Stiftelse; selveiende formuesmasse (...) Alle stiftelser skal ha styre og revisor; de skal ha vedtekter som angir stiftelsens navn, formål, grunnkapital og hvordan styret dannes. Stiftelsens grunnkapital må være minst 100 000 kroner. For næringsdrivende stiftelser er kravet til minste grunnkapital 200 000 kroner. (Kilde: Store norske leksikon.)

Stiftelsen til den norske OL-vinneren skulle hjelpe fattige og studenter. De siste åtte årene har over 17 millioner fra fondet gått til de to styremedlemmene. Nå reagerer Stiftelsestilsynet. (aftenposten.no 18.3.2006)

Putter millioner i lomma
(nrk.no 14.7.2007)

Elendig kontroll med Evangeliesenteret (helserevyen.no 29.3.2007)

Stiftelser går på milliontap (e24.no 29.1.2009)

- Stiftelsestilsynet

Gir gode resultater
Gunn Merete Paulsen - avdelingsdirektør, Stiftelsestilsynet
aftenposten.no 17.9.2013
Tilsyn med stiftelser gir gode resultater – også for stiftelsene.

Stiftelsestilsynets arbeid gir oss økt kunnskap om en sektor som spiller en viktigere rolle i samfunnet enn mange har vært klar over.

For eksempel kan vi nå dokumentere at store og små norske stiftelser deler ut ca. tre milliarder kroner i året til gode formål som forskning, utdanning og kultur. Disse utdelingene er likevel bare en del av verdiene som norske stiftelser bidrar med til mange sektorer i samfunnet.

Store temaundersøkelser bidrar til økt kunnskap om hvordan stiftelsene forvalter store verdier som stadig vokser. I perioden fra 2005 til 2012 økte den bokførte egenkapitalen i norske stiftelser fra 45 til 90 milliarder kroner. Stiftelsestilsynet mener at de reelle verdiene er vesentlig høyere – kanskje mellom 200 og 300 milliarder kroner.

Det er ikke noe mål i seg selv at den bokførte egenkapitalen øker dersom det ikke fører til at stiftelsene bruker midler til å realisere formålet sitt. Derfor er det viktig å ha et tilsyn som kan kikke styrene i stiftelsene i kortene.

Opprettelsen av Stiftelsestilsynet i 2005 har gitt gode resultater i form av at store summer er tilbakeført til stiftelsene som følge av tilsynsarbeidet. Vi snakker om flere hundre millioner kroner. (...)

- Styrehonorar: 75.000 – tilskudd til vanskeligstilte barn: 10.000. I flere år har Frp-topp Ulf Leirstein og resten av styret for den ideelle stiftelsen Moss Feriekolonier fått mer i honorar enn de har brukt på vanskeligstilte barn. (- Da Lotteri- og stiftelsestilsynet denne uka fikk opplyst fra NRK om forholdet mellom styrehonorar og utbetalinger, beslutte de å opprette en tilsynssak. – Loven sier at det skal være rimelig sammenheng mellom arbeidsinnsats, ansvar og honorar.)

(Anm: Styrehonorar: 75.000 – tilskudd til vanskeligstilte barn: 10.000. I flere år har Frp-topp Ulf Leirstein og resten av styret for den ideelle stiftelsen Moss Feriekolonier fått mer i honorar enn de har brukt på vanskeligstilte barn. De siste fire årene har stiftelsen Moss Feriekolonier utbetalt til sammen 285.000 kroner til vanskeligstilte barn. I den samme perioden har styremedlemmene fått til sammen 300.000 kroner i styrehonorar. 100.000 av disse har gått til styreleder Ulf Leirstein, som er mest kjent som stortingspolitiker for Frp. I fjor delte stiftelsen ut 10.000 kroner, mens honorarene var på 75.000 kroner. Da Lotteri- og stiftelsestilsynet denne uka fikk opplyst fra NRK om forholdet mellom styrehonorar og utbetalinger, beslutte de å opprette en tilsynssak. – Loven sier at det skal være rimelig sammenheng mellom arbeidsinnsats, ansvar og honorar. Vi vil nå ta kontakt med stiftelsen og få en redegjørelse for hva slags vurderinger de har gjort rundt størrelsen på honoraret, sier avdelingsdirektør Siw Heggedal Longvastøl i Lotteri- og stiftelsestilsynet. (nrk.no 15.8.2017).)

- Fosterhjems­kongen. Denne ukjente tyskeren driver en stiftelse som har mottatt nær en halv milliard kroner for å ta seg av norske fosterbarn. Stiftelsen går med store overskudd, lederne får millionlønninger — og store summer er ført ut av landet.

(Anm: Fosterhjems­kongen. Denne ukjente tyskeren driver en stiftelse som har mottatt nær en halv milliard kroner for å ta seg av norske fosterbarn. Stiftelsen går med store overskudd, lederne får millionlønninger — og store summer er ført ut av landet. Fra Köln har den norsk-tyske forretningsmannen Peer Salström-Leyhs (63) bygd opp et fosterhjemsimperium i syv europeiske land. Ved å kalle seg ideelle organisasjoner som ikke skal ha som mål å tjene penger, har Salström-Leyhs stiftelser fått tilgang til en offentlig milliardpott i Norge og sluppet å betale skatt. (vg.no 8.5.2017).)

(Anm: Horne kaller inn Bufdir på teppet etter VG-avsløring. Barneminister Solveig Horne (Frp) vil ha alle kortene på bordet etter avsløringen om den ukjente stiftelsen som har tjent store penger på norske barn. VG dokumenterte i går hvordan tyske Peer Salström-Leyhs (63) stiftelser har fått tilgang til en offentlige milliardpott ved å kalle seg ideelle. Siden 2012 har stiftelsene gått med store overskudd. Samtidig har lederne fått millionlønninger, og store summer har gått til utlandet. Stor VG-spesial: Tjente 52 millioner på norske barn (vg.no 9.5.2017).)

- Dømt for underslag Et styremedlem lånte over 400 000 kroner fra et minnefond til egen bedrift. Nå er han dømt til 120 timers samfunnsstraff.

Lånte penger i stiftelse
aftenposten.no 27.1.2011
Dømt for underslag Et styremedlem lånte over 400 000 kroner fra et minnefond til egen bedrift. Nå er han dømt til 120 timers samfunnsstraff.

– Underslaget er grovt på grunn av beløpets størrelse, konkluderer Oslo tingrett i dommen, og mener mannen er skyldig i brudd på både straffeloven, stiftelsesloven og regnskapsloven. (...)

Stiftelsestilsynet holder fast på at det var riktig å anmelde saken. Seniorrådgiver Tom S. B. Plünnecke i tilsynet mener slike brudd krever oppfølging fra politi og domstolen. (...)

Frykter underslag i stiftelser
na24.no 10.11.2009
Ti stiftelser er i ferd med å bli anmeldt for underslag, i tillegg er 500 stiftelser i tilsynets søkelys, skriver Aftenposten. (...)

Stiftelser kan være tappet for millioner
aftenposten.no 10.11.2009
Forhold i 10 stiftelser er blitt eller vil bli anmeldt i løpet av kort tid. I tillegg er det avdekket mulige ulovlige forhold i 500 andre stiftelser.

Hittil i år er fire forhold politianmeldt. Ytterligere fem–seks saker ender trolig også med politianmeldelse innen kort tid. Sakene er et resultat av flere års undersøkelser som Stiftelsestilsynet har gjennomført.

–Stiftelsene er blitt tappet for store beløp som skulle brukes til allmennyttige formål. Dette har svekket stiftelsenes muligheter til å realisere dens formål. Derfor har vi gått til politianmeldelse, opplyser seniorrådgiver Tom S. B. Plünnecke i Stiftelsestilsynet. (...)

- Hver tredje stiftelse ga ingenting

Hver tredje stiftelse ga ingenting
aftenposten.no 10.6.2010
–Bekymringsfullt, sier Stiftelsestilsynet om at en tredjedel av norske stiftelser ikke har delt ut penger siden 2007. (...)

Av de 3300 pengeutdelende stiftelsene i Norge finns det 50 store, med en egenkapital på over 50 millioner kroner. Av de øvrige 3250 er det vel 35 prosent som ikke har delt ut penger overhodet på to år, viser den ferske undersøkelsen utført Line Dugstad og Håkon Lorentzen ved Institutt for samfunnsforskning. De er svært overrasket over funnet.

-Ja, vi var overrasket over at så mange var så passive, sier Lorentzen, som syns det er vanskelig å si noe om hva det skyldes.

-Det første vi tenkte på var finanskrisen, men våre tall går tilbake til 2008 og da delte de ut 2007-penger. Og i 2007 var det ingen finanskrise. (...)

- Ulovlige uttak fra stiftelser avdekkes langt hyppigere nå enn tidligere. Nærmere 120 millioner kroner er de siste månedene blitt tilbakeført etter krav fra Stiftelsestilsynet.

Penger tilbake til stiftelser
e24.no 19.4.2009
Ulovlige uttak fra stiftelser avdekkes langt hyppigere nå enn tidligere. Nærmere 120 millioner kroner er de siste månedene blitt tilbakeført etter krav fra Stiftelsestilsynet.

– Dette viser hvor nødvendig det var å opprette Stiftelsestilsynet. Samtidig viser det også at folkene der gjør jobben sin, sier justisminister Knut Storberget.

Tilbakebetalingene kommer frem i et notat som Stiftelsestilsynet har sendt til Justisdepartementet. Tilsynet har de siste årene kommet over flere titall saker der penger er blitt tatt ut av stiftelsene i strid med regelverket. Men i mange tilfeller lykkes tilsynet når de krever pengene tilbakeført. (...)

- De skal vokte 9000 stiftelser

De skal vokte 9000 stiftelser
aftenposten.no 20.3.2006
Landets stiftelser kan ikke lenger gjemme seg bak døren til en forretningsadvokat. Forvaltningen av milliardene i stiftelser, fond og legater skal nå kontrolleres av et nytt tilsyn.

- Vår oppgave er å se dem i kortene, sier Finn Sørhus. Han er sjefen for det nye Stiftelsestilsynet, som formelt er underlagt det som nå heter Lotteri- og stiftelsestilsynet.

Adressen er Førde, og i løpet av året skal Sørhus ha på plass en stab på rundt ti personer som skal ha følgende oppgaver: Registrere, kontrollere og føre tilsyn med landets stiftelser.

Det blir en omfattende jobb. I dag er det registrert 9000 stiftelser - av dem ca. 2700 legater - i Brønnøysund-registrene. De skal i løpet av året inn i et nytt register i det nye tilsynet. Samtidig har tilsynet overtatt kontroll-oppgaven fra fylkesmennene rundt omkring i landet. (...)

(Anm: Fosterhjems­kongen. Denne ukjente tyskeren driver en stiftelse som har mottatt nær en halv milliard kroner for å ta seg av norske fosterbarn. Stiftelsen går med store overskudd, lederne får millionlønninger — og store summer er ført ut av landet. Fra Köln har den norsk-tyske forretningsmannen Peer Salström-Leyhs (63) bygd opp et fosterhjemsimperium i syv europeiske land. Ved å kalle seg ideelle organisasjoner som ikke skal ha som mål å tjene penger, har Salström-Leyhs stiftelser fått tilgang til en offentlig milliardpott i Norge og sluppet å betale skatt. (vg.no 8.5.2017).)

(Anm: Horne kaller inn Bufdir på teppet etter VG-avsløring. Barneminister Solveig Horne (Frp) vil ha alle kortene på bordet etter avsløringen om den ukjente stiftelsen som har tjent store penger på norske barn. VG dokumenterte i går hvordan tyske Peer Salström-Leyhs (63) stiftelser har fått tilgang til en offentlige milliardpott ved å kalle seg ideelle. Siden 2012 har stiftelsene gått med store overskudd. Samtidig har lederne fått millionlønninger, og store summer har gått til utlandet. Stor VG-spesial: Tjente 52 millioner på norske barn (vg.no 9.5.2017).)

– Tar for lett på lovbrudd i stiftelser

En av fire anmeldelser mot stiftelser blir henlagt
aftenposten.no 12.11.2013
Hver fjerde sak som Lotteri- og stiftelsestilsynet har anmeldt til politiet de siste fire årene, har blitt henlagt. Sju av åtte henleggelser ble imidlertid omgjort etter at tilsynet klagde. (...)

– Tar for lett på lovbrudd i stiftelser
aftenposten.no 12.11.2013
Mulige lovbrudd i stiftelser behandles svært forskjellig av både politi og domstoler. Stiftelsestilsynet er oppgitt over at saker blir henlagt.

De siste fire årene har Stif- telsestilsynet anmeldt 28 mulige, straffbare forhold. Mange av sakene blir først etterforsket etter at tilsynet har påklaget en henleggelse. (...)

Bakgrunn Anmeldelsene
- I perioden april 2009 og frem til august 2013 har Stiftelsestilsynet meldt fra til politiet om 28 saker med mulige, straffbare forhold i stiftelser.
- De anmeldte sakene fordeler seg på regnskap og bokføring (24 saker), økonomisk utroskap (fire saker), underslag (to saker), bedrageri (en sak) og falsk forklaring (en sak)
- Så langt er syv personer blitt domfelt i disse sakene. 11 perso- ner har fått forelegg, en person har fått påtaleunnlatelse og to saker er blitt henlagt. 11 saker er ennå ikke avgjort.
-Reaksjonene i disse sakene vari- erer fra 4000 kroner i forelegg til tre års fengsel.

Kilde: Stiftelsestilsynet (…)

Fakta – Stiftelser
- En formuesverdi som ved testa- ment, gave eller annen rettslig disposisjon blir stilt selvsten- dig til rådighet for et bestemt formål.
- En rettsdannelse som oppfyller disse vilkårene, er en stiftelse uavhengig av om den er omtalt som legat, institusjon, fond eller annet.
- Kjernen i stiftelsesbegrepet
– det som skiller stiftelser fra andre rettsdannelser
– er at formuen må være stilt selvstendig til rådighet for formålet. En stiftelse har ingen eiere.
- Stiftelsestilsynet, som er lokalisert i Førde, ble etablert i forbindelse med at det kom en ny stiftelseslov i 2005.
- Tilsynet skal føre register over landets stiftelser og føre tilsyn og kontroll med at forvaltningen av stiftelsene skjer i samsvar med stiftelsens vedtekter og stiftelsesloven.
- Det er i dag ca. 7600 stiftelser i Norge.

Syv av åtte påklagede henleggelser er blitt om- gjort av statsadvokaten eller politiet selv. Sakene som er omgjort av statsadvokaten har endt med enten fellende dom eller vedtatt forelegg. (…)

- De ubrukte milliardene

De ubrukte milliardene
Pål L. Eckbo - gründer, styreformann i Marsoft Group
aftenposten.no 29.11.2011
Bør dele ut mer. Stiftelses-Norge bør transformeres til den samfunnsmessige bidragsyter man må kunne forvente at de skal være. Stiftelsen Fritt Ord har uttrykt at en årlig utdeling på 3 prosent er målsetningen.

Hva er det som egentlig forhindrer alle stiftelser å fastsette en ambisjon om en slik utdelingsprosent? Forvalter styrene i norske stiftelser stiftelseskapitalen godt nok slik at tilstrekkelig med midler deles ut til å forsvare skattefriheten? Svaret for stiftelsessektoren som helhet er etter mitt skjønn et klart «nei»: Stiftelser er «selveiende» institusjoner som opprettes for å støtte de formål stifteren bestemmer. Grunnkapitalen gis av stifteren, og styrets oppgave er å forvalte denne kapitalen slik at de statuttfestede formål oppfylles. Siden en stiftelse ikke har formelle eiere (i motsetning til for eksempel aksjeselskaper), velger styret seg selv. Man kan imidlertid si at de egentlige «eiere» er de fremtidige mottagere av utdelingsmidler, men uten at disse har noen formell innflytelse på stiftelsens drift. (...)

- Deler ut mer enn anslått tidligere

STIFTELSER
Deler ut mer enn anslått tidligere

aftenposten.no 17.12.2012

Stiftelsestilsynet oppjusterer kraftig norske stiftelser utdelinger til samfunnsnyttige formål. Summene er langt høyere enn tidligere anslått.

En undersøkelse som ble gjort i 2009 konkluderte med at norsk stiftelser delte ut en milliard kroner til samfunnsnyttige formål det året. En mer omfattende undersøkelse viser at tallet i realiteten var to og en halv ganger så stort.

– Årsaken er at vi i 2009 bare spurte et begrenset antall stiftelser. Denne gangen har vi spurt alle, forklarer avdelingsdirektør Gunn Merete Paulsen i Stiftelsestilsynet.

Tilsynet har nå lagt frem en kartlegging av pengeutdelinger i norske stiftelser. Den viser at tildelingene kom opp i 2,7 milliarder kroner i 2009. Året etter var tallet 3,2 milliarder kroner, og i 2011 ble gode formål tilført 3,0 milliarder kroner.

– At snittet de tre siste årene skulle være tre milliarder kroner, er høyere enn det vi hadde sett for oss, sier Paulsen.

– Sikre tall
Over 5800 stiftelser har svart på undersøkelsen. Det er en svarprosent på 77 prosent. Men de som har svart står for 93 prosent av den totale, bokførte egenkapitalen i norske stiftelser. Tilsynet regner derfor funnene i undersøkelsen som sikre.

– Tallene synliggjør hva stiftelsene bidrar med til samfunnet. Det er viktig å få frem, både overfor politiske myndigheter og til de som trenger kapital til ulike formål, mener Paulsen. (...)

- Stiftelsen Hejes fond

Staten kaster inn håndkleet i honorarstrid
aftenposten.no 8.5.2014
Den årelange striden rundt styrehonorarene i en av landets største veldedige stiftelser er over. Regningen må Staten plukke opp.

- Det har vært en opprivende sak, der styremedlemmene i Hejes Fond lenge følte at deres argumentasjon ikke ble tatt hensyn til. Men nå har vi fått bekreftelsen på at de har hatt rett, sier fondsstyrets advokat, Henning E. Asheim hos Arntzen de Besche Advokatfirma.

Stiftelsestilsynet mente at styremedlemmene i Hejes Fond fikk utbetalt "urimelig høye" honorarer – basert på vedtekter som sier at honorarene skal være 10 prosent av fondets avkastning.

En omfattende saksbehandling resulterte i at tilsynet nedsatte styrehonorar og oppnevnte et settestyre. Dette protesterte styret i stiftelsen på, og vedtaket ble senere omgjort av Justisdepartementet. Dermed gikk fondsstyret til erstatningssak.

Ikke overrasket
Fondsstyret vant frem både i tingretten og sist i Borgarting lagmannsrett, der Staten ble dømt til å betale fondet tilsammen 19 millioner kroner i erstatning og dekning av saksomkostninger. Denne dommen har departementet bestemt seg for ikke å anke, og er dermed rettskraftig.

- Det var klare dommer i både tingretten og lagmannsretten, så jeg er ikke overrasket over departementets avgjørelse, sier Asheim. (…)

STYREHONORARER
Tilsyn tapte – Staten må punge ut

aftenposten.no 4.4.2012
To styremedlemmer i en veldedig stiftelse har påført Stiftelsestilsynet et kraftig prestisjenederlag. Regningen må skattebetalerne ta, dersom dommen blir stående.
I dommen fra Oslo tingrett får de to styremedlemmene medhold på alle vesentlige punkter i den årelange striden om styrehonorarene i Lise og Arnfinn Hejes Fond. Staten dømmes til å betale 11,3 millioner kroner i erstatning – hovedsaklig for å dekke fondsstyrets advokatutgifter.

– Heldigvis finnes det uavhengige domstoler, skriver en glad og lettet styreleder Harald Røer i en kommentar til dommen i Oslo tingrett. Sammen med styremedlem Gregard Heje har Røer i egenskap av både styreleder og forretningsfører forvaltet formuen i fondet – som beløper seg til over 200 millioner kroner.

Stiftelsestilsynet mente at de to har bevilget seg selv urimelig høye honorarer. Det endte med at tilsynet reduserte honorarene for 2005 – på 4,2 millioner kroner – til det halve. Men styret har støttet seg til fondets vedtekter som sier at 10 prosent av overskuddet skal gå til styre- og forretningsførerhonorarer.

Nedsettelsesvedtaket ble omgjort da de anket avgjørelsen til Justisdepartementet. Nå får de også støtte av retten, som dessuten har konkludert med at oppnevnelsen av et settestyre var ugyldig.

– Vilkårene for å sette ned honoraret er ikke til stede. Nedsettelsen av honoraret var derfor ugyldig, konkluderer retten.

Avdelingsdirektør Gunn Merete Paulsen i Stiftelsestilsynet ønsker ikke å kommentere dommen utover at den kommer til å bli grundig lest, og at en eventuell anke vil bli vurdert i samråd med Regjeringsadvokaten. Styremedlemmenes advokat, Henning E. Asheim i advokatfirmaet Arntzen de Besche, er derimot godt fornøyd. (...)

(Anm: Advokat Harald Røer er frifunnet for grovt kreditorsvik Tre styreledere, deriblant advokat Harald Røer, er i en Økokrim-sak frifunnet for grovt kreditorsvik eller medvirkning av Oslo tingrett. De tre mennene ble tiltalt for å ha svekket verdien og markedsgrunnlaget for to selskaper i Hedmark som begjærte oppbud og ble slått konkurs høsten 2015, skriver DN. Tingretten fant det ikke bevist at noen av de tiltalte, forut for konkursåpningen i containerselskapene, utførte handlinger som var egnet til å svekke kreditorenes dekningsutsikter. (hegnar.no 19.8.2017).)

Krever erstatning etter honorarstrid
aftenposten.no 23.1.2012
Striden rundt Hejes Fond får sitt etterspill i retten. Stiftelsen krever 20 millioner kroner i erstatning fra Staten for det den mener er urettmessig forfølgelse av stiftelsen. (...)

Bakgrunn - Kamp om honorarer
- Stiftelsen Lise og Arnfinn Hejes Fond er en av landets største veldedige stiftelser. Den ble opprettet av OL-seileren og forretningsmannen Arnfinn Heje,
som døde i 1958.
- Fondet har en egenkapital på ca. 200 millioner kroner, og har som formål å gi økonomisk støtte til yngre menneskers utdannelse, samt yte bidrag til økonomisk vanskeligstilte.
- Stiftelsen har vært i søkelyset i en årrekke på grunn av størrelsen på honorarene til de to styremedlemmene. Enkelte år har honorarutbetalingene vært like store som stiftelsens samlede utbetaling til formålet. (...)

Fett honorar til fondsstyre
tv2nyhetene.no 28.12.2009
Styret i Hejes fond fikk 4,2 millioner, mens fondet utbetalte 5,9 millioner til økonomisk vanskeligstilte.

Fondet etter den norske OL-vinneren Arnfinn Heje kan være systematisk tappet gjennom 20 år, skriver Aftenposten. Nå reagerer Stiftelsestilsynet. (...)

Tok ut 50 millioner
En ny gransking av forholdene viser at de to styremedlemmene i fondet tok ut til sammen over 50 millioner kroner (i 2005-verdi) i honorarer fra 1989 til 2005. (...)

Forretningsfører og styremedlem i Hejes Fond, advokat Harald Røer, sier til avisen at det eneste de kan kritiseres for, er å ha fulgt vedtektene i gode og dårlige tider. (...)

Tappet millioner fra stiftelse for fattige
nettavisen.no 28.12.2009
(...) Fondet etter den norske OL-vinneren Arnfinn Heje kan være systematisk tappet gjennom 20 år, skriver Aftenposten.

Pengene fra fondet skulle gå til studenter og fattige, og tusenvis har nytt godt av utdelingene fra Lise og Arnfinn Hejes fond de siste 50 årene. Men den største enkeltutdelingen har styret bevilget seg selv i form av styrehonorar. (...)

Millionkrav mot stiftelse
Delte ut 5,9 mill. - tok 4,2 for jobben

e24.no 27.7.2007
To styremedlemmer i en veldedig stiftelse blir trolig pålagt å tilbakeføre millionbeløp de har tatt ut i styrehonorar. Stiftelsestilsynet mener de har fått altfor godt betalt for jobben. (...)

Fondet er en av landets største veldedige stiftelser. Den ble opprettet av Arnfinn Heje, som døde i 1958. (...)

Putter millioner i lomma
nrk.no 14.7.2007
Styremedlemmene i den veldelige stiftelsen Hejes fond på Nesodden tok ut mer enn fire millioner kroner i honorar og godtgjørelse i 2005. Stiftelsestilsynet gransker nå de dyre styrehonorarene og vurderer å sette ned beløpet til det halve.

- Det er snakk om rundt fire - fem millioner kroner på to styremedlemer for regnskapsåret 2005, sier seniorrådgiver i Lotteri- og stiftelsestilsynet, Tom Plünnecke. (...)

Rike på å styre stiftelse
aftenposten.no 18.3.2006
Stiftelsen til den norske OL-vinneren skulle hjelpe fattige og studenter. De siste åtte årene har over 17 millioner fra fondet gått til de to styremedlemmene. Nå reagerer Stiftelsestilsynet. (...)

- Elendig kontroll med Evangeliesenteret

Krever en halv million fra Evangeliesenteret
aftenposten.no 22.1.2008
Familien som leder Evangeliesenteret må betale tilbake over en halv million kroner til Lotteri-og stiftelsestilsynet for å ha brukt senterets penger til private formål.(...)

Lotteri-og stiftelsestilsynet krever nå at familien skal betale tilbake nærmere 600.000 kroner, fordi de mener familien har brukt stiftelsens penger til private formål, melder NRK(...)

Elendig kontroll med Evangeliesenteret
helserevyen.no 29.3.2007
Granskningen av Evangeliesenteret viser at verken myndighetene, sentrets administrasjon eller stiftelsens styre har hatt tilstrekkelig kontroll over økonomien og habiliteten til personer i ledelsen.

Granskningen har vært gjennomført av revisjonsselskapet PricewaterhouseCoopers på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet etter oppslag i Dagens Næringsliv om angivelige uregelmessigheter i stiftelsen Pinsevennenes Evangeliesenter.

- Jeg er glad for at rapporten nå foreligger med klare forslag til oppfølgingstiltak for å bedre kontrollen. Jeg forutsetter at anbefalingene følges opp umiddelbart, sier helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad.

Granskningen omfatter styrings- og internkontrollsystemene i både Evangeliesenteret, Sosial- og helsedirektoratet og departementet. (...)

- Eckobs Legater

Kåre Willoch fortjener takk
Bystyremedlem i Oslo for Rødt - Erling Folkvord
dagbladet.no 4.10.2008
WILLOCH: Når hyllesten av Kåre Willoch stilner, er tida inne for å se på ukjente sider ved samfunnsinnsatsen hans.

Eckbos Legater er 11 veldedige stiftelser med en formue på over 1,2 milliarder. Legatledelsen har i mange år gitt store pengesummer til seg sjøl.

Ett eksempel: I 2006 brukte legatstyret 4,8 millioner til ulike honorar for forretningsføreren. Han er sjøl den ene av tre styremedlemmer. Til gode formål delte de bare ut 4,1 millioner, mindre enn 0,5 % av formuen. Styret avsatte samme år 16,1 millioner til framtidig pensjon for forretningsføreren. Han skulle få 840000 kr årlig fra fylte 65 år. (...)

Gransker Eckbos legater
dn.no 9.10.2007
Stiftelsestilsynet vil be om svar fra Eckbo legaters forretningsfører Finn Olaf Eckbo.

Stiftelsestilsynet reagerer på opplysningene som er kommet frem om Eckbos legater, skriver Dagens Næringsliv. Lørdag hadde avisen en lengre artikkel om legatene. Der kom det frem at Finn Olaf Eckbo får over 4,5 millioner kroner i året for å forvalte legatene. Det er mer enn alle de veldedige formålene får tilsammen. (...)

Diverse artikler

– UD-tildeling kan ha gitt Tschudi økonomisk fordel
nrk.no 29.3.2012
Utenriksminister Jonas Gahr Støre får kritikk for ikke å ha fått sin habilitet vurdert i forbindelse med en pengetildeling fra UD til et prosjekt en barndomsvenn var involvert i.

I et notat revisorselskapet Ernst & Young skrev etter å ha gjort vurderinger rundt Senter for nordområdelogistikk i 2010, bemerkes det at stiftelsen kan anses å gi økonomiske fordeler for menneskene bak.

Revisorselskapet ble i 2010 hyret inn for å vurdere skatte- og avgiftsmessige hensyn og gjøre vurderinger knyttet til organiseringen av stiftelsen.
I et notat Dagbladet har fått tilgang til, skriver selskapet at deres oppfatning er at stiftelsen «vil kunne bli ansett som å ha et formål om økonomisk fordel for andre, herunder gruppene som står bak stiftelsen (Tschudi Shipping)».

Stiftelsens forskningsarbeid kan bli ansett å «gi økonomiske fordeler for deltakerne, herunder Tschudi Shipping, i forhold til at det utvikles direkte løsninger for økt shippingvirksomhet med påfølgende økt inntjening», heter det i notatet. (...)

(Anm: 11 millioner i tap på salg til venner. Salg av leiligheter mellom studievenner og barndomsvenner har gitt veldedige Olof Nylins stiftelse svært dårlig uttelling. På den annen side fikk kjøper nesten tredoblet innsatsen. Olof Nylins stiftelse gikk glipp av en gevinst på 11 millioner kroner da tre leiligheter i Neuberggate 20 ble solgt i 2010 til en barndomsvenn av styreleder. Foto: Per Ståle Bugjerde. (dn.no 15.4.2016).)

Milliarder i samfunnets langsiktige tjeneste
AV: Frode Helgerud - Styreleder i Stiftelsesforeningen og administrerende direktør i Sparebankstiftelsen DnB NOR
aftenposten.no 12.12.2011
Gavebegrepet er lite velegnet som det eneste uttrykket for bidrag til samfunnsutviklingen.

Pål Eckbo reiser interessante spørsmål vedrørende pengeutdelende stiftelser i en kronikk i Aftenposten nylig. Det er nyttig for stiftelsene at det rettes søkelys mot dem, og det vil utvilsomt være nyttig for allmennheten at den får bedre innsyn i stiftelsenes arbeid.

Når Eckbo argumenterer for bedre rapportering, større fokus på mulige habilitetskonflikter og en effektiv formuesforvaltning, er det vel verdt å lytte til hans råd. Stiftelsesforeningen har utarbeidet et ’Beste praksisdokument’ som adresserer disse og en lang rekke andre viktige forhold for pengeutdelende stiftelser.

Når Eckbo argumenterer for at minimum 3 prosent av stiftelsenes markedsverdier skal kreves delt ut årlig for at skattefrihet skal opprettholdes, er det grunn til å sette noen store spørsmålstegn ved klokskapen i dette. Det Eckbo egentlig gjør er å argumentere mot sitt eget ønske om en forsvarlig formuesforvaltning – i alle fall i perioder med lavt rentenivå. Hans krav vil stimulere til økt risiko, ikke sjelden mot de intensjoner stifteren hadde om å sette av midler til evigvarende støtte til gitte formål. (...)

Millionarv til stiftelse splitter familie
aftenposten.no 24.10.2011
Hotellmannen ønsket at millionarven skulle brukes til rettstvister – gjennom en stiftelse. Nå vil familiemedlemmer ha pengene, men behandlingen av dødsboet får kritikk av Stiftelsestilsynet.

Tjøme i Vestfold Det er gått nesten tre år siden hotell- og eiendomsmannen Harry Odd Helgevold døde, nesten 89 år gammel. Boet er fortsatt ikke gjort opp. Utover kjøkkenbordet til hans datter Gury Oftedal (62) på Tjøme ligger permer og bunkevis med papirer som er skrevet etter farens død. Døtre står mot døtre. Mor mot barn. Advokater mot advokater. Stridens kjerne er to punkter i Helgevolds testament. – Familien er i oppløsning. Det hele er forferdelig tragisk, forteller Oftedal. (...)

Fylkesmannen: Kan bare håpe loven følges
kommunal-rapport.no 12.8.2011
Det er strid i Øksnes fordi boligstiftelsen ikke utleverer dokumenter slik at Fylkesmannen får avgjort en klage på manglende innsyn.

En kommunal boligstiftelse har i ti måneder unnlatt å sende fra seg dokumenter til Fylkesmannen, som skal behandle klage på innsyn i de samme dokumentene. Ingen kan tvinge stiftelsen til å følge loven. Redaktør etterlyser dagbøter.

En rekke nye offentlige foretaksformer ble innlemmet i den nye offentlighetsloven som kom i 2009. Fylkesmannen i Nordland har behandlet henvendelser og klagesaker fra flere av dem.

– Vi har et inntrykk av at det i flere foretak skorter på kunnskapen om hvordan loven skal praktiseres, sier seksjonsleder for kommunalavdelingen Tor Sande.

Fylkesmannen i Nordland har to ganger slått fast at Øksnes boligstiftelse må følge offentlighetsloven. Øksnesavisa har siden bedt om å få se lønnsinnberetningene til daglig leder, men har ennå ikke fått innsyn.

– Problemet er at stiftelsen ikke har sendt oss dokumentene. Da får vi heller ikke avgjort innsynsspørsmålet, sier Sande. (...)

Stiftelser tjener milliarder på børsen
aftenposten.no 4.7.2011
Norske gavestiftelser er større enn noen gang - Europeiske stiftelser sliter etter finanskrisen

De store, nasjonale gavestiftelsene økte sine verdier med milliardbeløp i fjor. Samlet delte de ut gaver på over 400 millioner kroner.– De er blitt en viktig maktfaktor,
mener økonomiprofessor Jan Grund.

De tre store, allmennyttige stiftelsene med nasjonalt nedslagsfelt økte alle sine verdier betydelig i fjor. Størst volumøkning hadde Gjensidigestiftelsen. Dette erNorges største stiftelse,som ble omdannet til finansstiftelse i forkant av at Gjensidige Forsikring ble børsnotert i desember 2010. Nedsalget av 38 prosent av aksjene ga stiftelsen ti milliarder kroner i økte verdier. (...)

Alle økte. Foruten et slikt enkeltstående aksjesalg som Gjensidigestiftelsen gjennomførte i fjor, får de store stiftelsene tilført betydelige verdier blant annet gjennom avkastning på sine investeringer:

  • Gjensidigestiftelsen fikk 1,5 mrd. i utbyttebetaling. Nettoinntektene passerte tilsammen 5 mrd. kroner, med den realiserte gevinsten fra aksjesalget.
  • Sparebankstiftelsen DnB Nor tjente i overkant av 1 milliard kroner i 2010.
  • Fritt Ord tjente 415,2 millioner kroner i 2010 (...)

Solgte sportsbutikk. Fritt Ord-resultatet innebærer en avkastning på 16,7 prosent. – Vi er naturligvis veldig godt fornøyd med dette resultatet, og håper det vil kommevåre mange søkere til gode. Vi hadde en mindre aksjepost i sportskjeden XXL, og salget av denne slo veldig sterkt ut, sier direktør Erik Rudeng i Stiftelsen Fritt Ord. (...)

Stiftelsens pris
HÅKON LORENTZEN- forsker, Institutt for samfunnsforskning
aftenposten.no 11.6.2010
Vil pengeutdelende stiftelser trå til for å finansiere et ekspansivt, profesjonelt og markedsorientert kulturliv?

Redde kulturlivet? Vil allmennyttige stiftelser redde et kulturliv på pengejakt? Trond Giske-epoken ga opptur for kulturaktiviteter med avhengighet til statskassen. Men nå ser trenden ut til å snu. Teatre, museer, orkestre og annet institusjonsbasert og profesjonelt kulturliv må innstille seg på mindre offentlig pengestøtte. Staten oppfordrer kulturlivet til å bli markedsaktører, som forhandler frem avtaler med private kilder. Spørsmålet er om pengeutdelende stiftelser er villige til å trå til for å finansiere et ekspansivt, profesjonelt og markedsorientert kulturliv. (...)

Tok arrest i advokatformue
e24.no 19.4.2009
Det er tatt arrest i en Oslo-advokats formue etter at en veldedig stiftelse skal ha tapt millionbeløp på private lån. Advokaten får flengende kritikk for forretningsførselen.

Granskingen av den aktuelle stiftelsen – som ble opprettet for nesten 70 år siden – startet allerede for to år siden. Stiftelsens revisor påpekte da i et brev til Stiftelsestilsynet at penger ble lånt ut fra stiftelsen uten dokumentasjon. I tillegg var der uforklarlige differanser i regnskapene, ifølge revisor. Stiftelsen hadde heller ikke noe styre.

– Etter mitt syn har det vært en hårreisende forretningsførsel av stiftelsen, sier seniorrådgiver Tom S. B. Plünnecke i Stiftelsestilsynet. (...)

Stiftelser går på milliontap
e24.no 29.1.2009
Forvaltningsstiftelsen for fond og legater ved Universitetet i Oslo, må bokfare et tap 240 millioner kroner i 2008-regnskapet.

Flere av landets stiftelser risikerer milliontap etter feilslåtte investeringer. Nå blir det stikkontroller av stiftelsenes kapitalforvaltning.

–Jeg blir ikke overrasket om enkelte stiftelser kan få store tap, sier seniorrådgiver Tom S. B. Plünnecke i Stiftelsestilsynet.

De siste ukene har flere store stiftelser orientert tilsynet om investeringer som har påført eller kan komme til å påføre dem store tap. Samtidig er tilsynet blitt underrettet om at disse sakene kan få et rettslig etterspill.

–Flere av stiftelsene som er i denne situasjonen, mener at feilinvesteringene skyldes dårlig rådgivning fra bank og finansinstitusjoner. De vurderer derfor å gå til sak mot rådgiverne, opplyser Plünnecke. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009