Om falsk forklaring i retten § 163. Den som for retten gir falsk forklaring under avgitt forsikring, straffes med fengsel inntil 5 år (...) § 165. Som i § 163 bestemt straffes også den som bevirker eller medvirker til at en ham vitterlig usann forklaring under avgitt forsikring avgis av en annen i et tilfelle som der nevnt. (Almindelig borgerlig Straffelov (Straffeloven))

- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.(nettavisen.no 13.2.2015)

Sidegjøremålsregister etc. ivaretar ikke mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner (Sidegjøremålsregister - bierverv) (Medlemskap frimurerlosjen) (Mulige interessekonflikter) (Domstol.no)

Sakkyndighetens fallitt Justismordet skjer meget sjelden av ren ondskap, men er oftest et resultat av et selvsikkert systems tro på egen fortreffelighet. (aftenposten.no 13.1.2006)

Om partiskhet

Særlig manglende tillit til upartiskhet har medført en tendens til stigmatisering av sakkyndige som henholdsvis forsikrings- og skadelidtvennlige. (aftenposten.no 1.10.2002) (NOU 2000: 23)

Samrøre hattebytte – rettssikkerhet? (morgenbladet.no 20.1.2006)

- Kan man stole på de sakkyndiges forklaringer i retten?

To offentlige utvalg slår alarm - Norske rettseksperter er ikke gode nok
aftenposten.no 1.10.2002
Myndighetene lover nå å skjerpe kravene til sakkyndige som opererer i sivilsaker og straffesaker. To grundige utredninger har slått fast at kvaliteten ikke holder mål. (...)

Krise. To utvalg oppnevnt av Regjeringen har de siste årenevurdert bruken av sakkyndige. Rognum-utvalget har sett påstraffesaker, mens Røsæg-utvalget har konsentrert seg om sivile saker. (...)

- Sakkyndige er blitt en sovepute for hele rettsapparatet, og domstolene opphøyer de sakkyndige til mer enn de ofte er, sier Bergens-advokat Odd Drevland. (...)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Sakkyndighet og kontradiksjon. I foreldretvister for domstolene er hovedregelen at det benyttes en rettsoppnevnt sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 eller nr. 3. Det siste alternativet er den tradisjonelle utredningsvarianten slik den kjennes fra andre rettsområder hvor det oppnevnes sakkyndig i sivil- og straffeprosessen. Retten gir den sakkyndige et mandat tilpasset den aktuelle saken, og mottar en utredningsrapport samt en muntlig forklaring under hovedforhandlingen, med mulighet for eksaminasjon og eventuell justering av den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner.

(Anm: Sakkyndighet og kontradiksjon. I foreldretvister for domstolene er hovedregelen at det benyttes en rettsoppnevnt sakkyndig etter barneloven § 61 første ledd nr. 1 eller nr. 3. Det siste alternativet er den tradisjonelle utredningsvarianten slik den kjennes fra andre rettsområder hvor det oppnevnes sakkyndig i sivil- og straffeprosessen. Retten gir den sakkyndige et mandat tilpasset den aktuelle saken, og mottar en utredningsrapport samt en muntlig forklaring under hovedforhandlingen, med mulighet for eksaminasjon og eventuell justering av den sakkyndiges vurderinger og konklusjoner. Bruk av slik sakkyndighet er ofte gjenstand for kritikk. Sentralt i kritikken er gjerne tyngden sakkyndigbeviset får, og spørsmålet om de sakkyndige i realiteten avgjør saken. Ofte reises også spørsmål om de sakkyndige begrenser seg til å belyse og vurdere forhold under sitt fagområde, eller i praksis foretar ren bevisvurdering eller bedømmer allmenne verdispørsmål. Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 03 / 2017 (Volum 15) Side: 187-190.)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Spesialisterklæringer i forbindelse med helsekrav til førerkort – begrensning av autorisasjon for nevrolog. (- I en annen sak ba fylkesmannen en annen nevrolog om sakkyndig vurdering av nevrologens erklæring, og den sakkyndige beskrev den som mer preg av forsvarsskrift enn objektiv, nøyaktig og varsom framstilling av fakta, dessuten etterlot den inntrykk av å bortforklare eller bagatellisere funn. Nevrologen hadde fått kritikk i en tidligere tilsynssak om det samme.)

Spesialisterklæringer i forbindelse med helsekrav til førerkort – begrensning av autorisasjon for nevrolog
helsebiblioteket.no 29.3.2017
En privatpraktiserende nevrolog uten driftsavtale ga et stort antall spesialisterklæringer ifm. dispensasjon fra helsekravene til førerkort. En pasient hadde narkolepsi med mikrosøvn i perioder av opptil ti sekunder og problemer med oppmerksomhet, og katapleksi, plutselig tap av muskelkraft. Pasienten ble erklært å fylle helsekravene til å ha førerkort, selv om personer med narkolepsi kan utgjøre en betydelig risiko i trafikken. Erklæringen inneholdt ikke hvilke undersøkelser, funn og vurderinger som lå bak konklusjonen. I en annen sak ba fylkesmannen en annen nevrolog om sakkyndig vurdering av nevrologens erklæring, og den sakkyndige beskrev den som mer preg av forsvarsskrift enn objektiv, nøyaktig og varsom framstilling av fakta, dessuten etterlot den inntrykk av å bortforklare eller bagatellisere funn. Nevrologen hadde fått kritikk i en tidligere tilsynssak om det samme. Statens helsetilsyn la vekt på at det er viktig for tilliten til helsepersonell og helsetjenesten at man kan stole på attester og erklæringer. Nevrologen hadde, til tross for tidligere tilbakemeldinger fra tilsynsmyndighetene, ikke forståelse for at det er trafikksikkerhetsrisikoen som skal styre hvilke råd helsepersonell gir i erklæringer om førerkort, ikke pasientens behov for førerkort eller andre forhold. Statens helsetilsyn begrenset nevrologens autorisasjon slik at han ikke lenger kan utstede erklæringer/attester. (…)

Vedtak om begrensning av autorisasjon som lege
Statens helsetilsyn har vedtatt å begrense din autorisasjon som lege i medhold av helsepersonelloven § 59 a til ikke å kunne utstede erklæringer/attester.

Du kan klage på vedtaket innen tre – 3 – uker fra du mottar dette brevet. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Sakkyndig visste lite om hudbehandling - kalt inn som ekspertvitne på nytt. Jaysuma Ndures forsvarer Mette Yvonne Larsen reagerer på at rettsmedisiner Arne Stray-Pedersen fortsatt er sakkyndig når rettssaken starter opp igjen. – Jeg blir oppgitt, og lurer på om det er mulig å få en rettferdig rettsbehandling for Ndures del, sier forsvarer Mette Yvonne Larsen. (nrk.no 18.2.2016).)

(Anm: Når barn skades med de beste hensikter. I USA har det foregått et skifte i barnerettspraksis, rettssakkyndighet og vektlegging av faren for «foreldrefiendtlighet» i saker som gjelder barnefordeling og offentlig omsorgsovertakelse av barn. Norsk rettspraksis er fortsatt preget av overdreven tiltro til sakkyndige. Ved å bedre rettssikkerheten og likeverdigheten i omsorgstvister kan vi sikre barns utviklingsmuligheter og deres psykiske, biologiske og sosiale velferd. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1334-5 (27.9.2016).)

- Skjulte bånd (– Sakkyndig var ensidig negativ)

Skjulte bånd
nrk.no 22.4.2014
Hver dag blir det bestemt at barn skal skilles fra familien sin. Avgjørelsene tas på råd fra psykologer, bak lukkede dører. Vi må stole på at atskillelsen er til barnas beste. Men en undersøkelse NRK har gjort viser at mange av de sakkyndige har skjulte bindinger til barnevernet.

– Det får så fatale følger når de griper inn feil. De må være sikre, sier en ung mor til NRK Brennpunkt.
I 2011 hentet barnevernet det nyfødte barnet hennes på fødeavdelingen. Det biologiske båndet skulle brytes.

Barnevernet var bekymret for barnets fremtid på grunn av morens rushistorie og psykiske helse. Den lille jenten ble plassert rett i fosterhjem. Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker skulle avgjøre om det var der barnet skulle vokse opp.

– Sakkyndig var ensidig negativ
Nemnda oppnevnte en sakkyndig psykolog til å gjøre en grundig og uavhengig utredning av morens omsorgsevne. Psykologen anbefalte at barnet skulle bli i fosterhjemmet. Fylkesnemnda fulgte hans råd, og vedtok omsorgsovertakelse.

Men 18 måneder etter fødselen fikk moren barnet tilbake, etter en dom i tingretten. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Habilitet og kvalitet i sakkyndigarbeidet ved oppgjør av forsikring

NOU 2000: 23. Kapittel 13. Habilitet og kvalitet i sakkyndigarbeidet ved oppgjør av forsikring. (...)
regjeringen.no (NOU 2000: 23)
Kapittel 13.1 Problemstilling (...)

Den store variasjonen har utløst tvil om de sakkyndige alltid har tilstrekkelig sakkyndig kompetanse, grundighet og upartiskhet. Særlig manglende tillit til upartiskhet har medført en tendens til stigmatisering av sakkyndige som henholdsvis forsikrings- og skadelidtvennlige. (...)

(Anm: Kapittel 13.1 Problemstilling (regjeringen.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.

Pasienter som saksøker staten for feilbehandling får ofte store gjeldsproblemer.
tv.nrk.no/serie/dagsrevyen 16.3.2017
Staten vinner stadig flere av disse sakene og dersom pasientene taper blir de gjerne dømt til å betale statens utgifter. Dette er Tone Olesrud hun saksøkte staten for feilbehandling og vant. Men statens anket, og nå må Olesrud kanskje trekke hele saken sin. Hun er redd for å bli gjeldsslave. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Rettsmedisinsk sakkyndighet - tid for nytenkning?

Rettsmedisinsk sakkyndighet - tid for nytenkning?
Jørg Mørland Lov og Rett 03 / 2015
Sammendrag
Hvert år avgis rundt 7000 uttalelser fra rettsmedisinsk sakkyndige i straffesaker. Kvaliteten ville heves om disse oppdragene gikk til relevante faglige institusjoner i stedet for til enkeltpersoner, og dersom kontrollinstansen, Den rettsmedisinske kommisjon, forhåndskontrollerte de faglige institusjonene. I dag kontrolleres kun enkeltuttalelser i etterkant. (…)

- Utfordrer norsk barnevern. (- Nystiftede Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB) ønsker at politikerne skal diskutere en total forvandling av hele barnevernet, skriver Tidsskrift for Norsk psykologforening i sin maiutgave.)

Utfordrer norsk barnevern
dagbladet.no 1.5.2017
Nytt ekspertnettverk skal slå alarm om feil i barnevernsaker: - Vi er rystet inn til hjerterota

Over 20 sakkyndige barnevernpsykologer med lang erfaring går sammen i ny organisasjon.

(Dagbladet): Nystiftede Kompetansenettverk for kvalitet i barnevern (KIB) ønsker at politikerne skal diskutere en total forvandling av hele barnevernet, skriver Tidsskrift for Norsk psykologforening i sin maiutgave.

- Vi må heve kvaliteten i norsk barnevern. Systemet fungerer ikke i dag, sier Harald Koht, professor emeritus i offentlig administrasjon ved Høgskolen i Oslo og Akershus til tidsskriftet.

Koht ble nylig valgt til leder da KIB ble stiftet 23. mars.

Initiativtaker og talsmann for den nye organisasjonen, psykologspesialist Einar Columbus Salvesen, har markert seg som en sterk kritiker av norsk barnevern.

- Vi er ei gruppe sakkyndige som er alldeles rystet helt inn til hjerterota over det vi ser i norsk barnevernpraksis, sier Salvesen til Dagbladet. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.201

- Rettssaker må bli dokumentert

Rettssaker må bli dokumentert
Leder
aftenposten.no 7.4.2013
Norske rettssaker dokumenteres gjennom rettsprotokoller. I dem kan man lese hvem som har vitnet, og ikke hva vitnet sa. (...)

DE FLESTE NORSKE rettssaker går for åpne dører. Men bortsett fra dommernes notater og journalistenes referater, finnes det ingen dokumentasjon på hva som faktisk blir sagt i retten. Det får sivilombudsmann Arne Fliflet til å reagere. Fliflet påpeker at det er en trussel mot rettssikkerheten at Norge ikke gjør opptak av hva
som blir forklart i norske rettssaler. I 2005 vedtok Stortinget at det skal gjøres opptak i sivile saker, men opptaksutstyr er ennå ikke på plass. En slik investering vil koste rundt 300 millioner kroner, men bevilgningene er uteblitt.

I NRK Dagsnytt etterlyser Fliflet nå gjennomføringsvilje og -evne til å få rettet på forholdene. (...)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Prosedyre (rettssaker) (- Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet) (- En fare for rettssikkerheten.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

- En egen medisinsk spesialitet. (- Rettsmedisin er et fag, ikke en hobby for interesserte.) (- Rettssakyndige Institutt. NOU 2001:12 sier også at rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin) må bli egen medisinsk spesialitet, slik det er i de øvrige nordiske og europeiske land.)

En egen medisinsk spesialitet
Torleiv Ole Rognum professor i rettsmedisin, UiO
aftenposten.no 15.4.2016
Norges fremste rettspatolog Torleiv Ole Rognum er bekymret for at det gjennomføres for få obduksjoner i Norge. Han frykter at drap aldri oppdages. Antall obduksjoner varierer stort fra fylke til fylke.

Rettsmedisin er et fag, ikke en hobby for interesserte.

Rettsmedisin er viktig for en rettsstat og har derfor stor offentlig interesse. Det er på tide med en fornuftig organisering av faget og å få på plass formelle krav til utdannelsen av rettsmedisinere.

En av Sveriges ledende rettsmedisinere, sjefoverlege Petra Råsten Almqvist i Stockholm, har nylig sendt en bekymringsmelding til Helsedirektoratet i Oslo. Etter flere års arbeid for den Den norske rettsmedisinske kommisjon, slår hun fast at kvaliteten på norske rettsmedisinske erklæringer varier sterkt, og at det er tydelig at mange obdusenter ikke er spesialister i rettsmedisin. (…)

Det er nå på tide å finne frem to utredninger: NOU 2001:12 Rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker og Hareide-rapporten fra 2006. Begge utredningene foreslo at rettsmedisinsk sakkyndigvirksomhet blir samlet under en paraply med sakkyndighet for retten som formål. Hareide-utvalget foreslo opprettelse av et Statens Rettssakyndige Institutt. NOU 2001:12 sier også at rettsmedisin (rettspatologi og klinisk rettsmedisin) må bli egen medisinsk spesialitet, slik det er i de øvrige nordiske og europeiske land. (…)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

– Systemet kan skade barna

– Systemet kan skade barna
nrk.no 5.5.2014
Barnesakkyndig kommisjon skal kvalitetssikre arbeidet til de sakkyndige i barnevernssaker. Men her sitter psykologer som selv jobber som sakkyndige. – Klar dobbeltrolle, sier psykologspesialist Haldor Øvreeide.

Psykolog Lis Astorp Thorseng fra Oslo tar oppdrag som sakkyndig i barnevernssaker. I perioden 2010 til 2012 hadde hun over ti sakkyndigoppdrag i året.

Etter denne typen oppdrag leveres rapport til Barnesakkyndig kommisjon, hvilket Thorseng også gjorde.

Men i samme periode satt hun også i kommisjonen som mottar rapportene – og kontrollerer disse, Barnesakkyndig kommisjon.

Thorseng ble altså kontrollert av kommisjonen hun selv satt i. I denne perioden fikk hun verken «krav om tilleggsrapport» eller «alvorlige bemerkninger», som er kommisjonens tilbakemeldinger dersom det reageres på kvaliteten.

Det gjorde heller ingen av de andre psykologene som også hadde oppdrag som sakkyndige mens de jobbet i kommisjonen. (Disse hadde riktignok langt færre enn Thorseng. Vi har derfor ikke snakket med dem, og publiserer heller ikke navnene deres.) (...)

(Anm: Bør virkeområdet for Barnesakkyndig kommisjon utvides til barnelovsaker? Barnelovsaker er saker av stor betydning for alle involverte, og aller mest for barna. Disse sakene utgjør en vesentlig andel av de sivile sakene for norske domstoler. I 2014 og 2015 utgjorde barnelovssakene 16 % ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2017 (Volum 15) Side: 2-6.)

- Krever åpenhet om barnevernsoppdrag

Krever åpenhet om barnevernsoppdrag
nrk.no 5.5.2014
I barnevernssaker er psykologer både ekspertvitner og dommere.

Nå kan de bli nødt til å oppgi hvilke oppdrag de har hatt de siste årene for å unngå rolleblanding.

Familier i barnevernssaker må få vite hvem de sakkyndige jobber for, mener eksperter. I dag offentliggjør NRK en liste over de 10 mest brukte psykolog-sakkyndige i barnevernssaker.

Les hvordan du selv kan finne ut hvilke oppdrag psykologer har hatt og hva de tjener nederst i artikkelen.

Psykologene bør ha plikt til å avgi egenerklæring om alle sine oppdrag og oppdragsgivere, mente to ekspertutvalg som utredet habilitetsspørsmålet i 2006, Graver-utvalget og Øvreeide-utvalget.

Men Norsk Psykologforening gikk imot, og både Barne- og likestillingsdepartementet og Helsedepartementet la forslaget bort.

Etter Brennpunkts sending 22.april sa psykologforeningen at de ikke lenger vil motsette seg dette, og barneminister Solveig Horne sier nå at hun vil ta forslaget om egenerklæringer opp til ny vurdering.

Barneminister Solveig Horne vurderer å kreve egenerklæringer av sakkyndige psykologer

– Dette er et interessant forslag jeg vil vurdere. Det er viktige problemstillinger NRK Brennpunkt tar opp. Rettssikkerheten til barna er det aller viktigste, sier Horne.

I forrige uke møtte Horne Norsk Psykologforening, Fylkesnemndene for barnevern og Domstolsadministrasjonen for å drøfte om egenerklæring bør innføres.

Les også: – Systemet kan skade barna (...)

Krev innsyn
NRKs undersøkelse omfatter bare 55 av landets kommuner, men enhver kan selv kontakte barnevernet og kreve innsyn i opplysninger om psykologene som er involvert i deres sak. For dette er opplysninger som skal være offentlige.

Den som er part i saken har et berettiget krav på å få vite om de som skal være med på å påvirke og avgjøre sin sak tidligere har hatt oppdrag for motparten.

Uten slik informasjon er det vanskelig for den enkelte å ta stilling til om man har tillit til den sakkyndige.

Innsynsnekt må begrunnes
Be kommunen om innsyn i alle oppdrag psykologene som er involvert i din sak har hatt for barnevernet, for eksempel siste 2–3 år. Det kan være sakkyndigoppdrag, men også oppdrag med kurs og veiledning til barnevernsansatte, fosterforeldre og lignende.

Hvis kommunen forsøker å nekte innsyn, kan man vise til offentlighetslovens hovedregel, og at kommunen må vise til en konkret lovhjemmel for å kunne unnta opplysninger offentlighet.

Barnesakkyndig kommisjon kan også kontaktes. De vet hvem psykologene har hatt sakkyndigoppdrag for, hvert år siden 2010. (...)

(Anm: Bør virkeområdet for Barnesakkyndig kommisjon utvides til barnelovsaker? Barnelovsaker er saker av stor betydning for alle involverte, og aller mest for barna. Disse sakene utgjør en vesentlig andel av de sivile sakene for norske domstoler. I 2014 og 2015 utgjorde barnelovssakene 16 % ... Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 01 / 2017 (Volum 15) Side: 2-6.)

- De er betalt av barnevernet. Det kan oppfattes som bestilling.

- De er betalt av barnevernet. Det kan oppfattes som bestilling.
dagbladet.no 7.4.2013
BARNEVERNSSAKER: Dersom stortingsproporsjon 106 L 2012/2013 går gjennom i Stortinget, vil det øke kompetansebehovet i Barnevernet. Det er allerede så mange saker, og så få sakkyndige psykologer at man kan få ytterligere habilitetsutfordringer.

Professor vil ha nytt system for oppnevning av sakkyndige psykologer i barnevernsaker. (...)

VIL HA OPPNEVNTE SAKKYNDIGE: Barnepsykolog Willy-Tore Mørch foreslår at fylkesnemnda for sosiale saker oppnevner sakkyndige. (...)

Inhabilitet kan forekomme
- For sakkyndige som skal sitte i fylkesnemnda gjelder de samme krav til habilitet som for dommere, dvs. reglene i domstolloven kapittel 6. Her finnes det for det første regler om såkalte absolutte habilitetsgrunner i §§ 106 og 107. Dersom noen av disse grunnene foreligger gjelder det et absolutt forbud mot å være medlem i fylkesnemnda i saken. Et eksempel på en slik grunn ville vært dersom den sakkyndige hadde utredet den samme saken for barnevernet som han nå skulle vært med på å avgjøre. Det er det ikke adgang til, sier førsteamanuensis ved juridisk fakultet ved Universitetet i Bergen, Agnes Camilla Bernt.

Med andre ord gjelder det ikke noe generelt forbud mot både å være oppnevnt sakkyndig og fylkesnmendsmedlem i samme region. Men inhabilitet kan foreligge i noen tilfeller.

- I domstolloven § 108 har vi en regel om såkalte relative habilitetsgrunner. Det er da snakk om former for tilknytning som etter en nærmere vurdering kan gjøre den sakkyndige inhabil. Vurderingstemaet er om det foreligger «andre særegne omstendigheter» enn de som er nevnt i de absolutte habilitetsreglene, og som «som er skikket til å svekke tilliten til hans uhildethet». (...)

- Fare for rettssikkerheten

Sakkyndige kan true rettssikkerheten
Grethe Nordhelle – psykolog og advokat
aftenposten.no 14.4.2014
Sakkyndige som møter manipulerende parter i en rettssak, må tvile mer og konkludere mindre.

Gjennom 30 år har jeg fra ulike profesjonelle vinkler studert sakkyndigutredninger, særlig i barnefordelingssaker. Jeg vil påstå at det er systemsvikt i hvordan rettssystemet fungerer. Det svikter på flere områder.

Tro og feilkilder
Dommere har for stor tro på sakkyndiges betydning for sakens utfall. Denne troen fører til at dommere nedtoner vekten av andre vitneutsagn, og også er mindre villige til å føre vitner. Den sakkyndige får ofte en autoritet som truer rettssikkerheten. Det er også for mange feilkilder i sakkyndiges utredninger. Det er et meget krevende arbeid å si noe fornuftig, som man kan være sikker på, om parter i rettssystemet.

bservasjonene skjer i en begrenset tidsperiode. Jusen trenger klare svar, men psykologien er et fag for tvil. Det kan bli et press på sakkyndige om å uttale seg med større sikkerhet enn man har dekning for. En sakkyndig bør isteden utrede ulike hypoteser uten å konkludere. (...)

Absolutte konklusjoner
De absolutte konklusjonene til sakkyndige bør være fraværende – uavhengig av hva dommere har behov for. Selv når advokater og dommere forsøker å presse den sakkyndige til å være mer tydelig. Tvilen bør
være rådende. Min erfaring er at uskyldige, voksne og barn, kan tape rettssaker fordi den sakkyndige
ikke har avslørt det falske spillet og glemmer å uttrykke tvil. Det må være den sakkyndiges oppgave
ydmykt å tvile seg frem. Det er det motsatte av å argumentere for ett bestemt syn. (...)

- Fare for rettssikkerheten
aftenposten.no 9.1.2011
Advokater krever at forsikringsbransjen kontrolleres.

Advokatene Thorsteinn J. Skansbo (t.h.) og Arild Humlen mener myndighetene må opprette en egen kommisjon som kontrollerer innholdet i sakkyndige-rapporter. (...)

Les også: - Vil kurse dommere - Reiste sak - anmelder sakkyndige

Rundt 65 tidligere polititjenestemenn jobber med å utrede og etterforske anmeldte skader for ulike forsikringsselskap. Rapportene deres havner hos partenes sakkyndige i retten.

- Den nære kontakten til politiet er en fare for rettssikkerheten, sier lederen av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, Arild Humlen og advokat Thorsteinn J. Skansbo.

Da Skansbo representerte en huseier i en forsikringssak etter en husbrann, oppdaget han at det hadde vært uformell kontakt mellom politiets etterforsker og forsikringsselskapets utreder.

Til tross for at politiet har taushetsplikt, fortalte etterforskeren at personene hadde vært registrert i strafferegisteret og at brannen var mistenkelig. Videre tipset han om at han selv innstilte på tiltale, men at juristen henla.

- Jeg skjønner at selskapene vil etterforske selv, men da må prosessen og dokumentene være offentlige og kontrollerbare, sier Thorsteinn J. Skansbo. (...)

Ber om granskingsutvalg
- Justisministeren må på banen, sier Jan Inge Thesen.

Den erfarne advokaten har mange saker der forsikringsbransjen er motpart, nå sist i erstatningssaken etter Åstaulykken.

I et brev til justisminister Knut Storberget (Ap) skriver han at Regjeringen snarest bør nedsette et granskingsutvalg for å gjennomgå forsikringsselskapenes bruk av sakkyndige.

- Utvalget bør kartlegge om det er bindinger mellom sakkyndige og selskapene. I tillegg bør det se på hvordan sakkyndige har konkludert opp mot andre bevis i den konkrete saken, sier Thesen.

Han mener mange sakkyndige, for eksempel psykiatere og nevrologer, har gjort seg avhengig av sideinntekter fra bransjen.

- Sakkyndige kan ha en sterk egeninteresse i å avgjøre saken i forsikringsselskapets favør for å få flere oppdrag. Dermed er de ikke objektive. (...)

- Lotto i norske rettssaler

Lotto i norske rettssaler
KRONIKK - Thea W. Totland - Advokat og spesialist i barns rettigheter
dagbladet.no 26.1.2013
Sakkyndige i barnevern- og barnefordelingssaker har for stor makt og ofte for lite kompetanse.

LITE RETTSSIKKERT: «Den sakkyndige går ikke sjelden av veien for å stille alvorlige psykiatriske diagnoser eller foreta de rene karakterdrap basert på et kortvarig møte», skriver kronikkforfatteren, som har jobbet i barnevernet og ga ut boka «Barneadvokaten» i fjor, om barns rettigheter. (...)

Den sakkyndige går ikke sjelden av veien for å stille alvorlige psykiatriske diagnoser eller foreta de rene karakterdrap basert på et kortvarig møte.

At den diagnostiserte part i retten fortvilet fører fastleger og andre fagpersoner med inngående faglig kjennskap til vedkommende gjennom flere år som vitner, gjør ikke nødvendigvis inntrykk.

Med en slik tilstand hadde det vært å håpe at dommerne kunne foreta selvstendige vurderinger, slik det er meningen at de skal. Det skjer dessverre altfor sjelden. Barnesaker krever både særskilt interesse, kompetanse, empati og mot hos dommeren. Altfor ofte er disse faktorene fraværende, og dommeren velger å basere seg fullt ut på den sakkyndiges konklusjoner, som gjerne foreligger flere uker før saken føres for retten. Det innebærer at man med stor grad av sikkerhet kan vite hva som blir resultatet av rettssaken flere uker før man faktisk har vært i retten. (...)

Rettsstatens sterke oppgjør
aftenposten.no 25.8.2012
Opprydding. Gårsdagens dom er rettsstatens motstykke til Gjørv-kommisjonen. Usminket og analytisk rydder tingretten opp i forvirringen rundt Anders Behring Breiviks motiver og psyke. Tingrettens dommere og 22. juli-kommisjonens medlemmer har stått overfor mange av de samme utfordringene:

Forventningene har vært skyhøye. Landskapet uklart og forvirrende. Veletablert makt måtte utfordres.

For kommisjonen var den representert ved et selvbevisst regjeringsapparat og et tilslørende politi. For tingretten hadde den form av en sikker påtalemakt og et psykiatrisk fåmannsvelde. (…)

Retten tar et kraftig oppgjør med ensporede sakkyndige og en ukritisk rettsmedisinsk kommisjon. (…)

Sakkyndighet på avveie
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 19.1.2011
GJENNOM EN REKKE artikler har A-magasinet og Aftenposten de siste ti dagene tatt de sakkyndiges rolle i norske rettssaker opp til debatt. Og det har ikke vært noe vakkert bilde som er tegnet av ekspertenes dømmende makt.

Det er det da heller ingen grunn til. I mange år har fenomenet vært diskutert, men lite har vært gjort for å følge opp problemstillingen.

Et tilnærmet paradigmeskifte i synet på de sakkyndiges troverdighet kom i en artikkel av tidsskriftet Science i 2006. Der dokumenterte Michael J. Saks og Jonathan J. Koehler at rettsmedisinsk sakkyndige ofte driver med ren gjetning. (...)

Veier tungt
Perspektivet er uhyggelig - noe ikke minst A-magasinet og Aftenpostens kritiske reportasjer til fulle har vist. Det er ekstra uhyggelig fordi de sakkyndiges ord ofte veier så tungt. (...)

Dette gjelder ikke minst de psykiatrisk sakkyndige. Også det har de siste ti dagenes journalistikk minnet om. Vi husker dessuten alle at i norsk rettshistoriens verste justismord - mot Fritz Moen - slo de sakkyndige skråsikkert fast at dette ulykkelige samfunnets stebarn var psykotisk.

«Psykiatere gjetter gjerne litt dårligere enn folk flest», som psykiater Pål Abrahamsen sa det da han møtte som et selvkritisk sakkyndig vitne i NOKAS-saken. (...)

Stor makt.
De sakkyndige har stor makt i norske rettssaler. Denne makten må møtes med et kritisk blikk. Problematikken har vært utredet tidligere, men oppfølgingen har i beste fall vært halvhjertet. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

– Flere fagfolk hevder at rettssikkerheten trues

–Vi har jobbet for sent
aftenposten.no 21.1.2011
HVEM?
Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet
HVORFOR? Svarer på kritikken som er reist i A-magasinets serie om sakkyndige i retten

– I flere artikler har vi dokumentert systemsvikt og manglende kontroll med sakkyndige i sivilsaker. Er dette nytt for deg?
– Nei, og ja. Utfordringer med sakkyndige har vært et tema gjennom flere år, men vi har nok i større grad konsentrert oss om å løse problemene innen straffe- og barnevernssaker. Det som overrasker meg, er å se hva slags rolle staten har som part i noen av disse sakene, og hvordan dommere forholder seg til bindinger mellom sakkyndige og forsikringsbransjen.

– Mange av henvendelsene vi har fått de siste ukene, er fra mennesker som opplever seg krenket av sakkyndige. Hva vil du svare dem?
– Det er veldig viktig at dommere nå skoleres i forhold til hvilken vekt de skal legge på de sakkyndiges erklæringer. Jeg har trodd at situasjonen har vært annerledes. Men det kan se ut som også partsengasjerte sakkyndige blir tillagt mer vekt enn de skal. Det til tross for at de er oppnevnt av den ene parten og derfor ikke er uavhengige.

– Flere fagfolk hevder at rettssikkerheten trues. Er du enig?
– Når du har den lille mann mot en pengesterk organisasjon, kan ubalansen forsterke seg i retten. Særlig hvis dommeren ikke har den fagkunnskapen han burde hatt. Vi vet at sakkyndige gjennomgående tillegges stor vekt, men hvorvidt vitnemålene deres er av avgjørende betydning, er det vanskelig å si noe sikkert om. (...)

– Staten er ofte part i rettssaker og slipper ikke unna kritikken. Enkelte psykiatere går for eksempel under navn som «statens menn». Hvordan feie for egen dør?
– Vi har diskutert vår egen rolle den siste uken. Det er viktig at også vi og regjeringsadvokaten er klar over hvilke normer som legges til grunn for hvem som føres som vitner. Bruken av sakkyndige må være ryddig.

– Så nå blir alt bra?
– Det blir aldri bedre enn de menneskene som jobber med sakene. Serien i Aftenposten og A-magasinet viser at virkeligheten er kompleks og mer spesialisert enn tidligere. I bunn og grunn handler dette om fagetikken til den enkelte. (...)

- Ber om klarere sakkyndige-regler

Viktig debatt om norsk rettspsykiatri
tidsskriftet.no 29.1.2013
Jusen og rettpsykiatriske lærebøker sier ingenting om hvor mange sakkyndige som skal intervjue en observand, hevder Jon Geir Høyersten og Siri Nome i en kronikk i Tidsskrift for Den norske legeforening 2/2013. Deres mening er at to intervjuere kan kvalitetssikre funnene, men det er noen problemstillinger som må løses først.

Høyersten og Nome stiller spørsmål om psykiatrisk sakkyndige som har et faglig avhengighetsforhold, som for eksempel sjef/underordnet, er inhabile? Er rettpsykiatere som har foretatt mange erklæringer sammen inhabile? Dette var spørsmål som dukket opp i forbindelse med 22. juli, skriver forfatterne av kronikken.

- Verken jusen eller lærebøkene har forandret seg. Dette er en viktig diskusjon som må få større plass i fagfeltet, sier Høyersten til Tidsskriftets podkast. (...)

Ber om klarere sakkyndige-regler
nrk.no 15.11.2012
Bruken av sakkyndige i retten kan true rettssikkerheten, mener leder Erik Keiserud i Advokatforeningen.

Debatten om bruken av sakkyndige i norske rettssaler ble startet i forbindelse med 22. juli-rettssaken som ble innledet etter påske og som pågikk helt fram til slutten av juni.

Erik Keiserud i Advokatforeningen går i en kronikk i Aftenposten torsdag kraftig ut mot dagens praksis og skriver på vegne av foreningen at «sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte».

– Det kan for eksempel være i arbeidet med å finne fram til hvem som vil være sakkyndig, eller det kan gå på alle de sakkyndiges eget arbeid. Tilfeldighetene oppstår fordi det ikke er noen felles retningslinjer for hvordan man skal gå fram, sier Keiserud.

Han sier dette i ytterste konsekvens kan gå på bekostning av rettssikkerheten.

Advokatforeningen ønsker klare retningslinjer, og både Riksadvokaten og Dommerforeningen er positive til initiativet. (...)

- De sakkyndiges arbeid skjer i stor grad i et rettsløst rom
Erik Keiserud,leder i Advokatforeningen
aftenposten.no 15.11.2012
Rettssikkerhet. Advokatforeningen mener at sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte.

22. juli-rettssaken trigget en debatt om sakkyndighet. Det er imidlertid nødvendig å se på sakkyndighet utover denne ene saken

Advokatforeningen mener at sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte. Å legge mye vekt på sakkyndighet er ingen fare for rettssikkerheten. Å legge mye vekt på sakkyndighet som ikke er blitt kvalitetssikret, er det.

Sakkyndighet kan være helt nødvendig for å få en sak forsvarlig opplyst. En sak kan reise kompliserte spørsmål som det er urealistisk å forvente at dommerne alene skal skaffe seg oversikt over.

Hovedutfordringen ved bruk av sakkyndighet er imidlertid at de sakkyndiges arbeid i stor grad skjer i et rettsløst rom uten å være underlagt prosessuelle krav og prinsipper. Advokatforeningen bygger derfor sin kritikk av dagens sakkyndighetspraksis på fire teser: (...)

Kan ikke fortsette
Samlet sett blir vår konklusjon at vi ikke kan fortsette å omgås sakkyndigheten på en så vidt lemfeldig måte som vi gjør i dag.

Det er bra at Justisdepartement har varslet at det skal nedsettes et utvalg som skal se på spørsmål omkring tilregnelighet, mandatet til Den rettsmedisinske kommisjon og bruk av sakkyndighet i straffesaker. (...)

Advarer mot dagens bruk av eksperter i rettssaker
aftenposten.no 15.11.2012
Lederen i Advokatforeningen, Erik Keiserud, mener bruken av sakkyndige kan true rettssikkerheten. (…)

Advokatforeningen ønsker klare retningslinjer for ekspertenes arbeid. Riksadvokaten og Dommerforeningen er positive til initiativet.

I en kronikk i dagens Aftenposten går Keiserud på vegne av Advokatforeningen ut med krass kritikk av dagens praksis, og skriver at «sakkyndighet i dag tilføres rettssaken på en overraskende tilfeldig og usystematisk måte».

Rettssikkerhet
– Det kan for eksempel være i arbeidet med å finne frem til hvem som vil være sakkyndig, eller det kan gå på de sakkyndiges eget arbeid. Tilfeldighetene oppstår fordi det ikke er noen felles retningslinjer for hvordan man skal gå frem, sier Keiserud.

I ytterste konsekvens kan det gå på bekostning av rettssikkerheten, skriver han:

«Å legge mye vekt på sakkyndighet er ingen fare for rettssikkerheten. Å legge mye vekt på sakkyndighet som ikke er blitt kvalitetssikret, er det», skriver Keiserud. (…)

- Barn lyver ikke om overgrep (- BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.) (- Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor.)

- Barn lyver ikke om overgrep
nettavisen.no 13.2.2015
BARNEADVOKAT: Thea Totland mener det er et stort problem at domstolen ofte ikke tror på barn og foreldre som varsler om overgrep.

Barneadvokat Thea W. Totland avviser at mange foreldre bruker uriktige påstander om overgrep i barnefordelingssaker.

- Barn lyver sjelden om overgrep. Det er et større problem i Norge, at foreldre og barn som varsler om vold ikke blir trodd, enn at noen «drar overgrepskortet» i barnefordelingssaker, sier advokat Thea Totland til Nettavisen.

Hun er barneadvokat og leder for stiftelsen Barnas rettigheter.

Mandag skrev Nettavisen om Robert som er under etterforskning for overgrep mot datteren. Etter to år er han ennå under etterforskning. Imens har han null kontakt med datteren.

Mange fedre har kontaktet Nettavisen og sier de kjenner seg igjen i beskrivelsen.

Les også:«Det er som om du skriver om meg»

Anklagene kom i forbindelse med en samværssak, og Robert mener de er skapt for å stoppe hans samvær med datteren. Hans advokat, Solveig Brorson Olsen, sa at beskyldninger om seksuelle overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker.

Les også:- Barnevern og domstol blir manipulert av foreldre (…)

- Trussel mot rettssikkerheten
- Politiet bruker utrolig lang tid på å etterforske barneovergrep, og det er en trussel mot rettssikkerheten. Når de bruker så lang tid, så blir det ofte henleggelser også. I slike Robert-tilfeller, der man ikke helt vet, så tar etterforskningen vinter og vår, og det er ikke bra for noen av partene, sier Totland.

Totland reagerer på at advokatkollega Solveig Brorson Olsen sier at beskyldninger om overgrep er det nye våpenet i barnefordelingssaker. (…)

- Et tusentalls beskyldninger hvert år
nettavisen.no 10.2.2015
- Påstander mot menn om seksuelle overgrep florerer i barnefordelingssaker.

- For mødre er det strategisk lønnsomt å komme med påstander om overgrep i barnefordelingssaker. Det er ikke gjort noe forskning på området, og derfor finnes det heller ingen statistikk eller empiri man kan støtte seg til. Jeg skal derfor være forsiktig med å antyde hvor ofte dette skjer, men med forbehold så tror jeg vi må opp i minst et firesifret antall hvert år, sier barnelovaktivist Ole Texmo. Han har i 20 år jobbet med barnefordelingssaker, skrevet og rekke artikler om emnet og driver Forum for Menn og Omsorg. (…)

- Mødrehegemoniet
Texmo mener også at det er de omsorgsfulle fedrene, som har vært til stede for barna, som gjerne blir utsatt for slike beskyldninger.

- Disse fedrene blir oppfattet som en trussel mot mødrehegemoniet og fagfolkenes

Kjønnsrolleoppfatninger. Jeg kjenner til flere tilfeller der psykologer og dommere, så sent som i 2014, helt ut fra kjønnsfordommer og uten faglige begrunnelser, har sagt at det er mødrene som bør ta seg av barna. Fedre anførsler om at de har vært til stede som gode omsorgspersoner har blitt redigert bort fra dommer og sakkyndigrapporter, sier Texmo. (…)

Hva gjør du hvis du skal ramme eksen verst mulig? Da går du til barnevernet, sier Roberts advokat, Solveig Brorson Olsen, til Nettavisen.

Psykolog og advokat Grethe Nordhelle sier til Nettavisen at både kvinner og menn manipulerer domstol og barnevern for å få barna, og at de ofte slipper unna med det.

- Her er det systemsvikt. Domstolene klarer ofte ikke å fange opp bevis for to ulike spor. De sakkyndige konkluderer ofte for tidlig, og det legges for mye vekt på deres rapporter. Barnevernet reagerer ofte for raskt og for voldsomt i disse sakene. De klarer ikke å ha et åpent syn gjennom en lengre prosess, sier Nordhelle. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik vil advokater stoppe Robert-sakene. MISTET KONTAKTEN: I to år har Robert vært uten kontakt med datteren, mens politiet etterforsker påstander om overgrep som har kommet i forbindelse med konflikten mellom ham og mor. (nettavisen.no 16.2.2015).)

- Ikke enig i at det første psykiatriske teamet kom til feil konklusjon

– Uverdig spill om taperne
aftenposten.no 27.8.2012
Bjarte Stubhaug, tidligere leder i norsk psykiatrisk forening, er ikke enig i at det første psykiatriske teamet kom til feil konklusjon, eller at det er grunn til å kritisere en rettsmedisinske kommisjon.

Han sier Legeforeningen i mer enn ti år har etterlyst lovendring og presisering i hva som skal være medisinske prinsipp bak utilregnelig.

Stubhaug mener det i dag er for skjønnsmessig hva den enkelte rettspsykiater legger vekt på og innrømmer at kvaliteten på vurderingene derfor nødvendigvis blir ujevne.

– Dette er selvsagt lovgivernes, men også helse- og justismyndigheters ansvar, påpeker Stubhaug, og legger til at all forsvarlig praksis er forankret i lovverk og forskrifter som politikerne bestemmer. Det samme gjelder kvalitetssikringsprosedyrer som myndighetene skal utarbeide.

_ Velfungerende rettsvesen – Alle parter har gjort jobben sin i denne saken. Og til slutt har dommerne fylt sin oppgave godt, vurderte alle forhold og kom til sin konklusjon og dom. Det er en historie om et velfungerende rettsvesen og en uavhengig rett. Alle etterspill om vinnere og tapere i denne saken er uverdige og misforstått, sier han. (...)

– Hva kunne vært gjort annerledes i denne saken?
– I en så stor og uvanlig straffesak kunne Riksadvokaten bedt om to sakkyndighetspar med en gang, da hadde man sluppet mye unødig støy. (...)

- Allvarliga fel i många rättsintyg

Allvarliga fel i många rättsintyg
dagensmedicin.se 16.11.2011
Mer än vart tionde rättsintyg som skrivits av kontrakterade läkare innehåller allvarliga fel som kan påverka den rättsliga bedömningen, enligt en ny studie.

Johanna Loisel, läkare på rättsmedicinska avdelningen vid Umeå universitet, har granskat rättsintyg som utfärdats av läkare kontrakterade av Rättsmedicinalverket. Nästan hälften av intygen som hon kontrollerade, alla kom från Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland och Jämtland, innehöll felaktigheter och mer än vart tionde allvarliga fel. Bland annat bedömdes livshotande skador som lindriga skador. Det kan vara direkt avgörande i en rättegång.

– Om man står och väger mellan grov misshandel och dråpförsök kan ett rättsintyg där det står att skadorna varit livshotande ligga till grund för åtalspunkten dråpförsök. Då är det väldigt olyckligt om man har intygat någonting som inte är sant, säger Johanna Loisel till Sveriges Radios Ekoredaktion. (...)

De 56 kontrakterade läkarna i landet står för två tredjedelar av de cirka 6 000 rättsintyg som utfärdas varje år. De har två dagars vidareutbildning innan de anlitas av Rättsmedicinalverket för att skriva rättsintyg och vara sakkunniga i rättegångar medan rättsläkare har över fem års specialistutbildning. Johanna Loisel säger att hon är säker på att domstolarna inte känner till skillnaden mellan de kontrakterade läkarna och rättsläkarna. (...)

- En nødvendig debatt om rettspsykiatrien

De lånte fjærs ekspertise?
Harald Stanghelle - Politisk redaktør
aftenposten.no 15.5.2012
Klok synsing. Mens det i rettssal 250 fortelles gripende historier fra Utøya, erklærer NRK- psykiater Finn Skårderud massedrapsmannen tilregnelig. Det gjøres for tidlig - og for bastant. (...)

De låner ut sine respektinngytende titler til mer eller mindre klok synsing om sinnstilstanden til et menneske de aldri er kommet på nært hold av (...)

Uten tvil
Det var det hos NRKs innleide medarbeider i 22. juli-rettssaken, psykiateren Finn Skårderud, da han i Ole Torps Aktuelt mandag kveld slo utvetydig fast at det ikke er noen grunn til å tvile lenger: Anders Behring Breivik er tilregnelig.

Den diskusjonen kan vi nå «legge bak oss», slo Norges mest pedagogiske psykiater fast.

I skrift og tale er Finn Skårderud et skoleeksempel på en dyktig fagmann med evne til å formidle sin fagkunnskap ut til oss andre. Kanskje det er en av grunnene til at det er fristende å si seg enig med hans bastante Behring Breivik-konklusjon.

Så enkelt er det likevel ikke. Snarere er Skårderuds skråsikkerhet en anledning til å reflektere over alle de såkalte ekspertene som er dukket opp i 22. juli-rettssaken, ikke minst et utall psykiatere. Felles for dem alle er at de ikke har snakket med Anders Behring Breivik et eneste minutt. Et annet fellestrekk er at nesten ingen har tilbrakt noe tid i rettssal 250 under selve straffesaken. Eksempelvis har Skårderud nøyd seg med å se det hele via storskjerm i en tilstøtende sal.
Da blir det helt feil - slik NRK gjør - å si at Finn Skårderud har «observert» Behring Breivik. Det har han ikke, i alle fall ikke slik psykiatere bruker uttrykket. Om aldri så interessant, det er og blir en fjerndiagnose vi hører. (...)

Slitesterk tittel
Slik minner de om professorer som høylytt og medievennlig uttaler seg om emner de ikke er eksperter i, men som likevel passer på at den slitesterke professortittelen følger med på veien. Fenomenet minner om de lånte fjærs ekspertise.

Finn Skårderud konkluderer med at det ikke finnes tvil om at Behring Breivik er tilregnelig. Psykologen Pål Grøndahl på sin side har gitt uttrykk for at massedrapsmannen i retten har snakket seg nærmere en diagnose som utilregnelig. Mens den norske psykiatrinestoren - professor Einar Kringlen - har snudd fra å være en tilhenger av utilregnelighetsrapporten til å konkludere med at Anders Behring Breivik kan stilles til ansvar for 22. juli-marerittet. (...)

Enig med Jens
Vi ser altså at respekterte fagfolk trekker forskjellige konklusjoner - uten at noen av dem har hatt den tiltalte på tomannshånd. Mens de psykiaterne som virkelig har observert Anders Behring Breivik, altså må konstatere at de aldri har vært i nærheten av et lignende tilfelle før. Det kan jo være en invitasjon til både nødvendige forbehold og stimulerende tvil - ikke til skråsikkerhet. I NRK-ekspert Finn Skårderuds tilfelle er det også verdt - og kanskje noe usaklig - å nevne at han er en nær turkamerat av Jens Stoltenberg. Statsministeren som helgen før rettssaken sa til TV2 at for mange av Utøya-ofrene vil det være en fordel om Behring Breivik ble erklært tilregnelig. Det vil være helt feil å hevde at Skårderuds fjerndiagnose er politisk motivert. Men det er jo greit å konstatere at psykologen og statsministeren virker enige - også i dette vanskelige medisinske spørsmålet. (...)

En nødvendig debatt om rettspsykiatrien
Leder
aftenposten.no 12.4.2012
Tillit til psykiaternes rolle i rettsvesenet forutsetter at de i fremtiden får en klarere definert status som sakkyndige vitner, ikke som de facto dommere.

FORSTÅELIG NOK har mange reagert i sterke ordelag på at det nå foreligger to omfattende rettspsykiatriske erklæringer med stikk motsatt konklusjon om terrortiltalte Anders Behring Breivik. (...)

- Blind tro på systemet svekker tilliten
aftenposten.no 12.4.2012
Kritikken mot hvordan påtalemyndigheten har håndtert spørsmålet om tilregnelighet, øker. – En så blind systemtro må vi frabe oss, sier jusprofessor Anne Robberstad.

- Behring Breivik har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse
- Bra at de høyreekstreme miljøene nå blir eksponert
- Krevende når de sakkyndige kommer til forskjellig konklusjon

- De har jo overhodet ikke bidratt til å opplyse saken. Det er deres plikt som 
offentlig påtalemyndighet, sier professor Robberstad, som jobber på Institutt 
for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun tar et kraftig oppgjør med statsadvokatene og riksadvokaten, som i januar gikk imot at det skulle oppnevnes nye sakkyndige psykiatere. (...)

- Sakkyndige vet for lite om hva vitner kan huske

Sakkyndige vet for lite om hva vitner kan huske
aftenposten.no 1.4.2012
Mange har feilaktige kunnskaper om hvordan hukommelsen fungerer. Dette kan føre til alvorlige feilvurderinger i straffesaker, viser en omfattende undersøkelse. Forskningen er skeptisk til drapsmenns hukommelsestap, og mener at traumatiske minner sitter bedre enn andre minner.

Psykiatrisk sakkyndige mangler kunnskaper om vitners hukommelse i rettssaker.

Sakkyndiges kunnskaper om hukommelse
Faktaboks
• Psykologer og psykiatere blir ofte bedt om å ta stilling til om hva vitner og gjerningsmenn kan forventes å huske fra kriminelle handlinger.
• I artikkelen nevnes blant annet saken mot George Franklin, som i 1990 ble dømt til livsvarig fengsel for drapet på en jente. Et viktig bevis mot Franklin var vitnemålet til datteren, som 20 år senere husket at hun var vitne på mordet. To år senere ble Franklin løslatt da det kom frem at datteren også husket to andre drap som faren umulig kunne ha begått.
• Sakkyndige i norske rettssaker er utnevnt av retten, i motsetning til i USA der partene innkaller sine egne sakkyndige.
• I denne undersøkelsen er de spurte bedt om å ta stilling til 12 spørsmål knyttet til vitner og gjerningsmenns forklaring. Spørsmålene er distribuert elektronisk av Norsk psykiatrisk forening og Norsk psykologiforening.
• 858 psykologer 78 psykiatere har besvart. (...)

Det kan føre til alvorlige feilvurderinger i straffesaker, viser en omfattende undersøkelse blant norske psykologer og psykiatere.

858 psykologer og 78 psykiatere har svart på spørsmål om vitners hukommelse. Resultatene er presentert i Tidsskrift for Norsk Psykologforeningen.
- Det er overraskende mange som har feilaktige kunnskaper om hvordan hukommelsen fungerer. Dette kan føre til alvorlige feilvurderinger, sier professor Svein Magnussen ved Universitetet i Oslo, en av forfatterne bak artikkelen.

De spurte er i undersøkelsen bedt om å svare på 12 spørsmål om hva vitner kan forvente å huske og påliteligheten av hukommelsen fra kriminelle hendelser.
Svarene er sammenlignet både med kunnskapsnivået i befolkningen generelt og hvordan dette stemmer med oppdatert forskning. (...)

- Tester ikke drapsmenn

Tester ikke drapsmenn
aftenposten.no 13.1.2011
Sakkyndige bruker oftest skjønn

Norske sakkyndige bruker sjelden vitenskapelige metoder når de vurderer om en drapsmann er tilregnelig. De bruker skjønn, viser gjennomgåelse av drapssaker. (...)

– Tror du at noen klarer å lure den sakkyndige?
– Ja, det tror jeg, men hvor ofte er umulig å si, sier Grøndahl. Han har selv brukt ulike tester til å undersøke om drapstiltalte snakket sant når han sa at han ikke husket noe som helst. I de tilfellene avslørte testene at hukommelsestapet bare var løgn.

Grøndahl understreker at det finnes gode tester på for eksempel påstått hukommelsestap. De vitenskapelige testene kan for eksempel bestå av sjekklister, diagnostiske spørreskjema, personlighetsundersøkelser eller IQ-tester.

– Men mange sakkyndige vet nok ikke engang at testene finnes. Mange sakkyndige psykiatere stoler på sitt kliniske skjønn. Jeg har selv snakket med sakkyndige som sier at «Jeg bruker aldri tester. Jeg er veldig komfortabel med det». Og det kan være et problem.

– De bare synser?
– Ja, det finnes noen sakkyndige som er arrogante og tar kjappe innersvinger for grei betaling. Jeg synes det er betenkelig, sier Grøndahl. Han understreker likevel at de fleste sakkyndige er opptatt av å levere et skikkelig arbeid til retten.

IQ-tester. Grøndahl trekker frem flere eksempler fra norsk rett på det han mener er uvitenskapelig synsing. I et av eksemplene hevdet den sakkyndige i en drapssak at tiltalte hadde normal IQ – til tross for at IQtester viste det motsatte. Da dommeren spurte hvordan han kunne vite det, svarte den sakkyndige at «jeg vet det fordi jeg har kjennskap til dette som en vinekspert kjenner bouqueten på en flaske vin».

– I dette tilfellet ble de sakkyndige heldigvis stoppet. Hadde retten tatt hensyn til vurderingen, hadde den tiltalte blitt dømt til langvarig fengsel. Nå ble hun i stedet dømt til tvungent helsevern, sier Grøndahl.

Hans doktorgrad viser også at bevisstheten rundt vitenskapelig testing er en helt annen enn i våre naboland. I både Danmark og Sverige bruker de sakkyndige oftere vitenskapelig dokumenterte hjelpemidler i tillegg til skjønn.

– Norske sakkyndige bruker få vitenskapelige tester, sier forsker og psykolog Pål Grøndahl. Han har i sin doktorgrad gått gjennom sakkyndiges arbeid i 102 drapssaker. I tillegg har han sammenlignet praksis i de tre skandinaviske landene. Resultatet er nedslående. (...)

- Vil kurse dommere

Vil kurse dommere
aftenposten.no 8.1.2011
- Norske rettseksperter bør være gode nok.

Les også: Reiste sak - anmelder sakkyndige

Tiden er overmoden for å løse problemet med partiske sakkyndige. Det hevder flere tungvektere innen justissektoren. En av dem er lederen av det såkalte Røsæg-utvalget, som allerede for ti år siden slo fast at norske rettseksperter ikke var gode nok. Det samme gjorde et annet utvalg.

- Jeg mener fortsatt at de rådene vi ga, var gode. De burde ha vært gjennomført, sier jusprofessor Erik Røsæg.

Utvalget ønsket å opprette en nøytral oppnevningsinstans i sivile saker. Den skulle sikre at ekspertene var habile. (...)

- Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker

Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker
domstol.no 27.8.2008
- Legeerklæringer som brukes i erstatningssaker etter personskade må kvalitetskontrolleres. Det sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen. (...)

- Dette kan løses ved å opprette en rettsmedisinsk kommisjon for sivile saker tilsvarende det vi i dag har på straffesakenes område. På den måten får man sikret at rettsmedisinske erklæringer holder mål, sier Langbach. (...)

Flere leger beskyldes av advokater og skadelidte for å være forsikringsvennlige. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- Sakkyndig-praksis skal gjennomgås

Sakkyndig-praksis skal gjennomgås
aftenposten.no 17.1.2011
Sakkyndig-praksis skal gjennomgås Carl I. Hagen, styremedlem i Domstolsadministrasjonen, krever en gjennomgang av praksis med sakkyndige etter Aftenpostens avsløringer.

– De sakkyndige er ikke guder. Jeg har inntrykk av at de tillegges for stor vekt. Det sier Carl I. Hagen, som siden 2009 har sittet som styremedlem i
Domstolsadministrasjonen – det uavhengige forvaltningsorganet som har ansvar for administrativ støtte til alle landets domstoler. Etter A-magasinet og Aftenpostens artikler om sakkyndige de siste dagene, har han nå tatt initiativ til at neste styremøte brukes til å diskutere sakkyndiges rolle.

– Jeg har bedt om at det utarbeides et notat og en redegjørelse om hvordan sakkyndige fungerer i dag, hvordan habilitet vurderes, og hvor stor vekt de
sakkyndige tillegges. (...)

Han vil nå sette seg mest mulig inn i temaet, for å vurdere hvordan praksisen eventuelt kan bli bedre – og hvordan Domstolsadministrasjonen kan involvere
seg i prosessen.

– Jeg synes en del av opplysningene og påstandene som har kommet frem er oppsiktsvekkende i forhold til rettssikkerheten. Det er viktig at vi får sett nærmere på dette, mener han. (...)

- Rettssakkyndig

Rettssakkyndig
aftenposten.no 23.1.2011
Når en sakkyndig ekspert med stor sikkerhet har uttalt seg i en rettssal, kreves det både stor innsikt og en god porsjon mot fra alle parter å overse hans
konklusjoner.

I en rekke artikler har A-magasinet og Aftenposten dokumentert både bekymringsverdige utslag av sakkyndiges bindinger, og hvordan alle forsøk på reform av ordningen med sakkyndige i beste fall går svært tregt.

Det til tross for at to forskjellige utvalg allerede for ti år siden konkluderte med at ikke alle sakkyndige holder mål.

Sakkyndiges rolle i retten er viktig og nødvendig, og retten lytter nøye til fagpersoner med spisskompetanse. Det skal retten gjøre. Men både i straffesaker og i sivile saker gir systemet sakkyndige stor mulighet til å påvirke sakens endelige utfall.

Dagens praksis skriker etter en bedre kvalitetssikring. Det kan skje i form av en nøytral oppnevningsinstans for sakkyndige. I sivile saker ser vi også behovet for et eget kontrollutvalg, slik vi allerede har i straffesaker.

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet innrømmer sendrektighet, og er enig i at systemet må forbedres. Men hun ser ingen behov for regelendring.

Det er et dårlig signal til departementets egen arbeidsgruppe, som nå kartlegger bruken av sakkyndige, og også vurderer en rekke forslag. De har ligget på bordet altfor lenge, og det er på høy tid at justisministeren får fortgang i arbeidet. (...)

– Hva må eller bør skje etter striden om sakkyndige og den rettspsykiatriske rapporten?

En stor oppgave
Debatt - Per Egil Hegge
aftenposten.no 12.10.2012
I trontalen varslet Regjeringen at psykiatriens plass i norsk rettspraksis skal gjennomgås. Det var neppe noen vei utenom, etter hva rettspsykiaterne viste under rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Dette blir en prosess som bør følges nøye. Ikke bare fordi tidligere politidirektør Øystein Mæland skal rapportere til en justisminister han ikke har tillit til, fordi hun ikke hadde tillit til ham. Det er jo tenkelig at velgerne kan løse problemet, og at vi ved utgangen av 2013 har en ny justisminister.

Uærlighetskultur
Hovedproblemet her er langt alvorligere. En endring av regelverket er ikke tilstrekkelig. Mæland må ta tak i den uærlighetskultur som har infisert deler av det psykiatriske fagmiljøet, og som kom i et tydelig lys før og under saken. I miljøet har den vært kjent, og den har i årevis deprimert mange av fagets utøvere.

Siden 1970-årene har så mye av den vært synlig at det i år ikke var vanskelig å spå følgende: Rettsmedisinsk kommisjon ville neppe godkjenne erklæringen fra psykiaterne Aspaas og Tørrissen, for de to tilhørte ikke Synne Sørheims venner. I februar skrev jeg et internt notat til Aftenpostens redaksjonsledelse om at et slikt utfall var sannsynlig. (...)

Hvor kommer så denne uærlighetskulturen fra? Når den ene av tre forfattere av gjeldende lærebok i psykiatri (utgitt 2004) har måttet frasi seg retten til å ha pasienter fordi han innledet et seksuelt forhold til en pasient, kan det tolkes som en indikasjon på at forståelsen av etikk ikke er bunnsolid. Og når fagets nestor uttaler til Dag og Tid 6. januar at Husby og Sørheims diagnose nok er riktig, enda han må ha sett at det ikke er sammenheng mellom premisser og konklusjon, er det heller ikke noe godt tegn. Men dette er hans gamle elever og kolleger. Sant nok stilte han en ny diagnose etter å ha sett tiltalte i retten.

Øystein Mæland har en stor oppgave foran seg. (...)

Refseren
aftenposten.no 13.4.2012
Juristene og de sakkyndige har vanligvis kunnet arbeide bak nedtrukne rullegardiner. De trodde de kunne gjøre det denne gangen også.

Hvem? Per Egil Hegge, redaktør og forfatter.
Hvorfor? I boken De suverene. Et oppgjør med eksperttyranniet refser Hegge kritikkløse jurister og sakkyndige som har tatt og fått altfor stor makt i rettsvesenet.

– Du mener at det i kjølvannet av terrorsaken må skje en opprydning i det du omtaler som «de suverene » og «eksperttyranniet» i rettsvesenet?

– Denne saken har slike dimensjoner at det ville ha skjedd noe også om vi ikke hadde fått en psykiatri-rapport nr. 2 med en helt annen konklusjon. Det er som i folkeeventyrene: Når trollet får morgensola i fleisen, da sprekker det.

– Hva må eller bør skje etter striden om sakkyndige og den rettspsykiatriske rapporten?

– Det som bør skje, er at det ryddes opp i psykiatermiljøet, som er lite og tett. Norske domstolers altfor ukritiske samlebåndsbruk av sakkyndige rapporter har ført til mange katastrofer. «Jeg har vært altfor servil overfor sakkyndige, og noen av dem har oppført seg som Vårherres utsendinger i retten,» sa Advokatforeningens leder Berit Reiss-Andersen på et debattmøte 9. februar i år. (...)

(Anm: De suverene - Forfatter: Per Egil Hegge - ISBN: 9788280712691 (8280712690) Forlag: Dinamo forl.)

Har psykiaterne for stor makt?
Per Egil Hegge tidligere redaktør
aftenposten.no 2.1.2012
Jeg har stor tillit til mye av det medisinske fagmiljøet i Norge. Men selv de beste kan ta feil.

Topptunge jurister som advokat Harald Stabell og Advokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen, mener at de to psykiaternes rapport om attentatmannen vil bli stående. Det samme mener min kollega Inge D. Hanssen. Den rettspsykiatriske kommisjon har ingen vesentlige innvendinger. Men hva hvis diagnosen er gal? Man kan vente seg mangt hvis man ikke godtar en spesialistdiagnose. Min kone ble feildiagnostisert i 1985. Hele fagmiljøet, med topptunge professorer, gikk god for den. Jeg insisterte på behandling etter min diagnose. Det hadde den konsekvens at min kone overlevde. Det ble sølvbryllup i stedet for begravelse. Også for fem senere barnebarn har dette vært positivt.

Fagmiljøet hilste med mange ukvemsord. De var inderlige, spesielt bidraget fra en professor som stemplet meg slik: «en annen Goebbels». Jeg har stor tillit til mye av det medisinske fagmiljøet i Norge. Men selv de beste kan ta feil. Særlig stor er feilrisikoen blant de skråsikre. 29. november meddelte Torgeir Husby at han og hans kollega «ikke er i tvil». Både i legevitenskapen og i journalistikken blir de verste feil begått av dem som ikke tviler. De to psykiaterne fulgte ikke retningslinjene. De observerte ikke terroristen hver for seg. Det var de emosjonelt og intellektuelt (deres uttrykk!) ikke i stand til. Og de gikk ikke inn på massedrapsmannens ideologi. Heller ikke her har den rettspsykiatriske kommisjon «vesentlige innvendinger», bak sine stengte, stengte dører. Dette fagmiljøet er ikke betryggende. På 1980-tallet støttet en kjent norsk rettspsykiater bruken av sinnssykehus mot sovjetiske dissidenter.

Han ble tatt til side, ikke for en så alvorlig etisk svikt, men for at han ble dømt for omfattende trygdesvindel. Jeg kommenterte dette. Det kom svært utrivelige reaksjoner fra to av våre ledende psykiatere. Den ene ble siden siktet for seksuell omgang med en pasient. Han frasa seg retten til å ha pasienter før han ble fradømt den. Den andre, professor dr.med. Einar Kringlen, slo fast at det var pressen som hadde gitt rettspsykiateren status ved å trykke hans artikler. Nå var det ikke pressen som hadde godtatt hans diagnoser og brukt ham som sakkyndig. Det var rettsvesenet og hans kolleger. Kringlen har utdannet mange av disse psykiaterne. Kan de ha fått en utilstrekkelig ballast, både etisk og språklig? For hva med kollegene? Jo, skrev Kringlen: «I fagmiljøet var han ukjent». Kringlen forklarte meg senere at han brukte ordet ukjent i bibelsk betydning: «Han kom til sine egne, og de kjente ham ikke». Å se den dømte, grovt uetiske svindleren som en slags Kristus er krevende. Jeg forstår lettere hva Kringlen – sikkert uforvarende – impliserte ved sin ordbruk: psykiaterne som selvgode fariseere. (...)

- Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker

We should push for evidence based sentencing in criminal justice (Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker)
BMJ 2011; 2011; 342 (2 February)
Formal experiments are underused in criminal justice. Disposals matter. Are they effective? And how much do they cost for what they deliver? Good intentions are not evidence of effectiveness.1 2 The same standards of evidence1 3 4 5 6 7 8 9 should apply for judges prescribing a sentence as for doctors prescribing drugs. Given the benefits of good quality research, and the cost of ignoring it, health scientists should advocate for randomised controlled trials in the criminal justice system and confront common objections.

Offenders are also patients, with problems of infection, mental health, and addictions. In dealing with offender patients, judges deserve the same quality of evidence on “what works” as doctors take for granted. There is no methodological or ethical reason why equivalent standards of efficacy and cost effectiveness should not apply in criminal justice. The barriers are cultural and political. Biomedical scientists should raise awareness about the need for formal experiments in sentencing and support their implementation. We should complain about sentencing that is untrialled and not based on evidence, just as we criticise homoeopathic medicine for its lack of an evidence base.

Randomisation for fair comparison was introduced into biological experiments by Ronald Fisher in 1926 and into medicine by Austin Bradford Hill in 1947. Randomised trials in criminal justice date back half a century3 but today exert little influence,3 4 5 10 11 yet the need for robust evidence in criminal justice is widely recognised.1 2 (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

- Frykter flere justismord

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere.

Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (...)

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen (aftenposten.no 1.10.2009).)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

– For dårlig kvalitet på sakkyndige
nrk.no 22.8.2009
Det er for dårlig kvalitet på mange sakkyndige i det norske rettsvesenet, mener forsvarsadvokat Frode Sulland.

I går ble det kjent at Åge Vidar Fjell i 1980 ble uskyldig dømt for drap, etter en ny vurdering fra de medisinske sakkyndige. (...)

Kritiske rapporter oversett
Rapportene har kommet med konkrete forslag til forbedringer, men har ikke ført til noen ting, ifølge Sulland.

Siden 2001 har flere kritiske rapporter om rettssakkyndige blitt oversett av politikerne.

– Dette kan jo få konsekvenser som den vi i går så i saken til Åge Vidar Fjell, at uskyldige kan dømmes, sier Frode Sulland. (...)

Frykter flere justismord
nrk.no 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt.

- I rettsalen er det viktig å snakke så folk forstår og ikke begi seg inn på skyldspørsmålet. Her svikter mange som ikke har erfaring med å være sakkyndig i retten, sier leder av rettsmedisinsk forening Torleiv Rognum.

Han har selv opplevd hvor galt det bærer av sted. En gang måtte han "oversette" en leges forklaring til retten fordi han briljerte med uforståelig latin. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)

Eksperter har for mye makt i retten
nrk.no/teksttv 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor, og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved Rettsmedisinsk institutt.

De mener ekspertene bruker et uforståelig språk, og lar seg presse til å svare ja eller nei på spørsmål de ikke har vitenskapelige bevis for å besvare.

Et samlet miljø av rettsmedisinere roper nå et varsko. De sier at for mange blir kalt eksperter i retten. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)

Skråsikkerhetens pris
PER EGIL HEGGE, Redaktør
aftenposten.no 25.1.2008
Lærevilje. 2007 ble et dårlig år for de skråsikre, og 2008 tegner ikke bedre. For de fleste av oss er det over all måte positivt.

Livsfarlig.
Jeg har hatt kontakt med noen andre norske medisinermiljøer, hvor de vet at skråsikkerheten bør vike for nysgjerrigheten. (...)

Og så må du ikke stille spørsmål
Per Egil Hegge, Cappelen, 2000 (utdrag s. 11)
Teknologiens urokkelige pålitelighet og den menneskelige faktor (...)

(...) Dessuten er det en gjennomgående erfaring fra mine førti år som pressemann at maktmennesker som oppkaster seg til eksperter, uansett fagfelt, ofte blir farlige. De blir farlige fordi makt virker på dem som et narkotikum. Jeg kjenner ingen andre avvenningskurer enn innsyn og avsløring. Det eneste forebyggende middel jeg vet om, er mekanismer for maktfordeling på flere instanser, flere organer, flere personer. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
vg.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål.

Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile.

- Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen.

Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
aftenposten.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (...)

- Inhabile sakkyndige leger

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

- "Benbiter" var tråd og lim
nrk.no 8.4.2010
To benbiter var en del av bevismaterialet da Thomas Quick ble dømt for drap i Therese-saken. Benbitene var tråd, lim og syntetisk materiale, mener eksperter.

- Bedrageri
I retten hevdet to professorer at benbitene stammet fra et menneske, nærmere bestemt fra et barn.

Nå har osteologer undersøkt benrestene.

- Har man arbeidet med brent beinmateriale, ser man umiddelbart at dette ikke er bein. Jeg kan ikke tolke dette på annen måte enn at det er vitenskapelig bedrageri, sier osteolog Ylva Svenfelt til Aftonbladet. (...)

Researchers Find Link between Avandia Defenders and Drug Companies (Forskere finner link mellom Avandia-forsvarere og legemiddelfirmaer)
lawyersandsettlements.com 21.3.2010
Rochester, MN: Forskergruppes resultater viser at eksperter som forsvarte Avandia mot negativ publisitet hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Resultatene reiser spørsmål om etikken til studieforfattere med forbindelser til legemiddelindustrien. (...) (Rochester, MN: A team of researchers has found that many of the experts who defended Avandia against negative publicity actually have financial ties to drugmaker GlaxoSmithKline. The findings raise questions over the ethics of study authors who have ties to the pharmaceutical industry.)

The study, published in the British Medical Journal on 3/18/10, concludes, "Disclosure rates for financial conflicts of interest were unexpectedly low, and there was a clear and strong link between the orientation of authors' expressed views on the rosiglitazone controversy and their financial conflicts of interest with pharmaceutical companies." (...)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Many Avandia defenders have drug co. ties: study (Mange forsvarere av Avandia hadde forbindelser til legemiddelfirmaer)
reuters.com 18.3.2010
(Reuters) - Praktisk talt alle eksperter som skrev fordelaktig om GlaxoSmithKline Plcs kriseramte diabeteslegemiddel Avandia hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaer, et resultat som viser behovet for å reformere slike forbindelser, uttalte amerikanske forskere torsdag. (Virtually all of the experts who wrote favorably about GlaxoSmithKline Plc's troubled diabetes drug Avandia had financial ties to drug makers, a finding that shows the need for reform of such relationships, U.S. researchers said on Thursday.)

A team at the Mayo Clinic in Rochester, Minnesota, pored through more than 200 scientific studies and commentaries that offered positive opinions about the drug after a May 2007 study suggested Avandia significantly increased the risk of heart attacks.

De fant at 94 prosent av forfattere som forsvarte legemidlet, kjent under det generiske navnet rosiglitazone, hadde forbindelser til legemiddelfirmaer, og nesten halvparten hadde økonomiske forbindelser som representerte interessekonflikter. (...) (They found that 94 percent of the authors who defended the drug, known generically as rosiglitazone, had ties to drug companies, and nearly half had financial ties that presented a conflict of interest.)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Her er legene trafikkofrene frykter

Her er legene trafikkofrene frykter
dagbladet.no 24.6.2008
Disse legene er elsket av forsikringsselskapene og hatet av trafikkofrene.

FAREFULLT: Hvert år får 2000 nordmenn nakkesleng, hovedsakelig som følge av trafikkulykke. Dette bildet er hentet fra en krasjtest. (...)

Hvert år får 2000 nordmenn en nakkeslengskade, de fleste etter trafikkulykker. 200 av disse får kroniske plager. Krever de erstatning fra forsikringsselskapet, risikerer de å støte på en av disse ti legene. Konsekvensen kan bli millioner i tapt erstatning.

Harald Schrader (63): Professor, nevrolog, St. Olavs Hospital. Sju dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 71 prosent.

Jan Aasly (57): Nevrolog, St. Olavs Hospital. Åtte dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 100 prosent.

Remo Martin Gerdts (51): Nevrolog, medisinsk rådgiver i Roche. Ti dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 100 prosent.

Rolf Nyberg-Hansen (68): Professor, nevrolog, Rikshospitalet (pensjonert). 24 dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 84 prosent.

Stein Bror Strandquist (51): Nevrolog, Cerebrum Nevrologi. Sju dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 86 prosent.

Tryggve Lundar (63): Professor, nevrokirurg, Rikshospitalet. 40 dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 80 prosent. (...)

Dette sier jussen
En nakkeslengskadd som krever erstatning har bevisbyrden for at det er sammenheng mellom ulykken og plagene.

Vedkommende må derfor finne seg i å bli spesialistvurdert opptil flere ganger, både av egenoppnevnte sakkyndige, forsikringsselskapets utvalgte og rettsoppnevnte sakkyndige, hvis saken går så langt som til retten. (...)

Funnene er påfallende: I 70-100 prosent av sakene konkluderer de med at det ikke er sammenheng mellom ulykke og skade.

- Det har utkrystallisert seg en gruppe fra et meget konservativt miljø, som ofte går igjen i sak etter sak. Disse legene framstår som at de holder mer med forsikringsselskapene enn med skadelidte, sier advokat Tor Kielland hos Vogt og Wiig Advokatfirma.

- Disse navnene er på lista over leger vi konsekvent ikke bruker, sier advokat Thomas Wangen hos Advokatfirmaet Owe Halvorsen. (...)

Avviser nakkesleng som seinskade
Flere av de sakkyndige legene i nakkeslengsaker, avviser at nakkesleng overhodet kan gi varige plager. (...)

Nevrolog Harald Schrader tviler sterkt på at kronisk nakkeslengsyndrom overhodet er en skade. (...)

Nevrolog Remo Martin Gerdts jobber nå i et legemiddelfirma, og tar ikke lenger sakkyndigoppdrag. Også han har en streng holdning til nakkesleng. (...)

Nevrologene Rolf Nyberg- Hansen og Håkon Lie ønsker ikke å kommentere saken. (...)

- Forklarer nakkesleng med angst

Forklarer nakkesleng med angst
aftenposten.no 18.10.2011
Hittil har man trodd at angst og depresjoner kommer som en følge av nakkeslengskaden. Ny forskning tyder på det motsatte.

Nakkesleng skyldes angst og depresjon, ikke kollisjoner, mener forskere. Likevel er rundt 3000 personer uføretrygdet med diagnosen nakkesleng.

- Det er et etisk kjempeproblem å bringe slike forskningsfunn til offentligheten, fordi mange vil oppleve seg stigmatisert, innrømmer Arnstein Mykletun.

Han er avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor II ved Universitetet i Bergen. Sammen med seks andre forskere har han i en fersk artikkel i det internasjonale tidsskriftet Spine vist at angst og depresjon øker risikoen for senere kronisk nakkeslengskade (whiplash).

- Hittil har vi trodd at angst og depresjoner er en følge av ulykken eller nakkeslengskaden. Nå tyder forskning på det motsatte. Det er personer som i utgangspunktet har symptomer på angst og depresjon som senere får kronisk nakkeslengskade, sier Mykletun til Bergens Tidende. (...)

Han får støtte fra de fleste norske medisinere når han hevder at nakkesleng er en av mange såkalte funksjonelle lidelser, som baserer seg på pasientenes egne opplevelser, uten noe entydig organisk forklaring. Store pasientgrupper havner i slike funksjonelle diagnoser som ME (kronisk utmattelsessyndrom), fibromyalgi, el-overfølsomhet og irritabel tarmsyndrom.

- Disse lidelsene har fått en enorm betydning for den enkelte, for trygdebudsjettene og for produksjonslivet, sier Mykletun. (...)

Operert i Tyskland
Thorleif Næss fikk tre ledd i nakken stivet av gjennom et kirurgisk inngrep i Tyskland for 13 år siden. Han kjenner ikke Mykletuns studie, men har slåss mot de samme argumentene i årevis.

Det eneste Næss og Mykletun er enige om, er at omtrent 90 prosent av alle nakkeslengskader er lette skader i muskel- og skjelettsystemet. Disse skadene lar seg ikke påvise ved nevrologiske eller vanlig radiologiske metoder, og går over av seg selv etter noen uker.

Næss hevder imidlertid at nakkeskader skal inndeles i fire skadegrader, hvor bare de to letteste skal betegnes som nakkeslengskader.

- De to alvorligste skadegradene skal betegnes som nakkeskader, og dreier seg om henholdsvis skader med nevrologisk utfall og skader som medfører instabilitet. Helsedirektoratet har i møter med oss i Landsforeningen for Nakkeskadde innrømmet at denne pasientgruppen ikke får noe relevant tilbud i norske helsevesen. Som et slags forsvar for dette ble det hevdet at det ikke noe sted i verden var mulig å påvise slike skader.

- Dette er ikke sant, sier Næss.

–Problemet i norsk helsevesen er at nevrologer har hatt et tilnærmet monopol som sakkyndige eller spesialister på nakkeskader. Men det eneste feltet de har spesialkompetanse på, er nervesystemet. Når nevrologene ikke finner nevrologiske utfall, sendes ikke pasientene til ortopeder eller spesialister i fysikalsk medisin. Rutinemessig sendes disse pasientene til psykologer og psykiatere, som lider av den vrangforestilling at når nevrologene ikke har påvist skade, så finnes ingen skade. Norsk helsevesen ignorer at en stor gruppe faktisk har alvorlige skader, sier Næss.(...)

- Mener stående MR kan avsløre ukjente nakkebrudd. (- OPPREIST ER BEST: Professor Francis Smith mener oppreist MR av nakke er nødvendig for å trigge smerter og dermed påvise skade.)

Mener stående MR kan avsløre ukjente nakkebrudd
tv2.no 14.3.2016
Tusenvis av nordmenn sliter med nakkeskader som legene ikke klarer å behandle. Årsaken kan være at MR-maskinene ikke kan ta bilder av stående pasienter.

Mener ny MR-undersøkelse kan avsløre ukjente nakkebrudd (…)

(Anm: Mener ny MR-undersøkelse kan avsløre ukjente nakkebrudd. Tusenvis av nordmenn sliter med sterke nakkesmerter, uten at legene klarer å finne noen skader. Årsaken kan være at MR-maskinene ikke tar gode nok bilder. (...) OPPREIST ER BEST: Professor Francis Smith mener oppreist MR av nakke er nødvendig for å trigge smerter og dermed påvise skade. (tv2nyhetene.no 3.1.2016).) (Se hele reportasjen fra TV2 her.)

(Anm: Nakkeforbundet (nakkeforbundet .no).)

(Anm: Predicting chronic pain in whiplash injuries (medicalnewstoday.com 6.4.2015).)

(Anm: Prevalence of chronic pain in the UK: a systematic review and meta-analysis of population studies (…) Conclusions Chronic pain affects between one-third and one-half of the population of the UK, corresponding to just under 28 million adults, based on data from the best available published studies. This figure is likely to increase further in line with an ageing population. BMJ Open  2016;6:e010364 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Chronic pain changes our immune systems. Chronic pain may reprogram the way genes work in the immune system, according to a new study by McGill University researchers published in the journal Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 28.1.2016).)

(Anm: Thorleif Næss, Forfatter og tidligere lektor. Nakkeskader - en psykisk lidelse? At Dagbladet framstiller professor Mykletun som ekspert på nakkeskader er provoserende. Lørdag 25. juli hadde Dagbladet sak om nye «Folkesykdommer». Som ekspert på whiplash/nakkesleng, sa psykolog Mykletun følgende «det er grundig dokumentert at symptomer på kronisk whiplash ikke oppstår i bilulykker uten at pasient og helsevesen kjenner til diagnosen og forklaringen». (…) Kronisk whiplash er en funksjonell eller psykisk lidelse, som pasienten har hatt før uhellet inntraff.  (dagbladet.no 3.8.2015).)

(Anm: - Legene på sykehuset har rett og slett svartelistet meg. Sissel Johnsen (48) er forbannet og fortvilet, men nekter å gi opp, selv om hun nå føler seg uønsket hos legene på Universitetssykehuset i Troms. (…) - I London møtte jeg en professor som undersøkte meg. For første gang ble det tatt røntgenbilder av nakken min, mens jeg sto. Hjemme i Norge har alle bildene blitt tatt mens jeg har ligget inne i en maskin. Professoren fastslo at hjernestammen min var skjev, og at lillehjernen er presset ned i hjernestammen. Og at det var årsaken til mine problemer. (dagbladet.no 3.4.2016)

- Den store amalgamkrigen.

(Anm: Den store amalgamkrigen. Hvis det skal bygges bro over en faglig uenighet, blir det vanskelig når det ikke finnes noen vilje til dialog. I få offentlige tvister er evnen til å snakke sammen så fraværende som i det vi kan kalle den store amalgamkrigen. (...) Ulrik Malt avga en forsikring om at skjemaet skulle brukes i journalen og ikke var ledd i noe forskningsprosjekt. Følgelig behøvde de ikke godkjennelse fra Datatilsynet. Men året etter trykte Malt en artikkel i "Psychosomatic Medicine". (…) hvor konklusjonen går ut på at bedring hos pasienter som har fått fjernet amalgamfyllinger, er rent forbigående. (aftenposten.no 13.1.2004).)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

(Anm: Seks millioner kroner til anonyme leger. Legemiddelselskapene utbetalte i fjor nærmere seks millioner kroner til leger som nekter offentligheten innsyn i overføringene.  Les også: Disse 100 fikk mest i fjor Les også: Søk i listen over honorarer til helsepersonell (dagensmedisin.no 11.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

- Sakkyndighetens mørke side

Sakkyndighetens mørke side
PER BRANDTZÆG
aftenposten.no 26.11.2005
Mange fallgruber. Utfallet av straffesaker blir ofte avgjort ved uttalelser som bygger på rettsmedisinsk sakkyndighetsarbeid. Heldigvis ser vi nå konturene av en ny kritisk tilnærming fordi DNA-basert etterprøving av tidligere dommer har påvist feil i et foruroligende høyt antall. I en nylig banebrytende artikkel i tidsskriftet Science (05.08.) konkluderer forfatterne M.J. Saks og J.J. Koehler at tradisjonell identifikasjon må gjennomgå en fundamental endring. (...)

God forskning tar utgangspunkt i en konservativ null-hypotese om at intet kan bevises i en gitt situasjon, men at funnet må tilskrives tilfeldigheter; den alternative hypotesen sier at funnet er reelt. Statistikk gjør det mulig å tallfeste hvor sannsynlig hver av de to hypotesene er. På forhånd må det bestemmes hvor strenge kriterier som skal brukes for å avvise null-hypotesen. Når det gjelder dom over et menneskes skjebne, vil nok de fleste være enige i at disse kriteriene må være strenge.

Ved tradisjonell identifikasjon blir imidlertid likhet mellom funn stort sett vurdert ved kvalifisert synsing uten sannsynlighetsberegninger. Forfatterne av Science-artikkelen viser at dette kan føre til grove feil fordi DNA-analyser i sjokkerende grad har avslørt at mange dømte er uskyldige (bl.a. 14 dødsdømte).

Domstolene i USA krever stadig oftere at de sakkyndige redegjør for alle sider ved sine metoder og vurderinger, og at de virkelig kan dokumentere sin ekspertise. Selv om Science-artikkelen bygger på forholdene i USA, er det grunn til å tro at kritikken i like stor grad angår norske sakkyndige.

Forfatterne refererer til 86 rettssaker hvor senere DNA-analyser lå til grunn for frikjennelse av dømte. De tidligere dommene kunne tilskrives: gal identifikasjon av øyenvitner (71 %); rettsmedisinsk sakkyndige tok feil (63 %); politiet tok feil (44 %); påtalemyndigheten tok feil (28 %); rettsmedisinsk sakkyndige avga falsk eller villedende forklaring (27 %); uærlige informanter (19 %); inkompetente forsvarere (19 %); falske vitnesbyrd (17 %); og falske tilståelser (17 %). Summen overstiger 100 % fordi flere forhold kan ha påvirket resultatet.

Det er de rettsmedisinsk sakkyndige som oftest har bommet. Artikkelen gir en rekke forklaringer på hvorfor feilene har oppstått. Det er bl.a. en stor mulighet for at de sakkyndige har latt seg påvirke, et fenomen nylig meget godt beskrevet av psykolog G. Overskeid i A-magasinet (28.10). Science-artikkelen hevder at dette er en svært viktig fallgrube under presset som oppstår i jakten på en kriminell.

Vitneutsagn og rettsmedisinske funn er de bevistyper som ifølge Science-artikkelen oftest forårsaker gale slutninger. Det var nettopp slike omstendigheter som førte til dommen over Torgersen i 1958. De sakkyndige hadde ingen metode, skolering eller erfaring som tillot at de med sikkerhet kunne hevde forekomst av reell forenlighet mellom de funn som ble gjort (se min kronikk 27.05.). Deres feilaktige bevisvurderinger kunne ha vært en del av grunnlaget for Science-artikkelens generelle konklusjoner. Alt tyder nå på at dommen bygget på grovt uriktige sakkyndighets-uttalelser. (...)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

- Sakkyndighetens fallitt

Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Sakkyndighetens fallitt
aftenposten.no 13.1.2006
politisk redaktør HARALD STANGHELLE
De altfor mange justismordene som avdekkes, er bygget på forutsigbare fordommer, menneskelige feil - og skråsikker sakkyndighet. (...)

Vekker.
Her i landet har justismord vært et omdiskutert og mediebelyst fenomen. Liland-saken ble en kraftig vekker for de mange som med søvngjengeraktig sikkerhet har avvist selv tanken om at det begås grov urett i norske domstoler. Og i det som fortoner seg som den største opprydningsaksjon i norsk rettshistorie, er drøyt tyve straffedømte menn og to kvinner renvasket og frikjent for de incestdommene de ble idømt på 80- og 90-tallet. Vi har nylig avdøde Fritz Moen i like friskt som sårt minne, og enda er dette bare de mest synlige eksemplene på den urett som utøves i rettens navn.

Justismordkommisjonen er et ektefødt barn av den debatt som disse sakene har skapt, og onsdag kom meldingen om at kommisjonen vil ha høringer om Torgersen-saken.

Paradigmeskifte?
Professor Per Brandtzæg har i flere avisartikler hevdet at Fredrik Fasting Torgersen for 48 år siden ble dømt på grovt uriktige uttalelser fra rettens egne sakkyndige. Riktignok er det intet nytt i at sakkyndighet står mot sakkyndighet, men det oppsiktsvekkende er at Brandtzæg mener medisinsk sakkyndige svært ofte tar feil. Feil som blir skjebnesvangre for mennesket på tiltalebenken.

Et paradigmeskifte i synet på de sakkyndiges troverdighet varsles i en artikkel i augustutgaven av tidsskriftet Science. Forfatterne Michael J. Saks og Jonathan J. Koehler mener å kunne dokumentere at rettsmedisinsk sakkyndige ofte driver med ren gjetning. En risikosport som kan være av avgjørende betydning for om dommen blir fellende eller frifinnende.

Uhyggelig feilprosent.
De to refererer til 86 straffesaker hvor senere DNA-analyser har ført til at fellende dommer ble omgjort til frifinnelser. I 63 prosent av disse sakene var grunnen til justismordet at de rettsmedisinske sakkyndige tok feil. Det var også andre momenter som trakk i dømmende retning, men det avgjørende her er den uhyggelig store feilprosenten fra det dommerne opplever som nøkterne og udiskutable sakkyndige.

Vi vet jo fra før at vitner ofte skaper en virkelighet som ikke eksisterer, bevisst eller ubevisst. Nå vet vi også at retten ikke kan stole på medisinsk sakkyndige.
Perspektivet er uhyggelig, ikke minst fordi de sakkyndiges ord veier så tungt. Vi som har journalisterfaring fra omstridte straffesaker, vet så inderlig godt at dommerne ofte klamrer seg til de sakkyndige. Ikke så rart i saker der ord står mot ord, bevisene spriker og indisiene brukes og misbrukes alt etter hvilken konklusjon de skal tjene.

Skråsikre sakkyndige.
(...) Og de sakkyndige? Jo, de hjalp Fritz Moens dommere ved sin skråsikre, men helt feilaktige påstand om at han var psykotisk.

"Psykiatere gjetter gjerne litt dårligere enn folk flest," som psykiater Pål Abrahamsen for en drøy måned siden sa da han vitnet som sakkyndig i NOKAS-saken. (...)

Troverdighetsfallitt.
Justismordet skjer meget sjelden av ren ondskap, men er oftest et resultat av et selvsikkert systems tro på egen fortreffelighet. I møte med den utstøtte, og med selve forbrytelsen som resonansbunn, elimineres ofte den nødvendige åpenhet for andre løsninger enn den systemets kvinner og menn trekker opp.

Til det brukes og misbrukes altfor ofte de sakkyndige. Og de lar seg bruke - selv om deres troverdighetsfallitt burde tvinge frem en debatt om hvilken plass de skal ha i vårt rettssystem. (...)

- Kontrollen fungerer?

Retten og de sakkyndige
TOR LANGBACH, direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 18.6.2008
TORGERSEN-SAKEN. En rekke personer med professortitler innen medisin og naturvitenskap har skrevet brev til justisministeren med utgangspunkt i Torgersen-saken.

POLEMIKKEN MOT Gjenopptagelseskommisjonen skal jeg ikke blande meg inn i, men våre akademiske venner har noen mer generelle betraktninger om domstolene som er verd en kommentar. (...)

Kontrollen fungerer.
Men hva mer kan gjøres? Kvalitetssikringen av sakkyndiges arbeid skjer i dag ved at alle rettsmedisinske erklæringer forelegges Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen vurderer nettopp hvorvidt de sakkyndiges konklusjoner er vitenskapelig begrunnet. I all hovedsak synes denne kvalitetskontrollen å fungere godt.

Problemet for retten oppstår særlig når de sakkyndige er uenige, og hvor de ulike konklusjoner likevel er - eller hevdes å være - vitenskapelig holdbare. I et utall saker har jeg opplevd at de sakkyndige er uenige. Min personlige rekord er syv erklæringer i samme sak om medisinsk invaliditet, med syv ulike konklusjoner. Og hva kan jeg da gjøre som dommer, annet enn å bruke mitt forhåpentlig sunne skjønn? Og ikke minst: Hva kan en legdommer helt uten vitenskapelig skolering gjøre? (...)

- Et rettssystem som forvarer sine egne

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

- Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Hvorfor avsløres ikke partiskhet og løgn i rettssalen?

Alle involverte, dvs. sakkyndige, sakkyndige vitner, jurymedlemmer, meddommere, dommere etc. bør i god tid før en rettssak starter skriftlig informere om mulige interessekonflikter (på et eget standardisert skjema, m/underskrift). I tillegg bør det fremlegges en skriftlig oppdatert opplisting av mulige interessekonflikter når det avlegges såkalt ed (forsikring) i retten. Dette er nødvendig for at det i ettertid skal være mulig å etterprøve, verifisere og dokumentere mulige uriktige opplysninger og løgn.

I dag mottar mange sakkyndige leger ofte store pengebeløp fra privat og offentlig virksomhet (dvs. parter i de aktuelle saker) i form av lønn og andre ytelser, men dommerne krever som oftest ikke at det fremlegges en skriftlig dokumentasjon på mulige interessekonflikter, hvilket innebærer at de sakkyndige, sakkyndige vitner etc. kan unnlate å opplyse om forhold som egentlig tilsier inhabilitet uten at de i ettertid risikerer å bli avslørt/straffet for løgn. Straffelovens § 163 og § 165, dvs. usann forklaring under avgitt forsikring, er i dag såkalte sovende paragrafer.

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

Når f.eks. en lege er oppnevnt som sakkyndig bør egentlig nevnte opplisting av mulige interessekonflikter omfatte hele legens karriere, dvs. også eventuell økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer under utdannelse osv.

Dette er essensielt, ettersom forskning viser at de leger som mottar sosiale og/eller økonomiske ytelser fra et legemiddelfirma, er omtrent 5-7 ganger mer tilbøyelig til å konkludere til fordel for sine velgjørere.

Når rettsforhandlingene starter bør pasientadvokater i tillegg be alle sakkyndige leger om muntlig å bekrefte at det fremlagte skriftlige underlaget, som dokumenterer kvalifikasjoner og mulige interessekonflikter, er oppdatert, og dermed 100 % korrekt.

Dersom de opplysninger, som de sakkyndige gir i retten under såkalt avlagt forsikring (ed) skal ha noen verdi, bør pasientadvokater i tillegg be dommerne om å anføre de svar som den angjeldende sakkyndige lege avgir i de såkalte rettsprotokoller, slik at det i ettertid er mulig å unngå eventuelle diskusjoner om hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i rettsalen. Men dette gjør som regel ikke, ettersom de fleste dommere tilsynelatende ikke er opptatt av å avdekke mulige interessekonflikter.

Når pasienter, media eller advokater i ettertid stiller kritiske spørsmål angående de sakkyndige uttalelser i retten, er det derfor ikke uvanlig at de involverte advokater, sakkyndige og dommere lider av såkalt selektiv hukommelsesvikt.

Rettssystemet har ingen troverdighet før dette rettssikkerhetsproblemet er løst på en tilfredsstillende måte.

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

For å unngå de ovennevnte problemer, dvs. at de involverte parter tilsynelatende ikke husker hva som egentlig ble sagt under rettsforhandlingene, bør det i alle pasientskadesaker gjøres lydbåndopptak, slik at det i ettertid er mulig å etterprøve mulige feil og mangler i sakkyndige forklaringer og domspremisser. Det er uverdig at advokater, sakkyndige og dommere skal kunne så tvil om hva som faktisk ble sagt i en rettssak etter at den er avsluttet, fordi det ikke er gjort lydbåndopptak som kan dokumentere hva som egentlig er sagt.

Det er som regel de uredelige aktører, som profiterer på at det ikke gjøres lydbåndopptak i pasientskadesaker, ettersom det ofte er vanskelig (for ikke å si umulig) å bevise hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i en rettssak når det ikke foreligger en uavhengig dokumentasjon i form av avskrift eller lydbåndopptak.

Dersom pasienter i ettertid ønsker en kvalitetskontroll av de sakkyndige legers erklæringer/uttalelser i pasienskadesaker må selvsagt ha tilgang til all dokumentasjon enten i skriftlig form eller som lydopptak: Dette er den eneste måte å sikre at de skadelidte oppnår en rettferdig behandling i rettssystemet.

Det er ikke uvanlig at sakkyndige leger gir uriktige opplysninger i retten (lyver), ettersom de vet at de ikke risikerer å bli stilt til ansvar iht. lovverket, ettersom opplysningene verken blir protokollført av dommeren eller tatt opp på lydbånd.

Dersom det avdekkes mulig løgn fra en sakkyndig eller annen involvert aktør i en rettssak, bør dette umiddelbart politianmeldes, ettersom ikke noe er så ødeleggende for rettssikkerheten som løgnaktige fremstillinger av hendelsesforløp.

I dag er det sannsynligvis ingen dommere som inngående vurderer den enkelte sakkyndige leges kvalifikasjoner, integritet og habilitet, og dermed er de heller ikke i stand til å avsløre mulige skjeve/feilaktige saksfremstillinger i retten.

Dersom publikum skal ha tillit til rettssystemet bør det kreves at det i ettertid er tilgjengelig en dokumentasjon som entydig kan verifisere hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i en rettssak. En muntlig informasjon, slik rettssystemet legger opp til i dag, er ubrukelig dersom det er sannheten man søker.

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Profittmotiv?

Leger og psykologer uten grenser?
Arne Holtet, psykolog, Oslo
Aftenposten 5.11.2005
Profittmotiv. I Dagsrevyen mandag 31.10. uttalte justisminister Knut Storberget i forbindelse med saken om falske legeerklæringer, at lege- og psykologerklæringer vedrørende straffedømtes soningsudyktighet, for fremtiden bør komme fra offentlig ansatte leger eller psykologer (eller at dette bør overveies). Han begrunnet dette med at privat praktiserende leger og psykologer har et profittmotiv som offentlig ansatte ikke har.

Det kan anføres at profittmotiv er universelt til stede hos alle (inklusive offentlig ansatte) som selger varer og tjenester, eller leier ut sin arbeidskraft, kompetanse, osv. til en arbeidsgiver eller oppdragsgiver. Det er selvsagt ikke noe klanderverdig ved noe av dette.

Men det justisminister Knut Storberget i realiteten sier med sin uttalelse, er at alle privat praktiserende leger og psykologer, fordi de har et profittmotiv, er potensielt korrupte, mens de offentlig ansatte ikke er det. I den sammenhengen Knut Storbergets uttalelse falt, er det vanskelig å se noen annen tolkning. Dette er en meget grov insinuasjon rettet mot store grupper av leger og psykologer, som til overmål kommer fra landets nye justisminister. (...)

Strenge habilitetsregler?

Torgersensaken og de sakkyndige
aftenposten.no 16.12.2006
NOE Å LÆRE? Torgersensaken er avsluttet. Kan vi lære av det som har skjedd? Kanskje er det særlig gjenopptagelsessaken som kan bidra med lærdom. Et sentralt spørsmål er de sakkyndiges rolle. (...)

Strenge habilitetsregler.
Dette henger sammen med lovens regler om habilitet. For rettsoppnevnte sakkyndige gjelder like strenge habilitetsregler som for dommere. For en partssakkyndig gjelder ikke habilitetsreglene. Habilitetsreglene bygger på en erkjennelse av at tilknytning til partene gjør at man ikke kan stole på at saken behandles nøkternt og objektivt. (...)

En forutinntatt sakkyndig kan ikke være rettens sakkyndige. Det samme gjelder hvis han under sitt arbeid som sakkyndig flagger meninger om hva som bør være utfallet. Men slike fagfolk kan altså brukes som partssakkyndige.

Utfordring for retten.
De partssakkyndige i Torgersen-saken synes å ha gått i samtlige fallgroper. Bruken av partssakkyndige i rettssaker synes å være økende. Dette kan være verdifullt, men er en utfordring for retten.

En del fagmiljøer bør gå noen runder når det gjelder hvilke roller de velger å ha og hvordan rollene skal fylles. (...)

- En foreldet og farlig jus

En foreldet og farlig jus
PER BRANDTZÆG, Professor, Rikshospitalet-Radiumhospitalet
aftenposten.no 15.12.2006
RETTSSIKKERHETEN. Torgersensaken har stimulert interessen for bevisvurderingens avgjørende betydning i en straffesak. Med sin avvisning av saken er Gjenopptagelseskommisjonen med på å konservere et foreldet og farlig juridisk system. (...)

VITENSKAPELIG SIKKERHET. Folk flest synes å forstå dette, men ikke alle jurister. Straffesaker skal avgjøres utover rimelig tvil, nærmest med samme sikkerhet som et vitenskapelig resultat. Da må slutningene være holdbare og ikke bygge på funn som kan bero på tilfeldigheter.

Dette kravet er ikke oppfylt i Torgersen-saken: Tre uklare tekniske bevis ble tolket til nær 100 % sikkerhet. Samme feil er gjort av Gjenopptagelseskommisjonen. Derfor brukte jeg uttrykket "vitenskap mot galskap" da saken ble avvist 8. desember. (...)

- Utdanner ikke rettsmedisinere (- rettsmedisinerne vil ha spesialisering)

Utdanner ikke rettsmedisinere
nrk.no 6.4.2010
Norge er det eneste landet i Skandinavia som ikke har utdanning for rettsmedisinere. – Det er pinlig, sier professor.

Interessen for jobbene finnes, men altså ikke utdanningen. I Norge er det nå 10 leger som er rettsmedisinere.

– Det er ingen som tar ansvar for rettsmedisin i Norge. Det er bare to stillinger her på Vestlandet og ingen utdanningsstillinger, sier Inge Morild ved Gades institutt. (...)

Behovet vil øke
– Det finnes bare én utdanningsstilling i hele Norge, og den er i Oslo, sier leder i Norsk Rettsmedisinsk Forening.

De fortviler også over at Norge ligger langt bak. I fremtiden vil behovet for rettsmedisinere bare øke, ifølge Stray-Pedersen.

– Det har ikke vært noen godkjennelse for rettsmedisinere, det betyr at en i teorien kan kalle seg rettsmedisiner bare en er lege, sier han. (...)

Rettsmedisinerne vil ha spesialisering
dagensmedisin.no 6.4.2006
Norsk rettsmedisinsk forening har lenge ivret for en spesialistutdanning, men verken Legeforeningen eller myndighetene har tatt ballen. Foreningen har selv begynt å holde poenggivende kurs for sakkyndige i rettsvesenet.

- De fleste EU-landene har spesialistutdanning i rettsmedisin. Norge trenger også dette, sier professor Torleiv Ole Rognum, Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Han leder også Norsk rettsmedisinsk forening.
I påvente av at myndighetene etablerer en slik spesialistutdanning, har foreningen tatt i bruk en tretrinns kvalifisering av sakkyndige for rettsvesenet som er utarbeidet av Randi Rosenqvist. Det er imidlertid opp til domstolene om de vil benytte sakkyndige som har gjennomgått disse frivillige kursene. (...)

- Åpenbart feilaktige legeerklæringer - Noen leger betales for å være strenge

- Alle psykiater-sakene må gjenopptas
dagbladet.no 16.6.2007
KREVER OPPRYDDING: Advokat Anders Andersen mener alle trygdesaker som den omstridte psykiateren har vært inne i må gjenopptas.

Advokat Anders Andersen frykter at trygdepsykiateren har kostet mange syke uførepensjonen. (...)

Nekter å fjerne psykiater som bryter loven
dagbladet.no 15.6.2007
SVARER PÅ KRITIKK: - Vi synes det er beklagelig at folk opplever at våre vurderinger er feilaktige, sier avdelingsdirektør Erik Oftedal i NAV.

Trygdemyndighetene fortsetter å bruke en psykiater som Helsetilsynet har refset for brudd på helsepersonelloven. (...)

Tilslørende fra trygdeetaten
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
aftenposten.no 9.1.2006
Om legeerklæringer. Det vises til mine tidligere innlegg i denne saken, og Tone Mørk (Rikstrygdeverket) sitt innlegg 8. desember i fjor.

Til slutt i sitt innlegg nevner Mørk at Rikstrygdeverket har mottatt en presisering fra meg blant annet om at mine påstander først og fremst gjelder uførepensjon. Til tross for dette skriver hun generelt om alle trygdeytelser. På den måten unngår hun mine problemstillinger. (...)

I uførepensjonssakene er det i Oslo-området helt vanlig å innhente uttalelser fra samarbeidende spesialister. Det er udiskutabelt. Om de samarbeidende legene er strengere enn leger flest, er på den annen side kjernen i denne debatten. Mitt inntrykk er at noen av disse samarbeidende legene er altfor strenge. Særlig på to spesialområder finnes det samarbeidende leger som rettmessig har fått stempel som svært strenge.

Mitt kontor vil følge dette spesielt opp ved å kreve «second opinion» i ankene til Trygderetten og stevninger til lagmannsretten.

Det vil si at vi vil kreve at trygdeetaten henviser til andre spesialister for nye vurdering.

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Bruk av leger i trygdeetaten
Av Tone Mørk, divisjonsdirektør i Rikstrygdeverket
aftenposten.no 8.12.2005
Ikke strengere. I Aftenposten 11. og 27. november kommenterte advokat Rune Norman Aaløkken i Oslo trygdeetatens og forsikringsbransjens bruk av leger som rådgivere i trygde- og forsikringssaker.

Aaløkken hevder her at trygdeetaten i forbindelse med avgjørelser av trygdesaker foretrekker å innhente uttalelser fra leger som står på etatens egne lister, fordi disse legene er strengere enn leger flest. Dette er ikke riktig.
Trygdetaten avgjør årlig flere hundre tusen trygdesaker med medisinske uttalelser som en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Sakene omfatter mange forskjellige trygdeområder, som refusjon av utgifter til legemidler, sykepenger eller uførepensjon.

De aller fleste legeuttalelser i trygdesaker kommer fra pasientens fastlege, eller en annen lege som pasienten har oppsøkt uten initiativ fra trygdeetaten. I en prosentvis liten andel av sakene tar trygdeetaten initiativ til innhenting av ytterligere medisinske uttalelser, fordi dette anses nødvendig for at etaten skal kunne avgjøre saken i forhold til de regler som er fastsatt, eventuelt også for å kunne gi vedkommende råd om mulig attføring e.l. Trygdeetaten har selvsagt ingen egeninteresse i å få uttalelser med et bestemt innhold. Formålet er å skaffe de nødvendige opplysninger slik lovverket forutsetter.

Mer generelt er imidlertid trygdeetaten opptatt av god kvalitet på de uttalelser vi innhenter fra legene. For eksempel nedsatte trygdeetaten i Oslo for en tid siden en egen arbeidsgruppe som blant annet skal se på rekruttering, bruk og oppfølging av samarbeidende spesialister. Rikstrygdeverket har fra advokat Aaløkken fått en nærmere presisering av hva hans påstander gjelder («først og fremst uførepensjon»), og som er oversendt Fylkestrygdekontoret i Oslo for vurdering i denne sammenhengen.

Noen leger betales for å være strenge
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
Aftenposten 11.11.2005
Strenge vurderinger. Det er prisverdig at mediene tar tak at noen leger/psykologer av og til skriver åpenbart feilaktige legeerklæringer til «gunst» for
pasientene. Men hva med leger som er «kjøpt og betalt» av trygdeetaten og ikke minst forsikringsselskapene og er altfor strenge i sine vurderinger? Dette er det svært lite søkelys på.

Som advokat ser jeg at dette r et stort problem. Forsikringsselskapene gjør lite for å skjule dette: De slår seg vrange når vi ønsker at det skal henvises til andre enn deres faste leger.

Hva skyldes dette? Etter min vurdering er grunnen at deres faste leger er strengere enn andre leger. Det er også logisk: De strengeste legene er mest populære hos forsikringsbransjen fordi de sparer forsikringsbransjen for store utbetalinger. Og legene ser ut til å innordne seg.

Jeg har også hørt det uttalt fra folk i trygdeetaten at når de ønsker et avslag, vet de hvilke leger de skal henvise til. Skremmende!

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Legeerklæring for trygd og forsikring
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
aftenposten.no 27.11.2005
Uavhengighet. Jeg viser til mitt leserinnlegg i Aftenposten 11.11., og til Kari Østeruds (Storebrand Livsforsikring) reaksjon 18.11. Mitt kontor har lite erfaring med Storebrand, så min kritikk var ikke spesielt rettet mot dem.

Jeg er positiv til Østeruds reaksjoner. Nå er det i hvert fall håp om at problemstillingen blir belyst der i gården. Trygdeetaten på sin side forblir taus. Den som tier samtykker. Trygdeetatens ledelse er som vanlig ikke på banen.

Østerud sier at jeg kommer med grove beskyldninger mot leger, og svarer med å kritisere leger på den «andre» siden. Ikke helt logisk kanskje.

Ved mitt kontor er ca. 90-95 av sakene trygdesaker og forsikringssaker. Jeg har således et godt grunnlag for å uttale meg.

Jeg har selvsagt ikke ment at mine påstander gjelder alle leger som forsikringsbransjen og trygdetaten benytter. Men det er ikke tvil om at både forsikringsbransjen og trygdeetaten foretrekker leger som står på deres egne lister. Noen forsikringsselskaper benekter sogar at slike lister foreligger. Hvorfor? Forsikringsbransjen har flere ganger i våre saker nektet å benytte andre uavhengige leger. Alle skjønner at dette ikke er tilfeldig. Ellers er det ikke slik som Østerud tror at vi har våre «egne» leger. For oss er det vanligvis helt greit å benytte offentlige leger fra Ullevål og Rikshospitalet.

Kanskje et uavhengig organ bør inn og oppnevne leger i slike saker?
Jeg er blitt kontaktet av medisinskfaglig personell som har gitt støtte til mitt forrige innlegg. Fra dette hold ble det påpekt at forsikringsselskapene ofte formulerer brevene til legene slik at legene ledes i en spesiell retning, altså at vilkårene for en ytelse ikke er oppfylt. Dessuten ble det nevnt at opplysninger fra søkeren ofte ikke legges ved fra forsikringsselskapet når saken sendes til legen.

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Sender psykisk syke på sosialen
dagbladet.no 30.5.2005
SENDT PÅ SOSIALEN: Ifølge Rikstrygdeverkets samarbeidende spesialist i psykiatri er denne psykisk syke mannen (56) arbeidsfør. Advokat Anders Andersen og advokatfullmektig Anders H. Rosenberg mener Trygdeetaten oppfører seg som et forsikringsselskap ved å tviholde på en kontroversiell sakkyndig.

Tross advarsler fra både leger og advokater tviholder trygdemyndighetene på en psykiatrisk sakkyndig som til stadighet frarøver psykisk syke uføretrygd. (...)

- Mange psykiatere har stått lojalt med myndighetene og erklært pasientene psykisk syke

Rotenon - en ny kvikksølvkatastrofe?
KJELL DØVING
Aftenposten 2.6.2005
Tannlegeassistenene er blitt utsatt for kvikksølv. Myndighetene visste at det var farlig, men tannlegeassistentene fikk ingenting vite. Når de gikk til Rikstrygdeverket, ble de henvist til psykiatrien. Tanken var at de skulle klassifiseres som psykisk utstabile og dermed kunne myndighetene slippe krav om skadeerstatning. Mange psykiatere har stått lojalt med myndighetene og erklært pasientene psykisk syke. En representant for ledelsen av Statens arbeidsmiljøinstitutt har stått i norsk rett, løyet og sagt at en tannlegeassistent var psykisk syk og at hun ikke var eksponert for kvikksølv i farlige doser. (...)

- Legenes kameraderi

Legenes kameraderi
Leder
dagbladet.no 26.3.2006
For noen dager siden fortalte Dagsrevyen om en rettsavgjørelse som bl a avslørte en skremmede laugsmentalitet blant leger. Politiet måtte oppgi å føre en sak mot en lege som muligens hadde gjort seg skyldig i tjenesteforsømmelse. (...)

Like før rettssaken skulle starte denne uken, ble den henlagt. Da hadde etterforskningen pågått lenge og ifølge Dagsrevyen vært vanskelig bl a fordi leger oppfattet det som belastende å vurdere en kollega. Beslutningen om å henlegge saken er innbrakt til Riksadvokaten.

Saken illustrerer et rettssikkerhetsproblem som bør være av interesse også for andre instanser i forvaltningen og på politisk plan. Legene har selv kollegiale støtteordninger når de trenger rettshjelp. Men pasienter som utsettes for dårlige profesjonsholdninger og feilvurderinger fra legers side, trenger også ryddige forhold når sakene eventuelt blir brakt inn for rettsapparatet. Hvis det er slik at leger kvier seg for å stille som sakkyndige i slike straffesaker, står vi i virkeligheten overfor et samfunnsområde der rettsordenen er undergravd av kameraderi. I denne saken er det også et spørsmål om hva tilsynsmyndigheten har gjort. Helsetilsynet bør i hvert fall ikke skyte seg inn under at saken er i rettsapparatet. Det bør heller arbeide hardt for å fjerne mistanker om at vi har et helsevesen som står over retten. (...)

Sidegjøremålsregister etc. ivaretar ikke mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner

I pkt. 1 i Sidegjøremålregister er anført at "Investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet" skal registreres. Dette beløpet burde egentlig være null kroner), ettersom det ikke er beløpets størrelse som avgjør hvorvidt det foreligger såkalte interessekonflikter.

De unntakene som er anført i Sidegjøremålregister, bl.a. at eierskap under 10 % ikke skal registreres, medfører at registeret i praksis har liten eller ingen nytte hva mulige interessekonflikter angår.

Dersom et slikt register skal ha en verdi må alle mulige interessekonflikter åpent deklareres, uten unntak.

Dersom dommerne ønsker å ivareta mulige interessekonflikter iht. loven (jf. §§ 163, 165–167), bør alle erklæringer om mulige interessekonflikter ved avlagt forsikring være skriftlige (og være juridisk forpliktende; dette er spesielt viktig dersom det ikke foreligger lydbåndopptak), slik at mulig løgn ved avlagt forsikring kan etterprøves og straffes. (I dag er det tilsynelatende ingen som systematisk følger opp mulig løgn i rettsalen. De fleste dommere synes å lukke øynene for dette definitivt viktigste rettssikkerhetsproblemet.)

Sidegjøremålregister ivaretar i dag ikke de krav som bør stilles for å kunne ivareta mulige interessekonflikter.

- Sakkyndiges dobbeltroller

Samrøre hattebytte – rettssikkerhet?
Jan Hansen - Frilansjournalist (NJ)
morgenbladet.no 20.1.2006
Sverre Kvilhaugs innlegg i Morgenbladet forrige uke var veldig interessant lesing. Innsenderen reiser her flere viktige spørsmål omkring de sakkyndiges dobbeltroller som har fått negative konsekvenser for svært manges rettssikkerhet. Advokat Kvilhaug tar i sitt innlegg også i bruk ord som samrøre og hattebytte. Men! Og det er et stort Men! Det kan samtidig stilles spørsmål omkring enkelte advokater og dommeres samrøre og hattebytte osv. Og nettopp i forbindelse med rettssikkerheten. For er det egentlig etisk forsvarlig av en advokat eller en dommer å operere på flere sider samtidig, spesielt dersom birollen medfører delaktighet i avgjørelser på den politiske arena? (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet).

(Anm: Advokater (mintankesmie.no).)

SSRI-preparater (Lykkepiller) (- Ga uriktige opplysninger i retten under ed)

Lykkepillebakrus for professor
Dagbladet 12.11.2003
- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg.

Weisæth opplyste da saken startet i lagmannsretten at han på det tidspunkt ikke hadde noen økonomisk interessekonflikt knyttet til legemiddelindustrien.

Foredro om lykkepille
Først etter rettssaken kom det fram at Weisæth har holdt til sammen tolv foredrag på ti år, flesteparten av dem i 2001 etter at han ble oppnevnt som sakkyndig i saken: Tre av dem for produsenten av Seroxat, som er det legemiddelet søksmålet omfatter, og fem foredrag for legemiddelfirmaet Pfizer.

Totalt i 2001 oppgir Weisæth å ha fått 50 000 kroner i honorarer.

- Burde jeg på denne bakgrunnen ha sagt nei til å være sakkyndig? Jeg synes ikke det, men jeg burde i retten ha bedt om tid til å finne ut av antallet og innholdet i oppdragene mine. Jeg ser at dette kan oppfattes som uheldig, sier Weisæth, som i lagmannsretten opplyste at han har vært redaktør for en bokutgivelse som lykkepilleprodusenten Pfizer støttet ved å kjøpe opp 2000 eksemplarer.

Sponset
Professoren i katastrofepsykiatri er også medlem i Norsk psykiatrisk forening (NPF) og har i flere år hatt en sentral posisjon i nevnte forening. Weisæth ledet i flere år utvalget for forebyggende psykiatri. Av foreningens program, årsrapporter og årsmeldinger framkommer det at legemiddelfirmaene Pfizer og GlaxoSmithKline, som er de to store antidepressivprodusentene, har sponset ledelsen og medlemmer i ulike sammenhenger.

Pfizer og GlaxoSmithKline finansierer og driver også NPFs hjemmeside.

- Det er klart at dette ikke er heldig, sier Weisæth.

- Et omfattende problem
Leder av Legeforeningens etikkutvalg, Reidun Førde, sier at både leger og legemiddelindustri har et stort opprydningsarbeid å gjøre.

- Vi kan godt føle at vi er upåvirket av et slikt samvirke. Det er likevel umulig å få forståelse for dette blant folk flest. En biter ikke den hånda som mater en, sier Førde, som ikke vil uttale seg om denne enkeltsaken, men understreker at det ikke er noe nytt problem. - Vi har våre i våre etiske regler skjerpet ordlyden i paragrafen, der det heter:

"En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til legens faglige vurderinger svekkes."

Det er den enkelte leges plikt å vurdere sin habilitet sier Førde. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Weiseth er inhabil i ankesak

Weiseth er inhabil i ankesak
nrk.no 12.6.2013
Pysikater Lars Weiseth erklærer seg inhabil i Øygard-saken.

Psykiater Lars Weiseth erklærer seg inhabil i en eventuell ankesak i Øygardsaken fordi han er hyttenabo med Rune Øygard.

Rune Øygard vurderer å anke overgrepsdommen til Høyesterett, blant annet fordi hans psykiater Lars Weiseth ikke fikk forklare seg for juryen i lagmannsretten.
Advokatene til Øygard har dermed fått en stor utfordring dagen før ankefristen til Høyesterett går ut.

Hyttenaboer
Psykiater Lars Weisæth er hyttenabo til Rune Øygard på Maurvangen i Vågå. I lagmannsretten ble ikke det opplyst da han vitnet om Øygards helse, etter at skyld-kjennelsen var avsagt. Men Øygard og forsvarerne ønsker også å bruke Weiseth som sakkyndig-vitne, og vurderer derfor å anke til Høyesterett på saksbehandlingsfeil. Det fortalte en av hans to forsvarere, Martin Eiebakke, etter at dommen på halvannet års fengsel falt den 30.mai.

– Vi har et par punkter vi vil se nærmere på. Det gjelder spesielt at vi ikke fikk føre psykiater Lars Weiseth som vitne for juryen.

Forsvaret presenterte ikke Weiseth og Øygard som hyttenaboer i Lagmannsretten, noe aktor Torbjørn Klundseter reagerer på. Han er forsiktig med å uttale seg, men sier til NRK på spørsmål om naboskapet at han «stusser på at den informasjonen ikke ble lagt fram i retten».

Nina Braathe Hjortdal, bistandsadvokat til jenta i Øygard-saken – Interessant opplysning at Rune Øygard og psykiater Lars Weiseth er hyttenaboer, sier bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdahl.

– Interessant opplysning at Rune Øygard og psykiater Lars Weiseth er hyttenaboer, sier bistandsadvokat Nina Braathen Hjortdahl.

Også jentas bistandadvokat, Nina Braathen Hjortdal reagerer på naboskapet.

– Det er interessante opplysninger at Weiseth er hyttenabo av Rune Øygard, og at han har en kjennskap til ham utover en behandlingssituasjon slik det ble presentert i retten. Det er i hvert fall opplysninger som er ganske vesentlige hvis han var ment å gjøre et sakkyndig oppdrag. Jeg synes det er litt merkelig at de opplysningen ikke kommer fram, sier advokat Braathen Hjortdahl. (…)

- Legemiddelfirmaer & leger: En historie om korrupsjon

Drug Companies & Doctors: A Story of Corruption (Legemiddelfirmaer & leger: En historie om korrupsjon)
By Marcia Angell
The New York Review of Books 2009;56(1) (JANUARY 15) (About the Review)
Recently Senator Charles Grassley, ranking Republican on the Senate Finance Committee, has been looking into financial ties between the pharmaceutical industry and the academic physicians who largely determine the market value of prescription drugs. He hasn't had to look very hard.

Take the case of Dr. Joseph L. Biederman, professor of psychiatry at Harvard Medical School and chief of pediatric psychopharmacology at Harvard's Massachusetts General Hospital. Thanks largely to him, children as young as two years old are now being diagnosed with bipolar disorder and treated with a cocktail of powerful drugs, many of which were not approved by the Food and Drug Administration (FDA) for that purpose and none of which were approved for children below ten years of age. (...)

- Psykiatere får refs for Valla-vurdering

Psykiatere får refs for Valla-vurdering
e24.no 23.12.2011
De to psykiaterne som vurderte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla i forbindelse med Yssen-saken, refses av Rådet for legeetikk.

Valla var ikke godt nok informert om at hun ble utsatt for en psykiatrisk gransking, mener Rådet for legeetikk.

Det var i forbindelse med den interne granskningen av Yssen-saken at de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd Hellesøy fikk i oppdrag å vurdere både Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen, skriver Aftenposten.

Rådet reagerer på at de kom med personlighetsbeskrivelser som ligger nær psykiatriske diagnoser og at Valla ikke ga samtykke da hun ble utsatt for en gransking.

Fougner-utvalget ble satt ned av LO da Yssen i begynnelsen av 2007 sto offentlig frem og fortalte at hun ble mobbet av LO-leder Valla.

På grunn av Yssen-saken trakk Valla seg som LO-leder 9. mars 2007.

- Manglet empati
Psykiaterne konkluderte blant annet med at Valla manglet empati og var preget av underliggende utrygghet.

Utvalgsleder Jan Fougner hevdet i etterkant at utvalget ikke var avhengig av psykologene og psykiaterne for å komme frem til konklusjonene om at Valla hadde mobbet Yssen.

Valla klaget saken inn for Rådet for legeetikk for to år siden, og får nå medhold. Rådet mener at det var kritikkverdig at de to psykiaterne overhodet utførte en gransking av Valla og Yssen.

- Glad for kritikken
– Den beste julegaven jeg kan få er at disse to får kritikk fra sine egne, sier Valla til Aftenposten. Hun føler kritikken fra etikkrådet som en oppreisning.
Weisæth og Hellesøy er overrasket over kritikken og benekter totalt at de har foretatt noen medisinsk vurdering av Valla. De sier til avisen at den eneste personen de har utredet og diagnostisert er Ingunn Yssen.

I en felles e-post til avisen peker de på at Rådet for legeetikk ikke har lest rapporten som danner hovedgrunnlaget for rådets vurdering og tiltak ettersom LO har nektet å utlevere den.(©NTB)

Overrasket over kritikken
aftenposten.no 23.12.2011
Psykiaterne Lars Weisæth og Odd Hellesøy er overrasket og indignert over måten Rådet for legeetikk har behandlet saken på. De benekter at de har vært
leger for Gerd-Liv Valla, og at de har foretatt noen medisinsk vurdering av henne. Weisæth og Hellesøy mener de har gitt rådet all relevant informasjon underveis så langt de har hatt fullmakt til. De vil nå sende et skriv til rådet. (...)

Psykiatere får refs for Valla-vurdering
vg.no 23.12.2011
BLE GRANSKET: De to psykiaterne som vurderte Gerd-Liv Valla får nå kritikk.

De to psykiaterne som vurderte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla i forbindelse med Yssen-saken, får refs fra Rådet for legeetikk. De mener at Valla ikke var godt nok informert om at hun ble utsatt for en psykiatrisk gransking. (...)

Også lederen i Norsk Psykiatrisk Forening har rettet sterk kritikk mot de to psykiaterne. (...)

- Granskning igangsatt etter at Harvard-psykiater unnlot å opplyse om industrifinansiering

Review launched after Harvard psychiatrist failed to disclose industry funding (Granskning igangsatt etter at Harvard-psykiater unnlot å opplyse om industrifinansiering)
BMJ 2008;336:1327 (14 June)
Findings that a leading Harvard professor of psychiatry failed to report substantial payments that he received from drug companies has caused Harvard Medical School, one of its affiliated hospitals, and the US National Institutes of Health (NIH) to come under fire.

An investigation by the US senator Charles Grassley showed that the psychiatrist, Joseph Biederman, and two of his colleagues, Thomas Spencer and Timothy Wilens, had altogether received more than $4.2m (£2.1m; €2.7m) from drug companies since 2000.

The financial disclosure forms filed by the three doctors, according to Mr Grassley, "were a mess" and made it seem that they had received only "a couple of hundred thousand dollars" in the past seven years (http://frwebgate.access.gpo.gov/cgi-bin/getpage.cgi?dbname=2008_record&page=S5029&position=all).

Mr Grassley said that the failure of the researchers to report their full income could place Harvard and Massachusetts General Hospital "in jeopardy of violating NIH regulations on conflicts of interest." Such violations could also jeopardise funding from the institutes to these institutions. (...)

- Dokument 2: Nervekrigen

Dokument 2: Nervekrigen
webtv.tv2.no 31.3.2008
(...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (...)

Sitater fra programmet:

(…) Siden 2. verdenskrig har rundt 120 000 norske soldater tjenestegjort i internasjonale operasjoner. De ble kalt helter da de dro ut i fredens tjeneste med våpen i hånd. Men krig kan forandre mennesker. (…)

Skadeskutt i sjelen skulle noen også møte en ny fiende i en annen krig. De kaller det den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (…)

Dersom syke veteraner skal ha håp om erstatning må det ikke være tvil om at det er FN-tjenesten som er årsaken til den psykiske lidelsen. Det er det bare sakkyndige psykiatere som kan avgjøre. For Frank Andersen ble møte med de sakkyndige en ny kamp mot systemet.

(Frank Andersen:) De sakkyndige, deres utspill, er det som avgjør hvilken vei saken går.

Etter at en spesialsterklæring konkluderte med klar årsakssammenheng mellom utenlandstjenesten og hans psykiske skader gikk Andersen til erstatningssøksmål mot Forsvarsdepartementet i 2006. Men de nye rettsoppnevnte sakkyndige var uenig i at det var noen sammenheng. Andersen var sjanseløs. Han trakk saken dag to i retten.

(Frank Andersen:) De sakkyndige er faktisk de som avgjør livet ditt på den måten som jeg refererte i sted. De er maktapparatet i dette her sånn.

(TV 2:) En av de sakkyndige i saken var psykiater Lars Weisæth. Forsvarsdepartementet foreslår ofte Weisæth i veteransaker. Som rettsoppnevnt sakkyndig skal han være objektiv.

Og Weisæth erklærte seg habil uten tilknytning til noen av partene.

Men Lars Weisæth har stått på Forsvarets lønningsliste i 24 år. Professor Weisæth er også oberstløytnant. Som sjefspsykiater i Forsvaret har han hatt ansvaret for det psykiske helsetilbudet til norske soldater i en årrekke. Og det er Forsvaret som betaler overlegelønnen hans i dag.

(Lars Weisæth:) Som professor og ikke bare forsvarsansatt så er jeg jo ganske klar over utfordringen i en sakkyndig rolle. Og jeg er også utdannet psykoanalytiker og da lærer man seg jo selv ganske godt å kjenne når det gjelder hva man kan ha sympati og antipati for, ikke sant, og irrasjonaliteten i sånne prosesser som dette her.

(Frank Andersen:) Ironien er jo at det er staten du går til sak mot og staten har den sakkyndige, og den sakkyndige dømmer deg, på forhånd. (…)

25 år etter at Knut Braa dro til Libanon som 19-åring er han medisinsk invalid med diagnosen PTSD. Braa er den eneste FN-veteranen i Norge som har fullført og vunnet en kamp mot Forsvarsdepartementet i rettssalen.

Braa mener han ble motarbeidet av sin tidligere arbeidsgiver gjennom hele prosessen. Og også i Braas sak var Forsvarets overlege Lars Weisæth rettsoppnevnt sakkyndig.

Min oppfattelse av han under rettssaken gjorde at det var mer og mer synd at han var Forsvarsdepartementet talsmann, altså her var det helt klart at man skulle unngå å få en fellende dom på at Forsvaret ikke hadde gjort jobben sin.

I retten sa psykiater Lars Weisæth at det var mer sannsynlig at Braas lidelse skyldes andre forhold i livet enn opplevelsene i Libanon. Og at det dermed ikke var Forsvarets skyld at han nå er syk. (…)

Hele livet mitt etter 1982 viser at jeg ble skadet den gangen. Alle psykiatere og alle psykologer sier det samme, utenom Weisæth. (…)

I lagmannsretten ble Weisæth fjernet som sakkyndig. To nye rettsoppnevnte sakkyndige var begge uenige i Weisæths konklusjoner. Psykiater Jon Skarstein fastslo at Braas lidelse klart skyldes opplevelser i Libanon.

(Jon Skarstein:) Det er i Braas saken en veldig god dokumentasjon på at de tingene han har gjennomlevd er et adekvat traume, årsaken var opplagt. (…)

(Lars Weisæth:) Jeg har jo, syns jeg, atskillig mer erfaring enn de to sakkyndige der. Jeg har jo jobbet med posttraumatisk stress i over 30 år og Kringlen da, som er, ikke sant, en ennå veldig tung fagmann i Norge innen psykiatrien, han avviser jo dette fullstendig.

(TV 2:) Avviser hva?

(Lars Weisæth:) At man kan få senskader… altså… etter den typen påkjenninger.

(TV 2:) Forsvarsdepartementet ønsker ofte Weisæth som sakkyndig og han brukes også av NAV.

Men er Weisæths vurderinger i veteranssaker farget av hans tilknytning til Forsvaret?

(Jon Skarstein:) Weisæth er jo en glimrende fagmann, men her kommer spørsmålet opp: Er du habil er du inhabil? Har du et forhold til Forsvaret eller har du ikke?

(TV 2:) Jussprofessor Eivind Smith er en av landets fremste eksperter på temaet inhabilitet. Han er klar i sin vurdering av Weisæths dobbeltrolle i veteransaker.

(Eivind Smith:) Han har i mange år jobbet for Forsvaret. I en viss forstand er avhengig av Forsvaret på flere punkter, som du nevner. Har et slags medansvar for Forsvarets psykiatriske tjenester. Og da er han Forsvarets mann. Og kan ikke samtidig troverdig fremtre som en som ikke er Forsvarets mann.

(TV 2:) Men du føler deg selv habil?

(Lars Weisæth:) I de sakene du har nevnt nå så har habiliteten min ikke vært noe til hinder, der har… eller mangel på habilitet. Det at jeg har direkte… jeg er den eneste psykiater i Norge som har erfaring med denne type militærtjeneste, internasjonale operasjoner.

(TV 2:) Flere advokater vi har vært i kontakt med sier at de motsetter seg Weisæth som sakkyndig i veteransaker pga. av hans bindinger til Forsvaret.

(TV 2:) For du ser at det er problematisk dette her med dobbeltrollen?

(Lars Weisæth:) Hvis noen mener at du er inhabil så er det et problem. Selv om man selv mener at man ikke blir forstyrret av sånne ting… så…Tillit er jo man avhengig av. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet). (mintankesmie.no).)

Soldater og traumer
dagbladet.no 16.4.2008
Siri Thoresen - Dr. psychol., Anne Lie Andreassen - Psykiatrisk sykepleier; Lars Weisæth - Professor dr.med. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
TV 2 viste mandag 31. mars dokumentaren «Nervekrigen». Programmet handlet om soldater som har fått psykiske problemer etter tjeneste i internasjonale militære operasjoner. Programmet tok opp et viktig tema, men noe av informasjonen som ble presentert var overdrevet. Vi beskriver her hva man vet i dag om traumer og PTSD for dem som har deltatt i militære operasjoner i utlandet. (...)

•Link til informasjon om ny foreslått modell for oppfølging av veteraner:

http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Intops_rapport_Del2.pdf (...)

- I dommen omtales deler av Weisæths forklaring som «ren spekulasjon»

- Jeg er fantastisk lettet nå
nrk.no 11.2.2011
Forsikringsselskapet Tryg anker ikke erstatningsdommen etter Åsta-ulykken. Linda Ellefsrud får totalt 4,5 millioner i erstatning, 11 år etter ulykken. (...)

Har kjempet i 11 år
Linda Ellefsrud fra Skarnes ble skadet i Åstaulykken den 3. januar 2000. Hun har ikke klart å fullføre en utdanning eller stå i en jobb etter ulykken.

Hun mener problemene hennes helt klart skyldes den dramatiske togulykken, mens Tryg og deres sakkyndige mener problemene hennes kan ha andre årsaker.

I 11 år har Ellefsrud kjempet for å få den erstatningen hun mener å ha krav på, og nå er kampen endelig over.

Forsikringsselskapet Tryg anker ikke dommen fra lagmannsretten. (...)

Sannhetsvitnene
aftenposten.no 10.1.2011
Her ligger Linda Ellefsrud utmattet etter å ha møtt de sakkyndige i retten. Lars Weisæth og Einar Kringlen er ekspertene som vet best.

Vil kurse dommere
- Fare for rettssikkerheten
Reiste sak - anmelder sakkyndige

Eidsivating lagmannsrett. Seks menn går frem til dommerbordet. De er grå i håret, dresskledde og har professor i tittelen. De er sannhetens ekspertvitner, hentet inn for å skille fakta fra fiksjon. Bak dem gråter en ung kvinne.

– Jeg vil hjem! Jeg orker ikke mer!

Linda Ellefsrud roper ordene ut. Kroppen rister.

32-åringen er i retten for å kreve erstatning for det hun mener er senskader etter togulykken på Åsta for 11 år siden. Linda har grudd seg lenge for å møte de sakkyndige, og nå er det klart for «the battle of experts». Partene stiller med hele tre psykiatere hver for å uttale seg om hvordan katastrofen har påvirket den nå uføre jenta. I praksis er det disse seks som skal utkjempe kampen om Lindas psyke.

Midt i slaget står professor Lars Weisæth. Da saken ble behandlet i tingretten, mente psykiateren at hun befant seg i en høyrisikogruppe for å få angst, og at hun også uten ulykken ville blitt syk. Det skjønte hverken Linda eller dommeren. I dommen omtales deler av Weisæths forklaring som «ren spekulasjon».

Lars Weisæth har vært engasjert i saken helt siden de to togene kolliderte. Rett etter ulykken ble han innleid av NSB for å gi kriseråd til ledelsen om hvordan de skulle håndtere de overlevende. I tiden som fulgte, forsket han på dem som ble berørt. Likevel er Weisæth igjen hentet inn av NSBs forsikringsselskap for å si sannheten om Linda. Det er en sannhet som endrer seg etter hvilke sakkyndige du spør. (...)

- Soldater returnerer medaljene

Vurderer soldatmedalje for psykiske skader
aftenposten.no 9.9.2012
Norske soldater som pådrar seg psykiske skader under internasjonale operasjoner, får ikke Forsvarets medalje for sårede i strid. Det kan det bli endring på. (...)

Frykter bølge av rusavhengige soldater
nrk.no 29.8.2010
- Vi kan vente oss en bølge av tidligere Afghanistan-soldater som sliter med rusproblemer. (...)

- Vi har henvendelser fra Afghanistan-soldater og familiene. Flere familier er bekymret for soldatene når de kommer tilbake igjen. De ser at alkoholforbruket er økt, og de ser noen adferdsendringer som familiene ikke skjønner, men hvor vi kan tyde at det er helt klart et rusproblem ute og går, sier faglig leder Olaf Olsvik ved Mestringshusene. (...)

Danske soldater returnerer medaljene
tv2nyhetene.no 22.6.2010
Danske krigsveteraner raser mot forsvarsminister Gitte Lillelund Bech og flere vil returnere medaljene de har mottatt for tjeneste i utlandet.

Tusenvis sliter
Det danske forsvaret anslår selv at mellom 2000 og 3000 veteraner fra utenlandstjeneste sliter med alvorlige psykiske problemer. (...)

Krigsveteraner leverer medaljer tilbake i protest
aftenposten.no 19.6.2010
Flere hundre veteraner fra internasjonale operasjoner vil levere tilbake medaljene sine i protest mot norske myndigheters behandling av soldater på utenlandsoppdrag. (...)

- Må kjempe for rettigheter
Steen sier skadde veteraner i mange tilfeller må kjempe i årevis mot Statens Pensjonskasse for å få erstatningen de mener de har krav på. (...)

Fnyser av erstatning
aftenposten.no 16.3.2008
(...) Småpenger.
Torgersens billighetserstatning var på 280 000 kroner.

- I det lange løp blir det bare småpenger hvis jeg regner på hva jeg kan tape på å gå uføretrygdet resten av mitt yrkesaktive liv. Jeg anser det som en billig måte for Forsvaret å prøve å betale seg ut av problemene på, sier han, og får støtte av Ola Spakmo i Veteranforbundet SIOPS. (...)

Soldaterstatning
LEDER
dagbladet.no 13.2.2008
Mange krigsveteraner har måttet gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning. Statens Pensjonskasse har ofte ment at påberopte skader ikke kvalifiserer til erstatning fordi de ikke er resultat av ulykker i forbindelse med tjenesten, framgår det av en reportasje i NRK Dagsnytt. Det er likevel en klar erkjennelse fra myndighetenes side når Forsvarsdepartementet nå foretar en lovgjennomgang med sikte på å sikre bedre kompensasjonsordninger for dem som er skadet. (...)

– Vanskelig for soldater å få erstatning
aftenposten.no 12.2.2008
Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (...)

Kjemper om yrkesskadeerstatning
nrk.no 12.2.2008
Mange skadde krigsveteraner må gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning.

Norske soldater i utlandet har blitt skutt og sprengt i filler. De har mistet ben, fingre, hender og også synet.

Men flere har måttet gå til rettssak for å få yrkesskadeerstatningen de mener de har krav. (...)

FN-veteran vant frem
nrk.no 18.10.2006
Staten er dømt til å betale FN-veteran Knut Braa erstatning etter at han fikk psykiske problemer etter tjeneste i Libanon på 1980-tallet. (...)

Den tidligere FN-soldaten mener at man nå har fått slått fast at det er en sammenheng mellom psykiske plager og de opplevelsene man har hatt i Libanon.

- Vi har også fått slått fast at Forsvaret som arbeidsgiver er ansvarlig for disse skadene og for økonomisk erstatning, sier Knut Braa.

Venter flere søksmål
Nå kan det vise seg at Knut Arnljot Braa baner vei for andre FN-veteraner.

- Dagens tingrettsdom vil trolig føre til flere søksmål fra tidligere FN-soldater, sier Svein Dyrvik i FN-veteranenes forening i Trøndelag til NRK.

Knut Braa tror det er flere enn ham som vil nyte godt av dommen, dersom den blir stående.

- Dette er ikke bare en seier for meg, men også for andre veteraner og fremtidige soldater, sier Braa.

Regjeringsadvokat Ketil Bøe Moen sier det er for tidlig å kommentere dommen fra Trondheim tingrett. (...)

programmet «Dykkere på dypt vann» fra 2007 rettet Torgeir Foss og TV 2 søkelyset på mange sider ved dykkersaken. Blant annet ble det stilt spørsmålstegn ved en del dokumenter som var overbrakt statsministerens kontor skrevet av en angivelig britisk rådgiver ved navn William Hunter. (...)

- Reiste sak - anmelder sakkyndige

Reiste sak - anmelder sakkyndige
aftenposten.no 8.1.2011
I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur.

- Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger.

Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. Hun ble uføretrygdet etter en konflikt på institusjonen der hun jobbet. Hauger varslet om det hun mente var seksuelle overgrep mot en beboer på institusjonen, men tapte erstatningssaken.

Erklæring
Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på.

- Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune.

Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Weisæth må anses å være omstridt i rollen som sakkyndig

22. juli - Weisæth vrakes som sakkyndig i terrorsaken
aftenposten.no 31.1.2012
Advokat Øyvind Vidhammer er fornøyd med at tre av bistandsadvokatene i 22. juli-saken velger bort psykiater Lars Weisæth som sakkyndig for de etterlatte.

Weisæth var i utgangspunktet foreslått av de koordinerende bistandsadvokatene Mette Yvonne Larsen, Siv Hallgren og Frode Elgesem.

De tre koordinerende bistandsadvokatene diskuterte fredag Weisæths kandidatur, og sendte i går et brev til Oslo tingrett der de informerte om det nye forslaget til sakkyndige. (...)

(...) – Hans tilnærming til en del sentrale diagnosekriterier er streng og omstridt. Det er viktig at retten oppnevner sakkyndige som er så nøytrale og objektive som mulig, sier Vidhammer.

Vidhammer og flere andre bistandsadvokater foreslår at retten oppnevner professor Are Holen ved NTNU og førsteamanuensis Dagfinn Winje ved Universitetet i Bergen.

– Vært helt åpen
– Jeg ønsker ikke å engasjere meg i en diskusjon om valg av sakkyndige. Det får retten ta seg av etter å ha hørt på partene. Jeg har selv redegjort for mine forskjellige roller etter 22. juli og vært helt åpen om mulig inhabilitet. Når det er sagt, aksepterer jeg selvfølgelig ingen av de innvendingene som enkelte bistandsadvokater bruker mot meg, sier Lars Weisæth til Aftenposten. (...)

Ny uenighet om sakkyndig
aftenposten.no 30.1.2012
Flere bistandsadvokater er kritiske til å oppnevne psykiater Lars Weisæth som sakkyndig for ofrene etter 22. juli. (...)

Kontroversiell
– Det vil være viktig at den rettsoppnevne sakkyndige har den nødvendige tillit blant partene. Et alminnelig utgangspunkt er at retten ikke bør oppnevne sakkyndige som anses kontroversiell mellom partene. Weisæth må anses å være omstridt i rollen som sakkyndig. Hans tilnærming til en del sentrale diagnosekriterier vurderer vi å være så streng og rigid, at hans synspunkter og vurderinger ikke sjelden oppfattes å falle utenfor det som anses allment akseptert viten, heter det i brevet, som er undertegnet av advokatfirmaene Vogt&Wiig, Indreiten, Thomas Thorstensen, Hestenes og Dramer, Salomon Johansen og Fagforbundets advokat.

Lars Weisæth har vært engasjert i flere profilerte rettssaker, blant annet etter «Alexander Kielland»- ulykken, Kato Air og Åsta.

– Vi har fått tilbakemelding fra enkelte fornærmede som er skeptiske til at han skal få en sentral sakkyndigrolle i terrorsaken, heter det i brevet. (...)

Bakgrunn - Lars Weisæth
- Professor og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
- Han har blant annet jobbet med «Alexander Kielland»-ulykken, krigsveteraner, Kato Air, tsunamien og Åsta-ulykken.
- I fjor gikk A-magasinet gjennom 16 dommer hvor Lars Weisæth var sakkyndig. I 14 av 16 saker støtter han «den sterke part»: forsikringsbransjen, staten, kommunen eller arbeidsgiveren. I 12 av sakene går disse partene seirende ut av retten.
- Weisæths ord er ofte avgjørende. (...)

Psykiater Lars Weisæth har ikke svart på Aftenpostens henvendelser om saken. (...)

- Mener sakkyndig gikk for langt

Mener sakkyndig gikk for langt
vg.no 19.7.2011
Huseieren avfyrer flere skudd. Ett tar livet av en mann. To treffer en bil.

Skuddene mot bilen ga fengselsstraff. Drapet på Thomas Sagen ga ingen straff.

Bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen mener krisepsykiater Lars Weisæth (70) var avgjørende da huseieren (51) ble frikjent for drapet på Thomas Sagen (37).

VG fortalte i går om drapsofferets pårørende som fortviler fordi ingen blir straffet for drapet i Klemma i Ski for halvannet år siden. Tiltalte ble dømt for skuddene mot en VW Golf, men frikjent for drapet på Thomas Sagen sekunder senere.

Den tiltalte huseieren er en av fire nordmenn som er frikjent for drap som følge av sisteleddet i straffelovens nødvergeparagraf: Selv om du bruker mer makt enn nødvendig kan du bli frikjent, dersom handlingen skyldes en «sinnsbevegelse» i hodet.

I den frifinnende brukes vitnemålet til professor Lars Weisæth som forklaring på hva som skjedde i huseierens hode.

- Jeg mener Weisæth gikk for langt. Han sammenliknet det tiltalte gjorde med krigssituasjoner i Irak og Afghanistan, sier bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen.

Kontaktet av forsvarer
Det var tiltaltes forsvarer som kontaktet Lars Weisæth og sørget for at han ble oppnevnt som sakkyndig.

- Bruk av sakkyndige i rettssaker er omdiskutert, og det er ikke tvil om at Weisæths vitnemål kan ha hatt stor betydning for juryens kjennelse, sier Christoffersen.

Krisepsykiater Lars Weiæth påpeker overfor VG at han ikke har undersøkt tiltalte. Vitnemålet han avga som sakkyndig var basert på saksdokumentene og tiltaltes egen forklaring i retten.

- Jeg ble lønnet av retten, men det var den ene parten som ivret for at jeg skulle stille, innrømmer Weisæth til VG. (...)

- Hvorfor var det lov å drepe Thomas?
vg.no 18.7.2011
Huseieren avfyrer flere skudd. Ett tar livet av en mann. To treffer en bil.

Skuddene mot bilen ga fengselsstraff. Drapet på Thomas Sagen ga ingen straff.

Sagen var ubevæpnet da han ble skutt og drept i den lille bygda Klemma for halvannet år siden. Huseieren som skjøt hevdet i retten å ha sett noe blankt han trodde var et våpen. Den eneste blanke gjenstanden politiet fant i bilen, var en ølboks. (...)

Til tross for at huseieren ikke visste hvem som hadde ringt, eller hvordan Thomas Sagen så ut, begynte han å skyte umiddelbart da den ukjente bilen kom inn på gårdsplassen.

Hovedregelen i den norske nødvergebestemmelsen er at du ikke skal bruke mer vold enn hva som er nødvendig for å avverge angrepet. Det finnes imidlertid ett lite kjent unntak: Dersom hendelsen skaper en «sinnsbevegelse» eller «bestyrtelse» i hodet ditt, kan du overskride alle grenser. (...)

For Thomas Sagens etterlatte er dommen et sjokk. Siden juryen aldri begrunner sin avgjørelse, sitter de igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. (...)

- Det må være gjort en feil. Jeg skrev et brev til aktor i etterkant, som også gikk til Riksadvokaten, hvor jeg ba om at dommen ble anket til Høyesterett på grunn av saksbehandlingsfeil, sier bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen - som ikke nådde frem.

Huseieren arrangerte et nytt åsted før politiet kom til stedet. Han plasserte en stor kjøkkenkniv i avdødes venstrehånd, pepperspray i bukselinningen og tomhylser rundt den livløse kroppen. Målet var å lure politiet til å tro at også Sagen hadde vært bevæpnet. Han skar også opp den døde 37-åringen i hånden, slik at han fikk et synlig kutt.

- Vi lurer på hvorfor juryen valgte å tro på tiltalte. Det første han gjorde var å plassere en kniv på Thomas, sier moren Bjørg Sagen til VG.

- Tilfeldig offer
De reagerer sterkt på at opplysningene om hvordan huseieren forfalsket åstedet er helt utelatt fra dommen i lagmannsretten.

- Thomas fikk av retten selv skylden for at han ble drept. Et menneskeliv betyr tydeligvis ingen verdens ting. Han ble gjort om til en ting, mener moren.

Hun fulgte selv rettsforhandlingene og mener det like gjerne kunne vært noen som skulle spørre om veien som ble skutt og drept denne søndagen.

- Det smalt med en gang. Hvem som helst som hadde kommet dit den dagen hadde blitt skutt, mener Bjørg Sagen. (...)

- Fortviler over NAV

Fortviler over NAV
nrk.no 3.10.2011
– Jeg sliter med tung pust og blodig hoste, men ingen undersøker lungene mine, sier Roald Busch. Her sammen med kona Elin.

Roald Busch har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.

– Jeg forstår ikke hvordan en gynekolog ansatt i NAV, kan foreta den endelige anbefalingen om avslag i min lungesak, sier Roald Busch fra Bindal i Nordland til NRK Brennpunkt.

Busch fikk blodig hoste og problemer med lungene etter å ha arbeidet flere år som skyssbåtfører. Fordi han ikke kunne jobbe lenger, fikk han i 2006 innvilget delvis og tidsbegrenset uføretrygd fra NAV.

Busch mener imidlertid at hans lungeproblemer skyldes jobben, og siden 2004 har han kjempet for å få godkjent dette som yrkessykdom.

• SE: Førpremiere på kveldens Brennpunkt kl 19.00
• LES: Innleide NAV-leger tjener millioner (...)

Dødelig nyresykdom
Busch forteller at han har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.

– En av disse legene fant sågar ut, kun ved å lese papirene mine, at jeg led av en dødelig nyresykdom, og ikke en lungesykdom, sier han oppgitt.

Det tok ett år før en fysisk undersøkelse konstaterte at den diagnosen var feil. Det fikk NAV til å sende saken til nok en lege for vurdering, men ikke en lungespesialist.

I 2010 kom saken opp for Trygderetten, og i kjennelsen konkluderer retten med at Busch ikke var tilfredsstillende utredet.

NAV fikk saken i retur, og sendte Busch videre til enda en lege for vurdering. Heller ikke denne gangen til en lungespesialist.

I november 2010 gikk NAVs rådgivende overlege gjennom alle dokumenter i saken til Busch, og anbefalte avslag på å få godkjent lungesykdommen som yrkessykdom. Denne NAV-ansatte legen er gynekolog.

– Det er helt fortvilende. Jeg sliter med tung pust og blodig hoste, men ingen undersøker lungene mine, sier Busch. (...)

- Innleide NAV-leger tjener millioner på å skrive spesialisterklæringer

Innleide NAV-leger tjener millioner på å skrive spesialisterklæringer
nrk.no 4.10.2011
Dersom du søker hjelp fra NAV, kan saken din bli vurdert av innleide og ansatte leger. NAV betaler dem store summer for å skrive erklæringer, men har ikke fullstendig oversikt over hvem de er.

Leger skriver spesialisterklæringer på samlebånd for NAV, og tjener millionbeløp på oppdragene. Det viser en oversikt Brennpunkt har laget.

En av NAVs mest brukte leger skrev over 1000 psykiatriske erklæringer i fjor, og tjente tre millioner kroner.

Se førpremiere på Brennpunkt-dokumentaren 'Diagnose mens du venter' i nett-tv kl 19.00

NAV bruker både innleide og ansatte leger i sin saksbehandling. Totalt dreier det seg om over 750 leger.

Brennpunkt har kartlagt alle disse legene, og kan dokumentere at NAV ikke har full oversikt over hvem de er, hva de er spesialister i, og hvor mye de er brukt. (...)

Brennpunkt har nemlig fått 73 seertips om saker som omfatter leger som jobber for NAV, og mange av disse legene dukket ikke opp på listen fra NAV.

Etter å ha etterlyst de manglende legene, viste det seg at flere av dem leverer faktura på papir, ikke elektronisk. Papirfakturaer blir ikke registrert i det ordinære datasystemet, og derfor dukket ikke disse legene opp på NAV sin oversikt.

NAV brukte tre måneder på å finne informasjonen om legene som manglet på listen. Denne informasjonen avdekket at de manglende legene er blant dem som har flest oppdrag NAV, og tjener aller mest.

•SE LISTE: Ansatte leger i NAV

Disse legene har fra et par hundre til over tusen oppdrag i året, det vil si over tre erklæringer hver eneste dag, året rundt. Legene får et honorar for hver sak, som skal dekke inntil to timers arbeid med erklæringen. Dersom legen arbeider utover to timer med en erklæring får de ekstra betalt.

På dette arbeidet har legen som har tjent mest fått utbetalt over tolv millioner kroner av NAV, fra 2006 og frem til idag.

NAV vedgår at de ikke har hatt en sentral oversikt over disse legene, men viser til at det enkelte fylke har hatt kontroll med hvilke spesialister de bruker.

– Jeg har ingen grunn til å tro at disse erklæringene ikke er gode nok, sier assisterende direktør i NAV, Yngvar Åsholt. (...)

- Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?

Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?
R Rosenqvist
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:349-51 (31.1.2008)
Sakkyndige vurderinger av ulike temaer i straffesaker og sivile saker kan ha store konsekvenser for dem det gjelder. Erklæringene kan bli sentrale i gjenopptakelsessaker og i erstatningssaker mange år etter at de er avgitt. Alternative sakkyndige kan komme til andre konklusjoner. Hvordan bør rettmedisinske erklæringer utformes og kvalitetssikres? (...)

I granskingen av forholdet mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla i LO ble psykiatrisk sakkyndig benyttet, noe som er kritisert av mange. Det har vært lite diskusjon om kvaliteten på sakkyndigarbeid i medisinskfaglige fora. Erfaringer fra Den rettsmedisinske kommisjons arbeid kan være nyttig for mange som skriver sakkyndigvurderinger (ramme 1). (...)

- Uriktig forklaring i retten (- Statsadvokat hevdet professor VAR DØD)

Statsadvokat hevdet professor VAR DØD
VG 24.6.2003
I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- En Oscar verdig!

- En Oscar verdig!
dn.no 1.11.2007
Den fordekte journalisten hadde nok en depressiv plage han ikke visste om selv, hevdet psykiater Pål Herlofsen i retten.

Psykiater Pål Herlofsen fremholdt i retten at mange kan ha en depressiv plage uten å vite det selv. (...)

Bakgrunnen for saken er artikkelen Dagens Næringsliv skrev for to år siden, som beskrev hvordan de to tok i mot penger for å skrive ut falske legeerklæringer som kriminelle kunne bruke til å slippe straff. Les hele artikkelen som startet det hele her.

Se også DNtv-innslag: Slik ble legejukset avslørt (...)

- Barnevernsaker

Rettssikkerheten i barnevernssaker
Dagbladet 25.7.2005
Det er kjent at psykologer opptrer som dommere i en barnevernssak og som utreder i neste.

I en sak kan disse opptre som sakkyndig meddommer, sammen med juridiske dommere, for så i neste sak skifte rolle og bli utreder. Dette samtidig med at en av de juridiske dommerne, som psykologen satt sammen med i første sak, nå skal være dommer over den samme psykologens utredning i neste.

Når en vet erfaringsmessig at de sakkyndiges uttalelser i slike saker er tillagt meget stor vekt, er det fristende å spørre om dette er en fremgangsmåte som er med på å skape tillit innenfor denne delen av rettssystemet. (...)

Sjekk av ekspertbruken i barnevernssaker
helserevyen.no 13.9.2005
Barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) har utnevnt et utvalg som skal se på de sakkyndiges rolle i barnevernet. Kommunenes bruk av eksperter utløser ofte kritikk mot dette systemet.

Utvalget, som ble utnevnt i statsråd sist fredag, skal ledes av psykolog Halvor Øvreeide fra Bergen.

Øvreeide-utvlaget har blant annet fått i oppgave å se på om det bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernssaker.

Utvalget skal også utrede hvilke oppgaver et slikt kontrollorganet skal ha.

Mulige habilitetsproblemer (...)

- Med jevne mellomrom kommer det kritikk mot dette systemet, blant annet om de sakkyndiges habilitet i forhold til den kommunale barneverntjenesten, og av deres arbeid og metoder, blant annet om bruk av tester. Det er viktig å ta kritikken på alvor og jeg setter derfor ned dette utvalget, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. (...)

- Pengesterke aktører kjøper attester

- Forferdelig fortvilet
vg.no 30.10.2005
Leder for Rettsmedisinsk kommisjon sier at hun ble helt slått ut av avsløringene om at kriminelle kan kjøpe falske legeattester.

KREVER FULL GJENNOMGANG: Psykiater Randi Rosenquist.

Rosenquist kan sies å være psykiaternes fremste leder i Norge:

Hun har vært tilknyttet Rettsmedisinsk kommisjon i 30 år, de siste tre som leder. Hun har i åtte år ledet kommisjonens psykiatriske gruppe.

- Jeg ble umiddelbart forferdelig fortvilet over at folk som jeg har oppfattet som solide kolleger, blir fremstilt som skurker, sier Rosenquist.

- Jeg legger til grunn at DN har dekning for påstandene. Slik jeg leser artikkelen, har den uakseptable virksomheten pågått i mange år.

Hun mener at fagmiljøet er for lite:

- Rettspsykiatrisk sakkyndige arbeider for egen regning og risiko, uten å være tilknyttet et akademisk fagmiljø, sier psykiateren.

- Det er bekymringsfullt at mye rettspsykiatri i Norge skjer på privat basis. I andre land er dette et felt for offentlige klinikker.

Rosenquist mener at avsløringene bør lede til at påtalemyndigheten og Justisdepartementet ser nærmere på hvordan soningsudyktighet utredes.

- Begrepet er veldig flytende. Vi har hverken juridisk eller psykiatrisk teori på feltet. Det er et uklart system som synes å være utnyttet. (...)

- Stilles krav til de sakkyndige?

NPE trenger spesialister
Tidsskr Nor Lægeforen (3.6.2005)
For ett år siden konkluderte Statskonsult med at Norsk pasientskadeerstatning (NPE) manglet medisinsk sakkyndige. Nå frir NPE til legene for å få hjelp.

Statskonsult evaluerte ordningen med Norsk pasientskadeerstatning (NPE) på oppdrag fra Helsedepartementet. Konklusjonen var at NPE manglet kvalifiserte leger som kunne gi vurderinger i saker, og dermed effektivisere saksbehandlingen. Ellers var det få svakheter ved NPE, ifølge rapporten. (...)

- Det viser seg nå stadig vanskeligere å innhente uttalelser fra egnede spesialister. Vi anser det som et problem at saksbehandlingstiden står i fare for å øke fordi vi må bruke svært mye tid på å få tak i spesialister som er villige til å påta seg sakkyndige oppdrag, sier assisterende direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad.

Bestemte oppgaver

Jørstad sier han har full forståelse for at legene har mange oppgaver som må prioriteres, men håper likevel at flere kan påta seg oppdrag. Som sakkyndig får man bestemte spørsmålsstillinger som NPE ønsker besvart, i tillegg til de relevante medisinske dokumentene for den aktuelle saken. Legen avgir en spesialisterklæring, og deretter er det opp til NPE å vurdere erstatningsspørsmålet. (...)

- Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
LEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8.2008)
Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger - tiltak i studiet virker bedre

I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. (...)

Det ser ut til å være enighet om at en lege bør være i besittelse av tre brede egenskaper: kognitive ferdigheter, humanitet og utholdenhet eller arbeidsomhet. Det ville kanskje være fint om man kunne screene for alle disse egenskapene (6). Problemet er imidlertid at ingen metode er optimal. I beste fall kan man predikere utdanningsforløpet, dvs. si noe om hvordan det går på medisinstudiet. Men det er jo av begrenset interesse. Det er de 40 etterfølgende yrkesaktive år som må være målet. Intervjuer, evnetester og personlighetstester, inkludert forsøk på vurdering av empatiske evner, er alle problematiske. «Psykopaten» som er nevnt i tittelen, ville trolig glidd rett inn. Så lenge det ikke finnes noen praktiske og målbare kriterier for hva «den gode lege» er, vil seleksjonsproblemet bestå (8). Det bør være plass for studenter med et rikt utvalg av egenskaper, og faren for å snevre dette inn blir neppe mindre dersom opptaket baseres på intervjuer og tester. Det er ingen enkle løsninger i sikte (9). (...)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: – Det er knapt en rekrutteringsprosess uten tester. Hvis du leter etter ny jobb, er det i dag helt vanlig at personligheten din settes på prøve. Slik måles karaktertrekkene dine. B5 Plus, MBT1, Matriqma, Service First eller kanskje 16PF5. Har du støtt på en dem? Kanskje har du fått passet ditt påskrevet som utadvent, analytisk, lite emosjonell? Eller teoretisk, introvert og impulsiv? Nevrotisk og kontrollfrik. Man kan si det man vil om personlighetstester. Fakta er uansett dersom du søker jobb i disse dager, så må du være forberedt på å bli analysert og stemplet. (e24.no 14.2.2016).)

PSYKOPAT-TESTEN
Slik avslører du psykopaten

klikk.no 12.3.209
TILSYNELATENDE TRIVELIG: Psykopater kan vente lenge med å vise sitt sanne ansikt.

Her er 20 sjekkpunkter som kan avsløre om du har å gjøre med en psykopat.
Bak en ofte sjarmerende fasade er psykopaten ute av stand til å se andre mennesker som individer i sin egen rett. Hun eller han ønsker kun å bruke og misbruke sine medmennesker for å tilfredsstille egne behov. (...)

(Anm: Psykopater påvirker arbejdsmiljøet. Psykopater på jobbet er alvorligt problem for arbejdsmiljøet og produktiviteten. Der er titusinder på danske arbejdspladser, og de er vanskelige at opdage og komme af med, advarer eksperter. (…) Det er en af 15 beretninger, som de svenske ledelseseksperter Mike Florette og Lisbet Duvringe gengiver i deres bog ’Psykopater i arbetslivet’. De anslår, at der findes omkring 50.000 psykopater på danske arbejdspladser, idet mellem en og tre procent af befolkningen er psykopater, og der er lidt over 2,5 millioner fuldtidsbeskæftigede i Danmark. (arbejdsmiljoviden.dk 18.8.2015).)

(Anm: – Torpedoer signifikant mer psykopatiske. – Evnen til å kunne stenge av følelser, samt redusere gjeldsofferet til en mindreverdig skapning er antagelig nødvendige personlighetsmessige forutsetninger for å kunne fungere i denne typen virke, sier forsker Peder C. Bryhn Nørbech.  (dagensmedisin.no 20.8.2015).)

(Anm: Identification With a Violent and Sadistic Aggressor: A Rorschach Study of Criminal Debt Collectors. J Pers Assess. 2015 Jul 30:1-11. [Epub ahead of print].)

- Psykopater i alle samfunnsgrupper
na24.no 1.9.2008
Forfatter med fortid i finans retter nytt fokus mot et omstridt problem.
Fabio Sommer retter i sin nye bok, «Dansen i Firenze», søkelyset mot et omstridt problem. (...)

Boken veksler mellom handling og fakta, og ligger tett opp til grensen mot sakprosa.

I likhet med hovedpersonen i boken, har forfatteren selv erfaring innen finans. (...)

Hele 10 prosent
Forfatteren har jobbet tett sammen med psykolog Hans Jakob Stang gjennom hele prosessen.

– Jeg tror mange vil kunne ha nytte av denne boken. Det er en realitet at de fleste av oss vil kunne støte på og måtte omgås en psykopat i løpet av livet, i alle fall en person med mer eller mindre psykopatiske trekk, skriver Dr. med. Spesialist i psykiatri, Hans Jacob Stang, i bokens forord.

Amerikanske og Nordiske undersøkelser viser at så mange som 10 prosent voksne mennesker har psykopatiske trekk.

– Jeg håper på å skape oppmerksomhet rundt dette temaet, for å hjelpe mennesker som lever med denne type problemer selv, eller kjenner noen som gjør det. Jeg ønsker å inspirere til å søke hjelp, sier forfatteren. (...)

Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.

Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)

- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.

- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.

Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)

Psykopati er medfødt
dinside.no 24.8.2009
Skyldes en hjernefeil, ikke at man tilegner seg dårlige egenskaper i oppveksten.

Psykopater blir født – ikke oppdratt.

Det antyder en ny britisk studie, melder The Telegraph. (...)

Amygdala er lokalisert i tinninglappen og er den delen av hjernen som regulerer følelsesmessige reaksjoner, som frykt og aggresjon. Orbitofrontal cortex i pannelappen er involvert når vi skal ta viktige avgjørelser. (...)

Slik avslører du psykopaten
klikk.no 1.4.2010
Her er 20 sjekkpunkter som kan avsløre om du har å gjøre med en psykopat.

Bak en ofte sjarmerende fasade er psykopaten ute av stand til å se andre mennesker som individer i sin egen rett. Hun eller han ønsker kun å bruke og misbruke sine medmennesker for å tilfredsstille egne behov. (...)

- Dansk retspsykiater var psykopat

Dansk retspsykiater var psykopat
politiken.dk 25.10.2008
Danske nazister og landsforrædere blev efter krigen mentalundersøgt af Max Schmidt, som ifølge ny forskning selv var sindslidende.

Max Schmidts erklæringer var farvede, nedsættende og polemiske, siger tidligere professor i ledelse ved Handelshøjskolen Bøje Larsen.

Retspsykiateren Max Schmidt, der stod for mentalundersøgelsen af tusindvis af danske nazister og landsforrædere efter krigen, var selv sindslidende med psykopatiske træk.

Han udfærdigede erklæringer uden hold i ret meget andet end sine egne personlige fordomme, skriver Weekendavisen fredag på baggrund af den første, videnskabelige undersøgelse af psykiaterens mentalerklæringer. Flere af de anklagede blev dømt til døden og henrettet.

»De anklagede beskrives som mere psykisk syge og mere karakterafvigende, end præmisserne kan begrunde, og erklæringerne er farvede, nedsættende og polemiske«, siger tidligere professor i ledelse på Handelshøjskolen Bøje Larsen. (...)

Bøje Larsen har også som den første fundet tal, der viser, at Max Schmidt diagnosticerede dobbelt så mange anklagede som psykopater i forhold til andre læger, som undersøgte præcis den samme slags fanger. (...)

- Mange sjefer er psykopater

Er sjefen din psykopat?
tv2.no 7.3.2007
Test deg selv og sjefen din på en ny temaside på nettet.

Det er Danmarks Radio som har lagt ut testen, hvor du også kan få hjelp til å løse problemer på din arbeidsplass.

Ta testen her! (...)

Mange chefer er psykopater
bt.dk 4.9.2006
Synes du, din chef er mere end almindeligt urimelig eller hidsig, så er du ikke alene. Andelen af psykopater blandt chefer er højere end i resten af befolkningen.

En ikke repræsentativ afstemning på www.dr.dk/penge viser, at 29 procent af DR Penges læsere betragter deres chef som psykopat.

Psykopater er ikke kun seriemordere og nådesløse diktatorer.

De findes også på mange af landets arbejdspladser iført jakkesæt og chef-titel.

Fagfolk vurderer, at andelen af psykopater er STØRRE blandt chefer end blandt befolkningen som helhed, hvor cirka 2 procent er psykopater. (...)

Psykopatar kan bli psykologar
underdusken.no 3.5.2006
Å vere personleg ueigna hindrar deg ikkje i å bli psykolog.

MAKTESLAUSE: I slike rom vurderast psykologistudentar sin prestasjon. - Vi vil ha betre muligheit til å stoppe grovt ueigna menneske, seier praksislærar Turid Suzanne Berg-Nielsen.

PSYKOLOGIPRAKSIS
– Tenk deg eit lynande intelligent hannibalmonster, som gjer alt det riktige. Vi reagerer, men det formelle er i orden. Vi kan ikkje stoppe slike, sukkar praksislærar Turid Suzanne Berg-Nielsen ved Psykologisk institutt.

Ho forklarer at det er lovverket som gjer det vanskeleg for utdanningsinstitusjonane. Det eksisterer ingen krav om vandel. Berre formelle feil, som til dømes mangel på oppmøte, kan føre til at studentar må forlate studiet. Og då fyrst etter tre forsøk.

– Vi på universitetet er veldig misnøgde med dette, understreker Berg-Nielsen.

Alle skal få bli det dei vil
Den politiske ideologien er klar. Kva du har gjort før, eller ein dårleg periode under utdanning skal ikkje hindre deg i å bli det du har lyst til. Ein skal alltid få ein ny sjanse.

Saken har vore mykje oppe til debatt, både innad i psykologstanden, og i forhandlingar med departementet.

– Vi har argumentert med at profesjonsstudiet på denne måten kan spreie mykje ulukke, seier Berg-Nielsen.

Studiet kan gi psykologiske ferdigheiter til menneske som vil misbruke desse. Satt på spissen kan vi gi ei utdanning i manipulering, forklarer ho.

Psykologen ser dette som noko politikarane bør ta alvorleg.

– Men vi så langt har vi møtt døve øyre hos departementet, hevdar ho.

– Skremmande
– Det er skremmande at ein ikkje har betre kontroll, seier Ann Mari Ledang Follestad, leiar i fagutvalet til psykologistudentane.

Ho meiner at pasienthensynet må kome i fyrste rekkje. Difor bør studentar som ikkje eignar seg følgjast nøye opp.

– Viss dei ikkje greier å betre seg, bør dei få beskjed om å finne på noko anna, seier ho.

Berg-Nielsen vil imidlertid skyte inn at det ikkje finst mange tvilstilfelle.

– 99 prosent gjennomfører praksis på ein akseptabel måte.

Skal stoppast i arbeidslivet
Sjølv om ein har fått godkjend utdanninga, kan ein ikkje automatisk byrje å arbeide som psykolog. Ein må få autorisasjon fyrst.

– Det er her departementet meiner det skal gripast inn, fortel Berg-Nielsen.

Dette er heller ikkje så lett, i følgje Knut Skåldestad ved statens autorisasjonskontor for helsepersonell.

Som grunnlag for nekting av autorisasjon listar Skåldestad opp til dømes sinnsliding, rusproblem eller kriminelle forhold.

Han fortel samstundes at bestått utdanning er hovudgrunnlag og ofte einaste grunnlag for utsteding av autorisasjon.

– Men korleis skal ein utover dette finne ut om ein student er eigna for yrket?

– Det er dessverre noko fragmentarisk og tilfeldig, innrømmer han.

– Ein får tak i opplysningar kun der ein positivt får tips, andre sklir gjennom. Det er nok ein del saker vi ikkje får vite om, konstaterer han.

– Trur du folk slepp gjennom for lett?

– Ein skal ikkje utelukke det. (...)

DAGBLADET FOR 10 ÅR SIDEN
Dagbladet 26.3.2005 (26. mars 1995)
120 000 nordmenn har en så plagsom antisosial atferd at de kan betegnes som psykopater. De er prester, advokater, spioner, trailersjåfører, mødre, ferdre, erktefeller, kolleger og sjefer. De er voldtektsforbrytere og ranere. - Forskningen gir oss grunnlag for å si at det er flere psykopater blant oss enn hva som tidligere har vært anslått. Tre prosent av befolkningen antas å ha så store antisosiale forstyrrelser at de må betegnes som psykopater, sier professor Alv A. Dahl ved Universitetet i Oslo. (...)

Gift med en psykopat?
aftenposten.no 8.6.2007
Man skal være svært forsiktig med en slik merkelapp. Men noen karaktertrekk er typiske. (...)

En psykopat iblant oss
nrk.no 13.3.2007
- Din psykopat! Bruker du dette begrepet om sjefen, kona eller kameraten er du ikke alene. Det har blitt et skjellsord. (...)

- Psykopater har hjernefeil
dagbladet.no 5.12.2006
Mange av oss har en eller annen gang fått livet forsuret av en psykopat, som lyver, bedrar og manipulerer, uten evne til medfølelse eller følelse av skyld. Det antas at de utgjør 5-10 prosent av den voksne befolkningen.

Vitenskapen har lenge prøvd å finne ut hvorfor noen av oss blir psykopater og andre ikke, og nå kan en ny undersøkelse muligens hjelpe oss litt på vei. (...)

Psychopaths' brains 'different'
4.12.2006
The scans showed brain activity

There are biological brain differences that mark out psychopaths from other people, according to scientists. (...)

- Se hvor ferske jurister vil jobbe

Se hvor ferske jurister vil jobbe
dn.no 8.11.2006
Jobb i politi og påtalemyndighet ligger høyt på jusstudentenes ønskeliste. Her er hele listen. (...)

Straffesaker - de faktiske funn

Hemmelighold i Torgersen-saken
Ståle Eskeland – Professor dr. juris
dagbladet.no 23.10.2008
Dagbladet omtaler 21. oktober at Høyesterett har truffet avgjørelse som innebærer at Torgersen ikke får vite hvilke medlemmer av Gjenopptakelseskommisjonen som deltok på de 24 møtene som kommisjonen hadde før den avslo kravet om gjenopptakelse.

Gjenopptakelseskommisjonen i 2004. Det fins både lydbånd og referat fra møtet. (...)

Dette har jeg redegjort for utredningen «Gjenopptakelseskommisjonens sviktende grunnlag for å avslå kravet om gjenopptakelse». Utredningen er nevnt i Dagbladets artikkel, men ikke omtalt. Den er lagt ut på www.torgersensaken.no. Les og prøv å forstå hvordan Gjenopptakelseskommisjonen har kunnet gjøre det den har gjort. Jeg forstår det ikke. (...)

Ingen tvil i Torgersen-saken
Av PER BRANDTZÆG, professor, Rikshospitalet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 8.4.2006
(...) De faktiske funn.
De to eneste funn som var felles for kjelleren og Torgersens dress, besto av barnåler og granvedfliser. Disse flisene kan ikke ha hoppet opp i fire dresslommer under et opphold i kjelleren, som i følge politiet skal ha vært kortvarig. Flisene viser at dressen må ha vært på minst ett annet sted hvor det var gran. Der kunne selvsagt også barnålene ha funnet veien inn i dressen.
De angivelige avføringsfunnene på Torgersen og offeret kan helt eller delvis ha kommet fra hund eller katt, selv om de inneholdt noen like planterester slik som erteskall. Det ble nemlig aldri fastslått at noen av disse sporene var avføring fra menneske, men dette ble ukritisk lagt til grunn for de slutningene som ble gjort av de sakkyndige og retten i 1958. (...)

Forbrytelse og poesi
dagbladet.no 21.12.2005
Johan Dragvoll Stipendiat, Universitetet i Bergen
(...) En psykiater tok på seg rollen som litteraturkritiker: «Det later ikke til at han (Torgersen) i det hele tatt har interessert seg for noe annet arbeide enn noen ubehjelpelige forsøk på... diktning uten rim og rytme». Er det forbrytersk å være modernist?

DET ER ALTSÅ dårlig med sekundærlitteratur om Torgersens diktning. I Willy Dahls «Dødens fortellere: Den norske kriminal- og spenningslitteraturens historie» (1993) er Torgersens roman «Hevnen» (1978) riktignok kommet med i tittelregisteret, men den er ikke omtalt i teksten og navnet er feilskrevet. (Skal være Fredrik F. Torgersen, ikke Fredrik R. Torgersen). Det er imidlertid interessant å merke seg at boken blir plassert i kriminalromangenren, all den stund den åpenbart kan leses som en nøkkelroman om Torgersen-saken. Er politi- og påtalemaktas drapsteori i Torgersen-saken som en kriminalroman? Forfatteren André Bjerke mente det, men han gjorde samtidig oppmerksom på at det var «verdens elendigste kriminalfortelling» (Jf. «Mordet i Skippergaten» i «Djevelens omgangsfelle og andre essays» fra 1974). Det dreier seg nemlig om en sannsynlighetssprengende drapshypotese, der aktoratets morder bl.a. skal ha dratt hjem etter fyrstikker for å kunne tenne på liket - en distanse på over tre - 3 - kilometer fra åstedet og sentrums fyrstikkselgerstrøk!

Jeg må si det som det er: Fredrik Fasting Torgersen er mer overbevisende som forfatter enn som forbryter. (...)

Torgersen-sakens faglige misère
Aftenposten 27.5.2005
SAKKYNDIGES oppfatning i en rettssak kan avgjøre et menneskes skjebne. Det er sterkt urovekkende når rettslige uttalelser fra eksperter blir tillagt avgjørende vekt uten at de bygger på vitenskapelige kriterier, men tvert imot representerer synsing og tro.

Sakkyndiges faglighet.
Ved å se kritisk på de sakkyndiges rapporter fra 1958 er det klart at de ikke ville blitt godtatt av en redaksjon i et seriøst vitenskapelig tidsskrift. Undersøkelsene og konklusjonene ligger langt under en faglig minimumsstandard, selv etter datidens krav. Det er skremmende, ja, direkte grotesk, at kravet om å få publisert en vitenskapelig artikkel ligger uendelig mye høyere enn det lagmannsretten og kjæremålsutvalget i Høyesterett flere ganger har godtatt for dom på livsvarig fengsel. (...)

- Lekdommere

- Må avskaffe juryen
tv2nyhetene.no 18.8.2008
Riksadvokat Tor-Aksel Busch truer med å heve terskelen for å ta ut tiltalte i voldtektssaker dersom Stortinget ikke fjerner juryordningen.

Riksadvokaten har i mange år jobbet for å få flere voldtektsforbrytere dømt, men nå vil han ikke vil lenger godta de mange frifinnelsene. Busch er han klar på at det er bare en ting som må gjøres. (...)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (...) For én ting kan de fleste enes om: Bevisvurdering er for alvorlig til at den kan overlates til jurister alene. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sulland: Et tap for rettssikkerheten. Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen Frode Sulland er kritisk til at et flertall på Stortinget går inn for å avvikle juryordningen. – Dette var etterlengtet, sier aktor. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Drapet på juryen. Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet. (dagbladet.no 15.5.2015).)

(Anm: Flertall på Stortinget vil fjerne juryen: Riksadvokaten om å fjerne juryen: - En styrke for rettssikkerheten (aftenposten.no 14.5.2015).)

(Anm: Debatt: Juryordningen bør forbedres, ikke skrotes. (…) Det er et forslag som vil svekke
rettsikkerheten, og det går på tvers av det viktige demokratiske prinsippet om at man skal dømmes av
likemenn. (aftenposten.no 14.5.2015).)

Staten som overgriper
SIGURD KLOMSÆT, advokat
aftenposten.no 7.3.2008
BJUGN-SAKEN. Det er mange personer i høye posisjoner i kongeriket som ser seg tjent med at sannheten i Bjugn-saken ikke kommer frem. (...)

Det sier vel mye om den sakkyndigheten påtalemyndigheten påberopte og skjøv foran seg under rettergangen. Det sier vel også svært mye om det øvrige arbeid og aktørene som ikke tok seg bryet verdt med å ivareta Ulf Hammerns - som vårt alles - krav til rettferdig rettergang. (...)

Den 14. og 15. april møter Hammern og jeg godt forberedt i Trondheim tinghus.
Vi har allerede varslet justisminister Knut Storberget (Ap) at han er ønsket som vitne. Regjeringsadvokaten kjemper for tiden en aktiv kamp for at Storberget skal slippe å møte - unngå å måtte svare på de ubehagelige spørsmålene han som andre vet jeg vil stille.

Kampen for rettssikkerheten - for Ulf Hammern som andre - fortsetter. (...)

Mann tilstår i Bjugn
aftenposten.no/ 18.8.2007
En psykisk utviklingshemmet mann har gitt detaljerte opplysninger om egne overgrep mot to jenter i Bjugn. Han skal også ha navngitt flere andre voksne overgripere. (...)

Domfellelse av uskyldige vil øke
Av pensjonert lagmann og høyesteretts- advokat Trygve Lange-Nielsen
aftenposten.no 6.2.2007
Advokat Knut Lindboe forsvarer i Aftenposten 30. desember vår nåværende ordning med lagrette (jury). Førstelagmann Nils Erik Lie imøtegår ham 2. januar. Etter mitt syn vil det være en svekkelse av rettssikkerheten hvis man svekker lagrettens stilling.

Risikoen for domfellelse av uskyldige vil øke. Jeg vil nevne noen eksempler som støtter dette.

Lagretten i Bjugn-saken kom i 1994 med syv mot tre stemmer til at Ulf Hammern var uskyldig, dette helt på tvers av lagmannens rettsbelæring som gikk meget langt i retning av å konstatere at det var tilstrekkelig bevis for straffskyld. På grunnlag av det vi vet i dag, særlig svakhetene ved erklæringen fra de medisinsk sakkyndige, er det få som tviler på Hammern uskyld. (...)

Høy ankefrekvens i straffesaker
Av Lars-Jonas Nygard, tidligere lagdommer
aftenposten.no 15.10.2006
Det kan se ut som om Aftenposten har gitt sitt høringssvar. I to lederartikler har Storbergets forslag om begrensning av juryordningen og ankeordningen fått tommelen ned. (...)

Dette er rettspolitiske spørsmål som skal debatteres. Men "rettssikkerheten" er bare ett moment i diskusjonen. "Rettssikkerhet" er ikke et hellig og udelelig privat gode for siktede, men et sett av verneordninger som løpende må avveies mot andre samfunnsinteresser. Det er nesten ikke grenser for hva som kan mobiliseres av tiltak til siktedes og forsvarerens fordel. Ikke alle er like velbegrunnet. (...)

- Kan ikkje vurdere bevis
nrk.no 1.10.2006
Lekdommarar i juryar er ikkje i stand til å vurdere bevis på ein skikkeleg måte, viser ei ny undersøking.

Lars-Jonas Nygard, som står bak denne undersøkinga, har jobba som dommar i lagmannsretten i 17 år.

Det er den første norske undersøkinga av korleis jurymedlemer avgjer skuldspørsmålet i straffesaker.

Arbeidet med denne undersøkinga er ein del av doktorgradsarbeidet hans i juss, og han er ikkje i tvil om konklusjonen.

Juryordninga bør fjernast. Han ber no justisminister Knut Storberget (Ap) om å avvikle denne ordninga. (...)

- Grusom salve
Justisminister Knut Storberget (Ap)seier at Nygard si vurdering av juryordninga var ein grusom salve, og at han har langt større tillit til norske juryar enn Nygard har.

- Eg trur lekfolk har like god evne til å vurdere bevis som juristar. Eg er redd for ein slik tankegang, seier Storberget, som sjølv er advokat av yrke.

Storberget sa tidlegare denne veka at juryordninga skal kuttast kraftig for å få raskare saksbehandling ved domstolane. (...)

- Roller og ansvarlighet til medisinske ekspertvitner

Roles and responsibilities of medical expert witnesses (Roller og ansvarlighet til medisinske ekspertvitner)
Editorial (Leder)
BMJ 2005;331:305-306 (6 August)
Seek training, know the rules, take out insurance, and be rigorously impartial. (...)

Legeforeningen og rettspleiens medikalisering
Eivind Meland, Institutt for samfunnsmedisinske fag, Universitetet i Bergen
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 3523 (15.12.2005)
(...) Profesjonalisering og medikalisering av rettspleien oppfatter jeg som et fenomen som har fått utvikle seg spesielt i Norge uten særlige motforestillinger. Fra blant annet Storbritannia høres mer kritiske røster. Alexander McCall Smith, en kjent medisinsk etiker og jurist, uttaler for eksempel at «der sunn fornuft kan ta stilling til et juridisk spørsmål, har medisinske eksperter ingenting å tilføre» (1).

Jeg ser flere utfordringer for rettssikkerheten. Den omseggripende bruken av sakkyndige er kostnadsdrivende og virker ekskluderende på grupper med liten betalingsevne. Medisinsk og psykologisk sakkyndighet tiltros en presisjon og prediksjonsevne som det ikke finnes vitenskapelig belegg for (2). (...)

En del justispolitikere forledes til å tro at rettssikkerheten kan bedres ved ytterligere profesjonalisering. Slike politikere ser ofte på lekmannsdeltakelsen i rettspleien som et problem.

Jeg mener at Legeforeningen nå bør gripe sjansen til å reise en prinsipiell diskusjon med det formål å begrense bruken av sakkyndige i norsk rettspleie. (...)

- Gravet-utvalget om sakkyndige erklæringer

Strengere for sakkyndig helsepersonell
helserevyen.no 18.5.2006
Helsepersonell som utsteder attester og erklæringer som sakkyndige må for fremtiden forholde seg til et strengere regelverk enn i dag. (...)

Helsepersonell kan miste muligheten til å skrive attester
dagbladet.no 16.5.2006
TID FOR HANDLING: - Dette er den fjerde utredningen. Nå er det på tide å handle, sa professor Hans Petter Graver (midten). Han har ledet utvalget som ble nedsatt på bestilling fra Knut Storberget og Sylvia Brustad.

JUSPROFESSOR HANS PETTER GRAVER: Lederen for Graver-utvalget mener det er for dårlig kvalitetssikring av legeattester og bruken av medisinsk sakkyndige i justissektoren og andre steder. (...)

Når da?
Storberget nevnte også andre tiltak som kan være aktuelle for å sikre de sakkyndiges habilitet og kvalitet.
Blant annet snakket han om muligheten for å få inn en second-opinion i rettssaker.

Både justisministeren og helse- og omsorgsministeren karakteriserte forslagene som såpass enkle og konkrete at det ikke burde være noe problem å få realisert de raskt.

På spørsmål om når vi kan vente oss en rettspraksis med for eksempel en annenhånds medisinsk vurdering, kunne ikke Brustad si noe eksakt.

- Nå er det spørsmål om denne rapporten skal ut på høring eller om vi skal utarbeide et høringsnotat. Den må også gjennom Stortinget, men nå er jo ikke det noe problem for vi har flertall. Men jeg kan rett og slett ikke si noen nøyaktig dato, sa Brustad. (...)

Graver skal granske
helserevyen.no 3.11.2005
Jusprofessor Hans Petter Graver skal lede hastegruppen som skal granske og oppdatere reglene for bruk av sakkyndige.

Hastegruppen som skal se nærmere på dagens regelverker nedsatt av helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad, skriver VG.
- Det er overraskende å se hvor sårbart dagens system er. Vi skal presentere en rekke regelendringer, sier Graver til VG.

Med seg i hastegruppen har Graver folk fra Den norske lægeforening, Norsk Psykologforening, Advokatforeningen, domstolene, Rikstrygdeverket, Finansnæringens Hovedorganisasjon og flere brukerorganisasjoner. (...)

- Dommer vil ikke oppheve kjennelsen i sak

MERCK: Judge won't vacate Vioxx case award (MERCK:Dommer vil ikke oppheve kjennelse i saken)
chicagotribune.com 8.3.2007
RIO GRANDE CITY, Texas -- Merck & Co. lost a bid to overturn last year's $8.7 million loss in a jury trial over its painkiller Vioxx.

Judge Alex Gabert allowed a 75-day time limit for granting the company a new trial to expire without taking action, effectively denying the request, his clerk said Wednesday. (...)

Merck juror's ties to plaintiff probed (Merck-jurymedlems relasjoner til saksøker undersøkt)
chron.com 22.9.2006
— A judge Friday granted Merck & Co. attorneys access to bank and cell phone records that could show the extent of a juror's financial relationship with a plaintiff who won a $32 million verdict in the death of her husband who took the painkiller Vioxx. Juror Jose Manuel Rios, who earns $22,000 a year as a school janitor, testified in a post-trial deposition to borrowing up to $10,000 interest-free from widow Felicia Garza. The jury in April found Merck liable for 71-year-old Leonel Garza's fatal heart attack. (...)

- Manglende kontroll av sakkyndiges kvalifikasjoner

Falsk psykiater ekspert i retten
tv2.no 22.5.2006
Voldtektsdommen måtte oppheves da den falske psykiateren ble avslørt.

Psykiateren Jim Sundstöm ble brukt som ekspert i Oslo tingrett, og nå har dette fått alvorlige konsekvenser, skriver Dagbladet.

Den svenske legen etterlater seg et juridisk kaos. Voldtektsdommen, fra saken hvor mannen var psykiater, er blitt opphevet fordi han ikke hadde spesialistgodkjenning fra norske myndigheter. Saken må nå opp på ny.

Ifølge avisen skal dette være første gang en dom har blitt opphevet på grunn av at en sakkyndig person ikke var den eksperten han utga seg for å være.
Mannen, som har vært overlege på akuttpsykiatrisk avdeling ved Ullevål universitetssykehus og Akershus universitetssykehus, skal også ha ført sine tidligere arbeidsgivere bak lyset.

- Jeg har aldri påstått at jeg er psykiater, bare at jeg har vært konstituert overlege, sier Sundstrøm til Dagbladet, som selv mener at han har handlet i god tro. (...)

- Friskmelder psykisk syke på oppdrag fra staten

Friskmelder psykisk syke på oppdrag fra staten
dagbladet.no 14.5.2008
En rekke psykisk syke har mistet trygdepengene etter møte hos Nav-psykiater Anne Regine Føreland.

(Dagbladet.no:) Advokat Jane Ytreøy Grøndalen i advokatfirmaet Norman & co representerer en kvinne (41) av tyrkisk opprinnelse som nå har mistet pengestøtten fra det offentlige.

I motsetning til leger og psykiatere som tidligere har undersøkt henne, mener Navs samarbeidende spesialist i psykiatri, Anne Regine Føreland, at kvinnen ikke er alvorlig psykisk syk og fullt i stand til å arbeide. (...)

Fylkeslegen slo alarm om trygde-psykiater i 2004
dagbladet.no 14.5.2008
(Dagbladet.no:) Forrige fredag skrev Dagbladet.no at Helsetilsynet refser en av NAVs (Arbeids- og velferdsdirektoratet) samarbeidende spesialister i psykiatri for brudd på Helsepersonelloven.

BEKYMRET: Fylkeslege Petter Schou mener trygdemyndighetene må slutte å bruke en samarbeidende spesialist i psykiatri som ofte vurdererer psykisk syke som friske og arbeidsføre. Personer med til dels alvorlige psykoser er blitt fratatt uførepensjonen og sendt på sosialkontoret. (...)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

Paranoid torturoffer fratatt trygden
dagbladet.no 8.11.2006
(...) SLÅR ALARM: Advokatene Anders H. Rosenberg og Anders Andersen reagerer kraftig på en trygdepsykiater som til stadighet frarøver psykisk syke uføretrygd.

Statens psykiater mente han var normal. Tre andre var ikke i tvil. (...)

Tross advarsler fra både leger og advokater tviholder trygdemyndighetene på en psykiatrisk sakkyndig som til stadighet friskmelder psykisk syke og dermed frarøver dem uføretrygd, skrev Dagbladet 30. mai 2005.

Trygdemyndighetene har ufortrødent fortsatt med å sende pasienter til utredning hos sin samarbeidende spesialist, til tross for at Dagbladet har dokumentert et 30-tall enkeltsaker hvor denne psykiateren konkluderer med at åpenbart sinnslidende pasienter er fullt arbeidsføre.

Dagbladet.no kan i dag avsløre at en feilvurdering fra denne psykiateren førte til at et alvorlig sinnslidende torturoffer ble fratatt uførepensjon i mai 2003. I år måtte trygdemyndighetene snu i saken etter uttalelse fra en sakkyndig. (...)

- Sender psykisk syke på sosialen
dagbladet.no 14.5.2008
Tross advarsler fra både leger og advokater tviholder trygdemyndighetene på en psykiatrisk sakkyndig som til stadighet frarøver psykisk syke uføretrygd.
SENDT PÅ SOSIALEN: Ifølge Rikstrygdeverkets samarbeidende spesialist i psykiatri er denne psykisk syke mannen (56) arbeidsfør. Advokat Anders Andersen og advokatfullmektig Anders H. Rosenberg mener Trygdeetaten oppfører seg som et forsikringsselskap ved å tviholde på en kontroversiell sakkyndig. (...)

Valla/Yssen-saken

Dette felte Valla
nettavisen.no 9.3.2008
For ett år siden i dag trakk Gerd-Liv Valla seg som LO-leder. (...)

Slakter de sakkyndige
Fougner-rapporten baserer seg i stor grad på en sakkyndigrapport – skrevet av de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy. (...)

- På linje med justismord
ukeavisenledelse.no 23.1.2008
Psykiaterne og granskerne har ikke grunnlag for å dømme Gerd-Liv Valla som menneske, slik de gjorde. Det er et karakterdrap på linje med justismord, mener etikkekspert Jørn Bue Olsen.

Det er ikke bevist verken at Gerd-Liv Valla er «en mobber», eller at det hefter en kronisk mangel ved hennes personlighet som at hun «mangler empati», konkluderer Jørn Bue Olsen, rådgiver innen ledelse og etikk med doktorgrad på etikk i næringslivet. (...)

Valla-psykiaterne til veggs
ukeavisenledelse.no 23.1.2008
(...) Nå er psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæths kommet i fokus. De får kritikk både fra Legeforeningens etiske råd og Norsk Psykologforening.
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening, Jan Olav Johannessen, sa mandag til Klassekampen at granskingen av Gerd-Liv Valle hadde foregått på en uetisk måte. President i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard sier det er et grunnleggende premiss for opptreden som sakkyndige at man ikke blir et redskap for den ene part og at full åpenhet blir praktisert. Psykiateren Torgeir Husby, som har lest rapporten, mener den er et dårlig håndverk. Han hevder de to har kommet med alvorlige personkarakteristikker som det ikke er empirisk belegg for. Han mener psykiaterne har latt seg misbruke og at det er avgjørende at Valla får lest rapporten. (...)

I strupen på Valla
nettavisen.no 23.1.2008
Valla-psykiater Odd Hellesøy med spydig kommentar om den tidligere LO-lederen. (...)

«Søtt» av mobberne
Til VG Nett sa Hellesøy at det er litt «søtt» at «mobberne føler seg mobbet». (...)

Valla-psykiater slår tilbake mot kritikken
vg.no 23.1.2008
- Litt søtt at mobberne føler seg mobbet (...)

Hellesøy konkluderte sammen med sin kollega Lars Weisæth at Vallas oppførsel mot Ingunn Yssen i det mye omtalte LO-dramaet, kunne betegnes som mobbing. (...)

Det kan hende hun vil bruke dette som en brekkstang for å få rapporten utlevert, men dessuten er det informasjon om andre som er taushetsbelagt i den, sier han og legger til:

- Det er litt søtt at mobberne føler seg mobbet. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Valla-psykiater tar til motmæle
dagensmedisin.no 24.1.2008
Professor Lars Weisæth benekter at psykiaterne skrev en legeerklæring som inneholdt diagnose eller personlighetstrekk om Gerd-Liv Valla. Weisæth er en av de to psykiaterne i Fougner-utvalget. (...)

- Jeg har alltid vært en forkjemper for at de tillitsvalgte i Legeforeningen skal utøve en sterk indre kontroll. (...)

- Du er selv Norges fremste ekspert på medieoffersyndromet, hva slags tanker har du gjort deg om Valla og hennes situasjon? (...)

Valla vurderer klage til Helsetilsynet
aftenposten.no 23.1.2008
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla vurderer å klage de sakkyndige psykiaterne som gransket henne, inn for Helsetilsynet.

– Vi kommer til å følge opp noe av det som har skjedd i Fougner-utvalget, det er helt klart, og det gjelder ikke minst psykiaterne. De har opptrådt svært grovt, sier Valla til NRK.

Den tidligere LO-lederen mener det er fullstendig uforståelig at hun ikke skal få mulighet til å lese en rapport som omhandler henne selv, slik at hun skal få en sjanse til å tilbakevise påstandene. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
aftenposten.no 21.1.2008
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening retter sterk kritikk mot psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth som var involvert i granskningen av Gerd-Liv Valla.

– Når helsepersonell skal underkaste mennesker en faglig analyse av deres psyke og karakter, må det være en selvfølge at det skjer i samråd og samtykke med den det gjelder, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk Psykiatrisk Forening til Klassekampen.

Han har vanskelig for å forstå beveggrunnen til at to så respekterte fagfolk som Hellesøy og Weisæth involverte seg i Valla-granskningen. Psykiaterne var sakkyndige i Fougner-utvalget.

– De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
nrk.no 21.1.2008
(...)
LES OGSÅ: Granskere uten regelverk
LES OGSÅ: - Valla må få ut rapporten (...)

Granskerne:
-Må få ut rapporten

nrk.no 17.1.2008
Trond Markestad er leder i Rådet for legeetikk. (...)

Karakteristikkene av Gerd-Liv Valla skulle aldri blitt offentlig kjent. Det mener leder i Rådet for legeetikk, Trond Markestad. Han mener Valla må få utlevert rapporten psykiaterne skrev om henne. (...)

Han mener det strider mot legeetiske prinsipper at en slik rapport holdes hemmelig. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
dn.no 21.1.2008
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening retter sterk kritikk mot psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth som var involvert i granskningen av Gerd-Liv Valla.

– Når helsepersonell skal underkaste mennesker en faglig analyse av deres psyke og karakter, må det være en selvfølge at det skjer i samråd og samtykke med den det gjelder, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk Psykiatrisk Forening til Klassekampen.

Han har vanskelig for å forstå beveggrunnen til at to så respekterte fagfolk som Hellesøy og Weisæth involverte seg i Valla-granskningen. Psykiaterne var sakkyndige i Fougner-utvalget.

– De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen. (...)

Tøff kritikk mot Valla-psykiaterne
dagbladet.no 21.1.2008
BLE GRANSKET: Gerd Liv Valla gikk av som LO-leder etter Fougner-utvalgets kritikk av hennes opptreden i Yssen-saken. Psykiaterne Hellesøy og Weisæth var utvalgets sakkyndige. (...)

- De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen.

Nå oppfordrer han psykiaterne til å bistå Valla i å få innsyn i alle relevante dokumenter.

Psykiaterne selv mener kritikken bygger på en misforståelse. (...)

Etterlyser vurdering
ukeavisenledelse.no 18.12.2007
(...) Advokat Jan Fougner har tidligere uttalt at Vallas rettssikkerhet ble ivaretatt på best mulig måte under granskingen. Stabell er sterkt uenig, og mener det er grunn til å se på utvalgets bruk av psykiaterne Odd Hellesøy og Lars Weisæth. Rapporten deres ligger nedlåst, og LO-sekretariatet vedtok i juni at Valla ikke får se rapporten. Stabell mener det er på tide Valla får rapporten utlevert. (...)

Fougners hvitvasking
ukeavisenledelse.no 17.12.2007
Det er bare å ta til etterretning at advokat Jan Fougner mener han har gjort et prikkfritt arbeid og aldri var i tvil om at Valla mobbet Yssen. Hans navn vil imidlertid i lang tid være knyttet til en metode for hvordan arbeidskonflikter mellom ledere ikke skal løses, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag snakker advokat Jan Fougner ut i Dagens Næringsliv. Det kommer ikke fram så mye nytt. Det er et sympatisk trekk at han som fremsto som Vallas bøddel sier hun har skrevet en velskrevet og spennende bok. (...)

Fougners tar ikke ansvar for at Gerd-Liv Valla ikke får se rapporten fra de to psykiaterne som har vurdert Valla og arbeidsmiljøet i LO. Den avgjørelsen er det LO som har tatt. (...)

En leder bør tenke seg nøye om man vil gå inn i en prosess slik Fougner mener den skal kjøres. En bør vurdere å ta en sluttpakke jo før jo heller. For ifølge Fougner er det slik rettstilstanden for ledere er i landet for tiden: Man må være forberedt på at en jurist og psykiater går inn iblant de ansatte, snakker med alle, oppretter en anonym varslertelefon, utarbeider en rapport som sendes til styreleder og en rapport fra en psykiater som en selv ikke får lese.

Det er slik det skal gjøres, mener Fougner.

Om mediene fatter interesser? Det spørs hvor kjent du eller den organisasjonen du leder er. (...)

- Må ha vært helt fryktelig
dn.no 17.12.2007
Granskeren Jan Fougner har lest Gerd-Liv Vallas bok med stor interesse. (...)

Den 9. mars overleverte Jan Fougner rapporten som Gerd-Liv Valla fant så knusende at hun trakk seg som LO-leder. I månedene etterpå har Fougner og hans arbeid blitt angrepet fra mange hold, men hittil har han avstått fra å møte kritikken. (...)

Valla-saken over og ut?
ukeavisenledelse.no 30.11.2007
Ved å lese Tranøys bok kan Gerd-Liv Valla forstå bedre hvorfor det gikk som det gikk. (...)

Det er fortsatt et tankekors at LO, av alle, klarte å bruke nærmere ti millioner kroner for å finne ut om deres egen leder hadde begått lovbrudd i sin behandling av sin høyre hånd i toppledelsen, Ingunn Yssen, som hun selv hadde kjempet for å få ansatt.

Fougner-utvalget bør fortsatt stå som et skrekkens eksempel på hvordan man ikke skal løse konflikter knyttet til daglig leder i en virksomhet. (...)

En stor politisk leder
morgenbladet.no 26.10.2007
Gerd-Liv Valla har vært utsatt for en uverdig behandling av LO, og en prosess som gikk på rettssikkerheten løs i Fougner-utvalget. Hun har opplevd en heksejakt fra Dagbladet og VG, som konsekvent trakk frem Valla-kritiske kilder på bekostning av positive. (...)

Det står respekt av at hun heller ville gå av, enn å beklage noe hun ikke mener hun har gjort (at hun skulle ha mobbet en kvinnelig ansatt fordi hun var gravid). (...)

Norske aviser har skrevet mangt om Vallas mangel på selvkritikk. Men fortsatt er mye kritisk journalistikk ugjort på Yssens og hennes venners bruk av media for å ramme Valla. For ikke snakke om hvor lite som er skrevet om rollen advokater og psykiatere har spilt i den domstolslignende prosessen mot Valla. Når tiden er inne, får vi håpe at Gerd-Liv Valla kommer med en enda tydeligere mediekritikk enn hun gjør i boken sin. (...)

Vallas avsløringer
ukeavisenledelse.no 23.10.2007
Det er all mulig grunn til å tvile om på om Gerd-Liv Valla mobbet Ingunn Yssen. (...)

Det er rystende å lese det Valla skriver om Fougner-utvalgets arbeid for å finne ut hva som skjedde mellom de to. Er det noe ledere bør ha lært av denne saken, er at de aldri bør finne seg i at deres lederstil blir gransket av jurister og psykologer. (...)

Jus i Valla-saken
BJØRN ERIKSEN - Førsteamanuensis, advokat PhD, Handelshøyskolen BI
aftenposten.no 28.8.2007
VERDIER. Skal man verne om de anonyme vitnene eller gi Valla full kontradiksjon? Hvilke verdier er viktigst for et demokrati og en velutviklet rettsstat? (...)

Kontradiksjon.
Den andre verdien er kontradiksjon. Med kontradiksjon menes en ubetinget rett til å få tilgang til sakens dokumenter og en ubeskåret rett til å uttale seg. Formålet med kontradiksjon er at avgjørende myndighet treffer en riktig avgjørelse, samt å skape tillit til prosessen og avgjørelsen. Prinsippet om kontradiksjon er nedfelt i vår sivile rettegangslovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i flere ILO-konvensjoner. Prinsippet har vært anvendt av Høyesterett i et utall saker og hvor ugyldighet og erstatning er blitt resultatet hvis ikke prinsippet er blitt fulgt.

I den såkalte Professor-dommen fra 2001 satte Høyesterett ingen grenser for professoren sin rett til full kontradiksjon i forhold til hva som var forsvarlig saksbehandling etter uskreven rett. I denne saken gjorde Høyesterett dermed kontradiksjon til en alminnelig rettsgrunnsetning. Om kontradiksjon skriver professor Jørgen Aall følgende: "En prosess uten kontradiksjon er like parodisk som et demokrati uten fri meningsbrytning". For egen del mener jeg at det kontradiktoriske prinsipp ikke har noen grenser innenfor sivilretten. Det er umulig for meg å se den faktiske situasjon hvor en part ikke skulle få rett til dokumentinnsyn eller adgang til å uttale seg i en sivil sak. (...)

Det ovennevnte innebærer ikke nødvendigvis at Valla bør gå til søksmål mot sin arbeidsgiver. Det kan være mange gode grunner til at man ikke alltid bør hevde sin rett. Rent prinsipielt kunne det imidlertid være verdifullt å få stadfestet av rikets høyeste domstol at bruk av anonyme vitner i sivile prosesser, herunder granskingsutvalg, er fremmed for et demokrati og en rettsstat. (...)

- Valla er spenstig og morsom
dn.no 22.6.2007
Elin Ørjasæter var Gerd-Liv Vallas sparringpartner. (...)

- Vallasaken var en hekseprosess
aftenposten.no 21.6.2007
(...) - Jeg er oppdratt til at man skal høre alle sider av en sak og at man gjennom kontrontasjon mellom synspunktene kommer fram til sannheten. (...)

Halvt innsyn
dagbladet.no 19.6.2007
(...) Det dreier seg om rapporten fra konsulentene i Right Management, og rapporten fra de psykiatrisk sakkyndige. (...)

Dette kan virke både upraktisk, omstendelig og prinsipielt merkverdig. Enten gir man innsyn, eller så gir man det ikke. (...)

- LO skiller seg ikke fra andre
nrk.no 14.6.2007
(...) «Våre funn tyder på at LOs arbeidsmiljø på godt og vondt ikke skiller seg i særlig grad fra andre virksomheter.»

Regiondirektør Ørnulf Halmrast om granskingen (...)

Valla avviser "leserett"
dn.no 14.6.2007
Gerd-Liv Valla vil få innsyn i dokumentene i Yssen-saken, men hun får ikke ta dem med seg. (...)

- Kjempemiljø i LO
nettavisen.no 13.6.2007
Mens Fougner-utvalget slaktet Valla og arbeidsmiljøet i LO, skal Arbeidstilsynet være av en ganske annen oppfatning. Les lekkasjene fra rapporten. (...)

Skjebnedag for Valla
nettavisen.no 7.6.2007
I tre måneder har de super-hemmelige papirene ligget nedlåst i en skuff. Nå kan de måtte hentes opp. (...)

- Må levere tilbake
Internt i LO skal det nå jobbes aktivt for å få til et kompromiss i LO-sekretariatet den 18. juni. Kompromisset skal gå ut på at underlagsmaterialet ikke utleveres, men at Gerd-Liv Valla og hennes advokat Harald Stabell får dokumentene til gjennomlesning, mot at de må levere alt tilbake.

Et slikt kompromiss vil ikke Vallas advokat, Harald Stabell, godta. (...)

Fallskjerm til Valla
ukeavisenledelse.no 30.5.2007
(...) Det er rimelig at Gerd-Liv Valla får utlevert dokumentene. Vi kan ikke ha det slik at psykologer og psykiatere skal lage hemmelige rapporter på bakgrunn av anonyme tips og samtaler med folk som ikke vil stå fram med det de forteller. Det er i praksis Vallas egen journal Flåthen sitter på. (...)

Når leger lar seg bruke
voxpublica.no 29.5.2007
Innlegg fra Fritt Ords seminar om Gransking og rettssikkerhet 24.mai 2007 av Elisabeth Swensen, Kommunelege i Seljord og Medisinsk redaktør i Tidsskrift for Den norske legeforening: (...)

Jeg tar ordet fordi jeg skammer meg på vegne av min profesjon i denne saken og ønsker å bruke anledningen til å bidra til større bevissthet omkring roller og mandat, også for oss leger. (...)

Yssen versus Valla er et eksempel på kamp om definisjonsmakt. Kampen om definisjonsmakten er en kamp om språk. Min bekymring, forsterket etter å ha fulgt denne prosessen, er at leger lar seg bruke eller opptrer som nyttige idioter - hvitvaskere, stråmenn og oversettere - i et spill om troverdighet der konfliktene omhandler helt andre forhold enn de medisinske. Jeg skal avslutte med et retorisk spørsmål som spissformulerer bekymringen: Kunne man tenke seg at hele denne saken hadde fått et annet forløp dersom Ingunn Yssen ikke hadde blitt ”syk av LO” men rett og slett forbannet? (...)

Vallas bøddel ba om jobben
nettavisen.no 25.5.2007
Høyremannen Jan Fougner drev en aktiv kampanje for å bli leder av utvalget som senere felte LO-leder Gerd-Liv Valla. (...)

Valla kuppet av sine egne
nettavisen.no 24.5.2007
(...) Ga oppskrift på gransking
Arbeidet med å felle Valla startet allerede 27. januar - to dager før Fougner-utvalget ble oppnevnt. I regi av Kambestad sendte HK-klubben et brev til granskerne.

I brevet serverer HK oppskriften på hvordan granskingen av Yssen-saken bør gjennomføres - etter deres mening. Klubben foreslår at Fougner-utvalget bør knytte til seg to sakkyndige, og at den ene av disse bør være professor i krisepsykiatri, Lars Weisæth.

Fougner-utvalget tar klubbens råd til følge. Weisæth og en kollega leverer en svært omstridt rapport, som slakter Gerd-Liv Vallas lederstil. (...)

- Når den eneste som kommer på «besøk» hjem i stua, er værmelderen på TV, så blir enkelte svært opptatt av denne kjendisen. (...)

- Syke folk bak kjendishets
nettavisen.no 17.5.2007
Kjendishetsen på Facebook kan få alvorlige konsekvenser, advarer psykiater. (...)

- Dette er langt tøffere for de som rammes enn det tilsynelatende virker som. Slik hets i det offentlige rom slår svært hardt ned på ofrene. Hatgrupper og hets på internett er et urovekkende fenomen, sier psykiater Lars Weisæth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

- Vi er sadister
Han har blant annet forsket på fenomenet medieoffersyndrom, og mener de som står bak kjendishetsen ikke skjønner hvor skremmende og farlig det de driver med faktisk er.

- Vi er langt mer sadistiske enn vi selv tror. Denne hetsingen på nettet kan faktisk sammenlignes med «stalking» (forfølgelse, journ. anm.). De som driver med slikt, er ganske avvikende i oppførselen sin. Flere er trolig regelrett syke, mener psykiateren. (...)

Slaktet etter «koseprat»
tv2.no 30.4.2007
To timer med «koseprat» endte med full slakt av LO-leder Gerd Liv Valla. Les det hemmelige notatet som avslører de sakkyndige her. (...)

«Mangel på empati»
De sakkyndiges rapport ble, i likhet med resten av Fougner-rapporten, holdt hemmelig for offentligheten. Men mens granskingsutvalgets rapport for lengst er blitt kjent via media, har de sakkyndiges rapport forblitt holdt skjult.
Basert på én eneste samtale med Gerd Liv Valla karakteriserer de sakkyndige Valla som «truende», «destruktiv» og med «mangel på empati».
Disse karakteristikkene av LO-lederen går igjen i Fougner-rapporten.
Rettspsykiater og spesialist i psykiatri, Torgeir Husby, har lest hele rapporten fra de sakkyndige. Han ble engasjert av Vallas tidligere advokat Håkon Bleken for å oppklare eventuelle uklarheter i rapporten. Husby ble imidlertid så rystet av det han fikk lese at han på eget initiativ skrev et notat.
Les notatet her:
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4 (...)

«De sakkyndige spekulerer rundt Valla med begreper som «mangel på empati», noe som jo er særdeles alvorlige karakteristikker», skriver rettspsykiater Husby i sitt notat.

Han peker videre på at de sakkyndige var «nærmest kritikkløs i sin fremstilling av Yssen» og at de ikke skiller klart mellom hva som er fakta og hva anonyme vitner har hevdet.

«Det blir vanskelig å få klarhet i hva de faglige betraktninger egentlig består i og hvordan de belegger disse», skriver Husby. (...)

Kjemper for Vallas ære
aftenposten.no 26.5.2007
(…) Psykologene konkluderte med at behandlingen av Yssen var mobbing, uten å ha snakket med hverken Valla eller Yssen. Og de tre juristene i Fougner-utvalget fastslår at ”Vallas forklaring er dels preget av begrenset innsikt i og forståelse av hvorledes hennes adferd virker på andre.” (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Valla-granskerne samles på nytt
dn.no 3.5.2007
Etter anmodning fra LO-ledelsen skal Fougner-utvalget samles nok en gang. (...)

– Det er LO som er «eier» av utvalgets arbeid, og jeg finner det merkelig at et utvalg som nå er nedlagt, må vurdere denne saken, sier Stabell. (...)

Rettssikkerheten ivaretatt
ukeavisenledelse.no 29.5.2007
Førstelagmann Nils Erik Lie avviser at Vallas rettssikkerhet ikke er godt ivaretatt. (...)

Vil granske granskerne
ukeavisenledelse.no 27.4.2007
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Vallas nye advokat Harald Stabell vil granske rapporten fra de psykiatrisk sakkyndige Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy – om han får tak i dokumentet. (...)

Valla med injurieklager
aftenposten.no 26.4.2007
(...) - For å kunne ta til motmæle må vi få innsikt i alt underlagsmateriale i saken og alle skriftlige nedtegnelser av hva som er sagt av vitner og parter overfor granskerne, sier Stabell.

Han krever også å få oversendt rapportene fra de psykiatrisk sakkyndige og psykologene. (...)

Valla forbereder nytt slag
ukeavisenledelse.no 24.4.207
(...) LO-ledelsen har sagt nei til å offentliggjøre flere dokumenter knyttet til saken. Hvis Harald Stabell ber om å få alle dokumenter i saken, utelukker de ikke at han kan få det utlevert. Det må han selvsagt få. Gerd-Liv Valla har et rettmessig krav på å få vite hva psykologer og psykiatere har skrevet om henne. (...)

Det må være mulig i det minste å lære hvordan man ikke skal gjøre det i slike saker. Det er ikke tilrådelig å hente inn psykologer som intervjuer folk anonymt for så å lage en skriftlig rapport som den det gjelder ikke får kommentere. Det er forskjell på å sende psykologer inn i en organisasjon for å danne seg et bilde av en situasjon, gi råd og kritikk og se om det er mulig å dempe konfliktnivået. Det er når psykologer brukes som sakkyndige i en rettssakslignende prosess uten å måtte bli konfrontert med de kommer fram til av begge parter, rettssikkerhetsproblemene melder seg. (...)

- Grove brudd på Vallas rettssikkerhet
dn.no 21.4.2007
Høyesterettsadvokat Harald Stabell sier saken er verre enn han kunne forestille seg. (...)

– Fougner-utvalget ga seg selv som mandat å gjøre en «rettslig vurdering» av mulige brudd på arbeidsmiljøloven eller andre regler i konflikten mellom Valla og Ingunn Yssen. I rettssystemet er det tre bærebjelker for å ivareta rettssikkerhet; offentlighet, kontradiksjon (mulighet til å imøtegå alle bevis som blir ført) og ankemulighet. I granskingen av Valla blir alle disse prinsippene brutt, sier Stabell. (...)

- Grove brudd på rettssikkerheten
aftenposten.no 21.4.2007
Høyesterettsadvokat Harald Stabell mener at Gerd-Liv Vallas rettssikkerhet er brutt på alle punkter og sier at saken er verre enn han kunne forestille seg. (...)

- Grove brudd på Vallas rettssikkerhet
e24.no 21.4.2007
Høyesterettsadvokat Harald Stabell mener Gerd-Liv Vallas rettssikkerhet er brutt på alle punkter. (...)

Hevder Valla-rapporten var ensidig
vg.no 20.4.2007
Bare et lite mindretall av de 31 som forklarte seg til Fougner-utvalget, kritiserte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, hevder Vallas og LOs advokater. (...)

De sakkyndige for Fougner-utvalget var psykoanalytiker Lars Weisæth og psykiateren Odd H. Hellesøy. De fulgte alle utvalgets høringer. (...)

Bleken og Foyn omtaler de sakkyndiges rapport som «en betydelig skuffelse - ikke så meget på grunn av konklusjonen, men på grunn av svakhetene i innhold og drøftelse». (...)

Advokatene oppsummerer sin kritikk slik:
«I et meget stort persongalleri som er presentert under høringene er det nesten enestående at det er mulig å være så til de grader ensidige i utvelgelsen av kildene som skal danne grunnlaget for personkarakteristikkene av Valla og hennes lederstil.

Av de 30 ovennevnte vitner er de sakkyndige utelukkende interessert i to, og for disses vedkommende bare i bestemte deler av deres forklaring. Nemlig de deler som kan bekrefte Yssens (og de sakkyndiges?) forklaringsmodell.»

De skriver også at «ingen av det meget betydelige antall vitner som utvalget har hørt» er i nærheten av å dele Yssens erfaringer. (...)

Bjugn-saken

Lærdom av Bjugn-saken
dagbladet.no 22.5.2006
(...) I lys av de nye opplysningene innrømmer også de daværende sakkyndige nå at den medisinske kunnskap på dette området er blitt mye større. De toer sine hender og bedyrer at de gjorde så godt de kunne. Spørsmålet er imidlertid om de ikke burde ha grepet inn tidligere med sin nyvunne kunnskap for å bidra til en fullstendig renvasking av Ulf Hammern. Og den faglige ydmykhet de nå påberoper seg i ettertid, kunne med fordel ha vært vist også da saken verserte for retten.

Vitenskapelig basert kunnskap er ofte midlertidig kunnskap. Det bør både medisinsk og psykiatrisk sakkyndige ha klart for seg når de bistår retten. Og det bør også andre aktører i en rettsprosess være seg bevisst. Ofte viser det seg at det er de som representerer den folkelige fornuft som forstår dette best. I Bjugn-saken må juryen ha tvilt på de sakkyndiges viten, og får sakkyndig støtte 13 år seinere. Deres tvil var bra for retten og rettferdigheten. (...)

Sakkyndige som rettsfelle
aftenposten.no 21.5.2006
SÅ VISTE DET SEG altså at vi ennå ikke er ferdig med Bjugn-saken. Like før helgen fastslo to av verdens fremste eksperter på det aktuelle fagfeltetat sakens sakkyndige norske leger tok ettertrykkelig feil: Ingen av barna i Bjugn-saken var skadet i underlivet etter seksuelle overgrep. Og tragisk nok er ikke saken enestående. En oversikt VG har utarbeidet, viser at slike medisinske feilvurderinger har forårsaket minst 17 justismord i Norge. Vi har stor forståelse for at det nå reises krav om granskning av dette.

Helt siden juryen i Frostating lagmannsrett i 1994 frifant Ulf Hammern, er hele grunnlaget for Bjugn-saken plukket fra hverandre. Den er blitt stående som et skremmende eksempel på hva en usalig blanding av hysteri og misforstått faglighet kan gjøre med et helt samfunn. Men Bjugn-saken viser også frem et politi og en påtalemyndighet som ikke var situasjonen voksne.

Det var heller ikke sakens dommere. I sin rettsbelæring til juryen sa nåværende høyesterettsdommer Hans Flock at legene kan ta feil - men at de ikke kan ta feil hele tiden. Men så er det altså nettopp det som har skjedd. Troen på sakkyndigheten var en rettsfelle av dimensjoner. I dag kan rettens daværende administrator prise seg lykkelig over at juryen ikke fulgte hans klare anvisning om å dømme Ulf Hammern.

Da ville han ha hatt et justismord på samvittigheten. (...)

17 uskyldig pedofilidømt
nettavisen.no 20.5.2006
17 straffesaker er blitt omgjort etter at retten har påvist at leger gjorde de samme medisinske feilvurderinger som i Bjugn-saken.

Straffesakene er blitt omgjort fordi ny, medisinsk viten har vist at legene tok feil da de trodde de så skader i underlivet hos barn. Hele 15 av de feilvurderte straffesakene ble håndtert av leger ved den tidligere Akerklinikken for seksuelt misbrukte barn i Oslo. Der arbeidet en av de medisinsk sakkyndige i Bjugn-saken, skriver VG.

Tidlig på 1990-tallet ble det påstått at 61 barn i Bjugn var utsatt for seksuelle overgrep i barnehagen i bygda. 60 barn ble fotografert i underlivet. Forskjellige leger mente at 30 av barn hadde skader. En mann ble tiltalt i saken og flere ble siktet. Ingen ble noen gang dømt.

Verdens to ledende forskere på fagfeltet fastslår nå at ingen av barna i Bjugn-saken hadde synlige skader på overgrep. (...)

Bjugn-barna ikke skadd
nrk.no 18.5.2006
Ingen av barna i Bjugn hadde skader i underlivet som skulle tilsi seksuelle overgrep. Det har to amerikanske forskere kommet til etter omfattende undersøkelser.

Forskerne Joyce Adams og Astrid Heger har gransket underlivsbildene norske leger tok av de ti barna som Ulf Hammeren til slutt ble tiltalt for å ha misbrukt i Bjugn i 1992 og 1993.

Amerikanerne konkluderer med at alle de ti feilaktig ble erklært skadd etter seksuelt misbruk og at de norske sakkyndige burde ha skjønt dette, skriver VG.
- Det er utilgivelig at man gjennom tolv år siden straffesaken har latt disse såkalte funnene ligge urørt. Dette er en tragedie for Ulf Hammern, for barna for foreldrene deres og for Bjugn-samfunnet, sier Hammerns advokat Sigurd Klomsæt. (...)

Ikke overrasket
De norske legene som var medisinsk sakkyndige i Bjugn-saken er ikke overrasket over den nye rapporten og viser til at det finnes mye mer kunnskap om dette feltet nå enn det fantes i 1993.
- Men vi gjorde våre faglige vurderinger på det grunnlaget som var allment akseptert i 1993. Vi gjorde vurderingene etter beste evne, sier Erik Kreyberg Normann. (...)

- Bjugn-barna er ikke skadd
nrk.no 18.5.2006

- Mediepresset ikke formildende

Brynhildsen må i fengsel
kampanje.com 16.6.2008
Borgarting Lagmannsrett har opprettholdt straffen på ti måneders fengsel for pr-rådgiver Rune Brynhildsen. Retten mener mediepresset ikke gir grunn for lavere straff. (...)

Mediepresset ikke formildende
Brynhildsen og forsvarer Knut Smedsrud har gjennom rettssaken argumentert med at det sterke mediefokuset som har vært burde gi en mildere dom. Det har lagmannsretten kontant avvist. (...)

Lege-kjendiser i retten
na24.no 24.5.2008
Profilerte psykiatere vitner i ankesaken til Rune Brynhildsen. (...)

Skyldsspørsmålet er avgjort for den tidligere P4-sjefen og PR-rådgiveren, men Brynhildsen har anket straffeutmålingen. - Det er riktig å si at Brynhildsen har hatt kontakt med Finn Skårderud. Vi har bedt Lars Weisæth å se nærmere på mediedekningen i denne saken og hva slags virkninger den kan ha, sier Brynhildsens forsvarer, Knut Smedsrud, til DN.

Brynhildsen ble i tingretten dømt til ti måneders fengsel for å ha lekket innsideinformasjon. Nå håper han på å oppnå lavere fengselstraff gjennom ankesaken i lagmannsretten. I Norge er det liten - eller ingen - rettspraksis for å gi strafferabatt på grunn av mediebelastning. (...)

- Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter (- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen for Legeforeningens etiske råd, Trond Markestad, er mangeårig frimurer.

Blir kjent – uansett
Markestad mener det er uproblematisk at eventuelle legemiddelkonsulenter har mulighet til å påvirke legene dersom de er «brødre».

– Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

- Press i norske politiavhør fører til falske tilståelser

Press i norske politiavhør fører til falske tilståelser
aftenposten.no 12.10.2002
PolitispesialistAsbjørn Rachlew dokumenterer i en avhandling at enkelte drapsetterforskere bruker press og manipulasjon for å få frem tilståelser. Avhørene kan gi tilståelser som er feil. Hver tredje politimann i undersøkelsen har fått falsk tilståelse.

Avhørsmetodene som brukes i Norge, er strengt forbudt i Storbritannia. - Deler av norsk politi har vært preget av en "tilståelseskultur" som skyldes manglende utdannelse, sier Rachlew, som nå lager kurs i avhørsteknikk på Politihøgskolen. (...)

- Strenge krav

Strenge krav
dagbladet.no 15.6.2007
Dagbladet avslørte i vinter tett kopling mellom legemiddelkonsernet Merck og myndighetenes medisinske rådgivere under utviklingen av en vaksine mot livmorhalskreft. Avisen fikk bare ulne forsikringer fra de involverte om det problematiske ved samrøret. Seinere har også andre oppdaget saken, bl.a. VG, som nylig hadde en tilsvarende gjennomgang av samme sakskomplekset.

Og nå har også myndighetene reagert. Direktør i Folkehelseinstituttet Geir Stene-Larsen har innskjerpet at folk som har mottatt penger fra legemiddelfirmaene under utviklingen av en bestemt medisin, ikke bør ha oppdrag som konsulenter for myndighetene når de skal ta stilling til om medisinen skal godkjennes.

For oss er dette selvsagte prinsipper. Men fortsatt er Stene-Larsen uklar om hvorvidt leger som ikke har mottatt penger for sine råd, bør utelukkes. Her er det ryddigst å være konsekvent. Har man én hatt på, bør man holde seg til den og ikke sjonglere som en elementær tryllekunstner. (...)

- I retten vinner den rikeste

- Behandles som paria
aftenposten.no 29.5.2011
Mener pasienter har krav på nøytrale sakkyndige oppnevnt av retten

– Det virker av og til som om pasientene blir behandlet som en paria av Pasientskadeerstatningen og -nemnda.

Professor Bjørg Marit Andersen er ikke imponert over det arbeidet Pasientskadenemnda gjør for pasienter som mener at de har krav på erstatning etter feilbehandling.

– Den er jo opprettet for å ivareta pasientenes interesser, da bør den være pasientenes advokat. Pasientene kjenner sin egen sak best, og spesielt når det gjelder sykehusinfeksjoner, så har de veldig ofte rett. Dessverre er det mange som ikke får rett fordi de ikke har ressurser nok til å nå frem, sier Andersen.

Hun kom inn i Geoffrey Trendalls sak som sakkyndig vitne, og snudde en rekke på tre tap i tidligere instanser til enstemmig seier i lagmannsretten. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- I retten vinner den rikeste
aftenposten.no 28.5.2011
Etter å ha tapt i Pasientskadeerstatningen, Pasientskadenemnda og tingretten, fikk han medhold i lagmannsretten.

Men hvordan kunne plutselig blanke nederlag bli snudd til soleklare seire?– Det er ingen tvil om at det var på grunn av den sakkyndige professoren, sier Trendall.

– Jeg gjorde ikke noe annet enn det jeg skulle gjøre. Jeg satte meg inn i den dokumentasjonen som forelå. Da virket saken temmelig klar, svarer Andersen.

En av partene. I de tre første rundene var det bare motparten, staten ved Pasientskadenemnda, som hadde et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd til å betale «noen titusener» for å få en sakkyndig til å vitne for seg i en sak som handletomkomplisert medisin. Dermed fikk han heller ikke medhold.

– Hittil har det i denne saken vært sånn at den som hadde størst ressurser, den rikeste, har vunnet i retten, sa Trendalls advokat,Gunnar Skjønsberg, før behandlingen i lagmannsretten.

Da var han overrasket over at hans begjæring om at retten oppnevnte en nøytral, medisinsk ekspert, ble avvist.– Retten la opp til at bare den ene parten skulle ha medisinsk ekspertise.

Dommer Ole Johan Lund som hadde ansvar for saksforberedelsene i lagmannsretten vil ikke kommentere avslaget eller hva det betyr for rettssikkerheten at kun en av partene betaler for et sakkyndig vitne.

Ikke noe galt. Rose-Marie Christiansen, direktør i Pasientskadenemnda, ser det ikke som noe problem:

– Det er ofte sånn at bare den ene parten, ikke nødvendigvis vi, har et sakkyndig vitne, og jeg ser ikke noe galt i det. Begge parter kan påberope seg den sakkyndige, om opptrer objektivt i retten og kan oppklare medisinske spørsmål. Vi håper på et rettferdig utfall, og ønsker ikke at styrkeforholdet mellom partene skal bli avgjørende. Vår motivasjon er ikke å spare penger, men utelukkende å få en riktig avgjørelse.

Slik opplever ikke Trendall det. Hans inntrykk er at Pasientskadenemnda ikke er opptatt av at pasienten skal få sin rett, men av at staten skal spare penger. (...)

Vant over staten i fjerde forsøk
aftenposten.no 28.5.2011
TAPTE. I tre instanser tapte Geoffrey Trendall (64) mot den norske staten.

Alt snudde da Geoffrey Trendall fikk sakkyndig vitne

Han krevde erstatning for påført hepatitt C-smitte som var i ferd med å ta livet av ham. Så vant han.

SEIRET. I de første tre rundene hadde bare staten et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd. I lagmannsretten stilte professor Bjørg Marit Andersen opp for 64-åringen. (...)

Hvert tap tæret på en stadig dårligere skrumplever og på en stadig mer anstrengt økonomi. I tingretten ble han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger. Men selv om han var blakk og alvorlig syk, nektet han å gi seg. Han anket til lagmannsretten. Mens det for staten og Pasientskadeerstatningen handlet om jus, penger og formaliteter, sto det for Trendall om mer. Det handlet om at han visste at han hadde rett, og ikke ville gi seg. Og det handlet om livet.

Kunne ikke gi opp. Derfor hadde han ikke råd til å tape. Men etter tre tap så det heller ikke ut til at han hadde noen sjanse til å vinne.

«Jeg tror ikke du forstår hva det betyr for meg å vinne denne saken, så jeg skal være veldig direkte. Ja, det handlerompenger, men ikke på den måten du tror», skrev han i en e-post i vinter etter at Aftenposten hadde bestemt seg for ikke å ta opp hans sak før den skulle opp i lagmannsretten. «Seier vil gimeget mye lenger liv. Taper jeg, vil det snart være slutt. Jeg trenger pengene til en levertransplantasjon, og har allerede tatt de første skrittene for å få gjort det i Bangkok».

– Jeg kan ikke regne med å leve mer enn ett eller to år til med min lever. Jeg er for gammel til å få levertransplantasjon i Norge, sier Trendall på en solfylt benk i Kristiansund noen uker senere. Nå er situasjonen en helt annen.

15. april falt nemlig dommen som forandret alt. (...)

Nå venter han på millionerstatning
Geoffrey Stuart Trendall rusler ute på stranden og nyter den ekstreme våren i Kristiansund. Det er grønt, friskt og frodig. Naturen har ristet av seg en lang og hard vinter. Nytt liv spruter opp og ut. Og akkurat slik er det for ham også. Han vet at han snart skal begynne på et nytt liv. Et liv med en frisk lever.

For han er ikke så frisk som han ser ut:

– Hepatitt C-angrepene kommer i bølger. Jeg vet aldri når det neste kommer, og jeg vet ikke hvor lenge det varer. Så dårlig som leveren min er, så kan det neste være det siste. (...)

Diverse artikler

Leif GW Persson: – Bergwall er like frisk som oss andre rundt bordet
vg.no 27.11.2013
NETT-TV: Sture Bergwall, tidligere kjent som Thomas Quick, fortalte om de nye rettspsykiatriske undersøkelsene som pågår, og håpet om snart å slippe fri.

Sture Bergwall reagerer på at han må gjennom nye rettspsykiatriske undersøkelser til tross for at han er frikjent for samtlige drap. Under tirsdagens tv-debatt fikk han støtte fra professor og krimforfatter Leif GW Persson. (...)

«Han var syk, men det fritar ham ikke.»
vg.no 10.9.2013
Pårørende vil ha debatt om rettssystemet etter Halloween-drapet:

- VILLIGE TIL Å KRYPE: - Hvor langt er norsk rettsvesen villige til å krype opp i lommen på den hvite frakken til nærmeste rettspsykiater? spør pårørende Asgeir Knudsen etter drapet på Andreas Nilstad

Drapsmannen som knivdrepte Andreas Nilstad (22) ble dømt til å slippe fengselsstraff. Nå feller pårørende Asgeir Knudsen en nådeløs dom over det norske rettssystemet.

«Andreas Nilstad skulle bli far. Hans lille datter får 20.000 kroner i erstatning fra drapsmannen. Er det slik balansen opprettes? Det er galskap satt i system.»

Slik starter kronikken skrevet av Asgeir Knudsen (55), en av de pårørende etter det såkalte Halloween-drapet. Han er stefar til drapsofferets kjæreste, Line Sørenmo som var gravid da drapet skjedde.

23-åringen som var tiltalt for drap og drapsforsøk, ble i Oslo tingrett dømt til tvungent psykisk helsevern. Han ble dømt etter paragraf 44 i Straffeloven: «Den som på handlingstiden var psykotisk eller bevisstløs straffes ikke.»

- Jeg tror han var syk da han gjorde det. Men jeg synes ikke det fritar ham for det han har gjort. Han har drept et menneske, sier Knudsen til VG. (...)

- Naivt å tro at tiltaltes psykose ikke skyldes cannabis
vg.no 19.8.2013
**Krever 16 års fengsel for tiltalte i Halloween-drapet
**- Drapet og drapsforsøket skjedde uprovosert, og er preget av råhet og brutalitet

OSLO TINGHUS (VG) Statsadvokaten mener den tiltalte (23) i Halloween-drapet er strafferettslig tilregnelig og kan dømmes til fengsel.

Det store stridsspørsmålet i rettssaken har vært om den tiltalte 23-åringen hadde en rusutløst psykose eller ikke.

Fire rettssakkyndige har undersøkt tiltalte, kun én av dem har konkludert med at han er tilregnelig og at psykosen han hadde var rusutløst.

- Det er ikke tilstrekkelig med sannsynlighetsovervekt når det gjelder dette spørsmålet, og det har betydning for vår sak, sier statsadvokat Carl Graff Hartmann i sin sluttprosedyre.

23-åringen røyket cannabis noen timer før han drepte Andreas Nilstad (22) og forsøkte å drepe Marius Løken (24) i oktober 2011. Statsadvokaten mener det var dette som utløste psykosen han hadde da han gikk til angrep på kameratene med kjøkkenkniven.

- Det er på det rene at tiltalte hadde en psykose av kortere varighet på gjerningstiden. Jeg mener at psykosen var utløst av rus. Og denne rusen var selvforskyldt. Vilkårene for å straffe tiltalte som tilregnelig er til stede, sier Hartmann. (...)

- Foreldre som ikke blir enige etter samlivsbrudd, har ofte personlighetsforstyrrelser
aftenposten.no 7.6.2013
De føler seg krenket, vil ha kontroll og har hang til å manipulere. Personlighetsforstyrrelser kan være årsak til foreldrekonflikter der megling ikke fører frem, mener psykolog.

- I saker med høy konflikt etter samlivsbrudd har ofte en av foreldrene klare innslag av personlighetsforstyrrelse, sier psykolog Knut Ragnar Knudsen.

Han har lang erfaring som sakkyndig psykolog i familie- og barnevernssaker i retten. Han mener det er en side av saken i debatten om foreldre i høy konflikt etter samlivsbrudd som sjelden kommer frem: det er ikke alltid slik at begge foreldre er interessert i å komme frem til en løsning for barnets beste. (...)

– De bør ikke sykeliggjøres
aftenposten.no 7.6.2013
Knudsen får motbør fra andre psykologer: Det er ikke hensiktsmessig å sykeliggjøre foreldre i konflikt. Forsker Wenke Gulbrandsen har sett på hvilke grunner som går igjen blant foreldre som er i høykonflikt og ikke blir enige i megling etter samlivsbrudd. – Utgangspunktet for en meglers virksomhet må være å møte begge foreldre som tilregnelige og omsorgsfulle personer. Konflikten mellom dem kan gjøre at foreldre mister fotfestet og oppfører seg på måter som kan fremstå som irrasjonelle. Det er farefullt å definere slike reaksjoner som personlighetsforstyrrelser eller benytte andre diagnostiske merkelapper om personen. Da kan megleren fort bli en part i saken og miste sin posisjon som støttespiller for begge, sier hun. (...)

Høyesterett avviser Øygard-anke
nrk.no 14.5.2013
Øygards forsvarer får ikke føre psykiater Lars Weisæth som vitne i lagmannsretten.– Skuffende, sier Øygards forsvarer.

Det er klart etter at Høyesterett i dag har avvist klagen fra forsvareren om avskjæring av bevis.

Utvalget finner det derfor enstemmig klart at anken må bli å avvise i medhold av straffeprosessloven § 387 a første ledd, skriver Høyesteretts ankeutvalg i en kjennelse.

– Det var ikke uventet det Høyesterett kom til. Det er interessant at de holder åpent for at Øygard kan bli frifunnet, og hvis han ikke blir det, vil kunne bruket dette avslaget som ankegrunn, sier Øygards forsvarer Mette Yvonne Larsen. (...)

Sakkyndige splittet om overgrepssiktet eks-lege
vg.no 9.4.2013
I VARETEKT: Oslo tingrett har varetektsfengslet den 55 år gamle mannen for fire nye uker.

(VG Nett) De to sakkyndige var så uenige at de ikke klarte skrive en felles rapport om den overgrepssiktede tidligere legen (55).

Etter planen skulle de to sammen skrive en rapport til retten om den overgrepssiktede 55-åringens psyke, men de har ikke klart å bli enige. I stedet har de måttet levere hver sin vurdering.

- Det er ganske uvanlig. Som regel skriver de en felles rapport, men her er det uenighet, sier Johnny Veum, 55-åringens forsvarer, til VG. (...)

Hjelp til de hjelpeløse
Per Egil Hegge
aftenposten.no 27.11.2012
Førsteamanuensis Morten Kinander gjør i en kronikk 17. november et forsøk på å redde psykiaternes ære i terrorsaken tidligere i år, nesten tre måneder etter domsavsigelsen. Det er vakkert og empatisk å rekke de hjelpeløse en hjelpende hånd. Det er også nytteløst. (...)

Morten Kinander har forstått like mye av dommen som Husby og Sørheim har gjort, vurdert ut fra de intervjuer de ga henholdsvis til VG og Dagbladet i august og september. Da er han i dårlig intellektuelt selskap. Hvor dårlig det var, fikk vi som satt i rettssalen, demonstrert da to representanter for Den rettsmedisinske kommisjon gjorde sine usammenhengende forsøk på å fortelle retten om saksbehandlingen. (Professor Tarjei Rygnestad og overlege Karl Heinrik Melle i retten 12. og 13. juni.)

Dommen, som er rettskraftig, fortjener den applaus som Kinander nå vil sette spørsmålstegn ved. Den ble som den ble fordi retten ble administrert av en dommer som både har etisk gangsyn og utdannelse i etikk, og dessuten kunne stille spørsmål.I tidsskriftet Samtiden belyser professor Torill Moi betydningen av dette ved å analysere dommer Wenche Arntzens avslørende dialog med dr. Sørheim i retten. Det er en artikkel som Kinander bør lese – og applaudere. (...)

- Etter denne saken vil man kanskje ikke stole så blindt på sakkyndige
aftenposten.no 25.8.2012
En utmerket og korrekt dom, sier to av de viktigste ekspertene i Norge og Sverige.

I dag kom dommen hele Norge har ventet på. Anders Behring Breivik ble dømt tilregnelig av et enstemmig dommerkollegium.

De to sakkyndigrapportene om Behring Breiviks psyke har blitt heftig debattert. Den første sakkyndigrapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim konkluderte med at Behring Breivik er paranoid schizofren og utilregnelig.

- En utmerket dom
Den anerkjente svenske professoren Johan Cullberg har skrevet en rekke lærebøker om psykoser og har uttalt seg svært kritisk til den første psykiatrirapporten. Han er godt fornøyd med rettens beslutning.

- Jeg synes det er en utmerket dom. Noen vil si at han er fornøyd med dommen selv, men det skal ikke ha noe å si hva han ønsker. Jeg synes det er bra, sier Cullberg til Aftenposten.no.

Cullberg har blant annet kritisert den første rapporten i et debattinnlegg i den svenske avisen Dagens Nyheter. (...)

Psykiatrisk forvirring
aftenposten.no 24.5.2012
Jurister har en altfor stor respekt for psykiatere, hevdes det.

Slik etableres dommere uten kappe. Nå slåss de seg i mellom.

Akkurat nå er det et meget forvirrende bilde som tegnes på akkurat dette rettslige frontavsnittet. For denne saken har tydeliggjort noen av svakhetene i rettspykiatrien. Kanskje har den også illustrert faren ved psykologiprofessor Siri Gullstads diagnose på forholdet mellom jus og psykiatri:

«Juristene har vært beklagelig ukritiske i forhold til at det ikke er eksakt vitenskap som uttaler seg.»

Det absurde i det hele er at på tiltalebenken sitter en massedrapsmann med et intenst ønske om at han blir stilt til ansvar for blodbadet. For Anders Behring Breivik vil for enhver pris unngå galehuset, som han kaller det. (...)

Diagnostisering uten mandat
Tor Levin Hofgaard - president, Norsk Psykologforening
aftenposten.no 21.5.2012
22/7. For åpen mikrofon diagnostiserer psykologer og psykiatere massemorderen uten noensinne å ha møtt ham.

Det første statsminister Jens Stoltenberg sa i kjølvannet av 22. juli var at vi ikke skulle vike fra de grunnleggende prinsippene vi har bygget dette landet på. I terrorsaken er diagnostiseringen fra ulike psykologer og psykiatere som ikke har mandat til det, et eksempel på hvordan man risikerer å sette slike fundamentale prinsipper til side.

Et tydelig eksempel fikk vi i NRK-programmet Aktuelt 14. mai. Blottet for etiske og prinsipielle overveielser konkluderte psykiater Finn Skårderud med at massemorderen er tilregnelig.

Settes på prøve
Etter 22. juli har mange fagfolk bidratt med sin fagkompetanse for å hjelpe en nasjon til å forstå det uforståelige og forsøke å lindre sår som aldri vil gro. En slik tragedie setter faget vårt på prøve. Spesielt når eksperter i så stor grad er uenige i sine konklusjoner.

Hva kan egentlig psykologien bidra med når vi skal forsøke å forstå denne mannen som har forvoldt så mye smerte? Hvor går skillet mellom normalitet og sykdom? Kan man være psykotisk og samtidig ansvarlig for sine handlinger? Hvilke kriterier skal man legge til grunn for å kategorisere en vrangforestilling som «bisarr»? Og når blir en narsissistisk personlighet så fjern fra virkeligheten at man må kalle det en realitetsbrist? Slik spørsmål er sentrale for premisser og metoder i sakkyndighetsarbeid og må diskuteres offentlig. (...)

Det er de sakkyndige eller de som har ansvar for behandlingen som skal stille diagnosen. Annet helsepersonell har en etisk forpliktelse til å avstå. (...)

Men rettssikkerhetsprinsippet som legges til grunn i pasientrettighetsloven er at man ikke bare må ha nok informasjon til å sette en diagnose. Man må også ha mandat.

Mens det i rettssal 250 fortelles gripende historier fra Utøya, erklærer NRK- psykiater Finn Skårderud massedrapsmannen tilregnelig. Det gjøres for tidlig - og for bastant.

I mange år ble pasientjournalen betraktet som legens arbeidsnotater. I dag har pasientens fullt innsyn i intime opplysninger om seg selv. Etter samme tankegang er også diagnosen privat. Diagnosen er dermed ikke noe psykologer og psykiatere kan dele ut i kraft av sin observasjonsevne og faglige dyktighet. Selv om man har informasjonen og kompetansen som er påkrevet, skal den analysen en diagnose er, ikke settes i gang uten at den som «eier» den, inviterer til det gjennom samtykke. (...)

Risiko for overgrep
Å sette en diagnose innebærer at man definerer, beskriver og forklarer et annet menneske. Når det er snakk om psykiske lidelser er dette særlig sårbart. Som psykolog tilbyr man en analyse og forklaring av tanker, følelser og adferd i et sykdomsperspektiv. Dette medfører også at man utelukker andre forklaringer. En setning som «livet er meningsløst» kan være et uttrykk for en filosofisk eksistensialistisk analyse. Den kan også være et uttrykk for at man er deprimert. Den definisjonsmakten psykologer og psykiatere har gjennom diagnostiseringen, innebærer risikoen for overgrep hvis man ikke regulerer den godt nok.

Man løper for eksempel risikoen for å stemple legitime tanker og følelser som sykdom og på den måten frata individer den retten de har til å uttrykke seg. Det er de sakkyndige eller de som har ansvar for behandlingen som skal stille diagnosen. Annet helsepersonell har en etisk forpliktelse til å avstå.

Vi spør om mange av våre kolleger ikke synes dette gjelder når pasienten har begått forferdelige handlinger. Vi spør også om de har tenkt gjennom hva slags presedens som kan etableres når de i full offentlighet uttaler seg om ugjerningsmannens diagnose? Blir det da enda lettere å bryte tausheten ved neste korsvei? Faren er overhengende. Derfor bør vi hegne om grunnleggende prinsipper, også når det er vanskelig. (...)

Sakkyndighet i Høyesterett
S C Hexeberg
Tidsskr Nor Legeforen 2012; 132:618 (27.3.2012)
Lars Jacob Stovner er i et innlegg i Tidsskriftet nr. 1/2012 (1) uenig i min påstand i Tidsskriftet nr. 18/2011 (2) om at saken om nakkeskade ble ensidig belyst. For Høyesterett var det rettsoppnevnt to sakkyndige. Retten uttaler at det særlig er professor Stovner som viser til generell medisinsk forskning i sin sakkyndigerklæring. Jeg har gått gjennom hans erklæring for Høyesterett. Ved gjennomgang av Litauen-studiene nevnes ikke den omfattende vitenskapelige kritikken av studiene. Det er påfallende at Stovner neglisjerer flere studier som kritiserer Litauen-undersøkelsene (3). Jeg fastholder at den forskning som retten ble forelagt av den sakkyndige, synes å være ensidig. Fremstillingen i dommen av allment akseptert medisinsk viten blir ikke balansert.

Høyesterett og andre domstoler er helt avhengige av at en rettsoppnevnt sakkyndig utreder medisinsk kunnskap på en betryggende måte. I Lie-dommen (4) uttaler Høyesterett:

« … Det tredje forhold jeg vil trekke frem er at rettens behov for sakkyndighet må bli dekket på en betryggende måte. I saker med kompliserte og omtvistede medisinske årsaksforhold, sier det seg nærmest selv at det må oppnevnes medisinsk sakkyndige.»

« … Rettsoppnevnte sakkyndige vil gjerne med en større grundighet utrede de mer generelle og spesielle medisinske spørsmål saken reiser.» (...)

Fremad og aldri vite
Kronikk - Carl-Erik Grimstad - Statsviter
aftenposten.no 6.5.2012
Åpenhet? Jeg reagerer med forakt på den paternalisme som har preget domstolene i spørsmålet om innsyn i rettssaken mot Anders Behring Breivik.

Vi var mange som følte stolthet og kanskje en viss forbauselse over at statsministeren forordnet ordet Åpenhet som nasjonal sorgterapi etter massakren 22. juli. Ordet har aldri stått fremst i køen i arbeiderbevegelsens «Noen har snakket sammen-kultur». Hvorfor akkurat åpenhet?

Venstres leder var raskt ute med å takke ja til invitasjonen et demokratisk ordskifte og spurte Jens Stoltenberg, i en interpellasjon i Stortinget 27. oktober, hva han la i ordet. Debatten er åpent tilgjengelig på Stortingets hjemmeside og mange kan ha godt av en reprise på hva som ble sagt der. (…)

Dommerne sviktet
Dette er en demokratiforståelse det er lett å slutte seg til. Etter hvert som dagene går i Behring Breivik-saken og grusomhetene gjøres til gjenstand for gjentagelsens brutale lov om alminneliggjøring, blir det stadig tydeligere for oss at dommerstanden, forvalterne av rettsstaten Norge, allerede har sviktet dem som holder dette demokratiet oppe - befolkningen, eller «vanlige lønnsmottagere», slik Kolberg uttrykte det i stortingsdebatten. Åpenheten i «vårt lille land» dreier seg selvsagt om at vi alle skal gis mulighet, dersom vi ønsker det, gjennom utdannelse og gjennom innsyn i beslutningsprosesser, til å uttale oss om alt vi måtte ønske - fra rakettforskning til inflasjonsmål. Selvsagt også om norsk rettspsykiatri. (…)

Fordekt samfunnsanalyse
Men hva da med alle de andre sakene som taperne har uttalt seg om i deres lange praksis som sakkyndige? Må de tas opp igjen? Noen vil hevde at Behring Breivik-saken er så spesiell at den ikke kan sammenlignes med noen annen norsk rettssak. Men tja, er den det? Dreier det seg ikke også om at en fordekt samfunnsanalyse har fått lov å ri rettspsykiatrien i altfor lang tid? At enkelte avgjørelser er tatt på et gjennompolitisert kriminologisk grunnlag og i mindre grad har dreid seg om medisin? Er det slik at faget i seg selv burde underkastes en samfunnsvitenskapelig analyse? (…)

Faremo åpner for gjennomgang av rettspsykiatrien
vg.no 13.4.2012
VARSLER GJENNOMGANG: Faremo varsler at utvalget skal få et bredt mandat til også å se på organiseringen av rettspsykiatrien og sakkyndiges plass i norsk strafferett.

Justisminister Grete Faremo (Ap) nedsetter et utvalg som skal se på rettspsykiaternes rolle i en rettssak. Utvalget skal nedsettes når terrorrettssaken er over. (...)

Nye sakkyndige konkluderer oftere med «tilregnelig»
tv2nyhetene.no 27.2.2012
De to nye rettspsykiaterne som skal undersøke terrorsiktede Anders Behring Breivik, konkluderer dobbelt så ofte med «tilregnelig» som de to første.
VURDERES: De to nye sakkyndige som skal vurdere Anders Behring Breiviks tilregnelighet, ender oftere med "tilregnelig" enn de to foregående.

Det viser en gjennomgang som VG har gjort av 60 rettspsykiatriske erklæringer fra de fire sakkyndige.

I 88 prosent av sakene har rettspsykiater Terje Tørrissen konkludert med at den tiltalte var tilregnelig, mens Agnar Aspaas har gjort det samme i 86 prosent av sakene. De to ble 13. januar oppnevnt som nye sakkyndige i saken. De forrige sakkyndige, Synne Sørheim og Torgeir Husby, har i 41 prosent av sakene kommet til en «tilregnelig»-konklusjon. (...)

Vil gjennomgå regler for utilregnelighet
aftenposten.no 9.2.2012
Berit Reiss-Andersen mener enkelte psykiatere oppfører seg som «vår herres utsendte».

Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener dagens ordning har flere svakheter.

Diskusjonen om de rettssakkyndiges rolle og makt har skutt fart etter at Anders Behring Breivik ble erklært strafferettslig utilregnelig. På en debatt i regi av Oslo redaktørforening i går tok riksadvokat Tor-Aksel Busch til orde for å utrede dagens system etter 22. juli-rettssaken.

- I dagens system er det slik at om retten er i tvil om tiltalte er tilregnelig eller ikke, blir det ikke straff. Det kan være et rart system, men sånn er det, sa Busch, som ønsket velkommen alle forslag til å forbedre reglene.

I terrorsaken har lagmannsretten stadfestet at to nye sakkyndige skal gjøre en ny vurdering av Breivik, men avgjørelsen er anket. Busch fortalte at påtalemyndigheten ikke vil gå inn for straff i tiltalen, basert på den første rapporten. Men han sa for første gang at tiltalen kan endre seg like før eller under rettssaken. (...)

Psykiatergruppe hevder NRK avlyttet møte
dagbladet.no 8.2.2012
Psykiatergruppa som behandlet rapporten om Breiviks psykiske tilstand, ble avlyttet, mener gruppas medlemmer.

PSYKIATERE: Da den rettsmedisinske kommisjon skulle behandle Synne Sørheim og Torgeir Husby rapport om Breivik, ble de avlyttet av NRK, hevder nesteleder i kommisjonen, Gunnar Johannessen overfor Dagens Næringsliv.

NRK avviser påstanden.

- Jeg er overhodet ikke i tvil. Møtet ble avlyttet, sier Den rettsmedisinske kommisjonens nestleder Gunnar Johannessen til Dagens Næringsliv.

Møtet ble holdt 20. desember i fjor i et møterom på Radisson Blu-hotellet på Gardermoen. Her diskuterte psykiatergruppen i kommisjonen rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim, psykiaterne som hadde konkludert med at Anders Behring Breivik var paranoid schizofren og ikke strafferettslig tilregnelig. (...)

Avviser avlytting
Programdirektør Per-Arne Kalbakk i NRK avviser bestemt påstanden fra samtlige medlemmer i kommisjonen om avlytting.

- NRK har ikke gjort noe opptak fra det omtalte møtet, og våre saker baserer seg heller ikke på noe slikt opptak. Avsløringene er basert på normalt, journalistisk kildearbeid, som gjorde at vi fikk tilgang til informasjon om hva som ble sagt i kommisjonens møte, sier han. (NTB)

Rettspsykiatere tok ikke opp Breivik-samtaler
aftenposten.no 8.2.2012
De to rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby som kom med sin konklusjon om Anders Behring Breivik før jul, har kun håndskrevne notater fra samtalene med den terrorsiktede.

Tørrisen og Aspaas skal utarbeide ny sakkyndigrapport
Rettspsykiater mener Breivik ikke framsto psykotisk

Dermed blir det umulig å etterprøve hva Breivik faktisk sa til psykiaterne i de til sammen 36 timene med samtaler, heller ikke hvordan samtalene forløp, skriver Dagsavisen.

– Rapporten om Anders Behring Breivik har til de grader synliggjort at diagnosen og konklusjonen er et resultat av et klinisk skjønn. En helt rimelig slutning er at et observert materiale må være tilgjengelig for andre på video- og lydopptak. Ellers blir dette et privat univers, sier professor i klinisk psykologi, Siri Erika Gullestad, til avisa. Hun peker på at dette er et krav som stilles i forskningen.

Rettssikkerheten
Advokat John Christian Elden som gjennom sitt advokatkontor representerer 170 ofre for 22. juli-terroren, er enig og kaller saken uheldig.

– Manglende etterprøvbar dokumentasjon svekker rettssikkerheten. Lyd- og videoopptak gir samfunnet innsikt og mulighet for kontroll. Det har langt større verdi enn en upresis gjengivelse og fortolkning av en skriftlig erklæring, sier han. (...)

Forbrytelse og straff
morgenbladet.no 13.1.2012
Tilfellet Anders Behring Breivik setter hele psykiatrifaget på prøve. Flere psykiatere mener selv at de har for stor makt som rettssakkyndige.

Relaterte artikler:
Forsvarerens valg
Forbrytelse og straff
Psykiaterne utfordres – en tenkt diskusjon
Opphev det medisinske prinsipp

Skal en som utvikler et fiendtlig verdensbilde, gå fri for straff, selv når han klarer å utvikle en gjødselbombe? Selv når han forbereder seg mentalt til selve terrorhandlingene med ideologisk motiverende musikk, som en egen slags toppidrettsutøver? Selv når han synes å vegre seg mot å skyte på nært hold? Tar man ikke da fra ham ansvaret, og derved menneskets verdighet?

Det er full strid om psykiatriens posisjon i samfunnet etter at den rettspsykiatriske erklæringen til Torgeir Husby og Synne Sørheim ble lagt frem 29. november i fjor. Selve prinsippene for tilregnelighet er i spill, og psykiatriens posisjon i rettssammenheng. Kanskje litt overraskende: Debatten føres heftig blant psykiatere og psykologer selv. (...)

Psykiaterne redder Norge
Jørgen Haugan, dr. philos, nordisk litteratur, København
aftenposten.no 3.1.2012
Politikk og psykiateri. Anders Behring Breivik fryktet tydeligvis å lide samme skjebne som Knut Hamsun, nemlig å bli erklært sinnssyk og dermed utilregnelig.

Da Anders Behring Breivik skulle mentalundersøkes, møtte han opp velforberedt med en rekke spørsmål til de to psykiatere. Det første var om de likte Knut Hamsun! Han ville også vite om de gikk inn for «multikulturalisme». Behring Breivik fryktet tydeligvis å lide samme skjebne som Hamsun, nemlig å bli erklært sinnssyk og dermed utilregnelig.

Bestillingsarbeid
I Hamsuns tilfelle var den psykiatriske innsats helt klart et statlig bestillingsarbeid. Professor Gabriel Langfeldt ble beordret til saken. Han strittet imot, fordi han mente det stred imot hans faglige ære, men fikk vite at hans faglige ære var underordnet den nasjonale ære. Det var nasjonen som skulle reddes fra internasjonal skam ved å dømme den høyt elskede dikter og nobelprisvinner som landsforræder.

Langfeldt fant at Hamsun var helt klar i hodet og måtte derfor gripe til andre midler. Fru Hamsun ble innkalt og skapte det psykiatriske smutthull som gjorde det mulig for Langfeldt å levere den ønskede diagnose: «varig svekkede sjelsevner»! (...)

Man kunne altså se den psykiatriske kjennelse – med dens tvilsomme diagnose – som bestilt arbeid. Hamsun ville ikke forstå at Langfeldt var innkalt for å redde ham. Omvendt har Behring Breivik forstått at hans psykiatere er der for å sperre ham inne på livstid. Hamsun ble rasende, mens Behring Breivik reagerte med «fornærmelse». I begge tilfeller tjener psykiaterne statlige formål. Det handler om å redde Norge og nordmennene, ikke minst de pårørende fra noensinne å møte Behring Breivik mer i virkeligheten. (...)

Breivik-psykiaterne mest brukt i Oslo tingrett
ukeavisenledelse.no 19.12.2011
Breivik-psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby topper listen over sakkyndige som er brukt i Oslo tingrett i år.

En gjennomgang gjort av Dagsavisen viser at Oslo-politiets absolutte «favorittpsykiatere» er Synne Sørheim og Torgeir Husby. Sørheim har vært sakkyndig tolv ganger, Husby sju. I fem av sakene har de jobbet i par.

Dagsavisen har fått innsyn i listen Den rettsmedisinske kommisjon sender til landets politidistrikt og statsadvokater. Listen ble sist oppdatert for sju år siden – i 2004. På listen står det 200 navn i alfabetisk rekkefølge. Av disse brukes kanskje 20 av de politiet kjenner fra før, og som de vet hvordan fungerer i retten – og som de har kontaktinformasjon og telefonnumre til.

– Få brukes mye, mange brukes lite, sier Tarjei Rygnestad, som leder Den rettsmedisinske kommisjon til Dagsavisen.

Det er politiet som foreslår hvilke psykiatere som skal oppnevnes. På tross av innstendige oppfordringer fra Riksadvokaten og Den rettsmedisinske kommisjon om å rekruttere bredere blant 32 nyutdannede psykiatere som har deltatt på kurs i rettspsykiatri, går det et lite knippe psykiatere og psykologer igjen i mange saker. (©NTB)

Svensk psykiatriprofessor hardt ut mot Breivik-rapport
nrk.no 7.12.2011
De to rettsoppnevnte psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby får kritikk for å gi Behring Breivik diagnosen paranoid schizofreni.

Den svenske psykiatriprofessoren Johan Cullberg stempler den rettspsykiatriske rapporten om Anders Behring Breivik støtende uprofesjonell. (...)

Skyldes ikke angst og depresjon
Per Oretorp - seniorrådgiver, Landsforeningen for trafikkskadde
aftenposten.no 5.11.2011
I Aftenposten nylig hevdes det at angst og depresjon er årsak til nakkesleng. Overskriften har ikke dekning i den forskning det vises til. Forskerne konkluderer med at angst og depresjon forut for en nakkeslengulykke øker sannsynligheten for at vedkommende senere vil rapportere om whiplash. Videre hevdes det at selvrapportering om whiplash øker mulighetene for senere uførepensjon. Selv om det skulle være riktig at risikoen for en whiplashrelatert diagnose øker hos personer med angst og depresjon, er ikke dette det samme som at angst og depresjon er årsak til kroniske plager etter en nakkeslengulykke.

Det er akseptert medisinsk kunnskap at nakkeslengulykker kan føre til kroniske plager og at disse plagene har en organisk forklaring. Den svenske Whiplashkommisionen avviser i sin rapport fra 2005 at whiplashrelaterte skader ikke finnes.

Aftenpostens artikkel bidrar til å opprettholde myten om at slike skader ikke er reelle. Dette øker byrden for dem som opplever mer eller mindre invalidiserende plager etter å ha blitt påført en nakkeskade. (...)

(Anm: Predicting chronic pain in whiplash injuries (medicalnewstoday.com 6.4.2015).)

(Anm: Prevalence of chronic pain in the UK: a systematic review and meta-analysis of population studies (…) Conclusions Chronic pain affects between one-third and one-half of the population of the UK, corresponding to just under 28 million adults, based on data from the best available published studies. This figure is likely to increase further in line with an ageing population. BMJ Open  2016;6:e010364 (Published 20 June 2016).)

(Anm: Chronic pain changes our immune systems. Chronic pain may reprogram the way genes work in the immune system, according to a new study by McGill University researchers published in the journal Scientific Reports. (medicalnewstoday.com 28.1.2016).)

(Anm: Mener ny MR-undersøkelse kan avsløre ukjente nakkebrudd. Tusenvis av nordmenn sliter med sterke nakkesmerter, uten at legene klarer å finne noen skader. Årsaken kan være at MR-maskinene ikke tar gode nok bilder. (...) OPPREIST ER BEST: Professor Francis Smith mener oppreist MR av nakke er nødvendig for å trigge smerter og dermed påvise skade. (tv2nyhetene.no 3.1.2016).) (Se hele reportasjen fra TV2 her.)

Eyes (and Minds) Deceive: Witness Unreliability Casts Doubt on Death Penalty Rulings
blogs.scientificamerican.com 22.9.2011
Three members of the U.S. House of Representatives contacted the Georgia State Parole Board two days ago in a futile attempt to reopen a clemency hearing for Troy Davis, who was executed on the night of September 21 for the killing of a Georgia policeman. In their letter, they pointed out that the board had concluded its hearing without having a chance to hear Jennifer Dysart, a psychologist from the John Jay College of Criminal Justice in New York who is an expert on eyewitness testimony.

The ethics of retaining the death penalty is a decision made by state governments and the courts, but scientists like Dysart have ever more to say about the accuracy of those who witness the crimes that produce death sentences. Parole boards should listen carefully before making up their minds because of the apparent unreliability of these accounts.

The Innocence Project, a litigation and public policy organization affiliated with the Benjamin N. Cardozo School of Law at Yeshiva University in New York, has found that mis-identification by eyewitnesses played a role in three quarters of the 273 cases of mistaken conviction later exonerated by DNA evidence in the U.S. In the Davis case, several of the eyewitnesses recanted their testimony prior to his execution. (...)

Study: 1 in 25 Business Leaders May Be Psychopaths (Studie: 1 av 25 forretningsledere kan være psykopater)
healthland.time.com 20.9.2011 (Time)
One in 25 bosses may be psychopaths — a rate that's four times greater than in the general population — according to research by psychologist and executive coach Paul Babiak.

Babiak studied 203 American corporate professionals who had been chosen by their companies to participate in a management training program. He evaluated their psychopathic traits using a version of the standard psychopathy checklist developed by Robert Hare, an expert in psychopathy at the University of British Columbia in Canada.

Psychopaths, who are characterized by being completely amoral and concerned only with their own power and selfish pleasures, may be overrepresented in the business environment because it plays to their strengths. Where greed is considered good and profitmaking is the most important value, psychopaths can thrive. (...)

In fact, it can be hard spot the psychopath in any crowd (according to Hare, psychopaths make up 1% of the general population). They're not all ruthless serial killers; rather, psychopaths who grow up in happy, loving homes might end up channeling their energies in a less violent way — say, by becoming a CEO. "Psychopaths really aren't the kind of person you think they are," Babiak said. (...)

(Anm: Corporate psychopathy: Talking the walk. Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93.)

Corporate psychopathy: Talking the walk
Behav Sci Law. 2010 Mar-Apr;28(2):174-93
Abstract There is a very large literature on the important role of psychopathy in the criminal justice system. We know much less about corporate psychopathy and its implications, in large part because of the difficulty in obtaining the active cooperation of business organizations. This has left us with only a few small-sample studies, anecdotes, and speculation. In this study, we had a unique opportunity to examine psychopathy and its correlates in a sample of 203 corporate professionals selected by their companies to participate in management development programs. The correlates included demographic and status variables, as well as in-house 360 degrees assessments and performance ratings. The prevalence of psychopathic traits-as measured by the Psychopathy Checklist-Revised (PCL-R) and a Psychopathy Checklist: Screening Version (PCL: SV) "equivalent"-was higher than that found in community samples. The results of confirmatory factor analysis (CFA) and structural equation modeling (SEM) indicated that the underlying latent structure of psychopathy in our corporate sample was consistent with that model found in community and offender studies. Psychopathy was positively associated with in-house ratings of charisma/presentation style (creativity, good strategic thinking and communication skills) but negatively associated with ratings of responsibility/performance (being a team player, management skills, and overall accomplishments). (...)

Hagen vil vrake kommisjon
aftenposten.no 4.5.2011
– Avslører store mangler

Carl I. Hagen vil kaste ut dommere, politifolk og statsadvokater fra Gjenopptagelseskommisjonen og erstatte dem justismordjegere.

Tidligere visepresident på Stortinget, nå i styret for Domstolsadministrasjonen, Carl I. Hagen, er oppgitt over at kommisjonen har avslått drapsdømte Fredrik Fasting Torgersens begjæring om gjenopptagelse. Den tidligere Frp-formannen er helt på linje medpartifelle og leder i justiskomiteen, Per Sandberg, som nylig gikk ut i Aftenposten med kraftig kritikk av kommisjonens nei.

– Jeg stiller meg helt uforstående til at kommisjonen sa nei i fjor. Den kan ikke ha tatt hensyn til nye informasjon som er kommet etter at kommisjonen sa nei første gangen,sier Hagen.

Lojalitet. Han tror avslaget i Torgersen-saken,menogså i Treholt- saken i 2008, kan skyldes at medlemmene i kommisjonen har lojalitet knyttet til systemet.– Det virker som enkelte blir mer og mer opptatt av å beskytte rettsapparatet, mens jeg blir mer og mer kritisk. (...)

Alvdal-psykolog får salæret halvert
aftenposten.no 26.4.2011
Psykolog krevde 200.500 kroner for sakkyndigrapport om Alvdal-barna. Tingretten nektet å betale fem øre, mens lagmannsretten synes 100.000 kroner får holde.

Psykolog Jannike Willoch ble i fjor sommer hyret av Nord-Østerdal tingrett for å utrede skadene to av barna i overgrepssaken fra Alvdal var blitt påført.

Hun krevde 200.500 kroner for utført arbeid, men rapporten hun skrev ble underkjent av en fulltallig rettsmedisinsk kommisjon.

Tingretten beskrev den som «verdiløs», og nektet å betale psykologen fem øre. (...)

Bevis för smärta hos nackskadade
dagensmedicin.se 21.4.2011
Svenska forskare har hittat bevis för att det faktiskt händer något i nacken på patienter med kroniska smärtor efter pisksnärtsskador.

De uppseendeväckande rönen finns i en studie från Uppsala som publiceras i PloS ONE och har uppmärksammats av Upsala Nya Tidning.

Forskare i Uppsala har utifrån tidigare studier, som visat att substansen deprenyl kan användas för att påvisa vävnader där det finns en pågående inflammation, undersökt patienter med nacksmärtor efter trafikolyckor.

Med deprenyl som spårvätska har smärtpatienter och en kontrollgrupp med friska personer undersökts med PET-kamera. Hos kontrollgruppen hittades bara låga halter av deprenyl. Hos de 22 smärtpatienterna fanns däremot höga halter. (...)

(Anm: Elevated [11C]−D-Deprenyl Uptake in Chronic Whiplash Associated Disorder Suggests Persistent Musculoskeletal Inflammation. PLoS ONE 6(4): e19182 (April 19).)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Frykter dårlig tolking gir feil dom
aftenposten.no 22.2.2011
Norske dommere er bekymret for økt bruk av tolker

Antall rettssaker der det har vært behov for tolk, har økt kraftig. Norske dommere stoler ikke på at alle tolker forstår det de tolker godt nok. (...)

Senators Introduce Sunshine in the Courtroom Act
legaltimes.typepad.com 18.2.2011
Sens. Chuck Grassley (R-Iowa), Charles Schumer (D-N.Y.) and Patrick Leahy (D-Vt.) have introduced legislation to permit federal and appellate judges to allow the use of cameras in the courtroom.

“The judicial branch of our federal government is a mystery to many Americans. Cameras in courtrooms would help lift the veil of secrecy and contribute to greater public understanding of the judicial system,” Grassley said in a written statement.

The Sunshine in the Courtroom Act doesn’t require federal court judges to allow cameras but instead gives them discretion to permit cameras or other electronic media access if they see fit. The bill directs the Judicial Conference of the United States, the principal policy-making entity for the federal courts, to draft non-binding guidelines for judges to refer to when making a decision regarding media coverage of a particular trial. (...)

Psychopaths' Lack of Empathy Mimics Brain Injury: Research (Psykopaters manglende emapti mimikerer hjerneskade, ifølge forskning)
health.msn.com 28.1.2011
Treatment for frontal lobe damage may also help those with personality disorder

FRIDAY, Jan. 28 (HealthDay News) -- People who have suffered a frontal brain injury have been known to have difficulty showing empathy, and new research shows that people diagnosed as psychopathic also have the same emotional deficiency.

The finding suggests that psychopaths may benefit from therapy similar to that used to treat frontal brain injury patients, said the researchers at the University of Haifa in Israel.

Psychopathy is a personality disorder characterized by extreme anti-social behavior and intention to harm others. Empathy is the ability to identify and understand another person's feelings and thoughts. (...)

Muzzling scientific debate will lead to false convictions, warns expert witness (Knebling av vitenskapelig debatt vil føre til feilaktige domfellelselser, ifølge ekspertvitne)
BMJ 2011; 2011; 342:d510 (26 January)
Expert witnesses who challenge mainstream opinion face possible investigation for professional misconduct, with “profound professional and personal consequences,” a leading expert on shaken baby cases says.

Waney Squier, a consultant neuropathologist at John Radcliffe Hospital, Oxford, reveals in the January issue of Clinical Risk (2011;17:3-5, doi:10.1258/cr.2010.100002) that police filed a complaint with the General Medical Council about her and a fellow expert witness, Marta Cohen, after a High Court judge accused them of having “developed a scientific prejudice.”

Dr Squier writes, “According to a public lecture, given by a representative of the police, the impetus for this complaint was falling rates of convictions in SBS [shaken baby syndrome] cases, which was considered to be due to our presentation of science in the courts.

“Rather than addressing this in medical journals, open discussions or the courtroom, the police and prosecution teams preferred to eliminate any views that contradicted their own.” (...)

Juridisk helhetsvurdering
PER BRANDTZÆG - professor i patologi, Oslo universitetssykehus
STÅLE ESKELAND - professor i rettsvitenskap, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 25.1.2011
I 2008 skrev 279 medisinere og naturvitere til justisminister Knut Storberget og advarte mot at rettssystemet tilsidesetter vitenskapelig tilnærming. Direktøren for Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach, var enig i brevets målsetting og oppfordret Storberget til å ta et «initiativ for å sikre at rettsvesenet
fungerer på en slik måte at oppdatert og kritisk vitenskapelig metode sikres en plass i bevisvurderinger».

Å være anklaget blir lett tatt som «bevis» for skyld, sa Storberget i 2007. Sakkyndige og dommere må forstå at et teknisk spor som er forenlig med skyld, ikke nødvendigvis er bevis for skyld. Bare når sporet underbygger en mulighet som er større enn en 50/50, altså «sannsynlighetsovervekt», kan det brukes i helhetsvurderingen. Alle spor i en straffesak skal selvsagt vurderes samlet av dommerne. Men når vitenskapelig metode viser at et funn ikke forteller noe om tiltaltes skyld, kan ikke dommerne tillegge det skjønnsmessig vekt. Det kan føre til justismord. (...)

Faren tok livet sitt etter sakkyndig-feil
aftenposten.no 16.1.2011
Sakkyndige bidro sterkt til å få Petters far feilaktig dømt for incest. Etter å ha sonet dommen, tok han livet av seg.

- Uten de sakkyndige, hadde min far vært i live. Det tror jeg ikke det er noen tvil om. Han mistet alt som et resultat av dette.

Petter tenker seg om.

Etter at A-magasinet og Aftenposten de siste dagene har skrevet om de sakkyndiges rolle i retten og deres bidrag til norske justismord, har mange tatt kontakt. Det har vært mange sterke historier. Men få har hatt et hardere møte med rettens «sannhetsvitner» enn Petter. Hans far ble utsatt for et av de klareste tilfellene av justismord i nyere norsk rettshistorie. Kort tid etter at han hadde sonet ferdig dommen, tok han livet sitt. (...)

Jeg har slitt med å få sove. Det er vanskelig å bære at jeg kan ha bidratt til
at uskyldige er dømt
.
aftenposten.no 14.1.2011 (A-MAGASINET)
Helge Michalsen har vært sakkyndig ved 11 tilfeller av justismord. Da det kom ny forskning, var hans konklusjoner ikke lenger gyldige.

Jeg sier hele tiden til meg selv at jeg ikke skal ha dårlig samvittighet. At jeg gjorde så godt jeg kunne.

Overlege og tidligere sakkyndig Helge Michalsen puster ut. – Men det er klart at dette har vært vanskelig. Fryktelig vanskelig i perioder.

A-magasinet og Aftenposten har den siste uken satt søkelyset på de sakkyndiges rolle i retten, og dokumentert omfattende systemsvikt, manglende kontroll og tilfeller av inhabilitet. Men disse problemene er ikke de verste, mener flere tungvektere innen jus og rettsmedisin. Nå advarer de mot det som kan være en fare for hele rettssikkerheten: En kulturkollisjon mellom naturvitenskap og jus. (...)

Psykolog diskuterte overgrepssaken på Facebook
aftenposten.no 12.1.2011
ELVERUM/OSLO (Aftenposten.no): Jannike Willoch angrer, men sier hun slettet innleggene raskt.

Psykolog og overlege Jannike Willoch, som var oppnevnt som sakkyndig i den omfattende overgrepssaken i Nord-Østerdalen, oppga detaljer om saken i en åpen diskusjon med et knippe andre Facebook-medlemmer.

Willoch hadde da som oppdrag å kartlegge hvilke helseskader barna fra Alvdal er påført som følge av overgrepene. (...)

Psykolograpport vraket
aftenposten.no 11.1.2011
Sakkyndig krevde 200 000 kr, blir nektet salær

Psykolog Jannike Willoch får sterk kritikk av både tingretten og Rettsmedisinsk kommisjon. (...)

Mangelfull. Av over 500 liknende erklæringer som ble vurdert av Den rettsmedisinske kommisjon i 2009, ble bare to underkjent. – Jeg har ikke detaljert kjennskap til denne rapporten, men jeg har lest vurderingen. Rapporter blir sjelden underkjent av kommisjonen. Denne er blitt behandlet på vårt høyeste nivå av en samlet psykiatrisk gruppe, sier leder av Den rettsmedisinske kommisjon, professor Tarjei Rygnestad. (...)

Avviser. Psykolog Jannike Willoch godtar ikke at salæret settes til null, og hun forstår ikke hvordan sorenskriveren kan kalle utredningen hennes verdiløs. – Da er det merkelig at retten ber de nye sakkyndige få oversendt rapporten min. Både bistandsadvokater og politiet har sagt at utredningen er opplysende, og at den har vært til god hjelp, sier Willoch. Hun understreker at hun har hatt mye kontakt med omsorgspersonene til barna, fordi hun mener det er det som er mest relevant for å undersøke hvilke skader barna er påført. – Samtidig har jeg observert samspillet mellom barna og omsorgspersonene. Mitt mandat har vært å utrede hvilke helseskader barna har fått. Kommisjonen mener at utredningen er ensrettet, jeg mener at den er faglig fundert. Jeg ønsker å få oppgitt hvilke dokumenter kommisjonen mener det mangler referanse til, hvilke spørsmål den mener er ledende og hvilke konsekvenser det i så fall skulle ha for en eventuell feilkonklusjon, sier psykologen. (...)

Overgrepssaken i Nord-Østerdal
Psykolograpport ble vraket

nrk.no 3.1.2011
Kun få dager før overgrepssaken i Nord-Østerdal skal opp for retten må det gjøres nye psykologiske undersøkelser av to av barna. I romjula ble den første rapporten underkjent. (...)

Expert witnesses above the parapet (Ekspertvitner uten noen form for sikring)
Child Protection
BMJ 2010;341:c3672 (20 July)
Clare Dyer reports on the problems facing doctors acting as witnesses in child protection cases and attempts to overcome them

"My feeling was ‘why take the risk of losing my livelihood?’" This is how Terence Stephenson, president of the Royal College of Paediatrics and Child Health, explained why he decided five years ago to turn down requests to be an expert witness in cases where parents are suspected of making up or causing their child’s illness.

He made the disclosure in a statement for the judges hearing the appeal of fellow paediatrician David Southall, who was appealing against being struck off by the General Medical Council for accusing a mother of murdering her son. (...)

Nøytral sakkyndig?
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:722 (8.4.2010)
I Tidsskriftet nr. 4//2010 redegjør Trond Markestad i Rådet for legeetikk for pasienters klage på sakkyndig lege. Klager på sakkyndige leger kan være både berettiget og uberettiget. Jeg har selv ved flere anledninger hatt oppdrag som sakkyndig og har i mine 40 år som lege valgt å tro at både jeg, og legestanden for øvrig, har gjort en så rettferdig vurdering som mulig i slike saker.

Jeg har i de senere år endret mitt syn noe, særlig etter å ha sett noen saker hvor den sakkyndige legen har formulert sine vurderinger slik at man får inntrykk av en fordel for oppdragsgiver. (...)

Drapstiltalt fikk Rohypnol i retten
nrk.no 19.3.2010
Rohypnol gir hukommelsestap for de aller fleste som tar stoffet.

Mannen, som i dag soner en dom for drap og voldtekt, fikk en høy dose av blant annet Rohypnol av sakkyndig lege i både tingretten og lagmannsretten. Dette fordi, ifølge forsvareren, at han satte dette som vilkår for å forklare seg. (...)

- Alvorlig sak
- Denne saken må gås etter i sømmene, sier lege og professor Ida Hydle. Hun har forsket på sakkyndige legers rolle i strafferettssaker, og hun ser svært alvorlig på det som har skjedd.

Ryohypnol, eller hyppere, gir i små doser et hukommelsestap hos de aller fleste som tar stoffet. Det brukes som et såkalt voldtektsdop, fordi ofrene i ettertid ikke husker noe av det som har skjedd.

Den drapsdømte mannen, som vil være anonym, sier til NRK at han ikke husker stort fra rettssaken. (...)

Quick på Twitter: - Ingen får slippe unna
vg.no 19.3.2010
(...) Torsdag ble det kjent at et av de sentrale bevisene da Thomas Quick i 1998 ble dømt for drapet på Therese Johannessen fra Drammen, kan vise seg å være feil.

Under rettssaken hevdet ekspertene å ha funnet beinrester som skal ha tilhørt den norske jenta. Ifølge Statens kriminaltekniske laboratorium (SKL) i Linköping var det imidlertid ikke beinrester, men en trebit, melder Nyhetskanalen.se. (...)

Det (u)rettferdige ord
BJØRN C. EKELAND- forsker, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 17.3.2010
Det er fordommene og for-dømmingen som først og fremst preger justismordsakene. Man dømmer og bedømmer for raskt.

Det norske rettsvesen har hatt sin andel av justismord i nyere tid. Mer enn sin andel vil mange si. Frifinnelsen av Per Liland var en direkte foranledning til opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker i 2004, en kommisjon hvis fremste karakteristika kan oppsummeres i tre punkter: Dens nødvendighet, dens besynderlige retorikk og dens tvilsomme og svært mangelfulle sammensetning. (...)

Legen som sakkyndig
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:408 (25.2.2010)
Leger som tar på seg oppgaver som sakkyndig i medisinske spørsmål, må klarlegge sin rolle overfor pasienten.

Fra pasienter får Rådet for legeetikk ofte klager på leger som har fungert som sakkyndig for forsikringsselskap, NAV og andre instanser. Klagen skyldes av og til at pasienten er misfornøyd med legens medisinske vurdering. Slike klager tar rådet ikke stilling til, jf. Reglement for Rådet for legeetikk § 2, som sier at «Rådet behandler ikke saker som gjelder den faglige delen av medisinsk virksomhet...». (...)

Klagen
Innklagede lege var engasjert som sakkyndig av et forsikringsselskap for å vurdere helsetilstanden til klager som følge av en ulykke. Klager opplevde legen som arrogant, irritert og mistroisk til det hun fortalte om sin helsetilstand. Klager skrev at legen ikke hilste på henne, at han snakket nedsettende om psykologer og underkjente diagnosen posttraumatisk stressyndrom, fastsatt av hennes psykolog, og at han var lite interessert i klagers psykiske helse og hvordan det hadde påvirket livet hennes. Klager viste også til at legen i sin vurdering av hennes helse ikke hadde tatt hensyn til relevante undersøkelser utført av andre faginstanser. Innklagede leges konklusjon var at klagers helse ikke var forverret sammenliknet med hvordan han vurderte den noen år tidligere. Dette var klager uenig i. (...)

Expert witnesses are likely to lose their protection against negligence (Ekspervitner mister sannsynligvis sin beskyttelse mot uaktsomhet)
BMJ 2010;340:c582 (1 February)
Expert witnesses are likely to lose their immunity from being sued for damages over anything they do or say in a court case, after a high court judge referred the issue to the United Kingdom’s supreme court.

Mr Justice Blake ruled that he was obliged by a 1998 appeal court judgment upholding witness immunity to strike out a negligence claim against a consultant clinical psychologist who acted as an expert in a road accident case. (...)

Doktoren svarer
Av Tora Ulstrup
morgenbladet.no 22.1.2010
Menneskekjenneren er en myte. Selv garvede drapsetterforskere går i fella.

Asbjørn Rachlew disputerte 18. desember med sin avhandling «Justisfeil ved politiets etterforskning, noen eksempler og forskningsbaserte mottiltak», ved Universitetet i Oslo.

– Avhandlingstittelen får meg til å tenke på Fritz Moen og Birgitte Tengs-saken. Hva har du forsket på?

– Jeg har studert enkelte av politiets etterforskningsmetoder og prøvd å finne ut hva som går galt når det går galt. De to sakene du nevner er hyppig referert.
– «Alt vi presterte var å konstruere vår egen versjon av hva som hadde skjedd.

Flere la sågar sin profesjonelle stolthet ned i arbeidet, som gikk ut på å tegne et overbevisende bilde av X som drapsmann.» Det må kunne kalles selvkritikk?

– Ja – og jeg ble nysgjerrig på hvordan slikt kan skje. Et stikkord er bekreftelsesfeller – at vi ubevisst tilpasser vår oppfatning av virkeligheten til hvordan vi vil at verden skal henge sammen. I iveren etter å løse saker, risikerer vi å utvikle et slags tunnelsyn: se bort fra alt som motsier våre antakelser – og omvendt. (...)

Opening family courts to media may deter medical expert witnesses (Åpne rettsforhandlinger i familiesaker kan avskrekke medisinske ekspertvitner)
BMJ 2009;339:b5449 (11 December)
(...) The justice secretary, Jack Straw, had said that the Children, Schools and Families Bill, announced in the Queen’s speech last month, will expose family courts to greater public scrutiny, making them more open and accountable.

Alistair MacDonald, a barrister from Birmingham, told a debate on the planned changes hosted by the Family Justice Council in London on 9 December, that clause 34 of the bill, which allows professional witnesses to be identified, will deter experts from wishing to be instructed.

He added: "The clause prohibits handing over of reports to journalists. You can name the experts, but you can’t analyse their reports or disclose their information. That’s not scrutiny." (...)

Experter samarbetar med industrin
svd.se 30.11.2009
PANDEMI. Rader med experter hjälper WHO att hantera hotet från svininfluensan. Men flera av rådgivarna har kopplingar till läkemedels­industrin, visar SvD:s granskning. Kommittén som ger råd om själva pandemin är hemlig. (...)

En central grupp sedan svininfluensans utbrott i våras är WHO:s ”Emergency Committe”. Baserat på information från denna kriskommittée har WHO:s generaldirektör Margaret Chan fattat beslut om olika pandeminivåer. (...)

Vilka är medlemmarna i kommittén?
–Namnen på medlemmarna i kommittén är hemliga. Man vill inte att de ska kunna utsättas för påtryckningar utifrån. De är valda utifrån sina expertkunskaper om influensa, virusspridning och sjukdomskontroll, säger Hartl.

Varför är namnen hemliga? Vilka slags påtryckningar riskerar medlemmarna?

–Jag kan inte gå in på det. Men det viktiga är att medlemmarna i kommittén inte behöver ta hänsyn till någon eller någonting utanför kommittén i sin rådgivning till WHO:s generaldirektör, säger Gregory Hartl.

Har någon medlem i kommittén koppling till eller samarbete med läkemedelsindustrin?

–Jag vet inte vilka medlemmarna är. Jag tror att kontroller görs om de har kopplingar till läkemedelsindustrin.

Bör inte WHO vara transparent när det gäller hur beslut fattas om sjukdomar som berör miljontals människor?

–I kampen mot denna epidemi måste man samarbeta med många parter. Det inkluderar regeringar, frivilligorganisationer och läkemedelsindustrin. Vi måste hitta de bästa lösningarna för att skydda människors liv. Att rädda liv är allra viktigast för oss, säger Gregory Hartl. (...)

PR-folkenes tidsalder
aftenposten.no 24.10.2009
Politikere som lar seg velge inn på Stortinget er vel også såpass taleføre, og så ærlige, at de våger å uttrykke sine standpunkter og meninger med egne ord? Slik er det ikke! skriver Tove Steinbo. (...)

Når Aftenposten 1. oktober melder at «politiske holdninger kan avgjøre dommen» i Høyesterett, blir jeg skremt. «Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt. (...) Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger. (...) Når Høyesterett som den tredje statsmakt dømmer i siste instans og avgjør vinnere og tapere i kampen om ressurser og rettigheter, er det viktig å vite hvordan dommerne blir rekruttert, hvilke dommere som blir utnevnt og hvilke faktorer som påvirker deres avgjørelser». (...)

Retslæger er ansat i forsikringsselskaber
politiken.dk 16.10.2009
De læger, som har et afgørende ord, når borgere trækker forsikringsselskaber i retten, er samtidig ansat i forsikringsselskaber.

Lægerne har ingen pligt til at oplyse om deres job i forsikringsselskaberne, og forsikringsselskaberne vil som hovedregel ikke oplyse navnene på de ansatte læger. Derfor er det tilfældigt, når advokater i retten opdager, at Retslægerådets eksperter er ansat i et forsikringsselskab.

Det er et eksempel på, at Retslægerådet ikke har fulgt med tiden og ikke lever op til kravene i et moderne retssystem, mener en gruppe advokater, der står bag en opfordring til justitsminister Brian Mikkelsen (K) om at ændre Retslægerådets arbejde på ni punkter. (...)

Anglo American, Glaxo, Man Group: U.K., Irish Equity Preview
bloomberg.com 30.9.2009
(...) Glaxo’s Paxil antidepressant doesn’t cause birth defects or heart defects when used during pregnancy, a doctor testified for the company during a trial in Philadelphia. The stock fell 8.5 pence, or 0.7 percent, to 1,243 pence. (...)

(Anm: Selektive serotoninreopptakshemmere i svangerskap og medfødte misdannelser: befolkningsbasert kohortstudie. BMJ 2009;339:b3569 (23 September).)

(Anm: paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

Business news in brief
philly.com 30.9.2009
(...) GlaxoSmithKline PLC's Paxil antidepressant doesn't cause birth defects or heart defects when used during pregnancy, a doctor testified for the company during a trial in Philadelphia, where Glaxo has major operations. Anthony Scialli, a doctor of obstetrics and gynecology at Georgetown University Medical Center, told jurors that 65 percent of birth defects have no known cause. Yesterday marked the start of Glaxo's defense in a trial over allegations Paxil caused birth defects in Lyam Kilker, 3. - Bloomberg News (...)

Database udstiller lægers bijob
politiken.dk 19.9.2009
Der findes næsten 1.600 eksempler på samarbejde mellem læger og medicinalfirmaer. Nu vil regionsformand også se lønningerne.

Danske læger bruger i stor stil fritiden på at arbejde for medicinalindustrien.

Det fremgår af den hidtil mest omfattende liste over lægers bijob, baseret på indberetninger fra både læger og medicinalvirksomheder.

Næsten 1.600 registrerede samarbejder er nu lagt ud på Lægemiddelstyrelsens hjemmeside, så alle og enhver kan se, hvilke læger der samarbejder med hvilke firmaer.

DOKUMENTATION Se listen her (eksternt link) (...)

Næstformand i Lægeforeningen Yves Sales ser intet behov for åbenhed om lægers løn ved bijob.

»Det vedkommer da ikke andre mennesker, hvad jeg tjener i et samarbejde med et medicinalfirma, eller hvad jeg måtte have af private aktier i Novo«, siger han. (...)

Doctor is accused of giving misleading evidence and exaggerating fees
BMJ 2009;339:b3801 (15 September)
The General Medical Council has accused a microbiologist of giving misleading evidence as an expert witness in a court case and making a dishonest claim for fees from the Legal Services Commission.

Charles Stewart Goodwin, who at the time was a visiting professor at St George’s Hospital Medical School in London, is accused by the GMC of conduct likely to bring the profession into disrepute, in a hearing that began this week. (...)

Keiserens nye klær?
J P Hesselberg
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1661 (27.8.2009)
Jeg er nevrolog og har i over 50 år skrevet erklæringer etter oppdrag fra folketrygden, advokater eller forsikringsselskaper. I de senere år har det i saksdokumentene, især ved bilulykker, ofte foreligget en teknisk rapport utarbeidet av ingeniør eller ingeniører. Det kan være nyttig, og har sikkert fra tid til annen gitt hjelp også ved den medisinske vurdering.

Imidlertid synes jeg disse rent tekniske erklæringer i de siste årene er blitt tillagt uforholdsmessig stor vekt. Jeg forstår at forsikringsselskapene legger stor vekt på rapportene – de er som regel til deres fordel. Nå i det aller siste har det imidlertid nesten tatt helt av. I en sak der jeg har vært engasjert satte retten til side medisinske erklæringer fra to nevrologer og nærmest bestemte at aktuelle ulykke ikke hadde skadevoldende effekt.

For den skadede blir jo dette en slags Kafka-situasjon. Han eller hun utsettes for et trafikkuhell der bilen blir så ødelagt at den enten må vrakes eller gjennomgå en meget dyr reparasjon. Den skadede selv får umiddelbart plager vedkommende aldri har hatt tidligere, og disse plagene vedvarer. Så sier samfunnet, her representert ved en tingrett, at det i aktuelle sak «er tvil om at det foreligger en tilstrekkelig skademekanisme». (...)

Dommere retter ind efter lægeråd
politiken.dk 21.8.2009
Retslægerådet får som regel ret, når borgere går til domstolene for at få erstatning for arbejdsskader, ulykker eller fejlbehandling.

I 95 procent af sagerne følger dommerne Retslægerådets vurderinger. Også selv om for eksempel skadestue, læge, speciallæge og Arbejdsskadestyrelsen mente en kvinde, havde pådraget sig en piskesmældsskade.

Dommerne ved de danske domstole har i praksis gjort lægerne i Retslægerådet til overdommere, der afgør sager, hvor borgere er gået rettens vej for at få erstatning efter arbejdsskader, trafikuheld eller fejlbehandling.

Og i langt de fleste tilfælde dømmer lægerne i Retslægerådet til ugunst for borgerne, mens forsikringsselskaber og myndigheder forlader retssalen som vindere.

Det er konklusionen i en undersøgelse af 51 retssager, som to forskere ved Københavns Universitet har gennemført, og som offentliggøres i dag i Advokatsamfundets blad Advokaten. (...)

Forskere: Vi har fremstilt falske DNA-bevis
aftenposten.no 19.8.2009
Ditt unike DNA kan fremstilles kunstig i et laboratorium og plantes på åstedet for en forbrytelse. Det er så enkelt at enhver student kan få det til, hevder forskerne.De siste 20 årene har DNA-analyser revolusjonert etterforskningen av kriminalsaker.

- Ingen har tenkt på at DNA kan forfalskes, skriver de israelske forskerne i tidsskriftet Forensic Science International: Genetics.

Forskerne har tatt en blodprøve, tømt den for det opprinnelige DNA'et og tilført et helt annet DNA.

Har de tilgang til data om en DNA-profil, kan de dessuten fremstille denne DNA-profilen uten å benytte seg av blod eller annet materiale fra den aktuelle personen, skriver New York Times. (...)

THE HYPOTHETICAL QUESTION IN EXPERT TESTIMONY
JAMA 100 Years Ago
JAMA. 2009;302(4):445 (July 22/29) (JAMA. 1909;53:386-387 (July 31))
Medical expert testimony has received a severe blow from the way it has been used in certain prominent criminal trials of late years. It has been pronounced of no value at all, or even worse than that, by judges in the highest courts, and the public generally has come to place but little faith in the opinions of so-called medical experts. This is due to several causes lying behind the unfortunate exhibitions that have directly given rise to this discredit. The subject is well discussed in a recent paper by A. T. Clearwater,1 who, very justly attributes part of the evil to the bench and bar. His first reason seems really the principal one; that is the lack of any satisfactory standard of expertness, a condition which invites the testimony of charlatans and unscrupulous pretenders. The laxity of trial judges in admitting testimony and the freedom given to lawyers to make it difficult for a self-respecting person to endure their cross-examinations are also mentioned by him and are not matters to be disregarded. (...)

Tilfellet Torgersen
morgenbladet.no 20.6.2009
Ny doktorgrad har analysert Fredrik Fasting Torgersens dikt.

I 1972 så en uvanlig diktsamling dagens lys her i Norge. Den het Særmelding, og forfatteren var Fredrik Fasting Torgersen – en mann som satt i fengsel etter å ha blitt dømt for drap i 1958. Bak utgivelsen, som redaktør, sto Jens Bjørneboe, som i likhet med mange andre mente at Torgersen var uskyldig dømt. (...)

– Torgersen hadde skrevet dikt før han ble stilt for retten. Disse diktene ble analysert av rettspsykiatere som en del av prosessen.

– At rettspsykiatere gir seg til å opptre som litteraturkritikere er unektelig ganske originalt, og det må vel sies at deres analyser ikke holder mål. De bruker det mot Torgersen at han skriver frie vers som bryter med den tradisjonelle versediktningen. Her gir de uttrykk for et gammeldags litteratursyn der bare det som rimer er god diktning, sier Dragvoll. (...)

Krav på beskyttelse
TORLEIV OLE ROGNUM, professor i rettsmedisin, UiO- professor i rettsmedisin, Universitetet i Oslo, leder av Barnsdødprosjektet
aftenposten.no 8.6.2009
Dødsstedsundersøkelsen løste gåten rundt Christoffer Kihle Gjerstads død. Det burde man ta lærdom av, skriver rettsmedisiner Torleiv Ole Rognum.

Medisinere i rettens tjeneste. Av prinsipp kommenterer rettsmedisinere ikke pågående rettssaker der vi selv er sakkyndige. Vi gir vår uttalelse til retten – ikke direkte til media. Nå har imidlertid dommen falt i Agder lagmannsrett. Stefaren til 8-åringen i Kodal er dømt skyldig – og jeg tillater meg derfor å komme med et innlegg i den pågående debatten om barns rettssikkerhet. (...)

Plugging Holes in the Science of Forensics
NYTIMES.COM 11.5.2009
It was time, the panel of experts said, to put more science in forensic science.

A report in February by a committee of the found “serious problems” with much of the work performed by crime laboratories in the United States. Recent incidents of faulty evideNational Academy of Sciencesnce analysis — including the case of an Oregon lawyer who was arrested by the F.B.I. after the 2004 Madrid terrorist bombings based on fingerprint identification that turned out to be wrong — were just high-profile examples of wider deficiencies, the committee said. Crime labs were overworked, there were few certification programs for investigators and technicians, and the entire field suffered from a lack of oversight. (...)

- Legar i lomma på forsikringsselskapa
nrk.no 23.4.2009
Enkelte legar er kjøpt og betalt av forsikringsselskapa. Det meiner lege som har vorte svartelista.

- Jo meir grundig eg var dess mindre fekk eg å gjere.

Det seier spesialist i nakkeslengskader Svein Nilsson. Han får ikkje lenger skrive legeerklæringar for forsikringsselskapa. (...)

- Ein del som går litt langt
Terje Tørrisen er overlege og rettspsykiater ved Sjukehuset Innlandet si avdeling på Sanderud. I sine mange år som lege og spesialist har han sett fleire døme på legar som er lojale mot forsikringsbransja og skriv legeerklæringar i selskapet sin favør.

- Det er klart at ein del av dei som er sakkyndige er gode fagfolk og kan sitt fag. Men det finst ein del som gjer oppdrag for ein part i eit sakkyndig oppdrag, og da blir dei kanskje ikkje sakkyndige lenger.

Presidenten i den norske legeforening, Torunn Janbu, tykkjer det er sterke skuldingar som kjem fram.

- Men eg kjenner til at forsikringsselskap vel å bruke legar som dei veit har ei haldning som passar dei best. Det må vi rydde opp i. (...)

Expert evidence should be reliability tested, says law reform body (Pålitelighet på ekspertbevis bør testes, ifølge organ som reformerer lov)
BMJ 2009;338:b1516 (9 April)
Judges should have to determine in advance whether expert evidence is reliable before it goes before the jury in a criminal trial, the official law reform body for England and Wales has suggested.

The Law Commission says in a consultation paper: "Several recent cases suggest there is an ongoing problem which demands an urgent solution." It warns that expert evidence is sometimes admitted too readily and argues that despite several successful high profile appeals, a "pressing danger" of wrongful convictions and wrongful acquittals still exists.

The commission was set up to alert government to problematic areas of law and make suggestions for keeping the law up to date, and many of its recommendations reach the statute book. (...)

Justismord og rettsmedisinernes ansvarsfraskrivelse
S Eskeland
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:650 (26.3.2009)
I Tidsskriftet nr. 24/2008 hevder de tre rettsmedisinerne O.A. Haugen, L. Uhlin-Hansen og I. Morild at jeg driver et «korstog mot en konstruert virkelighet» siden jeg har fremholdt at rettsmedisinere må ta sin del av ansvaret for at det er skjedd altfor mange justismord i Norge (1).

Det er imidlertid et faktum at rettsmedisinere har medvirket til atskillige justismord ved at de har avgitt erklæringer til retten som i ettertid har vist seg ikke å være holdbare. En utbredt systemfeil er at rettsmedisinere altfor ofte har sluttet fra likhet mellom funn til at det er årsakssammenheng mellom dem. Tallrike eksempler på denne systemfeilen og andre feil som rettsmedisinere har begått i justismordsaker er dokumentert også for norske forhold (2, 3). (...)

Legejukssaken avvist
na24.no 5.2.2009
- Oppsiktsvekkende og skuffende, sier advokat Frode Sulland.

Høyesterett avviser de to korrupsjonsdømte i legejukssaken. Senhøsten 2005 avslørte Dagens Næringsliv at psykolog John Sandstrøm og psykiater Pål Herlofsen solgte falske legeattester.

I fjor høst dømte Borgarting lagmannsrett duoen til to og et halvt års fengsel for korrupsjon. Herlofsen ble fratatt for alltid retten til å skrive erklæringer, attester og lignende som lege, men får fortsette som psykiater. Og John Sandstrøm mistet autorisasjonen til å jobbe som psykolog.

Begge anket saken til Høyesterett, men fikk i slutten av forrige uke avslag på sine anker. Sandstrøm anket sakebehandlingen, mens Herlofsen anket både den og subsidiært reaksjonsfastsettelsen. (...)

PS: Lege Eivind Borna saksøkte Dagens Næringsliv for ærekrenkelse i tilknytning til artikkelen. Borna fikk medhold i tingretten, men tapte i lagmannsretten. Heller ikke Borna fikk saken opp i Høyesterett. (...)

Holdt kjæresteforhold skjult for retten
Av Anne Grete Storvik (Dagens Medisin)
vg.no 24.10.2008
HOLD FORHOLD HEMMELIG: På grunn av at bistandsadvokaten og den medisinske sakkyndige hadde et kjærlighetsforhold, har en sedelighetssak måttet bli tatt opp igjen på nytt.

To kvinner - en advokat og en psykiater fra Østlandet - holdt skjult for retten at de var kjærester da de sammen opptrådte som henholdsvis bistandsadvokat og sakkyndig i en straffesak i 2006. (...)

Psykiaterens uttalelse endret tiltalebeslutningen.

I uttalelsen fra gjenopptakelseskommisjonen kommer det blant annet fram at tiltalebeslutningen i den aktuelle saken ble endret i samsvar med den sakkyndige psykiaterens uttalelser. (...)

De tåler ikke kritikk
aftenposten.no 26.9.2008
Narsissistiske ledere omgir seg med løgnere, skriver psykolog Lisbeth Holter Brudal. (...)

(...) Den umodne narsissismen hos ungdommene kan utvikles videre til noe mer. (...)

NÅR BRUKER VI egentlig ordet narsissist om et annet menneske? Jo - det er gjerne når vi synes den andre har altfor store tanker om seg selv, er ekstremt selvopptatt, ikke viser empati - og ikke minst – en narsissist tåler ikke kritikk fra andre. (...)

Problemet oppstår når narsissistiske trekk blir altoverskyggende og preger oss til enhver tid uavhengig av hvilke situasjoner vi befinner oss i. Den «narsissistiske lederen» som omgir seg med «løgnere», har utviklet en slags livsstil der ingen noen gang må komme med kritikk. De menneskene som vegrer seg for negative tilbakemeldinger, gir konstante signaler om at de kun ønsker ros og oppmuntring som de bruker til å speile seg i. I denne livsstilen kan vi kjenne igjen den formen for selvopptattheten som særlig preger ungdomstiden. (...)

Nekter å svare på skyldspørsmålet
nrk.no 29.8.2008
Den tidligere bosnisk-serbiske lederen Radovan Karadzic holdt seg taus da skylspørsmålet kom opp i retten i dag. (...)

Misbrukt sitt fag
Lagmann i Gulating lagmannsrett og tidligere dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, Hanne Sophie Greve, sier i et intervju med NRK P2 at Karadzic er en sammensatt person og at han heller mot det nazistiske.

- Han er psykiater av utdannelse og har nærmest drevet forskning i andre menneskers lidelse, sier Greve. Og understreker at han har misbrukt sitt fag på det groveste. (...)

GMC issues guidance for expert witnesses
BMJ 2008;337:a989 (25 July)
The General Medical Council has given doctors guidance on their duties when acting as expert witnesses in an attempt to allay fears that the role is a minefield in which a misstep could land them in trouble with regulators.
The GMC points out that doctors who give evidence in court are bound by the principles of good practice laid down in its core guidance Good Medical Practice. The latest guidance, Acting as an Expert Witness, expands on those principles and clarifies their application to a doctor giving expert evidence in a court or tribunal.

The guidance says expert witnesses must: (...)

Acting as an expert witness
BMJ 2008;337:a933 (24 July)
On the day the General Medical Council publishes its guidance on acting as an expert witness, Graeme Catto, the council’s president, explains the background to the document (...)

Doctors in court
BMJ 2008;337:a975 (24 July)
Will the General Medical Council’s new guidelines help allay paediatricians’ fears about acting as expert witnesses? (...)

Three doctors and a GMC prosecution
BMJ 2008;337:a907 (24 July)
Following the collapse of a GMC case involving neonatal research that took 15 years to come to a hearing, Jonathan Gornall has uncovered a trail of incompetence and maladministration (...)


- Leger uttaler seg i favør av den som har engasjert dem
dagbladet.no 25.6.2008
Domstolsdirektør Tor Langbach vil endre urettferdig praksis i erstatningssaker.

- Det bør opprettes en form for rettsmedisinsk kommisjon for sivilretten, etter om lag samme mal som vi har hatt for strafferetten i over 100 år. Den vil kunne sikre at rettsmedisinske erklæringer holder mål, sier Tor Langbach, mangeårig tingrettsdommer og nå direktør for Domstoladministrasjonen i Trondheim. (...)

Lener seg på sakkyndige
Han mener domstolenes dilemma er at de kjenner lite til slike usaklige forhold.

- Vi er også dårlig i stand til selv å evaluere den faglige gehalten i hva den sakkyndige skriver eller sier. Det er ofte lettere å forstå konklusjonen enn premissene, sier Langbach.

Foruten en ekstern kvalitetskontroll, ser han for seg et nasjonalt register av villige sakkyndige med CV.

- I dag må vi shoppe rundt for å finne villige mennesker, særlig fordi partene i en rekke saker ikke klarer å bli enige om personvalget, sier Langbach. (...)

En tredje mulighet er skolering av fagfolk i rollen som sakkyndig.

- Et slikt utdanningstilbud har for eksempel eksistert for sakkyndige i barnevernssaker i noen år. Det virker bra, sier Langbach. (...)

Nytt nederlag for Fredrik Fasting Torgersen
dagbladet.no 20.6.2008
Men prosessen for frifinnelse av drap i 1957 kan fortsette.

NYTT NEI: Oslo tingrett avviste habilitetsanken fra drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. Men prosessen for å bli renvasket fra drapet i Skippergata i 1957 kan fortsette. (...)

Maktkamp i domstolen
aftenposten.no 8.2.2008 (Aftenposten Amag)
Domstolene er blitt en arena for maktkamp i saker som dreier seg om retten til spesialundervisning i skolen. Stadig flere sakkyndige blir brukt, hevder Ingrid Rindal Lundeberg i doktor-avhandlingen "De urettmessige mindreverdige". (...)

Domstolen som arena for maktkamp
uib.no (7.2.2008)
Ingrid Rindal Lundeberg disputerer fredag 8. februar for dr. polit graden ved Universitetet i Bergen med avhandlingen:

”De urettmessige mindreverdige. Domstolens maktkritiske funksjon i saker om spesialundervisning”

Studien belyser hvordan domstolen brukes som arena for maktkamp i saker om rett til spesialundervisning. (...)

Nyttige idioter?
dagensmedisin.no 24.1.2008
DEBATTEN ETTER Gerd-Liv Vallas avgang som LO-leder har nå fått legeetiske perspektiver over seg. I tilknytning til et Brennpunkt-program i NRK har det kommet frem nye sider ved den erklæringen som psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth laget for Fougner-utvalget - og som igjen førte til Vallas fall. (...)

En psykiater kan ikke ta av seg legehatten etter eget forgodtbefinnende så lenge han/hun har med evaluering av menneskelig aktivitet eller personlighetstrekk å gjøre. Hellesøy mener at så lenge han er «rådgiver», gjelder andre regler. Det må være lov å spørre hvilke? Snakker vi om et eller annet regelverk som tillater leger å utføre personlighetsvurderinger som «rådgivere» i private konflikter og som skiller seg fra dem de utfører i sin kapasitet som psykiatere? Eller snakker vi om en hemmelig etikk som bare er synlig for dem som vil unndra seg kritikk? (...)

Et forbud mot kvikksølv
PER EGIL HEGGE, redaktør
aftenposten.no 4.1.2008
AMALGAM. Fra 1. januar 2008 er det forbudt å bruke kvikksølv i Norge, blant annet i tannfyllingsmateriale. Beslutningen ble kunngjort 21. desember, men druknet i medienes førjulsstrev. (...)

I pressemeldingen fra departementet heter det: "Når miljøgiften kvikksølv havner i miljøet, er det svært skadelig, og bidrar bl.a. til at barn kan få utviklingsskader."

Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) skrev så sent som i 2000 at "det med dagens vitenskapelig etterprøvbare metoder ikke har vært mulig å bevise en sammenheng mellom bruk av amalgam i tannfyllinger og helseskade". Den toneangivende forsker ved STAMI på denne tiden var professor Tor Norseth, en sterk personlighet som har dominert det lille norske fagmiljøet siden slutten av 1960-årene. Han var også sakkyndig vitne under en rettssak som tannlegeassistent Tordis Stigen Klausen tapte i 1998.

Skepsis.
Professor Nordseths skeptiske vurderinger ble lagt til grunn for dommen, i strid med de synspunkter som den svenske eksperten, professor Maths Berlin, fremla for både herredsretten og senere for lagmannsretten. (...)

Uttalelsen kom to år etter at NRK hadde sendt programmet "Kvikksølvjentene" i 2005, hvor flere av dem fortalte svært detaljert om hukommelsestap, konsentrasjonsvanskeligheter, skjelvinger, spontanaborter, syke barn, depresjoner og leddsmerter. De ble stort sett behandlet med antidepressiva. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

Rettsmedisinsk sakkyndighet i fortid, nåtid og fremtid
cappelen.no 31.10.2007
Mot et paradigmeskifte ved vurdering av rettsmedisinsk sakkyndighet i straffesaker

En hovedgrunn til justismord er at sakkyndige eksperter, og dermed domstolene, trekker slutninger som ikke tilfredsstiller grunnleggende metodiske krav for å kunne fastslå sammenhenger.

Denne boken handler om en kollisjon mellom to kulturer: På den ene siden en juridisk kultur, der det trekkes slutninger om sammenhenger på et skjønnsmessig grunnlag. På den andre siden en naturvitenskapelig og samfunnsvitenskapelig kultur som krever at det ikke kan konkluderes med at to forhold henger sammen uten først å kontrollere om den tilsynelatende sammenhengen kan bero på tilfeldigheter. (...)

Skal avsløre dobbeltroller
nrk.no 17.12.2007
Lager register over verv og økonomiske interesser.

Tromsø kommune skal opprette et register som forteller om verv og økonomiske interesser for politikere og byråkrater.

Dette registeret blir opprettet for å unngå mistanker om dobbeltroller.

- Jeg støtter et slikt forslag, sier gruppeleder Jan Blomseth i Tromsø Fremskrittsparti. (...)

Når barn vitner
forskning.no 6.10.2007
Er barn, som har vært utsatt for overgrep, pålitelige vitner i dommeravhør? - Ja dersom de blir møtt av pålitelige avhørere, sier forskerne bak undervisningsopplegget ”Kommunikasjon med barn – en dialogisk metode”.

Undervisningsopplegget som ble overrakt til justisminister Knut Storberget mandag 1.oktober brukes i utdanningen av avhørere innen politiet.

Metoden setter dem i stand til å få pålitelige vitneforklaringer fra barn til bruk i rettssaker, samtidig som barnet blir ivaretatt. (...)

Psychiatrist damages Toolan's defense
capecodonline.com 16.6.2007
Forensic psychiatrist Martin Kelly testifies as a prosecution witness yesterday in Nantucket Superior Court. (...)

Toolan has been on Celexa and Zoloft, which are in a class of drugs the Food and Drug Administration flagged for risk of suicide in 2004, Kelly said. Also yesterday, Toolan's primary care physician from 1999 to 2004 in Manhattan, Richard Neufeld, said the dosage of Toolan's Zoloft, which had been prescribed for performance anxiety during Toolan's business presentations, was doubled four months before he allegedly killed Lochtefeld. (...)

Politiet vil straffe alibi-løgner
vg.no 14.6.2007
STAVANGER (VG) Sven-Eirik Utsi møtte i retten for å hjelpe Kjell Alrich Schumann ut av Nokas-saken. Det kan koste ham inntil fem års fengsel. (...)

Paranoid torturoffer fratatt trygden etter møte med statens spesialist
dagbladet.no 8.6.2007
(Dagbladet.no:) 8. november i fjor avslørte Dagbladet.no at en legeerklæring fra trygdemyndighetenes samarbeidende spesialist i psykiatri førte til at et alvorlig sinnslidende torturoffer ble fratatt uførepensjon i mai 2003.

Den alvorlig paranoide trygdesøkeren (57) har en forhistorie med arrestasjoner i sitt hjemland.

Flere psykiatere mener hans sterke posttraumatiske plager og paranoide beredskap er relatert til særdeles grusom og ydmykende tortur han har vært utsatt for en rekke ganger i tidsrommet 1969-1994.

Det mente ikke trygdens samarbeidende spesialist, som nå får refs av Helsetilsynet i Oslo og Akershus for brudd på bestemmelsene om krav til attester/legeerklæringer i helsepersonellovens paragraf 15. (...)

Nye erstatningskrav fra Hammeren
nrk.no 27.2.2007
Staten kan vente seg et erstatningskrav på nærmere 10 millioner kroner etter Bjugnsaken.

Det sier advokat Sigurd Klomsæt som representerer Ulf Hammern.

Klomsæt ber nå Høyesterett oppheve tidligere avgjørelser som han mener er i strid med menneskerettighetene. (...)

Hva er "sannhet" i retten?
LARS-JONAS NYGARD, Pensjonert lagdommer
aftenposten.no 22.1.2007
BEVISER OG USIKKERHET. Enhver straffesak krever bevisbedømmelse. Men det er ikke enkelt å bedømme beviser for tiden. Ikke kan man stole på tilståelser, ikke på øyenvitner og spesielt ikke på sakkyndige. Og nå skal det til og med settes spørsmålstegn ved begrepet "sannhet"! (...)

Blind tro på sakkyndige
dagensmedisin.no 30.4.2004
- Rettsapparatet stoler ofte blindt på de medisinske ekspertene, mener høyesterettsadvokat Pål Mitsem.

STAVANGER: - Som medisinsk sakkyndige plikter ikke leger å oppgi eventuell tidligere kontakt med for eksempel et forsikringsselskap. Det stilles heller ingen krav til vitenskapelig dokumentasjon av de medisinske vurderingene, sier høyesterettsadvokat Pål Mitsem.

Vil ha opplysningsplikt
Den privatpraktiserende advokaten i Stavanger mener Legeforeningen bør overveie om det skal stilles krav til at sakkyndige leger opplyser om tidligere forbindelse med partene, som kontakt med et forsikringsselskap. - Tidligere kontakt bør også omfatte såkalte faglige sammenkomster. Dette bør være en selvfølge, men det finnes ingen krav om slik deklarasjon i dag. Forsikringsselskapene har en liste over leger de anser som egnet, og rettsapparatet stiller ingen spørsmål, sier Pål Mitsem. Stavanger-advokaten har i en årrekke vært engasjert i pasientskadesaker og var advokaten bak den såkalte Pasientjournaldommen i 1978, som fastslo at pasienter har innsyn i egen journal. Han har kurset advokater og dommere i erstatningsberegning og skrevet mange artikler om emnet. (...)

10 av 9 blir lurt av statistikk
illvet.se 2002(15):68-71
Hver gang vi åpner en avis eller slår på fjernsynet, blir vi bombardert med
statistiske fakta om alt. Men statistikk er vanskeligere å forstå enn vi tror. Derfor kan den misbrukes - og det blir den ofte.

I 1991 ble briten Dennis Adams dømt for voldtekt, hovedsakelig på grunnlag
av en DNA-profil. Alle de øvrige indisiene lot til å peke bort frå Adams,
ikke minst et vitneutsagn fra offeret, som sa at det ikke var ham. Likevel lot juryen seg overbevise av at Adams DNA-profil tilsvarte gjerningsmannens. (...)

Årsaken er først og fremst å finne i statistikk. Den statistiske nøyaktigheten på DNA-profilen var nemlig så høy at bare en av en million menn ville ha en tilsvarende profil. Mye taler for at juryen oppfattet det som om det bare var en
sjanse av en million for at Adams var uskyldig. (...)

Styr unna disse spesialistene
ltn.no
Tidsskriftet Trafikkskaddes Magasin 1997(1) (medlemsblad for Landsforeningen for Trafikkskadde)
-Det er alarmerende at stadig flere leger lar seg kjøpe av forsikringsselskapene, sier juridisk konsulent Tom Eitvet i landsforeningen for Trafikkskadde, som nå på nytt offentliggjør en "svarteliste" over leger foreningen vet driver slik virksomhet.

-Å blande økonomi og fag på denne måten er yrkesetisk forkastelig, og gjør skadelidte omtrent rettsløse, mener konsulenten, som også er meget skuffet over lægeforeningens lunkne holdning til problemet. (…)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009