MinTankesmie

- Journalister: noe å deklarere?

Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?)
BMJ 2007;335:480 (8 September)
Legemiddelfirmaer ville ikke betale media for å delta på deres arrangementer dersom de ikke trodde at de kunne ha innflytelse på pressedekningen, men likevel offentliggjøres ikke journalisters interessekonflikter (...) (Drug companies wouldn't pay for the media to attend their events if they didn't think it would affect coverage, yet journalists' competing interests usually remain undeclared)

Not only is it extremely common for journalists to take money from drug companies, but there have been some astonishing cases in recent history, including one memorable case where a PR company invited journalists to "an exclusive preview" of new laser eye technology, with the offer to "discuss free treatment in return for editorial features."

"I organise the media programmes for a number of medical conferences run by scientific societies," said one person who, without wishing to be melodramatic, has asked to remain anonymous, "and I reckon at least 50% of the journalists present are paid for by drug companies. They get pretty well looked after too—first class travel, five star hotels, posh dinners, etc. Some of them indulge in double dipping, where they are paid by the day by the drug company and then by the publication that takes whatever they have written. Sometimes they don't even use the press room, spend all their time in company hospitality suites, and just go to company sponsored satellite sessions and press conferences." (...)

A conflict of interest is "a situation not a behaviour," and simply receiving funding or jollies does not mean that you will change your mind. But it's a discussion worth having: only one journalist friend had seen a declaration of competing interests appearing next to their article (it was in the Guardian), and few journalists I spoke to could think of any explicit policies on the subject. (...)

Det er en reell fare å ha for nære relasjoner til PR-folk: selv om de er hyggelige, er deres oppgave (bransje), per definisjon, manipulasjon (...) (There are real dangers in being too close to PR people: lovely though they may be, their trade is, by definition, manipulation)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist

Selling drugs - with a little help from a journalist (Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist)
BMJ 2001;323:1258
Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight.)

I august forsøkte CCA å hyre en frilansejournalist til å være tilstede på en diabeteskonferanse. Brynn Thomas fra CCAs kontor i New York, en spesialist innen PR for farmasøytisk og bioteknologisk industri, utformet en liten annonse som ble distribuert etter en liste per e-post til vitenskapelige skribenter i USA. ”PR-byrå innen helse søker en frilansejournalist som kan være tilstede ved EASDs (European Association for the Study of Diabetes) møte i Glasgow i perioden 9.-13. september 2001,” var ordlyden i annonsen. ”Påta seg ansvar som innbefatter å dekke industrisponset symposium og vitenskapelige møter. Journalist må kunne garantere 2-4 innlegg i medisinsk-faglige publikasjoner målrettet allmennpraktiserende leger og/eller diabetesspesialister.” For de som fristes gir annonsen uttrykk for at alle reiseutgifter og utlegg ville bli dekket. Frilanseren måtte gi detaljerte opplysninger om ”tilgjengelighet, honorarer, og faglige mediekontakter innen bransjen. (In August, CCA was seeking to hire a freelance journalist to attend a diabetes conference. Brynn Thomas from the New York office of CCA, a specialist in public relations for the pharmaceutical and biotech industries, arranged for a small ad to be distributed to a jobs email list of US science writers. ”Healthcare public relations agency is seeking a freelance journalist to attend the EASD (European Association for the Study of Diabetes) meeting in Glasgow, September 9-13, 2001,” the ad read. ”Responsibilities include covering industry-sponsored symposia and scientific sessions. Journalist must be able to guarantee 2-4 placements in medical trade publications targeting general practitioners and/or diabetes specialists.” For those tempted, the ad indicated that all travel and out of pocket expenses would be covered. The freelancer had to provide details of their ”availability, fee, and trade media contacts.)

CCA er et fremgangsrikt selskap innen industri og PR. Det fem år gamle firma, som har sitt hovedkvarter i New York, har en stab på 85, som innbefatter 20 i London. På firmaets skryteliste inngår lanseringen av Viagra for Pfizer. (CCA is a rising star in the public relations industry. The five year old firm, which has its headquarters in New York, has a staff of 85, including 20 in London. The firm’s claim to fame is handling the launch of Viagra for Pfizer.)

Salg av legemidler mot diabetes er big business som vokse seg større. Verdens helseorganisasjon (WHO) tror antallet mennesker som får diabetes vil kunne øke fra et anslag på 135 millioner i dag til mer enn 300 millioner ved utgangen av 2025. En farmasøytisk firmaanalyse anslår at legemidler mot diabetes kan øke fra 810 millioner dollar per år til 2 milliarder dollar bare de neste fem årene. (Selling antidiabetic drugs is a big business that is going to get bigger. The World Health Organization believes the number of people affected by the disease could grow from the current estimate of 135 million to more than 300 million by 2025. One pharmaceutical industry analysis company estimates that antidiabetic drugs could grow from the current $US810m each year to $US2bn over the next five years alone.)

De som arbeider med promotering av legemidler - eller mer sofistikert beskrevet som ”farmasøytisk markedsføring” av de som driver med det - vet at en av de viktigste bestemmende faktorer for et legemiddels økonomiske skjebne er kvaliteten på mediedekningen i medisinske fagtidsskrifter. (Those in the business of promoting drugs - or more genteelly described as ”pharmaceutical marketing” by its practitioners - know that one of the biggest factors in determining the financial fate of a drug is the quality of media coverage in specialist medical journals.)

En veiledning på ”medisinsk utdanning” publisert tidligere i år av det britiske bransjemagasinet Pharmaceutical Marketing etterlater liten tvil om hva målsettingen til legemiddelpromotører er (BMJ 2001;322:1312). ”Den beste markedsføringen, og den billigste, er redaksjonell omtale,” ifølge veiledningen. I tillegg fremgikk det av veiledningen at leserne trodde langt mer på redaksjonelle påstander enn påstander i en annonse, ”den dyreste veien til publikasjon”. (...) (A guide on “medical education” published earlier this year by the British trade magazine Pharmaceutical Marketing leaves drug promoters in no doubt what they should aim for (BMJ 2001;322:1312). ”The best marketing, and the cheapest, is editorial,” the guide said. Readers believed claims made in editorial sections far more than claims made in an advert, ”the most expensive way into a publication,” the guide added.)

Boyce Rensberger, direktøren i Knight Science Fellow programme ved Massachusetts Institute of Technology, uttalte: ”Utbetalinger skaper en tydelig interessekonflikt. Leserne som tror at en publikasjon er uavhengig blir holdt for narr dersom utbetalingsbeløpet ikke er deklarert. Hvordan ville du bedømme en artikkel som påstod at et eksperimentelt legemiddel var ekstremt effektivt mot diabetes, dersom du på slutten av artikkelen kunne lese: ”Forfatteren ble betalt av legemiddelprodusenten for å skrive denne artikkelen”?” (...) (Boyce Rensberger, the director of the Knight Science Fellow programme at Massachusetts Institute of Technology, said: ”The presence of a payoff creates an explicit conflict of interest. Readers who trust a publication to be independent are being deceived if the payment is not disclosed. How would you regard an article that claimed, say, dramatic effectiveness of an experimental diabetes drug if, at the bottom of the article, you read this line: 'The writer was paid to write this article by the drug manufacturer'?")

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Er helsejournalister partiske når legemiddelfirmaer betaler for videreutdannelse?

Are Health Care Reporters Biased When Drug Makers Pay for Training? (Er helsejournalister partiske når legemiddelfirmaer betaler for videreutdannelse?)
politicsdaily.com 13.9.2010
Drug makers have long targeted medical professionals with gifts, payments and other incentives as a means of influencing prescribing habits. Clinicians, after all, are a direct conduit to the pill-popping public. Now, pharmaceutical companies are working with another group of professionals -- health care journalists -- and according to some watchdogs, seeking to influence what they are reporting.

The blogosphere was alerted to an example of this recently, when Pharmalot revealed that the National Press Foundation organized a four-day, expenses-paid seminar for 15 journalists to learn about cancer issues. Professional continuing education is great but the program is underwritten by Pfizer, the world's largest research-based pharmaceutical company, which, not coincidentally, manufactures several leading cancer drugs. (...)

The ROI of reporters: Are journalists the new target of pharma largesse?
postscript.communitycatalyst.org 16.9.2010
Are the muckrakers moving more slowly than their subjects in the medical field when it comes to pharmaceutical conflicts of interest? That’s one way to look at two recent stories that indicate that the press establishment may be increasingly confronted with the same questions that it’s been pressing physician and medical groups to answer for years.

Eyebrows were raised recently over the news that Pfizer endowed $80,000 worth of fellowships through the National Press Foundation for 15 journalists to attend a four-day conference on cancer in October. According to Pharmalot, this is the second year of the conference.

On her blog at Politics Daily, Alison Fairbrother asks: Just how big a conflict is this?

Well, plenty of people (journalists included) readily answered: Big. Pfizer makes a handful of incredibly expensive cancer drugs. (Probably not on the conference program is Forbes columnist Robert Langreth’s “Why Pfizer can’t cure cancer.”) There is now wide consensus that industry-backed education for doctors (CME) creates the potential for bias, and many medical schools, specialty societies and physicians groups have moved accordingly, restricting ways that industry can support CME or banning such support entirely, as the University of Michigan did earlier this year. (...)

- Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner?

Is journalism the drug industry’s new dance partner? (Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner?)
BMJ 2011; 343:d6978 (2 November)
Just as many doctors contemplate an end to their dance with drug company marketers, a fresh new crew is stepping lively onto the floor: journalists and media organisations looking for easy ways to fund their reporting, travel, and education.

The BMJ reported last week that the Murdoch empire’s flagship newspaper in Australia has accepted an undisclosed amount of sponsorship money from the drug industry for a series of articles on health policy—and that the idea arose from a meeting between advertising agents.¹

Defending the deal, the Australian’s editor said that independence and integrity were maintained; but as others pointed out, this new form of financial closeness between journalists and the companies they scrutinise raises real concerns.

A few years ago the industry body Medicines Australia started sponsoring annual journalism awards, with the prize for the health journalist of the year award including $A1000 cash (£660; €760; $US1060) and an international study tour. Presumably all recipients will swear that the award and the world trip had no undesirable effects on their future coverage, and they may well be right. But what we’re witnessing is a slow and subtle attempt to buy influence and goodwill within the media, which in general have become increasingly rigorous in their coverage of the unhealthy aspects of pharmaceutical marketing. (...)

- Indusrtisponset journalisme

Industry Influence Is 'an Infection': International Criticism of Pfizer-Funded Journalism Workshops (Indusrtipåvirkning er en "infeksjon": Internasjonal kritikk av seminarer (workshops) finansiert av Pfizer)
medpagetoday.com 14.10.2010
Next week, the National Press Foundation offers an "all-expenses-paid, educational program on cancer issues" for journalists, with all expenses paid by Pfizer.

I've written several times about my criticism of this approach.

The National Press Foundation has offered to let me speak at next week's event or at a subsequent all-expenses-paid program for journalists on Alzheimer's disease also underwritten by Pfizer.

I'm unable to attend either event because of prior commitments, but suggested to NPF that they ask Merrill Goozner to speak instead. He's right in Washington, has written and lectured about conflicts of interest in health care, and was available. Goozner told me he has not been contacted. So, since I can't attend and since critical voices probably won't be represented at the first workshop, I have posted some video clips of what others might have said if given the opportunity.

Last week, at an international "Selling Sickness" conference in Amsterdam, I talked with several international observers who brought new critical perspectives to the discussion.

Australian journalist Ray Moynihan, who has written books and given many talks about industry influence on medicine, says this practice is "like an infectious disease and maybe we need some sort of treatment." He says that a foundation that accepts drug company funding for journalism workshops -- and journalists who accept such support -- are "supporting the marketing strategies" of the drug company funding the effort. (...)

- Datatilgjengelighet for industrisponsede forsøk: hva bør medisinske tidsskrifter kreve?

Data availability for industry sponsored trials: what should medical journals require? (Datatilgjengelighet for industrisponsede forsøk: hva bør medisinske tidsskrifter kreve?)
BMJ 2010; 341:c5391 (12 October)
Several recent examples illustrate the problems of trusting drug companies to provide the complete picture about the clinical trials they sponsor. Robert Steinbrook and Jerome P Kassirer propose that there is a strong case for journals defining full access to the trial data and requiring that investigators and journal editors have full access. (...)

Companies have financial interests in the outcome of the studies they sponsor; they own the data, and set the rules for access to the data. Unfortunately, they cannot be relied on to consistently provide dispassionate evaluations of their own drugs and medical devices.¹¹ Moreover, many investigators have notable financial interests with the same sponsors. According to the voluntary principles of the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America, “As sponsors, we are responsible for receipt and verification of data from all research sites for the studies we conduct; we ensure the accuracy and integrity of the entire study database, which is owned by the sponsor.”¹² These obligations may be appropriate, but it has become impossible to assess which industry studies are trustworthy. (...)

Evidence debased medicine (Forringede medisinske bevis)
BMJ 2010; 341:c5715 (13 October)
Dagens bevisgrunnlag for nytteverdi og skadelige virkninger for mange behandlinger inneholder mangelfulle og tvilsomme bevis. Denne uken krever Elizabeth Loder og Fiona Godlee at man får saker og ting på plass og presenterer en temautgave av BMJ sent i 2011 for forskning som analyserer ikke fremlagte bevis (doi:10.1136/bmj.c5641). Målet er å gjenopprette tilliten til bevisgrunnlaget, ikke for å rette pekefingre. (doi:10.1136/bmj.c5641). (Our current evidence base on the benefits and harms of many treatments contains incomplete and questionable evidence. This week Elizabeth Loder and Fiona Godlee call for the record to be set straight and announce a BMJ theme issue in late 2011 for research that analyses uncovered evidence (doi:10.1136/bmj.c5641). The aim is to restore trust in the evidence base, not to point fingers.)

This is an early call, but such studies take time because they often depend on freedom of information requests and protracted negotiations with companies. Dirk Eyding, Beate Wieseler, and colleagues from the German Institute for Quality and Efficiency in Health Care (IQWiG) show how it’s done.
Their health technology assessment of the antidepressant reboxetine began in the usual way last year with an extensive literature search for primary and secondary studies (doi:10.1136/bmj.c4737). They found a yawning gap: around 4600 people had taken part in trials of reboxetine, yet adequate data on outcomes had been published for only 1600 or so of the participants (doi:10.1136/bmj.c4942). Over the next seven months the institute issued its preliminary conclusion that no benefit of reboxetine could therefore be proved; Pfizer (the drug’s manufacturer) stated “we provided IQWiG with sufficient data” but then released most of the missing data; and the full assessment showed that, overall, reboxetine had no benefit. At the start, IQWiG had asked the manufacturer to sign an agreement requiring: (1) submission of a list of all sponsored published and unpublished trials investigating reboxetine; (2) submission of documents (generally the clinical study reports) compliant with the CONSORT criteria for all relevant trials selected by IQWiG; and (3) permission for publication of all previously unpublished relevant data. (...)

(Anm: reboxetine (Edronax) (felleskatalogen.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying – lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

Drug firms 'must publish all data' (Legemiddelfirmaer "må publisere alle data")
google.com/hostednews/ukpress/article 13.10.2010 (The Press Association)
Drug companies should be forced to publish all their trial data rather than selecting evidence to back up their claims, experts have said. (...)

Publication bias refers to positive trial results being more likely to be published than those that are unfavourable. (...)

The authors wrote: "Published data overestimated the benefit of reboxetine versus placebo by up to 115% and reboxetine versus SSRIs by up to 23%, and also underestimated harm. Reboxetine is, overall, an ineffective and potentially harmful anti-depressant.

"Published evidence is affected by publication bias, underlining the urgent need for mandatory publication of trial data." (...)

(Anm: reboxetine (Edronax) (felleskatalogen.no).)

Drug trial claims 'misleading' (Påstander i legemiddelforsøk villedende)
hc2d.co.uk 13.10.2010
Experts writing in the British Medical Journal have suggested that doctors and patients are being misled about the effectiveness of some drugs because negative trial results are not published. (...)

Writing in the BMJ, they say the findings "underline the urgent need for mandatory publication of trial data".

The MHRA said: "There is a European initiative to provide public access to the results of clinical trials. The currently planned timeline is that this information could become available in 2011/12."
Pfizer said reboxetine is licensed in the UK for the acute treatment of depressive illness and that it presents an effective treatment option.

A spokesman added that Pfizer discloses the results of its clinical trials "to regulatory authorities all around the world" who "carefully balance the risks and benefits of each medication". (...)

(Anm: reboxetine (Edronax) (felleskatalogen.no).)

- Thalidomid og legemiddelfirmaenes makt

Thalidomide and the Power of the Drug Companies (Thalidomid og legemiddelfirmaenes makt)
Robert Nilsson, Henning Sjöström. Pillret som väckte världen. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972, s. 108
(...) I januari 1962 meddelar dr Werner att han lyckats engagera en journalist, som specialiserat sig på att skriva medicin, att under en stundande kongress ”påverka sina kolleger för vår sak.” Han skall skriva artiklar för dagstidningar och fackpress, främja Grunenthal och styra nyhetsförmedlingen.

I den interna månadsrapporten hos Grünenthal för februari 1962 heter det bl. a. att man efter en gemensam överläggning mellan cheferna för tyska marknaden beslutat ”att alla läkare, och speciellt de som står i sådan ställning att de kan påverka opinionen och uttalar sig ofördelaktigt (om Contergan) måste tas under sådan behandling att de ändrar mening eller åtminstone oskadliggörs. Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare. (...)

(Anm: Contergan; ett av mange handelsnavn for legemidlet thalidomid.)

4 april 1962 skriver Grünenthals juridiske rådgivare, dr von Veltheim, att ”sammanfattningsvis kan sägas att vi med största sannolikhet kommer att förlora de flesta av de civilmål som öppnas mot oss.” Han understryker också vikten av att Grunenthal ”bedriver en intensiv, men mycket försiktig och taktfull PR-verksamhet, som på ett diskret sätt ställer företagets åtgöranden i bästa ljus i fackpressen. (...)

Leserne har krav på å få opplyst om en journalist direkte eller indirekte er sponset

USAs ambassade sponser Dagbladet
journalisten.no 21.7.2008
Dagbladet er i Afghanistan på den amerikanske ambassadens regning, framgår det av en egen faktaboks i dagens avis. (...)

«FAKTA – Dagbladet embedded. Dagbladets reporter er denne uka i Afghanistan på invitasjon fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Utgiftene er også dekket fra samme hold. Det er ingen restriksjoner på hva som kan skrives – bortsett fra opplysninger som kan sette soldatenes liv i fare.» (...)

Mye debatt om sponsede turer
Spørsmål om sponsede turer har i mange år vært et strids- og debatt-tema i pressen. Flere amerikanske og engelske aviser praktiserer tilsvarende merking av sponset stoff, som Dagbladet gjør i dag.

I Norge foreslo et eget NJ-utvalg at medier bør gjøre oppmerksom på eventuelle eksterne sponsorer på redaksjonell plass. Dette er senere vedtatt tatt inn i punkt 8 i Tekstreklameplakaten. Det er likevel sjelden medier åpent gjør oppmerksom på at reportasjer kommer i stand som følge av bidrag fra sponsorer.

– Jeg har sett at noen eksempler på det etter revisjonen av Tekstreklameplakaten, men det er ikke mange, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Vil endre Tekstreklameplakaten
kampanje.com 8.12.2006
Landsstyret i Norsk Journalistlag vil stramme inn Tekstreklameplakaten under punktet om sponsing. Mange mener at åpenhet om sponsede reportasjeturer ikke er nok. (...)

NJ går for ny tekstreklameplakat
journalisten.no 15.11.2006
Tekstreklameplakaten forvaltes og er vedtatt av Norsk Presseforbund, med status som et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten. Reglene om tekstreklame og sponsing gjelder som etiske retningslinjer og legges til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. (...)

Her er forslagene
I tillegg til et par endringer i definisjonen av tekstreklame, er dette forslagene fra NJs tekstreklameutvalg og tilhørende innspill fra arbeidsgruppen:

* Utvalget mener at hovedregelen i dagens punkt 8 fortsatt skal være at redaksjonene skal betale alle reiser selv, men at det er behov for å tilpasse plakaten ved å erkjenne at det motsatte til tider skjer:

«Dersom en reise likevel er helt eller delvis betalt av utenforstående, skal det gå svært tydelig fram av teksten/reportasjen at turen har vært sponset – og av hvem».

* Arbeidsgruppen vil ha to innstramninger i samme punkt:

«Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta varer eller tjenester som bærer preg av å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser.» Utvalget anbefaler å beholde dagens formulering «bør ikke».

Arbeidsgruppen foreslår en strengere formulering enn dagens, ved å endre «bør» til «skal normalt» i setningen «Utgifter til redaksjonell virksomhet skal normalt betales av redaksjonen selv». (...)

Mener journalister er uredelige
kampanje.com 1.12.2005
30 prosent av norske bedriftsledere mener næringslivs-journalister er uredelige i sin jakt etter nyheter, viser en ny undersøkelse. Undersøkelsen avdekker også at tekstreklame er et utbredt problem.

Undersøkelsen er nylig foretatt av Easyresearch blant 284 norske bedriftsledere, salgs- og markedssjefer for å kartlegge bedriftslederes mediehåndtering. (...)

Arne Kristian Helgestad, daglig leder i Easyresearch, mener at spørsmålet om redelighet går direkte på samfunnets syn på journalister som gruppe. Undersøkelsen viser at journalistene har et stort forbedringspotensial på dette feltet.

Undersøkelsen avdekker også at tekstreklame eller tilbud om redaksjonell omtale som vil være i strid med retningslinjene i tekstreklameplakaten er et utbredt problem.

40 prosent av norske bedrifter oppgir at de har fått tilbud om redaksjonell omtale som motytelse for annonsering eller sponsing. De verste i klassen er bransjetidsskriftene og gratispublikasjonene, men også næringslivsmedier, lokalmedier, riksmedier og internasjonale medier tilbyr slike motytelser.

– Dette strider mot Tekstreklameplakaten, som forbyr slike koblinger. At både mediet og annonsøren kan se det fordelaktige med et slikt samarbeid, er ikke vanskelig å forstå. Undersøkelsen viser at skillet mellom desken og annonseavdelingen ofte ikke er så stor som journalister liker å fremstille den. Realiteten er at journalisters etiske idealer må vike i møtet med de økonomiske realiteter, sier Moen. (...)

Kritiserer tekstreklameforslag

Omdal kritiserer tekstreklameforslag
journalisten.no 4.12.2006
Sven Egil Omdal mener NJs krav om åpenhet omkring sponsing av journalistikk er en kapitulasjon.

NJs landsstyre har fremmet et forslag om endring av tekstreklameplakaten som blant annet går ut på at det må opplyses om en reportasje er sponset.

«Den ideale fordring er lagt til side, i oppriktighetens navn. For når det har vist seg umulig å få medlemmene til å holde stien ren, må det være bedre å henge et lite skilt på den som besudler den», skriver Stavanger Aftenblads kulturredaktør, og tidligere NJ-leder, Sven Egil Omdal. (...)

– Åpner ikke for mer sponsing
journalisten.no 4.12.2006
Sven Egil Omdal kaller et forslag om å merke reportasjer der andre har betalt reiseregninga for kapitulasjon. Leder for NJs tekstreklameutvalg, Audun Solberg, er ikke enig.

Tekstreklameplakaten har vært til vurdering, og et NJ-utvalg har foreslått at «det skal gå svært tydelig fram av teksten/reportasjen at turen har vært sponset - og av hvem». Dette mener redaktør og kommentator Sven Egil Omdal i Stavanger Aftenblad, innebærer en liten kapitulasjon. (...)

Ikke behandlet
Forslaget Omdal omtaler er fra et NJ-utvalg som ledes av Audun Solberg (VG). Landsstyret får saken på sitt bord førstkommende torsdag.

Solberg sier i en kommentar at Omdal har skrevet en interessant kommentar, og at det er bra med debatt og diskusjon.

– Jeg ser poenget med at sponsorer vil få mer reklame når mediene opplyser om dem, men jeg er ikke enig at det er verre enn tausheten som råder i dag. Og jeg er ikke enig i premisset om at forslaget innebærer en liten kapitulasjon, sier Solberg, og viser til man beholder alle formuleringer som ligger i dagens tekstreklameplakat.

– Vårt forslag åpner ikke for mer eller mindre sponsing enn i dag. Og fra vår side har det aldri vært meningen å gjøre dette mer akseptabelt. Hovedregelen er fortsatt at sponsing ikke skal forekomme, og det må være en stram praksis på dette. De gangene det likevel skjer, ønsker vi å løfte sponsingen ut av støvkrokene og at troll kan sprekke i møte med offentligheten.

Det verste
Solberg har ikke tro på at et totalforbud vil fungere, men understreker at det er viktig å få slutt på at store og ressurssterke redaksjoner lar seg sponse, slik Journalisten dokumentere nylig.

– Etter vår oppfatning er dette forslaget å skjerpe reglene, ikke å slakke tømmene. Men vi tar gjerne imot innspill på hvordan vi kan gjøre tekstreklameplakaten enda bedre. Det verste av alt vil være å fortsette som i dag der «alle» gjør det, men ingen snakker om det, sier Solberg. (...)

Journalistikk til salgs?

Gråmarkedet for reklame
Kampanje 2007(3):18-21
PR-topper angriper norske medier og norske mediebyråer med sterke beskyldninger om at mediene lar seg kjøpe. Radio, magasiner og ukepresse er verstingene. (...)

Beskyldes for tekstreklame
kampanje.com 7.5.2007
Redaktørene i kvinnebladene Henne og KK beskyldes for tekstreklame etter at bilder av dem har vært koblet med kjøpsinformasjon om klesplaggene. (...)

Journalistikk til salgs?
nj.no 28.4.2006
Er journalistikken i bilag og temasider regissert berre som innsats i pengemaskinar? Trør journalisten her over presse-etiske grenser mellom tekstreklame og redaksjonelle uavhengigheit? (...)

Mye grums i nord-norske aviser
journalisten.no 14.11.2005
TROMSØ (Journalisten): Nord-norske aviser bryter mot presse-etiske regler om å skille mellom redaksjonelt stoff og annonser. I noen aviser blir journalistene pålagt å skrive tekstreklame i tilknytning til annonser.

Det er forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk som har gransket de nordnorske avisene, og spesielt aviser som Altaposten, Helgelands Blad og Finnmark Dagblad fikk klar kritikk, da han la fram resultatene på mediekonferansen "Svarte Natta" i Tromsø søndag.

Undersøkelsen gjelder såkalte temasider og bilag i avisene, og Andenæs har gjennomgått samtlige nordnorske aviser i en uke (uke 35) og alle bilag i løpet av september måned. Han har funnet et stort antall eksempler som han mener stider mot pressens eget etiske regelverk, både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. (...)

Journalister i markedssjefens tjeneste
Mye grums!
INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK 13.11.2005
- Mye grums! Dette er IJ-forsker Ivar Andenæs’ karakteristikk etter å ha gjennomgått samtlige utgaver av nordnorske aviser i en periode i høst. Andenæs la fram sin rapport Hvem styrer pennen? på den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta den 13. november i år. Andenæs har særlig tatt for seg tema- og bilagsjournalistikken, og har vært på utkikk etter eksempler på temasider og bilag hvor det kan synes som om andre kriterier enn de rent journalistiske har spilt en rolle.

- Tekstreklameplakaten krever at det ikke skal herske tvil om hva som er redaksjonell tekst og hva som er reklame. Det betyr at leseren med et raskt og overflatisk blikk skal kunne oppfatte hva som er hva. Funnene fra de nordnorske avisene viser at dette kravet etterleves i svært varierende grad. Her finnes flere eksempler på at reportasjer som i skrift og typografi ikke skiller seg fra avisens øvrige redaksjonelle stoff, i virkeligheten er reklame som den omtalte bedriften har kjøpt og betalt. Da hjelper det lite at siden hvor reportasjen står, er merket diskret med ordet ”Annonse” i 12 punkt kursiv skrift, sier Andenæs.

Markedssjefen tar kommandoen
Slett ikke alle redaktører har tatt innover seg at de hefter for alt innhold i avisen, inkludert annonser, bilag og innstikk. Dette til tross for at både straffeloven og det presseetiske regelverk peker ut redaktøren som den ansvarlige. Noen redaktører toer sine hender og fraskriver seg ansvar for det som produseres på markedssjefens kommando, enten dette er annonser eller en slags redaksjonell tekst, forteller Andenæs. (...)

(Anm: Hvem styrer pennen. I grenseland mellom journalistikk og markedsføring. INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK. Ivar Andenæs. Konferanserapport 11.-13. november 2005.)

Utdrag fra nevnte rapport:

1 Problemstilling og metode
”He who pays the fiddler, calls the tune”, sier et ordtak. ”Money talks”, lyder
kortversjonen.

Annonsene utgjør halvparten av avisens inntekter og er dermed den viktigste
inntektskilde. Til sammenligning står abonnement for fjerdeparten, løssalg for
femteparten og andre inntekter for en tidel av de samlede avisinntektene. I hvor stor grad er det pengene som styrer journalistikken? Dirigeres avisenes redaksjonelle prioriteringer mot stoffområder som gir godt innsalg av annonser?

1.1 Bakgrunn
Konkurransen mediene imellom gjør at avisene må anstrenge seg mer enn før for å
tiltrekke seg annonser. Opplagsfall tvinger dem til å lete etter nye inntektsmuligheter.

Mengden av temabilag til avisene har økt – likeledes helgebilag. Aviskonsernene
definerer temabilag som et satsingsområde – vi kan derfor vente fortsatt økning i tiden framover. Hovedformålet med temabilagene er gjerne å skape et annonsevennlig miljø. I de mer primitive gratisavisene, senteraviser og messeaviser av forskjellig slag, er koblingen mellom annonser og redaksjonell produktomtale åpenbar. I mer profesjonelle publikasjoner kan virkemidlene være mer subtile. Det er de klossete og åpenbare tilfeller av tekstreklame som blir slått ned på. De mer raffinerte, hvor produktet eller produsenten av produktet bare blir nevnt i en bisetning, kan være vel så effektive som markedsføring eller såkalt ”branding”, forutsatt at de forekommer i en avis som leseren har tillit til. (...)

Marit Rein, mangeårig journalist og en periode fungerende redaktør i Nordlys, sier det slik:

”All journalistikk er i dag utsatt for kommersiell påvirkning, også den som går for å være renhårig. Jeg synes jeg ser det hver eneste dag: Avisene tilbyr seg å hjelpe oss med å velge og vrake blant alle slags produkter, enten det er mobiltelefoner, dataspill, mat eller vin. Temabilagene representerer ytterpunktet av denne typen journalistikk, og gir seg ofte ikke ut for å være noe annet enn et gunstig miljø for annonser. Det gir føringer for de temaene som tas opp og måten de presenteres på. Jeg hadde for eksempel planer om å lage et bilag om nordnorsk mattradisjon og presentere nisjeprodukter som bryter med det vanlige. Men jeg har droppet ideen, nettopp fordi hensynet til annonsørene vil kunne legge føringer som gjør at resultatet blir et annet enn det jeg opprinnelig hadde tenkt”. (...)

Annonsevennlig miljø
Annonsøren vil normalt regne det som fordelaktig å få sin annonse plassert i et
redaksjonelt miljø framfor i et rent annonsebilag eller innstikk. (...)

Men det finnes en grense for annonsevennlighet. Blir omtalen for ensidig positiv, vil
teksten oppfattes som en forlengelse av annonsebudskapet, noe som vil kunne slå tilbake på publikasjonens troverdighet. (...)

Annonsørene har normalt lettere for å nå fram overfor et økonomisk svakt medium enn et som står seg godt økonomisk. Skjerpes kampen om annonsekronene mellom konkurrerende medier, kan resultatet bli at de enkelte medier lettere gir etter for annonsørpress. Dette var tilfelle i Bodø da konkurransen mellom Nordlandsposten og Nordlands Framtid raste som verst: Den ødeleggende konkurransen mellom dem førte ifølge Nordlansdpostens redaktør Iver Hammeren til at man fikk ”to økonomisk skakkjørte aviser som springer om kapp når en ny bilmodell skal lanseres”. Ifølge Bodøs bilforhandlere ble det verre å få pressemeldinger om nye bilmodeller på trykk i den fusjonerte Avisa Nordland (Andenæs 2003). (...)

2.2 Håndslag til egenøkonomien (...)
I stadig større grad henvender avisene seg til sine lesere som tilbydere av ulike varer og tjenester. Leseren oppfattes i stadig større grad som kunde. (...)

2.3 Redaktøren har ansvaret
Redaktøransvaret omfatter både annonser og redaksjonell tekst. Dette er klart formulert både i straffeloven og redaktørplakaten. Det innebærer blant annet at det tilligger redaktøren å nekte å ta inn annonser ut fra juridiske, ideologiske eller presseetiske vurderinger. (...)

Vær Varsom-plakaten pålegger redaktøren å avvise alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold: ”Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet”, heter det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6.

Etter Tekstreklameplakatens ånd og bokstav skal leserne uten videre kunne oppfatte hva som er redaksjonelt stoff og hva som er reklame eller annonsørbetalt informasjon. Det forutsetter blant annet at reklamebilag merkes så tydelig at det ikke er tvil om at det dreier seg om reklame. (...)

I Danmark har enkelte større aviser ansatt såkalte annonsejournalister. Disse er ansatt av markedsavdelingen og har blant annet som oppgave å skrive bakgrunnsartikler som annonsene kan plasseres inn i. De er ikke organisert i journalistforbundet. Normalt blir artiklene merket annonse, men det hender at annonsejournalistene får solgt inn sine artikler som ordinært redaksjonelt stoff. (...)

2.6 Inn i varmen
Konflikten mellom marked og redaksjon finner vi i de fleste aviser: Journalister gir
uttrykk for ubehag over at annonseselgeren forsøker å kikke dem over skulderen når de forbereder stoff til temasider og bilag. Og markedssjefene på sin side er gjerne frustrerte fordi de føler seg utestengt fra de redaksjonelle diskusjonene i avishuset. (...)

2.8 Frilanseren tar saken
I noen tilfelle nekter redaktøren å lage de temasidene eller bilagene markedsavdelingen ønsker. I en del aviser blir løsningen da at markedsavdelingen leier inn en frilansskribent til å bidra med redaksjonelt innhold. I noen tilfeller blir hele bilaget merket som annonse, i andre tilfeller ikke. Det samme gjelder gjerne temasider inne i avisen. Frilansskribenter jeg har vært i kontakt med, gir uttrykk for at stoffet i bilagene er sterkt annonsørstyrt, mens for temasider inne i avisen forventes reportasjer som er skrevet ut fra mer journalistiske kriterier. (...)

Å spise gratis og skrive pent (...)
Det er mange som prøver å kjøpe seg redaksjonens velvilje på mange måter. Eksempelvis vil flinke tipsere lett bli skjermet for kritisk omtale. (...)

Kommersielle interesser av forskjellig slag bruker mange metoder for å sikre seg positiv omtale. Smøreturer av forskjellig slag forekommer innenfor ulike bransjer. Fagbladet Journalisten omtaler i mai 2003 under tittelen ”Redaktører spiste gratis og skrev pent” en gratistur for redaktører med ektefeller til Hamburg, hvor Troms Fylkes Dampskipsselskap ASA (TFDS) skulle døpe det nye hurtigruteskipet MS Midnattssol. Bladet peker på det betenkelige i at avisene lager omfattende reportasjer og forhåndsomtaler, samtidig som de mottar subsidierte turer for redaktører og ektefeller. (...)

6 Å unngå kobling (...)
Er det naturgitt at bilag og temasider må balansere på kanten av tekstreklame for å tiltrekke seg annonser?

Nei. At avisen markerer tydelig at den ikke ønsker å sette sin troverdighet på spill, kan antakelig være et vel så godt salgsargument. (...)

7 Sammendrag (...)
Det groveste brudd på Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og PFUs
prinsipputtalelse om temasider og bilag, finner vi i Altaposten, hvor avisens journalister sendes på byen for å skrive pent om bedrifter som har kjøpt annonse i avisen. Den redaksjonelle omtalen inngår som en del av den ”pakken” bedriften har kjøpt. At avisens journalister oppfatter denne framgangsmåten som ydmykende, er ikke vanskelig å forstå. Praksisen bryter med Tekstreklameplakatens påbud om å skille klart mellom stoff og
annonser, og med PFUs prinsipputtalelse av 28. februar 2003, hvor det heter:
”Redaksjonelle medarbeidere arbeider ikke for annonseavdelingen”. (...)

Media ignorerer interessekonflikter

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte som ligger til grunn for medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og internettoppslag om medisinske studier å anføre at legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider innen samfunnsmedisinen forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser om medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Objectives To assess the reporting of pharmaceutical company funding and generic medication name use in news articles about medication studies and to determine the views of newspaper editors about these issues. (...)

Results (...) However, only 3 of 92 newspapers (3%) had written policies stating that company funding sources of medical studies be reported (95% CI 1%-9%), and 2 of 93 (2%) newspapers had written policies stating that medications should be referred to by their generic names (95% CI 1%-8%).

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

Misleading Medical News (Villedende medisinske nyheter)
ivanhoe.com 6.10.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Neste gang du leser en mdisinsk artikkel; må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien. (Ivanhoe Newswire) -- The next time you’re reading a medical news article; you may need to read between the lines to get the whole story.)

Results of a new report reveal journalists very often don’t disclose funding of studies by pharmaceutical companies -- information that could indicate commercial bias in medical research. Also misleading to readers is the common practice of writing medical news stories using a drug’s brand name instead of its generic name -- a practice that can also lead to commercial bias. (...)

SOURCE: The Journal of the American Medical Association, 2008 (...)

(Anm: News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning). JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1).)

Pokergigant sponser Finn

Stopper ulovlige pokerannonser
na24.no 4.3.2009
Lotteritilsynet varsler bøter om ikke Finn og Sol stopper pokerannonser.

Pokerstars.net er en gratis spillside, men Lotteritilsynet har reagert på annonsene og mener de er markedsføring for det kommersielle pokernettstedet Pokerstars.com.

Har varslet vedtak
Det er ikke lov for norske medier å annonsere for andre pengespill enn det Norsk Tipping, Rikstoto og bingoarrangørene tilbyr. Lotteritilsynet varslet i forrige uke at annonsene så ulovlige ut og at de «høyst sannsynlig vil ta kontakt med Finn og be dem stoppe annonsen».

Nå har tilsynet skrevet brev til begge nettstedene og varslet om at de vil fatte vedtak om at annonsene er ulovlige. (...)

Pokergigant sponser Finn
na24.no 25.2.2009
Finn satser høyt. Men nå vil Lotteritilsynet se kortene.

Finn.no kjører nå annonser for selskapet Pokerstars. Annonsene kan være i strid med norsk lovgivning. (...)

- Ser ulovlig ut
- I utgangspunktet er det ikke ulovlig å annonsere for en gratis pokertjeneste, men det vi har sett en del eksempler på er at man lager nesten identiske sider hvor gratissiden fungerer som en rekrutteringsside for siden med et annet toppdomene. Dette ser ut som en rekrutteringsside for en side som det ikke er lov til å markedsføre i Norge, sier Lotteritilsynets kommunikasjonssjef Rune Timberlid til NA24 Propaganda. (...)

Lotteritilsynet vil stoppe Finn
na24.no 26.2.2009
Mener pokerannonse er «klart ulovlig». (...)

Lotteritilsynet var onsdag i kontakt med Finn.no og varslet at de vil fatte vedtak på at annonsen er ulovlig i Norge.

- Ikke annonse for pengespill
(...) Finn.no argumenterte i går for at siden de kjørte annonse for ikke var en pengespillside og dermed ikke var omfattet av forbudet mot å annonsere for andre enn de lovlige pengespillene her i landet. (...)

Pokerstars.com markedsfører seg som verdens største spillside for poker, mens Pokerstars.net ikke tilbyr pengespill, men bruker samme software og har nær identisk utforming som com-siden. (...)

Diverse artikler

Inquiry Leader Says Murdoch Papers Paid Off British Officials
nytimes.com 27.2.2012
LONDON — The officer leading a police investigation into Rupert Murdoch’s British newspapers said on Monday that reporters and editors at The Sun tabloid had over the years paid hundreds of thousands of dollars for information not only to police officers but also to a “network of corrupted officials” in the military and the government.

The officer, Deputy Assistant Commissioner Sue Akers, said that e-mail records obtained by the police showed that there was a “culture at The Sun of illegal payments” that were authorized “at a very senior level within the newspaper” and involved “frequent and sometimes significant sums of money” paid to public officials in the Health Ministry and the prison service, among other agencies.

The testimony was a sharp new turn in a months-long judicial investigation of the behavior of Murdoch-owned and other newspapers, known as the Leveson inquiry. It detailed financial transactions that showed both the scale and the scope of alleged bribes, the covert nature of their payment and the seniority of newspaper executives accused of involvement. (...)

– Denne blir felt
journalisten.no 27.1.2012
IJ-forsker mener Aften brøt Tekstreklameplakaten. Redaktøren legger seg flat.

Over to sider kunne Aftenpostens ettermiddagsavis Aften på tirsdag fortelle om den nye treningsøvelsen ViPR, som skal være en «krysning mellom crosstrening og kampsport». Avisen har besøkt SATS' treningssenter i Oslo Spektrum der en gruppe har prøvd den nye øvelsen.

Nederst, over begge sidene, er det en reklame der SATS' logo står helt til høyre. Til venstre for logoen er det bilde av tre personer med treningssitater i stor skrift. En av kvinnene står nettopp med en ViPR-stang og sier at «trening gjør meg sterk og glad».

– Barnelærdom
Forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk (IJ) har flere ganger undersøkt tekstreklame i norske aviser. Han er ikke i tvil om at Aften i dette tilfellet vil bli felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for brudd på Tekstreklameplakaten.

– Jeg er svært overrasket over at dette kom på trykk. Denne vil bli felt, slår Andenæs fast og forklarer:

– Det er barnelærdom at et firma som nevnes i en redaksjonell tekst ikke skal ha annonse på samme eller mostående side. Her skapes et inntrykk av at dette er planlagt.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund opplyser at de er varslet om at saken vil bli klaget inn til PFU. (...)

Obama kritiserer Fox News
journalisten.no 29.9.2010
Presidenten mener nyhetskanalen er destruktiv.

Fox News har siden starten for snart 14 år siden sympatisert med høyresiden i amerikansk politikk. Kanalens profiler har fremmet sine politiske oppfatninger i nyhetssendingene, noe som er blitt analysert i boken «What Liberal Media?»av Eric Alterman og filmen «Outfoxed» av Robert Greenwald.

Nå deler president Barack Obama sine tanker om USAs største og kanskje mektigste nyhetskanal. I et intervju med Rolling Stone Magazine får presidenten spørsmål om hva han mener om Fox og om den er en god institusjon for USA og demokratiet. Spørsmålet får presidenten til å le og svare at han som president skal verne om den amerikanske grunnloven, og at en del av den er ytringsfriheten.

– Vi har en tradisjon i dette landet at mediene ofte er meningsbasert. Den gylne tid da de var objektive var en liten glipe i vår historie, svarer han og viser til at før den objektive journalistikken, brukte aviseiere som Hearst mediekanalene sine til å promotere egne synspunkter og interesser. (...)

Ødeleggende
– Jeg tror Fox er en del av en tradisjon som har veldig tydelige, udiskutable synspunkter. Det er meninger jeg er uenig i, og det er synspunkter jeg tror i det lange løp er ødeleggende for veksten til et land med en livfull mellomklasse og som konkurrerer i verden, sier presidenten.

Obama legger til at som et økonomisk foretak, har Fox News vært en stor suksess. Og at han mistenker at det nettopp dette har vært Rupert Murdochs fremste fokus for kanalen. (...)

Mediene bidrar til korrupsjon
SVERRE BJERKOMP - seniorrådgiver innen etikk og samfunnsansvar, KreabGavinAnderson
aftenposten.no 3.12.2009
OVERALT I VERDEN. Korrupsjonsbestemmelsene i den norske straffelov er ikke er blant de strengeste i verden, men de gjelder overalt i verden. Også for journalister. (...)

En ansatt ved en norsk bedrift i utlandet som bestikker, kan risikere oppsigelse og politianmeldelse. Hva gjør en medieleder overfor en journalist som bestikker? Får vedkommende bestikkelsen godkjent på reiseregningen og refundert?

Bør ikke norske mediebedrifter gjøre en innsats for å utøve journalistikk på den riktige måten? Ser de noen sammenheng mellom dette og berettigelsen til å kritisere andre samfunnsaktører som de mener ikke utøver sin virksomhet slik de skal?

Gjelder for journalister.
Norsk Presseforbunds Vær Varsom-plakat kan trenge et tillegg om korrupsjon, og mediebedriftene forutsettes i likhet med andre bedrifter å ha dette tema jevnlig på dagsordenen. Det er ikke så dumt å være klar over at korrupsjonsbestemmelsene i den norske straffelov ikke bare er blant de strengeste i verden, men at de gjelder overalt i verden.

Også for journalister. (...)

– Dette er ganske grovt
journalisten.no 16.4.2009
SOL tok en kvikk en.

Redaksjonen i nettportalen SOL testet ut påskegodt. Ikke så uvanlig, tenker du kanskje, men når testen sponses av Freias Kvikk Lunsj og den i tillegg vinner, kan man saktens begynne å lure. (...)

Formildende
Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold er av en helt annen oppfatning.

– Dette er ganske grovt, det du viser meg her. Det beste som kan sies om dette, må være at ingen av dem har tilknytning til en presseorganisasjon. Jeg får håpe for SOLs del at redaktøren ikke er medlem av Norsk Redaktørforening eller at journalistene er medlem av NJ, sier Kokkvold.

Kokkvold sier det er formildende at journalistene ikke var klar over hvem som ble sponsor av siden da testen ble gjennomført og at dette faktisk bidrar til å opprettholde skillet mellom redaksjon og marked. (...)

Papiravisens snarlige død?
Kåre Valebrokk - Spaltist i Aftenposten
aftenposten.no 8.2.2009
Det vekker naturlig nok oppsikt at Schibsteds konsernsjef, Kjell Aamot, spår at den betalte papiravis vil være død innen 20 år. Han er ikke den første som sier det. Heller ikke den siste. (...)

Uhyggelig tydelig.
Papiravisenes største problem er konkurransen fra deres egne nettaviser. Det ble uhyggelig tydelig etterhvert som finanskrisen utviklet seg. For alle som ønsket å holde seg godt oppdatert, falt avisene totalt igjennom. Tingene skjedde for raskt til at avisdeskene, trykkeriene, transportørene og avisbudene kunne holde følge. Dagen i dag er i så måte illustrerende. Når Kristin Halvorsens nye kraftpakke legges frem, kommer nettavisene til å beherske nyhetsbildet alene. Men det er bare halve bildet. (...)

I overgangen fra brukerbetalt til annonsørbetalt innhold flyttes makten over innholdet gradvis over fra brukerne til annonsørene. Og annonsører gir ikke ved dørene. De vil ha valuta for annonsekronene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å opprettholde journalistisk kvalitet og redaksjonell uavhengighet i en verden hvor det er annonsørene som betaler redaktørenes og journalistenes lønninger, enn det er i en verden hvor brukerne tar halve regningen. (...)

Flere betaler for turen
journalisten.no 3.10.2008
Flere og flere norske redaksjoner betaler for å teste biler på kontinentet, men langt fra alle.

Onsdag fortalte Journalisten om Kapital som hadde reist til New York på cruiserederiet RCCLs regning. Etter artikkelen ble publisert er Journalisten blitt kontaktet av flere som ønsker å fokusere på sponsing av journalister. (...)

Kapital på smøretur
journalisten.no 1.10.2008
Finansbladet tok imot New York-tur betalt av cruiserederi.

I juni i år inviterte Royal Caribbean Cruise Line (RCCL) medier fra hele verden til presentasjonen av det som skal bli verdens største cruiseskip, Oasis of the Seas.

Samtlige medier fikk tilbud om å få dekket fly tur-retur New York og hotell – og fra Norge takket Kapital ja til dette. (...)

Ikke forbud
Med fly tur-retur, skyss til og fra flyplass og en natt på hotell dro Kapital til New York.

– Vi dro fordi innholdet var redaksjonelt interessant. I hovedsak betaler vi reisene selv, men så får vi slike tilbud, da har vi en policy om at det selvfølgelig ikke skal påvirke det redaksjonelle. Vi har ikke forbud om å ta imot betalt tur, sier redaksjonssjef Finn Øystein Bergh.

Redaksjonssjefen mener at journalistikken ikke nødvendigvis blir påvirket av å ta imot slike turer.

– Det avhenger av hvordan man behandler det redaksjonelt, av hvordan journalisten forholder seg til saken og hva slags holdninger og regler man har i redaksjonen. (...)

Noen hundretalls journalister fra hele verden var på presentasjonen i New York. Det kom blant annet en frilanser fra Sverige og en fra Danmark. (...)

DN glemte de var sponset
journalisten.no 13.9.2008
Slo kritisk opp at journalister ble sponset med reisestipend, men unnlot å fortelle at de selv har nytt godt av det.

Under tittelen «Solheim kjøper presseomtale» slår DN på lørdag opp at utviklingsminister Erik Solheim har brukt 800.000 kroner på reisestipend de siste tre årene. (...)

Journalisten har også rettet søkelys mot denne problemstillingen. Men mens DN omtaler journalister fra andre redaksjoner i sin sak, nevner de ikke med ett ord at avisen trykket en reportasje frilansjournalist Roar Nerdal skrev fra Solheims tur til Latin-Amerika i 2006. (...)

- Norske aviser er flinke
vg.no 22.2.2008
Hverken kulturredaktør i Dagbladet, Hege Duckert, eller tidligere avdelingsleder på Rampelys i VG, Espen Olsen Langfeldt, har opplevd sponsorrollen som problematisk. Men begge understreker viktigheten av et tydelig skille mellom det redaksjonelle og det kommersielle. (...)

Foreslår sponsorspleising
vg.no 22.2.2008
Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening, foreslår at Oslo-avisene går sammen om å sponse arrangementer, for å unngå bindinger.

Men både Thomas Christiansen, PR- og sponsorsjef i VG, og Bjørn Kjetil Tønnessen, merkevaredirektør i Dagbladet, vektlegger eksklusivitet på markedssiden.

- Det er selvfølgelig viktig. Det er tilfeller hvor andre medier, som radiokanaler, også er sponsorer, men vi går ikke inn som sponsor for det samme som VG, sier Tønnessen. (...)