MinTankesmie

- Studentene blir hengende etter

Studentene blir hengende etter
aftenposten.no 29.4.2012
Velstanden i Norge øker, og boligprisene skyter i været. Men støtten til studenter er uendret. Utviklingen gjør at flere blir avhengig av hjelp hjemmefra.

De siste ti årene har snittlønnen for heltidsansatte i Norge økt fra 327 000 til 453 000 kroner. Studiestøtten har gått fra 80 000 til 90 800 kroner.

Tallene innebærer at studentene har fått 13,5 prosent mer å rutte med, mens de som jobber, kan vise til en lønnsvekst på 38,6 prosent i samme periode.

– Det betyr at studentene mister kjøpekraft. Særlig på boligmarkedet – leieprisene i Oslo økte med 8,2 prosent i fjor, sier nestleder Anne Marit Ringvold i Norsk studentorganisasjon (NSO). (...)

- Fysisk aktivitet og skoleprestasjoner

Physical Activity and Performance at School (Fysisk aktivitet og skoleprestasjoner)
Arch Pediatr Adolesc Med. 2012;166(1):49-55 (January)
A Systematic Review of the Literature Including a Methodological Quality Assessment

Objective To describe the prospective relationship between physical activity and academic performance. (...)

Results We identified 10 observational and 4 intervention studies. The quality score of the studies ranged from 22% to 75%. Two studies were scored as high quality. Methodological quality scores were particularly low for the reliability and validity of the measurement instruments. Based on the results of the best-evidence synthesis, we found evidence of a significant longitudinal positive relationship between physical activity and academic performance.

Conclusions Participation in physical activity is positively related to academic performance in children. Because we found only 2 high-quality studies, future high-quality studies are needed to confirm our findings. These studies should thoroughly examine the dose-response relationship between physical activity and academic performance as well as explanatory mechanisms for this relationship. (...)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

Mange børn har dårlig motorik
politiken.dk 7.1.2012
Dårlig motorik hos børn giver indlæringsvanskeligheder.

Hvert tredje barn har motoriske problemer, når det kommer i skole, viser en ny stor undersøgelse. (...)

Over en tredjedel har mindst et problem
Mere end 30 procent har mindst ét problem ved den motoriske undersøgelse, de kommer igennem, når de starter i skole. De har f.eks. vanskeligt ved at holde balancen, løbe gadedrengeløb, stå på ét ben og kaste eller gribe en bold.

»For flertallet er der heldigvis tale om banale småting. Men både sundhedsplejersker, forældre og pædagoger bør have mere fokus på de børn, som har motoriske vanskeligheder i 8-10-måneders alderen, for de har tilsyneladende øget risiko for at få flere motoriske problemer senere«, fastslår professor Bjørn Holstein fra Statens Institut for Folkesundhed ved Syddansk Universitet, som er en del af styregruppen bag databasen. (...)

- Sinke i språkhjelpemidler

Sinke i språkhjelpemidler
nrk.no 27.9.2011
Tale-til-tekst teknologi og annen språkteknologi er lite tilgjengelig i Norge.

Norge henger etter i utvikling av språktekniske hjelpemidler som hadde gjort hverdagen lettere for mange i samfunnet, ifølge en ny rapport. (...)

Det er forskergruppen META-NORD ved Universitetet i Bergen (UiB), som står for kartleggingen, der status for språkteknologi i Norge er undersøkt.

Veien fram til full inkludering av norsk i det moderne, digitale informasjonssamfunnet er fortsatt lang, påpeker de. (...)

- Kan komputere erstatte lærere?

Can Computers Replace Teachers? (Kan komputere erstatte lærere?)
ideas.time.com 26.1.2012
Until we figure out how to best use technology in the classroom, the bells and whistles are often a distraction

Steve Jobs didn’t think that technology alone could fix what ails American education. It’s worth remembering that in the wake of last week’s breathless coverage of Apple’s new iBooks platform, which the company promises will radically change how students use and experience textbooks. Under Apple’s plan, companies and individuals will be able to self-publish textbooks, ideally creating a wider array of content. Students will be able to download and use these books on their iPad much like they would use a regular textbook — including highlighting passages, making notes and pulling out passages or chapters that are especially important to them. Apple says it also plans to cap the price of textbooks available through iBooks at $14.99, a significant departure from the price of many textbooks now.

(MORE: School of Thought: 12 Education Activists for 2012) (...)

- Knekker lesekoden med PC-en

Forsker: Håndskrift skaper skoletapere
vg.no 24.10.2011
(VG Nett) Forsker og tidligere førsteamanuensis Arne Trageton mener ingen barn vil lære håndskrift om ti år.

- Hvorfor skulle de det? De blir flinkere til å lese og skrive av å bruke PC, så hvorfor skal de kaste bort tiden på å lære håndskrift, sier han til VG Nett.

Den pensjonerte forskeren reiser nå rundt og holder kurs i PC-bruk på skoler og i barnehager. Han har tidligere gjort forskning på området som viser at barn lærer seg å lese og skrive raskere og bedre dersom de bruker PC i stedet for lesebøker helt fra begynnelsen av. (...)

Øyestyring gir Brage et språk
nrk.no 19.10.2011
Brage bruker øyestyrt kommunikasjon. Her er på Kleppe skole, der han går i 2. klasse. Når Brage flytter blikket mellom symboler, tall eller bokstaver, fanger kameraer refleksjoner av infrarødt lys, og finner ut hvor han har pupillene. Tale genereres når Brage vil si det han ser på.

Brage snakker ved hjelp av øynene. Et språkverktøy har endret mye i livet hans. – Å satse på språkteknologi kan gi store gevinster både for den enkelte og samfunnet, sier forsker. (...)

Knekker lesekoden med PC-en
tv2nyhetene.no 18.10.2011
Barn lærer seg å lese bedre dersom de får lov til å legge vekk leseboka og isteden boltre seg på PC-en.

Det mener Bredtvet kompetansesenter, som er et av landets viktigste statlige spesialpedagogiske sentre. Nå går de i bresjen for å endre den norske lese- og skriveopplæringen, skriver Dagsavisen.

Metoden «Å skrive seg til lesing» innebærer at lesebok, blyant og papir er byttet ut med PC, tastatur og hodetelefoner.

Omfattende problem: Hver tredje nordmann har lese- og skrivevansker. (...)

Fredagshumor:
Derfor er bladene ubrukelige ...
dinside.no 14.10.2011
Hva skjer når en ettåring går fra pad til papir?

Hvem sa at papir er enklere enn berøringsskjerm?

Videoen under demonstrerer hvordan en ettåring bruker håndbevegelser og trykking på magasinsidene uten å få respons. Ingen tvil om hva som føles mest intuitivt og naturlig for et lite menneskebarn.

En klar indikasjon på hvor vi går hen? (...)

Roboter kan bli fremtidens lærere
nrk.no 26.2.2011
Forskning med roboter og små barn i USA viser at de kan være til hjelp i små barns utvikling.

En robot utviklet ved University of California i San Diego har allrede fått gode resultater i å hjelpe barn med å lære seg å snakke.

Roboten som heter Rubi har vært under utvikling siden 2004, og den siste versjonen kan også bevege seg, ifølge livescience.com.

Mannen bak roboten er Javier Movellan, han fikk ideen om å bringe roboter inn i klasserommet da han var i Japan for å forske på roboter. Barna hans var da i en barnehage. (...)

Lærer å skrive og lese i barnehagen
aftenposten.no 22.2.2011
Jeg klarte de til slut» (5 år gammel jente) Skriver seg til lesing – på PCFire–femåringer kan lære å skrive og lese på fem uker, hevder fagfolk. Nå plasseres norske barnehagebarn foran PC-en.

– Jeg tør ikke si at hun bare er 2år da hun lærte dette, for da får vi bare bråk, sier Arne Trageton og viser frem et bilde av 2 år gamle Viktoria som sitter foran PC-en og skriver «VIKTROIA», «PAPPA», «MAMMA» OG «KRISTINA». (...)

- Kun talespråk eller også tegnspråk?

Kun talespråk eller også tegnspråk?
Tidsskr Nor Legeforen 2012; -1868:136 (24.1.2012)
En ny rapport fra Kunnskapssenteret om kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat konkluderer med at det ikke finnes forskningsmessige holdepunkter for å konkludere om de bør vokse opp med kun talespråk, med tegn- og talespråk eller med talespråk med støtte av tegn. Foreldre bør informeres om at det finnes ulike muligheter for språklig opplæring for barnet og at det ikke er noe som tyder på at tegnspråk har negativ innvirkning på barnets fremtid.

Operasjon med cochleaimplantat hos døve barn er blitt rutine de siste 20 år. Metoden har vært revolusjonerende ved at den setter døve barn i stand til å oppfatte akustiske signaler. Da operasjonen ikke fører til normal hørsel, men ulik grad av tunghørthet, har det i like lang tid foregått en diskusjon om hvordan barn med cochleaimplantat burde læres opp språklig. Denne diskusjonen har også foregått i Norge. Miljøet ved Rikshospitalet - som utfører alle cochleaimplantatoperasjoner hos barn i Norge - har argumentert for at barn etter implantasjon bør lære kun talespråk (1, 2). Det fremføres at det er avgjørende at hjernen stimuleres med akustiske signaler så mye som mulig, og at bruk av tegnspråk og talespråk vil redusere den akustiske stimuleringen.

På den annen side er det blitt hevdet at barn med cochleaimplantat vil profittere mest på en tospråklig oppvekst fordi tilegnelse av tegnspråk ikke vil hindre, men tvert imot fasilitere talespråktilegnelsen (3, 4). Fordi barn med cochleaimplantat utvikler ulike former av tunghørthet og noen forblir alvorlig tunghørte - uten at det er mulig å identifisere tidlig hvilke barn dette er - er det også blitt argumentert for at det er spesielt viktig at barna med implantat vokser opp tospråklig slik at man sikrer at alle får en normal språklig utvikling innen minst ett språk (3). Debatten har også inkludert en diskusjon om hvordan eksisterende forskningsresultater skal fortolkes og om disse støtter det ene eller det andre standpunktet. (...)

- Evan er fødd utan armar og bein – nettbrett forandra livet

Evan er fødd utan armar og bein – nettbrett forandra livet
nrk.no 28.4.2012
KLIKK FOR VIDEO: Ved hjelp av denne fikse løysinga vart livet totalt forandra for vesle Evan.

Evan er fødd med alvorlege fødselsskadar, og få ville tru at han skulle få ein meiningsfull kvardag på skulen. Men ny teknologi, og ein smart vaktmeister, forandra livet hans.

Historia om den vesle guten frå Santa Fe i Texas har inspirert mange.

Evan vart fødd med alvorlege fødselsskadar, og hadde verken språk, armar eller bein då han byrja på skulen.

– Han kom til oss utan å vere i stand til å kommunisere. Me hadde ingen aning korleis han var intelektuelt sett, seier læraren hans, Meghan Lippert.

Men Evan lærar no meir enn nokon ville ha trudd var mogleg..

Takka vere smart teknologi, godhjerta sjukehustilsette, og ein vaktmeister på skulen, med ein veldig smart idé. (...)

– Barnehager skal ikke være en IKT-fri sone

– Småbarn bruker nettbrett ofte
nrk.no 18.12.2011
Fire av ti barn i Norge under tre år bruker smarttelefoner eller nettbrett, viser en undersøkelse som har kartlagt småbarns medievaner. (...)

I Kunnskapsdepartementets rammeplan til barnehagene som trådte i kraft i 2006, står det at «barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek og kommunikasjon og innhenting av kunnskap». (...)

Barnehageansvarlig Hege Valås i Utdanningsforbundet forklarer at gjennom rammeplanen er barnehagene forpliktet til å ta i bruk nye digitale verktøy.

– Barnehager skal ikke være en IKT-fri sone. Tvert imot så bør barn oppleve å bruke dette i barnehagen. Verktøyene vil utjevne forskjeller mellom dem som har tilgang til dette hjemme og dem som ikke har det. I tillegg gir man et språk til dem som ennå ikke har ett, sier hun. (...)

Krever digital innsikt
Hege Valås sier at det kreves en del av de ansatte i barnehagene å ta i bruk digitale verktøy for å styrke barna i lek og læring.

– Det er viktig å tenke på hvorfor og hvordan man skal bruke dette. Ikke bare kreves en del utstyr, men også kompetanse og kunnskap. Det er særlig pedagogene som må kunne bruke verktøyene skikkelig, så de igjen kan lære opp de andre ansatte i barnehagen, sier hun. (...)

- Se, de låner kroppsspråket til Stoltenberg

Se, de låner kroppsspråket til Stoltenberg
aftenposten.no 9.3.2012
De Understreker annethvert Ord med et Nikk. Deretter kaster de seg ut i kvadruple nikk så hele hodet rister. Tilfeldig? Neppe, mener rådgivere Aftenposten.no har snakket med.

Noen av Ap-toppene gjør det hele tiden, andre en gang iblant: De nikker i en frekvens som er vanskelig å gjenfinne hos politikere i andre partier. Og hvis de sier noe ekstra viktig, markerer de poenget med triple og kvadruple nikk - hodet formelig rister i serier av raske, kontante kast.

Under Aftenpostens uvitenskapelige ferd gjennom video-nettstedet Youtube peker disse seg ut: (...)

Kommer hodebevegelsene fra Einar Gerhardsen?

Julie Brodtkorb mener Stoltenberg kan være inspirert av landsfaderen. Foto: Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek (...)

- Alle kopierer klanlederen
I Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek på Youngstorget i Oslo sitter Stig-Audun Hansen. Han har arbeidet med foto og film i en årrekke og har uvanlig god oversikt over bevegelsens visuelle historie.

- Jeg kjenner igjen det jeg kaller Youngstorget-sosiolekten, og dette dreier seg også om kroppsspråk. En skal ikke undervurdere Sørmarka som læringsanstalt. Det er nok der de fleste Ap-politikere har plukket opp det de kan om fremføring, bevisst eller ubevisst. Man kopierer det man synes fungerer, sier han til Aftenposten.no. (...)

- TEST AV OVERSETTELSES-APPER

TEST AV OVERSETTELSES-APPER: Reis verden rundt uten språkproblemer
nrk.no 8.2.2012
Apper som oversetter tekst og tale på mobilen, åpner nye muligheter for den som ikke er veldig språkkyndig.

Glem språkkurs og ordbøker. Mobiltelefonen din er nå blitt en personlig Babel Fish som behersker språk fra hele verden. I hvert fall i teorien.

Apper som oversetter tekst og tale på mobilen, åpner nye muligheter for den som ikke er veldig språkkyndig. (Foto: Bjørnar Verpeide, NRK)
Glem språkkurs og ordbøker. Mobiltelefonen din er nå blitt en personlig Babel Fish som behersker språk fra hele verden. I hvert fall i teorien.

Ta et bilde av menyen og få den oversatt til norsk på et blunk.

Hold mobiltelefonen foran et spansk skilt, og skriften gjøres om til engelsk.

Det er egentlig utrolig hvor bra en del språk-apper fungerer. Vi har testet tre som gir ulike muligheter.

Se Forbrukerinspektørenes test i videoen øverst.

Vi har testet disse appene: (...)

Konklusjon
Det finnes en haug med oversetter-apper på markedet. Noen er morsomme, andre fungerer bra, mens enkelte er både artige og nyttige.

Vi er spesielt imponert over sanntid-oversettingen til WordLens. Det er den som tar minst tid å bruke av de vi har testet.

Det er kanskje lurt å kunne noen gloser når du er utenlands, men disse appene kan definitivt hjelpe deg på turen. (...)

- Mobil-app til hjelp for folk med Asperger syndrom

Dette kan hindra sosial isolasjon
nrk.no 7.4.2012
SJÅ VIDEO: Mobil-app til hjelp for folk med Asperger syndrom.

Dei som har Asperger får no tips på mobilen om kva dei kan seia og gjera i ulike samanhengar. Målet er unngå sosial isolasjon.

Saga Norèn i TV-serien «Broen» sa ting som dei fleste andre ikkje ville ha sagt.

Ho kunne snakka høgt om sexlivet sitt midt i det opne kontorlandskapet på jobben.

Les og: Fikk reaksjon etter krimsuksess

No har alle med Asperger syndrom fått eit nytt hjelpemiddel:

Ein app til mobiltelefonen som fortel kva det er greitt å gjera og snakka om i ulike sosiale samanhengar. (...)

- Apper for autisme: Kommunikasjon på iPad

Apps for Autism: Communicating on the iPad
cbs.com 23.10.2011
Autistic people whose condition prevents them from speaking are making breakthroughs with the help of tablet computers and special applications that allow them to communicate, some for the first time. Lesley Stahl reports.

(CBS News) For severely autistic people, communication is often impossible, leaving them unable to convey what they want or need. But as Lesley Stahl reports, touch-screen apps designed for tablet computers like the iPad are now giving autistic people new ways to express themselves, some for the first time. Teachers and parents are hailing the technology as a breakthrough, one that can reveal the true depth of knowledge and emotion trapped behind a wall of silence. (...)

Apps for Autism
cbs.com 23.10.2011
Autistic people whose condition prevents them from speaking are making breakthroughs with the help of tablet computers and special applications that allow them to communicate, some for the first time. Lesley Stahl reports.

Read Story: Apps for Autism: Communicating on the iPad

60 Minutes OverTimeTemple Grandin: Understanding autism (...)

- Hanne (10) snakker med øynene (- Språk er makt - og makt over eget liv er viktig.)

Hanne (10) snakker med øynene
dagbladet.no 13.2.2012
Hanne kommuniserer ved hjelp av øynene, og uten språket hadde hun blitt mentalt tilbakestående.

FÅR HJELP AV EN DATAMASKIN: Hanne kan bare snakke med øynene, men takket være et nytt datamaskinprogram kan hun kommunisere med omverdenen. (...)

- Hei, lyder en klar stemme gjennom rommet. Ordene er Hannes, men stemmen kommer fra en datamaskin Hanne styrer med øynene.

Hanne smiler med klare øyne og et lurt smil om leppene. Hun vet at jeg er kommet for å snakke med henne, og se på denne maskinen som gir henne en stemme. (...)

Dette er Tobii

•Tobii utvikler kommunikasjonsenheter med ordforråd og betjeningsløsninger for mange ulike funksjonshemninger og brukerbehov.
•Maskinene kan blant annet brukes ved hjelp av øyestyring, hodebevegelser, ulike brytere eller berøringsskjerm for å kommunisere med andre.
•Programvaren gir personer med bevegelses- og/eller kommunikasjonshemninger en tilrettelagt tilgang til datamaskinen, og dermed muligheten til å kommunisere med omverdenen direkte gjennom syntetisk tale. (...)

Gjør barna psykisk syke
Uten hjelp mister de talespråkløse barna muligheten til å ha samme utvikling som andre barn.

- Barn som opplever at de ikke har mulighet til å uttrykke seg, blir enten apatiske eller aggressive.

- Det er utrolig leit at vi gjør disse barna psykisk syke - bare fordi de ikke får et språk, sier Semner.

Angivelig skal det være 6500 barn mellom 0 og 18 i Norge som trenger symboler for å snakke i følge ISAAC Norge. Det er en enda høyere andel enn døve som trenger tegnspråk - men det er svært liten fokus på denne gruppen. (...)

- Språk er makt - og makt over eget liv er viktig. (...)

(Anm: Tobii Technology (tobii.com).)

(Anm: Tobii Sono Flex (tobii.com).)

- Lærer algebra med app

Lærer algebra med app
aftenposten.no 12.5.2012
En mattelærer fra Elvebakken videregående står bak en app som skal lære elevene algebra. Se hvordan Dragon Box forsøker å revolusjonere undervisningen med ny app. (...)

- Tale som Yoda vil vi. Kanskje.

Tale som Yoda vil vi. Måske.
b.dk 14.10.2011
Sætningsopbygningen i et sprog følger i reglen et bestemt udviklingsmønster, viser ny forskning. Jedimester Yoda fra Stjernekrigsfilmene er med sin omvendte ordstilling enten lang tid før sin tid, eller lang tid bagefter.

Rækkefølgen af sætningsled i et sprog har udviklet sig i bestemte mønstre fra et stamsprog, hævder omstridte sprogforskere.

De fleste moderne sprog har en sætningsopbygning med grundled eller subjekt først, dernæst udsagnsled/verbum og til sidst genstandsled/objekt, som gode kommasættere vil afmærke med hhv. kryds, bolle og trekant. Eksempelvis "hunden bed manden". Eller "pigen spiser æblet". I bisætninger, spørgsmål, udsagn, avisoverskrifter og andre afvigende sprogforeteelser kan der ændes på rækkefølgen, men generelt bruger vi Subjekt-Verbum-Objekt eller SVO.

To kontroversielle sprogforskere, en fysiker og en antropolog, sigier nu at vores fjerne forfædre delte et stamsprog med opbygningen Subjekt-Objekt-Verbum, SOV, som i "hunden manden bed", og "pigen æblet spiser". Den opbygning ser forskerne i langt de fleste uddøde sprog, blandt andet i latin, hvor omfattende brug af bøjninger også hjælper med forståelsen af, hvem der bider eller spiser hvem.

Læs også: Far hedder papa på 700 sprog

Det videnskabelig originalpapir er publiceret i PNAS (Proceedings of the Nationnal Acadamy of Sciences): The origin and evolution of word order

Den gradvise ændring af sætningsopbygningen følger som regel et bestemt mønster, siger de to forskere, der har analyseret 2135 af verdens mellem 6000 og 7000 eksisterende sprog for at finde et udviklingsmønster.

Den hyppigste udvikling sker fra SOV (Hunden manden bed) til SVO (Hunden bed manden), som findes i 770 af de undersøgte sprog.
Yderst sjældent kan der fra SOV ske en udvikling til OSV, "manden af hunden blev bidt" eller OVS, "manden blev bidt af hunden", som vi på dansk er nødt til at bruge hjælpeord og passiver for at udtrykke. Desuden findes en række blandingsformer, hvor rækkefølgen ikke er entydig. (...)

- Bjørges hyl er en nasjonal kulturarv

Bjørges hyl er en nasjonal kulturarv
nrk.no 8.2.2012
Leverte Bjørge Lillelien tidenes kommentator-prestasjon da han dekket fotballkampen mellom Norge og England i 1981?

Bjørge Lilleliens verbale utbrudd fra fotballkampen mot England i 1981 er tatt opp på UNESCOs liste over norsk kulturarv.

UNESCO og Norsk kulturråd presenterte på onsdag sin liste over kulturhistoriske dokumenter som har blitt tatt opp på deres nasjonale Memory of the World-prosjet. På den prestisjetunge listen er det blant annet funnet plass til Bjørge Lilleliens radiodekning av fotballkampen mellom Norge og England fra 1981.
Hør Bjørge Lilleliens udødelige utbrudd:

- Maggie Thatcher, can you hear me?
- Norge har slått England 2-1 i fotball. Vi er best i verden! Vi er best i verden! Vi har slått England 2-1 i fotball! Det er aldelses utrolig! Vi har slått England! England, kjempers fødeland – Lord Nelson, Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Clement Attlee, Henry Cooper, Lady Diana! Vi har slått dem alle sammen! Vi har slått dem alle sammen! Maggie Thatcher, can you hear me? Maggie Thatcher, jeg har et budskap til deg: Vi har slått England ut av verdensmesterskapet I fotball. Maggie Thatcher, som de sier på ditt språk i boksebarene rundt Madison Square Garden i New York: Your boys took a hell of a beating!

Utbruddet ble verdenskjent, og toppet blant annet BBCs sportskavalkade nyttårsaften samme år. I 2002 kåret den britiske avisen The Observer utropet til den beste prestasjonen av en kommentator noensinne.

Aldri en kjedelig sportssending når Bjørge Lillelien kommenterte.

Les mer: Lillelien lever på BBC (...)

- Språk mot terror

Språk mot terror
forskning.no 21.2.2011
Det nyeste verktøyet i USAs kamp mot terrorisme er språkforskere som hevder ord og setninger kan gjøre det enklere å forutse angrep.

Det er ingen hemmelighet at måten folk snakker og skriver på, kan fortelle oss mye om hvordan de tenker. Ulike metoder har blitt brukt til blant annet å følge slagpasienters sykdomsforløp og psykiske pasienters velvære.

En gruppe studier sponset av USAs Department of Homeland Security benytter lingvistiske metoder til å skille terrorgrupper fra andre grupper. I tillegg hevder de at de ved å analysere kunngjøringer, nettsider og bøker, kan se om et terrorangrep står på trappene.

De foreløpige resultatene fra to av disse studiene ble i helgen presentert på AAAS-konferansen i Washington DC. (...)

Språkbruken varsler angrep
aftenposten.no 2.11.2011
En amerikansk språkforsker har analysert Anders Behring Breiviks såkalte manifest for Aftenposten.

22. juli-angrepene Cathrine Hell esøy Språket, valg av ord og kompleksitet, kan fortelle oss hvem som er terrorister, ifølge amerikanske forskere. Ved å analysere språket i kunngjøringer, nettsider, bøker og andre offentlige tekster kan man si hvilke grupperinger som kan tenkes å bruke terror. Språket kan også si noe om når et angrep nærmer seg. Slik konkluderer flere studier sponset av USAs Department of Homeland Security. De amerikanske forskerne har sammenlignet terrorgruppene Det Sentrale Al- Qaida og Al-Qaida På den Arabiske Halvøy med lignende grupperinger som ikke bruker terror, skriver forskning.no. (...)

Lingvistisk - Språklige kjennetegn

• Terroristgrupperinger bruker flere korte ord, flere pronomen, færre artikler, og et mye mer sosialt og følelsesladet språk enn ikke-terrorist-grupperinger.
• Men rett før et angrep snur det: Da bruker terrorgruppene færre sosiale og følelsesladede ord.
• Voldsordene forskerne har identifisert, er delt inn i fire grupper: Frigjøring fra moralske verdier, hellig krig, sosial isolasjon, vold og strid.

Kilde: forskning.no, psykologiprofessor James W. Pennebaker og forsker Antonio Sanfilippo (...)

- Er det i orden, at vi taler engelsk til nordmænd og svenskere?

Nordmænd: Så snak dog rent, danskere!
politiken.dk 18.5.2012
Nordmænd og svenskere kan godt forstå hinanden, men har svært ved at fatte, hvad danskere siger.

»Mundtlig dansk drukner i utydelige gurglelyde«, skriver en nordmand på den norske tv-station NRK’s hjemmeside. Og dansk er et svært sprog at forstå, hvis man ikke er vokset op med det.

Det bekræfter en ny norsk undersøgelse om sprog og medievaner i Skandinavien. Godt 2.400 nordmænd, svenskere og danskere er blevet spurgt, i hvilken grad de har problemer med at forstå hinanden – og samtalen mellem de tre nabolande flyder åbenbart ikke så let. Nordmænd forstår svensk, men ikke mundtlig dansk. Svenskerne forstår norsk, men ikke dansk. Og danskerne forstår stort set hverken norsk eller svensk.

DEBAT Er det i orden, at vi taler engelsk til nordmænd og svenskere?

Ifølge Sabine Kirchmeier, direktør i Dansk Sprognævn, er problemet voksende. De tre sprog bevæger sig simpelt hen længere og længere væk fra hinanden.

»Sprogforskellene bliver større og større, og der er færre og færre mellem de nordiske lande, der forstår hinanden«, siger hun. »Der er sket en udvikling, hvor man taler hurtigere og mere utydeligt, forskellige endelser forsvinder, og visse lyde udtales mindre distinkt end før«.

Det er især dansk, der er stukket af fra de to andre og har udviklet sig i en anden retning. Den danske enegang begyndte dog allerede i middelalderen, siger hun. (...)

- Språk- og kulturforskjeller gjør det farlig for utlendinger å jobbe i Norge

– Norskundervisning er ikke nok for å unngå arbeidsulykker
nrk.no 6.12.2011
En av fire som har dødd på jobb i år, kommer fra et annet land. Språk- og kulturforskjeller gjør det farlig for utlendinger å jobbe i Norge, mener både fagbevegelsen og spesialisten. (...)

Hittil i år har 47 personer omkommet på arbeidsplassen sin. Elleve av dem kommer fra et annet land. Hver fjerde av de arbeidstakerne som dør er altså innvandrer, mens samme gruppe utgjør litt mer enn hver tiende ansatt her i landet.

Også i år kommer flere av de omkomne fra Øst-Europa.

Blant de rundt 230 som ble skadd er polakkene den største gruppen, med rundt 90 skader. Rundt 30 av personskadene skjedde med litauere.

Dette er ikke tilfeldig, mener Fellesforbundet. (...)

- Hvor mange språk er det mulig å lære?

Hvor mange språk er det mulig å lære?
aftenposten.no 19.1.2012
De fleste av oss behersker ikke mer enn to-tre språk. Men hadde det ikke vært deilig å kunne ti?

Den italienske kardinalen Giuseppe Mezzofanti som levde på 1700-og 1800-tallet er legendarisk. Ifølge Wikipedia sies det at han talte 38 språk flytende, 30 andre språk mindre godt, og i tillegg kjente 50 dialekter.

Norsk er et av språkene han skal ha behersket.

Morsmålseksperter fra hele verden kom for å teste hans evner, og mange ble forbauset.

Språklige vidunderbarn
I boken "Babel No More" undersøker forfatteren Michael Erard legenden om Mezzofanti og andre språklige vidunderbarn, skriver New Scientist. Hvordan gjør de det? Har de helt spesielle evner? Eller er de bare luringer?

Å ta turen inn i det språklige ukjente må man tidlig definere hva det vil si virkelig å kunne et språk. Lingvisten Claire Kramsch ved University of Berkeley sier at spørsmålet ikke burde være "Hvor mange språk kan du?" men "Hvor mange språk lever du deg inn i?".

Det handler om i hvilke grad man forstår de kulturelle nyansene i et språk, og da kreves omfattende og løpende kontakt med de som snakker språket.

Maks fire-fem språk
Av denne grunn tviler Kramsch på at det er mulig å leve seg inn i mer enn fire-fem språk.

Likevel poengteres det i boken at hva med de som kanskje ikke er blant de mest nyanserte, men likevel har en forbløffende evne til å plukke opp et nytt språk eller åtte. (...)

- Klart det er viktig med klart språk!

Klart det er viktig med klart språk!
aftenposten.no 27.5.2011
Lei av håpløst byråkratspråk i posten? Nå skal det bli lettere å pløye seg gjennom brev fra det offentlige.

Hvorfor skrive «Manglende rapportering av periodisk kjøretøykontroll» når det kan skrives så enkelt som «Har du glemt EU-kontrollen?». Og – hvem skulle tro at «parsell» betyr «veistrekning»? Eller at «mengdetrening » er det samme som «øvelseskjøring »?

Statens vegvesen har over 30 millioner visninger på nettet hvert år, og enten du har førerkort, bil, tar trafikalt grunnkurs eller bor ved en vei, tilhører du den halvparten av
nordmenn som vil motta brev med viktig informasjon fra dem. Situasjonen i dag er at store deler av brukerne ender opp med å bli avskiltet fordi de ikke følger opp brevene.

Et lys har gått opp for Statens vegvesen: Språket de bruker, er rett og slett for vanskelig. Det er på tide å kaste de formelle, byråkratiske formuleringene på dør. (...)

Men arbeidet er ikke bare viktig for enkeltpersoner. Når folk ringer og sender returskjemaer fordi de ikke forstår det som står, koster det staten enormt med tid og penger. Faktisk er det anslått at Norge kan spare 300 millioner kroner i året på å gjøre språket enklere. En av etatene som har vist til gode resultater i etterkant av klarspråkarbeidet, er Statens lånekasse. På fem år har antall telefonhenvendelser gått ned med rundt en million, og i 2009 mottok de Klarspråkprisen, som i fjor gikk til Utlendingsdirektoratet. Så gjenstår det å se da, om Statens vegvesen klarer å utmerke seg før årets kåring. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Dette brevet ga færre avskiltinger

Dette brevet ga færre avskiltinger
aftenposten.no 15.12.2011
Da uttrykket «periodisk kjøretøykontroll» ble byttet ut med «EU-kontroll», gikk antall begjæringer om avskilting ned med 20 prosent.

I høst fikk 400 000 nordmenn et ganske uklart brev fra Statens vegvesen.

Brevet, som handler om fornyelse av førerrett for lett lastebil, er blitt et eksempel på hvordan veimyndighetene ikke skal formulere seg. (...)

Istedenfor å bruke ord og uttrykk som "ut neste måned" har det nye brevet også fått et mer konkret innhold, slik at mottageren faktisk kan lese når datoen for EU-kontrollen går ut. Disse justeringene har tydelig virket.

- I fjor språkvasket vi et brev som går til dem som glemmer EU-kontrollen, og blant annet på grunn av mer forståelig innhold gikk antall begjæringer om avskilting ned med ca. 20 prosent fra tidligere år, forteller Ina Porsholt Jensen, leder for språkprosjektet. (...)

- Vi surfer mer og snakker mindre

- Vi surfer mer og snakker mindre
na24.no 29.8.2011
170 prosent økning i mobildatatrafikk.

Det ble satt rekord i datanedlasting via mobiltelefonen i juli. Mobilselskapet Chess - med en halv million kunder - opplevde en økning på 170 prosent i juli sammenlignet med tilsvarende måned i 2010.

- Vi surfer mer og snakker mindre, konkluderer markedsdirektør Jarle Alvær i en melding.

Alvær sier det er kraftige endringer i adferden til dagens mobilbrukere sammenlignet med bare noen år tilbake. I juli i fjor lastet Chess-kundene ned cirka 18 millioner megabytes mens tallet i juli 2011 var på 48 millioner megabytes. Alvær sier videre at terroraksjonene i Oslo og på Utøya ikke er grunnen til den massive oppgangen. (...)

Nordmenn er best i engelsk
tv2nyhetene.no 4.4.2011
Vi kan takke TV, utenlandsopphold og få kvadratkilometer for de gode resultatene.

Norge topper verdens aller første omfattende rangering av engelskkunnskaper, utført av den private utdanningsinstitusjonen Education First (EF).

Avhengig av engelsk
Rangeringen EF Education First Proficiency Index (EF EPI), viser at små, nordeuropeiske land helt klart er flinkest i engelsk. Av de fem landene som scoret høyest, kom Norge på førsteplass, etterfulgt av Nederland, Danmark, Sverige og Finland.

Landene som ligger på bånn er Kasakhstan, Tyrkia, Thailand, Colombia og Panama. (...)

Skandinavisk på skolen?
OLEMIC THOMMESSEN- stortingsrepresentant (H), leder, Foreningen Norden
aftenposten.no 17.2.2011
Det å forstå skandinaviske språk kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Samtidig synker den gjensidige språkforståelsen.

Liten vekt. Utdanningsdirektoratet la for kort tid siden ut en spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere (oftest fylker og kommuner) der det blant annet ble spurt
om hvordan skolene forholder seg til undervisningen i svensk og dansk. Resultatet var, dessverre ikke overraskende, at skolene legger liten vekt på skandinaviske språk, og at de i liten grad oppfyller de krav læreplanen setter. (...)

Dårlig ledelse = dårlig skole
ukeavisenledelse.no 16.8.2010
Det er gode ledere og gode eiere som mangler i skolen, ikke penger eller ressurser. Dårlige skoler skyldes mangel på forståelse for at de må ledes som enhver annen kunnskapsbedrift. (...)

Bare en av fire mener sidemål er viktig
vg.no 28.6.2010
Bare hver fjerde nordmann mener det er viktig at alle skoleelver lærer å lese og skrive både nynorsk og bokmål. (...)

Computere kan gøre børn dummere
business.dk 24.6.2010
Det kan have de helt modsatte effekter at dele computere ud til folkeskolebørn. (...)

Jacob Vigdor og Helen Ladd fra Duke University har kigget nærmere på data fra 150.000 børn i perioden 2000-2005. Børnenes karakterer er blevet holdt op i mod det tidspunkt, hvor deres forældre har fået en computer i hjemmet, og hvilke bredbåndsforbindelser, der har været tilgængelige i området. Med de oplysninger på notesblokken er forskerne kommet frem til nogle overraskende observationer.

For eksempel at de områder, der hurtigst har fået bredbånd og hjemmecomputere, også er de områder hvor karaktererne i engelsk og matematik er faldet mest. (...)

Kulturminister i fritt fall
morgenbladet.no 19.3.2010
(...) Kulturminister Anniken Huitfeldt begynte på sin egen avskjedssøknad i NRK Radio torsdag 11. mars. Første setning lød slik: «Det er i hvert fall ikke statens ansvar å overta ansvaret for et prosjekt som ikke lønner seg kommersielt.»

Vi hørte henne si det samme til Morgenbladet, rett før avisen gikk i trykken: «Det er ikke aktuelt for staten å overta ansvaret for Store Norske Leksikon. Det er andre, viktigere ting å støtte, enn noe verken annonsører eller brukere har vist interesse for.» (...)

Det hører med til historien at Fritt Ord og Sparebankstiftelsen nå har gått inn med to millioner kroner for å sikre driften og etablere en stiftelse for videre drift av nettleksikonet. Det gjenstår å se om staten tar til vettet og blir med på laget. Fortsettelse følger. (...)

Implementer skandinavisk sprogundervisning i skolerne!
norden.org 16.4.2009
Ungdommens Nordiske Råd (UNR) er bekymret over den manglende kendskab til de skandinaviske sprog blandt unge. UNR vil derfor have skandinavisk sprogundervisning implementeret i de nordiske skoler. (...)

Ord mot ord
uib.no 14.4.2009
Hver gang norske journalister lager et nytt ord, blir det registrert ved Unifob Aksis. Men det er ikke bare Nytt på Nytt som har nytte av Norsk Aviskorpus.

Halvkvalme. Frihandelsekstremister. Supersamen. Slemmisme. Bare et knippe nyord som i løpet av det siste døgnet har blitt registrert i listene til avis.uib.no. (...)

Kald strid om polar filologi
aftenposten.no 11.1.2009
Strid om rettskrivning av polare stedsnavn skaper iskalde fronter. To departementer skal nå megle. (...)

Riktig er viktig
Ingebjørg Tonne, dr. art. (lingvistikk), Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
aftenposten.no 4.12.2008
Er det skolen og skriveopplæringen som bør endres når folk flest synes det er for mange skrivefeil i avisene og andre steder? (...)

Æresånøyea?
aftenposten.no/amagasinet 4.12.2008
Avisene er fulle av feil, og på skolen er det bare de beste som må bry seg med rettskrivning. Språkpirkerne har gode dager. (...)

Korrekt ikke alltid godt
Heidi Bunæs Eklund, språkkonsulent og partner i Arkitekst AS| Vidar Lynghammar, språkkonsulent og partner i Arkitekst AS
aftenposten.no 3.12.2008
Det er ikke nødvendigvis skrivefeilene som gjør tekster dårlige. Det er et mye større problem at tekster har dårlig struktur, tungt og uklart språk og ikke er tilpasset leserens perspektiv. (...)

Ungdom vil ha engelsk, ikke norsk
vg.no 23.10.2008
(VG Nett) Fire av ti norske ungdommer foretrekker engelsk fremfor norsk. Språkforsker tror mer norsk underholdning som «Himmelblå» kan redde det norske språkets status. (...)

Skal «avskaffe» uforståelig byråkratspråk
digi.no 6.10.2008
Fornyingsminister Heidi Grande Røys nøyer seg ikke med å kreve åpne dokumentformater. Nå vil hun også ha et mer tilgjengelig språk i statlige dokumenter som skal utveksles med borgerne.

- Statsansatte skal skrive så folk forstår, slår fornyingsminister Heidi Grande Røys fast i nytt initiativ.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys jobber med å få enighet om hvilke dokumentformater som bør brukes for at informasjon fra offentlige etater skal bli tilgjengelige for alle norske borgere, men hun nøyer seg ikke med det. (...)

Engelsk språkpress? So what?
morgenbladet.no 15.8.2008
Språkmeldingen «Mål og meining» får stor oppmerksomhet. I Morgenbladet 1. august argumenterer Kjell Lars Berge for at meldingen er preget av en ensidig, til dels gammeldags, måte å tenke språk på. Han har rett. (...)

Snever språkdebatt
Marita Kristiansen
Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Norges Handelshøyskole
dagbladet.no 2.7.2008
På fredag ble endelig stortingsmeldingen om språk, «Mål og mening», lagt fram. I ventetida har flere spådd det norske språket en dyster framtid. (...)

Språkdebatten forbigås i stillhet
Av Frode Olav Haara og Eirik S. Jenssen
morgenbladet.no 27.6.2008
Kravet om å publisere på engelsk reiser forskningsetiske utfordringer som må diskuteres. (...)

Giske vil punge ut for å styrke språket
dagbladet.no 27.6.2008
Kan koste 100 millioner. (...)

- Engelsk er kjempevanskelig
nrk.no 25.6.2008
- Norske politikere trenger ikke være flaue. Engelsk er det mest inkonsekvente språket i verden når det gjelder uttale, sier språkprofessor Rolf Theil. (...)

- "Norwenglish" bra for Norge
nrk.no 25.6.2008
(...) I går langa professor Bernt Hagtvedt ut mot norske politikarar sin engelsk. (...)

- Eg trur ikkje det er så ille som Hagtvedt skal ha det til. Erik Solheim er veldig god i engelsk, men ein kan utan tvil høyra at han er norsk. Det trur eg er like greit, fordi eg ønsker at Noreg skal ha ei sjølvstendig røyst internasjonalt, seier Mali Steiro Tronsmoen. (...)

Flau over politikernes engelsk
nrk.no 24.6.2008
Norge mister innflytelse internasjonalt fordi norske politikere snakker elendig engelsk. Det mener professor Bernt Hagtvedt.

- Det er åpenbart at språk er makt.
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvedt, er oppgitt over norske politikere på internasjonale talerstoler.

Han mener manglende engelsk-kunnskaper svekker Norges gjennomslagskraft.

- Når grammatikk, nyanse-rikdom og vokabular blir så snevert at det går ut over forståelsen, har vi et problem, sier Hagtvedt. (...)

Det norske språk presses av internett
digi.no 25.3.2008
Regjeringens kommende språkmelding skal fokusere på å bevare det norske språket. (...)

Løft sakprosaen!
Johan L. Tønnesson - Professor i sakprosa - Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo
dagbladet.no 8.3.2008
Sakprosa er i vinden. Finnene nominerer en biografi til Nordisk Råds litteraturpris og Aftenpostens Ingunn Økland foreslår en egen prisklasse for sakprosa. Våre to største forlag oppretter avdelinger for dokumentarlitteratur, Aschehoug og Universitetsforlaget starter sakprosaskole. NRK P2 starter sakprosamagasin og debatten går om kulturredaktørenes sakprosadekning. (...)

- Norske økonomer kan ikke skrive
e24.no 30.12.2007
Ting var bedre før, fastslår språknestor Per Egil Hegge. (...)

Språkros for norske bedriftsnavn
aftenposten.no 18.12.2007
(...) Advokatfirmaet Rett og Rimelig på Notodden, tannlegesenteret Tanngarden og grafikkfirmaet Kreative Typer fra Horten og møbelprodusenten Monicas Stoppested og restauranten Skrågata i Kongsberg fikk Språkrådets diplom for godt navnevett for 2007. (...)

Slurv og dårlig språk
MORTEN ABEL, redaktør
aftenposten.no 16.12.2007
Nedslående resultat. Vi får ofte klager fra leserne på dårlig språk, trykkfeil og slurv i spaltene. Sist ut er Språkrådets Sylfest Lomheim, som har lest korrektur på Aftenposten og tre andre store aviser en tilfeldig fredag i oktober.

esultatet er nedslående, og kritikken må vi ta alvorlig. (...)

Avisspråket ein dag i 2007
SYLFEST LOMHEIM, Direktør i Språkrådet
aftenposten.no 1.12.2007
FIRE AVISER. Lite ante dei fire største avisene i landet - VG, Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende - at Språkrådet hadde bestemt seg for å lesa korrektur på alt redaksjonelt stoff som avisene trykte fredag 26. oktober. (...)

Norsk som lavspråk
PER ANDERS MADSEN, Kulturredaktør
aftenposten.no 16.11.2007
FREMTIDEN. Norsk språk kommer ikke til å forsvinne. Men kanskje blir det et språk for bakstreverne.

Vil norsk overleve som språk i Internettets og globaliseringens tidsalder? I lys av hvordan kontaktflatene øker når språkbarrièrene faller, kan spørsmålet stilles mer radikalt: Er det bekymringen verdt? (...)

- Må sikre norsk som utdanningsspråk
vg.no 15.11.2007
Stortinget er de eneste som kan sikre at norsk overlever som hovedspråk innen høyere utdanning. Det mener språkdirektør Sylfest Lomheim. (...)

Språksinken Norge
Aud Marit Simensen - Professor, UiO
dagbladet.no 15.11.2007
Norsk er et lite språk i verdenssammenheng så vel som i europeisk sammenheng. I en verden med en globalisert økonomi og med ulike former for politisk og kulturelt samarbeid mellom ulike land og på tvers av kontinenter er vi derfor som nasjon nødt til å skaffe oss høy kompetanse i fremmedspråk. (...)

Bør norske forfattere skrive på engelsk?
aftenposten.no 15.8.2007
På nettstedet Forfatterbloggen er det nå i gang en debatt om norske forfatteres språkvalg. Forfatter Øystein Hauge tror det bare er et spørsmål om tid før en norsk forfatter skriver bok direkte på engelsk. (...)

(Anm: Forfatterbloggen - http://www.forfatterbloggen.no/.)

Utdannelse

Rus kan være grunn til skoleslutt
kommunal-rapport.no 28.6.2011
At elever ruser seg, kan være en viktig grunn til at mange avbryter videregående opplæring, tror skolerådgiver.

Mens nesten alle ungdommer starter på videregående skole etter ungdomsskolen (95 prosent), faller hele én av tre fra opplæringen, det vil si at de ikke fullfører i løpet av fem år.

Rådgiver Bente Volder ved Borgund videregående skole i Ålesund har nå sendt et notat til blant andre Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet hvor hun etterlyser føringer for hvilke rutiner skolene skal ha når det avdekkes rusmisbruk, skriver Aftenposten. (...)

Vurderer språkkrav for farmasistudenter
nettavisen.no 11.11.2009
Oslo (NTB): Seks av ti farmasistudenter har flerkulturell bakgrunn, og språkproblemer gjør at Universitetet i Oslo nå ønsker å innføre norskkrav.

Farmasistudiet krever et karaktersnitt på nesten fem, men likevel har Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) opplevd så svake norskkunnskaper blant studentene at det går ut over læringen. Dette er alvorlig, mener studiekonsulent Tom Caspersen.

- Vi utdanner helsepersonell som skal ut i det norske samfunnet. Derfor må vi være sikre på at visse krav er oppfylt. For en farmasøyt gjelder det ikke bare å være god i realfagene, men også når det kommer til det å kommunisere og uttrykke seg korrekt, sier Caspersen til studentavisen Universitas.

Farmasøytisk institutt vil nå ha spesifikke karakterkrav i norsk for farmasøyter.
(...)

Vil ha eliteskoler for begavede
vg.no 12.7.2008
FpU-formann Ove Vanebo går inn for offentlig prøveprosjekt. Elevorganisasjonen er uenig. (...)

Datamysteriet
Andreas Wiese
dagbladet.no 16.6.2008
Hvorfor får elever med PC hjemme dårligere karakterer på skolen?

Tilgang til datamaskin er bra. Det er visst alle enige om. Det forbereder oss på den nye tid, det venner oss til den moderne teknologi. Et barn som sitter foran en pc, det er selve framtida. Eller i det minste en kløpper i «FIFA 08» og «Need for Speed», med økt risiko for tidlig musesyke og overvekt.

For hvor bra er tilgang til datamaskiner egentlig for barns læring? En interessant undersøkelse offentliggjort forrige måned av Ofer Malamud fra University of Chicago og Christian Pop-Eleches fra Columbia, kaster litt sand inn i framtidsoptimismen. (...)

To av ti elever har lærevansker
vg.no 24.1.2008
To av ti elever i grunnskolen har alvorlige lærevansker eller diagnoser som preger læringen. (...)

Despite The Internet, Google Generation Lacks Analytical Skills (Til tross for internett mangler Google-generasjonen analytiske ferdigheter)
informationweek.com 18.1.2008
En studie utført ved University College London fant at unge mennesker mangler analytiske ferdigheter som er nødvendig for å kunne vurdere den informasjon de finner på internett (A study conducted by the University College London found that young people lack analytical skills necessary to assess the information they find on the Internet)

Mens den såkalte "Google (NSDQ: GOOG) generasjon" vokste opp med internett, har en betydelig mengde av verdens lett tilgjengelige internettinformasjon ikke gjort dem til bedre tenkere, ifølge en universitetsstudie. (While the so-called "Google (NSDQ: GOOG) Generation" grew up with the Internet, having a sizable chunk of the world's information at their fingertips has failed to make them better thinkers, according to a university study.)

Unge mennesker født etter 1993 er godt kjent med komputere og webben og bruker begge med letthet, men ifølge en studie utført av University College London mangler de nødvendige kritiske og analytiske ferdigheter for å kunne vurdere informasjonen som de fant for det meste via søkemotorer. (Young people born after 1993 are certainly familiar with computers and the Web and use both with ease, but a study conducted by the University College London found that they lacked the critical and analytical skills necessary to assess the information they found mostly through search engines.)

Along with young people, older generations -- including professors, lecturers, and practitioners -- have been affected by having so much information so easily available. "Everyone exhibits a bouncing, flicking behavior, which sees them searching horizontally rather than vertically," said the study, which was released this week and commissioned by the British Library. "Power browsing and viewing is the norm for all."

The purpose of the study was to help libraries in Britain better understand how people conduct research in the digital age, so the institutions can serve the public better. While research into how young people become competent in using the Web is patchy, the study did find some consistent themes. (...)

PC øydelegg skuledagen
nrk.no 17.1.2008
Datamaskiner blir stadig viktigare i den norske skulekvardagen, men det går ut over konsentrasjonen. (...)

Forelska i lærer'n
vg.no 11.1.2008
Hvordan skal verdens rikeste land bli verdens mest kunnskapsrike land? (...)

Dictionaries boost learning in Salinas outreach program
californianonline.com 9.1.2008
Eight-year-old Paula Esquivel hasn’t had a chance yet to look up her favorite word — “university” — but thanks to a literacy project, she finally can, and at her own leisure. (...)

Seks år og skoletaper?
Åse Pedersen - Lærer
dagbladet.no 29.12.2007
SKOLE: I dag forventes det at norske barn skal lære å lese ett år tidligere enn før. Verken Kristin Clemet eller den rød-grønne regjeringen har hittil lagt fram forskningsdata som dokumenterer at det å kunne lese tidlig er avgjørende for barnets leseferdighet når det har gått noen år. Hvor mye dårlig samvittighet skal umodne seksåringer, foreldre og lærere ha fordi barnet ikke greier å knekke lesekoden i første klasse? (...)

Den formelle leseopplæringen i Finland begynner når barna tar til på skolen, sju år gamle. Fem- og seksåringer blir ikke utsatt for lesepress. Finske elever topper Pisa-statistikken når det gjelder leseferdigheter. (...)

Slår alarm om norsk skole
dn.no 11.12.2007
OECD-topp frykter at norske elever utdanner seg til trygd.

Hver femte norske 15-åring har kritisk dårlige kunnskaper i lesing, ifølge Pisa-undersøkelsen.

- Det vil bli vanskeligere og vanskeligere for denne gruppen å finne seg en jobb. Hva som skjer med dem, avhenger av arbeidsmarkedet i det enkelte land, sier OECD-topp Andreas Schleicher til Dagens Næringsliv. Han leder arbeidet med Pisa-undersøkelsen i OECD.

Schleicher viser til at det blir stadig færre jobber hvor det ikke er nødvendig med leseferdigheter.

OECD-toppen mener Pisa-rapporten er dårlig nytt for konkurranseevnen fremover. (...)

Unge menn dropper høyere utdannelse
vg.no 10.12.2007
Drømmejobben kan skaffes uten høyere utdannelse, tror unge menn. Fire av ti menn i alderen 18-22 år mener utdannelse ikke er så viktig, ifølge en undersøkelse. (...)

Ber rikinger starte eliteskole
vg.no 1.11.2007
Utdanningsekspert mener norske rikinger må opprette eliteskoler for de flinkeste - i Norge.

Professor Arild Tjeldvoll ved Universitetet i Oslo støtter kritikken som har fremkommet i VG mot det norske utdanningssystemet. (...)

Lærere mangler digital kompetanse
dagbladet.no 26.10.2007
SAKKER AKTERUT: - Hvor godt forberedt er skolen egentlig på denne nye digitalt innfødte generasjonen? Er den klar for å møte en generasjon med nye lærende, de med mobil, iPod, erfaring fra dataspill og aktive brukere av Internett? (...)

Gir norsk skole stryk
vg.no 22.10.2007
Hagen: - Norge er akterutseilt

Milliardær Stein Erik Hagen kritiserer regjeringen for å være helt fraværende i en livsviktig satsing på kunnskap og utdanning. (...)

Gir blaffen i skoleportaler
dagensit.no 11.10.2007
Elevene foretrekker Wikipedia.

Store ressurser ble satt inn for å etablere den nasjonale skoleportalen utdanning.no, men den blir ikke brukt av elevene. Det viser undersøkelsen ITU Monitor, skriver Aftenposten. (...)

Data i skolen
LEDER
dagbladet.no 11.10.2007
Tre av fire lærere bruker ikke data i undervisningen, viser en ny undersøkelse gjengitt i Aftenposten. Det til tross for at det skal være rikelig med pc-er, gode læreplaner og god kunnskap for hvilken type systematikk som må til for å utnytte informasjonsteknologi i læringsprosessene. (...)

7 av 10 vil bli akademikere
vg.n 14.2.2007
Sju av ti unge nordmenn som skal velge utdanning de nærmeste årene, velger høyskole og universitetsutdanning. Bare en av fem kan tenke seg yrkesrettede fagutdanninger. (...)

Undersøkelsen viste at det er stor forskjell på studievalg mellom menn og kvinner. Mens 85 prosent av de unge kvinnene vil studere ved høyskole eller universitet, vil 62 prosent av de unge mennene det samme. (...)

Professor tror lærebøkene vil forsvinne
hegnar.no 14.2.2007
– Det er ikke lenge før skoleungdom er pålogget internett i undervisningen fra de kommer om morgenen til de går om ettermiddagen, sier professor ved Delft universitetet i Nederland, Wim Veen, til Bergens Tidende. (...)

Norske ordbøker (Bokmålsordboka - Nynorskordboka)

Norske ordbøker
dokpro.uio.no (Dokumentasjonsprosjektet)
En oversikt over de 100 mest søkte ordene. (...)

God norsk stavesjekk?

Språk på bok
GUDLEIV FORR
dagbladet.no 23.2.2007
I går fikk Stortinget høre om behovet for en norsk språkbank.

TENK DEG EN framtid der du sier til datamaskinen din at du ønsker fire liter skummet melk, en boks makrell i tomat og et grovbrød, og maskinen oversetter dine ord til tekst, sender bestillingen til Ica eller Meny og du får varene levert på døra en stund etterpå. I en slik framtid, som ikke behøver å være langt unna, kan blinde og svaksynte ta weben i bruk som oss andre og f eks få NSB-billett i automaten på stasjonen uten kluss som i dag. (...)

INITIATIVTAKERNE er i første omgang ute etter penger fra staten til drift av banken, som de stiller vederlagsfritt til disposisjon. Stortinget bør ha gode muligheter for å skaffe til veie de 80-100 millionene som trengs over fem år slik at banken kan etableres. (...)

For tre år siden bevilget Stortinget 90 millioner til bevaring av løvebestanden i Afrika. Et like stort beløp over fem år for å ta vare på norsk språk, kan ikke være urimelig. (...)

Men departementet svarer ikke:
God norsk stavesjekk innen rekkevidde
digi.no 21.2.2007
Det kan gå mot full fristilling av offisielle norske ordlister, og stavesjekk som virkelig monner.

Norge har i svært liten grad tatt noe felles tak for å bruke IT til å verne om nasjonalspråket. I oktober 2002 leverte et offentlig utvalg opprettet av det daværende Kultur- og kirkedepartementet innstillingen Samling og tilgjengeleggjering av norske språkteknologiressursar. Innstillingen foreslår å opprette en «språkbank», det vil si en fritt tilgjengelig database over digitale språkressurser: blant annet minst 100 millioner ord for hver målform, «automatisk merket med tanke på ordklasse», og minst 1700 timer med digitalisert taleopptak, supplert med video der man ser hvordan folk gestikulerer og nikker når de prater. Kostnadene ble anslått til 100 millioner kroner. Utvalget konkluderte med at Staten bør stille med det meste, og at private gjerne kan gi tilleggsbidrag. (...)

(Anm: En norsk språkbank. Språkrådet.)

Norden

Kronik: Det begynder med sproget
Bertel Haarder, Undervisningsminister (V)
jp.dk 21.10.2008
De nordiske landes fælles parlament - Nordisk Råd - mødes i slutningen af oktober i Helsingfors. Her vil minister for nordisk samarbejde og undervisningsminister Bertel Haarder slå et slag for at styrke den sproglige forståelse. Det står nemlig skidt til, skriver han.

Aldrig før har så mange danskere taget arbejde i et andet nordisk land og så mange indbyggere i de nordiske lande krydset hinandens grænser så ofte som nu. Og aldrig før har private virksomheder samarbejdet så meget hen over de nordiske grænser, jævnfør Arla, Cool, Norden, ølproduktion med mere.

Det er, som om borgerne og virksomhederne er blevet mere nordiske end politikerne! Derfor er det paradoksalt, at det samtidig går ned ad bakke for nabosprogsundervisningen og den gensidige sprogforståelse. (...)

Språkforvirringen øker i Norden
dn.no 18.11.2007
De nordiske språkene blir stadig mer ulike, og nordboernes forståelse av andre nordiske språk minsker.

Det mener en svensk språkprofessor.

– Språkforståelsen i Norden minsker. Det at vi har kunnet anvende vårt eget språk i kontakten mellom svensker, dansker og nordmenn, forsvinner når språket endres. En språkforvirring i Norden med andre ord, sier Ulf Teleman, som er professor i allmenn språkvitenskap i Lund i Sverige. (...)

Konvention mellan Sverige, Danmark, Finland, Island och Norge om nordiska medborgares rätt att använda sitt eget språk i annat nordiskt land
norden.org 5.3.2007

Danskerne elsker engelsk
berlingske.dk 12.10.2006
Selv om sprogrøgtere advarer mod de senere års massive sproglige påvirkning fra engelsktalende lande, tager mange danskerne imod ord som happy slapping, coaching og best practise uden panderynker.

En nordisk undersøgelse dokumenterer, at indbyggerne i nabolande som Norge, Finland og Island er langt mere bekymrede for udviklingen, end danskerne er generelt, skriver metroXpress.

»I de øvrige nordiske lande gør man sig store anstrengelser for at finde afløsningsord, der kan erstatte de engelske betegnelser. (...)

Nordiske sprog under pres
norden.org 8.11.2005
Ikke bare i Norden men også internationalt diskuteres det, hvordan de små sprog vil klare sig i en verden stadig mere præget af engelsk. I bogen "Language Death" af den engelske sprogekspert David Crystal fremhæves det, at der hver uge dør to sprog rundt i verden.

Bogen forudser, at der af de cirka 6000 sprog i dagens verden måske vil være mindre end hver tiende i live om 100 år. Blot 4 procent af verdens sprog bliver nu talt af 96 procent af verdens befolkning. (...)

Nordens sprog - med rødder og fødder (Nord 2004:010)
norden.org 4.10.2005
Har alle folk i Norden engang kunnet forstå hinanden uden videre? Hvornår og hvordan forandrede det urnordiske sprog sig til de moderne sprog islandsk, færøsk, norsk, svensk og dansk? Og hvorfor regnes Þnsk, samisk og grønlandsk ikke med til de nordiske sprog selv om de er sprog i Norden? Svarene kan du få i denne bog.

Nordens sprog med rødder og fødder er en saglig og levende præsentation af sprog med en lang historie i Norden: de skandinaviske sprog, ø-sprogene islandsk og færøsk samt samisk, grønlandsk og finsk. Bogen fortæller hvordan sprogene er opbygget, om deres historiske udvikling og de indbyrdes slægtskabsforhold.

Til bogen knytter sig et omfattende undervisningsmateriale bestående af korte og lettilgængelige tekster om sproghistoriske og sprogpolitiske emner. Se www.nordskol.org (under udarbejdelse). (...)

Invitasjon til fagleg sjølvmord
Morgenbladet 12.8.2005
- Kunnskapstradisjonane i den vidaregåande skulen blir drivne stadig nærare sjølvmord. Skulen undergraver den faglege kunnskapsproduksjonen som trengst samfunnet, seier sosiolog Ove Skarpenes som har levert doktoravhandling om problematikken. (...)

Nordbok gir støtte til oversettelse
norden.org 25.2-2004 (...)

Samordna Opptak - alt om årets søkertall

Rike barn leser mest
hegnar.no 28.5.2006
Tykkelsen på mor og fars lommebok er faktisk mye viktigere enn man hittil har trodd.

Foreldres utdannelse er ikke lenger det eneste som avgjør om ungdom velger å studere. Tykkelsen på mor og fars lommebok er faktisk mye viktigere enn man hittil har trodd.

- Våre tall viser at foreldrenes inntekt har større betydning enn tidligere antatt. For fødselskullene 1970 til 1984 har betydningen økt gradvis, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo til Forbruker.no. (...)

Alt om årets søkertall
forbruker.no 28.4.2006
Se lister over de mest og minst populære studiene og lærestedene flest nordmenn søker seg til.

Totalt har Samordna Opptak registrert 93.500 søkere i år.
Vi har laget en rekke oversikter over studieønsker og studentenes bakgrunn. Nederst i denne artikkelen finner du en tabell rangert etter primærsøkere pr. studieplass ved forskjellige læresteder. (...)

Digitale læremidler

Mattehjelp til foreldre
dinside.no 24.4.2006
Sitter ikke mattekunnskapene godt nok til å hjelpe junior med matten? Nå kan du få hjelp på internett. (...)

Vanskelig med matte
Ifølge NTB har fire av ti foreldre problemer med å hjelpe barna sine med matteleksene.

Nå lanserer den nasjonale voksenopplæringen VOX nettstedet Regnehjelpen for å hjelpe foreldre som trenger å friske opp egne regneferdigheter. Her kan du få oversikt over hva barn i grunnskolens 4. til 7. trinn egentlig skal kunne. (...)

Kilde: NTB, VOX, Regnehjelpen.

Skolene forsømmer datareform
aftenposten.no 10.4.2006
Læreplanen fastslår at digitale ferdigheter er like viktig som lesing. Men mange tusen elever mangler datamaskiner til å nå kunnskapsmålene.

I fremtidens skole skal digital kunnskap være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge læreplanen i skolereformen Kunnskapsløftet. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.

Ber Djupedal sikre digitale læremidler
aftenposten.no
Norge skal bruke 2 millarder kroner på innkjøp av skolebøker de nærmeste årene. Ingen av pengene er bundet opp til fremtidens læremidler. - Hårreisende, sier IKT-Norge. (...)

Språkforståelse og språkforskning

- Engelsk kan gi usikkerhet og misforståelser
e24.no 28.4.2011
Å bytte konsernspråk kan by på problemer, viser dansk undersøkelse.

- Bedrifter må vurdere om engelsk som konsernspråk faktisk er den beste eller eneste løsningen for bedriften og multinasjonale bedrifter.

Det er oppfordringen fra danske forskere, skriver ledelseidag.dk.

Mange bedrifter som satser offensivt internasjonalt går over til engelsk som arbeidsspråk.

Men forskere ved Syddanske universitet mener mange bedrifter overser en rekke problemer når de innfører engelsk som konsernspråk. (...)

Ordbokverk i krise
aftenposten.no 11.11.2007
Ved årtusenskiftet ga storting og regjering Norges to store ordbokverk status som nasjonale bokverk, og staten ville ta ansvar for å få dem fullført i tiden før jubileumsåret 2014. (...)

PC-en sier hva som er galt
aftenposten.no 8.9.2007
Jonas Olsen får hjelp mot dysleksi
Da Jonas Olsen (14) fikk diagnosen dysleksi, fikk han utdelt en PC. Men det tok flere år før han fikk hjelp til å bruke den til annet enn spill. (...)

- Det er veldig lite kunnskap om data og datahjelpemidler i skolen sier Jonas. (...)

"Vi har teknologien, men så klarer vi altså ikke å ta den i bruk." (Marianne Grøner, generalsekretær i Dysleksiforbundet) (...)

Aldri tomme for ord
aftenposten.no 22.7.2006
De drømmer om å leie Oslo Spektrum til et språkforedrag med innlagt quiz.

Helene Uri og Per Egil Hegge diskuterer stavemåter og andre språksaker når de møtes, denne gang i Uris hage på Korsvoll i Oslo. (...)

Helene: - Mange akademikere bruker så sært og spesielt fagspråk at ingen andre forstår hva vi driver med. Da er det svært mye bra kunnskap som aldri kommer ut til folk flest, noe som er veldig synd.

Hun er selv bokaktuell med en humoristisk-krass roman om akademikerspråk og annet elitejåleri: I romanen "De beste blant oss" foregår det mye rart på det oppdiktede Institutt for Futuristisk Lingvistikk. Og hvem vet, kanskje finnes en variant av instituttet i virkeligheten?

Per Egil: - Helenes bok handler i kortform om det Kissinger en gang så treffende sa: "Grunnen til at akademiske stridigheter blir så ondsinnede, er at så lite står på spill".

Det siste sier han med et smil. På Helene virket han derimot litt skremmende da de møttes første gang for et par år siden. Han legger ikke fingrene imellom hverken når han er irritert på "blårussen" i næringslivet eller leger og andre maktmennesker som absolutt skal demonstrere sine eliteposisjoner via et språk ingen andre forstår. (...)

Per Egil: - Og hun bruker komma feil selv.

Helene er ikke helt enig i den påstanden. Og dermed er språkdebatten i gang i den lille hagen. Sant å si ville vi selv satt komma akkurat der Helene setter dem, og helt feil er det heldigvis ikke. Dermed ett av mange eksempler på at "derom strides de lærde". Et litt gammelmodig uttrykk som åpner for egne tolkninger av mangt. Men det finnes en kommaregel som faktisk gjelder hundre prosent, uten unntak: Når bisetning kommer foran hovedsetning, skal det alltid være komma mellom setningene. (Som her.) Den regelen er det bare å pugge med det samme, oppfordrer de to språkekspertene. (...)

Norsk språk fenger
nrk.no 8.5.2006
Vi kjøper språkbøker som aldri før. Nå er det vårt eget språk vil lese om.

Folk kjøper bøker om språket sitt som aldri før. Petter Schjervens, Helene Uris og Per Egil Hegges bøker om språket vårt har blitt bestselgere på kort tid. (...)

Språkpolitikk og høyere utdanning
Odd Einar Dørum Stortingsrepr. (V), medlem av KUF-komiteen dagbladet.no25.4.2006
UTDANNING: Utvalget for språkpolitikk ved Universitetet i Oslo (UiO), under ledelse av professor Helge Hveem, leverte nylig sin innstilling i forbindelse med prinsipper og retningslinjer for språkbruk ved universitetet. Som kulturbærende institusjon har universitetet en spesiell forpliktelse med hensyn til det norske språket. Utvalget konkluderer med at norsk fortsatt skal være hovedspråk ved universitetet, og at universitetet har et ansvar for å ivareta og videreutvikle norsk som fagspråk. (...)

Nye utfordringer i språkforskningen
dagbladet.no 28.3.2006
Moderne språkforskning forutsetter store dataressurser og søkbare elektroniske tekstsamlinger. Slike korpus er kostnadskrevende å bygge opp, skriver kronikkforfatterne som etterlyser en langt mer aktiv holdning fra Forskningsrådet på dette feltet.

FORSKNING I HUMANIORA generelt og norsk språk spesielt er i ferd med å bli en stor taper i kampen om forskningsmidlene. Skal fremtidig språkforskning bare dreie seg om engelsk? Skal vi holde oss til foreldede forskningsmetoder og bli liggende i en bakevje både hva gjelder metodologi og kunnskap? Dette kan bli resultatet dersom ikke forskningsmidler også kanaliseres inn mot våre virksomheter.

Moderne informasjonsteknologi har åpnet opp uante muligheter for nye forskningsmetoder innenfor et vidt spekter av vitenskaper. Elektroniske arkiv og samlinger, databaser og søkeverktøy gjør at man nå etter noen minutter eller timer foran datamaskinen kan finne fram til informasjon det ville ta år og dag med reising og leting i fysiske arkiver å framskaffe - hvis det i det hele tatt hadde latt seg gjøre å finne. Det kalles e-infrastruktur og man har begynt å snakke om e-vitenskap og e-forskning som egne begreper. (...)

Erna ber om unnskyldning
tv2.no 21.11.2005
Høyre-leder Erna Solberg ber den rødgrønne regjeringen om unnskyldning.

- Etter å ha fulgt med på hva de rødgrønne har holdt på med de siste ukene, vil jeg be om unnskyldning. (...)

Erna Solberg er ikke enig med TV 2s kommentator som har omtalt den nye rødgrønne regjeringen som politikkens Tufte-lag.

- Tufte er jo preget av god humor og samhold, det kan vi ikke si om regjeringen. (...)

Problemer med staving
Da Solberg var ferdig med å angripe den nye regjeringen, tok hun for seg én av tingene som vil være Høyres hovedmål de neste årene: Hvordan en skal unngå at voksne støtes ut av samfunnet på grunn av manglende ferdigheter.

- Jeg vil fremme et privat lovforslag i Stortinget for å sikre at voksne som har problemer med å lese og skrive, får reell rett til opplæring, varsler hun.

Hun bruker sin egen dysleksi, hun har problemer med å stave riktig, for å gjøre det lettere for andre å si at de trenger hjelp.

- Jeg har luksusvarianten av dysleksi, men etter at jeg stod fram for noen år siden, har jeg møtt mange som har større problemer, sier hun til TV 2 Nettavisen.

Nå vil hun ha en holdningskampanje for å få fokus på lese- og skrivevansker blant voksne.

- Vi ønsker oss et samfunn der flest skaper sin egen velferd selv, der de som faller ut får hjelp til å kunne klare seg selv. Dette løses ikke først og fremst med penger og trygd, men gjennom å gi mennesker reell hjelp, sier Solberg.

- Vår formue er mennesker
Solberg mener at Norges største formue er kompetanse, ikke oljen.

- Vi må erkjenne at selv om den viktigste formuen ligger i folk, så utnytter vi den ikke fullt ut. Velferd skapes ikke i finansdepartementet og deles ut i milde gaver av Kristin Halvorsen. Velferd skapes av mennesker. Bare slik kan vi utnytte de enorme mulighetene som Norge har, sier Solberg. (...)

Norsk i cyberspace
Aftenposten. 6.11.2005
UNDER PRESS. Vil det norske språket overleve internett? I lys av hvilken svimlende nyvinning internett representerer, kan spørsmålet stilles mer radikalt – er det bekymringen verdt. (...)

Behovet for et større ordboksverk
sprakrad.no (2006)
Ruth Vatvedt Fjeld
De tidligste ordbøkene var hjelpemidler til å forstå fremmede språk eller vanskelige ord i eget språk. Først med romantikken på 1700- og 1800- tallet begynte man å tenke at kunnskap om folkespråket og morsmålet var interessante forsknings- og dokumentasjonsobjekt, og de store ordbokverkene for tysk, engelsk og mange andre europeiske språk ble satt i gang og etter hvert fullført. (...)

En moderne ordbok må være egnet for flere typer bruk, både for menneskelesing og maskinlesing. Det er derfor viktig at definisjonene både er utfyllende og standardisert i et formalisert beskrivelsessystem. Ordene i et språk får sin betydning ut fra de relasjonene de har til hverandre, og leksikonet må ordnes etter relasjoner som synonymi, antonymi, polysemi og meronymi (forholdet mellom del og helhet). (...)

Det er beklagelig at det ikke fins et omfattende ordboksverk for den mest utbredte skriftspråksnormen i landet. Minst 80 % av det som skrives på norsk, er bokmål. I motsetning til riksmål er det en offisiell skriftspråksnorm som det undervises i i norsk skole, og som benyttes i all offentlig forvaltning. Det er dermed uten tvil det mest brukte skriftspråket i Norge, og det er nødvendig å dokumentere dets utvikling og status i dag. En stor, vitenskapelig fundert ordbok uten språkpolitiske siktemål over det norske språket som ikke klassifiseres som nynorsk, er viktig og nødvendig for at ikke spriket mellom skrift og tale skal bli større enn nødvendig, og for at vi skal få den kunnskapen om språket som trengs i et moderne kommunikasjonssamfunn. (...)

Databaser i språkforskningen

Databaser i språkforskningen
Arvid Hallén Adm.direktør, Forskningsrådet
dagbladet.no 6.4.2006
FORSKNING: I en kronikk 28.3. etterlyser tre framstående språkforskere en mer aktiv holdning fra Forskningsrådet når det gjelder oppbygging av språkdatabaser. I Forskningsrådet har vi lenge arbeidet med dette temaet og vi vil ytterligere forsterke dette arbeidet de kommende år. (...)

Næringsliv og språkutdanning

Hjelp for arbeidstakere med lese- og skrivevansker
arbeidstilsynet.no 15.5.2007
Over 30 prosent av den voksne befolkningen leser og skriver så dårlig at de ikke mestrer kravene i arbeidslivet. På en DVD fra NAV finner du informasjon om en rekke tiltak og tekniske løsninger som gjør det enklere å stå i jobb. (...)

Ikke penger til lesetrening
forbruker.no 29.4.2007
Norske bedrifter strømmer til for å søke offentlig støtte til lese- og skriveopplæring i egen bedrift. De fleste får avslag, selv om resultatene har vært oppløftende. (...)

Utenlandske arbeidere mislikes:
Språkproblemer skaper mistillit
e24.no 10.12.2006
Strømmen av arbeidsinnvandrere fra nye EU-land som Polen, Estland, Latvia og Litauen skaper reaksjoner på norske byggeplasser. Mange arbeidstagere reagerer negativt på de nye utenlandske kollegene, viser den hittil upubliserte Fafo-rapporten "Grenseløst arbeidsliv". (...)

– Norsk når du kan, engelsk når du må
ukeavisenledelse.no 27.9.2006
Petter Stordalen i Choice støtter Språkrådets Sylfest Lomheim som går inn for at du snakker og skriver «norsk når du kan, engelsk når du må». (...)

DnB Nor med engelskopplæring
hegnar.no 19.5.2006
DnB Nor tilbyr ansatte fagrettede engelskkurs for å kunne kommunisere bedre utenfor Norges grenser.

Dårlig språkkunskap blant norske bedrifter fører ofte til fornærmede kunder, tapte kontrakter og feilleveranser.

Men selv om bedrifter i Norge burde bli enda flinkere til å prioritere språkopplæring, er de i økende grad oppmerksomme på problemet, mener daglig leder Anne Tufte i International Language School (ILS), skriver dn.no.
Kundelisten deres har vokst kraftig og teller i dag mange store virksomheter. Ett av de mest toneangivende er DnB Nor. (...) Det er først den siste tiden at kursvirksomheten virkelig har skutt fart. DnB Nor har hatt kontor ute i mange år, men nå vokser vi ute og har mye kommunikasjon med kolleger utenfor Norges grenser. (...)

For mer bruk av norsk språk i næringslivet
dn.no 27.10.2005
Næringsliv og universiteter må skjerpe seg og bruke mer norsk, mener utvalget som torsdag la fram en ny språkstrategi i Norge.

Leder for utvalget, professor Gjert Kristoffersen fra Universitetet i Bergen, sa i sin innledning at en ny språkpolitikk er nødvendig for å sikre at norsk også i framtida skal være vårt nasjonalspråk.

Utvalget drøfter blant annet tiltak for skolen, høyere utdanning og forskning, kultur- og mediepolitikk, næringsliv og arbeidsliv og for forvaltningen. (...)

Informasjonsteknologi har fått et eget kapittel, det samme gjelder terminologi og fagspråk. I næringslivet mener utvalget at det må en holdningsendring til, slik at bedriftene ser hvilket ansvar de har – «et samfunnsansvar for å bidra til at norsk fortsetter å være det samfunnsbærende nasjonalspråket».

Utvalget innser at engelsk er eneste mulighet i mange situasjoner, særlig for internasjonale selskaper, men at også næringslivet bør la være å bruke engelsk der det strengt tatt ikke er nødvendig.

Nye holdninger skapes ikke av lover, mener utvalget, men loven bør likevel brukes til å sikre at en rekke dokumenttyper foreligger på norsk. Det gjelder særlig produktinformasjon, dokumenter knyttet til helse, miljø og sikkerhet og dokumenter som gjelder medbestemmelsesrett i arbeidslivet. (...)

Studievalg i blinde?
Ken Hugo Jørgensen Karriereveileder, Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.
dagbladet.no 9.4.2006
De unge får i dag praktisk talt ingen veiledning når de skal velge høyere utdannelse. Mangel på god studieveiledning kan derfor være noe av forklaringen på at så få velger å studere naturfag og teknologi, skriver kronikkforfatteren. Han etterlyser et bedre profesjonelt veiledningstilbud som bruker tid og ressurser på hver elev. (...)

Norsk fagspråk

Poeng og publisering
Nils Petter Gleditsch Redaktør av Journal of Peace Research
dagbladet.no 28.5.2006
AKADEMIA: Geografi-professor Tor Halfdan Aase har fått inn en fagartikkel i Studies in Nepali History and Society, der han måtte gå tre runder med internasjonale konsulenter før artikkelen ble akseptert (Dagbladet, 20. mai 2006). Det er en god nyhet. Hvis en så grundig redaksjonell behandling av artiklene er standard for dette tidsskriftet, burde han sørge for at det kommer inn på Universitets- og høgskolerådets liste over 17 000 poenggivende vitenskapelige tidsskrifter.

Denne listen forøkes og revideres kontinuerlig. Det er antakelig ikke vanskeligere å få inn nepalske vitenskapelige tidsskrifter og forlag på denne listen enn å skrive kronikk i Dagbladet med beklagelse over at de ikke er med. Forslag kan sendes inn på http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/. Som universitetsansatt har faktisk Aase et medansvar for at de viktigste publiseringskanaler i hans fag blir inkludert. (...)

Lønnsom og nyttig publisering
Tor Halfdan Aase Professor i geografi , UiB
dagbladet.no 29.5.2006
AKADEMIA: Professor Nils Petter Gleditsch har en tysk kollega som setter seg så høye mål i publisering av forskningsresultatene sine, at han blir bekymret hvis ikke minst halvparten av manuskriptene blir refusert. Han søker med andre ord «den faglig mest utfordrende publiseringen» som Gleditsch uttrykker det i Dagbladet 14. mai, i sin kommentar til min kronikk om det nye belønningssystemet for publisering ved universitetene (Dagbladet 9. mai). Nå finnes det mange måter å få opp publiseringsgraden på. Jeg har en kollega ved et av de beste universitetene i England som ikke får refusert noen manuskript, men han sender alle artiklene sine til to anerkjente tidsskrift der han har venner i redaksjonskomiteen.

Vi som samarbeider med kolleger i fattige land blir forventet å «bidra til kompetansehevning i Sør», som det heter i søknadsskjema for prosjektmidler. Et slikt hensyn står i motsetning til belønningssystemet, siden det er klart at en skrivefør medforfatter fra Cambridge vil øke sjansene for internasjonal publisering sterkt i forhold til å skrive artikler sammen med en urutinert forsker fra et ressursfattig land. (...)

Publisering i Nepal?
dagbladet.no 14.5.2006
Nils Petter Gleditsch. Forsker ved Institutt for fredsforskning, professor i statsvitenskap ved NTNU
AKADEMIA: Geografi-professor Tor Halfdan Aase er alvorlig bekymret (Dagbladets kronikk 9. mai) over at han skal bli oppfattet som «en sinke» hvis han ikke endrer strategi for sin vitenskapelige publisering og satser på anglo-amerikanske tidsskrift og forlag. Han ønsker tvert imot, etter å ha konferert med sine nepalesiske samarbeidspartnere, å satse på å få sin neste bok ut på et forlag i Nepal. (...)

Elfenbenstårnet bygges høyere
Tor Halfdan Aase Professor i geografi ved Universitetet i Bergen
dagbladet.no 9.5.2006
Med eksempel fra egen forskning belyser kronikkforfatteren det han mener er uheldige sider ved belønningssystemene innen akademia: Ved publisering av forskningsresultater favoriseres anglo-amerikanske tidsskrift og forlag. (...)

EKSPRESIDENT Bill Clinton har uttalt at å kjempe mot globaliseringen er som å kjempe mot tyngdekraften. Hvis han har rett, må vi bare bøye oss for logikken i det akademiske verdens-systemet og konkurrere om knapp plass i de kanoniserte tidsskriftene. Hva som står i artiklene, og om noen leser dem, er av mindre betydning.

Andre mener imidlertid at globaliseringen er et prosjekt som tjener noens interesser på bekostning av andres. I så fall er det kanskje mulig å modifisere belønningssystemet slik at ny viten blir tilgjengelig for studenter i fattige land og for den norske allmennheten uten at forskerne går glipp av ære og finansiering?

(Anm: anglo- (av lat. 'engelsk'), engelsk-. Kilde: Store norske leksikon.)

Vil norsk fagspråk forsvinne?
aftenposten.no 28.11.2005
Kronikk - Professor GJERT KRISTOFFERSEN
STERK KRITIKK blir rettet mot overgang fra norsk til engelsk som fagspråk ved våre høyere læresteder. Forskningsresultater kan publiseres på engelsk, mens formidling til almenheten og undervisning bør skje på norsk, mener artikkelforfatteren. (...)

Norsk vil stå svakt.
Det andre ankepunktet er at vi ser på forskningspublisering på norsk som en tapt sak. Her dreier det seg om publisering i spesialiserte tidsskrifter eller bøker rettet mot medforskere. Det er riktig at vi ser dette som et domene der norsk i fremtiden vil stå svakt, og etter min egen mening bør norsk også stå svakt her i fremtiden. Forskning er internasjonal. Når vi regner inn dansk og svensk, tilhører vi et språksamfunn med ca. 20 millioner talere. Resten av verden forstår ikke norsk. Forskningspublisering på norsk innebærer derfor den holdning at norske forskningsresultater er uinteressante og irrelevante utenfor Norden. Vi kan som forskere gjerne mene det, men da oppfyller vi dårlig vår plikt til å gjøre våre resultater tilgjengelige. Selv jeg, som professor i nordisk språkvitenskap, publiserer i stor grad på engelsk når mottakerne er mine medforskere. Dette gjør jeg for at mine kolleger skal få anledning til å sette seg inn i ideene og argumentene mine. Jeg synes det blir en avsporing å snakke om belønningsmidler her, og i enda større grad å snakke om lingvistisk imperialisme. Hvor er imperialisten? Like lite som tysk som internasjonalt forskningsspråk frem til annen verdenskrig innebar noen imperialisme, gjør engelsk det i dag. Det dreier seg om noe så enkelt som kommunikasjonsbehov.

Desto viktigere blir det å sikre det norske fagspråket når vi kommer til de to andre hovedoppgavene som universiteter og høyskoler har, nemlig formidling av forskningsresultater, først og fremst til allmennheten, og undervisning. Dette gir vi klart uttrykk for i utredningen. Men heller ikke når det gjelder våre forslag knyttet til undervisningsspråk, er Brock-Utne fornøyd, og dette representerer det tredje punktet i hennes kritikk. Hun leser vår formulering om at begynnerundervisning må skje på norsk, og at engelsk bør komme etter hvert, som et forslag om at engelsk skal være eneste undervisningsspråk på masternivå. Det har vi ikke skrevet, og jeg tror ikke noen i utvalget mener det. Jeg mener det i hvert fall ikke. Jeg tror ellers ikke vi er så veldig uenige på dette punktet, det Brock-Utne skriver om verdien av morsmål som undervisningsspråk diskuterer vi i innstillingen, og kommer til samme resultat. Når innlæring kan skje på morsmålet, blir læringsutbyttet bedre. Kunnskapssamfunnet kan lett bli en luftspeiling dersom vi tror at undervisningsspråk ikke spiller noen rolle. All forskning viser at morsmålet gir best læringsresultater. (...)

Språk, politikk og kunnskaper

Språk og andre kunnskaper
Aftenposten 10.11.2005
Av kunnskapsminister Øystein Djupedal (REPLIKK)

To fremmedspråk.
Aftenposten kritiserer meg på lederplass 4. november for å snuble i forbindelse med spørsmål om 2. fremmedspråk i grunnskolen og krav til studiekompetanse, og påstår at jeg vil svekke kvaliteten i både skolen og høyere utdanning.

Som kunnskapsminister har jeg nå fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. I dette arbeidet vil jeg legge et bredt kunnskapssyn til grunn:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon.
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltagelse.
• Kunnskap er evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Dette er prinsipper som gjelder for alle områder innenfor utdanning, enten vi snakker om barn i barnehagen, lærlinger i arbeidslivet eller studenter på universitetene. Det skal være rom for alle, men blikk for den enkelte.

Forslaget om at de elevene som ønsker det, skal kunne velge om de vil ha 2. fremmedspråk i grunnskolen, må forstås på denne bakgrunnen. Jeg ønsker ikke å svekke vår nasjonale fremmedspråkskompetanse. For å gi rom for den forskjellighet som fins blant elevene, vil jeg likevel ta hensyn til de elever som ønsker å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag.

Fra skoleåret 2006–2007 skal elevene kunne velge enten 2. fremmedspråk eller fordypning i engelsk og norsk. Vi vil vurdere nærmere flere fag til fordypning fra skoleåret 2007–2008. Felles for 2. fremmedspråk og fordypningsfagene er at de har egen læreplan og vurderes med karakter. Når elevene har valgt alternativ, gjelder dette for alle årene i ungdomsskolen. Både 2. fremmedspråk og fordypningsfaget skal telle ved inntak til videregående opplæring.

Soria Moria-erklæringen bygger på Regjeringens ambisjon om at alle, som gjennom skolegang, yrkeserfaring og annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få adgang til studier. Det er i samsvar med behovet for å utvikle den kompetansen som fins i det norske samfunnet. Jeg ønsker at vi skal etablere et system som gjør dette mulig. Detaljene i et slikt system er ikke klare ennå, men det jeg hele tiden har sagt, står ved lag: Kvaliteten skal ikke svekkes. De som «gjør opprør», burde kanskje vente med det til de ser det endelige resultatet. (...)

Sitater

Sitatkongene
morgenbladet.no 19.1.2007
Janne Haaland Matlary har 16 menn foran seg på listen over de mest synlige professorene i norske medier. (...)

Norges verste sitater
nettavisen.no 2.1.2007
Vinneren er et sitat «totalt uten innhold», ifølge juryen. Se best- og verst-listen.

Norges aller verste i 2006 var Statistisk Sentralbyrå i sitt forsøk på å forklare hvorfor det blir flere eldre:

«En viktig årsak til aldringen av befolkningen i Norge og andre land er økningen i gjennomsnittlig levealder som følge av redusert dødelighet blant eldre.»

- Verst i Norge fordi det er totalt uten innhold. En prestasjon i særklasse, sier juryleder Thomas Midteide, som til daglig er talsperson for SAS Braathens. (...)

Tour de klisjé

Tour de klisjé
aftenposten.no 7.7.2006
Kombinasjonen Thor Hushovd og Tour de France er en våt drøm for avisenes tittelmakere.

Thor Hushovd kjører inn til gul eller grønn trøye i Tour de France. Det koker på avisdeskene rundt om i Norges land.
Dagen etter blir du servert trykksverte satt opp på en måte du har sett flere ganger tidligere.

For denne har du lest før. Og kommer garantert til å se den igjen:
"Thor de France" (...)

Er blitt klisjéer
Uri har doktograd i lingvistikk, har skrevet flere bøker og var ansatt ved Universitetet i Oslo i 12 år.

Thor de France-titlene har utviklet seg til å bli klisjéer, mener Uri.

- En klisjé er ifølge Bokmålsordboka "forslitt, stivnet uttrykksmåte". Og Tour Hushovd i forskjellige morsomme varianter er faktisk blitt en klisjé. Jeg tror vi kan konkludere med det. Jeg har spurt mer ivrige sportsidelesere enn meg, og de sukker alle litt oppgitt; dette har de hørt før, ja, sier Uri. (...)

Når ord mister mening

Fratatt verdighet
aftenposten.no 25.4.2006
Da Einar Kringlen var nyutdannet lege, skrev han bekymret til "Tidsskrift for den norske Lægeforening" om legemiddelindustriens kynisme.

Alvorligere ting.
Men etter at han ble en velrenommert professor i psykiatri, har han fått alvorligere ting å tenke på. Søndag lot han sine sorger få utløp i Aftenposten. De kan oppsummeres i følgende punkter:

- At allslags pakk som ikke har samme høye utdannelse som Kringlen selv, i dag kaller seg terapeuter, for eksempel sosionomer og sykepleiere.
- Mer generelt, at folk overhodet titulerer seg selv som gründer, forsker, terapeut eller filosof. I "de gamle dager" måtte man vente til andre fant en betegnelsen verdig.

- At det i forskningens navn brukes penger på verdiløse studier, for eksempel kartlegginger av akupunkturens virkning på kvinners overgangsplager.

- At doktorgradsavhandlingene er flere og kortere enn før, og kommer tidligere i karrièren.

- Og følgelig, kanskje verst av alt: At det i dag er professorer "på hvert nes", ja, til og med i bakevjer som Bodø og Stavanger. (...)

Kringlen spør seg: Hvor skal dette ende? Svaret er innlysende. Det kommer til å ende med at den fine tittelen hans mister sitt skinn av opphøydhet. Hvis ingenting gjøres, kan folk komme til å tro at "Einar Kringlen, professor i psykiatri" er en vanlig dødelig. Problemet oppheves ikke av at Kringlens begreper om "de gamle dager" strengt tatt kun er beskrivende for en periode på hundre år som endte med hans egen ungdomstid. Noe må skje. (...)

Når ord mister mening
EINAR KRINGLEN, professor i psykiatri
aftenposten.no 23.4.2006
HEDERSBETEGNELSE. "Gründer" ble som oftest forbeholdt oppfinnsomme ingeniører eller andre som satte i gang nyttige virksomheter som kom hele samfunnet til gode. Disse menn, det var oftest menn, kalte seg ikke selv gründere. Det var andre som ga Sam Eyde og andre denne betegnelsen. I dag er det annerledes. I dag kan til og med folk som bare kjøper opp butikker bli kalt gründere, og forsyne meg hender det at de selv også gir seg denne hedersbetegnelse - som en viss meget rik kjøpmann her i landet.
I gamle dager var forsker et fint ord som ble knyttet til vitenskap på høyeste plan. I dag kan det troppe opp folk på universitetsinstitutter og fortelle at de vil drive forskning og ta en doktorgrad. Det var interessant, har du skrevet noe før? Nei.

Forskning.
(...) Og når folk spurte hva jeg drev med, var det sjelden jeg tok ordet forskning i min munn. Om jeg tenkte på doktorgraden? Nei, vi får se. Og slik var det for mange av mine samtidige. Forskning var alvorlig, og doktorgraden var langt frem.

I dag sier folk som ikke har skrevet en eneste vitenskapelig artikkel at de vil ta en doktorgrad. Ja, folk får en del steder faktisk stipendiatstilling uten å ha noe klart prosjekt. Før var det vanlig, i alle fall innen medisinen, at man skrev noen vitenskapelige artikler før man begynte på doktorarbeidet. Det gikk kanskje litt for langt, for mange ble opp i årene før de ble ferdige med sin avhandling. Men i dag begynner man ofte uten overhodet å ha forsøkt seg på en eneste artikkel, og kravene til omfanget av doktoravhandlingen er ofte, ikke alltid, minimale. Nylig opplyste Aftenposten at en forsker ville undersøke akupunkturens virkninger på kvinner i 50-årsalderen som led av hetetokter, kontrollgruppen skulle få alminnelig veiledning av sin lege. 4,5 millioner var satt av til prosjektet. Akk ja. Det er godt landet er rikt. (...)

Lese- og skrivevansker

Lesevansker skaper unge trygdemottakere
kommunal-rapport.no 16.1.2012
Rundt 10 prosent av skoleungdommen har lese- og skrivevansker.

Ungdom med lese- og skrivevansker har vanskelig for å klare overgangen til arbeidslivet. Risikoen for å ende som trygdemottaker eller sosialklient er høy, viser ny forskning.

– Selv om problemet er mest utbredt blant gutter, ser det ut til at de jentene som strever med lesing og skriving, møter størst hindringer ved overgangen til arbeidslivet, sier doktorgradsstipendiat i samfunnsmedisin Kristine Pape til Adresseavisen.

I hennes studie inngår 8.500 nordtrønderske ungdommer som er fulgt gjennom circa ti år, fra ungdomsskole- og videregående og fram til de var mellom 24 og 28 år. (...)

300 000 nordmenn leser for dårlig
dagbladet.no 28.8.2011
Har problemer med å fungere fullt ut i samfunnet.

De fleste av dem er ikke analfabeter, men de mestrer ikke lesing på det nivået som kreves for å fungere i et moderne samfunn, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger.

- Vi kaller dem nivå 1-lesere. De fleste av dem kan det tekniske ved å lese, men de har problemer med å forstå innholdet. Noen har heller ikke etablert koblingen mellom lyd og bokstav, sier han til Aftenposten.

Så dårlig leseferdighet fører til tallrike problemer, ikke minst at mange faller ut av arbeidslivet.

Andre problemer er for eksempel at de ikke forstår instruksjonene på medisinene de skal gi barna sine, at de ikke klarer å lese viktig informasjon fra det offentlige og at de ikke får førerkort fordi de ikke greier teoriprøven.

De det gjelder har gjerne slitt med lesing gjennom hele skolegangen, og om de ikke får oppfølging, dropper de ut av videregående skole.

Uten eksamen og med svake leseferdigheter ender de da gjerne i arbeidsløshet og uførhet.

Tallene har Aftenposten hentet fra en kartleggingsundersøkelse som er gjennomført av attføringsbedrifter i Norge, som viser at en tredel av tusen brukere som er testet, leser for dårlig.

- Vi visste at dette var et stort problem, men tallene er høyere enn vi trodde. Vi ser også at det er mange unge blant dem som leser dårligst, sier Jon Qvortrup, spesialrådgiver i Attføringsbedriftene i NHO. (NTB)

Er bedre basisferdigheter i lesing, skriving og matematikk avgjørende for helse og inkludering?
Jan Vilhelm Bakke, Overlege, Arbeidstilsynet
arbeidstilsynet.no 7.3.2007
Godt over 200 000 av våre 326 000 uføretrygdede sliter med å mestre lese- og regnekravene i dagens samfunn.

Det har vært sterkt skambelagt å innrømme lese-, skrive- og regnevansker. Når evnen til å opprettholde mestring, kontroll og verdighet svikter, kan det slå ut i kropp og sjel. Da kan veien være kortere til sykemelding og uførepensjon med en fullt berettiget medisinsk diagnose, enn til å få avdekket at det grunnleggende problemet egentlig var manglende basisferdighet. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

En million har lesevansker
nrk.no 11.5.2005
Over en million nordmenn sliter med lesevansker, viser en ny undersøkelse fra lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Det er spesielt de eldste som sliter, sier prosjektleder Egil Gabrielsen. (...)

1 million voksne leser og skriver dårlig
Vox 11.5.2005
33 prosent av alle voksne i Norge, nesten 1.1 millioner mennesker, leser så dårlig at de har problemer med å mestre kravene i arbeidslivet. 4 av 10 voksne nordmenn har dårlig eller meget dårlig tallforståelse. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

Mange uføre med lese- og skrivevansker
nrk.no 14.11.2005
2 av 3 trygdede her i landet sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.

Det viser nye tall fra leseundersøkelsen ALL (Adult literacy and Life skills), som er en kartlegging av voksnes lese- og mestringskompetanse.

Det betyr at i et skriftbasert samfunn som vårt, vil det være mye informasjon enkelte ikke får med seg. For de med svake lese- og skriveferdigheter vil det for eksempel være vanskelig å forstå bruksanvisninger, bussrutetabeller og medisinetiketter.

Den norske voksenbefolkningen er veldig flink til å lese og regne, men så er det en ganske stor andel som har problemer på dette området. Da er vi er spesielt opptatt av de som er på ulike trygdeordninger. Der er det en veldig høy andel som har svake lese-, skrive- og regneferdigheter.

Det sier Egil Gabrielsen, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitet i Stavanger (UiS). Han er prosjektleder for undersøkelsen.

Rapporten er gjort av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved UiS, på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. (...)

Les mer:
Dysleksiforbundet
Vox

Trygdede sliter med leseferdigheten

Trygdede sliter med leseferdigheten
nrk.no/teksttv 14.11.2005
To av tre trygdede sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.

Det viser en leseundersøkelse fra Universitetet i Stavanger.

Det går fram av undersøkelsen at manglende leseferdighet er en viktig årsak til at mange blir uføretrygdet.

Opplæringsloven sier at folk skal ha rett til opplæring i lesing og skriving, men undersøkelsen viser at oppfølgingen er tilfeldig. (...)

Språkkurs

Norsk reklamefilm vekker oppsikt
kampanje.com 17.3.2006
Bates Red Cells reklamefilm for Berlitz' språkkurs går som en farsott på reklame-nettsteder verden over. Motion Blurs Nic & Sune har regissert. Se filmen her.

Velkjente reklamenettsteder som boardsmag, bestadontv og shots har allerede viet filmen sin oppmerksomhet, og nå har altså prestisjetunge adcritic kommet på banen.

Da Bates' Carl Bækken henvendte seg til nettstedet i forrige uke, fikk han høre at de allerede hadde lagt merke til den, og at de med glede ville vise den frem, forteller han til KF Nyheter.

I og med at den vises frem, er den også kandidat «best ad of the month» hos adcritic. (...)

Språklige hjelpemidler funksjonshemmede

- Vi gir dem et språk
forskning.no 3.4.2007
E-post hvor tekst er erstattet av grafiske symboler kan kanskje stimulere kommunikasjonsevnen hos enkelte grupper funksjonshemmede.
- Vi arbeider vi med å bedre den kommunikative kompetansen hos grupper av funksjonshemmede, sier høgskolelektor Asgjerd Vea Karlsen ved Høgskolen i Vestfold.

ROLLtalk
Totalhjelpemidler for funksjonshemmede - IGEL Kompaniet AS
rolltalk.com

IGEL data
NY PROGRAMSNEKKER 6 for PC!
igel.no

Picomed
picomed.no
Picomed er en norsk hjelpemiddelprodusent. Vi har siden etableringen i 1991 lagt vekt på å spesialisere og perfeksjonere oss på det området som med en fellesbetegnelse kalles "omgivelseskontroll". (...)

Nytt leketøy for autistiske barn
forskning.no 1.3.2007
En nederlandsk forsker har utviklet et leketøy som skal utvikle språket hos autistiske barn. Barna peker på ting, og tingene lyser opp og sier hva de heter med opptak av foreldrenes stemmer. (...)

Fonix Corporation

About Fonix
fonix.com (19.6.2007)
Fonix Corporation provides speech recognition and text-to-speech technologies to help businesses and consumers realize the "Freedom of Speech."

Fonix offers value-added speech technologies through its wholly owned subsidiary - Fonix Speech, Inc. (...)

Tolk

Penger til tolker
aftenposten.no 25.10.2007
Etterforskerne i Trondheim må nå redusere sin egen kapasitet i jakten på bakmennene i menneskehandel og prostitusjonsvirksomhet. Årsak: For store utgifter til den tolkevirksomheten som er påkrevd i dette arbeidet. (...)

Hvis kampen mot menneskehandelen har topp prioritet, slik både riksadvokaten og politiske myndigheter sier den har, så får man også sørge for at det finnes penger til tolking og oversettelser av saksdokumenter. (...)

Bruk av tolk - det er vel greit?
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 637-8 (1.3.2007)
Jareg K Pettersen Z.
Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak
162 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. Pris NOK 210 (...)

To hovedformer for tolking omtales - ord-for-ord-tolking (den «bokstavtro» formen) og den budskapsformidlende formen. Den sistnevnte stiller krav utover rene språkkunnskaper til tolken, som også må ha nødvendig kjennskap til ord og uttrykk som dekker forskjellige meninger samt den kulturelle kontekst de brukes i. (...)

Bokens viktigste funksjon er trolig å øke bevisstheten omkring fenomenet tolking i medisinsk praksis, slik at vi helsearbeidere blir mer oppmerksomme på situasjoner som krever bruk av tolk for å optimalisere møtet mellom behandler og pasient. I så måte er dette et nyttig bidrag i forberedelsene til og forståelsen av det spesifikke i og rundt tolkesituasjonen. (...)

Moen fikk kjeft av døvetolken
aftenposten.n 31.8.2006
Under avhøret av Fritz Moen ropte tolken til Moen og anklaget ham for løgn. Tore Sandberg mener man nå må se på hva aktørene har gjort også i andre straffesaker. (...)

Tolkning på rettssikkerheten løs
Aftenposten 6.12.2005
FARE FOR JUSTISMORD. Det er fare for at rettskraftige dommer er bygget på at partene snakker forbi hverandre.

INNVANDRERADVOKATER mener at flere av tolkene som brukes i Oslo tingrett, gjør en så dårlig jobb at det går på rettssikkerheten løs. Gjentatte ganger har de måttet bryte inn for å korrigere vesentlige feil som norske kolleger ikke kunne ha oppfattet fordi de ikke behersker tiltaltes språk. (...)

Nasjonalt tolkeregister
dagbladet.no 10.10.2005
Vi trenger bedre kvalifiserte tolker i norske rettssaler.

DIREKTØREN FOR Oslo Tingrett, Stein Arne Nilsen, sier til Dagbladet 2. oktober at i Oslo Tingrett benyttes tolker fra tolkeregisteret i 95 prosent av meddomsrettssakene med tolk. Det høres fint ut, men la oss ta en liten kikk på hva dette registeret inneholder.

I Norge i dag er det registrert tolkebehov på over 100 språk, men det finnes kun 93 statsautoriserte tolker fordelt på 16 språk. I registeret står det også oppført mange andre mennesker. Disse har i verste fall bare avlagt den såkalte ToSPoT-prøven, som står for tospråklig sjekk av potensielle tolker og et lite tredagers kurs som omhandler tolkens ansvarsområde. Uttrykket potensielle tolker er viktig i denne sammenheng, for det eneste sistnevnte gruppe har gjennomgått er en relativt enkel ordforrådstest, samt nevnte kurs. Men som kjent handler tolking om veldig mye mer enn å ha et enkelt ordforråd på begge språk. (...)

Oversettere

Automatisk og raskt:
Google vil satse bredt på statistisk oversettelse
digi.no 29.3.2007
Google har gode erfaringer med en egenutviklet metode for maskinbasert oversettelse. (...)

En utdøende rase
dagbladet.no 30.4.2006
OVERSETTELSER: Nyt den oversatte litteraturen mens du kan. Om ti år er det ikke sikkert at du kan lese bøker av mange utenlandske forfattere på norsk. Undertegnede er med sine 33 år en av de desidert yngste i Norsk Oversetterforening. Gjennomsnittsalderen i foreningen er 62 år. Tenk deg en arbeidsplass med en slik gjennomsnittsalder. Burde det ikke gått et par alarmer? Burde ikke arbeidsgiverne være engstelige for rekruttering til et yrke som er helt nødvendig for at du skal få f.eks. påskekrimmen og sommerferielektyren på norsk? Om noen år er det kanskje kun en håndfull syttiåringer som sitter og putler med oversettelse, for den yngre garden i foreningen har begynt å trekke seg ut og snuse på andre jobbmuligheter. (...)

Språk og integering

- Språket åpner for integrering
aftenposten.no 9.2.2006
Er det mulig å være norsk og muslim? - Ja, så absolutt. Vi må revurdere vår oppfatning av hva det vil si å være nordmann, sier Thomas Hylland Eriksen.

Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, mener vi er forbi den tiden da utseende og religion var viktige indikatorer for nasjonal identitet. Folk flest er blitt vant til at nordmenn ser forskjellige ut, og vi lever i et samfunn hvor religionen har liten plass i dagliglivet.

- Språket derimot, er et viktig kriterium for norskhet. Det åpner for god integrering av annen generasjons innvandrere som snakker norsk uten aksent. Bosted, det at vi bor samme sted og har samme statsborgerskap med de rettigheter og forpliktelser det gir, er også viktige indikatorer for nasjonal identitet, sier Hylland Eriksen.

Han mener vi må slutte å tro at alle muslimer er arabere. (...)

Helse

Why the next census needs to ask about language
Editorial
BMJ 2005;331:363-364 (13 August)
Delivery of culturally competent health care and other services depends on such data.

Estimates of the numbers of people in England who have difficulties with the English language vary widely from around 400,000^w1 to 1.7 million^w2; evidence from surveys shows that only 16% of Bengalis, 44% of Gujaratis, 29% of Punjabis, 41% of Chinese, and 32% of refugees would reach a "survival level" of competence.¹ A recent skills audit of adult refugees from the Far East, Iraq, Somalia, and other parts of Africa found that just a quarter understood spoken English and a fifth could speak English.² Unmet language need is one of the key drivers of social exclusion, barriers to employment, education and training, and inequity in access to services. Information on this is therefore urgently needed, to plan interpretation and translation services and the delivery of culturally competent health care. (...)

Lærebøker

Læreboka - unndratt offentlighet
dagbladet.no 27.3.2006
LÆREBØKER: I løpet av de nærmeste tre årene vil det bli produsert læremidler, i hovedsak lærebøker, for over 2 milliarder kroner i Norge for å møte den nye læreplanen, L2006.

Det få er oppmerksomme på, er at det forventede storinnkjøpet av lærebøker faller sammen med innføring av fripris på lærebøker i skolen. Det innebærer at skoleeier, det vil si kommunene når det gjelder grunnskolen, kan innhente anbud fra forlag og bokhandel. (...)

Skolens lærebok i en digital tid
dagbladet.no 21.3.2006
I løpet av tre korte vårmåneder skal skolene bestemme seg for hvilke læreverk de skal bruke i opptil ti år framover. Hvilken framtid har læreboka? Er den bare et fortidsminnesmerke i en ny, digital tid? Eller er det realistisk å tale om både og, framfor enten eller? (...)

Verdens beste sangtekst

U2 har verdens beste sangtekst
nrk.no 18.4.2006
Nylig laget tv-kanalen Vh1 en avstemning over hvilke tekstlinjer som er finest.

Det var U2 og låta ”One” som stakk av med seieren på Vh1, med ordene «One life, with each other, sisters, brothers». (...)

De fem mest populære linjene var:

1. U2 - One. "One life, with each other, sisters, brothers."
2. The Smiths - How Soon is Now? "So you go, and you stand on your own, and you leave on your own, and you go home, and you cry, and you want to die."
3. Nirvana - Smells Like Teen Spirit. "I feel stupid and contagious, here we are now, entertain us."
4. Bob Marley - Redemption Song. "Emancipate yourselves from mental slavery, none but ourselves can free our minds, have no fear for atomic energy, 'cause none of them can stop the time."
5. Coldplay - Yellow. "Look at the stars, look how they shine for you." (...)

Språket vårt

Forholdsvis galt
Aftenposten.no 30.10.2006
Spørsmål til Per Egil Hegge
Det er ikke så greit når man har over halve regjeringen og en stor del av norske avisredaksjoner mot seg, men det som forutsettes og forlanges da, er mot.

Så vi tar enda en runde med "i forhold til". 19.oktober hadde Aftenposten en redegjørelse om Færøyene, og om styreformen sto det at øyene har "utstrakt selvstyre i forhold til Danmark". (...)

Nekrologkok
Spørsmål til Per Egil Hegge
aftenposten.no 8.5.2006
Her blir det en slags dobbeltnektelse, og den ødelegger resonnementet. Det skulle naturligvis ha stått ”For i frykt for å såre noen ... ”

Men akk o ve, det er ikke nok til å redde setningen, heller, for her syndes det mot subjektsregelen. Slik det står, blir det livsløpet som frykter eller ikke frykter å såre noen.

Det mest vellykkede ved formuleringene her er, sørgelig nok, den presise bruken av verbet koke.

Så spørs det da om vi får engelske nekrologer hos oss. En av de mer berømte inneholdt følgende passus om en henfaren aristokrat: ”Med stor konsekvens satte han seg lave mål i livet og gjorde intet for å oppfylle dem heller.” Det tar litt tid å venne seg til slikt, særlig for de etterlatte. Men banalt er det ikke. (...)

Å oppheve seg til noe
Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
aftenposten.no 15.2.2006
Ingen bør oppheve seg til dommer, sto det i Aftenposten 6. februar, og det er så sant, så sant, bortsett fra at vi har lest produkter fra dommere som absolutt burde ha vært opphevet. Men det er i tilfelle andre som gjør det – eller unnlater å gjøre det.

Det som her var ment, var nok at ingen bør opphøye seg eller oppkaste seg til dommer, altså utnevne seg selv til dommer over andre, eller opptre som dommer. Det er en formaning som har rot i et av de skarpere bibelord, nærmere bestemt et av Jesu utsagn slik evangelisten Matteus refererer ham i det 23. kapittel. I vers 24 sto det i den danske teksten: ”Hvo der sig selv ophøjer, skal fornedres.” I nynorskversjonen fra 1917 er det enklere: ”Den som gjer seg sjølv høg, skal gjerast låg.”Vi har også det litt gammelmodige uttrykket å gjøre opphevelser. Det betyr å fremsette innvendinger, gjerne på en litt dramatisk og eksaltert måte. Ordboken definerer det som å skape vanskeligheter, og denne betydningen kommer fra en tidligere forståelse av verbet oppheve, den gang det betydde å protestere. (...)

Regelbrudd
Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
aftenposten.no 4.1.2006
Hvis en grammatiker ser seg betydningsfullt rundt og med høytid i stemmen sier ”brudd på subjektsregelen”, vil det friste til flakkende blikk og uhemmet gjesping. Men eksemplene kan ha stor underholdningsverdi. Her er to, den første fra VG-nett:

"Etter å ha vaiet frem og tilbake og knust en rekke vinduer på Denver Plaza Tower, fikk hjelpemannskapet omsider de to vettskremte vinduspusserne inn i bygget." Det er, som en innsender skriver, neppe hjelpemannskapets oppgave å vaie frem og tilbake og knuse vinduer.

Eksempel to er historisk, fra Aftenposten: ”Skjult i et hjuldeksel på Vidkun Quislings eget Junkers-fly smuglet en av de alliertes toppspioner i Nazi-Tyskland dokumentasjon om topphemmelige V-våpen fra Berlin til Oslo.”

Her var det sikkert dokumentasjonen som ble smuglet - toppspionen kan ha vært både spinkel og kortvokst, men plass til ham i hjuldekslet var det neppe. (...)

Avfant seg
Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
aftenposten.no 28.12.2005
I september i fjor skrev VG at Microsoft slett ikke har lyst til å innfinne seg i en avgjørelse av EU-domstolen. Slikt medfører at avisen blir uthengt i denne spalten. Det ble den da også. Men våre tidligere naboer i Akersgata hever seg over slikt. Så denne måneden kunne avisen fortelle om skuespilleren Øyvind Blunck at han ”har måttet innfinne seg med” at hans datter blir skuespiller, hun også.

Så vi tar den enda en gang: Å innfinne seg betyr å komme, som i ”Han innfant seg til rett tid.” Å avfinne seg med noe betyr nesten det samme som å finne seg i noe, altså godta noe motvillig, akseptere noe man helst vil unngå. Spørsmålet er så om det er fremgang å spore, siden det denne gangen er brukt riktig preposisjon, nemlig innfinne seg med noe. Det hjelper ikke når verbet er galt.

Hvis noen skulle tro at dagens muntre spalte ødelegger nattesøvnen for sjefredaktør Bent Olufsen i VG, tar de helt feil. (...)

Disse danskene
Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
aftenposten.no16.12.2005
Først en oppklaring: 3. desember sto det her at det danske ordet for sytti er halvfjers. Det er det ikke, det heter halvfjerds, og femti heter halvtreds, selv om d-en nå er fjernet i ordet for seksti, tres. Men også danskene har skjønt at dette er vanskelig, så det står ”Femti kroner” på den danske halvtres-kroneseddelen. Det er ganske raust å holde seg med et så vrient tallsystem at man ikke kan bruke det på pengesedlene sine.

Tallsystemet bygger på at man regner i snes: Firs (80) er fire ganger tyve, tres er tre ganger tyve, og engang het det tredsindstyve. Halvfjerds, eller på gammelt halvfjerdsindstyve, er halvveis til firs på vei fra tres, altså en parallell til begrepet halv fire. Da er klokken ikke to, men halvveis til fire fra klokkeslettet tre. Grunnen til å regne i snes, er antagelig at det er lett å telle på fingre og tær, i alt tyve. Og på inuit er ordet for tyve ”hele mennesket”. (...)

I all sin gru
Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
Aftenposten 9.12.2005
Vi holder oss til det kriminelle. Her er det en kritiker i Dagbladet som er uvanlig langt fra å klare forskjellen ikke bare mellom hans og sin, men til og med mellom min og sin: ”Etter å ha lest Knut Faldbakkens kriminalroman ”Grensen” har jeg i all sin gru oppfattet at bygda er farlig.” Grammatikken er gruelig mye farligere, for her fremstår kritikeren selv i all sin klønete gru, og man kan bli skikkelig skremt av mindre.

Det er gått dårlig i et par overskrifter i samme avis på en og samme dag, og vi bakser fremdeles med kriminalitet, utført eller planlagt: ”Knivdrepte mor med barnevogn,” og ”Ville sprenge by med cruiseskip”.

Fellesproblemet i alle disse formuleringene er ordrekkefølgen, for slik det var ment, skulle det være bygda som i all sin gru var farlig, barnevognen var ikke drapsvåpenet, og byen hadde ikke eget cruiseskip. (...)

Gode lytteforhold
Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
Afttenposten 24.11.2005
Det mangler naturligvis ikke på gode råd til ministrene i den nye regjeringen. Her er ett til, kanskje beregnet på landbruksministeren:

"Ap bør stikke fingeren i jorda og lytte."
En innsender mener at dette representerer et nytt fremskritt i audio-digital teknologi. Det må han få rett i, audio kommer av latin audire, å høre, og vi har det i auditiv læring, altså læring ved lytting. Vi kjenner det også igjen i ordet auditorium. Digital kommer av digitus, det latinske ordet for finger. Siden vi ofte teller på fingrene, har digit fått betydningen siffer på engelsk.

Hvis vi ber noen stikke fingeren i jorda, innebærer det at vi synes han/hun bør opprette bakkekontakt for å oppdage hvor man står. Lytte til andre bør man jo også, men de fleste er utstyrt med organer som er bedre innrettet til det enn fingrene. Et typisk eksempel på sammenblanding, og vi bør unngå å mele vår egen syke mor under en stol. (...)

Storviltjakt
Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
Aftenposten 25.7.2005
En leser vil vite hva høyesterettsjustitiarius Tore Schei mener med uttrykket ikke upraktiske tvister, som rikets høyeste person etter konge og stortingspresident brukte i en kronikk her i avisen 22. juni. Spalten sendte spørsmålet videre til forfatteren, som i kronikken behandlet omkostningsnivået ved rettssaker.

Han svarer:
«I min kronikk er «ikke upraktiske tvister» brukt om en kategori tvister som det er ganske mange av for domstolene. Det er rettstvister som gjelder utbedring og modernisering av boliger. Jeg oppfatter «praktiske» slik at det kan bety enkle, lett håndterlige m.v., men også slik at det kan brukes for å få frem at dette er noe som forekommer ganske ofte, i motsetning til mer teoretiske tilfeller. Det var nettopp for å få frem dette siste - noe som forekommer ganske ofte - at jeg brukte «ikke upraktiske».

Greit. Da får vi godta at han synder mot en slags regel om at dobbeltnektelse bør unngås, også i den forstand at egnet oftest er bedre norsk enn ikke uegnet. (...)

De navnløse
Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
Aftenposten 2.1.2006
I løpet av julen kom det et par spørsmål om hvilke prinsipper som gjelder for uthenging av folk i denne spalten, altså bruk av fullt navn når noen har begått en tabbe. Regelverket er enkelt, og siden jeg har fastlagt det selv, er det også hevet over enhver kritikk og vernet mot enhver ankemulighet.

Altså: Alle som har skrevet noe så galt eller hjelpeløst at det kvalifiserer til omtale, blir anonymisert. Unntak gjelder for tre yrkeskategorier, i nedadstigende linje:P1) Regjeringsmedlemmer og partiledere,
2) Professorer og
3) Redaktører.

Hvis noen mener at dette er litt egenrådig, eller arbitrært i betydningen vilkårlig, har de antagelig rett. Det er mulig at også forfattere burde navngis. Men de har den egenskap til felles med pressefolk at de er så nærtagende, og derfor bør skånes. Hvis noen blir rost, skjer det derimot med fullt navn. Stort sett tåler de ikke det heller, men slik er jo verden.

Godt år! (...)

Dataprogram (screening) avslører studentjuks

Færre fuskesaker
uib.no 24.1.2012
I 2011 ble 18 studenter mistenkt for fusk ved UiB. Det er det laveste antallet siden 2007.

I 2011 behandlet Den sentrale klagenemd ved UiB 18 saker om mistanke om fusk. Det viser foreløpige tall fra klagenemden.

Det er det laveste antall saker siden 2007. Hvor mange av sakene som endte med annulering av eksamen og eventuelt utestengelse er ennå ikke klart. Det blir først kjent når klagenemdens årsrapport behandles av universitetsstyret, noe som trolig vil skje i april-møtet. (...)

Tidligere i måneden skrev Universitetsavisa at antall saker ved NTNU var halvert i 2011 sammenlignet med 2010. Foreløpige tall viser at 11 studenter ble dømt for juks i 2011, mot 22 i 2010.

– Nedgangen kan delvis skyldes en mer intensiv kontroll på skoleeksamenene de senere årene. Spesielt gjelder dette kontroll med formelsamlinger med lapper og notater inni. Det har i alle fall ikke vært avslørt tilfeller av denne typen juks i 2011, sa juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik til Universitetsavisa.

Også i Oslo er fuskingen på en nedadgående kurve. Etter rekordåret 2010 hvor 45 studenter ble tatt for juks ved Universitetet i Oslo, kan ledelsen konstatere at i 2011 ble «bare» 35 personer funnet skyldig i fusk av UiOs klagenemnd, skriver Uniforum. (...)

Lagar svarteliste over fuskestudentar
uib.no 19.1.2012
– Målet er at alle dei universiteta og høgskulane som blir knytte til registeret, enkelt vil finna ut om ein student er svartelista eller ikkje, seier utviklingsleiar Geir Magne Vangen i Felles studentsystem ved USIT.

Studentar som er blitt tekne i fusk ved eitt universitet skal kan ikkje lenger kunne melda seg opp til eksamen ved eit anna universitet. Det skal eit nasjonalt utestengingsregister sørgje for. (...)

Nå blir studenter svartelistet om de fusker
tv2nyhetene.no 20.1.2012
Et nytt felles register for utestengelse skal sørge for at fuskerne ikke kan melde seg opp til ny eksamen ved et annet universitet.

Kunnskapsdepartementet har bedt Universitetet i Oslo utarbeide et felles utestengelsesregister for studenter som blir tatt for fusk på eksamen, melder forskning.no.

Overholde utestengelsesperioden
Poenget med svartelistesystemet er at studenter som ikke har hatt rent mel i posen under en eksamen, faktisk må ta konsekvensen av det og vente til utestengelsesperioden er over, før de kan gå opp til ny eksamen. (...)

Rekordmange tatt i juks
aftenposten.no 9.3.2009
Universitetsstudenter i Bergen og Oslo satte ny fuskerekord i fjor. Det jukses mest på jus, tror jusstudenter ifølge Studmag-undersøkelsen. (...)

Ved UiB har studentoppgaver på Examen philosophicum blitt massescreenet siden 2004 for å avsløre plagiat. Nå skal ordningen utvides til flere fakulteter.

Prøver noen å lure systemet?

– Det forekommer. Særlig bruker folk å oversette fra engelsk til norsk. Ephorus tar ikke slikt, det søker bare i overflaten. (...)

Mange flere jukser på universitetet
nrk.no 9.3.2009
Flere studenter enn før blir tatt i fusk ved universitetet i Stavanger.

Tallene viser en seksdobling i antall juksemakere fra 2007 til 2008. Samme tendens viser seg også ved universitetene i Oslo og Bergen.

I fjor ble 12 stavanger-studenter avslørt, forteller juridisk seniorrådgiver på universitetet, Dennis Aske. (...)

Rekordmange tatt i eksamensjuks
dn.no 20.1.2009
Rekordmange studenter ved universitetene i Bergen og Oslo jukset i fjor på eksamen. De siste fem årene er antall juksere tredoblet. (...)

Kopiering fra Internett skal avsløres
aftenposten.no 28.1.2008
Med Internett er det fristende å klippe og lime seg frem til en eksamensbesvarelse. Men nå skal jukserne avsløres. (...)

Plagiatkontroll
Men nå skal det bli lettere å avsløre juks.
Etter forespørsel fra en rekke skoler har Utdanningsetaten i Oslo kommune gått til innkjøp av plagiatkontrollprogrammet Ephorus. (...)

Dataprogram avslører studentjuks
nrk.no 17.6.2007
Strykprosenten ble mer enn halvert da universitetet i Oslo tok i bruk et dataprogram som avslører juks ved eksamen. (...)

Sikter seg inn på juksemakere
tv2.no 17.6.2007
IT-studenter lagde et dataprogram som avslører de som jukser på eksamen. Det har redusert fusking dramatisk. (...)

Systemet fanger opp de ti vanligste måtene studenter jukser med eksamensbesvarelser på. Programmet har for øvrig fått navnet Joly, oppkalt etter korrupsjonsjeger Eva Joly. (...)

Prosjektside - Ephorus
uib.no/ua/studiekvalitet/ephorus 4.10.2005
Fra høsten 2004 tok universitetet i bruk tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus. Prosjektet er en prøveordning og vil bli evaluert etter tre år. I første omgang ble programmet brukt på innleveringsoppgaver i seminarmodellen i examen philosophicum. Andre fagmiljøer som ønsker å ta i bruk Ephorus kan nå gjøre det. (...)

Umulig å jukse
uib.no 5.10.2004
Salgs- og markedssjef, Joep Chappin, demonstrer hvor enkelt det er å bruke Ephorus. (...)

Juks gir konsekvenser
Prosjektleder for Ephorus ved UiB, Kjerstin Eline Larsen, håper innføringen av programmet vil virke preventivt og at treffene i databasen blir null. Skulle juks forekomme er konsekvensene alvorlige for den det gjelder. (...)

- Flere studenter jukser

Dette er den nye jukselappen
f-b.no 19.5.2011
Med smarttelefoner kan elever koble seg mot internett under eksamen. – Vi er bekymret for fremtidig juks, sier rektor ved Frederik II, Jens Nicolaisen. (...)

Signaler rekker langt
For selv om skolens internett stenges i eksamenstimene, kan den enkelte elev likevel koble pc-en opp mot nettet.

«Det skjer ved å bruke mobiltelefoner som trådløse sendere av internettsignaler som kan fanges opp av skole-pc-ene», skriver Nicolaisen i et brev til eksamenskontoret i Østfold fylkeskommune.

Det er særlig såkalte smarttelefoner som er egnet til dette. Det er ikke tillatt å ta med telefoner inn i eksamenslokalene, men signalene rekker frem til pc-en også fra elevenes skap.

Med denne nettilgangen er det lett å jukse på eksamen, til tross for at mobiltelefonene ligger et helt annet sted.

– Foreløpig har ikke dette vært et stort problem. På prøveeksamen nylig tok vi bare to sikre juksere. Men dette vil antageligvis bli et større problem i fremtiden, i takt med den teknologiske utviklingen, forklarer Jens Nicolaisen. (...)

– Studenter presses til «koking»
nrk.no 18.5.2011
Lederen for Studenttinget i Trondheim mener studenter presses til juksing fordi de har altfor mange obligatoriske øvinger i uka.

For to dager siden kom det frem at én av fem studenter som studerer kybernetikk ved NTNU i Trondheim «koker» oppgaver. Det betyr at de klipper og limer løsningsforslag, og leverer det som sitt eget arbeid.

Nå mener studenttingsleder Per Martin Sandtrøen at dette ikke bare er studentenes feil. Han synes de har altfor mange obligatoriske øvinger hver uke.

– Øvinger er bra, men vi bør se på om ikke arbeidsbelastningen for studentene er for stor, ved at det er for mange obligatoriske øvinger, sier studenttingsleder Per Martin Sandtrøen til Universitetsavisa.

Han tror studentene får for lite tid til å lære seg stoffet ordentlig, og derfor tyr til andre løsninger for å levere inn oppgavene.

Les også: 1 av 20 studenter jukser
Les også: Ingen kjenner omfanget av juksing (...)

Lur lærer kjøpte seg inn på jukseside
nettavisen.no 5.5.2011
Skolens verktøy for å avsløre plagiering fungerte ikke. Da tok læreren saken i egne hender.

Ved Skien videregående er flere elever tatt i juks etter å ha lastet ned besvarelser fra studienett.no. Verktøyet som skal avsløre plagiering klarer ikke å gjenkjenne tekster fra nettstedet, så avsløringen kom etter at en lærer betalte og logget seg inn, skriver Telemarksavisa.

Lærer Tove Karsten Oplenskdal ved Skien videregående måtte selv betale seg inn på nettstedet for å avsløre juks blant elevene.

Det hele startet med at en elev som tidligere ikke hadde utmerket seg i faget, leverte en feilfri stiloppgave under en heldagsprøve.

- Jeg sjekker alltid nærmere når elever «plutselig» kommer med prikkfrie besvarelser, sier læreren som underviser i fagene norsk og matematikk.

Det gjør hun blant annet ved å google en bit av teksten på internett. Det gjorde hun også i dette tilfellet, men fikk ingen treff som viste plagiering. (...)

(Anm: studienett.no.)

Slik lurer hun lærerne trill rundt
nrk.no 11.4.2011
Hun har funnet de slueste måtene å lure lærerne på, og har allerede jukset seg gjennom barneskolen og ungdomsskolen. Nå gjør hun alt for å sikre seg et godt vitnemål fra videregående.

– Juksingen har hjulpet meg mye. Med gode karakterer får jeg goodwill både hos lærerne og hjemme. Jeg er ikke stolt av det, men det gir meg bedre muligheter for å komme meg videre i livet, sier hun til NRK.no.

Og selv om lærerne har fått nye dataverktøy for å slå kloa i flere, er det i følge elever NRK.no har snakket med fortsatt enkelt å føre lærerne bak lyset.

Jenta ved en videregående skole i Nordland tar frem pennen og finner steder på kroppen hvor det er plass til å skrive vanskelige definisjoner og viktige setninger. (...)

Flere studenter jukser
aftenposten.no 26.3.2011
Antall studenter som jukser steg kraftig ved flere av våre største læresteder i fjor. Og realistene ved Universitetet i Oslo ligger på juksetoppen, viser en rundspørring Aftenposten har gjort.

Les også: Fuskevideo fra Bergen går verden rundt

Det har vært en tredobling i antall studenter som blir tatt for juks. Og godt over halvparten av jukserne er realister, med tilhørighet til Matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Det ble fasiten for Universitetet i Oslo i fjor, sammenlignet med året før.

Men også ved NTNU i Trondheim og ved Handelshøyskolen BI skjøt juksetallene fart. Når man også tar hensyn til studentantallet, så kommer disse tre institusjonene ganske likt ut i 2010. Det går frem av tall vi har fått tilgang til fra de aktuelle lærestedene selv. (...)

Nesten alle 130 jukset til juletentamen
dagbladet.no 13.12.2010
Åpent skolenett ble for fristende i Verdalsøra.

STOR FRISTELSE: Åpent skolenett ble for fristende for 10. klassingene i Verdaløra under juletentamen i engelsk. Torsdag blir det ny prøve, men da stenger trolig skolen nettet. (...)

Skoleeksempel på juks
ASTRID FALCK OLSEN- lektor, Sandnes videregående skole
aftenposten.no 16.9.2009
Eksamen i videregående skole får stadig mer preg av vilkårlighet, der vi ikke lenger kan ha full tillit til ordningene og heller ikke til karakterene.

Eksamensordning. Hvor rettferdig er dagens eksamensordninger i videregående skole, og hvor riktig bilde gir de av elevenes kunnskapsnivå og arbeidsinnsats gjennom skoletiden?

De siste årene har Utdanningsdirektoratet vedtatt innføringen av mange nye eksamensordninger, ofte etter klare protester fra lærerhold. De har gitt elevene rett til å bruke PC ved eksamen, noe som for så vidt ikke er urimelig tatt i betraktning de store fordelene dette gir når en skal skrive lengre tekster. (...)

Fastslår juks, men legg bort sakene
uib.no 1.9.2008
Den sentrale klagemenda meiner at jusstudentane som var skulda for å ha kopiert andre sine oppgåver har juksa. Likevel har nemnda vedteke å legge bort dei sju pilotsakene.

I møte torsdag vedtok Den sentrale klagenemnda å legge bort dei sju pilotsakene frå Det juridiske fakultet. Det vert dermed ingen disiplinærreaksjonar mot studentane, til trass for at nemnda slår fast at studentane har juksa. I vedtaket frå nemnda heiter det at graden av tekstsamanfall i alle dei sju sakene er altfor høgt til at studentane kan seiast å ha levert sjølvstendige arbeid. Nemnda meiner imidlertid at fakultetet si praktisering av eige regelverk gjev grunn til å tvile på om studentane har fått tilstrekkeleg informasjon og rettleiing om kva som er akseptabelt. Det vert lagt vekt på at det før hausten 2007 ikkje var nokon aktiv og systematisk kontroll med om studentane oppfylte kravet til sjølvstendig arbeid, og at kravet til sjølvstendig arbeid dermed ikkje vart følgt opp gjennom praksis. (...)

Flere jukser ved Universitet i Oslo
vg.no 20.8.2008
(VG Nett) 17 personer er tatt for juks ved Universitetet i Oslo hittil i år. Det er en seksdobling av juksere på fem år. (...)

Nye jusstudenter mistenkt for juks ved Universitetet i Bergen
aftenposten.no 16.6.2008
Også i vår har studenter levert oppgaver som jussfakultetet mener inneholder juks. De 205 som fra før er mistenkt, hadde levert sine oppgaver i tidsrommet høsten 2006-januar 2008.

Juridisk fakultet mistenker 42 nye studenter for plagiat. Dette kommer i tillegg til de 205 studentene som allerede er mistenkt. (...)

Ekte forskere fusker ikke!
dagbladet.no 23.5.2008
VED ET DOKTORGRADSKURS i vitenskapsteori og forskningsetikk ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo fant sensor at 11 (20 prosent) av eksamensbesvarelsene ikke kunne vurderes på faglig grunnlag. Begrunnelsen for dette var at doktorandene hadde hentet større deler av besvarelsene sine fra nettet uten å oppgi kilder. (...)

ER 20 PROSENT JUKS MYE? Ved Institutt for informatikk ved UiO har man ifølge førsteamanuensis Arne Maus over lengre tid hatt en «fuskemengde på over tjue prosent ved de obligatoriske oppgavene» (Universitas, 13. mars 2007). (...)

Juksesakene returnert
nrk.no 22.5.2008
Det juridiske fakultet får dei fleste juksesakene i retur. - Sakene var ikkje klare for behandling. (...)

Klagenemda som skulle granska juksesakene ber no fakultetet om å gå gjennom sakene grundigare, samt å ta kontakt med kvar enkelt student som er mistenkt for å ha fuska. (...)

Kopieringen ikke juks
aftenposten.no 6.5.2008
11 doktorgradsstipendiater i medisin ble mistenkt for juks på en hjemmeeksamen i etikk. Onsdag slapp Oslo-stipendiatene likevel straff. (...)

Overrasket.
- Vi er veldig overrasket over nemndas konklusjon, fastslår rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo.

- Jeg var veldig overrasket over konklusjonen i klagenemnda, sier dekan Finn Wisløff ved det medisinske fakultet. (...)

Forskere tatt i juks på etikkeksamen
aftenposten.no 30.4.2008
11 doktorgradsstipendiater i medisin er mistenkt for å ha jukset på en hjemmeeksamen i etikk ved Universitetet i Oslo. - En svært alvorlig sak, sier dekan Finn Wisløff.

Aldri før har det medisinske fakultet tatt doktorgradsstipendiater i å jukse ved en eksamen.

Men i forbindelse med hjemmeeksamen i det obligatoriske forskerkurset om vitenskapsteori og etikk, "Theory of science and research ethics for health care professionals", oppdaget sensor det han mente var plagiat av internettsider. (...)

205 jusstudenter mistenkt for juks
vg.no 16.4.2008
(VG Nett) Juridisk fakultet mener en stor del av studentene kan ha samarbeidet om obligatoriske oppgaver.

Nå er studentene meldt inn til universitetets egen klagenemn.

- Dette er pinlig. En jusstudent av alle burde skjønne at juks ikke er greit, sier leder i juridisk studentvalg i Bergen, Christian Kartnes til Bergens Tidende. (...)

Jukserne blir på BI
dn.no 21.11.2007
Alle de 41 studentene som klaget på utestengelse fra Handelshøyskolen får bli på skolen.

Men karakteren deres forblir annulert, skriver Dagens Næringsliv. (...)

- Er dette urettferdig for de studentene som ikke valgte å klage?

- Det kan hverken kan eller vil jeg mene noe om. Vi konstaterer nevndenes vedtak og legger saken bak oss. Det viktigste er at denne saken har gitt os nyttige erfaringer for å hindre husk, sier rektor Tom Colbjørnsen til DN. (...)

BI-studenter bruker advokater
vg.no 26.5.2007
Halvparten av de 82 studentene som ble utestengt fra Handelshøyskolen BI for fusk, har klaget. Ti av studentene bruker advokat for å klage. (...)

- Informerte godt nok
dn.no 19.5.2007
BI-rektor Tom Colbjørnsen mener studentene burde ha fått med seg at eksamen måtte besvares individuelt. (...)

Tidenes største juksesak
dn.no 19.5.2007
82 studenter ved Handelshøyskolen BI ble utestengt et helt semester. (...)

Nytt system skal avsløre juks
dn.no 7.3.2007
Jukserne ved Universitetet i Oslo kan gå vanskeligere tider i møte. (...)

Gjenkjenner tekster
I dag kan to identiske besvarelser gå gjennom sensuren uten at det blir oppdaget. Men det elektroniske søkesystemet Ephorus, som nå er til utprøving ved Det humanistiske fakultet (HF) og Det juridiske fakultet (JUS) ved UiO, vil avsløre dette. (...)

Øreplugger til eksamensjuks
e24.no 21.1.2007
Studenter i Kina finner stadig mer sofistikerte måter å jukse på under eksamen. Men eksamenspolitiet har forberedt seg godt i år. (...)

Kan ha oppfordret til fusk
dn.no 10.1.2007
Først ble over 80 studenter mistenkt for fusk. Nå er en foreleser ved BI beskyldt for å ha oppfordret studentene til samarbeidet. (...)

Forvirring rundt eksamensfusk
forbruker.no 17.12.2006
Det er ikke lov å fuske. Men hva er fusk, og hva er lov? (...)

Internet use for students going from research to cheating
sentinelandenterprise.com 17.12.2006
Kevin Padden said lifting work directly off the Internet helped him get through classes in high school.

"Yeah, I plagiarized," the Lunenburg resident, 20, said. "It's pretty much the reason I graduated."

He found information by going deep into the list of links that came up in an online search and looking at more obscure Web sites.

And he says he never got in trouble for it. (...)

Mistenker massejuks på BI
dn.no 9.12.2006
80 studenter ved handelshøyskolen BI mistenkes for fusk etter innlevering av en hjemmeeksamen i høst. (...)

Jukserne beskyttes
forbruker.no 20.11.2006
Det skal bli slutt på at elever må utvises fra eksamenslokalet dersom de fusker. Og sensorene får ikke selv avgjøre om eleven har jukset.

Utdanningsdirektoratet vil styrke elevenes rettssikkerhet når det er mistanke om fusk, og har laget nye retningslinjer for sensur.

- Karakterer er en alvorlig sak, som betyr mye for elevene. Hittil har reglene vært uklare, sier rådgiver Johs Totland i Utdanningsdirektoratet.
(...)

Plagieringskontroll på skoleoppgaver:
Digital læringsplattform avdekker skolejuks
digi.no 28.8.2006
it's learning tilbyr læreren en kontroll for å avdekke mulig juks med skriftlige oppgaver. (...)

På Internett kan elever hente ferdigskrevne hjemmetentamener og stiler. Materialet er ofte inndelt i emner og sortert etter karakter. (...)

Når en elev skal levere et arbeid via it’s learning, sendes den direkte til læreren og automatisk via plagieringskontrollen. Responstiden kan variere fra noen sekunder til 24 timer. Så fort kildene er skannet ferdig, får læreren beskjed om oppgaven er basert på juks eller om den er ekte. Løsningen støtter dokumenter i form av Microsoft Word, Rich Text Format, Htm, Html, Adobe Acrobat, Open Office og Plain Text. (...)

Fuske-filter skal avsløre jukserne
vg.no 26.8.2006
Lærere fortviler over skoleelever som jukser ved å kopiere oppgaver fra Internett. Men nå skal fusket stoppes gjennom ny teknologi. (...)

Videregående skoler i Nord-Trøndelag, Akershus og Vestfold tar dette skoleåret i bruk et avansert dataprogram som skal avsløre plagiering. (...)

- Vi vet at mange elever kopierer vilt fra Internett. Tidligere har lærerne plukket ut enkelte ord og sjekket besvarelser gjennom søkemotorer med mistanke om kopiering. Problemet er at det er veldig tidkrevende. Nå får vi endelig et system som sjekker dette automatisk, sier IKT-koordinator Einar Berg i Nord-Trøndelag fylkeskommune. (...)

– Halvparten av BI-studentene kan ingenting
dn.no 22.6.2006Studierektor Aage Sending ved BI tar et kraftig oppgjør med juks og latskap blant BI-studentene. – Halvparten av BI-studentene kan ingenting, sier studierektoren. (...)

Elever fusker med leksene
forbruker.no 26.5.2006
Elever helt ned i ungdomsskolen fusker seg til bedre karakterer ved å kopiere tekster fra nettet. Eksperter skylder på dårlig opplæring i kildebruk. (...)

Juks koster flesk
forbruker.no 16.5.2006
Studenters juks med eksamener og oppgaver koster universiteter og høyskoler millioner. Rektorer er bekymret for at kostnadene kan bremse kampen mot jukserne. (...)

Millioner. Hver juksesak koster mellom 15 000 og 30 000 kroner dersom studenten bruker advokat.

Dersom saken går videre til rettssystemet, kan summene bli enda høyere.
Aftenposten skrev i går at fem universiteter og en høyskole hadde i alt nærmere 100 juksesaker i fjor. Dette kan bety samlede utgifter på mellom 1,3 og 2,7 millioner kroner. Det er dermed store beløp å spare ved å gi juksemakeren strykkarakter i stedet.

- Kan den dyre klagebehandlingen få lærestedene til å vegre seg for å ta sakene videre?

- Systemet kan skape en slik fristelse. Men hvis man faller for den, kan man undergrave sitt eget rykte.

Den kortsiktige gevinsten kan gi et langsiktig tap, sier Stave.

Betenkelig. Spesielt for mindre høyskoler kan utgiftene bli vanskelig å tåle. De må i verste fall ta stilling til det vanskelige valget mellom økonomi og faglig integritet. (...)

Fristende med nettnasking
aftenposten.no 26.5.2006
DUMT OG PINLIG. Det finnes knapt noe pinligere enn å bli tatt i juks. Dumt er det også. Som foreldre må vi lære ungene våre det. (...)

Fristende.
Å stjele stoff og bilder og fremstille det som eget materiale er enormt fristende. At elever ned i tiårsalderen lærer seg å måtte dokumentere kildebruk konkret og nøyaktig er veldig bra. Som foreldre kan vi bidra til gode holdninger hos barna våre ved å fortelle dem at det er lite smart å jukse på den måten. Når de blir større og oppgavene blir langt mer omfattende og alvorlige, har de forhåpentlig lært at nettnasking ikke lønner seg. (...)

Studentene jukser som aldri før
hegnar.no 15.5.2006
Kopiering fra nettet, pensumbøker og tyveri fra andre studenter brer seg på hjemmeeksamener og obligatoriske oppgaver.

Antall studenter som blir tatt i juks har vokst eksplosivt, skriver Aftenposten. En ringerunde til universitetene i de store byene og Høgskolen i Oslo forteller om spredte tilfeller av juks i de siste årene før Kvalitetsreformen høsten 2003. Dette året var det 28 fuskesaker ved de seks lærestedene Aftenposten undersøkte. Antall saker som kommer inn til klagenemndene er nå på tett oppunder 100 i året.

– Vi frykter vi bare ser toppen av isfjellet. Jo mer oppfinnsomme studentene blir, jo verre blir det å oppdage, sier studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU i Trondheim til Aftenposten. De 11 juksesakene som ble avslørt ved NTNU i fjor, dreide seg i hovedsak om kopiering og plagiering. Jukset blir oppdaget av sensorer som aner at noe er galt. Språket i en oppgave kan for eksempel plutselig skifte radikalt underveis.

– Studentene kan nærmest bestille ferdige oppgaver i emnet de skriver om. Markedet er uuttømmelig for dem som vil jukse, mener Skeie. Studenter som blir tatt i juks blir straffet hardt.. Det er ikke uvanlig at jukserne nektes adgang til norske universiteter og høyskoler i et halvt til ett år. De mest ekstreme tilfellene kan straffes med utvisning på livstid. (©NTB)

Flere fuskere blir avslørt
forbruker.no 8.12.2005
I fjor ble det avslørt tre ganger så mange eksamensfuskere ved landets største utdanningsinstitusjoner, som i 2002. Økt bruk av Internett og frie eksamensformer får skylden.

Mange studenter fusker på eksamen, og jukselapper tas fortsatt i bruk.

- Kvalitetsreformen medførte mange flere hjemmeeksamener, og det er her vi merker økningen. Det dreier seg stort sett om kopiering fra Internett, både av enkelte avsnitt og nesten hele oppgaver, sier studiedirektør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Hilde Skeie.
Uærlige.
BI, som tok i bruk de nye eksamensformene tidligere enn mange andre skoler, satte avsløringsrekord ett år tidligere enn de andre institusjonene.

- Fuskerne kopierer både fra andre oppgaver og fra Internett, uten å henvise til kilden. Blant tilfellene finnes noen studenter som ikke vet nok om kildehenvisning, men det har i stor grad vært helt klare tilfeller av bevisst, uærlig kildebruk, sier direktør for studieavdelingen, Kristin Dahl.

I høst tok BI for første gang i bruk et dataverktøy i kampen mot fuskerne. Programmet skanner besvarelsen, og sammenligner den med 2,5 milliarder tekster på Internett og i ulike databaser.

- Dette fungerer godt, og verktøyet avslørte ett tilfelle av plagiering i høst, sier Dahl.

I Bergen har de testet et annet tekstgjenkjenningsprogram på ex. phil. (examen philisophicum)-studenter.

Jukselapp.
På NTNU er det sensorene som avslører fuskerne.

- Vi vil vente på tilbakemeldinger fra Universitetet i Bergen før vi eventuelt tar i bruk dataverktøy. I mellomtiden jobber vi med å bevisstgjøre studentene på regler rundt kildebruk, sier NTNUs studiedirektør Hilde Skeie.

Men mye smetter forbi både sensorer og programvare: På BI lever også de mer tradisjonelle juksemetodene i beste velgående.

- Vi finner fortsatt jukselapper og skjulte notater. Men mange er det ikke, sier Kristin Dahl. (...)

- Studenter som jukser skal være mindre empatiske enn andre

- Litt juks er greit
dinside.no 19.8.2008
Studenter som jukser skal være mindre empatiske enn andre, ifølge ny studie.

To ferske studier som er utført ved Ohio State University i USA avslører at de fleste studenter jukser.

Men det finnes et mindretall som konsekvent dropper jukselappen, og heller velger å stole på egen hukommelse. Disse skal ifølge forskerne være både ærligere, modigere og mer empatiske enn sine medstudenter, skriver BBC News.

Resultatene av studiene, som involverer drøyt 400 studenter, ble nylig presentert på en konferanse i regi av the American Psychological Association. (...)

FY-ORD PÅ TALERSTOLEN

Skal Kristin unngå at Carl I. griper klubba, må hun styre unna alle disse fy-ordene
dagbladet.no 23.12.2005
Når Stortingets visepresident Carl I. Hagen hører ord som «dustete», «sludder», «tilslaskede» og «humbug», slår han med klubba. (...)

FY-ORD PÅ TALERSTOLEN: (...)

Datasinker

Også unge er datasinker
aftenposten 29.1.2006
To av fem 30-åringer i helsevesenet sliter.
Det er ikke bare seniorene som har det vanskelig i dataalderen. Det er også mange 35-åringer som ikke henge med i svingene. (...)

Man har jo fått inntrykk av at det bare har vært eldre som har kommet i bakleksa innen IT, sier Bernt Nilsen, sjef in Datakortet. De har undersøkt datakompetansen hos nærmere fire tusen ansatte i helsevesenet. (...)

Fra omolog til dialog
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
Mange ønsker at de var modige og tøffe nok til å gå i dialog med andre mennesker og konfrontere dem – det være seg i forhold til vanskelige saker, kinkige prosesser eller dem som personer. Istedenfor velger de fleste å være feige og inngå i en slags omolog. Der en snakker om – og ikke med – personen eller personene dette faktisk gjelder.(...)

Slike omologer foregår hver dag, på alle arbeidssteder, i privatlivet og med de fleste av oss som medaktører og medspillere – og dermed også medansvarlige. Vi liker ikke å snakke om dette temaet, og har store problemer med å innrømme det faktum at vi selv deltar i disse «bak ryggen»-samtalene.

Hvorfor blir det (blitt) slik? Hvorfor har vi tilstander, der det nærmest er blitt en tillatt (u)kultur for å kunne snakke bak ryggen til hverandre? (...)

Jens fikk et tydelig takk
vg.no 2.1.2006
Ap-Jens roses for sakte tale

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) blir takket av hørselshemmede for at han talte tydelig og sakte i går kveld. (...)

Generalsekretær Geir Lippestad i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) mener nyttårstalen var en ny måte for Stoltenberg å holde tale på.

- Det var et helt annet tempo enn det han pleier å holde. Det er klart at det er en hjelp for folk som hører dårlig, eldre som trenger mer tid og veldig viktig for dem som både er hørsels- og synshemmede, sier Lippestad.

Roligere tempo

HLF har 42500 medlemmer, og ifølge forbundet er det 600000 hørselshemmede i Norge.

- En del av talen gikk på inkludering, og det kan være at han brukte et roligere tempo som en gest til eldre, hørselshemmede og andre som har problemer med språket, sier Lippestad. (...)

Samme språk?

Mener Bush og bin Laden bruker samme språk
ukeavisenledelse.no 7.3.2006
President George W. Bush og terrorleder Osama bin Laden bruker samme språk, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre. Forenklinger og konfrontasjonsretorikk bekymrer utenriksministeren.

-Retorikken om at enten er du med oss eller mot oss, brukes på samme måte, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre.

I et intervju med VG utdyper Støre sitt syn på noen av de største utfordringene som verden står overfor. Støre er dypt uenig i Carl I. Hagens uttaleser om at konflikten mellom vestlige og muslimske verdier kan utløse tredje verdenskrig. - Den typen uttalelser er forenklinger som er farlige fordi de skaper tankespor som tvinger alt som skjer, inn i en konfrontasjonslogikk. En viktig oppgave nå er å snu en del av disse tankesporene, sier Støre til VG.

Å akseptere et bilde om at vesten og Islam står i konflikt om verdier er å yte en urett mot alle mennesker som har en muslimsk tro og som blir slått i hartkorn med fundamentalister og autoritære bevegelser, mener han. – Jeg har mer tro på dem som viser til at striden står like mye mellom de ulike parter innen hver kultur. I den muslimske verden handler det om striden mellom det moderne og det fundamentalistiske.

- Retorikken om at enten er du med oss eller mot oss, brukes på samme måte av den amerikanske ledelsen i krigføringen i Irak på den ene siden og al-Qaida på den andre.

Igjen er dette forenklede tankespor som skal samle ved å konfrontere og dyrke konfrontasjonens språk, en konfronterende ”oss-dem”- tankegang. Som i karikaturstriden er det ytterpunktene som får definere språket og sette dagsordenen.

-Dialog er fra mitt perspektiv de modiges strategi, sier Støre til VG. (...)

Utdanning og jobb

Dårlig utdannet regjering
Av Steinar A. Hopland, seniorpartner innen lederrekruttering
aftenposten.no 16.10.2006
Er vi i kongeriket best tjent med at også regjeringen, som Stortinget, skal bestå av en gruppe som fremstår som et tverrsnitt av folket?

Jeg må innrømme at når hverdagen dreier seg om å sette sammen de beste ledergruppene, kan en bli for opptatt av lagoppstilling. Selv om det gang på gang viser seg at når en komponerer laget med mye omtanke, blir resultatet best. (...)

Utdanning ingen garanti
forbruker.no 2.6.2006
En av fire langtidsledige har høyere utdanning. (...)

Her er våre drømmejobber
ukeavisenledelse.no 29.5.2006
Snaut 97 prosent av norske arbeidstagere ønsker en annen jobb enn de har, ifølge en ny undersøkelse. (...)

Finn diplomoppgaven på nett
forbruker.no 20.3.2006
Skal du skrive master- eller diplomoppgave? Eller ser du etter en relevant sommerjobb? Nå kan du finne det i en egen nettportal.

I disse dager lanseres Idéportalen.no, som skal koble studenter og næringsliv sammen - til nytte for begge parter.

Her kan bedrifter søke etter studenter for å lage rapporter eller være med på prosjekter.

På den andre siden kan studenter søke etter relevante prosjekter for sin studentoppgave eller søke etter relevante sommerjobber.

- Til nå har vi rundt førti prosjekter og sommerjobber registrert, og det kommer stadig flere til, sier Håkon Sivertsen, prosjektleder for Idéportalen i Trøndelag.

Ulike prosjekter
Prosjektene varierer både i type og omfang. I dag kan du for eksempel søke om å skrive semesteroppgave om vakuumpakking av rakfisk, eller du kan designe utsmykking av et nytt hotell.

Eller hva med en sommerjobb som går ut på å utrede arkitekturen i bygdesamfunnet?

- Vi har et krav om at sommerjobbene skal være kompetansekrevende, slik at studentene får relevant erfaring i forhold til studiene sine, sier han.

NTNU-studenter
Ideen til nettstedet kom fra NTNU, som tidligere har brukt lignende portaler internt for studentene på skolen.

- Det er likevel første gang en slik side lanseres i så stor skala i Norge. I Sverige er det imidlertid mer utbredt, sier Sivertsen.

Skal bli nasjonal
Foreløpig er det bare noen studiesteder som er registrert i databasen. Det vil si høyskolen i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Molde og NTNU.

- Vi jobber for å gjøre løsningen nasjonal på sikt. Vi håper å få til dette i løpet av året, men noen eksakt dato har vi ikke, sier Sivertsen. (...)

Last ned populær ordbok til iPod

Populär ordbok nu till iPod
idg.se 6.4.2006
Nu kan du sluta bära omkring på dina tunga ordböcker, i alla fall de engelska. Världens populäraste ordbok har just kommit i en version för iPod.

Ordboken är Merriam-Webster:s Pocket Dictionary och den innehåller mer än 40 000 amerikanska uppslagsord, inklusive definitioner och uttal. Att hitta ett ord är inte särskilt tidskrävande tack vare menysystemet. Man börjar med att välja första bokstaven, sedan gruppen som ordet tillhör och till sist skrollar man fram sitt ord.

Pocket Dictionary kostar 10 dollar att ladda ner och fungerar med alla iPods av generation 3 och högre. Ordboken tar upp 3 megabyte, hamnar under Tillbehör/Anteckningar och självklart går det att lyssna på musik när den används.

Merriam-Webster meddelar att fler uppslagsverk är på gång, bland annat ett med rim för låtskrivare och ett med citat. Nu är det bara de svenska uppslagsverken som saknas. (...)

En ny, stor bokmålsordbok?

Sylfestligheter
dagbladet.no 5.5.2006
Per Egil Hegge Pensjonist
SPRÅKSTRID: I Kulturbeitet i NRK onsdag 26. april sa Språkrådets direktør Sylfest Lomheim at vi ikke behøver noen ny ordbok. (...)

Men Hegge, da!
Sylfest Lomheim Direktør i Norsk språkråd
dagbladet.no 3.5.2006
SPRÅKSTRID: Språkkommentator Per Egil Hegge slår fast i Dagbladet den 30. april at Lomheim er ein 'forvrøvlet direktør'. Fordi Lomheim skal ha sagt at 'vi ikke trenger en ny, stor bokmålsordbok'. Det eg svara på, var eit spørsmål frå ein journalist om me ikkje burde ha eit stort ordboksverk på bokmål à la dei to store ordboksprosjekta som me har i dag - Norsk riksmålsordbok (i seks bind) og Norsk Ordbok (i tolv bind). Eg svara nei, fordi desse to ambisiøse oppslagsverka langt på veg dekkjer ordtilfanget i norsk for både målføre, nynorsk og bokmål/riksmål. Nota bene: desse to store oppslagsverka dreiar seg ikkje om rettsskriving, men om ords bakgrunn, tradisjon og bruk. (...)

Spørsmål og svar Forvrøvlet direktør
Per Egil Hegge. Språkrøkter, journalist og pensjonist
dagbladet.no 30.4.2006
Direktøren i Språkrådet, Sylfest Lomheim, har uttalt i
«Kulturbeitet» at vi ikke trenger en ny, stor bokmålsordbok. (...)

From Google to just plain google

Googles advokater vil nekte «å google»
digi.no 15.8.2006
Googles advokater har begynt å få mer makt internt i selskapet. Nå sender søkegiganten ut juridiske brev til medieselskaper med advarsel mot å bruke selskapets navn som et verb.

- Vi mener det er viktig å skille mellom å bruke ordet Google til å bruke Google-søk på nettet og å bruke ordet Google for å søke på nettet. Det innebærer alvorlige merkevareproblemer, sier en talsperson for Google til avisen The Independent. (...)

To google or not to google? It's a legal question
independent.co.uk
Search engine's sense of humour crashes as it fires off warning letters over use of name as a verb (...)

From Google to just plain google
smh.com.au 7.7.2006
One of Google's worst fears may have been realised. The latest edition of the Merriam-Webster Dictionary includes the word "google" which means to use the well-known search engine to look for information on the web. (...)

SPRÅKRÅDET - 'sensitive ord'

Farlig språkpoliti
Sylfest Lomheim Direktør i Språkrådet
dagbladet.no 12.10.2006
(...) DET BETYR IKKE at Språkrådet bagatelliserer spørsmålet. Vi mener rett og slett at det bør takles på en annen måte enn det Dagbladet foreslår. Det følgende illustrerer vårt syn: Skuespilleren Arlene Wilkes (41) kom fra Trinidad til Norge som 17-åring. Hun har opplevd å bli dyttet på gata og bli kalt 'jævla svarting'. På spørsmål om hva en kan gjøre med slikt, svarer hun: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.» (...)

"...anbefaler pasienter å lære seg noen medisinske uttrykk som særlig er relatert til egen helsetilstand"

Legespråk gir problemer
vg.no 27.4.2008
Forstår du ikke legen? Medisinsk språk kan skape angst og problemer hos pasienter, ifølge ny forskning. (...)

Legens ansvar
Dr. Lin tror legene fort kan glemme at pasientene ikke har noen forutsetninger for å forstå faguttrykkene deres, og mener det er viktig at det blir satt fokus på å bruke et så presist og folkelig språk som mulig. Dr. Melinda Lyons, som har forfattet studien, er enig.

- For å unngå unødige og farlige misforståelser er det helt nødvendig at legene ser på språkbruken i møtet med pasientene, sier hun.

Lin oppfordrer alle til å spørre legen dersom det er noe de ikke forstår, og anbefaler pasienter å lære seg noen medisinske uttrykk som særlig er relatert til egen helsetilstand, før de skal til legen.

Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet the Lancet. (...)

(Anm: Complicated medical lingo can confuse patients: researchers.
cbc.ca 24.4.2008.

Do classical origins of medical terms endanger patients? Lancet 2008;371:1321-1322 (19 April).)

Pennen er mektigere enn sverdet

Pennen er mektigere enn sverdet (The pen is mightier than the sword)
en.wiktionary.org (2.3.2010)
This phrasing due to Bulwer-Lytton 1839, in his play Richelieu; Or the Conspiracy:

Beneath the rule of men entirely great, The pen is mightier than the sword. (...)

Ord som våpen
Bokspeilet 1999;24(9)
«Ord bereder veien for kommende gjerninger, de er gnister som tenner kommende bål,» hevdet Franz Kafka. Kraften og makten som ligger i ordene, gjør dem til et kraftig våpen mot makthavernes overgrep. (...)

Ord er våpen, men som Kafka også sier det: «Ord er trylleformler». Isabel Allende er nettopp en forfatter som både bruker ordene som våpen og samtidig fryder seg over deres fortryllende egenskaper. (...)

(Anm: Prosessen om Kafka (uio.no 23.8.2010).)

Kroppsspråk- 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs.
no.wikipedia.org (20.8.2010)
Allan Pease; Barbara Pease, ISBN 978-82-02-24297-8.
Barbara Pease: The Definitive Book of Body Language. Bantam Dell Pub Group 2006 ISBN 9780553804720 (...)

Diverse artikler

Excessive Sleepiness May Be Cause of Learning, Attention and School Problems
sciencedaily.com 1.5.2012
ScienceDaily (May 1, 2012) — Children who have learning, attention and behavior problems may be suffering from excessive daytime sleepiness, even though clinical tests show them sleeping long enough at night, a new study reports.

Penn State researchers studied 508 children and found that those whose parents reported excessive daytime sleepiness (EDS) -- despite little indication of short sleep from traditional measurements -- were more likely to experience learning, attention/hyperactivity and conduct problems than children without EDS.

The culprits? Obesity, symptoms of inattention, depression and anxiety, asthma and parent-reported trouble falling asleep have been found to contribute to EDS even among children with no signs of diminished sleep time or sleep apnea.

"Impairment due to EDS in cognitive and behavioral functioning can have a serious impact on a child's development," said Susan Calhoun, PhD, the study's lead author. "When children are referred for neurobehavioral problems, they should be assessed for potential risk factors for EDS. Recognizing and treating EDS can offer new strategies to address some of the most common neurobehavioral challenges in young school-age children." (...)

SEQUELAE OF EXCESSIVE DAYTIME SLEEPINESS IN YOUNG CHILDREN
Learning, Attention/Hyperactivity, and Conduct Problems as Sequelae of Excessive Daytime Sleepiness in a General Population Study of Young Children
Sleep 2012;35(05)
(...) Conclusions: This study suggests that in a large general population sample of young children, parent-reported EDS is associated with neurobehavioral (learning, attention/hyperactivity, conduct) problems and poorer performance in processing speed and working memory. Impairment due to EDS in daytime cognitive and behavioral functioning can have a significant impact on children's development. (...)

Ta pauser når du snakker
ukeavisenledelse.no 9.5.2012
Holde en presentasjon? Gi publikum anledning til å ta imot det du sier.

Skuespillere tar ofte en liten pause når de har avsluttet en setning eller frase, registrerer coach Jerry Weissman i et innlegg på nettsidene til Harvard Business Review. Den lille pausen gir den som lytter tid til å ta til seg ordene, og dette mener Weissman vi alle kan lære av.

Når man står der på en scene og skal snakke til et publikum, er det imidlertid lett å bli stresset, med det resultat at man snakker fortere enn man pleier. Og hopper bukk over pausene.

Når man skal lage en pause, er det ifølge Weissman et triks å la stemmen gå nedover i tonehøyde, istedenfor oppover, på slutten av setningen. Dette kan gjøre at du framstår med mer autoritet – samtidig som det blir lettere å legge inn i verdifulle pausene. (...)

Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse
kommunal-rapport.no 9.5.2012
– Dette er for dårlig. 330 kommuner har skrevet under på et manifest mot mobbing. Da forventer jeg at de faktisk gjør det de skal for å følge opp forpliktelsen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til NRK.

Nesten alle skolene og kommunene som deltok i en landsomfattende undersøkelse, har brutt kravene opplæringsloven stiller for å bekjempe mobbing i skolen.

Av de 364 skolene som deltok i Utdanningsdirektoratets undersøkelse, har 94,5 prosent brutt loven, melder NRK.

Mange av skolene har ikke dokumentert hvordan de evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet eller hvordan de forebygger mobbing. Undersøkelsen viser videre at få skoler har en rutine for å varsle skoleledelsen om mobbing. (...)

Ned til fjellet
dagbladet.no 24.4.2012
ALDRI MER: Store Norske Leksikon har fått en ansiktsløftning og blitt relansert på nett. Det er en riktig og viktig satsning. Kanskje redaktørene også snart får has på formuleringen «Hans far var en forfinet humanist, hans mor robust og funksjonsglad».

Det er behov både for det organiske Wikipedia og det systematiske Store Norske Leksikon. (...)

Språkvansker fører til alvorlige avvik på sykehjemmene
nrk.no 29.3.2012
Feilmedisinering og andre alvorlige misforståelser oppstår på norske sykehjem som følge av at de ansatte ikke kan godt nok norsk.

Over 60 prosent av pleiere ved sykehjemmene i Norge har opplevd kritikkverdige episoder fordi noen av de ansatte snakker for dårlig norsk.

I en ny undersøkelse har 1474 ansatte ved norske sykehjem fortalt hvordan de opplever sin arbeidshverdag.

85 prosent sier at de har varslet om avvik på arbeidsplassen, og 40 prosent av de spurte har også opplevd ting de har ønsket å rapportere, men unnlatt å gjøre det. (...)

Matteskrekk
Påvirker hjernefunksjoner
aftenposten.no 29.3.2012
Når elever med matteskrekk forsøker å løse vanskelige regnestykker, blir hjernen deres påvirket på samme måte som når de ser noe skremmende. Det konkluderer en forskergruppe ved Stanford University.

Forskerne har foretatt MR-undersøkelser av hjernene til elevene. Og de har funnet ut at elever med redsel for matematikk, og som blir bedt om å utføre forskjellige regnestykker, får økt aktivitet i deler av hjernen som forbindes med redsel. Det er de samme delene av hjernen som aktiviseres hvis man for eksempel ser en slange, ifølge professor Vinod Menon. (...)

Dålig sömn sänker betyg
svd.se 26.3.2012
Var tredje svensk tonåring sover för lite. Och dåliga sömnvanor ger sämre betyg. SvD har testat sömnkontot hos en femteklass. Sena aktiviteter och Skype var några av orsakerna till att det ibland kunde bli sena kvällar.

I den femteklass i Stockholm som SvD besöker har eleverna inte några svårigheter att gå och lägga sig i tid. Vanligast är att krypa till kojs vid 21.30, för att somna någon halvtimme senare. De flesta måste bli påminda av sina föräldrar att det är läggdags. Flera av dem svarar att det är skönt att få gå och lägga sig och att de blir sömniga på kvällen av att läsa eller titta på tv.

Enligt Stockholms läns landstings vårdupplysning ska barn mellan sex och tolv år sova ungefär tio, elva timmar per dygn. I femteklassen som SvD besöker är det nästan ingen av 11-åringarna som sover mer än nio timmar. Vissa sover bara åtta timmar eftersom de måste gå upp tidigt.

En del märker hur det kan bli svårare att somna om de är uppe i varv av olika anledningar. (...)

Ser matteangst i hjernen
nrk.no 23.3.2012
- Den samme delen av hjernen som reagerer på skremmende situasjoner, som å se en edderkopp eller en slange, viser også en økt respons hos barn med mye matteangst, sier ekspert.

Tallskrekk er ikke innbilning. Forskere ser tydelige forskjeller i hjernene på barn med og uten matteangst.

Er mattestykker morsomme gåter som du gleder deg til å løse? Eller gir tallene deg vondt i magen og svette håndflater?

Hører du til siste kategori kan du ha matteangst – en spesiell form for skrekk som knytter seg nettopp til behandling av tall og ligninger, og som angivelig rammer nærmere 60 prosent av befolkningen.

Og nå mener altså amerikanske forskere at tallskrekken er en helt håndgripelig form for angst.

•Les: Abelprisen til ungarsk matematikar

Etter å ha fMRI-skannet 46 barn som løste addisjons- og subtraksjonsoppgaver, konkluderte teamet med at hjernen til de matteredde viste helt spesielle aktivitetsmønster.

- Den samme delen av hjernen som reagerer på skremmende situasjoner, som å se en edderkopp eller en slange, viser også en økt respons hos barn med mye matteangst, sier Vinod Menon i en pressemelding fra Stanford University. (...)

Da barna ble hjerneskannet, viste det seg derimot at hjernene til ulike barn reagerte forskjellig på matematikkoppgavene de ble satt til å løse.

De som hadde skåret høyt på matteangst, hadde høyere aktivitet i amygdala, hjernens hovedsenter for angst. Det samme gjaldt for en del av hippokampus som styrer med innlæring av nye minner. (...)

- Forskning har vist at matteangst har en negativ effekt på matematikkferdigheter, noe som har en uheldig innvirkning på karrierevalg, sysselsetting og profesjonell suksess, skriver forskerne i Psychological Science.

Det virkelig store spørsmålet er så klart hvordan denne skrullete skrekken har utviklet seg i utgangspunktet. Ble våre forfedre forfulgt av differensialligninger? (...)

Mor og far-trikset koster norske skattebetalere 55 millioner kroner
na24.no 19.3.2012
JUKSER TIL SEG 55 MILLIONER KRONER: Nesten 2000 studenter jukser til seg borteboerstipend. Foto: Øijord, Thomas Winje ( Scanpix )

Ljuger om at de ikke bor hjemme hos mor og far og får deler av studielånet omgjort til stipend. (...)

36.320 kroner per jukser
At 3,6 prosent jukser skulle tilsi at 6354 studenter klarer å snike til seg borteboerstipend og dermed en fordel på 36.320 kroner. Regnestykker er imidlertid mer komplisert.

- Av de 176.500 luker vi ut studenter som vi mener i praksis ikke har mulighet til å jukse. Det dreier seg om studenter som bor langt fra foreldrene. Bor foreldrene i Tromsø og studenten studerer i Oslo er eksempel på dette, sier Simonsen. (...)

Exercise Might Boost Kids' Academic Ability (Trening kan øke barns akademiske evner)
consumer.healthday.com 12.3.2012
Pretest 'warm-ups' boosted test scores in study of Italian schoolchildren

MONDAY, March 12 (HealthDay News) -- Promoting physical activity among young school kids can end up improving their academic performance, a new study suggests.

Italian researchers tracked 138 children aged 8 through 11 who took mental acuity tests under a series of conditions that sometimes involved physical activity and sometimes did not.

"Schoolteachers frequently claim that students lose attention and concentration with prolonged periods of academic instruction," first study author Maria Chiara Gallotta, at the University of Rome, said in a news release. "The key elements of learning, particularly important during development, are attention and concentration. Our study examined the relationship between exertion and the attention and concentration levels of schoolchildren."

The findings appear in the March issue of Medicine & Science in Sports & Exercise. (...)

Ny studie fra Den norske mor- og barn undersøkelsen
fhi.no 22.2.2012
Bedre språkforståelse hos jenter enn hos gutter

Jenter forstår språk bedre enn gutter både ved 18 måneder og tre års alder, men noe av forskjellen jevner seg ut mellom halvannet og tre år. For begge kjønn spiller mors utdanning positivt inn, og førstefødte forstår språk tidligere enn senere søsken. Dette er hovedfunnene i en ny studie fra Den norske mor- og barnundersøkelsen (MoBa). (...)

(Anm: Impact of gender, maternal education, and birth order on the development of language comprehension: a longitudinal study from 18 to 36 months of age. J Dev Behav Pediatr. 2012 Feb;33(2):146-55.)

500 snakker for dårlig norsk
kommunal-rapport.no 15.2.2012
Oslo kommune setter strengere krav til norskkunnskap for å få jobb i barnehagene.

Over 500 ansatte i barnehagene i Oslo snakker ikke flytende norsk, ifølge en undersøkelse Aften har gjort i bydelene i kommunen. Fordi undersøkelsen er ufullstendig, er antakelig det riktige tallet høyere.

Ifølge avisa er det strengere språkkrav til sjåfører som jobber for Oslo Taxi enn til de som blir ansatt i barnehager.

Pedagogisk leder i Lakkegården barnehage, Pirabahini Somasundaram, støtter kravet som nå kommer, om at alle skal bestå en norskprøve. (...)

Effektive strategier for livslang læring i de nordiske lande
norden.org 10.2.2012
I tråd med Lissabonstrategien er det de nordiske landes mål, at øge befolkningernes deltagelse i voksen- og efteruddannelse, særligt blandt kortuddannede og tosprogede.

Det er baggrunden for undersøgelsen af landenes kompetencepolitiske indsatser til fremme af livslang læring for alle. Undersøgelsen fokuserer på samarbejdet mellem myndigheder og arbejdsmarkedets parter, samspillet mellem uddannelsesinstitutioner og virksomheder, samt indsatser for at styrke voksnes nøglekompetencer.

De nordiske strategier for livslang læring har flere fællestræk, herunder:

• samarbejde mellem de uddannelses- og de arbejdsmarkedspolitiske myndigheder
• øget fokus på realkompetencer, vejledning og rådgivning
• tendens til mere offentlig regulering og frivillig koordinering

Rapporten afsluttes med anbefalinger til opfølgende arbejde og til videre analyser på området. (...)

(Anm: Effektive strategier for livslang læring i de nordiske lande (norden.org 10.2.2012).)

Språklig funksjonshemming
forskning.no 31.1.2012
Funksjonshemming må omtales på en mer nyansert måte, mener forsker.

– Er du funksjonshemmet hvis du beveger deg i rullestol bortover en flat veistrekning, spør Jan Grue.

Grue er stipendiat ved Universitetet i Oslo og ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har forsket på språket som brukes for å omtale funksjonshemming.

– I dagligtalen sier man at noen har en funksjonshemming. Men en funksjonshemming er en grunnleggende relasjonell størrelse som bør omtales på en mer nyansert måte.

– Beveger du deg bortover en landevei i rullestol kommer du deg like godt frem som noen andre, sier han. (...)

Slik oversetter du navn med Æ, Ø og Å, til flybilletten
dagbladet.no 30.12.2011
Null problem så lenge forskjellen fra passet kan forklares.

For noen uker siden skrev Dagbladet om en dagbladleser som følte det som å bli svindlet da han måtte kjøpe ny flybillett fordi navnet var oppført med en bokstav for mye på den opprinnelige billetten.

Dagbladets reiseekspert, Elise Marie Korsvik fra Forbrukerrådet, forklarte da at det er svært viktig at navn, også mellomnavn, på billetten er identisk med det som står i passet.

Det er nemlig den reisende sitt ansvar at alle reisedokumenter, som pass, visum og så videre, er i orden før innsjekk på flyplassen. (...)

- Flyspråket er internasjonalt og inneholder ikke våre særnorske bokstaver som Æ, Ø og Å. Derfor må disse bokstavene erstattes og omskrives, sier hun.

Det er ikke noe fasit på hvordan dette skal gjøres, men det sikreste er å erstatte bokstavene slik råder hun:

Æ = AE
Ø = OE
Å = AA (...)

Dette er årets ti beste nyord
nrk.no 13.12.2011
Fem representanter for «årets nyord» 2011. Er det «ytringsansvar», «rosetog», «rosablogger», «smørhysteri» eller «kulturkjerring» som topper listen?

I fjor var det «app» og «askefast» som toppet listene. I 2011 er det ikke overraskende hendelsene 22. juli som har bidratt til flere nye ord i det norske vokabularet. (...)

Two Brains Running
nytimes.com 25.11.2012
In 2002, Daniel Kahneman won the Nobel in economic science. What made this unusual is that Kahneman is a psychologist. Specifically, he is one-half of a pair of psychologists who, beginning in the early 1970s, set out to dismantle an entity long dear to economic theorists: that arch-rational decision maker known as Homo economicus. The other half of the dismantling duo, Amos Tversky, died in 1996 at the age of 59. Had Tversky lived, he would certainly have shared the Nobel with Kahneman, his longtime collaborator and dear friend.

Human irrationality is Kahneman’s great theme. There are essentially three phases to his career. In the first, he and Tversky did a series of ingenious experiments that revealed twenty or so “cognitive biases” — unconscious errors of reasoning that distort our judgment of the world. Typical of these is the “anchoring effect”: our tendency to be influenced by irrelevant numbers that we happen to be exposed to. (In one experiment, for instance, experienced German judges were inclined to give a shoplifter a longer sentence if they had just rolled a pair of dice loaded to give a high number.) In the second phase, Kahneman and Tversky showed that people making decisions under uncertain conditions do not behave in the way that economic models have traditionally assumed; they do not “maximize utility.” The two then developed an alternative account of decision making, one more faithful to human psychology, which they called “prospect theory.” (It was for this achievement that Kahneman was awarded the Nobel.) In the third phase of his career, mainly after the death of Tversky, Kahneman has delved into “hedonic psychology”: the science of happiness, its nature and its causes. His findings in this area have proved disquieting — and not just because one of the key experiments involved a deliberately prolonged colonoscopy.

“Thinking, Fast and Slow” spans all three of these phases. It is an astonishingly rich book: lucid, profound, full of intellectual surprises and self-help value. It is consistently entertaining and frequently touching, especially when Kahneman is recounting his collaboration with Tversky. (“The pleasure we found in working together made us exceptionally patient; it is much easier to strive for perfection when you are never bored.”) So impressive is its vision of flawed human reason that the New York Times columnist David Brooks recently declared that Kahneman and Tversky’s work “will be remembered hundreds of years from now,” and that it is “a crucial pivot point in the way we see ourselves.” They are, Brooks said, “like the Lewis and Clark of the mind.” (...)

Tolkens makt
dagbladet.no 28.10.2011
Antakelig finnes det flere enn Fritz Moen som har vært utsatt for justismord og andre uriktige avgjørelser på grunn av dårlig tolkning. (...)

Tale som Yoda vil vi. Måske.
b.dk 14.10.2011
Sætningsopbygningen i et sprog følger i reglen et bestemt udviklingsmønster, viser ny forskning. Jedimester Yoda fra Stjernekrigsfilmene er med sin omvendte ordstilling enten lang tid før sin tid, eller lang tid bagefter.

Rækkefølgen af sætningsled i et sprog har udviklet sig i bestemte mønstre fra et stamsprog, hævder omstridte sprogforskere.

De fleste moderne sprog har en sætningsopbygning med grundled eller subjekt først, dernæst udsagnsled/verbum og til sidst genstandsled/objekt, som gode kommasættere vil afmærke med hhv. kryds, bolle og trekant. Eksempelvis "hunden bed manden". Eller "pigen spiser æblet". I bisætninger, spørgsmål, udsagn, avisoverskrifter og andre afvigende sprogforeteelser kan der ændes på rækkefølgen, men generelt bruger vi Subjekt-Verbum-Objekt eller SVO.

To kontroversielle sprogforskere, en fysiker og en antropolog, sigier nu at vores fjerne forfædre delte et stamsprog med opbygningen Subjekt-Objekt-Verbum, SOV, som i "hunden manden bed", og "pigen æblet spiser". Den opbygning ser forskerne i langt de fleste uddøde sprog, blandt andet i latin, hvor omfattende brug af bøjninger også hjælper med forståelsen af, hvem der bider eller spiser hvem.

Læs også: Far hedder papa på 700 sprog

Det videnskabelig originalpapir er publiceret i PNAS (Proceedings of the Nationnal Acadamy of Sciences): The origin and evolution of word order

Den gradvise ændring af sætningsopbygningen følger som regel et bestemt mønster, siger de to forskere, der har analyseret 2135 af verdens mellem 6000 og 7000 eksisterende sprog for at finde et udviklingsmønster.

Den hyppigste udvikling sker fra SOV (Hunden manden bed) til SVO (Hunden bed manden), som findes i 770 af de undersøgte sprog.
Yderst sjældent kan der fra SOV ske en udvikling til OSV, "manden af hunden blev bidt" eller OVS, "manden blev bidt af hunden", som vi på dansk er nødt til at bruge hjælpeord og passiver for at udtrykke. Desuden findes en række blandingsformer, hvor rækkefølgen ikke er entydig.

Læs også: Danske forskere knækker koden til fortidens sprog (...)

Folat kan forebygge sen språkutvikling
dagensmedisin.no 13.10.2011
Barn av mødre som tok folat rett før og tidlig i svangerskapet, hadde halvert risiko for svært forsinket språkutvikling ved tre års alder, sammenlignet med barn av mødre som ikke tok folat.

Det viser verdens første studie på mors bruk av folat og språkutvikling, melder Folkehelseinstituttet. Studien inkluderer nærmere 40 000 barn fra Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet.

Må etterprøves
Resultatene er publisert i JAMA (Christine Roth m.fl.). Forskerne bak studien er klare på at siden dette er den første i sitt slag, må resultatene etterprøves av andre før funnene kan tillegges stor vekt.

Forskerne påpeker at også andre faktorer kan ha betydning for svært forsinket språkutvikling, som for eksempel hørselsproblemer og utviklingsvansker og at det i tidlige leveår er stor variasjonsbredde i barns utvikling.

Nevralrørsdefekter
Det har lenge vært kjent at tilskudd av folat tidlig i svangerskapet minsker risikoen for nevralrørsdefekter, som for eksempel ryggmargsbrokk.

Resultatene fra denne studien tyder på at folat også er viktig for flere sider av nevrologisk utvikling, som språkutvikling, og at den beskyttende effekten av å ta folat sammenfaller med tidsrommet for forebygging av nevralrørsdefekter, skriver Folkehelseinstituttet.

Støtter anbefalinger
Studien viste ingen beskyttende effekt av folat på forsinket motorisk utvikling hos barnet. For kvinner som tok andre vitaminer tidlig i svangerskapet, men ikke folat, var det heller ingen effekt på språkutviklingen hos barnet. Det samme var tilfellet for inntak av folat først etter uke åtte i svangerskapet.

Funnet støtter Helsedirektoratets oppfordring om at gravide skal ta ekstra folattilskudd og at de bør starte med tilskudd før de blir gravide. (...)

Synkende IQ blant mannlige lærere
aftenposten.no 12.10.2011
Eldre lærere har større evne til å lære enn sine yngre mannlige kolleger.

Les også:

• Professor: – Lærere må lære å bruke Facebook
• Slike lærere vil elevene ha
• Lærere får ikke videreutdanning

Det viser en omfattende studie gjennomført av NHH-forskerne Kjell Gunnar Salvanes, Jarle Møen og Helge Sandvig Thorsen, skriver bt.no.

Funnene baserer seg blant annet på resultatene fra IQ-tester av alle norske menn som var inne til sesjon og er født mellom 1950 og 1980. De som gjorde det godt på disse testene, fikk i snitt også bedre resultater på skolen, større suksess i arbeidsmarkedet og høyere lønn.

Av de mange hundre tusen som har gjennomført IQ-tester som 20-åringer, har forskergruppen ved NHH i denne studien fulgt de unge mennene som valgte lærerutdanning. (...)

2,3 millioner nye norske ord
nettavisen.no 25.9.2011
Men bare et fåtall av disse er kvalifiserte til oppføring i ordboka.

At journalister er kreative språkbrukere, er Norsk Aviskorpus sitt materiale et synlig bevis på.

Siden 1998 er det registrert hele 2,3 millioner nye norske ord – og det bare fra et utvalg nettaviser.

Hver eneste dag dukker det i snitt opp mellom 1000 og 1500 nye ord. Ord som er dukket opp denne helgen er for eksempel «preferanselapp», «listeløsning», «grisepistol», « tidsfella» og «spinsene». Sistnevnte ord ble brukt i en rekke aviser da en norsk student vant over 92 millioner kroner i nettspill.

Siler ut ord
Norsk Aviskorpus i Bergen har utviklet et system som automatisk laster tekster fra 24 nettaviser. Alle ordene i tekstene settes så opp mot allerede eksisterende ord, for deretter å sorteres ut. Eksisterende ord blir forkastet, og nye ord og ordsammensetninger blir lagt til i databasen.

- Enhver ordform som ikke forekommer i denne eksisterende ordlisten vil da bli betraktet som et nyord i teknisk forstand, sier språkforsker ved Handelshøyskolen i Bergen og prosjektleder Gisle Andersen til Nettavisen. (...)

ORD SOM ER AKTUELLE FOR ORDBOKA:

Velferdsfelle - Rosablogger - Papirløs - Adrenalinsk - Bærekraftbarometer - Småsuv - Mikroblogging - Gjeldsrullering - Poke - Pappaperm - Fedrekvote - Elbil - Basehopper - Beltestrammer - Betalingsterminal - Bloddopet - Blodtestet - Bokbad - Briefet - Fistet - Flytoget - Dataserver - Dyssosial - Hacker - Groupie - Guard - Foodprosessor - Galleristen - Halalkjøtt - Harryfaktor - Helseregioner - Innsideposisjon - Innsynsloven - Iøyenfallende - Kvalikkamper - Lagbygging - Listening - Much - Nettsalg - Nettsvindel - Once - Oppmot - Oversolgt Plommetomater - Pratekanaler - Promotering - KILDE: Språkforsker Gisle Andersen (...)

- Dette vitner om norsk katastrofe
na24.no 23.9.2011
TALL SOM BEKYMRER: - Sett fra utsiden vitner økningen i trygdeutgifter om at en nasjonal katastrofe har inntryffet, sier NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.

Elendig skole tvinger titusener til å leve på staten, mener professor.

Onsdag 21. september bragte NA24 et intervju med NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.

Professoren går hardt ut mot det norske trygdesystemet og norsk holdning til det å gå på trygd fremfor å jobbe.

Les saken her: - Betaler nordmenn for å drive dank

Lite fornøyd SV-topp
Dette fikk SVs sosialpolitiske talsperson og stortingsrepresentant Karin Andersen til å rase.

- Hannesson og høyresiden påstår at det er blitt så voldsomt akseptert å motta trygdeytelser. Misbruk av trygdeordninger er svært alvorlig, på samme måte er det alvorlig når folk ikke får innfridd rettigheter de har etter folketrygden. Det at noen utnytter eller misbruker en ordning kan aldri rettferdiggjøre at andre skal gjøres fattigere, sier Andersen til NA24.

Les hele saken her: SV-topp fly forbannet på professor (...)

Slik gjør du det:
Tegnet som forsvant fra Word
dinside.no 15.9.2011
Microsoft Word har fjernet tomme-tegnet. Her er forklaringen - og fiksen.

DinSide Visste du at tegnet som sitter over 2-tallet på tastaturet ditt egentlig er et tomme-tegn? Hvis du for eksempel skal angi størrelsen på en TV-skjerm, kan du bruke tegnet. Din nye TV er for eksempel 50".

Mange bruker også tegnet når de skal sitere noen, eller når de skal etterligne lyder eller utrop. Problemet er bare at anførselstegnet, sitattegnet eller hermetegnet (kjært tegn har mange navn) egentlig er et helt annet tegn.

På norsk er det ifølge Wikipedia vanlig å bruke doble vinkler, « og ». Man kan også bruke doble apostrofer, som “her”, men legg merke til at disse ikke må forveksles med det rette tomme-tegnet ". (...)

Word endrer automatisk
At mange bruker feil anførselstegn har korrekturavdelingen hos Microsoft bestemt seg for å gjøre noe med. Etter de siste oppdateringene til den norske versjonen av Office 2010 endres automatisk tomme-tegnet til doble vinkler, takket være fortløpende autokorrektur.

Hvis du av forskjellige grunner ikke ønsker dette (du mister blant annet muligheten til å skrive tomme-tegnet), kan du deaktivere denne autokorrekturen. Vi har fått følgende framgangsmåte fra Nicholai Hamre hos Microsoft: (...)

Funksjonshemmede kan styre berøringsskjerm
digi.no 6.9.2011
Apple har søkt patent for en allsidig løsning som ikke nødvendigvis begrenses til iOS.

Berøringsskjermer har revolusjonert grensesnittet til moderne mobiltelefoner og gitt opphav til en ny kategori hjelpemidler, nettbrett. Samtidig skaper nyvinningen nye utfordringer for funksjonshemmede.

Apple leverte 1. september en patentsøknad for å løse problemet: Accessory Protocol For Touch Screen Device Accessibility.

Patentet er formulert med tanke på å dekke nær sagt alle slags tenkelige løsninger for å la funksjonshemmede betjene apparater med berøringsskjermer.

Poenget er å oversette kommandoer og parametere fra og til et tilpasset apparat som betjenes av en funksjonshemmet. Tegningen viser en kontrollpinne med to knapper: Det presiseres at dette er bare et eksempel, og at den tilpassede kontrollen kan omfatte omtrent hva som helst, som egen høyttaler, skjerm, hodepinne, leselist og så videre. (...)

Gladnyhet for søvnige tenåringer
aftenposten.no 2.9.2011
EN VEKKER. Bør vi la morgentrette tenåringer få hvile under dynen lenger om morgenen, eller er det best å fortsette med å piske dem opp?

VI FORELDRE vet jo hvordan det er når skolen starter opp igjen etter ferien. Døgnet er snudd på hodet av husets ungdom, og de later til å leve i konstant jetlag
allerede ved tanken på å måtte stå opp av sengen før klokken 8 på morgenen. Nå er det ikke umulig at vi burde la dem ligge og dra seg til frem mot klokken 9. I fjor trakk rektoren ved en engelsk skole nettopp denne konklusjonen. Bakgrunnen var forskning som antydet at tenåringer ligger omtrent to timer bak andre aldersgrupper.

Bedre karakterer. Elevene ved Monkseaton – ungdommer i alderen 13-18 år – har nå i ett år begynt skoledagen klokken 10. Resultatet? Uten at andre omlegginger er foretatt ved skolen, er eksamenskarakterene markert bedre enn noen gang før i skolens 30-årige historie. Flere av B-menneskene enn før ser ut til endelig å ha fått A.
Professor Russel Foster ved Universitetet i Oxford sier at lærere ofte forteller om at elevene lærer best om morgenen, men at dette ikke kan bevises. – I realiteten er barn vanskelige å undervise om morgenen, men lettere å kontrollere når de er i halvsøvne, sier han. Tallene fra Monkseaton kan tyde på at guttene har hatt mest å hente på å sove lenger om morgenen. (...)

Drapstruet etter språktesting
side2.no 31.8.2011
Tobarnsfar og daglig leder i Drammen Taxi Glenn A. Hole lever med voldsalarm etter å ha mottatt drapstrusler.

DRAMMEN: Det startet tidlig i sommer, med en spiker i bildekket. Daglig leder i Drammen Taxi, Glenn A. Hole (35), husker at han stusset over at spikeren sto i siden av dekket. Han lurte på hvordan den hadde havnet der.

Så fikk kompanjongen hans, Pål Kristen Stenstad, kvalitetsleder i Drammen Taxi, en spiker i siden av sitt dekk. Hole begynte å ane et mønster.

– Det var tydelig sabotasje, hevder han. (...)

300 000 leser for dårlig
aftenposten.no 28.8.2011
Det fører til frafall i skolen, arbeidsledighet og uførhet.

- Ordene krøller seg. Når jeg skriver noe, er det ingen som skjønner hva det står.

Kristian er 19 år og leser så dårlig at det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Han kan bokstavene, han kan lese en tekst høyt – men han skjønner ikke innholdet. Selv enkle tekster må han lese minst fire ganger. Og Kristian er bare én av mange. En av ti voksne nordmenn leser så dårlig at de har problemer med å fungere i samfunnet.

- 300 000 er faktisk et forsiktig anslag. Ifølge tallene til OECD ligger rundt en million nordmenn under grensen, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger.

Han understreker at de 300 000 ikke er analfabeter, men at de ikke mestrer lesing på det nivået som kreves i et moderne samfunn. (...)

US Merriam-Webster dictionary adds "tweet," "bromance"
reuters.com 25.8.2011
Aug 25 (Reuters) - Crowdsourcing tweeters bonding in bromance and tracking cougars earned an official place in the English lexicon on Thursday when Merriam-Webster announced the addition of 150 words to its 2011 Merriam-Webster's Collegiate Dictionary.

Social media-influenced terms like "crowdsourcing," which is "the practice of obtaining information from a large group of people who contribute online," joined pop culture-informed words such as "bromance" -- a "close, nonsexual friendship between men" and a new definition for "cougar" -- a "middle-aged woman seeking a romantic relationship with a younger man." (...)

How does a word enter what Merriam-Webster says is the best-selling U.S. dictionary?

"The answer is simple: usage," according to Merriam-Webster.

Editors devote hours each day to monitoring which words people use most often and how they use them in books, newspapers, magazines and electronic publications, says the website of Merriam-Webster, an Encyclopaedia Britannica Company. (...)

- Vi surfer mer og snakker mindre
na24.no 29.8.2011
170 prosent økning i mobildatatrafikk.

Det ble satt rekord i datanedlasting via mobiltelefonen i juli. Mobilselskapet Chess - med en halv million kunder - opplevde en økning på 170 prosent i juli sammenlignet med tilsvarende måned i 2010.

- Vi surfer mer og snakker mindre, konkluderer markedsdirektør Jarle Alvær i en melding.

Alvær sier det er kraftige endringer i adferden til dagens mobilbrukere sammenlignet med bare noen år tilbake. I juli i fjor lastet Chess-kundene ned cirka 18 millioner megabytes mens tallet i juli 2011 var på 48 millioner megabytes. Alvær sier videre at terroraksjonene i Oslo og på Utøya ikke er grunnen til den massive oppgangen. (...)

Studenter lyver til seg pengestøtte
nrk.no 23.8.2011
Lånekassen får stadig inn tips fra ærlige studenter som irriterer seg over at noen jukser til seg penger. Studentene oppgir at de bor på en annen adresse enn hjemme hos foreldrene.

Hjemmeboende studenter oppgir falske adresser for å svindle til seg borteboerstipend. Lånekassen kan i verste fall ha tapt 96 millioner kroner i fjor. (...)

Kan bli politianmeldt
I de verste svindeltilfellene risikerer studentene en politianmeldelse.

- Har studenten sendt inn falsk dokumentasjon, blir saken politianmeldt, presiserer Simonsen.

Studenter som nå hører dette og har jukset, bør derfor ta kontakt med Lånekassen for å rydde opp i forholdet.

- Vi har ikke avdekket dokumentforfalskning i denne kontrollen, men vi har avdekket det tidligere og politianmeldt flere tilfeller, understreker hun. (...)

Professor: – Lærere må lære å bruke Facebook
kommunal-rapport.no 23.8.2011
Lærere bør lære å bruke sosiale medier, for ellers kan de ikke forstå hvilken verden elevene lever i, mener professor Arne Krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

– Jeg mener det er en unnlatelsessynd å ikke være på Facebook. De må være der fordi de ikke kan forstå hvilken verden elevene er i hvis de ikke er der, sier professoren til NRK.

300 lærere fra Østfold var fredag på seminar for å lære hvordan skolen skal takle utfordringen med å komme inn på de digitale nettsamfunnene. Halvparten av disse lærerne er ifølge NRK ikke på Facebook.

Men det bør de være, mener professoren, som er spesialist i «teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn». Ifølge ham bør også lærerne være venn med elevene sine på Facebook, gjerne med en alternativ profil.

– Minstekravet er at de forsøker å designe en eller annen form for digital læreprosess. For eksempel å innføre en bloggoppgave, reflektere over noe, skrive og kommentere hverandres innlegg og lenke til hverandres stoff, sier Krokan.

Professoren får støtte fra Alf Andersen, rektor ved Greåker videregående skole i Sarpsborg.

– Vi har faktisk et stort problem med å hente inn ungdommen, og på den måten kan jeg være enig i å si at det er en unnlatelsessynd, sier han til NRK. (©NTB)

62617 ufaglærte tar seg av barna
vg.no 23.8.2011
KRISTISK: Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand mener det er uakseptabelt at andre enn pedagoger stadig oftere gjør pedagogisk arbeid.

(VG) Assistenten er i ferd med å bli barnas viktigste voksenperson i skole, SFO og barnehage. 62 617 ufaglærte assistenter tar imot barna våre i høst.

- Tallet er uakseptabelt høyt, sier både leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet og leder Lena Jensen i Foreldreutvalget for barnehagene til VG.

VG har hentet inn og summert antall ansatte uten relevant opplæring i skoler, barnehager og skolefritidsordninger (SFO).

Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) viser blant annet at av 50 600 elever som får spesialundervisning, så får om lag halvparten (24 178) undervisning av assistenter. (...)

Nyttar mobilen for å unngå folk
nrk.no 18.8.2011
Ny studie viser at 13 prosent av amerikanarar bruker mobilen som påskot for å unngå å snakke med folk.

I ei ny studie har Pew Internet and American Life Project sett på korleis amerikanarar nyttar mobiltelefonen sin.

I undersøkinga kom det fram ein litt overraskande nytteverdi av mobilen.

Heile 13 prosent av amerikanarane som svarte innrømmer nemlig i undersøkinga at dei nyttar mobiltelefonen som eit påskot for å unngå å prate med folk.

I Noreg er vi vel generelt dårlegare på såkalla "smalltalk" enn amerikanarane, og her er det kanskje meir akseptert å ikkje slå av ein prat. Men kan dette gjelde oss også? (...)

Når språk baner vei for massemord
Ola Larsmo - Forfatter, leder av den svenske PEN-klubben
dagbladet.no 3.8.2011
Spørsmålet er hvordan selve klimaet oppstår, hvordan språket i offentligheten får skli ut.

I november 1992 brøt det ut brann i et hus i byen Mölln i Nord-Tyskland. Det var en mordbrann, rettet mot tyrkiske innvandrere, og tre mennesker brant inne, deriblant en liten jente. Noen måneder seinere brant det igjen, nå i Solingen. Igjen hadde nynazister kastet brannbomber inn i et hus hvor flere familier bodde. Mordbrannene var del av en større hetsbølge mot innvandrere som red Nord-Tyskland i første halvdel av 1990-årene, og som også preget datidas politiske klima i Sverige: I juni 1992 ble John Ausonius, kjent som «Lasermannen», tatt av politiet for ni drapsforsøk og ett drap. (...)

Dømt til betinget fengsel for vitnemåljuks som 17-åring
vg.no 12.7.2011
Fem år etter at gutten avsluttet andre året på videregående, er han dømt til 14 dagers betinget fengsel for å ha forfalsket vitnemålet.

Sommeren 2007 gikk den da 17 år gamle gutten ut fra andre klasse på videregående. Da han mottok vitnemålet, viste det seg at han hadde strøket i kjemi, noe han ikke turte å vise til foreldrene sine. Ved hjelp av en skanner og en printer rettet han selv karakteren til to, og verken familien eller skolen oppdaget jukset, skriver NRK.

Det var først ett år senere, da eleven skulle få utlevert vitnemålet, at feilen ble avslørt. Det endte med politianmeldelse og to runder i retten på gutten. Han ble i tingretten dømt til dokumentforfalskning, med 14 dager betinget fengsel og 1.500 kroner i sakskostnader. Mannen anket saken, men dommen ble opprettholdt også i Gulating lagmannsrett i mai i år. (...)

Barneombudet vil sparke rektorer
aftenposten.no 4.7.2011
Ferske tall Dagsavisen har hentet inn fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), viser en kraftig økning i tallet foreldre som ber om hjelp i alvorlige skolesaker. (...)

Mange skolebarn mistrives, mobbes og plages. Aldri før har så mange foreldre bedt Foreldreutvalget om hjelp. Barneombudet foreslår å sparke rektorer som ikke leverer et trygt skolemiljø.

Assisterende barneombud Knut Haanes vil at det skal reageres mye kraftigere mot rektorer som ikke følger loven.

Ferske tall Dagsavisen har hentet inn fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), viser en kraftig økning i tallet foreldre som ber om hjelp i alvorlige skolesaker. Siden januar har FUG mottatt 335 henvendelser, 112 flere saker enn til samme tid i fjor. (...)

Mot visdom uten juks
Kathrine Aspaas - Skribent - Kommentar
aftenposten.no 3.7.2011
Kunnskap er muskler, sier høyskolerektoren. I så fall må vi snarest lære oss å bruke disse musklene riktig – på veien mot visdomssamfunnet.

JUKS OG FANTERI. Ved Universitetet i Oslo ble 45 studenter dømt for juks i fjor. For ti år siden lå tallet på fire, kunne vi lese i VG i mai.

På de videregående skolene finner vi de litt yngre juksepavene, der Aftenposten nylig snakket med anonyme «Thomas», som har lastet ned hele Wikipedia på PC-en.
-Jeg har jukset med både prøver og innleveringer, alltid ved hjelp av tekniske hjelpemidler, sier «Thomas».

«Kunnskap kan være to ting: Det vi vet, og det at vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet» Samuel Johnson (1709-1784)

For det er ikke først og fremst 17 årings behov for å jukse som er problemet, men de som utformer og retter eksamensoppgaver. Det kan virke som om de ennå ikke har tatt inn over seg at både datamaskinen og Internettet har kommet for å bli.

At vi har fått redskap som gir oss en overflod av informasjon og en konstant tilgang til såkalt harde fakta.

At kunnskap ikke lenger er antall byer i Belgia, men evnen til å se sammenhenger og tenke helhetlig.

«I en tid med raske endringer og komplekse sammenhenger, er de mest verdifulle menneskelige ressurser nettopp de som er vanskeligst å lede. Nerve. Artisteri.

riginalitet. Ikke-konformitet. Stil. Mot. Karakter. Dette er kvalitetene som skaper verdier i det 21. århundre», skriver professor Gary Hamel ved London Business School, nylig rangert at avisen Wall Street Journal til en av verdens mest innflytelsesrike eksperter på forretningsstrategi.

Heldigvis finnes det fagfolk som tar dette på alvor. Avdelingsdirektør Siv Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet påpeker at en fem timers skriftlig eksamen ikke lenger dreier seg om å gjengi fakta, men å drøfte problemstillinger og å vise avansert kompetanse.

Da er ikke alltid juks for å innhente informasjon til særlig nytte.
Da må lærerne evne å gjenkjenne noe så subtilt som elevenes ekte, originale stemme.

«Han skjulte sin dumhet bak en mur av kunnskaper» Nils-Fredrik Nielsen (1945-2005)

Vi beveger oss altså fra en skole som oppmuntret til korrekt gjengivelse, til et arbeidsliv som belønner selvstendig refleksjon og samarbeid. (...)

- Vi kan ikke si vi er fornøyde
aftenposten.no 28.6.2011
IKT-satsing til tross - Norske 15-åringer befinner seg midt på treet i nettlesing.

- Jeg mener vi har forutsetningene for å gjøre det bedre enn dette. Vi har bra med IKT-utstyr i skolene, norske elever er ivrige brukere av digitale medier og digitale ferdigheter inngår i læreplanene.

Slik oppsummerer kunnskapsminister Kristin Halvorsen resultatene av PISA-undersøkelsens digitale lesetest, som ble presentert i dag. Testen måler hvor gode 15-åringer er til å bruke informasjon fra digitale medier, og inneholder spørsmål knyttet til en tekst som har form som en internettside. Undersøkelsen viser blant annet at: (...)

- Vi blir motarbeidet og ignorert av myndighetene
aftenposten.no 24.6.2011
Norsk Lektorlag mener skolemyndighetene må våkne opp og stikke fingeren i jorden og se hvordan den digitale verdenen er blitt i skolen.

- Vi har meldt fra om utfordringene med den utbredte juksingen i lang tid. Det er systemsvikt og grov ansvarsfraskrivelse av Utdanningsdirektoratet og departementet, sier leder av Oppland lektorlag, Silje Moen.

- Vi er virkelig opprørt. Lektorlaget føler at lærernes advarsler ikke blir tatt på alvor, men snarere blir motarbeidet og ignorerte av myndighetene, legger hun til. p

Varsler økt kamp mot juks
aftenposten.no 23.6.2011
Dette er saken Over 200 elever har det siste døgnet fortalt Aftenposten om hvordan de har jukset på prøver og under eksamen.

Ulovlig bruk av Ipod, Iphone, avanserte kalkulatorer, nettilknytning og ulovlig bruk av oversettelsesprogram er utbredt. (...)

Elever som tas i juks under eksamen i videregående skole, får ikke standpunktkarakter i faget og ett års karantene før de på nytt kan gå opp til eksamen.

– Skoler og lærere må få økt kunnskap om hvordan elever jukser, mener kunnskapsministeren. Hun vil be Utdanningsdirektoratet lage sjekkliste mot juks. (...)

Tolkene strømmer til rettssalene
aftenposten.no 18.6.2011
Domstolene brukte 83 millioner kroner på tolking i fjor til tolker i domstolene har økt med nesten 40 prosent på to år.

For aktor, forsvarer og arrestforvarerne i blå uniform, er oppdraget ren rutine. For den 38 år gamle tyrkiske mannen i rettssal 3B er fengslingsmøtet et punktum for livet hans i Norge. I nesten to år har han bodd i Norge uten lovlig opphold. Nå vil påtalemyndigheten sette ham i varetekt for at han ikke skal stikke av før han settes på flyet tilbake til Tyrkia.

Bruker 83 mill. Ved siden av 38-åringen sitter tolken Bilgehan Sutcu og oversetter kompliserte, juridiske uttrykk som «unndragelsesfare», «meldeplikt » og fengslingskjennelse».

– Det er krevende å tolke for domstolene. Det er mange faguttrykk, ogmanmåvære våken hele tiden. Tolken skal også være fullstendig nøytral, og ikke involvere seg emosjonelt, sier Sutcu.

Hans tjenester er etterspurt. På to år har utgiftene til tolker økt med 37 prosent i tingrettene og lagmannsrettene i Norge. I fjor brukte domstolene 83 millioner kroner. Økningen er størst i lagmannsrettene. Politiets utgifter til tolk, for eksempel i avhør, kommer i tillegg. (...)

– Garanti for rettssikkerheten
Leder for Norsk tolkeforening, John Richard Stokbak Sciabà, mener domstolene er flinkere enn helsevesenet til å bruke kvalifiserte tolker.

– Det har lenge vært et underforbruk av tolker både i domstolene, hos politiet, og i andre offentlige etater. Tolker har vært sett på som en utgift knyttet til innvandring, og ikke som en rettssikkerhetsgaranti. Det er ingen som setter spørsmålstegn ved hvor mye det offentlige bruker på advokater. Det burde være like selvsagt at man bruker
penger på kvalifiserte tolker, sier Sciabà.

Han mener holdningen er i ferd med å endre seg. – Nå blir det brukt bedre kvalifiserte tolker i justissektoren enn på mange andre områder. (...)

Dyrt når unge dropper ut
aftenposten.no 14.6.2011
Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner

I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...)

15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25- åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista
Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull.

Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor.

– Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten.

Sannsynligheten for å lykkes med tiltak minker etter hvert som tiden går. (...)

Kunnskap.
aftenposten.no 31.5.2011
Hvordan lærer de voksne?

Hva kan voksne mennesker? Hvor godt forstår de det de leser og hvordan er deres forståelse av tall? Og hvordan bruker de sine ferdigheter og kunnskap til å løse problemer i et høyteknologisk samfunn?

1. august går startskuddet for den største internasjonale undersøkelsen om kunnskap og kompetanse noensinne. OECD, som også er ansvarlig for PISAundersøkelsen (se faktasak), står bak denne nye undersøkelsen. Derfor omtales den oftesom PISA for voksne av politikerne og byråkratene som er involvert, men det korrekte navnet i Norge er PIAAC – Den internasjonale undersøkelsen om tall og leseforståelse.

Kanskje blir du en av de fem tusen nordmennene som Statistisk sentralbyrå helt tilfeldig plukker ut for å delta i undersøkelsen på lik linje med 130 000 andre voksne mennesker mellom 16 og 65 år i 25 andre land. Da vil du bidra med ny kunnskap som vil holde forskere i arbeid i flere år fremover. Denne forskningen vil danne grunnlaget for politikernes beslutninger om utdanning og arbeidsmarkedet i Norge og mange andre land.

Den amerikanske forskningsstiftelsen ETS (Education Testing Services) leder en sammenslutning av syv forskningsinstitusjoner fra hele verden som har ansvar for undersøkelsen. De utformer og tester oppgavene og sørger for at kvaliteten på undersøkelsen blir like høy i alle landene slik at dataene blir sammenlignbare. Det utvikles også en ny avansert IT-plattform som skal brukes i gjennomføringen av intervjuene. Norge bidrar med Egil Gabrielsen fra Lesesenteret i Stavanger i ekspertpanelet som har utarbeidet oppgavene knyttet til leseforståelse. (...)

Hänger dålig mat och avhopp från utbildningar samman?
norden.org 17.5.2011
Ny rapport med exempel från alla de nordiska länderna ska inspirera yrkesskolor och kommuner att se till att det serveras hälsosam mat och ges tillfälle till mer rörelse på ungdomsutbildningarna. Ett forskningsprojekt ska nu titta på sambandet mellan avhopp, kost och motion.

I en ny inspirationskatalog från Nordiska ministerrådet beskrivs bästa praxis-projekt inom hälsosam mat och motion för 16–20-åringar på ungdomsutbildningar i Norden. Exemplen kan bidra till att visa vägen i det fortsatta arbetet med hälsosam mat och motion till eleverna på yrkesskolorna, menar Danmarks livsmedelsminister Henrik Høegh.

– Katalogen visar att det är många faktorer som samspelar när det gäller ungas trivsel på utbildningen. Därför har jag bett Danmarks Tekniska Universitet att utvärdera om initiativ som ska främja ungas mat- och motionsvanor på yrkesutbildningarna kan ha ett positivt inflytande på de höga siffrorna för avhoppen vissa ungdomsutbildningar,” säger livsmedelsministern.

Katalogen ”Sund livsstil på ungdomsuddannelser i Norden – fokus på sund mad og bevægelse” är ett resultat av ett gemensamt nordiskt livsmedelsprojekt som ett led i det danska ordförandeskapet för Nordiska ministerrådet 2010, ”Norden i fremdrift”.

Här var kost och hälsa en prioriterad satsning, liksom barn och ungdomar var en särskild målgrupp. Katalogen är en uppföljning av handlingsplanen ”Nordisk handlingsplan för bättre hälsa och livskvalitet genom mat och fysisk aktivitet” (2006).

Inspirationskatalogen kan laddas ner på www.norden.org och www.altomkost.dk (...)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk-food).)

Forskere hevder å ha avslørt barns første ord
dagbladet.no 20.5.2011
Og har laget en «20 på topp-liste».

(Dagbladet): Danske forskere hevder nå å ha kommet fram til de første ordene danske barn bruker - og forstår.

Forskningen er utført ved Center for Barnesprog ved Syddansk Universitet, og er basert på spørreundersøkelser der foreldre til 6112 barn i alderen 8 til 36 måneder har deltatt.

- Vi har samlet informasjon foreldre har om språket til sine barn. Undersøkelsen forteller oss hvordan danske barn normalt utvikler seg språklig, sier Dorthe Bleses, leder av Center for Børnesprog til Videnskab.dk. (...)

Holder seg våkne med tabletter og energidrikk
nrk.no 20.5.2011
Salget av koffeintabletter tar av i Sverige samtidig som eksamensperioden begynner i Norge.

I eksamensperioden bruker studenter oppkvikkende midler, som Red Bull og koffeintabletter til å holde seg våkne.

Eksamensperioden er i full gang, og det er mange som ikke føler seg godt nok forberedt. Angst og stress gjør at mange ønsker å gå mot kroppens døgnrytme og få flest mulig lesetimer ut av døgnet.

Slik taklar du eksamenstresset Eksamen kan påvirke helsa Spis riktig før eksamen

Kaffe er den vanligste måten å prøve å holde seg våken på. Energidrikker som Battery og Red Bull innholder koffein, som er det stoffet som holder deg våken. En ny trend er koffeintabletter, de er reseptbelagt i Norge men ikke i Sverige.

Gjør bare vondt verre (...)

Sveaas og Hagen sponser norske studenter
dn.no 13.5.2011
- Norsk skolesystem er for lite elitistisk, sier Stein Erik Hagen.

Milliardær Stein Erik Hagen betaler millionbeløp for å få norske tenåringer gjennom den prestisjefulle kostskolen Suffield Academy i Connecticut i USA.

Ordningen - som gir norske tenåringer mulighet til å mingle med rike, amerikanske elitestudenter - kom på plass da sønnen Carl Erik Hagen (22) skulle finne en passende kost-skole. Etter å ha blitt akseptert ved flere privatskoler, falt valget på Suffield Academy i delstaten Connecticut. Det er en highschool, som tilsvarer det norske videregående skoletrinnet.

- Min sønn Carl Erik gikk på en amerikansk kostskole spesialtilpasset dyslektikere, men trivdes ikke. På Suffield Academy hadde han en stor faglig og sosial utvikling.

Han stortrivdes, forteller Hagen åpenhjertig. (...)

Leser du feil?
nettavisen.no 13.5.2011
Kun en brøkdel av oss leser riktig, og dermed raskt, hevder ekspert.

Mange tror at de er ferdig utlærte lesekyndige, etter at de lærte å lese på barneskolen.

Faktum er at de aller fleste kan forbedre sin lesekvalitet, slik at de leser fortere, og samtidig tilegner seg like mye informasjon som tidligere. Det er bare noen enkle triks som skal til.

Lær en husketeknikk helt gratis! Klikk her for å benytte deg av tilbudet!

Ikke bare for genier
Det å lese riktig vil igjen føre til at du både leser fortere og at forståelsen øker, sier Frank Wedde, gründer av Hjerneklubben.no Og det er ikke noe som er forbeholdt genier.

I følge Wedde leser de fleste av oss kun en brøkdel av hva som egentlig er mulig.

På Hjerneklubben.no kan man lære mer om hvordan man kan bli en hurtigleser, men vi avslører de to viktig triks her. (...)

Fredagshumor:
Slik gjør du undervisningen spennende
dinside.no 6.5.2011
Alle lærere, studenter og elever bør ta en titt på denne videoen. Bli inspirert! (...)

(Anm: April Fools 2011: Complex Numbers in Math Class (youtube.com).)

Ungdommen bedre enn sitt rykte
aftenposten.no 4.5.2011
Ungdomsskolelever i dag trives bedre, skulker sjeldnere og krangler mindre med lærerne enn tidligere.

«Dagens ungdom» er til alle tider blitt skjelt ut av foreldregenerasjonen som mener at alt var så mye bedre før, men ny forskning tyder på at dagens ungdom er mer disiplinert, regelstyrt og autoritetstro enn ungdomsskoleelever var for rundt 20 år siden, skriver Dagsavisen.

- Tendensen på 1980- og 1990- tallet var at det ble mer bråk og uorden i skolen. Nå ser vi en klart positiv utvikling, sier Tormod Øia, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han står bak den nye rapporten "Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater". (...)

Ta kontroll over eksamen
nrk.no 30.4.2011
Lær deg å takle eksamenssituasjonen.

Er du stressa for eksamen? Ta det med ro – forskningen kan hjelpe, både på selve dagen og i forberedelsene.

Prøver er paradoksale: du skal vise alt du kan på kort tid og med stort press. Alle har vel kjent på stigende puls og kaldsvette håndflater i en slik situasjon. (...)

Test deg selv
Ikke bare kan det å gjøre deg vant med testsituasjonen hjelpe deg til å takle den faktiske eksamenen bedre. En ny forskningsrapport antyder også at egentesting kan hjelpe deg til å lære stoffet bedre.

Les: Pollenallergi ødelegger eksamen

Studien så nemlig på forskjellen i det å bruke egentesting, at du prøver å huske det du har lest uten å se i boka, i forhold til det å tegne tankekart og logiske diagrammer for å se sammenhenger.

Studentene som brukte egentesting husket faktisk 50 prosent mer på lang sikt enn de som lærte ved hjelp av tankekart.

Om du ikke tror slik testing vil fungere for deg, er du ikke alene. Forsøkspersonene ble nemlig også spurt om hva de trodde var best av de to metodene, og de aller fleste trodde tankekart er bedre enn egentesting.

Så feil kan man altså ta. (...)

Må ha rike foreldre for å studere i USA
dn.no 21.4.2011
Bare 1.000 norske studenter tok en hel grad i USA ifjor. - Norske myndigheter har skylden, sier Google-topp Jan Grønbech.

På begynnelsen av 90-tallet tok over 2.300 norske studenter en hel grad i USA. Ifjor var tallet mer enn halvert, til 1.022 studenter.

- Helt håpløst, ifølge norgessjef Jan Grønbech i Google, som også er styreleder i American Chamber of Commerce in Norway.

- Norske myndigheter gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for de som ønsker å studere utenlands. I dag må man enten ha rike foreldre eller ta opp et skyhøyt lån for oppfylle drømmen om USA-studier. Slik kan det ikke være, sier han til DN.no. (...)

Oxford English Dictionary adds text lingo to online site
statepress.com 30.3.2011
LIKE OMG: The Oxford English Dictionary expanded this week, adding more than 900 new words including "OMG" and "LOL" among other common slang terms.

Get ready to make the dictionary your new BFF and don’t forget to make a, “I <3 English,” T-shirt, LOL.

In its quarterly update last week, the Oxford English Dictionary adopted words commonly found on Twitter, Facebook or in a text message.

Coined “initialisms,” words like OMG, LOL, TMI, FYI and more were inducted into the pages of the dictionary’s online edition, generating discussion of whether these terms commonly reserved to informal arenas will be accepted academically.

Retha Hill, director of the New Media Innovation Lab at ASU’s Walter Cronkite School of Journalism and Mass Communication said, “as a living, breathing dictionary,” it is about time the OED recognized these terms. (...)

Elitens Wikipedia?
ULF LARSEN- frivillig bidragsyter til Wikipedia
aftenposten.no 27.3.2011
Wikipedia på engelsk - kun for de språkmektige og høyt udannede? - Ja, sier Ulf Larsen, som mener vanlige kvinner og menn må klare seg med andre, til dels svært amputerte versjoner.

Det er et stort, udekket behov for artikler på nynorsk og bokmål som kun finnes i engelskspråklig utgave på Wikipedia.

- Samfunnet bør se sitt ansvar og bidra, mener Ulf Larsen.

I Norge benyttes Wikipedia av 40 prosent av befolkningen hver uke, men med en sterk vri til fordel for eliten. Over halvparten av trafikken fra Norge til Wikipedia går til den engelskspråklige utgaven. (...)

All kunnskap til alle mennesker
morgenbladet.no 25.3.2011
Encyklopedisk kunnskap skal gjøre oss til bedre samfunnsborgere.

Men hvordan ser den ut?

I et velskrevet essay i siste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa skriver Terje Rasmussen at den mest sannsynlige utgangen på det prosjektet som nå går under navnet Norsk nettleksikon, er at «man bruker tre år og 31,5 millioner på å finne ut at man burde gått i kompaniskap med Wikipedia». Kanskje det. At Rasmussen, som er professor i medievitenskap ved UiO, vet en hel del om internett og dets historie, er i hvert fall hevet over enhver tvil. Han er med andre ord en kvalifisert spåmann – uten at man behøver å være Nostradamus for å spå om vår digitale fremtid at det som allerede er stort, kommer til å vokse seg større, mens det som er lite, kommer til å forsvinne. Rasmussens essay er da heller ikke fritt for teknologideterminisme. Bare hør her: «Om tre år er de lovede midlene brukt opp. Løsningen for Norsk nettleksikon er nærliggende, ja, nokså opplagt: Nettleksikonet og Wikipedia inngår jo før jo heller et samarbeid med det formål å redigere artiklene fra Store norske leksikon slik at de passer inn i Wikipedias profil og teknologiske plattform.» Hvis ikke, konkluderer han, risikerer Norsk nettleksikon å bli «en mammut som tramper trist inn i solnedgangen». Det illustrerer vel noen av teknologideterminismens – og metaforbrukens – problemer at Rasmussen dermed ender opp med å beskrive digitaliseringen, indirekte, som en slags ny istid. (...)

Juridisk klarspråk eller babbel?
AAGE ROGNSAA, skrivelærer, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
aftenposten.no 14.3.2011
I Aftenposten nylig skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) om et nytt initiativ for å gjøre lovspråket mer lesbart. Utmerket. Det er to måter å endre lovspråket på – i terminologien eller uttrykksmåten. Den juridiske terminologien lar seg vanskelig endre. Vi risikerer i så fall å miste helt nødvendig presisjon. Hvordan oversetter man «kvalifisert klanderverdig» til dagligspråk? Derimot kan vi få juristene til å bruke færre arkaiske ord og uttrykk, dvs. unngå det som på engelsk kalles legalese, på norsk juristisk sjargong: herunder, i henhold til, påberope osv. Når mosegrodde uttrykk kombineres med lange setninger, blir teksten uleselig.

Aaserud vil gjøre noe med «problemets utspring», fordi toneangivende medlemmer i andre stammer hermer etter juristene. Hun stoler på et samarbeid mellom Difi, Språkrådet og Justisdepartementet. Igjen – utmerket. Men skal man endre en kultur, bør det skje innenfra. Her er mitt råd: Start med å sjekke den engelske organisasjonen Clarity International, en gruppe jurister som alt fra 80-tallet jobbet for et mer leservennlig lovspråk. Håpet er at vi etter hvert slipper juristisk babbel. (...)

Det offentlige skal skrive forståelig
RIGMOR AASRUD - fornyingsminister (Ap)a
ftenposten.no 6.3.2011

Klart språk. Mange reagerte på historien om den 23-årige småbarnsmoren som kan arve gjeld fra sin ukjente mor, fordi hun ikke forsto et brev fra det offentlige.
Småbarnsmoren signerte på at hun ønsket «privat skifte» etter sin biologiske mors bortgang. Hun sier at hun ikke forsto hva «privat skifte» betydde, noe som betyr at brevet hun fikk ikke ga henne tilstrekkelig forklaring. Denne saken illustrer hvor viktig det er med et godt og klart språk fra det offentlige. Derfor satser Regjeringen videre på arbeidet med klart språk, og nå tar vi fatt på lovspråket.

Fornyingsdepartementet, Direktoratet for forvaltning og IKT og Språkrådet har inngått et samarbeid med Justisdepartementet. Jeg og mange kan skrive under på at språket i lover og forskrifter til tider kan være uklart. Det vil jeg gjøre noe med. Jeg er opptatt av lovspråket fordi vi gjennom arbeidet med klarspråkprosjektet de siste to årene har lagt merke til følgende: Det uklare og tunge språket i lover og forskrifter har en lei tendens til å forplante seg til brev, skjemaer og veiledningsdokumenter. (...)

Språkrådgiver
Leder
aftenposten.no 2.3.2011
«Norsk når du kan, engelsk når du må.» Den nye direktøren for Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, har allerede vist at han kan uttrykke seg poengtert. Det er en nyttig ferdighet for en mann som nå blir vår kanskje viktigste veileder i språkspørsmål.

Muruvik Vonen bringer med seg solid fagkunnskap når han tiltrer sin nye stilling. Han har doktorgrad i lingvistikk fra Universitetet i Oslo og behersker ikke bare de europeiske hovedspråkene, men også to stillehavsspråk. Siden 1997 har han vært professor ved Institutt for spesialpedagogikk, og han har forsket og undervist i tegnspråk og kommunikasjon for hørselshemmede.

Selv forteller Muruvik Vonen at han nølte lenge med å søke. Han forestilte seg at lederjobben i Språkrådet er en stilling for en tradisjonell norskfilolog. (...)

Frykter dårlig tolking gir feil dom
aftenposten.no 22.2.2011
Norske dommere er bekymret for økt bruk av tolker

Antall rettssaker der det har vært behov for tolk, har økt kraftig. Norske dommere stoler ikke på at alle tolker forstår det de tolker godt nok. (...)

«Boka ingen kan lese» er eldre enn antatt
nrk.no 12.2.2011
Radiokarbondatering viser at den uforståelige boka er hundre år eldre enn forskerne først trodde.

Voynich-manuskriptet er skrevet av en ukjent forfatter på et språk ingen hittil har klart å tyde. Men nå er en av gåtene knytta til den mystiske boka løst - den ble skrevet mellom 1404 og 1438. (...)

– Er meningen kryptert, er det en kode av noe slag? Forskere har forsøkt seg med statistisk analyse av ord- og bokstavbruk, i tillegg til ulike former for kodeknekking - ingenting har ført frem, forklarer Greg Hodgins til physorg.com.

Han leder et fysikerteam ved University of Arizona som har jobba med å radiokarbondatere boka. (...)

Forspilte muligheter
MATHILDE FASTING - siviløkonom, idéhistoriker, Civita
aftenposten.no 30.1.2011
KOMMUNIKASJON. Språk er vårt aller viktigste kommunikasjonsverktøy. Språk åpner dører og bygger broer. Hvorfor tar vi ikke språk på alvor?

Åpner dører. Velkommen til alle utledninger som kommer til Norge, og lykke til på turen til alle nordmenn som reiser ut i verden. Språk åpner dører og bygger broer, men de kan også lage murer og oseaner. Språk er viktig for alle, både nordmenn og innvandrere. Nordmenn snakker gjennomgående bra engelsk, selv om «gymnasengelsk » ikke holder i alle sammenhenger. Verre er det med fremmedspråk som for eksempel tysk og fransk. Norsk er det også avgjørende å kunne, særlig for alle som kommer for å bo og arbeide i Norge. Det hjelper lite å ha mye kunnskap hvis man ikke klarer å kommunisere. (...)

Dårlige tolker truer rettssikkerheten
nrk.no 29.1.2011
Flere enn seks av ti tolker mangler de nødvendige tospråklige ferdighetene som trengs for å tolke, men brukes likevel av det offentlige. Det gjør fagfolk bekymret for rettssikkerheten.

Behovet for tolker blir stadig større, både innen straffe- og forvaltningssaker og innenfor områder som helse og innvandring.
Bekymrede fagfolk

I 2002 brukte politiet 19 millioner kroner årlig i tolkeutgifter, i 2009 var beløpet steget til 68 millioner kroner, skriver Dagsavisen.

Til tross for den nærmest eksplosjonsartede utviklingen finnes det ingen overordnede retningslinjer for bruk av tolk i det offentlige. Det gjør flere fagfolk bekymret for rettssikkerheten. (...)

Vil ikke slippe inn sakprosa- forfatterne
aftenposten.no 27.1.2011
Forfatterforeningen kommer trolig aldri til å slippe inn sakprosaforfatterne. Politikerne lover å se på sakprosaforfatternes kår.

To av Norges fremste sakprosaforfattere skrev i Aftenposten i går om de litterære murene. Den norske Forfatterforening slipper ikke inn de som skriver sakprosa, skrev Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes. Dette blir urettferdig blant annet fordi de skjønnlitterære forfatterne nesten på alle områder får mer offentlig støtte og bedre betalt.

Sakprosaforfatterne er organisert i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) som har 5300 medlemmer. De skjønnlitterære er organisert i Den norske Forfatterforening (DnF) med 560 medlemmer.

Nestleder i Forfatterforeningen Sigmund Løvåsen oppfordrer de to forfatterne til å holde seg til sin egen forening.

– Vi avviser søknaden på prinsipielt grunnlag. Det har vært praksis de siste 30 årene at Forfatterforeningen er en skjønnlitterær forening. Jeg regner med at det vil være slik i fremtiden også.

– Er det for mange dårlige sakprosaforfattere?

– Nei, det har ingenting med det å gjøre. Søknadene blir ikke avvist fordi forfatterne mangler litterær verdi, men på grunn av sjanger. (...)

Rike onkler
VIDAR KVALSHAUG, litteraturanmelder
aftenposten.no 27.1.2011
FØLG PENGENE. Sakprosaforfattere har det kanskje ikke så ille likevel, hvis man følger pengene. IVO DE FIGUEIREDO og Morten Strøksnes har søkt om medlemskap i Den norske Forfatterforening (DnF) og fått avslag. I kronikken i Aftenposten i går bruker de skjønnlitteraturens statlige stipendordninger som en viktig grunn til å søke dobbeltmedlemskap. De Figueiredo og Strøksnes unnlater glatt å nevne egen forening og stiftelsen Fritt Ord, som kun finansierer
slike som dem selv, ikke de skjønnlitterære forfatterne. (...)

Litterære murer
IVO DE FIGUEIREDO og MORTEN STØRKSNES
aftenposten.no 25.1.2011
SAKPROSA. Hvorfor vil ikke Den norske Forfatterforening kjempe for norsk
litteratur? (...)

Uekte forfattere?
Vi skriver bøker på heltid, og vi skriver for den allmenne litterære offentligheten. Vi bruker språket som redskap for å forstå oss selv og verden rundt oss. Vi tror at språk kan skape erkjennelser, i siste instans virkelighet, og vi benytter oss langt på vei av den samme litterære verktøykassen som romanforfatteren.

Men - vi skriver ikke fiksjon. Og siden vi ikke dikter opp handlingen nektes vi rettigheter og muligheter som enhver skjønnlitterær forfatter kan ta for gitt: (...)

Drukner i rundskriv
ukeavisenledelse.no 5.1.2011
Trine Skei Grande (V) bør få med seg Mimi Bjerkestrand på å ta et oppgjør med rundskrivs- og rapporteringstroen som gir skolen drukningsfornemmelser, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

148 dokumenter
I en oversikt kunnskapsminister Kristin Halvorsen har sendt til Stortinget, er det opplistet 148 rundskriv, forskrifter, lovendringer og læreplansendringer innen skolesektoren siden den rødgrønne regjeringen overtok høsten 2005.

Kristin Halvorsen sier til VG at flere av rundskrivene kommer som et svar på avklaringer som Skole-Norge har etterspurt. Hun peker på at regjeringen er opptatt av å bedre tidsbruken for lærerne og at de la fram en melding om dette fra Stortinget for et halvt år siden. Hun minner også om at det ikke er meningen at den enkelte lærer skal lese alt mulig som kommer fra direktorat og departement. Mye er ment kun for administrasjonen i kommunene og skolen.

Trine Skei Grande setter fingeren på et ømt punkt. Det er ikke samsvar med målet om at lærere skal bruke mer tid med elevene samtidig som de øses over at diverse rundskriv og bestemmelser. Ikke nok med det. Lærere må bruke langt mer tid enn tidligere på å dokumentere det de gjør. Hver elev har rett til undervisning på eget nivå. Lærere må dokumentere at de har fått det.

Skolen må bruke mye tid på ryggdekning. Det skal dokumenteres overfor tilsyn og instanser at de har levert varene. En og annen lærer kan sukke oppgitt at det hadde vært bedre å få nøyaktig beskjed om hva det skulle undervises i. Så kunne en gjort unna hele rapporteringen med en setning: Gjort alt som er bestemt. (...)

Er dette din mobilframtid?
nrk.no 29.12.2010
(...) Selskapet har laget en prototype som skal gjøre det mulig å bla gjennom musikksamlingen og surfe ved hjelp av håndbevegelser foran skjermen. Teknologien skal presenteres for teknobransjen på teknologimessa CES i Las Vegas i neste uke. (...)

Selskapet Elliptic labs springer ut fra Universitetet i Oslo, og har støtte i Forskningsrådet og Innovasjon Norge. (...)

Sensorene testes allerede hos kirurger på Rikshospitalet, som nå har anledning til å bla i pasienters usteriliserte røntgenbilder på operasjonsstua, noe som inntil nylig krevde en sykepleier. (...)

– Helt naturlig å bruke engelsk
aftenposten.no 27.12.2010
Det går i engelsk og norsk når ungdom kommuniserer. – Det kan vel bli sånn fifty- fifty, sier studentene Marianne Berg-Hagen, Ida Fossen og Ingvild Hoel Rise i Trondheim.(...)

Norsk byttes ut
Før kom engelsken inn i norsk i form av enkelte lånord. Nå kommer den like gjerne som faste uttrykk og hele setninger og visker ut deler av det gamle morsmålet.

– Norsk er likevel ikke et truet språk. Men det endrer seg, slik det alltid har gjort. Et språk består i stor grad av lånord. På den måten er alle språk hybrider. Men innlån av ord skjedde tidligere mye langsommere enn nå, da vi ser store forskjeller fra år til år, sier Annjo Klungervik Greenall, førsteamanuensis i engelsk ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. (...)

Will firing 5-10 percent of teachers make us Finland? (Vil sparking av 5-10 % av lærerne gjøre oss mer lik Finnland?)
By Valerie Strauss
washingtonpost.com 18.12.2010
The following was written by Matthew Di Carlo, senior fellow at the non-profit Albert Shanker Institute, located in Washington, D.C. This post originally appeared on the institute’s blog.

By Matthew Di Carlo
In the world of education policy, the following assertion has become ubiquitous: If we just fire the bottom 5-10 percent of teachers, our test scores will be at the level of the highest-performing nations, such as Finland. Michelle Rhee likes to make this claim. So does Bill Gates.

The source and sole support for this claim is a calculation by economist Eric Hanushek, which he sketches out roughly in a chapter of the edited volume Creating a New Teaching Profession (published by the Urban Institute). The chapter is called “Teacher Deselection” (“deselection” is a polite way of saying “firing”). Hanushek is a respected economist who has been researching education for over 30 years. He is willing to say some of the things that many other market-based reformers also believe, and say privately, but won’t always admit to in public. (...)

Tankelesermaskin:
Maskin forvandler tanke til tale
nrk.no 18.12.2010
Amerikanske forskere mener de kan gi blant andre slagpasienter kommunikasjonsevnen tilbake.

Forskere har lyktes i å vende nervesignaler i hjernen om til tale. Dette kan gi lamme mennesker tilbake evnen til å kommunisere.

- Vi ble ute av oss av entusiasme da det begynte å virke. Det var et av de øyeblikkene da alt falt på plass, sier professor Bradley Greger ved universitetet i Utah til britiske The Telegraph. (...)

Word Lens Translates Words Inside of Images. Yes Really
techcrunch.com 15.12.2010
Ever been confused at a restaurant in a foreign country and wish you could just scan your menu with your iPhone and get an instant translation? Well as of today you are one step closer thanks to Word Lens from QuestVisual. (...)

The paid app, which currently offers only English to Spanish and Spanish to English translation for $4.99, uses Optical Character Recognition technology to execute something which might as well be magic. This is what the future, literally, looks like. (...)

Er negativt prøvesvar positivt?
vg.no 11.11.2010
Tre av ti over 60 år misforstår når legen viser til negative prøveresultater. I befolkningen totalt er det én av fem som ikke vet at det dreier seg om gode nyheter.

Tallene kommer fram i en spørreundersøkelse Språkrådet presenterer onsdag. Undersøkelsen legges fram på konferansen Språkdagen 2010.

Blant de over 60 år, svarer 71 prosent at negativt prøvesvar betyr et resultat som ikke tyder på sykdom. 14 prosent tror det er snakk om dårlige nyheter om sykdommen, mens resten ikke vet hva uttrykket betyr, eller tror det dreier seg om et resultat som ikke kan tydes.

I befolkningen totalt er det 80 prosent som svarer riktig. 13 prosent misforstår imidlertid og tror legen forteller om en prøve som tyder på sykdom. (...)

Språket skjuler krigssynder
uib.no 8.11.2010
Historieforsker Synne Correll sporer krigen om krigen ved hjelp av tekstanalyse.

Norsk krigshistorie skjuler overgrep bak passiv språkdrakt, ifølge historieforsker Synne Corell.

Store norske historieverk om annen verdenskrig er ofte preget av den patriotiske historiefortellingen. Både Norges krig fra slutten av 1940-tallet og Norge i krig fra 1980-tallet uttrykker den samme patriotiske minnekulturen, i følge historieforsker Synne Corell fra UiO.

Hun holdt nylig innlegg under UiB-arrangementet Krigen om krigen.

Fortellinger som nordmenn helst vil glemme fra annen verdenskrig skjules gjerne ved hjelp av språket, bevisst eller ubevisst. For eksempel ser man hvordan historien om norske politifolks arrestasjoner og deportering av jødene skjules bak passive verb.

– I historieverkene står det gjerne skrevet ting som at ”jødene blir arrestert” og at ”jødene blir deportert”. Man skriver ikke at ”det norske politier arresterer jødene og deporterte dem til konsentrasjonsleirene”, sier Corell.

Ved å unngå aktive verb kan man fortelle hva som skjedde, samtidig som at overgriperen, i dette tilfellet norsk politi, skjules. (...)

Engelsk er ikke engelsk
DAG HOL - kunstner, Oslo
aftenposten.no 8.11.2010
Nordmenn snakker dårlig engelsk sies det, men engelsk er ikke lenger et språk som hører England til alene. Man regner femhovedretninger av engelsk: Queens English i England, amerikansk (som engelskmennene oppfatter som dårlig engelsk), de svartes engelsk i USA, engelsk i Sør-Afrika og bl.a. i ustralia, og engelsk i India/Pakistan.

Tross globaliseringen nærmer ikke de engelskspråklige landene seg hverandre språklig. Tvert imot utvikles lokale særpreg. I tillegg har man mange regionale «dialekter» rundt om i verden som kan ha besynderlige uttaler og grammatikk. Nordmenn er langt fra de som snakker dårligst. Tvert imot får vi gode skussmål fra utlendinger.

Det er godt mulig å se på Queens English som en relativt arrogant og snobbete talemåte som reflekterer noe av et fordums imperiums attityde. Det vakreste engelsk jeg har hørt er intellektuelle indere og arabere som har en myk og velartikulert uttale.

Selv om vi alle kunne snakket bedre, er det mer kulturforståelse enn språkforståelse som er avgjørende å utvikle for norsk politikk og næringsliv. (...)

Lærer best fra tavlen
aftenposten.no 4.11.2010
Tradisjonelle undervisningsmetoder, der læreren bruker tavle og hjelper hver enkelt, gir bedre resultater enn elevstyrt undervisning, viser ny rapport.

Tradisjonelt.
I rapporten «De gamle er eldst?» som NIFU STEP har gjort på oppdrag av Utdanningsdirektoratet, har forskere undersøkt hvilke faktorer som er positive og negative for skoleresultatene til norske skoleelever. De faktorene som har aller størst betydning, er knyttet til enkelteleven, spesielt om foreldrene har høy eller lav utdanning. Men også sider ved læringsmiljøet er viktig.

Tradisjonelle undervisningsformer, kjennetegnet av kateterundervisning, individuelt arbeid i klassen, diskusjon under oppsyn av læreren og diskusjon mellom lærerne og elevene i klassen, ser ut til å ha positiv effekt på elevenes prestasjoner.

- Satt på spissen er det en sammenligning av tradisjonelle og moderne undervisningsformer, og der synes det som de tradisjonelle har størst positiv betydning for elevenes prestasjoner, sier forsker Vibeke Opheim.

Elevstyrte, «moderne», undervisningsformer kan være arbeid i grupper, prosjektarbeid og praktiske oppgaver. Det viste seg også at utstrakt bruk av evalueringer slo negativt ut for skoleprestasjonene til tiendeklassingene. (...)

Ett antibiotika? Flere antibiotiker? Antibiotikaer?
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2150 (4.11.2010)
Dette er noen skrekkens eksempler. Men jeg registrerer mye ukorrekt språkbruk, både muntlig og skriftlig.

Språkpolitiet i Tidsskriftet er flink til å passe på at forfatterne skriver korrekt norsk. Ved latinske ord er man åpenbart mindre kritisk. Et søk på «antidepressiver» med søkefunksjonen på Tidsskriftets nettside gir hele 288 treff (1). Den korrekte formen «antidepressiva» (flertallsformen til «antidepressivum») gir bare ti treff (2). Feilbruk av latinske ord, spesielt bruk av flertallsformen til intetkjønnsord som om den var entallsformen, er dessverre blitt vanlig i norsk dagligtale og også skriftlig, inkludert avisartikler. Uttrykket «dette fora» er eksempelvis svært populært, selv om det heter «dette forum», med flertallsformen «disse fora». (...)

Leksikon på direkten?
HELGE JORDHEIM- faglig leder, KULTRANS, Universitetet i OsloEr det virkelig leksikonets oppgave å formidle begivenheter så fort det overhodet lar seg gjøre?
aftenposten.no 19.10.2010
På parti med fremtiden. Antagelig trodde kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) at hun var på parti med fremtiden da hun fraskrev seg ethvert statlig ansvar for videreføringen av Store norske leksikon (SNL). Mon det. Muligens vil Fritt Ord og Sparebankstiftelsen DnB NOR om noen år fremstår som adskillig mer fremadskuende enn kulturministeren – både kunnskapsteoretisk, teknologisk og politisk. Mens Wikipedia, Huitfeldts favoritt, vil fortsette å være et overflødighetshorn av kunnskap, stort og smått, sant og halvsant, vil man med basis i SNL ha muligheten til å skape en ny kunnskapsorden for en digitalisert og globalisert virkelighet.

SNL kan ikke videreføres, det må gjenoppfinnes. På nett, selvfølgelig. Papir og lærinnbinding som medium for encyklopedisk kunnskap er en saga blott. I og med digitaliseringen er de materielle begrensningene, antall bind, antall sider, langt på vei opphevet. (...)

Designerblikk på forskningsformidling
innodesign.no 15.10.2010
– Formidling av forsknings-resultater må være kortfattet og lett tilgjengelig, uten at man mister forskerens intensjon på veien, sier designer Sarah Rosenbaum.

Selv om forskningsmiljøer har formidling som satsingsområde, er det ikke gitt at kunnskapen blir forstått av andre enn forskerkolleger, for eksempel av politikere, eller andre som kunne ha nytte av resultatene. (...)

Styreleder trekker seg etter Huitfeldt-krangel
ukeavisenledelse.no 15.10.2010
Styreleder Magni Øvrebotten skal ha trukket seg fra Språkrådet i protest mot kulturminister Anniken Huitfeldt (Ap) og prosessen med å finne Sylfest Lomheims etterfølger. (...)

Ingen vil skrive sjarter og sjåk
aftenposten.no 15.10.2010
Det er 14 år siden ord som skvåsj, sjarter, gaid, fait og breikdans ble innført som valgfrie norske skrivemåter av importord. Men knapt noen bruker dem. (...)

Godt språk viktigere
Aftenpostens språkekspert Per Egil Hegge er ikke begeistret for norvagiseringsiveren.

–Dette er anstaltmakeri. Prinsipielt er det helt greit å norvagisere, men det betyr ikke at vi må norvagisere alt. Dette skygger over noe viktigere: Hvordan vi setter sammen ordene og får til et godt språk, mener han. (...)

Using the iPad to Connect
online.wsj.com 13.10.2010
Parents, Therapists Use Apple Tablet to Communicate With Special Needs Kids

The rise of mainstream tablet computers is proving to have unforeseen benefits for children with speech and communication problems—and such use has the potential to disrupt a business where specialized devices can cost thousands of dollars.

Before she got an iPad at age two, Caleigh Gray couldn't respond to yes-or-no questions. Now Caleigh, who has been diagnosed with cerebral palsy, uses a $190 software application that speaks the words associated with pictures she touches on Apple Inc.'s device. (...)

Many of the speech apps have been available on traditional computers and smaller touch-screen devices, but parents and therapists said tablets offer more options for children.

"It's portable and something he can carry, and yet it's large enough to be accessible," said Shannon Rosa, an advocate and writer whose nine-year-old son, Leo, has autism and uses an iPad. "There's no cursor analogy he has to work through; it's a direct connection."

The iPad also helps remove some of the social stigma. Devices that are made specifically to help people speak tend to be "bulky," said Bill Thompson, a school psychologist in California with the Orange County Department of Education, who has made several apps to help children with speech problems.

"But now you might have a kid who struggles with bridging the social gap have kids come up and want to see what they're doing. It really has a 'norming' quality," Mr. Thompson said of the iPad. (...)

NTNU fjerde best i verden
ukeavisenledelse.no 13.10.2010
Kun tre universiteter i hele verden er bedre til å koble forskning og næringsliv enn NTNU, viser ny undersøkelse.

– Det viser at NTNU er sterk som institusjon og universitet i forhold til samhandling med næringslivet, sier informasjonsdirektør Trond Singsaas ved NTNU til E24. (...)

Heftigere kritikk
dagbladet.no 30.9.2010
Norsk sakprosa fortjener bedre og mer risikofylte anmeldelser.

Kulturredaktøren i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, har gjestet Norge og sett nærmere på nivået på norske avisanmeldelser av sakprosa. Hun var invitert hit av Kritikerlaget, Prosa og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og hadde på deres oppdrag lest gjennom 50 anmeldelser av nyere norske sakprosautgivelser, fra Hans Olav Lahlums «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket» til Agnes Ravatns «Stillstand - Sivilisasjonskritikk på lågt nivå».

Linderborgs konklusjon er ikke nådig. Sakprosakritikken i Norge er søvnig, lunken, feig og engstelig, mener hun. (...)

Styr pc-en med norsk tale
digi.no 24.9.2010
MediaLT melder at et brukbart produkt for funksjonshemmede endelig er klart.

MediaLT, et norsk firma spesialisert på IT-produkter for funksjonshemmede, melder at Vomote kommer i salg 15. oktober.

Vomote er et produkt som gjør det mulig å styre en pc med norske talekommandoer. Det betyr blant annet at talekommandoer kan brukes til å starte og avslutte programmer, til å flytte musmarkøren, til å klikke, dobbeltklikke og høyreklikke, til å styre programmer som Microsoft Office og så videre. (...)

– Ja, halvparten av oss jukser
nrk.no 22.9.2010
Opp mot halvparten av elevene i klasser ved Porsgrunn Videregående skole jukser under prøver. Det innrømmer elevene selv.

– Det var 50 prosent av oss som satt og jukset under prøvene, uten noen problemer. Vi har aldri blitt tatt for det, sier Malene som går i 2.klasse til NRK.no.

Hun og mange flere elever bekrefter juksingen ved Porsgrunn Videregående skole. Og det er mobilen som er redskapet.

– Flere spiller inn stemmene sine på bånd på telefonen, og hører på det i timen. Det er enkelt å sende en sms til internett-tjenesten Adam, eller til venner som sitter hjemme ved en pc, sier Malene. (...)

Enklere språk gir bedre kommunikasjon
ukeavisenledelse.no 21.9.2010
Mange sjefer bruker vanskelige fagspråk. Det hemmer kommunikasjonen.

Det ville vært en fordel om mange ledere gikk bort fra innfløkt terminologi og over til et langt enklere språk. mener avdelingsdirektør Arne Selvik i AFF.
– Man blir litt «lost in translation». Vi ser mye bruk av faguttrykk i ledelsesspråket og det er en kunst å forenkle det og kalle en spade for en spade, sier Selvik til E24.

En undersøkelse gjort av Lederne viser at bare 40 % er fornøyd med kommunikasjonen med sine overordnede.

Selvik peker på språkbruken som en av årsakene til misnøyen. Men også finanskrisen før sin del av skylden ettersom undersøkelsen er utført i kjølevannet av denne.

– I tider med stor usikkerhet og raske endringer i markedet er informasjonsbehovet større enn til vanlig, sier han. (...)

Språkproblemer hos pleiere i eldreomsorgen
kommunal-rapport.no 20.9.2010
Fire av ti pleiere på sykehjem i Oslo har ikke-vestlig bakgrunn. Mange sliter med språkproblemer, viser ny undersøkelse.

Flere pleiere kvier seg for å snakke med de eldres pårørende på telefon. Noen pleiere føler de ikke kan snakke mye fordi eldre beboere kan bli sinte. Dagsavisen refererer til eksempler der mangelen på språk fører til at en pleier bare går ut av rommet og lukker døra dersom en pasient er «vanskelig». Deretter sendes en annen pleier inn på rommet. (...)

Språkrådet, norsk og andre språk
SVEIN ARNE ORVIK - informasjonssjef, Språkrådet
aftenposten.no 13.9.2010
Er det urimelig at Språkrådet har prioritert å arbeide med norsk språk, når det er dét rådet har hatt i oppdrag å gjøre? Ingunn Økland mener i Aftenposten nylig at vi ikke arbeider nok med flerspråklig mangfold.

Hva er situasjonen? Da Språkrådet ble opprettet, var hovedoppdraget å sikre norsk som samfunnsbærende språk. Stortinget sa i fjor at det overordnede målet for språkpolitikken skal være å sikre posisjonen til det norske språket. Samtidig skal alle få utvikle og bruke eget morsmål eller førstespråk. Nå får Språkrådet egne stillinger og et utvidet mandat som vil gi oss et praktisk ansvar for mer enn norsk språk. (...)

Makten i uklare formuleringer
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.9.2010)
«Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1)

Eric Arthur Blair (1903–50), bedre kjent under pseudonymet George Orwell, ble for alvor berømt for romanene Animal farm (1945) og 1984 (1949). De ble skrevet helt på slutten av hans liv (Orwell døde av tuberkulose 46 år gammel) og var visstnok de eneste han tjente noe særlig på. Disse bøkene reflekterer hans livslange redsel for og mistro til autoritære styresett – uansett politisk farge. Ikke minst i romanen 1984 innførte og definerte han begreper og uttrykk – f.eks. «storebror ser deg» – som senere har gått inn i standardvokabularet når totalitære regimer, invaderende byråkratier, maktarroganse og propaganda diskuteres og analyseres. (...)

Bommet med tusen faen
dagbladet.no 7.9.2010
Dagbladet.no banner klart mest, men vi banner ikke fire ganger om dagen.

OVERRASKET: Dagbladets sjefredaktør Lars Helle ble overrasket over de høye (og gale) tallene til Vadseth. (...)

Internet may phase out printed Oxford Dictionary
washingtonpost.com 29.8.2010
LONDON -- It weighs in at more than 130 pounds, but the authoritative guide to the English language, the Oxford English Dictionary, may eventually slim down to nothing. Oxford University Press, the publisher, said Sunday so many people prefer to look up words using its online product that it's uncertain whether the 126-year-old dictionary's next edition will be printed on paper at all.

The digital version of the Oxford English Dictionary now gets 2 million hits a month from subscribers, who pay $295 a year for the service in the U.S. In contrast, the current printed edition - a 20-volume, 750-pound ($1,165) set published in 1989 - has sold about 30,000 sets in total. (...)

Oxford English Dictionary 'will not be printed again'
telegraph.co.uk 29.8.2010
The next edition of the Oxford English Dictionary, the world’s most definitive work on the language, will never be printed because of the impact of the internet on book sales. (...)

The dictionary’s owner, Oxford University Press (OUP), said the impact of the internet means OED3 will probably appear only in electronic form. (...)

The first dictionary in recognisable format was Samuel Johnson’s, which was published in 1755. It remained the standard text for 150 years until the OUP embarked on its project in 1879.

The first OED came out in sections from 1884, completed in 1928.

Despite its worldwide reputation, the OED has never made a profit. The continuing research costs several million pounds a year. “These are the sort of long-term research projects which will never cover their costs, but are something that we choose to do,” Mr Portwood said. (...)

When is a word not a word? When it doesn't make it into the dictionary
telegraph.co.uk 17.8.2010
Words that don’t quite hack it are kept in storage at the Oxford University Press.

When does a word become a word? For the staff of the Oxford English Dictionary it is not a philosophical question, but a practical one. Words are space, time and money.

A researcher at Kingston University, London recently described his fascination at discovering a vault full of millions of “non words” that had failed to made the grade. They included “wurfing”, the act of surfing the internet at work; “polkadodge”, the awkward dance performed by pedestrians trying to pass each other on the street; and “nonversation”, a pointless chat. (...)

Nå er dette blitt virkelighet
dagbladet.no 2.8.2010
Her snakker afghaneren og amerikaneren sammen på forskjellige språk. (...)

Rask oversetting
En gruppe forskere ved National Institute of Standards and Technology (NIST) i USA har gjennomført et prosjekt der en amerikansk soldat snakker engelsk inn i sin smarttelefon. Denne telefonen transkriberer så talen til tekst, denne teksten oversettes til pashto - det mest utbredte språket i Afghanistan - før det gjøres om til talespråk igjen.

Dette skjer så raskt at to personer kan ha en «normal» samtale, der den ene snakker engelsk og den andre pashto.

Oversettingsprogrammet har vært gjennom 25 forskjellige scenarier, der amerikanske veteransoldater har bidratt for å vurdere kvaliteten. Alt fra sjekk av biler, kommunikasjon av viktig informasjon som hvor lenge elektrisitet vil være tilgjengelig hver dag, medisinsk assistanse og militært samarbeid, har blitt evaluert. (...)

Frykter at ufaglærte erstatter lærerne
kommunal-rapport.no 2.8.2010
Bruken av assistenter uten lærerkompetanse i grunnskolen har økt med nesten 40 prosent de siste fem årene.

Om vel tre uker tropper over 600.000 grunnskoleelever opp til høstens første skoledag. Nå frykter Utdanningsforbundet at skolene erstatter lærerne med ufaglærte assistenter, skriver Aftenposten.

Tall fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) viser at bruken av assistenter på 1-10 trinn har økt med nesten 40 prosent siden 2005. I samme periode har antallet årsverk for undervisningspersonale gått ned. I forrige skoleår sto assistenter for 7.700 årsverk i grunnskolen – 0,15 årsverk per lærer med undervisningsansvar. I 2005 var det samme forholdstallet 0,11 årsverk.

– Det kan se ut som om bruken av assistenter øker på bekostning av lærertettheten. Det bekymrer oss, sier Elisabet Dahle, leder for avdeling grunnskole i Utdanningsforbundet. (...)

Ett av ti barn klarer ikke uttrykke seg korrekt muntlig
aftenposten.no 1.8.2010
Mange barn har problemer med å gjøre seg forstått, eller forstå andre. Det viser den første kartleggingen av språkvansker blant barn i Norge. (...)

Lillan Hollund-Møllerhaug, spesialist i klinisk nevropsykologi, står bak undersøkelsen, som er den første kartleggingen av språkvansker blant barn i Norge.

- Dette er barn som har vansker med å gjøre seg forstått muntlig, eller forstå andre, sier hun.

Ingen kan med sikkerhet si hvorfor barna ikke henger med. De har en normal utvikling ellers, og har heller ingen fysiske eller mentale skader som skulle tilsi forsinket språkutvikling. (...)

Alvorlig.
Hollund-Møllerhaug har spurt foreldrene til alle barn i 2.–4. klasse i Haugesund kommune om barnets muntlige språk, og hun mener funnene speiler situasjonen i hele landet. (...)

Hun mener spesialhelsetjenesten i større grad må anerkjenne at språkvansker kan være en årsak til for eksempel angstproblemer.

- Barn med språkvansker utvikler gjerne andre vansker, også psykiske. Derfor er dette viktig å forebygge tidlig, sier Hollund-Møllerhaug. (...)

Skolefaglige problemer er ofte resultatet om språkvanskene ikke tas tak i. Omtrent 90 prosent av barna får lese- og skrivevansker.

- Det er også helt vanlig å utvikle strategier for å slippe å uttrykke seg muntlig. Dette følger barnet gjennom hele oppveksten.

- Jo tidligere man kommer inn og hjelper, dess bedre blir derfor prognosen, sier Espenakk. (...)

38 prosent av søkerne ikke kvalifisert til læreryrket
aftenposten.no 20.7.2010
38 prosent av søkerne som vil bli lærere i grunnskolen er ikke kvalifisert til studiet.

Minimumskravet for å bli tatt opp til grunnskolelærerutdanning er karakteren 3 i norsk og matte, samt 35 skolepoeng.

38 prosent av årets søkere som har lærerutdanning som førstevalg oppfyller ikke dette kravet.

- Det kan bli problematisk å fylle studieplassene, sier seniorrådgiver Henrik R. Christie i Samordna opptak. (...)

Seksere over hele linja
aftenposten.no 19.7.2010
Iselin Teresa Dahl er ikke helt som de andre 400 elevene ved Nordstrand vgs. Med seg ut i studentlivet har hun et vitnemål med 25 seksere. (...)

Ikke alle kan nyte ferien med like god samvittighet som Iselin Teresa Dahl (19). Med 25 seksere på vitnemålet slipper hun å bekymre seg for om hun kommer inn på medisinstudiene. (...)

–Unikt
Rektor ved Nordstrand videregående skole, Anne K. Beck Skogan, gikk av med pensjon ved skoleårets slutt. Hun har aldri tidligere uteksaminert en elev med så gode karakterer.

–Nei, dette er unikt. Å ha seks i alt fra nynorsk til realfag, engelsk og gym er svært sjeldent. Denne jenta har mange talenter, sier hun. (...)

Bra sovvanor förbättrar språket
svt.se 7.6.2010
Barn i förskoleåldern har lättare att lära sig att läsa och räkna, och deras språk utvecklas snabbare, om de har regelbundna sovvanor. Ännu en forskningsstudie understryker nu hur viktigt det är med sömn, inte minst för små barn.

Barn i förskoleåldern bör sova minst elva timmar per dygn enligt sömnforskare. Den här nya studien, som presenteras på en konferens i USA idag, visar tydliga samband mellan antalet sovtimmar och prestationer när det gäller språkutveckling, förståelse och tidiga mattekunskaper. Ju färre timmar av sömn, desto sämre resultat. (...)

Forfalsket NHH-vitnemål - må i fengsel
dn.no 7.6.2010
En 29 år gammel kvinne er i Oslo tingrett dømt til 18 dagers fengsel for å brukt et falskt vitnemål fra NHH til å skaffe seg jobb.

Svindelen ble avslørt da kvinnens nye arbeidsgiver ringte Norges Handelshøyskole for sjekke papirene hennes, melder Aftenposten.no. (...)

Språk er mer enn regler
KARIANNE SKOVHOLT - språkforsker, Kongsberg, ASLAUG VEUM - førstemanuensus
aftenposten.no 21.5.2010
Er det galt å si «sjøtt» og «sjylling»? Radbrekker ungdommen det norske språket? Blir man dårligere i bokmål og nynorsk av å bruke dialekt på Facebook? Disse spørsmålene ble stilt da Aftenposten og NRK nylig arrangerte språkdebatt på Litteraturhuset. Som språkforskere undrer vi oss over at en språkdebatt i 2010 har et så ensidig normativt perspektiv, og at spørsmålet om korrekt og ukorrekt blir eneste mulige innfallsvinkel til debatter om språket i bruk.

Språk er mer enn form og strukturer. Språk er kommunikasjon, og kommunikative normer og regler står ikke definert i ord- eller grammatikkbøker. De siste 20–30 årene har vi innen språkvitenskapen fått et utvidet syn på hva språk er. Å bruke språket er å skape mening, å forhandle om mening, å uttrykke relasjoner, å posisjonere seg, å skape virkelighetsbilder og sammenhenger. (...)

Prescription Drug Instructions Often Lost In Translation (Instruksjoner for reseptbelagte legemidler ofte borte i oversettelsen)
kaiserhealthnews.org 12.5.2010
Chicago Tribune: "Pharmacies that print prescription labels translated into Spanish often issue inaccurate or confusing instructions that could be potentially hazardous to a patient's health, according to a report in the May issue of Pediatrics journal." Such mistakes can lead to confusion among patients like 8-year-old Linda Jimenez, whose mother typically takes her to a Spanish speaking physician, but did not have that opportunity during an emergency appointment. Jimenez's mother failed to understand the doctor's instructions, and mistook the dosage she provided to her daughter. (...)

Translated prescriptions often wrong (Oversettelser for reseptbelagte legemidler ofte feil)
chicagotribune.com 12.5.2010
Half of automated Spanish versions have errors: 'It's scary' (...)

A study released recently suggests that similar miscommunications are not uncommon. Pharmacies that print prescription labels translated into Spanish often issue inaccurate or confusing instructions that could be potentially hazardous to a patient's health, according to a report in the May issue of Pediatrics journal. (...)

Mer enn utdanning
KARSTEN ALNÆS,- forfatter
aftenposten.no 24.4.2010
Neste år er det 200 år siden Universitetet i Oslo ble grunnlagt. Det aktualiserer debatten om dannelsen.

DEN SPRÅKLIGE BETYDNINGEN av ordet innebærer at mennesket skal formes, utvikles og påvirkes av noe utenfra. Imidlertid strider en slik tanke mot forestillingen om menneskets rett til å utvikle seg ut fra sine egne evner og forutsetninger. De som drøfter utdanningens innhold, mener derfor at dannelsen skjer i et samspill mellom påvirkningen og innlæringen på den ene siden – og menneskets rett til bevare sin integritet og å velge sitt løp på den andre.

Dannelsen er knyttet til vår rolle i det sosiale fellesskapet, til det å være et politisk menneske med rettigheter og plikter, til å delta, engasjere seg og være med på å forme fellesskapet. Det innebærer at mennesket blir myndig, fritt, og oppnår frimodighet til å tenke og handle selv. (...)

Kvele dagen lang
NIELS CHR. GEELMUYDEN- skribent og forfatter
aftenposten.no 31.3.2010
Oppskrift på suksess: Jeg ser av salgstallene på mine bøker at jeg bør ta meg kraftig sammen og begynne å drepe folk. Kvele dem en for en, eller meie dem ned i et fryktelig blodbad.

DET ER NÅ engang drap, lemlestelse og voldtekt moderne mennesker av i dag liker å lese om hvis de først skal hygge seg med en bok. Åtte av de 22 mest solgte norske bøkene i 2009 var signert Jo Nesbø. Krimbøker går nær sagt unna som hakka støkk. Iblant er det uhyggelig å tenke på at de tilsynelatende anstendige menneskene rundt oss på bussen mesker seg med trippeldrap, partering og perversjoner fra øverste skrekkhylle. (...)

Fjernsyn på papir.
I tidens løp har jeg lest krimbøker av storselgende spenningsentreprenører som Larsson, Mankell, Lindell og Nesbø i håp om å finne svar. Min grunnfølelse forblir at man står overfor fjernsyn på papir. Det er kamerablikket som beretter fra scene til scene. (...)

I nær sagt alle livsforhold opplever nåtidens mennesker at ærlighet varer fortærende kort, og at juksemakerne blant oss ofte trekker det lengste strået.

Vi registrerer at banditter i tiltagende grad innehar den økonomiske makten i samfunnet, slik den politiske makten forvaltes av lurendreiere. Prester, dommere, advokater, leger, lærere – de er etter hvert avslørt som skrøpelige mennesker, hele bunten. Sømmelighet er like avleggs som treski og gudfryktighet.

Innenfor denne virkeligheten lengter folk flest inderlig etter å oppleve at rettferdigheten seirer en gang iblant. Dessverre er det snart bare innenfor kriminallitteraturens fiksjon at dette behovet blir tilfredsstilt. (...)

Vil redde Store Norske Leksikon
nrk.no 26.3.2010
Rektor ved Universitetet i Tromsø mener leksikon er en åpenbar oppgave for universitetene. Han får støtte fra kollegene, men to minstre sier nei.

Store Norske Leksikon, som for noen år siden gikk over til å bli en ren nettutgave, har slitt med også nettsatsinga lenge. Derfor bestemte eierne Aschehoug og Gyldendal tidligere denne måneden at leksikonet skal legges ned. Samtidig sa de at de var åpne for å la andre ta over leksikonet. (...)

Leksikonpolitikk
Espen Andersen - Førsteamanuensis, Institutt for strategi og logistikk, BI
morgenbladet.no 26.3.2010
Debatten om Store Norske leksikon (SNL) har nådd et helt absurd nivå. Et litt kort svar fra Anniken Huitfeldt får Morgenbladets Alf van der Hagen til å gå i taket og kreve kulturministerens avgang fordi Store Norske er over 100 år gammelt og derfor berettiget til et evig, statssubsidiert liv. Glemt i det hele er at Store Norske ikke lenger gjør den jobben det skal.

Leksikonets gullalder var i 1960-, 70- og 80-årene, da 30 kilo lærinnbundet kunnskap fylte to behov: kunnskapskilde og statusobjekt. En familie med leksikon signaliserte kunnskapsorientering, holdenhet og ansvarlighet i foreldrerollen. Søkemotorer på internett er det nye oppslagsverket, pc-en er blitt middelet for parental avlat, og Wikipedia er første stopp når poden skal ha hjelp med leksene. Store Norske brukes fremdeles, mest fordi skolebarna får lov til å sitere derfra. For den er kvalitetskontrollert, må vite. Det må den jo være, for det står det på hver side. (...)

«Kjapp-kunnskap» er ikkje nok
SYLFEST LOMHEIM - direktør, Språkrådet
aftenposten.no 24.3.2010
(...) Å sørgja for eit nasjonalleksikon (på nynorsk og bokmål) skulle vera solid forankra i den nye språkpolitikken som Stortinget med stort fleirtal vedtok 28. april 2009. Men no har Wikipedia vorte godt nok. Det tilfeldige skal regjera over det som skal vera kunnskap for skule og samfunn. Kva tyder Wiki-pedia? Ironisk nok – «kjapp-kunnskap»! Sjølve referanseverket for vårt kunnskapsløft? Det er kunnskapsløvt. (...)

Tror håndskriften vil dø ut
dn.no 15.3.2010
Snart vil barn slutte å lære håndskrift på skolen, mener en dansk framtidsforsker.

I dag er håndskrift redusert til noe man finner på huskelapper. Vi lever i tastaturets tidsalder, og snart vil barn slutte å lære håndskrift på skolen, mener en dansk framtidsforsker.

Det aller meste av skriftlig kommunikasjon foregår i dag ved hjelp av tastaturer, og håndskriften er dømt til å forsvinne, mener Johan Peter Paludan ved Instituttet for Fremtidsforskning i Danmark. (...)

Vil at Århus skal hete Aarhus
nrk.no 14.3.2010
Danmarks nest største by skal hete Aarhus med to a-er og ikke Århus med ringå.

Et flertall i byrådet mener at vokalen som er lite brukt utenfor Norden, må vike av hensyn til globaliseringen.

Borgermester Nicolai Wammen fra sosialdemokratene har fått med seg Socialistisk Folkeparti (SF) i kampen for et bynavn med dobbelt A. Dermed stiller 19 av byrådets 31 medlemmer seg bak endringsforslaget, skrev København-avisen Berlingske Tidende søndag.

– Århus har en lang og flott historie, og navnet Aarhus peker både bakover i vår historie og inn i framtiden, sier SFs politiske talsmann i byen, Thomas Medom. (...)

Slutt for Store norske leksikon
dinside.no 11.3.2010
Tapte kampen mot Wikipedia. (...)

Håp likevel?
Nå håper imidlertid Kunnskapsforlaget at leksikonet vil leve videre på nye hender, og inviterer det offentlige til dialog om hvordan dette kan skje. Blant annet foreslås at det opprettes en stiftelse, som med offentlig støtte kan drive leksikonet videre, med faglig kvalitetssikring og redaksjonell uavhengighet. (...)

70 millioner barn uten skolegang
dagbladet.no 9.3.2010
- Kommer ikke til å nå utdanningsmål, melder FN-rapport.

Målet om grunnutdanning for alle innen 2015 blir ikke nådd med dagens innsats, heter det i en UNESCO-rapport. (...)

Funker ikke på nett
forbruker.no 15.2.2010
Som fagansvarlig for Store Norske Leksikon på nett opplevde Erlend Bjørtvedt aldri at noen henvendte seg for å oppdatere det. –Store Norske fungerer ikke som nettleksikon, sier han.

– Forsøket med å reklamefinansiere Store Norske på nettet er en fiasko, fastslo Gyldendals konsernsjef Geir Mork, da han presenterte fjorårstallene for forlaget før helgen. Aschehoug eier Kunnskapsforlaget sammen med Gyldendal, forlaget som gir ut Store Norske. Tidligere har de bedt Kulturdepartementet om 35 millioner over fem år for å kunne overleve, men nå åpner Mork for å gi bort forlaget til en stiftelse. (...)

- Universitetet er ikke noe sted for genier
aftenposten.no 31.1.2010
Språktalent måtte flykte fra Blindern.
I 2005 begynte Terje Lohndal (24) fra Lyngdal på bachelorgraden i lingvistikk ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo (UiO).

Snaue tre år senere hadde han passert professorene på instituttet faglig, ifølge professor Jan Terje Faarlund (66) ved instituttet. Men på UiO møtte han lukkede dører og liten vilje til oppfølging, samtidig som amerikanske toppuniversiteter sto i kø for å sikre seg hans talent. (...)

Ikke bare Wikipedia
Per Anders Madsen - Redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 21.1.2010
Wikipedia kan ikke erstatte Store norske leksikon, slik kulturminister Anniken Huitfeldt later til å tro. (...)

Tidligere denne uken sa Huitfeldt at EØS-avtalens bestemmelser om konkurransevridning gjør det vanskelig for staten å støtte én aktør.

Men den politiske viljen avgjør. I slike nasjonale kulturløft er det ofte enkelt å finne unntaksbestemmelser, særlig når kommersielle interesser er utdefinert. Dessuten vil det være i tråd med Regjeringens erklærte politikk å prøve ut regelverket, for eksempel med en stiftelsesmodell eller anbudsrunder, så lenge saken defineres som viktig nok. Det er underlig hvis hun skylder på EØS og unnlater å gjøre et forsøk.

Livreddende signaler må komme raskt hvis Store norske skal stå det over. Pasienten puster tungt som en influensarammet gris. Respirator er påkrevd. (...)

Å være helt bortreist
NIELS CHR. GEELMUYDEN - skribent og forfatter
aftenposten.no 16.1.2010
Nærmere fem millioner mennesker er i løse luften til enhver tid, skriver Niels Christian Geelmuyden.

Hyppig hører man folk tale om gleden ved å være til. Ikke fullt så ofte tematiseres gleden ved å være fra. På Reiselivsmessen må man antas å kjenne til begge.

«WELCOME TO THIS MESS», skal statsminister Odvar Nordli ha sagt da han på 70-tallet åpnet en oljemesse i Stavanger. De legendariske åpningsordene steg opp i meg da jeg for noen dager siden ble spurt om å delta på Reiselivsmessen som bokselger. Jeg fikk meg ikke til å fortelle at jeg generelt unngår messer av alle slag, hva enten de er høye, lave eller knyttet til det nasjonale formål å øke forbruket av fossilt brensel. Flakkende fortalte jeg isteden at det kunne bli vanskelig for meg å delta. Det til tross for at messen skulle avholdes på Lillestrøm, som maleren Kåre Tveter har utropt til Norges St. Petersburg. Sant å si var det etter å ha hørt denne uttalelsen at jeg skrinla drømmen om å oppsøke Peter den stores by. Gud alene må vite hvor mange flyreiser til Paris som Tromsø i kraft av sitt kallenavn har skånet nordboere fra å gjennomføre. (...)

Vi mangler ord
ARNE MELBERGprofessor i litteraturvitenskap, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 15.1.2010
Den akademiske kritikken vet ikke hva den skal mene hverken om Karl Ove Knausgård eller mye annet i dagens litteratur.

Skrive sitt liv. Michel de Montaigne innleder sine essayer med et forord der han erklærer å ha skrevet en «oppriktig» bok som skiller seg fra alle andre bøker, siden den utelukkende handler om ham selv. Det var i 1580. I dag lyder ikke dette så merkverdig. Å skrive om seg selv eller skrive sitt liv, som det het blant Kristianiabohemene, er blitt en litterær norm.

Montaigne avslutter likevel sitt forord på en måte som ingen forfatter ville komme på å gjøre i dag: «Kjære leser, denne boken handler altså om meg selv, og det er ingen grunn til at du skal kaste bort tiden på et så lettsindig og intetsigende emne. Derfor farvel!» (...)

Bok i P2-klassikeren:
Tidenes mest taleføre nordmann?
nrk.no 12.1.2010
Georg Johannesen er godt kjent for sine mange velformulerte sitater. Boken hans er en kritikk til den typisk norske tenkemåten.

Georg Johannesen er kanskje en av Norges mest taleføre nordmenn gjennom tidene. Hans essaysamling "Om den norske tenkemåten" ble likevel aldri noen bestselger. Da den ble kåret til Norges viktigste sakprosabok, var det derfor en del protester. (...)

Hør klassikeren: 'Den norske tenkemåten' av Georg Johannesen

Dagbladet kåret i 2008 boken til Norges viktigste sakprosabok, for etterkrigstiden, men forfatterkollega Kjartan Fløgstad har kalt boken for den minst viktige. (...)

- Han hadde evnen til såkalte "one-liners", og var nærmest tabloid i sine formuleringer. Han ga dessuten uhemmet av seg selv på sin sosialt naive måte, sier Kjartan Fløgstad. (...)

Utsagn som dette har skrevet ham inn i norsk litteratur- og debatthistorie:

«- Jeg har en gang skrevet det at jeg vil ikke forby Verdens Gang, men jeg synes den avisen bør komme ut med 1200 års mellomrom, at den bør komme ut veldig sjelden.» (...)

Slutt for Store Norske på nett
kampanje.no 13.1.2010
Finanskrise og reklametørke rammer Store Norske leksikons nettutgave, som legges ned om de ikke får støtte fra Kulturdepartementet. (...)

- Faglighet koster penger. Modellen for oss har vært annonsefinansiering og finanskrisen har tørket ut den muligheten, sier William Nygaard till NRK Kulturnytt.

Den økonomiske krisen skyldes kraftig svikt i annonseinntektene. Blir det ikke innvilget støtte fra kulturdepartementet, kan nettleksikonet bli lagt ned. (...)

Kristin roser Erna for dysleksi-åpenhet
dagbladet.no 12.1.2010
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen sier hun er glad for at Erna Solberg bruker sin kjendis-status til å peke på problemene med dysleksi. (...)

Svensk, norsk og dansk ett språk?
aftenposten.no 9.1.2010
Olemic Thommesen (H) vil harmonisere skandinaviske språk.
Høyres Olemic Thommesen har lagt sin elsk på nordisk språksamarbeid. Denne uken tok han temaet opp i Stortinget.

- Hva tok du opp?
- Jeg ville vite hvordan Regjeringen forholder seg til den nordiske språkdeklarasjonen, som ønsker å styrke språksamarbeidet mellom de skandinaviske land. Det er jeg opptatt av.

- Hvorfor?
- Språkpolitikk er interessant når den får betydning i det økonomiske liv og i kulturpolitikken. Den dagen næringslivet ser seg tjent med en språkharmonisering mellom de skandinaviske land, vil vi se en helt annen utvikling.

- Hvorfor skulle næringslivet ønske det?
- Større språklig forståelse mellom de skandinaviske språkene gjør det lettere å ha et felles arbeidsmarked, vi kan ha felles retningslinjer, felles brukerguider og lignende.

- Hvilke bransjer kan dette være aktuelt for?
- Språkrådet tar opp dataspråket nå, det burde absolutt være et skandinavisk samarbeid, slik at vi utvikler like termer. Mediene vil også kunne ha glede av språksamarbeid. Skavlan er et godt eksempel på det.

- Ser du for deg et felles språk på sikt?
- Nei, det blir vel å tro på julenissen. Men vi hadde jo for så vidt det i vikingtiden. Og det er jo klart, et språk som snakkes av 25 millioner mennesker, har større innflytelse enn et som snakkes av 4,6 millioner.

- Fikk du noe svar fra Regjeringen?
- Nei, nordisk samarbeidsminister Rigmor Aaserud var litt defensiv. Men hun skulle se på det. (...)

– Samisk vil dø ut
nrk.no 6.1.2010
UNESCO frykter at det samiske språket vil dø ut i løpet av noen få generasjoner. – Ikke alle samiske språk vil overleve, sier samisk språkprofessor.

FN organisasjonen UNESCO har laget en oversikt over alle verdens utrydningstruede språk og plassert språkene i et digitalt språkatlas. UNESCO forutser at kun ti prosent av verdens språk vil overleve de neste 100 år.

Det samiske språket er et av de språkene som fryktes utryddet om noen få generasjoner. (...)

Krever halvering av mobbeofre
tv2nyhetene.no 2.1.2010
Elevorganisasjonen går nå ut med klare krav til skolemyndighetene og skoler. Organisasjonen mener tallet på antall mobbeoffer må halveres på et år.

På mandag starter skolen opp igjen, og mange tusen elever vil møte skjellsord, utestengelse og i noen tilfeller fysisk vold. Elevorganisasjonen har klare krav og innspill til myndighetene, som de har sviktet i antimobbearbeidet. (...)

Kan spare milliarder hvis flere fullfører skolen
vg.no 29.12.2009
(...) Mer enn hver tredje elev på den videregående skolen fullfører ikke det treårige skoleløpet. En rapport fra Senter for økonomisk forskning ved NTNU viser at det er en stor samfunnsøkonomisk gevinst ved å redusere frafallet. Forskergruppen har gjort beregninger basert på ulike forutsetninger, men anslår at samfunnet kan redusere sine kostnader med minst 1,1 milliarder kroner og inntil 8,8 milliarder kroner ved å redusere frafallet med en tredel. (...)

Rapporten «Frafall fra videregående opplæring og arbeidsmarkedstilknytning for unge voksne» viser at en markant større andel av dem som ikke har fullført utdanningsløpet, er uføretrygdede, sosialhjelpmottakere eller arbeidsledige, sammenlignet med dem som har fullført. (...)

Costly efforts to widen access to medical profession are failing, says BMA
BMJ 2009;339:b5489 (16 December)
Efforts to widen access to the medical profession are failing, despite years of investment and initiatives aimed at opening the profession to people from all backgrounds.

Just over 15% of people entering medicine in the United Kingdom are from the four lowest socioeconomic groups, which make up just under half of the population, and that percentage has risen by only 1.7% over five years, says a new report published by the BMA. (...)

Norge, privilegienes land
aftenposten.no 6.12.2009
Verdens årlige våpenproduksjon overstiger åtte tusen milliarder kroner. Men det virker umulig å oppdrive et par hundre millioner til å avskaffe analfabetismen. (...)

- God kondis gir høyere utdanning
dagbladet.no 6.12.2009
Viser en fersk befolkningsstudie om ungdommer.

Ungdommer med god kondisjon har økt sannsynlighet for å ta høyere utdanning, viser en fersk befolkningsstudie.

Svenske og tyske forskere står bak undersøkelsen som har tatt for seg data fra 1,2 millioner svenske menn som var på sesjon i forsvaret.

Et tydelig trekk i studien er at de som bedret kondisjonen gradvis fra de var 15 og fram mot 18-årsalder gjorde det bedre på IQ-tester. De oppnådde også gjennomgående sterkere resultater på kognitive tester.

- Hvis du er i god form på det tidspunktet, ser du ut til å ha en ekstra fordel. Jeg mener aerob trening, kondisjonstrening, er en viktig faktor, sier den tyske forskeren og professoren Georg Kuhn ved Sahlgrenska akademin, til forskning.no. (...)

(Anm: Aerob trening (no.wikipedia.org).)

Bedre kondis gleder unge hjerner
forskning.no 6.12.2009
Ungdom styrker hjernefunksjonen ved å komme i form.

Det antyder ny befolkningsstudie. Svenske og tyske forskere har funnet at et hjerte-karsystem i god stand, som følge av aerob trening, kan kobles til gode kognitive resultater på flere områder.

Den sterkeste sammenhengen ses for logisk tenkning og språklig oppfattelsesevne. Forskerne fant ingen tilsvarende koblinger for økt muskelstyrke. (...)

(Anm: Cardiovascular fitness is associated with cognition in young adulthood. PNAS 2009. Published online before print November 30.)

Det vilde kor
Per Anders Madsen - Redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 13.11.2009
Politikerne har overlatt alle de vanskelige valgene til språkbrukerne selv. Demokratisk sinnelag eller språkpolitisk feighet?

SPRÅK ER ikke individuelt. Det tilhører både lokale, sosiale og nasjonale fellesskap, men språk er samtidig noe dypt personlig. Det handler om identitet, om opphav og oppvekst, om å kunne bruke hjemstedets talemål uten å bli møtt med nedlatenhet fra andre. Språklig mangfold står sterkt i Norge – i mange sammenhenger en demokratisk ressurs. (...)

Prisen er et bokmål med større valgfrihet enn noe annet offisielt skriftspråk i Europa. Det er ingen fordel for skoleelever og lærere. Heller ikke for utlendinger som skal lære norsk. (...)

Distrahert av språket i NRK?
Arne Torp- professor i nordisk språkvitskap Universitetet i Oslo
aftenposten.no 2.11.2009
Er det språkleg rot i NRK? Finn-Erik Vinje hevdar dette, og seier at han blir distrahert av det. Det som uroar han, er det som på godt norsk heiter knot, dvs. at folk ikkje snakkar «reint», men blandar former som ifølgje ordlistene dels er bokmål, dels nynorsk, og dels «hverken fugl eller fisk», som Aftenposten kallar det i ei overskrift 30. oktober. (...)

Lager lydbøker rett fra papir
digi.no 11.11.2009
Bærbare Intel Reader skanner og digitaliserer tekst, og leser høyt.

Intel lanserte i går et bærbart apparat beregnet på å gi folk med funksjonshemninger som svaksynthet og dysleksi tilgang til trykksaker som de ikke kan lese direkte selv, og som ikke foreligger som lydbøker. Apparatet, Intel Reader, skanner og digitaliserer tekst, og konverterer teksten til kunstig tale. Brukeren hører teksten fra innebygde høyttalere eller med høretelefoner.

Skanningen kan utføres ved at man holder leseren over trykksaken. Et spesielt stativ, kalt Portable Capture, som lar apparatet fange to sider om gangen, gjør arbeidet raskere og mer pålitelig. (...)

Distrahert av språket i NRK?
Arne Torp- professor i nordisk språkvitskap Universitetet i Oslo
aftenposten.no 2.11.2009
Er det språkleg rot i NRK? Finn-Erik Vinje hevdar dette, og seier at han blir distrahert av det. Det som uroar han, er det som på godt norsk heiter knot, dvs. at folk ikkje snakkar «reint», men blandar former som ifølgje ordlistene dels er bokmål, dels nynorsk, og dels «hverken fugl eller fisk», som Aftenposten kallar det i ei overskrift 30. oktober. (...)

Negative Words Register Faster
news.yahoo.com 31.10.2009
SATURDAY, Oct. 31 (HealthDay News) -- Subliminal messages are most effective when they have negative words, English researchers say.

Subliminal messages are images shown so quickly that viewers don't consciously "see" them, according to background information in the University College London study.

It included 50 volunteers who were shown a series of words on a computer screen. The words appeared for only a fraction of a second, much too briefly for the participants to consciously read them. The words were either positive (for example, cheerful, peace, flower), negative (murder, despair, agony), or neutral (box, kettle, ear). (...)

- Ikke noe problem
aftenposten.no 30.10.2009
Det har skjedd en oppmykning av språkreglene, ifølge NRK. –Ikke noe problem, sier NRKs språkkonsulent.

–Hva mener de med et riksgyldig standardspråk? Det finnes ikke noe offisielt standardtalespråk i Norge, sier språkkonsulent i NRK, Ruth Vatvedt Fjeld.
Hun gir imidlertid Vinje og Lomheim rett i en ting: Det er blitt større språklig takhøyde i NRK. (...)

- NRK må ta språklig ansvar
aftenposten.no 30.10.2009
Språkprofessor Finn-Erik Vinje og direktør Sylfest Lomheim i Språkrådet mener at det hersker et språklig virvar i NRK.

NRK har begynt å slurve med nyhetsspråket, ifølge ledende språkfolk. Sylfest Lomheim og Finn-Erik Vinje er dypt urolig over det de hører, både på luften og fra NRK sentralt. (...)

- Staten stjal vårt navn og idé
digi.no 26.10.2009
Redaktør for uavhengig norsk nettsted fortviler.

Nettstedet morsmal.org reagerer kraftig på en ny nettportal som Utdanningsdirektoratet lanserte torsdag i forrige uke, med den likelydende adressen morsmal.no.

- Det er ikke hver dag staten stjeler ideer, navn og konsepter fra andre, skriver redaktør On Elpeleg i morsmal.org til digi.no. (...)

Derfor skjønner vi ikke dansk
nrk.no 9.10.2009
Vitenskapen har endelig grepet fatt i den svensk-norske fortvilelsen. (...)

En ny nederlandsk doktorgrad slår fast at danskene snakker så mye som 25-40 prosent raskere enn svenskene. Resultatene overrasket antakelig forskerne mer enn svenskene:

- Vi hadde ikke trodd at forskjellen skulle være så stor. Selv om de uttaler de samme ordene, sier danskene 4 ord i sekundet, mens svenskene bare sier 3, forteller kvinnen bak doktorgraden Anja Schüppert til Videnskab.dk. (...)

Var Jens Bjørneboe en villmann blant oss siviliserte?
Peter Normann Waage, forfatter
dagbladet.no 7.10.2009
Det kan virke slik, ut ifra Tore Rems biografi. (...)

Skoleledere: Vi bruger for meget tid på forældrene
berlingske.dk 5.10.2009
Lærerne bruger for meget tid på samarbejdet med forældrene, mener Skoleledernes formand. Til gengæld mener han ikke, at to timer om ugen til interne møder mellem lærerne er for meget. (...)

UiO: Har økt fra 40 til 800
aftenposten.no 28.9.2009
Antallet engelskspråklige kurs har økt fra 40 til over 800 ved Universitetet i Oslo fra 2003 til i dag.

Det opplyser førsteamanuensis Glenn Ole Hellekjær ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling i Oslo.

Sliter.
Språkforskeren har selv dokumentert at norske avgangselever fra videregående skole sliter med å lese engelsk faglitteratur.

–Men at vi har endel undervisning på engelsk, er ikke skadelig, så lenge det er gjort med vett og forstand, sier Hellekjær.

–Kan bruk av engelsk som undervisningsspråk få konsekvenser for kvaliteten på utdanningen? (...)

Error-Proof
nytimes.com 28.9.2009
Some people are annoyed by the errors they find in others’ choice of grammar or selection of vocabulary. To these guardians of language, there are few more egregious slip-ups (slips-up?) than to leave a participle dangling, end a sentence with a preposition or (heaven forfend) utilize an inflectional, rather than a periphrastic, comparative (stupider, say, instead of more stupid). Those who have pet peeves about language have chosen their domain of umbrage well, since it is inevitable that people will continue to make errors in speech and writing, and so there will always be something to be offended by, which can be very comforting. (...)

Ikke-sosialismen i krise
aftenposten.no 27.9.2009
(...) –Å bekjempe sosialismen var ikke noe sentralt punkt for opposisjonspartiene i denne valgkampen. Og det er naturligvis fordi det er meningsløst å karakterisere dagens Ap som et sosialistisk parti, sier Lie.

–Hvor lenge har det vært meningsløst?

–Jeg vil si at det har vært tilnærmet meningsløst siden 1932–33 og helt meningsløst siden 1950. Da hadde partiet tatt Norge inn i NATO og sagt ja til Marshallhjelpen, mot et løfte om å liberalisere økonomien og næringspolitikken. (...)

- For mange silikontitler i norsk næringsliv
e24.no 27.9.2009
- Kloke folk strør ikke rundt seg med titler som andre kloke folk ikke er imponert over. Det handler om å være smart, sier Sylfest Lomheim. (...)

Förlåt. Jag förstår inta vad ni säger
aftenposten.no 3.9.2009
De serverer oss, selger varer til oss, fester og flørter med oss. Men hvis du tror at din svenske «kompis» skjønner hva du sier, tar du sannsynligvis feil. (...)

Jentene er ikke alene om språkforvirringen. Vi må helt tilbake til kolonitiden for å finne flere svensker i Oslo enn vi gjør i dag. Ifølge tall fra Oslo kommune var i alt 10912 svenske statsborgere registrert bosatt i Oslo ved årsskiftet. Når vi legger til svenskene som oppholder seg i byen kortere enn seks måneder, havner vi på 20449 svensker ved årsskiftet – en økning på 30 prosent sammenlignet med 2007. Språktrøbbel har fått flere til å søke seg på norskkurs, blant dem Mia D. Angel, som jobber som prosjektleder i IKT Norge. (...)

U.S. president an entry in latest slang dictionary
reuters.com 3.8.2009
LOS ANGELES (Reuters) - The sixth edition of "UCLA Slang" is being published this month and it is just "presh!"

The book is released every four years by linguistics professor Pamela Munro and her students at the University of California, Los Angeles (UCLA). (...)

Medisin og nanoteknologi har trangeste nåløye
dagbladet.no 20.7.2009
Nettsider brøt sammen fram til klokka 14 da studierestplasser ble åpnet.

(Dagbladet.no): Legestudiet har fortsatt det trangeste nåløyet for nye studenter - med ett unntak. Hvis du vil studere rett etter videregående, har det vært aller vanskeligst å bli blant de 25 dyktige og heldige til å starte med nanoteknologi ved NTNU i Trondheim fra høsten, vise formiddagens tall fra Samordna opptak.
(...)

Partiene lite opptatt av blinde og svaksynte
digi.no 2.7.2009
(...) Ifølge Helsedirektoratet og Difi bryter de fortsatt med kravene til tilgjengelighet.
Tilgjengeligheten til politiske partiers nettsider er fortsatt for dårlig, heter det i en pressemelding fra Helsedirektoratet.

– Blinde, svaksynte og mennesker med lesevansker utelukkes fra å sette seg inn i partienes standpunkter på nett, sier avdelingsdirektør Toril Bergerud Buene.

Av partiene som er representert på Stortinget har Kristelig Folkeparti, Sosialistisk Venstreparti og Venstre de minst utilgjengelige nettstedene. Senterpartiet har det dårligste, viser en ny undersøkelse gjort av Aletheia Kommunikasjon for Deltasenteret i Helsedirektoratet og Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). (...)

Titlenomics, or Creating Best Sellers
NYTIMES.COM 15.6.2009
The release of “womenomics” (by Claire Shipman and Katty Kay) this month is just the latest example of publishers trying to knock off the title of “Freakonomics,” the best-selling 2005 book by Steven D. Levitt, an economist, and Stephen J. Dubner, a journalist.

A book title like “Prozac Nation” conveys an idea fairly quickly.

Although some critics initially complained about that book’s “annoying title,” “Freakonomics” was an instant success, generating, among other things, a column in The New York Times Magazine, a blog on the Times Web site (freakonomics.blogs.nytimes.com), and a planned documentary.

So it’s no surprise that other authors hope to benefit from the reflected glory. Last summer “Obamanomics” and “Slackonomics” appeared. This year “Invent-onomics 101” made its debut. And in the fall “Scroogenomics: Why You Shouldn’t Buy Presents for the Holidays” will hit bookstores. (...)

Kjempe vanlig med sær skrivings feil
dagbladet.no 12.6.2009
Norske elever deler opp ord som skal skrives i ett, viser undersøkelse. Men er det så farlig? (...)

OECD-rapport avslører klasseskille i skolen
kommunal-rapport.no 8.6.2009
Barn fra språklige minoriteter gjør det mye dårligere på skolen enn andre barn, viser en ny rapport fra OECD. (...)

Kontantstøtten, manglende dekning og høy egenandel pekes på som årsaker til det dårlige resultatet, og OECD anbefaler at Norge fjerner disse barrierene.

OECD peker også på den økende konsentrasjonen av minoritetselever i enkelte deler av Oslo, at lærerne ikke er godt nok rustet til å håndtere problemene og at Kunnskapsløftet førte til store forskjeller mellom kommunene fordi mye myndighet er delegert til fylker og kommuner.

Kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell sier at rapporten avslører bekymringsfulle tilstander. (...)

Datahjelp for demente
aftenposten.no 25.5.2009
En dataskjerm hjemme i stuen skal hjelpe demente med å huske hva de skal gjøre. Ved hjelp av enkle symboler og godt synlig tekst vises daglige gjøremål og beskjeder. (...)

Dataskjermen har enkle symboler, som måne og sol, for å fortelle om det er dag eller natt. Klokken vises både med visere og tall, og startsiden har en enkel meny. En av de viktigste funksjonene er å vise dagens gjøremål: Dagsenteret klokken 12. Buss nummer 30 til legen. Husk å drikke vann. (...)

Denne løsningen kan bli et holdepunkt for å holde orden på gjøremålene, sier forsker Marius Mikalsen ved SINTEF IKT.

Han er prosjektleder for et EU-prosjekt som har som mål å finne teknologiske løsninger for demente eldre som bor i eget hjem. Håpet er at IKT-industrien vil videreutvikle de beste løsningene, slik at flere eldre kan få nytte av dem, skriver tidsskriftet Gemini. Løsningen som testes ut i Norge, er et enkelt kommunikasjonssystem på en dataskjerm – der det ikke benyttes tastatur. Brukerne trykker kun på skjermen. (...)

Strømmer til karrieresentrene
ukeavisenledelse.no 13.5.2009
(...) Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo (UiO) har hatt en sterk vekst i antall besøkende siden oppstarten i 1998, men det siste året har bruken av deres tjenester økt radikalt.

- Fem måneder inn i året er man allerede oppe i 900 besøkende, og vi regner med å ha 1000 besøkende mot sommeren. På samme tid i fjor hadde vi rundt 750 besøkende, så dette er en voldsom økning, sier Gisle Hellsten, leder for Karrieresenteret.

Hellsten påpeker at finanskrisen har ført til at hele universitetet har fått mer fokus på arbeidsrelevans, noe studentene også har tatt inn over seg.

- Studentene har blitt mer bevisste på at de må gjøre sin del av jobben, sier han. (...)

Fatt mot - ny ordbok på vei
aftenposten.no 21.4.2009
Nye ord strømmer på, mens noen av de gamle avgår ved en stille død. Innen årets utgang skal Nyordboken på norsk være ferdig. (...)

Facebook ødelegger skolegangen
na24.no 12.4.2009
Tastetrykkene kan forfølge deg resten av livet.

Mange studenter føler seg kanskje suksessfull på Facebook. Men en stor interaktiv vennekrets vil ganske sikkert føre til dårligere karakterer under en eksamen, melder The Sunday Times.

En ny undersøkelse viser nemlig at nettverket drar ned de faglige prestasjonene. Og majoriteten av dem som logger inn faller en hel karakter sammenlignet med dem om ikke har profil på det populære nettstedet.

Facebook unikt
Forskerne bak den amerikanske undersøkelsen har funnet ut at studentene som bruker mye tid på Facebook ofte ikke bruker mer enn en time i uken på skolearbeid. (...)

Facebook fans do worse in exams (Facebookfans gjør det dårligere på eksamen)
timesonline.co.uk 12.4.2009 (The Sunday Times)
Research finds the website is damaging students’ academic performance (...)

Researchers have discovered how students who spend their time accumulating friends, chatting and “poking” others on the site may devote as little as one hour a week to their academic work.

The findings will confirm the worst fears of parents and teachers. They follow the ban on social networking websites in many offices, imposed to prevent workers from wasting time. (...)

Bedre språk, færre ulykker
aftenposten.no 6.4.2009
(...) Farsethås og to andre sosialfilosofer, Line Hilt og Knut Venneslan, har i ett år studert hverdagen på arbeidsplasser i Bergen. Det har resultert i en håndbok med råd og veiledning til norske arbeidsgivere og tillitsvalgte.

–Håndboken høres ut som en veldig god idé, for den dekker et behov. Jeg tror dessuten den kan få andre arbeidsgivere til å åpne opp for mer utenlandsk arbeidskraft, også i ledende stillinger, sier hotelldirektør Kjetil Smørås.

De tre forskerne mener at språkopplæringen av utenlandsk arbeidskraft må bli bedre, og presiserer at dette ikke behøver å ta lang tid. (...)

Danske forskere knækker koden til fortidens sprog
berlingske.dk 21.3.2009
Forskere fra Københavns Universitet forsøger at finde ud af, hvilket skriftsprog der blev brugt i den store og berømte fortidsby Teotihuacan i Mexico. Foreløbig har de identificeret ét skrifttegn. (...)

Teotihuacan blomstrede fra 100-tallet til 500-tallet og var med sine over 150.000 indbyggere hovedstad i et mesoamerikansk imperium og formentlig datidens største by i verden. (...)

Stavangerforsker løste ordgåte
nrk.no 21.3.2009
En forsker ved Stavanger Universitet korrigerer den velkjente Oxford Dictionary of English. (...)

Stavangerfoskerens forklaring er nylig publisert i fagtidsskiftet "Notes and Queries".

- Amarscled ligger veldig nært et annet ord, malscren, som betyr å forhekse eller forvirre, og som forekommer i flere tekster fra samme tid og fra samme geografiske område, og dermed også med samme dialektstil.

Når vi vet at r og l er ustabile rent fonologisk, og at det kreves bare en ganske alminnelig konsonantendring for å få til denne nye formen, så kan vi konstatere at det sannsynligvis er det samme ordet vi snakker om, skriver Steenros. (...)

Gratulerer med dagen p
nrk.no 14.3.2009
3,1415926535897932384626433832795... Og sånn fortsetter det. I dag feirer vi den over 4000 år gamle matematiske konstanten.

Det matematiske tegnet med uendelig mange desimaler brukes blant annet for å regne seg frem til arealet (A = π r2) og omkretsen (O = π x d) av sirkler og sylindere.

NRKs mattenøtter
Siden dagens skolekalkulatorer har begrenset med plass i displayet, har man tradisjonelt forkortet verdien av π til 3,14 eller brøken 22/7.
SE: π med 4 millioner desimaler (...)

Du kan ikke skrive desverre, dessverre!
nrk.no 6.3.2009
Svært mange av oss sliter med å bokstavere ordene riktig på tastaturet. (...)

Den tredje mann
morgenbladet.no 6.3.2009
Her kommer ambulansesjåfør Erik Schjenkens versjon av hendelsen i Sofienbergparken i Oslo. Men hva med hans kollega, sakens «tredje mann»? (...)

Schjenken kritiserer media for massiv ensidighet i første runde. I misforstått korpslojalitet til kollegaen – eller for å styrke sin egen mediedramaturgi – går han selv i den samme fellen. For denne saken blir ikke tilstrekkelig opplyst før «den tredje mann» forteller sin historie, slik Orson Welles gjør det i etterkrigstidens Wien i den klassiske filmen med samme navn.

Bokens språk er helt flatt, men lettlest, omtrent som nyhetsspråket i VG. (...)

Blondine med gigantisk sprogsucces
business.dk 4.3.2009
Hun er blond, ung og akademiker. Og så har hun kæmpe succes med at forklare ordenes betydning på sin hjemmeside.

Mens den danske medieverden i disse tider lancerer den ene web-TV-station efter den anden, ser det ud til, at russisk fødte Marina Orlova har fundet opskriften på succes.

Med sin baggrund som filolog, sprogvidenskab med vægt på forståelse af ord, er hun flyttet til USA, hvor hun på sin hjemmeside, hotforwords.com, forklarer, hvad svære ord betyder.

Samtidig har den 28-årige russer sin egen TV-kanal på Youtube, hvor hun siden opstarten i 2007 i alt har haft 169 millioner besøgende. (...)

(Anm: www.hotforwords.com.)

Papirløs kontor en flopp
digi.no 4.3.2009
Den digitale verden har tvert imot satt fart på papirforbruket.

Stor europeisk undersøkelse gir overraskende resultater:

Digital kommunikasjon har i motsetning til hva man trodde tidligere ført til en økning i antall papirutskrifter. Det viser en undersøkelse utført blant små og mellomstore bedrifter i Europa.

–Oppsiktsvekkende tall, sier Runar Setsaas, direktør i HP IPG som står bak undersøkelsen.

Bare i Norge kopierte og skrev norske virksomheter ut over 14 milliarder sider papir i 2007. Det tilsvarer et snitt på 28 sider per ansatt hver eneste dag. En bunke på 14 milliarder ark vil være like høy som 4753 eiffeltårn satt oppå hverandre. Og dette er bare i Norge.

-Vi er et lite land, tenk hvilke tall vi snakker dersom man inkluderer resten av verden i regnestykket, sier Setsaas. (...)

Dommer måtte korrigere tolken
aftenposten.no 2.3.2009
Enkelte ganger er tolkingen i straffesaker så dårlig at advokater med innvandrerbakgrunn må gripe inn.

En tolk som ikke skilte mellom ordene «slag» og «spark» i en voldssak fikk dommerfullmektig Selma Ilyas til å gripe inn.

–Jeg måtte korrigere tolken fordi tolken ikke skilte mellom «slag» og «spark». Slike feil kan ha ganske stor betydning for saken, sier Ilyas. (...)

Blind på nettet
nrk.no 23.2.2009
Ved hjelp av leselista nærmest seg kan hun lese med punktskrift det som står på skjermen. (...)

Avhengig av synshemming er det forskjellige typer hjelpemidler som kan brukes. En såkalt leselist knyttet til datamaskinen gjør at man kan lese med punktskrift det som står på skjermen. Et annet program får maskinen til å lese teksten på skjermen ved hjelp av syntetisk tale. Endring av skriftstørrelse er en tredje måte å gjøre stoffet på nett lettere tilgjengelig. (...)

Skribler du som Bill Gates?
nrk.no 9.2.2009
Nikker og ler du mye i samtaler med andre? Da er risikoen stor for at du har lav sosialøkonomisk status (SES). Tegner du derimot kruseduller, er sjansen større for at du tilhører gruppen med høy status. (...)

Han jobber som tv-tekster
dinside.no 8.2.2009
Ståle får se tv-seriene flere uker før oss.

DinSide - Dette er en interessant jobb, fordi jeg alltid lærer noe nytt. På en uke kan jeg lære ganske mye om forskjellige ting, for eksempel verdensrommet, krypdyr eller medisin, sier Ståle Waren (31).

Han jobber som audovisuell oversetter. Det vil si at han setter tekster på tv-serier og filmer. Selv kaller han seg "tekster". (...)

De store tall
Spørsmål til Per Egil Hegge
Per Egil Hegge
aftenposten.no 24.01.2009
Det er en kilde til stadig forvirring at en milliard på norsk heter a billion på amerikansk og stort sett på engelsk, mens en norsk billion (en million millioner) er en amerikansk trillion, og en norsk trillion (et ettall med 24 nuller bak) er en amerikansk quadrillion. (...)

Når vi bruker uttrykket astronomiske tall, er det i første rekke et psykologisk, ikke et naturvitenskapelig begrep: tall av en størrelse vi ikke begriper, heller ikke når vi leser om inflasjonen i Tyskland for 85 år siden, eller i dagens Zimbabwe. (...)

Bøkene som ikke får være bøker
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 24.1.2009
Det er på høy tid at forfatterforeninger, kritikere og kulturredak- sjoner hver for seg og sammen lager konkrete planer for å styrke sakprosakritikken, mener Knut Olav Åmås.

SAKPROSA I MEDVIND. Noen kaller 2008 «det store sakprosa-året». Men ennå strever denne litteraturen med å bli tatt på alvor som litteratur. (...)

Sakprosaen fortjener og trenger sannelig mer motstand og grundigere lesninger. For dette store feltet omfatter, foruten biografier, reiseskildringer, livsstilsbøker, helselitteratur, debattbøker, historieverker og mye mer, også hele tidsskriftsektoren, alle lærebøkene for skole og høyere utdannelse og avansert forskningslitteratur. (...)

(Anm: sakprosa, tekst som gjelder saksforhold i motsetning til diktning (fiksjon). Sakprosaen formidler, orienterer, beskriver, rapporterer eller hevder bestemte standpunkter; herunder vitenskapelige og populærvitenskapelige artikler, avisartikler, bruksanvisninger osv. Sakprosaens stil er nøytral, forfatterens personlighet og egne språkvaner trer i bakgrunnen i forhold til emnet for teksten. Kilde: Store norske leksikon.)

Vil stoppe skolerangering i mediene
vg.no 21.1.2009
Regjeringen vil ha slutt på at norske skoler blir rangert i mediene. Norsk Presseforbund reagerer og mener regjeringen opptrer lovstridig. (...)

Her er fagjuryens favoritt-debattant
nrk.no 29.12.2008
- Han klarer å gripe oss og gjør organisatoriske problemer allment forståelige, mente fagjuryen om ham de syntes hadde vært den aller beste i debatter i år.

En fagjury bestående av professor i tekstvitenskap Kjell Lars Berge, statsviter og valgforsker Bernt Aardal og NRKs Gro Arneberg og Kenneth Simensen diskuterte seg frem til tre nominerte i ”Politisk kvarters” gjeveste kategori i kåringen ved årets slutt, nemlig årets debattant. (...)

Skole og sosial web i utakt
aftenposten.no 20.10.2008
Danah Boyd, University of California, Berkeley og Neil Selwyn, University of London, innledet på ITU konferansen om sosial web og læring på Blindern denne uken. Begge tvilte på at sosiale nettsamfunn passer skolen strukturerte kunnskapsformidling. (...)

Tre av fire norske ungdommer er medlem av nettsamfunn. 96 prosent av ungdom mellom 16 og 19 år bruker internett daglig. Kan skolen lære noe av sosial web? (...)

- Disse barna er glemt i Norge
Foreldre til Stortinget for handikappede barns språkrettigheter
vg.no 23.10.2008
(VG Nett) Mette Aske er en av mange foreldre som har måttet gå ned i stilling og sette seg på skolebenken for å takle sitt barns handikapp. Nå vil hun at datteren skal få en lovfestet rett til å snakke. (...)

Skole og sosial web i utakt
aftenposten.no 20.10.2008
Tre av fire norske ungdommer er medlem av nettsamfunn. 96 prosent av ungdom mellom 16 og 19 år bruker internett daglig. Kan skolen lære noe av sosial web? (...)

- Selvforherligelse og propaganda
forskning.no 8.10.2008
Språkforskere kritiserer det offentlige kommunikasjonsarbeidet til regjeringen og departementene. - Det finnes et stort ubrukt potensial, mener professor.

Johan Tønnesson, professor i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, retter hard skyts mot nettstedet regjeringen.no.

- Problemet med disse nettsidene er det blir mye selvforherligelse, reklame og propaganda. Det er forståelig at det vil være noe av dette, men det er mengden som er et problem.

- Nettstedet har ikke kommet langt i å trekke frem eventuelle motstridende synspunkter. Det er omtrent som om man later de ikke finnes, sier Tønnesson til forskning.no. (...)

Teknologi og muligheter
I en tid hvor vi ikke lenger møtes på postkontoret eller nærbutikken for å diskutere politiske saker, blir det viktig å finne andre felles arenaer for politisk diskusjon.

Ny teknologi bringer nye muligheter, og potensialet for god og gjensidig kommunikasjon mellom stat og innbygger er trolig større i dag enn noen sinne.

Ifølge Tønnesson finnes det er et stort ubrukt potensial i regjeringens nettsider. Disse har muligheten til å inkludere brukerne på en helt annen måte enn hva som er tilfelle er i dag.

Kjell Lars Berge, kollega og språkforsker ved Universitetet i Oslo, er enig i kritikken. (...)

The man who reads dictionaries
bbc.c.uk 7.10.2008
The OED is the Everest of dictionaries

Ammon Shea spent a year reading the Oxford English Dictionary - 20 volumes, 21,730 pages and 59 million words - and he rates poring over a dictionary as enriching as reading a novel. Why? (...)

- Vi bør skrive om grådigheten
aftenposten.no 7.10.2008
Fra sauegården ved Mjøsa skriver Kjell Ola Dahl om norsk næringsliv. 100 mål jord og noen tusen mål skog er bare bigeskjeft for forfatteren som har satt seg som mål å bli næringslivets forfatter. (...)

Fra uskyld til pengemakt.
Ideen om å skrive om den altomfattende pengemakten kom en sommerdag på Hafjell for noen år siden. To unge gutter kom ut av et helikopter som landet på parkeringsplassen. De hadde vært på Lillehammer - for å kjøpe hver sin kurv med jordbær!

- Det var så sprøtt. Hvordan kan jeg skrive om dette i romanform, tenkte jeg. Jeg bestemte meg for å skrive om de siste førti årene i norsk næringsliv, hvordan vi gikk fra et land på Marshall-hjelp til konsumsamfunnet med grådighetskulturen. (...)

Skal «avskaffe» uforståelig byråkratspråk
digi.no 6.10.2008
Fornyingsminister Heidi Grande Røys nøyer seg ikke med å kreve åpne dokumentformater. Nå vil hun også ha et mer tilgjengelig språk i statlige dokumenter som skal utveksles med borgerne.

- Statsansatte skal skrive så folk forstår, slår fornyingsminister Heidi Grande Røys fast i nytt initiativ.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys jobber med å få enighet om hvilke dokumentformater som bør brukes for at informasjon fra offentlige etater skal bli tilgjengelige for alle norske borgere, men hun nøyer seg ikke med det. (...)

"Prevensjon" ble "sterilisering"
aftenposten.no 3.10.2008
Kvinnen ba legen om prevensjon, men tolken oversatte med at hun ba om å bli sterilisert. Nesten én av to ansatte i Barnevernet har hatt dårlige erfaringer med tolker. (...)

En rapport som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet har gjort, avdekker store svakheter blant tolker. Undersøkelsen er gjort blant over tusen ansatte i Barnevernet. Barnevernstjenesten er i dag storforbruker av tolker, sammen med helsevesenet, politiet, utlendingsmyndighetene og domstolene. (...)

World’s Biggest Chinese Dictionary Completed
english.chosun.com 2.10.2008
The world’s biggest Chinese dictionary, Dankook University’s “Chinese-Korean Unabridged Dictionary” has been completed 30 years after compilation started. (...)

A key driver behind the publication was former Dankook University president Chang Ho-sung, who said he plans to digitalize the dictionary to help not only researchers but also the public search and study Chinese characters on the Internet. He estimates the digitalization will take another 10 years. (...)

The World's Best Paid Authors
forbes.com 1.10.2008
Forbes Celebrity Valuations (...)

In fact, the 10 stars on our list of the best-paid authors pulled in a combined $563 million between June 1, 2007, and June 1, 2008, thanks to hefty advances, impressive sales and silver screen adaptations. (...)

Ukebladene skriver best
na24.no 1.10.2008
Norske ukeblader skriver bedre enn avisene.

Se og Hør beskyldes for mye rart, men å skrive norsk, det kan de.

Språket i ukeblader er lettere å forstå og inneholder lite feil, sammenlignet med aviser. Det går fram av en ny rapport utgitt av Høgskulen i Volda. (...)

Nå kan alle gi ut bok
dinside.no 30.9.2008
...og tjene penger på det. (...)

Her kommer nettjenesten Blurb inn i bildet. Her kan du nemlig lage din egen bok - med omslag og ark, altså. Du kan kjøpe utgaver selv (den perfekte gave?), men de gir deg også muligheten til å selge boka til andre. Prisen (og fortjenesten) bestemmer du helt selv. (...)

Det er gratis å registrere seg, gratis å lage bok og gratis å legge den ut for salg, så hva venter du på? Gå til http://www.blurb.com/ og sett i gang. (...)

Billig kulturpolitisk signal
aftenposten.no 30.9.2008
Beløpet er lite, men effekten kan bli stor.

SAKPROSA er blitt et veritabelt satsingsområde for norske forlag: Årlig utkommer 1000 nye titler om alt fra fluefiske og fosterdiagnostikk til klosterruiner og klimaendringer.

Slik sett trenger vi ikke en innkjøpsordning for å stimulere aktiviteten. Spørsmålet er snarere om innkjøpsordningen kan gi oss en bedre og sterkere sakprosa.

' Så langt er svaret usikkert. I en fersk evalueringsrapport fra Universitetet i Oslo heter det at den treårige prøveordningen har vært for uforutsigbar og spak til at aktørene i bokbransjen egentlig regner med den. Innkjøpsordningen har foreløpig ikke bidratt til større risikovilje i forlagene. (...)

English spelling: hard to learn, full of oddities and a glorious portal to history
timesonline.co.uk 29.9.2008 (The Times)
As The Times launches the first National Spelling Bee championship for schools, we look at the fascination of spelling and why it still matters (...)

Internet-based learning in the health professions: a meta-analysis
JAMA 2008 Sep 10;300(10):1181-96
(...) CONCLUSIONS: Internet-based learning is associated with large positive effects compared with no intervention. In contrast, effects compared with non-Internet instructional methods are heterogeneous and generally small, suggesting effectiveness similar to traditional methods. Future research should directly compare different Internet-based interventions. (...)

Matematikk er veien til suksess
konsulentguiden.no 23.9.2008
- Elever som velger matematikk på videregående tjener mer når de kommer ut i jobb. (...)

«Anrikning av urin»
dagbladet.no 21.9.2008
«Møtte bjørn i underbuksa»? Ja, ifølge VG anno 2002. Nå er nok ei bok om avisenes trykkfeil ute. Les og le av oss i pressen.

Det er Jaran Dammann og Petter Ruden som står bak denne viktige innsamlingen av trykkfeil før og nå. Tittel på årets bok er en klassiker for nye lesere «Frittgående egg/Enda flere morsomme trykkfeil fra norske aviser gjennom 25 år». Duoen har tidligere gitt ut to bøker smidd over samme prest, unnskyld lest.

Og det er et vell av utilsiktet humor som preger de 152 sidene. Og det kan virke som om vi journalister har et sterkt forhold til det nedentil anliggende, blant annet underbukser. Rogalands Avis i 1985 meldte følgende «Skjøt elg i underbuksa» og Hamar Arbeiderblad i 1984 avslørte «Rolig skiting i Østerdalen», mens Ringsaker Blad fra 1980 dundret til med «Skjøt årets første elg med buksa nede». (...)

Langt fra papirløst
forskning.no 21.9.2008
Toalettpapir og innpakning stiller det papirløse samfunnet utenfor rekkevidde. Men på kontoret kan vi få det til, og industrien kan få mer ut av hvert tre, mener norsk forsker. (...)

Slipper nettbrukerne nesten helt inn
dagbladet.no 16.9.2008
BRUKERARTIKKEL: I den nye utgaven av Store norske leksikons nettutgave, som lanseres på nyåret, kan brukerne selv skrive artikler om emner som ikke finnes i leksikonet fra før. Bildet viser en skisse til en brukerartikkel. Er det nok til å konkurrere med Wikipedia og Google om brukere og annonsører?, spør Dagbladet.nos kommentator. (...)

Gir ikke opp når teksten stokker seg
aftenposten.no 14.9.2008
Det er ikke bare barn som sliter med at bokstavene kommer feil ut både på papir og når de snakker. Hver fjerde arbeidstager har problemer med å lese og skrive. (...)

Stavefeil kan gi superkjøp
dagensit.no 4.9.2008
De kreative kan gjøre kupp på auksjonssidene på internett.

På den svenske utgaven av Ebay, Tradera, kan den kjøpes for 1.175 svenske kroner. Men søker du etter den samme telefonen og staver Eriksson med "k", kan telefonen bli din for bare 260 kroner, på samme nettsted, skriver dinapengar.se.

Feilstavete annonser på auksjonsnettsteder og nettsteder for kjøp og salg kan dermed gi svært gode kjøp for den tålmodige og kreative. (...)

Å lese Georg Johannesen
Trygve T. Svensson
Utdannet i litteratur og retorikk fra Universitetet i Bergen, ansatt i Geelmuyden.Kiese
morgenbladet.no 29.8.2008
(...) Til slutt: Tekstene bør leses med varhet til tross for sin hardhet, og med Adornos ord: «All stor kunst har freden som perspektiv.» Johannesen sa han ville vært høyremann hvis han trodde Høyre ville skape fred. Første dikt i første samling, Dikt 1959, lyder slik: FORSLAG TIL EKSPERIMENT//Når du som åpner mitt hjerte /med en bønn /ikke kan finne annet enn svar /skyldes det meg //Når du som åpner mitt hjerte /med en kniv /ikke kan finne annet enn blod /skyldes det kniven. (...)

Du kan bli sjekket
konsulentguiden.no 22.8.2008
- Er du den du sier du er..? (...)

- Mange arbeidssøkere vet at det ikke foregår noen særlig bakgrunnsjekking av vitnesbyrd og referanser og spekulerer i det. De pynter litt på hva slags arbeidsoppgaver de har hatt, gir seg selv en mer imponerende tittel eller skjuler arbeidsledighet ved å si at de har drevet eget selskap i en periode. Det er også vanlig å ”forlenge” ansettelsesperioder. Det kan gjøres uten direkte løgn – f. eks. kan man sette år 2000 til 2001, mens man egentlig var ansatt fra november til februar, sier Leite, som selv har bakgrunn i politiet. (...)

BLINKSKUDD I RÅVARER:
Søkkrike Harvard håver inn milliarder
e24.no 8.8.2008
Harvard Universitets pengefond - verdens største blant utdanningsinstitusjoner - har økt beholdningen med mellom syv og ni prosent de siste tolv månedene.
- Vellykkede investeringer i hedgefond og råvarer mer enn oppveier nedturen i aksjeinvesteringer for Harvard, sier en kilde til Bloomberg.

Det søkkrike fondets verdier ligger på 35 milliarder dollar - tilsvarende 180 milliarder norske kroner. (...)

Google Translation Center: The World’s Largest Translation Memory
gigaom.com 4.8.2008
Disclosure: I am the founder of Der Mundo, a multilingual blogging service and translation community that combines human and machine translation (provided in part by Google), and I have researched translation technology for more than 10 years via the Worldwide Lexicon project.

Blogoscoped reports that Google is preparing to launch Google Translation Center, a new translation tool for freelance and professional translators. This is an interesting move, and it has broad implications for the translation industry, which up until now has been fragmented and somewhat behind the times, from a technology standpoint. (...)

(Anm: Google Translation Center.)

Her er Norges viktigste sakprosabok
Kjartan Fløgstad
dagbladet.no 2.8.2008
Men har noen endret Norge mindre?

Etterkrigstidas viktigste sakprosabok er Georg Johannesens «Om den norske tenkemåten», Gyldendal 1975

«Her er jeg blitt gammel uten å bli noe annet», skreiv den kinesiske diktaren Tu Fu for 1200 år sidan. Hans norske gjendiktar Georg Johannesen var 74 år då han døydde i 2005.

Gjennom heile sitt liv hevda Johannesen at i ein fornuftig verden ville Tu Fu bli trykt kvar dag, medan det burde gå 1200 år mellom kvar gong VG, Aftenposten osv. kom ut: «Jeg vil ikke forby Dagbladet, men det trenger ikke komme ut så ofte.» (...)

Sjelløs og viljesterk
morgenbladet.no 25.7.2008
Norges viktigste dokumentarredaktør deler gjerne ut retoriske våpen til sine meningsmotstandere.

Ida Berntsen (37) siterer gjerne fra den kulturkonservative Cappelen-legenden Henrik Groths essay Har forleggerne sjel?:
Forleggeren er en formidler, en forløser, en mellommann. Som sådan er han nøytral, pregløs, uten lukt og smak. Men samtidig er han lyttende, speidende, behovsprøvende. Her er han en ivrig og allestedsnærværende, en snushane, en kobler. Som sådan lukter han. Er forleggeren tilfeldigvis utstyrt med sjel, blir det en privatsak.

– Jo, dette er mitt ideal. Det er den beste arbeidsbeskrivelsen jeg har sett av det å være forlegger, sier Ida Berntsen, forlagssjef for dokumentarlitteratur i nyfusjonerte CappelenDamm. (...)

Vil lære pc-en norsk
dn.no 23.7.2008
...og de trenger din hjelp.
LingSpeak lar pc-en lese norsk. Nå skal pc-en også lære å forstå norske talekommandoer. (...)

Kidsa er ikke som før
aftenposten.no 22.7.2008
NY TID. Kidsa skrives ikke lenger i anførselstegn. De er blitt en autoritet nå. (...)

dag går skillet mellom kidsa og "annen ungdom" ved bruk av e-post. Kidsa bruker bare ikke e-post. De bruker Messenger. De er alltid tilgjengelige, de svarer tvert, de er virtuelt til stede i venneflokken uansett hvor de selv befinner seg. Det sosiale livet deres, med et par hundre venner på MSN, er så godt som umulig å fatte, selv for unge voksne. Spør du kidsa om de ikke har behov for å skjerme seg, skjønner de ikke hva du mener. De filtrerer ut alt som ikke interesserer dem og dyrker seg inn i sine egne, stadig særere nisjer. Ikke rart at antallet subkulturer på Hovefestivalen plutselig er mangedoblet og uoversiktlig. (...)

Utlendingguide til norske dialekter
vg.no 16.7.2008
Utlendinger trenger ikke lenger fortvile i møte med trøndersk eller bergensk. En ny dialektguide fra NTNU skal hjelpe dem å forstå vanskelige norske dialekter
- Nordmenns manglende vilje til å normalisere språket sitt, kanskje særlig i omgang med utlendinger, er enestående i europeisk sammenheng, sier universitetslektor Åsta Øvregaard ved NTNU til Adresseavisen. (...)

Vanskelig å lese matematiske figurer
forskning.no 21.7.2008
Mattebøker inneholder figurer, tabeller og illustrasjoner. Men dem hopper elevene ofte over. (...)

Lesing omfatter mye
Det betyr at eleven i leseprosessen nettopp må mestre en slik utpakking av figurer slik at hun kan forstå de ulike meningsskapende ressursene som den består av, mener forskerne. (...)

Dette en viktig del av grunnleggende lesing i matematikk slik det beskrives i læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006, mener forskerne. (...)

Bedre eller dårligere av tidspress?
forskning.no 19.7.2008
Skoleprestasjoner avhenger ikke bare av intelligens. Ny forskning viser hvordan tidsfrister påvirker elevenes motivasjon og prestasjoner på skoleprøver. (...)

Kraften i språket
morgenbladet.no 18.7.2008
Herders dannelsesteori er langt på vei også en språkteori.

Om språksinker
morgenbladet.no 11.7.2008
I artikkelen «Språksinkene bor i Norden» (Morgenbladet 20. juni) hevdet EUs kommissær for flerspråklighet, Leonard Orban, at de nordiske landene tar grundig feil når de tror de ikke trenger å lære flere fremmedspråk enn engelsk. Det kan godt tenkes at språksinkene bor i Norden, eller i det minste i Norge. Artikkelen ledsages nemlig av et illustrasjonsfoto av en skoletavle der følgende fire linjer står skrevet med kritt: «Para fazer negócios com a China, a Índia e o Brazil, é óbvio que temos que entender as lingua deles.» I billedteksten inviteres leseren til å teste sine språkkunnskaper gjennom å identifisere språket og hva som står på tavlen. (...)

Dommedagsprofeti? Nei - politikk!
SYLFEST LOMHEIM, direktør i Språkrådet
aftenposten.no 8.7.2008
Før stortingsmeldinga om ein ny, strategisk språkpolitikk vart lagd fram den 27. juni, hevda språkforskarar (bl.a. her i Aftenposten) at Trond Giske og Sylfest var "dommedagsprofeter" når det gjeld framtida til norsk språk. Slik etikettklistring fortel lite om substansen. (...)

Enøyde lingvister
BRIT MÆHLUM, professor i nordisk språkvitenskap ved Universitetet i Trondheim (NTNU)
aftenposten.no 7.6.2008
Diskusjonen om det norske språkets ve og vel den siste tiden har vært preget av en merkelig ensidighet, der debattantene tilsynelatende ikke evner å ha to klare tanker i hodet samtidig. (...)

Britannica tar en Wikipedia
dagensit.no 10.6.2008
Verdens mest anerkjente leksikon, Encyclopaedia Britannica, vil nå la brukerne bidra i sine artikler. Store Norske har lignende planer.

Nettleksikonet Wikipedia har hatt en enorm suksess de siste årene, og er uten sammenligning verdens største og mest omfattende leksikon. Nå forsøker britenes stolthet og nasjonalleksikon, Encyclopaedia Britannica, å lære av Wikipedia ved å åpne for at også brukerne kan bidra til artiklene i leksikonet. (...)

Norges nasjonalleksikon, Store Norske Leksikon, har også slitt med overgangen fra papir til nett.

Sjefredaktør i Kunnskapsforlaget Petter Henriksen sier til Dagensit.no at leksikonet har mange brukere, blant annet ved skoler og høyskoler, men at de ikke tjener "veldig mye penger" på leksikonet. Store Norske er en ren abonnementstjeneste.

Forlaget jobber nå med en større oppgradering, som vil lanseres over sommeren. Henriksen bekrefter at brukerinvolvering vil bli viktig også for Store Norske Leksikon når den nye versjonen er på plass. (...)

Tospråklighet er et gode
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1301 (29.5.2008)
Torbjørn Johan Sanders argumentasjon i Tidsskriftet nr. 8/2008 (1) hviler på et omdiskutert premiss: at man må velge mellom talespråklig opplæring eller tegnspråk. Det påstås at tegnspråkopplæring gjør at barn ikke får lære skikkelig norsk.

Mange mener faktisk det motsatte: barn som får tegnspråk, lærer også norsk best. (...)

De snusfornuftige, kjedelige lingvistene
ÅSHILD NÆSS -Radboud University Nijmegen/ Universitetet i Oslo - PIA LANE -
Universitetet i Oslo
aftenposten.no 5.6.2008
I Aftenposten 28.05 kommenterer Bodil Aurstad, Ingebjørg Tonne og Helene Uri vår kronikk i Dagbladet 2. mai ved å fastslå at vi har rett når vi hevder at norsk ikke er et utrydningstruet språk, og spør om språkrådsdirektør Sylfest Lomheim dermed er dum når han bruker en retorikk som fremstiller det som om norsk språk vil dø ut dersom det ikke beskyttes mot påvirkning utenfra. (...)

Krav til translatører
forskning.no 15.4.2008
Dagens kunnskapssamfunn har behov for kompetente translatører, skriver Jan Roald og Ingrid Simonnæs i denne kronikken. Det holder ikke med språkferdigheter og tospråklig ordbok. (...)

Her slurver journalistene mest
kampanje.no 13.5.2008
En og samme avis ligger helt på topp med begge sin papir- og nettutgave. Se slurvetoppen her! (...)

Bergens Tidendes papirutgave (3,4 prosent), NTB (3,5 prosent) og papir-VG (3,6 prosent) kommer best ut i undersøkelsen. (...)

Trykkleif-toppen
dagbladet.no 11.5.2008
MEDIEANALYTIKER: Tommy H. Brekstad mener det slurves mest på nett, men ser en klar forbedring. (...)

Adresseavisen og Nordlys har færre stavefeil på nett enn på papir, mens det motsatte er tilfelle for alle de andre mediehusene i undersøkelsen.

- Det er tydelig at det slurves mer på nett enn papir, og det har nok sammenheng med tempo på publiseringen, men jeg mener å se en klar forbedring også på nett. Det er tydelig at nettavisenes redaksjoner er blitt mer profesjonelle også på dette området. (...)

Klassekampen slurver mest med språket
aftenposten.no 11.5.2008
(...) Det viser en undersøkelse medieanalytiker Tommy H. Brakstad har gjort for Dagbladet. Den tar for seg 14 vanlige uttrykk som ofte er feilstavet. (...)

Ordene og begrepene som var med i undersøkelsen er blant andre dessverre, arbeidsom, kontingent, medlemskap, parallelt, rumpe, anerkjenne, areal, innforstått, original, Karibia og potensial. (...)

Nazistbåla som skaka verda
nrk.no 10.5.2008
10. mai er det 75 år sidan nazistane brann bøker skrive av jødiske og antinazistiske forfattarar.

10. mai 1933 laga Adolf Hitler og nazistane bål i fleire tyske byar, der bøkene til mellom anna Karl Marx og Sigmund Freud blei brente.

Litteraturen passa ikkje alltid i lag med nazismen som ideologi og nazistane brukte bokbål for å symbolisera at mykje av litteraturen var forkasteleg. (...)

Juristenes overdådige språklige surr
PER EGIL HEGGE, redaktør
aftenposten.no 9.5.2008
"Vi svarer ikke normalt på denne typen spørreundersøkelser," skrev Justisdepartementet i et svarbrev. Ne-hei. Dette store "vi" svarer vel unormalt, da.

KORREKT SPRÅKBRUK er en forutsetning for moralsk klarhet og hederlighet." Sitatet er fra en bok av den italienske forfatteren Claudio Magris, professor i tysk ved universitetet i Trieste. Han er best kjent for boken Donau , som kom for omtrent 20 år siden. For denne stringente skribenten er språklig surr et tegn på det motsatte, nemlig moralsk uklarhet og uhederlighet. En hard dom, men den rammer med nådeløs kraft Det kongelige norske justisdepartement, som neppe leser Magris, men som burde gjøre det. (...)

Lite pluss fra Westerdals
na24.no 7.5.2008
Privatskolen la på omsetningen med 3,5 millioner i fjor. (...)

I snitt betaler hver elev 51.659 kroner i skolepenger, og i fjor kom det inn vel 19,6 millioner i studentinntekter og 25,8 millioner i offentlige tilskudd. (...)

Stille barn sliter på skolen
vg.no 14.4.2008
Mellom 5 og 8 prosent av alle skolebarn er så stille og tilbaketrukne at det hindrer dem i læring og sosial omgang, viser en ny kartlegging. (...)

Det papirløse kontoret
bi.no 15.4.2008
- Det er på tide å komme i gang med det papirløse kontoret, mener BI-forsker Espen Andersen, som her gir svar på hvorfor vi fortsatt bruker så mye papir.

Så lenge jeg har jobbet med å få folk til å bruke IT, har jeg fått høre at ”Vi vil få det papirløse toalett før vi får det papirløse kontor,” etterfulgt av en tørr latter og litt vifting med et papir. (...)

Dictionary of corruption (Korrupsjonsleksikon)
csr-asia.com 12.4.2008
Volunteer students and researchers from the Center for People Empowerment in Governance, interviewed various government agencies, businessmen, media personalities, as well as victims of corruption to come up with a unique dictionary called ‘Corruptionary’ to help people make sense of the language of corruption in the Philippines. After two years of conducting these interviews, they were able to put together about 400 corruption-related terms and jargons. To what use...... More here. (...)

En av tre faller fra i videregående på Østlandet
vg.no 28.3.2008
Så mange som hver tredje elev som gikk ut av tiende klasse på Østlandet våren 2002, enten strøk eller sluttet før de var ferdige med videregående. (...)

Ulik språkforståelse
nrk.no 7.3.2008
For gutter og jenter er ikke nødvendigvis språk det samme. Ny forskning tyder på at hjernen jobber forskjellig hos kjønnene for å forstå skrift og tale. (...)

Ikkje noko konfliktforhold
KRISTIN BAKKEN, prosjektdirektør Norsk Ordbok 2014
aftenposten.no 28.2.2008
I Aftenposten fredag 22. og sundag 24. februar kom det på trykk to redaksjonelle bidrag med overskriftene "Omvendt språkstrid" og "Ordbøker i kamp". (...)

Mange slags maktspråk
HELENE URI| BODIL AURSTAD
aftenposten.no 27.2.2008
HÅPLØST. Av og til blir man så sint at man må sparke i sofaen, gå en tur eller
skrive et debattinnlegg. Vi har gjort de to første tingene, nå prøver vi det siste. (...)

Ordbøker i kamp
aftenposten.no 24.2.2008
(...) To ordbøker skal stå klare i 2014, men kritikere mener verkene forskjellsbehandles. - Statsråden har falt for nynorsksidens lobbyiering, mener Bodil Aurstad som arbeider med riksmålsordboken. (...)

Engelsk er vår tids latin
Kristian Emil Kristoffersen, professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no
”Skal desse kunne kommunisere med kvarandre, treng dei eit tredje språk. I mellomalderen var det latin. På 1800-tallet var det i mange tilfeller tysk. Og i dag er det engelsk. (…)

Leksikon bukker under for Internett
digi.no 22.2.2008
Papirleksikonet Store Norske kan i likhet med tyske Brockhaus, snart bli historie.

Det 200 gamle og tradisjonelle leksikonet Brockhaus i Tyskland må nå gi tapt for Internett og 50 ansatte mister jobben. (...)

Til leksikon-kamp mot internett
vg.no 20.2.2008
I «Enciclopedia Italiana» skrev Benito Mussolini om fascisme. I Sovjet bidro Lenin. Av andre berømte bidragsytere til nasjonale leksikon er Isaac Newton, François Voltaire og Jean-Jacques Rousseau. (...)

Store Norske Leksikon finnes også online på nettet, men er ikke gratis. Det koster 598 kroner for årsabonnement for privatpersoner. Bibliotek og høyskoler får spesielle tilbud. (...)

Stadig flere skriveflei
aftenposten.no 15.2.2008
Det er blitt mer slurv og skrivefeil i bøkene.

Husker du sist du leste en roman uten slurvefeil? Ferske bøker fra norske forlag inneholder stadig flere bommerter. (...)

Du kan være dummere enn en due
dagbladet.no 15.2.2008
(...) NÅ KAN MYTEN OM steinaldermannen som kommuniserer ved hjelp av enstavelsesord som «ild!» og «kjøtt!» begynne å slå sprekker.

Professor W. Tecumseh Fitch fra universitetet i St. Andrews i Skottland tok i et foredrag på Blindern i Oslo denne uka for seg Charles Darwins «glemte» språkteori:

Han mener at språket vårt ikke begynte med håndsignaler eller gutturale strupelyder og steinalderord som «ugh» og «agh» - men derimot har utviklet seg fra en sangliknende melodisk kommunikasjon. (...)

En million indere dør av røyking hvert år
vg.no 14.2.2008
En million mennesker dør av røyking i India hvert år, men de vet lite om farene og svært få slutter. (...)

Indiske myndigheter ønsker å tvinge tobakksselskapene til å trykke advarsler på sigarettpakningene, men møter motstand fra politikere som vil skjerme jobbene til tobakksarbeidere.

Ifølge studien er over halvparten av indiske røykere analfabeter, og bare 2 prosent av røykerne slutter, oftest fordi de er for syke til å fortsette. (...)

Lånekassen kontrollerer 1.000 hybelboere
vg.no 11.2.2008
Studenter som oppgir å bo på hybel i nærheten av foreldrenes hjem, får nå beskjed fra Lånekassen om å dokumentere dette. (...)

Hvis Lånekassen oppdager atleiekontrakt eller andre dokumenter er forfalsket, vil studenten også bli politianmeldt. (...)

Ga svake elever fri under nasjonale prøver
vg.no 28.1.2008
Et titall skoler i Oslo lot de svakeste elevene få fri under de nasjonale prøvene. Leder Helga Hjetland i Utdanningsforbundet føler seg lurt.

97 prosent av Oslo-elevene deltok i de nasjonale prøvene, men ved flere skoler slapp 10-30 prosent av elevene å avgi svar, melder TV 2. (...)

Følelsenes visdom
Geir Kirkebøen er psykolog, infor- matiker og professor ved studieprogrammet IT-språk, logikk, psykologi ved Universitetet i Oslo.
Aftenposten Amag 30.11.2007
Argumentene dine kan være mer overbevisende om de står på rødt enn på blått papir, skriver psykolog Geir Kirkebøen. menneskesinnet Fagfolk besvarer spørsmålet: Hvorfor er vi som vi er? (...)

Alle påstandene ovenfor støttes av solid forskning. Humør, farger og muskelbruk påvirker altså tenkningen din. Virkningen er ikke veldig stor, men den er der. Hva er forklaringen? Hva sier den teorien som står sterkest i dag? (...)

Lar indere oversette norske kravspek
digi.no 13.12.2007
Språket er en av Norges store utfordringer i outsourcing: Anders Lier i Capgemini vet svaret.

Norge er et lite land med et språk som knapt gjør seg forstått i Norden. Dermed er det nødvendig å beherske engelsk for å kunne konkurrere globalt.

De fleste IT-selskaper er i dag avhengig av å sette ut IT-oppdrag til lavkostland på grunn av lønnskostnader og mangel på ressurser. USA har lenge vært langt framme på offshoring, men Europa henger fortsatt kraftig etter. (...)

Samisk stavekontroll er klar
nrk.no 10.12.2007
Nå håper man at flere skal skrive på samisk. (...)

- Mange elever med svake kunnskaper
vg.no 4.12.2007
Mange skoleelever i 5. og 8. klasse mangler helt grunnleggende kunnskaper i matte, engelsk eller norsk, viser resultatene fra de nasjonale prøvene. (...)

- Foreldres utdanning avgjørende for elever
vg.no 4.12.2007
Foreldrenes utdanningsbakgrunn er dessverre avgjørende for hva elevene kan, sier kunnskapsminister Bård Vegar Solhjell (SV). Den forklaringen er for enkel, sier utdanningsdirektøren i Oslo. (...)

Language gaps hinder doctor-patient relationships
latimes.com 23.11.2007
(...) Shortly after being diagnosed with breast cancer, Enaida Cornejo had another problem: She and her oncologist could not understand each other.

Her primary doctor was bilingual, but this new doctor spoke English. Cornejo, a native of Peru, felt more comfortable speaking Spanish.

At their first few appointments, doctor and patient relied on Cornejo's husband, her friend and even strangers in the waiting room to help them talk about her illness. (...)

Når forskere lykkes
Professor og senterleder, Universitetet i Tromsø
aftenposten.no 14.11.2007
INTERNASJONALISERING. Forskerne må bli mer internasjonale. Men hvordan?
Lederen for et av verdens fremste språkmiljøer forteller hvordan man kan lykkes. (...)

RIKE BARN RØMMER fra norsk skole
e24.no 29.10.2007
Fremtredende næringslivsledere gjør opprør mot norsk skole og sender barna sine til utenlandske eliteskoler. (...)

Ordet fanger
aftenposten.no 3.10.2007
- Et ord er et ord, sier vi ofte, og mener med det at man skal stå ved sine løfter. Det bør være en god leveregel for de fleste. Men dersom man ser bort fra den vanlige tolkningen og tar utsagnet bokstavelig, kan man saktens lure på om påstanden er riktig. (...)

- Grunnskolen er ikke på nett
forskning.no 30.9.2007
(...) Øystein Gilje innledet på en konferanse om "Den digitale skolessekken" 27. september.
- Særlig i grunnskolen er digital læring et nokså begrenset fenomen. Informasjonsteknologi og nettverk brukes lite, sammenlignet med både hjemmet og de fleste arbeidsplasser, sier Gilje.

Konferansen ble arrangert av Forskningsrådets program KIM, Kommunikasjon, IKT og medier. (...)

You say potato, I say ghoughbteighpteau
books.guardian.co.uk 29.9.2007
Harry Bingham on why English rules the world of languages (...)

With about one and a half billion non-native speakers, English has become the world's own language. Given that there will shortly be as many English language speakers in China as there are in the entire English-speaking world put together, that anglophone dominance is only set to grow. (...)

Such dominance has its downside, of course. There are now about 6,800 languages left in the world, compared with perhaps twice that number back at the dawn of agriculture. (...)

If you wanted to learn all the words in the Oxford English Dictionary, you'd have to deal with about 500,000 of them (the last of which is zyxt, a splendid last word by any standards and an archaic Kentish term for thou seest). (...)

Norsk på billigsalg
JON ROGNLIEN, Oversetter
aftenposten.no 27.9.2007
SPRÅKPRODUKSJON. Teksting av TV-programmer og filmer produserer store mengder norsk i høy hastighet. Men hvem skal stille krav om god norsk når så mange betaler så elendig for den? (...)

"Displayets dritinnstillinger"
FINN-ERIK VINJE, professor emeritus
aftenposten.no 26.9.2007
I bruksanvisningene hersker et fullstendig språklig sammenbrudd. (...)

Dysleksi kan forebygges
aftenposten.no 25.9.2007
MÅLRETTET TRENING. Risikofaktorer for å utvikle dysleksi kan avdekkes i førskolealder. Det er derfor viktig å kunne sette i gang målrettet trening for å forebygge vansker. (...)

Språkproblemer gir dødfødsler
nrk.no 12.9.2007
Kvinner fra ikkevestlige land som føder i Norge, har dobbelt så mange dødfødsler som andre kvinner. En medvirkende grunn er store språkproblemer og tolker som ikke er kvalifisert. (...)

Picture boards help bridge language gap in health emergencies
usatoday.com 2.9.2007
TRENTON, N.J. (AP) — With more ill and injured people unable to speak English, hospitals, clinics and rescue squads are turning to picture boards to bridge the communication gap with easily understood images.

The large, double-sided panels let patients point to icons showing their problem — such as pain, a burn, breathing trouble or a fall — as well as the part of the body that is affected. They also can point to their native language in a list so an appropriate interpreter can be located. (...)

Pris for sprelsk språk
aftenposten.no 1.9.2007
Aftenpostenjournalist Kjetil Østli fikk i går kveld NTBs nye språkpris for sitt sprelske, innfallsrike, overraskende språk, og for sin evne til å ta leseren med på ferden. (...)

Betaler for å treffe studenter
ukeavisenledelse.no 27.8.2007
For 150 000 kroner skal norske bedrifter få møte «Norges beste studenter». (...)

Studentpris:
150 000 kroner
forbruker.no 27.8.2007
Norske bedrifter må punge ut for de beste studentene. (...)

Tysk - det er Hitlers språk
Mechthild Wolpers Haugland - Psykolog, innvandrer fra Tyskland
aftenposten.no 12.8.2007
LITEN INTERESSE FOR DET TYSKE I NORGE. "Tysk, det er jo det språket Hitler brukte.

Nå angrer jeg nesten på at jeg valgte tysk på skolen." (...)

Fritz Moens siste krenkelse
aftenposten.no 19.7.2007
TAR FEIL. Fritz Moen ble ikke dømt på grunn av språkproblemer, konkluderer utvalget som har gransket saken. Granskerne tar feil fordi de ikke anerkjenner tegnspråk som et eget språk, like nyansert som det talte. (...)

At utvalget ikke deler min oppfatning, kan jeg ikke forklare med annet enn at de velger foreldede fordommer fremfor vitenskapelig erkjennelse når det gjelder sin vurdering av tegnspråk. Den gang man dømte Moen, visste man ikke bedre, men det gjør vi i dag. At tilgivelse kan tilkomme de som handler i uvitenhet, er et prinsipp som et annet offer for et justismord knesatte for cirka to tusen år siden. I den opplyste humanismens tidsalder er det ikke like opplagt at tilgivelse tilkommer de som handler mot bedre vitende. (...)

Pinlig trykkfeil for Nasa
nettavisen.no 14.7.2007
Nasa presterte å skrive navnet på romferjen feil på et kjempebanner ved oppskytningsrampen. (...)

Forbyr nettsteder som blinde ikke kan lese
digi.no 5.7.2007
Regjeringen krever «universell utforming»: Alle offentlige nettsteder må kunne leses av blinde. (...)

Nå skal et nytt lovforslag om «universell utforming» i IKT, sette krav til at offentlige nettsteder og programvare skal gjøre tilgjengelig for så mange som mulig. (...)

Datamaskiner som skjønner bæret
forskning.no 15.6.2007
(...) Med et tenkende system kunne du trykket på en knapp, og i stedet for en grumsete liste over dokumenter hvor ordet Valla er nevnt, som i dag, kunne du fått opp korte, presise sammendrag av de mest innholdstunge tekstene om saken.

Takket være forskere ved språkteknologibedriften CognIT og Seksjon for lingvistiske fag ved Universitetet i Bergen er ikke dette langt unna.

Gjennom prosjektet KunDoc under Forskningsrådets KUNSTI-program har de nemlig kommet langt på vei med å skape såkalt kunstig intelligens, som altså muliggjør smarte datamaskiner. (...)

– Ordbøker ingen objektiv kilde
nyheter.uib.no 11.6.2007
Det hevder Kjersti Lea og Ragnhild Svellingen ved Nordisk institutt, som er i full gang med bidra til opprettelsen av et nettbasert islandsk-skandinavisk ordboksverk. (...)

Leksikon i rute
dagbladet.no 29.5.2007
(...) Store norske leksikons siste (?) utgave på papir er i klart. 16 praktfulle bind kan settes i bokhylla til ivrig bruk i tide og utide. (...)

Selv om fler og fler bruker internet, er det å håpe at dette ikke blir siste gang vi ser leksikon på papir. Fritt Ord har ikke forpliktet seg til videre finansiering, og som formannen i Fritt Ord, Francis Sejersted, sa da de første bindene ble utgitt i 2005: Det må være det offentlige som tar ansvaret for et nasjonalt leksikon i framtida. Folk har ikke forlatt papiret, uttalte Sejersted. (...)

- Norges verste skrivefeil
e24.no 7.5.2007
Språkrådet refser StatoilHydro for navnet - og for at arbeidsspråket er engelsk. (...)

Engelsken er spørsmålet, ikkje nynorsken
Gaute Losnegård
Historikar
morgenbladet.no 4.5.2007
I Morgenbladet 27. april skriv Simen Sætre ein ny artikkel om (ny)norsk språkpolitikk, denne gongen i samband med landsmøtet til Noregs Mållag. (...)

Noregs Dinosaurlag
Av Simen Sætre
morgenbladet.no 27.4.2007
Sett i forhold til de alvorlige, praktiske språkproblemene mange nordmenn står overfor i dag, er Noregs Mållag i beste fall irrelevant. (...)

Sju teser om bokas framtid
Bjarne Buset Informasjonssjef Gyldendal Norsk Forlag AS
dagbladet.no 23.4.2007
VERDENS BOKDAG: Gyldendals informasjonssjef tror vi snart kommer til å foretrekke å lese bøker på mobiltelefonen. (...)

Tøff, tøffere, Harvard
dn.no 8.4.2007
Elite-universitetet Harvard er blitt enda mer eksklusivt. (...)

Dyrt
Undervisningsgebyret på Harvard er i år økt til 31.456 dollar (cirka 192.000 kroner), i tillegg kommer kost og losji.

Totalt er det antatt at ett år på Harvard koster minst 45.500 dollar (277.550 kroner), som er nesten det dobbelte av gjennomsnittet for amerikanske universiteter. (...)

Automatisk og raskt:
Google vil satse bredt på statistisk oversettelse
digi.no 29.3.2007
Google har gode erfaringer med en egenutviklet metode for maskinbasert oversettelse. (...)

Kan universiteter ledes?
Fanny Duckert Professor og leder for Psykologisk Institutt, UiO
dagbladet.no 16.3.2007
UNIVERSITETENE: Det er ingen grunn til å tro at universitetene ville blitt bedre av å underlegge seg næringslivets premisser. (...)

Deprimerte studenter i Trondheim
dn.no 5.3.2007
Mange studenter i Trondheim har psykiske problemer.

Mens det i 1996 ble registrert 330 nye henvendelser, tok hele 552 studenter kontakt med helsetjenesten i fjor. Totalt jobbet de ansatte ved helsetjenesten med 719 studenter i fjor, skriver Adresseavisen. (...)

Bryt sammen og tilstå!
aftenposten.no 11.2.2007
SER DEG. Er du misunnelig? Forfengelig? Oppmerksomhetsgal? Du kan bare glemme å skjule det. Vi ser det uansett. (...)

VI SOM JOBBER som journalister i Aftenposten, leser mye. Vi leser fagtidsskrifter og skjønnlitteratur. Aviser og dokumenter. Og vi leser "Se og Hør" - landets overlegent minst prestisjetunge magasin. Det er faktisk ingen andre magasiner som leses så mye i Aftenposten, skal vi måle ut fra listen over redaksjonens egne abonnementer.

Redaksjonen kan vise til ikke mindre enn tretten enkeltabonnement på "Se og Hør". Det er fire ganger så mange som "Computerworld", dobbelt så mange som "The Economist" og tretten ganger så mange som "Historisk Tidsskrift". Avslørende? Ja. Avgjørende? Neppe. Sannsynligvis betyr det ikke annet enn at Aftenposten-journalister er omtrent som andre folk. Spørsmålet er om vi orker å leve med den vissheten. (...)

Vaskehjelp må bistå leger ved konsultasjoner
vg.no 5.2.2007
Tidspress gjør at nødløsninger som vaskehjelp, kjøkkenansatte eller tilfeldige personer må til når helsearbeidere trenger hjelp til å snakke med pasienter som ikke kan norsk. (...)

Learning Latin - what's the point?
Business English
The Anglophone world is now so incapable of learning modern foreign languages that the British can barely order a beer in their favourite Spanish holiday resorts. The advantages of learning Latin seem tiny by comparison. (...)

But Latin has reappeared. The "surprise" bestseller in British bookshops this winter is Amo, Amas, Amat And All That by Harry Mount. The British public love the idea of old-fashioned scholastic rigour, provided you present it in a sufficiently jokey way. Mount slips in David Beckham, Angelina Jolie, and Cameron Diaz. He has very shrewdly ridden a wave. Or in this case, a wavelet, or maybe a ripple. (...)

'World English' Remains Theoretical
forbes.com 22.1.2007
Oxford Analytica 01.22.07, 6:00 AM ET It has been suggested that, given the number of people worldwide who speak English as a second or foreign language, a new variety of English is emerging: World English. (...)

Ord der skal dø!
Hvad er sprogblomster og hvad er ukrudt af årets nye ord og udtryk? (...)

Er'e så nøye 'a?
Liv Evju Bibliotekar
dagbladet.no 23.12.2006
TEKSTING: Hvorfor skal jeg, glad i film, eller seriøse oversettere, finne oss i det? Vi har i mange år irritert oss over svak, mangelfull eller direkte dårlig teksting på filmer på TV eller på hjemmekinoen. Men egentlig er dette et problem for filmskaperne - tekstingen ødelegger det kunstneriske innholdet i filmen. (...)

Tabbe-anmelderen fikk sparken
dagbladet.no 18.12.2006
Helsingborgs Dagblad valgte å sparke Kristian Lundberg etter at han harselerte med Britt-Marie Mattssons uskrevne kriminalroman. (...)

Internet access provided for low-income families
statesman.com 17.12.2006
Groups hope computers can help with work, school. (...)

Aftenpostens rettskrivning blir ordliste
aftenposten.no 13.12.2006
Kunnskapsforlaget utgir nå Aftenpostens språk som rettesnor for dem som vil skrive konsekvent. (...)

'Truth in truthiness'
abc.net.au 14.12.2006
After ruffling feathers in a searing speech to George W Bush and the White House correspondents, comedian Stephen Colbert has been told he's coined America's top word of the year.

An online poll run by US dictionary publisher Merriam-Webster has found Colbert's term, 'truthiness', best sums up 2006. (...)

Hvem kvalitetssikrer forelesningene?
studvest.no 8.11.2006
Professorpedagogikk
Universitetet i Bergen kan skilte med mange anerkjente forelesere som innenfor hver sine felt besitter store mengder viten. Dette hjelper imidlertid lite når alt for mange ikke vet hvordan denne kunnskapen skal filtreres og deretter videreformidles. Et totalfravær av pedagogiske evner overrasker og skuffer meg gang på gang. (...)

- Snart snakker alle Oslo-dialekt
nettavisen.no 2.11.2006
Om to generasjoner vil hele Østlandet bruke Oslo-dialekt, mener språkforsker.
(...)

FN gir ut uleselig avis
kampanje.com 20.10.2006
For å gi folk et inntrykk av hvordan det er å ikke kunne lese, gir FNs utviklingsprogram i dag ut en uleselig gratisavis i Sverige. Kampanjen er utviklet av reklamebyrået Furniture. (...)

Historisk journaliststudent
propaganda-as.no 11.9.2006
Anja Hofsøy Tolsrød (22) er den første tegnspråklige studenten som noen gang har tatt journalistutdanning i Norge. (...)

Internettkompatible navn:
Velger bort barnenavn med norske bokstaver
digi.no 5.9.2006
Internett kan være i ferd med å utradere norske navn med æ, ø og å, viser tall fra Statistisk Sentralbyrå. (...)

En skam at gøre engelsk til god latin
Af Torben Bramming, Cand.theol.
berlingske.dk 26.8.2006
Politiske kræfter vil gøre engelsk til det nye »lingua latina«. Ved at gøre engelsk til danskernes andet modersmål kaster man hele den fælles arv fra fortiden, det som skaber sammenhængskraft, på møddingen. Og risikerer, at alle højtuddannede bliver engelsksprogede amatører, der heller ikke kan formidle stoffet på dansk. (...)

Språk-refs til Gilde
nettavisen.no 15.8.2006
Mattilsynet refser Gilde fordi arbeidere på slakteriet verken kunne snakke engelsk, tysk eller fransk. (...)

Language Barriers to Health Care in the United States
New England Journal of Medicine (NEJM) 2006;355:229-231 (July 20)
(...) Some 49.6 million Americans (18.7 percent of U.S. residents) speak a language other than English at home; 22.3 million (8.4 percent) have limited English proficiency, speaking English less than "very well," according to self-ratings. Between 1990 and 2000, the number of Americans who spoke a language other than English at home grew by 15.1 million (a 47 percent increase), and the number with limited English proficiency grew by 7.3 million (a 53 percent increase, see graph). The numbers are particularly high in some places: in 2000, 40 percent of Californians and 75 percent of Miami residents spoke a language other than English at home, and 20 percent of Californians and 47 percent of Miami residents had limited English proficiency. (...)

Another Side to Stuttering
washingtonpost.com 27.6.2006
New Findings Suggesting Emotional Component to Speech Disorder May Offer Clues to Treatment (...)

Professor mener svensk bør avskaffes
dagbladet.no 2.2.2006
En svensk-polsk professor mener Sverige vil ha mye å tjene på å erstatte det svenske språket med engelsk.

Professor Marian Radetzki lanserer ideen i sin bok «Sverige, Sverige! Fosterland?». (...)

Typisk norsk
dinside.no 17.4.2006
4.300 lesere har talt: 17. mai-toget er det norskeste av det norske. (...)

Språk er nærhet
aftenposten.no 14.4.2006
Reklamen må være avvæpnende og fengende, sier tekstforfatteren Ivar Vereide til Aftenposten i dag. Reklamefilmene må ha humor, rollefigurene være troverdige - gi klangbunn og identitet. Derfor lar Vereide dem snakke dialekt, og han går også langt i å forankre kvalitetsforståelsen i et språklig-kulturelt jordsmonn. De beste norske reklamefilmene ville ikke blitt forstått om de var oversatt til tysk eller japansk, mener han. (...)

Kjønnsorgan mest søkte ord i Bokmålsordboka
hegnar.no 21.3.2006
(...) Ordet, som har ukjent, men muligens norrønt opphav, er søkt opp nesten 4.000 ganger det siste året. Det går fram av søkeordstatistikken til Bokmålsordboka på internett. (...)

Det andre ordet på søketoppen er «dessverre», som er slått opp 3.526 ganger. Den gale varianten «desverre», ligger på åttende plass med vel 2.400 søk.

På tredjeplass finner vi ordet «interessant» med 3.200 søk. «Interesse» og «interessert» ligger på niende og tiende plass.

Deretter følger ordet «kognitiv» – et ord som kanskje ikke er så vanskelig å stave, men Bokmålsordboka er også en definisjonsordbok. Kognitiv betyr «som har med fornuftsbestemt og erfaringsbegrunnet erkjennelse å gjøre». Så vet man det.

På femte og sjetteplass ligger ordet «verken» og sideformen «hverken», som begge er tillatt på norsk. Og det passer jo bra, for på den neste plassen følger ordet «pragmatisk», som er søkt opp hele 2.551 ganger det siste året. (©NTB)

Amerikanere sliter med engelsken
aftenposten.no 21.12.2005
Hver 20. amerikaner kan ikke lese engelsk. Det betyr at 11 millioner amerikanere ikke er i stand til å håndtere mange dagligdagse gjøremål, viser en føderal undersøkelse (...)