Journalistikk til salgs? (nj.no 28.4.2006)

Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist (Selling drugs - with a little help from a journalist) Hvordan ville du bedømme en artikkel som påstod at et eksperimentelt legemiddel var ekstremt effektivt mot diabetes, dersom du på slutten av artikkelen kunne lese: ”Forfatteren ble betalt av legemiddelprodusenten for å skrive denne artikkelen”?” (BMJ 2001;323:1258)

NJ går for ny tekstreklameplakat «Utgifter til redaksjonell virksomhet skal normalt betales av redaksjonen selv». (journalisten.no 15.11.2006)

Journalister: noe å deklarere? (BMJ 2007;335:480 (8 September))

Refser ukritisk bistandsjournalistikk (aftenposten.no 22.1.2013)

”Money talks” "He who pays the fiddler, calls the tune”, sier et ordtak. ”Money talks”, lyder kortversjonen. (Rapport, Institutt for Journalistikk 2005) (PDF)

Slett ikke alle redaktører har tatt innover seg at de hefter for alt innhold i avisen, inkludert annonser, bilag og innstikk. (Rapport, Institutt for Journalistikk 2005))

- Journalister: noe å deklarere? (- Hvordan annonsører forfører din underbevissthet.)

Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?)
BMJ 2007;335:480 (8 September)
Legemiddelfirmaer ville ikke betale media for å delta på deres arrangementer dersom de ikke trodde at de kunne ha innflytelse på pressedekningen, men likevel unnlater man å offentliggjøre journalisters interessekonflikter (...) (Drug companies wouldn't pay for the media to attend their events if they didn't think it would affect coverage, yet journalists' competing interests usually remain undeclared)

Ikke bare er det svært vanlig for journalister å ta penger fra legemiddelfirmaer, men det har vært noen utrolige tilfeller den senere tid, inkludert et minneverdig tilfelle der et PR-selskap inviterte journalister til en "en eksklusiv forhåndsvisning" av øyelaserteknologi, med tilbudet om å "diskutere gratis behandling mot skriving av lederartikler." (Not only is it extremely common for journalists to take money from drug companies, but there have been some astonishing cases in recent history, including one memorable case where a PR company invited journalists to "an exclusive preview" of new laser eye technology, with the offer to "discuss free treatment in return for editorial features.")

"I organise the media programmes for a number of medical conferences run by scientific societies," said one person who, without wishing to be melodramatic, has asked to remain anonymous, "and I reckon at least 50% of the journalists present are paid for by drug companies. They get pretty well looked after too—first class travel, five star hotels, posh dinners, etc. Some of them indulge in double dipping, where they are paid by the day by the drug company and then by the publication that takes whatever they have written. Sometimes they don't even use the press room, spend all their time in company hospitality suites, and just go to company sponsored satellite sessions and press conferences." (...)

A conflict of interest is "a situation not a behaviour," and simply receiving funding or jollies does not mean that you will change your mind. But it's a discussion worth having: only one journalist friend had seen a declaration of competing interests appearing next to their article (it was in the Guardian), and few journalists I spoke to could think of any explicit policies on the subject. (...)

Videre er det en virkelig fare i det å være for nær PR-folk: selv om de er elskværdige er deres bransje per definisjon manipulasjon. Legemiddelfirmaer er virksomheter med ansvar overfor sine aksjonærer, og de ville ikke betale for at journalister skulle delta på deres arrangementer hvis de ikke trodde det ville påvirke mediedekningen av deres produkter. Tross alt er en journalists artikkel langt mer troverdig enn en betalt annonse, for den som betaler, og mer sannsynlig å bli lest av potensielle forbrukere. (...) (Furthermore, there are real dangers in being too close to PR people: lovely though they may be, their trade is, by definition, manipulation. Drug companies are businesses, with responsibilities to their shareholders, and they wouldn't pay for journalists to attend their events if they didn't think it would affect media coverage of their product. After all, a journalist's article is far more credible than a paid advertisement, for anybody's money, and more likely to be read by potential consumers.)

Det er en reell fare i det å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon. (...) (There are real dangers in being too close to PR people: lovely though they may be, their trade is, by definition, manipulation.)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Schibsted og Stiftelsen Tinius inviterer til lukket arrangement for å snakke om åpen og transparent journalistikk. – Det er på tide å stå opp for den uavhengige journalistikken, og hva den betyr for både mennesker og samfunn, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i Schibsted Media Group. Men du må være invitert for å delta på arrangementet. (…) Dette er en kjempeviktig samtale, derfor lanserer vi nå ”Power of Journalism” sammen med Stiftelsen Tinius, skriver Ryssdal i meldinga. (medier24.no 20.3.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten.

Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene
dn.no 11.4.2017
Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten.

Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding.

Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN.

Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (…)

Går ut med offisiell advarsel
SEC mener omfanget av artikkeljukset kan være så stort at det nå går ut med en formell advarsel til alle investorer, for å forhindre at man handler aksjer på bakgrunn av falske analyser. 
Dette er rådene det amerikanske finanstilsynet gir til investorer: (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

- Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? (- Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon.)

(Anm: Millioner av velgjørerkroner bidrar til finansiering av journalistikken. Hvor uavhengig gjør det oss? Uten 200.000 kroner fra Fritt Ord, ville ikke Stavanger Aftenblads dybdejournalistikk om ytringsfrihet blitt noe av, forteller journalist Jan Zahl til NRK tidligere i år. Sammen med kollega Finn Våga har han sprengt reisebudsjettet i mediehuset som i 2015 omsatte for 425 millioner kroner. (…) Det er ikke gitt at det er negativt. Likevel er det skepsis til å ta i mot penger fra andre for å gjennomføre redaksjonelle arbeider. (…) LES OGSÅ: Google-fond lokker med nye millioner i støtte til digitaljournalistikk (…)  Google blir sittende på begge sider av bordet. På den ene siden får de motbør fra medieledere som kritiserer søkegiganten for å tappe annonsemarkedet og ikke betale skatt. På den andre siden har de etablert DNI som gir støtte til innovasjon. Chinappa er bekvem med den rollen. Og selv om DNI er mer enn bare fondet, forstår han godt at det er pengene det fokuseres på. (journalisten.no 12.7.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Institusjonen Fritt OrdInstitusjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer.

(Anm: Google fortsetter å drysse penger over medier og journalistikk: Har gitt 650 millioner - og nå vil teknogiganten gi mer. Googles Digital News Initiative ønsker å støtte norske mediehus med penger til gode ideer for digital journalistikk. (medier24.no 13.9.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: Journalist skrev bilannonse (journalisten.no 22.5.2014).)

(Anm: Facebook trapper opp krigen mot «adblock». Varsler at de vil gjøre det vanskeligere å bruke programvare for å slippe reklamen på det sosiale nettverket. (journalisten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Facebook tvingar dig se reklam. Facebook har tagit bort möjligheten att använda annonsblockerare. Nu kan man inte längre använda program som hindrar att annonser visas när man kör Facebook i datorn, skriver företaget på sin nyhetssajt. På mobila enheter funkar emellertid annonsblockeringen. I alla fall tills vidare. (nyteknik.se 10.8.2016).)

(Anm: Adblock Plus ready to fight for users’ right to block Facebook ads. Following on from Facebook’s decision to override users’ ad blocking tools, Adblock Plus has fired one more shot, saying that it will continue the fight for the right to an ad-free social networking experience. (itproportal.com 15.8.2016).)

(Anm: Facebook melder seg også på krigen mot adblock. Og gir brukerne mer kontroll over hvilke annonser man får se. (…) I et blogginnlegg skriver Facebook at de framover kommer til å bruke ny teknologi for å omgå reklameblokkeringer. (medier24.com 10.8.2016).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (- Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.)

Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser
kampanje.no 31.10.2016
- Utradisjonell måte å komme i kontakt med studentene på.

I januar skrev Kampanje at Schibsted ga studentene ved Handelshøyskolen BI fri tilgang til Aftenposten og Schibsteds tre regionsaviser via skolens trådløse nettverk. Det skjedde i samarbeid med studentforeningen ved Handelshøyskolen BI i Oslo og revisjon- og rådgivningselskapet BDO.

Satsingen nådde helt til finalen i årets Mediepris, i kategorien Mediekreativitet, og ble fredag belønnet med sølv. Gullet gikk til SMFB Engine og Diadora «Bright Delivery».

Siden årsskiftet har over 75 prosent av studentene på BI Oslo aktivert sponsorfinansiert tilgang til Schibsteds nettaviser etter en pilot-lansering tidligere i år. Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.

Les også: Derfor gir Schibsted studentene gratis nyhetstilgang (…)

(Anm: BDO er en revisjons- og rådgivningsvirksomhet med over 1 350 medarbeidere ved kontorer over hele landet. Lokal forankring og partnernærhet til kunden har bidratt sterkt til vår suksess. Vi etterstreber til enhver tid å ha nær og god kundekontakt på alle nivåer i organisasjonen – fra kontor, partner og til den enkelte medarbeider du møter. (bdo.no).)

(Anm: KPMG er et internasjonalt nettverk av revisjons- og rådgivningsselskaper med mer enn 162.000 medarbeidere over hele verden i mer enn 155 land. (home.kpmg.com/no).)

(Anm: Adlibris ble startet i Sverige 1997 og i april 2007 åpnet nettbutikken i Norge under navnet capris.no. Adlibris er idag Nordens ledende bokhandel på nett. Med et bokutvalg på 10 millioner titler, korte leveringstider og en ambisjon om alltid å tilby gode priser er Adlibris den selvfølgelige nettbutikken for alle bokelskere. (adlibris.com/no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? (- Høyre mener at habilitetsverket er godt nok.) (- KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.)

(Anm Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? Saken om "grønn strek" har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet? Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført. (…) Motargumentene mot et lobbyregister er mange. Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit. (…) Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter. (kommunal-rapport.no 3.10.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Betaler 550 kroner for hvert klikk. Forbrukslån er så lukrativt for Bank Norwegian og andre banker at de betaler Google 550 kroner for alle som klikker inn på en annonse – enten de blir kunde eller ikke. Administrerende direktør Erik Jensen i Bank Norwegian sier Google er blitt den viktigste salgskanalen. Banken betaler rundt 550 kroner for hvert klikk på en Google-annonse, uavhengig av om avsenderen blir kunde eller ikke. (dn.no 22.7.2016).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Presseforbundet frykter konsekvensene av sponsing. Sponsing av journalistikk gir inntekter på kort sikt, men vil kunne forurense pressen veldig fort, advarer Norsk Presseforbund. (dn.no 31.3.2016).)

(Anm: Norske journalister mest skeptisk til sponsing. 11 prosent av norske journalister er åpne for å produsere sponset innhold, viser ny undersøkelse. (kampanje.no 27.4.2016).)

- Forskernes mikrofonstativ.

Forskernes mikrofonstativ.
Stig S. Frøland, professor, dr.med.
Dette er angivelig god tone i samfunnsfag og humaniora. Det er imidlertid et faktum at det i naturvitenskap og medisin anses kritikkverdig å gå frem på denne måten, ikke bare i Norge. (…)

Bakgrunnen for dette er en grunnleggende svakhet i våre medier: et nærmest totalt fravær av kompetente forskningsjournalister som kan stille de nødvendige kritiske spørsmål til en forsker som presenterer sine funn. Heller ikke er det vanlig at journalisten innhenter kritiske synspunkter fra andre forskere på feltet. Resultatet blir at journalisten kun fungerer som mikrofonstativ for forskeren.

Forskningsresultater danner en viktig del av grunnlaget for mange beslutninger i vårt samfunn. Kvalitetssikring av funn og tolkning er derfor avgjørende. Dette gjelder alle forskningsfelter, også humaniora og samfunnsvitenskap Ottesens doktoravhandling. (...)

(Anm: Coca-Colas hemmelige innflytelse på medisinske og vitenskapelige journalister. Coca-Cola’s secret influence on medical and science journalists. A series of journalism conferences on obesity received covert funding from Coca-Cola. Paul Thacker investigates. Industry money was used to covertly influence journalists with the message that exercise is a bigger problem than sugar consumption in the obesity epidemic, documents obtained under freedom of information laws show. BMJ 2017;357:j1638  (Published 05 April 2017).)

(Anm: Livet med et  sviktende hjerte. Den for mange ukjente sykdommen hjertesvikt koster mange nordmenn livet hvert år, og kan være verre enn en kreftdiagnose. Med riktig behandling kan man likevel leve godt og lenge, mener ekspertene. (…) – Kunnskapen om hjertesvikt er generelt dårlig i befolkningen. Det er svært mange som blander hjertesvikt, hjertestans og hjerteinfarkt. (vg.no/annonsorinnhold/novartis 9.5.2016).)

(Anm: Vi, de upålitelige. Tilliten til oss i de etablerte mediene er under press. Vi tok en prat med noen av våre ivrigste kritikere for å finne ut hvor skoen trykker. Publikums tillit til pressen hevdes å være tynnslitt. Kritikerne er høylytte og «alternative fakta» florerer. En spørreundersøkelse utført for NRK viser at én av fem mener at norske medier underrapporterer om viktige saker. (…) Svir ikke nok. Mediekritikeren er oppgitt både over hvor lett norske medier begår feil, og over hvor dårlig vi er til å rette dem opp igjen. (nrk.no 4.4.2017).)

(Anm: Hvordan fant journalistene egentlig ut det der? Åpenhet om metode og åpenhet som verktøy i jobben som journalist. Mange vet overraskende lite om hvordan journalister jobber. I møte med vanlige folk er det ofte kjent for dem at jeg som journalist lager nyhetssaker til radio, tv, på nett eller i ei avis hvis jeg sier at jeg er journalist. Hvordan de sakene er blitt til er derimot mer diffust for flere. Det er litt synd at mange ikke vet hvor omfattende bakgrunnsarbeid som kan ligge bak en nyhetssak. Slik kunnskap er med på å skape bedre forståelse mellom folk flest og mediene. (nrkbet.no 30.5.2016).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

- Kronik: Journalistikken er ved at blive glat, ensformig og forudsigelig.

Journalisten Claes Kastholm
jyllands-posten.dk 18.2.2016
Hans radikalitet og humor burde være en inspiration for en medieverden, hvor journalistikken bliver mere og mere forudsigelig, mener Ekstra Bladets tidligere mangeårige chefredaktør Sven Ove Gade.

Af de fremtrædende pressefolk, jeg har oplevet, skiller især fire sig ud: Victor Andreasen, Henning Fonsmark, Herbert Pundik og Claes Kastholm. De var frie, de var mennesker af ånd, frigjort fra enhver form for vanetænkning. For et par af dem kunne troen på egne evner måske være vel overvældende. Vidste Victor Andreasen ikke alt, så var han i hvert fald ikke i tvivl om, at han vidste det meste af, hvad der er værd at vide. Kun Pundik lever stadig. Victor Andreasen døde i 2000, Henning Fonsmark i 2006, og Claes Kastholm er netop gået bort. (…)

De fleste journalister er dybt forankrede i den homogeniserede middelklasse og udklækket fra de samme pølsefabrikker. De få, der formår at sprænge forudsigeligheden, har hyppigt trukket på deres erfaringer fra en anden verden, fjernt fra journalistikken. (…)

Selvfølgelig vil der også i fremtiden være brug for rugbrødsjournalistik og rugbrødsjournalister, men hvis rugbrødstænkningen bliver enerådende, så er der altså et problem. Og det ikke blot i Danmark, men i alle lande, hvor journalistikken er ved at blive glat, ensrettet og forudsigelig. (…)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Vil la sponsorer ta regningen for journalistikken. VGs sjefredaktør Torry Pedersen fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. Nå vil han teste nye etiske grenser. – Vi kan ikke beskyldes for å ikke gå i bresjen, sier VG-sjef Torry Pedersen, om mediehusets testing av pressens etiske grenser. Foto: Øyvind Elvsborg. (dn.no 22.1.2016).)

(Anm: PFU: VG og VGs Familieliv bryter med god presseskikk. Pressens faglige utvalg (PFU) mener VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Det var VG-seksjonen VG Familieliv, som er finansiert av Rema 1000, som var klaget inn til PFU av fem klagere. Les mer om klagene her. (journalisten.no 21.1.2016).)

(Anm: Ja til sponsing av journalistikk. KOMMENTAR: Hvis det virkelig er slik VG hevder, at journalistikklignende produkter som «VG Familieliv» må presenteres som Content Marketing fordi Vær Varsom-plakaten forbyr sponsing, så bør Vær Varsom-plakaten endres. (…) Artikkelen er første gang publisert i bloggen til Svein Brurås. Gjengitt med tillatelse. (…) Sponsing er ikke en trussel mot den journalistiske uavhengigheten, så lenge sponsoren ikke blander seg inn i redaksjonelle valg og avgjørelser. (journalisten.no 28.1.2016).)

(Anm: Fiskaren: Journalist får ikke dekke oppdretts­bransjen – i noen uker. Hvor går egentlig grensen for hva en journalist som skriver bok kan dekke? (…) Både journalisten selv og redaktør Øystein Hage avviser at Sandvik er fjernet som journalist fra sitt eget felt i lang tid. Begge opplyser overfor Journalisten at det kun er snakk om noen uker, toppen måneder, i forbindelse med lanseringen. (journalisten.no 28.1.2016).)

(Anm: Torry Pedersen: - Dette handler om å gå fra hest til bil. VG-redaktør Torry Pedersen depper overhodet ikke etter at VG fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. VGs samarbeid med Rema 1000 om «VG Familieliv» visker ut skillet mellom reklame og journalistikk og truer journalistikkens integritet, ifølge PFU. (…) Men det vi forsøker å gjøre, er å skape en debatt. (…) Vi må se på ordlyden i Vær Varsom-plakaten her. (...) – Tror du norske podkastlyt-tere vil synes det er en god idé at VGs podkaster er finansiert av kommersielle aktører? – Jeg får ikke mindre tiltro til det som blir presentert i en podkast fordi det er en sponsor med i bildet. Det viktige er at dette er klart og tydelig opplyst.(aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: PER EDGAR KOKKVOLD. Når pressen svikter sitt kall. Vår plikt. Det er medienes fordømte plikt å problematisere, dyrke tvilen, utfordre også de gode krefter. (…) I et land hvor man ikke kan stille ubehagelige spørsmål, har man heller ikke et barometer hvor det er mulig å avlese det atmosfæriske trykk. (aftenposten.no 31.10.2015).)

- Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet. (- Læger mod sponsor: Ren markedsføring.)

Kritik: Medicinalgigant vil købe journalisters loyalitet
politiken.dk 30.1.2016
GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand.

Producenten bag blandt andet Panodil, et af verdens største medicinalfirmaer det britiske GlaxoSmithKline, GSK, hverver i øjeblikket sundhedsjournalister fra hele Europa.

Firmaet ønsker hjælp til, hvordan resultater fra et nyt studie til behandling af lungesygdom, Salford Lung Study (SLS), kan præsenteres bedst muligt i offentligheden til maj.

Journalisterne vil skal bidrage med »viden, råd og hjælp til at fortælle SLS-historien eksternt. Feedback fra journalisterne vil så blive brugt til raffinere mediebudskaber og kommunikationsaktiviteter for SLS«, står der i invitationen. (...)

Læger mod sponsor: Ren markedsføring
For Dansk Journalistforbund er det væsentligste problem den afhængighed, der vil opstå mellem journalisten og virksomheden:

»Det skaber et problematisk afhængighedsforhold, særligt når der også er underskrevet en tavshedsklausul. Vi journalister har et naturligt fortrolighedsforhold til kilder og aktører og en tavshedsforpligtelse. Men vi må aldrig bringe os i et afhængighedsforhold, som der her lægges op til her med kontrakter og aflønning for rådgivning. Du får en insiderviden, men du underskriver, at du ikke må bruge den, præcis som du vil. Det går ikke«.

I årevis har lægers økonomiske relationer til medicinalindustrien været i fokus, herunder de advisory boards som læger sidder i, når de rådgiver virksomhederne om nye forsøg med lægemidler.

Overlæge Mats Lindberg, medstifter af Læger uden Sponsor, ser tiltaget fra GSK som »ren markedsføring«: (...)

(Anm: Thalidomid og journalistikkens gyldne era (Thalidomide and journalism's golden era) Thalidomidkatastrofen var en så desperat tragedie at det er vanskelig å forestille seg at aviser på den tiden ikke kjørte saken daglig, med forsideoppslag, som pekte fingre om skyld og krevde rettferdighet for ofrene og deres familier. Men det gjorde de ikke. Firmaet Distillers, som markedsførte legemidlet som forårsaket fødselsskader, ble skjermet av et rettsvesen i Storbritannia, hvilket hindret offentlig eksponering av hva som gikk galt da erstatningskrav var oppe for domstolene. Lancet 387(10024):1151–1152 (19 March 2016).)

(Anm: Google satsar över en miljard på journalistik i Europa. Google vill komma bättre överens med medieindustrin – satsar en miljard på journalistiska projekt. Google satsar 166 miljoner dollar, cirka 1,4 miljarder kronor, på digitala journalistiska projekt i Europa. Satsningen är en del i Googles ”Digital News Initiative”. Det skriver Journalisten.se som refererar till Niemanlab. (dagensmedia.se 27.10.2015.)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

Pillret som väckte världen
Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)
(...) I januari 1962 meddelar dr Werner att han lyckats engagera en journalist, som specialiserat sig på att skriva medicin, att under en stundande kongress ”påverka sina kolleger för vår sak.” Han skall skriva artiklar för dagstidningar och fackpress, främja Grunenthal och styra nyhetsförmedlingen.

I den interna månadsrapporten hos Grünenthal för februari 1962 heter det bl. a. att man efter en gemensam överläggning mellan cheferna för tyska marknaden beslutat ”att alla läkare, och speciellt de som står i sådan ställning att de kan påverka opinionen och uttalar sig ofördelaktigt (om Contergan) måste tas under sådan behandling att de ändrar mening eller åtminstone oskadliggörs. Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare. (...)

4 april 1962 skriver Grünenthals juridiske rådgivare, dr von Veltheim, att ”sammanfattningsvis kan sägas att vi med största sannolikhet kommer att förlora de flesta av de civilmål som öppnas mot oss.” Han understryker också vikten av att Grunenthal ”bedriver en intensiv, men mycket försiktig och taktfull PR-verksamhet, som på ett diskret sätt ställer företagets åtgöranden i bästa ljus i fackpressen. (...)

(Anm: Contergan; et av mange handelsnavn for thalidomide.)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Thalidomid og journalistikkens gyldne era

Thalidomide and journalism's golden era (Thalidomid og journalistikkens gyldne era)
Lancet 387(10024):1151–1152 (19 March 2016)
Thalidomidkatastrofen var en så desperat tragedie at det er vanskelig å forestille seg at aviser på den tiden ikke kjørte saken daglig, med forsideoppslag, som pekte fingre om skyld og krevde rettferdighet for ofrene og deres familier. Men det gjorde de ikke. Firmaet Distillers, som markedsførte legemidlet som forårsaket fødselsskader, ble skjermet av et rettsvesen i Storbritannia, hvilket hindret offentlig eksponering av hva som gikk galt da erstatningskrav var oppe for domstolene. (…) (The thalidomide disaster was such a desperate tragedy that it is hard to imagine newspapers of the time were not running daily, probing front-page stories, pointing the finger of blame and demanding justice for the victims and their families. Yet they were not. Distillers, the company that marketed the drug which caused birth defects, was sheltered by a judicial system in the UK that prevented public exposure of what went wrong while compensation claims were being heard in the courts.)

(Anm: Thalidomide (Thalidomid) informasjon vs kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Thalidomid-produsent beklager

Thalidomid-produsent beklager
dagbladet.no 1.9.2012
Førte til misdannelser på barn.

Administrerende direktør Harald Stock i legemiddelprodusenten Grünenthal sier at selskapet «er svært lei seg» for å ha vært tause overfor alle thalidomidofrene.

Legemiddelet ble solgt til gravide kvinner på 1950 og -60-tallet som en kur mot morgenkvalme. Men thalidomid skulle vise seg å ha fryktelige bivirkninger.

Anslagsvis 10.000 barn over hele verden ble født med misdannelser, blant annet manglende armer og bein, etter at mødrene hadde tatt thalidomid. Legemiddelet ble solgt i 50 land før det ble fjernet fra markedet i 1961. (...)

Taushet var sjokk
Hans Stock sier han ønsker å gi uttrykk for Grünenthals «oppriktige beklagelse og store medfølelse» overfor alle berørte, «deres mødrer og familier».

- Vi ber dere betrakte vår taushet som et uttrykk for det sjokket som skjebnene deres har gitt oss, sier Stock.

Stock kom med beklagelsen under en tale ved innvielsen av et minnesmerke for de tyske ofrene for thalidomid-skandalen i byen Stolberg, der Grünenthal har sitt hovedkvarter. (...)

- Hypotetisk tull
Men unnskyldningen blir avvist av flere støtteorganisasjoner for thalidomidofre, som mener den både er utilstrekkelig og kommer for sent.

- Dersom de mener alvor med å innrømme at de gjorde feil og angre på det som skjedde, så kan de begynne med å hjelpe oss som er rammet økonomisk, sier britiske Freddy Astbury. Han ble født uten armer og bein i 1959 etter at moren hans hadde tatt thalidomid under svangerskapet.

Advokat Peter Gordon, som representerer flere thalidomidofre i Australia anklager Stock for villedning og å komme med «hypotetisk tull».

- Grünenthal har i over 50 år drevet en utstudert forretningsstrategi for å unngå moralske og økonomiske konsekvenser av sine skjødesløse handlinger på 1950- og 60-tallet, sier han. (NTB)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Medicinalkæmpe vil betale journalister for hjælp til omtale. (- I invitationen hedder det sig, at journalisterne skal komme med "viden, råd og hjælp til at fortælle SLS-historien eksternt.)

Medicinalkæmpe vil betale journalister for hjælp til omtale
medwatch.dk 1.2.2016
En international medicinalkæmpe har inviteret flere sundhedsjournalister - også danske - til at deltage i et panel, hvor de vil blive betalt for at hjælpe med at skaffe omtale af et lægemiddelstudie.

GlaxoSmithKline har taget utraditionelle midler i brug i kampen for at skaffe omtale af et nyt lungestudie. Ifølge Politiken har flere udvalgte sundhedsjournalister fra hele Europa modtaget en invitation til at deltage i et media advisory board, der skal hjælpe med at skaffe omtale af lungestudiet Salford Lung Study, når resultaterne skal præsenteres til maj.

I invitationen hedder det sig, at journalisterne skal komme med "viden, råd og hjælp til at fortælle SLS-historien eksternt. Feedback fra journalisterne vil så blive brugt til at raffinere mediebudskaber og kommunikationsaktiviteter for SLS." De deltagende journalister vil blive fløjet til London til et møde i marts, ligesom GSK vil betale honorar for journalisternes tid. Journalisterne skriver under på en kontrakt med GSK og underlægger sig dermed tavshedsklausul.

Både Lars Werge, formand for Dansk Journalistforbund, og medstifter af Læger uden Sponsor, Mats Lindberg, mener, at aftalen mellem GSK og de udvalgte journalister skaber et problematisk afhængighedsforhold.

Hos GSK forklarer man det utraditionelle tiltag med, at man ikke tidligere har formidlet den type af forsøg, og derfor ønsker journalisternes hjælp til formidlingen.

"Jeg anerkender, at det godt kan opfattes forkert. Mit feedback til hovedkvarteret i London vil være, at i en dansk sammenhæng har det her ikke nogen gang på Jorden," siger Henrik Kastoft, kommunikationschef hos GSK, til Politiken.

Politiken er blevet inviteret til at deltage i GSK's media advisory board, men har afslået. (…)

(Anm: Satser på sponset journalistikk (aftenposten.no 5.11.2015).)

(Anm: – Frilansere bør jo ha inntekt (journalisten.no 23.5.2014).)

(Anm: New York Times Tones Down Labeling on Its Sponsored Posts - Lesser Visual Cues to Mark Native Ads (adage.com 5.8.2014).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist

Selling drugs - with a little help from a journalist (Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist)
BMJ 2001;323:1258
Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight.)

I august forsøkte CCA å hyre en frilansejournalist til å være tilstede på en diabeteskonferanse. Brynn Thomas fra CCAs kontor i New York, en spesialist innen PR for farmasøytisk og bioteknologisk industri, utformet en liten annonse som ble distribuert etter en liste per e-post til vitenskapelige skribenter i USA. ”PR-byrå innen helse søker en frilansejournalist som kan være tilstede ved EASDs (European Association for the Study of Diabetes) møte i Glasgow i perioden 9.-13. september 2001,” var ordlyden i annonsen. ”Påta seg ansvar som innbefatter å dekke industrisponset symposium og vitenskapelige møter. Journalist må kunne garantere 2-4 innlegg i medisinsk-faglige publikasjoner målrettet allmennpraktiserende leger og/eller diabetesspesialister.” For de som fristes gir annonsen uttrykk for at alle reiseutgifter og utlegg ville bli dekket. Frilanseren måtte gi detaljerte opplysninger om ”tilgjengelighet, honorarer, og faglige mediekontakter innen bransjen. (In August, CCA was seeking to hire a freelance journalist to attend a diabetes conference. Brynn Thomas from the New York office of CCA, a specialist in public relations for the pharmaceutical and biotech industries, arranged for a small ad to be distributed to a jobs email list of US science writers. ”Healthcare public relations agency is seeking a freelance journalist to attend the EASD (European Association for the Study of Diabetes) meeting in Glasgow, September 9-13, 2001,” the ad read. ”Responsibilities include covering industry-sponsored symposia and scientific sessions. Journalist must be able to guarantee 2-4 placements in medical trade publications targeting general practitioners and/or diabetes specialists.” For those tempted, the ad indicated that all travel and out of pocket expenses would be covered. The freelancer had to provide details of their ”availability, fee, and trade media contacts.)

CCA er et fremgangsrikt selskap innen industri og PR. Det fem år gamle firma, som har sitt hovedkvarter i New York, har en stab på 85, som innbefatter 20 i London. På firmaets skryteliste inngår lanseringen av Viagra for Pfizer. (CCA is a rising star in the public relations industry. The five year old firm, which has its headquarters in New York, has a staff of 85, including 20 in London. The firm’s claim to fame is handling the launch of Viagra for Pfizer.)

Salg av legemidler mot diabetes er big business som vokse seg større. Verdens helseorganisasjon (WHO) tror antallet mennesker som får diabetes vil kunne øke fra et anslag på 135 millioner i dag til mer enn 300 millioner ved utgangen av 2025. En farmasøytisk firmaanalyse anslår at legemidler mot diabetes kan øke fra 810 millioner dollar per år til 2 milliarder dollar bare de neste fem årene. (Selling antidiabetic drugs is a big business that is going to get bigger. The World Health Organization believes the number of people affected by the disease could grow from the current estimate of 135 million to more than 300 million by 2025. One pharmaceutical industry analysis company estimates that antidiabetic drugs could grow from the current $US810m each year to $US2bn over the next five years alone.)

De som arbeider med promotering av legemidler - eller mer sofistikert beskrevet som ”farmasøytisk markedsføring” av de som driver med det - vet at en av de viktigste bestemmende faktorer for et legemiddels økonomiske skjebne er kvaliteten på mediedekningen i medisinske fagtidsskrifter. (Those in the business of promoting drugs - or more genteelly described as ”pharmaceutical marketing” by its practitioners - know that one of the biggest factors in determining the financial fate of a drug is the quality of media coverage in specialist medical journals.)

En veiledning på ”medisinsk utdanning” publisert tidligere i år av det britiske bransjemagasinet Pharmaceutical Marketing etterlater liten tvil om hva målsettingen til legemiddelpromotører er (BMJ 2001;322:1312). ”Den beste markedsføringen, og den billigste, er redaksjonell omtale,” ifølge veiledningen. I tillegg fremgikk det av veiledningen at leserne trodde langt mer på redaksjonelle påstander enn påstander i en annonse, ”den dyreste veien til publikasjon”. (...) (A guide on “medical education” published earlier this year by the British trade magazine Pharmaceutical Marketing leaves drug promoters in no doubt what they should aim for (BMJ 2001;322:1312). ”The best marketing, and the cheapest, is editorial,” the guide said. Readers believed claims made in editorial sections far more than claims made in an advert, ”the most expensive way into a publication,” the guide added.)

Boyce Rensberger, direktøren i Knight Science Fellow programme ved Massachusetts Institute of Technology, uttalte: ”Utbetalinger skaper en tydelig interessekonflikt. Leserne som tror at en publikasjon er uavhengig blir holdt for narr dersom utbetalingsbeløpet ikke er deklarert. Hvordan ville du bedømme en artikkel som påstod at et eksperimentelt legemiddel var ekstremt effektivt mot diabetes, dersom du på slutten av artikkelen kunne lese: ”Forfatteren ble betalt av legemiddelprodusenten for å skrive denne artikkelen”?” (...) (Boyce Rensberger, the director of the Knight Science Fellow programme at Massachusetts Institute of Technology, said: ”The presence of a payoff creates an explicit conflict of interest. Readers who trust a publication to be independent are being deceived if the payment is not disclosed. How would you regard an article that claimed, say, dramatic effectiveness of an experimental diabetes drug if, at the bottom of the article, you read this line: 'The writer was paid to write this article by the drug manufacturer'?")

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Is exaggeration in academic press releases related to investigators’ conflicts of interests? BMJ 2015;350:h137 (Published 14 January 2015).)

(Anm: Vil la sponsorer ta regningen for journalistikken. VGs sjefredaktør Torry Pedersen fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. Nå vil han teste nye etiske grenser. – Vi kan ikke beskyldes for å ikke gå i bresjen, sier VG-sjef Torry Pedersen, om mediehusets testing av pressens etiske grenser. Foto: Øyvind Elvsborg. (dn.no 22.1.2016).)

- Er helsejournalister partiske når legemiddelfirmaer betaler for videreutdannelse?

Are Health Care Reporters Biased When Drug Makers Pay for Training? (Er helsejournalister partiske når legemiddelfirmaer betaler for videreutdannelse?)
politicsdaily.com 13.9.2010
Drug makers have long targeted medical professionals with gifts, payments and other incentives as a means of influencing prescribing habits. Clinicians, after all, are a direct conduit to the pill-popping public. Now, pharmaceutical companies are working with another group of professionals -- health care journalists -- and according to some watchdogs, seeking to influence what they are reporting.

The blogosphere was alerted to an example of this recently, when Pharmalot revealed that the National Press Foundation organized a four-day, expenses-paid seminar for 15 journalists to learn about cancer issues. Professional continuing education is great but the program is underwritten by Pfizer, the world's largest research-based pharmaceutical company, which, not coincidentally, manufactures several leading cancer drugs. (...)

The ROI of reporters: Are journalists the new target of pharma largesse?
postscript.communitycatalyst.org 16.9.2010
Are the muckrakers moving more slowly than their subjects in the medical field when it comes to pharmaceutical conflicts of interest? That’s one way to look at two recent stories that indicate that the press establishment may be increasingly confronted with the same questions that it’s been pressing physician and medical groups to answer for years.

Eyebrows were raised recently over the news that Pfizer endowed $80,000 worth of fellowships through the National Press Foundation for 15 journalists to attend a four-day conference on cancer in October. According to Pharmalot, this is the second year of the conference.

On her blog at Politics Daily, Alison Fairbrother asks: Just how big a conflict is this?

Well, plenty of people (journalists included) readily answered: Big. Pfizer makes a handful of incredibly expensive cancer drugs. (Probably not on the conference program is Forbes columnist Robert Langreth’s “Why Pfizer can’t cure cancer.”) There is now wide consensus that industry-backed education for doctors (CME) creates the potential for bias, and many medical schools, specialty societies and physicians groups have moved accordingly, restricting ways that industry can support CME or banning such support entirely, as the University of Michigan did earlier this year. (...)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

Is journalism the drug industry’s new dance partner? (Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner?)
BMJ 2011; 343:d6978 (2 November)
På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. (Just as many doctors contemplate an end to their dance with drug company marketers, a fresh new crew is stepping lively onto the floor: journalists and media organisations looking for easy ways to fund their reporting, travel, and education.)

BMJ rapporterte sist uke at Murdoch-imperiets avisflaggskip i Australia har akseptert sponsing med et ikke offentliggjort pengebeløp fra legemiddelindustrien for en artikkelserie på helsepolitikk — og at ideen oppsto etter et møte med reklamebyråer.1 (The BMJ reported last week that the Murdoch empire’s flagship newspaper in Australia has accepted an undisclosed amount of sponsorship money from the drug industry for a series of articles on health policy—and that the idea arose from a meeting between advertising agents.1)

I sitt forsvar av avtalen sa den australske redaktøren at uavhengighet og integritet ble opprettholdt; men som andre har påpekt reiser denne nye formen for finansielle bindinger mellom journalister og firmaene de gransker reelle bekymringer. (Defending the deal, the Australian’s editor said that independence and integrity were maintained; but as others pointed out, this new form of financial closeness between journalists and the companies they scrutinise raises real concerns.)

For et par år siden startet industrienheten Medicines Australia å sponse årlige tildelinger av journalistikkpriser med prisen for årets helsejournalist på 1 000 Australske dollar (AUD) i kontanter (£660, €760, $US1060) og en internasjonal studietur. Sannsynligvis vil alle prismottakere sverge at prisen og en internasjonal studietur hadde ingen uønskede effekter på deres fremtidige mediedekning, og de kan godt ha rett. Men hva vi er vitne til er et langsomt og utstudert forsøk på å kjøpe seg innflytelse og goodwill innen media, som generelt er blitt stadig mer rigorøs i sin dekning av usunne aspekter ved legemiddelindustriens markedsføring. (...) (A few years ago the industry body Medicines Australia started sponsoring annual journalism awards, with the prize for the health journalist of the year award including $A1000 cash (£660; €760; $US1060) and an international study tour. Presumably all recipients will swear that the award and the world trip had no undesirable effects on their future coverage, and they may well be right. But what we’re witnessing is a slow and subtle attempt to buy influence and goodwill within the media, which in general have become increasingly rigorous in their coverage of the unhealthy aspects of pharmaceutical marketing.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: «Journalister driver med journalistikk, ikke reklame». Bloggere har fått pålegg om å merke skjult reklame for å følge markedsføringsloven. Journalister skal forholde seg til Vær Varsom-plakaten. (journalisten.no 15.7.2015).)

- Industrisponset journalisme

Industry Influence Is 'an Infection': International Criticism of Pfizer-Funded Journalism Workshops (Indusrtipåvirkning er en "infeksjon": Internasjonal kritikk av seminarer (workshops) finansiert av Pfizer)
medpagetoday.com 14.10.2010
Next week, the National Press Foundation offers an "all-expenses-paid, educational program on cancer issues" for journalists, with all expenses paid by Pfizer.

I've written several times about my criticism of this approach.

The National Press Foundation has offered to let me speak at next week's event or at a subsequent all-expenses-paid program for journalists on Alzheimer's disease also underwritten by Pfizer.

I'm unable to attend either event because of prior commitments, but suggested to NPF that they ask Merrill Goozner to speak instead. He's right in Washington, has written and lectured about conflicts of interest in health care, and was available. Goozner told me he has not been contacted. So, since I can't attend and since critical voices probably won't be represented at the first workshop, I have posted some video clips of what others might have said if given the opportunity.

Last week, at an international "Selling Sickness" conference in Amsterdam, I talked with several international observers who brought new critical perspectives to the discussion.

Australian journalist Ray Moynihan, who has written books and given many talks about industry influence on medicine, says this practice is "like an infectious disease and maybe we need some sort of treatment." He says that a foundation that accepts drug company funding for journalism workshops -- and journalists who accept such support -- are "supporting the marketing strategies" of the drug company funding the effort. (...)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Ingen gidder høre på kunnskapsløse tullinger i sosiale medier. - Vil mediehusene forsvinne? Jeg er ikke så sikker på det, skriver Hans Mathias Thjømøe. Trenger medier: Hans Mathias Thjømøe argumenterer for at det også i fremtiden vil være behov for noen som siler og bearbeider informasjonsflommen - Heldigvis er det noen kvalifiserte folk som velger ut, og det vil det alltid være behov for, skriver han i denne kommentaren. (kampanje.no 29.1.2016).)

- Google avslører betalte bloggere og journalister

Google avslører kilder
digi.no 28.2012
Google har nå hostet opp et knippe navn på kilder som har uttalt seg til pressen om rettsoppgjøret mot Oracle.

Oppgir kjent professor som rådgiver.

Google har igjen svart på kravet om å blottlegge alle de kan ha betalt for å påvirke mediedekningen av rettsbataljen med Oracle, der sistnevnte i sommer røk på et knusende nederlag.

Dommer William Alsup ved en distriktsdomstol i San Francisco fattet mistanke om at selskapene har kjøpt seg fordelaktig medieomtale av rettsoppgjøret. Partene ble derfor avkrevd fullstendige lister over betalte kilder. (...)

Googles jusprofessor
Det mest interessante navnet som dukker opp er Mark A. Lemley, ifølge nettstedet The Verge.

Lemley er en velkjent jusprofessor og patentrettspesialist ved Stanford Law School som Google nå oppgir som en «ekstern rådgiver» for dem i saker som «ikke er relatert» (til Oracles søksmål mot Google, red.anm.).

- Uansett om Google har engasjert ham til Oracle-saken eller ikke, så er han fortsatt Googles jurist, og han blir nesten alltid sitert som Stanford-professor, og ikke ekstern rådgiver for Google, mener The Verge. (...)

Google discloses paid bloggers and journalists, says Stanford professor Mark Lemley is outside counsel (Google avslører betalte bloggere og journalister, sier Stanford professor Mark Lemley er utenforstående rådgiver)
theverge.com 27.8.2012
Google has followed up with a judge's order to disclose anyone it might have paid to influence coverage of its trial against Oracle, and the list includes a well-known Stanford professor who is often quoted without mentioning his relationship to Google. Google had initially told the court it hadn't paid anyone to comment on the case, but the judge ruled Google had "failed to comply" with his request and ordered the company to provide a more detailed list. (...)

Hvem har de betalt?
digi.no 9.8.2012
Oracle og Google må blottlegge betalte journalister og bloggere.

Larry Page og Larry Ellison, toppsjef i henholdsvis Google og Oracle, må offentliggjøre alle bloggere, kommentatorer og journalister de har gitt penger til for å dekke den bitre rettsfeiden mellom de to gigantene.

Tidligere i år barket Oracle og Google sammen i retten. Oracle saksøkte nettsøkegiganten blant annet for brudd på opphavsretten til Java. Oracle gikk på en smell i rettsaken, da en viktig del av deres søksmål ble avvis av dommer William Alsup.

Nå er den samme dommeren bekymret over at partene i rettssaken har betalt journalister, kommentatorer eller bloggere for å dekke rettsbataljene mellom de to selskapene. I en kjennelse datert tirsdag 7. august krever han at Oracle og Google offentliggjør om de har betalt noen for å kommentere rettssaken.

Innen 17. august må partene levere fullstendige lister til domstolen over navn på journalister, kommentatorer, bloggere eller andre som de har betalt for å dekke saken.

Den eneste bloggeren som til nå er kjent som betalt i forbindelse med rettsbataljen er den tyske bloggeren Florian Mueller, som står bak bloggen Foss Patents. Han har dekket bataljen mellom de to selskapene inngående, men offentliggjorde 18. april at han er hyret inn av Oracle som konsulent.

Det er fra før kjent at Mueller har tatt oppdrag fra Microsoft. Selv om bloggeren er en hyppig brukt kilde til patentkonflikter i amerikanske teknologi- og finansmedier har også flere stilt spørsmål med hans troverdighet som følge av konsulentoppdrag for ulike teknologigiganter.

I en kommentar til teknologibloggen AllThingsD skriver Oracles talsperson at de alltid har offentliggjort denne type økonomiske forbindelser, og at Google må gjøre det samme. Google har ikke besvart henvendelsen fra AllThingsD.

Dersom det kommer frem at selskapene har betalt noen som dekker eller kommenterer saken kan det bli kjedelig for både de som har betalt og de som har fått betalt. Det vil også kunne starte en debatt om bloggere sin uavhengighet, dersom det fremkommer at noen har fått betalt i hemmelighet. (...)

- Sponset innhold er fremtiden (- Content Marketing) (- innholdsmarkedsføring)

- Sponset innhold er fremtiden
journalisten.no 7.7.2014
Annonsørdrevet innhold kan bli en viktig inntektskilde, men det må merkes grundig.

I en tid da tradisjonell annonseomsetning faller for bransjen som helhet rettes blikket mot andre inntektskilder. Native Advertising eller sponset innhold er en slik kilde. Annonsørene betaler for innhold som er produsert med en journalistisk vinkling, men ikke av medarbeiderne i redaksjonene.

Norge har diskusjonen rast på nettstedet Kampanje med det norske begrepet Content Marketing. Blant de første i vårt lille land til å ta i bruk prinsippet var PR-byrået Trigger. Tre år etter oppstart omtaler de dette som innholdsmarkedsføring. (...)

(Anm: Ser nærmere på betalt innhold (journalisten.no 9.7.2014).)

(Anm: – Vi har lesere som tror annonser er redaksjonelt innhold. I Nordlys har redaksjonen bestemt å kalle content marketing for reklame. (kampanje.no 5.11.2015).)

(Anm: - Vi må være overtydelige - Etter å ha sendt betalt innhold tidligere i år har Aftenposten lært. Publikum skal aldri, aldri være i tvil om avsender. (journalisten.no 10.7.2014).)

(Anm: Nå sier DN ja til innholdsmarkedsføring. Det vil si: Avisa mener de aldri har sagt «nei». – Det vi har sagt er at vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mulig å forveksle det med redaksjonelt innhold, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad. (medier24.com 3.8.2016).)

(Anm: Ny content marketing-satsing ansetter to journalister. Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen har tidligere jobbet i Dagbladet og VG. NewsLab har ansatt Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen. Lunde har blant annet ansvaret for Natgeobloggen.no, som i fjor ble kåret til Årets Content Marketing-blogg i Norge. Han har bakgrunn som journalist blant annet i Dagbladet og har en mastergrad i medievitenskap fra UiO. NewsLab tilbyr virksomheter rådgiving, utvikling, produksjon og distribusjon av content marketing. (kampanje.no 15.1.2016).)

(Anm: VG felles for content marketing-bølge. Alexandra Beverfjord argumenterte sterkt for å frifinne VG, men fikk ikke flertallet med seg. Da VG lanserte sin content marketing-satsing VG Partnerstudio i august var det særlig en omfattende betalt reportasje om flodbølgulykken i Tafjord i 1934 basert på den norske filmsuksessen «Bølgen» som vakte oppsikt. (kampanje.no 27.10.2015).)

(Anm: Schibsted-direktør satte fyr på content marketing-debatten. Etterlyste ros for Rema 1000-samarbeid, ble møtt med massiv kritikk i sosiale medier. (…) - Hvorfor er det ingen som hyller dette for godt pionérarbeid? Og hvorfor er det ingen som roser Rema 1000 for å tørre å ta i bruk en ny, innovativ markedsføringsmetode? spurte Fasting. - Hvis VG ønsker å bli hyllet, bør en helomvending stå for tur, skriver PR-student og kommunikasjonsrådgiver i Trigger, Frida Marie Grande, i et svarinnlegg på Kampanje. (kampanje.no 28.10.2015).)

- En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra det anglifiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk

«Content marketing» er ikke reklame skrevet av journalister
Hans-Petter Nygård-Hansen kommunikasjonsrådgiver, blogger, foredrag- og kursholder
aftenposten.no 16.3.2015
Det er nyttig innhold på målgruppens premisser. (…)

I Aftenposten 12. mars beskriver Torstein Hvattum Content Marketing: «Content marketing er merket reklame som ligner på redaksjonelt innhold. Merkingen skal bidra til at publikum ikke lar seg manipulere til å tro at det er journalistikk.»

Anders Giæver i VG er svært kritisk i sin definisjon av Content Marketing i oktober 2014: «En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra det anglifiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk.» (…)

Content marketing handler ikke om reklame og må ikke være skrevet av en journalist. Content marketing er en markedsføringsdisiplin som fokuser på å levere verdiskapende og nyttig innhold på målgruppens og ikke avsenders premisser. (…)

(Anm: Advarer mot forkledd journalistikk. Antallet journalister i kommunikasjonsstillinger er tredoblet på 15 år i Danmark. (journalisten.no 17.3.2015).)

- Betaler millioner for å få info minutter før alle andre

Betaler millioner for å få info minutter før alle andre
hegnar.no 9.7.2013
De råeste aktørene betaler gjerne titusenvis av kroner i måneden for å få nøkkelinformasjon to sekunder før rivalene.

I løpet av de siste årene har en eksklusiv gruppe investorer vært villig til å legge store summer på bordet for å motta en økonomisk undersøkelse før den publiseres.

Thomson Reuters skal nemlig ha betalt University of Michigan over 6,1 millioner kroner i året for å motta forbrukertillitstallene før de blir offentlig kjent.

To fredager i måneden offentliggjør University of Michigan sin consumer confidence index klokken 16.00 norsk tid. Tallmaterialet er mye sitert i økonomiske medier, og kan bidra til å påvirke markedet.

Thomson Reuters skal ha tilbudt informasjonen til sine klienter klokken 15.55. Videre skal selskapet ha solgt informasjonen videre til et knippe kunder to sekunder før publiseringstidspunktet, altså klokken 15.55,58 norsk tid.

De to sekundene kan bety millioner av dollar i fortjeneste for investorer som praktiserer en datamaskindrevet strategi kalt high-frequency trading.

Flere av kundene skal ha betalt om lag 36.000 kroner i måneden for å få to sekunders forsprang.

Ifølge The New York Times er det ventet riksadvokaten i New York vil sette foten ned og stoppe denne praksisen. (...)

- «Paid advocacy editing» betyr betalt partisk redigering (- PR-folk «infiltrerte» Wikipedia.)

PR-folk «infiltrerte» Wikipedia
digi.no 30.10.2013
Mange tusen manipulerte artikler er fjernet.

Wikipedia-gründer Jimmy Wales ber PR-folk avstå fra å ta oppdrag om direkte redigering av artikkelsider.

I forrige uke innrømmet leder Sue Gardner i stiftelsen Wikimedia Foundation – organisasjonen med det formelle ansvaret for utgivelsen av Wikipedia – at det pågår en intern granskning av påståtte omfattende brudd på retningslinjene for publisering og redigering av Wikipedia-artikler.

Innrømmelsen kom i form av et blogginnlegg: Wikimedia Foundation Executive Director Sue Gardner’s response to paid advocacy editing and sockpuppetry. «Paid advocacy editing» betyr betalt partisk redigering. «Sockpuppetry» betyr at de som har bedrevet partisk redigering mot betaling, har prøvd å dekke over hvem de representerer.

Det dreier seg med andre ord om at bedrifter har betalt PR-folk for å få positiv omtale på Wikipedia av seg selv og av sine produkter.

De som har skrevet og redigert artiklene, har vært organisert i et nettverk, og har opptrådt med tanke på å hindre innsyn. De har anvendt fordekte metoder for å få det til å se ut som om artiklene og redigeringene er gjennomført i tråd med retningslinjene som Wikipedias bidragsytere plikter å følge.

I tråd med Wikimedia-stiftelsens holdning til personvern, avdekker ikke Gardner hvem som står bak dette nettverket. Men hun slår fast at wikipedianere som arbeider med å verne leksikonet mot ikke-nøytral redigering har blokkert eller stengt over 250 bidragsyterkontoer. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tine innrømmer å ha endret Wikipedia. I tillegg har Tine denne uken sendt brev til Store Norske Leksikon for å endre informasjonen om Jarlsberg-osten der. (aftenposten.no 19.2.2016).)

- Flere tror mediene er korrupte

Flere tror mediene er korrupte
journalisten.no 9.7.2013
Mange tror norske medier er korrupte.

- Vi lar oss lure og kan være selektive i utvelgelse av virkeligheten, men klassisk korrupsjon tviler jeg på, sier redaktørenes leder.

Det er Aftenposten som gjengir Transparency Internationals siste korrupsjonsundersøkelse. Svarene ut fra 114.000 spurte i 107 land viser at mange nordmenn mener korrupsjon er å finne i flere lag i samfunnet.

Undersøkelsen, som du finner her, viser at 39 prosent av de spurte i Norge tror mediene er korrupte. Samtidig mener én av ti at utfallet av dommer i rettsvesenet kommer av korrupsjon. (...)

Fire av ti mener norske medier, selskaper og partier er korrupte
aftenposten.no 9.7.2013
Og fire prosent har betalt bestikkelser i møtet med det norske rettsvesenet, viser stor korrupsjonsundersøkelse.

Det er antikorrupsjonsorganisasjonen Transparency International som står bak undersøkelsen, som er den største som er gjort på temaet i verden noensinne.

På verdensbasis svarer 27 prosent av de spurte at de har betalt bestikkelser i kontakt med offentlige institusjoner og tjenester i løpet av det siste året. Det tilsvarende tallet for Norge er tre prosent.

Av dem som har vært i kontakt med det norske rettsvesenet har fire prosent, hver 25. person, betalt bestikkelser.

- Jeg ble overrasket over det høye antallet som har betalt bestikkelser i Norge. Det viser oss at alle sektorer er sårbare for korrupsjon, sier generalsekretær i Transparency International Norge, Guro Slettemark.

Både i Danmark og Finland ligger andelen på én prosent. Sverige er ikke med i undersøkelsen. Også politiadvokat Jul Fredrik Kaltenborn i Økokrim er overrasket over tallet.

- Jeg synes det er overraskende, og svært alvorlig, hvis dette stemmer, sier han. Han sier Økokrim ikke kjenner til noen eksempler på bestikkelser i det norske rettsvesenet.

Habilitetsproblematikk i Norge
For Norges del svarer mer enn én av fire at personlige relasjoner er viktig for å få ting gjort i offentlig sektor.

- Det er ikke noen hemmelighet at bekjentskap er en utfordring i Norge. Vi er en liten, tett sammenvevd befolkning, og interessekonflikter og habilitetsproblematikk er utbredt. Derfor synes jeg ikke det er rart at folk oppfatter personlige relasjoner som viktig, sier Slettemark.

- Dette illustrerer også det problematiske ved økt lobbyvirksomhet og politikere som går over i kommunikasjonsbyråer, det er et problem som har blitt mer tydelig de siste årene, sier hun. (...)

- Refser ukritisk bistandsjournalistikk

Refser ukritisk bistandsjournalistikk
aftenposten.no 22.1.2013
Statsrådene Heikki Holmås og Bård Vegar Solhjell betalte for journalistturer og fikk positiv omtale i retur

– Ordningen med betalte pressereiser med statsråder til u-land bør forsvinne, mener Høyres Peter Gitmark. «Viser vei i skogen», lød overskriften i Rana Blad, en av mange aviser som trykte NTB-referatet fra en jungeltur til Brasil i fjor som i stor grad var finansiert av Utenriksdepartementet og skattebetalerne.

Det var Holmås og Solhjell som angivelig viste veien. Uten å møte særlig kritiske spørsmål om kontroll av norske bistandsmilliarder. Det kommer frem i NRKserien «Den gode viljen», som blir sendt i dag. (...)

(Anm: Sakene du aldri fikk lese (aftenposten.no 20.1.2013).)

- Sponsede hendelser på Facebook

Sponsede hendelser på Facebook
dinside.no 30.9.2012
KJØPT OG BETALT: En av vennene våre liker Homsepatruljen på Facebook. Dermed dukker det opp slike nyheter i ny og ne. Merk at hun ikke har likt eller delt selve innlegget, bare likt siden, potensielt for mange år siden. (Illustrasjon: Ole Petter Baugerød Stokke/All Over Media)

BETALER: Slik kan man betale penger for at flere skal få med seg et innlegg. 100 dollar skal la DinSides Facebook-innlegg nå potensielt 39.000 folk. (Skjermdump: Ole Petter Baugerød Stokke) (...)

Ikke alt du ser på nyhetsstrømmen din er faktiske nyheter. Noen har betalt for det.

DinSide Facebooks mål er å tjene penger. Og Facebooks verktøy for å få til dette er annonser. Det kom derfor ikke som et sjokk da Facebook lanserte det de først kalte "sponsede hendelser", som nå har fått det noe mer nøytrale navnet "fremhevede hendelser".

Poenget er uansett det samme: Bedrifter, organisasjoner eller hvem som helst med en Facebook-side og flere enn 400 følgere kan betale Facebook for å gjøre det de legger ut mer synlig på folks nyhetsstrømmer. Både hos de som følger siden, og hos vennene til de som følger siden.

Det sistnevnte er det mest problematiske. Det betyr nemlig at du blir brukt som bud for selskapers reklame, uten at du vet det selv.

Derfor kan kommentarene du skriver på Facebook bli offentlige

Slik fungerer det
Konseptet er ganske enkelt, og ikke minst lett for selskaper å bruke:

1. Selskapet bak Facebook-siden har et budskap de vil ha ut til flest mulig mennesker. De bestemmer seg derfor for å betale for innlegget, og gjøre det til en "fremhevet hendelse".
2. Selskapet kan velge mellom å sikre god synlighet for kun de som liker siden, eller o gså for deres venner. For DinSides vedkommende, som nå har 6.400 følgere, koster det 100 dollar å nå mellom 18.000 og 33.000 mennesker i løpet av tre dager.
3. Etter å ha lagt ut innlegget vil det vises høyt oppe i nyhetsstrømmen til de som liker siden, i tillegg til hos deres venner. Det finnes flere forskjellige måter å gjøre dette på, men det vanligste er at vennene til sidens følgere får en nyhet som sier noe sånt som "Knut liker Selskap AS, som forresten nå selger veldig billige mobiler".

For de som liker siden vil innlegget komme opp som ellers, bare høyere opp i strømmen og oftere enn vanlig. De vil naturlig nok ikke kunne se innlegget vennene deres får, og mange er derfor ikke klar over at de blir brukt som reklamebud. (...)

- Kokkvold: Sponset journalistikk er en uting (- Flere Schibsted-aviser vurderer nå sponset journalistikk.)

Kokkvold: Sponset journalistikk er en uting
aftenposten.no 22.6.2012
Nå kommer sponset journalistikk også til papiravisene. VG har tre sponsorer for EM-dekningen. Flere Schibsted-aviser vurderer nå sponset journalistikk.

For første gang har VG gjennomført sponsing av EM-dekningen. Tre sponsorers logoer og annonser følger EMstoffet gjennomgående, blant annet i et banner på alle EM-sidene.

De siste dagene er det kommet frem at Schibsted-avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fadrelandsvennen ser pa mulighetene for sponset journalistikk.

Presseforbundets Per Edgar Kokkvold mener VGs nye sponsorpraksis markerer et vannskille.

– Dette går i beste fall i grasonen av hva som er akseptabelt. Det er avhengig av hvem som sponser, om det kan oppsta mistanke om innflytelse pa redaksjonelle avgjorelser. Problemet er at det åpner for dette.

Sponsing av store sportsbegivenheter på TV har vart praktisert i en arrekke. I aviser har det ikke vart vanlig. Tekstreklameplakaten sier at nyhets- og aktualitetsstoff ikke skal sponses.

Kokkvold innrømmer at sport bør ses på som nyhetsstoff. – Sport kommer inn under kategorien nyhetsprogrammer. Derfor mener jeg at man bor unngå dette. Prinsipielt er sponset journalistikk en uting. Ingen medieeiere eller medieledere vil oppfatte det som ideelt. Det er medienes troverdighet vi lever av. Det krever et klart skille mellom stoff og reklamesponsing. (…)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

Strid om sponset journalistikk
kampanje.no 26.6.2012
Trenger penger: Sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende er blant avisredaktørene som har tatt initiativet til RP15. Hun mener det er upresist å hevde at avisredaktørene drøfter sponsing som ny inntektskilde. - Vi jakter på nye inntekter, men vet også at vårt største salgsfortrinn er troverdigheten vår, sier hun.

VG har tre sponsorer av EM-dekningen og regionavisene åpner for sponsing av journalistikken. Det skaper strid. (...)

- Datatilgjengelighet for industrisponsede forsøk: hva bør medisinske tidsskrifter kreve?

Data availability for industry sponsored trials: what should medical journals require? (Datatilgjengelighet for industrisponsede forsøk: hva bør medisinske tidsskrifter kreve?)
BMJ 2010; 341:c5391 (12 October)
Several recent examples illustrate the problems of trusting drug companies to provide the complete picture about the clinical trials they sponsor. Robert Steinbrook and Jerome P Kassirer propose that there is a strong case for journals defining full access to the trial data and requiring that investigators and journal editors have full access. (...)

Companies have financial interests in the outcome of the studies they sponsor; they own the data, and set the rules for access to the data. Unfortunately, they cannot be relied on to consistently provide dispassionate evaluations of their own drugs and medical devices.11 Moreover, many investigators have notable financial interests with the same sponsors. According to the voluntary principles of the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, “As sponsors, we are responsible for receipt and verification of data from all research sites for the studies we conduct; we ensure the accuracy and integrity of the entire study database, which is owned by the sponsor.”12 These obligations may be appropriate, but it has become impossible to assess which industry studies are trustworthy. (...)

Evidence debased medicine (Forringede medisinske bevis)
BMJ 2010; 341:c5715 (13 October)
Dagens bevisgrunnlag for nytteverdi og skadelige virkninger for mange behandlinger inneholder mangelfulle og tvilsomme bevis. Denne uken krever Elizabeth Loder og Fiona Godlee at dette rettes opp og presenterer en temautgave av BMJ seint i 2011 for forskning som analyserer ikke fremlagte bevis (doi:10.1136/bmj.c5641). Målet er å gjenopprette tilliten til bevisgrunnlaget, ikke for å rette pekefingre. (doi:10.1136/bmj.c5641). (Our current evidence base on the benefits and harms of many treatments contains incomplete and questionable evidence. This week Elizabeth Loder and Fiona Godlee call for the record to be set straight and announce a BMJ theme issue in late 2011 for research that analyses uncovered evidence (doi:10.1136/bmj.c5641). The aim is to restore trust in the evidence base, not to point fingers.)

This is an early call, but such studies take time because they often depend on freedom of information requests and protracted negotiations with companies. Dirk Eyding, Beate Wieseler, and colleagues from the German Institute for Quality and Efficiency in Health Care (IQWiG) show how it’s done.
Their health technology assessment of the antidepressant reboxetine began in the usual way last year with an extensive literature search for primary and secondary studies (doi:10.1136/bmj.c4737). They found a yawning gap: around 4600 people had taken part in trials of reboxetine, yet adequate data on outcomes had been published for only 1600 or so of the participants (doi:10.1136/bmj.c4942). Over the next seven months the institute issued its preliminary conclusion that no benefit of reboxetine could therefore be proved; Pfizer (the drug’s manufacturer) stated “we provided IQWiG with sufficient data” but then released most of the missing data; and the full assessment showed that, overall, reboxetine had no benefit. At the start, IQWiG had asked the manufacturer to sign an agreement requiring: (1) submission of a list of all sponsored published and unpublished trials investigating reboxetine; (2) submission of documents (generally the clinical study reports) compliant with the CONSORT criteria for all relevant trials selected by IQWiG; and (3) permission for publication of all previously unpublished relevant data. (...)

(Anm: reboxetine (Edronax) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Editorials. Safety, trust, and money are uncomfortable bedfellows. BMJ 2015;351:h5750 (Published 03 November 2015).)

(Anm: Reboxetine has no antidepressant effect at all. BMJ 2015; 351  (Published 03 November 2015) BMJ 2015;351:h5842.)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

Drug firms 'must publish all data' (Legemiddelfirmaer "må publisere alle data")
google.com/hostednews/ukpress/article 13.10.2010 (The Press Association)
Drug companies should be forced to publish all their trial data rather than selecting evidence to back up their claims, experts have said. (...)

Publication bias refers to positive trial results being more likely to be published than those that are unfavourable. (...)

The authors wrote: "Published data overestimated the benefit of reboxetine versus placebo by up to 115% and reboxetine versus SSRIs by up to 23%, and also underestimated harm. Reboxetine is, overall, an ineffective and potentially harmful anti-depressant.

"Published evidence is affected by publication bias, underlining the urgent need for mandatory publication of trial data." (...)

(Anm: reboxetine (Edronax) (felleskatalogen.no).)

Drug trial claims 'misleading' (Påstander i legemiddelforsøk villedende)
hc2d.co.uk 13.10.2010
Experts writing in the British Medical Journal have suggested that doctors and patients are being misled about the effectiveness of some drugs because negative trial results are not published. (...)

Writing in the BMJ, they say the findings "underline the urgent need for mandatory publication of trial data".

The MHRA said: "There is a European initiative to provide public access to the results of clinical trials. The currently planned timeline is that this information could become available in 2011/12."
Pfizer said reboxetine is licensed in the UK for the acute treatment of depressive illness and that it presents an effective treatment option.

A spokesman added that Pfizer discloses the results of its clinical trials "to regulatory authorities all around the world" who "carefully balance the risks and benefits of each medication". (...)

(Anm: reboxetine (Edronax) (felleskatalogen.no).)

- Thalidomid og legemiddelfirmaenes makt

Thalidomide and the Power of the Drug Companies (Thalidomid og legemiddelfirmaenes makt)
Robert Nilsson, Henning Sjöström. Pillret som väckte världen. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972, s. 108
(...) I januari 1962 meddelar dr Werner att han lyckats engagera en journalist, som specialiserat sig på att skriva medicin, att under en stundande kongress ”påverka sina kolleger för vår sak.” Han skall skriva artiklar för dagstidningar och fackpress, främja Grunenthal och styra nyhetsförmedlingen.

I den interna månadsrapporten hos Grünenthal för februari 1962 heter det bl. a. att man efter en gemensam överläggning mellan cheferna för tyska marknaden beslutat ”att alla läkare, och speciellt de som står i sådan ställning att de kan påverka opinionen och uttalar sig ofördelaktigt (om Contergan) måste tas under sådan behandling att de ändrar mening eller åtminstone oskadliggörs. Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare. (...)

(Anm: Contergan; ett av mange handelsnavn for legemidlet thalidomid.)

4 april 1962 skriver Grünenthals juridiske rådgivare, dr von Veltheim, att ”sammanfattningsvis kan sägas att vi med största sannolikhet kommer att förlora de flesta av de civilmål som öppnas mot oss.” Han understryker också vikten av att Grunenthal ”bedriver en intensiv, men mycket försiktig och taktfull PR-verksamhet, som på ett diskret sätt ställer företagets åtgöranden i bästa ljus i fackpressen. (...)

- Leserne har krav på å få opplyst om en journalist direkte eller indirekte er sponset

USAs ambassade sponser Dagbladet
journalisten.no 21.7.2008
Dagbladet er i Afghanistan på den amerikanske ambassadens regning, framgår det av en egen faktaboks i dagens avis. (...)

«FAKTA – Dagbladet embedded. Dagbladets reporter er denne uka i Afghanistan på invitasjon fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Utgiftene er også dekket fra samme hold. Det er ingen restriksjoner på hva som kan skrives – bortsett fra opplysninger som kan sette soldatenes liv i fare.» (...)

Mye debatt om sponsede turer
Spørsmål om sponsede turer har i mange år vært et strids- og debatt-tema i pressen. Flere amerikanske og engelske aviser praktiserer tilsvarende merking av sponset stoff, som Dagbladet gjør i dag.

I Norge foreslo et eget NJ-utvalg at medier bør gjøre oppmerksom på eventuelle eksterne sponsorer på redaksjonell plass. Dette er senere vedtatt tatt inn i punkt 8 i Tekstreklameplakaten. Det er likevel sjelden medier åpent gjør oppmerksom på at reportasjer kommer i stand som følge av bidrag fra sponsorer.

– Jeg har sett at noen eksempler på det etter revisjonen av Tekstreklameplakaten, men det er ikke mange, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Vil endre Tekstreklameplakaten
kampanje.com 8.12.2006
Landsstyret i Norsk Journalistlag vil stramme inn Tekstreklameplakaten under punktet om sponsing. Mange mener at åpenhet om sponsede reportasjeturer ikke er nok. (...)

NJ går for ny tekstreklameplakat
journalisten.no 15.11.2006
Tekstreklameplakaten forvaltes og er vedtatt av Norsk Presseforbund, med status som et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten. Reglene om tekstreklame og sponsing gjelder som etiske retningslinjer og legges til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. (...)

Her er forslagene
I tillegg til et par endringer i definisjonen av tekstreklame, er dette forslagene fra NJs tekstreklameutvalg og tilhørende innspill fra arbeidsgruppen:

* Utvalget mener at hovedregelen i dagens punkt 8 fortsatt skal være at redaksjonene skal betale alle reiser selv, men at det er behov for å tilpasse plakaten ved å erkjenne at det motsatte til tider skjer:

«Dersom en reise likevel er helt eller delvis betalt av utenforstående, skal det gå svært tydelig fram av teksten/reportasjen at turen har vært sponset – og av hvem».

* Arbeidsgruppen vil ha to innstramninger i samme punkt:

«Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta varer eller tjenester som bærer preg av å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser.» Utvalget anbefaler å beholde dagens formulering «bør ikke».

Arbeidsgruppen foreslår en strengere formulering enn dagens, ved å endre «bør» til «skal normalt» i setningen «Utgifter til redaksjonell virksomhet skal normalt betales av redaksjonen selv». (...)

Mener journalister er uredelige
kampanje.com 1.12.2005
30 prosent av norske bedriftsledere mener næringslivs-journalister er uredelige i sin jakt etter nyheter, viser en ny undersøkelse. Undersøkelsen avdekker også at tekstreklame er et utbredt problem.

Undersøkelsen er nylig foretatt av Easyresearch blant 284 norske bedriftsledere, salgs- og markedssjefer for å kartlegge bedriftslederes mediehåndtering. (...)

Arne Kristian Helgestad, daglig leder i Easyresearch, mener at spørsmålet om redelighet går direkte på samfunnets syn på journalister som gruppe. Undersøkelsen viser at journalistene har et stort forbedringspotensial på dette feltet.

Undersøkelsen avdekker også at tekstreklame eller tilbud om redaksjonell omtale som vil være i strid med retningslinjene i tekstreklameplakaten er et utbredt problem.

40 prosent av norske bedrifter oppgir at de har fått tilbud om redaksjonell omtale som motytelse for annonsering eller sponsing. De verste i klassen er bransjetidsskriftene og gratispublikasjonene, men også næringslivsmedier, lokalmedier, riksmedier og internasjonale medier tilbyr slike motytelser.

– Dette strider mot Tekstreklameplakaten, som forbyr slike koblinger. At både mediet og annonsøren kan se det fordelaktige med et slikt samarbeid, er ikke vanskelig å forstå. Undersøkelsen viser at skillet mellom desken og annonseavdelingen ofte ikke er så stor som journalister liker å fremstille den. Realiteten er at journalisters etiske idealer må vike i møtet med de økonomiske realiteter, sier Moen. (...)

- Kritiserer tekstreklameforslag

Omdal kritiserer tekstreklameforslag
journalisten.no 4.12.2006
Sven Egil Omdal mener NJs krav om åpenhet omkring sponsing av journalistikk er en kapitulasjon.

NJs landsstyre har fremmet et forslag om endring av tekstreklameplakaten som blant annet går ut på at det må opplyses om en reportasje er sponset.

«Den ideale fordring er lagt til side, i oppriktighetens navn. For når det har vist seg umulig å få medlemmene til å holde stien ren, må det være bedre å henge et lite skilt på den som besudler den», skriver Stavanger Aftenblads kulturredaktør, og tidligere NJ-leder, Sven Egil Omdal. (...)

– Åpner ikke for mer sponsing
journalisten.no 4.12.2006
Sven Egil Omdal kaller et forslag om å merke reportasjer der andre har betalt reiseregninga for kapitulasjon. Leder for NJs tekstreklameutvalg, Audun Solberg, er ikke enig.

Tekstreklameplakaten har vært til vurdering, og et NJ-utvalg har foreslått at «det skal gå svært tydelig fram av teksten/reportasjen at turen har vært sponset - og av hvem». Dette mener redaktør og kommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, innebærer en liten kapitulasjon. (...)

Ikke behandlet
Forslaget Omdal omtaler er fra et NJ-utvalg som ledes av Audun Solberg (VG). Landsstyret får saken på sitt bord førstkommende torsdag.

Solberg sier i en kommentar at Omdal har skrevet en interessant kommentar, og at det er bra med debatt og diskusjon.

– Jeg ser poenget med at sponsorer vil få mer reklame når mediene opplyser om dem, men jeg er ikke enig at det er verre enn tausheten som råder i dag. Og jeg er ikke enig i premisset om at forslaget innebærer en liten kapitulasjon, sier Solberg, og viser til man beholder alle formuleringer som ligger i dagens tekstreklameplakat.

– Vårt forslag åpner ikke for mer eller mindre sponsing enn i dag. Og fra vår side har det aldri vært meningen å gjøre dette mer akseptabelt. Hovedregelen er fortsatt at sponsing ikke skal forekomme, og det må være en stram praksis på dette. De gangene det likevel skjer, ønsker vi å løfte sponsingen ut av støvkrokene og at troll kan sprekke i møte med offentligheten.

Det verste
Solberg har ikke tro på at et totalforbud vil fungere, men understreker at det er viktig å få slutt på at store og ressurssterke redaksjoner lar seg sponse, slik Journalisten dokumentere nylig.

– Etter vår oppfatning er dette forslaget å skjerpe reglene, ikke å slakke tømmene. Men vi tar gjerne imot innspill på hvordan vi kan gjøre tekstreklameplakaten enda bedre. Det verste av alt vil være å fortsette som i dag der «alle» gjør det, men ingen snakker om det, sier Solberg. (...)

- Vil at journalistikken skal merkes

Vil at journalistikken skal merkes
journalisten.no 5.1.2015
Kjersti Løken Stavrum snur på flisa. Og lanserer et nyttårsønske egnet til å provosere.

Fjoråret ble et rekordår for Pressens Faglige Utvalg om vi måler i antall innsendte klager på mediene. En uke før jul hadde utvalget mottatt 416 klager. I 2013 var det på samme tidspunkt kommet inn 364 klager på dårlig presseskikk.

Volumkontroll
- Det er noen rekorder som ikke høres så bra ut, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun har lagt bak seg sitt første fulle år i jobben etter at hun tok over etter Per Edgar Kokkvold i fjor.

Løken Stavrum karakteriserer 2014 som innholdsrikt og variert med ulike styrker på volumknappen. Noen av tingene det er blitt ropt høyt om, har hun oppfattet som underlig. Som hennes habilitet siden hun er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Andre mer relevante.

- I all hovedsak har vi lagt bak oss et år med mye debatt om presseetikk. Og debatten er det mye moro med, og halve jobben. (…)

- Journalistikk til salgs?

Gråmarkedet for reklame
Kampanje 2007(3):18-21
PR-topper angriper norske medier og norske mediebyråer med sterke beskyldninger om at mediene lar seg kjøpe. Radio, magasiner og ukepresse er verstingene. (...)

Beskyldes for tekstreklame
kampanje.com 7.5.2007
Redaktørene i kvinnebladene Henne og KK beskyldes for tekstreklame etter at bilder av dem har vært koblet med kjøpsinformasjon om klesplaggene. (...)

Journalistikk til salgs?
nj.no 28.4.2006
Er journalistikken i bilag og temasider regissert berre som innsats i pengemaskinar? Trør journalisten her over presse-etiske grenser mellom tekstreklame og redaksjonelle uavhengigheit? (...)

Mye grums i nord-norske aviser
journalisten.no 14.11.2005
TROMSØ (Journalisten): Nord-norske aviser bryter mot presse-etiske regler om å skille mellom redaksjonelt stoff og annonser. I noen aviser blir journalistene pålagt å skrive tekstreklame i tilknytning til annonser.

Det er forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk som har gransket de nordnorske avisene, og spesielt aviser som Altaposten, Helgelands Blad og Finnmark Dagblad fikk klar kritikk, da han la fram resultatene på mediekonferansen "Svarte Natta" i Tromsø søndag.

Undersøkelsen gjelder såkalte temasider og bilag i avisene, og Andenæs har gjennomgått samtlige nordnorske aviser i en uke (uke 35) og alle bilag i løpet av september måned. Han har funnet et stort antall eksempler som han mener stider mot pressens eget etiske regelverk, både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. (...)

Journalister i markedssjefens tjeneste
Mye grums!

INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK 13.11.2005
- Mye grums! Dette er IJ-forsker Ivar Andenæs’ karakteristikk etter å ha gjennomgått samtlige utgaver av nordnorske aviser i en periode i høst. Andenæs la fram sin rapport Hvem styrer pennen? på den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta den 13. november i år. Andenæs har særlig tatt for seg tema- og bilagsjournalistikken, og har vært på utkikk etter eksempler på temasider og bilag hvor det kan synes som om andre kriterier enn de rent journalistiske har spilt en rolle.

- Tekstreklameplakaten krever at det ikke skal herske tvil om hva som er redaksjonell tekst og hva som er reklame. Det betyr at leseren med et raskt og overflatisk blikk skal kunne oppfatte hva som er hva. Funnene fra de nordnorske avisene viser at dette kravet etterleves i svært varierende grad. Her finnes flere eksempler på at reportasjer som i skrift og typografi ikke skiller seg fra avisens øvrige redaksjonelle stoff, i virkeligheten er reklame som den omtalte bedriften har kjøpt og betalt. Da hjelper det lite at siden hvor reportasjen står, er merket diskret med ordet ”Annonse” i 12 punkt kursiv skrift, sier Andenæs.

Markedssjefen tar kommandoen
Slett ikke alle redaktører har tatt innover seg at de hefter for alt innhold i avisen, inkludert annonser, bilag og innstikk. Dette til tross for at både straffeloven og det presseetiske regelverk peker ut redaktøren som den ansvarlige. Noen redaktører toer sine hender og fraskriver seg ansvar for det som produseres på markedssjefens kommando, enten dette er annonser eller en slags redaksjonell tekst, forteller Andenæs. (...)

Utdrag fra nevnte rapport:

1 Problemstilling og metode
”He who pays the fiddler, calls the tune”, sier et ordtak. ”Money talks”, lyder
kortversjonen.

Annonsene utgjør halvparten av avisens inntekter og er dermed den viktigste
inntektskilde. Til sammenligning står abonnement for fjerdeparten, løssalg for
femteparten og andre inntekter for en tidel av de samlede avisinntektene. I hvor stor grad er det pengene som styrer journalistikken? Dirigeres avisenes redaksjonelle prioriteringer mot stoffområder som gir godt innsalg av annonser?

1.1 Bakgrunn
Konkurransen mediene imellom gjør at avisene må anstrenge seg mer enn før for å
tiltrekke seg annonser. Opplagsfall tvinger dem til å lete etter nye inntektsmuligheter.

Mengden av temabilag til avisene har økt – likeledes helgebilag. Aviskonsernene
definerer temabilag som et satsingsområde – vi kan derfor vente fortsatt økning i tiden framover. Hovedformålet med temabilagene er gjerne å skape et annonsevennlig miljø. I de mer primitive gratisavisene, senteraviser og messeaviser av forskjellig slag, er koblingen mellom annonser og redaksjonell produktomtale åpenbar. I mer profesjonelle publikasjoner kan virkemidlene være mer subtile. Det er de klossete og åpenbare tilfeller av tekstreklame som blir slått ned på. De mer raffinerte, hvor produktet eller produsenten av produktet bare blir nevnt i en bisetning, kan være vel så effektive som markedsføring eller såkalt ”branding”, forutsatt at de forekommer i en avis som leseren har tillit til. (...)

Marit Rein, mangeårig journalist og en periode fungerende redaktør i Nordlys, sier det slik:

”All journalistikk er i dag utsatt for kommersiell påvirkning, også den som går for å være renhårig. Jeg synes jeg ser det hver eneste dag: Avisene tilbyr seg å hjelpe oss med å velge og vrake blant alle slags produkter, enten det er mobiltelefoner, dataspill, mat eller vin. Temabilagene representerer ytterpunktet av denne typen journalistikk, og gir seg ofte ikke ut for å være noe annet enn et gunstig miljø for annonser. Det gir føringer for de temaene som tas opp og måten de presenteres på. Jeg hadde for eksempel planer om å lage et bilag om nordnorsk mattradisjon og presentere nisjeprodukter som bryter med det vanlige. Men jeg har droppet ideen, nettopp fordi hensynet til annonsørene vil kunne legge føringer som gjør at resultatet blir et annet enn det jeg opprinnelig hadde tenkt”. (...)

Annonsevennlig miljø
Annonsøren vil normalt regne det som fordelaktig å få sin annonse plassert i et
redaksjonelt miljø framfor i et rent annonsebilag eller innstikk. (...)

Men det finnes en grense for annonsevennlighet. Blir omtalen for ensidig positiv, vil
teksten oppfattes som en forlengelse av annonsebudskapet, noe som vil kunne slå tilbake på publikasjonens troverdighet. (...)

Annonsørene har normalt lettere for å nå fram overfor et økonomisk svakt medium enn et som står seg godt økonomisk. Skjerpes kampen om annonsekronene mellom konkurrerende medier, kan resultatet bli at de enkelte medier lettere gir etter for annonsørpress. Dette var tilfelle i Bodø da konkurransen mellom Nordlandsposten og Nordlands Framtid raste som verst: Den ødeleggende konkurransen mellom dem førte ifølge Nordlansdpostens redaktør Iver Hammeren til at man fikk ”to økonomisk skakkjørte aviser som springer om kapp når en ny bilmodell skal lanseres”. Ifølge Bodøs bilforhandlere ble det verre å få pressemeldinger om nye bilmodeller på trykk i den fusjonerte Avisa Nordland (Andenæs 2003). (...)

2.2 Håndslag til egenøkonomien (...)
I stadig større grad henvender avisene seg til sine lesere som tilbydere av ulike varer og tjenester. Leseren oppfattes i stadig større grad som kunde. (...)

2.3 Redaktøren har ansvaret
Redaktøransvaret omfatter både annonser og redaksjonell tekst. Dette er klart formulert både i straffeloven og redaktørplakaten. Det innebærer blant annet at det tilligger redaktøren å nekte å ta inn annonser ut fra juridiske, ideologiske eller presseetiske vurderinger. (...)

Vær Varsom-plakaten pålegger redaktøren å avvise alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold: ”Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet”, heter det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6.

Etter Tekstreklameplakatens ånd og bokstav skal leserne uten videre kunne oppfatte hva som er redaksjonelt stoff og hva som er reklame eller annonsørbetalt informasjon. Det forutsetter blant annet at reklamebilag merkes så tydelig at det ikke er tvil om at det dreier seg om reklame. (...)

I Danmark har enkelte større aviser ansatt såkalte annonsejournalister. Disse er ansatt av markedsavdelingen og har blant annet som oppgave å skrive bakgrunnsartikler som annonsene kan plasseres inn i. De er ikke organisert i journalistforbundet. Normalt blir artiklene merket annonse, men det hender at annonsejournalistene får solgt inn sine artikler som ordinært redaksjonelt stoff. (...)

2.6 Inn i varmen
Konflikten mellom marked og redaksjon finner vi i de fleste aviser: Journalister gir
uttrykk for ubehag over at annonseselgeren forsøker å kikke dem over skulderen når de forbereder stoff til temasider og bilag. Og markedssjefene på sin side er gjerne frustrerte fordi de føler seg utestengt fra de redaksjonelle diskusjonene i avishuset. (...)

2.8 Frilanseren tar saken
I noen tilfelle nekter redaktøren å lage de temasidene eller bilagene markedsavdelingen ønsker. I en del aviser blir løsningen da at markedsavdelingen leier inn en frilansskribent til å bidra med redaksjonelt innhold. I noen tilfeller blir hele bilaget merket som annonse, i andre tilfeller ikke. Det samme gjelder gjerne temasider inne i avisen. Frilansskribenter jeg har vært i kontakt med, gir uttrykk for at stoffet i bilagene er sterkt annonsørstyrt, mens for temasider inne i avisen forventes reportasjer som er skrevet ut fra mer journalistiske kriterier. (...)

Å spise gratis og skrive pent (...)
Det er mange som prøver å kjøpe seg redaksjonens velvilje på mange måter. Eksempelvis vil flinke tipsere lett bli skjermet for kritisk omtale. (...)

Kommersielle interesser av forskjellig slag bruker mange metoder for å sikre seg positiv omtale. Smøreturer av forskjellig slag forekommer innenfor ulike bransjer. Fagbladet Journalisten omtaler i mai 2003 under tittelen ”Redaktører spiste gratis og skrev pent” en gratistur for redaktører med ektefeller til Hamburg, hvor Troms Fylkes Dampskipsselskap ASA (TFDS) skulle døpe det nye hurtigruteskipet MS Midnattssol. Bladet peker på det betenkelige i at avisene lager omfattende reportasjer og forhåndsomtaler, samtidig som de mottar subsidierte turer for redaktører og ektefeller. (...)

6 Å unngå kobling (...)
Er det naturgitt at bilag og temasider må balansere på kanten av tekstreklame for å tiltrekke seg annonser?

Nei. At avisen markerer tydelig at den ikke ønsker å sette sin troverdighet på spill, kan antakelig være et vel så godt salgsargument. (...)

7 Sammendrag (...)
Det groveste brudd på Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og PFUs
prinsipputtalelse om temasider og bilag, finner vi i Altaposten, hvor avisens journalister sendes på byen for å skrive pent om bedrifter som har kjøpt annonse i avisen. Den redaksjonelle omtalen inngår som en del av den ”pakken” bedriften har kjøpt. At avisens journalister oppfatter denne framgangsmåten som ydmykende, er ikke vanskelig å forstå. Praksisen bryter med Tekstreklameplakatens påbud om å skille klart mellom stoff og
annonser, og med PFUs prinsipputtalelse av 28. februar 2003, hvor det heter:
”Redaksjonelle medarbeidere arbeider ikke for annonseavdelingen”. (...)

(Anm: Aftenposten felt i PFU for reklamebilag fra Mediaplanet. – Det her er et brudd. Det er ikke for å være kjip, men for å beskytte journalistikken. Det er derfor vi sitter her, sa allmennhetens representant Eva Sannum. (…)  Dette er et reklamebilag i mine øyne kamuflert som redaksjonelt. (journalisten.no 24.5.2016).)

(Anm: Hvem styrer pennen. I grenseland mellom journalistikk og markedsføring. INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK. Ivar Andenæs. Konferanserapport 11.-13. november 2005.)

- Media ignorerer interessekonflikter

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte som ligger til grunn for medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og internettoppslag om medisinske studier å anføre at legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider innen samfunnsmedisinen forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser om medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Objectives To assess the reporting of pharmaceutical company funding and generic medication name use in news articles about medication studies and to determine the views of newspaper editors about these issues. (...)

Results (...) However, only 3 of 92 newspapers (3%) had written policies stating that company funding sources of medical studies be reported (95% CI 1%-9%), and 2 of 93 (2%) newspapers had written policies stating that medications should be referred to by their generic names (95% CI 1%-8%).

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

Misleading Medical News (Villedende medisinske nyheter)
ivanhoe.com 6.10.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Neste gang du leser en mdisinsk artikkel; må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien. (Ivanhoe Newswire) -- The next time you’re reading a medical news article; you may need to read between the lines to get the whole story.)

Results of a new report reveal journalists very often don’t disclose funding of studies by pharmaceutical companies -- information that could indicate commercial bias in medical research. Also misleading to readers is the common practice of writing medical news stories using a drug’s brand name instead of its generic name -- a practice that can also lead to commercial bias. (...)

SOURCE: The Journal of the American Medical Association, 2008 (...)

(Anm: News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning). JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1).)

- Pokergigant sponser Finn

Stopper ulovlige pokerannonser
na24.no 4.3.2009
Lotteritilsynet varsler bøter om ikke Finn og Sol stopper pokerannonser.

Pokerstars.net er en gratis spillside, men Lotteritilsynet har reagert på annonsene og mener de er markedsføring for det kommersielle pokernettstedet Pokerstars.com.

Har varslet vedtak
Det er ikke lov for norske medier å annonsere for andre pengespill enn det Norsk Tipping, Rikstoto og bingoarrangørene tilbyr. Lotteritilsynet varslet i forrige uke at annonsene så ulovlige ut og at de «høyst sannsynlig vil ta kontakt med Finn og be dem stoppe annonsen».

Nå har tilsynet skrevet brev til begge nettstedene og varslet om at de vil fatte vedtak om at annonsene er ulovlige. (...)

Pokergigant sponser Finn
na24.no 25.2.2009
Finn satser høyt. Men nå vil Lotteritilsynet se kortene.

Finn.no kjører nå annonser for selskapet Pokerstars. Annonsene kan være i strid med norsk lovgivning. (...)

- Ser ulovlig ut
- I utgangspunktet er det ikke ulovlig å annonsere for en gratis pokertjeneste, men det vi har sett en del eksempler på er at man lager nesten identiske sider hvor gratissiden fungerer som en rekrutteringsside for siden med et annet toppdomene. Dette ser ut som en rekrutteringsside for en side som det ikke er lov til å markedsføre i Norge, sier Lotteritilsynets kommunikasjonssjef Rune Timberlid til NA24 Propaganda. (...)

Lotteritilsynet vil stoppe Finn
na24.no 26.2.2009
Mener pokerannonse er «klart ulovlig». (...)

Lotteritilsynet var onsdag i kontakt med Finn.no og varslet at de vil fatte vedtak på at annonsen er ulovlig i Norge.

- Ikke annonse for pengespill
(...) Finn.no argumenterte i går for at siden de kjørte annonse for ikke var en pengespillside og dermed ikke var omfattet av forbudet mot å annonsere for andre enn de lovlige pengespillene her i landet. (...)

Pokerstars.com markedsfører seg som verdens største spillside for poker, mens Pokerstars.net ikke tilbyr pengespill, men bruker samme software og har nær identisk utforming som com-siden. (...)

Diverse artikler

Journalistikk om forskning
morgenbladet.no 23.5.2014
... på forskere i journalististikken

Jepp, dette er meta: En notis om et nylig avsluttet forskningsprosjekt fra Uni Research Rokkansenteret i Bergen, om møter mellom forskere og journalister. Blant annet har forskerne funnet at 90 prosent av norske forskere mener forskningsformidling i mediene er viktig. Bare 5 prosent av de spurte var misfornøyd med sitt siste oppslag i pressen. Men, flertallet mener likevel at journalister forenkler og spisser forskningsnyheter for mye. Forskerne opplever «en spenning til hvordan oppslaget blir» når de blir intervjuet, står det i pressemeldingen, og forskerne sier de må forhandle med journalisten om hvor grensen for ansvar og kontroll over medie­historien skal gå. Erfaringene i denne avisen er noe enklere: Journalisten, og til syvende og sist redaktøren, har ansvaret. (…)

Sponset innhold
dn.no 8.1.2014
Ville det hatt noe å si for hvordan, og om, du leser denne teksten om du fikk høre at det var jeg som hadde betalt Dagens Næringsliv for å få teksten på trykk, og ikke omvendt?

KONKURRANSE OM DET TANNLØSE: Det finnes stadig flere (først og fremst blant kommunikasjons- eller pr-folk) som hevder at folk flest ikke bryr seg om hvem som står bak en tekst, så lenge innholdet er nyttig eller underholdende nok, skriver Ida Aalen.

Jeg vil tro de aller fleste som leser denne spalten ville svart at ja, så klart det spiller en rolle. En tekst som er kjøpt inn i spaltene, og ikke valgt ut av redaksjonen, vil neppe være like fristende. For hadde teksten vært bra nok, og interessant nok, så hadde jeg vel ikke trengt å betale meg inn i avisspaltene?
Men det finnes stadig flere (først og fremst blant kommunikasjons- eller pr-folk) som hevder at folk flest ikke bryr seg om hvem som står bak en tekst, så lenge innholdet er nyttig eller underholdende nok.

Buzzordet de har samlet seg om det siste halvåret er «innholdsmarkedsføring».

Tanken er at bedrifter skal lage innhold som på en eller annen måte har en verdi i seg selv for viktige målgrupper, og på den måten få dem til for eksempel å kjøpe mer.

Innholdet distribueres gjerne gjennom egne kanaler, eksempelvis sosiale medier, nettsted, arrangementer eller kundeblader, eller for eksempel gjennom såkalte advertorials hos en redaksjonell aktør.

Tilhengerne fremstiller gjerne innholdsmarkedsføring i kontrast til tradisjonelle reklameformater som tv-reklame og displayannonser. Mantraet er at man skal gi kundene innhold de liker, i stedet for å avbryte dem.

I den nyutgitte boka «Suksess med egne medier» hevder Øystein Bonvik og Aina Lemoen Lunde at det at vi visstnok stoler mer på informasjon fra bedrifter enn før er en naturlig effekt av at «kravene til åpenhet og etterrettelighet [¿] har gjort det vanskeligere for en organisasjon å slippe unna med propagandalignende informasjon. I en verden hvor Gud og hvermann er en potensiell gravejournalist, er det vanskelig, ja nærmest umulig å bruke egne medier til å spre åpenlyse usannheter og unøyaktigheter». (...)

Åpner for sponset journalistikk
kampanje.no 10.10.2013
Tidligere Aftenposten-journalist Kjetil Østli lanserte nettstedet Harvest forrige uke. Tekstene er gratis for leserne, og skal finansieres blant annet gjennom sponsing av prosjekter og artikkelserier.

Det nystartede featurenettstedet Harvest vil finansiere noe av journalistikken ved bruk av sponsorer. - Det er særdeles viktig at det blir transparent og uten bindinger, sier Kjetil Østli.

I januar skrev Kampanje om tidligere Aftenposten-journalist Kjetil Østli, som tok sluttpakke og satset pengene på et eget nettsted for featurejournalistikk. Navnet var Harvest – Man and Nature, og tanken var at Østli og de tre andre gründerne, Simen Tvetereid, Anders Aakre og Torbjørn Ekelund, sammen med andre bidragsytere skulle lage et «leirbål» av korte og lange tekster om naturen. Planen var å starte i april, men lanseringen har latt vente på seg. I mellomtiden har Harvest, som det nå heter, publisert kortere tekster på Facebook-siden sin, som nå har rundt 9.000 følgere.

Forrige uke ble nettstedet lansert, og intensjonen er nå ifølge Østli å publisere tekster hver eneste dag, «til vi brekker nakken». Lønnsutbetaling er det nemlig lite av foreløpig. Østli og hans tre partnerne, samt bidragsyterne som produserer stoff for nettstedet, jobber inntil videre gratis.

- Det var godt å komme i gang og å se at folk likte nettstedet så godt. Men lansering er en slags fest. Nå begynner hverdagen, og jeg vet at den blir hard. Vi har gitt oss selv ett år hvor må tenke idealistisk, og holde på selv om det ikke blir noe særlig lønn. Eksterne bidragsytere må vi bare gi beskjed om at det ikke er noen penger å hente, men at vi skal heie på dem vi antar. Målet på sikt er at Harvest skal kunne bestille store saker og prosjekter, både om klima og andre Harvest-relaterte temaer, sier Østli til Kampanje. (...)

(Anm: Harvest – Man and Nature (twitter.com).)

E24 innrømmer klønete kobling
journalisten.no 25.9.2013
Lenket til egen bok.

Lenket til spesialtilbud på spaltists bok i brødteksten.

I kommentaren «Fortsetter festen i oppdrettsaksjene?» kommenterer analyse- og forskningssjef Geir Linløkken i Investtech fiskeaksjenes bevegelser på Oslo Børs.

Linløkken har for E24 kommentert aksjer i flere næringer før denne. Blant annet bank- og oljeaksjer. Det spesielle med nettopp denne kommentaren er at det etter to avsnitt med brødtekst ligger ei lenke i rødt hvor E24s lesere kan «Les og lær om TekniskAnalyse fra Investtech». (...)

Uheldig
Jo, erkjenner sjefredaktør Per Valebrokk. Det har nok skjedd.

– Dette er en litt klønete og uheldig kobling. Saken har gått under vår radar. Vi er ikke fornøyd med å ha en redaksjonell lenke til en spesiallagd salgsside for en kommersiell aktør, skriver Valebrokk i en epost.

Han forteller at E24 vil kontakte Investtech for å diskutere hvordan de to partene kan komme fram til en annen løsning. Lenken har ifølge Valebrokk vært en del av en avtale som har strukket seg over lengre tid, men at siden det lenkes til gradvis er blitt tilpasset E24. (...)

Må være årvåkne
Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund mener, ut fra det hun får beskrevet ettersom lenken var fjernet da intervjuet fant sted, at det høres ut som at det er klare paralleller til fellelsen mot Klikk.no tidligere i år hvor reklame og redaksjonelt innhold blir en sømløs enhet. (...)

Norske motemagsiner får krass kritikk for «smøreturer»
minmote.no 1.11.2012
** Opplyser ikke leseren om gratisturer ** Presseetikk-eksperter advarer ** Kjendisbloggere reagerer: - Urettferdig

SKEPTISK: Presseetikk-ekspert Per Edgar Kokkvold mener redaktørene villeder leserne ved å dra på turer betalt av kleskjeder for deretter å omtale kjedene uten å opplyse leseren. Signy Fardal (Elle), Gaute Tyssbotn (Side2.no) og Celine Aagaard (Stylemag) har alle vært med H&M til New York.

Mens norske bloggere må merke tekstene sine hvis de er sponset, opplyser som oftest ikke norske motemagasiner når de har vært på reiser hvor mote- og skjønnhetsmerkene tar regningen.

Flere norske motemagasiner og nettsider takker ja til å dra på turer til utlandet på store kleskjeders regning, for senere å skrive om det de blir vist, både redaksjonelt og i sosiale medier. Uten at leseren får vite om det. For norske bloggere er praksisen en annen. Dersom de får tilsendt gratis produkter de velger å skrive om, er de etter markedsføringsloven pålagt å merke innlegget med annonse eller reklame. Hvis ikke blir de bøtelagt. (...)

Aftenposten malte seg inn i en krok
journalisten.no 4.9.2012
Med ni bilder fra Joun og Nordsjö slapp fotografene i Aftenposten å fotografere mørkmalte hus i Oslo.

Fikk alt av bilder og case fra malingprodusenter.
Over tre sider forteller Aftenposten om den nye trenden i husveggen. Nei, det er ikke å sole seg, men å male den mørk. Rikt illustrert med ni bilder viser landets største avis hvordan det nå skal gjøres.

Og hvem har tatt bildene? Ikke Aftenposten, men malingprodusentene Nordsjö og Jotun. Sistnevnte har bare to av bildene, men har til gjengjeld fått gjengitt merkenavnet på tre av sine malingstyper.

– Jeg føler ikke vi er blitt presset til å gjøre noe vi ikke ønsker, forteller nyhetsredaktør Ole Erik Almlid. Han viser til at reportasjen som sto på trykk 23. august i avisens boligseksjon, var en ren forbrukersak initiert av redaksjonen. (...)

Ville sagt nei
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener det er greit at Jotun og Nordsjö står bak fotografiene, men at produktnavnene til Jotun er med i tillegg, liker han ikke noe særlig.

– Jeg ville som redaktør sagt nei, da bruker vi ikke de bildene. Selv om det dreier seg om farger på et hus, er det problematisk. Er man våken, bør man si nei, sier Kokkvold og legger til at han synes det er påfallende at det ikke står noe om malingsnavnene under bildene til Nordsjö.

Kokkvold sier at selv om det kanskje ikke er den største saken, berører det likevel tekstreklame. Dessuten handler det om pressens uavhengighet. Og den frie redaksjonelle vurderinger.

– Det kan man si er gjort her, for man må jo illustrere fargene. Men når noen utenfra stiller krav til bildebruk, burde man også si nei. (...)

Fikk reklamehjelp
Og så er det selve casen, som figurerer på forsiden av boligseksjonen. Bildet er av Gro Børresen som maler huset sitt, og er foreviget av Nordsjö for Aftenposten.

Børresen jobber til vanlig i Tell Reklamebyrå. (...)

Starter utleie av journalistvikarer
aftenposten.no 3.8.2012
Et nystartet vikarbyrå skal leie ut journalister, PR- og informasjonsfolk og produksjonsmedarbeidere til mediebransjen. -Unødvendig og ufornuftig, mener Norsk Journalistlag.

-Det er alene ca. 2000 medlemmer av Norsk Journalistlag i Norge som arbeider som vikarer, og nå skal vi hjelpe denne store gruppen med å bli koblet til potensielle arbeidsgivere, sier daglig leder og majoritetseier Iver Hammeren i Mediecom til Aftenposten.no.

Etter syv måneders sonderinger har han og de to partnerne Shahbaz Aslam og Harald Amdal nå etablert Norges første vikarbyrå på dette området, med hovedkontor på Notodden og med kontorer i lokalene til den svenske vikarbyrågiganten Proffice i Oslo.

-Vi har vært i dialog med ca. 80 norske mediebedrifter, i tillegg til offentlige etater som departementer, kommuner og fylkeskommuner. Det er utvilsomt et stort marked for vikarer innen denne sektoren, sier Hammeren uten å ville si noe om hvilke klienter byrået skal samarbeid med eller allerede har inngått avtaler med. (...)

Inquiry Leader Says Murdoch Papers Paid Off British Officials
nytimes.com 27.2.2012
LONDON — The officer leading a police investigation into Rupert Murdoch’s British newspapers said on Monday that reporters and editors at The Sun tabloid had over the years paid hundreds of thousands of dollars for information not only to police officers but also to a “network of corrupted officials” in the military and the government.

The officer, Deputy Assistant Commissioner Sue Akers, said that e-mail records obtained by the police showed that there was a “culture at The Sun of illegal payments” that were authorized “at a very senior level within the newspaper” and involved “frequent and sometimes significant sums of money” paid to public officials in the Health Ministry and the prison service, among other agencies.

The testimony was a sharp new turn in a months-long judicial investigation of the behavior of Murdoch-owned and other newspapers, known as the Leveson inquiry. It detailed financial transactions that showed both the scale and the scope of alleged bribes, the covert nature of their payment and the seniority of newspaper executives accused of involvement. (...)

– Denne blir felt
journalisten.no 27.1.2012
IJ-forsker mener Aften brøt Tekstreklameplakaten. Redaktøren legger seg flat.

Over to sider kunne Aftenpostens ettermiddagsavis Aften på tirsdag fortelle om den nye treningsøvelsen ViPR, som skal være en «krysning mellom crosstrening og kampsport». Avisen har besøkt SATS' treningssenter i Oslo Spektrum der en gruppe har prøvd den nye øvelsen.

Nederst, over begge sidene, er det en reklame der SATS' logo står helt til høyre. Til venstre for logoen er det bilde av tre personer med treningssitater i stor skrift. En av kvinnene står nettopp med en ViPR-stang og sier at «trening gjør meg sterk og glad».

Barnelærdom
Forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk (IJ) har flere ganger undersøkt tekstreklame i norske aviser. Han er ikke i tvil om at Aften i dette tilfellet vil bli felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på Tekstreklameplakaten.

– Jeg er svært overrasket over at dette kom på trykk. Denne vil bli felt, slår Andenæs fast og forklarer:

– Det er barnelærdom at et firma som nevnes i en redaksjonell tekst ikke skal ha annonse på samme eller mostående side. Her skapes et inntrykk av at dette er planlagt.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund opplyser at de er varslet om at saken vil bli klaget inn til PFU. (...)

Obama kritiserer Fox News
journalisten.no 29.9.2010
Presidenten mener nyhetskanalen er destruktiv.

Fox News har siden starten for snart 14 år siden sympatisert med høyresiden i amerikansk politikk. Kanalens profiler har fremmet sine politiske oppfatninger i nyhetssendingene, noe som er blitt analysert i boken «What Liberal Media?»av Eric Alterman og filmen «Outfoxed» av Robert Greenwald.

Nå deler president Barack Obama sine tanker om USAs største og kanskje mektigste nyhetskanal. I et intervju med Rolling Stone Magazine får presidenten spørsmål om hva han mener om Fox og om den er en god institusjon for USA og demokratiet. Spørsmålet får presidenten til å le og svare at han som president skal verne om den amerikanske grunnloven, og at en del av den er ytringsfriheten.

– Vi har en tradisjon i dette landet at mediene ofte er meningsbasert. Den gylne tid da de var objektive var en liten glipe i vår historie, svarer han og viser til at før den objektive journalistikken, brukte aviseiere som Hearst mediekanalene sine til å promotere egne synspunkter og interesser. (...)

Ødeleggende
– Jeg tror Fox er en del av en tradisjon som har veldig tydelige, udiskutable synspunkter. Det er meninger jeg er uenig i, og det er synspunkter jeg tror i det lange løp er ødeleggende for veksten til et land med en livfull mellomklasse og som konkurrerer i verden, sier presidenten.

Obama legger til at som et økonomisk foretak, har Fox News vært en stor suksess. Og at han mistenker at det nettopp dette har vært Rupert Murdochs fremste fokus for kanalen. (...)

Mediene bidrar til korrupsjon
SVERRE BJERKOMP - seniorrådgiver innen etikk og samfunnsansvar, KreabGavinAnderson
aftenposten.no 3.12.2009
OVERALT I VERDEN. Korrupsjonsbestemmelsene i den norske straffelov er ikke er blant de strengeste i verden, men de gjelder overalt i verden. Også for journalister. (...)

En ansatt ved en norsk bedrift i utlandet som bestikker, kan risikere oppsigelse og politianmeldelse. Hva gjør en medieleder overfor en journalist som bestikker? Får vedkommende bestikkelsen godkjent på reiseregningen og refundert?

Bør ikke norske mediebedrifter gjøre en innsats for å utøve journalistikk på den riktige måten? Ser de noen sammenheng mellom dette og berettigelsen til å kritisere andre samfunnsaktører som de mener ikke utøver sin virksomhet slik de skal?

Gjelder for journalister.
Norsk Presseforbunds Vær Varsom-plakat kan trenge et tillegg om korrupsjon, og mediebedriftene forutsettes i likhet med andre bedrifter å ha dette tema jevnlig på dagsordenen. Det er ikke så dumt å være klar over at korrupsjonsbestemmelsene i den norske straffelov ikke bare er blant de strengeste i verden, men at de gjelder overalt i verden.

Også for journalister. (...)

– Dette er ganske grovt
journalisten.no 16.4.2009
SOL tok en kvikk en.

Redaksjonen i nettportalen SOL testet ut påskegodt. Ikke så uvanlig, tenker du kanskje, men når testen sponses av Freias Kvikk Lunsj og den i tillegg vinner, kan man saktens begynne å lure. (...)

Formildende
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold er av en helt annen oppfatning.

– Dette er ganske grovt, det du viser meg her. Det beste som kan sies om dette, må være at ingen av dem har tilknytning til en presseorganisasjon. Jeg får håpe for SOLs del at redaktøren ikke er medlem av Norsk Redaktørforening eller at journalistene er medlem av NJ, sier Kokkvold.

Kokkvold sier det er formildende at journalistene ikke var klar over hvem som ble sponsor av siden da testen ble gjennomført og at dette faktisk bidrar til å opprettholde skillet mellom redaksjon og marked. (...)

Papiravisens snarlige død?
Kåre Valebrokk - Spaltist i Aftenposten
aftenposten.no 8.2.2009
Det vekker naturlig nok oppsikt at Schibsteds konsernsjef, Kjell Aamot, spår at den betalte papiravis vil være død innen 20 år. Han er ikke den første som sier det. Heller ikke den siste. (...)

Uhyggelig tydelig.
Papiravisenes største problem er konkurransen fra deres egne nettaviser. Det ble uhyggelig tydelig etterhvert som finanskrisen utviklet seg. For alle som ønsket å holde seg godt oppdatert, falt avisene totalt igjennom. Tingene skjedde for raskt til at avisdeskene, trykkeriene, transportørene og avisbudene kunne holde følge. Dagen i dag er i så måte illustrerende. Når Kristin Halvorsens nye kraftpakke legges frem, kommer nettavisene til å beherske nyhetsbildet alene. Men det er bare halve bildet. (...)

I overgangen fra brukerbetalt til annonsørbetalt innhold flyttes makten over innholdet gradvis over fra brukerne til annonsørene. Og annonsører gir ikke ved dørene. De vil ha valuta for annonsekronene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å opprettholde journalistisk kvalitet og redaksjonell uavhengighet i en verden hvor det er annonsørene som betaler redaktørenes og journalistenes lønninger, enn det er i en verden hvor brukerne tar halve regningen. (...)

Flere betaler for turen
journalisten.no 3.10.2008
Flere og flere norske redaksjoner betaler for å teste biler på kontinentet, men langt fra alle.

Onsdag fortalte Journalisten om Kapital som hadde reist til New York på cruiserederiet RCCLs regning. Etter artikkelen ble publisert er Journalisten blitt kontaktet av flere som ønsker å fokusere på sponsing av journalister. (...)

Kapital på smøretur
journalisten.no 1.10.2008
Finansbladet tok imot New York-tur betalt av cruiserederi.

I juni i år inviterte Royal Caribbean Cruise Line (RCCL) medier fra hele verden til presentasjonen av det som skal bli verdens største cruiseskip, Oasis of the Seas.

Samtlige medier fikk tilbud om å få dekket fly tur-retur New York og hotell – og fra Norge takket Kapital ja til dette. (...)

Ikke forbud
Med fly tur-retur, skyss til og fra flyplass og en natt på hotell dro Kapital til New York.

– Vi dro fordi innholdet var redaksjonelt interessant. I hovedsak betaler vi reisene selv, men så får vi slike tilbud, da har vi en policy om at det selvfølgelig ikke skal påvirke det redaksjonelle. Vi har ikke forbud om å ta imot betalt tur, sier redaksjonssjef Finn Øystein Bergh.

Redaksjonssjefen mener at journalistikken ikke nødvendigvis blir påvirket av å ta imot slike turer.

– Det avhenger av hvordan man behandler det redaksjonelt, av hvordan journalisten forholder seg til saken og hva slags holdninger og regler man har i redaksjonen. (...)

Noen hundretalls journalister fra hele verden var på presentasjonen i New York. Det kom blant annet en frilanser fra Sverige og en fra Danmark. (...)

DN glemte de var sponset
journalisten.no 13.9.2008
Slo kritisk opp at journalister ble sponset med reisestipend, men unnlot å fortelle at de selv har nytt godt av det.

Under tittelen «Solheim kjøper presseomtale» slår DN på lørdag opp at utviklingsminister Erik Solheim har brukt 800.000 kroner på reisestipend de siste tre årene. (...)

Journalisten har også rettet søkelys mot denne problemstillingen. Men mens DN omtaler journalister fra andre redaksjoner i sin sak, nevner de ikke med ett ord at avisen trykket en reportasje frilansjournalist Roar Nerdal skrev fra Solheims tur til Latin-Amerika i 2006. (...)

- Norske aviser er flinke
vg.no 22.2.2008
Hverken kulturredaktør i Dagbladet, Hege Duckert, eller tidligere avdelingsleder på Rampelys i VG, Espen Olsen Langfeldt, har opplevd sponsorrollen som problematisk. Men begge understreker viktigheten av et tydelig skille mellom det redaksjonelle og det kommersielle. (...)

Foreslår sponsorspleising
vg.no 22.2.2008
Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening, foreslår at Oslo-avisene går sammen om å sponse arrangementer, for å unngå bindinger.

Men både Thomas Christiansen, PR- og sponsorsjef i VG, og Bjørn Kjetil Tønnessen, merkevaredirektør i Dagbladet, vektlegger eksklusivitet på markedssiden.

- Det er selvfølgelig viktig. Det er tilfeller hvor andre medier, som radiokanaler, også er sponsorer, men vi går ikke inn som sponsor for det samme som VG, sier Tønnessen. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009