MinTankesmie

- Mange rammet av falsk sykdom

Fant opp falsk sykdom
vg.no 20.3.2007
Kunstner lurte selv leger (...)

(Anm: Havidol.com (havidol.com).)

Många drabbade av fejkad sjukdom
Läkemedelsvärlden 2007 (3) (Mars)
Genom en fiktiv marknadsföringskampanj för produkten Havidol vill konstnärinnan Justine Cooper uppmärksamma läkemedelsindustrins makt över patienterna. Kampanjen är så trovärdig att flera människor tror att läkemedlet finns på riktigt.

MARKNADSFÖRING "Havidol är det enda läkemedlet som hjälper mot den nyupptäckta sjukdomen Dysphoric Social Attention Consumption Deficit Anxiety Disorder”. Så står det på hemsidan som är en del av den australiensiska konstnärinnan Justine Coopers skapelse. Konstverket innehåller allt från diagnostisering av sjukdomen till företagslogotyp och utseende på tabletten. Besökare på havidol.com uppmanas att göra ett självtest för att se om man lider av sjukdomen. Symtomen är bland annat att man åldras, känner stress över sitt arbete eller att man tröttnat på att göra saker man förr tyckte var roligt.

Marknadsföringen av det fiktiva terapiområdet är så övertygande att flera människor trott att diagnosen finns på riktigt. Galleriet i New York som sköter hemsidan har enligt nyhetsbyrån Reuters uppgett att flera seriösa hemsidor om panik och ångestsyndrom börjat länka till havidol.com utan att ha förstått att det bara är ett påhitt.

Konstnären Justine Cooper säger i ett pressmeddelande att konstverket är tänkt som en parodi på läkemedelsindustrins egen marknadsföring som ofta spelar på att behovet av ett läkemedel finns där, bara man inser att man är sjuk. (...)

(Anm: Havidol.com (havidol.com).)

- WHO vil ha færre psykiske sykdomsdiagnoser

WHO vil have færre psykiske sygdomsdiagnoser
b.dk 15.1.2012
Psykiske diagnoser griber om sig og skaber pres på billedet af, hvad der er normalt. WHO er bekymret for sygeliggørelsen.

Verdenssundhedsorganisationen WHO har taget hul på en ømtålelig revision af mere end 200 sygdomskategorier. Det drejer sig bl.a. om depression og ADHD, og målet er at reducere antallet af diagnoser, oplyser leder af projektet, dr. Geoffrey Reed, til Berlingske. Det er første gang, at WHO offentligt taler om projektet, der blandt andet skal imødekomme en - især vestlig - tendens til sygeliggørelse.

»Hvis man som vi har en masse diagnoser, der dækker over et bredt spektrum af menneskelige fænomener i den mindre alvorlige ende, risikerer man at sygeliggøre og medicinere ting, som kan være helt normale følelser og ikke sygelige,« siger Geoffrey Reed.

Med signalet erkender WHO, at antallet af diagnoser har taget overhånd. Resultatet af arbejdet forventes først færdigt i 2015, og endnu er der ikke sat navn eller antal på diagnoser, der skal ud. Men allerede nu kridter WHO banen op i en værdidebat om vores normalitetsbegreb, og Geoffrey Reed bekræfter, at marginalgrænser for diagnoser som depression og ADHD er til diskussion. (...)

- Friske får psykiske diagnoser

Raske får psykiske diagnoser
b.dk 16.1.2012
Psykologer landet over modtager i stigende grad danskere med psykiske diagnoser, selv om de ifølge psykologerne slet ikke er syge.

En rundspørge til 400 psykologer viser, at hver tredje i hverdagen møder patienter, som i virkeligheden er ofre for overdiagnosticering af almindelige livskvaler. Det er et alvorligt problem, mener Dansk Psykologforenings formand, Roal Ulrichsen.

»Diagnoserne kan naturligvis være afklarende og gode til at hjælpe systemet til at behandle syge. Men de kan også komme til at føre klienten ind i en offerrolle, som er meget negativ,« siger han.

Læs også: WHO vil have færre psykiske sygdomsdiagnoser

To ud af tre psykologer får samtidig flere klienter, der søger hjælp udelukkende til at tackle livskriser, og det rejser et velfærdsdilemma.

»Det er et problem, hvis vi ønsker samfundsfinansieret betaling af psykologisk behandling. Så skal det kun være til psykiske problemer,« skriver en af de anonyme psykologer i rundspørgen, der er foretaget af Berlingske Research.

Berlingske kunne i går fortælle, at verdenssundhedsorganisationen WHO er bekymret for sygeliggørelsen af stadig flere mennesker, der blot slås med livskriser, og har iværksat en revision af alle psykiske diagnoser i det verdensomspændende sygdomsregister. Det kan resultere i en reduktion i antallet af diagnoser, og ifølge dr, Geoffrey Reed, som står i spidsen for WHOs projekt, kigges der bl.a. på underdiagnoser inden for depressioner og ADHD. (...)

- Kvinnelige antihelter på TV

Unyansert språkbruk
Merete Hoel, Bergen
aftenposten.no 24.1.2012
Aftenposten bringer 21. januar en interessant artikkel om kvinnelige antihelter på film og TV. Det er flere problemstillinger verdt å drøfte her, både om kvinner må ha en «unnskyldning» i form av diagnose for å bli godtatt som antihelter, og om diagnoser hos hovedrollekarakterer bidrar til troverdighet gjennom å speile samfunnsrealiteter. Jeg nevner en tredje: hvorfor Aspergers syndrom oppfattes som en psykisk lidelse, på linje med de andre diagnosene nevnt i artikkelen. Wencke Mühleisen og Gry Cecilie Rustad kaller det henholdsvis mentale diagnoser og psykiske lidelser, men poenget er
det samme: Aspergers syndrom slås sammen med tilstander som alvorlig personlighetsforstyrrelse og bipolar tilstand (feilaktig også sammen med ikke-psykiatriske problemer som bl.a. rus). Den unyanserte språkbruken er merkelig vanlig, og jeg lever i stadig undring over at det går an: at medisinske miljøer over tiår tillater seg en faglig uklarhet som rammer de diagnostiserte daglig, i form av fordommer og feilbehandling. (...)

Kvinner på randen
aftenposten.no 21.1.2012
De lyver og bedrar. De er egoistiske og ustabile. Og de eier ikke sosiale antenner. Derfor digger de vi nye kvinnelige antiheltene på skjermen. (...)

Kvinnelige antihelter på TV
- Politietterforsker Saga Norén i Broen forsøker å fange en seriemorder. Sendes på NRK1.
- CIA-agent Carrie Mathieson i Homeland prøver å avsløre en terrorist. Sendes på TV 2.
- Politietterforsker Sarah Lund i Forbrytelsen er snart i gang med tredje sesong på svensk TV.
- Datahacker Lisbeth Salander i Stieg Larssons Millenium-trilogi er blitt film i både Sverige og USA.
- Sykepleier Jackie Peyton i Nurse Jackie er dyktig, men både narkoman og utro. Sendt på NRK2.
- Husmor Tara Gregson i United States of Tara har personlighetsforstyrrelser. Sendt på Kanal Fem.
- Dr. Brennan i Bones sliter med mellommenneskelige relasjoner. Sendes på TV3.
- Alenemor Nancy Botwin i Weeds tyr til dop- og våpensalg for å forsørge familien. Sendes på TV3. (…)

Mentale diagnoser
I tillegg til at de kan være både hensynsløse og umoralske og ty til alle midler for å få gjort jobben, har mange av de nye, kvinnelige antiheltene i dramaserier til felles at de trolig har en psykisk lidelse. Carrie Mathison er uttalt bipolar, både Lisbeth Salander og Sarah Lund utviser sterk antisosial adferd. Og selv om manusforfatterne bevisst ikke har bekreftet en diagnose, virker de fleste på sosiale medier å være enig i at Saga Norén har Aspergers syndrom.

– Det er et interessant fenomen. På den ene siden kan det jo ses som fremgang at kvinnelige hovedpersoner skildres med lyter. På den annen side kan man undre seg over om trangen til å henge mentale diagnoser på disse kvinnene er et signal om at kvinner i fremtredende posisjoner er et avvik, sier Mühleisen.

– Disse psykiske lidelsene er egentlig med på å gjøre rollefigurene enda mer komplekse. For selv om de har en diagnose, er den ikke mer alvorlig enn at man som seer fortsatt føler at de er ansvarlige for sine handlinger. Dessuten er karakterer med lettere autistiske lidelser en generell trend på TV for tiden. Du ser det for eksempel i familiedramaet Parenthood og komiserien The Big Bang Theory, legger Rustad til.

Lei perfekte damer
At de kvinnelige antiheltene på TV-skjermen har kommet for å bli, er Rustad og Mühleisen enige om.

– Psykologiske karakterdramaer er veldig i tiden, og de krever komplekse rollefigurer av begge kjønn, mener Rustad.

– Vi kommer til å se mer av serier som dette, da det ganske enkelt gir bedre og mer spennende film eller TV-fortellinger som snakker til samtiden på en intelligent måte, mener Mühleisen.

– Kan denne nye trenden også være et utslag av at kvinnelige TV-seere er lei av vakre, smarte, slanke og uoppnåelige kvinnelige rollefigurer på skjermen?

– Det sier seg selv at det både er mer behagelig og interessant å identifisere seg med komplekse rollefigurer som sliter med problemer som ligner dem «vanlige folk» har, sier Mühleisen. (...)

- Hvem bør definere sykdom?

Who should define disease? (Hvem bør definere sykdom?)
BMJ 2011; 342:d2974 (11 May)
Last year an international panel of professional societies changed the definition of gestational diabetes. The blood glucose threshold for diagnosis was substantially lowered, more than doubling the number of women with the diagnosis. It will now encompass almost one in five pregnancies.

I hans granskende artikkel denne uke (doi:10.1136/bmj.d2548), fremhever Ray Moynihan dette som bare det siste eksempel på hvordan definisjonene av vanlige tilstander utvides, så mye etter noen estimater, at nesten hele befolkningen nå er klassifisert å ha minst én kronisk sykdom. (In his feature investigation this week (doi:10.1136/bmj.d2548), Ray Moynihan highlights this as just the latest example of how the definitions of common conditions are being broadened, so much so that by some estimates, almost the entire adult population is now classified as having at least one chronic disease.)

Mental illness is an area of particular concern, he says, where controversy already bubbles around the definitions of attention deficit disorder, autism, and bipolar disorder. The revised diagnostic criteria produced by the American Psychiatric Association (DSM-V) could, he warns, unleash a wave of what one psychiatrist calls “false positive epidemics.”

And underlying the decisions to broaden disease definitions, he argues, are the conflicts of interest embedded among the decision makers. Of the panel members responsible for the current set of psychiatric definitions in DSM-IV, 56% had financial ties to drug companies. The figure for DSM-V is unchanged. In other fields the picture is similar. Half of the panel members who created the diagnosis of pre-hypertension in 2003 had extensive ties to industry.

As Moynihan says, excuses for the continuation of this state of affairs no longer wash. Those who argue that it’s too hard to find experts who don’t have industry ties are just not looking hard enough. Major decision making bodies—the Food and Drug Administration and the National Institutes of Health in America, and the UK’s National Institute for Health and Clinical Excellence, among others—have adopted zero tolerance on experts with financial conflicts of interest. NIH has gone a step further, excluding those with a declared view on a question being considered. As one NIH senior manager says in the article, “intellectual conflicts of interest can be equally important.” (...)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

A new deal on disease definition
BMJ 2011; 342:d2548 (3 May)
How do we replace the old panels of conflicted experts? Ray Moynihan investigates

As this still-fresh century rolls forth, medicine’s imperial project looks on the whole to be in remarkably good health, despite the odd failed campaign. With our new found fondness for preventing disease and premature death we’re redefining more and more of the healthy as sick, and then prescribing our new patients lifelong pharmaceutical solutions to reduce their risks. One recent analysis suggests that the definitions of common conditions have broadened so much that virtually the entire older adult population is now classified as having at least one chronic disease.¹

Yet a growing scrutiny of the seemingly well meaning march of medicalisation suggests we may sometimes be pushing boundaries too wide, and setting treatment thresholds so low, that people with mild problems or modest risks are exposed to the harms and costs of treatment with little or no benefit. ² It has also become clear that many of the people on the panels that are widening the patient pool have direct financial ties to the companies benefiting from that expansion. Concerns are mounting that doctors are collectively overdiagnosing millions of what were until very recently considered healthy people, and leading voices are asking whether it is time society at large took a more direct role in deciding who really warrants a medical label. ³ Some are now calling for a major renovation of the way in which we define disease. (...)

- Er symptomsjekklister mer for markedsføring enn diagnostisering?

Using Symptom Checklists to Sell Drugs (Bruker symptomsjekkliste for å selge legemidler)
well.blogs.nytimes.com 26.1.2012
Er symptomsjekklister mer for markedsføring enn diagnostisering? (Are symptom checklists more for marketing than for diagnosis?)

It began suddenly a little over 10 years ago. With impressive fluency, friends, family members and patients started asking me about random medications, the odd syncopations of those invented, polysyllabic pharmaceutical brand names – Viagra, Lipitor — rolling perfectly off their tongues.

The questions they asked about those drugs did not reflect breaking news or the results of scientific studies. Rather, they were a reflection of sound bites, advertisements and the draw of celebrities who endorsed them, all part of carefully conceived marketing schemes.

There’s no question that Americans like their prescription medications. We spend nearly twice as much per person on pharmaceuticals as patients in other developed countries do, and we account for nearly half of all sales worldwide. But in 1997, when the Food and Drug Administration loosened its regulations and the United States became one of only four countries to allow direct-to-consumer advertising (the others are New Zealand, Pakistan and South Korea), we entered a new era in pharmaceutical consumerism.

Players in the drug industry began aiming their advertisements at patients, and their goal was to define in the minds of patients not only the beneficial effects of the drugs but also the diseases they were designed to treat.

As Vince Parry, a well-known marketing expert, counseled his colleagues, “If you can define a particular condition and its associated symptoms in the minds of physicians and patients, you can also predicate the best treatment for that condition.”

The phenomenon is sometimes referred to as “disease mongering,” redefining what is normal and abnormal in a way that widens potential markets for those who sell treatments. And, as detailed in a recent study in the journal Social Science & Medicine, one marketing strategy has accomplished more in this regard than any other by using what has come to be the very symbol of quality and reliability for doctors and patients everywhere: the checklist.

Placed on Web sites, on downloadable apps and in pamphlets in doctors’ offices, these checklists of symptoms have become a critical part of every major pharmaceutical marketing campaign. What makes them so attractive is that they make it easy for patients to diagnose their own ailments, to take some control over their own health.

What makes the checklists so powerful is their ability to influence patient preferences. (...)

- Hjelper kun en brøkdel

Voldsom stigning i medicinforbruget
dr.dk 10.1.2012
På bare ti år er dobbelt så mange danskere blevet patienter inden for en række sygdomme og lidelser.

Det har fået forbruget af medicin til at stige voldsomt, viser en gennemgang af medicinforbruget, som DR Nyheder har foretaget.

462.000 på antidepressiver
For nylig satte det gang i debatten, at antallet af børn, der får adhd-medicin, er steget fra 2.000 til 15.000 på ti år. Men DR Nyheders gennemgang viser, at der er voldsomme stigninger for medicin mod en række andre lidelser.

For eksempel er antallet af mennesker, der får recept på antidepressiv medicin, steget fra 256.000 til 462.000 på ti år. Det viser tal fra Lægemiddelstyrelsen.

Og sidste år fik 91.000 patienter at vide, at de skulle have medicin mod knogleskørhed. Ti år tidligere var der kun 27.000, der fik piller mod lidelsen.

Lobbyarbejde har rykket grænser
Formanden for de praktikserende læger, Henrik Dibbern, forklarer, at lægerne er blevet rigtig gode til at måle og scanne sig frem til resultater.
- Så finder vi noget, vi synes er unormalt, erklærer det for en sygdom og finder en behandling til den, siger han.

- Men det skyldes selvfølgelig også, at vi har en meget dygtig og stærk medicinalindustri, som har nogle produkter, de gerne vil have solgt.

Industriens lobbyarbejde har været med til at sænke grænsen for, hvornår patienterne får en diagnose, mener Henrik Dibbern. Det gælder også lidelser som forhøjet blodtryk og diabetes.

Hjælper kun en brøkdel
Og medicinen hjælper kun en brøkdel af patienterne, mens mange flere risikerer bivirkninger og har en masse bekymringer over rollen som patient, vurderer de praktiserende lægers formand.

- Vi kan sagtens komme ned på, at det måske kun er en ud af hundrede, der tager en bestemt type medicin, som egentlig har glæde af det, siger Henrik Dibbern.

Han ønsker at revidere grænserne for en række sygdomme, og så skal lægerne blive bedre til at informere patienterne om både fordele og ulemper ved at tage medicin. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Når behandlingen ikke virker

Når behandlingen ikke virker
Maria Gjerpe lege og blogger
aftenposten.no 26.1.2012
Hva skjer når vi som leger selv ikke har behandlingsalternativ til pasientene, eller antar en sykdom er psykosomatisk betinget? (...)

Hvem har ansvar?
Helsearbeidere utfører det som helsepersonelloven kaller helsehjelp. Pasienten kan selvsagt takke nei til enhver behandling, men det betyr ikke at legen dermed står fritt til å gi tvilsomme råd med det forbehold at det er valgfritt for pasientene å bruke dem. Hvem har ansvar når utfallet er uheldig? Legen som anbefalte? Kurslederen eller terapeuten som hevder at de ikke driver "behandling", men likevel indirekte fremstiller den slik? Den syke som lyttet til legen?

Vi leger bør være tydelige i rollen vi skal ha overfor våre pasienter. Slik det er i dag, stoler pasientene på at vi er formidlere og forvaltere av erfaringsbasert kunnskap og at vi ikke gir råd som innebærer kommersielle eller egeninteresser eller som gjør pasientene sykere. Det er en oppgave vi skal ta alvorlig. Vår viten om psyke og soma bør føre til at pasientene blir lyttet til, forstått og møtt som likeverdige mennesker, fremfor å bli forklart og definert. (...)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- lite kunnskaper om mulige bivirkninger)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning. (...)

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

Dålig koll på biverkningar
dagensmedicin.se 21.11.2011
Medvetenheten kring medicinernas biverkningar på patienterna är låg bland akutsjukhusen, få vet hur vanligt det är.

Sveriges Radios program Kaliber har kontaktat 50 akutsjukhus över hela landet. Av de 40 som svarade var det bara fyra som visste om hur vanligt det är att patienterna blivit sjuka på grund av mediciner.

Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna, har forskat på patienter som läggs in på grund av läkemedel.

– Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdssammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger hon till Sveriges Radio. (...)

- Kostbart at annenhver pasient blir syk av sine legemidler

Kostbart att varannan patient blir sjuk av sina läkemedel
alphagalileo.org 7.5.2012
Varannan patient i vården blir sjuk av läkemedel, både på sjukhus och i primärvården. Det visar två nya studier vid Nordic School of Public Health NHV.

– Landstingens kostnader för läkemedelsrelaterad sjuklighet blir högre än förväntat, säger doktorand och apotekare Hanna Gyllensten.

Forskningen har tidigare visat att läkemedelsrelaterad sjuklighet på sjukhus är kostbart för vården och att den i vissa fall kan förebyggas. Nu har forskarna vid NHV studerat den läkemedelsrelaterade sjukligheten i hela samhället, inklusive den som kan upptäckas på exempelvis apotek, vårdcentraler och specialistmottagningar.

I de nya studierna uppskattade de tillfrågade läkarna att 51 procent av alla öppenvårdspatienter och 54 procent av slutenvårdspatienterna drabbades av läkemedelsrelaterad sjuklighet. Apotekarna uppskattade att 61 procent av alla patienter inom svensk hälso- och sjukvård drabbades. Av dessa uppskattades 24-25 procent vara drabbade av sådana biverkningar som skulle kunna ha förebyggts genom ytterligare vårdinsatser. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of physicians. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of pharmacists’. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

Every other patient affected by drug-related morbidity
nhv.se 7.5.2012
It is well known that drug-related morbidity is common among hospitalized patients, and is to some extent preventable, but less is known about drug-related morbidity outside hospitals. Two new studies conducted at the Nordic School of Public Health NHV, show that healthcare professionals perceive drug-related morbidity to affect half of all patients attending healthcare.

In two studies using expert opinions, physicians estimated that 51% of all patients outside hospitals and 54% of all hospitalized patients experience drug-related morbidity, while pharmacists estimated this to affect 61% of all patients in healthcare. Of the affected patients, 24-45% were estimated to experience preventable drug-related morbidity, and the resulting costs were EUR 730-1645 per patient with drug-related morbidity.

– It is likely that the frequency of drug-related morbidity and the resulting costs are underestimated in previous studies, as drug-related morbidity was also common outside hospitals according to the expert opinion, says Hanna Gyllensten, pharmacist and doctoral student at the Nordic School of Public Health NHV.
In the studies, drug-related morbidity included new medical problems (adverse drug reactions, drug dependence and intoxication by overdose) and therapeutic failure (insufficient effect of medicines and untreated indications).

The two expert panels of experienced physicians and pharmacists estimated the proportion of patients experiencing drug-related morbidity, the proportion perceived preventable, and the clinical consequences resulting from drug-related morbidity. (...)

- FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine

FDA should tighten post-marketing surveillance of prescription drugs, says Institute of Medicine (FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine)
BMJ 2012;344:e3104 (2 May)
The US Food and Drug Administration (FDA) should look at the risk-benefit profile of approved drugs at pre-specified times after they are put on the market, the Institute of Medicine has recommended.

Its two year study, published on 1 May, grew out of a series of high profile controversies over drugs such as rosiglitazone for diabetes, rofecoxib for pain relief, and the cholesterol lowering drug rosuvastatin. It centres on enhanced regulatory authority given to the FDA in 2007 when Congress changed the law governing the agency.

Drug approval is based on clinical trials in small, select populations, and risks cannot always be identified until after the drug has entered the market and is used by larger numbers of people over a longer period.

The report recommends that patients and other stakeholders be involved with all approval and post-marketing decisions regarding changes to a drug’s benefit-risk profile. It lays out clear and consistent steps that should be used in this process.

The FDA should, it says, create “a publicly available and understandable Benefit and Risk Management Plan (BRAMP)” for each drug. For newly approved drugs, that document should be updated “at pre-specified times in the postmarketing setting and whenever questions about the drug’s benefit-risk profile arise.”
The report urges the FDA to “prospectively determine and publicly identify specific conditions, including drug characteristics,” that are the basis for their uncertainty about a drug’s benefit-risk profile and “the rationale for requiring or not requiring postmarketing research in each case.” (...)

- Legemiddelindustrien sykeliggjør friske mennesker

The Epidemic of Mental Illness: Why?
Marcia Angell
nybooks.com (JUNE 23, 2011)
(...) Nowadays treatment by medical doctors nearly always means psychoactive drugs, that is, drugs that affect the mental state. In fact, most psychiatrists treat only with drugs, and refer patients to psychologists or social workers if they believe psychotherapy is also warranted. The shift from “talk therapy” to drugs as the dominant mode of treatment coincides with the emergence over the past four decades of the theory that mental illness is caused primarily by chemical imbalances in the brain that can be corrected by specific drugs. That theory became broadly accepted, by the media and the public as well as by the medical profession, after Prozac came to market in 1987 and was intensively promoted as a corrective for a deficiency of serotonin in the brain. The number of people treated for depression tripled in the following ten years, and about 10 percent of Americans over age six now take antidepressants. The increased use of drugs to treat psychosis is even more dramatic. The new generation of antipsychotics, such as Risperdal, Zyprexa, and Seroquel, has replaced cholesterol-lowering agents as the top-selling class of drugs in the US. (...)

Talk Doesn’t Pay, So Psychiatry Turns Instead to Drug Therapy (Samtaler betaler seg ikke, derfor går psykiatrien i stedet over til legemiddelterapi)
Richard Perry/The New York Times
nytimes.com 5.3.2011
“I had to train myself not to get too interested in their problems, and not to get sidetracked trying to be a semi-therapist.” DR. DONALD LEVIN, a psychiatrist whose practice no longer includes talk therapy.

DOYLESTOWN, Pa. — Alone with his psychiatrist, the patient confided that his newborn had serious health problems, his distraught wife was screaming at him and he had started drinking again. With his life and second marriage falling apart, the man said he needed help.

But the psychiatrist, Dr. Donald Levin, stopped him and said: “Hold it. I’m not your therapist. I could adjust your medications, but I don’t think that’s appropriate.”

Like many of the nation’s 48,000 psychiatrists, Dr. Levin, in large part because of changes in how much insurance will pay, no longer provides talk therapy, the form of psychiatry popularized by Sigmund Freud that dominated the profession for decades. Instead, he prescribes medication, usually after a brief consultation with each patient. So Dr. Levin sent the man away with a referral to a less costly therapist and a personal crisis unexplored and unresolved.

Medicine is rapidly changing in the United States from a cottage industry to one dominated by large hospital groups and corporations, but the new efficiencies can be accompanied by a telling loss of intimacy between doctors and patients. And no specialty has suffered this loss more profoundly than psychiatry. (...)

Styres av profitthensyn
ANNE K. RAMBERG-MOHN - Holistisk Forbund
aftenposten.no 7.3.2011
Holistisk Forbund mener det er en menneskerett å velge behandling etter eget livssyn. Vi ønsker aksept av alternative behandlingsformer, og at hele mennesket må få økt fokus. Jørgen Skavlan fremstiller i Aftenposten 4. mars det som om alternative behandleres eneste motiv er å tjene på naivitet. Statistikken viser en annen virkelighet: Alternative behandlere er ikke på inntektstoppen i Norge, men derimot omsettes det legemidler for 18 milliarder kroner årlig i Norge.

Leger mottar også lønn for sine tjenester. NOU 2007:6 sier: «Legemiddelindustriens inntjening har vært og er høy. Avkastningen og fortjenestemarginene i denne bransjen er blant de høyeste som observeres for næringsvirksomhet.» Medisinsk forskning styres av profitthensyn.

Psykoterapi regnes som alternativt, mens legene skriver ut piller, og køene til psykologer stadig vokser. I India er homeopati likestilt med vestlig medisin. Vi kunne vært tjent med leger som i større grad innrømmer at dagens system ikke er perfekt, i stedet for å dekke seg bak skylapper mens de klamrer seg til reseptblokken og skriver ut lykkepiller. (...)

(Anm: Alternativ behandling (alternativ medisin). (mintankesmie.no).)

- Økt pillebruk et kulturelt fenomen
helserevyen.no 1.10.2007
Det økte forbruket av medisiner er samfunnsmessig betinget, fordi det er et kulturelt fenomen hvor unormal man skal være før det kalles sykdom. (...)

– Vi leger har levd i et slags ulykkelig ekteskap med legemiddelindustrien i alle år. Vi trenger dem og de trenger oss. Men ekteskapet må bli mer konfliktfylt. Det er på tide å sette foten ned. Vår tenkning kan ikke styres av pengesekken, sier Westin, til Dagavisen.

Seksjonssjef Erik Hviding i Legemiddelverket mener legemidler ikke behøver være noe negativt, men sier spørsmålet er om man bruker dem riktig. (...)

Bred kritik af medicinkampagner
forbrugerraadet.dk 17.3.2007
Praktiserende læger bakker op om Forbrugerrådets kritik af medicinalfirmaernes såkaldte oplysningskampagner.

Den 15. marts anmeldte Forbrugerrådet to medicinalvirksomheder for at bryde loven om reklame for receptpligtig medicin. (...)

Medicinal-industrien sygeliggør raske mennesker (web.archive.org 17.3.2007))
business.dk 15.3.2007
Forbrugerrådet har anmeldt to medicinalfirmaer for ulovligt at reklamere i Danmark og yderligere listet 23 danske hjemmesider fra medicinalindustrien, som rådet mener er med til at sygeliggøre raske mennesker. (...)

- Medisinering av friske bekymrer

- Mistenkeliggjøring av legemiddelindustrien
aftenposten.no 14.5.2011
Allmennlegene mener legemiddelindustrien arbeider for at friske mennesker bør ta medisiner. Karita Bekkemellem, leder av Legemiddelindustriforeningen, er provosert.

Hun føler at Legeforeningen mistenkeliggjør legemiddelindustrien.

– Det oppleves veldig urettferdig at vi beskyldes for å presse medisiner på pasientene, sier Karita Bekkemellem, som ikke kjenner seg igjen i Legeforeningens påstand.

Hun presiserer at legemiddelindustrien har strengt krav til etikk, og mener Legeforeningen retter baker for smed. – Det er legene som tar de medisinske avgjørelsene for hver enkelt pasient, ut fra grenseverdier og regler som er fastsatt av myndighetene.

Nye medisiner. Bekkemellem mener det blir feil hvis de ikke kan gi informasjon om nye medikamenter.

– Bare til neste år kommer det nye hjertemedisiner som kan redde mange liv. Det er klart at det er viktig å nå pasientene med informasjon, sier hun.

Gisle Roksund, avtroppende leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), hevder den internasjonale legemiddelindustrien imange år har arbeidet aktivt for å utvide bruksområdene til legemidlene.

– Fra å lage medisiner til syke mennesker er det nå økende oppmerksomhet om å gi medisiner til friske som har en statistisk økt risiko for fremtidig sykdom. Grensene for behandling er gradvis blitt lavere, sier Roksund.

Medisinering av friske bekymrer. Allmennlegene har nylig hatt møte i Kristiansand, og der ble de enige om å uttrykker sin bekymring for medikalisering av friske. De er bekymret for utviklingen og mener den fører til økt sykdomsfokus og fokus på målbare faktorer som ofte gir marginal helsegevinst.

– Dette er å skyte fra hoften, og jeg opplever at NFA mistenkeliggjør oss, svarer Bekkemellem. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Man er groft sagt ved at gøre kvinders menstruation og hormonudsving til en behandlingskrævende sygdom

Ny medicin til kvinder møder skarp kritik
business.dk 31.10.2011
Lundbeck nye produkt møder heftig kritik.

Ifølge en række speciallæger er Lundbeck med til at pådutte menstruerende kvinder antidepressiv medicin.

Den danske medicinalvirksomhed Lundbeck er godt i gang med at sygeliggøre raske kvinder og pådutte dem medicin, selv om de ikke er syge.

Det mener en stribe speciallæger, som kalder det "vanvittigt" og "rystende", at Lundbeck netop har lanceret et nyt antidepressivt lægemiddel, Premalex, i Sverige til behandling af kvinder med svære gener op mod menstruationen.

Det sker, efter at de europæiske lægemiddelmyndigheder, EMA, har godkendt såkaldt præmenstruelt dysforisk syndrom (PMDS) som en sygdom.

Ifølge Lundbeck lider op mod fem procent af alle kvinder i den fødedygtige alder af syndromet, som er kendetegnet ved irritabilitet, aggressivitet og humørsvingninger op mod menstruation, skriver Morgenavisen Jyllands-Posten.

- Man er groft sagt ved at gøre kvinders menstruation og hormonudsving til en behandlingskrævende sygdom, siger praktiserende læge, dr.med.
Lotte Hvas, som er medlem af Det Etiske Råd.

- Det er vanvittigt, at medicinalvirksomheden får lov til det. Man giver antidepressiv medicin til raske med alt, hvad det medfører af sygeliggørelse og bivirkninger. Det er virkelig et skråplan, siger hun.

Kommunikationsdirektør hos Lundbeck, Anders Schroll, understreger, at Premalex er godkendt til behandling af en anerkendt sygdom, PMDS, og at medicinen kun skal gives til de kvinder, som opfylder kriterierne, skriver Jyllands-Posten. (...)

- Har vi risiko for å bli utsatt for risko?

Are we at risk of being at risk? (Har vi risiko for å bli utsatt for risko?)
Fiona Godlee, editor, BMJ (Editor's Choice)
BMJ 2010; 341:c4766 (2 September)
Who decides what constitutes a disease and what is normality? Over the centuries such decisions have been the preserve of the medical profession, aided more recently by modern medical science. But the profession has grown too close to those who profit from developing drugs for new diseases and is no longer fit to make these decisions. This in brief is Ray Moynihan’s thesis, developed over years of reporting on the relationship between doctors and the drug industry, and vigorously reprised in this week’s journal (doi:10.1136/bmj.c4442).

Moynihan’s target this time is prehypertension, a condition that along with preosteoporosis and prediabetes has the potential to transform most of the world’s adult population into patients. And although lifestyle change may have been the original treatment plan for those with “high normal” blood pressure, the drug industry is making plain its interest in this vast potential market. (...)

(Anm: Who benefits from treating prehypertension? BMJ 2010; 341:c4442 ( 24 August).)

Hva er galt med psykiatrien? En psykiaters synspunkt

What's wrong with psychiatry? One shrink's view (Hva er galt med psykiatrien? En psykiaters synspunkt)
reuters.com 16.6.2010 (Reuters Health)
- Psychiatry has lost its soul.

That's how grimly Dr. Daniel Carlat, a psychiatrist in private practice outside of Boston, characterizes the state of his profession.

"Over the last 20 to 30 years, psychiatry has really transformed itself from a profession in which we try to understand people and understand their psychology -- and talk to them and help them that way -- into a profession in which we diagnose diseases, and we medicate those diseases," says Carlat.

"So over that time, we have in a sense, and this is really alarming to me, we've lost our sense of psychological curiosity," he says. "And that's kind of the very soul of psychiatry." (...)

(Anm: What’s wrong with psychiatry? Join us for a conversation with Dr. Daniel Carlat, author of "Unhinged: The Trouble With Psychiatry" (live.reuters.com).)

- Mange får antidepressiva uten psykiatrisk grunn

Many get antidepressants for no psychiatric reason (Mange får antidepressiva uten psykiatrisk grunn)
reuters.com 4.2.2011
(Reuters Health) - More than a quarter of Americans taking antidepressants have never been diagnosed with any of the conditions the drugs are typically used to treat, according to new research.

Det betyr at millioner kan være eksponert for sideeffekter fra legemidlene uten bevis på helsenytte, ifølge forskerne (That means millions could be exposed to side effects from the medicines without proven health benefits, researchers say.)

"We cannot be sure that the risks and side effects of antidepressants are worth the benefit of taking them for people who do not meet criteria for major depression," said Jina Pagura, a psychologist and currently a medical student at the University of Manitoba in Canada, who worked on the study. (...)

(Anm: Antidepressant Use in the Absence of Common Mental Disorders in the General Population. J Clin Psychiatry 2011 (Online ahead of print: January 25).)

- Psykisk helse - en hellig ku

Psykisk helse - en hellig ku
KRONIKK: Elisabeth Swensen - Kommunelege I, Seljord
dagbladet.no 13.5.2011
HISTORISK SVIK: Under parolen om forebygging og tidlig diagnostikk foregår det en ukritisk kartlegging, testing og viderehenvisning av barn og unge til psykiatrisk diagnostisk og behandling, skriver forfatteren. (...)

De alvorlig psykisk syke taper kampen om oppmerksomhet og penger mot nye grupper med mindre lidelse og mer ressurser.

Det foregår en storstilt, politisk legitimert psykiatrisering av velferdsstaten. Over halvparten av uføre under 40 år har diagnoser i gruppen psykiske lidelser. Tallet på barn og unge med psykiatriske diagnoser og tilhørende portefølje av medikamenter og særtiltak har eksplodert. Media avdekker jevnlig «store mørketall» for psykiske lidelser hos barn med og uten skilte foreldre, ungdom i puberteten, studenter med eksamenspress, gravide med og uten partner, barselkvinner, eneforsørgere, seksuelle minoriteter, krenkede i arbeidslivet — og snart kommer rockemusikerne. (...)

Påstanden om økende forekomst av lettere psykiske lidelser er begrunnet i statistikk, ikke vitenskap. Alle leger jeg kjenner bedriver kreativ diagnosesetting for å tilfredsstille NAVs krav til diagnoser som utløser rett til sykepenger. Dette gjelder særlig kvinner. De får psykiatriske diagnoser når de gamle foreldrene ikke klarer seg selv, når oppfølging av barna tar all energi og i kaoset rundt samlivsbrudd. Noen må passe på at ikke alt går galt på en gang. Sorg, sosiale forhold og omsorgsoppgaver gir ikke rett til sykepenger selv der lege og pasient er enige om at funksjonsevnen på jobb er nedsatt og fraværet hensiktsmessig i et større kostnad-nytte-perspektiv. Som lege på grunnplanet savner jeg en synliggjøring av alminnelig, eksistensielt slit i sykemeldings- og uførestatistikkene. Normale kriser er ikke psykisk sykdom, men behovet for omdisponering av tid og krefter til det som brenner er like fullt legitimt. (...)

Velkommen til fastlegen
ELISABETH SWENSEN. - kommunelege, Seljord
aftenposten.no 18.5.2011
Pasienter i krise. «Fastlegene vil ikke lenger være en skulder å gråte på eller behandle samlivsproblemer», skriver Per Helge Måseide, barnelege og redaktør i Oslo legeforenings fagblad, i Aftenposten 13. mai. Han refererer til min kronikk i Dagbladet 6. april, «Psykisk helse – en hellig ku», og til et intervju han selv nylig gjorde med meg for sitt eget blad (!). Jeg opplever å bli tatt til inntekt for et faglig verdisyn jeg hverken gjenkjenner eller deler.

Som allmennlege i en generasjon har jeg aldri funnet det meningsløst å møte pasienter i krise. I et ellers fragmentert helsevesen er det nettopp fastlegene som følger sine pasienter lengst – i snitt mer enn syv år – og kjenner dem best. Det allmennmedisinske mandatet og tilhørende kompetanse er kjennetegnet av bredde og kompleksitet.

Psykiatriforklare.
Problemet er ikke at folk selv søker fastlegen når livet går i svart. Opplevd smerte er smerte. Det jeg har advart mot, er en økende tendens hos aktører i og utenfor helsevesenet til å psykiatriforklare det man ikke orker, liker eller gjenkjenner. Slik skapes ideer om psykisk uhelse hos normalbefolkningen. Jeg tror ikke på økningen i «lettere psykiske lidelser», annet enn som markedsfenomen og hvitvasking.

Min strategi er å anerkjenne og alminneliggjøre det eksistensielle hverdagsslitet, legitimere midlertidig unntakstilstand der det trengs, og utvise romslighet for folks ulike mestringsstrategier. Jeg tror ubeskjedent at fastlegen – forutsatt gjensidig tillit – har det beste utgangspunktet for å bedrive kostnadseffektiv skreddersøm. Mine samtaler med pasienter i krise konkluderer ikke sjelden med at livet er urettferdig, at man har lov til å bli forbannet, men at det for øvrig handler om å ta seg sammen etter beste evne.

Tillit.
Prioritering inngår i fastlegens samfunnsoppdrag. Jeg ser ingen motsetning i å si nei til sykeliggjøring og overbehandling, samtidig som jeg besvarer den tilliten pasientene viser meg. De som håper og tror at jeg kan hjelpe i nødens stund – gråtkvalte og samlivsforliste – er velkomne. Så tar vi det derfra. (...)

- Hvorfor er flere kvinner deprimert? Er dette en virkelig epidemi - eller resultatet av en kynisk markedsføring fra legemiddelgiganter?

Why are more women depressed? Is this a real epidemic - or the result of cynical marketing by drug giants? (Hvorfor er flere kvinner deprimert? Er dette en virkelig epidemi - eller resultatet av en kynisk markedsføring fra legemiddelgiganter?)
dailymail.co.uk 12.9.2011
One in three of women polled had taken antidepressants during her lifetime

More women than ever are reaching for the happy pills, it was revealed last week. New research suggests there has been a massive increase in the number of women with depression.

Women are twice as likely to suffer from the illness than they were 40 years ago, and as many as one in seven will be affected by the condition at some point in their lives — more than double the number of men, according to a study published in the journal European Neuropsychopharmacology.

And the result of these soaring depression levels is becoming all too clear — a massive rise in prescriptions for antidepressant drugs.

Newly released figures from the Office for National Statistics show that more than four times as many prescriptions for drugs such as Prozac and Cipramil were dispensed in England in 2009 than 18 years before.

Women are twice as likely to be prescribed antidepressants than men — around two-thirds of all NHS antidepressant drugs are prescribed to women. The scale of these increases, over a comparatively short period of time, is breathtaking. So what’s behind the rise? (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Legene «jenker til» sykmelding

Forsker advarer mot syke-juks
vg.no 20.2.2010
Mener legene «jenker til» sykmelding

Leger kaller hverdagsproblemer «lettere psykiske lidelser» for at pasientene skal få sykmelding. (...)

- Legene tilpasser diagnosesettingen sånn at pasienten skal få sykmelding. Her er legene veldig samstemte. De nevner til sammen ti diagnoser som de tyr til i tvilstilfeller. Ni av de ti, er psykiske diagnoser, sier Carlsen. (...)

- Denne regelomgåelsen er et stort problem. Det bidrar til en generell sykeliggjøring av folk, sier Carlsen. (...)

- Massemedienes salg av sykdom

Et lite stikk
Kjell Dragnes - utenriksredaktør
aftenposten.no 15.1.2008
(…) Spare?
Men ikke alle økonomer tenker slik. Noen bedrifter, de vet sikkert selv hvilke det er snakk om, sparer penger ved å unnlate å betale for at de ansatte skal ta influensavaksine. Tror de. De gamle hadde et uttrykk for dette: Spare på skillingen og la daleren gå. Siden skilling og daler ikke har vært brukt i Norge siden 1875, kan vi forklare dagens økonomer med at det er liten nytte i å spare småmynt, hvis man samtidig bruker de store sedlene.

Kineserne har etter sigende et langt morsommere ordtak for samme fenomen, også brukbart i disse sparetider: «Den som går tidlig til sengs for å spare på lyset, blir far til tvillinger.»

Men det er i det minste langt morsommere enn å måtte gå til sengs med influensa. (…)

Et tabloid oppslag
Jon Aagaard, Bærum
aftenposten.no 9.2.2007
På hele førstesiden av Aftenposten 7. februar blir vi oppfordret: "Stikk til lege nå!" Oppslaget er om en influensaepidemi, med et stort bilde fra en privat legeklinikk som gjerne tjener gode penger på dem som har råd. I en bortgjemt ramme inne i avisen får jeg vite at vaksinen kan hjelpe utsatte grupper og andre. Jeg kunne tro at Aftenposten virkelig mener at de fleste bør karre til seg vaksinen. Aftenposten satser galt med dette unyanserte og tabloide oppslaget. (...)

(Anm: Influensavaksine har liten effekt. forskning.no 13.2.2007.)

Influensamedisin fikk tidenes produkt-PR
kampanje.com 8.12.2003
Oppslaget er den beste markedsføringen for et reseptbelagt legemiddel jeg har sett, sier informasjonsdirektør Hans Anderssen i Apotek1-kjeden til Kampanje.

Aftenposten viet lørdag sitt hovedoppslag til medisinen som skal lindre influensa-symptomer og stoppe utviklingen av sykdommen. Anderssen mener produktomtalen er enestående i norsk sammenheng, og kun kan sammenlignes med potensmiddelet Viagra, som gjennom enorme mengder nyhetsoppslag er blitt en enorm salgssuksess. (...)

Helgens Aftenposten-sak skiller seg ut ved å være direkte kjøpsutløsende for stort antall nordmenn som frykter influensa, mener Anderssen.

– Saken i Aftenposten ”har alt”. Navnet på legemidlet nevnes i ingressen og hele seks ganger i artikkelen. Avisen har bilde av produktet, en lege taler varmt for medisinen og en pasient illustrerer saken. (...)

Ettersom det er forbudt å reklamere for reseptbelagte legemidler i Norge er produkt-PR i form av redaksjonell omtale gull verdt for legemiddelindustrien.
”Tamiflu koster nesten 250 kroner. Hvis de rundt 10 prosent av befolkningen som får influensa hadde kjøpt medisinen, ville omsetningen ha nådd 100 millioner kroner. (...)

Medisinomtale verdt en million
kampanje.com 9.12.2003
Burson-Marstellers Rune Mørck Wergeland (bildet) anslår reklameverdien av helgens Aftenposten-oppslag om influensamedisinen Tamiflu til å være i nærheten av millionen.

Det er bare å gratulere. Dette er omtale det ville ha vært umulig å skaffe seg ved annonsering, sier Rune Mørck Wergeland.

Han er enig med informasjonsdirektør Hans Anderssen i Apotek1-kjeden, som spår enorm omsetningsøkning for influensapreparatet etter helgens Aftenposten-omtale. (...)

Tilsvarende annonseplass ville ha kostet flere hundre tusen kroner. Skal du måle effekten av slik redaksjonell omtale snakker vi om enda mer, kanskje en treganger av annonseverdien – opp mot millionen.

Redaksjonell omtale er ekstra viktig for produsenter og distributører av reseptbelagte medisiner, som det er reklameforbud for i Norge. Fem medarbeidere jobber med helse og legemidler ved Burson-Marstellers Oslo-kontor. Flere andre PR-byråer satser også på å bygge opp fagmiljøer innen legemiddel-PR. (...)

Hans Anderssen mener Aftenpostens influensamedisin-oppslag lørdag er tidenes produktomtale for et legemiddel i Norge. Han tror dagens PR-innsats fra legemiddelindustrien bare er en forsmak på hva vi kan vente oss i årene som kommer. Anderssen deler legemiddel-PR inn i lobbyvirksomhet for blåreseptordningen, produkt-PR og selskapenes egen-PR.

– Lobby for å få medikamenter inn under blåreseptordningen er alfa og omega. (...)

Men selv om legemiddelindustrien har både penger og «gode saker», er oppslag av typen Tamiflu fikk i Aftenposten lørdag en sjeldenhet, som ikke uten videre kan kopieres. (...)

En enkel avgjørelse
kampanje.com 9.12.2003
For Aftenposten var helgens sak om influensamedisinen Tamiflu uproblematisk. – Dette var en så god journalistisk sak at det var underordnet at et produkt fikk god reklame, sier nyhetsredaktør Ola Bernhus til Kampanje. (...)

Nyhetsredaktør Ola Bernhus i Aftenposten er helt enig i at Tamiflu, som lindrer influensasymptomene når sykdommen først er brutt ut, fikk sjeldent heldig omtale i avisen. Han konstaterer likevel at det var en enkel avgjørelse å slå opp saken.

– Det er veldig sjelden at noen får så god omtale. Generelt kan dette slå begge veier for produkter vi omtaler. Vi prøver å spørre oss om dette er journalistisk godt nok. Dette kan være veldig vanskelig, men i dette tilfellet var avgjørelsen enkel. Vi har tre ulike innganger på selve saken, og synes det var en god sak. (...)

– Det var nødvendig å nevne produktets navn. At dette er god reklame er en underordnet, utilsiktet bivirkning. (...)

- Eksport av sykdom gjør stor suksess

Exporting disease, making a killing (Eksport av sykdom, gjør stor suksess)
business-standard.com 19.5.2010
Dette er uten tvil en av de mest skremmende bøker jeg har lest den senere tid. Journalisten og forfatteren Ethan Watters fra San Francisco, som undersøker sosiale trender for publikasjoner som Wired og The New York Times Magazine, har skrevet en uhyggelig bok om hvordan multinasjonale farmasøytiske firmaer eksporterer ideer om at mentale sykdommer vanlig i USA for å oppnå stor gevinst på å markedsføre legemidler for slike tilstander i land som ikke har et konsept for slike ting som depresjon. (This is without question one of the scariest books I’ve read in recent times. Ethan Watters, a San Francisco-based journalist and author who explores social trends for publications such as Wired and The New York Times Magazine, has written a chilling book on how multinational pharmaceutical companies export ideas about mental illnesses common in the US to make a killing from marketing the drugs for such conditions in countries which had no concept of such things as depression.)

Mental illnesses popular in the US, such as post-traumatic stress disorder (PTSD), anorexia and depression, in particular, are now spreading across the world with the speed of contagious diseases, says Watters, who went about investigating why this was happening although different cultures view mental illnesses through a complex prism of religious, scientific and social attitudes. In short, the West, primarily the US, has been homogenising the way the world goes mad. (...)

(...) Sjakkstrekket var en reklamekampanje som beskrev depresjon som kokoro no kaze, “en sjelelig kulde”, en vanlig lidelse i hjernen som kunne ta livet av pasienter dersom de ikke ble medisinert. Innen et år etter at Seroxat (Paxil) kom på markedet i Japan oppnådde GSKs antidepressive legemiddel et salg på over 100 millioner dollar. I 2008 hadde salget økt til over én milliard dollar. Den tragiske ironien er at de nyere storskalaforsøk på SSRIer i Japan ikke har lykkes å vise noen form for positiv effekt. (The master stroke was an advertising campaign that described depression as kokoro no kaze, “a cold of the soul”, a common illness of the brain that could kill patients if they were not medicated. Within a year of Paxil, GSK’s top anti-depressant medication, coming into Japan, sales had topped $100 million. In 2008, it had crossed $1 billion. The tragic irony is that recent large-scale trials of SSRIs in Japan have failed to show any positive effects.)

Even if you’ve read The Truth About the Drug Companies, The $800-Million Pill or Selling Sickness, Watters’ book comes as an eye-opener. Among the more disturbing disclosures is his detailing of GSK’s dishonesty on Paxil. In-house assessments of the drug that have come to light through lawsuits and government inquiry reports show the drug has not been effective. He quotes a company memo that reported that results of Paxil were “insufficiently robust” and urged GSK to “effectively manage the dissemination of these data in order to minimise any potential commercial impact”.

Crazy like Us reveals what is undeniably the most disturbing aspect of globalisation so far. (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Ethan Watters. CRAZY LIKE US. The Globalisation of the American Psyche (amazon.com (17.6.2010)).)

(Anm: Merrill Goozner. The $800 Million Pill: The Truth behind the Cost of New Drugs (amazon.com (17.6.2010)).)

"Ny vidunderpille!” - hva skriver norske aviser om nye legemidler?

"Ny vidunderpille!” - hva skriver norske aviser om nye legemidler?
Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 1671-6
Massemediene er en viktig kilde til informasjon om nye legemidler, men det er hevdet at mye av pressedekningen villeder leseren og fungerer som markedsføring, fordi dekningen er ukritisk positiv og gir ufullstendig informasjon om legemidlet. (...)

Nyhetsmedienes dekning av nytteverdi og risiko for medikamenter

Coverage by the News Media of the Benefits and Risks of Medications (Nyhetsmedienes dekning av nytteverdi og risiko for medikamenter)
N Engl J Med 2000; 342:1645-1650
Bakgrunn. Nyhetsmediene er en viktig kilde for informasjon om nye medisinske behandlinger, men der er bekymringer for at noe av dekningen muligens er unøyaktig og overdrevent entusiastisk. (Background. The news media are an important source of information about new medical treatments, but there is concern that some coverage may be inaccurate and overly enthusiastic.)

Fremgangsmåte. Vi studerte dekningen av amerikanske medier for nytteverdi og risiko for tre medikamenter som er brukt til forebygging av alvorlige lidelser. Medikamentene var pravastatin, et kolesterolsenkende middel for forebygging av kardiovaskulære sykdommer; alendronat, et bisfosfonat for behandling og forebygging av osteoporose (benskjørhet); og aspirin, som er brukt til forebygging av kardiovaskulær sykdom. Vi analyserte en systematisk sannsynlighet for et utvalg av 180 nyhetsartikler (60 for hvert legemiddel) og 27 fjernsynsreportasjer som opptrådte i perioden mellom 1994 og 1998. (Methods. We studied coverage by U.S. news media of the benefits and risks of three medications that are used to prevent major diseases. The medications were pravastatin, a cholesterol-lowering drug for the prevention of cardiovascular disease; alendronate, a bisphosphonate for the treatment and prevention of osteoporosis; and aspirin, which is used for the prevention of cardiovascular disease. We analyzed a systematic probability sample of 180 newspaper articles (60 for each drug) and 27 television reports that appeared between 1994 and 1998.)

Resultater. Av 207 historier, rapporterte 83 (40 prosent) ikke kvantitativ nytteverdi. Av de 124 som gjorde det, rapportere 103 (83 prosent) kun relativ nytteverdi, 3 (2 prosent) kun absolutt nytteverdi, og 18 (15 prosent) både absolutt og relativ nytteverdi. Av 207 historier, nevnte 98 (47 prosent) mulig skader på pasienter, og bare 63 (30 prosent) nevnte kostnader. Av 170 historier som siterer en ekspert eller en vitenskapelig studie, siterte 85 (50 prosent) minst en ekspert eller studie med finansiell tilknytning til en produsent av legemidlet som det hadde blitt redegjort for i vitenskapelig litteratur. Disse forbindelser ble det bare opplyst om i 33 (39 prosent) av 85 oppslag. (Results. Of the 207 stories, 83 (40 percent) did not report benefits quantitatively. Of the 124 that did, 103 (83 percent) reported relative benefits only, 3 (2 percent) absolute benefits only, and 18 (15 percent) both absolute and relative benefits. Of the 207 stories, 98 (47 percent) mentioned potential harm to patients, and only 63 (30 percent) mentioned costs. Of the 170 stories citing an expert or a scientific study, 85 (50 percent) cited at least one expert or study with a financial tie to a manufacturer of the drug that had been disclosed in the scientific literature. These ties were disclosed in only 33 (39 percent) of the 85 stories.)

Konklusjoner. Nyhetsmediehistorier om medikamenter kan inneholde mangelfull eller ufullstendig informasjon om nytteverdi, risiko, og kostnader for legemidlene så vel som finansielle tilknytninger mellom studiegrupper eller eksperter og farmasøytiske produsenter. (Conclusions. News-media stories about medications may include inadequate or incomplete information about the benefits, risks, and costs of the drugs as well as the financial ties between study groups or experts and pharmaceutical manufacturers.)

(Anm: relativ og absolutt nytteverdi; se definisjoner - Hvordan lese/fortolke en medisinsk artikkel?)

(Anm: Acetylsalisylsyre (Acetylsalicylic Acid). Stoffet brukes mot smerter og feber og finnes under flere varemerkebeskyttede navn, blant annet Dispril, Aspirin og Globoid.(no.wikipedia.org).)

(Anm: Risk of Upper Gastrointestinal Bleeding With Low-Dose Acetylsalicylic Acid Alone and in Combination With Clopidogrel and Other Medications.Circulation. 2011;123:1108-1115 (March 15).)

- Hvordan Glaxo markedførte en lidelse

«CNN's "House Call" Makes Some Bad Calls
RESTLESS VIEWERS OVER NBC RESTLESS LEG "STORY"
Gary Schwitzer, University of Minnesota School of Journalism & Mass BLOG.LIB.UMN.EDU 5.2.2007
NBC News anchor Brian Williams delivered an awkward and unusual story lead-in last Wednesday, one which has touched off a firestorm of criticism of him even on his own blog. (...)

How Glaxo marketed an ailmemn (Hvordan Glaxo markedførte en lidelse)
wsj.com 25.10.2006
WHEN DRUG GIANT GlaxoSmithKline PLC launched a new medicine for restless-legs syndrome last year, few people had heard of the affliction, and some physicians were skeptical that it even existed.

Today, the drug, Requip, is on track to post sales of $500 million this year, making it one of the fastest-growing drugs in Glaxo's portfolio. (...)

The first ads, in the spring 2005, described the symptoms of RLS without mentioning the drug. "There's a name for it -- restless-legs syndrome. And if you have it, you're among the nearly one in 10 U.S. adults who do," the ad said, advising viewers to go to a Glaxo-run Web site -- www.restlesslegs.com -- for more information. The site provides a checklist of symptoms that people can print and advises them to take the list on their next doctor visit. Later ads began mentioning Requip, as well. (...)

How Glaxo Marketed a Malady to Sell a Drug
TV-Ad Blitz, Physician Onslaught Are Unleashed
To Inform About Little-Known Disorder
online.wsj.com 25.10.2006
WHEN DRUG GIANT GlaxoSmithKline PLC launched a new medicine for restless-legs syndrome last year, few people had heard of the affliction, and some physicians were skeptical that it even existed. (...)

Restless-legs syndrome causes uncomfortable sensations in the legs and an uncontrollable urge to move. In mild cases, the disorder makes it difficult for a person to sit still. In severe cases, it can keep sufferers up all night.

Glaxo didn't set out to find a drug for RLS. It invented Requip -- a compound that regulates the brain chemical dopamine, which is responsible for controlling body movements -- to treat Parkinson's disease. Glaxo realized Requip's potential in RLS after some doctors began prescribing it off-label for the disorder. (...)

Giving Legs to Restless Legs: A Case Study of How the Media Helps Make People Sick
PLoS Med 3(4): e170 (APRIL 2006)
(...) Life can be hard. Sometimes you feel sad or distracted or anxious. Or maybe you feel a compelling urge to move your legs. But does that mean you are sick? Does it mean you need medication? (...)

“Disease mongering” is the effort by pharmaceutical companies (or others with similar financial interests) to enlarge the market for a treatment by convincing people that they are sick and need medical intervention [2]. (...)

- Ukjent folkesykdom?

- Mange får feil diagnose
aftenposten.no 12.10.2006
Mellom 90.000 og 150.000 nordmenn har den ukjente folkesykdommen bipolar 2-lidelse som ofte forveksles med depresjon, oppdages for sent i mange tilfeller og i verste fall fører til selvmord. (...)

Det er antatt at mellom 30 og 50 prosent av dem som har tilbakevendende depresjoner i virkeligheten har en bipolar 2-lidelse, som ofte krever en annen behandling enn "vanlig" depresjon.

- Vi får stadig inn pasienter som ikke reagerer på behandling for depresjon, og som har blitt "gitt opp" av legen sin. Svært ofte viser det seg at de har en bipolar 2-lidelse, sier professor Ulrik Malt, avdelingssjef ved avdeling for nevropsykiatri og psykosomatisk medisin ved nevroklinikken på Rikshospitalet. (...)

- Vi ser at de som har disse svingningene mellom depresjoner og mani ofte får mange andre lidelser, som panikkangst. Selvmordsfaren er stor, sier Holsten. (...)

- Den siste mani: Salg av bipolar lidelse

Some conditions misdiagnosed as bipolar disorder (Enkelte tilstander diagnostiseres som bipolar lidelse)
reuters.com 13.8.2009
NEW YORK (Reuters Health) - A study published last year suggested that bipolar disorder may be over diagnosed in people seeking mental health care. Now new findings shed light on which disorders many of these patients actually have.
Bipolar disorder, also known as manic depression, involves dramatic swings in mood -- ranging from debilitating depression to euphoric recklessness.
In the original 2008 study, researchers at Brown University School of Medicine found that of 145 adults who said they had been diagnosed with bipolar disorder, 82 (57 percent) turned out not to have the condition when given a comprehensive diagnostic interview.

In this latest study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, the researchers used similar standardized interviews to find out which disorders those 82 patients might have.

Overall, they found, nearly half had major depression, while borderline personality disorder, post-traumatic stress disorder (PTSD), generalized anxiety and social phobia were each diagnosed in roughly one-quarter to one-third. (...)

(Anm: Psychiatric diagnoses in patients previously overdiagnosed with bipolar disorder. Clin Psychiatry. 2009 Jul 28. [Epub ahead of print].)

BiPolar - The New "Must-Have" Disorder
huffingtonpost.com 2.2.2007
I was surprised recently by a television commercial from Bristol-Myers Squibb for ABILIFY® (aripiprazole). While I've gotten used to the daily implications from drug companies that there might be something wrong with me, depression, acid reflux, restless leg syndrome, I was not prepared for a campaign targeting Bipolar disorders (previously referred to as manic-depressive). (...)

The Latest Mania: Selling Bipolar Disorder
PLoS Med. 2006 Apr;3(4):e185. Epub 2006 Apr 11
One of the most famous direct-to-consumer television adverts for a drug begins with a vibrant woman dancing late into the night. A background voice says, “Your doctor probably never sees you when you feel like this.” The advert cuts to a shrunken and glum figure, and the voiceover now says, “This is who your doctor usually sees.” (...)

No drugs are mentioned. But viewers are encouraged to log onto www.bipolarawareness.com, which takes them to a Web site called “Bipolar Help Center,” sponsored by Lilly Pharmaceuticals, the makers of olanzapine (Zyprexa). The Web site contains a “mood disorder questionnaire” (http://www.bipolarhelpcenter.com/resources/mdq.jsp). (...)

“Now it looks like the same thing is happening in journalism.”

Radio Host Has Drug Company Ties (Radiovert har tilknytning til legemiddelindustrien)
NYTIMES.COM 21.11.2008
An influential psychiatrist who served as the host of public radio’s popular “The Infinite Mind” program earned at least $1.3 million between 2000 and 2007 giving marketing lectures for drug makers, income not mentioned on the program.

The psychiatrist and radio host, Dr. Frederick K. Goodwin, is the latest in a series of doctors and researchers whose ties to drug makers have been uncovered by Senator Charles E. Grassley, a Republican from Iowa. Dr. Goodwin, a former director of the National Institute of Mental Health, is the first media figure investigated.

Dr. Goodwin’s radio programs have often touched on subjects important to the commercial interests of the companies for which he consults. In a program broadcast on Sept. 20, 2005, Dr. Goodwin warned that children with bipolar disorder who are left untreated could suffer brain damage, a controversial view. “But as we’ll be hearing today,” Dr. Goodwin reassured his audience, “modern treatments — mood stabilizers in particular — have been proven both safe and effective in bipolar children.” (...)

Mr. Grassley’s investigation demonstrates how deeply pharmaceutical commercial interests reach into academic medicine, and it has shown that universities are all but incapable of policing these arrangements. As a result, almost every major medical school and medical society is reassessing its relationships with makers of drugs and devices.

“Vi vet at legemiddelfirmaer kaster store pengebeløp etter medisinske forskere, og det er ingen enkel oppgave å finne ut hvor mye og eksakt hvor det finner sted”, ifølge Grassley. “Nå synes det som om samme ting skjer innen journalistikken.” (...) (“We know the drug companies are throwing huge amounts of money at medical researchers, and there’s no clear-cut way to know how much and exactly where,” Mr. Grassley said. “Now it looks like the same thing is happening in journalism.”)

US psychiatrist is fired from radio programme for not disclosing drug company ties (Amerikansk psykiater sparket fra radioprogram for ikke å ha offentliggjort bindinger til legemiddelfirma)
BMJ 2008;337:a2934 (9 December)
Frederick Goodwin, en fremtredende amerikansk psykiater, er blitt sparket fra jobben som radiovert for et populært radioprogram etter at senator Charles Grassley avslørte at legen hadde mottatt 1,2 millioner dollar (£0.8m; €0.9m) som honorarer for foredrag og 100 000 dollar for dekning av utgifter fra GlaxoSmithKline siden 2000 (Congressional Record, 19 Nov, pp S10641-4, "Payments to Radio Host") (Frederick Goodwin, an eminent US psychiatrist, has been fired as host of a popular radio programme after Senator Charles Grassley revealed that the doctor had received $1.2m (£0.8m; €0.9m) in speaking fees and $100 000 in expenses from GlaxoSmithKline since 2000 (Congressional Record, 19 Nov, pp S10641-4, "Payments to Radio Host")

Det prisvinnende program, The Infinite Mind, ble sendt over to satelittkanaler av National Public Radio (NPR). Det ble produsert av et uavhengig firma, Lichtenstein Creative Media, i Cambridge, Massachusetts. Dr. Goodwin begynte som programvert i 1998. (...) (The award winning programme, The Infinite Mind, was carried on two satellite channels of National Public Radio (NPR). It was produced by an independent company, Lichtenstein Creative Media, in Cambridge, Massachusetts. Dr Goodwin began hosting the programme in 1998.)

Senator Grassley, republikaner fra Iowa, har den senere tid gansket økonomiske bindinger mellom leger og legemiddelfirmaer (BMJ 2008;337:a2363, doi: 10.1136/bmj.a2363 ; 2008;337:a2315, doi: 10.1136/bmj.a2315 ; 2008;337:a2088, doi: 10.1136/bmj.a2088 ; 2008;337:a930, doi: 10.1136/bmj.a930 ; 2008;337:a929, doi: 10.1136/bmj.a929 ; 2008;336:1327, doi: 10.1136/bmj.39609.364688.DB ; 2008;336:1268, doi: 10.1136/bmj.39598.476250.DB ; 2008;336:235, doi: 10.1136/bmj.39475.397338.DB). (...) (Senator Grassley, an Iowa Republican, has been investigating financial links between doctors and drug companies for some time (BMJ 2008;337:a2363, doi: 10.1136/bmj.a2363 ; 2008;337:a2315, doi: 10.1136/bmj.a2315 ; 2008;337:a2088, doi: 10.1136/bmj.a2088 ; 2008;337:a930, doi: 10.1136/bmj.a930 ; 2008;337:a929, doi: 10.1136/bmj.a929 ; 2008;336:1327, doi: 10.1136/bmj.39609.364688.DB ; 2008;336:1268, doi: 10.1136/bmj.39598.476250.DB ; 2008;336:235, doi: 10.1136/bmj.39475.397338.DB).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

Fra frisk til bipolar til frisk

Dying for a cure
onlineopinion.com.au 23.2.2007
I wrote these words in 1999. I’d been diagnosed with post natal depression and as part of my therapy I’d been urged to keep a journal. Two years later, I would begin to realise these words and others like them were not born of a naturally occurring mental illness so severe and unendurable that it would drive me to perpetually try and end my life. Two years later, I would begin to realise, to my sheer horror, that it was something else altogether.

I had been given the diagnosis shortly after the birth of my first and only child. After delivering the news, my GP referred me for an inpatient stay at the mother and baby unit of a general hospital: a place where I could get some respite, some counselling, and coaching with mothering. He also handed me a trial pack of antidepressant drugs - an SSRI (Selective Serotonin Reuptake Inhibitor) similar to the well known Prozac - explaining I would be given some more at the unit. (...)

I was further astounded to learn that this questionnaire classified 49 per cent of participants as mentally ill. I have to ask myself, had it not been for the existence of such a diagnostic tool, would I ever have been labelled “ill” in the first place? Had I not been, it is unlikely I would have been medicated, then all that followed might have been avoided. (...)

"The expanded use of bipolar disorder as a pediatric diagnosis has made children the fastest-growing part of the $11.5 billion U.S. market for antipsychotic drugs."

J&J, Pfizer Profit on `Juvenile Bipolar Juggernaut' (Update3)
bloomberg.com 5.9.2007
Sept. 5 (Bloomberg) -- Sales for children of antipsychotic medicines made by Johnson & Johnson, AstraZeneca Plc and Pfizer Inc. have exploded, fueled by a 40-fold increase over nine years in the number of children diagnosed with bipolar disorder. (...)

The expanded use of bipolar disorder as a pediatric diagnosis has made children the fastest-growing part of the $11.5 billion U.S. market for antipsychotic drugs. Some experts say the treatments are bringing needed help to troubled kids, while others call it a fad that is exposing children to serious risks, including weight gain and diabetes.

"I call it the juvenile bipolar juggernaut,'' says Joseph Woolston, chief of child psychiatry at Yale-New Haven Hospital, affiliated with Yale University in New Haven, Connecticut. "The diagnosis has been broadened considerably, and I think that's a big problem.'' (...)

Amerikanske barn overdiagnostisert?

Drug industry is partly to blame for overdiagnosis of bipolar disorder, researchers claim (Legemiddelindustri delvis skyld i overdiagnostisering av bipolar lidelse)
BMJ 2008;336:1092-1093 (17 May)
Marketing tactics by the drug industry are contributing to a huge overdiagnosis of bipolar disorder, researchers have said.

A team from Brown University in Rhode Island says it has evidence that fewer than half of patients who were given a diagnosis of the disorder actually had it (Journal of Clinical Psychiatry

ww.psychiatrist.com/abstracts/oap/ej07m03888.htm). Their finding contradicts previous claims that the illness was underdiagnosed.

Lead researcher Mark Zimmerman of Rhode Island Hospital and Brown University, said: "There might well be some cases where the condition goes undiagnosed.

"But the results from this study suggest that bipolar disorder is being overdiagnosed, and, given the serious side effects that the treatments can cause, we need to be aware of this." (...)

Bipolar disorder in youths may be over diagnosed (Bipolar lidelse hos ungdommer er mulig overdiagnostisert)
latimes.com 4.9.2007
A new study says a fortyfold increase can be partly attributed to doctors mislabeling children and teens with the illness.

The diagnosis of bipolar disorder in children and adolescents has risen fortyfold since 1994, according to a study released Monday. But researchers partly attributed the dramatic rise to doctors over-diagnosing the serious psychiatric disorder.

The report in the journal Archives of General Psychiatry said bipolar disorder was found in 1,003 of every 100,000 office visits from children and adolescents in 2002-03, compared with 25 of 100,000 office visits in 1994-95. (...)

Bipolar children - is the US overdiagnosing? (Er bipolar lidelse hos amerikanske bipolare barn overdiagnostisert?)
newscientist.com 16.5.2007
Rebecca Riley seemed a normal, playful young child, if at times a little boisterous. Then, aged 2, she was diagnosed with attention deficit hyperactivity disorder, and at 3 as having a bipolar personality. By the age of 4, Rebecca was dead, killed by an overdose of the drug clonidine, which was being used to treat her condition. She was also taking the anti-convulsant Depakote (valproate) and the anti-psychotic Seroquel (quetiapine fumarate) to stabilise her mood.

Rebecca died next to her parents' bed in Hull, Massachusetts, on 13 December last year. This Wednesday a pre-trial hearing began that will be followed by a full trial to determine whether her parents, Carolyn and Michael Riley, intentionally gave Rebecca too much of the drug, or whether she died of an accidental overdose. Whatever the verdict, Rebecca's tragic story forms part of a wider narrative: the growing numbers of young children in the US being diagnosed with bipolar disorder and given drugs to treat it.

While the trend is clear, the reasons behind it are not. Psychiatrists also disagree over whether children are being helped or harmed by being diagnosed with the condition. (...)

Antidepressants Risky for Bipolar II?

Antidepressants Risky for Bipolar II?
webmd.com 15.3.2007
Researcher Says Doctors Often Give Wrong Treatment for a Type of Bipolar Disorder

March 15, 2007 -- There is widespread concern that antidepressants may increase suicide risk, but an Italian psychiatric disorders expert says this may only be true when the drugs are used incorrectly.

In an essay appearing March 17 in The Lancet, Franco Benazzi, MD, PhD, writes about a common but poorly recognized form of bipolar disorder, called bipolar disorder II.

Because the disorder is so often misdiagnosed, patients are often wrongly treated with antidepressants alone, which can make the problem worse, the professor of psychiatry tells WebMD. (...)

Bipolar forskning henviser til kegemiddelfri behandling

Bipolar research points to drug-free treatment (Bipolar forskning henviser til kegemiddelfri behandling)
guardian.co.uk 9.4.2007

• Therapies could avoid side-effects of medication
• Scientists track down genes linked to disorder

Traditional drug regimes for people with bipolar disorder could be increasingly replaced with therapies to treat the "triggers" of manic episodes, scientists say.
In the future, making "lifestyle changes", as well as learning new ways to cope with stress and having more therapy, could help some people avoid a lifetime of medication, according to Nick Craddock, a psychiatrist at Cardiff University. (...)

Tenåringene styres av humørhormon

Tenåringene styres av humørhormon
mozon.no 13.3.2007
(...) Amerikanske forskere har funnet ut at tenåringsmus har ekstra høye nivåer av en spesiell mottaker, eller reseptor, som hormonet virker på. Dermed blir de heller nervøse enn beroliget av THP. Forskerne tror hormonet har den samme effekten hos mennesker, ifølge nyhetsbyrået Reuters. (...)

Stemningsepidemien

Stemningsepidemien
aftenposten.no 17.2.2007
Psykiatere mener Svein Mork Dahl og 200 000 andre nordmenn trenger piller mot et ustabilt sinn. Det passer legemiddelindustrien fint. (...)

Bipolar lidelse
Livsvarig: Regnes som genetisk betinget og arvelig.
To poler: Stemningsleiet skifter mellom høyt og lavt. Vanlige, unipolare depresjoner går bare lavt.
Type I: Tidligere manisk-depressiv. Mani er så høyt stemningsleie at man blir helt ukritisk.
Type II: Hypomani og depresjoner. Hypomani er oppstemthet, kreativitet og overaktivitet som oftest oppleves positivt.

KONTROVERSIELLE DIAGNOSER
Diagnosene under er foreløpig kontroversielle i psykiatrien, men tas nå mer i bruk. Med disse har nærmere én av ti en bipolar lidelse.
Type 2,5 cyclotymi: Vedvarende, mindre alvorlige, men plagsomme svingninger over flere år. Ligner humørsyke.
Type III: Som type II, men man trenger ikke å være hypoman. Det holder hvis du har familiemedlemmer med bipolar lidelse eller blir hypoman av medisiner eller rusmidler.
Type IV: Livsglade individer som er kreative og dynamiske frem til 45-55 år for så å bli deprimerte og tilbaketrukne. Ligner utbrenthet.

Kilder: Professor Ulrik Fredrik Malt og overlege Ketil J. Ødegaard. (...)

Folkesykdom. (...)
– Forekomsten av bipolar lidelse er større enn diabetes, så man kan godt kalle det en folkesykdom, sier professor i psykiatri ved Rikshospitalet, Ulrik Fredrik Malt.

– Bipolar lidelse er sterkt underdiagnostisert. 50 prosent av dem med tilbakevendende depresjoner er egentlig bipolare. Mange får ikke riktig behandling. Bipolar lidelse forveksles med humørsyke, fremholder professor Fred Holsten ved Universitetet i Bergen. Holsten er blant psykiaterne som mener at minst 5 prosent av den voksne befolkningen, noe færre blant barn, har en bipolar lidelse. Det vil si tilsammen 200 000 nordmenn. Ifølge Statens Helsetilsyns retningslinjer skal alle med diagnosen ha langvarig medikamentell behandling. (...)

Kritikere hevder nå at overslagene over antall syke er kunstig høye og resultat av at legemiddelindustrien markedsfører sykdom for å selge mer. Såkalt «disease mongering». Professor David Healy ved Universitetet i Cardiff, Wales, er ekspert på psykiatrimedisiner og har jobbet for alle de store legemiddelfirmaene. Han har skrevet artikkelen «The Latest Mania – Selling Bipolar Disorder» i tidsskriftet Public Library of Sciences. (...)

– Intet firma ville vært interessert i bipolar lidelse hvis ikke psykiatere skrudde opp tallet på mennesker med sykdommen. Selskapene vet at når diagnosen stilles, følger medisineringen nesten automatisk. De ønsker at humørsvingninger ses som biologisk sykdom og ikke livsaspekter folk kan gjøre noe med. Bipolar lidelse er en alvorlig sykdom, men i dag behandler man normale svingninger som bipolar lidelse. Det er alvorlig, bivirkningene av stemningsstabiliserende medisiner er sterke, sier han.

Siden bipolar lidelse oftest behandles med forebyggende, langvarig medisinering, gir en diagnose også en attraktiv langtidskunde, hevder Healy. (...)

Medisinsk direktør Else Høibraaten i selskapet Lilly mener Healy er ensidig. – Bipolar lidelse er ikke normale humør-svingninger, men en kronisk sykdom med uttalte svingninger i stemningsleiet. Økningen i diagnosen kan skyldes at sykdommen før ble oversett, og at mennesker ikke fikk behandling. Vår medisin Zyprexa kan gi mange et bedre liv, og den omfattende forskningen bak er offentlig på lillytrials.com, sier hun.

Sponsestopp. Norsk selskap for bipolare lidelser stengte sin sponsede nettside etter at A-magasinet tok kontakt, og opplyser at det i fremtiden vil avstå fra sponsing. (...)

(Anm: Zyprexa (olanzapine). (mintankesmie.no).)

Bipolare merkelapper på barn reiser bekymring

Den nye barnediagnosen
aftenposten.no 25.4.2008
Tidligere ble det kalt manisk-depressivitet og var en voksensykdom. Nå blir norske barn medisinert for bipolar lidelse.

Flere forskere stiller spørsmål ved koblingene mellom forskningen på sykdommen bipolar lidelse, behandlingsmetodene og den amerikanske legemiddelindustrien. (...)

Ved Sørlandet sykehus deltar 26 barn og unge i skolealder i et forskningsprosjekt om bipolar lidelse. Her brukes stemningsstabiliserende medikamenter i behandlingen, ved siden av annen behandling.

- Min motivasjon er å hjelpe barn med store lidelser. Langvarig ubehandlet bipolar lidelse medfører økt risiko for rusmisbruk, funksjonssvikt og selvmord, sier psykiater Anne Udal.

- Uetisk.
Men i A-Magasinet kommer det også frem at flere forskere stiller spørsmål ved koblingene mellom forskningen på sykdommen, behandlingsmetodene og den amerikanske legemiddelindustrien. Psykologspesialist Espen Idås er kritisk til økende medisinering. (...)

Bipolar labels for children stir concern (Bipolare merkelapper på barn reiser bekymring)
boston.com 15.2.2007
Hull case highlights debate on diagnosis

The case of Rebecca Riley highlights a hot debate in psychiatric circles over the growing number of children who are diagnosed with bipolar disorder -- a battle centered largely in Boston but affecting the treatment of young patients nationwide. (...)

Riley, the Hull 4-year-old who died of an overdose of psychiatric medications, was exceptionally young when she was diagnosed, just 2 1/2. But among somewhat older children, the bipolar label has proliferated to the point that some psychiatrists now suspect the diagnosis may be sometimes misused, placing some children at unnecessary risk from the serious medications that usually follow. (...)

One thing is clear: In the past decade or so, the number of children diagnosed with bipolar disorder has risen dramatically. A study of mentally ill children in community hospitals, published last month in the Archives of General Psychiatry, found the proportion of children diagnosed as bipolar shot up from less than 3 percent in 1990 to 15 percent in 2000. Psychiatrists say the rate has continued to climb.

Why the increase? Psychiatrists at Massachusetts General Hospital were among those who spurred it. In 1995, they published research that contradicted the prevailing notion that bipolar disorder was exceedingly rare in children. Rather, they said, 16 percent of the children referred to their psychopharmacology clinic fit the diagnosis. Overall, that would mean perhaps 1 percent of all children may be affected. (...)

Letter: Children & Psychiatric Drugs? You Might as well Give Them Ecstasy
Sara K. Rich, Graduate Social Work Student, George Mason University
connectionnewspapers.com 9.3.2007
Would you give your child cocaine? How about heroin? What about some ecstasy? Of course you wouldn’t. You wouldn’t because they are dangerous, addictive, and potentially deadly drugs. Would you give your child a drug that can increase suicidal behavior? How about one that has not been studied to determine long-term side effects? One would think that the answer to these two questions would be "of course not" as well, but that’s not the case.
Like cocaine, heroin, and ecstasy, psychiatric drugs prescribed to children can be dangerous, addictive, and potentially deadly. So why are doctors still prescribing them and more importantly, why are parents filling these prescriptions? (...)

Antipsykotika mot ukjent sykdom?

Hard-To-Treat Depression Unlikely To Be Unrecognized Bipolar Disorder
medicalnewstoday.com 7.12.2010
Patients with depression who report psychotic-like symptoms tend to be those who are less likely to respond well to treatment, rather than having unrecognized bipolar disorder, researchers from Massachusetts General Hospital and Harvard Medical School, report in Archives of General Psychiatry. Psychotic-like symptoms, such as hearing voices or believing they are being spied on or schemed against, reported by some patients with depression, do not appear to be linked to treatment resistance, the authors write. (...)

(Anm: Association Between Bipolar Spectrum Features and Treatment Outcomes in Outpatients With Major Depressive Disorder. Arch Gen Psychiatry 2010 (Published online December 6).)

New hope for manic-depression sufferers comes from unlikely source
pharmaceutical-business-review.com 21.11.2006
(...) 'Content With the creation of the community-based disorders bipolar II disorder and cyclothymia, the inclusion criteria has softened. Without the need for an episode of hospitalization for mania, estimates of the prevalence of bipolar disorder have increased significantly from 1% in 1994, to 2.6% in 2005. (...)

Depressed bipolar disorder patients are much more likely to attempt suicide than sufferers of classical depression. Antidepressants have a tendency to switch patients from the depressive phase to the manic phase, and are therefore generally not prescribed by psychiatrists.

Why an antipsychotic for a depressive symptom?

The discovery that one of the most commonly prescribed antipsychotics can help treat the depressive symptoms of bipolar disorder may seem like a peculiar twist of fate. Atypical antipsychotics are commonly used to treat schizophrenia and the manic phase of bipolar disorder, so using this class of drug to treat what is in effect an opposing symptom seems counter intuitive. As such, the scientific community has not yet arrived at a consensus of opinion with regards a mode of action for this effect. (...)

Norges glemte folkesykdom

Norges glemte folkesykdom
Bertil Andersson Daglig Leder Bayer HealthCare
dagbladet.no 28.4.2006
IMPOTENS: Det er i dag over 350.000 nordmenn som har opplevd ereksjonssvikt som følge av psykologiske og/eller fysiologiske årsaker. Til sammenlikning er det 170.000 diabetikere i Norge, og dette omtales som en av våre viktigste folkesykdommer. Potensproblemer rammer over dobbelt så mange. Vi kan trygt si at dette er vår glemte «folkesykdom».

I Dagbladet 12. april vier Thore Langfeldt en kronikk til Bayer HealthCares publikasjon «Potent». Denne ble distribuert til ca. 20.000 helsearbeidere gjennom ukeavisen Dagens Medisin. Bayer produserer potensmiddelet Levitra, og Langfeldt stiller blant annet spørsmålet om vi mennesker skal jobbe med oss selv når vi har prestasjonsangst, eller om vi skal overlate til legemiddelindustrien å finne løsninger. Dette er en relevant problemstilling, men vi mener at han forutsetter at alle leger jobber med potensproblemer daglig og er like bekvemme med pasientsamtalen som han selv er. (...)

Potenspiller, som for eksempel Levitra, kan i mange tilfeller være den beste behandlingen for paret som lider med mannen impotens. (...)

Overvekt og fedme er et alvorlig folkehelseproblem og er forbundet med en rekke sykdommer - også psykiske lidelser

Fedme er forbundet med angst og depresjon
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2498
Overvekt og fedme er et alvorlig folkehelseproblem og er forbundet med en rekke sykdommer - også psykiske lidelser. (...)

I en tverrsnittsstudie av 9 125 voksne amerikanere ble sammenhengen mellom fedme, affektive lidelser, angstlidelser og rusmisbruk undersøkt (1). Fedme var assosiert med ca. 25 % økning i oddsratioene for både affektive lidelser og for angstlidelser, mens fedme var assosiert med 25 % reduksjon i oddsratioen for rusmisbruk.

- Resultatene er i tråd med funnene i en pågående analyse basert på norske data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag. Vi finner samme styrke på assosiasjonen mellom depresjon og overvekt i de norske dataene, sier psykolog Arnstein Mykletun ved HEMIL-senteret, Universitetet i Bergen. (...)

GlaxoSmithKline Diabetes Drug May Spike on News

GlaxoSmithKline Diabetes Drug May Spike on News
mediapost.com 11.9.2006
(...) The news comes as Glaxo and other pharmaceutical companies have focused on ways to get patients to stay on their medications and take them as directed. Efforts by Glaxo to boost Avandia compliance, for example, include drug discounts, free trials for switching drugs, and diabetes support and health tips on www.avandia.com for people already taking the drug.

Scala says the findings, given the drug's new usage potential, should increase Avandia use without eroding sales of competing diabetes drugs. Competing drugs in the sector include Takeda Pharmaceutical's Duetact and Pfizer's Glucotrol XL. (...)

Glaxo SmithKline (GSK) promoterer psykiske lidelser - deretter Seroxat

Glaxo Promotes Mental Disorders - Then Paxil (Glaxo promoterer psykiske lidelser - deretter Seroxat)
by Evelyn Pringle
After gaining FDA approval for Paxil to treat depression in 1992, GlaxoSmithKline spent the next decade launching creative advertising campaigns aimed at promoting not only Paxil but also a myriad of treatable "disorders."

And as a result, Glaxo was able to convince doctors and consumers alike that the drug was appropriate for treating just about every common anxiety of life. In the end Paxil was approved for the following conditions:

Depression
Panic disorder
Social anxiety disorder (SAD)
Obsessive-compulsive disorder (OCD)
Posttraumatic stress disorder (PTSD)
Generalized anxiety disorder (GAD)

Experts say that since the restrictions on advertising were lifted in 1997, drug makers have been using direct-to-consumer marketing as a tool to get people to believe they are mentally ill. According to Marcia Angell, former editor of the NEJM, and author of the best-selling book, "The Truth About the Drug Companies: How They Deceive Us and What to Do About It:"

"If you can define everyone who has the blues as having depression that needs to be treated, you've created a huge market. If you define everyone who is shy as having social anxiety disorder, that enlarges the market. There's probably not a soul alive who hasn't felt shy. If you listen to the pharmaceutical industry, many of the ordinary discontents of life are medical conditions that require drugs." (...)

(Anm: Paxil (Seroxat; generisk navn paroxetine; paroksetin i Norge).

On December 8, 2005, the FDA issued a public safety alert after the results of Paxil studies suggested that the drug increases the risk if heart defects, when women take it during the first three months of pregnancy.

Research published in the February 9, 2006 New England Journal of Medicine found that mothers who took SSRIs, in the second half of their pregnancies were 6 times more likely to give birth to infants with a lung disorder called persistent pulmonary hypertension (PPHN).

The condition occurs when a newborn's circulation system does not adapt to breathing outside the womb and causes high pressure in the blood vessels of the lungs making them unable to get enough oxygen into their bloodstream and can be fatal. Researchers estimate that between 10% and 20% of infants with PPHN will end up dying even after receiving treatment.

Kritikere uttalte at nyhetsstoff om farlige legemidler slik som Seroxat aldri når ut til forbrukerne fordi Big Pharma hvert år deler ut milliarder av dollar til media og dersom negative studier er i ferd med å komme ut, kan et firma bare kjøpe annonser verdt noen få millioner dollar fra hver av de største nyhetsmedium for å sikre at nyhetsstoffet får minimal dekning, underforstått at annonsene ville bli kansellert dersom nyheten får for mye omtale. (...) (Critics say the news about dangerous drugs such as Paxil never reaches consumers because Big Pharma doles out billions of dollars to the media each year and if a negative study is about to come out, a company can just buy a few million bucks worth of ads from each major media outlet to ensure that the story gets minimal coverage, with the unspoken understanding that the ads will be canceled if the story gets too much exposure.)

Families seeking justice for infants born with Paxil related birth defects can contact the Baum Hedlund Law Firm at: (800) 827-0087; http://www.baumhedlundlaw.com/

Unscientific Depression Screenings and Front Groups Boost SSRI Sales
lawyersandsettlements.com 10.11.2006
USA: Prior to the arrival of the selective serotonin reuptake inhibitor antidepressants (SSRIs) on the market, depression was estimated to affect only 100 people per million.

And those 100 people per million sought help from a medical professional trained in psychiatry and the treatment of depression.

Since the introduction of SSRIs, rates for depression are now considered to be in the range of 50,000 to 100,000 cases per million, or between a 500 to 1,000 fold increase, according to The Marketization of Depression: The Prescribing of SSRI Antidepressants to Women, by Janet Currie, in the May 2005 journal Women and Health Protection. (...)

GlaxoSmithKline betaler kjendiser for å promotere nye lidelser

Talking Back to Prozac
nybooks.com 6.12.2007 (VOLUME 54, NUMBER 19 • DECEMBER 6, 2007)
During the summer of 2002, The Oprah Winfrey Show was graced by a visit from Ricky Williams, the Heisman Trophy holder and running back extraordinaire of the Miami Dolphins. Williams was there to confess that he suffered from painful and chronic shyness. Oprah and her audience were, of course, sympathetic. If Williams, who had been anything but shy on the football field, was in private a wilting violet, how many anonymous citizens would say the same if they could only overcome their inhibition long enough to do so? (...)

Little of what we see on television, however, is quite what it seems. Williams had an incentive—the usual one in our republic, money—for overmastering his bashfulness on that occasion. The pharmaceutical corporation GlaxoSmithKline (GSK), through its public relations firm, Cohn & Wolfe, was paying him a still undisclosed sum, not to tout its antidepressant Paxil but simply to declare, to both Oprah and the press, "I've always been a shy person." (...)

CLEAN COMEBACK
sfgate.com 18.11.2007
Williams hopes to shed hazy image in another return to Dolphins

-- If you need to make good with the boss, take some tips from Ricky Williams. The 1998 Heisman Trophy-winning running back knows what it takes to get back in an employer's good graces: (...)

When he publicly confessed that he found marijuana to be "10 times more helpful than Paxil," the drugmaker GlaxoSmithKline promptly pulled his picture and endorsement from its Web site. Bummer! If you're Williams, you have to understand you work for an employer, the NFL, that expressly forbids the use of weed, either for recreational or medicinal use. This might seem unfair, but that's the way it is. (...)

Media - den skyldige?

Alle skal ikke behandles
Av Christian Önfelt, adm. direktør AstraZeneca
(...) For at legen din skal kunne skrive ut en resept på en medisin til deg, må helsemyndighetene ha godkjent denne til den sykdommen du har. Dette basert på den dokumentasjon som foreligger på den aktuelle sykdommen. At legemiddelindustrien mer eller mindre skulle finne opp sykdom som de så lanserer medikamenter for, er derfor spekulativt og ikke mulig slik forskningen foregår og godkjenningsprosessen er for medisiner i Norge i dag.

Ansvar på feil sted.
Det er sant at terskelen for å sette i gang behandling for en rekke sykdommer er blitt lavere. Dette kan ha flere årsaker: ny viten, bedre medisiner, folks kunnskap om sykdom er blitt større, samfunnet aksepterer i stadig mindre grad sykdom. At legemiddelindustrien gjør "big business av å få friske folk til å føle seg syke, og de litt syke til å føle seg enda sykere", er imidlertid å legge ansvaret på feil sted. I Norge er legemiddelindustrien helt avskåret fra, ved lov, å snakke med noen andre enn helsepersonell om reseptpliktige medisiner.
Kanskje skyldes en eventuell sykeliggjøring mediene selv og deres fokus på den perfekte kropp og liv? For mediene er dette uten tvil big business. (...)

The battle to treat nerve pain heats up

The battle to treat nerve pain heats up
money.cnn.com 19.10.2006
Multi-billion dollar market to show rapid growth; Pfizer, Lilly, others fight for share; Endo takes a hit.

NEW YORK (CNNMoney.com) -- The market for painkillers for the shooting pain associated with cancer, diabetes and shingles is expected to soar over the next decade, driven by a largely untapped patient pool of millions of Americans.

The $1.7 billion market for neuropathic pain is expected to triple to $5.5 billion by 2015, according to estimates from Datamonitor, a stock research firm. (...)

Unge bruger Viagra mod præstations-angst

Unge bruger Viagra mod præstations-angst
bt.dk 9.11.2006
Et stigende antal raske unge mænd under 40 tager Viagra.

Potensproblemet skyldes præstationsangst, siger læger. Samtidig også et eksempel på, at medicin i dag bruges anderledes, mener professor.

Det er ikke kun ældre mænd, der skal have medicinsk hjælp, når den skal stå på lidt lir bag de nedrullede gardiner i soveværelset.

Også unge mænd i deres mest virile alder kommer i stigende grad ind på apotekerne med en recept på Viagra. 2.630 mænd i alderen 15-39 år fik i 2001 medicinen, sidste år var tallet vokset med 80 procent til 4.723.

Det viser tal fra Lægemiddelstyrelsen over, hvor mange mænd der er i behandling med midler mod såkaldt 'erektionsforstyrrelse'. (...)

Not So Fast

Not So Fast
cbs5.com 4.2.2007
A two-part CBS 5 Healthwatch special report on Premature Ejaculation

... guys really don't like to talk about it, out of shame and guilt... but specialists say they need to understand it's not their fault and that there is treatment. (...)

Kan leger forebygge sykdom?

Læger skal forebygge bedre
berlingske.dk 19.6.2007
Regeringen lancerer en forebyggelsesplan, der blandt andet skal give de praktiserende læger bedre mulighed for at forebygge livsstilssygdomme. (...)

Den tikkende bombe under sundhedsvæsenet er lige nu, at WHO mener, at syv ud af ti sygehusindlæggelser i 2020 vil skyldes livsstilsfaktorer, man kunne have påvirket, og det handler simpelthen om at få gjort meget mere inden for sundhedsfremme og forebyggelse. Nu har vi skabt en struktur med de fem regioner, der skal gives indhold, og det skal have fuld skrue.« (...)

Vil sykmelde friske barn
vg 19.4.2007
Danske foreldre krever psykiatriske diagnoser på sine friske barn. Høye prestasjonskrav må ta noe av skylda, mener norsk lege.

NATURLIGE SVINGNINGER: Det er helt normalt å ha gode og dårlige dager, og det trenger ikke bety at barnet er psykisk sykt, påpeker lege Ole Rikard Haavet.

Leger, skolepsykologer og psykiatere presses av foreldre som vil ha psykiatriske diagnoser på sine barn, skriver den danske avisen Kristeligt Dagblad. (...)

Forskere: 60 procent af alle sygdomme kan forebygges
politiken.dk 17.1.2007
De ryger i Høje Taastrup og drikker i Hørsholm. Ved at målrette indsatsen over for livsstilsssygdomme vil Region Hovedstad kunne spare mange penge i sundhedsvæsenet. (...)

Medicin er til patienter
hjerteforeningen.dk 12.6.2006
Raske skal styre kolesteroltallet med motion og sund mad

Danskerne får mere og mere medicin, og det har samfundet ikke råd til. Formanden for Regionsforeningen, Bent Hansen, er bekymret for udviklingen og frygter, at for mange raske får medicin og dermed presser de offentlige udgifter i vejret.

Det skriver Ugebrevet Mandag Morgen, der kan berette om et medicinmarked som eksploderer. Markedet for medicin til raske forudses at stige til mindst 32 milliarder dollar i 2008.

Boom i kolesterolmedicin
I Danmark får flere og flere medicin til at sænke deres kolesteroltal. 190.000 danskere er i behandling med kolesterolsænkende medicin, og det er mere end ti gange så mange som for ti år siden.

Hjerteforeningen har tidligere hilst den udvikling velkommen, fordi danskernes forbrug af kolesterolsænkende medicin stadig ligger langt under forbruget i de europæiske lande, vi normalt sammenligner os med, når der er tale om patienter med kendt hjertekarsygdom.

Men det er først og fremmest patienterne og ikke de raske, som skal have medicinen. Formand for Hjerteforeningen, Henrik Heegård Sillesen, overlæge, dr.med. på Rigshospitalets Karkirurgiske afdeling, understreger, at når det gælder brugen af kolesterolsænkende medicin, er det vigtigt at skelne mellem raske, der har forhøjet kolesterol og de, der har en høj risiko for at blive syge eller allerede er patienter med en hjertekarsygdom.

- Det er ikke alle med forhøjet kolesterol, som skal have medicin, og Hjerteforeningen rådgiver primært om, hvordan man kan styre kolesteroltallet med motion og sund mad. Medicin skal ikke automatisk indgå i forebyggelse af hjertekarsygdom hos raske. Om medicin er nødvendig, afhænger af om patienten har en risiko for at blive syg eller få tilbagefald, siger Henrik Sillesen.

Hjerteforeningen skønner, at omkring 500.000 danskere ville have helbredsmæssig gavn af at sænke deres kolesteroltal enten gennem medicin eller kostomlægning.

Sparer 1 milliard
Kritikken fra regionernes formand, Bent Hansen kommer samtidig med at priserne på kolesterolsænkende medicin falder.

De danske amter har udsigt til at spare over 1 milliard kroner på kolesterolpræparatet Simvastatin i 2006. Prisfaldet skyldes udløb af patentrettigheder sidste år, og dermed kommer billigere produkter på markedet. Beregningen er foretaget af Industriforeningen for generiske lægemidler og forudsætningen er en uændret forbrug. (...)

Medisiner til friske eller syke?
dagbladet.no 9.6.2006
Pål Christian Roland Adm. direktør i Legemiddelindustriforeningen (LMI)

(...) Det er riktig at legemiddelindustrien er avhengig av fortjeneste for å utvikle nye produkter som kan bidra til økt livskvalitet og levealder. Men det er ikke legemiddelindustrien som avgjør hva som defineres som sykdom. Det er det til enhver tid Verdens Helseorganisasjon (WHO) som gjør. (...)

Medieoffer-syndromet (MOS) - "medikalisering av samfunnsdebatten"

- Haga er ikke et medieoffer
vg.no 19.6.2008
Kokkvold: - Det ble noe manisk over dekningen

(VG Nett) Åslaug Haga er ikke et medieoffer, mener presseeksperter. (...)

Tidligere NRK-journalist Marit Christensen og professorene Leif Weisæth og Ragnar Waldahl har forsket på medieofre. De har utviklet et diagnoseverktøy for MOS: Medieoffersyndromet.

- Det skal mye til for at vi bruker dette begrepet, og vi mener ikke at Haga er et medieoffer. Likevel er det viktig å understreke at enhver stor medieoppmerksomhet er svært belastende for den det gjelder, sier Christensen til VG Nett.

Christensen får støtte av generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. (...)

Brynhildsen må i fengsel
kampanje.com 16.6.2008
Borgarting Lagmannsrett har opprettholdt straffen på ti måneders fengsel for pr-rådgiver Rune Brynhildsen. Retten mener mediepresset ikke gir grunn for lavere straff. (...)

Mediepresset ikke formildende
Brynhildsen og forsvarer Knut Smedsrud har gjennom rettssaken argumentert med at det sterke mediefokuset som har vært burde gi en mildere dom. Det har lagmannsretten kontant avvist. (...)

I medienes søkelys
Per Helge Måseide
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3192 (13.12.2007)
«Medieoffer» bør ikke bli en medisinsk diagnose, med urettmessig medieomtale som sykdomsårsak (...)

Marit Christensen og medarbeidere hevder i dette nummer av Tidsskriftet at mediene er vår tids gapestokk (8). De etterlyser mer forskning rundt følgene av pågående og repeterende mediedekning og lanserer begrepet «medieoffer». Nytten av dette begrepet vil avhenge av hva som kommer ut av slik forskning og av den offentlige debatt. Det er grunn til å advare mot å gjøre dem som utsettes for negativ medieomtale til pasienter med egen diagnose der sykdomsårsaken er urettmessig mediedekning. Dette kan oppfattes som medikalisering av samfunnsdebatten. Det er også problematisk når urettmessighet blir et diagnosekriterium. Hvordan skal dette avgjøres? (...)

Medier som skader og dreper
Marit Christensen Ragnar Waldahl Lars Weisæth
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 3224-7 (13.12.2007)
Mediene setter ofte personen i en sak i sentrum. Dette er en generell tendens i norsk og internasjonal journalistikk, og den kommer til å vare. Det er mange grunner til dette - blant annet det at personfokusering trekker lesere, det er stor konkurranse i medieverdenen om oppmerksomhet og tilhørende inntjening, det har skjedd en avpolitisering av mediene og nyhetsformidlingen går raskere. Et slikt søkelys kan være svært belastende for dem som rammes av det. Mange har erfart at dagens medier slår hardt, at de når langt, og at nyanser, forbehold og tvil ikke er deres sterke side. Vi vil i denne kronikken drøfte mulige konsekvenser for liv og helse hos mennesker som på en negativ måte kommer i medienes søkelys. (...)

Medieofferet
I sin iver etter å synliggjøre konflikter og plassere ansvaret der de mener det hører hjemme, plasserer mediene mennesker i gapestokken. Noen offentlige personer blir så vant til kritisk omtale i mediene at det ikke får noen helsemessig betydning for dem. Offentlig mediekritikk kan likevel ramme hardt. Den kan vare over lang tid, og den kan være massiv - med stadige repetisjoner av det mediene finner kritikkverdig. Den kan føles ikke bare uetterrettelig, men også dypt urettferdig og krenkende. Og den skaper ofte frykt for hva som blir medienes neste utspill. Vi vet at mange får psykiske traumer av massiv og negativ mediefokusering, og vi har i de senere år dessverre også opplevd selvmord av den grunn. Enkelte sterkt mediefokuserte personer har også utviklet alvorlige legemlige sykdommer i nær tilknytning til mediefokuseringen. (...)

Christensen: – Medieofre må aldri føle seg alene
aftenposten.no 24.3.2007
Medieofre må aldri føle at de er alene, og det må hindres at de som er utsatt for sterkt, offentlig søkelys begår selvmord, sier tidligere NRK-journalist Marit Christensen.

Christensen, som selv betrakter seg som en person som har vært offer for mediene, snakket i Oslo lørdag til blant andre vel 400 leger om det å bli offer for det som nå kalles medieoffer-syndromet. Dette er mennesker som får en sosial dødsangst der man blir redd for alt og alle.

Medieoffer-syndromet er en ny psykiatrisk diagnose, og Marit Christensen tok på møtet til orde for at det opprettes et egen kriseteam for slike ofre. Denne gruppen kan rykke ut på kort varsel for å hjelpe og beskytte personer som utsettes for sterk medieomtale. (...)

Første prosjekt
Christensen har sammen med professor i psykiatri, Lars Weisæth, og professor i medievitenskap, Ragnar Waldahl, deltatt i et prosjekt for å kartlegge kjennetegnene for denne tilstand som kalles medieoffer-syndromet (MOS). (...)

Sex-piller til kvinder kan blive et salgshit

Sex-piller til kvinder kan blive et salgshit
bt.dk 15.11.2006
Det globale salg af potenspiller er vokset fra nul til 19 mia.
kr. på under et årti. Skal medicinindustrien gøre sex-piller til kvinder til et nyt salgshit, bliver markedsføring altafgørende. (...)

Et udækket behov
Manfred Haehl, medicinsk direktør og medlem af koncerndirektionen i Boehringer Ingelheim, siger til Berlingske Tidende, at han har store forventninger til Flibanserin.

- Vi ved, at der er et stort udækket medicinsk behov for et stof som Flibanserin. Men en succes forudsætter blandt andet, at kvinder opfatter deres nedsatte lyst som et problem.

Frank Hørning Andersen, medicinalanalytiker i Jyske Bank kalder det oplagt, at industrien prøver at gøre nedsat sexlyst hos kvinder til et nyt marked. (...)

- Reklame og store salgsstyrker er altafgørende, når et sex-relateret produkt skal markedsføres. Vi ved fra markedet for sovepiller, at der er et stort udækket behov, men mange bruger alligevel ikke medicin.

Man skal overbevise mennesker om, at nedsat sexlyst er en lidelse, der er værd at tage piller for.

Man skal overbevise kvinder om, at noget de hidtil har levet med skal bekæmpes med medicin, der potentielt kan give bivirkninger. Og man skal skabe omsætning på et område, hvor årsagerne til problemet kan være stress på arbejdet, et dårligt parforhold eller andre ting, der kan gøres noget ved.

Men Frank Hørning Andersen, medicinalanalytiker i Jyske Bank, fastslår, at det er lykkedes med potenspillerne til mændene. (...)

- Omdefinering av depresjon

Redefining Depression as Mere Sadness (Omdefinering av depresjon til bare tristhet)
nytimes.com 15.9.2008
Let’s say a patient walks into my office and says he’s been feeling down for the past three weeks. A month ago, his fiancée left him for another man, and he feels there’s no point in going on. He has not been sleeping well, his appetite is poor and he has lost interest in nearly all of his usual activities.

Should I give him a diagnosis of clinical depression? Or is my patient merely experiencing what the 14th-century monk Thomas à Kempis called “the proper sorrows of the soul”? The answer is more complicated than some critics of psychiatric diagnosis think.

To these critics, psychiatry has medicalized normal sadness by failing to consider the social and emotional context in which people develop low mood — for example, after losing a job or experiencing the breakup of an important relationship. This diagnostic failure, the argument goes, has created a bogus epidemic of increasing depression.

In their recent book “The Loss of Sadness” (Oxford, 2007), Allan V. Horwitz and Jerome C. Wakefield assert that for thousands of years, symptoms of sadness that were “with cause” were separated from those that were “without cause.” Only the latter were viewed as mental disorders. (...)

Stressramte parkeres på lykkepiller
politiken.dk 13.9.2008
Piller træder ind, hvor relevant behandling for stress mangler. Det koster pensionsselskaberne dyrt.

Kun hver femte dansker sygemeldt med stress er i en relevant behandling efter tre måneder. (...)

Dermed varetager det offentlige ikke pligten til at få de sygemeldte tilbage i job, lyder anklagen fra de store pensionsselskaber, som nu vil gå det offentlige i bedene, skriver Morgenavisen Jyllands-Posten. (...)

Det koster pensionsselskaberne dyrt i form af øgede erstatninger.

»Alt for mange mennesker med stressrelaterede psykiske lidelser får ikke relevant behandling. De er i en svær situation og får lykkepiller, men medicin gør det ikke alene. Det er afgørende, at vi bliver bedre til at håndtere de psykisk syge,« siger underdirektør i PFA Pension Anette Damgaard.

Hun efterlyser bedre samarbejde mellem kommuner, læger, virksomheder og pensionsselskaber. (...)

DSM-5 (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders)

Grief, Depression, and the DSM-5
N Engl J Med 2012; 366:1855-1857May 17, 2012
Nearly 2.5 million Americans die each year, leaving behind an even larger group of grief-stricken people.¹ Such a universal human experience as grief is recognized by the lay public and medical professionals alike as an entirely normal and expected emotional response to loss. Clinicians and researchers have long known that, for the vast majority of people, grief typically runs its course within 2 to 6 months and requires no treatment. (...)

Editor's note: On May 9, 2012, the APA announced that although the bereavement exclusion will still be eliminated from the definition of major depression, a footnote will be added indicating that sadness with some mild depressive symptoms in the face of loss should not necessarily be viewed as major depression. (...)

More psychiatrists attack plans for DSM-5 (Flere psykiatere angriper planer for DSM-5)
BMJ 2012;344:e3357 (11 May)
The authors of the 5th edition of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5), due to be published in May 2013, have responded to previous criticisms of their text by announcing a further series of changes.¹

But far from mollifying their critics, these concessions have served to ignite a further and still more vituperative barrage of dissent.

The list of topics under reconsideration or already subject to change can be found on the DSM-5 website.² It includes the proposed “attenuated psychosis syndrome,” which is slated for further study, and also major depressive disorder. Here the authors have added a footnote “to clarify the difference between normal bereavement associated with a significant loss and a diagnosis of a mental disorder.” One criticism of DSM-5 has been its propensity for medicalising normal human behaviour. (...)

Why Are There No Biological Tests in Psychiatry?
blogs.scientificamerican.com 11.5.2012
When the third edition of psychiatry’s manual of mental illness, the DSM-III, was published 30 years ago, there was great optimism it would soon be the willing victim of its own success, achieving a kind of planned obsolescence. Surely, the combining of a reasonably reliable system of descriptive diagnosis with the revolutionary new tools of neuroscience would quickly yield a deep and broad understanding of psychopathology. And just as surely this would translate into standardized biological tests that would replace the cookbook listing of subjective symptoms and subjectively evaluated behaviors that comprised the DSM-III criteria sets.

Sadly, progress has been much slower than anyone expected, with many exciting findings turning out to be no more than dead ends. The vast research funding has indeed provided a basic science revolution, but so far its discoveries have had no impact whatever on clinical diagnosis. Even the most promising candidates—biological tests for the accurate diagnosis of dementia—are several years away. And, for the rest of psychiatry, there is no immediate prospect that our rich basic science knowledge base and powerful investigative tools will contribute to clinical practice any time soon.

We have learned a great deal in the past 30 years, but perhaps the most important lesson is that the brain is ineluctably complex and reveals its secrets only slowly and in very small packages. There has been no low hanging fruit. The expectation that there would be simple gene or neurotransmitter or circuitry explanations for schizophrenia or bipolar or obsessive-compulsive disorder has turned out to be naïve and illusory. The problem of teasing out heterogeneous clinical presentations in psychiatry is compounded by the fact that they also have heterogeneous underlying mechanisms. There will not be one pathway to schizophrenia; there may be dozens, perhaps hundreds. Biological tests that appear to be associated with schizophrenia are never useful for making the diagnosis because they always show more variability within the category than between categories. And seemingly intriguing findings usually don’t replicate. (...)

Psychiatry Manual Drafters Back Down on Diagnoses
nytimes.com 8.5.2012
In a rare step, doctors on a panel revising psychiatry’s influential diagnostic manual have backed away from two controversial proposals that would have expanded the number of people identified as having psychotic or depressive disorders.

The doctors dropped two diagnoses that they ultimately concluded were not supported by the evidence: “attenuated psychosis syndrome,” proposed to identify people at risk of developing psychosis, and “mixed anxiety depressive disorder,” a hybrid of the two mood problems.

They also tweaked their proposed definition of depression to allay fears that the normal sadness people experience after the loss of a loved one, a job or a marriage would not be mistaken for a mental disorder. (...)

Psychiatry's "Bible" Gets an Overhaul
scientificamerican.com 7.5.2012
Psychiatry's diagnostic guidebook gets its first major update in 30 years. The changes may surprise you (...)

What Counts As Crazy?
time.com 19.3.2012
The mind, in our modern conception, is an array of circuits we can manipulate with chemicals to ease, if not cure, depression, anxiety and other disorders. Drugs like Prozac have transformed how we respond to mental illness. But while this revolution has reshaped treatments, it hasn't done much to help us diagnose what's wrong to begin with. Instead of ordering lab tests, psychiatrists usually have to size up people using subjective descriptions of the healthy vs. the afflicted.

Which is why the revision of a single book is roiling the world of mental health, pitting psychiatrists against one another in bitter (...)

A new chapter for psychiatrists' bible
smh.com 19.2.2012
Controversy dogs the revision of the manual used to diagnose mental illness, writes Amy Corderoy.

Allen Frances sees the future. In it, a young man wakes up early next year to discover he has a mental disorder. (...)

Sint og sjenert kan bli psykiatrisk diagnose
nrk.no 11.2.2012
– Færre av oss vil bli definert som friske og normale, sier psykolog.

Sjenerte barn, sinte barn, og folk med seksuelle fetisjer kan få en psykiatrisk diagnose i forslaget til nytt diagnosesystem. – Bekymringsfullt, mener norske psykologer.

Folk som er sjenerte eller sinte, eller de som har fetisjer, risikerer å få merkelappen psykisk syk med et nytt amerikansk diagnosesystem.

– Det er veldig sannsynlig at det diagnosesystemet vil vinne innpass også i det systemet som brukes her, sier psykolog Atle Dyregrov til NRK.

Forslaget til en ny versjon av diagnosesystemet Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM) får psykologer og psykiatere over hele verden til å rase, skriver Dagens Medisin.

Men manualen blir også kalt «bibelen» innenfor psykisk helsemedisin. Kritikere mener folk som er eksentriske, eller som har et ukonvensjonelt seksualliv vil få merkelappen psykisk syk med det nye forslaget. (...)

Blir tvunget til å sette diagnoser
DSM utgis av American Psychological Association (APA) og inneholder beskrivelser, og symptomer for å diagnostisere psykisk sykdom.

– For eksempel er jeg, som har driftsavtale med vårt helseforetak, nødt til å sette diagnoser, sier Dyregrov til Dagens Medisin.

– Det er noe av dilemmaet vi står i. Jeg trenger ikke tenke diagnose når jeg sitter med en klient men blir tvunget til å sette en, sier Dyregrov. (...)

Critics attack DSM-5 for overmedicalising normal human behaviour (Kritikere angriper DSM-5 for overmedikalisering av normal menneskelig atferd)
BMJ 2012;344:e1020 (10 February)
Although not due to be published until May 2013, the fifth edition of the American Psychiatric Association’s Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM-5) is already provoking dissent among psychiatrists and psychologists in Britain. Critics claim it will make an already problematic diagnostic system worse and result in more people being labelled mentally ill.

Producing a new edition of the DSM is a major undertaking. This one, prompted by the accumulation of new information on neurology, genetics, and behavioural sciences, has been compiled by the 162 members of 13 separate work groups, helped by a further 300 advisors and informed by many open meetings.

All this effort has failed, however, to create unanimity. “The new categories are based on lists of symptoms that don’t necessarily map well on to the underlying biological and psychological processes involved in emotion, behaviour, and cognition,” said Nick Craddock, professor of psychiatry at Cardiff University.

Speaking at a critical briefing on the current plans for the DSM-5 he claimed that more aspects of emotion, behaviour, and cognition are going to be labelled as diagnoses. This will medicalise more of what most people view as normal human behaviour.

He offered the example of someone having an episode of severe low mood that met the accepted diagnostic criteria of depression. “Currently, if this follows bereavement, it would be excluded. It would be regarded as normal. But in DSM-5 the plan is to remove the bereavement exclusion. What most would view as a normal reaction to the death of a loved one would be labelled as a depressive illness,” said Professor Craddock.

Peter Kinderman, professor of clinical psychology at the University of Liverpool and also speaking at the briefing said, “DSM-5 is making the process of describing and explaining situations worse.” He gave as an example the diagnosis of gambling disorder. “For individuals and for society gambling is a problem. I think it’s unhelpful to regard it as an illness,” he said.

“The proposed revision will include a vast number of social, psychological, and behaviour problems in the category of mental disorder, so pathologising mild eccentricity, loneliness, shyness, sadness, and much else. One worries about what this will mean for the person who receives the label.” To be categorised as mentally ill has all sorts of consequences, he added. (...)

New mental health manual is "dangerous" say experts (Eksperter sier ny psykisk helsmanual er "farlig")
reuters.com 9.2.2012
(Reuters) - Millions of healthy people - including shy or defiant children, grieving relatives and people with fetishes - may be wrongly labeled mentally ill by a new international diagnostic manual, specialists said on Thursday.

In a damning analysis of an upcoming revision of the influential Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), psychologists, psychiatrists and other experts said new categories of mental illness identified in the book were at best "silly" and at worst "worrying and dangerous." "Many people who are shy, bereaved, eccentric, or have unconventional romantic lives will suddenly find themselves labeled as mentally ill," said Peter Kinderman, head of Liverpool University's Institute of Psychology at a briefing in London about widespread concerns over the manual.

"It's not humane, it's not scientific, and it won't help decide what help a person needs."

The DSM is published by the American Psychiatric Association (APA) and has symptoms and other criteria for diagnosing mental disorders. It is used internationally and seen as the diagnostic "bible" for mental health medicine.

No one from the APA was immediately available for comment.

More than 11,000 health professionals have already signed a petition (at dsm5-reform.com) calling for the development of the fifth edition of the manual to be halted and re-thought.

Some diagnoses - for conditions like "oppositional defiant disorder" and "apathy syndrome" - risk devaluing the seriousness of mental illness and medical zing behaviors most people would consider normal or just mildly eccentric, the experts said.

At the other end of the spectrum, the new DSM, due out next year, could give medical diagnoses for serial rapists and sex abusers - under labels like "paraphilic coercive disorder" - and may allow offenders to escape prison by providing what could be seen as an excuse for their behavior, they added. (...)

Expanding the Definition of Depression
well.blogs.nytimes.com 24.1.2012
Does grieving over a loved one constitute full-blown depression?

The American Psychiatric Association is currently reviewing the criteria for depression for the next edition of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, which mental health professionals use to make diagnoses. But as Benedict Carey reports in an article in today’s Times, a proposed change to the definition, outlined in a new report, could pathologize normal grieving and expand the number of people treated for depression.

The new report, by psychiatric researchers from Columbia and New York universities, argues that the current definition of depression — which excludes bereavement, the usual grieving after the loss of a loved one — is far more accurate. If the “bereavement exclusion” is eliminated, they say, “there is the potential for considerable false-positive diagnosis and unnecessary treatment of grief-stricken persons.” Drugs for depression can have side effects, including low sex drive and sleeping problems. (...)

Grief Could Join List of Disorders
nytimes.com 25.1.2012
In a bitter skirmish over the definition of depression, a new report contends that a proposed change to the diagnosis would characterize grieving as a disorder and greatly increase the number of people treated for it. (...)

Another point of growing contention is a proposed new diagnosis, “attenuated psychosis syndrome,” which would be given to people who experience delusional thinking and hallucinations and sometimes say things that do not make sense. Psychosis is the signature symptom of schizophrenia, typically a lifelong, disabling mental disorder. Psychiatrists have long hoped for a way to catch it early, before it turns into full-blown schizophrenia.

But critics say these symptoms are poor predictors of the disorder. In studies, 70 percent to 80 percent of young people who report these strange experiences do not ever qualify for a full-blown schizophrenia diagnosis, yet the label increases the risk of being “treated” with powerful anti-psychosis drugs.

“There’s already overuse of these drugs in children and adolescents, and having this vague diagnosis, regardless of its intent, will only increase misuse in this vulnerable population,” said Dr. Peter J. Weiden, director of the psychosis treatment program at the University of Illinois at Chicago. (...)

Förslag på nya psykiatriska diagnoser
lakemedelsvarlden.se 7.4.2010
TDD, oförmåga att behärska temperamentet kan bli en ny diagnos på barn med ständiga och omotiverade vredesutbrott. Förslaget finns med i den revidering av klassificering av psykiatriska diagnoser, DSM som det amerikanska psykiatrikerförbundet ger ut. (...)

Should our major classifications of mental disorders be revised?
The British Journal of Psychiatry (2010) 196: 255-256.
David Goldberg was recently awarded the first Lifetime Achievement Award by the Royal College of Psychiatrists, and works on the Mood Disorders Group for DSM–V. (...)

Our major classification systems (DSM and ICD) face three main problems: the high rates of ‘comorbidity’ that are produced by our present diagnostic rules, the increasing use of ‘not elsewhere classified’ (NEC) by practising clinicians, and the fact that each new edition is longer and more complex than the one preceding it. A major simplification of the chapter structure used by each classification might pave the way to address these problems. (...)

Psychiatrists Revise the Book of Human Troubles
NYTIMES.COM 17.12.2008
The book is at least three years away from publication, but it is already stirring bitter debates over a new set of possible psychiatric disorders.

Is compulsive shopping a mental problem? Do children who continually recoil from sights and sounds suffer from sensory problems — or just need extra attention? Should a fetish be considered a mental disorder, as many now are?

Panels of psychiatrists are hashing out just such questions, and their answers — to be published in the fifth edition of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders — will have consequences for insurance reimbursement, research and individuals’ psychological identity for years to come.

The process has become such a contentious social and scientific exercise that for the first time the book’s publisher, the American Psychiatric Association, has required its contributors to sign a nondisclosure agreement.

The debate is particularly intense because the manual is both a medical guidebook and a cultural institution. It helps doctors make a diagnosis and provides insurance companies with diagnostic codes without which the insurers will not reimburse patients’ claims for treatment.

The manual — known by its initials and edition number, DSM-V — often organizes symptoms under an evocative name. Labels like obsessive-compulsive disorder have connotations in the wider culture and for an individual’s self-perception.

“This is not cardiology or nephrology, where the basic diseases are well known,” said Edward Shorter, a leading historian of psychiatry whose latest book, “Before Prozac,” is critical of the manual. “In psychiatry no one knows the causes of anything, so classification can be driven by all sorts of factors” — political, social and financial.

“What you have in the end,” Mr. Shorter said, “is this process of sorting the deck of symptoms into syndromes, and the outcome all depends on how the cards fall.”

Psychiatrists involved in preparing the new manual contend that it is too early to say for sure which cards will be added and which dropped.

The current edition of the manual, which was published in 2000, describes 283 disorders — about triple the number in the first edition, published in 1952. (...)

Scientists who accepted the invitation to work on the new manual — a prestigious assignment — agreed to limit their income from drug makers and other sources to $10,000 a year for the duration of the job. “That’s more conservative” than the rules at many agencies and universities, Dr. Regier said. (...)

Financial ties between DSM-IV panel members and the pharmaceutical industry (Finansielle bånd mellom DSM-V-medlemmer og legemiddelindustrien)
Psychother Psychosom. 2006;75(3):154-60.
BACKGROUND: Increasing attention has been given to the transparency of potential conflicts of interest in clinical medicine and biomedical sciences, particularly in journal publishing and science advisory panels. The authors examined the degree and type of financial ties to the pharmaceutical industry of panel members responsible for revisions of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders(DSM).

METHODS: By using multimodal screening techniques the authors investigated the financial ties to the pharmaceutical industry of 170 panel members who contributed to the diagnostic criteria produced for the DSM-IV and the DSM-IV-TR.

RESULTS: Of the 170 DSM panel members 95 (56%) had one or more financial associations with companies in the pharmaceutical industry. One hundred percent of the members of the panels on 'Mood Disorders' and 'Schizophrenia and Other Psychotic Disorders' had financial ties to drug companies. The leading categories of financial interest held by panel members were research funding (42%), consultancies (22%) and speakers bureau (16%).

CONCLUSIONS: Our inquiry into the relationships between DSM panel members and the pharmaceutical industry demonstrates that there are strong financial ties between the industry and those who are responsible for developing and modifying the diagnostic criteria for mental illness. The connections are especially strong in those diagnostic areas where drugs are the first line of treatment for mental disorders. Full disclosure by DSM panel members of their financial relationships with for-profit entities that manufacture drugs used in the treatment of mental illness is recommended. (...)

Fibromyalgia

A look at questions surrounding fibromyalgia (En titt på spørsmål omkring fibromyalgi)
forbes.com 8.2.2009 (Associated Press)
Pfizer and Eli Lilly are promoting drugs to treat fibromyalgia, an ailment characterized by pain, fatigue and depression. But some doctors say the marketing buzz is drowning out important questions about the condition, including:

WHAT'S THE CAUSE? There is still no agreement on what causes fibromyalgia, though some scientists point to abnormalities in the nervous system.

WHERE'S THE TEST? Unlike other pain conditions, such as arthritis, there is no medical test for fibromyalgia. Instead, doctors make a diagnosis by examining patients and listening to descriptions of symptoms.

WHAT'S UNIQUE? A quarter of patients diagnosed also fit the criteria of other disorders, raising questions about whether fibromyalgia is a unique disease.

MIND OVER MATTER? Patients diagnosed with fibromyalgia are more likely to have a history of mental illness, be overweight and economically disadvantaged. Some doctors say their suffering may stem from difficult circumstances rather than disease. (...)

AP IMPACT: Drugmakers' push boosts 'murky' ailment (Legemiddelfirmaers reklame hausser opp "dunkel" lidelse)
forbes.com 8.2.2009 (Associated Press)
Two drugmakers spent hundreds of millions of dollars last year to raise awareness of a murky illness, helping boost sales of pills recently approved as treatments and drowning out unresolved questions - including whether it's a real disease at all.

Key components of the industry-funded buzz over the pain-and-fatigue ailment fibromyalgia are grants - more than $6 million donated by drugmakers Eli Lilly and Pfizer in the first three quarters of 2008 - to nonprofit groups for medical conferences and educational campaigns, an Associated Press analysis found.

That's more than they gave for more accepted ailments such as diabetes and Alzheimer's. Among grants tied to specific diseases, fibromyalgia ranked third for each company, behind only cancer and AIDS for Pfizer and cancer and depression for Lilly. (...)

But critics say the companies are hyping fibromyalgia along with their treatments, and that the grantmaking is a textbook example of how drugmakers unduly influence doctors and patients.

"I think the purpose of most pharmaceutical company efforts is to do a little disease-mongering and to have people use their drugs," said Dr. Frederick Wolfe, who was lead author of the guidelines defining fibromyalgia in 1990 but has since become one of its leading skeptics.

Whatever the motive, the push has paid off. Between the first quarter of 2007 and the fourth quarter of 2008, sales rose from $395 million to $702 million for Pfizer's Lyrica, and $442 million to $721 million for Lilly's Cymbalta. (...)

Helen Arellanes of Los Angeles was diagnosed with fibromyalgia in September 2007 and later left her job to go on disability. She takes five medications for pain, including Lyrica and Cymbalta.

"I call it my fibromyalgia fog, because I'm so medicated I go through the day feeling like I'm not really there," Arellanes said. "But if for some reason I miss a dose of medication, I'm in so much pain."

A single mother of three, Arellanes sometimes struggles to afford all her medications. She said she is grateful that a local Pfizer sales representative occasionally gives her free samples of Lyrica "to carry me through the month." (...)

A decade later, her patient advocacy group is a $1.5 million-a-year operation that has successfully lobbied Congress for more research funding for fibromyalgia. Forty percent of the group's budget comes from corporate donations, such as the funds distributed by Pfizer and Eli Lilly.

Pfizer gave $2.2 million and Lilly gave $3.9 million in grants and donations related to fibromyalgia in the first three quarters of last year, the AP found. Those funds represented 4 percent of Pfizer's giving and about 9 percent of Eli Lilly's.

Eli Lilly, Pfizer and a handful of other companies began disclosing their grants only in the past two years, after coming under scrutiny from federal lawmakers.
(...)

DSM (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders) - ICD (International Classification of Diseases)

AMA lobbies for ICD-10 delay (AMA (Den amerikanske psykiatriske forening) lobber for utsettelse)
fiercepharma.com 27.1.2012
The American Medical Association has sent a letter to Speaker of the House John Boehner asking his help in halting the implementation of the ICD-10 coding system, reported The Hill's Healthwatch and iHealthBeat.

The Jan. 17 letter, sent by AMA President James L. Madara, said that the timing of ICD-10 implementation on October 1, 2013 "could not be worse."

He added that "many physicians are currently spending significant time and resources implementing electronic health records (EHRs) into their practices. Physicians are also facing present and future financial penalties if they do not successfully participate in multiple Medicare programs underway today, including the e-prescribing program, the EHR meaningful use program, and the Physician Quality Reporting System (PQRS) program."

The ICD-10 changeover will increase the current billing codes by about six-fold. According to Madara, it could cost a single medical practice anywhere from $83,290 to more than $2.7 million to make the change.

Madara also asked Boehner, a Republican from Ohio, to delay the implementation of any financial penalties physicians might experience for failing to switch to electronic health records.

Whether Madara's request has any traction likely rests with the outcome of the 2012 elections. The House is currently controlled by Republicans, but the Senate is controlled by Democrats. The Obama Administration has also championed EHRs as part of the Affordable Care Act, although the Republican presidential candidates have promised they would repeal the ACA if elected.

For more information:
- read the Healthwatch blog post
- read the iHealthBeat article
- here's the AMA letter (.pdf) (...)

Psychiatrists Begin Revising Diagnostic Manual for Mental Illnesses (Psykiatere starter revisjonen av diagnosemanual for psykiske lidelser)
kaisernetwork.org 27.5.2009
Over the next 18 months, psychiatrists will revise the American Psychiatric Association's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, which is used to determine how U.S. residents' mental health is assessed, diagnosed and treated, the Los Angeles Times reports. Since the manual was last updated in 1994, technologies such as brain imaging and new understandings of the biological and genetic causes of many disorders have "almost guaranteed alterations" in the number of mental disorders included in fifth DSM volume, which is scheduled to be published in 2012, the Times reports.

While some psychiatrists argue the manual should be broad enough to determine treatment for those who need it, others are concerned that if too broad, the manual will diagnose conditions that would otherwise be considered normal human behavior. David Kupfer, a psychiatrist at the University of Pittsburgh's Western Psychiatric Institute and Clinics and chair of the DSM-V task force, said the DSM-V will recognize variations of disorders that have not been seen as part of "classic" illnesses, and will describe disorders in more detail, including how they differ based on race, gender, age, physical health and culture. Health insurance companies use the manual to determine coverage options for certain treatments.

People involved in the revisions said the manual will be a better reflection of mental conditions of "real" people, rather than just those with the most severe cases of disorders or obvious diagnoses, the Times reports (Roan, Los Angeles Times, 5/26). (...)

Psychiatrists rewriting the mental health bible
latimes.com 26.5.2009
The Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, commonly called DSM, is getting an update. Now experts must decide what is a disorder and what falls in the range of normal human behavior.

Reporting from San Francisco -- Is the compulsion to hoard things a mental disorder? How about the practice of eating excessively at night?

And what of Internet addiction: Should it be diagnosed and treated? (...)

Diagnose: Sjenert
Av Einar Kringlen
morgenbladet.no 22.5.2009
Hva er forskjellen på skyhet og «sosial fobi»? Tenk å være allergisk for folk.

I 1980 skjedde det noe som fikk en dramatisk betydning, ikke bare for amerikansk, men internasjonal psykiatri. En ny amerikansk diagnostikk, DSM-III (Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders), så dagens lys. De foregående manualene fra henholdsvis 1952 og 1968 hadde begge vært psykoanalytisk orientert og i likhet med den internasjonale sykdomsklassifiseringen ICD (International Classification of Diseases) nokså impresjonistiske. Den nye diagnostikken hadde derimot kriterier basert på deskriptiv symptomatologi.

Mens man i 1952 opererte med 94 diagnoser, hadde DSM-III 163. I DSM-IV fra 1994 er antallet økt til 201 og flere vil nok komme i den femte oversikten over diagnoser som planlegges for 2010.

Mange har pekt på at DSM-III og senere revisjoner fremmer en diagnostikk som går på bekostning av en dypere forståelse av pasientens sinn. Man får en opplisting av symptomer uten at symptomene ses i en større klinisk sammenheng. DSM-III har også fjernet både psykose- og nevrosebegrepet som var så vesentlig for mange klinikere. (...)

Dagens reviderte utgave av DSM-IV er på hele 943 sider og er både i USA og andre land blitt som en psykiatrisk «bibel», ikke bare for psykiatriske avdelinger, men for domstoler, skoler og forsikringsselskap.

Man ville gjerne tro at et slikt diagnoseapparat er bygget på autoritativ forskning, men det er langt fra tilfellet. Den nye diagnostikken representerer både personlig ambisjon, ideologi og politikk. Og ikke minst er den influert av den farmasøytiske industrien. (...)

Legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline bestemte seg for å fremme sosial angst som en alvorlig medisinsk tilstand i håp om å få opp salget av Paxil, et nytt antidepressivt middel, som også skulle virke mot sosial angst. Etter at firmaet i 1999 hadde fått tillatelse fra det amerikanske Food and Drug Administration til å markedsføre medikamentet som et middel mot social anxiety disorder, satte selskapet i gang en voldsom reklamekampanje med plakater blant annet på bussholdeplasser med følgende reklame: «tenk å være allergisk for folk» (imagine being allergic to people). Salget steg til himmels. Enhver salgsagents mål er selvsagt å finne et ukjent marked og utvikle det. Det klarte GlaxoSmithKline med kampanjen for den nye sykdommen sosial fobi. (...)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

Feilaktig advarsel mot legemidler

Feilaktig advarsel mot legemidler
JØRGEN G. BRAMNESS - forskningsdirektør, Senter for rus og avhengighetsforskning, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 7.1.2010
Hvert år får 850000 nordmenn en resept på et potensielt vanedannende legemiddel. De fleste bruker middelet i rett dose over kort tid. De får effektiv hjelp for smerte, søvnproblemer eller angst i en nødssituasjon. De får bedre helse, kommer seg på jobb eller klarer en krise. (...)

To innlegg i Aftenposten har nylig advart mot henholdsvis misbruk og stigmatisering. (...)

Smerte eller angstpasienter som vil kunne ha god hjelp av medisiner, men som ikke tar det fordi de (unødvendig?) er redd for å bli avhengige. (...)

Oslo-leger granskes av helsetilsynet
vg.no 19.1.2010
Statens helsetilsyn har de siste to årene gransket 12 tilfeller der Oslo-leger har vært for slepphendte med å skrive ut resepter for vanedannende medisiner. To leger har mistet autorisasjonen. (...)

Kjøper narko-resept for 500 kr
aftenposten.no 19.1.2010
For 500 kroner under bordet kjøper Henrik resept på 75 valium og 100 sovetabletter av legen, skriver Aften i dag. (...)

Legen driver som den reneste langeren. Legen får 500 kroner i kontanter, Henrik får resepten på pillene han er så avhengig av: 75 valium og 100 apodorm sovetabletter. Legebesøket er over på fem minutter.

– Det er klart det er farlig for meg som pasient at legen ikke undersøker meg, ikke stiller diagnose eller fører journal. Men alternativet er å kjøpe pillene på Plata, og der vet man jo i alle fall ikke hva man får. Jeg vil heller ta tabletter jeg har fått fra en lege, sier han. (...)

Er depresjon en sykdom?

Is depression a disease? (Er depresjon en sykdom?)
theglobeandmail.com 18.6.2010
Big Pharma says yes, but others aren't so sure (Big Pharma sier ja, men andre er ikke så sikre)

It's all in your head” isn't something a chronically depressed person likes to hear. In the age of Prozac, when adjusting your serotonin level is as normal as checking the oil in your car, it seems unhelpful to suggest that someone might think their way into – or out of – a disease of the mind.

And yet depression is all in our heads. Where else would it be? The real question, still hotly debated in the scientific community, is whether its cause is chemical and ultimately curable (good news for Big Pharma) or something far more complex (good news for poets and pot-smoking students of existential philosophy). (...)

Like Hirsch, psychologist and writer Gary Greenberg is part of a growing number of psychiatric professionals who have begun to publicly question the underpinnings of popular thinking on depression.

His recent book, Manufacturing Depression, debunks the prevailing notion that depression is a disease and anti-depressants the long-awaited cure.

In his view, the game is rigged. As he told me in a phone interview, “the disease was invented to justify the cure.” (...)

- Hva betyr psykiatriske merkelapper?

Dropping the 'Disorder' from PTSD. What Do Psychiatric Labels Mean? (Utelatelse av “lidelsen” fra PTSD. Hva betyr psykiatriske merkelapper?)
healthland.time.com 7.6.2011 (Time)
What's wrong with me? The question of where to draw the line between normal and abnormal and how to label our mental differences has become more vexing than ever. It's an issue that fuels the continuing debates over Americans' liberal use of psychiatric medications and the possible overdiagnosis of conditions like Asperger's syndrome. Now it's at the heart of an interesting move by the military.

As our colleagues over at the Battleland blog reported today, Pentagon officials are trying to remove the disorder from posttraumatic stress disorder (PTSD), arguing that posttraumatic stress is a "normal reaction" to very serious events in soldiers' lives. As the reasoning goes, if it's normal, then it should be neither labeled a disorder nor stigmatized:

Military mental-health workers constantly try to reduce the stigma associated with mental-health ills, and one way to do that is to not term the problem a disorder.

Some veterans agree, but others — fearful the name change is simply a way of minimizing what they're going through — don't. "It's a double-edged sword," a long-time Army psychiatrist says privately. "We're trying to reduce the stigma associated with the condition, but it's in the DSM-4 [the American Psychiatric Association's Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, Fourth Edition (DSM-IV), the accepted roster of various mental conditions] as PTSD. And some veterans fear that deleting disorder will jeopardize the VA benefits they get for it."

The question of whether PTSD is a normal response to an abnormal experience runs straight to the crux of the debate. Most studies suggest that at least two-thirds of people exposed to traumatic events do not develop anything like full blown PTSD. So, in a broadly statistical sense, it doesn't seem to make sense to call it a "normal" response.

(More on TIME.com: Why Are Women More Vulnerable to PTSD than Men?)

On the other hand, given that a significant minority are affected, one might call the condition a common variant of normal.

But the problem with labeling people who experience posttraumatic stress as normal begins when the symptoms interfere with daily function in work or relationships. It's all normal variance until it handicaps or disables you, basically — and then you're talking about a condition (no matter what you label it) for which you may need help.

Posttraumatic stress might be no big deal if it all it did was improve your reaction time and make you more vigilant — both symptoms that are seen in people with PTSD. But if the same condition has you waking up screaming from nightmares or lashing out irritably at your wife and children, that's another story. If PTSD isn't keeping you from driving to work for fear of an IED explosion or driving you to drink day and night to stop the flashbacks, it may be a normal variation in response to stress that doesn't require assistance or mitigation.

But in cases where it prevents you from being who you want to be and doing what you want to do, disorder is a perfectly appropriate term. And medical and psychological treatment is absolutely advised and should be covered by insurance. Whether the behaviors associated with PTSD are statistically "normal" or "abnormal" doesn't matter. What matters is that they get in the way of your ability to have a happy, productive life.

(More on TIME.com: How Fear Changes What We Hear) (...)

Related Links:
Drugging the Vulnerable: Atypical Antipsychotics in Children and the Elderly
Study: Why Some Transgendered People Have Higher Levels of Autistic Traits
Perspective: The Debate Over Anonymity in Addiction Recovery (...)

Diverse artikler

Review: From Melancholia to Prozac: A history of depression by Clark Lawlor
By Clark Lawlor - Oxford University Press €20.40
independent. ie 8.4.2012
QUEEN Victoria would have said she was grieving in proper proportion to her loss.

Today we would most likely diagnose her excessive mourning as "complicated grief disorder", and treat her accordingly: Pop a Prozac, Ma'am, and you'll feel better in the morning. No doubt Her Majesty would not be amused at such a crude attempt to rid her of her preferred state of melancholia.

Clark Lawlor, in his cultural history of depression and melancholia, commits much of the second half of the book to exploring the manner in which our present understanding of what constitutes mental illness has been influenced by drug companies keen to present doctors with simple definitions and even simpler "cures", the idea that a pill popped in the morning will make you healthy, wealthy and wise.

He quotes Ronald Wallace [on Prozac]: "So much happiness! It seems everything I touch shines back, all smiles."

But as many of us who have been filed under a "major depressive disorder" tag can attest, drugs like Prozac are not sufficient weaponry to combat what Churchill so famously called the Black Dog of depression. And beneath our need for quick fixes lies the question: do we now see normal human emotions, such as sadness, grief and loneliness as diseases that need to be medically treated?

And even those of us who, severely depressed, benefit from modern medications; do we really understand what the payback is? Probably not, argues Lawlor. (...)

Growing up drugged
salon.com 7.4.2012
For the first time ever, millions of today's adults were raised on psychotropic medications. What does that mean?

This article is adapted from the new book, "Dosed: The Medication Generation Grows Up," available April 10 from Beacon Press.

In fact, as psychiatrist Peter Kramer pointed out in a column in the New York Times, this particular new evidence only applies to episodic, not chronic and chronically recurring, depression, and it doesn’t say anything about the drugs’ efficacy for many other conditions, including numerous anxiety disorders, severe depression, menstrual-related mood disorder, and the depressive phase of bipolar disorder. Other studies have raised troubling questions about how some psychotropics may affect the brain long term; the drugs are effective at preventing relapse for as long as they are continued, but some evidence suggests, for example, that the changes the drugs cause may set patients up for withdrawal symptoms that look very much like relapses, prompting, some have argued, a kind of psychological dependence on the drugs. The studies have generated considerable controversy in the mental health profession and in the popular media.

Overall, extended, decades-long longitudinal studies tracking outcomes of medication treatment in kids remain close to nonexistent, because of the great expense and effort involved in tracking people over many years. As a result, the original group of medicated children has entered adulthood with very little information about the lasting physical, emotional, and cognitive effects of using psychiatric medication during childhood and beyond. They are left with the legacies of using medication, though in many cases they’re not quite sure what those legacies are, or will be.

I don’t mean to suggest that every young adult who spent his child or adolescent years taking medications is preoccupied with the existential implications of that treatment. Undoubtedly, many would contend that the effects were simple: the drug either worked to resolve symptoms, or it didn’t. But I suspect that taking a little time to reflect on a drug’s role in their own coming-of-age stories would allow them to see just how wide-ranging and complicated the impact of medication has been.

Excerpted from “Dosed: The Medication Generation Grows Up,” by Kaitlin Bell Barnett (Beacon Press, 2012). Reprinted with permission from Beacon Press. (...)

– Ny pille kurerar rasisme
tv2nyhetene.no 10.3.2012
FAMILIERASISTAR: Den nye pilla skal kurera kvardagsrasismen hjå folk.

Ei pille som normalt sett vert brukt mot hjartesjukdommar, kan gjera deg litt mindre rasistisk

Det høyrest for godt ut til å vera sant, men britiske forskarar hevdar altså no at dei kan redusera kvardagesrasismen hjå folk.

Frivillige som fekk beta-blokkarar skåra lågare på psykologiske testar som skal avsløra rasistisk haldning hjå folk, enn kva testgruppa som fekk eit placebo. Det melder den britiske fjernsynskanalen ITN.

Forskarane meinar at resultata kan verta forklart med at rasisme har med frykt å gjera.

Sylvia Terbeck jobbar med eksperimentalpsykologi på Oxford universitetet avviser at pilla kurerer rasisme.

– Nei, det ville betydd at rasisme var ein sjukdom, seier ho.

Men ho stadfestar at pilla reduserar kvardagsrasismen hjå testgruppa.

Dette er den fyrste testen av sitt slag nokon gong, så forskarane veit ikkje om pilla fungerar på «yrkesrasistar» som snauskallar. No jobbar forskarane med fleire testar for å følgja opp resultata dei fekk i den fyrste testen sin.

– Kanskje det er noko ubevist emosjonelt som styrer det fordomsfulle i hjernen vår, undrar Terbeck. (...)

Psykiatriens begrensninger
Av Simen Andersen Øyen, stipendiat, Senter for vitenskapsteori, UiB
uib.no 17.2.2012
Psykiatrien diagnostiserer stadig flere i samfunnet. Slik blir vi alle mer disiplinerte. Bak står både kommersielle og profesjonspolitiske krefter.

I kronikken «Hva er en diagnose?» 19. januar refererer psykiater Jan Haavik til en kronikk jeg hadde i BT 10. desember. Med det som bakgrunn vil han gjøre noen oppklaringer med hensyn til vitenskap og diagnoser:

«For å forstå verden vi lever i [ …] har vi utviklet et felles språk der vi navngir og klassifiserer opplevelser og fenomener. Det betyr at diagnoser endrer seg over tid, i takt med ny erkjennelse og nye behov.» (...)

Kunnskap er makt
På Columbia University under 68-opprøret brøt studenter seg inn på flere av professorenes kontor. Et av disse tilhørte den kjente matematikeren Samuel Eilenberg som drev med svært abstrakt matematikk som algebraisk topologi. Studentene rev alt ut av bokhyllene hans og dermed kom det visstnok frem at han hadde en forskningskontrakt med US Air Force.

Det som overrasket kollegene hans var ikke det at han samarbeidet med det amerikanske militæret, for det gjorde de alle. Det som overrasket dem var at det amerikanske militæret hadde nytte av denne svært så abstrakte matematikken. Det å beskrive verden er også alltid en bedømmelse av verden, og dermed vil alle utsagn også være forbundet med spørsmålet om makt og interesser. Dette gjelder ikke minst psykiatrien. (...)

Haaviks vrangforestilling
Paradoksalt nok er kanskje psykiatrien selv ett av de mest sentrale og definerende trekkene ved vår kultur: Den underlegger seg stadig flere områder av samfunnet og reduserer sosial og politisk kompleksitet til spørsmål om individuelle disposisjoner som forstås i en diagnostisk og medisinsk kontekst. Samfunnsmessige strukturer blir individualisert og redusert til personlig utilstrekkelighet. Samfunnsmessige problemer og usikkerhet blir definert som angst og psykiske lidelser. Dette er trekk psykiatrien som fag ikke selv kan forstå. Denne forståelse lar seg ikke gripe innenfor de rammene og den terminologien psykiatrien opererer med.

Sett i et slikt lys er nettopp Haaviks beskrivelse av sin egen praksis som noe som «navngir og klassifiserer opplevelser og fenomener» veldig presis og svært avslørende. Den er avslørende fordi det er akkurat en slik oppfatning som gjør blind for kontekstuelle forhold og for hvordan f.eks. kommersielle og profesjonspolitiske interesser spiller inn.

Det kan synes som om vitenskapen «navngir og klassifiserer opplevelser og fenomener» når man sitter og pusler med dopamin og benzodiazepin, men analyserer man psykiatrien i lys av større historiske og kulturelle sammenhenger ser man hvordan den inngår i sosiale og kulturelle praksiser. Da blir en slik forståelse av vitenskapen som Haavik representerer en alvorlig vrangforestilling, og vrangforestillinger er vel ikke så bra sett i lys av psykiatriens diagnosesystem. (...)

Are you normal?
Review
BMJ 2012;344:d7687 (10 January)
How does society medicalise disability? Anna Sayburn was intrigued by an exhibition resulting from an artist’s residency at a medical research institute
By the time you reach the small gallery within the Hunterian Museum, where this temporary exhibition is housed, you’ve passed the skeleton of a seven foot Irish giant (see BMJ 2011;343:d7597, doi:10.1136/bmj.d7597), a jar containing the stomach of a tortoise, and all manner of diseased human body parts. The question of what is normal begins to feel irrelevant. Abnormal, by the artist Ju Gosling, is the revenge of these specimens in the glass cases. The exhibition gives them a voice to question how we decide who goes into this museum of medical curiosities as an exhibit and who goes in merely as a spectator.

Although most of the exhibition is in one room hidden away on the top floor, the questioning starts at the entrance to the museum, with a rack of white coats, each bearing a stencilled title. “Expert,” says one. “God,” says another. “Genius,” says a third. The coats are looped around with security chains; it seems some visitors are eager to slip into them. (...)

Study: More Medications, More Erectile Dysfunction (Studie: Flere legemidler, mer ereksjonssvikt)
healthland.time.com 17.11.2011 (Time)
The more medications a man takes, the worse his symptoms of sexual dysfunction may be.

A new Kaiser Permanente study published this week in the British Journal of Urology International found that men who took multiple drugs — prescription or over the counter — were more likely to have erectile dysfunction than men who took fewer pills. Those who took more medications were also more likely to have severe sexual symptoms.

Many health problems that require medication, including diabetes, high blood pressure, high cholesterol and heart disease, are also known to be associated with erectile dysfunction. But even after controlling for underlying medical conditions, the researchers found a link between medication use and ED. (...)

Brain burdens
Nature 2011;477:132 (08 September)
Europe's shocking statistics on neurological and mental disorders demand a shift in priorities.

Research to combat diseases, one would think, would be funded in proportion to the burden inflicted on the population. The reality is very different — witness the disparity between the huge burden caused by diseases in the developing world and the scant resources for research to tackle them.

Another disparity exists, and it is universal: the significant burden of mental and neurological illnesses of the human brain compared with the small proportion of research funds available to understand and treat them. Unlike cardiovascular disease and cancer, in most cases the burdens of brain disorders tend to manifest themselves in disabilities and in effects on the lives of the people afflicted and their carers, rather than in early deaths. That makes the footprint of these conditions harder to quantify.

So it is particularly valuable that a group of brain specialists and statisticians has produced a new quantification of the burden of brain disorders across 30 European countries. Building on a previous study, they assessed more disorders, analysed the literature and consulted national experts to validate emerging perspectives. The result? A conservative estimate that, in a typical year, about 165 million people — 38% of the total population of these countries — will have a fully developed mental illness (H. U. Wittchen et al. Eur. Neuropsychopharmacol. 21, 655–679; 2011).

The shocking statistics don't end with prevalence. A good measure of disease burden is the disability-adjusted life year (DALY) — the person-years lost in a population owing to disability and shortened life. The authors establish brain disorders — both mental and neurological — as the greatest health burden on the population, comprising 23.4% of all DALYs among men and 30.1% for women. (...)

Overflodens lidelser
dagbladet.no 2.9.2011
Vi utsettes for en massiv propaganda om at de fleste av oss er syke. Er det helsevesenets oppgave å ordne opp i våre livsproblemer?

Det er mye penger i lidelse, misnøye og sykdom. Fra politisk så vel som faglig hold, utsettes vi for en massiv propaganda om at de fleste av oss er syke og har rettigheter til behandling. Dette burde gi oss alvorlige grunner til å undersøke det vi kaller psykiske lidelser. Det er godt mulig vi vil finne at mange mennesker oppfyller kravene til ulike diagnoser, men er de syke av den grunn?

Vi bør nå erkjenne at problemene ligger i våre diagnosesystemer og ikke i sykdomstilstander i befolkningen. Det er i det hele bare noen få naturlige syndromer som vi kan se utspiller seg på tilsvarende måte relativt upåvirkelige av kultur. Dette er stort sett schizofreni, mani og tvangslidelser. I kontrast til disse tilstander diagnostiseres et vell av lidelser betinget av kultur, livsførsel og verdivalg. Mennesker gis diagnoser og får rettigheter som brukere som må ha faglig hjelp til å ordne opp i sine livsproblemer. (...)

Stor studie om psykisk ohälsa ifrågasätts
sverigesradio.se 6.9.2011
Nästan 4 av 10 européer lider av mental ohälsa, enligt en ny sammanställning. Enligt studien får de flesta av dem ingen hjälp med sina problem. Tidigare studier med liknande metoder har använts av Världshälsoorganisationen, WHO. Men frågan är vad som bör och kan kallas mental ohälsa?

Enligt den nya studien lider 38 procent av Europas befolkning, ungefär 160 miljoner personer, av någon form av psykisk ohälsa. Vanligast är ångest, och enligt studien lider upp till fjorton procent av alla europeer av ångest i någon form. Men i studien ingår även diagnoser som sömnsvårigheter och alkoholism. (...)

Nearly 40 percent of Europeans suffer mental illness (Nesten 40 prosent av euoperne lider av psykisk sykdom)
reuters.com 4.9.2011
(Reuters) - Europeans are plagued by mental and neurological illnesses, with almost 165 million people or 38 percent of the population suffering each year from a brain disorder such as depression, anxiety, insomnia or dementia, according to a large new study.

With only about a third of cases receiving the therapy or medication needed, mental illnesses cause a huge economic and social burden -- measured in the hundreds of billions of euros -- as sufferers become too unwell to work and personal relationships break down.

"Mental disorders have become Europe's largest health challenge of the 21st century," the study's authors said.

At the same time, some big drug companies are backing away from investment in research on how the brain works and affects behavior, putting the onus on governments and health charities to stump up funding for neuroscience.

"The immense treatment gap ... for mental disorders has to be closed," said Hans Ulrich Wittchen, director of the institute of clinical psychology and psychotherapy at Germany's Dresden University and the lead investigator on the European study.

"Those few receiving treatment do so with considerable delays of an average of several years and rarely with the appropriate, state-of-the-art therapies."

Wittchen led a three-year study covering 30 European countries -- the 27 European Union member states plus Switzerland, Iceland and Norway -- and a population of 514 million people.

A direct comparison of the prevalence of mental illnesses in other parts of the world was not available because different studies adopt varying parameters.

Wittchen's team looked at about 100 illnesses covering all major brain disorders from anxiety and depression to addiction to schizophrenia, as well as major neurological disorders including epilepsy, Parkinson's and multiple sclerosis.

The results, published by the European College of Neuropsychopharmacology (ENCP) on Monday, show an "exceedingly high burden" of mental health disorders and brain illnesses, he told reporters at a briefing in London. (...)

Amerikanske ADHD-tilstander
CHARLOTTE LUNDE - assistentlege, Oslo universitetssykehus
aftenposten.no 4.9.2011
Ti prosent av alle amerikanere over seks år får nå antidepressiva. Antipsykotiske legemidler har slått ut kolesterolsenkende medisiner som landets bestselgende medikamenter.

Antallet amerikanske småbarn mellom to og fem år som fikk antipsykotiske medisiner er doblet mellom 2000 og 2007. Det er foreløpig få norske barn som får denne typen legemidler, selv om forbruket øker.

Når det gjelder bruken av ADHD-medisiner, er vi derimot i ferd med å nærme oss amerikanske tilstander. I løpet av 11 år har omsetningen av ADHD-medisiner i Norge steget fra fire til nærmere 200 millioner kroner. 17500 norske barn og unge får nå disse medisinene. (...)

Over hele den vestlige verden øker forbruket av medisiner mot psykisk sykdom hos barn. Norge er ikke noe unntak. (...)

Medisinsk vitenskap har gitt oss muligheten til å bli penere, flinkere, raskere og sterkere. Fysiske prestasjoner kan forbedres av Viagra og steroider, kosmetisk industri utvikler stadig nye metoder og midler for skjønnhet og velvære, og spesialdesignede medisiner kan forbedre hjernens kapasitet.

Dagens legemiddelmarked tilbyr en rekke legemidler som forbedrer arbeidsminnet, konsentrasjon og reduserer impulsiv adferd, og flere i sjangeren er under utvikling. Konkurransesamfunnet krever stadig mer av oss, og når vi har hjelpemidler som kan gjøre oss «bedre» – er vel ikke kosmetisk nevrologi noe verre enn kosmetisk
kirurgi?

Det er likevel mye vi ennå ikke vet om langtidseffekter og risiko, om hvem som får disse medisinene og hvorfor. Historiske, etiske og samfunnsvitenskapelige aspekter er helt nødvendige i analysen av den nye behandlingskulturen vi nå ser konturene av i barnepsykiatrien. Kanskje det vil bidra til å sikre at vår tilnærming ikke skader en hel generasjon oppvoksende barn? (...)

Study questions testosterone's link to early death (Studie stiller spørsmål ved testosteron link til tidlig død)
reuters.com 19.8.2011
(Reuters Health) - Drooping testosterone levels probably don't cut years off a man's life, although earlier studies had suggested they might, according to a new report.
Instead, decreases in the male sex hormone may simply be a sign of overall health status, which also dips with age, researchers say.

The findings come in the wake of surging interest in testosterone's role in men's sex drive, their mood and thinking, and even early death.

While drug companies refer to "low T" as a treatable medical problem affecting millions of American men, critics say they are trying to make a buck by turning normal aging into a disease.

There is no doubt that very low testosterone levels affect the body and dampen sex drive.

But where to set the threshold between normal and abnormal levels is still an open question, whose resolution is not made easier by natural variation in the male sex hormone.

It dwindles with age, for instance, and fluctuates between countries, races and individuals -- even from one hour to the next.

The new study, published in the Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism, takes an in-depth look at earlier research into the link between testosterone and death. (...)

(Anm: Clinical Review: Endogenous Testosterone and Mortality in Men: A Systematic Review and Meta-Analysis. The Journal of Clinical Endocrinology & Metabolism 2011 (August 3).)

Tenker nytt om irritabel tarm
nrk.no 18.8.2011
Er irritabel tarm en lidelse som skyldes psykiske problemer? Eller en tarmsykdom som forverres av overfølsomhet for noen av de vanligste matvarene i et sunt kosthold? Norske tarmforskere tror på en ny forståelse av folkesykdommen IBS.

Opptil 20 prosent av befolkningen sliter med irritabel tarm (IBS) – en ufarlig, men ubehagelig tilstand med en rekke forskjellige symptomer: oppblåsthet, magesmerter, diaré, forstoppelse og seig avføring.

Selv om IBS er en av våre vanligste mage- og tarmplager, vet vi forbausende lite om hva sykdommen skyldes. Men det har lenge vært antatt at tilstanden er psykosomatisk – altså et psykisk problem som gir fysiske utslag i kroppen.

Det er kanskje ikke så rart.
Mange undersøkelser har nemlig vist at IBS-rammede ofte har psykiske plager som angst og depresjon, og andre ubestemmelige symptomer som tretthet og leddsmerter. Kvinner rammes dessuten langt oftere enn menn. (...)

Bakterier i ubalanse?
De siste åra har vitenskapen fått stadig bedre teknikker for å utforske det yrende livet i menneskekroppen, og nye studier har vist at det ser ut til å være en forskjell på tarmfloraen hos IBS-pasienter og friske mennesker. Men foreløpig vet ingen helt hva dette betyr.

- Kanskje denne endrede tarmfloraen i seg selv skaper problemer, eller kanskje immunsystemet til mennesker med irritabel tarm reagerer annerledes på bakteriene, spekulerer Valeur.

- Mange med IBS kan relatere starten av sykdommen sin til en mageinfeksjon eller en antibiotikakur. En av teoriene er at infeksjonen eller antibiotikabehandlinga kan ha forstyrret den vanlige tarmfloraen.

- Men dette er utrolig komplisert. Det finnes over tusen bakteriearter i tarmen og disse kommuniserer seg imellom og med kroppen vår.

Det er faktisk ikke umulig at denne kommunikasjonen kan ha en helt direkte sammenheng med de psykiske problemene som IBS-pasientene ofte har, sier Valeur. (...)

Link between depression and stroke unclear (Link mellom depresjon og hjerneslag uklar)
nhs.uk 15.8.2011 (National Health Service (NHS))
The study examined over 80,000 women

“Depressed women have increased risk of stroke,” BBC News has today reported, saying that depression increases risk of stroke by 29% in women. The Daily Mail also presents this figure but claimed that antidepressants such as Prozac increase the risk by nearly 40%.

The news is based on a large US study that followed more than 80,000 female nurses between 2000 and 2006. They found that women with a history of depression – defined by meeting a symptom score on a mental health test, having a doctor’s diagnosis or antidepressant use – had a 29% greater risk of stroke during the follow-up period compared with women with no history of depression. (...)

The observed association between depression, antidepressant medication use and risk of stroke is complex and deserves further study. Nevertheless it is important to note that the benefits of effective treatment for depression are likely to outweigh any small risk of stroke – if there is indeed one at all. As said, the reasons for the observations are unclear and not definitely known. People should not stop taking any medications that they have been prescribed on the basis of this study. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Må jukse med diagnoser
aftenposten.no 8.8.2011
Pårørende og berørte etter massakren på Utøya og terror i Oslo er i dyp sorg. Mange orker ikke å gå på jobb. Men sorg gir ikke rett til sykemelding.

Også foreldre til overlevende barn, og andre som har et forhold til ofrene kan være i dyp sorg og ha vanskeligheter med å møte hverdagen. Juridisk sett har de ikke rett på sykemelding.

- I disse dager vil mange fastleger jukse og skriver at pasientene har en annen diagnose, sier allmennlege Morten Laudal. (...)

Psykiatriske diagnoser
Laudal forteller at mange feilaktig vil få en psykiatrisk diagnose.

- På sikt vil vi få en feil statistikk, det vil se ut som det i 2011 var svært mange med psykiatriske problemer, mens det i realiteten var mange i dyp sorg.

Laudal opplyser at det internasjonalt vurderes om sorg skal bli en egen diagnose.

- Legeforeningen forsøkte å få til endringer på dette punktet da veilederen ble lagt frem på nytt, men lykkes ikke i det.

- Kan du komme med et eksempel på en ansatt som burde få sykemelding på grunn av sorg?

- Foreldre til barn på Utøya som trenger støtte og oppfølging, og som opplever at de ikke mestrer jobben, burde få sykemelding. Det er også på grensen å forvente at for eksempel lærere, som må være mentalt til stede på jobben, men som er i sorg må stå foran store klasser. Ikke alle er som statsministeren vår. (...)

Battling over happy pills (Lykkepillestriden)
boston.com 26.7.2011
A scholarly tug of war over treating mental disorders boils down to one question: Do antidepressants work?

In this corner: Dr. Marcia Angell, former editor in chief of the New England Journal of Medicine, senior lecturer in social medicine at Harvard Medical School, and frequent critic of the pharmaceutical industry. In the opposite corner: Dr. Peter Kramer, Brown University psychiatry professor and author of the mega-selling “Listening to Prozac,“ a book that helped convince thousands of Americans to live better, chemically.

At issue: a two-part article by Angell, published in The New York Review of Books, that assails psychiatrists and their pharmaceutical helpmeets, mainly antidepressants, on several fronts.

Item: Angell, quoting, among others, Tufts University psychiatrist Dr. Daniel Carlat, attacks the widely held belief that depression and other mental disorders result from chemical imbalances in the brain.

Item: Citing the research of British psychologist Irving Kirsch, Angell writes that some of the most widely used antidepressants, including Prozac, Paxil, Zoloft, Celexa, and Effexor, performed only marginally better than placebos in Food and Drug Administration tests, a “clinically meaningless“ result.

Item: Angell uses a book by journalist Robert Whitaker to suggest that newly minted antipsychotic drugs may be causing “an epidemic of brain dysfunction.“

A few days after Angell’s essay appeared, Kramer published a lengthy essay, “In Defense of Antidepressants“ in The New York Times. His key point:

Antidepressants work - ordinarily well, on a par with other medications doctors prescribe.“ Kramer attacked Kirsch’s analysis of FDA drug trials, allowing that they can be “quick“ and “sloppy,“ and adding that the kinds of people who present themselves for drug research studies “are likely to be an odd bunch.“ (...)

Den store kolesterolfuser
information.dk 17.7.2011
Godt en halv million danskere tager kolesterolsænkende medicin. Næsten halvdelen gør det uden grund eller effekt. Eksperterne ryster på hovedet og kalder pillerne for et produkt af det moderne risikosamfund, hvor der bliver tjent penge på folks frygt. (...)

»Når lægerne udskriver medicin til almindelige, raske mennesker, så tror jeg, de fleste af dem ræsonnerer på den måde, at ‘jeg skal have medicin, altså er jeg syg’, og vi er kede af, hvis folk begynder at opfatte sig selv som patienter, når de er friske og raske og burde nyde livet,« siger Niels Christian Heebøll- Nielsen. (...)

Me får stadig fleire diagnosar
nrk.no 20.7.2011
Lege måler blodtrykket på pasient.

Å ha ein diagnose er ikkje lenger uvanleg. Tal NRK har henta inn frå Folkehelseinstituttet og dei største interesseorganisasjonane i landet viser at nordmenn i snitt har to diagnosar kvar.

Nye diagnosar gjer at fleire blir rekna som sjuke enn tidlegare.

– Det har blitt fleire diagnosar og kvar enkelt person har ofte ein, to, eller kanskje ei heil lita rekke av diagnosar, seier seniorforskar Sidsel Graff-Iversen ved Folkehelseinstituttet. (...)

- Depresjon største årsak til uførhet innen 2020
minervanett.no 13.7.2011
INTERVJU: Fra koffeinindusert søvnforstyrrelse til depresjon og sosial angst. - Stadig flere menneskelige fenomener betraktes som medisinske fenomener. Problemet er at vi ikke evner å skille ut de med virkelig alvorlige lidelser, sier Lars Fr. Svendsen til Minerva.

Det har skjedd en ganske radikal økning i antall mennesker som hevdes å oppfylle kriteriene for gitte psykiatriske diagnoser. Martin Seligman hevder at mennesker født etter 1945 har ti ganger så stor sannsynlighet for å utvikle en depresjon som mennesker født femti år tidligere. Andre undersøkelser, som Cross-National Collaborative Group fra 1992, opererer med en tredobling på bare ti år.

Lignende tall presenteres jevnlig. I en ny rapport fra Folkehelseinstituttet anslås det at 450 000 barn i Norge har en eller to foreldre med psykiske lidelser. Av disse har om lag 135 000 barn foreldre med alvorlige lidelser.

En oversikt over diagnoser finner vi i manualene, International Classification of Diseases (ICD) fra Verdens Helseorganisasjon, og den amerikanske Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM).

For hver ny utgave av de diagnostiske manualene har antallet diagnoser økt.

- Fra aktivt til passivt menneskesyn
Lars Fr. Svendsen, prosjektleder i Civita og professor i filosofi ved Universitetet i Bergen, er kritisk til økningen i antall diagnoser og endringer i helsebegrepet i Norge.

- Har den menneskelige tilstand blitt en medisinsk tilstand? (...)

US FDA "failing to consider patients' calls for drug access"
pharmatimes.com 12.7.2011
There are concerns that the US Food and Drug Administration (FDA) is failing to consider the views of patients who need access to life-saving drugs, including those treatments that carry some risk, a Congressional leader has said.

Moreover, a "lack of predictability and certainty" at the agency appears to be "stifling American innovation, costing American jobs and hurting American patients," added Republican Congressman Fred Upton, chairman of the House Energy and Commerce Committee, as he opened the first of a series of Congressional hearings on reauthorisation of the Prescription Drug User Fee Act (PDUFA). (...)

The antidepressant debate (Antidepressivadebatten)
Felix Salmon
blogs.reuters.com 11.7.2011
The NYT’s new-look Sunday Review led this weekend with a big essay by Peter Kramer, the author of Listening to Prozac. But for all its length and detail, it’s very hard to read — at many points, doing so feels like listening to one half of a telephone conversation. Which makes sense when you consider Kramer’s opening paragraphs:

In terms of perception, these are hard times for antidepressants. A number of articles have suggested that the drugs are no more effective than placebos.

Last month brought an especially high-profile debunking. In an essay in The New York Review of Books, Marcia Angell, former editor in chief of The New England Journal of Medicine, favorably entertained the premise that “psychoactive drugs are useless.” Earlier, a USA Today piece about a study done by the psychologist Robert DeRubeis had the headline, “Antidepressant lift may be all in your head,” and shortly after, a Newsweek cover piece discussed research by the psychologist Irving Kirsch arguing that the drugs were no more effective than a placebo. (...)

I’ve included, here, all of the links that Kramer provides. Which is exactly one, to the NYT topic page on antidepressants. If you want to find Angell’s article, or the USA Today piece, or the Newsweek cover story, you’re on your own: Kramer and the NYT won’t help you. And Kramer, clinical professor of psychiatry at Brown University, takes care not to even mention part two of Angell’s two-part series, where she talks at length about how psychiatry has been captured by drug companies, who “are particularly eager to win over faculty psychiatrists at prestigious academic medical centers”. (After reading Angell’s second essay, you’ll certainly wonder why Kramer doesn’t disclose how much income he gets from pharmaceutical companies.)

In any case, if you read Kramer’s piece and wondered what on earth he was talking about, then I would highly recommend you now read Angell, both part 1 and part 2. In general, the NYRB is a bit harder to read than the NYT, but not in this case — Angell’s essays are models of clear and powerful empirically-based argument, while Kramer’s looks positively messy and incoherent in comparison. (...)

Are Antidepressants Just Placebos with Side Effects? (Er antidepressiva bare placeboer med sideeffekte?)
scientificamerican.com 12.7.2011
(...) So how does Kramer begin his defense of antidepressants? With an anecdote—about a friend who benefited from antidepressants after suffering from a stroke. This rhetorical strategy should not be surprising, since Kramer's 1993 bestseller Listening to Prozac (Penguin), which contributed to the surge in popularity of Prozac and other SSRIs, relied heavily on anecdotal evidence rather than clinical data. Kramer told story after story of patients transformed by Prozac. He suggested that SSRIs might be ushering in an era of "cosmetic psychopharmacology" in which patients are not only cured of disorders but become "better than well."

The Brave New World envisioned by Kramer was always a complete fantasy. When he wrote his book in the early 1990s, studies by Eli Lilly , Prozac's manufacturer, showed that it was no more effective than older antidepressants, such as tricyclic drugs, or psychotherapy without drugs. Although Prozac was touted for its relatively mild side effects, it causes sexual dysfunction in as many as three out of four consumers. Kramer relegated a discussion of Prozac's sexual side effects to the fine print, literally, in his book's endnotes. His Times essay doesn't provide any better data for antidepressants than Listening to Prozac did. Kramer delves into an arcane discussion of how difficult it is to distinguish genuine drug benefits from placebo effects, but he does not really grapple with the claim of Angell and Kirsch that antidepressants may be active placebos.

Kramer does not mention, for example, a recent analysis of STAR*D (Sequenced Treatment Alternatives to Relieve Depression), which has been called "the largest antidepressant effectiveness trial ever conducted." According to a group of four researchers, STAR*D data show that "antidepressants are only marginally efficacious compared to placebos," and even this modest benefit might be inflated by "profound publication bias." The authors recommend "a reappraisal of the current recommended standard of care of depression."

Angell agrees. She thinks that the surge in antidepressant prescriptions over the past two decades stems less from the drugs' efficacy than from the marketing muscle of the pharmaceutical industry, which she says "influences psychiatrists to prescribe psychoactive drugs even for categories of patients in whom the drugs have not been found safe and effective." (...)

OPINION
In Defense of Antidepressants (Til forsvar av antidepressiva)
By PETER D. KRAMER
nytimes.com 9.7.2011
(...) For instance, not long ago, I received disturbing news: a friend had had a stroke that paralyzed the right side of his body. Hoping to be of use, I searched the Web for a study I vaguely remembered. There it was: a group in France had worked with more than 100 people with the kind of stroke that affected my friend. (...)

(...) When I learned that my friend was not on antidepressants, I suggested he raise the issue with his neurologists. I e-mailed them the relevant articles. After further consideration, the doctors added the medicines to his regimen of physical therapy.

Surprised that my friend had not been offered a highly effective treatment, I phoned Robert G. Robinson at the University of Iowa’s department of psychiatry, a leading researcher in this field. He said, “Neurologists tell me they don’t use an antidepressant unless a patient is suffering very serious depression. They’re influenced by reports that say that’s all antidepressants are good for.” (...)

As for my friend, he had made no progress before his neurologists prescribed antidepressants. Since, he has shown a slow return of motor function. As is true with much that we see in clinical medicine, the cause of this change is unknowable. But antidepressants are a reasonable element in the treatment — because they do seem to make the brain more flexible, and they’ve earned their place in the doctor’s satchel. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

Undoing diagnoses (Å omgjøre diagnoser)
BMJ 2011; 342:d3751 (15 June)
(...) Society has witnessed relentless diagnosis inflation. We are assured that this reflects better medicine. To many this just isn’t plausible, and there are fears that we are devaluing the profession. Growth areas exist in all medical specialties—hypertension, “cholesterol,” chronic kidney disease, osteoporosis, bipolar illness, and pain syndromes, to name a few. Then there is the overdiagnosis of cancers such as those of the breast and prostate. How has this happened? (...)

The profession has foolishly loosened diagnostic criteria. Our professional organisations engaged in thoughtless and dogmatic disease awareness campaigns to promote underdiagnosis, but never considered inappropriate overdiagnosis. There is pressure from patients and families to make “a diagnosis” because a label is a gateway to services and support. Patient power has made these requests difficult to resist. At the same time the media report biased, emotive human interest stories to berate the profession. The internet is a medical self labelling gun, devoid of experience or judgment, and choosing a diagnosis is just a click away. These are seemingly unstoppable forces. If you are not already a patient you will be soon. However, many of these labels will eventually be cast down, seen as either an oversimplification or just wrong.

So can we remove a diagnostic label? I am a professional diagnostician but an amateur un-diagnostician. It is hard to persuade patients that they don’t have a “diagnosis” as they clutch their evidence, a printout of an internet self diagnosis questionnaire and comments from an “expert” on an internet forum. It is even difficult to remove a label from those who voluntarily seek undiagnosis, as I found with young adults who question their labels, such as attention-deficit/hyperactivity disorder, Asperger’s syndrome, and polycystic ovary syndrome. How can we remove an overdiagnosis label from a patient with breast cancer? Medical diagnoses are defining and become incorporated in our personalities, with the potential to destroy people’s lives. Labels are sticky and peeling them off will be a messy business. (...)

Kjør debatt! Mange debatter!
Av Lasse Midttun
morgenbladet.no 20.5.2011
Har den som gråter alltid rett? Bør Kvænangen finansiere Punjab? Elin Ørjasæter skriver om alt mellom himmel og jord og debatterer med alle som rører seg.

Elin Ørjasæter spør i sin bok Det glade vanvidd rett ut om hun kanskje kan ha ADHD. Tja. Ørjasæters virke, en jobbekløe, med spalteskriving og facebooking og twitring og økonomirådgivning i TV3s Luksusfellen, ser ut som et overskuddsfenomen mer enn en diagnose. Det er så mange ting å mene noe om, og så liten tid! At hun presterer å trykke et avsnitt to ganger i forordet til boken behøver heller ikke tyde på sviktende sjelsevner, men det understreker helt klart at hun har dårlig tid.

Da er det kanskje mer urovekkende at selvdiagnostiseringen kommer i en bok hvor folks og Ari Behns stadig hyppigere forsøk på å sette diagnoser på seg selv og andre får noen runder med saftig omtale. Det tenderer mot det inkonsekvente. Men før vi hisser oss opp: Mennesker er inkonsekvente! Og i en såpass personlig preget bok som Det glade vanvidd må det i hvert fall være lov. (...)

US pharma: “851 drugs now in R&D for diseases mainly affecting women"
pharmatimes.com 17.5.2011
US drugmakers currently have 851 medicines in development for diseases which disproportionately affect women, says a new industry report.

The products, which are all now in human clinical trials or awaiting Food and Drug Administration (FDA) review, include 139 potential treatments for cancers affecting women - 91 for breast cancer, 49 for ovarian cancer and nine for cervical cancer, says the report, from the Pharmaceutical Research and Manufacturers of America (PhRMA).

There are also 114 potential new treatments for arthritis and musculoskeletal disorders, says the group, noting that 60% of US patients with some type of arthritis or related conditions are female. 83 new treatments are in R&D for Alzheimer's disease - two-thirds of the 5.4 million Americans living with the disease are women - and 72 for depression and anxiety, which affect almost twice as many women as men.

110 treatments are now in R&D for autoimmune diseases such as multiple sclerosis (MS) and rheumatoid arthritis (RA), which strike women three times more than men, and 64 are being developed for obstetric and gynaecological conditions, says the industry group. Researchers are also working on 299 medicines for heart disease and stroke, which kill nearly 500,000 women in the US every year, and 98 medicines for lung cancer, the leading cancer killer of women, it adds.

"As recently as a couple of decades ago, there was a basic assumption that what was good medically for men was good for women in almost every case," said PhRMA chief executive John Castellani. "Today, our increasing knowledge of the less-obvious differences between man and women is providing great promise for new and better treatments that will benefit both sexes," he added.

The study shows that women account for around 90% of US patients suffering from lupus, migraines and fibromyalgia. Moreover, for many diseases, they may present with symptoms which are different from those seen in men. For example, men having heart attacks typically report chest pain that radiates down the arm, while women may instead feel indigestion, extreme fatigue and nausea. (...)

Medicine for shyness: Should NHS give patients anti-depressants to help them talk to strangers?
dailymail.co.uk 18.4.2011
(...) The NHS drugs rationing body is to investigate whether anti-depressants should be given to those suffering from acute shyness, it emerged yesterday.

The Department of Health has ordered a review into treatments available for ‘social anxiety disorder’ – a condition that leaves sufferers terrified at the prospect of public speaking, talking to strangers or even going to parties.

In extreme cases, victims suffer panic attacks, blushing and sweats in any social situation.

The National Institute for Health and Clinical Excellence, which is heading the review, claims that one in eight will suffer from the disorder during their lifetime.

The body has previously come under fire for advising health authorities that they should not fund drugs for a range of patients including those suffering from the early stages of Alzheimer’s disease.

The growing use of drugs to treat extreme shyness has alarmed some experts who say pharmaceutical companies and doctors are ‘medicalising’ normal human behaviour.
(...)

Du kan tenke deg syk
nrk.no 15.4.2011
Forventer du at noe skal gjøre vondt, gjør det fort vondt - selv om det du frykter viser seg å være harmløst.

Fenomenet er det motsatte av Placebo-effekten, og kalles for Nocebo-effekten. Dersom du tror sterkt nok at noe kan gi deg smerter eller bivirkninger, kan resultatet bli akkurat dette. Selv om det du fryktet ikke skal føre til noe ubekvemt. Farmasihistorie fagwiki forklarer begrepet som en"forverring av en tilstand ved behandling og hvis årsak kan isoleres til personlige eller kulturelle forventninger". Nettstedet viser til det dramatiske eksempelet på nocebo-effektens ytterste konsekvens; et menneske kan dø av et slangebitt, selv om det viser seg at slangen ikke var giftig likevel. (...)

Gene Data Suggest Obesity Linked to Food Addictions
Psychiatr News 2011;46(1):17 (April 15) (American Psychiatric Association)
If you like sweets, perhaps you should attribute it not to a “sweet tooth,” but to having two copies of a variant of the mu opioid receptor gene.

Could obesity be due to a food addiction?

In some cases that is a distinct possibility, Nora Volkow, M.D., director of the National Institute on Drug Abuse, stated in an editorial in the May 2007 American Journal of Psychiatry. Obesity, she said, “is not only a metabolic disorder, but also a brain disorder... [and] we propose that some forms of obesity are driven by an excessive motivational drive for food and should be included as a mental disorder in DSM-V.” (...)

Book and Media Reviews
Overdiagnosed: Making People Sick in Pursuit of Health
By H. Gilbert Welch, Lisa M. Schwartz, and Steven Woloshin - 228 pp, $24.95 - Boston, MA, Beacon Press, 2011 - ISBN-13: 978-0-8070-2200-9
JAMA. 2011;305(13):1357 (April 6)
A little-noticed but nonetheless profound evolution in medical practice took place in the latter half of the 20th century. Until that time, individuals visited their physicians only when they experienced symptoms and worried they were ill. Now they began to visit their physicians to undergo testing to detect occult disease, even if they felt healthy and were asymptomatic. A new mantra worked its way into medicine in the United States and was quickly adopted by the public: get tested, diagnose disease early, and be treated while the problem is “small” before it becomes “big” or, even better, before a potential disease becomes a reality. This was, and still is, the right thing to do—correct? Well, maybe not, claim Dartmouth researcher-physicians H. Gilbert Welch, Lisa Schwartz, and Steven Woloshin. Such testing of healthy individuals all too often results in overdiagnosis and overtreatment, because in reality there is “nothing to fix.” As a result, contend the authors, although a few will be helped, many will be overdiagnosed, and some will be harmed. This theme permeates the book. (...)

Vanekriminelle inn i psykiatrien
aftenposten.no 17.2.2011
Legeforeningen: sykeliggjøring av friske

Justisdepartementet har foreslått at utilregnelige som begår vedvarende samfunnsskadelig kriminalitet skal overføres til tidsbegrenset tvungent opphold i psykisk helsevern. (...)

– Vi er bekymret for atmanved dette lovforslaget vil åpne for tidsbegrenset tvungent opphold overfor strafferettslig utilregnelige som ikke utgjør noen fare for
andres liv og helse, men som begår lovbrudd som likevel oppfattes som særlig samfunnsskadelig eller av plagsom karakter. Samfunnets behov for vern kan ikke være tilstrekkelig grunnlag for tvungent opphold i psykiatrisk institusjon. Derfor oppfordrer vi departementet til å foreta en revurdering av prinsippene for strafferettslig utilregnelighet, sier Janbu. (...)

Stigmatisering av psykiske lidelser
DAG KRISTEN SOLBERG - HELGE REFSUM - overleger, Diakonhjemmet Sykehus
aftenposten.no 7.2.2011
Det er uheldig å redusere psykiske lidelser til noe mindreverdig i forhold til somatiske sykdommer. På samme måte som pasienter med hjerteplager undersøkes og diagnostiseres, har det heldigvis skjedd en tilsvarende utvikling for pasienter med psykiske plager. Målet med mer presis diagnostisering er ikke å finne opp sykdommer som Lars Fr. H. Svendsen antyder (Aftenposten nylig), men å kunne gi pasientene en bedre og mer individuelt tilpasset behandling, enten det er i form av legemidler eller samtaleterapi. (...)

Noe underlig er det også at Svendsen, som benytter professortittelen sin i sitt innlegg, argumenterer med vitsetegning fremfor data når det gjelder bruk og dosering av psykofarmaka. Vitsing og synsing er ingen god erstatning for manglende kunnskap. (...)

Virkelighetsfjernt
ELINE BORGER ROGNLI psykolog - ERLING ROGNLI psykologstudent, Ås
aftenposten.no 24.1.2011
Lars Fr. H. Svendsen hevder at normene for psykisk helse stadig blir strengere, og sammenligner med motens kroppsideal. Metaforen er fiffig, men analysen er virkelighetsfjern. Svendsen påstår at diagnosemanualene inneholder mye av vårt tanke- og følelsesliv, og eksemplifiserer med å være sjenert eller trist. Hverken sjenanse eller tristhet er diagnoser, og godt er det. Dette er normale følelser som de fleste mennesker har fra tid til annen. For å sette en diagnose, skal plagene være så sterke at det fører til at man fungerer dårligere. For eksempel at man kjenner seg så gledesløs, energifattig og verdiløs at man ikke klarer å ivareta dagliglivets forpliktelser.(...)

Den mentale modellkroppen
LARS FR. H. SVENDSEN - professor i filosofi, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 17.1.2011
- De færreste har kropper som ville passere motebransjens nåløye på vei til catwalken, men om noe kan den mentale catwalken være i ferd med å bli et enda mer uoppnåelig mål, sier Lars Fr. H. Svendsen. (...)

Det er blitt stadig vanskeligere å være «normal» etter hvert som normene for psykisk helse har forskjøvet seg. Også mindre individuelle avvik blir oftere stemplet som noe sykelig.

NORMENE FOR PSYKISK helse blir stadig mer ekstreme, og antall diagnoser øker for hver ny utgave av de diagnostiske manualene. Det er fristende å hevde at diagnoseinflasjonen ikke skyldes at vi har fått en bedre og mer sofistikert forståelse av de ulike psykiske lidelsene, men heller er et uttrykk for at vi ikke har særlig god forståelse av noen av dem. De ekstreme normene for psykisk helse påvirker identitetsdannelsen vår. Bildet vi presenteres for av den mentalt friske er en så ekstrem idealisering at selv den friskeste blant oss vil komme til kort.

Det er fristende å trekke en analogi til motens verden, og til forholdet mellom modellkropper og vanlige kropper. Modellkroppene fungerer normerende, samtidig som de er langt utenfor rekkevidden for hva den jevne borger kan oppnå med sin egen kropp. Man presenteres for et ideal for det kroppslige selvet som alltid vil være utenfor rekkevidde for praktisk talt alle. Kroppen blir noe som alltid vil komme til kort. Idealet er stadig i forandring, og vanligvis til det mer ekstreme, slik at den som skulle ha oppnådd ett kroppsideal snart, vil ha kommet til kort overfor det neste. (...)

På samme måte kan man si at den psykisk friske også er en så ekstrem idealisering at også den i praksis blir et fiksjonsprodukt - ingen av oss kan leve opp til normen. En vitsetegning i The New Yorker viser en mann som ligger på sofaen hos sin psykiater og sier at de må øke dosene på medisinen hans fordi han ikke er like lykkelig som de er i reklamene for psykofarmaka. (...)

Uoppnåelig mål
De færreste har kropper som ville passere motebransjens nåløye på vei til catwalken, men om noe kan den mentale catwalken være i ferd med å bli et enda mer uoppnåelig mål. (...)

The Illness Profit System and National Security, Part Two
huffingtonpost.com 23.12.2010
One of the most cynical aspects of the Illness Profit System, is that it hides its rapacity, behind the smiling humanitarian face of the health professionals who administer the treatments. Thousands of hours of advertising, showing us friendly doctors and nurses being competent and compassionate, re-enforces the natural deference we show to those who care for us when we are weak or ill. The system understands and exploits this just as it does the health professionals in its employ, exploiting their calling to the service of healing even as the system is constantly trying to corrupt them. (...)

On November 29, they wrote Francis S. Collins, M.D., Ph.D., Director of the National Institutes of Health urging the NIH to curb "the practice of ghostwriting in academia. As the Director of the world's largest and most prestigious funding source for biomedical research, you must set policies that require NIH-funded academic centers to ban ghostwriting to strengthen scientific integrity." (...)

Medical ghostwriting, the practice of pharmaceutical companies secretly authoring journal articles published under the byline of academic researchers, is a troubling phenomenon because it is dangerous to public health. For example, ghostwritten articles on Rofecoxib probably contributed to '... lasting injury and even deaths as a result of prescribers and patients being misinformed about risks.' Study 329, a randomized controlled trial of Paroxetine in adolescents, was ghostwritten to claim that Paroxetine is 'generally well tolerated and effective for major depression in adolescents,' although data made available through legal proceedings show that Study 329 was negative for efficacy on all 8 protocol specified outcomes and positive for harm.
Lacasse and Leo conclude:

The practice of ghostwriting explicitly violates the usual norms of academia. We are not aware of any other academic fields where it is acceptable for professors to allow themselves to be listed as authors on research papers they did not write, or to purposefully conceal the contributions of industry coauthors in order to mislead readers." (...)

The Illness Profit System and National Security, Part Two
huffingtonpost.com 23.12.2010
One of the most cynical aspects of the Illness Profit System, is that it hides its rapacity, behind the smiling humanitarian face of the health professionals who administer the treatments. Thousands of hours of advertising, showing us friendly doctors and nurses being competent and compassionate, re-enforces the natural deference we show to those who care for us when we are weak or ill. The system understands and exploits this just as it does the health professionals in its employ, exploiting their calling to the service of healing even as the system is constantly trying to corrupt them. (...)

Virksomheder sælger sygdomme på nettet
berlingske.dk 19.12.2010
Informationer om sygdomme kommer ofte fra medicinalindustrien, advarer Lægemiddelstyrelsen, som frygter kommercielle bagtanker. (...)

»Oplysninger om sygdomme blandes med behandlingsforslag, og der henvises ofte til lægemiddelstoffer. Når medicinalvirksomheden bag hjemmesiden tilmed er producent af behandlingspræparatet, er der tale om en meget direkte form for markedsføring.«

Sygdomme til salg
Det er ikke tilladt at reklamere for receptpligtig medicin i Danmark, men medicinalvirksomheder kan gennem vejledning og links gøre borgerne opmærksomme på deres produkt, og samtidig balancere på den rigtige side af loven, forklarer Steffen Thirstup:

»Når de ikke kan sælge medicinen, kan de altid sælge sygdommen.«

Flere af hjemmesiderne har meget officielle navne som eksempelvis halsbrand.dk, rygerlunger.dk og forkolelse.dk, og googler man ’rejsningsproblemer’ topper rejsningsproblemer.dk listen. En side, som er ejet af medicinalvirksomheden Pfizer.

»Læger og borgere skal være opmærksomme på, hvem afsenderen er og tænke på, om der kan være en kommerciel bagtanke. Brugen af et lægemiddel skal ske på en afvejning af virkninger og bivirkninger,« forklarer Steffen Thirstup

Lægerne bekymrede
I de praktiserende lægernes landsorganisation, PLO, er man generelt positiv over for, at patienterne orienterer sig på nettet, men finder det problematisk, hvis det er fra en medicinalvirksomheds hjemmeside, forklarer Roar Maagaard, praktiserende læge og bestyrelsesmedlem i PLO:

»De får ikke nødvendigvis hele sandheden. En ukritisk anvisning af en bestemt behandlingsform kan gøre, at patienten på forhånd har besluttet sig. Når vi ser det ske, er det svært at have en konstruktiv dialog med patienten.«

Koncernchef i Lægemiddelindustriforeningen, LIF, Ida Sofie Jensen, mener, at siderne ruster patienterne bedre til lægekonsultationen.

»Patienter har brug for så grundig oplysning som muligt, og når en konsultation hos lægen i snit kun tager seks minutter, er det vigtigt, at man også kan hente oplysninger andre steder.«

Hun afviser dog ikke, at medicinalvirksomhederne har et ønske om at tjene penge:

»Det er klart, at virksomhederne bag disse sider ønsker en indtjening. De har brugt mange penge på at udvikle et produkt, som kan gavne patienten, Men der er jo regler for, hvad de må skrive på siderne. De skal blandt andet oplyse om alternative behandlinger, og de må ikke reklamere for deres produkt.«
Ida Sofie Jensen erkender, at der har været eksempler på problemer med de sygdomssites, lægemiddelvirksomhederne har været involveret i, og har derfor taget kontakt til sundhedsministeren.

»Jeg forstår godt, at det ikke altid er lige nemt for patienterne at gennemskue, hvem afsenderen er. Der arbejdes i øjeblikket på at lave fælles regler for information om lægemidler i EU, og vi har kontaktet sundhedsminister Bertel Haarder, for at opfordre ham til at støtte forslaget i Ministerrådet,« forklarer Ida Sofie Jensen. (...)

Narcissism No Longer a Psychiatric Disorder
well.blogs.nytimes.com 29.11.2010
Narcissistic personality disorder, characterized by an inflated sense of self-importance and the need for constant attention, has been eliminated from the upcoming manual of mental disorders, which psychiatrists use to diagnose mental illness.

As Charles Zanor reports in today’s Science Times, the fifth edition of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders — due out in 2013 and known as D.S.M.-5 — has eliminated five of the 10 personality disorders that are listed in the current edition. The best known of these is narcissistic personality disorder. (...)

–Folk kan bli mer syke av gentester
aftenposten.no 27.11.2010
Leder i Bioteknologinemnda, Lars Ødegård, er skeptisk til at leger skal kunne informere slektninger om genfeil – mot pasientens vilje.

- Her står vi overfor to store dilemmaer: Det ene er tillitsforholdet mellom lege og pasient. Det andre er at kunnskaper om en mulig sykdomsrisiko kan skape unødig mye angst og uro, påpeker leder i Bioteknologinemnda, Lars Ødegård. (...)

Boehringer Ingelheim withdraws libido drug for women
BMJ 2010; 341:c5701 (12 October)
The German drug company Boehringer Ingelheim announced on 8 October that it is withdrawing from development its drug to increase female sexual desire.

The drug, flibanserin, which reduces serotonin concentrations while raising those of dopamine and noradrenaline (norepinephrine), was originally intended to be an antidepressant.

The company made the announcement after negative reviews by an advisory panel of the US Food and Drug Administration in June (BMJ 2010;341:c3339 doi:10.1136/bmj.c3339) and a letter issued by the agency in August in response to the company’s new drug application. (...)

Medicinalfirma dropper sexpille til kvinder
politiken.dk 8.10.2010
Viagra-pille til kvinder kommer ikke på markedet alligevel.

Kvinder med manglende sexlyst må kigge langt efter sexpiller, der kan øge deres seksuelle begær.

Det tyske medicinalfirma Boehringer har droppet at arbejde videre med sexpillen Flibanserin.

De begrunder beslutningen med, at de endnu mangler at få svar på en masse spørgsmål omkring sexpillen, før de kan få den registreret og sat på markedet. (...)

Opfandt sygdom for at sælge Viagra
ekstrabladet.dk 2.10.2010
Medicinalfirmaer opfandt sygdom for at sælge Viagra til kvinder - men diagnosen er opspind og medicinen er penge ud af vinduet, advarer ny bog

Medicinalindustrien har været med til at 'opfinde' en diagnose på manglende sexlyst hos kvinder for at skabe et større kundegrundlag for salget af Viagra og andre typer medicin.

Ifølge en ny bog af den australske journalist og lektor Ray Moynihan har medicinalindustrien arbejdet hårdt for at give almindeligt knas med sexlivet, som muligvis bedst løses i samarbejde med en parterapeut, status af en sygdom, som skal behandles med medicin.

Firmaerne har skræddersyet forskning, udbudt kurser og betalt læger for at udtale sig om problemet som 'udbredt' blandt kvinder. (...)

Moynihan beskriver i sin allerede meget omtalte bog 'Sex, lies and pharmaceuticals' (Sex, løgn og lægemidler, red.), hvordan lægemiddelindustrien har udvist intens interesse i at forske i og promovere diagnosen 'kvindelig seksuel dysfunktion' (FSD). (...)

- De gjorde det samme med 'social angst-forstyrrelse' (en lidelse, der har de sammen 'symptomer' som generthed, red.) og rejsningsbesvær: De skaber en masse omtale, og lige pludselig er der en underbehandlet epidemi - og de har et grydeklart marked for det, de producerer, siger for eksempel dr. Marcia Angell, en underviser i social medicin ved Harvard Medical School, til ABC News. (...)

Fant på sykdom for å selge Viagra
dagbladet.no 2.10.2010
Legemiddelfirmaer fant på sykdommer for å selge potensmiddel til kvinner.

(Dagbladet): Legemiddelfirmaer har vært med å finne på diagnoser for manglende sexlyst hos kvinner. Dette for å øke kundegrunnlaget og salget av Viagra for kvinner og andre typer medisiner. Det kommer frem i en ny bok av den australske journalisten og lektoren Ray Moynihan, skriver ABC News. (...)

Finner på lidelser
En ikke navngitt kilde fra et legemiddelfirma står frem i boka og forteller hvordan firmaet var interessert i å fremme utviklingen av FSD som en sykdom.

Men diagnosen er rent oppspinn og kjøp av medisinene er å kaste pengene ut av vinduet advarer Moynihan i boken. Dette er ikke første gang nye sykdommer har blitt konstruert for å selge legemidler. Dette har tidligere hendt med lidelser som sosial fobi og impotens hos menn. (...)

Drugs for Low Libido Raise Concerns Over Industry 'Construction' of New Diseases
sciencedaily.com 2.10.2010
ScienceDaily (Oct. 2, 2010) — Drug companies have not only sponsored the science of a new condition known as female sexual dysfunction, they have helped to construct it, in order to build global markets for new drugs, reveals an article in the British Medical Journal.

Researching his new book 'Sex, Lies and Pharmaceuticals' Ray Moynihan, journalist and lecturer at the University of Newcastle in Australia, discovered that drug industry employees have worked with paid key opinion leaders to help develop the disease entity; they have run surveys to portray it as widespread; and they helped design diagnostic tools to persuade women that their sexual difficulties deserve a medical label and treatment. (...)

A Burger, Shake, and Some Statins
medpagetoday.com 13.8.2010
Patrons of fast-food restaurants may see packets containing statins next to the ketchup and salt at the self-serve counter if the suggestion of British researchers becomes reality.

Emily Ferenczi, BMBCh, of Imperial College London, and colleagues calculated that most daily statin regimens would be enough to neutralize the increased cardiovascular risk associated with eating a quarter-pounder with cheese and small milkshake every day.

Because statins are cheap, relatively safe even at high doses, and effective for reducing cardiovascular risk across patient subgroups, offering them to individuals who choose to eat an unhealthy diet against best medical advice might make sense, they argued in an editorial in the American Journal of Cardiology.

"It cannot ... be reasonably argued on safety grounds that individuals should be free to choose to eat lipid-rich food but not be free to supplement it with a statin," they wrote. (...)

What Is Normal? (Hva er normalt?)
about.com 30.7.2010
I just read about a briefing conducted by some mental health experts on July 27, 2010 which I found quite disturbing. Apparently when the new 5th edition of the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders (DSM), the so-called Bible of mental health disorders, which clinicians use to help them categorize and diagnose mental disorders, comes out in 2013 there are so many newly proposed disorders (Toddler tantrums are a disorder? Really?) that these experts are in fear that soon no one will be "normal" anymore.

Some of the proposed additions - which include "mild anxiety depression," "psychosis risk syndrome," "temper dysregulation syndrome", and, yes, "toddler tantrums" - have the experts in fear that soon we will all have some sort of mental disorder. "It's leaking into normality," said Til Wykkes of the Institute of Psychiatry at Kings College London. "Its is shrinking the pool of what is normal to a puddle." (...)

Danskere medicinerer sig til et bedre liv
berlingske.dk 31.7.2010
Vi bruger i højere grad medicin for at forbedre og optimere vores liv. Eksperter vurderer, at fænomenet kun vil vokse i fremtiden. (...)

Medicin vil i fremtiden blive købt og målrettet raske mennesker i mindst lige så høj grad som syge. Allerede i dag er forbruget af præstationsfremmende og livsstilsregulerende medicin til mennesker, der ikke er syge - men som ønsker at forbedre deres nuværende liv - i kraftig vækst. (...)

Det siste sex-tabu?
nrk.no 6.8.2010
(...) – Manglende interesse for sex blir i vårt samfunn betraktet som sykdom eller avvik, ikke minst innen medisinen. Bare se på potensindustrien! Aseksualitet er trolig det største seksuelle tabu i vår tid, sier forskerne Randi Gressgård og Tone Hellesund til Kilden, som er et organ for norsk kjønnsforskning.

«En aseksuell er en som ikke opplever seksuell tiltrekning. I motsetning til sølibat, som folk velger, er aseksualitet en iboende del av hvem vi er. Aseksualiteten gjør ikke livene våre dårligere eller bedre, vi møter bare andre utfordringer enn de fleste seksuelle», står det å lese på asexuality.org.

Nettsiden og forumet drives av den voksende organisasjonen AVEN (The Asexuality Visibility and Education Network).

AVEN har i dag om lag 30.000 medlemmer, mot 1200 rett etter oppstarten i 2001. (...)

Marketing Serotonin Deficiency: the Multibillion Dollar Depression Industry (Markedsføring av mangel på serotonin: den multimilliardære depresjonsindustri)
opednews.com 14.7.2010
After 32 years of psychiatric practice I, like many of my colleagues, can't help but be alarmed by the dramatic increase in acute and chronic depression in the last three decades. If anything the incidence of clinical depression and tragically suicide have undergone a dramatic upsurge with the recent economic downturn (and associated unemployment, bankruptcies, foreclosures and homelessness). (...)

Recently a strain of mice (the Flinders Sensitive Line) has been deliberately inbred and a second strain (HPA Transgenic) genetically engineered to develop depressive symptoms for use in testing new antidepressants.

However most animal testing of new antidepressants is based on the "learned helplessness" model and involves submitting mice and rats to traumatic stress levels of stress. In the most common experiment, mice are dropped into a large vat of water and the researcher times how long they keep swimming before they give up. After taking a dose of Prozac, they swim longer before giving up.

Newer methodologies involve hanging mice by their tails those given antidepressants struggle longer before giving up on trying to escape and teaching mice to avoid an electric shock by pushing a lever. The researcher then inactivates the lever, and the mice continue to push it anyway, even though they still get shocked.Mice under the influence of antidepressants keep pushing it longer. (...)

Kresne kan ha spiseforstyrrelse
nrk.no 15.7.2010
Vurderer å gi de som er kresne i matveien en diagnose.

Du har sikkert møtt på dem, de som bare spiser to typer grønnsaker og har en lengre liste over ting de ikke spiser enn over ting de faktisk vil ha.

Skikkelig kresne, voksne folk kan være utrolig irriterende for omgivelsene. Men nå tar amerikanske eksperter dem i forsvar, skriver Daily Mail. (...)

Den amerikanske psykologforeningen vil gi kresne merkelappen «selective eaters» (selektive spisere). (...)

A Psychiatric Drug Story of Tragedy and Triumph
huffingtonpost.com 7.7.2010
(...) As it seems to be in Janice's case, the vast majority of the adults labeled "bipolar" that I see in my practice are suffering from antidepressant-induced mania in addition to whatever original life trauma led them to be diagnosed in the first place. I document several similar stories and provide the background science in Medication Madness: The Role of Psychiatric Drugs in Cases of Violence, Suicide and Crime.

Notice how much courage and motivation Janice received from a single doctor verifying for her that her problems were due to psychological trauma and not to an alleged psychiatric disease. This should lend inspiration to health care practitioners who choose to speak honestly to their patients about the origins of their emotional problems in the story of their lives.

Janice went off psychiatric drugs cold turkey and suffered greatly as a result. I never recommend this. But unfortunately too few health care providers have any idea about the merits of withdrawing from psychiatric drugs and how to help patients go about tapering off psychiatric drugs in way to minimize the withdrawal effects. (...)

Chronic conditions soaring in children, study says (Kroniske tilstander øker hos barn, ifølge studie)
fiercehealthcare.com 17.2.2010
Environmental factors as well as greater access to care in the last two decades are partly to blame for a spike in obesity, asthma, behavioral disorders and other chronic conditions in U.S. children, researchers at Boston's Massachusetts General Hospital for Children report.

In a study published Tuesday in the Journal of the American Medical Association, the Mass General team found that chronic conditions in kids more than doubled over the evaluation period, from less than 13 percent in 1994 to 26.6 percent in 2006. Childhood obesity jumped from 13.3 percent to nearly 16 percent in the same time frame.

The researchers tracked three groups of children in six-year periods, beginning in 1988 and ending in 2006, interviewing mothers about their kids' physical and emotional states. They then classified chronic conditions into four categories: asthma, obesity, behavioral/learning disorders; and other physical ailments.

"We found that prevalence of a chronic condition at any point during the study period was very high and increased over time," the researchers write in JAMA. However, they note that chronic conditions tend to dissipate more frequently than similar diseases in adults and that their data supports other studies showing that childhood obesity has plateaued in the U.S. (...)

Dynamics of Obesity and Chronic Health Conditions Among Children and Youth
JAMA. 2010;303(7):623-630 (February 17)
(...) Conclusions Prevalence of chronic conditions among children and youth increased from 1988 to 2006. However, presence of these conditions was dynamic over each 6-year cohort. (...)

Can a pill cure Bashful? (Kan en pille kurere sjenerthet?)
dailymail.co.uk 30.3.2010
As Britons pop ever more tablets, how drugs companies are turning personality traits into ailments (...)

Risks Seen in Cholesterol Drug Use in Healthy People (Risiko registrert ved bruk av kolesterollegemidler hos friske mennesker)
nytimes.com 31.3.2010
With the government’s blessing, a drug giant is about to expand the market for its blockbuster cholesterol medication Crestor to a new category of customers: as a preventive measure for millions of people who do not have cholesterol problems.

Some medical experts question whether this is a healthy move.

They point to mounting concern that cholesterol medications — known as statins and already the most widely prescribed drugs in the United States — may not be as safe a preventive medicine as previously believed for people who are at low risk of heart attacks or strokes. (...)

But for healthy people who would take statins largely as prevention — which would be the case for the new category of Crestor patients — other experts suggest the benefits may not outweigh any side effects. (...)

Antidepressants can help people with physical ills
reuters.com 17.3.2010
(Reuters) - Antidepressants such as Eli Lilly's Prozac or GlaxoSmithKline's Paxil can help depressed patients with physical illness, and doctors should consider them more often, researchers said on Wednesday. (...)

A systematic review by British scientists found the drugs were more effective than placebos, or dummy pills, at treating depression in patients with physical illnesses including stroke, HIV/AIDS, Parkinson's disease and various types of cancer. (...)

The research, a Cochrane Library review which analyzed 51 studies on antidepressants versus placebos, found that for every six people being treated, one more was likely to benefit at 6-8 weeks if they were taking antidepressants. (...)

Psychiatrists want to call being angry a mental illness. How utterly mad! (Psykiatere ønsker å kalle det å bli sint for en psykisk lidelse. Hvor sprøtt er det!)
dailymail.co.uk 15.2.2010
(...) If you find it hard to throw out things of limited or no value, you could be suffering from hoarding disorder.

‘Hoarding’ is just one of the new mental conditions being added to the psychiatrists’ bible, or the Diagnostic And Statistical Manual Of Mental Disorders (DSM), to give it its proper name.

Other new conditions identified as possibly needing professional help include binge eating - which is said to affect many people who are seriously obese - and ‘cognitive tempo disorder’, which seems very like laziness (symptoms include dreaminess and sluggishness).

There’s also ‘intermittent explosive disorder’, which involves occasionally becoming very angry suddenly.
Most bizarre of the proposed additions is one defined as ‘getting a thrill at being outraged by pornography’.

It was also described as Whitehouse syndrome after the campaigner Mary Whitehouse, who objected to sexual content on TV.

The DSM is a large book that lists all psychiatric disorders and describes their symptoms. If a condition is in there, it means it’s considered a mental illness. (...)

Another reason to follow the money: the globalization of mental illness
By Susan Perry
minnpost.com 25.1.2010
In its latest issue, New Scientist magazine reports on a troubling trend being witnessed by medical anthropologists:

Drug companies, with the aid of the U.S. medical establishment, are exporting a western interpretation of mental illness — and not always for altruistic reasons.

“Our western conception of depression is being promoted by multinational drug companies who profit mightily when other cultures adopt the idea and then buy their antidepressants,” writes science writer Ethan Watters. (...)

Antidepressiv effekt i relation till depressionens svårighetsgrad
lakemedelsverket.se 25.1.2010
I en artikel i JAMA 2010-01-06 hävdas att vid lätt till måttlig depression är effekten - utöver placebo - minimal eller till och med icke existerande. Liknande slutsatser har kommit upp i tidigare artiklar, men Läkemedelsverket menar att data saknas för säkra slutsatser. (...)

Markedsføring af lægemidler har stor effekt - hvad er mekanismerne?
irf.dk 14.12.2009 (Institut for Rationel Farmakoterapi (IRF)
(...) Det er nok kun de færreste, der kan opretholde illusionen om, at større gaver ikke har indflydelse på lægers ordinationsvaner. Intuitivt vil man antage, at jo mindre værdien gaven har, jo mindre markedsføringsmæssig effekt. Desværre kan den videnskabelige litteratur ikke understøtte den hypotese. Også små gaver kan være overordentligt effektive markedsføringsværktøjer (15,16). Blandt de mest effektive virkemidler er de simple, nemlig mad, venskab og smiger, som alle er helt essentielle for opbygning af relationer imellem mennesker (15). En interessant observation er, at jo flere gaver læger modtager, jo større er deres tendens til at mene, at gaverne ikke påvirker deres medicinordinationsmønstre (17,18). (...)

A prescription for snooping (En forskrivning for snoking)
latimes.com 14.12.2009
Drug companies defend the practice of mining data from pharmacies and insurers, but others are alarmed.

Reporting from Washington - When your doctor writes you a prescription, that's just between you, your doctor and maybe your health insurance company -- right?

Wrong. As things stand now, the pharmaceutical companies that make those prescription drugs are looking over the doctor's shoulder to keep track of how many prescriptions for each drug the physician is writing. (...)

Etik i forebyggelse og sundhedsfremme
sst.dk (6.12.2009)
Forord
Kan forebyggelse og sundhedsfremme skade ved at bidrage til sygeliggørelse, stigmatisering og medikalisering? Er det et problem, hvis forebyggende indsatser påvirker personers selvbestemmelse? Kan forebyggelse og sundhedsfremme bidrage til social ulighed? Har den enkelte det fulde ansvar for eget helbred? Kan der være grund til at iværksætte indsatser, selvom der ikke er tilstrækkelig viden? Kræver det stærkere grunde at handle end at undlade at gøre noget? (...)

-Unødig sykeliggjøring presser opp sykefraværet
dagbladet.no 23.11.2009
(...) Svendsen, som er professor ved Universitetet i Bergen, hevder at vi har mindre evne til å akseptere at det medfører et visst ubehag å være i live. (...)

Ta for eksempel sosial angst, hvem oppfyller ikke kriteriene for det fra tid til annen? Eller hva med depresjon, har du opplevd noe av dette: Nedstemt? Sove uregelmessig? Minsket sexlyst? Litt opp eller ned i vekt? Vag skyldfølelse?
I så fall har du oppfylt kriteriene for en alvorlig depressiv episode. (...)

Tusindvis af børn på venteliste til hjælp
politiken.dk 17.11.2009
Psykiatere undersøger langt flere børn end før. Men alligevel bliver ventelisterne ikke kortere. (...)

Alligevel står tusindvis af børn på venteliste til at blive undersøgt af en psykiater. Knap 3.000 børn venter, og det har godt 1.100 af dem gjort i længere end to måneder, uden at lægerne har haft tid til at tale med dem og finde ud af, om de har brug for at blive behandlet. (...)

Mange undersøgte børn fejler ikke noget
En anden forklaring på de lange ventelister er ifølge Bent Hansen, at for mange børn bliver henvist til psykiatrisk undersøgelse. 30 procent af de børn, der bliver undersøgt, fejler lægeligt set ikke noget, der kræver psykiatrisk behandling. (...)

Ari er bipolar, hva er du?
e24.no 16.11.2009
Ari Behn mener Trygve Hegnar er sosiopat, ifølge Dagbladet. Fredag var det han selv som var bipolar. Han har virkelig en diagnose for alt. (...)

Etter 2012 vil han kanskje få stempelet «bipolar», hvis han vil. Da kommer det nemlig en ny utgave av diagnosesystemet DSM, og det er varslet tre nye kategorier bipolaritet.

I skoleverket presser de diagnoser på ungene fortere enn fanden kan blunke. En umulig gutt er ikke umulig, han har ADHD. Psykiatrien føler seg presset av skolen til å diagnostisere barna, for at skolen skal få innvilget spesialpedagoger.

Sosialmedisineren Per Fugelli bruker uttrykket «diagnosens gullbur». Og det buret er livsfarlig, fordi det reduserer menneskets identitet. Både individets ansvar og individets frihet risikerer å bli borte.

Fra 1952 til 1994 økte antallet psykiatri-diagnoser fra 60 til 350. Dette i Diagnosesystemet DSM, utviklet av den amerikanske psykiaterforeningen. Og antallet øker. (...)

The Upside of Feeling Down (Den positive effekt av nedstemthet)
Sharon Begley
newsweek.com 2.11.2009
Depression might be evolution's way of fixing what ails us (...)

– Depresjoner kan koste 70 milliarder i året
aftenposten.no 5.9.2009
Psykiske lidelser kan koste det norske samfunnet opp til 70 milliarder årlig, viser anslag fra Folkehelseinstituttet.

En kartlegging utført av forskerne Arne Holte og Gry Anette Sælid ved Folkehelseinstituttet viser at én av ti nordmenn blir deprimert i løpet av et år. (...)

Off-label use of antipsychotic medications in the department of Veterans Affairs health care system.
Psychiatr Serv. 2009 Sep;60(9):1175-81
OBJECTIVE: This study aimed to determine the prevalence of prescribing antipsychotics to adults without schizophrenia or bipolar disorder and to identify factors associated with such off-label use. METHODS: Patients with at least one prescription for an antipsychotic medication from the Department of Veterans Affairs (VA) during fiscal year (FY) 2007 were identified in national VA administrative databases. Rates of off-label antipsychotic use were determined along with average doses. Multivariate logistic regression models identified sociodemographic and clinical characteristics associated with off-label use. (...)

CONCLUSIONS: Off-label use of antipsychotic medications was common. Given that these drugs are expensive, have potentially severe side effects, and have limited evidence supporting their effectiveness for off-label usage, they should be used with greater caution. (...)

Dødsfarlig å være deppa
dn.no 24.8.2009
Depresjon øker dødsrisikoen med 50 prosent, viser en ny studie.
Forsker Arnstein Mykletun ved Det psykologiske fakultet ved Universitetet i Bergen slår fast at milde og moderate depresjoner er mer dødelig enn man tidligere har trodd.

Han har ledet forskningsarbeidet som konkluderer med at det nesten er like farlig å være deprimert som å røyke:

Depressive personer har 52 prosent større risiko for å dø i løpet av fem år enn en frisk person, mens den økte dødeligheten for en som røyker, er 59 prosent, skriver Vårt Land.

I denne nye norsk-britiske studien har forskerne også tatt høyde for at deprimerte røyker og drikker mer, og beveger seg mindre.

Mykletun understreker dessuten at dødsfaren ikke er knyttet til selvmord, men andre sykdommer. (...)

(Anm: Screening av blodprøver etc. (mintankesmie.no).)

Er du egentlig syk?
KJELL GJERSETH, journalist, sosiolog og forfatter, Stavanger
aftenposten.no 21.8.2009
Stadig flere blir psykisk syke, og bevilgningene til psykiatrien øker. Kanskje man bør bruke mer ressurser på forebygging?

Markedsfører sykelighet. Den psykiske folkehelsen er et komplisert tema, og det som vanligvis skjer med kompliserte samfunnsforhold, er at mange leter etter politiske forenklinger. (...)

Innholdet ble overlatt til fagfolkene, men psykiatrien er fortsatt en arena preget av faglig usikkerhet og uenighet. Samfunnsmessig har det oppstått et marked for mental helse, med ulike tilbud. (...)

Samtidig: «Kartleggingen viser at det i perioden 1999 til og med 2008 er bevilget totalt 1484 millioner kroner til forskning relevant for Opptrappingsplanen.» Halvannen milliard. Det er ingen trykkfeil, beløpet nevnes to ganger i evalueringsrapporten. (...)

APA Disputes Critics of DSM-V Process
Psychiatr News 2009;44(16):4 (August 21) (American Psychiatric Association)
Thirty years after the introduction of DSM-III, important revisions are being contemplated for DSM-V, including the addition of dimensional ratings. But clinicians will still recognize the criteria-based categorical system in place since 1980. (...)

Secrecy Charges Rebutted
Psychiatr News 2009;44(16):5 (August 21) (American Psychiatric Association)
Task force leaders say the sheer volume of presentations, publications, and discussion makes it difficult to argue there has been anything secret about the development of DSM-V.

If the DSM-V work group members are not supposed to be talking about their labors, something is wrong.

Because it would seem they've been doing a lot of talking. (...)

Läkarföreningar bidrog till marknadsföring av Gardasil
dagensmedicin.se 19.8.2009
Tre professionella organisationer för läkare i USA deltog aktivt i att marknadsföra läkemedlet Gardasil – redan innan studierna med kliniskt relevanta resultat om vaccinet var klara.

Det skriver de amerikanska forskarna Sheila och David Rothman i tidskriften Jama i dag. (...)

Some conditions misdiagnosed as bipolar disorder (Enkelte tilstander diagnostiseres som bipolar lidelse)
reuters.com 13.8.2009
NEW YORK (Reuters Health) - A study published last year suggested that bipolar disorder may be over diagnosed in people seeking mental health care. Now new findings shed light on which disorders many of these patients actually have.
Bipolar disorder, also known as manic depression, involves dramatic swings in mood -- ranging from debilitating depression to euphoric recklessness.
In the original 2008 study, researchers at Brown University School of Medicine found that of 145 adults who said they had been diagnosed with bipolar disorder, 82 (57 percent) turned out not to have the condition when given a comprehensive diagnostic interview.

In this latest study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, the researchers used similar standardized interviews to find out which disorders those 82 patients might have.

Overall, they found, nearly half had major depression, while borderline personality disorder, post-traumatic stress disorder (PTSD), generalized anxiety and social phobia were each diagnosed in roughly one-quarter to one-third. (...)

(Anm: Psychiatric diagnoses in patients previously overdiagnosed with bipolar disorder. Clin Psychiatry. 2009 Jul 28. [Epub ahead of print].)

GPs Have Difficulty Separating Those With And Without Depression In Primary Care (Allmennpraktiserende leger har vanskeligheter med å skille mellom de som har og ikke har depresjon innen primærhelsetjenesten)
medpagetoday.com 30.7.2009
(...) The study pooled 41 trials with a robust outcome standard of a semi-structured interview to assess depression. The researchers found that GPs were able to recognize about half of people who had clinical depression. For a typical GP trying to spot depression in an urban practice and seeing 100 cases over two days, there would be 20 true cases of depression. The GP would correctly diagnose 10 people as depressed but miss about the same number with depression. Of the remaining 80 non-depressed patients, he/she would be likely to over-diagnose 15 people (around 20%) and correctly reassure a further 65 (around 80%). In a rural setting, false positives per 100 cases would outnumber true positives by around three to one (17 vs 5). (...)

FDA Label Warning Suspected in Depression Diagnosis Decline
Psychiatr News 2009;44(14):29 (July 17) (American Psychiatric Association)
Regardless of the FDA's intentions, fewer patients across all age groups have been diagnosed and treated for depression since the agency mandated suicide-risk warnings for antidepressant labels.

In the years after the Food and Drug Administration (FDA) imposed the boxed warning about risk of suicidality on antidepressant labeling, the effects of this decision, including unintended consequences, have been felt widely, according to a study published in the June Archives of General Psychiatry. (...)

100.000 angstramte havner i afhængighed
kristeligt-dagblad.dk 11.7.2009
Tusinder af danskere er afhængige af nervemedicin, fordi læger udskriver pillerne i længere tid, end Sundhedsstyrelsen anbefaler

Nervemedicin skaber afhængighed, hvis det tages for længe. Derfor anbefaler Sundhedsstyrelsen, at mennesker, der lider af angst, højst må behandles med medicinen i fire uger. Alligevel er otte ud af ti angstpatienter i behandling med nervemedicin i længere tid, viser en undersøgelse foretaget af medicinalvirksomheden Pfizer. (...)

Is your sanity at stake? (Står din forstand på spill?)
Margaret Wente
theglobeandmail.com 6.7.2009
(...) Dersom du ikke er diagnostisert med en psykisk lidelse, så må det være noe galt med deg (If you haven't been diagnosed with a mental disorder, there must be something wrong with you.)

Et du bekymret for å gå i selskaper fullt av fremmede? Er du engstelig på tanken om å tale i store forsamlinger? Gjør tolltjenestemennene på flyplassen deg nervøs, selv om du har ingenting å fortolle? Liker du ikke å spise alene på restauranter? (Are you afraid of going to parties full of strangers? Are you anxious at the thought of speaking to large groups? Does the customs officer at the airport make you nervous, even though you have nothing to declare? Do you dislike eating alone in restaurants?)

Ikke vær bekymret, du er ikke alene. Disse symptomer er typisk for sosial angstlidelse, en sykdom som rammer millioner. Du kan slå det opp. Det er listet i boken - Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, som er bibelen innen psykiatri. Samtale og/eller legemidler kan hjelpe, selv om jeg har erfart at en drink også hjelper. (...) (Don't worry, you're not alone. These symptoms are typical of social anxiety disorder, an affliction that affects millions. You can look it up. It's in the book - the Diagnostic and Statistical Manual of Mental Disorders, which is the bible of psychiatry. Counselling and/or drugs can work, although I find a stiff drink helps, too.)

Hvem tjener på den nye DSM-diagnostikken?
Einar Kringlen - Professor i psykiatri
morgenbladet.no 19.6.2009
Diagnoser

I sin kommentar til min kronikk 22. mai berører dr.med. Alv A. Dahl en rekke spørsmål som det dessverre ikke blir mulig å kommentere i en kort avisreplikk. Han spør om jeg mener at sosial fobi er «kommers satt i system av farmasøytisk industri for å tjene penger hjulpet av et korrupt amerikansk diagnosesystem». Fullt så ille er det ikke. Som jeg også skrev i min artikkel kan ekstrem skyhet eller sosial fobi være en meget plagsom tilstand om ikke bare kan føre til sosial isolasjon, men også til alkohol- og stoffmisbruk. At disse trenger profesjonell hjelp er innlysende. Men er vi tjent med å utvide kriteriene slik at noen og hver kan få denne diagnosen?

Selvsagt har ikke den farmasøytiske industrien konstruert DSM-diagnostikken. Det den har gjort er å utnytte den til sin salgsfremmende virksomhet, noe Dahl med sine nære bånd til industrien skulle vite.

Det er flere verdifulle sider ved den amerikanske DSM-diagnostikken.

Diagnosene kan baseres på fenomenologiske data mer enn på subjektivt skjønn, og det finnes både inklusjons- og eksklusjonskriterier. Men oppsplittingen av psykiske lidelser er etter mitt syn gått for langt, og kriteriene for enkelte lidelser er altfor vide. (...)

Hva mener egentlig Kringlen om sosial fobi?
Alv A. Dahl - Forskningsrådgiver
morgenbladet.no 5.6.2009
Diagnoser
I kronikken «Diagnose: Sjenert» fortsetter Einar Kringlen sitt langvarige korstog mot det amerikanske psykiatriske diagnosesystemet (DSM) og mot pågående markedsføring av antidepressiver fra farmasøytisk industri. Denne gangen illustreres dette med sosial fobi. Kringlen hevder at farmasøytisk industri griper en ny psykisk lidelse i DSM, og ved befolkningskampanjer, salgsagenter og lakeier blant legene medikaliserer den vanlige sjenanse. Dette reiser spørsmålet: mener Kringlen at sosial fobi dreier seg om kommers eller psykiatrisk alvor? (...)

Helt hysterisk
aftenposten.no 5.6.2009
UTBREDT DIAGNOSE. Historien om hysteriets omfang og behandling
i Norge fortelles i ny bok.

Mennene stirrer på en vakker, bevisstløs kvinne. Hun lider av hysteri, motesykdommen på slutten av 1800-tallet. (…)

Og ved de enorme psykiatriske sykehusene som på 1800-tallet vokser frem i hele den vestlige verden, antar hysteridiagnosen epidemiske former. (…)

Idéhistoriker Hilde Bondevik har gjennomgått et stort materiale med journaler fra Gaustad sykehus og skrevet boken Hysteri i Norge. Et sykdomsportrett. Ifølge henne er hysteri en kulturdiagnose. Det vil si en hyppig anvendt og populær diagnose i et bestemt tidsrom. Sykdommen dukker opp fra nesten ingenting, blir svært vanlig, for så å forsvinne helt. (…)

Symptomer på psykiske lidelser kan skyldes uopdaget kræft
newsmarket.dk 15.4.2009
Mennesker, der henvises med symptomer på psykiske lidelser, kan i virkeligheden være syge af kræft. Særligt hjernetumorer og småcellet lungekræft kan give symptomer, der fejlfortolkes som for eksempel depression, angst og stress.

Resultaterne præsenteres i en ny undersøgelse, som Kræftens Bekæmpelses Institut for Epidemiologisk Kræftforskning, har deltaget i. (...)

– Kræftsygdommene kan give psykiske symptomer af flere årsager, siger Michael Benrós.

– For eksempel på grund af immunforsvarets reaktion på kræften eller en ændring i hormonproduktionen forårsaget af kræftcellerne. For hjernetumorer kan det dreje sig om, at tumoren øger trykket i hjernen og derved fremkalder psykiske symptomer, siger han.

Psykiske lidelser er ikke årsag til kræft
Man kunne måske tænke, at det er selve den psykiske lidelse, der giver kræft, men det afvises af seniorforsker Susanne Dalton fra Epidemiologisk Institut hos Kræftens Bekæmpelse, som har deltaget i undersøgelsen:

– Vi ved, at det ikke er den psykiske sygdom i sig selv, der forårsager kræften. Andre undersøgelser har vist, at psykiatriske patienter godt nok har forøget risiko for visse former for kræft, men at det skyldes deres levevis, så som rygning og alkoholforbrug, siger hun. (...)

Antidepressant Marketing Tactics Lead to Federal Lawsuit (Salgsteknikk for antidepressiva førte til statlig søksmål)
Psychiatr News 2009;44(7):6 (April 3) (American Psychiatric Association)
Government prosecutors say the maker of citalopram and escitalopram concealed unfavorable clinical trial results from the public and bribed physicians with kickbacks to increase market share.

The U.S. Department of Justice has accused Forest Laboratories of conducting a "fraudulent scheme to market and promote" unapproved indications for its antidepressants citalopram and escitalopram and paying kickbacks to induce physicians to prescribe those medications. (...)

Løgn i forskning
Stig A. Slørdahl - dekanus, Det medisinske fakultet, NTNU
forskning.no 27.3.2009
I år er det 50 år siden Ken Kesey skrev romanen ”One Flew Over the Cuckoo’s Nest” eller ”Gjøkeredet” som den heter på norsk. Riktignok ble boka først utgitt i 1962. Selv om Time Magazine inkluderte romanen på listen over de 100 beste engelskspråklige romaner fra perioden mellom 1923 og 2005, så forbinder nok de fleste Gjøkeredet med filmatiseringen fra 1975 med Jack Nicholson i hovedrollen.

Gjøkeredet handler om småforbryteren Randle P. McMurphy som spiller sinnsyk for å slippe ut av fengslet. I stedet blir det innleggelse på et psykiatrisk sykehus og opplevelsen blir en helt annen enn forventet. Siden filmen var på den tidligere omtalte filmlisten, har jeg nå sett den på nytt. Uten tvil en film alle bør se – vurderingen min er terningkast 6.

I forskning har man også brukt falske pasienter for å oppnå ny kunnskap. David Rosenhan og medarbeidere ønsket å vise at det kan være vanskelig å skille mellom friske og syke personer på en psykiatrisk klinikk. Åtte personer oppsøkte psykiatriske klinikker i fem ulike stater i USA og ble innlagt på til sammen 12 forskjellige sykehus.

De fortalte at de ”hørte stemmer” som var uklare da de oppsøkte sykehusene. De oppga falske yrker og arbeidssted. Straks de var innlagt så oppførte de seg helt normalt og stemmene de hadde fortalt om ved innleggelsen kunne de nå fortelle var borte.

De falske pasientene ble ikke oppdaget av personalet og de ble utskrevet med schizofrenidiagnoser utenom en som fikk diagnosen manisk-depressiv. Gjennomsnittlig behandlingstid var 19 dager, men det varierte fra 5 til 52 dager.

Rosenhan gjennomførte også en oppfølgingsstudie på et universitetssykehus som hadde gått ut og sagt at de ville ha avslørt de falske pasientene i den første studien. Rosenhan avtalte at han skulle gjenta eksperimentet på dette sykehuset ved å sende en eller flere falske pasienter i løpet av tre måneder.

Sykehuset definerte 41 av 193 innlagte pasienter i denne perioden som falske, mens 42 ble definert som mulig falske pasienter. Sannheten var at Rosenhan ikke hadde sendt noen, men brukte denne studien for å bekrefte at sykehusene ikke var i stand til å skille mellom friske og syke personer. (...)

New diagnostic tool for Hypoactive Sexual Desire Disorder (HSDD) in women
worldpharmanews.com 4.3.2009
Results from a study published today in the Journal of Sexual Medicine show that a new, easy to use five-question diagnostic tool can significantly reduce the time it takes to diagnose the most common form of female sexual dysfunction (FSD), generalised, acquired Hypoactive Sexual Desire Disorder* (HSDD). Unlike standard diagnostic procedures, which are often time-consuming and require an extensive diagnostic interview by a specially trained clinician, the Decreased Sexual Desire Screener (DSDS) enables clinicians who are not necessarily experts in female sexual dysfunction to diagnose the condition with high accuracy in a few minutes. (1) (...)

Let’s not turn elderly people into patients
Many older people, often retired, are summoned by their general practitioner for an annual health check. They may feel reasonably well, but the NHS does not always permit such euphoria. They may be told that they have hypertension or diabetes or high cholesterol concentrations; that they are obese; that they take too little exercise, eat unhealthily, and drink too much. The quality and outcomes framework (QoF), the scheme that rewards NHS general practitioners for good performance, awards points, with related payments, for each documentation. Many of these patients are told to have more investigations. Eventually, most are started on pills. Few seem to be considered not at risk for something. Thus, of those who thought themselves healthy, a number will return home as patients. And they may be scared and no longer comfortably aging. (...)

Storforbrug af medicin blandt raske
politiken.dk 1.1.2009
Siden 2003 er salget af kolesterolsænkende medicin steget med 233 procent. Årsag: Raske mennesker sygeliggøres, vurderer eksperter. (...)

»I dag er anbefalingen et kolesteroltal under 5. Med den grænse har de fleste voksne et ’for højt’ kolesteroltal. Og derfor gør vi en stor del af befolkningen til patienter uden grund«, siger Mats Lindberg, læge og talsmand for netværket Læger Uden Sponsor. (...)

Medisiner forebygger hjerte- og karsykdom
kunnskapssenteret.no 18.12.2008
Medikamenter som senker blodtrykket eller kolesterolnivået er effektive virkemidler for å redusere risiko for hjerte- og karsykdom blant friske, utsatte personer. Medikamentene er kostnadseffektive. Det viser to nye rapporter fra Kunnskapssenteret. (...)

Ikke-medikamentelle tiltak
Tiltak for røykeslutt, økt fysisk aktivitet, vektreduksjon og fornuftig kosthold kan redusere risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Det er hovedkonklusjonen i en oppsummering av 81 Cochrane-oversikter om effekter av ikke-medikamentelle tiltak for å redusere risiko for hjerte- og karsykdommer, samt medikamentelle tiltak for røykeslutt, vektreduksjon og forebygging av diabetes.

- Vi har både sett på om tiltakene er vist å forebygge tilfeller av hjerte- og karsykdom, og på virkninger på risikofaktorer, for eksempel røyking og overvekt, opplyser forskningsleder Signe Flottorp, som har ledet arbeidet med rapporten.

Det fremgår av rapporten at ingen av tiltakene ser ut til å ha stor effekt. Effekt på sykelighet og dødelighet mangler dokumentasjon.

- En liten eller moderat effekt på risikofaktorer kan likevel være viktig, ikke minst i et folkehelseperspektiv, sier Flottorp. (...)

- Mange som kunne hatt godt av medisiner
vg.no 27.11.2008
(VG Nett) Professor i psykiatri Jørgen Bramness har sett flere tilfeller av pasienter han mener kunne og burde fått medisiner for sin psykiske lidelse.

VIKTIG DEBATT: Professor i psykiatri, Jørgen Bramness, sier at han synes debatten om tvang er viktig, men at han ser mange som ikke får medisiner som han mener ville hatt godt av det.

Likevel er det mange som ikke får det fordi de påberoper seg retten til å la være.

- Dette er et etisk dilemma, som handler om pasientens autonomi og den debatten opplever jeg som veldig levende i den psykiatriske miljøet. Men i noen tilfeller er det slik at det er helt nødvendig å medisinere, fordi pasienten er til fare for seg selv og andre, sier han til VG Nett.

I Norge kan pasienter selv bestemme å ikke få medisiner, selv om medisinene er antatt å være til deres beste. Unntaket er dersom pasienten er i en slik tilstand at man ikke har forutsetninger for å vite sitt beste selv.

- Det er mange ganger god grunn til å tvangsmedisinere selv der det ikke skjer. Mange ganger i avveiningen mellom autonomi og bedring, så veier pasientens mening sterkest. Men i noen tilfeller er det så opplagt at pasienten vil forgå uten behandling, sier Bramness. (...)

Vi köper mer receptfritt
sr.se 26.11.2008
De senaste två åren har läkemedelsföretag satsat drygt en halv miljard kronor på tv-reklam i Sverige. Samtidigt har konsumtionen av receptfria smärtstillande mediciner ökat mycket kraftigt. Det visar Radio Upplands granskning. Vad tycker du om det här? Tyck till här! (...)

Vilka är det som är storkonsumenter i dag av receptfria läkemedel?
– Det är faktiskt de yngre. Yngre använder mer än äldre, och kvinnor använder mer än män, som vanligt när det gäller alla läkemedel nästan, säger Chris Bingefors.

Radio Upplands undersökning visar att läkemedelsföretagen de två senaste åren köpt 700 timmar reklamtid hos olika TV-bolag för att vi hemma i soffan ska lockas att bland annat köpa receptfria smärtstillande läkemedel. Det motsvarar reklam - dygnet runt - i nästan en månad. Reklamen har varit mest massiv för Voltaren gel, Eeze, Alvedon och Ipren.

Sammanlagt köpte vi receptfria smärtstillande tabletter för drygt 28 miljoner förra året här i länet. Det är en ökning med 72 procent jämfört med för 7 år sedan. (...)

Study: Sexual Problems Not Distressing
ivanhoe.com 1.11.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Many women may have sexual problems, but that doesn’t mean it bothers them (...)

Alternative reports
Editor's Choice
BMJ 2008;337:a2331 (30 October)
Nicholas Christakis thinks that pharmaceutical drugs are terrific—yet they work only some of the time. Alastair Santhouse thinks that psychiatry is the noblest branch of medicine—yet it is characterised by dullness of thought and practice. Ike Iheanacho thinks predictive models have provided countless advances in the understanding of disease and treatment—yet they are too easily believed.

All three offer alternative ways of looking at familiar things. Christakis’s point is that doctors and patients have different understandings of what it means to say that a drug "works" (doi:10.1136/bmj.a2281). Against the patient’s standard most drugs don’t work. "For example, sildenafil works less than half the time...only 48% of men are found to respond to the drug compared with 11% who respond to a placebo." If a toaster didn’t toast bread every time, most people would take it back to the shop. He argues that doctors should routinely evaluate patients’ responses to a drug. (...)

Vi vil ha mer medisin
forskning.no 23.10.2008
Legemiddelindustrien blir ofte beskyldt for en aggressiv markedsføring for antidepressive og prestasjonsfremmende produkter. Ifølge Thorvald Sirnes er dette kun én side av sannheten. (...)

DTC pharmaceutical ads can lead to harmful self-diagnoses
wilkesbeacon.com 14.9.2008
A rain cloud hovers over a frowning bouncy ball which represents the 20 million Americans affected with depression, according to makers of Zoloft, a prescription drug designed to combat depression's symptoms. Zoloft is one of many selective serotonin reuptake inhibitor (SSRI) drugs widely marketed in the US through the mainstream media. (...)

Deilig depresjon
aftenposten.no 23.8.2008
UBELELIG. Flere medier har i sommer vært i akutt depresjon, på vegne av arbeidstagere, må vite. Nå viser ferske tall at det står bra til med de fleste av oss. På tide med selvkritikk for oss i mediene? (...)

Former FDA Officer Worries New Rules Will Curb Industry Profiteering
opednews.com 8.6.2008
The "bully tactics" and "intimidation" of drug industry operatives could cause "thousands of additional cancer deaths," cries an angry doctor in a May 29 oped in the Wall Street Journal.

But Mark O. Thornton, MD, MPH, PhD, is not talking about the lobbyists and reps embedded in doctors' and lawmakers' offices even as patients and constituents wait for access.

He's talking about Sen. Charles Grassley (R., Iowa), ranking member of the Senate Finance Committee. (...)

Tok 4.384.475 slankepiller
side2.no 23.5.2008
I fjor spiste vi mer enn 12.000 doser reseptbelagt fedmemedisin hver eneste dag. Sjekk hvor de spiste mest!

Økningen fra 2006 til 2007 var på 16 prosent.

- Økningen er positiv, men det skrives fortsatt ut for lite fedmemedisin i Norge til de som virkelig trenger det, sier senterleder Jøran Hjelmesæth ved Senter for sykelig overvekt i Helse Sør-Øst på Sykehuset i Vestfold HF.

Han viser til at 20 prosent av nordmenn er overvektige. Av disse får bare én av 50 fedmemedisiner. (...)

Läkemedel mot fönstertittarsjuka subventioneras
lakemedelsvarlden.se 25.4.2008
Det första läkemedlet som godkänts för behandling av symptom vid fönstertittarsjuka ingår numera i läkemedelsförmånen, enligt beslut från Läkemedelsförmånsnämnden, LFN. Pletal (cilostazol) används för att förlänga den maximala och smärtfria gångsträckan. (...)

Nytt syn på sosial angst
forskning.no 31.3.2008
"Han er bare veldig sjenert", ville man kanskje tenkt før. I dag regnes sosial angst som en vanlig psykisk lidelse. (...)

Forskerne peker på psykoterapi og legemdiler (serotonin-medikamenter) som de mest aktuelle behandlingsformene.
I følge forskerne er det fortsatt enkelte som ikke anerkjenner sosial angst som en faktisk lidelse.

Legemiddelindustrien
Andre hevder at lidelsen er "funnet opp" av legemiddelindustrien, for å selge flere medisiner.

- Slike holdninger tar vi sterkt avstand fra. De er bare med på å ytterligere stigmatisere denne formen for psykiske lidelser, skriver de to forskerne.

Av artikkelen går det fram at den ene forskeren, Murray B. Stein, i løpet av de siste tre årene har utført oppdrag for flere av de store farmasøytiske selskapene. (...)

- Sorg er ikke sykdom
aftenposten.no 15.3.2008
Lege og stortingspolitiker Olav Gunnar Ballo (SV) vil ikke ha en egen sorgdiagnose. (...)

Unngå juks
- Det er også viktig at vi politikere tør å stå i mot forventningene folk har til hva velferdsstaten skal bidra med. Hvis vi aksepterer sorg som en diagnose, frykter jeg det kan skli ut, slik at folk ikke går på jobb ved nesten enhver tilstand som har med dødsfall å gjøre, fortsetter Olav Gunnar Ballo.

- Har du som lege noen gang skrevet ut sykemelding til noen for sorg?

- Ja, men da har det vært til personer som har vært syke. Å lage fiktive diagnoser oppfatter jeg som juks, og det har jeg prøvd å unngå. (...)

Kan bli egen diagnose for sorg
aftenposten.no 13.3.2008
Men det vil tidligst skje i 2011 - i USA.

I dag må legene gi pasienter som sørger andre diagnoser enn sorg. (...)

Oy vay syndrome
timesonline.co.uk 20.2.2008
How a dumbed-down form of psychiatry has been a boon for the drug companies (...)

In 2000, an enterprising reporter on the Boston Globe, aware that the patent for the billion-dollar-selling anti-depressant drug Prozac was soon to expire, checked to see if an application had been filed for a new version and found that it had. Such applications have to state what the improved benefits of the new drug will be. Among them was this claim: “It will not produce several existing side-effects, including suicidal thoughts and self-mutilation . . . one of its [Prozac’s] more significant side-effects”. This story is related in Let Them Eat Prozac: The unhealthy relationship between the pharmaceutical industry and depression (2004) by the British psychiatrist David Healy. It also appears in Christopher Lane’s Shyness, which draws heavily on Healy’s book. What makes it worth retelling is that Eli Lilly, the manufacturers of Prozac, had consistently denied that there was any evidence that the drug raised suicide risks, claiming that it was “safe and well tolerated”. (...)

Charles Barber's 'Comfortably Numb'
statesman.com 3.2.2008
In1932, Aldous Huxley wrote "Brave New World," a satire of H.G. Wells' utopian novels. Huxley envisioned a future in which production and consumption were perfectly managed, babies were created in test tubes and moods were managed through a drug called soma. ("One cubic centimetre cures ten gloomy sentiments.") (...)

New use may boost Lilly drug
cms.ibj.com 2.2.2008
Cymbalta could be next treatment for controversial illness fibromyalgia

It could be another Prozac moment.

Eli Lilly and Co. is pitching its next star antidepressant drug, Cymbalta, for approval to treat the poorly understood pain of fibromyalgia. (...)

Shyness: How Normal Behavior Became a Sickness
NEJM 2008;358:539-540 (January 31)
By Christopher Lane. 263 pp., illustrated. New Haven, CT, Yale University Press, 2007. $27.50. ISBN 978-0-300-12446-0. (...)

I agree with Lane that the estimate that one in five people has clinical levels of social phobia sounds very high indeed. I think the DSM planners tried to address this controversy by establishing a "generalized" or more severe subtype of social phobia in the revised edition of the DSM-III, which was published in 1987. Interestingly, though, pharmaceutical companies do not seem to make this distinction when they market their products, and they seem to promote the idea that social phobia is very common and that people with this disorder would benefit from pharmacotherapy with the particular drug or product they are marketing. (...)

Fibromyalgia drug hailed as milestone
kentucky.com 18.1.2008
SOME DOCTORS SAY DISEASE DOESN'T EXIST
Fibromyalgia is a real disease. Or so says Pfizer in a new television advertising campaign for Lyrica, the first medicine approved to treat the pain condition, whose very existence is questioned by some doctors.

For patient advocacy groups and doctors who specialize in fibromyalgia, the Lyrica approval is a milestone. They say they hope Lyrica and two other drugs that could be approved this year will legitimize fibromyalgia, just as Prozac brought depression into the mainstream. (...)

Drug Companies Look to Niche Treatments
forbes.com 30.12.2007
There is no quick remedy for what ails the pharmaceutical industry: a tougher environment for drug approvals and a dwindling pipeline of new medications.
But these twin challenges - evidence that the heyday of blockbuster drug-development is over - are forcing the industry to ponder big changes in the laboratory. The biggest, analysts say, is likely to be a shift toward finding treatments for patients with rare diseases, or unusual strains of common afflictions. (...)

Depression Depresses HIV Treatment Response
medpagetoday.com 21.12.2007
OAKLAND, Calif., Dec. 21 -- More than four in every 10 HIV patients are clinically depressed, a condition that affects how well they respond to anti-HIV drugs, researchers here found. (...)

"All HIV patients should be screened for depression," he said, and if it's found, "treatment for depression -- not just with SSRIs -- should be considered concomitantly, because one helps the other." (...)

(Anm: Effects of Depression and Selective Serotonin Reuptake Inhibitor Use on Adherence to Highly Active Antiretroviral Therapy and on Clinical Outcomes in HIV-Infected Patients. J Acquir Immune Defic Syndr. 2007 (Dec 13).)

Antidepressiva (SSRI) (mintankesmie.no).)

Being shy is NOT an illness - so why are we treating it with drugs?
dailymail.co.uk 19.12.2007
(...) Shyness has been 'rebranded' as a mental illness called social phobia (...)

British experts agree that drugs should not be the first port of call for anyone with a shyness problem, yet the market for drug treatments to cure social phobia has boomed.

Figures compiled for the Daily Mail by independent health data firm IMS Health show the amount spent on prescriptions for social phobia by the NHS more than doubled between 1997 and 2002, from £84 million to almost £189million.
In the past ten years, the NHS has spent £1.46billion on drugs for the condition.

In fact, shyness is one of several "social" problems being turned into diseases. There has been controversy over new drug treatments for restless legs syndrome and female sexual dysfunction, for instance.

According to some experts, these are not illnesses, but lifestyle problems that have been "medicalised" to make more money for the drug companies. (...)

The Many Faces of Big Pharma's Disease Mongering
opednews.com 4.12.2007
Most people blame Big Pharma and the docs in its pocket for elevating everyday anxiety to depression, depression to bipolar disease and childhood behavior problems to major psychiatric diseases.

But there are others to thank for the national pathology of creating and treating diseases that aren't even there.

There's the 200 US medical education and communication companies (MECCs) who ghostwrite journal articles for Big Pharma––"just sign here, Doc; we've reviewed the data"–––for $20,000 to $40,000 per article. (...)

Sjenert? Jeg?
LINN ULLMANN, Kommentator
aftenposten.no 24.11.2007
Det finnes ingen kur for livet. (...)

Overtreated: Why Too Much Medicine Is Making Us Sicker and Poorer
By Shannon Brownlee, 330 pp, $25.95. New York, NY, Bloomsbury USA, 2007.
ISBN-13 978-1-5823-4580-2.
JAMA. 2007;298(17):2071 (November 7)
(...) "We can't improve the quality of health care or control costs without better evidence for what works and what doesn’t. ... "We already have the data to eliminate much that is "overtreatment." All we need to do is reign this in by demanding a meaningful degree of effectiveness before we are willing to underwrite any treatment. (...)

A Trained Eye
Shy? Or Something More Serious?
washingtonpost.com 6.11.2007
If anyone in my parents' generation had argued that shyness and other run-of-the-mill behaviors might one day be called mental disorders, most people would probably have laughed or stared in disbelief. At the time, wallflowers were often admired as modest and geeks considered bookish. Those who were shy might sometimes have been thought awkward -- my musically gifted mother certainly was -- but their reticence fell within the range of normal behavior. When their discomfort was pronounced, the American Psychiatric Association called it "anxiety neurosis," a psychoanalytic term that encouraged talk-related treatment. (...)

Are we too quick to medicate children?
latimes.com 5.11.2007
Parents who seek help for behavioral problems are increasingly likely to walk away with a prescription for powerful drugs. But some experts counsel caution. (...)

In 2005, the latest year for which statistics are available, at least 2.2 million American children over the age of 4 were being treated for serious difficulties with emotion, concentration, behavior or ability to get along with others. It's a figure mental-health professionals say has exploded in the last decade and a half, along with sales of a wide range of psychiatric medications for use by children. (...)

Syk, eller bare litt redd?
Paul Moxnes, BI-professor og psykologspesialist
dagbladet.no 1.11.2007
Økningen av psykiatriske diagnoser vil gi enorme utgifter og nøre opp under politiske krefter som ønsker å avvikle velferdsstaten (...)

Det finnes nå mer enn 400 mentale lidelser og antallet stiger med hver ny utgave av psykiatriens mest kjente diagnosemanual, DSM. Mange leger og psykologer synes at antallet lidelser nå er blitt uakseptabelt høyt, at det rett og slett er for mye som kalles mentale lidelser som trenger behandling. Legemiddelindustrien har stor økonomisk interesse av å holde vår naturlige evne til å takle angst og uro på et lavt nivå. Det er grunn til å tro at legemiddelindustrien aktivt støtter unødvendige angstdiagnoser. (...)

Freud hadde sannsynligvis rett i at et liv uten sex ikke er sunt for vanlige mennesker, uansett religion eller livssyn. Men det er vanskelig å se at det har sivet noen freudianske tanker over i dagens psykiatriske diagnosemanualer. Her er verken ødipuskompleks eller kastrasjonsangst nevnt. I dag blir heller angstlidelser forklart ut fra en eller flere, til nå uoppdagede, biologiske defekter i hjernen eller hormonsystemet. (...)

Snabb ökning av förebyggande hjärtläkemedel till unga
lakemedelsvarlden.se 1.11.2007
En amerikansk studie visar att användning av kolesterolsänkande och blodtryckssänkande läkemedel ökar snabbt bland yngre personer. Experter varnar för ökad livslång förebyggande läkemedelsbehandling hos allt fler allt tidigare. (...)

Bad science
Spectacularly expensive cost of trial and error
guardian.co.uk 11.8.2007
(...) It costs £500m to bring a drug to market. Much of that is spent on randomised trials. We have made these trials so spectacularly complicated and expensive that they are beyond the reach of governments, academia, and even small companies: only huge international pharmaceutical corporations can afford to run drugs trials now, and so corporations are in complete control of the information. This is bad, as the problems with Vioxx, SSRIs, and other drugs have shown. (...)

Imagine there are two drugs called Sixofone and Halfadozen. Nobody knows which one is better for treating sickitis. The drug companies periodically do trials, but funnily their own drug always seems to come out the best. (...)

Drug Companies Want Women of Childbearing Years
By EVELYN PRINGLE
counterpunch.org 4.4.2007
The SSRI Pushers

Drug makers are hell-bent on recovering the antidepressant customer base represented by women of childbearing years. With doctors now reluctant to prescribe the drugs to pregnant women, a new recruitment scheme has cropped up. Screening programs are being set up all over the country to screen every pregnant woman for mental disorders. (...)

According to one of the world's leading experts on SSRIs, Dr David Healy, a professor at the University of Wales College of Medicine, "there is quite a movement at the moment to say all pregnant women are depressed."

Every pregnant woman, he explains, can have depressive symptoms such as fatigue, disturbed sleep, and anxiety at times, along with loss of interest in sex. "But," he says, "having depressive symptoms and being depressed are two different things."

"When people get the flu," he points out, "they have a full house of depressive symptoms but doctors would not prescribe antidepressants to people with the flu." (...)

Nothing To See Here
By Pamela F. Hennessy
northcountrygazette.org 25.2.2007
I was watching an episode of "Geraldo at Large" the other night during which the entire program focused on the story of Anna Nicole Smith, a rather tragic celebrity whose recent death has sparked legal and media circuses.

The program featured much discussion on the star's use (and alleged abuse) of prescription drugs, citing that the cause and manner of her sudden death at age 39 might have been the result of the medications she took on a regular basis.

When the program went to commercial break, I was a little surprised to find myself watching an advert for a prescription medication called Cymbalta. Manufactured by pharmaceutical heavy-weight, Lily, the drug is intended to be taken in addition to a patient's current regimen of antidepressants. The gist of the advert was "if you are using antidepressants and still experiencing pain or depression, take our drug top of your current drugs." (...)

Federal government launches marketing campaign for psychiatric industry
onlinejournal.com 29.11.2006
Under the guise of combating the stigma of mental illness, the U.S. government will soon begin a massive campaign of psychiatric indoctrination, designed to increase the acceptance of psychiatric chemical imbalance theories and labeling, and to pave the way for national psychiatric screening, driving more Americans into seeking psychiatric drug treatment. (...)

On its surface, the campaign’s message may seem perfectly appropriate, even compassionate. (...)

But there can be no doubt about the real purpose of the campaign’s emotional appeal: to create customers for the psychiatric/pharmaceutical industry. This is clearly evident at SAMHSA’s website and in its literature. It is no accident that 18-25-year olds were chosen as the first target. A SAMHSA “Fact Sheet” states, “Among 18-25-year olds, the prevalence of serious mental health conditions is high . . . yet this age group shows the lowest rate of help-seeking behaviors [emphasis added].” “Help-seeking behavior” is, of course, a euphemism for being psychiatrically diagnosed and drugged. (...)

Usædvanligt potenspille-salg i Danmark
business.dk 16.11.2006
Mens det globale salg af potenspiller er ved at flade ud, stiger salget fortsat i Danmark.

Potenspiller har været et milliardmarked for medicinalindustrien siden 1998, og sælger i dag for 18 milliarder kroner på globalt plan, ifølge analysehuset IMS Health. (...)

Overvåkning er i takt med tiden
dokumentar (juni 2006)
MENTALITETSENDRING: Det nye lovforslaget fra EU/EØS om overvåkning av all vår telefoni og internettbruk,
skal diskuteres i sommer av norske myndigheter. Hva i all verden har skapt slik kontroll? (...)

Tanken på at legemiddelfirmaer bidrar til å skape nye sykdommer virker merkelig for fleste av oss, men er bare så altfor velkjent for de som kjenner industrien innenfra. En fersk rapport i Reuters Business Insight beregnet på ledere innen legemiddelindustrien hevdet at muligheten for å «skape nye sykdomsmarkeder» fører til et uant antall milliarder dollar i økt salg av medisiner. En av de viktigste salgsstrategiene, ble det sagt i rapporten, er å endre folks syn på vanlige små onder, å gjøre «normale prosesser» om til medisinske tilstander. Folk må bli gjort «overbevist» om at «problemer som de før kanskje bare så på som noe uheldig» – som skallethet, rynker og seksuelle vansker – nå er noe man «kan behjelpe med medisiner ». Rapporten lovpriser utviklingen av lønnsomme nye sykdomsmarkeder som «kvinnens seksuelle forstyrrelser», og ser optimistisk på legemiddelindustriens lønnsomhet i framtiden. «I årene som kommer vil vi bli vitne til en økning av industriskapte sykdommer.»

De farmasøytiske selskapenes usunne innflytelse har blitt en verdensomspennende skandale. Deres innflytelse forvrenger medisinsk vitenskap, korrumperer legeyrkets funksjon, og bryter ned publikums tillit til sin lege. Å stikke unna ugunstige forskningsresultater på barn og antidepressiva, farene forbundet med de nye medisinene mot leddgikt, og granskningen av anklagene om bestikkelser av leger i Italia og USA, er bare de siste i en hel rekke pinlige saker. En eksplosiv utvikling av utgiftene til medisin har bidratt til å gi en tosifret økning i helseforsikringspremiene, og ført til bred misnøye mot legemiddelindustrien, særlig i USA. Som en konsekvens av dette prøver nå mange leger, forskere, helsetalsmenn, politikere og redaktører av helsemagasiner å få bukt med industriens innflytelse på vitenskapelig forskning og legenes ordineringsmønster. Det er på høy tid å innse at den innflytelsen nå også omfatter retten til å definere selve sykdommen. (...)

Dobbelt så mange mænd på potenspiller
bt.dk 18.5.2006
(...) Det giver god mening at medicinere syge mennesker. Men hvad nu, hvis nogle af patienterne ikke er rigtig syge, men blot har problemer med for eksempel potensen - nu og da?

Spørgsmålet er blevet aktuelt, efter at det på ganske kort tid er lykkedes tre producenter af potensmedicin at pumpe et relativt beskedent marked op til betragtelig størrelse. (...)

I tidsskriftet Public Library of Science Medicine påpeger den canadiske forsker Joel Lexchin, at midlernes succes skyldes industriens evne til at omdefinere produkterne fra kun at være medicin til syge til også at være et forbrugsprodukt for mennesker, der blot af og til har et problem - i dette tilfælde med potensen. (...)

(Anm: Bigger and better: how Pfizer redefined erectile dysfunction.
PLoS Med. 2006 Apr;3(4):e132. Public Library of Science Medicine (PLoS).)

Drug pushers?
The Lancet 2006; 367:1568
Big Pharma: How the World's Biggest Drug Companies Market Illness
Jacky Law (Constable, 2006. ISBN 1-845-29139-5. Pp 266. £12,99.)

(...) Jacky Law's excellent new book provides a crystalline account of the problems associated with “big pharma”. The rising costs of health care are not reflected in the number of effective new drugs available. The application of free-market principles to medical research has stifled the serendipitous discovery of new drug groups. Major killers go unresearched, while lucrative treatments for so-called lifestyle problems multiply.

In her analysis of the economics of drug production, Law avoids the crude assumption that patients and doctors are mere casualties of a grasping and all-powerful industrial complex. In one sense we may be the victims of global capitalism, but in another we are its agents. The astonishing successes of multinational drug companies are not the result of chance or historical necessity. They are the result of decades of free choices made by millions of free western citizens— patients, doctors, administrators, and politicians alike. (...)

Medicinalindustrien gør raske til patienter
politiken.dk 15.5.2006
I anerkendt tidsskrift beskyldes medicinalindustrien for at overdrive små helbredsproblemer og gøre alt for mange raske mennesker syge.

Forskere fra hele verdenen påviser i en stribe essays, hvordan medicinalindustrien - ofte støttet af naive læger og ukritisk presse - kan gøre raske mennesker syge og få tusinder af mennesker til at købe medicin, de ikke anede, de havde brug for.

Det sker i et nyt medicinsk særnummer af det anerkendte tidsskrift Public Library of Science, PLoS. (...)

'Sygdomsmageri'
Fænomenet kaldes disease mongering. Et begreb, der ikke findes på dansk, men som måske bedst kan oversættes med sygdomsmageri.

»Filosofien bag denne taktik synes at være, at det er mere fremgangsrigt at opfinde en ny sygdom end at udvikle en ny behandling«, siger overlæge, dr.med. Peter Gøtzsche, der er leder af det uafhængige institut Det Nordiske Cochrane Center.

Ifølge Peter Gøtzsche har mange af de nye behandlinger, der markedsføres med brask og bram, en marginal effekt på problemer, der i realiteten også er marginale.

»Det er i vidt omfang industrien, der definerer, hvad der er sygdom, og det er også dem, der scorer gevinsten på det. Den taktik så man anvendt, da Pfizer forsøgte at udvide potensmidlet Viagras anvendelse til også at omfatte kvinder. Man så det også, da Novartis forsøgte at gøre fænomenet neglesvamp til en alvorlig sag, som rigtig mange mennesker skulle i behandling for. Men det var et urimeligt behov at opbygge, for neglesvamp er ikke noget stort problem for ret mange mennesker«, siger Peter Gøtzsche. (...)

Disease awareness campaigns turn healthy people into patients
BMJ 2006;332:871 (15 April)
Media and advertising campaigns that apparently aim at increasing public awareness of underdiagnosed illnesses are really marketing tools for drug companies in search of new customers, say a group of authors and researchers who met in Australia this week for a conference on "disease mongering."

The conference on disease mongering, held in Newcastle, Australia, was timed to coincide with a theme issue of the journal PLoS Medicine, published by the US Public Library of Science (PLoS). (...)

Pills, Power People: Sociological Understandings of the Pharmaceutical Industry
Sociology 2006;40:297-314
This article examines how sociology can contribute to an understanding of the work, power and impact of the pharmaceutical industry. Drawing in particular on Latour’s theoretical and empirical analysis of science, in conjunction with a more explicit consideration of power, it examines the scientific ‘fact making’ involved in the clinical trials of drugs designed to assess their safety and effectiveness, assessments that are the basis for securing approval for their release onto the market. It also examines post-approval drug assessments and the fuller evaluation of a drug that emerges with time. It shows how the industry’s control over this science, especially in the pre-approval stage, has helped to encourage extensive, and often excessive, use of pharmaceuticals.

Giving Legs to Restless Legs: A Case Study of How the Media Helps Make People Sick
PLoS Med 2011;3(4): e170 (April 11)
“[Restless legs syndrome] is quite a serious sleep disorder that affects a lot of people….Their sleep is disturbed and, unless they are really awake, they will not be aware of it” [1].

Life can be hard. Sometimes you feel sad or distracted or anxious. Or maybe you feel a compelling urge to move your legs. But does that mean you are sick? Does it mean you need medication?

Maybe, maybe not. For some people, symptoms are severe enough to be disabling. But for many others with milder problems, these “symptoms” are just the transient experiences of everyday life. Helping sick people get treatment is a good thing. Convincing healthy people that they are sick is not. Sick people stand to benefit from treatment, but healthy people may only get hurt: they get labeled “sick,” may become anxious about their condition, and, if they are treated, may experience side effects that overwhelm any potential benefit.

“Disease mongering” is the effort by pharmaceutical companies (or others with similar financial interests) to enlarge the market for a treatment by convincing people that they are sick and need medical intervention [2]. Typically, the disease is vague, with nonspecific symptoms spanning a broad spectrum of severity—from everyday experiences many people would not even call “symptoms,” to profound suffering. The market for treatment gets enlarged in two ways: by narrowing the definition of health so normal experiences get labeled as pathologic, and by expanding the definition of disease to include earlier, milder, and presymptomatic forms (e.g., regarding a risk factor such as high cholesterol as a disease in itself).

Discussions about disease mongering usually focus on the role of pharmaceutical companies—how they promote disease and their products through “disease awareness” campaigns and direct-to-consumer drug advertising, and by funding disease advocacy groups. But diseases also get promoted in another way: through the news media. News reports are a major source of health information for people [3]. Unless journalists approach stories about new diseases skeptically and look out for disease mongering by the pharmaceutical industry, pharmaceutical consultants, and advocacy groups, journalists, too, may end up selling sickness. (...)

Drug firms 'inventing diseases'
bbc.co.uk 11.4.2006
Disease-mongering is putting people at risk, researchers say
Pharmaceutical firms are inventing diseases to sell more drugs, researchers have warned.

Disease-mongering promotes non-existent diseases and exaggerates mild problems to boost profits, the Public Library of Science Medicine reported.
Researchers at Newcastle University in Australia said firms were putting healthy people at risk by medicalising conditions such as menopause.
But the pharmaceutical industry denied it invented diseases.

"Me-too" drugs drive the rise in drug expenditure
BMJ 2005;331 (8 October)
Drug expenditure in the Canadian province of British Columbia doubled between 1996 and 2003, and 80% of this increase was due to me-too drugs (drugs that don't offer substantial improvements over less expensive alternatives). Morgan and colleagues (p 815) analysed the use of prescription drugs and expenditure per capita by the Canadian Patented Medicine Prices Review Board's product classification, which distinguishes between breakthrough drugs (the first to treat effectively a particular illness or provide a substantial improvement over existing drugs) and me-too drugs. Me-too drugs probably dominate spending trends in most developed countries, say the authors.

Book: Selling Sickness: How Drug Companies Are Turning Us All Into Patients
BMJ 2005;331:701 (24 September)
I remember as a medical student being appalled at the spectre of well paid hospital doctors climbing over one another to get their hands on the free food and branded knick-knacks on offer at supposedly educational lunchtime meetings sponsored by drug companies. I found the blandishments of the company representatives preposterous—a view confirmed when I briefly joined their ranks in a subsequent career break. Ever since I have avoided such meetings and contacts with the world of pharmaceuticals—and I am sympathetic towards the approach of the No Free Lunch campaign (endorsed by Moynihan and Cassels), which recommends that doctors "just say no to drug reps" and send back their advertising paraphernalia.

Rapid Responses (...)

The hidden big business behind your doctor's diagnosis
seattletimes.nwsource.com 26.-30.6.2005
You walk into your doctor's office for a physical exam and step on the scale. Last year, the doctor said you were overweight. Now he says you are obese — at the same weight.

A nurse takes your blood pressure. You have hypertension — with the same previously healthy reading you've had for years.

The doctor scans your wrist bone. You have a condition called "osteopenia" — with the same bone density that was fine last time you were measured.

You mention you are not enjoying sex as much as you used to. Diagnosis: a new kind of sexual dysfunction.

You leave the office with a head full of worry and a fistful of new prescriptions, joining more than 40 percent of Americans who take one or more prescribed drugs daily in the effort to stave off more serious trouble. (...)

Drugs firms 'creating ills for every pill'
The Observer 3.4.2005
Expensive new medicines are oversold when cheaper therapies or prevention would work better, say MPs.

The power of Britain's multi-billion-pound drugs industry has turned this country into an over-medicalised society that believes in a pill for every ill, a Commons inquiry will claim this week. (…)

Lord Warner, the health minister responsible for medicines, admitted to the inquiry: 'I have some concerns that sometimes we do, as a society, wish to put labels on things which are just part and parcel of the human condition.'

The report from the Commons health select committee is also expected to criticise the secretive process of licensing medicines in Britain, following several safety scares in which so-called 'wonder drugs' have turned out to have serious side effects. (...)

Dr Richard Horton, editor of leading journal, the Lancet, disclosed he had been effectively offered bribes to publish papers showing drugs in a favourable light. He said firms offered to buy 'hundreds of thousands of reprints' - which could be worth up to half a million pounds to his magazine - if their paper went in.

However, a spokesman for the Association of the British Pharmaceutical Industry denied fuelling dependence on drugs: 'I don't think we have ever suggested that medicines are the only answer to health problems.

'It is always down to the doctor to determine whether there is a real medical condition. It is right we should be informing prescribers of what medicines can be relevant. (...)

Du er sikkert syk
forbrukerportalen.no 11.6.2004
Å få friske til å tro at de er syke, er en gullgruve. Legemiddelindustrien bruker enorme beløp på markedsføring av medisiner. De finner til og med opp nye lidelser. Ikke la deg lure.

DET ER STRENGT FORBUDT å reklamere for reseptpliktige medisiner i Norge. Likevel bruker legemiddelindustrien hundrevis av millioner kroner årlig på markedsføring. En rapport utarbeidet av Statens legemiddelverk, anslår at medisinkremmerne bruker minst 500 millioner kroner årlig bare til påvirkning av norske leger. Det vil si inntil 70 000 kroner årlig per lege. (...)

Stakkars dem-lobbying
Å finne en idrettsstjerne som er helbredet, eller enda bedre en gråtende alenemor som kan helbredes hvis hun bare får dekket kostnadene til nye medisiner, er første skritt. Derfor samarbeider legemiddelindustrien tett med en lang rekke pasientorganisasjoner. (...)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no)

Sykdom til salgs
nrk.no 26.1.2004
Legemiddelindustrien tjener masse penger på å få friske folk til å føle seg syke, sier Arild Bjørndal.

Bjørndal er fagdirektør i det nyopprettede offentlige Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten.

Bruker kjendiser
Legemiddelindustrien arbeider med å få oss til å definere det vi tidligere regnet som normale tilstander som sykdom. Det er viktig å stadig skaffe seg nye kundegrupper. Som eksempel nevner han hvordan legemiddelprodusenten Pfizer, organiserte Pelès norgesbesøk for å skape oppmerksomhet rundt ereksjonsproblemer.

- Slik flytter produsenten fokus fra de få med store medisinske problemer som trenger hjelp, til alle menn med små av-og-til-problemer. På den måten får de stadig flere til å oppleve at de trenger medisinsk behandling sier Bjørndal. (...)

Ukritiske leger
Thor Øyvind Jensen er 1. amanuensis ved Universitetet i Bergen, og har siden studietiden fulgt legemiddelindustrien gjennom flere internasjonale studier:

- Det er ikke lenger så mye av den direkte smøringen med pengeoverføring og den slags. Nå har legemiddelindustrien lært seg at det er alt det som virker vitenskapelig overbevisende som får legene til å forskrive mer. Sier han.

- Derfor er all informasjon og dokumentasjon utformet slik at det appellerer til legenes faglige forfengelighet. Men legene er altfor godtroende, sier Jensen.

Grethe Aasved i Pfizer sier legene ikke er naive. De mottar ikke informasjon fra Pfizer ukritisk.

Legemiddelverket anslår at legemiddelindustrien bruker 500 millioner kroner årlig på markedsføring rettet mot norske leger.

Fagdirektør Arild Bjørndal mener trykket fra industrien skaper et stort behov for uavhengig motekspertise. Han mener det nye nasjonale kunnskapssenteret har en stor oppgave her.