MinTankesmie

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin!

Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin!
Läkartidningen 1999;96:3068-73
I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

Säkerhetstänkandet inom dessa verksamheter fokuseras betydligt mer på att identifiera risker, medan sjukvården mer koncentrerar sig på att utdela bestraffning när misstaget redan är ett faktum. (...)

Tabell III. Jämförelse mellan civilflyg, kärnkraft, offshore-verksamhet och hälso- och sjukvård avseende säkerhetsrelaterade frågor.

Typ av verksamhet	Organisiation för för säkerhetsarbetet	Kunskaps- kontroller	Tjänstgörings- begränsning 1	Regelbundna riskanalyser
Civilflyg	Ja	Ja	Ja	Ja
Kärnkraft	Ja	Ja	Nej	Ja
Offshore	Ja	Nej	Ja 2	Ja
Hälso- och sjukvård	Nej	Nej	Nej	Nej

1 Utöver arbetstidlagen

2 För viss personal (...)

- Myndigheters innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader

Norra Magasinet
TV2 24.02.1997
Professor Curt Furberg, som ble intervjuet i nevnte program, viste en tabell som anskueliggjør risiko for dødsfall innen diverse fagfelt i USA.

Produkter	Organisasjon	Ansatte	Årlige dødsfall	Antall ansatte per dødsfall
Flytrafikk:	Federal Aviation Administration	4.000	200	20
Kjernekraft:	Nuclear Regularity Commission	1.620	0	1.620
Legemidler:	Center for Drug Evaluation and Research	58	100.000	0,0006-0,0003

(...)

- Statliga åtgärder för patientsäkerhet

Att förebygga vårdskador
Rapport 2002/03:20
riksdagen.se
Statliga åtgärder för patientsäkerhet (...)

2.4 Om säkerhetsarbete i andra branscher
Internationell säkerhetsforskning har i hög grad påverkat teknikintensiva och riskfyllda verksamheter som flyget, kärnkraften och oljeindustrin. Inom sådan s.k. säkerhetskritisk industri får människans faktiska brister bilda utgångspunkt för säkerhetsarbetet. Fel kan uppkomma och misstag kan göras, men det får inte leda till att någon skadas. Man skapar därför barriärer och skyddsmekanismer mot felhandlingar och misstag. ¹³

Hälso- och sjukvården, som också är en verksamhet med stora risker, har inte utvecklats på samma sätt när det gäller systematiskt, förebyggande säkerhetsarbete.

Hälso- och sjukvården skiljer sig på en rad punkter från andra högriskverksamheter. Vården är personalintensiv och personaldriven. Den är också starkt decentraliserad och sammansatt av en mängd mer eller mindre självständiga enheter och specialiteter med egna regler, metoder och kulturer. Tillförlitligheten och säkerheten i verksamheten beror i hög grad på människan, närmare bestämt på personalens kunskaper och agerande.^{14 15}

Inom vården inträffar många ”små” olyckor där det bara är en person som drabbas åt gången. Om det händer en olycka inom flyget, kärnkrafts- eller oljeindustrin kan däremot många människor drabbas samtidigt.

Säkerhetsarbete inom sådana verksamheter prioriteras högre eftersom det uppfattas som särskilt viktigt att undvika stora olyckor. De ansvarigas uppfattning om riskerna har således inget direkt samband med det totala antalet skadade i re-spektive verksamhet utan hänger snarare ihop med hur många som skadas vid varje händelse.

Det finns starka kommersiella drivkrafter att minska risker, förbättra säkerheten och minska felfrekvenser i storskalig teknisk verksamhet. Hälso- och sjukvården är däremot inget kommersiellt system. Patienten (”kunden”) har sällan möjlighet att göra välinformerade val mellan olika producenter. Kostnaderna för säkerhetsarbete inom den offentliga hälso- och sjukvården kan naturligtvis ses som investeringar i en bättre fungerande vård med färre komplikationer, men intäkterna ger inte upphov till något ökat kassaflöde till vårdproducenterna. Det beror bl.a. på att frigjorda resurser används till att producera mera vård – eller till att utveckla verksamheten vad gäller utrustning, kompetens m.m. – snarare än till att förbättra landstingens finanser. De gynnsamma ekonomiska effekterna av förbättrad säkerhet i vården tillfaller inte i första hand vårdproducenterna utan snarare patienterna samt staten (via socialförsäkringar och skatteinkomster) och andra aktörer (t.ex. försäkringsbolag). (...)

- Vår sosialt konstruerte risikokultur

Vår sosialt konstruerte risikokultur
Kronikk - Rune Krumsvik
aftenposten.no 14.8.2001
(...) Risikopersepsjonen (oppfatninga av risiko) har også endra seg, og sosiologisk sett er det forskjell på dei som tek ein risiko som t.d. fartsbøller i trafikken og dei som blir ofre for risikoar andre tek, t.d. trafikkoffer i trafikken. Det kan synast som om at den gitte kulturen blir van med ei slik form for risikoåtferd, fordi det skjer så ofte. Ifølgje Beck forsvinn årleg ein middels stor vesttysk by så å seie sporlaust, som følgje av trafikkulykker. Også her til lands er merksemda omkring trafikkulykker relativt beskjeden i høve til at dette faktisk er eit stort samfunnsproblem. Meir "spesielle", men langt mindre alvorlege ulykkesarenaer, som t.d. ulykker i heim, barnehage, skule og i friluftslivet, får relativt mykje merksemd. Styrer dette vår merksemd vekk frå dei verkeleg omfattande risikoarenaer, til dei mindre og marginale? (...)

Vår kulturelle haldning til risikopersepsjon seier altså noko om kva vi meinar er farleg og kva vi meinar er ufarleg. Lele-folket i Kongo held til i eit område som er heimsøkt av dødelege tropesjukdomar, men er aller mest redd for å blir treft av lynnedslag sjølv om dette skjer uhyre sjeldan. Mange vil nok seie at dette er irrasjonell frykt som baserer seg meir på overtru enn på vit, men den syner oss at einkvar risiko er sosialt konstruert i den gitte kulturen. Slik er det også i vår kultur. Dette dannar også basisen for våre haldningar til kva som er legitim versus ikkje legitim åtferd i kvardagen. (...)

Ser vi nærare på den daglege risikopersepsjonen hos folk flest, så er den ofte diskutabel og paradoksal og minner oss om at vi kanskje ikkje er så ulike det omtalte Lele-folket. Vi vel nemleg svært ofte meir risikofylt åtferd enn vi kunne ha gjort, mange gonger om dagen. (...)

Denne "legitime" risikoåtferda gjer milliard-innhogg på statsbudsjettet kvart år og fører til mykje tragisk, men blir sjeldan krisemaksimert på same måte som ved dei mindre og marginale risikoarenaer. (...)

- Har vi risiko for å bli utsatt for risko?

Are we at risk of being at risk? (Har vi risiko for å bli utsatt for risko?)
Fiona Godlee, editor, BMJ (Editor's Choice)
BMJ 2010; 341:c4766 (2 September)
Who decides what constitutes a disease and what is normality? Over the centuries such decisions have been the preserve of the medical profession, aided more recently by modern medical science. But the profession has grown too close to those who profit from developing drugs for new diseases and is no longer fit to make these decisions. This in brief is Ray Moynihan’s thesis, developed over years of reporting on the relationship between doctors and the drug industry, and vigorously reprised in this week’s journal (doi:10.1136/bmj.c4442).

Moynihan’s target this time is prehypertension, a condition that along with preosteoporosis and prediabetes has the potential to transform most of the world’s adult population into patients. And although lifestyle change may have been the original treatment plan for those with “high normal” blood pressure, the drug industry is making plain its interest in this vast potential market. (...)

(Anm: Who benefits from treating prehypertension? BMJ 2010; 341:c4442 ( 24 August).)

- I legemiljøet er en generell oppfatning om at informasjonsplikten er vesentlig mindre enn hva loven faktisk krever

Mor vant over Pasientskadenemnda
aftenposten.no 3.1.2010
Retten: Legene burde informert om risiko

Advokat: Dommen kan medføre strengere informasjonsplikt

«Han kunne ha vært helt frisk hvis jeg hadde fått den informasjonen jeg hadde krav på» (...)

Aina Andersen opplevde alle mødres mareritt da sønnen Jonas Wernersen ble født multihandicappet på grunn av morkakeløsning under svangerskapet. Nylig slo retten fast at hun burde fått informasjon om risikoen for akkurat det. (...)

Kan skape presedens. Andersens advokat, Steinar Winther Christensen, mener denne dommen kan skape presedens med hensyn til sykehusenes informasjonsplikt.

- Dette kan føre til at det i lignende situasjoner blir et større ansvar for å gi informasjon, også om små risikoer. Når pasienter søker om permisjon, skal de alltid informeres om mulige risikoer, slik at de tar valget på grunnlag av kunnskap.

Christensen sier det i legemiljøet er en generell oppfatning om at informasjonsplikten er vesentlig mindre enn hva loven faktisk krever.

- Dette har denne dommen gitt oss en juridisk vurdering på. Den understreker alvoret i brudd på informasjonsplikten og at det da kan foreligge et erstatningsansvar for staten. (...)

- Misvisende kommunikasjon av risiko

Misleading communication of risk (Misvisende kommunikasjon av risiko)
BMJ 2010; 341:c4830 (12 October)
Editors should enforce transparent reporting in abstracts (Redaktører bør innføree transparent rapportering i abstrakter)

In 1996 a review of mammography screening reported in its abstract a 24% reduction of breast cancer mortality¹; a review in 2002 claimed a 21% reduction.² Accordingly, health pamphlets, websites, and invitations broadcast a 20% (or 25%) benefit.³ Did the public know that this impressive number corresponds to a reduction from about five to four in every 1000 women, that is, 0.1%? The answer is, no. In a representative quota sample in nine European countries, 92% of about 5000 women overestimated the benefit 10-fold, 100-fold, and more, or they did not know.⁴ For example, 27% of women in the United Kingdom believed that out of every 1000 women who were screened, 200 fewer would die of breast cancer. But it is not only patients who are misled. When asked what the “25% mortality reduction from breast cancer” means, 31% of 150 gynaecologists answered that for every 1000 women who were screened, 25 or 250 fewer would die.³ (...)

- Har jeg krav på erstatning når risikoen for skade utgjør 1 %?

Har jeg krav på erstatning når risikoen for skade utgjør 1 %?
pasientskadenemnda.no (22.5.2007)
Det er en nokså vanlig misforståelse at man automatisk har krav på erstatning når risikoen for skade har utgjort 1 % eller mer. (...)

Angivelse av komplikasjonsrisiko i % er imidlertid viktig i forhold til spørsmålet om pasienten bør informeres konkret om risiko forut for behandling. Det er i praksis antatt at legene bør informere pasientene om risiki over 1 %, mens et tilsvarende krav ikke nødvendigvis kan stilles når risikoen er under 1 %. (...)

(Anm: Pasienter bør selvsagt informeres om alle mulige bivirkninger, spesielt de som ikke er hyppig forekommende, dvs. de med risiki under såkalt 1 %, ettersom det nettopp er disse bivirkninger som forårsaker de fleste mulige alvorlige eller dødelige skader.

Dersom leger følger Pasientskadenemndas logikk (eller manglende sådan), dvs. unnlater å informere om bivirkninger med lavere forekomst enn 1 %, innebærer dette at de fleste pasienter ikke forstår at det kanskje er legens behandling som er årsaken til problemene, og dermed unødvendig øker faren for alvorlige komplikasjoner.

En slik fortolkning av "regelverket" fritar egentlig den behandlende lege for nærmest ethvert ansvar, kanskje det er litt av intensjonen bak denne litt merkverdige artikkelen?)

- Folk er dårlige til å vurdere sann risiko

Aspirin like farlig som å kjøre bil
dn.no 8.5.2007
Å ta en aspirintablett hver dag er nesten like farlig for middelaldrende menn som å kjøre bil eller jobbe som brannmann, ifølge forskere.

– Folk flest er dårlige til å vurdere farer. Vi har lett for å overvurdere små og velkjente farer, mens vi undervurderer de større, sier forskerne Joshua Cohen og Peter Neumann ved Tufts-New England Medical Center.

Forskerne har blant regnet ut at 50-årige menn som tar en aspirintablett hver dag, får en risiko for å dø som øker med 10,4 dødsfall per 100.000. (...)

(Anm: Risk of Upper Gastrointestinal Bleeding With Low-Dose Acetylsalicylic Acid Alone and in Combination With Clopidogrel and Other Medications.Circulation. 2011;123:1108-1115 (March 15).)

(Anm: Acetylsalisylsyre (Acetylsalicylic Acid). Stoffet brukes mot smerter og feber og finnes under flere varemerkebeskyttede navn, blant annet Dispril, Aspirin og Globoid.(no.wikipedia.org).)

Aspirin risk compares to driving cars, study finds
reuters.com 8.5.2007
WASHINGTON (Reuters) - Taking an aspirin every daymay help prevent heart disease and stroke but, for a middle-aged man, it is nearly as risky as driving a car or working as a firefighter, researchers said on Tuesday. (...)

While people are poor at assessing true risks, they are often willing to take on those risks in exchange for the benefits -- which can include simply having fun, said Joshua Cohen and Peter Neumann of Tufts-New England Medical Center.

Writing in the journal Health Affairs, they said federal regulators must take the true risks into account, and balance them against the benefits, when deciding whether to approve or withdraw drugs.

People are bad at estimating risk, the researchers said.

"In general, they tend to overestimate the probability of small and especially dreaded risks while underestimating the probability of large risks," Cohen and Neumann wrote.

They calculated the risks of various voluntary actions, starting with deaths associated with taking drugs.

"We included selected drugs for which we could develop a reasonable annual mortality risk estimate," they wrote.

For 50-year-old men, taking an aspirin every day to prevent heart disease and stroke carries a risk of 10.4 deaths per 100,000 men per year over and above their overall death risk.

Using Vioxx for arthritis pain carried a risk of 76 deaths per 100,000 people per year. Merck and Co withdrew Vioxx in September 2004 after it was shown to double the risk of heart attack and stroke.

"The finding that taking Vioxx for a year is much more risky than a year of car travel, swimming or being a firefighter suggests that greater scrutiny of drug risks may be warranted," the researchers wrote.

Using Tysabri, known generically as natalizumab, to treat multiple sclerosis raises the death rate by 65 per 100,000 people a year.

Biogen Idec's and Elan Corp's Tysabri was withdrawn from the U.S. market last year after three patients contracted a rare brain disease, but the Food and Drug Administration is reconsidering it after many patients said they would use it despite the risks.

CUTTING TREES RISKY
As for job-related deaths, the riskiest profession was being a tree-feller, with 55 deaths per year or a risk of 357 deaths per 100,000 people a year.

Firefighters have a risk of 10.6 deaths per 100,000 people per year, compared to 3.9 for all occupations and 0.4 for office workers.

Being a truck driver is risker than being a firefighter, with 44.8 deaths per 100,000 people per year.

Bicycling is more dangerous than skiing, the researchers found -- bicyclists face a death rate of 2.1 per 100,000 people a year, compared to 0.49 for skiers.

Swimming has a death risk of 0.88 per 100,000 people a year but climbing mountains in the Himalayas carries a 13,000 per 100,000 climbers per year risk.
For transport, the researchers estimated risks both in terms of 100,000 people per year and per 160 million km traveled.

Traveling by commercial airliner carries a risk of 0.03 deaths per 160.9 million km or 0.15 deaths per 100,000 people a year.

Car and light truck travel has a 0.7 fatality risk per 160.9 million km or 11 per 100,000 people per year, compared to 450 for motorcycle travel and 1.3 for using a cell phone while driving. (...)

(Anm: Tysabri (natalizumab)
fda.gov 27.2.2008
[Posted 02/27/2008] Biogen Idec, Elan and FDA notified healthcare professionals of reports of clinically significant liver injury, including markedly elevated serum hepatic enzymes and elevated total bilirubin, occurred as early as six days after the first dose of Tysabri. The combination of transaminase elevations and elevated bilirubin without evidence of obstruction is recognized as an important predictor of severe liver injury that may lead to death or the need for a liver transplant in some patients. Tysabri should be discontinued in patients with jaundice or other evidence of significant liver injury. Physicians should inform patients that Tysabri may cause liver injury. (...))

Drug Safety: There's No Magic Pill, Study Says
forbes.com 8.5.2007
TUESDAY, May 8 (HealthDay News) -- If you think fighting red-hot blazes in collapsing buildings is risky, think again.

Swallowing one aspirin each day for a year poses the same risk of death, new research suggests. (...)

- Forbedring av legemiddelsikkerhet: Å veie risiko mot nytte

Improving Drug Safety: Weighing the Risks and Benefits (Forbedring av legemiddelsikkerhet: Å veie risiko mot nytte)
kaisernetwork.org 8.5.2007
Health Affairs - Washington, D.C.
This event, sponsored by Health Affairs, features a panel of experts discussing how to balance the risks and benefits of pharmaceuticals. The May/June 2007 issue of Health Affairs focuses on medications and consumer safety. (...)

(Anm: What’s More Dangerous, Your Aspirin Or Your Car? Thinking Rationally About Drug Risks (And Benefits). Health Affairs 2007;26(3): 636-646.)

- It's not what you say but how you say it

It's not what you say but how you say it
Shortcuts from other journals
BMJ 2007;334:1344 (30 June)
It is the job of the modern doctor to give patients the facts about a treatment, so they can make up their own minds about whether to accept it. But the facts—usually benefits and risks—can be framed in many different ways, and the method you choose could have a profound impact on the patient's enthusiasm for treatment. In one study, people were most likely to accept preventive treatments when they were given the number needed to treat (the average number of patients who must be treated to prevent one event). They were significantly less keen when the same treatments were described in terms of their potential to postpone, not prevent, disease. (...)

- Risikobasert regulering

Risks and benefits of the profit motive in the pharmaceutical industry
by Joel Lexchin MD
agoravox.com 11.7.2006
Is the profit motive the best way to encourage the development of new drugs? Do the benefits of the new therapies outweigh the problems associated with the profit motive/ This article looks at the price we pay for new drugs. (...)

FDA under pressure to use risk-management plans
pharmatimes.com/ 19.6.2006
Risk-management plans (RMPs) are being used too frequently and could impede the supply of medical care, according to Scott Gottlieb, deputy commissioner for medical and scientific affairs at the US Food and Drug Administration.

And his concern is that the FDA is being pressured into increased use of RMPs by external influences, even though the FDA in fact does not have the legal authority to impose these plans on drug sponsors.

RMPs - which can include a diverse range of safeguards such as the setting up of named-patient registries, physician training and regular patient monitoring - are being used more and more often for new drugs whose safety is still a concern, despite efficacy that justifies approval. But the burden of implanting these plans may make some hard-pressed clinics reluctant to offer the new therapies, and some patients may find it impossible to get access to new drugs because they live too distant from a doctor cleared to prescribe the drug.

There are some cases where the use of RMPs are justified, such as the controls placed on the use of Celgene's thalidomide when it returned to market as a cancer drug, decades after being taken off the market after causing severe congenital abnormalities when used to manage morning sickness in the 1960s.

RMPs are proliferating, said Gottlieb, and in some cases are a 'less-than-optimal response to more systemic systems problems in the delivery of medical care'.

And the consequence could be burdensome for physicians and patients, he said in a speech delivered to the American Medical Association on June 12. While those implemented to date have been careful to respect medical practice issues, "I worry about the future," said Gottlieb.

The issue "tugs at where the boundary is between our role at FDA and the role of practicing doctors," said Gottlieb, noting that the agency is sometimes put under pressure to step across it by some groups and political bodies.

The full text of Gottlieb's speech is available here.

Managing Regulatory Risks and Defining the Parameters of Blame: A Focus on the Australian Prudential Regulation Authority
Law & Policy 2006;28:1
Risk-based regulation is a new arrival in the lexicon of risk and regulation. Regulators in Australia, Canada, and the UK have begun developing systems and processes to assess the probability and impact of compliance failures by regulated firms, and to adjust their relationship with firms accordingly. This article explores the motivations for, and key elements of, the risk-based frameworks of one of those regulators, the Australian Prudential Regulation Authority (APRA). It broadens out from this case study to argue first, that risk-based regulation goes hand in hand with the technique of "meta" regulation, the regulation of the firm's own internal self regulation, and will both fuel and be fueled by any trend towards the latter. Second, it argues that risk-based frameworks are not risk-free: whilst they seek to manage risks they inevitably introduce their own. Third, risk-based regulatory frameworks have the potential both to expose and obscure key sociopolitical and socioeconomic choices as to the amount or types of regulatory failures that an agency will tolerate, and which in effect it is requiring society to tolerate. ("Risk based frameworks" are attempt to define what are acceptable "failures" and what are not, and thus to define the parameters of blame.(Risk-based regulation is a new arrival in the lexicon of risk and regulation. Regulators in Australia, Canada, and the UK have begun developing systems and processes to assess the probability and impact of compliance failures by regulated firms, and to adjust their relationship with firms accordingly. This article explores the motivations for, and key elements of, the risk-based frameworks of one of those regulators, the Australian Prudential Regulation Authority (APRA). It broadens out from this case study to argue first, that risk-based regulation goes hand in hand with the technique of "meta" regulation, the regulation of the firm's own internal self regulation, and will both fuel and be fueled by any trend towards the latter. Second, it argues that risk-based frameworks are not risk-free: whilst they seek to manage risks they inevitably introduce their own. Third, risk-based regulatory frameworks have the potential both to expose and obscure key sociopolitical and socioeconomic choices as to the amount or types of regulatory failures that an agency will tolerate, and which in effect it is requiring society to tolerate. "Risk based frameworks" are attempt to define what are acceptable "failures" and what are not, and thus to define the parameters of blame.)

Flysikkerhet

Fire fly har forsøkt å ta av fra taksebanen på Gardermoen
aftenposten.no 26.3.2010
Siden 2005 har fire fly forsøkt å ta av fra taksebanen på Gardermoen, og nå blir det trolig iverksatt strengere sikkerhetstiltak. - Tiltakene burde vært gjennomført tidligere, sier Ronald Geirhovd i Luftfartstilsynet.

25. februar tok et russisk passasjerfly ved en feil av fra taksebanen på Oslo Lufthavn Gardermoen.

- Dette er en veldig alvorlig hendelse. Taksebanen er ikke laget for at man skal ta av. Det er første gang vi har opplevd noe slik, sa informasjonssjef Jo Kobro ved Gardermoen i etterkant av hendelsen med flytypen Airbus A320.

Havariinspektør Torbjørg Gåsland undersøker hendelsen på Gardermoen, og opplyser at avgangen fra taksebanen kunne blitt dramatisk. (...)

Krever svar om flysikkerhet
dn.no 20.8.2005
Samferdselsdepartementet vil innen 15. oktober ha svar fra norske luftfartsaktører om hvordan de vil imøtekomme alle sikkerhetskrav.

Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB) offentliggjorde 5. august en rapport om hvordan flysikkerheten blir ivaretatt ved de store omstillingene som pågår innen norsk luftfart. Generelt peker HSLB på at sikkerheten i dag er god, men etterlyser sikkerhetsanalyser av de endringer og omstillinger som er skjedd og som kommer til å skje.

Særlig Avinor og i noen grad Luftfartstilsynet ble kritisert av HSLB. Avinor hadde fredag ekstraordinært styremøte på Gardermoen for å drøfte HSLB-rapporten og hvordan Avinor skal besvare de spørsmål som rapporten stiller. (...)

Avinor
Departementet peker i en henvendelse til luftfartsaktørene på – som også HSLB gjorde for to uker siden – at sikkerhetsanalysene må følges opp og bli dokumentert på en mer systematisk måte enn det som hittil har vært tilfelle. (...)

Videre blir Avinor bedt om å øke den interne kapasiteten generelt, og den sikkerhetsfaglige kompetansen spesielt, for å kunne følge opp et økende antall anbefalinger og tiltak innen sikkerhetssektoren.

Luftfartstilsynet blir bedt om å legge mer vekt på systemorientert helhetlig og risikobasert tilsyn, og tilsynet bør vurdere å forlenge overgangsordningen med dobbeltbemanning i Oslo og Bodø for å sikre at nyansatte får den nødvendige erfaring og kompetanse. (...)

Jernbanesikkerhet

Underrapporterer om jernbanefeil
aftenposten.no 26.3.2010
Jernbaneselskapene rapporterer for lite om feil og mangler. Det går ut over sikkerheten på norske jernbanespor, mener Jernbanetilsynet.

- Vi ser at tilsynet ikke fungerer helt slik vi ønsker at det skal, sier direktør Erik Johnsen i Statens jernbanetilsyn til NRK.

Har plikt
Han er urolig over hull i rapporteringen om små feil og mangler, noe som gjelder alle jernbaneselskapene i Norge.

- Dette er forhold som under endrede betingelser kunne ha ført til, eller vært med på å føre til, en ulykke. De er i utgangspunktet rapporteringspliktige, sier han.

Nå vil tilsynet sammen med selskapene gå grundig gjennom hva slags hendelser jernbaneselskapene skal rapportere inn.

Innrømmer manglende rapportering
Administrerende direktør Are Kjensli i CargoNet, selskapet som har ansvaret for de 16 vognene som braste gjennom hovedstaden onsdag, innrømmer at de også rapporterer inn for lite.

- Vi er kjent med at det har vært noe underrapportering, og det er ett av forbedringspunktene vi har, sier Kjensli til NRK. (...)

- Hvordan blodprøve-pool kunne redde liv

How pools of blood trials could save lives (Hvordan blodprøve-pool kunne redde liv)
guardian.co.uk 11.5.2008
(...) In the United States last week the papers went crazy: artificial blood products cause a 30% increase in deaths, and a 2.7-fold increase in heart attacks, according to a new meta-analysis in the Journal of the American Medical Association (Jama). There is, incidentally, an ongoing trial of these products in the UK.

A meta-analysis is a study where you take lots of individual trials, some of which may be quite small, and effectively put all the figures on to one big spreadsheet. This allows you to get a more accurate answer about an outcome, like death, because the numbers of patients involved are then much larger.

In many respects the first part of this story was similar to the antidepressants scandal - the revelation earlier this year by the Medicines and Healthcare products Regulatory Agency that GlaxoSmithKline had withheld evidence that one of its drugs, Seroxat, increased suicide risk among teenagers.

A large number of trials had been done, over a decade, but the results had not been published, languishing unseen in the files of the US Food and Drugs Administration (FDA). According to the Jama paper, many of the companies involved even declined to hand over data to the US National Institutes of Health (NIH) researchers doing the meta-analysis. When one of the firms, Biopure, declined, the researchers were forced to rely on a pooled analysis of their data from the FDA with inadequate information. (...)

- For every 50 patients with type 2 diabetes taking these drugs, one patient will develop heart failure within 26 months

Two Diabetes Drugs Double Heart Failure Risk: Study
forbes.com 27.7.2007
FRIDAY, July 27 (HealthDay News) -- Patients taking either of the diabetes drugs Avandia or Actos face twice the risk of developing heart failure compared to people not on the popular medications, a new study finds.
This means for every 50 patients with type 2 diabetes taking these drugs, one patient will develop heart failure within 26 months, according to the report released Friday and published in the August issue of Diabetes Care. (...)

On Thursday, Mary Anne Rhyne, a spokeswoman for GlaxoSmithKline, which makes Avandia, responded to the new government review by saying the company continued to believe Avandia was safe, the Times reported. (...)

(Anm: Thiazolidinediones and Heart Failure. Diabetes Care 2007;30:2148-2153.)

- Store trusler mot verdenshelsen

Den mest omfattende sykdomsstudien til dags dato, utført av Disease Control Priorities Project (DCPP), peker ut de fire viktigste helseutfordringene verden står overfor.

DCPP ble etablert for fem år siden, for å avdekke politiske endringer og strategier for inngripen mot helseproblemer, i de fattigste og mindre velstående landene.

Nå har nærmere 500 eksperter fra 34 land gått gjennom et bredt spekter av forskningsarbeider, og utarbeidet en oppdatert versjon.

Noe av det de har gjort i denne 2. utgaven, er å vurdere hvor kostnadseffektive de helsefremmende strategiene har vært for sykdomsbyrden i landene. Og ikke minst; hva som kan og må gjøres bedre.

De fire store
Forfatterne bak studien, som nylig ble presentert i The Lancet, trekker frem disse fire viktige helseutfordringene som verdenssamfunnet møter i årene fremover:

• Det høye antallet, og den økende forekomsten, av hjerte-/karsykdom, kreft og kroniske luftveissykdommer.
• HIV- og AIDS-pandemien.
• Trusselen om et nytt influensavirus tilsvarende Spanskesyken.
• De høye dødstallene, og antall uføre, som følge av malaria, tuberkulose, lungebetennelse og diaré.

- I de neste to tiårene kan helsetilstanden til befolkningen i utviklingslandene gjennomgå en forvandling, sier medforfatter i studien, doktor Ramanan Laxminarayan.

Men disse landenes sykdomsbilde vil naturlig nok ikke kunne bedres uten betydelig innsats:

- Det vil avhenge av at sykdommene som er ansvarlig for flest dødsfall og funksjonshemminger kan kontrolleres, fortsetter Laxminarayan. (...)

Risikovurdering

In Medicine, Acceptable Risk Is in the Eye of the Beholder
nytimes.com 20.6.2006
The situation is imaginary, but the dilemma it illustrates is quite real. A deadly influenza moves across the world from Asia, finally arriving on our shores.

There is no cure, and your doctor tells you that you have a 10 percent chance of dying from it. An effective vaccine is widely available, made from a weakened form of the virus. But it has an unfortunate side effect: there is a 5 percent chance that a patient will die from the less serious form of the flu it can cause.

Would you take the vaccine, or take your chances? What would you have your children do? If you were a doctor, would you tell a patient to get the shot? If you were the head of a large hospital, would you order the vaccine for all patients?

Judging by the numbers alone, there is a clear answer to this hypothetical problem: a person is much better off taking the vaccine. But people do not always arrive at health decisions by applying mathematical models, and in some cases the numbers may be less important than other considerations.

In a new study published in the June issue of the Journal of General Internal Medicine, researchers found that the answer depended on which role the person was asked to assume. Only 48 percent of the participants said they would take the vaccine themselves. But 57 percent said they would give it to their children; 63 percent said that if they were doctors they would give it to patients; and 73 percent said that if they were the medical director of a hospital they would recommend the vaccine for all patients.

The risks were the same for everyone, so there was no logical reason to recommend the vaccine in some situations but not in others. Yet the more distant the patient, the more likely people were to recommend the vaccine.

"Researchers have found these biases before," said Dr. Peter A. Ubel, the study's senior author and a professor of medicine at the University of Michigan.

"People hate the risk of bringing bad things on themselves," Dr. Ubel said, "but a sense of responsibility makes them overcome these instincts to think about what's best for others." (...)

He added, "That may be what makes doctors feel so strongly about recommending to patients what they ought to do." (...)

Living dangerously (Å leve farlig)
Editor's choice
BMJ 2006;332 (11 March)
Making life safer encourages us to live more dangerously. That's the message (well known to risk analysts) of the article by Michael Cassell and colleagues in this week's BMJ (p 605). Risk compensation has been seen with sunscreens (encouraging more time in the sun) and seatbelts (bad driving), and is now a growing problem among people at risk of HIV. This "horse trading" in risk is most frighteningly illustrated by reports of people relying on pre-exposure or post-exposure use of antiretrovirals to protect them from infection. (...)

- Frykten for frykten

Frykten for frykten
tv2.no 15.5.2006
Australske helsemyndigheter oppfordrer befolkningen til å trene på hvordan man bruker verneutstyr i tilfelle pandemi.

Mange land ber folk om å lagre mat og medisiner for å forberede seg på en pandemi. Norske myndigheter sier vi nordmenn ikke skal forberede oss. Har myndighetene unødvendig panikk – for vår panikk?

FN har bedt alle verdens land forberede seg på en pandemi, det vil si en verdensomspennende influensa-epidemi forårsaket av et helt nytt virus. Flere biologer og helseeksperter mener at en ny pandemi kan bli verre enn spanskesyken i 1918, som tok livet av over 40 millioner mennesker.

Pr i dag er fugleinfluensa en dyresykdom, men frykten er at det aggressive viruset H5N1 skal mutere, og endre seg til å kunne smitte mellom mennesker. Ingen vet om eller når pandemien kommer, eller hvor dødelig den kan bli.
Hvor alvorlig skal vi ta en sykdom som ennå ikke finnes - men som kan bli en katastrofe av ubegripelig omfang dersom den bryter ut? (...)

– Vi er godt forberedt
Norske myndigheter sier de er godt forberedt på en pandemi, og at vi ikke skal bekymre oss.

Men under en pandemi trenger vi ikke bare kompetente myndigheter. Vi trenger også en kompetent og forberedt befolkning.

– Vi skal ikke ha en overtro på hva myndighetene kan gjøre for oss i en pandemisituasjon. Det sier senioranalytiker Rickard Sandell ved det velrenommerte Real Instituto Elcano for internasjonale og strategiske studier.

Instituttet i Madrid har nylig publisert en analyse om pandemi som sikkerhetsrisiko i et moderne, sårbart samfunn, der det kommer frem at vitale samfunnsfunksjoner kan komme til å svikte, selv ved en mild pandemi. (...)

– Skaper unødvendig frykt
Ass. direktør i Sosial-og helsedirektoratet, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, hevder at folk flest ikke trenger å forberede seg på en pandemi. Foto: TV 2
Assisterende direktør i Sosial- og helsedirektoratet Gunn-Elin Bjørneboe leder den norske pandemikomiteen, som gir råd til norske helsemyndigheter. Hun vil ikke at nordmenn skal få informasjon av denne typen.
– Jeg tror den type informasjon kan skape unødvendig frykt i forhold til den gitte situasjonen. Og vi må huske på at per nå så er dette en fuglesykdom som har rammet 150 millioner fugl. Litt over 100 mennesker er døde, det er alvorlig i seg selv. Men denne fuglesykdommen har vi hatt siden 1997, og foreløpig er det faktisk ingen grunn til å gå til så drastiske anbefalinger.
Dr. Peter M. Sandman i Princeton, New Jersey, er en av verdens fremste eksperter på risiko- og krisekommunikasjon. Etter å ha publisert over 80 artikler og bøker om emnet, konsulteres han regelmessig av FN, ulike lands myndigheter og multinasjonale selskaper.

– Frykter panikken
Han hevder den norske strategien er feil – og farlig.

Risiko- og kommunikasjonsekspert Peter M. Sandman hevder at myndigheter holder tilbake informasjon om hvor alvorlig en pandemi kan bli, i frykt for å skape redsel i befolkningen.

– Norske myndigheter har hva jeg kaller panikk-panikk. De frykter at befolkningen vil få panikk eller bekymre seg over gale ting. Men en befolkning får sjelden panikk, selv når de får skremmende informasjon. Tvert imot er det større fare for panikk hvis folk oppdager at myndigheter holder tilbake informasjon. I forhold til en mulig pandemi er det et stort feilgrep å be vanlige folk la være å bekymre seg. Under en pandemi kan viktige samfunnsinstitusjoner komme under ekstremt press, på grunn av stort sykefravær. Man kan ikke forvente at myndighetene skal ha full kontroll overalt. Derfor bør også nordmenn gjøre seg noen tanker nå om hvordan de skal kunne greie seg på egen hånd en stund.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil imidlertid ikke oppfordre befolkningen til å gjøre egne forberedelser i forhold til en pandemi. Avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr sier til Dokument 2:

– Det handler mer om å ha et sunt fokus til det å tenke beredskap i forhold til de små ting. På slukking av stearinlys. På uttrekking av stikkontakter. På røykvarslere. På å gjøre de små beredskapstiltakene i hverdagen. Bruke sykkelhjelm for eksempel. (...)

Kun en tåbe frygter (ikke) alt
berlingske.dk 14.5.2006
Fugleinfluenza, vrede islamister og råddent kød. Det har ikke skortet på fænomener at være bange for som dansker i dette forår. Eller på politiske handlinger, der skulle dæmme op for frygten. Dermed har vi lagt os i hælene på et verdensomspændende fænomen. Frygt er blevet den vestlige verdens karakteristika nummer et; sikkerhed målet i sig selv. Men er der så meget at være bange for?

Det har været et hårdt forår for Danmark. (...)

- Brain Sees Reward Before Risk

Brain Sees Reward Before Risk
healthfinder.gov 1.8.2006
Researchers learn how the brain processes risky behavior such as gambling. (...)

Tilfeldigheter

Ektepar lottomillionærer for andre gang
aftenposten.no 21.11.2006
Ekteparet fra Sør-Trøndelag har råd til sjenerøse julegaver i år. På fire har de vunnet 11,5 millioner i Lotto. (...)

Ekteparet fra Snillfjord sitter faktisk ikke med rekorden over flest førstepremiegevinster. Det er en mann som har vunnet hele tre ganger, skriver Norsk Tipping. (...)

- Uflaks er undervurdert

- Uflaks er undervurdert
vg.no 8.10.2007
- Uflaksens betydning for vår helse og for våre liv er massivt undervurdert i vår kultur, mener lege og forfatter Ståle Fredriksen. (...)

Tre typer uflaks
- Uflaks står i motsetning til kontroll, og jeg deler uflaks inn i tre kategorier. Konstitusjonell uflaks, som innebærer at du er prisgitt de genene du er født med, og det miljøet du vokser opp i. Situasjonsuflaks har du dersom du rammes av ulykker, epidemier eller andre ting som er utenfor din kontroll. Uvitenhetsuflaks har du når du gjør ting du ikke ville gjort hvis du hadde mer kunnskap, sier han.

Ståle Fredriksen mener vi har vitenskapen og religionen å takke for vår allmenne holdning til uflaks: Nemlig at universet er styrt av allmenngyldige lover. (...)

- Det er ikke hva som sies, men hvordan

Det er ikke hva som sies, men hvordan
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2067
Pasienters valg påvirkes av hvordan leger formidler fordeler og ulemper ved medisinsk behandling. Dette gjelder også ved likeverdige fremstillinger med ulik ordlyd. (...)

Effekt av risikoreduserende medikamenter kan uttrykkes på ulike måter. Antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT), er mye brukt. Et annet, men mindre anvendt effektmål er hvor mye lenger man holder seg frisk ved å ta et forebyggende medikament, altså en tidsgevinst (1).

- Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerteinfarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13, alternativt en gjennomsnittlig utsettelse av hjerteinfarkt/hjerneslag med to måneder eller skjevfordelt utsettelse med åtte måneder for en firedel som behandles og ingen nytte for de øvrige. Tilsvarende beregninger basert på data fra FIT-studien tilsier at fem års behandling med alendronat mot hoftebrudd gir NNT på 57, gjennomsnittlig utsettelse av hoftebrudd med 16 dager eller skjevfordelt utsettelse med 16 måneder for 3 % som behandles og ingen nytte for de øvrige, sier Peder A. Halvorsen ved Nordlys legesenter i Alta, førsteforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i Annals of Internal Medicine (1) og omtalt på lederplass (2). (...)

- Ulykkesgranskninger kan utnyttes bedre

Ulykkesgranskninger kan utnyttes bedre
forskningsradet.no 5.5.2008
Samfunnet lærer for lite av ulykkesgranskninger. Ove Njå ved Universitetet i Stavanger (UiS) tror en kan få mye mer utav granskningene hvis en legger større vekt på at de gir kunnskap som andre kan ha nytte av. (...)

- Granskning av ulykker er litt tilfeldig i dag. Noen ganger er granskningene omfattende og formaliserte, andre ganger er det mer overflatisk og rutinepreget. Formålet kan være alt fra å avdekke regelbrudd til ønsker om å lære, sier Ove Njå ved UiS. Han leder prosjektet "Accident investigation and learning effects", finansiert av Forskningsrådet via RISIT-programmet. (...)

Målet er å sammenligne ulykkesgranskninger i Norge og Sverige. Man skal først og fremst se på hvorvidt man lærer noe av granskningene. Prosjektet er i oppstartsfasen, men hovedhypotesen er klar.

- Jeg tror at vi lærer altfor lite. En granskning får frem mye kunnskap som vi burde kunne utnytte bedre. Mange er av en oppfatning at hovedoppgaven ved en granskning er å fordele ansvar. Gjennom å ta kunnskapen videre vil en kunne forebygge nye ulykker i fremtiden, sier Njå. (...)

F- eilfiksering - nullvisjonene

Feilfiksering
dn.no 11.8.2008
DNs gjest på mandag: Det er ikke lett å bli god på omstilling og nyskapning...
Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI (...)

Det brer seg en tiltagende nulltoleranse mot at bedrifter og ledere gjør feil. Avvik fra det planlagte og forventede får mye negativ oppmerksomhet, og følges ritualistisk opp av krav om strengere regler. Resultatet blir byråkratiske kontrollregimer som fratar bedriftene den romsligheten som trengs for å kunne lære av sine feil. Det oppstår en feilfiksering som stjeler energi fra fremtidsrettet og nyskapende virksomhet.

Avvik og feil i ulike former er uunngåelig, og hører til dagens orden i alle bedrifter og etater. Det er nok å nevne faren for menneskelig svikt. Selv om avvik ofte har uheldige og noen ganger katastrofale følger, gir de samtidig impulser til refleksjon, læring og forbedring. Enkelte feil kan til og med vise seg å være hell i uhell. (...)

Null komma tull
JAN E. HANSEN, kommentator
aftenposten.no 10.8.2008
Hvorfor reagerer så få på idealistiske talemåter om nullvisjonene? Tror noen at lidelsen kan avskaffes? (...)

DET FINNES EN illusjon som gjøres gjeldende i norsk debatt. Alle ser ut til å ta den alvorlig. I hvert fall har jeg til gode å høre noen le av det jeg vil kalle null-illusjonen. (...)

- Stråling forårsaket av lege, og uetiske helsereformer

Iatrogenic radiation, and unethical health reforms (Stråling forårsaket av lege, og uetiske helsereformer)
Editor's Choice
BMJ 2011; 342:d1551 (9 March)
Do you know the radiation dose from a computed tomography scan or barium enema? And do you tell your patients? H E Davies and colleagues doi:10.1136/bmj.d947) provide a useful table of the doses from common radiological investigations. A CT scan of the abdomen delivers eight times the dose of a chest radiograph. So does a barium enema. Given the high absolute risk of cancer (a one in three lifetime risk), the contribution from iatrogenic radiation is small: the authors estimate that in the UK it causes 800 cancers a year in men and 1300 in women. But for patients who need repeated radiological investigation, and for pregnant women and children, the risks may be substantial and are rarely discussed. (...)

The risks of radiation exposure related to diagnostic imaging and how to minimise them (Risikoene for å bli utsatt for stråling relatert til diagnostiske bilder og hvordan minimalisere dem)
BMJ 2011; 342:d947 (25 February)
(...) Summary points
The demand for imaging, especially computed tomography, has increased vastly over the past 20 years

An estimated 30% of computed tomography tests may be unnecessary

Ionising radiation may be associated with cancer and other non-neoplastic sequelae

The risks of iatrogenic radiation exposure are often overlooked and patients are seldom made aware of these risks

The requesting doctor must balance the risks and benefits of any high radiation dose imaging test, adhering to guideline recommendations if possible

Difficult cases should be discussed with a radiologist, ideally at a clinicoradiological or multidisciplinary team meeting (...)

Discussing Radiation Risks Associated With CT Scans With Patients
JAMA. 2010;304(19):2170-2171 (November 17)
Technological advancements in diagnostic and therapeutic imaging have greatly increased physicians' ability to care for patients. As a result, use of medical imaging has increased exponentially. (...)

There is evidence suggesting that too many imaging examinations are being performed. Potential causes of overuse include fear of litigation, miscommunication, and self-referral among non–radiologist-owned imaging clinics.³ Also, there is a general lack of awareness regarding radiation risks among both health care workers and patients.⁴ For example, one study suggested that approximately 92% to 95% of patients are not informed of any radiation risks prior to their CT scan.4 (...)

Repeat imaging in kids with cancer: a balancing act (Gjentatte bildetakninger hos barn med kreft: en balansegang)
reuters.com 27.9.2010
(Reuters Health) - The imaging tests widely used in children's cancer treatment can expose some kids to potentially concerning levels of radiation, according to a study published Monday.

The findings, based on 150 pediatric cancer patients at one Canadian medical center, offer a first look at the radiation doses these children can accumulate from various types of imaging tests during the course of their treatment.

A number of studies in the past few years have raised concerns about adults' increasing exposure to radiation from medical imaging, driven largely by the growing use of CT scans and nuclear medicine tests -- where a small amount of radioactive material is injected into the bloodstream, concentrates in various tissues and is then read by special cameras.

The issue of radiation exposure from medical imaging is complex when it comes to children with cancer.

On one hand, childhood cancer survivors as a group already have a higher-than-average risk of developing another cancer later in life, and there is a concern that radiation exposure from medical imaging could further increase those odds. (...)

U.S. experts weigh how to reduce radiation from scans (Amerikanske eksperter vurderer hvordan stråling kan reduseres)
reuters.com 24.6.2010
(Reuters) - The Food and Drug Administration should step in to protect patients from radiation from CT scanners, according to one expert in the ongoing debate over the safe use of medical imaging.

Others say doctors should stop ordering so many scans, which often find conditions that might have been better left untreated. But they argue against FDA regulation, which may keep companies from investing in new innovations.

Both sides of the debate, published on Wednesday on the New England Journal of Medicine website, reflect ongoing concerns about how to best use advanced diagnostic tests.

Overuse of the costly scans has been a concern of policymakers for the past few years, prompting cuts in Medicare reimbursement. And recent studies on radiation risks from computed tomography or CT scans and several cases of accidental radiation overdoses have drawn the attention of the FDA.

A CT scan of the chest exposes a patient to more than 100 times the radiation of an X-ray and an abdominal CT scan is roughly equivalent to 400 chest X-rays. (...)

Diverse artikler

Lege inspirert av piloters sikkerhetssjekk
aftenposten.no 16.1.2012
Hvert år skjer det unødvendige feil ved norske sykehus som fører til pasientskader og i verste fall død. Dette kunne vært unngått om legene brukte sjekklister, mener forsker.

Øyvind Thomassen ved Universitetet i Bergen (UiB) disputerer torsdag neste uke med en avhandling som viser at helsepersonell er bedre rustet mot å gjøre feil når de bruker en sjekkliste utarbeidet for å bedre sikkerheten.

Thommassen utviklet en 26-punkters sjekkliste, tilsvarende sjekklisten piloter bruker før avgang.

Sjekklisten ble brukt på 500 pasienter ved Haukeland sykehus.

Resultatene viser at antallet ganger der narkoseteamet ved sykehuset ikke var optimalt forberedt sank fra 30 prosent til 10 prosent dersom helsepersonellet brukte sjekklister før behandling.

- Bruken av sjekklistene førte til at legene ble bedre forberedt, man avdekket flere mangler og ble bedre i stand til å takle uventede hendelser. Med sjekklister kunne leger ha unngått flere feil, sier Thomassen til Aftenposten. (...)

Kan redusere pasientskader
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utarbeidet en nasjonal rapport over omfanget av pasientskader på norske sykehus i fjor.

Halvparten av de rundt 4500 dødsfallene som skyldtes pasientskader på norske sykehus i 2010, kunne vært unngått, viser kartleggingen.

Tidligere studier viser at årsakene ved feilbehandlinger sjelden er faglig inkompetanse, men ofte skyldes manglende kommunikasjon, ikke optimalt teamarbeid og overdreven tro på egen hukommelse blant helsepersonell. (...)

The Neuroscience of Looking on the Bright Side (Nevrovitenskapens syn på de lyse sider)
scientificamerican.com 12.1.2012
Scientists use "prediction errors" to understand the brain's natural optimism

Ask a bride before walking down the aisle “How likely are you to get divorced?” and most will respond “Not a chance!” Tell her that the average divorce rate is close to 50 percent, and ask again. Would she change her mind? Unlikely. Even law students who have learned everything about the legal aspects of divorce, including its likelihood, state that their own chances of getting divorced are basically nil. How can we explain this?

Psychologists have documented human optimism for decades. They have learned that people generally overestimate their likelihood of experiencing positive events, such as winning the lottery, and underestimate their likelihood of experiencing negative events, such as being involved in an accident or suffering from cancer. Informing people about their statistical likelihood of experiencing negative events, such as divorce, is surprisingly ineffective at altering their optimistic predictions, and highlighting previously unknown risk factors for diseases fails to engender realistic perceptions of medical vulnerability. How can people maintain their rose-colored views of the future in the face of reality? Which neural processes are involved in people’s optimistic predictions?

To answer these questions we have investigated optimism by using a recent, burgeoning approach in neuroscience: Describing neural activity related to complex behavior with the simple concept of “prediction errors.” Prediction errors are the brain’s way of keeping track of how well it is doing at predicting what is going to happen in the future. (...)

Bombealarm avslørte svak sikkerhet i Regjeringskvartalet
aftenposten.no 15.12.2011
Før 22. juli 2011 ble det rapportert om grove sikkerhetsbrudd i Regjeringskvartalet flere titalls ganger hvert halvår. Interne dokumenter avslører dårlige sikkerhetsrutiner. (...)

Svikt i rutinene
Interne e-poster Aftenposten har fått innsyn i, viser store svakheter i rutinene til fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap), som har det overordnede ansvaret for sikkerheten til de ansatte i Regjeringskvartalet:

Flere ansatte og besøkende ble ikke evakuert.

En rekke innganger ble ikke stengt. Dermed gikk ansatte rett inn i det evakuerte bygget, selv om man fryktet at en bombe kunne eksplodere.

Sikkerhetslederne til de ulike statsrådene fikk ikke vite om hendelsen. (...)

- P-piller er fem ganger farligere enn norske kvinner får vite
aftenposten.no 17.11.2011
De rådene Norge følger, er basert på foreldede studier, mener dansk forsker. (...)

I Norge sier de offisielle tallene fra Legemiddelverket at 3-4 av 10.000 kvinner får blodpropp ved bruk av moderne P-piller som Marvelon, Mercilon, Yasmin, Yasminelle og Yaz.

Risikoen er så forsvinnende liten at få friske, ikke-røykende kvinner lar seg skremme.

Men ny forskning viser at 30-åringer må gange de norske risikotallene med fem for å få et reelt og riktig bilde, viser professor Øjvind Lidegaards nye studie av samtlige danske P-pillebrukere mellom 15 og 49 år i tiden 2001-2009. (...)

Women and Depression - Full Disclosure of Drug Risks Required
chicago-land.injuryboard.com 22.8.2011
Women who find themselves at crossroads in their life in terms of career and family often find themselves depressed and looking for help which often leads to the use of antidepressants. In fact, women between the ages of 25 and 44 incur a higher rate of depression than any other group with some estimating that 1 in 10 women in America are taking antidepressants. The most widely prescribed antidepressants belong to a class of medication known as selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs), and include such well known antidepressants such as Prozac, Zoloft and Paxil.

Although SSRIs have been known to help some when combined with therapy and exercise, women of this age have the added complexity of potentially risking the health of a yet unborn child with the use of SSRIs. And the awful truth is that most women don’t know of these risks.

It is imperative that women in this age group get full disclosure of the risk of fetal birth defects In order to do a proper risk-benefit analysis of whether SSRI’s are an appropriate answer for their symptoms. (...)

En person omkom i fallskjermulykke
aftenposten.no 17.8.2011
(...) Sjelden dødsulykker i Norge
Dødsulykken på Jarlsberg flyplass i Tønsberg er den første i Norge siden 2004.

- Internasjonalt viser statistikken at det skjer én dødsulykke per 115.000 fallskjermhopp. I Norge er det foretatt mer enn 400.000 hopp siden 2004 frem til nå, sier Jan Wang. (...)

Det er farlig å leve
Replikk - PÅL GULBRANDSEN - professor, seniorforsker, Universitetet i Oslo, Akershus universitetssykehus
aftenposten.no 15.8.2011
Trygghetsnarkomani. Lederskribenten i Aftenposten var rett før 22. juli rystet over manglende informasjon om senskader til kreftpasienter. Nå kan avisen på lederplass ikke leve med famling i offentlige etater under Norges største krise siden annen verdenskrig. Med fare for å bli oppfattet som en kynisk folkefiende: Mer og mer bærer
avisene våre preg av norsk trygghetsnarkomani. Selv tilhører jeg helsevesenet, som vanligvis er pressens prygelknabe. Sykehusene har sluppet billig unna 22. juli-katastrofen, for en gangs skyld. Men det går knapt en dag uten at en eller annen norsk avis, ofte sekundert av politikere, skriver at «sånn kan vi ikke ha det». Nylig brukte Romerikes Blad hele førstesiden på en liten gutt som var adekvat behandlet for et armbrudd med midlertidig gips, men som dessverre av kapasitetsgrunner ikke kunne opereres samme dag. Jeg trodde at Norge hadde våknet 22. juli, at vi hadde fått en nasjonal innsikt i det forferdelige: Død og ulykke kan når som helst ramme deg. Men nei. (...)

Going into hospital far riskier than flying: WHO
reuters.com 21.7.2011

(Reuters) - Millions of people die each year from medical errors and infections linked to health care and going into hospital is far riskier than flying, the World Health Organization said on Thursday.

"If you were admitted to hospital tomorrow in any country... your chances of being subjected to an error in your care would be something like 1 in 10. Your chances of dying due to an error in health care would be 1 in 300," Liam Donaldson, the WHO's newly appointed envoy for patient safety, told a news briefing.

This compared with a risk of dying in an air crash of about 1 in 10 million passengers, according to Donaldson, formerly England's chief medical officer.

"It shows that health care generally worldwide still has a long way to go," he said.

Hundreds of millions of people suffer infections linked to health care each year. Patients should ask questions and be part of decision-making in hospitals, which must use basic hygiene standards and WHO's checklist to ensure safe surgical procedures were followed.

More than 50 percent of acquired infections can be prevented if health care workers clean their hands with soap and water or an alcohol-based handrub before treating patients. (...)

Frykter trafikken mest
aftenposten.no 11.4.2011
Vold, brann og drukning er hendelser alle foreldre frykter. Men det er likevel trafikkulykker norske foreldre frykter mest av alt. (...)

Mye følelser, lite fakta
BJØRN HOFMANN - professor, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Gjøvik
aftenposten.no 1.3.2011
Ultralyddebatten er i gang. Igjen er det mye følelser og lite fakta.
Det blir født ca. 60000 barn i Norge hvert år, og ca. 60 av disse har Downs syndrom (trisomi 21). Risikoen avhenger av alder. Om kvinnen er over 38 år, er sannsynligheten for at hun bærer et foster med trisomi 21 over 1:100, mens den er under 1:1000 om hun er yngre enn 30 år.

«Tidlig ultralyd» (ultralyd sammen med blodprøver) er ikke diagnostiske undersøkelser, men såkalte screeningtester. Det betyr at man ikke får et svar på om fosteret er sykt eller ikke sykt, men et tall som sier noe om sannsynligheten for at fosteret har tilstanden. Eksempelvis sier et svar på 1:300 at sannsynligheten for å få et barn med Downs syndrom er 0,0033 eller 3,3 promille. Dessuten er testene ikke perfekte. 5 prosent av dem som testes vil få til svar at fosteret sannsynligvis har tilstanden (trisomi 21) uten at det har det. Dersom like mange møter opp til tidlig ultralyd som til dagens ultralydundersøkelse, vil derfor 3000 kvinner få beskjed om at de bærer et foster med trisomi uten at de gjør det. For at disse ikke skal risikere å velge abort av et friskt foster, tilbys de invasive tester, det vil si fostervannsprøve eller morkakeprøve. Disse testene er mye sikrere enn tidlig ultralyd og vil kunne gi bedre svar på om fosteret har tilstanden eller ikke. Problemet er at de invasive testene har bivirkninger: 0,5–1,3 prosent av testene resulterer i spontanaborter. Det betyr at mellom 15 og 39 ønskede fostre (uten trisomi 21) vil aborteres som følge av den invasive testen.

Samtidig vil testene fange opp 95 prosent av alle fostre med trisomi 21 dersom ultralydoperatøren er i toppklasse. Det betyr at 57 fostre med Downs syndrom vil oppdages, og dersom ni av ti velger abort, vil tidlig ultralyd forhindre at 51 barn med Downs syndrom blir født.

Samtidig vil tidlig ultralyd forhindre en rekke spontanaborter som følge av invasive tester, som gjennomføres i dag fordi tidlig ultralyd ikke er tillatt for kvinner under 38 år. På det meste er det gjennomført 1500 invasive prøver i Norge pr. år, som har ført til mellom syv og 19 uønskede spontanaborter.
Det vil si at det likevel vil fødes ca. ni barn med Downs syndrom årlig. I tre av disse tilfellene vil kvinnen bli «overrasket» fordi hun har tatt en tidlig ultralydtest som har «friskmeldt» fosteret. Dette skyldes at testene ikke er perfekte.

Det betyr derfor at tidlig ultralyd ikke vil eliminere barn med Downs syndrom, at man vil unngå noen uønskede spontanaborter hos eldre kvinner og få noen flere hos yngre kvinner.

Hva er så «prisen» vi må betale for å unngå barn med Downs syndrom? Det er spontanabort av ca. 20 ønskede fostre (uten trisomi 21) for å forhindre 51 fostre med trisomi 21, det vil si ca. 0,4 friske fostre for å oppdage (og unngå) ett barn med Downs syndrom. (...)

New uses for existing treatments
BMJ 2011; 342:d907 (9 February)
Two months on from widespread media reports that aspirin reduces deaths from common cancers, are you encouraging your middle aged and older patients to take a daily aspirin? Are you taking one yourself? The reports were based on an impressive meta-analysis published in the Lancet by Peter Rothwell and colleagues (Lancet 2010;376:1741-50). They looked at individual patient data from randomised trials of daily aspirin versus control and found about a 20% reduction in deaths from cancer at five and 20 years.

You may remember that the BMJ’s editorial on the paper was more circumspect (BMJ 2011;342:5-6). In it, Paul Moayyedi and Janusz Jankowski questioned the number of cancer deaths actually prevented and estimated a rather larger number needed to treat of 200. They stressed the need to look at all cause mortality rather than just deaths from cancer, citing among other things the risk of gastrointestinal and other major bleeds. (...)

Sykehuskvaliteten skal overvåkes
Snart kan du sjekke ditt sykehus
vg.no 20.1.2011
Snart kan du sjekke kvaliteten på ditt sykehus, både når det gjelder fødsler, kreftpasientbehandling og en rekke andre områder.

Regjeringen legger nå opp til en helt ny kurs for offentliggjøring av kvalitetstall for sykehus.

Sykehusene har blitt pålagt å rapportere jevnlig på en rekke områder som kan si noe om kvaliteten. Det er også bestemt at tallene skal offentliggjøres slik at den enkelte kan gå inn og sjekke sitt lokale sykehus.

- Vi trenger mer kunnskap om kvaliteten i norske sykehus, sier statsminister Jens Stoltenberg. (...)

Have we gone too far in translating ideas from aviation to patient safety? No
BMJ 2011; 342:c7310 (14 January)
David M Gaba, associate dean for immersive and simulation based learning and private pilot

James Rogers (doi: 10.1136/bmj.c7309) thinks that attempts to learn from aviation are ignoring fundamental factors in healthcare, but David Gaba argues that much more could be done

Analogies between medicine and aviation have been made on two levels: human factors and industry or institutional. Neither has gone too far. The human factors addressed include dynamic decision making in critical situations, team management and teamwork in acute care teams, management of fatigue, use of cognitive aids (such as presurgical checklists, equipment checkouts, and emergency procedures), optimising the physical and electronic work environment (data displays, user interfaces, alarms, etc), and safety culture. (...)

Have we gone too far in translating ideas from aviation to patient safety? Yes
BMJ 2011; 342:c7309 (14 January)
James Rogers thinks that attempts to learn from aviation are ignoring fundamental factors in healthcare, but David Gaba (doi:10.1136/bmj.c7310) argues that much more could be done

Why are doctors constantly told to adopt aviation safety practices? My own specialty of anaesthesia is particularly vulnerable, based on the dubious analogy that giving an anaesthetic is similar to flying an aircraft. Although initiatives such as the World Health Organization’s surgical safety checklist are generally welcome, the aviation model has only a limited place in medicine because there are fundamental differences between the ways in which doctors and pilots work. (...)

Så stor er sjansen for å overleve ved ditt sykehus
vg.no 13.1.2011
Nå kan du sjekke sannsynligheten for overlevelse ved mange av landets sykehus etter hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd.

VG har fått tilgang til et notat sendt fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Helse- og omsorgsdepartementet.

I notatet presenteres den foreløpige listen over hvor stor sjanse en pasient har for å leve 30 dager etter å ha blitt lagt inn for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd ved de ulike sykehusene.

- Generelt vil jeg si at tallene viser at vi har et godt helsevesen med liten forskjell i overlevelse, sier direktør ved Kunnskapssenteret, John-Arne Røttingen.

Sammenlignet med tall for perioden 1997 til 2001, og i forskjellen mellom tall fra 2005 og 2009, ser han klare forbedringer. (...)

For lite føre var
Leder
aftenposten.no 5.1.2011
Riksrevisor Jørgen Kosmo har rettet kraftig kritikk mot norske etater og institusjoner fordi de samarbeider for dårlig både internt og seg imellom for å forebygge sikkerhetstrusler. I et foredrag tidligere i uken hevdet Kosmo blant annet at hverken politiet eller sykehusene klarer å samordne sin virksomhet på tvers av avdelingsgrensene. Han sa også at informasjonssikkerheten er mangelfull og at det forebyggende arbeidet for å unngå flom og ras er altfor dårlig. (...)

Riksrevisjonen refser norsk sikkerhet
digi.no 3.1.2011
Sjokkerende dårlig samarbeid, tordner riksrevisor Jørgen Kosmo.

Stavanger (NTB): Samarbeidet for samfunnssikkerhet i Norge er sjokkerende dårlig, ifølge Riksrevisjonen. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo står det ikke på penger, men på evne og vilje til å samordne på tvers av sektorer og avdelinger.

Som eksempler trekker Kosmo fram at politiet i Norge er dårlig samordnet, informasjonssikkerheten i landet er mangelfull og flom og ras er dårlig forebygget.

– Riksrevisjonens gjennomgang er deprimerende lesing. Vi må slutte å tro at ting ikke kan hende oss, sa Kosmo da han holdt sitt innlegg på den nasjonale konferansen om samfunnssikkerhet og nye trusselbilder mandag.

Riksrevisoren satte i sitt foredrag spørsmålstegn ved samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet mellom sektorene generelt. På konferansen vil det før første gang presenteres et nasjonalt risikobilde, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir Riksrevisjonen langt på vei rett i deres vurderinger:

– Det er langt fra kunnskap til handling når det gjelder samfunnssikkerhet, innrømmer direktør Jon Lea i DSB. (©NTB)

Alkohol tre ganger så farlig som marihuana
dagbladet.no 1.11.2010
Alkohol slår heroin, kokain, amfetamin, ecstasy, LSD og GHB, og er vårt farligste rusmiddel.

FYLLA: Alkohol fører til enorme kostnader for samfunnet, dermed regnes rusmiddelet som 30 prosent farligere enn heroin. (...)

- Å ri er farligere enn ecstasy
Nutts frittalenhet endte med at han fikk sparken som rådgiver, fordi «han ikke både kan være regjeringens rådgiver og drive kampanje mot regjeringens politikk».

- Når det gjelder hans kommentar om at å ri på hester er farligere enn ecstacy, så er det mer politisk enn vitenskapelig, het det i uttalelsen.

David Nutt har siden i fjor gått igjennom og klassifisert en rekke rusmidler etter hvor farlige de er for oss, skriver nyhetsbyrået PA. Forskningsgruppa hans har regnet med en rekke parametere som mentale og fysiske skader for individet, fare for samfunnet, kriminalitet som følger med bruk og avhengighet. Lista ligger i faktaboksen til høyre. (...)

- Bekjemp alkohol
Helsemyndighetene bør i så fall konsentrere seg mer om alkohol enn narkotiske stoffer, ifølge Nutt.

- Vi støtter også tidligere studier som viser at offentlige helsemyndigheter bør drive en aggressiv bekjempelse av alkohol.

Nutt legger fram funnene sine på en ruskonferanse han selv har invitert til i disse dager. Samtidig publiseres funnene i verdens fremste medisinske tidsskrift, The Lancet. (...)

(Anm: Lancet 2010 (Early Online Publication, 1 November).)

Terrorismeforskning:
- Trafikk farligere enn terror
forskningsradet.no 3.10.2010
– Sannsynligheten for å bli rammet av terrorisme er mikroskopisk. Det er uendelig mye farligere å bevege seg i trafikken, mener terrorismeforsker.

– Vi må ikke la frykt for terrorisme styre våre liv, sier Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen.

Han holder på med et forskningsprosjekt hvor han beskriver hvordan en helhetlig strategi for forebygging av terrorisme kan se ut. (...)

Helseinfo - et tveegget sverd
KARI LØVENDAHL MOGSTAD, fastlege og universitetslektor ved NTNU
dagensmedisin.no 16.9.2010
- Det er et tankekors at vi leger må bruke mye tid og ressurser til å berolige pasienter som har fått redusert opplevelse av helse - på grunn av en ukritisk flom av informasjon, skriver fastlege og universitetslektor Kari Løvendahl Mogstad i et debattinnlegg. (...)

Sykeliggjøring?
Denne utviklingen kan virke mot sin hensikt, som jo er å opplyse, gi økt informasjon og trygge den gravide. Det kan gi en økt sykeliggjøring å bli tutet ørene full med informasjon, som man innimellom ikke klarer å forstå og bearbeide. Paradoksalt nok kan enkelte kjenne på problemer og bekymringer som de ikke hadde trengt å ha. Igjen kan det føre til at noen får en dårlig mestringsfølelse, med svangerskaps- og barseldepresjon som en av de alvorligste konsekvensene. De opplever at de kommer til kort, og ikke har greid å lykkes i forhold til kravene og forventningene de har satt til seg selv.

Jeg er absolutt tilhenger av pasienters medbestemmelsesrett, rett til å ta informerte valg, og økt fokus på at vi leger og annet helsepersonell skal veilede og informere. Det er imidlertid et tankekors når utviklingen har gått så langt andre veien - at vi må bruke mye tid og ressurser til å berolige pasienter som har fått redusert opplevelse av helse, nettopp på grunn av en ukritisk flom av informasjon. (...)

Norge har ingen kornlagre
tv2nyhetene.no 16.5.2010
Mens EU-landene fyller opp kornsiloen har ikke Norge korn i beredskap. Det kan bli kritisk ved et stort vulkanutbrudd, mener geolog.

Professor i geologi, Atle Nesje, er forbauset over at myndighetene ikke prioriterer et beredskapslager med minst ett års forbruk av korn, skriver Aftenposten.

Frykter for kornhøsten
Nylig så vi hvordan utbruddet fra vulkanen Eyjafjallajökull lammet flytrafikken, og Nesje mener at et utbrudd fra storebror Katla kan påvirke kornhøsten i Norge.

– Hvis Katla begynner å røre på seg, er Tambora-utbruddet i Indonesia i 1815 det mest nærliggende eksempel. Da falt sommertemperaturen året etter med 2-3 grader, og 1816 er blitt kjent som «året uten sommer», forteller Nesje. (...)

Svenske skoler opp i røyk
vg.no 2.4.2010
Hver eneste dag brenner en svensk skole og halvparten av brannene er påsatt.

I fjor ble det registrert brann ved 457 svenske skoler og 225 av brannene var påsatt, viser en nedslående statistikk gjengitt av avisen Aftonbladet.

2008 var aller verst med 512 branner, over 200 flere enn ti år tidligere.

- Dette er svært alvorlig og tallet er altfor høyt. Det er mer enn én brann om dagen nå, konstaterer branningeniør Anders Lundberg ved Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i Sverige.

Selv om halvparten av brannene er påsatt, resulterer det i 90 prosent av tilfellene ikke med pågripelse. (...)

Brannene, som koster svenske skattebetalere dyrt, starter ofte i skoletida mens elevene befinner seg i klasserommene.

- De fleste av disse brannene lykkes man med å slukke etter kort tid, konstaterer Lundberg. (...)

Relative vs. absolute measures of benefit and risk: what's the difference?
Acta Psychiatrica Scandinavica 2009;121(2):94-102
Objective: When appraising evidence clinicians are confronted with two types of comparisons: ratios, such as relative risk, and absolute differences, such as number needed to treat (NNT) or number needed to harm (NNH).

Method: A review of the definition, calculation and interpretation of relative measures such as relative risk, odds ratio and the hazard ratio, and how they are different from absolute measures such as NNT and NNH.

Results: Relative and absolute measures provide different perspectives. Ratios can be misleading and exaggerate clinical differences, but NNT can appear to trivialize the risk of potentially important adverse events.

Conclusion: There is a need to understand both relative and absolute differences in order to make informed decisions. (...)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT (en.wikipedia.org)).

Patient responsibility for medical decision making and risky treatment options (Pasientansvar ved medisinske beslutninger og valg av risikable behandlinger)
Arthritis Rheum. 2009 Nov 30;61(12):1674-1676. [Epub ahead of print]
FORMÅL: Studier har vist at økende pasientmedvirkning ved beslutninger reduserer bruken av risikable prosedyrer. Det er vist at riskoppfattelsen økte under forhold som understreker det å velge, eller valgfriheten. Formålet med denne studien var å undersøke hvorvidt det å understreke valgmuligheter øker pasienters risikooppfattelse og reduserer deres villighet til å akseptere risiko. (...) (OBJECTIVE: Studies have shown that increasing patient participation in decision making decreases utilization of risky procedures. It has been demonstrated that risk perception is increased under conditions that emphasize volition, or the act of choosing. The objective of this study was to examine whether emphasizing volition increases patients' risk perception and decreases their willingness to accept risk.)

KONKLUSJON: Økende pasientansvar ved medisinske beslutninger kan redusere pasienters villighet til å akseptere risikofylte behandlinger. (...) (CONCLUSION: Increasing patient responsibility in medical decision making may decrease the patient's willingness to accept risky treatment options.)

– Systemfeil kan koste liv
nrk.no 23.8.2009
FOR DÅRLIG: For lite og for sent. Rapport slakter innkjøpsrutinene til det britiske forsvaret.

Innkjøpspolitikk og inkompetanse setter britiske soldaters liv i fare. Her er rapporten britiske myndigheter ikke vil noen skal se.

Den 296 sider lange rapporten slakter det britiske forsvarets innkjøp av utstyr og slår fast at soldatenes liv blir satt på spill på grunn av systemfeil i Forsvarsdepartementet.

Rapporten slår også fast at inkompetansen i systemet fører til at britiske soldater som kjemper ved fronten i Afghanistan ikke får det utstyret de trenger. (...)

Risikovillige menn
ukeavisenledelse.no 18.8.2009
Menn er mer tilbøyelige til å ta risiko enn kvinner i stressede situasjoner.

Det viser forskning fra University of Southern California.

Forsøkspersonene i studien deltok i et risikospill som gikk ut på å pumpe opp en ballong. For hvert pumpetrykk tjente de penger, og jo større ballongen ble, jo mer penger fikk de. Gikk de for langt, sprakk imidlertid ballongen, og da gikk alt tapt, skriver Du & Jobbet. (...)

Risk för hjärtdöd överdrivs
svd.se 8.7.2009
De nya datoriserade metoderna som försöker fastställa risken för hjärtdöd genom att kombinera flera olika riskfaktorer ifrågasätts. Kritiker varnar för alltför höga siffror som kan leda till att människor behandlas i onödan. (...)

How psychiatrists inform themselves and their patients about risks and benefits of antipsychotic treatment (Hvordan psykiatere informerer seg selv og sine pasienter om risikoer og nytte ved antipsykotisk behandling)
Acta Psychiatrica Scandinavica 2009;120(2):112-119 (Published Online: 19 Feb 2009)
Objective: In order to choose the best treatment option, physicians have to inform themselves and their patients about both the benefits and risks of available treatment options equally. Our study aims to investigate whether psychiatrists actually do conduct such a balanced information search and presentation. (...)

Results: When searching for information, psychiatrists looked more for risks than benefits of antipsychotic treatment options (t = −3.4, df = 74, P = 0.001). However, when informing a patient, they named more benefits than risks (t = 17.1, df = 224, P < 0.001).

Conclusion: The risk-biased information search presumably follows the principle of 'primum non nocere'. The benefit-biased information presentation might be motivated by the wish to persuade patients to accept the proposed therapy. (...)

Digital Life Design 2009 - Del 2
By Eirik Solheim
nrkbeta.no 26.1.2009
Del 2 i vår rapportering fra DLD 2009.

Dan Ariely holdt et veldig bra foredrag om hvor lite rasjonelt vi egentlig oppfører oss. Hvor ulogiske valg vi av og til tar. Han begynte seriøst å tenke på disse tingene da han lå hard brannskadet på sykehus. Å bytte bandasjer er svært smertefullt. Sykesøstrene hadde to muligheter, ta av bandasjen fort og la det gjøre veldig vondt i kort tid, eller ta av bandasjen sakte og la det gjøre litt mindre vondt men over lengre tid. Dan Ariely foretrakk det siste, men sykesøstrene insisterte på den raske metoden. Noe som for unge Ariely virket som et lite rasjonelt valg. Dette førte til at han begynte å forske på temaet. Hvorfor velger vi som vi gjør?

Små forskjeller i hvordan man formulerer et spørsmål kan ha usedvanlig store utslag i forhold til svaret. Små detaljer i hvilket utvalg vi har til rådighet har stor innvirkning på vår endelige avgjørelse. (...)

Se videoen på NRKbeta video – Direktelink til denne videoen (...)

Konsumenter skeptiska till nya läkemedel
lakemedelsvarlden.se 30.4.2009
70 procent av världens konsumenter skulle välja ett äldre beprövat läkemedel framför det senast godkända. Det visar en global marknadsundersökning som intervjuat konsumenter i 11 länder.

INSTÄLLNING Marknadsundersökningen är gjord av reklambyrån DDB och bygger på intervjuer med drygt 1800 personer i 11 länder. Syftet med undersökningen var att ta reda på konsumenters syn på sin egen hälsa och läkemedelbranschen. (...)

- Skaper unødvendig hysteri
dinside.no 28.4.2009
Twitter bidrar til at folk får feilinformasjon om svineinfluensa.

Twitter – mikrobloggingtjenesten hvor du kan poste meldinger på opptil 140 tegn – skaper unødvendig hysteri rundt svineinfluensa, melder CNN. (...)

- Upålitelig informasjonskilde
Det mener Brennon Slatterly, skribent for PC World.

Slattery, som inntil nylig var tilhenger av Twitter, synes nå at nettsiden er «en ufattelig upålitelig informasjonskilde». (...)

Resting heart rate as predictor
What about absolute risks?
BMJ 2009;338:b1197 (23 March)
It is a fundamental principle in public health that you should never quote a relative risk without also giving the absolute risk.¹ Failure to follow this simple precept results in the weekly health scares that engage the popular press, when an increased relative risk is taken as a threat to the individual. (...)

In other words, in those deemed to be at a higher risk, out of 250 women only one extra woman would have an event in about 8 years. This is not what the public think of as a predictor. Those in the top fifth should not be unduly concerned. (...)

U.S. to Compare Medical Treatments
nytimes.com 16.2.2009
WASHINGTON — The $787 billion economic stimulus bill approved by Congress will, for the first time, provide substantial amounts of money for the federal government to compare the effectiveness of different treatments for the same illness. (...)

Is it better to treat severe neck pain with surgery or a combination of physical therapy, exercise and medications? What is the best combination of “talk therapy” and prescription drugs to treat mild depression? (...)

- Enkel sjekkliste kan redde titusener av liv
vg.no 15.1.2009
(VG Nett) En stor studie viser at en helt enkelt sjekkliste kan være det som redder flere liv og sparer enorme pengesummer innen helsevesenet.

Ifølge USA Today fant forskere fra Harvard School of Public Health ut at de ved å innføre en sjekkliste på 19 enkle punkter drastisk reduserte dødeligheten og komplikasjonene ved operasjoner. (...)

Ved å stille enkle spørsmål som å huske antibiotika mot infeksjoner, og å sørge for at alle leger og sykepleiere i teamet var skikkelig introdusert, ble dødstallene fra komplikasjoner etter kirurgiske inngrep redusert med 40 prosent. (...)

80 prosent av trafikkdøde er menn
aftenposten.no 2.1.2009
200 av de 256 som omkom i trafikken i fjor var menn. (...)

- Forskning fra Sintef viser at den delen av hjernen som gjør en i stand til å vurdere sin egen kjøreevne og risiko ikke er fullt utviklet hos menn før de er 25. Hos kvinner er det annerledes, de modnes tidligere, påpeker Øyen. (...)

THE EVIDENCE GAP
Patient’s DNA May Be Signal to Tailor Medication
NYTIMES.COM 29.12.2008
Articles in this series are exploring medical treatments used despite scant proof that they work and are examining steps toward medicine based on evidence.

For more than two years, Jody Uslan had been taking the drug tamoxifen in hopes of preventing a recurrence of breast cancer. Then a new test suggested that because of her genetic makeup, the drug was not doing her any good.
“I was devastated,” said Ms. Uslan, 52, who stopped taking tamoxifen and is now evaluating alternative treatments. “You find out you’ve been taking this medication for all of this time, and find out you are not getting benefit.”

Ms. Uslan’s situation is all too common — and not just among the hundreds of thousands of women in this country taking tamoxifen.

Eksperter sier at de fleste legemidler, uansett hvilken sykdom, bare virker for omtrent halvparten av de mennesker som inntar dem. Ikke bare er mye av beløpet på 300 milliarder dollar som nasjonen årlig bruker bortkastet, men utallige pasienter utsettes for unødvendige bivirkninger. (...) (Experts say that most drugs, whatever the disease, work for only about half the people who take them. Not only is much of the nation’s approximately $300 billion annual drug spending wasted, but countless patients are being exposed unnecessarily to side effects.)

Svikt på alle nivåer dreper
aftenposten.no 12.12.2008
Svikt både internt i sykehus, internt i kommunene og mellom ulike aktører involvert i pasientbehandling er for omfattende, mener Helsetilsynet.

–Betyr dette at dårlig kommunikasjon og mangelfullt samarbeid faktisk tar liv i Helse-Norge?

–Ja, det har vi flere eksempler på. Vi må imidlertid ikke legge hele skylden på den enkelte helsearbeider. Dette er stort sett systemfeil. Det er et lederansvar og vi ser svikt på alle nivåer når det gjelder samarbeid og kommunikasjon, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet.

Han understreker at det mange steder fungerer godt, men finner det nødvendig å slå alarm etter at Helsetilsynet har gått igjennom alle tilsyn og alle saker de har hatt i perioden 2004–2008. (...)

Benefits and Risks of Drug Treatments (Nytte og risiko for legemiddelbehandlinger)
JAMA. 2008;300(20):2417-2419
How to Combine the Best Evidence on Benefits With the Best Data About Adverse Effects

The central theme of the Institute of Medicine report on the US drug safety system was the need for a life cycle approach to drug evaluation: both the benefits and the risks need to be evaluated and integrated during the entire market life of a drug.¹ The Food and Drug Administration Amendments Act of 2007 also called on the agency to improve its methods of communicating risks and benefits to patients and physicians. The Institute of Medicine recommendation to "develop and continually improve a systematic approach to risk-benefit analysis for use throughout the [Food and Drug Administration] in the preapproval and postapproval settings" specifically acknowledges the need for and the challenges of the development of new methods of combining evidence about risks and benefits.¹ (...)

Doctors should receive compulsory training on human error, MPs told
BMJ 2008;337:a2698 (24 November)
NHS staff should have compulsory training in "human factors" and non-technical skills as part of a drive to boost patient safety, MPs have been told.

Knowledge of human factors is crucial to maintain patient safety, the MPs in the parliamentary health select committee were told this week, as part of their inquiry into patient safety. (...)

"In aviation we have a firm belief that error is absolutely normal. We have a system of speaking up. We don’t have that in health care, and there is, regrettably, a culture at some levels of arrogance that we need to tackle."

Asked at what point such training should happen, Mr Bromiley said it should be present for medical students and added, "We also need to think about how we educate and develop these non-technical skills in current clinicians."

Josephine Ocloo, a champion of patient safety for the World Health Organization, who works as a researcher in patient safety, also gave evidence.

She has experience in this area and for 11 years maintained that medical negligence caused the death of her 17 year old daughter. An independent NHS inquiry followed by a High Court case cleared the NHS trust involved of any negligence, and the General Medical Council has declined to reopen the case. (...)

Banker rådgiver dårligt om risiko
fpn.dk 15.11.2008
Banker rådgiver alt for dårligt om risikoen ved at investere, mener Forbrugerrådet, der efterlyser et fælles sprog for risiko.

Banker er alt for dårlige til at rådgive om risiko, og derfor har mange danskere tabt mere under nedturen, end de troede var muligt.

Det mener Forbrugerrådet, som efterlyser langt mere fokus på risikoen i forbindelse med rådgivning om investeringer.

»Rådgivningen med hensyn til risiko er alt for lemfældig, og der er rig mulighed for forbedring,« siger Carsten Holdum, økonom i Forbrugerrådet. (...)

Relative risk
Statistical question
BMJ 2008;337:a2485 (12 November)
View this table: [in this window] [in a new window]

Which of the following statements is or are true?
a) The risk of death on the stroke unit was 13.8%
b) The risk of death on the general ward was 20%
c) The relative risk reduction was 6.2%
d) The number needed to treat was 16 (...)

Show Answers (...)

Ensrettet ekspertvelde
Pål Grøndahl psykologspesialist
Stål Bjørkly professor Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst
aftenposten.no 3.10.2008
Nyhetssendinger og løssalgsaviser overrasker sjelden når det gjelder hvilke eksperter de ber om å kommentere en aktuell hendelse. (...)

Når det gjelder kunnskap om vold, som er vårt fagfelt, har vi registrert en ensretting i medienes valg av fagekspertise. Et svært begrenset utvalg av eksperter uttaler seg om det meste av voldsrelaterte temaer, for eksempel hvorfor en ung mann skyter ned elever og lærere på en skole, hva som er årsaken til at en mann tar livet av kone og barn, hva som ligger bak antatt rasistisk motivert utøvelse av vold, hva som ligger bak at mødre tar livet av sine barn, etc. (...)

Europeisk kampanje 2008-2009:
Risikovurdering: nøkkelen til en sunn arbeidsplass
arbeidstilsynet.no 20.10.2008
- Det går tre og et halvt minutt mellom hver arbeidstaker i EU som dør av arbeidsrelaterte årsaker. Det blir 167.000 døde i året, sier Jukka Takala, direktør i EU-OSHA. Det europeiske arbeidsmiljøorganet går i disse dager i bresjen for en kampanje om temaet risikovurdering. (...)

Studie visar på fel i forskning om skadeförebyggande
dagensmedicin.se 15.10.2008
Forskare inom skadeförebyggande söker information på ett felaktigt sätt. Det visar en ny svensk avhandling. (...)

Det visade sig att de flesta inte sökte efter information i mer än en eller två internetdatabaser. Välbekanta facktermer användes som söktermer, vilket ledde till att relevant forskning från angränsande områden uteslöts. Dessutom var databaserna som användes allt för nischade, vilket också ledde till att information från närliggande områden inte kom med.

Enligt David Lawrence innebär sökningsmetodiken att forskare får fram vad man anser är en lagom lång lista, vilket ofta ger ett alltför snävt perspektiv på olika frågor. (...)

Risiko – ikkje berre farleg
forskning.no 4.10.2008
– Gjennom media får vi vite om all verdas ulykker så å seie mens dei skjer. Derfor får vi eit overdrive inntrykk av kor vanleg det er med ulykker.

Det seier Odd Einar Olsen, professor i risikostyring og samfunnssikkerheit ved Universitetet i Stavanger.

Olsen meiner at kunnskapen om kva som kan vere farleg, er langt betre no enn for 40 år sidan, både blant ekspertar og lekfolk.

Han fortel at det er mange mekanismar som trer i kraft når vi blir redde.
Berekningar av risiko og sikkerheit i samfunnet er komplisert vitskap med mange paradoks. Korleis vi vurderer risiko, er forskjellig, men noko har vi til felles.

– Vi blir meir redde om nokon påtvingar oss ein risiko, enn om vi sjølve har valt å utsetje oss for fare. Eit godt døme på truslar som andre utset oss for, kan vere epidemiar eller stråling av ulikt slag.

– Om vi vil drive med basehopping, gjer vi derimot det av fri vilje, seier Olsen. (...)

Sjanse og risiko
Spørsmål til Per Egil Hegge
aftenposten.no 28.9.2008
Denne setningen, som er hentet fra Aftenposten 2. august i år, gir råstoff til hele spalten i dag. Det er kanskje litt nedslående, for begge de to hovedproblemene er behandlet før, og mer enn én gang også: "Et barn født mellom uke 23 og 27 har 79 ganger så stor sjanse for å få cerebral parese enn et barn født til termin." Men repetisjon er et sentralt verktøy i pedagogikk.

For det første bør vi unngå å bruke ordet sjanse om en negativ mulighet. Vi har en viss sjanse for å vinne i Lotto, men en viss risiko for å få kreft. "Sjansen" for et rikt register av medisinske og andre komplikasjoner var møysommelig prosentberegnet i resten av artikkelen. Foretrekker man et nøytralt ord, er "mulighet" en - ja, mulighet. (...)

Fra European Agency for Safety and Health at Work:
Korte tegnefilmer om arbeidsmiljø tilgjengelig for alle
arbeidstilsynet.no 30. 9.2008
European Agency for Safety and Health at Work, som er et arbeidsmiljøorgan som arbeider med å spre informasjon om arbeidsmiljø i Europa, presenterer nå en rekke korte tegnefilmer om arbeidsmiljøproblemer på sitt nettsted. (...)

Det er blant annet laget filmer om muskel- og skjelettplager, unge arbeidstakere, kjemisk eksponering, støy og årets tema: risikovurdering.

Les mer om filmene og last ned filmene her

Merk også hvilke rettigheter som gjelder. Det er flere arbeidsmiljøinstitusjoner i Europa som finansierer filmene. Les mer om rettigheter her

Les også mer om europeisk kampanje om risikovurdering 2008-2009 (...)

Fem tilsynsetater bak ny brosjyre:
Skal ufarliggjøre begrepet risikovurdering
arbeidstilsynet.no 24.9.2008
«Kontroll med risiko gir gevinst» er en brosjyre som har som mål å ufarliggjøre begrepet risikovurdering. Den skal gi små og mellomstore virksomheter grunnleggende kunnskaper om temaet risikovurdering, samt være en inspirasjon til å komme i gang med et systematisk risikoarbeid.

Myndighetenes tilsyn har over lengre tid vist at mange virksomheter ikke er flinke nok verken når det gjelder å ha systematisk over, eller styring med risiko. Brosjyren gir en overordnet beskrivelse av hvordan risikovurderinger kan gjennomføres, og vil tas i bruk av inspektørene ute i felten for bedre å kunne veilede om temaet. (...)

Evidence based medicine and the medical curriculum
Editorials
BMJ 2008;337:a1253 (24 September)
The search engine is now as essential as the stethoscope

What we know about diseases, diagnosis, and effective treatments is growing rapidly. Today health professionals cannot solely rely on what they were first taught if they want to do the best for their patients. It has repeatedly been shown that clinical performance deteriorates over time.¹ A commitment to lifelong learning must be integral to ethical professional practice. However, the speed of the increase in knowledge—more than 2000 new research papers are added to Medline each day—represents a challenge.² The skills needed to find potentially relevant studies quickly and reliably, to separate the wheat from the chaff, and to apply sound research findings to patient care have today become as essential as skills with a stethoscope. (...)

Drug Warnings That Can Cause Fits — Communicating Risks in a Data-Poor Environment
NEJM 2008;359:991-994 (September 4)
In 2005, after receiving case reports of suicides by patients taking anticonvulsant medications, the Food and Drug Administration (FDA) asked the manufacturers of 11 drugs in this class to report all suicide-related events in the controlled trials they had conducted over many years. This past January, nearly 3 years later, the agency completed its analysis of these data and announced that it had found a near-doubling of suicidal ideation and behavior among trial subjects randomly assigned to receive these drugs rather than placebo¹ (odds ratio, 1.8; 95% confidence interval [CI], 1.2 to 2.7²). For patients in epilepsy studies, the risk was 3.5 times that seen with placebo (95% CI, 1.3 to 12.1). The rate of completed suicides, though higher in the active-drug groups, was too low to permit quantification.² FDA staff proposed adding a black-box warning to the labels of all drugs in the class, but in May an advisory committee disagreed, recommending a less prominent notification within the body of the label and in medication guides for patients.³ (...)

Translational research
BMJ 2008;337:a863 (28 August)
Editorials
From evidence based medicine to sustainable solutions for public health problems

Enormous efforts have been made to establish evidence based medicine, to protect patients from ineffective or harmful treatments and unjustified claims while ensuring that appropriate treatments are offered. A simplistic view presupposes that after treatments are rigorously evaluated, results are incorporated into clinical guidelines within best practice criteria, which, in turn, inform policies. However, the process that leads to effective sustainable solutions to health problems is in fact non-linear, with different forms of evidence needed at different stages by different parties. (...)

Human nature seems averse to evidence (Menneskelig natur synes å være mot bevis)
BMJ 2008;337:a1029 (28 July)
The last sentence of Sir Iain’s article emphasises the role of patients and the public in helping doctors to confront therapeutic ignorance.¹ However, seeing the increasing popularity of complementary and alternative medicine everywhere, I believe modern medicine will fail to confront therapeutic uncertainties unless its practitioners offer their patients what they need most as human beings in distress: time, empathy, and understanding. This is one area in which practitioners of complementary and alternative medicine seem to score clearly over those of modern medicine. (...)

Undersøker informasjonssikkerheten
konsulentguiden.no 22.4.2008
- Industrispionasje, datakriminalitet og mangelfull kompetanse utgjør trusler mot informasjonssikkerheten. Nå skal sikkerhetsutfordringene kartlegges.

- For mange, både i det offentlige og private, tar ikke sikkerheten på alvor, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys. (...)

Dr. Frichs formaning
dagbladet.no 13.3.2008
Nå ønsker også leger seg tilbake til virkeligheten, skriver Arne Foss.

Pasienter følger ikke bestandig sine legers råd. Selv ikke de som risikerer å dø om de lar være. Og mange opplever legenes råd og formaninger som påtrengende. Pasienter føler både skyld og skam når de opplever at legen vifter med en moralsk pekefinger foran ansiktene deres.

Dette kommer fram i en doktoravhandling, utført av lege og forsker Jan C. Frich. Han har undersøkt hvordan personer med arvelig høyt kolesterol opplever og håndterer sin risiko for hjertesykdom. Undersøkelsen hans er omtalt på nettsida Uniforum, som tilhører Universitetet i Oslo. (...)

Kvalitetsriskhantering in i EU-kommissionens GMP-riktlinjer
lakemedelsverket.se 26.2.2008
Efter EU-kommissionens revision av EUDRALEX Vol. 4, Kap 1 Good Manufacturing Practice (GMP) om "Quality Management" blir kvalitetsriskhantering en naturlig del av en tillverkares kvalitetssystem. (...)

Den 15:e februari 2008 meddelade EU-kommissionen att "ICH Q9-guideline" implementeras i EUDRALEX i och med införandet av Annex 20 - "Quality Risk Management". (...)

Mangelfull samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet - Dokument nr. 3:4 (2007-2008)
riksrevisjonen.no 15.1.2008
Justis- og politidepartementet samordner i liten grad arbeidet med samfunnssikkerhet. Det er avdekket mangler når det gjelder overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser på departementsnivå, og flere departementer oppfatter Justis- og politidepartementets samordningsansvar som uklart. – Mangelfull samordning kan føre til dårlig krisehåndtering, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Undersøkelsen viser at fem av ni undersøkte departementer ikke har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for hele departementsområdet. Justis- og politidepartementet følger ikke godt nok opp tilsynet med departementene og hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet prioriteres i departementenes styringsdialog med underlagte etater. – Flere departementer ser dessuten Justis- og politidepartementets samordningsansvar som uklart, og er usikre på når deres samordningsrolle vil inntre, sier Kosmo. (...)

Listen to the data when results are not significant (Lytt til data når resultater ikke er signifikante)
BMJ 2008;336:23-25 (5 January)
Unexpected non-significant results from randomised trials can be difficult to accept. Catherine Hewitt, Natasha Mitchell, and David Torgerson find that some authors continue to support interventions despite evidence that they might be harmful (...)

When randomised controlled trials show a difference that is not statistically significant there is a risk of interpretive bias.¹ Interpretive bias occurs when authors and readers overemphasise or underemphasise results. For example, authors may claim that the non-significant result is due to lack of power rather than lack of effect, using terms such as borderline significance² or stating that no firm conclusions can be drawn because of the modest sample size.³ In contrast, if the study shows a non-significant effect that opposes the study hypothesis, it may be downplayed by emphasising the results are not statistically significant. We investigated the problem of interpretive bias in a sample of recently published trials with findings that did not support the study hypothesis. (...)

Manglende informasjon
Odd O. Aalen, professor i statistikk, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 17.12.2007
TNS Gallup publiserer mange undersøkelser om interessante spørsmål. Det er da avgjørende at man kan stole på tallene.

Et viktig aspekt er undersøkelsens responsrate; hvor mange av de kontaktede personer har faktisk svart på instituttets spørsmål. Er responsraten lav, kan man få et skjevt bilde av den populasjonen man ønsker å uttale seg om. (...)

I Aftenposten og i A-magasinet 23. november offentliggjøres en undersøkelse fra TNS Gallup om forskjellige gruppers oppfatning av fengselsstraff. Her mangler også responsraten. Det er dermed vanskelig å vurdere undersøkelsens gyldighet. TNS Gallup bør derfor gi mer fullstendig informasjon når studier publiseres. (...)

FDA Names New Advisors To Help Communicate Risk
fdalegislativewatch.com 12.11.2007
FDA announced Nov. 5 that it has selected 15 voting members to serve on its Risk Communication Advisory Committee, which is to advise the agency on how best to communicate the risks and benefits of regulated products. The lineup includes risk communication experts, academics, public affairs specialists, consumer advocates and a broadcast journalist. FDA chose the members from more than 240 nominations. (...)

Lyver om flysikkerheten
nrk.no 1.11.2007
Nasa har holdt tilbake en rapport om flysikkerhet i drøyt ett år. Bakgrunnen skal være frykt for å uroe passasjerer og å skade flyselskapenes økonomi. (...)

- Veps farligere enn bjørn
nrk.no 22.10.2007
Erfaringene viser at det er større grunn til å frykte hunder og kyr enn bjørn. Og vepsen tar liv hvert år her i landet. (...)

Kvalitative studier
Jan C. Frich
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2649 (18.10.2007)
Tidsskriftet publiserer kvalitative studier, men stiller krav til relevans og vitenskapelighet som for kvantitative studier
«I dette Tidsskrift skal skrives til fælles Belærelse og Nytte» bebudet redaksjonen i den første utgaven av Tidsskriftet i 1881 (1). I lengre tid har kvantitative metoder dominert publikasjoner i medisinske tidsskrifter. Men ikke all medisinsk kunnskap kan formidles gjennom prosenter og p-verdier. Hvordan forstår leger og pasienter helse, symptomer, sykdom og risiko? Hvordan samhandler lege og pasient? Slike spørsmål kan utforskes ved bruk av kvalitative metoder (2). Kvalitative studier kan dessuten gi kunnskap om aspekter ved ledelse, organisering, endringsprosesser og kvalitetsforbedring innen helsetjenesten. (...)

Hvordan forklares effekter av risikoreduserende medikamenter?
fhi.no 25.9.2007
Hvordan leger beskriver effekt av en behandling, har betydning for om pasienter vil ta behandlingen, viser resultatene fra et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og universitetene i Tromsø, Oslo og Odense. (...)

New methods of analysing cost effectiveness
Editorials
BMJ, doi:10.1136/bmj.39332.587581.BE (published 14 September 2007)
Value of information analyses must be integrated into the process of commissioning primary research

Interest in whether health interventions are value for money as well as effective has meant that the term cost effectiveness¹ is commonly used (and sometimes misused) in the clinical literature. Consequently, methods for determining cost effectiveness have been refined, especially techniques for synthesising evidence and representing uncertainty in the results of such evaluations. (...)

Slik takler du risikofellene
ukeavisenledelse.no 13.9.2007
Risikovurdering og risikostyring blir stadig viktigere i bedriftsledelse.

Men utfordringen for ledere blir å mestre tallene og statistikken.

Begrepet risiko er kommet sterkt i fokus etter sommerens finanskrise. Men det hører ikke hjemme bare i banker og finansinstitusjoner – det er sentralt for alle ledere. (...)

Det er ikke hva som sies, men hvordan
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2067
Pasienters valg påvirkes av hvordan leger formidler fordeler og ulemper ved medisinsk behandling. Dette gjelder også ved likeverdige fremstillinger med ulik ordlyd. (...)

Effekt av risikoreduserende medikamenter kan uttrykkes på ulike måter. Antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT), er mye brukt. Et annet, men mindre anvendt effektmål er hvor mye lenger man holder seg frisk ved å ta et forebyggende medikament, altså en tidsgevinst (1).
- Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerteinfarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13, alternativt en gjennomsnittlig utsettelse av hjerteinfarkt/hjerneslag med to måneder eller skjevfordelt utsettelse med åtte måneder for en firedel som behandles og ingen nytte for de øvrige. Tilsvarende beregninger basert på data fra FIT-studien tilsier at fem års behandling med alendronat mot hoftebrudd gir NNT på 57, gjennomsnittlig utsettelse av hoftebrudd med 16 dager eller skjevfordelt utsettelse med 16 måneder for 3 % som behandles og ingen nytte for de øvrige, sier Peder A. Halvorsen ved Nordlys legesenter i Alta, førsteforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i Annals of Internal Medicine (1) og omtalt på lederplass (2). (...)

Høyrisikobarn
Arne Foss
dagbladet.no 8.7.2007
Når du får vite at du eller barna dine risikerer å få en sykdom en gang i framtida, så gjør det noe med hverdagen din.

DU RISIKERER å starte en krig mot en fiende som ikke finnes. Det kan du få angst av, og angst er en sykdom som er veldig virkelig. (...)

Flere vil vite risikoen for å bli syk
aftenposten.no 1.7.2007
I underkant av 2000 friske nordmenn valgte å genteste seg i fjor. Flertallet vil ha svar på om de er disponert for arvelige kreft eller hjerte- og karsykdommer. (...)

Opinion: In the pipeline
rsc.org (July)
The Avandia controversy poses some tough questions about how to balance risks, says Derek Lowe
The past month has seen the controversy around Avandia (rosiglitazone) and its possible side effects go through more twists and turns than a soap opera (see 'Does GSK have a case of the Vioxx?'). There's room for a good argument on both sides of the debate - but there are much broader implications for the pharmaceutical industry beyond this one drug. (...)

Søfteland i tunnelen
ukeavisenledelse.no 16.5.2007
Når Olav Søfteland først skal uttale seg om den ramsalte kritikken han er blitt utsatt for, burde han kommet opp med noe mer substans enn at han synes ting ”virker veldig rart”. Kommer han ikke raskt opp med gode forklaringer, er hans dager som veidirektør talte, skriver redaktør Magne Lerø.

Veidirektør Olav Søfteland svarer i dag på kritikken fra prosjektlederen for E18-utbyggingen, Karl Høiland. I helgen ble det kjent at Høiland har skrevet et brev til Samferdselsdepartementet der han hevder at sikkerhetsarbeidet var så dårlig at det kunne ha skjedd flere dødsfall.

- Det er sagt mange ting både eksternt og internt i denne saken som jeg har lyst til å ta til motmæle mot, deriblant brevet fra Høiland Brevet har skapt mye avisskriverier og mye av det jeg har lest virker veldig rart, sier Søfteland til VG. Mer vil han ikke si. Ikke til NRK heller. Han vil vente til internrevisjonen har levert sin rapport.

Slik taler en leder som ikke er på høyden med situasjonen. Søfteland ser ut til å befinne seg i tunnelen. Han må komme seg ut i fri luft og svare skikkelig for seg. (...)

Daily aspirin risk higher than many appreciate
reutershealth.com 8.5.2007
WASHINGTON (Reuters) - Taking an aspirin every day may help prevent heart disease and stroke but, for a middle-aged man, it is nearly as risky as driving a car or working as a firefighter, researchers said on Tuesday. (...)

(Anm: Acetylsalisylsyre (Acetylsalicylic Acid). Stoffet brukes mot smerter og feber og finnes under flere varemerkebeskyttede navn, blant annet Dispril, Aspirin og Globoid.(no.wikipedia.org).)

(Anm: Risk of Upper Gastrointestinal Bleeding With Low-Dose Acetylsalicylic Acid Alone and in Combination With Clopidogrel and Other Medications.Circulation. 2011;123:1108-1115 (March 15).)

Hvordan få noen til å skifte mening?
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
Kan man forvente at folk skal snu på hælen og mene noe helt annet enn de gjorde i går? (...)

Playing down drug risks
iht.com 19.12.2006
It was bad enough when studies showed that the newest and most heavily promoted drugs for treating schizophrenia weren't worth their high cost. Now the disturbing tale of their excessive use has taken a tawdry turn with revelations that Eli Lilly, a pharmaceutical giant, has consistently played down the risks of its best-selling antipsychotic drug, Zyprexa, and has promoted it for unapproved uses. (...)

Undermining drug safety
washtimes.com 18.12.2006
(...)

Kunnskap om kriser og risiko er lite systematisert
forskningsradet.no 11.12.2006
- Vi har store mengder praktisk kunnskap, til dels taus kunnskap, om hva som er trusler og risiko, hvordan vi kan redusere og håndtere kriser. Men kunnskapene er i mange tilfeller for dårlig systematisert. Vi har ikke hatt en sterk tradisjon for forskning, innrømmer statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet. (...)

Betaler ekstra for sex med hiv-smittede
dagbladet.no 9.12.2006
(...) - Enkelte har fortalt at horekunder er villig til å betale fra 500 til 1000 kroner ekstra for å ha samleie uten kondom når de prostituerte er hiv-smittet, sier advokaten. (...)

Redd for feil farer
aftenposten.no 26.10.2006
Vi er redd for å fly, men ikke for å sykle. Det burde vært omvendt. Skriver psykolog Karl Halvor Teigen. (...)

Psykologisk risikoforskning har avdekket en rekke faktorer som påvirker vår oppfatning av hvor stor en risiko er, og om vi vil betrakte den som akseptabel eller ikke. For eksempel er vi langt villigere til å godta en risiko som folk utsetter seg for mer eller mindre frivillig (dykking, slalåmkjøring) enn de man kan komme ut for ufrivillig (stråling, terrorisme). Også følelsen av kontroll spiller en rolle. I et fly kan den enkelte gjøre lite til eller fra. Som syklist lever man langt farligere, men stoler på sine evner til en kvikk manøver.

Videre er vi villig til å akseptere risiko med større sinnsro der den kan anses som en del av naturens gang, enn der den er skapt av mennesker. Det kan gi god mening hvis den naturlige risikoen er uavvendelig og den menneskeskapte kunne ha vært forhindret. Men også naturlige farekilder kan begrenses. Det viser seg imidlertid vanskelig å få folk til å evakuere områder truet av ras, vulkanutbrudd eller oversvømmelser så lenge himmelen bokstavelig talt er skyfri. Man kan simpelthen ikke forestille seg at den trygge og kjente hverdagen kan gå i stykker foran øynene på en. (...)

10 av 9 blir lurt av statistikk
illvet.se 2002(15):68-71
Hver gang vi åpner en avis eller slår på fjernsynet, blir vi bombardert med
statistiske fakta om alt. Men statistikk er vanskeligere å forstå enn vi tror. Derfor kan den misbrukes - og det blir den ofte.

I 1991 ble briten Dennis Adams dømt for voldtekt, hovedsakelig på grunnlag
av en DNA-profil. Alle de øvrige indisiene lot til å peke bort frå Adams,
ikke minst et vitneutsagn fra offeret, som sa at det ikke var ham. Likevel lot juryen seg overbevise av at Adams DNA-profil tilsvarte gjerningsmannens. (...)

Årsaken er først og fremst å finne i statistikk. Den statistiske nøyaktigheten på DNA-profilen var nemlig så høy at bare en av en million menn ville ha en tilsvarende profil. Mye taler for at juryen oppfattet det som om det bare var en
sjanse av en million for at Adams var uskyldig. (...)