Svakere for SKUP (na24.no 20.5.2008)

Redaktørens ansvar for å bære fram den kritiske og undersøkende journalistikken som fører til samfunnsendringer er gradvis blitt svekket og usynliggjort. (skup.no 9.8.2005)

Store aviser kutter Skup-deltakelse (journalisten.no 10.2.2009)

Tøff kamp om Skup-prisen (kampanje.no 30.1.2008)

- Bikkja mi er viktigere enn Melnæs (kjendis.no 16.3.2007)

De SKUP-nominerte journalistene svarte med å anbefale folk å tenke mer konspiratorisk, være utholdende, huske på at selv tullinger kan ha gode tips, systematisere tips og annet materiale godt og ikke minst å kikke nærmere på risiko- sonene hvor det er mye makt og penger i omløp. (skup.no 1. april 2006)

Revisjon nødvendig...

Redaktørplakaten har i dag en altfor passiv ordlyd i forhold til pressens ansvar for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. (skup.no 9.8.2005)

Alle postjournaler på nett (journalisten.no 29.1.2010)

- SKUP (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse)

SKUP så dagens lys i Store Studio i NRK på Marienlyst i Oslo i 1990, og formelt etablert i Bergen året etter.

Først skjedde etableringen under navnet "Sammenslutningen for en Kritisk og Undersøkende Presse" (SKUP). Senere ble SKUPs organisasjonsform og navn endret til "Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse". (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Her er årets Skup-nominerte. Se listen over 48 kandidater til å vinne graveprisen som deles ut i april. (journalisten.no 20.1.2017).)

(Anm: Dagbladet vant Skup-prisen for tredje år på rad. Dagbladet fortsetter å hanke inn prestisjetunge priser. Denne gangen for «Våtdraktmysteriet». (kampanje.no 11.4.2016).)

(Anm: 2015: SKUP-nestlederen trakk seg etter plagiat og juks 2016: SKUP-daglig leder går etter underslag. (…) På under ett år har to sentrale skikkelser i Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse har trukket seg fra stillingen sin med umiddelbar virkning. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Skup-lederen om digitalt kildevern: Norske journalister er grenseløst naive. Studentundersøkelse viser at bare 4 av 88 journalister har god kunnskap om digitalt kildevern. (journalisten.no 9.8.2016).)

(Anm: Jakten på de store summene ser ut til å lykkes for SKUP. Da bør stiftelsen avslutte tiggerferden for småpenger på Vipps. KOMMENTAR: Nå ser det ut som om gavmilde journalister har sponset styrets arbeidshelg på hotell. Samtidig som advokatregningene bare vokser. Hvor lenge kan det få fortsette? Mandag morgen uttalte SKUP-rådets leder Trond Idås til NRK Kulturnytt at en halv million kroner allerede var på plass fra store givere – det vil si bedrifter og pressens organisasjoner – til stiftelsens innsamlingsaksjon. Det betyr så langt vi kan forstå at driften fram mot neste års konferanse snart må være sikret.  (medier24.com 26.9.2016).)

- Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det. (- «Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»)

Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det
journalisten.no 1.4.2017
TØNSBERG/SKUP (Journalisten): Sjefredaktør Gard Steiro tror VG skal fortsette som de gjør nå. Se flere bilder fra utdelingen

– Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. En oppgave som utfordres av maktsøkende mennesker som ikke vil arbeide i offentlighetens flomlys. Journalister betyr trøbbel og besvær, sa juryleder Bernt Olufsen før prisutdelingen brakte løs på Skup. Til full jubel fra salen. 

Olufsen påpeker at motstanden viser hvor nødvendig og viktig den er. 

47 kandidater er vurdert til Skup-prisen. Olufsen viser til at journalistene virkelig leverer varene etter Vær Varsom-plakaten. Nivået på de 15 beste arbeidene er utrolig høyt og jevnt. Juryen har lest cirka 1000 sider metoderapporter. 

«Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Alvorlig syke mennesker som er tvangsinnlagt og frihetsberøvet i psykiatrien er den mest sårbare gruppen vi har i Norge.»

«Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»

(Anm: Vårt beste forsvar mot fake news. SKUP-vinnerne Mona Grivi Norman (tv) og Synnøve Åsebø går rett i kjernen på hva fremragende journalistikk kan utrette. (…) Det er rett og slett en rystende historie de to journalistene har lagt fram i sin omfattende reportasjeserie i VG: Norske pasienter ble i løpet av ett år lagt i reimer nesten 4000 ganger. Hele 640 av belteleggingene var ulovlige eller sterkt problematiske. Flere hundre beltelegginger ble ikke protokollført. (erikstephansen.blogg.no.no 2.4.2017).)

- Tore Sandbergs Gravestipend (som økonomisk støttes av Fritt Ord og Schibsted) skal utdeles hvert år

Tore Sandberg hedres med gravestipend
journalisten.no 17.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): SKUP hedret lørdag Tore Sandberg med et stipend som opprettes i hans navn, «Tore Sandbergs gravestipend».

I 1995 fikk Tore Sandberg SKUP-prisen. Lørdag fikk han et æresstipend på 100.000 kroner oppkalt etter seg på SKUP-konferansen. Stipendet (som økonomisk støttes av Fritt Ord og Schibsted) skal utdeles hvert år. (...)

Oppretter SKUP-stipend i Tore Sandbergs navn
aftenposten.no 17.3.2007
Styret i Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) oppretter et eget årlig stipend på 100.000 kroner til gravende journalister. Det får navnet Tore Sandbergs Gravestipend. (...)

- Redaktørens samfunnsrolle

Redaktørens samfunnsrolle
skup.no 9.8.2005
Redaktørens ansvar for å bære fram den kritiske og undersøkende journalistikken som fører til samfunnsendringer er gradvis blitt svekket og usynliggjort.

Redaktørens ansvar for å bære fram den kritiske og undersøkende journalistikken som fører til samfunnsendringer er gradvis blitt svekket og usynliggjort.

Årsakene kan være mange, og mye har med en annen økonomisk virkelighet å gjøre. Men deler av forklaringen er også ulike syn på hvilke ambisjoner norsk presse bør ha og hvor effektive vi egentlig er som "samfunnets vaktbikkje".

Revisjon nødvendig
Jeg tror tiden er kommet for å vurdere en revisjon av Redaktørplakaten, som har stått uendret siden 1973. Redaktørplakaten har i dag en altfor passiv ordlyd i forhold til pressens ansvar for å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. At pressen tar denne oppgaven på tilstrekkelig alvor, er en helt nødvendig del av sikkerhetsnettet som garanterer for et velfungerende demokrati. Og nettopp derfor bør denne samfunnsoppgaven også reflekteres bedre i Redaktørplakaten.

Det nærmeste en i dag kommer en ambisjon om å grave fram store avsløringer, finnes i dag i formuleringen: "Redaktøren skal ivareta ytringsfriheten og etter beste evne arbeide for det som etter hans/hennes mening tjener samfunnet".

Etter min oppfatning bør listen legges noe høyere. (...)

Pressen: Den fjerde avmakt

Den fjerde avmakt
aftenposten.no 2.4.2007
TRUGSMÅLA MOT MEDIA. Kritiske og undersøkande journalistar skal vere vaktbikkjer i demokratiet. Men den fjerde statsmakt står no i fare for å bli lamma av avmakt.

SJU JUSTISMORD. Medan han kjempa mot tårene, løfta Tore Sandberg dei svære hendene sine i triumf. Mannen som har avslørt sju justismord i Norge, mellom dei Liland-saka og Fritz Moen-saka, fekk ståande applaus og eit eige gravestipend kalla opp etter seg på SKUP-konferansen i Tønsberg 18. mars.

Ikkje journalist? - Eg har ikkje jobba som journalist på mange år. Å få eit stipend oppkalla etter seg, som privatetterforskar, er ganske overveldande, sa Tore Sandberg rørt.

Kvifor blir då privatetterforskaren Sandberg æra med eit gravestipend av Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP)? (...)

I eit demokrati heng rettstryggleik og offentlegdom tett saman. Mangel på offentlegdom i straffesaker er eit svakt punkt ved vårt demokrati. Og di vidare fullmakter politiet får, di mindre innsikt får vi.

Det burde uroe mange at det er dei same maktmenneska vi er sette til å granske, som set vaktbikkjene i band. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

- Pressen: Den fjerde statsmagt - fra nyhedsformidler til politisk faktor

Pressen: Den fjerde statsmagt - fra nyhedsformidler til politisk faktor
Af Anne Birgitte Lundholt
civita.no 18.6.2007
Det er ikke en nyhed. Det er heller ikke stor politisk analyse. Her er tale om refleksioner over en udvikling, der efter min opfattelse til tider kan være betænkelig.

I det klassiske demokrati er der en klar tredeling af magten. Den lovgivende, den udøvende og den dømmende magt. Pressen har en flot opgave som kontrollant af alle tre magter. Men desværre sker det også nogle gange, at denne rolle udøves som om, der var tale om en selvbestaltet fjerde statsmagt. (...)

Når man har et grundigt kendskab til et område eller en sag, og ser den beskrevet i pressen, vi man ofte forundres over, hvor mange fejl, der er i fremstillingen. Samtidig er man let at få med i en forargelse over artiklen på næste side, hvor en sag, men ikke kender i forvejen, beskrives. Uden tanke på, om den fremstilling så holder vand.

Det burde man heller ikke skulle bekymre sig om. Ganske almindelig kildekritik burde være en fast bestanddel at en journalists arbejdsmetode. Og en vis grundighed, når der er tale om komplicerede sager, man ikke umiddelbart kender substansen af.

Men mit indtryk er, at hurtigheden og kravet om den gode historie ofte kommer før grundigheden og ansvarligheden over effekten og følgerne af en forkert historie.

Det kunne lyde som om, der ikke findes god journalistik. Det er heldigvis ikke tilfældet. Der findes megen god og faglig stærk journalistik. Men det ikke altid – med visse undtagelser, heldigvis – de historier, der trækker forsiden eller topoverskriften. Der er også gode eksempler på, at pressen har taget sin opgave som demokratiets vogter meget seriøst. Det skal roses.

Kort sagt er der efter min mening en klar tendens til, at den klassiske journalistopgave – nemlig at formidle og analysere nyheder, at afdække sager og at kontrollere politikere og andre med samfundsansvar, er blevet udvidet med nogle uheldige trends: ønsket om at være politiske medspillere i stedet for at være politikernes kontrollanter. Og i andre sammenhænge at få sagerne frem på et spinkelt grundlag, der kan sælge aviser/skaffe seere, på bekostning af det solide journalistiske håndværk. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Offentlig elektronisk postjournal (OEP) (Offentlig postjournal)

Alle postjournaler på nett
journalisten.no 29.1.2010
Statlige virksomheter er snart på lufta, og kommunesektoren vil følge etter i løpet av året. (...)

Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartmentet (FAD) planlegger å lansere den nye Offentlig elektronisk postjournal (OEP) for statlige virksomheter i februar, etter en rekke forsinkelser Journalisten.no har beskrevet underveis. Dermed vil både journalister og folk flest kunne søke, finne og få utlevert dokumenter via internett. (...)

(Anm: Innsyn.no. Den raskeste veien til innsyn i offentlige dokumenter (innsyn.no).)

- Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem. (- Regjeringen boikotter innsyn.)

Innsyn når det virkelig gjelder
Siri Gedde-Dahl - leder, Pressens offentlighetsutvalg, journalist i Kapital
aftenposten.no 15.4.2015
I sitt debattinnlegg i Aftenposten 7. april spør styreleder Nils Petter Strømmen i Norsk  kommunikasjonsforening om Pressens offentlighetsutvalg virkelig har rett når det peker på  omfattende problemer med tilgang på dokumenter og utilgjengelige kilder på departements og regjeringsnivå, slik nær 40 av årets metoderapporter til SKUP beskriver. Han peker på at medieforskere ved Universitetet i Oslo har påvist «en offentlig forvaltning som bruker store ressurser på mediehåndtering. Mediehenvendelser prioriteres gjerne foran andre viktige oppgaver, og  tempoet er på journalistenes premisser».

Disse funn står ikke nødvendigvis i kontrast til at det kan være svært vanskelig å få ut dokumenter i de mest kontroversielle sakene, der maktapparatet bevisst ønsker å holde saken unna offentligheten eller der journalister er i ferd med å avdekke kritikkverdige forhold. (…)

Hvem har rett om innsyn i forvaltningen?
Debatt Nils Petter Strømmen styreleder i Norsk kommunikasjonsforening
aftenposten.no 6.4.2015
Forskning viser en annen kultur for offentlighet i forvaltningen enn den gravende journalister beskriver.

23. mars skriver lederen for Pressens offentlighetsutvalg, Siri Gedde-Dahl, en kronikk i Aftenposten om manglende åpenhet og innsyn i offentlig forvaltning.

Bakgrunnen er at nærmere 40 av 63 metoderapporter fra gravende journalister som sendte inn bidrag til SKUP-konkurransen peker på problemer med tilgang på offentlige dokumenter og utilgjengelige kilder på regjerings- og departementsnivå.

Nedslående lesning
Virkelighetsbeskrivelsen i SKUP-rapportene er nedslående lesing. Hvis norske myndigheter «systematisk trenerer innsynsbegjæringer og klager» og opptrer i strid med Offentlighetsloven, er det alvorlig og kritikkverdig. Det finnes imidlertid en alternativ virkelighetsoppfatning, som ikke bygger på journalistenes SKUP-rapporter.

I sin forskning på samspillet mellom mediene og byråkratiet, beskriver Kjersti Thorbjørnsrud, Tine Ustad Figenschou og Øyvind Ihlen ved Universitetet i Oslo en offentlig forvaltning som bruker store ressurser på mediehåndtering. Mediehenvendelser prioriteres gjerne foran andre viktige oppgaver, og tempoet er på journalistenes premisser. (…)

Forskerne konkluderer tvert imot med at en økning i antall kommunikasjonsrådgiverne i offentlig forvaltning har skapt mer arbeid for resten av organisasjonen, fordi de jobber for økt åpenhet og tilgjengelighet overfor pressen.

Det vil være interessant å få vite mer om vurderingene byråkratene har gjort i enkeltsakene som blir kritisert i SKUP-rapportene. Men det vil være enda mer interessant å se nærmere på hvilke mekanismer som skaper de to ulike virkelighetsoppfatningene.

Gjennom dialog og blikk fra andre fagmiljøer bør vi diskutere hvilken virkelighet som i størst grad ivaretar borgernes interesser. Målet må være å skape gode arbeidsvilkår for både gravejournalisten og kommunikasjonsrådgiveren i offentlig forvaltning, slik at begge kan løse sitt oppdrag effektivt og til det beste for samfunnet. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det. (- «Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»)

Skup-prisen til psykiatriavsløringen - Hadde vi visst hvor vanskelig det var hadde vi kanskje ikke gjort det
journalisten.no 1.4.2017
TØNSBERG/SKUP (Journalisten): Sjefredaktør Gard Steiro tror VG skal fortsette som de gjør nå. Se flere bilder fra utdelingen

– Pressens oppgave er å avdekke kritikkverdige forhold i samfunnet. En oppgave som utfordres av maktsøkende mennesker som ikke vil arbeide i offentlighetens flomlys. Journalister betyr trøbbel og besvær, sa juryleder Bernt Olufsen før prisutdelingen brakte løs på Skup. Til full jubel fra salen. 

Olufsen påpeker at motstanden viser hvor nødvendig og viktig den er. 

47 kandidater er vurdert til Skup-prisen. Olufsen viser til at journalistene virkelig leverer varene etter Vær Varsom-plakaten. Nivået på de 15 beste arbeidene er utrolig høyt og jevnt. Juryen har lest cirka 1000 sider metoderapporter. 

«Sjelden har vi sett et prosjekt som så til de grader oppfyller pressens selvpålagte samfunnsoppdrag. Å beskytte enkeltmennesker og grupper mot overgrep eller forsømmelser fra offentlige myndigheter og institusjoner. Alvorlig syke mennesker som er tvangsinnlagt og frihetsberøvet i psykiatrien er den mest sårbare gruppen vi har i Norge.»

«Årets vinnere har møtt betydelig motstand i arbeidet med å kartlegge bruk tvang i psykiatrien. Og det må nærmest karakterisere som sabotering når enkelte jurister og kommunikasjonssjefer ved enkelte sykehus har trenert og delvis nektet innsyn i tvangslogger som de av departementet etter hvert ble pålagt å offentligjøre.»

«Juryen er dypt imponert over det metodiske arbeidet med å digitalisere og deretter analysere tusenvis av håndskrevne notater fra sykehusenes tvangsprotokoller. De journalistiske vurderingene som er gjort i møte med sårbare pasienter holder en høy etisk standard. Juryen vil i tillegg berømme den journalistiske presentasjonen – blant annet i form av interaktiv grafikk som tydelig viser hvordan tvangsbruken nær dobles i sommerferien når ufaglærte og vikarer er på jobb.»

Årets vinnere har dokumentert hvordan hundrevis av pasienter hvert år blir reimet fast på ulovlig vis ved norske sykehus. Avsløringen har medført at Helsedepartementet har pålagt alle norske sykehus å registrere tvangsbruken for 2014 og 2015 på nytt. Det er i tillegg nedsatt et regjeringsoppnevnt utvalg som skal gjennomgå og vurdere tvangslovgivningen. (…)

(Anm: VG AVSLØRER|PASIENTER BINDES FAST ULOVLIG (vg.no).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

Aftenposten mener: Erna Solberg må stramme opp maktapparatet sitt.
aftenposten.no 25.3.2015
Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem.

Årets konferanse for undersøkende journalistikk (SKUP) viste frem vesentlige journalistiske prosjekter av svært høy kvalitet. Men konferansen avslørte også et regjerings- og myndighetsapparat som bruker alle mulige metoder for å stoppe journalistiske avsløringer. Det er alvorlig og pinlig, og ansvaret for å endre kurs ligger hos statsminister Erna Solberg (H).

TIL TROSS FOR at de kommersielle medienes forretningsmodell knaker i sammenføyningene, har journalistikken utviklet seg i en rasende fart. Kvaliteten på den vesentlige journalistikken blir stadig bedre. Metoder, systematikk og tålmodighet – flere redaksjoner enn tidligere leverer årlig journalistiske prosjekter av høy kvalitet. Prosjektene har ofte til felles at de inneholder avsløringer som plasserer statsapparatet og politisk ledelse i et dårlig lys. Slik var det også i fjor, noe helgens SKUP-konferanse viste med all tydelighet. Konferansen er et samlingssted for journalister som utveksler og deler metoder og erfaringer. (…)

- Tenk mer konspiratorisk

- Tenk mer konspiratorisk
skup.no 1.4.2006
At det var Aftenposten som avslørte vannverksskandalen på øvre Romerike og ikke Romerikes Blad, førte til at lokalpolitiker Per Erik Hverven klaget inn Romerikes Blad til PFU.

Aftenposten- journalistene Anne Hafstad og Siri Gedde-Dahl gav uttrykk for de at de syntes det var rart at Romerikes Blad ikke avdekket det økonomiske rotet i forbindelse med Vannverkssaken da de møtte Thor Woje og Thor Fremmerlid fra Romerikes Blad i dag.

Tok selvkritikk
- Jeg tror Romerikes Blad led av at de var så nære det aktuelle miljøet. Ivar T. Henriksen ble sett på som en mann som hadde bidratt til mye bra i lokalmiljøet, de burde nok sett litt mer konspiratorisk på han og miljøet rundt. Båndene ble nok litt for tette, mente Siri Gedde- Dahl.

- Vi er ikke helt idioter, men vi ble nok tatt med buksene nede her, kanskje helt av. Det er klart vi tar selvkritikk for måten vi har arbeidet med saken på, men vi er allikevel glad saken kom fram slik den gjorde, oppsummerte Thor Fremmerlid.
Vær utholdene

Programleder Arne Jensen oppfordret til slutt Hafstad og Gedde-Dahl til å komme med fem konkrete råd til Romerikes Blad og ande lokalaviser, slik at de best mulig unngår å bli slått av riksavisene. De SKUP-nominerte journalistene svarte med å anbefale folk å tenke mer konspiratorisk, være utholdende, huske på at selv tullinger kan ha gode tips, systematisere tips og annet materiale godt og ikke minst å kikke nærmere på risiko- sonene hvor det er mye makt og penger i omløp. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

Diverse artikler

Journalister bekymret for å delta på SKUP-konferansen
nrk.no 15.2.2012
Her, ved Quality hotell Tønsberg, arrangerer SKUP 2012. Flere har ringt ledelsen og spurt om sikkerheten er ivaretatt.

Ledelsen i SKUP har mottatt flere henvendelser fra folk som er usikre på om de tør å delta på konferansen i Tønsberg etter 22. juli-terroren.

Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse (SKUP) går av stabelen fra 23. - 25. mars på Quality Hotel Tønsberg. Her samles flere hundre journalister og andre svært kjente personligheter hvert år.

I år blir det imidlertid en helt spesiell konferanse. I Anders Behring Breiviks manifest går det fram at konferansen i fjor ble vurdert som terrormål, og det bekymrer nå flere. (...)

Hudfletter Skup-ledelsen
journalisten.no 25.11.2011
To medlemmer har forlatt Skup-styret med beskyldninger om at ledelsen opptrer udemokratisk og uryddig.

– Jeg ble møtt med så mye mistillit at jeg følte det vanskelig å fortsette. Slik forklarer Adressa-journalist Grete Holstad sin Skup-sorti i oktober.
– Jeg opplever at gamle Skup-travere har tatt et så stort eierskap til Skup at de tror de kan gjøre hva de vil. Inklusive å sette vedtektene til side, sier NRK-journalist Bjørn Olav Nordahl. Han forlot styret samtidig med Holstad.

– Dette handler om faglig uenighet, ikke mistillit. Begge to er ressurspersoner jeg svært gjerne skulle sett fortsatte i Skup-styret, møter Skups styreleder og Dagblad-journalist Heidi Molstad Andresen kritikken med. (...)

YouTube vil satse på gravejournalistikk
journalisten.no 15.9.2011
Et svar til nedbemanningen i de tradisjonelle mediehusene, mener Skup-leder.

Google-eide YouTube skal ifølge australske ABC være på nippet til å sette i gang en egen kanal som skal satse på undersøkende journalistikk. Nettselskapet skal være i dialog med Centre for Investigative Reporting (CIR) om mulighetene for samarbeid.

Møter nedbemanningene
CIR, som holder til ved Berkeley i California, har knyttet til seg 35 journalister som igjen produserer 35 undersøkende reportasjer i året. Disse selges til blant andre The Washington Post og Newshour på amerikanske PBS.

Som følge av stadige nedbemanninger i amerikanske redaksjoner, får CIR flere og flere oppdrag fra disse. CIR-sjef Robert Rosenthal sier at senteret er overveldet over pågangen, og at med interessen for deres innhold er det ikke lenger behov for støtte fra tradisjonelle medier. Han tror et samarbeid med YouTube kan bli en realitet i fremtiden. (...)

TV 2 årets Skup-vinner
journalisten.no 3.4.2011
Det ble dobbel ære på TV 2 lørdag. "Eldrebløffen" ble Skup-vinner, mens "Ambassadesaken" fikk diplom.

– Dette er en pris til TV 2-nyhetene, Norges frihetskjempere. Det er ganske sykt å stå her! sa Asbjørn Øyhovden, Steinar Figved og Robin Idland Krüger gledesstrålende da de lørdag kveld mottok årets Skup-pris i Tønsberg for "Eldrebløffen".

Avsløringen av hvordan kommuner over hele landet har forsøkt å skjule køer i eldresektoren startet med en enkelt case om en kvinne som sto i sykehjemskø, men endte som toppoppslag på 21-nyhetene på TV 2 åtte dager på rad – og satte saken på politisk dagsorden i Norge.

– Jeg tror vi vant fordi saken handler om eldre mennesker som blir utsatt for overgrep. Dette er brudd på menneskerettighetene, sa Asbjørn Øyhovden etter at de mottok prisen. (...)

- Skup favoriserer store redaksjoner
journalisten.no 3.4.2011
To journalister med flere utmerkelser støtter kritikken. En av dem sitter i Skup-styret.

Aftenpostens Kjetil S. Østli støtter Eskil Engdal og Åge Winges kritikk av dagens Skup-pris.

Østli har vunnet Brageprisen for sin sakprosabok ”Politi og Røver”. I 2009 ble han nominert til Den Store Journalistprisen for ”Ambulansesaken”. I tillegg har han vunnet flere andre priser for språk og journalistikk, men i Skup-sammenheng er han et null.

– Skup etterlyser veldig spennende metoder. Men metoden for mange gode lesesaker er gjerne banal, tuftet på nysgjerrighet og et vanlig kritisk journalistisk blikk. Jeg skriver mye dokumentarjournalistikk, men tenker på mine metoder som veldig alminnelige, sier Østli som ønsker debatten velkommen. (...)

Åpner for Skup-endringer
journalisten.no 1.4.2011
Men Kokkvold advarer mot å la det bli for mange priser.Fredag gikk DN-journalist og tidligere Skup-vinner Eskil Engdal ut i Journalisten og gjorde det klart at Skup-prisen burde avvikles til fordel for en norsk "Pulitzer-pris".

– Avisredaksjoner elsker priser. Derfor bør Skup legges ned og erstattes av en smellfeit, glinsende forestilling hvor gravejournalistikken er en av flere kategorier, sier Engdal. Selv mottok han den prestisjefylte prisen for ti år siden. (...)

Inspirerende selvnyting
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 26.3.2010
Denne helgen samles over 500 journalister for å feire SKUPs første 20 år. Slikt kan det bli mye selvnyting av, men minst like mye inspirasjon til ny gravejournalistikk. (...)

DN vant Skup-prisen
journalisten.no 21.3.2010
Gøran Skaalmo og Trond Sundnes stakk av med den aller gjeveste prisen. (...)

Skup-prisen for 2009 fikk de for avsløringen av kameraderi i forsvaret da luftfartsmyndighetenes skulle kjøpe inn ny radarvarsling for å hindre at helikoptre og fly kjører inn i krafttrekk.

Skaalmo vant pris også i 1997 for Dagens Næringsliv, mens Sundnes fikk sin første Skup-pris i 2001 da han jobbet i VG. (...)

Aftenposten vant tidenes Skup
journalisten.no 20.3.2010
– Det føles litt som å kjøre trikken to ganger på samme billetten, sa Siri Gedde Dahl fra Aftenpostens vinnerteam.

Aftenposten fikk prisen for avsløringen av Vannverkskandalen på Romerike. Artikkelserien vant Skup i 2005.
Juryen, under ledelse av Norsk Redaktørforenings assisterende generalsekretær Arne Jensen, gikk gjennom samtlige metoderapporter fra de siste 20 års Skup-vinnere. (...)

Vil at nestlederen overtar
journalisten.no 17.3.2010
Nestlederen i Skup-styret, Heidi Molstad Andresen, foreslås som ny leder. (...)

Haugsbø trekker seg fra Skup
journalisten.no 24.2.2010
Må finne ny leder til gravefestivalen.

Skup-konferansen om en knapp måned blir Håkon Haugsbøs siste som leder. Etter tre år som Skup-leder har Haugsbø bestemt seg for at nok er nok og velger familien fremfor gravefestivalen. (...)

Prestisje i Skup-prosjektene
journalisten.no 22.1.2010
Mange gamle kjenninger, noen lokalaviser, litt flere nettaviser og noen bøker er påmeldt i kampen om Skup-pris. (...)

VG på papir har levert inn seks bidrag, Aftenposten fem, Dagens Næringsliv og Adresseavisen fire hver. Det samme har Stavanger Aftenblad, mens Adresseavisen har nominert tre prosjekter. (...)

Helsepris til Hafstad
kampanje.no 21.10.2009
Aftenposten-journalist Anne Hafstad berømmet for sin helsejournalistikk.

Tirsdag denne uken ble Aftenposten-journalist Anne Hafstad tildelt Karl Evang-prisen for sitt arbeid som helsejournalist. Det skriver Aftenposten i dag.

Prisen går hvert år til en person eller organisasjon som har gjort en særlig innsats for å fremme enten folkehelsen eller sosiale forhold, rettssikkerhet i helse- og sosialtjenestene eller opplysningsarbeid og deltakelse i samfunnsdebatten om helse- og sosialspørsmål.

Hafstad har tidligere fått Skup-prisen to ganger. (...)

- Når demokratiet slankes
kampanje.no 21.9.2009
- Pudler er ikke egnet som vakthunder, skriver Fagpressens Even Trygve Hansen i dette innlegget om kuttene i Medie-Norge.


Nye tall viser nok en gang en dramatisk inntektssvikt i norske medier. Dette gir kraftig grunn for ettertanke! Basisen for et sunt demokrati er et opplyst folk og et mangfold av meninger. Med store kostnadskutt på innholdssiden i norske medier utfordres funksjonen som den fjerde statsmakt og det norske demokratiet.

Det er mange som har grunn til å være bekymret i disse dager i forbindelse med slankeprosesser i mediene. Det handler nemlig ikke kun om journalister, redaktører og andre mediefolk. (...)

Blir Skup-leder
kampanje.no 5.6.2009
Styret i Skup har ansatt Jens Egil Heftøy (35) som ny daglig leder for stiftelsen, melder Skup.

Heftøy blir Skups første heltidsansatte og overtar etter sekretariatsleder Lars Nehru Sand som har vært ansatt i deltidsstilling siden januar 2005. (...)

Skup-prisen til NRK Brennpunkt
journalisten.no 21.3.2009
TØNSBERG (Journalisten): Synnøve Bakke og Kjersti Knudssøn stakk av med den gjeveste prisen for Vest Tank-skandalen.

Skandalen rundt tankanlegget i Sogn og Fjordane resulterte i Skup-prisen til Brennpunkt for programmet «Mitt skip er lastet med».

Vinnerne av Skup-prisen sier de fulgte sin nysgjerrighet.

Bakke og Knudssøn avslørte betenkelig tankfrakt av giftig avfall og svært dårlig bensin til afrikanske land, og manglende kontroll fra myndighetenes side. Avsløringen kom i kjølvannet av en eksplosjon utenfor Gulen i Sogn og Fjordane i 2007. (...)

Over 550 til Skup
journalisten.no 23.2.2009
Antall påmeldte har passert 550. Det satses på gravejournalistikk i Europa.

To gode nyheter for dem som er opptatt av kritisk og undersøkende journalistikk: Påmeldingen til årets Skup-konferanse er langt bedre enn arrangørene fryktet. Et nytt europeisk fond skal bidra til mer gravejournalistikk.
Fryktet kollaps

Ledelsen for Skup (Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse) var redd for at de økonomiske ulvetidene skulle slå beina under årets gravekonferanse i Tønsberg. De ansvarlige fryktet at kun 400 betalende deltakere ville være på plass når konferansen åpner i Tønsberg 20. mars. (...)

Store aviser kutter Skup-deltakelse
journalisten.no 10.2.2009
Bergens Tidende kutter i sine Skup-kostnader, sjefredaktør Trine Eilertsen skal heller ikke delta.

Antallet kuttet med to tredjedeler i Bergens Tidende, halvering i Aftenposten.

Den økonomiske krisen er hovedårsaken til at Stiftelsen for en Kritisk og Undersøkende Presse nå opplever svikt i antall påmeldinger. Media Norge-avisene kutter kraftig i den økonomiske støtten til ansatte som ønsker å delta på Skup-konferansen. Aftenposten gir støtte til 14 Skup-deltakere, mot 28 i fjor. (...)

Svakere for SKUP
na24.no 20.5.2008
Undersøkende journalistikk går med underskudd.

SKUP - Stiftelsen for en kritisk og uavhengig presse - gikk i fjor for første gang med underskudd. Regnskapet ble gjort opp med et underskudd på i underkant av 50.000 kroner. Egenkapitalen er imidlertid styrket med hele 5000 kroner fra 1.075.420 kroner ved årsskiftet 2006/2007 til 1.080.835 kroner ved siste årsskiftet, framgår det av styrets årsrapport. (...)

– Mer å hente i DNs PFU-tilsvar
journalisten.no 25.4.2008
Ifølge Amund Djuve vil Arne Fredly kunne lese mer detaljert metodebeskrivelse i Dagens Næringslivs PFU-tilsvar enn i Skup-rapporten han jakter på. (...)

Fredly: Skup skjermer sine egne
journalisten.no 25.4.2008
Det svekker journalistenes troverdighet når Skup sletter egne dokumenter, mener Arne Fredly. Han oppfatter at Skup vil skjerme yrkeskolleger. (...)

Skup destruerte DN-rapport
e24.no 24.4.2008
Arne Fredly ønsker innsyn i Dagens Næringslivs metoderapport, men rapporten er slettet av Skup-juryen. (...)

Kvalitet og mangfold koster
Av: Andreas R. Graven, Journalist
forskning.no 24.4.2007
Verken fraværet av ekstern kvalitetskontroll eller mangel på alminneliggjøring er det største problemet for forskningsjournalistikkens kvalitet. (...)

DN trakk SKUP -bidraget
na24.no 15.4.2008
«En rapport fra innsiden» av hensyn til kildevernet. Droppet SKUP for kildevernet Dagens Næringsliv trakk sitt SKUP-bidrag av hensyn til kildevernet.

Lørdag ble det kjent at Dagens Næringsliv trakk sitt SKUP-bidrag «Rapport fra innsiden». Årsaken til at bidraget ble trukket skal være av hensyn til kildevernet. (...)

SKUP-pris for Terra-skandalen
aftenposten.no 13.4.2008
Morten Hofstad i Finansavisen fikk journalistisk hederspris for avsløringene om Terra-skandalen.

Pressens årlige gravekonferanse avholdes denne helgen i Tønsberg. Her hedres de beste graveprosjektene i norske medier i fjor med den såkalte SKUP-prisen - det gjeveste trofeet en journalist kan få i Norge. (...)

SKUP-leder ut mot Hell-konferansen
journalisten.no 31.1.2008
HONORARSTORM: Fredrik Skavlan får 40.000 kroner for en time på Hell-konferansen lørdag ettermiddag. (...)

Tøff kamp om Skup-prisen
kampanje.no 30.1.2008
I alt 52 prosjekter kriger om den mest prestisjetunge prisen for norske journalister. For første gang er også en nettblogg kandidat ti Skup-prisen. Se alle kandidatene! (...)

SKUP-prisen til Tormod Strand
journalisten.no 17.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): Tormod Strand i NRK fikk lørdag den gjeve SKUP-prisen for saken «Klasevåpen» om norske våpen i Afghanistan. (...)

- Du dro Sven O. ned i søpla
tv2.no 17.3.2007
(...) - Ikke bevæpnet
Hård Melnæs sier han har blitt kalt mye i redaksjonen.

– Det går i uttrykk som Quisling og Judas. Jeg var fristet til å navngi Se og Hørs kilder i NRK og TV 2.

– La oss ta TV 2 da. Hvem er den største kilden, spør Bergstuen.

– Jeg var fristet, men har nå valgt å… Se og Hør har gode kilder der de trenger det. Også i TV 2 og NRK. Mange ville blitt sjokkert hvis det hadde kommet for en dag hvem de egentlig er. (...)

– Djevelens advokater manglet i Valla-saken
journalisten.no 17.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): Mediedekningen av Valla-saken overgår det meste når det gjelder massivitet og ensidighet. Professor Sigurd Allern etterlyser djevelens advokater. (...)

– Konsekvens av en fri presse
Men et panel bestående av VGs nyhetsredaktør Helje Solberg, generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund, politisk avdelingsleder i Dagsavisen, Kjell-Erik Kallset, og forbundsleder Per Østvold i LO ga langt på vei ros og god attest til pressedekningen.

Solberg mente at dimensjoneringen av saken alt i alt hadde vært riktig, mens Kokkvold mener at massiviteten i dekningen ikke er noe man kan gjøre noe med.

– Dette er en konsekvens av en fri presse, mener han. (...)

- Valla-dekningen var partisk
tv2.no 17.3.2007
(...) Journalistikk professor Sigurd Allern mener at pressen var partisk i valget av kilder i dekningen av konflikten mellom Yssen og Valla. (...)

- Beklager hvis boken stemmer
skup.no 17.3.2007
Heftig debatt mellom Melnæs og Haavik på SKUP. Knut Haavik sier han kommer til å beklage hvis bokens innhold er sann.

Han hadde dårlig tid, men nok tid til å delta i den drøye timeslange debatten i Oseberg fredag kveld.

- Hunden min i bilen her ute. Så jeg kan ikke være igjen her og ta en øl med deg, sa Haavik til Melnæs, før han la til:
- Dessuten er bikkja mi viktigere enn Melnæs.

Knut Haavik, grunnlegger av Se og Hør i Norge, møtte for første gang mannen som har skapt bølger i Medie-Norge med sin bok om det indre og hemmelige livet i Nordens største ukeblad, Håvard Melnæs.

- Jeg kjenner du er klam i hånda. Du trenger ikke være redd, for jeg er ubevæpnet, sa Haavik da han håndhilste på Melnæs. (...)

Mankell slakter Afrika-dekningen
journalisten.no 17.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): – Journalisters rapportering fra Afrika er skandaløst dårlig. Den er et stort nederlag for vestlige medier, sier Henning Mankell. (...)

Haavik: - Se og Hør-boken er journalistisk selvmord
vg.no 16.3.2007
TØNSBERG (VG Nett) Se og Hør-gründer Knut Haavik mener den omstridte boken om Se og Hørs arbeidsmetoder først og fremst er trist for forfatteren selv, Håvard Melnæs. (...)

- Bikkja mi er viktigere enn Melnæs
kjendis.no 16.3.2007
Her hilser Se og Hør-høvding Knut Haavik på forfatteren av boka som ryster ukebladet. (...)

Lokaljournalistene viktige korrupsjonsjegere
journalisten.no 16.3.2007
TØNSBERG (Journalisten): Lokaljournalistene er veldig viktige fordi de er de nærmeste til å avdekke korrupsjon i kommunene, sa korrupsjonsjeger Eva Joly ved åpningen av årets SKUP-konferanse. (...)

Både Joly og Aftenposten-journalistene Siri Gedde-Dahl og Anne Hafstad framhevet lokalavisene og lokaljournalistenes betydning, men Hafstad advarte mot at lokalaviser også kan komme for tett på. Hun nevnte vannverkssaken på Romerike som et eksempel. Her fikk Romerikes Blad et helt konkret tips over et halvt år før Aftenposten, men la saken til side.

– Tipseren hadde tatt kontakt både med styrelederen i vannverket og Romerikes Blad, men ingen ville høre på ham. Lokalavisene har en utrolig styrke i sin nærhet til kommunene, men det kan også bli deres største fiende. Tipseren i denne saken var kjent for å være litt kranglete, og man tok ham kanskje ikke alvorlig, sa Hafstad. (...)

Journalistikk og virkelighet
aftenposten.no 16.3.2007
SKUP-KONFERANSEN. Nesten ingenting er like utekkelig som å være vitne til at norske journalister skryter hverandre overende en sammenhengende helg hvert år. (...)

Flokken rundt Valla
vg.no 12.3.2007
Er det en moderne versjon av offentlig henrettelse vi har sett de siste ukene? En fryd foran giljotinen? (...)

Førstkommende helg står saken på dagsorden på den største og viktigste journalistkonferansen i Norge, i regi av SKUP, Stiftelsen for en kritisk og undersøkende presse, der 650 journalister, redaktører og mediefolk samles. Under programposten «Post Valla: Vi flokker oss sammen» vil professor Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo presentere en første analyse av Valla-saken.

Han vil sammen med forbundsleder Per Østvold, Dagsavisens Kjell-Erik Kallset, Norsk Presseforbunds Per Edgar Kokkvold og VGs Helje Solberg diskutere i hvilket omfang pressen gikk i flokk, kildegrunnlag og vinkling. Flere analyser av vinterens mediekjør vil komme. (...)

Distriktspressen gravde mye
propaganda-as.no 26.1.2007
Skup har mottatt mange lokale graveprosjekter som skal kjempe om Skup-prisen. (...)

Aftenposten vant SKUP-prisen
aftenposten.no 1.4.2006
Aftenpostens avsløring av vannverksskandalen på Romerike vant den gjeveste prisen under Skup-konferansen 2006.

Aftenposten og NRK vant SKUP
skup.no 1.4.2006
Avsløringene av vannverkskandalen på Romerike og kvikksølvsaken til NRK Brennpunkt gikk helt til topps på årets SKUP-konferanse.

Salen med over 620 feststemte deltakere var helt stille da SKUP-komiteen, med leder Fritz Breivik i spissen, begynte utdelingen av SKUP-diplomer klokka 23.20 lørdag kveld.

Klokka 23.30 var det klart for å dele ut den gjeveste SKUP-prisen. En overraskelse var at to redaksjoner i år deler prisen. Aftenpostens avsløringer rundt vannverket på Øvre Romerike og kvikksølvsaken til NRK Brennpunkt gikk av med seieren.

NRK-jentene Synnøve Bakke og Kjersti Knudssøn var strålende fornøyd. Men det som betydde mest var hjelpen de har gitt til de tusen tannlegesekretærene over hele landet.

- På forhånd spilte det ingen rolle om vi vant. Det viktigste for oss er de flere tusen tannlegesekretærene som ahr fått hjelp gjennom vår jobb med denne saken, sier jentene.

Aftenpostens vannverksak var en av favorittene på forhånd. De tre journalistene hadde psyket seg ned før vinnerne ble utropt.

- Mange hadde oss som favoritter. Derfor la vi lista litt lavt på forhånd. Det som gjør det ekstra morsomt er at dette er et resultat av langvarig metodisk arbeid. Vi gir oss ikke på tørre møkka, sier Siri Gedde-Dahl.

- Noen er garantert skuffet i dag. Nivået over de innsendte bidragene til SKUP-prisen er høyt. Faktisk er nivået på bidragene jevnt over høyere enn det noen gang ha vært, sier Fritz Breivik, leder for SKUP-komiteen, som rundt klokka halv tolv delte ut den gjeveste hedersprisen i journalistnorge. (...)

Nå avslører du de som snoker i økonomien din
aftenbladet.no 1.4.2005
Er du blant de som hvert år sjekker naboens inntekt på nettet? Nå kan naboen se at du har snoket i privatøkonomien hans. (...)

Her finner du den offisielle SKUP-2004-avisen. 16 sider i pdf-format. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009