Sivilombudsmannen (SOM) (sivilombudsmannen.no) (klageskjema)

Plikter å journalføre tekstmeldinger (aftenposten.no 22.10.2009)

SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

Vil ha ny runde om bierverv (helserevyen.no 27.3.2007)

Sivilombodsmannen tek Obiora-saka Riksadvokaten meinte politifolka ikkje kjende til at det kunne vera farleg å leggja ein person i mageleie, og at dei difor ikkje kunne lastast for dødsfallet. (nrk.no 10.1.2008)

Innsyn i sammenlignende studier om legemidler mot osteoporose (sivilombudsmannen.no 7.3.2007)

- Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet

Sivilombudsmannen roper varsku om ansattes ytringsfrihet
kommunal-rapport.no 12.1.2016
Kommunalministeren bør gripe inn og sikre kommunalt ansattes ytringsfrihet, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Han mener kommunene trenger en egen veileder om ytringsfrihet.

Etter å ha undersøkt en rekke forhold både i kommunal og statlig sektor, mener sivilombudsmann Aage Thor Falkanger at Kommunaldepartementet må gripe inn. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta».

(Anm: Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta». Debatt i «Mediebåten» på Arendalsuka tirsdag, fra venstre: Ordstyrer og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, riksrevisor Per-Kristian Foss, Civita-leder Kristin Clemet og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Under Arendalsuka tirsdag inviterte Stiftelsen Tinius til samtale med spørsmålet i overskriften, og følgende problemstilling: Både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen skal ettergå makten akkurat slik norsk presse skal. Hvor mye journalistikk trenger vi hvis de begge gjør jobben sin godt? Og hvilken rolle spiller norsk presse for det oppdraget riksrevisoren og Sivilombudsmannen skal utføre? Se debatten live / opptak, i vinduet over via Aftenposten TV. (medier24.no 16.8.2017).)

(Anm: Riksrevisjonen (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av Riksrevisjonen. I år er det 200 år siden Riksrevisjonen ble etablert. Jeg har et ønske i jubileumsåret: Forsk mer på Riksrevisjonen. Sammenlignet med de andre nordiske landene forskes det relativt lite på Riksrevisjonen i Norge. Det burde etter mitt syn forskes mer. (dn.no 16.6.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig.

(Anm: VG avslører: Pasienter bindes fast ulovlig. Tusenvis av håndskrevne tvangslogger avslører massive lovbrudd, omdiskuterte begrunnelser og grov svikt i dokumentasjonen når norske pasienter bindes fast mot sin vilje.  (…) – All bruk av tvang skal fremgå av tvangsprotokollene. Dersom protokollene er mangelfulle, får kontrollkommisjonene og andre klageinstanser et sviktende grunnlag for å føre kontroll med tvangsbruken, sier sivilombudsmann Aage Thor Falkanger til VG. I april avslørte VG at sykehusene unnlot å melde inn hver fjerde beltelegging, slik de er pålagt. (vg.no 21.11.2016).)

- Får kraftig refs for mangelfull dokumentasjon på tvangsbruk. – Særlig bruk av tvangsmedisinering er dårlig dokumentert, heter det i en ny rapport fra Sivilombudsmannen.

(Anm: Får kraftig refs for mangelfull dokumentasjon på tvangsbruk. – Særlig bruk av tvangsmedisinering er dårlig dokumentert, heter det i en ny rapport fra Sivilombudsmannen. Det var under et besøk til avdeling for akuttpsykiatri ved Akershus universitetssykehus (Ahus) i mai 2017, at Sivilombudsmannen fant en rekke eksempler på dårlig og feilaktig dokumentasjon i vedtak om bruk av tvang. – Går ut over rettsikkerheten – Dette kan gjøre det vanskelig å forstå hvorfor bruk av tvang er gjennomført og det går utover pasientenes rettssikkerhet, uttaler sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. – Dokumentasjonen av tvangsbruk er mangelfull. Særlig gjelder dette bruk av tvangsmedisinering. (…) – Svakt eller feil begrunnede vedtak gjør det vanskeligere for pasienten å forstå hvorfor man har blitt utsatt for tvang og det blir også vanskeligere å klage på tvangsbruken, sier Falkanger i en pressmelding. I rapporten kommer det også frem at avdelingen hadde hatt en betydelig nedgang i bruk av belteseng siste år. Det var i tillegg igangsatt et prosjekt for å redusere bruk av tvang. (dagensmedisin.no 25.10.2017.)

- Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang.

(Anm: Av Aage Thor Falkanger. Psykisk helsevern og tvangsmedisinering. At psykisk helsevern er et krevende felt, er vel de aller fleste enige om – ikke minst når pasienter utsettes for tvang. Medisinske, etiske og juridiske vurderinger og normer gjør seg da gjeldende i et komplisert og v ... Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56) Side: 257-258.)

(Anm: Strammer inn på beltebruk etter VG-avsløring. Etter VGs avsløringer om ulovlig tvangsbruk i psykiatrien – og sviktende kontrollrutiner, strammer Helsedirektoratet nå kraftig inn på dagens praksis. (…) Samtidig blir kontrollkommisjonenes rolle som pasientenes rettssikkerhetsinnstans kraftig strammet opp: «Kommisjonen skal gjennomgå alle vedtak som institusjonen har fattet i medhold av psykisk helsevernloven», heter det i brevet. (vg.no 17.2.2017).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord.

(Anm: Fri rettshjelp og rettssikkerhet: Makten forskyves ytterligere, i den sterke partens retning. Uten anstendig godtgjørelse blir det frie forsvarervalg et uthult honnørord. Advokatforeningen arrangerte i går en demonstrasjon foran Stortinget, der hovedkravet var forhandlingsrett med staten om salærsatsen til rettshjelp. Den som tror at dette handler om grådige advokater, må tenke seg om en gang til. Advokater som tar på seg oppdrag gjennom ordningen om fri rettshjelp, sørger for en av grunnpilarene i systemet vi har bygget opp for å ivareta innbyggernes rettssikkerhet. Den er en av konstruksjonene som skal sørge for at også de som har det aller vanskeligst, skal oppleve rettferdighet i møte med rettssystemet. (dagbladet.no 14.11.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte.

(Anm: Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. ​Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte. Hvert år sperres flere tusen personer på Trandum utlendingsinternat som er siste stopp før de skal sendes ut av Norge. Menneskene som låses inne her, er personer myndighetene frykter vil rømme før uttransporten. I 2016 var 4206 innom Trandum på vei ut av landet. I en fersk rapport skriver sivilombudsmannen at en urovekkende stor andel av dem som blir plassert på sikkerhetscellene på Trandum, er utsatte grupper som sliter med psykiske helsetilstand, selvskading eller selvmordsfare. Les: 17-åring på sikkerhetscelle – Barneombudet kaller det psykisk tortur. (…) – Det er urovekkende at internatets sikkerhetsavdeling brukes for å håndtere sårbare personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller har uttrykt planer om dette. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I løpet av 2016 ble sikkerhetsavdelingen brukt 368 ganger. Sivilombudsmannen mener det er en urovekkende tendens at bruk av sikkerhetscelle i begynnelsen av 2017, var høy sammenliknet med tidligere. (nrk.no 22.9.2017).)

- Bhatti vant over Justisdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet nektet islamisten Arfan Bhatti innsyn i hans egen sak. Nå slår Sivilombudsmannen fast at flere lover ble brutt. (- REFSER: Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger refser Justis- og beredskapsdepartementet.)

(Anm: Bhatti vant over Justisdepartementet. Justis- og beredskapsdepartementet nektet islamisten Arfan Bhatti innsyn i hans egen sak. Nå slår Sivilombudsmannen fast at flere lover ble brutt. - I Norge er loven lik for alle. Både Bhatti og Justis- og beredskapsdepartementet må følge loven, sier Arfan Bhattis faste forsvarer, advokat John Christian Elden til Dagbladet. Bakgrunnen for at striden mellom Justis- og beredskapsdepartementet og islamisten Arfan Bhatti havnet hos Sivilombudsmannen, er at Bhatti ble arrestert i Pakistan. Årsaken til arrestasjonen var angivelig opplysninger fra norske myndigheter. (…) REFSER: Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger refser Justis- og beredskapsdepartementet. (…) Bhatti og advokat Elden mente at Justis- og beredskapsdepartementet hadde brutt offentlighetsloven og forvaltningsloven. I konklusjonen til sivilombudsmann Aage Thor Falkanger heter det: «Justis- og beredskapsdepartementets saksbehandling har ikke vært i tråd med reglene som gjelder for behandling av innsynskrav etter offentleglova, forvaltningsloven og alminnelig forvaltningsrettslige krav til forsvarlig saksbehandling og god forvaltningsskikk. Ombudsmannen merker seg at departementet har beklaget dette». (dagbladet.no 16.11.2017).)

- Sivilombuds­mannen kritiserer Skaugum-hemmelighold. (- Dagbladet søkte i fjor om innsyn i en tilstandsrapport av Skaugum gård og fikk avslag. Det ble begrunnet med at «dokumentet inneholder opplysninger som vil kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger».)

Sivilombuds­mannen kritiserer Skaugum-hemmelighold
journalisten.no 6.10.2016
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger kritiserer Kommunal- og moderniseringsdepartementet for å nekte innsyn i Skaugum-dokumenter.

Dagbladet søkte i fjor om innsyn i en tilstandsrapport av Skaugum gård og fikk avslag. Det ble begrunnet med at «dokumentet inneholder opplysninger som vil kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger».

Sivilombudsmannen mener saken har vært mangelfullt behandlet og har sendt et krav til departementet om bedre vurdering og behandling.

«Departementet bes innrette sine rutiner i tråd med ovennevnte kritikk, slik at lignende tilfeller ikke oppstår», heter det.

Kommunikasjonsrådgiver i departementet Sarah Pierstorff sier de tar Sivilombudsmannens uttalelse til etterretning.

– Vi har gode rutiner for behandling av innsynsbegjæringer, men vi vil vurdere praktiseringen i lys av Sivilombudsmannens kritikk, skriver Pierstorff. (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Avviser at kongen har brutt noen regler. Kommunalminister Jan Tore Sanner mener kongefamilien alltid har hatt lov til å bruke hoffets midler på vedlikehold av private eiendommer. Likevel har han i år endret budsjettformuleringen. Dagbladet har gjennom en rekke artikler i sommer vist hvordan kongefamilien har brukt av hoffets midler til vedlikehold av sine private eiendommer, selv om det i statsbudsjettet har stått at det er apanasjen, eller kongefamiliens lønn, som skal brukes til deres private eiendommer. LES OGSÅ: Endrer reglene for å gjøre kongens praksis lovlig. (dagsavisen.no 7.10.2016).)

(Anm: Kongehuset: Stortingskomite stanser Sanners konge-forslag. En enstemmig komite stanser sammenblanding av bevilgningene til hoffet og utgifter til drift og vedlikehold av kongefamiliens private eiendommer. Blant postene komiteen behandler er apanasjen til kongefamilien og de ordinære bevilgningene til driften av Det kongelige hoff, på tilsammen 215 millioner kroner. I innstillingen går hele komiteen mot statsråd Jan Tore Sanners (H) forslag i statsbudsjettet, som åpner for at bevilgningene til Det kongelige hoff også skal dekke lønnsutgifter til vedlikehold av kong Harald og kronprins Haakons sju private boliger og feriesteder. (…) Motstand i eget parti. Høyre-statsråd Jan Tore Sanner står bak forslaget. Men også stortingsrepresentanter fra Høyre og Frp er negative til forslaget. (…) (dagbladet.no 13.12.2016).)

Hovedleder - Nå må kongehuset endelig lytte til Stortinget
dagbladet.no 16.12.2016
Noen ganger må vi elske parlamentarismen.

Noen ganger må vi elske parlamentarismen. I en rekke artikler har Dagbladet vist hvordan kongehuset siden 2002 har brukt pengene de får fra staten i strid med Stortingets vedtak. De har brukt penger på seg selv, som skulle gå til å drive hoffet og de statlige eiendommene.

Det har skjedd ved at Kong Harald og kronprins Haakon over flere år har latt hoffet dekke millioner av kroner til vedlikehold, drift og vaktmestere på sine sju private eiendommer. Pengebruken utløste sterk kritikk både fra faglig ekspertise i økonomi, jus og statsvitenskap og politikere på Stortinget.

Slottet har møtt kritikken med taushet. De har vist til at de forholder seg til kommunal- og moderniseringsdepartementet, som har ansvaret for oppfølging av de statlige bevilgningene til kongehuset. Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner har vært en lydig støttespiller for slottet. I statsbudsjettet for neste år foreslo han å i stor grad viske ut skillet mellom bruk av penger til offentlig og privat bruk, ved at hoffet skulle kunne dekke drift og mindre vedlikehold av de private eiendommene. (…)

(Anm: Hovedleder: Bevilgningene til kongehuset. Sanners ja Jan Tore Sanner roter til skillet mellom offentlige og private bevilgninger til kongehuset. Det er oppstått strid om bevilgningene til de kongelige. Flere medlemmer i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité reagerer på at kongefamilien har brukt midler som er bevilget til hoffet, til å drifte og vedlikeholde sine sju private eiendommer. Dette er kommet fram gjennom en rekke saker i denne avisa, det dreier seg antakelig om millionbeløp gjennom flere år. (dagbladet.no 12.10.2016).)

(Anm: Kronprins Haakon leier ut boliger uten godkjenning. Kronprins Haakon tjener penger på utleieboliger på Skaugum. Ifølge Asker kommune er boligbruken i strid med plan- og bygningsloven. (dagbladet.no 9.10.2016).)

(Anm: Hoffet har snudd – kronprins Haakon må dekke utgifter selv. I hoffets årsrapport for 2016 er det gjort flere endringer i økonomistyringen av kronprinsen Haakons private eiendommer. Nå tar han mange av kostnadene selv. (dagbladet.no 25.4.2017).)

- Ombudsmann reagerer på mer hemmelighold.

Ombudsmann reagerer på mer hemmelighold.
kommunal-rapport.no 3.6.2015
Tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet mener han er mistolket av Stortinget. Innstillingen om mer hemmelighold er ingen god løsning. - Det er viktig at offentligheten blir kjent med hva forvaltningen har kommet til, og som den anbefaler byrådet, slår Fliflet fast.

I 2013 skrev daværende sivilombudsmann Arne Fliflet til departementet, men ikke for å be om mer hemmelighold slik tilhengerne av lovforslaget har framstilt det som.

Justiskomiteen har innstilt til Stortinget på at offentlighetsloven må endres, slik at kommuner med parlamentarisk styreform skal kunne hemmeligholde alle sakslister og sakspapirer til såkalt forberedende møter i byråd.

Bakgrunnen for forslaget om lovendringen er at Sivilombudsmannen i 2012 slo fast at Bergen og Oslo kommuner må gi innsyn i alle dokumenter som framlegges for byrådet.

«Slik jeg forstår beskrivelsen av byrådskonferansene, er dette møter som faller inn under definisjonen av møte i folkevalgt organ. Sakslistene til disse møtene er dermed offentlige, og kan ikke unntas innsyn som interne dokumenter», uttalte Sivilombudsmannen.

Uttalelsen var signert tidligere sivilombudsmann Arne Fliflet, som i dag er frittstående advokat. (…)

(Anm: Stortinget innfører mer hemmelighold. Justiskomiteen på Stortinget har bestemt at de parlamentariske kommunene skal få hemmeligholde alle sakspapirer til forberedende by- og fylkesrådsmøter. (kommunal-rapport.no 3.6.2015).)

(Anm: Flertall i justiskomiteen for å øke hemmelighold. – Trist, mener generalsekretær Arne Jensen. Justiskomiteens leder Hadia Tajik mente først at det vil være ryddig å se på saken med nye øyne. I går valgte hun å støtte flertallet. (…) – Ekstra alvorlig er det at dette skjer gjennom et hastevedtak. Uten utredning og høringsrunde, sier Jensen. (journalisten.no 3.6.2015).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Departement ignorerer Sivilombudsmannen. Administrasjon. To kommunesaker er bakgrunnen for at Sivilombudsmannen varsler Stortinget for første gang på seks år. Leder Martin Kolberg (Ap) i Stortingets kontrollkomité reagerer kraftig på at Kommunaldepartementet overprøver Stortingets ombudsmann. (kommunal-rapport.no 1.4.2016).)

(Anm: Kommuner må gi Excel-innsyn. Åpenhet. Kommuner må på forespørsel gi ut sammenstillinger av opplysninger i alle tilgjengelige formater. Det fastslår Sivilombudsmannen i en uttalelse om den såkalte "Excel-saken" i Lærdal. Kommuner som får krav om det, plikter som hovedregel å utarbeide sammenstillinger av opplysninger i ethvert tilgjengelig filformat. Det fastslår Sivilombudsmann Thor Aage Falkanger i en ny uttalelse som avklarer flere rettslige spørsmål om retten til innsyn i særskilte filformater. (kommunal-rapport.no 26.7.2016).)

(Anm: Borgernes vagthund afviser at undersøge rekordmange klager. Siden 2012 har Folketingets Ombudsmand afvist at undersøge mere end 4.500 klager fra borgere i Danmark. (politiken.dk 28.2.2016).)

- Sanner overprøver Sivilombudsmannen. (- I praksis har Sivilombudsmannen siste ord. Likevel har Sanners departement vendt det døve øret til i to saker.)

Sanner overprøver Sivilombudsmannen
dagbladet.no 6.5.2016
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er uten tvil en handlekraftig, selvstendig og bestemt statsråd. Men denne uka måtte han forklare Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hvorfor han hadde sett bort fra Sivilombudsmannens kritiske uttalelser.

I praksis har Sivilombudsmannen siste ord. Likevel har Sanners departement vendt det døve øret til i to saker. En dreier seg om bygging av et lysthus i strandsonen. Den andre dreier seg om bygging av en dobbeltgarasje. I begge tilfeller var det gitt dispensasjon fra gjeldende lov og regelverk. Naboene, som har klaget til flere nivåer, fikk til slutt medhold av Sivilombudsmannen. Dermed skulle man tro saken var avgjort. Men Kommunaldepartementet overprøvde i begge saker avgjørelsen, og ga grønt lys til byggesakene, ifølge Aftenposten. Og det er departementets overprøving av Sivilombudsmannen som er sakens kjerne og som er av interesse for kontrollkomiteen.

Kan en statsråd bare gjøre som han lyster dersom han er uenig med Sivilombudsmannen? Nei, mener Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Jo, mener kommunalministeren. I begge sakene har hans departement etter grundige juridiske vurderinger kommet til at det var riktig å opprettholde de gamle vedtakene. Samtidig vil regjeringen foreslå endringer i plan og bygningsloven. Dermed får ombudsmannens uttalelse en oppfølging. Skulle ikke det være nok? (…)

(Anm: Slik havnet et lysthus og en dobbeltgarasje i Stortingets kontrollkomité. (…) – Hvis det sprer seg at forvaltningen ikke følger opp Sivilombudsmannens uttalelser, forsvinner mye av poenget med å ha en sivilombudsmann, sa Falkanger i høringen onsdag. (aftenposten.no 5.5.2016).)

(Anm: Hvordan havnet kranglingen om et lysthus og en dobbeltgarasje i Stortingets kontrollkomité? (aftenposten.no 23.2.2017).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. (- Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, )

Justisministeren er uryddig
aftenposten.no 28.1.2016
Justisministeren gjør Stortinget en bjørnetjeneste når han vil involvere presidentskapet i utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarus.

Justisminister Anders Anundsen avviser i Aftenposten 21. januar kritikken mot manglende åpenhet og uklare spilleregler ved utnevnelsen av ny høyesterettsjustitiarius. Dette er mulig for ham når han unnlater å forholde seg til de fleste av innvendingene hans håndtering har avstedkommet.

Setter Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon
For det andre vil presidentskapets involvering i justitiariusutnevnelsen sette Sivilombudsmannen i en vanskelig situasjon. Sivilombudsmannen er Stortingets kontrollorgan overfor forvaltningen. Det er grunn til å tro at en eller flere av de avslåtte søknadene om innsyn i justisministerens beslutningsgrunnlag, vil bli klaget inn for nettopp Sivilombudsmannen.

Mistenksomhetens slør
Nåværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger har permisjon fra embetet som dommer i Høyesterett, og er naturligvis inhabil i klagebehandlingen. Det må da utnevnes en setteombudsmann til å behandle klagene i hans sted. Hvem utnevner setteombudsmannen? Jo, det er Stortingets presidentskap (sivilombudsmannsloven § 1 femte ledd).

Dersom det samme presidentskapet har hatt eller skal ha formelle samtaler med justisministeren om justitiariusutnevnelsen som klagene gjelder, setter det selvsagt setteombudsmannen i en meget vanskelig situasjon. Her vil setteombudsmannen måtte ta stilling til en innsynssøknad i en sak hans oppdragsgiver, Stortingets presidentskap, er involvert i, bak lukkede dører. For offentligheten vil det også henge et mistenksomhetens slør over utnevnelsen til setteombudsmann.

Det siste denne saken trenger er mer uklarhet og dunkle beslutningsprosesser. Hvis Stortingets presidentskap ikke ønsker å bidra til det, bør det høflig takke nei til justisministerens forespørsel. (…)

(Anm: Gunnar Grendstad. Norges Høyesterett 1815-2015 - Forskning på dommeratferd i Norge. (…) I den første artikkelen diskuterer Skiple manglene i de første dommeratferdsanalysene, og han demonstrerer hvordan teori om dommeratferd nødvendigvis griper inn i metode om dommeratferd. (Norsk statsvitenskapelig tidsskrift 04 / 2015).)

(Anm: Høyesterett satt sjakk matt i Carl I. Hagen-rettssak. 15 av 20 høyesterettsdommere må trolig fratre i høyesterettsbehandling av Carl I. Hagens stortingspensjon. (…) - Men hvis det skal oppnevnes en settedomstol - vil Regjeringen kunne ende opp med å være inhabil? - Det kan tenkes at det oppstår et habilitetsspørsmål i en slik situsjon også, ja, sier Ramberg. (aftenposten.no 6.1.2016).)

(Anm: - Høyesterett fyller ikke den rollen domstolen skal ha og tar ikke det ansvaret den har. Carl I. Hagen tapte saken om gullpensjon i Høyesterett. Jeg er veldig skuffet, sier Carl I. Hagen til Aftenposten. Stortingsrepresentant Carl I. Hagen ble pensjonist i 2009, og gikk til retten da Stortinget i 2011 endret pensjonsordningen for tidligere stortingsrepresentanter. Politikeren tapte i trygderetten og lagmannsretten. I høst sa Høyesterett ja til å behandle saken. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Mye vil ha mer, Carl I. Hagen. Det ville tatt seg ekstremt dårlig ut om en av samfunnets mest privilegerte klarte å stikke av med enda en av gevinstene i ekstratrekningen i statens pengebinge. Mens vanlige folk må jobbe et helt liv for å oppnå full pensjon, har stortingsrepresentantene hatt svært lukrative ordninger. (vg.no 19.2.2016).)

(Anm: Ikke helt som folk flest. Tidligere stortingsrepresentant og Frp-formann Carl I. Hagen led fredag nederlag i Høyesterett. Han må nå avfinne seg med at hans stortingspensjon justeres på linje med andre folks pensjoner. (dn.no 19.2.2016).)

(Anm: CARL I. HAGEN, tidligere formann i Fremskrittspartiet. Høyesterett godtok pensjonstyveriet! TAPTE: – Jeg må innrømme at jeg er skuffet over Høyesteretts prinsippløse og lettvinte dom om staten ensidig skal kunne endre vilkårene i opparbeidede pensjonsrettigheter om regulering av løpende pensjoner, skriver Carl I. Hagen. (vg.no 1.3.2016).)

- Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger.

Valgte sentrumsdommer som Høyesteretts nye sjef.
vg.no 19.2.2016
Første kvinnelige høyesterettsjustitiarius.Stortingsrepresentanter i Høyre og Frp ønsket Hans-Petter Graver. (…)

Landets nye øverste dommer har aldri vært politisk aktiv eller uttrykt sterke meninger offentlig. (…)

Hun har aldri hatt ønske om noen høy offentlig profil, og er også umulig å plassere i noen av de rettspolitiske fløyene som har kommet til syne gjennom de siste månedene. (vg.no 19.2.2016).)

Omstridt prosess
VG og Norsk Redaktørforening ønsket innsyn i rådene som regjeringen innhentet fra sin egen ekspertgruppe, og klaget til Sivilombudsmannen da Justisdepartementet avslo innsynsbegjæringen. 

Onsdag kom ombudsmannens avgjørelse. Avslaget ble opprettholdt, men ombudsmannen ba likevel regjeringen om å sørge for mer åpenhet i utnevnelsen av justitiarius ved senere anledninger. (…)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Sivilombudsmannen: Database-innsyn er vanskelig

Sivilombudsmannen: Database-innsyn er vanskelig
kommunal-rapport.no 26.2.2015
Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger danser gjerne tango med forvaltningen, men foretrekker å føre.
Lovgiver har ikke gjort det enkelt med innsyn i databaser fra kommuner og andre som er underlagt offentlighetsloven. Det mente sivilombudsmann Aage Thor Falkanger på "NM i åpenhet" onsdag. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Nå blir byrådets hemmelighold av egne dokumenter lovlig igjen. Sivilombudsmannen kritiserte byrådet i Oslo for å ikke følge Offentlighetsloven. Løsning? Endre loven. (aftenposten.no 9.4.2015).)

(Anm: Vil holde dokumenter hemmelige i 30 år. Ingen parlamentariske kommuner eller fylkeskommuner gir innsyn i dokumenter Sivilombusmannen har slått fast skal være offentlige. I Bergen betyr det at ingen skal få lese byrådsdokumenter før 30 år har gått. Kommunal-Rapport.no har bedt de sju kommunene og fylkeskommunene med parlamentarisk styringssystem om innsyn i dok ... (kommunal-rapport.no 31.5.2015).)

(Anm: Smelte 13 eksempler på hemmelighold i bordet. Pressens offentlighetsutvalg kuppet oppmerksomheten på Sivilombudsmannens åpenhetsseminar. Se eksemplene her. (journalisten.no 14.10.2015).)

- For folk står ikke bare overfor et vanlig byråkrati, men også et byråkrati som går aktivt inn for å fremme sin sak

Kjøper statlig PR for 75 mill.
aftenposten.no 3.10.2012
Sivilombudsmann Arne Fliflet mener utviklingen kan gjøre at vanlige folks avmaktsfølelse øker.

- Politikere i bystyret selger hemmelige PR-tjenester

Stadig flere i staten føler et behov for medietrening, krisehjelp og en «ny kommunikasjonsplattform». Tjenestene kjøper de fra PR-byråene.

Aftenposten har samlet inn tall fra 75 statlige virksomheter - departementer, direktorater, tilsyn og andre etater. De brukte tilsammen over 75 millioner på slike tjenester i fjor. Da har vi kun kontaktet de største etatene, og ikke tatt med de statlige aksjeselskapene. (...)

Engstelig
Sivilombudsmann Arne Fliflet sier at utviklingen gjør ham litt engstelig.

- Den kan gjøre at vanlige folks avmaktsfølelse øker. Den kan også svekke rettssikkerheten. For folk står ikke bare overfor et vanlig byråkrati, men også et byråkrati som går aktivt inn for å fremme sin sak. Det er i alle fall viktig at rådgiverne er seg bevisst hvilken rolle en statlig institusjon har, sier han.

Fliflet vil at vanlige folk skal henvende seg direkte til sivilombudsmannen når de føler seg forurettet, uten å måtte føle at de må ha hjelp av advokater eller medierådgivere. Selv har han gjerne kontakt med kommunikasjonsrådgivere, men har tatt et prinsipielt standpunkt om ikke å ha noen på sitt kontor. (...)

Bransje i vekst

- Den norske bransjeforeningen Komm har 19 byråer som medlemmer.
- Ifølge den internasjonale PR-organisasjonen ICCO hadde bransjen i Norden og Nord-Europa en total vekst på ca. 10 prosent i fjor.
- Kommunikasjonsforeningen har over 4000 medlemmer, en økning på 40 prosent på fem år.
- 46 prosent av medlemmene jobber i offentlig sektor.
- Flere kjente politikere har de siste årene gått over til PR-bransjen.

Kilder: Kom og Kommunikasjonsforeningen (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vil ha mer moderne habilitetsregler

Vil ha mer moderne habilitetsregler
aftenposten.no 29.9.2010
Sivilombudsmannen gjennomgår loven

Sivilombudsmann Arne Fliflet mener det er et behov for mer «moderne» inhabilitetsregler.

Han sier at forandring må til for at folks tillit til forvaltningen ikke skal svekkes.
– Mye har skjedd i samfunnet siden forvaltningsloven ble vedtatt i 1967, og det kan være på sin plass å gjennomgå den på nytt. Men til syvende og sist vil det alltid være forvaltningen som stilles overfor de største utfordringene. Den som sitter og forbereder eller avgjør en sak, må være seg svært bevisst sin habilitet. Vedkommende har en plikt til å sørge for at vedtak blir fattet på en bakgrunn det ikke reises tvil om, sier sivilombudsmann Arne Fliflet.

Nært vennskap. Bakgrunnen for sivilombudsmannens uttalelser er Aftenpostens sak der to jusprofessorer mener at utenriksminister Jonas Gahr Støres nære vennskap med kronprinsparet kan gjøre ham inhabil i kongesaker. Etter det lot han justisdepartementets lovavdeling vurdere habiliteten, og konklusjonen er at Støre er habil, men under tvil.

Professorene Eivind Smith og Jan Fridtjof Bernt, to av Norges fremste professorer på habilitetsspørsmål, konkluderer med at Støre er i grenseland, og bør holde seg unna kongesaker. Bernt mener dessuten at terskelen for inhabilitet er for høy, og at en innstramning av inhabilitetsreglene bør skje ved en lovendring.

– Igamle dager var forholdene i samfunnet mer gjennomsiktig enn de er nå. Det var en langt sterkere kontroll med hvem som tok avgjørelsene. Dagens samfunn er mindre gjennomsiktig, det er større avstand mellomdem som blir styrt og de som styrer.

Samfunnet og befolkningens forhold til det som skjer i forvaltningen påvirkes selvfølgelig av denne avstanden. Det kan oppstå tvil, skepsis og endog mistenksomhet. Selv om det ikke skulle være grunnlag for dette, er det nødvendig for at tilliten til forvaltningen skal kunne opprettholdes, sier Fliflet. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

- Habilitet (- Tar nå til orde for en gjennomgåelse av forvaltningsloven. Hensikten skal være å få plass habilitetsregler som er bedre tilpasset vår tid.)

Habilitet
Leder
aftenposten.no 30.9.2010
Sivilombudsmann Arne Fliflet tar nå til orde for en gjennomgåelse av forvaltningsloven. Hensikten skal være å få plass habilitetsregler som er bedre tilpasset vår tid.

Bakgrunnen for utspillet fra Fliflet er flere saker de siste årene hvor fremtredende politikere har vært involvert, og der habilitet er blitt et tema på grunn av vennskap og nettverkskontakter. Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt er blant dem som antyder at terskelen for inhabilitet på grunn av personlig vennskap er for høy i dag. (...)

Regelverket trenger en oppstramming, og hovedhensikten må nettopp være det Fliflet trekker frem: Omverdenen må være trygg på at alle vedtak skjer på bakgrunn av upartiskhet og profesjonalitet.

Dette handler dypest sett om å bevare og videreutvikle den tillit som her til lands har preget forholdet mellom de som styrer og de som blir styrt. Derfor er oppdaterte og praktiserbare habilitetsregler viktig å få på plass. (...)

(Anm: Spiste og drakk på ordførerens hotell. Ordføreren signerte selv regningen da kommunetoppene spiste og drakk på hotellet han eier. Hotellet har årlig fått utbetalt rundt 350.000 kroner fra kommunen. BI-professor vil ha gransking. (kommunal-rapport.no 26.2.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Ny sivilombudsmann i all hemmelighet

Ny sivilombudsmann i all hemmelighet
Kristine Foss – jurist - Ingrid Torp - organisasjonssekretær, Norsk Presseforbund
presse.no 9.12.2013 (Aftenposten papir 8.12.2013)
Sivilombudsmannen er en forkjemper for åpenhet og innsyn. Men når Stortinget nå skal velge ny ombudsmann, lukkes prosessen. Vi får ikke vite hvem som vurderes.

Sivilombudsmannen er forvaltningens øverste kontrollorgan og en viktig forkjemper for åpenhet. I utallige avgjørelser har han kritisert departementer og fylkesmenn for ulovlig hemmelighold av offentlige dokumenter.

En kjepphest for Sivilombudsmannen er hemmelighold av søkerlister ved offentlige ansettelser. Gjentatte ganger har Sivilombudsmannen minnet forvaltningen om hva som er formålet med offentlige søkerlister: Å åpne for kontroll av at det ikke tas usaklige hensyn, at ikke vennskap går foran kvalifikasjoner, at ikke strategi går foran uavhengighet. Jo viktigere en stilling er for samfunnet, desto viktigere med åpenhet.

Sivilombudsmannen har en av de mest betydningsfulle rollene i samfunnet. Vedkommende er en selvstendig maktutøver. En rettssikkerhetsgarantist. Nettopp derfor er det viktig å vite hvem Stortinget velger blant.

Det er ikke for sent å snu. Stortinget kan sørge for at alle kandidater offentliggjøres før valget. Slik vil man unngå å tråkke på de prinsipper Sivilombudsmannen skal verne om. (...)

- Sivilombudsmannen avventer Listhaug-saken

Sivilombudsmannen avventer Listhaug-saken
nettavisen.no 31.10.2013
Oslo (NTB): Sivilombudsmannen har fått overlevert alle dokumenter i saken om landbruks- og matminister Sylvi Listhaugs (Frp) kundelister fra First House, men vil vente med å starte saksbehandlingen.

Sivilombudsmannen mottok den 25. oktober en klage fra Dagsavisen på Landbruks- og matdepartementets avslag på innsyn i kundelisten. Departementet har nå overlevert alle relevante dokumenter i saken, men den formelle behandlingen av saken har ennå ikke startet, opplyser Sivilombudsmannen torsdag.

- Prinsippet er at ombudsmannens kontroll er etterfølgende, så vi vil avvente at departementet behandler saken helt ferdig, sier kontorsjef Annette Dahl til NTB.

Når departementet er ferdig med saken, vil Sivilombudsmannen først vurdere om det i det hele tatt er grunn til å undersøke saken nærmere.

- Hvis vi mener det departementet har gjort, er innenfor lovens rammer, vil vi avslutte saken, forklarer Dahl.

Alternativt vil ombudsmannen sende et brev til departementet med spørsmål og hente inn kommentarer fra klageren. Blir det utfallet, vil saksbehandlingen kunne trekke ut. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Sivilombudsmannen er et verv (- som både kan være en garantist for rettssikkerhet og en forkjemper for åpenhet)

Sivilombudsmannen er et verv
Olemic Thommessen stortingspresident
aftenposten.no 17.12.2013
Sivilombudsmannen er et verv Kristine Foss og Ingrid Torp skriver i et debattinnlegg i Aftenposten 8. desember at valget av ny ombuds- mann for forvaltningen, Sivilom budsmannen, skjer «i all hemmelig- het» og i en «lukket» prosess.

I henhold til sivilombudsmanns- loven § 1 velges Sivilombudsmannen av Stortinget. Ombudet er et verv, og det er Stortingets lovpålagte oppgave å utpeke den som fyller vervet.

Når Stortingets presidentskap nå for første gang har valgt å kunngjø- re at det skal utpekes ny sivilom- budsmann, er det for å skape mer interesse for denne viktige oppgaven. I tillegg kan det gi Stortinget et større tilfang av kandidater. Kunn- gjøringen kan likevel ikke sidestil- les med en vanlig utlyst stilling, som det går an å søke på. Dermed vil det heller ikke bli laget en søkerliste.

Nå, som tidligere, vil imidlertid Stortinget aktivt vurdere aktuel- le kandidater, uavhengig av hvem som har meldt sin interesse eller som er blitt foreslått. Det er viktig for Sivilombudsmannens autoritet at vedkommende velges av et samlet storting, og utvelgelsesprosessen må legge til rette for at dette kan skje.

Kravene for å kunne bli sivilom- budsmann er, i henhold til loven, de samme som for å kunne bli dommer i Høyesterett. Målet er at vervet fylles av en juridisk kapasitet utenom det vanlige? som både kan være en garantist for rettssikkerhet og en forkjemper for åpenhet. (...)

- Arne Fliflet gir seg som sivilombudsmann

Arne Fliflet gir seg som sivilombudsmann
aftenposten.no 9.10.2013
Arne Fliflet har informert Stortinget om at han takker for seg etter 23 år i vervet som sivilombudsmann.

Etter over 20 år i embetet går Arne Fliflet av som sivilombudsmann ved nyttår.

Fliflet bekrefter overfor Aftenposten at han onsdag varslet det nye Stortinget om at han ønsker avløsning.

- Jeg synes det var et riktig tidspunkt å gå av på. Nå kan et nytt storting finne en etterfølger. Jeg synes 23 år er nok og har lyst til å gjøre andre ting, sier Fliflet.

Han har sittet som sivilombudsmann siden 1990.

Gjenvalgt fem ganger

Fliflet er høyesterettsadvokat og Stortinget valgte ham til sivilombudsmann for første gang i 1990. Siden den gang er han blitt gjenvalgt fem ganger.

- Det har vært 23 interessante år i et veldig spennende verv. Jeg har fått et svært godt innblikk i offentlig forvaltning, sier Fliflet, som trekker frem spørsmål om offentlighet og innsyn som noe av det mest spennende de 23 årene har budt på.

Fliflet er 67 år gammel og har bakgrunn som universitetslektor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo og dommerfullmektig i Førde i Sunnfjord. Fra 1975 til 1990 var han advokat, både i offentlig tjeneste og i privat praksis. (...)

- Plikter å journalføre tekstmeldinger

Plikter å journalføre tekstmeldinger
aftenposten.no 22.10.2009
Alle medlemmene av regjeringen plikter å journalføre SMS-er som omhandler konkrete saker i regjeringen, slår Sivilombudsmannen fast.

Konklusjonen kommer etter utvekslingen av tekstmeldinger mellom statsminister Jens Stoltenberg (Ap) og DnB NOR-sjef Rune Bjerke under finanskrisen, skriver Dagens Næringsliv.

Tekstmeldingen som har fått Sivilombudsmannen til å reagere, ble sendt fra Bjerke til Stoltenberg dagen før offentliggjøringen av det topphemmelige innholdet i regjeringens redningspakke for bankene søndag 12. oktober i fjor:

«Takker for det. Foreløpig er kom god. Tar kontakt hvis nødvendig. Volum, 3 år og en stø og beroligende statement er det som er viktigst nå! Lykke til, Rune». (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Plikter å journalføre tekstmeldinger
ukeavisenledelse.no 22.10.2009
Alle medlemmene av regjeringen plikter å journalføre SMS-er som omhandler konkrete saker i regjeringen, slår Sivilombudsmannen fast. (...)

Sponheim refser Jens for hemmelighold
vg.no 5.11.2008
Nekter å offentliggjøre DnB NOR-notatet

(VG Nett) Statsministerens kontor informerte onsdag Sivilombudsmannen om at DnB NOR-notatet ikke blir offentliggjort. Det mener Lars Sponheim bare understreker at de har noe å skjule. (...)

Sivilombudsmannen: Ombudsmannen har som oppgave å kontrollere offentlige myndigheter. Sivilombudsmannen oppnevnes av Stortinget, blant annet for å sikre at han er uavhengig av regjeringen. (...)

SMK OM DET OMSTRIDTE NOTATET:
- Rykteflommen kan ikke bli verre

e24.no 2.11.2008
Spekulasjonene rundt det omstridte notatet har nådd klimaks, mener politisk rådgiver ved statsminisisterens kontor.

Statsministerens kontor (SMK) nekter å offentliggjøre det omstridte notatet fra samtalen mellom Karl Erik Schjøtt-Pedersen og DnB Nor-sjef Rune Bjerke i forkant av redningspakken. Til tross for gjentatte henvendelser fra mediene og forespørsel fra Sivilombudsmann Arne Fliflet, holder SMK kortene tett til brystet. (...)

- Notatet er av privat karakter. Vi har hatt en runde på det og konkludert med at notatet ikke er egnet for offentliggjøring, understreker Gerhardsen og legger til:

- Notatet er Schjøtt-Pedersens private nedtegnelser av en samtale, som han bruker i diskusjoner med Kredittilsynet. Slike notater utgir vi ikke av prinsipp.

Får svar
Sivilombudsmann Arne Fliflet fikk avslag på sitt krav om å få se Schjøtt-Pedersens notat. Nå har han sendt et nytt brev til SMK hvor han krever innsyn. Han gir SMK fire dager på å utlevere notatet.

- Vi skal vente på brevet og behandle det, sier Gerhardsen.

Fliflet mener også Kongen i Statsråd må ta hensyn til meroffentligheten. (...)

- Løgn i norske rettssaler

Sannhet og løgn i rettssalen
Forsker - HENRIK SYSE
aftenposten.no 6.5.2006
RETT TIL Å LYVE? I en rettssal skal man søke både sannhet og rettferdighet - for de er gjensidig avhengige av hverandre. (...)

I rettssalen har almenheten rett til å kreve at to oppgaver forsøkes oppfylt: sakens virkelige forhold skal frem, og alle involverte parter skal få rettferdig og rimelig behandling. Ingen av disse oppgavene impliserer noen rett til å lyve. (...)

Forskjellige sannheter?
Som mennesker ser vi verden forskjellig. Det som én holder for å være dypt meningsgivende, er for en annen meningstomt. Det som én synes er nydelig, er for en annen heslig. Også om de forhold som vi er dypt uenige om, kan det riktignok finnes en sannhet - men det er ikke gitt oss mennesker å vite med full sikkerhet hva den er. (...)

Heller ikke på moralens domene kan sannheten konstrueres ut fra den enkeltes forgodtbefinnende. (...)

Dermed er det ikke sagt at sannheter ikke kan bestrides, eller at historiens seierherrer står fritt til å skrive historien. Men vi må aldri akseptere løgnen! (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

- Vil ha ny runde om bierverv

Vil ha ny runde om bierverv
helserevyen.no 27.3.2007
Sivilombudsmann Arne Fliflet mener det er tvilsomt om helseforetakene har rett til å nekte helsepersonell å arbeide i private helseinstitusjoner i fritiden.

Sivilombudsmann har gått inn i en sak der Helse Nordmøre og Romsdal HF har nektet en radiograf å arbeide ved et privat røntgeninstitutt, og konkludert med at helseforetakets praksis er tvilsom.

Saken har vært tatt opp av Norsk Radiografforbund, som mener helseforetakets begrunnelse for nektelsen var skjematisk og mekanisk, og uten at reelle ulemper for arbeidsgiver var utredet. (...)

- Sykehuset fritatt for ansvar

Sykehuset fritatt for ansvar
vg.no 10.8.2014
Blakstad-pasient fikk ikke medhold hos sivilombudsmannen

PASIENTEN: – Jeg må bare godta denne avgjørelsen. Det finnes ingen flere klagemuligheter, men jeg er skuffet, sier den kvinnelige pasienten i 20-årene.

Kvinnen var psykisk syk da en ansatt ved Blakstad sykehus innledet et forhold til henne. Nå slår Sivilombudsmannen fast at det var korrekt av Helsetilsynet å frita sykehuset for ansvar.

– Jeg er skuffet, men ikke så veldig overrasket. Jeg var forberedt på at det kunne gå slik. Men min oppfatning er at utviklingen av et tryggere helsevesen er umulig med mindre de tar selvkritikk og er åpne for forandring som følge av saker som denne, sier kvinnen i 20-årene i en kommentar.

Kvinnen klaget Helsetilsynets vedtak inn for sivilombudsmannen før sommeren.

Hun mente sykehuset begikk en feil fordi de ikke ba om hennes versjon da den ansatte fortalte en overordnet om rolleblandingen.

– Sykehuset valgte å tro uforbeholdent på det som mannen i 30-årene fortalte, og lot ham bli ved sykehuset etter at forholdet var oppdaget. For meg holdt det på å ende i tragedie, sa kvinnen i et intervju med VG tidligere i sommer.

Mannen ble først avskjediget et par måneder senere, etter å ha hjulpet kvinnen å rømme, og etter å ha hatt seksuell omgang med henne mens bevisstheten hennes var nedsatt etter et selvmordsforsøk.

Heller ikke Helsetilsynet snakket med kvinnen før de fattet sitt vedtak om at saken «ble håndtert på en tilfredsstillende måte av Vestre Viken HF da forholdet ble kjent».

Nå fastslår altså Sivilombudsmannen at Helsetilsynet synes å ha foretatt «en forsvarlig vurdering av saken på riktig rettslig grunnlag». (…)

Blakstad-saken
VG avslørte i fjor høst at en mann i 30-årene i juli i fjor ble avskjediget fra Blakstad sykehus for å ha innledet et seksuelt forhold til en psykisk syk pasient. Ledelsen ble informert i mai, men lot likevel mannen få fortsette i jobben.

Forholdet mellom den ansatte og den kvinnelige pasienten utviklet seg til å bli «et grenseoverskridende forhold av blant annet seksuell karakter av flere måneders varighet, som ikke var avsluttet», heter det i et internt notat VG fikk tilgang til.

Mannen ble først avskjediget 25. juli etter å ha hjulpet kvinnen til å rømme, og etter å ha hatt seksuell omgang med henne mens bevisstheten hennes var nedsatt.

Dette har han innrømmet overfor både overfor sykehuset og politiet. Mannen er siktet for å ha misbrukt sin stilling til å skaffe seg seksuell omgang med pasienten våren og sommeren 2013.

Etterforskningen av saken pågår fortsatt. (…)

- Sivilombodsmannen tek Obiora-saka

Obiora-saken: Knallhard kritikk av norske myndigheter
dagbladet.no 16.2.2010
Sivilombudsmannen påpeker svikt i oppfølging av politiets maktbruk. (...)

Obiora-saken: Knallhard kritikk av norske myndigheter
dagbladet.no 16.2.2010
Sivilombudsmannen påpeker svikt i oppfølging av politiets maktbruk. (...)

Får kritikk etter Obiora-dødsfall
nrk.no 16.2.2010
Eugene Obiora døde under eller etter pågripelsen ved Østbyen servicekontor i Trondheim.

Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene da Eugene Obiora døde under eller like etter en pågripelse i Trondheim i 2006.

Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.

Eugene Obiora ble pågrepet av politiet på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie. (...)

500.000 i erstatning
nrk.no 16.2.2010
De etterlatte etter Eugene Obiora får erstatning av staten.

Staten og Obioras etterlatte ble enige tirsdag ettermiddag om erstatningsbeløpet på en halv million kroner. Forhandlingene foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget.

– Vi har hatt en konstruktiv dialog gjennom hele dagen og fått til en løsning. Det synes jeg er viktig for å kunne bringe til veis ende en sak som har vært vanskelig for oss alle, sier Storberget til NTB. (...)

Sivilombodsmannen tek Obiora-saka
nrk.no 10.1.2008
Sivilombodsmannen har bede om fullt innsyn i dokumenta i Obiora-saka, og vil gjennomføra ei eiga gransking etter at Riksadvokaten la vekk saka i desember.

Før jul la Riksadvokat Tor-Aksel Busch vekk saka mot politimennene som var til stades då Eugene Obiora døydde då han vart pågripen i Trondheim i september 2006.

Riksadvokaten meinte politifolka ikkje kjende til at det kunne vera farleg å leggja ein person i mageleie, og at dei difor ikkje kunne lastast for dødsfallet.

Tek opp saka på eige initiativ

Sivilombodsmann Arne Fliflet har på eige initiativ teke opp saka, etter å ha gått gjennom avgjerda til Riksadvokaten. (...)

- Innsyn i sammenlignende studier om legemidler mot osteoporose

Innsyn i sammenlignende studier om legemidler mot osteoporose
sivilombudsmannen.no 7.3.2007
7. mars 2007 (Sak 2006/1363)
En begjæring om innsyn i sammenlignende studier om osteoporoselegemidler ble avslått av Helse- og omsorgsdepartementet under henvisning til at de inneholdt taushetsbelagte forretningshemmeligheter. Overfor ombudsmannen viste departementet også til hensynet til ensartet innsynspraksis i EU/EØS-området.

Ombudsmannen fant det tvilsomt om de direkte sammenligningene av preparatenes virkning og bivirkninger er beskyttet av reglene om taushetsplikt for forretningshemmeligheter. Videre fremsto departementets vurdering av om innsyn kunne gis ut fra sterke samfunnsmessige hensyn som mangelfull. Det samme gjaldt avveiningen av hensynet til samarbeidet i EU/EØS på legemiddelområdet og hensyn som taler for offentliggjøring, for eksempel pasienter og legers behov for informasjon. Departementet ble derfor bedt om å vurdere saken på nytt. (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Diverse artikler

– Visste ikke at innsatt var i arresten
rb.no 16.6.2015
GARDERMOEN: Politiets utlendingsenhet (PU) og Gardermoen politistasjon får sterk kritikk, etter at Sivilombudsmannen kom på uanmeldt inspeksjon.

ARRESTEN: Sivilombudsmannen er kritisk til arresten og spesielt krokene som politiet kan lenke fast arrestanter i.

Blant annet kritiseres politiet for at en person satt på en av glattcellene, uten at ledelsen visste om det.

– Jeg mener at det gir grunn til bekymring at verken stedlig ledelse eller politidistriktets ledelse er kjent med når arresten tas i bruk. Ansvarsforhold og regler dersom annen politimyndighet låner arrestkapasitet, bør klargjøres, sier Aage Thor Falkanger, sivilombudsmann.

I rapporten sto det at ledelsen ikke var informert om at arresten var i bruk, men politiinspektør Paal Sørhagen ved Gardermoen politistasjon er uenig:

– Når de sier at stedlig leder ikke hadde kjennskap til dette så mener vi det er feil. Vaktleder tar avgjørelsen hvis arresten skal brukes. Vi mener det ikke er nødvendig å måtte rapportere til meg hver gang den må benyttes. (…)

Høyesterett vil vurdere Schjenken-saken
journalisten.no 10.9.2013
Erik Schjenken . Foto: Martin Huseby Jensen

Skal ta stilling til ytringer i meningsjournalistikken. (...)

Dagbladet anker Schjenken-dommen
na24.no 24.5.2013
SISTE ORD ER IKKE SAGT: Dagbladet anker Schjenken-dommen. Her ambulansesjåfør Erik Schjenken da saken var oppe i Borgarting lagmannsrett.

Nå kan saken havne i Høyesterett.

Dagbladet anker nå dommen fra Borgarting lagmannsrett. Avisen ble dømt til å betale den tidligere ambulansesjåføren Erik Albin Schjenken med 200.000 kroner i oppreisning og 1 million kroner i saksomkostninger.

- Vi mener lagmannsretten legger sterke begrensninger for meningsjournalistikk. Det er negativt for den offentlig debatt. Dommen legger også streke begrensninger i det vi mener er å diskutere rasisme. Vi opplever også at lagmannsretten med sin avgjørelse redigerer Dagbladet. Det er kanskje det mest alvorlige punktet, sier John Arne Markussen, redaktør i Dagbladet, til Nettavisen NA24. (...)

Beskytter konsulenter mot medieomtale
kommunal-rapport.no 20.1.2012
Offentlighetsekspert Harald Hove mener Sivilombudsmannen bør vurdere departementets støtte til å hemmeligholde navn på private barnevernkonsulenter.

Offentlighetsekspert Harald Hove mener hemmelighold av navn på innleide konsulenter bør vurderes av Sivilombudsmannen.

En konsulent fra firmaet Barnevernkompetanse AS ble i fjor beskyldt for å ha dobbeltfakturert Asker og Oppegård kommune. Firmaet har hele tiden benektet påstandene, men rådmannen i Asker gikk likevel med på å ettergi halvparten av det som var fakturert. Dette skrev avisen Budstikka i fjor.

En avgjørelse fra Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) kan nå gjøre det betydelig vanskeligere for allmennheten å ettergå lignende påstander i fremtiden. (...)

Sivilombudsmannen: Hver sjette klage gjelder Nav
kommunal-rapport.no 7.9.2010
Sivilombudsmannen har hittil i år mottatt mer enn 300 klager på Nav. (...)

Også Obioras etterlatte kan få erstatning
dagbladet.no 13.2.2010
(...) De pårørende til Eugene Ejike Obiora, som døde i politiets varetekt i 2006, kan også få erstatning etter at sønnen til Robert Michael Aconcha-Kohn får erstatning for tapt far.

Ifølge Dagsavisen er det på justisminister Knut Storbergets instruks sendt brev fra høyeste hold i Justisdepartementet der regjeringsadvokaten blir bedt om å inngå forlik med Obioras etterlatte.

Dette skjer etter alt å dømme kommende tirsdag når Obioras etterlattes advokat Frode Sulland møter regjeringsadvokaten til et rettsmeklingsmøte i Oslo tingrett.

Sulland tok ut stevning etter at Politidirektoratet avslo erstatning. (...)

Storberget grep inn erstatningssak
nrk.no 9.2.2010
Justisminister Knut Storberget har grepet inn i saken der en mann døde etter å ha blitt fraktet fra Ansgar hotell i Oslo til legevakten av politiet i 2004.

Familien etter en mann som ble kvalt under polititransport i 2004 får 600 000 kroner i erstatning. (...)

I januar i år sa Politidirektoratet nei til et erstatningskrav på en million kroner, men nå har justisministeren selv grepet inn i saken.

– Jeg synes dette er alvorlig. Tillitten til politiet og justissektoren er avhengig av at vi rydder opp når noe går galt, sier Knut Storberget. (...)

- Nå er det plass for en unnskyldning
dagbladet.no 10.1.2010
Forsvarsdepartementet får skarp kritikk av Sivilombudsmannen for behandlingen av viseadmiral Jan Reksten.

Reksten, som var sjef for Forsvarets operative hovedkvarter (FOHK), ble på det sterkeste anmodet om å søke avskjed av daværende forsvarssjef Sverre Diesen høsten 2007.

Bakgrunnen var avsløringene om at han hadde vært med på golfturer til Spania, sammen med folk fra forsvarsleverandøren Siemens og flere andre forsvarstopper. (...)

Sivilombudsmannen krever svar
nrk.no 23.8.2009
Riksadvokat Tor-Aksel Busch (bildet) får en frist på fire uker til å svare Sivilombudsmannen.

Sivilombudsmannen ber riksadvokat Tor-Aksel Busch forklare hvorfor privatetterforsker Tore Sandberg ikke får svar på konkrete henvendelser om Orderudsaken fra politiet og statsadvokaten. (...)

Sivilombudsmannen avslutter Ali Farah-saken
vg.no 18.3.2009
Sivilombudsmann Arne Fliflet avslutter ambulansesjåfør Erik Schjenkens klagesak mot fire statsråder uten å rette kritikk mot statsrådene for deres uttalelser om Ali Farah-saken. (...)

«Jeg er kommet til at det er vanskelig å rette kritikk på rettslig grunnlag mot de statsrådene som uttalte seg til media. Det vil være mest i samsvar med ytringsfrihetens idé - i lys av det som har skjedd i ettertid - å overlate til de statsråder som du har klaget på å trekke de konsekvenser som de i tilfelle måtte finne riktig», skriver Arne Fliflet. (©NTB)

Fire statsråder innklaget for rasismeuttalelser
aftenposten.no 6.2.2009
Erik Schjenken vil ha beklagelse fra fire statsråder, og har klaget dem inn for sivilombudsmannen.

- De stemplet meg som rasist, sier ambulansesjåfør Erik Schjenken. (...)

Obiorasak til retten!
Per Hallvard Eliassen, Trygve Natvig, Tone Vindegg, Elvis Nwosu
venner av Obiora og talsmann for hans familie
aftenposten.no 5.6.2008
BETYDNING. Hvis Obiora-saken blir ført i retten, vil det ha stor betydning for innbyggernes oppfatning av demokrati og rettssikkerhet. (...)

Brutte forpliktelser.
Våre synspunkter understøttes av at Sivilombudsmannen 27. mars i år skrev et brev til Justisdepartementet med en rekke kritiske spørsmål som indikerer at Norge med Obiora-saken har brutt sine menneskerettslige forpliktelser. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009