslet mellom ansatte og innsatte. I 2014 ble det registrert 508 vold- og trusselhendelser. I 2015 steg antallet hendelser til hele 801. Ansatte mener at kraftige kutt i fengselsbudsjettene er årsaken. (tv2.no 13.5.2016).)

- Leger slår alarm om psykiatribygg: Frykter mer vold og sykere pasienter på Dikemark

Leger slår alarm om psykiatribygg: Frykter mer vold og sykere pasienter på Dikemark
vg.no 6.6.2016
• Må tette vinduer med gaffateip
• Overlege: – På grensen til uforsvarlig
• Ansatte alvorlig skadet

ASKER (VG) På Dikemark regionale sikkerhetsavdeling bor 13 av Norges farligste psykiatriske pasienter. Bygget er så gammelt og uegnet at det kan gjøre pasienter sykere og mer voldelige.

I fjor ble det registrer over 400 skademeldinger på personalet ved Dikemark. Seks av dem endte i sykemelding på over tre måneder, mens 26 var sykemeldt i over to uker.

Sykehusets egen statistikk viser at skadeantallet er økende ved institusjonen som håndterer de aller tyngste psykiatriske pasientene i landet. (…)

– Vi «klatter» her og der, teiper vinduskarmene med gaffateip og legger dyner i vinduet på vinteren. Vi gir pasientene tykke pledd, fordi det er så kaldt i huset. På sommeren har vi omvendte problemer - da blir det altfor varmt her inne, sier Kjærstad.

VG-avsløring: Vet ikke hvor mange som legges i belter

– Vi prøver å reparere og holde ting ved like, samtidig som vi tar vare på pasientene, men det føles jo som om vi vanner blomstene, mens huset faller sammen, tilføyer Sigurjonsdottir. (…)

(Anm: Rapport: Innsatte i Drammen fengsel må bruke bøtte eller vasken som toalett. Sivilombudsmannen reagerer på at kvinner og menn soner sammen i Drammen fengsel, tross internasjonale standarder. I fjor ble en kvinne gravid mens hun satt i fengselet. (vg.no 1.9.2016).)

- Hun har jobbet i Kriminalomsorgen i over 20 år, og har aldri opplevd det som skjer i norske fengsler nå.

Fengselsansatte: – Mange av dem er så syke at de aldri skulle vært i fengsel
nrk.no 10.6.2016
SKIEN/KRAGERØ/BLAKSTAD (NRK) : Helsetilsynet har opprettet tilsynssak mot Blakstad sykehus i Akershus etter at en psykiatrisk pasient tok livet av seg i Skien fengsel.

Den 23 år gamle mannen ble karakterisert som suicidal, men ble likevel utskrevet.

Ansatte i fengslet i Skien er fortvilet, og frykter flere selvmord.

– Kriminalomsorgen ønsket ikke at mannen skulle sone hos oss fordi han var suicidal. Han var få dager hos oss før han klarte å ta livet sitt, sier leder for Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i Telemark, Ingeborg Kivle til NRK.

Hun har jobbet i Kriminalomsorgen i over 20 år, og har aldri opplevd det som skjer i norske fengsler nå.

– Det er så syke mennesker som sitter inne. Det er et overgrep, for mange av dem skulle aldri ha vært der. Det er unge gutter som er veldig syke, og vi har ingen tilbud til dem.

Jeg kjenner det rett og slett i magen, det er et overgrep

Ingeborg Kivle, leder for Norsk fengsels- og friomsorgsforbund i Telemark (…)

- Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold

Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold
arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015
Kommentér  Af Ida Marie Winge  - 13. oktober 2015
Volden er stigende på de psykiatriske afdelinger. Det oplever over halvdelen af psykiatripersonalet i en ny undersøgelse.

Vrede patienter, der slår eller slynger trusler ud, er en stor del af arbejdslivet for sygeplejersker og social- og sundhedsassistenter i psykiatrien. Det viser en ny undersøgelse lavet af Dansk Sygeplejeråd, FOA og Bedre Psykiatri.

Mere end halvdelen af psykiatripersonalet i undersøgelsen oplever, at der er kommet en stigning i antallet af vold og trusler. Samtidig fortæller ni ud af ti, at nogen på deres arbejdsplads er blevet truet eller slået i løbet af det seneste år.

Dorte Stenberg næstformand i Dansk Sygeplejeråd fortæller, at den stigende vold gør de ansatte utrygge.

- Det er ikke altid de hårdeste episoder, der er de værste. Nogle gange er det antallet af episoder, som gør at folk bliver langtidssygemeldt, siger hun. (…)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI-selvmord) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Studie: Hovedpinepiller reducerer din evne til at føle empati. (videnskab.dk 15.7.2016).)

- Privatetterforsker Tore Sandberg slår alarm: – Utviklingshemmede kan tilstå selv om de er uskyldige

Privatetterforsker Tore Sandberg slår alarm: – Utviklingshemmede kan tilstå selv om de er uskyldige
nrk.no 25.5.2016
Den anerkjente privatetterforskeren får støtte av politiet og påtalemyndigheten, som også er bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede.

– Jeg har flere eksempler på saker hvor utviklingshemmede har tilstått lovbrudd de ikke har gjort. I mange tilfeller har de heller ikke fått lest sitt eget avhør, sier Tore Sandberg.

Den erfarne privatetterforskeren har snart 25 års erfaring med rettssikkerhetsbrudd innenfor strafferetten.

Anslagsvis sitter det 1000 utviklingshemmede i norske fengsler, som har en IQ mellom 56 og 75. Den mentale alderen til en slik person er omtrent 9 til 12 år.

Tore Sandberg har i ni saker opplevd at ressurssvake klienter ikke har skjønt eller fått opplest hva de har sagt i avhør. De ble heller ikke forelagt avhøret til signering. Sandberg kan ikke si at hans klienter i disse sakene har vært utviklingshemmede, da bare få har hatt en slik diagnose. Han velger derfor å kalle dem ressurssvake.

– Min erfaring er at man må være svært forsiktig i avhør med ressurssvake personer. De har ofte problemer med å skjønne hva saken gjelder og tilstår lett forhold de umulig kan vite noe om eller vært til stede på, understreker Sandberg. (…)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: – Vil ha flere farlige utviklingshemmede. BRØSET (NRK:) Kriminelle utviklingshemmede med en IQ under 55 skal ikke sitte i fengsel. Men bare ni utviklingshemmede i Norge får det skreddersydde opplegget tvungen omsorg. (…) I går fortalte NRK om en innsatt på Ila fengsel, som skal ha blitt utnyttet seksuelt av medfanger. Ila fengsel har målt mannens IQ til 53, noe som tilsvarer en mental alder på 8-9 år. Nå ønsker både mannens advokat og ledelsen ved Ila fengsel at mannen skal bli overført til tvungen omsorg. (…) – Blir brukt som «nyttige idioter». Han sier at et fellestrekk for kriminelle og farlige utviklingshemmede er at de har hatt et svært vanskelig liv. (nrk.no 25.5.2016).)

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet

– 1000 fanger i norske fengsler er utviklingshemmet
nrk.no 25.5.2016
Rundt én av ti innsatte i norske fengsler er psykisk utviklingshemmede, og i de aller fleste tilfellene har ingen oppdaget at de er det.

  Det sier Erik Søndenaa, forsker ved kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels – og rettspsykiatri på Brøset i Trondheim.

Han er en av Norges fremste eksperter på kriminelle utviklingshemmede og har gjennomført en omfattende studie blant innsatte i norske fengsler, som viser at én av ti er psykisk utviklingshemmede. I alt sitter omkring 10.000 personer i fengsel på ulik straff per år.

Andre forskere har kommet til et lignende tall, noe som gjør at Søndenaa mener det er trygt å anslå at rundt 1 av 10 norske innsatte er lettere utviklingshemmet.

I går fortalte NRK om en sterkt utviklingshemmet mann som skal ha blitt seksuelt misbrukt av andre innsatte ved Ila fengsel.

Mannen har en IQ på 53, men de fleste i Søndenaas studie var lettere psykisk utviklingshemmede med en IQ mellom 75–55. Gjennomsnittlig har mennesker en IQ på rundt 100.

I Søndenaas forskningsstudie var en tredjedel av de utviklingshemmede undersøkt i rettsapparatet, mens to tredjedeler ikke var utredet i det hele tatt. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Eks-torpedoen Tony René voktes av 20 personer. HALDEN (NRK): Den sterkt utviklingshemmede mannen «soner» i egen leilighet. (nrk.no 29.5.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Dårlig psykisk fengselshelse

Selvmordskandidat fikk ta livet sitt på cella
dagbladet.no 17.3.2015
Sivilombudsmannen med lang kritikkliste mot Ringerike fengsel.

(Dagbladet): Ringerike fengsel blir kritisert på en rekke punkter av Sivilombudsmannen for håndtering av fangers rettigheter.

Fengselet med 160 innsatte, alle menn, er et såkalt høysikkerhetsfengsel.

Sivilombudsmannen påpeker etter et fire dager langt varslet besøk i januar i år at de innsatte bør få bedre tilgang til helsetjenester og at fengselet må skjerpe rutinene for å forhindre selvmord.

Siden 2012 har det vært tre selvmord i fengselet.

Siste gang var i oktober 2014, og det tilfellet har utløst krass kritikk mot informasjonshåndtering mellom politi og fengselet. (…)

(Anm: Grov vold mot ansatte i norske fengsler: Innsatt helte kokende frityrolje over fengselsbetjent. Flere andre betjenter forteller om slag og spark fra krakilske fanger. (tv2nyhetene.no 3.4.2015).)

(Anm: Study finds high risk of death from alcohol, drug abuse among former prisoners. Around a third of all deaths among men and half of all deaths among women who have been released from prison are due to drug and alcohol abuse. This is according to a new study published in The Lancet Psychiatry. (medicalnewstoday.com 23.4.2015).)

(Anm: Substance use disorders, psychiatric disorders, and mortality after release from prison: a nationwide longitudinal cohort study. The Lancet Psychiatry 2015;2(5):422–430 (May 2015).)

(Anm: Paradoks: De raskeste diabetikere dør tidligst. De raskeste type 2-diabetikere har dobbelt så høj dødelighed som de sygeste, og manglende forebyggende medicin synes at være synderen. Derfor skal den kommende nationale handleplan, Diabetesplan 2, sikre, at alle med diabetes får den optimale forebyggende behandling. Det mener Diabetesforeningen. Det lyder umiddelbart paradoksalt, men de raskeste type 2-diabetikere er faktisk dem, der dør tidligst. En dansk undersøgelse viser, at 12,4 procent af de diabetikere, der har mindst problemer med blodsukkeret, dør syv år efter, de får stillet diagnosen diabetes, mens tallet ligger helt nede på 6,5 procent for de sygeste diabetikere. (diabetes.dk 21.11.2016).)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika gir økt risiko for diabetes hos barn og voksne (50 til 700 %) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes: Risiko for hjerteinfarkt på grunn av tap av små blodårene rundt hjertet. (Diabetes: Heart attack risk due to loss of small blood vessels around the heart.) (medicalnewstoday.com 24.3.2017).)

(Anm: Pasienter behandlet med antipsykotika (nevroleptika) har signifikant senket platelet complex I aktivitet i mitokondrier i likhet med det som er observert ved idiopatisk Parkinsons sykdom. (...) Antipsykotika (nevroleptika) hemmer kompleks I i elektrontransportkjeden. (Neuroleptic medications inhibit complex I of the electron transport chain. (...) Neuroleptic treated patients have significant depression of platelet complex I activity similar to that seen in idiopathic Parkinson’s disease. Complex I inhibition may be associated with the extrapyramidal side effects of these drugs.) Ann Neurol. 1993;33:512-7).)

(Anm: Pancreatic mitochondrial complex I exhibits aberrant hyperactivity in diabetes. (…) Highlights • Pancreatic mitochondrial complex I shows hyperactivity in diabetes. • Complex I hyperactivity is associated with increased NADH/NAD+ redox imbalance. • Complex I hyperactivity is associated with increased oxidative stress and cell death. • Complex I hyperactivity is linked with compromised cellular anti-oxidative stress capacity such as decreased sirt3 and NQO1 expressions. Biochem Biophys Rep. 2017 Sep;11:119-129.)

(Anm: Effekter av MPTP på serotonerge nevronale systemer og mitokondrie Complex I aktiviteten i den levende hjernen: En PET-studie på bevisste rhesusaper. (Effects of MPTP on Serotonergic Neuronal Systems and Mitochondrial Complex I Activity in the Living Brain: A PET Study on Conscious Rhesus Monkeys. (Effects of MPTP on Serotonergic Neuronal Systems and Mitochondrial Complex I Activity in the Living Brain: A PET Study on Conscious Rhesus Monkeys.) J Nucl Med. 2017 Mar 9. pii: jnumed.116.189159.)

(Anm: Antidepressiva (inkl. SSRI-preparater) og antipsykotika har skadelige effekter på mitokondrier (Mol Cell Biochem 1999;199:103-9).)

(Anm: Mitokondriell dysfunksjon ligger bak kognitive defekter som et resultat av nevral stamcelleutarmning og nedsatt neurogenese. Mitochondrial dysfunction underlies cognitive defects as a result of neural stem cell depletion and impaired neurogenesis. Hum Mol Genet. 2017 Jun 8.)

(Anm: Adenosintrifosfat (ATP) er en energirik kjemisk forbindelse som er involvert i alle energikrevende prosesser i menneskekroppen, som muskelsammentrekning, overføring av signaler i nerver, oppbygging av proteiner, kopiering av arvestoffer med mer. (…) ATP kan oppfattes som en universell energileverandør i alle celler og vev. Livet ville ikke vært mulig uten ATP. Forbindelsen er blitt kalt «livets molekyl». Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Mitokondriell energimangel fører til hyperproliferasjon av skjelettmuskel-mitokondrier og økt insulinfølsomhet. (...) Vi fremlegger bevis på at mitokondrier bidrar til etiologien (sykdomsårsaken) til metabolsk sykdom. (…) Diabetes er assosiert med svekket glukosemetabolisme i nærvær av overskudd av insulin. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2017;114(8) (February 21, 2017).)

(Anm: Forskrivninger av midler til behandling av diabetes øker med en tredjedel i løpet av fem år. (Diabetes prescribing rises by a third over five years. The number of prescriptions for drugs that treat type 2 diabetes that were dispensed by pharmacies in England has risen by one third (33%) in five years, according to research carried out by analytic database provider EXASOL.) BMJ 2016;355:i5484 (Published 10 October 2016).)

(Anm: Yngre med type 2-diabetes rammes hårdt. Er man under 45 år, når man får type 2-diabetes, har man ofte allerede tidlige tegn på øjen- og nyreskader, viser nyt dansk studie. (diabetes.dk 14.9.2016).)

(Anm: Selective Serotonin Reuptake Inhibitors Decrease Pancreatic Insulin Secretion in Older Adults and Increase the Risk of Insulin Dependence in Type 2 Diabetes Patients. J Clin Psychiatry. 2016 Aug 2.)

(Anm: Antidepressiva og antipsykotika øker risikoen for hoftebrudd, benskjørhet etc. (- Blant mennesker i alderen 60 år og eldre i Norge hadde de som brukte et antipsykotika hadde dobbelt så stor risiko for å lide av et hoftebrudd enn de som ikke brukte dem.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tanntap (tannløshet) linkes til økt risiko for demens. (Tooth loss linked to an increased risk of dementia.) Våre funn understreker den kliniske betydningen av tannpleie og behandling, spesielt når det gjelder vedlikehold av tenner fra en tidlig alder for å kunne redusere fremtidig risiko for demens. (…) Personer med 10-19, 1-9 og ingen tenner hadde hhv. 62 %, 81 % og 63 % høyere risiko for demens enn personer med > 20 tenner. (medicalnewstoday.com 10.3.2017).)

(Anm: Derfor kan du få demens av diabetes. Diabetes øker risikoen for alzheimer. Den gode nyheten er at du i stor grad kan påvirke risikoen selv. (dagbladet.no 2.7.2016).)

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

(Anm: Randi Rosenqvist, psykiater ved Ila fengsel. Fengselspsykiatri som områdefunksjon. Fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. De trenger et spisset helsetilbud – med kvalifiserte behandlere som har erfaring med fengselspsykiatri. (…) Det eneste problemet med dette er at fengselsinnsatte har andre psykiske helseproblemer enn resten av befolkningen. Mens det i normalbefolkningen kanskje er ti prosent med personlighetsforstyrrelser, er det over sytti prosent i fengsler. Psykoser, angst, depresjon, fobier og somatisering er også vanlig. De aller fleste har eller har hatt et rusproblem, og atferdsforstyrrelser er hyppige. Hodeskader er vanlige. (dagensmedisin.no 20.5.2016).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

(Anm: Role of mitochondrial DNA variation in the pathogenesis of diabetes mellitus. Mitochondria are crucial intracellular organelles where ATP and reactive oxygen species are generated via the electron transport chain. They are also where cellular fate is determined. There is a growing body of evidence that mitochondrial dysfunction plays an important role in the pathogenesis of type 2 diabetes. (…)  Front Biosci (Landmark Ed). 2016 Jun 1;21:1151-67.)

(Anm: Antidepressiva er ifølge ny studie knyttet til mislykkede tannimplantater. (Antidepressants linked to tooth implant failure, new study finds.) (- Forskning viser at bruk av antidepressiva firedobler risikoen for implantat svikt. For hvert år dobler antidepressiva risikoen for svikt.) (medicalnewstoday.com 10.3.2016).)

(Anm: Antidepressiva ökar risken för benbrott hos äldre. (…) Den förhöjda risken för höftfraktur gällde alla de vanliga antidepressiva läkemedlen, SSRI-preparat, mirtazapin och SNRI-preparat (selektiva serotonin- och noradrenalinåterupptagshämmare. Sambandet gällde även då det kontrollerats för andra faktorer som ålder, annan medicinering som ökar fallrisken, benskörhet, socioekonomisk status, kroniska sjukdomar och psykiatriska diagnoser.) (lakemedelsvarlden.se 12.1.2017).)

(Anm: Heart disease risk higher with latent tooth infection. If you missed your last dental checkup, a new study might encourage you to book that appointment right away; researchers have identified a higher risk of heart disease for individuals who have hidden tooth infections. (…) Last year, for example, a study published in Infection and Immunity suggested that the bacterium involved in gum disease may also raise the risk of heart disease. Now, researchers from the University of Helsinki in Finland have uncovered a link between dental root tip infection, known as apical periodontitis, and greater risk for acute coronary syndrome (ACS) - an umbrella term for conditions that involve blocked blood flow to the coronary arteries. (medicalnewstoday.com 3.8.2016).)

(Anm: Munhälsan bättre än på 80-talet – men tandlossning ökar igjen. De två största tandsjukdomarna karies och parodontit (tandlossning) minskade fram till 2008. Därefter ökade antalet individer med parodontit och den positiva utvecklingen för karies stannade av. – Även om munhälsan har förbättras under denna 30-årsperiod ser vi en försämring mellan 2008 och 2013 då det gäller främst tandlossning, säger Kristina Edman vid Uppsala universitet har undersökt munhälsans utveckling över en trettioårsperiod. (forskning.se 3.5.2016).)

(Anm: Diabetikere skal motiveres til motion og medicin. Det er en stor udfordring at motivere patienter med type 2-diabetes til at tage medicin og ændre livsstil. Nyeste forskning tyder på, at motiverende samtaler og individuelle behandlingsforløb kan have stor effekt hos kvinder. En dårligt behandlet type 2-diabetes kan have alvorlige følger. Man risikerer at blive blind, at få nyreskader, hjertesvigt og sår, som ikke kan hele, hvilket kan føre til amputationer af for eksempel tæerne. (videnskab.dk 20.1.2016).)

(Anm: Experts of the University of Cadiz create a new model shedding light on the relationship between Alzheimer and diabetes. In recent time, many epidemiological studies have proved very close links existing between diabetes and Alzheimer´s disease. In fact, it has been stated that diabetes is a significant risk factor for suffering from Alzheimer and vascular dementia, the two main causes of dementia. (medicalnewstoday.com 11.1.2016).)

(Anm: Konklusjon: Resultatene fra denne studien viste at pasienter med diabetes mellitus vanligvis klager på gastrointestinale symptomer (som har med mage og tarm å gjøre), og gastrointestinale problemer som forringer trivsel og livskvalitet. (…) Utbredelse av gastrointestinale symptomer og dens effekt på livskvalitet blant pasienter med diabetes mellitus American Journal of Nursing Research 2015;3(3):48-53.)

(Anm: Effect of age, family history of diabetes, and antipsychotic drug treatment on risk of diabetes in people with psychosis: a population-based cross-sectional study.Lancet Psychiatry. 2015 Oct 13. pii: S2215-0366(15)00276-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Dårlig kontroll øker demens-risiko. (…) – Det faktum at blodsukker er sterkt forbundet med demens blir stadig mer tydelig, sier forsker Aidin Rawshani ved Sahlgrenska-akademiet, der studien er utført. (aftenposten.no 20.9.2015).)

(Anm: Young women with diabetes 'have six-fold higher heart attack risk' (medicalnewstoday.com 1.9.2015).)

(Anm: Forskere finner ny link mellom diabetes og Alzheimers (Scientists find new link between diabetes and Alzheimer's) (medicalnewstoday.com 6.5.2015).)

(Anm: Antidepressants & Alzheimer’s Diagnosis. Antidepressants are frequently initiated in persons with Alzheimer's disease already before the diagnosis, shows a recent study from the University of Eastern Finland. Among persons with Alzheimer’s disease, the initiation of antidepressant use was most common during the six months after the Alzheimer’s diagnosis, and more frequent than among comparison persons without Alzheimer’s disease even 4 years after the diagnosis. The results were published in International Journal of Geriatric Psychiatry. (pharmpro.com 4.3.2016).)

(Anm: New Link Found Between Diabetes, Alzheimer’s Disease. LONDON -- June 21, 2016 --Alzheimer’s disease and type 2 diabetes are so closely related that drugs currently used to control glucose levels in diabetes may also alleviate the symptoms and progression of Alzheimer’s disease, according to a study published in the journal Diabetologia. Researchers found for the first time that dementia-related complications within the brain can also lead to changes in glucose handling and ultimately diabetes. This is contrary to what was previously thought -- that diabetes begins with a malfunction in the pancreas or a high-fat, high-sugar diet. (dgnews.docguide.com 21.6.2016).)

(Anm: New link found between diabetes and Alzheimer's disease. The study reports that Alzheimer's Disease and type 2 diabetes are so closely related that drugs currently used to control glucose levels in diabetes may also alleviate the symptoms and progression of Alzheimer's disease. The paper, published in the journal Diabetologia (the journal of the European Association for the Study of Diabetes), found for the first time that dementia-related complications within the brain can also lead to changes in glucose handling and ultimately diabetes. This is contrary to what was previously thought - that diabetes begins with a malfunction in the pancreas or a high fat, high sugar diet. (medicalnewstoday.com 23.6.2016).)

(Anm: Antidepressants Impact Connexin 43 Channel Functions in Astrocytes. Glial cells, and in particular astrocytes, are crucial to maintain neuronal microenvironment by regulating energy metabolism, neurotransmitter uptake, gliotransmission, and synaptic development. (…) Based on these criterions all molecules were tested at concentrations between 5 and 20 μM (24 h) for toxicity; we observed that fluoxetine at 20 μM, paroxetine 10 μM, and duloxetine 20 μM were toxic at these indicated doses, consequently these molecules were tested at lower doses. Front. Cell. Neurosci., 2016 (07 January 2016).)

(Anm: Antidepressant use begins years before Alzheimer's diagnosis. (…) During the 13-year follow-up period, 42% of persons with Alzheimer's disease and 22% of persons not diagnosed with the disease initiated antidepressant use. The most commonly used antidepressant group was selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) drugs, followed by mirtazapine. (medicalnewstoday.com 7.3.2016).)

(Anm: Hyperglycemia modulates extracellular amyloid-β concentrations and neuronal activity in vivo. Journal of Clinical Investigation 2015 (First published May 4, 2015).)

(Anm: Green tea extract and exercise hinder progress of Alzheimer's disease in mice (medicalnewstoday.com 6.5.2015).)

(Anm: Green tea impairs development, reproduction in fruit flies, UCI study finds. Research suggests that excessive consumption by humans may be unhealthy. (…) It's unclear whether overconsumption could have the same impact on humans, but the findings suggest caution when using green tea, or any natural product, in high doses. Nutraceuticals such as green tea, while growing in popularity, are largely unregulated. Study results appear in the Journal of Functional Foods. (medicalnewstoday.com 8.12.2015).)

(Anm: The epidemiology of diabetes in psychotic disorders. The Lancet Psychiatry 2015;2(5):431–451 (May 2015).)

- Overgrepslege byttet navn, fikk ny jobb som lege. (- Den nå 49 år gamle psykiateren ble dømt til 18 måneders fengsel i Gjøvik tingrett for overgrep mot en kvinnelig pasient i 2010.)

Overgrepslege byttet navn, fikk ny jobb som lege
nrk.no 9.5.2016
Ved å skifte etternavn klarte en overgrepsdømt psykiater å fortsette å arbeide som lege til tross for at helsevesenet var varslet.

Den nå 49 år gamle psykiateren ble dømt til 18 måneders fengsel i Gjøvik tingrett for overgrep mot en kvinnelig pasient i 2010. Han ble fradømt sin norske autorisasjon, og forlot landet etter endt fengselsopphold i 2013.

Vel tilbake i hjemlandet Danmark skiftet legen etternavn, og kunne deretter med sin danske autorisasjon søke nye jobber. Han fikk ny stilling ved Psykiatrisk Hospital i Risskov som er en del av Aarhus Universitetssykehus.

Da en kvinnelig pasient etter en tid anmeldte han for seksuelle overgrep, sluttet han og reiste videre. Ikke lenge etter dukket han opp i Brønderslev i ny legejobb.

I august i fjor tok den danske statsadvokaten ut tiltale mot legen for å ha utnyttet den kvinnelige pasienten, og legens autorisasjon ble midlertidig inndratt. Når står legen i retten i Danmark og det rettes skarp kritikk mot helsemyndighetene som ikke stanset ham før. (…)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

– Det er svært mange her inne som er rusmisbrukere og de syntetiske stoffene gjør noe med hodet. Mange hyler og skriker og blir utagerende. De er rett og slett psykisk syke, sier Andreasson til TV 2.

Voldsbølge i fengsel får ansatte til å sykemelde seg
tv2nyhetene.no 4.4.2015
(...) – Trusler mottar vi daglig og vold skjer også ofte. Vi vet aldri hva som skjuler seg bak celledøra når vi åpner, sier den rutinerte betjenten til TV 2.

Høyt sykefravær
Sykefraværet i Norge ligger på rundt seks prosent, mens det i fengselsvesenet ligger på nærmere åtte prosent. I Bergen har opptil 20 prosent av de ansatte vært borte fra jobben.

– Vi har et ekstremt høyt sykefravær. Det skyldes den krevende jobben vi har, sier Andersen.

Forstår de ansatte
Kjell Edvart Andreasson har vært inn og ut av fengsel i mer enn 35 år. Til sammen har han sonet mellom 16 og 17 år. Han forstår at de ansatte har en tøff hverdag.

– Det er svært mange her inne som er rusmisbrukere og de syntetiske stoffene gjør noe med hodet. Mange hyler og skriker og blir utagerende. De er rett og slett psykisk syke, sier Andreasson til TV 2.

Redd på jobb
Fengselsbetjent Andersen innrømmer at han er redd på jobb.

– Ja, klart jeg er det. Utfordringen er at innsatte kan virke rolige og balanserte før de helt plutselig kan forsøke å slå eller sparke. (…)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: People with 'rage' disorder twice as likely to have toxoplasmosis. A disorder that causes the individual to fly off the handle unexpectedly, as in road rage, has been significantly linked with toxoplasmosis, a parasite commonly associated with cat feces, according to the Journal of Clinical Psychiatry. (medicalnewstoday.com 23.3.2016).)

(Anm: Frykter at økt press og farligere innsatte vil «knekke ryggene» på fengselsansatte. Markant økning i episoder med spytting, angrep med kniv, slag og kvelertak mot betjenter, sier foreningsleder. (dagbladet.no 27.4.2016).)

(Anm: Toxoplasmosis Titers and past Suicide Attempts Among Older Adolescents Initiating SSRI Treatment. Arch Suicide Res. 2016 Apr 4. [Epub ahead of print].)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Gatejuristen. Svak tannhelse – kriminalomsorgens tilleggsstraff? Kritisk juss 04/2015).)

(Anm: Prosa framfor Prozac. I England bruker rundt 2000 briter litteratur som terapi ukentlig. Nå vil norske bibliotekarer og forskere starte organiserte lesegrupper for å bedre mental helse. (…) Litteratur på resept. (nrk.no 11.2.2016).)

(Anm: Her havner taparane i psykiatrien. Låste dører har blitt ei kvilepute for psykiatrien, meiner leiinga ved Åna fengsel på Jæren. Dei innsette som ikkje får nok hjelp kan bli sjukare, advarer fengselsleiaren. (…) – 70 prosent er psykisk sjuke. – Frå vår ståstad så er det alt for mange innsette i norske fengsel som me burde ha handtert med eit anna utgangspunkt, seier fengselsleiar Ingeir Klemetsrud. (nrk.no 6.12.2015).)

(Anm: Ny systematisk oversikt. Lite forskning på tiltak for innsatte foreldre og deres barn. Barn med foreldre i fengsel kan ha større sannsynlighet enn andre barn til å utvikle atferdsproblemer og dårlig psykisk helse. Kriminalomsorgsdirektoratet ba Kunnskapssenteret om å oppsummere kunnskapsgrunnlaget for tiltak rettet mot foreldre i fengsel og deres barn.  (kunnskapssenteret.no 1.7.2015).)

(Anm: Pyskotisk ungdom ruset på motedop raserte pasientrom. Sykehus slår alarm om rabiate unge pasienter. Beslagstall av «motedop», som kalles nye psykoatkive substanser (NPS), viser at det i 2014 beslaglagt dobbelt så mye som året før. (vg.no 30.4.2015).)

(Anm: Ruslidelser vanligere blant psykisk syke. Registrerte ruslidelser er ti ganger mer utbredt blant pasienter med alvorlig psykisk sykdom enn i befolkningen totalt, viser en ny studie. (nettavisen.no 26.4.2015).)

(Anm: Substance use disorders, psychiatric disorders, and mortality after release from prison: a nationwide longitudinal cohort study. The Lancet Psychiatry 2015;2(5):422–430 (May 2015).)

(Anm: Michael Moore ser til Norge. Filmskaperen Michael Moore dro til Norge for å finne et fengselsvesen han mener USA sårt trenger. Nå brukes opptakene i «Where To Invade Next» som argumentasjon mot Donald Trumps politiske linje. – Mange med politisk makt i Norge i dag viser usunn beundring for USAs nykapitalisme, men jeg lover dere, dette vil dere ikke ha. Dere vil beholde alt som gjør Norge til et godt sted å bo. Pass på at den borgerlige regjeringen ikke skreller bort sjelen som definerer dere nordmenn, sier Michael Moore på telefon fra USA. (dagsavisen.no 2.4.2016).)

- Ruser seg for å redusere medisinbivirkninger

Ruser seg for å redusere medisinbivirkninger
dagensmedisin.no 29.4.2015
Personer med schizofreni eller bipolar lidelse bruker rusmidler ikke bare som symptomlindring, men også for å redusere bivirkningene av medisiner, ifølge norsk studie.

Det viser en liten, kvalitativ studie. Henning Pettersen, som disputerer 8. mai, har i doktorarbeidet sitt intervjuet 11 pasienter som behandles for ruslidelse og alvorlig psykisk sykdom. (…)

Antipsykotika kan ha bivirkninger som vektøkning, søvnløshet og mangel på energi og tiltakslyst. Flere av de intervjuede oppga at brukte rusmidler for å dempe bivirkningene av disse medikamentene. (…)

– Det er ikke nok at helsepersonell spør om de ruser seg eller ikke, eller hvor ofte, men også hva slags rusmidler de bruker, og hvorfor? Dette må inn i pasient-kartleggingen. I dag er det ofte slik at pasienter som svarer ja på spørsmål om de ruser seg, blir henvist til rusbehandling. Dette er ikke godt nok. Begge lidelsene må behandles samtidig. De må få behandling for den psykiske lidelsen slik at de ikke trenger å bruke rusmidler som medisin, uttaler Pettersen i pressemeldingen. (…)

Ruslidelse hos én av fire
En ny studie fra Folkehelseinstituttet, med Ragnar Nesvåg som førsteforfatter, viser 25 prosent av dem med schizofreni hadde en samtidig ruslidelse, og det samme gjaldt 20 prosent av dem med bipolar lidelse.

Studien inkluderer alle pasienter født mellom 1950 og 1989 som var registrert med schizofreni, bipolar eller alvorlig depressiv lidelse minst to ganger i Norsk pasientregister i perioden 2009-2013. (…)

(Anm: - Mistenker diabetes-overbehandling (dagensmedisin.no 4.8.2014).)

(Anm: The epidemiology of diabetes in psychotic disorders. The Lancet Psychiatry 2015;2(5):431–451 (May 2015).)

(Anm: Unge med schizofreni og menn med bipolar lidelse mest utsatt for ruslidelser. Forekomsten av ruslidelser er opp til 10 ganger høyere blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen i Norge. Det viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet. (fhi.no 3.6.2015).)

(Anm: Substance use disorders in schizophrenia, bipolar disorder, and depressive illness: a registry-based study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2015 Feb 14. [Epub ahead of print].)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

- I Bergen fengsel har de i perioder hatt 20 prosent sykemeldte.

– Vi har et ekstremt høyt sykefravær
ba.no 4.4.2015
Ansatte i norske fengsler er mer borte fra jobben enn andre arbeidstakere. I Bergen fengsel har de i perioder hatt 20 prosent sykemeldte.

Sykefraværet i Norge ligger på rundt 6 prosent, mens det i fengselsvesenet ligger på nærmere 8 prosent. Bergen fengsel har i perioder manglet én av fem ansatte melder TV 2.

– Vi har et ekstremt høyt sykefravær. Jobben er mye mer krevende nå enn tidligere, og det er psykisk utmattende å være på jobb i perioder, sier Arild Andersen, som har arbeidet som fengselsbetjent i Bergen fengsel i 25 år.

Andersen forteller om en rekke episoder de siste årene.

– Trusler mottar vi daglig, og vold skjer også ofte. Vi vet aldri hva som skjuler seg bak celledøra når vi åpner, sier betjenten, som innrømmer at han er redd på jobb.

– Utfordringen er at innsatte kan virke rolige og balanserte før de helt plutselig kan forsøke å slå eller sparke, sier han. (...)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet: Norske fengsler er smekkfulle. Om få uker setter de første domfelte fra Norge seg på flyet for å sone sin straff i nederlandsk fengsel. Det kan bli et skritt i retning av å styrke norsk kriminalomsorg. (aftenposten.no 26.7.2015).)

(Anm: Så mye får fengslene til helse og omsorg. SKIEN (NRK): Innsatte i fengselet i Skien er ikke fornøyde med helsetilbudet innenfor murene. Samtidig er Skien et fengsel som får mer penger til helse og omsorg enn andre fengsel på sin størrelse, og kan ikke forvente økning i tilskuddet. (nrk.no 28.8.2015).)

(Anm: Kuttet uføretrygd til varetektsfanger. - Farlig for rettssikkerheten. (…) - Tidligere fikk en beholde uføretrygden så lenge en satt i varetekt. Hvis en eventuelt gikk over på dom, mistet en uførepensjonen. Det var en fornuftig ordning. Når du sitter i varetekt er du ikke dømt, og du er å anse som uskyldig, sier Seland til Dagbladet.  (dagbladet.no 5.10.2015).)

- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. (- Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke)

Advokater boikotter fengslingsmøter i en uke.
dn.no 31.5.2015
Advokater i Oslo og Bergen vil i august utebli fra fengslingsmøter i tingrettene i de to byene i en hel uke i en aksjon for å få høynet salærsatsen.
dn.no 31.5.2015

Sist onsdag ettermiddag vedtok representantskapet i Advokatforeningen, som er foreningens øverste organ, full støtte til den planlagte salærsatsaksjonen, som skal gå i en uke fra 24. august, skriver fagbladet Advokatbladet.

- Staten er villig til å betale sine egne advokater langt bedre enn sine motparters advokater. Dette skaper en ubalanse og er et stort problem for rettssikkerheten fordi lav salærsats påvirker rekrutteringen og kvaliteten på advokatytelsene som dekkes av det offentlige, sier advokat Frode Sulland som er medlem i Advokatforeningens aksjonsgruppe for høyere salærsats.

Langt bak lønnsutviklingen
Ifølge Sulland har salærsatsens relative verdi sunket med 20 prosent siden 1999 og ligger i dag langt bak lønnsutviklingen i samfunnet. Dersom satsen hadde fulgt lønnsutviklingen, ville salærsatsen ligget på 1.220 kroner, ifølge aksjonsutvalget. I statsbudsjettet for 2015 ble satsen justert opp med fem kroner til 970 kroner.

- Vi har nå fått en enstemmig tilslutning fra representantskapet, og et solid mandat fra advokater i hele landet, sier Sulland.

Aksjonen gjelder fengslingsmøter og forlengelser av fengslinger i Oslo tingrett og Bergen tingrett. Aksjonsgruppen skal nå vurdere om aksjonen skal gjennomføres andre steder enn bare i Oslo og Bergen. Samtidig kan forsvarere ved andre tingretter slutte seg til aksjonen ved aktivt å kommunisere at de heller ikke tar fengslingssaker i aksjonsuken - uke 35. (…)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

- Uskyldige fanger får lavere erstatning

Uskyldige fanger får lavere erstatning
nrk.no 24.12.2015
Advokatforeningen er kritisk til at stadig flere norske fanger blir sittende lenge i fengsel uten dom. Samtidig synker erstatningsbeløpene.

DYRE DØGN: I fjor ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i erstatning til personer som satt urettmessig fengslet i Norge. Dette bildet er fra Ila fengsel. De siste seks årene har antall varetektsdøgn økt med 50 prosent. Stadig flere fanger søker om erstatning etter strafforfølgning, likevel har erstatningssummene gått ned de siste fem årene.

I fjor ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i erstatning til personer etter straffeforfølging. Statens sivilrettsforvaltning behandlet 801 saker i 2014.

Tallet for 2010 var henholdsvis 791 saker og 30,6 millioner kroner i erstatningsutbetaling.

Erstatning etter strafforfølgning
Her er utbetalingene fra Statens sivilrettsforvaltning de siste fem årene (antall saker i parentes):

2014: 13,2 millioner (801)
2013: 16, millioner (729)
2012: 22,3 millioner (750)
2011: 18,9 millioner (855)
2010: 30,6 millioner (791)

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning, årsrapport 2014 (…)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- De bygningsmessige og ressursmessige forholdene ved Ila gjør at også de som ikke er langtidsisolert, risikerer å oppholde seg på cellen i 22 timer eller mer uten aktivitet, sier han.

(Anm: Sivilombudsmannen kom på uanmeldt besøk til Ila fengsel: - Er svært bekymret over situasjonen. Kommer med kraftig kritikk i ny rapport. (…) Rapporten etter besøket inneholder til dels kraftig kritikk. (…) - De bygningsmessige og ressursmessige forholdene ved Ila gjør at også de som ikke er langtidsisolert, risikerer å oppholde seg på cellen i 22 timer eller mer uten aktivitet, sier han. Ila fengsel har 124 plasser fordelt på 12 avdelinger og 230 ansatte. Over halvparten av plassene er tilrettelagt for forvaringsdømte. Besøket omfattet åtte av de tolv avdelingene. (dagbladet.no 22.8.2017).)

- Må bruke vask og søppelbøtte som toalett om natten. Sivilombudsmannen er svært bekymret for situasjonen til innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum, etter et uanmeldt besøk i fengselet.

(Anm: Må bruke vask og søppelbøtte som toalett om natten. Sivilombudsmannen er svært bekymret for situasjonen til innsatte ved Ila fengsel og forvaringsanstalt i Bærum, etter et uanmeldt besøk i fengselet. (…) Isolasjonsskader. Sivilombudsmannens forebyggingsenhet kom på et uanmeldt besøk til Ila fengsel og forvaringsanstalt mellom 6 og 9. mars 2017. Rapporten fra Sivilombudsmannen etter besøket inneholder til dels kraftig kritikk. (nrk.no 22.8.2017).)

- Jeg vil ikke kommentere Breivik. Som direktør for Ila er jeg opptatt av dem som lider. Fengselsdirektør på Ila, Knut Bjarkeid forteller at andre fanger har sittet mye lenger i isolasjon.

- Jeg vil ikke kommentere Breivik. Som direktør for Ila er jeg opptatt av dem som lider. Fengselsdirektør på Ila, Knut Bjarkeid forteller at andre fanger har sittet mye lenger i isolasjon.
dagbladet.no 17.3.2016
SKIEN/OSLO (Dagbladet): Fengselsdirektør ved Ila fengsel og forvaringsanstalt, Knut Bjarkeid, ville ikke snakke om Anders Behring Breivik da han møtte pressen etter å ha vitnet i massemorderens søksmål mot staten.

- Jeg vil ikke kommentere Breivik. Han skal være fire dager nå i denne rettssalen her, og det får andre ta seg av. Som direktør for Ila er jeg opptatt av dem som lider, sa Bjarkeid.

- De er glemt
Han mener det er andre innsatte som soner under dårlige forhold i norske fengsel, og som i tillegg er syke.

- Det er i norske fengsel i dag flere innsatte som har sittet svært lenge i isolasjon. Vi har en som har sittet i seks år og to måneder, og en annen som har sittet fire år og ni måneder i isolasjon, sier Bjarkeid.

- Dette er alvorlige sinnslidende personer, som er glemt, og som kanskje er den mest marginaliserte gruppen mennesker i Norge. De sitter i en kjeller i fengsel, og de får ingen advokat til å stille opp og føre deres sak, fortsetter fengselsdirektøren. (…)

- Jeg må dessverre si at det sitter personer der som er soningsskadet. Vi kjenner til dette, sa Bjarkeid.

- Vi ser isolasjonsskader hos de sykeste, som bare blir sykere og ikke får noen hjelp, sier Bjarkeid til pressen etter vitnemålet. (...)

(Anm: Aina Sundt Gullhaugen, forskningsrådgiver og psykologspesialist. De som tror at Breivik ikke lider tar feil. Problemet er at Breivik uttrykker lidelsen sin på en måte som ikke fanges særlig bra opp i diagnosemanualene. (dagbladet.no 21.3.2016).)

– De uten gratis advokathjelp. (- Mange innsatte har det langt verre enn Breivik.) (- Ny rapport om Norges farligste fanger: «De lever som dyr i bur»)

– Mange innsatte har det langt verre enn Breivik
nrk.no 17.3.2016
OSLO TINGRETT/SKIEN FENGSEL (NRK): Fengselsdirektør ved Ila, Knut Bjarkeid, mener mange innsatte har det verre enn Breivik.

Bjarkeid vitnet torsdag i den fire dager-lange saken som avholdes i Skien fengsel. Han er svært tydelig på at han mener Breivik får for mye oppmerksomhet sammenlignet med andre innsatte.

Bjarkeid ville ikke snakke om Breivik-saken da han var ferdig med sitt vitnemål, men ville derimot snakke om de han mener er de aller svakeste i fengsel.

Han listet opp eksempler på innsatte ved hans eget fengsel som han mener har det har det betydelige verre enn Breivik.

– Det er i norske fengsler i dag innsatte som har sittet svært lenge i isolasjon. Vi har en som har sittet i 6 år og 2 måneder og en som har som har sittet i 4 år og ni måneder. Dette er alvorlige sinnslidende personer som er glemt. Det er den mest marginaliserte gruppen i Norge, sa Bjarkeid.

Han mener det ikke er noen advokater til å stille opp og føre deres saker.

– Det er heller ingen interesseorganisasjoner som prøver å fremme deres saker, Det er ingen som skriver kronikker for dem, sa Bjarkeid.

– Dårligere vern for vanlige fanger i isolasjon
Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen, Marius Dietrichson, påpeker at det er ganske få som sitter på avdelinger for særlig høy sikkerhet i Norge.

– Det som er viktig å få frem, er at det er mange innsatte i de ordinære fengslene med høy sikkerhet, som sitter på isolasjonsvilkår. (…)

(Anm: Ny rapport om Norges farligste fanger: «De lever som dyr i bur». Nå vil ny rapport ha Norges farligste fanger i egen avdeling. 16 tiltak til hvordan soningsforholdene kan bedres. - SOM DYR I BUR: - De lever som dyr i bur, og det er nedverdigende og umenneskelig, sa inspektør Freddy Hansen i april i år. Han er leder for fengselets ressursteam (bildet). Siden dengang har ingenting endret seg for fangene på G, får Dagbladet opplyst. 16 tiltak til hvordan soningsforholdene kan bedres.(dagbladet.no 4.10.2016).)

(Anm: Justisdepartementet: Tar lengst tid å få til egen enhet for psykisk syke. For å unngå isolasjonsskader foreslår Helsedirektoratet og Kriminalomsorgen å opprette en egen avdeling for farlige og psykisk syke innsatte. Det skjer neppe med det første, ifølge Ove Vanebo. PSYKISK SYKE: I kjelleren på Ila fengsel ligger Avdeling G, der noen av landets farligste fanger soner. (Dagbladet): Åtte av i alt 16 tiltak som foreslås i en ny rapport for hvordan man kan bedre soningsforholdene til noen av landets sykeste og farligste fanger, ligger under Justisdepartementets ansvar. Det forteller statssekretær i justisdepartementet, Ove Vanebo (Frp) til Dagbladet. (dagbladet.no 4.10.2016).)

(Anm: Toppadvokat jobber gratis for Breivik. Øystein Storrvik har ennå ikke fått en krone for alle timene han har lagt ned for terroristen. (…) Det var først i fjor sommer, etter flere måneders jobbing, at Storrvik søkte om midler for såkalt «fri sakførsel» for sin klient, i forbindelse med søksmålet mot staten, for det han mener er brudd menneskerettighetene for de tøffe soningsvilkårene. - Vi har søkt om midler, men ennå ikke fått svar. Søknaden ble sendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, men vi fikk avslag, og har klaget på dette. Søknaden ble sendt i fjor sommer, forteller Storrvik til Nettavisen. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: ERLING MOE, kommunikasjonsdirektør Domstoladministrasjonen. Selv Breivik må få saksøke staten. I en rettsstat må rettssikkerheten gjelde alle. Også de «mest forhatte». Det er da vårt liberale demokrati viser sitt fortrinn. (…) Men Breivik? Ja, selv han må få saksøke staten. Vi kan ikke la Erna Solberg eller politidirektøren avgjøre at rettssikkerhet gjelder for alle, men ikke for Breivik. Hvor går da grensen? Hvordan vil disse grensene endre seg? (vg.no 15.4.2016).)

(Anm: Reglene om bruk av isolasjon i norske fengsler bør endres | Petter Wille direktør for Nasjonal institusjon for Menneskerettigheter (NIM). Den omfattende bruken har møtt kritikk fra både FN og Europarådet. (…) Svekket internasjonalt rennomé. Den omfattende bruken av isolasjon har møtt kritikk fra både FN og Europarådet. Det betyr at Norges internasjonale renommé og gjennomslagskraft når det gjelder menneskerettigheter svekkes. (aftenposten.no 5.4.2016).)

(Anm: En kaffe med: I dag har rettskommentator Inge D. Hanssen sin siste dag på jobben. (…) - En robot ville kanskje ikke fått dårlig magefølelse av Malthe-Sørensens bok. - Nettopp. Forhold og utstyr vil endre seg, men ikke behovet for en våken vaktbikkje. Journalistens viktigste jobb er, og vil være, å beskytte samfunnets svakeste – og holde makten i ørene. (aftenposten.no 30.3.2016).)

(Anm: For Breivik blir det bare vondere og verre. Den rettsstaten han angrep, er terroristens eneste håp i et bunnløst mørke, skriver Marie Simonsen.(...) (dagbladet.no 18.3.2016).)

(Anm: For Breivik blir det bare vondere og verre. Den rettsstaten han angrep, er terroristens eneste håp i et bunnløst mørke, skriver Marie Simonsen. (…) Etter hvert var det nesten påfallende hvordan Kriminalomsorgen forsvarte sin håndtering av Breivik ved å vise til at andre hadde det mye verre. Som det ble sagt, vi vet at Breivik ikke har isolasjonsskader, for det har vi sett hos andre. (dagbladet.no 18.3.2016).)

(Anm: Terroristen kledd naken. Psykiatrispesialist Randi Rosenqvist snakket endelig et språk som fikk terroristen til å rødme. Han satt avkledd igjen. (…) Rosenqvists mest knusende vitnemål, for så vidt også for staten, var der hun beskrev hvordan andre fanger ble behandlet. Etter hennes mening var Breivik en privilegert fange som forholdene i stor grad var lagt til rette for, mens andre hadde det langt tøffere. (dagbladet.no 16.3.2016).)

(Anm: Reagerer på dårlig behandling av norske fanger: - Jeg forstår at prosessen er kompliserende. Helsetilsynet har foreløpig ingen planer om å føre tilsyn med kriminalomsorgen. Rettshjelpetiltaket Juss-Buss, drevet av jusstudenter, reagerer på behandlingen av norske innsatte i det norskleide fengslet Norgerhaven i Nederland. Juss-Buss var i Norgerhaven på saksmottak for to uker siden. De opplevde at de norske fangene til en viss grad er overlatt til seg selv. (dagbladet.no 16.3.2016).)

(Anm: Andre på isolasjon har det langt verre enn Breivik. Randi Rosenqvist synes det er vanskelig å ta Breiviks klage alvorlig. (dagbladet.no 16.3.2016).)

(Anm: Ekspertene om Behring Breivik: «Den samme som for fire år siden». (…) Malt peker på at Breivik inntar en offerrolle. - Det er «stakkars meg som har ofret meg og nå blir mishandlet». Det handler om en manglende evne til å se andre enn seg selv. Det blir «meg, meg, meg». (…) - Jeg tror ikke det er noen mulighet for det. Men det kan være det gjøres noen justeringer. Han kommer nok til å anke uansett. Det gir ham stadig nye muligheter for eksponering. (aftenposten.no 16.3.2016).)

(Anm: Ulrik Fredrik Malt. Professor emeritus dr.med. (psykiatri, psykosomatisk medisin) UiO og overlege, Nevroklinikken, Oslo  Universitetssykehus. En skadet mann. (…) Ved å håne og latterliggjøre ham viser vi manglende vilje, og for noen kanskje også manglende evne, til å ville forsøke å forstå psykisk syke mennesker. (…) et er ikke et humanistisk samfunn verdig. (aftenposten.no 31.3.2016).)

(Anm: - Det mest ekstreme er at Breivik er en velutdannet ung mann fra nest beste vestkant. Randi Rosenqvist (64) satte ord på det mange tenkte om Anders Behring Breiviks klager på soningsforholdene. Rettspsykiaterens verbale filleristing av Anders Behring Breivik under rettssaken like før påske, vakte oppsikt. Rosenqvist mente mye av det han kom med var reinspikka vås. (dagbladet.no 1.4.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter gjelder også for terrorister og drapsmenn. Dommen viser at søksmålet var på sin plass. Kriminalomsorgen har fått en ripe i lakken. (…) Det var lett å avfeie dette som selvopptatt sutring, noe rettspsykiater Randi Rosenqvist dels gjorde. Men kjernen i saken er hvorvidt Kriminalomsorgen har gått for langt i sine kontrolltiltak og sikkerhetsrutiner. Representanter for kriminalomsorgen avfeide det blant annet med at mange har det mye verre, noe også Rosenqvist kunne underskrive på. (dagbladet.no 20.4.2016).)

(Anm: VG mener: En gal dom. Vi mener derfor at staten bør velge å anke denne dommen, i håp om et annet utfall.(vg.no 20.4.2016).)

(Anm: Aftenpostens leder lørdag 23. april: Dommen om Behring Breiviks soningsforhold bør ankes. Lederartiklene skrives av medlemmene i kommentargruppen. Den ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Skal Staten dømmes om umenneskelig, må spørsmålet i det minste vurderes så grundig som mulig i en rettsstat. Saken bør derfor prøves på nytt. (aftenposten.no 23.4.2016).)

(Anm: Jurister: Breivik-dommen kan bedre situasjonen i fengsels-Norge (vg.no 23.4.2016).)

(Anm: - Vi lurer jo på om de i det hele tatt er soningsdyktige, og tror de trenger mer enn vi kan gi dem. Teamet forsøker å aktivisere noen av landets farligste fanger - de psykisk syke som sitter på isolat. (dagbladet.no 23.4.2016).)

- Utsi: Isolasjon er psykisk terror. (– Mange tyr til legemidler, for det har du muligheten til. Da blir du litt som en zombie, og det slipper ikke taket når du slipper ut. Det holdt jeg meg utenfor.

Utsi: Isolasjon er psykisk terror.
vg.no 24.4.2016
ISOLERT: Sven Erik Utsi ble i sin tid omtalt som Norges farligste mann, og satt isolert i fengsel i lang tid. Han karakteriserer isolasjonen som psykisk terror. (…)

– Det å sitte isolert gjør noe med deg. Det bryter ned mennesker. Det er psykisk terror, rett og slett. Det er veldig mange som blir syke av det. (…)

– Mange tyr til legemidler, for det har du muligheten til. Da blir du litt som en zombie, og det slipper ikke taket når du slipper ut. Det holdt jeg meg utenfor. (…)

(Anm: Lykkepille (Seroxat) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (ema.europa.eu 22. januar 2015).)

(Anm: Frykter at økt press og farligere innsatte vil «knekke ryggene» på fengselsansatte. Markant økning i episoder med spytting, angrep med kniv, slag og kvelertak mot betjenter, sier foreningsleder. (dagbladet.no 27.4.2016).)

(Anm: - Breiviks livskvalitet er bedre enn disse fangenes livskvalitet. Disse her har ingenting. I dette fengselet sitter fanger isolert minst 20 timer i døgnet i flere år. De sover ved sin egen avføring og snakker med seg selv. De er syke og lever et uverdig liv, mener Ila-ledelsen. ILA (Dagbladet): Mannen i begynnelsen av 30-åra har snart sittet fem år isolert på ei sju kvadratmeter stor celle i kjelleren på Ila fengsel- og forvaringsanstalt. Der har han et lite vindu som slipper inn noen stråler dagslys, en TV, en DVD-spiller, en Playstation, ei seng, en vask og et toalett. (dagbladet.no 23.4.2016).)

(Anm: Behring Breiviks søksmål mot staten: Jeg nekter å umenneskeliggjøre Behring Breivik. Da følger vi i hans fotspor | Bjørn Ihler, student og Utøyaoverlevende. Nå må kriminalomsorgen vise resten av verden hvordan vi behandler våre medmennesker - og bekjemper terrorisme. (…) Det blir stadig foreslått at vi skal behandle ham på umenneskelig vis, at vi har rett til å torturere ham, og i de mest ekstreme tilfeller ta livet av ham. Det var nettopp dette Breivik gjorde mot oss, vi som var på Utøya. (aftenposten.no 22.4.2016).)

(Anm: Oslo tingrett mener at Norge har brutt menneskerettene. Det er en stor seier for demokratiet. | Henrik Sønstebø (19), Humanistisk Ungdom Buskerud. Si ;D-innlegg: Dette viser en sterk rettsstat som tar norsk lov på alvor. Loven er lik for alle. Norge er en rettsstat grunnlagt på humanistiske verdier og menneskerettighetene. Det innebærer blant annet at loven skal være lik for alle, og at ingen skal få nedverdigende straff. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Ber mediene evaluere seg selv etter Breivik-rettssaken. Terroristens Fjordland-middager fikk stor oppmerksomhet i pressens dekning av rettssaken. Nå bør media evaluere seg selv, mener generalsekretæren i Norsk Presseforbund. (…) – Det er ikke noe tvil om at folk fikk med seg hvilken middag Breivik klagde på. Kanskje mer enn isolasjonsskadene, sier Kjersti Løken Stavrum som er generalsekretær i Norsk Presseforbund. (nrk.no 20.4.2016).)

(Anm: Dette er en dom som bør ankes | Harald Stanghelle. Begrunnelsen til Oslo tingrett må stå fjellstøtt når staten dømmes «umenneskelig behandling» av Anders Behring Breivik. Det er det grunn til å reise tvil om denne avgjørelsen gjør, skriver Harald Stanghelle. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Staten har krenket Breiviks menneskerettigheter (vg.no 20.4.2016).)

(Anm: En dom til ettertanke. Det er liten tvil om at Tingrettens dom i Breivik-saken er modig. Få forventet at Breivik skulle få medhold i at han har blitt utsatt for «umenneskelig» behandling under soningen, og at staten dermed har brutt Menneskerettskonvensjonens artikkel 3. Dommen er imidlertid ikke bare modig, den er også klok. Mens mange kommentatorer enten lot seg forlede av Breiviks klager på Fjordlands-maten eller opererte med en uholdbar vurdering om at Breivik er så ond at han ikke kan utsettes for menneskerettighetsbrudd, viste domstolen igjen evnen til å holde hodet kaldt i en svært følsom og vanskelig sak. (dagbladet.no 22.4.2016).)

(Anm: Staten dømt for menneskerettsbrudd. Når pressen oppfører seg som overdommere | Anine Kierulf postdoktor, juridisk fakultet, Universitetet i Oslo. Hva gjør at enkelte kommentatorer mener de kunne skrevet dommen i Behring Breivik-saken bedre selv? (aftenposten.no 25.4.2016).)

(Anm: Professor: - Breivik har ingen selvinnsikt. Breivik kalles en bløffmaker og narsisstisk nazist etter at han forklarte seg i retten. (…) Jeg mener vi får bekreftet det nå med måten han snakker på, det han sier om krenkelser og ydmykelser, den monotone stemmen hans, at han ikke klarer å justere seg og fortsetter å lese opp fra arket selv om dommeren ber ham kutte ned. Det er typisk for hans tilstand, sier Malt. (dagbladet.no 17.3.2016).)

(Anm: Psykiater: – Breivik kan miste kontakt med virkeligheten. SKIEN (VG)  Psykiater Randi Rosenqvist er faglig ansvarlig for risikovurderingene av Breivik. Hun tror soningsvilkårene kunne blitt oppmyket. (…) Hun mener at han har en rekke personlighetsforstyrrelser, men ikke noen diagnose som gjør han utilregnelig. Men det kan skje noe når han ikke lenger får oppmerksomhet, og forstår at handlingene hans er fånyttes, mener hun. (vg.no 16.3.2016).)

(Anm: Breivik-dommen applauderes i USA. New York Times roser Norge på kommentarplass. Dommer Helen Andenæs Sekulic gjorde rett, konstaterer New York Times, i en sak som «reflekterer hva mange demokratiske samfunn nå møter fra de globale kreftene som terror og ekstremisme utgjør». «Den norske domstolen demonstrerte hvordan man skal holde stand», konkluderer avisen. (nettavisen.no 25.4.2016).)

(Anm: En forståelig anke | Harald Stanghelle. Den norske stat vil ikke akseptere å bli dømt for umenneskelig behandling av 22.-juli-terroristen. Det er bra. (aftenposten.no 26.4.2016).)

(Anm: Professor: - Breivik har ingen selvinnsikt. Breivik kalles en bløffmaker og narsisstisk nazist etter at han forklarte seg i retten. (dagbladet.no 17.3.2016).)

(Anm: Anders Behring Breivik er mest opptatt av seg selv. Verden er så urettferdig mot ham. (aftenposten.no 16.3.2016).)

(Anm: Regjeringsadvokaten i sin prosedyre: – Breiviks forvirrede forklaring er en hån mot retten. SKIEN (VG) Regjeringsadvokaten langet ut mot Breivik i starten av sin prosedyre. – Har fått misbruke retten. – Et argument for dette har vært – og vi låner det gjerne, for det bærer stor klokskap; Breivik dehumaniserte sine ofre. Vi må aldri svare med å dehumanisere Breivik. Han angrep vårt demokrati og vår rettsstat, og vi fortsetter å beskytte den samme rettsstaten ved å bruke rettsstatens prinsipper overfor ham. (vg.no 18.3.2016).)

(Anm: Regjeringsadvokaten om tingrettsdommerens Behring Breivik-vurdering: Galt, feilaktig, mangelfullt og svakt fundert (aftenposten.no 20.5.2016).)

(Anm: VG mener: Breivik har misbrukt rettsstaten. Anders Behring Breiviks søksmål mot Staten ser så langt ut som et rent misbruk av de rettighetene Norge innrømmer dømte forbrytere. Hvis noe har kommet ut av en uke med forhandlinger i retten er det en visshet om at norske fengselsmyndigheter med stor fagkunnskap og dyp innsikt avvikler Breiviks soning på en profesjonell og imponerende måte.  (vg.no 18.3.2016).)

- Dansk retspsykiater var psykopat

Dansk retspsykiater var psykopat
politiken.dk 25.10.2008
Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen.

Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk.

Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet.

»De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...)

Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (...)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

- Dobling av selvmord i norske fengsler. (- Dårlig psykisk fengselshelse.)

Dobling av selvmord i norske fengsler
vg.no 3.1.2014
Kriminalomsorgen: Vi vil sette inn tiltak

DYSTRE TALL: Oslo fengsel og region øst topper igjen statistikken over selvmord blant innsatte med fem i 2013.

Fra 2000 til 2012 har det årlig blitt registrert mellom to og syv tilfeller av selvmord blant fanger. I 2013 tok fem innsatte i region øst sine liv,to i region nord, tre i region sør og en i region sør-vest. Ingen selvmord ble registrert i region vest.

Selvmord er langt hyppigere blant varetektsfanger enn blant innsatte som soner en dom. Siden 1990 har mer enn 80 personer tatt livet av seg i norske fengsler.

- Tre av fire som forkorter livet sitt i fengsel er varetektsfanger, altså uten noen endelig dom, sier forsker Yngve Hammerlin ved Kriminalomsorgens utdanningssenter, Krus. Han regnes for å være en av Nordens fremste eksperter på området.

På spørsmål om hvorfor rundt 70 prosent av de som tar selvmord er varetektsfanger, sier Hammerlin: (...)

- Lovgivere gransker psykisk behandling i fengsler

Lawmakers examine prison mental health treatment (Lovgivere gransker psykisk behandling i fengsler)
online.wsj.com 6.12.2011 (Associated Press)
ALBANY, N.Y. — State lawmakers are looking into mental health treatment in state prisons and a rise in the number of suicides in correctional facilities.

The Assembly is holding a public hearing on the subject Tuesday morning in Albany. Lawmakers will focus on issues related to the implementation of the Special Housing Unit Exclusion Law.

In 2010, 20 inmates committed suicide in state prisons, twice the number in 2009 and the highest suicide rate since 1982.

Assembly Correction Committee Chair Jeffrion Aubry and Mental Health Committee Chair Felix Ortiz will also examine the expansion of existing mental health programs for inmates in disciplinary housing who were diagnosed with mental illness.

Testimony is scheduled from mental health and prisoner advocacy groups and family members of mentally ill prisoners. (...)

Dålig psykisk hälsa hos kvinnliga fångar
sverigesradio.se 22.10.2012
De kvinnliga internerna på våra svenska fängelser ökar markant både i relativa och absoluta tal, men trots det har de hittills varit en ganska outforskad grupp. I ett pågående projekt vid Kriminalvården har därför samtliga kvinnliga fångar tillfrågats om sin hälsa. Forskarna är mitt i analysprocessen och ska presentera sina siffror på en konferens i Norrköping nu på torsdag, och det är en dyster bild som tonar fram.

Bristfällig kunskap om kvinnliga interner Hittills har kvinnor i fängelser varit dåligt studerade

De kvinnliga internerna på våra svenska fängelser ökar markant både i relativa och absoluta tal, men trots det har de hittills varit en ganska outforskad grupp. I ett pågående projekt vid Kriminalvården har därför samtliga kvinnliga fångar tillfrågats om sin hälsa. Forskarna är mitt i analysprocessen och ska presentera sina siffror på en konferens i Norrköping nu på torsdag, och det är en dyster bild som tonar fram.

Jenny Yourstone är forskare på Kriminalvårdens utvecklingsenhet:

– De har kommit in senare i kriminalvård till exempel, så att när de väl kommer in så är de i ett sämre skick än vad männen är.

Även om det inte går att göra någon regelrätt jämförelse med de manliga internerna - det finns helt enkelt ingen bra jämförbar grupp - så visar siffrorna att de kvinnliga internerna ofta mår mycket dåligt. 61% av dem har varit med om traumatiska händelser före 18 års ålder, 22% har en pågående depression. 6% lider av posttraumatisk stress och 16% har haft en psykos. 30% har varit suicidala, 29% har vuxen-ADHD och 40% har förhöjd aggressivitet. Till detta ska man lägga att 31% av de kvinnliga internerna har ett alkoholmissbruk och 51% har ett narkotikamissbruk.

En tes som forskarna jobbar efter är att de trauman som kvinnorna varit utsatta för före sin 18-årsdag - exempelvis fysiskt, psykiskt eller sexuellt våld - har lett till de missbruksproblem och psykiska problem som de lider av. Missbruket och de psykiska problemen samvarierar. Det är till exempel betydligt svårare att behandla missbruksproblemen om kvinnorna samtidigt lider av psykiska problem, och både de psykiska problemen och missbruket ökar risken för återfall i kriminalitet.

Genom att kartlägga och behandla alla de här så kallade sårbarhetsfaktorerna hoppas forskarna därför kunna öka de kvinnliga internernas mottaglighet för till exempel missbruksbehandling, säger Jenny Yourstone:

– Det handlar ju om att försöka göra det vi redan gör, fast mycket bättre. Vi ska försöka öka mottagligheten för behandling, för att naturligtvis i slutändan handlar det om att minska återfall i brott. (...)

«Plutselig går alt i svart»
aftenposten.no 26.4.2012
– Jeg soner straffen min. Er det riktig at jeg også dømmes til et mindreverdig helsetilbud, spør denne kvinnen, som Aftenposten har møtt i et kvinnefengsel på Østlandet.

Fire av ti innsatte kvinner har forsøkt å ta sitt eget liv før soning, viser studie. (...)

Dårlig psykisk fengselshelse
forskning.no 16.1.2012
Halvparten av norske innsatte slår eller sparker i møblene når de blir sinte, og omtrent like mange kan bli aggressive av rusmidler.

Flere kvinner enn menn er deprimerte før soning, og dobbelt så mange kvinner som menn har vurdert å ta sitt eget liv før soning.

Det viser en studie førsteamanuensis Marie-Lisbet Amundsen ved Høgskolen i Vestfold har gjennomført blant 316 innsatte i sju norske fengsler.

Kriminologisk forskning har i stor grad vært konsentrert om menn, og Amundsen har vært ute etter å se om det er forskjell på hvordan menn og kvinner opplever egen psykiske helse – i studien begrenset til å omfatte rus, temperament, depresjon, angst og selvmordsproblematikk. (...)

Kraftig stigning i antallet af voldsdomme til 15-20-årige piger
b.dk 2.1.2012
De seneste ti år er antallet af voldsdomme til piger steget kraftigt, viser nye tal fra Justitsministeriets Forskningskontor. Fra 2001 til 2010 steg antallet af 15-20-årige piger dømt for vold med 142 pct. For drengene steg antallet med 16 pct.

Med 259 voldsdomme i 2010 udgør pigerne stadig kun 16 pct. af samtlige voldsdomme til unge, men forskellen mellem kønnene udjævnes år for år.

»Det er en naturlig effekt af ligestillingen. Der er grupper af unge piger, som ikke kan følge med samfundets forventningspres,« siger Michael Hviid Jacobsen, professor og sociolog på Aalborg Universitet. Mens kvinder i 1980 stod for otte pct. af alle strafferetlige afgørelser, var tallet i 2008 steget til 20 pct. (...)

(Anm: Grov vold mot ansatte i norske fengsler: Innsatt helte kokende frityrolje over fengselsbetjent. Flere andre betjenter forteller om slag og spark fra krakilske fanger. (tv2nyhetene.no 3.4.2015).)

- Røykeforbud i fenglser

Storbritannia vil gjøre fengslene røykfrie
nrk.no 21.9.2013
Britiske justismyndigheter vil nekte de innsatte å røyke på cellene sine. Fengselsansatte frykter uroligheter dersom fangene blir tvunget til å stumpe røyken. (...)

Smoking set to be BANNED at prisons - but there are fears of disruption from 80% of inmates who smoke (Røyking FORBYS i fengsler - men det er bekymringer for reaksjoner blant de 80 % av innsatte som røyker)
mirror.co.uk 26.9.2013
A pilot scheme which will monitor how prisoners react to the move is being planned but sites have not yet been chosen (...)

- Røyking bidrar til betydelig dødelighet i fengsler, og tobakkskontroll i fengsler er forbundet med redusert dødelighet

Prison tobacco control policies and deaths from smoking in United States prisons: population based retrospective analysis
BMJ 2014;349:g4542 (05 August 2014)
(…) Objective To determine the mortality attributable to smoking and years of potential life lost from smoking among people in prison and whether bans on smoking in prison are associated with reductions in smoking related deaths.

Design Analysis of cross sectional survey data with the smoking attributable mortality, morbidity, and economic costs system; population based time series analysis.

Setting All state prisons in the United States. (…)

Conclusions Smoking contributes to substantial mortality in prison, and prison tobacco control policies are associated with reduced mortality. These findings suggest that smoking bans have health benefits for people in prison, despite the limits they impose on individual autonomy and the risks of relapse after release. (…)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Røykslutt hos psykisk syke gir stor helsegevinst. Psykisk syke røyker langt mer enn resten av befolkningen. Nå viser det seg at denne pasientgruppen har større helsegevinst av å stumpe røyken enn de uten psykiske lidelser. (nrk.no 27.7.2015).)

(Anm: Decreased Mortality Rates of Inmates With Mental Illness After a Tobacco-Free Prison Policy. (…) The total annual mortality rate decreased by 13%, from 232 to 203 per 100,000 population between 2005 and 2013.Psychiatr Serv. 2015 May 15:appips201400429. [Epub ahead of print].)

– Regelmessige brudd på pasientrettigheter i fengslene

– Regelmessige brudd på pasientrettigheter i fengslene
nrk.no 28.12.2011
Ragnar Moe ble utsatt for omsorgssvikt i fengselet, mener datteren som mistet faren av lungekreft.

Innsatte i norske fengsler er ikke dømt til å skulle motta et mindreverdig helsetilbud, sier fengselslege Kjetil Karlsen.

NRK kunne i dag fortelle om Ragnar Moe som døde av lungekreft under soningen av en fengselsstraff i Kongsvinger fengsel.

Datteren hans mener faren ikke ble tatt på alvor av de fengselsansatte, noe som skal ha ført til at sykdommen spredde seg før han fikk behandling. (...)

- Sikkerhetsmessige bekymringer over mangel på støtte til fengselsbetjenters psykiske helse

Safety concerns over lack of support for Prison Officers' mental health
medicalnewstoday.com 7.1.2015
People working in prisons and in secure hospitals in the UK are at considerable risk of work-related stress, exhaustion and depression. This raises serious concerns for safety.

These are the findings of a survey of prison officers conducted by Professor Gail Kinman, Dr Andrew Clements and Dr Jacqui Hart from the University of Bedfordshire that will be presented at the British Psychological Society's Division of Occupational Psychology conference in Glasgow.

The survey consisted of 1,682 participants with a considerable majority male (85 per cent). Ages ranged from 20 to 67 years with a mean of 47 and they had worked for the prison service for an average of 18 years. Most participants worked in the public sector (97 per cent).

Analysis found that the level of work-related demands was considerably higher and control and support from managers were lower in the prison service than in other 'safety critical' occupations such as the police and the fire and rescue service. Officers frequently reported psychological health problems related to their working conditions, such as depression, anxiety and emotional exhaustion, as well as sleeping difficulties and cognitive deficits. Of particular concern was the finding that disclosing work-related stress is highly stigmatised in the prison service and there is little support and training available. Many felt that the support that was offered was not confidential which further discouraged uptake. Moreover, most respondents expressed reluctance to take sick leave due to feelings of job insecurity and fears for the safety of their colleagues and prisoners. (…)

- Etter det Aftenposten erfarer er det anslått et vedlikeholdsetterslep på mellom 3,5 og 4,5 milliarder kroner for å sikre nødvendig kapasitet i fengslene

Slår alarm om norske fengsler: Kapasiteten er sprengt  Soningskøene vokser Fengslene er nedslitt
aftenposten.no 20.8.2014
På ett år har soningskøen økt med over 400 personer. Fengslene i Norge er fulle og har ikke kapasitet til å ta i mot alle de straffedømte. Samtidig er fengselsbygningene så nedslitte at det vurderes å stenge soningplasser. (…)

Varsler tiltak
Etter det Aftenposten erfarer er det anslått et vedlikeholdsetterslep på mellom 3,5 og 4,5 milliarder kroner for å sikre nødvendig kapasitet i fengslene. (…)

Ifølge tall fra Kriminalomsorgen har soningskøen for ubetinget fengselsstraff økt med 400 personer på ett år. Anundsen kommenterer det slik:

-Det er en naturlig del av både utviklingen i kriminalitetsbildet, og ressursøkningen til politiet. Vi jobber nå gjennomført med å få balanse i straffesakskjeden. Nå satser vi veldig på politiet og da må vi også satse på påtalejurister, domstolen og kriminalomsorgen, sier Anundsen. (…)

(Anm: Mugg og porøse vegger - fanger rømmer eldgamle fengsler. Fengslene forfaller - må oppgraderes for 3-4 milliarder kroner (vg.no 16.3.2015).)

- Vi fant ut at over 60 prosent av innsatte i amerikanske fengsler har lærevansker

Skulle lage fengselsdokumentar
aftenposten.no 20.6.2013
James Gandolfini ville belyse lærevansker blant fanger i USA.

James Gandolfini skulle lage en dokumentar om et voksende problem i USA: Landets fengsler befolkes av folk med lærevansker.

Skuespilleren, som onsdag døde av hjerteinfarkt i Italia, hadde et nytt samarbeid med regissøren Jon Alpert på gang. Alpert har tidligere regissert to filmer om skadede amerikanske krigsveteraner i samarbeid med Gandolfini.

– James mente at dersom folk med lærevansker får muligheten, så vil de skaffe seg en utdannelse og få til noe med livene sine. Det var denne dokumentaren vi skulle lage. Vi fant ut at over 60 prosent av innsatte i amerikanske fengsler har lærevansker. Dette ville vi gå sammen om å få landet til å forstå. (NTB)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- En fange er ingen vare (- Å FYLLE et nederlandsk fengsel med norske fanger er en usedvanlig dårlig idé)

Aftenposten mener: Å fylle et nederlandsk fengsel med norske fanger er en usedvanlig dårlig idé
Aftenposten redaksjon
aftenposten.no 20.12.2014
En fange er ingen vare.

I Nederland skal man ha halvert antall fanger de siste ti årene. Her i landet kan vi skamme oss over vår aller nyeste form for varehandel.

Å FYLLE et nederlandsk fengsel med norske fanger er en usedvanlig dårlig idé. Det største fagforbundet innen Kriminalomsorgen er bekymret for hvordan rehabiliteringen skal kunne gjennomføres.

Det er en viktig innvending, ikke minst fordi en del av rehabiliteringen er kontakt med pårørende. Ifølge justisministeren er det bare langtidsfanger som skal sendes til Nederland. Men han sier ikke noe om hva det vil gjøre med barn av innsatte å få enda færre muligheter til å møte sin far. (…)

- Feil ved obduksjoner sendte to uskyldige menn i fengsel

Flawed Autopsies Send Two Innocent Men To Jail (Feil ved obduksjoner sendte to uskyldige menn i fengsel)
npr.org 1.2.2011
(...) Levon Brooks and Kennedy Brewer are Mississippi men who spent a combined 30 years in prison for crimes they didn't commit. They were separately charged with sexually assaulting and murdering two 3-year-old girls — in two separate crimes — two years apart.

The pathologist who conducted both autopsies said he suspected the girls had been bitten. The forensic dentist who testified in both trials said the teeth marks found on both girls matched that of Brooks and Brewer.

After an investigations led by the Mississippi Innocence Project, Brooks and Brewer were exonerated through DNA evidence in 2008. The lab that cleared the men also generated a DNA profile of a new suspect – Justin Albert Johnson. He confessed to both crimes and is currently awaiting trial. (...)

This video is part of our series Post Mortem: Death Investigation in America, a partnership with ProPublica and PBS Frontline. (...)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Arvestoffet vil avsløre stadig flere forbrytere. Personlighetstrekk som pedofili og psykopati kan trolig snart kartlegges med ny DNA-teknikk og benyttes ved etterforskning i saker med ukjent gjerningsmann. (…) Men dagens sensitive metoder byr også på utfordringer. Dette gjelder blant annet risikoen for såkalt sekundær overføring av DNA. Man vet at om person A håndhilser på person B, vil DNA fra person B kunne avsettes på for eksempel en kniv som person A bruker på et senere tidspunkt. (aftenposten.no 5.1.2016).)

(Anm: DNA kan ikke avdekke psykopati | Pål Grøndahl. Det vanligste er å se årsaker til psykiske lidelser som et samspill mellom arv og miljø. I en ellers spennende kronikk i Aftenposten mandag 5. januar om bruk av DNA-teknikk til bruk i etterforskning av straffesaker fremkom det følgende påstand: « I nær fremtid kan man sannsynligvis også påvise gener som er assosiert med personlighetstrekk som psykopati, pedofili, etc.». Dette er også ingressen til kronikken. (aftenposten.no 8.1.2016).)

(Anm: Pedofil dømt til livstid etter å ha smittet toåring med HIV, klamydia og herpes. (…) (Dagbladet): David Wilson er dømt til livstid i fengsel etter å ha forgrepet seg på ei 14 år gammel jente og ei to år gammel jente. Han smittet også begge med klamydia, HIV og herpes. 34-åringen hevder at han er forelsket i 14-åringen, som han ble kjent med via et familiemedlem. Det skriver blant annet ABC. (dagbladet.no 21.5.2016).)

(Anm: Til deg som misbruker eller tenker å misbruke et barn | Anonym. (…) Selv synes jeg at slike som deg burde dømmes til livsvarig fengsel. Det er jo den dommen du har gitt meg og andre ofre: livstid i elendighet. (aftenposten.no 20.5.2016).)

(Anm: Kristin Halvorsen, leder, Bioteknologirådet. Audrun Utskarpen, fungerende direktør, Bioteknologirådet Det finnes ikke psykopat-gen. Det er fremdeles science fiction å bruke DNA-analyser for å finne ut av en ukjent gjerningsper-sons legning eller mentale helse – selv om man kan få motsatt inntrykk av å lese kronikken i Aftenposten 5. januar. (aftenposten.no 15.1.2016).)

- Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker

We should push for evidence based sentencing in criminal justice (Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker)
BMJ 2011; 2011; 342 (2 February)
Formal experiments are underused in criminal justice. Disposals matter. Are they effective? And how much do they cost for what they deliver? Good intentions are not evidence of effectiveness.1 2 The same standards of evidence1 3 4 5 6 7 8 9 should apply for judges prescribing a sentence as for doctors prescribing drugs. Given the benefits of good quality research, and the cost of ignoring it, health scientists should advocate for randomised controlled trials in the criminal justice system and confront common objections.

Offenders are also patients, with problems of infection, mental health, and addictions. In dealing with offender patients, judges deserve the same quality of evidence on “what works” as doctors take for granted. There is no methodological or ethical reason why equivalent standards of efficacy and cost effectiveness should not apply in criminal justice. The barriers are cultural and political. Biomedical scientists should raise awareness about the need for formal experiments in sentencing and support their implementation. We should complain about sentencing that is untrialled and not based on evidence, just as we criticise homoeopathic medicine for its lack of an evidence base.

Randomisation for fair comparison was introduced into biological experiments by Ronald Fisher in 1926 and into medicine by Austin Bradford Hill in 1947. Randomised trials in criminal justice date back half a century3 but today exert little influence,3 4 5 10 11 yet the need for robust evidence in criminal justice is widely recognised.1 2 (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Grovt uriktige sakkyndighets-uttalelser

Rettsmedisinsk sakkyndighet - tid for nytenkning?
Jørg Mørland Lov og Rett 03 / 2015
Sammendrag
Hvert år avgis rundt 7000 uttalelser fra rettsmedisinsk sakkyndige i straffesaker. Kvaliteten ville heves om disse oppdragene gikk til relevante faglige institusjoner i stedet for til enkeltpersoner, og dersom kontrollinstansen, Den rettsmedisinske kommisjon, forhåndskontrollerte de faglige institusjonene. I dag kontrolleres kun enkeltuttalelser i etterkant. (…)

Fritz Moen frifunnet
aftenposten.no 24.8.2006
Avdøde Fritz Moen er i Borgarting lagmannsrett frifunnet for drapet på Torunn Finstad, ifølge TV 2 Nettavisen. (...)

– Nå er det en gang for alle fastslått at Fritz Moen har vært gjenstand for norgeshistoriens største doble justismord, sier advokat John Christian Elden til TV 2 Nettavisen. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

Fritz Moen frikjent igjen
nrk.no 24.8.2006
(...) Ingen bevis
Fritz Moen fikk ikke selv oppleve frifinnelsen, han ble funnet død i sitt hjem 2. påskedag i fjor.

- Det har vært to underlige saker å følge de siste åtte årene med massiv motstand fra påtalemyndigheten - og endog høyesterett - underveis før man nådde det riktige resultat. Systemet har av og til for mye prestisje knyttet til å forsvare tidligere feil, sier Elden til TV 2 Nettavisen.

Elden er svært glad over dommen, men mener at den ikke begrunner frifinnelsen.

- Den slår bare fast at det er besluttet gjenopptak og at han da skal frifinnes fordi det ikke føres bevis mot han og han er avgåt ved døden, sier Elden til avisen. (...)

Fritz Moen reinvaska for begge drapa
nrk.no 15.6.2006
Avdøde Fritz Moen er reinvaska også for drapet på Torunn Finstad i Trondheim 1977. Frå før er han frifunnen for drapet på Sigrid Heggheim i 1976.

Dermed er Fritz Moen reinvaska for begge dei to drapa han vart dømd for. Fritz Moen døydde i 2004. Leiar av Gjentakingskommisjonen, advokat Janne Kristiansen, seier at dette i realiteten er ei full frifinning.

No har Kommisjonen for gjenopptaking av straffesaker bestemt at også dommen for drapet på Torunn Finstad blir oppheva.

Kort tid før jul i fjor vart det gjennom media kjent at ein person i Trøndelag, kort tid før han døydde, skulle ha tilstått drapa på Sigrid Heggheim og Torunn Finstad.

Som ein følgje av desse opplysningane tok kommisjonen kontakt med Trøndelag statsadvokatembete og Sør- Trøndelag politidistrikt for vidare etterforsking av denne tilståinga. (...)

Tilstod drap på dødsleiet
dagbladet.no 23.12.2005
USKYLDIG DØMT: I oktober i fjor fastslo Borgating lagmannsrett at døve og delvis lammede Fritz Moen var uskyldig dømt for drapet på Sigrid Heggheim i 1977. Nå har en 67-åring fra Sørtrøndelag innrømmet på dødsleiet dette og det andre drapet Moen ble dømt for, drapet på Torunn Finstad i 1976.

67-åring kan ha utført drapene Fritz Moen ble dømt for. (...)

Uskyldig dømt
Døve og delvis lammede Fritz Moen sonet 18,5 år i fengsel for drapene. Et drøyt halvår før han døde påsken i år, ble Moen renvasket for drapet på Sigrid Heggheim da gjenopptagelsessaken ble behandlet av Borgating lagmannsrett. Frikjennelsen kom på dagen 27 år etter at han ble pågrepet for ugjerningene.

Moen ble aldri frikjent for Torunn-drapet. Tidligere journalist og privatetterforsker Tore Sandberg var blant Moens viktigste støttespillere for å få begge drapssakene gjenopptatt. Men høyesterett beordret kun Sigrid-saken gjenopptatt.

Det blir nå opp til gjenopptagelseskommisjonen om også Torunn-saken skal vurderes på nytt etter den oppsiktsvekkende tilståelsen mer enn 30 år etter drapet. (...)

- Sakkyndighetens mørke side

Sakkyndighetens mørke side
PER BRANDTZÆG, professor, Rikshospitalet og UiO
aftenposten.no 26.11.2005
Mange fallgruber. Utfallet av straffesaker blir ofte avgjort ved uttalelser som bygger på rettsmedisinsk sakkyndighetsarbeid. Heldigvis ser vi nå konturene av en ny kritisk tilnærming fordi DNA-basert etterprøving av tidligere dommer har påvist feil i et foruroligende høyt antall. I en nylig banebrytende artikkel i tidsskriftet Science (05.08.) konkluderer forfatterne M.J. Saks og J.J. Koehler at tradisjonell identifikasjon må gjennomgå en fundamental endring.

Prinsippet om "forenlighet" (f.eks. likhet mellom bittmerker) har i stor grad bygget på metoder som ikke tillater statistisk vurdering av om slutningen er sann. Dette avviker drastisk fra det grunnleggende forskningsprinsipp om sannsynlighetsberegning. Undersøkelser av DNA-spor følger dette prinsippet ved analyser av genprofiler; derfor hviler forenlighet på et vitenskapelig fundament dersom testene er utført på en teknisk forsvarlig måte.

God forskning tar utgangspunkt i en konservativ null-hypotese om at intet kan bevises i en gitt situasjon, men at funnet må tilskrives tilfeldigheter; den alternative hypotesen sier at funnet er reelt. Statistikk gjør det mulig å tallfeste hvor sannsynlig hver av de to hypotesene er. På forhånd må det bestemmes hvor strenge kriterier som skal brukes for å avvise null-hypotesen. Når det gjelder dom over et menneskes skjebne, vil nok de fleste være enige i at disse kriteriene må være strenge.

Ved tradisjonell identifikasjon blir imidlertid likhet mellom funn stort sett vurdert ved kvalifisert synsing uten sannsynlighetsberegninger. Forfatterne av Science-artikkelen viser at dette kan føre til grove feil fordi DNA-analyser i sjokkerende grad har avslørt at mange dømte er uskyldige (bl.a. 14 dødsdømte).

Domstolene i USA krever stadig oftere at de sakkyndige redegjør for alle sider ved sine metoder og vurderinger, og at de virkelig kan dokumentere sin ekspertise. Selv om Science-artikkelen bygger på forholdene i USA, er det grunn til å tro at kritikken i like stor grad angår norske sakkyndige.

Forfatterne refererer til 86 rettssaker hvor senere DNA-analyser lå til grunn for frikjennelse av dømte. De tidligere dommene kunne tilskrives: gal identifikasjon av øyenvitner (71 %); rettsmedisinsk sakkyndige tok feil (63 %); politiet tok feil (44 %); påtalemyndigheten tok feil (28 %); rettsmedisinsk sakkyndige avga falsk eller villedende forklaring (27 %); uærlige informanter (19 %); inkompetente forsvarere (19 %); falske vitnesbyrd (17 %); og falske tilståelser (17 %). Summen overstiger 100 % fordi flere forhold kan ha påvirket resultatet.

Det er de rettsmedisinsk sakkyndige som oftest har bommet. Artikkelen gir en rekke forklaringer på hvorfor feilene har oppstått. Det er bl.a. en stor mulighet for at de sakkyndige har latt seg påvirke, et fenomen nylig meget godt beskrevet av psykolog G. Overskeid i A-magasinet (28.10). Science-artikkelen hevder at dette er en svært viktig fallgrube under presset som oppstår i jakten på en kriminell.

Vitneutsagn og rettsmedisinske funn er de bevistyper som ifølge Science-artikkelen oftest forårsaker gale slutninger. Det var nettopp slike omstendigheter som førte til dommen over Torgersen i 1958. De sakkyndige hadde ingen metode, skolering eller erfaring som tillot at de med sikkerhet kunne hevde forekomst av reell forenlighet mellom de funn som ble gjort (se min kronikk 27.05.). Deres feilaktige bevisvurderinger kunne ha vært en del av grunnlaget for Science-artikkelens generelle konklusjoner. Alt tyder nå på at dommen bygget på grovt uriktige sakkyndighets-uttalelser. (...)

(Anm: DNA-spor skulle vært slettet – treff tre år etter ga siktelse - Om dagens regelverk for DNA-bruk var fulgt hadde svært viktige DNA-spor i Monika-saken vært slettet – siden saken var «oppklart» og henlagt som intet straffbart forhold. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Dette mener partiene om DNA-registeret - Ufullstendig DNA-registrering. Flere partier positive til å utvide bruken av DNA-registrering. (aftenposten.no 5.9.2013).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

- Sakkyndighet

Fengselsprest: – Overgrep å sette psykisk syke i fengsel
nrk.no 29.1.2014
Fengselsprest Odd-Cato Kristiansen mener alvorlig psykisk syke ikke hører hjemme i fengsel. Han får støtte fra Kriminalitetsforebyggende råd – som ber helseministeren se til Danmark for å finne løsning.

FORTVILET: Fengselprest Odd-Cato Kristiansen fortviler over situasjonen til de alvorlig psykisk syke i fengslene.

– Dette er jo folk som er så potensielt farlige at de ikke bare kan løslates. Samtidig føles det som et overgrep å holde dem i fengsel, sier Kristiansen til NRK.

I 20 år har den profilerte fengselspresten ved Ila fengsel jobbet på innsiden av den norske kriminalomsorgen. Han er fortvilet over måten vi behandler de svakeste innsatte, nemlig de alvorlig psykisk syke. (...)

(Anm: Hundrevis av dødsfall hos innsatte med psykiske tilstander kunne vært unngått, ifølge granskning (Hundreds of deaths of detainees with mental health conditions were avoidable, inquiry says) BMJ 2015;350:h1044 (Published 23 February 2015).)

Legers sakkyndighet i straffesaker og sivile tvister
Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 1523
For å unngå beskyldninger om å være i lommen på stridende parter må flere leger skoleres som sakkyndige, mener to regjeringsoppnevnte utvalg. Det gjelder både i saker som kommer opp for domstolene og i erstatningssaker fra forsikringsselskap.

Enten det gjelder rettsmedisin eller trygde- og forsikringstvister, har mangelfull kvalitetssikring, bekymring for rekruttering og behov for større rollebevissthet hos sakkyndige leger, vært aktualisert de senere år. Dette viser seg så vel i saker som kommer opp for domstolene, som i sivile konflikter som avgjøres utenfor rettsapparatet.

Statistikk fra straffesaker i 1995 (1) viser at noen få eldre psykiatere, med til dels liten kontakt med det kliniske miljøet, stod bak en tredel av drøyt 300 psykiatriske sakkyndighetserklæringer her i landet. Men også når det gjelder sivilrettslige forhold har beskyldningene florert. Pasientforeninger og advokater mener sakkyndige leger skor seg på oppdrag for forsikringsselskapene. Det har ført til krav om innstramming av lovverket, og at legene selv går runden med å gjennomdrøfte habilitet og etiske spørsmål knyttet til rollen som sakkyndig.

To rapporter, som begge omhandler disse problemstillingene (2, 3) vil bli behandlet av Stortinget i nær fremtid. Løsningen de skisserer har flere fellestrekk: Kompetansehevingen må bestå i å profesjonalisere utdanningen og å opprette uavhengige, nøytrale baser hvor partene kan hente kvalifiserte spesialister. Slik håper man på økt engasjement og rekruttering, som igjen vil styrke rettssikkerhet og personvern. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Skjebnesvangre feil i rettsmedisinen
Per Brandtzæg Professor og leder, fakultetsdivisjonen Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
dagbladet.no 29.11.2005
EN NY EPOKE i sakkyndighetsarbeid er innledet med en banebrytende artikkel i tidsskriftet Science (05.08). Ifølge forfatterne M.J. Saks og J.J. Koehler trenger tradisjonell rettsmedisinsk identifikasjon en gjennomgripende forbedring. Dette styrker min oppfatning av at 23-åringen Fredrik Fasting Torgersen ble dømt på feil grunnlag i 1958. Artikkelen viser betydningen av kritisk tilnærming i alt identifikasjonsarbeid. En slik utvikling er påkrevet fordi DNA-basert etterprøving av tidligere dommer påvisermange skjebnesvangre feil.

Den faglige misèren som førte til livstidsdom for Torgersen har jeg oppsummert slik (Aftenposten, 27.05): «Ved å se kritisk på de sakkyndiges rapporter fra 1958 er det klart at de ikke ville blitt godtatt av en redaksjon i et seriøst vitenskapelig tidsskift. Undersøkelsene og konklusjonene ligger langt unna en faglig minimumsstandard, selv etter datidens krav.»

Begjæring om gjenopptakelse av saken har engasjert mange, men det er fortsatt noen som betviler at en vitenskapelig vurdering er et godt kriterium på en ekspertuttalelse. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Tusenvis fikk erstatning etter urettmessig fengsling

Tusenvis fikk erstatning etter urettmessig fengsling
tv2nyhetene.no 15.9.2010
Over 80 millioner kroner er utbetalt til sammen 1.365 personer i Norge siden 2004 for urettmessig fengsling eller siktelse.

Men om du klager på å ha blitt uskyldig fengslet, tar det lang tid å få svar: I gjennomsnitt tar det 16,4 måneder, skriver Aftenposten.

Over halvparten av dem som har klaget, har fått medhold. Men kun én av fem har fått medhold i erstatningsbeløpet. Det gjennomsnittlige erstatningsbeløpet er på cirka 60.000 kroner.

Justisdepartementet og Statens sivilrettsforvaltning innrømmer at saksbehandlingstiden er for lang. Departementet varsler tiltak i form av purrerutiner og nytt rundskriv fra Riksadvokaten. (...)

Frislipp av domfelte
aftenposten.no 21.10.2010
(...) Økonomiske forbrytere i kø for gjenopptagelse

En tidligere økonomisjef i Røde Kors, som ble dømt til fem års fengsel for korrupsjon, er løslatt midt i soningsperioden.

Dette er saken
Høyesterett har fastslått at lagmannsretten må avgi en begrunnelse når anker avslås. Dette har tidligere ikke vært norsk praksis. I saker som er blitt rettskraftige de siste fem år, eller der domfelte fortsatt soner, og alle ankemuligheter er benyttet, kan det nå kreves gjenåpning. Saken «nullstilles» da etter tingrettsdom.

En anke kan igjen bli avvist, men nå med begrunnelse, eller den kan bli behandlet i lagmannsrett. (...)

30.000 straffedømte nordmenn kan få sakene sine gjenopptatt
nrk.no 11.9.2010
Høyesterett har i en kjennelse åpnet for at straffedømte som uten begrunnelse er blitt nektet å anke, kan få saken prøvd på nytt. Det kan resultere i lange køer ved norske domstoler.

Høyesterett bestemte fredag at en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri, skal løslates fra soning med umiddelbar virkning.

Kjennelsen i den viktige prinsippsaken kan få store konsekvenser, skriver Aftenposten.

Høyesteretts storkammer skal neste måned ta stilling til om tusener av straffedømte skal få rett til ny vurdering av ankesaken sin.

Det vil legge stort press på både domstolene og Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

- Straffesaker mot leger henlegges

Straffesak mot barnelege henlagt
nrk.no 21.3.2006
Straffesaken mot barnelegen som var tiltalt for grov uaktsomhet etter at en ettåring døde på Ullevål sykehus for to år siden, er henlagt.

Barnelegen hadde hjemmevakt, da gutten kom til sykehuset med store magesmerter i januar 2004.

Til tross for at barnets situasjon forverret seg utover kvelden, møtte ikke den ansvarlige barnelegen opp på Ullevål sykehus.

Etter nesten ett døgn på sykehuset døde barnet.

Legen ble tiltalt for grov uaktsomhet når det gjelder å yte bistand til pasienter. To uker før saken skulle opp for Oslo tingrett, ble saken henlagt.

Grov uaktsomhet
I fjor sommer fikk legen et forelegg på 75.000 kroner, men nektet å vedta dette, og saken skulle derfor opp for Oslo tingrett denne uken.

Men mannens forsvarer, Erling O. Lyngtveit, fikk statsadvokaten til å vurdere tiltalen på nytt.

- I dette tilfeller var det ikke belegg for at legen hadde opptrådt uaktsomt. Dette er simpelten en helt ulykkelig hendelse. Dessverre endte det med at en pasient døde, men ingen kan lastes for det, sier mannens forsvarer.

Bistandsadvokaten til den døde guttens famile har klaget henleggelsen til riksadvokaten. (...)

- Psykiatere vil at flere syke skal straffes

Psykiatere vil at flere syke skal straffes
vg.no 18.3.2014
STRAFF: Psykiater Åsgeir Bragason er en av flere som mener psykisk syke bør straffes ved lovbrudd. Her ses Ila fengsel, som har tilrettelagt for et psykiatrisk sykehus i egen avdeling. En arbeidsgruppe bestående av psykiatere ønsker å snevre inn gruppen som ikke kan dømmes til straff fordi de er psykotiske.

Arbeidsgruppen mener at det må være en forbindelse mellom sykdom og gjerning for at gjerningsmannen skal kunne slippe straff. Hvis personen er klar over konsekvensen av sine handlinger, skal straff vurderes, skriver Aftenposten.

Leder av arbeidsgruppen, psykiater Åsgeir Bragason, gir som et eksempel at en person med schizofreni som stjeler en kasse øl, bør kunne straffes.

Norske domstoler og rettspraksis følger det såkalte «biologiske prinsipp», der en gjerningsperson som er psykotisk eller aktiv psykotisk på gjerningstidspunktet, automatisk blir fritatt for straff.

I flere tilfeller er det slik at gjerningsmannen ikke er syk nok til å innlegges, og dermed kan vedkommende være fri mann igjen i løpet av kort tid. For hvis vedkommende har fått en diagnose, kan han eller hun ikke straffes.

- Vi mener at hvis det ikke er noen forbindelse mellom sykdommer og gjerning, bør vedkommende straffes. Det er i tråd med helselovgivning hvor man går inn for større grad av selvbestemmelse og ansvar. Hvis denne endringen blir innført, vil det bli mer harmoni mellom helselov og straffelov, mener Bragason.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) vil ikke kommentere forslaget fra arbeidsgruppen ettersom departementet har nedsatt et utvalg som skal gjennomgå regelverket. Dette utvalget skal levere sin innstilling i september i år. (...)

(Anm: Hundrevis av dødsfall hos innsatte med psykiske tilstander kunne vært unngått, ifølge granskning (Hundreds of deaths of detainees with mental health conditions were avoidable, inquiry says) BMJ 2015;350:h1044 (Published 23 February 2015).)

(Anm: Unge med schizofreni og menn med bipolar lidelse mest utsatt for ruslidelser. Forekomsten av ruslidelser er opp til 10 ganger høyere blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen i Norge. Det viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet. (fhi.no 3.6.2015).)

(Anm: Substance use disorders in schizophrenia, bipolar disorder, and depressive illness: a registry-based study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2015 Feb 14. [Epub ahead of print].)

- Straffedømte i helsevesenet

Vil ha politiattest for ansatte i eldreomsorgen
kommunal-rapport.no 7.5.2014
Tre storkommuner ber helseministeren innføre krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Sist forslaget ble fremmet, ble det avvist av den daværende rødgrønne regjeringen. (…)

(Anm: Krav om politiattest for ansatte i eldreomsorgen. Regjeringen foreslår at norske kommuner skal kunne kreve politiattest fra ansatte i kommunale helse- og omsorgstjenester (kommunal-rapport.no 9.9.2015).)

Må stille med politiattest
helserevyen.no 30.3.2007
Etter påske må alle som skal arbeide med barn eller utviklingshemmede legge fram politiattest som viser at de ikke er bøtelagt eller dømt for seksuelle overgrep eller besittelse av barnepornografi. (...)

Politiattest for helse- og sosialpersonell
shdir.no 14.3.2007
Fra 1. april 2007 stilles det lovfestet krav om innhenting av politiattest for helsepersonell og sosialpersonell ved tilbud om visse typer arbeid.

Hensikten er å forebygge seksuelle overgrep mot barn og personer med utviklingshemming. (...)

Straffedømte i helsevesenet
Aftenposten 5.10.2005
SVEKKET TROVERDIGHET. Skal personer som er dømt for alvorlige forbrytelser kunne arbeide som psykolog eller ha andre betrodde stillinger i helsevesenet? De nye helselovene fjernet hinderet mot dette, noe som reiser pinefulle dilemmaer.

SKREKKOPPLEVELSE. Tenk deg at du opplever en livskrise: Ditt barn blir drept. Du er fortvilet og ser ikke at fremtiden har noen mening. Du søker fra denne absolutte bølgedal hjelp på en psykiatrisk poliklinikk, for å finne en samtalepartner som kan hjelpe deg gjennom krisen. Psykologen som tar imot deg viser seg å være en du vet noe om og som du føler noe i forhold til: Han er dømt for å ha drept et familiemedlem. Ordene setter seg fast i halsen din.

En drapsdømt kan bli psykolog.
Dessverre er dette et mulig scenarium. Kravet om obligatorisk politiattest for psykologer ble borte i 2001, da de nye helselovene trådte i kraft. En dømt i en mye omtalt drapssak fortalte i 2002 på Dagbladets forside at vedkommende aktet å utdanne seg til psykolog. Studiene skulle angivelig "hjelpe vedkommende videre i livet". Lov om helsepersonell har bestemmelser som skal hindre at personer med adferd som er uforenlig med yrkesutøvelsen skal få autorisasjon, men det mangler forskrifter som gir retningslinjer for hvordan man skal sikre dette. En ballettpedagog eller lærer trenger politiattest for å komme inn på studiet og for å praktisere i yrket, men ikke en psykolog eller lege. Det er flere grunner til at dette er en uholdbar situasjon. (...)

- Falske legeattester

- Trussel mot rettssystemet
vg.no 22.1.2007
Professor Hans Petter Graver mener utstedelse av falske legeerklæringer som gir straffedømte soningsutsettelse, utgjør en alvorlig trussel mot vårt rettssystem. (...)

Gransker lege for falske erklæringer
aftenposten.no 22.1.2007
Politiet gransker en lege som skrev ut soningsutsettelser for en pasient som jobbet for ham. (...)

Lege granskes:
Skrev soningsutsettelser for pasient som jobbet for ham

vg.no 22.1.2007
Mens legen (50) skal ha skrevet ut erklæringer om soningsutsettelser for pasienten (62), filmet politiet 62-åringen under jobbing på legens millioneiendom i Asker. (...)

Harlem stolte på skandale-psykiater
pub.tv2.no 31.10.2005
Justisminister Hanne Harlem (Ap) ble i 2001 advart mot falske legeattester i Stortingets spørretime. Hun valgte likevel å stole på psykiaterne.

En attest fra den nå politianmeldte psykiateren Pål H. Herlofsen sørget i 2000 for at en voldtektsdømt kunstforhandler fra Drammen ble benådet av daværende justisminister Hanne Harlem.

Dommen ble omgjort fra ubetinget til betinget og kunstforhandleren har ikke sonet én dag av sin dom på tre og et halvt års fengsel. I dag er det få personer som husker hva bakgrunnen for benådningen var. Det var justisminister Hanne Harlem som fattet den endelige beslutningen og ble offisielt vedtatt av Kongen i Statsråd i desember 2000. (...)

Selger falske legeerklæringer - kriminelle slipper straff
dn.no 29.10.2005
Sjefen ved Oslo Militære Legekontor, psykiater Pål H. Herlofsen selger falske legeerklæringer. Kriminelle som vil slippe fengselsstraff, kan kjøpe seg fri fra soning. Sammen med psykolog John Sandstrøm har han en lang rekke kjente kriminelle på kundelisten. (...)

- Statens Innkrevingssentral (SI) (saksomkostninger)

Statens mange hender
morgenbladet.no 23.7.2010
Regjeringen fikk alle til å samarbeide om gode tilbud til kriminelle etter soning, men glemte Statens Innkrevingssentral.

Etter at regjeringen endelig så ut til å lykkes med å få tre departementer, kommunene og en rekke faginstanser til å samarbeide om tilbakeføring av kriminelle til samfunnet, viste det seg at den også burde ha tatt Finansdepartementet med på laget. Det møysommelige arbeidet med å få kommunene, Nav og kriminalomsorgen til å skaffe bolig og arbeid eller skoleplass til en tidligere innsatt, kan fort bli ødelagt av et brev fra Statens Innkrevingssentral om all gjelden som skal betales – i mange, mange år fremover.

Den såkalte tilbakeføringsgarantien er en flaggsak i de rødgrønnes kriminalitetspolitikk. Den skulle løse problemet med at kriminelle fortsetter på den gale vei etter endt soning. I stedet for at de innsatte fikk med seg en plastpose med klær og en pengesum ut av fengselet, skulle de allerede før løslatelse arbeide sammen med alle de offentlige hjelpern... Les mer

Millioner til forsvarerne i NOKAS-saken
vg.no 25.11.2005
De 24 forsvarerne i NOKAS-saken har hittil fått utbetalt over 11 millioner kroner av Stavanger tingrett.

Etter at rettssaken på Forus har vart i ti uker, har seks av forsvarerne fått utbetalt over en million kroner.

Morten Furuholmen, Kjell Alrich Schumanns forsvarer, har fått mest med nær 1,8 millioner kroner. Advokatutgiftene kan komme på over 20 millioner kroner dersom rettssaken fortsetter også i januar, ifølge NRK.

Selv om rettssaken etter planen skal være ferdig før jul, er det mye som tyder på at de 13 tiltalte og deres forsvarere må møte også etter nyttår, blant annet på grunn av det nye overvåkingsmaterialet fra politiet. (...)

- Kriminelle skylder 650 millioner (- Slipper betale alt ved utilregnelighet)

Kriminelle skylder 650 millioner
vg.no 16.7.2014
Dette er pengene de kriminelle ikke betaler

- Sakene forsvinner ikke. De følger dem som skal betale livet ut, og slutter kun når personen dørFØLGER MED: Ifølge informasjonssjef Tore Bratt overvåker Statens innkrevingssentral bankkontoer og andre digitale pengetransaksjoner til de som er dømt til å betale erstatning.

Straffedømte som ikke betaler erstatningen de er dømt til å betale til ofre skylder 650 millioner kroner til staten, ifølge Statens innkrevingssentral.

Når staten tar over oppdraget med å kreve inn erstatningspenger fra folk som er dømt for drap og vold, tar de alt som går inn av inntekter. Men det kan ta tid.

– Det er i disse sakene det er vanskeligst å få til innkreving. Det har med at skadevolder som regel er straffedømt og sitter inne og soner med begrenset inntekt og ingen formuesgoder, sier informasjonssjef i Statens innkrevingssentral, Tore Bratt. (…)

Kravene etter massedrapene til Anders Behring Breivik utgjør 296 millioner kroner, hvorav etterlatte og overlevende etter Utøya har fått utbetalt 229.284.447 så langt. Resten er utbetalt til ofrene og etterlatte for bomben i Regjeringskvartalet.

– Vi forventer at det kommer enda flere krav etter 22. juli-terroren som dreier seg om mange millioner kroner. Selv om Breivik ikke har noen inntekt har vi saken og overvåker og følger med, sier Bratt.

Slipper betale alt ved utilregnelighet
Det mye omtalte Halloween-drapet, hvor en 24-åring ble dømt til tvungen psykisk helsevern for knivdrapet på Andreas Nilstad (22), resulterte også i en dom med et større erstatningsbeløp.

Mannen ble dømt til å betale 1,77 millioner til Nilstads samboer og 850.000 til Marius Løken, som overlevde angrepet. Far, mor og barnet til Nilstad ble tilkjent 200 000 hver i oppreisning. (…)

Fordi han ble funnet utilregnelig kreves han bare for ti prosent av oppreisningskravet.

Forsvarer Harald Stabell sier at mannen ikke har midler til å betale beløpet han skylder staten, men han er villig til å gjøre opp for seg. (…)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Av Iver Huitfeldt. Siktedes vern mot sakskostnader i ankeomgangen - en anomali! Lov og Rett04 / 2017 Side: 244-248 (Volum 56).)

- Kriminelle har milliardgjeld

Kriminelle har milliardgjeld
vg.no 13.5.2007
I fjor fikk straffedømte regninger fra Statens innkrevingssentral på 2,3 milliarder.

En følge av oppklarte kriminalsaker er ofte at det rettes betydelige erstatningskrav mot de dømte.

- Kravene er svært vanskelige å inndrive. Vi kan følge en person livet ut, sier Arne Voll, informasjonsansvarlig i Gjensidige Forsikring, til Bergens Tidende.

Det finnes ingen oversikt over hvor mye kriminelle skylder totalt.

- Det er vanskelig å si hvor mye som er utestående til enhver tid. Vi mottar årlig saker til innkreving som samlet beløper seg til flere hundre millioner kroner, sier informasjonssjef ved Statens innkrevingssentral, Tore Bratt.

Innkrevingssentralen sørger for tvangsinnkreving av økonomiske krav. 2006 var et rekordår. Totalt ble over 2,3 milliarder kroner sendt til innkreving. Kun noen titalls millioner ble betalt. (...)

(Anm: Av Iver Huitfeldt. Siktedes vern mot sakskostnader i ankeomgangen - en anomali! Lov og Rett04 / 2017 Side: 244-248 (Volum 56).)

Straffedømte skylder milliarder
hegnar.no 20.11.2006
Straffedømte skylder flere milliarder kroner i erstatning. Men mesteparten av erstatningspengene vil aldri nå ofrene. (...)

–  Åtte av ti innsatte har stor gjeld: – Alt har hopet seg opp. (– Hvorfor skal det offentlige ta grep? Det er jo de innsatte selv som har pådratt seg så stor gjeld?)

Åtte av ti innsatte har stor gjeld: – Alt har hopet seg opp
nrk.no 6.12.2016
Ubetalte erstatninger, bøter, høye forbrukslån og kredittkortgjeld som bare vokser. Røde Kors ber myndighetene ta grep for at fengselsinnsatte skal klare å kvitte seg med gjeld.

– Jeg hadde en skoeske der jeg samlet regninger. Når esken ble full kastet jeg innholdet og fylte på med nye krav. (…)

De innsatte har sjelden bolig- og billån, men stor forbruksgjeld. I tillegg har mange av dem svart gjeld etter et langt liv med kriminalitet.

Guro Sollien Eriksrud, prosjektleder i Oslo Røde Kors, holder ofte kurs og seminarer for innsatte med gjeldsutfordringer.

– Gjeldsproblemer er ekstremt utbredt blant innsatte, og spesielt hos de som har sittet noen runder. Mange av dem jobber med rusen mens de sitter inne, går kanskje på skole og legger noen planer, men vi risikerer at gjeldsproblemene er det som får alt til å ranke hvis de ikke har gjort noe med det mens de sitter inne. (…)

– Hvorfor skal det offentlige ta grep? Det er jo de innsatte selv som har pådratt seg så stor gjeld?
– Det er selvfølgelig helt riktig, men kriminalitet koster det norske samfunnet kanskje 100 milliarder kroner i året. Veldig mange kan klare seg bra og bli skattebetalere og gode foreldre sånn som vi vil, men jeg har ennå ikke sett noen som klarer det helt alene, sier Sollien Eriksrud. (…)

Kriminalomsorgen kartlegger
Kriminalomsorgen er i gang med en ny kartlegging av innsatte. Hittil er rundt 1000 kartlagt, forteller assisterende direktør i Kriminalomsorgsdirektoratet, Jan-Erik Sandlie. (…)

- Legerklæringer i straffesaker

ALT OM:
Falske legeerklæringer
Samleside: FALSKE LEGEERKLÆRINGER
nrk.no

Legejukset
dn.no

Grums i bøtter og spann
Lederartikkel. Aftenposten 5.11.2005
DE SISTE UKENE har rokket ved forestillingen om Norge som et land uten korrupsjon i offentlig sektor. Det gjør et sterkt inntrykk når vi samtidig står overfor saker på nokså ulike samfunnsområder. Spørsmålet er om enkeltsakene tegner et mønster som vi kan lære av.

EN SUSPENDERT POLITIMANN er mistenkt for å ha solgt pass som kan ha vært brukt i forbindelse med menneskesmugling.

To ansatte i Statens Vegvesen er politianmeldt for å ha bidratt til å unndra toll og avgifter på importerte biler. I ett tilfelle ble en bil med falske norske skilter oppdaget i Sverige ved en tilfeldighet, på grunn en trafikkulykke. Det reiser spørsmål om det også kan være en forbindelse til den organiserte europeiske handelen med stjålne biler.

Lederen for vann- og avløpsselskapene på Romerike og hans sønn etterforskes for tapping av selskapets midler på ulike måter. I forgårs skrev det nye styret i en pressemelding at en rapport fra Nedre Romerikes Distriksrevisjon bekrefter "at de avsløringer som er gjort gjennom Aftenpostens arbeid kan være korrekte".

EN PSYKOLOG OG EN PSYKIATER, endog sjef for Oslo militære legekontor, settes under etterforskning, mens det reises tilsynssak mot en politilege. Syltynne legeerklæringer, noen ganger utstedt mot høy betaling, kan være brukt for å hindre gjennomføringen av rettssaker, utsette fengselssoning og begrunne benådningssaker. Journalister fra Dagens Næringsliv kjøpte under falsk identitet selv en slik legeattest for 8500 kroner.

Denne saken er spesielt alvorlig fordi den kan undergrave tilliten til rettsapparatet, som skal tre i funksjon når alle andre kontrollmekanismer i samfunnet svikter.

UAVHENGIG AV DET STRAFFERETTSLIGE utfallet kan vi allerede nå si at det norske samfunnet har vært preget av naivitet. (...)

Fire benådningssaker sendt til politiet
aftenposten.no 4.11.2005
Justisdepartementet har så langt funnet fire benådningssaker der psykologen og psykiateren som er under politietterforskning, har vært involvert. Disse sakene blir sendt videre til politiet. (...)

Svært alvorlig
Storberget sier at påstandene som er kommet fram er svært alvorlige, og at det derfor er nødvendig å finne ut hva som er skjedd.

- Tilliten til rettsvesenet og forvaltningen er helt avhengig av at man kan stole på de faglige innspillene man får.

Han står fast på at det er mulig å omgjøre benådningsvedtak som er fattet av kongen i statsråd. Ifølge Justisdepartementet kan de omgjøres etter vanlige forvaltningsrettslige regler.

- Jeg vet ikke om noen saker der dette er gjort tidligere, men jeg mener at et benådningsvedtak kan omgjøres hvis det bygger på uriktige sakkyndigerklæring, og den som er benådet var kjent med at erklæringen var uriktig, sier justisministeren. (...)

- Vitneerklæringer

Tryggere vitner i lagmannsretten
nrk.no 3.2.2008
Mange gruer seg til å vitne i rettssaker. Noen synes det er vanskelig å møte igjen sin egen overgriper eller personen man så utføre en kriminell handling. (...)

Det er Røde Kors som står bak vitnestøtteordningen sammen med Justisdepartementet, Domstoladministrasjonen, Rådgivningskontorene for kriminalitetsofre og tingretten i Oslo og Trondheim. (...)

Et uberegnelig vitne
John Christian Elden Advokat
dagbladet.no 8.10.2006
BRENNPUNKT: I Brennpunkt-programmet «Et uberegnelig vitne» som ble sendt denne uken ble Christer Tromsdals politianmeldelse av advokat Ellen Holager Andenæs presentert. Tromsdal hevder hun skal ha påvirket ham til å gi en forklaring til støtte for en av hennes klienter. Det hører forhåpentligvis med til en journalistisk sjeldenhet at en parts udokumenterte anklager gis bred sendetid i en situasjon der loven hindrer den andre i å ta til motmæle. Som observatør fra sidelinjen savnet jeg det ene kritiske spørsmålet til Tromsdals påstand: «Hvis det er slik at Andenæs var så opptatt av å få deg til å forklare deg positivt om hennes klient, hvorfor frafalt hun deg som vitne i retten etter at du hadde gitt en positiv politiforklaring, slik at ingen noen gang fikk høre denne?». Det faktiske forhold er jo at Tromsdal ikke hadde noen betydning i rettssaken overhodet. Påstanden er derfor lite troverdig.

Brennpunkt er også kritisk til at forsvarer kontakter vitner, men trår feil. Det heter i reglene for god forsvareretikk:

«Forsvareren har adgang til å henvende seg til enhver som kan bidra til sakens opplysning, uavhengig av om vedkommende er avhørt av politiet eller oppgitt som påtalemyndighetens vitne. Ved kontakt med vitner skal forsvareren opptre hensynsfullt og unngå utilbørlig påvirkning.»

I EN SITUASJON der en forsvarer ikke gjennom politidokumentene er gitt tilstrekkelig grunnlag til å forberede seg, har hun ikke bare en rett, men også en plikt overfor klienten og oppdraget, til å kontakte vitnet eller innhente annen informasjon.

OG MOTSATT. Når en forsvarer oppgir vitner til retten, vil normalt disse bli kontaktet av motparten - politiet - som vil avhøre dem før de møter i retten. Forsvarer har selvsagt ikke mindre adgang til slik kontakt enn politiet har. Partene har like rettigheter.

SÆRLIG VIKTIG vil dette være når man har et uberegnelig vitne - selv om vitnet viser seg å være ubetydelig og derfor kan frafalles uten å bruke rettens tid. (...)

- Falsk forklaring i straffesaker

Nokas-vitner risikerer fengsel
vg.no 3.4.2006
To kamerater forklarte i retten at de ruset seg sammen med Nokas-raneren Lars-Erik Andersen i Oslo da ranet ble begått. Nå kan de havne i fengsel. (...)

- Politiforklaringer

Høyesterett får refs i Strasbourg
aftenposten.no 10.11.2006
I en oppsiktsvekkende dom i Strasbourg i går blir norske domstoler refset for å ha tillatt opplesing av politiforklaringer fra medtiltalte som ikke vil forklare seg i retten. (...)

- Torgersen-saken (- Et rettssystem som forvarer sine egne)

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

Fortsatt justismord i rettens navn
Åse Grønlien Østmoe - tidligere nestleder i Senterpartiet
aftenposten.no 8.10.2013
1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 79 år. «Norges farligste mann» kalte statsadvokat L.J. Dorenfeldt ham. En av dommerne omtalte Torgersen som et «monster » før rettssaken hadde startet. Klart han måtte sperres inne – for alltid.

Slik kunne det ha gått. Dommen i 1958 ble livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen ble imidlertid løslatt i 1974. Han har i de nesten 40 årene han har vært på frifot, på sivilisert og lovlig vis, forsøkt å få saken gjenopptatt. Fem ganger, sist i 2010. Til ingen nytte.

Enhver som med et åpent sinn setter seg inn i Torgersen-saken, forstår at Torgersen har vært utsatt for et justismord. Torgersen har nå gjennom advokat Jan
Tennøe anlagt sivil sak mot staten for på den måten å tvinge gjennom gjenopptagelse. Justisminister Grete Faremos svar er innsats av store ressurser, blant annet to advokater fra Regjeringsadvokatens kontor, for å hindre gjenopptagelse.

Historien er full av eksempler på at politiske ledere og deres embetsmenn har vært ansvarlige for de groveste overgrep mot uskyldige og forsvarsløse mennesker. Overgriperne var stort sett vanlige mennesker, ikke mentalt syke, ikke onde, akkurat som Faremo og hennes advokater. Har Grete Faremo samvittighet til å kjempe for at justismordet mot Torgersen ikke blir rettet opp? 14. oktober må hun forlate statsrådsstolen. Da er det for sent å gjøre noe – for henne. Skam vil i så fall bli hennes ettermæle i Torgersen-saken. (…)

De tør snakke om justismordene
FREDRIK FASTING TORGERSEN - Oslo
aftenposten.no 18.6.2011
Urettferdigheten har som regel en følgesvenn – feigheten. Den som forteller om den urett som feigheten har fortiet, blir angrepet med for eksempel «dette skal du ikke avsløre» eller «du går nå over streken for det vedtatte». Det vedtatte er altså å fortie den urett du mener er skjedd.

Per Sandberg og Morten Ørsal Johansen fra Stortingets justiskomité og Carl I. Hagen, alle fra Frp, har vist mot for deg og meg, men fremfor alt – for rettssikkerheten i dette landet. De har alle gått over den vedtatte streken og hatt mot til å uttale seg om justismordene. (...)

Askesky over rettsstaten
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 6.6.2011
EN VERKEBYLL. Torgersensaken uroer oss. Og nå bør vi gjøre noe med den.

VI BLIR IKKE KVITT Torgersensaken.
Den hjemsøker oss igjen, uroer nye generasjoner og risper opp samvittigheten. Til tross for at det nå er hele 53 år siden Torgersen ble dømt for mord på en ung kvinne i Skippergata. Til tross for at Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 slo fast at det ikke var noen grunn til å åpne saken på nytt, og gjentok sitt standpunkt fire år senere. Saken har vært en verkebyll for manges rettsfølelse, og vil fortsette å være det inntil den blir belyst på ny. Mange ønsker å grave den ned, rope at dette må vi bli ferdig med. Men verken brer seg, og truer hele det norske rettssystemet.

Den dømte anklager. For fjorten dager siden forelå en oppsiktsvekkende stevning i saken. Sammenlignet med de 524 sidene som satte bom for at saken kunne tas opp på nytt for fem år siden, er stevningen ordfattig, men desto mer konsistent, renskåret og brutal. Den burde leses av mange. Det er den dømte selv som reiser sak mot Riksadvokaten for at påtalemyndigheten og politiet brøt straffeloven ved å underslå bevismateriale som talte i hans favør den gang han ble dømt. Samtidig stevner han Kommisjonen fordi den bygde sitt avslag på ugyldig grunnlag både i 2006 og 2010, og derfor også satte seg utover loven. Ikke bare diktet den til nye bevis, den forsømte seg og begikk klare feil.

Tannbitt og barnåler. Igjen rettes skarpt lys på de tre såkalte bevisene: Tannbittmerkene i brystet til den drepte, barnålene i den tiltaltes klær og avføringen på skoene hans. Igjen blir vi stilt ansikt til ansikt med hva sakkyndige sa den gangen, og hva nye sakkyndige sier i dag på grunnlag av ny ekspertise og ny forskning. Alt oppløser seg, bevisene smuldrer opp. Ingen holdepunkter står tilbake. Ingen!

Like viktig er det at den dømte gjennom sin prosessfullmektig klart påviser hvilken enorm betydning påtalemyndigheten la på de tekniske bevisene i 1958, og i hvilken grad medlemmene av Kommisjonen forsøkte å nedtone dette de to gangene den vurderte om saken kunne gjenopptas. Med ett var det hele det samlede bevismateriale, alle vitnene, alle vitneutsagn og en rekke andre forhold som dannet beviskjeden. Men kjensgjerningene står fast. Dorenfeldt og hans medsammensvorne fra 1958 la uhyre stor vekt på barnålene, tannavtrykket og avføringen.

Mange spørsmål. For en journalist bør listen over de mørke flekker i saken reise en rekke ubehagelige spørsmål. Hvorfor forfulgte ikke politiet det sporet som kunne ha avslørt at Gerd Kristiansen var et sikkert alibi for den tiltalte? Hvorfor ble det ikke lagt vekt på at sykkelpedalene og skoene til Torgersen ikke var tilskitnet av det våte slammet som dekket gulvet på gjerningsstedet? Hvorfor var det ikke merker av urinavgang på det stedet der politiet mente at den unge kvinnen var blitt drept? Trolig betydde det at hun var drept et helt annet sted, og ikke i trappeoppgangen. Hvorfor underslo statsadvokaten to av de vitnene Torgersen påberopte seg, og to av vitnene
som hadde hørt Gerd Kristiansen fortelle at hun hadde vært sammen med ham på mordkvelden. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Spørsmålene står i kø. Om vurderingen av bevis, om kommisjonens begrunnelser for avslag, om løgnene og uredeligheten som ikke lar seg vaske bort, og som i remtiden vil forgifte tilliten til rettssamfunnet. Ja, så sterkt sier jeg det. (...)

Fasting Torgersen saksøker staten
vg.no 25.5.2011
Fredrik Fasting Torgersen - som står fast på at han er uskyldig dømt for drap - går til søksmål mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker og Riksadvokaten.

GÅR TIL SØKSMÅL: Fredrik Fasting Torgersen ønsker drapsaken fra 1958 gjenopptatt i forbindelse med nye bevis.

Torgersen (76) ble i 1958 dømt for drapet på Rigmor Johnsen i Oslo sentrum og sonet 16 år i fengsel.

I stevningen - som nylig ble levert Oslo tingrett - krever Torgersen og hans prosessfullmektige, advokat Jan Tennøe, blant annet at Eidsivating lagmannsretts drapsdom fra 1958 behandles på ny, i tillegg til at Gjenopptakelseskommisjonen vedtak om ikke å gi saken ny behandling erklæres ugyldige.

Kommisjonen har to ganger - i 2006 og 2010 - avslått Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptakelse. (...)

Hagen vil vrake kommisjon
aftenposten.no 4.5.2011
– Avslører store mangler

Carl I. Hagen vil kaste ut dommere, politifolk og statsadvokater fra Gjenopptagelseskommisjonen og erstatte dem justismordjegere.

Tidligere visepresident på Stortinget, nå i styret for Domstolsadministrasjonen, Carl I. Hagen, er oppgitt over at kommisjonen har avslått drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptagelse. Den tidligere Frp-formannen er helt på linje medpartifelle og leder i justiskomiteen, Per Sandberg, som nylig gikk ut i Aftenposten med kraftig kritikk av kommisjonens nei.

– Jeg stiller meg helt uforstående til at kommisjonen sa nei i fjor. Den kan ikke ha tatt hensyn til nye informasjon som er kommet etter at kommisjonen sa nei første gangen,sier Hagen.

Lojalitet. Han tror avslaget i Torgersen-saken,menogså i Treholt- saken i 2008, kan skyldes at medlemmene i kommisjonen har lojalitet knyttet til systemet.– Det virker som enkelte blir mer og mer opptatt av å beskytte rettsapparatet, mens jeg blir mer og mer kritisk. (...)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Torgersen-saken skal opp på nytt
nrk.no 20.8.2009
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal vurdere Torgersen-saken på nytt.

– Vi vil komme med en uttalelse i løpet av desember, sier statsadvokat Anne Katteland ved Oslo statsadvokatembeter til Ny Tid. (...)

Kraftig kritikk
Over 260 professorer og forskere undertegnet i juni i fjor et brev til justisminister Knut Storberget (Ap). I brevet kom det fram kraftig kritikk til kommisjonens vurdering av de sakkyndiges konklusjoner i Torgersen-saken.

– Vi har begjært Torgersen-saken gjenopptatt på grunn av alle de grove feil som Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker begikk i 2006, sier Torgersens advokat Erling Blom.

Torgersen fyller 75 år 1. oktober. (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Kommisjonen som henger seg i hårstrå
Fredrik S. Heffermehl
dagbladet.no 3.7.2008
Det var håp i luften da kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker startet i 2004. Gamle justismord kunne bli oppklart og ved å se dem i sammenheng kunne systemfeil bli oppdaget og rettssikkerheten bedret. Slik ble det ikke. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Jeg er frikjent, uansett utfall
aftenposten.no 14.11.2006
I første halvdel av desember skal Gjenopptakelseskommisjonen avgjøre om jeg skal få min sak gjenopptatt. Det er ingen bagatellsak. (...)

Skyldig og riktig dømt?
dagbladet.no 04.12.2005
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembete la fredag fram påtalemyndighetens uttalelse til Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptakelse av saken der han i 1958 ble dømt for drapet på Rigmor Johnsen i Skippergata 6b i Oslo. Statsadvokatens konklusjon er at Torgersen både er skyldig og at dommen er riktig. Det er ingen overraskelse, men statsadvokaten var mer bastant enn ventet i lys av denne sakens lange liv i opinion og rettsvesen.

Påtalemyndigheten avfeier alle innvendinger og forsvarer absolutt alle frontavsnitt i saken med ord som «ingen klare holdepunkter», «grunnløse», «påfallende», «ingen holdepunkter» og «tendensiøse». Påtalemyndigheten skriver at Torgersens egen bevisvurdering som åpner for mange spørsmål og mye tvil, «ikke er i tråd med norsk straffeprosess», og at den omfattende konspirasjon det ville kreve å forfalske bevis og prov i denne saken, er nærmest utenkelig.

For oss andre er det vanskelig å ha en så bastant oppfatning av denne snart 50 år gamle saken som Torgersen og hjelperne hans holder i live. Men vi stiller oss undrende til den høye temperaturen i påtalemyndighetens avvisning av anførslene i gjenopptakelsesbegjæringen. Det er mulig at den samme undring vil bre seg i gjenopptakelseskommisjonen når den nå skal vurdere dette materialet. Uansett egner det seg til en muntlig behandling for kommisjonen der det er mulig å eksaminere omkring de enkelte konklusjoner, funn og formuleringer. Vi håper kommisjonen vil benytte sin adgang til dette

Påtalemyndighetens konklusjon er helt entydig at det ikke hefter noe ved denne etterforskningen, domstolsbehandlingen eller dommen som berettiger gjenopptakelse etter noen av lovens bestemmelser om dette. Uansett hva kommisjonens avgjørelse blir, vil det tjene saken og rettspleien om alle muligheter til å belyse saken blir benyttet fullt ut. (...)

Knusende om Torgersen-saken
aftenposten.no 3.12.2005
Påtalemyndigheten avviser all tvil og slår fast at Fredrik Fasting Torgersen voldtok og drepte Rigmor Johnsen i en bakgård i Skippergata i 1957. (...)

Krystallklar.
Påtalemyndigheten avga i går sin uttalelse til kommisjonen. Statsadvokat Anne Katteland utelukker her at Torgersen er uskyldig dømt. Påtalemyndigheten mener at det ikke er grunnlag for gjenopptaGelse av saken. Like glatt avfeier Katteland alle Torgersens forsøk på å kaste nytt lys over saken.

Katteland sa også at Torgersen selv har fabrikkert bevis i saken, som hun mener er meget godt belagt.

- Saken er svært grundig. Det ble ført mange vitner og så mange bevis at man hadde klart seg med en tredjedel, sier Katteland.

Torgersen har hele tiden påstått at bevisene mot ham er fabrikkert, og at de ikke holder mål. Han mener også at flere vitner har avlagt falsk forklaring. (...)

Konklusjon til våren.
Torgersen tok flere ganger ordet under pressekonferansen, til stor irritasjon for førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Torgersen gjentok da at påtalemyndighetens arbeid er oppspinn og vrøvl. Han viste også til hvor dårlig hans sak ble forberedt i 1957.

Torgersens advokat, Ståle Eskeland, er av samme oppfatning, og anklager påtalemyndigheten for å være partisk.

- Påtalemyndigheten er partisk fordi de ikke har sett på fakta, sier Eskeland, som likevel er optimistisk på sin klients vegne.

- Jeg er sikker på at saken blir gjenopptatt når kommisjonen har behandlet saken, sier han.

Kommisjonen som skal se på saken kommer trolig ikke til noen konklusjon før til våren. (...)

- Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Juryordningen (jurysystemet)

- Må avskaffe juryen
tv2nyhetene.no 18.8.2008
Riksadvokat Tor-Aksel Busch truer med å heve terskelen for å ta ut tiltalte i voldtektssaker dersom Stortinget ikke fjerner juryordningen.

Riksadvokaten har i mange år jobbet for å få flere voldtektsforbrytere dømt, men nå vil han ikke vil lenger godta de mange frifinnelsene. Busch er han klar på at det er bare en ting som må gjøres. (...)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (...) For én ting kan de fleste enes om: Bevisvurdering er for alvorlig til at den kan overlates til jurister alene. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sulland: Et tap for rettssikkerheten. Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen Frode Sulland er kritisk til at et flertall på Stortinget går inn for å avvikle juryordningen. – Dette var etterlengtet, sier aktor. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Flertall på Stortinget vil fjerne juryen: Riksadvokaten om å fjerne juryen: - En styrke for rettssikkerheten (aftenposten.no 14.5.2015).)

(Anm: Drapet på juryen. Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet. (dagbladet.no 15.5.2015).)

(Anm: Debatt: Juryordningen bør forbedres, ikke skrotes. (…) Det er et forslag som vil svekke
rettsikkerheten, og det går på tvers av det viktige demokratiske prinsippet om at man skal dømmes av
likemenn. (aftenposten.no 14.5.2015).)

Mann tilstår i Bjugn
aftenposten.no/ 18.8.2007
En psykisk utviklingshemmet mann har gitt detaljerte opplysninger om egne overgrep mot to jenter i Bjugn. Han skal også ha navngitt flere andre voksne overgripere. (...)

Still juryen til ansvar
aftenposten.no 20.7.2007
ALVORLIGE AVGJØRELSER. Vil vi virkelig opprettholde et jurysystem som er anonymt, uten kontroll, og hvor ingen begrunnelse gis for særdeles alvorlige avgjørelser?

OMFATTENDE KONSEKVENSER. Det offentlige treffer årlig et enormt antall beslutninger på en hel skare av livsområder. De mest alvorlige avgjørelser som treffes, er om et menneske skal dømmes for drap, grov vold, voldtekt og seksuelt misbruk av barn. I disse sakene er det også et offer involvert i saken. Utfallet har, uansett innhold, omfattende konsekvenser for de berørte. (...)

Jury og begrunnelse
Tor-Aksel Busch Riksadvokat
dagbladet.no 29.3.2007
JURYORDNINGEN: Dagbladets kommentator Gudleiv Forr mener jeg gjør juryen til skyteskive i voldtektssaker og - ikke uventet - at det er en skivebom (Dagbladet 19. mars). Søkelyset bør heller rettes mot svakhetene i etterforskingen, og han mener at «hvis politi og påtalemyndighet gjør jobben sin skikkelig, blir nok også juryene lettere å overbevise».

Jeg er udelt enig i at vi i politiet og påtalemyndigheten må bli bedre i slike saker. Det var bl.a. derfor jeg oppnevnte det utvalget som nylig la fram sin rapport. Det viktigste nå er å gjennomføre konkrete tiltak i vår egen etat.

Politidirektoratet og vi ved Riksadvokatembetet har allerede grepet fatt i utfordringene innenfor et meget vanskelig felt. Her er Forr og jeg enige. (...)

Domfellelse av uskyldige vil øke
Av pensjonert lagmann og høyesteretts- advokat Trygve Lange-Nielsen
aftenposten.no 6.2.2007
Advokat Knut Lindboe forsvarer i Aftenposten 30. desember vår nåværende ordning med lagrette (jury). Førstelagmann Nils Erik Lie imøtegår ham 2. januar. Etter mitt syn vil det være en svekkelse av rettssikkerheten hvis man svekker lagrettens stilling.

Risikoen for domfellelse av uskyldige vil øke. Jeg vil nevne noen eksempler som støtter dette.

Lagretten i Bjugn-saken kom i 1994 med syv mot tre stemmer til at Ulf Hammern var uskyldig, dette helt på tvers av lagmannens rettsbelæring som gikk meget langt i retning av å konstatere at det var tilstrekkelig bevis for straffskyld. På grunnlag av det vi vet i dag, særlig svakhetene ved erklæringen fra de medisinsk sakkyndige, er det få som tviler på Hammern uskyld. (...)

Vil ha stortingsmelding om jury
aftenposten.no 6.2.2007
Advokatforeningen stiller spørsmål ved om jury er det beste alternativet. (...)

Eksperter vender tommelen ned for juryordningen
aftenposten.no 5.2.2007
Et stort flertall av ekspertene som har uttalt seg i høringsrunden om raskere behandling av straffesaker, vil avskaffe juryordningen. (...)

Ny jurydebatt
aftenposten.no 8.10.2006
I flere tiår har juryordningen vært offer for angrep fra det etablerte juridiske miljø. Det er som om juristene ikke kan forsone seg med en ordning som gir lekmenn et avgjørende ord i de viktigste straffesakene. (...)

Jurymotstanderne har fått drahjelp av en lagdommer som i et ledd av sin egen doktorgradsavhandling har studert 60 jurysaker. Hans ikke spesielt overraskende konklusjon er at bevisvurderingen i disse sakene ikke er spesielt systematiske og grundige. Men alle som har fulgt en del straffesaker vet at karakteristikken like gjerne kunne vært anvendt på den meddomsrett som har juristene i førersetet.

Vi er helt enig med justisminister Knut Storberget når han påpeker at slike undersøkelser bygger på en overdreven tro på fagdommernes objektivitet. Dommernes makt er allerede formidabel i det norske samfunn - og rettsvesen. De har ikke hindret hverken justismord eller skakkjørte rettssaker. Men vi ber vel om for mye hvis vi brukte dette som en oppfordring til en smule ydmykhet fra dommernes side? (...)

Gudleiv Forrs visjon
Lars-Jonas Nygard Lagdommer
dagbladet.no 5.10.2006
(...) Lars-Jonas Nygard har intervjuet jurymedlemmer fra mer enn 60 rettssaker til sin doktorgrad om juryordningen. Hans foreløpige konklusjon er at lekfolk legger listen for lavt når de dømmer i straffesaker. (...)

Dommernes visjon
Gudleiv Forr
dagbladet.no 30.9.2006
Justisministeren vil redusere bruken av jury for å spare penger. (...)

- Kan ikkje vurdere bevis
nrk.no 1.10.2006
Lekdommarar i juryar er ikkje i stand til å vurdere bevis på ein skikkeleg måte, viser ei ny undersøking.

Lars-Jonas Nygard, som står bak denne undersøkinga, har jobba som dommar i lagmannsretten i 17 år.

Det er den første norske undersøkinga av korleis jurymedlemer avgjer skuldspørsmålet i straffesaker.

Arbeidet med denne undersøkinga er ein del av doktorgradsarbeidet hans i juss, og han er ikkje i tvil om konklusjonen.

Juryordninga bør fjernast. Han ber no justisminister Knut Storberget (Ap) om å avvikle denne ordninga. (...)

- Grusom salve
Justisminister Knut Storberget (Ap) seier at Nygard si vurdering av juryordninga var ein grusom salve, og at han har langt større tillit til norske juryar enn Nygard har.

- Eg trur lekfolk har like god evne til å vurdere bevis som juristar. Eg er redd for ein slik tankegang, seier Storberget, som sjølv er advokat av yrke.

Storberget sa tidlegare denne veka at juryordninga skal kuttast kraftig for å få raskare saksbehandling ved domstolane. (...)

Vil kutte i juryen
aftenposten.no 25.9.2006
Justisministeren vil at det skal gå kjappere å få forbrytere dømt. Han foreslår at juryordningen både skal reduseres kraftig og gjøres valgfri. (...)

Vil granske juryene som dømte Moen
aftenposten.no 10.9.2006
John Chr. Elden mener jurymedlemmer som fortsatt lever, bør bli spurt om hva som skjedde da Fritz Moen ble uskyldig dømt for to drap. (...)

Jury eller ikke - et politisk spørsmål
TOR LANGBACH
aftenposten.no 4.5.2006
JURYDEBATTEN. Diskusjonen om vi bør ha jury eller ikke, dukker
opp med jevne mellomrom, stort sett i samme fasong og uten nye argumenter.

IKKE UFORUTSIGBART mener noen toneangivende advokater at juryen er kjekk å ha, mens enkelte advokater likevel mener den bør vekk.

De fleste dommere synes å ville fjerne juryen, men sier som vanlig svært lite. "Mannen i gata" mener både det ene og det andre uten å vite hva han snakker om.

Et nytt element i diskusjonen var å høre på NRK nylig: Rettssosiologer mener man ikke bør fjerne juryen uten at det er forsket nærmere på temaet. Man kan jo da lure på hvorfor de samme rettssosiologene i løpet av et langt akademisk liv ikke allerede har utført denne forskningen, og på hvorfor de selv har en mening om spørsmålet til tross for at de altså ikke har forsket på det.

Flytende grense.
Grensen mellom å være forsker og å være rettspolitisk aktør blir da en smule flytende.

Vi kjenner de klassiske argumentene: Jurister har ikke tilstrekkelig sans for den rimelige tvil, er for opptatt av jus og overstyrer lekfolk hvis vi har sjansen. Dessuten er juryen en demokratisk ordning som vi har hatt i 120 år. På den annen side pekes det på at jurymedlemmer kan la seg påvirke av irrelevante forhold og fordommer, og at bevisførselen de senere år har fått et veldig teknisk preg. (...)

Om vi fortsatt skal ha jury, er et rent politisk spørsmål. Men politikerne bør da ha fokus på de reelle argumentene, og ikke bli hengende i jurydiskusjonen på 1880-tallet. (...)

Forsvarere forsvarer juryen
aftenposten.no 27.4.2006
Forsvarerforeningen varsler at de vil slåss for å beholde dagens juryordning. - Det bygger på en skepsis mot fagdommernes vurdering av tvil, sier Frode Sulland. (...)

De gir seg visst aldri
Leder
dagbladet.no 25.4.2006
Helt siden juryordningen ble innført i 1887 er den blitt motarbeidet av embetsmenn, jurister og politikere. Kampen pågår generasjon etter generasjon og det er derfor ikke til å undres over at et nytt framstøt mot juryen er i emning. Justisdepartementet utreder nå et forslag som vil innsnevre antall saker som skal behandles med jury. Ifølge Aftenposten kan forslaget medføre at antall jurysaker halveres. Slike saker er det årlig ca. 300 av, men det er de mest alvorlige fordi bruken av jury bare utløses når strafferammen er på seks år eller mer. (...)

Dagens motstandere av ordningen argumenterer ikke lenger med jurymedlemmenes angivelige kunnskapsmangel. De har valgt seg et annet argument i tida: Saker som settes med jury er dyrere og tar noe lengre tid. Kritikerne har helt rett. Prosessene folkestyret bygger på er generelt mer omstendelige og koster mer enn autoritære løsninger. Rettssikkerhet er ikke gratis, og det er grenser for hvor billig den kan bli. (...)

Vil halvere bruk av folkejury
aftenposten.no 22.4.2006
Justisministeren utreder nå et forslag som - dersom det blir gjennomført - vil føre til at antall jurysaker vil bli kappet med mer enn 50 prosent. (...)

Kan vi stole på juryen?
nrk.no 15.11.2005
For første gang i Norge har TV kameraer filmet hva som kan skje når norske jurymedlemmer kommer sammen for å felle en dom over en tiltalt i en alvorlig straffesak.

Dokumentaren gir et innblikk i diskusjonene som foregår når jurymedlemmer diskuterer en dom. Hvordan flere jurymedlemmer stoler mer på magefølelsen og instinkt enn fakta og bevis. Vi får også se hvordan et jurymedlem kan styre meningen til en hel jury.

Kan vi stole på juryen?
Nesten 400 aktive jurymedlemmer i Borgarting Lagmannsrett deltok i forskningsprosjektet.

- Det er skummelt å stole på magefølelsen, for da kommer disse irrasjonelle følelsene inn i bildet som henger sammen med om en kan identifisere seg med vedkommende, hvordan han ser ut og så videre, sier psykolog Annika Melinder ved universitetet i Oslo, og leder for forskningsprosjektet som dokumentaren er basert på.

Den farlige magefølelsen
Jurygruppene i dokumentaren deltok i et psykologisk forskningsprossjekt ved Universitetet i Oslo. I denne sammenheng har medlemmer av norske juryer, for første gang, sluppet TV kameraene innpå seg. Vanligvis sitter juryen isolert og alene når de diskuterer og feller sin dom. (...)

Psykolog Annika Melinder leder forskningsprosjektet som programmet er basert på.

- Det er skummelt å stole på magefølelsen, for da kommer disse irrasjonelle følelsene inn i bildet som henger sammen med om en kan identifisere seg med vedkommende, hvordan han ser ut og så videre, sier psykolog Annika Melinder ved universitetet i Oslo, og leder for forskningsprosjektet som dokumentaren er basert på.

Filmet forskningsprosjekt
Prosjektet er et samarbeid mellom NRK-Brennpunkt, Psykologisk Institutt og Borgarting Lagmannsrett. Nesten 400 aktive jurymedlemmer i Borgarting Lagmannsrett deltok i eksperimentet hvor de skulle dømme i en fiktiv og konstruert drapssak. Saken handlet om en ung mann som sto tiltalt for å ha drept sin ekskjæreste.

Etter å ha sett den fiktive rettssaken, i form av en video med vitneutsagn fra tiltalte, et vitne, en sakkyndig psykolog, samt en rettsbelæring fra en dommer, ble medlemmene delt inn i jurygrupper som skulle felle en dom.

Juryen følger en fiktiv rettssak, i form av en video med vitneutsagn fra tiltalte, et vitne, en sakkyndig psykolog, samt en rettsbelæring fra en dommer.

Klar tendens
- Vi ba halvparten av gruppene om å begrunne sin avgjørelse, den andre halvparten av juryen slapp å begrunne sin avgjørelse, sier psykolog Annika Melinder som ledet forskningsprosjektet.

– Tendensen i undersøkelsen er helt klar; de som må begrunne sitt standpunkt frikjenner i større grad, enn de som ikke må begrunne sitt standpunkt, forteller hun. (...)

Storberget freder ikke juryordningen
dn.no 2.1.2006
Justisminister Knut Storberget (Ap) vil ikke frede juryordningen, og er åpen for å bruke meddomsrett i flere saker enn i dag.

Den nye justisministeren vil ikke frede juryordningen på samme måte som sin forgjenger, justisminister Odd Einar Dørum (V).

– Jeg er opptatt av å se fordomsfritt på alle sider ved domstolenes virksomhet. Derfor kan det blant annet vurderes om en skal ta utgangspunkt i påstått eller idømt straff i første instans i stedet for strafferamme som kriterium for en jurybehandling. Dette kan føre til at flere saker går for meddomsrett, sier justisminister Knut Storberget til domstolsmagasinet «Rett på sak».(...)

God ordning
Justisminister Knut Storberget vil ikke fjerne juryordningen helt fordi han mener den i utgangspunktet er god. Men han er opptatt av å styrke legitimiteten til juryordningen.

Elisabeth Aspaker (H) i justiskomiteen på Stortinget er enig med justisministeren i at juryordningen ikke bør fjernes:

– Juryordningen har en bred forankring og jeg ser ikke noen grunn til at man skal gå bort fra den. Det som har vært drøftet og som fortsatt bør drøftes, er juryens sammensetning slik at dette viktige instituttet kan bevare tilliten blant folk, sier Aspaker til NTB. (...)

Jurysystemet må avvikles
dagbladet.no 31.12.2005
Trondheim har gjennomgått tolv voldtekssaker som førte til dom i tingretten, som er første rettsinstans i Norge. Sakene ble anket til Frostating lagmannsrett, og ført for en jury av lekfolk.

I alle sakene var advokat Christian Wiig forsvarer.

I elleve av de tolv sakene fant juryen den tiltalte ikke skyldig.

Selv om det ikke er mulig å avgjøre om de tolv sakene representerer en generell trend til at juryer oftere frifinner i voldtektssaker, har dette skapt reaksjoner i Trondheim. (...)

- Straff

Skal få straffeløfter i bytte mot tilståelser
aftenposten.no 18.5.2007
- Kan lokke flere siktede til å tilstå, tror riksadvokat Tor-Aksel Busch.

De groveste forbryterne kan spare mange års fengsel på å tilstå. Og småkjeltringer kan kanskje slippe betinget fengsel ved å legge kortene på bordet. (...)

- Feil å fengsle psykisk syke
nrk.no 7.5.2007
Psykiatere er uenige med politikere som vil straffe psykisk syke drapsmenn.

Tidligere i dag opplyste flere justispolitikere fra både Frp, Høyre, og SV at de vil ha en minstetid før psykisk syke drapsmenn løslates igjen etter at de er friskmeldt. (...)

Vil fengsle syke drapsmenn
nrk.no 7.5.2007
Drapsmenn dømt til psykisk behandling slipper ofte ut i samfunnet lenge før andre drapsdømte kan ta sin første permisjon. (...)

- Det er veldig gunstig å komme ut med en såkalt ”å ikke kjenne igjen eller huske det man har gjort” og at man da kommer billigere unna med det gjennom rettssystemet vårt, sier Frp justispolitiker Jan Arild Ellingsen til NRK.
Nå vil han, samt en rekke andre justispolitikere, sette en stopper for dette. (...)

- Strengere straff!
aftenposten.no 13.1.2006
I takt med at straffenivået i Norge øker, vokser også køene i norske fengsler. Likevel mener justisminister Knut Storberget at straffen for voldtekt bør skjerpes ytterligere. (...)

- Tysting

Tysternes taushet
dagbladet.no 22.3.2006
Nye politimetoder skulle gi ordensmakten bedre redskap til å bekjempe kriminalitet, ikke minst alvorlige lovbrudd hvor kriminelle jobber i nettverk. Nå er gevinsten av nye politimetoder i ferd med å bli sterkt redusert som følge av ny rettspraksis som gir forsvarerne omfattende dokumentinnsikt, bl.a. etter kommunikasjonskontroll. Riksadvokat Tor-Aksel Busch vurderer å be om en lovendring som gir bedre vern om politiets kilder og arbeidsmetoder. (...)

Kriminelle tør ikke tyste
vg.no 21.3.2006
Oslopolitiets informanter er skremt av hvordan kilder blottlegges i rettssakene mot NOKAS-ranerne og de tiltalte i Munch-ranet. Nå slutter de å snakke.

Politispanere i Oslo opplever nå en kildetørke når det gjelder hva som skjer i organisert kriminelle miljøer, skriver Aftenposten.

Det er den nyetablerte rettspraksisen som gir tiltalte innsyn i politiets etterretningsarbeid som er forklaringen på kildetørken.

- Det blir vanskelig for oss å komme så langt i fremtidige saker som vi maktet i jakten på NOKAS- og Munch-ranerne, sier sjefen for spesielle operasjoner i Oslo-politiets seksjon mot organisert kriminalitet, Eirik Jensen.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch vurderer nå å be om en lovendring som gir bedre vern om kilder og arbeidsmetoder, og statsadvokatene er bedt om å komme med innspill.

Busch mener ifølge fagbladet «Politiforum» at den nye rettspraksisen om innsyn går lenger enn hva Norge er bundet av i internasjonale konvensjoner.

Leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, sier kampen mot organisert kriminalitet settes mange tiår tilbake hvis ikke politiet i større grad får verne sine informanter og arbeidsmetoder.

- Dommere kan få innsyn i grunnlaget for politiets etterforskningsmateriale, men ikke forsvarerne og de kriminelle, sier Johannessen til Aftenposten. (©NTB)

- Bevar bevis i drapssaker

- Bevar bevis i drapssaker
nrk.no 7.9.2006
Det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke har rutiner for å bevare bevis i straffesaker, mener advokater og privatetterforsker. (...)

- Æresdrap?

Rana forsvarer det bestående
Av Ingvild Heier, lege
aftenposten.no 13.10.2006
Mohammad Usman Rana anklaget meg i går for forhåndsdømming i saken der en bror er siktet for å ha drept sine tre søstre. (...)

Grunnløs forhåndsdømming
Av Mohammad Usman Rana, legestudent ved Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.10.2006
Lege Ingvild Heier fremviser nettopp den forutinntatthet, forhåndsdømming og synsing jeg advarer mot når hun kommenterer min kronikk "Malplassert debatt om ære". (...)

Velplassert om ære
Av Ingvild Heier, lege
aftenposten.no 10.10.2006
En uke etter den tragiske hendelsen der tre søstre ble drept av sin bror i Oslo, er det trolig bare menn i det pakistanske miljøet som ikke vil ta innover seg at dette hadde noe med æresdrap å gjøre. (...)

Malplassert debatt om ære
MOHAMMAD USMAN RANA, Legestudentved Universitetet i Oslo
aftenposten.no 7.10.2006
OPPGITTHET OG SINNE. Etter den malplasserte debatten i kjølvannet av de groteske drapene er følelsen av oppgitthet og sinne svært fremtredende blant norskpakistanerne. Mediedebatten har vært preget av tendensiøse spekulasjoner om ikkevestlige innvandreres kultur og kvinnesyn. (...)

- Studie linker antidepressiva til risiko for voldelig adferd

Study links antidepressants to violence risks (Studie linker antidepressiva til risiko for voldelig adferd)
msnbc.msn.com 12.9.2006
Adults taking Paxil should be closely monitored, researchers say

- Newer antidepressants, already suspected of raising the risk of suicide, may also cause a few people to become violent, researchers reported Monday.

They found that people who took GlaxoSmithKline’s antidepressant Paxil were twice as likely to have what was called a “hostility event” as those given a placebo.

Paxil, known generically as paroxetine, is in a class of drugs called selective serotonin reuptake inhibitors or SSRIs.

They came under scrutiny when some doctors reported that teenagers taking the drugs might be more likely to commit suicide.

In 2004, the U.S. Food and Drug Administration concluded there was a higher risk of suicidal behavior among children and teenagers and ordered strong label warnings on several SSRI drugs. It has urged close monitoring of adults.

David Healy and David Menkes from Cardiff University in Britain and Andrew Herxheimer from the Cochrane Centre used several sources of information to see what the risk of violent behavior was among people taking SSRIs. (...)

They found that 60 out of 9,219 people who took Paxil or 0.65 percent, had “a hostility event,” compared to 20 of 6,455 given a placebo, or 0.31 percent.

Writing in the online journal Public Library of Science-Medicine, the researchers said, however, that such violence was likely to be rare.

“The new issues highlighted by these cases need urgent examination jointly by jurists and psychiatrists in all countries where antidepressants are widely used,” they wrote. (...)

(Anm: Healy D, Herxheimer A, Menkes DB. Antidepressants and Violence: Problems at the Interface of Medicine and Law. PLoS Med. 2006 Sep 12;3(9). (PDF).)

- Uskyldige dømt

Mange uskyldige ble dømt
aftenposten.no 14.10.2006
Med utgangspunkt i min kronikk i Aftenposten 17. september skriver Gry Kristin Lia og Bjørg Nielsen om omfanget av seksuelle overgrep. (...)

De sterkt overdrevne tall for seksuelt misbruk som man opererte med omkring 1990 bidro til å skape den korstogsmentalitet som preget den incestfikserte tiden og som var bakgrunnen for at så mange uskyldige ble dømt. (...)

- Får erstatning for uskyldig fengsling

Får erstatning for uskyldig fengsling
nrk.no 12.8.2005
Enkelte har fått erstatning på over én million kroner for uskyldig varetektsfengsling.

I første halvår søkte 167 personer om erstatning etter å ha sittet uskyldig i varetekt. Det er like mange som i hele fjor.

I 2004 kom en ny ordning som kan gi erstatning fra staten for hvert døgn man urettmessig sitter fengslet. (...)

- Flere dødsfall etter løslatelse

Flere dødsfall etter løslatelse
mozon.no 13.1.2007
Tidligere innsatte i fengsler har en mye høyere risiko for å dø i perioden rett etter løslatelse, viser en amerikansk studie. Ettervernet må styrkes, mener norsk professor. (...)

Newly Released Prisoners At High Risk Of Death
medicalnewstoday.com 11.1.2007
Inmates from Washington state prisons in the US are 13 times more likely to die within the first two weeks of their release than other people of similar age, sex and race. The most likely cause of death at this vulnerable period of a former inmate's life is drug overdose, followed by suicide, heart disease, and homicide.

This research is published in the latest edition of the New England Journal of Medicine. (...)

Former inmates have higher risk of death from overdose, homicide and suicide
cbc.ca 10.1.2007
(HealthDay News) - Former prison inmates face a much higher risk of death in the period right after their release, particularly from drug overdoses, a new study found.

The risk is highest - 12.7 times that of the general population - during the first two weeks after release. Overall, the excess risk is 3.5 times that of the general population, and the risk for both women and men doesn't return to normal levels until several weeks after release. (...)

Release from Prison — A High Risk of Death for Former Inmates
NEJM 2007; 356:157-165 (January 11)
(...) Conclusions Former prison inmates were at high risk for death after release from prison, particularly during the first 2 weeks. Interventions are necessary to reduce the risk of death after release from prison. (...)

- Bolig etter lølatelse

Levekårsproblemer hos innsatte
nrk.no 18.2.2004
Innsatte i norske fengsler sliter langt oftere med psykiske helseplager enn befolkningen ellers, viser den første levekårsundersøkelsen som er gjort blant innsatte. (...)

Mange av dem manglet ikke bare jobb da de ble fengslet. De var også uten egen bolig. En firedel hadde ofte problemer med å dekke løpende utgifter, og nær en tredel sliter med psykiske helseplager. En tredel har ikke hatt besøk i fengselet i løpet av de siste tre månedene. (...)

- Jeg følte jeg møtte veggen
nrk.no 13.3.2006
Da Håkon (23) ble løslatt fra Oslo fengsel, hadde han ingen sted å bo. Nå må noe gjøres for å forhindre at kriminelle må bo på hospits, sier ansatte i kriminalomsorgen i region øst. (...)

- Fengsler de fattigste

Én av 100 amerikanere i fengsel
vg.no 28.2.2008
USA har nå den største fangebefolkningen i verden. Mer enn én av 100 voksne amerikanere sitter i fengsel, viser en ny rapport. (...)

Ifølge rapporten, som ble offentliggjort torsdag av Pew Center of the States, satt 2,3 millioner amerikanere fengslet ved inngangen til 2008.

- USA setter flere folk i fengsel enn noe annet land i verden, heter det i rapporten. (...)

- Fengsler de fattigste
nrk.no 2.1.2007
Hvert år må tusenvis av fattige i fengsel for bøter de ikke klarer å betale. - Man straffer de som har minst, mener professor i kriminologi.

I fjor ble 4629 bøter gjort opp med fengselsopphold og ved utgangen av 3. kvartal i fjor sto 2606 personer i kø for å sone bøter, viser tall fra Justisdepartementet og Statens innkrevingssentral (SI).

Ifølge tall fra kriminalomsorgen gikk 1.200 personer i fengsel i 2005 for bøter de ikke fikk betalt.

- Et stort flertall av disse personene er rusmisbrukere, uten mulighet til å gjøre opp for seg, sier leder i Norsk Fengsels og Friomsorgsforbund (NFF), Geir Bjørkli til NRK.no. (...)

- Røde Kors' gjeldsprosjekt for straffedømte (- Mange innsatte havner i gjeldsfeller de aldri kommer ut av)

Regning: 4,94 mill. kr. Betalingsfrist: 21 dager
dagbladet.no 1.10.2013
FÅR HJELP: «Tom» får hjelp av Guro Eriksrud (t.v) og Susanne Skei Fostvedt i Røde Kors' gjeldsprosjekt for straffedømte. Eriksrud er nå i permisjon.

Mange innsatte havner i gjeldsfeller de aldri kommer ut av.

(Dagbladet): - Jeg kasta alle regningene i søpla, sier «Tom».

Han soner i Oslo fengsel for flere innbrudd og biltyverier. «Tom» har gjeld på omtrent 1,5 millioner kroner. Da han sonet forrige gang, i 2009, var den en halv million lavere. Ikke enorme summer, sammenliknet med gjeldsnivået til nordmenn flest. Men så er det inkassorregninger, erstatningskrav og annen straffegjeld han har, ikke boliglån.

Nå prøver han å komme ut av gjeldshelvete med hjelp av Røde Kors og deres gjeldsprosjekt for straffedømte.

- Gjeld og økonomi er et kjempeproblem for innsatte, men det jobbes overraskende lite med det. Både i fengslene og utenfor, sier prosjektleder Guro Eriksrud. (...)

(Anm: Gjeldsprosjektet (nettverkettersoning.no).

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

Gjeld fører til flere lovbrudd
nrk.no 28.2.2011
Det blir mer kriminalitet fordi folk som kommer ut av fengsel ikke får hjelp fra det offentlige til å takle gjeld, mener Røde Kors.

Ifølge en Fafo-rapport har åtte av ti som som er ferdig med soning gjeld når de slipper ut av fengselet. Det er få offentlige ordninger for dem som må starte opp et liv i frihet med stor gjeld. Røde Kors prøver nå å hjelpe der det offentlige svikter.

LES OGSÅ: Høy gjeld kan føre til lovbrudd

Da Trond Hagen ble løslatt fra fengselet etter endt soning visste han at regningsbunken kom til å bli meget stor.

To millioner i gjeld
– Jeg har en gjeld på nesten to millioner kroner i forbindelse med vinningskriminalitet, svindel og sånne lettjente penger, sier Trond Hagen som nå jobber deltid som hjelpearbeider innen betongbransjen.

– Jeg prøver helst å slå tanken på gjelda fra meg. Jeg får ikke mye energi av alle regningene som dumper ned i postkassa. Men jeg ser ikke på dem, de går rett i søpla, sier Hagen.

Han er domfelt 12 ganger og har svindlet flere banker. Metodene han brukte er klassiske. (...)

Vil hjelpe kriminelle gjeldsofre
vg.no 18.3.2008
Staten skal hjelpe kriminelle som har gjeld når de slipper ut av fengsel. Det kan bli aktuelt å slette gjeld delvis, hvis man slutter med kriminalitet. (...)

Leder for justiskomiteen, Anne Marit Bjørnflaten (Ap) bekrefter at kriminelle med gjeld nå vil få hjelp.

- Vi må se på gjeldsspørsmålet som mange innsatte sliter med når de slipper ut. På samme måte som vi har en ordning for gjeldsofre må vi ha en ordning som kan hjelpe de som slipper ut av fengsel, sier hun til NRK. (...)

Vil slette gjelda til kriminelle
nrk.no 18.3.2008
(...) De fleste kriminelle sliter med gjeld, og det er en av de viktigste grunnene til at halvparten som blir sluppet ut er tilbake i fengselet innen fem år. (...)

Blir gjeldsslaver i fengsel
hegnar.no 7.6.2007
Etter ulovlig pokerspilling i soningstiden, ender mange fanger i norske fengsler opp som gjeldsslaver når de slipper ut.

Den kjente torpedoen og raneren Sven Eirik Utsi bekrefter overfor Dagbladet at han er en habil pokerspiller. Han skal ha vunnet flere hundre tusen kroner i pokerspill på varetektsavdelingen på Ullersmo. På spørsmål om hvordan han krevde inn pengene, svarer han:

– Et godt spørsmål. Jeg tror ikke jeg vil snakke om det. (...)

- Press i norske politiavhør fører til falske tilståelser

Press i norske politiavhør fører til falske tilståelser
aftenposten.no 12.10.2002
PolitispesialistAsbjørn Rachlew dokumenterer i en avhandling at enkelte drapsetterforskere bruker press og manipulasjon for å få frem tilståelser. Avhørene kan gi tilståelser som er feil. Hver tredje politimann i undersøkelsen har fått falsk tilståelse.

Avhørsmetodene som brukes i Norge, er strengt forbudt i Storbritannia. - Deler av norsk politi har vært preget av en "tilståelseskultur" som skyldes manglende utdannelse, sier Rachlew, som nå lager kurs i avhørsteknikk på Politihøgskolen. (...)

- Et selvmord i rettssalen viser rettens uforberedthet til å håndtere tiltalte psykisk syke.

A courtroom suicide shows the court’s unpreparedness to deal with mentally ill defendants.
bostonglobe.com 13.11.2016
Debra Silvestri collapsed in the courtroom on Sept. 15, 2015 after taking a powerful mix of antidepressants and sedatives. She believed she was going to jail.

LOWELL — Debra Silvestri slipped into the women’s bathroom at the district courthouse, pulling a plastic bag full of sedatives and antidepressants from her purse. Her lawyer had just told her the judge was thinking of sending her to a women’s prison because a court-ordered test showed she had been drinking.

For more than a year, the 55-year-old mother of three had come nearly every week to the Lowell Drug Court, a requirement of her probation following a 2012 drunken driving arrest. It was supposed to be a compassionate alternative for addicts such as Silvestri, a place that steered them away from jail and toward treatment.

But Silvestri had other problems that made drug court painful for her. She had struggled for years with schizophrenia and bipolar disorder, once cutting her wrists and wandering the streets of Tewksbury, knocking on neighbors’ doors in the middle of the night. (…)

Most judges are eager to receive more training and are receiving it, they say. Newly hired court officers now receive at least four hours of training to help them learn how to cope with defendants with mental illness. Subsequent annual trainings include 1½-hour sessions that teach skills such as how to identify mental illness and signs a defendant may try to commit suicide, according to the Trial Court. (…)

Diverse artikler

1941 brudd på besøksforbud i fjor
dagbladet.no 7.3.2015
Arbeiderpartiet etterlyser bedre beskyttelse av voldsutsatte.

OMVENDT VOLDSALARM: Personer som er gitt besøksforbud kan pålegges å gå med elektronisk fotlenke, som fungerer som en omvendt voldsalarm.

(Dagbladet): Justisdepartementets oversikt viser at politiet registrerte 1941 brudd på besøksforbudet i 2014. Det var en økning på tre prosent fra 2013.

- Tusenvis av kvinner, men også menn, lever med terror hver dag.

- De opplever at ordninger for beskyttelse ikke fungerer, at gjerningspersoner ikke blir straffeforfulgt, og at de som ofre må ta byrden med å bære voldsalarm, sier Lene Vågslid, som sitter i Justiskomiteen på Stortinget.

- Vi vet at det skjer nærmere 2000 brudd på besøksforbud hvert år, sier hun. (…)

Fanger får ikke tegne og diskutere Muhammed-tegningene
aftenposten.no 15.1.2015
På Ringerike fengsel er det slått ned på flere type ytringer etter Paris-terroren.

Av hensyn til ro og orden i Ringerike fengsel slår betjentene ned på innsattes diskusjoner om terrorhandlingene i Paris.

En innsats på Ringerike fengsel i Tyristrand forteller til Aftenposten at han selv har fått en rapport skrevet på seg fordi han har tegnet det fengselsbetjentene mente var en karikatur av profeten Muhammed.

- Det var ikke engang riktig. Jeg tegnet en sikh, altså en mann med turban, sier den innsatte.

Ringerike fengsel har høyt sikkerhetsnivå for sine 160 innsatte. Det er hovedsakelig menn med lange dommer på seg, eller varetektsfengslede, som er innsatt i fengselet.

- Betjentene sier ledelsen har sagt for eksempel karikaturene er noe vi ikke får snakke om, og begrunner det med «brudd på ro og orden i fengselet», sier den innsatte. (…)

- Suksessfaktoren er at Norge har veldig korte straffer
nettavisen.no 14.12.2014
- FÅR OPPMERKSOMHET: Soningsforhold ved norske fengsler får oppmerksomhet i amerikansk avis på grunn av lavt tilbakefall blant norske innsatte. (...)

Kriminelle som løslates fra norske fengsler kommer ikke tilbake. Tall den amerikanske avisen Business Insider har hentet fram viser at Norge har en av verdens laveste tilbakefallsrater med sine 20 prosent. Til sammenligning har USA en av verdens høyeste - 76,6 prosent av de innsatte som løslates kommer tilbake innen fem år.

Utenlandske medier og eksperter har latt seg fascinere av det norske fengselssystemet som bygger på tanken om «Restorative justice». Begrepet er ikke lett oversatt til norsk, men det innebærer at man prøver å løse konflikter på en måte som ikke bare omfatter lovbryteren og offeret for lovbruddet, men også andre som berøres. For eksempel familie, venner og nærmiljø. (...)

Innrømmelse hindrer gjentakelse
nrk.no 14.8.2014
Psykiater mener overgripere og drapsdømte må starte med å erkjenne skyld. Får støtte av seksualforbryter som har hatt nytte av terapi.

Må være åpne for endring
Nå skal han tilbake til samfunnet og opplever at terapi har vært essensielt for positiv egenutvikling. Og det er han ikke alene om. Psykiater Einar Rognstad har jobbet med mer enn 100 overgrepsdømte. Han ser en fellesnevner ved vellykkede løslatelser.

– Personer som innrømmer helt eller delvis det de har gjort, de er det mulig å gjøre noe med. For de er villige til endring er min erfaring. De som benekter alt er det vanskelig å gjøre noe med, og de vil jeg være mye mer bekymret for når de kommer ut fra soning.

Debatten har rast etter at Viggo Kristiansen, som er dømt for barnedrapene i Baneheia, fikk sin første permisjon uten tilsyn for kort tid siden. (...)

Norges behandling av Behring Breivik, sett med amerikanske øyne.
Joel Hinckley , eiendomsmegler og selvstendig næriingsdrivende, USA
aftenposten.no 18.7.2014
Jeg har selv jobbet som frivillig i amerikanske fengsler, og jeg kan love at de innsatte ikke hadde tilgang til Playstation eller lignende underholdning, skriver Joel Hinckley.

Her er en celle fra Ila fengsel og forvaringsanstalt, der Anders Behring Breivik satt i varetekt.

Behandlingen av Andres Behring Breivik har vært for behagelig. Det kan inspirere andre til å utføre ekstreme handlinger, mener amerikanske Joel Hinkley.

Innlegget «En amerikaners blikk på Breivik-saken» har i ukene frem mot treårsmarkeringen av 22. juli vært blant Aftenpostens mest leste, til tross for at innlegget er over to år gammelt. Aftenposten tok kontakt med innleggsforfatteren, Joel Hinckley, for å høre hva han mener i dag.

Høsten 1993 kom jeg til Norge som misjonær for Jesu Kristi Kirke av Siste Dagers Hellige – kanskje bedre kjent under betegnelsen den mormonske kirke. Jeg tilbrakte de neste to årene på reisefot i hele Norge og banket på utallige dører for å spre kirkens budskap. (…)

Breivik holdes isolert i fengsel Forsvarer: Fremstår som et inhumant eksperiment
vg.no 17.7.2014
Massemorder Anders Behring Breivik (35) har sittet isolert i fengsel i nesten 1100 dager.

- Anders Behring Breivik – Det fremstår som et inhumant eksperiment, sier Breiviks forsvarer Tord Jordet ved Advokatfirmaet Lippestad til VG. Neste tirsdag har det gått tre år siden massemorderen rystet Norge med terrorangrep mot regjeringskvartalet og AUFs sommerleir på Utøya.(...)

(Anm: VG følger Terrorangrepet 22. juli (vg.no).)

Overlege dømt for vold: Knep og klasket pasient i ansiktet
vg.no 24.6.2014
DØMT: Overlegen ble dømt i Bergen tingrett i dag

Overlegen ble sparket av en pasient og slo tilbake: «Du kommer ikke ustraffet unna med å slå en overlege», ropte han og ga den psykiatriske pasienten et slag som gjorde henne rød på kinnet.

Overlegen i 60-årene ble i dag dømt til å betale en bot på 10.000 kroner for voldsepisoden på Haukeland universitetssykehus 2. mai i fjor.

Den gang var han på vakt som overlege og skulle ha tilsyn med en kvinnelig pasient som skulle tvangsmedisineres.

Overlegen var usikker på den skriftlige kliniske vurderingen av kvinnen og ville ha en samtale med henne. Pasienten var på det tidspunktet underlagt såkalt skjerming, fordi hun hadde vært høyrøstet og andre pasienter hadde blitt urolige. (…)  

Straffeskjerpende
Retten mener det er mer sannsynlig at overlegen har handlet spontant, enn at han han har prøvd å forsvare seg. 

Retten mener det er straffeskjerpende at en erfaren overlege utøver vold mot en pasient innlagt på en psykiatrisk institusjon.

Pasienten var i en meget sårbar situasjon, og styrkeforholdet mellom legen og pasienten var skjevt. Av allmennpreventive hensyn må det markeres at tiltaltes handlinger var uakseptable og straffbare, står det i dommen. (…)

Staten tapte glattcelle-sak
nrk.no 2.6.2014
Den 44 år gamle mannen, som av hensyn til familien ikke ønsker å stå fram med full identitet, saksøkte Justisdepartementet etter at han ved to anledninger ble holdt på glattcelle utover den tillatte fristen på 48 timer.

Staten må betale erstatning til en 44 år gammel nordmann etter å ha holdt ham på glattcelle tre dager over fristen på 48 timer.

Staten ved Justis- og beredskapsdepartementet dømmes til å betale 540 kroner i erstatning, og 25 000 kroner i oppreisning til mannen, samt dekke alle saksomkostninger.

Dommen fra Oslo tingrett slår fast at staten krenket 44-åringens rettigheter da de holdt ham på glattcelle tre dager over fristen på 48 timer.

«Isolasjon av fanger i politiarrest er et system som har sviktet over mange år,» står det i dommen.

– Dette er jo en svært entydig og kraftfull dom mot den norske stat og mot en krenkelser av menneskerettigheter ved bruk av glattcelle, sier mannens advokat Frode Sulland.

Det er første gang isolasjon i glattcelle blir prøvd rettslig opp mot menneskerettskonvensjonen i Norge. Internasjonale organer som FNs torturkomité og Den europeiske torturkomiteen (CPT) har tidligere kritisert Norge for bruken av politiarrest.

– Dette er en praksis som har pågått over svært mange år, og advarslene har vært store både nasjonalt og internasjonalt. Det er svært alvorlig at det ikke er gjort noe med dette før. Nå forventes det at regjeringa tar umiddelbart grep for å få slutt på disse krenkelser, sier Sulland.

Han argumenterte i retten for at «innsettelse i politiarrest er et alvorlig inngrep som er i strid med Menneskerettskonvensjonens artikkel 8.»

Les: Går til sak mot staten etter å ha blitt holdt ulovlig lenge på glattcelle (…)

Mental illness not usually linked to crime, research finds
medicalnewstoday.com 24.4.2014
In a study of crimes committed by people with serious mental disorders, only 7.5 percent were directly related to symptoms of mental illness, according to new research published by the American Psychological Association.

Researchers analyzed 429 crimes committed by 143 offenders with three major types of mental illness and found that 3 percent of their crimes were directly related to symptoms of major depression, 4 percent to symptoms of schizophrenia disorders and 10 percent to symptoms of bipolar disorder.

"When we hear about crimes committed by people with mental illness, they tend to be big headline-making crimes so they get stuck in people's heads," said lead researcher Jillian Peterson, PhD. "The vast majority of people with mental illness are not violent, not criminal and not dangerous." (...)

(Anm: Unge med schizofreni og menn med bipolar lidelse mest utsatt for ruslidelser. Forekomsten av ruslidelser er opp til 10 ganger høyere blant pasienter med alvorlige psykiske lidelser sammenlignet med den generelle befolkningen i Norge. Det viser en ny studie ved Folkehelseinstituttet. (fhi.no 3.6.2015).)

(Anm: Substance use disorders in schizophrenia, bipolar disorder, and depressive illness: a registry-based study. Soc Psychiatry Psychiatr Epidemiol. 2015 Feb 14. [Epub ahead of print].)

- En sovevoldtekt kan oppleves like ille som et overfall
aftenposten.no 25.4.2014
Overlege Helle Nesvold har gjennom mange år tatt imot kvinner og menn utsatt for overgrep på mottaket ved Legevakten i Oslo. Hun mener Bratlies utspill er en bagatellisering av voldtekter.

- Holdningen psykiateren kommuniserer, kan være en ekstra byrde for overgrepsutsatte, sier overlege Helle Nesvold ved Overgrepsmottaket i Oslo. (…)

Mener voldtekter må graderes
aftenposten.no 23.4.2014
- Vi må se nyansene og de store forskjellene, mener psykiater Synnøve Bratlie, som tar til orde for at man bør gradere voldtekter og reaksjonsutmålinger.

- Voldtekter må deles opp i flere kategorier. Det er veldig stor forskjell på en overfallsvoldtekt og på noe som skjer med en mann du kjenner, etter at du har drukket og hatt kroppskontakt med, sier psykiater Synnøve Bratlie. (...)

Tre kommuneansatte anmeldt for vold mot psykisk utviklingshemmede barn
dagbladet.no 28.3.2014
Lederen for institusjonen er en av dem.

Alta kommune har politianmeldt tre ansatte ved en institusjon etter å ha blitt varslet om vold mot psykisk utviklingshemmede barn.

Tre ansatte, blant dem lederen for institusjonen, er suspendert, melder Altaposten.

Kommuneledelsen ble mandag denne uken varslet om det som omtales som svært alvorlige forhold ved institusjonen i Finnmark-kommunen.

- Ut fra det som er varslet så langt, og som vi har klart å avdekke, fant vi det helt naturlig å gå til politiet, sier rådmann Bjørn Atle Hansen.

De øvrige ansatte samt foreldrene til barna ved institusjonen, ble torsdag informert om mistanken mot de tre ansatte ved institusjonen.

- Det er uklart hvor mange barn dette kan gjelde, men meldingen vi fikk inn, gjaldt ett barn, sier ordfører Laila Davidsen i Alta til Nordlys. (...)

Psykiater tiltalt for å ha slått pasient
vg.no 27.3.2014

Psykiateren (67) på Vestlandet skal ha slått en kvinnelig pasient i ansiktet. Deretter skal han ha uttalt: «Du kommer ikke ustraffet unna med å slå en overlege».

Voldsepisoden skal ha funnet sted på en psykiatrisk klinikk på Vestlandet 3. mai i fjor.

Den 67-årige psykiateren var på jobb for den aktuelle kommunes helseforetak.

Ifølge den ferske tiltalen, slo han kvinnen i ansiktet med flat hånd. Deretter skal han ha tatt tak i kinnet hennes og ristet i det. Samtidig skal han ha uttalt: «Du kommer ikke ustraffet unna med å slå en overlege». (...)

Rettssaken mot psykiateren starter i juni. (...)

(Anm: Overlege slo pasient – får advarsel av Helsetilsynet (vg.no 14.8.2014).)

- Et anerkjent psykisk torturmiddel
nettavisen.no 11.3.2014
- Det er den siste rett han har til et anstendig og meningsfylt liv, sier forsvarer til den korrupsjonssiktede polititoppen som er meget bekymret.

OSLO TINGRETT (Nettavisen NA24): I Oslo tingrett sal 716 kjemper den korrupsjonssiktede polititoppen Eirik Jensen sin advokat for at Jensen ikke skal forsette varetekten i isolasjon i ytterligere to uker.

Hagen er bekymret over Jensens psykiske helse. (...)

Ville lære datteren respekt
aftenposten.no 10.3.2014
Den tiltalte kvinnen forklarte seg for tingrettsdommer Torstein Hellesnes og meddommerne i Oslo tingrett mandag.

Det hender virkeligheten overgår fantasien. Også i retten.

Bakgrunn: Drapstiltalt mor: - Jeg måtte kreve respekt av henne

Det er en nærmest utrolig beretning vi hører her i sal 250 i Oslo tinghus.

Mor (28) er tiltalt for å ha drept sin halvannet år gamle datter ved å senke hodet hennes ned i en bøtte med vann. Forut for dette ble jentungen grovt mishandlet i flere måneder.

Moren erkjenner å ha slått henne med flat hånd. Hun dusjet jenta i kaldt vann, satte tape over munnen hennes når hun gråt. Tvang henne til å spise chilipulver. Nektet henne å sove når hun ville det. Hun måtte stå i skammekroken i flere timer, med bena bundet med morens hijab. Tvang henne til å sove på gulvet. Holdt hodet hennes under rennende, kaldt vann. Dyppet henne i en bøtte med vann – med hodet først.

Dette skal ha skjedd etter instrukser på direkten fra morens pakistanske venn (35) i London. Han fulgte med via Skype og MSN. Han sitter sammen med henne på tiltalebenken – og benekter straffskyld for psykisk medvirkning til drap og mishandling. Moren nekter for drapet, men innrømmer mishandlingen. (...)

- Jeg er lei for de unødige belastninger dette har medført
osloby.no 5.2.2014
Et samlet opposisjon i bystyret har etterlyst en offentlig unnskyldning i Lindeberg-saken. Onsdag fikk de det fra eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF).

- Vi ser at flere sider av disse sakene, herunder personalhåndteringen kunne vært håndtert bedre. Det har vært særlig vanskelig for de involverte partene. Vi må bli bedre til denne type håndteringer, og dette skal følges opp, sa eldrebyråd Aud Kvalbein (KrF) fra bystyrets talerstol. (...)

Har inngått forlik
Under bystyremøtet onsdag skulle det i utgangspunktet voteres over et forslag fra Carl I. Hagen (Frp) og Moxnes (Rødt) om jobben tilbake og erstatning til Stig Berntsen – hjelpepleieren som ble anklaget for seksuelle overgrep ved Lindeberg omsorgshjem november 2011, en anklage politiet senere henla.

Både sykehjemmet, Sykehjemsetaten (SYE) og byrådet har fått kritikk fra flere hold for sin håndtering av saken (se faktaboks).

I november 2013, etter to runder med rettsmekling og trusler om søksmål fra Fagforbundet, inngikk Sykehjemsetaten og Berntsen til slutt et forlik. Forliket innebærer at Berntsen får rett til å vende tilbake til jobben sin og får utbetalt 410.000 kroner fra kommunen.

Bjørnar Moxnes (Rødt) mener byrådet bør baklage skriftlig i etterkant av møtet - ikke bare fra talerstolen. (...)

Indsatte med psykiske lidelser fylder i arresthuse
politiken.dk 7.1.2014
9 ud af 10 varetægtsfængslede i Vestre Fængsel kæmper med psykiatriske lidelser, viser undersøgelse.

En stor andel af de personer, der hvert år bliver varetægtsfængslet og indsat i de danske arresthuse kæmper med en psykiatrisk lidelse.

LÆS OGSÅ Fængsel gjorde 48-årig psykisk syg

Det er konklusionen fra flere sider efter en ny undersøgelse i Danmarks største arresthus, Vestre Fængsel, som Kriminalforsorgen har gennemført fra 2009 til 2012.

International tendens
Undersøgelsen viser, at 9 ud af 10 af 672 udredte varetægtsfængslede har en eller anden form for psykiatrisk lidelse – 83 procent har andre psykiske lidelser som depression, personlighedsforstyrrelser og misbrug af alkohol eller narkotika, mens 8 procent har en decideret sindssygdom som eksempelvis skizofreni.

Det er et problem i samtlige arresthuse og i samtlige fængsler - Kim Østerbye

Selv om undersøgelsen kun har gransket de indsatte i Vestre Fængsel, læner konklusionen sig ifølge rapporten tæt op ad lignende studier fra udlandet. Og psykiatrikonsulent i Kriminalforsorgen Peter Kramp mener, at den peger på et langt bredere problem.

»Hovedtendensen vil man også kunne finde i andre arresthuse«, siger han, men understreger, at der kan være regionale forskelle, fordi storbyerne ofte tiltrækker personer med svære psykiske lidelser. (...)

Storbritannia vil gjøre fengslene røykfrie
nrk.no 21.9.2013
Britiske justismyndigheter vil nekte de innsatte å røyke på cellene sine. Fengselsansatte frykter uroligheter dersom fangene blir tvunget til å stumpe røyken. (...)

Smoking set to be BANNED at prisons - but there are fears of disruption from 80% of inmates who smoke (Bestemt at røyking FORBYS i fengsler - men det er bekymringer for reaksjoner blant de 80 % av innsatte som røyker)
mirror.co.uk 26.9.2013
A pilot scheme which will monitor how prisoners react to the move is being planned but sites have not yet been chosen (...)

Helsesjef tiltalt for overgrep mot psykisk utviklingshemmet jente
vg.no 23.9.2013
FORSVARER:- Min klient erkjenner ikke at det har skjedd noe overgrep, sier Mette Yvonne Larsen, som forsvarer den overgrepstiltalte mannen.

(VG) Mens han var øverste leder for barnevernet i kommunen, skal han ha begått overgrep mot en jente som var under rådgivning fra barnevernet. Nå må han møte i retten.

- Min klient erkjenner ikke at det har skjedd noe overgrep. Utover det vil jeg ikke kommentere saken, sier mannens forsvarer, Mette Yvonne Larsen til VG.

I oktober må toppbyråkraten i 40-årene stille i retten tiltalt for overgrep mot en jente som var under barnevernets rådgivning da overgrepet skal ha skjedd i 2010. (...)

- Uverdige for rettsstaten Norge
dagbladet.no 18.9.2013
- IKKE EN RETTSSTAT VERDIG: Advokat Fridtjof Feydt mener Norge er en varetektsversting. - Det er ikke en rettsstat verdig å plassere varetektsfanger på glattcelle hos politiet, sier Feydt.

Norge er en varetekstversting i Europa. Advokat Fridtjof Feydt mener behandlingen av fanger i Norge er en rettsstat uverdig.

Norge har de siste åra en rekke ganger blitt kritisert av Europarådets antitorturkomité (CPT - Commitee against Torture) for bruk av varetekt. Antitorturkomiteen har de siste 20 åra anklaget rettsstaten Norge for umenneskelig behandling av varetektsfanger. Likevel fortsetter norske myndigheter å plassere varetektsfanger i politiarrester, noe Europarådets antitorturkomité mener er nedverdigende, umenneskelig og kan ansees som tortur.

Advokat Fridtjof Feydt - en av nestorene blant norske strafferettsadvokater - slår nå full alarm. (...)

Gikk mot anbefaling – antydet drap
kommunal-rapport.no 29.8.2013
Kommunerevisjonen er kritisk til at byrådsleder Stian Berger Røsland gikk ut med en pressemelding som antydet pasientdrap, uten at opplysningene var kvalitetssikret.

Et hemmeligstemplet dokument røper at byrådsleder Stian Berger Røsland (H) i Oslo trosset egen fagavdeling da han i fjor gikk ut i pressen og antydet at en avdelingssykepleier kunne være skyldig i pasientdrap.

En avdelingssykepleier ved Lindeberg omsorgssenter ble i februar 2012 suspendert, beskyldt for å ha håndtert medikamenter uforsvarlig.

To måneder senere fikk byrådet opplysninger fra kommunens internrevisjon som kunne tyde på at dødsraten ved sykepleierens avdeling var høyere enn normalt. Kommunen mente derfor det var riktig å politianmelde sykepleieren. (...)

Kan nekte Breivik studieplass
tv2nyhetene.no 30.7.2013
KAN HINDRE UTDANNINGEN: Kristin Halvorsen vil revurdere reglene som i dag gir Anders Behring Breivik rett til å studere fra sin celle i Ila fengsel.

Kunnskapsdepartementet vil revurdere lovverket om utdanningsrett hos norske fanger etter at Anders Behring Breivik søkte studier i Oslo.

Forrige uke kunne TV 2 avsløre at Anders Behring Breivik har søkt om å ta fag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Reaksjonene var mange, og nå varsler kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) at de vil revurdere regelverket som gir norske fanger rett på utdanning.

BAKGRUNN: Breivik søker studieplass ved UiO

– En av utfordringene her er muligheten til at han går opp i eksamen, og hvem som eventuelt skal sensurere denne, forklarer hun.

Anders Behring Breivik har ikke nødvendigvis rett til å studere slik som andre fanger, ifølge Halvorsen. Hun vektlegger særlig at siden han mest sannsynlig aldri vil bli løslatt, er heller ikke samfunnet tjent med at han tar utdanning.

– Hva med likhetsprinsippet? Gjelder ikke det for Anders Behring Breivik?

– Vi er i en veldig spesiell situasjon her, fordi vi har å gjøre med en massemorder som aldri kommer til å slippe ut i samfunnet, sier hun til TV 2. (...)

Fanger forbydes at pumpe jern
jyllands-posten.dk 26.6.2013
Styrketræning: Indsatte i landets fængsler har ikke længere ret til at træne med vægte. En advokat, en politiker og de kriminelle kritiserer forbuddet. (...)

2008: Drepte kone og to barn og dømt til tvungent psykisk helsevern. I dag: Går fritt
to ganger i uken.

aftenposten.no 12.6.2013
(...) – Må utøves skjønn

En viktig årsak til at Grefsen-drapsmannen nå får går fri, er at han hver 14. dag har fått en stor dose antipsykotiske medisiner: 50 milligram Risperdal.

Stemmene han sa han hadde i inne i hodet, har forsvunnet. Og legene er overbevist om at medisineringen virker.

– Med god medisinering, som man klarer å følge opp for å se etter tegn og symptomer i adferden, så er faren for tilbakefall langt mindre, sier psykiater og seniorforsker Pål Hartvig ved Kompetansesenter for rettspsykiatri i Helse Sør-Øst.

Medisinen bidrar til å forhindre psykotiske symptomer.

– Dette er ikke hundre prosent, og ikke uten bivirkninger, men det er like fullt et medisinsk behandlingsprinsipp som er en av de største revolusjoner innen medisinen i moderne tid, sier Hartvig.

– Hvordan kan drapsmenn kan gå fritt etter bare et par år med behandling?

– Man kommer aldri bort fra at det må utøves skjønn. Det sikreste er selvfølgelig å gi minst mulig frihet i ubegrenset tid fremover, men det lar seg jo ikke gjøre. I
så fall vil alle institusjoner gro igjen, enten det er fengsler eller behandlingsinstitusjoner. Vi er helt nødt til å dispensere noe fra de maksimale kravene til sikkerhet.

Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være, sier Pål Hartvig.

– Hvem tar den beslutningen?

– Kvalifisert helsepersonell må gjøre de vurderingene. I så alvorlige saker gjør de aldri dette alene, sier psykiateren. (…)

(Anm: DSM-5: a fatal diagnosis? (DSM-5: en fatal diagnose?) Academic psychiatry, research ethics, and the drug industry (Akademisk psykiatri, forskning, etikk og legemiddelindustrien) (BMJ 2013;346:f3655 (11 June 2013).)

Medisinen som gjør at drapsmenn kan gå fritt
aftenposten.no 11.6.2013
- Vi er helt nødt til å dispensere noe fra de maksimale kravene til sikkerhet. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være, sier psykiater Pål Hartvig.

En viktig årsak til at Grefsen-drapsmannen nå får går fri, er at han hver 14. dag har han fått en stor dose med antipsykotiske medisiner på 50 mg av typen Risperdal.

Stemmene han sa han hadde i inne hodet, har forsvunnet. Og legene er overbevist om at det virker.

- Med god medikasjon, som man klarer å følge opp for å se etter tegn og symptomer i adferden, så er faren for tilbakefall langt mindre, sier psykiater og seniorforsker Pål Hartvig ved Kompetansesenter for rettspsykiatri i Helse Sør-Øst.

Dopamin og psykose
Medisinen virker slik at det påvirker stoffskiftet av dopamin, og dermed også psykotiske symptomer.

- Når vi blir glade og føler lykke, så opererer mer dopamin i hjernebarken vår som et slags lykkefølelsestoff. Men en del av fraksjonene i gruppen av dopaminer er overrepresentert under en del psykotiske tilstander. Det viktigste er at de motvirker de uheldige dopamin-fraksjoner, sier Hartvig.

- Dette er ikke hundre prosent, og ikke uten bivirkninger, men det er like fullt et medisinsk behandlingsprinsipp som er et av de største revolusjoner innen medisinen i moderne tid.

Må gjøre vurderinger
- Hvordan kan drapsmenn kan gå fritt etter et par år med behandling?

- Man kommer aldri bort fra at det må utøves et skjønn. Det sikreste er selvfølgelig å gi minst mulig frihet i ubegrenset tid fremover, men det lar seg jo ikke gjøre. I så fall vil alle institusjoner gro igjen, enten det er fengsler eller behandlingsinstitusjoner. Vi er helt nødt til å dispensere noe fra de maksimale kravene til sikkerhet. Slik har det alltid vært, og slik vil det alltid være, sier Hartvig.

- Hvem tar den beslutningen?
- Kvalifisert helsepersonell må gjøre de vurderingene. I så alvorlige saker gjør de aldri dette alene.

- Blir han fulgt eller radiomerket når han går alene?

- Meg bekjent er det ingen radiomerking. Det er en skjønnsmessig vurdering av hvor lenge man kan være uten direkte overvåking. (...)

(Anm: Unmotivated to exercise? Dopamine could be to blame. (…) Examining dopamine receptors in mice. Researchers set out to examine dopamine signaling in lean and obese mice, and the findings were published in the journal Cell Metabolism. (…) They found that the D-2 type receptor (D2R) binding, found in the striatum, was reduced in obese mice. This was consistent with previous research in rodents. (…) Although "there are probably other factors involved as well, the deficit in D2 is sufficient to explain the lack of activity," says Danielle Friend, first author of the study and former NIDDK postdoctoral fellow. Kravitz mentions that his future research will examine the connection between diet and dopamine signaling. Kravitz and team will investigate whether unhealthful eating affects dopamine signaling, and how quickly mice recover to normal activity levels once they start eating healthfully and losing weight. (medicalnewstoday.com 2.1.2017).)

The inside story on prison health (Innsidehistorien om fengselhelse)
Editor’s Choice
BMJ 2013;346:f3471 (29 May 2013)
The rate of imprisonment in England, Wales, and Scotland—at around 154 per 100 000 people—is one of the highest in western Europe. While dwarfed by that of the United States, the so called “land of the free,” where roughly one in 100 people is behind bars, the number of prisoners in England and Wales has nearly doubled in the past 20 years, even though recorded crime has fallen. In the final article of his five part series on prison health (BMJ 2013;346:f2216, doi:10.1136/bmj.f2216), Stephen Ginn asks whether prison is the right place for many offenders and whether earlier assistance in the community might prevent a prison sentence.

As Ginn writes, many of those held in British prisons “come from the most economically deprived and socially disadvantaged groups within society.” He adds: “Many prisoners have chaotic lifestyles and complex health and social problems. They may also have limited health aspirations and low expectations of health services, which may not have the flexibility to respond effectively to their needs.” (...)

AP Exclusive: Calif. Spends Big on Anti-Psychotics (California bruker svært mye på antipsykotika)
abcnews.go.com 1.5.2013
Under federal court oversight, California's prison mental health system has been spending far more on anti-psychotic drugs than other states with large prison systems, raising questions about whether patients are receiving proper treatment.

Figures compiled by The Associated Press show that California has been spending a far greater percentage on anti-psychotic medication for inmates than other states with large prison systems. While the amount has been decreasing in recent years, anti-psychotics still account for nearly $1 of every $5 spent on pharmaceuticals purchased for the state prison system. (...)

Sykepleier siktet for bedrageri mot pasienter
kommunal-rapport.no 5.3.2013
En sykepleier i Oslo er siktet for bedrageri og grovt bedrageri mot flere pasienter.

Ifølge VG er kvinnen mistenkt for å ha stjålet kontanter og tappet bankkort til eldre pasienter. Politiet mener kvinnen har stjålet opp mot 200.000 kroner.

– Saken er under etterforskning. Kvinnen er siktet for bedrageri og grovt bedrageri, sier politiadvokat Liv Aasberg Corneliussen ved Grønland politistasjon.
Ifølge avisas opplysninger har flere av bedrageriene skjedd om natten. (...)

Vil se på om kvinner får mildere straff enn menn
p4.no 1.2.2013
Kvinner straffes mildere enn menn.

Det mener er rekke aktører, blant annet konstituert statsadvokat Anders Blix Gundersen.

En svensk undersøkelse viser at kvinner møtes med mer empati enn menn i ellers helt identiske tilfeller, skriver Aftenposten.

Nå ønsker påtalemyndigheten her hjemme å finne ut om dette gjelder også i Norge. (...)

Farlig sygdom
jyllands-posten.dk 1.2.2013
Ingen har det fulde overblik over, hvor mange farlige, kriminelle, psykisk syge personer der går rundt iblandt os. Blot er det helt sikkert, at der er en del, og at årsagen er systemsvigt.

Problemet er stigende, og det er så alvorligt, at formanden for Advokatsamfundets strafferetsudvalg, Sysette Vinding Kruse, advarer mod en truende katastrofe, hvis sundhedssystemet ikke får skaffet plads til behandling af de psykisk syge kriminelle, som frygtes at begå personfarlig kriminalitet.

Personfarlig kriminalitet er systemets eufemisme for overfald, maltraktering, voldtægt, mord og den slags.

Visse psykisk syge mennesker har en så forskruet virkelighedsopfattelse, at de ser trusler og farer i ganske almindelige, uskadelige og skikkelige mennesker og føler, at de må forsvare sig mod disse trusler, og at det kun kan ske ved at uskadeliggøre den person, som de ser som repræsentant for truslen.

Domstolene, politiet og fængselsvæsnet står i et alvorligt dilemma, når en sådan person har begået kriminalitet og under normale omstændigheder skulle varetægtsfængsles, men som på grund af sygdommen rettelig skulle indlægges på en lukket, psykiatrisk afdeling. (...)

«Fengselsmørket » blir belyst
aftenposten.no 25.1.2013
Innsattes stemme skal høres.

Marianne Vollan - ekspedisjonssjef, Justis- og beredskapsdepartementets kriminalomsorgsavdeling

Journalist Inger Anne Olsen har deltatt på årets konferanse i regi av Norsk forening for kriminalreform (KROM). Inntrykkene derfra danner grunnlaget for en kommentar der hun fremsetter en rekke uriktige påstander om kriminalomsorgen og Justis- og beredskapsdepartementet.

Olsen påstår at ingen fra departementet hadde tatt seg tid til å delta på årets KROM-seminar. Det stemmer ikke. Også i år var ledelsen i departementets kriminalomsorgsavdeling representert.

Olsen skaper et inntrykk av at samarbeidet mellom politiet og kriminalomsorgen er basert på et system som har til hensikt å overvåke innsattes daglige gjøremål, der løse rykter kan brukes for å nekte permisjon og prøveløslatelse. Dette er på ingen måte riktig.

Det er ikke noe nytt at politiet og kriminalomsorgen utveksler informasjon som kan være viktig for etterforskning og for å forhindre ny kriminalitet.

nformasjonsutvekslingen har vist seg å være av avgjørende betydning for å beskytte samfunnet og særlig utsatte enkeltpersoner mot alvorlig kriminalitet. Et godt samarbeid er også viktig for å forebygge vold og trusler mot tilsatte og innsatte i norske fengsler. I 2005 ble dette samarbeidet formalisert. For utveksling av informasjon om særlig alvorlige saker med høy risiko, ble Infoflytsystemet etablert.

Infoflyt sikrer skriftlighet og kvalitet i saksbehandlingen, at opplysninger verifiseres og at konfidensielt innhold ikke havner på avveie. Med andre ord: Systemet gjør det motsatte av hva Olsen hevder. (...)

– Hvis dette hadde skjedd i Danmark hadde folk gått amok
nrk.no 24.1.2013
OVERRASKET: Klinikksjefen ved Glostrup psykiatriske senter i Danmark, Mette Brandt-Christensen, sier det danske folk ikke hadde godtatt at psykotiske voldsmenn gikk ut av rettssalen uten dom på tvungen behandling.

Danske fagfolk er sjokkert over at utilregnelige draps- og voldsmenn i Norge kan slippe dom til tvungent psykisk helsevern. I Danmark får alle en dom.

– Selv jeg, som er psykiater, vil si at min rettsfølelse blir utfordret.

Klinikksjefen ved Glostrup psykiatriske sykehus utenfor København rister vantro på hodet.

Foran seg på bordet har hun NRKs gjennomgang av 23 dommer de siste ti årene der utilregnelige drapsmenn, voldsmenn og overgripere ble frikjent fordi retten mente kravene til tvungent psykisk helsevern ikke var oppfylt.

– Det ville slettes ikke skjedd i Danmark. Både vanlige folk og pressen hadde gått amok, sier Mette Brandt-Christensen.

• Grafikk: Drap, voldtekt og vold får ingen reaksjon

Over 900 dømmes årlig til behandling
Nesten 50 ganger så mange utilregnelige lovbrytere dømmes til tvungen behandling i Danmark enn i Norge.

Mens Norge stiller svært strenge krav til at utilregnelige lovbrytere kan dømmes til tvungent psykisk helsevern, får alle en behandlingsdom i Danmark. – Ifølge loven er det slik at er man utilregnelig, så skal man få en reaksjon. De vil få en dom, uansett, sier forskningsleder i det danske justisdepartementet, Britta Kyvsgaard, til NRK.no. (...)

Derfor kan kriminelle gå fri for trusler, vold, overgrep og drap
nrk.no 23.1.2013
NETT-TV: Se Dagsrevyens reportasje om lovbrytere som verken får straff eller tvungent psykisk helsevern.

De har drept, voldtatt og slått folk helseløse. Likevel får de ingen dom. Årsak: De er for syke for fengsel og for friske for tvungent psykisk helsevern.

To er drapsmenn, fire har forsøkt å drepe noen, ni er voldsmenn, seks er seksualforbrytere, én er brannstifter og én truet med å bombe t-banen til himmels.

NRK har funnet 23 saker de siste ti årene der strafferettslig utilregnelige lovbrytere som begår alvorlig kriminalitet ikke får noen reaksjon fra domstolen.

Trykk på silhuettene og les om alle sakene i grafikken. Artikkelen fortsetter: (...)

Utestengt fra presidentvalget
aftenposten.no 6.11.2012
Kriminalpolitikken i USA kan få betydning for presidentvalget i USA. 5,9 millioner er denne gang utestengt fra valgdeltagelsen. Det gjelder for de fleste som sitter i fengsel. Antall fanger er det i år flere av enn ved noe tidligere valg. USA har nå 2,3 millioner fanger – eller 730 pr. 100 000 innbyggere. Norge har 77 pr. 100 000. I to stater, Maine og Vermont, ser det ikke ut til å finnes spesielle restriksjoner på fangers stemmerett.

Betinget dømte og fanger løslatt på prøve er også fratatt stemmeretten i kortere eller lengre tid innen de fleste stater i USA hvis de er dømt for alvorlige lovbrudd, «felonies», til forskjell fra mindre alvorlige lovbrudd, «misdemeanors».

I fire stater fratas man stemmeretten også etter at dommen er sonet hvis man er dømt for «felonies». I ytterligere syv stater fratas man stemmeretten etter avsoning om man er dømt for bestemte typer av alvorligere lovbrudd. Det finnes i alle stater en teoretisk mulighet for å gjenvinne stemmeretten, men da etter en meget innviklet søknadsprosedyre som de færreste gir seg inn på.

Viktigst i det kommende valg er utestengingen som skjer i Virginia og Florida. I Virginia utestenges 6 prosent av innbyggerne i stemmeberettiget alder, i vippestaten Florida utestenges 9 prosent.

Det er ikke tilfeldig hvem som utestenges. Fengslene i USA er som fengslene i Norge. Fattigfolk og minoriteter dominerer. I USA er fargede sterkt overrepresentert i fengslene. 2,2 millioner av de utestengte er fargede. I Florida, Kentucky og Virginia er fra 20 til 23 prosent av den fargede befolkning utestengt. Fargedes stemmer går vanligvis i overveiende grad til demokratiske kandidater.

Skjevhetene i valgsystemet har vist en sterk øking fra slutten av 1970-tallet. Den gang var «bare» 1,2 millioner utestengt fra valgdeltagelse mot nå 5,9 millioner. (...)

Sykehjemsleder stjal fra beboere
tb.no 6.10.2012
INFORMERTE: Kommunikasjonsansvarlig i Attendo Norge AS, Geir Hansen, var i går på plass ved sykehjemmet Maribu på Tolvsrød. Der informerte han ansatte og beboere om de økonomiske mislighetene som den nå utestengte daglige lederen har erkjent.

TØNSBERG: Den daglige lederen hadde det øverste ansvaret for å passe på syke og gamle. Nå har den samme lederen vedgått tyveri fra beboere ved institusjonene Maribu og Marie Treschow i Tønsberg.

Lederen mistenkes også for å ha stjålet fra selve institusjonen.

– Saken kom som en bombe på oss, og de ansatte reagerer med sjokk, sier kommunikasjonsansvarlig Geir Hansen i Attendo Norge AS til Tønsbergs Blad.

Attendo Norge er eid av svenske Attendo AB, som driver omsorgsinstitusjoner i Sverige, Norge, Danmark og Finland.
Selskapet har ifølge Hansen grunn til å tro at den daglige lederen har forsynt seg av både bedriftens egne midler og beboernes lommepenger ved institusjonene i Tønsberg.

Hansen opplyser videre at det var lederen selv som kom til selskapet og informerte om forholdene onsdag morgen. Ledelsen i Attendo Norge gikk da direkte til politiet og anmeldte saken. (...)

Analysis
Healthcare in Prisons
Prison environment and health

BMJ 2012;345:e5921 (17 September 2012)
In the first article in his series on prison healthcare, Stephen Ginn looks at British prisons and at the unique difficulties of providing effective care to prisoners
Prison is a difficult place in which to provide health services, and concerns about the health of prisoners and the quality of healthcare available to them are long standing.1 In 2006 prison health services in England and Wales were transferred to the National Health Service. Scotland and Northern Ireland recently followed suit. In this first of a series of articles on prison health I examine the landscape of British prisons and the obstacles faced by prison health services. (...)

Roboter er de nye fengselsvaktene
illvit.no 27.4.2012
I Sør-Korea overtar roboter snart jobben med å passe på fangene i landets fengsler.

Et fengsel i Sør-Korea tester akkurat nå ut om det er mulig å bruke roboter som fengselsvakter. Robotene er utstyrt med 3D-kamera og software som kan vurdere de innsattes følelsesmessige tilstand – slik at slåssing og opprør kan unngås. Oppdager roboten noe uvanlig under patruljeringen av gangene, gjør den de menneskelige vaktene oppmerksomme på problemet. (...)

Behandlingsfengsler
I dag blir man som oftest dømt til fengsel eller psykisk helsevern. Amundsen mener det er grunn til å se nærmere på denne ordningen. (...)

Pasient eller fange
aftenposten.no 13.4.2012
De som dømmes til behandling, får et liv som ikke kan sammenlignes med livet til dem som straffes. (...)

Utilregnelig eller tilregnelig? Denne uken ble det klart at de to psykiatriske vurderingene landet på helt forskjellige konklusjoner, og det er mer åpent enn noen gang hva retten vil falle ned på. Hvis retten slutter seg til den første psykiatriske vurderingen av Anders Behring Breivik, som ikke strafferettslig tilregnelig, skal han ikke straffes. Da er han en syk mann og skal behandles. Dette er det viktigste spørsmålet retten skal ta stilling til – og vil være helt avgjørende for hvordan Behring Breiviks liv blir i mange, mange år fremover.

Den første han kan komme til å møte hvis han dømmes til behandling, er psykiatrisk sykepleier Bjarne Dahl på den regionale sikkerhetsavdelingen på Dikemark. Dahl leder inntaksenheten, og hit kommer mange av pasientene i håndjern. Noen er fortsatt blodige etter forferdelige handlinger de har begått timer tidligere. Andre er blitt syke mens de har sittet i varetekt, mens noen er så voldelige at det ordinære psykiske helsevernet ikke lenger greier å håndtere dem.

Pasientene kommer ofte fulgt av politi – mye politi. Én ankom i en sykebil med politibileskorte både foran og bak. En annen hadde ligget i remmer de siste to månedene før han kom hit.

– Hvordan håndterer dere så farlige mennesker?

– Det første jeg gjør, er å ta av dem håndjernene og gi dem en kopp kaffe, sier Bjarne Dahl. – Men er de ikke voldelige? – De roer seg som regel fort. Heri inntaksenheten er det ingen andre pasienter, ingen telefoner som ringer – og ingen smeller med dørene. Pasientene er først og fremst redde, fortvilte og veldig usikre på hva som skal skje med dem. Det gjelder å trygge dem og roe dem, og det går som regel veldig greit. Vi er fem spesialister til å ta oss av én ny pasient, og da er voldsadferd håndterbart. I verste fall må vi legge pasienten i remmer, men det er sjelden.

– Er du selv blitt skadet?

– Det har gått noen briller. At en pasient gir meg en på trynet, det får jeg tåle. Det gjør mye vondere å se deres psykose og hvor fælt de har det, sier Dahl.

På inntaksenheten her i tredje etasje, en etasje som tidligere var forbeholdt psykisk syke fanger, er det til og med mulighet for å ta seg en røyk, i det som må være et av Norges aller siste røykerom.

Etter hvert som pasienten roer seg, får han dusje. Oftest har de siste dagene vært så kaotiske at personlig hygiene ikke er blitt prioritert. Og så får han nye klær. Etter noen timer er han som regel klar for å gå inn i avdelingen til de andre pasientene. (...)

Ofte er pasientene så dårlige at utfordringen er å innarbeide en normal døgnrytme, få dem til å spise regelmessig og ikke minst unngå at de går og legger seg midt på dagen.

Medisinering er også en viktig del av behandlingen. (...)

Barn kan bli aggressiva av transfett
testfakta.se 16.3.2012
Barn och straffångar borde inte serveras mat med transfett. Det menar forskare i Kalifornien efter att man hittat en koppling mellan transfett och aggressioner.

Att transfett är dåligt för hälsan är allmänt känt. Men ny forskning visar att det även kan påverka humöret. I studien ingick 945 män och kvinnor i olika åldrar. Alla medverkande kände sig mer otåliga och aggressiva efter att ha stoppat i sig transfett. Fetterna finns i bland annat pommes frites och kakor.

– Våra slutsatser gör ännu angelägnare att avråda människor från att äta transfetter, och att inte servera mat som innehåller transfett på institutioner som skolor eller fängelser, säger forskaren Dr. Beatrice Golomb vid UC San Diego Department of Medicine till Huffingtonpost. (...)

Straffedømte får dømme andre
aftenposten.no 20.2.2012
Svenske myndigheter har ikke sjekket meddommernes rulleblad. De siste årene har 25 meddommere vært tidligere straffedømt. (...)

Brain Injury Rate 7 Times Greater among U.S. Prisoners (Hyppighet av hjerneskader 7 ganger høyere blant innsatte amerikanere)
scientificamerican.com 4.2.2012
Prisoners suffer disproportionately from past traumatic brain injuries. Researchers are hunting for the best tools to treat this population in an effort to help them reintegrate into society--and avoid re-incarceration

The Science of Concussion and Brain Injury How medicine, sports and society are trying to heal and protect the brains of millions amidst the growing awareness of the long-lasting effects of traumatic head injury »February 3, 2012.

Hitting prisoners hard: Traumatic brain injuries, including previous concussions, affect a disproportionate segment of incarcerated adults--and might be to blame for behavioral issues and many cases of re-arrest.

A car accident, a rough tackle, an unexpected tumble. The number of ways to bang up the brain are almost as numerous as the people who sustain these injuries. And only recently has it become clear just how damaging a seemingly minor knock can be. Traumatic brain injury (TBI) is no longer just a condition acknowledged in military personnel or football players and other professional athletes. Each year some 1.7 million civilians will suffer an injury that disrupts the function of their brains, qualifying it as a TBI.

About 8.5 percent of U.S. non-incarcerated adults have a history of TBI, and about 2 percent of the greater population is currently suffering from some sort of disability because of their injury.

In prisons, however, approximately 60 percent of adults have had at least one TBI—and even higher prevalence has been reported in some systems. These injuries, which can alter behavior, emotion and impulse control, can keep prisoners behind bars longer and increases the odds they will end up there again. Although the majority of people who suffer a TBI will not end up in the criminal justice system, each one who does costs states an average of $29,000 a year.

With more than two million people in the U.S. currently locked up—and millions more lingering in the justice system on probation or supervision—the widespread issue of TBI in prison populations is starting to gain wider attention. (...)

(Anm: Recovery from brain injury and better sleep go hand in hand. After a traumatic brain injury (TBI), people also experience major sleep problems, including changes in their sleep-wake cycle. A new study shows that recovering from these two conditions occurs in parallel. The study is published in Neurology®, the medical journal of the American Academy of Neurology. (medicalnewstoday.com 23.12.2016).)

The Science of Concussion and Brain Injury
scientificamerican.com 3.2.2012
How medicine, sports and society are trying to heal and protect the brains of millions amidst the growing awareness of the long-lasting effects of traumatic head injury (...)

Inside Story: What Happens When Brain Hits Skull
scientificamerican.com 2.2.2012
Watch the frightening mechanics of a concussive blow to the head

The Science of Concussion and Brain Injury How medicine, sports and society are trying to heal and protect the brains of millions amidst the growing awareness of the long-lasting effects of traumatic head injury »February 3, 2012.

Concussion, the most common among traumatic brain injuries, which occurs 1.7 million times a year in the U.S., represents a major public-health problem. It occurs when there is a sudden acceleration or deceleration of the head, a process depicted here in this animation.

A blow can produce a brief loss of consciousness, headaches and impaired cognition, among other symptoms. Symptoms can last for days or sometimes longer. And a person who experience one risks another and may find recovery takes longer.

Scientists continue to learn more about the nefarious consequences of repeated concussions. In the February issue of Scientific American, writer Jeffrey Bartholet details in “The Collision Syndrome evidence for yet another neurodegenerative disorder that can result from concussions. (...)

Han sørget for at Breivik aldri vil kunne tjene penger
dagbladet.no 3.2.2012
Christian Lundin, som er bistandsadvokat i terrorsaken, kjempet i 2005 fram en rettsendring som sørger for at Breivik er erstatningsansvarlig og ikke vil beholde pengene han tjener i framtida.

(Dagbladet): Fram til og med 2005 kunne Anders Behring Breivik ha sluppet unna de gigantiske erstatningskravene som nå vil rettes mot ham.

I tida fram til det var rettspraksis nemlig slik at mange som ble dømt for alvorlige voldsforbrytelser, men erklært utilregnelige, slapp erstatningsansvar. Men i 2005 kom en høyesterettsdomsom ga avklaring.

- Trenden dreide litt etter den dommen. Det er altså slik at selv om personer blir kjent utilregnelige, kan de likevel idømmes erstatningsansvar, sier Marte Randen, ekspert på erstatningsrett, senioradvokat i advokatfirmaet Vogt & Wiig AS og bistandsadvokat i terrorsaken. (...)

Her ser Sandberg fanger på grillfest: - Dette bør vi satse på
vg.no 31.1.2012
POSITIV: Slik soning er ypperlig for å tilpasse kriminelle til et lovlydig samfunn, sier Per Sandberg (Frp).

STORTINGET (VG Nett) Per Sandberg (Frp) mener den åpne soningen på Bastøy er et tilbud kriminalomsorgen bør omfavne.

Tirsdag skrev VG Nett om de innsatte i Bastøy fengsel som har bygd sitt eget samfunn med institusjoner og fritidsaktiviteter.

TV-kanalen MAX dokumenterte hverdagen til de innsatte over tre dager i dokumentarserien «Insider».

VGTV: Slik har fangene det på idylliske Bastøy

Frp og Sandberg har ved flere anledninger tatt til orde for tøffere soningsforhold, men han smiler når han ser fangene på Bastøy arrangere grillfest.

- Jeg synes det er veldig positivt. Her skaper man optimisme og gir kriminelle sjansen til å venne seg til et normalt liv. Statistikken viser at det fører til færre rømningsforsøk og færre gjengangere - noe samfunnet tjener på, sier Sandberg til VG Nett.

Han mener soningen på Bastøy er optimal for kriminelle som soner alvorlige dommer.

- Her har fangene stor frihet, men de er isolert fra samfunnet. Jeg tror de fleste er opptatt av at tunge kriminelle bør være best muliig tilpasset et lovlydig samfunn, sier Sandberg. (...)

Dømt til psykiatriskbehandling - 4 av 5 på frifot etter 5 år
aftenposten.no 29.1.2012
På papiret er de dømt i retten til tvungent psykisk helsevern for alvorlig kriminalitet, blant annet vold, kvesting og drap. Halvparten sover likevel hjemme.

Tre av fire kriminelle som er for psykisk syke til å sone i fengsel, er ute av sykehuset etter tre år. «Vi har hatt mye flaks», fikk leger lære på kurs.

Dersom vurderingen til de psykiatrisk sakkyndige av Anders Behring Breivik som paranoid schizofren blir stående etter rettssaken, vil han bli overført til psykiatrisk behandling.

Under et lukket kurs for leger, psykiatere og psykologer i regi av Den norske legeforening denne uken, ble det pekt på en rekke svært alvorlige svakheter ved oppfølgingen av farlige pasienter som er dømt til behandling:

■Ca. halvparten av de dømte sover hjemme.
■Halvparten er ute av psykiatrisk sykehus etter ett år.
■Tre av fire er ute av sykehus etter tre år.
■Etter fem år er bare én av fem igjen på sykehuset.
■Folk er blitt dømt uten at hverken de selv eller behandler er klar over det.
■På landsbasis vet ingen hvor de dømte befinner seg.

– Har hatt mye flaks
Bak lukkede dører ga flere uttrykk for at det bare er tilfeldigheter som gjør at det ikke har gått mer galt enn det har gjort.

«Kanskje har vi hatt mye flaks», sa en av overlegene.

«Det er klin umulig å kontrollere noen som aktivt prøver å unndra seg kontroll uten å ha dem bak en låst dør», fortalte en annen overlege.

På kurset deltok flere av sentrale aktører i norsk rettspsykiatri som har spilt en viktig rolle i spørsmålet om Behring Breiviks tilregnelighet, blant annet Randi Rosenqvist og leder av rettsmedisinsk kommisjon, overlege Karl Heinrik Melle, som godkjente sakkyndigrapporten uten en eneste merknad.

– Ikke si det til pressen
Kursdeltagerne fikk klar beskjed om ikke å snakke om dette til pressen – det måtte fagfolkene overlate til sjefene.

– Det er riktig at jeg arrangerte kurset. Dette er et lukket forum, og jeg ønsker ikke å bli sitert på noe som helst, sier overlege Maria Sigurjonsdottir ved Regional Sikkerhetsavdeling på Dikemark. Hun kan få ansvaret for Behring Breivik dersom han eventuelt blir overført dit til tvangsbehandling etter en rettssak.

Et hovedproblem er at det er vanskelig for politiet, legene og sykehusene å holde oversikt over de straffedømte. De sendes mellom ulike sykehus og behandlingsnivåer, som ikke vet hva den andre gjør. På kurset ble det trukket frem flere eksempler på svikt i systemet for tvungent psykisk helsevern:

En mann ble dømt til tvungent psykisk helsevern. Da saken skulle vurderes på nytt etter tre år, viste det seg at hverken mannen selv eller behandleren var klar over at han i det hele tatt var dømt.

I annen sak ble den domfelte boende hjemme etter dommen. Da saken kom opp til ny vurdering, viste det seg at den dømte ikke hadde fått noen som helst psykiatrisk behandling. (...)

Georgia lawyer says Paxil made client rob Bank of America (Georgia-advokater sier Seroxat (Paxil) gjorde at klienten ranet Bank of America)
socialenterpriselive.com 24.1.2012
A lawyer for a man accused of robbing a Bank of America (NYSE: BAC) branch in Augusta says his client was a victim of “involuntary intoxication” at the time due to the Paxil anti-depressant he was taking, reports the Augusta Chronicle.

Assistant District Attorney Hank Syms isn’t buying lawyer Peter Johnson’s claims, and “waved away any claim” of such intoxication when the robbery occurred in July 2010, the newspaper reported. Syms said about one-third of clients that make guilty pleas say they are affected by some form of medication, but added he’s never heard the Paxil defense because most lawyers know better than to claim it. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

Bank robber suspect blames medication (Mistenkt bankraner skylder på legemiddel)
chronicle.augusta.com 23.1.2012
The lawyer for a man accused of a 2010 bank robbery plans to raise the defense at trial that Feliz Vega Jr.’s medication inhibited his ability to distinguish right from wrong.

In a status conference Monday that replaced the scheduled trial, Peter Johnson said he would be calling expert witnesses to prove Vega was mentally incompetent at the time of the robbery.

“What was working on him was negating any ability to form criminal intent,” said Johnson, referring to Vega’s anti-depressant drug Paxil.

But Assistant District Attorney Hank Syms waved away any claims of “involuntary intoxication,” telling Superior Court Sheryl Jolly he would object to any witness testimony that did not directly reflect on Vega’s state of mind when he entered the Bank of America at 1740 Gordon Highway on July 30, 2010. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

Forbrytelse og straff
morgenbladet.no 12.1.2012
Tilfellet Anders Behring Breivik setter hele psykiatrifaget på prøve. Flere psykiatere mener selv at de har for stor makt som rettssakkyndige. (...)

Det er full strid om psykiatriens posisjon i samfunnet etter at den rettspsykiatriske erklæringen til Torgeir Husby og Synne Sørheim ble lagt frem 29. november i fjor. Selve prinsippene for tilregnelighet er i spill, og psykiatriens posisjon i rettssammenheng. Kanskje litt overraskende: Debatten føres heftig blant psykiatere og psykologer selv.

Nylig gjorde avdelingsoverlege Anders Gaasland det kjent at han trekker seg fra nye oppnevnelser som rettspsykiater. Han synes de sakkyndige har for mye makt, på usikker basis. Han vil ha nye prinsipper til grunn for vurdering av utilregnelighet. Psykolog Ingrunn Skre og psykiater Vidje Hansen ved Universitetet i Tromsø tar til orde for den samme endringen i denne ukens Morgenbladet (se lenke overfor). Også psykologiprofessorer ved Universitetet i Oslo har ønsket denne diskusjonen frem i lyset.

– Jeg er enig med Gaasland i sak, langt på veg; om ikke akkurat i boikotten, sier Pål Grøndahl.

– Norge har nærmest gitt blanko fullmakt til en psykosediagnose, gitt at den har en viss styrke og varighet. (...)

36 av 110 satt fri de siste ti årene
aftenposten.no 30.11.2011
De ble dømt til tvungent psykisk helsevern for vold, voldtekt og drap. De siste årene er mange av dem blitt erklært friske.

Her behandles syke kriminelle
Krever ny vurdering av Behring Breivik
- Dette oppleves trolig som en dyp krenkelse for Behring Breivik

Dommene mot hver tredje voldsforbryter som er blitt dømt til tvungen psykiatrisk behandling de siste ti årene, er nå opphørt. Psykiaterne mener de ikke lenger utgjør noen fare for omgivelsene.

Dersom retten kommer til at Anders Behring Breivik er strafferettslig utilregnelig, vil han trolig bli dømt til tvungent psykisk helsevern. I 2001 ble det innført nye regler som skulle beskytte samfunnet mot farlige kriminelle som ikke kan dømmes til fengselsstraff. (...)

Rapport bestilt av Storberget: Mener DNA-monopol truer rettssikkerheten
aftenposten.no 2.11.2011
Ventetid på DNA-analyse har gått kraftig ned

I en rapport om bruken av DNA-bevis i Norge, mener forskerne at man må oppheve monopolet på DNA-analyse for å trygge rettssikkerheten

De siste dagene har Aftenposten skrevet flere saker om DNA-bevis knyttet opp mot alle overfallsvoldtektene i Oslo. Høyre har foreslått at private – i realiteten DNA-laboratoriet Gena i Stavanger – skal få lov til å analysere DNA-prøver i kriminalsaker, fordi det blant annet har vært lang ventetid ved Rettsmedisinsk institutt i Oslo. Gena hevder de kan gjøre ting kjappere enn Rettsmedisinsk institutt i Oslo kan gjøre. Men det vil ikke regjeringen fordi de ikke vil «kommersialisere virksomheten».

Les også: Privat DNA-lab vil la seg kjøpe av Staten

Rapporten «Sakkyndighet ved bruk av DNA-bevis» har førsteamanuensis i rettsvitenskap, Ragna Aarli, skrevet sammen med jusprofessor Asbjørn Strandbakken og peker på mange kritiske forhold ved bruken av DNA-bevis i Norge - blant annet problemer med monopol på DNA-analyse.

Ragna Aarli, førsteamanuensis ved Universitetet i Bergen, som er en av de to som har skrevet rapporten vil ikke ta stilling i privat/offentlig-debatten, men er krystallklar på at Rettsmedisinsk institutt ikke bør ha monopol på DNA-analyse i kriminalsaker. (...)

Overgrepsleger kan fortsette i jobben
dagbladet.no 3.10.2011
Mens pasientene lever i frykt for å møte dem igjen, kan legene ofte fortsette i et annet land.

(Dagbladet): I går fortalte Dagbladet om hvordan en 44 år gammel dansk-irakisk lege er på rømmen etter at han ble dømt for seksuelle overgrep mot en pasient i Norge og ikke lenger får praktisere i Norge.

I tråd med både dansk og svensk lovverk har mannen fremdeles tillatelse til å praktisere som lege i våre naboland, etter han har gjort unna fengselsstraffen på ni måneder i Norge.

Dersom legen hadde blitt dømt for overgrep i Sverige i stedet, ville han, med dagens lovverk, også kunnet fortsette å arbeide i Norge. I praksis er det fritt fram for overgrepsleger som vil finne nye ofre i nye land. Det bekrefter både norske og danske og helsemyndigheter overfor Dagbladet. (...)

Helseministeren innrømmer systemsvikt da 20-åring døde på cella
vg.no 6.9.2011
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) erkjenner at systemet sviktet da en 20 år gammel kvinne døde i politiarresten i Bergen i juni i år.

- Det er en dypt tragisk sak når et ungt menneske mister livet på denne måten. Da er det noe som svikter, sier helseministeren til bt.no.

Kvinnen døde på glattcellen i Bergen etter at hun var pågrepet av politiet. Spesialenheten for politisaker etterforsker politiets rolle i saken og har varslet en konklusjon i løpet av noen uker.

BAKGRUNN: Kvinne (20) døde i politiarresten

Ifølge en foreløpig obduksjonsrapport døde 20-åringen av en form for forgiftning.

Kvinnen ble undersøkt av leger før hun ble satt i drukkenskapsarresten. I forrige uke slo fylkeslege Helga Arianson fast at verken legene ved Bergen legevakt eller ved Sandviken gjorde noe galt da de ikke tvangsinnla kvinnen kvelden hun ble satt i arresten.

Legene mente da de ikke hadde hjemmel til å legge 20-åringen inn mot hennes vilje, og derfor tilkalte de politiet i stedet.

FYLKESLEGEN: Gransker celledødsfall i Bergen

Strøm-Erichsen vil ikke spekulere rundt hva som kunne redde kvinnens liv.

- Det er veldig vanskelig for meg å si om tvang ville ha vært riktig her når saken er under etterforskning. Men apparatet har ikke fungert godt nok, og da må vi se på om vi har et regelverk som beskytter godt nok dem som er i en vanskelig situasjon, sier helseministeren. (...)

Kartleggge innsattes behov i fengsler
konsulentguiden.no 29.8.2011
- EDB ErgoGroup skal kartlegge behovene og bygge fagsystem for alle innsatte i 55 norske fengsler.

EDB ErgoGroups konsulentvirksomhet skal kartlegge behovene og bygge fagsystem for alle innsatte i 55 norske fengsler og anstalter. Det er Kriminalomsorgen som er oppdragsgiver, og kontrakten er vunnet i skarp konkurranse med andre norske konsulenthus.

EDB ErgoGroup konkurrerte med seks norske konsulenthus, som også ga tilbud på kontrakten. I vurderingen av tilbyderne skåret EDB ErgoGroups tilbud 97 av 100 mulige poeng. Avtalen strekker seg over tre år og har en samlet verdi på mer enn 5 millioner kroner.

-Jeg er glad for den tilliten Kriminalomsorgen viser oss når de velger EDB ErgoGroup i sterk konkurranse med andre konsulenthus. Tildelingen underbygger også selskapets posisjon som Norges ledende konsulentmiljø og dokumenterer vår konkurransekraft i det norske markedet, sier konserndirektør for Consulting, Hans-Henrik Merckoll i EDB ErgoGroup. (...)

Tiltalt for voldtekt mot psykisk utviklingshemmet
nrk.no 19.8.2011
En rogalending i 50-årene er tiltalt for å ha voldtatt en psykisk utviklingshemmet kvinne. Mannen meldte selv til politiet hva som hadde skjedd.

En mann i 50-årene fra Rogaland er tiltalt for å ha voldtatt en psykisk utviklingshemmet kvinne på institusjonen han jobbet på. Det skriver avisen Sunnhordland.
Ifølge avisen meldte mannen selv til politiet om hva som hadde skjedd.

– Kvinnen har en relativt alvorlig grad av utviklingshemming, sier konstituert statsadvokat Birgitte Budal Løvlund til Sunnhordland.

Voldtektene skal ha skjedd før jul i fjor. I følge tiltalen skal mannen ha vært alene med den utviklingshemma og sterk pleietrengende kvinnen på institusjonen. Han skal da ved flere tilfeller ha gjort seg skyldig i seksuelle overgrep mot kvinnen.

Saken skal opp i Sunnhordland tingrett i slutten av september. Mannen er også tiltalt for å ha misbrukt stillingen sin.

Han risikerer streng straff selv om han ikke er tiltalt for voldtekt med samleie. Da ville minstestraffen ha vært tre års fengsel. (...)

Jus-ekspert: Hagen har truffet spikeren på hodet
vg.no 15.8.2011
FÅR STØTTE: Fremskrittspartiets ordførerkandidat får nå støtte fra jus-ekspert Jens Petter Berg ved Høyskolen i Oslo.

(VG Nett) Jurist Jens Petter Berg støtter Carl I. Hagen i at man må begrense ressursbruken i etterforskningen av 22. juli.

Fremskrittspartiets ordførerkandidat Carl I. Hagen skapte sjokkbølger da han tok til orde for en mindre omfattende etterforskning av terrorangrepene i Regjeringskvartalet og på Utøya 22. juli. Selv sier Hagen at han burde ha skjønt at uttalelsene ville bli misforstått. Men nå får han støtte fra jus-eksperten Jens Petter Berg.

- Jeg ble veldig begeistret for det han uttalte. Han er den første som setter fingeren på noe fornuftig her, som gjelder det prosessuelle i saken mot Brevik. Det er nærmest å stikke hånden inn i et vepsebol, men her har Hagen truffet spikeren på hodet, sier førsteamanuensis Jens Petter Berg ved fakultet for samfunnsfag på Høyskolen i Oslo og Akershus til VG Nett. (...)

- Det er hundrevis av bistandsadvokater som vil tjene gode penger på dette, etterforskere som får anledning til å jobbe med tidenes største straffesak. Aktor vil kunne føre dette på CV-en som en stjerne i margen, utdyper Berg.

Han mener at temaet Hagen tar opp ikke er en ny debatt, og karakteriserer det som en verkebyll i straffesaker i Norge. (...)

Setter varetektsfanger i ulovlig isolasjon
nrk.no 10.8.2011
Ila fengsel opplyser at de «ofte holder varetektsfanger isolert uten rettens kjennelse».

Flere norske fengsler holder varetektsfanger isolert uten å ha rettslig kjennelse. Det skal være en utbredt praksis, noe som får både domstolene og forsvarere til å reagere. (...)

Stipendiat Thomas Horn ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo mener utstrakt bruk av denne hjemmelen kan være brudd på menneskerettighetene.
– Manglende kapasitet er her ingen unnskyldning, annet enn i helt akutte tilfeller og i meget kort tid.

– Når fengslet i stedet opplyser at de praktiserer en køordning der isolasjonen fortsetter helt til det blir ledig plass, er det rett og slett et systematisk brudd på reglene som må opphøre, sier Horn, som skriver doktorgradsavhandling om bruk av isolasjon i varetekt. (...)

Varetektsfanger i ulovlig isolasjon
aftenposten.no 10.8.2011
Kriminalomsorgen går god for praksisen Denne mannen satt fullstendig isolert i tolv døgn uten rettens kjennelse. Ila fengsel opplyser at det skjer ofte. Domstoler og
forsvarere reagerer. (...)

Kan være brudd på menneskerettighetene Stipendiat ved Universitetet i Oslo sier fengselets praksis med å isolere varetektsinnsatte på grunn av kapasitetsproblemer er
en systemfeil.

– Både loven og forskriften bygger helt klart på at den innsatte ikke kan holdes isolert uten at det foreligger en spesiell unntakshjemmel for dette. Manglende kapasitet er her ingen unnskyldning, annet enn i helt akutte tilfeller og i meget kort tid. Når fengselet i stedet opplyser at de praktiserer en køordning der isolasjonen fortsetter helt til det blir ledig plass, er det rett og slett et systematisk brudd på reglene som må opphøre, sier ThomasHorn, stipendiat ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Han skriver doktorgradsavhandling om bruk av isolasjon i varetekt. Horn mener praksisen «neppe vil stå seg» i relasjon til menneskerettighetene etter EMK.

– Et visst slingringsmonn må det nok være. Men Den europeiske menneskerettighetsdomstol vil neppe ha særlig sans for at praktiske forhold skulle gjøre det umulig å oppheve isolasjonen slik at siktede blir sittende isolert i dagevis uten noe egentlig formål, sier Horn. (...)

Her er nordmenn fengslet i utlandet
aftenposten.no 7.8.2011
Akkurat nå sitter 65 nordmenn fengslet i utlandet. 25 av dem uten avsagt dom.

En halvårlig oppdatering fra Utenriksdepartementet (UD) viser at pr. 1. juni i år sitter 65 nordmenn fengslet i utlandet. UD presiserer at dette kun gjelder de fengslede nordmennene de kjenner til.

- Det er opp til hver enkelt å bestemme om man ønsker kontakt med utenrikstjenesten i slike situasjoner. Dermed er det vanskelig å si om tallet er høyere. Noen kan for eksempel ikke ønske kontakt med myndighetene, mens andre føler at rettighetene deres allerede blir ivaretatt av det enkelte lands rettssystem, sier kommunikasjonsrådgiver Marte Lerberg Kopstad i Utenriksdepartementet. (...)

Anabole steroider brukes under brutale lovbrudd
nrk.no 27.7.2011
Anders Behring Breivik tok anabole steroider i månedene før angrepet. Stadig flere bruker stoffgruppen nettopp for å bli i stand til å gjennomføre planlagte lovbrudd.

I rundt tre måneder før fredagens brutale angrep skal Anders Behring Breivik, ifølge sitt manifest, blant annet ha brukt anabole steroider.

«Legger merke til at jeg blir mer aggressiv når testosteronet har virket en stund» skrev han 3. juli.

Les alt om angrepet her.

– Ville bli sterkere, mer effektiv og holde seg våken

Behring Breiviks advokat Geir Lippestad sa på en pressekonferanse med internasjonal media i går:

– Han dopet seg for å bli sterkere, mer effektiv og å holde seg våken.

– Denne bruken blir stadig mer vanlig, sier sosionom og dopingekspert med doktorgrad fra Universitetet i Oslo, Tommy Moberg til NRK.no.

– Anders Behring Breivik beskriver i sitt manifest hvordan han har brukt anabole steroider; han har planlagt det hele veldig godt, og bruken er en kalkulert del av hele opplegget. På samme måte som han har skaffet ammunisjon, har han skaffet og brukt anabole steroider i blanding med andre ting for å bli årvåken og aggressiv, sier Moberg. (...)

(Anm: Doping (mintankesmie.no).)

(Anm: Testosterontillskott höjer inte potensen. Det funkar inte att ta testosteron för att bli ett vilddjur i sängen. När ett antal män lottades till att få antingen testosterontillskott eller placebo syntes ingen skillnad i potens eller sexlust mellan de båda grupperna. (netdoktor.se 12.8.2015).)

- Jagland er en kyniker
nettavisen.no 1.8.2011
FÅR SVAR PÅ TILTALE: Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet og leder av den norske nobelkomiteen. Hans ord om retorikken i debatten om islam og Europa har fått mye oppmerksomhet i britiske medier.

Thorbjørn Jagland ba Europas statsledere vokte sin ordbruk i kjølvannet av terrorhandlingene i Norge. Det har fått noen til å se rødt. (...)

Den britiske kommentatoren og bloggeren Melanie Phillips langer ut mot Europarådets generalsekretær Thorbjørn Jagland etter hans advarsel til europeiske statsledere i kjølvannet av terrorhandlingene i Norge. (...)

Pekte på Cameron
Ord kan bli til handling, har vært Jaglands budskap, og han har blant annet rettet pekefingeren mot Storbritannias statsminister David Cameron, som for fire måneder siden erklærte at «statlig multikulturalisme» hadde spilt fallitt i Storbritannia, en uttalelse som straks fikk støtte fra talsmenn på den ytterliggående høyresiden, blant dem Nick Griffin, leder i British National Party.

- Ordene vi bruker er veldige viktige, fordi de kan lede til mye mer, sa Jagland til Observer.

Men dette er formaninger som faller kommentatoren Melanie Phillips tungt for brystet, skal vi tro Mail Online.

Mener sammenligningen er grotesk
Ifølge Phillips er det grotesk å sammenligne Camerons uttalelser med det tankegodset terrorsiktede Anders Behring Breivik har gitt uttrykk for i sitt såkalte manifest, et 1500 siders forsvarsskrift han presenterte for omverdenen like før ugjerningene ble begått.

«For det første, er dette å behandle Breivik som hans ord fortjener å bli tatt på alvor og at de har en verdi», skriver Phillips. Hun peker på at vi på det nåværende tidspunkt ikke kan vite om Breivik er psykotisk, en psykopat eller påvirket av alle de stoffene han hevder å ha tatt. (...)

Ytringer i fengsel
NILS E. ØY, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 1.8.2011
Det kan virke som Stein Leikanger i sitt debattinnlegg i Aftenposten 29. juli mener at jeg er tilhenger av å gi Anders Behring Breivik «fritt spillerom på nettet». Det er en total misforståelse.

Jeg har vært opptatt av tre ting:

1) At norske redaktører ikke kan gå sammen om en kollektiv boikott av ytringer av bestemt art, fra bestemte miljøer eller fra en bestemt person. Det strider mot alt vi ellers kjemper for. Det er den enkelte redaktør som må ta redaksjonelle beslutninger.
2) Jeg har også uttalt at vi ikke kan ignorere hva Breivik har uttalt og ment, fordi jeg mener det er viktig å forsøke å forstå hvordan mennesker havner i en slik tilstand som gjorde ham rede til de uhyrlige handlinger han utførte fredag 22. juli.
3) Endelig har jeg advart mot å stramme inn eller stenge debatten for ekstreme synspunkter, også på nettet, fordi det er viktig å få dem frem i lyset og imøtegå dem, fremfor at de skal vokse fritt og uimotsagt i mørke kroker.

I denne sammenheng mener jeg det vil være uheldig å sperre fullstendig for ytringer fra folk som vil være anonyme.

Dette skal selvsagt ikke forstås slik at Breivik og andre får «fritt spillerom på nettet». Ytringer på nett er underlagt de samme restriksjoner og lovregler som ytringer i enhver annen form. For nettdebatter i regi av norske medier med ansvarlig redaktør forutsetter jeg at nettsteder som er åpne også for anonyme ytringer skal redigeres – enten på forhånd, i samtid eller fortløpende i etterkant. Norske nettredaktører er godt kjent med at det for spesielle emner er nødvendig med fortløpende kontroll. (...)

Rekordmange får erstatning for urettmessig fengsling
nrk.no 21.7.2011
Asbjørn Krantz er tilkjent halvannen million kroner i erstatning etter å ha blitt siktet i en sak han senere ble frikjent i. – Det var en skikkelig jævlig opplevelse som jeg ikke unner noen, sier han.

Advokat Asbjørn Krantz fikk halvannen million i erstatning etter å ha blitt kastet på glattcelle. Aldri før har så mange fått erstatning for å ha blitt straffeforfulgt.

I fjor betalte staten ut 31 millioner kroner i oppreisning til uskyldige som har blitt behandlet som kriminelle.

De fleste utbetalingene har gått til folk som har blitt varetekstfengslet og senere frikjent i retten.

Tilbragte 30 timer i fyllearresten
Advokat Asbjørn Krantz er en av flere som har fått erstatning fra Staten etter å ha blitt urettmessig straffeforfulgt. Han arbeidet som advokat i Tromsø i 2007 da politiet troppet opp på kontoret hans og kastet ham på glattcelle.

– De sa til meg «hold deg fast, men vi har et vedtak fra politijuristen om å pågripe deg». Jeg var da siktet for grov narkotikakriminalitet. Jeg fikk rett og slett sjokk og gikk rett i kjelleren. Jeg vet at når de kommer med et slikt vedtak, så havner jeg rett i arresten. Og det kan i verste fall ta ukevis før du er ute igjen, sier Krantz til NRK.

Så tok politiet med seg Asbjørn Krantz og kastet ham på glattcelle. Krantz har klaustrofobi, men måtte sitte 30 timer i fyllearresten.

Han sier at han gikk i sjokktilstand da han så for seg hvordan framtida skulle bli.

– Jeg så for meg et scenario hvor media ble involvert og hele advokatpraksisen gikk i grus – et scenario som også kom. Det er det verste jeg har vært borti i hele mitt liv. Det var en skikkelig jævlig opplevelse som jeg ikke unner noen.

Advokaten havnet på avisenes forsider, og det psykiske presset gjorde at Krantz måtte trekke seg ut av advokatpraksisen han hadde vært med på å bygge opp. (...)

Dømt til betinget fengsel for vitnemåljuks som 17-åring
vg.no 12.7.2011
Fem år etter at gutten avsluttet andre året på videregående, er han dømt til 14 dagers betinget fengsel for å ha forfalsket vitnemålet.

Sommeren 2007 gikk den da 17 år gamle gutten ut fra andre klasse på videregående. Da han mottok vitnemålet, viste det seg at han hadde strøket i kjemi, noe han ikke turte å vise til foreldrene sine. Ved hjelp av en skanner og en printer rettet han selv karakteren til to, og verken familien eller skolen oppdaget jukset, skriver NRK.

Det var først ett år senere, da eleven skulle få utlevert vitnemålet, at feilen ble avslørt. Det endte med politianmeldelse og to runder i retten på gutten. Han ble i tingretten dømt til dokumentforfalskning, med 14 dager betinget fengsel og 1.500 kroner i sakskostnader. Mannen anket saken, men dommen ble opprettholdt også i Gulating lagmannsrett i mai i år. (...)

Gårdeier og driftsleder dømt til 75 og 60 dagers fengsel
nrk.no 7.7.2011
I tillegg må eiendomsselskapet betale en bot på to millioner kroner. 25 år gamle Robin Vedvik Helmersen ble alvorlig skadet av et isras i hodet på Frogner. (...)

Isbot 40 ganger høyere i Stockholm
nrk.no 7.7.2011
Boten for ikke å fjerne istapper i Oslo er akkurat hevet til 5 000 kroner. Det er likevel bare en brøkdel av nivået i Stockholm.

Boten for ikke å fjerne farlig snø og is fra takene i Oslo er alt for lave, mener politiet i Stockholm. I den svenske hovedstaden risikerer gårdeiere opp til 200.000 kroner i bot. (...)

Terrorfrikjent nektes erstatning
Replikk - KETIL MAGNUS BERG - advokat
aftenposten.no 1.7.2011
Ikke erstatning. Nylig falt avgjørelsen: Terrorfrikjente Andreas Bog Kristiansen får ikke erstatning etter at han uriktig ble anklaget for å være terrorist. Skal han virkelig ikke få en beklagelse?

Kristiansen ble sammen med Arfan Bhatti pågrepet av væpnet politi 19. september 2006, siktet for terrorplanlegging etter en avlyttet samtale i bilen til Bhatti. For den ustraffede trebarnsfaren fulgte fem måneder i fengsel med stripping etter avhør og fengslingsmøter, og med PST-eskorte og håndjern i farfarens begravelse. Etter at Kristiansen ble løslatt fra varetekt, ble familiens leilighet avlyttet i to uker. Nettaviser verden over omtaler stadig Kristiansen som medlem av en norsk terrorcelle. 3. juni 2008 ble Kristiansen blankt frifunnet for terroranklagen av Oslo tingrett.

Avslått søknad. Statens sivilrettsforvaltning (underlagt Justisdepartementet) har nå avslått Kristiansens søknad om erstatning etter uberettiget strafforfølgning. Begrunnelsen er kort og godt at han har seg selv å takke for etterforskningen og terrortiltalen fordi han ordla seg som han gjorde på kjøreturen med Bhatti. Men det fremstår som klart urimelig at en dum – men fullt lovlig – samtale i det lukkede rom, skal gjøre at Kristiansen ikke skal få en beklagelse for den uriktige beskyldningen om å være terrorist.

Avgjørelsen om ikke å gi en unnskyldning til Kristiansen er oppsiktsvekkende på flere måter: Strafforfølgningen har fått alvorlige og uopprettelige konsekvenser for ham.

PST og Oslo statsadvokatembeter – som kjenner saken ut og inn – har i sine innstillinger ikke sagt at han bør nektes erstatning.

Sivilrettsforvaltningen begrunner avslaget dels i at Kristiansen i fire uker av varetektperioden skal ha nektet å forklare seg. Det er feil. Kristiansen var pådriver til nye avhør gjennom hele saken. I saksdokumentene ligger tre telefakser til PST fra meg fra de aktuelle ukene hvor jeg skriver at Kristiansen «venter på å bli avhørt», og jeg foreslår ulike datoer for avhør.

Det tok over 27 måneder (!) å fatte erstatningsvedtaket. I nær to år lå saken død hos PST og statsadvokaten. (...)

Uskyldig dømte.
aftenposten.no 9.6.2011
Et nettverk av gode hjelpere

Så langt har nettverket medvirket til at over 300 mennesker er frikjente for alvorlige forbrytelser de først er blitt dømt for. (...)

DNA-teknologien fakker ikke bare ferske forbrytere. Den frikjenner også uskyldig dømte – i hundrevis. Ikke minst takket være noen gode hjelpere. (...)

Staten pregar sitt samfunn
Av Jørn Jacobsen, post doktor ved Det juridiske fakultet
uib.no 8.6.2011
Jørn Jacobsen får Nils Klim-prisen i dag for si forsking innan strafferett og rettsteori. Han syner mellom anna at dagens strafferett utviklar seg i retning mot meir kontroll av borgarane.

Strafferetten har i løpet av si lange historie vore gjenstand for stadige endringar. Kvar tid har si straffelov, sa Hegel treffande. Gjeve dei omfattande endringsprosessane som er undervegs, så har vi i dag særlege utfordringar med tanke på kva bidrag vår epoke skal gje til strafferetten si historie.

Store sosiale endringar finn for tida stad, og desse ber med seg mykje godt, men òg nye utfordringar. Globalisering skaper kontakt mellom menneske, kulturar og religionar – frå eit perspektiv, eit stort konfliktpotensial. Terrorismen er eit alvorleg og ytterleggåande døme. Handlingar som menneskehandel, narkotikasmugling og organisert kriminalitet får òg eit vidare spelerom enn tidlegare. Samstundes skjer det teknologiske endringar som kan nyttast til kommunikasjon – og til å krenkje andre menneske. Internett er eit av mange døme; på skuggesida handlar det til dømes om spreiing av barnepornografi, grooming og krenkjande ytringar. (...)

(Anm: Politiet starter etterforskning i Leah-saken. Til tross for at det 28 år gamle trafficking-offeret Leah ga politiet fullt navn på dem som tvang henne til å prostituere seg, ble hun kastet ut av landet. Etter NRKs avsløringer tar politiet i Salten nå selvkritikk og beklager. (nrk.no 15.4.2015).)

- Vi har vært heldige som har unngått selvdrap
vg.no 6.5.2011
Frykter nedbemanning vil øke sjansen for dødsfall i arresten

SLÅR ALARM: Hovedtillitsvalgt Anders Bakkerud Larsen (26) i YS Parat arbeider til daglig i sentralarresten til Oslo-politiet. Nå frykter han budsjettkutt skal medføre svekket sikkerhet for de innsatte.

(VG Nett) Det var minst 121 tilfeller av selvskading i politiarresten i Oslo i fjor. Nå frykter hovedtillitsvalgt Anders Bakkerud Larsen (26) at noen skal lykkes med å ta sitt eget liv. (...)

Nei til innsyn i sexkjøpbøter
tv2nyhetene.no 6.5.2011
Riksadvokaten sier nei til å gi offentligheten innsyn i de mange bøtene som horekunder er ilagt etter at sexkjøpsforbudet ble innført.

Tall fra Oslo politidistrikt viser at i alt 199 personer i Oslo er ilagt forelegg på inntil 25.000 kroner etter at forbudet mot sexkjøp ble innført 1. januar 2009.

Spørsmålet om innsyn er vurdert etter at avisen VG begjærte innsyn i alle forelegg utstedt av Oslo politidistrikt for overtredelse av den aktuelle straffelovparagrafen, skriver Dagsavisen.

Både Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter avslo innsyn. (...)

Anket
Saken ble så anket til Riksadvokaten, som fastholdt at sexkundene har krav på anonymitet.

I sin begrunnelse for å skjerme horekundene skriver assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud blant annet at forelegg for brudd på en straffeparagraf er en opplysning om «noens personlige forhold» og dermed omfattes av taushetsplikten i straffeprosessloven. (...)

Volden har ikke økt
RAGNAR KRISTOFFERSEN - TORE ROKKAN - forskningsavdelingen, Kriminalomsorgens utdanningssenter
aftenposten.no 26.4.2011
Lørdag 16. april har Aftenposten et intervju med en fengselsbetjent som ble utsatt for grov vold av fire innsatte i Horten fengsel 30. august 2009. Dette er en svært alvorlig og trist hendelse. Men når Aftenposten bruker denne hendelsen for å beskrive virkeligheten i norske fengsler, så blir det galt. Artikkelen gir inntrykk av at denne formen for alvorlig vold mot tilsatte skjer nærmest hver dag. Det gjør det heldigvis ikke.

Det er riktig at det har vært en økning i antall rapporterte hendelser om vold og trusler mot ansatte i 2010. Dette gjelder noen fengsler og noen former for vold. Det er den verbale volden og trusler om vold, som er den største utfordringen. I de siste ti årene har antallet registrerte tilfeller av fysisk vold mot ansatte ligget nokså stabilt mellom 60 – 70 hendelser pr. år. I samme periode økte fangetallet med ca. 1000 innsatte. Omfanget av fysisk vold mot ansatte har dermed ikke økt til tross for et økende antall
innsatte. (...)

Mener fengslene tvinger politiet til å bryte loven
vg.no 23.4.2011
Nå vil Riksadvokaten forkorte fengslingsfristen

(VG Nett) Politijuristene hevder flere fengsler nekter å ta imot pågrepne personer før politiets arrestreglement er brutt med minst ett døgn.

VG Nett har de siste ukene satt søkelys på at politiet systematisk bryter 48-timersregelen for bruk av glattcelle. Lovens hovedregel er at pågrepne personer skal overføres til ordinær fengselscelle før det har gått to døgn.

Oslo politidistrikt alene hadde 265 døgn med såkalt «oversitting» i januar og februar i år. I fjor var det 4059 brudd på arrestforskriften samlet i landets politidistrikt.

Samtidig øker antall forsøk på å skade seg selv i arresten. Totalt var det 121 tilfeller i Oslo i fjor.

Nå tar Riksadvokaten til orde for å endre dagens regelverk som mange oppfatter som inkonsekvent. (...)

Først et spark i ryggen, så hamret de løs i halvannet minutt
aftenposten.no 16.4.2011
Hver eneste dag blir norske fengselsansatte utsatt for vold. Alf Håvard Nilsen ble banket av fire innsatte til han lå i en blodpøl. (...)

Antall innrapporterte volds- og trusselhendelser har økt fra 289 i 2009 til 386 i 2010.

Belegget (utnyttelsen av antall celler) i fengslene er nå på 97 prosent i gjennomsnitt. Fagpersoner anbefaler at belegget er på 8090 prosent.

Bruken av varetektsfengsling har økt dramatisk. Antall ubetingede fengselsdommer i kø for straffegjennomføring er fordoblet på ett år, fra 448 i 2009 til 902 i 2010. (...)

Han sier at han ikke lenger skjenker overfallsmennene en tanke. Sinnet hans er rettet mot myndighetene som han mener «skalter og valter» med hans og kollegenes sikkerhet.

Han tenker at han har hatt ekstremt flaks. «Jeg overlevde, jeg har ikke psykiske problemer, jeg har en god familie og gode kolleger som støtter meg. Jeg har det fint sammenlignet med så mange andre». Slik tenker han, har han lært seg å tenke. Han er god på å fokusere på hvilke tanker som skal få ta overhånd, og hvilke som ikke får lov til å styre.

De fire innsatte som rømte fra Horten fengsel søndag 30. august 2009, ble tatt etter bare fem timer. Alle ble dømt til ubetinget fengsel på mellom 2,6 og 3,8 år. Ingen av dem soner i Horten fengsel. Nilsen fikk 100000 kroner i oppreisning. (...)

Hvitsnippene slår tilbake
aftenposten.no 12.4.2011
Ni storfisker innen økonomisk krim, idømt 50 fengselsår tilsammen, er blant dem som til nå har fått lov til å anke saken sin på nytt.

Trond Kristoffersen fikk tidenes lengste straff for økonomisk kriminalitet etter Finance Credit-svindelen, ni års fengsel. Kristoffersen erkjente aldri straffskyld og anket helt til topps.
Det får han igjen for nå. Norge har nemlig avvist anker uten å gi domfelte en begrunnelse. Den praksisen viste seg å være i strid med menneskerettskonvensjonen.

Høyesterett har derfor åpnet for ny behandling av saker hvor anke er avvist uten begrunnelse. Alle med dom som er blitt rettskraftig i løpet av de siste fem årene, og som har anket helt til topps, kan få en ny sjanse.

Den ene etter den andre av storfiskene innenfor økonomisk kriminalitet det siste tiåret er de siste månedene sluppet ut av fengsel. Utenfor murene har i alt 29 domfelte når passert første hinder. De har fått klarsignal fra Gjenopptakelseskommisjonen til å anke på ny.

- Vi vet ennå ikke omfanget. Men vi er bekymret for pågangen og frykter at det vil oppstå lange øker ved domstolene, sier direktør ved Domstoladministrasjonen, Tor Langbach. (...)

Alvorlig sinnslidende i fengsel – noe må gjøres
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:668 (8.4.2011)
Til enhver tid finnes det mange alvorlig sinnslidende innsatt i norske fengsler. Dette er et problem som er lite kjent i store deler av helsevesenet og blant allmennheten. Det må opprettes ressursavdelinger for innsatte med psykiske lidelser og store atferdsavvik.

I flere hundre år har fengselsvesen og helsevern hatt overlappende oppgaver og funksjoner for personer med mentale sykdommer og avvikstilstander. En studie om forholdene i Europa og USA på 1930-tallet ga opphav til Penroses lov (etter forfatterens navn): I et land vil det alltid være et omvendt proporsjonalt forhold mellom dimensjoneringen av fengselsvesen og av psykisk helsevern (1). En norsk studie tyder på at loven fortsatt er aktuell også i Norge (2). (...)

Oslo-politiet brøt loven 265 ganger på to måneder
nrk.no 3.4.2011
Innsatte som sitter lenge på glattcelle skader seg selv

(VG Nett) Oslo politidistrikt overholder ikke 48-timersregelen for bruk av glattcelle. I fjor var det minst 121 innsatte som forsøkte å skade seg selv i desperasjon.

Oslo-politiet har påbegynt et arbeid for å kartlegge alle selvmordsforsøk og hendelser hvor pågrepne personer forsøker å skade seg selv etter innlåsing på glattcelle.

Ifølge rapporten var det 65 tilfeller av forsøk på selvskading i første halvår i fjor. Tallene for andre halvår er ikke klare, men ser ut til å ende på 56.

Totalt var det minst 121 tilfeller i Oslo politidistrikt alene. (...)

Les også: Politibot etter selvmord i arresten (...)

Dette er DNA
vg.no 29.3.2011
- Hva er DNA?

- DNA inneholder blåkopien til alle kroppens proteiner, samt mange av våre fysiske egenskaper.

- Hva kan DNA brukes til for mennesker?

DNA er det eneste kriminaltekniske beviset for sikker identifisering. Alle mennesker har en helt unik DNA-profil, med ett unntak - eneggede tvillinger. Man kan også bruke DNA for å finne ut personlige egenskaper som øyefarge, hudfarge eller i medisinsk sammenheng om man er disponert for brystkreft eller andre arvelige sykdommer. I teorien kunne man også ha sett på om kriminelle har likhetstrekk i genene. Man kan også bruke DNA til kloning, eller til å skape nye organismer. (...)

Sykehusansatt siktet for seksuelt overgrep
vg.no 28.3.2011
(VG Nett) En ansatt ved Sanderud sykehus er siktet for å ha begått et seksuelt overgrep mot en kvinne. (...)

Fornærmede er pasient ved divisjon for psykisk helsevern på Sykehuset Innlandet. Gunn Gotland Bakke er konstituert divisjonsdirektør, og hun bekrefter at de har kjennskap til tilfellet.

- Forferdelig ubehagelig
- Dette er forferdelig ubehagelig for de som jobber der, og folk er opprørt. Vi må håndtere dette som en alvorlig personalsak, og vedkommende vil ikke kunne fortsette arbeidet ved divisjonen, sier Gotland Bakke.

- Jeg forstår at personen som er siktet har tilstått, og da er ikke det forenlig med arbeid i psykisk helsevern. (...)

Stadig færre henrettes
aftenposten.no 28.3.2011
Stadig færre land benytter dødsstraff og stadig færre dødsdømte henrettes i verden, konstaterer Amnesty International.

527 dødsdømte ble henrettet i 2010, om man holder Kina utenfor. Dette var en kraftig nedgang fra året før da 714 dødsdømte ble henrettet.

Hvor mange Kina henretter er ikke kjent. Amnesty anslår at «tusenvis» ble henrettet i verdens mest folkerike stat i 2010, men vet ikke om tallet øker eller synker. (...)

Fengselsdagbok
morgenbladet.no 25.3.2011
En mann soner en dom på 40 dager i et norsk fengsel. Vi trykker her den første av flere tekster fra hans fengselsopphold. (...)

Ny lov kan tvinge dem til hjelp
aftenposten.no 22.3.2011
Regjeringen ønsker å overføre sinnslidende kriminelle gjengangere til psykisk helsevern i inntil seks måneder, men vil ikke tvangsbehandle dem.

Regjeringen har foreslått at utilregnelige som begår «vedvarende og samfunnsskadelig kriminalitet» skal kunne dømmes til psykisk helsevern. Der vil den domfelte bli utredet og eventuelt avruset, slik at det kan settes inn hjelpetiltak. Oppholdet skal vare i minimum tre uker, men ikke utover seks måneder.

I teorien kan de da etter seks måneder komme ut og begå nye lovbrudd uten å risikere fengsel. Regjeringen mener dette unngås ved at det tvungne oppholdet skal gi et bedre grunnlag for oppfølging i samfunnet. (...)

Human rights group accuses US psychiatrists of unethical treatment of prisoners
BMJ 2011; 342:d1792 (21 March)
US psychiatrists are not fulfilling their duty to protect military prisoners from torture, concludes a doctors’ human rights organisation.

Physicians for Human Rights, which is based in Cambridge, Massachusetts, says that military psychiatrists are complicit in torture in the case of the imprisoned soldier Bradley Manning. Private Manning, a suspected source of numerous WikiLeaks documents revealing US disasters in Afghanistan, including the helicopter killing of civilians in Baghdad, has been held for nine months in solitary confinement in a 2 m by 4 m cell in Quantico, Virginia. Private Manning has not been tried or convicted of any crimes.

His lawyer and his father say that he has been subjected to humiliation and sleep deprivation. Because he has been placed on a “prevention of injury” watch, Private Manning must respond to guards who, during the day, ask every five minutes if he is all right. At night the guards wake him if they cannot see him clearly, either because he has a blanket over his head or is curled up facing the wall. He has been forced to sleep naked and to stand naked in front of guards. (...)

Staten tjener på treghet
aftenposten.no 15.3.2011
Brukte fire år på å gjenoppta Tveiten-saken Den uskyldige dømte lensmannen Harald Tveiten døde seks timer etter at saken hans ble gjenopptatt. De etterlattes
erstatning blir flere millioner mindre fordi Tveiten døde før han ble frifunnet. (...)

– En håpløs kamp. Før jul sto erstatningssakene etter en rekke grove justismord i kø. – Det har vært en håpløs kamp i 12 år hvor vi følte oss maktesløse. Kvitteringene som dannet grunnlaget for at han ble frifunnet, fant vi allerede i 1996. Politiet gjør en feil som ødelegger 15 år av et liv og rammer hele familien. Da blir
dette uverdig og ynkelig. Reglene kunne vært tolket mye mer fleksibelt, sier privatetterforsker Ola Thune, som i 15 år hjalp lensmannen med å bli renvasket. (...)

RNA-teknik kan hjälpa brottsutredningar
sverigesradio.se 29.2.2011
Efter att DNA-tekniken har blivit en rutinmetod inom kriminaltekniken kommer snart nästa revolution, RNA-tekniken. DNA-kedjans mindre kända kusin RNA kan ge svar på från vilka specifika celltyper proverna kommer och det kan vara oerhört viktigt vid sexualbrottsutredningar.

Efter att DNA-tekniken har blivit en rutinmetod inom kriminaltekniken kommer snart nästa revolution, RNA-tekniken. DNA-kedjans mindre kända kusin RNA kan ge svar på från vilka specifika celltyper proverna kommer och det kan vara oerhört viktigt vid sexualbrottsutredningar. Lägg till i spelkö Spara som favoritklipp Dela Facebook Twitter Digg Delicio.us Direkt länk till ljudet Bädda in ljudet Öppna i spelaren

Tänk dig ett våldtäktssmål där man hittar ett litet spår från offret på den misstänkta gärningsmannens kläder. Med DNA-tekniken kan man styrka att spåret kommer från det kvinnliga brottsoffret, men när den misstänkte bortförklarar det med att "hon spottade på mig", kommer man inte så mycket längre.

DNA:t ser nämligen likadant ut oavsett om det kommer från slidsektert eller saliv. Men med den nya RNA-tekniken som är på gång så kommer man kunna se om det var just slidsekret, och då håller inte bortförklaringen. (...)

Dødsdømte får søke om ny behandling av DNA-bevis
aftenposten.no 7.3.2011
USAs høyesterett gjør det lettere for dødsdømte fanger å kreve ny DNA-testing av bevis i sakene de er dømt i.

Høyesterett bestemte mandag at trippeldrapsdømte Henry Skinner i Texas får lov til å søke om DNA-testing av bevis som ble brukt i rettssaken mot ham. Avgjørelsen ble tatt med henvisning til en føderal lov om borgerrettigheter.

Beslutningen betyr at Skinner unngår den betraktelig vanskeligere rettsprosedyren der den dømte må bevise at han har vært dømt på feil grunnlag før det kan bli gitt tillatelse til ny DNA-testing.

Beslutningen vil også kunne få stor betydning for andre straffedømte, inkludert fanger som er idømt dødsstraff, og som tidligere har fått avslått anmodninger om nye undersøkelser av bevis.

Retten tok mandag ingen stilling til hvorvidt Skinner bør få innvilget sin søknad. Men retten fastslo at han hadde rett i at myndighetene i Texas hadde brutt borgerrettighetene hans da de avslo å undersøke bevis etter at han ble dømt i 1993.

Ifølge den amerikanske rettighetsgruppen Innocence Project har DNA-testing i saker der folk allerede er dømt, ført til løslatelse av 260 fanger i USA. Blant disse var de 17 personer som var uskyldige, men som hadde fått dødsstraff. (© NTB)

Fange mente fengselsmaten var usunn - vil ha pengene tilbake
nrk.no 1.3.2011
En tidligere innsatt ved Halden fengsel krever få tilbakebetalt nærmere 7000 kroner - etter å ha kjøpt inn egen mat under oppholdet. (...)

For mye fett
Den innsatte mener han selv måtte ha sunnere mat enn han fikk fra kjøkkenet i fengselet. Mannen slet med høyt kolesterolnivå og syntes fengselskosten bestod av for mye farsemat med høyt innhold av fett.

Derfor kjøpte han i steden grønnsaker, fettfattig kjøtt og frukt selv.

Nå har den tidligere innsatte sendt regningen og en 21 sider lang klage til Justisdepartementet. (...)

Vanekriminelle inn i psykiatrien
aftenposten.no 17.2.2011
Legeforeningen: sykeliggjøring av friske

Justisdepartementet har foreslått at utilregnelige som begår vedvarende samfunnsskadelig kriminalitet skal overføres til tidsbegrenset tvungent opphold i psykisk helsevern. (...)

– Vi er bekymret for atmanved dette lovforslaget vil åpne for tidsbegrenset tvungent opphold overfor strafferettslig utilregnelige som ikke utgjør noen fare for
andres liv og helse, men som begår lovbrudd som likevel oppfattes som særlig samfunnsskadelig eller av plagsom karakter. Samfunnets behov for vern kan ikke være tilstrekkelig grunnlag for tvungent opphold i psykiatrisk institusjon. Derfor oppfordrer vi departementet til å foreta en revurdering av prinsippene for strafferettslig utilregnelighet, sier Janbu. (...)

Criminal Prosecution Linked to Increased Suicide Risk (Rettsforfølgelse av kriminelle linket til økt selvmordsrisiko)
doctorslounge.com 10.2.2011
Individuals with a history of criminal justice prosecution, particularly those sentenced to psychiatric treatment, have an elevated suicide risk compared to the general population, according to a study published online Feb. 7 in the Archives of General Psychiatry. (...)

Highest risk for women offenders, those sentenced to psychiatric treatment, and those acquitted (...)

"Aside from prisoners and ex-prisoners, a much wider group of men and women processed by the criminal justice system has elevated suicide risk. Previous contact with secondary care psychiatric services is common, which highlights the opportunities for suicide prevention in this population," the authors write. (...)

(Anm: National Study of Suicide in All People With a Criminal Justice History. Arch Gen Psychiatry. 2011 (Published online February 7).)

Overtramp mot funksjonhemmede i fengsel
dagensmedisin.no 12.2.2011
En fersk Fafo-rapport avdekker at det skjer grove overtramp i norske fengsler overfor innsatte med funksjonshemming.

Det er eksempler på at innsatte ikke får tilgang til medisiner. Mangelfulle muligheter for personlig hygiene påpekes også i rapporten, hvor det vises til en innsatt rullestolbruker måtte vente i et halvt år før han fikk hjelp til å dusje, skriver Funksjonshemmedes fellesorganisasjon (FFO).

Strengere forhold
Ett av flere alvorlig forhold som rapporten avdekker, er at de få spesialtilpassede cellene for funksjonshemmede i Norge, hovedsakelig er å finne i lukkede fengsler med høyt sikkerhetsnivå. Dette innebærer at funksjonshemmede som er dømt for mindre alvorlige forbrytelser må sone under strengere forhold enn de måtte gjort dersom de var ikke-funksjonshemmede, mener FFO.

Tilfeldig tilrettelegging
Det er også flere eksempler på at innsatte med funksjonshemming ikke har muligheter til trening eller kommunikasjonsverktøy. I den grad det tilrettelegges for fanger med hørsels- eller bevegelseshemming, er dette gjerne tilfeldig og midlertidig.

Forsker Hilde Haualand ved Fafo står bak rapporten “Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler”. I undersøkelsen har hun intervjuet åtte mannlige innsatte. De representerer en tredel av de 25 innsatte med funksjonshemming som var registrert da kartleggingen pågikk. De 25 innsatte var fordelt på 21 fengsler. (...)

(Anm: Hilde Haualand. Straffet og isolert. Innsatte med funksjonsnedsettelser i norske fengsler (Fafo-rapport 2011:01) ISBN 978-82-7422-786-6 ISSN 0801-6143) (fafo.no).)

- Offeret er ikke prioritert i Norge
aftenposten.no 22.1.2011
Svenskene bruker millioner på kriminalitetsofre

I Sverige må en domfelt gi 500 kroner til et offerfond som skal fremme offerets rettigheter. I Norge finnes ikke noe tilsvarende. Norges offeromsorg er dårlig organisert og til tider fraværende, mener eksperter. (...)

Politiet bøtelagt etter selvmord på arresten
aftenposten.no 6.1.2011
Politiet på Hamar er ilagt 50.000 kroner i bot av Spesialenheten for politisaker etter at en 49 år gammel mann tok sitt eget liv i arresten i fjor.

Spesialenheten mener Hamar-politiet ventet for lenge med å fremstille 49-åringen for varetektsfengsling, skriver VG.

Etter straffeprosessloven skal det maksimalt ta tre dager fra en pågripelse skjer til den pågrepne blir fremstilt for varetektsfengsling. Politiet på Hamar ventet i fire døgn før de gikk til retten. Dagen etter tok 49-åringen sitt eget liv på cella.

Sjefen for Spesialenheten, Jan Egil Presthus, sier det er alvorlig at politiet ikke følger reglene for hvor lenge den fengslede skal sitte før han fremstilles for varetekt. Både politimesteren og bistandsadvokaten har kommet med sine anmerkninger. Saken blir endelig avgjort av Riksadvokaten. (...)

Sykehjemsansatt svindlet dement mann (89)
nrk.no 4.1.2011
Kvinnen er dømt til 120 dagers ubetinget fengsel for bedrageri på til sammen over 270.000 kroner. (...)

Utviklingshemmede bor med mulige overgripere
dagbladet.no 16.12.2010
To utviklingshemmede kvinner har i høst måttet bo i samme bolig som to menn anmeldt for å ha voldtatt dem. Dette trass i bekymringsmeldinger til Bergen kommune. (...)

Frikjent må vente i to år på erstatning
nrk.no 14.12.2010
I mars i år ble en polsk mann i 50-årene frikjent for Gulskogen-brannen i Drammen som krevde sju liv natt til 9. november 2008. (...)

Slipper fengsel – blir gjeldsslave
tb.no 8.12.2010
KNUSTE 83 RUTER: En 20-åring fra Horten er dømt for å ha knust 83 ruter på 10 busser og dømt til å betale én million kroner i erstatning for skadene på seks av bussene.

TØNSBERG: En 20-åring som knuste 83 ruter på 10 busser, slipper å sitte i fengsel. Men han kan bli gjeldsslave for resten av livet. (...)

Slapp å sone fengsel
En nå 20 år gammel Horten-mann erkjente straffskyld for ruteknusing på bussene, bilene og bygninger samt innbrudd, tyverier og narkotikabruk.

I retten nedla politiinspektør Olaf R. Kløvstad påstand om at mannen skulle straffes med ubetinget fengsel i 90 dager og betinget fengsel i fem måneder.

Det mente tingrettsdommer Diderik Behrens er en riktig straff, men han ble nedstemt av de to legdommerne. De fastsatte straffen til 270 timer samfunnsstraff og begrunnet det med at mannen har fått en fastere struktur på livet sitt. (...)

51 917 innsettelser på glattcelle i fjor
dagbladet.no 19.11.2010
Advokatforeningen slakter norsk glattcellepraksis.

Advokatforeningen krever at bruken av politiarrest endres radikalt, og at endringene må komme raskt.

I sin årstale på Hotel Bristol i går tok generalsekretær Merete Smith opp temaet.

- Vi har regnet ut at det i fjor var 51917 innsettelser på glattcelle. Dette er et overraskende høyt tall, sier Smith til Dagbladet. (...)

Over 2000 barn satt på glattcelle
nrk.no 18.11.2010
Advokatforeningen mener det er skammelig at barn blir satt på glattcelle. Bildet er fra Oslo Kretsfengsel på Grønland i Oslo.

I fjor satt over 2000 mindreårige på glattcelle i Norge. Det viser tall hentet inn av Barneombudet og Advokatforeningen.

– Ungdommene forteller jo selv om at det er forferdelig. De blir redde, de mister begrepet om tid - for klokkene er jo tatt fra dem, de fryser, de får lite mat og de får ikke dusjet eller pusset tennene, forteller generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith.

Hun tror opplevelsen kan være ganske traumatiserende for barna.

– Det er en skam at barn blir satt under slike forhold, sier hun. (...)

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

- Dette er luksuriøst, jeg burde sitte i et fuktig hull
dagbladet.no 28.10.2010
Nokas-raner Erling Havnå kommenterte flatskjermceller under Storbergets besøk i Åna fengsel. (...)

Politikere, fagforeninger og sivilombudsmannen har ment flermannscellene har ugjort en fare for vold, overgrep, utbredelse av narkobruk, foruten planlegging av kriminalitet. (...)

Assisterende fengselsleder Leif Magne Viste sier til Jærbladet at flermannscellene fungerte som en forbryterskole for unge lobrytere som var innsatt med eldre og mer erfarne fanger. (...)

Ved å åpne de nye cellene holder Storberget et flere år gamle valgkampløfte.

«Om jeg kommer til makta, skal firemannsrommene ved Åna fengsel bort,» sa justispolitikeren Storberget i opposisjon, mens Odd Einar Dørum var justisminister.

I 2005 kom Storberget til makta. Etter fem år som justisminister kan han i dag klippe snor, for endelig å ha fullført løftet. (...)

Finance Credit-domfelt løslatt
nrk.no 22.10.2010
Finance Credit-dømte Trond Kristoffersen er løslatt fra fengsel mens lagmannsretten tar stilling til Kristoffersens anke på nytt.

Trond Kristoffersen ble i Oslo tingrett i 2004 dømt til ni års fengsel for sin hovedrolle i Finance Credit-skandalen. (...)

Skal tvangsinnlegge syke «gjengangere»
aftenposten.no 21.10.2010
De er for syke til å straffes og for friske til å tvangsinnlegges. Nå skal regjeringen bruke 12 millioner kroner på å hamle opp med sinnslidende gjengangskriminelle.

- Selvfølgelig kjenner vi dem igjen, vi pågriper dem jo gang på gang. Men de kjenner statusen sin, sier "jeg kan ikke straffes" og har helt rett i det. Det er kan ikke være sunt, hverken for dem selv eller for samfunnet, sier politiinspektør i Oslo politidistrikt, Bente Gerner.

Hun leder den såkalte VIC (Very Important Criminals)-gruppen, en spesialenhet som etterforsker gjengangskriminelle i hovedstaden. (...)

Rettpsykiater og tidligere leder av Den rettsmedisinske kommisjon, Randi Rosenqvist, er kritisk til særreaksjoner. Hun mener syke gjengangskriminelle heller bør tvangsinnlegges av helsevesenet enn å dømmes til tvungent psykisk helsevern.

- Psykisk helsevernloven bør sørge for tilstrekkelig sikkerhet for pasientene og omverdenen. Er de såpass syke at de dømmes til tvangsinnleggelse, er de også syke nok til å kunne tvangsinnlegges sivilt, sier hun. (...)

(Anm: Underkjente mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse. Samlet ble 27,2 prosent av tvangsinnleggelsene underkjent. Og hos nesten halvparten av suicidale pasienter, var det ikke lenger grunnlag for tvang ved en ny vurdering. En studie som forskere i Bergen står bak, finner at mer enn hver fjerde tvangsinnleggelse ble underkjent når de ble vurdert av psykologspesialist eller psykiater på sykehuset. (dagensmedisin.no 2.2.2016).)

Usikre fengsler
Leder
aftenposten.no 13.10.2010
Norske fengselsbetjenter bankes opp på jobb. Frem til september ble 81 tjenestemenn ved norske fengsler utsatt for fysisk vold, mot 37 tilsvarende voldsepisoder i samme periode i fjor.

Den dramatiske økningen er et illevarslende tegn på at noe er galt i norske fengsler. Fulle celler, lav bemanning og få aktivitetstilbud til mange av fangene går nå på liv og helse løs for de ansatte. (...)

Fengselsbetjenter banket opp på jobb
aftenposten.no 12.10.2010
Fulle fengsler, flere psykisk syke og flere utenlandske fanger har ført til at 81 tjenestemenn er blitt utsatt for fysisk vold hittil i 2010. (...)

De ansatte ved fengslene krever at Regjeringen rett og slett stenger flere avdelinger, reduserer antallet fanger eller ansetter flere i kriminalomsorgen.

- Jeg er svært bekymret. Vi ser en kraftig økning, sier hovedverneombudet for kriminalomsorgen, Mette Salicath. (...)

Jusprofessor håper dommen får følger
nrk.no 17.9.2010
Jusprofessor Asbjørn Strandbakken mener politiet og skoleverket har sviktet. Nå håper han anmeldelser fra ungdom tas på alvor.

Storebror ble frikjent for å ha banket opp lillebrorens mobber. – Ikke overraskende, sier ekspert i strafferett. (...)

Håper dommen får følger
Storebroren og resten av hans familie prøvde lenge å få en slutt på mobbingen av broren. Men verken skolen, mobbernes foreldre eller politiet tok hånd om saken. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Rettssystemets svakheter
morgenbladet.no 3.9.2010
Slipper kriminelle for lett unna i Norge? (...)

Tilhengere av strengere straff hevder ofte at dagens straffenivå ikke stemmer overens med «folks rettsfølelse». Men en ny forskningsrapport om holdninger til straff i Norden, som førsteamanuensis Leif Petter Olaussen ved Universitetet i Oslo står bak, viser at «folk flest» faktisk ville dømt mildere enn domstolene, først og fremst fordi de undervurderer det faktiske straffenivået i Norge. Likevel blir vi opprørt av å se en voldtektsmann som slipper ut «altfor tidlig», og drapsmenn som går fri etter noen måneder i fengsel. Vanskeligst er det for ofrene og de etterlatte som aller helst vil ha hatt vedkommende bak lås og slå på livstid.

Imidlertid viser erfaring fra andre land at et uvanlig strengt straffenivå ikke nødvendigvis fører til en nedgang i kriminaliteten. En økning av straffenivået alene vil være en sovepute for kriminalomsorgen. Det er vel så viktig med en satsing på det rehabiliterende og forebyggende aspektet ved fengselsstraffen. (...)

– En overgang til Norge vil bli tøff
nrk.no 3.9.2010
Fengselspsykiater Randi Rosenqvist tror en utlevering fra Kongo til Norge vil by på store utfordringer for Tjostolv Moland og Joshua French.

– Hvis Tjostolv Moland og Joshua French får komme hjem til Norge å sone videre, står flere utfordringer i kø. Det vil bli en tøff overgang, sier fengselspsykiater Rosenqvist til NRK.no.

Torsdag ble det kjent at myndighetene i Kongo åpner for utlevering av de to dødsdømte nordmennene, men betinger at de betaler en erstatning de pårørende godtar. Enka krever 18 millioner kroner for en utlevering.

Fredag steg prisen til 27 millioner kroner, skriver Aftenposten.no. (...)

– Uholdbart ikke å etterforske fengselsleder
nrk.no 29.8.2010
En tidligere fengselsleder i Tromsø anklages for dokumentforfalskning.

28 leger fra hele landet ber politiet omgjøre henleggelsen av saken der en tidligere fengselsleder i Tromsø er anmeldt for dokumentfalsk.

Tidligere i sommer henla Hordaland politidistrikt anmeldelsen fordi det «ikke antas å være rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold». Saken ble henlagt uten etterforskning. (...)

Psykiater tiltalt for seksuelle overgrep mot pasient
dagbladet.no 3.8.2010
Skal ha pågått over flere år.

En psykiater i Vest-Oppland er tiltalt for å ha hatt seksuell omgang med en kvinnelig pasient gjennom flere år.

Overgrepene skjedde ifølge tiltalen på mannens arbeidsplass fra sommeren 2005 til våren 2008, melder NRK. (...)

Sviket mot de innsatte
KRONIKK:
Svein-Erik Ekeid
Lege, spesialist i samfunnsmedisin - Tidl ansvarlig for norske tiltak mot aids
dagbladet.no 3.8.2010
NARKOTIKAPOLITIKK: Vedtaket om ikke å gi innsatte rusbrukere rene sprøyter er renspikket diskriminering av en av samfunnets svakeste grupper.

HELSE- OG OMSORGS-DEPARTEMENTET har i ly av sommerstillheten fattet en avgjørelse som utsetter fengselsinnsatte som har et rusproblem for dobbelt helsefare.

Et ledende prinsipp i henhold til internasjonale konvensjoner og norsk helselovgivning er at innsatte i norske fengsler har rett til fullverdige helsetjenester. Helseskade som følge av soningsforholdene kan utgjøre urettmessig og ulovlig tilleggsstraff. Fullverdige helsetjenester omfatter også forbygging av helseskade av tilsvarende standard som tilbys befolkningen for øvrig. (...)

Disse beskyldes for klientkapring
morgenbladet.no 25.6.2010
En rekke kilder hevder fire navngitte advokater bedriver klientkapring i norske fengsler.

Sist uke skrev Morgenbladet at forsvarsadvokater kjøper seg klienter i norske fengsler ved å tilby gaver, penger og tjenester. Såkalt klientkapring er utbredt i norske fengsler, hevdet en rekke advokater, fengselsansatte og innsatte Morgenbladet snakket med. Også Advokatforeningen erkjenner at dette er et problem, men vet ikke hva de skal gjøre for å bekjempe det. (...)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

• Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.

• Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.

• Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.

• Mangler ved lovverk og forskrifter.

• Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørs-
utdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

- Han var aldri synlig for meg
bt.no 15.5.2010
(...) Færre dødsulykker
Vikheim fremhever viktigheten av å reagere mot uaktsomhet, enten den er grov eller simpel, i trafikken.

- Det dør 2-300 mennesker hvert år i trafikken, mange ulykker skyldes uforsiktighet. Straffesanksjoner påvirker trafikkatferd. Spørsmålet er hvorvidt man skal bruke den strenge bestemmelsen i straffeloven, slik at du dømmes for drap, eller bare bruke veitrafikkloven.

Tallet på dødsulykker på veiene har gått ned. Vikheim trekker frem bedre veier, tryggere biler, mer sikkerhetsutstyr, som årsaker til det.

- Men det er ingen grunn til å tro annet enn at folk er mer bevisste også.

- Kan det at straffeloven tas i bruk være med å påvirke ulykkesbildet?

- Det er begrunnelsen for straff. Men generelt er jeg i tvil om hvor stor betydning slik reaksjon har for tilfeller hvor uaktsomhetsgraden er i nedre sjikt. Da tenker man ikke over at man gjør noe galt, sier statsadvokaten.

SINTEF Teknologi og samfunn kom for tre år siden med en rapport om ulykker innen yrkestransport. Den viste blant annet at: «Påtalemyndigheten og domstolene synes ofte å ha relativt liten toleranse for menneskelige feilhandlinger». (...)

93 drap begått av psykisk syke
aftenposten.no 15.5.2010
Menn med psykiske lidelser og alkoholproblemer begår oftere drap enn andre. (...)

Leder i Olsen-utvalget, Ann Kristin Olsen, la i går frem rapporten «Drap i Norge i perioden 2004–2009». (...)

– Å hindre drap begått av psykisk syke er veldig vanskelig, men det er mye som kan gjøres for å eliminere risikofaktorer, sier Ann Kristin Olsen, leder for Olsen-utvalget som i går la frem sin rapport om drap begått av psykisk syke.

Av 132 drap begått de siste fem årene ble 93 av dem, eller 71 prosent, begått av personer som hadde en eller annen form for psykisk lidelse. De vanligste lidelsene var rusrelaterte diagnoser, personlighetsforstyrrelser, schizofreni og paranoid psykose. (...)

– Så høy erstatning vil være rettshistorie
nrk.no 8.4.2010
(...) Bistandsadvokatene til de 66 fornærmede i Lommemann-saken har krevd Andersen for til sammen 7,5 millioner kroner.

58-åringens forsvarer, Gunhild Lærum, reagerer på de høye beløpene. (...)

Betent konflikt kan ramme forbryterjakten
aftenposten.no 3.3.2010
De ansatte er urolige og usikre. En sentral DNA-forsker er sykmeldt. Flere frykter at den pågående konflikten ved instituttet kan gå ut over Regjeringens DNA-prosjekt. (...)

Annenhver innsatt doper seg
nrk.no 5.3.2010
Mer enn halvparten av alle avlagte urinprøver i Bjørgvin fengsel viser at de innsatte bruker narko under soning.

I 2009 ble det tatt 611 urinprøver. Bare 200 av dem var rene, skriver Bergensavisen i dag.

Hele 187 av de avlagte prøvene kan knyttes direkte til narkobruk i fengselet.
Men i tillegg kan en del av de positive prøvene kan knyttes til legemiddelassistert rehanilitering (LAR). (...)

- Sandberg bør gå av
nettavisen.no 3.3.2010
Norsk Fengsel- og Friomsorgsforbund mener Per Sandberg er uegnet som leder av justiskomiteen etter hans uttalelser om Halden fengsel. (...)

Mandag uttalte Frps Per Sandberg, som er leder av justiskomiteen på Stortinget, at nye Halden fengsel ligner mer et hotell.

- Standarden er altfor god i Halden fengsel. Det er et paradoks at fengselet i Halden har tilnærmet hotellstandard og kunst for over 6 millioner kroner, mens andre fengsel ikke får penger til helt avgjørende sikkerhetstiltak, sa Sandberg. (...)

- Per Sandberg er uegnet som leder av justiskomiteen, og han bør vurdere å trekke seg, sier forbundsleder Geir Bjørkli. (...)

Amnesty må se på rettssystemet
THOMAS BORGEN - Ullersmo landsfengsel
aftenposten.no 15.1.2010
I Norge sier vi at vi har landets beste levevilkår, men hva med rettssystemet? Jeg og mange andre er utsatt for justismord!

Folk har så liten lyst til å ta opp saken deres fordi de er redd for systemet. Selv er jeg dømt på påstand og har bevis på at dette er uriktig. Hvor er rettssikkerheten? Dette burde bekymre allmennheten. (...)

Vil la dømte få velge pisking
ukeavisenledelse.no 12.1.2010
- Det er ingen grunn til at folk ikke skal få det valget når de er dømt. For lovbrytere med familie vil pisk være et mer konstruktivt alternativ enn fengselsstraff, sier Schaanning til Dagbladet.

Fengselsdirektør Øyvind Alnæs i Oslo fengsel sier at han håper utspillet blir gjenstand for en seriøs og bred debatt. (...)

Norske fengsler fylles opp av utlendinger
aftenposten.no 17.12.2009
Norske fengsel blir fylt opp av utlendinger, og blant varetektsfanger er de nå i flertall. Seks av ti som sitter i varetekt, er utlendinger.

I Bergen fengsel sitter det fanger fra 29 land. Nigerianere og rumenere er de største utenlandske gruppene. Og dette er bare starten, mener Kriminalomsorgen region vest.

På landsbasis har nær en av tre fanger utenlandsk bakgrunn. Omang 60 prosent av varetektsfangene har utenlandsk bakgrunn, skriver Bergens Tidende. (...)

Hundekasteren dømt til åtte måneder i fengsel
tv2nyhetene.no 9.12.2009
Hund kastet utfor bru - døde av skadene. (...)

Den grusomme mobilvideoen gikk verden rundt og utviklet seg etterhvert til en voldsom jakt på mannen. Etter et par dager meldte han seg selv til politiet.

Nå har Svajunas Beniuk altså fått dommen. Han ble dømt til åtte måneder i fengsel. (...)

Carl-Egil Mastad i Dyrebekyttelsen Norge sier i en kommentar at han gjerne skulle sett at straffen Beniuk fikk var strengere. (...)

I Norge straffes ikke dyremishandlere hardt, sier Mastad, og viser til at dyremishandlere stort sett straffes med bøter og ved enkelte anledninger med å miste retten til å ha dyr. (...)

Unge menn i fengsel - en glemt gruppe
tidsskriftet.no 4.12.2009
Atferdslidelser og rus forekommer hyppig blant unge menn i fengsel. Likevel oppgir få at de har hatt kontakt med hjelpeapparatet.

Lite skolegang og manglende arbeidserfaring er vanlig, og mange har innvandrerbakgrunn. Det kommer frem i en artikkel publisert i siste nummer av Tidsskriftet. Tore Olav Sørland og Ellen Kjeldsberg har gjort en undersøkelse blant 40 varetektsinnsatte menn under 20 år ved et større norsk fengsel. (...)

Pasienter i fengsel
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:2457 (3.12.2009)
(...) Mange av de innsatte sliter med avhengighetslidelser, psykiatriske tilstander og somatiske sykdommer. I tillegg er frihetsberøvelsen ofte helseskadelig i seg selv. Sensorisk, perseptuell og sosial isolasjon kan lede til apati og etter hvert depresjon eller psykose. Fire uker i isolasjon øker den relative risiko for alvorlig psykiatrisk lidelse 20 ganger (1). Norge kritiseres regelmessig fra FN og Europarådet for langvarige varetektsfengslinger med isolasjon, senest i 2006. På side 2472 i dette nummer av Tidsskriftet presenterer Sørland & Kjelsberg funn fra sin undersøkelse om mental helse hos varetektsfengslede tenåringsgutter. (...)

- Straffen betyr ingenting
nrk.no 28.11.2009
20-åringen som kjørte bilen stakk av etter ulykka, men kom senere tilbake i en annen bil. Ulykkesbilen ble gravd ned, og fire dager etter fant politiet den riktige bilen. Det førte til at Statens Vegvesen først undersøkte feil bil.

Fredag kom dommen fra den spesielle saken. 20-åringen må sone to år og ni måneder i fengsel. Dommen er den strengeste straffen som er gitt for uaktsomt drap siden 1972. (...)

Dømt til å betale tilbake nesten 2 millioner narkokroner
vg.no 10.10.2009
To menn er i Stavanger tingrett dømt til å tilbakebetale 1,8 millioner kroner tjent på salg av kokain. (...)

Politiet vil spare tid og penger:
Åpner for fjernavhør i retten

vg.no 1.10.2009
I fremtiden trenger du ikke å møte i retten for å avgi forklaring som offer eller vitne i en straffesak.

Både Justisdepartementet og riksadvokaten åpner for å innføre permanente regler for såkalte fjernmøter og fjernavhør i straffesaker.

Årsaken til at spørsmålet nå er høyaktuelt er at den moderne videoteknologien gjør det mulig å avhøre vitner uten av kvaliteten forringes sammenlignet med direkte avhør i rettssalen. (...)

Lege tiltalt for sexovergrep
af tenposten.no 29.7.2009
En lege ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i Lørenskog er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med en kvinnelig pasient.
Overgrepet skal ha funnet sted i oktober 2003, men ble først anmeldt i 2007.

Etter omfattende etterforskning henla Romerike politidistrikt saken. Nå har imidlertid statsadvokaten tatt ut tiltale mot legen, skriver Romerikes Blad på nett.
Fornærmede i saken, en 18 år gammel kvinne, ble innlagt på den tiltalte legens avdeling på sykehuset med sterk hodepine og mistanke om hjerneblødning. (...)

Fanget i svingdøren
aftenposten.no 26.5.2009
Oslos verste kriminelle går inn og ut av fengsel året rundt. Politiets gjengangerprosjekt mislykkes, mener kriminolog.

Oslopolitiet startet VIC-prosjektet i 2005, og snart utropte både politikere og politiet det til en suksess. VIC står for «Very Important Criminals», og prosjektet følger kriminelle gjengangere i hovedstaden tett. Statistikk viser at et fåtall kriminelle står bak mesteparten av lovbruddene. (...)

- Nedslitt, uhygienisk og farlig
nrk.no 7.5.2009
De fleste celler mangler toalett, og de innsatte må gjøre sitt fornødne i bøtter som blir stående på cella hele natta.

Norsk Fengsel og Friomsorgsforbund ber om et nytt fengsel bygges i Drammen. Forbundet er svært kritiske til dagens arbeids - og soningsforhold. (...)

Jubler for porno
nrk.no 21.3.2009
(...) Utarbeider retningslinjer
– Vi tar til etterretning at vår beslutning er omgjort, og det arbeides nå med lokale retningslinjer, sier fengselsdirektør Knut Bjarkeid ved Ila fengsel.

I 2005 slo Høyesterett i Norge fast at usensurerte erotiske medier er lovlig på det norske markedet, noe som fikk fangene på Ila til å kreve at den nye loven også skulle gjelde bak murene. (...)

Satt dødssyk på cella - ble nektet legehjelp i dagevis
vg.no 26.2.2009
(VG Nett) Dødssyk med hjerteproblemer ble den innsatte Zivorad L. nektet legetilsyn over flere dager. Helsetilsynet er klar i sin dom: Fengselet har brutt norsk lov. (...)

Dømt til fire års fengsel etter dødelig spark
aftenposten.no 24.2.2009
Et overvåkningskamera fanget opp volden Jonas Pedersen (31) ble utsatt for.

Jonas Pedersen (31) mistet livet etter å ha blitt sparket ned i Oslo sentrum. Mandag falt dommen. (...)

Sjåføren, som er sjefen til de to andre mennene, slipper imidlertid ikke straff. Ved å kjøre de to mennene fra åstedet hjalp han dem nemlig med å flykte.

For dette fikk 36-åringen 90 dagers fengsel, men slippes nå ut, fordi han allerede har sittet så lenge i varetekt at straffen anses for sonet. Han var forøvrig ikke tiltalt for å ha utsatt Pedersen for vold.

I dommen bemerker for øvrig dommerne at spark mot hodet er blitt et stadig større voldsproblem. (...)

Tortur i norske fengsler
KARI MIDDELTHON, mor til en sønn i fengsel, styremedlem i Foreningen for Fangers Pårørende
aftenposten.no 20.2.2009
Psykisk syke i fengsel. I «Brennpunkt» ble det nylig vist en sterk reportasje fra Ila fengsel, forvarings og sikringsanstalt om problemer med psykisk syke fanger i norske fengsler. Dette har vært omtalt før, blant annet i radioens «Her og nå», men ingen tar politisk ansvar.

På Ila sitter 14 straffedømte fanger med psykiske lidelser. Vi fikk møte to av dem. Bjørn, som har sittet inne i 13 år, nå på en forvaringsdom, og William på 22 år, som skulle løslates etter fire år. (...)

Barn bak lås og slå
Thomas Mathiesen - Professor og medlem av KROMs kriminalomsorgsutvalg
dagbladet.no 11.2.2009
Ideen om særfengsel for unge er i dag nesten nøyaktig 80 år gammel. Den 1. juni 1928 ble «Lov om oppdragende behandling av unge lovovertredere», arbeidsskoleloven, vedtatt. Loven sa at unge lovbrytere skulle gis særlig oppdragende behandling i arbeidsskole. Gjennom yrkesopplæring og pedagogisk/psykologisk behandling skulle de unge oppdras til å innta konstruktive roller i samfunnet. Fordi det skulle dreie seg om opplæring og behandling, skulle dom til arbeidsskole ikke kalles straff. Anstalten skulle være åpen. Oppholdet skulle være lenger enn en tilsvarende fengselsdom fordi behandlingen kunne ta lengre tid. (...)

Justisminister og maktfordeling
TORE SCHEI, høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 24.12.2008
Straffelov. I proposisjonen til straffelov, som ble fremmet i statsråd 19. desember, går departementet inn for å heve straffenivået - til dels betydelig - for blant annet grove volds- og seksualforbrytelser. Det er lovgiver - Stortinget - som fastsetter strafferammene for de ulike forbrytelser. Stortinget kan, også på annen måte enn gjennom strafferammene, bestemme straffenivået.
Det kan blant annet gjøres ved at lovbestemmelsen angir bestemte forhold som skal virke skjerpende, gjennom minstestraffer mv. Lovgiver er selvfølgelig ikke bundet av de straffenivåer som domstolene tidligere har lagt til grunn. (...)

Justismord og rettsmedisin
O Haugen L Uhlin-Hansen I Morild
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2846-7 (18.12.2008)
Professor Ståle Eskeland fortsetter sitt korstog mot rettsmedisinerne i Norge. I Tidsskriftet nr. 21/2008 hevder han at de (vi) har vært skyldige i en rekke justismord (1). Han påpeker at en vitenskapelig tilnærming til sakkyndighetsarbeidet er nødvendig i et rettssamfunn, og fremhever nødvendigheten av å høyne det faglige nivået på de rettsmedisinsk sakkyndige. Dette er en målsetting som neppe noen vil være uenig i. (...)

Quicks advokat begär resning i hovrätten
sr.se 14.12.2008
Den morddömde Thomas Quicks advokat Thomas Olsson kommer att begära resning i hovrätten. Quick hävdar själv att han inte har begått något av de åtta mord han dömts för.

Advokaten säger att SVT:s Dokument Inifrån som sändes på söndagen visar att Quick erkänt morden för att få droger och uppmärksamhet av rättspsykiatrin. Han tänker göra en resningsansökan i varje enskilt ärende eftersom domarna har fällts i olika tingsrätter.

- Dokumentären visar på ett antal omständigheter som har varit systematiskt problematiska i utredningar, dels förekomst av droger och även då att man i olika avseenden har försökt att frisera utredningsresultaten för att bättre stämma in med hypotesen om att Quick har gjort sig skyldig till de här brotten, säger Thomas Olsson. (...)

Psykisk syge taber ni ud af ti klagesager om tvang
politiken.dk 8.12.2008
Læger har gudestatus, lyder kritikken fra psykiatribrugere, fordi patienterne taber langt de fleste sager om tvang.

Læs også: Barn var spændt fast til seng i et år (6. dec.)

Forældrene til en 14-årig pige, der var spændt fast i bælte på psykiatriske afdelinger i et år, står langt fra alene med deres frustration over at løbe panden mod en mur, når de klager over bæltefiksering og andre tvangsforanstaltninger på sygehusene.

For langt de fleste psykisk syge og deres pårørende taber sagen, når de klager over tvang. Det viser tal fra de fem psykiatriske klagenævns årsrapporter. (...)

Justismord og rettsmedisin
S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2540 (6.11.2008)
Rettsmedisinsk sakkyndige brukes ofte i straffesaker. Deres viktigste oppgave er å bidra til at politi, påtalemyndighet, domstol og forsvarer får et riktigst mulig bilde av medisinske spørsmål som har betydning for skyldspørsmålet. (...)

Rettens pris
dagbladet.no 26.8.2008
Siden 2004 er 691 personer straffeforfulgt uten grunn, viser tall VG har hentet inn fra Justissekretariatet. I samme periode er det utbetalt 60 millioner kroner i erstatning til personer som har opplevd urettmessig bruk av tvangsmidler. Dette omfatter bl.a. urettmessig fengsling, husransakelse og telefonavlytting mot personer som er siktet for straffbare forhold. Tallene gir selvfølgelig ingen total oversikt over urettmessig tvangsbruk eller regelrette justismord. Mørketallene kjenner vi ikke, men bare det som kommer til overflaten er sterkt bekymringsfullt.

Tallene burde også bekymre justismyndighetene, men det er ikke tilfelle. Tvert imot sier statsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten at nivået ikke er særlig høyt. (...)

Psykisk syge straffes i længere tid end raske
politiken.dk 23.11.2008
Der er sket en eksplosion i antallet af psykisk syge, der bliver dømt til behandling for vold og trusler mod offentligt ansatte.

Siden midt i 1990’erne er antallet af psykisk syge, der bliver dømt for vold og trusler mod sygeplejersker, politibetjente og socialrådgivere, eksploderet.

Blot 15 psykisk syge blev i 1995 dømt for at slå, sparke eller true offentligt ansatte. Det tal var sidste år steget til 104, hvilket svarer til en syvdobling. Dermed udgør den type domme nu en fjerdedel af det samlede antal behandlingsdomme rettet mod psykisk syge. (...)

Tiltalt for underslag fra utviklingshemmet
aftenposten.no 12.11.2008
En miljøarbeider i Bergen kommune er tiltalt for underslag av 700.000 kroner over ni år fra en utviklingshemmet mann.

Mannen, som er psykisk utviklingshemmet, har bodd i en kommunal leilighet med tilsyn. Kvinnen var ansatt som miljøarbeider. Hun hadde fast ansvar for mannen, som er i 60-årene. (...)

5 millionar utan stemmerett
nrk.no 23.10.2008
Fangar og straffedømde amerikanarar får ikkje stemme i presidentvalet. (...)

Jurytrøbbel forsinket legejuks-sak
nrk.no 2.9.2008
Tre jurymedlemmer meldte forfall og forsinket saken mot John Sandstrøm og Pål Herlofsen. Men nå er ankesaken i gang i lagmannsretten. (...)

Omstridte lydbånd
Sentralt i oppstarten av saken er om retten skal tillate at de omstridte lydbåndene til Dagens Næringsliv-journalistene som brakte saken til overflaten, skal kunne tillates ført som bevis. Dette er hemmelige lydopptak fra journalistenes møter med Herlofsen og Sandstrøm.

– Vi mener at lydbåndene er et bevis som krenker ethvert rettsprinsipp, sier Sandstrøms forsvarer, advokat Tor Erling Staff til Dagens Næringsliv. (...)

Frikjent etter to år i fengsel
nrk.no 29.8.2008
(...) En 33-årig polakk er i Borgarting lagmannsrett frikjent etter å ha sittet to år i fengsel for narkosmugling. I dag slapp den uskyldige mannen ut. (...)

Strafferettslig utilregnelig - vitenskap eller skjønn?
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1864-6 (28.8.2008)
Avgrensning av strafferettslig utilregnelighet er ofte diskusjonstema i fagmiljøer og i mediene. Denne artikkelen tar for seg gjeldende rettspsykiatriske prinsipper ut fra den vitenskapsteoretiske tradisjon som er grunnlaget for dagens psykiatriske nosologi: den logiske empirisme. Ingen av de skisserte prinsippene tilfredsstiller fullt ut den logiske empirismes vitenskapskrav, men det gjeldende medisinske prinsipp overensstemmer med kravet om observerbarhet. Vurdering av strafferettslig utilregnelighet vil i noen grad være basert på skjønn. En modell utformet av filosofen Harry Frankfurt kan være nyttig for å avgjøre hvilke tilstander som kan innebære utilregnelighet. (...)

Suicides up sharply in English prisons
reuters.com 1.8.2008
LONDON (Reuters) - Suicides in English prisons rose by over 15 percent last year, but overall the national suicide rate is at its lowest-ever level, the Department of Health said on Friday.

While 82 prisoners took their own lives between 2007 and 2008, the overall suicide rate in England was 8.3 deaths per 100,000 people for the three year period of 2004-2006, compared with the previous three-year average of 8.5.

Britain's prison population is over 80,000, close to total capacity, with many held in police cells. (...)

Vil ha mildere narkostraffer
nrk.no 1.8.2008
Smugling av store mengder hasj inn til Norge straffes i dag like strengt som overlagt drap. Flere fremtredende jurister mener at straffene for narkotikaforbrytelser bør senkes. (...)

Kan ta år å få erstatning
nrk.no 28.7.2008
Stadig flere søker erstatning etter urettmessig å ha sittet i varetekt eller blitt tiltalt. Men det kan ta flere år å få saken sin avgjort.

Aldri før har det tatt så lang tid å få erstatning som nå.

Bunken av ubehandlede saker vokser fra år til år og folk må nå regne med halvannet års ventetid før saken blir avgjort. Flere må vente lenger enn det. (...)

Bølge av våpenbeslag på Ullersmo
aftenposten.no 24.7.2008
Samtlige store norske fengsler har beslaglagt slike våpen. På Ullersmo intensiveres kontrollen. (...)

Statistikk er vanskelig
Ragnar Kristoffersen, forsker, Kriminalomsorgens utdanningssenter
aftenposten.no 16.7.2008
Ifølge professor Petter Gottschalks replikk 11. juli skriver jeg 2. juli at tilbakefallsprosenten er 47 prosent, og Gottschalk mener at denne "uansett er for høy

Som jeg har forklart i mine innlegg 2. og 8. juli, viser ikke dette prosenttallet tilbakefall til ny fengselsdom, men andelen siktede som pådrar seg ny siktelse i løpet av fem år. Tilbakefallet til fengsel er med andre ord hverken 80, 60 eller 47 prosent. Målingene jeg viste til i mitt innlegg 8. juli viser klart lavere tilbakefallsandeler blant fengselsdømte, under 20 prosent i løpet av to år blant alle løslatte fra fengselsdom i 2005. (...)

Bare ti drap i første halvår
vg.no 15.7.2008
Politiet registrerte bare ti drap i løpet av første halvår i år. Det er betydelig færre enn på mange år, og seks færre enn i første halvår i fjor. (...)

Samtidig viser tallene at vinningsforbrytelser fortsatt dominerer kriminalitetsbildet med drøyt 58 prosent av all kriminalitet - og det er etter en nedgang fra første halvår i fjor på 7,5 prosent. (...)

Hvitsnippforbrytere i fengsel
PETTER GOTTSCHALK, professor i kunnskapsledelse, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 11.7.2008
Tidligere statssekretær og grunnlegger av NetCom, Trygve Tamburstuen, ble i Borgarting lagmannsrett dømt til fengsel for grov økonomisk utroskap. Han har nå sonet fengselsstraffen i tre norske fengsler. I sin kronikk i Aftenposten 28. juni oppsummerer han sitt fengselsopphold slik: "De tre fengslene jeg har sonet i, er alle dårlig drevet og dårlig ledet". (...)

En løpende utvikling
KNUT STORBERGET (AP) justisminister
aftenposten.no 9.7.2008
Jeg vil ha fengsler som gjør det mulig for de innsatte å få et sporskifte i livet som kan forberede på et liv uten kriminalitet. (...)

Levekår.
To tredjedeler av dem som soner i norske fengsler, mangler bolig når de løslates. Cirka 60 prosent har rusproblemer, og flere har i tillegg psykiske lidelser. Mange er uten utdanning og jobb. Her står vi overfor store utfordringer! Rehabilitering handler i stor grad om å gjøre noe med disse enorme levekårsproblemene. Og det arbeidet må starte mens soningen pågår.
Tettere samarbeid mellom offentlige etater om arbeid, utdanning, helse er nøkkelen til dette. (...)

Feil om tilbakefall til fengsel
Ragnar Kristoffersen, forsker, Kriminalomsorgens utdanningssenter
aftenposten.no 8.7.2008
Trygve Tamburstuen hevdet i sin kronikk at tilbakefallet til fengsel var over 80 prosent. I debattinnlegget 6. juli mener han at det er 60 prosent fordi Statistisk sentralbyrås tall for nye siktelser blant siktede for forbrytelser er 60 prosent i løpet av fem år, og fordi "det er for forbrytelser en havner i fengsel". (...)

En undersøkelse jeg publiserte i 1997, viste et tilbakefall til ny fengselsstraff på 37 prosent i løpet av tre år blant dømte for forbrytelser. Dersom fengselsdømte for forseelser hadde vært regnet med, ville tilbakefallet vært lavere. En ny tilbakefallsundersøkelse pågår, som foreløpig viser et tilbakefall blant alle løslatte i 2005 på under 20 prosent i løpet av to år. (...)

Farlige fanger får ikke hjelp
nrk.no 30.6.2008
ILA FENGSEL: Forvaringsdømte slipper ofte ut igjen før fengslene får tid til å hjelpe dem. (...)

Halvparten av 77 nye forvaringsdommer har en minstetid på under 3 år, viser en ny rapport. Dessuten sitter de domfelte lenge i varetekt før kommer i gang med behandling. (...)

En løpende fiasko
TRYGVE TAMBURSTUEN
aftenposten.no 28.6.2008
KRONIKK: Inhumaniteten i norske fengsler er satt i et velregissert system, skriver Trygve Tambustuen.

STRAFF. Norske fengsler er langt unna prinsippene for det gode fengsel. Jeg har aldri opplevd et system så blottet for lederkompetanse og -prosesser. (...)

Offisielle tall viser at tilbakefallsprosenten i femårsperioden 2000-2005 for tiltalte i 1999, var rundt 70 %. Og den er økende. For dømte er den selvsagt mye høyere; her snakker vi trolig om reelle tall på 80 %! Hadde 8 av 10 elever på et skoletrinn måttet gå om igjen, hadde vi endret skolen. Men fengslene får fortsette å fungere som en løpende fiasko. (...)

De svakes forsvarer?
Sigrid Krohn Eide - Master, UiO
dagbladet.no 23.6.2008
Jens Bjørneboes engasjement overfor fengselsinnsatte trekkes gjerne fram som et kroneksempel på hans forsvar for samfunnets utstøtte. Man har imidlertid utelatt å gå ham nærmere etter i sømmene når det gjelder hans karakteristikker av den kriminelle.

Bjørneboe var nådeløs i sin kritikk av alt som smakte av makt og autoritet. Domstoler og fengsler fungerte som stadig tilbakevendende skyteskiver for det han så som maktmenneskers behov for å hevde seg selv på bekostning av andre. Jeg mener imidlertid det har oppstått noe av en kortslutning når man påstår at det implisitt i denne kritikken av maktapparatet nødvendigvis ligger sympati overfor de kriminelle fra Bjørneboes side. (...)

Et annet aspekt som ble trukket fram var den store graden av maktkonsentrasjon som lå i hendene på behandlingspersonalet generelt, og hos den rettspsykiatrisk sakkyndige spesielt. En makt som gikk på den dømtes integritet løs: Når et lovbrudd blir forklart ut ifra den kriminelles personlighet, heftes det karakteristikker ved vedkommende som i det i sin tur kan være vanskelig å kvitte seg med. Den kriminelle er prisgitt det medisinske personalets definisjon av hva som er normalt. (...)

Appelsinens hemmelighet
aftenposten.no 20.6.2008 (Aftenposten Amag)
Lukter påvirker oss. Appelsinduft gjør for eksempel fanger mindre agressive.

MANGE MULIGHETER Selv en lukt nesen ikke merker, kan berolige, oppkvikke
- eller få oss til å kjøpe ting. (...)

VARETEKTSFANGENE i Rotterdam merker ingenting. De føler seg bare litt lettere
til sinns og spør sjeldnere etter beroligende medisiner. I tre måneder nå
har de 66 cellene i fengselet duftet svakt av appelsin. Lukten kommer fra en liten plastflaske med appelsinolje som pumpes ut i lufteanlegget. 24 timer i døgnet, hver dag hele uken. Seks liter flytende appelsinduft går det med i løpet av en måned.

- Vi merker at fangene er mindre aggressive. De slåss mindre og bruker
mindre beroligende medisiner og antidepressiva, forteller Herma Hesteer som
leder sosialtjenesten i Rotterdam-politiet. Tidligere luktet cellene ofte av svette, urin og skirt. Nå er den vonde lukten borte - erstattet av en god, som attpåtil påvirker humøret til fangene positivt, lærlukt, for at det skal lukte det folk flest forbinder med lukten av ny bil. (...)

Kan få 38 års fengsel for skolehacking
vg.no 20.6.2008
(VG Nett) Det vanker muligens en hard straff for ungdommen som jukset med karakterene. (...)

Dømt for millionbedrageri
dn.no 13.6.2008
To skoledere i Oslo må i fengsel. (...)

To tidligere ledere ved en privat videregående skole i Oslo er dømt til fengsel for å ha bedratt staten for rundt 13 millioner kroner.

De to er dømt til ett år og ti måneders fengsel hver for urettmessig å ha mottatt for mye midler i støtte fra det offentlige til drift av skolen. Kun to måneder av straffen er gjort ubetinget, skriver Økokrim i en pressemelding. (...)

Hjelpere og voktere
03/43, Forvaringsfange, Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt
aftenposten.no 27.5.2008
Hjelper og vokter i én og samme person. Dette er et problem som fanger i norske fengsler må forholde seg til hver eneste dag.

Vokter- og hjelperrollene blandes sammen i norske fengsler, skriver innsatt 03/43 i denne kronikken. Han skrev i fjor sommer en kronikk i Aftenposten som førte til at Datatilsynet påviste brudd på personvernet for innsatte ved Ila og i en rekke norske fengsler. (...)

Lege dømt for incest
nrk.no 7.6.2008
Fredrikstad tingrett dømte legen til tre og et halvt års fengsel og til å betale 100 000 kroner i oppreisning til den yngste datteren.

En 66 år gammel lege er i Fredrikstad tingrett dømt for flere seksuelle overgrep mot sin datter over flere år fra hun var under 10 år. (...)

Norges dyreste serviett?
vg.no 14.5.2008
Anker erstatning til Høyesterett
STAVANGER (VG) Vekteren møtte David Toska 5-6 ganger, og tegnet Nokas-kart til ransplanleggeren på en serviett. Det har kostet ham dyrt.

Gulating lagmannsrett gjorde i april 28-åringen solidarisk ansvarlig med Nokas-ranerne for de 52 millionene som fortsatt er sporløst borte etter dødsranet i Stavanger for fire år siden.

Nå anker han erstatningssaken til Høyesterett, i håp om å slippe å være gjeldsslave resten av livet. Motpart er If Skadeforsikring, som for lengst har utbetalt forsikringssummen til Nokas. Selskapet krever pengene tilbake fra de involverte i gigantranet. (...)

Her bindes syke fanger
nrk.no 24.4.2008
Fengselsledelsen ved Ila landsfengsel vurderer å melde Norge inn for den europeiske torturovervåkingskomiteen. Sinnslidende fanger legges i reimer. (...)

Vil skaffe bolig til alle løslatte fanger
vg.no 20.4.2008
Justisminister Knut Storberget (Ap) vil gi skoletilbud til alle innsatte i norske fengsler og ha mer bruk av åpen soning og hjemmesoning. I tillegg skal alle fanger få tilbud om bolig etter endt soning. (...)

Melder ikke fra om trusle
ukeavisenledelse.no 19.4.2008
Fengselsbetjenter "må regne med" å bli truet av fanger, mener Trygdekontoret. (...)

- Dette finnes det ingen tilgivelse for
aftenposten.no 18.4.2008
(...) Regjeringen kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor avdøde Fritz Moen, som urettmessig ble dømt for to drap. Conrad Svendsen Senter og stiftelsen Signo får erstatningen fra staten på rundt 20 millioner kroner. (...)

Vil slette kriminelles gjeld
vg.no 12.3.2008
Professor Thomas Mathiesen mener at staten må ta seg av gjengangerkriminelles erstatningsgjeld.

- Jeg ser tendenser til at stadig flere straffedømte rett og slett gir opp når de står overfor erstatningskrav i millionklassen de aldri vil kunne betale. Erstatningsordningen i dag skaper bare mer kriminalitet, sier Mathiesen som er professor i rettssosiologi ved Universitetet i Oslo. (...)

Psykotiske drapsmenn
YNGVE YSTAD, Leder for utvalg for rettspsykiatri, Norsk psykiatrisk forening
aftenposten.no 10.3.2008
RETTSVESENET. Det er viktig å få belyst grenseområdene mellom strafferettslig tilregnelighet og utilregnelighet. (...)

Norsk psykiatrisk forenings utvalg for rettspsykiatri har for tiden ulike aspekter ved tilregnelighetsbegrepet til behandling, og ser de aktuelle drapssakene som en god anledning til å gjøre leserne bedre kjent med hva det innebærer, hvilke utviklingstrekk man kan ane for dette feltet, og hva som her skiller Norge fra sammenlignbare land. (...)

Sandberg om Fritz Moen erstatning: - Smålig!
vg.no 10.3.2008
(VG Nett) - Selv om det er en historisk høy erstatning, ligger det syv millioner kroner under det statsadvokaten selv foreslo og 22 millioner kroner under kravet, sier privatetterforsker Tore Sandberg. (...)

Insatte får ikkje legehjelp
nrk.no 11.2.2008
I Bodø fengsel treng fleire innsatte legehjelp, men ressursane manglar.

Leiar Geir Broen i Bodø Fengsel seier til Avisa Nordland at til ei kvar tid er fleire innsatte så sjuke at dei skulle ha vore på sjukehus. (...)

Federal prison should improve inmates’ mental health care
starbulletin.com 6.2.2008
A medical expert says the Federal Detention Center in Honolulu fails to provide inmates the needed level of mental health care. (...)

Bedre liv for innsatte
JANNE HELGESEN, avdelingsleder, Kriminalomsorgens utdanningssenter
aftenposten.no 5.2.2008
NORSK FENGSELSVESEN. Er fengselsbetjenters utdanning og erfaring tilpasset den store oppgaven de skal løse? Vi trenger en høyskoleutdanning. (...)

Fangers personvern brytes
aftenposten.no 3.2.2008
SKREV KRONIKK. I fjor sommer skrev fange 03/43 ved Ila fengsel en kronikk i Aftenposten. Han hevdet at personopplysningsloven tilsidesettes i fengsel, og at ansatte og vikarer bl.a. snoker i sykejournaler. Nå har Datatilsynet utført tilsyn på Ila, og gir fangen helt rett. Personvernet til mer enn 30.000 tidligere innsatte og deres pårørende er ikke ivaretatt. (...)

Stemme fra Ila nådde frem
aftenposten.no 3.2.2008
Med sin klage til Datatilsynet har forvaringsfange 03/43 klart å endre praksisen ved alle norske fengsler. - Jeg er glad for å bli tatt på alvor, sier han. (...)

Soner uten å forstå
aftenposten.no 22.12.2007
Flere hundre innsatte i norske fengsler er lett utviklingshemmede. Ofte forstår de ikke det som skjer og blir sagt under rettssaken, viser en ny undersøkelse.

Innsatte med lav IQ blir oftere dømt og sitter lenger i fengsel enn andre. Det skal være minst 300 personer i norske fengsler som har så store lærevansker at det tilsvarer en lett grad av utviklingshemning, viser en fersk forskningsrapport fra NTNU og St. Olavs Hospital. (...)

USA kaster flest i fengsel
dagbladet.no 9.12.2007
USA kaster flere i fengsel enn noe annet land, målt i forhold til folketallet. - Amerikanerne bør spørre seg selv hvorfor det blir sperret så mange flere inne i USA enn i Canada, Storbritannia og andre demokratiske land, sier David Fathi som leder den amerikanske avdelingen til Human Rights Watch.

- USA ligger til og med foran Kina som bruker fengsel som et politisk redskap, sier Fathi.

Fersk statistikk fra det amerikanske justisdepartementet viser at det var 2,24 millioner innsatte ved utgangen av 2006, det høyeste tallet noensinne.

Målt i forhold til folketallet er andelen innsatte i USA over fem ganger så høy som i Storbritannia, drøyt seks ganger så høy som i Kina og nesten ni ganger så høy som i Frankrike. (...)

Politiet anmeldt for ulovlig bruk av glattcelle
nrk.no 1.12.2007
Oslo-politiet holder fanger for lenge på glattcelle. Nå er de anmeldt og risikerer foretaksstraff. (...)

Hvorfor dreper vi menn våre kvinner?
vg.no 12.11.2007
«Heterofile, hvite, norske familiefedre kan bli farlige når alt de har bygget opp rakner»

De 72 drepte kvinnene er ikke ofre for tragedier, men for forbrytelser. (...)

Varsler nye Fritz Moen-anmeldelser
nrk.no 10.11.2007
Fritz Moen ble stigmatisert som Norges verste seksualforbryter og uskyldig dømt for drap på to unge kvinner. Nå blir det oppvask. (...)

Privatetterforsker Tore Sandberg lanserer tirsdag boken «Overgrepet - Justismordene på Fritz Moen», og i dag sier han at flere vil bli anmeldt i forbindelse med saken.

- Det vil komme flere anmeldelser, men jeg vil ikke nå si hvem eller hvor mange. (...)

- Det er viktig at ikke denne saken går i glemmeboken, sier Sandberg, som i boken skriver mye om personen og mennesket Fritz Moen.

Han vil ikke komme med konkrete navn i forbindelse med de nye anmeldelsene, men sier at han ikke frykter at noen blir satt i gapestokk:

- Det har jeg ingen forståelse for. Flere av disse aktørene har hengt ut Fritz Moen som den verste seksualforbryteren på 30 år. (...)

Navngir politifolk i Fritz Moen-bok
vg.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle anonymisere sentrale aktører i saken når jeg redegjør for deres rolle. Det kan umulig være verre enn at Fritz Moen ble stigmatisert i 30 år for ugjerninger han ikke hadde begått, sier Sandberg til VG.

I boka «Overgrepet: Justismordet på Fritz Moen» omtaler han et tosifret antall personer i politi og rettsvesen. Og han utelukker ikke at enkelte kan oppleve boka som ubehagelig.

- Det kan sikkert oppleves ubehagelig for noen. Men hvis noen frykter for denne boka må jo det være fordi de angrer på et eller annet, sier Sandberg. (...)

Navngir politifolk i bok om Fritz Moen
aftenposten.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken. (...)

Tror forsvarere hindrer tilståelser
aftenposten.no 8.10.2007
Fengselsprest Harald Bekken har sett skyldtyngede innsatte bli mest opptatt av å slippe billig unna. Han mener forklaringen kan ligge hos forsvarerne. (...)

Tempo, ikke kvalitet?
TOR-AKSEL BUSCH, Riksadvokat
aftenposten.no 2.10.2007
VOLDTEKTSSAKER. Økt tidspress på behandling av voldtektssaker kan bli en motkraft til nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten på behandlingen.

Ikke et godt virkemiddel.
Etter oppslag om en voldtektssak som er blitt altfor gammel (2 1/2 år før rettsbehandling) og noen mindre gode halvårstall, tar Aftenposten i en leder 21. september til orde for at politiet må få frister for behandling av slike saker. Voldtektssaker skal behandles raskt, men det beskrevne tiltak vil etter min mening ikke være et tjenlig virkemiddel. (...)

Sjokkert over metanoldom
nrk.no 2.10.2007
Pårørende rystet over ny reduksjon i straffen for metanoldømt.

Datteren som mistet faren sin etter at han ble metanolforgiftet, reagerer med vantro etter at Høyesterett har redusert metanoldommen.

Den 51 år gamle mossingen som solgte spriten er nå dømt til ni år i fengsel for salg av metanolholdig sprit. (...)

Zyprexa vanligt inom kriminalvården
lakemedelsvarlden.se 12.9.2007
Det omdiskuterade antipsykosmedlet Zyprexa är det läkemedel som, sett till kostnaden, används mest på landets häkten och anstalter. Enligt Kriminalvårdsstyrelsen tyder det på att många intagna är mycket sjuka. (...)

– Jag konstaterar att vi har en mycket hög förskrivning av neuroleptika, vilket tyder på att vi har en mycket sjuk population inom kriminalvården, säger Lars Håkan Nilsson, medicinskt sakkunnig på Kriminalvårdsstyrelsen.

Inom kriminalvården används läkemedlet, tror han, inte för längre behandlingar utan främst för att behandla akuta orostillstånd. (...)

Baneheia-mor vant retten til å klage
dagbladet.no 7.9.2007
FÅR KLAGERETT: Ada Sofie Austegard har full rett til å klage på at hennes datters drapsmenn blir sluppet ut på permisjon, fastslår Oslo tingrett. (...)

Staff melder fengsel til fylkeslegen
nettavisen.no 2.8.2007
To ganger på én natt forsøkte den drapsdømte å ta selvmord på cella. Nå melder Tor Erling Staff fengselet til fylkeslegen. (...)

Knuser NOKAS taktikk
Av Christian Lundin, advokat med møterett for Høyesterett
aftenposten.no 11.7.2007
FELLENDE DOM. Høyesterett skjerpet straffen for de NOKAS-dømte. Det er også en knusende dom over de domfelte og forsvarernes taktiske vurderinger og valg. (...)

NOKAS-saken er det fremkommet at de domfelte, som i andre saker de siste årene, har valgt ikke å forklare seg, gjerne etter råd fra sine forsvarere. Det har også fremkommet at de bevisst har forklart seg uriktig, og har endret sin forklaring underveis. Etter at de domfelte har erkjent at bevisene mot dem var tunge, valgte de på forskjellige stadier å forklare seg, og også gi full eller delvis tilståelse. (...)

AP Enterprise: Sex offenders getting younger, more violent
iht.com 8.6.2007
STOCKTON, California: U.S. courts have seen the number of sex offense cases involving juvenile offenders rise dramatically in recent years, an Associated Press review of national statistics found, and treatment professionals say the offenders are getting younger and the crimes more violent. (...)

- Drapssaker bør ikke foreldes
nrk.no 2.6.2007
Privatetterforsker Tore Sandberg ber Fritz Moen-utvalget om å foreslå å fjerne regelen om at drap blir foreldet etter 25 år. (...)

To års forvaring etter trusler
nrk.no 26.4.2007
Mannen som var tiltalt for å ha drapstruet statsråd Bjarne Håkon Hanssen, er i Drammen tingrett dømt til forvaring i to år med en minstetid på seks måneder. (...)

Storberget vil granske fengselspermisjon
vg.no 5.3.2007
Justisminister Knut Storberget (Ap) har bedt departementet gå gjennom saken der en drapsdømt fange er siktet for et nytt drap begått under permisjon. (...)

2,5 år for drap, offerets far rystet
oslopuls.no 26.1.2007
Blind vold gjorde at Bjarne Hjeltnes mistet sønnen sin. Drapsmannen ble dømt til to og et halvt års fengsel. - Er ikke livet til et ungt menneske verdt mer enn dette? spør Hjeltnes. (...)

'Crooked patient, crooked docs'
news24.com 20.1.2007
Johannesburg - Experts predict that the cost of convicted fraudster Schabir Shaik's hospital stay was nearing R500 000, the Saturday Star reported. (...)

Dørums ord og handling
Arne Johannessen Leiar i Politiets Fellesforbund
dagbladet.no 16.1.2007
DNA-REGISTER: Politiets Fellesforbund er svært glad for justisministar Storberget sitt arbeid når det gjeld bruk av DNA i straffesaker. Etter vårt syn er det klokt å setta grensa for registrering ved fengsel utan vilkår, så kan ein regulera ut einskilde ting med ein forskrift. (...)

Inmate's £575,000 for failed suicide
metro.co.uk 11.1.2007
A young prisoner who tried to commit suicide has won £575,000 in public money as compensation – after warders saved his life. (...)

Straff og rabatt
Leder
dagbladet.no 8.1.2007
Høyesterett er skeptisk til forslaget fra Justisdepartementet om innføring av et system med strafferabatt ved tilståelser i straffesaker. (...)

Tårer hjelper i retten
dagsavisen.no 2.1.2007
Det hjelper å gråte i retten. Tårene gjør både gjerningsmenn og ofre mer troverdige. Også politiet lar seg påvirke. (...)

– Vi ønsker å informere aktørene i retten slik at de bruker kunnskapen til å korrigere egne oppfatninger og ikke lar seg villede av følelser, sier Guri Bollingmo og Ellen Ottesen Wessel, begge psykologer og stipendiater ved Universitetet i Oslo. (...)

– Dette er ofte den viktigste dagen i deres liv, den dagen de overfor politiet eller i retten skal fortelle sin versjon av hva som har skjedd dem. Da er det viktig at troverdigheten ikke avgjøres av om de opptrer slik folk forventer av dem, sier Bollingmo og Wessel. (...)

Beskylder justitsministeriet for manipulation
bt.dk 18.10.2006
Forsvareren for den terrortiltalte 'AC' beskylder danske myndigheder for at manipulere med bevismateriale. Dommeren bestemte dog, at det skulle fremlægges. (...)

Beslutning om forvaring
Thomas Mathiesen Professor i rettssosiologi Universitetet i Oslo
dagbladet.no 30.7.2006
FORVARING: Det har vært store oppslag i det siste om prøveløslatelse fra forvaring. Etter at ordningen med forvaring trådte i kraft i stedet for sikring, ble også systemet for prøveløslatelse forandret. Før var det Justisdepartementet, som anstalten var og er direkte underlagt, som besluttet friere former for sikring. Også i dag kan kriminalomsorgen beslutte prøveløslatelse, når påtalemyndigheten samtykker. Domstolen beslutter når kriminalomsorgen går imot. (...)

Politiet fortolker fakta
Av advokat John Christian Elden
aftenposten.no 27.10.2005
Subjektiv virkelighet. Stig Johnsen i Økokrim gir 22.10. et eksempel på politiets subjektive virkelighet når han går i rette med at jeg angivelig skal fraråde klienter å avgi forklaring.

Jeg vil anbefale Johnsen å lese mitt innlegg en gang til. Da vil han se at mitt råd er at man forklarer seg under etterforskningen, og at det er viktig at avhøret blir så korrekt som mulig, uten at det er påvirket av en subjektiv etterforskerholdning eller manglende innsyn i faktum før avhøret gis.

Det vi er uenige i, synes å være om den som avhøres skal ha et best mulig utgangspunkt for å forklare seg sant, eller om avhøret skal bestå i gjetting og hukommelsestester. (...)

Forsvarere som mafia-advokater?
Aftenposten 18.10.2005
TOR LANGBACH
Å FORKLARE SEG ELLER EI. . . I NOKAS-saken møter vi en situasjon som vi ikke møter ofte i rettssalene, men som i de siste år er blitt stadig vanligere. Nemlig at de tiltalte ikke har villet forklare seg før de møter i hovedforhandlingen.

FULL TAUSHET. Ikke har de snakket til politiet, og ikke har de forklart seg i noen av de rettsmøtene hvor de har vært til stede i forbindelse med varetektsfengsling. I fengslingsmøtene hører vi ofte at de ikke vil forklare seg før de har fått innsyn i politiets saksdokumenter.

En person som er siktet i en straffesak har ikke plikt til å forklare seg, hverken for politiet eller retten. Og å innføre en slik plikt har da heller ingen mening, og vil nok være i strid med reglene om siktedes menneskerettigheter. Det kan synes som om de siktede gis råd av sine forsvarere at de ikke skal forklare seg. Men det slår meg ofte, og det sterkt, at både begrepsbruken og de strategiske overveielsene som ligger bak standpunktet om ikke å forklare seg, er litt vanskelige å begripe.

Feil fokus.
Det er et feil fokus å si at de siktede "benytter seg av sin rett til ikke å forklare seg". Dette er ikke en rettighet, men et fravær av en plikt. Poenget er at de ikke må forklare seg, de har ikke plikt til det, men de har likevel adgang til det. Grunntanken bak dette er at man ikke vil pålegge folk en lovbasert plikt til selvinkriminering, man skal ikke av loven tvinges til å angi seg selv.

Når en rett skal vurdere bevisene i en sak, så skjer dette på et fritt grunnlag, hvor alt som er behandlet i rettsmøtet er "bevis".

Også det faktum at en person har holdt tett helt frem til hovedforhandlingen, er et bevismoment. Min erfaring er at de fleste fag- og meddommere lett tenker slik: "Hvis jeg hadde vært uskyldig, ville jeg umiddelbart og uten forbehold ha fortalt politiet og retten alt jeg vet om saken." Når man da velger å la være, har man nok i realiteten skaffet seg en motbakke i rettssaken. Og når argumentet for ikke å forklare seg er at man først vil se politiets dokumenter, gjør ikke det saken bedre. Mange vil tenke at den som er uskyldig, straks vil gjøre alt for å underbygge dette, og vil ikke forstå at det er noe poeng først å vite hva politiet vet.

Åpner ny mulighet.
Det som ligger bak denne skepsisen til en slik holdning fra de siktede, er selvsagt den fornuftige tanke at unnlatt forklaring gir god mulighet til å sy sammen en tilsynelatende holdbar historie til hovedforhandlingen. Når tiltale først er tatt ut, har jo tiltalte regulært full rett til innsyn i alle saksdokumenter, i alle politiforklaringer og alle rapporter om tekniske bevis. Problemet er derfor at man lett har skutt sin troverdighet i begge ben når en slik ny historie først dukker opp under hovedforhandlingen.

En annen side ved dette er forsvarernes rolle. Forsvarere lusker rundt i en etisk gråsone, det er nå engang slik. Og det er ikke lett å forholde seg til den typen klient som ikke vil forklare seg. Men i det øyeblikk en forsvarer involverer seg i å hjelpe tiltalte i å konstruere en forklaring til hovedforhandlingen på basis av hva saksdokumentene viser, er man etisk sett på vei utfor stupet. Det kan synes som om forsvarere i økende grad lar seg engasjere i å hjelpe tiltalte i å konstruere falske forklaringer. Jeg håper jeg tar feil.

Det vil være skremmende hvis norske advokater begynner å opptre som mafiaadvokat Tom Hagen i "Gudfaren", og gå fra å være advokater til å bli rådgivere for tungt kriminelle og deres miljøer.

Skulle det likevel vise seg å være slik, har deler av advokatmiljøet gjort verre ting enn å skyte seg i de nedre ekstremiteter. (...)

- Utidig utspill
Aftenposten 20.10.2005
Staff ut mot dommerrefs
Høyesterettsadvokat Tor Erling Staff er kraftig provosert av utspillet fra tingrettsdommer Tor Langbach om mulige «mafiatilstander» blant norske forsvarere.

– Jeg synes utspillet hans er meningsløst utidig, men faren er at det ligger en meget bevisst mening bak; nemlig at dommer Langbach søker å ha innflytelse, ikke bare i egen rettssal, men også i andre rettssaler, der han intet har å gjøre, sier Staff.

– Jeg opplever Langbachs angrep på forsvarere nå som et direkte inngrep i NOKASsaken. Det han i virkeligheten gjør, er å oppfordre hver enkelt dommer i denne saken til å vurdere hver enkelt forsvarer, med sikte på hvorvidt vedkommende må ansees som et hederlig og skikkelig
menneske og en etisk ansvarlig advokat, sier Staff.

I kommentaren i Aftenposten tirsdag skrev Langbach: «Det kan synes som om forsvarere i økende grad lar seg engasjere i å hjelpe tiltalte til å konstruere falske forklaringer. Jeg håper jeg tar feil.» Med NOKAS-saken som utgangspunkt skrev han også : «Det vil være skremmende hvis norske advokater begynner å opptre som mafiaadvokat Tom Hagen i «Gudfaren» og gå fra å være advokater til å bli rådgivere for tungt kriminelle og deres miljøer.»

– Langbach er selvfølgelig sterkt meningsberettiget. Men hans timing er bemerkelsesverdig. Han inntar en rolle som aktor i saken, sier Staff.

Advokat Christian Wiig reagerer også på at Langbachs utspill kommer akkurat nå: – Synspunktene hans er i høyeste grad betimelige, men han burde holdt seg på det generelle plan og ikke brukt NOKAS-saken som eksempel og dermed nærmest mistenkeliggjøre forsvarerne der, sier Wiig. (...)

Dommeren som inkvisitor?
Aftenposten 20.10.2005
JOHN CHRISTIAN ELDEN, advokat
Forsvarere som mafiaadvokater? - 18.10.2005
Forklaringer. Tingrettsdommer Tor Langbach bruker sin skarpe og provoserende penn i Aftenposten 18. ds., og fastslår mer eller mindre at forsvarere som ikke pålegger sine klienter å snakke med politiet under en etterforskning burde innlevere sin advokatbevilling og søke om medlemskap i mafiaen.

Dommer Langbach har heldigvis sine motstykker i retten, og et eksempel til etterfølgelse er hans kollega dommer Hans Bloch-Hoell i Oslo tingrett. Han gir alltid uttrykk for det selvsagte, og det som følger av lov og menneskerettigheter, at den tiltalte har en rett til å få avgitt sin forklaring som han kan velge å benytte overfor politiet underveis i prosessen. Er dette ikke gjort, kommer ingen kritikk. Dersom den siktede først forklarer seg for retten, er dommeren rask med å presisere at straffeprosessloven bare inneholder bestemmelser om at det kan tale mot en siktet å ikke forklare seg til retten; ikke til politiet.

Bekymringsfullt er det også dersom Langbach ikke benytter domskonferansene til å minne sine meddommere på dette, men i stedet fyrer opp under en bevisvurdering basert på når man har forklart seg og hvem som har nedtegnet avhøret. Det avgjørende skal - og må - være om forklaringen retten mottar er sannferdig, eller om det motsatte er bevist over enhver rimelig tvil fra politiet. (...)

«Mafia- advokater»?
dagbladet.no 11.5.2006
Advokat-rollen har som de fleste profesjoner endret seg de seinere år. Men når Stein Morten Lier i Dagbladet i går framstiller de mest kjente norske forsvarsadvokatene som en mafia som gjør så å si alt for å kapre klienter og for å bidra til at rettferdighet ikke skjer fyllest i rettssalen, fortegner han bildet på en slik måte at det hindrer en nødvendig debatt om advokatenes rolle i dagens samfunn. Samfunnsdebatten må handle om reelle forhold, ikke om karikaturer av virkeligheten. (...)

- Kjendisadvokater gjør alt for penger
hegnar.no 10.5.2006
I en ny bok lar krimekspert og forfatter Stein Morten Lier beskyldningene hagle mot en rekke forsvarsadvokater og tre toppledere i Oslo politidistrikt. Sønnen til den kjente politietterforskeren Leif A. Lier har begått en roman om NOKAS-saken, og boka er saftig lesning, skal vi tro Dagbladet.

– Norske advokater er blitt mafiaadvokater og personlige rådgivere for klientene sine. De sår bevisst tvil om politiets og domstolenes rettskaffenhet for å fremme klientenes sak. Samtidig krever de millionhonorarer fra det offentlige, sier Lier i et intervju med avisen.

Advokatene Ellen Holager Andenæs, Øystein Storrvik og Fridtjof Feydt er blant advokatene som utpekes som bransjens verstinger.

– De har solgt sjela si hele gjengen, sier Lier. Han har heller ikke mye godt å si om tre av topplederne i Oslo politidistrikt.

– Vi har en politimester som er mer opptatt av å trene enn å jobbe. Hvordan visepolitimester Hans Halvorsen fikk jobben er det ingen som skjønner. Og leder for organisert kriminalitet, Iver Stensrud, er lammet av beslutningsvegring. Kan vi leve med en slik politiledelse, sier han.

Politimester Anstein Gjengedal i Oslo kaller Liers raljering useriøs. Heller ikke advokat Ellen Holager Andenæs tar forfatteren særlig alvorlig.

– Dette vitner om en total mangel på forståelse for forsvarerrollen, sier hun. (©NTB)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009