Dødelige forgiftninger med legemiddelet karisoprodol (Somadril)

Karisoprodol (Somadril) er et hyppig forskrevet muskelavslappende og smertestillende legemiddel.

Stoffet opptrer i blodet ved dødelige forgiftninger relativt sett oftere enn kjente forgiftningsstoffer som antidepressiver og benzodiazepiner (angst- og søvnmidler). (fhi.no 21.12.2006)

Karisoprodolavhengighet Et betydelig antall pasienter har utviklet avhengighet av karisoprodol. Ved brå seponering av behandlingen kan dette gi ubehagelige abstinensreaksjoner. (Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1397 (15.5.2007).)

FDA Drug Label Information (PREPARATOMTALE) - CARISOPRODOL (SOMADRIL) (dailymed.nlm.nih.gov)

Somadril kan bli trukket fra markedet (helserevyen.no 2.1.2007)

Pakningsvedlegg (DrugLabel) - carisoprodol (dailymed.nlm.nih.gov)

Revurdering av nytte-risiko-forholdet for Aporex og Somadril. (legeforeningen 15.11.2005)

- Ny studie om Somadril- effekten av avregistrering av legemiddelet.

Ny studie om Somadril- effekten av avregistrering av legemiddelet
fhi.no 10.2.2012
Karisoprodol (Somadril) er et sentraltvirkende muskelavslappende middel, tidligere brukt ved akutte ryggsmerter. Det har vært på markedet siden 1959, men ble trukket fra markedet i Norge og andre EU-land i 2008 fordi studier hadde vist en økt risiko for forgiftninger, misbruk eller avhengighet ved bruk av medikamentet. En ny studie viser at de som tidligere brukte karisoprodol i beskjeden grad gikk over til å bruke andre legemidler med misbrukspotensial etter avregistreringen.

Den nye studien er gjennomført av Senter for rus og avhengighetsforskning (SERAF) ved Universitetet i Oslo og Avdeling for legemiddelepidemiologi ved Folkehelseinstituttet. De har brukt data fra Reseptregisteret og undersøkt hva som skjedde da legemiddelet ble trukket fra markedet.

(Anm: Effect of the Market Withdrawal of Carisoprodol on Use of Other Prescribed Drugs With Abuse Potential. Clin Pharmacol Ther advance 2012 (online publication, February 8).

- Karisoprodol -  fra 80.000 til 400 brukere på 10 år. (- I 2016 fikk 495 pasienter resept på karisoprodol, færre enn fem var under 35 år. (- Til nå har Legemiddelverket vurdert alle søknader om godkjenningsfritak for karisoprodol. Vi endrer nå rutinene slik at søknader om godkjenningsfritak for karisoprodol kan ekspederes direkte på apoteket. Bruken av karisoprodol vil overvåkes og Legemiddelverket vil sette inn tiltak dersom bruken øker.)

(Anm: Karisoprodol -  fra 80.000 til 400 brukere på 10 år. (…) Flere tiltak ble iverksatt for å redusere bruken: Norske pasienter har fortsatt tilgang på karisoprodol gjennom ordningen med  godkjenningsfritak. I 2016 fikk 495 pasienter resept på karisoprodol, færre enn fem var under 35 år. (…) Råd til de få legene som fortsatt bruker karisoprodol i behandlingen: - Vurderer om bruk av karisoprodol er nødvendig og forsvarlig. - Informer pasientene om at bruk ikke er forenlig med bilkjøring. - Ingen nye pasienter skal settes på karisoprodol. Til nå har Legemiddelverket vurdert alle søknader om godkjenningsfritak for karisoprodol. Vi endrer nå rutinene slik at søknader om godkjenningsfritak for karisoprodol kan ekspederes direkte på apoteket. Bruken av karisoprodol vil overvåkes og Legemiddelverket vil sette inn tiltak dersom bruken øker. Nytt om legemidler nr. 22, 28. november 2017.)

Vellykket tilbaketrekking av Somadril
legemiddelverket.no 11.3.2010
Somadril ble avregistrert i Norge i 2008. Etter dette har salget falt dramatisk. -Vi er glade for denne utviklingen sier avdelingsoverlege Steinar Madsen. Bruken av det sterkt vanedannende legemidlet er nå minimal.

Somadril inneholder karisoprodol, som i kroppen omdannes til det barbituratlignende stoffet meprobamat. Karisprodol er sterkt vanedannende. Det regnes også som særlig risikabelt i trafikken. (...)

- Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Jeg var bare 26 år og trodde nesten at legen var Gud.) (– Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten.) (– Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint.)

(Anm: Småbarnsmora fikk sterke smertestillere av legen – det forandret henne helt. (– Problemet var at jeg ikke ble informert om de farlige virkningene av Somadril. Dette er en medisin som skal brukes forebyggende én uke av gangen, og så skal man ha minst en måneds opphold, sier Lindgren. I ni måneder – fra oktober til juni – får Lindgren skrevet ut 720 tabletter Somadril og rundt 1000 tabletter Pinex forte. Det er over seks tabletter daglig. Etter hvert opplevde hun at medisinen ikke hadde effekt lenger. Kroppen utviklet en toleranse. – Da var det kjørt, sier hun.) (– I dag får Hege Lindgren lykkefølelsen fra trening. Men lenge jaget hun etter tabletter for å føle seg topp.) (- Lagmannsretten slår fast at hjerneskaden kom som følge av medikamentavhengigheten. – Jeg tror ikke legen skjønte hvor avhengighetsskapende det var for meg før det var for seint. Men hadde han fulgt retningslinjene fra Legemiddelhåndboka, burde han sluttet da tablettene ikke hadde effekt lenger, sier Lindgren.) (– Dommen er ennå ikke rettskraftig. Pasientskadenemnda sier til NRK at de ikke har bestemt seg for om de skal anke. – Vi skal bruke ankefristen til å gå grundig igjennom dommen, sier avdelingsdirektør Svenn Wold Gaulen i Rettssaksavdelingen. (nrk.no 8.9.2018).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

- Somadrilbruk etter avregistrering.

Somadrilbruk etter avregistrering
fhi.no 20.8.2009
Det sentralt virkende muskelavslappende middelet Somadril (med virkestoffet karisoprodol) ble fjernet fra det norske markedet 1. mai 2008. Beslutningen ble fattet av Statens legemiddelverk etter uforholdmessig mange rapporter angående misbruk og forgiftninger. En ny norsk studie viser at dette har hatt veldig positive konsekvenser for de mange problemene som fulgte Somadrilbruken. (...)

(Anm: The Effect of Scheduling and Withdrawal of Carisoprodol on Prevalence of Intoxications with the Drug. Basic Clin Pharmacol Toxicol. 2009 Aug 5. [Epub ahead of print].)

(Anm: EU følger Norge - fjerner ryggmedisin 2007-11-19 Nå har også europeiske legemiddelmyndigheter bestemt seg for å fjerne Somadril (karisoprodol) (CARISOPRODOL) (CARISOPRODOL) fra markedet. I Norge ble det allerede i mai vedtatt at legemidlet skal bort. (dagensmedisin.no 19.11.2007).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

Diverse artikler

Foreningen Somadril i Norge
J Bramness
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1545 (26.6.2008)
I Tidsskriftet nr. 9/2008 ser jeg med interesse at det er opprettet en brukerforening for Somadril-brukere i Norge (1). Finnes det andre medikamenter som har fått sin egen interesseorganisasjon? Jeg skal ikke spekulere i årsakene til at karisoprodol (det generiske navnet på Somadril) er fadder til slikt, men vil ønske foreningen til lykke med å spre nøktern og balansert informasjon over sine nettsider (www.somadril.no). I den forbindelse finner jeg det riktig å kommentere Ole-Christian Henriksens innlegg i Tidsskriftets spalter i nr. 9/2008 (1). (...)

O-C. Henriksen svarer:
O Henriksen
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1545 (26.6.2008)
Innledningsvis vil vi i Foreningen Somadril i Norge beklage at på grunn av redaksjonelle feil i Tidsskriftet ble et tidlig utkast av vårt innlegg trykt i stedet for det ferdige (1). Man finner mer informasjon på våre nettsider med henvisninger til Legemiddelverkets sider om emnet (2). (...)

Somadril er tilgjengelig etter 1. mai 2008
O Henriksen
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128: 1074 (12.6.2008)
I første avsnitt skal første setning lyde: «I forbindelse med at Somadril trekkes fra markedet 1. mai 2008 (1) vil vi minne om at det er mulig å søke om godkjenningsfritak på vanlig måte for pasienter som har behov for fortsatt bruk av midlet.» Og siste avsnitt skal erstattes med: «Ordningen med å søke godkjenningsfritak trer i kraft 1.5. 2008. Mer informasjon om hvordan dette skal gjøres er lagt ut på nettstedet til Foreningen Somadril i Norge (3).» (...)

Somadril trekkes fra markedet
legemiddelverket.no 30.4.2008
Legemidler som inneholder virkestoffet karisoprodol trekkes fra markedet 1 mai 2008.

Legemidler som inneholder karisoprodol (eksempelvis Somadril) vil bli suspendert i alle land i EU/EØS-området fra og med 1 mai 2008. Dette er en tilbaketrekking, men vi vet ikke hvor lenge denne vil vare. Varighet vil avhenge av blant annet om produsentene kan imøtekomme betingelser som er stilt av den Europeiske Kommisjonen. Legemidler som inneholder karisoprodol finnes fremdeles på markedet utenfor EU/EØS. (...)

Somadril er tilgjengelig etter 1. mai 2008
Brev til redaktøren
O Henriksen
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1074 (1.5.2008)
Når Somadril trekkes fra markedet 1. mai 2008 (1), trer det en ordning i kraft som gir leger mulighet å søke «spesielt godkjenningsvedtak» for sine pasienter slik at de kan fortsette med midlet. Denne ordningen er mulig så lenge det finnes et land (f.eks. USA) der Somadril er et godkjEt legemiddel. En liknende ordning finnes også i EU. Der ble Somadril avregistrert i mars 2008. (...)

Somadril bedre enn placebo
Kristin Henriksen
dagensmedisin.no 9.3.2008
Den største studien på karisoprodol (Somadril) som er foretatt, viser at legemiddelet er bedre enn placebo på akutt muskellåsing i ryggen. – En interessant studie, men med flere svakheter, sier Jørgen G. Bramness ved Folkehelseinstituttet. (...)

Ikke imponert
Til tross for dette er ikke Jørgen Bramness, Norges fremste ekspert på karisoprodol, imponert. Han påpeker at man sammenlignet karisoprodol med placebo, ikke med et tilsvarende legemiddel.

– Alle som får karisoprodol, vil skjønne at de får et aktivt legemiddel, mens de som får placebo, vil merke at de ikke har fått et aktiv substans, noe som gjør at sammenligningen blir mer uinteressant. Dernest er studien finansiert av en legemiddelprodusent – og den er ikke publisert, påpeker psykiater og forsker Jørgen G. Bramness ved Folkehelseinstituttet.

Det han likevel mener er mest problematisk med studien, er at den bare måler akutt bedring, ikke om pasienten kan være i fysisk aktivitet. (...)

Muskelavslappande dras tillbaka
lakemedelsvarlden.se 16.11.2007
Det muskelavslappande läkemedlet Somadril dras tillbaka från marknaden. Europeiska läkemedelsverket har utrett läkemedlets säkerhet och bedömer att riskerna är större än nyttan.

Redan i våras drogs Somadril (karisoprodol) (CARISOPRODOL) (CARISOPRODOL) tillbaka från den norska marknaden. Anledningen var de omfattande problemen med missbruk och felanvändning. Nu har Europeiska läkemedelsverket gjort en ny utvärdering av läkemedelets säkerhet och kommit fram till att riskerna för beroende är så stora att de överväger nyttan. (...)

Somadril trekkes i Norge
Ingebjørg Buajordet Steinar Madsen
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1397 (15.5.2007)
Somadril flyttes til reseptgruppe A og trekkes 1.5. 2008. Statens legemiddelverk mener at virkestoffet karisoprodol medfører så store ulemper at det ikke bør være på markedet.

Oppgitte interessekonflikter: Ingen

Karisoprodol har lenge vært et omdiskutert legemiddel (1). En norsk doktoravhandling fra 2005 ga en grundig gjennomgang av den kunnskap man har om effekt og bivirkninger (2). Den viste at de farmakologiske egenskapene er mangelfullt dokumentert, og at det foreligger få kliniske studier av akseptabel kvalitet mht. effekten. (...)

Legemiddelverkets standpunkt
Legemiddelverket har i en samlet vurdering kommet til at nytten av karisoprodol ikke står i forhold til den risiko legemidlet medfører, og anbefaler derfor avregistrering. På bakgrunn av denne anbefalingen har produsenten i samråd med Legemiddelverket valgt å trekke Somadril fra markedet. (...)

Karisoprodolavhengighet
Et betydelig antall pasienter har utviklet avhengighet av karisoprodol. Ved brå seponering av behandlingen kan dette gi ubehagelige abstinensreaksjoner. Akutte symptomer på abstinens kan omfatte angst, skjelving, muskelrykninger, søvnløshet, hallusinasjoner og endret atferd (9). Endring av reseptstatus kan føre til at pasienter som bruker flere leger, får en brå reduksjon i tilgangen på legemiddel. Alle leger bør derfor informere pasienter som får Somadril om tilbaketrekkingen så snart som mulig. Det er naturlig at det er fastlegen som følger opp pasienter som har et avhengighetsproblem. I samarbeid med pasienten bør det så snart som mulig lages en plan for nedtrapping eller overgang til annen behandling. Nedtrapping og avslutning av behandlingen er det beste tiltaket for pasientene. Pasienter med høyt forbruk kan trenge en forholdsvis lang nedtrappingsperiode. Tiden fra reseptgruppe A innføres til legemidlet trekkes er ni måneder, dette bør være tiltrekkelig for de fleste. Pasienter som får akutte abstinensreaksjoner, kan ha nytte av benzodiazepiner i en kort periode. Ellers har både antipsykotika og antidepressive legemidler vært forsøkt ved nedtrapping (10). (...)

Vil fjerne Somadril fra markedet
vg.no 19.4.2007
Lege: - Drittmedisin
85.000 nordmenn bruker legemidlet Somadril. Nå får medisinen skarp kritikk og kan bli tatt av markedet. (...)

Reseptregisteret kan brukes til å studere legemidlers misbruksfare
fhi.no 12.3.2007
Hvordan kan vi vite om et legemiddel blir misbrukt i Norge? Hvilke legemidler dreier det seg om i så fall? Folkehelseinstituttets reseptregister kan gi svar på disse spørsmålene. Det går fram av en nylig publisert studie fra instituttet. Forskerne brukte legemidlet karisoprodol (Somadril) som ”prøvekanin”. (...)

Får utskrevet dødelige doser
nettavisen.no 11.3.2007
Folkehelseinstituttet avslører at pillemisbrukere får utskrevet dødelig doser med legemiddelet Somadril.

Det kommer frem av en studie utarbeidet av Folkehelseinstituttet at pasienter bedriver såkalt «doktorshopping». Det vil si at pasienter går fra lege til lege for å få resept på Somadril. Dermed kan pillemisbrukere få opptil 50 ganger mer av medikamentet enn anbefalt dose, skriver VG.

Høye doser av den muskelavslappende medisinen kan føre til dødelig forgiftning.

Det er forsker og spesialist i psykiatri Jørgen G. Bramness som har dokumentert misbruket.

- Somadril viste seg i denne studien å være et medikament med stort misbrukspotensial. Dette bekrefter det vi vet fra kliniske miljøer om dette problematiske preparatet, sier Bramness til avisen.

Flere pasienter skal ha gått til mer enn 15 leger i løpet av ett år og fått utskrevet Somadril fra hver lege. (...)

Somadril kan bli trukket fra markedet
helserevyen.no 2.1.2007
En gjennomgang av en rekke obduksjonssaker viser at legemiddelet Somadril har vært involvert i uventet mange dødelige forgiftninger.

Undersøkelsen er gjennomført av Folkehelseinstituttet og omfatter 7001 obduksjonssaker som er rapportert til Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning i perioden 1992-2003.

156 av de innsendte blodprøvene inneholdt karisoprodol (Somadril), som er et hyppig forskrevet muskelavslappende og smertestillende legemiddel.
98 av disse kom fra personer som var døde som følge av forgiftning.
Karisoprodol var eneste påviste stoff i bare en av blodprøvene.

I seks av prøvene var virkestoffet av absolutt størst betydning.

54 dødsfall var en blandingsforgiftning der karisoprodol var viktig, mens de resterende 37 tilfellene var blandingsforgiftninger der karisoprodol var mindre viktig for dødsfallet.

27 av dødsfallene var registrert som selvmord.

Vanlig med overdosering
Somadril foreskrives med en anbefalt dose på 350 mg inntil fire ganger om dagen. I praksis er det mange som inntar så mye som 700 mg fire ganger om dagen, melder Folkehelseinstituttet på sine nettsider.

- Karisoprodol sees hyppigere enn forventet ved alvorlige forgiftninger. Stoffet opptrer i blodet ved dødelige forgiftninger relativt sett oftere enn kjente forgiftningsstoffer som antidepressiver og benzodiazepiner (angst- og søvnmidler). Dette kan ha betydning for den pågående debatten om hvorvidt Somadril fortsatt bør være tilgjengelig på det europeiske markedet, skriver Folkehelseinstituttet.

Kan bli avregistrert
På grunn av begrenset dokumentert effekt, samt problemer med misbruk og avhengighet, har flere fagmiljøer stilt spørsmål ved om karisoprodol har en plass i moderne ryggbehandling.

Legemiddelmyndigheter i EU vurderer nå om legemiddelet skal avregistreres i hele Europa. (...)

Dødelige forgiftninger med legemiddelet karisoprodol (Somadril)
fhi.no 21.12.2006
Karisoprodol (Somadril) er et hyppig forskrevet muskelavslappende og smertestillende legemiddel. Anbefalt dose er 350 mg inntil fire ganger om dagen, men i praksis er det mange som inntar så mye som 700 mg fire ganger om dagen. På grunn av begrenset dokumentert effekt, samt problemer med misbruk og avhengighet, har flere fagmiljøer stilt spørsmål ved om dette preparatet har en plass i moderne ryggbehandling. Legemiddelmyndigheter i EU vurderer om middelet skal avregistreres i hele Europa. Forskere ved Folkehelseinstituttet har studert dødelige forgiftninger med karisoprodol. (...)

Forskerne har undersøkt alle obduksjonssaker hvor blodprøver er sendt til analyse ved Nasjonalt Folkehelseinstitutt, Divisjon for rettstoksikologi og rusmiddelforskning i perioden 1992-2003. Av totalt 7001 saker som ble sendt inn for analyse i denne perioden, inneholdt 156 karisoprodol. 98 av disse var døde som følge av forgiftning. 27 av dødsfallene var registrert som selvmord. (...)

Karisoprodol sees hyppigere enn forventet ved alvorlige forgiftninger. Stoffet opptrer i blodet ved dødelige forgiftninger relativt sett oftere enn kjente forgiftningsstoffer som antidepressiver og benzodiazepiner (angst- og søvnmidler). Dette kan ha betydning for den pågående debatten om hvorvidt Somadril fortsatt bør være tilgjengelig på det europeiske markedet. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009