Norsk pasientregister (NPR) (helsedirektoratet.no)

Dårlige helseregistre fører til død (nrk.no 8.1.2008)

Sentrale helseregistre (helsedata) (helseregistre.no)

In God we trust, all others bring data (W. Edwards Deming)

TRAST – Trafikkskadestatistikk (kun materielle skader) (finansnorge.no).)

Data transparency is the only way (Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten) Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief (BMJ 2016;352:i1261)

Den uunngåelige anvendelsen av Big Data til helsetjenester (JAMA. 2013;309(13):1351-1352 (April 03, 2013))

Nøyaktigheten på registrering av akutt hjerteinfarkt (BMJ 2013;346:f3737 (11 June 2013)

Etikk og tall Statistikk er til god hjelp for å se mønster av spesielle fenomener i samfunnet. (forskning.no 15.4.2008)

Hvorfor statistikk? Leder (Science 2012;336(6077):12 (6 April))

akutt hjerteinfarkt

Pasientstatistikk (ssb.no)

Tenk på et tall! (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1594 (26.8.2010))

10 av 9 blir lurt av statistikk (illvet.se 2002(15):68-71)

SSB (Statistisk sentralbyrå)

Statistikker ordnet etter emne - statistikkområder

Veiviseren fra A til Å er en alfabetisk stikkordsliste som hjelper deg til å finne frem til de ulike statistikkene.

Ulykker i Norge
Nasjonal strategi for forebygging av ulykker som medfører personskade 2009–2014 (regjeringen.no 1.10.2009)

Ingen god nasjonal statistikk over hjemmeulykker (nordlys.no 16.2.2013)

Spurious-correlations (Tylervigen.com)

Manglende informasjon (aftenposten.no 17.12.2007)

- Hvorfor statistikk?

Why Statistics? (Hvorfor statistikk?)
Editorial (Lederartikkel)
Science 2012;336(6077):12 (6 April)
Oppsummering Populære medier og publikasjoner slår på stortrommene: "Big data" vil forme vår fremtid, fra å nyttegjøre genomisk informasjon til utvikling av nye behandlingsformer, til å utnytte internettet til å utrede komplekse sosiale interaksjoner, og til å oppdage utbrudd av smittsomme sykdommer. Statistikk er vitenskapen om å lære av data, til å måle, kontrollere og kommunisere usikkerhet, og dermed sørge for den navigasjon som er viktig for å kunne kontrollere kursen for vitenskapelige og samfunnsmessige fremskritt. Dette feltet blir stadig mer kritisk idet akademia, næringslivet og myndigheter i økende grad stoler på datadrevne beslutninger, hvilket øker etterspørselen etter statistisk ekspertise. (...) (Summary Popular media and science publications sound the drum: “Big Data” will drive our future, from translating genomic information into new therapies, to harnessing the Web to untangle complex social interactions, to detecting infectious disease outbreaks. Statistics is the science of learning from data, and of measuring, controlling, and communicating uncertainty; and it thereby provides the navigation essential for controlling the course of scientific and societal advances. This field will become ever more critical as academia, businesses, and governments rely increasingly on data-driven decisions, expanding the demand for statistics expertise.)

(Anm: How statistics can be misleading - Mark Liddell (ed.ted.com).)

(Anm: Faktaark for ulike pasientutvalg i eldrehelseatlas for Norge (helseatlas.no).)

(Anm: Eldrehelseatlas – 75 år og eldre Behandling av øyesykdommer, 2013–2015 (helseatlas.no).)

(Anm: Harnessing social media big data to fight against prescription drug crisis. (news-medical.net 17.11.2017).)

- Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (- Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre.) (- Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes.) (- Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem.)

(Anm: Innlegg: Egill Hansen, øyelege og tidligere leder for Det norske blindekartotek. Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem. DAGENS MEDISIN (7/2018) tok opp et aktuelt tema om helsedata, der det spørres om hvordan man kan få flere og bedre kvalitetsregistre – og om hvilke kvalitetsregistre vi mangler. Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre. Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (dagensmedisin.no 7.5.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- SSB bestemmer ikke hvordan statistikk brukes. Men vi ønsker at den brukes.

(Anm: Av Paul Inge Severeide, seksjonsleder SSB. SSB bestemmer ikke hvordan statistikk brukes. Men vi ønsker at den brukes. ET LEVENDE DEMOKRATI: I tillegg til å publisere statistikk og analyser, leverer SSB ut tall til brukere som måtte ønske det. Et viktig prinsipp er at alle skal ha lik tilgang på den offisielle statistikken, skriver innsenderen. Statistisk sentralbyrå sin statistikk om andelen innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre i Oslo har den seinere tid vært utgangspunkt for flere saker i media. Vi registrerer at det stilles spørsmål ved definisjonen av personer med innvandrerbakgrunn og hvordan tallene framstilles, sist i en kronikk av Lillian Bredal Eriksen (MDG) i Dagbladet 8. mai. Dette ønsker vi å klargjøre vår rolle i. (dagbladet.no 14.5.2019).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Hypotesetesting – statistikk. (- Hypotesetesting er en metode i statistikk for testing av hypoteser (teorier) om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlet datamateriale.)

(Anm: hypotesetesting – statistikk. Hypotesetesting er en metode i statistikk for testing av hypoteser (teorier) om ukjente størrelser på bakgrunn av innsamlet datamateriale. Metoden brukes innen statistisk analyse av data som det er knyttet usikkerhet og variasjon til. Man stiller opp en nullhypotese, som kalles H0, og en alternativ hypotese H1. Formålet med testingen er å undersøke om datamaterialet gir grunnlag for å forkaste nullhypotesen med høy grad av sikkerhet, slik at man kan påstå at det er tilstrekkelig bevis for at den alternative hypotesen er sann. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nullhypotese.

(Anm: nullhypotese. (…) Nullhypotese er en hypotese om at endringer i en gitt årsak ikke påvirker utfallet. Eksempel: Nullhypotesen kan være at det å droppe frokost ikke fører til overvekt. Da er den alternative hypotesen at å droppe frokost fører til overvekt. For å teste en slik hypotese kan man bruke for eksempel eksperimenter og kohortstudier. Kilde: Store norske leksikon.)

- Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien.

(Anm: Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien. Tidsskrift for psykisk helsearbeid 02 / 2019 (Volum 16).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny hypotese utfordrer biopsykiatrien.

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

- Dramatiske fødsler utelatt fra nasjonal kartlegging. Mødrene til barn som blir født hjemme, under transport eller dør, får ikke si sin mening om norsk fødsels- og barselomsorg. (Av utvalget i undersøkelsen kommer det imidlertid fram at to grupper fødende er utelatt: Transportfødsler og fødsler utenfor institusjon skulle ikke tas med.) (- Det var også et krav for at mor kunne delta at barnet var levendefødt og fortsatt i live i folkeregisteret. (– Forskeren reagerer slik på at kvinnene er utelatt fra den nasjonale studien: – Dette er uheldig.) (– Målet bør være å ha et så representativt utvalg som mulig i en statusrapport for norsk fødsels- og barselomsorg. Ikke minst fordi funnene brukes politisk i den pågående debatten, legger hun til.)

(Anm: Dramatiske fødsler utelatt fra nasjonal kartlegging. Mødrene til barn som blir født hjemme, under transport eller dør, får ikke si sin mening om norsk fødsels- og barselomsorg. Det viser Folkehelseinstituttets nasjonale kartlegging av «Brukeres erfaringer med fødsels- og barselomsorgen i 2017», der 3.387 kvinner har deltatt. Kvinner med noen av de mest dramatiske fødselsopplevelsene er ekskludert fra deltakelse i den nasjonale brukerundersøkelsen. Kun kvinner som rakk fram til fødeavdelingen i tide og fødte levendefødte barn, får delta. (…) Av utvalget i undersøkelsen kommer det imidlertid fram at to grupper fødende er utelatt: Transportfødsler og fødsler utenfor institusjon skulle ikke tas med. Det var også et krav for at mor kunne delta at barnet var levendefødt og fortsatt i live i folkeregisteret. (…) – Dette er uheldig Eline Skirnisdottir Vik ved Høgskulen på Vestlandet har forsket på kvinner som ikke rakk fram til fødeavdelingen i tide sammen med Gunn Theres Haukland. Ett av funnene var at flere opplevde det som vanskelig å få jordmor til å sende en ambulanse når fødselen var i gang. De måtte «forhandle» om sin egen fødsel, ifølge forskerne. Spørsmål om de ble tatt på alvor av helsepersonell på fødeavdelingen da de ringte og sa at fødselen hadde startet, er også en del av FHIs undersøkelse. Men kvinner som ikke nådde fram til sykehuset i tide er ikke spurt. Forskeren reagerer slik på at kvinnene er utelatt fra den nasjonale studien: – Dette er uheldig. Disse kvinnen kunne gitt viktige perspektiver i dagens debatt. Ikke bare de som ikke rekker fram, men også de mødrene som opplever et uheldig utfall på fødselen, sier Skirnisdottir Vik. – Målet bør være å ha et så representativt utvalg som mulig i en statusrapport for norsk fødsels- og barselomsorg. Ikke minst fordi funnene brukes politisk i den pågående debatten, legger hun til. (dagsavisen.no 16.5.2019).)

-– Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien?

(Anm: Amerikansk legemiddelmarkedsføring: Hvordan samsvarer promoteringen med den helsemessige nytteverdien? (…) Topp-promoterte legemidler var mindre sannsynlig enn topp-solgte og topp-foreskrevne legemidler å være effektive, sikre, rimelige, nye, og representere et ekte fremskritt i sykdomsbehandlingen. (…) Klinikere bør stille spørsmål om verdien av legemidler som blir tungt promotert av legemiddelfirmaer før de foreskrives. (Clinicians should question the value of drugs being most heavily promoted by pharmaceutical manufacturers before prescribing them) BMJ 2017;357:j1855 (Published 02 May 2017).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder.

(Anm: Overlæge: "Vi mangler god evidens for effekten af de behandlinger, vi tilbyder. Det er et kæmpe problem". Indenfor nogle af de sygdomme, som slår flest mennesker ihjel, mangler der solid forskning bag mange af de behandlinger, som lægerne tilbyder. (sundhedspolitisktidsskrift.dk 29.3.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nasjonal kvalitetshåndbok for oftalmologi, søk i retningslinjen. (helsebiblioteket.no 8.2.2018).)

- Modernisering av overvåkingssystemer for vaksiner for å gjøre oppdagelser (påvisning) av sjeldne eller dårlig definerte uheldige hendelser bedre.

(Anm: Rebecca E Chandler, research physician. Rebecca E Chandler, research physician. Uppsala Monitoring Centre, Uppsala, Sweden. Modernisering av overvåkingssystemer for vaksiner for å gjøre oppdagelser (påvisning) av sjeldne eller dårlig definerte uheldige hendelser bedre. (Modernising vaccine surveillance systems to improve detection of rare or poorly defined adverse events.) Undersøkelser har vist at selv i land med høye vaksinasjonsrater er publikums bekymringer over sikkerheten til vaksiner ikke uvanlig. (- Det er behov for å gjennomgang nåværende infrastruktur for vaksinesikkerhet for å sikre at den er tilstrekkelig til å ta hensyn til publikums bekymringer og å vurdere hvordan forbedringer innen vitenskapen om vaksiners «legemiddelovervåkning» (pharmacovigilance) kan hjelpe. BMJ 2019;365:l2268 (Published 31 May 2019).)

(Anm: Uppsala Monitoring Centre. (A global culture of patient safety. Our ambition is to help make the world a better place for patients and their communities. Whether you are citizen, patient, scientist or professional, we hope you’ll find something interesting and useful to you on the site. We’re always pleased to hear from you; contact us here. (who-umc.org).)

- Hva skal vi gjøre med vaksinetvil?

(Anm: Editor's Choice. What should we do about vaccine hesitancy? (Hva skal vi gjøre med vaksinetvil?) With the resurgence of measles—a disease we thought had been all but conquered—gaps in vaccination coverage are gaining increasing public attention. If vaccination rates continue their downward trajectory measles may once again become endemic. What should we do in the face of growing “vaccine hesitancy,” now listed as one of the World Health Organization’s 10 threats to global health (www.who.int/emergencies/ten-threats-to-global-health-in-2019)? Should we blame the parents, censor social media, enforce vaccination through school exclusion, or penalise non-vaccination through fines or loss of benefits? BMJ 2019;365:l4044 (Published 06 June 2019).)

- What is pharmacovigilance. (- Hva er legemiddelovervåkning.)

(Anm: What is pharmacovigilance. Pharmacovigilance is an important tool for ensuring safe and effective drugs. The purpose is to gather information about safety in clinical use and shorten the time until the safety profile of a drug is well known. Pharmacovigilance includes: - Adverse drug reactions - Interactions with other medicinal products - New effects of a medicinal product - Lack of efficacy of medicinal product – Misuse - Dependence, abuse. Pharmacovigilance takes place both at national and international level. The Norwegian Medicines Agency is actively contributing to the European Medicines Agency's Committee for pharmacovigilance, Pharmacovigilance Risk Assessment Committee (PRAC). (legemiddelverket.no - Publisert: 27.06.2016 ).)

- Europeiske legemyndigheter: Trekker tilbake medisin. Kreftmedisinen hadde ingen virkning. (- Nyttig påminnelse.) (– Det er krevende for oss når dokumentasjonen kanskje ikke er så god som vi ønsker.) (- Dagens Medisin anslo at 28 pasienter var aktuelle for behandlingen, og at kostnaden for å behandle én pasienter 1,8 millioner kroner i året. )

(Anm: Europeiske legemyndigheter: Trekker tilbake medisin. Kreftmedisinen hadde ingen virkning. Nylig annonserte Europeiske legemyndigheter (EMA) at de trekker kreftmedisinen Lartruvo fra markedet. Medisinen ble autorisert i 2016 for å brukes i behandling mot bløtvevskreft. Dette er en type kreft som påvirker bløtvev i kroppen som muskler, blodårer og fettvev. Lartruvos skulle brukes i kombinasjon med en annen kreftmedisin kalt doksorubicin. Dette var for pasienter som ikke kunne gjennomgå operasjoner eller stråling og som ikke hadde blitt behandlet med doksorubicin tidligere. Medisinen ble midlertidig godkjent med betingelse om at det skulle gjøres en mer omfattende studie av legemiddelet i etterkant. Dette studiet viste at medisinen ikke har effekt. (…) Kritisk Kjetil Boye, overlege og onkolog ved Radiumhospitalet, var kritisk til at Lartruvo ikke ble innført i Norge. Selv om han i ettertid innser at dette var riktig avgjørelse, ville han ment det samme igjen. (…) Boye forteller at under hundre pasienter i Norge får diagnosen bløtvevskreft med spredning hvert år. Disse pasientene har en gjennomsnittlig levetid på halvannet til to år etter diagnosen. - Nyttig påminnelse – Det er krevende for oss når dokumentasjonen kanskje ikke er så god som vi ønsker. Og selvsagt pålegger dette oss et større ansvar når vi vurderer disse legemidlene. Når dokumentasjonen er dårligere og vi er usikre på effekt, påvirker dette også vår betalingsvilje, sier Stig Slørdahl, leder av Beslutningforum til Dagens Medisin. Han kaller saken om Lartruvo en nyttig påminnelse, men tror ikke dette tilfelle vil legge føringer på hvordan man håndterer denne type godkjenning framover. (dagbladet.no 2.5.2019).)

(Anm: EMA rekommenderar indragning av cancerläkemedlet Lartruvo (lakemedelsverket.se 2.5.2019).)

- Medisinske kvalitetsregistre. (- Hvorfor er de medisinske kvalitetsregistrene nyttige?)

(Anm: Om medisinske kvalitetsregistre. Et medisinsk kvalitetsregister samler informasjon om utredning, behandling og oppfølging av pasienter innenfor definerte sykdomsgrupper. Hovedformålet med de medisinske kvalitetsregistrene er å bidra til bedre kvalitet for pasienten, og minske uønsket variasjon i helsetilbud og behandlingskvalitet. Resultater fra registrene skal brukes til kvalitetsforbedring, og være en kilde til kvalitetssikring og forskning. Registrene inneholder strukturert informasjon fra hele behandlingsforløpet: diagnostikk, behandling og oppfølging, samt resultat av behandling. Dette gir kunnskap om uberettiget variasjon og kvalitet i helsetjenesten. Det er i dag 53 nasjonale medisinske kvalitetsregistre i Norge. At et register er nasjonalt innebærer at det samler inn data fra alle sykehusene i Norge. (...) (…) Hvorfor er de medisinske kvalitetsregistrene nyttige? Medisinske kvalitetsregistre er en unik kilde til kunnskap om pasientsikkerhet og om kvaliteten på helsetjenestene som tilbys er god nok. (…) Det jobbes stadig med å tilrettelegge resultater fra de medisinske kvalitetsregistrene for ulike målgrupper. Gjennom å publisere resultater på www.kvalitetsregistre.no/resultater gjøres dataene tilgjengelig for allmennheten, slik at pasienter, pårørende og andre interesserte kan bruke disse dataene for å vurdere behandlingskvalitet ved ulike sykehus. (kvalitetsregistre.no).)

(Anm: Norsk hjerneslagregister (kvalitetsregistre.no).)

- Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. Det er vanlig å gjøre grove feil og komme til gal konklusjon, sier Lars Holden ved Norsk Regnesentral.

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. – I forskningens verden er det mye dårlig kompetanse på statistikk. Det er vanlig å gjøre grove feil og komme til gal konklusjon, sier Lars Holden ved Norsk Regnesentral. Hvorfor er statistikk så viktig i forskning? Statistiske metoder gjør det mulig å undersøke et utvalg for å trekke konklusjoner om en helhet. (forskning.no 10.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk.

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Antidepressiva (øyesykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyesykdommer (øyner er sjelens vindu). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva kan ødelegge ansiktsmuskulatur og føre til økt aldring. (medpagetoday.com 4.2.2009).)

- Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet.

(Anm: Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet. I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3). En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5). En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009).)

- Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus. (- Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet.)

(Anm: Noen diagnosegrupper: Hver fjerde eldre pasient blir reinnlagt i sykehus. Hver fjerde pasient over 67 år med astma, kols eller hjertesvikt blir reinnlagt i løpet av 30 dager etter utskriving fra sykehus. Hvert sjette sykehusopphold for eldre ender med en reinnleggelse. Dette viser en ny rapport fra Folkehelseinstituttet. (fhi.no 28.3.2019).)

- Leger ønsker innsikt i "big data" for å forbedre helsevesenet. Men tilfeldige amerikanske medisinske legejournaler gjør det vanskelig å bygge videre på.

(Anm: Doctors want ‘big data’ insights to improve health care. But America’s scattershot medical records make it hard to go big. Doctors, researchers, and companies have made big promises about how machine learning and AI may someday change medicine. But a particularly American issue may be holding doctors and data scientists here back: electronic medical records. Machine learning algorithms only work if they have data — lots and lots of data. The conclusions they draw about what might happen to a particular person will generally only work if an algorithm has been trained with a bunch of records of people who have some similar characteristics. And especially in the traditional “doctor’s office,” companies that want to work on AI and machine learning must somehow pull in information from a plethora of EMRs — a burden not often seen in other countries. (statnews.com 27.11.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. (- Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold».) (- Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker.) (- Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer.)

(Anm: Leder. Offentlig ansatte må tåle åpenhet. Hvordan toppledere i Kommune-Norge utfører jobben sin, kan ikke ses som et personlig forhold. Etter klage fra Kommunal Rapport, har Fylkesmannen i Innlandet nå gjort en solid og opplysende vurdering – og krevd slutt på hemmelighold om det som beskrives som tjenestehandlinger. Foranledningen er at Kongsvinger kommune har nektet innsyn i et varslingsbrev med anklager om trakasserende lederstil. Kommunen gikk beklageligvis så langt at de definerte brevet i sin helhet som taushetsbelagt informasjon, med henvisning til forvaltningslovens bestemmelser om «noens personlige forhold». Det holdt naturlig nok ikke for Fylkesmannen, som altså tok innsynsklagen til følge. Fylkesmannen sier forbilledlig klart at forvaltningsloven ikke beskytter eventuell kritikk mot hvordan offentlige tjenestemenn utfører jobben sin. Vedtaket er endelig, og Fylkesmannen gir nyttige henvisninger til Sivilombudsmannen og rettledningen til offentlighetsloven, i tillegg til lovparagrafer. Ettersom offentlig ansatte skal ivareta allmenne interesser, er det rimelig med større grad av åpenhet enn det som gjelder ellers, og selvsagt i større grad jo høyere stilling det er snakk om. Med dette bakteppet, er kommunens reaksjon fornuftig: Kommunen tar til etterretning at Fylkesmannen vurderer den konkrete saken annerledes enn kommunen. Vi må kunne forvente at både Kongsvinger og andre kommuner vil ta med seg lærdommen fra denne saken i behandling av framtidige saker. (kommunal-rapport.no 16.5.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Marias kjæreste ble en del av en statistikk som ikke eksisterer. Manglende oversikt over dødsulykker på skuter gjør at ingen vet hva som nytter for å redusere antallet.

(Anm: Marias kjæreste ble en del av en statistikk som ikke eksisterer. Manglende oversikt over dødsulykker på skuter gjør at ingen vet hva som nytter for å redusere antallet. Maria Gamst Holsmos kjæreste ble en del av den ikke-eksisterende statistikken. (…) Finnes ikke statistikk Christoffer Kleven døde 21 år gammel. Sju andre menn døde i snøskuterulykker i Nord-Norge samme år som Christoffer, og året før. Det tallet tok det lang tid å finne frem til. Mens du finner ulykkesstatistikk hvor biler og sykkel har vært involvert, finnes det nemlig ingen statistikk over ulykker med snøskuter eller terrengkjøretøy, ATV, i Norge. Det tok et forskerteam to år å få en oversikt over dødsfall og ulykker i 2013 og 2014. Tone Håkvåg Rønning, Ellen Katrine Grov og Torben Wisborg har publisert funnene i Tidsskriftet for Den norske legeforening. Statistikken viser syv registrerte dødsfall og 87 sykehusinnleggelser, men ingen vet om ting har blitt bedre eller verre på dette området de siste fem årene. (nrk.no 9.4.2019).)

(Anm: Dødsfall og personskader ved bruk av ATV og snøscooter i Nord-Norge i 2013–14. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 8. april 2019.)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

- Data utgår på dato. (- Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har mye rett, men har store tempoproblemer.) (- Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data.)

(Anm: Hans-Henrik Merckoll, administrerende direktør IBM Norge. Data utgår på dato. Digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) har mye rett, men har store tempoproblemer. I Aftenposten 22. april understreker digitaliseringsminister Astrup at data må deles, foredles og gjenbrukes for å ha verdi. Det har han selvfølgelig helt rett i, og det er befriende endelig å ha fått en statsråd som ser verdien av å lage nasjonale strategier for kunstig intelligens og digitalisering av offentlig sektor. Det er supert at statsråden fremhever styrken i norske helseregistre, men han presiserer ikke hvor mye det haster å gjøre dem tilgjengelige for sikker sekundærbruk. Den globale datainnsamlingen går ufattelig fort og snart vil norske registre verken være unike eller spesielt mye verdt ettersom andre bygger opp gode databaser basert på helt ferske data. (digi.no 30.4.2019).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

-  Jeg vil gjerne legge lista høyt og foreslå en felles database for data fra kliniske studier, hvor både firmaer og myndigheter har tilgang til helsedata umiddelbart etter at hver pasient har fått sin behandling.

(Anm: Hvordan gjør vi våre mest intime data til gull? | Ketil Widerberg, daglig leder, Oslo Cancer Cluster. Helsedata er en voksende gullåre, men vi kan ikke grave i den uten videre.  I Aftenposten 17. april svarer digitaliseringsminister Nikolai Astrup (H) på en appell om våre verdifulle data. (…) Jeg vil gjerne legge lista høyt og foreslå en felles database for data fra kliniske studier, hvor både firmaer og myndigheter har tilgang til helsedata umiddelbart etter at hver pasient har fått sin behandling. Dette kan bidra til raskere tilgang til ny behandling og bedre oppfølging av pasienter med sykdommer som kreft. (aftenposten.no 1.5.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias av fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.)

(Anm: How to keep human bias out of AI. AI algorithms make important decisions about you all the time -- like how much you should pay for car insurance or whether or not you get that job interview. But what happens when these machines are built with human bias coded into their systems? Technologist Kriti Sharma explores how the lack of diversity in tech is creeping into our AI, offering three ways we can start making more ethical algorithms. Watch now » (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

- Hvor mange problemer kan løses med 175.000 milliarder gigabytes?

(Anm: Hvor mange problemer kan løses med 175.000 milliarder gigabytes? De seneste års eksplosive vækst i data skal bruges til at gøre verden bedre, mener FN. Det bliver en svær balancegang, for sporing af millioner af menneskers daglige færden kan også bruges til at opnå profit og politisk kontrol. (jyllands-posten.dk 28.4.2019).)

- ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert.

(Anm: ViS-prisen går til Aftenposten-journalister. Gjennom en rekke kritiske intervjuer og reportasjer i 2010 og 2011 viste journalistene John Hultgren og Ingeborg Moe i Aftenposten at offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke forskningsresultater i prosjekter som de har finansiert. Reportasjene avdekket hvordan forskere er blitt presset til å godta kontrakstvilkår som gir oppdragsgiver innflytelse på resultatene. Journalistene har satt fingeren på et samfunnsproblem i en tid da finansieringen av forskning er avhengig av et tillitsfullt forhold mellom oppdragsgiver og forsker. Det er prisverdig at Aftenpostens redaktør har stilt tid og ressurser til disposisjon for den type langsiktige research som åpenbart har ligget til grunn for Hultgren og Moes avslørende journalistikk,heter det i meldingen. (nettavisen.no 17.6.2011).)

- Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter.

(Anm: Journalistpris for serie om forskning. Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i forskningsprosjekter. – Dette er avslørende og grundig journalistikk om hvordan oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i prosjekter de selv har finansiert. Journalistene har avdekket et samfunnsproblem som ikke bare har konsekvenser for forskningens legitimitet, men også for hele samfunnsdebatten og demokratiet, sier Roald Berg, preses ved Vitenskapsakademiet i Stavanger. (aftenposten.no 17.6.2011).)

Journalistpris for serie om forskning
aftenposten.no 17.6.2011
Aftenpostens journalister John Hultgren og Ingeborg Moe får i dag ViS-prisen for sine artikler om hvordan offentlige oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i
forskningsprosjekter.

– Dette er avslørende og grundig journalistikk om hvordan oppdragsgivere har forsøkt å påvirke resultatene i prosjekter de selv har finansiert. Journalistene har avdekket et samfunnsproblem som ikke bare har konsekvenser for forskningens legitimitet, men også for hele samfunnsdebatten og demokratiet, sier Roald Berg, preses ved Vitenskapsakademiet i Stavanger. (...)

- Sådan sjusker forskere med statistik. »I forskningens verden er der mange, der har dårlige statistikkompetencer. Det er almindeligt at lave grove fejl og komme frem til forkerte konklusioner,« siger Lars Holden fra forskningsinstitutionen Norsk Regnesentral. (- Krise!) (- Hvorfor er statistik så vigtigt i forskning?) (- Statistiske metoder gør det muligt at undersøge en del af en population for så at drage konklusioner om hele populationen.) (- Det handler om, at en stor del af de publicerede forskningsfund ikke kan genskabes.)

(Anm: Sådan sjusker forskere med statistik. »I forskningens verden er der mange, der har dårlige statistikkompetencer. Det er almindeligt at lave grove fejl og komme frem til forkerte konklusioner,« siger Lars Holden fra forskningsinstitutionen Norsk Regnesentral. Hvorfor er statistik så vigtigt i forskning? Statistiske metoder gør det muligt at undersøge en del af en population for så at drage konklusioner om hele populationen. Store mængder af data gør ingen nytte, hvis forskerne ikke forstår de statistiske analyseværktøjer. Og der er masser af fælder, man kan falde i. Statistik er oven i købet så kompliceret, at det kan være meget let at snyde med resultater uden nogen særlig stor risiko for at blive opdaget. »Der skal meget til for at sætte sig ind i data, metoder og udregninger i et studie. Det er ganske få, der har kompetencerne til at gå grundigt ind i andres statistiske analyser,« siger Lars Holden, som er administrerende direktør i den norske forskningsinstitution Norsk Regnesentral (NR), til Forskning.no, Videnskab.dk’s norske søstersite. (…) Krise! Hvorfor er statistik så vigtigt i forskning? Statistiske metoder gør det muligt at undersøge en del af noget og så drage konklusioner om helheden. Medicin bliver afprøvet på grupper af forsøgspersoner i flere runder, før det kan antages, at det vil virke godt for de fleste. En udvalgt gruppe mennesker får spørgsmål om deres politiske præferencer, så samfundsforskeren kan vurdere, hvor stor tilslutning de forskellige partier har for tiden. 'Reproducerbarhedskrisen' er navnet på en problemstilling, som forskningen har stået med de seneste årtier, og det handler ikke, som navnet ellers kan tyde på, om, at forskerne har problemer med at formere sig. Det handler om, at en stor del af de publicerede forskningsfund ikke kan genskabes. (…) 1. Dårligt datagrundlag Størrelsen på den gruppe, som man tester, og måden, man vælger den gruppe på, er vigtige valg for alle forskere. (…) 2. Forkert statistisk model Før forskerne kan gå i gang med at regne på de data, de har samlet ind, skal de vælge, hvordan deres data skal grupperes og indtastes på computeren, og de skal vælge en statistisk model. Det vil sige, at de skal vælge, hvilke statistiske værktøjer, der passer. (…) 3. Ud på fisketur (efter resultater) Prøv at forestille dig, at du kaster en terning og slår seks de første fem gange. Det er en usandsynlig tilfældighed. (…) LÆS OGSÅ: Statistiske faldgruber: Derfor er det afgørende at fortælle, hvad man vil undersøge 4. Blande statistisk signifikans og relevans Lav P-værdi og et signifikant resultat behøver ikke at betyde, at et forskningsfund er specielt interessant eller relevant. For at vurdere det er vi nødt til at se på størrelsen af den effekt, der er fundet. (…) LÆS OGSÅ: Professor advarer: 'Big Data' kan føre til overdiagnosticering 5. Simpsons paradoks »Forskere er også nødt til at være på vagt, når de undersøger forskellige grupper og forskellige størrelser,« understreger Løland fra NR. (…) 6. Blander sammenhæng og årsag Falske årsagssammenhænge eller såkaldte 'spuriøse' sammenhænge er et problem, der hele tiden viser sig i videnskab. (…) Hvis du vil læse mere om, hvordan man kender forskel på, om en sammenhæng er kausal eller en korrelation, så kan du læse Videnskab.dk's artikel 'Korrelation eller kausalitet: Hvornår er der en årsagssammenhæng?'.7. Svært at få publiceret, når der ikke er fund De foregående punkter viser, at der er mange valg, som forskere skal foretage, når de skal analysere et datasæt. Valgene påvirker resultatet, men det er ikke sådan, at forskerne nødvendigvis rapporterer om alle deres valg, når de skriver deres forskningsartikler. (…) »Ring til en statistiker« En af løsningerne på reproducerbarhedskrisen kan være at fremme en bedre og mindre mekanisk forståelse af statistik. P-værdien bør for eksempel ikke beskrives som et værktøj til at få det bevis, man har brug for at få noget publiceret. Når alt kommer til alt, er statistik ikke en garanti for sandheden. Statistikken er et sprog, forskerne kan bruge til at snakke om tilfældigheder og usikkerhed. Den diskussion kan hurtigt blive meget kompliceret. »Det er let at lave fejl, men mange føler alligevel, at de har kompetencer nok,« siger NR-direktør, Holden. I stedet for at sende alle forskere på en række statistikkurser tror han, at det er bedre at lave en kultur, hvor man kalder de virkelige eksperter ind. »Ring til en statistiker i tide,« siger Holden. (...) Denne artikel blev første gang publiceret i fagbladet Forskningsetikk i december 2018.(videnskab.dk 26.2.2019).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Kan vi stole på forskning? (- Big Data må følges av Big Theory.) (- Gir «big data» bedre beslutninger?)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (- Det er ikke alltid det er datamengden som er avgjørende. Det er ifølge professorene like viktig å tenke at man trenger ulike data som er egnet til å knytte sammen viten fra ulike felt gjennom ny teknologi, prosesser og kunnskap.) (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Da Putin ga statistikksjefen sparken, ble den økonomiske situasjonen raskt mye bedre.

(Anm: Da Putin ga statistikksjefen sparken, ble den økonomiske situasjonen raskt mye bedre. MOSKVA (Aftenposten): President Vladimir Putin har gitt ordre om et økonomisk gjennombrudd for å løfte Russland opp blant verdens største økonomier. Den russiske presidenten har gitt regjeringen beskjed om at den skal sikre en økonomisk vekst som er høyere enn verdensgjennomsnittet, altså rundt 3,5 til 4 prosent i året. På den måten skal Russland bli en av verdens fem største økonomier. Russland har hatt flere år med økonomisk nedgang eller stagnasjon, og ekspertene regner med at 2019 blir det sjette året med reallønnsnedgang. Det har gjort Putin historisk upopulær, og for første gang klandres han for økonomiske vansker. (aftenposten.no 17.2.2019).)

- Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). (- Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden.)

(Anm: Rättsmedicinalverket og Läkemedelsbiverkningsnämnden avslører at Läkemedelsverket i stor grad undervurderer antallet dødelige forgiftninger (3). Den største forskjellen ble registrert for zopiklon: 142 rapporterte dødsfall hos Rättsmedicinalverket, men ingen hos Läkemedelsbiverkningsnämnden. Bivirkningsprofilen for zopiklon er ikke korrekt angitt i Felleskatalogen, ettersom mulige alvorlige bivirkninger som bl.a. aggressivitet, muskelskader, leverskader, abstinens/avhengighet, dødsfall osv. er utelatt. Tidsskr Nor Lægeforen nr. 24, 2003; 123.)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå.)

(Anm: Mangelfull utfylling av dødsmeldinger. (- Det er særlig utfylling av omstendighetene rundt dødsulykker som er mangelfull.) (- En annen konsekvens av den mangelfulle utfyllingen av omstendighetene rundt dødsfallet er den høye andelen av ulykkesdødsfall som blir kodet som «uspesifisert ulykke» (en såkalt «søppelkode»).) (- Også for overdoser og andre forgiftningsskader kan intensjon være vanskelig å fastslå. I slike tvilstilfeller kan medisinsk obduksjon av den døde gi verdifull informasjon, men obduksjonsraten i Norge er lav (Pedersen & Ellingsen, 2015). (fhi.no - 31.05.2017 - FOLKEHELSERAPPORTEN).)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

- «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (- Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen.)

(Anm: «Man må regne med å dø når man er over 60 år». En KLoK-oppgave om utfylling av dødsattest og unaturlige dødsfall. (…) Et viktig bidrag til helseovervåkningen i Norge er Dødsårsaksregisteret (se pkt 2.2). Registeret baserer seg på opplysninger fra dødsattester og er helt avhengig av at disse er riktig utfylt. Dessverre viser det seg at det gjøres mange feil i utfyllingen av attesten (2), og det kan føre til at Dødsårsaksregisterets statistikk ikke er nøyaktig nok eller blir feil (3). Konsekvensene kan bli at man får usikre anslag over dødsfall av ulike sykdommer og problemer med å følge med på utviklingen av folkehelsen. Dette kan igjen føre til at man ikke iverksetter riktige tiltak for å forhindre og bekjempe sykdom på befolkningsnivå, og det blir vanskelig å forsvare en handling med utgangspunkt i en så usikker statistikk. Vi har som nevnt alternativer til Dødsårsaksregisteret i Norge, som helseundersøkelser og andre helseregistre, men det er i Dødsårsaksregisteret man har samlet opplysninger om de ulike årsakene til dødsfall og utviklingen over tid.  (duo.uio.no 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Levealder som tankeeksperiment - Dag Bratlid, professor, barnelege (aftenposten.no 29.5.2015).)

(Anm: Bad science that slips by can be tough to refute (Dårlig vitenskap som formidles kan være vanskelig å tilbakevise) (sfgate.com 12.11.2013).)

- SSB: Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? (- Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår.)

(Anm: Forfatter: Joachim Wettergreen. Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår. (…) Nordmenn er ikke spesielt fete … (…) Figur 1 og figur 2 viser hvordan norske kvinner og menn fordeler seg i ulike BMI-kategorier, og de viser at de fleste av oss er for normalvektige å regne. 3 av 10 nordmenn er enten overvektig eller har fedme, mens 5 av 10 er normalvektige. (…) … og det har ikke vært noen dramatisk økning Figur 3 viser at kjønnsforskjellene har vært relativt stabile over tid. (ssb.no 16.1.2017).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige.

(Anm: Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige. Vektoppgangen i den norske befolkninga er så stor at det i dag er normalt å være overvektig. – Vi bør kanskje endre BMI-skalaen for å følge utviklinga, mener forsker. Siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kom i gang på 80-tallet, så har vektoppgangen i den norske befolkningen vært stor. Ferske tall viser at mellom 60 og 70 prosent av Norges voksne befolkning (fra 20 år og oppover) er overvektige. – Når man ser en slik økning, så får man et inntrykk av at vi har en fedmeepidemi. Men det er ikke helt riktig bruk av ordet, for en epidemi vil gå over. Vi tror dessverre ikke at fedmeproblemet vil gå over, sier HUNT-leder Steinar Krokstad til NRK. (nrk.no 18.10.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Selv om faktasjekkene er en positiv nyvinning, er svarene ofte bastante og noen ganger direkte feil. (- Hun uttalte at inntektsulikhetene har vokst hvert år under Erna Solbergs regjering.)

(Anm: Emil Mogstad. Statistiker og leder i Nordre Aker Arbeiderparti. Skråsikre faktasjekkere. Selv om faktasjekkene er en positiv nyvinning, er svarene ofte bastante og noen ganger direkte feil. I debatten om forskjells-Norge fikk statsminister Erna Solberg og regjeringen nylig delvis støtte av faktasjekkere. Men de har tolket tallene feil, mener kronikkforfatteren. (…) Glemmer det store bildet Faktisk.no gjorde en faktasjekk av Rødts Marie Sneve Martinussens lørdag 14. juli. Hun uttalte at inntektsulikhetene har vokst hvert år under Erna Solbergs regjering. Konklusjonen var at dette er usikkert, noe det fint kan argumenteres for. Likevel er ikke analysen eller faktasjekken særlig nyttige av den grunn. (nrk.no 19.7.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. (- Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell.) (- De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye.)

(Anm: Sterk økning i lønnsforskjeller: Mest i det offentlige. Forskjellen mellom dem som tjener mest og dem som tjener minst i Norge er blitt mye større, viser nye SSB-tall. (…) Lønnsforskjellene øker raskere i Norge enn i andre OECD-land. (…) Fra 2,8 til 3,8 ganger forskjell. (…) De siste tiårene har avstanden mellom de best betalte og de dårligst betalte i Norge økt mye. (…) - I 1997 var den gjennomsnittlige månedslønnen til de 10 prosentene som fikk best betalt 2,8 ganger høyere enn lønna til de 10 prosent dårligst betalte. (…) – For noen år siden var det uvanlig at ledere i det offentlige tjente mer enn statsministeren. I dag er det blitt vanlig. (forskning.no 5.11.2018).)

– SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke.

(Anm: SSB: Lønnsgapet fortsetter å øke. I 1997 var månedslønnen til de 10 prosent best betalte 2,8 ganger høyere enn gjennomsnittslønna til de 10 prosent lavest betalte jobbene. 20 år senere, var tilsvarende forhold 3,8. Det gir en lønnsforskjell på 65.600 kroner per måned.  (nettavisen.no 5.11.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: How statistics can be misleading - Mark Liddell (ed.ted.com).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. (- Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering?) (- Offentlighetsloven sørger for at den som ønsker det, kan få innblikk i hvordan statlige og kommunale virksomheter bruker offentlige midler. Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget.)

(Anm: Stortingspartier hemmeligholder hvordan de bruker penger de bevilger til seg selv. Stortinget krever åpenhet om pengebruken i kommuner, sykehus og andre offentlige virksomheter. (…) Og hvorfor har en stortingsrepresentant fått refundert over 290.000 kroner uten å levere en eneste kvittering? (…) Men offentlighetsloven omfatter ikke partienes grupper på Stortinget. Stortingsrepresentantene har bevilget 862 millioner skattekroner over statsbudsjettet til sine egne partigrupper de siste fem årene. Men fem av de ni partiene nekter å gi like detaljert innsyn som det Stortinget krever av offentlige virksomheter. (aftenposten.no 14.11.2018).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

 (Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

- Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. (- Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere.)

 (Anm: Professor etter Aftenposten-avsløringer: Kan være tegn på at Riksrevisjonen bør revidere Stortingets pengebruk. Per Lægreid mener det kan være aktuelt at Stortingets vaktbikkje rettes mot seg selv. – Dette er ikke akkurat noe som bidrar til å styrke folks tillit til politikere. Det er professor Per Lægreids oppsummering av Aftenpostens funn de siste ukene. Vi har omtalt hvordan Stortinget har overført 862 millioner kroner til egne partigrupper de siste fem årene, og hvordan enkelte partigrupper bruker millionbeløp på fest og sosiale arrangementer. (…) Parlamentarisk leder Hans Andreas Limi i Frp forklarte i forrige uke dette til dels med at en revisor «sjekker at alt vi foretar oss er i henhold til det regelverket som er vedtatt». (aftenposten.no 1.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London.

(Anm: Frps stortingsgruppe brukte 26.900 kroner per person på fest og moro. Det er 57 ganger mer enn statsansatte får bruke. Frp har gjennom mange år rast mot unødvendig offentlig pengebruk. Det har ikke hindret stortingsgruppen i å bruke millionbeløp på skattefinansiert fest og sosiale aktiviteter – som en tur til London. – Jeg synes dette er oppsiktsvekkende tall, og det viser mangel på en forståelse for hva slags signaler man sender ut. Slik reagerte Frps stortingsrepresentant Jan Arild Ellingsen da Aftenposten i 2013 avslørte hvordan den statlige organisasjonen Forsvarsbygg hadde brukt offentlige penger på fest og moro. Regjeringen har bestemt at statlige institusjoner kan bruke 467 kroner pr. person til såkalte «velferdstiltak», ifølge Statens personalhåndbok. Dette kan for eksempel være julebord, sommerfester eller andre sosiale tiltak. Forsvarsbygg hadde brukt opp mot 4500 kroner pr. person, noe Frp-politikeren mente var «så langt som det man kan komme» fra den nøkternheten som bør forventes i offentlige virksomheters pengebruk. (aftenposten.no 14.11.2018).)

(Anm: Gaver, smøring, donasjoner (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- Flere ungdommer er overvektige.

(Anm: Flere ungdommer er overvektige. Flere enn én av fem ungdommer som møtte på sesjon i Forsvaret i 2016, var overvektige. Overlege Håkon Meyer ved Folkehelseinstituttet sier til P4 at han er bekymret over utviklingen. I 2016 var 22,5 prosent av 17-åringene som møtte på sesjon, overvektige. Det er en økning fra 2011. (forskning.no 5.4.2018).)

- 7 av 10 foreldre til barn med overvekt oppfatter barna som normalvektige.

(Anm: 7 av 10 foreldre til barn med overvekt oppfatter barna som normalvektige. Overvekt og fedme øker risikoen for en rekke kroniske sykdommer. Risikoen øker jo lenger overvekten har vart. (dagbladet.no 4.6.2018).)

- Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? (- Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår.)

(Anm: Forfatter: Joachim Wettergreen. Vi er kanskje ikke så overvektige likevel? Nyttårsforsetter til tross, utbredelsen av overvekt og fedme er ikke like stor som medier tidvis påstår. (…) Nordmenn er ikke spesielt fete … (…) Figur 1 og figur 2 viser hvordan norske kvinner og menn fordeler seg i ulike BMI-kategorier, og de viser at de fleste av oss er for normalvektige å regne. 3 av 10 nordmenn er enten overvektig eller har fedme, mens 5 av 10 er normalvektige. (…) … og det har ikke vært noen dramatisk økning Figur 3 viser at kjønnsforskjellene har vært relativt stabile over tid. (ssb.no 16.1.2017).)

- Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige.

(Anm: Nå er 7 av 10 nordmenn overvektige. Vektoppgangen i den norske befolkninga er så stor at det i dag er normalt å være overvektig. – Vi bør kanskje endre BMI-skalaen for å følge utviklinga, mener forsker. Siden Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag kom i gang på 80-tallet, så har vektoppgangen i den norske befolkningen vært stor. Ferske tall viser at mellom 60 og 70 prosent av Norges voksne befolkning (fra 20 år og oppover) er overvektige. – Når man ser en slik økning, så får man et inntrykk av at vi har en fedmeepidemi. Men det er ikke helt riktig bruk av ordet, for en epidemi vil gå over. Vi tror dessverre ikke at fedmeproblemet vil gå over, sier HUNT-leder Steinar Krokstad til NRK. (nrk.no 18.10.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett. Kan vi lage teknologi med relasjonell kompetanse?

(Anm: Nettpratrobotene vil endre måten vi kommuniserer med internett. Kan vi lage teknologi med relasjonell kompetanse? En ny studie viser hvorfor vi kommuniserer med nettpratroboter. Flere og flere sosiale mediebrukere forsvinner inn private meldingstjenester som Facebook Messenger, Viber, Kik og Telegram – «the dark social». Betegnelsen beskriver brukertrafikk og delinger som ikke fanges opp av tradisjonell webanalyse, fordi sosiale delinger og bruk skjer mer bortgjemt på nettet.  (aftenposten.no 28.6.2018).)

- Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.)

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. De medicinfaglige eksperter der arbejder med at udvikle supercomputeren Watsons evene til at diagnosticere sygdomme og foreslå behandlinger til dem har fundet ‘adskillige eksempler på farlige og forkerte behandlingsforslag’ fra supercomputerens algoritmer. Helt konkret foreslog den en blødende lungekræftpatient medicin, der forhindrer blod i at størkne. En om muligt fatal fejlslutning, der slet ikke bør kunne ske idet bivirkningerne er tydeligt listet i systemet. Det viser interne dokumenter fra IBM, skriver Gizmodo. Dokumenterne indeholder desuden en overordnet, krads kritik af hele Watsons kræft-system, der ifølge dokumenterne ofte er upræcist i en sådan grad, at det ‘rejser alvorlige spørgsmål om processen omkring opbygningen af viden i Watson og den underliggende teknologi.' Watson er ellers tidligere blev kørt frem i medierne som god til at behandle kræft, men har da også tidligere foreslået livsfarlig medicin til danske patienter. (version2.dk 26.7.2018).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Three questions about data bias in artificial intelligence. How do you take out bias in AI-based solutions? Dr Alexander Efremov, co-founder of data-analytics company A4E, talks about his experience on finding remedies for data bias in artificial intelligence (AI) and about why he decided to carry out his work in Europe. Become a member of the European AI Alliance to read the complete interview. (bbc.com 3.8.2018).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

(Anm: Algoritme. I matematikk og informatikk er en algoritme en presis beskrivelse av en endelig serie operasjoner som skal utføres for å løse et problem eller flere problemer. Hvis en prosess er algoritmisk kan den skrives som en serie operasjoner som kan utføres gjennom beregninger. Ordet kommer fra navnet til den persiske matematikeren og astronomen Muhammad ibn Musa al-Khwarizmi(fra Algoritmi, den latinske formen av Al-Khwārizmī).[1] Han skrev flere bøker, blant annet boken Al-jabr wa'l muqabalah. Den inneholder en oppskrift – eller en algoritme – for hvordan bestemte annengradsligninger kan løses. (…) Turingmaskinen til Alan Turing, Lambda-kalkulusen til Alonzo Church, rekursive funksjoner, Chomsky-grammatikker, og Markov-algoritmer, er alle formaliseringer av beregnbarhetsbegrepet. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Turingmaskin. En turingmaskin er en tenkt, formelt beskrevet maskin som utfører ordre etter en helt bestemt oppskrift eller en tabell. Maskinen er en idealisert og formell beskrivelse av en datamaskin, og hvilke beregninger eller oppgaver en datamaskin kan utføre. Maskinen er idealisert i den forstand at den har uendelig stor lagringsplass (hukommelse), og den gjør aldri feil på grunn av sine fysiske mekanismer. Det var Alan Turing som først beskrev en slik maskin i sin avhandling On Computable Numbers i 1936. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Big data er som en læge, der har set 3 millioner patienter. Når en computer analyserer millioner af patienter, kan den finde sammenhænge, en læge ikke har en chance for at se.

(Anm: Big data er som en læge, der har set 3 millioner patienter. Når en computer analyserer millioner af patienter, kan den finde sammenhænge, en læge ikke har en chance for at se. Det rummer uanede muligheder for sundhedsvæsenet, skriver diabetes- og knogleskørhedsforsker Christian Kruse. Ikke to patienter er ens. Men når hundredtusindvis af danskere har en kronisk sygdom, er det ofte nødvendigt at opstille ensartede undersøgelsesprogrammer og behandlinger for at sikre god og lige behandling til alle. (…) Historien kort - Maskinlæring handler om, hvordan computere løser opgaver bedre og bedre ved at se mønstre i data og lære af selvskabte erfaringer - I Danmark har vi i årtier indsamlet sundhedsdata i forbindelse med receptindløsninger, indlæggelser og besøg ved egen læge - Disse data vil kunne omsættes til præcise forudsigelser af alvorlige sygdomme og bedre organisation af sundhedsvæsenet (videnskab.dk 3.10.2018).)

- Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap).

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurdering er som gir opphav til ulike synspunkter, skriver Atle Fretheim. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).

(Anm: How statistics can be misleading - Mark Liddell (ed.ted.com).)

- Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (- Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre.) (- Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem.)

(Anm: Innlegg: Egill Hansen, øyelege og tidligere leder for Det norske blindekartotek. Det gamle kvalitetsregisteret bør gjenopprettes. Vi bør gjenopprette et nasjonalt kvalitetsregister vedrørende blindhet og svaksynthet, som utgjør et betydelig helseproblem. DAGENS MEDISIN (7/2018) tok opp et aktuelt tema om helsedata, der det spørres om hvordan man kan få flere og bedre kvalitetsregistre – og om hvilke kvalitetsregistre vi mangler. Det siteres fra helseminister Bent Høie, som etterlyser hvilke fagområder som skal prioriteres for å få nye medisinske kvalitetsregistre. Riksrevisjonen anfører i sin kritikk om helsedata at det mangler data om store sykdomsgrupper. (dagensmedisin.no 7.5.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Professor advarer: 'Big Data' kan føre til overdiagnosticering. Mere sundhedsdata har et kæmpe potentiale for bedre behandling i fremtiden. (- Han frygter, at når vi løbende opdager og agerer på egenskaber ved enkelte gener, uden at forstå den større sammenhæng, så risikerer vi også at sygeliggøre og behandle mennesker unødvendigt.)

(Anm: Professor advarer: 'Big Data' kan føre til overdiagnosticering. Mere sundhedsdata har et kæmpe potentiale for bedre behandling i fremtiden. Men udviklingen kan paradoksalt nok også øge mængden af fejldiagnosticeringer, advarer statistiker. I dag er det svært at foretage sig noget, der ikke bliver registreret. Din telefon fortæller, hvor du befinder dig. Din netbank afslører, hvad du bruger dine penge på, og lige om lidt har du også adgang til din genetiske profil. (…) Men den store mængde data gør samtidig tingene sværere, fortæller Claus Thorn Ekstrøm, der er professor på Biostatistisk afdeling, Institut for folkesundhedsvidenskab ved Københavns Universitet. »Flere informationer gør det muligt at se mønstre, man ellers ikke ville have set. Problemet er bare, at de mange data også betyder, at der kommer mere støj med, og så bliver det endnu sværere at finde ud af, hvad de reelle sammenhænge er. Derfor kan patienter blive behandlet på forkert grundlag.« Han frygter, at når vi løbende opdager og agerer på egenskaber ved enkelte gener, uden at forstå den større sammenhæng, så risikerer vi også at sygeliggøre og behandle mennesker unødvendigt. »Derfor er det meget vigtigt, at vi forsker videre og finder en stor mængde samlet evidens, før vi begynder at handle på de store mængder data,« siger han. Claus Thorn Ekstrøm holdt for nyligt oplæg ved konferencen 'Preventing overdiagnosis 2018' i København. Læs også: International gruppe læger: Overdiagnosticering gør raske mennesker syge (videnskab.dk 19.10.2018).)

- Leder. Aftenposten mener: Hurra for Norge, og for folkehelsen! Denne uken kom Folkehelserapporten 2018, der det blant annet går frem at helseforskjellene i Norge øker: De rike og velutdannede lever enda lenger enn andre. Det er verdt å merke seg at det ikke er nytt at delen av befolkningen som har høy utdannelse og god inntekt, har høyere forventet levealder enn dem med lavere utdannelse og inntekt. (- Vi vet ikke helt årsaken, vi ser bare at de med høyere utdannelse og inntekt drar fra, så forskjellene blir større, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet (FHI) til nyhetsbyrået.) (- Det er mye å feire i et av verdens beste land å bo i.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Hurra for Norge, og for folkehelsen! Denne uken kom Folkehelserapporten 2018, der det blant annet går frem at helseforskjellene i Norge øker: De rike og velutdannede lever enda lenger enn andre. Mens helseforskjellene er blitt mindre i flere land i Europa de siste årene, peker pilene i Norge motsatt vei, oppsummerer nyhetsbyrået NTB. Det er verdt å merke seg at det ikke er nytt at delen av befolkningen som har høy utdannelse og god inntekt, har høyere forventet levealder enn dem med lavere utdannelse og inntekt. De siste tiårene er den norske folkehelsen dessuten generelt blitt bedre. Man lever lenger og forskjellene mellom gruppene i samfunnet ble lenge stadig mindre – men nå synes utviklingen å ha snudd. Det viser den ferske analysen av den norske folkehelsen. (…) Vi vet ikke helt årsaken, vi ser bare at de med høyere utdannelse og inntekt drar fra, så forskjellene blir større, sier seniorforsker Bjørn Heine Strand i Folkehelseinstituttet (FHI) til nyhetsbyrået. (…) Nå trenger vi å utvikle politikk som gjør det enklere for folk å spise sunt og være fysisk aktive, sier direktør for Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg. Det har hun rett i, men på selveste 17. mai er det lov å kose seg med is og pølse. Det er mye å feire i et av verdens beste land å bo i. (aftenposten.no 17.5.2018).)

(Anm: Folkehelserapporten - kortversjon: Helsetilstanden i Norge 2018, Folkehelseinstituttet. Rapport 05/2018. ISBN (elektronisk): 978-82-8082-920-7. Tilgjengelig på www.fhi.no. (fhi.no 15.5.2018).)

(Anm: Statistikkalenderen 2018. Datoer for publisering av registerstatistikk, folkehelseprofiler, og annen statistikk. Publiseringen skjer kl. 07.00 eller kl. 10.00 (i så fall angitt), se kalenderen. Endelig dato settes én måned i forveien. Nederst på siden finner du statistikk som allerede er publisert i år. (fhi.no).)

- Striden om Statistisk sentralbyrå i lys av forskningens og statistikkens uavhengighet.

(Anm: Av Einar Lie og Espen Søbye. Striden om Statistisk sentralbyrå i lys av forskningens og statistikkens uavhengighet. Sammendrag Debatten om Statistisk sentralbyrå (SSB) har i stor grad handlet om institusjonens uavhengighet. Og uavhengighet kan bety så mangt: den offisielle statistikkens uavhengighet, forskningens uavhengighet og administrerende direktørs uavhengighet. Hvilke former for styring er legitime, og hvilke er mer problematiske? Vil den foreslåtte statistikkloven bidra til å styrke eller til å svekke idealet om uavhengig statistikk og forskning i SSB?  Nytt Norsk Tidsskrift 02 / 2018 (Volum 35) Side: 105-120.)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Aftenposten mener: SSBs uavhengighet er for svak. (- Finansminister Siv Jensen (Frp) burde sikret at SSBs uavhengighet ble markert enda sterkere.)

(Anm: Aftenposten mener: SSBs uavhengighet er for svak. Finansminister Siv Jensen (Frp) burde sikret at SSBs uavhengighet ble markert enda sterkere. Når finansminister Siv Jensens (Frp) politiske regnskap skal gjøres opp, vil hennes håndtering av dramaet rundt Statistisk sentralbyrå (SSB) trekke kraftig ned. Konflikten mellom Jensen og daværende SSB-direktør Christine Meyer endte med direktørens avgang og en høring på Stortinget. Den konkluderte med rettmessig kritikk av Jensens embetsførsel i saken.  Underveis kom det frem urovekkende opplysninger om SSB-styrets rolle og posisjon. Det var svakt og lite retningsgivende. Kommunikasjonen mellom departementet og SSB fremsto som uryddig og uoversiktlig. Og, aller mest alvorlig, det ble sådd berettiget tvil om SSBs uavhengighet. Det siste gjaldt friheten til å organisere arbeid, disponere egne medarbeidere og valg av modeller og analyseverktøy. Trine Eilertsen: Siv Jensens trakk teppet vekk under SSB-sjefen (aftenposten.no 25.4.2019).)

– Fortsatt tillit til SSBs tall. (- Alle skal ha tillit til Statistisk sentralbyrås (SSB) tall og analyser.)

(Anm: Fortsatt tillit til SSBs tall | Geir Axelsen, Administrerende direktør, Statistisk sentralbyrå. Forslaget om en ny styringsmodell for SSB støtter etter mitt syn ytterligere opp under hensynet til uavhengighet, ryddighet og transparens.  Alle skal ha tillit til Statistisk sentralbyrås (SSB) tall og analyser. Forslaget til ny statistikklov innebærer en tydeligere understreking av faglig uavhengighet enn nåværende lov og vil legge et godt grunnlag for videre utvikling av SSB. (aftenposten.no 2.5.2019).)

- SSB kjenner seg ikke igjen

(Anm: Geir Axelsen, administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå Brita Bye, forskningsdirektør i Statistisk sentralbyrå. SSB kjenner seg ikke igjen. I Aftenpostens lederartikkel 25. april skapes et inntrykk av at SSB leverer « ... statistikk som er politisk attraktiv, sett fra blant annet Finansdepartementets ståsted» gjennom valg av hvilke modeller som brukes for beregninger. Vi kjenner oss ikke igjen i denne beskrivelsen, SSB har utviklet flere empiriske modeller for norsk økonomi. Modellene egner seg til å belyse ulike samfunnsøkonomiske problemstillinger, og SSB står ansvarlig for den faglige kvaliteten på modellene og analysene som utføres på dem. Dette innebærer at vi gjør våre egne, faglige vurderinger og velger hvordan analysene skal utføres. (aftenposten.no 26.4.2019).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

- Alle skal ha tillit til Statistisk sentralbyrås (SSB) tall og analyser.

- Statistikk og metapolitikk. Striden om Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært preget av konflikten mellom direktør Christine Meyer og finansminister Siv Jensen. (- Mer prinsipielt handler saken om SSBs uavhengighet, forklarer Einar Lie og Espen Søbye i denne utgaven av Nytt Norsk Tidsskrift, hvor de spesielt drøfter statistikkens og forskningens uavhengighet.)

(Anm: Av Vidar Enebakk. Statistikk og metapolitikk. Striden om Statistisk sentralbyrå (SSB) har vært preget av konflikten mellom direktør Christine Meyer og finansminister Siv Jensen. Meyer måtte gå, og Jensen måtte tåle kritikk i Stortinget. Mer prinsipielt handler saken om SSBs uavhengighet, forklarer Einar Lie og Espen Søbye i denne utgaven av Nytt Norsk Tidsskrift, hvor de spesielt drøfter statistikkens og forskningens uavhengighet. Nytt Norsk Tidsskrift 02 / 2018 (Volum 35) Side: 101-104.)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Sukkersamarbeidet må tilbake på skinner. Fredag ble de store kontrastenes dag for politikere og næringslivsfolk som følger utviklingen i grensehandelen. Først publiserte Statistisk sentralbyrå ferske tall som viser at grensehandelen går opp. Like etter meldte NA24 at grensehandelen går ned.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Sukkersamarbeidet må tilbake på skinner. Fredag ble de store kontrastenes dag for politikere og næringslivsfolk som følger utviklingen i grensehandelen. Først publiserte Statistisk sentralbyrå ferske tall som viser at grensehandelen går opp. Like etter meldte NA24 at grensehandelen går ned. (…) NA24 baserer sine tall utelukkende på første kvartal i 2018. SSB advarer mot denne sammenligningen, fordi to kvartalstall som hver for seg er usikre, gir et bilde som er enda mindre sikkert. I tillegg var påsken i første kvartal i år, men ikke i fjor, fjorårstallet var uvanlig høyt, og dessuten er den etter alt å dømme kraftig økende netthandelen ikke inkludert i tallene. (…) For eksempel peker ledelsen ved Hval sjokoladefabrikk i Tønsberg på de økte avgiftene og momsfritak på netthandel når de nå taper penger og må permittere en tredjedel av de ansatte. Trine Eilertsen: Hvis ikke Høyre bryr seg om næringslivet, hvem skal gjøre det da?  (aftenposten.no 10.6.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie.

(Anm: Sovemidler knyttes til dødelighet eller kreft: en matchet kohortstudie. (Hypnotics' association with mortality or cancer: a matched cohort study.)  (...) Målsetting Anslagsvis 6 % -10 % av amerikanske voksne tok et sovemiddel (hypnotika) mot dårlig søvn i 2010. Denne studien underbygger tidligere rapporter som knytter hypnotika (sovemidler) til økt dødelighet. BMJ Open 2012;2:e000850 (27 February).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

(Anm: Sovemidler (sovemedisiner) og beroligende midler (mintankesmie.no).)

- Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent.

(Anm: Flere barn enn antatt får bivirkninger av ADHD-medisiner. (…) Tidligere antok forskere at mellom 1 og 10 prosent av alle barn på ADHD-medisiner opplever nedsatt appetitt, men den nye studien viser at tallet faktisk er over 30 prosent. Dessuten er flere barn enn tidligere antatt triste og irritable, og flere opplever søvnproblemer, når de tar medisiner mot sykdommen. Likevel anbefaler forskerne at barna fortsetter å ta medisinene. (…) Den nye forskingsgjennomgangen er nettopp offentliggjort av Cochrane Library. Cochrane samler vitenskapelig evidens fra mange studier til en stor studie som dermed er mer presis. (forskning.no 18.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Dokumenter reiser nye bekymringer om litiumstudie på barn. (- Psykiater ved University of Illinois i Chicago innrullerte sine unge sønner som kontrollpersoner i kriserammet studie.) (- Hun fikk utbetalt rundt 200 000 dollar per år, pluss bonuser. I tillegg til hennes forskning behandlet hun og førte tilsyn med omsorgen for tusenvis av barn, som inkluderte 1 200 i fem år etter sin forskning..)

 (Anm: Documents Raise New Concerns About Lithium Study on Children. Prominent University of Illinois at Chicago psychiatrist enrolled her young sons as healthy control subjects in troubled study. Newly obtained records raise additional concerns about the research and oversight of Dr. Mani Pavuluri, a star pediatric psychiatrist at the University of Illinois at Chicago whose clinical trial studying the effects of the powerful drug lithium on children was shuttered for misconduct. ProPublica Illinois has learned: - Parents of at least eight children who participated in Pavuluri’s trials contacted UIC after learning she had violated research rules, a larger number than the university previously disclosed — though UIC officials insist only one of the queries was a complaint. - Pavuluri enrolled 101 children and teens diagnosed with bipolar disorder in the lithium study before it was halted when one of the young subjects became ill. UIC officials previously declined to answer questions about how many children participated in the government-funded study, citing an ongoing federal investigation. - The psychiatrist’s two young sons were among 132 children and teens who participated as healthy control subjects, a violation of university protocol and generally accepted research practices. (…) She was paid about $200,000 a year, plus bonuses. In addition to her research, she treated and oversaw the care of thousands of children, including 1,200 in the five years after her research. (propublica.org 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner.

(Anm: Syrepumpehemmere (protonpumpehemmere (PPI) knyttet til alvorlige gastrointestinale infeksjoner. (…) Legemidler som protonpumpehemmere (PPI) knyttet til en økt risiko for tarminfeksjoner med C. difficile og Campylobacter bakterier som kan forårsake betydelig sykdom. (Acid suppression medications linked to serious gastrointestinal infections. (…) Medications such as proton pump inhibitors (PPIs) was linked with an increased risk of intestinal infections with C. difficile and Campylobacter bacteria, which can cause considerable illness.) (medicalnewstoday.com 9.1.2017).)

- Nye C. difficile retningslinjer anbefaler nye behandlings- og testprotokoller.

(Anm: New C. difficile Guidelines Recommend New Treatment and Testing Protocols. New diagnostic methods and treatments, including fecal microbiota transplantation (FMT), will help improve the care given to patients with Clostridium difficile infection (CDI), according to updated guidelines released by the Infectious Diseases Society of America (IDSA) and Society for Healthcare Epidemiology of America. The updates were necessary because diagnosis and treatment of CDI have evolved significantly since they were published in 2010, according to the IDSA. The most common. (gastroendonews.com 8.6.2018).)

- Langvarig bruk av PPI (protonpumpehemmere) linket til doblet risiko for magekreft, ifølge studie.

(Anm: Prolonged use of PPIs linked with two-fold increased risk of stomach cancer, study finds. A new study published in the online journal Gut suggested that the prolonged use of proton pump inhibitors (PPIs) that are mainly utilized in treating acid reflux is associated with more than a two-fold increase in the risk of gastric cancer. (…) The researchers commented that PPIs are normally considered safe and as the study is observational, firm conclusions on cause and effect cannot be determined. However, the latest studies had associated the long-term use of PPIs to numerous ill-effects like heart attacks, pneumonia, and bone fractures. They are also thought to stimulate gastrin production, which is a strong growth-factor. Due to this strong dose and time response trend in the usage of PPIs and risk of gastric cancer, the researchers recommend doctors to be cautious when prescribing long-term PPIs even after eradicating H pylori successfully. (...) However, the latest studies had associated the long-term use of PPIs to numerous ill-effects like heart attacks, pneumonia, and bone fractures. They are also thought to stimulate gastrin production, which is a strong growth-factor. (news-medical.net 1.11.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- Forskning uten full frihet i SSB. Behovet for god statistikk og analyser av politikk skal styre forskningen i Statistisk sentralbyrå, mener et lovutvalg.

(Anm: Forskning uten full frihet i SSB. Behovet for god statistikk og analyser av politikk skal styre forskningen i Statistisk sentralbyrå, mener et lovutvalg. Denne forskningen har kostet Siv Jensen to høringer i Stortinget. Uttrykket «forskningens frihet» gjelder ikke uten videre for Statistisk sentralbyrå (SSB). Forskningen skal være en støttefunksjon. – Retningen fremover bør være: Ikke forskning for forskningens skyld, men forskning for å bygge opp under det som er de to kjerneoppgavene for SSB, sier økonomiprofessor Nils-Henrik M. von der Fehr. Han har ledet statistikklovutvalget. (aftenposten.no 19.3.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre.

(Anm: Norge mangler gode helseregistre på viktige områder. ​Mange helseregistre har ikke god nok kvalitet, mye av dataene som fins er lite brukt og det mangler helsedata for store sykdomsgrupper, viser en undersøkelse av 64 registre. – Både Helse- og omsorgsdepartementet og de regionale helseforetakene bør sette inn tiltak som sikrer at formål og nasjonale behov ivaretas bedre, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av helseregistre som virkemiddel for å nå helsepolitiske mål. Dokument 3:3 (2017–2018) Overlevert Stortinget 16.01.2018. (riksrevisjonen.no 16.1.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

– Store begrensninger hindrer utvikling av Big Data.

(Anm: – Store begrensninger hindrer utvikling av Big Data. Begrensninger innen IKT og organisering, lovverk og finansiering er de største hindrene for at Norge kan ta i bruk presisjonsmedisin, ifølge prosjektleder for BigMed, Thomas Smedsrud. (dagensmedisin.no 9.2.2018).)

- NAV og kunnskap. NAV er en av Norges største leverandører av statistikk og analyser.

(Anm: Infografikk fra NAV. På denne siden finner du en samlet oversikt over infografikker fra NAV oppdelt etter ulike temaer. (nav.no).)

(Anm: NAV og kunnskap. NAV er en av Norges største leverandører av statistikk og analyser. På denne siden finner du oversikt over alt kunnskapsstoffet NAV produserer eller finansierer, samt kunnskap om NAV. (nav.no).)

- Fabrikkerte forskningsresultater – mistet jobben. En forsker ved Høgskolen i Østfold er avslørt for juks i forbindelse med et stort nasjonalt forskningsprosjekt i samarbeid med NAV.

(Anm: Fabrikkerte forskningsresultater – mistet jobben. En forsker ved Høgskolen i Østfold er avslørt for juks i forbindelse med et stort nasjonalt forskningsprosjekt i samarbeid med NAV. Granskningsrapporten konkluderer med at datamaterialet i deler av prosjektet høyst sannsynlig er fabrikkert, og Høgskolen får også krass kritikk for sine retningslinjer og rutiner. (dagsavisen.no 12.3.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Kunstig intelligens kan ikke kurere kreft, men det endrer allerede medisinen. Så sent som for et år siden var kunstig intelligens fortsatt et amorft konsept innen medisinen.

(Anm: Artificial intelligence may not be curing cancer, but it is already changing medicine. As recently as a year ago, artificial intelligence was still an amorphous concept in medicine. Almost every major hospital was tinkering with it, but hype about algorithms replacing doctors — or curing cancer — was outrunning reality. Now many hospitals are moving swiftly to incorporate the technology into daily practice, promising to harness patient data to improve certain aspects of care and make medical services cheaper and more efficient.  (statnews.com 13.5.2018).)

- SSB må sikres nødvendig faglig uavhengighet.

(Anm: SSB må sikres nødvendig faglig uavhengighet | Nils-Henrik M. von der Fehr. Mandag leverer Statistikklovutvalget sin rapport til Finansdepartementet. Her er våre viktigste anbefalinger. (aftenposten.no 18.3.2018).)

- Aftenposten mener: SSBs uavhengighet må være ubestridt.

(Anm: Aftenposten mener: SSBs uavhengighet må være ubestridt. (…) Tidligere forskningssjef i SSB, Kjetil Telle, løftet en interessant problemstilling da han problematiserte dagens praksis under stortingshøringen om SSB-saken. I sitt følgenotat til høringen skrev Telle: «Når FIN (finansdepartementet, red.anm.) pålegger oss å bruke en spesifikk metode, og i tillegg påvirker hvem vi setter til å gjøre jobben, så vil de i realiteten også kunne ha bestemt hovedkonklusjonen.» Videre skrev han: «Vil de vise at flyktninger er dyre, så bestiller de en analyse med Demec. Vil de vise at flyktninger er bra for norsk økonomi, iallfall bedre enn arbeidsinnvandring, så bestiller de en analyse med Kvarts.» Telle pekte på at dette også gjelder andre områder enn innvandring. Leder av Statistikklovutvalget: SSB må sikres nødvendig faglig uavhengighet. (aftenposten.no 24.3.2018).)

- Leder. Statistisk sentralbyrå: Statistikklovutvalget sikrer ikke SSBs uavhengighet.

(Anm: Leder. Statistisk sentralbyrå: Statistikklovutvalget sikrer ikke SSBs uavhengighet. Sementerer Finansdepartementets styringsrett. Det råder en enighet i Norge, blant beslutningstakere, partene i arbeidslivet, media og andre, at Statistisk sentralbyrå skal være en uavhengig og troverdig leverandør av statistikk, analyser og forskning. Denne enigheten virker det ikke som Statistikklovutvalget, som leverte sin innstilling mandag denne uka, har fått med seg. (dagbladet.no 22.3.2018).)

(Anm: Lovutvalg slår fast at Siv Jensen kan bestemme over SSB. Statistikklovutvalget trekker grensen for Statistisk sentralbyrås uavhengighet: Finansminister Siv Jensen kan bestemme hva byrået skal gjøre, men ikke hvordan det skal gjøres. (aftenposten.no 20.3.2018).)

- Er forskjeller i IQ, kriminalitet og kreft mellom befolkningsgrupper forbudt kunnskap?

(Anm: Er forskjeller i IQ, kriminalitet og kreft mellom befolkningsgrupper forbudt kunnskap? | Atle Fretheim, Kreftregisteret registrerer hver eneste kreftpasient i Norge, men har ikke lov til å registrere pasientenes fødeland. Det gjør det vanskelig å sammenligne kreftforekomst i forskjellige innvandrergrupper. Helsedepartementet foreslår nå å endre på dette, og de fleste er enige om at det er en god idé: Når det avdekkes forskjeller i krefthyppighet kan det iverksettes tiltak for dem som er mest utsatt. Dessuten kan slike sammenligninger bidra til innsikt om årsaker til kreft. Det kan komme mye godt ut av å studere forskjeller mellom befolkningsgrupper, som innvandrere og norskfødte. Helt uproblematisk er det likevel ikke.  (aftenposten.no 23.4.2018).)

– Digitalisering av offentlig virksomhet må styres og samordnes bedre. Arbeidet med å fornye og forenkle offentlig virksomhet med digitalisering er for desentralisert og usystematisk.

(Anm: – Digitalisering av offentlig virksomhet må styres og samordnes bedre. ​Arbeidet med å fornye og forenkle offentlig virksomhet med digitalisering er for desentralisert og usystematisk. – Det er behov for sterkere sentral styring for å oppnå de forbedringene som forventes, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter, administrativ rapport nr. 1 2018, er oversendt Stortinget 28. februar. (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av digitalisering i statlige virksomheter. Administrativ rapport 1 2018 (2017–2018) Offentliggjort 28.02.2018 (riksrevisjonen.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Mener operasjonsroboter er like intelligente som gressklippere. (- Kirurg Erik Fosse tror fremtiden i helsevesenets bruk av kunstig intelligens kan være dyplæringsmetoder for å analysere og sammenligne pasientdata.)

(Anm: Mener operasjonsroboter er like intelligente som gressklippere. Kirurg Erik Fosse tror fremtiden i helsevesenets bruk av kunstig intelligens kan være dyplæringsmetoder for å analysere og sammenligne pasientdata. (…) Sammenligne pasientinformasjon? Kirurgen tror at helsedata kan utnyttes ved å bruke deep learning-metoder (kunstig intelligens) for å analysere og sammenligne for eksempel journalinformasjon til en pasient med andre pasienter, for å kunne foreslå løsninger, eller se sammenhenger. (dagensmedisin.no 2.3.2018).)

- Leger og andre supermenn. (- Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger.)

(Anm: Leger og andre supermenn. Risikoproblem når sykehusleger ikke oppgir hvilke ekstrajobber de har. Det kan bli et risikoproblem at bare hver femte lege med ekstrajobb rapporterer det inn, slik loven forlanger. (dn.no 20.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Finnes kvalitet? Eller er noe bare «jævlig bra»? (- Hva er kvalitet?)

(Anm: Finnes kvalitet? Eller er noe bare «jævlig bra»? (…) – Jeg bruker ikke begrepet «kvalitet» om mine egne arbeid. Det er et nedslitt begrep i offentlig sektor. Det sa Nina Malterud i samtale med Jorunn Veiteberg på konferansen «Hva er kvalitet», arrangert av Kulturrådet, i forrige uke. (pahoyden.no 16.2.2018).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter. En ekspertgruppe har evaluert årsrapportene for 2015 for 51 nasjonale kvalitetsregistre.

(Anm: Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter. En ekspertgruppe har evaluert årsrapportene for 2015 for 51 nasjonale kvalitetsregistre. Blant i alt 54 nasjonale kvalitetsregistre, har ekspertgruppen evaluert 51 av dem ut fra vurdering av kvalitet og funksjon. Norsk hjerneslagregisteret er det første registeret som oppfyller alle kriterier i stadium 4, som er høyeste nivå. (dagensmedisin.no 14.2.2017).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

- Datatilsynet, se til Facebook! Datamaskiner kan redde livet vårt ved å raskt finne kreftceller, men Datatilsynet setter en stopper for det.

(Anm: Førsteamanuensis og nestleder for Centre for Artificial Intelligence Research (CAIR), Universitetet i Agder. Datatilsynet, se til Facebook! Datamaskiner kan redde livet vårt ved å raskt finne kreftceller, men Datatilsynet setter en stopper for det. Mulighetene med kunstig intelligens er så fantastiske at spådommene kan virke urealistiske. I nær fremtid kan vi for eksempel få imponerende helsediagnostikk, men da trenger vi tilgang på mest mulig helsedata. Hvis man følger rådene til Datatilsynet ødelegger det for kunstig Intelligens. Jeg tror ikke de forstår at mengden data er avgjørende. (…) Jeg tør påstå at de fleste ville ofret litt privatliv for bedre helsetjenester. Og helse er bare et av mange eksempler på områder der kunstig intelligens har enormt potensial. Det kan gi oss enorme samfunnsgevinster. Da må vi datamaksimalisere. (nrk.no 18.2.2018).)

- Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. Når medicinalvirksomheder tester ny medicin, skal de lave protokoller, der beskriver forsøgene.

(Anm: Medicinalindustri tilbageholdt oplysninger om forsøg. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. Når medicinalvirksomheder tester ny medicin, skal de lave protokoller, der beskriver forsøgene. (…) Industrien ville ikke udlevere protokoller. Mikkel Marquardsen og kolleger har netop publiceret en artikel i det britiske, videnskabelige tidsskrift Journal of the Royal Society of Medicine (JRSM), hvor de beskriver de problemer, de stødte på, da de søgte om aktindsigt i forsøgsprotokoller fra 19 forskellige medicinalvirksomheder. Forsøgsprotokoller er lovpligtige, grundige beskrivelser af de forsøg, lægemiddelindustrien laver, når de tester virkningen af ny medicin. (videnskab.dk 26.1.2018).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

- Forskere anklager medicinalindustri for at tilbageholde oplysninger. (- Ifølge offentlighedsloven har forskerne ret til at få protokollerne.)

(Anm: Forskere anklager medicinalindustri for at tilbageholde oplysninger. Medicinalvirksomheder forsøgte at skjule vigtige oplysninger for uafhængige danske forskere, der søgte aktindsigt. (…) Industrien ville ikke udlevere protokoller  Mikkel Marquardsen og kolleger har netop publiceret en artikel i det britiske, videnskabelige tidsskrift Journal of the Royal Society of Medicine (JRSM), hvor de beskriver de problemer, de stødte på, da de søgte om aktindsigt i forsøgsprotokoller fra 19 forskellige medicinalvirksomheder. (…) Oplysninger var streget over med sort Mikkel Marquardsen og kollegerne søgte de regionale videnskabsetiske komitéer i Danmark om aktindsigt i godkendte forsøgsprotokoller, fordi de arbejdede på et forskningsprojekt om, hvorvidt oplysningerne i protokollerne stemmer overens med den information, lægemiddel-producenterne har givet deres forsøgspersoner. Læs også: Gennemsigtighed i menneskeforsøg kan standse udvikling af ny medicinIfølge offentlighedsloven har forskerne ret til at få protokollerne. (jyllands-posten.dk 27.1.2018).)  

- Riksrevisjonen: Store mangler i norske helseregistre. En rekke norske helseregistre er skjemt av dårlig kvalitet og ubrukte eller manglende helsedata, mener Riksrevisjonen.

(Anm: Riksrevisjonen: Store mangler i norske helseregistre. En rekke norske helseregistre er skjemt av dårlig kvalitet og ubrukte eller manglende helsedata, mener Riksrevisjonen. (…) Riksrevisjonen har også undersøkt fastlegers henvisningspraksis: Les hva de fant her (aftenposten.no 16.1.2018).)

- SSB og offisiell statistikk.(- Skal den bare brukes av myndighetene, eller skal den også være et verktøy for kritisk analyse av samfunnet?) (- Søbye er bekymret for om samarbeidet mellom SSB og de administrative dataeierne er for tett og at det kan gå utover den kritiske ombudsmannsrollen SSB skal ha.)

(Anm: SSB og offisiell statistikk. SSB Espen Søbye har i Morgenbladet 5. januar kommet med et viktig innspill i debatten om Statistisk sentralbyrå, for innlegget hans peker på at de viktige spørsmål for SSB er hva den offisielle statistikken skal være, hvilken oppgave og rolle den offisielle statistikken skal spille. Skal den bare brukes av myndighetene, eller skal den også være et verktøy for kritisk analyse av samfunnet? Espen Søbye gir gode råd om at SSB og den offisielle statistikken har en viktig ombudsmannsrolle å spille, og han drar i gang en god og nyttig debatt som ikke bare bør være SSB-intern. Detaljer om forskningsavdelingen og modeller har fått dominere for mye det siste året i den åpne debatten. (morgenbladet.no 12.1.2018).)

- SSB og faglig uavhengighet. Resultater som kommer fra Statistisk sentralbyrås (SSB) forskning, hverken kan ­eller skal ha samme grad av ­fakta­stempel som offisiell statistikk.

(Anm: Brita Bye forskningsdirektør Statistisk ­sentralbyrå. SSB og faglig uavhengighet. Resultater som kommer fra Statistisk sentralbyrås (SSB) forskning, hverken kan ­eller skal ha samme grad av ­fakta­stempel som offisiell statistikk. (aftenposten.no 15.1.2018).)

- Hvorfor forske – hva eller hvordan? Men SSBs formål er å skaffe kunnskap om det norske samfunnet, basert på statistikk og anvendelse av statistikk.

(Anm: Hvorfor forske – hva eller hvordan? Men SSBs formål er å skaffe kunnskap om det norske samfunnet, basert på statistikk og anvendelse av statistikk. Hvordan forske må derfor følge av hva det skal forskes på. (dn.no 22.11.2017).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no)

- Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandlinger de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk.

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: I fravær av reformer vil SSBs makroavdeling råtne på rot. Reformene Bye-utvalget anbefalte og som tidligere direktør Christine Meyer muligens på klossete vis forsøkte å få igjennom, var kort og godt en trussel ikke bare mot SSBs samfunnsoppdrag, men mot hele det norske samfunnet. Foto: Skjalg Bøhmer Vold. (dn.no 22.11.2017).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

– Liv går tapt mens vi venter. De kunne ha bidratt til å forebygge sykdom og forbedre behandlingen av kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. I stedet blir helseforskere stående i stampe. Forskere fortviler over lang ventetid for å få ut opplysningene de trenger til livreddende helseforskning.

(Anm: – Liv går tapt mens vi venter. De kunne ha bidratt til å forebygge sykdom og forbedre behandlingen av kreft, diabetes og hjerte- og karsykdom. I stedet blir helseforskere stående i stampe. Forskere fortviler over lang ventetid for å få ut opplysningene de trenger til livreddende helseforskning. Flere opplever at forskningsprosjektet deres blir kraftig forsinket. Noen gir opp hele prosjektet. Forskningsrådet roper nå varsku om at Norge går glipp av viktig kunnskap som kunne ha forbedret nordmenns helse. Les også: Brevet til Bent– Går ut over livskvalitet I gjennomsnitt må forskere vente i 17 måneder før de får tilgang til dataene de trenger til et forskningsprosjekt med mer enn én datakilde. Det viser en undersøkelse Forskningsrådet gjennomførte i høst, der 104 forskere har svart. To forskere oppgir at de har måttet vente så lenge som fire år. (dagsavisen.no 7.12.2017).)

- Helseministeren: – Jeg deler helseforskernes frustrasjon. Forskningsrådet mener liv går tapt fordi Norge går glipp av viktig forskning. (- Dagsavisen skrev i går at helseforskere fortviler over lang ventetid for å få ut dataene de trenger til sin forskning. I gjennomsnitt venter de i 17 måneder for å få ut data fra helseregistrene.)

(Anm: Helseministeren: – Jeg deler helseforskernes frustrasjon. Forskningsrådet mener liv går tapt fordi Norge går glipp av viktig forskning. Bent Høie sier han forstår frustrasjonen. Dagsavisen skrev i går at helseforskere fortviler over lang ventetid for å få ut dataene de trenger til sin forskning. I gjennomsnitt venter de i 17 måneder for å få ut data fra helseregistrene. Dette gjelder forskning på blant annet store folkesykdommer som hjerte-karsykdom, diabetes og kreft. – Jeg er glad forskerne er på banen, og jeg deler deres frustrasjon, sier helseminister Bent Høie (H). – Dette er grunnen til at vi har hatt et utvalg som har gått gjennom spørsmål knyttet til tilgang til medisinske registre. Utvalget har kommet med en rekke anbefalinger. Disse er nå ute på høring, og vi håper at forskerne er aktive og engasjerer seg. Les også: Regjeringen ville effektivisere. Resultatet er stikk motsatt. (…) Frp vil følge opp Bård Hoksrud, som sitter i helsekomiteen på Stortinget for Fremskrittspartiet, sier han vil følge opp saken med Høie. (dagsavisen.no 8.12.2017).)

- I fravær av reformer vil SSBs makroavdeling råtne på rot.

(Anm: I fravær av reformer vil SSBs makroavdeling råtne på rot. Reformene Bye-utvalget anbefalte og som tidligere direktør Christine Meyer muligens på klossete vis forsøkte å få igjennom, var kort og godt en trussel ikke bare mot SSBs samfunnsoppdrag, men mot hele det norske samfunnet. (dn.no 22.11.2017).)

- Grenser for faglig uavhengighet. Loven avgrenser SSBs uavhengighet – men uklare grenser. 

(Anm: Grenser for faglig uavhengighet. Loven avgrenser SSBs uavhengighet – men uklare grenser.  Når Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomite, under ledelse av Dag Terje Andersen, i midten, nå skal gjennomgå SSB-konflikten må den forholde seg til utgangspunktet om SSB som underordnet forvaltningsorgan, skriver Eivind Smith. (dn.no 28.11.2017).)

- Førende danske forskere skeptiske over for regeringens jagt på nobelpriser. En "total mangel på forståelse af forskningens natur", som risikerer at skabe a- og b-hold i forskningen og forfordele humanistisk forskning.

(Anm: Førende danske forskere skeptiske over for regeringens jagt på nobelpriser. En »total mangel på forståelse af forskningens natur«, som risikerer at skabe a- og b-hold i forskningen og forfordele humanistisk forskning. (…) Men flere mener samtidig, at det er skudt ved siden af, når regeringen melder ud, at målet er nobelpriser. Det skriver Videnskab.dk. (…) Humanistisk forskning bliver glemt Endnu en centerleder, som også ønsker at optræde anonymt, påpeger, at man med en nobelpagt risikerer at skabe et bias – dvs. ensidighed eller partiskhed – inden for forskningen. (jyllands-posten.dk 9.12.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Siv Jensen får kritikk fra Stortinget i SSB-saken.

(Anm: Siv Jensen får kritikk fra Stortinget i SSB-saken. (…) Mot stemmene til Høyre og Frp får finansminister Siv Jensen (Frp) refs av Stortingets kontrollkomité for sin rolle i den betente SSB-konflikten. - Vi har landet på at det er grunn til å fremme kritikk for håndteringen av saken. Der er det et flertall både i komiteen og i stortingssalen, sier lederen av kontroll- og konstitusjonskomiteen Dag Terje Andersen (Ap) til NTB. - I tillegg er jeg glad for at en enstemmig komité slår fast at det ikke bør legges opp til endringer i Statistisk sentralbyrå før det har vært en demokratisk debatt om det. Og hvor vi forutsetter at det kommer en sak til Stortinget, sier Andersen. - Det er høyst uklart om vi har en finansminister som snakker sant, sier SVs Torgeir Knag Fylkesnes til NTB. (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Meyer: LO ba SSB flytte forskere.

(Anm: Meyer: LO ba SSB flytte forskere. Avgått SSB-sjef Christine Meyer sier hun tidligere i høst var bekymret over at LO ønsket at to forskere skulle flyttes tilbake til forskningsavdelingen. – LO gikk ganske langt i å bry seg om hvilke personer som skulle være hvor. Vi så faren for at de fikk en veldig sterk hånd på rattet fremover, og det bekymret meg, sier Christine Meyer til VG. Etter det første oppvaskmøtet mellom Meyer og finansminister Siv Jensen (Frp) 30. oktober tok Meyer kontakt med LO og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) for å fortelle at prosessen med omorganiseringen av SSBs forskningsavdeling ble satt i bero. Allerede før det andre møtet med Jensen 8. november møtte Meyer LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad og Liv Sannes, nestleder i samfunnspolitisk avdeling. Her ga LO ifølge Meyer uttrykk for at de ønsket to av forskerne tilbake til forskningsavdelingen, skriver avisen. (dn.no 5.12.2017).)

- Tidlligere SSB-sjef: Siv Jensen brøt loven. Den avgåtte SSB-direktøren Christine Meyer var i går krystallklar: Finans- minister Siv Jensen (Frp) tvang henne til å slutte uten å ta hensyn til lover og regler.

(Anm: Tidlligere SSB-sjef: Siv Jensen brøt loven. Den avgåtte SSB-direktøren Christine Meyer var i går krystallklar: Finans- minister Siv Jensen (Frp) tvang henne til å slutte uten å ta hensyn til lover og regler. Siv Jensen sa i høringen at hennes inntrykk var at Meyer ikke helt forsto alvoret. - Når det gjelder min avgang som administrerende direktør i SSB, må jeg si at finansministeren i realiteten tvang meg til å gå av, uten hensyn til de lover og regler som gjelder for avslutning av arbeidsforhold i staten, sa Meyer. Hun forklarte seg i går i den åpne høringen om omorganiseringen av Statistisk sentralbyrå (SSB) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Konflikten endte med at Meyer i november i fjor måtte gå av som direktør. (aftenposten.no 11.1.2018).)

(Anm: SSB-striden: Ofrene ligger strødd i veikanten etter Siv Jensens villmannskjøring i SSB-saken. Ett av dem er Frp's ambisjoner som styringsparti, skriver Geir Ramnefjell. Det er ikke hverdagskost at en finansminister blir innkalt til høring nummer to i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité. Og det var ikke småsnusk hun måtte forklare seg om: anklager om manipulasjon av arkiverte dokumenter. (…) Siv Jensens hevder hardnakket at den avgåtte SSB-sjefen Christine Meyer fikk advarsler underveis, som ble ignorert, og at hun dermed mistet tilliten til henne. Problemet er at hun ikke klarer å dokumentere det tilstrekkelig. Det finnes få spor av bekymring i den skriftlige dokumentasjonen hun har lagt fram for offentligheten. (dagbladet.no 3.3.2018).)

- VG: EU-organ tar opp SSB-saken. Striden mellom finansminister Siv Jensen (Frp) og den avgåtte SSB-sjefen skal diskuteres i EU-organet som skal passe på retningslinjene for statistikk.

(Anm: VG: EU-organ tar opp SSB-saken. Striden mellom finansminister Siv Jensen (Frp) og den avgåtte SSB-sjefen skal diskuteres i EU-organet som skal passe på retningslinjene for statistikk.  Lederen av det rådgivende kontrollorganet skriver i en epost til VG via sitt sekretariat at de «har mottatt detaljer om hendelsene i SSB» og at saken vil bli diskutert på deres neste møte. – Der vil det bli enighet om en reaksjon, dersom det blir vurdert som nødvendig, skriver Martti Hetemärki, som leder EU-organet European Statistical Governance Advisory Board (ESGAB). Analyse: Bråket er ikke over (aftenposten.no 1.12.2017).)

- Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker.

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.)

(Anm: - Vanlige magesyrehemmere (syrepumpehemmere) knyttet til høyere risiko for død. Bruk av protonpumpehemmere (PPI) - en klasse legemidler tatt av millioner for å behandle halsbrann og redusere magesyre - er knyttet til en høyere risiko for tidlig død. (- Resultatene legges til en voksende liste over alvorlige helseproblemer knyttet til bruk av PPI, hvorav noen inkluderer nyreskader, Clostridium difficile-infeksjoner, beinbrudd hos personer med osteoporose og demens.) (- Kan øke risikoen for vevskader som skyldes oksidativ stress og telomerer som forkortes i celler. (medicalnewstoday.com 4.7.2017).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Forskere krever å få bedre tilgang til statistiske data. Forskning. Forskere krever bedre tilgang til de store datamengdene som Statistisk sentralbyrå (SSB) sitter på i sine registre og mener det er for tidkrevende og dyrt å få tak i dataene de trenger.

(Anm: Forskere krever å få bedre tilgang til statistiske data. Forskning. Forskere krever bedre tilgang til de store datamengdene som Statistisk sentralbyrå (SSB) sitter på i sine registre og mener det er for tidkrevende og dyrt å få tak i dataene de trenger. Forskningsmiljøene i Norge har gått sammen og vil ha bedre tilgang til de store mengdene registerdata som Statistisk sentralbyrå (SSB) sitter på. De viser til den store verdien registrene har for forskningsprosjekter og som kunnskapsgrunnlag for politikk, og sier at det er blitt svært tidkrevende og dyrt å få ut dataene de trenger. Nå har Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) og Universitets- og høgskolerådet (UHR) henvendt seg til SSBs ledelse og bedt om at tilgangen til data bedres, og i august sendte de en felles henvendelse til statistikklovutvalget, som for tiden vurderer statistikkloven og Statistisk sentralbyrås virksomhet. Ber om at skattkisten åpnes I et innlegg i Aftenposten 30. oktober skriver fire ledere av forskningsinstitutter, deriblant direktør Sveinung Skule ved NIFU (Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning), at SSB har gjort det vanskeligere, mer tidkrevende og mer uforutsigbart for forskere å få tilgang til data. «Norske registerdata er en skattkiste for norsk forskning. Dessverre har Statistisk sentralbyrå gjort det vanskelig å åpne kistelokket. Dette kan og bør Statistikklovutvalget gjøre noe med», skriver de. I tillegg til Skule har også daglig leder Tone Fløtten ved Fafo, direktør Tanja Storsul ved Institutt for samfunnsforskning og forskningsdirektør Ingrid Helgøy ved Uni Research Rokkansenteret undertegnet innlegget. I brevet til statistikklovutvalget skriver FFA og UHR at de over tid mottatt en rekke henvendelser fra forskningsinstitutter, universiteter og høgskoler om utfordringer ved tilgang til registerdata fra SSB både til bruk i forskningsprosjekter og kunnskapsgrunnlag for politikk finansiert av sentralforvaltningen. Khrono har bedt om kommentarer fra ledelsen i SSB, men har fått til svar at de ikke ønsker å kommentere kritikken fra forskningslederne nå. (khrono.no 8.11.2017).)

- Norges gull må være tilgjengelig for forskning. (- Dessverre har Statistisk sentralbyrå gjort det vanskeligere, mer tidkrevende og mer uforutsigbart for forskere å få tilgang til data. Norske registerdata er en skattkiste for norsk forskning.)

(Anm: Norges gull må være tilgjengelig for forskning | Tone Fløtten, daglig leder, Fafo, Ingrid Helgøy, forskningsdirektør, UNI Research Rokkansenteret, Sveinung Skule, direktør, NIFU og Tanja Storsul, direktør, Institutt for samfunnsforskning. Skal man endre på fedrekvoten, er det nyttig å vite hva tidligere endringer har betydd. Dessverre har Statistisk sentralbyrå gjort det vanskeligere, mer tidkrevende og mer uforutsigbart for forskere å få tilgang til data. Norske registerdata er en skattkiste for norsk forskning. Dessverre har Statistisk sentralbyrå gjort det vanskelig å åpne kistelokket. Dette kan og bør Statistikklovutvalget gjøre noe med. Når viktige beslutninger i samfunnet skal fattes, er kunnskap gull. Skal man endre på fedrekvoten, er det nyttig å vite hva tidligere endringer har betydd. Skal man vite om økt lærertetthet gir bedre læring for elevene, trenger man data om hvordan lærertettheten påvirker utdanningsprestasjoner over tid.. (aftenposten.no 30.10.2017).)

(Anm: Norges gull ER tilgjengelig for forskning | Torstein Bye Fagdirektør i Statistisk sentralbyrå. tatistisk sentralbyrå behandler flere henvendelser enn noen gang, ekspederer flere utleveringer og vi begrunner alltid våre avgjørelser. Dette er ikke korrekt. Norges gull er tilgjengelig for forskning. SSB forvalter gullet etter de regler som er oppstilt, og ivaretar personvernet på best mulig måte. (aftenposten.no 8.11.2017).)

- Trenger Statistisk sentralbyrå en forskningsavdeling? (- Økonomer har nedprioritert bestrebelsene på å svare på De Store Spørsmålene. I stedet leter vi febrilsk etter kule svar på små spørsmål.) (- Hovedinnsatsen i tidsskriftene i dag rettes annetsteds. Dessverre. For svarene hadde satt oss i stand til å hjelpe milliarder av mennesker opp til gode liv – både i mindre utviklede land og her hjemme. Mange begynner å studere samfunnsøkonomi nettopp fordi disse spørsmålene lager riper i sjelen og hull i hjertet.)

(Anm: Trenger Statistisk sentralbyrå en forskningsavdeling? Erling Røed Larsen Forskningssjef i Eiendomsverdi og professor II på Handelshøyskolen BI. Økonomer har nedprioritert bestrebelsene på å svare på De Store Spørsmålene. I stedet leter vi febrilsk etter kule svar på små spørsmål. (…) Kampen mot fattigdom og ulikhet Hadde vi kunnet svare på disse spørsmålene, hadde vi kommet langt i kampen mot fattigdom, ulikhet og arbeidsledighet. Riktignok er spørsmålene ikke ubehandlede. Det skulle bare mangle, ettersom de dypest sett berører innovasjon, diffusjon og utnyttelse av økonomisk produksjonskapasitet. Men de dype og innholdsrike svarene finnes hovedsakelig i bøker (som teller lite eller intet på veien mot forskningskompetanse). Hovedinnsatsen i tidsskriftene i dag rettes annetsteds. Dessverre. For svarene hadde satt oss i stand til å hjelpe milliarder av mennesker opp til gode liv – både i mindre utviklede land og her hjemme. Mange begynner å studere samfunnsøkonomi nettopp fordi disse spørsmålene lager riper i sjelen og hull i hjertet. (aftenposten.no 31.10.2017 ).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

– Jeg vet faktisk ikke om noe sted man fremdeles bruker den typen gamle modeller som SSB har. – Siden slike modeller gir svar det er vanskelig å forstå, har folk sluttet å bruke dem, sier professor Kjetil Storesletten.

(Anm: – Det oppfattes ikke som en like tung utdannelse. Siden krigen har sosialøkonomene i SSB nytt makt og innflytelse i norsk politikk. Ikke rart det blir rabalder når en nyansatt siviløkonom begynner å omorganisere. (…) – Jeg vet faktisk ikke om noe sted man fremdeles bruker den typen gamle modeller som SSB har. – Siden slike modeller gir svar det er vanskelig å forstå, har folk sluttet å bruke dem, sier professor Kjetil Storesletten. (dn.no 3.11.2017).)

- SSBs historie viser at statistikk sjelden er nøytral. På 1800-tallet ble taterne tatt ut når folkemengden ble beregnet, mens barn født utenfor ekteskap fikk sin egen kolonne, forteller Espen Søbye i sin bok Folkemengdens bevegelse. Samtidig diskuterte statistikerne om husmødre skulle telles som produktive arbeidere eller forsørgede på linje med barn.

(Anm: Christine Meyer hadde rett i én ting: SSB bør ikke gjøre innvandrerregnskap, skriver Maria Berg Reinertsen. (…) SSBs historie viser at statistikk sjelden er nøytral. På 1800-tallet ble taterne tatt ut når folkemengden ble beregnet, mens barn født utenfor ekteskap fikk sin egen kolonne, forteller Espen Søbye i sin bok Folkemengdens bevegelse. Samtidig diskuterte statistikerne om husmødre skulle telles som produktive arbeidere eller forsørgede på linje med barn. Statistikkbyrået må alltid ta valg om hva som er interessant, mulig og etisk å telle. Men nettopp fordi statistikken ikke er verdifri, er det viktig at den ikke kan mistenktes for å være styrt av politiske særinteresser. Siv Jensen vedgår at både Holmøy og andre forskeres navn er nevnt i samtalene om hvordan omorganiseringen kunne omorganiseres så departementet ble fornøyd. Argumentet var at disse forskerne er nødvendige for å operere modellene. Det virker underlig, vitenskapelige forsøk (også modellsimuleringer) bør helst gi samme resultat uavhengig av hvem som kjører forsøket. Men da finansministeren engasjerte seg i hvilke modeller og mennesker byrået skal bruke i sine analyser av norsk økonomi, svekket det tilliten til tallene på en mye mer dyptgripende måte enn Meyers kaotiske omorganisering bidro til. (morgenbladet.no 16.11.2017).)

(Anm: Europas muslimer vil blive flere. Selv uden yderligere indvandring vil andelen af muslimer i Europa vokse. (jyllands-posten.dk 20.12.2017).)

– SSBs superveteran totalslakter kollegaens «innvandringsregnskap». IKKE IMPONERT: Innvandringsregnskapet til Holmøy skulle aldri vært godkjent av SSB og Finansdepartementet, mener SSBs superveteran Rolf Aaberge (68). (– Modellen som er brukt burde i stedet ha blitt gjenstand for fagfellekritikk i et anerkjent internasjonalt tidsskrift før den eventuelt ble tatt i bruk til politikkanalyser bestilt av departementene. – Det er uforståelig at Finansdepartementet bestiller analyser basert på modeller som ikke er kvalitetssikret.)

(Anm: SSBs superveteran totalslakter kollegaens «innvandringsregnskap». IKKE IMPONERT: Innvandringsregnskapet til Holmøy skulle aldri vært godkjent av SSB og Finansdepartementet, mener SSBs superveteran Rolf Aaberge (68). Den mest internasjonalt anerkjente forskeren i SSB, Rolf Aaberge (68), mener at «innvandringsregnskapet» til kollega Erling Holmøy aldri skulle vært godkjent, og at det ikke er forsvarlig å bruke det som grunnlag for politiske beslutninger. Aaberge er sikker på at Holmøys rapport ikke hadde overlevd en internasjonal kvalitetskontroll. Han mener at SSB derfor ikke burde ha godkjent rapporten. (…) Modellen som er brukt burde i stedet ha blitt gjenstand for fagfellekritikk i et anerkjent internasjonalt tidsskrift før den eventuelt ble tatt i bruk til politikkanalyser bestilt av departementene. – Det er uforståelig at Finansdepartementet bestiller analyser basert på modeller som ikke er kvalitetssikret, når de i tildelingsbrevene til SSB understreker at det er viktig at forskningen kvalitetssikres gjennom internasjonal publisering, sier Aaberge. (vg.no 21.11.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Oslo blir en litt mindre segregert by, men her øker forskjellene. Oslo blir litt mindre segregert. Likevel: Noen områder i vest blir enda hvitere, mens innvandrerandelen stiger i enkelte delbydeler.

(Anm: Oslo blir en litt mindre segregert by, men her øker forskjellene. Oslo blir litt mindre segregert. Likevel: Noen områder i vest blir enda hvitere, mens innvandrerandelen stiger i enkelte delbydeler. Sjekk din bydel her. Fra 2005 til 2017 fikk Norge mer enn doblet antall innbyggere med innvandrerbakgrunn, men bostedssegregeringen i de største byene har i den samme perioden gått nedover. Det er hovedfunnet i ny rapport fra Statistisk sentralbyrå (SSB). I Oslo, som har landets største andel innvandrere, er det betydelige forskjeller på delbydelsnivå. Også i hovedstaden er det store bildet at byen blir litt mindre segregert, men i noen få områder med allerede høy segregering fortsetter den samme utviklingen. Les også: Frykter etnisk todeling av et allerede økonomisk delt Oslo (aftenposten.no 29.7.2018).)

- Krever SSB-sjefens avgang - nå koker det på Facebook. Han mener SSB-sjef Christine Meyer må ta sin hatt og gå. Sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness, kjent som kritiker av innvandringen og islam, har i en Facebook-post tatt til orde for at administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, Christine Meyer, må gå og at forskningsdirektør Kjetil Telle bør slå følge.

(Anm: Krever SSB-sjefens avgang - nå koker det på Facebook. Han mener SSB-sjef Christine Meyer må ta sin hatt og gå. Sosiolog og samfunnsdebattant Kjetil Rolness, kjent som kritiker av innvandringen og islam, har i en Facebook-post tatt til orde for at administrerende direktør i Statistisk sentralbyrå, Christine Meyer, må gå og at forskningsdirektør Kjetil Telle bør slå følge. Les også: Økonomiprofessor: - SSB driver som et orakel i samfunnsdebatten «Det blir vel mer og mer klart: SSB-sjef Christine Meyer må gå, slik at hun slipper det "såre punkt" det er å ha en dyktig forsker som kan regne på innvandringskostnader. Og hennes lydige undersått, forskningsdirektør Kjetil Telle, bør slå følge», skriver Rolness. (na24.no 2.11.2017).)

- SSB-BRÅKET: Ekspert om SSB-bråket: - Det som skjer nå irriterer Høyre grenseløst.

(Anm: SSB-BRÅKET: Ekspert om SSB-bråket: - Det som skjer nå irriterer Høyre grenseløst. Omorganiseringen i SSB må fortsette, uavhengig av om SSB-sjefen får fortsette eller ikke, sier førsteamanuensis ved Universitetet i Agder, Jon P. Knudsen. (…) - Irriterer Høyre grenseløst I en kommentar i Fædrelandsvennen fredag skriver han at «ideologisk skulle Siv Jensen ta stiften for Meyers opprydding». - Det pikante er det politiske, at Frp vil fjerne den nye ledelsen som vil gjøre SSB om til et byrå som står nærmere den type økonomi som Frp og Høyre forfekter, sier Knudsen. - Det som skjer nå irriterer Høyre grenseløst. Meyer har en fortid som Høyre-politiker, og er gift med Victor Norman som er en av Høyres viktigste økonomiske ideologer. Selv mener Meyer at finansdepartementet hele veien støttet omstillingsprosessen, før de, ifølge henne, backet ut for to uker siden. (dagbladet.no 10.11.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: - SSB driver som et orakel i samfunnsdebatten. Økonomiprofessor Hans Hvide mener SSB er blitt for stor og uproduktiv og støtter SSB-sjefens omorganisering. SSB-sjef Christine Meyer er blitt kraftig kritisert etter at 25 forskere ble overflyttet fra forskningsavdelingen til statistikkavdelingen. Blant disse var også mannen bak det såkalte innvandringsregnskapet, forskeren Erling Holmøy. Les også: Tidligere SSB-sjef kaller omorganiseringen et politisk kupp. (nettavisen.no 31.10.2017).)

(Anm: – Mange er urolige, og det forstår jeg. Tross anklager om politisk motivert omplassering av ansatte og trenering av kontroversielle rapporter, mener forskningsdirektør Kjetil Telle at SSB fortsatt står støtt i samfunnet og på Stortinget. (dagsavisen.no 4.11.2017).)

- I år 2100 utgjør andelen innvandrere fra Asia og Afrika 29 prosent av Norges befolkning. Årlig realinntekt per innbygger reduseres med 72.000 kroner årlig. Det er to av flere hovedkonklusjoner i rapporten som SSB publiserte tirsdag ettermiddag (her finner du rapporten).

(Anm: Her er SSB-forsker Holmøys nye innvandringsrapport. Erling Holmøy og Briger Strøms nye rapport om innvandringskostnader er publisert av SSB etter at ledelsen brukte seks måneder på å vurdere den. I år 2100 utgjør andelen innvandrere fra Asia og Afrika 29 prosent av Norges befolkning. Årlig realinntekt per innbygger reduseres med 72.000 kroner årlig. Det er to av flere hovedkonklusjoner i rapporten som SSB publiserte tirsdag ettermiddag (her finner du rapporten). Rapporten har vært klar fra forskernes side siden 09. mai. - Jeg har blitt utsatt for en langtekkelig godkjenningsprosess, sa SSB-forskeren Erling Holmøy til VG tirsdag. Nå er den altså endelig publisert og fra sammendraget finner vi blant annet følgende punkter: Nå er den altså endelig publisert og fra sammendraget finner vi blant annet følgende punkter: Folkemengden vokser jevnt fra dagens 5,3 millioner og passerer 8,5 millioner rett etter 2100 i innvandringsscenariet. (…) Andelen norskfødte med minst en norskfødt forelder faller fra 83 til 64 prosent i løpet av denne perioden. Les: Krever SSB-sjefens avgang - nå koker det på Facebook Les også: LO-sjef Gabrielsen krever full SSB-stopp.  (nettavisen.no 2.11.2017).)

(Anm: Meyer: Godkjente innvandringsrapport for å unngå kritikk. Ifølge nylig avgått SSB-sjef Christine Meyer, godkjente hun innvandringsrapporten til Erling Holmøy til tross for faglig tvil om kvaliteten. Årsaken var at hun ville unngå mistanker om politiske føringer. (nrk.no 12.11.2017).)

(Anm: LO-sjef Gabrielsen krever full SSB-stopp. – Vi fikk rett i våre bekymringer, sier LO-lederen om forskningskuttene i Statistisk sentralbyrå. Nå krever han at prosessen stanses. LO-leder Hans Christian Gabrielsen er dypt bekymret for at samfunnsoppdraget til SSB vil bli skadelidende av endringene SSB-sjef Christine Meyer er i ferd med å gjennomføre. Det kommer frem i et intervju med Dagsavisen torsdag. Bakgrunnen for LO-lederens bekymring er den løpende omorganiseringsprosessen i byrået, som har ført til at rundt 25 forskere blir flyttet fra forskningsavdelingen til én av statistikkavdelingene. Blant dem er Erling Holmøy, som står bak det såkalte «innvandrerregnskapet». (nettavisen.no 2.11.2017).)

- Striden i SSB, forklart gjennom melbiller. Bråket i Statistisk sentralbyrå reiser et spørsmål som går helt til topps i samfunnsøkonomien: Er det den beste – eller den mest moteriktige forskningen som blir publisert?

(Anm: Striden i SSB, forklart gjennom melbiller. Bråket i Statistisk sentralbyrå reiser et spørsmål som går helt til topps i samfunnsøkonomien: Er det den beste – eller den mest moteriktige forskningen som blir publisert? Dette er økonomer: En Tribolium castaneum, eller kastanjebrun melbille på norsk, og en Tribolium confusum, eller rismelbille. Disse kan fungere som en metafor for metodestrid mellom økonomer, ifølge nobelprisvinner i økonomi, George Akerlof. (morgenbladet.no 2.11.2017).)

(Anm: Her er kritikken mot Holmøys regnskap. Erling Holmøys innvandringsregnskap er en dårlig analyse som slukes rått av politikere og medier, mener stjerneøkonom Magne Mogstad. (morgenbladet.no 2.11.2017).)

(Anm: Delte meninger blant forskere om SSBs innvandringsrapport. Meningene om Erling Holmøys mye omtalte innvandringsrapport fra SSB er mange og delte. I forskningsmiljøet får han både ris og ros. «For meg blir imidlertid summen av (eller interaksjonen mellom) forenklende antakelser og usikkerheten forbundet med befolkningsfremskrivningene for mye til at jeg er villig til å ta resultatene på alvor. Resultatene bør etter min mening heller ikke danne grunnlag for politiske beslutninger.» Det skriver SSB-forsker Ola Vestad i et internt notat Morgenbladet har fått tilgang til.  (nettavisen.no 3.11.2017).)

(Anm: 8 ting du bør få med deg fra SSBs kontroversielle innvandring-rapport. Kvinner er veldig dyre - og innvandrere er enda dyrere. (side3.no 3.11.2017).)

- Mange ubesvarte spørsmål til Statistisk sentralbyrå. SSB-direktør Christine Meyer anklages for å fjerne forskere som gir viktige bidrag til norsk samfunnsdebatt.

(Anm: Mange ubesvarte spørsmål til Statistisk sentralbyrå. SSB-direktør Christine Meyer anklages for å fjerne forskere som gir viktige bidrag til norsk samfunnsdebatt. NETTAVISEN MENER: Hensikten med Statistisk sentralbyrå er ikke å lage forskning ingen leser, men å bidra med statistikk og økonomiske analyser vi kan bruke i norsk samfunnsliv. Det stormer rundt Statistisk sentralbyrå og byråets direktør - tidligere Høyre-politiker Christine Meyer. (nettavisen.no 30.10.2017).)

- Danmark: Kriminaliteten 43 prosent høyere blant mannlige innvandrere. Her er den danske statistikken som SSB først avviste å utarbeide tilsvarende for om Norge – på bestilling fra Frp.

(Anm: Danmark: Kriminaliteten 43 prosent høyere blant mannlige innvandrere. Her er den danske statistikken som SSB først avviste å utarbeide tilsvarende for om Norge – på bestilling fra Frp. Forskerne i Danmarks svar på Statistisk sentralbyrå har i ti år publisert statistikk over kriminalitet knyttet til gjerningsmennenes opprinnelige hjemland. Kriminaliteten er 43 prosent høyere blant mannlige innvandrere enn blant alle menn i landet. Øverst troner personer fra Libanon, Somalia, Marokko, Syria og Pakistan. Tallene er mye høyere for gruppen «mannlige etterkommere med ikke-vestlig bakgrunn»: For denne gruppen er kriminaliteten hele 144 prosent høyere enn blant hele den mannlige befolkningen i Danmark. (aftenposten.no 4.11.2017).)

– Helsedata kan bli det nye arvesølvet. Data fra norske helseregistre og biobanker er en het råvare som kan gi Norge ny industri - om den forvaltes like klokt som oljen.

(Anm: Helsedata kan bli det nye arvesølvet. Data fra norske helseregistre og biobanker er en het råvare som kan gi Norge ny industri - om den forvaltes like klokt som oljen. (…) Uten at nordmenn flest er klar over det, sitter landet vårt på en ny ettertraktet råvare: helserelaterte persondata. Disse kan hjelpe industri verden over, deriblant IT-giganter som IBM, Google, Apple, Facebook og Amazon, med å forbedre fremtidig diagnostikk og behandling – og dermed gi stor samfunnsnytte. (aftenposten.no 14.9.2017).)

- Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han.

(Anm: Kritiserer terningkastene til Norges forskningsråd. Valg. Jan Arild Snoen i Minerva reagerer på terningkastene til Forskningsrådet: — Jeg synes ikke at forvaltningsorganer skal ha den type meninger om dem som har oppnevnt og som finansierer dem - og i alle fall ikke like før et valg, sier han. Fredag kastet Forskningsrådet-direktør John-Arne Røttingen terningkast over de enkelt departementers forskningsinnsats, og ga regjeringen totalt sett terningkast 5. Minerva-journalist Jan Arild Snoen kaller Forskningsrådet-direktør Røttingen sine terningkast for en politisk vurdering, og stilte på Twitter spørsmål ved om dette er greit. (aftenposten.no 11.9.2017).)

- Forskningsrådet nekter å vurdere SSB. (- Hvorfor? Forskningsrådet nekter dem adgang fordi SSB ikke er medlem i Cristin, som er databasen hvor forskere registrerer sine publikasjoner i tellekantsystemet.)

(Anm: Forskningsrådet nekter å vurdere SSB. På oppdrag fra Forskningsrådet er utenlandske eksperter nå godt i gang med en omfattende kritisk gjennomgang av kvaliteten på norsk samfunnsvitenskapelig forskning, inkludert økonomifaget. De fleste fag og forskningsinstitusjoner er med, og det zoomes særlig inn på 132 konkrete forskergrupper. Men Statistisk sentralbyrå blir ikke evaluert. Hvorfor? Forskningsrådet nekter dem adgang fordi SSB ikke er medlem i Cristin, som er databasen hvor forskere registrerer sine publikasjoner i tellekantsystemet. (morgenbladet.no 10.11.2017).)

- Av 39 toppledere i landets 63 direktoratet som svarte på en undersøkelse i regi av Ukeavisen Ledelse og Dagens Perspektiv, sier 14 at de har opplevd politisk press.

(Anm: Hver tredje direktør i direktoratene har opplevd politisk press. En av tre direktører i de statlige direktoratene har opplevd press fra politisk ledelse som bryter med retningslinjene for hvordan kontakten skal skje. Spørsmålet om finansminister Siv Jensen (Frp) utøvde utilbørlig politisk press i konflikten med den avgåtte SSB-direktøren Christine Meyer, blir etter alt å dømme tema i en åpen høring i kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget. (…) Av 39 toppledere i landets 63 direktoratet som svarte på en undersøkelse i regi av Ukeavisen Ledelse og Dagens Perspektiv, sier 14 at de har opplevd politisk press. Det er da snakk om kontakt mellom departement og direktorat som går utover det som er formalisert eller vanlig – inkludert uformell kontakt. (dagsavisen.no 30.11.2017).)

- Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (- Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert.)

(Anm: Den nye ekspertlegen er en maskin. (…) Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen.) (- 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig.) (…) Leger er sjanseløse mot informasjonsflommen. (…) Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. (aftenposten.no 21.1.2015).)

- IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient.

(Anm: IBM’s Watson anbefaler medicin der forhindrer blod i at størkne til blødende patient. Watson har længe været et rost prestigeprojekt for IBM, men dens sundheds-orienterede machine learning-algoritmer er ikke ufejlbarlige. (version2.dk 26.7.2018).)

- Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff.

(Anm: Den store AI-bløffen. Du synes kanskje roboten Sophia virker overraskende smart og vittig? Det du kanskje ikke har fått med deg er at hun bare er en bløff. Hun har møtt Erna Solberg og Jimmy Kimmel. Hun var gjest på det siste møtet i Verdens Økonomiske Forum og er innvilget statsborgerskap i Saudi-Arabia. Når hun møter opp på amerikanske talkshow forklarer skaperen hennes at hun er «basically alive». Det få journalister er nøye med å videreformidle, er den ganske viktige forutsetningen jeg selv fikk da jeg fikk tilbud om å intervjue henne: Alle spørsmål må sendes inn skriftlig flere dager på forhånd. (…) Har ikke løst kreftgåten Kunstig intelligens (AI - Artificial Intelligence) beveger seg så fort at det er flere som fisker i rørt vann. IBM gikk for eksempel gått hardt ut i 2012 og hevdet at AI-systemet Watson var på vei til å løse kreftgåten. Store sykehus som MD Anderson i USA og danske Rigshospitalet kastet seg med. Det får ikke like mye oppmerksomhet at begge disse har forlatt samarbeidet med Watson. På Rigshospitalet anbefalte Watson en behandling som var direkte livstruende for en av pasientene. Tre større journalistiske gjennomganger konkluderer alle med at Watson ikke er i nærheten av å oppfylle forventningene. Man kan ikke engang stole på AI til å svare så tåpelig at det blir morsomt. Burger King la nylig ut noen vittige reklamer som skulle være «skrevet av AI». Men det viste seg at selv tekster som skulle vise hvor håpløse robotene er til å skrive måtte forfattes av høyst menneskelige reklamefolk. (aftenposten.no 14.10.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- IBMs Watson-supercomputer anbefalte "usikre og feil" kreftbehandlinger, viser interne dokumenter.

(Anm: IBM’s Watson supercomputer recommended ‘unsafe and incorrect’ cancer treatments, internal documents show. I nternal IBM documents show that its Watson supercomputer often spit out erroneous cancer treatment advice and that company medical specialists and customers identified “multiple examples of unsafe and incorrect treatment recommendations” as IBM was promoting the product to hospitals and physicians around the world.
The documents — slide decks presented last summer by IBM Watson Health’s deputy chief health officer — largely blame the problems on the training of Watson by IBM engineers and doctors at the renowned Memorial Sloan Kettering Cancer Center. The software was drilled with a small number of “synthetic” cancer cases, or hypothetical patients, rather than real patient data. Recommendations were based on the expertise of a few specialists for each cancer type, the documents say, instead of “guidelines or evidence.” (statnews.com 25.7.2018).)

- Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (- Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte. Det var avgjørende for firmaet å levere på multimillion-dollar-kontrakter med sykehus og legemiddelfirmaer.

(Anm: How an IBM Watson Health rescue mission collapsed — and a top executive was ousted. IBM’s Watson Health division had the innocuous code name “Project Josephine,” but its mission could not have been more urgent: to fix the artificial intelligence software at the core of the company’s campaign to tackle the $7 trillion global health care market. The predicament faced by IBM officials, STAT has found, was that it could not get its software to reliably understand and analyze language in patient medical records. That was critical for the company to deliver on multimillion-dollar contracts with hospitals and drug companies. (statnews.com 1.11.2018).)

- Fri tilgang til forskningsresultater?

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stemmer: Roslings metode. Professor Hans Rosling har tatt et altfor tidlig farvel med verden. En ting er helt klart: Arven og metoden hans vil leve videre. Det må den, ellers ser det mørkt ut for verden. (abcnyheter.no 11.2.2017).)

(Anm: WHAT GAPMINDER IS. Gapminder is an independent Swedish foundation with no political, religious or economic affiliations. Gapminder is a fact tank, not a think tank. (gapminder.org).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at 30 prosent av artene i havet dør ut grunnet havforsuring. Forskerne mener at havet nå surner raskere enn på 300 millioner år - og at innen år 2100 kan havet ha surnet med hele 170 prosent. I 2012 samlet over 500 av verdens fremste eksperter på havsuring seg i California - og en gjennomgang av tilstanden i vitenskapen blir publisert i en studie som legges fram neste uke. (dagbladet.no 17.11.2013).)

(Anm: Fann 30 plastposar i magen på den sjeldne kvalen. Gåsenebbkvalen var aldri dokumentert i Noreg før han blei avliva. I magesekken fann forskarane 30 plastposar og store mengder småplast. Det var reint tilfeldig at zoologar ved Universitetet i Bergen blei gjort merksame på kvalen som stranda på Sotra utanfor Bergen i helga. (nrk.no 1.2.2017).)

(Anm: Adams (28) bilde går verden rundt: Fanget fisk med plastring rundt magen. Adam Turnbull (28) fanget lørdag en fisk som hadde vokst rundt en plastring. Nå ber han alle tenke seg godt om før de kaster søppel i naturen. (tv2.no 8.12.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: “Ethicolegal restrictions” restrict data sharing where it might help. Although Bally and colleagues’ study of myocardial infarction and non-steroidal anti-inflammatory drugs had a relatively large cohort (446 763), this represented only half of the potentially eligible studies identified through their literature search.1 Data from four studies could not be included for unspecified “ethicolegal restrictions.” Web appendix 1 says that these data included another 970 963 patients (experiencing 26 272 myocardial infarction events) from Canada, Denmark, the UK, and the US. (…) Given the global reach of personal data gathered online, personal data on many of the patients excluded from Bally and colleagues’ study by thoughtful and principled health researchers might plausibly be sitting on the hard drives of political consultants whose candidates seeks to remove protections against medical bankruptcy, discrimination, or worse. It is a remarkable situation when seekers of truth have one arm tied behind their back while the unscrupulous are given a free rein. BMJ 2017;358:j3431  (Published 19 July 2017).)

- Informasjon uten visdom.

(Anm: Information without wisdom. This is the dystopian future: health related data are to be harvested from a huge variety of digital sources, including biometric sensors attached to individual bodies. This information is then fed back to the supposedly autonomous person and can be used to trigger algorithms and offer possibilities for remedial interventions.1 Technology is remarkably seductive and may delude us into thinking that the human condition is changing faster than it really is. Big data, biometric sensors, and the vaunted promise of e-health have undoubted contributions to make to contemporary healthcare but fall far short of delivering the moral core of medicine that has always been the relief of suffering. Despite all its cleverness, big data and biometric sensors cannot access the lonely subjective experience of the fearful and distressed individual in the face of the threat of disease and death. BMJ 2017;358:j3203 (Published 05 July 2017).)

(Anm: The human insights missing from big data. Why do so many companies make bad decisions, even with access to unprecedented amounts of data? (ted.com).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme?

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (...) Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- Nye regler kan gi større boliglån. (- Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). I en presisering åpner også departementet for at stabile leieinntekter kan tas med i regnestykket.)

(Anm: Nye regler kan gi større boliglån. Fortsatt er det slik at du som hovedregel ikke kan låne mer enn fem ganger inntekten. Men fra 1. juli kan stabile leieinntekter gjøre boligdrømmen litt mer oppnåelig. (…) Leieinntekter teller med «Dokumenterte og stabile skattefrie inntekter» kan ifølge finansdepartementet for eksempel være barnetrygd (men ikke kontantstøtte). (…) Administrerende direktør Christian Dreyer i Eiendom Norge mener oppmykningen kan gjøre det lettere for enkelte å komme inn på boligmarkedet. (nrk.no 4.7.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

- Tysklands finansminister advarer om ny global finanskrise. (– Økonomer over hele verden er bekymret over økt risiko som følge av at mer og mer likviditet akkumuleres og at både offentlig og privat gjeld øker.)

(Anm: Tysklands finansminister advarer om ny global finanskrise. Tysklands avtroppende finansminister Wolfgang Schäuble (75), også kalt Europas gjerrigknark, advarer om at hans etterfølger risikerer å få en ny global finanskrise i fanget. (…) – Økonomer over hele verden er bekymret over økt risiko som følge av at mer og mer likviditet akkumuleres og at både offentlig og privat gjeld øker. Jeg er også bekymret over dette, sier Schäuble til FT. Han har nå styrt den tyske økonomien i rundt åtte år. (dn.no 10.10.2017).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- Kontrollmyndighetenes data er skjult for innsyn. (- Vaktbikkjegrupper, som for eksempel helsereformgruppen Public Citizen, får rutinemessig tilgang til materiale som er postet på nettet av US Food and Drug Administration (FDA), men ellers ser disse dataene ut til å leve in limbo (svevende i uvisshet) - selv om de er offentlig tilgjengelige forblir de skjult for innsyn. Kontrollmyndighetenes vitenskapsdata er en viktig del av informasjonslandskapet for legemidler og avgjørende for bedret fremdrift for bevegelsen som arbeider for økt åpenhet (transparens) innen offentlig forvaltning.

(Anm: The editorial by Doshi and Godlee rightly argues for better communication among regulatory scientists, medical journals, and the public, especially when evidence held by regulators differs from journal publications.1 Watchdog groups, such as the health reform group of Public Citizen, routinely access material posted online by the US Food and Drug Administration, but otherwise these data seem to live in limbo—although publicly available, they remain hidden in plain sight. Regulatory science data are an important part of the drug information landscape and crucial to the growing progress made by the data transparency movement. BMJ 2017;358:j3437 (Published 19 July 2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere.

(Anm: Åpenhet og kritikk har lav status i offentlig sektor. Knebling i strid med Grunnloven. (…) NORGES LOVER: Gjelder også for byråkrater og politikere. (dagbladet.no 23.6.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Big datas store skjevhet: bringer støy og interessekonflikter til amerikansk legemiddel- og medisinsk utstyrskontroll. (- Men Big data er svært uoversiktlig og analyser av realiteter utført av personer med profittmotiver kan vise falske forbindelser som støtter rask godkjennelse og «indication creep» (utvidede indikasjoner for legemidler- og medisinsk utstyr).)

(Anm: Big datas store skjevhet: som bringer støy og interessekonflikter til amerikansk legemiddel- og medisinsk utstyrskontroll. En lite kjent privat stiftelse, som støtter FDAs "regulerende forskning" henter ut penger av FDA-kassen for å støtte analyser ved hjelp av bevisnivåer anbefalt av industrien; mange av stiftelsens direktører har finansielle relasjoner til legemiddel- og medisinske utstyrsfirmaers beslutningstakere som regulerer FDA. Jeanne Lenzer gransker. Big data kan brukes med varsomhet til å undersøke den virkelige verden resultater til forbedring og overvåkning av legemiddelsikkerhet. For eksempel brukt til å identifisere overforbruk av noen behandlinger som kan påvise legemiddel- og medisinske utstyrskomplikasjoner i den virkelige verden snarere enn i idealiserte kontrollerte studieforsøk. 12 Men Big data er svært uoversiktlig og analyser av realiteter utført av personer med profittmotiver kan vise falske forbindelser som støtter rask godkjennelse og «indication creep» (utvidede indikasjoner for legemidler- og medisinsk utstyr). (Big data’s big bias: bringing noise and conflicts to US drug regulation. A little known private foundation to support FDA’s “regulatory science” takes money out of the FDA’s coffers to support analyses using levels of evidence recommended by industry; many of the foundation’s directors have financial links to the drug and device makers that the FDA regulates. Jeanne Lenzer investigates. Big data can be used cautiously to examine real world outcomes and to improve surveillance of drug safety. For example, it has been used to identify overuse of some interventions and can show drug and device complications in real world settings rather than idealized controlled trials.12 However, big data are a noisy mess, and analyses by entities with profit motives may identify spurious associations that support fast track approvals and indication creep (broadening the indications for drugs and devices.) BMJ 2017;358:j3275 (Published 18 July 2017).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskrivning utenfor preparatomtale ("off label") (utenfor indikasjon). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Verdens første p-verdi. Statistikk handler om å kvantifisere usikkerhet. Å tallfeste hvor sikre, eller usikre, vi er på noe.

(Anm: Verdens første p-verdi. Statistikk handler om å kvantifisere usikkerhet. Å tallfeste hvor sikre, eller usikre, vi er på noe. Hvis vi for eksempel observerer en forskjell i måleverdier mellom to grupper, blir det statistiske spørsmålet: Er forskjellen, når vi tar hensyn til usikkerheten, reell eller skyldes den bare tilfeldigheter? Den vanligste måten å besvare dette spørsmålet på er med statistikkens kanskje mest utskjelte størrelse: p-verdien. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 26. juni 2017).)

- Store navn på statistikk ønsker å ruske opp i svært skadelig P-verdi. En av forskernes favoritter innen statistikk - P-verdien – bør står overfor tøffere standarder, sier ledende forskere.

(Anm: Big names in statistics want to shake up much-maligned P value. One of scientists’ favourite statistics — the P value — should face tougher standards, say leading researchers. (nature.com (26 July 2017)).)

- Vitenskapelig metode: Statistiske feil. P-verdier, "gullstandarden" av statistisk gyldighet, er ikke like pålitelige som mange forskere antar.

(Anm: Scientific method: Statistical errors. P values, the 'gold standard' of statistical validity, are not as reliable as many scientists assume. For a brief moment in 2010, Matt Motyl was on the brink of scientific glory: he had discovered that extremists quite literally see the world in black and white. The results were “plain as day”, recalls Motyl, a psychology PhD student at the University of Virginia in Charlottesville. Data from a study of nearly 2,000 people seemed to show that political moderates saw shades of grey more accurately than did either left-wing or right-wing extremists. “The hypothesis was sexy,” he says, “and the data provided clear support.” The P value, a common index for the strength of evidence, was 0.01 — usually interpreted as 'very significant'. Publication in a high-impact journal seemed within Motyl's grasp. (nature.com (12 February 2014).)

- Bruk helsedata til å gi oss bedre helse. (- Det bør bli enklere å bruke norske helsedata. En effekt er at nye legemidler kan bli raskere godkjent.)

(Anm: Bruk helsedata til å gi oss bedre helse | Marta Ebbing, fagdirektør for helseregistre ved Folkehelseinstituttet og Ketil Widerberg, daglig leder Oslo Cancer Cluster. Det bør bli enklere å bruke norske helsedata. En effekt er at nye legemidler kan bli raskere godkjent. (…) 30. juni ga Helsedatautvalget sine anbefalinger til helseminister Bent Høie. Utvalgets flertall foreslår forenklinger i systemet for å få tilgang til helsedata, og at de som skal bruke dataene må gjøre det på en nasjonal analyseplattform. Dette vil gi mer bruk av data for å utvikle kunnskap, samtidig som personvernet blir godt ivaretatt. (aftenposten.no 30.6.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik.

(Anm: Det heter seg at vi lever i en teknologisk tidsalder og i et papirfritt samfunn. I helsevesenet er det imidlertid ikke slik. Stadig flere offentlige tjenester digitaliseres, og brukervennligheten øker — men helsevesenet henger etter. Som fersk turnuslege har jeg gjort meg enkelte betraktninger fra innsiden. Tidsskr Nor Legeforen 2017 (Publisert: 9. august 2017).)

- Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes.

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

- Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (- Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner.)

(Anm: Misfornøyd tross økt pengebruk. Innovasjon i helsesektoren er svak til tross for en pengebruk på 326 milliarder kroner. Det mener NHO-forbundet Abelia, som synes AP er mer nytenkende enn regjeringen. Legen publiserte artikler nesten ingen leste, men sykehuset fikk betalt for. Så fikk han nok. – Hvis vi har suksess, vil det virkelig påvirke hvordan pasienten behandles. (dn.no 15.6.2017).)

Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer.

(Anm: Ikke-dødelige sykdommer koster samfunnet mest. Ikke-dødelige sykdommer, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, forårsaker høye behandlingskostnader og mye tapt arbeidsdeltagelse, og koster dermed mer for samfunnet enn dødelige sykdommer. Dødelige sykdommer, som kreft og hjerte- og karsykdommer, fører også til høye behandlingskostnader, men i langt mindre grad til tapt arbeidsdeltakelse. Det viser en ny studie fra Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere. (fhi.no 7.6.2017).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

- Ny database skal gi starthjelp til forskere. Samling av helseregistre i en metadatabase skal gjøre hverdagen enklere for forskere.

(Anm: Ny database skal gi starthjelp til forskere. Samling av helseregistre i en metadatabase skal gjøre hverdagen enklere for forskere. 15. juni lanseres en metadatabase for sentrale helseregistre i Norge på denne nettsiden. – Bakgrunnen for prosjektet er et ønske om å gjøre helsedataene i registrene mer tilgjengelig for forskerne, sier Gun Peggy Knudsen, leder for prosjektet «Helseregistre for forskning», i en pressemelding fra Universitetet i Bergen.  (dagensmedisin.no 16.6.2017).)

(Anm: HRR metadatabase for Nasjonale Helseregistre (hrr.uit.no).)

- Eldre utredes fem ganger så ofte for hjertesvikt i Indre Oslo som i Førde. (- Det er ett av funnene i rapporten «Eldrehelseatlas for Norge», som forskere ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) står bak.)

(Anm: Rapport avdekker store forskjeller i behandling av eldre. Eldre utredes fem ganger så ofte for hjertesvikt i Indre Oslo som i Førde. Det er ett av funnene i rapporten «Eldrehelseatlas for Norge», som forskere ved Senter for klinisk dokumentasjon og evaluering (SKDE) står bak. (...) Les også: Fant store geografiske forskjeller i behandling av nyfødte  (dagensmedisin.no 15.6.2017).)

- Oppretter primærmedisinsk forskningsfond. Håper fondet kan stimulere til mer og bedre forskning for allmennleger.

(Anm: Oppretter primærmedisinsk forskningsfond. Håper fondet kan stimulere til mer og bedre forskning for allmennleger. Under Legeforeningen i Rogaland sitt årsmøte tidligere denne måneden, ble det vedtatt å opprette et primærmedisinsk forskningsfond. Formålet er å stimulere til mer og bedre forskning i primærhelsetjenesten, og å sikre mellom nærhet mellom praksisfeltet og forskning. Leder i Rogaland Legeforening, Jan Robert Johannessen, sier til Dagens Medisin at primærhelsetjenesten har vært et hull i finansieringen av forskning. (dagensmedisin.no 14.6.2017).)

- Har vi egentlig et digitalt skifte? «Big data», «adaptive systemer», «maskinlæring» – det er mange nye ord, men ingen revolusjon.

(Anm: Har vi egentlig et digitalt skifte? «Big data», «adaptive systemer», «maskinlæring» – det er mange nye ord, men ingen revolusjon. Noe «digitalt skifte» er det absolutt ikke. (dn.no 13.6.2017).)

- Big data kikker på medisinske journaler for å finne legemiddelproblemer.

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)

(Anm: The human insights missing from big data. Why do so many companies make bad decisions, even with access to unprecedented amounts of data? (ted.com).)

(Anm: Use of big data to improve human and animal health. Task force to establish roadmap and recommendations for use of big data in assessment of medicines. Together with the heads of the national competent authorities in the European Economic Area (EEA), known as Heads of Medicines Agencies (HMA), the European Medicines Agency (EMA) has established a new task force to explore how medicines regulators in the EEA can use big data to support research, innovation and robust medicines development in order to benefit human and animal health. (firstwordpharma.com 23.3.2017).)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

– Svak kodekvalitet går ut over styringen av spesialisthelsetjenesten. (- Svak kvalitet på den medisinske kodingen gir mange feil i helsestatistikken og har derfor negative konsekvenser for styringen og finansieringen av spesialisthelsetjenesten. – Helseforetakene må sørge for at legene får god nok opplæring i koding, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.)

– Svak kodekvalitet går ut over styringen av spesialisthelsetjenesten
riksrevisjonen.no 23.3.2017
​Svak kvalitet på den medisinske kodingen gir mange feil i helsestatistikken og har derfor negative konsekvenser for styringen og finansieringen av spesialisthelsetjenesten. – Helseforetakene må sørge for at legene får god nok opplæring i koding, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dokument 3:5 (2016–2017) Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene ble overlevert Stortinget 23. mars.

Medisinsk koding betyr å omsette tekstlige beskrivelser av diagnoser og prosedyrer i pasientjournalen til koder. Ved hjelp av medisinske koder kan informasjonen i journalen brukes til statistikk, helseovervåking, forskning og til styring og finansiering av helseforetakene. Helseforetakene har ansvar for å sende koder etter alle sykehusopphold til Norsk pasientregister (NPR).

– Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er svak kodekvalitet. Det er for store avvik mellom kodene som er rapportert til Norsk pasientregister og informasjonen i pasientjournalene, fastslår riksrevisor Per-Kristian Foss. (…)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av medisinsk kodepraksis i helseforetakene. Dokument 3:5 (2016-2017) (riksrevisjonen.no 23.3.2017).)

(Anm: Må rapportere om tvang til Norsk Pasientregister. Helsedirektoratet har gitt alle helseføretak frist til april med å levere eit oversyn over kor mange psykiatriske pasientar dei har lagt i reimer dei tre siste åra. (…) Og klinikksjef for psykisk helse og rus i Helse Møre og Romsdal, Ketil Gaupset, seier klinikkane i Molde og Ålesund skal levere tala innan fristen. – Vi skal levere tal for 2014, 2015 og 2016. For oss har dette høg fokus og er ekstremt viktig å få på plass. (nrk.no 25.3.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: NY RAPPORT FRA RIKSREVISJONEN. Refser kvaliteten på sykehusenes kodepraksis. Svekker kvaliteten på statistikken. – Riksrevisjonens undersøkelse viser at det er svak kodekvalitet. Det er for store avvik mellom kodene som er rapportert til Norsk pasientregister og informasjonen i pasientjournalene, fastslår riksrevisor Per-Kristian Foss i pressemeldingen fra Riksrevisjonen. (dagensmedisin.no 23.3.2017).)

– Jeg litt bekymret for utviklingen i SSB på flere måter. Det som bekymrer mest, er manglende vektlegging av det viktige samfunnsoppdraget det er å utarbeide og formidle analyser og prognoser over økonomisk utvikling – som arbeidsverktøy for forvaltningen og andre. (–  )

– Jeg litt bekymret for utviklingen i SSB på flere måter
ssb.no 12.6.2017
Forsker i Statistisk sentralbyrå Torbjørn Eika går til ny jobb som sjeføkonom i KS. 

Eika sier at uroen rundt denne omorganiseringen bidro til at han går til den nye stillingen.

– Jeg litt bekymret for utviklingen i SSB på flere måter. Det som bekymrer mest, er manglende vektlegging av det viktige samfunnsoppdraget det er å utarbeide og formidle analyser og prognoser over økonomisk utvikling – som arbeidsverktøy for forvaltningen og andre. Slik sett er det kanskje litt feigt å forlate byrået nå, sier Torbjørn Eika.  

– Jeg har ingen tro på at mange publiseringer i fremstående forskningstidsskrifter er viktig for å lage gode modeller og prognoser for utviklingen i norsk økonomi, legger han til. 

Han er fremdeles noe usikker på hva som blir det endelige utfallet av omorganiseringene i SSB. (…)

Meyer beklager
Administrerende direktør Christine Meyer i SSB beklager at Torbjørn Eika forlater byrået.

– Vi skulle gjerne beholdt ham, og har aktivt forsøkt å få dette til. Når han først velger å gå, er det positivt at SSB-folk velges til å bekle en viktig stilling, og til og med etterfølger en annen fra byrået, sier hun. (…)

– Sier du nå at SSBs forskningsavdeling ikke har holdt følge?

– Min oppgave er å se fremover og å se til at SSB hele tiden utvikler seg. Min vurdering er at internasjonal tilstedeværelse er svært viktig, og dette er et viktig premiss i omorganiseringen vi står midt oppi, sier Meyer.
For øvrig går hun ikke inn på innvendingene i detalj.

– Jeg har oppfattet kritikken. Vi har nok noe forskjellig syn på hvor viktig internasjonal tilstedeværelse er. Så er vi fortsatt ikke helt ferdig med omorganiseringene, sier Meyer. (…)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Kronikk: (…) Samspill kan sikre bruk av oppdatert kunnskap. Samarbeidet om fagprosedyrer bør koordineres og kvalitetssikres på nasjonalt nivå. Dette kan være et viktig bidrag i målet om en likeverdig helsetjeneste for alle. (dagensmedisin.no 23.10.2017).)

(Anm: - Professor om øredræn: Behandling uden evidens er typisk for Danmark. (…) Professor: Vi behandler mange sygdomme uden evidens.) (videnskab.dk 18.11.2017).)

(Anm: 25 forskere mister jobben i SSBs forskningsavdeling. Mandag blir det klart hvem som blir de 25 forskerne som blir flyttet fra forskningsavdelingen til statistikkavdelingen i Statistisk sentralbyrå (SSB). (dn.no 21.10.2017).)

- For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg.

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Big data brings breast cancer research forwards by 'decades'. Scientists have created a 'map' linking the shape of breast cancer cells to genes turned on and off, and matched it to real disease outcomes, which could one day help doctors select treatments, according to a study published in Genome Research. (medicalnewstoday.com 1.2.2017).)

(Anm: – Syklister har nesten 40 ganger høyere risiko for å bli skadet i trafikken. Du har betydelig større fare for å bli utsatt for uhell på sykkel kontra bil, ifølge forsker. (…) De siste tallene viser at ifølge offisielle skadetall, det vil si politirapporterte ulykker publisert av SSB, er syklister 7,7 ganger så utsatt som bilførere, og fotgjengere 3,7 ganger så utsatt, opplyser forskningsleder Torkel Bjørnskau ved TØI. (nrk.no 21.4.2016).)

(Anm: Elsykkel-ulykker. Nytt studie: - Elsykler er blitt en byrde for helsevesenet. I Norge mangler vi oversikt. Et nytt studie, hvor det er sett på ulykker med elsykkel, viser til en økning og stiller spørsmål ved hvorvidt elsykkel er samfunnsøkonomisk lønnsomt.(...) Oslo kommune har gitt tilskudd til kjøp av elsykler. Hensikten er å redusere byens CO2- og svevestøvutslipp og gi en helsegevinst. For å få en gevinst, kreves det imidlertid at kan kjenner alle variablene i regnestykket. (tu.no 5.3.2017).)

- Mer antibiotika enn antatt i norsk landbruk. (- Dersom fisken holdes utenfor regnestykket, er antibiotikabruken i norsk landbruk tre ganger høyere enn tall fra EUs legemiddeltilsyn viser.)

Mer antibiotika enn antatt i norsk landbruk
dn.no 17.2.2017
Dersom fisken holdes utenfor regnestykket, er antibiotikabruken i norsk landbruk tre ganger høyere enn tall fra EUs legemiddeltilsyn viser.

Ifølge de offisielle tallene fra tilsynet EMA ligger antibiotikabruken på 3,1 milligram per kilo biomasse, skriver Nationen. Men den biomassen inkluderer en veldig stor andel fisk, hvor det brukes forsvinnende lite antibiotika. I Sverige er det offisielle tallet 11,5 milligram, mens det er hele 44,2 milligram per kilo i Danmark.

–Statistikken straffer land som Danmark, med forholdsvis stor svineproduksjon, men gir gode sifre i land med stor andel lam og fisk, forklarer veterinær My Sahlman i svenske Lantbrukarnas Riksförbund. (…)

(Anm: Antibiotikabruk tredoblet uten fisk. I 2015 brukte norsk oppdrettsnæring kun i overkant av 300 kilo, i forhold til det samlede forbruket i matproduksjonen på 5800 kilo. (nationen.no 16.2.2017).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Departementet om sykehusenes tvangstall: Må telle på nytt til de får riktig svar. Helsedepartementet stoler ikke lenger på at datasystemene klarer å telle beltebruken ved norske sykehus. (…) Torsdag la Helsedirektoratet frem nye tall på hvor ofte sykehusene brukte den mest alvorlige formen for tvangsbruk – å reime fast psykisk syke pasienter – de siste to årene. Opptellingen ble gjort på nytt etter at VG i fjor vår avslørte at helsemyndighetene manglet oversikt. Helsedirektøren innrømmet torsdag at også de nye tallene hadde klare mangler. (vg.no 24.2.2017).)

(Anm: ”Data kan ha större inverkan än läkemedel”. Utan bra analys ger ”big data” inte de stora vinsterna i liv och pengar. Det menar hjärtkirurgen Ben Bridgewater som drivit framgångsrika projekt i Storbritannien, och som tycker att kirurgernas resultat ska vara offentligt. (dagensmedicin.se 2.2.2017).)

(Anm: Impact of searching clinical trial registries in systematic reviews of pharmaceutical treatments: methodological systematic review and reanalysis of meta-analyses. (…) Data sources Medline was searched to identify systematic reviews of randomised controlled trials (RCTs) assessing pharmaceutical treatments published between June 2014 and January 2015. (…) Conclusions Trial registries are an important source for identifying additional RCTs. The additional number of RCTs and patients included if a search were performed varied across systematic reviews. BMJ 2017;356:j448 (Published 17 February 2017).)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter. En ekspertgruppe har evaluert årsrapportene for 2015 for 51 nasjonale kvalitetsregistre. Blant i alt 54 nasjonale kvalitetsregistre, har ekspertgruppen evaluert 51 av dem ut fra vurdering av kvalitet og funksjon. Norsk hjerneslagregisteret er det første registeret som oppfyller alle kriterier i stadium 4, som er høyeste nivå. (dagensmedisin.no 14.2.2017).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Dataene som snudde verden på hodet. (- Kort forklart er stordata de digitale sporene vi etterlater oss, både på og utenfor nettet, hver gang vi foretar oss noe.) (- Med mindre man har vært på en annen planet de siste fem årene, vil man ha hørt om stordata, eller «Big Data».) (- Hvor farlig er stordata?)

Dataene som snudde verden på hodet
nrkbeta.no 5.2.2017
Psykolog Michal Kosinski utviklet en metode for å analysere folk i minste detalj, basert på Facebook-aktiviteten deres. Hjalp et lignende verktøy Donald Trump med å ta makten i Det hvite hus?

Kosinski er ekspert i psykometri, en gren av psykologien som bruker kvantitative metoder på store mengder innsamlede data. Derfor er dette et tema han inviteres til å snakke om over hele verden. Da han slo på TV-en den morgenen, fikk han se nyheten som tok verden på senga:

Stikk i strid med alle rådende statistiske prognoser hadde Donald J. Trump vunnet presidentvalget i USA. (…)

Hvor farlig er stordata?
Med mindre man har vært på en annen planet de siste fem årene, vil man ha hørt om stordata, eller «Big Data». Kort forklart er stordata de digitale sporene vi etterlater oss, både på og utenfor nettet, hver gang vi foretar oss noe. Hver gang vi bruker et betalingskort. Hver gang vi søker på nettet. Hver bevegelse vi foretar oss med mobilen i lomma. Hver gang vi trykker på «liker». Alt blir lagret. Særlig «liker»-klikkene våre. Lenge har det vært uklart hva disse opplysningene kan brukes til, kanskje med unntak av at vi blir vist reklame for blodtrykksmedisiner dersom vi søker etter «høyt blodtrykk» på Google. (…)

Big Five
Psykometri, noen ganger kalt psykografi, dreier seg om måling av psykologiske trekk, f.eks. personlighetstrekk. På 80-tallet utviklet to psykologteam en modell for vurdering av personlighet. Femfaktormodellen, basert på fem personlighetstrekk, kalles Big Five – «De fem store»:

  • Åpenhet – hvor åpen er du for nye opplevelser?
  • Planmessighet – hvor perfeksjonistisk er du?
  • Ekstroversjon – hvor utadvendt og sosial er du?
  • Medmenneskelighet – hvor hensynsfull og samarbeidsvillig er du?
  • Nevrotisisme – hvor irritabel, impulsiv eller depressiv er du?

Med utgangspunkt i disse faktorene – som av og til betegnes med den engelske forkortelsen OCEAN (openness, conscientousness, extroversion, agreeableness, neuroticism) – kan man gjøre relativt nøyaktige vurderinger av hva slags person man har med å gjøre. Blant annet med hensyn til behovene deres, hva de er redd for, og hvordan de sannsynligvis vil oppføre seg.

Femfaktormodellen har blitt et standardverktøy i psykometri. Det største problemet med den har imidlertid vært datainnhenting, da den var avhengig av at man fylte ut et langt, innviklet og veldig nærgående spørreskjema. (…)

(Anm: Big data isn’t the problem, data copies are. (itproportal.com 20.11.2015).)

(Anm: Big data has not revolutionised medicine – we need big theory alongside it. (…)  (theconversation.com 19.4.2016).)

(Anm: Michal Kosinski: – Retten til et privatliv slik vi kjenner det, er definitivt over. Forsker Michal Kosinski har avdekket vanlige folks personlighet ved å studere deres Facebook-likes. Var det en lignende metode som påvirket Brexit og USA-valget? (…) For noen år siden utviklet han en metode som kan avdekke personlighetstrekk med stor nøyaktighet ved hjelp av vanlige folks Facebook-likes. På spørsmål om hvilken rolle han tror analyser av big data vil ha i kommende valgkamper i eksempelvis Frankrike, Tyskland, og Norge, er han klar: – Det er ingen vei tilbake, alle etablerte politikere bruker slike metoder og har gjort det en stund allerede. Dette mener jeg er et godt tegn. Det får politikere til å bli mer interessert i hva enkeltpersoner mener, er interessert i, drømmer om, frykter. Og gir dem et verktøy til å snakke direkte til velgerne. (…) 5. april kommer psykologiforskeren til Norge for å delta på Aftenpostens og Forskningsrådets konferanse Næringslivsdagen 2017. (aftenposten.no 31.3.2017).)

(Anm: Referansearkitektur og fellestjenester for nasjonale helseregistre. Mekka for helseforskere: Vil gjøre det enklere å samkjøre data fra mange helseregistre. Leder satsingen: divisjonsdirektor Roar Olsen i Direktoratet for e-helse står bak rapporten med det ikke helt spennende navnet; Referansearkitektur og fellestjenester for helseregistre. Direktoratet for e-helse og Helse- og omsorgsdepartementet har et mål. Et veldig stort et. Et som både kan effektivisere og spare penger, og som kan øke personsikkerheten når vi håndterer helsedata. (digi.no 20.1.2017).)

(Anm: Syv av ti er positive til helseregistre. Det er ytterst få, kun fire prosent, som er negative til at Folkehelseinstituttet registrerer ulike helseopplysninger i helseregistre. Om lag 70 prosent er postitive. Dette fremgår av TNS Gallups Helsepolitiske barometer 2016 som lanseres i dag. (fhi.no 26.4.2016).)

(Anm: Kan vi stole på Statistisk sentralbyrå? (…) Avlyste møte. En annen journalist som kan regne er Ole Asbjørn Ness i Finansavisen. Da han ba Christine Meyer om et såkalt profilintervju sa hun ja. Men da hun så spørsmålene mente hun de var «for saksorientert» og avlyste møtet samme dag. At direktøren for SSB avlyser et møte fordi journalisten er for saksorientert sier sitt. Meyer endte med å sende Ness et langt svar på epost, uten mulighet for oppfølging. (aftenposten.no 10.12.2015).)

- Er det noe statistikk vi ikke ønsker? (- I 2015 lærte vi at fakta ikke hjelper. Ikke på SSB-direktøren heller.)

Uønsket statistikk om innvandrere og kriminalitet?
Kritian Gundersen professor i biologi ved UiO.
aftenposten.no 17.2.2016
Er det noe statistikk vi ikke ønsker? Statistisk sentralbyrå (SSB) ble nylig kritisert for ikke å ville produsere bestemte tall knyttet til innvandrere og kriminalitet. Da jeg i sosiale medier støttet kritikken, ble jeg først belært med at jeg måtte forstå at det handlet om verdinøytrale ressursprioriteringer slik SSB selv hevdet. (…)

Gode intensjoner er ikke nok
Man kan ønske å øke innvandringen av humanitære grunner eller man kan ønske en liberal innvandringspolitikk fordi man mener et multikulturelt samfunn er verdifullt.

Slike mål legitimerer imidlertid ikke at man bruker statistikk på en annen måte enn det som ellers er vanlig i samfunnet. Vi må legge større vekt på å beskrive virkeligheten på en god måte enn på at noen kan føle seg krenket av tall. (…)

(Anm: Faktaresistens. Årets ord i 2016. I 2015 lærte vi at fakta ikke hjelper. Ikke på SSB-direktøren heller. FAKTASTRIDEN: Du kan ikke vinne en debatt med tall og fakta. Motparten er immun. (dagbladet.no 29.12.2016).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning og politikk i SSB. I tidligere tider var det kanskje en fordel for forskere å ha kort fysisk avstand til dataene. Det er i så fall lenge siden. Derfor har jeg i lengre tid ment at SSBs forskningsavdeling enten bør skilles ut som et eget institutt eller overføres til universitetene, sier forfatteren. (dn.no 30.1.2017).)

(Anm: SSB: Biodrivstoff-satsing øker klimautslippene. Regjeringens varslede bruk av mer "konvensjonelt" biodrivstoff i Norge vil øke verdens klimautslipp med flere titusen tonn CO2, ifølge en ny SSB-rapport. (dagsavisen.no 7.3.2017).)

– Det er klart at det nå er mange som stiller spørsmål rundt SSB, så det er viktig at vi sammen viser at vi kan komme opp med tiltak. Vi vil komme opp med tiltak som avdemper bekymringen hos samfunnsaktører, sa Meyer til VG etter møtet.

(Anm: Tidligere SSB-sjef: Et politisk kupp. Tidligere leder av Statistisk sentralbyrås forskningsavdeling Olav Bjerkholt føyer seg inn i rekken av kritikere som reagerer på institusjonens omorganisering. – Hele saken er etter min oppfatning veldig rar, og jeg betrakter det som et politisk kupp. Det begynte med at Hans Henrik Scheel ble utnevnt til SSB-direktør. Utnevnelsen var uvanlig ved at Scheel var uten bred forskningserfaring som alle forgjengerne, sier Bjerkholt til Klassekampen. (…) – Jeg har ikke tillit til at SSB vil gi oss objektiv og nøytral informasjon i framtiden når det ser ut til at de presser ut forskere som tenker annerledes, sier Navarsete til NRK. Mandag måtte SSB-direktør Christine Meyer troppe opp hos finansminister Siv Jensen (Frp) for å forklare seg om uroen. – Det er klart at det nå er mange som stiller spørsmål rundt SSB, så det er viktig at vi sammen viser at vi kan komme opp med tiltak. Vi vil komme opp med tiltak som avdemper bekymringen hos samfunnsaktører, sa Meyer til VG etter møtet. (vg.no 31.10.2017).)

– Det er sjokkerende at de kaster Erling Holmøy. SSB-ledelsen får refs fra en tidligere svært betrodd medarbeider.

(Anm: – Det er sjokkerende at de kaster Erling Holmøy. SSB-ledelsen får refs fra en tidligere svært betrodd medarbeider. SSB-direktør Christine Meyer må møte hos finansminister Siv Jensen (Frp) mandag for å forklare hvorfor 25 forskere er omplassert. Det har skapt mye rabalder at den profilerte forskeren Erling Holmøy ikke får forske mer. Det var han som regnet på hvor mye innvandring til Norge koster. Les også: Stavrum: Nektes å regne på innvandring. (nettavisen.no 29.10.2017).)

- SSB-direktør Christine Meyer var mandag kalt inn på teppet hos finansminister Siv Jensen (Frp) etter omorganisering og kutt i forskerstaben til Statistisk sentralbyrå (SSB).

(Anm: SSB-sjefen snek seg ut bakveien etter møte med Siv Jensen. KOM – OG GIKK: SSB-direktør Christine Meyer på vei til møtet med finansminister Siv Jensen. Etter møtet snek hun seg imidlertid unna pressen. Ga ingen kommentarer til pressen etter oppvaskmøte hos finansministeren. REGJERINGSKVARTALET (Nettavisen): SSB-direktør Christine Meyer var mandag kalt inn på teppet hos finansminister Siv Jensen (Frp) etter omorganisering og kutt i forskerstaben til Statistisk sentralbyrå (SSB). På vei inn til møtet sa Meyer at hun gledet seg til å møte finansministeren. (…) Les også: – Det er sjokkerende at de kaster Erling Holmøy. Jensen ber om flere svar Finansminister Siv Jensen sier i en uttalelse at det var et nyttig møte. - Jeg har hatt et nyttig møte med SSBs administrerende direktør Christine Meyer, der hun orienterte om det store omstillingsarbeidet som pågår i SSB. I lys av uroen som har oppstått, diskuterte vi også innretningen av forskningsavdelingen og leveransene til regjeringen, Stortinget, departementene og partene i arbeidslivet, sier Jensen. I møtet ba hun Meyer om å komme tilbake til departementet om en uke. (nettavisen.no 30.10.2017).)

(Anm: Kristin Halvorsen bekymret for SSB-endring. (…) – Cicero benytter seg av modeller fra SSB som blant annet brukes til å vurdere effekten av klimapolitikk på norsk økonomi og energimarkedene. Kvaliteten på modellene henger nøye sammen med om de utvikles forskningsnært. Hos oss er det forskere som er bekymret for om disse modellene fortsatt vil utvikles og forbedres etter omleggingen, sier hun. (…) Stoler på finansministeren – Jeg regner med at Siv Jensen også følger nøye med på behovet for gode modeller til klimaforskningen, og ikke bare når det gjelder statistikk på innvandring, sier Halvorsen. (vg.no 9.11.2017).)

– Jeg har ikke tillit til at SSB vil gi oss objektiv og nøytral informasjon i framtiden når det ser ut til at de presser ut forskere som tenker annerledes, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete.

(Anm: Sp krever omorganiseringsstopp i SSB. – Jeg har ikke tillit til at SSB vil gi oss objektiv og nøytral informasjon i framtiden når det ser ut til at de presser ut forskere som tenker annerledes, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete. Ledelsen i Statistisk sentralbyrå (SSB) med direktør Christine Meyer i spissen er i ferd med å gjennomføre en større omorganisering av byrået som er hovedleverandør av samfunnsforskning til Norske myndigheter. 25 forskere har fått beskjed om at de degraderes når forskerstaben reduseres til 48. Selv om forskerne beholder stillingstitttelen, flyttes de fra forskningsavdelingen, og får begrenset mulighet til å publisere forskning eller søke om eksterne forskningsmidler. (nettavisen.no 30.10.2017).)

– NETTAVISEN MENER: Hensikten med Statistisk sentralbyrå er ikke å lage forskning ingen leser, men å bidra med statistikk og økonomiske analyser vi kan bruke i norsk samfunnsliv.

(Anm: Mange ubesvarte spørsmål til Statistisk sentralbyrå. SSB-direktør Christine Meyer anklages for å fjerne forskere som gir viktige bidrag til norsk samfunnsdebatt. NETTAVISEN MENER: Hensikten med Statistisk sentralbyrå er ikke å lage forskning ingen leser, men å bidra med statistikk og økonomiske analyser vi kan bruke i norsk samfunnsliv. Det stormer rundt Statistisk sentralbyrå og byråets direktør - tidligere Høyre-politiker Christine Meyer. (nettavisen.no 30.10.2017).)

- Økonomer debatterer heftig Statistisk sentralbyrås (SSB) forskning og modellbruk. Er det bare en krangel blant mattenerder, eller angår den vanlige folk? Jo, den gjør det. Se nederst.

Statistikkdirektørens nedskalering: En gang ødelagt, alltid ødelagt
Helle Stensbak, sjeføkonom i Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund
aftenposten.no 5.2.2017
Et ordtak sier at hvis noe virker, så ikke reparer det. Altså en advarsel om at du kan komme til å ødelegge noe uoversiktlig «inni der» fordi du ikke ser hvor skjørt det er.

Økonomer debatterer heftig Statistisk sentralbyrås (SSB) forskning og modellbruk. Er det bare en krangel blant mattenerder, eller angår den vanlige folk? Jo, den gjør det. Se nederst.

Den bejublede norske modellen
World Economic Forum kåret Norge som best i verden til å redusere ulikhet, og vi smigres, nikker og peker på den norske modellen. Den bejubles i brede ordelag av lærde fra alle samfunnsfag.

Men hva er viktigst i denne supermodellen for land som er gode mot folkene sine? Jeg tror at den økonomiske siden er viktigst. Relativt liten forskjell mellom dem som tjener mest og minst gjør godt, både for enkeltindividene og for helheten.

De som tjener mest på små forskjeller, er folk med lav lønn. Altså folk flest, fordi mer enn femti prosent tjener under gjennomsnittet. (…)

SSBs modellverk blir nå foreslått svekket av noen som i disse dager gir råd til direktøren i SSB. Og direktøren lytter. Hun har kjøpt begrunnelsene om nedskalering. – Det som er viktig for meg, er at SSB driv forskning på høgt internasjonalt nivå, sier hun til Klassekampen.

Er det?

Det viktige for meg, er at SSB driver forskning som kommer befolkningen til gode. Men jeg er ikke direktør. Jeg er en av fem millioner eiere. (…)

(Anm: Reiselivsbransjen kritiserer SSB-statistikk. Flere reiselivsaktører kritiserer SSB for å ikke ha god nok statistikk over hotellovernattinger. Scandic-direktøren sier SSB er blitt akterutseilt. (…) De konkluderer med at det er behov for «en statistikk av vesentlig bedre kvalitet som brukerne kan benytte til riktige og raske situasjonsvurderinger for gode veivalg». (nettavisen.no 31.1.2017).)

(Anm: SSBs forskning og makromodellene | Andreas Benedictow og Roger Hammersland
Andreas Benedictow, forsker Statistisk sentralbyrå - Roger Hammersland, forsker Statistisk sentralbyrå. Hvorfor skal en statistikkprodusent i stor grad basere sine analyser på en modell med en i beste fall løselig tilknytning til data? I disse dager pågår det en diskusjon i media om forskning i Statistisk sentralbyrå, utløst av en rapport fra et utvalg nedsatt av SSBs administrerende direktør. (aftenposten.no 16.2.2017).)

(Anm: Kaller strategirapport «mangelfull og ensidig». Ti av forskerne i SSB mener rapporten fra byråets strategiutvalg ikke er et godt nok grunnlag for det videre arbeidet med forskningsstrategien. SSB-forsker Ådne Cappelen mener rapporten fra SSBs strategigruppe ikke svarer på grunnleggende spørsmål om SSBs forskning. (dn.no 31.1.2017).)

- Rapport fra utvalget for utredning av framtidig forskningsstrategi for SSB: - Virksomheten må innrettes for å støtte målformuleringen om kvalitetssikret analyse av effektene av økonomisk politikk og endringer i samfunnsmessige og økonomiske rammebetingelser i Norge. (- Dagens forskningsvirksomhet kan ikke sies gjennomgående å være på høyt internasjonalt nivå. Noen ansatte produserer arbeid av høy vitenskapelig kvalitet, mens et flertall arbeider med analyser som sjelden eller aldri utsettes for kritikk og kvalitetssikres gjennom fagfellevurdering i internasjonalt anerkjente tidsskrift.)

Forskning i Statistisk sentralbyrå. Rapport fra utvalget for utredning av framtidig forskningsstrategi for SSB
SSB (5. januar 2017)
Sammendrag
SSBs ledelse satte primo august 2016 ned en gruppe som skulle utarbeide forslag til SSBs fremtidige forskningsstrategi. (…)

Utvalget mener at det er formålstjenlig at SSB har egen forskningsvirksomhet, og at denne er organisert som en egen avdeling. (…)

Kapittel 3 i rapporten går gjennom virksomheten i dagens Forskningsavdeling. Hovedmålsettingen slik den er formulert i dag etterleves kun i begrenset grad. Dagens forskningsvirksomhet kan ikke sies gjennomgående å være på høyt internasjonalt nivå. Noen ansatte produserer arbeid av høy vitenskapelig kvalitet, mens et flertall arbeider med analyser som sjelden eller aldri utsettes for kritikk og kvalitetssikres gjennom fagfellevurdering i internasjonalt anerkjente tidsskrift. Målt i forhold til et annet hovedmål med virksomheten – tilbakevirkning til statistikkproduksjonen - er kontakten mellom forskere og statistikere vel uttalt, men den konkrete tilbakevirkningen bør forbedres. (...)

Kapittel 5 er utvalgets innspill til ny strategi. Utvalgets anbefalinger er presentert under følgende punkter:

  • Virksomheten må innrettes for å støtte målformuleringen om kvalitetssikret analyse av effektene av økonomisk politikk og endringer i samfunnsmessige og økonomiske rammebetingelser i Norge
  • Gode forskningsprosjekter bør styre finansieringen, og det må tildeles en forutsigbar intern finansiering for hver enkelt forsker i avdelingen
  • Det anbefales et tydelig skille mellom utvikling og drift av modeller
  • Det må være klare krav til tilbakevirkning til statistikken

Gitt målsettingen om at forskningsvirksomheten i SSB skal ha høy kvalitet, være langsiktig og konsentrert om utvalgte områder mener utvalget at forskningsavdelingen bør bestå av 25-35 personer. Dette innebærer at den del av årsverkene i dagens forskningsavdeling som ikke tilfredsstiller de skisserte kravene blir flyttet over til statistikkavdelingene.  Dette vil føre til en betydelig heving av analysekompetansen i statistikkavdelingene. (…)

Kapittel 6 gir konkrete forslag til organisering av ny avdeling. Det anbefales en prosjektbasert organisering, der forskningsdirektøren har overordnet budsjett- og personalansvar. Faglig organiseres aktiviteten som temabaserte prosjekter. (…)

6.5 Evaluering
Forskningsdirektøren bør hvert år utarbeide en rapport som gir en oversikt over produksjonen til avdelingen og de ulike ansatte. En bør også vurdere å institusjonalisere en ekstern evaluering, for eksempel hvert tredje år, som går igjennom avdelingens produksjon og sammenlikner den med avdelingens formålsparagraf. I tillegg til publiseringer kan det vurderes å lage en oversikt over samfunnsinnflytelse, for eksempel etter modell av det som gjøres i «The Research Excellence Framework (REF)» i Storbritannia. En kan også søke inspirasjon fra Norges Bank Watch. Statistikken og evalueringer bør ligge offentlig tilgjengelig på internett. (…)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

- NASJONALT SERVICEMILJØ FOR MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE: Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter

Bare ett kvalitetsregister får toppkarakter
dagensmedisin.no 14.2.2017
En ekspertgruppe har evaluert årsrapportene for 2015 for 51 nasjonale kvalitetsregistre.

Blant i alt 54 nasjonale kvalitetsregistre, har ekspertgruppen evaluert 51 av dem ut fra vurdering av kvalitet og funksjon .

Norsk hjerneslagregisteret er det første registeret som oppfyller alle kriterier i stadium 4, som er høyeste nivå.

For seks andre registre gjenstår bare ett kriterium før de kvalifiserer til nivå 4.
Stadie-inndeling
Kvalitetsregistrene vurderes i henhold til et etablert stadie-inndelingssystem, hvor hvert register får en skår ut fra fastsatte kriterier for stadium 1 til 4.

Med blant annet økende dekningsgrad og innrapportering av pasientrapporterte data øker stadium-rangeringen.

Se kriterier for stadie-inndeling her. (…)

(Anm: Ekspertgruppens vurdering av de nasjonale medisinske kvalitetsregistrenes årsrapporter for 2015. (kvalitetsregistre.no 15.2.2017).)

(Anm: NASJONALT SERVICEMILJØ FOR  MEDISINSKE KVALITETSREGISTRE (kvalitetsregistre.no).)

 – Robert Eriksson mener at det er en stilletiende politisk enighet i Norge om å bruke en ledighetsstatistikk som ikke forteller hele sannheten. (–  Man har valgt en måte å føre statistikken på som er både upresis og unøyaktig. Det er i hvert fall en klar sminking av sannheten.) (– 88.000 tas ikke med i statistikken.) (– Det er vel ikke bare Arbeiderpartiet som må ta skylden for det? – Nei. Hele det politiske Norge har vært med på å lage ordningene.)

EKSKLUSIVT TV 2-INTERVJU. Tidligere arbeidsminister innrømmer: – Jeg brukte sminkede ledighetstall
tv2.no 24.1.2017
Robert Eriksson mener at det er en stilletiende politisk enighet i Norge om å bruke en ledighetsstatistikk som ikke forteller hele sannheten.

Frem til desember 2015 var Robert Erikssen (Frp) en av Erna Solbergs betrodde statsråder.

Som arbeidsminister var han kjent for å være klartalende og ærlig, men Eriksson innrømmer at han brukte det han betegner som sminkede ledighetstall.

– Man har valgt en måte å føre statistikken på som er både upresis og unøyaktig. Det er i hvert fall en klar sminking av sannheten.

– Du var selv arbeidsminister i to år og brukte de samme sminkede tallene. Hvorfor gjorde du det? (…)

88.000 tas ikke med i statistikken
Siden i fjor høst har TV 2 fulgt 550 arbeidsledige. De siste dagene har vi satt søkelyset på hvor mange som står uten arbeid, men som ikke blir inkludert i de offisielle ledighetstallene i Norge.

Søndag fortalte vi hvordan 88.000 av de 143.000 mottakerne av arbeidsavklaringspenger får opplyst av NAV at de er arbeidssøkere. Likevel tas de ikke med i statistikken. Ifølge NAV er årsaken at de følger internasjonale kriterier når statistikken utformes. (…)

– Ledigheten er mellom 7 og 8 prosent
Ifølge den siste pressemeldingen fra regjeringen er ledigheten på 2,8 prosent, eller 78.556 personer. I tillegg går 19.950 arbeidssøkere på tiltak.

Mandag presenterte TV 2 et regnestykke som viser at ledigheten i Norge kan være så høy som 7,8 prosent, eller 223.165 personer. (…)

Legger skylden på Gro
Robert Eriksson gir Gro Harlem Brundtland og Arbeiderpartiet skylden for at systemet er som det er.

– På et tidspunkt opplevde Brundtland-regjeringen nærmere 200.000 arbeidsledige. Politikken handlet om å sette folk på tiltak, og på den måten ble færre registrert som ledige, sier han.

– Det er vel ikke bare Arbeiderpartiet som må ta skylden for det?

– Nei. Hele det politiske Norge har vært med på å lage ordningene. Vi må spørre oss om måten fører statistikk gir det riktige bildet, eller om det er gir et politisk korrekt bilde. Dessverre tror jeg at det gjør det siste, sier Eriksson. (…)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

- Seniorforfatteren av nevnte studie (Potts WK) uttaler at man egentlig ikke har et tilstrekkelig følsomt toksisk vurderingssystem, at man derfor ofte ikke oppdager de skadelige effekter før etter 10 eller 20 år, og at publikum brukes som eksperimentelle forsøkskaniner (2, 3). Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc.

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder (...) Studiens «darwinistiske» toksisitetstest viser at legemidlet paroxetine (Seroxat, Paxil etc.) i dyreforsøk forårsaker bl.a. endokrine forstyrrelser, vedvarende svekket helse, økt dødelighet etc. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

- Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning.

(Anm: - Studie: Forsøg med ny medicin godkendes ofte på mangelfuldt grundlag. Prækliniske forsøg har ofte ikke undersøgt nye lægemidlers effekt tilstrækkeligt, og de betyder, at regulatoriske myndigheder tillader forsøg med mennesker på et uoplyst grundlag, konkluderer ny forskning. (- I stedet skeler regulatoriske myndigheder oftere til data for sikkerhed og toksitisitet end effekt, siger han. "Det stoler mere eller mindre på, at pengemændene bag det kliniske forsøg, industrien og investigatorerne, aldrig ville udføre kliniske forsøg, med mindre de var overbeviste om midlernes effektivitet," siger han. (medwatch.dk 9.4.2018).)

- Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (- "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.")

(Anm: Den nye studien kan bidra til å forklare hvorfor så mange oppmuntrende resultater i dyreforsøk ikke holder mål i studier på mennesker. (The new study may help explain why so many encouraging results in animal studies don't hold up in human trials.) "Dette er utrolig alarmerende," sier Shai Silberberg, direktør for forskningskvalitet ved National Institute of Neurological Disorders and Stroke i Bethesda, Maryland, som ikke var involvert i studien. Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene.") Studien viser at beslutningstakere for etikk knyttet til kliniske forsøk ikke får den informasjonen de virkelig trenger for å evaluere disse prekliniske forsøkene." (Science - Apr. 5, 2018).)

- «Darwinistisk» test avslører antidepressivas skjulte toksisitet (giftighet).

(Anm: ‘Darwinian’ test uncovers an antidepressant’s hidden toxicity (...) “We don’t really have a sensitive, broad toxicity assessment system,” Potts says. “That’s why these things slip through the cracks and we often don’t discover harmful effects until after 10 or 20 years of epidemiology studies using the public as the experimental guinea pigs.” (unews.utah.edu 15.12.2014).)

(Anm: Oxford TB vaccine study calls into question selective use of animal data. Researchers were disappointed when a clinical trial of a new tuberculosis vaccine failed to show benefit, but should it have gone ahead when animal studies had already raised doubts and what does it mean for future research? Deborah Cohen investigates. BMJ 2018;360:j5845 (Published 10 January 2018).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

– De jukser da opp selvforsyningsgraden vesentlig.

Soya fra Brasil føres opp som «norsk»
nrk.no 17.2.2016
Norge importerer mer kraftfôr enn tidligere antatt, fordi Landbruksdirektoratet fører opp soya fra Brasil som «norsk» i sine statistikker.

Brennpunkt-dokumentaren «Framtidsbonden» viser at norske husdyr får stadig mer kraftfôr, mens de spiser mindre gress.

Men i Landbruksdirektoratet offisielle statistikk føres både soya fra Brasil og andre utenlandske kraftforkomponenter som «norsk» dyrefor.

Dette er et stort problem, ifølge forsker Svenn Arne Lid.

– De jukser da opp selvforsyningsgraden vesentlig. I den siste beregningen i Norge, der man justerte for det importerte kraftfôret, var selvforsyningsgraden 38 prosent og den er sterkt fallende, sier forfatter og tidligere landbruksforsker Svenn Arne Lid. (…)

Direktoratet har nemlig i alle år har ført opp mesteparten av soyamelet som «norsk.» Med liten skrift står at dette er «norskprodusert mel av importert soyabønner». Likefult er soyaen regnet inn som norsk råvare i statistikkene. (...)

(Anm: Building on good data foundations. Theodora Bloom, executive editor. "Healthcare generates a vast rainforest of data that could be used more widely for research if barriers to access could be overcome," say Ruth Gilbert and colleagues in an Editorial (doi:10.1136/bmj.h5897). The barriers include the cost of access and cumbersome application processes. And where are the incentives to provide data for research? Could we quantify the lost opportunities of research not done and do more to encourage data providers to list who has accessed their data and to what end? Editor's Choice. BMJ 2015;351:h6065 (Published 12 November 2015).)

(Anm: Slik skal big data håndteres i framtiden. Når stadig større mengder data innhentes, må man tenke nytt om hvordan man lagrer og bearbeider dem. Vi har vært på Europas første dedikerte konferanse for Spark – open source plattformen som vil dominere Big Data-behandling i framtiden. (nrkbeta.no 10.11.2015).)

(Anm: Vital statistics data can help fill gap about prescription opioid-related deaths (medicalnewstoday.com 30.11.2015).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten.

Data transparency is the only way (Åpenhet om data (datatransparens) er den eneste måten)
Editor's Choice - Fiona Godlee, editor in chief
BMJ 2016;352:i1261
BMJ er blitt anklaget med en viss rett for å være imot legemiddelindustrien. Bransjens rulleblad mht. undergraving av medisinsk utdanning, praksis og forskning, hvor egeninteresser settes foran offentlige interesser har vært et sentralt studieobjekt i mer enn 20 år. Men en gang i blant er det fint å kunne vise at vi kan være like kritisk til akademia. Vårt mål er i alle tilfeller å støtte åpen forskning uten bindinger. (The BMJ has been accused, with some justification, of being against the drug industry. The industry’s record on subverting medical education, practice, and research in its own rather than the public interest has been a key object of study for the past 20 years and more. But once in a while it’s nice to be able to show that we can be equally critical of academia. Our aim in all cases is to support unconflicted and open science.)

Når det gjelder å skjuling og feilrapportering av data fra kliniske studier har industrien en lang rekke lite ærefulle skandaler å vise til: oseltamivir (Tamiflu) (Roche), reboxetine (Edronax) (Pfizer), og paroxetine (Seroxat; Paxil) (GlaxoSmithKline), for bare å nevne tre (doi:10.1136/bmj.e7303; doi:10.1136/bmj.c4942; doi:10.1136/bmj.h4629). Men som en klasse er akademiske forskere er ikke merkbart  bedre. Nyere eksempler på lengre forsinkelser i publiseringen av forsøksresultater inkluderer sagaene om sentinel node biopsi og vitamin A (doi:10.1136/bmj.e8645; doi:10.1136/bmj.e8558). Mange akademiske institusjoner oppfyller fortsatt ikke i sitt ansvar når det gjelder formidling av studieresultater (doi:10.1136/bmj.i637). Og jeg har ikke registrert noen fremgang når det gjelder tilgjengeligheten av studiedata for statiner for uavhengig gransking (doi:10.1136/bmj.h3908). (…) (When it comes to hiding and misreporting clinical trial data, the industry has a long string of inglorious scandals to its name: oseltamivir (Roche), reboxetine (Pfizer), and paroxetine (GlaxoSmithKline), to name but three (doi:10.1136/bmj.e7303; doi:10.1136/bmj.c4942; doi:10.1136/bmj.h4629). But as a class, academic researchers are not markedly better. Recent examples of extended delay in publishing trial results include the sagas of sentinel node biopsy and vitamin A (doi:10.1136/bmj.e8645; doi:10.1136/bmj.e8558). Many academic institutions are still failing in their responsibilities to disseminate trial results (doi:10.1136/bmj.i637). And there has been no progress that I am aware of on the availability of the trial data on statins for independent scrutiny (doi:10.1136/bmj.h3908).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Tamiflu (oseltamivir), Relenza (zanamivir) etc. (influensabehandling) (mintankesmie.no).)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reboxetine has no antidepressant effect at all. BMJ 2015; 351  (Published 03 November 2015) BMJ 2015;351:h5842.)

- The drugs don't work: a modern medical scandal. (- Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale.)

(Anm: Legemidlene virker ikke: en moderne medisinsk skandale. Legene som forskriver legemidler vet ikke at de ikke virker som de er ment å gjøre. Det gjør heller ikke deres pasienter. Produsentene vet det veldig godt, men de forteller det ikke. (The drugs don't work: a modern medical scandal.) (guardian.co.uk 21.9.2012).) (web.archive.org)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. (- Psykiske lidelser.) (- Ny utvikling.) (- Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden.)

(Anm: De siste fem årene har antallet unge uføre doblet seg. Og det er spesielt én ny utvikling som bekymrer forskerne. (…) Psykiske lidelser Det er ikke bare økning i antallet på uføretrygd som er endringen. (…) Ny utvikling Utviklingen som vekker mest oppsikt, er at stadig flere ender opp på uføretrygd allerede i 18-19-årsalderen. Forskerne skriver i rapporten at hvis man holder utviklingen for andre aldersgrupper under 30 år utenfor, har ikke økningen vært spesielt stor. Det er altså blant tenåringene vi finner eksplosjonen i uføretrygden. (nettavisen.no 20.3.2019).)

- Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler.)

(Anm: Forekomst av medisinsk behandlet depresjon i Danmark blant mennesker 15-44 år: En omfattende oversikt basert på befolkningsregister. (- Konklusjoner. De fleste medisinske behandlinger for depresjon i Danmark foregår ikke på sykehus («ikke-sykehus-setting»). Kvinner og yngre personer er mer sannsynlige å motta sykehusbehandling både i starten og innen 5 år etter første behandling med antidepressiva midler. Acta Psychiatr Scand. 2019 Mar 25.)

- Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA.)

(Anm: Trender i psykiatrisk besøk på akuttmottaket (emergency department; ED) blant ungdom og unge voksne i USA. (- Sammendrag BAKGRUNN: Besøk på akuttavdelingen (ED) for psykiatriske formål er en indikator på kronisk og akutt ikke innfridd psykisk helsebehov.) (- KONKLUSJONER: Besøk på akuttmottak (ED) for psykiatriske formål blant ungdom øker over hele USA. Det er behov for psykiatrisk kompetanse og effektive psykiske behandlingsmuligheter, spesielt de som brukes til å takle den stigende suicidepidemi (selvmordsepidemi) blant ungdom, på ED. Pediatrics. 2019 Mar 18.)

- Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem.)

(Anm: Leder. The Guardians syn på nye legemidler: høye forhåpninger, høyere priser. (- The Guardian view on new drugs: high hopes, higher prices. Editorial. (...) Nye legemidler dukker ikke opp etter behov, men når firmaene vet at de kan hente ut betydelig fortjeneste fra dem. (theguardian.com 3.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Kritik: Sundhedsmyndigheder misforstår deres opgave

Kritik: Sundhedsmyndigheder misforstår deres opgave
dagenspharma.dk 11.2.2015
Lederen af CTU, Christian Gluud, opfordrer danske sundhedsmyndigheder til at rydde op i deres morads af forkerte hensyn. De burde ikke dække over den uredelighed, de selv afdækker i kliniske studier, men systematisk offentliggøre den.

Sundhedsstyrelser og lægemiddelstyrelser verden er helt galt på den, når de overfor offentligheden dækker over videnskabelige uredelighed, som de selv har afsløret. Det mener lederen af Copenhagen Trial Unit, Center for klinisk interventionsforskning, Christian Gluud, efter at have læst en videnskabelige artikel publiceret i tidsskrift JAMA af professor i journalistik Charles Seife og hans studerende […]

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (...) Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds). (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

- Motarbeidet AbbVie konkurranse urettmessig ved å skape en "patent-fortykning" for legemidlet Humira?

(Anm: Did AbbVie unfairly thwart competition by creating a ‘patent thicket’ around its Humira drug? In a little noticed order, a federal judge recently raised the intriguing possibility that a so-called patent thicket — a large number of patents that a drug maker obtains to thwart rivals — might stifle competition if the patents were established as the result of some misbehavior. The order was issued last month in a lawsuit filed by AbbVie (ABBV), which is seeking to prevent Boehringer Ingelheim from marketing a biosimilar version of its Humira rheumatoid arthritis treatment. The medicine generated nearly $12.4 billion in sales last year in the U.S. alone for AbbVie and is protected by dozens of patents, many of which do not expire until 2022. (statnews.com 26.7.2018).)

- Vi ønsker ikke adgang til dine følsomme data

Vi ønsker ikke adgang til dine følsomme data
Pharmadanmark 15.2.2017 ‘
Debatindlæg i Politiken
Fælles debatindlæg af
Rikke Løvig Simonsen formand hos Pharmadanmark
Ida Sofie Jensen, koncenrchef i Lægemiddelindustriforeningen,
Peter Huntley, direktør i Medicoindustrien
Martin Bonde, formand for Dansk Biotek
De danske offentlige sundhedsregistre og biobanker er helt unikke og har stor betydning for udvikling af bedre behandlinger, både i forhold til kvaliteten af den eksisterende behandling og for at udvikle nye behandlinger.

Når man udvikler nye produkter eller ny behandling, så gør man det på baggrund af viden om årsagssammenhænge. Det er derfor, data er så afgørende. Men vi vil gerne en gang for alle understrege, at vi ikke er interesserede i dine personlige oplysninger. Vi vil ikke vide, hvilke sygdomme, hvilke symptomer eller hvilke bivirkninger du har. Vi er interesseret i nogen – interesseret i de mønstre man kan finde, hvis man kigger på data fra mange personer.

Det er følsomme oplysninger. Derfor skal de både indsamles og anvendes på en måde, som borgerne kan have tillid til, og det er et emne, der – ikke overraskende - er til stadig debat. Vi vil gerne gå forrest i den debat og har derfor opstillet syv principper, der skal være bærende for vores tilgang til sundhedsdata. (…)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Statistisk sentralbyrå har i over 20 år jobbet internasjonalt med å hjelpe utvalgte land til å sette opp nasjonale statistikker.

SSBs internasjonale engasjement - Statistikk som samfunnsbistand
ssb.no 23.6.2015
Statistisk sentralbyrå har i over 20 år jobbet internasjonalt med å hjelpe utvalgte land til å sette opp nasjonale statistikker. I 2015 er vi engasjert i seks land i Afrika, samt Kirgisistan i Sentral-Asia. I Afrika snakker man om kontinentets statistiske tragedie, der store og viktige samfunnsområder ikke fanges opp av nasjonal statistikk og der politiske avgjørelser mangler pålitelig og solid faktagrunnlag.

SSB har siden 1994 arbeidet med statistikk som bistand. En hovedlinje i dette arbeidet er å gi støtte til nasjonale statistikkontorer i utviklingsland. Utfordringene er store og mange, da landene ofte har svake institusjoner som mangler både viktig infrastruktur og kvalifiserte folk til å utføre arbeidsoppgavene. (…)

(Anm: Ifølge Statistisk sentralbyrå har ledigheten økt fire ganger så mye som Nav melder. Nav: 8300 flere ledige SSB: 34.000 flere ledige. Hvem har rett? (…) Hver sin metode. De to offentlige etatene bruker to ulike metoder for å måle ledigheten. (aftenposten.no 28.8.2015).)

(Anm: Overrasket over stabile demenstall. De europeiske tallene over hvor mange som får demens er overraskende stabile, ifølge tidsskriftet The Lancet. Norge har ikke noe register over hvor mange som har fått påvist demens. (…) – Det har vært en jevn økning av henvendelser gjennom flere år. Vi får spørsmål om alle faser av demenssykdom, oftest fra nære pårørende. (kommunal-rapport.no 21.8.2015).)

- Hvorfor helseregistre?

Ny nettportal på www.helseregistre.no: Hva er et helseregister og hvorfor har vi helseregistre?
fhi.no 19.2.2013
Som et av tiltakene i Nasjonalt helseregisterprosjekt (NHRP), er det nå utviklet en felles nettportal for helseregistre - www.helseregistre.no . Her er oversikten over alle sentrale helseregistre og nasjonale medisinske kvalitetsregistre med lenke til det enkelte register.

Videre er det informasjon om helseregisterprosjektet, noen gode eksempler på hva de ulike registrene har ført til av nyttig kunnskap, de ulike publikasjonene tilknyttet prosjektet samt oversikt over nyheter og aktiviteter.

Her finner du portalen: www.helseregistre.no

Vi deler de inn i to typer registre: Sentrale helseregistre og medisinske kvalitetsregistre. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

(Anm: Protection or Harm? Suppressing Substance-Use Data. (...) What if we could not thoroughly evaluate policies designed to reduce costs or improve care for such patients? N Engl J Med 2015; 372:1879-1881 (May 14, 2015).)

(Anm: Tabbestart for helseregister. Ifølge kjernejournalen har 33-åringen vært innlagt på avdeling for rus og psykiatri. Problemet er at hun aldri har vært der. (…) Alle som er registrert i Difis kontaktregister (som får selvangivelsen sin elektronisk) får beskjed på e-post når de får kjernejournal. (aftenposten.no 31.8.2015).)

(Anm: Prisen på DNA-analyse er i fritt fall, og det er kroppssensorer på hvert håndledd. Dette gir store mengder data om hver enkelt. Hvem skal eie dataene, og hva betyr det for helsevesenet? (teknologiradet.no 23.9.2015).)

(Anm: JAMA Forum: We Need to Use Better Data to Measure Quality. JAMA 2015 (October 7, 2015).)  

(Anm: Vil gjøre helsedata tilgjengelig for industrien. Arbeiderpartiet foreslår nasjonal satsing for å kommersialisere biobank- og helseregisterdata. (dagensmedisin.no 16.12.2015).)

(Anm: Fraud is going unchecked, says US agency. Officials administering the federal health insurance exchange created by the Affordable Care Act are not taking the steps needed to stop fraud, said the US Government Accountability Office, an investigative agency of the US Congress. The Centers for Medicare and Medicaid Services (CMS) “assumed a passive approach to identifying and preventing fraud,” the report said. BMJ 2016;352:i1211 (Published 29 February 2016).)

- Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er for 2010 beregnet til å utgjøre om lag 1100 milliarder kroner.

Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker
helsedirektoratet.no 10.3.2015
Sykdom og ulykker påfører samfunnet store kostnader, viser en ny rapport. Forebyggende og behandlende tiltak kan redusere kostnadene.

Samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker er for 2010 beregnet til å utgjøre om lag 1100 milliarder kroner. Dette viser rapporten Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker – Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer.

Samfunnskostnader
I beregningen av samfunnskostnader inngår både helsetap, kostnader for helsetjenesten og produksjonstap.

Helsetapet koster mest
Helsetapet utgjør den største andelen av de samfunnsøkonomiske kostnadene, med 65 prosent. Helsetapet er størst i sykdomsgruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer. Med helsetap menes tapte leveår og tapt helserelatert livskvalitet.

Kostnader for helsetjenesten
Helsetjenestekostnadene - ressursbruken i helsetjenesten - er anslått å utgjøre 231 milliarder kroner, det vil si 21 prosent av de totale samfunnskostnadene. Det er diagnosegruppene svulster, psykiske lidelser, sykdommer i sirkulasjonssystemet og muskel-skjelettsykdommer som krever størst ressursbruk.

Produksjonstap
Produksjonstapet, det vil si tapte skatteinntekter, er estimert til 150 milliarder kroner i 2010. Forebyggende og behandlende tiltak kan bidra til å redusere samfunnskostnadene ved sykdom og ulykker. (…)

(Anm: Samfunnskostnader ved sykdom og ulykker Helsetap, helsetjenestekostnader og produksjonstap fordelt på diagnoser og risikofaktorer. (helsedirektoratet.no Mars 2015).)

- Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest.

(Anm: Jonas Minet Kinge, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Oslo, Kjartan Sælensminde, Helsedirektoratet, Stein Emil Vollset, Folkehelseinstituttet og Universitetet i Bergen og Ole Frithjof Norheim, Universitetet i Bergen. Det er de ikke-dødelige sykdommene, som psykiske lidelser og muskel- og skjelettplager, som koster samfunnet mest. Sykdommer og skader forårsaker ikke bare sykelighet og dødelighet, men også kostnader for individet og samfunnet. Om man skal beregne kostnadene for samfunnet tar man gjerne med helsetjenestekostnader og produksjonstap (tapt arbeidskraft). Senter for sykdomsbyrde ved Folkehelseinstituttet, Helsedirektoratet og to samarbeidspartnere har nylig publisert en artikkel basert på Helsedirektoratets beregninger av samfunnskostnader ved sykdom og ulykker. Artikkelen sammenligner sykdomsbyrde og kostnader fo

– Dagens mangel på tilgang til helsedata for forskningsformål er en vedvarende skandaløs situasjon, skriver Hans Olav Melberg.

En vedvarende stille skandale
Hans Olav Melberg, førsteamanuensis ved Avdeling for helseledelse og helseøkonomi, Universitetet i Oslo og forsker ved Oslo Universitetssykehus
dagensmedisin.no 13.4.2015
– Dagens mangel på tilgang til helsedata for forskningsformål er en vedvarende skandaløs situasjon, skriver Hans Olav Melberg.

EN SKANDALE er vanligvis et oppsiktsvekkende avvik fra normalen. Men noen ting er skandaløse samtidig som det er normalsituasjonen. Tilgang til helsedata for forskningsformål er en slik skandale: En stille skandale som skaper få overskrifter, men som man med enkle midler kunne ha rettet opp.

Problemet er at dagens regelverk gjør det svært tidkrevende og kostbart å få tilgang til koblet informasjon fra ulike register. Det betyr at slike koblinger i praksis gjøres langt sjeldnere og tregere enn man ellers kunne.

ALVORLIG. Dette er en alvorlig mangel fordi registrene hjelper oss til å oppdage sammenhenger som bokstavelig talt kan være livsviktige: Er skruer eller protese best behandling for lårhalsbrudd? Gir bruk av Vioxx flere hjerteinfarkt? Vil endringer i egenandeler påvirker antall legebesøk for barn? (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

(Anm: Levealder som tankeeksperiment - Dag Bratlid, professor, barnelege (aftenposten.no 29.5.2015).)

(Anm: Bad science that slips by can be tough to refute (Dårlig vitenskap som formidles kan være vanskelig å tilbakevise) (sfgate.com 12.11.2013).)

(Anm: Evidence and doubt in the translation of research into care The Lancet 2014; 384(9944):638 (23 August 2014).)

- Statistisk sett frykter du ganske sikkert noe som statistisk sett ikke er noe å frykte (- Taleskrekk er helt normalt)

Statistisk sett frykter du ganske sikkert noe som statistisk sett ikke er noe å frykte
aftenposten.no 30.5.2015
Vår genetiske fortid kan forklare hvorfor vi er redd for ting det i utgangspunktet ikke er noen statistisk grunn til å frykte.

Frykten kan svært ekte, selv om det man frykter ikke utgjør noen fare. (…)

Hvorfor er mange av oss så livredde for å tale i forsamlinger? Følelsen av at alle øyne stirrer på deg, av å ville synke gjennom gulvet, stemmeskjelven, frykten for at ordene skal stokke seg, tanken om at det vil være en katastrofe dersom du dummer deg ut – at selv døden ville vært bedre enn dette.

Taleskrekk er helt normalt
Hvis du har opplevd dette, så kan du i alle fall trøste deg med at du deler frykten med mange andre. I en landsomfattende, amerikansk undersøkelse utført av Chapman-universitetet i California, kommer det frem at det å tale i forsamlinger er det amerikanerne frykter aller mest.

Hele 61,9 prosent frykter dette i større eller mindre grad, og 8,8 prosent føler stor grad av frykt for dette. Ellers er det frykt for dyr – det være seg hunder, slanger eller insekter – og frykt for høyder som topper listen over hva folk er redde for. (…)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Regioner vil sikre nemmere adgang til sundhedsdata

Regioner vil sikre nemmere adgang til sundhedsdata
dagenspharma.dk 22.4.2015
Som en del af Danske Regioners sundhedsdataudspil, vil regionerne etablere en forskermaskine, som skal give forskere bedre mulighed for brug af sundhedsdata.

Danske Regioner vil gøre det nemmere for forskere at få adgang til sundhedsdata fra regionerne. Det fremgår af det sundhedsdataudspil, Danske Regioner i dag har lanceret. For både at gøre det nemt for forskere at bruge sundhedsdata og samtidig sikre borgernes privatliv, vil regionerne undersøge muligheden for at etablere såkaldte forskermaskiner. I dag har både […]

- Reagerer på regjeringens anonyme sykehjemsrapport

Reagerer på regjeringens anonyme sykehjemsrapport
tv2nyhetene.no 17.3.2015
Rapporten viser at i november i fjor var 873 personer på venteliste til heldøgns omsorgsplass i norske kommuner.

I valgkampen lovet regjeringen å kartlegge sykehjemskøene her i landet. Fredag kunne TV 2 fortelle at de nå har mottatt den første rapporten.

Den viser at det i november i fjor var 873 personer på venteliste til heldøgns omsorgsplass i norske kommuner.

Det er KS som har innhentet opplysningene på oppdrag fra Helsedepartementet. 57 prosent av kommunene har svart på spørsmålene fra KS. (…)

– Jeg er enig i at denne undersøkelsen trolig ikke gir et godt bilde over hvor mange som venter på heldøgns pleie- og omsorg i kommunene. Det viktigste med denne undersøkelsen for oss var å få en oversikt over kommunenes planer for flere pleie- og omsorgsplasser. Det spørsmålet gir undersøkelsen et godt svar på, sier helseminister Bent Høie.

KS mener derimot at undersøkelsen gir et godt bilde på situasjonen. (...)

- Overlevelsestall for kreft er misvisende

Survival after cancer (Overlevelse etter kreft)
Cancer survival figures are misleading (Overlevelsestall for kreft er misvisende)
Letter
BMJ 2014;348:g3315 (19 May 2014)
Harpal Kumar (konsernsjef i Cancer Research UK) er sitert på at vi trenger et mål på kreftprognoser, som nå er målt ved fem års overlevelse.1 Jeg er enig; det er tid for et nytt mål. Men det bør ikke være 10 års overlevelse, som foreslått, eller andre mål som er så utsatt for å være misvisende (hvor overlevelse er økt, men prognosen er uendret) og langtidsbias (uforholdsmessig påvisning av langsom voksende kreft).2 (Harpal Kumar (chief executive of Cancer Research UK) is quoted as saying that we need a new measure of cancer prognosis, which is currently measured by five year survival.1 I agree; it is time for a new measure. But it should not be 10 year survival, as suggested, or any other measure that is so prone to lead time bias (where survival time is increased but the prognosis is unchanged) and length time bias (the disproportionate detection of slow growing cancer).2)

Overlevelse er et helt gyldig mål for sammenligninger innenfor randomiserte kontrollforsøk, men er misvisende for sammenligninger på tvers av tid og sted.3 Den tilsynelatende økningen i overlevelse siden 1971 er dessverre lite sannsynlig å være et resultat av forbedringer i kreftbehandling alene som artikkelen ser ut til å hevde. De er også et resultat av utvanningseffekter av overpåvsning av indolent kreft (som utvikler seg sakte) gjennom screening og fremskritt innen skanningteknologi, som begge har bidratt til 2,5 ganger økning i kreftregistreringer siden 1971. Eventuelle sammenligninger som feiler å ta hensyn til disse forholdene er feilaktige og misvisende. (...) (Survival is a perfectly valid measure for comparisons within randomised control trials but is misleading for comparisons across time and place.3 The apparent increases in survival since 1971 are, unfortunately, unlikely to be the result of improvements in cancer treatment alone as the article seems to claim. They are also the result of the diluting effects of overdetection of indolent cancers through screening and advances in scanning technology, both of which have contributed to the 2.5-fold increase in cancer registrations since 1971. Any comparisons that fail to take these factors into account are flawed and misleading.)

(Anm: Kreftregisteret (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny veileder for medisinske kvalitetsregistre. Fem nye nasjonale kvalitetsregistre er godkjent i 2015. Nå er ny veileder for registrene på plass. (dagensmedisn.no 30.7.2015.no).)

- Forskere: Folkesundheden er truet (- Det vil koste menneskeliv, hvis EU-Kommissionens forslag om at stramme reglerne for datasikkerhed vedtages, advarer forskerverdenen)

Helseregistre redder liv – de kan redde flere
Anne Johanne Søgaard - Seniorforsker, dr. philos ved Nasjonalt folkehelseinstitutt
Grethe S. Tell - Professor, dr. philos ved Universitetet i Bergen 
nrk.no 20.5.2014
Helseregistre forskning - «Få andre land har samme muligheter som Norge til å besvare viktige helsespørsmål, men få andre land har et så tungrodd system for å bruke dem», skriver kronikkforfatterne.

«Få andre land har samme muligheter som Norge til å besvare viktige helsespørsmål, men få andre land har et så tungrodd system for å bruke dem», skriver kronikkforfatterne. Illustrasjonsfoto.

Når forskere ønsker å bruke helseregistrene til potensielt livreddende forskning, må de først søke om tillatelser. Det kan ta år. (…)

Forskerne er ikke interessert i enkeltpersoner. (...)

EU-lov fjerner fortroligheden ved patientdata
medwatch.dk 13.5.2014
Fortrolige patientdata er fra 2016 ikke helt fortrolige længere, da en revidering af EU-regler gør, at personoplysninger kan videreanvendes uden patienternes samtykke. En ny EU-forordning gør, at forsøgspersoner fra år 2016 ikke kan vide, hvor deres fortrolige oplysninger ender. Det vil nemlig blive muligt at videreanvende oplysninger til nye kliniske uden patientens samtykke, skriver Politiken.

Hvert år deltager ca. 18.000 patienter i et klinisk forsøg med lægemidler eller medicinsk udstyr, men med den nye lov kan personoplysningerne, uden patienternes vidende, havne i andre EU-lande, og blive købt af medicinalindustrien. (...)

"De reviderede regler skal sikre, at EU forbliver et attraktivt sted for klinisk forskning og dermed styrke vores konkurrenceevne og innovationskapacitet," siger Tonio Borg, der er sundhedskommissær i EU, i en pressemeddelelse. (...)

Forskere: Folkesundheden er truet
jyllands-posten.dk 5.5.2014
Sikkerhed: Det vil koste menneskeliv, hvis EU-Kommissionens forslag om at stramme reglerne for datasikkerhed vedtages, advarer forskerverdenen.

Hvilke faktorer kan øge risikoen for at udvikle kræft? Og hvilke bivirkninger kan der være ved p-piller? Eller ved blodtryksmedicin?

Når forskere skal finde svar på den slags spørgsmål, trækker de på de danske forskningsregistre. Det er registre, hvor en stor del af danskernes oplysninger om alt fra sygdomsforløb til beskæftigelse er lagret, og hvor man via cpr-registret kan krydskøre data for at finde nye sammenhænge.

Men med ét slag fra EU-Kommissionen kan re... (...) 

(Anm: EU-kommisjonen (Den europeiske unions høyeste organ) (mintankesmie.no).)

- Bivirkninger som ikke rapporteres finnes ifølge studie ved hjelp av søkedata på internett

Scientists Mine Web Search Data to Identify Epidemics and Adverse Events (Forskere søker på nettet etter data for å identifisere epidemier og uønskede hendelser)
JAMA. 2013;309(18):1883-1884 (May 08)
As individuals increasingly turn to “Dr Google” when a health concern arises, scientists are looking into ways to use the data from these searches to create early warning systems about emerging public health problems—from flu epidemics to drug adverse events.

Already, to help identify emerging influenza epidemics, public health authorities are using Google Flu Trends, which uses an algorithm to estimate the incidence of flu in the United States based on Google searches for certain flu-related words. Search data also might offer more timely warnings about drug interactions or adverse events than traditional surveillance systems, new evidence suggests. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Studie: Nettet kan 'sladre' om urapporterede bivirkninger

Studie: Nettet kan 'sladre' om urapporterede bivirkninger
medwatch.dk 18.3.2013
Forskere har gennemgået seks millioner internetbrugeres søgehistorik i et forsøg på at finde frem til urapporterede bivirkninger fra medicin. (...)

Med hjælp fra specialister fra Microsoft analyserede forskerne 12 måneders søgehistorik fra seks millioner internetbrugere i 2010. Brugerne havde allerede via en browser plug-in sagt ja til at deres søgehistorik kunne bruges anonymt til forskning. Det samlede antal søgninger på lægemidler, symptomer eller tilstande var på 82 millioner, oplyser hjemmesiden. (...)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

- Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (- Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper.)

(Anm: Trender ved utilsiktet dødsfall grunnet skade, USA, 1999-2005: alder, kjønn og rase / etniske forskjeller. (Trends in unintentional injury deaths, U.S., 1999-2005: age, gender, and racial/ethnic differences.) Detaljene som er skjult i den siste økningen (1999-2004) for utilsiktet dødelighet ved skade, er ikke undersøkt. (…) De totale utilsiktede antall dødsfall grunnet skade økte betydelig bare hos hvite, en økning på 2 % per år for hvite menn / gutter og en økning på 2,8 % for hvite kvinner / jenter (p <0,05). Forgiftningsdødeligheten økte betydelig hos voksne i alle rasegrupper. (…) KONKLUSJONER: Spesifikke undergrupper av hvite har nylig opplevd de mest markante økningene i fatale utilsiktede skader, inkludert fall, forgiftning, kollisjoner fra kjøretøyer, kvelning, brann / brann og drukning. Disse økninger fortjener mer oppmerksomhet fra forskere og de politiske ansvarlige personer. Am J Prev Med. 2009 Sep;37(3):188-94.)

- 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret.)

(Anm: 90.000 hjemmeulykker på ett år: – Behov for et løft. (- Til sammen behandlet sykehusene 280.000 ulykkesskader i 2017, viser tall fra Folkehelseinstituttet (FHI). Rapporten «Skadebildet i Norge» fastslår at hjemmeulykker øker kraftig med alder, og særlig blant kvinner.) (- Det er ytre omstendigheter, som årsak, skadested og aktivitet, det særlig mangler informasjon om.) (- I dag mangler disse opplysningene for alle skader som blir behandlet av legevakt og fastleger.) (- Slike opplysninger mangler også for halvparten av alle skader som blir behandlet på sykehus, men dette har FHI nå beregnet.) (- Også opplysninger om omstendighetene rundt dødsulykker er mangelfullt registrert i Dødsårsaksregisteret. (tv2.no 26.2.2019).)

(Anm: Behandla 90 000 skadar etter ulykker i heimen i 2017. Heimen er den vanlegaste skadestaden. I 2017 behandla norske sjukehus 90 000 ulykkesskadar der heimen var skadestad. Det viser ein rapport frå Folkehelseinstituttet. (fhi.no 26.2.2019).)

(Anm: Ohm E, Madsen C, og Alver K. "Skadebildet i Norge - Fordeling etter utvalgte temaområder". Rapport 2019: Oslo: Folkehelseinstituttet, 2019. (fhi.no).)

(Anm: Web-scale pharmacovigilance: listening to signals from the crowd. J Am Med Inform Assoc 2013 (Published Online First 6 March 2013).)

Unreported Side Effects of Drugs Are Found Using Internet Search Data, Study Finds (Bivirkninger som ikke rapporteres finnes ved hjelp av søkedata på internett, ifølge studie)
nytimes.com 6.3.2013
Ved hjelp av data hentet fra Google, Microsoft og Yahoos søkemotorer har forskere ved Microsoft, Stanford og Columbia University for første gang vært i stand til å oppdage bevis på ikke-rapporterte sideeeffekter for reseptbelagte lgemidler før de ble oppdaget av Food and Drug Administrations varslingssystem. (Using data drawn from queries entered into Google, Microsoft and Yahoo search engines, scientists at Microsoft, Stanford and Columbia University have for the first time been able to detect evidence of unreported prescription drug side effects before they were found by the Food and Drug Administration’s warning system.)

Ved bruk av automatiserte programvareverktøy til å granske spørsmål fra seks millioner internettbrukere tatt fra websøkelogger i 2010, så forskerne etter søk relatert til et antidepressiva, paroxetine (seroxat) og en kolesterolsenkende legemiddel, pravastatin. De klarte å finne bevis på at kombinasjonen av de to legemidlene forårsaket for høyt blodsukker. (Using automated software tools to examine queries by six million Internet users taken from Web search logs in 2010, the researchers looked for searches relating to an antidepressant, paroxetine, and a cholesterol lowering drug, pravastatin. They were able to find evidence that the combination of the two drugs caused high blood sugar.)

Studien som ble publisert i Journal of the American Medical Informatics Association på onsdag er basert på datautvinningsteknikker (”datamining”) lik de brukt av tjenester som Google Flu trends (Google Influensatrender), som er blitt brukt til å gi tidlig varsling på utbredelsen av sykdommen til publikum. (The study, which was reported in the Journal of the American Medical Informatics Association on Wednesday, is based on data-mining techniques similar to those employed by services like Google Flu Trends, which has been used to give early warning of the prevalence of the sickness to the public.)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Web-scale pharmacovigilance: listening to signals from the crowd. J Am Med Inform Assoc 2013 (Published Online First 6 March 2013).)

- Google - ein kunnskapsbank? (- World Brain (How to Control the World))

Google - ein kunnskapsbank? (Originaltittel: World Brain (How to Control the World))
nrk.no 2.5.2014
(…) Det var H.G. Wells’ syn på vitskap og teknologi som heldt han og ideane hans gåande heile livet. Han meinte at om berre vitskapsfolk og teknologar ville arbeide på rett måte, kunne vi endre verda. Han heldt fast på den førestillinga til det endelig vonbrotet over menneske. Med ei bok han kalla «Hjernen ved enden av tjoret» (Mind at the end of tether). Han meinte den utviklinga han hadde granska, som skulle føra oss til noko nytt og vedunderleg, hadde slått feil. Dei siste orda hans var … Det går ingen veg vekk eller rundt eller igjennom. (…)

(Anm: H.G. Wells. Mind at the End of Its Tether (en.wikipedia.org).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Diagnostikk (- Leger er sjanseløse) (- Den nye ekspertlegen er en maskin)

Den nye ekspertlegen er en maskin
aftenposten.no 19.1.2015
Datasystemet Watson blir nå tatt i bruk i USA for å stille diagnose og foreslå riktig behandling med større treffsikkerhet enn den mest erfarne legespesialist. Men til Norge kommer han neppe med det første.
På tre minutter kan maskinen gå gjennom all kunnskap om deg, om aktuelle sykdommer – og foreslå diagnoser og behandling.

Med 95 prosent sikkerhet har Watson allerede klart å identifisere føflekker med ondartede svulster. De beste legene klarer bare å treffe med 75–84 prosent sikkerhet – selv med mange, mange års erfaring. Dette meldte sykehuset Memorial Sloan Kettering i New York og deres samarbeidspartner IBM rett før jul.

Analyserer deg på en-to-tre
Forestill deg at du er dårlig. Du går til legen med en rekke symptomer på at noe er galt. Men det er uklart hva diagnosen er. I stedet for at du skal sendes rundt til en rekke forskjellige spesialister i månedsvis, fôrer legen listen over symptomer, pasientjournalen din og kanskje også genetiske resultater fra prøvene dine inn i Watson.

På mindre enn tre minutter raser Watson gjennom millioner av tidsskriftartikler, retningslinjer for standard behandling og databasen over alle menneskets 12.000 kjente sykdommer.

Alt sammenholdes med dine egne pasientdata.
Øyeblikkelig får legen presentert en liste med hypoteser og forslag til videre tiltak som kan brukes til å bekrefte hvilken hypotese som stemmer.

Det er fortsatt en stund før Watson havner i hendene på fastlegen din, men systemet er ingen utopi. I disse dager tar blant andre det ledende amerikanske kreftsykehuset MD Anderson i Texas det bruk som del av behandlingen mot leukemi. Ti universiteter har allerede begynt å undervise i systemet, og 15 forskningssykehus går nå i gang med å gi sine pasienter raskere personlig tilpasset behandling ved dets hjelp. (…)

Leger er sjanseløse
Det en vanlig pasient ofte ikke tenker over, er at informasjonsmengden en lege i vår tid helst bør pløye gjennom er altfor stor til at et menneske kan klare å håndtere den. 81 prosent av amerikanske leger bruker fem timer eller mindre hver måned på å holde seg faglig oppdatert. Sammenhold dette med at det publiseres mer enn en million(!) nye medisinske artikler årlig. Om en lege skulle lese bare det siste årets nye kunnskap, ville det ta 57 år, vel å merke dersom hun leste døgnet rundt. (...)

Professorer: Norge er for dårlig forberedt
De norske medisinprofessorene Eivind Hovig og Dag Undlien er begge overbevist om at Watson og lignende systemer vil redde liv i fremtiden, simpelthen fordi både dagens og fremtidens analyseoppgaver er uoverstigelige for legenes hjerner.

Men norske pasienter blir neppe blant de første som reddes. Norske pasientjournaler skrevet ut på papir vil være et hinder for Watson. Verre er det, ifølge Eivind Hovig, at selv det nye, elektroniske pasientjournalsystemet DIPS ikke er tilrettelagt for å fôre data inn i et ekspertsystem som dette.

– Dessverre ser jeg store utfordringer med å mobilisere de eksisterende store kunnskapsmengdene i helsevesenet mot slike systemer. Dagens DIPS er ikke bygget for kunnskapsbygging og utvikling, men for mer spesielle formål i behandlingsforløpet, sier Eivind Hovig. (…)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

(Anm: Investerte 650 millioner: – Vi er fullstendig klar over at Dips ikke er Rolls Royce. Sykehusdirektøren visste at Oslo universitetssykehus ikke kjøpte et moderne datasystem. (tv2nyhetene.no 13.4.2015).)

(Anm: Watsons «sky» skal dokumentere helsa di. IBM Watson lager nå en «sky» som kan lagre informasjon om helsa til hver og en av oss. Det bekymrer Datatilsynet. (nrk.no 22.4.2015).)

(Anm: IBM Watson enlisted to combat substance abuse. Both parties are looking to combat a broad range of substance abuse issues by integrating Watson into MAP’s Recovery Network platform – a group of technology solutions aimed at augmenting existing care provided to substance abuse patients. (pharmaphorum.com 17.5.2017).)

(Anm: Lundbeck indgår partnerskab med IBM Medicinal & Biotek: Lundbeck følger nu efter Novo Nordisk og har sikret sig adgang til supercomputeren IBM Watson. Målet er nye og bedre lægemidler, fortæller direktør. (medwatch.dk 24.1.2017).)

(Anm: Lundbeck indgår partnerskab med IBM: Målet er nye og bedre lægemidler. Lundbeck følger nu efter Novo Nordisk og har sikret sig adgang til supercomputeren IBM Watson. (jyllands-posten.dk 24.1.2017).)

(Anm: Lundbeck enlists IBM Watson to aid psychiatric drug research. (…) A collaboration with with the Copenhagen-headquartered CNS specialist firm will add to IBM Watson’s already long list of pharma deals. Its most recent deal prior to this one was with Celgene in order to create a new AI platform to improve patient safety. In October last year, it revealed a partnership with Teva aimed at drug repurposing, and at the end of 2015, it teamed up with Novo Nordisk in the creation of a ‘virtual doctor’. (pharmaphorum.com 25.1.2017).)  

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. (videnskab.dk 21.1.2019).)

(Anm: Doktor datamaskin. Flere arbeidsoppgaver i dagens arbeidsliv tas over av ny teknologi. Er legenes arbeid truet? (…) Det er liten tvil om at legens jobbhverdag vil endres betydelig i årene som kommer som følge av ny teknologi, men står vi også i fare for å miste jobben? Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1811.)

- Google skal «indeksere» menneskekroppen

Google skal «indeksere» menneskekroppen
digi.no 28.7.2014
Menneskekroppen er uhyre komplisert. Nå ønsker forskere ved Google å bruke selskapets massive dataanlegg til bekjempelse av sykdommer.

Vil bruke datakraft til å forebygge sykdommer.

Wall Street Journal kunne i slutten av forrige uke avsløre et til nå ukjent og forholdsvis nytt prosjekt tilknyttet den mest langsiktige av Googles forskningsavdelinger, Google X. Prosjektet kalles for Baseline Study og dreier seg om å samle inn anonym gen- og molekylærinformasjon fra mennesker med håp om å kunne danne et så komplett bilde som mulig av hvordan et friskt menneske bør være.

Prosjektet ledes av Andrew Conrad, en molekylærbiolog som tidligere var forskningssjef LabCorp. Conrad er mest kjent for sitt pionerarbeid innen billig og automatisert HIV-testing av blod fra blodgivere. Han ble ansatt av Google i fjor. Siden da skal han ha bygd opp et team på nærmere hundre eksperter innen en rekke fagfelt. Gruppen kalles for Google X Life Sciences Team, og skal være den samme som presenterte en smart kontaktlinse tidligere i år. Noen av personene er presentert her. (…)

- Den uunngåelige anvendelsen av Big Data til helsetjenester

The Inevitable Application of Big Data to Health Care (Den uunngåelige anvendelsen av Big Data til helsetjenester)
JAMA. 2013;309(13):1351-1352 (April 03, 2013)
Den datamengden som digitalt innsamles og lagres er stor og raskt voksende. Som et resultat av dette har vitenskapen om dataadministrasjon og analyse også gjort fremskritt som får organisasjoner til å konvertere denne store ressursen til informasjon og kunnskap som hjelper dem å oppnå sine mål. Dataforskere har funnet opp begrepet big data for å beskrive denne teknologien som er under utvikling. Big data er blitt brukt innen astronomi (f.eks. Sloan Digital Sky Survey til teleskopisk informasjon), detaljomsetning (f.eks, Walmarts ekspansive antall transaksjoner), søkemotorer (f.eks. Googles tilpasning av personlige søk basert på tidligere webdata) og politikk (f.eks. en kampanjes fokus på politiske annonser og mennesker som mest sannsynlig kommer til å støtte deres kandidat basert på nettsøk). (The amount of data being digitally collected and stored is vast and expanding rapidly. As a result, the science of data management and analysis is also advancing to enable organizations to convert this vast resource into information and knowledge that helps them achieve their objectives. Computer scientists have invented the term big data to describe this evolving technology. Big data has been successfully used in astronomy (eg, the Sloan Digital Sky Survey of telescopic information), retail sales (eg, Walmart's expansive number of transactions), search engines (eg, Google's customization of individual searches based on previous web data), and politics (eg, a campaign's focus of political advertisements on people most likely to support their candidate based on web searches).)

Fra dette synsspunktet diskuterer vi anvendelsen av big data til helsetjenester ved bruk av et økonomisk rammeverk for å synliggjøre mulighetene som blir tilbudt og det som sperrer for slik implementering. Vi antyder at det å utnytte pasientutvalgets behandlingsdata kan være en viktig måte å forbedre kvaliteten og effektiviteten på helsevesenets tjenesteyting. (In this Viewpoint, we discuss the application of big data to health care, using an economic framework to highlight the opportunities it will offer and the roadblocks to implementation. We suggest that leveraging the collection of patient and practitioner data could be an important way to improve quality and efficiency of health care delivery.)

Utbredt opptak av elektroniske helsenotater (EHR-er) har generert massive datasett. En undersøkelse av American Hospital Association viste at adopsjon av EHR-er er doblet fra 2009 til 2011,1 hvilket delvis er et resultat av finansiering fra Health Information Technology for Clinical Health Act av 2009. De fleste EHR-er inneholder nå kvantitative data (f.eks. laboratorieverdier), kvalitative data (f.eks. tekstbaserte dokumenter og demografi), og transaksjonsbaserte data (f.eks. registrering av legemiddelutlevering). Imidlertid er mye av disse rike datasett for tiden oppfattet som et biprodukt av helsevesenets tjenesteytelser, snarere enn en sentral ressurs for å forbedre sin effektivitet. (...) (Widespread uptake of electronic health records (EHRs) has generated massive data sets. A survey by the American Hospital Association showed that adoption of EHRs has doubled from 2009 to 2011,1 partly a result of funding provided by the Health Information Technology for Economic and Clinical Health Act of 2009. Most EHRs now contain quantitative data (eg, laboratory values), qualitative data (eg, text-based documents and demographics), and transactional data (eg, a record of medication delivery). However, much of this rich data set is currently perceived as a by-product of health care delivery, rather than a central asset to improve its efficiency.)

(Anm: Electronic health record (EHR) (en.wikipedia.org).)

(Anm: Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) (ntnu.no/nsep).)

(Anm: Big Data: Pres viden ud af dine datalagre. (business.dk 3.4.2013).)

(Anm: Apenes prestasjon økte da hjernene ble koblet sammen. Forskere nærmer seg å få menneskehjerner til å kommunisere direkte med hverandre. To nye studier viser lovende muligheter for å kunne koble sammen menneskehjerner i nettverk. Aper og rotter har i forsøkene fått hjernene sine koblet sammen i det forskerne karakteriserer som «superhjerner». aftenposten.no 12.7.2015).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)

- Hvordan big data redder livet ditt

How big data will save your life (Hvordan big data redder livet ditt)
computerworld.com 26.4.2013
Idet pasientinformasjon flyttes til elektronisk