Om amerikanske tilstander

Vi bør ikke lage en søksmåls-ordning som kan gi amerikanske tilstander (aftenposten.no 19.4.2005)

Om saksomkostninger ”Risikerer jeg å bli ruinert fordi jeg ikke fant meg i å bli urettferdig behandlet?" (vg.no 27.5.2001)

Om rettssikkerhet Når rettferdigheten ikke finnes: De fleste har ikke noen sjanser til å kjempe mot giganter, og når man i tillegg har dårlige dommere som ikke ser til at rettssikkerheten blir skikkelig ivaretatt, så kan man si at det er nokså håpløst. Det er et sjansespill i dag å gå til norske domstoler i slike saker. (NRK Brennpunkt 1997)

Omkostningsgaranti som pressmiddel (na24.no 8.1.2008)

"vil betale sakskostnadene (...) uansett resultat i ein ny rettssak" (nrk.no 11.3.2008)

Ettergivelse av saksomkostninger (regjeringen.no - regjeringen.no)

Om ilagte saksomkostninger

Den som ikke når frem i retten må betale motpartens saksomkostninger, som gjerne blir skyhøye. Dette gjør menige borgere bortimot rettsløse, fordi det for dem betyr økonomisk ruin å tape en sak. Loven må endres, skriver artikkelforfatteren. (aftenposten.no 16.4.2005)

Fri rettshjelp hjelper ikke nok (nrk.no 12.3.2008)

Du skal slippe saksomkostninger (forbruker.no 4.5.2005)

- Domstolen er menigmanns ruin

Domstolen er menigmanns ruin (PDF)
TOR A. FUSDAHL, ADVOKAT
aftenposten.no 16.4.2005
Domstolen er menigmanns ruin
RÅTT PARTI. Den som ikke når frem i retten må betale motpartens saksomkostninger, som gjerne blir skyhøye. Dette gjør menige borgere bortimot rettsløse, fordi det for dem betyr økonomisk ruin å tape en sak. Loven må endres, skriver artikkelforfatteren.

KOSTBAR RETTSSIKKERHET. Rettssaker koster penger. Mange penger. Saker koster nå så meget at vanlige folk er fratatt den forutsatte grunnlovsbestemte rett til å få en sak prøvet.

Vi har alle sett i avisene at personer som forsøker å vinne rett til skadeserstatninger ved ulykker, erstatninger hvor de er skadet av sykehus eller andre offentlige "vesener", oppsagt fra stilling - osv - har blitt utsatt for advokat- og rettskostnader på hundretusener av kroner - enkelte på en million eller mer. Vi har brannofre hvor forsikringsselskap har nektet å dekke skade hvor vedkommende har stått uten hus og hjem, og i tillegg blitt pålagt enorme saksomkostninger. Det kommer oftest en slik sak i nyhetene annenhver uke hvor vedkommende har blitt utsatt for behandling i rettsvesenet i strid med folks alminnelige rettsbevissthet. (...)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Amerikanske tilstander (mintankesmie.no).)

- Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer.

(Anm: Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. Privatpersoner risikerer tap på opptil 700.000 kroner dersom de går til rettssak, ifølge ekstraordinær lagdommer, Ruth Anker Høyer. (…) Høyesterettsdommer Arnfinn Bårdsen mener høye kostnader i rettsvesenet for privatpersoner er et rettssikkerhetsproblem. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Kostbar risiko å la domstolene løse mindre tvistesaker | Ruth Anker Høyer | Ekstraordinær lagdommer.  Kostbar risiko å la domstolene løse mindre tvistesaker. Rettsvesenet. Som dommer opplever jeg altfor ofte at omkostningene ikke står i rimelig forhold til selve tvistesummen. (aftenposten.no 19.5.2016).)

Erstatning for sakskostnader. En ting er at man selv velger en dyr advokat og deretter må dekke egne sakskostnader. Et annet og mer problematisk forhold er at den tapende part som blir pålagt å dekke motpartens sakskostnader.

(Anm: Erstatning for sakskostnader. En ting er at man selv velger en dyr advokat og deretter må dekke egne sakskostnader. Et annet og mer problematisk forhold er at den tapende part som blir pålagt å dekke motpartens sakskostnader. (dn.no 23.2.2017).)

(Anm: Vant saken – ingen erstatning, hele regningen Denne saken burde heller aldri kommet så langt, lagmannsretten burde gjort et grundigere arbeid på forhånd og avvist anken, sier forfatteren.  (dn.no 25.2.2017).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Toppadvokater i London tjener 12.000 kroner timen. 1000 pund-grensen er brutt for advokater i London. De dyreste rådene koster nå over 12.000 kroner timen i City. Advokater i London tjener stort på banker som RBS, som så langt har brukt over en milliard kroner bare på ett søksmål. (…) Den voldsomme prisoppgangen på forretningsadvokater kommer frem i en studie utført av tenketanken Centre for Policy Studies i London, omtalt i Financial Times. (dn.no 5.2.2016).)

- Faren for å måtte dekke både egne og motpartenes saksomkostninger gjør at mange lar være å bringe sak for retten med mindre de er temmelig sikre på at de vil vinne

Anstendige advokathonorarer
dagensperspektiv.no 5.12.2013
Sør-Trøndelag tingrett viser vei. Retten bør konsekvent sette ned advokaters salær når de beregner seg flere tusen kroner per time i håp om at det er motparten som må ta saksomkostningene. Slik kan en jekke ned galopperende konsulent – og advokathonorarer, skrive redaktør Magne Lerø.

Advokat Jan Fougner krevde 3,1 million kroner i salær for å ha påtatt seg å føre en arbeidsrettssak for Rema-eide Norsk Kylling. Sør-Trøndelag tingrett, i denne saken administrert av Rune Lium, mente det fikk være grenser. De dømte motparten til å betale 550 000 kroner i saksomkostninger. Retten reagerer både på timebruken og at Fougner opererer med et honorar på 4400 kroner. Det er sjelden en dommer så friskt benytter sin rett til å fastsette hva som er rimelige saksomkostninger.

I straffesaker er de faste takster. Der kan advokater kun oppgi hvor mange timer de har arbeidet med en sak. Advokater mener nok at timesatsen burde vært høyere, men de godtar det nivået godtgjørelsen ligger på. Det skjer til tider at retten griper inn og sier timebruken er for høy.

I sivile saker er det i utgangspunktet de to partene som må dekke egen saksomkostninger. Men den som taper saken må normalt også dekke saksomkostningene. Det skal ikke være for enkelt å forlange at en domstol skal avgjøre en tvist. Faren for å måtte dekke både egne og motpartenes saksomkostninger gjør at mange lar være å bringe sak for retten med mindre de er temmelig sikre på at de vil vinne. En slik mekanisme må være der.

Den tidligere kvalitetssjefen ved Norsk Kylling mente han hadde en god sak, men fikk ikke medhold. Timebruken i denne saken gikk over alle støvleskaft. Harstads advokat, Sigurd Holter Torp, summerte sin innsats opp til 3,9 millioner kroner med utgangspunkt i en timelønn på 4 200 kroner. (...)

(Anm: Seadrill-styreleder John Fredriksen har lagt frem en omfattende restruktureringsplan som nå vurderes av dommere i Houston der selskapet er satt under konkursbeskyttelse. Rettsprosessen er dyr med et kobbel og advokater og rådgivere. Betaler advokater 14.000 kroner timen. (dn.no 4.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

– Går ikke til sak mot Statsbygg fordi de frykter økonomiske konsekvenser. (– Risikoen er rett og slett for høy. Konsekvensen av en slik rettsprosess er at hele regjeringskvartalet kan bli satt på vent, og i verste fall versere i retten i flere år.)

(Anm: Går ikke til sak mot Statsbygg fordi de frykter økonomiske konsekvenser. Denne uken blir avtalen om det nye regjeringskvartalet signert. Det skjer etter at Team G8+, som tapte arkitektkonkurransen, likevel ikke går rettens vei. (…) – Risikoen er rett og slett for høy. Konsekvensen av en slik rettsprosess er at hele regjeringskvartalet kan bli satt på vent, og i verste fall versere i retten i flere år. Vi risikerer å bli erstatningsansvarlig for hele forsinkelsen og det kan ingen bære, sier Lars Haukeland, talsmann for Team G8+ og partner i LPO arkitekter overfor Aftenposten. (…) Ikke gitt opp – Gikk dere litt for høyt på banen? – Vi var nødt til å ta denne saken, og mener at konkurransen har vært i strid med kravene til likebehandling og forutberegnelighet. Vi kommer fortsatt til å vurdere rettslige prosesser, men det må vi bruke litt tid på. Vi kan enten bringe saken inn for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), eller anlegge erstatningssøksmål. (aftenposten.no 7.11.2017).)

(Anm: Erstatning for sakskostnader. En ting er at man selv velger en dyr advokat og deretter må dekke egne sakskostnader. Et annet og mer problematisk forhold er at den tapende part som blir pålagt å dekke motpartens sakskostnader. (dn.no 23.2.2017).)

- Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.

Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.
tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 16.3.2017
Staten vinner stadig flere av disse sakene og dersom pasientene taper blir de gjerne dømt til å betale statens utgifter. Dette er Tone Olesrud hun saksøkte staten for feilbehandling og vant. Men statens anket, og nå må Olesrud kanskje trekke hele saken sin. Hun er redd for å bli gjeldsslave. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Dropper millionsøksmål mot staten. Sarpsborg kommune går ikke til sak mot staten for å få tilbake 18 millioner som kommunen mener private barnehager urettmessig har fått. Risikoen blir for stor, mener rådmannen.

(Anm: Dropper millionsøksmål mot staten. Sarpsborg kommune går ikke til sak mot staten for å få tilbake 18 millioner som kommunen mener private barnehager urettmessig har fått. Risikoen blir for stor, mener rådmannen. (kommunal-rapport.no 25.8.2015).)

(Anm: Av Anne-Karin Nesdam, Wikborg Rein. Retten til domstolsprøving og ansvar for ugrunnet søksmål. (…) Når domstolen finner et søksmål ugrunnet, medfører det som utgangspunkt bare et ansvar for motpartens sakskostnader, jf. tvisteloven § 20-2 (1). (Lov og Rett07 / 2015).)

- Så mye har Jensen-saken kostet i advokatutgifter.

(Anm: Så mye har Jensen-saken kostet i advokatutgifter. Til nå har Eirik Jensens og Gjermund Cappelens advokater fakturert det offentlige for 9235 arbeidstimer. Advokat John Christian Elden har som Eirik Jensens forsvarer fått utbetalt 3.227.625 kroner, mens medforsvarer Arild Holden har fått utbetalt 2.358.714 kroner. Benedict de Vibe, som forsvarer narkodømte Gjermund Cappelen, har ifølge tingrettens tall fått utbetalt 3.433.575 kroner i salær for sin jobb. I tillegg til forsvarernes salærer kommer 483.864 kroner som er utbetalt til den statsautoriserte revisoren Helge Bettmo. Han ble leid inn av Jensens forsvarere for å gjennomgå den tidligere polititoppens privatøkonomi. Ifølge Oslo tingrett er oversikten nærmest komplett, men det er fremdeles et salærkrav fra Jensens forsvarere som ikke er ferdigbehandlet. Det gir en totalsum på 9,9 millioner kroner frem til nå, inkludert revisor Bettmo. En hver siktet eller tiltalt i en straffesak har rett til bistand fra en forsvarer, og den faste satsen for timelønn for advokater i straffesaker er 1020 kroner. Beløpet er fastsatt av Justisdepartementet og bekostes som hovedregel av det offentlige. Les mer om reglene for advokatkostnader her. (tv2.no 22.9.2017).)

- P-vakt jukset med P-bot - det kostet henne jobben og 212.000 kroner.

(Anm: P-vakt jukset med P-bot - det kostet henne jobben og 212.000 kroner. (…) Nå som arbeidsgiveren er frikjent, må den tidligere parkeringsvakten betale 212.000 kroner for å dekke arbeidsgiverens saksomkostninger. I tillegg kommer hennes egne omkostninger på nesten 150.000 kroner som blir dekket av fri rettshjelp. (osloby.no 9.2.2016).)

- Skiforbundet om millionstøtten: – Skjønner at det blir stilt spørsmål. Norges Skiforbund har valgt å ta Therese Johaugs advokatregninger. (- Rundt 5 millioner. På samme måte som i Sundby-saken har skiforbundet valgt å betale advokatutgiftene til Johaug. For Martin Johnsrud Sundby kom kostnaden på godt over 3 millioner kroner, inkludert kompensasjon av tapte premiepenger.)

(Anm: Skiforbundet om millionstøtten: – Skjønner at det blir stilt spørsmål. Norges Skiforbund har valgt å ta Therese Johaugs advokatregninger. Administrativ leder Espen Bjervig avviser at bredden og den sportslige satsingen blir skadelidende. (…) Dopingdommen på 18 måneder betyr at både OL og hele sesongen ryker. Rundt 5 millioner. På samme måte som i Sundby-saken har skiforbundet valgt å betale advokatutgiftene til Johaug. For Martin Johnsrud Sundby kom kostnaden på godt over 3 millioner kroner, inkludert kompensasjon av tapte premiepenger. Den endelige summen for Johaug er fortsatt ikke klar, men trolig vil totalbeløpet for de to sakene ligge på rundt 5 millioner kroner. Regningen når det gjelder Johaugs advokatutgifter deles mellom skiforbundet og Norges idrettsforbund. (aftenposten.no 5.9.2017).)

(Anm: Johaug-advokat fikk avvist timeliste. Advokat Christian B. Hjort ba Norges Idrettsforbund betale for 270 timers arbeid i forbindelse med dopingsaken til Therese Johaug. Kravet ble avvist. Domsutvalget til Norges Idrettsforbund gikk bare med på å dekke 190 timers arbeid i forbindelse med Johaug-saken, i perioden oktober 2016 til januar 2017. (vg.no 6.11.2017).)

- Hva sier du, Anundsen? Skal vi løse problemet sammen, eller må hver enkelt betale for sin egen rettssikkerhet?

Debatt: Forliksrådet. Hva er prisen på rettssikkerhet, Anundsen?
Hanne Hareide Skårberg, leder i Jussbuss og Sara Eline Grønvold, leder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK).
dagbladet.no 20.12.2016
Hvorfor skal vi presse flere saker til tingretten, når vi kan løse problemet gjennom en sikker behandling i forliksrådet?

Du kommer hjem fra jobb og sjekker posten. Namsmannen har sendt deg et brev om at du vil bli trukket i lønn. Det er lagt ved en dom du aldri har sett før, og det er du som er dømt. (…)

Rettssikkerhet er et grunnleggende prinsipp, og rettsstatens beskyttelse skal være tilgjengelig for alle. Et minimumskrav må være at alle får vite at de er part i en rettssak. Med dagens ordning legges det derimot opp til tilfeldige og urettferdige resultater. (…)

Departementet behandler nå forslaget til ny domstolslov. Regjeringen har dermed sjansen til å rydde opp. Vi frykter likevel at dette ikke vil skje. Det er nemlig foreslått at man i stedet kan gjøre det litt enklere å anke saken videre til tingretten, slik at feilen kanskje rettes der.

Hvorfor skal vi presse flere saker til tingretten, når vi kan løse problemet gjennom en sikker behandling i forliksrådet? Det er bedre å unngå de unødvendige fraværsdommene enn å la folk bruke tid og penger på brannslukking i tingretten. (…)

For mange vil dessuten tingrettsbehandling ikke være et reelt alternativt. Selv om man i utgangspunktet har en god sak, er risikoen ofte for høy til at man velger å forfølge den. Dette krever penger, tid og ressurser som mange ikke har. I praksis innebærer dette at vi flytter utgiftene over på den enkelte.

Reglene bør være de samme for forliksrådet som for alle andre domstoler og tvisteløsningsorganer. Man må forsikre seg om at begge parter i en sak er informert, før man avsier dom.

Hva sier du, Anundsen? Skal vi løse problemet sammen, eller må hver enkelt betale for sin egen rettssikkerhet? (…)

- Advokatfirma tok 262.666 kroner for å finne frem og kopiere 320 sider

Advokatfirma tok 262.666 kroner for å finne frem og kopiere 320 sider
nettavisen.no 10.12.2015
Wiersholm ved partner Magnus Hellesylt krevde 262.666 kroner for å finne frem, kopiere og oversende usortert 320 sider til konkursboet etter oljeserviceselskapet Marine Subsea. I stedet fikk de 32.000 kroner..

– Det er trist at advokater opptrer slik, sier bostyrer.

Wiersholm-partner Magnus Hellesylt får irettesettelse for brudd på god advokatskikk, skriver Dagens Næringsliv.

Firmaet krevde ikke mindre enn 262.666 kroner for å finne frem og kopiere 320 sider dokumenter.

Det betyr en pris på 818 kroner per utskrevne side. I tillegg var nær halvparten av sidene samme dokument skrevet ut flere ganger.

– Det er trist at advokater opptrer slik, sier bostyrer Tone Bjørn i Marine Subsea, som innklaget Wiersholm, til Dagens Næringsliv. (…)

(Anm: Krevde 262.666 - fikk kritikk og 32.000. Advokatfirmaet krevde 262.666 kroner for å finne frem og kopiere 320 sider dokumenter. Nå får Wiersholm-partner Magnus Hellesylt irettesettelse for brudd på god advokatskikk. – Nemnden har lagt til grunn at innklagede selv synes å ha omstendeliggjort utleveringen av dokumenter til boet, skriver disiplinærnemnden om Wiersholm-partner Magnus Hellesylt, som får en irettesettelse. (dn.no 9.12.2015).)

(Anm: Seks dager i retten kostet 13 mill. Den rettslige krangelen i Norge mellom Erik (89) og Alexander (61) Vik og Deutsche Bank har hittil kostet partene 13 millioner kroner i saksomkostninger. (dn.no 1.12.2016).)

- Forbrukerrådet tar saksomkostningene på vegne av Røeggen

Nesten 2000 «Røeggen-saker» skal behandles
aftenposten.no 25.3.2013
Etter Høyesteretts dom i Røeggen-saken, tar Finansklagenemnda opp snaut 2000 tilsvarende klagesaker. Nemnda sender brev til bankene denne uken. (...)

Saken endte med at DNB må erstatte Røeggens tap pluss renter. I tillegg må banken dekke Røeggens sakskostnader på snaut 4,8 millioner kroner. (...)

Røeggen-saken

- 22. mars 2013 vant Ivar Petter Røeggen sin sak mot DNB i Høyesterett. DNB må betale Røeggen en erstatning på 235.000 kroner. I tillegg må de betale saksomkostninger på 4,8 millioner kroner.
- Høsten 2000 lånte Røeggen 520.500 kr av DNB. Han plasserte pengene i to strukturerte spareprodukter.
- Etter seks år hadde Røeggen tapt 230.000 kroner i gebyrer og rentekostnader.
- Røeggen klaget og vant mot DNB i Finansklagenemnda (daværende Bankklagenemnda) og i Oslo tingrett, men tapte i lagmannsretten.
- Saken ble behandlet i Høyesterett høsten 2012. Retten ba da om en grundigere forklaring på bankens regnestykker.
- Saken ble dermed sendt til helt ny behandling i Høyesteretts Storkammer
- Forbrukerrådet mener saken har prinsipiell betydning, og at den får konsekvenser for 2000 lignende saker som venter på Røeggen-dommen. Rådet tar saksomkostningene på vegne av Røeggen. (...)

(Anm: Forbrukerrådets advokatordning - gjør det mulig å føre prinsipielle forbrukersaker for retten (forbrukerradet.no).)

- Banker har heldigvis ikke lov til å lure folk

Banker har heldigvis ikke lov til å lure folk
LEDER Dagens Næringsliv
dn.no 23.3.2013
Konserdirektør kommunikasjon i DnB, Thomas Midteide (t.v.) og Ivar Petter Røeggen etter domsavsigelsen i Røeggensaken i Høyesterett fredag formiddag.

Det brøt ut spontan applaus i Høyesterett igår da den enstemmige dommen i favør av småsparer Ivar Petter Røeggen ble lest opp. Det er lett å klappe med.

Å selge høyrisikable produkter til ikke-profesjonelle investorer og presentere dem som risikofrie er altså ikke bare moralsk forkastelig.

Nå er det også slått fast av alle de 11 dommerne i Høyesteretts storkammer at salget var ulovlig. Heldigvis. (...)

– Tanken på alle andre småsparere holdt meg oppe alle disse årene

– Tanken på alle andre småsparere holdt meg oppe alle disse årene
nrk.no 3.4.2013
Ivar Petter Røeggen vant fram i Høyesterett. I dag varslet DNB erstatning til kundene som tapte på produktene. Røeggen mener flere banker på dekke tap som kundene har hatt.

Småsparer Ivar Petter Røeggen er stolt over at DNB gir etter og vil dekke tapene til kunder som har kjøpt lånefinansierte strukturerte spareprodukter. Han ber nå andre banker som har solgt lignende produkt om å inngå tilsvarende avtaler med sine kunder. (...)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Du skal ikke tåle så inderlig vel

«Du skal ikke tåle så inderlig vel» (PDF)
Aftenposten 22.04.2005
Av Tor A. Fusdahl, advokat
En mulig følge av håpløse omkostningsregler er at dette oppfordrer til færre sivile saker for domstolene – og stadig flere voldgiftssaker, skriver
artikkelforfatteren.

Sakskostninger.
Øverlands bevingede linjer – «Du skal ikke tåle – så inderlig vel» – fortsettelsen kan du vel – («den urett som ikke rammer deg selv!») – var min første reaksjon på høyesterettsjustitiarius Tore Scheis bemerkninger i Aftenposten i anledning av min kronikk lørdag 16. ds. om saksomkostningenes drepende virkning for menigmann.

Schei mener at mine forslag til endrede saksomkostningsregler i spesielle saker skulle medføre «ufunderte og urimelige søksmål». Han kommer videre med et tenkt eksempel hvor en håndverker som har gjort en god jobb til avtalt pris blir saksøkt.

Nei, dette er åpenbart ikke følgen hvis forslagene til bedre saksomkostningsregler for spesielle sakstyper skulle bli etablert. For det første er sakstypene typisk hvor skadelidte har behov for å saksøke skadevoldere som er representert med forsikringsselskaper, større selskaper, legemiddelprodusenter, offentlige etater mv. – Videre saker som er vunnet i lavere instans og hvor en sterkere motpart anker med underforstått trussel om å ruinere skadelidte ved både å påtvinge store egne saksomkostninger og evt. motpartens enda større saksomkostninger. (Får partene litt rett hver, må de vanligvis dekke egne saksomkostninger.)

For forsikringsselskaper som nekter å yte forsikrede erstatning er det også nærliggende å pålegge disse ansvar for å reise sak selv – for å unngå ansvar. Det er billig for et selskap bare å kunne si nei til et krav og presse risikoen på skadelidte. Måtte selskapet reise sak, ville det utvilsomt bidra til å redusere antallet saker, være mer fair og gi bedre resultater.

Schei synes å tenke på visse amerikanske utvekster, hvor advokatfirmaer lover selv å dekke omkostningene mot å få halvparten av et utbytte av en rettssak. (No cure – no pay med «honorar avhengig av resultat ».) Dette er åpenbart ekstremt saksdrivende for dårlig funderte saker og ikke foreslått her.

Det er interessant at noen av de vesentligste endringer som foreslås fra tvistemålsutvalget er av amerikansk opprinnelse – gruppesøksmål. Gruppesøksmål har vært vanlige i USA i mange år og nylig lovfestet i Sverige. Stort sett er lovforslaget svært bra og godt gjennomarbeidet.

Problemet med saksomkostningsfeltet er at utvalget synes godt klar over de meget uheldige følger av dagens regler, men foreslår kun meget få endringer. Ref. overskriften på mine bemerkninger!

Departementet har bedret forslaget, men vil heller ikke foreslå grunnleggende revisjoner. Departementet håper at dommerne senere vil lese tvistemålslovens forarbeider (!) og være mer positive enn man ellers kunne vente. (Ot prp. nr 51 s.278 sp2.)

En mulig følge av håpløse omkostningsregler er at dette oppfordrer til færre sivile saker for domstolene – spesielt ankesaker for lagmannsrett og Høyesterett – og stadig flere voldgiftssaker. I voldgiftssaker kan to fornuftige parter med advokater og en oppmann diskutere saken uformelt og komme til en rask og endelig løsning. Er dette ønskelig for rettsvesenet? (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Den høye prisen på gjeld: husholdningenes gjeld og dens innvirkning på psykisk og fysisk helse. Soc Sci Med. 2013 Aug;91:94-100. Epub 2013 May 16.)

- Følte seg presset til å gi seg i kampen mot kommunen

Følte seg presset til å gi seg i kampen mot kommunen
nrk.no 14.6.2013
TROR MANGE TRAKK SEG: Hege Hammersland-White tror mange av ofrene etter Giardia-skandalen har akseptert forlikssummer som er langt lavere enn det de har hatt krav på.

Hege Hammersland-White mente hun tapte to millioner etter Giardia-smitten, men takket ja til et forlik på 350.000 kroner. – Kommunen viste at de ville gjøre alt for å vinne, sier hun. (...)

Hun var en av de nær 6000 bergenserne som i 2004 ble smittet med Giardia-bakterie gjennom det offentlige drikkevannet. Hun ble syk og fikk diagnosen ME, utmattelsessyndromet.

– Jeg ble gradvis verre over flere år. På det verste, rundt 2007, var jeg stort sett sengeliggende i to år, sier Hammersland-White.

Vant i retten
Motejournalisten gikk til sak mot kommunen for å kreve erstatning for tapt arbeidsinntekt. I januar 2012 vant hun fram i Bergen tingrett. Men så kom anken.

– Det var et enormt dokument, det var tydelig at de hadde lagt store ressurser i dette. I advokater og ekspertuttalelser. De viste at de var villige til å bruke så mye på dette som nødvendig for å vinne, sier Hammersland-White.

I mellomtiden hadde hun blitt mor og ville ha et forlik. Hun endte selv opp med å ringe til kommunaldirektøren og be om et møte. (...)

Advokatutgifter ukjent
I april la byrådet fram en statusrapport for bystyret. Til nå har kommunen, og forsikringsselskapet Gjensidige, betalt ut 35 millioner kroner i erstatningsbeløp til rundt 420 personer. (...)

(Anm: Giardia-syk tapte rettssak mot kommunen. (nrk.no 23.4.2015).)

Se rapporten fra byrådet her.

Advokatfirmaet Riisa & CO behandlet sakene fra 2008 til 2012. Prislappen på Oslo-firmaet ble ikke opplyst til bystyret i april. Fram til NRK fortalte om saken hadde ikke kommunaldirektøren selv oversikt over hva de har kostet.

– De satt der tre advokater fra firmaet. De eneste som vant økonomisk i disse sakene, er advokatene. Jeg skulle gjerne sett regnestykket på hva de kostet, sier Hammersland-White.

– Vi inngikk en avtale med Gjensidige om at vi deler på kostnadene med adovkatene. Derfor har de fått alle faktura, og jeg har ikke tatt meg bryet meg å sjekke opp hva kostnadene har vært, sa kommunaldirektøren. (...)

- Hadde jeg tapt og måttet betale saksomkostnader, ville jeg vært ruinert

Mener pressen har for lite på hjertet
journalisten.no 5.7.2013
– Jeg vet at jeg fortsatt er en dyktig håndverker med historier å fortelle. Men setter du ikke strek tidsnok venter forfengelighet og repetisjon, og det vil jeg ikke plage andre med, sier Ole Paus ydmykt når Journalisten treffer ham på Frognerseteren en lun sommerdag. (...)

– Jeg har alltid vært bevisst på å gå underdogens ærend, og på det punktet syns jeg også media henger på greip. Men ellers har pressen en rar måte å møte virkeligheten på. Jo mer komplisert verden er blitt, jo enklere er medias tolkning blitt, sier Paus. Og presiserer at problemet ikke nødvendigvis ligger hos journalistene, for dem har han truffet svært mange dyktige av.

– Men generelt savner jeg sterkere holdninger. Pressen skriver om mye, men har lite på hjertet. Slik sett er det befriende å lese Klassekampen, Vårt Land og til en viss grad også Dagsavisen. De vil noe og de mener noe. Det har jeg vanskelig å finne noe av i aviser som VG og Dagbladet. (...)

Men ikke alltid. For 20 år siden lå han i en bitter strid med Se og Hør etter at bladet hadde skrevet om ekteskap i krise og påstått intim forbindelse med ny kjæreste. Paus trakk Se og Hør for retten, og etter fem års vandring i rettssystemet endte det med full seier for Paus. Likevel betrakter han det ikke som en triumf.

– Ingenting er jo i grunn forandret, så det tok bare fem år av mitt liv. Men slike saker er en grei påminnelse om at det ikke er likhet for loven. Hadde jeg tapt og måttet betale saksomkostnader, ville jeg vært ruinert. Den som er sterkest har råd til å bruke makta, den fattige bør bare bøye hodet. (...)

(Anm: - Og lovverket, det tilhører også de rike (Paus om Norge) (nrk.no 30.9.2008).)

- Lene vant over kommunen – får to millioner i erstatning (- Tok saken gratis)

Lene vant over kommunen – får to millioner i erstatning
rb.no 1.1.2015
LILLESTRØM: Lene (38) vant saken mot Skedsmo kommune for sin tapte barndom, etter at barnevernet ikke grep inn. Hun er tilkjent to millioner kroner i erstatning.

Saken gjaldt krav om erstatning for skade påført ved unnlatt omsorgsovertakelse etter barnevernloven.

– Jeg er veldig fornøyd, men skjønner det fortsatt ikke helt, sier Lene selv.

BAKGRUNN: – Hvor mye er en tapt oppvekst verdt? (…)

Tok saken gratis
Lenes advokater, advokat Ruth Nying Frøland og advokatfullmektig Hanne Beate Janitz Ihleby hos Økland & Co. kjørte saken pro bono, det vil si at de tok den på eget initiativ og gratis.

Altså med risiko for at dersom de tapte saken ville de ikke få dekket omkostninger og arbeidet med saken. Men retten har også tilkjent Lene dekning av alle saksomkostninger, det vil si at kommunen i tillegg til den økonomiske erstatningen på to millioner kroner til Lene, er dømt til å måtte ut med i underkant av 218.000 kroner i saksomkostninger.

Det er årsakssammenheng mellom skaden Lene fikk som følge av unnlatt omsorg og manglende skolegang som medførte inntektstap. Tapet var påregnelig. Lene har ikke medvirket til tapet. (…)

- Den økonomiske krisen i 2008 kan være å klandre for tusenvis av ekstra selvmord på verdensbasis

2008 economic crisis could be to blame for thousands of excess suicides worldwide (Den økonomiske krisen i 2008 kan være å klandre for tusenvis av ekstra selvmord på verdensbasis)
medicalxpress.com 20.9.2013
I en studie publisert i dag i BMJ antyder forskere at den globale økonomiske krisen i 2008 kan være å skylde for økningen i selvmord i europeiske og amerikanske land, spesielt blant menn og i land med høyere nivåer av arbeidsløshet. (...) (In a paper published today in BMJ, researchers are suggesting that the 2008 global economic crisis could be to blame for the increase in suicide rates in European and American countries, particularly among males and in countries with higher levels of job losses.)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Ber skiforbundet ta Johaugs millionregning. (- Flere millioner.)

Ber skiforbundet ta Johaugs millionregning
nrk.no 8.3.2017
Skiforbundet har allerede brukt rundt 700 000 kroner på Therese Johaug-saken. Nå venter en ankesak som kan koste flesk, og Johaugs advokat Christian Hjort ber forbundet ta regningen. (…)

Fram til dommen brukte skiforbundet om lag 700 000 kroner på Therese Johaugs dopingsak, bekrefter markedssjef i Norges Skiforbund Espen Bjervig overfor NRK. Utgiftene er hovedsakelig til advokat. (…)

Tysse fikk ikke støtte
Han trekker frem saken med Erik Tysse, kappgjengeren som fikk to års utestengelse.
– Han var knyttet til Norges Friidrettsforbund, men så vidt jeg vet var det ikke aktuelt å dekke advokatregningene der, sier Mackenzie-Robinson.
– Situasjonen er ny for oss, så vi har ikke rukket å ta en avgjørelse ennå. Vi skal ivareta Therese innenfor de rammene vi kan, sier Torbjørn Skogstad, leder for langrennskomiteen. (…)

Flere millioner
Tirsdag morgen ble det kjent at FIS anker dommen til Idrettens voldgiftsdomstol (CAS). Det gjør at advokatregningen kan vokse betraktelig.

– Jeg har ikke noe oversikt over hva dette vil koste enda. Det vil løpe på kostnader i ankerunden, særlig hvis det vil være en muntlig forhandling der nede. Det krever kostnader å ha en forsvarlig behandling der nede, forteller Hjort. (…)

– Det er vanskelig å si hvor mye det vil koste, men det er klart det er snakk om store utgifter når du ser på Sundby-saken, sier CAS-eksperten. (…)

(Anm: Søksmål (mintankesmie.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Amerikanske tilstander?

Saksomkostninger i rettssaker (PDF)
Av Tore Schei, høyesterettsjustitiarius og leder av Tvistemålsutvalget
aftenposten.no 19.4.2005
Vi bør ikke lage en søksmåls-ordning som kan gi amerikanske tilstander, der det åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri.

Det er viktigå holde saksomkostningene nede, men også viktig å verne mot ugrunnede søksmål, skriver høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

Ansvar for omkostninger. Advokat Tor A. Fusdahl tar i en kronikk i Aftenposten lørdag 16. april opp ulike sider ved det ansvar en part kan påføres for motpartens – ofte meget store – saksomkostninger dersom han taper en rettssak.

Advokat Fusdahl har åpenbart rett i at omkostningsnivået ved å føre rettssaker i dag er altfor høyt. Tvistemålsutvalget, og nå departementet i proposisjonen, har i utkastet til ny prosesslov for sivile saker – tvisteloven – fremmet forslag til en rekke til dels grunnleggende endringer i reglene for å få kostnadene ned og oppnå et rimeligere forhold mellom tvistens verdi og sakskostnadene. Det er også riktig, som advokat Fusdahl påpeker, at merverdiavgift på saksomkostninger innebærer en ytterligere omkostningsbelastning, som særlig rammer dem som ikke er næringsdrivende. Dette er en konsekvens av våre avgiftsregler, og ikke av prosessreglene. (...)

Hovedregelen i dag er at den som taper en sivil rettssak, også må dekke motpartens saksomkostninger. Dette er en regel vi finner i de aller fleste europeiske land. Tanken er at den som tvinges til å gå til domstolene, eller ta til gjenmæle for domstolene, for å få sin rett respektert, bare oppnår dette fullt ut når han også får sine omkostninger dekket. Men dette er ikke mer enn en hovedregel og et utgangspunkt. Det kan blant annet gjøres unntak hvis saken var tvilsom og det var rimelig grunn til å reise sak.

Det er rett og slett ikke riktig, som advokat Fusdahl synes å mene, at denne untaksmuligheten ikke brukes i praksis. Ikke minst i saker der det er en ulikhet i ressurser mellom partene, og den resurssterke vinner, ser man svært ofte at unntaksregelen anvendes, slik at den tapende part fritas for å betale saksomkostninger. I proposisjonen til tvistelov, som i Tvistemålsutvalgets innstilling, åpnes det også for uttak, Betydningen av ressursulikhet, ærlig i forbrukerforhold, er særskilt påpekt. Det gir føringer for regelanvendelsen som tilsier at dette elementet vil være et sentralt vurderingsmoment – og av større tyngde enn i dag – for domstolene ved avgjørelsen av om saksomkostninger skal ilegges. (...)

Det er viktig å kunne frita for omkostningsansvar hvor en part har hatt rimelig grunn til å reise sak, men likevel ikke når frem. Men det er også viktig å verne mot ugrunnede søksmål. Disse hensyn ivaretas ved de omkostningsregler som er foreslått i proposisjonen og i Tvistemålsutvalgets utkast. Men derimot ikke ved advokat Fusdahls forslag til regler. (...)

- "Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde

"Amerikanske tilstander" i retten er et skremmebilde (PDF)
aftenposten.no 25.4.2005
Søksmålsordningen. Tore Schei, høyesterettsjustitiarius og leder av Tvistemålsutvalget, skriver i Aftenposten 19.4. bl.a. at vi ikke bør lage en søksmåls-ordning som kan gi amerikanske tilstander, der det åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri.

Når spørsmålet om økt rettssikkerhet for den enkelte medborger bringes på bane, vises det vanligvis til begrepet "amerikanske tilstander", og ikke minst den berømte kaffekoppen som førte til at en jury i New Mexico tilkjente en kvinne 2,7 millioner dollar i erstatning. Kvinnen fikk en tredjegrads forbrenning etter å ha sølt skåldende het kaffe hos McDonald's. Bakgrunnen for dette tilsynelatende urimelig høye beløpet skyldes at firmaet ble idømt såkalt "punitive damages". Det betyr en erstatning til skadelidte i tillegg til den alminnelige økonomiske tapsberegning. Dette skal tjene som en slags straff for tort overfor den som har forvoldt skaden.

Når det gjelder erstatningen i tillegg til tapets verdi, som er en viktig årsak til at begrepet "amerikanske tilstander" ofte litt misvisende trekkes frem i norsk debatt: Denne type erstatning skal være så høy at den kan virke tilstrekkelig avskrekkende til å forhindre selskaper i å ta forretningsmessige beslutninger basert på forventninger om at de kan takle skadeomkostninger for sikkerhetsrisiko.

Dersom man i nevnte eksempel antar at en privatperson med en gjennomsnittlig lønnsinntekt hadde blitt idømt en tilsvarende erstatning i tillegg til tapets verdi som erstatningen idømt McDonald's, ville dette knapt nok dekke utgifter til plaster på såret. Det er således nødvendig å vite litt om skadevolders inntekt for å kunne vurdere rimeligheten av denne type tilleggserstatning.

Det positive ved erstatning i tillegg til tapets verdi er bl.a. at McDonald's og andre selskaper slutter å servere kunder glohet kaffe, som mulig kunne føre til tredjegradsforbrenning hos et større antall mennesker. Det negative er at det nevnte erstatningsbeløp, som minner om en amerikansk lottogevinst, tilkjennes saksøker. Dersom beløpet i stedet hadde tilfalt statskassen, ville man kanskje unngått de store nyhetsoverskriftene, en masse misunnelse, og ikke minst såkalte ugrunnede søksmål.

Schei snur egentlig problemstillingen på hodet, når han hevder at der åpnes for misbruk og utpresning, med erstatningsrett som en advokatindustri, bare fordi et større antall privatpersoner enn i dag slipper å betale motpartens saksomkostninger dersom de taper en sak.

I en konflikt mellom to parter er det etter min mening misvisende å hevde at misbruk og utpresning er forbeholdt kun den ene part, ettersom det vanligvis er den sterkeste part som har mulighet å ta i bruk slike virkemidler.

Når politikerne i sine festtaler ofte viser til det såkalte likhetsprinsippet, er det litt underlig at de ikke for lengst har sørget for at den enkelte medborger kan måle privatpersoner og offentlige virksomheter i forhold til hverandre.

(Anm: Skulle bare drikke kakao. tv2.no 18.2.2006. "Slik så ni år gamle Amy Sexton ut etter å ha mistet kakao i fanget på Bergensbanen.")

- Domstolen er fortsatt menigmanns ruin

Domstolen er fortsatt menigmanns ruin
Av Tore Tøtdal, advokat
Aftenposten 30.4.2005
Høyesterettsjustitiarius med påstand i strid med min erfaring. I Aftenposten er det i den senere tiden blitt skrevet mye interessant om de kostnader som påløper i forbindelse med en rettssak, og hva styrkeforholdet mellom partene kan ha å si i så måte. Advokat Tor A. Fusdahls kritikk av dagens system, og hans forsiktige - og etter min mening fornuftige - forslag til mulig løsning, ble åpenbart for mye for høyesterettsjustitiarius Tore Schei.

I tillegg til å vri på advokat Fusdahls forslag, gjør høyesterettsjustitiarius Schei det som er blitt så populært når det er ønskelig å illustrere hvor ille det kan ende hvis vi tenker i nye baner; vi kan få "amerikanske tilstander". Gud forby. Som innehaver av både norsk og amerikansk juridikum, vil jeg hevde at jeg har en viss faglig dekning for å påstå at det i utgangspunktet er vanskelig å sammenligne så vidt forskjellige rettssystemer som det norske og det amerikanske. Det er imidlertid lite tvilsomt at vi alle - også høyesterettsjustitiarius og øvrige medlemmer av Tvistemålsutvalget - på visse områder kan ha noe å lære fra andre land.

Ett av poengene til advokat Fusdahl er det rimelig åpenbare faktum at man i Norge spiller russisk rulett med sin egen privatøkonomi dersom man som privatperson er vågal nok til å gi seg i kast med et søksmål mot en stor institusjon, hva enten den er offentlig eller privat.

Høyesterettsjustitiarius Schei påpeker tvistemålslovens unntaksregel, som omhandler de tilfeller hvor "saken var tvilsom og det var rimelig grunn til å reise sak", og påstår, riktignok uten å vise til noen statistikk, at denne unntaksregelen brukes "svært ofte", i saker "der det er en ulikhet i ressurser mellom partene". Unntaksregel finnes, den brukes selvsagt, men jeg tviler på at det skjer "svært ofte", eller "ofte" for den saks skyld. Min egen erfaring, fra bl.a. Borgarting lagmannsrett, støtter i alle fall ikke høyesterettsjustitiarius' påstand.

1. mars kommenterte Aftenpostens redaktør Per Egil Hegge en nettopp avsagt dom i Borgarting lagmannsrett. Saken gjaldt en øyenlege som i september 2003 ble dømt til å betale en kvinne 1,3 millioner i erstatning på grunn av uaktsomhet i forbindelse med konsultasjoner i 2000. Borgarting lagmannsrett var av en annen oppfatning enn Oslo tingrett, og valgte å frikjenne legen. Lagmannsretten dømte samtidig den tidligere pasienten til å erstatte legens saksomkostninger for lagmannsretten, herunder utgiftene til medisinske meddommere i lagmannsretten (som legen og hans forsikringsselskap, og ikke kvinnen, hadde bedt om).

Hegge, som selv var til stede under deler av ankeforhandlingen i Borgarting lagmannsrett, sammenlignet ankeforhandlingen med det han opplevde i Sovjetunionen for 35 år siden. Det Hegge bl.a. siktet til, var oppførselen til de to fagkyndige dommerne, som er leger. Undertegnede var kvinnens prosessfullmektig, og har (heldigvis) til gode å oppleve en lignende oppførsel fra et dommerpanel, men så har jeg da også begrenset erfaring med så vel Borgarting lagmannsrett som den sovjetiske rettspleie. I tillegg til å illustrere hvor ille dommersammensetningen kan være i "menigmanns" disfavør, illustrerer saken godt de problemer advokat Tor A. Fusdahl tar opp m.h.t. styrkeforskjeller.

I og med at legen i nevnte sak hadde et forsikringsselskap i ryggen, var saken i realiteten en sak mellom en halvblind, delvis uføretrygdet, dame fra Torshov, og forsikringsselskapet Lloyds i London. En "ulikhet i ressurser mellom partene", jfr. høyesterettsjustitiarius? Skulle mene det, ja. Før behandlingen i tingretten hadde så vel Fylkeslegen som Helsetilsynet konkludert med at øyelegens opptreden fylte kravene til advarsel etter helsepersonelloven. Var det således "rimelig grunn til å reise sak"? Skulle mene det også. På tross av dette presterte som nevnt lagmannsrettens flertall å idømme kvinnen saksomkostninger for ankeforhandlingen i lagmannsretten.

Teori og praksis er ofte ikke sammenfallende, ei heller i vår juridiske hverdag. Unntaksregelen i tvistemålsloven brukes neppe i det omfanget høyesterettsjustitiarius Tore Schei vil ha det til. (Jeg endrer gjerne syn hvis jeg får se representativ statistikk). Og hva med alle dem som aldri engang får muligheten til prosedere på unntaksregelen, simpelthen fordi de ikke har penger eller mot til å kreve sin rett, eks. mot et forsikringsselskap? Kanskje har vi faktisk behov for en dose "amerikanske tilstander" på visse områder? (...)

- Betyr det noe for rettsvesenet og samfunnet at jurister ikke får undervisning i etikk?

Betyr det noe for rettsvesenet og samfunnet at jurister ikke får undervisning i etikk?
Per Egil Hegge – Foredrag
avisklipp.blogspot.com 7.4.2011
Det er alltid til hjelp for en tilhører, en leser eller lytter å få kjennskap til en talers eller en skribents grunnholdning angående emnet. Det er tjenlig at taleren deklarerer seg, som det het i eldre tider. Kanskje har tilhøreren et slags krav på det. Jeg skal derfor innlede med en slik deklarering.

Jeg har tilbrakt en del tid i rettssaler - underlig nok, og kanskje til ergrelse for noen - aldri på tiltalebenken. Jeg har heller ikke vært jurymedlem eller legdommer. Stort sett har jeg fulgt rettsforhandlinger som pressemann, både i England, i Norge, i USA, og i Sovjetunionen. (Noen av tilhørerne er godt voksne og husker Sovjetunionen.) Noen ganger har jeg vært sakkyndig vitne.

Hver eneste gang jeg har vært til stede under norske rettsforhandlinger, er jeg blitt styrket i en grunnholdning som begynte å danne seg hos meg ved førstegangsopplevelsen, som 19-årig sommervikar i en lokalavis i Steinkjer i 1959: I dette miljøet er det noen som har fått utilstrekkelig etisk skolering. Og det er for få som mener at det er et problem.

Jeg mener det er et så alvorlig problem at det er samfunnsskadelig. Og fordi juristene har en forbløffende motvilje mot å gjøre noe med det, bør vi legfolk forlange at noe blir gjort. Jeg regner ikke utsiktene som altfor dårlige til at vi kan få noen jurister med på laget også, selv om jeg ikke er overoptimistisk.

Jeg kan ikke utelukke at jeg skulle få bruk for det norske rettsapparatet en eller annen gang. Jeg vet at det utgjør en viktig del av vårt rettssamfunn, i det minste vet jeg at det er dets hovedoppgave og dets eksistensberettigelse. Jeg vet også at det noen ganger, kanskje ofte, virker som det skal. Samtidig vet jeg at jeg selv skulle tåle svært, svært stor urett, og lide betydelig økonomisk skade, før jeg la min skjebne i det norske rettsvesenets hender. Jeg kan ikke kvantifisere det, men jeg gjentar: Svært, svært stor urett, og betydelig økonomisk skade. (...)

- Ulykkelig boligkjøper fikk advokatregning på 700.000 kroner

Ulykkelig boligkjøper fikk advokatregning på 700.000 kroner
dn.no 25.10.2010
Inger Spangen (49) trodde hun fant drømmeleiligheten på Årvoll i Oslo, inntil hun oppdaget hvor plagsom støyen fra skytebanen 200 meter unna var, skriver Dagens Næringsliv.

- Jeg hadde ikke forestilt meg at jeg skulle drikke kaffen til øredøvende skuddsalver, sier Spangen til DN.

Inger Spangen stolte på støyberegningen kommunen hadde lagt til grunn for å gi byggetillatelse da hun kjøpte leiligheten. Det angrer hun på. Hun gikk nemlig til sak, som endte med 700.000 i omkostninger. (...)

burde ha forstått at det heftet usikkerhet ved beregningene til støy.

Spangen synes hennes historie viser hvor vanskelig det kan være for forbrukere å nå frem i rettsapparatet.

- Jeg føler at jeg som forbruker gikk veldig grundig til verks da jeg oppsøkte Plan- og bygningsetaten for å finne ut hvor mye støy man kunne forvente.Jeg ble fortalt at kommunen hadde stilt svært strenge krav til støy, og fikk blant annet se Multiconsults støyrapport, som lå til grunn for at utbygger fikk omregulert området til boligformål. Den viste at det for den aktuelle leiligheten maksimalt ville være støy på 40 desibel, noe jeg fikk vite at var omtrent som et stillegående kjøleskap, forteller Spangen til DN. (...)

- Mobbeofre taper i retten

Mobbeofre taper i retten
aftenposten.no 24.1.2009
Elever som har fått skader på grunn av mobbing, når ikke frem i retten. Mobbeofrene har liten eller ingen sjanse til å vinne frem med krav om erstatning.

Det viser en ny undersøkelse utført av Sandra Val Flaatten, PP-rådgiver i Porsgrunn kommune og tidligere leder av den norske forskergruppen tilknyttet OECD-nettverket School Bullying and Violence.

Hun har studert syv sivile rettssaker hvor det er avsagt dommer både i tingretten og lagmannsretten det siste tiåret. Alle sakene har dreid seg om erstatningskrav knyttet til senskader som følge av mobbing. (...)

Måtte betale en million.
I tre av erstatningssakene fikk saksøker, altså mobbeofferet, medhold i tingretten. Men da sakene kom opp på nytt i lagmannsretten som følge av at saksøkte anket dommen fra tingretten, tapte mobbeofferet fullstendig. I tre tilfeller er avgjørelsene i lagmannsretten anket videre til Høyesterett, men alle ble nektet fremmet av Høyesteretts kjæremålsutvalg.

–Sammenligningen av de ulike domsslutningene viser med all tydelighet at det er svært vanskelig, for ikke å si umulig, å vinne frem med et krav om erstatning for senskade som følge av mobbing i skolen. Paradoksalt nok kan selv tilsynelatende veldokumenterte saker bli avvist i rettsvesenet. Mobbeofferet taper ikke bare det vedkommende selv mener er en sak som er riktig å få prøvd i rettssystemet. Vedkommende taper også penger. I et tilfelle måtte foreldrene til en gutt som opplevde seg mobbet, betale en million kroner i saksomkostninger, forteller Val Flaatten. (...)

Lite verd.
Et sentralt spørsmål Sandra Val Flaatten stiller er hva bevis, vitneførsel og sakkyndige vitners vurdering egentlig er verdt i en rettssal.

–Personer som har vært sakkyndig i denne type rettssaker opplever ofte at deres vurderinger i praksis er lite verd, sier hun.

–Hvilke konsekvenser får dine funn for mobbeofre?

–Både de og pårørende vil nok tenke seg ekstra godt om før de går til et sivilt søksmål. Det har jeg forståelse for, samtidig som det er beklagelig for dem det gjelder, sier Sandra Val Flaaten. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Datteren ble ikke trodd
aftenposten.no 24.1.2009
(...) Enorm ankepris.
Det var i fjor høst dommen ble avsagt, og prisen for å gå rettens vei er 240000 kroner i saksomkostninger for 21-åringen.

–Datteren vår burde kanskje ha anket, men våget ikke på grunn av de økonomiske konsekvensene det kunne få, sier Ingunn Helgås.

Datteren hennes hadde lese- og skrivevansker, og hun forteller at læreren av og til skal ha blitt irritert, banket i bordet og kjeftet på henne når hun leste eller skrev feil.

Læreren skal også ha straffet datteren ved å holde opp hennes bok i timen foran hele klassen for å vise hvordan man ikke skulle gjøre skolearbeid. (...)

- Staten dømt for ikke å ha beskyttet forfulgt kvinne

Staten dømt for ikke å ha beskyttet forfulgt kvinne
aftenposten.no 21.9.2012
Hensynet til offeret er viktigere enn hensynet til gjerningsmannen. Det slår lagmannsretten fast når den dømmer staten for ikke å ha holdt en voldelig mann unna sin tidligere kone.

For to år siden søkte advokat Knut Gunnar Brendem om fri rettshjelp for sin klient, som ønsket å anke en dom fra tingretten. Der ble staten frikejnt for ikke å ha gjort jobnen sin. Dommeren som behandlet søknaden om fri rettshjelp avviste søknaden med henvisning til at det ikke ville være mulig å vinne frem. Fredag kom dommen.

- Og den viser at vi vant, og er tilkjent saksomkostninger. Staten er dømt, sier en fornøyd advokat, som mener det er en viktig dom.

- Jeg mener dette er mer enn en dom i en enkeltsak, det er en dom som vil få prinsipiell betydning. jeg vet ikke om jeg skal si at vi står ved et veiskille eller at pendelen slår tilbake, men den er et uttrykk for at hensynet til offeret skal veie tyngre enn hensynet til gjerningsmannen, sier Brendem.

Retten mener kort oppsummert at staten har brutt menneskerettighetene når den ikke har klart å gjøre det som er dens primæroppgave, å ivareta borgerens sikkerhet.
- Her handlet det, i motsetning til for eksempel på Utøya, om en kjent gjerningsmann. Da burde staten vært opptatt av offerets sikkerhet, og sørget for at han ikke fikk friheten som gjorde det mulig å bryte besøkelsesforbudet, sier Brendem. (...)

- Fri rettshjelp hjelper ikke nok

Fri rettshjelp hjelper ikke nok
nrk.no 12.3.2008
Advokatforeningen er kritisk til ordningen med fri rettshjelp fordi mange svake grupper ikke får den rettssikkerheten de har krav på.

Spesielt i personskadesaker risikerer man å gå på en kjempesmell økonomisk.

- Jeg har tatt opp lån på omtrent 200.000 kroner nå, for å ha råd til å føre denne saken mot staten, forteller Eriksen. (...)

Risikerer store regninger
- Det betyr for eksempel at en alenemor som tjener 250.000 kroner i året, som har gjeld opp etter ørene og en stor forsørgerbyrde - hun vil være utelukket fra mange sider ved denne ordningen, sier Eiebakke i Juss-Buss.

Dermed kan det være svært risikabelt å gå til sak for folk med lav inntekt. Man risikerer store regninger.

Regjeringen holder nå på å gjennomgå rettshjelpsordningen for å forbedre den. De skal fremme en stortingsmelding om rettshjelp i løpet av året. (...)

- Ingen likhet for loven

«Ingen likhet for loven»
amnesty.no (2.3.1999) (AmnestyNytt nummer 5 1998)
- Hele det amerikanske rettssystemet er korrupt, og det blir bare verre og verre. Det finnes absolutt ingen likhet for loven her i USA, sier Stephen Bright som er leder for organisasjonen Southern Centre for Human Rights i Atlanta, Georgia og en av de mest kjente forsvarsadvokatene i USA. (...)

Alle som i dag studerer til, eller jobber som advokater i USA, gjør det i prinsippet for å tjene penger. Ettersom dette er et kapitalistisk samfunn, og det å ha masse penger blir ansett som svært viktig, velger de som kan, det vil si de dyktige og kompetente advokatene, å arbeide for penger fremfor rettferdighet. De som blir igjen til å forsvare de fattige tiltalte, er dem som ikke kan få jobb et annet sted. (...)

Men ikke alle amerikanske politikere er stemmefiskere. Det finnes unntak, selv om de er få. Senator Ernie Chambers fra Omaha i Nebraska er en politiker som ser det som sin plikt å gjøre noe for de svake i samfunnet.

- Et rettssystem speiler det samfunnet det eksisterer i. Et samfunn som er så rasistisk og så urettferdig som det amerikanske produserer et rasistisk og urettferdig rettssystem. (...)

- Våre perifere domstoler

Våre perifere domstoler
Av professor dr. juris Eivind Smith
Aftenposten 13.5.2005
Er domstolene og deres tilgjengelighet så
lite viktig at det kan overlates til juristene?
skriver artikkelforfatteren.

Domstolene. I en rettsstat må veien til domstolene stå åpen for den som ikke vinner sin rett på annet vis. I prinsippet er det slik i Norge. Men i praksis spiller domstolene en perifer rolle i saker både mellom private og mellom private og det offentlige. Svært mange saker går i stedet til voldgift, de avgjøres av klagenemnder, domstollignende forvaltningsorganer m.v. – eller uretten blir stående. Sakstallet for norske domstoler er lavere enn i mange land i Europa.

Det er godt at vi har fått debatt om risikoen for å måtte betale, ikke bare egne, men også motpartens saksomkostninger. Dette gjelder selv i saker mellom private og for eksempel staten eller et forsikringsselskap. Nokså forutsigbart blir også advokatsalærene trukket frem.

Slike forhold bidrar til at den som ikke har svært god råd eller stivt sinn, bør tenke seg godt om før han går videre til domstolene. Men problemstillingen rekker langt videre enn som så: Det er påfallende få som spør om problemet snarere ligger i hovedreglene om sivile saker. Den nye loven, som nå ligger i Stortinget, er forberedt av folk som selv har gjort karrière i det etablerte systemet, og politikerne har stort sett gitt dem frie hender til å file videre på det. Hvis krigen er for viktig til å bli overlatt generalene: Er domstolene og deres tilgjengelighet så lite viktig at det kan overlates til juristene?

Sivilprosessen bygger på en forutsetning om likeverdige parter. Idealfiguren i vår tid er naboene som ikke blir enige om tujahekken: Hvis de absolutt vil gå til sak, skal iallfall den som taper, betale gildet. Dette kan også få den som har en dårlig sak, til å avfinne seg med sin skjebne eller til å forlike seg med sin neste. Men kan det ikke tenkes at også gode og viktige saker blir silt (eller skremt) vekk?

Forutsetningen om likeverdighet har aldri slått helt til, og gjør det iallfall ikke i dag. Vi kan ikke velge bort vår avhengighet av stat og kommuner, alle trenger forsikring osv. Likevel later vi som om tvister om trygderettigheter kan behandles av samme domstoler og etter samme prosess som nabotvister. Resultatet blir deretter.

Sivilprosessen er kompleks og legger meget stor vekt på muntlighet. Begge deler gjør advokathjelp nødvendig. Men dermed er det jo ikke bare risikoen for å måtte betale motpartens omkostninger som reduserer muligheten for å gå til sak. «Risikoen» for å måtte dekke egne omkostninger gir enda bedre grunn til å styre unna!

For å komme ut av dette uføret må vi få til en grunnleggende debatt om alternative prosessordninger. Den som ser seg litt om i verden (og ikke bare til USA), vil finne helt andre løsninger enn hos oss. Noen stikkord: Langt mer skriftlighet og tilsvarende mindre snakk. Enklere prosess. Plikt for domstolen til selv å klarlegge saken. Mer spesialisering, bl.a. i form av forvaltningsdomstoler. Slike grep gjør det ofte mulig å klare seg uten advokater. Da blir heller ikke salærene noe problem – og domstolene kan få den sentrale plass som de bør ha i en rettsstat. (...)

- LO sikrer advokathjelp (Dekker også motpartens omkostninger hvis du taper rettssaken)

Forsikringen gir henne advokathjelp
aftenposten.no 9.5.2011
Flere LO-forbund tilbyr sine medlemmer advokatforsikring Advokater er dyre. (...)

Advokatforsikring Forsikringen dekker advokathjelp innen familie- og arverett, forbrukerkjøp av varer og håndverkertjenester, fast eiendoms rettsforhold (som nabokonflikter) og id-tyveri. Man betaler ingen timepris i tillegg til forsikringspremien, inntil en gitt beløpsgrense eller et gitt antall timer. Dekker også motpartens omkostninger hvis du taper rettssaken. Forebyggende rådgivning kan også bli dekket inntil et gitt antall timer. (...)

Flere bruker advokat. I en undersøkelse foretatt blant LOmedlemmer som allerede har prøvd forsikringsordningen, sier en av tre at de ikke ville ha gått til advokat hvis de ikke hadde hatt forsikringen. Grunnen er at advokater er for dyre.

ye tyder på at forsikringen vil bli flittig brukt i andre LOforbund også. I en undersøkelse foretatt av Opinion på oppdrag av Help forsikring, ble tusen privatpersoner spurt om sitt forhold til advokater.

Ifølge undersøkelsen har en av seks norske husholdninger benyttet seg av advokat de siste tre årene.

En av syv husholdninger har vurdert å bruke advokattjenester uten faktisk å gjøre det. Frykten for advokatregningen er det største hinderet. (...)

LO sikrer advokathjelp
hk-nytt.no 29.3.2011
- Også LOs medlemmer skal ha råd til å bruke advokater når de privat har behov for det, fastslår LOs nestleder Gerd Kristiansen.

LOs sekretariat ble mandag orientert om det nyeste tilbudet gjennom LOfavør.

For 110 kroner måneden sikres du tilgang til privat spesialisert advokathjelp gjennom HELP Forsikring AS.

Flere forbund
- Skal vi kunne innfri LO-kongressens vedtak om at LOfavør skal være det mest kjente fordelskonseptet blant LOs medlemmer, må vi ha et slikt tilbud. Men det er viktig å understreke at alle LO-organiserte arbeidstakere er sikret juridisk bistand gjennom sitt medlemskap hvis det blir problemer på jobben. Dette nye tilbudet er privatrettslig, påpeker Kristiansen overfor LO-Aktuelt. (...)

Advokat MNA Dag Are Børresen i HELP Forskring AS viser til mer enn 4000 saker så langt fra medlemmer av disse tre LO-forbundene. Over 70 000 medlemmer har allerede tegnet forsikringen.

- Hele 90 % av de som har brukt advokathjelpen sier de vil anbefale ordningen videre til andre medlemmer. De fleste av disse mener advokatforsikringen gir dem en trygghet de ikke hadde tidligere, ifølge Børresen.

Trygghet som andre
- Trygghet er en sentral del av LOfavør-konseptet, sier Kristiansen. Og for henne er det viktig at LOs medlemmer på lik linje med andre skal ha råd til å få denne tryggheten som advokathjelp kan gi.

- Vi kommer alle i situasjoner hvor slik rådgivning er viktig. Det kan dreie seg om en skilsmisse, et arveoppgjør eller en krangel med naboen.

LOs nestleder tror at også at tilbudet kan bidra til å styrke forbundenes rekrutteringsarbeid og bygge medlemslojalitet.

Hun er riktig nok kritisk til en samfunnsutvikling hvor behovet for advokathjelp er voksende.

Dekker kostnader
- Samtidig må vi erkjenne at det er vanskelig å stoppe denne utviklingen. Og mange av LOs medlemmer har i utgangspunktet ikke råd til å bruke advokat når behovet oppstår. Den muligheten får de nå, mener Kristiansen.

Ved siden av å gi 15 timers gratis advokathjelp i året dekker forsikringen alle kostnader ved en juridisk konflikt. Den gir også tilgang på over hundre forskjellige dokumenter og skjemaer. Forsikringen gjelder for den LO-organiserte og ektefelle/samboer og hjemmeboende barn under 20 år.

Tilbudet vil bli markedsført fra 15. april med slagordet «Nå har alle råd til ikke å finne seg i det». (...)

- Ikke alle forsikringer dekker saksomkostninger

Skaden har skjedd! Hva med forsikringen?
forsikringsklagekontoret.no (2005)
(...) Solidaritet
Utgangspunktet for all forsikring er solidaritetstanken. Flere går sammen, og betaler hvert år inn penger som dekker de skader som oppstår hos de uheldige deltakerene dette året. (...)

Uenighet mellom deg og selskapet
(...) Klagemuligheter: Er det andre ting du mener selskapet tar feil i, kan du henvende deg til Forsikringsklagekontoret. Vi vil kunne se på saken din og evt. ta den opp med selskapet.
Se forøvrig egen brosjyre om FKK.

Enkelte selskap har også en egen intern klageordning som du kan benyttet. Dette finnes det opplysninger om i vilkårene. (...)

Etterlatt får kjemperegning
Aftenposten 31.8.2005
Til tross for at kommunen i to år har lovet at de etterlatte etter Årvoll-brannen ikke skal bli skadelidende, ender Marit Grødem nå med en regning på 200 000 kroner. (...)

Du skal slippe saksomkostninger
forbruker.no 4.5.2005
Du skal slippe saksomkostninger
Forbrukerrådet vil at folk skal sikres mot å betale motpartens saksomkostninger hvis næringsdrivende ikke aksepterer avgjørelsen i en tvist.

- Har man fått medhold, skal man kunne forsvare retten sin uten å være redd for å måtte betale motpartens dyre advokatregninger, sier jurist og seniorrådgiver Anne Sofie Faye-Lund i Forbrukerrådet.

Forbrukerrådet kom med forslaget i et åpent høringsmøte om tvistemålsloven med Stortingets justiskomité. (...)

Unødvendig sleivspark mot advokater
aftenposten.no 30.6.2005

Alternativ til advokattjenester?
aftenposten.no 24.6.2005
Konfliktløsning. Det har den siste tid vært fokus på alternativ konfliktløsning i Norge. Med "alternativ" menes konfliktløsning utenfor rettssystemet. Utviklingen er etterlengtet, og er trolig en reaksjon på høye advokatsalærer, samt advokaters tradisjon for parts- og splittelsesperspektiver. Det siste innebærer jo opphør av direkte kommunikasjon, forverring av personlige relasjoner og fare for økonomisk ruin. (...)

Statistikk til opplysning eller støtte?
aftenposten.no 5.6.2005

Tall og tull om advokater
aftenposten.no 24.5.2005

Advokat retter skytset mot alt og alle
aftenposten.no 20.5.2005

Maksimalt feil om advokathonorarer
aftenposten.no 13.5.2005

Tøv om advokatpriser
Av Tor A. Fusdahl, advokat, Oslo
aftenposten.no 12.5.2005
Advokatregninger. Enkelte ganger blir man fortvilet over avisinnlegg fra uvitende og helfrelste misjonærer. Sist ved å lese tidl. Finanssjef ved BI, Hans E. Kjelstrup, her 10. mai.

Vi advokater er alvorlig bekymret for menigmanns rettssikkerhet og mulighet for å få sin sak prøvet. Og at politikere ikke forstår poenget. Vi vet, i motsetning til Kjelstrup, hva vi snakker om.

Det er faste priser for advokater på store områder: Straffesaker og saker med fri rettshjelp har en sats i år, fastsatt av staten etter forhandlinger, til kr. 790 pr. time. På arbeidsoppgaven påplusses mva. 25 % = 197,50 – tilsammen 987,50. Staten flytter bare mva. mellom budsjettposter. Oftest brukes en standardberegning for antall totale arbeidstimer – inkludert forarbeid – basert på antall timer i retten.

Undersøkelser viser timepriser fra kr. 500 til 2400 + mva. i sivile saker. For å begripe noe må vi se på realitetene. Jeg vil hevde at ingen advokat vil belaste en høy timepris for hvermansen i tapte skadesaker.

De høye salærsatsene er fra honorarer til større firmaer, oljeselskaper, skipsrederier, osv. Og oftest fra store firmaer som Bahr, Selmer, Wiersholm, Wikborg, mfl. Her vil kommersielle saker ofte være i multimillion-
klassen. Advokathonorarene blir relativt sett ubetydelige for klientene, som dessuten ikke betaler mva.! Disse sakene er det få av og vedrører ikke hvermansen, men gir enkelte advokater millioninntekter.

Noe av overtroen om advokathonorarer kan skrive seg fra reglene i sivile rettssaker hvor advokatene må levere en «omkostningsoppgave » ved sakens avslutning i retten. Det heter seg formelt at dette er den regning som egen part, f.eks. skadelidt, må betale og som kreves fra motparten om saken vinnes. Problemet er at dette egentlig ikke er sant, men at enkelte tror det. Disse omkostningsoppgaver benytter kanskje kr. 1000–1600 pr. time + mva.

Hvis saken tapes for skadelidt-klienten, vil omkostningsoppgaven normalt ikke benyttes overfor en skadelidt. Advokaten vil oftest redusere regningen til et beløp han mener klienten tåler. Det er ikke sjelden at advokaten bare håper å få dekket rettsgebyret som advokaten må betale til retten. Advokaten løper ofte en alvorlig risiko for å ha benyttet mye tid uten å få noen godtgjørelse.

Den store fare er å få selskapets advokatregning over seg ved tap.
Selv med «offentlig» timepris på kr. 987,50 kan dette bety ruin – skadesaker går over år med store timetall. Kjelstrups «maksimalpriser» er bare tull og spill for galleriet. (...)

Tvistelov senker rettens kostnad
aftenposten.no 12.5.2005
DEN NYE TVISTEMÅLSLOVEN skal motvirke at menigmann blir ruinert i rettsvesenet, en kilde til heftig debatt.

Det trengs en mer konsentrert saksbehandling, mer aktive dommere og et omfang i samsvar med sakens betydning, skriver artikkelforfatteren. (...)

Maksimalpriser

Maksimalpriser på advokater
aftenposten.no 10.5.2005

«Du skal ikke tåle så inderlig vel»
22.4.2005

Hvem er menigmanns ruin?
aftenposten.no 20.4.2005

Saksomkostninger i rettssaker
aftenposten.no 19.4.2005

Gå til gruppesøksmål mot gigantene
aftenposten.no 9.3.2005

Dyrere å få rett
Aftenposten 19.1.2005

Dyre rettssaker gir svakere vern
aftenposten.no 14.9.2003

- Advokat-moms øker urettferdigheten

Advokat-moms øker urettferdigheten
vg.no 27.5.2001
For vel ett år siden ble min klient utsatt for en ulykke. Ulykken var svært ødeleggende, ikke bare for henne, men også for hennes familie. Men forsikringsselskapet nektet å betale erstatning. (...)

Hun ville prøve avslagets gyldighet, og har reist sak for domstolene. To dagers forhandlinger for retten kostet ca. 60 000 kroner til egen advokat. Motparten hadde omkostninger på over 70 000 kroner. (...)

Min klient vant saken i byretten, men motparten har anket. Regningen blir større. Og risikoen min klient har påtatt seg øker ytterligere. Hun kan tape saken, slik at hun må dekke både sine egne og motpartens omkostninger. (...)

Selv om min klient har en god sak, er hun usikker på om hun tør stå på sin rett. For fra 1. juli kommer det moms på advokattjenester. Da må hun betale 24 prosent mer for hjelpen. (...)

For motparten spiller momsen ingen rolle. Forsikringsselskapet har inngående moms som de kan motregne i. For dem koster advokattjenestene det samme. De får dessuten fradrag for sine advokatutgifter. Momsen er en ekstra kostnad for den lille kvinne, ikke for det store selskapet, kommunen eller andre som har selskaper å føre advokatregningene på.

La meg illustrere det. La oss tenke oss at de kostnader som alt er påløpt skal ha tillegg av moms og la oss tenke oss at saken avsluttes etter første instans.”…

”Min klient taper med omkostninger. Hun må betale 130 000 kroner pluss moms, til sammen 161 200 kroner. Hun har ingen fradragsmulighet for utgiftene. Hun har 40 prosent skatt. Hun må derfor tjene inn 268000 kroner brutto for å betale saksomkostningene. (...)

For selskapet blir det annerledes. De har også brutto omkostninger på 161 200 kroner. Men de får fradrag for moms. Den reelle kostnaden blir 130 000 kroner. I tillegg får de skattefradrag for advokatutgiftene i driftsutgiftene. Gitt at de har et overskudd, blir kostnadene 92 300 kroner. (...)

For min klient er derfor advokatkostnadene 190 prosent høyere enn for forsikringsselskapet. (...)

Min klient er fortvilet, hun merker hvordan motparten bevisst bruker omkostningsrisikoen som et pressmiddel. Hva skal hun gjøre? (...)

For meg som advokat er det frustrerende å se hvor urettferdig momsen vil virke. Jeg må si til mine klienter at rettsvesenet er blitt mer eksklusivt. Domstolene hjelper sjelden vanlige folk. (...)

Alle med litt gangsyn vet at det er forskjell på liten og stor i forhold til rettsvesenet. Ingen har gjort denne forskjellen større enn regjeringen Stoltenberg. Momsreformens skadevirkninger er på ingen måte kompensert, slik justisministeren så feilaktig hevder. (...)

Som advokat kan jeg sikkert gjøre noe med mine priser, men det finnes grenser. Og jeg kan i hvert fall ikke gjøre noe med prisene til de advokatene som i hovedsak betjener firmakunder. (...)

Min kunde er livredd. Hun spør: ”Risikerer jeg å bli ruinert fordi jeg ikke fant meg i å bli urettferdig behandlet?" (...)

Flest frifinnelser i voldtektssaker
Aftenposten 23.8.2005
Voldtektssaker ender med frifinnelse tre ganger så ofte som andre saker. Nå beordrer Riksadvokaten gransking av alle voldtektstiltaler fra de siste tre årene.

Normalt frikjenner domstolene på litt mindre enn én tiendedel av de tiltalepunkter de blir forelagt. Men i voldtektssaker er det annerledes. Tall Riksadvokaten har hentet fra politiets straffesaksregister, viser at mellom en fjerdedel og en tredjedel av alle voldtektstiltaler de siste årene er endt med frifinnelse. Dette bekymrer påtalemyndigheten, og nå har riksadvokat Tor-Aksel Busch besluttet å nedsette en egen arbeidsgruppe som skal granske samtlige saker som har vært oppe i 2003, 2004 og hittil i år. (...)

Svekker rettsvernet for barn under 14
aftenposten.no 25.6.2005

- Mekling

Rimeligere konflikter (web.archive.org)
Aftenposten 30.9.2005
Unødvendig mange konflikter løses i rettssalen, mener Advokatforeningen. Det finnes flere rimelige meklingsordninger, men få benytter seg av dem. (...)

Mer enn 350 advokater er hittil blitt godkjent som meklere i regi av Den norske Advokatforening. Merethe Smith, generalsekretær Advokatforeningen, mener mekling fortsatt er en undervurdert form for konfliktløsning. (...)

- Kuttet Rajas salær med 300.000 kroner

Kuttet Rajas salær med 300.000 kroner
aftenposten.no 4.9.2006
Advokat Abid Q. Raja krevde 849.206 kroner i salær etter en rettssak på Romerike. (...)

Til etterretning
– Jeg tar lagmannsrettens avgjørelse til etterretning og går ikke videre til Høyesterett med saken, sier advokat Abid Q. Raja til Romerikes Blad.

Raja forsvarte sønnen i en sak der et ektepar og deres sønn ble dømt til fengselsstraffer fra ni måneder til 16 år. (...)

Advokat Klomsæt inngikk forlik med staten
vg.no 13.12.2005
Advokat Sigurd Klomsæt har inngått forlik med staten etter at han totalt har fått godkjent 225 timer etter at han representerte fetteren til Birgitte Tengs i Strasbourg for to og et halvt år siden.

Klomsæt fikk bare godkjent 50 timer da han leverte sin salæroppgave på 400 timer til Fylkesmannen i Rogaland. Etter klage til departementet fikk han innvilget ytterligere 50 timer. Foruten å representere fetteren etter drapet på Birgitte Tengs i 1995, prosederte Klomsæt også den såkalte «Ringvold-saken» i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Etter at han tok ut stevning mot staten, skulle partene etter planen møtes i retten denne uken, men staten har i et forlik gått med på å utbetale ytterligere 125 timers salær.

- Vurdert opp mot omkostningsrisikoen det alltid er å saksøke staten, anses forliksresultatet som akseptabelt, sier Klomsæt i en pressemelding.

Den kjente advokaten uttrykker likevel uro for at staten misbruker sin makt når den nekter en forsvarer betaling etter at han har påført myndighetene et totalt tap i Menneskerettighetsdomstolen. (©NTB)

- Jan Simonsen har tapt injuriesaken mot Carl I. Hagen

Ekspolitiker hjemløs
nettavisen.no 19.6.2007
Jan Simonsen har verken penger, jobb eller egen bolig. (...)

Hagen gjør meg til gjeldsslave
hegnar.no 22.6.2006
Jan Simonsen har tapt injuriesaken mot Carl I. Hagen og må betale ham 1,1 millioner kroner.

Høyesteretts kjæremålsutvalg har avvist saken, og dommen er dermed endelig.
– Hagen gjør meg til gjeldsslave, sier Simonsen. Han har allerede fått krav fra Hagens advokat med 14 dagers betalingsfrist. Det er bare et par dager igjen av fristen.

– Hagen vet at jeg verken har hus, leilighet eller bil som kan selges. Så han har muligheten til å gjøre meg til gjeldsslave for resten av livet. Det får være opp til hans egen moral, sier Simonsen til TV 2.

Den tidligere Frp-politikeren er skuffet over at Høyesterett ikke vil behandle injuriesaken. Bakgrunnen for injuriesøksmålet er opplysninger i TV 2s program «Rikets tilstand» om Simonsen og hans tilknytning til homsestedet Enka.
Disse opplysningene fikk Hagen til å kalle Simonsens livsførsel «forkastelig og uakseptabel for en stortingsrepresentant».

De 1,1 millionene Simonsen må betale, dekker saksomkostninger for behandling av saken i tingretten, lagmannsretten og Høyesteretts kjæremålsutvalg.
– Rent personlig synes jeg Frp burde være rause nok til å dekke sine egne saksomkostninger. For dommen fra lagmannsretten slo faktisk fast at det ikke var ført sannhetsbevis for Carls angrep mot meg, sier Simonsen. (...)

- Omkostningsgaranti som pressmiddel

- Dagbladet saboterer oss
na24.no 8.1.2008
Advokat Per Danielsen mener at Dagbladet spenner bein på rettssikkerheten.

Bakgrunnen for utspillet til den profilerte advokaten er at Dagbladet krever omkostningsgaranti fra hans klient Harald Olsen.

Privatetterforsker Harald Olsen krever millioner i oppreisning fra avisen etter et oppslag hvor han mener han er uthengt som bedrager.

- Sjelden
For å i det hele tatt få saken sin prøvet for retten krever Dagbladet at Olsen stiller med en garanti på en halv million kroner for saksomkostningene.

- Det er ikke vanlig å bruke og det er sjelden jeg har sett det i bruk. Det hender noen gjør det, spesielt dersom man har vunnet i første runde. Dette er et forsøk på innskrenkning på rettssikkerheten til Olsen, sier Danielsen til NA24 Propaganda og legger til:

- Dette er et sabotasjeforsøk!

Dagbladets advokat Frode Elgesem fra advokatfirmaet Hjort er uenig i påstanden til Danielsen om at dette er uvanlig praksis.

- Det er ikke helt uvanlig, det er lovbestemt og en rettighet saksøkte har når de mener at saksøkeren kan komme til å tape, det er ganske ordinært, sier han til NA24 Propaganda.

- Så du er ikke enig i at dette innskrenker rettsfriheten?

- Nei. (...)

- Vil betale sakskostnadene (...) uansett resultat i ein ny rettssak"

Ankar rekorderstatning
nrk.no 11.3.2008
Gjensidige har bestemt seg for å anke dommen der dei vart dømt til å betale Jens Wigenstad 11,6 millionar kroner. (...)

Vi betale sakskostnadene
Gjensidige seier at dei på grunn av den prinsipielle betydninga denne saken har vil betale sakskostnadene for Wigenstad, uansett resultat i ein ny rettssak.

Forsikringsselskapet vil også gå i dialog med Wigenstad for å drøfte om partane kan ble enige om ei løysing i tråd med tidlegare rettspraksis. (...)

- Statens Innkrevingssentral (SI)

Statens mange hender
morgenbladet.no 23.7.2010
Regjeringen fikk alle til å samarbeide om gode tilbud til kriminelle etter soning, men glemte Statens Innkrevingssentral.

Etter at regjeringen endelig så ut til å lykkes med å få tre departementer, kommunene og en rekke faginstanser til å samarbeide om tilbakeføring av kriminelle til samfunnet, viste det seg at den også burde ha tatt Finansdepartementet med på laget. Det møysommelige arbeidet med å få kommunene, Nav og kriminalomsorgen til å skaffe bolig og arbeid eller skoleplass til en tidligere innsatt, kan fort bli ødelagt av et brev fra Statens Innkrevingssentral om all gjelden som skal betales – i mange, mange år fremover.

Den såkalte tilbakeføringsgarantien er en flaggsak i de rødgrønnes kriminalitetspolitikk. Den skulle løse problemet med at kriminelle fortsetter på den gale vei etter endt soning. I stedet for at de innsatte fikk med seg en plastpose med klær og en pengesum ut av fengselet, skulle de allerede før løslatelse arbeide sammen med alle de offentlige hjelpern... Les mer

Mathias (12) fikk inkassokrav på 80.000 kroner
tv2nyhetene.no 10.9.2009
Gutten ble behandlet i USA, men fikk kjemperegning fra staten på kjøpet. Helseministeren synes det høres merkelig ut.

12 år gamle Mathias Bentehaugen måtte opereres i USA for familiens egne penger fordi han ikke fikk hjelpen han trengte i Norge. Familien gikk til sak for å få utgiftene dekket, men tapte. Staten svarte med å sende et inkassovarsel på 80.000 kroner til 12-åringen. (...)

«Statens innkrevingssentral SI har ikke mottatt dekning for overnevnte krav (...). Det kan også tas utleggspant i fast eiendom, bankkonti eller andre formuesgoder», sto det blant annet i brevet. (...)

– Det høres veldig merkelig ut, men det er klart at når man går til sak mot staten så er det jo sånn at man risikerer å dekke saksomkostninger hvis man taper, sier Hanssen. (...)

- Tar dommen til Strasbourg

Tar dommen til Strasbourg
nrk.no 5.9.2008
Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther bringer Høyesteretts dom i saken mot bladet Se og Hør inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

En sak i Strasbourg kan imidlertid koste dyrt, og å "sitte og bekymre seg for hvordan man skal få det til å gå opp", som Lillo-Stenberg har uttrykt det, kunne vært en hemsko for en slik løsning.

Men paret har fått pengestøtte og oppfordringer om å ta dommen videre til Strasbourg.

Leder i Norsk Skuespillerforbund Agnete Haaland sier de vil støtte paret med flere hundre tusen kroner. (...)

Pengegaver til artistekteparet
nrk.no 3.9.2008
Både kulturlivet og anonyme givere stiller opp.

- Det kommer inn stadige støttemeldinger, erklæringer og sterke anbefalinger om å gå til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg, og vi har også fått pengestøtte til dekning av saksomkostninger. Det er gledelig for Lillo-Stenberg og Andrine Sæther, forteller artistparets advokat Harald Stabell.

Stabell ønsker ikke å gå ut med hvem som har gitt pengestøtte og hvor store beløpene er, men han sier de setter stor pris på den positive responsen.
- Foreløpig er det ikke store beløp som har kommet inn naturlig nok, men bare det at folk ønsker å gi penger er interessant og bemerkelsesverdig, sier han. (...)

- I retten vinner den rikeste

- I retten vinner den rikeste
aftenposten.no 28.5.2011
Etter å ha tapt i Pasientskadeerstatningen, Pasientskadenemnda og tingretten, fikk han medhold i lagmannsretten.

Men hvordan kunne plutselig blanke nederlag bli snudd til soleklare seire?– Det er ingen tvil om at det var på grunn av den sakkyndige professoren, sier Trendall.

– Jeg gjorde ikke noe annet enn det jeg skulle gjøre. Jeg satte meg inn i den dokumentasjonen som forelå. Da virket saken temmelig klar, svarer Andersen.

En av partene. I de tre første rundene var det bare motparten, staten ved Pasientskadenemnda, som hadde et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd til å betale «noen titusener» for å få en sakkyndig til å vitne for seg i en sak som handletomkomplisert medisin. Dermed fikk han heller ikke medhold.

– Hittil har det i denne saken vært sånn at den som hadde størst ressurser, den rikeste, har vunnet i retten, sa Trendalls advokat,Gunnar Skjønsberg, før behandlingen i lagmannsretten.

Da var han overrasket over at hans begjæring om at retten oppnevnte en nøytral, medisinsk ekspert, ble avvist.– Retten la opp til at bare den ene parten skulle ha medisinsk ekspertise.

Dommer Ole Johan Lund som hadde ansvar for saksforberedelsene i lagmannsretten vil ikke kommentere avslaget eller hva det betyr for rettssikkerheten at kun en av partene betaler for et sakkyndig vitne.

Ikke noe galt. Rose-Marie Christiansen, direktør i Pasientskadenemnda, ser det ikke som noe problem:

– Det er ofte sånn at bare den ene parten, ikke nødvendigvis vi, har et sakkyndig vitne, og jeg ser ikke noe galt i det. Begge parter kan påberope seg den sakkyndige, om opptrer objektivt i retten og kan oppklare medisinske spørsmål. Vi håper på et rettferdig utfall, og ønsker ikke at styrkeforholdet mellom partene skal bli avgjørende. Vår motivasjon er ikke å spare penger, men utelukkende å få en riktig avgjørelse.

Slik opplever ikke Trendall det. Hans inntrykk er at Pasientskadenemnda ikke er opptatt av at pasienten skal få sin rett, men av at staten skal spare penger. (...)

Vant over staten i fjerde forsøk
aftenposten.no 28.5.2011
TAPTE. I tre instanser tapte Geoffrey Trendall (64) mot den norske staten.

Alt snudde da Geoffrey Trendall fikk sakkyndig vitne

Han krevde erstatning for påført hepatitt C-smitte som var i ferd med å ta livet av ham. Så vant han.

SEIRET. I de første tre rundene hadde bare staten et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd. I lagmannsretten stilte professor Bjørg Marit Andersen opp for 64-åringen. (...)

Hvert tap tæret på en stadig dårligere skrumplever og på en stadig mer anstrengt økonomi. I tingretten ble han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger. Men selv om han var blakk og alvorlig syk, nektet han å gi seg. Han anket til lagmannsretten. Mens det for staten og Pasientskadeerstatningen handlet om jus, penger og formaliteter, sto det for Trendall om mer. Det handlet om at han visste at han hadde rett, og ikke ville gi seg. Og det handlet om livet.

Kunne ikke gi opp. Derfor hadde han ikke råd til å tape. Men etter tre tap så det heller ikke ut til at han hadde noen sjanse til å vinne.

«Jeg tror ikke du forstår hva det betyr for meg å vinne denne saken, så jeg skal være veldig direkte. Ja, det handlerompenger, men ikke på den måten du tror», skrev han i en e-post i vinter etter at Aftenposten hadde bestemt seg for ikke å ta opp hans sak før den skulle opp i lagmannsretten. «Seier vil gimeget mye lenger liv. Taper jeg, vil det snart være slutt. Jeg trenger pengene til en levertransplantasjon, og har allerede tatt de første skrittene for å få gjort det i Bangkok».

– Jeg kan ikke regne med å leve mer enn ett eller to år til med min lever. Jeg er for gammel til å få levertransplantasjon i Norge, sier Trendall på en solfylt benk i Kristiansund noen uker senere. Nå er situasjonen en helt annen.

15. april falt nemlig dommen som forandret alt. (...)

Nå venter han på millionerstatning
Geoffrey Stuart Trendall rusler ute på stranden og nyter den ekstreme våren i Kristiansund. Det er grønt, friskt og frodig. Naturen har ristet av seg en lang og hard vinter. Nytt liv spruter opp og ut. Og akkurat slik er det for ham også. Han vet at han snart skal begynne på et nytt liv. Et liv med en frisk lever.

For han er ikke så frisk som han ser ut:

– Hepatitt C-angrepene kommer i bølger. Jeg vet aldri når det neste kommer, og jeg vet ikke hvor lenge det varer. Så dårlig som leveren min er, så kan det neste være det siste. (...)

- «No cure, no pay»-avtale

Kan ha brutt advokat-regler
nrk.no 28.7.2010
Advokat Per Danielsen skal ha inngått salæravtale som kan være i strid med advokatenes eget regelverk.

Advokat Per Danielsen skal ha avtalt med familien Rais at han får halvparten av oppreisningssummen dersom de vinner saken mot forfatter Åsne Seierstad. Slike avtaler skal ikke norske advokatar inngå. (...)

Danielsen hevder selv at det ikke finnes noen slik avtale, men vil ikke selv si hva slags avtale som foreligger. Dagens Næringsliv holder fast på at sitatet om avtalen fra bokhandler Rais er korrekt. (...)

- I strid med regelverk
Advokat Arild Humlen, som er tidligere leder av disiplinærnemda i Advokatforeningen, reagerer på avtalen.

- Dette høres ut som en avtale hvor advokaten har en personlig interesse i utfalle av rettssaken i forhold til eget salær. Det er i strid med regler for salærberegning og advokatetiske regler, sier Humlen til NRK.

- Det er jo et regelbrudd såvidt jeg kan se, og det må man jo selvfølgelig unngå.

I denne lenken finner du reglene for god advokatskikk, og det er særlig punkt 2.1.2 andre ledd som er relevant.

Skal sikre advokaters uavhengighet
Generalsekretær i Advokatforeningen, Merethe Smith, ønsker ikke å kommentere denne konkrete saken, men sier at regelverket eksisterer for å sikre advokaters uavhengighet.

- Advokater skal gi juridiske råd helt uavhengig av størrelse på salæret, sier hun, og forklarer:

- Når advokaten har inngått avtale om at klienten bare skal betale dersom saken får et positivt utfall, så kan advokaten ikke kreve noe tillegg for den risiko han tar ved å inngå en slik «no cure, no pay»-avtale. Det betyr at advokaten ikke kan inngå noen avtale om at han skal motta en prosentandel av for eksempel et erstatningsbeløp.

Mulige brudd på etikkreglene blir behandlet av en disiplinærnemd. Advokatforeningen kan på eget initiativ ta opp saken.

- Det får vi eventuelt vurdere. Det vanlige er at de som saken gjelder klager advokaten inn for disiplinærsystemet, sier Smith.(...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Han mener mindre aktører med dagens system i praksis er fratatt klagemuligheten

– Kostnader helt ute av proporsjoner
aftenposten.no 25.2.2014
Å klage på brudd på anbudsreglene er blitt så dyrt og ressurskrevende at selv ikke Telenor lenger vil ta seg bryet.

Klagen kostet Telenor over en halv million kroner. – Dette går på rettferdigheten og på sikkerheten løs for at det offentlige betaler riktig pris, sier Telenors kontraktsjef Pål Christiansen. Aftenposten skrev for noen uker siden at klagene forsvant over natten etter at systemet for behandling av klager på ulovlige offentlige anskaffelser ble lagt om i juni 2011. Mens disse sakene tidligere ble avgjort av Klagenemnda for offentlige anskaffelser (Kofa) mot et gebyr på for 800 kroner, må selskapene nå gå rettens vei hvis de mener en offentlig etat har brutt anbudsreglene. Det innebærer både mer arbeid – og høye kostnader i form av advokatsalærer og saksforberedelser. – Det blir en saksgang, en prosess og noen kostnader som er helt ute av proporsjoner, sier Telenor Norges kontraktsjef Pål Christiansen. (...)

Kommer til kort
Selskapet måtte gått til Tingretten hvis det ønsker å få bevist at det var den rettmessige vinneren av kontrakten, med de omkostningene det innebærer. Det er nå kun Tingretten som kan ilegge offentlige etater gebyr for brudd på anbudsreglene. Tidligere hadde Kofa denne myndigheten, men etter omleggingen kan organet kun gi rådgivende uttalelser – mot et gebyr på 8000 kroner. Christiansen sier Telenor som en dominerende aktør har følt et visst ansvar for å si fra når selskapet mener regelverket opplagt blir manipulert. Nå må det svært store kontrakter til før selskapet mener det er bryet verdt å klage. Han mener mindre aktører med dagens system i praksis er fratatt klagemuligheten. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

Aftenposten redaksjon: - Det vil og bør være stor forskjell på hva Staten betaler for fri rettshjelp og hva Statoil betaler for forretningsjuridiske råd. (- A og B lag)

Anders Anundsens salærpopulisme.
aftenposten.no 27.8.2015
Denne uken går Advokatforeningen til en drastisk aksjon. Advokater i både Oslo og Bergen lar i protest være å møte til fengslingsmøter i straffesaker og utlendingssaker. Formålet med aksjonen er å tvinge Justis- og beredskapsdepartementet til å sette opp prisen Staten betaler for advokattjenester til personer som får rettshjelp betalt av det offentlige. (…)

Den offentlige salærsatsen på 970 kroner kan ikke sammenlignes med alminnelig timelønn slik Anundsen gjør. Satsen skal, ifølge forskriften Justisdepartementet selv har utarbeidet, også dekke utgifter til husleie, pensjon, telefon og litteratur – for å nevne noe av det departementet selv lister opp. (…)

A og B lag
Det er ingen grunn til at Staten skal betale overpris for advokattjenester i saker med fri rettshjelp eller i straffesaker.

Det vil og bør være stor forskjell på hva Staten betaler for fri rettshjelp og hva Statoil betaler for forretningsjuridiske råd.

Men det offentlige må betale et anstendig salær for å gjøre det noenlunde attraktivt for erfarne advokater å påta seg oppdrag betalt av det offentlige.

Blir salæret for lavt vil det bidra til at vi får "et A- og B-lag innen advokatnæringen, noe som vil medføre at de som er avhengig av fri rettshjelp, ikke kan velge blant de beste advokatene" – som Høyre og Frp selv skrev i 2008.

Et salær som fortsetter å vokse minimalt vil også friste flere til et hastverksarbeid som allerede går på rettssikkerheten løs.

Straff er alvor. Mange av sakene hvor det gis fri rettshjelp er det samme: Barnevern, tvangsvedtak innen psykisk helse, voldsoffererstatning, avslag på asylsøknad og mye mer.

Spørsmålet advokataksjonen reiser er hvor mye det offentlige må betale for å sikre en god nok rettssikkerhet i slike alvorlige saker.

Det spørsmålet kan ikke bare avfeies med lettvintheter om at advokatene meler sin egen kake. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Har ikke råd å saksøke Staten (- Selv har hun og flere etterlatte vurdert å saksøke staten.)

Etterlatte om Breivik-dommen: – Grotesk og latterlig, hele verden ler av oss.
tv2.no 21.4.2016
Trine Elisabeth Aamodt reagerer på at mannen som drepte hennes sønn kan klage på statens regning, mens de etterlatte hverken har fått beklagelse eller erstatning. (…)

– Ingen beklagelse eller erstatning
Hun reagerer også på at staten ble dømt til å erstatte Breiviks sakskostnader med 330.937 kroner.

– Han får anledning til å saksøke staten på statens regning, uten at de etterlatte har den samme muligheten. Vi har verken fått noen beklagelse eller sett noen konsekvenser av denne grusomme handlingen i forhold til ansvar. Ingen etterlatte har fått erstatning fordi staten ikke klarte å ta vare på barna våre. De ble etterlatt til seg selv, sier hun.

Har ikke råd å saksøke Staten
Selv har hun og flere etterlatte vurdert å saksøke staten.

– Hvis jeg hadde hatt anledning til å saksøke staten på statens regning, så hadde jeg gjort det, men jeg risikerer jo at det kan koste meg millioner av kroner. Det føles rart at vi ikke har muligheten til å gjøre det, mens han kan klage på ting og staten betaler, sier hun.

Ingen tillit til systemet
Aamodt håper og tror staten kommer til å anke dommen, men noen tillit til systemet har hun ikke lenger. (…)

(Anm: Eskil Pedersen: – At sytinga til en mann som har forvoldt så mye skade skal vinne frem, klarer jeg ikke å fatte (tv2.no 20.4.2016).)

- Toppadvokat jobber gratis for Breivik. (- Breivik har også søkt om fri sakførsel, men det er tvilsomt om han får innvilget søknaden.)

Dette kostet Breivik-rettssaken
vg.no 22.3.2016
SLIK BLE REGNINGEN: Marius Emberland (bak t.v.) og Adele Matheson Mestad fra Regjeringsadvokaten jobbet 168 timer med saken. Mens Mona Danielsen (foran t.v.) og Øystein Storrvik har beregnet 250 timer.

Advokatenes forberedelser og gjennomføringen av den fire dager lange rettssaken kostet over 1,4 millioner kroner. (...)

Kunne tatt mer betalt
Begge parter kunne kreve høyere timepris siden det dreier seg om et sivilt søksmål. 1450 kroner er den laveste satsen Regjeringsadvokaten benytter, mens 995 kroner er den offentlige salærsatsen.

Dersom terrordømte Breivik taper søksmålet er det ikke avklart hvem som ender opp med regningen. Etter at rettssaken ble avsluttet fredag, opplyste Øystein Storrvik at han vil ta saken hele veien til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD).

– Jeg har vunnet frem i Strasbourg tidligere og da får du dekket kostnadene fra første skritt i saken, sier Storrvik. (…)

Breivik har også søkt om fri sakførsel, men det er tvilsomt om han får innvilget søknaden. Fylkesmannen i Oslo og Akershus har allerede avslått, og klagesaken ligger nå hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. (...)

(Anm: Toppadvokat jobber gratis for Breivik. Øystein Storrvik har ennå ikke fått en krone for alle timene han har lagt ned for terroristen. (…) Det var først i fjor sommer, etter flere måneders jobbing, at Storrvik søkte om midler for såkalt «fri sakførsel» for sin klient, i forbindelse med søksmålet mot staten, for det han mener er brudd menneskerettighetene for de tøffe soningsvilkårene. - Vi har søkt om midler, men ennå ikke fått svar. Søknaden ble sendt til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, men vi fikk avslag, og har klaget på dette. Søknaden ble sendt i fjor sommer, forteller Storrvik til Nettavisen. (aftenposten.no 15.3.2016).)

(Anm: ERLING MOE, kommunikasjonsdirektør Domstoladministrasjonen. Selv Breivik må få saksøke staten. I en rettsstat må rettssikkerheten gjelde alle. Også de «mest forhatte». Det er da vårt liberale demokrati viser sitt fortrinn. (…) Men Breivik? Ja, selv han må få saksøke staten. Vi kan ikke la Erna Solberg eller politidirektøren avgjøre at rettssikkerhet gjelder for alle, men ikke for Breivik. Hvor går da grensen? Hvordan vil disse grensene endre seg? (vg.no 15.4.2016).)

- SSB vurderer om de skal ta Meyers advokatregning. (- Advokat: Vanlig Advokat Henning H. Heitmann i Steenstrup Stordrange er ekspert på arbeidsrett, og sier det er vanlig at arbeidsgiver dekker advokatregningen i en forhandling om sluttavtale så lenge omkostningen er rimelig. – Det kan være mellom 20.000 og 50.000 kroner, sier han. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at SSB tar hele regningen.)

(Anm: SSB vurderer om de skal ta Meyers advokatregning. Statistisk sentralbyrå-sjef Christine Meyer og advokat Dag Steinfeld forhandler med Finansdepartementet om Meyers avgang over helgen. SSBs administrasjonsdirektør Bjørnar Gundersen skal vurdere om byrået tar regningen. (…) Administrasjonsdirektør Bjørnar Gundersen viste til kommunikasjonsavdelingen da VG tok kontakt lørdag. Fra før av har SSB allerede hentet inn kommunikasjonsbyrået Zynk for å hjelpe med saken. (…) Advokat: Vanlig Advokat Henning H. Heitmann i Steenstrup Stordrange er ekspert på arbeidsrett, og sier det er vanlig at arbeidsgiver dekker advokatregningen i en forhandling om sluttavtale så lenge omkostningen er rimelig. – Det kan være mellom 20.000 og 50.000 kroner, sier han. Det er imidlertid ikke nødvendigvis slik at SSB tar hele regningen. – Finansdepartementet sier at det møtet Steinfeld ville være med på fredag morgen, ikke var et oppsigelsesmøte. Der har han ikke noen rolle som en del av avtaleforhandlingen, og det er unødvendig bistand, sier Heitmann. (vg.no 11.11.2017).)

Diverse artikler

Vil ha gratis advokat i barnefordelingssaker
tv2.no 29.3.2016
«Jeg har brukt mer enn 400.000 på advokater, mens mor har fått fri rettshjelp»

SKJEVHET: Advokat Gunhild Lærum mener foreldrene bør stille likt i saker som handler om barnefordeling og samvær. Her er Lærum i FDollo tingrett sammen med advokat Gard A. Lier i 2010.

I rettstvister om omsorgsrett for barn stiller ofte mor og far med helt ulike forutsetninger. Det vil advokat Gunhild Lærum ha slutt på.

– Jeg mener man bør ha fri sakførsel i barnefordelingssaker og i rene samværssaker. Da starter man likt, da kan ikke den ene bruke det som et moment at man har ikke noe å tape økonomisk på å gå i retten. For det er kostbart med advokater, sier advokat Gunhild Lærum.

I mer enn 20 år har Lærum jobbet med saker hvor foreldrene er uenige om omsorg og samvær med barn. Hun har erfart hvordan en rettsprosess kan slå ut svært ulikt økonomisk for mor og far.

Fri rettshjelp eller sakførsel er behovsprøvd. Grensen går på 246.000 kroner per år. Ofte tjener kvinner mindre enn menn, og får fri sakførsel.

– Hvis alle innvilges fri sakførsel, starter alle likt, og økonomi blir ikke et motiv, påpeker Lærum. (…)

Tommy Steine avvist av Høyesterett
nettavisen.no 19.8.2015
(…) Komiker Tommy Steine ble i Eidsivating lagmannsrett dømt til å betale tilbake nesten 900.000 kroner til Santander Consumer Bank.

Da saken var oppe i tingretten 2014, ble Steine helt frifunnet. (…)

Kjendisadvokat førte 27,5 timer i døgnet
nettavisen.no 7.6.2015
Timelistene antyder at Carl Bore jobber mer enn døgnet har timer.

Tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken har røket uklar med sin egen advokat. Schjenken har klaget inn partner Carl Bore i Dalan advokatfirma for Advokatforeningens disiplinærutvalg. 

Han mener Bore ikke har klart å framlegge en fullstendig dokumentasjon på hvor timene er gått.

Les også: – Jeg sitter ikke igjen med én krone

Nå viser et «fakturagrunnlag» Nettavisen har fått tilgang til, at Bore har ført opp 27,5 timer på en og samme dag.

Noen dager senere sier grunnlaget – eller timelistene – at han jobbet 54 timer på tre dager, fordelt på 15, 22 og 17 timer. (…)

– Jeg sitter ikke igjen med én krone
nettavisen.no 28.4.2015
FORHOLDET HAR SURNET: Advokat Carl Bore hos Dalan og Erik Schjenken.
Nå klager Erik Schjenken sin egen advokat inn for advokatforeningen.

Tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken klager advokat Carl Urquieta Bore, som er partner i Dalan advokatfirma, inn for Advokatforeningens disiplinærutvalg.

Schjenken gikk til injuriesøksmål mot Dagbladet på grunn av medieomtalen i forbindelse med Ali Farah-saken. Det var Bore som førte saken for ambulansesjåføren. (…)

Dette er ikke første gang at Bores fakturering vekker oppsikt.

I forbindelse med dommen i Borgarting lagmannsrett innga Bore en omkostningsoppgave på 1.659.928 kroner. Et krav Dagbladet klaget på.

«Dette er mer enn omkostningsoppgaven for tingretten som er gjengitt i dommen til å ha vært på 1.044.578 kroner, til tross for at han var saksøker for tingretten.»

Noe retten også sa seg enig i.

«Lagmannsretten har forståelse for at saken har vært arbeidskrevende, også for ankemotparten, men kan vanskelig se at det skal være grunnlag for høyere omkostninger for lagmannsretten enn for tingretten, da saken i det vesentlige sto i samme stilling for ankedomstolen som for tingretten. Kostnadene settes etter dette skjønnsmessig til 1.000.000 kroner, jf. tvisteloven § 20–5 femte ledd.» (…)

Brukte 450.000 på å krangle om 110.000
dn.no 5.1.2015
Christen Sveaas krevde tilbakebetalt et depositum på 110.000 kroner etter å ha kansellert bestillingen av en Range Rover Sport, men endte istedet med å betale 450.000 kroner..

Milliardær Christen Sveaas (58) og luksusbilforhandler Insignia har brukt fire ganger så mye på advokatregninger som partene kranglet om. (...)

Tidligere MS-syk tapte ankesak
dagensmedisin.no 16.12.2014
TAPTE I RETTEN: Hanna Vesterager betalte selv for stamcelletransplantasjon i Sverige og gikk senere til søksmål mot staten for å få dekket utgiftene.

 

I tingretten vant Hanna Vesterager frem med søksmål mot staten om å få dekket stamcellebehandling i Sverige. Men lagmannsretten vraket dommen.

– Jeg er sjokkert, sier Hanna Vesterager til Dagens Medisin.

I desember i fjor fikk Vesterager medhold i Oslo tingrett på at hun har krav på å få dekket kostnadene hun har hatt for stamcellebehandling utført i Sverige mens hun var MS-syk. Vesterager ble 100 prosent frisktmeldt etter behandlingen, som kostet henne minst 700.000 kroner.

Staten, ved Klagenemnda for behandling i utlandet, anket tingrettsdommen. Nå har Borgarting lagmannsrett kommet til et annet resultat, og velger å frifinne staten. (...)

Slipper saksomkostninger
Vesterager har tatt opp lån for å finansiere behandlingen. Siden staten har vunnet saken har staten i utgangspunktet krav på å få dekket sine saksomkostninger, men lagmannsretten mener det er «tungtveiende grunner» til å gjøre unntak i dette tilfellet.

«Lagmannsretten har forståelse for at Vesterager føler det tungt å måtte betale for behandlingen selv og at hun hadde god grunn for å prøve saken for domstolene», heter det i dommen.

Vurderer anke
Vesterager har foreløpig ikke tatt stilling til om hun vil anke saken videre, men sier hun sammen med sin advokat vil vurdere dette i løpet av de neste fire ukene.  Hun sier at hun ikke angrer på at hun kjørte sak mot staten. (...)

Corydons ministerium sov fra lavere advokatsalær
politiken.dk 18.12.2014
Allerede for fire år siden kunne Finansministeriet have forhandlet sig til millionbesparelser på aftalen med Advokatfirmaet Poul Schmith.

Finansminister Bjarne Corydon (S) indrømmer nu, at hans ministerium i flere år har sovet i timen og accepteret, at Advokatfirmaet Poul Schmith, der som kammeradvokat har monopol på at føre retssager for og rådgive ministerier og styrelser, har kunnet tage for meget i honorar.

Bjarne Corydon skrev således i går til både Retsudvalget og Fnansudvalget i Folketinget, at hans ministerium »har været uden kendskab« til de ændringer i advokatmarkedet, der i hvert fald siden 2011 har betydet, at staten ikke har fået glæde af hele den storkunderabat på en tredjedel af normalt advokatsalær, som Poul Schmith efter aftalen med Finansministeriet skal give sine offentlige kunder. (...)

Da sykehjemmet fikk mistanke om tyveri fra beboer, la avdelingsleder seg i skjul bak en sofa og ventet på tyven
nettavisen.no 30.6.2014
En hundrelapp ble lagt ut i vesken til beboeren som åte. En kvinnelig renholder i 50-årene fra Bergen bet på.Det går frem av en avskjedssak som har vært gjennom to rettsinstanser, skriver Bergensavisen.

Først ble Bergen kommune dømt for usaklig oppsigelse, men nå har Gulating lagmannsrett kommet til at renholderen begikk et grovt tillitsbrudd. Kvinnen i 50-årene fikk dermed sparken. Kommunen er frikjent, og kvinnen må ut med 390.000 kroner i saksomkostninger. (...)

Pårørende tok kontakt og fortalte at de hadde gitt penger til den aldrende beboeren, penger som hadde forsvunnet.

En avdelingsleder la på egent initiativ egne penger i vesken til beboeren og skjulte seg på rommet. (...)

Stortinget setter punktum i dykkersaken
dn.no 16.6.2014
Et enstemmig Storting gir en uforbeholden beklagelse til pionerdykkerne i Nordsjøen og en ekstra kompensasjon på 2,2 millioner kroner.

Beløpet kommer på toppen av det dykkerne ble tilkjent i 2004, nemlig 40 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

- Dette er et verdig vedtak, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) da saken ble behandlet i Stortinget mandag.

- Denne saken har versert i altfor lang tid, slo han fast og rettet en takk til pionerdykkerne for den jobben de gjorde i Nordsjøen da Norge tok skrittet ut i oljealderen.  (…) 

Delvis seier om saksomkostninger
kommunal-rapport.no 10.6.2014
Ordførerkollegaene Asgeir Almaas og Petter Steen jr. var tynget av alvorets stund da retten ble satt i januar i den første delen av søksmålet.

De åtte kraftkommunen som gikk til sak mot forsikringsselskapet til Terra, får dekket sine saksomkostninger.

Dermed kan de notere nok en seier i kjølvannet av Terra-skandalen. (...)

Gratis advokat i Høyesterett
nettavisen.no 18.3.2012

Ja, det er fullt mulig å få prøvd en sak i Høyesterett - helt gratis.

Lite kjent regel åpner i mange tilfeller for at privatpersoner slipper unna med null kostnader når en sak behandles i Høyesterett. Aberet er at det koster en del å komme dit.

Måtte punge ut 400.000 kroner
Tirsdag fortalte NA24 historien om Ruth Marie som gikk gjennom en tre og et halvt års rettsprosess etter en skilsmisse. Saken, som dreide seg om eiendomsretten til boligen hennes, gikk gjennom alle tre rettsinstanser. Les hele artikkelen her: Ville spare 2000 kroner - måtte ut med 400.000.

Ruth Marie vant til slutt i Høyesterett og fikk beholde boligen. I dommen fra Høyesterett het det også at partene måtte bære egne saksomksotninger. Dermed er pengene Ruth Marie brukte til tingretts- og lagmanssrettbehandling tapt - cirka 400.000 kroner.

Fikk fri rettshjelp i Høyesterett
Regningen kunne imidlertid blitt mye større. Men Ruth Marie fikk såkalt fri saksførsel i Høyesterett, noe som sparte henne for cirka 200.000 kroner.

- Når en sivil sak er henvist til behandling i Høyesterett, kan retten gi bevilling til fri sakførsel, og det selv om en part ikke oppfyller økonomiske vilkår for fri saksførsel, hvis den finner det rimelig ut fra sakens prinsipielle interesse, sier advokat med møterett for Høyesterett i advokatfirmaet Eckhoff, Fosmark & Co Sven Ivar Sanstøl til NA24. (...)

Mer om fri sakførsel i Høyesterett:
For Høyesterett gjelder de alminnelige reglene om fri sakførsel, jf. vilkårene i rettshjelploven § 16.
I tillegg gjelder rettshjelploven § 18 om utvidet myndighet for Høyesterett til å innvilge fri sakførsel i sivile saker som er henvist til behandling i Høyesterett.

(Anm: Lov om fri rettshjelp [rettshjelploven]. (lovdata.no).)

Tilbyr nordsjødykkerne 1,7 millioner ekstra
dn.no 9.5.2014
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tilbyr nordsjødykkerne en tilleggserstatning på 1,7 millioner kroner i den langvarige striden om erstatning.

Arbeids- og sosialministeren la fredag frem en proposisjon for Stortinget hvor om lag 260 tidligere nordsjødykkere eller etterlatte tilbys en ny kompensasjon på 20 G, om lag 1,7 millioner kroner, som en ekstra anerkjennelse for sin innsats. Dermed vil hver av dykkerne få en samlet erstatning på inntil 5,3 millioner kroner, noe som er tilnærmet på samme nivå som det krigsveteranene har fått, skriver departementet.

- Dette setter et verdig punktum for en vanskelig sak, sier Eriksson, som håper flest mulig takker ja til tilbudet. (…)

Steinar Mediaas (67) tapte - må betale NRK 50 000
nrk.no 26.2.2014
KRAV AVVIST: NRK tidligere økonomikommentator Steinar Mediaas tapte kravet ovefor NRK om å bli gjenintatt i jobben til han fyller 70 år. Han ble 67 år 2. desember i fjor. Her i jobbrolle utenfor NRK - som generalsekretær i Seniorsaken i 2005. (...)

Høiness avvist av Høyesterett
na24.no 10.2.2014
VANT IKKE FRAM: Kjendisadvokat Mona Høiness.

Høyesteretts ankeutvalg sier nei til at Mona Høiness får anke dommen fra lagmannsretten. (...)

Frode (43) ble meid ned av MC på ferie - står helt alene i rettsmareritt
tv2.no 3.2.2014
MISTER HUSET: Frode Haugland frykter han skal miste huset dersom han får et for lavt erstatningsbeløp. Foto: Asle Bentzen/TV 2

Størrelsen på erstatningen har alt å si for fremtiden til Frode Haugland. Men rettshjelp fra Norge får han ikke.

– Jeg ber om litt hjelp i sluttfasen av denne saken, men det får jeg ikke. Nå er jeg redd jeg skal miste huset, sier Frode Haugland fra Ytre Arna i Bergen.
De siste sju årene har han vært i rettssaker i Hellas. Ulykken gjorde ham 100 prosent arbeidsufør og 35 prosent invalid.

Det er snart gått åtte år siden livet endret seg fullstendig for 43 år gamle Frode Haugland fra Ytre Arna i Bergen. (...)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg
nrk.no 5.12.2013
Den norske stat er dømt for brudd på menneskerettighetene. Domstolen i Strasbourg har kommet frem til at nordsjødykkerne skulle fått informasjon om farene ved dykkingen.

– Vi betrakter dette som en full seier. I dag er det skrevet arbeiderhistorie, sier Eyvind Mossige, juridisk leder i LO-forbundet Industri Energi til NRK.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mener staten er ansvarlig for manglende informasjon om farene ved dykkingen.

Dykkerne er tilkjent en kompensasjon på 8000 euro hver.

I tillegg får dykkerne dekket alle saksomkostninger. (...)

•Les også: – En gledens dag (...)

Anstendighetens pris
aftenposten.no 5.12.2013
Henning Haug, leder i Offshoredykkerunionen fikk en klem av Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LOs juridiske avdeling, da seieren var klar.

Det må være lov å bruke et så gammeldags uttrykk som anstendighet om og i en rettsprosess. For anstendigheten og jusen fant sammen da nordsjødykkerne vant frem i Strasbourg. (...)

Øygard-rettssaken kostet over 3 millioner kroner
dagbladet.no 2.10.2013
De to rettssakene mot tidligere Vågå-ordfører Rune Øygard har kostet over 3 millioner kroner: 1,3 millioner i tingretten og om lag 1,75 millioner kroner i lagmannsretten.

Det meste av pengene går til advokatene.

Borgarting lagmannsrett har selv beregnet utgiftene for ankesaken, etter henvendelser fra flere medier. I tillegg har tingretten regnet sammen sine bokførte utgifter for NTB.

De fleste krav er nå behandlet, men påtalemyndighetens utgifter er ikke med i regnestykket, understreker lagmannsretten. Utgiftene til juryen og vitneførselen beløper seg til om lag 650.000 kroner, mens advokatutgiftene er på rundt 1 million kroner.

- Dette er såkalte regelstyrte utgifter som ikke berører embetets driftsbudsjett, heter det i en pressemelding fra Eidsivating lagmannsrett.

I tingretten gikk 887.000 kroner til advokatsalærer, mens rundt 400.000 gikk til meddommere, vitner og rettsbetjenter.

Utgifter til aktører som går på rettens driftsbudsjett, beregnes av lagmannsretten til rundt 100.000 kroner, men da er ikke lønnsutgifter til fast ansatte tatt med.

Rune Øygard (54) ble i Eidsivating lagmannsrett dømt til ett år og tre måneders fengsel for seksuelle overgrep mot en mindreårig jente. Høyesterett skjerpet i forrige uke straffen til fengsel i to år og tre måneder. (NTB)

Gjensidige slettet Vikernes' gjeld
nrk.no 18.7.2013
Varg Vikernes og hans kone ble innbrakt til avhør av fransk politi tirsdag morgen. Vikernes ble i tillegg til 21 års fengsel for drap, i 1997 dømt til å betale millionerstatning til Gjensidige og Oslo kommune.

Gjensidige Forsikring har frafalt alle krav mot Varg Vikernes, og gjelden hans er dermed redusert med nesten 5 millioner kroner. Men fortsatt skylder Vikernes Oslo kommune 25 millioner kroner.

Vikernes fikk 21 års fengsel i 1994 for drap og kirkebranner, og han ble dømt til å betale erstatning til Oslo kommune og Gjensidige Forsikring. Gjensidige valgt å frafalle alle krav.

Oslo kommune har valgt å opprettholde sine krav, og ifølge kemner Astrid Rosenqvist skylder han 25 millioner kroner for å ha tent på Holmenkollen kapell i 1992.

– Vi skal prøve å få inn pengene, og dette er en alvorlig forbrytelse, og vi må gjøre det vi kan for å få inn midler for å dekke det kravet som er gitt dom på, sier hun til NRK.

Erstatningskravet etter brannen på Holmenkollen kapell var opprinnelig på 13 millioner kroner, i tillegg er det påløpt omtrent like mye i renter og omkostninger.

– I dag er beløpet på cirka 25 millioner kroner, sier hun.

Slipper krav
Mens erstatningskravet til Oslo kommune bare vokser, slipper vikernes å betale pengene for de to vestlandskirkene han satte fyr på.

Overfor Aftenposten utdyper informasjonssjef Bjarne Aani Rysstad i Gjensidige Forsikring at både saken og erstatningskravet mot Vikernes er avsluttet fra selskapets side.

Erstatningskrav fastslått ved dom blir ifølge norsk lov foreldet etter ti år.

For å opprettholde kravet må kreditor aktivt kreve pengene gjennom utleggsbegjæring innen tiårsfristen.

– Det ble gjort en vurdering av saken før foreldelsesfristen som var i 2007. Vi valgte å ikke gå videre med erstatningskravet, da Vikernes fortsatt satt i fengsel, sier Rysstad.

Med forsinkelsesrenter ville gjelden til Gjensidige i dag ha vært godt over 6 millioner kroner. (NRK/NTB)

Tjener fett på barnefordeling
nrk.no 5.6.2013
Advokatenes lønn går opp når foreldrene i en barnelovsak stevner hverandre. – Det oppfordres til rettssak, og det er uheldig, sier advokat Lars Christensen.

De siste 15 årene har det vært en fordobling i såkalte barnefordelingssaker, og denne typen saker utgjør nå nesten en femtedel av tvistesakene i retten.

I de aller fleste saker om barnefordeling (rundt 75 prosent) har en eller begge foreldrene fri rettshjelp. Da dekker staten alle kostnadene, som utgifter til advokat.
Ved fri rettshjelp får advokatene én engangssum under forsøk på å komme til enighet utenom rettssak. Men når partene møtes i rettssak, begynner taksameteret for timebetaling å gå.

Advokatenes gjennomsnittlige timeslønn er 1300 kroner, ifølge Advokatforeningen. (...)

Dette treet har kostet naboen 550.000 kroner
aftenposten.no 19.3.2013
Naboen ville at treet skulle beskjæres ned til 10,5 meter i høyden, og til maksimalt 2,5 meter i bredden. I dag er det 18,5 meter høyt.

Det var ikke nok for retten at treet tok ettermiddagssolen. (...)

- Krangles mye om trær
Et tre må være til særlig ulempe for at naboen skal kunne reise krav om felling eller beskjæring. Ulempen må også ses mot eierens interesse av å la treet stå. Det er ofte også med i beregningen hvor høyt treet er i forhold til hvor langt det står fra naboen.

- Det krangles mye om hekker og trær. De er gjengangere i naboverdenens «kjærlighetsforhold», sier forbrukeradvokat Ola Fæhn. (...)

Röyksopp om dommen: - Opplever det som tragisk
vg.no 6.3.2013
Retten: - Lindbæk skremte Röyksopp

Röyksopp synes det er tragisk at deres gamle partner, Rune Lindbæk, nå må betale skyhøye saksomkostninger etter søksmålet mot dem. (...)

- Lindbæk må nå betale nesten 800.000 i saksomkostninger, og har tidligere fortalt at han måtte ha økonomisk bistand fra sin mor for i det hele tatt å få saken opp. Hva tenker dere om dette?

- For vår del har dette ikke vært et spørsmål om økonomi, ikke på noe tidspunkt. Dette har vært en prinsippsak, det handler om hva som er rett og galt, forklarer Berge. (...)

- I praksis er jeg personlig konkurs. Førsteprioritet er å betale moren min de 200.000 kronene hun har lagt ut så langt. Torbjørn må bare vente. Moren min kommer før han, sier Lindbæk - som mener dagens utfall setter en ny standard for hva man kan gjøre i Norge. (...)

Dykkerne krever 8,5 millioner pr mann
aftenposten.no 9.11.2012
Pionerdykkerne fra Nordsjøen krever staten for 8,5 millioner kroner pr dykker gjennom Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ennå er det uvisst om Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) vil avsi dom i den langvarige rettstvisten mellom pionerdykkerne i Nordsjøen og den norske stat.Partene var til høring i Strasbourg i september. En avgjørelse kan komme til å drøye i mange måneder, kanskje i mer enn et år. Men nå har dykkerne, på oppfordring fra domstolen, fremmet sine økonomiske erstatningskrav. (...)

Vil gi gratis rettsak til forbrukere
dinepenger.no 21.9.2012
VANT: Ivar Petter Røeggen har fått hjelp av Forbrukerrådet til å dekke rettskostnadene etter at han ble lurt av banken. I fremtiden kan banken bli pålagt å betale om de ikke følger uttalelser fra Finansklagenemnda.

Mange saker har stoppet opp etter behandling i finansklagenemnda fordi selskapene ikke følger opp. Nå vil regjeringen gi gratis hjelp til folk for å ta sakene til retten.

Et nytt lovforslag, som nå er ute på høring, skal sikre at folk som vinner saker i Finansklagenemnda får det de har krav på. Erfaringsmessig har nemlig enkelte finansinstitusjoner latt være å følge opp nemndas uttalelser.

Får dekket kostnader. Med det nye forslaget må finansinstitusjonen selv dekke kostnadene dersom forbrukeren velger å gå til rettsak for å få igjennom sitt krav. Det gjelder saksomkostninger i tingretten og eventuelt i høyere rettsinstanser.

– Jeg er glad for at Regjeringen har foreslått en regel som vil styrke forbrukerens rettsvern i slike saker. Den foreslåtte bestemmelsen vil gjøre det lettere for forbrukere å forfølge en sak for retten etter å ha vunnet i nemnda. Det vil si at det blir større mulighet for at forbrukerne faktisk får rett når de har rett, sier forbrukerombud Gry Nergård. (...)

Beboere tapte i retten – må betale 1 million
kommunal-rapport.no 22.8.2012
Beboerne i Ladegårdsgaten 64-76 i Bergen ble tirsdag i Gulating lagmannsrett dømt til å betale en million kroner i sakskostnader til Bergen kommune mens tingrettens erstatningsbeløp på 80 millioner kroner ble underkjent.

Frifinnelsen av kommunen vil få store økonomiske konsekvenser for de 38 saksøkerne i boligselskapet som i stedet for å kunne dele et erstatningsbeløp på 80 millioner nå må ta en regning på en million for kommunens sakskostnader.

Saken dreier seg om det var en faktisk årsakssammenheng mellom skadene på bygningene og de årsaksfaktorer kommunen er ansvarlig for, nemlig en vanntunnel bygget i 1999. (...)

Tok bilde av Jenny Skavlan - må punge ut med over en halv million
dagbladet.no 1.6.2012
KOSTBAR STRID: Bildene av Jenny Skavlan ble gitt videre fra Costume til VG. det ble dyrt for fotografen som gikk til sak for brudd på opphavsrettighetene.

(Dagbladet): Fotograf Baard Lunde ble leid inn av bladet Costume i begynnelsen av 2010 for å fotografere Jenny Skavlan. Det ble et dyrt oppdrag for fotografen. Nå må han betale Costumes utgiver Bonnier Media 300 000 kroner etter en krangel om bilderettigheter.

- Bildene skulle brukes i Costumes februarnummer i 2010. Costume ønsket publisitet om bladet og ga bort mine bilder til VG gratis. I min avtale med Costume, står det at bare de kan bruke bildene, sier Baard Lunde til Dagbladet. (...)

Anken førte ikke frem og lagmannsretten opprettholdt dommen fra Oslo Tingrett. Nå må fotograf Lunde betale et enda høyere beløp i saksomkostninger.

- Nå må jeg i følge dommen dekke motpartens saksutgifter på rundt 300 000 kroner og mine egne på 325 000 kroner, sier Lunde til Dagbladet i kveld.

Lagmannsretten var enig i at bildene av Jenny Skavlan var et viktig bidrag til å gjøre oppslaget over to sider i VG interessant for den alminnelige leser, men ikke i at Baard Lunde kunne kreve en erstatning utover 1200 kroner per bilde for bruken som skjedde uten hans godkjennelse.

- Lagmannsretten har ikke forstått hvordan bransjen foregår. Her blir det slått hardt ned på at jeg som fotograf forsøker å oppnå rettferdighet. Jeg føler at jeg ender opp som rettsløs, det er et hån mot bransjen om denne dommen blir presedens for senere saker, sier han.

Tilsammen må Lunde ut med 625 000 kroner i bare advokatutgifter. (...)

Ble overvåket på jobb, tapte i retten
aftenposten.no 14.5.2012
Jørn Roar Rollstad ble sagt opp sommeren 2010 etter at arbeidsgiveren, Avfallsservice AS, fant et misforhold mellom timelistene hans og GPS-utskrifter fra bilen han kjørte. (...)

Flere og flere blir overvåket på jobb
Vil utstyre kvinner med voldtekts-app

Han tapte oppsigelsessaken i tingretten, men anket spørsmålet om oppreisning og erstatning inn for lagmannsretten fordi han mente at han var ulovlig overvåket.
I dommen fra lagmannsretten står det at Rollstad ble utsatt for elektronisk overvåking som er i strid med personopplysningsloven. Likevel konkluderer den med at han ikke har krav på oppreisning.

Dermed må Fagforbundet og Rollstad dekke saksomkostningene fra både tingretten og lagmannsretten på tilsammen 520 000 kroner. (...)

Krevde 1,5 millioner etter rettssak
adressa.no 8.5.2012
Ekteparet Gunn og Øyvind Lyngstad Hansen har saksøkt Acta etter en investering de gjorde etter råd fra Acta. Her Roy Nordli i Stavanger tingrett.

Advokat Roy Nordli får skarp kritikk for skyhøye advokathonorarer i flere av sakene han har kjørt for privatpersoner mot Acta.

Advokat Roy Nordli har representert flere tidligere kunder av Acta. Disse sitter i dag igjen med store tap etter sine investeringer i Acta. Nå viser det seg at Nordli fra flere hold får kritikk for honorarkravene sine.

I en dom fra Stavanger tingrett i november i fjor ble et ektepar fra Haugesund tilkjent om lag 1,5 millioner kroner i erstatning og saksomkostninger etter at de vant søksmålet mot Acta. Advokat Nordlis totale omkostningskrav var på nesten 1,5 millioner kroner, et beløp retten avkortet betydelig, skriver Aftenbladet.no. (...)

Naboklage kostet 175.195 kroner
nrk.no 12.3.2012
Dommeren mente at paret burde bruke ørepropper i stedet for å gå rettens vei.

Et par i Trondheim syntes naboen laget så mye støy at de gikk rettens vei. Det skulle koste dem dyrt.

Da paret flyttet inn i den nye leiligheten på Risvollan i Trondheim ble de sjokkert over bråket fra familien på ni over.

De mente at støynivået var altfor høyt, og at megleren burde opplyst om dette under visningen. Derfor gikk de rettens vei for å kreve et prisavslag.

Men det skulle koste dem dyrt. De tapte saken i Sør-Trøndelag tingrett, og må betale 175. 195 kroner i saksomkostninger, skriver Aftenposten.no. (...)

Din bil är mer skyddad än din kropp
testfakta.se 28.1.2012
Lagar du bilen skyddas du av konsumenttjänstlagen. Men hos frisören, hudterapeuten eller plastikkirurgen är du däremot rättslös. Trots det går det att få rätt, men det gäller att snabbt dokumentera fel och brister om du är missnöjd. (...)

Tapte søksmål mot Nettavisen
aftenposten.no 21.1.2012
Kvinnen krevde opptil 700.000 kroner av Nettavisen. Nå sitter hun igjen med advokatregninger på over 300.000 kroner.

På vei gjennom Vaterlandsparken for å lufte hunden ble kvinnen stanset av en journalist fra Nettavisen på valgdagen i september 2009.

Han ønsket å få hennes syn på regjeringens narkotikapolitikk, siden Jens Stoltenberg hadde lovet et løft for de som sliter med rus.

Med på intervjuet ble også to metadonbrukere, men kvinnen hevdet at hun aldri har sagt at hun har brukt stoff, og reagerte på at også hun ble «hengt ut» som metadonbruker.

Derfor hyret hun inn advokat Per Danielsen og gikk til sak mot Nettavisen med krav om inntil 700.000 kroner, og at en rekke utsagn ble kjent døde og maktesløse.

Oslo tingrett kom under tvil frem til at 30.000 kroner for tort og svie fikk være nok, forøvrig mot fagdommerens stemme.

Han mente at 44-åringen ikke burde få fem øre, og ville frikjenne Nettavisen. (...)

- Solid regning
I stedet for å få inntil 700.000 kroner, sitter nå kvinnen igjen med Nettavisens advokatregninger på tilsammen 304.950 kroner.

- Denne saken har kostet nær én million kroner. Det er et tankekors at motpartens klient nå er i bunnløs gjeld for en sak som kunne vært løst med en enkel henvendelse i stedet for å gå til rettsapparatet, sier redaktør Gunnar Stavrum til Aftenposten.no, og legger til:

- Den enstemmige dommen fra Lagmannsretten, som nå er stadfestet i Høyesterett, viser at Nettavisen har opptrådt ordentlig. Dette er en grunnløs sak som aldri burde ha vært ført for retten. (...)

Nordmenn saksøker som aldri før
tv2nyhetene.no 20.1.2012
Vi har samlet noen av verdens snåleste søksmål.

Har du noen gang lurt på hvorfor det advares om at en pose med cashewnøtter «kan inneholde spor av nøtter»? Eller hvorfor du kan komme over skilt som understreker at du tar rulletrappen på eget ansvar?

Svaret er sannsynligvis at noen vil unngå å bli saksøkt. (...)

Hegnar vant over Høiness
nettavisen.no 4.1.2012
Mona Høiness tapte søksmålet mot Hegnar Online.

Nå har Trygve Hegnar grunn til å være fornøyd, etter at han vant saken mot Mona Høiness i Oslo tingrett.

Advokat Mona Høiness har saksøkt Hegnar Online for å ha latt sjikanøse meldinger med seksuelt innhold bli liggende på debattforumet til Hegnar Online.
Hun krever opp til 250.000 kroner i erstatning fra Hegnar Online, og opp til 25.000 i erstatning fra redaktør Stein Ove Haugen.

Meldingene ble postet etter at Kapital hadde skrevet om den såkalte arvesaken der Mona Høiness arvet 100 millioner kroner fra en dame hun var verge for. (...)

Tapte hårfargesak - må ut med 750.000
nrk.no 24.5.2011
Berit Andresen ble alvorlig og langvarig syk etter å ha farget håret hos frisøren, og gikk til sak mot frisøren og hårfargeprodusenten. Etter tap i retten er Askim-kvinnen dømt til å betale saksomkostninger på over 750.000 kroner. (...)

– Opptrådte ikke uaktsomt

Askim-kvinnen gikk til sivilt søksmål for å klarlegge ansvaret for personskade etter hårfarging, og ble representert i retten av advokatfullmektig Kristin Kvanum Hestnes.

De to fikk ikke medhold i Heggen og Frøland tingrett. Da dommen falt i i april, ble Andresen isteden idømt betaling av saksomkostninger på over 750.000 kroner, skriver Smaalenenes avis.

Retten mener det er fulgt en normal framgangsmåte for hårfarging, og at frisøren ikke har opptrådt uaktsomt. (...)

Advokathjelp til Nedkvitne
aftenposten.no 22.4.2011
Den avsatte professor Arnved Nedkvitne (63) får gratis advokathjelp for å anke sin sak til Høyesterett, etter at hans fagforening ikke lenger vil støtte ham.

– Når vi har begynt på en slik sak, fullfører vi den, sier hans advokat Vidar Strømme, som er partner i advokatfirmaet Schjødt.– Hvis ingen andre stiller opp for ham, vil
vi føre saken for Høyesterett vederlagsfritt, sier han.

Styret i historieprofessorens fagforening Forskerforbundet har vedtatt at de ikke betaler for Nedkvitne i en videre ankesak. Forbundet har tidligere dekket hans saksomkostninger i tingretten og lagmannsretten, der han led nederlag i begge instanser. Forbundet har medlemmer på begge sider i striden, fordi både Nedkvitne og mange av hans motstandere er organisert der.

Nedkvitnes advokat mener at spørsmålet om professorers ytringsfrihet ikke er avklart av lagmannsretten. Nedkvitne er den eneste professor i universitetets historie
som er avskjediget uten at det dreier seg om kriminelle forhold, fremholder advokat Strømme i ankeskriftet. (...)

Må betale 530.000 for en bil han aldri får kjøre
tb.no 23.12.2010
(...) Det er utfallet etter at Høyesterett har bestemt at en avtale inngått per telefon og bekreftet med epost er bindende. Dommen gjelder avtaler mellom privatpersoner og bedrifter.

– Nå skal vi ut og feire. Denne saken har kostet oss utrolig mye. Jeg har selv lagt ned mer enn 500 timer i arbeid, forteller bilforhandler Trond Sandven i Bergen. (...)

Fornøyd
Det springende punktet i saken er uenigheten mellom Nøtterøy-mannen og Sandven om avtalen i dette tilfellet var dekket av angreretten i den delen av kjøpsloven som handler om fjernhandel. I dommen skriver Høyesterett følgende: «Det må ses hen til at det var individuell kommunikasjon mellom partene og til at N.N. (anonymisert, red.anm.) tok initiativet til avtaleinngåelsen.»

Advokat Erik Ulvesæter, som representerte Sandven AS i saken, sier til Tønsbergs Blad at han er fornøyd med dommen.

På den andre siden av Langfjella er advokat Steinar Thomassen, som representerte Nøtterøy-mannen, overrasket over utfallet.

Ny forbrukerjus
– Det overraskende er at Høyesterett har vurdert annonsen på Finn.no slik. Den er etter vårt syn utformet på en slik måte at poenget er å utløse salg, sier Thomassen, som mener at avtalen derfor er dekket av angreretten.

Høyesterettsdommen er et fullstendig tap for Nøtterøy-mannen. Normalt skulle han da blitt pålagt å dekke Sandvens saksomkostninger også. Men dommerne skriver at tungtveiende grunner gjør det rimelig at han fritas fordi saken har reist et spørsmål om forbrukerrettigheter som tidligere ikke har vært avgjort av domstolene. (...)

I retten med gaffel
aftenposten.no 12.12.2010
«Så får vi håpe at prosessfullmektigen har lært at gaffel er et spiseredskap» DEN UNGE advokatfullmektigen fra advokatfirmaet Wiersholm gjorde en utmerket jobb for klienten – en gravid kvinne som hadde fått sparken fra kjolebutikken hvor hun arbeidet. I korte trekk var saken slik: Butikkeieren hevdet at kvinnen ble knepet i et forsøk på underslag av en kjole. Derfor ble hun avskjediget. Graviditeten hadde ingen betydning. (...)

Butikkeieren ble dømt til å betale kvinnen 250 000 kroner i erstatning og oppreisning. Så langt, så bra. Fordi saken var vunnet av saksøkeren, ble butikkeieren pålagt å betale motpartens sakskostnader – og det er her advokatfullmektigen utsettes for dommerens vrede. Saken var berammet til én
dag i retten. Fordi saksøkte ikke møtte første dagen, gikk det med to rettsdager. Advokaten fra Wiersholm la frem en kostnadsoppgave hvor det var ført
opp totalt 103 timer – 80 timer til forberedelser og 23 timer til hovedforhandling m.v. (...)

Pengekravet fra advokaten utgjør 277 482 kroner, inklusive merverdiavgift. I tillegg kommer rettsgebyr på kr 6880. Jeg har forståelse for at dommeren
syntes dette var langt mer enn «nødvendige kostnader» som kan kreves godtgjort etter tvistelovens regler. Retten mener at 50 timers forberedelse må være nok, og da er man romslig. Så var det timesatsen. Advokatfullmektigen krevde en timepris på 2687 kroner, moms inkludert. Retten finner at timeprisen, sett i forhold til sakens kompleksitet og det faktum at prosessfullmektigen er advokatfullmektig, er unødvendig høy. Timesatsen settes til 2000 kroner. (...)

Trial against epilepsy drug manufacturer collapses after legal aid is withdrawn (Rettssak mot produsent av epilepsilegemiddel kollapser etter at rettshjelp er trukket)
BMJ 2010; 341:c6384 (10 November)
A High Court action against the multinational drug company Sanofi-Aventis over birth defects in children whose mothers took its anticonvulsant drug sodium valproate (marketed as Epilim) during pregnancy has collapsed just days before trial after legal aid was withdrawn.

The Legal Services Commission for England and Wales is thought to have spent around £3m (€3.5m; $4.8m) over six years funding the case, brought by around 80 families, but has refused funding for the trial, which was due to start on 15 November at the High Court in London.

David Body, head of medical law at the solicitors firm Irwin Mitchell, which acts for the families, said that the withdrawal of funds was “bitterly disappointing” for them. “Without public funding to support the case against this multinational pharmaceutical company, it seems very likely that this claim will have to be discontinued.” (...)

Dykkerpunktum for TV 2
journalisten.no 29.6.2010
Nordsjødykkerne Tom Engh og Guttorm Engebretsen har trukket anken mot TV 2 og programansvarlige Torgeir Foss og Odd Isungset. Dermed er dommen fra Bergen Tingrett i 2009, der TV 2 vant på alle punkter, rettskraftig.

– Jeg er glad vi slipper å bruke 14 dager i retten på tøys, sier Isungset, tidligere redaksjonsjef i TV 2, nå frilanser.

Han opplyser at kanalen har gått med på å betale egne saksomkostninger fordi man innså at pengene ikke er mulig å inndrive. (...)

Tusenvis får skattepengesjokk
na24.no 11.6.2010
Kemneren trekker tilbake skattepenger. Sjekk om du blir rammet. (...)

- Har du gjeld til kommunen i form av ubetalte kommunale tjenester og avgifter, restskatt fra tidligere år eller andre former for offentlig gjeld kan skatteoppkreveren trekke fra dette før utbetaling, opplyser informasjonsdirektør Lise Halvorsen i Skattedirektoratet til NA24. (...)

- Vi har sendt ut forhåndsvarsel om skattemotregning til om lag 51.000 personer. Samlet gjeld i sakene som forsøkes motregnet er på hele 3,5 milliarder kroner. Størstedelen er knyttet til manglende betaling av barnebidrag, sier direktør for Nav Kontroll og innkreving Magne Fladby til NA24. (...)

Alle blir sjekket
Rundt om i landet er det til sammen 400 kemnerkontorer som kontrollerer skatteytere i de ulike skatteregionene.

- Alle skatteytere blir sjekket om de har gjeld som det skal trekkes for, sier informasjonssjef Lise Halvorsen i Skatteetaten. (...)

Kreditorene får arven
nrk.no 30.3.2010
Borgarting lagmannsrett har bestemt at arven skal dekke gammel gjeld. (...)

Slipper saksomkostninger
Mannen som skylder over tre millioner kroner, inngikk i 2007 en gjeldsordning med sine 12 kreditorer. Han har ikke fulgt opp avtalen i den frivillige gjeldsordningen.

Buskerudmannen krevde å få beholde arven etter faren sin, men både tingretten og lagmannsretten har avvist kravet.

Lagmannsretten bestemte at han skal slippe å betale saksomkostninger. (...)

HØYESTERETT:
Avviser myggstikk som yrkesskade

e24.no 22.12.2009
(...) - Det særegne ved Olsens skade er at verken stikket eller smitten har noen tilknytning til Olsens yrkessituasjon på annen måte enn ved at hendelsen fant sted i arbeidstiden. Ut over dette er det tale om myggstikk og smitte som personer som deltar yrkeslivet kan bli påført hvor som helst og når som helst, det være seg i arbeidstiden eller i fritiden, heter det i dommen.

- Hendelens har derfor – selv når man ser stikket og smitten under ett – karakter av å tilhøre dagliglivets risiko, skriver dommerne.

Til tross for at Olsen nå har tapt saken i tre rettsrunder, slipper han å dekke sakskostnadene til Yrkesskadeforsikringsforeningen. Dommerne i Høyesterett mener saken har vært så viktig for Olsens velferd at den fortjente behandling i rettsvesenet. (...)

Åstaulykken 10 år etter
Kampen er ikke over

nrk.no 16.12.2009
10 år etter ulykken går Linda Ellefsrud (32) til sak for å få erstatning. (...)

Frifunnet i millionsøksmål
na24.no 9.12.2009
Cecilie Nustad gikk til sak mot DnB Nor etter å ha blitt svindlet av Bjarte Baasland. (...)

Tingrettsdommer Bjørn Askim og de to meddommerne viser til at Cecilie Nustad har tatt en bevisst risiko i forbindelse med lånene. Risikoen var så tydelig at Nustad selv burde vite bedre enn å inngå lånene uten å sikre seg mot tap. (...)

Cecilie Nustad er samtidig dømt til å betale 286.800 kroner i saksomkostninger til DnB Nor. (...)

Frikjent for parkeringsbot, må betale det seksdobbelte
aftenbladet.no 2.12.2009
Lars Martin Andersen vant en knusende dom i retten om en bot på 700 kroner. Det kostet ham 4531 kroner.

Rent økonomisk hadde jeg vunnet på å betale boten. Men er det rett? (...)

Bileierens advokat, advokatfullmektig Håkon Halvorsen, mener saken viser at det hull i lovverket som parkeringsselskapene utnytter.

- Det ser ut til å være en bevist strategi fra parkeringsselskapene at de vet at saksomkostningene overgår boten. Det er spekulativt, sier advokaten som også reagerer på at EuroPark og inkassoselskap i denne saken har stått på sitt, til tross for mangel på bevis. (...)

Tåkete om rettshjelp
DAG ARE BØRRESEN - advokat
aftenposten.no 6.11.2009
I Aftenposten onsdag 4. november uttalte advokat Holter at eneste forskjell mellom rettshjelpsdekning i innbo- og boligkjøperforsikring, er at selskapets advokater tar saken. (...)

Ved behov dekker vi nødvendig skadedokumentasjon, og tar hånd om hele reklamasjonsprosessen mot selger, uten ekstra kostnad. Men den viktigste forskjellen er at boligkjøperforsikring også dekker idømte omkostninger ved eventuelt tap.

En boligsak, kun etter en dag i tingretten, koster kr 100000 i egne utgifter. Uten oss må man bære ca. 20000 selv. Ved et tap blir utgiftene kr 120000 fordi man da må dekke motpartens omkostninger. Vil man anke, kan kostnadene utgjøre flere hundre tusen kroner. Med boligkjøperforsikring dekkes alle omkostninger, også idømte, til Høyesterett om nødvendig. (...)

Vant etter seks år kamp
kjendis.no 16.11.2009
Arne Hjeltnes får tilbake 1,5 millioner kroner.

- I kampen mot skattemyndighetene føler man seg ekstra liten. Det har vært en lang og tung prosess, sier Arne Hjeltnes (46) til Dagbladet. (...)

Dermed har Hjeltnes vunnet og får tilbakebetalt de 840 000 kronene pluss renter, samt saksomkostninger på ca 500 000 - totalt omlag 1,5 millioner. (...)

- Heldig som har hatt sparepenger
Han mener største problemet i slike saker er at folk flest ikke har råd til å kjøre det juridiske løpet helt ut og hevder han selv har fått mange tilbakemeldinger fra folk som har vært utsatt for det samme, men som ikke orker å ta det til retten. Blant annet skrev Odd Nerdrum et støtte-dikt til ham som ble trykket i Dagbladet i fjor.

Selv har Hjeltnes hatt flere hundre tusen kroner i utgifter på saken.

- Det sier litt om hvor mye ressurser som kreves. Jeg er heldig som har hatt sparepenger å ta av, men mange mindre bedrifter ville ikke hatt ressurser til å gå hele veien og gitt opp underveis og dermed tapt utgiftene sine i forbindelse med saken. Staten er en mektig motpart som både har tid og ressurser nok til å kjøre en lang kamp, sier Hjeltnes som i dag er konsernsjef for det skandinaviske digitale kommunikasjonsselskapet Creuna. (...)

Kjøll-råd til 3000 kroner per time
nettavisen.no 6.8.2009
TRAKK SEG: Berit Kjøll trakk seg fra styret 20. mai - 7 uker at saken begynte å rulle.

- En normal gjennomsnittspris hos oss, svarer Geelmuyden Kiese. (...)

Statens tidligere representant i Aker Holding, Berit Kjøll, håper staten vil dekke alle hennes utgifter i den anledning.

Den juridiske bistanden til Kjøll kostet 500.000, pluss moms, og dekkes av staten.

I tillegg kommer den mye omtalte regningen fra Geelmuyden Kiese (GK) på 740.000 kroner, som ingen føler noe eierskap til - ennå.

Regnestykket til Aftenposten viser at GK tok 3.000 kroner per time - eller 50 kroner minuttet for å bistå Kjøll.

Eksklusiv moms, tilsvarer det cirka 2.400 kroner, hvilket GK ikke synes er urimelig. (...)

Kjøll fikk advokathjelp for 500 000
e24.no 5.8.2009
Berit Kjøll fikk advokathjelp for 500.000 kroner i løpet av Aker-saken.

Advokatfirmaet Selmer ble engasjert av staten i forbindelse med Aker-saken, og har fakturert staten for 4,5 millioner kroner.

Det viser regninger som dn.no har fått tilgang til. (...)

Brukte over 7 millioner kroner på Røkke-råd
dagbladet.no 15.7.2009
Nærings- og handelsdepartementet brukte over 7 millioner kroner på juridiske og finansielle råd i forbindelse med konflikten med Kjell Inge Røkke og Aker Solutions.

I krangelen med Kjell Inge Røkke om gyldigheten av transaksjonene mellom Aker Solutions og Aker, leide departementet inn tre forskjellige firmaer for å gi råd og styrke departementets argumentasjon.

De juridiske rådene fra advokatfirmaet Selmer kostet staten 4,2 millioner kroner. Kollegaene i Simonsen fakturerte 2,1 millioner kroner, mens de finansielle rådene fra Pareto kom på 850.000 kroner, melder NRK.

- Det er jo mye penger, men i forhold til sakens omfang så måtte man få den juridiske gjennomgangen man hadde, sier statssekretær Fride Solbakken (Ap) til NRK. (...)

Reitan vant igjen
na24.no 7.7.2009
De 27 kjøpmennene som gikk til sak mot Reitan Servicehandel har gått på et nytt nederlag.
Reitan-familien gikk igjen seirende ut av rettssaken mot sine tidligere kjøpmenn. (...)

Advokatene Torkjell Solbø og Erling Grimstad vant ikke frem i forsøket på å anlegge et gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Det melder Dagens Næringsliv tirsdag.

De hadde 27 eks-kjøpmenn fra Reitan-kjedene Narvesen og 7-Eleven som klienter, og gikk første gang til et gruppesøksmål for å få ut bonuser og rabatter fra Reitan Servicehandel sentralt. Penger de mente de også hadde krav på. Men de fikk ikke reise saken sin samlet.

I andre runde forsøkte de tidligere franchise-takerne å få ut sine egne regnskap, men heller ikke her vant de frem i rettsapparatet. Dermed sitter kjøpmennene nå igjen med 785.000 kroner i saksomkostninger. (...)

Ruinert av barnefordeling
dagbladet.no 18.6.2009
Foreldre ruineres av at kampen om barna tas til retten.

I tre av fire barnefordelingssaker som kommer til retten får den ene parten advokat på det offentliges regning. I de fleste av disse sakene er det mødrene som får fri rettshjelp, og fedrene blir sittende igjen med en skyhøy advokatregning.

—Det er mange menn er blitt skakk-kjørt økonomisk fordi mor har fri rettshjelp, sier Hilde Magnussen Lydvo fra Arbeiderpartiet. (...)

Ruinerte fedre
Foreningen 2 foreldre har mange medlemmer med stor gjeld etter barnefordelingssaker i retten, og mener regjeringa burde gjøre mye mer for å hjelpe den parten som blir tvunget inn i rettssystemet for å få samvær med barna.

—Det er mange kvinner som misbruker dette systemet. De har ingenting å tape økonomisk på å gå til sak, og derfor gjør de heller det enn å komme fram til en avtale gjennom mekling, sier administrativ leder Sølvi Leander. Antall barnefordelingssaker i domstolen økte med 50 prosent fra 2001 til 2006, og i 2007 var det 2200 slike saker i tingrettene. Leander mener regjeringa enten burde fjerne fri rettshjelp i barnefordelingssaker, eller gi begge parter gratis advokat.

—Domstolen er blitt et våpen mange bruker i kampen om barna, og det at motparten, oftest mennene, blir sittende igjen med en skyhøy regning ses på som en bonus. Jeg tror antall samværssaker i retten ville sunket kraftig dersom alle måtte betale advokaten sin selv, sier Leander. (...)

Overgrepssaken blir anket til Høyesterett
aftenposten.no 18.6.2009
Advokat og stiftelse deler kostnaden.

- Det som er bra er at familien til åtteåringen nå slipper å få flere utgifter og arbeid med denne saken, sier Ada Sofie Austegard, leder av Stine Sofies stiftelse til NRK. (...)

Åtteåring måtte betale saksomkostninger til egen overgriper
vg.no 17.6.2009
(VG Nett) En åtte år gammel jente er dømt til å betale saksomkostningene til sin egen overghriper. Nå blir saken anket til Høyesterett. (...)

Håper dommeren har gjort en feil
nrk.no 16.6.2009
Det er jo prinsipielt galt at en åtteåring skal betale saksomkostningene til sin overgriper, mener leder av Stine Sofies Stiftelse, Ada Sofie Austegard. (...)

Åtteåring må betale sex-overgripers sakskostnader
dagbladet.no 16.6.2009
Jenta ligger på sykehus med hjertelidelse.

Agder lagmannsrett har dømt en åtte år gammel jente med hjertelidelse til å betale saksomkostningene til sin egen overgriper.

Den 63 år gamle mannen er dømt til fem måneders fengsel for seksuelle handlinger mot den åtte år gamle jenta, men ble frikjent for oppreisningskravet, skriver Telemarksavisa. (...)

TIDLIGERE ØKOKRIM-SJEF FÅR KRITIKK:
Får kjemperegning etter sommel og rot

e24.no 9.6.2009
VANT IKKE FREM: Advokat Erling Grimstad fikk ikke kjøre gruppesøksmål mot Reitan Servicehandel. Nå sitter klientene igjen med et krav på saksomkostninger fra Reitan-systemet på 369.050 kroner. (...)

«Lite gjennomarbeidet»

I kjennelsen går det tydelig frem at advokatene Grimstad og Soløy har seg selv å takke for de høye saksomkostningene.

- At omkostningene er høye, skyldes etter rettens vurdering saksøkernes prosessopplegg, heter det i kjennelsen.

Videre skriver dommeren at «kravene og grunnlagene har vært lite gjennomarbeidet og noe uklare».

- Jeg må ta min del av ansvaret som advokat for resultatet, men vi har hele tiden ment at dette er en sak som er skreddersydd for gruppesøksmål. Dette er en gruppe med enkeltpersoner som hver for seg ikke har råd til å utfordre Reitan-systemet, sier Grimstad. (...)

Vil tvinge ned advokatprisene
aftenposten.no 17.4.2009
(...) –Dette er også en viktig bidrag i kampen mot fattigdom. Flere og flere tvinges inn i rettssalen, fordi flere områder av samfunnet er blitt rettsliggjort. Flere saker enn noensinne ender i dag opp i rettssalen. Da må folk med svak økonomi sikres rettshjelp. (...)

Storberget vil ha makspris på advokattjenester
vg.no 17.4.2009
Justisminister Knut Storberget (Ap) foreslår makspris på en rekke advokattjenester, slik at folk med svak økonomi også kan få advokathjelp. (...)

Råd til runder i rettssalen
aftenposten.no 15.10.2008
Rettsapparatet får besøk av mange velstående personer. Skattelistene viser at advokatene kanskje kan glede seg til enda mer.

Dagbladet-redaktør Anne Aasheim, investor Øystein Stray-Spetalen og avgått Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik har alle vært i retten etter presseoppslag. (...)

Med en skattbar nettoinntekt på 93,3 millioner kroner og formue på en drøy milliard er det bare å glede seg for advokatene. (...)

Gjeldsslave trugar rettstryggleiken
nrk.no 10.9.2008
At dyslektikarar risikerer å bli gjeldsslave ved å prøve saka si for retten, trugar den norske rettstryggleiken, meiner Dysleksiforbundet.

26-år gamle Jøran Mossestad slit med ei 600.000 kroner stor gjeld etter å ha tapt to rundar i retten mot Vik kommune Han saksøkte kommunen for mangelfull opplæring, og sit i dag igjen med sakskostnadene.

Feil signal
Heidi Rimmen i Dysleksiforbundet meiner det offentlege her har eit ansvar.

- Det sender ut eit signal til andre om at dei ikkje skal prøve seg. Du kan risikere å ende opp i same uføre som meg.

- Kva inneberer det ?

- Det betyr at rettstryggleiken til unge som no er under utdanning, og har vore under utdanning, ikkje er ivaretatt. (...)

Kreftrammede klagde på høye advokatsalærer
nrk.no 11.6.2008
Erstatningsspørsmål sto sentralt da et titall kreftrammede og pårørende til kreftrammede knyttet til Rosenborg-laboratoriene onsdag møtte forskningsminister Tora Aasland (SV). (...)

Departementet har fått signaler om at det kan komme nye erstatningskrav, men har foreløpig ikke mottatt noen nye krav, opplyser Aasland. (...)

(Anm: Kreftsaken på NTNU: Enker fikk aldri erstatning – Bør vurderes på ny, mener advokat (...) Mennene deres døde av henholdsvis lymfekreft og blodkreft etter å ha jobbet ved Rosenborg-laboratoriene ved NTNU i Trondheim. (vg.no 18.6.2015).)

Tok 620 000 i salær fra ufør klient
vg.no 26.2.2008
FREDRIKSTAD (VG) Anne Sofie Høydahl (45) fikk 2,2 millioner kroner i erstatning for et ødelagt liv. Bortimot en tredjedel av pengene havnet til slutt på kontoen til advokat Edmund Asbøll.

Advokatkontoret Asbøll har siden 1. januar 2004 tatt ut 68 søksmål mot Staten ved Pasientskadenemnda.

36 saker har vært ført for retten, og ved utgangen av januar i år forelå det rettskraftig dom i 25 saker.

Av disse har ikke kontoret vunnet en eneste sak fullt ut. 22 er tapt, tre er delvis vunnet/delvis tapt.

Mange klienter sitter igjen med store regninger etter å ha vært i retten med landets mest brukte pasientskadeadvokat Edmund Asbøll og datteren hans Ulrikke Asbøll.

Den kjente erstatningsadvokaten beregnet seg 620000 kroner i salær for sitt arbeid med saken. I tillegg måtte Høydahl betale nesten 180000 kroner i saksomkostninger etter å ha tapt i to rettsinstanser, pluss 40000 kroner til en ekstern beregningsekspert. Asbøll fikk dessuten over 33000 kroner fra Pasientskadenemnda. (...)

Dyrere å vinne rettssaker
nrk.no 29.12.2007
Etter nyttår risikerer du å måtte dekke store deler av egne saksomkostninger selv om du vinner saken.

Frem til nå har det vært slik at den som vinner en sak som hovedregel får dekket sine egne saksomkostninger.

Men etter nyttår trer den nye tvisteloven i kraft, og da kan men ende opp med regningen selv.

I såkalte småkravprosesser, som gjelder tvister under 125 000, må du heretter dekke dine egne saksomkostninger selv, dersom disse overstiger 20 prosent av tvistens verdi - eller 25 000 kroner. (...)

- Vil dekke de reelle kostnadene
Høyesterettsjustitiarius Tore Schei ledet utvalget som forberedte den nye loven, og han håper at man vil få en prosess som er bedre tilpasset verdien av tvisten.

- Utgangspunktet vårt er at de 20 prosentene, i de alller fleste tilfellene, vil dekke de reelle kostnadene, sier Schei.

Hovedformålet med den nye tvisteloven er, ifølge Schei, å skape en mer proporsjonal prosess på den måten at omkostningene står i forhold til det man tvister om. (...)

Ny lov styrker forbrukernes stilling
nrk.no 29.12.2007
Forbrukerrådet er meget fornøyd med bestemmelsene i den nye tvisteloven som trer i kraft fra nyttår. Den skal gjøre det lettere for forbrukerne å gå til retten med tvistesaker uten at det skal koste en formue.

– I dag er det mange forbrukere som har retten på sin side, men som likevel velger å la sakene ligge, rett og slett fordi fallhøyden ved å bringe saker inn for retten er for stor.

- Dette blir det nå en endring på, sier direktør Erik Lund-Isaksen i Forbrukerrådet. (...)

Må betale erstatning til Lotto-rik ekssamboer
vg.no 13.7.2007
(VG Nett) Da samboeren til trygdede Dan Roger Kjennerud vant 9,6 millioner i Lotto flyttet hun rett ut. Nå er Kjennerud dømt til å betale 62.500 kroner til sin steinrike eks etter å ha forsøkt å få en del av premiepotten. (...)

Retten mener denne krasjen ikke er skyld i helseplagene
dagbladet.no 25.5.2007
(...) Nå har Borgarting lagmannsrett bestemt at Knutsen bare skal ha 323 000 kroner i erstatning for nakkeproblemene og hodepinen. Retten tror ikke på at bilulykken er skyld i hans resterende plager. (...)

Mobbeoffer må betale 150 000
aftenposten.no
Vestby-kvinnen krevde erstatning av kommunen for å ha blitt mobbet gjennom hele grunnskolen, men tapte saken. (...)

- Vi skal møtes de neste dagene, for å se om vi skal anke saken. Dette er imidlertid en sak som har gått gjennom fri rettshjelp, og det er sjelden man får prøve disse sakene igjen hvis man taper til å begynne med, sier advokat Ongstad. (...)

VG frikjent for Knutby-tabbe
propaganda-as.no 16.11.2006
Det var ikke VGs feil at de utpekte feil mann som Knutby-pastoren, mener retten.

I slutten av januar 2004 trykket VG en artikkel om at Knutby-pastor Helge Fossmo ble siktet for drapet på sin kone. VG ønsket nye bilder i saken og fikk disse gjennom sin svenske søsteravis, Aftonbladet. Problemet er bare at teksten inneholdt feil opplysninger. (...)

Problemet var at det ikke var Fossmo som var avbildet, men en annen mann som ble identifisert. Det fikk mannen til å gå til sak mot VG, som ikke endret på bildeteksten. (...)

Må betale
VG ble dermed frifunnet for bildetabben og den fornærmedes krav om oppreisning og tilkjenning av saksomkostninger ble begge forkastet.

Dermed må mannen som feilaktig ble utpekt som Knutby-pastoren betale 133.288 kroner i saksomkostninger. (...)

Dommer mener advokat bør betale
aftenposten.no 6.5.2006
Tingrettsdommer John Grimstad mener Fredrikstad-advokaten Camillo Mordt bør betale en klients saksomkostninger fordi han skal ha gitt klienten dårlige råd. (...)

Når noe går fryktelig galt
aftenposten.no 29.12.2005
RISIKO. All medisinsk behandling er forbundet med en viss risiko. Feil kan skje, men mennesker som opplever dette, må kunne forvente en anstendig behandling. (...)

Professor tapte mobbesak
tv2.no 13.12.2005
Professor Helga Refsum saksøkte Universitetet i Bergen for mobbing, men tapte i Bergen tingrett mandag. Nå må hun betale saksomkostninger på fire millioner kroner.

Bakgrunnen for søksmålet er at Refsum følte seg baksnakket og trakassert av sine forskningskolleger ved Universitetet i Bergen. Hennes tidligere arbeidsgiver avviste det Refsum mente var mobbing, og i fjor stevnet hun UiB for retten.

Rettssaken startet i slutten av august i år, og mandag denne uken var dommen klar. Refsum tapte saken fullstendig. Hun må dermed betale sine egne saksomkostninger i tillegg til UiB's kostnader. Etter en tre uker lang rettssak har beløpet blitt skyhøye fire millioner kroner.

Retten var uenig i de fleste av Refsums mobbepåstander.

«Retten har gjennomgått en rekke enkelthendelser som saksøker mener har vært en omfattende trakassering av henne gjennom lang tid. Retten har imidlertid ikke funnet at saksøker har vært utsatt for trakassering på arbeidsplassen av erstatningsbetingende karakter» står det i dommen, ifølge Bergensavisen.

- Vi konstanterer at dommen gikk i vår favør og er glade for det, mer ønsker vi ikke å si i denne saken, sier UiB-direktør Kåre Rommetveit til avisen. (...)

Helserett for den interesserte
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3146 (17.11.2005)
Asbjørn Kjønstad
Helserett (...)

Dørum sikrer ny rettssak
11.7.2005
Takket være støtte fra justisminister Odd Einar Dørum kan dansken Mike Axdal enda en gang få rettslig belyst eierforholdene bak katastrofeskipet "Scandinavian Star". (...)

(Anm: »Jeg vil ikke gå i graven med min viden«. Skibsinspektør Flemming Thue Jensen undersøgte brandene, der hærgede Scandinavian Star i 1990, hvor 159 mennesker mistede livet. For første gang i 26 år bryder han tavsheden og fortæller, at brandene var professionelt udført - og at yderligere en brand var påsat på skibet. Stik modsat norsk politis forklaring. (politiken.dk 21.2.2016).

(Anm: Tidligere sjøfartsinspektør: Brannen på «Scandinavian Star» var påsatt. Mener det manglet 120.000 liter dieselolje. (...) Til TV 2 sier han det ville vært enkelt for politiet å finne ut av hvem som sto bak brannen. – Det burde være like enkelt å oppklare som et sykkeltyveri. Hvis man vil. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-etterforsker om påtenningen: – En av historiens verste dekkoperasjoner (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-varsleren: – Det norske politiet har skyldt de pårørende en forklaring i 25 år. VARSLER: Flemming Thue Jensen er tilstede under pressekonferansen til Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star. (...) – Jeg har ikke tillit til norsk politi. Jeg er derimot villig til å møte i en rettssal, men ikke la meg avhøre, sier Jensen. (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: - Brannkatastrofen var en djevelsk plan! Nytt vitne mener en voldsom brann på Scandinavian Star var ren sabotasje - og at mannskapet tente på. (dagbladet.no 20.2.2016).)

(Anm: – To fra mannskapet tente på Scandinavian Star (tv2.no 20.2.2016).)

(Anm: Pårørende om ny «Scandinavian Star»- informasjon: Forstår ikke hvorfor dette kommer nå.  (…) – Hvorfor kommer du først frem nå, spør Politikens journalist. Til det svarer den tidligere inspektøren at han har vært «bundet på hender og føtter». – Inntil for et halvt år siden var jeg en av sjefene i Sjøfartsstyrelsen, sier han til Politiken. (vg.no 20.2.2016).)

(Anm: Inspektør bryder 26 års tavshed: professionelle stod bag mordbrand. Søfartsstyrelsens skibsinspektør, Flemming Thue Jensen, afslører afgørende nyt om mordbranden på ’Scandinavian Star’ for 26 år siden. Det indsnævrer kredsen af mistænkte. (…) »Norsk politi er gået blindt efter, at brandstifteren var en af passagererne. De har lukket øjnene for, at en eller flere brandstiftere kan være fra besætningen. Hvis de havde formået det, lå de faktuelle kendsgerninger for fødderne af dem«, siger Flemming Thue Jensen. (politiken.dk 20.2.2016).)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009