MinTankesmie

Lese- og skrivekunst

Klart det er viktig med klart språk!
aftenposten.no 27.5.2011
Lei av håpløst byråkratspråk i posten? Nå skal det bli lettere å pløye seg gjennom brev fra det offentlige.

Hvorfor skrive «Manglende rapportering av periodisk kjøretøykontroll» når det kan skrives så enkelt som «Har du glemt EU-kontrollen?». Og – hvem skulle tro at «parsell» betyr «veistrekning»? Eller at «mengdetrening» er det samme som «øvelseskjøring »?

Statens vegvesen har over 30 millioner visninger på nettet hvert år, og enten du har førerkort, bil, tar trafikalt grunnkurs eller bor ved en vei, tilhører du den halvparten av
nordmenn som vil motta brev med viktig informasjon fra dem. Situasjonen i dag er at store deler av brukerne ender opp med å bli avskiltet fordi de ikke følger opp brevene.

Et lys har gått opp for Statens vegvesen: Språket de bruker, er rett og slett for vanskelig. Det er på tide å kaste de formelle, byråkratiske formuleringene på dør. (...)

Men arbeidet er ikke bare viktig for enkeltpersoner. Når folk ringer og sender returskjemaer fordi de ikke forstår det som står, koster det staten enormt med tid og penger. Faktisk er det anslått at Norge kan spare 300 millioner kroner i året på å gjøre språket enklere. En av etatene som har vist til gode resultater i etterkant av klarspråkarbeidet, er Statens lånekasse. På fem år har antall telefonhenvendelser gått ned med rundt en million, og i 2009 mottok de Klarspråkprisen, som i fjor gikk til Utlendingsdirektoratet. Så gjenstår det å se da, om Statens vegvesen klarer å utmerke seg før årets kåring. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

Gutter leser hele tiden
forskningsradet.no 6.4.2010
– Jeg leser ingenting. Det svarer mange gutter når de blir spurt om lesevaner. I virkeligheten leser de hele tiden. (...)

Veit me eigentleg kva lesing og skriving er?
utdanningsnytt.no 27.3.2006
For å få ei auka forståing av lesing og skriving er det viktig å skilje desse to dugleikane frå kvarandre, samstundes som ein er merksam på korleis dei påverkar einannan, meiner kronikkforfattaren.

USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld vann for nokre år sidan den britiske Foot-in-Mouth-prisen for ei underleg utsegn på ein pressekonferanse. Prisen går til årets mest uklåre offentlege utsegn:

”Meldinger som forteller at noe ikke har skjedd, er interessante for meg fordi, som vi vet, er det kjente kjente faktorer, det er ting vi vet vi vet”, sa Rumsfeld og fortsatte:

”Vi vet også at det er kjente ukjente faktorer, det vil si at vi vet at det er noen ting vi ikke vet. Men det er også ukjente ukjente faktorer, de vi ikke vet at vi ikke vet.”

Språkeksperten John Lister kommenterte utsegna slik: ”Vi tror vi vet hva han mener, men vi vet ikke om vi virkelig vet.”

Eg likar slett ikkje Donald Rumsfeld, men eg tykkjer faktisk det er knakande godt sagt. Men det har kanskje med at det liknar stygt på noko eg sjølv har skrive i doktoravhandlinga mi? Tittelen på dette innlegget har òg spor av Rumsfeld sine vendingar i seg: ”Veit me eigentleg kva lesing og skriving er?” (...)

- Lesekunst-serien i fjernsyn

Artikler og opptak fra Lesekunst-serien i fjernsyn, når du vil og hvor du vil!
nrk.no 14.6.2002
(Anm: Dette er ifølge info@nrk.no en gammel side som dessverre ikke blir oppdatert/vedlikeholdt , men artiklene og opptakene kan finnes ved søk på artikkelnavn etc.)

TV-programmene
Program 1: Den store fortellingen
Det første TV-programmet i litteraturserien Lesekunst handlet om tre store verk: Odysseen, Iliaden og Aeneiden. Alle de tre bøkene henter sitt stoff fra en stor hendelse som angivelig skjedde på 1200-tallet før Kristus, nemlig de greske bystatenes krig mot Troja.
Program 2: Teater i amfi
Hovedpersonene i greske tragedier kommer opp i helt uløselige konflikter. I dette programmet handler det om den mest tragiske av dem alle, Kong Ødipus.
Program 3: De tre toskanerne... og kvinnene deres
Programmet handler om tre forfatterne fra Firenze på 1300-tallet: Dante, Petrarca og Boccaccio. Den ene skrev et litterært storverk. Den andre regnes som sonettenes mester. Den tredje laget den første novellesamlingen. Alle lot de seg inspirere av en kvinne.
Program 4: Helter og antihelter
Shakespeare finner opp det moderne teateret, mens Cervantes skriver den første moderne romanen.
Program 5: Livet som teater
Moliére, Racine og Boileau.
Program 6: Hva er et menneske?
Johann Wolfgang Goethe i Weimar.
Program 7: Storbyens ansikt
Gustave Flaubert og Charles Baudelaire i Paris.
Program 8: Romaner på en ny måte
Modernistene Proust, Woolf og Kafka.
Program 9: Mellom to verdener
Joseph Conrad, Chinua Achebe og postkolonial litteratur.
Program 10: Lesebrillenes historie
Moderne litteraturteorier. (...)

Lese- og skriveferdigheter

Du husker mer jo raskere du leser
nrk.no 12.3.2012
Leser du fort, vil du ofte huske mer enn om du leser sakte.

Det kan ha sammenheng med at når du leser sakte, får du tid til å tenke på hva du skal ha til middag og hva som går på tv.

•TA TESTEN: Hvor flink er du til å huske navn?

Tren på å lese raskere
– Leser du raskt må du konsentrere deg om hva som står der. Du kan selv teste dette ved å legge inn en elektronisk tekst på lynlesing.no, og stille den inn på for eksempel 370 ord i minuttet, sier Hukommelseseksperten Oddbjørn By til NRK.no.

Normalt leser du 200 ord i minuttet, men ved hjelp av spesielle teknikker kan du komme opp i 800 eller 900 ord i minuttet.

– Men det er bare begynnelsem, det går an å fotografere sidene. Du kan lese opptil 25.000 ord i minuttet med den rette treningen, sier mentalisten Kurt Bai til NRK.no. (...)

Visualiser deg frem til navnet
nrk.no 12.3.2012
Vi skal ikke klandre oss selv hvis vi ikke klarer å huske navnet på ti personer i full fart. Pass på at du virkelig får med deg navnet, og bruk gjerne en teknikk.

Å huske navn er en treningssak. Her er noen triks for å bli flinkere til å huske navnene til de du møter.

Vi mennesker er flinke til å huske hvor vi møtte folk første gangen.

Hvis du tenker på nye folk du har hilst på de siste dagene, husker du sikkert hvor du møtte dem. Dette er en egenskap vi kan dra nytte av for å huske navn, skriver Oddbjørn By i boken «Best of Memo». (...)

QUIZ: Hvor flink er du til å huske navn?
nrk.no 12.3.2012 (...)

Slik husker du tall bedre
nrk.no 12.3.2012
Det er mulig å huske flere tall, mener Oddbjørn By. Han er norgesmester i hukommelse.

Alle kan bli en tallekspert. Gjør tallene til bilder, foreslår mannen som kan memorere en kortstokk på 43 sekunder. (...)

Når forfattere ikke kan skrive
berlingske.dk 28.12.2008
Biografier om sportsfolk, soldater og kendte topper bestsellerlisterne. Men hovedpersonerne skriver ikke bøgerne selv. Det overlader de til såkaldte ghostwriters, som sørger for, at historien bliver lækker og velskrevet. Kritikere kalder det en forfladigelse af genren, mens andre mener, det kaster lys over historier, der ellers aldrig ville blive fortalt.(...)

»Når jeg skrev disse ting, forstod min hovedperson det simpelthen ikke. Jeg fandt ud af, at det hverken var personens sprog eller personlighed, der blev fremstillet. Jeg ville enormt gerne skrive i nogle høje filosofiske vendinger. Men jeg indså, at jeg måtte komme ned fra min piedestal. Ellers ville det ikke blive troværdigt,« fortæller ghostwriteren, der ønsker at være anonym. (...)

Bøger uden perspektiv
Anonymiseringen er usædvanlig. Andre ghostwritere, som Berlingske Tidende har været i kontakt med, har ingen problemer med at fortælle om processen bag bogen. Men faktisk viser det, at den klassiske ghostwriter stadig findes i Danmark.

Denne ville nemlig altid holde sin identitet fuldstændig skjult. På danske forlag er det dog almindeligt, at ghostwriteren er krediteret i et eller andet omfang. (...)

Læsefærdigheder i Norden – Studie 4 (TemaNord 2006:577)
norden.org 14.11.2006
Læsefærdigheder er helt centrale for samfund som de nordiske, særligt når man søger at etablere sig som videnssamfund. Dette studie konstaterer, at eleverne fra de nordiske lande ikke er lige gode til at læse. Der konkluderes endvidere en interessant forskel i de nordiske pigers og drenges læsefærdigheder - hvor drengene markerer sig ved at halte endnu længere bagud. I denne sammenhæng skiller de nordiske lande sig negativt ud i forhold til resten af Europa. Studiet anbefaler enkelte indsatsområder som eventuelt kan styrkes gennem nordisk samarbejde. (...)

Læs publikation [486KB] (...)

Økt innsats mot lesevansker
forbruker.no 22.10.2006
Bedrifter som vil hjelpe ansatte med lesevansker, får nå mer midler fra det offentlige. Men ennå er det mange som må se langt etter statlig bistand. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

En million har lesevansker
nrk.no 11.5.2005
Over en million nordmenn sliter med lesevansker, viser en ny undersøkelse fra lesesenteret ved Universitetet i Stavanger. Det er spesielt de eldste som sliter, sier prosjektleder Egil Gabrielsen. (...)

1 million voksne leser og skriver dårlig
Vox 11.5.2005
33 prosent av alle voksne i Norge, nesten 1.1 millioner mennesker, leser så dårlig at de har problemer med å mestre kravene i arbeidslivet. 4 av 10 voksne nordmenn har dårlig eller meget dårlig tallforståelse. (...)

Lærte lesing på jobben
aftenposten.no 22.10.2006
Minst 400.000 voksne har så alvorlige lese- og skrivevansker at de blir hemmet i jobben. (...)

Mange uføre med lese- og skrivevansker
nrk.no 14.11.2005
2 av 3 trygdede her i landet sliter med så dårlig lese- og tallforståelse at det kan være en medvirkende årsak til at de faller ut av arbeidslivet.

Det viser nye tall fra leseundersøkelsen ALL (Adult literacy and Life skills), som er en kartlegging av voksnes lese- og mestringskompetanse.

Det betyr at i et skriftbasert samfunn som vårt, vil det være mye informasjon enkelte ikke får med seg. For de med svake lese- og skriveferdigheter vil det for eksempel være vanskelig å forstå bruksanvisninger, bussrutetabeller og medisinetiketter.

Den norske voksenbefolkningen er veldig flink til å lese og regne, men så er det en ganske stor andel som har problemer på dette området. Da er vi er spesielt opptatt av de som er på ulike trygdeordninger. Der er det en veldig høy andel som har svake lese-, skrive- og regneferdigheter.

Det sier Egil Gabrielsen, førsteamanuensis ved Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforskning ved Universitet i Stavanger (UiS). Han er prosjektleder for undersøkelsen.

Rapporten er gjort av Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking ved UiS, på oppdrag fra Utdannings- og forskningsdepartementet. (...)

Les mer:
Dysleksiforbundet
Vox (...)

Snakkende nettsider

Snakkende nettsider
nrk.no 27.2.2006
Regjeringens nettsider får nå et snakkende tilbud som gjør at også svaksynte og folk med lesevansker kan få den offentlige informasjonen de trenger. (...)

Sakprosa

Heftigere kritikk
dagbladet.no 30.9.2010
Norsk sakprosa fortjener bedre og mer risikofylte anmeldelser.

Kulturredaktøren i svenske Aftonbladet, Åsa Linderborg, har gjestet Norge og sett nærmere på nivået på norske avisanmeldelser av sakprosa. Hun var invitert hit av Kritikerlaget, Prosa og Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening, og hadde på deres oppdrag lest gjennom 50 anmeldelser av nyere norske sakprosautgivelser, fra Hans Olav Lahlums «Haakon Lie. Historien, mytene og mennesket» til Agnes Ravatns «Stillstand - Sivilisasjonskritikk på lågt nivå».

Linderborgs konklusjon er ikke nådig. Sakprosakritikken i Norge er søvnig, lunken, feig og engstelig, mener hun. (...)

Sakprosa mellom bok og blogg
Av Aslaug Nyrnes, førsteamanuensis, dr. art., Høgskolen i Bergen, leiar av
Vurderingsutvalet for ny norsk sakprosa, Norsk kulturråd
aftenposten.no 13.3.2006
Ny norsk sakprosa inneheld to store tema - krig og kjærleik. Svært mange reiser og skriv. Ikkje alle som reiser og skriv er gode til å skrive.

Norsk kulturråd har i 2005 for første gong hatt innkjøpsordning for ny norsk sakprosa. Ordninga gjeld sakprosabøker i ei essayistisk, forteljande eller resonnerande form, skriven av ein eller fleire forfattarar for eit allment publikum. Aktuelle sjangrar er essayistikk, biografi, reiseskildring og dokumentarlitteratur. Ordninga er selektiv. I 2005 var det økonomisk ramme for innkjøp av 31 titlar, noko som skulle vise seg å vere i underkant av 15 % av samla påmelding. I stablane av påmeldte bøker gjer nokre tendensar i sakprosaåret 2005 seg gjeldande. (...)

Å skrive godt.
Kvalitet er ikkje er lett å definere reint allment, men det er ikkje så vanskeleg å sjå det i enkelttekstar. For at tekstar skal bli innkjøpte, må dei vere arbeidd med både språkleg og formmessig. I tillegg må dei ha eit innhald som er tydeleg, og som prosjektet vil ha fram. Form og innhald må henge i hop og høve til kvarandre. Sakprosa er eit retorisk prosjekt, og retorikk er form. Men god retorikk er innhald òg. (...)

Bestselgere

Frykter bestselgernes dominans
aftenposten.no 2.12.2005
- Kjedebokhandlenes økende fokusering av bestselgerne, usynliggjør mange andre bøker i butikkene. Forfatterforeningens leder er bekymret.

Forfatterforeningens leder Anne Oterholm frykter at kjedebokhandlenes sterke fokusering på få bestselgere, usynliggjør andre bøker det er verd å lese. Her ved utstillingen av Jo Nesbøs "Frelseren".

- Hva mener du med usynliggjøring, Anne Oterholm?

- I mange kjedebokhandler møtes vi at stabler av bestselgere. Etter å ha rundet pallestablene av bestselgere og stablene av spill, finner vi kanskje boken vi ønsker å kjøpe bortgjemt i en krok. Vi må ofte lete og lete etter breddelitteraturen. Det er ikke en all right situasjon for bokkjøperene. Den økende fokuseringen på få titler er bekymringsfull. Det kan ramme mange bøker, mener Anne Oterholm.

- Men denne fokuseringen skjedde også før den nye bokavtalen trådde i kraft 1. mai i år?

- Ja, men den er blitt påtagelig etter 1. mai.

- Ser du et tydelig mønster i fokuseringen på få titler?

- Absolutt. Nå stilles bøkene ut på en annen møte enn før. Butikkene i kjedene blir likere og likere i sine utstillinger. De synliggjør akkurat de samme bøkene. I år er det bøkene til Jo Nesbø, Anne Kat Hærland og Anne B. Ragde. Dette voldsomme fokuset begrenser publikums frihet til å velge. Og vi frykter at en del titler forsvinner.

- Hvorfor mener du det er de samme titlene som fokuseres i kjedebokhandlene?

- Det er snakk om å kjøpe synlig plass. Tidligere var det bokhandlenes medarbeidere som sto for utvelgelsen av bøkene i utstillingene. I dag er det ledelsen i kjedene og forlagene som bestemmer dette. Markedsføringsutgifter heter det, sier Oterholm. (...)

Diverse artikler

Elitens Wikipedia?
ULF LARSEN- frivillig bidragsyter til Wikipedia
aftenposten.no 27.3.2011
Wikipedia på engelsk - kun for de språkmektige og høyt udannede? - Ja, sier Ulf Larsen, som mener vanlige kvinner og menn må klare seg med andre, til dels svært amputerte versjoner.

Det er et stort, udekket behov for artikler på nynorsk og bokmål som kun finnes i engelskspråklig utgave på Wikipedia.

- Samfunnet bør se sitt ansvar og bidra, mener Ulf Larsen.

I Norge benyttes Wikipedia av 40 prosent av befolkningen hver uke, men med en sterk vri til fordel for eliten. Over halvparten av trafikken fra Norge til Wikipedia går til den engelskspråklige utgaven. (...)

Roboter kan bli fremtidens lærere
nrk.no 26.2.2011
Forskning med roboter og små barn i USA viser at de kan være til hjelp i små barns utvikling.

En robot utviklet ved University of California i San Diego har allrede fått gode resultater i å hjelpe barn med å lære seg å snakke.

Roboten som heter Rubi har vært under utvikling siden 2004, og den siste versjonen kan også bevege seg, ifølge livescience.com.

Mannen bak roboten er Javier Movellan, han fikk ideen om å bringe roboter inn i klasserommet da han var i Japan for å forske på roboter. Barna hans var da i en barnehage. (...)

Syn og Segn er Årets nordiske tidsskrift
vikebladet.no 29.10.2010
Syn og Segn, tidsskriftet der Bente Riise frå Hareid er redaktør, er kåra til Årets nordiske tidsskrift 2010.

Prisen vart delt ut i Helsinki, Finland, av den finske kulturministeren.

Bak kåringa står ein uavhengig, nordisk fagjury.

Juryen grunngir kåringa med at “Syn og Segn” er eit moderne og aktuelt tidsskrift i ordets beste forstand. Med interessante, velskrivne, grundige og personlege artiklar. Tidsskriftet har stor breidde både i sjanger og tema. Det byr på alt frå reportasjar til essays, og emna spenner frå fascismen i Europa, via europeisk historie og Chelsea Hotel.

Den finske forfattaren Monika Fagerholm representerte juryen under prisutdelinga på Edith Södergran-scenen i Helsinki. Ho overrekte prisen til Syn og Segn-redaktør Bente Riise saman med kultur- og idrettsminister Stefan Wallin. (...)

Syn og Segn vann tidleg i sommar den norske tevlinga Årets tidsskrift 2010. Og det er vinnarane frå alle dei nordiske landa som har tevla om å bli Årets nordiske tidsskrift 2010.

I tillegg til Syn og Segn var tidsskriftet Basso nominert for Finland, Maskinfabrikken tevla for Danmark og Ponton for Sverige.

Også i fjor gjekk prisen til Noreg, til tidsskriftet Vinduet. (...)

Leselyst, leselist, leselast
KJETIL DYBVIK, masterstudent i faglitterære tekster
aftenposten.no 4.5.2010
Menn leser mer enn før og grunnene til økningen er mange. (...)

Varsellapper
Satt på spissen, selvsagt, men ikke spissere enn oppførselen mange lærere i den videregående skolen møter sine elever med. Varsellapper om høyt fravær spys ut, men hva hjelper det, når læreren ikke oppnår personlig kontakt med eleven sin? Da kan han aldri inspirere eleven til noe som helst, ei heller lese. Da kan læreren bare sitte på lærerrommet og klage sin nød. Der stemples elevene som unnasluntrere, latsabber og det som verre er. (...)

- Trøtte, coladrikkende og junkfood-etende dataunger
dagbladet.no 26.3.2010
Norske skolebarn blir svakere, feitere og sykere ifølge rektorer Dagbladet har snakket med.

(Dagbladet): På spørsmål om overvekt og manglende fysisk aktivitet er et økende problem i skolen, svarer 152 av 240 rektorer et rungende «Ja!».

— Det er for mange trøtte coladrikkende og junkfood-etende dataunger som sitter ved pc-en for lenge om kveldene, sier rektor ved Selje skole i Sogn og Fjordane, Ole Bosnes, til Dagbladet. Svært mange peker på en klar sammenheng mellom at mange barn beveger seg lite og svakere faglige resultater. (...)

Tror håndskriften vil dø ut
dn.no 15.3.2010
Snart vil barn slutte å lære håndskrift på skolen, mener en dansk framtidsforsker.

I dag er håndskrift redusert til noe man finner på huskelapper. Vi lever i tastaturets tidsalder, og snart vil barn slutte å lære håndskrift på skolen, mener en dansk framtidsforsker.

Det aller meste av skriftlig kommunikasjon foregår i dag ved hjelp av tastaturer, og håndskriften er dømt til å forsvinne, mener Johan Peter Paludan ved Instituttet for Fremtidsforskning i Danmark. (...)

Bok i P2-klassikeren:
Tidenes mest taleføre nordmann?
nrk.no 12.1.2010
Georg Johannesen er godt kjent for sine mange velformulerte sitater. Boken hans er en kritikk til den typisk norske tenkemåten.

Georg Johannesen er kanskje en av Norges mest taleføre nordmenn gjennom tidene. Hans essaysamling "Om den norske tenkemåten" ble likevel aldri noen bestselger. Da den ble kåret til Norges viktigste sakprosabok, var det derfor en del protester. (...)

Hør klassikeren: 'Den norske tenkemåten' av Georg Johannesen

Dagbladet kåret i 2008 boken til Norges viktigste sakprosabok, for etterkrigstiden, men forfatterkollega Kjartan Fløgstad har kalt boken for den minst viktige. (...)

- Han hadde evnen til såkalte "one-liners", og var nærmest tabloid i sine formuleringer. Han ga dessuten uhemmet av seg selv på sin sosialt naive måte, sier Kjartan Fløgstad. (...)

Utsagn som dette har skrevet ham inn i norsk litteratur- og debatthistorie:

«- Jeg har en gang skrevet det at jeg vil ikke forby Verdens Gang, men jeg synes den avisen bør komme ut med 1200 års mellomrom, at den bør komme ut veldig sjelden.» (...)

Akershus-elever leser best
kommunal-rapport.no 17.11.2009
Elevene i Akershus gjør det best i de nasjonale prøvene i lesing.

Mens femteklassingene i Akershus troner alene på lesetoppen, deler åttendeklassingene førsteplassen med sine jevnaldrende i Oslo og Sogn og Fjordane.

Elevene i femteklasse vurderes på en skala fra en til tre, mens åtteklassingene vurderes på en skala fra en til fem. Gjennomsnittlig mestringsgrad for femteklassene er 2,0, det samme nivået som de to siste årene. For åttendeklassene er gjennomsnittlig mestringsgrad 3,1, også det samme nivå som de foregående to årene.

Femteklassingene i Akershus er de eneste som gjør det bedre enn gjennomsnittet med en mestringsgrad på 2,1. Lavest kommer femteklassingene i Nord-Trøndelag med et gjennomsnittsresultat på 1,8. (...)

«Studien er et eneste langt Angrep»
T Øiesvold
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1357 (25.6.2009)
I 1929 utga den unge medisinstudenten Trygve Braatøy (1904–53) boken Livets cirkel. Bidrag til en analyse av Knut Hamsuns diktning. Det var den første psykoanalytiske studien i norsk litteratur. (...)

Multimodal argumentation: Når tekst og billeder passer sammen
update.dk/cfje 28.1.2009
Billedet begrænser tekstens betydning, mens teksten forankrer billedets betydning. Den viden kan bruges praktisk i al visuel kommunikation (...)

Derfor elsker vi krimier
berlingske.dk 11.12.2008
Krimien har stadig et overordentligt solidt tag i danskerne både i bogform, TV-serier og på film. Berlingske har jagtet svaret på, hvad det er, der fascinerer os.

Hvorfor er vi danskere egentlig så fascinerede af krimien? Hvad er det, der gør, at vi har en tilsyneladende umættelig trang til spænding? Det spørgsmål har et forskerhold på Aalborg Universitet det sidste halvandet år undersøgt. Leder af projektet professor i mediehistorie Gunhild Agger og hendes fem kolleger er halvvejs i forløbet og har ikke de endelige konklusioner klar, men Gunhild Agger løfter sløret for nogle af de spor, forskerne går efter.

Et af buddene er, at krimiernes velkomponerede dramaturgiske opbygning af drabelige mordgåder og intense beskrivelser af kriminelle underverdener og korrupte magthavere paradoksalt nok får os til at slappe af.

»Vi bruger krimierne som en slags afkobling – en måde at komme ind i en anden verden på. Krimier på både film og i bøger benytter sig i høj grad af, at der skal være en vis udfordring for læserne. Man bliver drevet igennem siderne, og vi læser for at få slutningen,« siger Gunhild Agger og fortæller, at resultater fra Holland viser, at vi især læser krimier, når vi er på ferie, og når vi skal sove. (...)

Ikke så lett å lese på nett
forskning.no 11.12.2008
Å lese på skjerm gir mer hjernestress enn om samme tekst formidles på papir. Klikking og rulling stjeler oppmerksomheten. Lesing på skjerm innebærer at man mister helheten og deler av det fysiske aspektet. (...)

Vanskelig å lese matematiske figurer
forskning.no 21.7.2008
Mattebøker inneholder figurer, tabeller og illustrasjoner. Men dem hopper elevene ofte over. (...)

Lesing omfatter mye
Det betyr at eleven i leseprosessen nettopp må mestre en slik utpakking av figurer slik at hun kan forstå de ulike meningsskapende ressursene som den består av, mener forskerne. (...)

Dette en viktig del av grunnleggende lesing i matematikk slik det beskrives i læreplanverket for Kunnskapsløftet fra 2006, mener forskerne. (...)

Ordet fanger
aftenposten.no 3.10.2007
- Et ord er et ord, sier vi ofte, og mener med det at man skal stå ved sine løfter. Det bør være en god leveregel for de fleste. Men dersom man ser bort fra den vanlige tolkningen og tar utsagnet bokstavelig, kan man saktens lure på om påstanden er riktig. (...)

Pris for sprelsk språk
aftenposten.no 1.9.2007
Aftenpostenjournalist Kjetil Østli fikk i går kveld NTBs nye språkpris for sitt sprelske, innfallsrike, overraskende språk, og for sin evne til å ta leseren med på ferden. (...)

Avviste kjent Austen-roman
side2.no 19.7.2007
18 kjente britiske forleggere kjente ikke igjen og avviste et manus som var en kopi av Jane Austens verker. (...)

Mannen som håper å få gitt ut sin egen roman, sier at han gjorde eksperimentet for å bevise hvor vanskelig det er å få et manus antatt om du ikke har en litterær agent I Storbritannia i dag. (...)

Punktum for håndskriften
aftenposten.no 20.12.2006
Om ti år vil kanskje to prosent av ordene bli skrevet for hånd. Det kan bety slutten på skriveopplæring med blyant og papir. Tastaturet tar over. (...)

Foreldet litteratursyn
T.B. Hansen Styremedlem i Rivertonklubben
dagbladet.no 20.4.2006
LITTERATUR: Med Dagbladet i spissen har flere aviser tatt opp forfatteres misnøye med forlagene. Av en eller annen grunn har konklusjonen flere steder blitt, at forlagene er for slepphendte med utgivelser. For mange bøker er «likegyldige»; bøker utgis bare «for innkjøpsordningen».

Dessverre kan mange uttalelser også tolkes som et uttrykk for «laugsånd» blant de etablerte forfatterne. Det er ikke Forfatterforeningens medlemmer som skriver de «likegyldige» bøkene; trusselen later til å komme utenfra. Dette inntrykket bekreftes av debatten om Forfatterforeningens opptakspolitikk for en tid siden. (...)

Skriver om ting han ikke har peiling på
aftenposten.no 15.3.2006
Da Eirik Ingebrigtsen skulle skrive sin siste roman, brukte han ti minutter på research. - At fakta stemmer, er ikke viktig, mener han. (...)

Skribenter banner for mye
propaganda-as.no 10.3.2006
Dårlig ordforråd hos skribenter fører til mer banning. Det mener redaktør i Dagbladet.no, Esten O. Sæter.

En undersøkelse gjort av Retriver Norge viser at skitten språkføring i mediene har skutt fart siden 80-tallet. Det viser en undersøkelse gjort av Retriver Media. Dagbladet har brukt ordene ”helvete” eller ”Satan” i hele 1750 artikler siden 2002.

I hvert fall når det gjelder skribenter, tror jeg det gjennomgående skyldes et dårlig ordforråd, med mindre det brukes bevisst, sier Esten O. Sæter til Nrk.no

Det er medieanalytiker Tommy Brakstad hos Retriver som har utført undersøkelsen. Han kommenterer fenomenet slik:

- Det er de to ordene som er brukt mest som fy-ord i pressen, og det er kanskje også de to ordene som er blitt mest legitime, sier Brakstad.

Sæter uttaler at Dagbladet kan hende har et litt for avslappet forhold til ordene ”satan” og ”helvete”. (...)

Sjefer leser seg dyktigere
dn.no 16.1.2006
Norske ledere henter inspirasjon fra Sun Tzu, Donald Trump og toppidrettsutøvere. Her er bestselgerne blant fjorårets ledelsesbøker.

Mens bøker om teamarbeid og konfliktløsning har stått høyest på ønskelisten tidligere, vil norske ledere ha konkrete råd for å utvikle seg til bedre ledere i dag. (...)

Skriv som du snakker!
aftenposten.no 10.1.2006
Jei, mei, sell, fårlater, fålk og venli inngikk i polhelten Roald Amundsens egenartede ortografi. Var han dyslektiker?

Amundsens fålk.
I Bomann-Larsens Amundsen biografi gjengir forfatteren et brev polfareren sendte gruveeieren Jafet Lindberg. I det ortografisk interessante brevet datert "Nome 31.7.20" ber Amundsen Lindberg ta hånd om sin skipper, maskinsjef og seilmaker. "3 av mine fålk forlater mei her. Da jei ikke har andning til å bekoste deres jemreise, vil jei be Dem være så venli å ta disse i deres tjeneste, således at di sell kan inntjene de nødvendige til dette fårmål. De ville ve dette vise mei en stor tjeneste, som jei i særlig grad ville være Dem taknemli får."

Ravi, 100 år senere.
- Jeg husker sånn vagt at jeg hørte noe på skolen om at det var noen blant Kristiania-bohemen som gjorde opprør gjennom språkbruken sin, men at det var Amundsen og Hans Jæger visste jeg ikke, nei, innrømmer Ivar Johansen - bedre kjent som Ravi. Artisten er blitt kalt "språkterrorist" og har mottatt utmerkelser som Norsk Målungdoms Dialektpris i 2004. Platen "Lekr Butikk", som Ravi gav ut sammen med DJ Løv, ble av Morgenbladet kåret til en av 2003s viktigste norskspråklige plater. (...)

Faktafeberen sprer seg
Aftenposten 21.12.2005
De yngste tørster etter kunnskap. Salget av faktabøke rhar økt kraftig i år. (...)

Skrivehjelp og ghostwritere
aftenposten.no 1.12.2005
Det skal ha skjult seg så mange som 73 ulike forfattere bak bøkene til franske Alexandre Dumas d.e., mest kjent for historiene om De tre musketerer og Greven av Monte Cristo. I høyt tempo ledet han produksjonen av bortimot 250 bøker, men hadde strenge retningslinjer og leste selv gjennom alle tekstene før han satte navnet sitt på bokryggen.

Da det vokste frem et marked for underholdningslitteratur midt på 1800-tallet, ble denne skrivemåten vanlig praksis. Flere hundre skribenter masseproduserte detektiv- og krimbøker under et felles forfatternavn.

Nancy Drew.
Den første kvinnen bak Carolyn Keene-pseudonymet, Mildred Wirt Benson, fikk forfatte de første 24 Frøken Detektiv-bøkene alene, men hadde strenge rammer å forholde seg til fra oppdragsgiveren. Blant annet skulle hvert annet kapittel slutte med utropstegn og spørsmålstegn.

Her hjemme har bøkene om detektivhelten Knut Gribb blitt ført i pennen av hele 80 ulike forfattere, deriblant Sven Elvestad, Stein Riverton og NRKs Nils Nordberg.

- Litterært er Potter-bøkene i en helt annen divisjon enn såkalt bestillingslitteratur som Frøken Detektivbøkene. Man kan ikke planlegge en bestselger, selv om mange har prøvd, mener Nordberg.

I dag er denne skrivepraksisen i stor grad overtatt av TV-mediet. Skaperne av Hotel Cæsar, svenske Peter E. Falck og Christian Wikander, fastlegger de store handlingslinjene to ganger i året, og overlater deretter hotellets intriger til en hel fabrikk av skribenter, der kjente forfatternavn som Niels Fredrik Dahl har vært innom. (...)

Advarer mot e-post Bob Geldof liker ikke skjermbrev
Aftenposten 22.11.2005
Organisasjonen Sport England mener at e-post er fordummende og fetende, og oppfordrer til e-postfrie dager. Bob Geldof støtter opp. (...)

Bakgrunnen er at disse yrkesgruppene tidligere måtte oppsøke hverandre og sine ansatte for å gi beskjeder. Dermed fikk de lettet litt på bakenden sin. All bevegelse er sunt, selv om det bare er en liten tur ned korridoren.

Advarslene fra dr. Dugmore blir tatt på alvor av Sport England, en organisasjon med oppgave å få det britiske folk i bedre form. Organisasjonen oppfordrer til e-postfrie dager på kontoret. På den måten må man vandre litt, og en halvtimes gåing hver dag kan gjøre underverker for helsen.

For å få mer fart på britiske funksjonærer, arrangerte nylig Sport England en e-postfri dag, der bedrifter ble oppfordret til ikke å sende interne skjermbrev.
Geldof. Den gamle rockeren, vellykkede forretningsmannen og kjente nødhjelperen sir Bob Geldof liker heller ikke e-post. Mannen som klarte å mobilisere millioner til å sende post til verdens ledere med oppfordringer om å løse fattigdomsproblemet, hater e-post.

- De bare gir en følelse av at man gjør noe, og det er feil, sa han nylig på en konferanse i London.

Da tenkte han ikke på protestbrev, men på alt som fyller opp den elektroniske brevboksen gjennom arbeidsdagen.

Geldof mener at hvor mye en ansatt utretter, er direkte knyttet opp til hvor mange e-postbrev han ignorerer.

- E-post kommer bare i veien når du vurderer hva du virkelig vil gjøre, hevder han, ifølge BBC Online.

Han advarer også mot språket i e-post. Det kan gå fort, og brevet sendes ved bare et tastetrykk. Dermed ligger det mindre omtanke bak.

- Tonen kan bli gal. En dårlig formulert e-post kan ødelegge en handel, sa han. (...) Rockeren og nødhjelpsgeneralen sir Bob Geldof mener det lett kan gå for fort i svingene når man meddeler seg pr. e-post. - Tonen kan bli feil, sier han. (...)

Doctors urged to present views in an objective way to the media
BMJ 2005;331:1289 (3 December)
Doctors should discuss scientific arguments in an objective way when talking to the media, the Council for Medical Ethics of the Norwegian Medical Association ruled this week.

The council was responding to a complaint that a professor of cardiology had claimed in a newspaper interview that government regulations requiring the first line use of thiazides for hypertension meant that doctors might risk "killing" their patients with a "rat poison drug." (...)

Snakkets seier
morgenbladet.no 2.12.2005
Fjernsynet har drept den klassiske politiske talen, hevder forfatterne Anders Johansen og Jens E. Kjeldsen. (...)

Spin doctors. Forfatterne beskriver mellomkrigstiden som propagandatalens tid, med en nesten vitenskapelig tanke om påvirkning av det ubevisste følelsesliv. Er dette forbi, eller har bare propagandaen inntatt nye former?
– Dagens spin doctors og kommunikasjonsrådgivere har noe av den samme kynismen i oppfatningen av publikum som en manipulerbar masse. Fortsatt prøver man å påvirke oss via det ubevisste. Innsiktene fra mellomkrigs-tiden er ikke gått tapt, sier Johansen.
– Menneskesynet er det samme?
– Til dels, men formene er forandret. Mellomkrigstidens store massemøter, musikk og spotlights mot nattehimmelen fungerer overhodet ikke i en fjernsynsoffentlighet etter krigen.
Johansen påpeker at Carl I. Hagens tale under Frps valgvake fikk Lars Sponheim til å reagere. Da Hagen kom gående inn under lyskasteren med "We Are the Champions" over høyttalerne, minnet det venstrelederen om fascistisk propaganda.
– Talen var god, etter klassisk oppskrift. Den er samlet om et tema, bygd opp i tre trinn og så videre. Når Sponheim får gysninger av dette, sier det noe om hvor ekstremt engstelige vi er for en type utdatert talekunst som egentlig ikke truer oss lenger, for den er avslørt. Det er som om vi ruster oss mot den forrige krigen, istedenfor å være på vakt overfor vår tids påvirkningsteknikker, sier Anders Johansen. (...)

Om kollokvium og skriveøvelser
dagbladet.no 23.11.2005
Jenny Hval Elev ved Aschehoug forfatterskole
FORFATTERSKOLER: I en kommentar i Dagbladet mandag 14. november skriver Cathrine Krøger om forfatterskole-generasjonen, som hun mener ikke skaper bestselgere, men «skriveøvelse-litteratur». Som eksempel trekker Krøger fram Ingrid Storholmen, avbildet i aksjon ved et seminar ved forfatterstudiet i Bø (et fotografi som ser ut som det er tatt utenfra, gjennom et vindu. Så metaforisk og nydelig det nester fortjener en kremdott). (...)

Her kan du bli flinkere til å skrive
dagbladet.no 14.11.2005

- Lekser er overgrep mot barn
Dagbladet 29.9.2005
LANGE DAGER: Vi tar det som en selvfølge at skolebarn skal ta arbeidet sitt med seg hjem, i form av lekser, selv om de har like lange dager som voksne. Dette er overgrep mot barn, mener lege Ståle Fredriksen. (...)

Leserne vil ha mer kjendisstoff
propaganda-as.no 14.9.2005
Lesertallene for ukeblader og magasiner fortsetter oppover. Leserne vil ha stadig mer kjendisstoff, mens de nye kvinnebladene stjeler lesere fra de eksisterende.

Nordmenn er ikke bare et avislesende folk, vi liker også å kose oss med ukeblader og magasiner De totale lesertallene for ukeblader og magasiner fortsetter oppover, viser ferske tall fra MMI.

I første halvår i år hadde magasinforlagene samlede lesertall på 2,65 millioner lesere, opp fra 2,56 millioner lesere fra i fjor høst. (...)

Nødvendigheten av å ikke lese romaner
dagbladet.no 26.5.2005
HVEM FAEN HAR innbilt deg at det er kult å lese romaner, læreren din kanskje, eller Forlagsbransjen? (...)

Fra refusering til berømmelse
aftenposten.no 12.5.2000
Mens vi er midt i en ny bøkhøst, og forlag og anmeldere overgår hverandre i å rose enkelte verker, tenker jeg på alle dem som ikke nådde frem.

Suksessrike forfattere sier at forskjellen på dem som lykkes og dem som ikke I dag lykkes fremfor alt ligger i en utholdenhet ansikt til ansikt med nederlag,
Kronikker Debattcentralen skriver Berit Hoff i dagens kronikk, der hun tar for seg en rekke refuserte forfattere som senere ble store litterære navn. Hoff er forfatter og arrangør av skrivekunstseminarer.

Aschehougs avdeling for norsk skjønnlitteratur mottar eksempelvis årlig rundt 1000 manuskripter. Ca. 40 blir antatt, men av dem er det bare rundt fem debutanter. Sjansene for at en debutant skal bli antatt, er med andre ord prosentvis svært lav. Som forfatter og skrivekurslærer har jeg sett enkelte
deltagere gi opp, mens andre har kjempet videre og lykkes. Selvfølgelig er også mye av det som refuseres dårlig. Men stort sett vet vi lite om alle de potensielle
forfattere som har møtt motstand og gitt opp.

Det vi imidlertid vet noe om, er de forfattere som ble refusert, men som ikke ga seg og lyktes. "Unpublishable" av Elaine Boorish forteller om forfattere som
møtte nederlag, men som likevel fortsatte å skrive. Noen av dem ble ikke bare forfattere, de ble verdensberømte.

"Unpublishable" konsentrerer seg om et lite utvalg engelskspråklige forfattere, men bare navnene er nok til å ta pusten fra en leser. Blant de refuserte er: Jane
Austen, Charlotte BronteE, Elizabeth Barrett Browning, Anthony Burgess, Willa Cather, Agatha Christie, Arthur Conan Doyle, William Faulkner, F. Scott
Fitzgerald, John Galsworthy, Zane Grey, Thomas Hardy, Ernest Hemingway, W. Somerset Maugham, George Orwell, Beatrix Potter, Ayn Rand, George
Bernard Shaw, John Steinbeck, Harriet Beecher Stowe, Evelyn Waugh, Oscar Wilde og Thomas Wolfe, for å nevne dem i alfabetisk orden.

Selvfølgelig får enkelte forfattere sin første bok utgitt uten problemer. D. H. Lawrences ungdomsroman "The White Peacock" ble antatt av den første
forleggeren som så den. Men da Lawrence mange år senere sendte fra seg "Lady Chatterleys elsker", fikk han følgende brev fra sin forlegger: "For Deres
egen skyld hr. Lawrence, og for min skyld, må jeg på det innstendigste anmode Dem om ikke å utgi dette verket."

På Elaine Boorishs liste mangler også Charles Dickens, en av fortellerkunstens største mestere, som ble refusert med beskjed om at han var helt uten talent og
burde finne seg et annet yrke. Og vår egen Sigrid Undset fikk av forleggeren vite "at den historiske roman egner seg bestemt ikke for dem, lille frøken".

Årsakene til at de senere så berømte forfattere refuseres, varierer. Flere blir som Charles Dickens fortalt at de er talentløse, deriblant nobelprisvinneren
William Faulkner. Andre får høre at deres verker er for kontroversielle politisk eller moralsk. Romankunstens fornyer James Joyce er en av dem som ble
regnet som obskøn. Flere av refuseringene skriker høyt sensur. Det var tidligere heller ikke akseptabelt at kvinner skrev, slik at mer eller mindre
kjønnsdiskriminerende uttalelser også får sin plass i sensurbrevene. Da Charlotte BronteE rådførte seg med den kjente kritikeren William Hazlitt om sitt
forfatterskap, anbefalte han henne å gi opp sine litterære ambisjoner og konsentrere seg om å bli en god husholderske. Etter seks refuseringer av sin
første roman "The Professor' fikk hun ut klassikeren "Jane Eyre" i 1847, men hun brukte da mannsnavnet Currer Bell.

Harold Bloom, mannen bak boken om den vestlige litterære kanon, hevder at Jane Austen er en av de få forfattere som vil overleve film- og TV-alderen. Like
fullt ble hennes første roman, klassikeren "Stolthet og fordommer", refusert i 1797. Den kom først ut hele seksten år senere. "Northanger Abbey" ble antatt,
men forleggeren beholdt den i tretten år uten å utgi den. Romanen kom først i 1818, etter Austens død. Også "Persuasion" kom ut posthumt.

"Onkel Toms hytte" gjorde et så sterkt inntrykk at det sies at den kan ha vært med på å utløse den amerikanske borgerkrigen. Da president Lincoln møtte
Harriet Beecher Stowe i Det hvite hus i 1862, sa han: "Så De er den lille kvinnen som skrev boken som forårsaket den store krigen." Opprinnelig gikk romanen
som føljetong, men da forfatteren prøvde å få den ut i bokform, ble den refusert. Begrunnelsen var at anti-slaveri-temaet kunne føre til at forlaget mistet kunder i
sørstatene.

Etter å ha skrevet to romaner og en novellesamling som ikke bli utgitt, fikk George Orwell sin første roman antatt etter flere år med refuseringer. Senere ble "Animal Farm" refusert av fire forskjellige forleggere. Orwells kritiske holdning til Sovjet ble ikke tolerert i en periode da Sovjet hjalp Vesten med å vinne en verdenskrig. "Vi kan ikke utgi den. De menneskene har kjempet for oss, og de har nettopp reddet oss ved Stalingrad". Men da "Animal Farm" endelig kom ut, ble den en internasjonal bestselger, og forfatteren ble sammenlignet med Swift og Voltaire. Enda større suksess hadde Orwell med fremtidsfabelen "1984", som kom tre år senere.

Selv en bestselgende forfatter som Agatha Christie holdes ikke utenfor det gode selskap av refuserte forfattere. Kriminalromanene hennes er nå solgt i over to milliarder eksemplarer over hele verden og er oversatt til over hundre språk. Allerede i sin første roman "The Mysterious Affairs at Styles" skapte hun den belgiske detektiven Hercule Poirot. Romanen ble refusert av et halvt dusin forlag over en periode på fire år, og ble først utgitt i 1920.

Ikke minst oppsiktsvekkende er det at tre av de refuserte forfattere som blir nevnt i "Unpublishable", endte med å få verdens gjeveste litterære pris, Nobelprisen. Jeg sikter til Hemingway, Faulkner og Steinbeck. Den som slapp lettest fra møtet med forlagsverdenen av de tre, var Hemingway. Hans første novellesamling ble antatt, men "Torrents of the Spring" ble refusert. "Det ville vise utrolig dårlig smak, ja, det ville rett ut sagt være grusomt av oss å trykke den," skrev forleggeren. Ryktet sier imidlertid at Hemingway skrev en dårlig roman for å slippe ut av en ufordelaktig kontrakt.

William Faulkner debuterte som lyriker, og hans første roman ble også antatt, men da han jobbet med sin tredje, "Flags of Dust", som han selv regnet som sin
beste til da, fikk han refusering etter refusering. "Den er diffus og har hverken plotutvikling eller karakterutvikling . . . De har rett og slett ingen historie å fortelle". Hvor mange forlag refuserte romanen? Her er de forskjellige kildene uenige. Det endelige tallet varierer mellom elleve og femten ganger. Likevel ble en bearbeidet versjon endelig antatt i 1929 under tittelen "Sartoris". Med denne romanen introduserte Faulkner sitt senere så berømte Yoknapatawpha County.

John Steinbecks første novellesamling ble refusert av forlag etter forlag. Hans første roman ble refusert åtte ganger før den til slutt ble antatt, men roman nummer to ble igjen refusert. Også "Tortilla Flat" ble refusert. En forlegger uttrykker sin beklagelse fordi "jeg tror mannen har en fremtid". Etter niende refusering ble "Tortilla Flat" utgitt, og den etablerte Steinbeck som en forfatter som så absolutt hadde en fremtid. Senere kom de store hovedverkene "Vredens druer" (1937) og "Øst for Eden" (1952), og 1962 ble Steinbeck tildelt Nobelprisen i litteratur.

Hvor mye fattigere ville ikke verdenslitteraturen vært hvis disse forfatterne hadde gitt opp når de møtte motgang! Gang på gang har jeg hørt suksessrike forfattere si at forskjellen på dem som lykkes og dem som ikke lykkes fremfor alt ligger i en utholdenhet ansikt til ansikt med nederlag. Dette er skrevet i dyp respekt for de mange som kjemper for å bli utgitt, som vi kanskje vil møte ved en annen bokhøst. (...)