MinTankesmie

Norge

Statistisk sentralbyrå - Historisk statistikk - Tabellar og artiklar

Nasjonalt folkehelseinstitutt

Kreftregisteret - Kreftforeningen

Sverige

Statistiska centralbyrån

Socialstyrelsen

Cancerregistret - Cancerfonden

Danmark

Danmarks statistik

Sundhedsstyrelsen

Kræftens Bekæmpelse

Finland

Statistics Finland

Folkhälsoinstitutet

Finnish Cancer Registry

Storbritannia

National Statistics

Department for Environment, Food & Rural Affairs

National Organisations

Cancer Research UK

USA

National Center for Health Statistics

The Centers for Disease Control and Prevention (CDC)

A-Z Index (USA)

National Cancer Institute (NCI)

American Cancer Society

Diverse internasjonal statistikk

Internasjonal statistikk (regjeringen.no)

Web-servers at statistical Agencies (ssb.no)

The CIA World Factbook

- Hvorfor statistikk?

Why Statistics?
Editorial
Science 2012;336(6077):12 (6 April)
Summary Popular media and science publications sound the drum: “Big Data” will drive our future, from translating genomic information into new therapies, to harnessing the Web to untangle complex social interactions, to detecting infectious disease outbreaks. Statistics is the science of learning from data, and of measuring, controlling, and communicating uncertainty; and it thereby provides the navigation essential for controlling the course of scientific and societal advances. This field will become ever more critical as academia, businesses, and governments rely increasingly on data-driven decisions, expanding the demand for statistics expertise. (...)

- Leger har dårlig statistikkunnskap

Dyrt med dålig statistikkunnskap
dagensmedicin.se 4.5.2011
Läkares dåliga statistikkunskaper leder till stora kostnader för vården anser en expert, som också säger att patienter ofta är sämre informerade efter att de träffat läkare än innan.

Det är Dagens Medicins danska systersajt som rapporterar om boken ”Bettor Doctors, Better Patients, Better Decisions” där 40 internationella experter diskuterar vårdsektorns problem.

Där drivs tesen att en av de största källorna till slöseri i vården är att läkare och patienter inte har tillräckliga kunskaper för att förhålla sig kritiskt till statistiska bevis om olika behandlingsformers för- och nackdelar.

Gerd Gigerenzer vid Max Plank institutet för utbildningsforskning är redaktör för boken tar siffror kring mammografi som exempel. Han berättar hur de som lämnar information lurar både läkare och patienter genom att använda relativa och absoluta tal om risker på ett manipulativt sätt.

Nyttan av en behandling beskrivs oftast i relativa tal.

Risken att dö i cancer är 20 procent mindre för dem som genomgått mammografi heter det, i en broschyr, men att det handlar om 5 på 1000 jämfört med 4 på 1000 nämns inte.

Och risken för skador nämns, om den tas upp, oftast i absoluta tal, något han menar är ägnat att få den att framstå som mindre.

Många läkare låter sig luras av detta, och deras dåliga förståelse för statistik leder till att de sprider felaktiga uppfatningar vidare, anser han.

Han berättar för tidningen om en stor europeisk undersökning med över 10 000 patienter från nio olika länder visar att över 90 procent av kvinnorna överskattar fördelarna med bröstcancerscreening.

– I genomssnitt var patienterna en smula sämre informerade efter att de varit i kontakt med sina läkare, säger han. (...)

- Statistikernes legemiddelkrig

Avandia on Trial: The Battle of The Statisticians (Avandia på tiltalebenken: Statistikernes krig)
Robert Langreth is a senior editor at Forbes, in charge of health care coverage
blogs.forbes.com 13.7.2010
Hva skjer når du har et legemiddel som er svært mistenkelig, men ikke skyldig utover rimelig tvil fordi enkelte bevis er motstridende? (What happens when you have a drug that looks very suspect, but isn’t guilty beyond a reasonable doubt because some of the evidence is conflicting?)

Dersom du er FDA så henter du inn en masse statistikere for å debattere spørsmålet ad infinitum (i det uendelige). Det er hva som skjer i dagens møte når et rådgivende panel skal bestemme skjebnen til GlaxoSmithklines Avandia. Det er forvandlet til en sammenkomst for hjernelammende statistisk sjargong, idet antallet guruer i panelet analyserer kvaliteten på ulike mangelfulle forsøk. (If you are the FDA, you bring out a lot of statisticians to debate the matter ad infinitum. That is what is happening at today’s meeting of an advisory panel to determine the fate of GlaxoSmithkline's Avandia. It has turned into a mind-numbing statistics jargon fest, as numbers gurus on the panel parse the quality of various flawed trials.)

Sakens kjerne, dersom man dropper all sjargong: Enkelte studier viser at Avandias er farlig for hjerte mens andre viser at det er nøytralt; bare en håndfull viser at det beskytter. Det er dette mønsteret du finner hos et legemiddel som har en liten men reell risiko for å forårsake hjerteanfall, en risiko som er nær grensen for å kunne oppdages i kliniske studier. (...) (The bottom line if you want to skip all the jargon: Some studies show Avandia is risky for the heart and others show that it is neutrall; only a handful show it is protective. It is the kind of pattern you might find with a drug that has a small but real risk of causing heart attacks, a risk that is close to the detect ion limit of clinical studies.)

Tags: Avandiapanel (...)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

EU (European Union) (Europeiske union) etc.

Eurostat. EUs statistikkbyrå. (Utgir detaljert statistikk for medlemslandene og land som er kandidater til å tre inn i EU.) (Anm: Eurostat. EUs statistikkbyrå Kilde: Store norske leksikon.)

Europaveien

- EU-termer samt Europeiska unionens institutioner och verksamhet

[INNEHÅLLSFÖRTECKNING]
europa.eu (14.7.2010)
I ordlistan här nedan finns 233 EU-termer samt Europeiska unionens institutioner och verksamhet. Med anledning av undertecknandet av Lissabonfördraget håller vi på att uppdatera ordlistan. Mer information om denna ordlista... (...)

Diverse artikler

Reservasjonsregister til ingen nytte?
etikk.no 13.9.2011
To år etter at det ble mulig å reservere seg mot at blodprøver eller andre prøver tatt av deg ved sykehusene blir brukt til forskning,er det bare 28 personer som har reservert seg. Ingen forskere har så langt ”vasket” listene sine mot registeret.

Hvert år blir det tatt tusenvis av blodprøver og andre prøver fra deg og meg som samles i små og store biobanker. Disse kan kobles til hver enkelt av oss og er svært verdifulle for forskerne.

Hovedregelen er at man skal spørre giveren om lov før man forsker på materialet. Men helseforskningsloven åpner for unntak, slik at biologisk materiale som er innsamlet ved diagnostikk og behandling, kan bli brukt til forskning, uten at giveren blir spurt om samtykke på forhånd.
Det ble i 2009 laget en mulighet for at den enkelte selv kan bestemme over eget biologisk materiale. Det vil si materiale som på en eller annen måte kan kobles til deg eller meg som pasient. Biologisk materiale som er helt anonymt, er ikke omfattet. (...)

Få reserverer seg mot forskning
dagensmedisin.no 13.9.2011
To år etter at det ble mulig å reservere seg mot at blodprøver eller andre prøver tatt blir brukt til forskning, har bare 28 personer reservert seg.

Hovedregelen er at man skal spørre giveren om tillatelse før man forsker på materiale som blodprøver og andre prøver som sendes til store biobanker.

Men helseforskningsloven åpner for unntak. Biologisk materiale som er innsamlet ved diagnostikk og behandling, kan bli brukt til forskning, uten at giveren er spurt om samtykke.

Ikke anonymisert
I 2009 ble det mulig for enkeltpersoner å bestemme over eget biologisk materiale, som ikke er anonymt, og dermed kunne reservere seg mot at prøver blir brukt i forskningssammenheng.

Hittil er det bare 28 personer har reservert mot dette, ifølge en artikkel i siste utgave av fagbladet Forskningsetikk. (...)

Forskere sjekker ikke
Det er heller ingen forskere som hittil har sjekket sitt forskningsmateriale mot registeret. (...)

Kliniske registre må utnyttes bedre
Tidsskr Nor Legeforen 2011; 131:1539 (23.8.2011)
Skal kvaliteten på medisinsk praksis heves, må klinikere og registerforskere gå tett sammen

Som leder for forskerlinjen ved Det medisinske fakultet i Trondheim gleder jeg meg over kvaliteten og mangfoldet i studentenes prosjekter. Det gir håp for fremtiden. Eksempler på studentenes forskningsinnsats har flere ganger også blitt presentert i Tidsskriftet (1, 2). Men trass i mangfoldet, er det likevel ett stort medisinsk forskningsfelt som nærmest glimrer ved sitt fravær: den kliniske forskningen. Det ses tydelig når man går igjennom abstraktene til den årlige forskerlinjekonferansen, Frampeik (3). Det er kanskje ikke overraskende at studenter som velger oppgave tidlig i studiet, ikke forsker klinisk, men dette kan også speile et generelt problem. I invitasjonen til årets konferanse i april hevdet foreningen av nordiske universitetssykehus at den kliniske forskningen i regionen generelt sett er i tilbakegang og at halvparten av den industrisponsede kliniske forskningen har forsvunnet (4). Foreningens påstand om at klinisk forskning er på retur, kan trolig støttes av en opptelling jeg har gjort ved mitt eget fakultet: Sammenliknet med 2005 ble det avlagt dobbelt så mange doktorgrader i 2010, men andelen avhandlinger med en klar klinisk profil gikk samtidig ned. (...)

U.S. Rates of Autism, ADHD Continue to Rise: Report
vg.no 23.5.2011
MONDAY, May 23 (HealthDay News) -- One in six U.S. children now has a developmental disability such as autism, learning disorders or attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD), according to new research from the U.S. Centers for Disease Control and Prevention.

That number appears to be on the rise. In 1997-1999, about 12.8 percent of kids were diagnosed with a developmental disability. That number rose to 15 percent in 2006-2008 -- or an additional 1.8 million U.S. children.

Much of the bump up in cases seems driven by rising rates of autism and ADHD, experts say.

"The most important message here is raising awareness of the importance of this as a health problem and one we need to address," said lead study author Coleen Boyle, director of the U.S. National Center on Birth Defects and Developmental Disabilities. "Children are our future, and many of these children can grow up to be very productive citizens, so we need to invest in programs to help facilitate their development." (...)

Bättre läkarkoll för att stoppa pillermissbruk
sverigesradio.se 18.4.2011
För att hindra langning och missbruk av starka läkemedel vill regeringens utredare ha ett register så att läkare kan ha koll på hur mycket läkemedel patienter får ut.

I dag skrivs det ut för mycket beroendeframkallande piller, tycker utredaren. Piller som ibland hamnar hos langare och säljs vidare.

– Man behöver inte ett recept. Man kan antingen köpa av vanliga personer som får ut med recept eller så kan man gå till personer som betalar läkare för att få ett recept, berättar Thomas, som vi kallar honom.

Han är en langare som säljer Tradolan, och som köper pillren av läkare och patienter.

– Det är stora pengar, men jag har mycket utgifter. Jag måste ta hand om familjen så mycket pengar försvinner där. Så jag tjänar nästan ingenting för det går allting till räkningar och sådant, säger Thomas.

Han har langat sedan 2008, det var då han upptäckte att det fanns folk som ville ha Tradolan och i dag är det så han försörjer sig.

– Jag får tag i mina genom en person som fixar dem. De betalar läkare plus de har ju familjemedlemmar som är sjuka, som de får ut det så, säger han.

Men det här vill regeringens missbruksutredare Gerhard Larsson stoppa genom att göra det möjligt för läkare att kolla hur mycket andra läkare skrivit ut till en patient.

– Meningen är då att läkemedelsregistret ska utvecklas så att man ska få en feedback från registret när man går till en annan läkare om vederbörande har haft motsvarande tablett från ett annat ställe om man inte säger det själv, så att man inte blir dubbelförskriven. (...)

Helsedirektøren krever behandlingskøer på nett
tv2nyhetene.no 13.4.2011
Vil at kreftpasienter og pårørende skal kunne sjekke sykehusenes behandlingstilbud på nettet.

Mange kreftpasienter må vente lenge på behandling etter at de har fått en diagnose.

TV 2 Nyhetene fortalte tidligere i uken om Anette Nilsskog som ventet i én måned på å få diagnosen.

Deretter fulgte flere uker med venting og kontakt med åtte ulike klinikker som skulle finne ut av behandling. (...)

Flere og bedre helseregistre
TOVE KAROLINE KNUTSEN - Stortingets helse- og omsorgskomite (Ap)
aftenposten.no 11.4.2011
Satser på e-helse. Regjeringen vil det kommende året legge frem to stortingsmeldinger om henholdsvis kvalitet og pasientsikkerhet i behandlingen og bruk av IKT i helsesektoren.

I juni kommer Nasjonal helseportal, med pasienttjenester som bytte av fastlege, tilgang til e-resepter, oversikt over rettigheter og kvalitetssikret informasjon om sykdom og legemidler. Etter hvert vil pasienter få tilgang til egne journalopplysninger, kunne delta i samtalegrupper på nettet, foreta timebestilling hos fastlegen og hente ut kvalitetsindikatorer for behandlingssteder og behandlingsmetoder. (...)

Ny rapportering av kreftdata
dagensmedisin.no 17.3.2011
Sykehusene skal ikke lenger rapportere pasientadministrative data til Kreftregisteret, som fra i år i første omgang vil støtte seg til Norsk pasientregister.

Kreftregisteret melder at sykehusenes rapportering av pasientadministrative data til Kreftregisteret opphører fra og med i år.

Kreftregisteret vil i stedet foreta rutinemessige samkjøringer med Norsk pasientregister (NPR). Dette skal forenkle og effektivisere rapporteringen og gi bedre datakvalitet. (...)

Statistical Association and Causation
JAMA. 2011;305(11):1134-1135 (16 March)
Advances in medical knowledge proceed on several fronts, optimally simultaneously. Each discipline provides unique, relevant, and complementary information to a totality of evidence. When the totality of evidence is sufficient, health care professionals can make the most rational decisions for individual patients and policy makers can make the most rational decisions for the health of the general public.¹​ When the totality of evidence is incomplete, it is appropriate to remain uncertain.² Nonetheless, health care professionals and policy makers are always faced with decision making. Although medical researchers are likely to be familiar with these concepts, this commentary is primarily for clinicians and policy makers to increase their knowledge and understanding of the unique contributions of different types of evidence to the conclusion of a valid statistical association as well as the need to evaluate the totality of evidence to judge causality. (...)

Ikke lenger under fire øyne
aftenposten.no 14.12.2010
Psykologer frykter at register ikke er 100 prosent sikkert.

Timen hos psykologen er ikke lenger i full fortrolighet. Det tar nå psykolog Brita Hunskaar konsekvensen av. Flere kolleger kan komme til å følge etter.

I en liten diskret avisannonse kunngjorde nylig Brita Hunskaar at hun har valgt å fortsette praksissomprivatpraktiserende uten å motta offentlig driftstilskudd. Beslutningen innebærer at pasientene må ut med 500 kroner ekstra for hver time. Men avgjørelsen – som beskrives som «modig» av kolleger – handler ikke om økonomi.

– Jeg vil beskytte mine pasienter, sier hun.

For å få driftstilskudd må psykologer innrapportere opplysninger om timen til det sentrale Norsk pasientregister. At timen har funnet sted og hvilke lidelse det er snakk om, er blant informasjonen som havner i det krypterte, men personidentifiserbare, registeret. Den informasjonen mener Hunskaar må forbli
mellom psykolog og pasient.(...)

Tenk på et tall!
LEDER - G C Alfsen
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1594 (26.8.2010)
Dårlig kvalitetssikring av data i norske helseregistre gir et usikkert grunnlag for helsepolitiske beslutninger og medisinsk overvåking av befolkningen (...)

Utsagnet «søppel inn gir søppel ut» mister ikke sin gyldighet ved at databasen blir tilgjengelig på nett. Sentralt i helseforskningen står Norsk pasientregister, et register der det ikke telles, men fortolkes. Data er basert på at legene tolker sykdomsforløpet objektivt og klarer å oversette dette til koder. (...)

Men sett utenfra gjør det faktum at valg av ICD-koder er medvirkende til sykehusenes økonomi, at Pasientregisteret må anses som et lærebokeksempel i mulig skjevfordelte data. (...)

Forgiftningsdødsfallene i Muan og kollegers arbeid ble bare unntaksvis bekreftet av obduksjon eller toksikologiske analyser. Her kan det skjule seg selvmord. Fallende selvmordsrater de siste årene har vært tilskrevet effekten av nye antidepressiver (7), men hvor sikre er disse data? Kurvene for antall selvmord og rettsmedisinske undersøkelser er påfallende parallelle (fig 1). Det er derfor nærliggende å anta at manglende melding og oppfølging av unaturlig død gjør at mange forgiftningsselvmord ikke lenger oppdages eller registreres. Sammenlikner man summen av selvmord med gift og akutte forgiftningsdødsfall for 1996 og 2008, finner man da heller ingen nedgang, men en økning på 29 %. Uten bedre kvalitetssikring av registertallene, kan vi altså ikke si at selvmordsratene faller. Med basis i offentlige registre kan man like gjerne hevde at økt salg av nye antidepressiver gir økende selvmordsrater! (...)

Kodepraksis ved forgiftningsdødsfall
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1601-5 (26.8.2010)
(...) Bakgrunn. Det er drøyt 10 000 sykehusinnleggelser og nesten 100 dødsfall årlig i norske sykehus grunnet akutt forgiftning med legemidler i supraterapeutiske doser og ikke-medisinske stoffer. Hensikten med denne studien har vært å evaluere sykehusenes kodepraksis ved akutte forgiftningsdødsfall og skaffe informasjon om forgiftningsagens. (...)

Fortolkning. Nåværende diagnosekodepraksis gir ikke et korrekt bilde av sykehusdødsfall ved akutte forgiftninger, og registerstudier basert på diagnosekoder bør tolkes med forsiktighet. Registrering av ATC-koder på forgiftningsagens er mangelfull, og den norske versjonen av ICD-10 alene er uegnet til klassifisering av medikamentelle forgiftninger. Man bør vurdere å innføre den internasjonale versjonen av ICD-10 eller bedre rutinene for bruk av ATC-koding. (...)

Slurv med enda et kreftregister
aftenposten.no 13.12.2009
Kreftregisteret har slurvet med både mammografi- og livmorshalsregistre. Og håndteringen av følsomme personopplysninger er sterkt kritikkverdig, mener Datatilsynet. (...)

Relative risk reduction and absolute risk reduction
BMJ 2009;339:b3626 (16 September)
Statistical question

In a trial comparing a drug with a placebo for the prevention of stroke, the incidence of stroke at 1 year was 3% in the group receiving drug A (treatment group) and 4% in the group receiving placebo (control group); P=0.01.

What is the reduction in incidence of stroke in patients treated with drug A compared with those on placebo, and what is the difference in incidence between the two groups? (...)

(Anm: Hvordan lese/fortolke studieresultater (statistiske resultater) (mintankesmie.no).)

New group aims to detect misuse of statistics by government and media (Ny gruppe har som målsetting å påvise statens og medienes misbruk av statistikk)
BMJ 2009;338:b2469 (18 June)
Published 2009, doi:10.1136/bmj.b2469
A new group that aims to detect and highlight the misuse of statistics was launched on 18 June to help promote the public’s confidence in statistical information.

Straight Statistics, which is supported by a grant from the Nuffield Foundation, will encourage the appropriate use of statistical data by a range of establishments, including the government and the media. It will report its findings on its website (www.straightstatistics.org) and promote its work through reports and conferences.

Together with the charity Sense about Science, which promotes good science among the public, the group is also producing a booklet, Making Sense of Statistics, which will be available in September. It is also supporting the establishment of an all party parliamentary group on statistics. (...)

Vil slette 600 000 pasientopplysninger
dagbladet.no 8.6.2009
- Det er en umulighet, sier direktøren i Kreftregisteret.

Siden 2002 har Kreftregisteret behandlet opplysninger om friske kvinner som har deltatt i Mammografiprogrammet. Dette strider mot kreftregisterforskriften som sier at slike opplysninger bare skal lagres i seks måneder.

Ifølge forskriften skal opplysningene da slettes dersom det ikke er innhentet samtykke fra pasienten. (...)

Hvor pålitelig er dødsårsaksstatistikken?
Leder
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:980 (14.5.2009)N
Norge er et relativt homogent og oversiktlig samfunn med de beste forutsetninger for god registrering av epidemiologiske data. Hensiktsmessig bruk av dødsårsaksstatistikk kan forebygge alvorlige hendelser. Er registreringen god nok?

I dette nummer av Tidsskriftet publiseres en artikkel av Ebba Wergeland og medarbeidere om underrapportering av dødelige arbeidsulykker (1). Denne type dødsfall blir ikke bare underrapportert; mange dødsfall som skulle vært registrert som arbeidsulykker i dødsårsaksregisteret er simpelthen ikke registrert. Det viser seg også at det foreligger en betydelig diskrepans mellom dødsårsaksstatistikken fra Folkehelseinstituttet og Arbeidstilsynets egen statistikk. Selve tallene i de to registrene er nokså like, men når man undersøker hvert enkelt tilfelle, er det minst 30 % som bare er registrert ett av stedene (1). (...)

Arbeidsskadedødsfall blir underrapportert
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:981-6 (14.5.2009)
Bakgrunn. Arbeidstilsynets registrering av arbeidsskadedødsfall har vært ansett som komplett. Denne studien ble iverksatt for å undersøke holdbarheten av dette. (...)

Fortolkning. Arbeidsskadedødsfall utgjør et større problem enn det fremgår av offisiell statistikk. Mangelfull registrering, spesielt av veitrafikkulykker/transportulykker, innebærer fare for å feilbedømme risiko, utviklingstrender og behov for forebygging. (...)

Coroner fears suicide statistics may be inaccurate
irishtimes.com 5.5.2009
THE DUBLIN City Coroner has expressed concern about the accuracy of suicide statistics, raising fears that the incidence of suicide may be greater than official figures indicate.

Dr Brian Farrell has called on the Central Statistics Office (CSO) to carry out a national survey of coroners’ records to ensure that suicide mortality is properly recorded.

“Our statistics on suicide are probably inaccurate,” said Dr Farrell. “Official statistics show Dublin to have a lower suicide rate than the rest of the country,” he said, referring to a 2007 report. “There must be serious doubt that this is the case. (...)

Dødsårsaksregisteret har for dårlig kvalitet
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:894 (30.4.2009)
I det siste har spørsmålet om innmeldte unaturlige dødsfall til Dødsårsaksregisteret blitt debattert i dagspressen (1, 2). I den anledning er det ingen som har påpekt hovedproblemet, nemlig at kvaliteten på Dødsårsaksregisteret er så dårlig at det i liten grad er egnet til administrative og forskningsmessige formål (3).

En nylig publisert studie viser at de fleste leger unnlater å innrapportere alvorlige bivirkninger, og at 38% aldri har rapportert én eneste bivirkning (4). Dette er for øvrig i tråd med tidligere publiserte studier som viser at omtrent 90–99% av alvorlige bivirkninger ikke innrapporteres, og at det i verste fall kan være flere tusen årlige legemiddelrelaterte dødsfall som ikke innrapportertes (5).

En diabetesstudie om dødsårsaker viser at mer enn 50% av antall selvmord ikke ble innrapportert (feilkodet) (6). (...)

Foreslår nasjonalt register over hjerte- og karlidelser
regjeringen.no 16.2.2009 (Pressemelding, publisert 16.02.2009 Nr.: 08/2009)
Helse- og omsorgsdepartementet har sendt på bred høring et forslag om å etablere et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser. Det foreslås at registeret legges til Nasjonalt folkehelseinstitutts avdeling i Bergen.

- Pasienter med hjerte- og karsykdommer har rett på samme kvalitetssikring av behandlingen og muligheter for forskning på sin sykdom som det kreftpasienter har. Jeg mener derfor det er på høy tid at hjerte- og slagpasienter får den samme oppfølgingen og behandlingen som kreftpasienter, gjennom et nasjonalt register over hjerte- og karlidelser, sier helse- og omsorgsminister Bjarne Håkon Hanssen. (...)

Kopler helseundersøkelser for å forstå sykdom
helserevyen.no 17.12.2007
En rekke helseundersøkelser skal nå koples opp mot ulike registre for at forskere skal få trenge dypere inn i sykdomsgåten. (...)

10 av 9 blir lurt av statistikk
illvet.se 2002(15):68-71
Hver gang vi åpner en avis eller slår på fjernsynet, blir vi bombardert med
statistiske fakta om alt. Men statistikk er vanskeligere å forstå enn vi tror. Derfor kan den misbrukes - og det blir den ofte.

I 1991 ble briten Dennis Adams dømt for voldtekt, hovedsakelig på grunnlag av en DNA-profil. Alle de øvrige indisiene lot til å peke bort frå Adams, ikke minst et vitneutsagn fra offeret, som sa at det ikke var ham. Likevel lot juryen seg overbevise av at Adams DNA-profil tilsvarte gjerningsmannens. (...)

Årsaken er først og fremst å finne i statistikk. Den statistiske nøyaktigheten på DNA-profilen var nemlig så høy at bare en av en million menn ville ha en tilsvarende profil. Mye taler for at juryen oppfattet det som om det bare var en sjanse av en million for at Adams var uskyldig. (...)

Knytter sterilitet til parfymebruk
vg.no 2.9.2008
(VG Nett) Britiske forskere mener at kvinner som bruker mye parfyme og kosmetikk i svangerskapet risikerer at deres ufødte barn vil bli sterilt.

Ifølge BBC har forskere ved universitetet i Edinburgh ved dyreforsøk funnet at kjemikalier i parfyme og kosmetikk øker tilfeller av sterilt avkom og kan øke faren for testikkelkreft.

Selv om forskerne sier at det ikke er endelig bevist, mener de funnene er såpass tydelige at de advarer kvinner mot å bruke denne type produkter under svangerskapet. (...)

Stringent constraints on use of patients' data are harming research (Strenge begrensninger på bruk av pasientdata skader forskning)
BMJ 2007;335:1114-1115 (1 December)
Bodies that oversee medical research are harming public health by imposing constraints on the use of patients' data that go further than the law demands, doctors were told at a meeting last week organised by the cardiothoracic section of the Royal Society of Medicine. (...)

Professor Warlow said that insistence on consent might get the wrong result, which would damage individual and public health and waste public money on research and practice. "What better way to waste money and damage patients?"

Richard Smith, a former editor of the BMJ, called for better protection for doctors who blow the whistle on research misconduct. Dr Smith said he had reported researchers for misconduct possibly 20 times a year when he was an editor. "Often my experience was miserable," he said. (...)

Ludvig
Kjell Aukrust (Ludvig. Oslo : Helge Erichsens forl., 1977)
(...) Døm var ikke høyere enn ei tomflaske. (...)

- Store og kraftige vikinger? Sludder og våsprat fra ende til annen. Vikingene var noen oppskrytte små puslinger!

Ludvig så mistenksom på Solan: Hvor hadde sagbruksarbeideren disse opplysningene fra?

Solan Gundersen hadde det fra sjølveste forskningssjefen i Statistisk Sentralbyrå. Ekspertene regnet seg tel sånt. Dagens norske soldat vokste nemlig 0.8 mm om året. I dag var gjennomsnittshøyden 179 centimeter. Det var bare å regne seg attende i tia med null komma åtte, tel slaget på Stiklestad – Da skulle’n Ludvig få sjå svart på kvitt å mye det var att tå’n Olav den Hellige, Gaukatore, Afrafaste og’n Hårek fra Tjøtta! – Nei her nytta det itte å telle på fingra! Men Solan Gundersen kunne fortelle det han:

- Dessa oppskrytte råskinna som barka sammen i slaget på Stiklestad var itte høyere enn 29 centimeter!

Ja Ludvig kunne bare måpe. På Stiklestad ville han verken ha sett snurten av bondehæren eller kara hass Olav den Hellige. Døm vart rett og slett borte neri graset – Det eneste Ludvig ville sett og hørt, var kamprop og ei skur av knappnåler som pilsvermer over grasrota. (...)

Med halve Norge i banken
aftenposten.no 20.10.2005
Hvem?

Divisjonsdirektør Camilla Stoltenberg ved Folkehelsa leder et EU-prosjekt for biobanker i Europa.

Hvorfor?

En liten bit av kroppen din ligger i en av Norges biobanker. Denne uken skal Camilla Stoltenberg og kronprinsen til London for å undertegneavtale om biobanksamarbeid med britene. (...)