Om rettsvesenet
Styrk rettshjelp! - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer (aftenposten 17.6.2007)
Jus er både kultur og sivilisasjon. Det kan faktisk være et demokratisk problem å ha mangelfull kunnskap om hvordan lover og regler virker. (aftenposten.no 30.6.2005)
Situasjonen er nå slik at forholdet mellom partene i en typisk sak er endret til vesentlig å favorisere motparter som er firmaer, forsikringsselskaper, statlige etater osv. Situasjonen kan kort beskrives ved at rettsvesenet i dag står for massiv urett mot folk flest. (aftenposten.no 19.4.2005)
Søksmål (mintankesmie.no)
”Money talks” "He who pays the fiddler, calls the tune”, sier et ordtak. ”Money talks”, lyder kortversjonen. (Rapport, Institutt for Journalistikk 2005) (PDF)
Rettshjelp i pasient-skadesaker (JD 20.3.1997)
- Skaden har skjedd! Hva med forsikringen?
Skaden har skjedd! Hva med forsikringen?
forsikringsklagekontoret.no
(...) Solidaritet
Utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken. Flere går sammen, og betaler hvert år inn penger som dekker de skader som oppstår hos de uheldige deltakerene dette året. (...)
(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)
- Demokratiet trenger juridisk forskning
Demokratiet trenger juridisk forskning
ODD EINAR DØRUM, stortingsrepresentant (v), medlem av kirke-, utdannings- og forskningskomiteen
aftenposten.no 30.6.2005
MILLIONER TIL FORMÅLET. Jeg vil derfor forsterke innsatsen. Flere millioner kroner er øremerket til oppgaven i 2005. I tillegg kanaliseres også midler gjennom Forskningsrådet.
Jus er både kultur og sivilisasjon. Det kan faktisk være et demokratisk problem å ha mangelfull kunnskap om hvordan lover og regler virker. Forskning kan gi svar på om borgernes rettssikkerhet blir ivaretatt, om rettsreglers virkninger generelt, og om samfunnets evne til å håndtere kriminalitetsutvikling mer spesielt. Juridisk forskning har en viktig rolle i et moderne, demokratisk samfunn. (...)
(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
- Rettshjelp i pasientskadesaker
Rettshjelp i pasientskadesaker
Brev fra Sosial- og helsedepartementet til Justisdepartementet (20.3.1997)
Sosial- og heisedepaertementet har til vurdering et forslag om opprettelse av et rettshjelpfond til støtte for pasienter som vil gå til erstatningssøksmål etter feilbehandling. (...)
Forslaget har bakgrunn i to konkrete saker. Den ene er den såkalte Diprivansaken, hvor legene ble stevnet for domstolene av foreldrene til et barn som ble behandlet med narkosemiddelet Diprivan. Barnet døde. Foreldrene fikk medhold i medhold i byretten i sin påstand om at legene hadde handlet grovt uaktsomt. Legene anket saken og fikk medhold i lagmannsretten. Foreldrene ble ilagt til sammen ca kr 700 000 i saksomkostninger. Den andre saken er den såkalte Paus-saken, omtalt blant annet i Aftenposten 20. februar 1997, hvor saksøker etter dom i lagmannsretten sitter igjen med et saksomkostningstap på kr 800 000. (...)
Sakene illustrerer et misforhold i økonomisk prosessrisiko som eksisterer mellom saksøker og saksøkte i rettssaker om pasientskadeerstatning. På grunn av omfattende sakkyndigerklæringer har saksomkostningene i pasientskade-erstatningssakene en tendens til å bli store, Fordi saksomkostningene for legen blir dekket av et eget fond i regi av Legeforeningen, vil saksøkte alltid kunne anke dommen uten risiko for selv å måtte bære de økte saksomkostninger. Noen tilsvarende mulighet har ikke saksøkerne - pasientene. (...)
Sosial- og helsedepartementet vurderer derfor om det bør opprettes et fond for rettshjelp til pasienter som ønsker å forfølge erstatningssaker rettslig. Fondet er tenkt som en motvekt til det fond som står til disposisjon for en saksøkt lege, Fondet vil kunne administreres av Norsk pasientforning, og forutsettes finansiert gjennom øremerkede midler over statsbudsjettet. Departementet har ennå ikke tatt standpunkt til hvor stort beløp det kan være aktuelt å bevilge, heller ikke de nærmere administrative forhold eller vilkårene knyttet til en slik ordning, Før vi arbeider videre med forslaget, vil vi be om at Justisdepartementet vurderer rettslige og praktiske konsekvenser av å opprette et slikt fond, særlig i lys av gjeldende bestemmelser i lov cm fri rettshjelp. (...)
Departementet er inneforstått med at personskadesaker er prioriterte etter rettshjelploven, jf lovens § 18 nr 2, såfremt saksøkers økonomi er innenfor de grenser som er fastsatt i medhold av rettshjelploven § 8. (...)
(Anm: Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)
(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)
- Politiske holdninger kan avgjøre dommen
Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.
Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige?
Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser.
- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (...)
(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)
Bør rettssikkerhet være en "merkevare" forbeholdt privat og og offentlig virksomhet?
Bør rettssikkerhet fortsette å være en merkevare, som i hovedsak, er forbeholdt privat og og offentlig virksomhet?
Eller bør den enkelte medborger gis mulighet til å kunne prøve viktige saker i rettssystemet uten å måtte risikere økonomisk ruin, dvs. få dekket alle saksomkostninger (dvs. rettsgebyrer, utgifter til sakkyndige, sakkyndige vitner, vitner, og ikke minst såkalte mulige idømte saksomkostninger osv.)?
Bør samfunnet som helhet spleise på regningen, slik det er for andre forsikringsytelser (som bl.a. bilforsikring, boligforsikring etc.), dvs. en ordning som sikrer at de skadelidte får tilgang til en rettssikkerhet som til en viss grad kan matche privat og offentlig virksomhet?
Dersom utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken:
Hvorfor tilbyr ikke forsikringsselskapene rettshjelpsforsikringer som dekker alle utgifter i forbindelse med rettssikkerhet?
Hvorfor tillater ikke politikerne muligheten for rettferdighet?
(Anm: Lovens makt. Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
Svaret på dette spørsmål må være at privat og offentlig virksomhet ikke alltid ønsker at alle mennesker fritt skal kunne prøve sine saker i rettsystemet, ettersom dette kan minske forskjellene mellom fattig og rik.
- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer
De rike rykker fra
forskning.no 19.12.2009
I løpet av drøyt ti år økte inntektene til de 5 000 rikeste her i landet med over 200 prosent. Ser vi fremveksten av en lukket økonomisk overklasse i Norge? (...)
– Dette innebærer at avstanden mellom gjennomsnittsinntektene i befolkningen og blant de 5 000 rikeste økte med over 21 gjennomsnittlige årslønner i denne perioden, skriver Magne Flemmen i siste utgave av Tidsskrift for samfunnsforskning. (...)
Lukket rekruttering
Ved hjelp av registerdata og likningsopplysninger beskriver Flemmen en lukning av den økonomiske overklassen i Norge.
Overklassen defineres som eier-kapitalister og toppsjiktet av lønnede ansatte, og rekrutteringen hit beskrives som avhengig av opprinnelig sosial bakgrunn. (...)
– Toppsjiktet av ledere nyter overlegne livssjanser og er sentrale i kontrollen av samfunnets produktive ressurser. (...)
– Den økonomiske overklassen rekrutterer klart sterkest fra sjikt som baserer seg på økonomisk kapital, mens det er relativt mer beskjedne innslag av konvertert, arvet kulturell kapital, avslutter Flemmen.
Referanse:
Magne Flemmen: Den økonomiske overklassens sosiale lukning, i Tidsskrift for samfunnsforskning 2009-4. Artikkelen er basert på Flemmens masteroppgave i sosiologi, men materialet er reanalysert og omarbeidet. (...)
Toppinntekter i Norge
ssb.no 18.7.2008
Inntektsandelen til Norges rikeste er mer enn doblet siden 1990
Frem til 1990 opplevde den norske overklassen nær 90 år med fall i andelen av inntektene som tilfalt dem. Men siden er de rikes andel av Norges inntekter mer enn doblet, fra 4 til 8 prosent. Man må hele 60 år tilbake i tid for å finne så mye rikdom konsentrert i én prosent av befolkningen, viser nye beregninger. (...)
Fra begynnelsen av 1900-tallet synker de rikestes inntektsandel og når et bunnpunkt i slutten av 1980 årene/ begynnelsen av 1990 årene da inntektsandelen utgjorde litt over 4 prosent av totalinntekten. (...)
Rundt 1990 snur utviklingen og inntektsandelen for de rikeste øker betydelig. I løpet av 15 år ble inntektsandelen til den rikeste prosenten av den norske befolkningen mer enn doblet. I 2006 mottok denne gruppen 8 prosent av totalinntekten i Norge. Man må 60 år tilbake i tid for å finne en så stor konsentrasjon av inntekter i én prosent av befolkningen. (...)
De rikes tidsalder
morgenbladet.no 2.5.2008
Den norske overklassens andel av befolkningens inntekter er i dag større enn den har vært på over 60 år. (...)
– Inntekt er ikke bare viktig for kjøpekraft, det har også med makt å gjøre. Har vi en utvikling hvor en liten gruppe får stadig større del av ressursene, så er det også en utfordring for demokratiet, sier Aaberge. (...)
(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)
- "Money talks" - et demokratisk problem?
Det er de samme spilleregler som gjelder innen rettsvesenet som ellers i samfunnet, dvs. "Money talks".
De fleste kapitalsterke aktører har mange muligheter til å kunne påvirke de involverte aktører, slik at de mulig inntar et standpunkt som er i tråd med det som måtte være ønsket. Det vil si de kan (om ønskelig) aktivt bruke de penger og den makt som de besitter til å påvirke media, advokater, lovgivere, sakkyndige, dommere etc. på en mer eller mindre utilbørlig måte.
Det synes som om såkalte vennetjenester og rolleblandinger ("vennekorrupsjon") er relativt utbredt i det norske samfunn, og dersom politikerne virkelig har et ønske om å kunne begrense forskjellen mellom fattige og rike bør de starte med å redusere det enorme "rettssikkerhetsgapet" som i dag svekker rettssikkerheten til store deler av befolkningen.
Det er ofte først når behovet for rettshjelp melder seg at den enkelte oppdager svakhetene i det norske rettssystemet: Ingen penger ingen rettssikkerhet.
Dersom "utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken" bør det opprettes en "rettssikkerhetsforsikring," som dekker både egne saksomkostninger og mulige ilagte saksomkostninger, ellers kan menige borgere bare unntaksvis utfordre privat og offentlig virksomhet i samfunnsmessige viktige saker. (...)
Diverse artikler
Din bil är mer skyddad än din kropp
testfakta.se 28.1.2012
Lagar du bilen skyddas du av konsumenttjänstlagen. Men hos frisören, hudterapeuten eller plastikkirurgen är du däremot rättslös. Trots det går det att få rätt, men det gäller att snabbt dokumentera fel och brister om du är missnöjd. (...)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009