Merriam-Webster Online (Online ordbok engelsk)

Slik husker du allmennkunnskap (oby.no 22.10.2013)

Professor: - Barn googler seg til digital demens (aftenposten.no 15.2.2014)

Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no)

Bogen forudser, at der af de cirka 6000 sprog i dagens verden måske vil være mindre end hver tiende i live om 100 år. (norden.org 8.11.2005)

Dagens spørsmål til Per Egil Hegge (aftenposten.no) (kommafeil) (Komma her og komma der)

Albert Einstein advarte mot «trolling» for over 100 år siden. (side3.no 14.12.2014)

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. UNESCO regner dessuten utdanning som et av de mest effektive virkemiddel mot fattigdom. Programmet Utdanning for alle (EFA) er organisasjonens viktigste oppgave. (unesco.no)

Norsklære Å lære norsk er å lære å tenke. Å lære en person å tenke er like vanskelig som å helbrede en sinnssyk.» Nylig avdøde Georg Johannesen i «Den norske skrivemåten" (aftenposten.no 17.1.2006)

Her er Norges viktigste sakprosabok (dagbladet.no 2.8.2008)

Hegges video-språktips (aftenposten.no)

- Maktens språk.

Maktens språk (sverigeskommunikatorer.se 27.4.2015)
bwz.se 10.6.2015
Möt Obamas hyllade talskrivare, Jon Favreau, och Borgens manusförfattare, Adam Price. Den 10 juni har du en unik möjlighet att få inblick i hur makthavarna formulerar sig när de ska ut på den politiska spelplanen, både i en fiktiv värld och i verkligheten.

Jon Favreau är expert på hur man formulerar sig för att påverka och beröra en hel värld. Han är en av vår tids mäktigaste talskrivare och jobbade i 10 år som talskrivare för USA:s president Barack Obama. Nu kommer han till Stockholm för att under en dag dela med sig av sina erfarenheter vid seminariet Maktens språk.

Talar gör även Adam Price, Borgens manusförfattare, Roberta Alenius, Moderaternas tidigare presschef, och Maria Rankka, vd för Stockholms Handelskammare. Maktens språk arrangeras av Sveriges Kommunikatörer, Fokus, Hill+Knowlton och Washingtonseminariet. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Melania Trump utpekes selv som syndebukk etter taleskandalen.

(Anm: Melania Trump utpekes selv som syndebukk etter taleskandalen. Donald Trumps valgkampapparat hadde hyret inn to av USAs fremste taleskrivere til Melania Trump. Men hun vraket store deler av forslaget, og bestemte seg for å gjøre jobben selv. Det er konklusjonen i en artikkel som The New York Times publiserte tidlig onsdag morgen norsk tid. (aftenposten.no 20.7.2016).)

- Språk er utrolig fantastisk, på en måte.

(Anm: Språk er utrolig fantastisk, på en måte.  Det slår ikke feil. Når jeg eller andre i dette avishuset skriver om språk, hvordan vi formulerer oss muntlig eller skriftlig, renner mailboksen full av kommentarer, ros og ris (aftenposten.no 17.11.2015).)

(Anm: Kjendisene i ekstase etter Michelle Obamas tordentale mot Trump (tv2.no 14.10.2016).)

- Menneskelige hjerner har utviklet seg til å foretrekke musikk og tale.

(Anm: Human brains have evolved to 'prefer' music and speech. What makes humans so different from other primates? Though our brains are similar, it seems that they react differently to various stimuli. New evidence suggests that human brains "listen" for musical pitch, a preference that scientists have not detected in monkeys. (medicalnewstoday.com 11.6.2019).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. (- Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen.) (– Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger.)

(Anm: 4 av 5 unge synes det er for lite privatøkonomi på skolen. Personlig økonomi ønskes inn i skolegangen. – Alt som handler om voksenliv, og å oppfylle drømmer, handler egentlig om å forstå verdien av penger. – Skolen må skjønne at det er en ny tid og at vi må lære om dette, mener Sjur Løne Nilsen (21). (…) – Kunnskap om privatøkonomi er viktig for å håndtere hverdagen og for å ta gode livsvalg. Derfor er personlig økonomi tydelig inne i forslagene til nye læreplaner i flere fag og som en del av det tverrfaglige temaet folkehelse og livsmestring, sier kunnskapsminister Jan Tore Sanner (H) til ABC Nyheter. Sanner forteller at fagfornyelsen blir den største endringen av innholdet i skolen siden Kunnskapsløftet i 2006, og mener det er viktig at elevene får kunnskapen og verktøyene de trenger for å mestre livet etter skolen på en god måte. (abcnyheter.no 17.5.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sprogjury har kåret hvidvask til årets ord. (- I marts sidste år begyndte Berlingske at skrive om mistænkelige forhold i Danske Bank. (- Igennem den estiske filial strømmede knap 1500 milliarder kroner, hvoraf en stor del er betegnet som mistænkelige penge.)

(Anm: Sprogjury har kåret hvidvask til årets ord. Hvidvask har haft så stor betydning i årets løb, at det løber med titlen som Årets Ord foran habitbandit. (…) Ordet blev valgt med henvisning til sagen om hvidvask i Danske Bank. Flere af medlemmerne i juryen sagde efterfølgende, at de ikke var overraskede, da hvidvask har fyldt meget i 2018 både i Danmark og i Europa. I marts sidste år begyndte Berlingske at skrive om mistænkelige forhold i Danske Bank. Igennem den estiske filial strømmede knap 1500 milliarder kroner, hvoraf en stor del er betegnet som mistænkelige penge. (jyllands-posten.dk 16.12.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Money Talks (- Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse.) (- Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet.)

(Anm: Money Talks (…) Et unikt menneskelig trekk er overholdelse av sosiale normer, f.eks., rettferdighet, selv om denne normgivende beslutningen innebærer det å tone ned egeninteresse. Men noen ganger foretrekker mennesker å jakte etter rikdom på bekostning av moralsk godhet. (...) Våre funn gir nevrale bevis for modulering av rettferdighet av økonomiske insentiver så vel som oversikt over inter-individuelle forskjeller. Front Behav. Neurosci. 2014 (05 May 2014).)

(AnmLedelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Nettordbok søker nye partnere.

(Anm: Nettordbok søker nye partnere. Kunnskapsforlaget nedbemanner, og ville gjøre populær nettordbok til betaltjeneste. Da sa det Det Norske Akademi nei. (dagsavisen.no 10.6.2019).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk.

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Selv ikke i USAs egen økonomi virket oppskriftene i «the Washington consensus» med å stole på selvregulerende krefter i finansmarkedet.) (- Økonomer får også mye urettmessig kjeft fordi de ikke forutså finanskrisen.) (- Her tror jeg økonomi er som meteorologi som kan mer om klimaet enn om været.)

(Anm: Uken etter at Lehman Brothers gikk konkurs – og innledet finanskrisen – var verdens ledere samlet til FN-toppmøte i New York. I boken Crashed forteller Adam Tooze om de tidlige politiske reaksjonene på krisen slik de kom til uttrykk her: George W. Bush ville heller snakke om noe annet. Krisen på Wall Street var en isolert utfordring for USA, mente han, og ikke noe andre land skulle bry seg med. De andre møtedeltagerne var uenige. De stilte spørsmål ved USAs ledende rolle i en globalisert verden. President Lula i Brasil fordømte egoismen og kaoset bak krisen. President Arroyo i Filippinene pekte på hvordan krisen skapte en verdensomspennende «tsunami av usikkerhet (attac.no 19.8.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(AnmHabilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(AnmLøgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Taleskriveren bak «Yes,we can»: Obamas taleskriver til VG: - Jeg var utslitt. (- TALER OM TALER: Verdens beste taleskriver, er Jon Favreau kalt.)

(Anm: Taleskriveren bak «Yes,we can»: Obamas taleskriver til VG: - Jeg var utslitt. Nå skriver han politisk tv-drama. Første gang Jon Favreau møtte Barack Obama, talte han ham midt i mot. Obama svarte senere med å tilby ham jobb som taleskriver. TALER OM TALER: Verdens beste taleskriver, er Jon Favreau kalt. Nå deltar han på et seminar i Oslo, der han snakker om hvordan man holder gode taler - og sitt liv med Obama. Siste liten Sist han var i Norge, var da Obama fikk NobelsFredspris, og holdt en av sine beste taler noensinne, mener Favreau. (…) Retorikkprofessor: Hyller Obamas tale (…) MYE ARBEID: Det ligger utrolig mye arbeid bak de store talene til Obama. Hans talskriver Jon Favreau sov aldri mer enn seks timer de årene han jobbet for presidenten. (vg.no 18.1.2018).)

- Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor?

(Anm: JANNIKE CECILIE HOLTEDAHL, partner i Geelmuyden Kiese. Solberg brukte ordet «Downs-paragrafen» - og dermed ble et uriktig begrep befestet i pressen. Hvorfor? «Downs-paragrafen» er et retorisk villedende begrep, skriver Jannike Cecilie Holtedahl. Oktober 2018: Det er fortsatt en stund til Kjell Ingolf Ropstad lirer av seg «klarer du å bære frem ett barn, så klarer du to», og før en gjeng med rasende jenter iført The Handmaid’s tale-kostymer demonstrerer utenfor Slottet. I frykt for at KrF skal miste seg selv i eventuelle regjeringsforhandlinger, sender Morten Dahle Stærk, generalsekretær i organisasjonen Menneskeverd, en pressemelding der han krever abortultimatum. I pressemeldingen omtales abortlovens paragraf 2C for første gang som «Downs-paragrafen». (...) Formuleringen i paragraf 2c lyder: «(…) det er stor fare for at barnet kan få alvorlig sykdom, som følge av arvelige anlegg, sykdom eller skadelige påvirkninger under svangerskapet». Betegnelsen «Downs-paragrafen» fremstiller paragraf 2c som noe som først og fremst omhandler Downs syndrom, Men paragrafen nevner ikke Downs. (medier24.no 20.3.2019).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- «Knuse jævla sosialister» uakseptabelt. (- På KS' kommunalpolitiske toppmøte 9. april utfordret KS-leder Gunn Marit Helgesen lokale og nasjonale politikere til respektfull debatt i valgkampen.)

(Anm: «Knuse jævla sosialister» uakseptabelt. Kommunevalget 2019. Frp-leder Siv Jensens uttalelse om «å knuse de jævla sosialistene» er helt uakseptabel, skriver KS-leder Gunn Marit Helgesen på Facebook. Hun minner om Valgløftet 2019, som rikspolitikerne har fått av ordførerne. På KS' kommunalpolitiske toppmøte 9. april utfordret KS-leder Gunn Marit Helgesen lokale og nasjonale politikere til respektfull debatt i valgkampen. En måned senere mener hun Frp-leder Siv Jensen har tråkket over. Frp-leder Siv Jensen oppfordret delegatene til å gå ut å «knuse de jævla sosialistene» i valgkampen i sin tale på landsmøtets festmiddag lørdag kveld. (kommunal-rapport.no 6.5.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- «When they go low, we go high!».

(Anm: Michelle Obamas taleskriver til Norge. Står bak de berømte ordene «When they go low, we go high!». (kampanje.no 1.2.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Listhaug blåser i «moralpolitiet»: – La folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt. (- Den nye folkehelseministeren vil heller besøke eldre enn å fortelle nordmenn hva de ikke bør gjøre.)

(Anm: Listhaug blåser i «moralpolitiet»: – La folk røyke, drikke og spise rødt kjøtt. GARDERMOEN (NRK): Sylvi Listhaug er festrøyker og trener for lite. FOLKEHELSA: Sylvi Listhaug fotografert av NTB mens hun tar seg en røyk og drikker lettbrus i en av pausene under Fremskrittspartiets landsmøte i fjor. Nå røyker hun bare på fest. Den nye folkehelseministeren vil heller besøke eldre enn å fortelle nordmenn hva de ikke bør gjøre. For da 41-åringen fra Ørskog på Sunnmøre fredag spaserte ut på Slottsplassen igjen ble hun ikke bare eldreminister. Hun ble også folkehelseminister. Hun ble også folkehelseminister. Med det følger ansvaret for en rekke politikkområder som angår folks hverdagsliv, som ernæring, livsstil, alkohol og tobakk. (nrk.no 6.5.2019).)

- Frps tobakksflørt: - Gått over en grense. Fremskrittspartiet på Stortinget inviterer tobakksbransjen til åpen høring. (- Dette er en dødelig industri med en belastende historie som Frp står skulder til skulder med.)

(Anm: Frps tobakksflørt: - Gått over en grense. Fremskrittspartiet på Stortinget inviterer tobakksbransjen til åpen høring. Folkehelseminister Sylvi Listhaug (Frp) sier at hun regner med de følger retningslinjene som sier at politikere ikke skal ha kontakt med industrien. – Rart Invitasjonen og ønsket om å høre fra tobakksbransjen får øyebrynene til å heve seg i de andre partiene på Stortinget. - Vi har forpliktet oss internasjonalt på hvordan vi skal påvirkes i helsepolitikken. I folkehelsemeldingen står det nettopp at det skal utformes et informasjonsopplegg for hvordan man ikke skal bli påvirket. (…) Bjørnebekk-Waagen synes det er urovekkende at Frp ønsker å ta med tobakksbransjen på laget når ny folkehelsepolitikk skal utformes. - Dette er en dødelig industri med en belastende historie som Frp står skulder til skulder med. Jeg synes det ser rart ut at man gjør seg til bestevenn med dem, sier Bjørnebekk-Waagen. (…) Folkehelseminister Sylvi Listhaug vakte oppsikt allerede på dag tre som minister da hun til NRK sa at «folk skal få lov til å røyke, drikke og spise så mye rødt kjøtt de bare vil». (dagbladet.no 23.5.2019).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye!

(Anm: Sylvi Listhaug: Er du også lei av å ligge bak biler som kjører 10-20 km. under fartsgrensen, bare for å være på den sikre siden? Fjern flest mulig fotobokser med gjennomsnittsmåling og dropp å sett opp nye! (facebook.com 20.2.2019).)

- Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet.

(Anm: Tut og kjør. De fleste av oss er ikke så leie av formynderiet. (dagsavisen.no 22.2.2019).)

(AnmTrafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Franska fartkameror förstörda – nu dör fler. (- Sammanlagt 253 människor dog i trafikolyckor i Frankrike i februari, och drygt 5.200 skadades. Siffrorna innebär en ökning med 17 procent fler döda och 22 procent fler skadade jämfört med samma månad i fjol.)

(Anm: Franska fartkameror förstörda – nu dör fler. Fler än hälften av fartkamerorna i Frankrike vandaliserades under några månader – sedan ökade dödsfallen på vägarna, enligt myndigheterna. Värst drabbade är gångtrafikanter, cyklister, unga och gamla. Månaden blir därmed den andra i rad med ökade dödsfall, efter en "historisk" minskning av dödsfallen under 2018, enligt det franska trafikverket. Myndigheten förklarar ökningen med omfattande sabotage av hastighetskameror de senaste månaderna, som lett till ett alltför avslappnat beteende i trafiken. "Den starka ökningen av dödsfall på vägarna som registrerats under den föregående månaden (februari) handlar främst om gångtrafikanter, cyklister, ungdomar i åldrarna 18-24 år och seniorer över 65 år", skriver trafikverket i en kommentar, rapporterar Le Monde. (nyteknik.se 1.4.2019).)

(AnmTrafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre.

(Anm: Nyt studie: Folk med ekstreme holdninger er mere skråsikre. Et nyt studie viser, at folk med yderligtgående politiske synspunkter har sværere ved at se, når de tager fejl. (- Resultatet viste, at de, der havde ekstreme holdninger, var mere sikre på, at de havde ret, selvom de tog fejl.) (- Ifølge Steve Fleming er de, der har ekstreme holdninger, også er mindre villige til at ændre mening, selvom de får beviser for, at de tager fejl. (videnskab.dk 21.1.2019).)

- Mener vi kaster bort mye tid på brev som få forstår. Administrasjon. Altfor mange sliter med å forstå brev fra det offentlige, mener Connie Slettan Olsen.

(Anm: Mener vi kaster bort mye tid på brev som få forstår. Administrasjon. Altfor mange sliter med å forstå brev fra det offentlige, mener Connie Slettan Olsen. Hun ber brevskrivere tenke på hvorfor de skriver og hvem de skriver til. (…) Olsen fikk nylig heder for sitt arbeid med klarspråk i Meløy kommune. Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland ga henne prisen som «Årets trekkhund 2018» for spesielt god innsats for å gjøre kommunal informasjon lettere tilgjengelig. Les også: Klarspråkpris til Hå (kommunal-rapport.no 1.4.2019).)

- Sprogjury har kåret hvidvask til årets ord. (- I marts sidste år begyndte Berlingske at skrive om mistænkelige forhold i Danske Bank. (- Igennem den estiske filial strømmede knap 1500 milliarder kroner, hvoraf en stor del er betegnet som mistænkelige penge.)

(Anm: Sprogjury har kåret hvidvask til årets ord. Hvidvask har haft så stor betydning i årets løb, at det løber med titlen som Årets Ord foran habitbandit. (…) Ordet blev valgt med henvisning til sagen om hvidvask i Danske Bank. Flere af medlemmerne i juryen sagde efterfølgende, at de ikke var overraskede, da hvidvask har fyldt meget i 2018 både i Danmark og i Europa. I marts sidste år begyndte Berlingske at skrive om mistænkelige forhold i Danske Bank. Igennem den estiske filial strømmede knap 1500 milliarder kroner, hvoraf en stor del er betegnet som mistænkelige penge. (jyllands-posten.dk 16.12.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- På denne skolen trenger nesten ingen elever spesialundervisning lenger. (- Forsøket med to lærere i klasserommet er gjort på alle klassetrinn i norsk, engelsk og matte.) (- Dette får æren for at antall elever som trenger spesialundervisning i dag er nede i tre prosent.)

(Anm: På denne skolen trenger nesten ingen elever spesialundervisning lenger. For fire år siden måtte én av fem elever ved Halsen ungdomsskole tas ut av klassen. Så tok skolen grep. I dag får nesten ingen spesialundervisning utenfor klasserommet. (…) Nesten ingen trenger spesialundervisning – Det er veldig praktisk og fint for hele klassen. Vi får mye raskere hjelp. Det skaper fellesskap og bedre relasjoner mellom elev og elev, og mellom elev og lærer, sier Kira Albrigtsen. Forsøket med to lærere i klasserommet er gjort på alle klassetrinn i norsk, engelsk og matte. Dette får æren for at antall elever som trenger spesialundervisning i dag er nede i tre prosent. – Elevene går glipp av mye når de tas ut av fellesskapet. Målet vårt er at alle skal bli en del av det faglige og sosiale, sier rektor Anita Grimsrud. Og det skolen har gjort blir lagt merke til langt utenfor klasserommene i Stjørdal. (nrk.no 22.5.2019).)

- Paul Collier: – Høy utdanning gjør deg arrogant og selvopptatt. – De med god utdanning blir opptatt av å verne om sin høye status i stedet for å gi noe tilbake til samfunnet, mener den anerkjente professoren.

(Anm: Paul Collier: – Høy utdanning gjør deg arrogant og selvopptatt. – De med god utdanning blir opptatt av å verne om sin høye status i stedet for å gi noe tilbake til samfunnet, mener den anerkjente professoren. (…) – Ikke rart europeere gjør opprør Gjennom hele karrieren har han jobbet med å løfte de aller fattigste utviklingslandene. Nå har han vendt blikket mot Europa. Hans siste bok, The Future of Capitalism, er et «manifest for en etisk kapitalisme». Collier mener høyere utdannelse har skapt en moralsk splittelse på tvers av gamle politiske skillelinjer: De velutdannede anser seg selv som moralsk overlegne, ser ned på andre, og ønsker politiske endringer som kun kommer dem selv til gode. (…) Det er i innsatsen for verdens aller fattigste Collier er best kjent. Collier legger vekt på hvor ødeleggende utvandring kan være for fattige land. Særlig når de ressurssterke som flykter, aldri vender tilbake for å bygge opp landet sitt igjen. (aftenposten.no 12.5.2019).)

- Det er nok gøy. Men det er ikke klokt. (- Tilliten forvitrer raskt)

(Anm: Det er nok gøy. Men det er ikke klokt. | Trine Eilertsen, Politisk redaktør. Norske politikere gjør det ikke lett for oss som liker å snakke pent om dem. (…) Og, nei da, det er ikke ulovlig å sitte på internregnskapene og ikke dele detaljer om pengebruk. Eller, som regjeringspartiene utmerker seg med denne uken, å nekte å fortelle hva festen på taket av Steen & Strøm kostet, eller hvem som betalte. Det er bare det at det er så dumt. Så uklokt. Og til syvende og sist så farlig for verdien av den kapitalen politikerne er aller mest avhengig av: tillit. (…) Tilliten forvitrer raskt Når tilliten er høy, bruker få energi på å lure på om våre folkevalgte forvalter midlene de tildeler seg selv, på vegne av oss alle, på en rimelig måte. Da tar velgerne for gitt at de nøysomt vurderer hva som trengs, hva som er musikalsk med tanke på samfunnet for øvrig, og hva som rimer med andre som lever av skattepenger. (aftenposten.no 21.11.2018).)

- Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare.

(Anm: For mye av det gode. Det kan bli for mye av alle gode ting. Det gjelder også i byråkratiet og demokratiet. Både tillit, stabilitet og lojalitet kan undergrave institusjoner de skulle bevare. Stat & Styring 02 / 2018 (Volum 28).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. (- Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne?)

(Anm: Av Arild Aspøy. Tillit er moderne, men mistillit er undervurdert. Sammendrag. Hvem har det verst når noe går galt i en offentlig virksomhet? Er det lederne, medarbeiderne eller brukerne? Disse spørsmålene burde stå i sentrum når man skal vurdere om en ny tillitsbasert styring skal innføres i Norge. Men det gjør de ikke. Stat & styring Artikkel 10 av 20 Side: 26-29 04 / 2017 (Volum 27).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Undersøkte språklig manipulering i forskning. Et internasjonalt forskerlag har undersøkt om forskere presenterer sine funn på en objektiv og korrekt måte. (- De har sett på 93 randomiserte studier innen kardiologi publisert i prestisjetunge medisinske tidsskrift, blant andre New England Journal of Medicine, The Lancet og Jama.) (- At leseren ble villedet på denne måten, ble oppdaget i nær 67 prosent av studiene i analysen.)

(Anm: Undersøkte språklig manipulering i forskning. Et internasjonalt forskerlag har undersøkt om forskere presenterer sine funn på en objektiv og korrekt måte. (…) De har sett på 93 randomiserte studier innen kardiologi publisert i prestisjetunge medisinske tidsskrift, blant andre New England Journal of Medicine, The Lancet og Jama. Ingen av studiene kunne påvise en statistisk signifikant effekt for primærendepunktet. Til tross for dette dreide mange forskere språket på en måte som tok oppmerksomheten bort fra dette, skriver svenske Dagens Medicin. (…) At leseren ble villedet på denne måten, ble oppdaget i nær 67 prosent av studiene i analysen. (dagensmedisin.no 6.5.2019).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Level and Prevalence of Spin in Published Cardiovascular Randomized Clinical Trial Reports With Statistically Nonsignificant Primary Outcomes A Systematic Review. Key Points Question  Do authors of cardiovascular randomized clinical trials present statistically nonsignificant primary outcomes accurately and objectively? Findings In this systematic review that included 93 reports of randomized clinical trials from 6 high-impact journals, positive spin of statistically nonsignificant primary outcomes was found in 57% of abstracts and 67% of main text of the published articles. Meaning  Despite peer review, manipulation of language in the cardiovascular literature is common and may have implications for scientific integrity, patient care, peer review, and medical progress. JAMA Netw Open. 2019;2(5):e192622.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Hjärtfynd snedvrids i tunga tidskrifter. Forskare inom kardiologi verkar använda ett vilseledande språk i ett försök att sopa vissa studieresultat under mattan, enligt en ny analys. (dagensmedicin.se 3.5.2019).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig?

(Anm: BARE PISSPREIK! Alle driver med det. Men hva er det egentlig? O, din fandens ræglesmed! (…) Bullshitteren og løgneren har nemlig det til felles at de er uærlige, men der løgneren må forholde seg til sannheten, vite hva som faktisk er sant for å være i stand til å lyve, så beskjeftiger ikke bullshitteren seg med sannhet og løgn, disse begrepene er helt uvesentlige for ham. (aftenposten.no 19.11.2006).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det.)

(Anm: Pisspreikets vitenskap: Hvem er mest tilbøyelig til å late som de er eksperter? (- Nå har forskere i en ny studie undersøkt fenomenet. Eller BS, «bullshit» (pisspreik), som samfunnsviterne kaller det. (…) Studien fant også at de virkelige utøverne av denne «sporten» er mer tilbøyelig til å «vise overdreven selvtillit i sin akademiske dyktighet og evne til å løse problemer». (aftenposten.no 6.5.2019).)

(Anm: Bullshitters. Who Are They and What Do We Know about Their Lives? IZA DP No. 12282 (ftp.iza.org - APRIL 2019.)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Gullpennen til Knut Olav Åmås for krystallklart språk. (- En pris for skribenters språk, stil og form henger spesielt høyt, sier Aftenposten-spaltisten.) (– Jeg prøver å la leserne tenke med og tenke selv. Det oppnår man ikke alltid ved å dunke leserne i hodet med sterke meninger, men ved å forsøke å være analytisk gjennom språk og stil, sier han.)

(Anm: Gullpennen til Knut Olav Åmås for krystallklart språk. Knut Olav Åmås er spaltist i Aftenposten og direktør i Stiftelsen Fritt Ord. – Personlig kunne jeg ikke blitt mer glad for en pris enn Gullpennen. En pris for skribenters språk, stil og form henger spesielt høyt, sier Aftenposten-spaltisten. Tidligere kultur- og debattredaktør i Aftenposten og nå direktør for Stiftelsen Fritt Ord, Knut Olav Åmås, har utgitt mer enn 20 bøker. Likevel er det kommentarsjangeren han setter høyest. – Jeg prøver å la leserne tenke med og tenke selv. Det oppnår man ikke alltid ved å dunke leserne i hodet med sterke meninger, men ved å forsøke å være analytisk gjennom språk og stil, sier han. Torsdag ettermiddag mottar han Riksmålsforbundets mediepris Gullpennen. Her kan du lese Knut Olav Åmås’ siste kommentarer. (aftenposten.no 4.4.2019).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

- Nordmænd driller danskerne: »De mumler og forstår ikke hinanden«. »Det er ikke bare os, der har svært ved at forstå danskerne. De har også svært ved at forstå hinanden.«

(Anm: Nordmænd driller danskerne: »De mumler og forstår ikke hinanden«. »Det er ikke bare os, der har svært ved at forstå danskerne. De har også svært ved at forstå hinanden.« Sådan skriver Videnskab.dk’s norske søstersite, forskning.no, i en artikel, hvor de med udgangspunkt i forskningen skyder med skarpt mod det mumlende danske sprog. Et internationalt studie peger blandt andet på, at dansk ikke kun er svært for udlændinge, men at danske børn generelt også har sværere ved at lære sprog end børn fra andre nationer. Danske børn kan i gennemsnit kun 50 ord, når de er 2 år gamle, mens børn i samme alder, der lærer andre sprog, typisk kan omkring 200 ord. LÆS OGSÅ: Når dansk flytter hjemmefra: Sådan lyder vores sprog blandt mindretal i udlandet Forskning.no refererer blandt andet til en artikel i Weekendavisen fra januar i år, hvor man har talt med Ocke-Schwen Bohn, professor i psykolingvistik og fonetik ved Aarhus Universitet. (videnskab.dk 21.2.2019).)

- Språkdirektør Åse Wetås: – Det må være mulig å bruke norsk på restaurant.

(Anm: Språkdirektør Åse Wetås: – Det må være mulig å bruke norsk på restaurant. – Også på restauranter i Oslo må det være mulig å bruke norsk, fastslår direktøren for Språkrådet. Nå varsler hun tiltak for å snu utviklingen. (aftenposten.no 2.4.2019).)

- FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. (- Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt.) (- Bedre karakterer (– Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag.) (- Fra tre til fem, sier han stolt.)

(Anm: FOR ETT ÅR SIDEN SLO OSLO-REKTOR ALARM: Ungdomskriminelle herjet på Romsås. Så fikk rektor en lys idé. Gratis frokost og trening på ungdomsskolen har endret alt. På denne tiden i fjor slo rektor på Bjøråsen ungdomsskole på Romsås i Groruddalen alarm. Et gjengmiljø terroriserte nærmest nabolaget. Organisert kriminalitet var i ferd med å ødelegge miljøet på skolen hans. – Det var et skolemiljø som var preget av frykt på grunn av ting som skjedde i lokalmiljøet. Det var rus og kriminalitet på fritiden som noen av ungdomsskoleelevene var involvert i, sier rektor Jarle Dukic Sandven. Foreldre lager frokost Skoleledelsen skjønte at noe måtte gjøres. De bestemte seg for å fokusere på mat og trening. De besluttet å forskyve skolestart med én time. Fra klokka åtte hver dag får elevene nå servert frokost av engasjerte foreldre og to ganger i uka kan ungdommene starte dagen med trening. – Jeg føler at det blir lettere å lære hvis vi starter dagen med en aktivitet og så får frokost, sier en elev. – Vi har ansatt trenere fra lokale idrettslag som gjennomfører trening med elevene før de har spist frokost. De dagene så har de altså trent og spist frokost før undervisningen starter. Og spør du elever og lærere, så vil de si at de dagene så er det bedre fokus og konsentrasjon, og mer ro i klasserommet. (…) Bedre karakterer (…) – Jeg har fått bedre karakterer i nesten alle fag. Jeg har gått opp to karakterer i matte og norsk. Fra tre til fem, sier han stolt. Han mener dette har en klar sammenheng prosjektet. – Jeg har fått et bedre forhold til lærerne. Jeg følger mer med i timene. (tv2.no 6.5.2019).)

- Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. (- Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet.)

(Anm: Ny rapport: Sterk vekst i vold og trusler mot lærere i Oslo-skolen. Rapporten viser at til sammen 1.383 ansatte ble utsatt for en eller annen form for vold eller trusler i 2018. Det utgjør 8,8 prosent av alle ansatte. For 2017 var tallet 1.164 ansatte, tilsvarende 7,6 prosent. – Så langt har vi ikke greid å få en nedgang i antall hendelser mot ansatte, slår utdanningsdirektør Karin Andersen fast. (…) Underrapportering Hovedverneombud Einar Osnes i Oslo-skolen sier tallene må tas på alvor. Samtidig påpeker han at det trolig er mye underrapportering. Flere skoler har ikke meldt inn en eneste hendelse for året som gikk. – Det skal jeg ta opp med Utdanningsetaten, så vi får fulgt opp de skolene som ikke melder inn, sier han. Osnes påpeker at mange av de nesten 1.400 lærerne som har blitt utsatt for trusler, blir sykemeldt etter hendelsene. – Det fører til stor slitasje over tid etter alvorlige hendelser. Mange får ikke oppfølging, sier han. Av alle hendelsene som ble innmeldt i 2018, ble 26 anmeldt til politiet. To av hendelsene ble meldt til Arbeidstilsynet. (tv2.no 13.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. (- Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen.)

(Anm: Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. Knurrende maver går i hjernen og ødelægger elevers koncentration i klasselokalet. Sulten fylder langt mere, end man havde regnet med, tyder et nyt dansk studie på. Efterladt marineret fennikelsalat, halvspiste leverpostejmadder eller en skrabet madkasse med krummerester. Efter frokosten i folkeskoler rumler elevernes maver fortsat i timerne. Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen. For mange børn spiser for lidt, viser undersøgelsen. Det kan aflæses i elevernes sundhed og koncentrationen i klasselokalet, når det ringer ind til time. (jyllands-posten.dk 25.1.2019).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Det finnes bare gründere og kvinnelige gründere.

(Anm: Play Video. – Det finnes bare gründere og kvinnelige gründere. Språkviter fastslår at en type gründer ikke eksisterer i norske aviser (dn.no 18.2.2019).)

(Anm: Idéutvikling, kreativitet og gründervirksomhet (mintankesmie.no).)

- I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader.

(Anm: I kampen mot diskriminering vil regjeringen teste anonyme jobbsøknader. Regjeringen vil teste ut anonyme jobbsøknader i staten for å hjelpe søkere med innvandrerbakgrunn. – Det vil nok øke sannsynligheten for å bli innkalt til intervju, sier Abdoollah Hosseini til NRK. Han kom som enslig mindreårig asylsøker fra Afghanistan til Norge da han var 16 år gammel. Nå er Hosseini utdannet jurist og arbeider i Nav forvaltning fram til juni. I fjor søkte 31-åringen på omtrent 60 stillinger, men ble kun innkalt til intervju tre ganger. (dagsavisen.no 8.4.2019).)

- Sprogforskere advarer: Halvdelen af verdens sprog risikerer at uddø inden udgangen af dette århundrede. (- FN har udpeget 2019 som det internationale år for oprindelige sprog - og det er der brug for.)

(Anm: Sprogforskere advarer: Halvdelen af verdens sprog risikerer at uddø inden udgangen af dette århundrede. FN har udpeget 2019 som det internationale år for oprindelige sprog - og det er der brug for. Minoritetssprog kan være udrydningstruede som følge af politik, lovgivning, prestige og økonomiske muligheder. Sprogudryddelse kan faktisk finde sted i løbet af blot to generationer. 28. januar 2019 markerer starten på FN's internationale år for oprindelige sprog (Year of Indigenous Languages (IYIL), red.) Og der er god grund til at skabe opmærksomhed. Vi er sprogforskere og kun alt for bekendte med den meget triste statistik for verdens oprindelige sprog. Websiden Ethnologue præsenterer nogle tankevækkende tal: - Ud af de cirka 7.000 forskellige sprog, som tales på kloden, bliver omtrent 4.000 talt af blot 2 procent af verdens befolkning. - De 8 mest talt sprog i verden (som udgør lidt over 0,01 procent af alle sprog) bliver talt af intet mindre end 40 procent af verdens befolkning. - Det estimeres, at halvdelen af alle verdens sprog vil uddø inden udgangen af dette århundrede. Alligevel er der intet gjort for at afværge denne sørgelige tendens på en global skala. (videnskab.dk 28.1.2019).)

- "Hvorfor har vi andre språk?"

(Anm: "Hvorfor har vi andre språk?". En gang for lenge, lenge siden snakket alle folkeslag på jorden det samme språket. Men så skjedde det noe, sier Bibelen. Mennesket ønsket å bygge et tårn som skulle nå helt opp til himmelen, helt opp til Skaperen selv. Dette menneskelige ønsket om å bli som Gud fikk alvorlige konsekvenser. Med ett forstod ikke de ulike gruppene hverandre lenger. Språkforvirringen var total, og byggeprosjektet kollapset. Du kan lese om dette i Bibelen (1. Mos. 11).  Gjennom all tid har språket endret seg, og det vil endre seg også i årene som kommer. Når menneskegrupper lever adskilt over lengre tid utvikles språket i forskjellige retninger. I vikingetiden var forskjellene mellom de nordiske språkene små (norsk, svensk, dansk, færøysk og islandsk). I middelalderen hadde Norge og Island samme tale- og skriftspråk, et språk vi kaller Norrønt. Senere har gammelnorsk og gammelislandsk utviklet seg til norsk og islandsk, som gjør at vi i dag ikke forstår hverandre. Selv norsk er ikke det samme nå som for 100 år siden. Det er også forskjeller på hvordan vi snakker norsk på ulike steder i Norge. Det kalles ulike dialekter. Språket forandrer seg, og utvikler seg p

- Antall høyt utdannede øker mer enn tallet på jobber. Vi blir flere med bachelor- og masterutdanning, men alle får ikke nødvendigvis en jobb som krever høy utdanning, viser SSBs framskrivinger av sysselsetting og arbeidsstyrke mot 2035.

(Anm: Antall høyt utdannede øker mer enn tallet på jobber. Vi blir flere med bachelor- og masterutdanning, men alle får ikke nødvendigvis en jobb som krever høy utdanning, viser SSBs framskrivinger av sysselsetting og arbeidsstyrke mot 2035. Dette kommer fram i SSB-rapporten Framskrivinger av arbeidsstyrken og sysselsettingen etter utdanning mot 2035, som studerer sysselsetting og arbeidsstyrke og hvilke drivkrefter som har betydning for sammensetningen av disse to fram mot 2035. (ssb.no 6.11.2018).)å samme måte som oss. Bare innenfor en vennekrets kan det være forskjellige "språk". Likevel finnes det jo universelle uttrykk som latter, smil, gråt etc, som kan forstås som menneskenes universelle språk. - Med vennlig hilsen Per (superblink.no).)

- Nå kan alle skrive med optiker-fonten. Har du drømt om å lage egne synstester?

(Anm: Nå kan alle skrive med optiker-fonten. Har du drømt om å lage egne synstester? «Optician Sans» er redningen. Nylig ble bokstavene som brukes av optikere over hele verden satt sammen til en fullverdig font som kan lastes ned gratis og brukes fritt. Vi gjør en test i neste avsnitt. Nå er Sloans alfabet komplettert i form av fonten «Optician Sans». Alle bokstaver, spesialtegn og tall er utformet av designer Simen Schikulski hos norske Anti. (nrkbeta.no 29.11.2018).)

(Anm: WTF? TV presenters discuss elderly care unaware of eye chart displaying cyber-slang behind them. OMG, they don't know what's going on behind them. This is the moment a serious nightly news show inadvertently used crude English language abbreviations and internet slang - on an eye chart. (dailymail.co.uk 29.11.2018).)

- «God kveld, her er Dagsrevyen».

(Anm: «God kveld, her er Dagsrevyen». Dagsrevyen er det eldste programmet på norsk TV, og har vore eitt av dei mest sette programma i 60 år. Men no må dei jobbe hardt for å nå nye generasjonar TV-sjåarar. (nrk.no 15.12.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til.

(Anm: - Tror Dagsrevyen vil overleve i 60 år til. Denne måneden er det 60 år siden «Dagsrevyen» gikk på lufta for første gang. Kampanje møtte kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen og tidligere utenrikskorrespondent Odd Karsten Tveit midt i folkemengden. - «Dagsrevyen» er alltid til diskusjon. Den dagen det ikke er ulike meninger om «Dagsrevyen», har vi et mye større problem. (kampanje.no 15.12.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Kort og godt. (- Den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62) er den første blant mange som tillegges sitatet «Dette brevet ble lenger enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere».)

(Anm: Kort og godt. I dette nummer av Tidsskriftet lanserer vi en ny artikkeltype: Kort rapport. Dette er fagfellevurderte korte artikler basert på originale data, ofte med små utvalg eller enkle analyser som ikke gir grunnlag for større drøftinger som i en vanlig originalartikkel. Kravene til vitenskapelig kvalitet er likevel de samme. Den franske filosofen Blaise Pascal (1623–62) er den første blant mange som tillegges sitatet «Dette brevet ble lenger enn vanlig fordi jeg ikke hadde tid til å skrive kortere». Det gjelder ikke bare brevskriving. Et gammelt redaktørord sier at å halvere antall ord gjør en artikkel dobbelt så god, men gjør den dobbelt så tidkrevende å skrive. James Watson og Francis Cricks banebrytende artikkel om DNA-ets doble heliksstruktur i tidsskriftet Nature i 1953 er en av verdens mest kjente. Den var bare en snau side lang. I samme utgaven var det to andre artikler om DNA-strukturen. De var nesten like banebrytende, men begge var dobbelt så lange. Og begge er nesten glemt. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 28. januar 2019.)

(Anm: Skrivelyst, skrivekunst, lesekunst, informasjon og kunnskap (mintankesmie.no).)

- En del unge voksne bruker mye tid på sosiale medier. Ensomme amerikanske studenter fikk det litt bedre da de begrenset bruken. (- Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier.)

(Anm: En del unge voksne bruker mye tid på sosiale medier. Ensomme amerikanske studenter fikk det litt bedre da de begrenset bruken. Ble mindre ensomme da de logget seg av sosiale medier. Kanskje er det ikke bra for oss å tilbringe mye tid på Facebook, Snapchat og Instagram. De kalles sosiale medier, men gir de oss nødvendigvis et bedre sosialt liv?
Noen studier tyder på at folk som opplever å være ensomme, oftere oppsøker virtuelle fellesskap. Men det er vanskelig å vite om de føler seg ensomme på grunn av bruken eller om det er ensomheten som får dem til å søke seg til de sosiale mediene.
Hva de bruker mediene til, kan også ha noe å si, som forskning.no har skrevet om tidligere. Nå har amerikanske forskere prøvd å finne ut om det å logge av kan endre noe.  (forskning.no 18.11.2018).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

- Hvordan går det med unge som faller utenfor? (- Hva er grunnen til unges utenforskap?) (- Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017.) (- Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status.)

(Anm: Hvordan går det med unge som faller utenfor? Nesten halvparten av unge som falt utenfor i 2012, kom seg tilbake til arbeid eller utdanning allerede året etter. Blant dem som ble værende utenfor over lengre tid, var det klar overvekt av unge med helseutfordringer og uten videregående utdanning. (…) Unge som faller utenfor kalles ofte NEET og er sammensatt av personer i ulike livssituasjoner. (…) Hva er grunnen til unges utenforskap? Rundt 115 000, eller 11 prosent av unge i alderen 15–29 år, var utenfor arbeid, utdanning eller arbeidsmarkedstiltak i 2017. Gruppen hadde følgende inndeling etter status, som også fremgår av figur 1: - 12 prosent var registrert ledige. - 21 prosent mottok arbeidsavklaringspenger eller uføretrygd. - 9 prosent mottok andre offentlige ytelser som sosialhjelp eller kontantstøtte. -Hele 58 prosent hadde ukjent status. (ssb.no 27.2.2019).)

(Anm: NEET er en forkortelse av «Not in Education, Employment or Training» som brukes om ungdom utenfor arbeid, utdanning eller opplæring. (ssb.no 27.2.2019).)

- Kamp mot utenforskap.

(Anm: Kamp mot utenforskap | Bent Høie, helseminister, Torbjørn Røe Isaksen, kunnskapsminister, Anniken Hauglie, arbeidsminister, Solveig Horne, barne- og likestillingsminister. Et samfunn med muligheter for absolutt alle forutsetter at vi takler de grunnleggende årsakene til at ulikheter oppstår, ikke bare behandler symptomene. (aftenposten.no 9.5.2017).)

- Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner.

(Anm: Dyrt når unge dropper ut. Koster samfunnet opp til 15 milliarder kroner. I Bergen får utvalgte ungdommer intensivundervisning 10 timer i uken. Det skal få dem til å fullføre videregående. (...) 15 milliarder. Opptil fire prosent av ungdom under 20 år har falt utenfor samfunnet. For 25-åringer er tallet dobbelt så høyt, viser en undersøkelse som Vista Analyse har gjennomført for Barne-, inkluderings- og likestillingsdepartementet. For aldersgruppen 20 til 25 år blir det hvert år cirka 2000 nye pr. kull som hverken går på skole eller har jobb. Det kan koste samfunnet 15 milliarder kroner i nåverdi dersom disse står uten arbeid livet ut, det tilsvarer 490 millioner per årskull. Å gjennomføre videregående opplæring er svært viktig for at ungdommene skal unngå å falle utenfor. – Risikoen for varig utenforskap øker dramatisk hvis ungdommene står utenfor i mer enn ett år, forteller forsker Ingeborg Rasmussen, som har ledet arbeidet med rapporten. Sannsynligheten for å lykkes       med tiltak minker etter hvert som tiden går. (aftenposten.no 14.6.2011).)

- WHO fraråder all skjermtid for de minste. – Moralistisk, mener Hedvig Montgomery. (- Deres ekspertpanel begrunner rådene med at det foregår en stor utvikling hos barnet de første årene. I tillegg vil sunne aktivitets- og søvnvaner fra tidlig barndom skape gode vaner som gir store helsefordeler gjennom livet.)

(Anm: WHO fraråder all skjermtid for de minste. – Moralistisk, mener Hedvig Montgomery. De minste bør hverken se på TV, nettbrett eller smarttelefoner, mener WHO. – Den største faren er at foreldrene forsvinner inn i sine skjermer, mener psykolog Hedvig Montgomery. Babyer og 1-åringer bør overhodet ikke se på TV eller andre digitale skjermer. Også for de litt eldre barna bør skjermtiden begrenses kraftig, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO). – Det som virkelig trengs, er å gi barna leken tilbake, sier Dr. Juana Willumsen, i WHO, i organisasjonens uttalelse. (…) – Det handler om å bytte ut stillesittende tid med leketid, uten at det går ut over søvnen, sier Willumsen i WHOs uttalelse. Deres ekspertpanel begrunner rådene med at det foregår en stor utvikling hos barnet de første årene. I tillegg vil sunne aktivitets- og søvnvaner fra tidlig barndom skape gode vaner som gir store helsefordeler gjennom livet. (aftenposten.no 28.4.2019).)

- Svak dokumentasjon om skjermtid for barn. (- Én grunn til at det tar så lang tid, er at råd fra WHO skal være kunnskapsbaserte.)

(Anm: Svak dokumentasjon om skjermtid for barn | Atle Fretheim, fagdirektør, Folkehelseinstituttet. WHO har kommet med anbefalinger om skjermtid for små barn. Dette har skapt debatt. For er anbefalingene egentlig kunnskapsbaserte? Verdens helseorganisasjon (WHO) har grundige prosesser når de utarbeider anbefalinger. Det tar gjerne et par år fra arbeidet settes i gang til anbefalingene kommer ut. Én grunn til at det tar så lang tid, er at råd fra WHO skal være kunnskapsbaserte.  (aftenposten.no 13.5.2019).)

- Bedre karakterer med senere skolestart. (- For noen år siden vedtok skolemyndighetene i Seattle i USA at skoledagen skulle starte 8.45 istedenfor 7.50.) (- Ved å utsette tidspunktet for skolestart, kommer den mer i tråd med ungdommenes naturlige oppvåkningstider, sier han til universitetets nettside.)

(Anm: Bedre karakterer med senere skolestart. Amerikanske elever fikk bedre resultater da skolen startet 55 minutter senere om morgenen. Tidspunktet for skolestart har stor betydning for hvordan elever lærer og presterer, mener amerikanske forsker. For noen år siden vedtok skolemyndighetene i Seattle i USA at skoledagen skulle starte 8.45 istedenfor 7.50. Da så forskere sitt snitt til å studere hvilke effekter en slik endring ville ha. – Studien viser en betydelig økning i søvnlengden til elevene, sier professor Horacio de la Iglesia ved University of Washington. – Ved å utsette tidspunktet for skolestart, kommer den mer i tråd med ungdommenes naturlige oppvåkningstider, sier han til universitetets nettside. (…) Forskerne tar forbehold om at elevene med tiden vil tilpasse seg den senere skolestarten ved å legge seg enda senere. 55 minutters utsettelse ga bare 34 minutter mer søvn, og de kan ikke utelukke at det siste tallet går ned når elevene blir vant til den nye skolestarten. Studien har heller ingen kontrollgruppe som i tilfelle kunne luket bort noen mulige feilkilder. Les også: Bør første time begynne senere? Ja, mener svensk søvnforsker (…) Styrer selv – Til syvende og siste er det ungdommene som styrer sin egen døgnrytme og kan ta valg som sørger for at de får tilstrekkelig søvn, sier Hysing. – Senere skolestart vil aldri være den eneste løsningen for å få god søvn. (forskning.no 18.12.2018).)

- Høyre ønsker språkoffensiv i utvalgte barnehager. Har som ambisjon at alle skal kunne norsk ved skolestart.

(Anm: Høyre ønsker språkoffensiv i utvalgte barnehager. Har som ambisjon at alle skal kunne norsk ved skolestart. – De heldige havner i en Oslo-barnehage med god språkopplæring. De uheldige gjør ikke det, sier Høyres ordførerkandidat Saida Begum. Hun og Mathilde Tybring-Gjedde vil ha slutt på at barnehagene forsterker sosiale forskjeller. – Vårt mål er å sikre at alle barn kan norsk før de begynner på skolen. Det er en vågal ambisjon, men den er helt nødvendig, sier Tybring-Gjedde(H), som sitter i Stortingets utdannings- og forskningskomité. – Det er det grepet Oslo trenger for å kunne utjevne sosiale forskjeller, sier Begum. De er overrasket over at man i Oslo har tillatt til dels store kvalitetsforskjeller på barnehager. De reagerer også på at mange barn starter på skolen uten å kunne norsk og uten at barnehagene roper varsku. (aftenposten.no 24.4.2019).)

- Ungdom som legger seg før kl. 23, gjør det best på skolen.

Gladnyhet for søvnige tenåringer
aftenposten.no 2.9.2011
EN VEKKER. Bør vi la morgentrette tenåringer få hvile under dynen lenger om morgenen, eller er det best å fortsette med å piske dem opp?

VI FORELDRE vet jo hvordan det er når skolen starter opp igjen etter ferien. Døgnet er snudd på hodet av husets ungdom, og de later til å leve i konstant jetlag allerede ved tanken på å måtte stå opp av sengen før klokken 8 på morgenen. Nå er det ikke umulig at vi burde la dem ligge og dra seg til frem mot klokken 9. I fjor trakk rektoren ved en engelsk skole nettopp denne konklusjonen. Bakgrunnen var forskning som antydet at tenåringer ligger omtrent to timer bak andre aldersgrupper.

Bedre karakterer. Elevene ved Monkseaton – ungdommer i alderen 13-18 år – har nå i ett år begynt skoledagen klokken 10. Resultatet? Uten at andre omlegginger er foretatt ved skolen, er eksamenskarakterene markert bedre enn noen gang før i skolens 30-årige historie. Flere av B-menneskene enn før ser ut til endelig å ha fått A.

Professor Russel Foster ved Universitetet i Oxford sier at lærere ofte forteller om at elevene lærer best om morgenen, men at dette ikke kan bevises. – I realiteten er barn vanskelige å undervise om morgenen, men lettere å kontrollere når de er i halvsøvne, sier han. Tallene fra Monkseaton kan tyde på at guttene har hatt mest å hente på å sove lenger om morgenen. (...)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

- Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. (- Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen.)

(Anm: Manglende frokost knækker koncentrationen: Over halvdelen af folkeskoleelever er sultne. Knurrende maver går i hjernen og ødelægger elevers koncentration i klasselokalet. Sulten fylder langt mere, end man havde regnet med, tyder et nyt dansk studie på. Efterladt marineret fennikelsalat, halvspiste leverpostejmadder eller en skrabet madkasse med krummerester. Efter frokosten i folkeskoler rumler elevernes maver fortsat i timerne. Sulten knækker læringskurven og giver flakkende koncentration. Det viser et studie af 15 danske skoleklasser med i alt 315 elever i 3. og 6. klasse spredt ud over landet, der er udarbejdet på foranledning af Fødevarestyrelsen. For mange børn spiser for lidt, viser undersøgelsen. Det kan aflæses i elevernes sundhed og koncentrationen i klasselokalet, når det ringer ind til time. (jyllands-posten.dk 25.1.2019).)

- Klassekammeraternes baggrund kan påvirke skoleelever resten af livet. Klassekammeraternes baggrund kan have stor betydning for børns uddannelsesvalg og indkomst på sigt.

(Anm: Klassekammeraternes baggrund kan påvirke skoleelever resten af livet. Klassekammeraternes baggrund kan have stor betydning for børns uddannelsesvalg og indkomst på sigt. »Det overrasker mig ikke,« lyder det fra en leder på en skole med mange elever med anden etnisk herkomst. Kan klassekammeraterne gøres op i kroner og øre? Der vil helt sikkert være delte meninger om, hvorvidt det er en farbar vej at gå, men ikke desto mindre er det, hvad tænketanken Kraka og revisions- og konsulenthuset Deloitte netop har gjort. Det er både de kortsigtede og de langsigtede konsekvenser ved at gå i en klasse med to, tre, fire, fem eller flere elever med ikke-vestlig statsborgerskab, som analysen... (jyllands-posten.dk 11.8.2018).)

(Anm: Inklusion skader de andre elevers faglige niveau. Ifølge et dansk studie har inklusion i folkeskolen en negativ effekt på klassekammeraternes faglighed. Forældres bekymring for indlæringen er reel, siger professor bag studiet.  (…) En ekstra voksen kan opveje den negative effekt. Helena Skyt Nielsen og hendes kolleger har dog også gode nyheder at fortælle. De peger nemlig i et andet studie på en løsning, som kan mere end opveje inklusionens negative effekter. (videnskab.dk 28.2.2016).)

- Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. I 2018 ble åtte studenter utestengt. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall uskikkede studenter økte fra 2 til 8 i samme periode. (— Vi må jo noen ganger fortelle unge mennesker at de ikke er skikket til å realisere sin drøm.)

(Anm: Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. I 2018 ble åtte studenter utestengt. Antall tvilsmeldinger på skikkethet har økt fra 132 til 212 på fire år. Antall uskikkede studenter økte fra 2 til 8 i samme periode. Leder for nasjonal arbeidsgruppe for skikkethet, Kari Kildahl tror fortsatt det er store mørketall. I en rekke lærer- og helse- og sosialfagutdanninger blir studentenes skikkethet vurdert. Vitnemål for fullført utdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for yrket. I 2018 kom det inn totalt 212 tvilsmeldinger på 200 studenter om manglende skikkethet for det yrket de utdanner seg til. I 2018 ble åtte studenter utestengt fra studier fordi de var uskikket. Svært mange av de 200 studentene blir veiledet over i andre utdanninger eller ut av høyere utdanning, før det ender med vedtak om utestengelse. (…) — Fortsatt store mørketall Kari Kildahl er institusjonsansvarlig for skikkethet på OsloMet. Hun leder også den nasjonale arbeidsgruppen for skikkethetsansvarlige ved universiteter og høgskoler. — Tallene på antall tvilsmeldinger og utestengte studenter stiger hvert år. Hva tenker du om det? — Jeg er glad for at tallene stiger for jeg tror fremdeles vi har store mørketall på dette området, sier Kildahl til Khrono. Kildahl forteller at de i 2018 hadde 40 tvilsmeldinger på OsloMet. — Vi har ligget mellom 40-60 tvilsmeldinger årlig, men hittil i år har jeg faktisk mottatt hele 12 meldinger og det er langt over normalen, forteller Kildahl. (…) — Vi må jo noen ganger fortelle unge mennesker at de ikke er skikket til å realisere sin drøm. Jeg skulle ønske at veiledere av unge mennesker hadde en større bevissthet rundt dette med krav om skikkethet til en del utdanninger og yrker. (pahoyden.no 21.2.2019).)

- Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (- Cannabis blir mer og mer politisk korrekt. Men debatten er på feil spor.) (- TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.)

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (- Ødelegger den frie vilje.) (- «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» spør Nora Volkow seg i et intervju jeg nylig gjorde med henne i tidsskriftet Dyade.) (- Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre.) (- Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes.) (- Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.) (- Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker. (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (- Regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne).) (- Substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner.)

(Anm: Hva langsiktig cannabisbruk kan gjøre med hjernen din. (What long-term cannabis use can do to your brain.) (...) Forskernes resultater - publisert i Journal of Neurochemistry - viser at det er en viktig risiko: regelmessig bruk av cannabis kan skade en persons hukommelse (minne). (…) Ved å bruke billeddannelsesteknikker på hjernen så forskerne også at denne substansen påvirker hjernegrupper som er involvert i prosesser for læring, lagring og tilgang til minner. (medicalnewstoday.com 15.8.2018).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller, antipsykotika etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Vitenskapens psykedelika-pushere. Stadig mer penger blir gitt til forskning på LSD, ecstasy og fleinsopp. (…) Forskningen har derfor flyttet bort fra dansegulvet og inn i laboratorier og terapirom. Nye forskningsgrupper etableres, sist ved Yale University, og i Norge har det det siste året dukket opp to studentforeninger i regi av interesseorganisasjonen Emmasofia, på Universitetet i Oslo og ved NTNU. (forskning.no 6.4.2016).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

(Anm: Revealed: How speed, meth, ecstasy and other party drugs age the heart at an alarming rate. Scientists analysed blood flow in more than 700 recreation drug users. Found the heart and its arteries much fail earlier in amphetamine consumers. It's believed amphetamines interfere with stem cell functioning - the cells involved in tissue repair and renewal. (…) Experts believe it's because the substance interferes with stem cell functioning - the ones involved in tissue repair and renewal. (bbc.com 9.2.2017).)

- Meta-analyse av eksekutivfunksjoner (EF) for ecstasy / flersubstansbrukere. (- Det konkluderes fra denne metaanalysen at EF-ytelsen hos ecstasy-brukere er betydelig redusert i forhold til kontrollpersoner.) (- Den mest omfattende analysen av EF hos ecstasy-brukere hittil og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet.

(Anm: Meta-analyse av eksekutivfunksjoner (kognitiv kontroll) hos ecstasy / flersubstansbrukere. (Meta-analysis of executive functioning in ecstasy/polydrug users.) (…) Vi konkluderer med at dette er den mest omfattende analysen av eksekutivfunksjonen (EF) hos ecstasy-brukere til dags dato og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet. (…) Det konkluderes fra denne metaanalysen at EF-ytelsen hos ecstasy-brukere er betydelig redusert i forhold til kontrollpersoner. (…) De tre funksjoner som viser signifikant svekkelse er oppdatering (updating), omskiftning og tilgang (access), mens inhibitorisk kontroll er upåvirket av ecstacybruk. Den mest omfattende analysen av EF hos ecstasy-brukere hittil og gir en atferdsrelatert korrelasjon til potensiell serotonerg nevrotoksisitet. Psychol Med. 2016 Jun; 46(8): 1581–1596.)

(Anm: Eksekutivfunksjoner. Eksekutiv-systemet er et tenkt kognitivt system innen psykologien som styrer andre kognitive prosesser. Det er også referert til som eksekutivfunksjoner eller kognitiv kontroll. Begrepet brukes av psykologer og nevrologer til å beskrive en løst definert samling av hjerneprosesser som er ansvarlige for planlegging, kognitiv fleksibilitet, abstrakt tenkning, regelutforming, igangsetting av nødvendige tiltak og hemme upassende handlinger, samt å velge relevant sensorisk informasjon.[1] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Executive functions (collectively referred to as executive function and cognitive control) are a set of cognitive processes that are necessary for the cognitive control of behavior: selecting and successfully monitoring behaviors that facilitate the attainment of chosen goals. Executive functions include basic cognitive processes such as attentional controlcognitive inhibitioninhibitory controlworking memory, and cognitive flexibility. Higher order executive functions require the simultaneous use of multiple basic executive functions and include planning and fluid intelligence (e.g., reasoning and problem solving).[1][2][3]  (en.wikipedia.org).)

- Behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens.

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (Antidepressant treatment and risk of dementia: a population-based, retrospective case-control study.) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. Behandling med trisykliske antidepressiva var assosiert med en redusert risiko for demens, mens behandling med SSRI, MAO-hemmere, heterosykliske antidepressiva og andre antidepressiva var forbundet med en økt risiko for demens. J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen.

(Anm: Studien finner sammenheng mellom hukommelsestap, reduserte kognitive funksjoner og sykdom i små blodårer i hjernen. (Study finds link between memory loss, cognitive decline and small vessel disease in the brain. (…) The study by senior author José Biller, MD, first author Victor Del Brutto, MD, and colleagues is published in the International Journal of Geriatric Psychiatry. Dr. Biller is chair of Loyola Medicine's department of neurology. Dr. Del Brutto is a University of Chicago resident who did a neurology rotation at Loyola. (news-medical.net 6.6.2017).)

(Anm: Influence of antidepressants on hemostasis. (…) The data from this study, showing a direct inhibitory effect on platelets of therapeutic concentrations of sertraline, suggest that it may account for a substantial portion of the association between depression and adverse outcomes of IHD by a thrombotic mechanism. Mohammad and Mason also demonstrated an inhibition of ADP-induced platelet aggregation by the tricyclics imipramine and amitriptyline.  Dialogues Clin Neurosci. 2007 Mar; 9(1): 47–59.)

(Anm: Fibrinogen er et protein (globulin) som finnes oppløst i blodet. Ved blodets koagulering omdannes det til uoppløselig fibrin. Fibrinogen dannes i leveren. Lav konsentrasjon av fibrinogen, som medfører økt blødningstendens, sees ved leverlidelser og ved visse sykdommer hvor koagulasjonen finner sted diffust i blodbanen. Fibrinogenet brukes da opp (disseminert intravasal koagulasjon, DIC). Forhøyet konsentrasjon av fibrinogen ses ved en rekke tilstander som ledd i en akuttfasereaksjon (akuttfaseprotein). Forhøyet fibrinogenkonsentrasjon i blodet er forbundet med økt blodpropptendens. Kilde: Store norske leksikon.)

- Universitetet i Tromsø brukte over 21 millioner på festlige lag. Samtidig som det kuttes for å spare penger i administrasjonen, økte Universitetet i Tromsøs representasjons- og bevertningskostnader betydelig i 2018. (- Siden 2015 har riksrevisjonen fulgt nøye med på landets høyere utdanningsinstitusjoner.)

(Anm: Universitetet i Tromsø brukte over 21 millioner på festlige lag. Samtidig som det kuttes for å spare penger i administrasjonen, økte Universitetet i Tromsøs representasjons- og bevertningskostnader betydelig i 2018. Universitetet i Tromsø (UiT) har i løpet av 2018 brukt nærmere 21,7 millioner kroner på festmiddager, konferansemat og lystige lag, skriver avisen iTromsø. Det skjer samtidig som UiT har omstrukturert og kuttet i administrasjonen for å spare inn 84 millioner kroner. et stiller hovedtillitsvalgt i Norsk Tjenestemannslag ved UiT, Marit Martinsen Dahle, seg svært kritisk til. Hun mener noen av disse kuttene kunne vært unngått dersom man brukte mindre penger på fest. Siden 2015 har riksrevisjonen fulgt nøye med på landets høyere utdanningsinstitusjoner. – At det har vært en økning fra 2017 til 2018 er i utgangspunktet ikke positivt, men det er ikke foretatt noen analyse av hva denne økningen skyldes, sier økonomidirektør Eli Margrete Pedersen ved UiT til iTromsø. (hegnar.no 29.12.2018).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

- Skal få lærere til å lese mer forskning

Skal få lærere til å lese mer forskning
aftenposten.no 18.5.2013
Et nytt kunnskapssenter skal hjelpe lærere til å basere undervisningen sin på forskning.

Lærer elevene mer når de blir delt inn i grupper etter hvor flinke de er? Den ene dagen kommer en forskningsrapport som sier at de har godt utbytte av det. Den neste sier en forsker at slik nivådeling har null effekt.

– Hvis det hele tiden kommer forskningsrapporter som motsier hverandre, blir lærerne usikre på hva de skal gjøre. Da er det mye lettere å bare fortsette slik de alltid har gjort, sier Sølvi Lillejord.

Hun er leder for det nye Kunnskapssenter for utdanning som åpnet torsdag. Senteret, som ligger under Forskningsrådet, skal gjøre det lettere for folk som jobber med utdanning å forstå og bruke skoleforskning.

Senteret får en database der de legger ut forskning. De skal oppsummere og oversette forskningen på bestemte felt. Politikere, lærere, førskolelærere og byråkrater
skal kunne dra nytte av dette når de fatter beslutninger eller lærer barn å regne.

– Vi skal bidra til at politikkutforming og praksis blir kunnskapsbasert, sier Lillejord.

Hun vil ønsker blant annet at skoleledere og lærere i større grad skal ha undervisningsopplegg som baserer seg på forskning.

– I dag tror jeg veldig mye av praksisen er erfaringsbasert, og det har ikke vært vanlig å henvise til forskning, sier Lillejord.

– I hvilken grad leser lærere forskning i dag?

– Det ser ut til at lærere leser mye om faget sitt, men når det gjelder selve yrkesutøvelsen leser andre profesjonsgrupper mye mer. Vi vil ha lærere som leser mer om det å være lærer, hvordan få en bedre vurderingspraksis og den type ting. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

- Han satte ord på det umulige.

(Anm: Harald Stanghelle. Hans Kr. Amundsen (1959–2018): Han satte ord på det umulige. MINNEORD. Han fant ordene som tente håp om en ny hverdag etter 22. juli-tragedien. Nå er Hans Kristian Amundsen selv revet brått og meningsløst bort. (aftenposten.no 30.7.2018).)

- Ordene han formulerte, er for meg minnesmerket over 22. juli.

(Anm: Ordene han formulerte, er for meg minnesmerket over 22. juli | Eirik Bergesen, skribent og kommentator. Ingen moderne nordmann har skrevet ord som har satt mer spor enn Hans Kristian Amundsen. (…) For meg vil minnesmerket over 22. juli for alltid være ordene «Vårt svar er mer demokrati, mer åpenhet og mer humanitet. Men aldri naivitet.» Det tok ikke syv år og rekker av fagkyndige komiteer og høringer. (aftenposten.no 30.7.2018).)

- Fotballseieren mot England i 1981 har gått inn i historiebøkene, ikke minst på grunn av at radioreporter Bjørge Lillelien gikk av hengslene. (- Nyttårsaften det året toppet den BBCs sportskavalkade, og mange år seinere ble den kåret til tidenes beste sportskommentar.)

(Anm: 30 år siden Norge var best i verden. Fotballseieren mot England i 1981 har gått inn i historiebøkene, ikke minst på grunn av at radioreporter Bjørge Lillelien gikk av hengslene. Fredag er det 30 år siden. (…) For Norge - England denne onsdagskvelden var like mye en mediehistorisk begivenhet som en fotballhistorisk. Lilleliens avslutning ble også en hit i England. Nyttårsaften det året toppet den BBCs sportskavalkade , og mange år seinere ble den kåret til tidenes beste sportskommentar . (nrk.no 30.6.2018).)

- Språkrådet: - Mindre norsk kan føre til at fag forsvinn. Mindre enn ti prosent av publikasjonane frå Noregs tre største universitet er på norsk.

(Anm: Språkrådet: - Mindre norsk kan føre til at fag forsvinn. Mindre enn ti prosent av publikasjonane frå Noregs tre største universitet er på norsk. – Universiteta manglar strategi og vilje i språkpolitikken, seier direktør i Språkrådet, Åse Wetås. Norsk er på vikande front som publiseringsspråk for forskarar. Som tidlegare omtalt i På Høyden er nær 90 prosent av den vitskapelege publiseringa no på engelsk. Særleg innan humanistiske fag går bruken av norsk som publiseringsspråk ned. Dette gjeld både målt i prosentandel og i absolutte tal. (pahoyden.no 24.10.2018).)

- Forskarane publiserer 90 prosent på engelsk - no droppar også humanistane norsk.

(Anm: Forskarane publiserer 90 prosent på engelsk - no droppar også humanistane norsk. Frå 2011 til 2017 har andelen forsking publisert på norsk innan humaniora gått ned med 30 prosent. Norsk som publiseringsspråk er på veg ut ved dei største universiteta i Noreg. Nedgangen i bruk av morsmålet er størst blant humanistane. Berre 10 prosent av dei 25 000 publikasjonane frå norske forskarar i 2017 vart skrivne på norsk. Nær 90 prosent av den vitskapelege publiseringa frå norske institusjonar er no på engelsk. Andre språk utgjer berre 1 prosent. (…) Det er tal som NIFU har tilrettelagt frå publiseringbasen Cristin til Indikatorrapporten 2018 (Forskningsrådet) som viser dette. (pahoyden.no 23.10.2018).)

- Heftig krangel om nye skilt ved Oslomet storbyuniversitetet.

(Anm: Rice går rett på - samme hva han støter på (og undervurderer norske språkfølelser). Oslomet bør fjerne de nye, engelske skiltene og få opp det norske navnet. Heftig krangel om nye skilt ved Oslomet storbyuniversitetet. (dn.no 10.8.2018).)

- Hvem får veien oppkalt etter seg? (- Det er viktige menn som får navnet sitt på veiskilt.) (- Men på Steinberg i Nedre Eiker blir en helt vanlig kvinne hedret, nettopp fordi hun er en helt vanlig kvinne.) (- Mange norske navn er gamle, men ble først dokumentert i dansketida.)

(Anm: Kronikk. Nina Kristiansen, ansvarlig redaktør i forskning.no. Hvem får veien oppkalt etter seg? Det er viktige menn som får navnet sitt på veiskilt. Men på Steinberg i Nedre Eiker blir en helt vanlig kvinne hedret, nettopp fordi hun er en helt vanlig kvinne. (…) Vi tar ikke lett på veinavn i Norge. I bygda Votlo på Osterøy har de krangla i generasjoner. Noen mener bygda heter Vatle, mens det offisielle navnet er Votlo. Veiskilt blir satt opp, revet ned, rettet på med tusj, renset og tagget igjen. Navnet på bygda, veier og familier blir skrevet på flere måter: Vatle, Votlo, Wotle, Wahtle og Votle. Mange norske navn er gamle, men ble først dokumentert i dansketida. Derfor kryr det av unorske w-er, h-er og vokal-krumspring i etternavn og stedsnavn. (…) De norske bøndene kunne ikke lese og fikk ikke sjekket om navn ble skrevet riktig ned i de offisielle papirene. Slik ble navnet Stein til Steen, Dal til Dahl, Krok til Krogh, Eikaberg til Ekeberg. Dansk ble sett på som finere, derfor var det ikke uvanlig for nordmenn å fordanske selv. Slik ble gården Verkland omdøpt til Wergeland. Og Kristiansen ble ofte Christiansen. (kommunal-rapport.no 7.6.2019).)

- OsloMet: «Det engelske og norske universitetsnavnet er likestilt». Skilting. Flere reagerer på de nye OsloMet-skiltene med det engelske navnet først, høyest og fetest.

(Anm: OsloMet: «Det engelske og norske universitetsnavnet er likestilt». Skilting. Flere reagerer på de nye OsloMet-skiltene med det engelske navnet først, høyest og fetest. — Det engelske navnet forklarer kortformen «OsloMet», sier Sverre Molandsveen, kommunikasjonsdirektør. Sverre Molandssveen er kommunikasjonsdirektør på OsloMet. Han responderer på kritikken som har kommet mot de nye OsloMet-skiltene som har gått opp på flere bygningsfasader i løpet av sommeren. Han avviser at det på noen måte er aktuelt å stanse eller endre den omfattende skiltingen som for tiden foregår på alle OsloMets tre campus. (khrono.no 3.8.2018).)

(Anm: Full krangel om nye skilt til fem millioner kroner ved Oslomet. Professorer mener skiltingen er «et overgrep mot det norske språket». (dn.no 7.8.2018).)

- Professorer krever stans i skiltingen: Er OsloMet et amerikansk universitet i Oslo? (- Det engelske navnet er markert med fete typer, det norske med magrere, som en undertittel.)

(Anm: Professorer krever stans i skiltingen: Er OsloMet et amerikansk universitet i Oslo? (…) På to av hovedbygningene på Bislet står det nå med store gule bokstaver OSLO METROPOLITAN UNIVERSITY - STORBYUNIVERSITETET. Det engelske navnet er markert med fete typer, det norske med magrere, som en undertittel. Som vel det første og eneste universitetet i Norge skiltes universitetet med det engelske navnet først! Vel er vi kjent med rektors forskjellige språklige krumspring i andre sammenhenger, men å skilte et norsk universitet med et engelsk navn er etter vår mening uhørt. (khrono.no 2.8.2018).)

(Anm: Ber Oslomet fjerne omstridt skilting. – Skiltene er tullete, mener forfatter og språkviter Helene Uri. «Ledelsen har bommet» Nå får professorene støtte av forfatter og språkviter Helene Uri. Les også: Høgskolen i Oslo og Akershus er blitt til Oslomet storbyuniversitet . (dn.no 8.8.2018).)

- Oslomets nye logo kan rett og slett leses som «Oslo mislykket». «Oslo Mislykka?»

(Anm: Oslomets nye logo kan rett og slett leses som «Oslo mislykket». «Oslo Mislykka?» «Det er sykt representativt for pengebruken!» Studentene ved OsloMet raljerer over universitetets nye visuelle profil. I sommer ble det vill diskusjon om Oslomet som har brukt til sammen rundt 15 millioner på navneskifte og ny visuell profil. (dagsavisen.no 28.8.2018).)

- Debatt: Yrkesfagenes år. (- Kunnskaps- og integreringsministeren snakker gjerne varmt om fagutdanning og yrkesfag.) (- Det å si at yrkesfagelever må slippe teori er en merkelig måte å møte framtidas arbeidsmarked på. For en bilmekaniker i dag er kunnskap ikke begrenset til fordelere og kardanger.)

(Anm: KRONIKKFORFATTER: Thom Jambak, Utdanningsforbundet. Debatt: Yrkesfagenes år. Nedvurdering av en stor gruppe mennesker. Det skulle ikke forundre meg om en bilmekaniker må kunne mer teori enn en samfunnsviter. Kunnskaps- og integreringsministeren snakker gjerne varmt om fagutdanning og yrkesfag. Regjeringen har mange gode ambisjoner for yrkesfagene, men jeg er fremdeles bekymret. Det er flere grunner til det, jeg vil nevne noen her: Mindre teori? Mange politikere mener at elevene på yrkesfag må få slippe teori. En yrkesfaglærer jeg kjenner sier det motsatte; det er ikke for mye teori, det er for lite. Det å si at yrkesfagelever må slippe teori er en merkelig måte å møte framtidas arbeidsmarked på. For en bilmekaniker i dag er kunnskap ikke begrenset til fordelere og kardanger. Bare tenk på antallet el-biler på norske veier. Mekanikeren må forholde seg til svært avansert teknologi og kunne lese manualer på tysk eller engelsk. Det er selvsagt at det kreves teoretisk kunnskap. Det skulle ikke forundre meg om en bilmekaniker må kunne mer teori enn en samfunnsviter. (…) (dagsavisen.no 20.10.2018).)

- Utdanningsgapet bare øker. Forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå blir større år for år, og i mange norske kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn.

(Anm: Utdanningsgapet bare øker. Forskjellen mellom menn og kvinners utdanningsnivå blir større år for år, og i mange norske kommuner er andelen høyt utdannede kvinner mer enn dobbelt så stor som andelen menn. Høyere utdanning blir stadig viktigere for å få innpass i arbeidslivet, og det er viktig for inntekt og karrieremuligheter. For begge kjønn har det vært en jevn økning i andelen med høyere utdanning de seneste årene, viser SSBs indikatorer for kjønnslikestilling. På tross av dette er indikatoren som måler forholdet mellom menns og kvinners utdanningsnivå, den indikatoren som tydeligst har endret seg i negativ retning i perioden 2008–2017. Dette kommer av at forskjellen mellom menn og kvinner stadig øker til kvinners fordel. I 2017 hadde kvinner høyere utdanningsnivå enn menn i alle landets kommuner. (ssb.no 8.1.2019).)

- Ukens lederkommentar: Om demokratifestival, dansegulv for eliten og musikere med meningers mot. (- En av de som slet, er Elevorganisasjonen, og som de eneste som organiserer og representerer elever i Norge, hadde de en ungdommelig tro på at elevenes stemme kunne være av interesse, men den gang ei.)

(Anm: Ukens lederkommentar: Om demokratifestival, dansegulv for eliten og musikere med meningers mot. Årets utgave av Arendalsuka er historie og med 1060 ulike arrangement pakket sammen på en knapp uke, har det ikke vært mangel på verken talere eller folk med sine meningers mot. Både politikere, lobbyister, organisasjoner og en hærskare med ulike interessegrupper har fylt Arendal med liv, boller og gode diskusjoner. Ingen av dem har kunnet unngå Per Sandberg, som tirsdag på en merkelig PR-seanse forkledd som pressekonferanse, fikk anledning til å skjelle ut oss i pressen. Relativt ufortjent ble han og kjæresten de som stakk av med både spaltemetre og oppmerksomheten. Det må oppleves som grådig urettferdig av alle ildsjelene som har stått på for å få frem sine saker, for så å se 12 fremmøtte i partyteltet eller klasserommet som nesten ingen fant frem til. (...) En av de som slet, er Elevorganisasjonen, og som de eneste som organiserer og representerer elever i Norge, hadde de en ungdommelig tro på at elevenes stemme kunne være av interesse, men den gang ei. NRK skriver i en artikkel at de selv ba om å få sitte i panelet i tre ulike debatter som skulle debattere skole, men fikk nei alle steder. Ikke rart de unge hevder at Arendalskonferansen har blitt et dansegulv for eliten og konstaterer at politikerne snakker mer om enn med ungdom. (innomag.no 17.8.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenposten.no 9.5.2015).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

– Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet.

(Anm: – Skolelederne i Oslo må forstå hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen er det konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Jurist Anine Kierulf mener skolelederne har vist at de mangler grunnleggende demokratisk forståelse for hvorfor vi har ytringsfrihet. I morgen inviterer skolebyråd Inga Marte Thorkildsen (SV) til konferanse om ytringskultur i Oslo-skolen. Anine Kierulf, fagdirektør ved Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter, skal holde et av innleggene. Kierulf mener det er på høy tid at Oslo-skolen setter ytringsfriheten til lærerne på agendaen. (dagsavisen.no 13.5.2018).)

(Anm: Lærerutdanning visste ikke at student var dømt for overgrep mot barn. Lærerstudenten er suspendert fra UiT i Tromsø. (vg.no 9.6.2015).)

(Anm: What every teacher needs to know about students with learning disabilities (ed.ted.com 1.7.2016).)

- Transformativ læring – et ideal for høyere utdanning?

(Anm: Av Anne Line Wittek. Transformativ læring – et ideal for høyere utdanning? Transformativ læring løftes fram som et ideal for høyere utdanning i Stortingsmelding nr. 16 (2016–2017, Kultur for kvalitet i høyere utdanning). Men hva ligger det i denne termen? Ifølge Hatlevik som har skrevet den første artikkelen i denne utgaven av UNIPED, kan transformativ læring forstås som en form for metakognitiv resonnering. Vi har å gjøre med et læringsideal der formålet med undervisning i høyere utdanning er at studentene endrer sin tenkning og forståelse av et fenomen gjennom den utdanningen de får, noe som henger tett sammen med handlingskompetanse i den aktuelle profesjonen eller disiplinen. Transformativ læring starter med at den lærende opplever en kognitiv uoverensstemmelse mellom tidligere forståelse og nye erfaringer. Uniped 04 / 2018 (Volum 41).)  

(Anm: Transformative learning theory says that the process of "perspective transformation" has three dimensions: psychological (changes in understanding of the self), convictional (revision of belief systems), and behavioral (changes in lifestyle).[1]  (en.wikipedia.org).)  

- Transformativ læring. Hva er det, og hva kan det bidra med i lærerstudenters kompetanseutvikling?

(Anm: Av Ida K. R. Hatlevik. Transformativ læring. Hva er det, og hva kan det bidra med i lærerstudenters kompetanseutvikling? I artikkelen gis en litteraturreview av forskningsartikler publisert i Journal of Transformative Education. Reviewens analytiske formål er å utvikle innsikt om hvordan transformativ læring innrammes og hvilken kunnskap som er generert, samt drøfte hvilke implikasjoner dette kan ha for lærerutdanningen. Funn fra ni empiriske studier av bruk av transformative læringsaktiviteter i lærerutdanning viser at slike aktiviteter kan bidra til å fremme kritisk refleksjon rundt egen og andres profesjonsutøvelse, til endring i undervisningssyn og til økt sosial bevissthet rundt elevers læreforutsetninger og lærerens og skolens oppgave. Uniped 04 / 2018 (Volum 41).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo.

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn

(Anm: Lange studentboligkøer før studiestart: Veronica fikk 300 svar på hybelannonse på ett døgn (vg.no 3.8.2017).

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell.

(Anm: Forskere og arkitekter vil ha billige, kommunale utleieboliger i Oslo etter utenlandsk modell. — Oslos politikere må utforme en ny sosial boligpolitikk, sier arkitekt Marius Hauland Næss. (…) Sammen med tidligere medstudent Sigurd Strøm Nørsterud skrev han, som arkitektstudent ved NTNU, i fjor høst en diplomoppgave om hvordan Oslo kommune kan bidra til å skape gode og rimelige boliger for vanlige folk. (vartoslo.no 19.8.2018).)

- Nye tall: Barn av foreldre med høy utdanning får et høyere karaktersnitt enn barn av ufaglærte.

(Anm: Nye tall: Barn av foreldre med høy utdanning får et høyere karaktersnitt enn barn av ufaglærte. Ungdomsskoleelever med de høyest utdannede foreldrene, har et karaktersnitt som er over én karakter høyere enn barn av ufaglærte. Onsdag publiserte Statistisk sentralbyrå (SSB) en oversikt over karaktersnittet til årets avgangselever på ungdomsskolen. Tallene viser for eksempel at barn av folk som har gått fire år eller mer på universitetet, hadde et snitt i matte på 4,4. Til sammenligning hadde barn av folk med kun grunnskole eller ingen utdanning et mattesnitt på 2,8. I norsk hovedmål hadde barna til de høyest utdannede et karaktersnitt på 4,4, mens barna til de lavest utdannede hadde 3,2. (aftenposten.no 22.8.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Leder. Aftenposten mener: Ingen studentboligkrise. (- DET MANGLER FREMDELES 14.000 studentboliger for å nå Norsk studentunions (NSO) målsetning om at 20 prosent av studentene skal ha tilgang til samskipnadenes studentboliger.)

 (Anm: Leder. Aftenposten mener: Ingen student­boligkrise. DET MANGLER FREMDELES 14.000 studentboliger for å nå Norsk studentunions (NSO) målsetning om at 20 prosent av studentene skal ha tilgang til samskipnadenes studentboliger. (…) Samtidig er det viktig at boligbyggingen ikke løper fra behovet. Byggingen må skaleres slik at det ikke går på «tomgang» og man får en situasjon der studentboliger utbygd med statlig støtte, ikke er attraktive fordi de ikke ligger midt i byene eller er av eldre karakter. Studentmassen har økt de siste årene, men det er ikke sikkert at den gjør det i all fremtid. Det er derfor klokt å skyndte seg langsomt i byggingen av nye boliger for å sikre at behovet er der. (aftenposten.no 28.7.2018).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. (– Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner.)

(Anm: 7 av 10 studenter sier de ikke kan studere uten deltidsjobb. 70 prosent av norske studenter sier de ikke kan studere uten å ha en jobb ved siden av, ifølge en fersk undersøkelse. Det er langt mer enn resten av Europa. Samtidig viser tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) at deltidsjobber går på bekostning av studiene for hver femte norske student, ifølge Dagsavisen. – Lommeboka kan bli mer avgjørende for om man lykkes og hvor gode resultater man får, enn evner og ambisjoner, sier leder av Norsk studentorganisasjon (NSO) Håkon Randgaard Mikalsen til avisen. (…) Egeninntekt og bidrag fra familien er viktigere enn noen gang før. (©NTB) (frifagbevegelse.no 19.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Stor variasjon i Oslo-ungdoms bosituasjon og levekår. En ny studie blant Oslo-ungdom viser at hvor du bor i byen og hvordan boligen er utformet, er viktige faktorer å ta hensyn til når forskjeller i levekår og livskvalitet skal forklares.

(Anm: Stor variasjon i Oslo-ungdoms bosituasjon og levekår. En ny studie blant Oslo-ungdom viser at hvor du bor i byen og hvordan boligen er utformet, er viktige faktorer å ta hensyn til når forskjeller i levekår og livskvalitet skal forklares. Boligen og nærmiljøet utgjør en viktig faktor i de unges oppvekst. To av tre Osloungdommer vokser opp i enebolig, rekkehus eller flermannsbolig, mens en tredjedel bor i blokk- eller bygårdsleilighet. Det er imidlertid stor variasjon i boligtype mellom Oslos bydeler. Ungdom i vest vokser typisk opp i eneboliger, mens ungdom i sentrum og øst langt oftere vokser opp i blokk- og bygårdsleiligheter. I forskningsprosjektet "Ungdom, boligsituasjon og sosial ulikhet" har NOVA-forskerne Hans Christian Sandlie og Patrick Lie Andersen kartlagt ulike sider ved osloungdommens bo- og livssituasjon. (hioa.no 20.2.2018).)

- I disse bydelene er andelen med betalingsanmerkninger størst. Betalingsvaner og misligholdt gjeld viser at forskjellene mellom bydelene i Oslo er store.

(Anm: I disse bydelene er andelen med betalingsanmerkninger størst. Betalingsvaner og misligholdt gjeld viser at forskjellene mellom bydelene i Oslo er store. Misligholdt gjeld er mye større på Oslo øst enn på vestkanten i hovedstaden. Mens det er 7,8 prosent av beboerne i Oslo øst som har betalingsanmerkning, er det 5,4 prosent i Oslo est, viser nye tall fra Lindorff. Oslo øst er da regnet som bydelene Gamle Oslo, Sentrum, Søndre Nordstrand, Stovner, Grünerløkka, Grorud, Bjerke, Sagene, Alna, Østensjø, Nordstrand. (aftenposten.no 21.8.2018).)

- Laveste bygningsvekst på 20 år. (- Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011.)

(Anm: Laveste bygningsvekst på 20 år. Per 1. januar 2018 var det registrert 4,2 millioner bygninger i Norge, viser statistikk over bygningsmassen. Bygningsmassen økte netto med 0,6 prosent i 2017, som er den svakeste veksten siden starten av statistikken i 1997. Veksten har vært avtagende siden 2011. Synkende netto vekst kan skyldes en dreining fra småhus til boligblokker. (ssb.no 20.2.2018).)

(Anm: Færre byggetillatelser. Antall igangsettingstillatelser til nye boliger gikk ned med 10 prosent fra september til oktober, viser sesongjusterte tall. Igangsettingstallene varierer en god del fra måned til måned, viser statistikken Byggeareal. (ssb.no 23.11.2017).)

- Leder. Aftenposten mener: Norske utenlandsstudenter får nok penger.

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Norske utenlandsstudenter får nok penger. (…) Det er en ærlig sak å kjempe for bedre betingelser for sine medlemmer, men det er ikke statens ansvar å redde 19-åringer fra økonomiske konsekvenser av egne valg. (…) Det er helt frivillig å reise utenlands for å ta en utdannelse. Da nytter det ikke å komme i ettertid å klage på at det var for dyrt. Man må kunne kreve av myndige mennesker at de selv klarer å se de økonomiske konsekvensene av sine valg. (aftenposten.no 13.7.2018).)

(Anm: Stadig flere bikker en million i studielån. Norske utenlandsstudenter topper Lånekassens gjeldsstatistikk. – Uansvarlig gjeldspåleggelse, mener Ansa-presidenten. I 2017 føyet 46 studenter seg inn i rekken av de totalt 309 nordmennene med studiegjeld i millionklassen. De siste fem årene er dette tallet firedoblet. (dn.no 2.7.2018).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

(Anm: Oslos boligpolitikk er en ulikhetsmaskin | Einar Lie, professor i økonomisk historie, Universitetet i Oslo.. (…) Unge mennesker som vil bli sykepleiere, lærere eller noe annet alminnelig, og ikke skal arve bolig med det første, bør derimot orientere seg mot andre deler av landet. (aftenposten.no 13.8.2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Tips til deg som skal ut på leiemarkedet. (- Slik unngår du leie­fellene.)

(Anm: Tips til deg som skal ut på leiemarkedet. I august flytter mange unge ut av hjemmet. Mange bruker derfor sommeren til å finne leilighet. Men hva bør du huske på når du skal leie? 1. Se etter og dokumentér feil. Er det skader på veggene, sprekk i doen eller fukt under vasken? Da bør du dokumentere dette før du skriver kontrakt. Du bør også skrive en liste over hvilke møbler som følger med leiligheten. Sett denne listen sammen med oversikten over feil og mangler. – Ta bilder og gå på befaring sammen med utleier for å dokumentere leilighetens tilstand. Det bør være i begge parters interesse for å unngå konflikter ved fraflytting, sier Sivilingeniør Ole Øyvind Moen i Huseiernes Landsforbund avdeling Østfold Sør. (nrk.no 7.7.2018).)

- Karaktermelding fra lærerne på Grimstad vekker oppsikt: - Tårene mine triller. Skolen har ansatt ti miljøarbeidere. - Her går det faktisk an å undervise, sier fungerende rektor på Grimstad.

(Anm: Karaktermelding fra lærerne på Grimstad vekker oppsikt: - Tårene mine triller. Skolen har ansatt ti miljøarbeidere. - Her går det faktisk an å undervise, sier fungerende rektor på Grimstad. «Dette lå foran karakterkortet til 8. trinn på GUS, og mine tårer triller. Det er fantastisk skrevet». Det skriver mamma Lise Fuhr på Facebook, der hun delte et bilde av brevet som lærerne på Grimstad ungdomsskole la ved karakterkortet til sine elever på 8. trinn nylig. Fuhr har barn som går på trinnet. «Nå har du fått ditt første karakterkort for sommeren her på Grimstad ungdomsskole. Før du ser på karakterene dine, er det noe viktig du må være klar over», er innledningen i brevet. Posten har fått massiv respons på Facebook. (nettavisen.no 26.6.2018).)

- Mor fortviler over lærernes behandling av sønnen. Lærerens halvårsvurdering i et fag inneholdt kun kritikk av hans oppførsel. – Voksne skal ikke si sånt til barn, sier guttens mor.

(Anm: Mor fortviler over lærernes behandling av sønnen. Lærerens halvårsvurdering i et fag inneholdt kun kritikk av hans oppførsel. – Voksne skal ikke si sånt til barn, sier guttens mor. (…) – Stygt skrevet Da moren leste vurderingen ble hun sint. – Dette er jo stygt skrevet. De skal ha frem hvor grusom de synes han er. Men det er han ikke. Han er en blid og fornøyd gutt. Sønnen hennes er under utredning og ligger i gråsonen mellom ADD og ADHD. I tillegg har han sterk dysleksi og epilepsi, men prosessen med å få en endelig diagnose er lang, og frem til den foreligger kan de ikke søke om tilrettelegging i skolen. Moren mener allikevel at voksne bør klare å møte et barn med spesielle behov på en voksen måte, og ikke ta seg personlig nær av at et barn utagerer. – Hans hensikt er ikke å være slem, eller såre noen, men når det kortslutter oppe i hodet hans, klarer han ikke å sortere ut hva som er rett og galt, og det bør en lærer forstå. (…) IKKE GODT NOK: Inga Marie Faleide, rådgiver ved Fagenhet oppvekst i Tønsberg kommune, mener tilbakemeldingen til gutten ikke holder faglige mål. (…) POSITIV: Gutten har begynt å avslutte alle skriftlige oppgaver med at han gjør så godt han kan. Svaret fra denne læreren viser støtte til gutten. (…) Moren håper skolen vil lære av det som har skjedd. – Jeg håper skolens ledelse er tydelige på hvordan elever med spesielle utfordringer skal behandles slik at ikke flere opplever det samme som oss. For dette er fryktelig vondt både for sønnen vår og oss. (nrk.no 4.7.2018).)

- Hør selv: Hvalsnak giver unik indsigt i narhvalens skjulte liv. »Ngnaaaah!« siger en vandrende narhval, og de sultne siger »tdik-tdik-tdik!«

(Anm: Hør selv: Hvalsnak giver unik indsigt i narhvalens skjulte liv. »Ngnaaaah!« siger en vandrende narhval, og de sultne siger »tdik-tdik-tdik!« Narhvaler bruger kald til at kommunikere med hinanden. Det gør de primært tæt ved overfladen og ned til omkring 100 meters dybde. Længere nede bruger de klik og summelyde til at finde føde. (…) Derfor er det ret specielt, at forskere fra Grønlands Naturinstitut har fået ekstremt detaljerede data om en gruppe narhvalers lyde, lyder det rosende fra aarhusiansk hvalforsker. »Det er helt banebrydende, for det er formentlig den sværest tilgængelige art i verden,« siger Jonas Teilmann, seniorforsker på Institut for Bioscience ved Aarhus Universitet. Han forsker selv i hvalers lyde, men ikke været del af studiet, som netop er udgivet i det videnskabelige tidsskrift PLOS One. (videnskab.dk 16.6.2018).)

- Babyer lærer hva ord betyr før de kan bruke dem.

(Anm: Babies learn what words mean before they can use them. (Reuters Health) - Babies begin to learn words and what they mean well before they begin talking, and researchers are beginning to understand how they do it. “I think it’s especially intriguing that we find evidence that for infants, even their early words aren’t ‘islands’: even with a very small vocabulary they seem to have a sense that some words and concepts are more ‘similar’ than others,” Dr. Elika Bergelson from Duke University, Durham, North Carolina told Reuters Health by email. “While they still have a lot to learn before they show adult-like or even toddler-like levels of comprehension, this gives us a peek into how those early words and concepts are organized.” (reuters.com 20.11.2017).)

(Anm: Making Eye Contact With Infants Can Support Their Social Development (childtrends.org June 2018).)

(Anm: Nature and origins of the lexicon in 6-mo-olds. Abstract Recent research reported the surprising finding that even 6-mo-olds understand common nouns [Bergelson E, Swingley D (2012) Proc Natl Acad Sci USA 109:3253-3258]. However, is their early lexicon structured and acquired like older learners? Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Dec 5;114(49):12916-12921.)

- Pers karma. «Karma vil bite dere bak, vær trygg». (- Men hva i all verden betyr det?)

(Anm: Pers karma. «Karma vil bite dere bak, vær trygg». Jeg blir liksom ikke ferdig med denne underlig fascinerende setningen, selv om Per Sandberg-sirkuset nå har reist fra byen. Som kjent avsluttet den tidligere fiskeriministeren en tekstmelding til Fiskeribladets redaktør på denne måten i en sein nattetime, midt i kampens hete. «Karma vil bite dere bak, vær trygg». Men hva i all verden betyr det? (…) En stund lurte jeg på om Sandberg hadde latt seg inspirere av John Lennons «Instant Karma». Der synger han: «Instant Karma’s gonna get you – gonna knock you right in the head». Altså, karma kommer til å slå deg i hodet. Men Lennon synger ingenting om at denne karmaen pleier å bite folk bak. En kollega tipset om å søke etter uttrykket på engelsk. Og aha! Jeg fikk treff, der det sto ting som: «Karma, she’ll bite you in the butt everytime». «Karma vil bite deg bak» er altså en god, gammeldags anglisisme, som nå, via en temperamentsfull, trøndersk fiskeriminister, har nådd våre kyster. Uttrykket vil uansett få en plass i den norske politiske historien. Akkurat som uttrykket «et politisk røvertokt uten sidestykke» alltid vil minne oss om Grete Faremos avgang i 1996, for eksempel. (dagsavisen.no 17.8.2018).)

- Dette er den nye «kjolen»: Hører du Laurel eller Yanny? Nok engang strides internettet. Yanny eller Laurel, hva hører du? Sjekk selv

(Anm: Dette er den nye «kjolen»: Hører du Laurel eller Yanny? Nok engang strides internettet. Yanny eller Laurel, hva hører du? Sjekk selv (…) Kommer an på ørene dine. Også nettstedet The Verge har spurt en forsker i kognitiv nevrovitenskap ved universitetet i Maastricht, som mener det dreier seg om frekvenser. De som hører navnet Yanny hører de høyere frekvensene bedre, mens de som hører Laurel plukker opp fler av de lavere frekvensene. Forskeren påpeker at både hva slags høyttalere du hører lydklippet gjennom, og hvordan ørene dine fungerer, spiller inn. En annen kommunikasjonsforsker ved universitetet i Austin i Texas, sier til The Verge at han kommer til å se nærmere på fenomenet, ved å analysere hjernebølgene til lyttere som helt tydelig hører det ene eller det andre navnet. Han påpeker at lydklippet har en del støy som trolig påvirker hvordan hjernen fyller inn det den hører. (aftenposten.no 16.5.2018).)

- Helene Uri: Sjokk! Vanvittig! Sinnssykt! Hun raser! (- Overskriften er «Navarsete raser mot henleggelse», så følger ingressen der det står at «Liv Signe Navarsete sier hun ikke er overrasket over at politiet henlegger saken».)

(Anm: Helene Uri: Sjokk! Vanvittig! Sinnssykt! Hun raser! Jeg lukker øynene og ser for meg et illsint, nærmest vanvittig, menneske, som slår vilt rundt seg og sparker nærmeste møbel i fillebiter. (…) Rase fremkaller åpenbart ikke de samme bildene i journalisters hode. Det er nemlig et temmelig frekvent verb i norske aviser, men de færreste det skrives om, er frådende og illsinte. (…) «Raser mot ballongforbud» var en overskrift på NRK.no for et par dager siden. Det gjelder altså disse heliumballongene. Under er det et fotografi av en høyst fredsommelig ballongselger som «mener regulering er et bedre alternativ». En annen ballongselger uttaler: «Dette vil bli en utfordring for seriøse aktører, men vi må tenke nytt.» I journalistspråket raser de, begge to. (aftenposten.no 18.7.2018).)

- Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også en feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.)

(Anm: Hvorfor mennesker er besatt (hjemsøkt) av kongelige, ifølge psykologer. (- Konstant medieeksponering skaper også feedback loop. Fordi folk er interessert i kjendiser fortsetter nyhetskanaler å dekke dem.) (- I McCutcheons nyskapende studie om kjendisdyrkelse (kjendistilbedelse) publisert i 2002 i British Journal of Psychology sorterte han og hans kolleger fans (supportere) i fire kategorier basert på deres svar på en 23-punkts Celebrity Attitude Scale. (...) For de i den første kategorien med ekte kjendistilbedelse skiftet aktiviteten til sosial dyrkelse, deling og diskusjoner med andre. (…) Noen krysser imidlertid grensen. I den andre kategorien kan folk bli besatt av en bestemt person, eller begynne å tro at de er sjelevenner eller har et nært personlig forhold. I den tredje kategorien - som er både den sjeldneste og farligste - kan de til og med utføre ekstrem atferd som stalking (sykelig interesse for og forfølgelse av person), sier McCutcheon.) (time.com 16.5.2018).)

(Anm: PubMed.gov – søk - McCutcheon LE[Author] worship (ncbi.nlm.nih.gov/pubmed).)

 (Anm: Conceptualization and measurement of celebrity worship. Br J Psychol. 2002 Feb;93(Pt 1):67-87.)

(Anm: Kongebloggen - Kjell Arne Totland - TV 2 Blogg. (blogg.tv2.no/kongebloggen).)

(Anm: Kjell Arne Totland (født 29. oktober 1944 i Bergen) er en kjent norsk hoffreporter og kongehusekspert. Han er ofte benyttet som kommentator og ekspert på kongesaker både her hjemme og i utenlandske medier. Totland har i dag eksklusiv kontrakt med TV2 som kanalens egen kongehusekspert - og kommenterer jevnlig aktuelle kongesaker på alle kanalens plattformer og programflater - på skjerm, på web og på nett. Totland har også egen blogg - Kongebloggen på tv2.no. (…) Han fulgte også kongeparet på alle deres fylkesturer i Norge i årene 1991 - 2011. Som kongereporter fulgte Totland i denne perioden også kronprinsparet og prinsesse Märtha Louise på de fleste av deres offisielle reiser i inn- og utland. Totland har dekket 22 kongelige bryllup, og han er med dette ledende i Europa på sitt felt.[1] I juli 2011 kommenterte han fyrstebryllupet i Monaco direkte på NRK1. I oktober 2012 kommenterte han kronprinsbryllupet i Luxembourg direkte på samme kanal. (no.wikipedia.org).)

- Det verste ordet i det norske språket. Språkrådet må på banen for å få gjort noko med ordet «neste».

(Anm: Det verste ordet i det norske språket. Språkrådet må på banen for å få gjort noko med ordet «neste». «Neste» er eit ord du både har sagt og høyrt tusenvis av gonger. Men i motsetning til dei fleste andre ord i det norske språket er det ikkje ein klar definisjon av kva det tyder. Neste. Ordet skapar forvirring i tusenvis av heimar og på tusenvis av arbeidsplassar kvar einaste dag. Kor mange gonger har du ikkje opplevd følgande. Ein kollega seier til deg ein måndag - «Då tek vi det møtet neste onsdag». (…) Ordet «next» tyder nemleg alltid fyrstkomande. I eksempelet over, ville to engelsktalande ikkje vore tvil om at «neste onsdag» var onsdag denne veka. Løysinga er jo også enkel. Bruk ordet «neste» som «next» - og så får «neste torsdag» i tydinga «ikkje torsdag i morgon, men torsdag i neste veke» heller uttalast «torsdag i neste veke». (Neste veke er jo faktisk ikkje mogleg å misforstå - ettersom det alltid vil vera tilsvarande som «next week».) Språkrådet, og eventuelt andre som har makt og mynde, gjer noko snart - gjerne i neste veke. (aftenposten.no 24.5.2018).)

- Norske skoler har brutt loven 590 ganger på ett år. Skolene sliter med å håndtere mobbingen. (- I fjor kom det en endring i opplæringsloven. Denne endringen gjør at elever og foreldre kan gå rett til Fylkesmannen dersom de opplever at skolen ikke tar tak i en varslet mobbesak innen fem dager.)

(Anm: Norske skoler har brutt loven 590 ganger på ett år. Skolene sliter med å håndtere mobbingen. – Jeg synes det er alvorlig, sier ekspert. I fjor kom det en endring i opplæringsloven. Denne endringen gjør at elever og foreldre kan gå rett til Fylkesmannen dersom de opplever at skolen ikke tar tak i en varslet mobbesak innen fem dager. Og Mobbeofferne har virkelig kjent sin besøkelsestid. Ett år etter endringen kom, er det klart at fylkesmennene I Norge har mottatt godt over 1000 meldinger, og av disse har de registrert 590 lovbrudd. Flere av sakene er fortsatt under behandling, så dette tallet kan stige. (nrk.no 11.8.2018).)

- Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse

Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse
kommunal-rapport.no 9.5.2012
– Dette er for dårlig. 330 kommuner har skrevet under på et manifest mot mobbing. Da forventer jeg at de faktisk gjør det de skal for å følge opp forpliktelsen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til NRK.

Nesten alle skolene og kommunene som deltok i en landsomfattende undersøkelse, har brutt kravene opplæringsloven stiller for å bekjempe mobbing i skolen.

Av de 364 skolene som deltok i Utdanningsdirektoratets undersøkelse, har 94,5 prosent brutt loven, melder NRK.

Mange av skolene har ikke dokumentert hvordan de evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet eller hvordan de forebygger mobbing. Undersøkelsen viser videre at få skoler har en rutine for å varsle skoleledelsen om mobbing. (...)

- Sjefen visste ikke at ansatt har mobbesak på rullebladet. Rektoren ble skiftet ut, men får fortsette som lærer i samme kommune.

(Anm: Sjefen visste ikke at ansatt har mobbesak på rullebladet. Rektoren ble skiftet ut, men får fortsette som lærer i samme kommune. MOBBET I ÅREVIS: Jenta byttet skole for å komme seg vekk fra mobbingen. Den tidligere rektoren fikk ny jobb som lærer i samme kommune. Oppvekstsjefen i kommunen, som har vært sjefen hans hele veien, visste ikke at mannen har rulleblad før NRK tok kontakt. Den tidligere rektoren er i politiets strafferegister for ikke å ha grepet inn i en mobbesak som pågikk i flere år. Saken er alvorlig. Den handler om skolemiljøet til elever som har opplevd ikke å bli godt nok ivaretatt da de var på skolen, sier oppvekstsjefen i den aktuelle kommunen. Oppvekstsjefen visste at jentas foreldre anmeldte mannen for tre år siden. Men ikke om reaksjonen fra politiet i 2018 for brudd på opplæringsloven. Dette fikk vedkommende vite først da NRK tok kontakt. (nrk.no 19.5.2019).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Innsyn i politiet sine register. Du kan be om innsyn i det som er registrert i politiet sine register. Dette gjeld både informasjon om deg sjølv og om ting du eig.

(Anm: Innsyn i politiet sine register. Du kan be om innsyn i det som er registrert i politiet sine register. Dette gjeld både informasjon om deg sjølv og om ting du eig. Du får vanlegvis ikkje tilgang til opplysingar om andre personar. Du har i tillegg rett til å få vite: - om opplysingar om deg er utleverte til andre - kven dei i så fall er utleverte til - kva for type opplysingar som er utleverte Innsyn i straffesaker er nærare regulert i politiregisterforskrifta og straffeprosesslova. Unntak frå retten til innsyn Politiet kan nekte innsyn viss det er nødvendig. Dei kan for eksempel gjere det viss dei meiner at innsynet kan forstyrre ei etterforsking eller bryte personvernet. Korleis får du innsyn? For å få tilgang til opplysingane må du fylle ut eit skjema for krav om innsyn. Krav betyr her førespurnad eller søknad. (politiet.no).)

- Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. «Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker».

(Anm: Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. «Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker». (…) – Barn som har språkvansker leker mye alene, og de har vansker med å bli værende i lek med andre, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland til VG. (vg.no 4.11.2015).)

– Leseforsker Margrethe Sønneland mener de svakeste skoleelevene må få lese Kafka. (– Det er trist hvis litteratur blir redusert til liksomoppgaver.)

(Anm: – Det er trist hvis litteratur blir redusert til liksomoppgaver. Lesetest. Det enkle er ikke det beste: I sitt doktorarbeid oppdaget Margrethe Sønneland at svake elever begynte å like norskfaget da de fikk lese krevende tekster av Franz Kafka og Roy Jacobsen. Leseforsker Margrethe Sønneland mener de svakeste skoleelevene må få lese Kafka. (…) – Klasserommet eksploderte! Elevene diskuterte så høyt at det var vanskelig å høre på lydbåndet. Det var nesten euforisk stemning. Leseforsker ba ungdomsskoleelever lese Kafka. (dn.no 3.6.2018).)

(Anm: Slik endrar lesing hjernen din. Når vi lærer å lese og skrive blir hjernen vår aldri den same igjen. Her er ein guide til lesehjernen. (nrk.no 16.5.2015).)

- Ord kan være sterke våpen både som skrift og tale, men også stillheten kan ha en forunderlig kraft.

(Anm: Ord kan være sterke våpen både som skrift og tale, men også stillheten kan ha en forunderlig kraft. Det demonstrerte 18-årige Emma Gonzáles under «March for our lives»-arrangementet i Washington forrige lørdag. Emma Gonzáles overlevde angrepet på en skole i Florida i februar. Gjerningsmannen drepte 17 ungdommer. Gonzáles er blant dem som har mobilisert for å endre de amerikanske våpenlovene, og forrige lørdag snakket hun for hundretusener under en demonstrasjon i Washington. Talen berørte. - Se hele talen på YouTube (eller øverst i denne saken) Men hvorfor ble vi grepet? (medier24.no 1.4.2018).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Vitamintilskudd i graviditeten kan forhindre forsinket språkutvikling hos barn. Tilskudd av folsyrevitamin for gravide med epilepsi, kan forhindre forsinket språkutvikling hos barn forårsaket av epilepsimedisiner, viser en ny norsk studie.

(Anm: Vitamintilskudd i graviditeten kan forhindre forsinket språkutvikling hos barn. Tilskudd av folsyrevitamin for gravide med epilepsi, kan forhindre forsinket språkutvikling hos barn forårsaket av epilepsimedisiner, viser en ny norsk studie. – Studier blant friske gravide kvinner har vist at folsyrevitamintilskudd i svangerskapet er gunstig for språkutviklingen til barnet. I vår studie har vi funnet at effekten er enda gunstigere hos gravide med epilepsi når mor bruker epilepsimedisiner i svangerskapet, sier stipendiat, lege og hovedforfatter Elisabeth Synnøve Nilsen Husebye ved Universitetet i Bergen. Studien er gjennomført blant kvinner med epilepsi, og bruker data fra Den norske mor og barn-studien.  (nettavisen.no 1.8.2018).)

- Kosttilskudd under graviditet kan redusere risiko for autisme.

(Anm: Supplements during pregnancy may reduce autism risk. The current research team was headed up by Stephen Z. Levine, Ph.D., of the University of Haifa, Israel. Data were taken from 45,300 Israeli children born 2003–2007 who were followed up until 2015. (…) Because relationships between multivitamin and folic acid supplementation and ASDs have been inconsistent, a study published this week in JAMAreopens the question. (…) The authors concluded that there was a decreased risk of the offspring developing ASD if the mothers took folic acid, multivitamin supplements, or both either before pregnancy, during pregnancy, or both before and during. (…) Solid conclusions? The new results back up earlier conclusions from a Norwegian study that found that maternal folic acid use from 4 weeks before and 8 weeks into pregnancy was associated with a reduced risk of ASD. But although the findings are in line with some previous studies, not all previous research found such an effect. (medicalnewstoday.com 5.1.2018).)

(Anm: Association of Maternal Use of Folic Acid and Multivitamin Supplements in the Periods Before and During Pregnancy With the Risk of Autism Spectrum Disorder in Offspring. JAMA Psychiatry. 2018 Jan 3.)

- Autistiske barn kan lære bildespråk. Å være lett som en fjær eller grønn av misunnelse: Å forstå bildespråk for barn med autisme har man trodd var umulig. Men det er det ikke, viser ny forskning.

(Anm: Autistiske barn kan lære bildespråk. Å være lett som en fjær eller grønn av misunnelse: Å forstå bildespråk for barn med autisme har man trodd var umulig. Men det er det ikke, viser ny forskning. Bildespråk eller figurativt språk er en viktig del av talemåten i alle land. Men det er sjeldent ment bokstavelig. Derfor er bildespråket noe av de siste språkbitene barn lærer. Det skjer som regel når barna er ti til tolv år gamle. Først når vi er blitt unge voksne, fra 16 år og oppover, forstår og bruker vi bildespråk så å si perfekt. For barn og unge med diagnosen autisme, men som er flinke til å uttrykke seg språklig, er det derimot en stor utfordring å forstå bildespråk, fordi de ofte oppfatter språket bokstavelig. (forskning.no 23.10.2017).)

(Anm: FIGURATIVE LANGUAGE PROCESSING: A COMPARATIVE STUDY BETWEEN TYPICALLY DEVELOPING INDIVIDUALS AND HIGHLY VERBAL INDIVIDUALS WITH AUTISM. Publisher NTNU. Series. Doctoral theses at NTNU;2017:232 (bibsys.no.no 26.3.2018).)

- Tydelig rørt kronprinsesse Mette-Marit møtte pressen: – Utrolig sterkt. Kronprinsessen dukket opp på litteraturhuset i Oslo for å overvære en samtale om et tema hun virkelig brenner for.

(Anm: Tydelig rørt kronprinsesse Mette-Marit møtte pressen: – Utrolig sterkt. Kronprinsessen dukket opp på litteraturhuset i Oslo for å overvære en samtale om et tema hun virkelig brenner for. (…) «Tung tids tale» ble belønnet med Bragepris og med terningkast 6 i VG.Boka er historien om å være foreldre til et barn med autisme, og om kampen for at barnet skal bli sett som den han er, og få den støtten han og ikke minst familien trenger. (…) Bakgrunnen for tirsdagens møte mellom forfatter Olaug Nilsen og Erna Solberg er at boken nå blir teater. Riksteaterets oppsetning har urpremiere i Oslo til helgen, og skal turnere landet rundt utover høsten. Og kronprinsessen har bestemt seg for å ta turen. – Jeg får ikke vært til stede på premieren, men jeg skal se det – det har jeg bestemt meg for, sier hun. (vg.no 22.8.2018).)

- NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære. Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å gi for dårlig tilrettelagt undervisning til elever med psykisk utviklingshemming. (- Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har.)

(Anm: NFU: – Utviklingshemmede fritas fra retten til å lære. Over hele landet bryter videregående skoler loven ved å gi for dårlig tilrettelagt undervisning til elever med psykisk utviklingshemming. Moren til Jon (20) mener han kunne ha mestret mye – om han hadde fått riktig undervisning. – Psykisk utviklingshemmede fritas nærmest systematisk fra fagplanene på videregående skole. Det gjør at de i praksis blir fritatt fra retten til å lære! Ordene kommer fra forbundsleder i Norsk Forbund for Utviklingshemmede (NFU), Jens Petter Gitlesen. Gjennom mange år har han vært vitne til at familier med utviklingshemmede barn ikke får rettigheter til tilrettelagt skolegang, slik opplæringsloven sier de har. Ved å fritas fra fagplanene, risikerer elever som går på forskjellige faglinjer, som blomsterdekoratør eller mat- og restaurantfag, å få akkurat samme undervisning. Det som skiller utdanningsløpene, er jo nettopp fagplanene, påpeker Gitlesen. Han mener mange undervurderer hva psykisk utviklingshemmede elever kan lære seg. (nrk.no 18.6.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- "Den danske Hawking": »Stephen Hawking var en stor inspiration«. (- Taler gennem computer Ligesom Hawking formulerer Arne Lykke Larsen sine sætninger ved at rette blikket mod bestemte bogstaver og ord på en computerskærm. Ordene bliver læst højt for de omkringværende ved hjælp af en computer – en teknologi kendt som elektronisk talesyntese. Netop denne brug af teknologien til at kommunikere med omverdenen er inspireret af Stephen Hawking.)

(Anm: "Den danske Hawking": »Stephen Hawking var en stor inspiration«. Stephen Hawking har været et stort forbillede og inspiration for danske Arne Lykke Larsen, der ligesom Hawking lider af ALS og er teoretisk fysiker. (…) »Det var en meget trist nyhed at vågne op til onsdag 14. marts,« fortæller lektor Arne Lykke Larsen, som på flere måder har delt skæbne med Stephen Hawking. Både Hawking og Lykke Larsen har gjort karriere inden for teoretisk fysik, og herudover har de begge fået stillet diagnosen Amyotrofisk lateral sklerose, ALS. Det skriver Videnskab.dk. (…) Taler gennem computer Ligesom Hawking formulerer Arne Lykke Larsen sine sætninger ved at rette blikket mod bestemte bogstaver og ord på en computerskærm. Ordene bliver læst højt for de omkringværende ved hjælp af en computer – en teknologi kendt som elektronisk talesyntese. Netop denne brug af teknologien til at kommunikere med omverdenen er inspireret af Stephen Hawking. »Hans brug af elektronisk talesyntese har betydet meget for mig. Jeg mistede hurtigt talen, og kort efter diagnosen begyndte jeg at holde foredrag med elektronisk talesyntese, hvilket var ukendt i Danmark på det tidspunkt,« siger Arne Lykke Larsen. (jyllands-posten.dk 19.4.2018).)

- Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk.

(Anm: Nordjysk succes: Sådan har elever og lærere fået gavn af skoleforskning. I Vesthimmerlands Kommune har folkeskoler succes med at bruge forskning til at løfte elevernes faglige og sociale trivsel. Skoleforskere har en udfordring: Der bliver forsket mere end nogensinde i uddannelse og pædagogik, men forskningen gør ikke gavn på skolerne, hvor der er brug for den, har vi tidligere skrevet på Videnskab.dk. Lærerne er ikke uddannede til at sætte sig ind i nye forskningsresultater, eller de har ikke tid til det. Så forskeres viden om, hvordan skolerne kan blive bedre, ender ofte nærmest ulæst i videnskabelige tidsskrifter. Men nu kan vi endelig fortælle en solstrålehistorie. Den handler om skoler i den nordjyske kommune Vesthimmerland. Tilsyneladende har kommunens folkeskoler i de seneste par år fået imponerende resultater ud af at arbejde sammen med forskere. (…) I en ny undersøgelse, vurderer skolernes lærere og elever i hvert fald, at undervisningen og trivslen er blevet markant bedre, efter at de i 2015 kom med i et projekt kaldet 'Program for Læringsledelse', der er sat sammen af forskere fra Aalborg Universitet. Læs en tidligere artiklen her om undersøgelsen, som netop er publiceret. »I dag higer vores lærere efter ny viden. De spørger om, hvad de kan læse for at blive sikre på, at det, de gør, har noget evidens,« siger Lene Juel Petersen, der er konsulent i Vesthimmerlands Kommunes skoleforvaltning. »Vi taler ikke længere bare om, hvad vi synes og tror, men om hvad vi ved,« fortsætter hun. (videnskab.dk 7.5.2018).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

- Hjerneområdet som styrer tonefall for menneskelig tale avslørt. (...) En ny hjerneundersøkelse lokaliserer region i hjernen som er ansvarlig for vår evne til å endre tonehøyde i stemmen vår. (- Stephen Hawking og hans syntetiske stemme er en av de mest bemerkelsesverdige tilfeller hvor et menneske bruker en protetisk stemmeboks. Men selv om fysikeren var i stand til å tale et ord i ordboken kunne hans maskin ikke legge vekt på bestemte ord eller gi inntrykk av at Hawking stiller et spørsmål eller bare en uttalelse.)

(Anm: Brain area that controls the pitch of human speech revealed. (…) A new brain study locates the region of the brain responsible for our ability to change the pitch of our voice. The findings could help to create a more natural-sounding prosthetic voice box. (…) Stephen Hawking and his voice synthesizer is one of the most notable cases of a human using a prosthetic voice box. But though the physicist was able to speak any word in the dictionary, his machine could not place emphasis on certain words or give the impression that Hawking was asking a question rather than simply saying a statement. (…) The study, which was published in the journal Cell, aimed to see which brain areas were activated when different pitches were created. This could only be done by studying people's brains as they speak in real time. (medicalnewstoday.com 7.7.2018).)

- Forsker: Talent findes ikke. Vi aner ikke, hvad vi mener, når vi taler om, at nogle har talent. Og forsøget på at ’dyrke talentet’ hos udvalgte mennesker kan have en hæmmende effekt for andre, mener forsker.

(Anm: Forsker: Talent findes ikke. Vi aner ikke, hvad vi mener, når vi taler om, at nogle har talent. Og forsøget på at ’dyrke talentet’ hos udvalgte mennesker kan have en hæmmende effekt for andre, mener forsker. De bliver hyldet på tv, tildelt fornemme priser og båret frem på virksomhedernes direktionsgange: Talenterne ses som en særlig dygtig gruppe af mennesker med ekstra stort potentiale gemt i sig. Men hvad dækker dette vidunderord over? Det har vi faktisk ikke et godt svar på i dag. Og det er bekymrende, for hvis vi ukritisk fremmer bestemte menneskers ’talent’, selvom det måske slet ikke findes, kan vi risikere at skævvride dele af samfundet på baggrund af et tomt begreb. Min og andres forskning i disciplinen ’talent management’ i forretningsverdenen peger på, at vi bør revurdere vores syn på talentet. (videnskab.dk 6.6.2018).)

Depressed people have a more accurate perception of time (Deprimerte personer har en mer nøyaktig oppfatning av tid)
medicalnewstoday.com 26.8.2013
People with mild depression underestimate their talents. However, new research carried out researchers at the University of Limerick and the University of Hertfordshire shows that depressed people are more accurate when it comes to time estimation than their happier peers.

Depressed people often appear to distort the facts and view their lives more negatively than non-depressed people. Feelings of helplessness, hopelessness and worthlessness and of being out of control are some of the main symptoms of depression. For these people time seems to pass slowly and they will often use phrases such as "time seems to drag" to describe their experiences and their life. However, depressed people sometimes have a more accurate perception of reality than their happier friends and family who often look at life through rose-tinted glasses and hope for the best. (...)

- Spiser vi på feil tidspunkt for våre indre ur? (- Indre ur linket til psykiske lidelser – Indre ur: Hva får deg til å tikke? – Bør vi alle bli A-mennesker?)

(Anm: Are we eating at the wrong time for our body clocks? We've been warned repeatedly about the health perils of being out-of-sync with our body clocks. Are we eating in the right way for these circadian rhythms, and could changing our mealtime habits boost our health and help us lose weight? - Body clock linked to mood disorders - Body Clock: What makes you tick? - Should we all become early risers? (…) Yet some scientists believe eating more of our daily calories earlier in the day - and shifting mealtimes earlier in general - could be good for our health. One study found women who were trying to lose weight lost more when they had lunch earlier in the day, while another linked eating later breakfasts to having a higher body mass index. (bbc.com 20.5.2018).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

- Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (- Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (- Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.)

(Anm: Sirkadiske rytmer i mitokondriell respirasjon. (Circadian rhythms in mitochondrial respiration.) (…) Forstyrrende sirkadiske rytmer på organ eller helkroppsnivå ved sosialt jetlag eller skiftarbeid øker risikoen for å utvikle kroniske metabolske sykdommer som type 2 diabetes mellitus. (…) Forstyrret molekylær klokke i dyremodeller fører til opphøyet mitokondriell rytmesitet og endret respirasjon.) (Disturbing the molecular clock in animal models leads to abrogated mitochondrial rhythmicity and altered respiration.) J Mol Endocrinol. 2018 Jan 29. pii: JME-17-0196.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Søvnproblemer hos unge har sterk sammenheng med bruk av bærbar teknologi. Det er en sterk og konsekvent sammenheng mellom unges bruk av bærbar teknologi - som nettbrett, smarttelefon og lignende, og søvnproblemer.

(Anm: Søvnproblemer hos unge har sterk sammenheng med bruk av bærbar teknologi. Det er en sterk og konsekvent sammenheng mellom unges bruk av bærbar teknologi - som nettbrett, smarttelefon og lignende, og søvnproblemer. Dette ifølge en metaanalyse som ble publisert i tidsskriftet Sleep Science and Practice i august 20181.
For lite søvn og for dårlig kvalitet på søvn, er et folkehelseproblem som kan ha negative konsekvenser for helsen. Bærbar teknologi som nettbrett, smarttelefoner og lignende, har på sin side blitt en allestedsnærværende del av ungdommers liv, som kan påvirke både hvor lenge de sover, og hvor godt de sover. Metaanalysen oppsummerer tidligere analyser om hvordan bruk av ulik teknologi påvirker søvn, og om det er en forbindelse mellom utstrakt teknologibruk, for lite søvn og dårlig søvnkvalitet hos unge. (nhi.no 28.11.2018).)

(Anm: Sleep problems in excessive technology use among adolescent: a systemic review and meta-analysis. Sleep Science and Practice20182:9.)

–  Barnas skjermtid har liten effekt på søvn, sier studie.

(Anm: Children's screen time has little effect on sleep, says study. The amount of time children spend on devices has little effect on how long they sleep, a study from Oxford University suggests. It runs counter to previous research that suggested excessive screen time was linked to children failing to get sufficient rest. The survey concluded that the relationship between sleep and screen use in children was "extremely modest". (…) The study, published in the Journal of Pediatrics, said every hour of screen time was linked to between three to eight fewer minutes of sleep a night. (bbc.com 6.11.2018).)

(Anm: Digital Screen Time and Pediatric Sleep: Evidence from a Preregistered Cohort  Study. J Pediatr. 2018 Oct 30. pii: S0022-3476(18)31384-2.)

– Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av psykofarmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av psykofarmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike.

(Anm: Hver fjerde student har en funksjonsnedsettelse. 25 prosent av studentene i Norge svarer at de har en funksjonsnedsettelse, mens dette bare gjelder 10 prosent av studentene i Frankrike. Kroniske sykdommer, psykiske problemer og lærevansker er blant de funksjonsnedsettelsene som forekommer oftest blant studenter i Norge. (…) Resultatene viser at andelen studenter med funksjonsnedsettelse er stor i de nordiske landene sammenlignet med andre land. Finland og Sverige har enda større andel studenter med funksjonsnedsettelse enn Norge: henholdsvis 28 og 27 prosent. Til sammenligning er det bare 14 prosent av studentene i Italia og 10 prosent av studentene i Frankrike som opplyser at de har en funksjonsnedsettelse. (…) Figur 2. Andel studenter i Norge som har ulike typer funksjonsnedsettelser. (ssb.no 7.5.2018).)

- Redusert kognitiv funksjon under en varmebølge blant de som oppholder seg i bygninger uten klimaanlegg: En observasjonsstudie av unge voksne sommeren 2016. (- Konklusjoner. Kognitiv funksjonsnedsettelse som følge av innendørs termiske forhold under hetebølger (HWs) går ut over flere enn sårbare befolkninger. Våre resultater understreker viktigheten av å inkorporere bærekraftige tilpasninger i bygninger for å opprettholde undervisnings-prestasjoner, økonomisk produktivitet og sikkerhet i lys av et endret klima.)

(Anm: Reduced cognitive function during a heat wave among residents of non-air-conditioned buildings: An observational study of young adults in the summer of 2016. Abstract Background In many regions globally, buildings designed for harnessing heat during the cold exacerbate thermal exposures during heat waves (HWs) by maintaining elevated indoor temperatures even when high ambient temperatures have subdued. While previous experimental studies have documented the effects of ambient temperatures on cognitive function, few have observed HW effects on indoor temperatures following subjects’ habitual conditions. The objective was to evaluate the differential impact of having air conditioning (AC) on cognitive function during a HW among residents of AC and non-AC buildings using a prospective observational cohort study. Conclusions Cognitive function deficits resulting from indoor thermal conditions during HWs extend beyond vulnerable populations. Our findings highlight the importance of incorporating sustainable adaptation measures in buildings to preserve educational attainment, economic productivity, and safety in light of a changing climate. PLoS Med 15(7): e1002605.)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Politiet råder 2300 pasienter til å sjekke journalen sin. (– Hvis man får en yrkesskade eller skal skaffe forsikring til barn, så kan det bli bedt om innsyn i legejournalen. Hvis det fremkommer opplysninger i journalen som ikke er riktige, så er det noe forsikringsselskapet kan legge vekt på i sin vurdering, forteller Schei.)

Politiet råder 2300 pasienter til å sjekke journalen sin
nrk.no 21.4.2017
En tidligere fastlege i Sarpsborg er dømt til fire års fengsel for grovt bedrageri av 7,3 millioner kroner. Nå råder politiet pasientene hans om å undersøke sine egne journaler.

– En stor andel av pasientene har fått ført inn uriktig helseinformasjon, noe som kan få konsekvenser for dem senere, forteller politiadvokat Jahn Schei til NRK. (…)

Ubehagelig
Saken er anket til lagmannsretten, men politiet går nå likevel ut og ber legens snaut 2300 pasienter om å dobbeltsjekke journalene sine.

– Hvis man får en yrkesskade eller skal skaffe forsikring til barn, så kan det bli bedt om innsyn i legejournalen. Hvis det fremkommer opplysninger i journalen som ikke er riktige, så er det noe forsikringsselskapet kan legge vekt på i sin vurdering, forteller Schei.

Ifølge dommen har flere pasienter gitt uttrykk for at de synes det er ubehagelig å vite at det er registrert uriktige helseopplysninger om dem. (…)

Bør helsemyndighetene på banen også?

– Ja, jeg tror nok de bør se på saken og vurdere hva som er riktig å gjøre fra deres side.

NRK har vært i kontakt med Helsetilsynet – som kun vil bekrefte at de har saken til behandling.

Mannen har ifølge Helsetilsynet fremdeles autorisasjon som lege, men han er ikke lenger fastlege i Sarpsborg. Han har også mistet retten til å kreve refusjon fra Helfo. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

- Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (- Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte.

(Anm: Hvordan IBM Watson Health redningsaksjon kollapset - og en toppsjef ble fjernet. (How an IBM Watson Health rescue mission collapsed — and a top executive was ousted.) Problemet til IBM, har STAT funnet ut, var at de ikke kunne få programvaren til å forstå og analysere språket i pasientjournaler på en pålitelig måte. Det var avgjørende for firmaet å levere på multimillion-dollar-kontrakter med sykehus og legemiddelfirmaer. (statnews.com 1.11.2018).)

- Mye uforståelig stammespråk blant kollegene. I våre journalnotater og epikriser bør vi tilstrebe et mest mulig konsist og lett forståelig språk. (- Eller har vi, som Erasmus Montanus, glemt morsmålet vårt? Er det rart vi blir latterliggjort i Eides språksjov?)

(Anm: Mye uforståelig stammespråk blant kollegene. I våre journalnotater og epikriser bør vi tilstrebe et mest mulig konsist og lett forståelig språk. Forståelig ikke bare for kolleger, men faktisk også for pasientene. For en tid siden ble jeg kontaktet av en bekjent som hadde vært til kardiologisk utredning ved lokalsykehuset. Epikrisen med resultatene av utredningen var gått til fastlegen, med kopi til min bekjent. Etter å ha lest epikrisen var han både skremt og forvirret. Skremt – fordi han gjenkjente ordet aorta. Han fortalte han hadde en venn som døde plutselig av «noe med aorta» (sannsynligvis et rumpert aortaaneurisme). Forvirret – fordi det aller meste som sto i epikrisen, var komplett uforståelig for ham. Han viste den til meg. Jeg måtte innrømme at den også for meg som ikke-kardiolog var vanskelig å forstå. Ikke bare var det brukt flere sære kardiologiske uttrykk, det florerte også med forkortelser som ikke ble forklart. Å uttrykke seg på en måte som mottageren forstår, er en selvfølge i all form for kommunikasjon. Barnelærdom, faktisk. Skal det ha noen mening at pasientene får kopi av epikriser og journalnotater, må disse naturligvis formuleres slik at pasientene forstår innholdet. At epikriser med vårt ordinære stammespråk (som kolleger også utenfor det aktuelle fagfeltet bør kunne forstå!) går til fastlegen, er greit, men da må pasienten få et eget brev med en forkortet og forståelig versjon av innholdet. Eller har vi, som Erasmus Montanus, glemt morsmålet vårt? Er det rart vi blir latterliggjort i Eides språksjov? Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 19. mars 2018.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Måten du ser farger på avhenger av hvilket språk du snakker. (- Til syvende og sist skjer dette fordi å lære et nytt språk er som å gi hjernen muligheten til å fortolke verden annerledes - inkludert måten vi ser og behandler farger.)

(Anm: The way you see colour depends on what language you speak. (…) The culture of colour Since the day we were born we have learnt to categorise objects, colours, emotions, and pretty much everything meaningful using language. (…) Different languages and cultural groups also carve up the colour spectrum differently. Some languages like Dani, spoken in Papua New Guinea, and Bassa, spoken in Liberia and Sierra Leone, only have two terms, dark and light. Dark roughly translates as cool in those languages, and light as warm. So colours like black, blue, and green are glossed as cool colours, while lighter colours like white, red, orange and yellow are glossed as warm colours. (…)  Five key colours Remarkably, most of the world’s languages have five basic colour terms. Cultures as diverse as the Himba in the Namibian plains and the Berinmo in the lush rainforests of Papua New Guinea employ such five term systems. As well as dark, light, and red, these languages typically have a term for yellow, and a term that denotes both blue and green. That is, these languages do not have separate terms for “green” and “blue” but use one term to describe both colours, a sort of “grue”. (…) Ultimately, this happens because learning a new language is like giving our brain the ability to interpret the world differently – including the way we see and process colours. (theconversation.com 16.4.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Ingen har ansvaret for studenter i fengsel. Fengsel. Ingen har det uttalte ansvaret for å sørge for høyere utdanning til innsatte i norske fengsler.

(Anm: Ingen har ansvaret for studenter i fengsel. Fengsel. Ingen har det uttalte ansvaret for å sørge for høyere utdanning til innsatte i norske fengsler. Det gjør rehabiliteringen vanskeligere, mener seniorrådgiver i Opplæring i kriminalomsorgen. Halden (Khrono): Ved hver leseplass står en PC som studentene kan bruke til å google ting de lurer på i studiene sine. De får opp siden med forhåndsvisningstekst som alle andre. Men, når de trykker på et treff får de som regel opp en melding om at siden er stengt, de kan ikke se det som står der. Det svært begrensede internettet er til for de innsatte mennene i Halden fengsel. På høysikkerhetsavdelingen må de telles flere ganger om dagen, og hvis de vil sende mail må det leses gjennom, og noen andre må sende mailen for dem. — Den største forskjellen på å studere utenfor og innenfor murene er at du ikke får gått på forelesning, og at du ikke har fri tilgang til internett, sier «Rune». (khrono.no 25.3.2018).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Andre rapport frå kartlegginga av norske innsette i 2015. Norske innsette: Utdanning, arbeid, ønske og planar. (oppikrim.no – Opplæring innen kriminalomsorgen.)

– Helt spesielt at Norge har to språk. (– Språk er politikk. Språk er så absolutt politikk.)

(Anm: – Helt spesielt at Norge har to språk. Språk setter følelsene i sving hos nordmenn – unge som gamle. Onsdag vil språkforsker Arne Torp begi seg inn på dette betente temaet på Ullern kultursenter. To norske språk Rent historisk kunne vi hatt ett språk i Skandinavia. Torp henviser her til Kalmarunionen som ble oppløst i 1523. – Nå ville historien ta en annen vending. Det som er spesielt med norsk i dag, er at det består av to skriftspråk, nemlig bokmål og nynorsk. I Sverige og Danmark har de kun ett skriftspråk. Språk er politikk Språk er så absolutt politikk. I dag må ansatte i det offentlige svare på det språk de blir skrevet til. – Det er så absolutt politikk når myndighetene bestemmer hvilket av de norske språkene brev skal besvares på, sier Torp. Norge er trolig det eneste landet i verden hvor parlamentet har bestemt hvordan befolkningen skal telle muntlig. 1. juli i 1951 våknet det norske folk opp til en ny tellemåte – den vi kan kalle den engelske. (akersposten.no 6.3.2018).)

(Anm: Skrivelyst, skrivekunst, lesekunst, informasjon og kunnskap (mintankesmie.no).)

- Nå blir det nynorsk-bonanza i NTB: Splitter ny robot oversetter artikler automatisk fra bokmål.

(Anm: Nå blir det nynorsk-bonanza i NTB: Splitter ny robot oversetter artikler automatisk fra bokmål. Med hjelp fra kunstig intelligens kan nyhetsbyrået ende nynorsk-utfordringene i NRK og i staten. I samarbeid med Nynorsk pressekontor holder Nyhetsbyrået NTB akkurat nå på å lage en nynorsk-oversetter fra bokmål, der hensikten er å kunne tilby hele NTB-produksjonen på nynorsk. (medier24.no 3.8.2018).)

- Derfor dominerer Danmark listen over verdens lykkeligste folkefærd år efter år. (- 'Hygge' er afgørende for lykken.) (- Det danske ord har siden juni 2017 været at finde i den berømte ordbog 'Oxford English Dictionary'.)

(Anm: Derfor dominerer Danmark listen over verdens lykkeligste folkefærd år efter år. Danmark er i flere omgange blevet kåret som verdens lykkeligste land. Den dansk-amerikanske forfatter har en lidt anderledes fortolkning af, hvorfor det forholder sig sådan. Danmark stryger endnu engang ind på top 3 ud af 155 lande i den nyeste World Happiness Report, der kårer verdens lykkeligste folkefærd. Det er en udmærkelse, som Danmark har opnået 7 år i træk. USA faldt derimod 4 pladser og endte på en 18. plads. Danmarks plads blandt verdens lykkeligste folkefærd stemmer overens med adskillige nationale spørgeundersøgelser, der gransker indbyggernes lykke (eller som psykologerne kalder det 'subjektive velvære'). (…) 'Hygge' er afgørende for lykken Men hvad der måske er allermest afgørende, er det kulturelle fænomen kaldet 'hygge'. Det danske ord har siden juni 2017 været at finde i den berømte ordbog 'Oxford English Dictionary'. Begrebet 'hygge' beskriver socialt samvær af høj kaliber. Hygge er et substantiv, et adjektiv eller et verbum, og selv begivenheder og steder kan være 'hyggelige'. Hygge bliver til tider oversat til 'cosy', men en bedre definition er 'forsætlig intimitet', der kan finde sted, når man deler trygge, afbalancerede og harmoniske oplevelser. (…) Hyggeforskning afslører, at hyggen er integreret i danskernes følelse af velvære. Hyggen er en buffer mod stress, samtidig med at der skabes plads til at bygge kammeratlighed. I et stærkt individualiseret land som Danmark kan hyggen fremme egalitarismen og styrke tilliden. Hygge er et globalt fænomen Hygge er fuldt ud integreret i den danske kulturpsyke og kultur, men hyggen er også blevet en del af et globalt fænomen. Man kan finde mere end 900 bøger om hygge hos Amazon, og Instagram kan prale af over 3 millioner posts med hashtagget #hygge. Læs også: Hygge - den nye danske eksportsucces Google Trends data viser et stort spring i søgninger på 'hygge', der begyndte i oktober 2016. (videnskab.dk 30.4.2018).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hygge (oxfordlearnersdictionaries.com).)

- Dansk hygge skal være en del af verdens kulturarv. VisitDenmark vil have begrebet »hygge« anerkendt som et særegent dansk fænomen gennem en optagelse på Unescos liste over verdens kulturarv.

(Anm: Dansk hygge skal være en del af verdens kulturarv. VisitDenmark vil have begrebet »hygge« anerkendt som et særegent dansk fænomen gennem en optagelse på Unescos liste over verdens kulturarv. Et såkaldt Hyggeråd skal forberede en ansøgning, og det kan tage flere år. Dansk hygge skal med på Unescos liste over unik kulturel verdensarv, der er værd at værne om. Det er målet for VisitDenmark, der ønsker af få det danske begreb »hygge« anerkendt af FN's kulturinstitution. I sidste ende er ambitionen, at en optagelse på listen skal være med til at markedsføre Danmark og skaffe flere turister til landet. I december sidste år kom pizzabagning i Napoli med på Unescos liste over uhåndgribelig kulturarv. Vittighedskunst fra Usbekistan, rejefiskeri fra h... (jyllands-posten.dk 13.4.2018).)

- Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori.

(Anm: Lærerne slakter skolen for de yngste: For mye stress og teori. I en ny undersøkelse slår 1000 norske førsteklasselærere alarm om seksårsreformen. – Jeg var spent på hva som skulle skje, men så ble det bare dritt, sier August om sin vonde skolestart. (vg.no 30.9.2018).)

- Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag». (- Høyres tidligere utdanningsminister Kristin Clemet forsvarer reformen.)

(Anm: Håvard Tjora: «For elevene som strever på skolen, er tester og målark daglige nederlag». Tre lærer-tungvektere mener innføringen av skolestart for fem- og seksåringene har havnet på feil spor med lange økter, læringstrykk og teorikjør. Høyres tidligere utdanningsminister Kristin Clemet forsvarer reformen. (vg.no 29.9.2018).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

– Stor korrupsjonssak rulles opp ved amerikanske universiteter. Flere Hollywood-skuespillere og næringstopper i USA er siktet for å ha betalt bestikkelser for å få barna sine inn på eliteuniversiteter.

(Anm: Stor korrupsjonssak rulles opp ved amerikanske universiteter. Flere Hollywood-skuespillere og næringstopper i USA er siktet for å ha betalt bestikkelser for å få barna sine inn på eliteuniversiteter. Skuespillerne Lori Loughlin (t.v.) og Felicity Huffman er blant dem som er siktet for å ha betalt barna sine for å få dem inn på amerikanske eliteuniversiteter. – Disse foreldrene utgjør en liste med rikdom og privilegier, sa statsadvokat Andrew Lelling da siktelsene ble offentliggjort tirsdag. Det er FBI som har avslørt et omfattende opplegg der foreldre har betalt tusenvis av amerikanske dollar for å få barna sine inn på eliteuniversiteter som Yale, Georgetown og Stanford. Det skriver BBC. Blant annet foregikk prosessen slik at foreldre betalte en rådgiver for å bestikke trenere og andre universitetsansatte. Trenerne skal ha mottatt penger for å godta søkere som idrettsutøvere – selv om de egentlig ikke var gode nok. På den måten fikk elevene skoleplass ved universitetet. (aftenposten.no 12.3.2019).)

- Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA. Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. (- Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen.)

(Anm: Norsk ekspressbehandling mot angst inspirerer i USA. Suksessmetode fra Bergen er omtalt i New York Times. Professor Gerd Kvale og psykolog Bjarne Hansen i Helse Bergen har utviklet et konsentrert format for behandling av Obsessive Compulsive Disorder (OCD), tidligere omtalt i Dagens Medisin. Behandlingen går ut på at pasientene i løpet av fire sammenhengende dager skal gjennom behandlingen som skal gjøre dem fri fra tvangslidelsen. Sammen med terapeuten oppsøker man det han eller hun frykter mest. (…) «Flere forskere i USA peker på arbeidet til de norske forskerne Gerd Kvale og Bjarne Hansen, som kilden til mye av den amerikanske bølgen og interessen for intensive, konsentrerte behandlingsformat», heter det i artikkelen. (…) (dagensmedisin.no 17.8.2018).)

- Si meg hva du heter, så skal si deg hvor gammel du er.

Navn og identitet
klikk.no 5.7.2013
Navnet avslører deg

Si meg hva du heter, så skal si deg hvor gammel du er.

– Si meg hva du heter så skal jeg si hvor gammel du er, er et ordtak vi som jobber med navn gjerne bruker, sier Jørgen Ouren, navnestatistiker i Statistisk sentralbyrå.

Poenget er at navnemotene endrer seg. Navnene små babyer får i dag er helt andre navn enn de vi fikk for 30, 40 og 50 år siden. (...)

- Bibelnavn fortsatt populært, men vi er mindre kristne.  (- Jakob, Lukas, Andreas, Johannes, Filip, Isak og Noah)

(Anm: Bibelnavn fortsatt populært, men vi er mindre kristne. Bølgen av guttenavn fra Bibelen er ikke over. Seks av de ti mest brukte guttenavnene i fjor var bibelnavn, mens stadig færre barn blir døpt. – Navnestatistikken for gutter i 2017 toppes av de bibelske guttenavnene Jakob og Lukas. Videre på topp 10 finner vi Noah, Elias og Isak, forteller seniorrådgiver Jørgen Ouren, som har ansvar for navnestatistikken i SSB. (…) «Nye» bibelnavn på topp Rundt 1880 fikk totalt 36 prosent av guttene navn med rot i Bibelen. Så sank det til 23 prosent i 1923, for så langsomt å stige til en topp i 2006 på 37,5 prosent. I 2017 var den totale andelen bibelske guttenavn, inkludert de avledede navnene, på 33 prosent. Men bibelnavnenes økte popularitet de siste 15 årene, særlig på guttesiden, skyldes ikke godt innarbeide navn som Andreas og Johannes. – Det er nok heller de mer eksotiske navnene som Jakob, Lukas, Elias, Isak og Noah som gjør at vi fortsatt kan snakke om en bibelsk navnebølge, forklarer Ouren. (ssb.no 9.3.2018).)

- Slaget om ordene. (- Ord betyr noe. Det er ord som former holdninger. Og det er holdninger som former handlinger.)

(Anm: Slaget om ordene | Harald Stanghelle Underlig, men sant: I slaget om politisk debattform står nå Sylvi Listhaug frem som Erna Solbergs uforsonlige hovedmotstander. Der statsministeren dyrker salig Luthers formaning om å ta alt i beste mening, representerte hennes justisministers avskjedsord en munnfull utskjelling vi knapt tidligere har hørt fra et medlem av Kongens råd: Knut Arild Hareides KrF var «totalt uten ryggrad». Jonas Gahr Støre vil «kneble ytringsfriheten», mens en Ap-regjering vil være «en katastrofe for Norge». Selv mener Sylvi Listhaug seg utsatt for en «ren heksejakt», mens hennes motstandere har omgjort «norsk politikk til en barnehage». (…) Ord betyr noe. Det er ord som former holdninger. Og det er holdninger som former handlinger. Vi er forlengst inne i en ny virkelighet der ord brukes mer brutalt enn vi har vært vant til i et Norge som gjennom mange tiår har vært grunnmurt på fellesskapsfølelsen de fem okkupasjonsårene skapte. Det har kanskje vært nasjonens viktigste sosiale kapital. Nå er dette i ferd med å bli devaluert. (aftenposten.no 20.3.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Sandberg hevder aktører ville sponse søksmål mot medier.

(Anm: Sandberg hevder aktører ville sponse søksmål mot medier. Men Sandberg og Letnes ble advart av jurister mot å gå til søksmål. Tidligere Frp-leder og fiskeriminister Per Sandberg sier han og kjæresten Bahareh Letnes vil droppe sitt varslede søksmål mot medier som NRK og TV 2.  Det blir kjent i parets nye bok som ble lansert mandag formiddag. Samtidig holder paret døren åpen for søksmål mot Fiskeribladet. (kampanje.no 29.10.2018).)

- Aftenposten mener: Erna Solberg bør beklage ordbruken. (- Statsminister Erna Solberg (H) mener at journalistene har vært blodtørstige i jakten på detaljer i Sandberg-saken.) (- Ved å bruke et begrep som «blodtørstig» når pressen gjør jobben den er ment å gjøre, gir statsministeren tilskudd til en medieforakt som kun udemokratiske krefter er tjent med.)

(Anm: Leder. Aftenposten mener: Erna Solberg bør beklage ordbruken. Statsminister Erna Solberg (H) mener at journalistene har vært blodtørstige i jakten på detaljer i Sandberg-saken. Oppmerksomheten rundt den avgåtte fiskeriministeren Per Sandbergs Iran-besøk har vært formidabel. Det må ha vært slitsomt for ham å stå i stormen, men også for folk rundt ham. (…) – Av hensyn til rikets sikkerhet og PSTs metodebruk er det PST som må vurdere hva vi kan si. Når norske journalister nå er så blodtørstige for å få svar, må vi sørge for at vi ikke offentliggjør ting som må holdes tilbake av hensyn til sikkerhetstjenestene, sa Solberg til Aftenposten tirsdag. I disse tider vinner populister frem på flere hold ved å gå til angrep på pressen. Ved å bruke et begrep som «blodtørstig» når pressen gjør jobben den er ment å gjøre, gir statsministeren tilskudd til en medieforakt som kun udemokratiske krefter er tjent med. Statsministeren bør beklage formuleringen. Solberg ut mot «blodtørstige journalister» i Sandberg-saken (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Erna Solberg: – Vi driter ikke i folks rammebetingelser i Norge. Terje Aaslands (Ap) påstander provoserte Erna Solberg nok til at statsministeren måtte unnskylde egen språkbruk i Stortinget. (– Det er tillatt å være fullstendig uenig i vurderingen, men det er altså ikke slik at vi løpet redernes ærend, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene folk har i Norge.)

(Anm: Erna Solberg: – Vi driter ikke i folks rammebetingelser i Norge. Terje Aaslands (Ap) påstander provoserte Erna Solberg nok til at statsministeren måtte unnskylde egen språkbruk i Stortinget. – Det er tillatt å være fullstendig uenig i vurderingen, men det er altså ikke slik at vi løpet redernes ærend, eller at vi driter i – unnskyld at jeg sier det – at vi ikke bryr oss om de rammevilkårene folk har i Norge. Uttalelsen kom fra statsminister Erna Solberg i Stortingets spørretime i formiddag. Næringspolitisk talsperson i Ap, Terje Aasland, gikk kraftig til angrep på regjeringen i Color Line-saken. - Dette er Color Line-saken Aasland: – Regjeringen viser sitt sanne ansikt – Nå skal noen titalls millioner kroner spares, og norske arbeidsfolks trygghet skal ofres til fordel for storkapitalens krav. Regjeringen viser sitt sanne ansikt som rederne og storkapitalens ukritiske og varmeste forsvarer, tordnet Aasland. Bakgrunnen er at regjeringen i februar varslet at den vil la Color Line flagge om sine to Kiel-ferger fra Norsk ordinært skipsregister til Norsk internasjonalt skipsregister. (nrk.no 30.5.2018).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Listhaug møtes med mistillit etter å ha tatt ordet «unnskyld» 17 ganger i sin munn.

(Anm: Listhaug møtes med mistillit etter å ha tatt ordet «unnskyld» 17 ganger i sin munn. Ap, SV og MDG mener unnskyldningene sitter så langt inne at de støtter Rødts forslag om mistillit. (aftenposten.no 15.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- Slik virker hatretorikken. (- I boka sammenligner Klemperer hatretorikk med små doser arsenikk.) (- Listhaugs retorikk har elementer fra hatretorikken Ordene snikislamisering og parallellsamfunn er kjente ord fra Frp sin retorikk. Ordene og måten de blir brukt på er egnet til å mistenkeliggjøre innvandrere, og muslimer spesielt, fordi ordene kan vekke og forsterke en frykt for muslimene.)

(Anm: Slik virker hatretorikken. Debattinnlegg: En professor og en retoriker har avvist Arbeiderpartiets påstand om at Sylvi Listhaug bedriver hatretorikk. Men har de rett? Små doser med arsenikk. I boka sammenligner Klemperer hatretorikk med små doser arsenikk. Små enkeltdoser gjør tilsynelatende ingen skade, men på et tidspunkt virker denne giften, skriver han. Om Hitlerregimets propaganda sier Klemperer at det ikke var den enkelte talen, et bestemt flygeblad, en artikkel eller en plakat som var Hitlerregimets sterkeste propagandamiddel og som beredte grunnen for massemordet på jødene. Det var enkelte ord, fraser og setningstyper som ble innført gjennom gjentatte repetisjoner, og som så ble tatt i bruk av et større publikum. Ord kan på den måten bli styrende for folks tanker og følelser. Hatretorikken benyttes for å etablere og styrke inngrupper og utgrupper. Språkbruken skaper avstand til utgruppen og nærhet til inngruppen. Hatretorikken hører sammen med polariseringen mellom «oss» og «dem», mellom inngrupper og utgrupper der det utmales skremselsbilder. Har som mål å nå de negative følelsene. De negative følelsene i hatretorikken kommer gjerne til syne gjennom usedvanlige og oppsiktsvekkende språklige uttrykk som tiltrekker seg oppmerksomhet. (…) Listhaugs retorikk har elementer fra hatretorikken Ordene snikislamisering og parallellsamfunn er kjente ord fra Frp sin retorikk. Ordene og måten de blir brukt på er egnet til å mistenkeliggjøre innvandrere, og muslimer spesielt, fordi ordene kan vekke og forsterke en frykt for muslimene. Listhaug bruker for eksempel parallellsamfunn som et argument for sin strenge asylpolitikk. I den sammenheng har Sylvi Listhaug blant annet sagt at «Man får en opphopning av personer med innvandringsbakgrunn på ett sted, som gjør at det utvikler seg parallelle samfunn». Listhaugs argumentasjon er egnet til å skremme folk. Ordet parallellsamfunn gir urovekkende assosiasjoner til fare, lovløshet og vold. Mange vil nok derfor mene at Listhaugs bruk av ordet parallellsamfunn sorterer under hatretorikk, og at hennes politiske retorikk i alle fall har elementer fra hatretorikken. (forskning.no 12.9.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Når språk baner vei for massemord. Spørsmålet er hvordan selve klimaet oppstår, hvordan språket i offentligheten får skli ut. (- SPRÅKETS BETYDNING: I årevis før massakren i Srebrenica hadde muslimer systematisk blitt demonisert i serbisk presse. Bildet er fra en massebegravelsesseremoni for Srebrenica-ofre i juli i år.)

(Anm: KRONIKK Ola Larsmo. Forfatter, leder av den svenske PEN-klubben. Når språk baner vei for massemord. Spørsmålet er hvordan selve klimaet oppstår, hvordan språket i offentligheten får skli ut. SPRÅKETS BETYDNING: I årevis før massakren i Srebrenica hadde muslimer systematisk blitt demonisert i serbisk presse. Bildet er fra en massebegravelsesseremoni for Srebrenica-ofre i juli i år. I november 1992 brøt det ut brann i et hus i byen Mölln i Nord-Tyskland. Det var en mordbrann, rettet mot tyrkiske innvandrere, og tre mennesker brant inne, deriblant en liten jente. Noen måneder seinere brant det igjen, nå i Solingen. Igjen hadde nynazister kastet brannbomber inn i et hus hvor flere familier bodde. Mordbrannene var del av en større hetsbølge mot innvandrere som red Nord-Tyskland i første halvdel av 1990-årene, og som også preget datidas politiske klima i Sverige: I juni 1992 ble John Ausonius, kjent som «Lasermannen», tatt av politiet for ni drapsforsøk og ett drap. Da de to som sto bak brannen i Mölln ble avhørt, sa de noe jeg ofte har tenkt på siden. De skjønte ikke alt oppstyret - de hadde bare gjort det «alle» ville, det «alle» snakket åpenlyst om at burde gjøres. De hadde handlet på vegne av kollektivet. (dagbladet.no 3.8.2011).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Høyrepopulismen kan ikke ties i hjel. Den må bekjempes med argumenter, fakta og politikk som virker. Taushet er gift.

(Anm: Høyrepopulismen kan ikke ties i hjel. Den må bekjempes med argumenter, fakta og politikk som virker. Taushet er gift. Jeg var til stede da Anders Lange den 8. april 1973 i Saga kino i Oslo ropte til de frammøtte: «Så spør jeg dere: Vil dere at vi skal danne parti? Rekk hånden i været!». Min ble liggende, antakelig med neven knyttet. Daværende sosialist og student Egeland var i kinosalen som nysgjerrig observatør: Kan Lange – mannen med Hundeavisen, røtter i Fedrelandslaget og et tydelig forsvar for apartheid – virkelig skape en ny politisk bevegelse? Begeistringen i Saga kino gjaldt helt andre spørsmål. Folk var lei av den sosialdemokratiske formynderstaten med sine skatter, avgifter og sitt kontrollbyråkrati. Begrepet var den gang helt ukjent, men de gjorde opprør mot det politisk korrekte. Samme høst suste Anders Langes Parti – seinere omdøpt til Fremskrittspartiet – inn på Stortinget med fem mandater. (dagbladet.no 24.3.2018).)

– Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning. (- Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen.) (- Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia.) (- Vil vi ha en slik offentlighet? Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne.)

(Anm: Sylvi Listhaug er en uimotståelig mediedronning | Jan Arild Snoen, journalist og kommentator i Minerva. Men det er kanskje ikke nødvendig å bite på alle agn hun legger ut. Dersom noen trodde at Sylvi Listhaugs avgang som statsråd skulle føre til at det ble stillere fra den kanten, burde den siste uken få dem på andre tanker. (…) Hun setter i scene konfrontasjoner som hun vet at pressen biter på, som da hun dro til Rinkeby, eller i denne uken til Vardø, for å ta tak i en enkeltpersons misnøye med det lokale Ap-styret. (…) Hun har en Trump-lignende evne til å skjelle ut og karakterisere sine motstandere – Støre er født med sølvskje i munnen, sa hun i sin ikke særlig godt besøkte 1. mai-tale i Drammen. Hun overdriver, noen ganger så grovt at det krysser grensen til løgn, som da hun i Drammen påsto at i Sverige har de byttet ut svensk lov med sharia. (…) Personangrep, overdrivelser og demagogi normaliseres – og møtes gjerne av det samme, rettet mot Listhaug. Vil vi ha en slik offentlighet? Så får heller Listhaug konkludere med at dette betyr at jeg vil kneble henne. (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere.

(Anm: Lundestad: Trump gir frivillig opp USAs største fordel. Hvorfor skjeller Donald Trump ut sine allierte og skryter av despoter? Helt i tråd med hans ideologi, mener analytikere. (…) – I tråd med ideologi. Han påpeker samtidig at dette er helt i tråd med Trumps ideologi. – Han kan ikke fordra multilaterale diplomatiske avtaler og vil ikke ha slikt samarbeid om for eksempel hverken klima eller handel, sier Lundestad. Trump foretrekker avtaler mellom ett og ett land, ikke avtaler mellom grupper av nasjoner. Lundestad fremholder at Trump allerede høsten 1987 brukte en stor slump penger på en helsides annonse i The New York Times, The Washington Post og The Boston Globe.  (aftenposten.no 14.6.2018).)

- Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. (- Forskning kan forklare fenomenet.)

(Anm: Autoritarisme forklarer hvorfor Trump-velgerne ignorerer skandalene. VELGERNE til Donald Trump er svært lojale. Mange av dem blir ved hans side gjennom alle skandalene. Forskning kan forklare fenomenet. NEW YORK (Nettavisen): «Jeg kan stå midt på Fifth Avenue og skyte noen, og jeg ville likevel ikke ha mistet velgere», sa Donald Trump under en pressekonferanse 23. januar 2016. Han snakket om hvor lojale velgerne hans er. (…) Trumps kjernevelgere har støttet ham igjennom alt dette og mer. Hvorfor? Matthew MacWilliams mener å vite svaret. Han forsker på autoritarisme, et begrep som er blitt studert siden nazistene kom til makten i Tyskland. Denne forskningen startet han på flere år før Donald Trump annonserte sitt kandidatur sommeren 2015. Allerede i januar 2016 skrev MacWilliams at Trump hadde en god sjanse til å vinne presidentvalget. (nettavisen.no 17.3.2018).)

(Anm: Fremveksten av populistisk autoritarisme (mirlindshala.wordpress.com 17.5.2016).)

(Anm: Autoritarisme - politikk  styreform karakterisert ved en sterk sentralmakt og begrensede politiske friheter SITATER PROVO var imot kapitalisme, kommunisme, fascisme, byråkrati, militarisme, snobbisme, profesjonalisme, dogmatisme og autoritarisme  (VG 30.03.1967/10) en snikende autoritarisme som truer det borgerlige samfunnets friheter (Morgenbladet 06.08.2004/14) «Moderne diktatorer arbeider i det mer tvetydige spekteret som finnes mellom demokrati og autoritarisme», skrev Dobson (Stavanger Aftenblad 13.11.2017) (naob.no).)

(Anm: Authoritarianism is a form of government characterized by strong central power and limited political freedoms. Individual freedoms are subordinate to the state and there is no constitutional accountability under an authoritarian regime.[1] Juan Linz's influential 1964 description of authoritarianism[2] characterized authoritarian political systems by four qualities: 1. Limited political pluralism, that is such regimes place constraints on political institutions and groups like legislatures, political parties and interest groups; 2. A basis for legitimacy based on emotion, especially the identification of the regime as a necessary evil to combat "easily recognizable societal problems" such as underdevelopment or insurgency; 3. Minimal social mobilization most often caused by constraints on the public such as suppression of political opponents and anti-regime activity; 4. Informally defined executive power with often vague and shifting powers.[3] Modern democratic elective dictatorships use an authoritarian concept to form a government.[1]  (en.wikipedia.org).)

- De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr.

(Anm: De ekstreme kreftene Listhaug nører opp under har våknet, og fått sin martyr. Det er bare å stålsette seg. (…) Jeg kan ikke komme på noe utsagn som er tettere på et skoleeksempel på populisme. Gratulerer med den, Sylvi! (dagbladet.no 20.3.2018).)

- Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (- Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen.)

(Anm: Sensasjonsmåling for Fremskrittspartiet. Folk flest mener det var riktig av Sylvi Listhaug å trekke seg, men Frp fosser likevel frem på TV 2s siste måling. (…) Fremskrittspartiet får hele 20,6 prosents oppslutning, frem hele 9,8 prosentpoeng sammenlignet med den ordinære målingen. (…) KrF-leder Knut Arild Hareide kan trekke et lettelsens sukk over at velgerne så langt ikke ser ut til på straffet partiet for å true med mistillit. Partiet får 4,4 prosent (- 0,1). (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: «HEKSEJAKT, KNEBLING, BARNEHAGE OG SIRKUS»: – En politisk debatt helt ute av kontroll. Statsviter Dag Einar Thorsen sier han aldri før har sett en lignende politisk debatt i Norge. Retorikkekspert Kjell Lars Berge kaller Listhaugs måte å uttrykke seg på for hårreisende. (tv2.no 20.3.2018).)

(Anm: Listhaug-utspillene som fikk folk til å sette kaffen i halsen. Sylvi Listhaug kom med en tirade av beskyldninger i sitt avgangsinnlegg på Facebook. Det er ikke første gang ordene sitter løst hos ministeren. (dagbladet.no 21.3.2018).)

- Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget.

(Anm: Han la ut innlegget som førte til Listhaugs avgang: – Har ingen forståelse for kritikken. Espen Teigen åpner for å bli med Listhaug til Stortinget. Rådgiver Espen Teigen var med Sylvi Listhaug da hun møtte pressen etter at hun annonserte på Facebook at hun trekker seg. Han vil ikke si om det var ham eller Listhaug selv som skrev tirsdagens innlegg, der hun blant annet hevder seg utsatt for en heksejakt, og at norsk politikk er blitt «en barnehage». (aftenposten.no 21.3.2018).)

(Anm: Espen Teigen: – Jeg går ikke rundt og angrer. Det ble jeg lært opp til at bare er bortkastet tid. (…) Teigen forteller at Listhaug alltid har sett gjennom og forhåndsgodkjent det han har lagt ut. – Jeg er ikke så tjukk i huet at jeg legger ut noe uten å sjekke med sjefen først. – Hva tenkte du da du la ut posten om at Ap mener terroristenes rettigheter er viktigere enn nasjonens sikkerhet? (aftenposten.no 23.3.2018).)

- 25-åringen står uten jobb etter at han og Sylvi Listhaug ble skjøvet ut av regjeringen. Men bare timer etter avgangen fikk han sitt første jobbtilbud.

(Anm: - Norsk presse er en dørmatte for Arbeider­partiet, mener Espen Teigen (25). Denne uken var spinndoktoren nær å velte regjeringen. 25-åringen står uten jobb etter at han og Sylvi Listhaug ble skjøvet ut av regjeringen. Men bare timer etter avgangen fikk han sitt første jobbtilbud. Stjørdalingen Espen Teigen (25) bidro sterkt til å nesten velte Erna Solbergs regjering, med Facebook-innlegget han postet på Sylvi Listhaugs side forrige uke: (…) - Du kostet henne jobben? - Nei. Det var ikke min ide engang. Jeg gjorde bare det jeg fikk beskjed om jeg, sier han og smiler. - Men hvis dere har så god kjemi, ville det ikke vært naturlig å fortsette samarbeidet med henne på Stortinget? - Jeg tar ikke stilling til noe nå. Jeg har fått et par tilbud allerede, noe jeg setter pris på, så skal jeg vurdere det i påsken. Så får vi se hva jeg ender opp med etter hvert. (medier24.no 23.3.2018).)

- Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget.

(Anm: Neste gang Sylvi drar til Rinkeby, blir det uten pressen på slep. Frykten for hva Listhaug kan gjøre i Stortinget er overdreven. En ydmykende prosess har fått en lykkelig utgang. Da Sylvi Listhaug på Facebook i går tidlig varslet at hun trakk seg som statsråd, demonstrerte hun grundig hvorfor det var både riktig og viktig. Den påfølgende pressekonferansen hadde egentlig bare ett budskap: Ingen må tro at hun mente noe som helst med forrige ukes unnskyldning i Stortinget. På fire minutter gikk den avtroppende justisministeren til frontalangrep på alle opposisjonspartier og fikk fram hvor uenig hun var med statsministeren. (…) Listhaugs maktbase er overvurdert både av regjeringen og mediene. Hun er viktig for den mest populistiske delen av Frp, som helst vil være i opposisjon. (dagbladet.no 21.3.2018).)

(Anm: Hareide mottok alvorlig trussel rett etter Listhaugs exit. Mandag kveld måtte PST sette livvakter på Ap-leder Jonas Gahr Støre. Rett etter Listhaugs avgang tirsdag morgen mottok KrF-leder Knut Arild Hareide så alvorlige trusler at PST på nytt ble koblet inn.  (aftenposten.no 21.3.2018).)

- Sådan bliver man afsløret af sine digitale fingeraftryk – og sådan undgår man det. Vores skriftlige formuleringer kan afsløre, hvem vi er, men udviklingen af forskellige skriftgenkendelsesprogrammer har affødt en hastig udvikling af programmer, der skal snyde genkendelsesprogrammerne.

(Anm: Sådan bliver man afsløret af sine digitale fingeraftryk – og sådan undgår man det. Vores skriftlige formuleringer kan afsløre, hvem vi er, men udviklingen af forskellige skriftgenkendelsesprogrammer har affødt en hastig udvikling af programmer, der skal snyde genkendelsesprogrammerne. Men kan man bevare anonymiteten på skrift, eller er skriftens fingeraftryk for afslørende? Stifteren af kryptovalutaen bitcoin kan man hæfte en masse betegnelser på: geni, milliardær, pressesky. Vedkommende har også et navn: Satoshi Nakamoto. Alligevel ved man ikke, hvem han, hun eller den/det/de er. Satoshi Nakamoto har rystet finansverdenen, men har ikke ladet høre fra sig siden 2011, og trods gentagne forsøg er det ikke lykkedes nogen at trænge om bag navnet. Nu hævdes det, at Satoshi Nakamoto er blevet afsløret takket være sin skrivestil. (jyllands-posten.dk 18.2.2018).)

(Anm: How the NSA identified Satoshi Nakamoto. The ‘creator’ of Bitcoin, Satoshi Nakamoto, is the world’s most elusive billionaire (worth more than $7B as of November 2017). Very few people outside of the Department of Homeland Security know Satoshi’s real name. In fact, DHS will not publicly confirm that even THEY know the billionaire’s identity. Satoshi has taken great care to keep his identity secret employing the latest encryption and obfuscation methods in his communications. Despite these efforts (according to my source at the DHS) Satoshi Nakamoto gave investigators the only tool they needed to find him — his own words. (…) The moral of the story? You can’t hide on the internet anymore. Your sentence structure and word use is MORE unique than your own fingerprint. If an organization, like the NSA, wants to find you they will. (medium.com 26.8.2017).)

- Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet.

(Anm: Professorer slår alarm om elendig kvalitet på studenter og universitet. (- Bernt Hagtvet og Torbjørn L. Knutsen roper et varsku om kvaliteten på landets studenter og universiteter. (- Kvalitetsreformen har skylden. (…) Mener blant annet at studentenes eksamenskarakterer er bedrøvelige, faktakunnskapen er mangelfull, resonnementene ofte ikke henger på greip og skriveferdighetene er dårlige. (khrono.no 24.3.2018).)

- Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge.

(Anm: Lærere på universiteter: Studerende kan ikke nok. Fagligheden er for ringe hos elever på universiteterne, svarer undervisere i stor rundspørge. (…) Samme andel har oplevet, at en studerende har bestået sin eksamen, selv om vedkommende burde være dumpet. (…) Flere af dem kan ikke skrive en sætning på engelsk uden 2-3 grammatiske fejl.) (…) »De studerende er blevet bedre til at navigere i en kompleks global verden med konstant ny teknologi – til gengæld har de generelt mindre paratviden. Det er forsimplet at tale om, at niveauet er blevet lavere«, siger Hanne Leth Andersen. (politiken.dk 12.2.2018).)

- Ingen av oss trenger lenger tvile på at det uforpliktende gatespråket, at kommentarfeltets mørkeste sjargong, er gjort til en offisiell del av norsk politikk.

(Anm: Jag vil tacka Listhaug. Sylvi Listhaug drar justispolitikken ned i kommentarfeltets ytterste mørke, skriver Arne O. Holm. Ingen av oss trenger lenger tvile på at det uforpliktende gatespråket, at kommentarfeltets mørkeste sjargong, er gjort til en offisiell del av norsk politikk. (aftenposten.no 29.1.2018).)

- Språket vårt: Kunnskapens kilde. (- Hvor kommer kunnskapen fra? Det er ikke så lett å avgjøre, og dermed blir det også vanskelig å skrive om det.)

(Anm: Språket vårt: Kunnskapens kilde. Per Egil Hegge, journalist, forfatter og tidligere redaktør i Aftenposten. Hvor kommer kunnskapen fra? Det er ikke så lett å avgjøre, og dermed blir det også vanskelig å skrive om det. (…) Det han skrev til sin kollega Robert Hooke i 1676, var: «Hvis jeg har sett lenger, er det fordi jeg har stått på skuldrene til kjemper.» Underforstått: All – eller i hvert fall mye – ære til forgjengerne. (aftenposten.no 20.12.2017).)

- Hvorfor det er så vanskelig å lære et annet språk etter barndommen. (- "Det viser seg at du fremdeles lærer fort," sier medforfatter til studien, Joshua Hartshorne, assisterende professor i psykologi ved Boston College. "Det er bare at du går tom for tid, fordi evnen til å lære begynner å avta rundt 17 eller 18 års alderen.")

(Anm: Why It's So Hard to Learn Another Language After Childhood. Everyone knows that picking up a second language grows more difficult with age. And in a new study, scientists have pinpointed the age at which your chances of reaching total fluency plummet: 10. The study, published in the journal Cognition, found that it’s “nearly impossible” for language learners to reach native-level fluency if they start learning a second tongue after age 10 — though that doesn’t seem to be because language skills go downhill at this age. “It turns out you’re still learning fast,” says study co-author Joshua Hartshorne, an assistant professor of psychology at Boston College. “It’s just that you run out of time, because your ability to learn starts dropping at around 17 or 18 years old.” Those who start a few years after age 10 may still become quite good at a language, the paper notes, but are unlikely to reach total fluency. (theconversation.com 2.5.2018).)

- Riges børn uddannes bedst. Fakta, der forklarer verden: Børn fra velhaverkommuner tager oftere en videregående uddannelse end børn fra knap så velstillede kommuner.

(Anm: Riges børn uddannes bedst. Fakta, der forklarer verden: Børn fra velhaverkommuner tager oftere en videregående uddannelse end børn fra knap så velstillede kommuner. Rige kommuner avler flest universitetsuddannede, mens kommuner med lavere gennemsnitsindkomster sakker bagud. Det fremgår af en opgørelse fra Danmarks Statistik. Statistikken tager udgangspunkt i, hvilken kommune en person gik i grundskole i, altså typisk forældrenes bopælskommune. (jyllands-posten.dk 7.5.2018).)

– Per Egil Hegge takker for seg - men «Språket vårt» lever videre. Leserne finner ikke ord.

(Anm: Per Egil Hegge takker for seg - men «Språket vårt» lever videre. Leserne finner ikke ord. Spalten til Hegge er søkk vekk. Denne artikkelen skulle ikke ha kommet før lørdag. Men så kom det et opprivende mayday fra sentralbordet: Leserne driver og ringer. De finner ikke språkspalten til Per Egil Hegge, og hvem i all verden skal sentralbordet sette disse telefonene til? Hvem vet noe? (aftenposten.no 31.1.2018).)

- Start med et smell for å få studentenes oppmerksomhet.

(Anm: Start med et smell for å få studentenes oppmerksomhet. Ole Petter Hjelle Lege og førstelektor ved Høyskolen Kristiania. Vi testet studentenes hjerneaktivitet på forelesning. Hva skulle til for at de holdt konsentrasjonen? Gjorde et eksperiment For å teste i hvilken grad starten av en forelesning påvirker studenters oppmerksomhet og læring gjennom en undervisningsøkt, gjorde vi følgende eksperiment: (…) (aftenposten.no 11.1.2018).)

- Bjarte Møllerup Boge (25) fulgte magefølelsen da han valgte studier. Etter tre år angret han Hva blir konsekvensen dersom du velger feil studium?

(Anm: Bjarte Møllerup Boge (25) fulgte magefølelsen da han valgte studier. Etter tre år angret han Hva blir konsekvensen dersom du velger feil studium? (…) I fjor valgte han derfor å avbryte studiene for å søke seg inn på lektorstudiet i realfag ved NTNU. Denne saken er en del av vår serie om studievalg. Her kan du lese hvorfor Thea (19) valgte å utsette studiene et år. (aftenposten.no 19.3.2018).)

- Fysisk aktivitet nyttig for barns skoleprestasjoner. (- Idet vi gir veiledning til våre unge pasienter, er det fint å ha denne valideringen av det generelle positive bidraget av fysisk aktivitet til helse og suksess)

(Anm: Physical Activity Benefits Academic Achievement in Children. Louis M. Bell, MD reviewing Álvarez-Bueno C et al. Pediatrics 2017 Dec . Interventions designed to increase physical activity both during and after school enhanced academic skills, particularly in mathematics and reading. There is growing evidence of a positive effect of physical activity on enhancing a child's cognitive functioning and academic achievement. To assess the evidence to date, researchers performed a systematic review and meta-analysis of data from 26 studies describing 26 unique interventions involving over 10,000 children aged 4 to 13 years. (…) Comment These meta-analysis results support previously observed benefits of physical activity on academic performance in children. As we provide guidance to our young patients, it's nice to have this validation of the overall positive contribution of physical activity to health and success. NEJM 2017 (December 14, 2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Barn beveger seg mindre etter at de starter på skolen. Barns aktivitetsnivå synker med 30 prosent og stillesittende tid går opp med 24 prosent etter at de starter på skolen, viser en ny undersøkelse.

(Anm: Barn beveger seg mindre etter at de starter på skolen. Barns aktivitetsnivå synker med 30 prosent og stillesittende tid går opp med 24 prosent etter at de starter på skolen, viser en ny undersøkelse. VG har gjennomført en undersøkelse med aktivitetsmålere på 30 barn i barnehager i Oslo og Lillestrøm. Antall minutter per dag barna var i moderat til høy intensitet falt fra 44 minutter i barnehagen til 31 minutter på skolen. Stillesittende tid gikk opp fra 127 minutter til 157 minutter. Professor Eivind Aadland, som selv jobber med et forskningsprosjekt om hvordan barns overgang til skolen påvirker aktivitetsnivået, viser til en studie gjort ved Universitetet i Oslo. Der fulgte man barnehagebarn og så på hvordan utetid påvirket kognitiv utvikling fire år senere. (dn.no 1.10.2018).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- I 13 år har aktivitetsnivået til barn og unge stått stille: – Et resultat av manglende vilje.

(Anm: I 13 år har aktivitetsnivået til barn og unge stått stille: – Et resultat av manglende vilje. I årevis har myndighetene vært bekymret over at barn sitter for mye i ro. Men ingenting skjer. (aftenposten.no 25.3.2019).)

- Studentene ble merkbart bedre på skolen.

(Anm: Studentene ble merkbart bedre på skolen. Det eneste som skulle til var en liten livsstilsendring. Ny studie med oppsiktsvekkende funn: – Resultatet var slående, sier professor.  (…) Et felteksperiment gjennomført av forskere på Norges Handelshøyskole (NHH) og University of California, viser at trening forbedrer studenters akademiske prestasjoner. – Studier viser at studenter som deltar i ulike former for idrettsaktiviteter, i gjennomsnitt får bedre karakterer enn medstudenter som ikke trener. (aftenposten.no 29.8.2018).)

- Bedre aerobisk kondisjon (form) er knyttet til bedre ferdigheter mht. ordproduksjon hos friske eldre voksne. (- Forskerne fant at eldre voksnes aerobiske kondisjonsnivå er direkte relatert til forekomsten av aldersrelaterte språklige "uhell" som "har det på tungen"-uttalelser.)

(Anm: Higher aerobic fitness levels are associated with better word production skills in healthy older adults. Healthy older people who exercise regularly are less inclined to struggle to find words to express themselves, research led by the University of Birmingham has discovered.  Researchers found that older adults' aerobic fitness levels are directly related to the incidence of age-related language failures such as 'tip-of-the-tongue' states. The research, published today in Scientific Reports, is the first of its kind to investigate the relationship between aerobic fitness levels and temporary cognitive lapses, such as not having a word come to mind when speaking - known as a 'tip-of-the-tongue' state.  Researchers found that older adults' aerobic fitness levels are directly related to the incidence of age-related language failures such as 'tip-of-the-tongue' states. The research, published today in Scientific Reports, is the first of its kind to investigate the relationship between aerobic fitness levels and temporary cognitive lapses, such as not having a word come to mind when speaking - known as a 'tip-of-the-tongue' state. (medicalxpress.com 30.4.2018).)

(Anm: Higher physical fitness levels are associated with less language decline in healthy ageing. Abstract Healthy ageing is associated with decline in cognitive abilities such as language. (…) This is the first demonstration of a link between aerobic fitness and language functioning in healthy older adults.Sci Rep. 2018 Apr 30;8(1):6715.)

(Anm: Aerob trening er trening der utøveren hele tiden puster inn så mye surstoff/ oksygen som forbrukes og innebærer at man kan holde ut lenge. Det er en treningsform som gjør at man kan løpe lenge i et høyt tempo uten å bli stiv. En skiløper, skøyteløper eller sykkelrytter har meget god nytte av denne treningsformen. (no.wikipedia.org).)

- Filosofi gør børn bedre til matematik. I hvert fald i udlandet. Kan resultaterne overføres til Danmark? (- Det er ikke grebet ud af blå luft, at filosofi for eksempel kan fremme børns evner i skolen.)

(Anm: Filosofi gør børn bedre til matematik. I hvert fald i udlandet. Kan resultaterne overføres til Danmark? (…) Børn gør sig filosofiske tanker. Historien om bamsen Torsten er et eksempel på den type tankeeksperimenter, som forskningsprojektet ’Filosofi i skolen’ kan finde på at udsætte skolebørn i Odense for. De foreløbige resultater tyder på, at ungerne elsker det. (…) Filosofi træner basal kognition. Det er ikke grebet ud af blå luft, at filosofi for eksempel kan fremme børns evner i skolen. (…) Internationale forskningsresultater fra eksempelvis England, USA og Estland viser kraftige indikationer på, at børn bliver bedre til ikke bare matematik og sprog, men også til at begå sig socialt, hvis de bliver introduceret for filosofisk tankegang. »Vi vil gerne vide, om vi kan overføre de her meget lovende internationale resultater til en dansk skolekontekst. Det er interessant, fordi det er en meget lille intervention, og effekten ser ud til at være stabil, også flere år efter,« siger Caroline Schaffalitzky. Ideen er ikke at lære om filosofi, men at lære at tænke filosofisk, fortæller Caroline Schaffalitzky. Det betyder blandt andet at blive bedre til at finde ud af, hvad man selv mener, forklare det for andre og indgå i en diskussion omkring det på en kvalificeret og respektfuld måde, forklarer hun. (videnskab.dk 22.1.2018).)

(Anm: Matematikk. BETYDNING OG BRUK 1 læren om tallstørrelser, romfigurer og mengder, deres kvantitative egenskaper, former og forhold til hverandre og de beregninger som kan utføres på dem | jf. aritmetikk, geometri, algebra, forsikringsmatematikk, topologi, statistikk, mengdelære. (naob.no 22.1.2018).)

- Hvordan meditasjon påvirker måten vi lærer på. Mange anekdoter og enkelte studier tyder på at meditasjon kan være et kraftig verktøy for mental og fysisk helse.

(Anm: How meditation impacts the way we learn. Many anecdotes and some studies suggest that meditation can be a powerful tool for mental and physical health. New research shows that it may have yet another benefit: to help us learn faster from past experiences. (…) Prof. Opitz and Paul Knytl, who is a doctoral student at the University of Surrey, suggest that the answer to that question is "yes." The two explain their research findings in a paper now featured in the Journal of Cognitive, Affective, & Behavioral Neuroscience. (medicalnewstoday.com 15.12.2018).)

- Forskning: Spesialundervisninga fungerer dårlig. 50.000 elever får spesialundervisning i Norge, men ny forskning tyder på at den ekstra hjelpa har liten effekt.

(Anm: Forskning: Spesialundervisninga fungerer dårlig. 50.000 elever får spesialundervisning i Norge, men ny forskning tyder på at den ekstra hjelpa har liten effekt. – Det ser ut til at spesialundervisninga ikke virker så godt som man håper, sier professor i pedagogikk ved Høgskolen i Volda, Peder Haug. Haug har undersøkt effekten av spesialundervisninga ved å teste norske elevers matematikkforståelse i to prøver, som ble tatt med ett års mellomrom. Han sammenlignet resultatene som elevene med spesialundervisning fikk på de to prøvene, med resultatene til elever som fikk matteundervisning i vanlig klasse, men som slet med matte. Slik kunne han undersøke fremgangen til de to gruppene fra den første prøven til den andre. (…) (nrk.no 23.6.2017).)

(Anm: Mattefaget regner nesten bort (...) Studenter som starter matematikkrevende studier, har så svake ferdigheter i regning at nivået har nådd et kritisk punkt. Det viser en ny undersøkelse fra Norsk matematikkråd. (...) (aftenposten.no 21.12.2007))

- Student klaget og gikk fra B til F. Historiestudenten Joachim gikk fra D til A når han klaget på eksamenskarakteren. Etter innføringen av blind klagesensur endres halvparten av alle karakterer som klages på.

(Anm: Student klaget og gikk fra B til F. Historiestudenten Joachim gikk fra D til A når han klaget på eksamenskarakteren. Etter innføringen av blind klagesensur endres halvparten av alle karakterer som klages på. «Mange professorer hadde sikkert gitt deg en C, men jeg valgte å være litt streng, derfor fikk du en D», skal Knut Joachim Tanderø Berglyd ha fått beskjed om da han møtte opp på sensors kontor for å få begrunnelse på en eksamenskarakter i historie i fjor. – Å få en D i et fag jeg hadde brukt masse tid på og syntes var så interessant gjorde meg veldig usikker. Jeg begynte å revurdere mitt valg av studie, sier han. Etter å ha klaget fikk han A. (universitas.no 21.3.2018).)

(Anm: Skrivefeilene som ødelegger inntrykket ditt: Disse går igjen. (aftenposten.no 13.12.2017).)

(Anm: Rektor siktet for karakterjuks – karakterer for to år er borte. Det er vanskelig å sjekke om det har vært juks med karakterene: Karakterprotokoller, som skulle være innelåst i en brannsikker safe, er borte. (aftenposten.no 8.11.2015).)

- Eksamen får strykkarakter. Eksamensordningen i den videregående skolen er dyr, tidkrevende og urettferdig, mener sentrale forskere og skolefolk. – Vi vet at dagens eksamensordning har reell systemsvakhet med stor fare for at det gjøres feilvurderinger, sier Gustaf B. Skar, førsteamanuensis i norsk ved institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim.

(Anm: Eksamen får strykkarakter. Eksamensordningen i den videregående skolen er dyr, tidkrevende og urettferdig, mener sentrale forskere og skolefolk. – Vi vet at dagens eksamensordning har reell systemsvakhet med stor fare for at det gjøres feilvurderinger, sier Gustaf B. Skar, førsteamanuensis i norsk ved institutt for lærerutdanning ved NTNU i Trondheim. (…) Risikosport Liv Cathrine Krogh er lektor ved Horten videregående skole og sensor for nasjonalgitt eksamen i norsk skriftlig. Hun har skrevet masteroppgave om kvaliteten på sensorenes karaktergiving basert på avgangseksamen i norsk skriftlig våren 2015. Krogh vurderte både oppgaver, elevtekster og sensur for samtlige 4.500 Vg3-elever på studiespesialisering i tre norske fylker ble vurdert. Hensikten var blant annet å avdekke såkalt «sprikvurdering». Det vil si tilfeller der karakteren som de to sensorene har gitt samme besvarelse uavhengig av hverandre, avviker med minst to hele karakterer. Eksempelvis betyr det at en og samme besvarelse får karakteren 5 av den ene sensoren og 3 av den andre. (dagsavisen.no 16.4.2018).)

- Fremmer industrisponset utdanning overdiagnostisering og overbehandling av depresjon, osteoporose og overaktiv blære-syndrom? (- Konklusjoner. Denne 4-årige gjennomgangen av bransjesponsede hendelser på tre overdiagnostiserte og overbehandlede tilstander viste at primærhelseklinikere ofte ble målrettet, det ble ofte spanderte middager, og at noen få firmaer sponset de fleste arrangementer. I de fleste tilfeller er sponsors produkter ikke kostnadseffektive valg for den spesifikke tilstanden. Dette mønsteret fremhever behovet for profesjonell utdanning for å være uavhengig kommersiell salgsmessig sponsing.)

(Anm: Does industry-sponsored education foster overdiagnosis and overtreatment of depression, osteoporosis and over­active bladder syndrome? An Australian cohort study. Abstract Objectives To investigate patterns of industry-sponsored educational events that focus on specific health conditions for which there are concerns about overdiagnosis and overtreatment. (…) Conclusions This 4-year overview of industry-sponsored events on three overdiagnosed and overtreated conditions found that primary care clinicians were often targeted, dinner was often provided and that a few companies sponsored most events. In most cases, sponsors’ products are not cost-effective choices for the specified condition. This pattern highlights the need for professional education to be free of commercial sponsorship. BMJ Open 2018;8:e019027.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Deprimerte bruker oftere ord som «aldri» og «alltid». Forskere finner spor av psykiske lidelser i språket til deltakere i nettfora. Forskere har undersøkt språket til mer enn 6000 deltakere i over 60 nettfora der folk diskuterer og utveksler erfaringer om angst og depresjon. De kan riktig nok ikke være sikre på at deltakerne faktisk har en diagnose, og de vet veldig lite om dem annet enn ordene de bruker.

(Anm: Deprimerte bruker oftere ord som «aldri» og «alltid». Forskere finner spor av psykiske lidelser i språket til deltakere i nettfora. Forskere har undersøkt språket til mer enn 6000 deltakere i over 60 nettfora der folk diskuterer og utveksler erfaringer om angst og depresjon. De kan riktig nok ikke være sikre på at deltakerne faktisk har en diagnose, og de vet veldig lite om dem annet enn ordene de bruker. Da tekstene ble kjørt gjennom analyseprogrammet i forskernes datamaskiner, fant forskerne store forskjeller mellom disse gruppene og andre nettfora med helt andre temaer. – Vi antok at folk med depresjon har et mer svart–hvitt syn på verden, og at det ville komme til syne i skrivestilen, skriver forsker Mohammad Al-Mosaiwi fra Universitetet of Reading på nettsiden The Conversation. Tekstene avslørte at det forskerne kaller «absolutte ord» dukker opp mye oftere når temaet er angst og depresjon – og enda mer blant folk som skriver om selvmord. «Aldri», «alltid», «totalt» og «helt» er noen eksempler på absolutte ord. – Studien vår viser at denne klassen av ord kan bidra til å forutsi om noen lider av depresjon, skriver Al-Mosaiwi. (forskning.no 23.3.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- 62 617 ufaglærte tar seg av barna.

62617 ufaglærte tar seg av barna
vg.no 23.8.2011
KRISTISK: Utdanningsforbundets leder Mimi Bjerkestrand mener det er uakseptabelt at andre enn pedagoger stadig oftere gjør pedagogisk arbeid.

(VG) Assistenten er i ferd med å bli barnas viktigste voksenperson i skole, SFO og barnehage. 62 617 ufaglærte assistenter tar imot barna våre i høst.

- Tallet er uakseptabelt høyt, sier både leder Mimi Bjerkestrand i Utdanningsforbundet og leder Lena Jensen i Foreldreutvalget for barnehagene til VG.

VG har hentet inn og summert antall ansatte uten relevant opplæring i skoler, barnehager og skolefritidsordninger (SFO).

Tallene fra Grunnskolenes Informasjonssystem (GSI) viser blant annet at av 50 600 elever som får spesialundervisning, så får om lag halvparten (24 178) undervisning av assistenter. (...)

- Er dette diktet skrevet av en datamaskin eller et menneske? (- Was this poem written by a computer or human?)

(Anm: Was this poem written by a computer or human? (…) In 2013, Australian grad student Oscar Schwartz and his friend Benjamin Laird created a website called bot or not. On the site, you’re presented with a poem and you have to guess whether it was written by a human or computer. Ready to play? Let’s do it. (The answers are below each pair of poems — so scroll responsibly.) Which of the two poems below was written by a computer? (ted.com).)

(Anm: Bot or not (botpoet.com).)

– Språkbom. Årets norske ord bør være engelsk.

(Anm: (…) Sist mandag kom kortlista fra Språkrådet med 10 hyppig brukte ord fra 2017. De beste er Svenske Tilstander. Falske Nyheter og Oktoberbarn. Men #metoo er altså ikke der. Ikke fordi det ikke er nytt og aktuelt, eller allerede etablert, men – kjenner jeg Språkrådet rett – fordi det er på engelsk. (…) Spør du meg, så er Årets Ord er kombinasjonen av # og me og too. (nrk.no 11.12.2017).)

(Anm: #metoo-kampanjen er ikke ny. Uttrykket ble skapt av denne kvinnen for et tiår siden. 44-åringen etablerte mottoet etter å ha hørt en grufull historie fra en 13 år gammel jente. Nå advarer hun #metoo-kampanjen mot å glemme ofrene i lavere samfunnslag. (aftenposten.no 8.12.2017).)

- Dette går inn det ene øret og forsvinner i det tomme intet. (- Språket vårt: Avfallsprosa.)

(Anm: Språket vårt: Avfallsprosa. (…) Det er heller ikke alltid at det som går inn det ene øret, kommer ut igjen. Dette, med de sterkt betenkelige virkninger det kan ha, fikk en av Aftenpostens kritikere gitt uttrykk for en gang i forrige århundre, da hun anmeldte et stykke i Radioteatret: «Dette går inn det ene øret og forsvinner i det tomme intet.» Beklageligvis er dette en setning som ingen vil finne igjen i digitale arkiver eller lagrede papiraviser. (aftenposten.no 10.9.2016).)

(Anm: 10 Quotes From John F. Kennedy on Leadership and Personal Growth. The 35th president of the United States would have been 100 on May 29. (…) On education "The greater our knowledge increases, the more our ignorance unfolds." "Leadership and learning are indispensable to each other." (entrepreneur.com 9.11.2017).)

- Norske velgere har fått mer enn nok av fossende elver av snakk.

(Anm: Norske velgere har fått mer enn nok av fossende elver av snakk | Per Edgar Kokkvold. Våre politikere hadde imponert oss litt mer om de hadde kjeklet litt mindre og i stedet prøvd å formulere sine visjoner. Arthur M. Schlesinger jr. forteller i sin bok om John F. Kennedys presidenttid, De tusen dagene, at Kennedy leste Thomas Jeffersons tiltredelsestale samme morgen som han skulle holde sin egen. Da han var ferdig, ristet han på hodet og sa: «Bedre enn min». (…) Foran presidentvalget i 2008, da Barack Obama ble president, sendte hundretusener av svarte amerikanere tekstmeldinger til hverandre: «Rosa sat so Martin could walk. Martin walked so Barak could run. Barak is running so our children can fly.» Rosa var Rosa Parks, som på bussen i Montgomery i Alabama nektet å overlate plassen sin til en hvit. Martin var Martin Luther King, som i 1963 marsjerte mot Washington og siterte Uavhengighetserklæringen mot makteliten i hovedstaden, en uavhengighetserklæring som i stor grad var formulert av nettopp Thomas Jefferson, ord som i sin tid rystet den gamle verden i dens grunnvoll: At de styrende henter sin makt fra de styrtes samtykke, at alle mennesker er skapt like, at deres Skaper har skjenket dem visse umistelige rettigheter, blant disse liv, frihet og retten til å søke lykke. (aftenposten.no 10.9.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Justisministerens monstre.

(Anm: Justisministerens monstre | Tor Langbach. Overgripere har hverken horn eller geiteklover, tvert imot er de en far, en hjelpsom arbeidskamerat, en godslig onkel, en hyggelig nabo. Hvis jeg en dag, etter at alderen har tatt kontroll over mine kognitive evner, får beskjed om å gå ned i kjelleren og hente en spade, er det fint om noen minner meg på hva en spade faktisk er. Svaret «en spade er en spade» vil ikke hjelpe meg mye. Men hvis noen forklarer meg at en spade er et «manuelt graveredskap med metallblad og metallbeslått skaft», vil det gjøre leteoppgaven lettere; da slipper jeg å komme trekkende med spett og hakker. (aftenposten.no 30.1.2018).)

(Anm: Aftenposten har kartlagt 89 nordmenn som er siktet, tiltalt eller dømt for å ha delt overgrepsbilder av barn i pedofile nettverk. Over halvparten har barn. Nær halv- parten var samboer eller gift. Flertallet hadde jobb eller studerte. Flesteparten var ukjente for politiet. Ti jobbet med barn. (aftenposten.no 2.2.2018 (a-magasinet side 16-31).)

- Vil avsløre overgripere på nett. Ny teknologi kan avsløre kjønnet, alderen og sinnsstemningen din utfra hvordan du skriver på tastaturet. (– Vårt mål er å beskytte barn, og å gjøre anonyme chatterom tryggere, sier professor i biometri ved NTNU, Patrick Bours.)

(Anm: Vil avsløre overgripere på nett. Ny teknologi kan avsløre kjønnet, alderen og sinnsstemningen din utfra hvordan du skriver på tastaturet. Det kan gjøre chatterom tryggere for barn. Politiet opplever en kraftig økning i antall saker som omhandler seksuelle overgrep mot barn på nett. Forskere ved NTNU er i gang med å utvikle ny teknologi som kan avsløre hvem som egentlig står bak et kallenavn. – Vårt mål er å beskytte barn, og å gjøre anonyme chatterom tryggere, sier professor i biometri ved NTNU, Patrick Bours. Se «Viten og vilje: Nakenbildejegeren» (nrk.no 26.4.2018).)

- Stortinget: Forbud mot å ansette overgrepsdømte i videregående. (– For meg er det helt uforståelig at kun Ap, SV støttet Frps forslag i 2004 om krav for politiattest, men er glad for at resten av Stortinget har kommet etter og nå også ser at et yrkesforbud for overgripere er riktig.) (- Fra før er det forbudt for dømte overgripere å jobbe i barnehager, grunnskolen, i skolefritidsordninger eller musikk- eller sommerskoler.)

(Anm: Stortinget: Forbud mot å ansette overgrepsdømte i videregående. Stortinget har vedtatt regjeringens forslag om å innføre forbud mot at overgrepsdømte kan få jobbe i videregående skoler eller ved folkehøyskoler. Forslaget, som sist ble kjent i oktober i fjor, innebærer at personer som tidligere er dømt for seksuelt misbruk av mindreårige, ikke kan jobbe i skolen eller skolelignende aktiviteter i det hele tatt. Velkommen etter VG omtalte et lignende forslag allerede i 2004. – For meg er det helt uforståelig at kun Ap, SV støttet Frps forslag i 2004 om krav for politiattest, men er glad for at resten av Stortinget har kommet etter og nå også ser at et yrkesforbud for overgripere er riktig. Elever i videregående skal selvsagt ha samme vern mot seksuelle overgripere som elever i grunnskolen, sier leder Roy Steffensen (Frp) i Stortingets forsknings- og utdanningskomité til VG. Utvidet forbud Fra før er det forbudt for dømte overgripere å jobbe i barnehager, grunnskolen, i skolefritidsordninger eller musikk- eller sommerskoler. (vg.no 4.6.2019).)

- Godt språk gjør det lettere for leseren å forstå innholdet.

(Anm: Godt språk. Godt språk er språkbruk som effektivt overfører informasjon (et budskap, et tekstinnhold) fra den som skriver, til den som leser. Godt språk gjør det lettere for leseren å forstå innholdet. (ordnett.no).)

(Anm: Hovedregelen er klar: Skriv korte setninger! Da risikerer du ikke å rote deg bort. SØNDAGSPOSTEN: Det er rytmen det kommer an på når du skal skrive. Her er noen gode råd. I dag skal det handle om skriftspråket, og Hemingway kunne det. Her er hans favorittsetninger: He went to the river. The river was there. Ja, kort er godt, men i språket som ellers i livet: med måte. (medier24.no 14.5.2017).)

(Anm: EU-kommisjonens president sa at engelsk mister betydning i Europa. Så holdt han talen sin på fransk. EU-kommisjonens president, Jean-Claude Juncker, sa han nølte mellom de to språkene da han skulle holde talen – men valgte fransk. (aftenposten.no 5.5.2017).)

(Anm: ‘Breksit’ or ‘bregzit’? The question that divides a nation (theconversation.com 11.8.2017).)

(Anm: Forskning undersøker effekten av språkbarrierer på pasientresultater i hjemmepleien. Research examines impact of language barriers on patient outcomes in home health care. In the United States (U.S.), one in every five households speaks a language other than English at home. Research has shown, as English language proficiency decreases, positive healthcare outcomes also decrease. Limited English proficiency (LEP) patients are at higher risk of 30-day readmissions, longer length of stay in both the inpatient and emergency room settings, and adverse events. (news-medical.net 4.5.2017).)

- Indianer, hottentott og jomfruhinne: Adjø! (- For ifølge Store norske leksikon kledde ikke Siv Jensen seg som en indianer på Finansdepartementets Halloween-fest. Hun kledde seg (forsøksvis) som amerikanske urfolk.)

(Anm: Erik Bolstad, sjefredaktør i Store norske leksikon. Indianer, hottentott og jomfruhinne: Adjø! Store norske leksikon har stor definisjonsmakt. Nå har vi definert blant annet indianere ut av leksikonet, og det handler om noe helt annet enn politisk korrekthet eller redsel for å krenke. Et medlem av en amerikansk urfolksstamme tar del i en seremoni. Etter 500 år er det på tide å ta konsekvensen av at Kristoffer Columbus feilaktig trodde han hadde kommet til India etter å ha krysset Atlanterhavet, skriver kronikkforfatteren. (…) For ifølge Store norske leksikon kledde ikke Siv Jensen seg som en indianer på Finansdepartementets Halloween-fest. Hun kledde seg (forsøksvis) som amerikanske urfolk. Artikkelen som gjennom hundre år med leksikonhistorie har hatt tittelen «indianere» heter nemlig nå «den amerikanske urbefolkningen». Har vi bøyd oss for frykten for å krenke noen der ute? (nrk.no 20.11.2017).)

- Man blir kanskje ikke klok eller lykkelig av det. Men leksikon er blitt et bolverk mot barbari.

(Anm: Man blir kanskje ikke klok eller lykkelig av det. Men leksikon er blitt et bolverk mot barbari. | Knut Olav Åmås, Spaltist. Noe så traust og tungt som leksika har fått en viktig rolle i dagens kamp om kunnskapen. Leksikonets historie er 2000 år lang. Nå er det reaktualisert som motvekt til løgn og konspirasjonsteorier. Uenighet i samfunnsdebatten skyldes også ulike oppfatninger av hva som er sant. Kampen om hva som er fakta og kunnskap er en kamp om noe mer — om ideologi og politikk. Økende mengder kunnskap er tilgjengelig, men kunnskapens pålitelighet øker ikke i samme takt. (aftenposten.no 10.7.2018).)

- Språket endrer ikke virkeligheten. Et viskelær er ikke av lær, men må vi endre ordet av den grunn? (- Legg merke til at kongen sier at han vil fjerne betegnelsen samfunnets svakeste – underforstått: Hvis undersåttene er lydige og foretar de filologiske justeringer som kongen foreslår, får denne utsatte gruppen bedre levekår.)

(Anm: Finn-Erik Vinje, språkforsker. Språket endrer ikke virkeligheten. Et viskelær er ikke av lær, men må vi endre ordet av den grunn? (…) Kong Harald skal i sin nyttårstale ha sagt at han vil «ha bort betegnelsen ’samfunnets svakeste’ om rusmisbrukere», leser jeg. Der har vi den igjen, denne overtro på at manipulering med ord skal forandre virkeligheten. Legg merke til at kongen sier at han vil fjerne betegnelsen samfunnets svakeste – underforstått: Hvis undersåttene er lydige og foretar de filologiske justeringer som kongen foreslår, får denne utsatte gruppen bedre levekår. (nrk.no 20.11.2017).)

- Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? (- Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok.)

(Anm: Nina Kristiansen, redaktør Forskning.no. Forskerne har for stor makt når forskning formidles. Skal forskere skrive slik at bestemor kan forstå? Det har blitt debattert i magasinet Forskerforum. Utgangspunktet var en svensk studie som viste at vitenskapelige artikler i biomedisin har blitt svært kompliserte og lite lesbare. Forskere bruker nå lengre setninger og mer uforståelig fagsjargong enn før. (…) Og du kan selv gjøre et bidrag: når du ikke forstår noe en forsker skriver eller sier i en avis, klipp ut og lim det inn i en epost til formidleren, journalisten eller kronikkredaktøren. Det er ikke du som er dum, de har bare ikke prioritert deg høyt nok. (aftenposten.no 12.6.2017).)

(Anm: Kan kunst få deg til å forstå forskning bedre? Dagens forskere beskyldes for å formidle fake science. Da må de fortelle hva de finner ut på en måte folk forstår. May-Britt Moser gjør det med strykere og film. (aftenposten.no 22.6.2017).)

(Anm: Norsk språk taper. Hvis vi fortsatt vil ha forskning på norsk om Norge, trenger vi en ny kurs i forskningspolitikken. (nrk.no 7.11.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme.)

(Anm: Gådefulde sygdomme i vækst: Det kan du gøre for at undgå dem. Hvorfor bliver moderne menneskers immunsystem så forfjamsket, at det går til angreb på vores sunde organer og væv og giver os allergi, astma og autoimmune sygdomme som aldrig før? (- Forskerne jager forklaringen - ikke mindst i vores tarme. (…) »En svær infektion øger risikoen for, man udvikler en autoimmun sygdom, men der kan godt være en tidsforskel på mere end 20 år mellem de to hændelser,« fortæller Bent Deleuran. (jyllands-posten.dk 31.1.2019).)

- Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis.

(Anm: I denne artikkelen drøfter vi hvordan demokrati adresseres i lærebøker for historie og samfunnskunnskap for ungdomstrinnet, og vi undersøker i hvilken grad og hvordan demokrati og kritisk tenkning knyttes sammen. Våre analyser viser at lærebøkene primært tilbyr kunnskap om demokrati og i langt mindre grad bidrar til at elevene utvikler en breiere demokratisk kompetanse knyttet til kritisk tenkning og demokratisk praksis. På denne bakgrunnen spør vi hvilke typer medborgere lærebøkenes framstillinger legger til rette for at skolens undervisning skal fremme. Vi argumenterer for at skolens lærebøker ikke i tilstrekkelig grad bidrar til at elevene utvikler den kritiske kompetansen de trenger i dagens komplekse og mangfoldige samfunn. Norsk pedagogisk tidsskrift 02 / 2017 (Volum 101) Side: 119-130.)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (- I mourn the poverty of our critical thinking.)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

- Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitets-rutiner og varsler gjennomgang.

(Anm: Utbetalinger fra legemiddelindustrien. Sykehusinnkjøp erkjenner for dårlige habilitets-rutiner og varsler gjennomgang. Kort tid etter at Legeforeningen varslet politikkendring, melder også sykehussektorens foretak for legemiddelinnkjøp at rutinene skal gjennomgås. (…) Bente Hayes, innkjøpsdirektør for legemidler, innrømmer at foretaket har glippet på oppfølgingen av habiliteten til medlemmene i spesialistgruppene. Hun varsler imidlertid nye rutiner som skal sikre full åpenhet. – Vi er helt enige i at det skal være full åpenhet om eventuelle interessekonflikter og habilitet. (dagensmedisin.no 19.10.2018).)

- Børn lærer mere ved at dyrke sport efter undervisningen. Nyt dansk studie fra ’virkelighedens verden’ bekræfter, at børn bedre husker, hvad de har lært, hvis de får pulsen op efter undervisningen. (- Teenagere kan løbe sig til højere IQ.)

(Anm: Børn lærer mere ved at dyrke sport efter undervisningen. Nyt dansk studie fra ’virkelighedens verden’ bekræfter, at børn bedre husker, hvad de har lært, hvis de får pulsen op efter undervisningen. Det bør lærere tænke ind i deres undervisningsplanlægning, siger forskerne, der kommer med konkrete råd til, hvad man kan gøre. (…) Det nye studie er for nylig offentliggjort i det videnskabelige tidsskrift Frontiers in Human Neuroscience. LÆS OGSÅ: Teenagere kan løbe sig til højere IQ (videnskab.dk 8.6.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Feil om generasjon Y: hvorfor den "digitale innfødte" er en myte. (- Så hva bruker disse ungdommene teknologi til om det ikke er til rakettforskning? Det samme som resten av oss. Passivt tar til seg informasjon.)

(Anm: Millennial bug: why the ‘digital native’ is a myth. It’s assumed that people who grow up in the digital age have a natural affinity to tech. “Digital natives” is the term coined in 2001 to describe younger people who have grown up in the digital age. (…) But new research puts a glitch in the code.   (…) So what do these young people use technology for if not planet-altering coding? The same thing as the rest of us. Passively soaking up information. (theguardian.com 1.8.2017).)

(Anm: Millennials are no better with technology than their parents, study finds. It is a typical household scene: a parent or grandparent asks their technology-savvy child to help them use a smartphone, laptop, or camera. But the common idea that millennials are more technologically capable than their elders is in fact a myth, according to a new study. A review paper published in the journal Teaching and Teacher Education finds that “information-savvy digital natives do not exist”. (telegraph.co.uk 1.8.2017.)

(Anm: Det hovedløse samfund: Glemmer du også at tænke selv? Ny teknologi hjælper i hverdagen, men det gør også din hjerne mere overflødig. Hvis du ikke bruger hjernen, så bliver den doven, og det kan få store konsekvenser. Få ekspertens råd til at vække hjernen. (jyllands-posten.dk 4.8.2017).)

- Denne artikkelen presenterer vitenskapelige bevis som viser at det ikke er noe slikt som en digital innfødt som er dyktig med informasjon bare fordi hun eller han aldri har levd i en verden som ikke var digital.

(Anm: The myths of the digital native and the multitasker. Abstract Current discussions about educational policy and practice are often embedded in a mind-set that considers students who were born in an age of omnipresent digital media to be fundamentally different from previous generations of students. These students have been labelled digital natives and have been ascribed the ability to cognitively process multiple sources of information simultaneously (i.e., they can multitask). As a result of this thinking, they are seen by teachers, educational administrators, politicians/policy makers, and the media to require an educational approach radically different from that of previous generations. This article presents scientific evidence showing that there is no such thing as a digital native who is information-skilled simply because (s)he has never known a world that was not digital. It then proceeds to present evidence that one of the alleged abilities of students in this generation, the ability to multitask, does not exist and that designing education that assumes the presence of this ability hinders rather than helps learning. The article concludes by elaborating on possible implications of this for education/educational policy. Teaching and Teacher Education 2017;67:135-142 (October 2017).)

- Post-truth er årets ord i Storbritannia. (- Kan oversettes til post-faktuelt eller post-fakta.)

Post-truth er årets ord i Storbritannia
abcnyheter.no 17.11.2016
London (NTB-AP): Årets ord i Storbritannia er «post-truth», et adjektiv som kan oversettes til post-faktuelt eller post-fakta og som brukes av mange til å beskrive dagens politiske klima.

Redaktørene for Oxford-ordbøkene, som står bak kåringen, sier bruken av ordet er økt med 2.000 prosent fra 2015 til 2016. Det er flittig brukt i diskusjoner om britenes beslutning om å forlate EU og valget av Donald Trump som USAs neste president. Det er først og fremst motstandere av disse to valgene som bruker ordet for å signalisere at de mener faktabaserte argumenter ikke lenger ser ut til å fungere i politikken – at vi lever i en tid der fakta er blitt irrelevant.

Oxford University Press følger med på utviklingen i det engelske språket, og hvert år velger forlaget ut et ord det mener gjenspeiler stemningen i det aktuelle året. også andre kandidater for 2016 var preget av det politiske klimaet: Brexiteer er en betegnelse på en brexit-tilhenger, alt-right er en erkekonservativ politisk retning. Et annet ord som nådde høyt opp, er det skandinaviske låneordet «hygge». (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: How the word 'you' helps us deal with negative experiences. Recent findings, published in the journal Science, provide new insight into the way a simple word - "you" - can help us understand negative experiences and extract meaning from them.(medicalnewstoday.com 26.3.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Professor har regnet ut hvor sannsynlig det er at Melania Trumps tale ikke var et plagiat. Ifølge den kanadiske professoren er sannsynligheten lik 1 til 87.000.000.000. – Jeg leste gjennom den en gang, det er alt, fordi jeg skrev den med så lite hjelp som mulig, sa Melania Trump i intervjuet. (...) Men ifølge Trump-kampanjens talsmann Jason Mills hadde flere taleskrivere bidratt til talen som latterliggjøres på sosiale medier, skriver Politico. (dagbladet.no 19.7.2016).)

(Anm: Per Egil Hegge. Språket vårt: Postfaktuelt. Ordet i overskriften i dag burde ha hatt sørgerand. (…) I kåringen er ordet definert slik: «Adjektiv som angir omstendigheter hvor objektive fakta i mindre grad former den offentlige mening enn det gjør å appellere til følelser og personlige oppfatninger.» (…) Hvis ordbokredaktørene i Oxford ikke er kjent med så sentrale detaljer i verdenslitteraturen, hvem skal da holde orden? De kan søke trøst i en uttalelse fra statsråd Per Sandberg i Dagsavisen 18. november: «La meg først få korrigere fakta.» Vi kan ikke gi Donald Trump enerett på det postfaktuelle. (aftenposten.no 1.12.2016).)

(Anm: Tilliten i samfunnet svekkes | Thorbjørn Jagland, generalsekretær i Europarådet. Symboler og følelser fortrenger fakta og opplysning. Ting som var bannlyst å si i det offentlige rom, er nå blitt akseptabelt. År om annet legges et nyord til i den engelske ordboken Oxford Dictionary. Årets er «post-truth». Det skal beskrive den nye tidsalder vi allerede er kommet inn i, der fakta mister sin status til fordel for falske nyheter, følelser og symboler. (aftenposten.no 30.11.2016).)

(Anm: Ingen skam å snu | Knut Olav Åmås, spaltist. Å ombestemme seg og skifte mening er visst det verste en nordmann kan gjøre offentlig. (…) Likevel: Det er synd at det å ombestemme seg og skifte mening har så lav status i Norge i dag. Og det blir neppe bedre i en tid der konspirasjonsteorier, «fake news» og debatter med forakt for fakta sprer seg raskere enn den nøkterne, etterprøvde kunnskapen. (aftenposten.no 14.12.2016).)

- Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden.

Margaret McCartney: Evidence in a post-truth world.(Bevis i en post-fakta-verden.)
BMJ 2016;355:i6363. (Published 28 November 2016)
Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era.)

Jeg husker at jeg innså at kunnskap ikke lenger betydde en date med Index Medicus (unge mennesker: Dette var en omfattende bibliografi i mange bind, i papir—papir! - som startet timelange søk etter forskning, kun i bibliotekets åpningstider!). Internett har brutt mange barrierer og har gjort ressurser som for eksempel test av behandlinger, forståelse av usikkerhet, eller åpne online kurs tilgjengelig for alle med en internettforbindelse som ønsker å lære om bevis (…) (I remember realising that knowledge no longer meant a date with Index Medicus (young people: this was a multi-volume, paper—paper!—bibliography that started the hours-long search for research, during library opening hours only). The internet has driven through multiple barriers and has made resources such as Testing Treatments, Understanding Uncertainty, or open online courses available to anyone with an internet connection who wants to learn about evidence.)

(Anm: C Haug. Makten i uklare formuleringer. «Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1). Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.9.2015).)

(Anm: Orwell G. Politics and the English Language. Horizon 1946; 13, nr. 76: 252 – 65.)

(Anm: Politics and the English Language (en.wikipedia.org).)

(Anm: Ordklasse (no.wikipedia.org).)
(Anm: Konjunksjon (no.wikipedia.org).)
(Anm: Departementene (regjeringen.no).)

(Anm: Skrivelyst, skrivekunst, lesekunst, informasjon og kunnskap (mintankesmie.no).)

(Anm: Disse ordene irriterer språkfolket. Gjenbruk, ordsjonglering og dårlig grammatikk gir mange frysninger på ryggen. Hva synes du? (aftenposten.no 9.3.2011).)

(Anm: Finn Skårderud: Ikke la negativt føleri styre politikken. Følelser er viktige når et budskap skal fremmes. Det er på tide å ta patosen tilbake. I denne spaltens «Alfabet for sammensatte følelser» har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for Patos. Patos er et gresk ord for sinnsbevegelse. Det er mye patos for tiden, og det styrer mye av politikken. Jeg tenker selvfølgelig på Europa og USA. (aftenposten.no 6.2.2017).)

- Skal forske på automatiske tilbakemeldinger. Tilslag. Omid Mirmotahari på Universitet i Oslo mener at han kan ha funnet fram til det optimale systemet for en individuell, automatisk begrunnelse ved eksamen.

(Anm: Skal forske på automatiske tilbakemeldinger. Tilslag. Omid Mirmotahari på Universitet i Oslo mener at han kan ha funnet fram til det optimale systemet for en individuell, automatisk begrunnelse ved eksamen. Nå har han fått støtte fra flere hold til prosjektet. (…) — Systemet lager en tre-siders individuell automatisk generert faglig begrunnelse og tilbakemelding - uten å bruke mer tid enn det sensorene bruker i dag, fortalte han til Khrono våren 2017. Les også: Fremtidens sensur er her (khrono.no 12.1.2018).)

(Anm: «En elitistisk oppgave som favoriserer dem med høyt utdannede foreldre». – Jeg er opptatt av at skolen skal være for alle elever. Dette oppfatter jeg som en elitistisk eksamensoppgave som ikke er for alle, sier professor i pedagogikk ved Høgskulen i Volda, Peder Haug. (aftenposten.no 26.5.2016).)

(Anm: Lærere slår tilbake: Mener norskeksamen var god. – Å bakse litt med vanskelige ord og uttrykk er et slags minstemål av det man må forvente av 10.-klassinger, sier lærer Thomas Heiersted. Han skal være med å lage neste års oppgave. (…) Hun hadde fått med seg kritikken mot årets oppgave. (aftenposten.no 28.5.2016).)

(Anm: Hva føler du nå? Nå er det opplest og vedtatt at vi lever i en tid for «post-sannhet». Hva innebærer det for journalistikken? «Journalistenes naturlige og hyppig brukte kilder vil, inspirert av Brexit og Trumps seier, trolig kaste seg på den følelsesmessige kommunikasjonen, som ikke krever dekning av påstander. Skal redaksjonene møte dette med konfrontasjon og nødvendig faktasjekk?» spør innleggsforfatteren. Bildet viser Donald Trump omgitt av journalister i august. (dn.no 6.12.2016).)

(Anm: Per Egil Hegge. Stryk til eksamen. Det er ikke ofte at de som lager eksamensoppgaver, står til stryk. (…) Med stor habilitet har Utdanningsdirektoratet selv undersøkt saken og funnet ut at det er dekning for Bibelens ord. Udir «har gjort alle ting vel». (aftenposten.no 10.6.2016).)  

(Anm: Per Egil Hegge. En eksamen til. Språket vårt. Kan en eksamensoppgave være dårligere formulert enn den som ble behandlet i spalten i går? (aftenposten.no 10.6.2016).)  

(Anm: Tospråklige babyer ER smartere: Økt hjernekraft avdekket. Hjernen: Babyer som vokser opp i tospråklige familier, bruker flere områder av hjernen enn babyer med bare ett språk – og det kan gjøre dem bedre til å lære nye ting og løse problemer videre i livet. (illvit.no 29.4.2016).)

(Anm: Brain white matter structure and COMT gene are linked to second-language learning in adults. Second-language learning in adulthood is a topic of wide interest given globalization, and levels of proficiency are highly variable among individuals. PNAS (Proceedings of the National Academy of Sciences) 2016 (Published online before print June 13, 2016).)

(Anm: In the journal Brain and Language, researchers from the University of Washington in Seattle describe how a 5-minute measurement of resting-state brain activity explained 60 percent of the variability in second-language learning in a group of adult college students. (medicalnewstoday.com 15.5.2016).)

(Anm: Music exposure benefits babies' brains. Early music training can help children to develop a wide range of perceptual skills, and it may help them as they learn to speak, according to a new study published in the Proceedings of the National Academy of Sciences. (medicalnewstoday.com 26.4.2016).)

- Putt en «babelfisk» i øret.

Putt en «babelfisk» i øret.
digi.no 23.5.2016
En slags babelfisk
Produktet kalles for Pilot, men allerede har for lengst fått tilnavnet «babel fish», selv om oversetterfisken som Douglas Adams presenterer i romanen «Den komplette haikerens guide til galaksen» har noen egenskaper som man fortsatt bare kan drømme om.

Foreløpig har ikke Waverly Labs kommet med så mange detaljer om produktet, men det er klart at det i første omgang kun vil støtte engelsk og de vanligste, romanske språkene. Pilot vil selges i pakker med to øreplugger, samt en batterilader og en mobilapp som brukes til å kjøpe og laste ned ytterligere språkpakker.

Den første utgaven av Pilot avhenger av nettilgang – antagelig via smartmobilen, men det planlegges offline-støtte i framtidige produkter.

Pilot er ennå ikke ferdigutviklet og blir tidligst tilgjengelig til jul. Det et ventet at prisen vil være på knapt 300 dollar.  (…)

(Anm: Ny dings oversetter fremmedspråk i sanntid. Gadgets: Med en liten ørepropp kan du i nær fremtid snakke med folk du ikke deler språk med. (…) Utenlandske medier har allerede gitt den nye dingsen tilnavnet «Babel Fish», med referanse til et vesen i sciencefiction-boken «The Hitchhiker’s Guide to the Galaxy». Dingsen heter Pilot og består av to ørepropper som brukes av to personer som ikke snakker samme språk. Pilot-appen sikrer at de to, som ellers vil være ute av stand til å kommunisere med hverandre, likevel kan føre en samtale. (illvit.no 18.5.2016).)

(Anm: Se Googles øreplugger oversette på direkten – det funker faktisk! Støtter 40 språk, inkludert norsk.  (tek.no 4.10.2017).)

(Anm: Computer skal læse din tipoldemors skråskrift. Et udenlandsk computerprogram kan automatisk læse og forstå håndskriften i gamle tekster. Nu arbejder en forsker på at lære det dansk. (jyllands-posten.dk 31.8.2017).)

- Oversettelsens fremtid er delvis menneske, delvis maskin. (- Something is still missing.)

(Anm: The future of translation is part human, part machine. Imagine a world where everyone can perfectly understand each other. Language is translated as we speak, and awkward moments of trying to be understood are a thing of the past. This elusive idea is something that developers have been chasing for years. Free tools like Google Translate – which is used to translate over 100 billion words a day – along with other apps and hardware that claim to translate foreign languages as they are spoken are now available, but something is still missing. Yes, you can now buy earpiece technology reminiscent of the Hitchhiker’s Guide to the Galaxy babel fish – a bit of kit which claims to so a similar job to that a university-trained, professionally-experienced, multilingual translator – but it’s really not that simple. (theconversation.com 12.7.2017).)

- Finn-Erik Vinje. Tekst vanskelige dialekter!

(Anm: Finn-Erik Vinje. Tekst vanskelige dialekter! Jeg så en fjernsynsfilm om to norske gutter som hadde satt seg fore å ro over Atlanteren. Emnet interesserer meg. Men det var en hake ved tv-prosjektet: Hver gang  guttene (som begge var fra det nordafjelske) og deres familie skulle uttale seg, var det periodevis plent umulig å forstå hva de sa. (dagbladet.no 20.5.2016).)

(Anm: Hva som tekstes diskuteres jevnlig. Hvilke dialekter som er vanskelige er subjektivt.  (dagbladet.no 1.6.2016).)

(Anm: Learn Norwegian with Babbel (lp.babbel.com).)

(Anm: Translating earphones available in more than 15 languages. New York-based Waverly Labs is preparing for first distribution of its language translating Pilot earpiece, soon to work with more than 15 languages. (bbc.com 8.3.2017).)

(Anm: Waverly Labs (waverlylabs.com).)

(Anm: QWERTY-effekten avslører hvilken del av tastaturet du foretrekker. Men det er ett pikant unntak. Avslører surfepreferansene dine. (…) En ny studie viser at det er så innarbeidet i oss, at det er opphavet til en egen effekt. QWERTY-effekten. Det skriver nettmagasinet Quartz. (…) Studien, som nå er tilgjengelig på nettet, avslører at ord som inneholder flere bokstaver fra den høyre siden av tastaturet rangeres høyere og skrives oftere enn sine motparter med overvekt av «venstrebokstaver». (dagbladet.no 20.5.2016).)

(Anm: Punktum for tastaturet. Tastenes tid kan være forbi. I Norge vil Max Manus lede oss inn i talegjenkjenningens æra. Vil skrivning noen gang bli det samme igjen? (morgenbladet.no 9.12.2016).)

(Anm: Verdens 13 mest talte språk. Språk: Hvilket språk i verden snakkes av flest mennesker? Få svaret på denne listen over verdens mest talte språk. (illvit.no 7.7.2016).)

(Anm: If we ever came across aliens, would we be able to understand them? (theconversation.com 28.7.2016).)

- Derfor er man sjældent både god til matematik og sprog. (- Er du av typen som banner, roter og er oppe sent?) (- A ‘Dirty Mouth' May Be A Sign Of Integrity.)

Derfor er man sjældent både god til matematik og sprog.
jyllands-posten.dk 15.4.2016
Har du sprogøre, men ingen sans for matematik, er det slet ikke så mærkeligt. Måden hvorpå hjernen bearbejder sprog og matematik er nemlig vidt forskellig, viser ny forskning. Albert Einstein sagde engang, at ord og sprog intet havde at gøre med hans talent for matematik.

Nu viser et nyt studie af hjernen, at han sandsynligvis havde ret. Måden hvorpå hjernen bearbejder sprog og matematik er nemlig fuldstændig forskellig. Det skriver livescience.com ifølge Videnskab.dk.

Forskerne benyttede sig af en form for hjernescanning kaldet fMRI (functional magnetic resonance imaging), som skaber billeder, der registrerer ændringer i nervesystemet udløst af blodgennemstrømningen.

Læs også: Derfor er matematik ikke lige let for alle

På den måde kunne forskerne se, hvilken del af hjernen, der lyste op ved forskellige typer opgaver, skriver Videnskab.dk. (...)

(Anm: Funksjonell magnetresonanstomografi (fMRI; Functional magnetic resonance imaging) (no.wikipedia.org).)

(Anm: Study finds link between handedness and mathematical skills. (…) Liverpool psychologist, Giovanni Sala, who conducted the study, said: “This study found there is a moderate, yet significant, correlation between handedness and mathematical skill. Moreover, the amount of variance in the maths scores explained by handedness was about 5-10%, a surprisingly high percentage for a variable like handedness. (news.liverpool.ac.uk 5.5.2016).)

(Anm: Forskning: Er du av typen som banner, roter og er oppe sent? Da har du vunnet intelligens-lotteriet ifølge forskerne. (…) Også det å være et nattmenneske, rote og å bruke banneord, er tegn på høyere intelligens viser studier. (…) Rotehode. Å ha stygg håndskrift brukes ofte som tegn på at man er intelligent. Nå kan de som er roterte, også skylde det på sin høye intelligens. (…) En studie utført ved Universitetet i Minnesota viser en sammenheng mellom det å ikke være glad i å rydde og høyere intelligens. De rotete har rett og slett tankene andre steder. (side3.no 6.10.2016).)

(Anm: A ‘Dirty Mouth' May Be A Sign Of Integrity; Study Associates Swearing With Increased Honesty. Swearing may be considered impolite and vulgar, but a new two-part study has revealed a more gracious attribute for those with an off-color vocabulary: Honesty. According to the research, people are more likely to swear as a way to express themselves, rather than cause harm to others, and the more an individual swears, the more honest they are likely to be. (medicaldaily.com 3.1.2017).)

(Anm: How we understand others. People who empathise easily with others do not necessarily understand them well. To the contrary: Excessive empathy can even impair understanding as a new study conducted by psychologists from Würzburg and Leipzig has established. (…) Whether empathy and understanding other people's mental states (mentalising) - i.e. the ability to understand what others know, plan and want - are interrelated has recently been examined by the psychologists Anne Böckler, Philipp Kanske, Mathis Trautwein, Franca Parianen-Lesemann and Tania Singer. (medicalnewstoday.com 29.4.2016).)

(Anm: Nordens språkpris til «Skam». Serien  er et godt eksempel på at dubbing av skandinaviske filmer og serier ikke er nødvendig, sier juryen i sin begrunnelse. (journalisten.no 5.12.2016).)

(Anm: - NRK slurver med virkeligheten. - «Skam» skal speile virkeligheten, men er det virkelig så vanlig at ungdom som går på videregående skole i Oslo bor alene? (…) Selv om serien på flere plan kan oppfattes som svært realistisk, er det ett element i serien som skurrer kraftig, og det er foreldrenes rolle - som synes å være helt fraværende. (kampanje.no 7.12.2016).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Elever krummer tæer over gammeldags og pinlig seksualundervisning. Lærerne er dårligt rustede til seksualundervisning, og det er det samme billede på tværs af kloden. (jyllands-posten.dk 17.9.2016).)

- Språkets forsvinning

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Rett, retorikk og litteratur (uib.no).)

(Anm: How to use rhetoric to get what you want - Camille A. Langston (ed.ted.com).)

(Anm: Forførende entusiasme: 40 års forskning på Dr. Fox-effekten. (Uniped 02 / 2016 (Volum 9).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Når mediespråket går til #hælvette: Har journalister så mye hastverk at de gir blanke beng i sitt viktigste verktøy? KRONIKK: - Det skal ikke så mye til for å bli mye bedre, skriver en irritert tekstdoktor Christine Calvert. (medier24.no 27.12.2016).)

(Anm: Damon har kun 25 replikker i den nye «Bourne»-filmen. (…) Etter at karakterens kjæreste dør i starten av film nummer to, «Gåten Jason Bourne», blir Bourne en ensom og stille mann, noe hovedrolleinnehaveren ikke skal ha hatt noe i mot. Da det ble kjent hva handlingen i den andre filmen skulle være, fikk Damon en epost hvor det sto: «Du skjønner hva dette betyr? Du skjønner at du ikke kommer til å snakke i denne filmen?», hvorpå Damon skal ha svart: – Nei, jeg elsker det.  (vg.no 20.7.2016).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Private

- Om studentenes dåpsritualer og "hazing". "Linjeforeningenes dåpsritualer har igjen havnet i et kritisk søkelys. Noen går for langt, men det er ikke noe nytt.

(Anm: Om studentenes dåpsritualer og "hazing". "Linjeforeningenes dåpsritualer har igjen havnet i et kritisk søkelys. Noen går for langt, men det er ikke noe nytt. Fenomenet er svært gammelt. Det er viktig å skille mellom godlynte initieringsritualer og det amerikanerne kaller "hazing"." (universitetsavisa.no 2.10.2014).)

(Anm: College Students Keep Dying Because of Fraternity Hazing. Why Is It So Hard to Stop? Evelyn and Jim Piazza with a photo of their son Tim, who died in February after a fraternity hazing ritual at Penn State University. Hank Nuwer, a professor of journalism at Franklin College who has researched and written extensively about hazing, has documented 33 hazing deaths involving fraternities nationwide in the past decade. The federal government does not track hazing incidents, but Nuwer, a member of HazingPrevention.Org’s founding board of directors, is often cited by hazing experts. In the wake of each death, a familiar pattern repeats: the victim’s parents express outrage, students mourn at a candlelight vigil and university leaders promise reforms—but too often, critics say, little changes. (time.com 11.10.2017).)  

(Anm: Hazing Prevention.Org (hazingprevention.org).)

- Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke.

Barnevakten innrømmet å ha slått Jacob (1). Nå har politiet henlagt saken fordi Jacob ikke kan snakke
side2.no 23.5.2016
Saken rundt Jacob Marbury (1) utfordrer nå lovene i Oregon.

(SIDE2): Joshua Marbury og samboer og Alicia Quinney skulle ha en hyggelig kveld ute.

De hadde skaffet barnevakt til sin ett år gamle sønn, Jacob. En person de kjente.

Men da de kom hjem, ble de møtt av et en trøsteløs gutt, skriver Oregon Times. Først dagen etter ble det synlig hvorfor Jacob gråt så fælt.

Slått og dratt
- Barnevakten hadde slått ham, dratt ham etter seg og tatt kvelertak. Jacob har vært på to sykehus og gått gjennom en rekke tester. Det er bare heldig at han er i live. Hans tre år gamle søster har fått samtaleterapei fordi hun så hva som skjedde. Barnevakten har innrømmet overfor etterforskeren at han gjorde dette mot Jacob, skriver mor Alicia Quinney. (…)

Advokat Paul Mones sier KATU-TV at dommen er problematisk fordi den gir rom for at barnemishandlere ikke blir straffet. (...)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: What every teacher needs to know about students with learning disabilities (ed.ted.com 1.7.2016).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv . (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Når markedsføring ødelegger innholdet. - Å prate mye om seg selv, har aldri blitt betraktet som et sympatisk trekk, skriver Kaja Gilje Sekse. Når mennesker kommuniserer seg imellom bruker de 60 prosent av tiden på å prate om seg selv. Denne statistikken øker til hele 80 prosent i digital kommunikasjon. Jeg er overbevist om at denne prosenten er betydelig mye høyere i merkevarers kommunikasjon til konsumenter. (kampanje.no 20.5.2016).)

- Pensjonert matematiker rystet over dagens mattekunnskaper blant studenter

Pensjonert matematiker rystet over dagens mattekunnskaper blant studenter
tv2nyhetene.no 22.8.2013
Pensjonert matematiker Birger Paulsen ser mørkt på utviklingen i mattekunnskapene blant norske studenter.

I 1984 klarte nesten 80 prosent av studentene en pensumoppgave fra ungdomsskolen som de ble testet i. I 2011 hadde tallet sunket til 35 prosent.

Klarer du denne matteoppgaven uten kalkulator?

«På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter?»

Svaret finner du nederst i artikkelen.

Fra 80 til 35 prosent
Det har gått 50 år siden Birger Paulsen begynte som mattelærer i grunnskolen. Den nå pensjonerte matematikeren rister på hodet når han ser hvor drastisk mattekunnskapene i skolen har sunket i løpet hans karrieretid.

Siden 1984 har Paulsen som en av flere i Norsk matematikkråd testet 7000 førsteårsstudenter annethvert år med en standardprøve med grunnskolematte.

Da var andelen riktige svar i snitt rundt 80 prosent. I dag har resultatet falt til 35 prosent.

– Nivået er for å si det veldig enkelt, lavt. Spesielt om man ser dette i forhold til hva som var nivået på 60-70-tallet, og du må se det i forhold til hva som har vært før, Paulsen.

Han beskriver dagens mattekunnskaper på følgene måte: (...)

- Om hverdagsspråkets betydning for faglig forståelse. (- Robotar lika bra som lärare.)

Om hverdagsspråkets betydning for faglig forståelse
Tidsskriftet Norges barnevern 01 / 2016
Sammendrag Denne artikkelens tema er muntlig språk i barnevernet. Artikkelen undersøker ordforråd, kategorier og språklige virkemidler som er i bruk når barnevernsarbeidere muntlig utveksler informasjon om og vurderinger av klienter. Artikkelen baserer seg på et materiale fra et mini-feltarbeid i en stor barneverntjeneste på Østlandet. For å kunne «gå rundt» den overveldende informasjonsmengden og skape seg oversikt god nok til gode nok beslutninger, kreves for barnevernsarbeiderne en språklig tilgang til varierte vokabular. Materialet analyseres fordelt på tre språklige kategorier: fagspråk, «stammespråk» og et hverdagsspråk rikt på metaforer. Studien viser den praktiske syntesen (Grimen 2008) mellom kunnskapsformer og deres språklige uttrykk i praktisk barnevernsarbeid. (…)

(Anm: Här är roboten som ska jobba som extralärare i skolan. Roboten Furhat gör entré i skolvärlden. Två skolor ska prova på hur den kan fungera som extraresurs. "Vi arbetar tillsammans med lärare och elever för att utveckla den under tiden", säger Preben Wik, en av forskarna bakom den sociala roboten. (computersweden.idg.se 23.11.2015).)

(Anm: Roboter som stedfortredere i klasserommet, har endret livet til langtidssyke elever | Anne Fi Troye, Daglig leder No Isolation foundation. (…) I snart ett år har jeg samarbeidet med verdens fineste gjeng hos firmaet No Isolation, som jobber med roboter for barn og unge. Når kunnskap møter kunnskap og deles, blir problemer løst. Tekniske finesser, finansielle utfordringer, lange dager og et til tider hett samarbeid har ført til jubelrop fra mange sykesenger. (…) (aftenposten.no 24.7.2016).)

- Skärmtid minskar småbarns ordförråd och kan skada hjärnan.

(Anm: Skärmtid minskar småbarns ordförråd och kan skada hjärnan. Hjärnforskaren Patricia Kuhls slår fast att skärmtid för småbarn inte bara är skadligt utan även kan påverka språkutvecklingen. En studie med spädbarn under 16 månader visar att ju fler skärmtimmar desto färre inlärda ord jämfört med de barn som inte ser på skärm alls. (netdoktor.se 5.1.2018).)

- Roboter vil erstatte dagens lærer. Blir lærere og hjemmehjelp blir erstattet av roboter?

(Anm: - Roboter vil erstatte dagens lærer. Blir lærere og hjemmehjelp blir erstattet av roboter? Kan man tenke at kunstig intelligens vil erstattes av datamaskiner? - Jeg tror at i hvert fall den form som lærere framstår i dag, vil jeg tro det, sier Tom Reffhaug. I en ikke veldig fjern framtid vil lærere og hjemmehjelper bli erstattet med mye vennligere datamaskiner, kunstig intelligens og roboter. (nettavisen.no 4.10.2017).)

(Anm: Språkopplæringen må bli bedre. Skal strømmen av flyktninger bli en produktiv del av norsk samfunn i fremtiden, må vi ta noen tøffe valg allerede i dag, tror ekspertene som var samlet av Produktivitetskommisjonen for å diskutere arbeidsintegrering. Men det kan også være at det finnes noe raske tiltak som kan gi gode resultater, som mer praktisk språkopplæring. (dagensperspektiv.no 26.11.2015).)

(Anm: Cathrine Krøger, sykepleiestudent. Sykepleien har utviklet en fagterminologi så stiv og unaturlig at det virker som om det aldri har vært gjennom verken menneskehoder eller menneskehender. (…) Det åpenbarte spørsmålet er om det ikke er noen kvalitetssikring av faget? Noen der ute som passer på? Sjefen sjøl, Røe Isaksen, har vært påfallende taus. Da det ble annonsert at Røe Isaksen i september kom til Høyskolen for å snakke med studenter om nettopp studiekvalitet, ble vi derfor svært overrasket og tenkte endelig! (dagbladet.no 2.12.2016).)

(Anm: Kronikk: Er det betre å skrive dårleg nynorsk enn godt bokmål? Anelin Strømholm, norsklektor, Ringerike videregående skole. Altfor mange elevar er så dårleg i nynorsk etter seks års opplæring at dei helst ikkje bør ytre seg i offentlegheita. (…) Viss det er vanskeleg for elevar som har vakse opp med nynorsk å skrive nynorsk, korleis trur dokker det er for dei som har vakse opp med bokmål? Dei fleste bokmålselevar møter så sjeldan nynorsk der ute i samfunnet at det blir heilt framandt for dei å skrive. Dei tenkjer på bokmål, og dei treng ikkje fokusere på grammatikk når dei skriv på hovudmålet sitt. Det er nettopp fordelen med å skrive på morsmålet sitt; du treng ikkje tenkje på ordklassar og bøying, for det kjem automatisk. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: Eric Nævdal forsker ved Frischsenteret. Advokater, meglere og konsulenter spiser opp stadig mer av økonomien - på tide å effektivisere andre enn lærere og sykepleiere. Vi bør gå det private næringslivet nærmere etter i sømmene. Produktivitetskommisjonen har kommet med sine anbefalinger om hva som er nødvendig for å sikre velferdsstaten. (…) Internasjonale studier tyder på at 60-90 prosent av alle oppkjøp og fusjoner er mislykkede. Jeg har ikke sett gode tall fra Norge, men et konsulentfirma, Mercuri Urval, hevder på sine websider at det er under en tredel som er profitable. (aftenposten.no 19.5.2016).)

(Anm: Undervisning om seksuelle overgrep virker trolig forebyggende. Å undervise elever i grunnskolen om seksuelle overgrep fanger trolig opp flere barn som blir utsatt for slike overgrep. Det øker trolig også barnas kunnskap om seksuelle overgrep og deres ferdigheter om hvordan de kan beskytte seg selv. Det viser en Cochrane-oversikt. (kunnskapssenteret.no 9.11.2015).)

(Anm: Sjefens tale. Ups, den rørende talen fra sjefen var visst kjøpt inn av et konsulentbyrå. Universitetsdirektør ved UiO, Gunn Elin Aa. Bjørneboe, holdt konsulentskrevet tale til egne ansatte.  (dn.no 21.2.2016).)

- Et manglende Oxford-komma er sentralt i saken. (- Lastebilsjåfør-seier i ellevilt «komma-søksmål».)

Lastebilsjåfør-seier i ellevilt «komma-søksmål»
dn.no 18.3.2017
Koster arbeidsgiveren mange millioner i overtidsbetaling.

Lastebilsjåfører i meieriselskapet Oakhurst gikk til søksmål for å få overtidsbetalt. Et manglende Oxford-komma er sentralt i saken.

At et komma i verste fall kan bety liv eller død er kjent gjennom setningen «heng ham ikke vent til jeg kommer». Om kommaet settes etter «ham» eller «ikke», vil i setningen over avgjøre stakkarens skjebne.

I en sak som har versert i amerikanske domstoler siden 2014 dreier det seg både om et uteblitt komma og millioner av dollar i overtidsbetaling for flere år.

Det hele startet i 2014 da tre lastebilsjåfører i meieriselskapet Oakhurst i Portland saksøkte arbeidsgiveren for det de mente var manglende overtidsbetaling. Selv om bare tre sjåfører sto bak klassesøksmålet vil rundt 75 sjåfører se frem til ekstra penger på konto etter seier i retten denne uken, skriver New York Times.

Den 29 sider lange dommen avsagt av en appelldomstol var ifølge avisen en øvelse i grammatisk pedanteri på høyt nivå som kan koste Oakhurst rundt ti millioner dollar (85 millioner kroner).

Hele saken dreier seg om tolkningen av en delstatslov og et manglende Oxford-komma, såkalt seriekomma, etter ordet «forsendelse» i lovteksten under – som omfatter hvilke oppgaver som ikke utløser overtid. (…)

- Makten i uklare formuleringer (- Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946)

Makten i uklare formuleringer
C Haug
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1701 (9.9.2010)
«Political language is designed to make lies sound truthful and murder respectable, and to give an appearance of solidity to pure wind.» George Orwell, 1946 (1)

Eric Arthur Blair (1903 – 50), bedre kjent under pseudonymet George Orwell, ble for alvor berømt for romanene Animal farm (1945) og 1984 (1949). De ble skrevet helt på slutten av hans liv (Orwell døde av tuberkulose 46 år gammel) og var visstnok de eneste han tjente noe særlig på. Disse bøkene reflekterer hans livslange redsel for og mistro til autoritære styresett – uansett politisk farge. Ikke minst i romanen 1984 innførte og definerte han begreper og uttrykk – f.eks. «storebror ser deg» – som senere har gått inn i standardvokabularet når totalitære regimer, invaderende byråkratier, maktarroganse og propaganda diskuteres og analyseres. (…)

(Anm: What will the English language be like in 100 years? (theconversation.com 10.11.2015).)

(Anm: Gjennomføringen av høyere utdanning like lav etter ti år med reformtiltak (riksrevisjonen.no 21.5.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Leder: Ferdigheter er ferskvare. Den første nordiske PIAAC rapporten gir både spennende og skremmende perspektiver. Rapporten viser at overraskende mange har så svake grunnleggende ferdigheter at de har dårlige odds i arbeids- og samfunnsliv, og det blir ikke bedre med alderen.. (arbeidslivinorden.org 21.5.2015).)

(Anm: Overraskende mange voksne i Norden har svake lese- og regneferdigheter. Utfordringen for politikerne er å sikre utviklingsmuligheter til de to millioner voksne med for svake ferdigheter til å klare seg i arbeids- og samfunnsliv. Det sier Anders Rosdahl, forskningsleder ved Det Nationale Forskningscenter for Velfærd, og dansk representant i nettverket som nettopp nå presenterer den første nordiske PIAAC rapporten. (arbeidslivinorden.org 21.5.2015).)

- Her er Google på vei inn i klasserommet, rektor er kritisk. Bergensskolene skroter PC-ene og kaster seg over det billige googleproduktet Chromebook. – Problematisk, mener rektor. – Hvis jeg kunne velge helt fritt ville jeg hverken hatt PC eller nettbrett i våre klasserom.

(Anm: Her er Google på vei inn i klasserommet, rektor er kritisk. Bergensskolene skroter PC-ene og kaster seg over det billige googleproduktet Chromebook. – Problematisk, mener rektor. – Hvis jeg kunne velge helt fritt ville jeg hverken hatt PC eller nettbrett i våre klasserom. Det er ingenting som tyder på at dette i seg selv fremmer læringen, sier rektor ved Hop oppveksttun, Olav Lunde Fjelltveit til Bergens Tidende. Få dager før skolestart er han likevel i ferd med å registrere 140 splitter nye Chromebooker, sammen med avdelingsleder Bjørn Leirhol. Skroter PC-ene Denne uken får nemlig alle nye åttendeklassinger ved skolen hver sin til utlån. Etter at kommunen åpnet opp for bruken av Chromebooker i fjor, har 2500 bergenselever fått det samme. Nå stuper bruken av ordinære PC-er i klasserommene. Chromebook skiller seg fra en vanlig PC blant annet ved at de er billigere, enklere å bruke og lagrer de fleste filene på nettet. Operativsystemet er utviklet av Google. (aftenposten.no 14.8.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- En teknisk feil hos Google forvandlet Russland til Mordor.

En teknisk feil hos Google forvandlet Russland til Mordor.
aftenposten.no 13.1.2016
Noen gikk veldig galt da Google oversatte av «Den russiske føderasjon» til «Mordor».

Millioner av russere og ukrainere fikk seg en overraskelse i forrige uke da de brukte oversettelsestjenesten til verdens største søkemotor Google.

Oversatt fra ukrainsk til russisk ble «Russland» til «Mordor». I tillegg valgte Google Translate konsekvent å oversette «russere» til «okkupanter». (…)

Den russiske utenriksministeren Sergei Lavrov ble også personlig berørt. «Lavrov» ble nemlig omdøpt til «en trist liten gamp» fra russisk til ukrainsk. (...)

Algoritmene og modellene i datamaskinene «trener seg selv» og leter etter mønstre i milliarder av dokumenter, artikler og annet innhold på internett. Oversettelsen gjøres på grunnlag av hvilken sammenheng ordene blir brukt. Den utstrakte propagandakrigen om Ukraina lurte datamaskinene trill rundt. (…)

(Anm: Why Google Was Translating "Russia" to "Mordor" (thescienceexplorer.com 8.1.2016).)

(Anm: Slik høres stemmen til en dame født i 1835 ut. (nrk.no 1.11.2015).)

(Anm: Leseopplæring og lesebehov i norske byer før 1750. (idunn.no - Heimen 03 / 2015).)

(Anm: Language, immigrant status tied to toxic exposure. (medicalnewstoday.com 28.10.2015).)

(Anm: AS Norge får tidenes språkregning. (…) Strømmen av asylsøkere bidrar til at Norge må bruke milliardbeløp på tolker. (aftenposten.no 29.10.2015).)

(Anm: Leseforståelse hos minoritetsspråklige grunnskoleelever som ankommer Norge etter fylte 16 år. Våren 2013 ble leseferdighetene til 380 minoritetsspråklige avgangselever i Voksenopplæringens grunnskole undersøkt. (…) Mer overraskende var det at helt grunnleggende avkodingsferdigheter var svært svake i denne elevgruppa, og de var en signifikant prediktor for leseforståelse selv etter at vi kontrollerte for de tidligere nevnte variablene. (Norsk pedagogisk tidsskrift 05 / 2015).)

(Anm: Typisk europeisk ungdom? Flere har høy utdanning i Norge. 41,3 prosent av norske 29 år gamle menn har høyere utdanning, noe som er høyere enn EU-snittet på 31,3 prosent. Italia har lavest og Luxembourg har høyest andel menn i denne alderen som har høyere utdanning, med henholdsvis 18,4 og 46 prosent. For norske kvinner i samme alder er andelen 55,4 prosent. I Norge har nesten én av tre nå høyere utdanning. Hvis du vil du lære mer om utdanning i Norge, lanserte SSB nylig nye nøkkeltallssider for utdanning. (ssb.no 28.9.2015).)

(Anm: Norske aviser knoter med oversettelsene: «Hans nøkternhet var intakt». Se språkekspertenes favoritt-tabber. NYKTER: Omtalen av Robin Williams' død bar eksempler på rask oversettelse i norske medier. (dagbladet.no 20.2.2016).)

(Anm: Derfor er svindel skrevet på godt norsk. - Nordmenn oversetter svindlernes tekster. Får tilbud om å oversette Ikea-svindel og falske Facebook-nyheter mot betaling. (…) - Vi har sett mange tilfeller de siste åra hvor språket har blitt helt eller nesten perfekt, sier produktsjef Jan Roger Wilkens i Telenors sikkerhetssenter (Tsoc) til Dinside, og fortsetter: - Og i noen av tilfellene vil jeg tro at svindlerne har fått nordmenn til å oversette for seg. (dinside.no 22.3.2017).)

- «Paid advocacy editing» betyr betalt partisk redigering (- PR-folk «infiltrerte» Wikipedia.)

PR-folk «infiltrerte» Wikipedia
digi.no 30.10.2013
Mange tusen manipulerte artikler er fjernet.

Wikipedia-gründer Jimmy Wales ber PR-folk avstå fra å ta oppdrag om direkte redigering av artikkelsider.

I forrige uke innrømmet leder Sue Gardner i stiftelsen Wikimedia Foundation – organisasjonen med det formelle ansvaret for utgivelsen av Wikipedia – at det pågår en intern granskning av påståtte omfattende brudd på retningslinjene for publisering og redigering av Wikipedia-artikler.

Innrømmelsen kom i form av et blogginnlegg: Wikimedia Foundation Executive Director Sue Gardner’s response to paid advocacy editing and sockpuppetry. «Paid advocacy editing» betyr betalt partisk redigering. «Sockpuppetry» betyr at de som har bedrevet partisk redigering mot betaling, har prøvd å dekke over hvem de representerer.

Det dreier seg med andre ord om at bedrifter har betalt PR-folk for å få positiv omtale på Wikipedia av seg selv og av sine produkter.

De som har skrevet og redigert artiklene, har vært organisert i et nettverk, og har opptrådt med tanke på å hindre innsyn. De har anvendt fordekte metoder for å få det til å se ut som om artiklene og redigeringene er gjennomført i tråd med retningslinjene som Wikipedias bidragsytere plikter å følge.

I tråd med Wikimedia-stiftelsens holdning til personvern, avdekker ikke Gardner hvem som står bak dette nettverket. Men hun slår fast at wikipedianere som arbeider med å verne leksikonet mot ikke-nøytral redigering har blokkert eller stengt over 250 bidragsyterkontoer. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tine innrømmer å ha endret Wikipedia. I tillegg har Tine denne uken sendt brev til Store Norske Leksikon for å endre informasjonen om Jarlsberg-osten der. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Erik Bolstad, Store norske leksikon. Tine får ikke endre Store norske leksikon. (…)  Tines advokater kontaktet redaksjonen i Store norske leksikon og ba om at artikkelen om Jarlsberg-ost skulle endres. Ønsket ble avvist av redaksjonen. (aftenposten.no 24.2.2016).)

- Den verdenskjente fysikeren, astrofysikeren og matematikeren Stephen Hawking (70) har siden 20-års alderen vært ute av stand til å kommunisere direkte med omverden.

"Hacker" Hawkings hjerne
nrk.no 25.6.2012
Stephen Hawkings geniale hjerne kommer mindre og mindre i kontakt med omverden. Det vil mange forhindre, og verktøyet iBrain kan antakeligvis hjelpe til.

Stephen Hawkings evne til å kommunisere med omverden blir stadig mindre. Han tester et verktøy som plukker opp hjernebølger og formidler dem via en datamaskin.

Den verdenskjente fysikeren, astrofysikeren og matematikeren Stephen Hawking (70) har siden 20-års alderen vært ute av stand til å kommunisere direkte med omverden. Da fikk han nervesykdommen amyotrofisk lateralsklerose, som siden har lenket ham til rullestolen.

Inntil for syv år siden brukte han aktivt en spesiell språkmaskin han styrte med øynene og noen muskler i ansiktet. Nå er han i ferd med å miste evnen til å bruke denne, fordi tilstanden hans stadig forverres.

Forskere ved Stanford University med professor Philip Low i spissen har utviklet verktøyet iBrain, som kan gjøre Hawkings kommunikasjon med omverden lettere. (...)

Vi vil prøve å finne en måte å omgå Hawkings kropp på, mer eller mindre hacke hjernen hans, sier Low til The Telegraph.

Neste måned vil forskerne fortelle om sine nyeste resultater rundt iBrain på en konferanse i Cambridge. Her skal de også demonstrere verktøyet på Hawking.

iBrain består av et svart hodebånd med nevrotransmittere. Selve enheten er på størrelse med en fyrstikkeske og svært lett.

Hawking har allerede lært seg å skape mønstre av impulser ved å forestille seg at han beveger hendene sine og andre lemmer. (...)

(Anm: I 40 år har paradokset plaget astrofysikerne. Nå hevder Hawking han har en løsning. Svarte hull er ikke så svarte likevel. PÅ HENDELSESHORISONTEN: Stephen Hawking mener han har en teori som kan løse opp i det 40 år gamle paradokset knyttet til svarte hull. (dagbladet.no 26.8.2015).)

(Anm: Grafik: Han styr datorn med kindmuskeln. ”Ibland upplevs min accent som skandinavisk.” Det skriver Stephen Hawking på webbplatsen där han beskriver tekniken och den syntetiska röst han talar med. (jnyteknik.se 24.8.2015).)

(Anm: Ökad hjärnaktivitet hos barn som fått mycket högläsning. Det är tidigare känt att språket utvecklas bättre hos barn vars föräldrar läser högt för dem. En ny studie från USA ger nu biologiskt belägg för denna förmodade effekt.  (dagensmedicin.se 11.8.2015).)

(Anm: Home Reading Environment and Brain Activation in Preschool Children Listening to Stories. Pediatrics 2015 (Published online August 10, 2015).)

- God ledelse gir bedre skoler (- Dyrker vi den rette kunnskapen?)

God ledelse gir bedre skoler
ukeavisenledelse.no 6.2.2014
– Det mest misbrukte forskningsresultatet for tiden er: «Kvaliteten til læreren er den viktigste enkeltfaktoren for elevenes læring», mener NTNU-professor Eirik J. Irgens.

Irgens er professor ved Program for lærerutdanning ved NTNU, og sier i et intervju med høyskolens magasin Gemini at det er som i fotball: Gode enkeltspillere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å få til gode resultater. Skal du ta ut potensialet ditt, er du avhengig av et godt lag og god organisering. Irgens viser til at slik er det også i skoler. Et kollektivt orientert personale og en god skoleorganisasjon understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø.

– Flere lærere ville mestret jobben bedre hvis vi hadde fokusert mer på kollektivt ansvar og lagspill i stedet for kun individuelt ansvar, hevder Irgens i intervjuet.

Kollektivt ansvar betyr i denne sammenhengen at lærere deler erfaring og kompetanse, veileder hverandre, planlegger og evaluerer sammen og reflekterer rundt hva som er god undervisning. Videre skal lærerne framstå som koordinerte i møte med elevene og jobbe mot samme mål ut fra samme verdigrunnlag. (...)

(Anm: Lærerstudent. Elise Knutsen. Dyrker vi den rette kunnskapen? Mens utviklingen i næringsliv og arbeidsmarked haster avsted, har skolen falt av lasset for lenge siden. Fremtidens arbeidsliv stiller helt andre krav enn fortidens. Likevel fortsetter skoleundervisningen i samme spor som den alltid har gjort, og testene som brukes, måler ikke den kompetansen som arbeidslivet trenger, hevder kronikkforfatteren. (nrk.no 7.1.2016).)

(Anm: Ordene som kan få deg i trøbbel - Slik unngår du språklig sjikanering (vg.no 7.2.2015).)

(Anm: Ekspertens språkråd til eksamen. Unngå å få eksamenssensoren til å grøsse over «stygge» skrivefeil. (nrk.no 24.5.2015).)

(Anm: Rektor siktet for karakterjuks – karakterer for to år er borte. Det er vanskelig å sjekke om det har vært juks med karakterene: Karakterprotokoller, som skulle være innelåst i en brannsikker safe, er borte. (aftenposten.no 8.11.2015).)

- Pensjonert engelsklærer fikk brev fra Det hvite hus: - Herregud, dette er feil. Yvonne Mason rettet brevet fra Det hvite hus og sendte det i retur.

(Anm: Pensjonert engelsklærer fikk brev fra Det hvite hus: - Herregud, dette er feil. Yvonne Mason rettet brevet fra Det hvite hus og sendte det i retur. Yvonne Mason er en 61 år gammel pensjonert engelsklærer fra Atlanta. Skjønt, pensjonert og pensjonert. Hun har i alle fall ikke lagt fra seg «den røde pennen», eller «den lilla pennen», som det er i Masons tilfelle, ennå. - Dumme feil For nylig fikk Mason et brev med president Donald Trumps underskrift. - Jeg har aldri, noensinne, mottatt et brev med så mange dumme feil, sier Mason til Greenville News. Gjentakelser, store bokstaver der det ikke skal være store bokstaver, uklarhet og unøyaktighet preget brevet. Hele 11 ganger i løpet av brevet blir det feilaktig brukt stor bokstav i begynnelsen av ordene «nasjon», «føderal», «president» og «stat». Så Mason tok som nevnt fram rettepennen, rettet og skrev kommentarer. (dagbladet.no 28.5.2018).)

(Anm: Skrivefeilene som ødelegger inntrykket ditt: Disse går igjen. (aftenposten.no 13.12.2017).)

- Intelligensen faller. (- Forskere tror TV kan ha gjort norske gutter dummere.)

Forskere tror TV kan ha gjort norske gutter dummere
nrk.no 18.3.2016
Forskere mener å ha funnet en sammenheng mellom norske gutters prestasjoner på Forsvarets «iq-test» på sesjon og deres tilgang på kabel-tv i barndommen.

– Vi fant ut at jo større økning i kabel-tv-dekning det hadde vært i kommunen, desto mer hadde iq-scoren falt for guttene, sier Øystein Hærnes, som er en av forskerne bak studien fra Frischsenteret, til Dagens Næringsliv.

Utbyggingen av kabel-tv-nettverket startet i Norge på starten av 1980-tallet. Forskerne mener at «lettere underholdning» på de nye kanalene fortrengte andre aktiviteter som lesing, og at dette påvirket gutters kognitive evner negativt. For hvert år med kabel-tv faller guttenes prestasjoner med 0,08 iq-poeng.

(Anm: Intelligensen faller. Datamateriale fra sesjoner til det norske militæret i perioden 1992 – 1005 viser at intelligensen til unge gutter faller. Grafen viser utviklingen i norske gutters intelligens. Nå tror forskere de har funnet sammenhengen. Myten kan vise seg sann. (dn.no 17.3.2016).)

(Anm: Banneord er tegn på intelligens. Ny forskning viser at mennesker som banner mye, har et større ordforråd og høyere intelligens enn mennesker som ikke banner. Er du en skikkelig Kaptein Haddock når det kommer til forbannelser, og renner munnen over med de verste skjellsord. Da er du den som ler sist. (illvit.no 28.6.2016).)

(Anm: Barn fikk høyere IQ når de vokste opp hos høyt utdannede foreldre. Splittede, svenske søskenpar kan vise forskjeller mellom oppdragelse og gener. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: FaceTime might help toddlers learn new skills and social interactions. Video chat technologies can be important for families to develop and maintain relationships with distant relatives and family members. However, are video chat interactions meaningful for young children and do they gain anything from them? A new study says yes. (medicalnewstoday.com 16.7.2016).)

(Anm: Et farvel til håndskriften forringer indlæringen. Håndskriften er i praksis på vej til at forsvinde, og i folkeskolen nedprioriteres undervisningen i evnen til at skrive. Det har konsekvenser for indlæringsevnen, advarer eksperter. Hvornår har du sidst skrevet noget i hånden, som ikke var til dig selv? Måske er du en af dem, der stadig sender håndskrevne julehilsner og breve, men i så fald tilhører du en minoritet. (jyllands-posten.dk 18.3.2016).)

(Anm: - Det er ikke de flinkeste jentene som sliter mest psykisk.. INTEGRERT:  Undersøkelse fra Ungforsk viser at det ikke er de flinkeste jente som sliter mest med psykisk helse. (dagbladet.no 18.8.2015).)

(Anm: «Idiotboksen». Da norske gutter fikk tilgang til kabel-tv, fikk de lavere «iq» og fullførte videregående skole sjeldnere. Økt tv-titting førte til at gutter på sesjon fikk dårligere resultater på sesjonsprøvene. (dn.no 17.3.2016).)

(Anm: More evidence that kids' headaches increase at back-to-school time (medicalnewstoday.com 17.8.2015).)

- Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse

Skolene svikter mobbeofre, viser undersøkelse
kommunal-rapport.no 9.5.2012
– Dette er for dårlig. 330 kommuner har skrevet under på et manifest mot mobbing. Da forventer jeg at de faktisk gjør det de skal for å følge opp forpliktelsen, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) til NRK.

Nesten alle skolene og kommunene som deltok i en landsomfattende undersøkelse, har brutt kravene opplæringsloven stiller for å bekjempe mobbing i skolen.

Av de 364 skolene som deltok i Utdanningsdirektoratets undersøkelse, har 94,5 prosent brutt loven, melder NRK.

Mange av skolene har ikke dokumentert hvordan de evaluerer sitt arbeid med skolemiljøet eller hvordan de forebygger mobbing. Undersøkelsen viser videre at få skoler har en rutine for å varsle skoleledelsen om mobbing. (...)

(Anm: Ny norsk forskning: Språksvake toåringer faller utenfor sosialt. «Atferdsproblemer i skolen kan absolutt ha rot i språkvansker». (…) – Barn som har språkvansker leker mye alene, og de har vansker med å bli værende i lek med andre, sier doktorgradsstudent Elisabeth Brekke Stangeland til VG. (vg.no 4.11.2015).)

- Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på.

(Anm: Tausheten på lærerværelset. Selvfølgelig har leger og lærere ytringsfrihet. De må bare forstå at de ikke kan bruke den til å kritisere noe de har greie på. (…) På Haugerud gjelder den demokratiske sentralisme: «Du kan være uenig innad, men utad står du fjellstøtt på det vi er enige om» (side 14). Og hvordan blir vi enige? «Jeg forstår at rektor bestemmer at ressurser til en hver tid kan fordeles slik som rektor mener er best for best mulig resultater» (side 41). Den allvitende rektor forstår likevel ikke at Grunnloven har gyldighet også på Haugerud, og for så vidt alle steder i landet hvor det finnes et lærerrom. Men han er på en måte unnskyldt. Det har bredt seg den oppfatning at ytringsfrihetens grense går ved skoleporten. (aftenbladet.no 9.5.2015).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lærerutdanning visste ikke at student var dømt for overgrep mot barn. Lærerstudenten er suspendert fra UiT i Tromsø. (vg.no 9.6.2015).)

(Anm: What every teacher needs to know about students with learning disabilities (ed.ted.com 1.7.2016).)

(Anm: Torbjørn Røe Isaksen (H) er lite imponert over Ap-politikerens utspill, og mener forslaget gir mobberne mer makt. (…) I sin nye bok skrev Trond Giske (AP) at han hadde sett seg lut lei av tamme virkemidler mot mobbing, og foreslo å stenge skoler hvor dette var et problem. Fredag understreket han alvoret i uttalelsene, og dro en analogi til byggebransjen. (vg.no 16.8.2015).)

(Anm: – Hyppigere kontroll av vandel for tidkrevende for politiet. Rektor Anne Husebekk vil ha nye nasjonale retningslinjer som sikrer at universitetene blir varslet om en student blir dømt. Men Kunnskapsdepartementet og Justisdepartementet mener regelverket er godt nok. (nrk.no 10.6.2015).)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

- Isabel trenger ikke lenger å møte på skolen kl. 0750. Det gjør henne sunnere, flinkere og senker risikoen for depresjon, mener forskere.

(Anm: Isabel trenger ikke lenger å møte på skolen kl. 0750. Det gjør henne sunnere, flinkere og senker risikoen for depresjon, mener forskere. PENNSYLVANIA (Aftenposten): Amerikanske barneleger anbefaler nå at tenåringer ikke begynner skoledagen før tidligst klokken 08.30. Det gir mer opplagte elever, bedre karakterer og mindre fravær, mener de. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Søvn (mintankesmie.no).)

(Anm: Dårlig søvn kan føre til depression. En række nye studier indikerer, at søvnmangel gør os deprimerede, forklarer forsker. Historisk set er søvnmangel altid blevet anset som en konsekvens af andre lidelser såsom depression. Men ny forskning tyder på, at det faktisk er helt omvendt. At det er for lidt og for dårlig søvn, der er skyld i depression. Det skriver en britisk forsker på Videnskab.dk. (jyllands-posten.dk 30.10.2016).)

(Anm: Link mellom søvn og kognitiv svekkelse hos eldre. (Link between sleep and cognitive impairment in the elderly) Søvnighet på dagtid er svært vanlig hos eldre med en forekomst på opptil 50 prosent. Som forårsakes av pusteforstyrrelser under søvn (SDB), en forstyrrelse av normal pusting under søvn, hvilket fører til stadig tilbakevendende oppvåkninger og påfølgende overdreven søvnighet på dagtid. (medicalnewstoday.com 2.2.2017).)

- Stille hvile etter læring hjelper oss med å huske de fine detaljene. De fleste av oss vet at uten søvn kan vi ikke å skape nye minner. Men er ganske enkelt hvile - uten å falle i den drømmende tilstand - i bare 10 minutter etter å ha lært noe tilstrekkelig for oss å huske det de fine detaljer?

(Anm: Quiet rest after learning helps us to remember the fine details. Most of us know that without sleep, we are unable to create new memories. But is simply resting — without falling into the dreamy state — for only 10 minutes after learning something enough for us to memorize it in fine detail? Recent research suggests so. (…) For instance, a study revealed that during sleep, our synapses relax, staying supple and flexible, which maintains our brain's neuroplasticity and ability to learn. (…) The new findings were published in the journal Nature Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 6.5.2018).)

(Anm: Rest-related consolidation protects the fine detail of new memories. Scientific Reports volume 8, Article number: 6857 (2018).)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Ungdom som legger seg før kl. 23, gjør det best på skolen. (…) Og ikke bare var de som la seg tidligst best: Undersøkelsen viste at karakterene ble gradvis svakere jo senere leggetiden var. •De som legger seg mellom 22 og 23 og sover nok, har som gruppe høyere karaktersnitt, et snitt på 4. •De som legger kl. 01.00 og senere, hadde et karaktersnitt på 3,5 (aftenposten.no 5.2.2016).)

- Blir barn narsissistiske på grunn av for lite kjærlighet fra foreldre? Eller skyldes det foreldre som roser for mye? En fersk undersøkelse er klar i sin konklusjon.

Sånn får du selvopptatte barn.
aftenposten.no 20.3.2015
Å tro at din datter eller sønn er bedre og flinkere enn andre barn, kan «smitte over» på barnet ditt.

Blir barn narsissistiske på grunn av for lite kjærlighet fra foreldre? Eller skyldes det foreldre som roser for mye? En fersk undersøkelse er klar i sin konklusjon.

Den nye studien tyder på at foreldre som tror at deres barn er bedre, mer spesielle og fortjener mer enn andre, kan overføre dette synet til barna. Resultatet blir unge narsissister som føler seg mer verd enn andre.

Onsdag skrev Aftenposten om betydningen av å rose barna riktig: Feil skryt kan virke mot sin hensikt, redusere motivasjonen og faktisk senke barns IQ. Det kan også gi barna et helt urealistisk selvbilde.

Barn er ikke genier når de gjør selvsagte ting
– Det er sunt og riktig å være glad i barnet ditt. Men å tro at din datter eller sønn er bedre enn andre barn, kan føre til narsissisme. Det er ikke noe sunt ved et overdrevet selvbilde, sier Brad Bushman, som er professor i kommunikasjon og psykologi ved Ohio State University.

En seksåring trenger ikke skryt for å kle på seg om morgenen. Professor Stein Erik Ulvund.

Bushman har funnet en direkte sammenheng mellom foreldre som overvurderer sine håpefulle, og barn som er narsissistiske. Studien er publisert i tidsskriftet PNAS, Proceedings of the National Academy of Sciences, og er den første undersøkelsen som tar for seg opprinnelsen til narsissisme. (…)

(Anm: Ny forskning: Ufyselige barn blir rikere. Har du oppdratt en drittunge? Trøsten kan være penger. (…) Noen barn er ekstra ufyselige: De bryter regler, sutrer og har store atferdsproblemer. Men problembarna har sine fordeler. For etter hvert som de vokser opp, ender de i snitt opp mer velstående enn andre. (e24.no 19.3.2016).)

(Anm: Personlighet viktigere enn intelligens ved skoleprestasjoner Personlighetstrekk som åpenhet og samvittighetsfullhet har større innvirkning på skoleResultateter enn intelligens. (nhi.no 19.3.2015).)

- Fedme handler ikke bare om mat. (- Man går ned i vekt med trening, bare intensiteten er stor nok.) (- Barna i forsøkene til overlege Rønnaug Ødegård viste at det ikke går å redusere overvekt med fysisk aktivitet. Men barna ble ikke utsatt for særlig stor treningsbelastning.)

(Anm: Fedme handler ikke bare om mat | John Kjekshus, professor emeritus, Universitet i Oslo. Man går ned i vekt med trening, bare intensiteten er stor nok.  Gjennom TV og Aftenposten har vi fått slått fast at skal man behandle fedme, må man spise mindre. Det er ingen hjelp i å forsøke å trene seg slank. Greit. Men stopp litt, da mister man viktige sider av problemet fedme som fører til det inntrykk at fysisk aktivitet og trening ikke er så viktige. Riktignok anføres det i en setning at trening er bra for helsen. Men fysisk aktivitet er så mye mere enn det. Man går ned i vekt med trening, bare intensiteten er stor nok. Barna i forsøkene til overlege Rønnaug Ødegård viste at det ikke går å redusere overvekt med fysisk aktivitet. Men barna ble ikke utsatt for særlig stor treningsbelastning. (aftenposten.no 25.2.2019).)

- Skal få lærere til å lese mer forskning

Skal få lærere til å lese mer forskning
aftenposten.no 18.5.2013
Et nytt kunnskapssenter skal hjelpe lærere til å basere undervisningen sin på forskning.

Lærer elevene mer når de blir delt inn i grupper etter hvor flinke de er? Den ene dagen kommer en forskningsrapport som sier at de har godt utbytte av det. Den neste sier en forsker at slik nivådeling har null effekt.

– Hvis det hele tiden kommer forskningsrapporter som motsier hverandre, blir lærerne usikre på hva de skal gjøre. Da er det mye lettere å bare fortsette slik de alltid har gjort, sier Sølvi Lillejord.

Hun er leder for det nye Kunnskapssenter for utdanning som åpnet torsdag. Senteret, som ligger under Forskningsrådet, skal gjøre det lettere for folk som jobber med utdanning å forstå og bruke skoleforskning.

Senteret får en database der de legger ut forskning. De skal oppsummere og oversette forskningen på bestemte felt. Politikere, lærere, førskolelærere og byråkrater
skal kunne dra nytte av dette når de fatter beslutninger eller lærer barn å regne.

– Vi skal bidra til at politikkutforming og praksis blir kunnskapsbasert, sier Lillejord.

Hun vil ønsker blant annet at skoleledere og lærere i større grad skal ha undervisningsopplegg som baserer seg på forskning.

– I dag tror jeg veldig mye av praksisen er erfaringsbasert, og det har ikke vært vanlig å henvise til forskning, sier Lillejord.

– I hvilken grad leser lærere forskning i dag?

– Det ser ut til at lærere leser mye om faget sitt, men når det gjelder selve yrkesutøvelsen leser andre profesjonsgrupper mye mer. Vi vil ha lærere som leser mer om det å være lærer, hvordan få en bedre vurderingspraksis og den type ting. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Når foreleseren ikke forsker. Har vi råd til å ha universitetslærere som ikke følger med i faget sitt? For det faglige nivået på undervisningen ved norske universiteter er det viktig at professorer følger med på nye ideer som utvikles ute i verden. Egen forskning vil kunne bidra til det. (dn.no 24.8.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

(Anm: Stort tillitsgap mellom skole og media. Norske lærere har veldig liten tiltro til media, ifølge ny undersøkelse. Norske lærere mangler tillit til media. Det viser Medieundersøkelsen 2016, ble presentert på Nordiske Mediedager i Bergen torsdag. (nrk.no 12.5.2016).)

(Anm: Twitter the right prescription for sharing health research: UBC study (medicalnewstoday.com 18.2.2015).)

(Anm: Personlighet viktigere enn intelligens ved skoleprestasjoner Personlighetstrekk som åpenhet og samvittighetsfullhet har større innvirkning på skoleResultateter enn intelligens. (nhi.no 19.3.2015).)

(Anm: Herner Sæverot, professor i pedagogikk, Høyskolen i Bergen. Glenn-Egil Torgersen, professor i pedagogikk, Forvarets høgskole. «Forelska-i-lærer´n- syndromet». «UKRITISK»: Kronikkforfatterne kan ikke se at Håvard Tjora har vitenskapelig dokumentasjon for sine metoder for hvordan barn lærer mest. Dagbladet har latt en som står ene og alene på praksis- siden, uten fotfeste i forskningens verden, framstå som ekspert innen læring og pedagogikk. (…) Vi må derfor spørre: Hvordan har det seg da at en av Norges store riksaviser, Dagbladet, gir ut faste spalter og fagmagasiner om læring og pedagogikk med en ufaglært som ansvarlig? Hva blir det neste? Skal kvakksalvere få fast spalteplass og egne magasiner i rikspressen for å komme med «ekspertuttalelser» innen medisin? (dagbladet.no 21.3.2016).)

- Antibiotika på timeplanen i skolen

Antibiotika på timeplanen i skolen
aftenposten.no 19.8.2014
Hvert år dør 25.000 mennesker i Europa fordi antibiotika ikke virker. Norske leger frykter at antibiotika mister effekt fordi bakterier blir immune mot virkningen. Ekspertgruppe mener ungdom må vite mer om faren.

Helse- og omsorgsdepartementet, Landbruks- og matdepartementet, daværende Fiskeri- og kystdepartementet og daværende Miljøverndepartementet har sittet i en ekspertgruppe og de legger nå frem en rapport. Et hovedpoeng  i rapporten er at vi  trenger mer kunnskap på antibiotikabruk.

Les mer: Antibiotikalarm: Sykdommer kan bli like farlige som i gamle dager

- Rapporten peker på behovet for bedre kartlegging av i hvor stor grad antibiotikaresistens finnes i ulike miljøer, sier helseminister Bent Høie. Han mener holdningsskapende arbeid er viktig. Et av forslagene er å informere ungdommen.

-Ungdom må vite
- Det er utarbeidet et eget undervisningsopplegg for barn og unge slik at de blir klar over faren for resistens. Utvalget foreslår å ta dette i bruk. Dette ser ut som et godt forslag. Det er veldig viktig at de som vokser opp får vite om utfordringene vi står overfor – og at de kan være med på å møte dem. Vi skal nå vurdere dette sammen med de andre forslagene gruppen har lagt fram. sier helseminister Bent Høie.

Han sier Norge må jobbe aktivt mot resistens på tvers av sektorene.

Rapporten fra ekspertgruppe kommer med konkrete forslag om hvordan man kan motarbeide resistens. Et av forslagene er at legene må skrive på resepten hvilken diagnose pasienten har og hvilke antibiotika som er nødvendig. Det foreslås også å endre forskrift av bruk av legemidler både til mennesker og dyr. Veterinærer oppfordres som leger at de skal velge mest mulig smalspektret antibiotika til dyr. (…)

(Anm: Antibiotika (tarmbakterier, probiotika, mikrobiota etc.) (Dysbiose; dysbiosis (also called dysbacteriosis (dysbakteriose)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

- Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier.

(Anm: Granskning reiser bekymringer om misvisende dyrestudier. (Investigation Raises Concerns About Animal Study Misreporting. TB vaccine debacle traced to cherry-picked results from preclinical models.) (…) Forbedringer av design, registrering, rapportering og åpenhet om dyreforsøk er påkrevd, sier Ritskes-Hoitinga. "For å oppnå dette trenger vi en kulturell endring hvor forskning blir belønnet for å produsere gyldige og reproduserbare resultater som er relevante for pasienter, og for å yte rettferdighet til dyrene som blir brukt.» ("Improvements in the design, registration, reporting and transparency of animal studies are urgently needed," Ritskes-Hoitinga wrote. "To achieve this, we need a cultural change in which researches are rewarded for producing valid and reproducible results that are relevant to patients, and for doing justice to the animals being used." (medpagetoday.com 10.1.2018).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Feilet legemiddelkontrollen (statlige kontrollorganer) ved godkjennelsen av selektive serotoninreopptakshemmere (SSRI; lykkepiller)? (- GlaxoSmithKlines nylige brev til leger peker på en seksdobbel økning i risikoen for selvmordsatferd hos voksne som tar paroksetin (paroxetine; Seroxat; Paxil etc.)

(Anm: Did regulators fail over selective serotonin reuptake inhibitors? Controversy over the safety of antidepressants has shaken public confidence. Were mistakes made and could they have been avoided? GlaxoSmithKline's recent letter to doctors points to a sixfold increase in risk of suicidal behaviour in adults taking paroxetine.1 BMJ 2006;333:92 (Published 06 July 2006).)

- Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (- Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten.) (- Antidepressiva forstyrrer funksjonen til monoaminer (viktige biokjemikalier som serotonin og dopamin), og disse monoaminer har viktige funksjoner, ikke bare i hjernen, men i hele kroppen. "For eksempel, "la hun til," serotonin påvirker vekst, reproduksjon, fordøyelse, immunfunksjon og mange andre prosesser, og det finnes i nesten alle større organer.)

(Anm: Antidepressiva kan øke dødsrisikoen med én tredjedel. (Antidepressants may raise death risk by a third.) (…) Som forfatterne til den nye studien skriver, "antidepressiva" forstyrrer flere adaptive prosesser regulert av evolusjonært eldgamle biokjemikalier, som potensielt øker dødeligheten. (…) Jeg foreskriver antidepressiva selv om jeg ikke vet om de er mer skadelige enn nyttige på lang sikt. Jeg er bekymret for at de hos noen pasienter kan være skadelige, og psykiatere vil lure på hvorfor vi i løpet av 50 år ikke gjorde mer for å finne det ut av det," legger han til. (…) Forstyrrelser av serotonins funksjon kan derfor ha forskjellige bivirkninger, noe som kan bidra til risiko for død på mange forskjellige måter.) (medicalnewstoday.com 19.9.2017).)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)  

-  Øker langsiktig bruk av antipsykotika (AP) risikoen for dødelighet? (- AP-eksponering er knyttet til tilnærmet 1,5 ganger økt dødelighetsrisiko.)

(Anm: Does antipsychotic drug use increase the risk of long term mortality? A systematic review and meta-analysis of observational studies. Abstract Antipsychotics (AP) are widely used to treat schizophrenia and other psychiatric disorders. However, the association between the AP use and mortality risk is controversial. (…) AP exposure is associated with an approximately 1.5-fold increased mortality risk. This increased risk may be particularly prominent in patients with Parkinson's and those over 65 years old. Further studies are required to evaluate the mortality risk for individual AP drugs and diseases. Oncotarget. 2018 Jan 10;9(19):15101-15110.)

- Risiko for sykehusinnleggelse i forbindelse med antikolinerge legemidler for pasienter med demens. (- KONKLUSJON: Antikolinergiske risikoskalaresultater ble vist å være en sterk forutsigelse for sykehusinnleggelse for pasienter med demens. Vi bør evaluere den antikolinerge byrden før oppstart av anti-demensbehandling.)

(Anm: Risk of hospitalization associated with anticholinergic medication for patients with dementia. Abstract BACKGROUND: With the ageing of the general population, demand has grown for measures to prevent hospitalization for dementia, which can exacerbate problems associated with activities of daily living in elderly individuals. Anticholinergic medication has been shown to cause falls, delirium, and cognitive impairment in aged patients. However, the risk of hospitalization associated with the administration of anticholinergics is unclear. (…) CONCLUSION: The Anticholinergic Risk Scale findings were shown to be a strong predictor of hospitalization for patients with dementia. We should evaluate the anticholinergic burden before initiating anti-dementia therapy. Psychogeriatrics. 2018 Jan;18(1):57-63.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (- Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk.)

(Anm: Åpenhet om data. EFPIA-PhRMAs prinsipper for deling av data fra kliniske forsøk har blitt misforstått. (Open data. EFPIA-PhRMA’s principles for clinical trial data sharing have been misunderstood. (…) Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. (…) For det andre, til tross for inntrykk av at industrien er i ferd med å åpne opp store datalagre, er prinsippdokumentet nesten utelukkende fokusert på fremtidige kliniske studier, som opplyser om standarder for å dele resultatene av utprøvingen av nye legemidler og nye indikasjoner for gamle legemidler. Dokumentet inneholder derfor ingen prinsipper for deling av data fra titusenvis av allerede gjennomførte industriforsøk som undersøkte indikasjoner på legemidler som er godkjent for bruk. BMJ 2013;347:f5164 (Published 20 August 2013).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Hvordan øke våre barns sjanser til å overleve (- Ingen utdanning om undergang)

Hvordan øke våre barns sjanser til å overleve (Ingen utdanning om undergang)
Kronikk: Nina Witoszek, professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 12.3.2015
Undervisning. Vitenskap og medier forteller jevnlig om en truende miljøkatastrofe. Men å nevne et slikt Armageddon i skolebøker er nesten som å nevne sex for katolske prester: tabu.

Å nevne miljøkatastrofer i norske skolebøker er nærmest tabubelagt, skriver Nina Witoszek. Her skjer omfattende smelting av isbreene i Himalaya, som følge av global oppvarming og klimaendring.

I 1934 spurte to mektige svenske intellektuelle og "samfunnsingeniører", Gunnar og Alva Myrdal: "Hva slags menneske trenger vi i et moderne sosialdemokrati? "

Myrdalenes ideal var et rasjonelt, fornuftig og planleggende vesen som var et effektivt medlem av det nasjonale fellesskapet og som harmonisk tilpasset seg nye utfordringer.

Slik hjalp Myrdalene til med å oppdra svensker som "harmonisk" tilpasset seg nazismens apokalypse; de dyrket gode forhold til barbarer og tapte nesten ikke noen borgere i 2. verdenskrig. Det var andre folkeslag som måtte risikere sine liv og bekjempe tyskernes bestialiteter.

Utdanning i den kyniske fornuftens tid
Hva slags mennesker trenger Norge i det 21. århundret?

For å lære litt om dette, har jeg studert en ny statlig utredning som skisserer hovedprioriteringer i norsk skole (NOU 2014: 7-8.) Mantraene i rapporten er "kunnskap", "innovasjon", "bredere kompetanse" og "samhandling"!

Jeg spurte språkekspert Per Egil Hegge hvorfor man bruker "samhandling" og ikke "samarbeid". Da fikk jeg vite at samhandling, et begrep fra sportsjournalistikken, virker mer dynamisk enn samarbeid fordi det forener handling med konkurranse.

Utdanningsutredningen etterlyser nøkkelkompetanser knyttet til en nesten uendelig rekke områder: informasjons- og kommunikasjonsteknologi, innovasjon og kreativitet, kritisk tenkning og problemløsning, personlig og sosialt ansvar, herunder etisk og emosjonell bevissthet og kompetanse, liv og karrière og lokalt og globalt statsborgerskap. Spørsmålet er: hva skal vi med overordnet kunnskap og IT-kompetanse når internettet svikter og vi må ty til praktisk oppfinnsomhet inspirert av Robinson Crusoe for å holde vår sivilisasjon i live?

Riktig nok nevner utredningen klimautfordringer (spesielt økologiske flyktninger) og nødvendigheten av å satse på en flerfaglig undervisning i bærekraftig utvikling. Tja. Mine masterstudenter har undersøkt interessen for flerfaglig klimakunnskap i videregående skoler, og den var like sjelden som kokospalmer på Spitsbergen. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: Høye narkotall blant elever på videregående skoler i Oslo. Hver fjerde 3.-klassing på videregående skole i Oslo har brukt hasj eller marihuana, viser nye tall. Actis Rusfeltets samarbeidsorgan mener tallene gir grunn til bekymring. (nrk.no 4.10.2015).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (- Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. (- Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu.) (- I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.)

(Anm: - EU-rapport: Der mangler viden om medicinsk cannabis. Siden nytår har medicinsk cannabis været tilladt i Danmark. Men ny EU-rapport advarer om manglende viden. (…) Det er ren og skær populisme. Det, der sker i Danmark, er, at politikerne dikterer, at et lægemiddel har en effekt. - Det er interessant, at de påtager sig sådan en faglig rolle, som de ingen forudsætninger har for at gøre. Jeg mener, at patienterne bliver taget som gidsler. Jeg kan ikke se en eneste fordel ved brug, som det ser ud nu. (…) I en skriftlig kommentar skrev Tue Flindt Müller, der er formand for Lægeforeningens Lægemiddeludvalg, at der simpelthen mangler viden. - Vi frygter, at patienter kan tage skade af cannabis, skrev han i august.) (jyllands-posten.dk 5.12.2018).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013.)

- Likhet må bevares i akademia

Likhet må bevares i akademia
Nils Christie samfunnsforsker
aftenposten.no 15.3.2015
Tror Aftenposten at forskere ville tilbringe enda flere timer over mikroskopet hvis bare betalingen ble høyere? spør Nils Christie.
 
 Lønnsforskjeller kan bli et farlig virkemiddel velegnet til disiplinering.

Sjelden leser jeg en leder som jeg er så forrykende uenig i som den i Aftenposten 11. november.
Likhetsidealene står for sterkt, påstår lederen. «Det er til hinder for å få frem flere norske fagmiljøer og forskere som kan måle seg med de beste i verden.»

Lønnen må opp og assistentene flere.

Lønnen ligger i å forstå
Hva tror vel Aftenposten; at forskere ville tilbringe enda flere timer over mikroskopet, i forskningsfeltet, over manuskriptet, – hvis bare betalingen ble høyere?

Viktig er å vite at man har en fast stilling, og tid til å forske. Men lønnen, belønningen, den ligger jo i å forstå noe hittil uforstått, se sammenhenger hvor kaos rådet, og så kanskje motta litt ekstra aktelse fra kolleger eller omliggende samfunn for å ha sett noe som kanskje ingen hadde sett.

De beste må få mest? Men nettopp de som finner noe verdt å finne, de får jo det viktigste; glede over å ha fått det til, gleden over å forstå. Pengelønnen kan være lik – tapet er mer enn stort nok for de uproduktive. (…)

- Mindfullness kan gi elever en bedre skolehverdag og et bedre liv

Mindfullness kan gi elever en bedre skolehverdag og et bedre liv
Christian Egge Mind & Life Institute,  Michael de Vibe Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
aftenposten.no 5.2.2015
Det foregår en stille revolusjon i Vestens skoler: Lærere og elever har begynt å meditere.

Sivilisasjonens fremtid avhenger av at vi øver den kontemplative pausen. Det er en pedagogisk oppgave, helt fra barnehagen. - Filosofen Grigorij Pomerants, Moskva 2004

Det foregår en bokstavelig talt stille revolusjon i Vestens skoler: Lærere og elever har begynt å meditere, helt åpent, i klasserommet! For Europas del er denne utviklingen kommet lengst i England. Det handler om å øve oppmerksomt nærvær - oftest i kombinasjon med empati-trening.

Fenomenet mindfulness i ulike varianter har blitt diskutert og kritisert mye i norske media, for eksempel av Ole Jacob Madsen og Svend Brinkmann. Vi vil imøtegå dem lenger ned.

Uavhengig av mulige effekter av mindfulness-praksis, sprer den seg raskt. For mange i Vesten er det litt underlig å se grupper av mennesker som sitter urørlige på stoler eller på gulvet - i stillhet, eventuelt med lukkede øyne - og som øyensynlig ikke gjør noe som helst! Hva er det de holder på med? (…)

(Anm: Language study offers new twist on mind-body connection (medicalnewstoday.com 4.2.2015).)

(Anm: Slik endrar lesing hjernen din. Når vi lærer å lese og skrive blir hjernen vår aldri den same igjen. Her er ein guide til lesehjernen. (nrk.no 16.5.2015).)

- Introversjon eller diversjon?

Introversjon eller diversjon?
Lektorstudent Thea Kristine Haukbjørk Nevland
aftenposten.no 21.7.2014
«Hvor mange elever er det egentlig som faller gjennom på grunn av lite muntlig aktivitet?» spør kronikkforfatteren.

Skolen er full av folk som kan se forskjell på et barn som tenker før det snakker, og et som er krenket til taushet. Det vi mangler er tid.

Denne replikken er et svar til kronikken «Bare ses, ikke høres?» (17. juli) av Dag Øystein Nome og Ingrid Lund ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder.

Det er visst blitt populært å slenge rundt seg med populærpsykologiske begreper. Introvert, ekstrovert, personlighetstrekk, big-five. Vi liker å lese en kort oppsummering i avisene, en liten faktaboks. Kjapt, effektivt, overflatisk.

Men kan vi egentlig vite noe om mennesker ved å lære oss noen fancy, generaliserende begreper?

Hvor mange elever er det egentlig som faller gjennom på grunn av lite muntlig aktivitet? Og hvor saklig er det egentlig å relatere dette «problemet» til introversjon, et personlighetstrekk som sikkert kan beskrive rundt 50 prosent av befolkningen i større eller mindre grad? (…)

(Anm: Er du ekstrovert eller introvert? (netdoktor.dk 23.9.2014).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

- Skal være klart og forståelig

Språkrådet sjekker språket i staten
dn.no 1.7.2012
Språkrådet vil vite mer om språkarbeidet i staten og sendte nylig ut en undersøkelse til statsansatte.

- Vi har jobbet med språk i staten i mange år. For å finne ut hvor stor vekt de statlige organer nå legger på språkarbeid og hvordan vi kan hjelpe dem fremover, sender vi ut denne spørreundersøkelsen, sier rådgiver Margrethe Kvarenes i Språkrådet til NTB.

Undersøkelsen er sendt alle toppledere i staten og alle statlige postmottak med oppfordring om å sende den videre til alle ansatte.

I tillegg til holdinger til språkarbeid, ønsker Språkrådet å kartlegge hvordan statsansatte arbeider med språket i tekstene sine, hvilke hjelpemidler de bruker når de skriver og hva de mener om språket i tekstene deres arbeidsplass sender ut.

- Skal være klart og forståelig
Kvaernes sier at Språkrådet ikke har sendt ut undersøkelsen fordi de nødvendigvis mener det står dårlig til med språket i statlige organer.

- Det er ikke utgangspunktet vårt. Mange store statlige organer er i gang med språkforbedring, og jobber for at språket i staten skal være klart og forståelig for alle. Vi trenger å vite hvordan vi kan hjelpe dem videre og også hjelpe andre i gang, sier Kvarenes.

Resultatene av undersøkelsen skal offentliggjøres på språkdagen 13. november. (...)

(Anm: Språk. Farlige ord. Vi har alle et felles ansvar for ikke å velge ord som beveger våre sinn mot mer hatefulle fiendebilder. Per Fugelli professor emeritus (aftenposten.no 6.3.2015).)

(Anm: Elin Ørjasæter skriver: Per Fugelli har valgt feil side i verdikampen. Islamsk stat står for noe av det mest barbariske verden har sett. Men i Per Fugellis verden er det de som bekjemper barbariet som er farlige. (aftenposten.no 9.3.2015).)

(Anm: Nav-skjemaer får statlig slakt. Men her er eksemplene Nav kan lære av (...) I flere statlige vurderinger får Nav kritikk for dårlig språk, lav funksjonalitet og manglende bruk av kjent informasjon. (vg.no 13.4.2015).)

- Slik skriver du et formelt brev. (- I slike tilfeller lønner det seg å følge de formelle reglene for brevskriving. Ellers kan du risikere at brevet ditt blir kastet eller ikke blir lagt vekt på.)

Slik skriver du et formelt brev
dinside.no 29.2.2016
Følger du dette oppsettet, blir du tatt alvorlig.

Én ting er å slenge fra seg noen vittige bemerkninger på Facebook. En helt annen ting er det å rette en formell henvendelse til en offentlig etat eller et privat selskap du har noe usnakket med.

I slike tilfeller lønner det seg å følge de formelle reglene for brevskriving. Ellers kan du risikere at brevet ditt blir kastet eller ikke blir lagt vekt på. (…)

Du trenger en mal
Noen ganger må være helt sikker på om den du sender brevet til virkelig har mottatt det. Da er det ingen vei utenom papirbrevet, helst sendt rekommandert.

Uansett om brevet sendes via papir eller elektronisk, så trenger du en mal. Da ser alt mye mer ordentlig og seriøst ut enn om du bare skriver fritt. Dessuten er det en fordel at brevet har en form som en sjef eller saksbehandler er vant til.

Både Norsk standard Norsk Nettskole og Nasjonal digital læringsarene (NDLA) har gode veiledninger, og vi har basert oss på disse. (…)

- Nå får forskerne holde pennen selv

Nå får forskerne holde pennen selv
aftenposten.no 22.11.2013
Professor Monica Melby-Lervåg bidrar i Aftenpostens nye Viten-satsing.

- Det er absolutt behov for en større plattform for forskere som vil nå ut, sier leder for Viten-satsingen, Mina Hauge Nærland.

I dag lanserer Aftenposten sin nye Viten-satsing. På nettsiden ap.no/viten skal forskere selv få mulighet til å formidle egen forskning, eller ny innsikt fra eget fagfelt, til alle Aftenpostens lesere.

Viten-leder i Aftenposten: Mina Hauge Nærland. - Vi er veldig forventningsfulle, og vi håper så mange forskere som mulig tar oppfordringen og vil skrive for oss. Det er på overtid å etablere et slikt forum i Norge, sier Nærland.

Daglig vil Aftenpostens lesere få aktuelt forskningsstoff digitalt. Redaksjonen håper også å sette i gang forskningsdebatter og publisere mediekritiske bidrag. Målet er å få flest mulig fagfelt dekket, men Nærland sier at det spesielt vil bli satset på naturvitenskap og teknologi. (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Nynorskbrukere feirer dobbel grunnlovsseier

Nynorskbrukere feirer dobbel grunnlovsseier
vg.no 6.5.2014
Stortingets kompromiss om språket i Grunnloven betyr at nynorskversjonen blir den mest tilgjengelige, mener flere stortingsrepresentanter. Noregs Mållag jubler.

Mange representanter fra de rødgrønne partiene argumenterte sterkt for at Stortinget burde sluttet opp om én nynorsk- og én bokmålsgrunnlov kledd i helt moderne språkdrakter.

Men i stedet ble det enighet om et kompromiss. Det innebærer at en helt moderne, nynorsk versjon av Grunnloven fikk Stortingets bifall sammen med en bokmålsversjon med bare begrensede endringer.

- Vi havner derfor i en situasjon hvor nynorskversjonen blir den allment tilgjengelige, og hvor folk i Groruddalen og på Grønland begynner å lese nynorsk, sa stortingsrepresentant Rasmus Hansson fra Miljøpartiet De Grønne. (...)

(Anm: I departementenes blindsone. Både Norsk ordbok, universitetsmuseene og stavkirkene er havnet i departementenes blindsone. (aftenposten.no 29.7.2014).)

(Anm: Kronikk: Er det betre å skrive dårleg nynorsk enn godt bokmål? Anelin Strømholm, norsklektor, Ringerike videregående skole. Altfor mange elevar er så dårleg i nynorsk etter seks års opplæring at dei helst ikkje bør ytre seg i offentlegheita. (…) Viss det er vanskeleg for elevar som har vakse opp med nynorsk å skrive nynorsk, korleis trur dokker det er for dei som har vakse opp med bokmål? Dei fleste bokmålselevar møter så sjeldan nynorsk der ute i samfunnet at det blir heilt framandt for dei å skrive. Dei tenkjer på bokmål, og dei treng ikkje fokusere på grammatikk når dei skriv på hovudmålet sitt. Det er nettopp fordelen med å skrive på morsmålet sitt; du treng ikkje tenkje på ordklassar og bøying, for det kjem automatisk. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: Elever bruker data-oversettelse til å jukse med nynorsken. Lærerne ved Hamar katedralskole vet ikke hvordan de skal stoppe det, og ber myndighetene vurdere å droppe egen karakter i sidemål. (…) Hansen erkjenner at juks ved bruk av oversettelsesprogrammer kan være et problem, men advarer mot at løsningen er å forby bruk av disse. (…) Det som er skummelt, er om elever bruker slike programmer, enten det er i engelsk eller sidemål, uten å kjenne til begrensningene. (aftenposten.no 4.3.2016).)

- Lite hjelpende hjelpemidler

Lite hjelpende hjelpemidler
Si;D Haakon August Rosnes Ramberg (16)
aftenposten 31.1.2014
Hvis digitale hjelpemidler skal bli en suksessfull del av skolen, må det innføres strenge restriksjoner.

I fjor høst startet jeg i en Ipad-klasse. Det som er ment som fremtidsrettet og positivt for undervisningen, har vist seg å være det motsatte. Svært mange i klassen er ukonsentrerte og spiller spill i timen. Dette er uheldig for både elever og lærere. (...)

(Anm: Rätt träning hjälper mot dyslexi (svt.se 13.8.2014).)

(Anm: Denne siden lar deg prøve å lese med dysleksi. (…) Nå har den svenske utvikleren Victor Widell gjort et forsøk på å visualisere hvordan det oppleves for de som sliter med dysleksi. (…) Dysleksi er selvfølgelig veldig individuelt. Siden er verken representativ eller nøyaktig, jeg gjorde dette først og fremst som en kul greie. (nrkbeta.no 4.3.2016).)

(Anm: Young people may be losing the ability to read emotions in our digital world (medicalnewstoday.com 26.8.2014).)

(Anm: Blinde barn får ikke skolebøker i tide. Åtte av ti blinde barn har opplevd at punktskriftsbøkene de trenger i undervisningen, har kommet for sent eller ikke blitt levert i det hele tatt. (aftenposten.no 4.4.2015).)

(Anm: – Svært skadelig for skjelettet, men også hjernen. Barn kan få muskelskader av mobilbruk som følger dem resten av livet, advarer forsker. (dn.no 4.8.2015).)

- Usikker på om nettbrett er fremtiden

Usikker på om nettbrett er fremtiden
nrk.no 19.1.2016
Nettbrettet har inntatt mange skoler. Selv om brukerne er fornøyde, stilles det spørsmål ved nettbrettets fremtid i undervisningen.

Professor Anne Berit Fuglestad ved Universitetet i Agder, jobber med IKT i skolen. Hun mener det er mange fordeler med å bruke nettbrett i undervisningen, men at det også har sine svakheter.

– Når det kommer til å skriving og andre oppgaver som krever større dataressurser, er en tradisjonell datamaskin bedre. Nettbrettene er ikke nok utviklet til å takle tyngre arbeidsoppgaver, sier Fuglestad. (…)

Lærere med ulik kompetanse
(…) Professor Fuglestad tror dette har sammenheng med lærernes IKT-kompetanse, som ifølge henne varierer mye.

Uansett synes hun at det er viktig å eksperimentere med bruk av nettbrett og PC i undervisningen.

– Det er spennende å finne ut hvilke nye muligheter dette gir for bedre undervisning, sier hun. (…)

Professor Fuglestad er likevel usikker på om det er nettbrettet som er fremtiden i den norske skolen.

– Det blir enten nettbrett eller PC. Det har litt å si hvordan datamaskinene utvikler seg. Med de nye datamaskinene med touch-skjerm, vil man kunne kombinere styrkene i de to enhetene, sier hun. (…)

(Anm: Diverse datatips (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Barn kan få dårlig syn av skjermbruk. Blir barnet ditt sliten av å se på nettbrett eller telefon? Ny forskning viser at nær skjermbruk kan føre til syns- og muskelplager hos barn.

(Anm: Ny forskning: Barn kan få dårlig syn av skjermbruk. Blir barnet ditt sliten av å se på nettbrett eller telefon? Ny forskning viser at nær skjermbruk kan føre til syns- og muskelplager hos barn. Tidligere har forskere vist at det finnes en forbindelse mellom muskelplager og synsproblemer hos voksne. Nå har to masterstudenter ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN) funnet sammenhengen også hos barn i skolealder. – Når man ser noe nært bruker man over 20 øyemuskler hele tiden. Da må hodet kompensere med rygg og nakke for å holde bilde stabilt, forteller førsteamanuensis ved Universitetet i Sørøst-Norge (USN), Helle Falkenberg. Dårlig syn kan gi muskelplager  (nrk.no 9.7.2018).)  

(Anm: Forskere: Småbarn bør ikke se på TV og nettbrett. Barn i alle aldre bruker nettbrett mer enn noen gang, noe som kan gå ut over både søvn og læring. Amerikanske forskere mener barn under halvannet år bør holdes helt unna skjermene. Forskerne fra American Academy of Pediatrics (AAP) fastslår i en fersk rapport at bruken av digitale medier har økt de siste årene. Forskning tyder på at de nye mediene har sine fordeler, men at de også kan utgjøre en helserisiko. Forskerne har derfor satt opp en detaljert liste med anbefalinger til både foreldre, barneleger og andre om barns bruk av digitale medier, skriver Norsk Helseinformatikk på sine nettsider. (vg.no 3.12.2016).)

(Anm: Amerikanske forskere: Advarer mot skjerm til babyen. (...) Det er The American Academy of Pediatrics som står bak den nye studien. De jobber med barnehelse og fraråder all bruk av TV, nettbrett og mobilapper for barn under to år. (vg.no 27.5.2015).)

- Overlege: Foreldre må si mer nei til barna

Overlege: Foreldre må si mer nei til barna
aftenposten.no 1.2.2014
- Det kan være vanskelig å ta fra henne brettet
Kaja (2) bruker nettbrett hver dag. Enkelte leger advarer mot at dette kan påvirke hjernens utvikling.

Lege og familieterapeut mener hjernen til småbarn blir påvirket av nettbrett

De lubne, små fingrene til Kaja (2) fyker over nettbrettet. Rutinert pusser hun og trekker tenner i tannlegespillet.

-Når barn ved hjelp av en liten berøring klarer å finne frem et lite spill, føler de mestring. Men toåringer trenger ikke nettbrett, sier overlege Melanie Ekholdt ved Barne- og unge psykiske helsevern (BUP) på Grorud.

Hun mener de små hjernene påvirkes negativt av nettspill.

Les mer: 8 av 10 barn har tilgang på nettbrett

- Lærerike spill, filmer, dyrelyder, barnesanger og bilder er samlet på nettbrettet. Foreldre kan tenke at de små barn deres går glipp av kunnskap og fremtidsmuligheter om de ikke har tilgang til en nettbrett. Men det stemmer ikke, sier Ekholdt. (...)

- Begrensning i barnas skjermtid linket til bedre kognisjon. Begrensning av barns skjermbruk på fritiden har vært linket til forbedret kognisjon. Barn i alderen åtte til elleve som brukte skjermer til moro (rekreasjon) i mindre enn to timer om dagen, presterte bedre i tester på mental evne, viser en undersøkelse.

(Anm: Limiting children's screen time linked to better cognition. Limiting children's recreational screen use has been linked with improved cognition. Children aged eight to 11 who used screens for fun for less than two hours a day performed better in tests of mental ability, a study found. Combining this with nine to 11 hours of sleep a night was found to be best for performance. Researchers said more work was now needed to better understand the effects of different types of screen use. However, they acknowledge that their observational study shows only an association between screen time and cognition and cannot prove a causal link.  And it did not look at how children were using their screen time, be it to watch television, play videogames or use social media. - How much screen time is 'too much'? - 'Moral panic' over gaming disorder listing The study, of 4,500 US children, published in The Lancet Child & Adolescent Health journal, used questionnaires to estimate the child's: (…) (bbc.com 27.9.2018).)

(Anm: Associations between 24 hour movement behaviours and global cognition in US children: a cross-sectional observational study. (…) INTERPRETATION: Meeting the 24 h movement recommendations was associated with superior global cognition. These findings highlight the importance of limiting recreational screen time and encouraging healthy sleep to improve cognition in children. Lancet Child Adolesc Health. 2018 Sep 26. pii: S2352-4642(18)30278-5.)

- Advarer mot for mye nettbrett blant småbarn

Advarer mot for mye nettbrett blant småbarn
vg.no 19.4.2014
Utdanningsforbundet: Støtter advarslen
Det britiske lærerforbundet advarer mot at flere småbarn ikke er i stand til å gjøre enkle oppgaver som å bruke byggeklosser, fordi de er overeksponerte for IPad.
Stadig flere småbarn mangler motoriske egenskaper som de trenger for å bygge med klosser fordi de er «avhengige» av smarttelefoner og datamaskiner, ifølge britiske lærere.
Engelske The Telegraph skriver at barn i treårsalderen effektivt kan bruke smartbrett og telefoner, men at de mangler motorisk fingernemhet når det gjelder annen lek.
Det er medlemmer fra det britiske lærerforbundet «Association of Teachers» and Lecturers som advarer motbruken av nettbrett.
De sier også at enkelte eldre skolebarn ikke er i stand til å fullføre tradisjonelle skriftlig eksamener fordi hukommelsen er svekket på grunn av overeksponeringen av skjermbasert teknologi. (...)

- Gratis nettkurs fra toppuniversiteter har tatt verden med storm (- Slike nettkurs spås å revolusjonere høyere utdanning)

Harvard i spissen for utdanningsrevolusjon
aftenposten.no 5.6.2014
Harvard-foreleserne Peter Love (t.v.) og Carlos Amador-Bedolla er klare til opptak. De skriver selv manus til videoene, og bruker dem i sin egen undervisning.

Gratis nettkurs fra toppuniversiteter har tatt verden med storm. 2,2 millioner mennesker har meldt seg på kurs fra amerikanske Harvard og MIT, inkludert 7000 nordmenn. (…)

Store investeringer
Slike nettkurs spås å revolusjonere høyere utdanning. Kursene gjør kunnskap fra verdens fremste eksperter gratis tilgjengelig for alle som har internett, og er blitt enormt populære. Portaler som EdX og Coursera samler alle tilbudene på sine nettsider, slik at du får oversikt.

Boston-universitetene Harvard og MIT har investert flere hundre millioner kroner for å kunne lede an i utviklingen. De står sammen bak EdX, og har i tillegg opprettet egne firma for å produsere innholdet. MITx har rundt 15 ansatte, mens HarvardX har det dobbelte. (…)

På to år har en million studenter fra 195 land registrert seg for Harvards nettkurs. Det er like mange som universitetet har utdannet på campus i samtlige år siden etableringen i 1636. Videoene brukes også i undervisningen internt, og utfyller de tradisjonelle forelesningene.

Havards kurs Computer Science CS50 er det mest populære kurset blant norske studenter. Her kan du se videoene til kurset. (…)

Nordlys og IKT for lærere
På den nye, norske nettportalen mooc.no samles en oversikt over alle norske gratistilbud på nett. Det blir stadig flere. (...)

- Professor: - Barn googler seg til digital demens

Professor: - Barn googler seg til digital demens
aaftenposten.no 15.2.2014
Barnas hukommelse ødelegges av iPad, PC og smarttelefon, mener den tyske nevrobiologen Manfred Spitzer.

- Hjernen utvikler seg i samhandling med omgivelsene, med den virkelige verden. Nye forbindelser mellom cellene - synapser - blir dannet når hjernen er i aktivitet. Men med digitale medier outsourcer du det mentale arbeidet til datamaskinen. Hjernen mister sin plastisitet, sier Spitzer til Adresseavisen.

- Å google er i seg selv det letteste i verden - du skriver et søkeord i feltet og trykker. Men hvis du ikke har bakgrunnskunnskap, greier du ikke å filtrere informasjonen du får opp. Du trenger også grunnleggende kunnskap for å skrive inn den rette kombinasjonen av søkeord. Men det skjønner ikke de voksne. De har jo den kunnskapen som trengs, sier Spitzer.

Han mener googlingen kan føre til at man ubevisst glemmer fakta.

- Du vet jo at du raskt kan finne tilbake til opplysningene.

Spitzers bok om digital demens er en bestselger i Tyskland og er oversatt til flere språk - nå sist til japansk.

- Uttrykket digital demens ble første gang brukt av koreanske leger. De fikk unge pasienter som klaget over hukommelsestap og mangel på motivasjon. Dette var ungdommer som hadde sittet i timevis hver dag foran skjermen, sier Spitzer. (...)

(Anm: The debate over digital technology and young people. (…) BMJ 2015;351:h3064 (Published 12 August 2015).)

(Anm: Forskere: Småbarn bør ikke se på TV og nettbrett. Barn i alle aldre bruker nettbrett mer enn noen gang, noe som kan gå ut over både søvn og læring. Amerikanske forskere mener barn under halvannet år bør holdes helt unna skjermene. Forskerne fra American Academy of Pediatrics (AAP) fastslår i en fersk rapport at bruken av digitale medier har økt de siste årene. Forskning tyder på at de nye mediene har sine fordeler, men at de også kan utgjøre en helserisiko. Forskerne har derfor satt opp en detaljert liste med anbefalinger til både foreldre, barneleger og andre om barns bruk av digitale medier, skriver Norsk Helseinformatikk på sine nettsider. (vg.no 3.12.2016).)

(Anm: Amerikanske forskere: Advarer mot skjerm til babyen. (...) Det er The American Academy of Pediatrics som står bak den nye studien. De jobber med barnehelse og fraråder all bruk av TV, nettbrett og mobilapper for barn under to år. (vg.no 27.5.2015).)

(Anm: Elektrodmössan mäter barns språkutveckling. Plötsligt händer det – barnets ordförråd exploderar. I språklabbet kunde forskare med hjälp av elektrodmössa på barnens huvuden följa språkutvecklingen hos barn i tvåårsåldern på ett nytt sätt. (nyteknik.se 20.1.2016).)

- Tablets i skolen kan give dårligere PISA-score (- Men hvorfor kan undervisningen være af dårligere kvalitet, når eleverne arbejder med iPads?)

Tablets i skolen kan give dårligere PISA-score
b.dk 6.12.2013
»Det er fint, hvis PISA-undersøgelsen giver os anledning til at diskutere, hvad det gør med børn, at de konstant har adgang til teknologi,« mener lektor Jeppe Bundsgaard fra Institut for Uddannelse og Pædagogik på Aarhus Universitet.

Skolerne poster mange penge i nye tablets, men det giver ikke nødvendigvis bedre undervisning, viser resultaterne fra den nye PISA-undersøgelse. (...)

De elever, der bruger tablets i skolen, opnår 491 point i matematik, mens elever, der ikke har adgang til tablets, opnår 514 point. Også i læsning og naturfag er der forskel. 39 PISA-point svarer til et skoleår. Disse »rå« tal er dog ikke korrigeret for usikkerhed og socioøkonomisk baggrund. En umiddelbar sammenhæng mellem PISA-score og f.eks. tablets behøver heller ikke at betyde, at det lige netop er tablets, der er årsag til det dårligere resultat.

Men lektor Jeppe Bundsgaard fra Institut for Uddannelse og Pædagogik på Aarhus Universitet tror, at der kan være en sammenhæng.

»Det kan skyldes to årsager. Den ene årsag kan være, at den undervisning, der foregår på iPad, er dårligere end den undervisning, hvor eleverne ikke bruger iPad. Den anden årsag kan være, at man konstant bliver forstyrret, når man har adgang til hele verden på sin iPad samtidig med, at man skal sidde og arbejde med sin opgave. Det kræver stor dygtighed ikke at lade sig forstyrre hele tiden,« siger han.

Men hvorfor kan undervisningen være af dårligere kvalitet, når eleverne arbejder med iPads? Jeppe Bundsgaard peger på, at det kan skyldes, at eleverne for eksempel arbejder med de små populære læringsspil, som ofte indeholder ganske simple udregningsstykker. (...)

(Anm: Kreativ sukring av pillen (aftenposten.no 7.12.2013).)

(Anm: Barneleger advarer mot tidlig skjermtitting hos barn. Mener utviklingen kan bli svekket. (dagbladet.no 1.4.2015).)

(Anm: - Barn foretrekker nettbrett i stedet for lek med venner. Ifølge dansk undersøkelse. (dagbladet.no 6.4.2015).)

(Anm: - Barn under to år bør ikke se på skjermer, mener svensk barnelege. - Vrøvlete folkeopplysning, mener norsk forsker. (dagbladet.no 31.3.2015).)

- Det er ikke sikkert du skjønner like mye av det du leser på en skjerm.

Digitalt jernteppe
aftenposten.no 30.1.2015
Det er ikke sikkert du skjønner like mye av det du leser på en skjerm.

Alle som skriver og leser på skjerm, vet at det er minst én åpenbar grunn til at det er   vanskeligere enn på papir: Alle fristelsene som lokker. Plutselig sjekker vi prisen på  flybilletter, så sveiper vi nettavisene, før vi må huske å gratulere en kollega med bursdagen på Facebook. Med smarttelefonene er vi alle blitt ekstreme multitaskere, som sjekker mail i heisen og svarer på tekstmeldinger mens vi krysser gaten. Det gjør noe med oppmerksomhetsevnen vår.

Earl Miller, nevrologiprofessor ved MIT, sier til The Guardian at vi slett ikke er så flinke til å  multitaske som vi tror. Hjernen fungerer ikke slik. Isteden skifter vi lynraskt mellom forskjellige oppgaver, mens hjernen strever med å henge med i svingene. Multitaskingen gir økt produksjon av stresshormonet kortisol, samt av adrenalin, noe som kan overstimulere hjernen og føre til «mental tåke». (…)

ULIK LESEFORSTÅELSE: PAPIR VS. DATASKJERM
72 norske tiendeklassinger deltok i en leseundersøkelse. Elevene ble delt i to grupper. Den ene gruppen leste to tekster på papir, den andre gruppen leste de samme tekstenesom PDF-fil på dataskjerm.

Etterpå svarte begge grupper på spørsmål om teksten. Leseforståelsen var lavere for de som hadde lest på skjerm. I tillegg ser det ut til at elevene med svakest ordlesingsferdigheter sliter mest med å lese på skjerm. (…)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

- LURT Å VARIERE: Noen typer tekster egner seg godt å lese på skjerm, mens andre tekster er enklere å forstå om man leser den på papir, viser en amerikansk studie.

Dette egner seg best til å lese på skjerm
vg.no/annonsorinnhold/smart/komplett 27.7.2016
At du leser en tekst på skjerm eller papir kan påvirke hvor mye du forstår av teksten. Mens nyheter egner seg godt til lesing på skjerm, er andre tekster mer forståelige på papir, viser en amerikansk studie.

LURT Å VARIERE: Noen typer tekster egner seg godt å lese på skjerm, mens andre tekster er enklere å forstå om man leser den på papir, viser en amerikansk studie.

Det er ikke bare hvordan man leser en tekst som påvirker læringsutbyttet. En fersk amerikansk studie viser at hva vi leser om også har noe å si for hvor mye vi forstår av teksten.

Mer enn 300 unge voksne deltok i studien, og forskerne sammenlignet hvordan testpersonene prosesserte informasjon de leste på dataskjerm og på printet papir.

Ifølge studiet hadde testpersonene vanskeligere for å forstå abstrakt informasjon lest på skjerm enn på papir, mens konkret informasjon var lettere å få med seg når det ble lest på skjerm. (…)

- Forsker: Lærere gjør det dårligere på IQ-tester (- Begynte lenge før Pisa-målingene startet)

Forsker: Lærere gjør det dårligere på IQ-tester
dn.no 10.12.2013
Professor Kjell Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole finner at kunnskapsfallet i befolkningen begynte lenge før Pisa-målingene startet.

Mannlige lærere gjør det stadig dårligere på forsvarets IQ-tester enn resten av befolkningen, skriver Dagens Næringsliv.

Det kan være én av forklaringene på at norske ungdommer gjør det dårligere på kunnskapsmålinger, mener professor Gunnar Salvanes ved Norges Handelshøyskole.

Selv om tilsvarende tall ikke finnes for kvinner, tror professoren at samme tendens også gjelder for kvinnelige lærere.

– Når en gir lærere lav lønn, sparer det det offentlige masse penger. Men det skjer noe med rekrutteringen, sier Salvanes til DN.

Salvanes holdt mandag et innlegg på produktivitetsseminaret som Finansdepartementets rådgivende utvalg for modell- og metodespørsmål arrangerte. Temaet til Salvanes var betydningen som kvaliteten på arbeidstakerne har på produktiviteten i økonomien. (...)

(Anm: Penger og PISA PISA er en skolepolitisk suksess. Nå koples testene til den globale læremiddelindustrien. Bør ikke det skape debatt, spør Gudleiv Forr. (dagbladet.no 23.7.2014).)

(Anm: Cognitive fatigue influences students' performance on standardized tests. Proc Natl Acad Sci U S A. 2016 Feb 16. pii: 201516947.)

- Store kvalitetsforskjeller mellom skoler i Norge

Store kvalitetsforskjeller mellom skoler i Norge
aftenposten.no 11.12.2013
Oslo har landets beste videregående skoler, ifølge ny forskningsrapport. Nord-Norge har de dårligste. (...)

Oslo er fylket i Norge som har best skoler, ifølge en ny forskningsrapport laget av samfunnsøkonomiprofessorene Bjarne Strøm og Torberg Falch ved NTNU. (...)

- Det er betydelige forskjeller i skolebidraget mellom norske videregående skoler. Dette indikerer klart at skolene er viktig for elevenes suksess i videregående opplæring, heter det i rapporten. (...)

- Fra best til dårligst skolekvalitet

Gjennomsnittlig skolekvalitet fordelt på fylker:

Oslo
Vest-Agder
Aust-Agder
Rogaland
Akershus
Telemark
Sør-Trøndelag
Møre og Romsdal
Hedmark
Oppland
Sogn og Fjordane
Nord-Trøndelag
Østfold
Buskerud
Hordaland
Vestfold
Troms
Nordland
Finnmark (...)

- Bruker fritiden sin på å gi gratis Ipad-undervisning til eldre

På nett med de gamle
aftenposten.no 11.12.2013
Skoleeleven Philipp Wendler (18) bruker fritiden sin på å gi gratis Ipad-undervisning til eldre.

- Er hun ikke flink?

Philipp Wendler (18) følger nøye med mens Berit Ramstad (69) navigerer rundt på skjermen med en stødig pekefinger.

Inntil nylig hadde Ramstad aldri rørt en Ipad. Nå leser hun aviser daglig, betaler regninger i nettbank og ser nyhetssendinger på den.

Mye enklere enn å bruke PC, konkluderer Ramstad fornøyd.

- Undervisningen hans gjør faktisk en stor forskjell, sier hun.

- Som gammel blir du utestengt fra samfunnet hvis du ikke henger med på utviklingen, og det er en vond følelse. (...)

- Lærere ved for lidt om specialbørn

Lærere ved for lidt om specialbørn
politiken.dk 7.2.2014
Hver femte skoleleder mener ikke, at lærerne er klædt på til at inkludere specialbørn i timerne.

Overalt i landet bliver børn, der tidligere ville have gået i specialklasse, nu inkluderet i en almindelig folkeskoleklasse.

Det sker, selv om mange af folkeskolelærerne ikke er klædt på til at håndtere eleverne. (...)

Det undrer mig meget, at man har vedtaget en lov, inden man har sikret en efteruddannelse af lærerne. Det går ud over børnene - Mette With Hagensen, formand, Skole og Forældre (...(...)

I en undersøgelse foretaget af Politiken Research, som 381 skoleledere har deltaget i, svarer godt hver femte – eller 22,1 procent – nej til, at lærerne på skolen har de kompetencer, der skal til for at kunne inkludere elever med særlige behov. 4,8 procent svarer ja, mens 72,1 procent af skolelederne vurderer, at lærerne delvist har kompetencerne.

Det er dybt bekymrende, siger formanden for Skole og Forældre, Mette With Hagensen:

»Oplevelsen blandt forældrene er, at der er langt mellem de lærere, der er rigtig dygtige til at kunne inkludere eleverne. De fleste lærere kan lidt og ved lidt og prøver lidt «, siger hun og tilføjer:
»Det undrer mig meget, at man har vedtaget en lov, inden man har sikret en efteruddannelse af lærerne. Det går ud over børnene«. (...)

- Engelsk danker ut andre språk

Engelsk danker ut andre språk
aftenposten.no 6.10.2010
Men ferdighetene holder seg på et lavt nivå

Fremmedspråkene blir stadig mer lavmælt i offentlig forvaltning og næringsliv. Engelsk er universalspråket, men ferdighetene holder seg på nivået i videregående skole. (...)

– Dessverre er det slik at høyere utdanning ikke har fagspesifikke undervisningstilbud i engelsk eller andre fremmedspråk, til tross for at det forventes at studenter leser deler av pensum på engelsk og skriver ngelsk. Det er nødvendig å styrke disse ferdighetene, slik at både det offentlige og næringslivet blir dyktigere til å møte representanter fra større språksamfunn enn det norske.

Språk viktig. Departementsråd Trond Fevolden i Kunnskapsdepartementet sier at gode språkferdigheter alltid tillegges vekt ved ansettelser.

– I løpet av det siste tiåret har internasjonalisering av dette departementet ført til store endringer i måten mange av oss arbeider på. Vi har direkte kontakt med internasjonale organisasjoner, vi ser til utlandet for å hente ideer og forslag til det norske undervisningssystemet.

Engelsk er det vanligste fremmedspråket, dernest er det fransk, fulgt av tysk, som det er størst behov for i de fleste departementene. (...)

(Anm: Skrivelyst, skrivekunst, lesekunst, informasjon og kunnskap (mintankesmie.no).)

(Anm: Engelsk-norsk (flerspråklige ordbøker etc.) (mintankesmie.no).)

- Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier

Ungdom lager sitt eget språk i sosiale medier
aftenposten.no 1.1.2015
Unge kommuniserer på en blanding av dialekt, globalt og normert norsk. - Særlig etter ferier sliter vi litt med å komme inn i korrekt norsk igjen, medgir jentegjeng på 16 år.

- Jeg bruker omtrent ikke vanlig bokmål på sosiale medier. Jeg skriver nesten bare på dialekt – fordi det er mye enklere, kjappere og fordi alle andre gjør det, sier Mari Iversen fra Stavanger til Aftenbladet.

- Så bruker vi sykt mye engelsk, tilføyer Elise Rustad. - Som thanks, eller ty, btw (by the way) og np (no problem). Unge bryr seg ikke om språkregler eller tegnsetting, så lenge mottageren forstår. Unge bryr seg ikke om språkregler eller tegnsetting, så lenge mottageren forstår.

De fire jentene Aftenbladet møter på McDonald's er alle elever på St. Olav videregående skole i Stavanger. (...)

Topp 10 over uttrykk voksne ikke kan
lol (laughing out loud)
yolo (you only live once)
swag (secretly we are gay – i overført betydning: Ha sin egen stil)
omg (oh, my god)
serr (seriøst)
chille/chille (slappe av)
dd (kan ha flere betydninger double d, drug and disease free)
ins (ikke noe spesielt)
btw (by the way)
wtf (what the fuck) (...)

- Forsker: Tospråklighet er først og fremst en fordel for ressurssterke (- 2 av 3 minoritetsspråklige i Oslo snakker så dårlig norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning)

Forsker: Tospråklighet er først og fremst en fordel for ressurssterke
aftenposten.no 27.11.2013
Hvordan tospråklighet slår ut varierer etter hva slags sosial bakgrunn barna har. - Forskere kan vært for raske med å generalisere om tospråklighet basert på familier hvor foreldre har svært høy utdanningsbakgrunn.

- Det kan være at forskere har vært for raske med å generalisere om tospråklighet basert på familier hvor foreldre har svært høy utdanningsbakgrunn, og hvor for eksempel en er norsk og en snakker et annet europeisk språk, sier pedagogikkprofessor og forsker Monica Melby-Lervåg.

Ifølge henne og forskerektemannen Arne Lervåg er tospråklighet mindre problemfylt for ressurssterke familier der foreldre har høy utdanning, og hvor for eksempel en er norsk og en snakker et annet europeisk språk.

- Noen av disse barna kan gjerne lære seg flere språk flytende og få mye ut av å være tospråklig. Situasjonen er helt annerledes for barn av foreldre med lav utdanning fra land med ødelagte skolesystemer. Der ser vi at mange sliter betydelig med å lære seg norsk, og at tospråklighet ikke nødvendigvis er en ressurs, sier Melby-Lervåg.

De har gjort funn som er kontroversielle i en del norske forskningsmiljøer. (...)

Fakta - Dette er saken
- 2 av 3 minoritetsspråklige i Oslo snakker så dårlig norsk at de ikke kan følge vanlig undervisning.
- Dette utgjør hver fjerde elev i Oslo-skolen.
- Også i grupper der de fleste barna er født i Norge, trenger et overveldende flertall særskilt norskopplæring. (...)

Foreldrenes utdanningsnivå og den sosiale bakgrunnen barna kommer fra, har avgjørende betydning for barnas språkutvikling. - Hanne Gram Simonsen,
språkprofessor. (...)

(Anm: Effekten av tospråklighet kan være overdrevet. (vg.no 11.12.2014).)

(Anm: The benefits of a bilingual brain - Mia Nacamulli. (ed.ted.com).)

(Anm: Redrawing language map of brain (medicalnewstoday.com 25.6.2015).)

(Anm: Language juggling rewires bilingual brain. (medicalnewstoday.com 15.2.2016).)

- EU-diskusjon om nett-studium

Røe Isaksen i EU-diskusjon om nett-studium
avisa-hordaland.no 25.11.2013
(NPK-NTB): Store, opne nettkurs gir fleire høve til å ta utdanning, men betyr ikkje automatisk ei betre utdanning, seier kunnskapsministeren i diskusjon med EU-kollegaer.

EU har diskusjonar om korleis utdanninga kan gjerast meir open og digitalisert, og måndag var kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) invitert til Brussel for å diskutere dei såkalla MOOC-ane: store nettkurs som gratistilbod ved universiteta og høgskulane, gjerne for fleire tusen studentar.

– Det gjer det mogleg å gi fleire utdanning. Vi ser på korleis dei norske universiteta og høgskulane kan bruke dette. Om vi burde utvikle norske digitaliserte kurs eller kople oss på dei som allereie finst, seier Røe Isaksen. (...)

Fakta om MOOC
* Engelsk forkorting for «massive open online course», altså «ope massenettkurs».
* Studieplassane er ikkje avgrensa av talet på lærarar, og studentane kan derfor vere tusenvis.
* Studentane deltar i nettoverførte førelesingar, gruppediskusjonar, pensumlesing, oppgåveskriving og løysing av fleirvalsoppgåver på nettet.
* Kursa er gratis og utan formelle opptakskrav, men lærestadene kan ta seg betalt for å gi studiepoeng eller kursbevis for fullførte kurs.*
* Fenomenet og omgrepet braut gjennom i 2011, da Stanford-universitetet i USA la ut tre kurs i informatikk, som fekk 100.000 nettstudentar kvar.
* Sidan kursa er gratis og studentane ofte tar dei på fritida, har studentane færre insentiv til å fullføre, og fråfallsdelen er ofte svært stor, ofte over 90 prosent.

(Kjelde: Wikipedia) (©NPK)

(Anm: Scheiẞe, her gikk det galt, Røe Isaksen. Ble satt på plass av Trond Giske etter tysk-blemme. (…) Torbjørn Røe Isaksen legger seg helt flat når TV 2 konfronterer ham med blemmen. (tv2nyhetene.no 6.5.2015).)

- Pengebekymringer frarøver deg 13 IQ-poeng

Bør ha råd til å studere
Ola Magnussen Rydje leder, Norsk studentorganisasjon
aftenposten.no 12.9.2013
Studentøkonomi. Romantiseringen av studentens vanskelige økonomiske hverdag har aldri vært mer provoserende. (...)

(Anm: Pengebekymringer frarøver dig 13 IQ-point (videnskab.dk 4.9.2013).)

- Studentene blir hengende etter (- boligprisene skyter i været (...) støtten til studenter er uendret)

Studenter må jobbe mye mer enn for 20 år siden
aftenposten.no 8.9.2013
– Man må slutte å romantisere studenters dårlige økonomi, sier Norsk studentorganisasjon. På 20 år har studielånet økt med 65 prosent. Men de fleste utgifter
studenter har, er økt mye mer.

– Realiteten er ganske trist. Studentene har en vanvittig utfordrende økonomisk hverdag, sier leder Olav Rydje i Norsk studentorganisasjon. (…)

Studentene blir hengende etter
aftenposten.no 29.4.2012
Velstanden i Norge øker, og boligprisene skyter i været. Men støtten til studenter er uendret. Utviklingen gjør at flere blir avhengig av hjelp hjemmefra.

De siste ti årene har snittlønnen for heltidsansatte i Norge økt fra 327 000 til 453 000 kroner. Studiestøtten har gått fra 80 000 til 90 800 kroner.

Tallene innebærer at studentene har fått 13,5 prosent mer å rutte med, mens de som jobber, kan vise til en lønnsvekst på 38,6 prosent i samme periode.

– Det betyr at studentene mister kjøpekraft. Særlig på boligmarkedet – leieprisene i Oslo økte med 8,2 prosent i fjor, sier nestleder Anne Marit Ringvold i Norsk studentorganisasjon (NSO). (...)

- Kan fanges opp av helsetjenesten

Kan fanges opp av helsetjenesten
Allmennlege, PhD-stipendiat, UiO - Elin Olaug Rosvold - professor dr. med, UiO - Ole Rikard Haavet - førsteamanuensis, dr. med, UiO
aftenposten.no 5.10.2013
Sårbar ungdom. Dårlig helse kan påvirke evnen til å klare seg gjennom 12 års skolegang.

Å redusere andelen ungdom som faller ut av den videregående skolen har vært et satsingsområde for den rødgrønne regjeringen. De har ikke lykkes. Fremdeles faller 30 prosent av alle unge fra. Utdanning er en nøkkelfaktor for fremtidig yrkesdeltagelse, god helse og et godt liv, og en stor andel av dem som står uten vitnemål fra videregående skole, havner på langvarige trygdeytelser i voksen alder.

Identifisere unge i risikosonen Dårlig helse er en faktor som kan påvirke evnen til å mestre det som skal til for å klare seg gjennom 12 års skolegang. Fastleger og helsesøstre er i en posisjon der de treffer mange ungdommer. Allmennlegetjenesten, skolehelsetjenesten og helsestasjoner er alle lavterskeltilbud som har et potensial til å identifisere unge i risikosonen og tilby hjelp til de som trenger det. (…)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Studenter som trener gjør det bedre faglig. (…) Universitetsstudenter som deltar i ulike former for idrettsaktiviteter underveis i sin akademiske karriere, får i gjennomsnitt ni prosent bedre resultater enn de som ikke er fysisk aktive, viser ny forskning fra universitetet Carlos III i Madrid (UC3M), skriver Science Daily. (…) Professor i fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, synes ikke det er overraskende at de som trener regelmessig også får bedre akademiske resultater. (vg.no 9.4.2016).)

(Anm: Mental, physical exercises produce distinct brain benefits. The study, published in Frontiers in Human Neuroscience, found that healthy adults who participated in cognitive training demonstrated positive changes in executive brain function as well as a 7.9 percent increase in global brain flow compared to study counterparts who participated in an aerobic exercise program. (medicalxpress..com 18.7.2016).)

(Anm: Fysisk aktivitet i mattetimen ga bedre resultater. En ny studie fra Nederland konkluderer med at fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på læring, også i matte- og språkundervisning. BETYDELIG FORSKJELL: Forskere mener barn enklere lærer språk og matematikk hvis det benyttes fysisk aktivitet i undervisningen. (…) Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Pediatrics, har sett på hvordan man kan benytte fysisk aktivitet som læringsmetode i teoretiske fag, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI).  (vg.no 11.4.2016).)

(Anm: Enige forskere: Alle børn bør få pulsen op dagligt. Børn husker bedre, bliver sundere, og de får mere ud af skolen, når de får pulsen op dagligt. Nu slår enige forskere fast, at fysisk aktivitet bør være en fast del af ethvert barns hverdag. (…) Motion øger børns evne til at forstå og huske de ting, de lærer i skolen, fastslår forskerne i et statement netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift British Journal of Sports Medicine (BJSM). (videnskab.dk 28.6.2016).)

- Klart det er viktig med klart språk!

Klart det er viktig med klart språk!
aftenposten.no 27.5.2011
Lei av håpløst byråkratspråk i posten? Nå skal det bli lettere å pløye seg gjennom brev fra det offentlige.

Hvorfor skrive «Manglende rapportering av periodisk kjøretøykontroll» når det kan skrives så enkelt som «Har du glemt EU-kontrollen?». Og – hvem skulle tro at «parsell» betyr «veistrekning»? Eller at «mengdetrening » er det samme som «øvelseskjøring »?

Statens vegvesen har over 30 millioner visninger på nettet hvert år, og enten du har førerkort, bil, tar trafikalt grunnkurs eller bor ved en vei, tilhører du den halvparten av
nordmenn som vil motta brev med viktig informasjon fra dem. Situasjonen i dag er at store deler av brukerne ender opp med å bli avskiltet fordi de ikke følger opp brevene.

Et lys har gått opp for Statens vegvesen: Språket de bruker, er rett og slett for vanskelig. Det er på tide å kaste de formelle, byråkratiske formuleringene på dør. (...)

Men arbeidet er ikke bare viktig for enkeltpersoner. Når folk ringer og sender returskjemaer fordi de ikke forstår det som står, koster det staten enormt med tid og penger. Faktisk er det anslått at Norge kan spare 300 millioner kroner i året på å gjøre språket enklere. En av etatene som har vist til gode resultater i etterkant av klarspråkarbeidet, er Statens lånekasse. På fem år har antall telefonhenvendelser gått ned med rundt en million, og i 2009 mottok de Klarspråkprisen, som i fjor gikk til Utlendingsdirektoratet. Så gjenstår det å se da, om Statens vegvesen klarer å utmerke seg før årets kåring. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Har fått syv millioner til å forske på homoerotiske dikt. Invitert til statsministerens toppmøte. (dn.no 23.2.2015).)

- Norsklærer hjalp kommunen med klarspråk

Norsklærer hjalp kommunen med klarspråk
kommunal-rapport.no 12.11.2013
Fet kommune har laget en kort veileder som skal hjelpe de ansatte til å skrive klarere språk. Kommunikasjonsrådgiver Gro Børrud har latt seg inspirere av flere av statens seminarer om klarspråk.

Norsk språkråd har bidratt mye for å gjøre språket i staten klare. Brosjyren «Språksjekken» er blant fruktene etter innsatsen av språkrådets klarspråk-prosjekt i staten.

Fire kommunale prosjekter har nå hentet inspirasjon fra prosjektet, og siden delt sine erfaringer i Språkrådets artikkelbase. Den inneholder artikler med erfaringer fra over 70 slike prosjekter i (...)

(Anm: Språkrådets samleside over artikler om klarspråk-erfaringer (sprakrad.no).)

(Anm: Professor Vinje bruker rødblyanten: Språkfeil i annonse fra Språkrådet. En språkfeil har sneket seg inn i utlysningsteksten for den ledige stillingen som direktør i Språkrådet. (aftenposten.no 11.5.2015).).

- Skal være klart og forståelig

Språkrådet sjekker språket i staten
dn.no 1.7.2012
Språkrådet vil vite mer om språkarbeidet i staten og sendte nylig ut en undersøkelse til statsansatte.

- Vi har jobbet med språk i staten i mange år. For å finne ut hvor stor vekt de statlige organer nå legger på språkarbeid og hvordan vi kan hjelpe dem fremover, sender vi ut denne spørreundersøkelsen, sier rådgiver Margrethe Kvarenes i Språkrådet til NTB.

Undersøkelsen er sendt alle toppledere i staten og alle statlige postmottak med oppfordring om å sende den videre til alle ansatte.

I tillegg til holdinger til språkarbeid, ønsker Språkrådet å kartlegge hvordan statsansatte arbeider med språket i tekstene sine, hvilke hjelpemidler de bruker når de skriver og hva de mener om språket i tekstene deres arbeidsplass sender ut.

- Skal være klart og forståelig
Kvaernes sier at Språkrådet ikke har sendt ut undersøkelsen fordi de nødvendigvis mener det står dårlig til med språket i statlige organer.

- Det er ikke utgangspunktet vårt. Mange store statlige organer er i gang med språkforbedring, og jobber for at språket i staten skal være klart og forståelig for alle. Vi trenger å vite hvordan vi kan hjelpe dem videre og også hjelpe andre i gang, sier Kvarenes.

Resultatene av undersøkelsen skal offentliggjøres på språkdagen 13. november. (...)

(Anm: Språk. Farlige ord. Vi har alle et felles ansvar for ikke å velge ord som beveger våre sinn mot mer hatefulle fiendebilder. Per Fugelli professor emeritus (aftenposten.no 6.3.2015).)

- 2,3 millioner nye norske ord (- Krig og kriser gir nye ord)

Krig og kriser gir nye ord
aftenposten.no 25.12.2014
Språk: De viktigste nye ordene i norsk beskriver krig, terror, sykdom, svindel og pengetrøbbel. Det er slikt mediene er opptatt av.

Språkrådet har kåret «fremmedkriger» til årets ord i 2014. Da denne kåringen startet i 2008, ble «finanskrise» årets ord. I 2009 valgte Språkrådet «svineinfluensa», i årene deretter «askefast», «rosetog» og «å nave». Årets ord i 2013 var «sakte-TV».

Ikke lystelig lesning. Bortsett fra «sakte-TV», handler alle ordene om ulike former for krise. (…)

2,3 millioner nye norske ord
nettavisen.no 25.9.2011
Men bare et fåtall av disse er kvalifiserte til oppføring i ordboka.

At journalister er kreative språkbrukere, er Norsk Aviskorpus sitt materiale et synlig bevis på.

Siden 1998 er det registrert hele 2,3 millioner nye norske ord – og det bare fra et utvalg nettaviser.

Hver eneste dag dukker det i snitt opp mellom 1000 og 1500 nye ord. Ord som er dukket opp denne helgen er for eksempel «preferanselapp», «listeløsning», «grisepistol», « tidsfella» og «spinsene». Sistnevnte ord ble brukt i en rekke aviser da en norsk student vant over 92 millioner kroner i nettspill.

Siler ut ord
Norsk Aviskorpus i Bergen har utviklet et system som automatisk laster tekster fra 24 nettaviser. Alle ordene i tekstene settes så opp mot allerede eksisterende ord, for deretter å sorteres ut. Eksisterende ord blir forkastet, og nye ord og ordsammensetninger blir lagt til i databasen.

- Enhver ordform som ikke forekommer i denne eksisterende ordlisten vil da bli betraktet som et nyord i teknisk forstand, sier språkforsker ved Handelshøyskolen i Bergen og prosjektleder Gisle Andersen til Nettavisen. (...)

ORD SOM ER AKTUELLE FOR ORDBOKA:

Velferdsfelle - Rosablogger - Papirløs - Adrenalinsk - Bærekraftbarometer - Småsuv - Mikroblogging - Gjeldsrullering - Poke - Pappaperm - Fedrekvote - Elbil - Basehopper - Beltestrammer - Betalingsterminal - Bloddopet - Blodtestet - Bokbad - Briefet - Fistet - Flytoget - Dataserver - Dyssosial - Hacker - Groupie - Guard - Foodprosessor - Galleristen - Halalkjøtt - Harryfaktor - Helseregioner - Innsideposisjon - Innsynsloven - Iøyenfallende - Kvalikkamper - Lagbygging - Listening - Much - Nettsalg - Nettsvindel - Once - Oppmot - Oversolgt Plommetomater - Pratekanaler - Promotering - KILDE: Språkforsker Gisle Andersen (...)

(Anm: Norsk Folkehjelp betalte «Årets mammablogger» for lurekampanje: - Jeg fikk beskjed om at dette er godkjent av Forbrukerombudet. De norske bloggerne skulle kjøre kampanje for Norsk Folkehjelp i to dager uten reklamemerking. (…) Det første innlegget var imidlertid ikke merket som reklame, og opplyste ikke at bloggeren hadde fått betalt 30 000 kroner for å være med på kampanjen. (dagbladet.no 2.11.2015).)

- 5 tips om e-post

5 tips om e-post
ukeavisenledelse.no 11.2.2014
Skriv slik at folk får lyst til å lese. (...)

Arruda viser til at e-post ikke er rett kanal hvis oppgaven krever dialog og samhandling. Da er telefon, videochat eller et kort personlig møte mer effektivt.E-post er heller ikke førstevalget hvis raskt skal ha svar på noe. Da fungerer tekstmeldinger eller en kort telefonsamtale bedre. Hvis temaet for kommunikasjonen er privat, konfidensielt eller sensitivt på andre måter, vil et personlig møte være det beste.

Til de andre situasjonene, hvor e-post er den beste kanalen, har Arruda en rekke råd og vink. Dette er fem av dem:

Skriv korte beskjeder, i sin helhet, i emnefeltet
Da kan mottageren raskt lese beskjeden.

Gjør det lett
Fortell mottagerne hva du ønsker og når du må ha tilbakemelding. Legg ved alle kontaktdata i signaturen din.

Bruk punktlister og nummerering
Punkter gjør tekst klarere og enklere å lese. Hvis det er et poeng at punktene har kronologisk rekkefølge, bruk nummerering istedenfor punkter.

Oppdater emnefeltet
Henter du opp en gammel e-post og svarer på den når du sende en beskjed om noe helt annet? Husk å oppdatere emnefeltet. Emnefeltet bør handle om det faktiske innholde i den nye beskjeden, og ikke peke tilbake til en tidligere samtale om et annet emne.

Sterke følelser? Vent
Ikke send e-post på direkten når du er følelsesmessig oppbrakt. Skriv det du vil si i et word-dokument, og la beskjeden ligge der en stund mens du gjør noe annet. Les utkastet om igjen før du bestemmer deg for om du skal sende den slik den er. (...)

(Anm: Tausheten knuger forretningslivet. Ubesvarte e-poster er til å bli gal av. Her er min løsning på den irriterende tausheten. Kommentar Lucy Kellaway kommentator i Financial Times  (aftenposten.no 9.2.2015).)

- Slik husker du allmennkunnskap

Slik husker du allmennkunnskap
oby.no 22.10.2013
Bruk noen minutter på denne videoen fra Oddbjørn By. Etterpå sitter du igjen med nyttig allmennkunnskap. Det er nok å se den første halvdelen. (...)

Svensk mester i hukommelse i år og i fjor, Jonas von Essen, anbefaler Memo-boka. Her gjør han triks på svensk radio, og snakker om Memo: (...)

- Vi fant ut at over 60 prosent av innsatte i amerikanske fengsler har lærevansker

Skulle lage fengselsdokumentar
aftenposten.no 22.6.2013
James Gandolfini ville belyse lærevansker blant fanger i USA.

James Gandolfini skulle lage en dokumentar om et voksende problem i USA: Landets fengsler befolkes av folk med lærevansker.

Skuespilleren, som onsdag døde av hjerteinfarkt i Italia, hadde et nytt samarbeid med regissøren Jon Alpert på gang. Alpert har tidligere regissert to filmer om skadede amerikanske krigsveteraner i samarbeid med Gandolfini.

– James mente at dersom folk med lærevansker får muligheten, så vil de skaffe seg en utdannelse og få til noe med livene sine. Det var denne dokumentaren vi skulle lage. Vi fant ut at over 60 prosent av innsatte i amerikanske fengsler har lærevansker. Dette ville vi gå sammen om å få landet til å forstå. (NTB)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Forskningens plass

Forskningens plass
morgenbladet.no 13.6.2013
Da Stortinget diskuterte forskningsmeldingen, var næringspolitikere fraværende. Kanskje er ikke forskning så viktig for verdiskapingen likevel.

Stortinget diskutere mandag regjeringens forskningsmelding – skjønt det var forskningspolitikerne på Stortinget som diskuterte. Stortingsrepresentanter med ansvar for andre fagområder holdt seg stort sett på kontorene sine, eller de var i andre møter.

Slik er det med nesten alle diskusjoner i Stortinget. Det er bare fagpolitikerne som deltar. I diskusjonen om forskningsmeldingen skulle man tro det var annerledes, fordi samtlige politikere hevder at forskning er viktig for så mange andre sektorer. Den er ifølge et samlet storting «en forutsetning og et virkemiddel for å møte de globale utfordringene, for å videreutvikle velferdssamfunnet, for å møte klimakrisen og for å legge grunnlaget for morgendagens verdiskaping».

Koblingen mellom forskning og verdiskaping er vanlig når politikerne snakker. I diskusjonen om hva vi skal leve av etter oljen, svarer politikere fra alle partier at vi skal ha en så god og omfattende forskning nå at den skal legge grunnlaget for nye tjenester og varer og smarte arbeidsplasser i fremtiden. (...)

(Anm: Hvor ble det av grunnforskningen? (morgenbladet.no 26.5.2013).)

- Forsker, bli sosial!

Forsker, bli sosial!
Audun Farbrot fagsjef forskningskommunikasjon, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 6.6.2013
Skal forskere bruke tid på sosiale medier? Her er 15 grunner til at det kan være verdt det.

Forskere flest er ikke til stede i sosiale medier, selv om forskning er tema for mange av samtalene som foregår der. Selvfølgelig må du bruke din kostbare tid for å kommunisere forskning og kunnskap i denne mediekanalen.

Det finnes ikke snarveier til suksess og stort publikum. Hva kan du få igjen for å bruke tid på denne formen for kommunikasjon? Her er 15 grunner for forskere og andre kunnskapsarbeidere til å bruke tid i sosiale medier:

1. Bli "berømt" på ditt fagfelt. Stadig flere bruker Internett når de skal finne frem til kunnskap om et bestemt emne. Hva vil de finne om de søker på et av dine ekspertområder?
2. Løfte frem fagfeltet ditt. Ulike fagområder må konkurrere om begrensede ressurser. Løft frem fagfeltet ditt gjennom en god tilstedeværelse i sosiale medier.
3. Stort, potensielt publikum. Gjennom sosiale medier kan du nå et stort, potensielt publikum på tvers av landegrenser. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik slurver forskere med statistikk. (forskning.no 10.2.2019).)

- Skadelig medisinering i psykiatrien.

(Anm: Skadelig medisinering i psykiatrien. (…) Du skal ikke gjøre skade, er et sentralt prinsipp i legers yrkesutøvelse. Dette prinsippet brytes ved en skadelig medisineringspraksis i dagens psykiatri. Medikamentfri behandling gjør det mulig å velge bort slik praksis. (aftenposten.no 16.1.2017).)

– Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (- Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner.)

(Anm: – Psykiatrien bør også si unnskyld, sier Kim Friele. (…) Friele har erfaring med homofile som ble lobotomert, og mistet sine kreative evner. (…) Nå som politiet har gått i bresjen med å si unnskyld bør også psykiatrien gjør det samme, slår hun fast. (…) Det var ikke før i år 2000 Sosialdepartementet fjernet homofili som en diagnose. (nrk.no 14.6.2019).)

- Hvordan stenge menneskelig bias (skjevehet) ute fra kunstig intelligens (AI).)

(Anm: Hvordan stenge menneskelig bias ute fra kunstig intelligens (AI). (- How to keep human bias out of AI.) (ted.com - TEDxWarwick | March 2018).)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: - Kan vi stole på forskning? (…) - Big Data må følges av Big Theory. (…) - Gir «big data» bedre beslutninger? (dagensmedisin.no 28.10.2013).)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen.) (- Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær.)

- Forskere avviser påstander om single "depresjonsgener". (- Scientists quash claims about single 'depression genes' (...) Ved bruk av data fra hundretusenvis av mennesker viste de at innflytelsen de 18 kandidatgenene hadde på depresjon ikke var sterkere enn genene de kunne plukke ut tilfeldig (...) For eksempel er en av de 18 "historiske kandidatdepresjongenene" SLC6A4, som koder for et protein som har å gjøre med transport og resirkulering av serotonin i hjernen. (...) For ca. 20 år siden antydet forskere at en bestemt, kortere variant av SLC6A4 kunne utsette mennesker for høyere risiko for depresjon, spesielt hvis de hadde opplevd traumer i barndommen (...) Dr. Keller forklarer at bevisene som forbinder kandidatgenene med depresjon ofte kommer fra studier der utvalgsstørrelsene er for små. Han sammenlikner det med Hans Christian Andersens historie om keiserens nye klær. (medicalnewstoday.com 4.4.20'19).)

(Anm: Kandidatgen. Et kandidatgen er en DNA-sekvens (et gen) i et kromosom, der med en vis sandsynlighed forårsager en sygdom. Genet kan være kandidat, fordi det findes i et bestemt kromosomområde, der er involveret i sygdommen, eller dets proteinprodukt mistænkes for at forårsage sygdommen. Kandidatgener er blevet brugt til at identificere genetiske risikofaktorer for at finde komplekse lidelser som f.eks. alkoholisme. (eupati.eu/da).)

- Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror.

(Anm: Ulf Sverdrup, direktør ved Norsk utenrikspolitisk institutt. Desinformasjon virker. Omfanget av desinformasjon er større enn mange tror. Spørsmålet er hvordan vi kan beskytte oss. (dn.no 22.1.2019).)

(Anm: Kultur for kritikk. Ja til tellekanter. Avstand til makten. Og 7 andre tips for en sterkere samfunnsforskning | Willy Pedersen, professor i sosiologi, Universitet i Oslo; Gunn Elisabeth Birkelund, professor i sosiologi, Universitet i Oslo. Våre to forskergrupper fikk topp score i den store evalueringen av norsk samfunnsforskning. (…) Komiteens begrep er «excellent».De konkluderer med at vi er «i den internasjonale forskningsfronten». (aftenposten.no 4.7.2018).)

- Mange børn har dårlig motorik

Mange børn har dårlig motorik
politiken.dk 7.1.2012
Dårlig motorik hos børn giver indlæringsvanskeligheder.

Hvert tredje barn har motoriske problemer, når det kommer i skole, viser en ny stor undersøgelse. (...)

Over en tredjedel har mindst et problem
Mere end 30 procent har mindst ét problem ved den motoriske undersøgelse, de kommer igennem, når de starter i skole. De har f.eks. vanskeligt ved at holde balancen, løbe gadedrengeløb, stå på ét ben og kaste eller gribe en bold.

»For flertallet er der heldigvis tale om banale småting. Men både sundhedsplejersker, forældre og pædagoger bør have mere fokus på de børn, som har motoriske vanskeligheder i 8-10-måneders alderen, for de har tilsyneladende øget risiko for at få flere motoriske problemer senere«, fastslår professor Bjørn Holstein fra Statens Institut for Folkesundhed ved Syddansk Universitet, som er en del af styregruppen bag databasen. (...)

- Fysisk aktivitet og skoleprestasjoner. (- Fysisk aktivitet i mattetimen ga bedre resultater.) (- Trening gir mening – også for hjernen.) (- Studenter som trener gjør det bedre faglig.)

Physical Activity and Performance at School (Fysisk aktivitet og skoleprestasjoner)
Arch Pediatr Adolesc Med. 2012;166(1):49-55 (January)
A Systematic Review of the Literature Including a Methodological Quality Assessment

Objective To describe the prospective relationship between physical activity and academic performance. (...)

Results We identified 10 observational and 4 intervention studies. The quality score of the studies ranged from 22% to 75%. Two studies were scored as high quality. Methodological quality scores were particularly low for the reliability and validity of the measurement instruments. Based on the results of the best-evidence synthesis, we found evidence of a significant longitudinal positive relationship between physical activity and academic performance.

Konklusjoner Deltakelse i fysisk aktivitet er positivt for skoleprestasjoner hos barn. Siden vi kun fant to høykvalitetsstudier er fremtidige høykvalitetsstudier nødvendig for å kunne bekrefte våre resultater. Disse studiene bør nøye undersøke dose-respons-forholdet mellom fysisk aktivitet og skoleresultater, samt forklarende mekanismer for denne relasjonen. (...) (Participation in physical activity is positively related to academic performance in children. Because we found only 2 high-quality studies, future high-quality studies are needed to confirm our findings. These studies should thoroughly examine the dose-response relationship between physical activity and academic performance as well as explanatory mechanisms for this relationship.)

- Trening etter teori kan få barn til å huske bedre.

(Anm: Trening etter teori kan få barn til å huske bedre. Barn kan huske bedre det de har lært hvis de tar seg en joggetur rett etterpå, mener danske forskere. (…) Hvis barna trener før undervisning viser studier at det kan gjøre dem mer mottagelig for læring. Men hvis de derimot trener rett etterpå kan forskere se en positiv effekt på hukommelsen. (nrk.no 17.6.2017).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Studenter som trener gjør det bedre faglig. (…) Universitetsstudenter som deltar i ulike former for idrettsaktiviteter underveis i sin akademiske karriere, får i gjennomsnitt ni prosent bedre resultater enn de som ikke er fysisk aktive, viser ny forskning fra universitetet Carlos III i Madrid (UC3M), skriver Science Daily. (…) Professor i fysisk aktivitet og helse ved Norges Idrettshøgskole, Jorunn Sundgot-Borgen, synes ikke det er overraskende at de som trener regelmessig også får bedre akademiske resultater. (vg.no 9.4.2016).)

(Anm: Mental, physical exercises produce distinct brain benefits. The study, published in Frontiers in Human Neuroscience, found that healthy adults who participated in cognitive training demonstrated positive changes in executive brain function as well as a 7.9 percent increase in global brain flow compared to study counterparts who participated in an aerobic exercise program. (medicalxpress..com 18.7.2016).)

(Anm: Fysisk aktivitet i mattetimen ga bedre resultater. En ny studie fra Nederland konkluderer med at fysisk aktivitet kan ha positiv effekt på læring, også i matte- og språkundervisning. BETYDELIG FORSKJELL: Forskere mener barn enklere lærer språk og matematikk hvis det benyttes fysisk aktivitet i undervisningen. (…) Studien, som nylig ble publisert i tidsskriftet Pediatrics, har sett på hvordan man kan benytte fysisk aktivitet som læringsmetode i teoretiske fag, skriver Norsk Helseinformatikk (NHI).  (vg.no 11.4.2016).)

(Anm: Enige forskere: Alle børn bør få pulsen op dagligt. Børn husker bedre, bliver sundere, og de får mere ud af skolen, når de får pulsen op dagligt. Nu slår enige forskere fast, at fysisk aktivitet bør være en fast del af ethvert barns hverdag. (…) Motion øger børns evne til at forstå og huske de ting, de lærer i skolen, fastslår forskerne i et statement netop publiceret i det videnskabelige tidsskrift British Journal of Sports Medicine (BJSM). (videnskab.dk 28.6.2016).)

Trening gir mening – også for hjernen
dn.no 31.5.2013
Regelmessig trening gjør også godt for hjernehelsen.

At fysisk aktivitet har betyding for kardiovaskulær risiko er godt dokumentert. Imidlertid er det flere studier som peker mot at fysisk aktivitet også har effekt på hjernens ulike funksjoner.

I en nylig publisert studie ønsket amerikanske forskere å studere om fysisk form hadde betyding for matematikk/leseferdigheter blant 11743 barne – og ungdomsskoleelever. I tillegg undersøkte man den selvstendige effekten av overvekt på skoleprestasjoner. Forskerne fant at elevenes kondisjon hadde signifikant betydning for skoleprestasjonene, mens det ikke ble påvist sammenheng med vektstatus. På grunn av at studien er en tverrsnittstudie er det ikke mulig å si noe om årsakssammenhenger, men resultatene gir støtte til påstanden «trening gjør deg smartere». (...)

(Anm: Evidence that Aerobic Fitness Is More Salient than Weight Status in Predicting Standardized Math and Reading Outcomes in Fourth- through Eighth-Grade Students. J Pediatr. 2013 Mar 1. pii: S0022-3476(13)00015-2. [Epub ahead of print].)

- Det er mange der ute som ser at de kan tjene en liten skattefri formue på våre unge studenter

Små krypinn til store penger
Ronny Ramberg - Linderud
aftenposten.no 16.8.2013
Gjennom flere år har Regjeringen oppfordret ungdommen til å stå på og søke seg til høyere utdannelse. Kravene for å komme inn på høyskoler og universiteter er blitt skyhøye, i et samfunn som langt på vei forventer at den enkelte skal lykkes. Det kreves enormt mye av elevene på videregående skole for å oppnå den rette poengsum for å nå sine mål og få studieplass i byer rundt omkring i Norge. At vi i ett av verdens rikeste land får gunstige studielån, der 40 prosent blir gjort om til stipend hvis studiet fullføres, høres jo riktig så bra ut.

Skattefrie formuer
Problemet kommer når studentene skal ut og finne bolig for de neste tre til fem årene. De som er tidligst ute, får de «rimeligste » hyblene gjennom studentsamskipnaden og hybelselskapene. Etternølerne, som teller flere tusen, må slåss om små krypinn som virkelig koster penger. Her er det snakk om rom fra åtte til tolv kvadratmeter med kostnader opp mot ti tusen kroner pr. måned, pluss strøm. Det er mange der ute som ser at de kan tjene en liten skattefri formue på våre unge studenter, og da rekker ikke studielånet engang til husleien!

Og til slutt er det faktisk tusenvis som står helt uten bolig. Hva med dem?

Skuffet over Regjeringen I skrivende stund sitter jeg på flyplassen med min sønn på vei til studier i Tromsø. Der er det 1900 som står helt uten hybel. Hva skal Regjeringen si til disse forventningsfulle ungdommene?

Mange må antagelig reise skuffet hjem igjen til et år uten mål og mening. Da er det vondt å vite at utenlandsstudenter blir prioritert vedrørende utdeling av studentboliger.

Er det ikke lov å være litt skuffet over Regjeringen? De er hele tiden flinke til å fortelle hva som skal gjøres i fremtiden, men hva med dem som lever i nåtiden?
Subsidier blir gitt ut i hytt og vær; kanskje Regjeringen kan gi subsidier til hotellene, slik at de som skal føre landet videre kan få fullført sine studier. (...)

- I Bergen leies hybler på ned til fem kvadratmeter ut for opp til 5500 kroner

- Forbrukerrådet: – Studenter må tenke sikkerhet når de velger bolig
ba.no 15.8.2013
(...) I Bergen leies hybler på ned til fem kvadratmeter ut for opp til 5500 kroner.

Det er knapt nok plass til å sove, likevel tar en del studenter til takke med et rom på fem, seks eller syv kvadrat. (...)

- Højt CO2-niveau i danske klasseværelser ødelægger indlæringen

Højt CO2-niveau i danske klasseværelser ødelægger indlæringen
ing.dk 16.4.2013
20 procent af de danske klasseværelser har så høje koncentrationer i CO2, at børnenes evne til at tage rationelle beslutninger ifølge ny forskning bliver forringet til et ‘dysfunktionelt niveau’.

Selv en lidt forhøjet CO2-koncentration får mennesker til at præstere ringere. Det viser et mindre amerikansk forsøg, hvis resultater blev offentliggjort i tidsskriftet Environmental Health Perspectives i december sidste år.

'Resultaterne er de første beviser for, at man bør overveje at betragte CO2 som en kilde til forurening af indeklimaet og ikke bare som en indikator for andre forureningskilder, der påvirker folk direkte,' skriver forskerne fra Department of Psychiatry and Behavioral Science, Upstate Medical University, State University of New York og Indoor Environment Department, Lawrence Berkeley National Laboratory i deres konklusion.

Selv om forskerne understreger, at forsøgets resultater bør efterprøves, før man drager vidtrækkende konsekvenser eksempelvis med krav til ventilationsraten i bygninger, kalder lektor Jørn Toftum fra DTU Byg resultaterne 'revolutionerende':

»Ingen havde forventet, at man ville se en effekt af CO2. Nu viser det sig, at det direkte påvirker vores kognitive evner. Det er direkte revolutionerende for vores område.« (...)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Rogaland fylkeskommune vedtok å innføre anonym retting ved alle videregående skoler i fylket

Utdanningsforbundet oppfordrer til sivil ulydighet
e24.no 1.4.2013
LÆRERNE VET BEST: Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet, mener lærerens skjønn ikke bør vike for politisk overstyring.

Politikere som pålegger lærere anonym retting av prøver, er ukloke. Det sier Utdanningsforbundets nestleder Steffen Handal, som råder lærere til å bryte påleggene hvis de mener det er til elevenes beste.

Utspillet kommer noen uker etter at opplæringsutvalget i Rogaland fylkeskommune vedtok å innføre anonym retting ved alle videregående skoler i fylket fra høsten av.

Bakgrunnen er et ønske om sikkerhet for rettferdig retting, at elevene skal vite at de får karakter satt kun etter kunnskapsnivå, ikke etter hvem de er eller hvilket forhold de har til læreren.

Les også: Frp vil fjerne mulig trynefaktor på videregående (...)

Steffen Handal er forbannet på politikere som han mener overstyrer fagpersoners rett til å utøve sin profesjon etter skjønn.

- Politikere må gjerne diskutere og forbedre utdanningsloven, men de har ikke noe med å blande seg inn i hvordan lærere gjør jobben sin innenfor lovens rammer. Der vet lærerne best. Å detaljstyre hvordan lærere skal utføre arbeidet sitt er like galt som at en politiker går inn på legekontoret og sier til legen hvordan han skal behandle pasienter, sier Utdanningsforbundets nestleder til NTB.

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Frp vil gi penger til flinke elever. Fremskrittspartiet foreslår at elever som klarer videregående på to år, bør premieres. (sol.no 7.8.2015).)

- Avslører juks på 1 av 5 CV-er

Slik prøvde de å jukse seg til jobb
aftenposten.no 28.4.2013
Én av fem søker jobb med CV eller vitnemål som inneholder grove feil. I halvparten av tilfellene er feilene så alvorlige at arbeidsgiver ikke vil ansette dem.

På CV-en sto det at han hadde en mastergrad i management. En telefon til universitetet avslørte at han i løpet av en toårsperiode kun hadde tatt to fag av et omfattende masterprogram.

– Dette er ikke et unikt tilfelle. Oppsiktsvekkende mange tas i så mange unøyaktigheter og feil at de forsvinner ut av søknadsbunken, sier Hans Erling Stausland, daglig leder i Semac.

Selskapet gjennomfører bakgrunnssjekk før ansettelser for 350 kunder. De siste tre årene har Stausland og kollegene hans avslørt dokumentforfalskninger, falske identiteter og jobbsøkere som lyver på seg ansvar eller trikser vekk tidligere arbeidsgivere fra CV-en. (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Amerikanske lærere anklaget for juks med testing av elevers ferdigheter

Amerikanske lærere anklaget for juks med testing av elevers ferdigheter
aftenposten.no 31.1.2013
35 amerikanske skoleinspektører og lærere ble før påskehelgen stilt for retten anklaget for å ha jukset med skoletester.

En av de største skolepolitiske skandalene i USA de siste årene nådde fredag en viktig målstrek: 35 lærere og skoleinspektører i delstaten Georgia ble fredag siktet for organisert svindel, falske forklaringer og påvirkning av vitner i Fulton County Grand Jury i hovedstaden Atlanta.

New York Times skriver at hovedtiltalte, tidligere skoleinspektør Beverly L. Hall i Atlanta, kan risikere inntil 45 år i fengsel. (...)

- Skjønner mindre og leser dårligere på skjerm

Skjønner mindre og leser dårligere på skjerm
vg.no 12.3.2013
BEST PÅ PAPIR: Studier viser at en leser en tekst på papir, så får du en dypere og mer varig forståelse av innholdet.

Å holde arkene i hånda kan gi en bedre forståelse av teksten.

(Anm: Reading linear texts on paper versus computer screen: Effects on reading comprehension. International Journal of Educational Research 2013;58:61-68 (January).)

- Sinke i språkhjelpemidler

Sinke i språkhjelpemidler
nrk.no 27.9.2011
Tale-til-tekst teknologi og annen språkteknologi er lite tilgjengelig i Norge.

Norge henger etter i utvikling av språktekniske hjelpemidler som hadde gjort hverdagen lettere for mange i samfunnet, ifølge en ny rapport. (...)

Det er forskergruppen META-NORD ved Universitetet i Bergen (UiB), som står for kartleggingen, der status for språkteknologi i Norge er undersøkt.

Veien fram til full inkludering av norsk i det moderne, digitale informasjonssamfunnet er fortsatt lang, påpeker de. (...)

- Lærer mattepensum på åtte timer (- Skaperne bak den suksessfulle matematikk-appen lager nytt spill)

Lærer mattepensum på åtte timer
aftenposten.no 6.5.2013
Appen Dragonbox har høstet åtte priser fra hele verden. Nå lanseres oppfølgeren Dragonbox 12 +. Målet er å lære elevene mesteparten av mattepensum på ungdomskolen i løpet av bare åtte timer.

Wiktoria Marek (16) og Karsten Ditlev-Simonsen (17) synes Dragonbox er mye morsommere enn vanlig undervisning. Tidligere mattelærer og IT-gründer Jean-Baptiste Huynh har laget en app som vekker oppsikt verden over.

Leker seg gjennom mattepensum

Er det mulig å forstå over halvparten av ungdomsskolens mattepensum på åtte timer? Det tror utviklerne av mattespillet Dragonbox. Responsen fra elevene tyder på at de har et eksepsjonelt verktøy for å lære skolens kanskje vanskeligste fag.

Skaperne bak den suksessfulle matematikk-appen lager nytt spill
innodesign.no 28.4.2013
DragonBox er et revolusjonerende mattespill som hele fire ganger er kåret til verdens beste undervisningsspill. Nå kommer oppfølgeren; DragonBox Algebra 12+.

WeWantToKnow, selskapet bak verdens beste mattespill DragonBox, lanserer et nytt læringsverktøy som er tilpasset bruk i skolen og for eldre elever.

”Jeg jobbet som mattelærer i fem år. Alle elevene hadde hver sin PC, men det var umulig å finne innhold som gjorde det interessant å bruke PC i undervisningen”, sier Jean-Baptiste Huynh, grunder og daglig leder i WeWantToKnow. ”Da vi i fjor lanserte DragonBox valgte vi å fokusere på foreldre som ønsket at deres barn skulle lære matematikk. Mottakelsen var overveldende – men ikke bare fra foreldre – det var veldig mange lærere som ønsket å ta i bruk DragonBox i undervisningen. (...)

(Anm: Mathematics fast, easy and fun (wewanttoknow.com).)

- Pensjonert matematiker rystet over dagens mattekunnskaper blant studenter

Pensjonert matematiker rystet over dagens mattekunnskaper blant studenter
tv2nyhetene.no 22.8.2013
Pensjonert matematiker Birger Paulsen ser mørkt på utviklingen i mattekunnskapene blant norske studenter.

I 1984 klarte nesten 80 prosent av studentene en pensumoppgave fra ungdomsskolen som de ble testet i. I 2011 hadde tallet sunket til 35 prosent.

Klarer du denne matteoppgaven uten kalkulator?

«På Dahl skole er det 135 jenter og 115 gutter. Hvor mange prosent av elevene er jenter?»

Svaret finner du nederst i artikkelen.

Fra 80 til 35 prosent
Det har gått 50 år siden Birger Paulsen begynte som mattelærer i grunnskolen. Den nå pensjonerte matematikeren rister på hodet når han ser hvor drastisk mattekunnskapene i skolen har sunket i løpet hans karrieretid.

Siden 1984 har Paulsen som en av flere i Norsk matematikkråd testet 7000 førsteårsstudenter annethvert år med en standardprøve med grunnskolematte.

Da var andelen riktige svar i snitt rundt 80 prosent. I dag har resultatet falt til 35 prosent.

– Nivået er for å si det veldig enkelt, lavt. Spesielt om man ser dette i forhold til hva som var nivået på 60-70-tallet, og du må se det i forhold til hva som har vært før, Paulsen.

Han beskriver dagens mattekunnskaper på følgene måte: (...)

- Utdanner barn til uføretrygd

- Utdanner barn til uføretrygd
Wenche Fuglehaug
aftenposten.no 3.3.2013
- Barn og unge med språkvansker utdannes til uføretrygd og psykisk kollaps, sier spesialpedagog Guro Bergseth.

- Mange barn og ungdommer får oppveksten ødelagt på grunn av språkvansker. Barnehager og skoler forsømmer ungene som ofte får stempel som tapere, både faglig og sosialt, fortsetter Bergseth.

Hun er spesialpedagog og rådgiver i GKB-Foreldrehjelpen, og var i syv år leder for Foreldreforeningen for barn med språkvansker.

En kartlegging har vist at hvert tiende barn i Norge har språkvansker, 5 til 7 prosent av dem har spesifikke språkvansker, som trolig aldri vil forsvinne, men med riktig tilrettelegging og opplæring trenger ikke konsekvensene bli så alt for store. Det tilsvarer rundt en- to elever i hver skoleklasse.

- Det jobbes svært bra de fleste steder, men samtidig vet vi at det er store forskjeller på innhold og kvalitet i tilbudet til de yngste, sier statssekretær i Kunnskapsdepartementet Elisabet Dahle (SV). Hun vil ikke bidra til at foreldre til barn i barnehagealder skal uroe seg. (...)

- Hvordam mattebekymringer negativt påvirker hjernen

Matematikk kan gjøre fysisk vondt
nrk.no 11.11.2012
Det er ikke selve oppgaveløsingen som er verst, men forventningene om den.

Føler du deg allergisk mot ligninger og sannsynlighetsregning? Du er ikke alene. En ny rapport viser at matematikk kan fremkalle fysisk smerte.

Matematikkangst er et reelt problem for mange mennesker.

Så reelt at det allerede i 1972 ble utvikla en skala for å definere folks grad av angst for regnestykker - Short Math Anxiety Rating-Scale (SMARS).

Ian Lyon og Sian Bellock, psykologer ved University of Chicago, plukka ut 28 personer - den ene halvparten lå lavt på SMARS-skalaen, den andre halparten lå høyt - for å undersøke om tall kan føre til fysisk smerte. (...)

(Anm: When Math Hurts: Math Anxiety Predicts Pain Network Activation in Anticipation of Doing Math. PLoS ONE 2012;7(10): e48076.)

High Anxiety: How Worrying About Math Hurts Your Brain (Høyt angstnivå: Hvordan bekymringer over matematikk negativt påvirker hjernen)
healthland.time.com 8.11.2012 (Time)
Does math make you anxious? The latest research shows that even the thought of arithmetic can trigger a physical reaction that looks a lot like pain in the brain.

If you consider yourself mathematically challenged — meaning you break a sweat every time you have to solve a math problem or calculate the tip at dinner — then what you are feeling may be more than just embarrassment.

According to a study conducted by Ian M. Lyons and Sian L. Beilock, psychology professors at the University of Chicago, math anxiety may be much more than a psychological aversion to numbers. Many math-phobics go out of their way to avoid math-related tasks or thinking about math problems, and this reaction led the scientists to wonder whether something more than dislike was involved. And math phobia made a useful study target since people who find math challenging have no shame in talking about their fears. “You often don’t hear people walking around bragging about how they can’t read,” says Beilock. (...)

(Anm: When Math Hurts: Math Anxiety Predicts Pain Network Activation in Anticipation of Doing Math. PLoS ONE 2012;7(10): e48076.)

Lager intensivkurs i matte
aftenposten.no 31.10.2012
Kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV) setter nå inn flere strakstiltak for å redde mattekunnskapene. (…)

I et brev kunnskapsministeren i går sendte til universiteter og høyskoler i Norge, kaller hun matematikknivået hos lærerstudentene «urovekkende lavt.»

Nå kaller hun inn Matematikksenteret, dekaner og fagmiljøene ved lærerutdanningene og studentene til et krisemøte der flere strakstiltak vil bli diskutert. (…)

Stryk i været
Som Aftenposten skrev i går har strykprosenten på grunnskolelærerstudiet skutt i været. Da Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA), som har landets største lærerutdanning, i vår holdt matteeksamen, strøk hele 47 prosent av studentene. Det er 25 prosent høyere enn året før. (…)

- Kan komputere erstatte lærere?

Can Computers Replace Teachers? (Kan komputere erstatte lærere?)
ideas.time.com 26.1.2012
Until we figure out how to best use technology in the classroom, the bells and whistles are often a distraction

Steve Jobs didn’t think that technology alone could fix what ails American education. It’s worth remembering that in the wake of last week’s breathless coverage of Apple’s new iBooks platform, which the company promises will radically change how students use and experience textbooks. Under Apple’s plan, companies and individuals will be able to self-publish textbooks, ideally creating a wider array of content. Students will be able to download and use these books on their iPad much like they would use a regular textbook — including highlighting passages, making notes and pulling out passages or chapters that are especially important to them. Apple says it also plans to cap the price of textbooks available through iBooks at $14.99, a significant departure from the price of many textbooks now.

(MORE: School of Thought: 12 Education Activists for 2012) (...)

- Knekker lesekoden med PC-en

Forsker: Håndskrift skaper skoletapere
vg.no 24.10.2011
(VG Nett) Forsker og tidligere førsteamanuensis Arne Trageton mener ingen barn vil lære håndskrift om ti år.

- Hvorfor skulle de det? De blir flinkere til å lese og skrive av å bruke PC, så hvorfor skal de kaste bort tiden på å lære håndskrift, sier han til VG Nett.

Den pensjonerte forskeren reiser nå rundt og holder kurs i PC-bruk på skoler og i barnehager. Han har tidligere gjort forskning på området som viser at barn lærer seg å lese og skrive raskere og bedre dersom de bruker PC i stedet for lesebøker helt fra begynnelsen av. (...)

Øyestyring gir Brage et språk
nrk.no 19.10.2011
Brage bruker øyestyrt kommunikasjon. Her er på Kleppe skole, der han går i 2. klasse. Når Brage flytter blikket mellom symboler, tall eller bokstaver, fanger kameraer refleksjoner av infrarødt lys, og finner ut hvor han har pupillene. Tale genereres når Brage vil si det han ser på.

Brage snakker ved hjelp av øynene. Et språkverktøy har endret mye i livet hans. – Å satse på språkteknologi kan gi store gevinster både for den enkelte og samfunnet, sier forsker. (...)

(Anm: – Se, pappa er robot. ALS-syke Are har kommet hjem til familien i form av en personlig avatar. (…) I dag tar han likevel en virtuell tur hjem. Ved et tastetrykk er han hjemme i stua, og kan kikke seg rundt. Viltre barnestemmer strømmer ut av høyttaleren ved fotenden av senga hans, og fyller rommet med liv og røre. (nrk.no 5.7.2015).)

Knekker lesekoden med PC-en
tv2nyhetene.no 18.10.2011
Barn lærer seg å lese bedre dersom de får lov til å legge vekk leseboka og isteden boltre seg på PC-en.

Det mener Bredtvet kompetansesenter, som er et av landets viktigste statlige spesialpedagogiske sentre. Nå går de i bresjen for å endre den norske lese- og skriveopplæringen, skriver Dagsavisen.

Metoden «Å skrive seg til lesing» innebærer at lesebok, blyant og papir er byttet ut med PC, tastatur og hodetelefoner.

Omfattende problem: Hver tredje nordmann har lese- og skrivevansker. (...)

Fredagshumor:
Derfor er bladene ubrukelige ...

dinside.no 14.10.2011
Hva skjer når en ettåring går fra pad til papir?

Hvem sa at papir er enklere enn berøringsskjerm?

Videoen under demonstrerer hvordan en ettåring bruker håndbevegelser og trykking på magasinsidene uten å få respons. Ingen tvil om hva som føles mest intuitivt og naturlig for et lite menneskebarn.

En klar indikasjon på hvor vi går hen? (...)

Roboter kan bli fremtidens lærere
nrk.no 26.2.2011
Forskning med roboter og små barn i USA viser at de kan være til hjelp i små barns utvikling.

En robot utviklet ved University of California i San Diego har allrede fått gode resultater i å hjelpe barn med å lære seg å snakke.

Roboten som heter Rubi har vært under utvikling siden 2004, og den siste versjonen kan også bevege seg, ifølge livescience.com.

Mannen bak roboten er Javier Movellan, han fikk ideen om å bringe roboter inn i klasserommet da han var i Japan for å forske på roboter. Barna hans var da i en barnehage. (...)

Lærer å skrive og lese i barnehagen
aftenposten.no 22.2.2011
Jeg klarte de til slut» (5 år gammel jente) Skriver seg til lesing – på PCFire–femåringer kan lære å skrive og lese på fem uker, hevder fagfolk. Nå plasseres norske barnehagebarn foran PC-en.

– Jeg tør ikke si at hun bare er 2år da hun lærte dette, for da får vi bare bråk, sier Arne Trageton og viser frem et bilde av 2 år gamle Viktoria som sitter foran PC-en og skriver «VIKTROIA», «PAPPA», «MAMMA» OG «KRISTINA». (...)

- Kun talespråk eller også tegnspråk?

Kun talespråk eller også tegnspråk?
Tidsskr Nor Legeforen 2012; -1868:136 (24.1.2012)
En ny rapport fra Kunnskapssenteret om kommunikasjonsformer for barn med cochleaimplantat konkluderer med at det ikke finnes forskningsmessige holdepunkter for å konkludere om de bør vokse opp med kun talespråk, med tegn- og talespråk eller med talespråk med støtte av tegn. Foreldre bør informeres om at det finnes ulike muligheter for språklig opplæring for barnet og at det ikke er noe som tyder på at tegnspråk har negativ innvirkning på barnets fremtid.

Operasjon med cochleaimplantat hos døve barn er blitt rutine de siste 20 år. Metoden har vært revolusjonerende ved at den setter døve barn i stand til å oppfatte akustiske signaler. Da operasjonen ikke fører til normal hørsel, men ulik grad av tunghørthet, har det i like lang tid foregått en diskusjon om hvordan barn med cochleaimplantat burde læres opp språklig. Denne diskusjonen har også foregått i Norge. Miljøet ved Rikshospitalet - som utfører alle cochleaimplantatoperasjoner hos barn i Norge - har argumentert for at barn etter implantasjon bør lære kun talespråk (1, 2). Det fremføres at det er avgjørende at hjernen stimuleres med akustiske signaler så mye som mulig, og at bruk av tegnspråk og talespråk vil redusere den akustiske stimuleringen.

På den annen side er det blitt hevdet at barn med cochleaimplantat vil profittere mest på en tospråklig oppvekst fordi tilegnelse av tegnspråk ikke vil hindre, men tvert imot fasilitere talespråktilegnelsen (3, 4). Fordi barn med cochleaimplantat utvikler ulike former av tunghørthet og noen forblir alvorlig tunghørte - uten at det er mulig å identifisere tidlig hvilke barn dette er - er det også blitt argumentert for at det er spesielt viktig at barna med implantat vokser opp tospråklig slik at man sikrer at alle får en normal språklig utvikling innen minst ett språk (3). Debatten har også inkludert en diskusjon om hvordan eksisterende forskningsresultater skal fortolkes og om disse støtter det ene eller det andre standpunktet. (...)

- Evan er fødd utan armar og bein – nettbrett forandra li