Merriam-Webster Online (Online ordbok engelsk)

Slik husker du allmennkunnskap (oby.no 22.10.2013)

Professor: - Barn googler seg til digital demens (aftenposten.no 15.2.2014)

Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no)

Bogen forudser, at der af de cirka 6000 sprog i dagens verden måske vil være mindre end hver tiende i live om 100 år. (norden.org 8.11.2005)

Dagens spørsmål til Per Egil Hegge (aftenposten.no) (kommafeil) (Komma her og komma der)

Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden. (side3.no 14.12.2014)

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. UNESCO regner dessuten utdanning som et av de mest effektive virkemiddel mot fattigdom. Programmet Utdanning for alle (EFA) er organisasjonens viktigste oppgave. (unesco.no)

Norsklære Å lære norsk er å lære å tenke. Å lære en person å tenke er like vanskelig som å helbrede en sinnssyk.» Nylig avdøde Georg Johannesen i «Den norske skrivemåten" (aftenposten.no 17.1.2006)

Her er Norges viktigste sakprosabok (dagbladet.no 2.8.2008)

MASTOR (Multilingual Automatic Speech-to-Speech Translator) (ibm.com)

Hegges video-språktips (aftenposten.no)

- Maktens språk.

Maktens språk (sverigeskommunikatorer.se 27.4.2015)
bwz.se 10.6.2015
Möt Obamas hyllade talskrivare, Jon Favreau, och Borgens manusförfattare, Adam Price. Den 10 juni har du en unik möjlighet att få inblick i hur makthavarna formulerar sig när de ska ut på den politiska spelplanen, både i en fiktiv värld och i verkligheten.

Jon Favreau är expert på hur man formulerar sig för att påverka och beröra en hel värld. Han är en av vår tids mäktigaste talskrivare och jobbade i 10 år som talskrivare för USA:s president Barack Obama. Nu kommer han till Stockholm för att under en dag dela med sig av sina erfarenheter vid seminariet Maktens språk.

Talar gör även Adam Price, Borgens manusförfattare, Roberta Alenius, Moderaternas tidigare presschef, och Maria Rankka, vd för Stockholms Handelskammare. Maktens språk arrangeras av Sveriges Kommunikatörer, Fokus, Hill+Knowlton och Washingtonseminariet. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Melania Trump utpekes selv som syndebukk etter taleskandalen. Donald Trumps valgkampapparat hadde hyret inn to av USAs fremste taleskrivere til Melania Trump. Men hun vraket store deler av forslaget, og bestemte seg for å gjøre jobben selv. Det er konklusjonen i en artikkel som The New York Times publiserte tidlig onsdag morgen norsk tid. (aftenposten.no 20.7.2016).)

- Språk er utrolig fantastisk, på en måte.

(Anm: Språk er utrolig fantastisk, på en måte.  Det slår ikke feil. Når jeg eller andre i dette avishuset skriver om språk, hvordan vi formulerer oss muntlig eller skriftlig, renner mailboksen full av kommentarer, ros og ris (aftenposten.no 17.11.2015).)

(Anm: Kjendisene i ekstase etter Michelle Obamas tordentale mot Trump (tv2.no 14.10.2016).)

(Anm: Michelle Obamas taleskriver til Norge. Står bak de berømte ordene «When they go low, we go high!». (kampanje.no 1.2.2017).)

- Norske velgere har fått mer enn nok av fossende elver av snakk.

(Anm: Norske velgere har fått mer enn nok av fossende elver av snakk | Per Edgar Kokkvold. Våre politikere hadde imponert oss litt mer om de hadde kjeklet litt mindre og i stedet prøvd å formulere sine visjoner. Arthur M. Schlesinger jr. forteller i sin bok om John F. Kennedys presidenttid, De tusen dagene, at Kennedy leste Thomas Jeffersons tiltredelsestale samme morgen som han skulle holde sin egen. Da han var ferdig, ristet han på hodet og sa: «Bedre enn min». (…) Foran presidentvalget i 2008, da Barack Obama ble president, sendte hundretusener av svarte amerikanere tekstmeldinger til hverandre: «Rosa sat so Martin could walk. Martin walked so Barak could run. Barak is running so our children can fly.» Rosa var Rosa Parks, som på bussen i Montgomery i Alabama nektet å overlate plassen sin til en hvit. Martin var Martin Luther King, som i 1963 marsjerte mot Washington og siterte Uavhengighetserklæringen mot makteliten i hovedstaden, en uavhengighetserklæring som i stor grad var formulert av nettopp Thomas Jefferson, ord som i sin tid rystet den gamle verden i dens grunnvoll: At de styrende henter sin makt fra de styrtes samtykke, at alle mennesker er skapt like, at deres Skaper har skjenket dem visse umistelige rettigheter, blant disse liv, frihet og retten til å søke lykke. (aftenposten.no 10.9.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: 10 Quotes From John F. Kennedy on Leadership and Personal Growth. The 35th president of the United States would have been 100 on May 29. (…) On education "The greater our knowledge increases, the more our ignorance unfolds." "Leadership and learning are indispensable to each other." (entrepreneur.com 9.11.2017).)

- Godt språk gjør det lettere for leseren å forstå innholdet.

(Anm: Godt språk. Godt språk er språkbruk som effektivt overfører informasjon (et budskap, et tekstinnhold) fra den som skriver, til den som leser. Godt språk gjør det lettere for leseren å forstå innholdet. (ordnett.no).)

(Anm: Hovedregelen er klar: Skriv korte setninger! Da risikerer du ikke å rote deg bort. SØNDAGSPOSTEN: Det er rytmen det kommer an på når du skal skrive. Her er noen gode råd. I dag skal det handle om skriftspråket, og Hemingway kunne det. Her er hans favorittsetninger: He went to the river. The river was there. Ja, kort er godt, men i språket som ellers i livet: med måte. (medier24.no 14.5.2017).)

(Anm: EU-kommisjonens president sa at engelsk mister betydning i Europa. Så holdt han talen sin på fransk. EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, sa han nølte mellom de to språkene da han skulle holde talen – men valgte fransk. (aftenposten.no 5.5.2017).)

(Anm: ‘Breksit’ or ‘bregzit’? The question that divides a nation (theconversation.com 11.8.2017).)

(Anm: Forskning undersøker effekten av språkbarrierer på pasientresultater i hjemmepleien. Research examines impact of language barriers on patient outcomes in home health care. In the United States (U.S.), one in every five households speaks a language other than English at home. Research has shown, as English language proficiency decreases, positive healthcare outcomes also decrease. Limited English proficiency (LEP) patients are at higher risk of 30-day readmissions, longer length of stay in both the inpatient and emergency room settings, and adverse events. (news-medical.net 4.5.2017).)

- Indianer, hottentott og jomfruhinne: Adjø! (- For ifølge Store norske leksikon kledde ikke Siv Jensen seg som en indianer på Finansdepartementets Halloween-fest. Hun kledde seg (forsøksvis) som amerikanske urfolk.)

(Anm: Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon. Indianer, hottentott og jomfruhinne: Adjø! Store norske leksikon har stor definisjonsmakt. Nå har vi definert blant annet indianere ut av leksikonet, og det handler om noe helt annet enn politisk korrekthet eller redsel for å krenke. Et medlem av en amerikansk urfolksstamme tar del i en seremoni. Etter 500 år er det på tide å ta konsekvensen av at Kristoffer Columbus feilaktig trodde han hadde kommet til India etter å ha krysset Atlanterhavet, skriver kronikkforfatteren. (…) For ifølge Store norske leksikon kledde ikke Siv Jensen seg som en indianer på Finansdepartementets Halloween-fest. Hun kledde seg (forsøksvis) som amerikanske urfolk. Artikkelen som gjennom hundre år med leksikonhistorie har hatt tittelen «indianere» heter nemlig nå «den amerikanske urbefolkningen». Har vi bøyd oss for frykten for å krenke noen der ute? (nrk.no 20.11.2017).)

- Språket endrer ikke virkeligheten. Et viskelær er ikke av lær, men må vi endre ordet av den grunn? (- Legg merke til at kongen sier at han vil fjerne betegnelsen samfunnets svakeste – underforstått: Hvis undersåttene er lydige og foretar de filologiske justeringer som kongen foreslår, får denne utsatte gruppen bedre levekår.)

(Anm: Finn-Erik Vinje, språkforsker. Språket endrer ikke virkeligheten. Et viskelær er ikke av lær, men må vi endre ordet av den grunn? (…) Kong Harald skal i sin nyttårstale ha sagt at han vil «ha bort betegnelsen ’samfunnets svakeste’ om rusmisbrukere», leser jeg. Der har vi den igjen, denne overtro på at manipulering med ord skal forandre virkeligheten. Legg merke til at kongen sier at han vil fjerne betegnelsen samfunnets svakeste – underforstått: Hvis undersåttene er lydige og foretar de filologiske justeringer som kongen foreslår, får denne utsatte gruppen bedre levekår. (nrk.no 20.11.2017).)

- Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? (- Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok.)

(Anm: Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no. Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? Det har blitt debattert i magasinet Forskerforum. Utgangspunktet var en svensk studie som viste at vitenskapelige artikler i biomedisin har blitt svært kompliserte og lite lesbare. Forskere bruker nå lengre setninger og mer uforståelig fagsjargong enn før. (…) Og du kan selv gjøre et bidrag: når du ikke forstår noe en forsker skriver eller sier i en avis, klipp ut og lim det inn i en epost til formidleren, journalisten eller kronikkredaktøren. Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok. (aftenposten.no 12.6.2017).)

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

(Anm: Norsk språk taper. Hvis vi fortsatt vil ha forskning på norsk om Norge, trenger vi en ny kurs i forskningspolitikken. (nrk.no 7.11.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis.

(Anm: I denne artikkelen drøfter vi hvordan demokrati adresseres i lærebøker for historie og samfunnskunnskap for ungdomstrinnet, og vi undersøker i hvilken grad og hvordan demokrati og kritisk tenkning knyttes sammen. Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis. På denne bakgrunnen spør vi hvilke typer medborgere lærebøkenes framstillinger legger til rette for at skolens undervisning skal fremme. Vi argumenterer for at skolens lærebøker ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at elevene utvikler den kritiske kompetansen de trenger i dagens komplekse og mangfoldige samfunn. Norsk pedagogisk tidsskrift 02 / 2017 (Volum 101) Side: 119-130.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (- I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Børn lærer mere ved at dyrke sport efter undervisningen. Nyt dansk studie fra ’virkelighedens verden’ bekræfter, at børn bedre husker, hvad de har lært, hvis de får pulsen op efter undervisningen. (- Teenagere kan løbe sig til højere IQ.)

(Anm: Børn lærer mere ved at dyrke sport efter undervisningen. Nyt dansk studie fra ’virkelighedens verden’ bekræfter, at børn bedre husker, hvad de har lært, hvis de får pulsen op efter undervisningen. Det bør lærere tænke ind i deres undervisningsplanlægning, siger forskerne, der kommer med konkrete råd til, hvad man kan gøre. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Frontiers in Human Neuroscience. LÆS OGSÅ: Teenagere kan løbe sig til højere IQ (videnskab.dk 8.6.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Feil om generasjon Y: hvorfor den "digitale innfødte" er en myte. (- Så hva bruker disse ungdommene teknologi til om det ikke er til rakettforskning? Det samme som resten av oss. Passivt tar til seg informasjon.)

(Anm: Millennial bug: why the ‘digital native’ is a myth. It’s assumed that people who grow up in the digital age have a natural affinity to tech. “Digital natives” is the term coined in 2001 to describe younger people who have grown up in the digital age. (…) But new research puts a glitch in the code.   (…) So what do these young people use technology for if not planet-altering coding? The same thing as the rest of us. Passively soaking up information. (theguardian.com 1.8.2017).)

(Anm: Millennials are no better with technology than their parents, study finds. It is a typical household scene: a parent or grandparent asks their technology-savvy child to help them use a smartphone, laptop, or camera. But the common idea that millennials are more technologically capable than their elders is in fact a myth, according to a new study. A review paper published in the journal Teaching and Teacher Education finds that “information-savvy digital natives do not exist”. (telegraph.co.uk 1.8.2017.)

(Anm: Det hovedløse samfund: Glemmer du også at tænke selv? Ny teknologi hjælper i hverdagen, men det gør også din hjerne mere overflødig. Hvis du ikke bruger hjernen, så bliver den doven, og det kan få store konsekvenser. Få ekspertens råd til at vække hjernen. (jyllands-posten.dk 4.8.2017).)

- Denne artikkelen presenterer vitenskapelige bevis som viser at det ikke er noe slikt som en digital innfødt som er dyktig med informasjon bare fordi hun eller han aldri har levd i en verden som ikke var digital.

(Anm: The myths of the digital native and the multitasker. Abstract Current discussions about educational policy and practice are often embedded in a mind-set that considers students who were born in an age of omnipresent digital media to be fundamentally different from previous generations of students. These students have been labelled digital natives and have been ascribed the ability to cognitively process multiple sources of information simultaneously (i.e., they can multitask). As a result of this thinking, they are seen by teachers, educational administrators, politicians/policy makers, and the media to require an educational approach radically different from that of previous generations. This article presents scientific evidence showing that there is no such thing as a digital native who is information-skilled simply because (s)he has never known a world that was not digital. It then proceeds to present evidence that one of the alleged abilities of students in this generation, the ability to multitask, does not exist and that designing education that assumes the presence of this ability hinders rather than helps learning. The article concludes by elaborating on possible implications of this for education/educational policy. Teaching and Teacher Education 2017;67:135-142 (October 2017).)

- Forskning: Spesialundervisninga fungerer dårlig. 50.000 elever får spesialundervisning i Norge, men ny forskning tyder på at den ekstra hjelpa har liten effekt.

(Anm: Forskning: Spesialundervisninga fungerer dårlig. 50.000 elever får spesialundervisning i Norge, men ny forskning tyder på at den ekstra hjelpa har liten effekt. – Det ser ut til at spesialundervisninga ikke virker så godt som man håper, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Peder Haug. Haug har undersøkt effekten av spesialundervisninga ved å teste norske elevers mattematikkforståelse i to prøver, som ble tatt med ett års mellomrom. Han sammenlignet resultatene som elevene med spesialundervisning fikk på de to prøvene, med resultatene til elever som fikk matteundervisning i vanlig klasse, men som slet med matte. Slik kunne han undersøke fremgangen til de to gruppene fra den første prøven til den andre. (…) (nrk.no 23.6.2017).)

62617 ufaglærte tar seg av barna
vg.no 23.8.2011
KRISTISK: Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand mener det er uakseptabelt at andre enn pedagoger stadig oftere gjør pedagogisk arbeid.

(VG) Assistenten er i ferd med å bli barnas viktigste voksenperson i skole, SFO og barnehage. 62 617 ufaglærte assistenter tar imot barna våre i høst.

- Tallet er uakseptabelt høyt, sier både leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet og leder Lena Jensen i Foreldreutvalget for barnehagene til VG.

VG har hentet inn og summert antall ansatte uten relevant opplæring i skoler, barnehager og skolefritidsordninger (SFO).

Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) viser blant annet at av 50 600 elever som får spesialundervisning, så får om lag halvparten (24 178) undervisning av assistenter. (...)

- Post-truth er årets ord i Storbritannia. (- Kan oversettes til post-faktuelt eller post-fakta.)

Post-truth er årets ord i Storbritannia
abcnyheter.no 17.11.2016
London (NTB-AP): Årets ord i Storbritannia er «post-truth», et adjektiv som kan oversettes til post-faktuelt eller post-fakta og som brukes av mange til å beskrive dagens politiske klima.

Redaktørene for Oxford-ordbøkene, som står bak kåringen, sier bruken av ordet er økt med 2.000 prosent fra 2015 til 2016. Det er flittig brukt i diskusjoner om britenes beslutning om å forlate EU og valget av Donald Trump som USAs neste president. Det er først og fremst motstandere av disse to valgene som bruker ordet for å signalisere at de mener faktabaserte argumenter ikke lenger ser ut til å fungere i politikken – at vi lever i en tid der fakta er blitt irrelevant.

Oxford University Press følger med på utviklingen i det engelske språket, og hvert år velger forlaget ut et ord det mener gjenspeiler stemningen i det aktuelle året. også andre kandidater for 2016 var preget av det politiske klimaet: Brexiteer er en betegnelse på en brexit-tilhenger, alt-right er en erkekonservativ politisk retning. Et annet ord som nådde høyt opp, er det skandinaviske låneordet «hygge». (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: How the word 'you' helps us deal with negative experiences. Recent findings, published in the journal Science, provide new insight into the way a simple word - "you" - can help us understand negative experiences and extract meaning from them.(medicalnewstoday.com 26.3.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Professor har regnet ut hvor sannsynlig det er at Melania Trumps tale ikke var et plagiat. Ifølge den kanadiske professoren er sannsynligheten lik 1 til 87.000.000.000. – Jeg leste gjennom den en gang, det er alt, fordi jeg skrev den med så lite hjelp som mulig, sa Melania Trump i intervjuet. (...) Men ifølge Trump-kampanjens talsmann Jason Mills hadde flere taleskrivere bidratt til talen som latterliggjøres på sosiale medier, skriver Politico. (dagbladet.no 19.7.2016).)

(Anm: Per Egil Hegge. Språket vårt: Postfaktuelt. Ordet i overskriften i dag burde ha hatt sørgerand. (…) I kåringen er ordet definert slik: «Adjektiv som angir omstendigheter hvor objektive fakta i mindre grad former den offentlige mening enn det gjør å appellere til følelser og personlige oppfatninger.» (…) Hvis ordbokredaktørene i Oxford ikke er kjent med så sentrale detaljer i verdenslitteraturen, hvem skal da holde orden? De kan søke trøst i en uttalelse fra statsråd Per Sandberg i Dagsavisen 18. november: «La meg først få korrigere fakta.» Vi kan ikke gi Donald Trump enerett på det postfaktuelle. (aftenposten.no 1.12.2016).)

(Anm: Tilliten i samfunnet svekkes | Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet. Symboler og følelser fortrenger fakta og opplysning. Ting som var bannlyst å si i det offentlige rom, er nå blitt akseptabelt. År om annet legges et nyord til i den engelske ordboken Oxford Dictionary. Årets er «post-truth». Det skal beskrive den nye tidsalder vi allerede er kommet inn i, der fakta mister sin status til fordel for falske nyheter, følelser og symboler. (aftenposten.no 30.11.2016).)

(Anm: Ingen skam å snu | Knut Olav Åmås, spaltist. Å ombestemme seg og skifte mening er visst det verste en nordmann kan gjøre offentlig. (…) Likevel: Det er synd at det å ombestemme seg og skifte mening har så lav status i Norge i dag. Og det blir neppe bedre i en tid der konspirasjonsteorier, «fake news» og debatter med forakt for fakta sprer seg raskere enn den nøkterne, etterprøvde kunnskapen. (aftenposten.no 14.12.2016).)

- Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden.

Margaret McCartney: Evidence in a post-truth world.(Bevis i en post-fakta-verden.)
BMJ 2016;355:i6363. (Published 28 November 2016)
Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era.)

Jeg husker at jeg innså at kunnskap ikke lenger betydde en date med Index Medicus (unge mennesker: Dette var en omfattende bibliografi i mange bind, i papir—papir! - som startet timelange søk etter forskning, kun i bibliotekets åpningstider!). Internett har brutt mange barrierer og har gjort ressurser som for eksempel test av behandlinger, forståelse av usikkerhet, eller åpne online kurs tilgjengelig for alle med en internettforbindelse som ønsker å lære om bevis (…) (I remember realising that knowledge no longer meant a date with Index Medicus (young people: this was a multi-volume, paper—paper!—bibliography that started the hours-long search for research, during library opening hours only). The internet has driven through multiple barriers and has made resources such as Testing Treatments, Understanding Uncertainty, or open online courses available to anyone with an internet connection who wants to learn about evidence.)

(Anm: C Haug. Makten i uklare formuleringer. «Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.9.2015).)

(Anm: Orwell G. Politics and the English Language. Horizon 1946; 13, nr. 76: 252 – 65.)

(Anm: Politics and the English Language (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ordklasse (no.wikipedia.org).)
(Anm: Konjunksjon (no.wikipedia.org).)
(Anm: Departementene (regjeringen.no).)

(Anm: Skrivelyst, skrivekunst, lesekunst, informasjon og kunnskap (mintankesmie.no).)

(Anm: Disse ordene irriterer språkfolket. Gjenbruk, ordsjonglering og dårlig grammatikk gir mange frysninger på ryggen. Hva synes du? (aftenposten.no 9.3.2011).)

(Anm: «En elitistisk oppgave som favoriserer dem med høyt utdannede foreldre». – Jeg er opptatt av at skolen skal være for alle elever. Dette oppfatter jeg som en elitistisk eksamensoppgave som ikke er for alle, sier professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug. (aftenposten.no 26.5.2016).)

(Anm: Lærere slår tilbake: Mener norskeksamen var god. – Å bakse litt med vanskelige ord og uttrykk er et slags minstemål av det man må forvente av 10.-klassinger, sier lærer Thomas Heiersted. Han skal være med å lage neste års oppgave. (…) Hun hadde fått med seg kritikken mot årets oppgave. (aftenposten.no 28.5.2016).)

(Anm: Hva føler du nå? Nå er det opplest og vedtatt at vi lever i en tid for «post-sannhet». Hva innebærer det for journalistikken? «Journalistenes naturlige og hyppig brukte kilder vil, inspirert av Brexit og Trumps seier, trolig kaste seg på den følelsesmessige kommunikasjonen, som ikke krever dekning av påstander. Skal redaksjonene møte dette med konfrontasjon og nødvendig faktasjekk?» spør innleggsforfatteren. Bildet viser Donald Trump omgitt av journalister i august. (dn.no 6.12.2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Ikke la negativt føleri styre politikken. Følelser er viktige når et budskap skal fremmes. Det er på tide å ta patosen tilbake. I denne spaltens «Alfabet for sammensatte følelser» har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for Patos. Patos er et gresk ord for sinnsbevegelse. Det er mye patos for tiden, og det styrer mye av politikken. Jeg tenker selvfølgelig på Europa og USA. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Per Egil Hegge. Stryk til eksamen. Det er ikke ofte at de som lager eksamensoppgaver, står til stryk. (…) Med stor habilitet har Utdanningsdirektoratet selv undersøkt saken og funnet ut at det er dekning for Bibelens ord. Udir «har gjort alle ting vel». (aftenposten.no 10.6.2016).)  

(Anm: Per Egil Hegge. En eksamen til. Språket vårt. Kan en eksamensoppgave være dårligere formulert enn den som ble behandlet i spalten i går? (aftenposten.no 10.6.2016).)  

(Anm: Tospråklige babyer ER smartere: Økt hjernekraft avdekket. Hjernen: Babyer som vokser opp i tospråklige familier, bruker flere områder av hjernen enn babyer med bare ett språk – og det kan gjøre dem bedre til å lære nye ting og løse problemer videre i livet. (illvit.no 29.4.2016).)

(Anm: Brain white matter structure and COMT gene are linked to second-language learning in adults. Second-language learning in adulthood is a topic of wide interest given globalization, and levels of proficiency are highly variable among individuals. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2016 (Published online before print June 13, 2016).)

(Anm: In the journal Brain and Language, researchers from the University of Washington in Seattle describe how a 5-minute measurement of resting-state brain activity explained 60 percent of the variability in second-language learning in a group of adult college students. (medicalnewstoday.com 15.5.2016).)

(Anm: Music exposure benefits babies' brains. Early music training can help children to develop a wide range of perceptual skills, and it may help them as they learn to speak, according to a new study published in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

- Putt en «babelfisk» i øret.

Putt en «babelfisk» i øret.
digi.no 23.5.2016
En slags babelfisk
Produktet kalles for Pilot, men allerede har for lengst fått tilnavnet «babel fish», selv om oversetterfisken som Douglas Adams presenterer i romanen «Den komplette haikerens guide til galaksen» har noen egenskaper som man fortsatt bare kan drømme om.

Foreløpig har ikke Waverly Labs kommet med så mange detaljer om produktet, men det er klart at det i første omgang kun vil støtte engelsk og de vanligste, romanske språkene. Pilot vil selges i pakker med to øreplugger, samt en batterilader og en mobilapp som brukes til å kjøpe og laste ned ytterligere språkpakker.

Den første utgaven av Pilot avhenger av nettilgang – antagelig via smartmobilen, men det planlegges offline-støtte i framtidige produkter.

Pilot er ennå ikke ferdigutviklet og blir tidligst tilgjengelig til jul. Det et ventet at prisen vil være på knapt 300 dollar.  (…)

(Anm: Ny dings oversetter fremmedspråk i sanntid. Gadgets: Med en liten ørepropp kan du i nær fremtid snakke med folk du ikke deler språk med. (…) Utenlandske medier har allerede gitt den nye dingsen tilnavnet «Babel Fish», med referanse til et vesen i sciencefiction-boken «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy». Dingsen heter Pilot og består av to ørepropper som brukes av to personer som ikke snakker samme språk. Pilot-appen sikrer at de to, som ellers vil være ute av stand til å kommunisere med hverandre, likevel kan føre en samtale. (illvit.no 18.5.2016).)

(Anm: Se Googles øreplugger oversette på direkten – det funker faktisk! Støtter 40 språk, inkludert norsk.  (tek.no 4.10.2017).)

(Anm: Computer skal læse din tipoldemors skråskrift. Et udenlandsk computerprogram kan automatisk læse og forstå håndskriften i gamle tekster. Nu arbejder en forsker på at lære det dansk. (jyllands-posten.dk 31.8.2017).)

- Oversettelsens fremtid er delvis menneske, delvis maskin. (- Something is still missing.)

(Anm: The future of translation is part human, part machine. Imagine a world where everyone can perfectly understand each other. Language is translated as we speak, and awkward moments of trying to be understood are a thing of the past. This elusive idea is something that developers have been chasing for years. Free tools like Google Translate – which is used to translate over 100 billion words a day – along with other apps and hardware that claim to translate foreign languages as they are spoken are now available, but something is still missing. Yes, you can now buy earpiece technology reminiscent of the Hitchhiker’s Guide to the Galaxy babel fish – a bit of kit which claims to so a similar job to that a university-trained, professionally-experienced, multilingual translator – but it’s really not that simple. (theconversation.com 12.7.2017).)

- Finn-Erik Vinje. Tekst vanskelige dialekter!

(Anm: Finn-Erik Vinje. Tekst vanskelige dialekter! Jeg så en fjernsynsfilm om to norske gutter som hadde satt seg fore å ro over Atlanteren. Emnet interesserer meg. Men det var en hake ved tv-prosjektet: Hver gang  guttene (som begge var fra det nordafjelske) og deres familie skulle uttale seg, var det periodevis plent umulig å forstå hva de sa. (dagbladet.no 20.5.2016).)

(Anm: Hva som tekstes diskuteres jevnlig. Hvilke dialekter som er vanskelige er subjektivt.  (dagbladet.no 1.6.2016).)

(Anm: Learn Norwegian with Babbel (lp.babbel.com).)

(Anm: Translating earphones available in more than 15 languages. New York-based Waverly Labs is preparing for first distribution of its language translating Pilot earpiece, soon to work with more than 15 languages. (bbc.com 8.3.2017).)

(Anm: Waverly Labs (waverlylabs.com).)

(Anm: QWERTY-effekten avslører hvilken del av tastaturet du foretrekker. Men det er ett pikant unntak. Avslører surfepreferansene dine. (…) En ny studie viser at det er så innarbeidet i oss, at det er opphavet til en egen effekt. QWERTY-effekten. Det skriver nettmagasinet Quartz. (…) Studien, som nå er tilgjengelig på nettet, avslører at ord som inneholder flere bokstaver fra den høyre siden av tastaturet rangeres høyere og skrives oftere enn sine motparter med overvekt av «venstrebokstaver». (dagbladet.no 20.5.2016).)

(Anm: Punktum for tastaturet. Tastenes tid kan være forbi. I Norge vil Max Manus lede oss inn i talegjenkjenningens æra. Vil skrivning noen gang bli det samme igjen? (morgenbladet.no 9.12.2016).)

(Anm: Verdens 13 mest talte språk. Språk: Hvilket språk i verden snakkes av flest mennesker? Få svaret på denne listen over verdens mest talte språk. (illvit.no 7.7.2016).)

(Anm: If we ever came across aliens, would we be able to understand them? (theconversation.com 28.7.2016).)

- Derfor er man sjældent både god til matematik og sprog. (- Er du av typen som banner, roter og er oppe sent?) (- A ‘Dirty Mouth' May Be A Sign Of Integrity.)

Derfor er man sjældent både god til matematik og sprog.
jyllands-posten.dk 15.4.2016
Har du sprogøre, men ingen sans for matematik, er det slet ikke så mærkeligt. Måden hvorpå hjernen bearbejder sprog og matematik er nemlig vidt forskellig, viser ny forskning. Albert Einstein sagde engang, at ord og sprog intet havde at gøre med hans talent for matematik.

Nu viser et nyt studie af hjernen, at han sandsynligvis havde ret. Måden hvorpå hjernen bearbejder sprog og matematik er nemlig fuldstændig forskellig. Det skriver livescience.com ifølge Videnskab.dk.

Forskerne benyttede sig af en form for hjernescanning kaldet fMRI (functional magnetic resonance imaging), som skaber billeder, der registrerer ændringer i nervesystemet udløst af blodgennemstrømningen.

Læs også: Derfor er matematik ikke lige let for alle

På den måde kunne forskerne se, hvilken del af hjernen, der lyste op ved forskellige typer opgaver, skriver Videnskab.dk. (...)

(Anm: Funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI; Functional magnetic resonance imaging) (no.wikipedia.org).)

(Anm: Study finds link between handedness and mathematical skills. (…) Liverpool psychologist, Giovanni Sala, who conducted the study, said: “This study found there is a moderate, yet significant, correlation between handedness and mathematical skill. Moreover, the amount of variance in the maths scores explained by handedness was about 5-10%, a surprisingly high percentage for a variable like handedness. (news.liverpool.ac.uk 5.5.2016).)

(Anm: Forskning: Er du av typen som banner, roter og er oppe sent? Da har du vunnet intelligens-lotteriet ifølge forskerne. (…) Også det å være et nattmenneske, rote og å bruke banneord, er tegn på høyere intelligens viser studier. (…) Rotehode. Å ha stygg håndskrift brukes ofte som tegn på at man er intelligent. Nå kan de som er roterte, også skylde det på sin høye intelligens. (…) En studie utført ved Universitetet i Minnesota viser en sammenheng mellom det å ikke være glad i å rydde og høyere intelligens. De rotete har rett og slett tankene andre steder. (side3.no 6.10.2016).)

(Anm: A ‘Dirty Mouth' May Be A Sign Of Integrity; Study Associates Swearing With Increased Honesty. Swearing may be considered impolite and vulgar, but a new two-part study has revealed a more gracious attribute for those with an off-color vocabulary: Honesty. According to the research, people are more likely to swear as a way to express themselves, rather than cause harm to others, and the more an individual swears, the more honest they are likely to be. (medicaldaily.com 3.1.2017).)

(Anm: How we understand others. People who empathise easily with others do not necessarily understand them well. To the contrary: Excessive empathy can even impair understanding as a new study conducted by psychologists from Würzburg and Leipzig has established. (…) Whether empathy and understanding other people's mental states (mentalising) - i.e. the ability to understand what others know, plan and want - are interrelated has recently been examined by the psychologists Anne Böckler, Philipp Kanske, Mathis Trautwein, Franca Parianen-Lesemann and Tania Singer. (medicalnewstoday.com 29.4.2016).)

(Anm: Nordens språkpris til «Skam». Serien  er et godt eksempel på at dubbing av skandinaviske filmer og serier ikke er nødvendig, sier juryen i sin begrunnelse. (journalisten.no 5.12.2016).)

(Anm: - NRK slurver med virkeligheten. - «Skam» skal speile virkeligheten, men er det virkelig så vanlig at ungdom som går på videregående skole i Oslo bor alene? (…) Selv om serien på flere plan kan oppfattes som svært realistisk, er det ett element i serien som skurrer kraftig, og det er foreldrenes rolle - som synes å være helt fraværende. (kampanje.no 7.12.2016).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Elever krummer tæer over gammeldags og pinlig seksualundervisning. Lærerne er dårligt rustede til seksualundervisning, og det er det samme billede på tværs af kloden. (jyllands-posten.dk 17.9.2016).)

- Språkets forsvinning

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Rett, retorikk og litteratur (uib.no).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Når mediespråket går til #hælvette: Har journalister så mye hastverk at de gir blanke beng i sitt viktigste verktøy? KRONIKK: - Det skal ikke så mye til for å bli mye bedre, skriver en irritert tekstdoktor Christine Calvert. (medier24.no 27.12.2016).)

(Anm: Damon har kun 25 replikker i den nye «Bourne»-filmen. (…) Etter at karakterens kjæreste dør i starten av film nummer to, «Gåten Jason Bourne», blir Bourne en ensom og stille mann, noe hovedrolleinnehaveren ikke skal ha hatt noe i mot. Da det ble kjent hva handlingen i den andre filmen skulle være, fikk Damon en epost hvor det sto: «Du skjønner hva dette betyr? Du skjønner at du ikke kommer til å snakke i denne filmen?», hvorpå Damon skal ha svart: – Nei, jeg elsker det.  (vg.no 20.7.2016).)

- Om studentenes dåpsritualer og "hazing". "Linjeforeningenes dåpsritualer har igjen havnet i et kritisk søkelys. Noen går for langt, men det er ikke noe nytt.

(Anm: Om studentenes dåpsritualer og "hazing". "Linjeforeningenes dåpsritualer har igjen havnet i et kritisk søkelys. Noen går for langt, men det er ikke noe nytt. Fenomenet er svært gammelt. Det er viktig å skille mellom godlynte initieringsritualer og det amerikanerne kaller "hazing"." (universitetsavisa.no 2.10.2014).)

(Anm: College Students Keep Dying Because of Fraternity Hazing. Why Is It So Hard to Stop? Evelyn and Jim Piazza with a photo of their son Tim, who died in February after a fraternity hazing ritual at Penn State University. Hank Nuwer, a professor of journalism at Franklin College who has researched and written extensively about hazing, has documented 33 hazing deaths involving fraternities nationwide in the past decade. The federal government does not track hazing incidents, but Nuwer, a member of HazingPrevention.Org’s founding board of directors, is often cited by hazing experts. In the wake of each death, a familiar pattern repeats: the victim’s parents express outrage, students mourn at a candlelight vigil and university leaders promise reforms—but too often, critics say, little changes. (time.com 11.10.2017).)  

(Anm: Hazing Prevention.Org (hazingprevention.org).)

- Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke.

Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke
side2.no 23.5.2016
Saken rundt Jacob Marbury (1) utfordrer nå lovene i Oregon.

(SIDE2): Joshua Marbury og samboer og Alicia Quinney skulle ha en hyggelig kveld ute.

De hadde skaffet barnevakt til sin ett år gamle sønn, Jacob. En person de kjente.

Men da de kom hjem, ble de møtt av et en trøsteløs gutt, skriver Oregon Times. Først dagen etter ble det synlig hvorfor Jacob gråt så fælt.

Slått og dratt
- Barnevakten hadde slått ham, dratt ham etter seg og tatt kvelertak. Jacob har vært på to sykehus og gått gjennom en rekke tester. Det er bare heldig at han er i live. Hans tre år gamle søster har fått samtaleterapei fordi hun så hva som skjedde. Barnevakten har innrømmet overfor etterforskeren at han gjorde dette mot Jacob, skriver mor Alicia Quinney. (…)

Advokat Paul Mones sier KATU-TV at dommen er problematisk fordi den gir rom for at barnemishandlere ikke blir straffet. (...)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: What every teacher needs to know about students with learning disabilities (ed.ted.com 1.7.2016).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv . (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Når markedsføring ødelegger innholdet. - Å prate mye om seg selv, har aldri blitt betraktet som et sympatisk trekk, skriver Kaja Gilje Sekse. Når mennesker kommuniserer seg imellom bruker de 60 prosent av tiden på å prate om seg selv. Denne statistikken øker til hele 80 prosent i digital kommunikasjon. Jeg er overbevist om at denne prosenten er betydelig mye høyere i merkevarers kommunikasjon til konsumenter. (kampanje.no 20.5.2016).)

- Pensjonert matematiker rystet over dagens mattekunnskaper blant studenter

Pensjonert matematiker rystet over dagens mattekunnskaper blant studenter
tv2nyhetene.no 22.8.2013
Pensjonert matematiker Birger Paulsen ser mørkt på utviklingen i mattekunnskapene blant norske studenter.

I 1984 klarte nesten 80 prosent av studentene en pensumoppgave fra ungdomsskolen som de ble testet i. I 2011 hadde tallet sunket til 35 prosent.

Klarer du denne matteoppgaven uten kalkulator?

«På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter?»

Svaret finner du nederst i artikkelen.

Fra 80 til 35 prosent
Det har gått 50 år siden Birger Paulsen begynte som mattelærer i grunnskolen. Den nå pensjonerte matematikeren rister på hodet når han ser hvor drastisk mattekunnskapene i skolen har sunket i løpet hans karrieretid.

Siden 1984 har Paulsen som en av flere i Norsk matematikkråd testet 7000 førsteårsstudenter annethvert år med en standardprøve med grunnskolematte.

Da var andelen riktige svar i snitt rundt 80 prosent. I dag har resultatet falt til 35 prosent.

– Nivået er for å si det veldig enkelt, lavt. Spesielt om man ser dette i forhold til hva som var nivået på 60-70-tallet, og du må se det i forhold til hva som har vært før, Paulsen.

Han beskriver dagens mattekunnskaper på følgene måte: (...)

- Om hverdagsspråkets betydning for faglig forståelse. (- Robotar lika bra som lärare.)

Om hverdagsspråkets betydning for faglig forståelse
Tidsskriftet Norges barnevern 01 / 2016
Sammendrag Denne artikkelens tema er muntlig språk i barnevernet. Artikkelen undersøker ordforråd, kategorier og språklige virkemidler som er i bruk når barnevernsarbeidere muntlig utveksler informasjon om og vurderinger av klienter. Artikkelen baserer seg på et materiale fra et mini-feltarbeid i en stor barneverntjeneste på Østlandet. For å kunne «gå rundt» den overveldende informasjonsmengden og skape seg oversikt god nok til gode nok beslutninger, kreves for barnevernsarbeiderne en språklig tilgang til varierte vokabular. Materialet analyseres fordelt på tre språklige kategorier: fagspråk, «stammespråk» og et hverdagsspråk rikt på metaforer. Studien viser den praktiske syntesen (Grimen 2008) mellom kunnskapsformer og deres språklige uttrykk i praktisk barnevernsarbeid. (…)

(Anm: Här är roboten som ska jobba som extralärare i skolan. Roboten Furhat gör entré i skolvärlden. Två skolor ska prova på hur den kan fungera som extraresurs. "Vi arbetar tillsammans med lärare och elever för att utveckla den under tiden", säger Preben Wik, en av forskarna bakom den sociala roboten. (computersweden.idg.se 23.11.2015).)

(Anm: Roboter som stedfortredere i klasserommet, har endret livet til langtidssyke elever | Anne Fi Troye, Daglig leder No Isolation foundation. (…) I snart ett år har jeg samarbeidet med verdens fineste gjeng hos firmaet No Isolation, som jobber med roboter for barn og unge. Når kunnskap møter kunnskap og deles, blir problemer løst. Tekniske finesser, finansielle utfordringer, lange dager og et til tider hett samarbeid har ført til jubelrop fra mange sykesenger. (…) (aftenposten.no 24.7.2016).)

- Roboter vil erstatte dagens lærer. Blir lærere og hjemmehjelp blir erstattet av roboter?

(Anm: - Roboter vil erstatte dagens lærer. Blir lærere og hjemmehjelp blir erstattet av roboter? Kan man tenke at kunstig intelligens vil erstattes av datamaskiner? - Jeg tror at i hvert fall den form som lærere framstår i dag, vil jeg tro det, sier Tom Reffhaug. I en ikke veldig fjern framtid vil lærere og hjemmehjelper bli erstattet med mye vennligere datamaskiner, kunstig intelligens og roboter. (nettavisen.no 4.10.2017).)

(Anm: Språkopplæringen må bli bedre. Skal strømmen av flyktninger bli en produktiv del av norsk samfunn i fremtiden, må vi ta noen tøffe valg allerede i dag, tror ekspertene som var samlet av Produktivitetskommisjonen for å diskutere arbeidsintegrering. Men det kan også være at det finnes noe raske tiltak som kan gi gode resultater, som mer praktisk språkopplæring. (dagensperspektiv.no 26.11.2015).)

(Anm: Cathrine Krøger, sykepleiestudent. Sykepleien har utviklet en fagterminologi så stiv og unaturlig at det virker som om det aldri har vært gjennom verken menneskehoder eller menneskehender. (…) Det åpenbarte spørsmålet er om det ikke er noen kvalitetssikring av faget? Noen der ute som passer på? Sjefen sjøl, Røe Isaksen, har vært påfallende taus. Da det ble annonsert at Røe Isaksen i september kom til Høyskolen for å snakke med studenter om nettopp studiekvalitet, ble vi derfor svært overrasket og tenkte endelig! (dagbladet.no 2.12.2016).)

(Anm: Kronikk: Er det betre å skrive dårleg nynorsk enn godt bokmål? Anelin Strømholm, norsklektor, Ringerike videregående skole. Altfor mange elevar er så dårleg i nynorsk etter seks års opplæring at dei helst ikkje bør ytre seg i offentlegheita. (…) Viss det er vanskeleg for elevar som har vakse opp med nynorsk å skrive nynorsk, korleis trur dokker det er for dei som har vakse opp med bokmål? Dei fleste bokmålselevar møter så sjeldan nynorsk der ute i samfunnet at det blir heilt framandt for dei å skrive. Dei tenkjer på bokmål, og dei treng ikkje fokusere på grammatikk når dei skriv på hovudmålet sitt. Det er nettopp fordelen med å skrive på morsmålet sitt; du treng ikkje tenkje på ordklassar og bøying, for det kjem automatisk. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: Eric Nævdal forsker ved Frischsenteret. Advokater, meglere og konsulenter spiser opp stadig mer av økonomien - på tide å effektivisere andre enn lærere og sykepleiere. Vi bør gå det private næringslivet nærmere etter i sømmene. Produktivitetskommisjonen har kommet med sine anbefalinger om hva som er nødvendig for å sikre velferdsstaten. (…) Internasjonale studier tyder på at 60-90 prosent av alle oppkjøp og fusjoner er mislykkede. Jeg har ikke sett gode tall fra Norge, men et konsulentfirma, Mercuri Urval, hevder på sine websider at det er under en tredel som er profitable. (aftenposten.no 19.5.2016).)

(Anm: Undervisning om seksuelle overgrep virker trolig forebyggende. Å undervise elever i grunnskolen om seksuelle overgrep fanger trolig opp flere barn som blir utsatt for slike overgrep. Det øker trolig også barnas kunnskap om seksuelle overgrep og deres ferdigheter om hvordan de kan beskytte seg selv. Det viser en Cochrane-oversikt. (kunnskapssenteret.no 9.11.2015).)

(Anm: Sjefens tale. Ups, den rørende talen fra sjefen var visst kjøpt inn av et konsulentbyrå. Universitetsdirektør ved UiO, Gunn Elin Aa. Bjørneboe, holdt konsulentskrevet tale til egne ansatte.  (dn.no 21.2.2016).)

- Et manglende Oxford-komma er sentralt i saken. (- Lastebilsjåfør-seier i ellevilt «komma-søksmål».)

Lastebilsjåfør-seier i ellevilt «komma-søksmål»
dn.no 18.3.2017
Koster arbeidsgiveren mange millioner i overtidsbetaling.

Lastebilsjåfører i meieriselskapet Oakhurst gikk til søksmål for å få overtidsbetalt. Et manglende Oxford-komma er sentralt i saken.

At et komma i verste fall kan bety liv eller død er kjent gjennom setningen «heng ham ikke vent til jeg kommer». Om kommaet settes etter «ham» eller «ikke», vil i setningen over avgjøre stakkarens skjebne.

I en sak som har versert i amerikanske domstoler siden 2014 dreier det seg både om et uteblitt komma og millioner av dollar i overtidsbetaling for flere år.

Det hele startet i 2014 da tre lastebilsjåfører i meieriselskapet Oakhurst i Portland saksøkte arbeidsgiveren for det de mente var manglende overtidsbetaling. Selv om bare tre sjåfører sto bak klassesøksmålet vil rundt 75 sjåfører se frem til ekstra penger på konto etter seier i retten denne uken, skriver New York Times.

Den 29 sider lange dommen avsagt av en appelldomstol var ifølge avisen en øvelse i grammatisk pedanteri på høyt nivå som kan koste Oakhurst rundt ti millioner dollar (85 millioner kroner).

Hele saken dreier seg om tolkningen av en delstatslov og et manglende Oxford-komma, såkalt seriekomma, etter ordet «forsendelse» i lovteksten under – som omfatter hvilke oppgaver som ikke utløser overtid. (…)

- Makten i uklare formuleringer (- Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946)

Makten i uklare formuleringer
C Haug
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.9.2010)
«Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1)

Eric Arthur Blair (1903 – 50), bedre kjent under pseudonymet George Orwell, ble for alvor berømt for romanene Animal farm (1945) og 1984 (1949). De ble skrevet helt på slutten av hans liv (Orwell døde av tuberkulose 46 år gammel) og var visstnok de eneste han tjente noe særlig på. Disse bøkene reflekterer hans livslange redsel for og mistro til autoritære styresett – uansett politisk farge. Ikke minst i romanen 1984 innførte og definerte han begreper og uttrykk – f.eks. «storebror ser deg» – som senere har gått inn i standardvokabularet når totalitære regimer, invaderende byråkratier, maktarroganse og propaganda diskuteres og analyseres. (…)

(Anm: What will the English language be like in 100 years? (theconversation.com 10.11.2015).)

(Anm: Gjennomføringen av høyere utdanning like lav etter ti år med reformtiltak (riksrevisjonen.no 21.5.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Leder: Ferdigheter er ferskvare. Den første nordiske PIAAC rapporten gir både spennende og skremmende perspektiver. Rapporten viser at overraskende mange har så svake grunnleggende ferdigheter at de har dårlige odds i arbeids- og samfunnsliv, og det blir ikke bedre med alderen.. (arbeidslivinorden.org 21.5.2015).)

(Anm: Overraskende mange voksne i Norden har svake lese- og regneferdigheter. Utfordringen for politikerne er å sikre utviklingsmuligheter til de to millioner voksne med for svake ferdigheter til å klare seg i arbeids- og samfunnsliv. Det sier Anders Rosdahl, forskningsleder ved Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, og dansk representant i nettverket som nettopp nå presenterer den første nordiske PIAAC rapporten. (arbeidslivinorden.org 21.5.2015).)

- En teknisk feil hos Google forvandlet Russland til Mordor.

En teknisk feil hos Google forvandlet Russland til Mordor.
aftenposten.no 13.1.2016
Noen gikk veldig galt da Google oversatte av «Den russiske føderasjon» til «Mordor».

Millioner av russere og ukrainere fikk seg en overraskelse i forrige uke da de brukte oversettelsestjenesten til verdens største søkemotor Google.

Oversatt fra ukrainsk til russisk ble «Russland» til «Mordor». I tillegg valgte Google Translate konsekvent å oversette «russere» til «okkupanter». (…)

Den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov ble også personlig berørt. «Lavrov» ble nemlig omdøpt til «en trist liten gamp» fra russisk til ukrainsk. (...)

Algoritmene og modellene i datamaskinene «trener seg selv» og leter etter mønstre i milliarder av dokumenter, artikler og annet innhold på internett. Oversettelsen gjøres på grunnlag av hvilken sammenheng ordene blir brukt. Den utstrakte propagandakrigen om Ukraina lurte datamaskinene trill rundt. (…)

(Anm: Why Google Was Translating "Russia" to "Mordor" (thescienceexplorer.com 8.1.2016).)

(Anm: Slik høres stemmen til en dame født i 1835 ut. (nrk.no 1.11.2015).)

(Anm: Leseopplæring og lesebehov i norske byer før 1750. (idunn.no - Heimen 03 / 2015).)

(Anm: Language, immigrant status tied to toxic exposure. (medicalnewstoday.com 28.10.2015).)

(Anm: AS Norge får tidenes språkregning. (…) Strømmen av asylsøkere bidrar til at Norge må bruke milliardbeløp på tolker. (aftenposten.no 29.10.2015).)

(Anm: Leseforståelse hos minoritetsspråklige grunnskoleelever som ankommer Norge etter fylte 16 år. Våren 2013 ble leseferdighetene til 380 minoritetsspråklige avgangselever i Voksenopplæringens grunnskole undersøkt. (…) Mer overraskende var det at helt grunnleggende avkodingsferdigheter var svært svake i denne elevgruppa, og de var en signifikant prediktor for leseforståelse selv etter at vi kontrollerte for de tidligere nevnte variablene. (Norsk pedagogisk tidsskrift 05 / 2015).)

(Anm: Typisk europeisk ungdom? Flere har høy utdanning i Norge. 41,3 prosent av norske 29 år gamle menn har høyere utdanning, noe som er høyere enn EU-snittet på 31,3 prosent. Italia har lavest og Luxembourg har høyest andel menn i denne alderen som har høyere utdanning, med henholdsvis 18,4 og 46 prosent. For norske kvinner i samme alder er andelen 55,4 prosent. I Norge har nesten én av tre nå høyere utdanning. Hvis du vil du lære mer om utdanning i Norge, lanserte SSB nylig nye nøkkeltallssider for utdanning. (ssb.no 28.9.2015).)

(Anm: Norske aviser knoter med oversettelsene: «Hans nøkternhet var intakt». Se språkekspertenes favoritt-tabber. NYKTER: Omtalen av Robin Williams' død bar eksempler på rask oversettelse i norske medier. (dagbladet.no 20.2.2016).)

(Anm: Derfor er svindel skrevet på godt norsk. - Nordmenn oversetter svindlernes tekster. Får tilbud om å oversette Ikea-svindel og falske Facebook-nyheter mot betaling. (…) - Vi har sett mange tilfeller de siste åra hvor språket har blitt helt eller nesten perfekt, sier produktsjef Jan Roger Wilkens i Telenors sikkerhetssenter (Tsoc) til Dinside, og fortsetter: - Og i noen av tilfellene vil jeg tro at svindlerne har fått nordmenn til å oversette for seg. (dinside.no 22.3.2017).)

- «Paid advocacy editing» betyr betalt partisk redigering (- PR-folk «infiltrerte» Wikipedia.)

PR-folk «infiltrerte» Wikipedia
digi.no 30.10.2013
Mange tusen manipulerte artikler er fjernet.

Wikipedia-gründer Jimmy Wales ber PR-folk avstå fra å ta oppdrag om direkte redigering av artikkelsider.

I forrige uke innrømmet leder Sue Gardner i stiftelsen Wikimedia Foundation – organisasjonen med det formelle ansvaret for utgivelsen av Wikipedia – at det pågår en intern granskning av påståtte omfattende brudd på retningslinjene for publisering og redigering av Wikipedia-artikler.

Innrømmelsen kom i form av et blogginnlegg: Wikimedia Foundation Executive Director Sue Gardner’s response to paid advocacy editing and sockpuppetry. «Paid advocacy editing» betyr betalt partisk redigering. «Sockpuppetry» betyr at de som har bedrevet partisk redigering mot betaling, har prøvd å dekke over hvem de representerer.

Det dreier seg med andre ord om at bedrifter har betalt PR-folk for å få positiv omtale på Wikipedia av seg selv og av sine produkter.

De som har skrevet og redigert artiklene, har vært organisert i et nettverk, og har opptrådt med tanke på å hindre innsyn. De har anvendt fordekte metoder for å få det til å se ut som om artiklene og redigeringene er gjennomført i tråd med retningslinjene som Wikipedias bidragsytere plikter å følge.

I tråd med Wikimedia-stiftelsens holdning til personvern, avdekker ikke Gardner hvem som står bak dette nettverket. Men hun slår fast at wikipedianere som arbeider med å verne leksikonet mot ikke-nøytral redigering har blokkert eller stengt over 250 bidragsyterkontoer. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tine innrømmer å ha endret Wikipedia. I tillegg har Tine denne uken sendt brev til Store Norske Leksikon for å endre informasjonen om Jarlsberg-osten der. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Erik Bolstad, Store norske leksikon. Tine får ikke endre Store norske leksikon. (…)  Tines advokater kontaktet redaksjonen i Store norske leksikon og ba om at artikkelen om Jarlsberg-ost skulle endres. Ønsket ble avvist av redaksjonen. (aftenposten.no 24.2.2016).)

- Den verdenskjente fysikeren, astrofysikeren og matematikeren Stephen Hawking (70) har siden 20-års alderen vært ute av stand til å kommunisere direkte med omverden.

"Hacker" Hawkings hjerne
nrk.no 25.6.2012
Stephen Hawkings geniale hjerne kommer mindre og mindre i kontakt med omverden. Det vil mange forhindre, og verktøyet iBrain kan antakeligvis hjelpe til.

Stephen Hawkings evne til å kommunisere med omverden blir stadig mindre. Han tester et verktøy som plukker opp hjernebølger og formidler dem via en datamaskin.

Den verdenskjente fysikeren, astrofysikeren og matematikeren Stephen Hawking (70) har siden 20-års alderen vært ute av stand til å kommunisere direkte med omverden. Da fikk han nervesykdommen amyotrofisk lateralsklerose, som siden har lenket ham til rullestolen.

Inntil for syv år siden brukte han aktivt en spesiell språkmaskin han styrte med øynene og noen muskler i ansiktet. Nå er han i ferd med å miste evnen til å bruke denne, fordi tilstanden hans stadig forverres.

Forskere ved Stanford University med professor Philip Low i spissen har utviklet verktøyet iBrain, som kan gjøre Hawkings kommunikasjon med omverden lettere. (...)

Vi vil prøve å finne en måte å omgå Hawkings kropp på, mer eller mindre hacke hjernen hans, sier Low til The Telegraph.

Neste måned vil forskerne fortelle om sine nyeste resultater rundt iBrain på en konferanse i Cambridge. Her skal de også demonstrere verktøyet på Hawking.

iBrain består av et svart hodebånd med nevrotransmittere. Selve enheten er på størrelse med en fyrstikkeske og svært lett.

Hawking har allerede lært seg å skape mønstre av impulser ved å forestille seg at han beveger hendene sine og andre lemmer. (...)

(Anm: I 40 år har paradokset plaget astrofysikerne. Nå hevder Hawking han har en løsning. Svarte hull er ikke så svarte likevel. PÅ HENDELSESHORISONTEN: Stephen Hawking mener han har en teori som kan løse opp i det 40 år gamle paradokset knyttet til svarte hull. (dagbladet.no 26.8.2015).)

(Anm: Grafik: Han styr datorn med kindmuskeln. ”Ibland upplevs min accent som skandinavisk.” Det skriver Stephen Hawking på webbplatsen där han beskriver tekniken och den syntetiska röst han talar med. (jnyteknik.se 24.8.2015).)

(Anm: Ökad hjärnaktivitet hos barn som fått mycket högläsning. Det är tidigare känt att språket utvecklas bättre hos barn vars föräldrar läser högt för dem. En ny studie från USA ger nu biologiskt belägg för denna förmodade effekt.  (dagensmedicin.se 11.8.2015).)

(Anm: Home Reading Environment and Brain Activation in Preschool Children Listening to Stories. Pediatrics 2015 (Published online August 10, 2015).)

- God ledelse gir bedre skoler (- Dyrker vi den rette kunnskapen?)

God ledelse gir bedre skoler
ukeavisenledelse.no 6.2.2014
– Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring», mener NTNU-professor Eirik J. Irgens.

Irgens er professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU, og sier i et intervju med høyskolens magasin Gemini at det er som i fotball: Gode enkeltspillere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å få til gode resultater. Skal du ta ut potensialet ditt, er du avhengig av et godt lag og god organisering. Irgens viser til at slik er det også i skoler. Et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø.

– Flere lærere ville mestret jobben bedre hvis vi hadde fokusert mer på kollektivt ansvar og lagspill i stedet for kun individuelt ansvar, hevder Irgens i intervjuet.

Kollektivt ansvar betyr i denne sammenhengen at lærere deler erfaring og kompetanse, veileder hverandre, planlegger og evaluerer sammen og reflekterer rundt hva som er god undervisning. Videre skal lærerne framstå som koordinerte i møte med elevene og jobbe mot samme mål ut fra samme verdigrunnlag. (...)

(Anm: Lærerstudent. Elise Knutsen. Dyrker vi den rette kunnskapen? Mens utviklingen i næringsliv og arbeidsmarked haster avsted, har skolen falt av lasset for lenge siden. Fremtidens arbeidsliv stiller helt andre krav enn fortidens. Likevel fortsetter skoleundervisningen i samme spor som den alltid har gjort, og testene som brukes, måler ikke den kompetansen som arbeidslivet trenger, hevder kronikkforfatteren. (nrk.no 7.1.2016).)

(Anm: Ordene som kan få deg i trøbbel - Slik unngår du språklig sjikanering (vg.no 7.2.2015).)

(Anm: Ekspertens språkråd til eksamen. Unngå å få eksamenssensoren til å grøsse over «stygge» skrivefeil. (nrk.no 24.5.2015).)

(Anm: Rektor siktet for karakterjuks – karakterer for to år er borte. Det er vanskelig å sjekke om det har vært juks med karakterene: Karakterprotokoller, som skulle være innelåst i en brannsikker safe, er borte. (aftenposten.no 8.11.2015).)

- Intelligensen faller. (- Forskere tror TV kan ha gjort norske gutter dummere.)

Forskere tror TV kan ha gjort norske gutter dummere
nrk.no 18.3.2016
Forskere mener å ha funnet en sammenheng mellom norske gutters prestasjoner på Forsvarets «iq-test» på sesjon og deres tilgang på kabel-tv i barndommen.

– Vi fant ut at jo større økning i kabel-tv-dekning det hadde vært i kommunen, desto mer hadde iq-scoren falt for guttene, sier Øystein Hærnes, som er en av forskerne bak studien fra Frischsenteret, til Dagens Næringsliv.

Utbyggingen av kabel-tv-nettverket startet i Norge på starten av 1980-tallet. Forskerne mener at «lettere underholdning» på de nye kanalene fortrengte andre aktiviteter som lesing, og at dette påvirket gutters kognitive evner negativt. For hvert år med kabel-tv faller guttenes prestasjoner med 0,08 iq-poeng.

(Anm: Intelligensen faller. Datamateriale fra sesjoner til det norske militæret i perioden 1992 – 1005 viser at intelligensen til unge gutter faller. Grafen viser utviklingen i norske gutters intelligens. Nå tror forskere de har funnet sammenhengen. Myten kan vise seg sann. (dn.no 17.3.2016).)

(Anm: Banneord er tegn på intelligens. Ny forskning viser at mennesker som banner mye, har et større ordforråd og høyere intelligens enn mennesker som ikke banner. Er du en skikkelig Kaptein Haddock når det kommer til forbannelser, og renner munnen over med de verste skjellsord. Da er du den som ler sist. (illvit.no 28.6.2016).)

(Anm: Barn fikk høyere IQ når de vokste opp hos høyt utdannede foreldre. Splittede, svenske søskenpar kan vise forskjeller mellom oppdragelse og gener. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: FaceTime might help toddlers learn new skills and social interactions. Video chat technologies can be important for families to develop and maintain relationships with distant relatives and family members. However, are video chat interactions meaningful for young children and do they gain anything from them? A new study says yes. (medicalnewstoday.com 16.7.2016).)

(Anm: Et farvel til håndskriften forringer indlæringen. Håndskriften er i praksis på vej til at forsvinde, og i folkeskolen nedprioriteres undervisningen i evnen til at skrive. Det har konsekvenser for indlæringsevnen, advarer eksperter. Hvornår har du sidst skrevet noget i hånden, som ikke var til dig selv? Måske er du en af dem, der stadig sender håndskrevne julehilsner og breve, men i så fald tilhører du en minoritet. (jyllands-posten.dk 18.3.2016).)

(Anm: - Det er ikke de flinkeste jentene som sliter mest psykisk.. INTEGRERT:  Undersøkelse fra Ungforsk viser at det ikke er de flinkeste jente som sliter mest med psykisk helse. (dagbladet.no 18.8.2015).)

(Anm: «Idiotboksen». Da norske gutter fikk tilgang til kabel-tv, fikk de lavere «iq» og fullførte videregående skole sjeldnere. Økt tv-titting førte til at gutter på sesjon fikk dårligere resultater på sesjonsprøvene. (dn.no 17.3.2016).)

(Anm: More evidence that kids' headaches increase at back-to-school time (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

- Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse

Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse
kommunal-rapport.no 9.5.2012
– Dette er for dårlig. 330 kommuner har skrevet under på et manifest mot mobbing. Da forventer jeg at de faktisk gjør det de skal for å følge opp forpliktelsen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til NRK.

Nesten alle skolene og kommunene som deltok i en landsomfattende undersøkelse, har brutt kravene opplæringsloven stiller for å bekjempe mobbing i skolen.

Av de 364 skolene som deltok i Utdanningsdirektoratets undersøkelse, har 94,5 prosent brutt loven, melder NRK.

Mange av skolene har ikke dokumentert hvordan de evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet eller hvordan de forebygger mobbing. Undersøkelsen viser videre at få skoler har en rutine for å varsle skoleledelsen om mobbing. (...)

(Anm: Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. «Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker». (…) – Barn som har språkvansker leker mye alene, og de har vansker med å bli værende i lek med andre, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland til VG. (vg.no 4.11.2015).)

(Anm: Lærerutdanning visste ikke at student var dømt for overgrep mot barn. Lærerstudenten er suspendert fra UiT i Tromsø. (vg.no 9.6.2015).)

(Anm: What every teacher needs to know about students with learning disabilities (ed.ted.com 1.7.2016).)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen (H) er lite imponert over Ap-politikerens utspill, og mener forslaget gir mobberne mer makt. (…) I sin nye bok skrev Trond Giske (AP) at han hadde sett seg lut lei av tamme virkemidler mot mobbing, og foreslo å stenge skoler hvor dette var et problem. Fredag understreket han alvoret i uttalelsene, og dro en analogi til byggebransjen. (vg.no 16.8.2015).)

(Anm: – Hyppigere kontroll av vandel for tidkrevende for politiet. Rektor Anne Husebekk vil ha nye nasjonale retningslinjer som sikrer at universitetene blir varslet om en student blir dømt. Men Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet mener regelverket er godt nok. (nrk.no 10.6.2015).)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

(Anm: Inklusion skader de andre elevers faglige niveau. Ifølge et dansk studie har inklusion i folkeskolen en negativ effekt på klassekammeraternes faglighed. Forældres bekymring for indlæringen er reel, siger professor bag studiet.  (…) En ekstra voksen kan opveje den negative effekt. Helena Skyt Nielsen og hendes kolleger har dog også gode nyheder at fortælle. De peger nemlig i et andet studie på en løsning, som kan mere end opveje inklusionens negative effekter. (videnskab.dk 28.2.2016).)

- Ungdom som legger seg før kl. 23, gjør det best på skolen

Gladnyhet for søvnige tenåringer
aftenposten.no 2.9.2011
EN VEKKER. Bør vi la morgentrette tenåringer få hvile under dynen lenger om morgenen, eller er det best å fortsette med å piske dem opp?

VI FORELDRE vet jo hvordan det er når skolen starter opp igjen etter ferien. Døgnet er snudd på hodet av husets ungdom, og de later til å leve i konstant jetlag allerede ved tanken på å måtte stå opp av sengen før klokken 8 på morgenen. Nå er det ikke umulig at vi burde la dem ligge og dra seg til frem mot klokken 9. I fjor trakk rektoren ved en engelsk skole nettopp denne konklusjonen. Bakgrunnen var forskning som antydet at tenåringer ligger omtrent to timer bak andre aldersgrupper.

Bedre karakterer. Elevene ved Monkseaton – ungdommer i alderen 13-18 år – har nå i ett år begynt skoledagen klokken 10. Resultatet? Uten at andre omlegginger er foretatt ved skolen, er eksamenskarakterene markert bedre enn noen gang før i skolens 30-årige historie. Flere av B-menneskene enn før ser ut til endelig å ha fått A.

Professor Russel Foster ved Universitetet i Oxford sier at lærere ofte forteller om at elevene lærer best om morgenen, men at dette ikke kan bevises. – I realiteten er barn vanskelige å undervise om morgenen, men lettere å kontrollere når de er i halvsøvne, sier han. Tallene fra Monkseaton kan tyde på at guttene har hatt mest å hente på å sove lenger om morgenen. (...)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

(Anm: Ungdom som legger seg før kl. 23, gjør det best på skolen. (…) Og ikke bare var de som la seg tidligst best: Undersøkelsen viste at karakterene ble gradvis svakere jo senere leggetiden var. •De som legger seg mellom 22 og 23 og sover nok, har som gruppe høyere karaktersnitt, et snitt på 4. •De som legger kl. 01.00 og senere, hadde et karaktersnitt på 3,5 (aftenposten.no 5.2.2016).)

- Blir barn narsissistiske på grunn av for lite kjærlighet fra foreldre? Eller skyldes det foreldre som roser for mye? En fersk undersøkelse er klar i sin konklusjon.

Sånn får du selvopptatte barn.
aftenposten.no 20.3.2015
Å tro at din datter eller sønn er bedre og flinkere enn andre barn, kan «smitte over» på barnet ditt.

Blir barn narsissistiske på grunn av for lite kjærlighet fra foreldre? Eller skyldes det foreldre som roser for mye? En fersk undersøkelse er klar i sin konklusjon.

Den nye studien tyder på at foreldre som tror at deres barn er bedre, mer spesielle og fortjener mer enn andre, kan overføre dette synet til barna. Resultatet blir unge narsissister som føler seg mer verd enn andre.

Onsdag skrev Aftenposten om betydningen av å rose barna riktig: Feil skryt kan virke mot sin hensikt, redusere motivasjonen og faktisk senke barns IQ. Det kan også gi barna et helt urealistisk selvbilde.

Barn er ikke genier når de gjør selvsagte ting
– Det er sunt og riktig å være glad i barnet ditt. Men å tro at din datter eller sønn er bedre enn andre barn, kan føre til narsissisme. Det er ikke noe sunt ved et overdrevet selvbilde, sier Brad Bushman, som er professor i kommunikasjon og psykologi ved Ohio State University.

En seksåring trenger ikke skryt for å kle på seg om morgenen. Professor Stein Erik Ulvund.

Bushman har funnet en direkte sammenheng mellom foreldre som overvurderer sine håpefulle, og barn som er narsissistiske. Studien er publisert i tidsskriftet PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences, og er den første undersøkelsen som tar for seg opprinnelsen til narsissisme. (…)

(Anm: Ny forskning: Ufyselige barn blir rikere. Har du oppdratt en drittunge? Trøsten kan være penger. (…) Noen barn er ekstra ufyselige: De bryter regler, sutrer og har store atferdsproblemer. Men problembarna har sine fordeler. For etter hvert som de vokser opp, ender de i snitt opp mer velstående enn andre. (e24.no 19.3.2016).)

(Anm: Personlighet viktigere enn intelligens ved skoleprestasjoner Personlighetstrekk som åpenhet og samvittighetsfullhet har større innvirkning på skoleResultateter enn intelligens. (nhi.no 19.3.2015).)

- Skal få lærere til å lese mer forskning

Skal få lærere til å lese mer forskning
aftenposten.no 18.5.2013
Et nytt kunnskapssenter skal hjelpe lærere til å basere undervisningen sin på forskning.

Lærer elevene mer når de blir delt inn i grupper etter hvor flinke de er? Den ene dagen kommer en forskningsrapport som sier at de har godt utbytte av det. Den neste sier en forsker at slik nivådeling har null effekt.

– Hvis det hele tiden kommer forskningsrapporter som motsier hverandre, blir lærerne usikre på hva de skal gjøre. Da er det mye lettere å bare fortsette slik de alltid har gjort, sier Sølvi Lillejord.

Hun er leder for det nye Kunnskapssenter for utdanning som åpnet torsdag. Senteret, som ligger under Forskningsrådet, skal gjøre det lettere for folk som jobber med utdanning å forstå og bruke skoleforskning.

Senteret får en database der de legger ut forskning. De skal oppsummere og oversette forskningen på bestemte felt. Politikere, lærere, førskolelærere og byråkrater
skal kunne dra nytte av dette når de fatter beslutninger eller lærer barn å regne.

– Vi skal bidra til at politikkutforming og praksis blir kunnskapsbasert, sier Lillejord.

Hun vil ønsker blant annet at skoleledere og lærere i større grad skal ha undervisningsopplegg som baserer seg på forskning.

– I dag tror jeg veldig mye av praksisen er erfaringsbasert, og det har ikke vært vanlig å henvise til forskning, sier Lillejord.

– I hvilken grad leser lærere forskning i dag?

– Det ser ut til at lærere leser mye om faget sitt, men når det gjelder selve yrkesutøvelsen leser andre profesjonsgrupper mye mer. Vi vil ha lærere som leser mer om det å være lærer, hvordan få en bedre vurderingspraksis og den type ting. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Når foreleseren ikke forsker. Har vi råd til å ha universitetslærere som ikke følger med i faget sitt? For det faglige nivået på undervisningen ved norske universiteter er det viktig at professorer følger med på nye ideer som utvikles ute i verden. Egen forskning vil kunne bidra til det. (dn.no 24.8.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Stort tillitsgap mellom skole og media. Norske lærere har veldig liten tiltro til media, ifølge ny undersøkelse. Norske lærere mangler tillit til media. Det viser Medieundersøkelsen 2016, ble presentert på Nordiske Mediedager i Bergen torsdag. (nrk.no 12.5.2016).)

(Anm: Twitter the right prescription for sharing health research: UBC study (medicalnewstoday.com 18.2.2015).)

(Anm: Personlighet viktigere enn intelligens ved skoleprestasjoner Personlighetstrekk som åpenhet og samvittighetsfullhet har større innvirkning på skoleResultateter enn intelligens. (nhi.no 19.3.2015).)

(Anm: Herner Sæverot, professor i pedagogikk, Høyskolen i Bergen. Glenn-Egil Torgersen, professor i pedagogikk, Forvarets høgskole. «Forelska-i-lærer´n- syndromet». «UKRITISK»: Kronikkforfatterne kan ikke se at Håvard Tjora har vitenskapelig dokumentasjon for sine metoder for hvordan barn lærer mest. Dagbladet har latt en som står ene og alene på praksis- siden, uten fotfeste i forskningens verden, framstå som ekspert innen læring og pedagogikk. (…) Vi må derfor spørre: Hvordan har det seg da at en av Norges store riksaviser, Dagbladet, gir ut faste spalter og fagmagasiner om læring og pedagogikk med en ufaglært som ansvarlig? Hva blir det neste? Skal kvakksalvere få fast spalteplass og egne magasiner i rikspressen for å komme med «ekspertuttalelser» innen medisin? (dagbladet.no 21.3.2016).)

- Antibiotika på timeplanen i skolen

Antibiotika på timeplanen i skolen
aftenposten.no 19.8.2014
Hvert år dør 25.000 mennesker i Europa fordi antibiotika ikke virker. Norske leger frykter at antibiotika mister effekt fordi bakterier blir immune mot virkningen. Ekspertgruppe mener ungdom må vite mer om faren.

Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, daværende Fiskeri- og kystdepartementet og daværende Miljøverndepartementet har sittet i en ekspertgruppe og de legger nå frem en rapport. Et hovedpoeng  i rapporten er at vi  trenger mer kunnskap på antibiotikabruk.

Les mer: Antibiotikalarm: Sykdommer kan bli like farlige som i gamle dager

- Rapporten peker på behovet for bedre kartlegging av i hvor stor grad antibiotikaresistens finnes i ulike miljøer, sier helseminister Bent Høie. Han mener holdningsskapende arbeid er viktig. Et av forslagene er å informere ungdommen.

-Ungdom må vite
- Det er utarbeidet et eget undervisningsopplegg for barn og unge slik at de blir klar over faren for resistens. Utvalget foreslår å ta dette i bruk. Dette ser ut som et godt forslag. Det er veldig viktig at de som vokser opp får vite om utfordringene vi står overfor – og at de kan være med på å møte dem. Vi skal nå vurdere dette sammen med de andre forslagene gruppen har lagt fram. sier helseminister Bent Høie.

Han sier Norge må jobbe aktivt mot resistens på tvers av sektorene.

Rapporten fra ekspertgruppe kommer med konkrete forslag om hvordan man kan motarbeide resistens. Et av forslagene er at legene må skrive på resepten hvilken diagnose pasienten har og hvilke antibiotika som er nødvendig. Det foreslås også å endre forskrift av bruk av legemidler både til mennesker og dyr. Veterinærer oppfordres som leger at de skal velge mest mulig smalspektret antibiotika til dyr. (…)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: Ny forskning viser hvor raskt bakterien blir motstandsdyktig mot antibiotika. E. coli bakterien muteres raskt i kraftig antibiotikadose. Forskere ved Harvard-universitetet har registrert hvor raskt E. coli bakterien klarer å bli motstandsdyktig og overleve antibiotika. I Harvards pressemelding står det at på ti dager overlevde bakterien en antibiotikadose som var 1000 ganger sterkere enn det som vanligvis dreper bakterien. (dagbladet.no 12.9.2016).)

(Anm: Prebiotika kan hjelpe å behandle anstrengelsesutløst astma (Prebiotics could help treat exercise-induced asthma) (medicalnewstoday.com 6.8.2016).)

(Anm: PTSD kan forebygges med tarmbakterier, antyder studie. (PTSD could be prevented with gut microbes, study suggests.) (medicalnewstoday.com 2.5.2016).)

(Anm: PTSD kan være fysisk og ikke bare psykologisk. PTSD may be physical and not only psychological. The part of the brain that helps control emotion may be larger in people who develop post-traumatic stress disorder (PTSD) after brain injury compared to those with a brain injury without PTSD, according to a study that will be presented at the American Academy of Neurology's Sports Concussion Conference in Jacksonville, Fla., July 14 to 16, 2017. "Many consider PTSD to be a psychological disorder, but our study found a key physical difference in the brains of military-trained individuals with brain injury and PTSD, specifically the size of the right amygdala," said Joel Pieper, MD, MS, of University of California, San Diego. "These findings have the potential to change the way we approach PTSD diagnosis and treatment." (medicalnewstoday.com 14.7.2017).)

(Anm: Ny tilnærming kan snart spille nøkkelrolle for å hjelpe veteraner å overvinne PTSD. Novel approach could soon play key role in helping veterans overcome PTSD. A novel approach of using visual and physical stimulus to help military veterans address their traumatic experiences could soon play a significant role in helping British veterans overcome post-traumatic stress disorder (PTSD), thanks to a new Cardiff University research project. (…) The researchers hope that exposure to traumatic memories, enhanced with walking, music and high effect pictures, will eliminate cognitive avoidance – a coping strategy that can contribute to the worsening of PTSD symptoms. (news-medical.net 24.7.2017).)

(Anm: PTSD and cognitive decline linked in 9/11 responders. A study, published in Alzheimer's & Dementia: Diagnosis, Assessment & Disease Monitoring, investigates the long-term effects of trauma on the cognitive performance of responders to the World Trade Center on 9/11. Post-traumatic stress disorder (PTSD) is a condition that can arise in individuals who have experienced shocking, dangerous, or frightening events. (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Tarmbakterier fjerner autisme i mus. Sykdommer: Ny studie viser at man kan behandle mus med autismesymptomer ved hjelp av ekskrementer fra friske mus. (…) Det var særlig én tarmbakterie, Lactobacillus reuteri, de syke musene manglet. (illvit.no 29.6.2016).)

(Anm: - Nye kliniske studier viser «lovende resultater" for autisme (ASD)-behandling. (New clinical trial shows 'promising results' for ASD treatment. The gut microbiota is a fascinating part of the human body; it plays a crucial role in immunity and keeps our bodies healthy. New research suggests that the gut microbiome may even hold the key to a potential treatment for autism. (medicalnewstoday.com 23.1.2017).)

(Anm: Påvirker immunsystemet vår sosiale atferd? (Does the immune system influence our social behavior?) Inntil relativt nylig er hjernen og immunsystemet antatt å arbeide isolert fra hverandre. Dette er nå kjent for ikke å være tilfelle. Denne oppdagelsen reverseres vanlige oppfatninger om at hjernen er "immunprivilegert" og manglet direkte kommunikasjon mellom de to systemene. (medicalnewstoday.com 22.7.2016).)

(Anm: Can the Nervous System Be Hacked? (…) The vagus nerve and its branches conduct nerve impulses — called action potentials — to every major organ. But communication between nerves and the immune system was considered impossible, according to the scientific consensus in 1998. (...) “I was like: C’mon? You’re gonna give a shock and it changes the immune system? I was very skeptical. But finally I agreed to visit Kevin’s lab. I wanted the data, the evidence. I don’t like hot air.”(nytimes.com 23.5.2016).)

(Anm: Spesifikke tarmbakterier reversere autismelignende atferd hos mus (Specific gut bacteria reverse autism-like behavior in mice) Forskere ved Baylor College of Medicine, TX, undersøkte nylig rollen til mors kosthold og tarmbakterier på de sosiale egenskapene til mus. Deres funn vil uten tvil igangsette forskning på muligheten for probiotiske inngrep for en rekke nevrologiske lidelser. (medicalnewstoday.com 17.6.2016).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Use of big data to improve human and animal health. Task force to establish roadmap and recommendations for use of big data in assessment of medicines. Together with the heads of the national competent authorities in the European Economic Area (EEA), known as Heads of Medicines AgenciesExternal link icon (HMA), the European Medicines Agency (EMA) has established a new task force to explore how medicines regulators in the EEA can use big data to support research, innovation and robust medicines development in order to benefit human and animal health. (firstwordpharma.com 23.3.2017).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Britiske myndigheder opfordrer til hård linje mod overforbrug af antibiotika. I en ny vejledning opfordrer det britiske prioriteringsinstitut NICE læger til at reducere antallet af udskrevne recepter på antibiotika med 25 pct. Resistens er en så stor risiko, at NICE opfordrer myndighederne til at hænge læger ud, der udskriver for meget antibiotika. (dagenspharma.dk 18.8.2015).)

- Hvordan øke våre barns sjanser til å overleve (- Ingen utdanning om undergang)

Hvordan øke våre barns sjanser til å overleve (Ingen utdanning om undergang)
Kronikk: Nina Witoszek, professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.3.2015
Undervisning. Vitenskap og medier forteller jevnlig om en truende miljøkatastrofe. Men å nevne et slikt Armageddon i skolebøker er nesten som å nevne sex for katolske prester: tabu.

Å nevne miljøkatastrofer i norske skolebøker er nærmest tabubelagt, skriver Nina Witoszek. Her skjer omfattende smelting av isbreene i Himalaya, som følge av global oppvarming og klimaendring.

I 1934 spurte to mektige svenske intellektuelle og "samfunnsingeniører", Gunnar og Alva Myrdal: "Hva slags menneske trenger vi i et moderne sosialdemokrati? "

Myrdalenes ideal var et rasjonelt, fornuftig og planleggende vesen som var et effektivt medlem av det nasjonale fellesskapet og som harmonisk tilpasset seg nye utfordringer.

Slik hjalp Myrdalene til med å oppdra svensker som "harmonisk" tilpasset seg nazismens apokalypse; de dyrket gode forhold til barbarer og tapte nesten ikke noen borgere i 2. verdenskrig. Det var andre folkeslag som måtte risikere sine liv og bekjempe tyskernes bestialiteter.

Utdanning i den kyniske fornuftens tid
Hva slags mennesker trenger Norge i det 21. århundret?

For å lære litt om dette, har jeg studert en ny statlig utredning som skisserer hovedprioriteringer i norsk skole (NOU 2014: 7-8.) Mantraene i rapporten er "kunnskap", "innovasjon", "bredere kompetanse" og "samhandling"!

Jeg spurte språkekspert Per Egil Hegge hvorfor man bruker "samhandling" og ikke "samarbeid". Da fikk jeg vite at samhandling, et begrep fra sportsjournalistikken, virker mer dynamisk enn samarbeid fordi det forener handling med konkurranse.

Utdanningsutredningen etterlyser nøkkelkompetanser knyttet til en nesten uendelig rekke områder: informasjons- og kommunikasjonsteknologi, innovasjon og kreativitet, kritisk tenkning og problemløsning, personlig og sosialt ansvar, herunder etisk og emosjonell bevissthet og kompetanse, liv og karrière og lokalt og globalt statsborgerskap. Spørsmålet er: hva skal vi med overordnet kunnskap og IT-kompetanse når internettet svikter og vi må ty til praktisk oppfinnsomhet inspirert av Robinson Crusoe for å holde vår sivilisasjon i live?

Riktig nok nevner utredningen klimautfordringer (spesielt økologiske flyktninger) og nødvendigheten av å satse på en flerfaglig undervisning i bærekraftig utvikling. Tja. Mine masterstudenter har undersøkt interessen for flerfaglig klimakunnskap i videregående skoler, og den var like sjelden som kokospalmer på Spitsbergen. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Høye narkotall blant elever på videregående skoler i Oslo. Hver fjerde 3.-klassing på videregående skole i Oslo har brukt hasj eller marihuana, viser nye tall. Actis Rusfeltets samarbeidsorgan mener tallene gir grunn til bekymring. (nrk.no 4.10.2015).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Likhet må bevares i akademia

Likhet må bevares i akademia
Nils Christie samfunnsforsker
aftenposten.no 15.3.2015
Tror Aftenposten at forskere ville tilbringe enda flere timer over mikroskopet hvis bare betalingen ble høyere? spør Nils Christie.
 
 Lønnsforskjeller kan bli et farlig virkemiddel velegnet til disiplinering.

Sjelden leser jeg en leder som jeg er så forrykende uenig i som den i Aftenposten 11. november.
Likhetsidealene står for sterkt, påstår lederen. «Det er til hinder for å få frem flere norske fagmiljøer og forskere som kan måle seg med de beste i verden.»

Lønnen må opp og assistentene flere.

Lønnen ligger i å forstå
Hva tror vel Aftenposten; at forskere ville tilbringe enda flere timer over mikroskopet, i forskningsfeltet, over manuskriptet, – hvis bare betalingen ble høyere?

Viktig er å vite at man har en fast stilling, og tid til å forske. Men lønnen, belønningen, den ligger jo i å forstå noe hittil uforstått, se sammenhenger hvor kaos rådet, og så kanskje motta litt ekstra aktelse fra kolleger eller omliggende samfunn for å ha sett noe som kanskje ingen hadde sett.

De beste må få mest? Men nettopp de som finner noe verdt å finne, de får jo det viktigste; glede over å ha fått det til, gleden over å forstå. Pengelønnen kan være lik – tapet er mer enn stort nok for de uproduktive. (…)

- Mindfullness kan gi elever en bedre skolehverdag og et bedre liv

Mindfullness kan gi elever en bedre skolehverdag og et bedre liv
Christian Egge Mind & Life Institute,  Michael de Vibe Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
aftenposten.no 5.2.2015
Det foregår en stille revolusjon i Vestens skoler: Lærere og elever har begynt å meditere.

Sivilisasjonens fremtid avhenger av at vi øver den kontemplative pausen. Det er en pedagogisk oppgave, helt fra barnehagen. - Filosofen Grigorij Pomerants, Moskva 2004

Det foregår en bokstavelig talt stille revolusjon i Vestens skoler: Lærere og elever har begynt å meditere, helt åpent, i klasserommet! For Europas del er denne utviklingen kommet lengst i England. Det handler om å øve oppmerksomt nærvær - oftest i kombinasjon med empati-trening.

Fenomenet mindfulness i ulike varianter har blitt diskutert og kritisert mye i norske media, for eksempel av Ole Jacob Madsen og Svend Brinkmann. Vi vil imøtegå dem lenger ned.

Uavhengig av mulige effekter av mindfulness-praksis, sprer den seg raskt. For mange i Vesten er det litt underlig å se grupper av mennesker som sitter urørlige på stoler eller på gulvet - i stillhet, eventuelt med lukkede øyne - og som øyensynlig ikke gjør noe som helst! Hva er det de holder på med? (…)

(Anm: Language study offers new twist on mind-body connection (medicalnewstoday.com 4.2.2015).)

(Anm: Slik endrar lesing hjernen din. Når vi lærer å lese og skrive blir hjernen vår aldri den same igjen. Her er ein guide til lesehjernen. (nrk.no 16.5.2015).)

- Introversjon eller diversjon?

Introversjon eller diversjon?
Lektorstudent Thea Kristine Haukbjørk Nevland
aftenposten.no 21.7.2014
«Hvor mange elever er det egentlig som faller gjennom på grunn av lite muntlig aktivitet?» spør kronikkforfatteren.

Skolen er full av folk som kan se forskjell på et barn som tenker før det snakker, og et som er krenket til taushet. Det vi mangler er tid.

Denne replikken er et svar til kronikken «Bare ses, ikke høres?» (17. juli) av Dag Øystein Nome og Ingrid Lund ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder.

Det er visst blitt populært å slenge rundt seg med populærpsykologiske begreper. Introvert, ekstrovert, personlighetstrekk, big-five. Vi liker å lese en kort oppsummering i avisene, en liten faktaboks. Kjapt, effektivt, overflatisk.

Men kan vi egentlig vite noe om mennesker ved å lære oss noen fancy, generaliserende begreper?

Hvor mange elever er det egentlig som faller gjennom på grunn av lite muntlig aktivitet? Og hvor saklig er det egentlig å relatere dette «problemet» til introversjon, et personlighetstrekk som sikkert kan beskrive rundt 50 prosent av befolkningen i større eller mindre grad? (…)

(Anm: Er du ekstrovert eller introvert? (netdoktor.dk 23.9.2014).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

- Skal være klart og forståelig

Språkrådet sjekker språket i staten
dn.no 1.7.2012
Språkrådet vil vite mer om språkarbeidet i staten og sendte nylig ut en undersøkelse til statsansatte.

- Vi har jobbet med språk i staten i mange år. For å finne ut hvor stor vekt de statlige organer nå legger på språkarbeid og hvordan vi kan hjelpe dem fremover, sender vi ut denne spørreundersøkelsen, sier rådgiver Margrethe Kvarenes i Språkrådet til NTB.

Undersøkelsen er sendt alle toppledere i staten og alle statlige postmottak med oppfordring om å sende den videre til alle ansatte.

I tillegg til holdinger til språkarbeid, ønsker Språkrådet å kartlegge hvordan statsansatte arbeider med språket i tekstene sine, hvilke hjelpemidler de bruker når de skriver og hva de mener om språket i tekstene deres arbeidsplass sender ut.

- Skal være klart og forståelig
Kvaernes sier at Språkrådet ikke har sendt ut undersøkelsen fordi de nødvendigvis mener det står dårlig til med språket i statlige organer.

- Det er ikke utgangspunktet vårt. Mange store statlige organer er i gang med språkforbedring, og jobber for at språket i staten skal være klart og forståelig for alle. Vi trenger å vite hvordan vi kan hjelpe dem videre og også hjelpe andre i gang, sier Kvarenes.

Resultatene av undersøkelsen skal offentliggjøres på språkdagen 13. november. (...)

(Anm: Språk. Farlige ord. Vi har alle et felles ansvar for ikke å velge ord som beveger våre sinn mot mer hatefulle fiendebilder. Per Fugelli professor emeritus (aftenposten.no 6.3.2015).)

(Anm: Elin Ørjasæter skriver: Per Fugelli har valgt feil side i verdikampen. Islamsk stat står for noe av det mest barbariske verden har sett. Men i Per Fugellis verden er det de som bekjemper barbariet som er farlige. (aftenposten.no 9.3.2015).)

(Anm: Nav-skjemaer får statlig slakt. Men her er eksemplene Nav kan lære av (...) I flere statlige vurderinger får Nav kritikk for dårlig språk, lav funksjonalitet og manglende bruk av kjent informasjon. (vg.no 13.4.2015).)

- Slik skriver du et formelt brev. (- I slike tilfeller lønner det seg å følge de formelle reglene for brevskriving. Ellers kan du risikere at brevet ditt blir kastet eller ikke blir lagt vekt på.)

Slik skriver du et formelt brev
dinside.no 29.2.2016
Følger du dette oppsettet, blir du tatt alvorlig.

Én ting er å slenge fra seg noen vittige bemerkninger på Facebook. En helt annen ting er det å rette en formell henvendelse til en offentlig etat eller et privat selskap du har noe usnakket med.

I slike tilfeller lønner det seg å følge de formelle reglene for brevskriving. Ellers kan du risikere at brevet ditt blir kastet eller ikke blir lagt vekt på. (…)

Du trenger en mal
Noen ganger må være helt sikker på om den du sender brevet til virkelig har mottatt det. Da er det ingen vei utenom papirbrevet, helst sendt rekommandert.

Uansett om brevet sendes via papir eller elektronisk, så trenger du en mal. Da ser alt mye mer ordentlig og seriøst ut enn om du bare skriver fritt. Dessuten er det en fordel at brevet har en form som en sjef eller saksbehandler er vant til.

Både Norsk standard Norsk Nettskole og Nasjonal digital læringsarene (NDLA) har gode veiledninger, og vi har basert oss på disse. (…)

- Nå får forskerne holde pennen selv

Nå får forskerne holde pennen selv
aftenposten.no 22.11.2013
Professor Monica Melby-Lervåg bidrar i Aftenpostens nye Viten-satsing.

- Det er absolutt behov for en større plattform for forskere som vil nå ut, sier leder for Viten-satsingen, Mina Hauge Nærland.

I dag lanserer Aftenposten sin nye Viten-satsing. På nettsiden ap.no/viten skal forskere selv få mulighet til å formidle egen forskning, eller ny innsikt fra eget fagfelt, til alle Aftenpostens lesere.

Viten-leder i Aftenposten: Mina Hauge Nærland. - Vi er veldig forventningsfulle, og vi håper så mange forskere som mulig tar oppfordringen og vil skrive for oss. Det er på overtid å etablere et slikt forum i Norge, sier Nærland.

Daglig vil Aftenpostens lesere få aktuelt forskningsstoff digitalt. Redaksjonen håper også å sette i gang forskningsdebatter og publisere mediekritiske bidrag. Målet er å få flest mulig fagfelt dekket, men Nærland sier at det spesielt vil bli satset på naturvitenskap og teknologi. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Nynorskbrukere feirer dobbel grunnlovsseier

Nynorskbrukere feirer dobbel grunnlovsseier
vg.no 6.5.2014
Stortingets kompromiss om språket i Grunnloven betyr at nynorskversjonen blir den mest tilgjengelige, mener flere stortingsrepresentanter. Noregs Mållag jubler.

Mange representanter fra de rødgrønne partiene argumenterte sterkt for at Stortinget burde sluttet opp om én nynorsk- og én bokmålsgrunnlov kledd i helt moderne språkdrakter.

Men i stedet ble det enighet om et kompromiss. Det innebærer at en helt moderne, nynorsk versjon av Grunnloven fikk Stortingets bifall sammen med en bokmålsversjon med bare begrensede endringer.

- Vi havner derfor i en situasjon hvor nynorskversjonen blir den allment tilgjengelige, og hvor folk i Groruddalen og på Grønland begynner å lese nynorsk, sa stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne. (...)

(Anm: I departementenes blindsone. Både Norsk ordbok, universitetsmuseene og stavkirkene er havnet i departementenes blindsone. (aftenposten.no 29.7.2014).)

(Anm: Kronikk: Er det betre å skrive dårleg nynorsk enn godt bokmål? Anelin Strømholm, norsklektor, Ringerike videregående skole. Altfor mange elevar er så dårleg i nynorsk etter seks års opplæring at dei helst ikkje bør ytre seg i offentlegheita. (…) Viss det er vanskeleg for elevar som har vakse opp med nynorsk å skrive nynorsk, korleis trur dokker det er for dei som har vakse opp med bokmål? Dei fleste bokmålselevar møter så sjeldan nynorsk der ute i samfunnet at det blir heilt framandt for dei å skrive. Dei tenkjer på bokmål, og dei treng ikkje fokusere på grammatikk når dei skriv på hovudmålet sitt. Det er nettopp fordelen med å skrive på morsmålet sitt; du treng ikkje tenkje på ordklassar og bøying, for det kjem automatisk. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: Elever bruker data-oversettelse til å jukse med nynorsken. Lærerne ved Hamar katedralskole vet ikke hvordan de skal stoppe det, og ber myndighetene vurdere å droppe egen karakter i sidemål. (…) Hansen erkjenner at juks ved bruk av oversettelsesprogrammer kan være et problem, men advarer mot at løsningen er å forby bruk av disse. (…) Det som er skummelt, er om elever bruker slike programmer, enten det er i engelsk eller sidemål, uten å kjenne til begrensningene. (aftenposten.no 4.3.2016).)

- Lite hjelpende hjelpemidler

Lite hjelpende hjelpemidler
Si;D Haakon August Rosnes Ramberg (16)
aftenposten 31.1.2014
Hvis digitale hjelpemidler skal bli en suksessfull del av skolen, må det innføres strenge restriksjoner.

I fjor høst startet jeg i en Ipad-klasse. Det som er ment som fremtidsrettet og positivt for undervisningen, har vist seg å være det motsatte. Svært mange i klassen er ukonsentrerte og spiller spill i timen. Dette er uheldig for både elever og lærere. (...)

(Anm: Rätt träning hjälper mot dyslexi (svt.se 13.8.2014).)

(Anm: Denne siden lar deg prøve å lese med dysleksi. (…) Nå har den svenske utvikleren Victor Widell gjort et forsøk på å visualisere hvordan det oppleves for de som sliter med dysleksi. (…) Dysleksi er selvfølgelig veldig individuelt. Siden er verken representativ eller nøyaktig, jeg gjorde dette først og fremst som en kul greie. (nrkbeta.no 4.3.2016).)

(Anm: Young people may be losing the ability to read emotions in our digital world (medicalnewstoday.com 26.8.2014).)

(Anm: Blinde barn får ikke skolebøker i tide. Åtte av ti blinde barn har opplevd at punktskriftsbøkene de trenger i undervisningen, har kommet for sent eller ikke blitt levert i det hele tatt. (aftenposten.no 4.4.2015).)

(Anm: – Svært skadelig for skjelettet, men også hjernen. Barn kan få muskelskader av mobilbruk som følger dem resten av livet, advarer forsker. (dn.no 4.8.2015).)

- Usikker på om nettbrett er fremtiden

Usikker på om nettbrett er fremtiden
nrk.no 19.1.2016
Nettbrettet har inntatt mange skoler. Selv om brukerne er fornøyde, stilles det spørsmål ved nettbrettets fremtid i undervisningen.

Professor Anne Berit Fuglestad ved Universitetet i Agder, jobber med IKT i skolen. Hun mener det er mange fordeler med å bruke nettbrett i undervisningen, men at det også har sine svakheter.

– Når det kommer til å skriving og andre oppgaver som krever større dataressurser, er en tradisjonell datamaskin bedre. Nettbrettene er ikke nok utviklet til å takle tyngre arbeidsoppgaver, sier Fuglestad. (…)

Lærere med ulik kompetanse
(…) Professor Fuglestad tror dette har sammenheng med lærernes IKT-kompetanse, som ifølge henne varierer mye.

Uansett synes hun at det er viktig å eksperimentere med bruk av nettbrett og PC i undervisningen.

– Det er spennende å finne ut hvilke nye muligheter dette gir for bedre undervisning, sier hun. (…)

Professor Fuglestad er likevel usikker på om det er nettbrettet som er fremtiden i den norske skolen.

– Det blir enten nettbrett eller PC. Det har litt å si hvordan datamaskinene utvikler seg. Med de nye datamaskinene med touch-skjerm, vil man kunne kombinere styrkene i de to enhetene, sier hun. (…)

(Anm: Diverse datatips (mintankesmie.no).)

- Gratis nettkurs fra toppuniversiteter har tatt verden med storm (- Slike nettkurs spås å revolusjonere høyere utdanning)

Harvard i spissen for utdanningsrevolusjon
aftenposten.no 5.6.2014
Harvard-foreleserne Peter Love (t.v.) og Carlos Amador-Bedolla er klare til opptak. De skriver selv manus til videoene, og bruker dem i sin egen undervisning.

Gratis nettkurs fra toppuniversiteter har tatt verden med storm. 2,2 millioner mennesker har meldt seg på kurs fra amerikanske Harvard og MIT, inkludert 7000 nordmenn. (…)

Store investeringer
Slike nettkurs spås å revolusjonere høyere utdanning. Kursene gjør kunnskap fra verdens fremste eksperter gratis tilgjengelig for alle som har internett, og er blitt enormt populære. Portaler som EdX og Coursera samler alle tilbudene på sine nettsider, slik at du får oversikt.

Boston-universitetene Harvard og MIT har investert flere hundre millioner kroner for å kunne lede an i utviklingen. De står sammen bak EdX, og har i tillegg opprettet egne firma for å produsere innholdet. MITx har rundt 15 ansatte, mens HarvardX har det dobbelte. (…)

På to år har en million studenter fra 195 land registrert seg for Harvards nettkurs. Det er like mange som universitetet har utdannet på campus i samtlige år siden etableringen i 1636. Videoene brukes også i undervisningen internt, og utfyller de tradisjonelle forelesningene.

Havards kurs Computer Science CS50 er det mest populære kurset blant norske studenter. Her kan du se videoene til kurset. (…)

Nordlys og IKT for lærere
På den nye, norske nettportalen mooc.no samles en oversikt over alle norske gratistilbud på nett. Det blir stadig flere. (...)

- Professor: - Barn googler seg til digital demens

Professor: - Barn googler seg til digital demens
aaftenposten.no 15.2.2014
Barnas hukommelse ødelegges av iPad, PC og smarttelefon, mener den tyske nevrobiologen Manfred Spitzer.

- Hjernen utvikler seg i samhandling med omgivelsene, med den virkelige verden. Nye forbindelser mellom cellene - synapser - blir dannet når hjernen er i aktivitet. Men med digitale medier outsourcer du det mentale arbeidet til datamaskinen. Hjernen mister sin plastisitet, sier Spitzer til Adresseavisen.

- Å google er i seg selv det letteste i verden - du skriver et søkeord i feltet og trykker. Men hvis du ikke har bakgrunnskunnskap, greier du ikke å filtrere informasjonen du får opp. Du trenger også grunnleggende kunnskap for å skrive inn den rette kombinasjonen av søkeord. Men det skjønner ikke de voksne. De har jo den kunnskapen som trengs, sier Spitzer.

Han mener googlingen kan føre til at man ubevisst glemmer fakta.

- Du vet jo at du raskt kan finne tilbake til opplysningene.

Spitzers bok om digital demens er en bestselger i Tyskland og er oversatt til flere språk - nå sist til japansk.

- Uttrykket digital demens ble første gang brukt av koreanske leger. De fikk unge pasienter som klaget over hukommelsestap og mangel på motivasjon. Dette var ungdommer som hadde sittet i timevis hver dag foran skjermen, sier Spitzer. (...)

(Anm: The debate over digital technology and young people. (…) BMJ 2015;351:h3064 (Published 12 August 2015).)

(Anm: Forskere: Småbarn bør ikke se på TV og nettbrett. Barn i alle aldre bruker nettbrett mer enn noen gang, noe som kan gå ut over både søvn og læring. Amerikanske forskere mener barn under halvannet år bør holdes helt unna skjermene. Forskerne fra American Academy of Pediatrics (AAP) fastslår i en fersk rapport at bruken av digitale medier har økt de siste årene. Forskning tyder på at de nye mediene har sine fordeler, men at de også kan utgjøre en helserisiko. Forskerne har derfor satt opp en detaljert liste med anbefalinger til både foreldre, barneleger og andre om barns bruk av digitale medier, skriver Norsk Helseinformatikk på sine nettsider. (vg.no 3.12.2016).)

(Anm: Amerikanske forskere: Advarer mot skjerm til babyen. (...) Det er The American Academy of Pediatrics som står bak den nye studien. De jobber med barnehelse og fraråder all bruk av TV, nettbrett og mobilapper for barn under to år. (vg.no 27.5.2015).)

(Anm: Elektrodmössan mäter barns språkutveckling. Plötsligt händer det – barnets ordförråd exploderar. I språklabbet kunde forskare med hjälp av elektrodmössa på barnens huvuden följa språkutvecklingen hos barn i tvåårsåldern på ett nytt sätt. (nyteknik.se 20.1.2016).)

- Tablets i skolen kan give dårligere PISA-score (- Men hvorfor kan undervisningen være af dårligere kvalitet, når eleverne arbejder med iPads?)

Tablets i skolen kan give dårligere PISA-score
b.dk 6.12.2013
»Det er fint, hvis PISA-undersøgelsen giver os anledning til at diskutere, hvad det gør med børn, at de konstant har adgang til teknologi,« mener lektor Jeppe Bundsgaard fra Institut for Uddannelse og Pædagogik på Aarhus Universitet.

Skolerne poster mange penge i nye tablets, men det giver ikke nødvendigvis bedre undervisning, viser resultaterne fra den nye PISA-undersøgelse. (...)

De elever, der bruger tablets i skolen, opnår 491 point i matematik, mens elever, der ikke har adgang til tablets, opnår 514 point. Også i læsning og naturfag er der forskel. 39 PISA-point svarer til et skoleår. Disse »rå« tal er dog ikke korrigeret for usikkerhed og socioøkonomisk baggrund. En umiddelbar sammenhæng mellem PISA-score og f.eks. tablets behøver heller ikke at betyde, at det lige netop er tablets, der er årsag til det dårligere resultat.

Men lektor Jeppe Bundsgaard fra Institut for Uddannelse og Pædagogik på Aarhus Universitet tror, at der kan være en sammenhæng.

»Det kan skyldes to årsager. Den ene årsag kan være, at den undervisning, der foregår på iPad, er dårligere end den undervisning, hvor eleverne ikke bruger iPad. Den anden årsag kan være, at man konstant bliver forstyrret, når man har adgang til hele verden på sin iPad samtidig med, at man skal sidde og arbejde med sin opgave. Det kræver stor dygtighed ikke at lade sig forstyrre hele tiden,« siger han.

Men hvorfor kan undervisningen være af dårligere kvalitet, når eleverne arbejder med iPads? Jeppe Bundsgaard peger på, at det kan skyldes, at eleverne for eksempel arbejder med de små populære læringsspil, som ofte indeholder ganske simple udregningsstykker. (...)

(Anm: Kreativ sukring av pillen (aftenposten.no 7.12.2013).)

(Anm: Barneleger advarer mot tidlig skjermtitting hos barn. Mener utviklingen kan bli svekket. (dagbladet.no 1.4.2015).)

(Anm: - Barn foretrekker nettbrett i stedet for lek med venner. Ifølge dansk undersøkelse. (dagbladet.no 6.4.2015).)

(Anm: - Barn under to år bør ikke se på skjermer, mener svensk barnelege. - Vrøvlete folkeopplysning, mener norsk forsker. (dagbladet.no 31.3.2015).)

- Det er ikke sikkert du skjønner like mye av det du leser på en skjerm.

Digitalt jernteppe
aftenposten.no 30.1.2015
Det er ikke sikkert du skjønner like mye av det du leser på en skjerm.

Alle som skriver og leser på skjerm, vet at det er minst én åpenbar grunn til at det er   vanskeligere enn på papir: Alle fristelsene som lokker. Plutselig sjekker vi prisen på  flybilletter, så sveiper vi nettavisene, før vi må huske å gratulere en kollega med bursdagen på Facebook. Med smarttelefonene er vi alle blitt ekstreme multitaskere, som sjekker mail i heisen og svarer på tekstmeldinger mens vi krysser gaten. Det gjør noe med oppmerksomhetsevnen vår.

Earl Miller, nevrologiprofessor ved MIT, sier til The Guardian at vi slett ikke er så flinke til å  multitaske som vi tror. Hjernen fungerer ikke slik. Isteden skifter vi lynraskt mellom forskjellige oppgaver, mens hjernen strever med å henge med i svingene. Multitaskingen gir økt produksjon av stresshormonet kortisol, samt av adrenalin, noe som kan overstimulere hjernen og føre til «mental tåke». (…)

ULIK LESEFORSTÅELSE: PAPIR VS. DATASKJERM
72 norske tiendeklassinger deltok i en leseundersøkelse. Elevene ble delt i to grupper. Den ene gruppen leste to tekster på papir, den andre gruppen leste de samme tekstenesom PDF-fil på dataskjerm.

Etterpå svarte begge grupper på spørsmål om teksten. Leseforståelsen var lavere for de som hadde lest på skjerm. I tillegg ser det ut til at elevene med svakest ordlesingsferdigheter sliter mest med å lese på skjerm. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- LURT Å VARIERE: Noen typer tekster egner seg godt å lese på skjerm, mens andre tekster er enklere å forstå om man leser den på papir, viser en amerikansk studie.

Dette egner seg best til å lese på skjerm
vg.no/annonsorinnhold/smart/komplett 27.7.2016
At du leser en tekst på skjerm eller papir kan påvirke hvor mye du forstår av teksten. Mens nyheter egner seg godt til lesing på skjerm, er andre tekster mer forståelige på papir, viser en amerikansk studie.

LURT Å VARIERE: Noen typer tekster egner seg godt å lese på skjerm, mens andre tekster er enklere å forstå om man leser den på papir, viser en amerikansk studie.

Det er ikke bare hvordan man leser en tekst som påvirker læringsutbyttet. En fersk amerikansk studie viser at hva vi leser om også har noe å si for hvor mye vi forstår av teksten.

Mer enn 300 unge voksne deltok i studien, og forskerne sammenlignet hvordan testpersonene prosesserte informasjon de leste på dataskjerm og på printet papir.

Ifølge studiet hadde testpersonene vanskeligere for å forstå abstrakt informasjon lest på skjerm enn på papir, mens konkret informasjon var lettere å få med seg når det ble lest på skjerm. (…)

- Forsker: Lærere gjør det dårligere på IQ-tester (- Begynte lenge før Pisa-målingene startet)

Forsker: Lærere gjør det dårligere på IQ-tester
dn.no 10.12.2013
Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole finner at kunnskapsfallet i befolkningen begynte lenge før Pisa-målingene startet.

Mannlige lærere gjør det stadig dårligere på forsvarets IQ-tester enn resten av befolkningen, skriver Dagens Næringsliv.

Det kan være én av forklaringene på at norske ungdommer gjør det dårligere på kunnskapsmålinger, mener professor Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole.

Selv om tilsvarende tall ikke finnes for kvinner, tror professoren at samme tendens også gjelder for kvinnelige lærere.

– Når en gir lærere lav lønn, sparer det det offentlige masse penger. Men det skjer noe med rekrutteringen, sier Salvanes til DN.

Salvanes holdt mandag et innlegg på produktivitetsseminaret som Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål arrangerte. Temaet til Salvanes var betydningen som kvaliteten på arbeidstakerne har på produktiviteten i økonomien. (...)

(Anm: Penger og PISA PISA er en skolepolitisk suksess. Nå koples testene til den globale læremiddelindustrien. Bør ikke det skape debatt, spør Gudleiv Forr. (dagbladet.no 23.7.2014).)

(Anm: Cognitive fatigue influences students' performance on standardized tests. Proc Natl Acad Sci U S A. 2016 Feb 16. pii: 201516947.)

- Store kvalitetsforskjeller mellom skoler i Norge

Store kvalitetsforskjeller mellom skoler i Norge
aftenposten.no 11.12.2013
Oslo har landets beste videregående skoler, ifølge ny forskningsrapport. Nord-Norge har de dårligste. (...)

Oslo er fylket i Norge som har best skoler, ifølge en ny forskningsrapport laget av samfunnsøkonomiprofessorene Bjarne Strøm og Torberg Falch ved NTNU. (...)

- Det er betydelige forskjeller i skolebidraget mellom norske videregående skoler. Dette indikerer klart at skolene er viktig for elevenes suksess i videregående opplæring, heter det i rapporten. (...)

- Fra best til dårligst skolekvalitet

Gjennomsnittlig skolekvalitet fordelt på fylker:

Oslo
Vest-Agder
Aust-Agder
Rogaland
Akershus
Telemark
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Hedmark
Oppland
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Østfold
Buskerud
Hordaland
Vestfold
Troms
Nordland
Finnmark (...)

- Bruker fritiden sin på å gi gratis Ipad-undervisning til eldre

På nett med de gamle
aftenposten.no 11.12.2013
Skoleeleven Philipp Wendler (18) bruker fritiden sin på å gi gratis Ipad-undervisning til eldre.

- Er hun ikke flink?

Philipp Wendler (18) følger nøye med mens Berit Ramstad (69) navigerer rundt på skjermen med en stødig pekefinger.

Inntil nylig hadde Ramstad aldri rørt en Ipad. Nå leser hun aviser daglig, betaler regninger i nettbank og ser nyhetssendinger på den.

Mye enklere enn å bruke PC, konkluderer Ramstad fornøyd.

- Undervisningen hans gjør faktisk en stor forskjell, sier hun.

- Som gammel blir du utestengt fra samfunnet hvis du ikke henger med på utviklingen, og det er en vond følelse. (...)

- Overlege: Foreldre må si mer nei til barna

Overlege: Foreldre må si mer nei til barna
aftenposten.no 1.2.2014
- Det kan være vanskelig å ta fra henne brettet
Kaja (2) bruker nettbrett hver dag. Enkelte leger advarer mot at dette kan påvirke hjernens utvikling.

Lege og familieterapeut mener hjernen til småbarn blir påvirket av nettbrett

De lubne, små fingrene til Kaja (2) fyker over nettbrettet. Rutinert pusser hun og trekker tenner i tannlegespillet.

-Når barn ved hjelp av en liten berøring klarer å finne frem et lite spill, føler de mestring. Men toåringer trenger ikke nettbrett, sier overlege Melanie Ekholdt ved Barne- og unge psykiske helsevern (BUP) på Grorud.

Hun mener de små hjernene påvirkes negativt av nettspill.

Les mer: 8 av 10 barn har tilgang på nettbrett

- Lærerike spill, filmer, dyrelyder, barnesanger og bilder er samlet på nettbrettet. Foreldre kan tenke at de små barn deres går glipp av kunnskap og fremtidsmuligheter om de ikke har tilgang til en nettbrett. Men det stemmer ikke, sier Ekholdt. (...)

- Lærere ved for lidt om specialbørn

Lærere ved for lidt om specialbørn
politiken.dk 7.2.2014
Hver femte skoleleder mener ikke, at lærerne er klædt på til at inkludere specialbørn i timerne.

Overalt i landet bliver børn, der tidligere ville have gået i specialklasse, nu inkluderet i en almindelig folkeskoleklasse.

Det sker, selv om mange af folkeskolelærerne ikke er klædt på til at håndtere eleverne. (...)

Det undrer mig meget, at man har vedtaget en lov, inden man har sikret en efteruddannelse af lærerne. Det går ud over børnene - Mette With Hagensen, formand, Skole og Forældre (...(...)

I en undersøgelse foretaget af Politiken Research, som 381 skoleledere har deltaget i, svarer godt hver femte – eller 22,1 procent – nej til, at lærerne på skolen har de kompetencer, der skal til for at kunne inkludere elever med særlige behov. 4,8 procent svarer ja, mens 72,1 procent af skolelederne vurderer, at lærerne delvist har kompetencerne.

Det er dybt bekymrende, siger formanden for Skole og Forældre, Mette With Hagensen:

»Oplevelsen blandt forældrene er, at der er langt mellem de lærere, der er rigtig dygtige til at kunne inkludere eleverne. De fleste lærere kan lidt og ved lidt og prøver lidt «, siger hun og tilføjer:
»Det undrer mig meget, at man har vedtaget en lov, inden man har sikret en efteruddannelse af lærerne. Det går ud over børnene«. (...)

- Engelsk danker ut andre språk

Engelsk danker ut andre språk
aftenposten.no 6.10.2010
Men ferdighetene holder seg på et lavt nivå

Fremmedspråkene blir stadig mer lavmælt i offentlig forvaltning og næringsliv. Engelsk er universalspråket, men ferdighetene holder seg på nivået i videregående skole. (...)

– Dessverre er det slik at høyere utdanning ikke har fagspesifikke undervisningstilbud i engelsk eller andre fremmedspråk, til tross for at det forventes at studenter leser deler av pensum på engelsk og skriver ngelsk. Det er nødvendig å styrke disse ferdighetene, slik at både det offentlige og næringslivet blir dyktigere til å møte representanter fra større språksamfunn enn det norske.

Språk viktig. Departementsråd Trond Fevolden i Kunnskapsdepartementet sier at gode språkferdigheter alltid tillegges vekt ved ansettelser.

– I løpet av det siste tiåret har internasjonalisering av dette departementet ført til store endringer i måten mange av oss arbeider på. Vi har direkte kontakt med internasjonale organisasjoner, vi ser til utlandet for å hente ideer og forslag til det norske undervisningssystemet.

Engelsk er det vanligste fremmedspråket, dernest er det fransk, fulgt av tysk, som det er størst behov for i de fleste departementene. (...)

(Anm: Skrivelyst, skrivekunst, lesekunst, informasjon og kunnskap (mintankesmie.no).)

(Anm: Engelsk-norsk (flerspråklige ordbøker etc.) (mintankesmie.no).)

- Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier

Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier
aftenposten.no 1.1.2015
Unge kommuniserer på en blanding av dialekt, globalt og normert norsk. - Særlig etter ferier sliter vi litt med å komme inn i korrekt norsk igjen, medgir jentegjeng på 16 år.

- Jeg bruker omtrent ikke vanlig bokmål på sosiale medier. Jeg skriver nesten bare på dialekt – fordi det er mye enklere, kjappere og fordi alle andre gjør det, sier Mari Iversen fra Stavanger til Aftenbladet.

- Så bruker vi sykt mye engelsk, tilføyer Elise Rustad. - Som thanks, eller ty, btw (by the way) og np (no problem). Unge bryr seg ikke om språkregler eller tegnsetting, så lenge mottageren forstår. Unge bryr seg ikke om språkregler eller tegnsetting, så lenge mottageren forstår.

De fire jentene Aftenbladet møter på McDonald's er alle elever på St. Olav videregående skole i Stavanger. (...)

Topp 10 over uttrykk voksne ikke kan
lol (laughing out loud)
yolo (you only live once)
swag (secretly we are gay – i overført betydning: Ha sin egen stil)
omg (oh, my god)
serr (seriøst)
chille/chille (slappe av)
dd (kan ha flere betydninger double d, drug and disease free)
ins (ikke noe spesielt)
btw (by the way)
wtf (what the fuck) (...)

- Forsker: Tospråklighet er først og fremst en fordel for ressurssterke (- 2 av 3 minoritetsspråklige i Oslo snakker så dårlig norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning)

Forsker: Tospråklighet er først og fremst en fordel for ressurssterke
aftenposten.no 27.11.2013
Hvordan tospråklighet slår ut varierer etter hva slags sosial bakgrunn barna har. - Forskere kan vært for raske med å generalisere om tospråklighet basert på familier hvor foreldre har svært høy utdanningsbakgrunn.

- Det kan være at forskere har vært for raske med å generalisere om tospråklighet basert på familier hvor foreldre har svært høy utdanningsbakgrunn, og hvor for eksempel en er norsk og en snakker et annet europeisk språk, sier pedagogikkprofessor og forsker Monica Melby-Lervåg.

Ifølge henne og forskerektemannen Arne Lervåg er tospråklighet mindre problemfylt for ressurssterke familier der foreldre har høy utdanning, og hvor for eksempel en er norsk og en snakker et annet europeisk språk.

- Noen av disse barna kan gjerne lære seg flere språk flytende og få mye ut av å være tospråklig. Situasjonen er helt annerledes for barn av foreldre med lav utdanning fra land med ødelagte skolesystemer. Der ser vi at mange sliter betydelig med å lære seg norsk, og at tospråklighet ikke nødvendigvis er en ressurs, sier Melby-Lervåg.

De har gjort funn som er kontroversielle i en del norske forskningsmiljøer. (...)

Fakta - Dette er saken
- 2 av 3 minoritetsspråklige i Oslo snakker så dårlig norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning.
- Dette utgjør hver fjerde elev i Oslo-skolen.
- Også i grupper der de fleste barna er født i Norge, trenger et overveldende flertall særskilt norskopplæring. (...)

Foreldrenes utdanningsnivå og den sosiale bakgrunnen barna kommer fra, har avgjørende betydning for barnas språkutvikling. - Hanne Gram Simonsen,
språkprofessor. (...)

(Anm: Effekten av tospråklighet kan være overdrevet. (vg.no 11.12.2014).)

(Anm: The benefits of a bilingual brain - Mia Nacamulli. (ed.ted.com).)

(Anm: Redrawing language map of brain (medicalnewstoday.com 25.6.2015).)

(Anm: Language juggling rewires bilingual brain. (medicalnewstoday.com 15.2.2016).)

- EU-diskusjon om nett-studium

Røe Isaksen i EU-diskusjon om nett-studium
avisa-hordaland.no 25.11.2013
(NPK-NTB): Store, opne nettkurs gir fleire høve til å ta utdanning, men betyr ikkje automatisk ei betre utdanning, seier kunnskapsministeren i diskusjon med EU-kollegaer.

EU har diskusjonar om korleis utdanninga kan gjerast meir open og digitalisert, og måndag var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) invitert til Brussel for å diskutere dei såkalla MOOC-ane: store nettkurs som gratistilbod ved universiteta og høgskulane, gjerne for fleire tusen studentar.

– Det gjer det mogleg å gi fleire utdanning. Vi ser på korleis dei norske universiteta og høgskulane kan bruke dette. Om vi burde utvikle norske digitaliserte kurs eller kople oss på dei som allereie finst, seier Røe Isaksen. (...)

Fakta om MOOC
* Engelsk forkorting for «massive open online course», altså «ope massenettkurs».
* Studieplassane er ikkje avgrensa av talet på lærarar, og studentane kan derfor vere tusenvis.
* Studentane deltar i nettoverførte førelesingar, gruppediskusjonar, pensumlesing, oppgåveskriving og løysing av fleirvalsoppgåver på nettet.
* Kursa er gratis og utan formelle opptakskrav, men lærestadene kan ta seg betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullførte kurs.*
* Fenomenet og omgrepet braut gjennom i 2011, da Stanford-universitetet i USA la ut tre kurs i informatikk, som fekk 100.000 nettstudentar kvar.
* Sidan kursa er gratis og studentane ofte tar dei på fritida, har studentane færre insentiv til å fullføre, og fråfallsdelen er ofte svært stor, ofte over 90 prosent.

(Kjelde: Wikipedia) (©NPK)

(Anm: Scheiẞe, her gikk det galt, Røe Isaksen. Ble satt på plass av Trond Giske etter tysk-blemme. (…) Torbjørn Røe Isaksen legger seg helt flat når TV 2 konfronterer ham med blemmen. (tv2nyhetene.no 6.5.2015).)

- Pengebekymringer frarøver deg 13 IQ-poeng

Bør ha råd til å studere
Ola Magnussen Rydje leder, Norsk studentorganisasjon
aftenposten.no 12.9.2013
Studentøkonomi. Romantiseringen av studentens vanskelige økonomiske hverdag har aldri vært mer provoserende. (...)

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Studentene blir hengende etter (- boligprisene skyter i været (...) støtten til studenter er uendret)

Studenter må jobbe mye mer enn for 20 år siden
aftenposten.no 8.9.2013
– Man må slutte å romantisere studenters dårlige økonomi, sier Norsk studentorganisasjon. På 20 år har studielånet økt med 65 prosent. Men de fleste utgifter
studenter har, er økt mye mer.

– Realiteten er ganske trist. Studentene har en vanvittig utfordrende økonomisk hverdag, sier leder Olav Rydje i Norsk studentorganisasjon. (…)

Studentene blir hengende etter
aftenposten.no 29.4.2012
Velstanden i Norge øker, og boligprisene skyter i været. Men støtten til studenter er uendret. Utviklingen gjør at flere blir avhengig av hjelp hjemmefra.

De siste ti årene har snittlønnen for heltidsansatte i Norge økt fra 327 000 til 453 000 kroner. Studiestøtten har gått fra 80 000 til 90 800 kroner.

Tallene innebærer at studentene har fått 13,5 prosent mer å rutte med, mens de som jobber, kan vise til en lønnsvekst på 38,6 prosent i samme periode.

– Det betyr at studentene mister kjøpekraft. Særlig på boligmarkedet – leieprisene i Oslo økte med 8,2 prosent i fjor, sier nestleder Anne Marit Ringvold i Norsk studentorganisasjon (NSO). (...)

- Kan fanges opp av helsetjenesten

Kan fanges opp av helsetjenesten
Allmennlege, PhD-stipendiat, UiO - Elin Olaug Rosvold - professor dr. med, UiO - Ole Rikard Haavet - førsteamanuensis, dr. med, UiO
aftenposten.no 5.10.2013
Sårbar ungdom. Dårlig helse kan påvirke evnen til å klare seg gjennom 12 års skolegang.

Å redusere andelen ungdom som faller ut av den videregående skolen har vært et satsingsområde for den rødgrønne regjeringen. De har ikke lykkes. Fremdeles faller 30 prosent av alle unge fra. Utdanning er en nøkkelfaktor for fremtidig yrkesdeltagelse, god helse og et godt liv, og en stor andel av dem som står uten vitnemål fra videregående skole, havner på langvarige trygdeytelser i voksen alder.

Identifisere unge i risikosonen Dårlig helse er en faktor som kan påvirke evnen til å mestre det som skal til for å klare seg gjennom 12 års skolegang. Fastleger og helsesøstre er i en posisjon der de treffer mange ungdommer. Allmennlegetjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjoner er alle lavterskeltilbud som har et potensial til å identifisere unge i risikosonen og tilby hjelp til de som trenger det. (…)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Studenter som trener gjør det bedre faglig. (…) Universitetsstudenter som deltar i ulike former for idrettsaktiviteter underveis i sin akademiske karriere, får i gjennomsnitt ni prosent bedre resultater enn de som ikke er fysisk aktive, viser ny forskning fra universitetet Carlos III i Madrid (UC3M), skriver Science Daily. (…) Professor i fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, synes ikke det er overraskende at de som trener regelmessig også får bedre akademiske resultater. (vg.no 9.4.2016).)

(Anm: Mental, physical exercises produce distinct brain benefits. The study, published in Frontiers in Human Neuroscience, found that healthy adults who participated in cognitive training demonstrated positive changes in executive brain function as well as a 7.9 percent increase in global brain flow compared to study counterparts who participated in an aerobic exercise program. (medicalxpress..com 18.7.2016).)

(Anm: Fysisk aktivitet i mattetimen ga bedre resultater. En ny studie fra Nederland konkluderer med at fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på læring, også i matte- og språkundervisning. BETYDELIG FORSKJELL: Forskere mener barn enklere lærer språk og matematikk hvis det benyttes fysisk aktivitet i undervisningen. (…) Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Pediatrics, har sett på hvordan man kan benytte fysisk aktivitet som læringsmetode i teoretiske fag, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI).  (vg.no 11.4.2016).)

(Anm: Enige forskere: Alle børn bør få pulsen op dagligt. Børn husker bedre, bliver sundere, og de får mere ud af skolen, når de får pulsen op dagligt. Nu slår enige forskere fast, at fysisk aktivitet bør være en fast del af ethvert barns hverdag. (…) Motion øger børns evne til at forstå og huske de ting, de lærer i skolen, fastslår forskerne i et statement netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift British Journal of Sports Medicine (BJSM). (videnskab.dk 28.6.2016).)

- Klart det er viktig med klart språk!

Klart det er viktig med klart språk!
aftenposten.no 27.5.2011
Lei av håpløst byråkratspråk i posten? Nå skal det bli lettere å pløye seg gjennom brev fra det offentlige.

Hvorfor skrive «Manglende rapportering av periodisk kjøretøykontroll» når det kan skrives så enkelt som «Har du glemt EU-kontrollen?». Og – hvem skulle tro at «parsell» betyr «veistrekning»? Eller at «mengdetrening » er det samme som «øvelseskjøring »?

Statens vegvesen har over 30 millioner visninger på nettet hvert år, og enten du har førerkort, bil, tar trafikalt grunnkurs eller bor ved en vei, tilhører du den halvparten av
nordmenn som vil motta brev med viktig informasjon fra dem. Situasjonen i dag er at store deler av brukerne ender opp med å bli avskiltet fordi de ikke følger opp brevene.

Et lys har gått opp for Statens vegvesen: Språket de bruker, er rett og slett for vanskelig. Det er på tide å kaste de formelle, byråkratiske formuleringene på dør. (...)

Men arbeidet er ikke bare viktig for enkeltpersoner. Når folk ringer og sender returskjemaer fordi de ikke forstår det som står, koster det staten enormt med tid og penger. Faktisk er det anslått at Norge kan spare 300 millioner kroner i året på å gjøre språket enklere. En av etatene som har vist til gode resultater i etterkant av klarspråkarbeidet, er Statens lånekasse. På fem år har antall telefonhenvendelser gått ned med rundt en million, og i 2009 mottok de Klarspråkprisen, som i fjor gikk til Utlendingsdirektoratet. Så gjenstår det å se da, om Statens vegvesen klarer å utmerke seg før årets kåring. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Har fått syv millioner til å forske på homoerotiske dikt. Invitert til statsministerens toppmøte. (dn.no 23.2.2015).)

- Norsklærer hjalp kommunen med klarspråk

Norsklærer hjalp kommunen med klarspråk
kommunal-rapport.no 12.11.2013
Fet kommune har laget en kort veileder som skal hjelpe de ansatte til å skrive klarere språk. Kommunikasjonsrådgiver Gro Børrud har latt seg inspirere av flere av statens seminarer om klarspråk.

Norsk språkråd har bidratt mye for å gjøre språket i staten klare. Brosjyren «Språksjekken» er blant fruktene etter innsatsen av språkrådets klarspråk-prosjekt i staten.

Fire kommunale prosjekter har nå hentet inspirasjon fra prosjektet, og siden delt sine erfaringer i Språkrådets artikkelbase. Den inneholder artikler med erfaringer fra over 70 slike prosjekter i (...)

(Anm: Språkrådets samleside over artikler om klarspråk-erfaringer (sprakrad.no).)

(Anm: Professor Vinje bruker rødblyanten: Språkfeil i annonse fra Språkrådet. En språkfeil har sneket seg inn i utlysningsteksten for den ledige stillingen som direktør i Språkrådet. (aftenposten.no 11.5.2015).).

- Skal være klart og forståelig

Språkrådet sjekker språket i staten
dn.no 1.7.2012
Språkrådet vil vite mer om språkarbeidet i staten og sendte nylig ut en undersøkelse til statsansatte.

- Vi har jobbet med språk i staten i mange år. For å finne ut hvor stor vekt de statlige organer nå legger på språkarbeid og hvordan vi kan hjelpe dem fremover, sender vi ut denne spørreundersøkelsen, sier rådgiver Margrethe Kvarenes i Språkrådet til NTB.

Undersøkelsen er sendt alle toppledere i staten og alle statlige postmottak med oppfordring om å sende den videre til alle ansatte.

I tillegg til holdinger til språkarbeid, ønsker Språkrådet å kartlegge hvordan statsansatte arbeider med språket i tekstene sine, hvilke hjelpemidler de bruker når de skriver og hva de mener om språket i tekstene deres arbeidsplass sender ut.

- Skal være klart og forståelig
Kvaernes sier at Språkrådet ikke har sendt ut undersøkelsen fordi de nødvendigvis mener det står dårlig til med språket i statlige organer.

- Det er ikke utgangspunktet vårt. Mange store statlige organer er i gang med språkforbedring, og jobber for at språket i staten skal være klart og forståelig for alle. Vi trenger å vite hvordan vi kan hjelpe dem videre og også hjelpe andre i gang, sier Kvarenes.

Resultatene av undersøkelsen skal offentliggjøres på språkdagen 13. november. (...)

(Anm: Språk. Farlige ord. Vi har alle et felles ansvar for ikke å velge ord som beveger våre sinn mot mer hatefulle fiendebilder. Per Fugelli professor emeritus (aftenposten.no 6.3.2015).)

- 2,3 millioner nye norske ord (- Krig og kriser gir nye ord)

Krig og kriser gir nye ord
aftenposten.no 25.12.2014
Språk: De viktigste nye ordene i norsk beskriver krig, terror, sykdom, svindel og pengetrøbbel. Det er slikt mediene er opptatt av.

Språkrådet har kåret «fremmedkriger» til årets ord i 2014. Da denne kåringen startet i 2008, ble «finanskrise» årets ord. I 2009 valgte Språkrådet «svineinfluensa», i årene deretter «askefast», «rosetog» og «å nave». Årets ord i 2013 var «sakte-TV».

Ikke lystelig lesning. Bortsett fra «sakte-TV», handler alle ordene om ulike former for krise. (…)

2,3 millioner nye norske ord
nettavisen.no 25.9.2011
Men bare et fåtall av disse er kvalifiserte til oppføring i ordboka.

At journalister er kreative språkbrukere, er Norsk Aviskorpus sitt materiale et synlig bevis på.

Siden 1998 er det registrert hele 2,3 millioner nye norske ord – og det bare fra et utvalg nettaviser.

Hver eneste dag dukker det i snitt opp mellom 1000 og 1500 nye ord. Ord som er dukket opp denne helgen er for eksempel «preferanselapp», «listeløsning», «grisepistol», « tidsfella» og «spinsene». Sistnevnte ord ble brukt i en rekke aviser da en norsk student vant over 92 millioner kroner i nettspill.

Siler ut ord
Norsk Aviskorpus i Bergen har utviklet et system som automatisk laster tekster fra 24 nettaviser. Alle ordene i tekstene settes så opp mot allerede eksisterende ord, for deretter å sorteres ut. Eksisterende ord blir forkastet, og nye ord og ordsammensetninger blir lagt til i databasen.

- Enhver ordform som ikke forekommer i denne eksisterende ordlisten vil da bli betraktet som et nyord i teknisk forstand, sier språkforsker ved Handelshøyskolen i Bergen og prosjektleder Gisle Andersen til Nettavisen. (...)

ORD SOM ER AKTUELLE FOR ORDBOKA:

Velferdsfelle - Rosablogger - Papirløs - Adrenalinsk - Bærekraftbarometer - Småsuv - Mikroblogging - Gjeldsrullering - Poke - Pappaperm - Fedrekvote - Elbil - Basehopper - Beltestrammer - Betalingsterminal - Bloddopet - Blodtestet - Bokbad - Briefet - Fistet - Flytoget - Dataserver - Dyssosial - Hacker - Groupie - Guard - Foodprosessor - Galleristen - Halalkjøtt - Harryfaktor - Helseregioner - Innsideposisjon - Innsynsloven - Iøyenfallende - Kvalikkamper - Lagbygging - Listening - Much - Nettsalg - Nettsvindel - Once - Oppmot - Oversolgt Plommetomater - Pratekanaler - Promotering - KILDE: Språkforsker Gisle Andersen (...)

(Anm: Norsk Folkehjelp betalte «Årets mammablogger» for lurekampanje: - Jeg fikk beskjed om at dette er godkjent av Forbrukerombudet. De norske bloggerne skulle kjøre kampanje for Norsk Folkehjelp i to dager uten reklamemerking. (…) Det første innlegget var imidlertid ikke merket som reklame, og opplyste ikke at bloggeren hadde fått betalt 30 000 kroner for å være med på kampanjen. (dagbladet.no 2.11.2015).)

- 5 tips om e-post

5 tips om e-post
ukeavisenledelse.no 11.2.2014
Skriv slik at folk får lyst til å lese. (...)

Arruda viser til at e-post ikke er rett kanal hvis oppgaven krever dialog og samhandling. Da er telefon, videochat eller et kort personlig møte mer effektivt.E-post er heller ikke førstevalget hvis raskt skal ha svar på noe. Da fungerer tekstmeldinger eller en kort telefonsamtale bedre. Hvis temaet for kommunikasjonen er privat, konfidensielt eller sensitivt på andre måter, vil et personlig møte være det beste.

Til de andre situasjonene, hvor e-post er den beste kanalen, har Arruda en rekke råd og vink. Dette er fem av dem:

Skriv korte beskjeder, i sin helhet, i emnefeltet
Da kan mottageren raskt lese beskjeden.

Gjør det lett
Fortell mottagerne hva du ønsker og når du må ha tilbakemelding. Legg ved alle kontaktdata i signaturen din.

Bruk punktlister og nummerering
Punkter gjør tekst klarere og enklere å lese. Hvis det er et poeng at punktene har kronologisk rekkefølge, bruk nummerering istedenfor punkter.

Oppdater emnefeltet
Henter du opp en gammel e-post og svarer på den når du sende en beskjed om noe helt annet? Husk å oppdatere emnefeltet. Emnefeltet bør handle om det faktiske innholde i den nye beskjeden, og ikke peke tilbake til en tidligere samtale om et annet emne.

Sterke følelser? Vent
Ikke send e-post på direkten når du er følelsesmessig oppbrakt. Skriv det du vil si i et word-dokument, og la beskjeden ligge der en stund mens du gjør noe annet. Les utkastet om igjen før du bestemmer deg for om du skal sende den slik den er. (...)

(Anm: Tausheten knuger forretningslivet. Ubesvarte e-poster er til å bli gal av. Her er min løsning på den irriterende tausheten. Kommentar Lucy Kellaway kommentator i Financial Times  (aftenposten.no 9.2.2015).)

- Slik husker du allmennkunnskap

Slik husker du allmennkunnskap
oby.no 22.10.2013
Bruk noen minutter på denne videoen fra Oddbjørn By. Etterpå sitter du igjen med nyttig allmennkunnskap. Det er nok å se den første halvdelen. (...)

Svensk mester i hukommelse i år og i fjor, Jonas von Essen, anbefaler Memo-boka. Her gjør han triks på svensk radio, og snakker om Memo: (...)

- Vi fant ut at over 60 prosent av innsatte i amerikanske fengsler har lærevansker

Skulle lage fengselsdokumentar
aftenposten.no 22.6.2013
James Gandolfini ville belyse lærevansker blant fanger i USA.

James Gandolfini skulle lage en dokumentar om et voksende problem i USA: Landets fengsler befolkes av folk med lærevansker.

Skuespilleren, som onsdag døde av hjerteinfarkt i Italia, hadde et nytt samarbeid med regissøren Jon Alpert på gang. Alpert har tidligere regissert to filmer om skadede amerikanske krigsveteraner i samarbeid med Gandolfini.

– James mente at dersom folk med lærevansker får muligheten, så vil de skaffe seg en utdannelse og få til noe med livene sine. Det var denne dokumentaren vi skulle lage. Vi fant ut at over 60 prosent av innsatte i amerikanske fengsler har lærevansker. Dette ville vi gå sammen om å få landet til å forstå. (NTB)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Forskningens plass

Forskningens plass
morgenbladet.no 13.6.2013
Da Stortinget diskuterte forskningsmeldingen, var næringspolitikere fraværende. Kanskje er ikke forskning så viktig for verdiskapingen likevel.

Stortinget diskutere mandag regjeringens forskningsmelding – skjønt det var forskningspolitikerne på Stortinget som diskuterte. Stortingsrepresentanter med ansvar for andre fagområder holdt seg stort sett på kontorene sine, eller de var i andre møter.

Slik er det med nesten alle diskusjoner i Stortinget. Det er bare fagpolitikerne som deltar. I diskusjonen om forskningsmeldingen skulle man tro det var annerledes, fordi samtlige politikere hevder at forskning er viktig for så mange andre sektorer. Den er ifølge et samlet storting «en forutsetning og et virkemiddel for å møte de globale utfordringene, for å videreutvikle velferdssamfunnet, for å møte klimakrisen og for å legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping».

Koblingen mellom forskning og verdiskaping er vanlig når politikerne snakker. I diskusjonen om hva vi skal leve av etter oljen, svarer politikere fra alle partier at vi skal ha en så god og omfattende forskning nå at den skal legge grunnlaget for nye tjenester og varer og smarte arbeidsplasser i fremtiden. (...)

(Anm: Hvor ble det av grunnforskningen? (morgenbladet.no 26.5.2013).)

- Forsker, bli sosial!

Forsker, bli sosial!
Audun Farbrot fagsjef forskningskommunikasjon, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 6.6.2013
Skal forskere bruke tid på sosiale medier? Her er 15 grunner til at det kan være verdt det.

Forskere flest er ikke til stede i sosiale medier, selv om forskning er tema for mange av samtalene som foregår der. Selvfølgelig må du bruke din kostbare tid for å kommunisere forskning og kunnskap i denne mediekanalen.

Det finnes ikke snarveier til suksess og stort publikum. Hva kan du få igjen for å bruke tid på denne formen for kommunikasjon? Her er 15 grunner for forskere og andre kunnskapsarbeidere til å bruke tid i sosiale medier:

1. Bli "berømt" på ditt fagfelt. Stadig flere bruker Internett når de skal finne frem til kunnskap om et bestemt emne. Hva vil de finne om de søker på et av dine ekspertområder?
2. Løfte frem fagfeltet ditt. Ulike fagområder må konkurrere om begrensede ressurser. Løft frem fagfeltet ditt gjennom en god tilstedeværelse i sosiale medier.
3. Stort, potensielt publikum. Gjennom sosiale medier kan du nå et stort, potensielt publikum på tvers av landegrenser. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Mange børn har dårlig motorik

Mange børn har dårlig motorik
politiken.dk 7.1.2012
Dårlig motorik hos børn giver indlæringsvanskeligheder.

Hvert tredje barn har motoriske problemer, når det kommer i skole, viser en ny stor undersøgelse. (...)

Over en tredjedel har mindst et problem
Mere end 30 procent har mindst ét problem ved den motoriske undersøgelse, de kommer igennem, når de starter i skole. De har f.eks. vanskeligt ved at holde balancen, løbe gadedrengeløb, stå på ét ben og kaste eller gribe en bold.

»For flertallet er der heldigvis tale om banale småting. Men både sundhedsplejersker, forældre og pædagoger bør have mere fokus på de børn, som har motoriske vanskeligheder i 8-10-måneders alderen, for de har tilsyneladende øget risiko for at få flere motoriske problemer senere«, fastslår professor Bjørn Holstein fra Statens Institut for Folkesundhed ved Syddansk Universitet, som er en del af styregruppen bag databasen. (...)

- Fysisk aktivitet og skoleprestasjoner. (- Fysisk aktivitet i mattetimen ga bedre resultater.) (- Trening gir mening – også for hjernen.) (- Studenter som trener gjør det bedre faglig.)

Physical Activity and Performance at School (Fysisk aktivitet og skoleprestasjoner)
Arch Pediatr Adolesc Med. 2012;166(1):49-55 (January)
A Systematic Review of the Literature Including a Methodological Quality Assessment

Objective To describe the prospective relationship between physical activity and academic performance. (...)

Results We identified 10 observational and 4 intervention studies. The quality score of the studies ranged from 22% to 75%. Two studies were scored as high quality. Methodological quality scores were particularly low for the reliability and validity of the measurement instruments. Based on the results of the best-evidence synthesis, we found evidence of a significant longitudinal positive relationship between physical activity and academic performance.

Konklusjoner Deltakelse i fysisk aktivitet er positivt for skoleprestasjoner hos barn. Siden vi kun fant to høykvalitetsstudier er fremtidige høykvalitetsstudier nødvendig for å kunne bekrefte våre resultater. Disse studiene bør nøye undersøke dose-respons-forholdet mellom fysisk aktivitet og skoleresultater, samt forklarende mekanismer for denne relasjonen. (...) (Participation in physical activity is positively related to academic performance in children. Because we found only 2 high-quality studies, future high-quality studies are needed to confirm our findings. These studies should thoroughly examine the dose-response relationship between physical activity and academic performance as well as explanatory mechanisms for this relationship.)

- Trening etter teori kan få barn til å huske bedre.

(Anm: Trening etter teori kan få barn til å huske bedre. Barn kan huske bedre det de har lært hvis de tar seg en joggetur rett etterpå, mener danske forskere. (…) Hvis barna trener før undervisning viser studier at det kan gjøre dem mer mottagelig for læring. Men hvis de derimot trener rett etterpå kan forskere se en positiv effekt på hukommelsen. (nrk.no 17.6.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Studenter som trener gjør det bedre faglig. (…) Universitetsstudenter som deltar i ulike former for idrettsaktiviteter underveis i sin akademiske karriere, får i gjennomsnitt ni prosent bedre resultater enn de som ikke er fysisk aktive, viser ny forskning fra universitetet Carlos III i Madrid (UC3M), skriver Science Daily. (…) Professor i fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, synes ikke det er overraskende at de som trener regelmessig også får bedre akademiske resultater. (vg.no 9.4.2016).)

(Anm: Mental, physical exercises produce distinct brain benefits. The study, published in Frontiers in Human Neuroscience, found that healthy adults who participated in cognitive training demonstrated positive changes in executive brain function as well as a 7.9 percent increase in global brain flow compared to study counterparts who participated in an aerobic exercise program. (medicalxpress..com 18.7.2016).)

(Anm: Fysisk aktivitet i mattetimen ga bedre resultater. En ny studie fra Nederland konkluderer med at fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på læring, også i matte- og språkundervisning. BETYDELIG FORSKJELL: Forskere mener barn enklere lærer språk og matematikk hvis det benyttes fysisk aktivitet i undervisningen. (…) Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Pediatrics, har sett på hvordan man kan benytte fysisk aktivitet som læringsmetode i teoretiske fag, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI).  (vg.no 11.4.2016).)

(Anm: Enige forskere: Alle børn bør få pulsen op dagligt. Børn husker bedre, bliver sundere, og de får mere ud af skolen, når de får pulsen op dagligt. Nu slår enige forskere fast, at fysisk aktivitet bør være en fast del af ethvert barns hverdag. (…) Motion øger børns evne til at forstå og huske de ting, de lærer i skolen, fastslår forskerne i et statement netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift British Journal of Sports Medicine (BJSM). (videnskab.dk 28.6.2016).)

Trening gir mening – også for hjernen
dn.no 31.5.2013
Regelmessig trening gjør også godt for hjernehelsen.

At fysisk aktivitet har betyding for kardiovaskulær risiko er godt dokumentert. Imidlertid er det flere studier som peker mot at fysisk aktivitet også har effekt på hjernens ulike funksjoner.

I en nylig publisert studie ønsket amerikanske forskere å studere om fysisk form hadde betyding for matematikk/leseferdigheter blant 11743 barne – og ungdomsskoleelever. I tillegg undersøkte man den selvstendige effekten av overvekt på skoleprestasjoner. Forskerne fant at elevenes kondisjon hadde signifikant betydning for skoleprestasjonene, mens det ikke ble påvist sammenheng med vektstatus. På grunn av at studien er en tverrsnittstudie er det ikke mulig å si noe om årsakssammenhenger, men resultatene gir støtte til påstanden «trening gjør deg smartere». (...)

(Anm: Evidence that Aerobic Fitness Is More Salient than Weight Status in Predicting Standardized Math and Reading Outcomes in Fourth- through Eighth-Grade Students. J Pediatr. 2013 Mar 1. pii: S0022-3476(13)00015-2. [Epub ahead of print].)

- Det er mange der ute som ser at de kan tjene en liten skattefri formue på våre unge studenter

Små krypinn til store penger
Ronny Ramberg - Linderud
aftenposten.no 16.8.2013
Gjennom flere år har Regjeringen oppfordret ungdommen til å stå på og søke seg til høyere utdannelse. Kravene for å komme inn på høyskoler og universiteter er blitt skyhøye, i et samfunn som langt på vei forventer at den enkelte skal lykkes. Det kreves enormt mye av elevene på videregående skole for å oppnå den rette poengsum for å nå sine mål og få studieplass i byer rundt omkring i Norge. At vi i ett av verdens rikeste land får gunstige studielån, der 40 prosent blir gjort om til stipend hvis studiet fullføres, høres jo riktig så bra ut.

Skattefrie formuer
Problemet kommer når studentene skal ut og finne bolig for de neste tre til fem årene. De som er tidligst ute, får de «rimeligste » hyblene gjennom studentsamskipnaden og hybelselskapene. Etternølerne, som teller flere tusen, må slåss om små krypinn som virkelig koster penger. Her er det snakk om rom fra åtte til tolv kvadratmeter med kostnader opp mot ti tusen kroner pr. måned, pluss strøm. Det er mange der ute som ser at de kan tjene en liten skattefri formue på våre unge studenter, og da rekker ikke studielånet engang til husleien!

Og til slutt er det faktisk tusenvis som står helt uten bolig. Hva med dem?

Skuffet over Regjeringen I skrivende stund sitter jeg på flyplassen med min sønn på vei til studier i Tromsø. Der er det 1900 som står helt uten hybel. Hva skal Regjeringen si til disse forventningsfulle ungdommene?

Mange må antagelig reise skuffet hjem igjen til et år uten mål og mening. Da er det vondt å vite at utenlandsstudenter blir prioritert vedrørende utdeling av studentboliger.

Er det ikke lov å være litt skuffet over Regjeringen? De er hele tiden flinke til å fortelle hva som skal gjøres i fremtiden, men hva med dem som lever i nåtiden?
Subsidier blir gitt ut i hytt og vær; kanskje Regjeringen kan gi subsidier til hotellene, slik at de som skal føre landet videre kan få fullført sine studier. (...)

- I Bergen leies hybler på ned til fem kvadratmeter ut for opp til 5500 kroner

- Forbrukerrådet: – Studenter må tenke sikkerhet når de velger bolig
ba.no 15.8.2013
(...) I Bergen leies hybler på ned til fem kvadratmeter ut for opp til 5500 kroner.

Det er knapt nok plass til å sove, likevel tar en del studenter til takke med et rom på fem, seks eller syv kvadrat. (...)

- Højt CO2-niveau i danske klasseværelser ødelægger indlæringen

Højt CO2-niveau i danske klasseværelser ødelægger indlæringen
ing.dk 16.4.2013
20 procent af de danske klasseværelser har så høje koncentrationer i CO2, at børnenes evne til at tage rationelle beslutninger ifølge ny forskning bliver forringet til et ‘dysfunktionelt niveau’.

Selv en lidt forhøjet CO2-koncentration får mennesker til at præstere ringere. Det viser et mindre amerikansk forsøg, hvis resultater blev offentliggjort i tidsskriftet Environmental Health Perspectives i december sidste år.

'Resultaterne er de første beviser for, at man bør overveje at betragte CO2 som en kilde til forurening af indeklimaet og ikke bare som en indikator for andre forureningskilder, der påvirker folk direkte,' skriver forskerne fra Department of Psychiatry and Behavioral Science, Upstate Medical University, State University of New York og Indoor Environment Department, Lawrence Berkeley National Laboratory i deres konklusion.

Selv om forskerne understreger, at forsøgets resultater bør efterprøves, før man drager vidtrækkende konsekvenser eksempelvis med krav til ventilationsraten i bygninger, kalder lektor Jørn Toftum fra DTU Byg resultaterne 'revolutionerende':

»Ingen havde forventet, at man ville se en effekt af CO2. Nu viser det sig, at det direkte påvirker vores kognitive evner. Det er direkte revolutionerende for vores område.« (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Rogaland fylkeskommune vedtok å innføre anonym retting ved alle videregående skoler i fylket

Utdanningsforbundet oppfordrer til sivil ulydighet
e24.no 1.4.2013
LÆRERNE VET BEST: Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, mener lærerens skjønn ikke bør vike for politisk overstyring.

Politikere som pålegger lærere anonym retting av prøver, er ukloke. Det sier Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal, som råder lærere til å bryte påleggene hvis de mener det er til elevenes beste.

Utspillet kommer noen uker etter at opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune vedtok å innføre anonym retting ved alle videregående skoler i fylket fra høsten av.

Bakgrunnen er et ønske om sikkerhet for rettferdig retting, at elevene skal vite at de får karakter satt kun etter kunnskapsnivå, ikke etter hvem de er eller hvilket forhold de har til læreren.

Les også: Frp vil fjerne mulig trynefaktor på videregående (...)

Steffen Handal er forbannet på politikere som han mener overstyrer fagpersoners rett til å utøve sin profesjon etter skjønn.

- Politikere må gjerne diskutere og forbedre utdanningsloven, men de har ikke noe med å blande seg inn i hvordan lærere gjør jobben sin innenfor lovens rammer. Der vet lærerne best. Å detaljstyre hvordan lærere skal utføre arbeidet sitt er like galt som at en politiker går inn på legekontoret og sier til legen hvordan han skal behandle pasienter, sier Utdanningsforbundets nestleder til NTB.

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Frp vil gi penger til flinke elever. Fremskrittspartiet foreslår at elever som klarer videregående på to år, bør premieres. (sol.no 7.8.2015).)

- Avslører juks på 1 av 5 CV-er

Slik prøvde de å jukse seg til jobb
aftenposten.no 28.4.2013
Én av fem søker jobb med CV eller vitnemål som inneholder grove feil. I halvparten av tilfellene er feilene så alvorlige at arbeidsgiver ikke vil ansette dem.

På CV-en sto det at han hadde en mastergrad i management. En telefon til universitetet avslørte at han i løpet av en toårsperiode kun hadde tatt to fag av et omfattende masterprogram.

– Dette er ikke et unikt tilfelle. Oppsiktsvekkende mange tas i så mange unøyaktigheter og feil at de forsvinner ut av søknadsbunken, sier Hans Erling Stausland, daglig leder i Semac.

Selskapet gjennomfører bakgrunnssjekk før ansettelser for 350 kunder. De siste tre årene har Stausland og kollegene hans avslørt dokumentforfalskninger, falske identiteter og jobbsøkere som lyver på seg ansvar eller trikser vekk tidligere arbeidsgivere fra CV-en. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Amerikanske lærere anklaget for juks med testing av elevers ferdigheter

Amerikanske lærere anklaget for juks med testing av elevers ferdigheter
aftenposten.no 31.1.2013
35 amerikanske skoleinspektører og lærere ble før påskehelgen stilt for retten anklaget for å ha jukset med skoletester.

En av de største skolepolitiske skandalene i USA de siste årene nådde fredag en viktig målstrek: 35 lærere og skoleinspektører i delstaten Georgia ble fredag siktet for organisert svindel, falske forklaringer og påvirkning av vitner i Fulton County Grand Jury i hovedstaden Atlanta.

New York Times skriver at hovedtiltalte, tidligere skoleinspektør Beverly L. Hall i Atlanta, kan risikere inntil 45 år i fengsel. (...)

- Skjønner mindre og leser dårligere på skjerm

Skjønner mindre og leser dårligere på skjerm
vg.no 12.3.2013
BEST PÅ PAPIR: Studier viser at en leser en tekst på papir, så får du en dypere og mer varig forståelse av innholdet.

Å holde arkene i hånda kan gi en bedre forståelse av teksten.

(Anm: Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. International Journal of Educational Research 2013;58:61-68 (January).)

- Sinke i språkhjelpemidler

Sinke i språkhjelpemidler
nrk.no 27.9.2011
Tale-til-tekst teknologi og annen språkteknologi er lite tilgjengelig i Norge.

Norge henger etter i utvikling av språktekniske hjelpemidler som hadde gjort hverdagen lettere for mange i samfunnet, ifølge en ny rapport. (...)

Det er forskergruppen META-NORD ved Universitetet i Bergen (UiB), som står for kartleggingen, der status for språkteknologi i Norge er undersøkt.

Veien fram til full inkludering av norsk i det moderne, digitale informasjonssamfunnet er fortsatt lang, påpeker de. (...)

- Lærer mattepensum på åtte timer (- Skaperne bak den suksessfulle matematikk-appen lager nytt spill)

Lærer mattepensum på åtte timer
aftenposten.no 6.5.2013
Appen Dragonbox har høstet åtte priser fra hele verden. Nå lanseres oppfølgeren Dragonbox 12 +. Målet er å lære elevene mesteparten av mattepensum på ungdomskolen i løpet av bare åtte timer.

Wiktoria Marek (16) og Karsten Ditlev-Simonsen (17) synes Dragonbox er mye morsommere enn vanlig undervisning. Tidligere mattelærer og IT-gründer Jean-Baptiste Huynh har laget en app som vekker oppsikt verden over.

Leker seg gjennom mattepensum

Er det mulig å forstå over halvparten av ungdomsskolens mattepensum på åtte timer? Det tror utviklerne av mattespillet Dragonbox. Responsen fra elevene tyder på at de har et eksepsjonelt verktøy for å lære skolens kanskje vanskeligste fag.

Skaperne bak den suksessfulle matematikk-appen lager nytt spill
innodesign.no 28.4.2013
DragonBox er et revolusjonerende mattespill som hele fire ganger er kåret til verdens beste undervisningsspill. Nå kommer oppfølgeren; DragonBox Algebra 12+.

WeWantToKnow, selskapet bak verdens beste mattespill DragonBox, lanserer et nytt læringsverktøy som er tilpasset bruk i skolen og for eldre elever.

”Jeg jobbet som mattelærer i fem år. Alle elevene hadde hver sin PC, men det var umulig å finne innhold som gjorde det interessant å bruke PC i undervisningen”, sier Jean-Baptiste Huynh, grunder og daglig leder i WeWantToKnow. ”Da vi i fjor lanserte DragonBox valgte vi å fokusere på foreldre som ønsket at deres barn skulle lære matematikk. Mottakelsen var overveldende – men ikke bare fra foreldre – det var veldig mange lærere som ønsket å ta i bruk DragonBox i undervisningen. (...)

(Anm: Mathematics fast, easy and fun (wewanttoknow.com).)

- Pensjonert matematiker rystet over dagens mattekunnskaper blant studenter

Pensjonert matematiker rystet over dagens mattekunnskaper blant studenter
tv2nyhetene.no 22.8.2013
Pensjonert matematiker Birger Paulsen ser mørkt på utviklingen i mattekunnskapene blant norske studenter.

I 1984 klarte nesten 80 prosent av studentene en pensumoppgave fra ungdomsskolen som de ble testet i. I 2011 hadde tallet sunket til 35 prosent.

Klarer du denne matteoppgaven uten kalkulator?

«På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter?»

Svaret finner du nederst i artikkelen.

Fra 80 til 35 prosent
Det har gått 50 år siden Birger Paulsen begynte som mattelærer i grunnskolen. Den nå pensjonerte matematikeren rister på hodet når han ser hvor drastisk mattekunnskapene i skolen har sunket i løpet hans karrieretid.

Siden 1984 har Paulsen som en av flere i Norsk matematikkråd testet 7000 førsteårsstudenter annethvert år med en standardprøve med grunnskolematte.

Da var andelen riktige svar i snitt rundt 80 prosent. I dag har resultatet falt til 35 prosent.

– Nivået er for å si det veldig enkelt, lavt. Spesielt om man ser dette i forhold til hva som var nivået på 60-70-tallet, og du må se det i forhold til hva som har vært før, Paulsen.

Han beskriver dagens mattekunnskaper på følgene måte: (...)

- Utdanner barn til uføretrygd

- Utdanner barn til uføretrygd
Wenche Fuglehaug
aftenposten.no 3.3.2013
- Barn og unge med språkvansker utdannes til uføretrygd og psykisk kollaps, sier spesialpedagog Guro Bergseth.

- Mange barn og ungdommer får oppveksten ødelagt på grunn av språkvansker. Barnehager og skoler forsømmer ungene som ofte får stempel som tapere, både faglig og sosialt, fortsetter Bergseth.

Hun er spesialpedagog og rådgiver i GKB-Foreldrehjelpen, og var i syv år leder for Foreldreforeningen for barn med språkvansker.

En kartlegging har vist at hvert tiende barn i Norge har språkvansker, 5 til 7 prosent av dem har spesifikke språkvansker, som trolig aldri vil forsvinne, men med riktig tilrettelegging og opplæring trenger ikke konsekvensene bli så alt for store. Det tilsvarer rundt en- to elever i hver skoleklasse.

- Det jobbes svært bra de fleste steder, men samtidig vet vi at det er store forskjeller på innhold og kvalitet i tilbudet til de yngste, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Elisabet Dahle (SV). Hun vil ikke bidra til at foreldre til barn i barnehagealder skal uroe seg. (...)

- Hvordam mattebekymringer negativt påvirker hjernen

Matematikk kan gjøre fysisk vondt
nrk.no 11.11.2012
Det er ikke selve oppgaveløsingen som er verst, men forventningene om den.

Føler du deg allergisk mot ligninger og sannsynlighetsregning? Du er ikke alene. En ny rapport viser at matematikk kan fremkalle fysisk smerte.

Matematikkangst er et reelt problem for mange mennesker.

Så reelt at det allerede i 1972 ble utvikla en skala for å definere folks grad av angst for regnestykker - Short Math Anxiety Rating-Scale (SMARS).

Ian Lyon og Sian Bellock, psykologer ved University of Chicago, plukka ut 28 personer - den ene halvparten lå lavt på SMARS-skalaen, den andre halparten lå høyt - for å undersøke om tall kan føre til fysisk smerte. (...)

(Anm: When Math Hurts: Math Anxiety Predicts Pain Network Activation in Anticipation of Doing Math. PLoS ONE 2012;7(10): e48076.)

High Anxiety: How Worrying About Math Hurts Your Brain (Høyt angstnivå: Hvordan bekymringer over matematikk negativt påvirker hjernen)
healthland.time.com 8.11.2012 (Time)
Does math make you anxious? The latest research shows that even the thought of arithmetic can trigger a physical reaction that looks a lot like pain in the brain.

If you consider yourself mathematically challenged — meaning you break a sweat every time you have to solve a math problem or calculate the tip at dinner — then what you are feeling may be more than just embarrassment.

According to a study conducted by Ian M. Lyons and Sian L. Beilock, psychology professors at the University of Chicago, math anxiety may be much more than a psychological aversion to numbers. Many math-phobics go out of their way to avoid math-related tasks or thinking about math problems, and this reaction led the scientists to wonder whether something more than dislike was involved. And math phobia made a useful study target since people who find math challenging have no shame in talking about their fears. “You often don’t hear people walking around bragging about how they can’t read,” says Beilock. (...)

(Anm: When Math Hurts: Math Anxiety Predicts Pain Network Activation in Anticipation of Doing Math. PLoS ONE 2012;7(10): e48076.)

Lager intensivkurs i matte
aftenposten.no 31.10.2012
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) setter nå inn flere strakstiltak for å redde mattekunnskapene. (…)

I et brev kunnskapsministeren i går sendte til universiteter og høyskoler i Norge, kaller hun matematikknivået hos lærerstudentene «urovekkende lavt.»

Nå kaller hun inn Matematikksenteret, dekaner og fagmiljøene ved lærerutdanningene og studentene til et krisemøte der flere strakstiltak vil bli diskutert. (…)

Stryk i været
Som Aftenposten skrev i går har strykprosenten på grunnskolelærerstudiet skutt i været. Da Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har landets største lærerutdanning, i vår holdt matteeksamen, strøk hele 47 prosent av studentene. Det er 25 prosent høyere enn året før. (…)

- Kan komputere erstatte lærere?

Can Computers Replace Teachers? (Kan komputere erstatte lærere?)
ideas.time.com 26.1.2012
Until we figure out how to best use technology in the classroom, the bells and whistles are often a distraction

Steve Jobs didn’t think that technology alone could fix what ails American education. It’s worth remembering that in the wake of last week’s breathless coverage of Apple’s new iBooks platform, which the company promises will radically change how students use and experience textbooks. Under Apple’s plan, companies and individuals will be able to self-publish textbooks, ideally creating a wider array of content. Students will be able to download and use these books on their iPad much like they would use a regular textbook — including highlighting passages, making notes and pulling out passages or chapters that are especially important to them. Apple says it also plans to cap the price of textbooks available through iBooks at $14.99, a significant departure from the price of many textbooks now.

(MORE: School of Thought: 12 Education Activists for 2012) (...)

- Knekker lesekoden med PC-en

Forsker: Håndskrift skaper skoletapere
vg.no 24.10.2011
(VG Nett) Forsker og tidligere førsteamanuensis Arne Trageton mener ingen barn vil lære håndskrift om ti år.

- Hvorfor skulle de det? De blir flinkere til å lese og skrive av å bruke PC, så hvorfor skal de kaste bort tiden på å lære håndskrift, sier han til VG Nett.

Den pensjonerte forskeren reiser nå rundt og holder kurs i PC-bruk på skoler og i barnehager. Han har tidligere gjort forskning på området som viser at barn lærer seg å lese og skrive raskere og bedre dersom de bruker PC i stedet for lesebøker helt fra begynnelsen av. (...)

Øyestyring gir Brage et språk
nrk.no 19.10.2011
Brage bruker øyestyrt kommunikasjon. Her er på Kleppe skole, der han går i 2. klasse. Når Brage flytter blikket mellom symboler, tall eller bokstaver, fanger kameraer refleksjoner av infrarødt lys, og finner ut hvor han har pupillene. Tale genereres når Brage vil si det han ser på.

Brage snakker ved hjelp av øynene. Et språkverktøy har endret mye i livet hans. – Å satse på språkteknologi kan gi store gevinster både for den enkelte og samfunnet, sier forsker. (...)

(Anm: – Se, pappa er robot. ALS-syke Are har kommet hjem til familien i form av en personlig avatar. (…) I dag tar han likevel en virtuell tur hjem. Ved et tastetrykk er han hjemme i stua, og kan kikke seg rundt. Viltre barnestemmer strømmer ut av høyttaleren ved fotenden av senga hans, og fyller rommet med liv og røre. (nrk.no 5.7.2015).)

Knekker lesekoden med PC-en
tv2nyhetene.no 18.10.2011
Barn lærer seg å lese bedre dersom de får lov til å legge vekk leseboka og isteden boltre seg på PC-en.

Det mener Bredtvet kompetansesenter, som er et av landets viktigste statlige spesialpedagogiske sentre. Nå går de i bresjen for å endre den norske lese- og skriveopplæringen, skriver Dagsavisen.

Metoden «Å skrive seg til lesing» innebærer at lesebok, blyant og papir er byttet ut med PC, tastatur og hodetelefoner.

Omfattende problem: Hver tredje nordmann har lese- og skrivevansker. (...)

Fredagshumor:
Derfor er bladene ubrukelige ...

dinside.no 14.10.2011
Hva skjer når en ettåring går fra pad til papir?

Hvem sa at papir er enklere enn berøringsskjerm?

Videoen under demonstrerer hvordan en ettåring bruker håndbevegelser og trykking på magasinsidene uten å få respons. Ingen tvil om hva som føles mest intuitivt og naturlig for et lite menneskebarn.

En klar indikasjon på hvor vi går hen? (...)

Roboter kan bli fremtidens lærere
nrk.no 26.2.2011
Forskning med roboter og små barn i USA viser at de kan være til hjelp i små barns utvikling.

En robot utviklet ved University of California i San Diego har allrede fått gode resultater i å hjelpe barn med å lære seg å snakke.

Roboten som heter Rubi har vært under utvikling siden 2004, og den siste versjonen kan også bevege seg, ifølge livescience.com.

Mannen bak roboten er Javier Movellan, han fikk ideen om å bringe roboter inn i klasserommet da han var i Japan for å forske på roboter. Barna hans var da i en barnehage. (...)

Lærer å skrive og lese i barnehagen
aftenposten.no 22.2.2011
Jeg klarte de til slut» (5 år gammel jente) Skriver seg til lesing – på PCFire–femåringer kan lære å skrive og lese på fem uker, hevder fagfolk. Nå plasseres norske barnehagebarn foran PC-en.

– Jeg tør ikke si at hun bare er 2år da hun lærte dette, for da får vi bare bråk, sier Arne Trageton og viser frem et bilde av 2 år gamle Viktoria som sitter foran PC-en og skriver «VIKTROIA», «PAPPA», «MAMMA» OG «KRISTINA». (...)

- Kun talespråk eller også tegnspråk?

Kun talespråk eller også tegnspråk?
Tidsskr Nor Legeforen 2012; -1868:136 (24.1.2012)
En ny rapport fra Kunnskapssenteret om kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat konkluderer med at det ikke finnes forskningsmessige holdepunkter for å konkludere om de bør vokse opp med kun talespråk, med tegn- og talespråk eller med talespråk med støtte av tegn. Foreldre bør informeres om at det finnes ulike muligheter for språklig opplæring for barnet og at det ikke er noe som tyder på at tegnspråk har negativ innvirkning på barnets fremtid.

Operasjon med cochleaimplantat hos døve barn er blitt rutine de siste 20 år. Metoden har vært revolusjonerende ved at den setter døve barn i stand til å oppfatte akustiske signaler. Da operasjonen ikke fører til normal hørsel, men ulik grad av tunghørthet, har det i like lang tid foregått en diskusjon om hvordan barn med cochleaimplantat burde læres opp språklig. Denne diskusjonen har også foregått i Norge. Miljøet ved Rikshospitalet - som utfører alle cochleaimplantatoperasjoner hos barn i Norge - har argumentert for at barn etter implantasjon bør lære kun talespråk (1, 2). Det fremføres at det er avgjørende at hjernen stimuleres med akustiske signaler så mye som mulig, og at bruk av tegnspråk og talespråk vil redusere den akustiske stimuleringen.

På den annen side er det blitt hevdet at barn med cochleaimplantat vil profittere mest på en tospråklig oppvekst fordi tilegnelse av tegnspråk ikke vil hindre, men tvert imot fasilitere talespråktilegnelsen (3, 4). Fordi barn med cochleaimplantat utvikler ulike former av tunghørthet og noen forblir alvorlig tunghørte - uten at det er mulig å identifisere tidlig hvilke barn dette er - er det også blitt argumentert for at det er spesielt viktig at barna med implantat vokser opp tospråklig slik at man sikrer at alle får en normal språklig utvikling innen minst ett språk (3). Debatten har også inkludert en diskusjon om hvordan eksisterende forskningsresultater skal fortolkes og om disse støtter det ene eller det andre standpunktet. (...)

- Evan er fødd utan armar og bein – nettbrett forandra livet

Evan er fødd utan armar og bein – nettbrett forandra livet
nrk.no 28.4.2012
KLIKK FOR VIDEO: Ved hjelp av denne fikse løysinga vart livet totalt forandra for vesle Evan.

Evan er fødd med alvorlege fødselsskadar, og få ville tru at han skulle få ein meiningsfull kvardag på skulen. Men ny teknologi, og ein smart vaktmeister, forandra livet hans.

Historia om den vesle guten frå Santa Fe i Texas har inspirert mange.

Evan vart fødd med alvorlege fødselsskadar, og hadde verken språk, armar eller bein då han byrja på skulen.

– Han kom til oss utan å vere i stand til å kommunisere. Me hadde ingen aning korleis han var intelektuelt sett, seier læraren hans, Meghan Lippert.

Men Evan lærar no meir enn nokon ville ha trudd var mogleg..

Takka vere smart teknologi, godhjerta sjukehustilsette, og ein vaktmeister på skulen, med ein veldig smart idé. (...)

- Videospill hjelper Alzheimers-pasienter

Videospill hjelper Alzheimers-pasienter
pressfire.no 21.5.2012
Svenske demente merker stor bedring av Nintendo Wii.

(PressFire.no): Da videospillene tok steget opp fra kjellerstuene og inn i de faktiske stuene på 80- og 90-tallet, ble de allemannseie. Det var plutselig vanskelig å sette fingeren på hvem som spilte.

Med tiden har vi sett vidt forskjellige bruksområder for spill, fra ren rekreasjon til hjelpemidler for autistiske barn og kirurger. Det som en gang var en ren hobby har favnet mye bredere.

Ved Kungliga Tekniska högskolan i Sverige mener de nå å kunne påvise at pasienter med Alzheimers sykdom har stor hjelp av å spille på hjemmekonsollen Nintendo Wii.

Storkoser seg med videospill
- Det er vanskelig å finne varierte og velfungerende øvelser for disse pasientene. Med en bevegelseskontroller viser det seg at Nintendo Wii er et utmerket redskap for demenssyke, sier forskeren Helena Tobiasson ved KTH i en pressemelding. (...)

(Anm: Myndigheter kan avråda från kritiserat kommunikationshjälpmedel vid autism - Socialstyrelsen vill att myndigheter samråder kring faciliterad kommunikation. (dagensmedicin.se 25.8.2014).)

(Anm: Why revealing an autism diagnosis is advisable when going to university (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

– Alzheimers: Ordprosesseringsvarighet kan forutsi utbruddet. Nylig publisert forskning i tidsskriftet NeuroImage Clinical tyder på at tiden det tar for noen å prosessere skriftlige ord, kan være en pålitelig prediktor for risikoen for å utvikle Alzheimers sykdom.

(Anm: Alzheimer's: Word processing duration may predict onset. Recent research published in the journal NeuroImage Clinical suggests that the time it takes for someone to process written words may be a reliable predictor of their risk of developing Alzheimer's disease. The new study focused on patients with mild cognitive impairment (MCI), a condition in which seniors — typically over the age of 65 — develop minor but noticeable memory and cognitive problems. Although memory-related difficulties in patients with MCI are not as serious as those in people with Alzheimer's disease, most people with MCI do go on to develop this form of dementia. (medicalnewstoday.com 20.10.2017).)

(Anm: Kvinnor kan ha färre tecken på tidig demens. Det kan vara svårare att upptäcka tidiga former av alzheimer hos kvinnor eftersom deras ordminne är bättre än hos män, enligt en ny studie. (…) Enligt resultatet hade kvinnor med måttlig nedbrytning av hippocampus ett bättre korttidsminne och långtidsminne, jämfört med män som befann sig i samma sjukdomsfas. (dagensmedicin.se 23.3.2016).)

(Anm: Better verbal memory in women than men in MCI despite similar levels of hippocampal atrophy. Neurology. 2016 Mar 16. pii: 10.1212/WNL.0000000000002570. [Epub ahead of print].)

(Anm: "I care for you", says the autistic moral brain (medicalnewstoday.com 29.3.2016).)

(Anm: Se verden gennem en autists øjne. I et nyt studie har forskere undersøgt, hvordan autister fokuserer deres opmærksomhed markant anderledes end andre. Den nye viden kan måske hjælpe læger med bedre diagnosticering og behandling. (…) Ud over at bekræfte, at autister fokuserer mindre på ansigter end andre, viste studiet også, at autister fokuserer meget på midten af billedet (uanset hvad der er i midten af billedet) og på objekter, som 'stikker ud' fra resten af billedet – for eksempel på grund af placering eller farveforskel. (jyllands-posten.dk 10.11.2015).)

(Anm: A new study disproves a common stereotype about autism. "Autistic people are cold and feel no empathy." True? It is a pervasive stereotype, but when analyzed through the lens of science, reality turns out to be quite different. According to a study at SISSA, carried out in collaboration with the University of Vienna, when autistic people are placed in "moral dilemma" situations, they show an empathic response similar to the general population. The myth of coldness in autism is likely due to the presence of the subclinical trait of alexithymia, which is often associated with autism, but is distinct and can be present in the general population, and is characterized by the inability to recognize one's own, or others' emotions. The study was published in the journal Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 29.3.2016).)

– Barnehager skal ikke være en IKT-fri sone

– Småbarn bruker nettbrett ofte
nrk.no 18.12.2011
Fire av ti barn i Norge under tre år bruker smarttelefoner eller nettbrett, viser en undersøkelse som har kartlagt småbarns medievaner. (...)

I Kunnskapsdepartementets rammeplan til barnehagene som trådte i kraft i 2006, står det at «barna bør få oppleve at digitale verktøy kan være en kilde til lek og kommunikasjon og innhenting av kunnskap». (...)

Barnehageansvarlig Hege Valås i Utdanningsforbundet forklarer at gjennom rammeplanen er barnehagene forpliktet til å ta i bruk nye digitale verktøy.

– Barnehager skal ikke være en IKT-fri sone. Tvert imot så bør barn oppleve å bruke dette i barnehagen. Verktøyene vil utjevne forskjeller mellom dem som har tilgang til dette hjemme og dem som ikke har det. I tillegg gir man et språk til dem som ennå ikke har ett, sier hun. (...)

Krever digital innsikt
Hege Valås sier at det kreves en del av de ansatte i barnehagene å ta i bruk digitale verktøy for å styrke barna i lek og læring.

– Det er viktig å tenke på hvorfor og hvordan man skal bruke dette. Ikke bare kreves en del utstyr, men også kompetanse og kunnskap. Det er særlig pedagogene som må kunne bruke verktøyene skikkelig, så de igjen kan lære opp de andre ansatte i barnehagen, sier hun. (...)

- Se, de låner kroppsspråket til Stoltenberg

Se, de låner kroppsspråket til Stoltenberg
aftenposten.no 9.3.2012
De Understreker annethvert Ord med et Nikk. Deretter kaster de seg ut i kvadruple nikk så hele hodet rister. Tilfeldig? Neppe, mener rådgivere Aftenposten.no har snakket med.

Noen av Ap-toppene gjør det hele tiden, andre en gang iblant: De nikker i en frekvens som er vanskelig å gjenfinne hos politikere i andre partier. Og hvis de sier noe ekstra viktig, markerer de poenget med triple og kvadruple nikk - hodet formelig rister i serier av raske, kontante kast.

Under Aftenpostens uvitenskapelige ferd gjennom video-nettstedet Youtube peker disse seg ut: (...)

Kommer hodebevegelsene fra Einar Gerhardsen?

Julie Brodtkorb mener Stoltenberg kan være inspirert av landsfaderen. (...)

- Alle kopierer klanlederen
I Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek på Youngstorget i Oslo sitter Stig-Audun Hansen. Han har arbeidet med foto og film i en årrekke og har uvanlig god oversikt over bevegelsens visuelle historie.

- Jeg kjenner igjen det jeg kaller Youngstorget-sosiolekten, og dette dreier seg også om kroppsspråk. En skal ikke undervurdere Sørmarka som læringsanstalt. Det er nok der de fleste Ap-politikere har plukket opp det de kan om fremføring, bevisst eller ubevisst. Man kopierer det man synes fungerer, sier han til Aftenposten.no. (...)

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

- Ikke han, ikke hun, men hen

Ikke han, ikke hun, men hen
aftenposten.no 29.5.2012
Kjønnsnøytralt. Ikke si henne. Ikke bruk han. Bytt ut personlig pronomener med det kjønnsnøytrale ordet «hen». En svensk barnebokforfatter har skapt en glødende debatt.

Kivi & Monsterhund heter boken. Jesper Lundqvist heter forfatteren. Og sammen har de skapt en opphetet debatt om kjønnsnøytral barneoppdragelse. (…)

Utfordrer leserne
Hovedpersonen i fortellingen er lille Kivi, en rollefigur som bevisst ikke har fått noe kjønn. I tillegg omtales mamma og pappa som «mappor» og «pammor». Andre familiemedlemmer blir til «morbrostern Jin», «bryssling», «marfor», «halvkvartskusin», «parvelpysor» og «storebröstrar». Han og hun er blitt til «hen».

Og den klassiske rollefordelingen er visket helt bort. Lundqvist har bevisst utfordret folks behov for å karakterisere og båssette ut ifra kjønn. Bokens kjønnsløse
fortelling forsøker å oppnå en likestilling.

– Et barn er først og fremst barn og ikke han eller hun. I min bok kan alle identifisere seg med Kivi. Du slipper å ta en avstikker og vurdere om Kivi er en jente eller gutt. Jeg kan ta bort noen følelser som ikke er interessant i denne sammenheng, sier Lundqvist til svenske medier.

Trendy
Bokutgivelsen til Lundqvist har uansett påvirket barneoppdragelsen. Å bruke «hen» i dagligtale er ikke lenger uvanlig. Faktisk er det litt trendy, kan forskere melde.

Tobarnspappaen Linus Lindell sier til svensk TV4 at han ikke forteller folk hvilket kjønn barna har. Sascha og Nikki får heller ikke kalle ham for pappa, men må si forelder. De sees heller ikke på som gutt eller jente, men barn, hevder opphavet.

Og når Magasinet Nöjesguiden brukte «hen» i alle sine artikler i februarutgaven i år, er det neppe noen tvil lenger. Mange i Sverige er henført. (...)

- TEST AV OVERSETTELSES-APPER

TEST AV OVERSETTELSES-APPER: Reis verden rundt uten språkproblemer
nrk.no 8.2.2012
Apper som oversetter tekst og tale på mobilen, åpner nye muligheter for den som ikke er veldig språkkyndig.

Glem språkkurs og ordbøker. Mobiltelefonen din er nå blitt en personlig Babel Fish som behersker språk fra hele verden. I hvert fall i teorien.

Apper som oversetter tekst og tale på mobilen, åpner nye muligheter for den som ikke er veldig språkkyndig.

Glem språkkurs og ordbøker. Mobiltelefonen din er nå blitt en personlig Babel Fish som behersker språk fra hele verden. I hvert fall i teorien.

Ta et bilde av menyen og få den oversatt til norsk på et blunk.

Hold mobiltelefonen foran et spansk skilt, og skriften gjøres om til engelsk.

Det er egentlig utrolig hvor bra en del språk-apper fungerer. Vi har testet tre som gir ulike muligheter.

Se Forbrukerinspektørenes test i videoen øverst.

Vi har testet disse appene: (...)

Konklusjon
Det finnes en haug med oversetter-apper på markedet. Noen er morsomme, andre fungerer bra, mens enkelte er både artige og nyttige.

Vi er spesielt imponert over sanntid-oversettingen til WordLens. Det er den som tar minst tid å bruke av de vi har testet.

Det er kanskje lurt å kunne noen gloser når du er utenlands, men disse appene kan definitivt hjelpe deg på turen. (...)

- Mobil-app til hjelp for folk med Asperger syndrom

Dette kan hindra sosial isolasjon
nrk.no 7.4.2012
SJÅ VIDEO: Mobil-app til hjelp for folk med Asperger syndrom.

Dei som har Asperger får no tips på mobilen om kva dei kan seia og gjera i ulike samanhengar. Målet er unngå sosial isolasjon.

Saga Norèn i TV-serien «Broen» sa ting som dei fleste andre ikkje ville ha sagt.

Ho kunne snakka høgt om sexlivet sitt midt i det opne kontorlandskapet på jobben.

Les og: Fikk reaksjon etter krimsuksess

No har alle med Asperger syndrom fått eit nytt hjelpemiddel:

Ein app til mobiltelefonen som fortel kva det er greitt å gjera og snakka om i ulike sosiale samanhengar. (...)

- Apper for autisme: Kommunikasjon på iPad etc.

Pappas lære-app skal hjelpe autistiske Madelen (7)
tv2nyhetene.no 12.11.2013
TROMSØ (TV 2): Syvåringens pappa har gått sammen med vennene for å utvikle et digitalt læreverk med bilder og lyder. (...)

300 millioner brukere
På et kontor i Storgata i Tromsø skrives første kapittel på et språk lik det Kim Daniel Arthur og kompisene i Playfish brukte for å programmere Facebook-spillet, som hadde over 300 millioner brukere.

– Hvis ungen trykker så får det også en lyd i forskjellig grad.

Kim Daniel tegner og forteller. En lyd, en bevegelse i bildet utløst av et fingertrykk kalles en forsterker. Det kan bli nøkkelen til læring gjennom spill.

– Hvis man føler at man mestrer er man mer engasjert, og man lærer mer. Så vi vil bruke de spillvirkemidlene til å gi den følelsen av mestring, sier Playfish-gründeren.

Sammen med sine venner og tidligere klassekamerater Roald Øien og Katrine Gulstad Pedersen har han etablert selskapet Superplus for å utvikle lærings-apper for barn og unge med spesielle behov. (...)

– Du trykker på noe, og så får du tilbakemelding. Ojoj, det der vil jeg gjøre. Nå er det interessant. Hvis det blir dødt og ikke noen tilbakemelding, så blir det kjedelig og du legger det bort, sier han.

Madelene har ikke noe språk, men på alle mulige andre måter bekrefter hun akkurat det. Pappa Roald har i alle fall skjønt hva hun ønsker seg. (...)

(Anm: Autism interventions should focus on identifying and harnessing the autistic child's strengths (medicalnewstoday.com 14.8.2014).)

(Anm: Brain imaging links language delay to chromosome deletion in children with neuro disorders (medicalnewstoday.com 20.2.2015).)

(Anm: Myndigheter kan avråda från kritiserat kommunikationshjälpmedel vid autism - Socialstyrelsen vill att myndigheter samråder kring faciliterad kommunikation. (dagensmedicin.se 25.8.2014).)

Dad creates app to tackle autism
southendstandard.co.uk 8.8.2013
Ian Jones with daughter NieveIan Jones with daughter Nieve

A CREATIVE dad has designed a new app to tackle autism after he was inspired by his nine-year-old daughter. (...)

“Nieve loves books, but struggles with words. Because she has autism she is very good with visual things and memories, but words are like Japanese to her.

“I suddenly realised that Nieve was more able to follow the story when there was a concrete association between the words and a related image. (...)

“The user can also click the individual words to hear them spoken. This is done by Nieve’s friend Jena.”

The Visual Reading app comes with seven built in stories and is priced at £2.99. (...)

(Anm: The Visual Reading app - Visual Reading is an iPAD application to help people learn to read using words and images. (visualreadingapps.com).)

Apps for Autism: Communicating on the iPad
cbs.com 23.10.2011
Autistic people whose condition prevents them from speaking are making breakthroughs with the help of tablet computers and special applications that allow them to communicate, some for the first time. Lesley Stahl reports.

(CBS News) For severely autistic people, communication is often impossible, leaving them unable to convey what they want or need. But as Lesley Stahl reports, touch-screen apps designed for tablet computers like the iPad are now giving autistic people new ways to express themselves, some for the first time. Teachers and parents are hailing the technology as a breakthrough, one that can reveal the true depth of knowledge and emotion trapped behind a wall of silence. (...)

Apps for Autism
cbs.com 23.10.2011
Autistic people whose condition prevents them from speaking are making breakthroughs with the help of tablet computers and special applications that allow them to communicate, some for the first time. Lesley Stahl reports.

Read Story: Apps for Autism: Communicating on the iPad

60 Minutes OverTimeTemple Grandin: Understanding autism (...)

- Kommunikasjon med barn med autisme: Bilder er bedre enn tegnspråk (STUDIE)

Communicating With Kids With Autism: Pictures Are Better Than Sign Language (STUDY) (Kommunikasjon med barn med autisme: Bilder er bedre enn tegnspråk (STUDIE))
huffingtonpost.com 25.4.2013
Children with autism who don't speak could benefit from using pictures to communicate, and having even their small attempts at speaking rewarded, new research suggests.

These methods of encouraging communication may be better for these children than sign language, which is commonly taught to children with autism, researchers found.

About a quarter of young children with autism speak minimally or not at all, a problem that often continues into adulthood, according to the autism research funding agency Autistica. Many of these children also have difficulties with motor-skills, research shows.

Experts have tried many methods to support language learning in these kids, with varying effectiveness. Now, a new study finds that early interventions aimed at developing natural language and mirroring the motor skills of other people may be most effective. [10 Medical Myths that Just Won't Go Away]

Researchers at the University of Birmingham in England sifted through more than 200 published papers and more than 60 intervention studies to evaluate strategies for encouraging nonverbal autistic children to speak. (...)

- Systmer designet for å hjelpe barn med spesielle behov

Systems designed to help children with special needs
medicalnewstoday.com 12.6.2014
A group of Kansas State University engineers and students have developed technology to improve the health and quality of life for children with severe developmental disabilities.

Steven Warren, associate professor of electrical and computer engineering, and Punit Prakash, assistant professor of electrical and computer engineering, are collaborating with Heartspring Inc. The Wichita-based nonprofit organization is a therapeutic residential and day school program that uses evidence-based and emerging best practices to serve students who often have multiple diagnoses, including autism spectrum disorders, cerebral palsy, speech and language impairments, and other developmental disabilities. (…)

- Hanne (10) snakker med øynene (- Språk er makt - og makt over eget liv er viktig.)

Hanne (10) snakker med øynene
dagbladet.no 13.2.2012
Hanne kommuniserer ved hjelp av øynene, og uten språket hadde hun blitt mentalt tilbakestående.

FÅR HJELP AV EN DATAMASKIN: Hanne kan bare snakke med øynene, men takket være et nytt datamaskinprogram kan hun kommunisere med omverdenen. (...)

- Hei, lyder en klar stemme gjennom rommet. Ordene er Hannes, men stemmen kommer fra en datamaskin Hanne styrer med øynene.

Hanne smiler med klare øyne og et lurt smil om leppene. Hun vet at jeg er kommet for å snakke med henne, og se på denne maskinen som gir henne en stemme. (...)

Dette er Tobii

•Tobii utvikler kommunikasjonsenheter med ordforråd og betjeningsløsninger for mange ulike funksjonshemninger og brukerbehov.
•Maskinene kan blant annet brukes ved hjelp av øyestyring, hodebevegelser, ulike brytere eller berøringsskjerm for å kommunisere med andre.
•Programvaren gir personer med bevegelses- og/eller kommunikasjonshemninger en tilrettelagt tilgang til datamaskinen, og dermed muligheten til å kommunisere med omverdenen direkte gjennom syntetisk tale. (...)

Gjør barna psykisk syke
Uten hjelp mister de talespråkløse barna muligheten til å ha samme utvikling som andre barn.

- Barn som opplever at de ikke har mulighet til å uttrykke seg, blir enten apatiske eller aggressive.

- Det er utrolig leit at vi gjør disse barna psykisk syke - bare fordi de ikke får et språk, sier Semner.

Angivelig skal det være 6500 barn mellom 0 og 18 i Norge som trenger symboler for å snakke i følge ISAAC Norge. Det er en enda høyere andel enn døve som trenger tegnspråk - men det er svært liten fokus på denne gruppen. (...)

- Språk er makt - og makt over eget liv er viktig. (...)

(Anm: Tobii Technology (tobii.com).)

(Anm: Tobii Sono Flex (tobii.com).)

- Edrun ser at det ringer på iPad'en i stua

Demente Edrun får beskjed om å vanne blomstene av nettbrettet
tv2nyhetene.no 17.11.2013
iPad'en er svært nyttig i hverdagen for den eldre, demente damen.

Edrun ser at det ringer på iPad'en i stua. Med store bokstaver står det at datteren, Ellen Andreassen Jaatun, ringer. De to snakker sammen flere ganger i uka.

– Hei, ser du meg? Ellen i Trondheim kan se både mor og far takket være videotjenesten Skype.

– Ja, hei, vil du se vottene jeg har strikket? (...)

- Lærer algebra med app

Lærer algebra med app
aftenposten.no 12.5.2012
En mattelærer fra Elvebakken videregående står bak en app som skal lære elevene algebra. Se hvordan Dragon Box forsøker å revolusjonere undervisningen med ny app. (...)

- Tale som Yoda vil vi. Kanskje.

Tale som Yoda vil vi. Måske.
b.dk 14.10.2011
Sætningsopbygningen i et sprog følger i reglen et bestemt udviklingsmønster, viser ny forskning. Jedimester Yoda fra Stjernekrigsfilmene er med sin omvendte ordstilling enten lang tid før sin tid, eller lang tid bagefter.

Rækkefølgen af sætningsled i et sprog har udviklet sig i bestemte mønstre fra et stamsprog, hævder omstridte sprogforskere.

De fleste moderne sprog har en sætningsopbygning med grundled eller subjekt først, dernæst udsagnsled/verbum og til sidst genstandsled/objekt, som gode kommasættere vil afmærke med hhv. kryds, bolle og trekant. Eksempelvis "hunden bed manden". Eller "pigen spiser æblet". I bisætninger, spørgsmål, udsagn, avisoverskrifter og andre afvigende sprogforeteelser kan der ændes på rækkefølgen, men generelt bruger vi Subjekt-Verbum-Objekt eller SVO.

To kontroversielle sprogforskere, en fysiker og en antropolog, sigier nu at vores fjerne forfædre delte et stamsprog med opbygningen Subjekt-Objekt-Verbum, SOV, som i "hunden manden bed", og "pigen æblet spiser". Den opbygning ser forskerne i langt de fleste uddøde sprog, blandt andet i latin, hvor omfattende brug af bøjninger også hjælper med forståelsen af, hvem der bider eller spiser hvem.

Læs også: Far hedder papa på 700 sprog

Det videnskabelig originalpapir er publiceret i PNAS (Proceedings of the Nationnal Acadamy of Sciences): The origin and evolution of word order

Den gradvise ændring af sætningsopbygningen følger som regel et bestemt mønster, siger de to forskere, der har analyseret 2135 af verdens mellem 6000 og 7000 eksisterende sprog for at finde et udviklingsmønster.

Den hyppigste udvikling sker fra SOV (Hunden manden bed) til SVO (Hunden bed manden), som findes i 770 af de undersøgte sprog.
Yderst sjældent kan der fra SOV ske en udvikling til OSV, "manden af hunden blev bidt" eller OVS, "manden blev bidt af hunden", som vi på dansk er nødt til at bruge hjælpeord og passiver for at udtrykke. Desuden findes en række blandingsformer, hvor rækkefølgen ikke er entydig. (...)

- Bjørges hyl er en nasjonal kulturarv

Bjørges hyl er en nasjonal kulturarv
nrk.no 8.2.2012
Leverte Bjørge Lillelien tidenes kommentator-prestasjon da han dekket fotballkampen mellom Norge og England i 1981?

Bjørge Lilleliens verbale utbrudd fra fotballkampen mot England i 1981 er tatt opp på UNESCOs liste over norsk kulturarv.

UNESCO og Norsk kulturråd presenterte på onsdag sin liste over kulturhistoriske dokumenter som har blitt tatt opp på deres nasjonale Memory of the World-prosjet. På den prestisjetunge listen er det blant annet funnet plass til Bjørge Lilleliens radiodekning av fotballkampen mellom Norge og England fra 1981.
Hør Bjørge Lilleliens udødelige utbrudd:

- Maggie Thatcher, can you hear me?
- Norge har slått England 2-1 i fotball. Vi er best i verden! Vi er best i verden! Vi har slått England 2-1 i fotball! Det er aldelses utrolig! Vi har slått England! England, kjempers fødeland – Lord Nelson, Lord Beaverbrook, Sir Winston Churchill, Sir Anthony Eden, Clement Attlee, Henry Cooper, Lady Diana! Vi har slått dem alle sammen! Vi har slått dem alle sammen! Maggie Thatcher, can you hear me? Maggie Thatcher, jeg har et budskap til deg: Vi har slått England ut av verdensmesterskapet I fotball. Maggie Thatcher, som de sier på ditt språk i boksebarene rundt Madison Square Garden i New York: Your boys took a hell of a beating!

Utbruddet ble verdenskjent, og toppet blant annet BBCs sportskavalkade nyttårsaften samme år. I 2002 kåret den britiske avisen The Observer utropet til den beste prestasjonen av en kommentator noensinne.

Aldri en kjedelig sportssending når Bjørge Lillelien kommenterte.

Les mer: Lillelien lever på BBC (...)

- Språk mot terror

Språk mot terror
forskning.no 21.2.2011
Det nyeste verktøyet i USAs kamp mot terrorisme er språkforskere som hevder ord og setninger kan gjøre det enklere å forutse angrep.

Det er ingen hemmelighet at måten folk snakker og skriver på, kan fortelle oss mye om hvordan de tenker. Ulike metoder har blitt brukt til blant annet å følge slagpasienters sykdomsforløp og psykiske pasienters velvære.

En gruppe studier sponset av USAs Department of Homeland Security benytter lingvistiske metoder til å skille terrorgrupper fra andre grupper. I tillegg hevder de at de ved å analysere kunngjøringer, nettsider og bøker, kan se om et terrorangrep står på trappene.

De foreløpige resultatene fra to av disse studiene ble i helgen presentert på AAAS-konferansen i Washington DC. (...)

(Anm: Diktere og martyrer - diktatorenes skrekk. Både Federico García Lorca og Victor Jara ble drept av politiske grunner og av politiske regimer som hadde mye til felles på tross av 37 års mellomrom. (dagbladet.no 29.4.2015).)

Språkbruken varsler angrep
aftenposten.no 2.11.2011
En amerikansk språkforsker har analysert Anders Behring Breiviks såkalte manifest for Aftenposten.

22. juli-angrepene Cathrine Hell esøy Språket, valg av ord og kompleksitet, kan fortelle oss hvem som er terrorister, ifølge amerikanske forskere. Ved å analysere språket i kunngjøringer, nettsider, bøker og andre offentlige tekster kan man si hvilke grupperinger som kan tenkes å bruke terror. Språket kan også si noe om når et angrep nærmer seg. Slik konkluderer flere studier sponset av USAs Department of Homeland Security. De amerikanske forskerne har sammenlignet terrorgruppene Det Sentrale Al- Qaida og Al-Qaida På den Arabiske Halvøy med lignende grupperinger som ikke bruker terror, skriver forskning.no. (...)

Lingvistisk - Språklige kjennetegn

  • Terroristgrupperinger bruker flere korte ord, flere pronomen, færre artikler, og et mye mer sosialt og følelsesladet språk enn ikke-terrorist-grupperinger.
  • Men rett før et angrep snur det: Da bruker terrorgruppene færre sosiale og følelsesladede ord.
  • Voldsordene forskerne har identifisert, er delt inn i fire grupper: Frigjøring fra moralske verdier, hellig krig, sosial isolasjon, vold og strid.

Kilde: forskning.no, psykologiprofessor James W. Pennebaker og forsker Antonio Sanfilippo (...)

- Rødblyant hjelper ikke språkarbeid

Rødblyant hjelper ikke språkarbeid
Agnar Kaarbø tidligere journallist, rådgiver og høyskolelektor 2, Markedshøyskolen
aftenposten.no 25.9.2012
Jakten på skrivefeil og mas om korrekt språkbruk innsnevrer språkarbeidet.

Oddmund Hammerstad har (Aftenposten 11. september) rett i at det er mye språklig slapphet å ergre seg over. Men Hammerstad og vi andre som kjemper mot «forholdismen» og ubevisst bruk av engelske uttrykk, glemmer ofte at økt språkbruk betyr språklig demokratisering. Flere mennesker kan ytre seg og delta i samfunnsdebatten. Det er et fremskritt. Også når rettskrivningen er dårlig.

Rødblyanten kan aldri bli språkforkjempernes viktigste våpen. Jakten på skrivefeil og mas om korrekt språkbruk innsnevrer språkarbeidet. La meg tilføye, for å unngå misforståelser, språk og tekst skal være korrekt. Men vi gjør oss selv en bjørnetjeneste ved å redusere språkrøkt til en teknisk og grammatisk øvelse.

Vi trenger mer oppmerksomhet om hvordan sikre god lese- og skriveopplæring i grunnskolen, bedre arbeid med språk og tekst i høyere utdanning og tydeligere krav til godt språk i arbeidslivet.

For å få det til, kreves det blant annet språkbevisste ledere. Der har Hammerstad et poeng. Ledere, også politiske ledere, må gå foran. Tydelig og troverdig tekst og tale gagner jo som regel virksomheten, enten den er kommersiell, ideell eller offentlig.

Godt språk kommer når utgangspunktet er at språket ikke er det viktigste. Språket er et middel til noe mer. Et verktøy - og en kunstform - som må vedlikeholdes og dyrkes hver dag. (...)

(Anm: Kronikk: Sæd – bokstavelig talt | Helene Uri. Det er flere enn meg som har lagt merke til at æ-er som tidligere ble uttalt som e, nå uttales æ. Jeg har også hørt maleren Munch uttalt som det engelske verbet for å gumle. (aftenposten.no 29.2.2016).)

- Er det i orden, at vi taler engelsk til nordmænd og svenskere?

Nordmænd: Så snak dog rent, danskere!
politiken.dk 18.5.2012
Nordmænd og svenskere kan godt forstå hinanden, men har svært ved at fatte, hvad danskere siger.

»Mundtlig dansk drukner i utydelige gurglelyde«, skriver en nordmand på den norske tv-station NRK’s hjemmeside. Og dansk er et svært sprog at forstå, hvis man ikke er vokset op med det.

Det bekræfter en ny norsk undersøgelse om sprog og medievaner i Skandinavien. Godt 2.400 nordmænd, svenskere og danskere er blevet spurgt, i hvilken grad de har problemer med at forstå hinanden – og samtalen mellem de tre nabolande flyder åbenbart ikke så let. Nordmænd forstår svensk, men ikke mundtlig dansk. Svenskerne forstår norsk, men ikke dansk. Og danskerne forstår stort set hverken norsk eller svensk.

DEBAT Er det i orden, at vi taler engelsk til nordmænd og svenskere?

Ifølge Sabine Kirchmeier, direktør i Dansk Sprognævn, er problemet voksende. De tre sprog bevæger sig simpelt hen længere og længere væk fra hinanden.

»Sprogforskellene bliver større og større, og der er færre og færre mellem de nordiske lande, der forstår hinanden«, siger hun. »Der er sket en udvikling, hvor man taler hurtigere og mere utydeligt, forskellige endelser forsvinder, og visse lyde udtales mindre distinkt end før«.

Det er især dansk, der er stukket af fra de to andre og har udviklet sig i en anden retning. Den danske enegang begyndte dog allerede i middelalderen, siger hun. (...)

- Forskere: Dansk og svensk er fremmedsprog, ikke nabosprog

Forskere: Dansk og svensk er fremmedsprog, ikke nabosprog
politiken.dk 11.9.2013
KLØFT. Svenske gymnasieelever forklarer i ny undersøgelse, at 92 procent har svært eller endog meget svært ved at forstå hvad danskerne siger.

Det är mycket svårt at förstå danska, synes svenskerne. Sølle fire kilometer adskiller Danmark og Sverige på det smalleste sted af Øresund.

Men sprogligt ligger vi meget længere fra hinanden – så langt, at 92 procent af de svenske gymnasieelever i en netop offentliggjort undersøgelse siger, at de har svært eller endog meget svært ved at forstå, hvad vi går og pratar om herovre på dansk grund. 66 procent af de unge svenskere vil egentlig gerne lære dansk, men alligevel slår 42 procent af dem over i engelsk, når de er på besøg i Danmark.

De danske unge, derimod, besøger knap nok Sverige og har i hvert fald ingen planer om at slå sig ned der og har heller ikke den store interesse i at lære svensk. Og interessen for at læse bøger eller se tv på hinandens sprog ligger på et nærmest usynligt sted.

Værd at diskutere
Derfor kan der være fornuft i at behandle vores respektive sprog som det, de er – fremmedsprog – i stedet for at putte os bag gamle, romantiske forestillinger om, at vi er broderfolk og derfor burde kunne forstå hinanden.

Det mener i hvert fald forskerne bag undersøgelsen, den danske lektor Robert Zola Christensen og hans svenske kollega Mari Bacquin, der begge er tilknyttet Centre of Scandinavian Studies ved universitetet i Lund. (...)

Undersøgelsen - Fakta
92 procent af de svenske elever synes, det er svært eller meget svært at forstå talt dansk.
42 procent af de danske elever synes, det er svært eller meget svært at forstå talt svensk.
236 gymnasieelever fra København og 210 ditto fra Malmø har deltaget i undersøgelsen, der er lavet i efteråret 2012 og foråret 2013 af Centre for Scandinavian Studies ved Lunds Universitet. (...)

- Språk- og kulturforskjeller gjør det farlig for utlendinger å jobbe i Norge

– Norskundervisning er ikke nok for å unngå arbeidsulykker
nrk.no 6.12.2011
En av fire som har dødd på jobb i år, kommer fra et annet land. Språk- og kulturforskjeller gjør det farlig for utlendinger å jobbe i Norge, mener både fagbevegelsen og spesialisten. (...)

Hittil i år har 47 personer omkommet på arbeidsplassen sin. Elleve av dem kommer fra et annet land. Hver fjerde av de arbeidstakerne som dør er altså innvandrer, mens samme gruppe utgjør litt mer enn hver tiende ansatt her i landet.

Også i år kommer flere av de omkomne fra Øst-Europa.

Blant de rundt 230 som ble skadd er polakkene den største gruppen, med rundt 90 skader. Rundt 30 av personskadene skjedde med litauere.

Dette er ikke tilfeldig, mener Fellesforbundet. (...)

- Hvor mange språk er det mulig å lære?

Hvor mange språk er det mulig å lære?
aftenposten.no 19.1.2012
De fleste av oss behersker ikke mer enn to-tre språk. Men hadde det ikke vært deilig å kunne ti?

Den italienske kardinalen Giuseppe Mezzofanti som levde på 1700-og 1800-tallet er legendarisk. Ifølge Wikipedia sies det at han talte 38 språk flytende, 30 andre språk mindre godt, og i tillegg kjente 50 dialekter.

Norsk er et av språkene han skal ha behersket.

Morsmålseksperter fra hele verden kom for å teste hans evner, og mange ble forbauset.

Språklige vidunderbarn
I boken "Babel No More" undersøker forfatteren Michael Erard legenden om Mezzofanti og andre språklige vidunderbarn, skriver New Scientist. Hvordan gjør de det? Har de helt spesielle evner? Eller er de bare luringer?

Å ta turen inn i det språklige ukjente må man tidlig definere hva det vil si virkelig å kunne et språk. Lingvisten Claire Kramsch ved University of Berkeley sier at spørsmålet ikke burde være "Hvor mange språk kan du?" men "Hvor mange språk lever du deg inn i?".

Det handler om i hvilke grad man forstår de kulturelle nyansene i et språk, og da kreves omfattende og løpende kontakt med de som snakker språket.

Maks fire-fem språk
Av denne grunn tviler Kramsch på at det er mulig å leve seg inn i mer enn fire-fem språk.

Likevel poengteres det i boken at hva med de som kanskje ikke er blant de mest nyanserte, men likevel har en forbløffende evne til å plukke opp et nytt språk eller åtte. (...)

- Dette brevet ga færre avskiltinger

Dette brevet ga færre avskiltinger
aftenposten.no 15.12.2011
Da uttrykket «periodisk kjøretøykontroll» ble byttet ut med «EU-kontroll», gikk antall begjæringer om avskilting ned med 20 prosent.

I høst fikk 400 000 nordmenn et ganske uklart brev fra Statens vegvesen.

Brevet, som handler om fornyelse av førerrett for lett lastebil, er blitt et eksempel på hvordan veimyndighetene ikke skal formulere seg. (...)

Istedenfor å bruke ord og uttrykk som "ut neste måned" har det nye brevet også fått et mer konkret innhold, slik at mottageren faktisk kan lese når datoen for EU-kontrollen går ut. Disse justeringene har tydelig virket.

- I fjor språkvasket vi et brev som går til dem som glemmer EU-kontrollen, og blant annet på grunn av mer forståelig innhold gikk antall begjæringer om avskilting ned med ca. 20 prosent fra tidligere år, forteller Ina Porsholt Jensen, leder for språkprosjektet. (...)

- Vi surfer mer og snakker mindre

- Vi surfer mer og snakker mindre
na24.no 29.8.2011
170 prosent økning i mobildatatrafikk.

Det ble satt rekord i datanedlasting via mobiltelefonen i juli. Mobilselskapet Chess - med en halv million kunder - opplevde en økning på 170 prosent i juli sammenlignet med tilsvarende måned i 2010.

- Vi surfer mer og snakker mindre, konkluderer markedsdirektør Jarle Alvær i en melding.

Alvær sier det er kraftige endringer i adferden til dagens mobilbrukere sammenlignet med bare noen år tilbake. I juli i fjor lastet Chess-kundene ned cirka 18 millioner megabytes mens tallet i juli 2011 var på 48 millioner megabytes. Alvær sier videre at terroraksjonene i Oslo og på Utøya ikke er grunnen til den massive oppgangen. (...)

Nordmenn er best i engelsk
tv2nyhetene.no 4.4.2011
Vi kan takke TV, utenlandsopphold og få kvadratkilometer for de gode resultatene.

Norge topper verdens aller første omfattende rangering av engelskkunnskaper, utført av den private utdanningsinstitusjonen Education First (EF).

Avhengig av engelsk
Rangeringen EF Education First Proficiency Index (EF EPI), viser at små, nordeuropeiske land helt klart er flinkest i engelsk. Av de fem landene som scoret høyest, kom Norge på førsteplass, etterfulgt av Nederland, Danmark, Sverige og Finland.

Landene som ligger på bånn er Kasakhstan, Tyrkia, Thailand, Colombia og Panama. (...)

Skandinavisk på skolen?
OLEMIC THOMMESSEN- stortingsrepresentant (H), leder, Foreningen Norden
aftenposten.no 17.2.2011
Det å forstå skandinaviske språk kommer til å bli viktigere i årene som kommer. Samtidig synker den gjensidige språkforståelsen.

Liten vekt. Utdanningsdirektoratet la for kort tid siden ut en spørreundersøkelse blant skoler og skoleeiere (oftest fylker og kommuner) der det blant annet ble spurt
om hvordan skolene forholder seg til undervisningen i svensk og dansk. Resultatet var, dessverre ikke overraskende, at skolene legger liten vekt på skandinaviske språk, og at de i liten grad oppfyller de krav læreplanen setter. (...)

Dårlig ledelse = dårlig skole
ukeavisenledelse.no 16.8.2010
Det er gode ledere og gode eiere som mangler i skolen, ikke penger eller ressurser. Dårlige skoler skyldes mangel på forståelse for at de må ledes som enhver annen kunnskapsbedrift. (...)

Bare en av fire mener sidemål er viktig
vg.no 28.6.2010
Bare hver fjerde nordmann mener det er viktig at alle skoleelver lærer å lese og skrive både nynorsk og bokmål. (...)

Computere kan gøre børn dummere
business.dk 24.6.2010
Det kan have de helt modsatte effekter at dele computere ud til folkeskolebørn. (...)

Jacob Vigdor og Helen Ladd fra Duke University har kigget nærmere på data fra 150.000 børn i perioden 2000-2005. Børnenes karakterer er blevet holdt op i mod det tidspunkt, hvor deres forældre har fået en computer i hjemmet, og hvilke bredbåndsforbindelser, der har været tilgængelige i området. Med de oplysninger på notesblokken er forskerne kommet frem til nogle overraskende observationer.

For eksempel at de områder, der hurtigst har fået bredbånd og hjemmecomputere, også er de områder hvor karaktererne i engelsk og matematik er faldet mest. (...)

Kulturminister i fritt fall
morgenbladet.no 19.3.2010
(...) Kulturminister Anniken Huitfeldt begynte på sin egen avskjedssøknad i NRK Radio torsdag 11. mars. Første setning lød slik: «Det er i hvert fall ikke statens ansvar å overta ansvaret for et prosjekt som ikke lønner seg kommersielt.»

Vi hørte henne si det samme til Morgenbladet, rett før avisen gikk i trykken: «Det er ikke aktuelt for staten å overta ansvaret for Store Norske Leksikon. Det er andre, viktigere ting å støtte, enn noe verken annonsører eller brukere har vist interesse for.» (...)

Det hører med til historien at Fritt Ord og Sparebankstiftelsen nå har gått inn med to millioner kroner for å sikre driften og etablere en stiftelse for videre drift av nettleksikonet. Det gjenstår å se om staten tar til vettet og blir med på laget. Fortsettelse følger. (...)

Implementer skandinavisk sprogundervisning i skolerne!
norden.org 16.4.2009
Ungdommens Nordiske Råd (UNR) er bekymret over den manglende kendskab til de skandinaviske sprog blandt unge. UNR vil derfor have skandinavisk sprogundervisning implementeret i de nordiske skoler. (...)

Ord mot ord
uib.no 14.4.2009
Hver gang norske journalister lager et nytt ord, blir det registrert ved Unifob Aksis. Men det er ikke bare Nytt på Nytt som har nytte av Norsk Aviskorpus.

Halvkvalme. Frihandelsekstremister. Supersamen. Slemmisme. Bare et knippe nyord som i løpet av det siste døgnet har blitt registrert i listene til avis.uib.no. (...)

Kald strid om polar filologi
aftenposten.no 11.1.2009
Strid om rettskrivning av polare stedsnavn skaper iskalde fronter. To departementer skal nå megle. (...)

Riktig er viktig
Ingebjørg Tonne, dr. art. (lingvistikk), Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier
aftenposten.no 4.12.2008
Er det skolen og skriveopplæringen som bør endres når folk flest synes det er for mange skrivefeil i avisene og andre steder? (...)

Æresånøyea?
aftenposten.no/amagasinet 4.12.2008
Avisene er fulle av feil, og på skolen er det bare de beste som må bry seg med rettskrivning. Språkpirkerne har gode dager. (...)

Korrekt ikke alltid godt
Heidi Bunæs Eklund, språkkonsulent og partner i Arkitekst AS| Vidar Lynghammar, språkkonsulent og partner i Arkitekst AS
aftenposten.no 3.12.2008
Det er ikke nødvendigvis skrivefeilene som gjør tekster dårlige. Det er et mye større problem at tekster har dårlig struktur, tungt og uklart språk og ikke er tilpasset leserens perspektiv. (...)

Ungdom vil ha engelsk, ikke norsk
vg.no 23.10.2008
(VG Nett) Fire av ti norske ungdommer foretrekker engelsk fremfor norsk. Språkforsker tror mer norsk underholdning som «Himmelblå» kan redde det norske språkets status. (...)

Skal «avskaffe» uforståelig byråkratspråk
digi.no 6.10.2008
Fornyingsminister Heidi Grande Røys nøyer seg ikke med å kreve åpne dokumentformater. Nå vil hun også ha et mer tilgjengelig språk i statlige dokumenter som skal utveksles med borgerne.

- Statsansatte skal skrive så folk forstår, slår fornyingsminister Heidi Grande Røys fast i nytt initiativ.

Fornyingsminister Heidi Grande Røys jobber med å få enighet om hvilke dokumentformater som bør brukes for at informasjon fra offentlige etater skal bli tilgjengelige for alle norske borgere, men hun nøyer seg ikke med det. (...)

Engelsk språkpress? So what?
morgenbladet.no 15.8.2008
Språkmeldingen «Mål og meining» får stor oppmerksomhet. I Morgenbladet 1. august argumenterer Kjell Lars Berge for at meldingen er preget av en ensidig, til dels gammeldags, måte å tenke språk på. Han har rett. (...)

Snever språkdebatt
Marita Kristiansen
Institutt for fagspråk og interkulturell kommunikasjon, Norges Handelshøyskole
dagbladet.no 2.7.2008
På fredag ble endelig stortingsmeldingen om språk, «Mål og mening», lagt fram. I ventetida har flere spådd det norske språket en dyster framtid. (...)

Språkdebatten forbigås i stillhet
Av Frode Olav Haara og Eirik S. Jenssen
morgenbladet.no 27.6.2008
Kravet om å publisere på engelsk reiser forskningsetiske utfordringer som må diskuteres. (...)

Giske vil punge ut for å styrke språket
dagbladet.no 27.6.2008
Kan koste 100 millioner. (...)

- Engelsk er kjempevanskelig
nrk.no 25.6.2008
- Norske politikere trenger ikke være flaue. Engelsk er det mest inkonsekvente språket i verden når det gjelder uttale, sier språkprofessor Rolf Theil. (...)

- "Norwenglish" bra for Norge
nrk.no 25.6.2008
(...) I går langa professor Bernt Hagtvedt ut mot norske politikarar sin engelsk. (...)

- Eg trur ikkje det er så ille som Hagtvedt skal ha det til. Erik Solheim er veldig god i engelsk, men ein kan utan tvil høyra at han er norsk. Det trur eg er like greit, fordi eg ønsker at Noreg skal ha ei sjølvstendig røyst internasjonalt, seier Mali Steiro Tronsmoen. (...)

Flau over politikernes engelsk
nrk.no 24.6.2008
Norge mister innflytelse internasjonalt fordi norske politikere snakker elendig engelsk. Det mener professor Bernt Hagtvedt.

- Det er åpenbart at språk er makt.
Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, Bernt Hagtvedt, er oppgitt over norske politikere på internasjonale talerstoler.

Han mener manglende engelsk-kunnskaper svekker Norges gjennomslagskraft.

- Når grammatikk, nyanse-rikdom og vokabular blir så snevert at det går ut over forståelsen, har vi et problem, sier Hagtvedt. (...)

Det norske språk presses av internett
digi.no 25.3.2008
Regjeringens kommende språkmelding skal fokusere på å bevare det norske språket. (...)

Løft sakprosaen!
Johan L. Tønnesson - Professor i sakprosa - Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo
dagbladet.no 8.3.2008
Sakprosa er i vinden. Finnene nominerer en biografi til Nordisk Råds litteraturpris og Aftenpostens Ingunn Økland foreslår en egen prisklasse for sakprosa. Våre to største forlag oppretter avdelinger for dokumentarlitteratur, Aschehoug og Universitetsforlaget starter sakprosaskole. NRK P2 starter sakprosamagasin og debatten går om kulturredaktørenes sakprosadekning. (...)

- Norske økonomer kan ikke skrive
e24.no 30.12.2007
Ting var bedre før, fastslår språknestor Per Egil Hegge. (...)

Språkros for norske bedriftsnavn
aftenposten.no 18.12.2007
(...) Advokatfirmaet Rett og Rimelig på Notodden, tannlegesenteret Tanngarden og grafikkfirmaet Kreative Typer fra Horten og møbelprodusenten Monicas Stoppested og restauranten Skrågata i Kongsberg fikk Språkrådets diplom for godt navnevett for 2007. (...)

Slurv og dårlig språk
MORTEN ABEL, redaktør
aftenposten.no 16.12.2007
Nedslående resultat. Vi får ofte klager fra leserne på dårlig språk, trykkfeil og slurv i spaltene. Sist ut er Språkrådets Sylfest Lomheim, som har lest korrektur på Aftenposten og tre andre store aviser en tilfeldig fredag i oktober.

esultatet er nedslående, og kritikken må vi ta alvorlig. (...)

Avisspråket ein dag i 2007
SYLFEST LOMHEIM, Direktør i Språkrådet
aftenposten.no 1.12.2007
FIRE AVISER. Lite ante dei fire største avisene i landet - VG, Aftenposten, Dagbladet og Bergens Tidende - at Språkrådet hadde bestemt seg for å lesa korrektur på alt redaksjonelt stoff som avisene trykte fredag 26. oktober. (...)

Norsk som lavspråk
PER ANDERS MADSEN, Kulturredaktør
aftenposten.no 16.11.2007
FREMTIDEN. Norsk språk kommer ikke til å forsvinne. Men kanskje blir det et språk for bakstreverne.

Vil norsk overleve som språk i Internettets og globaliseringens tidsalder? I lys av hvordan kontaktflatene øker når språkbarrièrene faller, kan spørsmålet stilles mer radikalt: Er det bekymringen verdt? (...)

- Må sikre norsk som utdanningsspråk
vg.no 15.11.2007
Stortinget er de eneste som kan sikre at norsk overlever som hovedspråk innen høyere utdanning. Det mener språkdirektør Sylfest Lomheim. (...)

Språksinken Norge
Aud Marit Simensen - Professor, UiO
dagbladet.no 15.11.2007
Norsk er et lite språk i verdenssammenheng så vel som i europeisk sammenheng. I en verden med en globalisert økonomi og med ulike former for politisk og kulturelt samarbeid mellom ulike land og på tvers av kontinenter er vi derfor som nasjon nødt til å skaffe oss høy kompetanse i fremmedspråk. (...)

Bør norske forfattere skrive på engelsk?
aftenposten.no 15.8.2007
På nettstedet Forfatterbloggen er det nå i gang en debatt om norske forfatteres språkvalg. Forfatter Øystein Hauge tror det bare er et spørsmål om tid før en norsk forfatter skriver bok direkte på engelsk. (...)

(Anm: Forfatterbloggen - http://www.forfatterbloggen.no/.)

Utdannelse

Rus kan være grunn til skoleslutt
kommunal-rapport.no 28.6.2011
At elever ruser seg, kan være en viktig grunn til at mange avbryter videregående opplæring, tror skolerådgiver.

Mens nesten alle ungdommer starter på videregående skole etter ungdomsskolen (95 prosent), faller hele én av tre fra opplæringen, det vil si at de ikke fullfører i løpet av fem år.

Rådgiver Bente Volder ved Borgund videregående skole i Ålesund har nå sendt et notat til blant andre Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet hvor hun etterlyser føringer for hvilke rutiner skolene skal ha når det avdekkes rusmisbruk, skriver Aftenposten. (...)

Vurderer språkkrav for farmasistudenter
nettavisen.no 11.11.2009
Oslo (NTB): Seks av ti farmasistudenter har flerkulturell bakgrunn, og språkproblemer gjør at Universitetet i Oslo nå ønsker å innføre norskkrav.

Farmasistudiet krever et karaktersnitt på nesten fem, men likevel har Farmasøytisk institutt ved Universitetet i Oslo (UiO) opplevd så svake norskkunnskaper blant studentene at det går ut over læringen. Dette er alvorlig, mener studiekonsulent Tom Caspersen.

- Vi utdanner helsepersonell som skal ut i det norske samfunnet. Derfor må vi være sikre på at visse krav er oppfylt. For en farmasøyt gjelder det ikke bare å være god i realfagene, men også når det kommer til det å kommunisere og uttrykke seg korrekt, sier Caspersen til studentavisen Universitas.

Farmasøytisk institutt vil nå ha spesifikke karakterkrav i norsk for farmasøyter.
(...)

Vil ha eliteskoler for begavede
vg.no 12.7.2008
FpU-formann Ove Vanebo går inn for offentlig prøveprosjekt. Elevorganisasjonen er uenig. (...)

Datamysteriet
Andreas Wiese
dagbladet.no 16.6.2008
Hvorfor får elever med PC hjemme dårligere karakterer på skolen?

Tilgang til datamaskin er bra. Det er visst alle enige om. Det forbereder oss på den nye tid, det venner oss til den moderne teknologi. Et barn som sitter foran en pc, det er selve framtida. Eller i det minste en kløpper i «FIFA 08» og «Need for Speed», med økt risiko for tidlig musesyke og overvekt.

For hvor bra er tilgang til datamaskiner egentlig for barns læring? En interessant undersøkelse offentliggjort forrige måned av Ofer Malamud fra University of Chicago og Christian Pop-Eleches fra Columbia, kaster litt sand inn i framtidsoptimismen. (...)

To av ti elever har lærevansker
vg.no 24.1.2008
To av ti elever i grunnskolen har alvorlige lærevansker eller diagnoser som preger læringen. (...)

Despite The Internet, Google Generation Lacks Analytical Skills (Til tross for internett mangler Google-generasjonen analytiske ferdigheter)
informationweek.com 18.1.2008
En studie utført ved University College London fant at unge mennesker mangler analytiske ferdigheter som er nødvendig for å kunne vurdere den informasjon de finner på internett (A study conducted by the University College London found that young people lack analytical skills necessary to assess the information they find on the Internet)

Mens den såkalte "Google (NSDQ: GOOG) generasjon" vokste opp med internett, har en betydelig mengde av verdens lett tilgjengelige internettinformasjon ikke gjort dem til bedre tenkere, ifølge en universitetsstudie. (While the so-called "Google (NSDQ: GOOG) Generation" grew up with the Internet, having a sizable chunk of the world's information at their fingertips has failed to make them better thinkers, according to a university study.)

Unge mennesker født etter 1993 er godt kjent med komputere og webben og bruker begge med letthet, men ifølge en studie utført av University College London mangler de nødvendige kritiske og analytiske ferdigheter for å kunne vurdere informasjonen som de fant for det meste via søkemotorer. (Young people born after 1993 are certainly familiar with computers and the Web and use both with ease, but a study conducted by the University College London found that they lacked the critical and analytical skills necessary to assess the information they found mostly through search engines.)

Along with young people, older generations -- including professors, lecturers, and practitioners -- have been affected by having so much information so easily available. "Everyone exhibits a bouncing, flicking behavior, which sees them searching horizontally rather than vertically," said the study, which was released this week and commissioned by the British Library. "Power browsing and viewing is the norm for all."

The purpose of the study was to help libraries in Britain better understand how people conduct research in the digital age, so the institutions can serve the public better. While research into how young people become competent in using the Web is patchy, the study did find some consistent themes. (...)

PC øydelegg skuledagen
nrk.no 17.1.2008
Datamaskiner blir stadig viktigare i den norske skulekvardagen, men det går ut over konsentrasjonen. (...)

Forelska i lærer'n
vg.no 11.1.2008
Hvordan skal verdens rikeste land bli verdens mest kunnskapsrike land? (...)

Dictionaries boost learning in Salinas outreach program
californianonline.com 9.1.2008
Eight-year-old Paula Esquivel hasn’t had a chance yet to look up her favorite word — “university” — but thanks to a literacy project, she finally can, and at her own leisure. (...)

Seks år og skoletaper?
Åse Pedersen - Lærer
dagbladet.no 29.12.2007
SKOLE: I dag forventes det at norske barn skal lære å lese ett år tidligere enn før. Verken Kristin Clemet eller den rød-grønne regjeringen har hittil lagt fram forskningsdata som dokumenterer at det å kunne lese tidlig er avgjørende for barnets leseferdighet når det har gått noen år. Hvor mye dårlig samvittighet skal umodne seksåringer, foreldre og lærere ha fordi barnet ikke greier å knekke lesekoden i første klasse? (...)

Den formelle leseopplæringen i Finland begynner når barna tar til på skolen, sju år gamle. Fem- og seksåringer blir ikke utsatt for lesepress. Finske elever topper Pisa-statistikken når det gjelder leseferdigheter. (...)

Slår alarm om norsk skole
dn.no 11.12.2007
OECD-topp frykter at norske elever utdanner seg til trygd.

Hver femte norske 15-åring har kritisk dårlige kunnskaper i lesing, ifølge Pisa-undersøkelsen.

- Det vil bli vanskeligere og vanskeligere for denne gruppen å finne seg en jobb. Hva som skjer med dem, avhenger av arbeidsmarkedet i det enkelte land, sier OECD-topp Andreas Schleicher til Dagens Næringsliv. Han leder arbeidet med Pisa-undersøkelsen i OECD.

Schleicher viser til at det blir stadig færre jobber hvor det ikke er nødvendig med leseferdigheter.

OECD-toppen mener Pisa-rapporten er dårlig nytt for konkurranseevnen fremover. (...)

Unge menn dropper høyere utdannelse
vg.no 10.12.2007
Drømmejobben kan skaffes uten høyere utdannelse, tror unge menn. Fire av ti menn i alderen 18-22 år mener utdannelse ikke er så viktig, ifølge en undersøkelse. (...)

Ber rikinger starte eliteskole
vg.no 1.11.2007
Utdanningsekspert mener norske rikinger må opprette eliteskoler for de flinkeste - i Norge.

Professor Arild Tjeldvoll ved Universitetet i Oslo støtter kritikken som har fremkommet i VG mot det norske utdanningssystemet. (...)

Lærere mangler digital kompetanse
dagbladet.no 26.10.2007
SAKKER AKTERUT: - Hvor godt forberedt er skolen egentlig på denne nye digitalt innfødte generasjonen? Er den klar for å møte en generasjon med nye lærende, de med mobil, iPod, erfaring fra dataspill og aktive brukere av Internett? (...)

Gir norsk skole stryk
vg.no 22.10.2007
Hagen: - Norge er akterutseilt

Milliardær Stein Erik Hagen kritiserer regjeringen for å være helt fraværende i en livsviktig satsing på kunnskap og utdanning. (...)

Gir blaffen i skoleportaler
dagensit.no 11.10.2007
Elevene foretrekker Wikipedia.

Store ressurser ble satt inn for å etablere den nasjonale skoleportalen utdanning.no, men den blir ikke brukt av elevene. Det viser undersøkelsen ITU Monitor, skriver Aftenposten. (...)

Data i skolen
LEDER
dagbladet.no 11.10.2007
Tre av fire lærere bruker ikke data i undervisningen, viser en ny undersøkelse gjengitt i Aftenposten. Det til tross for at det skal være rikelig med pc-er, gode læreplaner og god kunnskap for hvilken type systematikk som må til for å utnytte informasjonsteknologi i læringsprosessene. (...)

7 av 10 vil bli akademikere
vg.n 14.2.2007
Sju av ti unge nordmenn som skal velge utdanning de nærmeste årene, velger høyskole og universitetsutdanning. Bare en av fem kan tenke seg yrkesrettede fagutdanninger. (...)

Undersøkelsen viste at det er stor forskjell på studievalg mellom menn og kvinner. Mens 85 prosent av de unge kvinnene vil studere ved høyskole eller universitet, vil 62 prosent av de unge mennene det samme. (...)

Professor tror lærebøkene vil forsvinne
hegnar.no 14.2.2007
– Det er ikke lenge før skoleungdom er pålogget internett i undervisningen fra de kommer om morgenen til de går om ettermiddagen, sier professor ved Delft universitetet i Nederland, Wim Veen, til Bergens Tidende. (...)

Norske ordbøker (Bokmålsordboka - Nynorskordboka)

Norske ordbøker
dokpro.uio.no (Dokumentasjonsprosjektet)
En oversikt over de 100 mest søkte ordene. (...)

God norsk stavesjekk?

Språk på bok
GUDLEIV FORR
dagbladet.no 23.2.2007
I går fikk Stortinget høre om behovet for en norsk språkbank.

TENK DEG EN framtid der du sier til datamaskinen din at du ønsker fire liter skummet melk, en boks makrell i tomat og et grovbrød, og maskinen oversetter dine ord til tekst, sender bestillingen til Ica eller Meny og du får varene levert på døra en stund etterpå. I en slik framtid, som ikke behøver å være langt unna, kan blinde og svaksynte ta weben i bruk som oss andre og f eks få NSB-billett i automaten på stasjonen uten kluss som i dag. (...)

INITIATIVTAKERNE er i første omgang ute etter penger fra staten til drift av banken, som de stiller vederlagsfritt til disposisjon. Stortinget bør ha gode muligheter for å skaffe til veie de 80-100 millionene som trengs over fem år slik at banken kan etableres. (...)

For tre år siden bevilget Stortinget 90 millioner til bevaring av løvebestanden i Afrika. Et like stort beløp over fem år for å ta vare på norsk språk, kan ikke være urimelig. (...)

Men departementet svarer ikke:
God norsk stavesjekk innen rekkevidde

digi.no 21.2.2007
Det kan gå mot full fristilling av offisielle norske ordlister, og stavesjekk som virkelig monner.

Norge har i svært liten grad tatt noe felles tak for å bruke IT til å verne om nasjonalspråket. I oktober 2002 leverte et offentlig utvalg opprettet av det daværende Kultur- og kirkedepartementet innstillingen Samling og tilgjengeleggjering av norske språkteknologiressursar. Innstillingen foreslår å opprette en «språkbank», det vil si en fritt tilgjengelig database over digitale språkressurser: blant annet minst 100 millioner ord for hver målform, «automatisk merket med tanke på ordklasse», og minst 1700 timer med digitalisert taleopptak, supplert med video der man ser hvordan folk gestikulerer og nikker når de prater. Kostnadene ble anslått til 100 millioner kroner. Utvalget konkluderte med at Staten bør stille med det meste, og at private gjerne kan gi tilleggsbidrag. (...)

(Anm: En norsk språkbank. Språkrådet.)

Norden

Kronik: Det begynder med sproget
Bertel Haarder, Undervisningsminister (V)
jp.dk 21.10.2008
De nordiske landes fælles parlament - Nordisk Råd - mødes i slutningen af oktober i Helsingfors. Her vil minister for nordisk samarbejde og undervisningsminister Bertel Haarder slå et slag for at styrke den sproglige forståelse. Det står nemlig skidt til, skriver han.

Aldrig før har så mange danskere taget arbejde i et andet nordisk land og så mange indbyggere i de nordiske lande krydset hinandens grænser så ofte som nu. Og aldrig før har private virksomheder samarbejdet så meget hen over de nordiske grænser, jævnfør Arla, Cool, Norden, ølproduktion med mere.

Det er, som om borgerne og virksomhederne er blevet mere nordiske end politikerne! Derfor er det paradoksalt, at det samtidig går ned ad bakke for nabosprogsundervisningen og den gensidige sprogforståelse. (...)

Språkforvirringen øker i Norden
dn.no 18.11.2007
De nordiske språkene blir stadig mer ulike, og nordboernes forståelse av andre nordiske språk minsker.

Det mener en svensk språkprofessor.

– Språkforståelsen i Norden minsker. Det at vi har kunnet anvende vårt eget språk i kontakten mellom svensker, dansker og nordmenn, forsvinner når språket endres. En språkforvirring i Norden med andre ord, sier Ulf Teleman, som er professor i allmenn språkvitenskap i Lund i Sverige. (...)

Konvention mellan Sverige, Danmark, Finland, Island och Norge om nordiska medborgares rätt att använda sitt eget språk i annat nordiskt land
norden.org 5.3.2007

Danskerne elsker engelsk
berlingske.dk 12.10.2006
Selv om sprogrøgtere advarer mod de senere års massive sproglige påvirkning fra engelsktalende lande, tager mange danskerne imod ord som happy slapping, coaching og best practise uden panderynker.

En nordisk undersøgelse dokumenterer, at indbyggerne i nabolande som Norge, Finland og Island er langt mere bekymrede for udviklingen, end danskerne er generelt, skriver metroXpress.

»I de øvrige nordiske lande gør man sig store anstrengelser for at finde afløsningsord, der kan erstatte de engelske betegnelser. (...)

Nordiske sprog under pres
norden.org 8.11.2005
Ikke bare i Norden men også internationalt diskuteres det, hvordan de små sprog vil klare sig i en verden stadig mere præget af engelsk. I bogen "Language Death" af den engelske sprogekspert David Crystal fremhæves det, at der hver uge dør to sprog rundt i verden.

Bogen forudser, at der af de cirka 6000 sprog i dagens verden måske vil være mindre end hver tiende i live om 100 år. Blot 4 procent af verdens sprog bliver nu talt af 96 procent af verdens befolkning. (...)

Nordens sprog - med rødder og fødder (Nord 2004:010)
norden.org 4.10.2005
Har alle folk i Norden engang kunnet forstå hinanden uden videre? Hvornår og hvordan forandrede det urnordiske sprog sig til de moderne sprog islandsk, færøsk, norsk, svensk og dansk? Og hvorfor regnes Þnsk, samisk og grønlandsk ikke med til de nordiske sprog selv om de er sprog i Norden? Svarene kan du få i denne bog.

Nordens sprog med rødder og fødder er en saglig og levende præsentation af sprog med en lang historie i Norden: de skandinaviske sprog, ø-sprogene islandsk og færøsk samt samisk, grønlandsk og finsk. Bogen fortæller hvordan sprogene er opbygget, om deres historiske udvikling og de indbyrdes slægtskabsforhold.

Til bogen knytter sig et omfattende undervisningsmateriale bestående af korte og lettilgængelige tekster om sproghistoriske og sprogpolitiske emner. Se www.nordskol.org (under udarbejdelse). (...)

Invitasjon til fagleg sjølvmord
Morgenbladet 12.8.2005
- Kunnskapstradisjonane i den vidaregåande skulen blir drivne stadig nærare sjølvmord. Skulen undergraver den faglege kunnskapsproduksjonen som trengst samfunnet, seier sosiolog Ove Skarpenes som har levert doktoravhandling om problematikken. (...)

Nordbok gir støtte til oversettelse
norden.org 25.2-2004 (...)

- Rike barn leser mest

Rike barn leser mest
hegnar.no 28.5.2006
Tykkelsen på mor og fars lommebok er faktisk mye viktigere enn man hittil har trodd.

Foreldres utdannelse er ikke lenger det eneste som avgjør om ungdom velger å studere. Tykkelsen på mor og fars lommebok er faktisk mye viktigere enn man hittil har trodd.

- Våre tall viser at foreldrenes inntekt har større betydning enn tidligere antatt. For fødselskullene 1970 til 1984 har betydningen økt gradvis, sier sosiologiprofessor Marianne Nordli Hansen ved Universitetet i Oslo til Forbruker.no. (...)

Alt om årets søkertall
forbruker.no 28.4.2006
Se lister over de mest og minst populære studiene og lærestedene flest nordmenn søker seg til.

Totalt har Samordna Opptak registrert 93.500 søkere i år.
Vi har laget en rekke oversikter over studieønsker og studentenes bakgrunn. Nederst i denne artikkelen finner du en tabell rangert etter primærsøkere pr. studieplass ved forskjellige læresteder. (...)

Digitale læremidler

Mattehjelp til foreldre
dinside.no 24.4.2006
Sitter ikke mattekunnskapene godt nok til å hjelpe junior med matten? Nå kan du få hjelp på internett. (...)

Vanskelig med matte
Ifølge NTB har fire av ti foreldre problemer med å hjelpe barna sine med matteleksene.

Nå lanserer den nasjonale voksenopplæringen VOX nettstedet Regnehjelpen for å hjelpe foreldre som trenger å friske opp egne regneferdigheter. Her kan du få oversikt over hva barn i grunnskolens 4. til 7. trinn egentlig skal kunne. (...)

Kilde: NTB, VOX, Regnehjelpen.

Skolene forsømmer datareform
aftenposten.no 10.4.2006
Læreplanen fastslår at digitale ferdigheter er like viktig som lesing. Men mange tusen elever mangler datamaskiner til å nå kunnskapsmålene.

I fremtidens skole skal digital kunnskap være sidestilt med lesing, skriving og regning. Slike ferdigheter skal gjennomsyre opplæringen i alle fag, ifølge læreplanen i skolereformen Kunnskapsløftet. Elevene skal utnytte datamaskinene til å bli bedre i både geografi, norsk, musikk og kroppsøving. Men nye tall fra kommunene viser at dette er å betrakte som science fiction for tusenvis av elever i grunnskolen.

Ber Djupedal sikre digitale læremidler
aftenposten.no
Norge skal bruke 2 millarder kroner på innkjøp av skolebøker de nærmeste årene. Ingen av pengene er bundet opp til fremtidens læremidler. - Hårreisende, sier IKT-Norge. (...)

Språkforståelse og språkforskning

- Engelsk kan gi usikkerhet og misforståelser
e24.no 28.4.2011
Å bytte konsernspråk kan by på problemer, viser dansk undersøkelse.

- Bedrifter må vurdere om engelsk som konsernspråk faktisk er den beste eller eneste løsningen for bedriften og multinasjonale bedrifter.

Det er oppfordringen fra danske forskere, skriver ledelseidag.dk.

Mange bedrifter som satser offensivt internasjonalt går over til engelsk som arbeidsspråk.

Men forskere ved Syddanske universitet mener mange bedrifter overser en rekke problemer når de innfører engelsk som konsernspråk. (...)

Ordbokverk i krise
aftenposten.no 11.11.2007
Ved årtusenskiftet ga storting og regjering Norges to store ordbokverk status som nasjonale bokverk, og staten ville ta ansvar for å få dem fullført i tiden før jubileumsåret 2014. (...)

PC-en sier hva som er galt
aftenposten.no 8.9.2007
Jonas Olsen får hjelp mot dysleksi
Da Jonas Olsen (14) fikk diagnosen dysleksi, fikk han utdelt en PC. Men det tok flere år før han fikk hjelp til å bruke den til annet enn spill. (...)

- Det er veldig lite kunnskap om data og datahjelpemidler i skolen sier Jonas. (...)

"Vi har teknologien, men så klarer vi altså ikke å ta den i bruk." (Marianne Grøner, generalsekretær i Dysleksiforbundet) (...)

(Anm: Rätt träning hjälper mot dyslexi (svt.se 13.8.2014).)

Aldri tomme for ord
aftenposten.no 22.7.2006
De drømmer om å leie Oslo Spektrum til et språkforedrag med innlagt quiz.

Helene Uri og Per Egil Hegge diskuterer stavemåter og andre språksaker når de møtes, denne gang i Uris hage på Korsvoll i Oslo. (...)

Helene: - Mange akademikere bruker så sært og spesielt fagspråk at ingen andre forstår hva vi driver med. Da er det svært mye bra kunnskap som aldri kommer ut til folk flest, noe som er veldig synd.

Hun er selv bokaktuell med en humoristisk-krass roman om akademikerspråk og annet elitejåleri: I romanen "De beste blant oss" foregår det mye rart på det oppdiktede Institutt for Futuristisk Lingvistikk. Og hvem vet, kanskje finnes en variant av instituttet i virkeligheten?

Per Egil: - Helenes bok handler i kortform om det Kissinger en gang så treffende sa: "Grunnen til at akademiske stridigheter blir så ondsinnede, er at så lite står på spill".

Det siste sier han med et smil. På Helene virket han derimot litt skremmende da de møttes første gang for et par år siden. Han legger ikke fingrene imellom hverken når han er irritert på "blårussen" i næringslivet eller leger og andre maktmennesker som absolutt skal demonstrere sine eliteposisjoner via et språk ingen andre forstår. (...)

Per Egil: - Og hun bruker komma feil selv.

Helene er ikke helt enig i den påstanden. Og dermed er språkdebatten i gang i den lille hagen. Sant å si ville vi selv satt komma akkurat der Helene setter dem, og helt feil er det heldigvis ikke. Dermed ett av mange eksempler på at "derom strides de lærde". Et litt gammelmodig uttrykk som åpner for egne tolkninger av mangt. Men det finnes en kommaregel som faktisk gjelder hundre prosent, uten unntak: Når bisetning kommer foran hovedsetning, skal det alltid være komma mellom setningene. (Som her.) Den regelen er det bare å pugge med det samme, oppfordrer de to språkekspertene. (...)

Norsk språk fenger
nrk.no 8.5.2006
Vi kjøper språkbøker som aldri før. Nå er det vårt eget språk vil lese om.

Folk kjøper bøker om språket sitt som aldri før. Petter Schjervens, Helene Uris og Per Egil Hegges bøker om språket vårt har blitt bestselgere på kort tid. (...)

Språkpolitikk og høyere utdanning
Odd Einar Dørum Stortingsrepr. (V), medlem av KUF-komiteen dagbladet.no25.4.2006
UTDANNING: Utvalget for språkpolitikk ved Universitetet i Oslo (UiO), under ledelse av professor Helge Hveem, leverte nylig sin innstilling i forbindelse med prinsipper og retningslinjer for språkbruk ved universitetet. Som kulturbærende institusjon har universitetet en spesiell forpliktelse med hensyn til det norske språket. Utvalget konkluderer med at norsk fortsatt skal være hovedspråk ved universitetet, og at universitetet har et ansvar for å ivareta og videreutvikle norsk som fagspråk. (...)

Nye utfordringer i språkforskningen
dagbladet.no 28.3.2006
Moderne språkforskning forutsetter store dataressurser og søkbare elektroniske tekstsamlinger. Slike korpus er kostnadskrevende å bygge opp, skriver kronikkforfatterne som etterlyser en langt mer aktiv holdning fra Forskningsrådet på dette feltet.

FORSKNING I HUMANIORA generelt og norsk språk spesielt er i ferd med å bli en stor taper i kampen om forskningsmidlene. Skal fremtidig språkforskning bare dreie seg om engelsk? Skal vi holde oss til foreldede forskningsmetoder og bli liggende i en bakevje både hva gjelder metodologi og kunnskap? Dette kan bli resultatet dersom ikke forskningsmidler også kanaliseres inn mot våre virksomheter.

Moderne informasjonsteknologi har åpnet opp uante muligheter for nye forskningsmetoder innenfor et vidt spekter av vitenskaper. Elektroniske arkiv og samlinger, databaser og søkeverktøy gjør at man nå etter noen minutter eller timer foran datamaskinen kan finne fram til informasjon det ville ta år og dag med reising og leting i fysiske arkiver å framskaffe - hvis det i det hele tatt hadde latt seg gjøre å finne. Det kalles e-infrastruktur og man har begynt å snakke om e-vitenskap og e-forskning som egne begreper. (...)

Erna ber om unnskyldning
tv2.no 21.11.2005
Høyre-leder Erna Solberg ber den rødgrønne regjeringen om unnskyldning.

- Etter å ha fulgt med på hva de rødgrønne har holdt på med de siste ukene, vil jeg be om unnskyldning. (...)

Erna Solberg er ikke enig med TV 2s kommentator som har omtalt den nye rødgrønne regjeringen som politikkens Tufte-lag.

- Tufte er jo preget av god humor og samhold, det kan vi ikke si om regjeringen. (...)

Problemer med staving
Da Solberg var ferdig med å angripe den nye regjeringen, tok hun for seg én av tingene som vil være Høyres hovedmål de neste årene: Hvordan en skal unngå at voksne støtes ut av samfunnet på grunn av manglende ferdigheter.

- Jeg vil fremme et privat lovforslag i Stortinget for å sikre at voksne som har problemer med å lese og skrive, får reell rett til opplæring, varsler hun.

Hun bruker sin egen dysleksi, hun har problemer med å stave riktig, for å gjøre det lettere for andre å si at de trenger hjelp.

- Jeg har luksusvarianten av dysleksi, men etter at jeg stod fram for noen år siden, har jeg møtt mange som har større problemer, sier hun til TV 2 Nettavisen.

Nå vil hun ha en holdningskampanje for å få fokus på lese- og skrivevansker blant voksne.

- Vi ønsker oss et samfunn der flest skaper sin egen velferd selv, der de som faller ut får hjelp til å kunne klare seg selv. Dette løses ikke først og fremst med penger og trygd, men gjennom å gi mennesker reell hjelp, sier Solberg.

- Vår formue er mennesker
Solberg mener at Norges største formue er kompetanse, ikke oljen.

- Vi må erkjenne at selv om den viktigste formuen ligger i folk, så utnytter vi den ikke fullt ut. Velferd skapes ikke i finansdepartementet og deles ut i milde gaver av Kristin Halvorsen. Velferd skapes av mennesker. Bare slik kan vi utnytte de enorme mulighetene som Norge har, sier Solberg. (...)

Norsk i cyberspace
Aftenposten. 6.11.2005
UNDER PRESS. Vil det norske språket overleve internett? I lys av hvilken svimlende nyvinning internett representerer, kan spørsmålet stilles mer radikalt – er det bekymringen verdt. (...)

Behovet for et større ordboksverk
sprakrad.no (2006)
Ruth Vatvedt Fjeld
De tidligste ordbøkene var hjelpemidler til å forstå fremmede språk eller vanskelige ord i eget språk. Først med romantikken på 1700- og 1800- tallet begynte man å tenke at kunnskap om folkespråket og morsmålet var interessante forsknings- og dokumentasjonsobjekt, og de store ordbokverkene for tysk, engelsk og mange andre europeiske språk ble satt i gang og etter hvert fullført. (...)

En moderne ordbok må være egnet for flere typer bruk, både for menneskelesing og maskinlesing. Det er derfor viktig at definisjonene både er utfyllende og standardisert i et formalisert beskrivelsessystem. Ordene i et språk får sin betydning ut fra de relasjonene de har til hverandre, og leksikonet må ordnes etter relasjoner som synonymi, antonymi, polysemi og meronymi (forholdet mellom del og helhet). (...)

Det er beklagelig at det ikke fins et omfattende ordboksverk for den mest utbredte skriftspråksnormen i landet. Minst 80 % av det som skrives på norsk, er bokmål. I motsetning til riksmål er det en offisiell skriftspråksnorm som det undervises i i norsk skole, og som benyttes i all offentlig forvaltning. Det er dermed uten tvil det mest brukte skriftspråket i Norge, og det er nødvendig å dokumentere dets utvikling og status i dag. En stor, vitenskapelig fundert ordbok uten språkpolitiske siktemål over det norske språket som ikke klassifiseres som nynorsk, er viktig og nødvendig for at ikke spriket mellom skrift og tale skal bli større enn nødvendig, og for at vi skal få den kunnskapen om språket som trengs i et moderne kommunikasjonssamfunn. (...)

Databaser i språkforskningen

Databaser i språkforskningen
Arvid Hallén Adm.direktør, Forskningsrådet
dagbladet.no 6.4.2006
FORSKNING: I en kronikk 28.3. etterlyser tre framstående språkforskere en mer aktiv holdning fra Forskningsrådet når det gjelder oppbygging av språkdatabaser. I Forskningsrådet har vi lenge arbeidet med dette temaet og vi vil ytterligere forsterke dette arbeidet de kommende år. (...)

Næringsliv og språkutdanning

Språket avslører lederen
aftenposten.no 11.11.2012
Det er kanskje ikke overraskende, men nå er det bekreftet: Dårlig språk påvirker sjefens omdømme.

Godt språk er viktigere enn du tror. En undersøkelse som Norstat har gjennomført for konsulent-, rekrutterings- og oversettelsesselskapet Amesto viser at sjefen bør unngå å slurve med språket – dersom han eller hun vil unngå å bli oppfattet som lite profesjonell. Hvordan sjefen – og for så vidt alle andre også – formulerer seg skriftlig og muntlig, påvirker ifølge Amesto nøye hvordan man blir oppfattet av omgivelsene.

– Undersøkelsen bekrefter at språk er veldig viktig når ledere kommuniserer med ansatte og kunder, sier direktør Arne Austrheim i Amesto Translation.

Han nevner et konkret eksempel på språkets viktighet: En power point-presentasjon full av skrivefeil vil med stor sannsynlighet føre til at tilhørerne henger seg opp i feilene og føre til at lederen får større problemer med å nå frem med budskapet sitt.

– Slikt slurv vil gi et dårlig inntrykk og skape en avventende holdning til vedkommende leder, mener Austrheim. (...)

Hjelp for arbeidstakere med lese- og skrivevansker
arbeidstilsynet.no 15.5.2007
Over 30 prosent av den voksne befolkningen leser og skriver så dårlig at de ikke mestrer kravene i arbeidslivet. På en DVD fra NAV finner du informasjon om en rekke tiltak og tekniske løsninger som gjør det enklere å stå i jobb. (...)

Ikke penger til lesetrening
forbruker.no 29.4.2007
Norske bedrifter strømmer til for å søke offentlig støtte til lese- og skriveopplæring i egen bedrift. De fleste får avslag, selv om resultatene har vært oppløftende. (...)

Utenlandske arbeidere mislikes:
Språkproblemer skaper mistillit
e24.no 10.12.2006
Strømmen av arbeidsinnvandrere fra nye EU-land som Polen, Estland, Latvia og Litauen skaper reaksjoner på norske byggeplasser. Mange arbeidstagere reagerer negativt på de nye utenlandske kollegene, viser den hittil upubliserte Fafo-rapporten "Grenseløst arbeidsliv". (...)

– Norsk når du kan, engelsk når du må
ukeavisenledelse.no 27.9.2006
Petter Stordalen i Choice støtter Språkrådets Sylfest Lomheim som går inn for at du snakker og skriver «norsk når du kan, engelsk når du må». (...)

DnB Nor med engelskopplæring
hegnar.no 19.5.2006
DnB Nor tilbyr ansatte fagrettede engelskkurs for å kunne kommunisere bedre utenfor Norges grenser.

Dårlig språkkunskap blant norske bedrifter fører ofte til fornærmede kunder, tapte kontrakter og feilleveranser.

Men selv om bedrifter i Norge burde bli enda flinkere til å prioritere språkopplæring, er de i økende grad oppmerksomme på problemet, mener daglig leder Anne Tufte i International Language School (ILS), skriver dn.no.
Kundelisten deres har vokst kraftig og teller i dag mange store virksomheter. Ett av de mest toneangivende er DnB Nor. (...) Det er først den siste tiden at kursvirksomheten virkelig har skutt fart. DnB Nor har hatt kontor ute i mange år, men nå vokser vi ute og har mye kommunikasjon med kolleger utenfor Norges grenser. (...)

For mer bruk av norsk språk i næringslivet
dn.no 27.10.2005
Næringsliv og universiteter må skjerpe seg og bruke mer norsk, mener utvalget som torsdag la fram en ny språkstrategi i Norge.

Leder for utvalget, professor Gjert Kristoffersen fra Universitetet i Bergen, sa i sin innledning at en ny språkpolitikk er nødvendig for å sikre at norsk også i framtida skal være vårt nasjonalspråk.

Utvalget drøfter blant annet tiltak for skolen, høyere utdanning og forskning, kultur- og mediepolitikk, næringsliv og arbeidsliv og for forvaltningen. (...)

Informasjonsteknologi har fått et eget kapittel, det samme gjelder terminologi og fagspråk. I næringslivet mener utvalget at det må en holdningsendring til, slik at bedriftene ser hvilket ansvar de har – «et samfunnsansvar for å bidra til at norsk fortsetter å være det samfunnsbærende nasjonalspråket».

Utvalget innser at engelsk er eneste mulighet i mange situasjoner, særlig for internasjonale selskaper, men at også næringslivet bør la være å bruke engelsk der det strengt tatt ikke er nødvendig.

Nye holdninger skapes ikke av lover, mener utvalget, men loven bør likevel brukes til å sikre at en rekke dokumenttyper foreligger på norsk. Det gjelder særlig produktinformasjon, dokumenter knyttet til helse, miljø og sikkerhet og dokumenter som gjelder medbestemmelsesrett i arbeidslivet. (...)

Studievalg i blinde?
Ken Hugo Jørgensen Karriereveileder, Karrieresenteret ved Universitetet i Oslo.
dagbladet.no 9.4.2006
De unge får i dag praktisk talt ingen veiledning når de skal velge høyere utdannelse. Mangel på god studieveiledning kan derfor være noe av forklaringen på at så få velger å studere naturfag og teknologi, skriver kronikkforfatteren. Han etterlyser et bedre profesjonelt veiledningstilbud som bruker tid og ressurser på hver elev. (...)

Norsk fagspråk

Poeng og publisering
Nils Petter Gleditsch Redaktør av Journal of Peace Research
dagbladet.no 28.5.2006
AKADEMIA: Geografi-professor Tor Halfdan Aase har fått inn en fagartikkel i Studies in Nepali History and Society, der han måtte gå tre runder med internasjonale konsulenter før artikkelen ble akseptert (Dagbladet, 20. mai 2006). Det er en god nyhet. Hvis en så grundig redaksjonell behandling av artiklene er standard for dette tidsskriftet, burde han sørge for at det kommer inn på Universitets- og høgskolerådets liste over 17 000 poenggivende vitenskapelige tidsskrifter.

Denne listen forøkes og revideres kontinuerlig. Det er antakelig ikke vanskeligere å få inn nepalske vitenskapelige tidsskrifter og forlag på denne listen enn å skrive kronikk i Dagbladet med beklagelse over at de ikke er med. Forslag kan sendes inn på http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/. Som universitetsansatt har faktisk Aase et medansvar for at de viktigste publiseringskanaler i hans fag blir inkludert. (...)

Lønnsom og nyttig publisering
Tor Halfdan Aase Professor i geografi, UiB
dagbladet.no 29.5.2006
AKADEMIA: Professor Nils Petter Gleditsch har en tysk kollega som setter seg så høye mål i publisering av forskningsresultatene sine, at han blir bekymret hvis ikke minst halvparten av manuskriptene blir refusert. Han søker med andre ord «den faglig mest utfordrende publiseringen» som Gleditsch uttrykker det i Dagbladet 14. mai, i sin kommentar til min kronikk om det nye belønningssystemet for publisering ved universitetene (Dagbladet 9. mai). Nå finnes det mange måter å få opp publiseringsgraden på. Jeg har en kollega ved et av de beste universitetene i England som ikke får refusert noen manuskript, men han sender alle artiklene sine til to anerkjente tidsskrift der han har venner i redaksjonskomiteen.

Vi som samarbeider med kolleger i fattige land blir forventet å «bidra til kompetansehevning i Sør», som det heter i søknadsskjema for prosjektmidler. Et slikt hensyn står i motsetning til belønningssystemet, siden det er klart at en skrivefør medforfatter fra Cambridge vil øke sjansene for internasjonal publisering sterkt i forhold til å skrive artikler sammen med en urutinert forsker fra et ressursfattig land. (...)

Publisering i Nepal?
dagbladet.no 14.5.2006
Nils Petter Gleditsch. Forsker ved Institutt for fredsforskning, professor i statsvitenskap ved NTNU
AKADEMIA: Geografi-professor Tor Halfdan Aase er alvorlig bekymret (Dagbladets kronikk 9. mai) over at han skal bli oppfattet som «en sinke» hvis han ikke endrer strategi for sin vitenskapelige publisering og satser på anglo-amerikanske tidsskrift og forlag. Han ønsker tvert imot, etter å ha konferert med sine nepalesiske samarbeidspartnere, å satse på å få sin neste bok ut på et forlag i Nepal. (...)

Elfenbenstårnet bygges høyere
Tor Halfdan Aase Professor i geografi ved Universitetet i Bergen
dagbladet.no 9.5.2006
Med eksempel fra egen forskning belyser kronikkforfatteren det han mener er uheldige sider ved belønningssystemene innen akademia: Ved publisering av forskningsresultater favoriseres anglo-amerikanske tidsskrift og forlag. (...)

EKSPRESIDENT Bill Clinton har uttalt at å kjempe mot globaliseringen er som å kjempe mot tyngdekraften. Hvis han har rett, må vi bare bøye oss for logikken i det akademiske verdens-systemet og konkurrere om knapp plass i de kanoniserte tidsskriftene. Hva som står i artiklene, og om noen leser dem, er av mindre betydning.

Andre mener imidlertid at globaliseringen er et prosjekt som tjener noens interesser på bekostning av andres. I så fall er det kanskje mulig å modifisere belønningssystemet slik at ny viten blir tilgjengelig for studenter i fattige land og for den norske allmennheten uten at forskerne går glipp av ære og finansiering?

(Anm: anglo- (av lat. 'engelsk'), engelsk-. Kilde: Store norske leksikon.)

Vil norsk fagspråk forsvinne?
aftenposten.no 28.11.2005
Kronikk - Professor GJERT KRISTOFFERSEN
STERK KRITIKK blir rettet mot overgang fra norsk til engelsk som fagspråk ved våre høyere læresteder. Forskningsresultater kan publiseres på engelsk, mens formidling til almenheten og undervisning bør skje på norsk, mener artikkelforfatteren. (...)

Norsk vil stå svakt.
Det andre ankepunktet er at vi ser på forskningspublisering på norsk som en tapt sak. Her dreier det seg om publisering i spesialiserte tidsskrifter eller bøker rettet mot medforskere. Det er riktig at vi ser dette som et domene der norsk i fremtiden vil stå svakt, og etter min egen mening bør norsk også stå svakt her i fremtiden. Forskning er internasjonal. Når vi regner inn dansk og svensk, tilhører vi et språksamfunn med ca. 20 millioner talere. Resten av verden forstår ikke norsk. Forskningspublisering på norsk innebærer derfor den holdning at norske forskningsresultater er uinteressante og irrelevante utenfor Norden. Vi kan som forskere gjerne mene det, men da oppfyller vi dårlig vår plikt til å gjøre våre resultater tilgjengelige. Selv jeg, som professor i nordisk språkvitenskap, publiserer i stor grad på engelsk når mottakerne er mine medforskere. Dette gjør jeg for at mine kolleger skal få anledning til å sette seg inn i ideene og argumentene mine. Jeg synes det blir en avsporing å snakke om belønningsmidler her, og i enda større grad å snakke om lingvistisk imperialisme. Hvor er imperialisten? Like lite som tysk som internasjonalt forskningsspråk frem til annen verdenskrig innebar noen imperialisme, gjør engelsk det i dag. Det dreier seg om noe så enkelt som kommunikasjonsbehov.

Desto viktigere blir det å sikre det norske fagspråket når vi kommer til de to andre hovedoppgavene som universiteter og høyskoler har, nemlig formidling av forskningsresultater, først og fremst til allmennheten, og undervisning. Dette gir vi klart uttrykk for i utredningen. Men heller ikke når det gjelder våre forslag knyttet til undervisningsspråk, er Brock-Utne fornøyd, og dette representerer det tredje punktet i hennes kritikk. Hun leser vår formulering om at begynnerundervisning må skje på norsk, og at engelsk bør komme etter hvert, som et forslag om at engelsk skal være eneste undervisningsspråk på masternivå. Det har vi ikke skrevet, og jeg tror ikke noen i utvalget mener det. Jeg mener det i hvert fall ikke. Jeg tror ellers ikke vi er så veldig uenige på dette punktet, det Brock-Utne skriver om verdien av morsmål som undervisningsspråk diskuterer vi i innstillingen, og kommer til samme resultat. Når innlæring kan skje på morsmålet, blir læringsutbyttet bedre. Kunnskapssamfunnet kan lett bli en luftspeiling dersom vi tror at undervisningsspråk ikke spiller noen rolle. All forskning viser at morsmålet gir best læringsresultater. (...)

Språk, politikk og kunnskaper

Språk og andre kunnskaper
Aftenposten 10.11.2005
Av kunnskapsminister Øystein Djupedal (REPLIKK)

To fremmedspråk.
Aftenposten kritiserer meg på lederplass 4. november for å snuble i forbindelse med spørsmål om 2. fremmedspråk i grunnskolen og krav til studiekompetanse, og påstår at jeg vil svekke kvaliteten i både skolen og høyere utdanning.

Som kunnskapsminister har jeg nå fått det samlede ansvar for oppvekst og utdanning fra barnehage til universitet. I dette arbeidet vil jeg legge et bredt kunnskapssyn til grunn:

• Kunnskap er ferdigheter, fakta, forskning, men kunnskap er også mye mer:
• Kunnskap er dannelse; kritisk tenkning, analytiske evner og refleksjon.
• Kunnskap er kompetanse til å arbeide sammen med andre mot felles mål, evne til demokratisk og solidarisk deltagelse.
• Kunnskap er evnen til stadig å kunne tilegne seg ny kunnskap gjennom å møte og mestre nye utfordringer hele livet.

Dette er prinsipper som gjelder for alle områder innenfor utdanning, enten vi snakker om barn i barnehagen, lærlinger i arbeidslivet eller studenter på universitetene. Det skal være rom for alle, men blikk for den enkelte.

Forslaget om at de elevene som ønsker det, skal kunne velge om de vil ha 2. fremmedspråk i grunnskolen, må forstås på denne bakgrunnen. Jeg ønsker ikke å svekke vår nasjonale fremmedspråkskompetanse. For å gi rom for den forskjellighet som fins blant elevene, vil jeg likevel ta hensyn til de elever som ønsker å utvikle sine kunnskaper og ferdigheter gjennom andre fag.

Fra skoleåret 2006–2007 skal elevene kunne velge enten 2. fremmedspråk eller fordypning i engelsk og norsk. Vi vil vurdere nærmere flere fag til fordypning fra skoleåret 2007–2008. Felles for 2. fremmedspråk og fordypningsfagene er at de har egen læreplan og vurderes med karakter. Når elevene har valgt alternativ, gjelder dette for alle årene i ungdomsskolen. Både 2. fremmedspråk og fordypningsfaget skal telle ved inntak til videregående opplæring.

Soria Moria-erklæringen bygger på Regjeringens ambisjon om at alle, som gjennom skolegang, yrkeserfaring og annen realkompetanse har reelle kvalifikasjoner for å studere ved universiteter og høyskoler, skal få adgang til studier. Det er i samsvar med behovet for å utvikle den kompetansen som fins i det norske samfunnet. Jeg ønsker at vi skal etablere et system som gjør dette mulig. Detaljene i et slikt system er ikke klare ennå, men det jeg hele tiden har sagt, står ved lag: Kvaliteten skal ikke svekkes. De som «gjør opprør», burde kanskje vente med det til de ser det endelige resultatet. (...)

Sitater

Sitatkongene
morgenbladet.no 19.1.2007
Janne Haaland Matlary har 16 menn foran seg på listen over de mest synlige professorene i norske medier. (...)

Norges verste sitater
nettavisen.no 2.1.2007
Vinneren er et sitat «totalt uten innhold», ifølge juryen. Se best- og verst-listen.

Norges aller verste i 2006 var Statistisk Sentralbyrå i sitt forsøk på å forklare hvorfor det blir flere eldre:

«En viktig årsak til aldringen av befolkningen i Norge og andre land er økningen i gjennomsnittlig levealder som følge av redusert dødelighet blant eldre.»

- Verst i Norge fordi det er totalt uten innhold. En prestasjon i særklasse, sier juryleder Thomas Midteide, som til daglig er talsperson for SAS Braathens. (...)

Tour de klisjé

Tour de klisjé
aftenposten.no 7.7.2006
Kombinasjonen Thor Hushovd og Tour de France er en våt drøm for avisenes tittelmakere.

Thor Hushovd kjører inn til gul eller grønn trøye i Tour de France. Det koker på avisdeskene rundt om i Norges land.
Dagen etter blir du servert trykksverte satt opp på en måte du har sett flere ganger tidligere.

For denne har du lest før. Og kommer garantert til å se den igjen:
"Thor de France" (...)

Er blitt klisjéer
Uri har doktograd i lingvistikk, har skrevet flere bøker og var ansatt ved Universitetet i Oslo i 12 år.

Thor de France-titlene har utviklet seg til å bli klisjéer, mener Uri.

- En klisjé er ifølge Bokmålsordboka "forslitt, stivnet uttrykksmåte". Og Tour Hushovd i forskjellige morsomme varianter er faktisk blitt en klisjé. Jeg tror vi kan konkludere med det. Jeg har spurt mer ivrige sportsidelesere enn meg, og de sukker alle litt oppgitt; dette har de hørt før, ja, sier Uri. (...)

- Når ord mister mening

Fratatt verdighet
aftenposten.no 25.4.2006
Da Einar Kringlen var nyutdannet lege, skrev han bekymret til "Tidsskrift for den norske Lægeforening" om legemiddelindustriens kynisme.

Alvorligere ting.
Men etter at han ble en velrenommert professor i psykiatri, har han fått alvorligere ting å tenke på. Søndag lot han sine sorger få utløp i Aftenposten. De kan oppsummeres i følgende punkter:

- At allslags pakk som ikke har samme høye utdannelse som Kringlen selv, i dag kaller seg terapeuter, for eksempel sosionomer og sykepleiere.
- Mer generelt, at folk overhodet titulerer seg selv som gründer, forsker, terapeut eller filosof. I "de gamle dager" måtte man vente til andre fant en betegnelsen verdig.

- At det i forskningens navn brukes penger på verdiløse studier, for eksempel kartlegginger av akupunkturens virkning på kvinners overgangsplager.

- At doktorgradsavhandlingene er flere og kortere enn før, og kommer tidligere i karrièren.

- Og følgelig, kanskje verst av alt: At det i dag er professorer "på hvert nes", ja, til og med i bakevjer som Bodø og Stavanger. (...)

Kringlen spør seg: Hvor skal dette ende? Svaret er innlysende. Det kommer til å ende med at den fine tittelen hans mister sitt skinn av opphøydhet. Hvis ingenting gjøres, kan folk komme til å tro at "Einar Kringlen, professor i psykiatri" er en vanlig dødelig. Problemet oppheves ikke av at Kringlens begreper om "de gamle dager" strengt tatt kun er beskrivende for en periode på hundre år som endte med hans egen ungdomstid. Noe må skje. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Når ord mister mening
EINAR KRINGLEN, professor i psykiatri
aftenposten.no 23.4.2006
HEDERSBETEGNELSE. "Gründer" ble som oftest forbeholdt oppfinnsomme ingeniører eller andre som satte i gang nyttige virksomheter som kom hele samfunnet til gode. Disse menn, det var oftest menn, kalte seg ikke selv gründere. Det var andre som ga Sam Eyde og andre denne betegnelsen. I dag er det annerledes. I dag kan til og med folk som bare kjøper opp butikker bli kalt gründere, og forsyne meg hender det at de selv også gir seg denne hedersbetegnelse - som en viss meget rik kjøpmann her i landet.
I gamle dager var forsker et fint ord som ble knyttet til vitenskap på høyeste plan. I dag kan det troppe opp folk på universitetsinstitutter og fortelle at de vil drive forskning og ta en doktorgrad. Det var interessant, har du skrevet noe før? Nei.

Forskning.
(...) Og når folk spurte hva jeg drev med, var det sjelden jeg tok ordet forskning i min munn. Om jeg tenkte på doktorgraden? Nei, vi får se. Og slik var det for mange av mine samtidige. Forskning var alvorlig, og doktorgraden var langt frem.

I dag sier folk som ikke har skrevet en eneste vitenskapelig artikkel at de vil ta en doktorgrad. Ja, folk får en del steder faktisk stipendiatstilling uten å ha noe klart prosjekt. Før var det vanlig, i alle fall innen medisinen, at man skrev noen vitenskapelige artikler før man begynte på doktorarbeidet. Det gikk kanskje litt for langt, for mange ble opp i årene før de ble ferdige med sin avhandling. Men i dag begynner man ofte uten overhodet å ha forsøkt seg på en eneste artikkel, og kravene til omfanget av doktoravhandlingen er ofte, ikke alltid, minimale. Nylig opplyste Aftenposten at en forsker ville undersøke akupunkturens virkninger på kvinner i 50-årsalderen som led av hetetokter, kontrollgruppen skulle få alminnelig veiledning av sin lege. 4,5 millioner var satt av til prosjektet. Akk ja. Det er godt landet er rikt. (...)

Lese- og skrivevansker

Lesevansker skaper unge trygdemottakere
kommunal-rapport.no 16.1.2012
Rundt 10 prosent av skoleungdommen har lese- og skrivevansker.

Ungdom med lese- og skrivevansker har vanskelig for å klare overgangen til arbeidslivet. Risikoen for å ende som trygdemottaker eller sosialklient er høy, viser ny forskning.

– Selv om problemet er mest utbredt blant gutter, ser det ut til at de jentene som strever med lesing og skriving, møter størst hindringer ved overgangen til arbeidslivet, sier doktorgradsstipendiat i samfunnsmedisin Kristine Pape til Adresseavisen.

I hennes studie inngår 8.500 nordtrønderske ungdommer som er fulgt gjennom circa ti år, fra ungdomsskole- og videregående og fram til de var mellom 24 og 28 år. (...)

300 000 nordmenn leser for dårlig
dagbladet.no 28.8.2011
Har problemer med å fungere fullt ut i samfunnet.

De fleste av dem er ikke analfabeter, men de mestrer ikke lesing på det nivået som kreves for å fungere i et moderne samfunn, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger.

- Vi kaller dem nivå 1-lesere. De fleste av dem kan det tekniske ved å lese, men de har problemer med å forstå innholdet. Noen har heller ikke etablert koblingen mellom lyd og bokstav, sier han til Aftenposten.

Så dårlig leseferdighet fører til tallrike problemer, ikke minst at mange faller ut av arbeidslivet.

Andre problemer er for eksempel at de ikke forstår instruksjonene på medisinene de skal gi barna sine, at de ikke klarer å lese viktig informasjon fra det offentlige og at de ikke får førerkort fordi de ikke greier teoriprøven.

De det gjelder har gjerne slitt med lesing gjennom hele skolegangen, og om de ikke får oppfølging, dropper de ut av videregående skole.

Uten eksamen og med svake leseferdigheter ender de da gjerne i arbeidsløshet og uførhet.

Tallene har Aftenposten hentet fra en kartleggingsundersøkelse som er gjennomført av attføringsbedrifter i Norge, som viser at en tredel av tusen brukere som er testet, leser for dårlig.

- Vi visste at dette var et stort problem, men tallene er høyere enn vi trodde. Vi ser også at det er mange unge blant dem som leser dårligst, sier Jon Qvortrup, spesialrådgiver i Attføringsbedriftene i NHO. (NTB)

Er bedre basisferdigheter i lesing, skriving og matematikk avgjørende for helse og inkludering?
Jan Vilhelm Bakke, Overlege, Arbeidstilsynet
arbeidstilsynet.no 7.3.2007
Godt over 200 000 av våre 326 000 uføretrygdede sliter med å mestre lese- og regnekravene i dagens samfunn.

Det har vært sterkt skambelagt å innrømme lese-, skrive- og regnevansker. Når evnen til å opprettholde mestring, kontroll og verdighet svikter, kan det slå ut i kropp og sjel. Da kan veien være kortere til sykemelding og uførepensjon med en fullt berettiget medisinsk diagnose, enn til å få avdekket at det grunnleggende problemet egentlig var manglende basisferdighet. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

En million har lesevansker
nrk.no 11.5.2005
Over en million nordmenn sliter med lesevansker, viser en ny undersøkelse fra lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Det er spesielt de eldste som sliter, sier prosjektleder Egil Gabrielsen. (...)

1 million voksne leser og skriver dårlig
Vox 11.5.2005
33 prosent av alle voksne i Norge, nesten 1.1 millioner mennesker, leser så dårlig at de har problemer med å mestre kravene i arbeidslivet. 4 av 10 voksne nordmenn har dårlig eller meget dårlig tallforståelse. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

Mange uføre med lese- og skrivevansker
nrk.no 14.11.2005
2 av 3 trygdede her i landet sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.

Det viser nye tall fra leseundersøkelsen ALL (Adult literacy and Life skills), som er en kartlegging av voksnes lese- og mestringskompetanse.

Det betyr at i et skriftbasert samfunn som vårt, vil det være mye informasjon enkelte ikke får med seg. For de med svake lese- og skriveferdigheter vil det for eksempel være vanskelig å forstå bruksanvisninger, bussrutetabeller og medisinetiketter.

Den norske voksenbefolkningen er veldig flink til å lese og regne, men så er det en ganske stor andel som har problemer på dette området. Da er vi er spesielt opptatt av de som er på ulike trygdeordninger. Der er det en veldig høy andel som har svake lese-, skrive- og regneferdigheter.

Det sier Egil Gabrielsen, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitet i Stavanger (UiS). Han er prosjektleder for undersøkelsen.

Rapporten er gjort av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved UiS, på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. (...)

Les mer:
Dysleksiforbundet
Vox

Trygdede sliter med leseferdigheten

Trygdede sliter med leseferdigheten
nrk.no/teksttv 14.11.2005
To av tre trygdede sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.

Det viser en leseundersøkelse fra Universitetet i Stavanger.

Det går fram av undersøkelsen at manglende leseferdighet er en viktig årsak til at mange blir uføretrygdet.

Opplæringsloven sier at folk skal ha rett til opplæring i lesing og skriving, men undersøkelsen viser at oppfølgingen er tilfeldig. (...)

Språkkurs

Norsk reklamefilm vekker oppsikt
kampanje.com 17.3.2006
Bates Red Cells reklamefilm for Berlitz' språkkurs går som en farsott på reklame-nettsteder verden over. Motion Blurs Nic & Sune har regissert. Se filmen her.

Velkjente reklamenettsteder som boardsmag, bestadontv og shots har allerede viet filmen sin oppmerksomhet, og nå har altså prestisjetunge adcritic kommet på banen.

Da Bates' Carl Bækken henvendte seg til nettstedet i forrige uke, fikk han høre at de allerede hadde lagt merke til den, og at de med glede ville vise den frem, forteller han til KF Nyheter.

I og med at den vises frem, er den også kandidat «best ad of the month» hos adcritic. (...)

Språklige hjelpemidler funksjonshemmede

- Vi gir dem et språk
forskning.no 3.4.2007
E-post hvor tekst er erstattet av grafiske symboler kan kanskje stimulere kommunikasjonsevnen hos enkelte grupper funksjonshemmede.
- Vi arbeider vi med å bedre den kommunikative kompetansen hos grupper av funksjonshemmede, sier høgskolelektor Asgjerd Vea Karlsen ved Høgskolen i Vestfold.

ROLLtalk
Totalhjelpemidler for funksjonshemmede - IGEL Kompaniet AS

rolltalk.com

IGEL data
NY PROGRAMSNEKKER 6 for PC!
igel.no

Picomed
picomed.no
Picomed er en norsk hjelpemiddelprodusent. Vi har siden etableringen i 1991 lagt vekt på å spesialisere og perfeksjonere oss på det området som med en fellesbetegnelse kalles "omgivelseskontroll". (...)

Nytt leketøy for autistiske barn
forskning.no 1.3.2007
En nederlandsk forsker har utviklet et leketøy som skal utvikle språket hos autistiske barn. Barna peker på ting, og tingene lyser opp og sier hva de heter med opptak av foreldrenes stemmer. (...)

Fonix Corporation

About Fonix
fonix.com (19.6.2007)
Fonix Corporation provides speech recognition and text-to-speech technologies to help businesses and consumers realize the "Freedom of Speech."

Fonix offers value-added speech technologies through its wholly owned subsidiary - Fonix Speech, Inc. (...)

Tolk

Penger til tolker
aftenposten.no 25.10.2007
Etterforskerne i Trondheim må nå redusere sin egen kapasitet i jakten på bakmennene i menneskehandel og prostitusjonsvirksomhet. Årsak: For store utgifter til den tolkevirksomheten som er påkrevd i dette arbeidet. (...)

Hvis kampen mot menneskehandelen har topp prioritet, slik både riksadvokaten og politiske myndigheter sier den har, så får man også sørge for at det finnes penger til tolking og oversettelser av saksdokumenter. (...)

Bruk av tolk - det er vel greit?
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 637-8 (1.3.2007)
Jareg K Pettersen Z.
Tolk og tolkebruker - to sider av samme sak
162 s, ill. Bergen: Fagbokforlaget, 2006. Pris NOK 210 (...)

To hovedformer for tolking omtales - ord-for-ord-tolking (den «bokstavtro» formen) og den budskapsformidlende formen. Den sistnevnte stiller krav utover rene språkkunnskaper til tolken, som også må ha nødvendig kjennskap til ord og uttrykk som dekker forskjellige meninger samt den kulturelle kontekst de brukes i. (...)

Bokens viktigste funksjon er trolig å øke bevisstheten omkring fenomenet tolking i medisinsk praksis, slik at vi helsearbeidere blir mer oppmerksomme på situasjoner som krever bruk av tolk for å optimalisere møtet mellom behandler og pasient. I så måte er dette et nyttig bidrag i forberedelsene til og forståelsen av det spesifikke i og rundt tolkesituasjonen. (...)

Moen fikk kjeft av døvetolken
aftenposten.n 31.8.2006
Under avhøret av Fritz Moen ropte tolken til Moen og anklaget ham for løgn. Tore Sandberg mener man nå må se på hva aktørene har gjort også i andre straffesaker. (...)

Tolkning på rettssikkerheten løs
Aftenposten 6.12.2005
FARE FOR JUSTISMORD. Det er fare for at rettskraftige dommer er bygget på at partene snakker forbi hverandre.

INNVANDRERADVOKATER mener at flere av tolkene som brukes i Oslo tingrett, gjør en så dårlig jobb at det går på rettssikkerheten løs. Gjentatte ganger har de måttet bryte inn for å korrigere vesentlige feil som norske kolleger ikke kunne ha oppfattet fordi de ikke behersker tiltaltes språk. (...)

Nasjonalt tolkeregister
dagbladet.no 10.10.2005
Vi trenger bedre kvalifiserte tolker i norske rettssaler.

DIREKTØREN FOR Oslo Tingrett, Stein Arne Nilsen, sier til Dagbladet 2. oktober at i Oslo Tingrett benyttes tolker fra tolkeregisteret i 95 prosent av meddomsrettssakene med tolk. Det høres fint ut, men la oss ta en liten kikk på hva dette registeret inneholder.

I Norge i dag er det registrert tolkebehov på over 100 språk, men det finnes kun 93 statsautoriserte tolker fordelt på 16 språk. I registeret står det også oppført mange andre mennesker. Disse har i verste fall bare avlagt den såkalte ToSPoT-prøven, som står for tospråklig sjekk av potensielle tolker og et lite tredagers kurs som omhandler tolkens ansvarsområde. Uttrykket potensielle tolker er viktig i denne sammenheng, for det eneste sistnevnte gruppe har gjennomgått er en relativt enkel ordforrådstest, samt nevnte kurs. Men som kjent handler tolking om veldig mye mer enn å ha et enkelt ordforråd på begge språk. (...)

Oversettere

Automatisk og raskt:
Google vil satse bredt på statistisk oversettelse

digi.no 29.3.2007
Google har gode erfaringer med en egenutviklet metode for maskinbasert oversettelse. (...)

En utdøende rase
dagbladet.no 30.4.2006
OVERSETTELSER: Nyt den oversatte litteraturen mens du kan. Om ti år er det ikke sikkert at du kan lese bøker av mange utenlandske forfattere på norsk. Undertegnede er med sine 33 år en av de desidert yngste i Norsk Oversetterforening. Gjennomsnittsalderen i foreningen er 62 år. Tenk deg en arbeidsplass med en slik gjennomsnittsalder. Burde det ikke gått et par alarmer? Burde ikke arbeidsgiverne være engstelige for rekruttering til et yrke som er helt nødvendig for at du skal få f.eks. påskekrimmen og sommerferielektyren på norsk? Om noen år er det kanskje kun en håndfull syttiåringer som sitter og putler med oversettelse, for den yngre garden i foreningen har begynt å trekke seg ut og snuse på andre jobbmuligheter. (...)

Språk og integering

- Språket åpner for integrering
aftenposten.no 9.2.2006
Er det mulig å være norsk og muslim? - Ja, så absolutt. Vi må revurdere vår oppfatning av hva det vil si å være nordmann, sier Thomas Hylland Eriksen.

Hylland Eriksen, professor i sosialantropologi ved Universitetet i Oslo, mener vi er forbi den tiden da utseende og religion var viktige indikatorer for nasjonal identitet. Folk flest er blitt vant til at nordmenn ser forskjellige ut, og vi lever i et samfunn hvor religionen har liten plass i dagliglivet.

- Språket derimot, er et viktig kriterium for norskhet. Det åpner for god integrering av annen generasjons innvandrere som snakker norsk uten aksent. Bosted, det at vi bor samme sted og har samme statsborgerskap med de rettigheter og forpliktelser det gir, er også viktige indikatorer for nasjonal identitet, sier Hylland Eriksen.

Han mener vi må slutte å tro at alle muslimer er arabere. (...)

Helse

Why the next census needs to ask about language
Editorial
BMJ 2005;331:363-364 (13 August)
Delivery of culturally competent health care and other services depends on such data.

Estimates of the numbers of people in England who have difficulties with the English language vary widely from around 400,000w1 to 1.7 millionw2; evidence from surveys shows that only 16% of Bengalis, 44% of Gujaratis, 29% of Punjabis, 41% of Chinese, and 32% of refugees would reach a "survival level" of competence.1 A recent skills audit of adult refugees from the Far East, Iraq, Somalia, and other parts of Africa found that just a quarter understood spoken English and a fifth could speak English.2 Unmet language need is one of the key drivers of social exclusion, barriers to employment, education and training, and inequity in access to services. Information on this is therefore urgently needed, to plan interpretation and translation services and the delivery of culturally competent health care. (...)

Lærebøker

Læreboka - unndratt offentlighet
dagbladet.no 27.3.2006
LÆREBØKER: I løpet av de nærmeste tre årene vil det bli produsert læremidler, i hovedsak lærebøker, for over 2 milliarder kroner i Norge for å møte den nye læreplanen, L2006.

Det få er oppmerksomme på, er at det forventede storinnkjøpet av lærebøker faller sammen med innføring av fripris på lærebøker i skolen. Det innebærer at skoleeier, det vil si kommunene når det gjelder grunnskolen, kan innhente anbud fra forlag og bokhandel. (...)

Skolens lærebok i en digital tid
dagbladet.no 21.3.2006
I løpet av tre korte vårmåneder skal skolene bestemme seg for hvilke læreverk de skal bruke i opptil ti år framover. Hvilken framtid har læreboka? Er den bare et fortidsminnesmerke i en ny, digital tid? Eller er det realistisk å tale om både og, framfor enten eller? (...)

Verdens beste sangtekst

U2 har verdens beste sangtekst
nrk.no 18.4.2006
Nylig laget tv-kanalen Vh1 en avstemning over hvilke tekstlinjer som er finest.

Det var U2 og låta ”One” som stakk av med seieren på Vh1, med ordene «One life, with each other, sisters, brothers». (...)

De fem mest populære linjene var:

  1. U2 - One. "One life, with each other, sisters, brothers."
  2. The Smiths - How Soon is Now? "So you go, and you stand on your own, and you leave on your own, and you go home, and you cry, and you want to die."
  3. Nirvana - Smells Like Teen Spirit. "I feel stupid and contagious, here we are now, entertain us."
  4. Bob Marley - Redemption Song. "Emancipate yourselves from mental slavery, none but ourselves can free our minds, have no fear for atomic energy, 'cause
  5. one of them can stop the time."
  6. Coldplay - Yellow. "Look at the stars, look how they shine for you." (...)

  7. - Språket vårt

    Forholdsvis galt
    Aftenposten.no 30.10.2006
    Spørsmål til Per Egil Hegge
    Det er ikke så greit når man har over halve regjeringen og en stor del av norske avisredaksjoner mot seg, men det som forutsettes og forlanges da, er mot.

    Så vi tar enda en runde med "i forhold til". 19.oktober hadde Aftenposten en redegjørelse om Færøyene, og om styreformen sto det at øyene har "utstrakt selvstyre i forhold til Danmark". (...)

    Nekrologkok
    Spørsmål til Per Egil Hegge
    aftenposten.no 8.5.2006
    Her blir det en slags dobbeltnektelse, og den ødelegger resonnementet. Det skulle naturligvis ha stått ”For i frykt for å såre noen ... ”

    Men akk o ve, det er ikke nok til å redde setningen, heller, for her syndes det mot subjektsregelen. Slik det står, blir det livsløpet som frykter eller ikke frykter å såre noen.

    Det mest vellykkede ved formuleringene her er, sørgelig nok, den presise bruken av verbet koke.

    Så spørs det da om vi får engelske nekrologer hos oss. En av de mer berømte inneholdt følgende passus om en henfaren aristokrat: ”Med stor konsekvens satte han seg lave mål i livet og gjorde intet for å oppfylle dem heller.” Det tar litt tid å venne seg til slikt, særlig for de etterlatte. Men banalt er det ikke. (...)

    Å oppheve seg til noe
    Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
    aftenposten.no 15.2.2006
    Ingen bør oppheve seg til dommer, sto det i Aftenposten 6. februar, og det er så sant, så sant, bortsett fra at vi har lest produkter fra dommere som absolutt burde ha vært opphevet. Men det er i tilfelle andre som gjør det – eller unnlater å gjøre det.

    Det som her var ment, var nok at ingen bør opphøye seg eller oppkaste seg til dommer, altså utnevne seg selv til dommer over andre, eller opptre som dommer. Det er en formaning som har rot i et av de skarpere bibelord, nærmere bestemt et av Jesu utsagn slik evangelisten Matteus refererer ham i det 23. kapittel. I vers 24 sto det i den danske teksten: ”Hvo der sig selv ophøjer, skal fornedres.” I nynorskversjonen fra 1917 er det enklere: ”Den som gjer seg sjølv høg, skal gjerast låg.”Vi har også det litt gammelmodige uttrykket å gjøre opphevelser. Det betyr å fremsette innvendinger, gjerne på en litt dramatisk og eksaltert måte. Ordboken definerer det som å skape vanskeligheter, og denne betydningen kommer fra en tidligere forståelse av verbet oppheve, den gang det betydde å protestere. (...)

    Regelbrudd
    Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
    aftenposten.no 4.1.2006
    Hvis en grammatiker ser seg betydningsfullt rundt og med høytid i stemmen sier ”brudd på subjektsregelen”, vil det friste til flakkende blikk og uhemmet gjesping. Men eksemplene kan ha stor underholdningsverdi. Her er to, den første fra VG-nett:

    "Etter å ha vaiet frem og tilbake og knust en rekke vinduer på Denver Plaza Tower, fikk hjelpemannskapet omsider de to vettskremte vinduspusserne inn i bygget." Det er, som en innsender skriver, neppe hjelpemannskapets oppgave å vaie frem og tilbake og knuse vinduer.

    Eksempel to er historisk, fra Aftenposten: ”Skjult i et hjuldeksel på Vidkun Quislings eget Junkers-fly smuglet en av de alliertes toppspioner i Nazi-Tyskland dokumentasjon om topphemmelige V-våpen fra Berlin til Oslo.”

    Her var det sikkert dokumentasjonen som ble smuglet - toppspionen kan ha vært både spinkel og kortvokst, men plass til ham i hjuldekslet var det neppe. (...)

    Avfant seg
    Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
    aftenposten.no 28.12.2005
    I september i fjor skrev VG at Microsoft slett ikke har lyst til å innfinne seg i en avgjørelse av EU-domstolen. Slikt medfører at avisen blir uthengt i denne spalten. Det ble den da også. Men våre tidligere naboer i Akersgata hever seg over slikt. Så denne måneden kunne avisen fortelle om skuespilleren Øyvind Blunck at han ”har måttet innfinne seg med” at hans datter blir skuespiller, hun også.

    Så vi tar den enda en gang: Å innfinne seg betyr å komme, som i ”Han innfant seg til rett tid.” Å avfinne seg med noe betyr nesten det samme som å finne seg i noe, altså godta noe motvillig, akseptere noe man helst vil unngå. Spørsmålet er så om det er fremgang å spore, siden det denne gangen er brukt riktig preposisjon, nemlig innfinne seg med noe. Det hjelper ikke når verbet er galt.

    Hvis noen skulle tro at dagens muntre spalte ødelegger nattesøvnen for sjefredaktør Bent Olufsen i VG, tar de helt feil. (...)

    Disse danskene
    Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
    aftenposten.no16.12.2005
    Først en oppklaring: 3. desember sto det her at det danske ordet for sytti er halvfjers. Det er det ikke, det heter halvfjerds, og femti heter halvtreds, selv om d-en nå er fjernet i ordet for seksti, tres. Men også danskene har skjønt at dette er vanskelig, så det står ”Femti kroner” på den danske halvtres-kroneseddelen. Det er ganske raust å holde seg med et så vrient tallsystem at man ikke kan bruke det på pengesedlene sine.

    Tallsystemet bygger på at man regner i snes: Firs (80) er fire ganger tyve, tres er tre ganger tyve, og engang het det tredsindstyve. Halvfjerds, eller på gammelt halvfjerdsindstyve, er halvveis til firs på vei fra tres, altså en parallell til begrepet halv fire. Da er klokken ikke to, men halvveis til fire fra klokkeslettet tre. Grunnen til å regne i snes, er antagelig at det er lett å telle på fingre og tær, i alt tyve. Og på inuit er ordet for tyve ”hele mennesket”. (...)

    I all sin gru
    Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
    Aftenposten 9.12.2005
    Vi holder oss til det kriminelle. Her er det en kritiker i Dagbladet som er uvanlig langt fra å klare forskjellen ikke bare mellom hans og sin, men til og med mellom min og sin: ”Etter å ha lest Knut Faldbakkens kriminalroman ”Grensen” har jeg i all sin gru oppfattet at bygda er farlig.” Grammatikken er gruelig mye farligere, for her fremstår kritikeren selv i all sin klønete gru, og man kan bli skikkelig skremt av mindre.

    Det er gått dårlig i et par overskrifter i samme avis på en og samme dag, og vi bakser fremdeles med kriminalitet, utført eller planlagt: ”Knivdrepte mor med barnevogn,” og ”Ville sprenge by med cruiseskip”.

    Fellesproblemet i alle disse formuleringene er ordrekkefølgen, for slik det var ment, skulle det være bygda som i all sin gru var farlig, barnevognen var ikke drapsvåpenet, og byen hadde ikke eget cruiseskip. (...)

    Gode lytteforhold
    Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
    Afttenposten 24.11.2005
    Det mangler naturligvis ikke på gode råd til ministrene i den nye regjeringen. Her er ett til, kanskje beregnet på landbruksministeren:

    "Ap bør stikke fingeren i jorda og lytte."
    En innsender mener at dette representerer et nytt fremskritt i audio-digital teknologi. Det må han få rett i, audio kommer av latin audire, å høre, og vi har det i auditiv læring, altså læring ved lytting. Vi kjenner det også igjen i ordet auditorium. Digital kommer av digitus, det latinske ordet for finger. Siden vi ofte teller på fingrene, har digit fått betydningen siffer på engelsk.

    Hvis vi ber noen stikke fingeren i jorda, innebærer det at vi synes han/hun bør opprette bakkekontakt for å oppdage hvor man står. Lytte til andre bør man jo også, men de fleste er utstyrt med organer som er bedre innrettet til det enn fingrene. Et typisk eksempel på sammenblanding, og vi bør unngå å mele vår egen syke mor under en stol. (...)

    Storviltjakt
    Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
    Aftenposten 25.7.2005
    En leser vil vite hva høyesterettsjustitiarius Tore Schei mener med uttrykket ikke upraktiske tvister, som rikets høyeste person etter konge og stortingspresident brukte i en kronikk her i avisen 22. juni. Spalten sendte spørsmålet videre til forfatteren, som i kronikken behandlet omkostningsnivået ved rettssaker.

    Han svarer:
    «I min kronikk er «ikke upraktiske tvister» brukt om en kategori tvister som det er ganske mange av for domstolene. Det er rettstvister som gjelder utbedring og modernisering av boliger. Jeg oppfatter «praktiske» slik at det kan bety enkle, lett håndterlige m.v., men også slik at det kan brukes for å få frem at dette er noe som forekommer ganske ofte, i motsetning til mer teoretiske tilfeller. Det var nettopp for å få frem dette siste - noe som forekommer ganske ofte - at jeg brukte «ikke upraktiske».

    Greit. Da får vi godta at han synder mot en slags regel om at dobbeltnektelse bør unngås, også i den forstand at egnet oftest er bedre norsk enn ikke uegnet. (...)

    De navnløse
    Dagens spørsmål til Per Egil Hegge
    Aftenposten 2.1.2006
    I løpet av julen kom det et par spørsmål om hvilke prinsipper som gjelder for uthenging av folk i denne spalten, altså bruk av fullt navn når noen har begått en tabbe. Regelverket er enkelt, og siden jeg har fastlagt det selv, er det også hevet over enhver kritikk og vernet mot enhver ankemulighet.

    Altså: Alle som har skrevet noe så galt eller hjelpeløst at det kvalifiserer til omtale, blir anonymisert. Unntak gjelder for tre yrkeskategorier, i nedadstigende linje:P1) Regjeringsmedlemmer og partiledere,
    2) Professorer og
    3) Redaktører.

    Hvis noen mener at dette er litt egenrådig, eller arbitrært i betydningen vilkårlig, har de antagelig rett. Det er mulig at også forfattere burde navngis. Men de har den egenskap til felles med pressefolk at de er så nærtagende, og derfor bør skånes. Hvis noen blir rost, skjer det derimot med fullt navn. Stort sett tåler de ikke det heller, men slik er jo verden.

    Godt år! (...)

    - Dataprogram (screening) avslører studentjuks

    Mannlige studenter jukser klart mest.
    aftenposten.no 27.5.2015
    Nesten fem ganger så mange menn som kvinner har jukset på eksamen, og mobiltelefonen er den enkleste juksemetoden, skriver Universitas.

    - Jeg tror det er tre ganger jeg har gjennomført eksamen på ærlig vis, sier en BI-student til Universitetet i Oslos studentavis.

    Studenten, som naturlig nok ønsker å være anonym, forteller at han systematisk har jukset seg gjennom utdanningen sin.

    Ifølge en undersøkelse som Sentio har utført på vegne av Universitas og Norsk studentorganisasjon, har to prosent av kvinnelige studenter jukset på eksamen. For menn er andelen hele ni prosent. Snittet ligger på fire prosent. (…)

    (Anm: Omfattende juks på NHH får konsekvenser. NHH annullerer deleksamen etter rapporter om juks og «oppsiktsvekkende gode» resultater. Studentavisen har avdekket omfattende juks blant førsteklassinger på Norges Handelshøyskole. (dn.no 13.5.2016).)

    STUDENTFUSK - Register over juksemakere
    aftenposten.no 16.5.2014
    Et nasjonalt register over studenter som er straffet for fusk, tas trolig i bruk til høsten. Det skal hindre at de melder seg opp til eksamen ved andre læresteder. Registeret får navnet RUST – Register for utestengte studenter. (NTB)

    (Anm: Jusstudenten Martin knuste Regjeringsadvokaten i fuskesak (aftenposten.no 26.12.2014).)

    (Anm: Fuskesak til Høyesterett - Saken mellom den tidligere jusstudenten og UiB havner nå i Høyesterett. (pahoyden.no 27.1.2015).)

    (Anm: Åtte studenter tatt i juks ved NTNU. Åtte studenter ved NTNU risikerer utestengelse i to semestre etter at de er mistenkt for fusk i forbindelse med eksamen dette vårsemesteret. (dn.no 26.6.2015).)

    Student kopierte 52 prosent frå Wikipedia
    uib.no 4.2.2013
    Dekan Asbjørn Strandbakken seier at Det juridiske fakultet sjekkar alle oppgåver som vert levert inn – og rykkjer juksarar ut med rota.

    Ein student skreiv av Wikipedia, ein annan argumenterte med at han såg på obligatoriske heimeoppgåver som lekser. – Dei som juksar vert rykka ut med rota, seier dekan Asbjørn Strandbakken ved Det juridiske fakultet.

    Klagar visste ikkje at arbeidsgruppeoppgåvene ville verta sjekka på same måte som eksamen og obligatoriske kursoppgåver eller heimeeksamenar. Klagar hadde sett på slike innleveringsoppgåver som lekser, og meinte at det var ei samla oppfatting hos mange studentar at samarbeid om slike oppgåver ikkje kunne kallast juksing. (...)

    (Anm: Wikipedia utestenger reklameforfattere. Nettleksikonet Wikipedia forbyr sine forfattere å motta betaling uten å opplyse om det. Det brukerredigerte internettleksikonet Wikipedia har utestengt 381 brukere som mistenkes for å ha tatt betalt for å opprette eller endre på artikler på vegne av skjulte interesser. (aftenposten.no 3.9.2015).)

    - Hvordan stanse jukset på universiteter. En nylig undersøkelse av plagiering ved høyere utdanning utført av Quality Assurance Agency fant at hundrevis av firmaer regelmessig produserer underlag for studenter som slipper gjennom som deres egne.

    (Anm: How to stop cheating in universities. A recent investigation into plagiarism in higher education by the Quality Assurance Agency found hundreds of companies are regularly producing papers for students to pass off as their own. And only last year, an advertising campaign saw posters for an essay mill prominently placed around the London Underground – particularly at tube stops near university campuses. Often involving students paying hundreds of pounds for written-to-order papers, this behaviour became known as “contract cheating” after research I published in 2006. It remains one of the major challenges in preserving academic integrity across higher education. (theconversation.com 12.10.2017).)

    – All plagiat er ikkje juks
    uib.no 4.2.2013
    Det er ikkje berre jusstudentane som fuskar i faget. – Men det er ein flytande overgang frå dårleg handverk til juks, seier visedekan Jan Oldervoll ved Det humanistiske fakultet.

    Ingen av dei andre fakulteta nyttar Ephorus i like stor grad som Det juridiske fakultet. Men alle nyttar det.

    – Innleverte skriftlege oppgåver kan verta sjekka med Ephorus, men ikkje alltid og ikkje som standard, seier Arne Tjølsen, visedekan for utdanning ved Det medisinsk-odontologiske fakultet.

    – Ephorus vert nytta i ulik grad ved dei ulike institutta, seier Helge K. Dahle, visedekan ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

    Han seier at studentoppgåver ved fakultetet i stor grad vil vera rekneoppgåver, laboratoriejournalar og rapportar frå feltkurs, og meiner dette er oppgåver som ikkje eignar seg for Ephorus.

    – Når det er sagt kan me verta flinkare til å bruka Ephorus der det er formålstenleg, seier Dahle. (...)

    Jukserekord ved norske universiteter
    e24.no 2.2.2013
    Stadig flere studenter blir tatt i å jukse med oppgaver og eksamensbesvarelser.

    Ved Universitetet i Oslo ble det i fjor gransket 74 tilfeller av juks, og i 65 av dem ble studenten funnet skyldig i å ha jukset.

    Året før ble 38 saker innmeldt, mens det ble påvist juks i 32 av dem, skriver Aftenposten.

    Ved Universitetet i Stavanger ble 22 studenter avslørt i juks i fjor, mot 15 året før. I Bergen ble 33 saker innmeldt i fjor, mot 16 året før.

    Høgskolen i Oslo og Akershus fikk 38 saker på sitt bord i fjor, og i 33 av dem endte det med at studenten ble utestengt. Fem saker er fortsatt under gransking.

    Av de 35 sakene som ble innmeldt ved Handelshøgskolen BI i fjor, er ni hittil avslørt som juks. To saker er frafalt, mens de øvrige er til behandling. Året før ble 22 studenter tatt i juks.

    Les også: Mistenker omfattende juks ved Harvard

    NTNU mistenkte 14 studenter for juks i fjor, og har konkludert med at elleve av dem er skyldige. De resterende tre sakene er fortsatt til behandling. (...)

    Færre fuskesaker
    uib.no 24.1.2012
    I 2011 ble 18 studenter mistenkt for fusk ved UiB. Det er det laveste antallet siden 2007.

    I 2011 behandlet Den sentrale klagenemd ved UiB 18 saker om mistanke om fusk. Det viser foreløpige tall fra klagenemden.

    Det er det laveste antall saker siden 2007. Hvor mange av sakene som endte med annulering av eksamen og eventuelt utestengelse er ennå ikke klart. Det blir først kjent når klagenemdens årsrapport behandles av universitetsstyret, noe som trolig vil skje i april-møtet. (...)

    Tidligere i måneden skrev Universitetsavisa at antall saker ved NTNU var halvert i 2011 sammenlignet med 2010. Foreløpige tall viser at 11 studenter ble dømt for juks i 2011, mot 22 i 2010.

    – Nedgangen kan delvis skyldes en mer intensiv kontroll på skoleeksamenene de senere årene. Spesielt gjelder dette kontroll med formelsamlinger med lapper og notater inni. Det har i alle fall ikke vært avslørt tilfeller av denne typen juks i 2011, sa juridisk rådgiver Anne Marie Snekvik til Universitetsavisa.

    Også i Oslo er fuskingen på en nedadgående kurve. Etter rekordåret 2010 hvor 45 studenter ble tatt for juks ved Universitetet i Oslo, kan ledelsen konstatere at i 2011 ble «bare» 35 personer funnet skyldig i fusk av UiOs klagenemnd, skriver Uniforum. (...)

    Lagar svarteliste over fuskestudentar
    uib.no 19.1.2012
    – Målet er at alle dei universiteta og høgskulane som blir knytte til registeret, enkelt vil finna ut om ein student er svartelista eller ikkje, seier utviklingsleiar Geir Magne Vangen i Felles studentsystem ved USIT.

    Studentar som er blitt tekne i fusk ved eitt universitet skal kan ikkje lenger kunne melda seg opp til eksamen ved eit anna universitet. Det skal eit nasjonalt utestengingsregister sørgje for. (...)

    Nå blir studenter svartelistet om de fusker
    tv2nyhetene.no 20.1.2012
    Et nytt felles register for utestengelse skal sørge for at fuskerne ikke kan melde seg opp til ny eksamen ved et annet universitet.

    Kunnskapsdepartementet har bedt Universitetet i Oslo utarbeide et felles utestengelsesregister for studenter som blir tatt for fusk på eksamen, melder forskning.no.

    Overholde utestengelsesperioden

    Poenget med svartelistesystemet er at studenter som ikke har hatt rent mel i posen under en eksamen, faktisk må ta konsekvensen av det og vente til utestengelsesperioden er over, før de kan gå opp til ny eksamen. (...)

    Rekordmange tatt i juks
    aftenposten.no 9.3.2009
    Universitetsstudenter i Bergen og Oslo satte ny fuskerekord i fjor. Det jukses mest på jus, tror jusstudenter ifølge Studmag-undersøkelsen. (...)

    Ved UiB har studentoppgaver på Examen philosophicum blitt massescreenet siden 2004 for å avsløre plagiat. Nå skal ordningen utvides til flere fakulteter.

    Prøver noen å lure systemet?

    – Det forekommer. Særlig bruker folk å oversette fra engelsk til norsk. Ephorus tar ikke slikt, det søker bare i overflaten. (...)

    Mange flere jukser på universitetet
    nrk.no 9.3.2009
    Flere studenter enn før blir tatt i fusk ved universitetet i Stavanger.

    Tallene viser en seksdobling i antall juksemakere fra 2007 til 2008. Samme tendens viser seg også ved universitetene i Oslo og Bergen.

    I fjor ble 12 stavanger-studenter avslørt, forteller juridisk seniorrådgiver på universitetet, Dennis Aske. (...)

    Rekordmange tatt i eksamensjuks
    dn.no 20.1.2009
    Rekordmange studenter ved universitetene i Bergen og Oslo jukset i fjor på eksamen. De siste fem årene er antall juksere tredoblet. (...)

    Kopiering fra Internett skal avsløres
    aftenposten.no 28.1.2008
    Med Internett er det fristende å klippe og lime seg frem til en eksamensbesvarelse. Men nå skal jukserne avsløres. (...)

    (Anm: NRK Satiriks med stikk mot klikkjournalistikken. Vurderte å dikte opp saker for å sette innslaget på spissen, men det var ikke nødvendig. «Sakene er allerede skrevet. Så kjære journalistkollegaer. Bruk tiden på de du er glad i. Og husk: Ctrl + C - Ctrl + V. God jul». Slik avsluttes NRK Satiriks-innslaget om at «Klikkjournalister avslører sitt viktigste verktøy i en travel førjulstid: Kopier / Lim inn». (journalisten.no 25.11.2016).)

    Plagiatkontroll
    Men nå skal det bli lettere å avsløre juks.
    Etter forespørsel fra en rekke skoler har Utdanningsetaten i Oslo kommune gått til innkjøp av plagiatkontrollprogrammet Ephorus. (...)

    Dataprogram avslører studentjuks
    nrk.no 17.6.2007
    Strykprosenten ble mer enn halvert da universitetet i Oslo tok i bruk et dataprogram som avslører juks ved eksamen. (...)

    Sikter seg inn på juksemakere
    tv2.no 17.6.2007
    IT-studenter lagde et dataprogram som avslører de som jukser på eksamen. Det har redusert fusking dramatisk. (...)

    Systemet fanger opp de ti vanligste måtene studenter jukser med eksamensbesvarelser på. Programmet har for øvrig fått navnet Joly, oppkalt etter korrupsjonsjeger Eva Joly. (...)

    Prosjektside - Ephorus
    uib.no/ua/studiekvalitet/ephorus 4.10.2005
    Fra høsten 2004 tok universitetet i bruk tekstgjenkjenningsprogrammet Ephorus. Prosjektet er en prøveordning og vil bli evaluert etter tre år. I første omgang ble programmet brukt på innleveringsoppgaver i seminarmodellen i examen philosophicum. Andre fagmiljøer som ønsker å ta i bruk Ephorus kan nå gjøre det. (...)

    Umulig å jukse
    uib.no 5.10.2004
    Salgs- og markedssjef, Joep Chappin, demonstrer hvor enkelt det er å bruke Ephorus. (...)

    Juks gir konsekvenser
    Prosjektleder for Ephorus ved UiB, Kjerstin Eline Larsen, håper innføringen av programmet vil virke preventivt og at treffene i databasen blir null. Skulle juks forekomme er konsekvensene alvorlige for den det gjelder. (...)

    - Flere studenter jukser

    Dette er den nye jukselappen
    f-b.no 19.5.2011
    Med smarttelefoner kan elever koble seg mot internett under eksamen. – Vi er bekymret for fremtidig juks, sier rektor ved Frederik II, Jens Nicolaisen. (...)

    Signaler rekker langt
    For selv om skolens internett stenges i eksamenstimene, kan den enkelte elev likevel koble pc-en opp mot nettet.

    «Det skjer ved å bruke mobiltelefoner som trådløse sendere av internettsignaler som kan fanges opp av skole-pc-ene», skriver Nicolaisen i et brev til eksamenskontoret i Østfold fylkeskommune.

    Det er særlig såkalte smarttelefoner som er egnet til dette. Det er ikke tillatt å ta med telefoner inn i eksamenslokalene, men signalene rekker frem til pc-en også fra elevenes skap.

    Med denne nettilgangen er det lett å jukse på eksamen, til tross for at mobiltelefonene ligger et helt annet sted.

    – Foreløpig har ikke dette vært et stort problem. På prøveeksamen nylig tok vi bare to sikre juksere. Men dette vil antageligvis bli et større problem i fremtiden, i takt med den teknologiske utviklingen, forklarer Jens Nicolaisen. (...)

    – Studenter presses til «koking»
    nrk.no 18.5.2011
    Lederen for Studenttinget i Trondheim mener studenter presses til juksing fordi de har altfor mange obligatoriske øvinger i uka.

    For to dager siden kom det frem at én av fem studenter som studerer kybernetikk ved NTNU i Trondheim «koker» oppgaver. Det betyr at de klipper og limer løsningsforslag, og leverer det som sitt eget arbeid.

    Nå mener studenttingsleder Per Martin Sandtrøen at dette ikke bare er studentenes feil. Han synes de har altfor mange obligatoriske øvinger hver uke.

    – Øvinger er bra, men vi bør se på om ikke arbeidsbelastningen for studentene er for stor, ved at det er for mange obligatoriske øvinger, sier studenttingsleder Per Martin Sandtrøen til Universitetsavisa.

    Han tror studentene får for lite tid til å lære seg stoffet ordentlig, og derfor tyr til andre løsninger for å levere inn oppgavene.

    Les også: 1 av 20 studenter jukser
    Les også: Ingen kjenner omfanget av juksing (...)

    Lur lærer kjøpte seg inn på jukseside
    nettavisen.no 5.5.2011
    Skolens verktøy for å avsløre plagiering fungerte ikke. Da tok læreren saken i egne hender.

    Ved Skien videregående er flere elever tatt i juks etter å ha lastet ned besvarelser fra studienett.no. Verktøyet som skal avsløre plagiering klarer ikke å gjenkjenne tekster fra nettstedet, så avsløringen kom etter at en lærer betalte og logget seg inn, skriver Telemarksavisa.

    Lærer Tove Karsten Oplenskdal ved Skien videregående måtte selv betale seg inn på nettstedet for å avsløre juks blant elevene.

    Det hele startet med at en elev som tidligere ikke hadde utmerket seg i faget, leverte en feilfri stiloppgave under en heldagsprøve.

    - Jeg sjekker alltid nærmere når elever «plutselig» kommer med prikkfrie besvarelser, sier læreren som underviser i fagene norsk og matematikk.

    Det gjør hun blant annet ved å google en bit av teksten på internett. Det gjorde hun også i dette tilfellet, men fikk ingen treff som viste plagiering. (...)

    (Anm: studienett.no.)

    Slik lurer hun lærerne trill rundt
    nrk.no 11.4.2011
    Hun har funnet de slueste måtene å lure lærerne på, og har allerede jukset seg gjennom barneskolen og ungdomsskolen. Nå gjør hun alt for å sikre seg et godt vitnemål fra videregående.

    – Juksingen har hjulpet meg mye. Med gode karakterer får jeg goodwill både hos lærerne og hjemme. Jeg er ikke stolt av det, men det gir meg bedre muligheter for å komme meg videre i livet, sier hun til NRK.no.

    Og selv om lærerne har fått nye dataverktøy for å slå kloa i flere, er det i følge elever NRK.no har snakket med fortsatt enkelt å føre lærerne bak lyset.

    Jenta ved en videregående skole i Nordland tar frem pennen og finner steder på kroppen hvor det er plass til å skrive vanskelige definisjoner og viktige setninger. (...)

    Flere studenter jukser
    aftenposten.no 26.3.2011
    Antall studenter som jukser steg kraftig ved flere av våre største læresteder i fjor. Og realistene ved Universitetet i Oslo ligger på juksetoppen, viser en rundspørring Aftenposten har gjort.

    Les også: Fuskevideo fra Bergen går verden rundt

    Det har vært en tredobling i antall studenter som blir tatt for juks. Og godt over halvparten av jukserne er realister, med tilhørighet til Matematisk-naturvitenskapelig fakultet. Det ble fasiten for Universitetet i Oslo i fjor, sammenlignet med året før.

    Men også ved NTNU i Trondheim og ved Handelshøyskolen BI skjøt juksetallene fart. Når man også tar hensyn til studentantallet, så kommer disse tre institusjonene ganske likt ut i 2010. Det går frem av tall vi har fått tilgang til fra de aktuelle lærestedene selv. (...)

    Nesten alle 130 jukset til juletentamen
    dagbladet.no 13.12.2010
    Åpent skolenett ble for fristende i Verdalsøra.

    STOR FRISTELSE: Åpent skolenett ble for fristende for 10. klassingene i Verdaløra under juletentamen i engelsk. Torsdag blir det ny prøve, men da stenger trolig skolen nettet. (...)

    Skoleeksempel på juks
    ASTRID FALCK OLSEN- lektor, Sandnes videregående skole
    aftenposten.no 16.9.2009
    Eksamen i videregående skole får stadig mer preg av vilkårlighet, der vi ikke lenger kan ha full tillit til ordningene og heller ikke til karakterene.

    Eksamensordning. Hvor rettferdig er dagens eksamensordninger i videregående skole, og hvor riktig bilde gir de av elevenes kunnskapsnivå og arbeidsinnsats gjennom skoletiden?

    De siste årene har Utdanningsdirektoratet vedtatt innføringen av mange nye eksamensordninger, ofte etter klare protester fra lærerhold. De har gitt elevene rett til å bruke PC ved eksamen, noe som for så vidt ikke er urimelig tatt i betraktning de store fordelene dette gir når en skal skrive lengre tekster. (...)

    Fastslår juks, men legg bort sakene
    uib.no 1.9.2008
    Den sentrale klagemenda meiner at jusstudentane som var skulda for å ha kopiert andre sine oppgåver har juksa. Likevel har nemnda vedteke å legge bort dei sju pilotsakene.

    I møte torsdag vedtok Den sentrale klagenemnda å legge bort dei sju pilotsakene frå Det juridiske fakultet. Det vert dermed ingen disiplinærreaksjonar mot studentane, til trass for at nemnda slår fast at studentane har juksa. I vedtaket frå nemnda heiter det at graden av tekstsamanfall i alle dei sju sakene er altfor høgt til at studentane kan seiast å ha levert sjølvstendige arbeid. Nemnda meiner imidlertid at fakultetet si praktisering av eige regelverk gjev grunn til å tvile på om studentane har fått tilstrekkeleg informasjon og rettleiing om kva som er akseptabelt. Det vert lagt vekt på at det før hausten 2007 ikkje var nokon aktiv og systematisk kontroll med om studentane oppfylte kravet til sjølvstendig arbeid, og at kravet til sjølvstendig arbeid dermed ikkje vart følgt opp gjennom praksis. (...)

    Flere jukser ved Universitet i Oslo
    vg.no 20.8.2008
    (VG Nett) 17 personer er tatt for juks ved Universitetet i Oslo hittil i år. Det er en seksdobling av juksere på fem år. (...)

    Nye jusstudenter mistenkt for juks ved Universitetet i Bergen
    aftenposten.no 16.6.2008
    Også i vår har studenter levert oppgaver som jussfakultetet mener inneholder juks. De 205 som fra før er mistenkt, hadde levert sine oppgaver i tidsrommet høsten 2006-januar 2008.

    Juridisk fakultet mistenker 42 nye studenter for plagiat. Dette kommer i tillegg til de 205 studentene som allerede er mistenkt. (...)

    Ekte forskere fusker ikke!
    dagbladet.no 23.5.2008
    VED ET DOKTORGRADSKURS i vitenskapsteori og forskningsetikk ved Det medisinske fakultet ved Universitetet i Oslo fant sensor at 11 (20 prosent) av eksamensbesvarelsene ikke kunne vurderes på faglig grunnlag. Begrunnelsen for dette var at doktorandene hadde hentet større deler av besvarelsene sine fra nettet uten å oppgi kilder. (...)

    ER 20 PROSENT JUKS MYE? Ved Institutt for informatikk ved UiO har man ifølge førsteamanuensis Arne Maus over lengre tid hatt en «fuskemengde på over tjue prosent ved de obligatoriske oppgavene» (Universitas, 13. mars 2007). (...)

    Juksesakene returnert
    nrk.no 22.5.2008
    Det juridiske fakultet får dei fleste juksesakene i retur. - Sakene var ikkje klare for behandling. (...)

    Klagenemda som skulle granska juksesakene ber no fakultetet om å gå gjennom sakene grundigare, samt å ta kontakt med kvar enkelt student som er mistenkt for å ha fuska. (...)

    Kopieringen ikke juks
    aftenposten.no 6.5.2008
    11 doktorgradsstipendiater i medisin ble mistenkt for juks på en hjemmeeksamen i etikk. Onsdag slapp Oslo-stipendiatene likevel straff. (...)

    Overrasket.
    - Vi er veldig overrasket over nemndas konklusjon, fastslår rektor Geir Ellingsrud ved Universitetet i Oslo.

    - Jeg var veldig overrasket over konklusjonen i klagenemnda, sier dekan Finn Wisløff ved det medisinske fakultet. (...)

    Forskere tatt i juks på etikkeksamen
    aftenposten.no 30.4.2008
    11 doktorgradsstipendiater i medisin er mistenkt for å ha jukset på en hjemmeeksamen i etikk ved Universitetet i Oslo. - En svært alvorlig sak, sier dekan Finn Wisløff.

    Aldri før har det medisinske fakultet tatt doktorgradsstipendiater i å jukse ved en eksamen.

    Men i forbindelse med hjemmeeksamen i det obligatoriske forskerkurset om vitenskapsteori og etikk, "Theory of science and research ethics for health care professionals", oppdaget sensor det han mente var plagiat av internettsider. (...)

    205 jusstudenter mistenkt for juks
    vg.no 16.4.2008
    (VG Nett) Juridisk fakultet mener en stor del av studentene kan ha samarbeidet om obligatoriske oppgaver.

    Nå er studentene meldt inn til universitetets egen klagenemn.

    - Dette er pinlig. En jusstudent av alle burde skjønne at juks ikke er greit, sier leder i juridisk studentvalg i Bergen, Christian Kartnes til Bergens Tidende. (...)

    Jukserne blir på BI
    dn.no 21.11.2007
    Alle de 41 studentene som klaget på utestengelse fra Handelshøyskolen får bli på skolen.

    Men karakteren deres forblir annulert, skriver Dagens Næringsliv. (...)

    - Er dette urettferdig for de studentene som ikke valgte å klage?

    - Det kan hverken kan eller vil jeg mene noe om. Vi konstaterer nevndenes vedtak og legger saken bak oss. Det viktigste er at denne saken har gitt os nyttige erfaringer for å hindre husk, sier rektor Tom Colbjørnsen til DN. (...)

    BI-studenter bruker advokater
    vg.no 26.5.2007
    Halvparten av de 82 studentene som ble utestengt fra Handelshøyskolen BI for fusk, har klaget. Ti av studentene bruker advokat for å klage. (...)

    - Informerte godt nok
    dn.no 19.5.2007
    BI-rektor Tom Colbjørnsen mener studentene burde ha fått med seg at eksamen måtte besvares individuelt. (...)

    Tidenes største juksesak
    dn.no 19.5.2007
    82 studenter ved Handelshøyskolen BI ble utestengt et helt semester. (...)

    Nytt system skal avsløre juks
    dn.no 7.3.2007
    Jukserne ved Universitetet i Oslo kan gå vanskeligere tider i møte. (...)

    Gjenkjenner tekster
    I dag kan to identiske besvarelser gå gjennom sensuren uten at det blir oppdaget. Men det elektroniske søkesystemet Ephorus, som nå er til utprøving ved Det humanistiske fakultet (HF) og Det juridiske fakultet (JUS) ved UiO, vil avsløre dette. (...)

    Øreplugger til eksamensjuks
    e24.no 21.1.2007
    Studenter i Kina finner stadig mer sofistikerte måter å jukse på under eksamen. Men eksamenspolitiet har forberedt seg godt i år. (...)

    Kan ha oppfordret til fusk
    dn.no 10.1.2007
    Først ble over 80 studenter mistenkt for fusk. Nå er en foreleser ved BI beskyldt for å ha oppfordret studentene til samarbeidet. (...)

    Forvirring rundt eksamensfusk
    forbruker.no 17.12.2006
    Det er ikke lov å fuske. Men hva er fusk, og hva er lov? (...)

    Internet use for students going from research to cheating
    sentinelandenterprise.com 17.12.2006
    Kevin Padden said lifting work directly off the Internet helped him get through classes in high school.

    "Yeah, I plagiarized," the Lunenburg resident, 20, said. "It's pretty much the reason I graduated."

    He found information by going deep into the list of links that came up in an online search and looking at more obscure Web sites.

    And he says he never got in trouble for it. (...)

    Mistenker massejuks på BI
    dn.no 9.12.2006
    80 studenter ved handelshøyskolen BI mistenkes for fusk etter innlevering av en hjemmeeksamen i høst. (...)

    Jukserne beskyttes
    forbruker.no 20.11.2006
    Det skal bli slutt på at elever må utvises fra eksamenslokalet dersom de fusker. Og sensorene får ikke selv avgjøre om eleven har jukset.

    Utdanningsdirektoratet vil styrke elevenes rettssikkerhet når det er mistanke om fusk, og har laget nye retningslinjer for sensur.

    - Karakterer er en alvorlig sak, som betyr mye for elevene. Hittil har reglene vært uklare, sier rådgiver Johs Totland i Utdanningsdirektoratet.
    (...)

    Plagieringskontroll på skoleoppgaver:
    Digital læringsplattform avdekker skolejuks
    digi.no 28.8.2006
    it's learning tilbyr læreren en kontroll for å avdekke mulig juks med skriftlige oppgaver. (...)

    På Internett kan elever hente ferdigskrevne hjemmetentamener og stiler. Materialet er ofte inndelt i emner og sortert etter karakter. (...)

    Når en elev skal levere et arbeid via it’s learning, sendes den direkte til læreren og automatisk via plagieringskontrollen. Responstiden kan variere fra noen sekunder til 24 timer. Så fort kildene er skannet ferdig, får læreren beskjed om oppgaven er basert på juks eller om den er ekte. Løsningen støtter dokumenter i form av Microsoft Word, Rich Text Format, Htm, Html, Adobe Acrobat, Open Office og Plain Text. (...)

    Fuske-filter skal avsløre jukserne
    vg.no 26.8.2006
    Lærere fortviler over skoleelever som jukser ved å kopiere oppgaver fra Internett. Men nå skal fusket stoppes gjennom ny teknologi. (...)

    Videregående skoler i Nord-Trøndelag, Akershus og Vestfold tar dette skoleåret i bruk et avansert dataprogram som skal avsløre plagiering. (...)

    - Vi vet at mange elever kopierer vilt fra Internett. Tidligere har lærerne plukket ut enkelte ord og sjekket besvarelser gjennom søkemotorer med mistanke om kopiering. Problemet er at det er veldig tidkrevende. Nå får vi endelig et system som sjekker dette automatisk, sier IKT-koordinator Einar Berg i Nord-Trøndelag fylkeskommune. (...)

    – Halvparten av BI-studentene kan ingenting
    dn.no 22.6.2006Studierektor Aage Sending ved BI tar et kraftig oppgjør med juks og latskap blant BI-studentene. – Halvparten av BI-studentene kan ingenting, sier studierektoren. (...)

    Elever fusker med leksene
    forbruker.no 26.5.2006
    Elever helt ned i ungdomsskolen fusker seg til bedre karakterer ved å kopiere tekster fra nettet. Eksperter skylder på dårlig opplæring i kildebruk. (...)

    Juks koster flesk
    forbruker.no 16.5.2006
    Studenters juks med eksamener og oppgaver koster universiteter og høyskoler millioner. Rektorer er bekymret for at kostnadene kan bremse kampen mot jukserne. (...)

    Millioner. Hver juksesak koster mellom 15 000 og 30 000 kroner dersom studenten bruker advokat.

    Dersom saken går videre til rettssystemet, kan summene bli enda høyere.
    Aftenposten skrev i går at fem universiteter og en høyskole hadde i alt nærmere 100 juksesaker i fjor. Dette kan bety samlede utgifter på mellom 1,3 og 2,7 millioner kroner. Det er dermed store beløp å spare ved å gi juksemakeren strykkarakter i stedet.

    - Kan den dyre klagebehandlingen få lærestedene til å vegre seg for å ta sakene videre?

    - Systemet kan skape en slik fristelse. Men hvis man faller for den, kan man undergrave sitt eget rykte.

    Den kortsiktige gevinsten kan gi et langsiktig tap, sier Stave.

    Betenkelig. Spesielt for mindre høyskoler kan utgiftene bli vanskelig å tåle. De må i verste fall ta stilling til det vanskelige valget mellom økonomi og faglig integritet. (...)

    Fristende med nettnasking
    aftenposten.no 26.5.2006
    DUMT OG PINLIG. Det finnes knapt noe pinligere enn å bli tatt i juks. Dumt er det også. Som foreldre må vi lære ungene våre det. (...)

    Fristende.
    Å stjele stoff og bilder og fremstille det som eget materiale er enormt fristende. At elever ned i tiårsalderen lærer seg å måtte dokumentere kildebruk konkret og nøyaktig er veldig bra. Som foreldre kan vi bidra til gode holdninger hos barna våre ved å fortelle dem at det er lite smart å jukse på den måten. Når de blir større og oppgavene blir langt mer omfattende og alvorlige, har de forhåpentlig lært at nettnasking ikke lønner seg. (...)

    Studentene jukser som aldri før
    hegnar.no 15.5.2006
    Kopiering fra nettet, pensumbøker og tyveri fra andre studenter brer seg på hjemmeeksamener og obligatoriske oppgaver.

    Antall studenter som blir tatt i juks har vokst eksplosivt, skriver Aftenposten. En ringerunde til universitetene i de store byene og Høgskolen i Oslo forteller om spredte tilfeller av juks i de siste årene før Kvalitetsreformen høsten 2003. Dette året var det 28 fuskesaker ved de seks lærestedene Aftenposten undersøkte. Antall saker som kommer inn til klagenemndene er nå på tett oppunder 100 i året.

    – Vi frykter vi bare ser toppen av isfjellet. Jo mer oppfinnsomme studentene blir, jo verre blir det å oppdage, sier studiedirektør Hilde Skeie ved NTNU i Trondheim til Aftenposten. De 11 juksesakene som ble avslørt ved NTNU i fjor, dreide seg i hovedsak om kopiering og plagiering. Jukset blir oppdaget av sensorer som aner at noe er galt. Språket i en oppgave kan for eksempel plutselig skifte radikalt underveis.

    – Studentene kan nærmest bestille ferdige oppgaver i emnet de skriver om. Markedet er uuttømmelig for dem som vil jukse, mener Skeie. Studenter som blir tatt i juks blir straffet hardt.. Det er ikke uvanlig at jukserne nektes adgang til norske universiteter og høyskoler i et halvt til ett år. De mest ekstreme tilfellene kan straffes med utvisning på livstid. (©NTB)

Flere fuskere blir avslørt
forbruker.no 8.12.2005
I fjor ble det avslørt tre ganger så mange eksamensfuskere ved landets største utdanningsinstitusjoner, som i 2002. Økt bruk av Internett og frie eksamensformer får skylden.

Mange studenter fusker på eksamen, og jukselapper tas fortsatt i bruk.

- Kvalitetsreformen medførte mange flere hjemmeeksamener, og det er her vi merker økningen. Det dreier seg stort sett om kopiering fra Internett, både av enkelte avsnitt og nesten hele oppgaver, sier studiedirektør ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim, Hilde Skeie.
Uærlige.
BI, som tok i bruk de nye eksamensformene tidligere enn mange andre skoler, satte avsløringsrekord ett år tidligere enn de andre institusjonene.

- Fuskerne kopierer både fra andre oppgaver og fra Internett, uten å henvise til kilden. Blant tilfellene finnes noen studenter som ikke vet nok om kildehenvisning, men det har i stor grad vært helt klare tilfeller av bevisst, uærlig kildebruk, sier direktør for studieavdelingen, Kristin Dahl.

I høst tok BI for første gang i bruk et dataverktøy i kampen mot fuskerne. Programmet skanner besvarelsen, og sammenligner den med 2,5 milliarder tekster på Internett og i ulike databaser.

- Dette fungerer godt, og verktøyet avslørte ett tilfelle av plagiering i høst, sier Dahl.

I Bergen har de testet et annet tekstgjenkjenningsprogram på ex. phil. (examen philisophicum)-studenter.

Jukselapp.
På NTNU er det sensorene som avslører fuskerne.

- Vi vil vente på tilbakemeldinger fra Universitetet i Bergen før vi eventuelt tar i bruk dataverktøy. I mellomtiden jobber vi med å bevisstgjøre studentene på regler rundt kildebruk, sier NTNUs studiedirektør Hilde Skeie.

Men mye smetter forbi både sensorer og programvare: På BI lever også de mer tradisjonelle juksemetodene i beste velgående.

- Vi finner fortsatt jukselapper og skjulte notater. Men mange er det ikke, sier Kristin Dahl. (...)

- Studenter som jukser skal være mindre empatiske enn andre

- Litt juks er greit
dinside.no 19.8.2008
Studenter som jukser skal være mindre empatiske enn andre, ifølge ny studie.

To ferske studier som er utført ved Ohio State University i USA avslører at de fleste studenter jukser.

Men det finnes et mindretall som konsekvent dropper jukselappen, og heller velger å stole på egen hukommelse. Disse skal ifølge forskerne være både ærligere, modigere og mer empatiske enn sine medstudenter, skriver BBC News.

Resultatene av studiene, som involverer drøyt 400 studenter, ble nylig presentert på en konferanse i regi av the American Psychological Association. (...)

FY-ORD PÅ TALERSTOLEN

Skal Kristin unngå at Carl I. griper klubba, må hun styre unna alle disse fy-ordene
dagbladet.no 23.12.2005
Når Stortingets visepresident Carl I. Hagen hører ord som «dustete», «sludder», «tilslaskede» og «humbug», slår han med klubba. (...)

FY-ORD PÅ TALERSTOLEN: (...)

Datasinker

Også unge er datasinker
aftenposten 29.1.2006
To av fem 30-åringer i helsevesenet sliter.
Det er ikke bare seniorene som har det vanskelig i dataalderen. Det er også mange 35-åringer som ikke henge med i svingene. (...)

Man har jo fått inntrykk av at det bare har vært eldre som har kommet i bakleksa innen IT, sier Bernt Nilsen, sjef in Datakortet. De har undersøkt datakompetansen hos nærmere fire tusen ansatte i helsevesenet. (...)

Fra omolog til dialog
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
Mange ønsker at de var modige og tøffe nok til å gå i dialog med andre mennesker og konfrontere dem – det være seg i forhold til vanskelige saker, kinkige prosesser eller dem som personer. Istedenfor velger de fleste å være feige og inngå i en slags omolog. Der en snakker om – og ikke med – personen eller personene dette faktisk gjelder.(...)

Slike omologer foregår hver dag, på alle arbeidssteder, i privatlivet og med de fleste av oss som medaktører og medspillere – og dermed også medansvarlige. Vi liker ikke å snakke om dette temaet, og har store problemer med å innrømme det faktum at vi selv deltar i disse «bak ryggen»-samtalene.

Hvorfor blir det (blitt) slik? Hvorfor har vi tilstander, der det nærmest er blitt en tillatt (u)kultur for å kunne snakke bak ryggen til hverandre? (...)

Jens fikk et tydelig takk
vg.no 2.1.2006
Ap-Jens roses for sakte tale

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) blir takket av hørselshemmede for at han talte tydelig og sakte i går kveld. (...)

Generalsekretær Geir Lippestad i Hørselshemmedes Landsforbund (HLF) mener nyttårstalen var en ny måte for Stoltenberg å holde tale på.

- Det var et helt annet tempo enn det han pleier å holde. Det er klart at det er en hjelp for folk som hører dårlig, eldre som trenger mer tid og veldig viktig for dem som både er hørsels- og synshemmede, sier Lippestad.

Roligere tempo

HLF har 42500 medlemmer, og ifølge forbundet er det 600000 hørselshemmede i Norge.

- En del av talen gikk på inkludering, og det kan være at han brukte et roligere tempo som en gest til eldre, hørselshemmede og andre som har problemer med språket, sier Lippestad. (...)

Samme språk?

Mener Bush og bin Laden bruker samme språk
ukeavisenledelse.no 7.3.2006
President George W. Bush og terrorleder Osama bin Laden bruker samme språk, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre. Forenklinger og konfrontasjonsretorikk bekymrer utenriksministeren.

-Retorikken om at enten er du med oss eller mot oss, brukes på samme måte, mener utenriksminister Jonas Gahr Støre.

I et intervju med VG utdyper Støre sitt syn på noen av de største utfordringene som verden står overfor. Støre er dypt uenig i Carl I. Hagens uttaleser om at konflikten mellom vestlige og muslimske verdier kan utløse tredje verdenskrig. - Den typen uttalelser er forenklinger som er farlige fordi de skaper tankespor som tvinger alt som skjer, inn i en konfrontasjonslogikk. En viktig oppgave nå er å snu en del av disse tankesporene, sier Støre til VG.

Å akseptere et bilde om at vesten og Islam står i konflikt om verdier er å yte en urett mot alle mennesker som har en muslimsk tro og som blir slått i hartkorn med fundamentalister og autoritære bevegelser, mener han. – Jeg har mer tro på dem som viser til at striden står like mye mellom de ulike parter innen hver kultur. I den muslimske verden handler det om striden mellom det moderne og det fundamentalistiske.

- Retorikken om at enten er du med oss eller mot oss, brukes på samme måte av den amerikanske ledelsen i krigføringen i Irak på den ene siden og al-Qaida på den andre.

Igjen er dette forenklede tankespor som skal samle ved å konfrontere og dyrke konfrontasjonens språk, en konfronterende ”oss-dem”- tankegang. Som i karikaturstriden er det ytterpunktene som får definere språket og sette dagsordenen.

-Dialog er fra mitt perspektiv de modiges strategi, sier Støre til VG. (...)

Utdanning og jobb

Dårlig utdannet regjering
Av Steinar A. Hopland, seniorpartner innen lederrekruttering
aftenposten.no 16.10.2006
Er vi i kongeriket best tjent med at også regjeringen, som Stortinget, skal bestå av en gruppe som fremstår som et tverrsnitt av folket?

Jeg må innrømme at når hverdagen dreier seg om å sette sammen de beste ledergruppene, kan en bli for opptatt av lagoppstilling. Selv om det gang på gang viser seg at når en komponerer laget med mye omtanke, blir resultatet best. (...)

Utdanning ingen garanti
forbruker.no 2.6.2006
En av fire langtidsledige har høyere utdanning. (...)

Her er våre drømmejobber
ukeavisenledelse.no 29.5.2006
Snaut 97 prosent av norske arbeidstagere ønsker en annen jobb enn de har, ifølge en ny undersøkelse. (...)

Finn diplomoppgaven på nett
forbruker.no 20.3.2006
Skal du skrive master- eller diplomoppgave? Eller ser du etter en relevant sommerjobb? Nå kan du finne det i en egen nettportal.

I disse dager lanseres Idéportalen.no, som skal koble studenter og næringsliv sammen - til nytte for begge parter.

Her kan bedrifter søke etter studenter for å lage rapporter eller være med på prosjekter.

På den andre siden kan studenter søke etter relevante prosjekter for sin studentoppgave eller søke etter relevante sommerjobber.

- Til nå har vi rundt førti prosjekter og sommerjobber registrert, og det kommer stadig flere til, sier Håkon Sivertsen, prosjektleder for Idéportalen i Trøndelag.

Ulike prosjekter
Prosjektene varierer både i type og omfang. I dag kan du for eksempel søke om å skrive semesteroppgave om vakuumpakking av rakfisk, eller du kan designe utsmykking av et nytt hotell.

Eller hva med en sommerjobb som går ut på å utrede arkitekturen i bygdesamfunnet?

- Vi har et krav om at sommerjobbene skal være kompetansekrevende, slik at studentene får relevant erfaring i forhold til studiene sine, sier han.

NTNU-studenter
Ideen til nettstedet kom fra NTNU, som tidligere har brukt lignende portaler internt for studentene på skolen.

- Det er likevel første gang en slik side lanseres i så stor skala i Norge. I Sverige er det imidlertid mer utbredt, sier Sivertsen.

Skal bli nasjonal
Foreløpig er det bare noen studiesteder som er registrert i databasen. Det vil si høyskolen i Sør-Trøndelag, Nord-Trøndelag, Molde og NTNU.

- Vi jobber for å gjøre løsningen nasjonal på sikt. Vi håper å få til dette i løpet av året, men noen eksakt dato har vi ikke, sier Sivertsen. (...)

Last ned populær ordbok til iPod

Populär ordbok nu till iPod
idg.se 6.4.2006
Nu kan du sluta bära omkring på dina tunga ordböcker, i alla fall de engelska. Världens populäraste ordbok har just kommit i en version för iPod.

Ordboken är Merriam-Webster:s Pocket Dictionary och den innehåller mer än 40 000 amerikanska uppslagsord, inklusive definitioner och uttal. Att hitta ett ord är inte särskilt tidskrävande tack vare menysystemet. Man börjar med att välja första bokstaven, sedan gruppen som ordet tillhör och till sist skrollar man fram sitt ord.

Pocket Dictionary kostar 10 dollar att ladda ner och fungerar med alla iPods av generation 3 och högre. Ordboken tar upp 3 megabyte, hamnar under Tillbehör/Anteckningar och självklart går det att lyssna på musik när den används.

Merriam-Webster meddelar att fler uppslagsverk är på gång, bland annat ett med rim för låtskrivare och ett med citat. Nu är det bara de svenska uppslagsverken som saknas. (...)

En ny, stor bokmålsordbok?

Sylfestligheter
dagbladet.no 5.5.2006
Per Egil Hegge Pensjonist
SPRÅKSTRID: I Kulturbeitet i NRK onsdag 26. april sa Språkrådets direktør Sylfest Lomheim at vi ikke behøver noen ny ordbok. (...)

Men Hegge, da!
Sylfest Lomheim Direktør i Norsk språkråd
dagbladet.no 3.5.2006
SPRÅKSTRID: Språkkommentator Per Egil Hegge slår fast i Dagbladet den 30. april at Lomheim er ein 'forvrøvlet direktør'. Fordi Lomheim skal ha sagt at 'vi ikke trenger en ny, stor bokmålsordbok'. Det eg svara på, var eit spørsmål frå ein journalist om me ikkje burde ha eit stort ordboksverk på bokmål à la dei to store ordboksprosjekta som me har i dag - Norsk riksmålsordbok (i seks bind) og Norsk Ordbok (i tolv bind). Eg svara nei, fordi desse to ambisiøse oppslagsverka langt på veg dekkjer ordtilfanget i norsk for både målføre, nynorsk og bokmål/riksmål. Nota bene: desse to store oppslagsverka dreiar seg ikkje om rettsskriving, men om ords bakgrunn, tradisjon og bruk. (...)

Spørsmål og svar Forvrøvlet direktør
Per Egil Hegge. Språkrøkter, journalist og pensjonist
dagbladet.no 30.4.2006
Direktøren i Språkrådet, Sylfest Lomheim, har uttalt i
«Kulturbeitet» at vi ikke trenger en ny, stor bokmålsordbok. (...)

From Google to just plain google

Googles advokater vil nekte «å google»
digi.no 15.8.2006
Googles advokater har begynt å få mer makt internt i selskapet. Nå sender søkegiganten ut juridiske brev til medieselskaper med advarsel mot å bruke selskapets navn som et verb.

- Vi mener det er viktig å skille mellom å bruke ordet Google til å bruke Google-søk på nettet og å bruke ordet Google for å søke på nettet. Det innebærer alvorlige merkevareproblemer, sier en talsperson for Google til avisen The Independent. (...)

To google or not to google? It's a legal question
independent.co.uk
Search engine's sense of humour crashes as it fires off warning letters over use of name as a verb (...)

From Google to just plain google
smh.com.au 7.7.2006
One of Google's worst fears may have been realised. The latest edition of the Merriam-Webster Dictionary includes the word "google" which means to use the well-known search engine to look for information on the web. (...)

SPRÅKRÅDET - 'sensitive ord'

Farlig språkpoliti
Sylfest Lomheim Direktør i Språkrådet
dagbladet.no 12.10.2006
(...) DET BETYR IKKE at Språkrådet bagatelliserer spørsmålet. Vi mener rett og slett at det bør takles på en annen måte enn det Dagbladet foreslår. Det følgende illustrerer vårt syn: Skuespilleren Arlene Wilkes (41) kom fra Trinidad til Norge som 17-åring. Hun har opplevd å bli dyttet på gata og bli kalt 'jævla svarting'. På spørsmål om hva en kan gjøre med slikt, svarer hun: «Jeg tror ikke det hjelper noe særlig å forandre ord. Om det heter neger, farget eller svart, blir tull. I USA har de forandret begrepene mange ganger opp gjennom historien, uten at det har fått særlig betydning. Det er holdningene, ikke språket, det må gjøres noe med.» (...)

"...anbefaler pasienter å lære seg noen medisinske uttrykk som særlig er relatert til egen helsetilstand"

Legespråk gir problemer
vg.no 27.4.2008
Forstår du ikke legen? Medisinsk språk kan skape angst og problemer hos pasienter, ifølge ny forskning. (...)

Legens ansvar
Dr. Lin tror legene fort kan glemme at pasientene ikke har noen forutsetninger for å forstå faguttrykkene deres, og mener det er viktig at det blir satt fokus på å bruke et så presist og folkelig språk som mulig. Dr. Melinda Lyons, som har forfattet studien, er enig.

- For å unngå unødige og farlige misforståelser er det helt nødvendig at legene ser på språkbruken i møtet med pasientene, sier hun.

Lin oppfordrer alle til å spørre legen dersom det er noe de ikke forstår, og anbefaler pasienter å lære seg noen medisinske uttrykk som særlig er relatert til egen helsetilstand, før de skal til legen.

Studien er publisert i det medisinske tidsskriftet the Lancet. (...)

(Anm: Complicated medical lingo can confuse patients: researchers.
cbc.ca 24.4.2008
.

Do classical origins of medical terms endanger patients? Lancet 2008;371:1321-1322 (19 April).)

- Pennen er mektigere enn sverdet

Pennen er mektigere enn sverdet (The pen is mightier than the sword)
en.wiktionary.org (2.3.2010)
This phrasing due to Bulwer-Lytton 1839, in his play Richelieu; Or the Conspiracy:

Beneath the rule of men entirely great, The pen is mightier than the sword. (...)

Ord som våpen
Bokspeilet 1999;24(9)
«Ord bereder veien for kommende gjerninger, de er gnister som tenner kommende bål,» hevdet Franz Kafka. Kraften og makten som ligger i ordene, gjør dem til et kraftig våpen mot makthavernes overgrep. (...)

Ord er våpen, men som Kafka også sier det: «Ord er trylleformler». Isabel Allende er nettopp en forfatter som både bruker ordene som våpen og samtidig fryder seg over deres fortryllende egenskaper. (...)

(Anm: Prosessen om Kafka (uio.no 23.8.2010).)

- For Franz Kafka var søvnløshet en litterær metode

For Franz Kafka, insomnia was a literary method
Lancet neurology 2016;15(12):207 (November 2016
We read with great interest the Focal Point by Antonio Perciaccante and Alessia Coralli1 about Franz Kafka's insomnia and parasomnias. For all his writing life, Kafka had insomnia and the hypnagogic hallucinations arising from his lack of sleep shaped much of his writing. However, to conclude, as the authors do, that “The Metamorphosis” can be read as a metaphor for ill effects of insomnia would be incorrect.

“I believe this sleeplessness comes only because I write”, Kafka noted in one of his diary entries in 1910.2 In 1922, to Max Brod, he writes: “Perhaps there are other forms of writing, but I know only this kind; at night, when fear keeps me from sleeping, I know only this kind.”3 As Aaron Mishara notes, for Kafka, writing is a trance-like Dionysian activity at night, opening the endless inner darkness of self as an abyss without an end.4 Kafka, writing about one of his sleepless nights, mentions a great fire in which everything appears and disappears, which Mishara suggests represents a state of cortical excitability after his withdrawal from social stimuli with sleep deprivation. Kafka was eager for seperation from his family, with whom he spent much of his life (much like Gregor Samsa in The Metamorphosis, who also had a difficult relationship with his family).5 Social withdrawal and photic withdrawal are essential for self-induced hypnagogic-like-trances. Kafka scheduled his writing during the night in a sleep-deprived state purposely because this state of prolonged sleep deprivation could serve as a psychotomimetic state (a psychotic-like state in an otherwise healthy individual). “It is not alertness but self-oblivion that is the precondition of writing”, Kafka writes to Max Brod.3

Drawing from these and numerous other diary entries and letters, we pose that, even if Kafka was tortured by the incessant insomnia, it was his preferred and perhaps his only method of journeying (in Jungian terms) into the depths of his unconscious. His insomnia was not at all dehumanising (as suggested by Perciccante and Correlli), but the exact opposite—ie, humanising the self by bringing to surface elements of unconscious that guide most actions of our waking life. (…)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Jeg trenger ensomhet når jeg arbeider. Ikke som en einstøing – det er slett ikke nok – men som en død mann, har forfatteren Franz Kafka en gang uttalt.

HATER du smattelyder, så bare vær fornøyd – det er tegn på intelligens
illvit.no 18.3.2016
INTELLIGENS:Blir du distrahert av lyder? Blir du helt gal når ungene ved nabobordet smatter høylytt? Det er bare bra: Problemer med å sortere ut lydene er et tegn på høy kreativ intelligens. (...)

«Jeg trenger ensomhet når jeg arbeider. Ikke som en einstøing – det er slett ikke nok – men som en død mann», har forfatteren Franz Kafka en gang uttalt.

Har du det også slik, er det gode nyheter. Du er kreativ og mer intelligent enn de fleste, slår vitenskapen fast.

Og du er i lynende skarpt selskap: Kreative genier som Charles Darwin, Marcel Proust og Anton Tsjekhov var alle notorisk overfølsomme for støy. (…)

(Anm: What makes something "Kafkaesque"? - Noah Tavlin (ed.ted.com).)

(Anm: Fluer og frihet i to Kafka-romaner. Norsk Litteratur­vitenskapelig. Franz Kafkas forfatterskap er et yndet emne innenfor såkalte animal studies, en tverrfaglig disiplin med forbindelser til litteraturvitenskapen.1 Særlig Kafkas kortprosa innbyr til lesninger av denne sorten, ettersom dyr av ulike arter er sentrale i disse fortellingene – enten det dreier seg om det lille skadedyret, Gregor Samsa («Die Verwandlung»), eller om den mer antropomorfe apen, Rotpeter («Ein Bericht für eine Akademie»). Tidsskrift 01 / 2017 (Volum 19) Side: 22-39.)

(Anm: Ensomhet er livsfarlig. ensomhet: Lever du en eneboer-tilværelse, og føler du deg veldig ensom? Da er du i faresonen for å dø tidligere. (illvit.no 20.3.2016).)

(Anm: Social isolation, loneliness, and all-cause mortality in older men and women. Proc Natl Acad Sci U S A. 2013 Apr 9; 110(15): 5797–5801.)

(Anm: Is social media making people depressed? Anyone who regularly uses social media will have had the experience of feeling envious of the fun their friends all seem to be having. (…) But is it possible that these feelings could be the start of something worse? Could using social media actually make you depressed? A recent US-based study, sponsored by the National Institute for Mental Health, identified a “strong and significant association between social media use and depression in a … sample of US young adults”. The study found that levels of depression increased with total amount of time spent using social media and number of visits to social media sites per week. (theconversation.com 27.4.2016).)

(Anm: Social media linked to feelings of isolation in real life. (Reuters Health) - Young adults who spend more time on social media may end up feeling more isolated in their daily lives, a recent study suggests. Researchers focused on how often users of services like Facebook, YouTube, Twitter, Instagram, Reddit, Vine and LinkedIn experienced what’s known as social isolation - when a person lacks a sense of belonging, connections with others and fulfilling personal relationships. Compared with people who spend no more than a half hour on social media each day, people who devoted at least two hours daily to these platforms were roughly twice as likely to report feelings of social isolation, the study found. (reuters.com 13.3.2017).)

(Anm: Social media is not to blame for depression in young people. For all we hear about an escalation in mental health problems in adolescence, there is no persuasive evidence that the internet is to blame. My colleagues and I recently conducted a systematic review of the evidence and found only a weak correlation between teenagers’ use of social media and depression. (theconversation.com 3.3.2017).)

- Kroppsspråk - 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs.

Kroppsspråk - 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs.
bokkilden.no
Allan Pease; Barbara Pease, ISBN 978-82-02-24297-8.
Barbara Pease: The Definitive Book of Bod y Language. Bantam Dell Pub Group 2006 ISBN 9780553804720 (...)

En komplett innføring i kroppsspråk! Visste du at * 93 prosent av all kommunikasjon er ordløs * Vi har omkring 250 000 ansiktsuttrykk * Mange menn ikke oppfatter interesserte blikk fra en kvinne * Kvinner er flinkere til å avsløre løgner enn menn Allan og Barbara Pease har solgt 20 millioner bøker verden over om kroppsspråk og menneskelige relasjoner. (...)

(Anm: Kroppsspråk (no.wikipedia.org).)

(Anm: Allan Pease (en.wikipedia.org).)

(Anm: The Definitive Book of Body Language (psychology.about.com).)

(Anm: The Definitive Book of Body Language: The Hidden Meaning Behind People's Gestures and Expressions (amazon.com).)

(Anm: Slik leser du kroppsspråk. Du kan lære mye om menneskers intensjoner og følelser ut fra deres kroppsspråk, hvis du vet hva du skal se etter. Vi har samlet noen tips for å hjelpe deg å forstå bedre hva folk egentlig å forteller deg via kroppsspråket. (dagensperspektiv.no 26.5.2015).)

(Anm: Dit kropssprog er i familie med det sprog, du taler. De fagter du bruger, når du skal fortælle en historie, hænger sammen med det sprog, du fortæller historien på. Det viser ny forskning. (jyllands-posten.dk 25.3.2016).)

- Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden. (- Nett-troll er psykopater.)

Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden.
side3.no 14.12.2014
Les de offentliggjorte papirene.
Ifølge Urban Dictionary så vil trolling si å «være en drittsekk på internett – fordi du kan».

Men den samme typen oppførsel eksisterte lenge før internett. Et av de kuleste funnene blant Albert Einstein sine papirer, som akkurat har blitt samlet og offentliggjort, er et hjertefølt brev han skrev til den briljante Marie Curie, der han oppfordrer henne til å ignorere trollene.

Les også: Ti løgner du garantert ble fortalt på skolen

Han brukte riktignok ikke dette ordet. Vi liker Einsteins begrep enda bedre: reptiler.

Det var astrobiologen David Grinspoon som kom over brevet, og delte det på Twitter i helgen (via io9). Det er sendt fra Praha og er datert 23. november 1911 (i engelsk oversettelse): (…)
Vi prøver oss på vår egen oversettelse:

Høyt respekterte fru Curie,

Ikke le av meg fordi jeg skriver til deg uten noe fornuftig å si. Jeg er bare så rasende over den usle måten folk våger å befatte seg med deg på, at jeg er helt nødt til å få utløp for følelsene mine. Det skal sies at jeg er overbevist om at du forakter dette pakket, enten de servilt skjenker deg respekt eller prøver å slukke sin tørst for sensasjonalisme! Jeg ønsker å understreke hvor mye jeg beundrer ditt intellekt, din drivkraft, og din ærlighet, og at jeg anser meg selv heldig som fikk stifte ditt personlige bekjentskap i Brussel. Alle andre enn disse reptilene er så absolutt glad for at vi har slike personligheter blant oss som deg, og Langevin også – skikkelige folk som en føler seg privilegert som får være i kontakt med. Hvis pakket fortsetter å beskjeftige seg med deg, så bare dropp å lese det sludderet, og overlat det heller til reptilene det er laget for.

Med den mest vennskapelige hilsen til deg, Langevin, og Perrin – ærbødigst A. Einstein (…)

(Anm: - Nett-troll er psykopater. Personer som nyter å ødelegge debatter og provosere andre på nett, har sadistiske og psykopatiske trekk i det virkelig liv også, ifølge ny forskning. SADISTER: I en ny avhandling, som har fått navnet "Trolls just wanna have fun", legger ikke forskerne fingrene i mellom, men hevder det er en direkte forbindelse mellom trangen til å trolle og trangen til sadisme. (nettavisen.no 18.10.2015).)

(Anm: Internet Trolls Are Narcissists, Psychopaths, and Sadists. Trolls will lie, exaggerate, and offend to get a response. In this month's issue of Personality and Individual Differences, a study was published(link is external) that confirms what we all suspected: Internet trolls are horrible people. (psychologytoday.com 18.10.2015).)

(Anm: Trolls just want to have fun. Personality and Individual Differences. (…) Of all personality measures, sadism showed the most robust associations with trolling and, importantly, the relationship was specific to trolling behavior. Enjoyment of other online activities, such as chatting and debating, was unrelated to sadism. Thus cyber-trolling appears to be an Internet manifestation of everyday sadism. 2015; 67:97–102.)

- Tysk politiker er træt af engelsktalende tjenere: Ingen i Paris ville komme på så skør en idé. »Det går mig mere og mere på nerverne,« lyder det fra CDU-politikeren Jens Spahn.

(Anm: Tysk politiker er træt af engelsktalende tjenere: Ingen i Paris ville komme på så skør en idé. »Det går mig mere og mere på nerverne,« lyder det fra CDU-politikeren Jens Spahn. (…) I et interview med Neue Osnabrücker Zeitung bliver han spurgt, hvorvidt han støtter op om et initiativ fra flere parlamentsmedlemmer om at gøre mere for at fremme det tyske sprog. Det svarer han klart og tydeligt ja til. (...) »Også i Tyskland kan sameksistensen kun lykkes, hvis alle taler tysk. Det må og skal vi forvente af alle indvandrere, ”lyder det fra Spahn, som fortsætter: »Det går mig derudover stadigt mere på nerverne, at tjenerne i nogle berlinerrestauranter kun taler engelsk. Ingen i Paris ville komme på så skør en idé.” (jyllands-posten.dk 15.8.2017).)

Diverse artikler

(Anm: Samme utdanning, men ulik inntekt. ARGUMENT: Vi forbinder «inntekstulikhet» med at de rikeste blir rikere, og at de som har minst ender med enda mindre. Men økende ulikhet finner sted i høyere utdanning, mellom studenter innenfor samme fagområde. (…) «Mastersyke» på britisk. I artikkelen som omfatter studenter i Storbritannia, legger Lindley og McIntosh frem tre teorier som kan forklare den økende forskjellen mellom inntekter innenfor samme studieområde. (morgenbladet.no 2.6.2017).)

Kvaliteten på TV-tekstingen stuper: «Takk for heisen. Ta bilbasseng-filen.»
aftenposten.no 25.8.2014
Oversetterne slår alarm: Prispresset i TV-bransjen setter norsk språk i fare. Nå er kostnadskuttene blitt så store at tekstene delvis produseres i Øst-Europa. Nordmenn konsumerer TV-tekster tilsvarende 18 romaner - i året.

Du ser arbeidet deres hver dag, men aner ikke hvem de er:

TV-bransjens oversettere, såkalte tekstere, leverer undertekstene til samtlige kanaler i Norge. I tillegg kommer Netflix, HBO og andre nett-tjenester.

Tvinger honorarene ned
Ingen kanaler, med unntak av NRK, har egne tekstere. Yrket er frilansbasert. Bare noen få er fast ansatt i de kommersielle oversetterbyråene, som forsyner kanalene med norsk tekst.

Norsk Audiovisuell Oversetterforening, Navio, organiserer ca. 200 TV-tekstere. Organisasjonen er svært bekymret for en tiltagende utvikling, der kanaler og byråer tvinger honorarene ned.

Kostnadspresset er internasjonalt, og i Frankrike har den kjente filmskaperen Roman Polanski signert et opprop for å bedre teksternes arbeidsvilkår. Dette melder The Hollywood Reporter.

I Finland har oversettere flere ganger demonstrert offentlig. (…)

- Studenter doper seg før eksamen
dagbladet.no 9.6.2014
- Det er rimelig å anta at det er på grunn av en presset studiesituasjon, sier leder av Norsk studentorganisasjon.

I en ny undersøkelse svarer 3 prosent av de spurte studentene at de bruker ulovlige legemidler for å prestere bedre. Dette tilsvarer mellom 5.000 og 10.000 studenter, noe som bekymrer Norsk studentorganisasjon (NSO).

Undersøkelsen er gjennomført av studentavisen Universitas i samarbeid med NSO, og selv om prosentandelen totalt sett ikke er veldig høy, er NSO overrasket over omfanget, skriver VG. (...)

Medikamentet Ritalin er det mest utbredte legemiddelet som misbrukes ifølge undersøkelsen. Opprinnelig er dette en medisin som brukes for å gjøre personer med ADHD mer rolige, men på dem som er friske har medikamentet motsatt effekt. Også legemidler ment for Alzheimers, betablokkere samt de ulovlige narkotiske stoffene kokain og amfetamin, er blant de stoffene som studenter oppgir at de bruker. (...)

Statens legemiddelverk deler NSO-lederens bekymring.
- Dette er tall som overrasker meg, og jeg lurer veldig på hvor de får tak i disse medisinene. Jeg tviler på at norske leger skriver ut dette til studenter med begrunnelsen at de skal bruke det til studieprestasjon, sier Madsen. (...)

Studenter doper seg før eksamen
vg.no 2.6.2014
** Misbruker ADHD-medisin ** Legemiddelverket: - Overraskende (…)

Det finnes ingen helhetlig statistikk over såkalt akademisk doping i Norge, men i en fersk undersøkelse studentavisen Universitas nylig gjennomførte i samarbeid med Norsk studentorganisasjon (NSO), oppga tre prosent av studentene at de ulovlig har brukt reseptbelagte prestasjonsfremmende legemidler. (…)

ADHD-medisin gir motsatt effekt

Mest utbredt er medikamentet ritalin, som gjør at de med diagnosen ADHD blir mer avslappede og rolige. For de som er friske, vil legemiddelet derimot ha motsatt effekt.

Selv om Ritalin er mest utbredt, brukes også legemidler mot Alzheimers, samt illegale stoffer som kokain og amfetamin.

Medisinsk fagdirektør Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk er svært bekymret over utviklingen.

- Dette er tall som overrasker meg, og jeg lurer veldig på hvor de får tak i disse medisinene. Jeg tviler på at norske leger skriver ut dette til studenter, med begrunnelsen at de skal bruke det til studieprestasjon, sier Madsen til VG.

Svart marked
De siste ti årene har man sett en tredobling i bruk av ADHD-medisiner, som kan bety at det illegale markedet sannsynligvis også har økt, ifølge Madsen.

- Det er alltid slik at det er en lekkasje fra lovlig til ulovlig bruk av alle medisiner som er vanedannende.

Han etterlyser nå mer forskning på akademisk doping. (…)

Til kamp mot livstids-professorene
pahoyden.no 20.5.2014
– I Arbeidsmiljøloven er det mulighet for oppsigelse med saklig grunn, tjenestemannsloven har mer rigide kriterier, sier Ola Magnussen Rydje, leder i Norsk studentorganisasjon.

Student-leder Ola Magnussen Rydje sier det er for vanskelig å gi professorer sparken. Han tror et svakere stillingsvern vil bety fast jobb til flere.

Kunnskapsminister Torbjørn Røe-Isaksen har varslet en strukturendring i universitets-og høgskolesektoren. Utfallet er ennå ikke klart, men en mulig konsekvens er at fagtilbud blir flyttet eller droppet og at høgskoler blir slått sammen eller lagt ned. Ola Magnussen Rydje er leder av Norsk Studentorganisasjon (NSO). Han ønsker å svekke tjenestemannslovens vern mot oppsigelser.

Vil gjøre oppsigelser lettere
– Vi vil gjøre stillingsvernet for akademisk ansatte mindre rigid. Det betyr det at vi vil gjøre det lettere å si opp folk. Det er ikke fordi vi vil bli kvitt folk, men fordi vi tror det sterke stillingsvernet har en del negative konsekvenser, sier han til Aftenposten.no.

Rydje mener fireårsregelen er en årsak til midlertidighet. Han påpeker at en person som har vært midlertidig tilsatt i fire år, etter tjenestemannsloven får en rekke rettigheter. Blant disse er førsterett til nye stillinger og krav på ventelønn.

–  Jeg tror institusjonene vegrer seg for å ansette fast fordi det er så vanskelig å gjøre endringer etterpå. De må beholde dem resten av karrieren deres, sier han. (...)

Synes det er for vanskelig å sparke professorer
aftenposten.no 18.5.2014

Leder i Norsk Studentorganisasjon Ola Magnussen Rydje vil svekke stillingsvernet for ansatte ved høyskoler og universiteter. Loven står i veien for å kunne gjøre nødvendige grep for å bedre kvaliteten i norsk utdanning, mener han.

Store omorganiseringer ved høyskoler og universiteter er på trappene. Leder i Norsk Studentorganisasjon (NSO) Ola Magnussen Rydje synes det bør bli lettere å si opp ansatte.

Studentlederen tror et svekket stillingsvern vil gjøre det lettere å få fast jobb og gi flere kvinner i akademia. (…)

- Vi vil gjøre stillingsvernet for akademisk ansatte mindre rigid. Det betyr det at vi vil gjøre det lettere å si opp folk. Det er ikke fordi vi vil bli kvitt folk, men fordi vi tror det sterke stillingsvernet har en del negative konsekvenser.

- Sikret jobb livet ut

Med staten som arbeidsgiver er universitets- og høyskoleansatte omfattet av tjenestemannsloven. Den gir sterkere stillingsvern enn arbeidsmiljøloven, som gjelder for ansatte i kommunal og privat sektor (se faktaboks). Arbeidsutvalget i NSO går inn for å svekke oppsigelsesvernet i tjenestemannsloven.

- Vi er fullt åpne for særbestemmelser kun i vår sektor, sier Rydje.

NSOs landsstyre skal ta stilling til forslaget neste helg.

- Etter fire år er du etter tjenestemannsloven omtrent sikret å kunne bli så lenge du vil. Mens du venter på noe nytt har du førsterett på nye stillinger og krav på ventelønn, dyre ting for en institusjon som skal endre sin fagportefølje. (…)

Ville du dyttet en mann utfor en bro?
nettavisen.no 2.5.2014
DILEMMA: Ville du drept én mann for å redde fem andre? Foto: Hoang Dinh Nam (Afp)
Vårt moralske kompass påvirkes av språk, ifølge en ny undersøkelse.

Forestill deg at du står på en jernbanebro. Under deg ser du plutselig et tog som kjører i full fart mot fem uvitende arbeidere nede på sporet. Ved siden av deg står det en stor mann. Hvis du dytter han ned på sporet vil toget stoppe i tide til å redde de fem arbeiderne. Ville du dyttet han?

Undersøkelsen...
Å dytte, eller ikke dytte; det er spørsmålet. Svaret kommer an på om du blir stilt spørsmålet på morsmålet ditt eller et annet språk, sier forskere ved University of Chicago og Pompeu Fabra University i Barcelona.
725 mennesker deltok i undersøkelsen, 397 som hadde spansk som morsmål og engelsk som andrespråk og 328 med engelsk som morsmål og spansk som andrespråk. Alle fikk presentert dilemmaet enten på deres morsmål eller på deres andrespråk.

...viser
Undersøkelsen viser at deltakerne var mindre villige til å dytte den store mannen utfor broen når spørsmålet ble stilt på deres morsmål. Kun 18 prosent av de morsmålstalende ville dyttet mannen, mens hele 44 prosent av de som fikk spørsmålet stilt på et annet språk ville dyttet den store mannen. (…)

Fuskeklager for én million kroner
pahoyden.no 25.4.2014
Universitetet kan ikke lenger opprettholde sin praksis med å begrense salæret til den offentlige salærsatsen. Det har medført at utgiftene har økt, bemerker nemda. 

Antallet plagiatsaker og andre former for snusk holder seg relativt høyt. En annen trend er at studenter er blitt flinkere til å klage – tilsvarende en million kroner i 2013. En lovendring om den gratis advokathjelpen ligger hos Stortinget. (...)

Kunsten å kommunisere uten støy
aftenposten.no 20.4.2014
Hvorfor blir vi så provosert av dårlig språk?

Jeg tror jeg vet svaret, men hiver likevel ut det retoriske spørsmålet etter å ha mottatt rekordmange reaksjoner og kommentarer til vår språkserie denne påsken.

Artiklene om den språklige epidemien «i forhold til» har tilsynelatende mobilisert halve landet Det ligger tydeligvis mye oppdemmet aggresjon og irritasjon der ute. Folk vil ha klar tale. Om vi slurver i egen dagligtale, så aksepterer vi i hvert fall ikke at mennesker som lever av å selge sitt budskap, muntlig eller skriftlig, gjør det språklig bevisstløst.

Jeg skal ikke liste opp de utallige, utbrukte ord og uttrykk dere ber oss legge på språkets slaktebenk for avliving en gang for alle, bare kort fastslå at det er mange med rød penn og notatblokk som teller de verste gjengangerne. (…)

Barnelege mener nettbrett kan forstyrre utviklingen i barnehjernen
tv2nyhetene.no 20.4.2014
Bruk av nettbrett før barn er fylt tre år kan skade utviklingen av hjernen, advarer barnelege og etterlyser veiledende råd fra helsemyndighetene. 

Nettbrett har tatt verden med storm. Spill og apper i alle fasonger er blitt allemannseie, også for barn helt ned i spedbarnsalder. 

– Nettbrett bør ikke brukes av barn de første tre leveår fordi hjernen er ekstremt påvirkbar. Barna trenger først å lære om den fysiske verden før de skal oppdage den virtuelle verden, sier Melanie Ekholdt Huynh, konstituert overlege i barne- og ungdomspsykiatri ved BUP Grorud. (...)

Advarer mot for mye nettbrett blant småbarn
vg.no 19.4.2014
Utdanningsforbundet: Støtter advarslen
Det britiske lærerforbundet advarer mot at flere småbarn ikke er i stand til å gjøre enkle oppgaver som å bruke byggeklosser, fordi de er overeksponerte for IPad.
Stadig flere småbarn mangler motoriske egenskaper som de trenger for å bygge med klosser fordi de er «avhengige» av smarttelefoner og datamaskiner, ifølge britiske lærere.
Engelske The Telegraph skriver at barn i treårsalderen effektivt kan bruke smartbrett og telefoner, men at de mangler motorisk fingernemhet når det gjelder annen lek.
Det er medlemmer fra det britiske lærerforbundet «Association of Teachers» and Lecturers som advarer motbruken av nettbrett.
De sier også at enkelte eldre skolebarn ikke er i stand til å fullføre tradisjonelle skriftlig eksamener fordi hukommelsen er svekket på grunn av overeksponeringen av skjermbasert teknologi. (...)

Rådgiver: Medicinalindustrien giver sig i kast med Wikipedia
medwatch.dk 16.4.2014
Ifølge Operate-chefrådgiver Jesper Bjerggren begynder medicinalselskaberne i Danmark nu at kigge på anvendelsen af Wikipedia som informationskanal. Juridiske tvivlsspørgsmål mudrer dog sagen. (...)

– Professoren burde fått sparken
nrk.no 15.4.2014
En professor i Stavanger, som plagierte fire studenter sine oppgaver, slapp unna med en skriftlig advarsel. – Altfor mildt, mener studenter.

– Det er respektløst å bruke det som andre har skrevet, og late som om det er ditt eget, sier Amanda Heimstad.

Hun studerer hotelledelse ved Universitetet i Stavanger, og er én av flere som reagerer på at professoren får fortsette i jobben.

Plagiat-saken blei først oppdaga i januar 2012, da en tidligere student tipsa universitet . Der kom det fram at professoren hadde presentert bachelor– og masteroppgaver som egne funn. (...)

Leksikonkrangel
morgenbladet.no 13.12.2013
Store norske vokser: – Vi skal passe på at alle forskere er representert i vårt univers, sier sjefredaktør i Store norske leksikon, Anne Marit Godal (leende, midt i bildet). Med støtte fra universitetene rekrutterer SNL stadig flere akademikere til «kunnskapsnasjonsbygging på nett». Nylig ble professorene Tore Rem og Trond Nordby rekruttert for å skrive om Charles Dickens og parlamentarisme. Siden 2012 har 45 prosent av de nyrekrutterte vært kvinner.

Store norske vokser: – Vi skal passe på at alle forskere er representert i vårt univers, sier sjefredaktør i Store norske leksikon, Anne Marit Godal (leende, midt i bildet). Med støtte fra universitetene rekrutterer SNL stadig flere akademikere til «kunnskapsnasjonsbygging på nett». Nylig ble professorene Tore Rem og Trond Nordby rekruttert for å skrive om Charles Dickens og parlamentarisme. Siden 2012 har 45 prosent av de nyrekrutterte vært kvinner.

Store norske leksikon og Wikipedia krangler om lesernes oppmerksomhet og offentlige penger. Men også om hvordan kunnskapen blir til. (...)

Økonomiprofessor: – Mitt karriereråd til ungdommen er å lære seg tysk
nrk.no 20.11.2013
Angela Merkel er kåret til verdens mektigste kvinne. Hun er kansler i Europas mektigste stat.

(BERLIN) Årsaken til at poden bør velge tysk som fremmedspråk er at landet oser penger og makt. Og at Tyskland bare kommer til å bli viktigere. Hilsen eksperter og næringsliv. (...)

Dette er det eneste ordet alle språk har
side2.no 14.11.2013
Klarer du gjette hvilket?

HÆ? Får man ikke med seg alt, har vi - i alle språk - lært hvordan vi skal få lyden over tunga, som signaliserer overfor samtalepartneren at vi ikke har forstått: hæ? (...)

Det er forskere ved Max Planck Instituttet for Psykolingvistikk i Nederland som har foretatt undersøkelsen, og som har funnet at nettopp hæ? har lik form og funksjon i alle språkene, skriver ideophone.org. (...)

Og hæ? er altså universelt. Og det er et ord. Det varierer fra språk til språk på svært liten, men systematisk måte. På spansk er det en E? lyd, nederlandsk Hè?, mens britene sier Huh?

Det er derfor ikke type lyd vi lager når vi nyser eller gråter, men et ord. Det er tillært og det må læres. (...)

Kulturarven som kræsjet på nett
aftenposten.no 28.10.2013
På nett vet vi hvem som leser hva i SNL. Den største brukergruppen er skoleelever, skriver Ida Jackson og Ida Aalen.

Ida Jackson kommunikasjonssjef, Store norske leksikon , Ida Aalen senior

Store norske leksikon (SNL) har en stolt arv på papir, men et frynsete rykte på nett.

Fritt Ord og Sparebankstiftelsen overtok eierskapet til Kunnskapsforlagets havarerte reklamefinansierte leksikon og ansatte en helt ny redaksjon for tre år siden. Målet: Å fikse SNL på nett. Alle fortalte oss at SNL var dømt til å mislykkes. Leksikon var umoderne.

Vi var ikke enige. SNLs havari handlet ikke om at leksikonsjangeren hørte hjemme på 1900-tallet. Det handlet om dårlig designhåndverk og manglende digital strategi. Den store ideen bak nye SNL er å få fagfolk til å skrive på nett uten en tabloid vinkel. Alle kan foreslå endringer til tekstene, men de må godkjennes av fagfolk før de blir publisert.

Liten tid, stramt budsjett og liten stab gjorde at vi måtte prioritere strengt. Vi kunne ikke vente. Vi forbedrer leksikonet mens folk leser. Vi gjør noen få store, men tusenvis av små endringer underveis. (...)

Har også du krav på ein røegg?
nrk.no 24.10.2013
Ivar Petter Røeggen vann ikkje berre over banken. Han var også med på å skape eit nyord i det norske språket.

I Høgsterett sigra småsparar Ivar Petter Røeggen over banken. No har han også vore med på å skape nyord i det norske språket. (...)

Har funnet en behandling for tause barn
nrk.no 24.10.2013
Noen barn kan gå gjennom hele skolegangen uten å si et ord, selv om de er fullt i stand til å snakke med for eksempel foreldrene sine. Å ikke ha språk setter en ofte en stopper for både sosial og faglig aktivitet.

Hjemme plaprer barnet i vei med foreldrene, men når han eller hun kommer i barnehagen eller på skolen blir det helt stille. Nå har forskerne hjelp til de tause barna. (...)

– En god roman gjør hjernen smartere
nrk.no 4.10.2013
Nå konkluderer forskere med at selv små snutter av kvalitetslitteratur ser ut til å gjøre oss bedre til å tolke andre menneskers følelser, og til å sette oss inn i andres tankegang.

Skjønnlitteratur av litterær kvalitet gjør deg flinkere til å forstå hva andre tenker og føler, viser nye eksperimenter. (...)

Sterke reaksjoner på at Thon blir æresdoktor
nrk.no 3.10.2013
Olav Thon blir tildelt tittelen som æresdoktor ved Universitetet i Karlstad 25. oktober. Ikke alle er like fornøyde med den avgjørelsen.

Biskopen i Karlstad er blant dem som takker nei til å delta på seremonien der Olav Thon blir utnevnt til æresdoktor ved Universitetet i Karlstad. (...)

Verdiløs vurdering
Ola Magnussen Rydje - leder, Norsk studentorganisasjon - Axel Nerdrum - internasjonalt ansvarlig, Norsk studentorganisasjon
aftenposten.no 2.10.2013
Universitetene. Det er flaut at vitenskapelige institusjoner tar rangeringen til The Times så alvorlig. De burde vite bedre.

I går ble årets ryktebørs for universiteter verden rundt, The Times Higher Education World University Ranking, sluppet. Man skulle tro at rangeringer av denne typen er bra og at det tilfører institusjonene og styresmaktene viktig kunnskap om høyere utdanning. Dessverre sier den like mye om utdanning som Hotel Cæsar sier om hotelldrift.

Studien ser på et universitet som bare én enhet. Hvis en institusjon er kjempegod på språk, men svak på mikrobiologi, kan det ikke leses ut fra rangeringen. (...)

Rolv og jeg
Jonas Gahr Støre er Helse- og omsorgsminister.
morgenbladet.no 23.8.2013
Fleksnes: Om kvelden etter Rolv Wesenlunds bortgang rigget Jonas Gahr Støre seg foran tv og så gamle Fleksnes-episoder.

Rolv Wesenlund fikk oss ikke bare til å le av skuespillet, men av noe mye mer personlig – i hans figurer ler vi av oss selv. (...)

Forfordeler «forfordeling»
journalisten.no 21.8.2013
DOBBELTBETYDNING: Statsminister Jens Stoltenberg snakker mye om fordeling – som noen nødvendigvis må bli forfordelt av. I den ene eller andre retningen.

Er du en av dem som pleier å gå til Språkrådet og Universitetet i Oslos språksøk for å finne definisjoner på lette eller vanskelige ord? Det hender nokså ofte at vi journalister tyr til ordboka for å sikre at vi bruker verktøyet vårt riktig.

To betydninger
Men er det alltid så klart hvilken betydning et ord har? Ikke om vi skal legge ordbokas definisjon av ordet «forfordele» til grunn.

Der kan du nemlig velge mellom to komplett motsatte betydninger.

Mange i den eldre garde vil kanskje hevde at de har monopol på at ordet betyr at noen behandles dårligere enn andre. Men de som mener stikk motsatt kan slå i bordet med betydning nummer to i ordboka:

– Nå mer og mer vanlig: Gi en mer enn det en har krav på; favorisere, heter det i oppslaget. (...)

En digital fremtid uten leksikon?
Francis Sejersted - Trond Andreassen - Anne Marit Godal - Store norske leksikon
aftenposten.no 17.8.2013
Da Hadia Tajik varslet et nytt kulturløft, var ett av tre punkter å «utnytte de digitale mulighetene». Nå er løftet lagt frem. Mangelen på klare ambisjoner for den nye nettoffentligheten gjør oss bekymret.

Faktum er at unge lærer, leser og bruker stadig mer av sin tid på internett. I denne nettoffentligheten bør fri tilgang til basiskunnskap være en selvfølge. Kulturløftet burde tatt mål av seg å skape et nettsamfunn med en like solid kulturell grunnmur som i samfunnet ellers. Det er en god tanke å styrke bibliotekene, slik kulturløftet lover.

Vårt spørsmål til Tajik er: Er det ikke en tilsvarende god tanke at de hundre tusen som hver dag leser Store norske leksikon på nett skal kunne fortsette med det? Eller skal nasjonens mest grunnleggende og aller mest leste utgivelse nedlegges som følge av overgangen til nytt format, samtidig som Regjeringen tar mål
av seg om å «styrke digital formidling»?

Nå har alle landets åtte universiteter sagt de vil ta medansvar ved å finansiere og levere innhold til Store norske leksikon. Det fordrer imidlertid at regjeringen finansierer infrastrukturen for å publisere fagredigerte leksikalske verk på nett. I en kulturpolitikk for fremtiden bør støtte til å utgi nettleksikon ikke være mindre opplagt enn støtte til papirbøker.

En krone pr. hode koster det at alle fortsatt skal ha fri tilgang til fagredigerte leksikon på nett. Eller for å gjenbruke et tall: 1 prosent av økningen på 600 millioner kroner i kulturløftet 3. Er nettleksikon et tiltak verdt pengene, Tajik? (...)

Har brukt 150 mill. Trenger mer til ordene fra A til H
dagbladet.no 6.8.2013
BLIR FERDIG I 2014: Det tolvte og siste bindet av Norsk Ordbok kommet ut i slutten av 2014. Her er Oddrun Grønvik (t.v.), Åse Wetås og Sturla Berg-Olsen, som jobber med prosjektet.

Alle norske ord på bokstavene A til H mangler i den digitale versjonen av Norsk Ordbok. (...)

Kan nekte Breivik studieplass
tv2nyhetene.no 30.7.2013
KAN HINDRE UTDANNINGEN: Kristin Halvorsen vil revurdere reglene som i dag gir Anders Behring Breivik rett til å studere fra sin celle i Ila fengsel.

Kunnskapsdepartementet vil revurdere lovverket om utdanningsrett hos norske fanger etter at Anders Behring Breivik søkte studier i Oslo.

Forrige uke kunne TV 2 avsløre at Anders Behring Breivik har søkt om å ta fag i statsvitenskap på Universitetet i Oslo. Reaksjonene var mange, og nå varsler kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) at de vil revurdere regelverket som gir norske fanger rett på utdanning.

BAKGRUNN: Breivik søker studieplass ved UiO

– En av utfordringene her er muligheten til at han går opp i eksamen, og hvem som eventuelt skal sensurere denne, forklarer hun.

Anders Behring Breivik har ikke nødvendigvis rett til å studere slik som andre fanger, ifølge Halvorsen. Hun vektlegger særlig at siden han mest sannsynlig aldri vil bli løslatt, er heller ikke samfunnet tjent med at han tar utdanning.

– Hva med likhetsprinsippet? Gjelder ikke det for Anders Behring Breivik?

– Vi er i en veldig spesiell situasjon her, fordi vi har å gjøre med en massemorder som aldri kommer til å slippe ut i samfunnet, sier hun til TV 2. (...)

Dansk er ikke, hvad det har været
b.dk 25.7.2013
Lyde forsvinder, bøjninger forvitrer, og stavemåder ændrer sig. At dansk hele tiden ændrer sig, kan man lige så godt vænne sig til, siger sprogeksperterne.

Dansk, som man talte det på Det Kongelige Teater i gamle dage? Glem det!

Dansk er ikke, hvad det har været. Dansk vil om en generations tid ikke være det, det er i dag. Sådan er det med dansk. Sådan er det med levende sprog. At man ikke kan skrue tiden tilbage, er alle med forstand på sprog enige om. Men hvad bliver konsekvensen? Betyder det levende og uregerlige sprog ikke også, at dansk – sådan som også mange, især ældre danskere ser det – bliver mere og mere flad? Er historien om vores modersmål i virkeligheden en forfaldshistorie?

Vi har talt med nogle sprogkendere om, hvordan status for dansk er lige nu. På spørgsmålet om forfald eller ej siger Ole Lauridsen, der er sprogforsker, lektor på Aarhus School of Business and Social Sciences, Aarhus Universitet, og kendt fra DRs »Sproghjørnet«:

»Der sker i hvert fald nogle skred. Dansk var engang et sprog med en fantastisk masse værdier af vokaler, men der er flere og flere af dem, der forsvinder. Rigdommen af lyde forsvinder. Det gælder for eksempel også forskellen mellem i og e. Ligesom lyden r – i nogle sammenhænge forsvinder fuldstændigt.« (...)

Refuserte J. K. Rowlings «hemmelige» krimbok
aftenposten.no 16.7.2013
Det britiske forlaget Orion refuserte krimromanen «The Cuckoos calling», som senere viste seg å være skrevet av Harry Potter-forfatter J.K. Rowling.

«Den var helt ok, men stille. Markedet er tøft, og det er vanskelig å lansere en krimserie nå. Som redaktør må du elske det du skal publisere, jeg elsket den ikke», skriver Kate Mills, redaktør for fiksjon i det britiske forlaget Orion, på Twitter. (...)

Navn og identitet
klikk.no 5.7.2013
Navnet avslører deg

Si meg hva du heter, så skal si deg hvor gammel du er.

– Si meg hva du heter så skal jeg si hvor gammel du er, er et ordtak vi som jobber med navn gjerne bruker, sier Jørgen Ouren, navnestatistiker i Statistisk sentralbyrå.

Poenget er at navnemotene endrer seg. Navnene små babyer får i dag er helt andre navn enn de vi fikk for 30, 40 og 50 år siden. (...)

− Her bryr faktisk lærerne seg
kilden.forskningsradet.no 26.6.2013
Gutter som gjør det dårlig på skolen blir ofte oppfattet som pøbler, mens skolesvake jenter kan bli oversett. God støtte fra en oppmerksom lærer har spesielt stor betydning for disse elevgruppene.

− Gutters skolemotstand får ofte en kollektiv form. De kan yppe seg mot læreren og lage mye støy og bråk. Dette er gutter som ofte blir sett på som uromomenter, sier Helene Godø.

Hun har gjort deltakende observasjon og feltarbeid på en ungdomsskole i Oslo i forbindelse med sin doktorgradsavhandling Ungdomskrav – skolekrav – livsrom: En analyse av ungdomsskoleelevers håndtering av faglige og sosiale krav i skole og samfunn.

Godø fant at en del skolesvake elever viser motstand mot skolen. Denne motstanden kommer til uttrykk på forskjellig vis hos gutter og jenter.

− Det er mye oppmerksomhet og debatt rundt gutters problemer i skolen. Dette er noe både lærerne og elevene er opptatt av og snakker om. Lærerne snakket om at skolen var bedre egnet for jenter enn for gutter. Jentene opplevde seg som flinkere enn guttene og guttene kunne klage på at skolen var for teoretisk, forteller forskeren. (...)

Forsker: Pisa-test er ubrugelig
politiken.dk 26.6.2013
PRØVER. For få år siden var Pisa baggrund for debatten om de danske børns lave faglighed, som førte til indførelse af nationale test i skolerne.

Dansk professor bliver nu fremhævet af anerkendt tidsskrift for at vise, at Pisa-undersøgelserne er så behæftet med statistiske fejl, at de ikke kan bruges.

De såkaldte Pisa-undersøgelser, som siden 2000 har været brugt som pejlemærke for danske skoleelevers færdigheder, viser intet om elevernes faglige niveau i forhold til elever fra andre lande.

Det konkluderer den anerkendte professor i statistik Svend Kreiner fra Københavns Universitet

I flere omgange har Pisa-testen vist skuffende resultater for de danske skolebørn, der er blevet overhalet af lande som Polen, Slovenien og Estland. Og i debatten om de danske børns lave faglighed var Pisa i begyndelsen af forrige årti baggrund for indførelse af nationale test i skolerne. (...)

Studie: Få et højere afkast med Wikipedia
business.dk 22.5.2013
Wikipedia-aktiviteter kan bruges som investeringsværktøj. Det indikerer et amerikansk studie.

Interessen for et selskab på Wikipedia kan være med til at forudsige, hvordan selskabets aktie vil udvikle sig. Sådan lyder konklusionen fra et studie på Warwick Business School. (...)

Nye eiere tar over leksikonet
aftenposten.no 17.5.2013
Fremtiden til Store Norske Leksikon er sikret. Den populære, norske kunnskapsbasen får nå langsiktige eiere. - Vi gleder oss over å ha fått til en varig organisering, sier hovedredaktør Anne Marit Godal. (…)

En midlertidig løsning kom på plass da Fritt Ord og Sparebankstiftelsen grep inn for å redde databasen med røtter tilbake til 1906.

Åtte universiteter
Nå har de to eierne bestemt seg for å overta permanent, i samarbeid med Det Norske Videnskaps-Akademi. Samtidig blir åtte norske universiteter tilbudt medeierskap.

- Virksomheten organiseres som en ideell organisasjon, uten kommersielle interesser. Det er bestemt at det nye eierskapet skal bli en fast ordning som ikke kan endres. Denne løsningen er betryggende for Store Norske Leksikon, fremholder hovedredaktør og daglig leder Anne Marit Godal. (…)

Flere av dagens ord kan ha overlevd i 15.000 år
nrk.no 8.5.2013
– Vi kunne ført en enkel samtale rundt leirbålet med noen som levde under siste istid, sier forsker.

"Du", "jeg", "ikke", "vi" - dette er fire av 23 ord som skal ha lenka sammen alle de eurasiske språkfamiliene.

Disse ordene skal alle kunne spores tilbake til språk som ble snakka på kontinentet for 15.000 år siden - mot slutten av siste istid.

– Ordene høres ikke likedan ut i dag, men de ville vært gjenkjennbare. I verste fall ville de vært i en form som var lett å lære å gjenkjenne, sier hovedforfatter bak rapporten, Mark Pagel, til ScienceDaily. (...)

Store statlige ansvar
dagbladet.no 2.5.2013
KLASSEREISE: Snl.no har med målrettede og svært kompetente medarbeidere — med millioner fra Fritt Ord i ryggen - bygget opp nettsiden på ny, og utviklet en kunnskapstjeneste av klasse. Den gamle, annonsefinansierte gratisversjonen var ikke liv laga.

100000 bruker daglig Store norske leksikon på nett. Har staten råd til å la være å redde det? (...)

Skrivefeil med makt
aftenposten.no 27.4.2013
Etter valget kan landet bli styrt av dyslektikere. Det er ikke nødvendigvis norsk skoles fortjeneste. (…)

Dyslektisk regjering Anslagsvis er det mellom 200 000 og 350 000 dyslektikere i Norge. Det er ikke lenger en sensasjon at noen av dem er kjente mennesker i fremtredende posisjoner. Men blir det borgerlig valgseier til høsten, kan det bli en dyslektisk milepæl: Statsministerkandidaten, Høyreleder Erna Solberg, hennes tidligere rådgiver Julie Brodtkorb og nåværende, Haakon Dagestad er dyslektikere. Det samme er KrF-leder Knut Arild Hareide, og altså Venstres Skei Grande. Den fjerde partilederen på borgerlig side, Siv Jensen, må melde pass akkurat her. FrP har, febrilsk leting til tross, heller ikke klart å hoste opp en annen kandidat til
«dysleksi-regjeringen».

KrF’s Hareide har følgende kommentar:

– Jeg håper noen lærere som leser dette vil fortelle om oss til elever på åtte-ni år som strever. De bør få vite at det er mulig å jobbe seg gjennom problemet og klare seg helt fint, sier han. (…)

– Rent lotteri om man får hjelp eller ikke
aftenposten.no 27.4.2013
Mange dyslektikere lykkes. Men fortsatt blir mange fanget opp for sent. Noen oppdages aldri.Hjelpemidlene, kartleggingsmetodene og lovteksten er på plass. Alt skulle tilsi at nordmenn som sliter med å lese og skrive, får topp hjelp.

Sånn er det ikke, ifølge ekspertene.

– Det er et rent lotteri hvilken hjelp elevene får, sier 1.-amanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger. – De har rettigheter på papiret, men det avhenger av kommuneøkonomi, kompetanse og enkeltlærere.

Både statistikken og hjerteskjærende enkelthistorier forteller om voksne som sliter: De har dårligere fysisk og psykisk helse enn andre, og så mange som seks av ti uføretrygdede har lese- og skrivevansker.

– Leseferdigheter er en så utrolig vesentlig del av livet i dag. Det gjør noe med selvfølelsen å ikke mestre det, fastslår han. (...)

Kvindelige lærere giver klogere børn
b.dk 24.4.2013
Elever med kvindelige lærere klarer sig bedre i folkeskolen end elever med mandlige lærere, viser ny undersøgelse. Det skyldes formentlig, at lærerfaget tiltrækker flere kvalificerede kvinder end mænd.

Mange ting har indflydelse på børns læring. Én af dem er, hvis læreren hedder Christine i stedet for Christian. Det er en af konklusionerne i en ny rapport fra SFI - Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, der har undersøgt sammenhængen mellem lærerens baggrund, ressourcer og undervisning og folkeskoleelevernes faglige præstationer.

Internationale undersøgelser har tidligere både be- og afkræftet, at lærerens køn i sig selv skulle betyde noget for elevernes præstationer, men i den nye danske undersøgelse er tvivlen til at overse.

»Analyserne af sammenhængen mellem køn og elevernes faglige præstationer viser, at elever med mandlige lærere klarer sig dårligere end elever med kvindelige lærere,« står der i rapporten, der udkommer i dag.

»Vi havde ikke regnet med at finde en forskel mellem mandlige og kvindelige lærere, så vi blev selvfølgelig overraskede, da det kom til det resultat,« siger Maria Falk Mikkelsen, der er en af forskerne bag rapporten.

Man kunne fristes til at tro, at mænd oftere end kvinder bliver sat til at undervise i klasser med urolige drenge og lignende, men det er ikke tilfældet:

»Mandlige lærere underviser ikke oftere klasser med flere indvandrere eller med et lavere uddannelsesniveau blandt forældrene. At elever med mandlige lærere klarer sig dårligere, synes dermed ikke umiddelbart at være et resultat af, at mandlige lærere underviser særligt udfordrede klasser«, står der i rapporten. (...)

Her er norske barns første ord
nrk.no 27.3.2013
4000 svar fra foreldre til barn i alderen åtte til 36 måneder er samlet inn til undersøkelsen.

Ikke overraskende står «mamma» som nummer én på topp ti-listen. «Hei» er ord nummer to.

en stor språkundersøkelse har Garmann sammen forskere fra Universitetet i Oslo vært med på å kartlegge norske barns femti første ord.

De har samlet inn mer enn 4000 svar fra foreldre til barn i alderen åtte til 36 måneder på et ordforrådsskjema på nettet, og satt sammen en liste over norske barns første ord.

Topp ti-lista er som følger:

  1. Mamma
  2. Hei
  3. Brr
  4. Nam-nam
  5. Pappa
  6. Nei
  7. Ha det
  8. Takk
  9. Voff voff (...)

Kritikstorm mot sökjätten: "Pinsamt, Google!"
dagensmedia.se 27.3.2013
Med hjälp av sina jurister försökte Google tvinga Språkrådet att ändra betydelsen av ordet "ogooglebar". Nu dundrar både pr-konsulter och politiker mot den amerikanska sökjätten.

Ett ord som betecknar något ”som inte går att hitta på webben med en sökmotor”.

Så beskrivs, eller snarare beskrevs, "ogooglebar" av Språkrådet innan påtryckningar från Googles jurister, som ville att "ogooglebar" enbart skulle syfta på en sökning med just Google, ledde till att ordet plockades bort från myndighetens nyordslista. (...)

Ingeniørene er de minst empatiske
e24.no 27.3.2013
TANKEVEKKER: Forskere ved universitetet i Linköping har undersøkt empati hos studenter. Chato Rasoal mener resultatene viser at ingeniørstudenter får mindre mulighet til å utvikle empatiske evner under studiene.

– Ifølge vår studie har ingeniørstudentene lavere grad av empati enn studenter fra andre programmer. Da man korrigerte resultatene ut i fra kjønn, var forskjellene mellom programmene mindre, men ingeniørstudenter hadde fortsatt lavest grad av empati, sier Chato Rasoal.

Han er psykologiforsker ved universitetet i Linkøping og har forsket på graden av empati hos studenter.

Rasoal har sammen med to andre forskere, Henrik Danielsson og Tomas Jungert, undersøkt 200 studenter fra seks utdanningsprogrammer. (...)

Trene opp empati
Forskere målte empati med en rekke spørsmål som viser graden av fantasi, evnen til å se ting fra andres perspektiv, bry seg om andre, men også uro og angst.

Rasoal sier at resultatene er tankevekkende, fordi det viser at ingeniørstudenter får færre muligheter til å forbedre sine empatiske evner i løpet av studiet. (...)

Hullete bok årets vakreste
aftenposten.no 22.3.2013
Et fåtall bøker når opp i konkurransen om Årets vakreste bok. Det hjelper å lage et hull tvers gjennom den.

Øyvind Torseters Hullet peker seg ut fordi den har et hull tvers igjennom seg. (...)

(Anm: Årets vakreste Bøker (no.wikipedia.org).)

Her er allé/allè/alle forvirret
aftenposten.no 6.3.2013Dette er historien om: Én gate, tre ulike skrivemåter, fire års nitid navnegranskning, og en ekspertgruppe, hvis banebrytende arbeid aldri nådde bystyret.

Prosjekt gatenavn skulle rydde opp i Oslos språklige skiltjungel. Så hvorfor florerer det fortsatt av feil? «Rydder opp i skiltslurv», skrev Aftenposten Aften en maidag
2008. Fire måneder tidligere hadde Prosjekt gatenavn blitt opprettet. Hensikten var å rydde opp i de mange skrivefeilene på byens gatenavnskilt. (...)

Fakta - Forkortelser for dummies
- Gate og gata: g. (ikke gt.)
- Vei og veien: v. (ikke vn.)
- Etasje: et. (ikke etg.)
- Plass og plassen: pl.
- Det skal kun brukes genitivsapostrof etter s, x og z. For eksempel Elias Blix’ gate. (...)

Språksvake barn får store problemer senere
nrk.no 25.2.2013
De flinkeste fireåringene i ny undersøkelse forstår tre ganger så mange ord som de svakeste.

Norske barn som behersker språket dårligst, får store problemer senere, ifølge en undersøkelse av barns ordforråd i førskolealder. (...)

Fra 0 og 1 til A, C, G og T
aftenposten.no 1.2.2013
I begynnelsen var Ordet, som det heter i en kjent bok. Dagens data- og genforskere har konstatert til gagns hvor sann denne setningen er. Mer spesifikt: I begynnelsen var tallene, eller bokstavene. Det binære språk består av to tall, 0 og 1, det genetiske av de fire bokstavene A, C, G og T, som hver benevner én av DNAets fire byggesteiner. Sistnevnte språk er utviklet av naturen for å lagre informasjon, mens førstnevnte er den menneskeskapte metoden til å lagre og formidle kunnskap.

Nå har britiske forskere funnet en måte å oversette budskap fra binært til genetisk språk på. Ikke bare det: De gjemmer de nye dokumentene inni DNA-strenger som så sendes via e-post. Siden naturens språk er mye bedre enn det menneskeskapte, innebærer det at en fremtidig «DNA-PC» vil kunne lagre info langt mer bestandig og komprimert. Lydfilen forskerne anvendte i sitt forsøk, var Martin Luther Kings legendariske tale «I Have a Dream». Forsøket er omtalt i Nature. (...)

Dette er en god tittel
Tidsskr Nor Legeforen 2013; 133:129 (22.1.2013)
Overskriften på en vitenskapelig artikkel er god når den er dekkende for innholdet og får deg til å lese videre

I reklamebransjen heter det at en annonse må fange leserens oppmerksomhet innen ett sekund. Har dette relevans for forskningspublisering? Mer enn du kanskje tror, og mer enn mange forskere liker å tro.

Forskning har liten verdi hvis ikke resultatene når frem til andre. Pasientbehandlingen og forståelsen av biologiske og sosiale fenomener påvirkes av ny forskning bare hvis resultatene og analysene blir lagt merke til. Et forskningsprosjekt er ikke ferdig før forskningsartikkelen er publisert og lest, forstått og trodd på av andre. Godt språk, illustrerende figurer og oversiktlige tabeller bidrar til at forfatterens budskap når frem til leserne (1, 2). Like viktig er det at artikkelens overskrift – tittelen – er utformet slik at den tiltrekker lesere – på samme måte som reklamen tiltrekker forbrukere. (...)

Så mange ord skal barnet ditt kunne
dagbladet.no 5.1.2013
«MAMMA»: Det er stor stas når den lille hjerteknuseren sier sitt første ord. Veldig ofte er det "mamma". (...)

Barnets første ord

Disse ordene er de første norske barn lærer å si (i denne rekkefølgen):

1. Mamma
2. Pappa
3. Hei
4. Nam-nam
5. Brr (billyd)
6. Nei
7. Ha det
8. Borte! (i forbindelse med leken)
9. Bæææ
10. Grr
11. Voff voff
12. Ja

Kilde: Kristian E. Kristoffersen og Hanne Gram Simonsen "Tidlig språkutvikling hos Norske barn" (...)

Sykepleier feilmedisinerte på grunn av dårlig norsk
dagbladet.no 24.12.2012
Helsetilsynet er koblet inn etter at en innleid vikarsykepleier gjorde flere farlige feil under en nattevakt på Bergen Røde Kors Sykehjem i november.

En smertepumpe som var gått tom ble ikke skiftet, en pasient ble feilmedisinert, og tabletter var lagt feil i alle medisindosettene. Feilene skal ha oppstått på grunn av språkproblemer, skriver Bergens Tidende. (...)

Tidlige indikatorer for sen språkutvikling
fhi.no 23.10.2012
En ny studie fra Folkehelseinstituttet i samarbeid med Universitetet i Oslo viser at sen bruk av imitative handlinger, samt lavere nivå av språkforståelse og språkproduksjon ved 18 måneder, er assosiert med sen språkutvikling ved 3 års alderen.

Mange barn viser sen språkutvikling i de første årene. Avhengig av hvordan man måler dette, så har man funnet at mellom 8 og 15 prosent av 2-3 år gamle barn viser sen språkproduksjon, hvorav mange er i risiko for vedvarende forsinkelser. Derfor har mye forskning vært rettet mot å studere sammenhenger mellom barns tidlige nonverbale kommunikasjon og deres språkutvikling, for å kunne tidlig identifisere språkforsinkelser hos barn som har behov for oppfølging.

Denne studien tok i bruk mødres rapporteringer om barns kommunikasjon og språk fra Den Norske Mor og Barn undersøkelsen, og inkluderte 42,517 barn ved 18 måneder og 28,107 av de samme barna ved 3 år. (...)

Intens trening gir bedre læring
nrk.no 9.10.2012
Å trene rett etter at du har lært noe gjør at du husker det litt bedre. Det spiller ingen rolle hvordan du trener. Du kan sykle, løpe eller hoppe tau – så lenge når opp på 80–90 prosent av makspulsen.

Du blir bedre til å huske bevegelser hvis du får opp pulsen like etter du har øvd.

Hjernen din blir bedre til å huske en bevegelse hvis du like etter treningen får opp pulsen i noen få minutter. Det viser ny forskning fra Institut for Idræt ved Københavns Universitet i Danmark.

– Driver man intens fysisk aktivitet, for eksempel sykling, etter å ha lært en motorisk oppgave, presterer man bedre i samme oppgave syv dager senere, forteller Kasper Skiver, doktorgradsstudent ved Københavns Universitet. (...)

Roman med hjertet i halsen
aftenposten.no 1.10.2012
ANMELDELSE: Det er bare så vidt denne lysende boken i det hele tatt kommer ut.

I fjor var det Merethe Lindstrøm. Vår anmelder håper det blir Lars Amund Vaage som får det store gjennombruddet i år.

Syngja har vært et ekte risikoprosjekt for Lars Amund Vaage, og man skjønner raskt hvorfor: I denne boken er den drevne forfatteren først og sist en sårbar far til et skjørt og utsatt barn. Vaage fortalte om henne i et intervju i Aftenposten nylig.

Når han nå for første gang skriver åpent om datterens autisme, er det med stadig frykt for å utlevere et menneske som ikke kan forklare seg.
Ingen andre enn datteren kan heller velsigne prosjektet, men Syngja er i hvert fall blitt en lysende roman full av ømhet, tragedie og skjebnesvangre scener.

Nakent
Kanskje er det nettopp det nakne temperamentet som gjør Syngja til noe nytt i hans forfatterskap.

Jeg har aldri lest en dårlig bok av Lars Amund Vaage, men han kan unektelig få leseren til å føle seg som en beundrer av et formfullendt verk som har nok med seg selv.

«Eg skreiv om det eg kunne fortelja, utan å trø meg sjølv for nær,» medgir Vaage nå. «Eg måtte gå på den smale stigen, ikkje for nær dei farlege stupa (...). Men barnet var på papira mina, i notata. Barnet kasta skugge over arka (...).»

I Syngja er distansen borte og barnets skyggetilværelse over.

Tilbake står en forfatter som sikter rett mot flammene og samtidig fremkaller en tilsvarende åpenhet hos leseren. Ordet forløsning kunne passe her, om det ikke var fylt med så mye gammeldags patos. (...)

(Anm: Alltid på parti med de svakeste. (…) Forfatteren Lars Amund Vaage skriver om sine erfaringer som far til en funksjonshemmet jente. (…) Folk med autisme har for det meste betalte venner. Og det blir nesten verre og verre etterhvert som de vokser til. Når mor og far og søsken faller fra, er de ofte helt uten nettverk utenfor institusjonene. - Du retter et kritisk blikk mot det språket hjelpeapparatet og helsevesenet bruker, et slags instrumentelt fagspråk som spiser seg inn i det normale foreldrespråket. Hva har det gjort med deg som far?  (aftenposten.no 30.1.2016).)

Juksetatte studenter fikk advokathjelp for store beløp - bare én ble renvasket
vg.no 9.9.2012
(VG Nett) Universitetene betalte tusenvis av for advokater for juksetatte studenter i fjor. Likevel ble flertallet av studentene ikke renvasket for anklagene.

I fjor betalte de største norske universitetene sammen med høgskolen i Oslo over 170.000 i advokatutgifter til til sammen 23 juksetatte studenter. Bare én av studentene ble fullstendig frikjent for vedtaket om juks.

BAKGRUNN: Bruker millioner på juksetatte studenter

Som VG Nett tidligere har skrevet, har studentene krav på gratis advokat når fuskingen anses som så alvorlig at de kan bli utestengt fra skolen. Tall VG Nett har samlet inn fra de største utdanningsinstitusjonene, viser at av de aller fleste likevel ikke har fått medhold. (...)

Juksemakerne blir tatt
nrk.no 6.7.2012
I Nord-Trøndelag leier skoleelevene pc av fylkeskommunen. Der er det installert et program som overvåker datatrafikken.

Nord-Trøndelag er det eneste fylket i landet hvor eksamensjuks blir avslørt av et slags spionvarprogram.

Bjørg Helland sier det er få elever som prøver seg på juks i Nord-Trøndelag.

I andre fylker opplever man at elever jukser på eksamener ved for eksempel å laste ned oversettelsesprogram til sin datamaksin. Det går ikke i Nord-Trøndelag.
– Nei, ved hjelp av denne programvaren registrerer vi alle forsøk på å laste ned noe fra internett. Vi har egne loggevakter som følger med elevenes datamaskiner under eksamener og heldagsprøver, sier Helland. (...)

Excessive Sleepiness May Be Cause of Learning, Attention and School Problems
sciencedaily.com 1.5.2012
ScienceDaily (May 1, 2012) — Children who have learning, attention and behavior problems may be suffering from excessive daytime sleepiness, even though clinical tests show them sleeping long enough at night, a new study reports.

Penn State researchers studied 508 children and found that those whose parents reported excessive daytime sleepiness (EDS) -- despite little indication of short sleep from traditional measurements -- were more likely to experience learning, attention/hyperactivity and conduct problems than children without EDS.

The culprits? Obesity, symptoms of inattention, depression and anxiety, asthma and parent-reported trouble falling asleep have been found to contribute to EDS even among children with no signs of diminished sleep time or sleep apnea.

"Impairment due to EDS in cognitive and behavioral functioning can have a serious impact on a child's development," said Susan Calhoun, PhD, the study's lead author. "When children are referred for neurobehavioral problems, they should be assessed for potential risk factors for EDS. Recognizing and treating EDS can offer new strategies to address some of the most common neurobehavioral challenges in young school-age children." (...)

SEQUELAE OF EXCESSIVE DAYTIME SLEEPINESS IN YOUNG CHILDREN
Learning, Attention/Hyperactivity, and Conduct Problems as Sequelae of Excessive Daytime Sleepiness in a General Population Study of Young Children

Sleep 2012;35(05)
(...) Conclusions: This study suggests that in a large general population sample of young children, parent-reported EDS is associated with neurobehavioral (learning, attention/hyperactivity, conduct) problems and poorer performance in processing speed and working memory. Impairment due to EDS in daytime cognitive and behavioral functioning can have a significant impact on children's development. (...)

Ta pauser når du snakker
ukeavisenledelse.no 9.5.2012
Holde en presentasjon? Gi publikum anledning til å ta imot det du sier.

Skuespillere tar ofte en liten pause når de har avsluttet en setning eller frase, registrerer coach Jerry Weissman i et innlegg på nettsidene til Harvard Business Review. Den lille pausen gir den som lytter tid til å ta til seg ordene, og dette mener Weissman vi alle kan lære av.

Når man står der på en scene og skal snakke til et publikum, er det imidlertid lett å bli stresset, med det resultat at man snakker fortere enn man pleier. Og hopper bukk over pausene.

Når man skal lage en pause, er det ifølge Weissman et triks å la stemmen gå nedover i tonehøyde, istedenfor oppover, på slutten av setningen. Dette kan gjøre at du framstår med mer autoritet – samtidig som det blir lettere å legge inn i verdifulle pausene. (...)

Ned til fjellet
dagbladet.no 24.4.2012
ALDRI MER: Store Norske Leksikon har fått en ansiktsløftning og blitt relansert på nett. Det er en riktig og viktig satsning. Kanskje redaktørene også snart får has på formuleringen «Hans far var en forfinet humanist, hans mor robust og funksjonsglad».

Det er behov både for det organiske Wikipedia og det systematiske Store Norske Leksikon. (...)

Språkvansker fører til alvorlige avvik på sykehjemmene
nrk.no 29.3.2012
Feilmedisinering og andre alvorlige misforståelser oppstår på norske sykehjem som følge av at de ansatte ikke kan godt nok norsk.

Over 60 prosent av pleiere ved sykehjemmene i Norge har opplevd kritikkverdige episoder fordi noen av de ansatte snakker for dårlig norsk.

I en ny undersøkelse har 1474 ansatte ved norske sykehjem fortalt hvordan de opplever sin arbeidshverdag.

85 prosent sier at de har varslet om avvik på arbeidsplassen, og 40 prosent av de spurte har også opplevd ting de har ønsket å rapportere, men unnlatt å gjøre det. (...)

Matteskrekk
Påvirker hjernefunksjoner

aftenposten.no 29.3.2012
Når elever med matteskrekk forsøker å løse vanskelige regnestykker, blir hjernen deres påvirket på samme måte som når de ser noe skremmende. Det konkluderer en forskergruppe ved Stanford University.

Forskerne har foretatt MR-undersøkelser av hjernene til elevene. Og de har funnet ut at elever med redsel for matematikk, og som blir bedt om å utføre forskjellige regnestykker, får økt aktivitet i deler av hjernen som forbindes med redsel. Det er de samme delene av hjernen som aktiviseres hvis man for eksempel ser en slange, ifølge professor Vinod Menon. (...)

Dålig sömn sänker betyg
svd.se 26.3.2012
Var tredje svensk tonåring sover för lite. Och dåliga sömnvanor ger sämre betyg. SvD har testat sömnkontot hos en femteklass. Sena aktiviteter och Skype var några av orsakerna till att det ibland kunde bli sena kvällar.

I den femteklass i Stockholm som SvD besöker har eleverna inte några svårigheter att gå och lägga sig i tid. Vanligast är att krypa till kojs vid 21.30, för att somna någon halvtimme senare. De flesta måste bli påminda av sina föräldrar att det är läggdags. Flera av dem svarar att det är skönt att få gå och lägga sig och att de blir sömniga på kvällen av att läsa eller titta på tv.

Enligt Stockholms läns landstings vårdupplysning ska barn mellan sex och tolv år sova ungefär tio, elva timmar per dygn. I femteklassen som SvD besöker är det nästan ingen av 11-åringarna som sover mer än nio timmar. Vissa sover bara åtta timmar eftersom de måste gå upp tidigt.

En del märker hur det kan bli svårare att somna om de är uppe i varv av olika anledningar. (...)

Ser matteangst i hjernen
nrk.no 23.3.2012
- Den samme delen av hjernen som reagerer på skremmende situasjoner, som å se en edderkopp eller en slange, viser også en økt respons hos barn med mye matteangst, sier ekspert.

Tallskrekk er ikke innbilning. Forskere ser tydelige forskjeller i hjernene på barn med og uten matteangst.

Er mattestykker morsomme gåter som du gleder deg til å løse? Eller gir tallene deg vondt i magen og svette håndflater?

Hører du til siste kategori kan du ha matteangst – en spesiell form for skrekk som knytter seg nettopp til behandling av tall og ligninger, og som angivelig rammer nærmere 60 prosent av befolkningen.

Og nå mener altså amerikanske forskere at tallskrekken er en helt håndgripelig form for angst.

•Les: Abelprisen til ungarsk matematikar

Etter å ha fMRI-skannet 46 barn som løste addisjons- og subtraksjonsoppgaver, konkluderte teamet med at hjernen til de matteredde viste helt spesielle aktivitetsmønster.

- Den samme delen av hjernen som reagerer på skremmende situasjoner, som å se en edderkopp eller en slange, viser også en økt respons hos barn med mye matteangst, sier Vinod Menon i en pressemelding fra Stanford University. (...)

Da barna ble hjerneskannet, viste det seg derimot at hjernene til ulike barn reagerte forskjellig på matematikkoppgavene de ble satt til å løse.

De som hadde skåret høyt på matteangst, hadde høyere aktivitet i amygdala, hjernens hovedsenter for angst. Det samme gjaldt for en del av hippokampus som styrer med innlæring av nye minner. (...)

- Forskning har vist at matteangst har en negativ effekt på matematikkferdigheter, noe som har en uheldig innvirkning på karrierevalg, sysselsetting og profesjonell suksess, skriver forskerne i Psychological Science.

Det virkelig store spørsmålet er så klart hvordan denne skrullete skrekken har utviklet seg i utgangspunktet. Ble våre forfedre forfulgt av differensialligninger? (...)

Mor og far-trikset koster norske skattebetalere 55 millioner kroner
na24.no 19.3.2012
JUKSER TIL SEG 55 MILLIONER KRONER: Nesten 2000 studenter jukser til seg borteboerstipend.

Ljuger om at de ikke bor hjemme hos mor og far og får deler av studielånet omgjort til stipend. (...)

36.320 kroner per jukser
At 3,6 prosent jukser skulle tilsi at 6354 studenter klarer å snike til seg borteboerstipend og dermed en fordel på 36.320 kroner. Regnestykker er imidlertid mer komplisert.

- Av de 176.500 luker vi ut studenter som vi mener i praksis ikke har mulighet til å jukse. Det dreier seg om studenter som bor langt fra foreldrene. Bor foreldrene i Tromsø og studenten studerer i Oslo er eksempel på dette, sier Simonsen. (...)

Exercise Might Boost Kids' Academic Ability (Trening kan øke barns akademiske evner)
consumer.healthday.com 12.3.2012
Pretest 'warm-ups' boosted test scores in study of Italian schoolchildren

MONDAY, March 12 (HealthDay News) -- Promoting physical activity among young school kids can end up improving their academic performance, a new study suggests.

Italian researchers tracked 138 children aged 8 through 11 who took mental acuity tests under a series of conditions that sometimes involved physical activity and sometimes did not.

"Schoolteachers frequently claim that students lose attention and concentration with prolonged periods of academic instruction," first study author Maria Chiara Gallotta, at the University of Rome, said in a news release. "The key elements of learning, particularly important during development, are attention and concentration. Our study examined the relationship between exertion and the attention and concentration levels of schoolchildren."

The findings appear in the March issue of Medicine & Science in Sports & Exercise. (...)

(Anm: Mental, physical exercises produce distinct brain benefits. The study, published in Frontiers in Human Neuroscience, found that healthy adults who participated in cognitive training demonstrated positive changes in executive brain function as well as a 7.9 percent increase in global brain flow compared to study counterparts who participated in an aerobic exercise program. (medicalxpress..com 18.7.2016).)

Ny studie fra Den norske mor- og barn undersøkelsen
fhi.no 22.2.2012
Bedre språkforståelse hos jenter enn hos gutter

Jenter forstår språk bedre enn gutter både ved 18 måneder og tre års alder, men noe av forskjellen jevner seg ut mellom halvannet og tre år. For begge kjønn spiller mors utdanning positivt inn, og førstefødte forstår språk tidligere enn senere søsken. Dette er hovedfunnene i en ny studie fra Den norske mor- og barnundersøkelsen (MoBa). (...)

(Anm: Impact of gender, maternal education, and birth order on the development of language comprehension: a longitudinal study from 18 to 36 months of age. J Dev Behav Pediatr. 2012 Feb;33(2):146-55.)

500 snakker for dårlig norsk
kommunal-rapport.no 15.2.2012
Oslo kommune setter strengere krav til norskkunnskap for å få jobb i barnehagene.

Over 500 ansatte i barnehagene i Oslo snakker ikke flytende norsk, ifølge en undersøkelse Aften har gjort i bydelene i kommunen. Fordi undersøkelsen er ufullstendig, er antakelig det riktige tallet høyere.

Ifølge avisa er det strengere språkkrav til sjåfører som jobber for Oslo Taxi enn til de som blir ansatt i barnehager.

Pedagogisk leder i Lakkegården barnehage, Pirabahini Somasundaram, støtter kravet som nå kommer, om at alle skal bestå en norskprøve. (...)

Effektive strategier for livslang læring i de nordiske lande
norden.org 10.2.2012
I tråd med Lissabonstrategien er det de nordiske landes mål, at øge befolkningernes deltagelse i voksen- og efteruddannelse, særligt blandt kortuddannede og tosprogede.

Det er baggrunden for undersøgelsen af landenes kompetencepolitiske indsatser til fremme af livslang læring for alle. Undersøgelsen fokuserer på samarbejdet mellem myndigheder og arbejdsmarkedets parter, samspillet mellem uddannelsesinstitutioner og virksomheder, samt indsatser for at styrke voksnes nøglekompetencer.

De nordiske strategier for livslang læring har flere fællestræk, herunder:

• samarbejde mellem de uddannelses- og de arbejdsmarkedspolitiske myndigheder
• øget fokus på realkompetencer, vejledning og rådgivning
• tendens til mere offentlig regulering og frivillig koordinering

Rapporten afsluttes med anbefalinger til opfølgende arbejde og til videre analyser på området. (...)

(Anm: Effektive strategier for livslang læring i de nordiske lande (norden.org 10.2.2012).)

Språklig funksjonshemming
forskning.no 31.1.2012
Funksjonshemming må omtales på en mer nyansert måte, mener forsker.

– Er du funksjonshemmet hvis du beveger deg i rullestol bortover en flat veistrekning, spør Jan Grue.

Grue er stipendiat ved Universitetet i Oslo og ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har forsket på språket som brukes for å omtale funksjonshemming.

– I dagligtalen sier man at noen har en funksjonshemming. Men en funksjonshemming er en grunnleggende relasjonell størrelse som bør omtales på en mer nyansert måte.

– Beveger du deg bortover en landevei i rullestol kommer du deg like godt frem som noen andre, sier han. (...)

Slik oversetter du navn med Æ, Ø og Å, til flybilletten
dagbladet.no 30.12.2011
Null problem så lenge forskjellen fra passet kan forklares.

For noen uker siden skrev Dagbladet om en dagbladleser som følte det som å bli svindlet da han måtte kjøpe ny flybillett fordi navnet var oppført med en bokstav for mye på den opprinnelige billetten.

Dagbladets reiseekspert, Elise Marie Korsvik fra Forbrukerrådet, forklarte da at det er svært viktig at navn, også mellomnavn, på billetten er identisk med det som står i passet.

Det er nemlig den reisende sitt ansvar at alle reisedokumenter, som pass, visum og så videre, er i orden før innsjekk på flyplassen. (...)

- Flyspråket er internasjonalt og inneholder ikke våre særnorske bokstaver som Æ, Ø og Å. Derfor må disse bokstavene erstattes og omskrives, sier hun.

Det er ikke noe fasit på hvordan dette skal gjøres, men det sikreste er å erstatte bokstavene slik råder hun:

Æ = AE
Ø = OE
Å = AA (...)

Two Brains Running
nytimes.com 25.11.2012
In 2002, Daniel Kahneman won the Nobel in economic science. What made this unusual is that Kahneman is a psychologist. Specifically, he is one-half of a pair of psychologists who, beginning in the early 1970s, set out to dismantle an entity long dear to economic theorists: that arch-rational decision maker known as Homo economicus. The other half of the dismantling duo, Amos Tversky, died in 1996 at the age of 59. Had Tversky lived, he would certainly have shared the Nobel with Kahneman, his longtime collaborator and dear friend.

Human irrationality is Kahneman’s great theme. There are essentially three phases to his career. In the first, he and Tversky did a series of ingenious experiments that revealed twenty or so “cognitive biases” — unconscious errors of reasoning that distort our judgment of the world. Typical of these is the “anchoring effect”: our tendency to be influenced by irrelevant numbers that we happen to be exposed to. (In one experiment, for instance, experienced German judges were inclined to give a shoplifter a longer sentence if they had just rolled a pair of dice loaded to give a high number.) In the second phase, Kahneman and Tversky showed that people making decisions under uncertain conditions do not behave in the way that economic models have traditionally assumed; they do not “maximize utility.” The two then developed an alternative account of decision making, one more faithful to human psychology, which they called “prospect theory.” (It was for this achievement that Kahneman was awarded the Nobel.) In the third phase of his career, mainly after the death of Tversky, Kahneman has delved into “hedonic psychology”: the science of happiness, its nature and its causes. His findings in this area have proved disquieting — and not just because one of the key experiments involved a deliberately prolonged colonoscopy.

“Thinking, Fast and Slow” spans all three of these phases. It is an astonishingly rich book: lucid, profound, full of intellectual surprises and self-help value. It is consistently entertaining and frequently touching, especially when Kahneman is recounting his collaboration with Tversky. (“The pleasure we found in working together made us exceptionally patient; it is much easier to strive for perfection when you are never bored.”) So impressive is its vision of flawed human reason that the New York Times columnist David Brooks recently declared that Kahneman and Tversky’s work “will be remembered hundreds of years from now,” and that it is “a crucial pivot point in the way we see ourselves.” They are, Brooks said, “like the Lewis and Clark of the mind.” (...)

Tolkens makt
dagbladet.no 28.10.2011
Antakelig finnes det flere enn Fritz Moen som har vært utsatt for justismord og andre uriktige avgjørelser på grunn av dårlig tolkning. (...)

Tale som Yoda vil vi. Måske.
b.dk 14.10.2011
Sætningsopbygningen i et sprog følger i reglen et bestemt udviklingsmønster, viser ny forskning. Jedimester Yoda fra Stjernekrigsfilmene er med sin omvendte ordstilling enten lang tid før sin tid, eller lang tid bagefter.

Rækkefølgen af sætningsled i et sprog har udviklet sig i bestemte mønstre fra et stamsprog, hævder omstridte sprogforskere.

De fleste moderne sprog har en sætningsopbygning med grundled eller subjekt først, dernæst udsagnsled/verbum og til sidst genstandsled/objekt, som gode kommasættere vil afmærke med hhv. kryds, bolle og trekant. Eksempelvis "hunden bed manden". Eller "pigen spiser æblet". I bisætninger, spørgsmål, udsagn, avisoverskrifter og andre afvigende sprogforeteelser kan der ændes på rækkefølgen, men generelt bruger vi Subjekt-Verbum-Objekt eller SVO.

To kontroversielle sprogforskere, en fysiker og en antropolog, sigier nu at vores fjerne forfædre delte et stamsprog med opbygningen Subjekt-Objekt-Verbum, SOV, som i "hunden manden bed", og "pigen æblet spiser". Den opbygning ser forskerne i langt de fleste uddøde sprog, blandt andet i latin, hvor omfattende brug af bøjninger også hjælper med forståelsen af, hvem der bider eller spiser hvem.

Læs også: Far hedder papa på 700 sprog

Det videnskabelig originalpapir er publiceret i PNAS (Proceedings of the Nationnal Acadamy of Sciences): The origin and evolution of word order

Den gradvise ændring af sætningsopbygningen følger som regel et bestemt mønster, siger de to forskere, der har analyseret 2135 af verdens mellem 6000 og 7000 eksisterende sprog for at finde et udviklingsmønster.

Den hyppigste udvikling sker fra SOV (Hunden manden bed) til SVO (Hunden bed manden), som findes i 770 af de undersøgte sprog.
Yderst sjældent kan der fra SOV ske en udvikling til OSV, "manden af hunden blev bidt" eller OVS, "manden blev bidt af hunden", som vi på dansk er nødt til at bruge hjælpeord og passiver for at udtrykke. Desuden findes en række blandingsformer, hvor rækkefølgen ikke er entydig.

Læs også: Danske forskere knækker koden til fortidens sprog (...)

Folat kan forebygge sen språkutvikling
dagensmedisin.no 13.10.2011
Barn av mødre som tok folat rett før og tidlig i svangerskapet, hadde halvert risiko for svært forsinket språkutvikling ved tre års alder, sammenlignet med barn av mødre som ikke tok folat.

Det viser verdens første studie på mors bruk av folat og språkutvikling, melder Folkehelseinstituttet. Studien inkluderer nærmere 40 000 barn fra Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) ved Folkehelseinstituttet.

Må etterprøves
Resultatene er publisert i JAMA (Christine Roth m.fl.). Forskerne bak studien er klare på at siden dette er den første i sitt slag, må resultatene etterprøves av andre før funnene kan tillegges stor vekt.

Forskerne påpeker at også andre faktorer kan ha betydning for svært forsinket språkutvikling, som for eksempel hørselsproblemer og utviklingsvansker og at det i tidlige leveår er stor variasjonsbredde i barns utvikling.

Nevralrørsdefekter
Det har lenge vært kjent at tilskudd av folat tidlig i svangerskapet minsker risikoen for nevralrørsdefekter, som for eksempel ryggmargsbrokk.

Resultatene fra denne studien tyder på at folat også er viktig for flere sider av nevrologisk utvikling, som språkutvikling, og at den beskyttende effekten av å ta folat sammenfaller med tidsrommet for forebygging av nevralrørsdefekter, skriver Folkehelseinstituttet.

Støtter anbefalinger
Studien viste ingen beskyttende effekt av folat på forsinket motorisk utvikling hos barnet. For kvinner som tok andre vitaminer tidlig i svangerskapet, men ikke folat, var det heller ingen effekt på språkutviklingen hos barnet. Det samme var tilfellet for inntak av folat først etter uke åtte i svangerskapet.

Funnet støtter Helsedirektoratets oppfordring om at gravide skal ta ekstra folattilskudd og at de bør starte med tilskudd før de blir gravide. (...)

Synkende IQ blant mannlige lærere
aftenposten.no 12.10.2011
Eldre lærere har større evne til å lære enn sine yngre mannlige kolleger.

Les også:

Professor: – Lærere må lære å bruke Facebook
Slike lærere vil elevene ha
Lærere får ikke videreutdanning

Det viser en omfattende studie gjennomført av NHH-forskerne Kjell Gunnar Salvanes, Jarle Møen og Helge Sandvig Thorsen, skriver bt.no.

Funnene baserer seg blant annet på resultatene fra IQ-tester av alle norske menn som var inne til sesjon og er født mellom 1950 og 1980. De som gjorde det godt på disse testene, fikk i snitt også bedre resultater på skolen, større suksess i arbeidsmarkedet og høyere lønn.

Av de mange hundre tusen som har gjennomført IQ-tester som 20-åringer, har forskergruppen ved NHH i denne studien fulgt de unge mennene som valgte lærerutdanning. (...)

- Dette vitner om norsk katastrofe
na24.no 23.9.2011
TALL SOM BEKYMRER: - Sett fra utsiden vitner økningen i trygdeutgifter om at en nasjonal katastrofe har inntryffet, sier NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.

Elendig skole tvinger titusener til å leve på staten, mener professor.

Onsdag 21. september bragte NA24 et intervju med NHH-professor Rögnvaldur Hannesson.

Professoren går hardt ut mot det norske trygdesystemet og norsk holdning til det å gå på trygd fremfor å jobbe.

Les saken her: - Betaler nordmenn for å drive dank

Lite fornøyd SV-topp
Dette fikk SVs sosialpolitiske talsperson og stortingsrepresentant Karin Andersen til å rase.

- Hannesson og høyresiden påstår at det er blitt så voldsomt akseptert å motta trygdeytelser. Misbruk av trygdeordninger er svært alvorlig, på samme måte er det alvorlig når folk ikke får innfridd rettigheter de har etter folketrygden. Det at noen utnytter eller misbruker en ordning kan aldri rettferdiggjøre at andre skal gjøres fattigere, sier Andersen til NA24.

Les hele saken her: SV-topp fly forbannet på professor (...)

Slik gjør du det:
Tegnet som forsvant fra Word

dinside.no 15.9.2011
Microsoft Word har fjernet tomme-tegnet. Her er forklaringen - og fiksen.

DinSide Visste du at tegnet som sitter over 2-tallet på tastaturet ditt egentlig er et tomme-tegn? Hvis du for eksempel skal angi størrelsen på en TV-skjerm, kan du bruke tegnet. Din nye TV er for eksempel 50".

Mange bruker også tegnet når de skal sitere noen, eller når de skal etterligne lyder eller utrop. Problemet er bare at anførselstegnet, sitattegnet eller hermetegnet (kjært tegn har mange navn) egentlig er et helt annet tegn.

På norsk er det ifølge Wikipedia vanlig å bruke doble vinkler, « og ». Man kan også bruke doble apostrofer, som “her”, men legg merke til at disse ikke må forveksles med det rette tomme-tegnet ". (...)

Word endrer automatisk
At mange bruker feil anførselstegn har korrekturavdelingen hos Microsoft bestemt seg for å gjøre noe med. Etter de siste oppdateringene til den norske versjonen av Office 2010 endres automatisk tomme-tegnet til doble vinkler, takket være fortløpende autokorrektur.

Hvis du av forskjellige grunner ikke ønsker dette (du mister blant annet muligheten til å skrive tomme-tegnet), kan du deaktivere denne autokorrekturen. Vi har fått følgende framgangsmåte fra Nicholai Hamre hos Microsoft: (...)

Funksjonshemmede kan styre berøringsskjerm
digi.no 6.9.2011
Apple har søkt patent for en allsidig løsning som ikke nødvendigvis begrenses til iOS.

Berøringsskjermer har revolusjonert grensesnittet til moderne mobiltelefoner og gitt opphav til en ny kategori hjelpemidler, nettbrett. Samtidig skaper nyvinningen nye utfordringer for funksjonshemmede.

Apple leverte 1. september en patentsøknad for å løse problemet: Accessory Protocol For Touch Screen Device Accessibility.

Patentet er formulert med tanke på å dekke nær sagt alle slags tenkelige løsninger for å la funksjonshemmede betjene apparater med berøringsskjermer.

Poenget er å oversette kommandoer og parametere fra og til et tilpasset apparat som betjenes av en funksjonshemmet. Tegningen viser en kontrollpinne med to knapper: Det presiseres at dette er bare et eksempel, og at den tilpassede kontrollen kan omfatte omtrent hva som helst, som egen høyttaler, skjerm, hodepinne, leselist og så videre. (...)

Drapstruet etter språktesting
side2.no 31.8.2011
Tobarnsfar og daglig leder i Drammen Taxi Glenn A. Hole lever med voldsalarm etter å ha mottatt drapstrusler.

DRAMMEN: Det startet tidlig i sommer, med en spiker i bildekket. Daglig leder i Drammen Taxi, Glenn A. Hole (35), husker at han stusset over at spikeren sto i siden av dekket. Han lurte på hvordan den hadde havnet der.

Så fikk kompanjongen hans, Pål Kristen Stenstad, kvalitetsleder i Drammen Taxi, en spiker i siden av sitt dekk. Hole begynte å ane et mønster.

– Det var tydelig sabotasje, hevder han. (...)

300 000 leser for dårlig
aftenposten.no 28.8.2011
Det fører til frafall i skolen, arbeidsledighet og uførhet.

- Ordene krøller seg. Når jeg skriver noe, er det ingen som skjønner hva det står.

Kristian er 19 år og leser så dårlig at det er vanskelig å komme inn i arbeidslivet. Han kan bokstavene, han kan lese en tekst høyt – men han skjønner ikke innholdet. Selv enkle tekster må han lese minst fire ganger. Og Kristian er bare én av mange. En av ti voksne nordmenn leser så dårlig at de har problemer med å fungere i samfunnet.

- 300 000 er faktisk et forsiktig anslag. Ifølge tallene til OECD ligger rundt en million nordmenn under grensen, sier førsteamanuensis Egil Gabrielsen ved Universitetet i Stavanger.

Han understreker at de 300 000 ikke er analfabeter, men at de ikke mestrer lesing på det nivået som kreves i et moderne samfunn. (...)

US Merriam-Webster dictionary adds "tweet," "bromance"
reuters.com 25.8.2011
Aug 25 (Reuters) - Crowdsourcing tweeters bonding in bromance and tracking cougars earned an official place in the English lexicon on Thursday when Merriam-Webster announced the addition of 150 words to its 2011 Merriam-Webster's Collegiate Dictionary.

Social media-influenced terms like "crowdsourcing," which is "the practice of obtaining information from a large group of people who contribute online," joined pop culture-informed words such as "bromance" -- a "close, nonsexual friendship between men" and a new definition for "cougar" -- a "middle-aged woman seeking a romantic relationship with a younger man." (...)

How does a word enter what Merriam-Webster says is the best-selling U.S. dictionary?

"The answer is simple: usage," according to Merriam-Webster.

Editors devote hours each day to monitoring which words people use most often and how they use them in books, newspapers, magazines and electronic publications, says the website of Merriam-Webster, an Encyclopaedia Britannica Company. (...)

- Vi surfer mer og snakker mindre
na24.no 29.8.2011
170 prosent økning i mobildatatrafikk.

Det ble satt rekord i datanedlasting via mobiltelefonen i juli. Mobilselskapet Chess - med en halv million kunder - opplevde en økning på 170 prosent i juli sammenlignet med tilsvarende måned i 2010.

- Vi surfer mer og snakker mindre, konkluderer markedsdirektør Jarle Alvær i en melding.

Alvær sier det er kraftige endringer i adferden til dagens mobilbrukere sammenlignet med bare noen år tilbake. I juli i fjor lastet Chess-kundene ned cirka 18 millioner megabytes mens tallet i juli 2011 var på 48 millioner megabytes. Alvær sier videre at terroraksjonene i Oslo og på Utøya ikke er grunnen til den massive oppgangen. (...)

Studenter lyver til seg pengestøtte
nrk.no 23.8.2011
Lånekassen får stadig inn tips fra ærlige studenter som irriterer seg over at noen jukser til seg penger. Studentene oppgir at de bor på en annen adresse enn hjemme hos foreldrene.

Hjemmeboende studenter oppgir falske adresser for å svindle til seg borteboerstipend. Lånekassen kan i verste fall ha tapt 96 millioner kroner i fjor. (...)

Kan bli politianmeldt
I de verste svindeltilfellene risikerer studentene en politianmeldelse.

- Har studenten sendt inn falsk dokumentasjon, blir saken politianmeldt, presiserer Simonsen.

Studenter som nå hører dette og har jukset, bør derfor ta kontakt med Lånekassen for å rydde opp i forholdet.

- Vi har ikke avdekket dokumentforfalskning i denne kontrollen, men vi har avdekket det tidligere og politianmeldt flere tilfeller, understreker hun. (...)

Professor: – Lærere må lære å bruke Facebook
kommunal-rapport.no 23.8.2011
Lærere bør lære å bruke sosiale medier, for ellers kan de ikke forstå hvilken verden elevene lever i, mener professor Arne Krokan ved Institutt for sosiologi og statsvitenskap ved NTNU.

– Jeg mener det er en unnlatelsessynd å ikke være på Facebook. De må være der fordi de ikke kan forstå hvilken verden elevene er i hvis de ikke er der, sier professoren til NRK.

300 lærere fra Østfold var fredag på seminar for å lære hvordan skolen skal takle utfordringen med å komme inn på de digitale nettsamfunnene. Halvparten av disse lærerne er ifølge NRK ikke på Facebook.

Men det bør de være, mener professoren, som er spesialist i «teknologi, kommunikasjon, organisasjon og samfunn». Ifølge ham bør også lærerne være venn med elevene sine på Facebook, gjerne med en alternativ profil.

– Minstekravet er at de forsøker å designe en eller annen form for digital læreprosess. For eksempel å innføre en bloggoppgave, reflektere over noe, skrive og kommentere hverandres innlegg og lenke til hverandres stoff, sier Krokan.

Professoren får støtte fra Alf Andersen, rektor ved Greåker videregående skole i Sarpsborg.

– Vi har faktisk et stort problem med å hente inn ungdommen, og på den måten kan jeg være enig i å si at det er en unnlatelsessynd, sier han til NRK. (©NTB)

62617 ufaglærte tar seg av barna
vg.no 23.8.2011
KRISTISK: Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand mener det er uakseptabelt at andre enn pedagoger stadig oftere gjør pedagogisk arbeid.

(VG) Assistenten er i ferd med å bli barnas viktigste voksenperson i skole, SFO og barnehage. 62 617 ufaglærte assistenter tar imot barna våre i høst.

- Tallet er uakseptabelt høyt, sier både leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet og leder Lena Jensen i Foreldreutvalget for barnehagene til VG.

VG har hentet inn og summert antall ansatte uten relevant opplæring i skoler, barnehager og skolefritidsordninger (SFO).

Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) viser blant annet at av 50 600 elever som får spesialundervisning, så får om lag halvparten (24 178) undervisning av assistenter. (...)

(Anm: Forskning: Spesialundervisninga fungerer dårlig. 50.000 elever får spesialundervisning i Norge, men ny forskning tyder på at den ekstra hjelpa har liten effekt. (nrk.no 23.6.2017).)

Nyttar mobilen for å unngå folk
nrk.no 18.8.2011
Ny studie viser at 13 prosent av amerikanarar bruker mobilen som påskot for å unngå å snakke med folk.

I ei ny studie har Pew Internet and American Life Project sett på korleis amerikanarar nyttar mobiltelefonen sin.

I undersøkinga kom det fram ein litt overraskande nytteverdi av mobilen.

Heile 13 prosent av amerikanarane som svarte innrømmer nemlig i undersøkinga at dei nyttar mobiltelefonen som eit påskot for å unngå å prate med folk.

I Noreg er vi vel generelt dårlegare på såkalla "smalltalk" enn amerikanarane, og her er det kanskje meir akseptert å ikkje slå av ein prat. Men kan dette gjelde oss også? (...)

Når språk baner vei for massemord
Ola Larsmo - Forfatter, leder av den svenske PEN-klubben
dagbladet.no 3.8.2011
Spørsmålet er hvordan selve klimaet oppstår, hvordan språket i offentligheten får skli ut.

I november 1992 brøt det ut brann i et hus i byen Mölln i Nord-Tyskland. Det var en mordbrann, rettet mot tyrkiske innvandrere, og tre mennesker brant inne, deriblant en liten jente. Noen måneder seinere brant det igjen, nå i Solingen. Igjen hadde nynazister kastet brannbomber inn i et hus hvor flere familier bodde. Mordbrannene var del av en større hetsbølge mot innvandrere som red Nord-Tyskland i første halvdel av 1990-årene, og som også preget datidas politiske klima i Sverige: I juni 1992 ble John Ausonius, kjent som «Lasermannen», tatt av politiet for ni drapsforsøk og ett drap. (...)

Dømt til betinget fengsel for vitnemåljuks som 17-åring
vg.no 12.7.2011
Fem år etter at gutten avsluttet andre året på videregående, er han dømt til 14 dagers betinget fengsel for å ha forfalsket vitnemålet.

Sommeren 2007 gikk den da 17 år gamle gutten ut fra andre klasse på videregående. Da han mottok vitnemålet, viste det seg at han hadde strøket i kjemi, noe han ikke turte å vise til foreldrene sine. Ved hjelp av en skanner og en printer rettet han selv karakteren til to, og verken familien eller skolen oppdaget jukset, skriver NRK.

Det var først ett år senere, da eleven skulle få utlevert vitnemålet, at feilen ble avslørt. Det endte med politianmeldelse og to runder i retten på gutten. Han ble i tingretten dømt til dokumentforfalskning, med 14 dager betinget fengsel og 1.500 kroner i sakskostnader. Mannen anket saken, men dommen ble opprettholdt også i Gulating lagmannsrett i mai i år. (...)

Barneombudet vil sparke rektorer
aftenposten.no 4.7.2011
Ferske tall Dagsavisen har hentet inn fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), viser en kraftig økning i tallet foreldre som ber om hjelp i alvorlige skolesaker. (...)

Mange skolebarn mistrives, mobbes og plages. Aldri før har så mange foreldre bedt Foreldreutvalget om hjelp. Barneombudet foreslår å sparke rektorer som ikke leverer et trygt skolemiljø.

Assisterende barneombud Knut Haanes vil at det skal reageres mye kraftigere mot rektorer som ikke følger loven.

Ferske tall Dagsavisen har hentet inn fra Foreldreutvalget for grunnopplæringen (FUG), viser en kraftig økning i tallet foreldre som ber om hjelp i alvorlige skolesaker. Siden januar har FUG mottatt 335 henvendelser, 112 flere saker enn til samme tid i fjor. (...)

Mot visdom uten juks
Kathrine Aspaas - Skribent - Kommentar
aftenposten.no 3.7.2011
Kunnskap er muskler, sier høyskolerektoren. I så fall må vi snarest lære oss å bruke disse musklene riktig – på veien mot visdomssamfunnet.

JUKS OG FANTERI. Ved Universitetet i Oslo ble 45 studenter dømt for juks i fjor. For ti år siden lå tallet på fire, kunne vi lese i VG i mai.

På de videregående skolene finner vi de litt yngre juksepavene, der Aftenposten nylig snakket med anonyme «Thomas», som har lastet ned hele Wikipedia på PC-en.
-Jeg har jukset med både prøver og innleveringer, alltid ved hjelp av tekniske hjelpemidler, sier «Thomas».

«Kunnskap kan være to ting: Det vi vet, og det at vi vet hvor vi kan lære det vi ikke vet» Samuel Johnson (1709-1784)

For det er ikke først og fremst 17 årings behov for å jukse som er problemet, men de som utformer og retter eksamensoppgaver. Det kan virke som om de ennå ikke har tatt inn over seg at både datamaskinen og Internettet har kommet for å bli.

At vi har fått redskap som gir oss en overflod av informasjon og en konstant tilgang til såkalt harde fakta.

At kunnskap ikke lenger er antall byer i Belgia, men evnen til å se sammenhenger og tenke helhetlig.

«I en tid med raske endringer og komplekse sammenhenger, er de mest verdifulle menneskelige ressurser nettopp de som er vanskeligst å lede. Nerve. Artisteri.

Originalitet. Ikke-konformitet. Stil. Mot. Karakter. Dette er kvalitetene som skaper verdier i det 21. århundre», skriver professor Gary Hamel ved London Business School, nylig rangert at avisen Wall Street Journal til en av verdens mest innflytelsesrike eksperter på forretningsstrategi.

Heldigvis finnes det fagfolk som tar dette på alvor. Avdelingsdirektør Siv Lindstrøm i Utdanningsdirektoratet påpeker at en fem timers skriftlig eksamen ikke lenger dreier seg om å gjengi fakta, men å drøfte problemstillinger og å vise avansert kompetanse.

Da er ikke alltid juks for å innhente informasjon til særlig nytte.
Da må lærerne evne å gjenkjenne noe så subtilt som elevenes ekte, originale stemme.

«Han skjulte sin dumhet bak en mur av kunnskaper» Nils-Fredrik Nielsen (1945-2005)

Vi beveger oss altså fra en skole som oppmuntret til korrekt gjengivelse, til et arbeidsliv som belønner selvstendig refleksjon og samarbeid. (...)

- Vi kan ikke si vi er fornøyde
aftenposten.no 28.6.2011
IKT-satsing til tross - Norske 15-åringer befinner seg midt på treet i nettlesing.

- Jeg mener vi har forutsetningene for å gjøre det bedre enn dette. Vi har bra med IKT-utstyr i skolene, norske elever er ivrige brukere av digitale medier og digitale ferdigheter inngår i læreplanene.

Slik oppsummerer kunnskapsminister Kristin Halvorsen resultatene av PISA-undersøkelsens digitale lesetest, som ble presentert i dag. Testen måler hvor gode 15-åringer er til å bruke informasjon fra digitale medier, og inneholder spørsmål knyttet til en tekst som har form som en internettside. Undersøkelsen viser blant annet at: (...)

- Vi blir motarbeidet og ignorert av myndighetene
aftenposten.no 24.6.2011
Norsk Lektorlag mener skolemyndighetene må våkne opp og stikke fingeren i jorden og se hvordan den digitale verdenen er blitt i skolen.

- Vi har meldt fra om utfordringene med den utbredte juksingen i lang tid. Det er systemsvikt og grov ansvarsfraskrivelse av Utdanningsdirektoratet og departementet, sier leder av Oppland lektorlag, Silje Moen.

- Vi er virkelig opprørt. Lektorlaget føler at lærernes advarsler ikke blir tatt på alvor, men snarere blir motarbeidet og ignorerte av myndighetene, legger hun til. p

Varsler økt kamp mot juks
aftenposten.no 23.6.2011
Dette er saken Over 200 elever har det siste døgnet fortalt Aftenposten om hvordan de har jukset på prøver og under eksamen.

Ulovlig bruk av Ipod, Iphone, avanserte kalkulatorer, nettilknytning og ulovlig bruk av oversettelsesprogram er utbredt. (...)

Elever som tas i juks under eksamen i videregående skole, får ikke standpunktkarakter i faget og ett års karantene før de på nytt kan gå opp til eksamen.

– Skoler og lærere må få økt kunnskap om hvordan elever jukser, mener kunnskapsministeren. Hun vil be Utdanningsdirektoratet lage sjekkliste mot juks. (...)

Tolkene strømmer til rettssalene
aftenposten.no 18.6.2011
Domstolene brukte 83 millioner kroner på tolking i fjor til tolker i domstolene har økt med nesten 40 prosent på to år.

For aktor, forsvarer og arrestforvarerne i blå uniform, er oppdraget ren rutine. For den 38 år gamle tyrkiske mannen i rettssal 3B er fengslingsmøtet et punktum for livet hans i Norge. I nesten to år har han bodd i Norge uten lovlig opphold. Nå vil påtalemyndigheten sette ham i varetekt for at han ikke skal stikke av før han settes på flyet tilbake til Tyrkia.

Bruker 83 mill. Ved siden av 38-åringen sitter tolken Bilgehan Sutcu og oversetter kompliserte, juridiske uttrykk som «unndragelsesfare», «meldeplikt » og fengslingskjennelse».

– Det er krevende å tolke for domstolene. Det er mange faguttrykk, ogmanmåvære våken hele tiden. Tolken skal også være fullstendig nøytral, og ikke involvere seg emosjonelt, sier Sutcu.

Hans tjenester er etterspurt. På to år har utgiftene til tolker økt med 37 prosent i tingrettene og lagmannsrettene i Norge. I fjor brukte domstolene 83 millioner kroner. Økningen er størst i lagmannsrettene. Politiets utgifter til tolk, for eksempel i avhør, kommer i tillegg. (...)

– Garanti for rettssikkerheten
Leder for Norsk tolkeforening, John Richard Stokbak Sciabà, mener domstolene er flinkere enn helsevesenet til å bruke kvalifiserte tolker.

– Det har lenge vært et underforbruk av tolker både i domstolene, hos politiet, og i andre offentlige etater. Tolker har vært sett på som en utgift knyttet til innvandring, og ikke som en rettssikkerhetsgaranti. Det er ingen som setter spørsmålstegn ved hvor mye det offentlige bruker på advokater. Det burde være like selvsagt at man bruker
penger på kvalifiserte tolker, sier Sciabà.

Han mener holdningen er i ferd med å endre seg. – Nå blir det brukt bedre kvalifiserte tolker i justissektoren enn på mange andre områder. (...)

Dyrt når unge dropper ut
aftenposten.no 14.6.2011
Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner

I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...)

15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25- åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista
Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull.

Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor.

– Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten.

Sannsynligheten for å lykkes med tiltak minker etter hvert som tiden går. (...)

Kunnskap.
aftenposten.no 31.5.2011
Hvordan lærer de voksne?

Hva kan voksne mennesker? Hvor godt forstår de det de leser og hvordan er deres forståelse av tall? Og hvordan bruker de sine ferdigheter og kunnskap til å løse problemer i et høyteknologisk samfunn?

1. august går startskuddet for den største internasjonale undersøkelsen om kunnskap og kompetanse noensinne. OECD, som også er ansvarlig for PISAundersøkelsen (se faktasak), står bak denne nye undersøkelsen. Derfor omtales den oftesom PISA for voksne av politikerne og byråkratene som er involvert, men det korrekte navnet i Norge er PIAAC – Den internasjonale undersøkelsen om tall og leseforståelse.

Kanskje blir du en av de fem tusen nordmennene som Statistisk sentralbyrå helt tilfeldig plukker ut for å delta i undersøkelsen på lik linje med 130 000 andre voksne mennesker mellom 16 og 65 år i 25 andre land. Da vil du bidra med ny kunnskap som vil holde forskere i arbeid i flere år fremover. Denne forskningen vil danne grunnlaget for politikernes beslutninger om utdanning og arbeidsmarkedet i Norge og mange andre land.

Den amerikanske forskningsstiftelsen ETS (Education Testing Services) leder en sammenslutning av syv forskningsinstitusjoner fra hele verden som har ansvar for undersøkelsen. De utformer og tester oppgavene og sørger for at kvaliteten på undersøkelsen blir like høy i alle landene slik at dataene blir sammenlignbare. Det utvikles også en ny avansert IT-plattform som skal brukes i gjennomføringen av intervjuene. Norge bidrar med Egil Gabrielsen fra Lesesenteret i Stavanger i ekspertpanelet som har utarbeidet oppgavene knyttet til leseforståelse. (...)

Hänger dålig mat och avhopp från utbildningar samman?
norden.org 17.5.2011
Ny rapport med exempel från alla de nordiska länderna ska inspirera yrkesskolor och kommuner att se till att det serveras hälsosam mat och ges tillfälle till mer rörelse på ungdomsutbildningarna. Ett forskningsprojekt ska nu titta på sambandet mellan avhopp, kost och motion.

I en ny inspirationskatalog från Nordiska ministerrådet beskrivs bästa praxis-projekt inom hälsosam mat och motion för 16–20-åringar på ungdomsutbildningar i Norden. Exemplen kan bidra till att visa vägen i det fortsatta arbetet med hälsosam mat och motion till eleverna på yrkesskolorna, menar Danmarks livsmedelsminister Henrik Høegh.

– Katalogen visar att det är många faktorer som samspelar när det gäller ungas trivsel på utbildningen. Därför har jag bett Danmarks Tekniska Universitet att utvärdera om initiativ som ska främja ungas mat- och motionsvanor på yrkesutbildningarna kan ha ett positivt inflytande på de höga siffrorna för avhoppen vissa ungdomsutbildningar,” säger livsmedelsministern.

Katalogen ”Sund livsstil på ungdomsuddannelser i Norden – fokus på sund mad og bevægelse” är ett resultat av ett gemensamt nordiskt livsmedelsprojekt som ett led i det danska ordförandeskapet för Nordiska ministerrådet 2010, ”Norden i fremdrift”.

Här var kost och hälsa en prioriterad satsning, liksom barn och ungdomar var en särskild målgrupp. Katalogen är en uppföljning av handlingsplanen ”Nordisk handlingsplan för bättre hälsa och livskvalitet genom mat och fysisk aktivitet” (2006).

Inspirationskatalogen kan laddas ner på www.norden.org och www.altomkost.dk (...)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

Forskere hevder å ha avslørt barns første ord
dagbladet.no 20.5.2011
Og har laget en «20 på topp-liste».

(Dagbladet): Danske forskere hevder nå å ha kommet fram til de første ordene danske barn bruker - og forstår.

Forskningen er utført ved Center for Barnesprog ved Syddansk Universitet, og er basert på spørreundersøkelser der foreldre til 6112 barn i alderen 8 til 36 måneder har deltatt.

- Vi har samlet informasjon foreldre har om språket til sine barn. Undersøkelsen forteller oss hvordan danske barn normalt utvikler seg språklig, sier Dorthe Bleses, leder av Center for Børnesprog til Videnskab.dk. (...)

Holder seg våkne med tabletter og energidrikk
nrk.no 20.5.2011
Salget av koffeintabletter tar av i Sverige samtidig som eksamensperioden begynner i Norge.

I eksamensperioden bruker studenter oppkvikkende midler, som Red Bull og koffeintabletter til å holde seg våkne.

Eksamensperioden er i full gang, og det er mange som ikke føler seg godt nok forberedt. Angst og stress gjør at mange ønsker å gå mot kroppens døgnrytme og få flest mulig lesetimer ut av døgnet.

Slik taklar du eksamenstresset Eksamen kan påvirke helsa Spis riktig før eksamen

Kaffe er den vanligste måten å prøve å holde seg våken på. Energidrikker som Battery og Red Bull innholder koffein, som er det stoffet som holder deg våken. En ny trend er koffeintabletter, de er reseptbelagt i Norge men ikke i Sverige.

Gjør bare vondt verre (...)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

(Anm: Petter Nome direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen. Vi ønsker ikke å tjene penger på barn. Symbolpolitikk og demonisering fører ikke noe godt med seg, selv om begge deler står sterkt i norsk helsedebatt. (aftenposten.no 10.7.2015).)

(Anm: Energidrikker kan gi hjerterytmeforstyrrelser. Koffeinholdige energidrikker blir stadig mer populært blant unge. Samtidig er det flere og flere unge mennesker som besøker legevakten etter å ha drukket energidrikker. Energidrikker kan utløse alvorlige hjerteproblemer, spesielt blant personer som har en underliggende hjertesykdom. Derfor advarer LHL unge mot å drikke energidrikker med koffein – les mer her: Advarer mot energidrikker for unge. (lhl.no 31.5.2017).)

Sveaas og Hagen sponser norske studenter
dn.no 13.5.2011
- Norsk skolesystem er for lite elitistisk, sier Stein Erik Hagen.

Milliardær Stein Erik Hagen betaler millionbeløp for å få norske tenåringer gjennom den prestisjefulle kostskolen Suffield Academy i Connecticut i USA.

Ordningen - som gir norske tenåringer mulighet til å mingle med rike, amerikanske elitestudenter - kom på plass da sønnen Carl Erik Hagen (22) skulle finne en passende kost-skole. Etter å ha blitt akseptert ved flere privatskoler, falt valget på Suffield Academy i delstaten Connecticut. Det er en highschool, som tilsvarer det norske videregående skoletrinnet.

- Min sønn Carl Erik gikk på en amerikansk kostskole spesialtilpasset dyslektikere, men trivdes ikke. På Suffield Academy hadde han en stor faglig og sosial utvikling.

Han stortrivdes, forteller Hagen åpenhjertig. (...)

Leser du feil?
nettavisen.no 13.5.2011
Kun en brøkdel av oss leser riktig, og dermed raskt, hevder ekspert.

Mange tror at de er ferdig utlærte lesekyndige, etter at de lærte å lese på barneskolen.

Faktum er at de aller fleste kan forbedre sin lesekvalitet, slik at de leser fortere, og samtidig tilegner seg like mye informasjon som tidligere. Det er bare noen enkle triks som skal til.

Lær en husketeknikk helt gratis! Klikk her for å benytte deg av tilbudet!

Ikke bare for genier
Det å lese riktig vil igjen føre til at du både leser fortere og at forståelsen øker, sier Frank Wedde, gründer av Hjerneklubben.no Og det er ikke noe som er forbeholdt genier.

I følge Wedde leser de fleste av oss kun en brøkdel av hva som egentlig er mulig.

Hjerneklubben.no kan man lære mer om hvordan man kan bli en hurtigleser, men vi avslører de to viktig triks her. (...)

Fredagshumor:
Slik gjør du undervisningen spennende

dinside.no 6.5.2011
Alle lærere, studenter og elever bør ta en titt på denne videoen. Bli inspirert! (...)

(Anm: April Fools 2011: Complex Numbers in Math Class (youtube.com).)

Ungdommen bedre enn sitt rykte
aftenposten.no 4.5.2011
Ungdomsskolelever i dag trives bedre, skulker sjeldnere og krangler mindre med lærerne enn tidligere.

«Dagens ungdom» er til alle tider blitt skjelt ut av foreldregenerasjonen som mener at alt var så mye bedre før, men ny forskning tyder på at dagens ungdom er mer disiplinert, regelstyrt og autoritetstro enn ungdomsskoleelever var for rundt 20 år siden, skriver Dagsavisen.

- Tendensen på 1980- og 1990- tallet var at det ble mer bråk og uorden i skolen. Nå ser vi en klart positiv utvikling, sier Tormod Øia, forsker ved Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring (NOVA).

Han står bak den nye rapporten "Ungdomsskoleelever. Motivasjon, mestring og resultater". (...)

Ta kontroll over eksamen
nrk.no 30.4.2011
Lær deg å takle eksamenssituasjonen.

Er du stressa for eksamen? Ta det med ro – forskningen kan hjelpe, både på selve dagen og i forberedelsene.

Prøver er paradoksale: du skal vise alt du kan på kort tid og med stort press. Alle har vel kjent på stigende puls og kaldsvette håndflater i en slik situasjon. (...)

Test deg selv
Ikke bare kan det å gjøre deg vant med testsituasjonen hjelpe deg til å takle den faktiske eksamenen bedre. En ny forskningsrapport antyder også at egentesting kan hjelpe deg til å lære stoffet bedre.

Les: Pollenallergi ødelegger eksamen

Studien så nemlig på forskjellen i det å bruke egentesting, at du prøver å huske det du har lest uten å se i boka, i forhold til det å tegne tankekart og logiske diagrammer for å se sammenhenger.

Studentene som brukte egentesting husket faktisk 50 prosent mer på lang sikt enn de som lærte ved hjelp av tankekart.

Om du ikke tror slik testing vil fungere for deg, er du ikke alene. Forsøkspersonene ble nemlig også spurt om hva de trodde var best av de to metodene, og de aller fleste trodde tankekart er bedre enn egentesting.

Så feil kan man altså ta. (...)

Må ha rike foreldre for å studere i USA
dn.no 21.4.2011
Bare 1.000 norske studenter tok en hel grad i USA ifjor. - Norske myndigheter har skylden, sier Google-topp Jan Grønbech.

På begynnelsen av 90-tallet tok over 2.300 norske studenter en hel grad i USA. Ifjor var tallet mer enn halvert, til 1.022 studenter.

- Helt håpløst, ifølge norgessjef Jan Grønbech i Google, som også er styreleder i American Chamber of Commerce in Norway.

- Norske myndigheter gjør alt de kan for å stikke kjepper i hjulene for de som ønsker å studere utenlands. I dag må man enten ha rike foreldre eller ta opp et skyhøyt lån for oppfylle drømmen om USA-studier. Slik kan det ikke være, sier han til DN.no. (...)

Oxford English Dictionary adds text lingo to online site
statepress.com 30.3.2011
LIKE OMG: The Oxford English Dictionary expanded this week, adding more than 900 new words including "OMG" and "LOL" among other common slang terms.

Get ready to make the dictionary your new BFF and don’t forget to make a, “I <3 English,” T-shirt, LOL.

In its quarterly update last week, the Oxford English Dictionary adopted words commonly found on Twitter, Facebook or in a text message.

Coined “initialisms,” words like OMG, LOL, TMI, FYI and more were inducted into the pages of the dictionary’s online edition, generating discussion of whether these terms commonly reserved to informal arenas will be accepted academically.

Retha Hill, director of the New Media Innovation Lab at ASU’s Walter Cronkite School of Journalism and Mass Communication said, “as a living, breathing dictionary,” it is about time the OED recognized these terms. (...)

Elitens Wikipedia?
ULF LARSEN- frivillig bidragsyter til Wikipedia
aftenposten.no 27.3.2011
Wikipedia på engelsk - kun for de språkmektige og høyt udannede? - Ja, sier Ulf Larsen, som mener vanlige kvinner og menn må klare seg med andre, til dels svært amputerte versjoner.

Det er et stort, udekket behov for artikler på nynorsk og bokmål som kun finnes i engelskspråklig utgave på Wikipedia.

- Samfunnet bør se sitt ansvar og bidra, mener Ulf Larsen.

I Norge benyttes Wikipedia av 40 prosent av befolkningen hver uke, men med en sterk vri til fordel for eliten. Over halvparten av trafikken fra Norge til Wikipedia går til den engelskspråklige utgaven. (...)

All kunnskap til alle mennesker
morgenbladet.no 25.3.2011
Encyklopedisk kunnskap skal gjøre oss til bedre samfunnsborgere.

Men hvordan ser den ut?

I et velskrevet essay i siste nummer av det faglitterære tidsskriftet Prosa skriver Terje Rasmussen at den mest sannsynlige utgangen på det prosjektet som nå går under navnet Norsk nettleksikon, er at «man bruker tre år og 31,5 millioner på å finne ut at man burde gått i kompaniskap med Wikipedia». Kanskje det. At Rasmussen, som er professor i medievitenskap ved UiO, vet en hel del om internett og dets historie, er i hvert fall hevet over enhver tvil. Han er med andre ord en kvalifisert spåmann – uten at man behøver å være Nostradamus for å spå om vår digitale fremtid at det som allerede er stort, kommer til å vokse seg større, mens det som er lite, kommer til å forsvinne. Rasmussens essay er da heller ikke fritt for teknologideterminisme. Bare hør her: «Om tre år er de lovede midlene brukt opp. Løsningen for Norsk nettleksikon er nærliggende, ja, nokså opplagt: Nettleksikonet og Wikipedia inngår jo før jo heller et samarbeid med det formål å redigere artiklene fra Store norske leksikon slik at de passer inn i Wikipedias profil og teknologiske plattform.» Hvis ikke, konkluderer han, risikerer Norsk nettleksikon å bli «en mammut som tramper trist inn i solnedgangen». Det illustrerer vel noen av teknologideterminismens – og metaforbrukens – problemer at Rasmussen dermed ender opp med å beskrive digitaliseringen, indirekte, som en slags ny istid. (...)

Juridisk klarspråk eller babbel?
AAGE ROGNSAA, skrivelærer, Norges Informasjonsteknologiske Høgskole
aftenposten.no 14.3.2011
I Aftenposten nylig skriver fornyingsminister Rigmor Aasrud (Ap) om et nytt initiativ for å gjøre lovspråket mer lesbart. Utmerket. Det er to måter å endre lovspråket på – i terminologien eller uttrykksmåten. Den juridiske terminologien lar seg vanskelig endre. Vi risikerer i så fall å miste helt nødvendig presisjon. Hvordan oversetter man «kvalifisert klanderverdig» til dagligspråk? Derimot kan vi få juristene til å bruke færre arkaiske ord og uttrykk, dvs. unngå det som på engelsk kalles legalese, på norsk juristisk sjargong: herunder, i henhold til, påberope osv. Når mosegrodde uttrykk kombineres med lange setninger, blir teksten uleselig.

Aaserud vil gjøre noe med «problemets utspring», fordi toneangivende medlemmer i andre stammer hermer etter juristene. Hun stoler på et samarbeid mellom Difi, Språkrådet og Justisdepartementet. Igjen – utmerket. Men skal man endre en kultur, bør det skje innenfra. Her er mitt råd: Start med å sjekke den engelske organisasjonen Clarity International, en gruppe jurister som alt fra 80-tallet jobbet for et mer leservennlig lovspråk. Håpet er at vi etter hvert slipper juristisk babbel. (...)

Det offentlige skal skrive forståelig
RIGMOR AASRUD - fornyingsminister (Ap)a
ftenposten.no 6.3.2011

Klart språk. Mange reagerte på historien om den 23-årige småbarnsmoren som kan arve gjeld fra sin ukjente mor, fordi hun ikke forsto et brev fra det offentlige.
Småbarnsmoren signerte på at hun ønsket «privat skifte» etter sin biologiske mors bortgang. Hun sier at hun ikke forsto hva «privat skifte» betydde, noe som betyr at brevet hun fikk ikke ga henne tilstrekkelig forklaring. Denne saken illustrer hvor viktig det er med et godt og klart språk fra det offentlige. Derfor satser Regjeringen videre på arbeidet med klart språk, og nå tar vi fatt på lovspråket.

Fornyingsdepartementet, Direktoratet for forvaltning og IKT og Språkrådet har inngått et samarbeid med Justisdepartementet. Jeg og mange kan skrive under på at språket i lover og forskrifter til tider kan være uklart. Det vil jeg gjøre noe med. Jeg er opptatt av lovspråket fordi vi gjennom arbeidet med klarspråkprosjektet de siste to årene har lagt merke til følgende: Det uklare og tunge språket i lover og forskrifter har en lei tendens til å forplante seg til brev, skjemaer og veiledningsdokumenter. (...)

Språkrådgiver
Leder
aftenposten.no 2.3.2011
«Norsk når du kan, engelsk når du må.» Den nye direktøren for Språkrådet, Arnfinn Muruvik Vonen, har allerede vist at han kan uttrykke seg poengtert. Det er en nyttig ferdighet for en mann som nå blir vår kanskje viktigste veileder i språkspørsmål.

Muruvik Vonen bringer med seg solid fagkunnskap når han tiltrer sin nye stilling. Han har doktorgrad i lingvistikk fra Universitetet i Oslo og behersker ikke bare de europeiske hovedspråkene, men også to stillehavsspråk. Siden 1997 har han vært professor ved Institutt for spesialpedagogikk, og han har forsket og undervist i tegnspråk og kommunikasjon for hørselshemmede.

Selv forteller Muruvik Vonen at han nølte lenge med å søke. Han forestilte seg at lederjobben i Språkrådet er en stilling for en tradisjonell norskfilolog. (...)

Frykter dårlig tolking gir feil dom
aftenposten.no 22.2.2011
Norske dommere er bekymret for økt bruk av tolker

Antall rettssaker der det har vært behov for tolk, har økt kraftig. Norske dommere stoler ikke på at alle tolker forstår det de tolker godt nok. (...)

«Boka ingen kan lese» er eldre enn antatt
nrk.no 12.2.2011
Radiokarbondatering viser at den uforståelige boka er hundre år eldre enn forskerne først trodde.

Voynich-manuskriptet er skrevet av en ukjent forfatter på et språk ingen hittil har klart å tyde. Men nå er en av gåtene knytta til den mystiske boka løst - den ble skrevet mellom 1404 og 1438. (...)

– Er meningen kryptert, er det en kode av noe slag? Forskere har forsøkt seg med statistisk analyse av ord- og bokstavbruk, i tillegg til ulike former for kodeknekking - ingenting har ført frem, forklarer Greg Hodgins til physorg.com.

Han leder et fysikerteam ved University of Arizona som har jobba med å radiokarbondatere boka. (...)

Forspilte muligheter
MATHILDE FASTING - siviløkonom, idéhistoriker, Civita
aftenposten.no 30.1.2011
KOMMUNIKASJON. Språk er vårt aller viktigste kommunikasjonsverktøy. Språk åpner dører og bygger broer. Hvorfor tar vi ikke språk på alvor?

Åpner dører. Velkommen til alle utledninger som kommer til Norge, og lykke til på turen til alle nordmenn som reiser ut i verden. Språk åpner dører og bygger broer, men de kan også lage murer og oseaner. Språk er viktig for alle, både nordmenn og innvandrere. Nordmenn snakker gjennomgående bra engelsk, selv om «gymnasengelsk » ikke holder i alle sammenhenger. Verre er det med fremmedspråk som for eksempel tysk og fransk. Norsk er det også avgjørende å kunne, særlig for alle som kommer for å bo og arbeide i Norge. Det hjelper lite å ha mye kunnskap hvis man ikke klarer å kommunisere. (...)

Dårlige tolker truer rettssikkerheten
nrk.no 29.1.2011
Flere enn seks av ti tolker mangler de nødvendige tospråklige ferdighetene som trengs for å tolke, men brukes likevel av det offentlige. Det gjør fagfolk bekymret for rettssikkerheten.

Behovet for tolker blir stadig større, både innen straffe- og forvaltningssaker og innenfor områder som helse og innvandring.
Bekymrede fagfolk

I 2002 brukte politiet 19 millioner kroner årlig i tolkeutgifter, i 2009 var beløpet steget til 68 millioner kroner, skriver Dagsavisen.

Til tross for den nærmest eksplosjonsartede utviklingen finnes det ingen overordnede retningslinjer for bruk av tolk i det offentlige. Det gjør flere fagfolk bekymret for rettssikkerheten. (...)

Vil ikke slippe inn sakprosa- forfatterne
aftenposten.no 27.1.2011
Forfatterforeningen kommer trolig aldri til å slippe inn sakprosaforfatterne. Politikerne lover å se på sakprosaforfatternes kår.

To av Norges fremste sakprosaforfattere skrev i Aftenposten i går om de litterære murene. Den norske Forfatterforening slipper ikke inn de som skriver sakprosa, skrev Ivo de Figueiredo og Morten Strøksnes. Dette blir urettferdig blant annet fordi de skjønnlitterære forfatterne nesten på alle områder får mer offentlig støtte og bedre betalt.

Sakprosaforfatterne er organisert i Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening (NFF) som har 5300 medlemmer. De skjønnlitterære er organisert i Den norske Forfatterforening (DnF) med 560 medlemmer.

Nestleder i Forfatterforeningen Sigmund Løvåsen oppfordrer de to forfatterne til å holde seg til sin egen forening.

– Vi avviser søknaden på prinsipielt grunnlag. Det har vært praksis de siste 30 årene at Forfatterforeningen er en skjønnlitterær forening. Jeg regner med at det vil være slik i fremtiden også.

– Er det for mange dårlige sakprosaforfattere?

– Nei, det har ingenting med det å gjøre. Søknadene blir ikke avvist fordi forfatterne mangler litterær verdi, men på grunn av sjanger. (...)

Rike onkler
VIDAR KVALSHAUG, litteraturanmelder
aftenposten.no 27.1.2011
FØLG PENGENE. Sakprosaforfattere har det kanskje ikke så ille likevel, hvis man følger pengene. IVO DE FIGUEIREDO og Morten Strøksnes har søkt om medlemskap i Den norske Forfatterforening (DnF) og fått avslag. I kronikken i Aftenposten i går bruker de skjønnlitteraturens statlige stipendordninger som en viktig grunn til å søke dobbeltmedlemskap. De Figueiredo og Strøksnes unnlater glatt å nevne egen forening og stiftelsen Fritt Ord, som kun finansierer
slike som dem selv, ikke de skjønnlitterære forfatterne. (...)

Litterære murer
IVO DE FIGUEIREDO og MORTEN STØRKSNES
aftenposten.no 25.1.2011
SAKPROSA. Hvorfor vil ikke Den norske Forfatterforening kjempe for norsk
l