MinTankesmie

- Kan man stole på de sakkyndiges forklaringer i retten?

To offentlige utvalg slår alarm - Norske rettseksperter er ikke gode nok
aftenposten.no 1.10.2002
Myndighetene lover nå å skjerpe kravene til sakkyndige som opererer i sivilsaker og straffesaker. To grundige utredninger har slått fast at kvaliteten ikke holder mål. (...)

Krise. To utvalg oppnevnt av Regjeringen har de siste årenevurdert bruken av sakkyndige. Rognum-utvalget har sett påstraffesaker, mens Røsæg-utvalget har konsentrert seg om sivile saker. (...)

- Sakkyndige er blitt en sovepute for hele rettsapparatet, og domstolene opphøyer de sakkyndige til mer enn de ofte er, sier Bergens-advokat Odd Drevland. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

NOU 2000: 23. Kapittel 13. Habilitet og kvalitet i sakkyndigarbeidet ved oppgjør av forsikring. (...)
regjeringen.no (NOU 2000: 23)
Kapittel 13.1 Problemstilling (...)

Den store variasjonen har utløst tvil om de sakkyndige alltid har tilstrekkelig sakkyndig kompetanse, grundighet og upartiskhet. Særlig manglende tillit til upartiskhet har medført en tendens til stigmatisering av sakkyndige som henholdsvis forsikrings- og skadelidtvennlige. (...)

(Anm: Kapittel 13.1 Problemstilling (regjeringen.no).)

- Fare for rettssikkerheten

- Fare for rettssikkerheten
aftenposten.no 9.1.2011
Advokater krever at forsikringsbransjen kontrolleres.

Advokatene Thorsteinn J. Skansbo (t.h.) og Arild Humlen mener myndighetene må opprette en egen kommisjon som kontrollerer innholdet i sakkyndige-rapporter. (...)

Les også: - Vil kurse dommere - Reiste sak - anmelder sakkyndige

Rundt 65 tidligere polititjenestemenn jobber med å utrede og etterforske anmeldte skader for ulike forsikringsselskap. Rapportene deres havner hos partenes sakkyndige i retten.

- Den nære kontakten til politiet er en fare for rettssikkerheten, sier lederen av Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg, Arild Humlen og advokat Thorsteinn J. Skansbo.

Da Skansbo representerte en huseier i en forsikringssak etter en husbrann, oppdaget han at det hadde vært uformell kontakt mellom politiets etterforsker og forsikringsselskapets utreder.

Til tross for at politiet har taushetsplikt, fortalte etterforskeren at personene hadde vært registrert i strafferegisteret og at brannen var mistenkelig. Videre tipset han om at han selv innstilte på tiltale, men at juristen henla.

- Jeg skjønner at selskapene vil etterforske selv, men da må prosessen og dokumentene være offentlige og kontrollerbare, sier Thorsteinn J. Skansbo. (...)

Ber om granskingsutvalg
- Justisministeren må på banen, sier Jan Inge Thesen.

Den erfarne advokaten har mange saker der forsikringsbransjen er motpart, nå sist i erstatningssaken etter Åstaulykken.

I et brev til justisminister Knut Storberget (Ap) skriver han at Regjeringen snarest bør nedsette et granskingsutvalg for å gjennomgå forsikringsselskapenes bruk av sakkyndige.

- Utvalget bør kartlegge om det er bindinger mellom sakkyndige og selskapene. I tillegg bør det se på hvordan sakkyndige har konkludert opp mot andre bevis i den konkrete saken, sier Thesen.

Han mener mange sakkyndige, for eksempel psykiatere og nevrologer, har gjort seg avhengig av sideinntekter fra bransjen.

- Sakkyndige kan ha en sterk egeninteresse i å avgjøre saken i forsikringsselskapets favør for å få flere oppdrag. Dermed er de ikke objektive. (...)

- Sakkyndighet på avveie

Sakkyndighet på avveie
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 19.1.2011
GJENNOM EN REKKE artikler har A-magasinet og Aftenposten de siste ti dagene tatt de sakkyndiges rolle i norske rettssaker opp til debatt. Og det har ikke vært noe vakkert bilde som er tegnet av ekspertenes dømmende makt.

Det er det da heller ingen grunn til. I mange år har fenomenet vært diskutert, men lite har vært gjort for å følge opp problemstillingen.

Et tilnærmet paradigmeskifte i synet på de sakkyndiges troverdighet kom i en artikkel av tidsskriftet Science i 2006. Der dokumenterte Michael J. Saks og Jonathan J. Koehler at rettsmedisinsk sakkyndige ofte driver med ren gjetning. (...)

Veier tungt
Perspektivet er uhyggelig - noe ikke minst A-magasinet og Aftenpostens kritiske reportasjer til fulle har vist. Det er ekstra uhyggelig fordi de sakkyndiges ord ofte veier så tungt. (...)

Dette gjelder ikke minst de psykiatrisk sakkyndige. Også det har de siste ti dagenes journalistikk minnet om. Vi husker dessuten alle at i norsk rettshistoriens verste justismord - mot Fritz Moen - slo de sakkyndige skråsikkert fast at dette ulykkelige samfunnets stebarn var psykotisk.

«Psykiatere gjetter gjerne litt dårligere enn folk flest», som psykiater Pål Abrahamsen sa det da han møtte som et selvkritisk sakkyndig vitne i NOKAS-saken. (...)

Stor makt.
De sakkyndige har stor makt i norske rettssaler. Denne makten må møtes med et kritisk blikk. Problematikken har vært utredet tidligere, men oppfølgingen har i beste fall vært halvhjertet. (...)

– Flere fagfolk hevder at rettssikkerheten trues

–Vi har jobbet for sent
aftenposten.no 21.1.2011
HVEM?
Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet
HVORFOR? Svarer på kritikken som er reist i A-magasinets serie om sakkyndige i retten

– I flere artikler har vi dokumentert systemsvikt og manglende kontroll med sakkyndige i sivilsaker. Er dette nytt for deg?
– Nei, og ja. Utfordringer med sakkyndige har vært et tema gjennom flere år, men vi har nok i større grad konsentrert oss om å løse problemene innen straffe- og barnevernssaker. Det som overrasker meg, er å se hva slags rolle staten har som part i noen av disse sakene, og hvordan dommere forholder seg til bindinger mellom sakkyndige og forsikringsbransjen.

– Mange av henvendelsene vi har fått de siste ukene, er fra mennesker som opplever seg krenket av sakkyndige. Hva vil du svare dem?
– Det er veldig viktig at dommere nå skoleres i forhold til hvilken vekt de skal legge på de sakkyndiges erklæringer. Jeg har trodd at situasjonen har vært annerledes. Men det kan se ut som også partsengasjerte sakkyndige blir tillagt mer vekt enn de skal. Det til tross for at de er oppnevnt av den ene parten og derfor ikke er uavhengige.

– Flere fagfolk hevder at rettssikkerheten trues. Er du enig?
– Når du har den lille mann mot en pengesterk organisasjon, kan ubalansen forsterke seg i retten. Særlig hvis dommeren ikke har den fagkunnskapen han burde hatt. Vi vet at sakkyndige gjennomgående tillegges stor vekt, men hvorvidt vitnemålene deres er av avgjørende betydning, er det vanskelig å si noe sikkert om. (...)

– Staten er ofte part i rettssaker og slipper ikke unna kritikken. Enkelte psykiatere går for eksempel under navn som «statens menn». Hvordan feie for egen dør?
– Vi har diskutert vår egen rolle den siste uken. Det er viktig at også vi og regjeringsadvokaten er klar over hvilke normer som legges til grunn for hvem som føres som vitner. Bruken av sakkyndige må være ryddig.

– Så nå blir alt bra?
– Det blir aldri bedre enn de menneskene som jobber med sakene. Serien i Aftenposten og A-magasinet viser at virkeligheten er kompleks og mer spesialisert enn tidligere. I bunn og grunn handler dette om fagetikken til den enkelte. (...)

- Allvarliga fel i många rättsintyg

Allvarliga fel i många rättsintyg
dagensmedicin.se 16.11.2011
Mer än vart tionde rättsintyg som skrivits av kontrakterade läkare innehåller allvarliga fel som kan påverka den rättsliga bedömningen, enligt en ny studie.

Johanna Loisel, läkare på rättsmedicinska avdelningen vid Umeå universitet, har granskat rättsintyg som utfärdats av läkare kontrakterade av Rättsmedicinalverket. Nästan hälften av intygen som hon kontrollerade, alla kom från Norrbotten, Västerbotten, Västernorrland och Jämtland, innehöll felaktigheter och mer än vart tionde allvarliga fel. Bland annat bedömdes livshotande skador som lindriga skador. Det kan vara direkt avgörande i en rättegång.

– Om man står och väger mellan grov misshandel och dråpförsök kan ett rättsintyg där det står att skadorna varit livshotande ligga till grund för åtalspunkten dråpförsök. Då är det väldigt olyckligt om man har intygat någonting som inte är sant, säger Johanna Loisel till Sveriges Radios Ekoredaktion. (...)

De 56 kontrakterade läkarna i landet står för två tredjedelar av de cirka 6 000 rättsintyg som utfärdas varje år. De har två dagars vidareutbildning innan de anlitas av Rättsmedicinalverket för att skriva rättsintyg och vara sakkunniga i rättegångar medan rättsläkare har över fem års specialistutbildning. Johanna Loisel säger att hon är säker på att domstolarna inte känner till skillnaden mellan de kontrakterade läkarna och rättsläkarna. (...)

- Vil kurse dommere

Vil kurse dommere
aftenposten.no 8.1.2011
- Norske rettseksperter bør være gode nok.

Les også: Reiste sak - anmelder sakkyndige

Tiden er overmoden for å løse problemet med partiske sakkyndige. Det hevder flere tungvektere innen justissektoren. En av dem er lederen av det såkalte Røsæg-utvalget, som allerede for ti år siden slo fast at norske rettseksperter ikke var gode nok. Det samme gjorde et annet utvalg.

- Jeg mener fortsatt at de rådene vi ga, var gode. De burde ha vært gjennomført, sier jusprofessor Erik Røsæg.

Utvalget ønsket å opprette en nøytral oppnevningsinstans i sivile saker. Den skulle sikre at ekspertene var habile. (...)

- Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker

Vil ha rettsmedisinsk kommisjon også for sivile saker
domstol.no 27.8.2008
- Legeerklæringer som brukes i erstatningssaker etter personskade må kvalitetskontrolleres. Det sier Tor Langbach, direktør i Domstoladministrasjonen. (...)

- Dette kan løses ved å opprette en rettsmedisinsk kommisjon for sivile saker tilsvarende det vi i dag har på straffesakenes område. På den måten får man sikret at rettsmedisinske erklæringer holder mål, sier Langbach. (...)

Flere leger beskyldes av advokater og skadelidte for å være forsikringsvennlige. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Sakkyndig-praksis skal gjennomgås

Sakkyndig-praksis skal gjennomgås
aftenposten.no 17.1.2011
Sakkyndig-praksis skal gjennomgås Carl I. Hagen, styremedlem i Domstolsadministrasjonen, krever en gjennomgang av praksis med sakkyndige etter Aftenpostens avsløringer.

– De sakkyndige er ikke guder. Jeg har inntrykk av at de tillegges for stor vekt. Det sier Carl I. Hagen, som siden 2009 har sittet som styremedlem i
Domstolsadministrasjonen – det uavhengige forvaltningsorganet som har ansvar for administrativ støtte til alle landets domstoler. Etter A-magasinet og Aftenpostens artikler om sakkyndige de siste dagene, har han nå tatt initiativ til at neste styremøte brukes til å diskutere sakkyndiges rolle.

– Jeg har bedt om at det utarbeides et notat og en redegjørelse om hvordan sakkyndige fungerer i dag, hvordan habilitet vurderes, og hvor stor vekt de
sakkyndige tillegges. (...)

Han vil nå sette seg mest mulig inn i temaet, for å vurdere hvordan praksisen eventuelt kan bli bedre – og hvordan Domstolsadministrasjonen kan involvere
seg i prosessen.

– Jeg synes en del av opplysningene og påstandene som har kommet frem er oppsiktsvekkende i forhold til rettssikkerheten. Det er viktig at vi får sett nærmere på dette, mener han. (...)

- Rettssakkyndig

Rettssakkyndig
aftenposten.no 23.1.2011
Når en sakkyndig ekspert med stor sikkerhet har uttalt seg i en rettssal, kreves det både stor innsikt og en god porsjon mot fra alle parter å overse hans
konklusjoner.

I en rekke artikler har A-magasinet og Aftenposten dokumentert både bekymringsverdige utslag av sakkyndiges bindinger, og hvordan alle forsøk på reform av ordningen med sakkyndige i beste fall går svært tregt.

Det til tross for at to forskjellige utvalg allerede for ti år siden konkluderte med at ikke alle sakkyndige holder mål.

Sakkyndiges rolle i retten er viktig og nødvendig, og retten lytter nøye til fagpersoner med spisskompetanse. Det skal retten gjøre. Men både i straffesaker og i sivile saker gir systemet sakkyndige stor mulighet til å påvirke sakens endelige utfall.

Dagens praksis skriker etter en bedre kvalitetssikring. Det kan skje i form av en nøytral oppnevningsinstans for sakkyndige. I sivile saker ser vi også behovet for et eget kontrollutvalg, slik vi allerede har i straffesaker.

Statssekretær Astri Aas-Hansen i Justisdepartementet innrømmer sendrektighet, og er enig i at systemet må forbedres. Men hun ser ingen behov for regelendring.

Det er et dårlig signal til departementets egen arbeidsgruppe, som nå kartlegger bruken av sakkyndige, og også vurderer en rekke forslag. De har ligget på bordet altfor lenge, og det er på høy tid at justisministeren får fortgang i arbeidet. (...)

- Har psykiaterne for stor makt?

Har psykiaterne for stor makt?
Per Egil Hegge tidligere redaktør
aftenposten.no 2.1.2012
Jeg har stor tillit til mye av det medisinske fagmiljøet i Norge. Men selv de beste kan ta feil.

Topptunge jurister som advokat Harald Stabell og Advokatforeningens leder, Berit Reiss-Andersen, mener at de to psykiaternes rapport om attentatmannen vil bli stående. Det samme mener min kollega Inge D. Hanssen. Den rettspsykiatriske kommisjon har ingen vesentlige innvendinger. Men hva hvis diagnosen er gal? Man kan vente seg mangt hvis man ikke godtar en spesialistdiagnose. Min kone ble feildiagnostisert i 1985. Hele fagmiljøet, med topptunge professorer, gikk god for den. Jeg insisterte på behandling etter min diagnose. Det hadde den konsekvens at min kone overlevde. Det ble sølvbryllup i stedet for begravelse. Også for fem senere barnebarn har dette vært positivt.

Fagmiljøet hilste med mange ukvemsord. De var inderlige, spesielt bidraget fra en professor som stemplet meg slik: «en annen Goebbels». Jeg har stor tillit til mye av det medisinske fagmiljøet i Norge. Men selv de beste kan ta feil. Særlig stor er feilrisikoen blant de skråsikre. 29. november meddelte Torgeir Husby at han og hans kollega «ikke er i tvil». Både i legevitenskapen og i journalistikken blir de verste feil begått av dem som ikke tviler. De to psykiaterne fulgte ikke retningslinjene. De observerte ikke terroristen hver for seg. Det var de emosjonelt og intellektuelt (deres uttrykk!) ikke i stand til. Og de gikk ikke inn på massedrapsmannens ideologi. Heller ikke her har den rettspsykiatriske kommisjon «vesentlige innvendinger», bak sine stengte, stengte dører. Dette fagmiljøet er ikke betryggende. På 1980-tallet støttet en kjent norsk rettspsykiater bruken av sinnssykehus mot sovjetiske dissidenter.

Han ble tatt til side, ikke for en så alvorlig etisk svikt, men for at han ble dømt for omfattende trygdesvindel. Jeg kommenterte dette. Det kom svært utrivelige reaksjoner fra to av våre ledende psykiatere. Den ene ble siden siktet for seksuell omgang med en pasient. Han frasa seg retten til å ha pasienter før han ble fradømt den. Den andre, professor dr.med. Einar Kringlen, slo fast at det var pressen som hadde gitt rettspsykiateren status ved å trykke hans artikler. Nå var det ikke pressen som hadde godtatt hans diagnoser og brukt ham som sakkyndig. Det var rettsvesenet og hans kolleger. Kringlen har utdannet mange av disse psykiaterne. Kan de ha fått en utilstrekkelig ballast, både etisk og språklig? For hva med kollegene? Jo, skrev Kringlen: «I fagmiljøet var han ukjent». Kringlen forklarte meg senere at han brukte ordet ukjent i bibelsk betydning: «Han kom til sine egne, og de kjente ham ikke». Å se den dømte, grovt uetiske svindleren som en slags Kristus er krevende. Jeg forstår lettere hva Kringlen – sikkert uforvarende – impliserte ved sin ordbruk: psykiaterne som selvgode fariseere. (...)

- Tester ikke drapsmenn

Tester ikke drapsmenn
aftenposten.no 13.1.2011
Sakkyndige bruker oftest skjønn

Norske sakkyndige bruker sjelden vitenskapelige metoder når de vurderer om en drapsmann er tilregnelig. De bruker skjønn, viser gjennomgåelse av drapssaker. (...)

– Tror du at noen klarer å lure den sakkyndige?
– Ja, det tror jeg, men hvor ofte er umulig å si, sier Grøndahl. Han har selv brukt ulike tester til å undersøke om drapstiltalte snakket sant når han sa at han ikke husket noe som helst. I de tilfellene avslørte testene at hukommelsestapet bare var løgn.

Grøndahl understreker at det finnes gode tester på for eksempel påstått hukommelsestap. De vitenskapelige testene kan for eksempel bestå av sjekklister, diagnostiske spørreskjema, personlighetsundersøkelser eller IQ-tester.

– Men mange sakkyndige vet nok ikke engang at testene finnes. Mange sakkyndige psykiatere stoler på sitt kliniske skjønn. Jeg har selv snakket med sakkyndige som sier at «Jeg bruker aldri tester. Jeg er veldig komfortabel med det». Og det kan være et problem.

– De bare synser?
– Ja, det finnes noen sakkyndige som er arrogante og tar kjappe innersvinger for grei betaling. Jeg synes det er betenkelig, sier Grøndahl. Han understreker likevel at de fleste sakkyndige er opptatt av å levere et skikkelig arbeid til retten.

IQ-tester. Grøndahl trekker frem flere eksempler fra norsk rett på det han mener er uvitenskapelig synsing. I et av eksemplene hevdet den sakkyndige i en drapssak at tiltalte hadde normal IQ – til tross for at IQtester viste det motsatte. Da dommeren spurte hvordan han kunne vite det, svarte den sakkyndige at «jeg vet det fordi jeg har kjennskap til dette som en vinekspert kjenner bouqueten på en flaske vin».

– I dette tilfellet ble de sakkyndige heldigvis stoppet. Hadde retten tatt hensyn til vurderingen, hadde den tiltalte blitt dømt til langvarig fengsel. Nå ble hun i stedet dømt til tvungent helsevern, sier Grøndahl.

Hans doktorgrad viser også at bevisstheten rundt vitenskapelig testing er en helt annen enn i våre naboland. I både Danmark og Sverige bruker de sakkyndige oftere vitenskapelig dokumenterte hjelpemidler i tillegg til skjønn.

– Norske sakkyndige bruker få vitenskapelige tester, sier forsker og psykolog Pål Grøndahl. Han har i sin doktorgrad gått gjennom sakkyndiges arbeid i 102 drapssaker. I tillegg har han sammenlignet praksis i de tre skandinaviske landene. Resultatet er nedslående.(...)

- Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker

We should push for evidence based sentencing in criminal justice (Vi bør kreve bevisbasert straffeutmåling i kriminalsaker)
BMJ 2011; 2011; 342 (2 February)
Formal experiments are underused in criminal justice. Disposals matter. Are they effective? And how much do they cost for what they deliver? Good intentions are not evidence of effectiveness.^{1 2} The same standards of evidence^{1 3 4 5 6 7 8 9} should apply for judges prescribing a sentence as for doctors prescribing drugs. Given the benefits of good quality research, and the cost of ignoring it, health scientists should advocate for randomised controlled trials in the criminal justice system and confront common objections.

Offenders are also patients, with problems of infection, mental health, and addictions. In dealing with offender patients, judges deserve the same quality of evidence on “what works” as doctors take for granted. There is no methodological or ethical reason why equivalent standards of efficacy and cost effectiveness should not apply in criminal justice. The barriers are cultural and political. Biomedical scientists should raise awareness about the need for formal experiments in sentencing and support their implementation. We should complain about sentencing that is untrialled and not based on evidence, just as we criticise homoeopathic medicine for its lack of an evidence base.

Randomisation for fair comparison was introduced into biological experiments by Ronald Fisher in 1926 and into medicine by Austin Bradford Hill in 1947. Randomised trials in criminal justice date back half a century3 but today exert little influence,^{3 4 5 10 11} yet the need for robust evidence in criminal justice is widely recognised.^{1 2} (...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (mintankesmie.no).)

- Frykter flere justismord

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere.

Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (...)

(Anm: Politiske holdninger kan avgjøre dommen (aftenposten.no 1.10.2009).)

Fjell endelig frikjent
nrk.no 15.9.2009
Åge Vidar Fjell (59) ble i 1990 dømt for drapet på naboen. I dag blir han formelt frikjent. Se video.

Denne dommen vil erstatte drapsdommen fra Agder lagmannsrett fra 1990 der Fjell ble dømt for drapet i Kilebygda.

Retten støtter dermed Gjennopptagelseskommisjonen og Riksadokaten innstilling om at Fjell hverken i 1990 eller nå er strafferettslig tilregnelig. (...)

– For dårlig kvalitet på sakkyndige
nrk.no 22.8.2009
Det er for dårlig kvalitet på mange sakkyndige i det norske rettsvesenet, mener forsvarsadvokat Frode Sulland.

I går ble det kjent at Åge Vidar Fjell i 1980 ble uskyldig dømt for drap, etter en ny vurdering fra de medisinske sakkyndige. (...)

Kritiske rapporter oversett
Rapportene har kommet med konkrete forslag til forbedringer, men har ikke ført til noen ting, ifølge Sulland.

Siden 2001 har flere kritiske rapporter om rettssakkyndige blitt oversett av politikerne.

– Dette kan jo få konsekvenser som den vi i går så i saken til Åge Vidar Fjell, at uskyldige kan dømmes, sier Frode Sulland. (...)

Frykter flere justismord
nrk.no 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved rettsmedisinsk institutt.

- I rettsalen er det viktig å snakke så folk forstår og ikke begi seg inn på skyldspørsmålet. Her svikter mange som ikke har erfaring med å være sakkyndig i retten, sier leder av rettsmedisinsk forening Torleiv Rognum.

Han har selv opplevd hvor galt det bærer av sted. En gang måtte han "oversette" en leges forklaring til retten fordi han briljerte med uforståelig latin. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc. (mintankesmie.no.)

Eksperter har for mye makt i retten
nrk.no/teksttv 7.2.2007
Tilliten til eksperter i rettssaker er for stor, og kan føre til flere justismord, mener ledende professorer ved Rettsmedisinsk institutt.

De mener ekspertene bruker et uforståelig språk, og lar seg presse til å svare ja eller nei på spørsmål de ikke har vitenskapelige bevis for å besvare.

Et samlet miljø av rettsmedisinere roper nå et varsko. De sier at for mange blir kalt eksperter i retten. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc. (mintankesmie.no.)

Skråsikkerhetens pris
PER EGIL HEGGE, Redaktør
aftenposten.no 25.1.2008
Lærevilje. 2007 ble et dårlig år for de skråsikre, og 2008 tegner ikke bedre. For de fleste av oss er det over all måte positivt.

Livsfarlig.
Jeg har hatt kontakt med noen andre norske medisinermiljøer, hvor de vet at skråsikkerheten bør vike for nysgjerrigheten. (...)

Og så må du ikke stille spørsmål
Per Egil Hegge, Cappelen, 2000 (utdrag s. 11)
Teknologiens urokkelige pålitelighet og den menneskelige faktor (...)

(...) Dessuten er det en gjennomgående erfaring fra mine førti år som pressemann at maktmennesker som oppkaster seg til eksperter, uansett fagfelt, ofte blir farlige. De blir farlige fordi makt virker på dem som et narkotikum. Jeg kjenner ingen andre avvenningskurer enn innsyn og avsløring. Det eneste forebyggende middel jeg vet om, er mekanismer for maktfordeling på flere instanser, flere organer, flere personer. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
vg.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål.

Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile.

- Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen.

Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (...)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
aftenposten.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (...)

Inhabile leger (sakkyndige)

Lex Moen
Leder
aftenposten.no 17.11.2010
I går vedtok Stortinget flere forandringer i straffeprosessloven. Endringene kan vi med rette kalle Lex Fritz Moen.

Blant disse er i at en siktet med nedsatt funksjonsevne kan ha særlige rettigheter, samt strengere krav til mandatet for rettens sakkyndige. Dette er lovendringer som ifølge saksordfører Stine Renate Håheim (Ap) «skal forebygge at uskyldige blir dømt».

Vi håper de også kommer til å virke slik. Det er i alle fall en mest mulig presis utforming av lovene som er Stortingets redskap for å hindre nye justismord. (...)

- "Benbiter" var tråd og lim
nrk.no 8.4.2010
To benbiter var en del av bevismaterialet da Thomas Quick ble dømt for drap i Therese-saken. Benbitene var tråd, lim og syntetisk materiale, mener eksperter.

- Bedrageri
I retten hevdet to professorer at benbitene stammet fra et menneske, nærmere bestemt fra et barn.

Nå har osteologer undersøkt benrestene.

- Har man arbeidet med brent beinmateriale, ser man umiddelbart at dette ikke er bein. Jeg kan ikke tolke dette på annen måte enn at det er vitenskapelig bedrageri, sier osteolog Ylva Svenfelt til Aftonbladet. (...)

Researchers Find Link between Avandia Defenders and Drug Companies (Forskere finner link mellom Avandia-forsvarere og legemiddelfirmaer)
lawyersandsettlements.com 21.3.2010
Rochester, MN: Forskergruppes resultater viser at eksperter som forsvarte Avandia mot negativ publisitet hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline. Resultatene reiser spørsmål om etikken til studieforfattere med forbindelser til legemiddelindustrien. (...) (Rochester, MN: A team of researchers has found that many of the experts who defended Avandia against negative publicity actually have financial ties to drugmaker GlaxoSmithKline. The findings raise questions over the ethics of study authors who have ties to the pharmaceutical industry.)

The study, published in the British Medical Journal on 3/18/10, concludes, "Disclosure rates for financial conflicts of interest were unexpectedly low, and there was a clear and strong link between the orientation of authors' expressed views on the rosiglitazone controversy and their financial conflicts of interest with pharmaceutical companies." (...)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Many Avandia defenders have drug co. ties: study (Mange forsvarere av Avandia hadde forbindelser til legemiddelfirmaer)
reuters.com 18.3.2010
(Reuters) - Praktisk talt alle eksperter som skrev fordelaktig om GlaxoSmithKline Plcs kriseramte diabeteslegemiddel Avandia hadde økonomiske forbindelser til legemiddelfirmaer, et resultat som viser behovet for å reformere slike forbindelser, uttalte amerikanske forskere torsdag. (Virtually all of the experts who wrote favorably about GlaxoSmithKline Plc's troubled diabetes drug Avandia had financial ties to drug makers, a finding that shows the need for reform of such relationships, U.S. researchers said on Thursday.)

A team at the Mayo Clinic in Rochester, Minnesota, pored through more than 200 scientific studies and commentaries that offered positive opinions about the drug after a May 2007 study suggested Avandia significantly increased the risk of heart attacks.

De fant at 94 prosent av forfattere som forsvarte legemidlet, kjent under det generiske navnet rosiglitazone, hadde forbindelser til legemiddelfirmaer, og nesten halvparten hadde økonomiske forbindelser som representerte interessekonflikter. (...) (They found that 94 percent of the authors who defended the drug, known generically as rosiglitazone, had ties to drug companies, and nearly half had financial ties that presented a conflict of interest.)

(Anm: Association between industry affiliation and position on cardiovascular risk with rosiglitazone: cross sectional systematic review. BMJ 2010;340:c1344 (18 March).)

(Anm: Avandia (rosiglitazone) - informasjon versus kunnskap og visdom - hvem visste hva? (mintankesmie.no).)

- Her er legene trafikkofrene frykter

Her er legene trafikkofrene frykter
dagbladet.no 24.6.2008
Disse legene er elsket av forsikringsselskapene og hatet av trafikkofrene.

FAREFULLT: Hvert år får 2000 nordmenn nakkesleng, hovedsakelig som følge av trafikkulykke. Dette bildet er hentet fra en krasjtest. (...)

Hvert år får 2000 nordmenn en nakkeslengskade, de fleste etter trafikkulykker. 200 av disse får kroniske plager. Krever de erstatning fra forsikringsselskapet, risikerer de å støte på en av disse ti legene. Konsekvensen kan bli millioner i tapt erstatning.

Harald Schrader (63): Professor, nevrolog, St. Olavs Hospital. Sju dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 71 prosent.

Jan Aasly (57): Nevrolog, St. Olavs Hospital. Åtte dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 100 prosent.

Remo Martin Gerdts (51): Nevrolog, medisinsk rådgiver i Roche. Ti dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 100 prosent.

Rolf Nyberg-Hansen (68): Professor, nevrolog, Rikshospitalet (pensjonert). 24 dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 84 prosent.

Stein Bror Strandquist (51): Nevrolog, Cerebrum Nevrologi. Sju dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 86 prosent.

Tryggve Lundar (63): Professor, nevrokirurg, Rikshospitalet. 40 dommer. Antall i skadelidtes disfavør: 80 prosent. (...)

Dette sier jussen
En nakkeslengskadd som krever erstatning har bevisbyrden for at det er sammenheng mellom ulykken og plagene.

Vedkommende må derfor finne seg i å bli spesialistvurdert opptil flere ganger, både av egenoppnevnte sakkyndige, forsikringsselskapets utvalgte og rettsoppnevnte sakkyndige, hvis saken går så langt som til retten. (...)

Funnene er påfallende: I 70-100 prosent av sakene konkluderer de med at det ikke er sammenheng mellom ulykke og skade.

- Det har utkrystallisert seg en gruppe fra et meget konservativt miljø, som ofte går igjen i sak etter sak. Disse legene framstår som at de holder mer med forsikringsselskapene enn med skadelidte, sier advokat Tor Kielland hos Vogt og Wiig Advokatfirma.

- Disse navnene er på lista over leger vi konsekvent ikke bruker, sier advokat Thomas Wangen hos Advokatfirmaet Owe Halvorsen. (...)

Avviser nakkesleng som seinskade
Flere av de sakkyndige legene i nakkeslengsaker, avviser at nakkesleng overhodet kan gi varige plager. (...)

Nevrolog Harald Schrader tviler sterkt på at kronisk nakkeslengsyndrom overhodet er en skade. (...)

Nevrolog Remo Martin Gerdts jobber nå i et legemiddelfirma, og tar ikke lenger sakkyndigoppdrag. Også han har en streng holdning til nakkesleng. (...)

Nevrologene Rolf Nyberg- Hansen og Håkon Lie ønsker ikke å kommentere saken. (...)

- Forklarer nakkesleng med angst

Forklarer nakkesleng med angst
aftenposten.no 18.10.2011
Hittil har man trodd at angst og depresjoner kommer som en følge av nakkeslengskaden. Ny forskning tyder på det motsatte.

Nakkesleng skyldes angst og depresjon, ikke kollisjoner, mener forskere. Likevel er rundt 3000 personer uføretrygdet med diagnosen nakkesleng.

- Det er et etisk kjempeproblem å bringe slike forskningsfunn til offentligheten, fordi mange vil oppleve seg stigmatisert, innrømmer Arnstein Mykletun.

Han er avdelingsdirektør ved Nasjonalt folkehelseinstitutt og professor II ved Universitetet i Bergen. Sammen med seks andre forskere har han i en fersk artikkel i det internasjonale tidsskriftet Spine vist at angst og depresjon øker risikoen for senere kronisk nakkeslengskade (whiplash).

- Hittil har vi trodd at angst og depresjoner er en følge av ulykken eller nakkeslengskaden. Nå tyder forskning på det motsatte. Det er personer som i utgangspunktet har symptomer på angst og depresjon som senere får kronisk nakkeslengskade, sier Mykletun til Bergens Tidende. (...)

Han får støtte fra de fleste norske medisinere når han hevder at nakkesleng er en av mange såkalte funksjonelle lidelser, som baserer seg på pasientenes egne opplevelser, uten noe entydig organisk forklaring. Store pasientgrupper havner i slike funksjonelle diagnoser som ME (kronisk utmattelsessyndrom), fibromyalgi, el-overfølsomhet og irritabel tarmsyndrom.

- Disse lidelsene har fått en enorm betydning for den enkelte, for trygdebudsjettene og for produksjonslivet, sier Mykletun. (...)

Operert i Tyskland
Thorleif Næss fikk tre ledd i nakken stivet av gjennom et kirurgisk inngrep i Tyskland for 13 år siden. Han kjenner ikke Mykletuns studie, men har slåss mot de samme argumentene i årevis.

Det eneste Næss og Mykletun er enige om, er at omtrent 90 prosent av alle nakkeslengskader er lette skader i muskel- og skjelettsystemet. Disse skadene lar seg ikke påvise ved nevrologiske eller vanlig radiologiske metoder, og går over av seg selv etter noen uker.

Næss hevder imidlertid at nakkeskader skal inndeles i fire skadegrader, hvor bare de to letteste skal betegnes som nakkeslengskader.

- De to alvorligste skadegradene skal betegnes som nakkeskader, og dreier seg om henholdsvis skader med nevrologisk utfall og skader som medfører instabilitet. Helsedirektoratet har i møter med oss i Landsforeningen for Nakkeskadde innrømmet at denne pasientgruppen ikke får noe relevant tilbud i norske helsevesen. Som et slags forsvar for dette ble det hevdet at det ikke noe sted i verden var mulig å påvise slike skader.

- Dette er ikke sant, sier Næss.

–Problemet i norsk helsevesen er at nevrologer har hatt et tilnærmet monopol som sakkyndige eller spesialister på nakkeskader. Men det eneste feltet de har spesialkompetanse på, er nervesystemet. Når nevrologene ikke finner nevrologiske utfall, sendes ikke pasientene til ortopeder eller spesialister i fysikalsk medisin. Rutinemessig sendes disse pasientene til psykologer og psykiatere, som lider av den vrangforestilling at når nevrologene ikke har påvist skade, så finnes ingen skade. Norsk helsevesen ignorer at en stor gruppe faktisk har alvorlige skader, sier Næss.(...)

- Den store amalgamkrigen

Den store amalgamkrigen
PER EGIL HEGGE
aftenposten.no 13.1.2004
Hvis det skal bygges bro over en faglig uenighet, blir det vanskelig når det ikke finnes noen vilje til dialog. I få offentlige tvister er evnen til å snakke sammen så fraværende som i det vi kan kalle den store amalgamkrigen. (...)

Omsorg og respekt
De som sier de har skader, bl.a. på nervesystemet, hevder at de systematisk er blitt trakassert av de sakkyndige og har fått høre at det er helt andre årsaker til at de er eller føler seg syke, eksempelvis vanskelige familieforhold. I de undersøkelser som er foretatt på slike pasienter, er det brukt et skjema som ble oppsiktsvekkende skarpt kritisert i 1995 av Rådet for legeetikk. Det heter her at "spørreskjemaet er. . . ikke primært preget av omsorg eller respekt for pasienten" og at "mange av spørsmålene er unødig private."

I 1996 forhørte Datatilsynet seg hos professor dr. med. Ulrik Malt, en psykiater som brukte et slikt spørreskjema. Malt avga en forsikring om at skjemaet skulle brukes i journalen og ikke var ledd i noe forskningsprosjekt. Følgelig behøvde de ikke godkjennelse fra Datatilsynet. Men året etter trykte Malt en artikkel i "Psychosomatic Medicine". Den omhandlet en undersøkelse av 99 pasienter som hadde meldt seg med plager som de mente skyldtes amalgam-fyllinger. Ifølge direktør Georg Apenes i Datatilsynet synes denne fremgangsmåten å utgjøre en neglisjering av konsesjonskravet, altså det forhold at Datatilsynet skulle ha godkjent undersøkelsen. Den er ført videre i en artikkel som nå er antatt for trykking i det samme medisinske fagtidsskriftet, og hvor konklusjonen går ut på at bedring hos pasienter som har fått fjernet amalgamfyllinger, er rent forbigående. (...)

(Anm: Kvikksølvforgiftninger (kvikksølv-saken - tannlegeassistenter) (mintankesmie.no).)

- Sakkyndighetens mørke side

Sakkyndighetens mørke side
PER BRANDTZÆG
aftenposten.no 26.11.2005
Mange fallgruber. Utfallet av straffesaker blir ofte avgjort ved uttalelser som bygger på rettsmedisinsk sakkyndighetsarbeid. Heldigvis ser vi nå konturene av en ny kritisk tilnærming fordi DNA-basert etterprøving av tidligere dommer har påvist feil i et foruroligende høyt antall. I en nylig banebrytende artikkel i tidsskriftet Science (05.08.) konkluderer forfatterne M.J. Saks og J.J. Koehler at tradisjonell identifikasjon må gjennomgå en fundamental endring. (...)

God forskning tar utgangspunkt i en konservativ null-hypotese om at intet kan bevises i en gitt situasjon, men at funnet må tilskrives tilfeldigheter; den alternative hypotesen sier at funnet er reelt. Statistikk gjør det mulig å tallfeste hvor sannsynlig hver av de to hypotesene er. På forhånd må det bestemmes hvor strenge kriterier som skal brukes for å avvise null-hypotesen. Når det gjelder dom over et menneskes skjebne, vil nok de fleste være enige i at disse kriteriene må være strenge.

Ved tradisjonell identifikasjon blir imidlertid likhet mellom funn stort sett vurdert ved kvalifisert synsing uten sannsynlighetsberegninger. Forfatterne av Science-artikkelen viser at dette kan føre til grove feil fordi DNA-analyser i sjokkerende grad har avslørt at mange dømte er uskyldige (bl.a. 14 dødsdømte).

Domstolene i USA krever stadig oftere at de sakkyndige redegjør for alle sider ved sine metoder og vurderinger, og at de virkelig kan dokumentere sin ekspertise. Selv om Science-artikkelen bygger på forholdene i USA, er det grunn til å tro at kritikken i like stor grad angår norske sakkyndige.

Forfatterne refererer til 86 rettssaker hvor senere DNA-analyser lå til grunn for frikjennelse av dømte. De tidligere dommene kunne tilskrives: gal identifikasjon av øyenvitner (71 %); rettsmedisinsk sakkyndige tok feil (63 %); politiet tok feil (44 %); påtalemyndigheten tok feil (28 %); rettsmedisinsk sakkyndige avga falsk eller villedende forklaring (27 %); uærlige informanter (19 %); inkompetente forsvarere (19 %); falske vitnesbyrd (17 %); og falske tilståelser (17 %). Summen overstiger 100 % fordi flere forhold kan ha påvirket resultatet.

Det er de rettsmedisinsk sakkyndige som oftest har bommet. Artikkelen gir en rekke forklaringer på hvorfor feilene har oppstått. Det er bl.a. en stor mulighet for at de sakkyndige har latt seg påvirke, et fenomen nylig meget godt beskrevet av psykolog G. Overskeid i A-magasinet (28.10). Science-artikkelen hevder at dette er en svært viktig fallgrube under presset som oppstår i jakten på en kriminell.

Vitneutsagn og rettsmedisinske funn er de bevistyper som ifølge Science-artikkelen oftest forårsaker gale slutninger. Det var nettopp slike omstendigheter som førte til dommen over Torgersen i 1958. De sakkyndige hadde ingen metode, skolering eller erfaring som tillot at de med sikkerhet kunne hevde forekomst av reell forenlighet mellom de funn som ble gjort (se min kronikk 27.05.). Deres feilaktige bevisvurderinger kunne ha vært en del av grunnlaget for Science-artikkelens generelle konklusjoner. Alt tyder nå på at dommen bygget på grovt uriktige sakkyndighets-uttalelser. (...)

- Sakkyndighetens fallitt

På justismordjakt
aftenposten.no 26.4.2011
«Sandberg målbærer en uro om tvil og nye opplysninger blir tatt på alvor av systemet»

DET HAR LENGE vært god politisk folkeskikk her i landet at den lovgivende makt ikke blander seg opp i hva den dømmende makt foretar seg. Til en viss grad synder Fremskrittspartiets Per Sandberg mot denne tradisjonen når han i Aftenposten påskeaften går til et frontalangrep på Gjenopptakelseskommisjonens konklusjon i Torgersen-saken.

Det oppsiktsvekkende ved Sandbergs utspill forsterkes både ved at det kommer fra lederen for Stortingets justiskomité og ved at Fremskrittspartiet har brukt av artikassen for å finansiere uavhengige jurister til arbeide med saken.

Sandberg får da også rituell refs fra SVs Akhtar Chaudhry og Høyres Andre Oktay Dahl. Det er kritikk vi ville vært enig i dersom Torgersen- saken fortsatt var en aktuell straffesak, men den er inne i et helt annet spor der også politikere må få lov til å engasjere seg.

SLIKT HAR DA også skjedd tidligere, eksempelvis da flere politikere i sin tid kritiserte dommen på 20 års fengsel mot Arne Treholt.

Vi vet ikke hvilke uavhengige eksperter Frp støtter seg på. Det bør man fortelle oss. Men vi mer enn aner at Sandberg målbærer en uro rundt spørsmålet om tvil og nye pplysninger i en sak blir tatt på tilstrekkelig alvor av systemets kvinner og menn. En tvil som også kan utvides til å omfatte behandlingen av dem som har fått gjenopptatt sine saker.

Et sammenfall av tilfeldigheter gjør at vi denne påsken er blitt minnet om akkurat dette. Den psykisk utviklingshemmede Åge Vidar Fjell ble i 1990 dømt for et drap han ikke hadde begått. I påskeuken ble det kjent at Fjell får ti millioner i oppreisning for et rasert liv. To millioner mer enn Statens sivilrettsforvaltning tilkjente ham, men hele åtte millioner mindre enn kravet.

I SAMME GATE er historien i Aftenposten påskeaften om Rollag-lensmann Harald Tveiten som feilaktig ble dømt for underslag. Det tok 12 års kamp før han fem dager før sin død ble «frikjent » av Gjenopptakelseskommisjonen. Nå kjemper kona for å få oppreisning, men møter en mur av vanskeligheter.

En statsadvokat hevder til og med at påtalemyndigheten ville reist saken på nytt, om ikke Tveiten nå var død. Det er slikt som får oss til å minnes førstestatsadvokaten om insisterte på å trekke statens utgifter til «kost og losji» fra justismordofferet Per Lilands erstatningssum.

I nesten alle de mest kjente justismordsakene har politi og påtalemyndighet kjempet som løver mot at sakene skal gjenopptas. Det er som om prestisjen i slike saker er så terk at den blender makten for ubehagelige realiteter. Slikt gir grunn til uro. (...)

Torgersen saksøker Gjenopptakelseskommisjonen
vg.no 26.4.2011
Drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen går til sak mot Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker etter at de avslo hans krav om ny rettssak.

Påskeaften gikk justiskomitéleder Per Sandberg (Frp) ut i Aftenposten og sa han ikke var i tvil om at Torgersen var offer for et justismord. Sandberg kritiserte Gjenopptakelseskommisjonens avslag på Torgersens siste begjæring om gjenopptakelse og ba justisministeren gripe inn.

Nå forbereder Torgersen seg på å gå rettens vei, skriver Aftenposten tirsdag. Søksmålet baserer seg på mange av de samme ankepunktene som Sandberg la fram, og leveres Oslo tingrett i mai.

Professor Ståle Eskeland, som bistår Torgersen, er glad for støtten fra Sandberg. (...)

Torgersen får ikke gjenopptatt saken
dagsavisen 1.10.2010
Fredrik Fasting Torgersen får ikke gjenopptatt den 53 år gamle drapssaken, har Gjenopptakelseskommisjonen besluttet. (...)

Det er fjerde gang Torgersen (75) forsøker å få den 53 år gamle drapssaken gjenopptatt. Som 23-åring i 1958 ble han dømt til livsvarig fengsel for drapet på den 16 år gamle Rigmor Johnsen i Oslo. Han sonet 16 år og ble løslatt i 1974. (...)

– Inhabil
Kommisjonsleder Helen Sæter var med på å behandle Torgersen-saken da kommisjonen i 2006 avviste å åpne den 53 år gamle drapssaken på nytt. Torgersen mener derfor at lederen er inhabil, skriver VG Nett.

I sommer sendte nevøen til Torgersen 14 konkrete spørsmål til påtalemyndigheten og Gjenopptakelseskommisjonen. Men ifølge VG er ingen av disse spørsmålene besvart. (...)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket
nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

Nytt nei til gjenåpning av Torgersen-saken
vg.no 17.12.2009
Statsadvokat Anne Margrete Katteland ved Oslo statsadvokatembeter trekker denne konklusjonen i påtalemyndighetens uttalelse om Torgersens begjæring av ny behandling. Hennes konklusjon er at Torgersens begjæring fra juli 2007 «oppfyller ikke lovens vilkår for gjenopptakelse.» (...)

Ny vurdering av Torgersen-saken
nrk.no 7.12.2008
Gjenopptakelseskommisjonen vil enda en gang vurdere gjenåpning av straffesaken mot drapsdømte Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Klart for nye runder i Torgersen-saken
vg.no 30.11.2008
Advokat Erling Moss oppfordrer Stortingets justiskomité til å foreta lovendringer på bakgrunn av Gjenopptakelseskommisjonens omstridte avgjørelser i forbindelse med kravet om gjenåpning av straffesaken mot Fredrik Fasting Torgersen. (...)

Insinuasjoner om bevis
KRISTIAN GUNDERSEN, professor i molekylær biologi (fysiologi) Universitetet i Oslo
aftenposten.no 28.6.2008
Aftenposten gjengir 25. juni et brev til justisministeren fra Kommisjonen for gjenopptagelse av straffesaker angående et opprop undertegnet av mer enn 270 forskere der de uttrykker bekymring for de holdninger Kommisjonen viser i forhold til bruk av vitenskapelige metoder ved vurderingen av tekniske bevis i straffesaker. (...)

Underlig konklusjon.
Når jeg leser rapporten med bakgrunn i den vitenskapelige trening jeg har fått, fremkommer det at de sakkyndige den gangen uttalte seg feilaktig om tekniske bevis, og det er åpenbart at særegenheten til de biologiske sporene i Torgersensaken ble sterkt overdrevet under rettssaken i 1958. Det fremtrer som underlig at Kommisjonen selv ikke kommer til samme konklusjon basert på det materialet som foreligger i Kommisjonens egen rapport. (...)

Sakkyndighetens fallitt
aftenposten.no 13.1.2006
politisk redaktør HARALD STANGHELLE
De altfor mange justismordene som avdekkes, er bygget på forutsigbare fordommer, menneskelige feil - og skråsikker sakkyndighet. (...)

Vekker.
Her i landet har justismord vært et omdiskutert og mediebelyst fenomen. Liland-saken ble en kraftig vekker for de mange som med søvngjengeraktig sikkerhet har avvist selv tanken om at det begås grov urett i norske domstoler. Og i det som fortoner seg som den største opprydningsaksjon i norsk rettshistorie, er drøyt tyve straffedømte menn og to kvinner renvasket og frikjent for de incestdommene de ble idømt på 80- og 90-tallet. Vi har nylig avdøde Fritz Moen i like friskt som sårt minne, og enda er dette bare de mest synlige eksemplene på den urett som utøves i rettens navn.

Justismordkommisjonen er et ektefødt barn av den debatt som disse sakene har skapt, og onsdag kom meldingen om at kommisjonen vil ha høringer om Torgersen-saken.

Paradigmeskifte?
Professor Per Brandtzæg har i flere avisartikler hevdet at Fredrik Fasting Torgersen for 48 år siden ble dømt på grovt uriktige uttalelser fra rettens egne sakkyndige. Riktignok er det intet nytt i at sakkyndighet står mot sakkyndighet, men det oppsiktsvekkende er at Brandtzæg mener medisinsk sakkyndige svært ofte tar feil. Feil som blir skjebnesvangre for mennesket på tiltalebenken.

Et paradigmeskifte i synet på de sakkyndiges troverdighet varsles i en artikkel i augustutgaven av tidsskriftet Science. Forfatterne Michael J. Saks og Jonathan J. Koehler mener å kunne dokumentere at rettsmedisinsk sakkyndige ofte driver med ren gjetning. En risikosport som kan være av avgjørende betydning for om dommen blir fellende eller frifinnende.

Uhyggelig feilprosent.
De to refererer til 86 straffesaker hvor senere DNA-analyser har ført til at fellende dommer ble omgjort til frifinnelser. I 63 prosent av disse sakene var grunnen til justismordet at de rettsmedisinske sakkyndige tok feil. Det var også andre momenter som trakk i dømmende retning, men det avgjørende her er den uhyggelig store feilprosenten fra det dommerne opplever som nøkterne og udiskutable sakkyndige.

Vi vet jo fra før at vitner ofte skaper en virkelighet som ikke eksisterer, bevisst eller ubevisst. Nå vet vi også at retten ikke kan stole på medisinsk sakkyndige.
Perspektivet er uhyggelig, ikke minst fordi de sakkyndiges ord veier så tungt. Vi som har journalisterfaring fra omstridte straffesaker, vet så inderlig godt at dommerne ofte klamrer seg til de sakkyndige. Ikke så rart i saker der ord står mot ord, bevisene spriker og indisiene brukes og misbrukes alt etter hvilken konklusjon de skal tjene.

Skråsikre sakkyndige.
(...) Og de sakkyndige? Jo, de hjalp Fritz Moens dommere ved sin skråsikre, men helt feilaktige påstand om at han var psykotisk.

"Psykiatere gjetter gjerne litt dårligere enn folk flest," som psykiater Pål Abrahamsen for en drøy måned siden sa da han vitnet som sakkyndig i NOKAS-saken. (...)

Troverdighetsfallitt.
Justismordet skjer meget sjelden av ren ondskap, men er oftest et resultat av et selvsikkert systems tro på egen fortreffelighet. I møte med den utstøtte, og med selve forbrytelsen som resonansbunn, elimineres ofte den nødvendige åpenhet for andre løsninger enn den systemets kvinner og menn trekker opp.

Til det brukes og misbrukes altfor ofte de sakkyndige. Og de lar seg bruke - selv om deres troverdighetsfallitt burde tvinge frem en debatt om hvilken plass de skal ha i vårt rettssystem. (...)

Kontrollen fungerer?

Retten og de sakkyndige
TOR LANGBACH, direktør, Domstoladministrasjonen
aftenposten.no 18.6.2008
TORGERSEN-SAKEN. En rekke personer med professortitler innen medisin og naturvitenskap har skrevet brev til justisministeren med utgangspunkt i Torgersen-saken.

POLEMIKKEN MOT Gjenopptagelseskommisjonen skal jeg ikke blande meg inn i, men våre akademiske venner har noen mer generelle betraktninger om domstolene som er verd en kommentar. (...)

Kontrollen fungerer.
Men hva mer kan gjøres? Kvalitetssikringen av sakkyndiges arbeid skjer i dag ved at alle rettsmedisinske erklæringer forelegges Den rettsmedisinske kommisjon. Kommisjonen vurderer nettopp hvorvidt de sakkyndiges konklusjoner er vitenskapelig begrunnet. I all hovedsak synes denne kvalitetskontrollen å fungere godt.

Problemet for retten oppstår særlig når de sakkyndige er uenige, og hvor de ulike konklusjoner likevel er - eller hevdes å være - vitenskapelig holdbare. I et utall saker har jeg opplevd at de sakkyndige er uenige. Min personlige rekord er syv erklæringer i samme sak om medisinsk invaliditet, med syv ulike konklusjoner. Og hva kan jeg da gjøre som dommer, annet enn å bruke mitt forhåpentlig sunne skjønn? Og ikke minst: Hva kan en legdommer helt uten vitenskapelig skolering gjøre? (...)

- Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon

Norske leger og Den rettsmedisinske kommisjon
Olav A. Haugen Sidsel Rogde
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 461-2 (15.2.2007)
Domstolenes bruk av leger som sakkyndige har tidligere vært omtalt i Tidsskriftet (1). Vi finner det likevel nødvendig å understreke at legens oppgaver også innebærer noe mer enn å besvare spørsmål ut fra et oppgitt mandat.

Når en lege får et sakkyndigoppdrag i en straffesak (fra påtalemyndighet eller domstol), skal dette munne ut i en skriftlig erklæring som sendes rekvirenten. Det mange leger ikke er klar over, er at sakkyndige har plikt til å sende kopi av erklæringen til Den rettsmedisinske kommisjon. Dette gjelder ikke bare rettspsykiatriske, toksikologiske og rettspatologiske erklæringer, men alle typer medisinske og humanbiologiske sakkyndige rapporter, inkludert alle legeerklæringer til bruk under etterforskning eller rettslig behandling. Det betyr at også en legeerklæring som er rekvirert av politiet, og som omhandler skader noen kan ha pådratt seg i et slagsmål, skal gå i kopi til kommisjonen. Det samme gjelder vurderinger og dokumentasjon av skader i forbindelse med seksuelle overgrep hos barn og voksne. Skadevurderinger og sporsikringsdokumenter skal likevel ikke innsendes før saken er formelt anmeldt til politiet og det foreligger fritak fra taushetsplikten. Kopi av erklæringen bør sendes kommisjonen umiddelbart.

Oppgaven til Den rettsmedisinske kommisjon er å foreta kvalitetssikring av erklæringene. (...)

- Hvorfor avsløres ikke partiskhet og løgn i rettssalen?

Alle involverte, dvs. sakkyndige, sakkyndige vitner, jurymedlemmer, meddommere, dommere etc. bør i god tid før en rettssak starter skriftlig informere om mulige interessekonflikter (på et eget standardisert skjema, m/underskrift). I tillegg bør det fremlegges en skriftlig oppdatert opplisting av mulige interessekonflikter når det avlegges såkalt ed (forsikring) i retten. Dette er nødvendig for at det i ettertid skal være mulig å etterprøve, verifisere og dokumentere mulige uriktige opplysninger og løgn.

I dag mottar mange sakkyndige leger ofte store pengebeløp fra privat og offentlig virksomhet (dvs. parter i de aktuelle saker) i form av lønn og andre ytelser, men dommerne krever som oftest ikke at det fremlegges en skriftlig dokumentasjon på mulige interessekonflikter, hvilket innebærer at de sakkyndige, sakkyndige vitner etc. kan unnlate å opplyse om forhold som egentlig tilsier inhabilitet uten at de i ettertid risikerer å bli avslørt/straffet for løgn. Straffelovens § 163 og § 165, dvs. usann forklaring under avgitt forsikring, er i dag såkalte sovende paragrafer.

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

Når f.eks. en lege er oppnevnt som sakkyndig bør egentlig nevnte opplisting av mulige interessekonflikter omfatte hele legens karriere, dvs. også eventuell økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer under utdannelse osv.

Dette er essensielt, ettersom forskning viser at de leger som mottar sosiale og/eller økonomiske ytelser fra et legemiddelfirma, er omtrent 5-7 ganger mer tilbøyelig til å konkludere til fordel for sine velgjørere.

Når rettsforhandlingene starter bør pasientadvokater i tillegg be alle sakkyndige leger om muntlig å bekrefte at det fremlagte skriftlige underlaget, som dokumenterer kvalifikasjoner og mulige interessekonflikter, er oppdatert, og dermed 100 % korrekt.

Dersom de opplysninger, som de sakkyndige gir i retten under såkalt avlagt forsikring (ed) skal ha noen verdi, bør pasientadvokater i tillegg be dommerne om å anføre de svar som den angjeldende sakkyndige lege avgir i de såkalte rettsprotokoller, slik at det i ettertid er mulig å unngå eventuelle diskusjoner om hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i rettsalen. Men dette gjør som regel ikke, ettersom de fleste dommere tilsynelatende ikke er opptatt av å avdekke mulige interessekonflikter.

Når pasienter, media eller advokater i ettertid stiller kritiske spørsmål angående de sakkyndige uttalelser i retten, er det derfor ikke uvanlig at de involverte advokater, sakkyndige og dommere lider av såkalt selektiv hukommelsesvikt.

Rettssystemet har ingen troverdighet før dette rettssikkerhetsproblemet er løst på en tilfredsstillende måte.

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

For å unngå de ovennevnte problemer, dvs. at de involverte parter tilsynelatende ikke husker hva som egentlig ble sagt under rettsforhandlingene, bør det i alle pasientskadesaker gjøres lydbåndopptak, slik at det i ettertid er mulig å etterprøve mulige feil og mangler i sakkyndige forklaringer og domspremisser. Det er uverdig at advokater, sakkyndige og dommere skal kunne så tvil om hva som faktisk ble sagt i en rettssak etter at den er avsluttet, fordi det ikke er gjort lydbåndopptak som kan dokumentere hva som egentlig er sagt.

Det er som regel de uredelige aktører, som profiterer på at det ikke gjøres lydbåndopptak i pasientskadesaker, ettersom det ofte er vanskelig (for ikke å si umulig) å bevise hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i en rettssak når det ikke foreligger en uavhengig dokumentasjon i form av avskrift eller lydbåndopptak.

Dersom pasienter i ettertid ønsker en kvalitetskontroll av de sakkyndige legers erklæringer/uttalelser i pasienskadesaker må selvsagt ha tilgang til all dokumentasjon enten i skriftlig form eller som lydopptak: Dette er den eneste måte å sikre at de skadelidte oppnår en rettferdig behandling i rettssystemet.

Det er ikke uvanlig at sakkyndige leger gir uriktige opplysninger i retten (lyver), ettersom de vet at de ikke risikerer å bli stilt til ansvar iht. lovverket, ettersom opplysningene verken blir protokollført av dommeren eller tatt opp på lydbånd.

Dersom det avdekkes mulig løgn fra en sakkyndig eller annen involvert aktør i en rettssak, bør dette umiddelbart politianmeldes, ettersom ikke noe er så ødeleggende for rettssikkerheten som løgnaktige fremstillinger av hendelsesforløp.

I dag er det sannsynligvis ingen dommere som inngående vurderer den enkelte sakkyndige leges kvalifikasjoner, integritet og habilitet, og dermed er de heller ikke i stand til å avsløre mulige skjeve/feilaktige saksfremstillinger i retten.

Dersom publikum skal ha tillit til rettssystemet bør det kreves at det i ettertid er tilgjengelig en dokumentasjon som entydig kan verifisere hva som egentlig er sagt eller ikke sagt i en rettssak. En muntlig informasjon, slik rettssystemet legger opp til i dag, er ubrukelig dersom det er sannheten man søker.

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

Profittmotiv?

Leger og psykologer uten grenser?
Arne Holtet, psykolog, Oslo
Aftenposten 5.11.2005
Profittmotiv. I Dagsrevyen mandag 31.10. uttalte justisminister Knut Storberget i forbindelse med saken om falske legeerklæringer, at lege- og psykologerklæringer vedrørende straffedømtes soningsudyktighet, for fremtiden bør komme fra offentlig ansatte leger eller psykologer (eller at dette bør overveies). Han begrunnet dette med at privat praktiserende leger og psykologer har et profittmotiv som offentlig ansatte ikke har.

Det kan anføres at profittmotiv er universelt til stede hos alle (inklusive offentlig ansatte) som selger varer og tjenester, eller leier ut sin arbeidskraft, kompetanse, osv. til en arbeidsgiver eller oppdragsgiver. Det er selvsagt ikke noe klanderverdig ved noe av dette.

Men det justisminister Knut Storberget i realiteten sier med sin uttalelse, er at alle privat praktiserende leger og psykologer, fordi de har et profittmotiv, er potensielt korrupte, mens de offentlig ansatte ikke er det. I den sammenhengen Knut Storbergets uttalelse falt, er det vanskelig å se noen annen tolkning. Dette er en meget grov insinuasjon rettet mot store grupper av leger og psykologer, som til overmål kommer fra landets nye justisminister. (...)

Strenge habilitetsregler?

Torgersensaken og de sakkyndige
aftenposten.no 16.12.2006
NOE Å LÆRE? Torgersensaken er avsluttet. Kan vi lære av det som har skjedd? Kanskje er det særlig gjenopptagelsessaken som kan bidra med lærdom. Et sentralt spørsmål er de sakkyndiges rolle. (...)

Strenge habilitetsregler.
Dette henger sammen med lovens regler om habilitet. For rettsoppnevnte sakkyndige gjelder like strenge habilitetsregler som for dommere. For en partssakkyndig gjelder ikke habilitetsreglene. Habilitetsreglene bygger på en erkjennelse av at tilknytning til partene gjør at man ikke kan stole på at saken behandles nøkternt og objektivt. (...)

En forutinntatt sakkyndig kan ikke være rettens sakkyndige. Det samme gjelder hvis han under sitt arbeid som sakkyndig flagger meninger om hva som bør være utfallet. Men slike fagfolk kan altså brukes som partssakkyndige.

Utfordring for retten.
De partssakkyndige i Torgersen-saken synes å ha gått i samtlige fallgroper. Bruken av partssakkyndige i rettssaker synes å være økende. Dette kan være verdifullt, men er en utfordring for retten.

En del fagmiljøer bør gå noen runder når det gjelder hvilke roller de velger å ha og hvordan rollene skal fylles. (...)

- En foreldet og farlig jus

En foreldet og farlig jus
PER BRANDTZÆG, Professor, Rikshospitalet-Radiumhospitalet
aftenposten.no 15.12.2006
RETTSSIKKERHETEN. Torgersensaken har stimulert interessen for bevisvurderingens avgjørende betydning i en straffesak. Med sin avvisning av saken er Gjenopptagelseskommisjonen med på å konservere et foreldet og farlig juridisk system. (...)

VITENSKAPELIG SIKKERHET. Folk flest synes å forstå dette, men ikke alle jurister. Straffesaker skal avgjøres utover rimelig tvil, nærmest med samme sikkerhet som et vitenskapelig resultat. Da må slutningene være holdbare og ikke bygge på funn som kan bero på tilfeldigheter.

Dette kravet er ikke oppfylt i Torgersen-saken: Tre uklare tekniske bevis ble tolket til nær 100 % sikkerhet. Samme feil er gjort av Gjenopptagelseskommisjonen. Derfor brukte jeg uttrykket "vitenskap mot galskap" da saken ble avvist 8. desember. (...)

- Utdanner ikke rettsmedisinere (- rettsmedisinerne vil ha spesialisering)

Utdanner ikke rettsmedisinere
nrk.no 6.4.2010
Norge er det eneste landet i Skandinavia som ikke har utdanning for rettsmedisinere. – Det er pinlig, sier professor.

Interessen for jobbene finnes, men altså ikke utdanningen. I Norge er det nå 10 leger som er rettsmedisinere.

– Det er ingen som tar ansvar for rettsmedisin i Norge. Det er bare to stillinger her på Vestlandet og ingen utdanningsstillinger, sier Inge Morild ved Gades institutt. (...)

Behovet vil øke
– Det finnes bare én utdanningsstilling i hele Norge, og den er i Oslo, sier leder i Norsk Rettsmedisinsk Forening.

De fortviler også over at Norge ligger langt bak. I fremtiden vil behovet for rettsmedisinere bare øke, ifølge Stray-Pedersen.

– Det har ikke vært noen godkjennelse for rettsmedisinere, det betyr at en i teorien kan kalle seg rettsmedisiner bare en er lege, sier han. (...)

Rettsmedisinerne vil ha spesialisering
dagensmedisin.no 6.4.2006
Norsk rettsmedisinsk forening har lenge ivret for en spesialistutdanning, men verken Legeforeningen eller myndighetene har tatt ballen. Foreningen har selv begynt å holde poenggivende kurs for sakkyndige i rettsvesenet.

- De fleste EU-landene har spesialistutdanning i rettsmedisin. Norge trenger også dette, sier professor Torleiv Ole Rognum, Rettsmedisinsk institutt ved Universitetet i Oslo. Han leder også Norsk rettsmedisinsk forening.
I påvente av at myndighetene etablerer en slik spesialistutdanning, har foreningen tatt i bruk en tretrinns kvalifisering av sakkyndige for rettsvesenet som er utarbeidet av Randi Rosenqvist. Det er imidlertid opp til domstolene om de vil benytte sakkyndige som har gjennomgått disse frivillige kursene. (...)

- Åpenbart feilaktige legeerklæringer - Noen leger betales for å være strenge

- Alle psykiater-sakene må gjenopptas
dagbladet.no 16.6.2007
KREVER OPPRYDDING: Advokat Anders Andersen mener alle trygdesaker som den omstridte psykiateren har vært inne i må gjenopptas.

Advokat Anders Andersen frykter at trygdepsykiateren har kostet mange syke uførepensjonen. (...)

Nekter å fjerne psykiater som bryter loven
dagbladet.no 15.6.2007
SVARER PÅ KRITIKK: - Vi synes det er beklagelig at folk opplever at våre vurderinger er feilaktige, sier avdelingsdirektør Erik Oftedal i NAV.

Trygdemyndighetene fortsetter å bruke en psykiater som Helsetilsynet har refset for brudd på helsepersonelloven. (...)

Tilslørende fra trygdeetaten
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
aftenposten.no 9.1.2006
Om legeerklæringer. Det vises til mine tidligere innlegg i denne saken, og Tone Mørk (Rikstrygdeverket) sitt innlegg 8. desember i fjor.

Til slutt i sitt innlegg nevner Mørk at Rikstrygdeverket har mottatt en presisering fra meg blant annet om at mine påstander først og fremst gjelder uførepensjon. Til tross for dette skriver hun generelt om alle trygdeytelser. På den måten unngår hun mine problemstillinger. (...)

I uførepensjonssakene er det i Oslo-området helt vanlig å innhente uttalelser fra samarbeidende spesialister. Det er udiskutabelt. Om de samarbeidende legene er strengere enn leger flest, er på den annen side kjernen i denne debatten. Mitt inntrykk er at noen av disse samarbeidende legene er altfor strenge. Særlig på to spesialområder finnes det samarbeidende leger som rettmessig har fått stempel som svært strenge.

Mitt kontor vil følge dette spesielt opp ved å kreve «second opinion» i ankene til Trygderetten og stevninger til lagmannsretten.

Det vil si at vi vil kreve at trygdeetaten henviser til andre spesialister for nye vurdering.

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Bruk av leger i trygdeetaten
Av Tone Mørk, divisjonsdirektør i Rikstrygdeverket
aftenposten.no 8.12.2005
Ikke strengere. I Aftenposten 11. og 27. november kommenterte advokat Rune Norman Aaløkken i Oslo trygdeetatens og forsikringsbransjens bruk av leger som rådgivere i trygde- og forsikringssaker.

Aaløkken hevder her at trygdeetaten i forbindelse med avgjørelser av trygdesaker foretrekker å innhente uttalelser fra leger som står på etatens egne lister, fordi disse legene er strengere enn leger flest. Dette er ikke riktig.
Trygdetaten avgjør årlig flere hundre tusen trygdesaker med medisinske uttalelser som en viktig del av beslutningsgrunnlaget. Sakene omfatter mange forskjellige trygdeområder, som refusjon av utgifter til legemidler, sykepenger eller uførepensjon.

De aller fleste legeuttalelser i trygdesaker kommer fra pasientens fastlege, eller en annen lege som pasienten har oppsøkt uten initiativ fra trygdeetaten. I en prosentvis liten andel av sakene tar trygdeetaten initiativ til innhenting av ytterligere medisinske uttalelser, fordi dette anses nødvendig for at etaten skal kunne avgjøre saken i forhold til de regler som er fastsatt, eventuelt også for å kunne gi vedkommende råd om mulig attføring e.l. Trygdeetaten har selvsagt ingen egeninteresse i å få uttalelser med et bestemt innhold. Formålet er å skaffe de nødvendige opplysninger slik lovverket forutsetter.

Mer generelt er imidlertid trygdeetaten opptatt av god kvalitet på de uttalelser vi innhenter fra legene. For eksempel nedsatte trygdeetaten i Oslo for en tid siden en egen arbeidsgruppe som blant annet skal se på rekruttering, bruk og oppfølging av samarbeidende spesialister. Rikstrygdeverket har fra advokat Aaløkken fått en nærmere presisering av hva hans påstander gjelder («først og fremst uførepensjon»), og som er oversendt Fylkestrygdekontoret i Oslo for vurdering i denne sammenhengen.

Noen leger betales for å være strenge
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
Aftenposten 11.11.2005
Strenge vurderinger. Det er prisverdig at mediene tar tak at noen leger/psykologer av og til skriver åpenbart feilaktige legeerklæringer til «gunst» for
pasientene. Men hva med leger som er «kjøpt og betalt» av trygdeetaten og ikke minst forsikringsselskapene og er altfor strenge i sine vurderinger? Dette er det svært lite søkelys på.

Som advokat ser jeg at dette r et stort problem. Forsikringsselskapene gjør lite for å skjule dette: De slår seg vrange når vi ønsker at det skal henvises til andre enn deres faste leger.

Hva skyldes dette? Etter min vurdering er grunnen at deres faste leger er strengere enn andre leger. Det er også logisk: De strengeste legene er mest populære hos forsikringsbransjen fordi de sparer forsikringsbransjen for store utbetalinger. Og legene ser ut til å innordne seg.

Jeg har også hørt det uttalt fra folk i trygdeetaten at når de ønsker et avslag, vet de hvilke leger de skal henvise til. Skremmende!

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Legeerklæring for trygd og forsikring
Rune Norman Aaløkken, advokat, Oslo
aftenposten.no 27.11.2005
Uavhengighet. Jeg viser til mitt leserinnlegg i Aftenposten 11.11., og til Kari Østeruds (Storebrand Livsforsikring) reaksjon 18.11. Mitt kontor har lite erfaring med Storebrand, så min kritikk var ikke spesielt rettet mot dem.

Jeg er positiv til Østeruds reaksjoner. Nå er det i hvert fall håp om at problemstillingen blir belyst der i gården. Trygdeetaten på sin side forblir taus. Den som tier samtykker. Trygdeetatens ledelse er som vanlig ikke på banen.

Østerud sier at jeg kommer med grove beskyldninger mot leger, og svarer med å kritisere leger på den «andre» siden. Ikke helt logisk kanskje.

Ved mitt kontor er ca. 90-95 av sakene trygdesaker og forsikringssaker. Jeg har således et godt grunnlag for å uttale meg.

Jeg har selvsagt ikke ment at mine påstander gjelder alle leger som forsikringsbransjen og trygdetaten benytter. Men det er ikke tvil om at både forsikringsbransjen og trygdeetaten foretrekker leger som står på deres egne lister. Noen forsikringsselskaper benekter sogar at slike lister foreligger. Hvorfor? Forsikringsbransjen har flere ganger i våre saker nektet å benytte andre uavhengige leger. Alle skjønner at dette ikke er tilfeldig. Ellers er det ikke slik som Østerud tror at vi har våre «egne» leger. For oss er det vanligvis helt greit å benytte offentlige leger fra Ullevål og Rikshospitalet.

Kanskje et uavhengig organ bør inn og oppnevne leger i slike saker?
Jeg er blitt kontaktet av medisinskfaglig personell som har gitt støtte til mitt forrige innlegg. Fra dette hold ble det påpekt at forsikringsselskapene ofte formulerer brevene til legene slik at legene ledes i en spesiell retning, altså at vilkårene for en ytelse ikke er oppfylt. Dessuten ble det nevnt at opplysninger fra søkeren ofte ikke legges ved fra forsikringsselskapet når saken sendes til legen.

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Sender psykisk syke på sosialen
dagbladet.no 30.5.2005
SENDT PÅ SOSIALEN: Ifølge Rikstrygdeverkets samarbeidende spesialist i psykiatri er denne psykisk syke mannen (56) arbeidsfør. Advokat Anders Andersen og advokatfullmektig Anders H. Rosenberg mener Trygdeetaten oppfører seg som et forsikringsselskap ved å tviholde på en kontroversiell sakkyndig.

Tross advarsler fra både leger og advokater tviholder trygdemyndighetene på en psykiatrisk sakkyndig som til stadighet frarøver psykisk syke uføretrygd. (...)

- Mange psykiatere har stått lojalt med myndighetene og erklært pasientene psykisk syke

Rotenon - en ny kvikksølvkatastrofe?
KJELL DØVING
Aftenposten 2.6.2005
Tannlegeassistenene er blitt utsatt for kvikksølv. Myndighetene visste at det var farlig, men tannlegeassistentene fikk ingenting vite. Når de gikk til Rikstrygdeverket, ble de henvist til psykiatrien. Tanken var at de skulle klassifiseres som psykisk utstabile og dermed kunne myndighetene slippe krav om skadeerstatning. Mange psykiatere har stått lojalt med myndighetene og erklært pasientene psykisk syke. En representant for ledelsen av Statens arbeidsmiljøinstitutt har stått i norsk rett, løyet og sagt at en tannlegeassistent var psykisk syk og at hun ikke var eksponert for kvikksølv i farlige doser. (...)

- Legenes kameraderi

Legenes kameraderi
Leder
dagbladet.no 26.3.2006
For noen dager siden fortalte Dagsrevyen om en rettsavgjørelse som bl a avslørte en skremmede laugsmentalitet blant leger. Politiet måtte oppgi å føre en sak mot en lege som muligens hadde gjort seg skyldig i tjenesteforsømmelse. (...)

Like før rettssaken skulle starte denne uken, ble den henlagt. Da hadde etterforskningen pågått lenge og ifølge Dagsrevyen vært vanskelig bl a fordi leger oppfattet det som belastende å vurdere en kollega. Beslutningen om å henlegge saken er innbrakt til Riksadvokaten.

Saken illustrerer et rettssikkerhetsproblem som bør være av interesse også for andre instanser i forvaltningen og på politisk plan. Legene har selv kollegiale støtteordninger når de trenger rettshjelp. Men pasienter som utsettes for dårlige profesjonsholdninger og feilvurderinger fra legers side, trenger også ryddige forhold når sakene eventuelt blir brakt inn for rettsapparatet. Hvis det er slik at leger kvier seg for å stille som sakkyndige i slike straffesaker, står vi i virkeligheten overfor et samfunnsområde der rettsordenen er undergravd av kameraderi. I denne saken er det også et spørsmål om hva tilsynsmyndigheten har gjort. Helsetilsynet bør i hvert fall ikke skyte seg inn under at saken er i rettsapparatet. Det bør heller arbeide hardt for å fjerne mistanker om at vi har et helsevesen som står over retten. (...)

Sidegjøremålsregister etc. ivaretar ikke mulig inhabilitet (interessekonflikter) hos dommere, sakkyndige og vitner

I pkt. 1 i Sidegjøremålregister er anført at "Investeringer i enkeltselskaper som overstiger NOK 200.000 på investeringstidspunktet eller eierskap som overstiger 10 % av selskapet" skal registreres. Dette beløpet burde egentlig være null kroner), ettersom det ikke er beløpets størrelse som avgjør hvorvidt det foreligger såkalte interessekonflikter.

De unntakene som er anført i Sidegjøremålregister, bl.a. at eierskap under 10 % ikke skal registreres, medfører at registeret i praksis har liten eller ingen nytte hva mulige interessekonflikter angår.

Dersom et slikt register skal ha en verdi må alle mulige interessekonflikter åpent deklareres, uten unntak.

Dersom dommerne ønsker å ivareta mulige interessekonflikter iht. loven (jf. §§ 163, 165–167), bør alle erklæringer om mulige interessekonflikter ved avlagt forsikring være skriftlige (og være juridisk forpliktende; dette er spesielt viktig dersom det ikke foreligger lydbåndopptak), slik at mulig løgn ved avlagt forsikring kan etterprøves og straffes. (I dag er det tilsynelatende ingen som systematisk følger opp mulig løgn i rettsalen. De fleste dommere synes å lukke øynene for dette definitivt viktigste rettssikkerhetsproblemet.)

Sidegjøremålregister ivaretar i dag ikke de krav som bør stilles for å kunne ivareta mulige interessekonflikter.

- Sakkyndiges dobbeltroller

Samrøre hattebytte – rettssikkerhet?
Jan Hansen - Frilansjournalist (NJ)
morgenbladet.no 20.1.2006
Sverre Kvilhaugs innlegg i Morgenbladet forrige uke var veldig interessant lesing. Innsenderen reiser her flere viktige spørsmål omkring de sakkyndiges dobbeltroller som har fått negative konsekvenser for svært manges rettssikkerhet. Advokat Kvilhaug tar i sitt innlegg også i bruk ord som samrøre og hattebytte. Men! Og det er et stort Men! Det kan samtidig stilles spørsmål omkring enkelte advokater og dommeres samrøre og hattebytte osv. Og nettopp i forbindelse med rettssikkerheten. For er det egentlig etisk forsvarlig av en advokat eller en dommer å operere på flere sider samtidig, spesielt dersom birollen medfører delaktighet i avgjørelser på den politiske arena? (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet).

(Anm: Advokater (mintankesmie.no).)

SSRI-preparater (Lykkepiller)

Lykkepillebakrus for professor
Dagbladet 12.11.2003
- Jeg var ikke forberedt da jeg ble spurt ut i retten om jeg hadde hatt noen slike betalte oppdrag. Jeg tok det etter hukommelsen. Beklageligvis ble dette ufullstendig, men jeg tror du skal lete lenge etter en sakkyndig som har mindre binding til farmasøytisk industri enn meg.

Weisæth opplyste da saken startet i lagmannsretten at han på det tidspunkt ikke hadde noen økonomisk interessekonflikt knyttet til legemiddelindustrien.

Foredro om lykkepille
Først etter rettssaken kom det fram at Weisæth har holdt til sammen tolv foredrag på ti år, flesteparten av dem i 2001 etter at han ble oppnevnt som sakkyndig i saken: Tre av dem for produsenten av Seroxat, som er det legemiddelet søksmålet omfatter, og fem foredrag for legemiddelfirmaet Pfizer.

Totalt i 2001 oppgir Weisæth å ha fått 50 000 kroner i honorarer.
- Burde jeg på denne bakgrunnen ha sagt nei til å være sakkyndig? Jeg synes ikke det, men jeg burde i retten ha bedt om tid til å finne ut av antallet og innholdet i oppdragene mine. Jeg ser at dette kan oppfattes som uheldig, sier Weisæth, som i lagmannsretten opplyste at han har vært redaktør for en bokutgivelse som lykkepilleprodusenten Pfizer støttet ved å kjøpe opp 2000 eksemplarer.

Sponset
Professoren i katastrofepsykiatri er også medlem i Norsk psykiatrisk forening (NPF) og har i flere år hatt en sentral posisjon i nevnte forening. Weisæth ledet i flere år utvalget for forebyggende psykiatri. Av foreningens program, årsrapporter og årsmeldinger framkommer det at legemiddelfirmaene Pfizer og GlaxoSmithKline, som er de to store antidepressivprodusentene, har sponset ledelsen og medlemmer i ulike sammenhenger.

Pfizer og GlaxoSmithKline finansierer og driver også NPFs hjemmeside.

- Det er klart at dette ikke er heldig, sier Weisæth.

- Et omfattende problem
Leder av Legeforeningens etikkutvalg, Reidun Førde, sier at både leger og legemiddelindustri har et stort opprydningsarbeid å gjøre.

- Vi kan godt føle at vi er upåvirket av et slikt samvirke. Det er likevel umulig å få forståelse for dette blant folk flest. En biter ikke den hånda som mater en, sier Førde, som ikke vil uttale seg om denne enkeltsaken, men understreker at det ikke er noe nytt problem. - Vi har våre i våre etiske regler skjerpet ordlyden i paragrafen, der det heter:

"En lege må ikke inngå forbindelse med den farmasøytiske industri og/eller leverandører av medisinsk utstyr som kan føre til legens faglige vurderinger svekkes."

Det er den enkelte leges plikt å vurdere sin habilitet sier Førde. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- Legemiddelfirmaer & leger: En historie om korrupsjon

Drug Companies & Doctors: A Story of Corruption (Legemiddelfirmaer & leger: En historie om korrupsjon)
By Marcia Angell
The New York Review of Books 2009;56(1) (JANUARY 15) (About the Review)
Recently Senator Charles Grassley, ranking Republican on the Senate Finance Committee, has been looking into financial ties between the pharmaceutical industry and the academic physicians who largely determine the market value of prescription drugs. He hasn't had to look very hard.

Take the case of Dr. Joseph L. Biederman, professor of psychiatry at Harvard Medical School and chief of pediatric psychopharmacology at Harvard's Massachusetts General Hospital. Thanks largely to him, children as young as two years old are now being diagnosed with bipolar disorder and treated with a cocktail of powerful drugs, many of which were not approved by the Food and Drug Administration (FDA) for that purpose and none of which were approved for children below ten years of age. (...)

- Psykiatere får refs for Valla-vurdering

Psykiatere får refs for Valla-vurdering
e24.no 23.12.2011
De to psykiaterne som vurderte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla i forbindelse med Yssen-saken, refses av Rådet for legeetikk.

Valla var ikke godt nok informert om at hun ble utsatt for en psykiatrisk gransking, mener Rådet for legeetikk.

Det var i forbindelse med den interne granskningen av Yssen-saken at de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd Hellesøy fikk i oppdrag å vurdere både Gerd-Liv Valla og Ingunn Yssen, skriver Aftenposten.

Rådet reagerer på at de kom med personlighetsbeskrivelser som ligger nær psykiatriske diagnoser og at Valla ikke ga samtykke da hun ble utsatt for en gransking.

Fougner-utvalget ble satt ned av LO da Yssen i begynnelsen av 2007 sto offentlig frem og fortalte at hun ble mobbet av LO-leder Valla.

På grunn av Yssen-saken trakk Valla seg som LO-leder 9. mars 2007.

- Manglet empati
Psykiaterne konkluderte blant annet med at Valla manglet empati og var preget av underliggende utrygghet.

Utvalgsleder Jan Fougner hevdet i etterkant at utvalget ikke var avhengig av psykologene og psykiaterne for å komme frem til konklusjonene om at Valla hadde mobbet Yssen.

Valla klaget saken inn for Rådet for legeetikk for to år siden, og får nå medhold. Rådet mener at det var kritikkverdig at de to psykiaterne overhodet utførte en gransking av Valla og Yssen.

- Glad for kritikken
– Den beste julegaven jeg kan få er at disse to får kritikk fra sine egne, sier Valla til Aftenposten. Hun føler kritikken fra etikkrådet som en oppreisning.
Weisæth og Hellesøy er overrasket over kritikken og benekter totalt at de har foretatt noen medisinsk vurdering av Valla. De sier til avisen at den eneste personen de har utredet og diagnostisert er Ingunn Yssen.

I en felles e-post til avisen peker de på at Rådet for legeetikk ikke har lest rapporten som danner hovedgrunnlaget for rådets vurdering og tiltak ettersom LO har nektet å utlevere den.(©NTB)

Overrasket over kritikken
aftenposten.no 23.12.2011
Psykiaterne Lars Weisæth og Odd Hellesøy er overrasket og indignert over måten Rådet for legeetikk har behandlet saken på. De benekter at de har vært
leger for Gerd-Liv Valla, og at de har foretatt noen medisinsk vurdering av henne. Weisæth og Hellesøy mener de har gitt rådet all relevant informasjon underveis så langt de har hatt fullmakt til. De vil nå sende et skriv til rådet. (...)

Psykiatere får refs for Valla-vurdering
vg.no 23.12.2011
BLE GRANSKET: De to psykiaterne som vurderte Gerd-Liv Valla får nå kritikk.

De to psykiaterne som vurderte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla i forbindelse med Yssen-saken, får refs fra Rådet for legeetikk. De mener at Valla ikke var godt nok informert om at hun ble utsatt for en psykiatrisk gransking. (...)

Også lederen i Norsk Psykiatrisk Forening har rettet sterk kritikk mot de to psykiaterne. (...)

- Granskning igangsatt etter at Harvard-psykiater unnlot å opplyse om industrifinansiering

Review launched after Harvard psychiatrist failed to disclose industry funding (Granskning igangsatt etter at Harvard-psykiater unnlot å opplyse om industrifinansiering)
BMJ 2008;336:1327 (14 June)
Findings that a leading Harvard professor of psychiatry failed to report substantial payments that he received from drug companies has caused Harvard Medical School, one of its affiliated hospitals, and the US National Institutes of Health (NIH) to come under fire.

An investigation by the US senator Charles Grassley showed that the psychiatrist, Joseph Biederman, and two of his colleagues, Thomas Spencer and Timothy Wilens, had altogether received more than $4.2m (£2.1m; €2.7m) from drug companies since 2000.

The financial disclosure forms filed by the three doctors, according to Mr Grassley, "were a mess" and made it seem that they had received only "a couple of hundred thousand dollars" in the past seven years (http://frwebgate.access.gpo.gov/cgi-bin/getpage.cgi?dbname=2008_record&page=S5029&position=all).

Mr Grassley said that the failure of the researchers to report their full income could place Harvard and Massachusetts General Hospital "in jeopardy of violating NIH regulations on conflicts of interest." Such violations could also jeopardise funding from the institutes to these institutions. (...)

- Dokument 2: Nervekrigen

Dokument 2: Nervekrigen
webtv.tv2.no 31.3.2008
(...) Mange soldater får psykiske skader etter opplevelser i krigssonen. Skadeskutte i sjelen møter de en ny fiende, i en annen krig: Den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (...)

Sitater fra programmet:

(…) Siden 2. verdenskrig har rundt 120 000 norske soldater tjenestegjort i internasjonale operasjoner. De ble kalt helter da de dro ut i fredens tjeneste med våpen i hånd. Men krig kan forandre mennesker. (…)

Skadeskutt i sjelen skulle noen også møte en ny fiende i en annen krig. De kaller det den norske stats nervekrig mot sine egne soldater. (…)

Dersom syke veteraner skal ha håp om erstatning må det ikke være tvil om at det er FN-tjenesten som er årsaken til den psykiske lidelsen. Det er det bare sakkyndige psykiatere som kan avgjøre. For Frank Andersen ble møte med de sakkyndige en ny kamp mot systemet.

(Frank Andersen:) De sakkyndige, deres utspill, er det som avgjør hvilken vei saken går.

Etter at en spesialsterklæring konkluderte med klar årsakssammenheng mellom utenlandstjenesten og hans psykiske skader gikk Andersen til erstatningssøksmål mot Forsvarsdepartementet i 2006. Men de nye rettsoppnevnte sakkyndige var uenig i at det var noen sammenheng. Andersen var sjanseløs. Han trakk saken dag to i retten.

(Frank Andersen:) De sakkyndige er faktisk de som avgjør livet ditt på den måten som jeg refererte i sted. De er maktapparatet i dette her sånn.

(TV 2:) En av de sakkyndige i saken var psykiater Lars Weisæth. Forsvarsdepartementet foreslår ofte Weisæth i veteransaker. Som rettsoppnevnt sakkyndig skal han være objektiv.

Og Weisæth erklærte seg habil uten tilknytning til noen av partene.

Men Lars Weisæth har stått på Forsvarets lønningsliste i 24 år. Professor Weisæth er også oberstløytnant. Som sjefspsykiater i Forsvaret har han hatt ansvaret for det psykiske helsetilbudet til norske soldater i en årrekke. Og det er Forsvaret som betaler overlegelønnen hans i dag.

(Lars Weisæth:) Som professor og ikke bare forsvarsansatt så er jeg jo ganske klar over utfordringen i en sakkyndig rolle. Og jeg er også utdannet psykoanalytiker og da lærer man seg jo selv ganske godt å kjenne når det gjelder hva man kan ha sympati og antipati for, ikke sant, og irrasjonaliteten i sånne prosesser som dette her.

(Frank Andersen:) Ironien er jo at det er staten du går til sak mot og staten har den sakkyndige, og den sakkyndige dømmer deg, på forhånd. (…)

25 år etter at Knut Braa dro til Libanon som 19-åring er han medisinsk invalid med diagnosen PTSD. Braa er den eneste FN-veteranen i Norge som har fullført og vunnet en kamp mot Forsvarsdepartementet i rettssalen.

Braa mener han ble motarbeidet av sin tidligere arbeidsgiver gjennom hele prosessen. Og også i Braas sak var Forsvarets overlege Lars Weisæth rettsoppnevnt sakkyndig.

Min oppfattelse av han under rettssaken gjorde at det var mer og mer synd at han var Forsvarsdepartementet talsmann, altså her var det helt klart at man skulle unngå å få en fellende dom på at Forsvaret ikke hadde gjort jobben sin.

I retten sa psykiater Lars Weisæth at det var mer sannsynlig at Braas lidelse skyldes andre forhold i livet enn opplevelsene i Libanon. Og at det dermed ikke var Forsvarets skyld at han nå er syk. (…)

Hele livet mitt etter 1982 viser at jeg ble skadet den gangen. Alle psykiatere og alle psykologer sier det samme, utenom Weisæth. (…)

I lagmannsretten ble Weisæth fjernet som sakkyndig. To nye rettsoppnevnte sakkyndige var begge uenige i Weisæths konklusjoner. Psykiater Jon Skarstein fastslo at Braas lidelse klart skyldes opplevelser i Libanon.

(Jon Skarstein:) Det er i Braas saken en veldig god dokumentasjon på at de tingene han har gjennomlevd er et adekvat traume, årsaken var opplagt. (…)

(Lars Weisæth:) Jeg har jo, syns jeg, atskillig mer erfaring enn de to sakkyndige der. Jeg har jo jobbet med posttraumatisk stress i over 30 år og Kringlen da, som er, ikke sant, en ennå veldig tung fagmann i Norge innen psykiatrien, han avviser jo dette fullstendig.

(TV 2:) Avviser hva?

(Lars Weisæth:) At man kan få senskader… altså… etter den typen påkjenninger.

(TV 2:) Forsvarsdepartementet ønsker ofte Weisæth som sakkyndig og han brukes også av NAV.

Men er Weisæths vurderinger i veteranssaker farget av hans tilknytning til Forsvaret?

(Jon Skarstein:) Weisæth er jo en glimrende fagmann, men her kommer spørsmålet opp: Er du habil er du inhabil? Har du et forhold til Forsvaret eller har du ikke?

(TV 2:) Jussprofessor Eivind Smith er en av landets fremste eksperter på temaet inhabilitet. Han er klar i sin vurdering av Weisæths dobbeltrolle i veteransaker.

(Eivind Smith:) Han har i mange år jobbet for Forsvaret. I en viss forstand er avhengig av Forsvaret på flere punkter, som du nevner. Har et slags medansvar for Forsvarets psykiatriske tjenester. Og da er han Forsvarets mann. Og kan ikke samtidig troverdig fremtre som en som ikke er Forsvarets mann.

(TV 2:) Men du føler deg selv habil?

(Lars Weisæth:) I de sakene du har nevnt nå så har habiliteten min ikke vært noe til hinder, der har… eller mangel på habilitet. Det at jeg har direkte… jeg er den eneste psykiater i Norge som har erfaring med denne type militærtjeneste, internasjonale operasjoner.

(TV 2:) Flere advokater vi har vært i kontakt med sier at de motsetter seg Weisæth som sakkyndig i veteransaker pga. av hans bindinger til Forsvaret.

(TV 2:) For du ser at det er problematisk dette her med dobbeltrollen?

(Lars Weisæth:) Hvis noen mener at du er inhabil så er det et problem. Selv om man selv mener at man ikke blir forstyrret av sånne ting… så…Tillit er jo man avhengig av. (...)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet). (mintankesmie.no).)

Soldater og traumer
dagbladet.no 16.4.2008
Siri Thoresen - Dr. psychol., Anne Lie Andreassen - Psykiatrisk sykepleier; Lars Weisæth - Professor dr.med. Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress (NKVTS)
TV 2 viste mandag 31. mars dokumentaren «Nervekrigen». Programmet handlet om soldater som har fått psykiske problemer etter tjeneste i internasjonale militære operasjoner. Programmet tok opp et viktig tema, men noe av informasjonen som ble presentert var overdrevet. Vi beskriver her hva man vet i dag om traumer og PTSD for dem som har deltatt i militære operasjoner i utlandet. (...)

•Link til informasjon om ny foreslått modell for oppfølging av veteraner:

http://www.regjeringen.no/upload/FD/Dokumenter/Intops_rapport_Del2.pdf (...)

- Soldater returnerer medaljene

Frykter bølge av rusavhengige soldater
nrk.no 29.8.2010
- Vi kan vente oss en bølge av tidligere Afghanistan-soldater som sliter med rusproblemer. (...)

- Vi har henvendelser fra Afghanistan-soldater og familiene. Flere familier er bekymret for soldatene når de kommer tilbake igjen. De ser at alkoholforbruket er økt, og de ser noen adferdsendringer som familiene ikke skjønner, men hvor vi kan tyde at det er helt klart et rusproblem ute og går, sier faglig leder Olaf Olsvik ved Mestringshusene. (...)

Danske soldater returnerer medaljene
tv2nyhetene.no 22.6.2010
Danske krigsveteraner raser mot forsvarsminister Gitte Lillelund Bech og flere vil returnere medaljene de har mottatt for tjeneste i utlandet.

Tusenvis sliter
Det danske forsvaret anslår selv at mellom 2000 og 3000 veteraner fra utenlandstjeneste sliter med alvorlige psykiske problemer. (...)

Krigsveteraner leverer medaljer tilbake i protest
aftenposten.no 19.6.2010
Flere hundre veteraner fra internasjonale operasjoner vil levere tilbake medaljene sine i protest mot norske myndigheters behandling av soldater på utenlandsoppdrag. (...)

- Må kjempe for rettigheter
Steen sier skadde veteraner i mange tilfeller må kjempe i årevis mot Statens Pensjonskasse for å få erstatningen de mener de har krav på. (...)

Fnyser av erstatning
aftenposten.no 16.3.2008
(...) Småpenger.
Torgersens billighetserstatning var på 280 000 kroner.

- I det lange løp blir det bare småpenger hvis jeg regner på hva jeg kan tape på å gå uføretrygdet resten av mitt yrkesaktive liv. Jeg anser det som en billig måte for Forsvaret å prøve å betale seg ut av problemene på, sier han, og får støtte av Ola Spakmo i Veteranforbundet SIOPS. (...)

Soldaterstatning
LEDER
dagbladet.no 13.2.2008
Mange krigsveteraner har måttet gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning. Statens Pensjonskasse har ofte ment at påberopte skader ikke kvalifiserer til erstatning fordi de ikke er resultat av ulykker i forbindelse med tjenesten, framgår det av en reportasje i NRK Dagsnytt. Det er likevel en klar erkjennelse fra myndighetenes side når Forsvarsdepartementet nå foretar en lovgjennomgang med sikte på å sikre bedre kompensasjonsordninger for dem som er skadet. (...)

– Vanskelig for soldater å få erstatning
aftenposten.no 12.2.2008
Det er for vanskelig for krigsskadede å få yrkesskadeerstatning, mener FN-veteranenes landsforbund. Mange går rettens vei for å få dette. (...)

Kjemper om yrkesskadeerstatning
nrk.no 12.2.2008
Mange skadde krigsveteraner må gå rettens vei for å få yrkesskadeerstatning.

Norske soldater i utlandet har blitt skutt og sprengt i filler. De har mistet ben, fingre, hender og også synet.

Men flere har måttet gå til rettssak for å få yrkesskadeerstatningen de mener de har krav. (...)

FN-veteran vant frem
nrk.no 18.10.2006
Staten er dømt til å betale FN-veteran Knut Braa erstatning etter at han fikk psykiske problemer etter tjeneste i Libanon på 1980-tallet. (...)

Den tidligere FN-soldaten mener at man nå har fått slått fast at det er en sammenheng mellom psykiske plager og de opplevelsene man har hatt i Libanon.

- Vi har også fått slått fast at Forsvaret som arbeidsgiver er ansvarlig for disse skadene og for økonomisk erstatning, sier Knut Braa.

Venter flere søksmål
Nå kan det vise seg at Knut Arnljot Braa baner vei for andre FN-veteraner.

- Dagens tingrettsdom vil trolig føre til flere søksmål fra tidligere FN-soldater, sier Svein Dyrvik i FN-veteranenes forening i Trøndelag til NRK.

Knut Braa tror det er flere enn ham som vil nyte godt av dommen, dersom den blir stående.

- Dette er ikke bare en seier for meg, men også for andre veteraner og fremtidige soldater, sier Braa.

Regjeringsadvokat Ketil Bøe Moen sier det er for tidlig å kommentere dommen fra Trondheim tingrett. (...)

programmet «Dykkere på dypt vann» fra 2007 rettet Torgeir Foss og TV 2 søkelyset på mange sider ved dykkersaken. Blant annet ble det stilt spørsmålstegn ved en del dokumenter som var overbrakt statsministerens kontor skrevet av en angivelig britisk rådgiver ved navn William Hunter. (...)

- Reiste sak - anmelder sakkyndige

Reiste sak - anmelder sakkyndige
aftenposten.no 8.1.2011
I november politi-anmeldte Liv Beathe Hauger psykiater Lars Weisæth og to andre sakkyndige for forfølgelse og tortur.

- Jeg opplevde at Lars Weisæth forsøkte å ydmyke meg, sier Hauger.

Psykiateren var oppnevnt som sakkyndig for retten, for å vurdere senskadene til Liv Beathe Hauger. Hun ble uføretrygdet etter en konflikt på institusjonen der hun jobbet. Hauger varslet om det hun mente var seksuelle overgrep mot en beboer på institusjonen, men tapte erstatningssaken.

Erklæring
Da anken skulle behandles, ble Lars Weisæth oppnevnt. Han skrev i sin erklæring at Hauger selv må ta hovedansvaret for sine psykiske skader, fordi hun har holdt konflikten ved like. Det reagerer menneskerettsadvokat Gro Hillestad Thune på.

- Dette er respektløst. Utgangspunktet for at hun er blitt syk, nemlig den vanskelige varslerrollen, feies bort, i stedet er det hennes forfølgelse av saken som blir gjort til problem, sier Hillestad Thune.

Hun mener Weisæth går for langt når han konkluderer i erklæringen med at «han ikke kan se at hun skal ha erstatning». (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

- Weisæth må anses å være omstridt i rollen som sakkyndig

22. juli - Weisæth vrakes som sakkyndig i terrorsaken
aftenposten.no 31.1.2012
Advokat Øyvind Vidhammer er fornøyd med at tre av bistandsadvokatene i 22. juli-saken velger bort psykiater Lars Weisæth som sakkyndig for de etterlatte.

Weisæth var i utgangspunktet foreslått av de koordinerende bistandsadvokatene Mette Yvonne Larsen, Siv Hallgren og Frode Elgesem.

De tre koordinerende bistandsadvokatene diskuterte fredag Weisæths kandidatur, og sendte i går et brev til Oslo tingrett der de informerte om det nye forslaget til sakkyndige. (...)

(...) – Hans tilnærming til en del sentrale diagnosekriterier er streng og omstridt. Det er viktig at retten oppnevner sakkyndige som er så nøytrale og objektive som mulig, sier Vidhammer.

Vidhammer og flere andre bistandsadvokater foreslår at retten oppnevner professor Are Holen ved NTNU og førsteamanuensis Dagfinn Winje ved Universitetet i Bergen.

– Vært helt åpen
– Jeg ønsker ikke å engasjere meg i en diskusjon om valg av sakkyndige. Det får retten ta seg av etter å ha hørt på partene. Jeg har selv redegjort for mine forskjellige roller etter 22. juli og vært helt åpen om mulig inhabilitet. Når det er sagt, aksepterer jeg selvfølgelig ingen av de innvendingene som enkelte bistandsadvokater bruker mot meg, sier Lars Weisæth til Aftenposten. (...)

Ny uenighet om sakkyndig
aftenposten.no 30.1.2012
Flere bistandsadvokater er kritiske til å oppnevne psykiater Lars Weisæth som sakkyndig for ofrene etter 22. juli. (...)

Kontroversiell
– Det vil være viktig at den rettsoppnevne sakkyndige har den nødvendige tillit blant partene. Et alminnelig utgangspunkt er at retten ikke bør oppnevne sakkyndige som anses kontroversiell mellom partene. Weisæth må anses å være omstridt i rollen som sakkyndig. Hans tilnærming til en del sentrale diagnosekriterier vurderer vi å være så streng og rigid, at hans synspunkter og vurderinger ikke sjelden oppfattes å falle utenfor det som anses allment akseptert viten, heter det i brevet, som er undertegnet av advokatfirmaene Vogt&Wiig, Indreiten, Thomas Thorstensen, Hestenes og Dramer, Salomon Johansen og Fagforbundets advokat.

Lars Weisæth har vært engasjert i flere profilerte rettssaker, blant annet etter «Alexander Kielland»- ulykken, Kato Air og Åsta.

– Vi har fått tilbakemelding fra enkelte fornærmede som er skeptiske til at han skal få en sentral sakkyndigrolle i terrorsaken, heter det i brevet. (...)

Bakgrunn - Lars Weisæth
- Professor og forsker ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.
- Han har blant annet jobbet med «Alexander Kielland»-ulykken, krigsveteraner, Kato Air, tsunamien og Åsta-ulykken.
- I fjor gikk A-magasinet gjennom 16 dommer hvor Lars Weisæth var sakkyndig. I 14 av 16 saker støtter han «den sterke part»: forsikringsbransjen, staten, kommunen eller arbeidsgiveren. I 12 av sakene går disse partene seirende ut av retten.
- Weisæths ord er ofte avgjørende. (...)

Psykiater Lars Weisæth har ikke svart på Aftenpostens henvendelser om saken. (...)

- Mener sakkyndig gikk for langt

Mener sakkyndig gikk for langt
vg.no 19.7.2011
Huseieren avfyrer flere skudd. Ett tar livet av en mann. To treffer en bil.

Skuddene mot bilen ga fengselsstraff. Drapet på Thomas Sagen ga ingen straff.

Bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen mener krisepsykiater Lars Weisæth (70) var avgjørende da huseieren (51) ble frikjent for drapet på Thomas Sagen (37).

VG fortalte i går om drapsofferets pårørende som fortviler fordi ingen blir straffet for drapet i Klemma i Ski for halvannet år siden. Tiltalte ble dømt for skuddene mot en VW Golf, men frikjent for drapet på Thomas Sagen sekunder senere.

Den tiltalte huseieren er en av fire nordmenn som er frikjent for drap som følge av sisteleddet i straffelovens nødvergeparagraf: Selv om du bruker mer makt enn nødvendig kan du bli frikjent, dersom handlingen skyldes en «sinnsbevegelse» i hodet.

I den frifinnende brukes vitnemålet til professor Lars Weisæth som forklaring på hva som skjedde i huseierens hode.

- Jeg mener Weisæth gikk for langt. Han sammenliknet det tiltalte gjorde med krigssituasjoner i Irak og Afghanistan, sier bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen.

Kontaktet av forsvarer
Det var tiltaltes forsvarer som kontaktet Lars Weisæth og sørget for at han ble oppnevnt som sakkyndig.

- Bruk av sakkyndige i rettssaker er omdiskutert, og det er ikke tvil om at Weisæths vitnemål kan ha hatt stor betydning for juryens kjennelse, sier Christoffersen.

Krisepsykiater Lars Weiæth påpeker overfor VG at han ikke har undersøkt tiltalte. Vitnemålet han avga som sakkyndig var basert på saksdokumentene og tiltaltes egen forklaring i retten.

- Jeg ble lønnet av retten, men det var den ene parten som ivret for at jeg skulle stille, innrømmer Weisæth til VG. (...)

- Hvorfor var det lov å drepe Thomas?
vg.no 18.7.2011
Huseieren avfyrer flere skudd. Ett tar livet av en mann. To treffer en bil.

Skuddene mot bilen ga fengselsstraff. Drapet på Thomas Sagen ga ingen straff.

Sagen var ubevæpnet da han ble skutt og drept i den lille bygda Klemma for halvannet år siden. Huseieren som skjøt hevdet i retten å ha sett noe blankt han trodde var et våpen. Den eneste blanke gjenstanden politiet fant i bilen, var en ølboks. (...)

Til tross for at huseieren ikke visste hvem som hadde ringt, eller hvordan Thomas Sagen så ut, begynte han å skyte umiddelbart da den ukjente bilen kom inn på gårdsplassen.

Hovedregelen i den norske nødvergebestemmelsen er at du ikke skal bruke mer vold enn hva som er nødvendig for å avverge angrepet. Det finnes imidlertid ett lite kjent unntak: Dersom hendelsen skaper en «sinnsbevegelse» eller «bestyrtelse» i hodet ditt, kan du overskride alle grenser. (...)

For Thomas Sagens etterlatte er dommen et sjokk. Siden juryen aldri begrunner sin avgjørelse, sitter de igjen med en rekke ubesvarte spørsmål. (...)

- Det må være gjort en feil. Jeg skrev et brev til aktor i etterkant, som også gikk til Riksadvokaten, hvor jeg ba om at dommen ble anket til Høyesterett på grunn av saksbehandlingsfeil, sier bistandsadvokat Tormod S. Christoffersen - som ikke nådde frem.

Huseieren arrangerte et nytt åsted før politiet kom til stedet. Han plasserte en stor kjøkkenkniv i avdødes venstrehånd, pepperspray i bukselinningen og tomhylser rundt den livløse kroppen. Målet var å lure politiet til å tro at også Sagen hadde vært bevæpnet. Han skar også opp den døde 37-åringen i hånden, slik at han fikk et synlig kutt.

- Vi lurer på hvorfor juryen valgte å tro på tiltalte. Det første han gjorde var å plassere en kniv på Thomas, sier moren Bjørg Sagen til VG.

- Tilfeldig offer
De reagerer sterkt på at opplysningene om hvordan huseieren forfalsket åstedet er helt utelatt fra dommen i lagmannsretten.

- Thomas fikk av retten selv skylden for at han ble drept. Et menneskeliv betyr tydeligvis ingen verdens ting. Han ble gjort om til en ting, mener moren.

Hun fulgte selv rettsforhandlingene og mener det like gjerne kunne vært noen som skulle spørre om veien som ble skutt og drept denne søndagen.

- Det smalt med en gang. Hvem som helst som hadde kommet dit den dagen hadde blitt skutt, mener Bjørg Sagen. (...)

- Fortviler over NAV

Fortviler over NAV
nrk.no 3.10.2011
– Jeg sliter med tung pust og blodig hoste, men ingen undersøker lungene mine, sier Roald Busch. Her sammen med kona Elin.

Roald Busch har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.

– Jeg forstår ikke hvordan en gynekolog ansatt i NAV, kan foreta den endelige anbefalingen om avslag i min lungesak, sier Roald Busch fra Bindal i Nordland til NRK Brennpunkt.

Busch fikk blodig hoste og problemer med lungene etter å ha arbeidet flere år som skyssbåtfører. Fordi han ikke kunne jobbe lenger, fikk han i 2006 innvilget delvis og tidsbegrenset uføretrygd fra NAV.

Busch mener imidlertid at hans lungeproblemer skyldes jobben, og siden 2004 har han kjempet for å få godkjent dette som yrkessykdom.

• SE: Førpremiere på kveldens Brennpunkt kl 19.00
• LES: Innleide NAV-leger tjener millioner (...)

Dødelig nyresykdom
Busch forteller at han har mottatt en rekke avslag fra NAV basert på spesialistuttalelser fra leger han knapt har møtt.

– En av disse legene fant sågar ut, kun ved å lese papirene mine, at jeg led av en dødelig nyresykdom, og ikke en lungesykdom, sier han oppgitt.

Det tok ett år før en fysisk undersøkelse konstaterte at den diagnosen var feil. Det fikk NAV til å sende saken til nok en lege for vurdering, men ikke en lungespesialist.

I 2010 kom saken opp for Trygderetten, og i kjennelsen konkluderer retten med at Busch ikke var tilfredsstillende utredet.

NAV fikk saken i retur, og sendte Busch videre til enda en lege for vurdering. Heller ikke denne gangen til en lungespesialist.

I november 2010 gikk NAVs rådgivende overlege gjennom alle dokumenter i saken til Busch, og anbefalte avslag på å få godkjent lungesykdommen som yrkessykdom. Denne NAV-ansatte legen er gynekolog.

– Det er helt fortvilende. Jeg sliter med tung pust og blodig hoste, men ingen undersøker lungene mine, sier Busch. (...)

- Innleide NAV-leger tjener millioner på å skrive spesialisterklæringer

Innleide NAV-leger tjener millioner på å skrive spesialisterklæringer
nrk.no 4.10.2011
Dersom du søker hjelp fra NAV, kan saken din bli vurdert av innleide og ansatte leger. NAV betaler dem store summer for å skrive erklæringer, men har ikke fullstendig oversikt over hvem de er.

Leger skriver spesialisterklæringer på samlebånd for NAV, og tjener millionbeløp på oppdragene. Det viser en oversikt Brennpunkt har laget.

En av NAVs mest brukte leger skrev over 1000 psykiatriske erklæringer i fjor, og tjente tre millioner kroner.

•Se førpremiere på Brennpunkt-dokumentaren 'Diagnose mens du venter' i nett-tv kl 19.00

NAV bruker både innleide og ansatte leger i sin saksbehandling. Totalt dreier det seg om over 750 leger.

Brennpunkt har kartlagt alle disse legene, og kan dokumentere at NAV ikke har full oversikt over hvem de er, hva de er spesialister i, og hvor mye de er brukt. (...)

Brennpunkt har nemlig fått 73 seertips om saker som omfatter leger som jobber for NAV, og mange av disse legene dukket ikke opp på listen fra NAV.

Etter å ha etterlyst de manglende legene, viste det seg at flere av dem leverer faktura på papir, ikke elektronisk. Papirfakturaer blir ikke registrert i det ordinære datasystemet, og derfor dukket ikke disse legene opp på NAV sin oversikt.

NAV brukte tre måneder på å finne informasjonen om legene som manglet på listen. Denne informasjonen avdekket at de manglende legene er blant dem som har flest oppdrag NAV, og tjener aller mest.

•SE LISTE: Ansatte leger i NAV

Disse legene har fra et par hundre til over tusen oppdrag i året, det vil si over tre erklæringer hver eneste dag, året rundt. Legene får et honorar for hver sak, som skal dekke inntil to timers arbeid med erklæringen. Dersom legen arbeider utover to timer med en erklæring får de ekstra betalt.

På dette arbeidet har legen som har tjent mest fått utbetalt over tolv millioner kroner av NAV, fra 2006 og frem til idag.

NAV vedgår at de ikke har hatt en sentral oversikt over disse legene, men viser til at det enkelte fylke har hatt kontroll med hvilke spesialister de bruker.

– Jeg har ingen grunn til å tro at disse erklæringene ikke er gode nok, sier assisterende direktør i NAV, Yngvar Åsholt. (...)

- Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?

Hvordan bør rettsmedisinske vurderinger utformes og kvalitetssikres?
R Rosenqvist
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:349-51 (31.1.2008)
Sakkyndige vurderinger av ulike temaer i straffesaker og sivile saker kan ha store konsekvenser for dem det gjelder. Erklæringene kan bli sentrale i gjenopptakelsessaker og i erstatningssaker mange år etter at de er avgitt. Alternative sakkyndige kan komme til andre konklusjoner. Hvordan bør rettmedisinske erklæringer utformes og kvalitetssikres? (...)

I granskingen av forholdet mellom Ingunn Yssen og Gerd-Liv Valla i LO ble psykiatrisk sakkyndig benyttet, noe som er kritisert av mange. Det har vært lite diskusjon om kvaliteten på sakkyndigarbeid i medisinskfaglige fora. Erfaringer fra Den rettsmedisinske kommisjons arbeid kan være nyttig for mange som skriver sakkyndigvurderinger (ramme 1). (...)

Uriktig forklaring i retten

Statsadvokat hevdet professor VAR DØD
VG 24.6.2003
I retten hevdet Regjeringsadvokaten at professor Johannes Setekleiv (76) var død. Det var feil.

Det var da seksjonssjef ved Statens legemiddelverk, Ingebjørg Buajordet, gikk i vitneboksen at Therese Steen fra Regjeringsadvokaten hevdet overfor retten at den 76- årige professoren var død. - Johannes Setekleiv ble brukt som sakkyndig under godkjennelsen av Seroxat. Så vidt jeg vet, er han ikke lenger i live, sa Steen til Oslo tingrett. Til VG sier Steen at hun fikk opplysningene om Setekleivs angivelige død fra «sikre kilder». For øvrig henviser hun til det som skjedde i retten. Ingebjørg Buajordet ønsker ikke å kommentere hvordan hun reagerte på Steens påstand om professorens bortgang. Hun avviser at det var hun som kom med de falske opplysningene. (...)

(Anm: Løgn, pisspreik eller sannhet? (mintankesmie.no).)

- En Oscar verdig!

- En Oscar verdig!
dn.no 1.11.2007
Den fordekte journalisten hadde nok en depressiv plage han ikke visste om selv, hevdet psykiater Pål Herlofsen i retten.

Psykiater Pål Herlofsen fremholdt i retten at mange kan ha en depressiv plage uten å vite det selv. (...)

Bakgrunnen for saken er artikkelen Dagens Næringsliv skrev for to år siden, som beskrev hvordan de to tok i mot penger for å skrive ut falske legeerklæringer som kriminelle kunne bruke til å slippe straff. Les hele artikkelen som startet det hele her.

Se også DNtv-innslag: Slik ble legejukset avslørt (...)

Barnevernsaker

Rettssikkerheten i barnevernssaker
Dagbladet 25.7.2005
Det er kjent at psykologer opptrer som dommere i en barnevernssak og som utreder i neste.

I en sak kan disse opptre som sakkyndig meddommer, sammen med juridiske dommere, for så i neste sak skifte rolle og bli utreder. Dette samtidig med at en av de juridiske dommerne, som psykologen satt sammen med i første sak, nå skal være dommer over den samme psykologens utredning i neste.

Når en vet erfaringsmessig at de sakkyndiges uttalelser i slike saker er tillagt meget stor vekt, er det fristende å spørre om dette er en fremgangsmåte som er med på å skape tillit innenfor denne delen av rettssystemet. (...)

Sjekk av ekspertbruken i barnevernssaker
helserevyen.no 13.9.2005
Barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) har utnevnt et utvalg som skal se på de sakkyndiges rolle i barnevernet. Kommunenes bruk av eksperter utløser ofte kritikk mot dette systemet.

Utvalget, som ble utnevnt i statsråd sist fredag, skal ledes av psykolog Halvor Øvreeide fra Bergen.

Øvreeide-utvlaget har blant annet fått i oppgave å se på om det bør etableres et særskilt kontrollorgan som innebærer etterfølgende kontroll og kvalitetssikring av sakkyndiges rapporter i barnevernssaker.

Utvalget skal også utrede hvilke oppgaver et slikt kontrollorganet skal ha.

Mulige habilitetsproblemer (...)

- Med jevne mellomrom kommer det kritikk mot dette systemet, blant annet om de sakkyndiges habilitet i forhold til den kommunale barneverntjenesten, og av deres arbeid og metoder, blant annet om bruk av tester. Det er viktig å ta kritikken på alvor og jeg setter derfor ned dette utvalget, sier barne- og familieminister Laila Dåvøy. (...)

Pengesterke aktører kjøper attester

- Forferdelig fortvilet
vg.no 30.10.2005
Leder for Rettsmedisinsk kommisjon sier at hun ble helt slått ut av avsløringene om at kriminelle kan kjøpe falske legeattester.

KREVER FULL GJENNOMGANG: Psykiater Randi Rosenquist. Foto: Knut Erik Knudsen
Rosenquist kan sies å være psykiaternes fremste leder i Norge:

Hun har vært tilknyttet Rettsmedisinsk kommisjon i 30 år, de siste tre som leder. Hun har i åtte år ledet kommisjonens psykiatriske gruppe.

- Jeg ble umiddelbart forferdelig fortvilet over at folk som jeg har oppfattet som solide kolleger, blir fremstilt som skurker, sier Rosenquist.

- Jeg legger til grunn at DN har dekning for påstandene. Slik jeg leser artikkelen, har den uakseptable virksomheten pågått i mange år.

Hun mener at fagmiljøet er for lite:

- Rettspsykiatrisk sakkyndige arbeider for egen regning og risiko, uten å være tilknyttet et akademisk fagmiljø, sier psykiateren.

- Det er bekymringsfullt at mye rettspsykiatri i Norge skjer på privat basis. I andre land er dette et felt for offentlige klinikker.

Rosenquist mener at avsløringene bør lede til at påtalemyndigheten og Justisdepartementet ser nærmere på hvordan soningsudyktighet utredes.

- Begrepet er veldig flytende. Vi har hverken juridisk eller psykiatrisk teori på feltet. Det er et uklart system som synes å være utnyttet. (...)

Stilles krav til de sakkyndige?

NPE trenger spesialister
Tidsskr Nor Lægeforen (3.6.2005)
For ett år siden konkluderte Statskonsult med at Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) manglet medisinsk sakkyndige. Nå frir NPE til legene for å få hjelp.

Statskonsult evaluerte ordningen med Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) på oppdrag fra Helsedepartementet. Konklusjonen var at NPE manglet kvalifiserte leger som kunne gi vurderinger i saker, og dermed effektivisere saksbehandlingen. Ellers var det få svakheter ved NPE, ifølge rapporten. (...)

- Det viser seg nå stadig vanskeligere å innhente uttalelser fra egnede spesialister. Vi anser det som et problem at saksbehandlingstiden står i fare for å øke fordi vi må bruke svært mye tid på å få tak i spesialister som er villige til å påta seg sakkyndige oppdrag, sier assisterende direktør i NPE, Rolf Gunnar Jørstad.

Bestemte oppgaver

Jørstad sier han har full forståelse for at legene har mange oppgaver som må prioriteres, men håper likevel at flere kan påta seg oppdrag. Som sakkyndig får man bestemte spørsmålsstillinger som NPE ønsker besvart, i tillegg til de relevante medisinske dokumentene for den aktuelle saken. Legen avgir en spesialisterklæring, og deretter er det opp til NPE å vurdere erstatningsspørsmålet. (...)

- Ville du like å gå til en lege som er psykopat?

PSYKOPAT-TESTEN
Slik avslører du psykopaten
klikk.no 12.3.209
TILSYNELATENDE TRIVELIG: Psykopater kan vente lenge med å vise sitt sanne ansikt.

Her er 20 sjekkpunkter som kan avsløre om du har å gjøre med en psykopat.
Bak en ofte sjarmerende fasade er psykopaten ute av stand til å se andre mennesker som individer i sin egen rett. Hun eller han ønsker kun å bruke og misbruke sine medmennesker for å tilfredsstille egne behov. (...)

Ville du like å gå til en lege som er psykopat?
LEDER
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8.2008)
Å intervjue søkere til medisinstudiet vil neppe gi oss bedre leger - tiltak i studiet virker bedre

I teorien høres det både enkelt og fornuftig: Man bør intervjue alle som søker opptak til medisinstudiet, slik at man kan luke ut dem som åpenbart er uegnet til å bli lege. Det vil være best for søkerne selv, som slipper å bruke tid og penger på noe de ikke passer for, for doktorskolene, som slipper å bruke ressurser på studenter som ikke får det til, og for de fremtidige pasientene, som slipper å møte leger som burde ha blitt noe annet. (...)

Det ser ut til å være enighet om at en lege bør være i besittelse av tre brede egenskaper: kognitive ferdigheter, humanitet og utholdenhet eller arbeidsomhet. Det ville kanskje være fint om man kunne screene for alle disse egenskapene (6). Problemet er imidlertid at ingen metode er optimal. I beste fall kan man predikere utdanningsforløpet, dvs. si noe om hvordan det går på medisinstudiet. Men det er jo av begrenset interesse. Det er de 40 etterfølgende yrkesaktive år som må være målet. Intervjuer, evnetester og personlighetstester, inkludert forsøk på vurdering av empatiske evner, er alle problematiske. «Psykopaten» som er nevnt i tittelen, ville trolig glidd rett inn. Så lenge det ikke finnes noen praktiske og målbare kriterier for hva «den gode lege» er, vil seleksjonsproblemet bestå (8). Det bør være plass for studenter med et rikt utvalg av egenskaper, og faren for å snevre dette inn blir neppe mindre dersom opptaket baseres på intervjuer og tester. Det er ingen enkle løsninger i sikte (9). (...)

- Psykopater i alle samfunnsgrupper
na24.no 1.9.2008
Forfatter med fortid i finans retter nytt fokus mot et omstridt problem.
Fabio Sommer retter i sin nye bok, «Dansen i Firenze», søkelyset mot et omstridt problem. (...)

Boken veksler mellom handling og fakta, og ligger tett opp til grensen mot sakprosa.

I likhet med hovedpersonen i boken, har forfatteren selv erfaring innen finans. (...)

Hele 10 prosent
Forfatteren har jobbet tett sammen med psykolog Hans Jakob Stang gjennom hele prosessen.

– Jeg tror mange vil kunne ha nytte av denne boken. Det er en realitet at de fleste av oss vil kunne støte på og måtte omgås en psykopat i løpet av livet, i alle fall en person med mer eller mindre psykopatiske trekk, skriver Dr. med. Spesialist i psykiatri, Hans Jacob Stang, i bokens forord.

Amerikanske og Nordiske undersøkelser viser at så mange som 10 prosent voksne mennesker har psykopatiske trekk.

– Jeg håper på å skape oppmerksomhet rundt dette temaet, for å hjelpe mennesker som lever med denne type problemer selv, eller kjenner noen som gjør det. Jeg ønsker å inspirere til å søke hjelp, sier forfatteren. (...)

Slik avslører du en psykopat på jobb
e24.no 14.5.2010
Mange av dem lykkes i arbeidslivet. Psykopater har trekk som hjelper dem opp og frem, ifølge professor.

Robert Hare, professor ved University of British Coumbia, sier at psykopaters arroganse og sterke fokus kan hjelpe dem til å lykkes i karrieren, skriver BBC. (...)

- Disse menneskene er ekstremt fokusert på å nå sine mål, og bryr seg ikke så mye om andres følelser. Det finnes også dem som har veldig narsissistiske trekk, de vil være i sentrum av oppmerksomheten og deres behov må bli satt først, sier Corry.

- Folk kaller deg en psykopat om du er voldelig og en suksessfull businessmann om du ikke er det, legger han til.

Psykopati er definert som en mangel på empati eller samvittighet overfor andre, og kan bli assosiert med ekstrem og manipulativ oppførsel. (...)

Psykopati er medfødt
dinside.no 24.8.2009
Skyldes en hjernefeil,