MinTankesmie

- Domstolen er menigmanns ruin

Domstolen er menigmanns ruin (PDF)
TOR A. FUSDAHL, ADVOKAT
aftenposten.no 16.4.2005
Domstolen er menigmanns ruin
RÅTT PARTI. Den som ikke når frem i retten må betale motpartens saksomkostninger, som gjerne blir skyhøye. Dette gjør menige borgere bortimot rettsløse, fordi det for dem betyr økonomisk ruin å tape en sak. Loven må endres, skriver artikkelforfatteren.

KOSTBAR RETTSSIKKERHET. Rettssaker koster penger. Mange penger. Saker koster nå så meget at vanlige folk er fratatt den forutsatte grunnlovsbestemte rett til å få en sak prøvet.

Vi har alle sett i avisene at personer som forsøker å vinne rett til skadeserstatninger ved ulykker, erstatninger hvor de er skadet av sykehus eller andre offentlige "vesener", oppsagt fra stilling - osv - har blitt utsatt for advokat- og rettskostnader på hundretusener av kroner - enkelte på en million eller mer. Vi har brannofre hvor forsikringsselskap har nektet å dekke skade hvor vedkommende har stått uten hus og hjem, og i tillegg blitt pålagt enorme saksomkostninger. Det kommer oftest en slik sak i nyhetene annenhver uke hvor vedkommende har blitt utsatt for behandling i rettsvesenet i strid med folks alminnelige rettsbevissthet. (...)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

- Du skal ikke tåle så inderlig vel

«Du skal ikke tåle så inderlig vel» (PDF)
Aftenposten 22.04.2005
Av Tor A. Fusdahl, advokat
En mulig følge av håpløse omkostningsregler er at dette oppfordrer til færre sivile saker for domstolene – og stadig flere voldgiftssaker, skriver
artikkelforfatteren.

Sakskostninger.
Øverlands bevingede linjer – «Du skal ikke tåle – så inderlig vel» – fortsettelsen kan du vel – («den urett som ikke rammer deg selv!») – var min første reaksjon på høyesterettsjustitiarius Tore Scheis bemerkninger i Aftenposten i anledning av min kronikk lørdag 16. ds. om saksomkostningenes drepende virkning for menigmann.

Schei mener at mine forslag til endrede saksomkostningsregler i spesielle saker skulle medføre «ufunderte og urimelige søksmål». Han kommer videre med et tenkt eksempel hvor en håndverker som har gjort en god jobb til avtalt pris blir saksøkt.

Nei, dette er åpenbart ikke følgen hvis forslagene til bedre saksomkostningsregler for spesielle sakstyper skulle bli etablert. For det første er sakstypene typisk hvor skadelidte har behov for å saksøke skadevoldere som er representert med forsikringsselskaper, større selskaper, legemiddelprodusenter, offentlige etater mv. – Videre saker som er vunnet i lavere instans og hvor en sterkere motpart anker med underforstått trussel om å ruinere skadelidte ved både å påtvinge store egne saksomkostninger og evt. motpartens enda større saksomkostninger. (Får partene litt rett hver, må de vanligvis dekke egne saksomkostninger.)

For forsikringsselskaper som nekter å yte forsikrede erstatning er det også nærliggende å pålegge disse ansvar for å reise sak selv – for å unngå ansvar. Det er billig for et selskap bare å kunne si nei til et krav og presse risikoen på skadelidte. Måtte selskapet reise sak, ville det utvilsomt bidra til å redusere antallet saker, være mer fair og gi bedre resultater.

Schei synes å tenke på visse amerikanske utvekster, hvor advokatfirmaer lover selv å dekke omkostningene mot å få halvparten av et utbytte av en rettssak. (No cure – no pay med «honorar avhengig av resultat ».) Dette er åpenbart ekstremt saksdrivende for dårlig funderte saker og ikke foreslått her.

Det er interessant at noen av de vesentligste endringer som foreslås fra tvistemålsutvalget er av amerikansk opprinnelse – gruppesøksmål. Gruppesøksmål har vært vanlige i USA i mange år og nylig lovfestet i Sverige. Stort sett er lovforslaget svært bra og godt gjennomarbeidet.

Problemet med saksomkostningsfeltet er at utvalget synes godt klar over de meget uheldige følger av dagens regler, men foreslår kun meget få endringer. Ref. overskriften på mine bemerkninger!

Departementet har bedret forslaget, men vil heller ikke foreslå grunnleggende revisjoner. Departementet håper at dommerne senere vil lese tvistemålslovens forarbeider (!) og være mer positive enn man ellers kunne vente. (Ot prp. nr 51 s.278 sp2.)

En mulig følge av håpløse omkostningsregler er at dette oppfordrer til færre sivile saker for domstolene – spesielt ankesaker for lagmannsrett og Høyesterett – og stadig flere voldgiftssaker. I voldgiftssaker kan to fornuftige parter med advokater og en oppmann diskutere saken uformelt og komme til en rask og endelig løsning. Er dette ønskelig for rettsvesenet? (...)

- «No cure, no pay»-avtale

Kan ha brutt advokat-regler
nrk.no 28.7.2010
Advokat Per Danielsen skal ha inngått salæravtale som kan være i strid med advokatenes eget regelverk.

Advokat Per Danielsen skal ha avtalt med familien Rais at han får halvparten av oppreisningssummen dersom de vinner saken mot forfatter Åsne Seierstad. Slike avtaler skal ikke norske advokatar inngå. (...)

Danielsen hevder selv at det ikke finnes noen slik avtale, men vil ikke selv si hva slags avtale som foreligger. Dagens Næringsliv holder fast på at sitatet om avtalen fra bokhandler Rais er korrekt. (...)

- I strid med regelverk
Advokat Arild Humlen, som er tidligere leder av disiplinærnemda i Advokatforeningen, reagerer på avtalen.

- Dette høres ut som en avtale hvor advokaten har en personlig interesse i utfalle av rettssaken i forhold til eget salær. Det er i strid med regler for salærberegning og advokatetiske regler, sier Humlen til NRK.

- Det er jo et regelbrudd såvidt jeg kan se, og det må man jo selvfølgelig unngå.

I denne lenken finner du reglene for god advokatskikk, og det er særlig punkt 2.1.2 andre ledd som er relevant.

Skal sikre advokaters uavhengighet
Generalsekretær i Advokatforeningen, Merethe Smith, ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men sier at regelverket eksisterer for å sikre advokaters uavhengighet.

- Advokater skal gi juridiske råd helt uavhengig av størrelse på salæret, sier hun, og forklarer:

- Når advokaten har inngått avtale om at klienten bare skal betale dersom saken får et positivt utfall, så kan advokaten ikke kreve noe tillegg for den risiko han tar ved å inngå en slik «no cure, no pay»-avtale. Det betyr at advokaten ikke kan inngå noen avtale om at han skal motta en prosentandel av for eksempel et erstatningsbeløp.

Mulige brudd på etikkreglene blir behandlet av en disiplinærnemd. Advokatforeningen kan på eget initiativ ta opp saken.

- Det får vi eventuelt vurdere. Det vanlige er at de som saken gjelder klager advokaten inn for disiplinærsystemet, sier Smith.(...)

- Amerikanske tilstander?

Saksomkostninger i rettssaker (PDF)
Av Tore Schei, høyesterettsjustitiarius og leder av Tvistemålsutvalget
aftenposten.no 19.4.2005
Vi bør ikke lage en søksmåls-ordning som kan gi amerikanske tilstander, der det åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri.

Det er viktigå holde saksomkostningene nede, men også viktig å verne mot ugrunnede søksmål, skriver høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

Ansvar for omkostninger. Advokat Tor A. Fusdahl tar i en kronikk i Aftenposten lørdag 16. april opp ulike sider ved det ansvar en part kan påføres for motpartens – ofte meget store – saksomkostninger dersom han taper en rettssak.

Advokat Fusdahl har åpenbart rett i at omkostningsnivået ved å føre rettssaker i dag er altfor høyt. Tvistemålsutvalget, og nå departementet i proposisjonen, har i utkastet til ny prosesslov for sivile saker – tvisteloven – fremmet forslag til en rekke til dels grunnleggende endringer i reglene for å få kostnadene ned og oppnå et rimeligere forhold mellom tvistens verdi og sakskostnadene. Det er også riktig, som advokat Fusdahl påpeker, at merverdiavgift på saksomkostninger innebærer en ytterligere omkostningsbelastning, som særlig rammer dem som ikke er næringsdrivende. Dette er en konsekvens av våre avgiftsregler, og ikke av prosessreglene. (...)

Hovedregelen i dag er at den som taper en sivil rettssak, også må dekke motpartens saksomkostninger. Dette er en regel vi finner i de aller fleste europeiske land. Tanken er at den som tvinges til å gå til domstolene, eller ta til gjenmæle for domstolene, for å få sin rett respektert, bare oppnår dette fullt ut når han også får sine omkostninger dekket. Men dette er ikke mer enn en hovedregel og et utgangspunkt. Det kan blant annet gjøres unntak hvis saken var tvilsom og det var rimelig grunn til å reise sak.

Det er rett og slett ikke riktig, som advokat Fusdahl synes å mene, at denne untaksmuligheten ikke brukes i praksis. Ikke minst i saker der det er en ulikhet i ressurser mellom partene, og den resurssterke vinner, ser man svært ofte at unntaksregelen anvendes, slik at den tapende part fritas for å betale saksomkostninger. I proposisjonen til tvistelov, som i Tvistemålsutvalgets innstilling, åpnes det også for uttak, Betydningen av ressursulikhet, ærlig i forbrukerforhold, er særskilt påpekt. Det gir føringer for regelanvendelsen som tilsier at dette elementet vil være et sentralt vurderingsmoment – og av større tyngde enn i dag – for domstolene ved avgjørelsen av om saksomkostninger skal ilegges. (...)

Det er viktig å kunne frita for omkostningsansvar hvor en part har hatt rimelig grunn til å reise sak, men likevel ikke når frem. Men det er også viktig å verne mot ugrunnede søksmål. Disse hensyn ivaretas ved de omkostningsregler som er foreslått i proposisjonen og i Tvistemålsutvalgets utkast. Men derimot ikke ved advokat Fusdahls forslag til regler. (...)

- "Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde

"Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde (PDF)
aftenposten.no 25.4.2005 Søksmålsordningen. Tore Schei, høyesterettsjustitiarius og leder av Tvistemålsutvalget, skriver i Aftenposten 19.4. bl.a. at vi ikke bør lage en søksmåls-ordning som kan gi amerikanske tilstander, der det åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri.

Når spørsmålet om økt rettssikkerhet for den enkelte medborger bringes på bane, vises det vanligvis til begrepet "amerikanske tilstander", og ikke minst den berømte kaffekoppen som førte til at en jury i New Mexico tilkjente en kvinne 2,7 millioner dollar i erstatning. Kvinnen fikk en tredjegrads forbrenning etter å ha sølt skåldende het kaffe hos McDonald's. Bakgrunnen for dette tilsynelatende urimelig høye beløpet skyldes at firmaet ble idømt såkalt "punitive damages". Det betyr en erstatning til skadelidte i tillegg til den alminnelige økonomiske tapsberegning. Dette skal tjene som en slags straff for tort overfor den som har forvoldt skaden.

Når det gjelder erstatningen i tillegg til tapets verdi, som er en viktig årsak til at begrepet "amerikanske tilstander" ofte litt misvisende trekkes frem i norsk debatt: Denne type erstatning skal være så høy at den kan virke tilstrekkelig avskrekkende til å forhindre selskaper i å ta forretningsmessige beslutninger basert på forventninger om at de kan takle skadeomkostninger for sikkerhetsrisiko.

Dersom man i nevnte eksempel antar at en privatperson med en gjennomsnittlig lønnsinntekt hadde blitt idømt en tilsvarende erstatning i tillegg til tapets verdi som erstatningen idømt McDonald's, ville dette knapt nok dekke utgifter til plaster på såret. Det er således nødvendig å vite litt om skadevolders inntekt for å kunne vurdere rimeligheten av denne type tilleggserstatning.

Det positive ved erstatning i tillegg til tapets verdi er bl.a. at McDonald's og andre selskaper slutter å servere kunder glohet kaffe, som mulig kunne føre til tredjegradsforbrenning hos et større antall mennesker. Det negative er at det nevnte erstatningsbeløp, som minner om en amerikansk lottogevinst, tilkjennes saksøker. Dersom beløpet i stedet hadde tilfalt statskassen, ville man kanskje unngått de store nyhetsoverskriftene, en masse misunnelse, og ikke minst såkalte ugrunnede søksmål.

Schei snur egentlig problemstillingen på hodet, når han hevder at der åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri, bare fordi et større antall privatpersoner enn i dag slipper å betale motpartens saksomkostninger dersom de taper en sak.

I en konflikt mellom to parter er det etter min mening misvisende å hevde at misbruk og utpresning er forbeholdt kun den ene part, ettersom det vanligvis er den sterkeste part som har mulighet å ta i bruk slike virkemidler.

Når politikerne i sine festtaler ofte viser til det såkalte likhetsprinsippet, er det litt underlig at de ikke for lengst har sørget for at den enkelte medborger kan måle privatpersoner og offentlige virksomheter i forhold til hverandre.

(Anm: Skulle bare drikke kakao. tv2.no 18.2.2006. "Slik så ni år gamle Amy Sexton ut etter å ha mistet kakao i fanget på Bergensbanen.")

- Domstolen er fortsatt menigmanns ruin

Domstolen er fortsatt menigmanns ruin
Av Tore Tøtdal, advokat
Aftenposten 30.4.2005
Høyesterettsjustitiarius med påstand i strid med min erfaring. I Aftenposten er det i den senere tiden blitt skrevet mye interessant om de kostnader som påløper i forbindelse med en rettssak, og hva styrkeforholdet mellom partene kan ha å si i så måte. Advokat Tor A. Fusdahls kritikk av dagens system, og hans forsiktige - og etter min mening fornuftige - forslag til mulig løsning, ble åpenbart for mye for høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

I tillegg til å vri på advokat Fusdahls forslag, gjør høyesterettsjustitiarius Schei det som er blitt så populært når det er ønskelig å illustrere hvor ille det kan ende hvis vi tenker i nye baner; vi kan få "amerikanske tilstander". Gud forby. Som innehaver av både norsk og amerikansk juridikum, vil jeg hevde at jeg har en viss faglig dekning for å påstå at det i utgangspunktet er vanskelig å sammenligne så vidt forskjellige rettssystemer som det norske og det amerikanske. Det er imidlertid lite tvilsomt at vi alle - også høyesterettsjustitiarius og øvrige medlemmer av Tvistemålsutvalget - på visse områder kan ha noe å lære fra andre land.

Ett av poengene til advokat Fusdahl er det rimelig åpenbare faktum at man i Norge spiller russisk rulett med sin egen privatøkonomi dersom man som privatperson er vågal nok til å gi seg i kast med et søksmål mot en stor institusjon, hva enten den er offentlig eller privat.

Høyesterettsjustitiarius Schei påpeker tvistemålslovens unntaksregel, som omhandler de tilfeller hvor "saken var tvilsom og det var rimelig grunn til å reise sak", og påstår, riktignok uten å vise til noen statistikk, at denne unntaksregelen brukes "svært ofte", i saker "der det er en ulikhet i ressurser mellom partene". Unntaksregel finnes, den brukes selvsagt, men jeg tviler på at det skjer "svært ofte", eller "ofte" for den saks skyld. Min egen erfaring, fra bl.a. Borgarting lagmannsrett, støtter i alle fall ikke høyesterettsjustitiarius' påstand.

1. mars kommenterte Aftenpostens redaktør Per Egil Hegge en nettopp avsagt dom i Borgarting lagmannsrett. Saken gjaldt en øyenlege som i september 2003 ble dømt til å betale en kvinne 1,3 millioner i erstatning på grunn av uaktsomhet i forbindelse med konsultasjoner i 2000. Borgarting lagmannsrett var av en annen oppfatning enn Oslo tingrett, og valgte å frikjenne legen. Lagmannsretten dømte samtidig den tidligere pasienten til å erstatte legens saksomkostninger for lagmannsretten, herunder utgiftene til medisinske meddommere i lagmannsretten (som legen og hans forsikringsselskap, og ikke kvinnen, hadde bedt om).

Hegge, som selv var til stede under deler av ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett, sammenlignet ankeforhandlingen med det han opplevde i Sovjetunionen for 35 år siden. Det Hegge bl.a. siktet til, var oppførselen til de to fagkyndige dommerne, som er leger. Undertegnede var kvinnens prosessfullmektig, og har (heldigvis) til gode å oppleve en lignende oppførsel fra et dommerpanel, men så har jeg da også begrenset erfaring med så vel Borgarting lagmannsrett som den sovjetiske rettspleie. I tillegg til å illustrere hvor ille dommersammensetningen kan være i "menigmanns" disfavør, illustrerer saken godt de problemer advokat Tor A. Fusdahl tar opp m.h.t. styrkeforskjeller.

I og med at legen i nevnte sak hadde et forsikringsselskap i ryggen, var saken i realiteten en sak mellom en halvblind, delvis uføretrygdet, dame fra Torshov, og forsikringsselskapet Lloyds i London. En "ulikhet i ressurser mellom partene", jfr. høyesterettsjustitiarius? Skulle mene det, ja. Før behandlingen i tingretten hadde så vel Fylkeslegen som Helsetilsynet konkludert med at øyelegens opptreden fylte kravene til advarsel etter helsepersonelloven. Var det således "rimelig grunn til å reise sak"? Skulle mene det også. På tross av dette presterte som nevnt lagmannsrettens flertall å idømme kvinnen saksomkostninger for ankeforhandlingen i lagmannsretten.

Teori og praksis er ofte ikke sammenfallende, ei heller i vår juridiske hverdag. Unntaksregelen i tvistemålsloven brukes neppe i det omfanget høyesterettsjustitiarius Tore Schei vil ha det til. (Jeg endrer gjerne syn hvis jeg får se representativ statistikk). Og hva med alle dem som aldri engang får muligheten til prosedere på unntaksregelen, simpelthen fordi de ikke har penger eller mot til å kreve sin rett, eks. mot et forsikringsselskap? Kanskje har vi faktisk behov for en dose "amerikanske tilstander" på visse områder? (...)

- Ulykkelig boligkjøper fikk advokatregning på 700.000 kroner

Ulykkelig boligkjøper fikk advokatregning på 700.000 kroner
dn.no 25.10.2010
Inger Spangen (49) trodde hun fant drømmeleiligheten på Årvoll i Oslo, inntil hun oppdaget hvor plagsom støyen fra skytebanen 200 meter unna var, skriver Dagens Næringsliv.

- Jeg hadde ikke forestilt meg at jeg skulle drikke kaffen til øredøvende skuddsalver, sier Spangen til DN.

Inger Spangen stolte på støyberegningen kommunen hadde lagt til grunn for å gi byggetillatelse da hun kjøpte leiligheten. Det angrer hun på. Hun gikk nemlig til sak, som endte med 700.000 i omkostninger. (...)

burde ha forstått at det heftet usikkerhet ved beregningene til støy.

Spangen synes hennes historie viser hvor vanskelig det kan være for forbrukere å nå frem i rettsapparatet.

- Jeg føler at jeg som forbruker gikk veldig grundig til verks da jeg oppsøkte Plan- og bygningsetaten for å finne ut hvor mye støy man kunne forvente.Jeg ble fortalt at kommunen hadde stilt svært strenge krav til støy, og fikk blant annet se Multiconsults støyrapport, som lå til grunn for at utbygger fikk omregulert området til boligformål. Den viste at det for den aktuelle leiligheten maksimalt ville være støy på 40 desibel, noe jeg fikk vite at var omtrent som et stillegående kjøleskap, forteller Spangen til DN. (...)

- Mobbeofre taper i retten

Mobbeofre taper i retten
aftenposten.no 24.1.2009
Elever som har fått skader på grunn av mobbing, når ikke frem i retten. Mobbeofrene har liten eller ingen sjanse til å vinne frem med krav om erstatning.

Det viser en ny undersøkelse utført av Sandra Val Flaatten, PP-rådgiver i Porsgrunn kommune og tidligere leder av den norske forskergruppen tilknyttet OECD-nettverket School Bullying and Violence.

Hun har studert syv sivile rettssaker hvor det er avsagt dommer både i tingretten og lagmannsretten det siste tiåret. Alle sakene har dreid seg om erstatningskrav knyttet til senskader som følge av mobbing. (...)

Måtte betale en million.
I tre av erstatningssakene fikk saksøker, altså mobbeofferet, medhold i tingretten. Men da sakene kom opp på nytt i lagmannsretten som følge av at saksøkte anket dommen fra tingretten, tapte mobbeofferet fullstendig. I tre tilfeller er avgjørelsene i lagmannsretten anket videre til Høyesterett, men alle ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

–Sammenligningen av de ulike domsslutningene viser med all tydelighet at det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å vinne frem med et krav om erstatning for senskade som følge av mobbing i skolen. Paradoksalt nok kan selv tilsynelatende veldokumenterte saker bli avvist i rettsvesenet. Mobbeofferet taper ikke bare det vedkommende selv mener er en sak som er riktig å få prøvd i rettssystemet. Vedkommende taper også penger. I et tilfelle måtte foreldrene til en gutt som opplevde seg mobbet, betale en million kroner i saksomkostninger, forteller Val Flaatten. (...)

Lite verd.
Et sentralt spørsmål Sandra Val Flaatten stiller er hva bevis, vitneførsel og sakkyndige vitners vurdering egentlig er verdt i en rettssal.

–Personer som har vært sakkyndig i denne type rettssaker opplever ofte at deres vurderinger i praksis er lite verd, sier hun.

–Hvilke konsekvenser får dine funn for mobbeofre?

–Både de og pårørende vil nok tenke seg ekstra godt om før de går til et sivilt søksmål. Det har jeg forståelse for, samtidig som det er beklagelig for dem det gjelder, sier Sandra Val Flaaten. (...)

Datteren ble ikke trodd
aftenposten.no 24.1.2009
(...) Enorm ankepris.
Det var i fjor høst dommen ble avsagt, og prisen for å gå rettens vei er 240000 kroner i saksomkostninger for 21-åringen.

–Datteren vår burde kanskje ha anket, men våget ikke på grunn av de økonomiske konsekvensene det kunne få, sier Ingunn Helgås.

Datteren hennes hadde lese- og skrivevansker, og hun forteller at læreren av og til skal ha blitt irritert, banket i bordet og kjeftet på henne når hun leste eller skrev feil.

Læreren skal også ha straffet datteren ved å holde opp hennes bok i timen foran hele klassen for å vise hvordan man ikke skulle gjøre skolearbeid. (...)

- Fri rettshjelp hjelper ikke nok

Fri rettshjelp hjelper ikke nok
nrk.no 12.3.2008
Advokatforeningen er kritisk til ordningen med fri rettshjelp fordi mange svake grupper ikke får den rettssikkerheten de har krav på.

Spesielt i personskadesaker risikerer man å gå på en kjempesmell økonomisk.

- Jeg har tatt opp lån på omtrent 200.000 kroner nå, for å ha råd til å føre denne saken mot staten, forteller Eriksen. (...)

Risikerer store regninger
- Det betyr for eksempel at en alenemor som tjener 250.000 kroner i året, som har gjeld opp etter ørene og en stor forsørgerbyrde - hun vil være utelukket fra mange sider ved denne ordningen, sier Eiebakke i Juss-Buss.

Dermed kan det være svært risikabelt å gå til sak for folk med lav inntekt. Man risikerer store regninger.

Regjeringen holder nå på å gjennomgå rettshjelpsordningen for å forbedre den. De skal fremme en stortingsmelding om rettshjelp i løpet av året. (...)

- Ingen likhet for loven

«Ingen likhet for loven»
amnesty.no (2.3.1999) (AmnestyNytt nummer 5 1998)
- Hele det amerikanske rettssystemet er korrupt, og det blir bare verre og verre. Det finnes absolutt ingen likhet for loven her i USA, sier Stephen Bright som er leder for organisasjonen Southern Centre for Human Rights i Atlanta, Georgia og en av de mest kjente forsvarsadvokatene i USA. (...)

Alle som i dag studerer til, eller jobber som advokater i USA, gjør det i prinsippet for å tjene penger. Ettersom dette er et kapitalistisk samfunn, og det å ha masse penger blir ansett som svært viktig, velger de som kan, det vil si de dyktige og kompetente advokatene, å arbeide for penger fremfor rettferdighet. De som blir igjen til å forsvare de fattige tiltalte, er dem som ikke kan få jobb et annet sted. (...)

Men ikke alle amerikanske politikere er stemmefiskere. Det finnes unntak, selv om de er få. Senator Ernie Chambers fra Omaha i Nebraska er en politiker som ser det som sin plikt å gjøre noe for de svake i samfunnet.

- Et rettssystem speiler det samfunnet det eksisterer i. Et samfunn som er så rasistisk og så urettferdig som det amerikanske produserer et rasistisk og urettferdig rettssystem. (...)

- Våre perifere domstoler

Våre perifere domstoler
Av professor dr. juris Eivind Smith
Aftenposten 13.5.2005
Er domstolene og deres tilgjengelighet så
lite viktig at det kan overlates til juristene?
skriver artikkelforfatteren.

Domstolene. I en rettsstat må veien til domstolene stå åpen for den som ikke vinner sin rett på annet vis. I prinsippet er det slik i Norge. Men i praksis spiller domstolene en perifer rolle i saker både mellom private og mellom private og det offentlige. Svært mange saker går i stedet til voldgift, de avgjøres av klagenemnder, domstollignende forvaltningsorganer m.v. – eller uretten blir stående. Sakstallet for norske domstoler er lavere enn i mange land i Europa.

Det er godt at vi har fått debatt om risikoen for å måtte betale, ikke bare egne, men også motpartens saksomkostninger. Dette gjelder selv i saker mellom private og for eksempel staten eller et forsikringsselskap. Nokså forutsigbart blir også advokatsalærene trukket frem.

Slike forhold bidrar til at den som ikke har svært god råd eller stivt sinn, bør tenke seg godt om før han går videre til domstolene. Men problemstillingen rekker langt videre enn som så: Det er påfallende få som spør om problemet snarere ligger i hovedreglene om sivile saker. Den nye loven, som nå ligger i Stortinget, er forberedt av folk som selv har gjort karrière i det etablerte systemet, og politikerne har stort sett gitt dem frie hender til å file videre på det. Hvis krigen er for viktig til å bli overlatt generalene: Er domstolene og deres tilgjengelighet så lite viktig at det kan overlates til juristene?

Sivilprosessen bygger på en forutsetning om likeverdige parter. Idealfiguren i vår tid er naboene som ikke blir enige om tujahekken: Hvis de absolutt vil gå til sak, skal iallfall den som taper, betale gildet. Dette kan også få den som har en dårlig sak, til å avfinne seg med sin skjebne eller til å forlike seg med sin neste. Men kan det ikke tenkes at også gode og viktige saker blir silt (eller skremt) vekk?

Forutsetningen om likeverdighet har aldri slått helt til, og gjør det iallfall ikke i dag. Vi kan ikke velge bort vår avhengighet av stat og kommuner, alle trenger forsikring osv. Likevel later vi som om tvister om trygderettigheter kan behandles av samme domstoler og etter samme prosess som nabotvister. Resultatet blir deretter.

Sivilprosessen er kompleks og legger meget stor vekt på muntlighet. Begge deler gjør advokathjelp nødvendig. Men dermed er det jo ikke bare risikoen for å måtte betale motpartens omkostninger som reduserer muligheten for å gå til sak. «Risikoen» for å måtte dekke egne omkostninger gir enda bedre grunn til å styre unna!

For å komme ut av dette uføret må vi få til en grunnleggende debatt om alternative prosessordninger. Den som ser seg litt om i verden (og ikke bare til USA), vil finne helt andre løsninger enn hos oss. Noen stikkord: Langt mer skriftlighet og tilsvarende mindre snakk. Enklere prosess. Plikt for domstolen til selv å klarlegge saken. Mer spesialisering, bl.a. i form av forvaltningsdomstoler. Slike grep gjør det ofte mulig å klare seg uten advokater. Da blir heller ikke salærene noe problem – og domstolene kan få den sentrale plass som de bør ha i en rettsstat. (...)

- LO sikrer advokathjelp (Dekker også motpartens omkostninger hvis du taper rettssaken)

Forsikringen gir henne advokathjelp
aftenposten.no 9.5.2011
Flere LO-forbund tilbyr sine medlemmer advokatforsikring Advokater er dyre. (...)

Advokatforsikring Forsikringen dekker advokathjelp innen familie- og arverett, forbrukerkjøp av varer og håndverkertjenester, fast eiendoms rettsforhold (som nabokonflikter) og id-tyveri. Man betaler ingen timepris i tillegg til forsikringspremien, inntil en gitt beløpsgrense eller et gitt antall timer. Dekker også motpartens omkostninger hvis du taper rettssaken. Forebyggende rådgivning kan også bli dekket inntil et gitt antall timer. (...)

Flere bruker advokat. I en undersøkelse foretatt blant LOmedlemmer som allerede har prøvd forsikringsordningen, sier en av tre at de ikke ville ha gått til advokat hvis de ikke hadde hatt forsikringen. Grunnen er at advokater er for dyre.

ye tyder på at forsikringen vil bli flittig brukt i andre LOforbund også. I en undersøkelse foretatt av Opinion på oppdrag av Help forsikring, ble tusen privatpersoner spurt om sitt forhold til advokater.

Ifølge undersøkelsen har en av seks norske husholdninger benyttet seg av advokat de siste tre årene.

En av syv husholdninger har vurdert å bruke advokattjenester uten faktisk å gjøre det. Frykten for advokatregningen er det største hinderet. (...)

LO sikrer advokathjelp
hk-nytt.no 29.3.2011
- Også LOs medlemmer skal ha råd til å bruke advokater når de privat har behov for det, fastslår LOs nestleder Gerd Kristiansen.

LOs sekretariat ble mandag orientert om det nyeste tilbudet gjennom LOfavør.

For 110 kroner måneden sikres du tilgang til privat spesialisert advokathjelp gjennom HELP Forsikring AS.

Flere forbund
- Skal vi kunne innfri LO-kongressens vedtak om at LOfavør skal være det mest kjente fordelskonseptet blant LOs medlemmer, må vi ha et slikt tilbud. Men det er viktig å understreke at alle LO-organiserte arbeidstakere er sikret juridisk bistand gjennom sitt medlemskap hvis det blir problemer på jobben. Dette nye tilbudet er privatrettslig, påpeker Kristiansen overfor LO-Aktuelt. (...)

Advokat MNA Dag Are Børresen i HELP Forskring AS viser til mer enn 4000 saker så langt fra medlemmer av disse tre LO-forbundene. Over 70 000 medlemmer har allerede tegnet forsikringen.

- Hele 90 % av de som har brukt advokathjelpen sier de vil anbefale ordningen videre til andre medlemmer. De fleste av disse mener advokatforsikringen gir dem en trygghet de ikke hadde tidligere, ifølge Børresen.

Trygghet som andre
- Trygghet er en sentral del av LOfavør-konseptet, sier Kristiansen. Og for henne er det viktig at LOs medlemmer på lik linje med andre skal ha råd til å få denne tryggheten som advokathjelp kan gi.

- Vi kommer alle i situasjoner hvor slik rådgivning er viktig. Det kan dreie seg om en skilsmisse, et arveoppgjør eller en krangel med naboen.

LOs nestleder tror at også at tilbudet kan bidra til å styrke forbundenes rekrutteringsarbeid og bygge medlemslojalitet.

Hun er riktig nok kritisk til en samfunnsutvikling hvor behovet for advokathjelp er voksende.

Dekker kostnader
- Samtidig må vi erkjenne at det er vanskelig å stoppe denne utviklingen. Og mange av LOs medlemmer har i utgangspunktet ikke råd til å bruke advokat når behovet oppstår. Den muligheten får de nå, mener Kristiansen.

Ved siden av å gi 15 timers gratis advokathjelp i året dekker forsikringen alle kostnader ved en juridisk konflikt. Den gir også tilgang på over hundre forskjellige dokumenter og skjemaer. Forsikringen gjelder for den LO-organiserte og ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 20 år.

Tilbudet vil bli markedsført fra 15. april med slagordet «Nå har alle råd til ikke å finne seg i det». (...)

- Ikke alle forsikringer dekker saksomkostninger

Skaden har skjedd! Hva med forsikringen?
forsikringsklagekontoret.no (2005)
(...) Solidaritet
Utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken. Flere går sammen, og betaler hvert år inn penger som dekker de skader som oppstår hos de uheldige deltakerene dette året. (...)

Uenighet mellom deg og selskapet
(...) Klagemuligheter: Er det andre ting du mener selskapet tar feil i, kan du henvende deg til Forsikringsklagekontoret. Vi vil kunne se på saken din og evt. ta den opp med selskapet.
Se forøvrig egen brosjyre om FKK.

Enkelte selskap har også en egen intern klageordning som du kan benyttet. Dette finnes det opplysninger om i vilkårene. (...)

Etterlatt får kjemperegning
Aftenposten 31.8.2005
Til tross for at kommunen i to år har lovet at de etterlatte etter Årvoll-brannen ikke skal bli skadelidende, ender Marit Grødem nå med en regning på 200 000 kroner. (...)

Du skal slippe saksomkostninger
forbruker.no 4.5.2005
Du skal slippe saksomkostninger
Forbrukerrådet vil at folk skal sikres mot å betale motpartens saksomkostninger hvis næringsdrivende ikke aksepterer avgjørelsen i en tvist.

- Har man fått medhold, skal man kunne forsvare retten sin uten å være redd for å måtte betale motpartens dyre advokatregninger, sier jurist og seniorrådgiver Anne Sofie Faye-Lund i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet kom med forslaget i et åpent høringsmøte om tvistemålsloven med Stortingets justiskomité. (...)

Unødvendig sleivspark mot advokater
aftenposten.no 30.6.2005

Alternativ til advokattjenester?
aftenposten.no 24.6.2005
Konfliktløsning. Det har den siste tid vært fokus på alternativ konfliktløsning i Norge. Med "alternativ" menes konfliktløsning utenfor rettssystemet. Utviklingen er etterlengtet, og er trolig en reaksjon på høye advokatsalærer, samt advokaters tradisjon for parts- og splittelsesperspektiver. Det siste innebærer jo opphør av direkte kommunikasjon, forverring av personlige relasjoner og fare for økonomisk ruin. (...)

Statistikk til opplysning eller støtte?
aftenposten.no 5.6.2005

Tall og tull om advokater
aftenposten.no 24.5.2005

Advokat retter skytset mot alt og alle
aftenposten.no 20.5.2005

Maksimalt feil om advokathonorarer
aftenposten.no 13.5.2005

Tøv om advokatpriser
Av Tor A. Fusdahl, advokat, Oslo
aftenposten.no 12.5.2005
Advokatregninger. Enkelte ganger blir man fortvilet over avisinnlegg fra uvitende og helfrelste misjonærer. Sist ved å lese tidl. Finanssjef ved BI, Hans E. Kjelstrup, her 10. mai.

Vi advokater er alvorlig bekymret for menigmanns rettssikkerhet og mulighet for å få sin sak prøvet. Og at politikere ikke forstår poenget. Vi vet, i motsetning til Kjelstrup, hva vi snakker om.

Det er faste priser for advokater på store områder: Straffesaker og saker med fri rettshjelp har en sats i år, fastsatt av staten etter forhandlinger, til kr. 790 pr. time. På arbeidsoppgaven påplusses mva. 25 % = 197,50 – tilsammen 987,50. Staten flytter bare mva. mellom budsjettposter. Oftest brukes en standardberegning for antall totale arbeidstimer – inkludert forarbeid – basert på antall timer i retten.

Undersøkelser viser timepriser fra kr. 500 til 2400 + mva. i sivile saker. For å begripe noe må vi se på realitetene. Jeg vil hevde at ingen advokat vil belaste en høy timepris for hvermansen i tapte skadesaker.

De høye salærsatsene er fra honorarer til større firmaer, oljeselskaper, skipsrederier, osv. Og oftest fra store firmaer som Bahr, Selmer, Wiersholm, Wikborg, mfl. Her vil kommersielle saker ofte være i multimillion-
klassen. Advokathonorarene blir relativt sett ubetydelige for klientene, som dessuten ikke betaler mva.! Disse sakene er det få av og vedrører ikke hvermansen, men gir enkelte advokater millioninntekter.

Noe av overtroen om advokathonorarer kan skrive seg fra reglene i sivile rettssaker hvor advokatene må levere en «omkostningsoppgave » ved sakens avslutning i retten. Det heter seg formelt at dette er den regning som egen part, f.eks. skadelidt, må betale og som kreves fra motparten om saken vinnes. Problemet er at dette egentlig ikke er sant, men at enkelte tror det. Disse omkostningsoppgaver benytter kanskje kr. 1000–1600 pr. time + mva.

Hvis saken tapes for skadelidt-klienten, vil omkostningsoppgaven normalt ikke benyttes overfor en skadelidt. Advokaten vil oftest redusere regningen til et beløp han mener klienten tåler. Det er ikke sjelden at advokaten bare håper å få dekket rettsgebyret som advokaten må betale til retten. Advokaten løper ofte en alvorlig risiko for å ha benyttet mye tid uten å få noen godtgjørelse.

Den store fare er å få selskapets advokatregning over seg ved tap.
Selv med «offentlig» timepris på kr. 987,50 kan dette bety ruin – skadesaker går over år med store timetall. Kjelstrups «maksimalpriser» er bare tull og spill for galleriet. (...)

Tvistelov senker rettens kostnad
aftenposten.no 12.5.2005
DEN NYE TVISTEMÅLSLOVEN skal motvirke at menigmann blir ruinert i rettsvesenet, en kilde til heftig debatt.

Det trengs en mer konsentrert saksbehandling, mer aktive dommere og et omfang i samsvar med sakens betydning, skriver artikkelforfatteren. (...)

Maksimalpriser

Maksimalpriser på advokater
aftenposten.no 10.5.2005

«Du skal ikke tåle så inderlig vel»
22.4.2005

Hvem er menigmanns ruin?
aftenposten.no 20.4.2005

Saksomkostninger i rettssaker
aftenposten.no 19.4.2005

Gå til gruppesøksmål mot gigantene
aftenposten.no 9.3.2005

Dyrere å få rett
Aftenposten 19.1.2005

Dyre rettssaker gir svakere vern
aftenposten.no 14.9.2003

- Advokat-moms øker urettferdigheten

Advokat-moms øker urettferdigheten
vg.no 27.5.2001
For vel ett år siden ble min klient utsatt for en ulykke. Ulykken var svært ødeleggende, ikke bare for henne, men også for hennes familie. Men forsikringsselskapet nektet å betale erstatning. (...)

Hun ville prøve avslagets gyldighet, og har reist sak for domstolene. To dagers forhandlinger for retten kostet ca. 60 000 kroner til egen advokat. Motparten hadde omkostninger på over 70 000 kroner. (...)

Min klient vant saken i byretten, men motparten har anket. Regningen blir større. Og risikoen min klient har påtatt seg øker ytterligere. Hun kan tape saken, slik at hun må dekke både sine egne og motpartens omkostninger. (...)

Selv om min klient har en god sak, er hun usikker på om hun tør stå på sin rett. For fra 1. juli kommer det moms på advokattjenester. Da må hun betale 24 prosent mer for hjelpen. (...)

For motparten spiller momsen ingen rolle. Forsikringsselskapet har inngående moms som de kan motregne i. For dem koster advokattjenestene det samme. De får dessuten fradrag for sine advokatutgifter. Momsen er en ekstra kostnad for den lille kvinne, ikke for det store selskapet, kommunen eller andre som har selskaper å føre advokatregningene på.

La meg illustrere det. La oss tenke oss at de kostnader som alt er påløpt skal ha tillegg av moms og la oss tenke oss at saken avsluttes etter første instans.”…

”Min klient taper med omkostninger. Hun må betale 130 000 kroner pluss moms, til sammen 161 200 kroner. Hun har ingen fradragsmulighet for utgiftene. Hun har 40 prosent skatt. Hun må derfor tjene inn 268000 kroner brutto for å betale saksomkostningene. (...)

For selskapet blir det annerledes. De har også brutto omkostninger på 161 200 kroner. Men de får fradrag for moms. Den reelle kostnaden blir 130 000 kroner. I tillegg får de skattefradrag for advokatutgiftene i driftsutgiftene. Gitt at de har et overskudd, blir kostnadene 92 300 kroner. (...)

For min klient er derfor advokatkostnadene 190 prosent høyere enn for forsikringsselskapet. (...)

Min klient er fortvilet, hun merker hvordan motparten bevisst bruker omkostningsrisikoen som et pressmiddel. Hva skal hun gjøre? (...)

For meg som advokat er det frustrerende å se hvor urettferdig momsen vil virke. Jeg må si til mine klienter at rettsvesenet er blitt mer eksklusivt. Domstolene hjelper sjelden vanlige folk. (...)

Alle med litt gangsyn vet at det er forskjell på liten og stor i forhold til rettsvesenet. Ingen har gjort denne forskjellen større enn regjeringen Stoltenberg. Momsreformens skadevirkninger er på ingen måte kompensert, slik justisministeren så feilaktig hevder. (...)

Som advokat kan jeg sikkert gjøre noe med mine priser, men det finnes grenser. Og jeg kan i hvert fall ikke gjøre noe med prisene til de advokatene som i hovedsak betjener firmakunder. (...)

Min kunde er livredd. Hun spør: ”Risikerer jeg å bli ruinert fordi jeg ikke fant meg i å bli urettferdig behandlet?" (...)

Flest frifinnelser i voldtektssaker
Aftenposten 23.8.2005
Voldtektssaker ender med frifinnelse tre ganger så ofte som andre saker. Nå beordrer Riksadvokaten gransking av alle voldtektstiltaler fra de siste tre årene.

Normalt frikjenner domstolene på litt mindre enn én tiendedel av de tiltalepunkter de blir forelagt. Men i voldtektssaker er det annerledes. Tall Riksadvokaten har hentet fra politiets straffesaksregister, viser at mellom en fjerdedel og en tredjedel av alle voldtektstiltaler de siste årene er endt med frifinnelse. Dette bekymrer påtalemyndigheten, og nå har riksadvokat Tor-Aksel Busch besluttet å nedsette en egen arbeidsgruppe som skal granske samtlige saker som har vært oppe i 2003, 2004 og hittil i år. (...)

Svekker rettsvernet for barn under 14
aftenposten.no 25.6.2005

Mekling

Rimeligere konflikter (web.archive.org)
Aftenposten 30.9.2005
Unødvendig mange konflikter løses i rettssalen, mener Advokatforeningen. Det finnes flere rimelige meklingsordninger, men få benytter seg av dem. (...)

Mer enn 350 advokater er hittil blitt godkjent som meklere i regi av Den norske Advokatforening. Merethe Smith, generalsekretær Advokatforeningen, mener mekling fortsatt er en undervurdert form for konfliktløsning. (...)

- Kuttet Rajas salær med 300.000 kroner

Kuttet Rajas salær med 300.000 kroner
aftenposten.no 4.9.2006
Advokat Abid Q. Raja krevde 849.206 kroner i salær etter en rettssak på Romerike. (...)

Til etterretning
– Jeg tar lagmannsrettens avgjørelse til etterretning og går ikke videre til Høyesterett med saken, sier advokat Abid Q. Raja til Romerikes Blad.

Raja forsvarte sønnen i en sak der et ektepar og deres sønn ble dømt til fengselsstraffer fra ni måneder til 16 år. (...)

Advokat Klomsæt inngikk forlik med staten
vg.no 13.12.2005
Advokat Sigurd Klomsæt har inngått forlik med staten etter at han totalt har fått godkjent 225 timer etter at han representerte fetteren til Birgitte Tengs i Strasbourg for to og et halvt år siden.

Klomsæt fikk bare godkjent 50 timer da han leverte sin salæroppgave på 400 timer til Fylkesmannen i Rogaland. Etter klage til departementet fikk han innvilget ytterligere 50 timer. Foruten å representere fetteren etter drapet på Birgitte Tengs i 1995, prosederte Klomsæt også den såkalte «Ringvold-saken» i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Etter at han tok ut stevning mot staten, skulle partene etter planen møtes i retten denne uken, men staten har i et forlik gått med på å utbetale ytterligere 125 timers salær.

- Vurdert opp mot omkostningsrisikoen det alltid er å saksøke staten, anses forliksresultatet som akseptabelt, sier Klomsæt i en pressemelding.

Den kjente advokaten uttrykker likevel uro for at staten misbruker sin makt når den nekter en forsvarer betaling etter at han har påført myndighetene et totalt tap i Menneskerettighetsdomstolen. (©NTB)

- Jan Simonsen har tapt injuriesaken mot Carl I. Hagen

Ekspolitiker hjemløs
nettavisen.no 19.6.2007
Jan Simonsen har verken penger, jobb eller egen bolig. (...)

Hagen gjør meg til gjeldsslave
hegnar.no 22.6.2006
Jan Simonsen har tapt injuriesaken mot Carl I. Hagen og må betale ham 1,1 millioner kroner.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har avvist saken, og dommen er dermed endelig.
– Hagen gjør meg til gjeldsslave, sier Simonsen. Han har allerede fått krav fra Hagens advokat med 14 dagers betalingsfrist. Det er bare et par dager igjen av fristen.

– Hagen vet at jeg verken har hus, leilighet eller bil som kan selges. Så han har muligheten til å gjøre meg til gjeldsslave for resten av livet. Det får være opp til hans egen moral, sier Simonsen til TV 2.

Den tidligere Frp-politikeren er skuffet over at Høyesterett ikke vil behandle injuriesaken. Bakgrunnen for injuriesøksmålet er opplysninger i TV 2s program «Rikets tilstand» om Simonsen og hans tilknytning til homsestedet Enka.
Disse opplysningene fikk Hagen til å kalle Simonsens livsførsel «forkastelig og uakseptabel for en stortingsrepresentant».

De 1,1 millionene Simonsen må betale, dekker saksomkostninger for behandling av saken i tingretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
– Rent personlig synes jeg Frp burde være rause nok til å dekke sine egne saksomkostninger. For dommen fra lagmannsretten slo faktisk fast at det ikke var ført sannhetsbevis for Carls angrep mot meg, sier Simonsen. (...)

- Omkostningsgaranti som pressmiddel

- Dagbladet saboterer oss
na24.no 8.1.2008
Advokat Per Danielsen mener at Dagbladet spenner bein på rettssikkerheten.

Bakgrunnen for utspillet til den profilerte advokaten er at Dagbladet krever omkostningsgaranti fra hans klient Harald Olsen.

Privatetterforsker Harald Olsen krever millioner i oppreisning fra avisen etter et oppslag hvor han mener han er uthengt som bedrager.

- Sjelden
For å i det hele tatt få saken sin prøvet for retten krever Dagbladet at Olsen stiller med en garanti på en halv million kroner for saksomkostningene.

- Det er ikke vanlig å bruke og det er sjelden jeg har sett det i bruk. Det hender noen gjør det, spesielt dersom man har vunnet i første runde. Dette er et forsøk på innskrenkning på rettssikkerheten til Olsen, sier Danielsen til NA24 Propaganda og legger til:

- Dette er et sabotasjeforsøk!

Dagbladets advokat Frode Elgesem fra advokatfirmaet Hjort er uenig i påstanden til Danielsen om at dette er uvanlig praksis.

- Det er ikke helt uvanlig, det er lovbestemt og en rettighet saksøkte har når de mener at saksøkeren kan komme til å tape, det er ganske ordinært, sier han til NA24 Propaganda.

- Så du er ikke enig i at dette innskrenker rettsfriheten?

- Nei. (...)

- Vil betale sakskostnadene (...) uansett resultat i ein ny rettssak"

Ankar rekorderstatning
nrk.no 11.3.2008
Gjensidige har bestemt seg for å anke dommen der dei vart dømt til å betale Jens Wigenstad 11,6 millionar kroner. (...)

Vi betale sakskostnadene
Gjensidige seier at dei på grunn av den prinsipielle betydninga denne saken har vil betale sakskostnadene for Wigenstad, uansett resultat i ein ny rettssak.

Forsikringsselskapet vil også gå i dialog med Wigenstad for å drøfte om partane kan ble enige om ei løysing i tråd med tidlegare rettspraksis. (...)

Statens Innkrevingssentral (SI)

Statens mange hender
morgenbladet.no 23.7.2010
Regjeringen fikk alle til å samarbeide om gode tilbud til kriminelle etter soning, men glemte Statens Innkrevingssentral.

Etter at regjeringen endelig så ut til å lykkes med å få tre departementer, kommunene og en rekke faginstanser til å samarbeide om tilbakeføring av kriminelle til samfunnet, viste det seg at den også burde ha tatt Finansdepartementet med på laget. Det møysommelige arbeidet med å få kommunene, Nav og kriminalomsorgen til å skaffe bolig og arbeid eller skoleplass til en tidligere innsatt, kan fort bli ødelagt av et brev fra Statens Innkrevingssentral om all gjelden som skal betales – i mange, mange år fremover.

Den såkalte tilbakeføringsgarantien er en flaggsak i de rødgrønnes kriminalitetspolitikk. Den skulle løse problemet med at kriminelle fortsetter på den gale vei etter endt soning. I stedet for at de innsatte fikk med seg en plastpose med klær og en pengesum ut av fengselet, skulle de allerede før løslatelse arbeide sammen med alle de offentlige hjelpern... Les mer

Mathias (12) fikk inkassokrav på 80.000 kroner
tv2nyhetene.no 10.9.2009
Gutten ble behandlet i USA, men fikk kjemperegning fra staten på kjøpet. Helseministeren synes det høres merkelig ut.

12 år gamle Mathias Bentehaugen måtte opereres i USA for familiens egne penger fordi han ikke fikk hjelpen han trengte i Norge. Familien gikk til sak for å få utgiftene dekket, men tapte. Staten svarte med å sende et inkassovarsel på 80.000 kroner til 12-åringen. (...)

«Statens innkrevingssentral SI har ikke mottatt dekning for overnevnte krav (...). Det kan også tas utleggspant i fast eiendom, bankkonti eller andre formuesgoder», sto det blant annet i brevet. (...)

– Det høres veldig merkelig ut, men det er klart at når man går til sak mot staten så er det jo sånn at man risikerer å dekke saksomkostninger hvis man taper, sier Hanssen. (...)

- Tar dommen til Strasbourg

Tar dommen til Strasbourg
nrk.no 5.9.2008
Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther bringer Høyesteretts dom i saken mot bladet Se og Hør inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

En sak i Strasbourg kan imidlertid koste dyrt, og å "sitte og bekymre seg for hvordan man skal få det til å gå opp", som Lillo-Stenberg har uttrykt det, kunne vært en hemsko for en slik løsning.

Men paret har fått pengestøtte og oppfordringer om å ta dommen videre til Strasbourg.

Leder i Norsk Skuespillerforbund Agnete Haaland sier de vil støtte paret med flere hundre tusen kroner. (...)

Pengegaver til artistekteparet
nrk.no 3.9.2008
Både kulturlivet og anonyme givere stiller opp.

- Det kommer inn stadige støttemeldinger, erklæringer og sterke anbefalinger om å gå til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og vi har også fått pengestøtte til dekning av saksomkostninger. Det er gledelig for Lillo-Stenberg og Andrine Sæther, forteller artistparets advokat Harald Stabell.

Stabell ønsker ikke å gå ut med hvem som har gitt pengestøtte og hvor store beløpene er, men han sier de setter stor pris på den positive responsen.
- Foreløpig er det ikke store beløp som har kommet inn naturlig nok, men bare det at folk ønsker å gi penger er interessant og bemerkelsesverdig, sier han. (...)

- I retten vinner den rikeste

- I retten vinner den rikeste
aftenposten.no 28.5.2011
Etter å ha tapt i Pasientskadeerstatningen, Pasientskadenemnda og tingretten, fikk han medhold i lagmannsretten.

Men hvordan kunne plutselig blanke nederlag bli snudd til soleklare seire?– Det er ingen tvil om at det var på grunn av den sakkyndige professoren, sier Trendall.

– Jeg gjorde ikke noe annet enn det jeg skulle gjøre. Jeg satte meg inn i den dokumentasjonen som forelå. Da virket saken temmelig klar, svarer Andersen.

En av partene. I de tre første rundene var det bare motparten, staten ved Pasientskadenemnda, som hadde et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd til å betale «noen titusener» for å få en sakkyndig til å vitne for seg i en sak som handletomkomplisert medisin. Dermed fikk han heller ikke medhold.

– Hittil har det i denne saken vært sånn at den som hadde størst ressurser, den rikeste, har vunnet i retten, sa Trendalls advokat,Gunnar Skjønsberg, før behandlingen i lagmannsretten.

Da var han overrasket over at hans begjæring om at retten oppnevnte en nøytral, medisinsk ekspert, ble avvist.– Retten la opp til at bare den ene parten skulle ha medisinsk ekspertise.

Dommer Ole Johan Lund som hadde ansvar for saksforberedelsene i lagmannsretten vil ikke kommentere avslaget eller hva det betyr for rettssikkerheten at kun en av partene betaler for et sakkyndig vitne.

Ikke noe galt. Rose-Marie Christiansen, direktør i Pasientskadenemnda, ser det ikke som noe problem:

– Det er ofte sånn at bare den ene parten, ikke nødvendigvis vi, har et sakkyndig vitne, og jeg ser ikke noe galt i det. Begge parter kan påberope seg den sakkyndige, om opptrer objektivt i retten og kan oppklare medisinske spørsmål. Vi håper på et rettferdig utfall, og ønsker ikke at styrkeforholdet mellom partene skal bli avgjørende. Vår motivasjon er ikke å spare penger, men utelukkende å få en riktig avgjørelse.

Slik opplever ikke Trendall det. Hans inntrykk er at Pasientskadenemnda ikke er opptatt av at pasienten skal få sin rett, men av at staten skal spare penger. (...)

Vant over staten i fjerde forsøk
aftenposten.no 28.5.2011
TAPTE. I tre instanser tapte Geoffrey Trendall (64) mot den norske staten.

Alt snudde da Geoffrey Trendall fikk sakkyndig vitne

Han krevde erstatning for påført hepatitt C-smitte som var i ferd med å ta livet av ham. Så vant han.

SEIRET. I de første tre rundene hadde bare staten et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd. I lagmannsretten stilte professor Bjørg Marit Andersen opp for 64-åringen. (...)

Hvert tap tæret på en stadig dårligere skrumplever og på en stadig mer anstrengt økonomi. I tingretten ble han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger. Men selv om han var blakk og alvorlig syk, nektet han å gi seg. Han anket til lagmannsretten. Mens det for staten og Pasientskadeerstatningen handlet om jus, penger og formaliteter, sto det for Trendall om mer. Det handlet om at han visste at han hadde rett, og ikke ville gi seg. Og det handlet om livet.

Kunne ikke gi opp. Derfor hadde han ikke råd til å tape. Men etter tre tap så det heller ikke ut til at han hadde noen sjanse til å vinne.

«Jeg tror ikke du forstår hva det betyr for meg å vinne denne saken, så jeg skal være veldig direkte. Ja, det handlerompenger, men ikke på den måten du tror», skrev han i en e-post i vinter etter at Aftenposten hadde bestemt seg for ikke å ta opp hans sak før den skulle opp i lagmannsretten. «Seier vil gimeget mye lenger liv. Taper jeg, vil det snart være slutt. Jeg trenger pengene til en levertransplantasjon, og har allerede tatt de første skrittene for å få gjort det i Bangkok».

– Jeg kan ikke regne med å leve mer enn ett eller to år til med min lever. Jeg er for gammel til å få levertransplantasjon i Norge, sier Trendall på en solfylt benk i Kristiansund noen uker senere. Nå er situasjonen en helt annen.

15. april falt nemlig dommen som forandret alt. (...)

Nå venter han på millionerstatning
Geoffrey Stuart Trendall rusler ute på stranden og nyter den ekstreme våren i Kristiansund. Det er grønt, friskt og frodig. Naturen har ristet av seg en lang og hard vinter. Nytt liv spruter opp og ut. Og akkurat slik er det for ham også. Han vet at han snart skal begynne på et nytt liv. Et liv med en frisk lever.

For han er ikke så frisk som han ser ut:

– Hepatitt C-angrepene kommer i bølger. Jeg vet aldri når det neste kommer, og jeg vet ikke hvor lenge det varer. Så dårlig som leveren min er, så kan det neste være det siste. (...)

Diverse artikler

Tapte søksmål mot Nettavisen
aftenposten.no 21.1.2012
Kvinnen krevde opptil 700.000 kroner av Nettavisen. Nå sitter hun igjen med advokatregninger på over 300.000 kroner.

På vei gjennom Vaterlandsparken for å lufte hunden ble kvinnen stanset av en journalist fra Nettavisen på valgdagen i september 2009.

Han ønsket å få hennes syn på regjeringens narkotikapolitikk, siden Jens Stoltenberg hadde lovet et løft for de som sliter med rus.

Med på intervjuet ble også to metadonbrukere, men kvinnen hevdet at hun aldri har sagt at hun har brukt stoff, og reagerte på at også hun ble «hengt ut» som metadonbruker.

Derfor hyret hun inn advokat Per Danielsen og gikk til sak mot Nettavisen med krav om inntil 700.000 kroner, og at en rekke utsagn ble kjent døde og maktesløse.

Oslo tingrett kom under tvil frem til at 30.000 kroner for tort og svie fikk være nok, forøvrig mot fagdommerens stemme.

Han mente at 44-åringen ikke burde få fem øre, og ville frikjenne Nettavisen. (...)

- Solid regning
I stedet for å få inntil 700.000 kroner, sitter nå kvinnen igjen med Nettavisens advokatregninger på tilsammen 304.950 kroner.

- Denne saken har kostet nær én million kroner. Det er et tankekors at motpartens klient nå er i bunnløs gjeld for en sak som kunne vært løst med en enkel henvendelse i stedet for å gå til rettsapparatet, sier redaktør Gunnar Stavrum til Aftenposten.no, og legger til:

- Den enstemmige dommen fra Lagmannsretten, som nå er stadfestet i Høyesterett, viser at Nettavisen har opptrådt ordentlig. Dette er en grunnløs sak som aldri burde ha vært ført for retten. (...)

Nordmenn saksøker som aldri før
tv2nyhetene.no 20.1.2012
Vi har samlet noen av verdens snåleste søksmål.

Har du noen gang lurt på hvorfor det advares om at en pose med cashewnøtter «kan inneholde spor av nøtter»? Eller hvorfor du kan komme over skilt som understreker at du tar rulletrappen på eget ansvar?

Svaret er sannsynligvis at noen vil unngå å bli saksøkt. (...)

Hegnar vant over Høiness
nettavisen.no 4.1.2012
Mona Høiness tapte søksmålet mot Hegnar Online.

Nå har Trygve Hegnar grunn til å være fornøyd, etter at han vant saken mot Mona Høiness i Oslo tingrett.

Advokat Mona Høiness har saksøkt Hegnar Online for å ha latt sjikanøse meldinger med seksuelt innhold bli liggende på debattforumet til Hegnar Online.
Hun krever opp til 250.000 kroner i erstatning fra Hegnar Online, og opp til 25.000 i erstatning fra redaktør Stein Ove Haugen.

Meldingene ble postet etter at Kapital hadde skrevet om den såkalte arvesaken der Mona Høiness arvet 100 millioner kroner fra en dame hun var verge for. (...)

Tapte hårfargesak - må ut med 750.000
nrk.no 24.5.2011
Berit Andresen ble alvorlig og langvarig syk etter å ha farget håret hos frisøren, og gikk til sak mot frisøren og hårfargeprodusenten. Etter tap i retten er Askim-kvinnen dømt til å betale saksomkostninger på over 750.000 kroner. (...)

– Opptrådte ikke uaktsomt

Askim-kvinnen gikk til sivilt søksmål for å klarlegge ansvaret for personskade etter hårfarging, og ble representert i retten av advokatfullmektig Kristin Kvanum Hestnes.

De to fikk ikke medhold i Heggen og Frøland tingrett. Da dommen falt i i april, ble Andresen isteden idømt betaling av saksomkostninger på over 750.000 kroner, skriver Smaalenenes avis.

Retten mener det er fulgt en normal framgangsmåte for hårfarging, og at frisøren ikke har opptrådt uaktsomt. (...)

Advokathjelp til Nedkvitne
aftenposten.no 22.4.2011
Den avsatte professor Arnved Nedkvitne (63) får gratis advokathjelp for å anke sin sak til Høyesterett, etter at hans fagforening ikke lenger vil støtte ham.

– Når vi har begynt på en slik sak, fullfører vi den, sier hans advokat Vidar Strømme, som er partner i advokatfirmaet Schjødt.– Hvis ingen andre stiller opp for ham, vil
vi føre saken for Høyesterett vederlagsfritt, sier han.

Styret i historieprofessorens fagforening Forskerforbundet har vedtatt at de ikke betaler for Nedkvitne i en videre ankesak. Forbundet har tidligere dekket hans saksomkostninger i tingretten og lagmannsretten, der han led nederlag i begge instanser. Forbundet har medlemmer på begge sider i striden, fordi både Nedkvitne og mange av hans motstandere er organisert der.

Nedkvitnes advokat mener at spørsmålet om professorers ytringsfrihet ikke er avklart av lagmannsretten. Nedkvitne er den eneste professor i universitetets historie
som er avskjediget uten at det dreier seg om kriminelle forhold, fremholder advokat Strømme i ankeskriftet. (...)

Må betale 530.000 for en bil han aldri får kjøre
tb.no 23.12.2010
(...) Det er utfallet etter at Høyesterett har bestemt at en avtale inngått per telefon og bekreftet med epost er bindende. Dommen gjelder avtaler mellom privatpersoner og bedrifter.

– Nå skal vi ut og feire. Denne saken har kostet oss utrolig mye. Jeg har selv lagt ned mer enn 500 timer i arbeid, forteller bilforhandler Trond Sandven i Bergen. (...)

Fornøyd
Det springende punktet i saken er uenigheten mellom Nøtterøy-mannen og Sandven om avtalen i dette tilfellet var dekket av angreretten i den delen av kjøpsloven som handler om fjernhandel. I dommen skriver Høyesterett følgende: «Det må ses hen til at det var individuell kommunikasjon mellom partene og til at N.N. (anonymisert, red.anm.) tok initiativet til avtaleinngåelsen.»

Advokat Erik Ulvesæter, som representerte Sandven AS i saken, sier til Tønsbergs Blad at han er fornøyd med dommen.

På den andre siden av Langfjella er advokat Steinar Thomassen, som representerte Nøtterøy-mannen, overrasket over utfallet.

Ny forbrukerjus
– Det overraskende er at Høyesterett har vurdert annonsen på Finn.no slik. Den er etter vårt syn utformet på en slik måte at poenget er å utløse salg, sier Thomassen, som mener at avtalen derfor er dekket av angreretten.

Høyesterettsdommen er et fullstendig tap for Nøtterøy-mannen. Normalt skulle han da blitt pålagt å dekke Sandvens saksomkostninger også. Men dommerne skriver at tungtveiende grunner gjør det rimelig at han fritas fordi saken har reist et spørsmål om forbrukerrettigheter som tidligere ikke har vært avgjort av domstolene. (...)

I retten med gaffel
aftenposten.no 12.12.2010
«Så får vi håpe at prosessfullmektigen har lært at gaffel er et spiseredskap» DEN UNGE advokatfullmektigen fra advokatfirmaet Wiersholm gjorde en utmerket jobb for klienten – en gravid kvinne som hadde fått sparken fra kjolebutikken hvor hun arbeidet. I korte trekk var saken slik: Butikkeieren hevdet at kvinnen ble knepet i et forsøk på underslag av en kjole. Derfor ble hun avskjediget. Graviditeten hadde ingen betydning. (...)

Butikkeieren ble dømt til å betale kvinnen 250 000 kroner i erstatning og oppreisning. Så langt, så bra. Fordi saken var vunnet av saksøkeren, ble butikkeieren pålagt å betale motpartens sakskostnader – og det er her advokatfullmektigen utsettes for dommerens vrede. Saken var berammet til én
dag i retten. Fordi saksøkte ikke møtte første dagen, gikk det med to rettsdager. Advokaten fra Wiersholm la frem en kostnadsoppgave hvor det var ført
opp totalt 103 timer – 80 timer til forberedelser og 23 timer til hovedforhandling m.v. (...)

Pengekravet fra advokaten utgjør 277 482 kroner, inklusive merverdiavgift. I tillegg kommer rettsgebyr på kr 6880. Jeg har forståelse for at dommeren
syntes dette var langt mer enn «nødvendige kostnader» som kan kreves godtgjort etter tvistelovens regler. Retten mener at 50 timers forberedelse må være nok, og da er man romslig. Så var det timesatsen. Advokatfullmektigen krevde en timepris på 2687 kroner, moms inkludert. Retten finner at timeprisen, sett i forhold til sakens kompleksitet og det faktum at prosessfullmektigen er advokatfullmektig, er unødvendig høy. Timesatsen settes til 2000 kroner. (...)

Trial against epilepsy drug manufacturer collapses after legal aid is withdrawn (Rettssak mot produsent av epilepsilegemiddel kollapser etter at rettshjelp er trukket)
BMJ 2010; 341:c6384 (10 November)
A High Court action against the multinational drug company Sanofi-Aventis over birth defects in children whose mothers took its anticonvulsant drug sodium valproate (marketed as Epilim) during pregnancy has collapsed just days before trial after legal aid was withdrawn.

The Legal Services Commission for England and Wales is thought to have spent around £3m (€3.5m; $4.8m) over six years funding the case, brought by around 80 families, but has refused funding for the trial, which was due to start on 15 November at the High Court in London.

David Body, head of medical law at the solicitors firm Irwin Mitchell, which acts for the families, said that the withdrawal of funds was “bitterly disappointing” for them. “Without public funding to support the case against this multinational pharmaceutical company, it seems very likely that this claim will have to be discontinued.” (...)

Dykkerpunktum for TV 2
journalisten.no 29.6.2010
Nordsjødykkerne Tom Engh og Guttorm Engebretsen har trukket anken mot TV 2 og programansvarlige Torgeir Foss og Odd Isungset. Dermed er dommen fra Bergen Tingrett i 2009, der TV 2 vant på alle punkter, rettskraftig.

– Jeg er glad vi slipper å bruke 14 dager i retten på tøys, sier Isungset, tidligere redaksjonsjef i TV 2, nå frilanser.

Han opplyser at kanalen har gått med på å betale egne saksomkostninger fordi man innså at pengene ikke er mulig å inndrive. (...)

Tusenvis får skattepengesjokk
na24.no 11.6.2010
Kemneren trekker tilbake skattepenger. Sjekk om du blir rammet. (...)

- Har du gjeld til kommunen i form av ubetalte kommunale tjenester og avgifter, restskatt fra tidligere år eller andre former for offentlig gjeld kan skatteoppkreveren trekke fra dette før utbetaling, opplyser informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet til NA24. (...)

- Vi har sendt ut forhåndsvarsel om skattemotregning til om lag 51.000 personer. Samlet gjeld i sakene som forsøkes motregnet er på hele 3,5 milliarder kroner. Størstedelen er knyttet til manglende betaling av barnebidrag, sier direktør for Nav Kontroll og innkreving Magne Fladby til NA24. (...)

Alle blir sjekket
Rundt om i landet er det til sammen 400 kemnerkontorer som kontrollerer skatteytere i de ulike skatteregionene.

- Alle skatteytere blir sjekket om de har gjeld som det skal trekkes for, sier informasjonssjef Lise Halvorsen i Skatteetaten. (...)

Kreditorene får arven
nrk.no 30.3.2010
Borgarting lagmannsrett har bestemt at arven skal dekke gammel gjeld. (...)

Slipper saksomkostninger
Mannen som skylder over tre millioner kroner, inngikk i 2007 en gjeldsordning med sine 12 kreditorer. Han har ikke fulgt opp avtalen i den frivillige gjeldsordningen.

Buskerudmannen krevde å få beholde arven etter faren sin, men både tingretten og lagmannsretten har avvist kravet.

Lagmannsretten bestemte at han skal slippe å betale saksomkostninger. (...)

HØYESTERETT:
Avviser myggstikk som yrkesskade
e24.no 22.12.2009
(...) - Det særegne ved Olsens skade er at verken stikket eller smitten har noen tilknytning til Olsens yrkessituasjon på annen måte enn ved at hendelsen fant sted i arbeidstiden. Ut over dette er det tale om myggstikk og smitte som personer som deltar yrkeslivet kan bli påført hvor som helst og når som helst, det være seg i arbeidstiden eller i fritiden, heter det i dommen.

- Hendelens har derfor – selv når man ser stikket og smitten under ett – karakter av å tilhøre dagliglivets risiko, skriver dommerne.

Til tross for at Olsen nå har tapt saken i tre rettsrunder, slipper han å dekke sakskostnadene til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Dommerne i Høyesterett mener saken har vært så viktig for Olsens velferd at den fortjente behandling i rettsvesenet. (...)

Åstaulykken 10 år etter
Kampen er ikke over
nrk.no 16.12.2009
10 år etter ulykken går Linda Ellefsrud (32) til sak for å få erstatning. (...)

Frifunnet i millionsøksmål
na24.no 9.12.2009
Cecilie Nustad gikk til sak mot DnB Nor etter å ha blitt svindlet av Bjarte Baasland. (...)

Tingrettsdommer Bjørn Askim og de to meddommerne viser til at Cecilie Nustad har tatt en bevisst risiko i forbindelse med lånene. Risikoen var så tydelig at Nustad selv burde vite bedre enn å inngå lånene uten å sikre seg mot tap. (...)

Cecilie Nustad er samtidig dømt til å betale 286.800 kroner i saksomkostninger til DnB Nor. (...)

Frikjent for parkeringsbot, må betale det seksdobbelte
aftenbladet.no 2.12.2009
Lars Martin Andersen vant en knusende dom i retten om en bot på 700 kroner. Det kostet ham 4531 kroner.

Rent økonomisk hadde jeg vunnet på å betale boten. Men er det rett? (...)

Bileierens advokat, advokatfullmektig Håkon Halvorsen, mener saken viser at det hull i lovverket som parkeringsselskapene utnytter.

- Det ser ut til å være en bevist strategi fra parkeringsselskapene at de vet at saksomkostningene overgår boten. Det er spekulativt, sier advokaten som også reagerer på at EuroPark og inkassoselskap i denne saken har stått på sitt, til tross for mangel på bevis. (...)

Tåkete om rettshjelp
DAG ARE BØRRESEN - advokat
aftenposten.no 6.11.2009
I Aftenposten onsdag 4. november uttalte advokat Holter at eneste forskjell mellom rettshjelpsdekning i innbo- og boligkjøperforsikring, er at selskapets advokater tar saken. (...)

Ved behov dekker vi nødvendig skadedokumentasjon, og tar hånd om hele reklamasjonsprosessen mot selger, uten ekstra kostnad. Men den viktigste forskjellen er at boligkjøperforsikring også dekker idømte omkostninger ved eventuelt tap.

En boligsak, kun etter en dag i tingretten, koster kr 100000 i egne utgifter. Uten oss må man bære ca. 20000 selv. Ved et tap blir utgiftene kr 120000 fordi man da må dekke motpartens omkostninger. Vil man anke, kan kostnadene utgjøre flere hundre tusen kroner. Med boligkjøperforsikring dekkes alle omkostninger, også idømte, til Høyesterett om nødvendig. (...)

Vant etter seks år kamp
kjendis.no 16.11.2009
Arne Hjeltnes får tilbake 1,5 millioner kroner.

- I kampen mot skattemyndighetene føler man seg ekstra liten. Det har vært en lang og tung prosess, sier Arne Hjeltnes (46) til Dagbladet. (...)

Dermed har Hjeltnes vunnet og får tilbakebetalt de 840 000 kronene pluss renter, samt saksomkostninger på ca 500 000 - totalt omlag 1,5 millioner. (...)

- Heldig som har hatt sparepenger
Han mener største problemet i slike saker er at folk flest ikke har råd til å kjøre det juridiske løpet helt ut og hevder han selv har fått mange tilbakemeldinger fra folk som har vært utsatt for det samme, men som ikke orker å ta det til retten. Blant annet skrev Odd Nerdrum et støtte-dikt til ham som ble trykket i Dagbladet i fjor.

Selv har Hjeltnes hatt flere hundre tusen kroner i utgifter på saken.

- Det sier litt om hvor mye ressurser som kreves. Jeg er heldig som har hatt sparepenger å ta av, men mange mindre bedrifter ville ikke hatt ressurser til å gå hele veien og gitt opp underveis og dermed tapt utgiftene sine i forbindelse med saken. Staten er en mektig motpart som både har tid og ressurser nok til å kjøre en lang kamp, sier Hjeltnes som i dag er konsernsjef for det skandinaviske digitale kommunikasjonsselskapet Creuna. (...)

Kjøll-råd til 3000 kroner per time
nettavisen.no 6.8.2009
TRAKK SEG: Berit Kjøll trakk seg fra styret 20. mai - 7 uker at saken begynte å rulle.

- En normal gjennomsnittspris hos oss, svarer Geelmuyden Kiese. (...)

Statens tidligere representant i Aker Holding, Berit Kjøll, håper staten vil dekke alle hennes utgifter i den anledning.

Den juridiske bistanden til Kjøll kostet 500.000, pluss moms, og dekkes av staten.

I tillegg kommer den mye omtalte regningen fra Geelmuyden Kiese (GK) på 740.000 kroner, som ingen føler noe eierskap til - ennå.

Regnestykket til Aftenposten viser at GK tok 3.000 kroner per time - eller 50 kroner minuttet for å bistå Kjøll.

Eksklusiv moms, tilsvarer det cirka 2.400 kroner, hvilket GK ikke synes er urimelig. (...)

Kjøll fikk advokathjelp for 500 000
e24.no 5.8.2009
Berit Kjøll fikk advokathjelp for 500.000 kroner i løpet av Aker-saken.

Advokatfirmaet Selmer ble engasjert av staten i forbindelse med Aker-saken, og har fakturert staten for 4,5 millioner kroner.

Det viser regninger som dn.no har fått tilgang til. (...)

Brukte over 7 millioner kroner på Røkke-råd
dagbladet.no 15.7.2009
Nærings- og handelsdepartementet brukte over 7 millioner kroner på juridiske og finansielle råd i forbindelse med konflikten med Kjell Inge Røkke og Aker Solutions.

I krangelen med Kjell Inge Røkke om gyldigheten av transaksjonene mellom Aker Solutions og Aker, leide departementet inn tre forskjellige firmaer for å gi råd og styrke departementets argumentasjon.

De juridiske rådene fra advokatfirmaet Selmer kostet staten 4,2 millioner kroner. Kollegaene i Simonsen fakturerte 2,1 millioner kroner, mens de finansielle rådene fra Pareto kom på 850.000 kroner, melder NRK.

- Det er jo mye penger, men i forhold til sakens omfang så måtte man få den juridiske gjennomgangen man hadde, sier statssekretær Fride Solbakken (Ap) til NRK. (...)

Reitan vant igjen
na24.no 7.7.2009
De 27 kjøpmennene som gikk til sak mot Reitan Servicehandel har gått på et nytt nederlag.
Reitan-familien gikk igjen seirende ut av rettssaken mot sine tidligere kjøpmenn. (...)

Advokatene Torkjell Solbø og Erling Grimstad vant ikke frem i forsøket på å anlegge et gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Det melder Dagens Næringsliv tirsdag.

De hadde 27 eks-kjøpmenn fra Reitan-kjedene Narvesen og 7-Eleven som klienter, og gikk første gang til et gruppesøksmål for å få ut bonuser og rabatter fra Reitan Servicehandel sentralt. Penger de mente de også hadde krav på. Men de fikk ikke reise saken sin samlet.

I andre runde forsøkte de tidligere franchise-takerne å få ut sine egne regnskap, men heller ikke her vant de frem i rettsapparatet. Dermed sitter kjøpmennene nå igjen med 785.000 kroner i saksomkostninger. (...)

Ruinert av barnefordeling
dagbladet.no 18.6.2009
Foreldre ruineres av at kampen om barna tas til retten.

I tre av fire barnefordelingssaker som kommer til retten får den ene parten advokat på det offentliges regning. I de fleste av disse sakene er det mødrene som får fri rettshjelp, og fedrene blir sittende igjen med en skyhøy advokatregning.

—Det er mange menn er blitt skakk-kjørt økonomisk fordi mor har fri rettshjelp, sier Hilde Magnussen Lydvo fra Arbeiderpartiet. (...)

Ruinerte fedre
Foreningen 2 foreldre har mange medlemmer med stor gjeld etter barnefordelingssaker i retten, og mener regjeringa burde gjøre mye mer for å hjelpe den parten som blir tvunget inn i rettssystemet for å få samvær med barna.

—Det er mange kvinner som misbruker dette systemet. De har ingenting å tape økonomisk på å gå til sak, og derfor gjør de heller det enn å komme fram til en avtale gjennom mekling, sier administrativ leder Sølvi Leander. Antall barnefordelingssaker i domstolen økte med 50 prosent fra 2001 til 2006, og i 2007 var det 2200 slike saker i tingrettene. Leander mener regjeringa enten burde fjerne fri rettshjelp i barnefordelingssaker, eller gi begge parter gratis advokat.

—Domstolen er blitt et våpen mange bruker i kampen om barna, og det at motparten, oftest mennene, blir sittende igjen med en skyhøy regning ses på som en bonus. Jeg tror antall samværssaker i retten ville sunket kraftig dersom alle måtte betale advokaten sin selv, sier Leander. (...)

Overgrepssaken blir anket til Høyesterett
aftenposten.no 18.6.2009
Advokat og stiftelse deler kostnaden.

- Det som er bra er at familien til åtteåringen nå slipper å få flere utgifter og arbeid med denne saken, sier Ada Sofie Austegard, leder av Stine Sofies stiftelse til NRK. (...)

Åtteåring måtte betale saksomkostninger til egen overgriper
vg.no 17.6.2009
(VG Nett) En åtte år gammel jente er dømt til å betale saksomkostningene til sin egen overghriper. Nå blir saken anket til Høyesterett. (...)

Håper dommeren har gjort en feil
nrk.no 16.6.2009
Det er jo prinsipielt galt at en åtteåring skal betale saksomkostningene til sin overgriper, mener leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard. (...)

Åtteåring må betale sex-overgripers sakskostnader
dagbladet.no 16.6.2009
Jenta ligger på sykehus med hjertelidelse.

Agder lagmannsrett har dømt en åtte år gammel jente med hjertelidelse til å betale saksomkostningene til sin egen overgriper.

Den 63 år gamle mannen er dømt til fem måneders fengsel for seksuelle handlinger mot den åtte år gamle jenta, men ble frikjent for oppreisningskravet, skriver Telemarksavisa. (...)

TIDLIGERE ØKOKRIM-SJEF FÅR KRITIKK:
Får kjemperegning etter sommel og rot
e24.no 9.6.2009
VANT IKKE FREM: Advokat Erling Grimstad fikk ikke kjøre gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Nå sitter klientene igjen med et krav på saksomkostninger fra Reitan-systemet på 369.050 kroner. (...)

«Lite gjennomarbeidet»

I kjennelsen går det tydelig frem at advokatene Grimstad og Soløy har seg selv å takke for de høye saksomkostningene.

- At omkostningene er høye, skyldes etter rettens vurdering saksøkernes prosessopplegg, heter det i kjennelsen.

Videre skriver dommeren at «kravene og grunnlagene har vært lite gjennomarbeidet og noe uklare».

- Jeg må ta min del av ansvaret som advokat for resultatet, men vi har hele tiden ment at dette er en sak som er skreddersydd for gruppesøksmål. Dette er en gruppe med enkeltpersoner som hver for seg ikke har råd til å utfordre Reitan-systemet, sier Grimstad. (...)

Vil tvinge ned advokatprisene
aftenposten.no 17.4.2009
(...) –Dette er også en viktig bidrag i kampen mot fattigdom. Flere og flere tvinges inn i rettssalen, fordi flere områder av samfunnet er blitt rettsliggjort. Flere saker enn noensinne ender i dag opp i rettssalen. Da må folk med svak økonomi sikres rettshjelp. (...)

Storberget vil ha makspris på advokattjenester
vg.no 17.4.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) foreslår makspris på en rekke advokattjenester, slik at folk med svak økonomi også kan få advokathjelp. (...)

Råd til runder i rettssalen
aftenposten.no 15.10.2008
Rettsapparatet får besøk av mange velstående personer. Skattelistene viser at advokatene kanskje kan glede seg til enda mer.

Dagbladet-redaktør Anne Aasheim, investor Øystein Stray-Spetalen og avgått Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik har alle vært i retten etter presseoppslag. (...)

Med en skattbar nettoinntekt på 93,3 millioner kroner og formue på en drøy milliard er det bare å glede seg for advokatene. (...)

Gjeldsslave trugar rettstryggleiken
nrk.no 10.9.2008
At dyslektikarar risikerer å bli gjeldsslave ved å prøve saka si for retten, trugar den norske rettstryggleiken, meiner Dysleksiforbundet.

26-år gamle Jøran Mossestad slit med ei 600.000 kroner stor gjeld etter å ha tapt to rundar i retten mot Vik kommune Han saksøkte kommunen for mangelfull opplæring, og sit i dag igjen med sakskostnadene.

Feil signal
Heidi Rimmen i Dysleksiforbundet meiner det offentlege her har eit ansvar.

- Det sender ut eit signal til andre om at dei ikkje skal prøve seg. Du kan risikere å ende opp i same uføre som meg.

- Kva inneberer det ?

- Det betyr at rettstryggleiken til unge som no er under utdanning, og har vore under utdanning, ikkje er ivaretatt. (...)

Kreftrammede klagde på høye advokatsalærer
nrk.no 11.6.2008
Erstatningsspørsmål sto sentralt da et titall kreftrammede og pårørende til kreftrammede knyttet til Rosenborg-laboratoriene onsdag møtte forskningsminister Tora Aasland (SV). (...)

Departementet har fått signaler om at det kan komme nye erstatningskrav, men har foreløpig ikke mottatt noen nye krav, opplyser Aasland. (...)

Tok 620 000 i salær fra ufør klient
vg.no 26.2.2008
FREDRIKSTAD (VG) Anne Sofie Høydahl (45) fikk 2,2 millioner kroner i erstatning for et ødelagt liv. Bortimot en tredjedel av pengene havnet til slutt på kontoen til advokat Edmund Asbøll.

Advokatkontoret Asbøll har siden 1. januar 2004 tatt ut 68 søksmål mot Staten ved Pasientskadenemnda.

36 saker har vært ført for retten, og ved utgangen av januar i år forelå det rettskraftig dom i 25 saker.

Av disse har ikke kontoret vunnet en eneste sak fullt ut. 22 er tapt, tre er delvis vunnet/delvis tapt.

Mange klienter sitter igjen med store regninger etter å ha vært i retten med landets mest brukte pasientskadeadvokat Edmund Asbøll og datteren hans Ulrikke Asbøll.

Den kjente erstatningsadvokaten beregnet seg 620000 kroner i salær for sitt arbeid med saken. I tillegg måtte Høydahl betale nesten 180000 kroner i saksomkostninger etter å ha tapt i to rettsinstanser, pluss 40000 kroner til en ekstern beregningsekspert. Asbøll fikk dessuten over 33000 kroner fra Pasientskadenemnda. (...)

Dyrere å vinne rettssaker
nrk.no 29.12.2007
Etter nyttår risikerer du å måtte dekke store deler av egne saksomkostninger selv om du vinner saken.

Frem til nå har det vært slik at den som vinner en sak som hovedregel får dekket sine egne saksomkostninger.

Men etter nyttår trer den nye tvisteloven i kraft, og da kan men ende opp med regningen selv.

I såkalte småkravprosesser, som gjelder tvister under 125 000, må du heretter dekke dine egne saksomkostninger selv, dersom disse overstiger 20 prosent av tvistens verdi - eller 25 000 kroner. (...)

- Vil dekke de reelle kostnadene
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei ledet utvalget som forberedte den nye loven, og han håper at man vil få en prosess som er bedre tilpasset verdien av tvisten.

- Utgangspunktet vårt er at de 20 prosentene, i de alller fleste tilfellene, vil dekke de reelle kostnadene, sier Schei.

Hovedformålet med den nye tvisteloven er, ifølge Schei, å skape en mer proporsjonal prosess på den måten at omkostningene står i forhold til det man tvister om. (...)

Ny lov styrker forbrukernes stilling
nrk.no 29.12.2007
Forbrukerrådet er meget fornøyd med bestemmelsene i den nye tvisteloven som trer i kraft fra nyttår. Den skal gjøre det lettere for forbrukerne å gå til retten med tvistesaker uten at det skal koste en formue.

– I dag er det mange forbrukere som har retten på sin side, men som likevel velger å la sakene ligge, rett og slett fordi fallhøyden ved å bringe saker inn for retten er for stor.

- Dette blir det nå en endring på, sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet. (...)

Må betale erstatning til Lotto-rik ekssamboer
vg.no 13.7.2007
(VG Nett) Da samboeren til trygdede Dan Roger Kjennerud vant 9,6 millioner i Lotto flyttet hun rett ut. Nå er Kjennerud dømt til å betale 62.500 kroner til sin steinrike eks etter å ha forsøkt å få en del av premiepotten. (...)

Retten mener denne krasjen ikke er skyld i helseplagene
dagbladet.no 25.5.2007
(...) Nå har Borgarting lagmannsrett bestemt at Knutsen bare skal ha 323 000 kroner i erstatning for nakkeproblemene og hodepinen. Retten tror ikke på at bilulykken er skyld i hans resterende plager. (...)

Mobbeoffer må betale 150 000
aftenposten.no
Vestby-kvinnen krevde erstatning av kommunen for å ha blitt mobbet gjennom hele grunnskolen, men tapte saken. (...)

- Vi skal møtes de neste dagene, for å se om vi skal anke saken. Dette er imidlertid en sak som har gått gjennom fri rettshjelp, og det er sjelden man får prøve disse sakene igjen hvis man taper til å begynne med, sier advokat Ongstad. (...)

VG frikjent for Knutby-tabbe
propaganda-as.no 16.11.2006
Det var ikke VGs feil at de utpekte feil mann som Knutby-pastoren, mener retten.

I slutten av januar 2004 trykket VG en artikkel om at Knutby-pastor Helge Fossmo ble siktet for drapet på sin kone. VG ønsket nye bilder i saken og fikk disse gjennom sin svenske søsteravis, Aftonbladet. Problemet er bare at teksten inneholdt feil opplysninger. (...)

Problemet var at det ikke var Fossmo som var avbildet, men en annen mann som ble identifisert. Det fikk mannen til å gå til sak mot VG, som ikke endret på bildeteksten. (...)

Må betale
VG ble dermed frifunnet for bildetabben og den fornærmedes krav om oppreisning og tilkjenning av saksomkostninger ble begge forkastet.

Dermed må mannen som feilaktig ble utpekt som Knutby-pastoren betale 133.288 kroner i saksomkostninger. (...)

Dommer mener advokat bør betale
aftenposten.no 6.5.2006
Tingrettsdommer John Grimstad mener Fredrikstad-advokaten Camillo Mordt bør betale en klients saksomkostninger fordi han skal ha gitt klienten dårlige råd. (...)

Når noe går fryktelig galt
aftenposten.no 29.12.2005
RISIKO. All medisinsk behandling er forbundet med en viss risiko. Feil kan skje, men mennesker som opplever dette, må kunne forvente en anstendig behandling. (...)

Professor tapte mobbesak
tv2.no 13.12.2005
Professor Helga Refsum saksøkte Universitetet i Bergen for mobbing, men tapte i Bergen tingrett mandag. Nå må hun betale saksomkostninger på fire millioner kroner.

Bakgrunnen for søksmålet er at Refsum følte seg baksnakket og trakassert av sine forskningskolleger ved Universitetet i Bergen. Hennes tidligere arbeidsgiver avviste det Refsum mente var mobbing, og i fjor stevnet hun UiB for retten.

Rettssaken startet i slutten av august i år, og mandag denne uken var dommen klar. Refsum tapte saken fullstendig. Hun må dermed betale sine egne saksomkostninger i tillegg til UiB's kostnader. Etter en tre uker lang rettssak har beløpet blitt skyhøye fire millioner kroner.

Retten var uenig i de fleste av Refsums mobbepåstander.

«Retten har gjennomgått en rekke enkelthendelser som saksøker mener har vært en omfattende trakassering av henne gjennom lang tid. Retten har imidlertid ikke funnet at saksøker har vært utsatt for trakassering på arbeidsplassen av erstatningsbetingende karakter» står det i dommen, ifølge Bergensavisen.

- Vi konstanterer at dommen gikk i vår favør og er glade for det, mer ønsker vi ikke å si i denne saken, sier UiB-direktør Kåre Rommetveit til avisen. (...)

Helserett for den interesserte
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3146 (17.11.2005)
Asbjørn Kjønstad
Helserett (...)

Dørum sikrer ny rettssak
11.7.2005
Takket være støtte fra justisminister Odd Einar Dørum kan dansken Mike Axdal enda en gang få rettslig belyst eierforholdene bak katastrofeskipet "Scandinavian Star". (...)