Inom vården inträffar många ”små” olyckor där det bara är en person som drabbas åt gången. Om det händer en olycka inom flyget, kärnkrafts- eller oljeindustrin kan däremot många människor drabbas samtidigt. (riksdagen.se)

Lytt til data når resultater ikke er signifikante (BMJ 2008;336:23-25 (5 January))

Å balansere nytte- og skadevirkninger (Balancing benefits and harms) Editor's Choice (Redaktørens valg) (BMJ 2013; 346 (5 June 2013))

10 av 9 blir lurt av statistikk (illvet.se 2002(15):68-71)

Om frykten for frykten – Norske myndigheter har hva jeg kaller panikk-panikk. De frykter at befolkningen vil få panikk eller bekymre seg over gale ting. Men en befolkning får sjelden panikk, selv når de får skremmende informasjon. Tvert imot er det større fare for panikk hvis folk oppdager at myndigheter holder tilbake informasjon. (tv2.no 15.5.2006)

Manglende informasjon (aftenposten.no 17.12.2007)

Flere vil vite risikoen for å bli syk (aftenposten.no 1.7.2007)

Hvordan lese/fortolke studieresultater (statistiske resultater) (mintankesmie.no)

It's not what you say but how you say it (BMJ 2007;334:1344 (30 June))

- Uflaks er undervurdert (vg.no 8.10.2007)

Helsetilsynet: Ja til brukerpåvirkning – nei til undersøkelseskommisjon. (helsetilsynet.no 2.3.2016).)

 

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin!

Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin!
Läkartidningen 1999;96:3068-73
I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

Säkerhetstänkandet inom dessa verksamheter fokuseras betydligt mer på att identifiera risker, medan sjukvården mer koncentrerar sig på att utdela bestraffning när misstaget redan är ett faktum. (...)

Tabell III. Jämförelse mellan civilflyg, kärnkraft, offshore-verksamhet och hälso- och sjukvård avseende säkerhetsrelaterade frågor.

Typ av verksamhet

Organisiation för säkerhetsarbetet

Kunskaps- kontroller

Tjänstgörings- begränsning 1

Regelbundna riskanalyser

Civilflyg

Ja

Ja

Ja

Ja

Kärnkraft

Ja

Ja

Nej

Ja

Offshore

Ja

Nej

Ja 2

Ja

Hälso- och sjukvård

Nej

Nej

Nej

Nej

1 Utöver arbetstidlagen

2 För viss personal (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Clinical importance cannot be ruled out using mean difference alone. BMJ 2015;351:h5496 (Published 20 November 2015).)

- Sikkerheten i helsevesenet må heves

Helsepersonell bør trene mer som politi, brannvesen og flypersonell
Torstein Vik , professor i barnemedisin, Norges teknisk-naturvitenskaplige universitet
aftenposten.no 26.6.2014
Helsevesenet har mye å lære av hvordan blant annet brannmannskaper trener, skriver Torstein Vik. (...)

Bedre praktisk kompetanse
Et viktig tiltak for å heve sikkerheten for pasientene, er et helsepersonell som har solid kompetanse, både teoretisk og praktisk. Jeg tror at særlig den praktiske kompetansen kan forbedres ved at helsepersonell som arbeider med akuttmedisin trener regelmessig i simulator, og legespesialister bør ha jevnlig trening på avdelinger med store «pasientvolum», gjerne i utlandet.

Kommentar: Dersom helsevesenet forsøker å skjule feilene, er det en skandale (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Vi treng sunn skepsis mot særinteressegrupper som oppvurderer risikoen på sitt felt for å få meir ressursar | Aksel Mjøs, førsteamanuensis Norges handelshøyskole. (…) Eg trur ikkje på omfattande utvida risikoanalysar på alle samfunnsfelt, men vil utfordra styresmaktene til å verta meir tydelege i si risikostyringsoppgåve. (…) Risiko med i vurderingen. Helsevesenet på sitt beste er gode på risikovurderingar. Gode legar veit at all medisinsk behandling er risikabel og særleg for nye behandlingsmåtar. Risiko er difor med i vurderingane når ein vel bort dyre behandlingar med usikker verknad. I tillegg kjem sjølvsagt vanlege ressursvurderingar opp mot venta helsegevinstar. (aftenposten.no 22.3.2017).)

(Anm: Reseptfrie NSAID-er linkes til økt risiko for hjertestans, ifølge studie. Smertestillende legemidler som anses ufarlige for publikum er assosiert med økt risiko for hjertestans, ifølge forskning publisert i dagens utgave av European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) Disse inkluderte de ikke-selektive NSAID-er (diclofenac, naproxen, ibuprofen) og COX-2-hemmere (rofecoxib celekoksib). Over-the-counter NSAIDs linked to elevated risk of cardiac arrest, study finds. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published today in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy. (…) These included the non-selective NSAIDs (diclofenac, naproxen, ibuprofen), and COX-2 selective inhibitors (rofecoxib, celecoxib). (news-medical.net 15.3.2017).)

(Anm: Margaret McCartney: Regulation doesn’t guarantee safety. (…) We should have sociologists, anthropologists, and psychologists working with healthcare professionals and patients to assess the real life evidence about what could make the NHS safer and about what doesn’t work. Staffing, appointment length, technology, relationships—we should test, share, and be open about what makes the NHS safer and what does harm. We need fast and robust investigation and the means to remove the rare but harmful individuals who do unthinking damage. BMJ 2016;352:i96 (Published 18 January 2016).)

(Anm: Ansatte i eldreomsorgen kan for lite om å behandle syke eldre. Det er store hull i kompetansen til de ansatte som jobber på sykehjem og i hjemmetjenestene, viser den første norske undersøkelsen som er gjort på området. •Gjøre de riktige observasjonene av pasienter til rett tid •Gjenkjenne sykdomsforverring •Sette i gang riktig tiltak til rett tid •Håndtere prosedyrer; mange av dem nye •Dokumentere tilstrekkelig hva som blir gjort (aftenposten.no 10.2.2016).)

- Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader

Norra Magasinet
TV2 24.02.1997
Professor Curt Furberg, som ble intervjuet i nevnte program, viste en tabell som anskueliggjør risiko for dødsfall innen diverse fagfelt i USA.

Produkter

Organisasjon

Ansatte

Årlige dødsfall

Antall ansatte per dødsfall

 

 

 

 

 

Flytrafikk:

Federal Aviation Administration

4.000

200

20

Kjernekraft:

Nuclear Regularity Commission

1.620

0

1.620

Legemidler:

Center for Drug Evaluation and Research

58

100.000

0,0006-0,0003
(...)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Ledig engasjement innen bivirkningsarbeid. Seksjon for legemiddelovervåking har ledig 1-2 engasjement med tiltredelse så rask som mulig, og varighet t.o.m. 31.10.2016. Engasjementene skal dekke opp driftsoppgaver mens faste medarbeidere arbeider med etablering av ny nasjonal bivirkningsdatabase. (legemiddelverket.no 18.8.2015).)

(Anm: Utvalgt – og helt uavhengig? Offentlige utvalg er ikke bare et faglig forum, men også et styringsredskap som kan «politisere» forskerne. Produktivitetskommisjonen føyer seg inn i rekken av stadig flere forskertunge utvalg som leverer NOU-er spekket med faglige referanser og analyser, skriver artikkelforfatter. Her er kommisjonens leder Jørn Rattsø. (dn.no 12.2.2016).)

(Anm: Eric Nævdal forsker ved Frischsenteret. Advokater, meglere og konsulenter spiser opp stadig mer av økonomien - på tide å effektivisere andre enn lærere og sykepleiere. Vi bør gå det private næringslivet nærmere etter i sømmene. Produktivitetskommisjonen har kommet med sine anbefalinger om hva som er nødvendig for å sikre velferdsstaten. (…) Internasjonale studier tyder på at 60-90 prosent av alle oppkjøp og fusjoner er mislykkede. Jeg har ikke sett gode tall fra Norge, men et konsulentfirma, Mercuri Urval, hevder på sine websider at det er under en tredel som er profitable. (aftenposten.no 19.5.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Beredskap på helsa løs. (- Når en lite sannsynlig trussel som skoleskyting får mer oppmerksomhet enn helt konkrete problemer som inneklimaet i skolen, kan det lett ende med feil bruk av samfunnets ressurser.)

Beredskap på helsa løs
Professorer ved SEROS - Senter for risikostyring og samfunnssikkerhet ved Universitet i Stavanger. Preben Lindøe, Ole Andreas Engen, Odd Einar Olsen
nrk.no 16.4.2016
Når en lite sannsynlig trussel som skoleskyting får mer oppmerksomhet enn helt konkrete problemer som inneklimaet i skolen, kan det lett ende med feil bruk av samfunnets ressurser.

Inneklima og skolemiljø har vært et tilbakevendende tema i årevis, og fører til fysiske plager hos lærere og elever. Men når en lite sannsynlig risiko om skoleskyting får mer oppmerksomhet, kan det lett føre til feil bruk av samfunnets ressurser, hevder kronikkforfatterne. Billedmontasje fra en tidligere dokumentar på NRK.

Hvert år presenterer Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) et «Nasjonalt risikobilde». Her analyseres antatt alvorlige risikoer som forvaltningen, fylkesmenn, kommuner og underliggende virksomheter skal forholde seg til for å forebygge hendelser og redusere skadelige virkninger. I 2015 ble skoleskyting tatt med. En slik hendelse har ikke forekommet i Norge, og en viser i hovedsak til erfaringer fra USA.

«Nasjonalt risikobilde» har som formål å beskrive svært alvorlige «scenarier» og ikke dagligdagse hendelser. Inneklima er derfor ikke med i dette bildet. I et styringsdokument fra kunnskapsdepartementet sies det også i klartekst at arbeidsmiljørelatert HMS-arbeid ikke hører hjemme i et forebyggende arbeid om samfunnssikkerhet og beredskap.

En reell helsefare
Men i motsetning til en mulig fare for skoleskyting, så vet vi mye om helsefarlig inneklima i skolen. I en spørreundersøkelse fra Utdanningsforbundet og Norges Astma- og Allergiforbund i 2009 som ble besvart av over 2300 ansatte i skoler og barnehager, oppgav 30 % ulike plager knyttet til inneklima og 20 % oppgav plager hver uke. Arbeidstilsynet hadde i 2012 tilsyn i 143 kommuner som inkluderte 301 skoler der 9 av 10 fikk pålegg om å iverksette tiltak.

NRK Brennpunkt fulgte opp: «Rik eller fattig. I by eller land. Styrt av Høyre eller Arbeiderpartiet. Det spiller ingen rolle. Skoler har dårlig inneklima uansett hvor i landet de er». Likevel makter man ikke å prioritere inneklima på en tilstrekkelig måte.

Eksempelet med skoleskyting og inneklima illustrerer større og mer gjennomgripende endringer i sikkerhet- og beredskapstenkning i Norge. (…)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Beredskap på skoleskyting. I rapporten Nasjonalt Risikobilde 2015 har Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) analysert blant annet risikoen for skoleskyting. (dsb.no 1.2.2016).)

(Anm: - SSRI-utløst aggresjon, tenåringsvold, massemord etc.? (mintankesmie.no).)

(Anm: Pilot i dødelig krasj brukte forbudt legemiddel. (Pilot in fatal crash was using banned drug.) The Chilkat Valley News. (28.02.2002).)

 (Anm: Gåten Lubitz (...) Kan antidepressiva ha forårsaket Germanwings-tragedien (- Could antidepressants have caused the Germanwings tragedy?) (forbes.com 29.3.2015).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Statliga åtgärder för patientsäkerhet

Is i magen
Leder
aftenposten.no 9.11.2012
Vi er redde for at en egen "havarikommisjon" for helsevesenet er et slag i luften

Flere tusen personer dør hvert år som følge av feil begått i den norske helsetjenesten.

Alle steiner må snus for å redusere det antallet. Men vi er redde for at en egen "havarikommisjon" for helsevesenet er et slag i luften.

En gruppe pårørende har siden sommeren 2010 arbeidet iherdig for å få storting og regjering til å etablere en helsefaglig havarikommisjon. Den skal grave dypere i årsakene til feil som koster liv og alvorlig skade. Forslaget ble relansert i gårsdagens Aftenposten.

Høyre, KrF og Frp har latt seg overbevise mens regjeringspartiene i fjor stemte ned forslaget om å opprette en prøveordning etter modell fra transportsektoren.

Nå kommer saken opp på nytt på grunn av flere tragiske dødsfall og i forbindelse med Regjeringens stortingsmelding om pasientsikkerhet.

TEMAET inviterer ikke til skråsikkerhet, men vi tror ikke helseminister Jonas Gahr Støre (Ap) nå bør snu i denne saken. Statens helsetilsyn er riktignok først og fremst et tilsynsorgan. Om kravene i helselovgivningen er oppfylt, og eventuelle reaksjoner, står i fokus. Hovedformålet med granskingskommisjoner er et annet. De retter seg primært mot årsaken til at en ulykke har skjedd. Og pårørende fortjener svar på hvorfor det gikk galt, også i helsesektoren. Det er et argument for en kommisjon.

Likevel mener vi Støre bør tenke seg godt om før ytterligere en instans legges til i et kontroll- og tilsynsapparat som innen sykehussektoren allerede er omfattende. Det ble i fjor etablert en egen utrykningsgruppe i Statens helsetilsyn som nettopp skal sørge for at man innen få dager rykker ut for å bringe klarhet i faktaforholdene rundt alvorlige hendelser. Denne ordningen må få virke over tid og bli evaluert før en delvis overlappende ulykkeskommisjon ser dagens lys.

DET ER OGSÅ viktige forskjeller mellom transport- og helsesektoren. Flyulykker tar ofte mange liv, men er sjeldne. Feil på sykehus rammer en og en, men er langt flere i antall. Det gjør at granskingskommisjonenes arbeidsform, med store rapporter om hver enkelthendelse, er mindre egnet i helsesektoren. Det er verdt å merke seg at havarikommisjonen for veitrafikk svært sjelden gransker "vanlige" trafikkulykker, som ligner mest på personskader i helsesektoren.

Vi er også redde for at enda en kontrollinstans vil hindre arbeidet med å gjøre sykehuspersonell mer åpne enn tidligere om feil som begås. (...)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: A call to challenge the “Selling of Sickness” (Det bes om at "Salg av sykdom" utfordres) Editorial (Leder) BMJ 2013;346:f2809 (14 May 2013).)

(Anm: Adolescents uncertain about risks of marijuana, e-cigarettes, Stanford study finds. Teenagers are very familiar with the risks of smoking cigarettes, but are much less sure whether marijuana or e-cigarettes are harmful, according to a new study by researchers at the Stanford University School of Medicine. (medicalnewstoday.com 24.6.2015).)

Helsetilsynet: Nei til undersøkelseskommisjon.

Ja til brukerpåvirkning – nei til undersøkelseskommisjon
helsetilsynet.no 2.3.2016
Pasienter, pårørende og brukere er viktige i forbedringsarbeidet i helsetjenesten. Statens helsetilsyn gir sin støtte til denne forutsetningen i sitt høringssvar til NOU 2015:11 Med åpne kort om forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene. Likevel går tilsynet mot at det opprettes en egen undersøkelseskommisjon for alvorlige hendelser i helsetjenesten.

I NOU-en foreslår utvalget omorganiseringer, lovendringer, flytting av oppgaver og andre tiltak for bedre å forebygge og følge opp alvorlige hendelser. Helsetilsynet deler utvalgets intensjoner og slutter seg til mange av anbefalingene og forslagene. Men på noen sentrale områder har vi andre løsninger. Vi vil også peke på at summen av forslagene er ressurskrevende. Derfor har vi på en rekke områder anbefalt at det må gjøres ytterligere vurderinger av effekt opp mot kostnader. (…)

Undersøkelseskommisjon
Helsetilsynet er enig med utvalgets flertall i at det ikke bør opprettes en undersøkelseskommisjon. Hvis en kommisjon likevel opprettes forutsetter vi at en undersøkelseskommisjon vil kunne supplere virksomhetenes eget ansvar og tilsynsmyndighetens arbeid når det gjelder å sikre kvalitet og pasientsikkerhet. Vi er enige med utvalgets flertall i at en undersøkelseskommisjon ikke kan komme til erstatning for tilsyn. (…)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Høie garanterer havarikommisjon for helsevesenet (aftenposten.no 24.6.2014).)

(Anm: Massiv motstand mot undersøkelseskommisjon. Nesten alle som har svart i høringsrunden går mot helseministerens planer om «havarikommisjon» for helsevesenet. Men Bent Høie skal opprette den likevel. (dagensmedisin.no 4.3.2016).)

- Trosser råd – vil ha «havari-kommisjon». (- Regjeringen foreslår å opprette en kommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, på tross av rådene den har fått om å la være.)

Trosser råd – vil ha «havari-kommisjon»
dagensmedisin.no 24.3.2017
Regjeringen foreslår å opprette en kommisjon som skal undersøke alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenesten, på tross av rådene den har fått om å la være.

Som Dagens Medisin har skrevet var alle fylkesmenn, sykehus og kommuner som svarte i høringsrunden til utredningen «Med åpne kort» fra Arianson-utvalget, kritiske til opprettelsen av en undersøkelseskommisjon.

Også fra politisk hold har Høie blitt bedt om å lytte til rådene.:

– Når ett utvalg og bortimot 60 høringsinstanser fraråder å opprette havarikommisjonen, er det veldig merkelig at helseministeren står på sitt og sier at «uansett hva andre sier, så gjør jeg dette», har Tove Karoline Knutsen (Ap), medlem av helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, tidligere uttalt i Dagens Medisin. (…)

(Anm: Havarikommisjon – eller bare havari. Bent Høies frikobling vil kunne gi kunnskap om risiko i helsetjenesten som hittil ikke er erkjent, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 3.4.2016).)

(Anm: Helsetilsynet: Høring - Forebygging og oppfølging av alvorlige hendelser i helse- og omsorgstjenestene (helsetilsynet.no 2.3.2016).)

- Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall?

Gi oss en helsefaglig undersøkelseskommisjon
Håkon Lie, Unni Tobiassen Lie, Ingjerd Daae og Solveig Bistrup, Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus
aftenposten.no 18.6.2016
Representanter for «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» krever en uhildet gjennomgang av unaturlige dødsfall for at helsevesenet skal lære av sine feil. (…)

Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall? (…)

Helseminister Bent Høie har støttet pårørende i kravet om en helsefaglig undersøkelseskommisjon. Dette for å se på alvorlige dødsfall som skjer på grunn av uaktsomhet og uforsvarlig helsehjelp. For våre barn førte det til deres tragiske død.

Vår erfaring er at årsakene i etterkant ble forsøkt tildekket. Tilsynsmyndighetenes korrespondanse med helseforetakene førte kun til en vurdering om helse- og omsorgslovgivningen var overholdt. Selv om lovbrudd ble fastslått, ble ikke de bakenforliggende årsakene kartlagt for å forebygge nye feil. Som mange andre pårørende sitter vi igjen med flere ubesvarte spørsmål. Vi etterspør læring, og mener en uhildet granskning er påkrevd.

I 2014 lovet Høie at det skulle komme en undersøkelseskommisjon, uavhengig av Arianson-utvalgets konklusjon. I NOU-rapporten «Med åpne kort» sa utvalgsflertallet nei til en kommisjon. Helse-Norge sier også nei, inkludert pasientombudene. (…)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: Helsesaker hoper seg opp - Helsetilsynet og pasientombud bekymret. Både Statenselsetilsyn og pasientombudet i Oslo og Akershus er bekymret for konsekvensene av den lange behandlingstiden på helsesaker hos Fylkeslegen i Oslo og Akershus. (dagensmedisin.no 18.5.2016).)

- Å forebygge behandlingsskader

Att förebygga vårdskador
Rapport 2002/03:20
riksdagen.se
Statliga åtgärder för patientsäkerhet (...)

2.4 Om säkerhetsarbete i andra branscher
Internationell säkerhetsforskning har i hög grad påverkat teknikintensiva och riskfyllda verksamheter som flyget, kärnkraften och oljeindustrin. Inom sådan s.k. säkerhetskritisk industri får människans faktiska brister bilda utgångspunkt för säkerhetsarbetet. Fel kan uppkomma och misstag kan göras, men det får inte leda till att någon skadas. Man skapar därför barriärer och skyddsmekanismer mot felhandlingar och misstag. 13

Hälso- och sjukvården, som också är en verksamhet med stora risker, har inte utvecklats på samma sätt när det gäller systematiskt, förebyggande säkerhetsarbete.

Hälso- och sjukvården skiljer sig på en rad punkter från andra högriskverksamheter. Vården är personalintensiv och personaldriven. Den är också starkt decentraliserad och sammansatt av en mängd mer eller mindre självständiga enheter och specialiteter med egna regler, metoder och kulturer. Tillförlitligheten och säkerheten i verksamheten beror i hög grad på människan, närmare bestämt på personalens kunskaper och agerande.14 15

Inom vården inträffar många ”små” olyckor där det bara är en person som drabbas åt gången. Om det händer en olycka inom flyget, kärnkrafts- eller oljeindustrin kan däremot många människor drabbas samtidigt.

Säkerhetsarbete inom sådana verksamheter prioriteras högre eftersom det uppfattas som särskilt viktigt att undvika stora olyckor. De ansvarigas uppfattning om riskerna har således inget direkt samband med det totala antalet skadade i re-spektive verksamhet utan hänger snarare ihop med hur många som skadas vid varje händelse.

Det finns starka kommersiella drivkrafter att minska risker, förbättra säkerheten och minska felfrekvenser i storskalig teknisk verksamhet. Hälso- och sjukvården är däremot inget kommersiellt system. Patienten (”kunden”) har sällan möjlighet att göra välinformerade val mellan olika producenter. Kostnaderna för säkerhetsarbete inom den offentliga hälso- och sjukvården kan naturligtvis ses som investeringar i en bättre fungerande vård med färre komplikationer, men intäkterna ger inte upphov till något ökat kassaflöde till vårdproducenterna. Det beror bl.a. på att frigjorda resurser används till att producera mera vård – eller till att utveckla verksamheten vad gäller utrustning, kompetens m.m. – snarare än till att förbättra landstingens finanser. De gynnsamma ekonomiska effekterna av förbättrad säkerhet i vården tillfaller inte i första hand vårdproducenterna utan snarare patienterna samt staten (via socialförsäkringar och skatteinkomster) och andra aktörer (t.ex. försäkringsbolag). (...)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

- DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. (- DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven.)

(Anm: DNB klar for å sperre 3000 kontoer med én milliard kroner. DNB jobber på spreng med å kontrollere at kundeinformasjonen er i henhold til hvitvaskingsloven. Resultatet kan bli at omtrent 3000 bedriftskunder får kundeforholdet sperret i løpet av året. (…) Det er konsekvensen når kunden ikke besvarer DNBs henvendelse tilstrekkelig. (…) Når en konto er sperret, vil det ikke være mulig med andre utbetalinger enn lønn, skatt og merverdiavgift. (dn.no 9.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Styrelsesdirektør: Tal viser, at patientsikkerhed betaler sig. (- Det er der nu sat et beløb på. Og det er enorme summer. 15 procent af udgifterne i sundhedsvæsenet i nogle af verdens mest udviklede lande går til at rydde op efter brud på patientsikkerheden. Det konkluderer OECD i en ny rapport. (altinget.dk 2.6.2017).)

- Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) må på nytt diskutere hele samtykkebegrepet innen medisinsk forskning

112 pasienter kan ha risikert livet i forskningsprosjekt
tv2nyhetene.no 24.8.2014
Sakkyndigrapporter fra utenlandske eksperter slår fast at 112 pasienter ble utsatt for så stor risiko at de kunne ha risikert livet ved et forskningsprosjekt med Oslo universitetssykehus.

112 pasienter som var med i et hjerneforskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus ble utsatt for en risiko som i verste fall kunne kostet dem livet. Det går frem av to sakkyndigrapporter TV 2 har fått innsyn i.

BAKGRUNN: – Vi ble aldri advart

1,5 prosent dødelighet
– Dette vil få betydning for forskningsetikken framover, sier lederen av de forskningsetiske komitéene, Dag Bruusgaard.

Av sakkyndigrapportene som Statens helsetilsyn har bestilt fra de utenlandske medisinske ekspertene fremgår det at vevsprøven som ble tatt av pasientene kan medføre en risiko for dødelighet på opp til 1,5 prosent.

Komitélederen fikk overlevert sakkyndigrapportene fra Statens helsetilsyn etter at to pasienter ble alvorlig skadet da de var med i et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus.

HADDE SAGT NEI: Tine Marie Bjerke sier hun ikke ville vært med på forskningsprosjektet dersom hun kjente til risikoen.

Les også: Pasientombud mener hjerneforskningen er skandaløs

Som komitéleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) er Dag Bruusgaard en offentlig oppnevnt vaktbikkje. Han har lest de to sakkyndigrapportene med stor interesse.

Bruusgaard forteller at TV 2s saker rundt forskningsskandalen ved Oslo universitetssykehus har ført til at Den nasjonale forskningsetiske komité for medisin og helsefag (NEM) på nytt må diskutere hele samtykke begrepet innen medisinsk forskning.

– Det har vært en vekker. Det gjør at vi nå kommer til å ha dette som tema fremover, sier han. 

Temaet de kommer til å ta opp er; hvor stor risiko kan en forsker utsette en pasient for? (…)

Russisk rulett
Tina Marie og moren hennes blir sjokkerte når de leser sakkyndigrapportene. For den danske sakkyndige er ikke overrasket over at noen fikk en hjerneblødning.

– At tre pasienter får blødninger ut av 122 ved biopsi og innlegging av trykkmåler, er derfor ikke overraskende, leser moren.

– Nei? Det er jo å spille russisk rulett med livene til folk, sier Tina Marie Bjerke. (…)

- Pasientene har krav på å vite

Pasientene har krav på å vite
Jan Ove Årsæther - nyhetsredaktør, TV2, Niklas Lysvåg - redaksjonssjef, TV2
aftenposten.no 17.1.2013
For TV 2 er det viktig å forstå hva som foregår og publisere dersom vi mener at offentligheten bør få vite.

Ledelsen ved nevrokirurgisk avdeling ved Oslo universitetssykehus (OUS) mener (Aftenposten 24. desember) TV 2s reportasjer om hjerneforskning er et resultat av "uetisk overmot".

En nokså uforståelig formulering i et for øvrig underlig debattinnlegg.

Det hevdes at TV 2 viser overmot fordi vi i det hele tatt tror vi kan overskue saken "uten et snev av faglig innsikt". Likevel påpekes det ikke en eneste faktisk feil i våre reportasjer.

For oss er det nettopp viktig å trenge inn i lukkede og kompliserte områder, forstå hva som foregår og publisere dersom vi mener at offentligheten bør få vite. Dette er helt sentralt i journalistikkens samfunnsoppdrag. (...)

Hvilke motiver
Hvilke roller kan en offentlig ansatt hjernekirurg ha? Kan man drive pasientbehandling, forskning og næringsvirksomhet på en gang? Pasienter har krav på å vite at det ikke ligger skjulte forskningsmessige eller økonomiske motiver bak behandlingen de mottar. Er det hjernekirurgen som anbefaler trykkmåling av hjernen til pasientens beste, eller er det forskeren som også er hovedaksjonær i firmaet som eier og utvikler programvaren og som trenger dataene?

I TV 2 er vi ikke nevrokirurger. Vi har derimot en rekke dyktige journalister som i månedsvis har jobbet med dette sakskomplekset – journalister med god forstand på rett og galt og lover og regler i vårt samfunn.

Vi kommer til å fortsette å belyse hjerneforskningsprosjektene ved OUS i tiden som kommer, fordi vi fortsatt mener det er forhold der som offentligheten bør få vite om. (...)

(Anm: Når dør du – og av hva? Mens min datter og jeg sitter på flyet hjem fra ferie, blar vi i det siste nummeret av TIME Magazine. Her er det en visualisering som fanger hennes interesse. Den handler om hva du mest sannsynligvis vil dø av i ulike aldersgrupper. Etter å ha svømt mye på åpent hav og bekymret seg for hai, er hun overrasket over hva som er de vanligste dødsårsakene i hennes aldersgruppe. (nrkbeta.no 6.8.2015).)

(Anm: Risk literacy: Gerd Gigerenzer at TEDxZurich (tedxtalks.ted.com).)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skader og ulykker i Norge. 2500 dør og 300 000 behandles årlig på sykehus for skader. Mange alvorlige skader er knyttet til alkohol og andre rusmidler, fall og trafikk. (…) Hva er et forgiftningsdødsfall? (fhi.no 14.12.2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje viktigste dødsårsaken i USA. Hvert år oppstår mer enn 250 000 dødsfall i USA som et resultat av medisinske feil. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (Medical error—the third leading cause of death in the US.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

- Statistisk sett frykter du ganske sikkert noe som statistisk sett ikke er noe å frykte (- Taleskrekk er helt normalt)

Statistisk sett frykter du ganske sikkert noe som statistisk sett ikke er noe å frykte
aftenposten.no 30.5.2015
Vår genetiske fortid kan forklare hvorfor vi er redd for ting det i utgangspunktet ikke er noen statistisk grunn til å frykte.

Frykten kan svært ekte, selv om det man frykter ikke utgjør noen fare. (…)

Hvorfor er mange av oss så livredde for å tale i forsamlinger? Følelsen av at alle øyne stirrer på deg, av å ville synke gjennom gulvet, stemmeskjelven, frykten for at ordene skal stokke seg, tanken om at det vil være en katastrofe dersom du dummer deg ut – at selv døden ville vært bedre enn dette.

Taleskrekk er helt normalt
Hvis du har opplevd dette, så kan du i alle fall trøste deg med at du deler frykten med mange andre. I en landsomfattende, amerikansk undersøkelse utført av Chapman-universitetet i California, kommer det frem at det å tale i forsamlinger er det amerikanerne frykter aller mest.

Hele 61,9 prosent frykter dette i større eller mindre grad, og 8,8 prosent føler stor grad av frykt for dette. Ellers er det frykt for dyr – det være seg hunder, slanger eller insekter – og frykt for høyder som topper listen over hva folk er redde for. (…)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: MYGG FARLIGERE ENN LØVE [For mennesker] En 22 år gammel turist ble nylig drept av en løve i Sør-Afrika, men slikt skjer sjelden. Verdens farligste dyr er moskitomyggen, ansvarlig for rundt 750.000 dødsfall i året, ifølge WHO. Mennesket er den nest farligste «arten», etterfulgt av slange og hund. (aftenposten.no 12.6.2015).)

- Å balansere nytte- og skadevirkninger

Balancing benefits and harms (Å balansere nytte- og skadevirkninger)
Editor's Choice (Redaktørens valg)
BMJ 2013; 346 (5 June 2013)
Det er et grunnleggende prinsipp ved farmakoterapi (behandling med legemidler) at alle legemidler har nytte- og skadevirkninger . Og som Risto Huupponen og Jorma Viikari sier i sin lederartikkel denne uken er det legens jobb å finne en begrunnet balanse mellom dem (doi:10.1136/bmj.f3156). Når det gjelder statiner må balansegangen nå omfatte risiko for diabetes. Men er dette en klasseeffekt eller er risikoen høyere for enkelte statiner enn for andre? (It is a basic principle of pharmacotherapy that all drugs have beneficial and harmful effects. And as Risto Huupponen and Jorma Viikari say in their editorial this week, it is the doctor’s job to find a justified balance between them (doi:10.1136/bmj.f3156). When it comes to statins, the balancing act must now include the risk of diabetes. But is this a class effect or is the risk higher with some statins than with others?)

En metaanalyse i Lancet identifisert for tre år siden en økt risiko for diabetes hos mennesker som tar statiner. Nå har Aleesa A Carter og kolleger analysert data fra nesten 500 000 nye brukere av statiner. De fant en større risiko for diabetes med mer potente statiner og ved høyere doser (doi:10.1136/bmj.f2610). Huupponen og Viikari kan du konkludere med at den samlede fordelene av statiner fortsatt oppveier risikoen, men anbefaler å opprettholde laveste mulig styrke- og doseproblematikk. (A meta-analysis in the Lancet three years ago identified an increased risk of diabetes in people taking statins. Now, Aleesa A Carter and colleagues have analysed data from nearly 500 000 new users of statins. They found a greater risk of diabetes with the more potent statins and with higher doses (doi:10.1136/bmj.f2610). Huupponen and Viikari conclude that the overall benefits of statins still outweigh the risks but recommend maintaining the lowest possible potency and dose.)

Dessverre er det i balansen mellom nytte og risiko en ubehagelig sannhet at de fleste legemidler ikke virker hos de fleste pasienter. På den positive siden sier Andrew Moore og kolleger at hvis vi kan slutte oss til det faktum at de fleste behandlinger mislykkes så vil vi levere bedre og tryggere omsorg. Men det må en radikal endring i måten vi evaluere og bruke legemidler. (doi:10.1136/bmj.f2690). (...) (Unfortunately in the balance between benefits and risks, it is an uncomfortable truth that most drugs do not work in most patients. On the positive side, Andrew Moore and colleagues say that if we can embrace the fact that most treatments fail, we will deliver better and safer care. But this needs a radical shift in the way we evaluate and use drugs (doi:10.1136/bmj.f2690).)

Forfatterne anbefaler en annen tilnærming til dataene-responsanalyser - som rapporter andelen av pasienter som oppnår resultater som pasienter vurderer som verdifull. Kliniske forsøk som ikke har denne tilnærmingen vil undervurdere effekten av behandlinger, sier de. De ber om en endring i måten kontrollorganer bestemmer hvilke legemidler som lisensierer. "Kontrollorganer trenger å erkjenne at svikten er normen," sier de. (The authors recommend a different approach to the data—responder analysis—which reports the proportion of patients achieving outcomes that patients consider worthwhile. Clinical trials that don’t take this approach will underestimate the effectiveness of treatments, they say. They call for a change in the way regulators decide on which drugs to license. “Regulators need to recognise that failure is the norm,” they say.)

Som for klinikere, hvis du forventer svikt hos enkelte pasienter og handler raskt når det skjer, er dine pasienter mer sannsynlig å få den beste og tryggeste behandling. Hvis et legemiddel svikter bør de stanses for å unngå deres bivirkninger og åpne døren for andre behandlingstilbud. "Bare effektive legemidler bør fortsetter å bli foreskrevet," sier de. (As for clinicians, if you expect failure in individual patients and act swiftly when it occurs, your patients are more likely to get the best and safest treatment. If a drug fails it should be stopped, avoiding its adverse effects and opening the door to other treatment options. “Only effective drugs should continue to be prescribed,” they say.)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering)

(Anm: Vedvarende sponeringslidelser (bivirkninger) indusert av paroxetine (Seroxat; paroksetin), en selektiv serotonin reopptakshemmer (SSRI), og behandlet med spesifikk kognitiv atferdsterapi (Persistent Postwithdrawal Disorders Induced by Paroxetine, a Selective Serotonin Reuptake Inhibitor, and Treated with Specific Cognitive Behavioral Therapy.) De første månedene av paroksetinavbrudd, inkludert nedtrapping og 1 måned med fullstendig seponering, var kjennetegnet av vedvarende post-abstinensforstyrrelser som består av kontinuerlig agitasjon, depersonalisering, generalisert angst, fysisk svakhet, humørsvingninger og søvnproblemer. (The first months of paroxetine withdrawal, including tapering and 1 month of complete discontinuation, were characterized by persistent postwithdrawal disorders consisting of continuous agitation, depersonalization, generalized anxiety, physical weakness, mood swings and sleep difficulties.) Psychother Psychosom 2014;83:247-248).)

(Anm: seponering; det å stansa ei behandling, slutta med eit legemiddel, vanleg forkorting: sep. EN cessation of medication; withdrawal. ET [lat. seponere setja til side] Kilde: Norsk medisinsk ordbok.)

(mintankesmie.no).)

- Vår sosialt konstruerte risikokultur

Vår sosialt konstruerte risikokultur
Kronikk - Rune Krumsvik
aftenposten.no 14.8.2001
(...) Risikopersepsjonen (oppfatninga av risiko) har også endra seg, og sosiologisk sett er det forskjell på dei som tek ein risiko som t.d. fartsbøller i trafikken og dei som blir ofre for risikoar andre tek, t.d. trafikkoffer i trafikken. Det kan synast som om at den gitte kulturen blir van med ei slik form for risikoåtferd, fordi det skjer så ofte. Ifølgje Beck forsvinn årleg ein middels stor vesttysk by så å seie sporlaust, som følgje av trafikkulykker. Også her til lands er merksemda omkring trafikkulykker relativt beskjeden i høve til at dette faktisk er eit stort samfunnsproblem. Meir "spesielle", men langt mindre alvorlege ulykkesarenaer, som t.d. ulykker i heim, barnehage, skule og i friluftslivet, får relativt mykje merksemd. Styrer dette vår merksemd vekk frå dei verkeleg omfattande risikoarenaer, til dei mindre og marginale? (...)

Vår kulturelle haldning til risikopersepsjon seier altså noko om kva vi meinar er farleg og kva vi meinar er ufarleg. Lele-folket i Kongo held til i eit område som er heimsøkt av dødelege tropesjukdomar, men er aller mest redd for å blir treft av lynnedslag sjølv om dette skjer uhyre sjeldan. Mange vil nok seie at dette er irrasjonell frykt som baserer seg meir på overtru enn på vit, men den syner oss at einkvar risiko er sosialt konstruert i den gitte kulturen. Slik er det også i vår kultur. Dette dannar også basisen for våre haldningar til kva som er legitim versus ikkje legitim åtferd i kvardagen. (...)

Ser vi nærare på den daglege risikopersepsjonen hos folk flest, så er den ofte diskutabel og paradoksal og minner oss om at vi kanskje ikkje er så ulike det omtalte Lele-folket. Vi vel nemleg svært ofte meir risikofylt åtferd enn vi kunne ha gjort, mange gonger om dagen. (...)

Denne "legitime" risikoåtferda gjer milliard-innhogg på statsbudsjettet kvart år og fører til mykje tragisk, men blir sjeldan krisemaksimert på same måte som ved dei mindre og marginale risikoarenaer. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Information om risker kan öka försäljning (- Varningstexter kan tolkas som tecken på trovärdighet.)

Information om risker kan öka försäljning
lakemedelsvarlden.se 26.9.2013
Varningar och information om biverkningar kan ha en helt annan effekt än vad som avses enligt en studie.

Varningstexter kan tolkas som tecken på trovärdighet.

Det är lätt att tro att information om risker och biverkningar av läkemedel skulle leda till att konsumenter använder dem i lägre utsträckning. Men det kan i själva verket vara precis tvärtom enligt en studie.

Forskare vid universiteten i Tel Aviv och New York har undersökt hur varningstexter och information om risker påverkar personers köpbeslut. I studien undersöktes bland annat hur exponering för cigarettannonser, med eller utan text som varnar för lungcancer hjärtsjukdom och emfysem, påverkade deras köpbeslut. De undersökte också personernas beslut vad gällde läkemedel för erektil dysfunktion och håravfall, med eller utan information om biverkningar.

Resultaten, som publicerats i Psychological Science, visar att precis efter det att personerna fått se en annons med varningar, var de mindre benägna att köpa produkten. Men detta klingade av med tiden och bara efter några dagar köpte de istället mer av en produkt som hade varningstext i annonsen än en som inte hade det.

Forskarna bakom studien förklarar detta med att ju längre tid som går desto mer abstrakta känns riskerna. I stället tycktes försökspersonerna ta det faktum att det fanns upplysning om risker som ett tecken på att det rörde sig om ett seriöst och trovärdigt företag.

Forskarna menar att det kan vara viktigt att ta hänsyn till detta eftersom det i många länder är obligatoriskt med liknande varningstexter som har för avsikt att skydda konsumenter och patienter, men att det i själva verket kan ha en motsatt effekt. (…)

(Anm: Warnings of adverse side effects can backfire over time. Psychol Sci. 2013 Sep;24(9):1842-7. Epub 2013 Aug.)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

(Anm: Forskning bliver farlig, når de negative resultater glemmes. (…) Nyt dansk studie viser problemet. (...) For få negative resultater leder til falske konklusioner. (…) Manglende negative resultater har kostet liv. (…) Vores model viser, at vi er nødt til at få publiceret mindst 20 procent af de negative resultater, der produceres inden for hvert forskningsfelt, hvis vi skal undgå at lave falske antagelser om videnskabelig fakta. (videnskab.dk 5.1.2017).)

(Anm: Legemiddelindustriens fortjeneste var nesten det dobbelte av utgifter til forskning og utvikling (FoU-utgifter) i 2013, 2014 og 2015. (Pharmaceutical Industry Profits Are Nearly Double R&D Costs in 2013, 2014 and 2015) (…) En primær unnskyldning som legemiddelindustrien bruker for «prisøkning» er de høye kostnadene for forskning og utvikling (FoU) som disse firmaene betaler for å få nye legemidler på markedet. (citizen.org 27.3.2017).)

- Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel.

(Anm: Dette skjoldet av patenter beskytter verdens bestselgende legemiddel. (- Produktet med 16 milliarder dollar i årsomsetning. (...) - Det har dessuten vært tilgjengelig i nærmere 15 år. (…) Den virkelige utfordringen var den tilsynelatende ugjennomtrengelige festningen av patenter som AbbVie metodisk har bygget rundt sin verdsatte pengemaskin. (…) Humira, som står for mer enn 60 prosent av AbbVies inntekter har en listepris på mer enn 50 000 dollar per pasient. (bloomberg.com 7.9.2017).)

(Anm: Myten om mediers åpenhet. Hvorfor er virkelig fordomsfri og frisinnet debatt uvanlig? Hvorfor så få nye, uavhengige meningsytrere? Hvorfor møter mediene dem dels med motstand, dels med taushet? (aftenposten.no 7.9.2006).)

(Anm: Er det en reproduserbarhetskrise i vitenskapelig forskning? (Is there a reproducibility crisis in science?) (…) Nyere studier, som undersøkte en rekke publiserte legemiddelstudier, klarte å gjenskape resultatene for mindre enn 25 % av dem - og tilsvarende resultater er blitt funnet i andre vitenskapelige disipliner. Hvordan bekjemper vi denne krisen for vitenskapelig ikke-reproduserbarhet? (ed.ted.com).)

(Anm: Spinn i randomiserte kontrollerte studier (RCT) på angstlegemidler (antidepressiva) med et positivt opprinnelig resultat: en sammenligning av bekymringer uttrykt av den amerikanske legemiddelkontrollen FDA og den publiserte litteratur. (Spin in RCTs of anxiety medication with a positive primary outcome: a comparison of concerns expressed by the US FDA and in the published literature.) BMJ Open. 2017 Mar 29;7(3):e012886.)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER – FDA er avhengig av industrifinansiering; penger kommer «festet med strikk» (DRUG MONEY. FDA Depends on Industry Funding; Money Comes with “Strings Attached”) (pogo.org 1.12.2016).)

(Anm: LEGEMIDDELPENGER - I FDA-møter er "pasientstemmene" ofte finansiert av legemiddelfirmaer (DRUG MONEY - In FDA Meetings, "Voice" of the Patient Often Funded by Drug Companies) (pogo.org 3.12.2016).)

(Anm: Recommendations to improve adverse event reporting in clinical trial publications: a joint pharmaceutical industry/journal editor perspective. BMJ 2016;355:i5078 (Published 03 October 2016).)

(Anm: - Hadde medisinerne på et tidligere tidspunkt hatt et evolusjonært perspektiv på sin medisinering, ville vi ikke vært i den kritiske situasjon vi er kommet i med hensyn til resistens. (aftenposten.no 22.8.2016).)

(Anm: Antibiotika kan gi flere kroniske sykdommer. (…) Folkehelseinstituttet: – Faren er underkommunisert. – Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma,(...) Advarslene er høyst betimelige, sier lege og seniorforsker Merete Eggesbø ved Folkehelseinstituttet. (…) Ifølge Blaser viser ny forskning at det er en sammenheng mellom endringen av den naturlige tarmfloraen vår og utvikling av nye sykdommer som fedme, diabetes, astma, allergi, autisme og mageinfeksjoner. (nrk.no 30.10.2016).)

(Anm: Researchers explore link between gut microbiome and nutrition in autism spectrum disorder. (…) Sharon Donovan, a professor of nutrition at the University of Illinois explains that researchers have started to look at more specific disease states and the microbiome. "We are starting to see links with autism, obesity, diabetes, cardiovascular disease, and almost every disease that is looked at. (news-medical.net 28.4.2017).)

(Anm: Researchers discover new mechanism that causes chronic intestinal inflammation. Researchers at the University Medical Center of Johannes Gutenberg University Mainz and the German Research Center for Environmental Health, Helmholtz Zentrum München have discovered that too much of the oncogene Bcl-3 leads to chronic intestinal diseases. They describe in Nature Communications exactly how it throws the immune system off-balance. Chronic intestinal disorders such as ulcerative colitis and Crohn's disease are caused by the body's own immune defense system. (news-medical.net 28.5.2017).)

(Anm: Forsiktighet kreves ved samtidig forskrivning av antibiotika med psykofarmaka hos eldre pasienter. (…) Antibiotika har flere legemiddelinteraksjoner med psykofarmaka som kan føre til bivirkninger eller behandlingssvikt og betydelig øke kostnadene for behandlinger. (dgnews.docguide.com 3.4.2017).)

(Anm: Antibiotika associeras med högre risk för tarmcancer. (…) Det här är första studien som visar på sambandet mellan antibiotikaanvändning och utveckling av adenom i tjock- och ändtarmen. Studien publiceras i den vetenskapliga tidskriften Gut. (…) Resultatet visade att långvarig antibiotikaanvändning tidigare i livet, i åldern 20 till 59 år, hade samband med diagnostiserade adenom. (lakemedelsvarlden.se 5.4.2017.)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Mange kliniske studier på barn forblir upubliserte eller uferdige. (Many pediatric clinical trials go unpublished or unfinished.) (- Selv om ulike statlige lover ble utformet for å fremme kliniske studier for å teste produkter på barn blir en bemerkelsesverdig stor mengde forskning enten ikke publisert eller ikke fullført, ifølge en ny studie.) (statnews.com 4.8.2016).)

(Anm: Alvorlige bivirkninger skjules helt lovlig. Lægemiddelvirksomhederne tegner ikke altid et sandfærdigt billede af den medicin, de har udviklet - hverken over for myndighederne eller i de videnskabelige tidsskrifter. (videnskab.dk 25.1.2011).)

(Anm: Manisk svitsj forårsaket av antidepressiva: en sammenfattende sammenlignende gjennomgang av randomiserte kontrollerte studier og observasjonsstudier Manic switches induced by antidepressants: an umbrella review comparing randomized controlled trials and observational studies.(...) Conclusion. Our results highlight an underestimation of the rates of manic switch under antidepressants in RCTs compared to the rates observed in observational studies. Acta Psychiatrica Scandinavica 2016 (First published: 23 November 2016).)

(Anm: Markant flere bivirkninger i upublicerede kliniske studier. (…) Den mediane procentdel af offentliggjort dokumenter med information om bivirkninger var 46 pct., sammenlignet med 95 pct. i de tilsvarende, upublicerede dokumenter. (dagenspharma.dk 23.9.2016).)

(Anm: Fiona Godlee, editor in chief. Editor's Choice (Redaktørens valg). Hvorfor legemiddelgodkjenninger trenger bedre bevis (Why drug approval needs better evidence). (…) Begge artiklene konkluderer at legemiddelkontrollen har et straksbehov for å kreve høyere standarder på bevis før og etter godkjenning. Økte kostnader for evaluering vil mer enn oppveies av lavere kostnader for ineffektive behandlinger, med bedre resultater og færre pasientskader. I mellomtiden trenger pasienter og deres leger å ha en ærlig og åpen kommunikasjon om den virkelige styrken på bevisene bak beslutninger om godkjenninger.) BMJ 2016;353:i3483 (Published 23 June 2016).)

(Anm: Folk dør av hemmelige bivirkninger. Over 90 prosent av alle bivirkninger fra legemidler rapporteres ikke - selv ikke dødelige og livstruende bivirkninger. (...) Slik kan du hjelpe andre: (bt.no 9.3.2015).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Autisme: tidlig dødsrisiko en "skjult krise" (- Den ulikhet i utfall for autistiske mennesker vist i disse data er skammelige. Vi kan ikke akseptere en situasjon hvor mange autistiske mennesker aldri vil oppleve sin 40-årsdag.) (- Alle som er involvert i å støtte folk med autismespekteret fra regjeringen rett ned til lokalt helsepersonell har et ansvar for å stå opp og begynne å redde liv så snart som mulig.) (medicalnewstoday.com 21.3.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: New study links autism to mutations in mitochondrial DNA (medicalnewstoday.com 31.10.2016).)

(Anm: Økning i dødsfall blant pasienter med psykiske lidelser må etterforskes, sier parlamentsmedlem. (Rise in deaths of mental health patients needs investigating, says MP.) BMJ 2016;352:i518 (Published 26 January 2016).)

(Anm: Medisinske feil — den tredje største dødsårsaken i USA. Medisinske feil inkluderes ikke i dødsattester eller i rangeringen av dødsårsaker. (...) Medisinske feil "fører til mer enn 250 000 dødsfall i USA årlig". (Medical error—the third leading cause of death in the US. Medical error is not included on death certificates or in rankings of cause of death. (...) Medical error 'causes more than 250,000 deaths in the U.S. annually.) BMJ 2016;353:i2139 (Published 03 May 2016).)

(Anm: Forskere: Medisinske feil nå tredje største dødsårsak i USA (Researchers: Medical errors now third leading cause of death in United States) (washingtonpost.com 3.7.2016).)

(Anm: Legemiddelfirmaer har inngått forlik om påstander om villeding av leger om overlevelsesdata for kreft. (Drug companies settle claim of misleading doctors on cancer survival data) (- Medisinsk svindel sto for mer enn halvparten av 3,5 milliarder dollar som ble utbetalt i erstatninger i fjor. Vanligvis involverte dette beskyldninger om bestikkelser betalt for å generere falske pasienter eller unødvendige behandlinger og resepter som er belastet Medicare.) BMJ 2016;353:i3361 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: TEST UTVIKLET FOR Å OPPDAGE FARLIGE BIVIRKNINGER SLIK AT FÆRRE PASIENTER GIS UTRYGGE LEGEMIDLER (Test aims to detect dangerous side effects so that fewer patients are given unsafe drugs) (medicalnewstoday.com 19.12.2014).)

(Anm: Biverkningsinformation kan påverka följsamhet Det kan variera hur möjliga biverkningar presenteras på olika webbplatser och det kan i sin tur påverka hur patienter med kroniska sjukdomar tar sina läkemedel. (lakemedelsvarlden.se 14.8.2014).)

- Vi bruker stadig mer tid og ressurser på å avverge katastrofer som er skapt av oss selv og måten vi lever på

Hva nå for risikosamfunnet?
Kjetil Rommetveit - Forsker og filosof, senter for vitenskapsteori, Universitetet i Bergen
morgenbladet.no 28.4.2014
RISIKO Vi bruker stadig mer tid og ressurser på å avverge katastrofer som er skapt av oss selv og måten vi lever på.

I 1986 ga den tyske sosiologen Ulrich Beck ut boken Risikogesellschaft (Risikosamfunnet), som kom på engelsk i 1992. Boken har blitt en av nyere samfunnsforsknings klassikere, ikke minst fordi den på et relativt lettfattelig språk satte ord på kompliserte samtidige utviklingstrekk. Dens sentrale term, risiko, har i mellomtiden blitt del av dagligtalen og selvforståelsen på en rekke livsområder: Klimatrusselen blir stadig mer presserende etter som rapportene fra FNs klimapanel øker i sikkerhet og industrialiserte samfunn synes ute av stand å komme seg bort fra fossile brennstoffkilder i tide.

På områder som sykdom og helse retter stadig større deler av fokuset seg mot å avverge livsstilssykdommer: ikke bare mikrober og ulykker, men hele vår måte å leve på gjøres til gjenstand for risikoanalyse. Terroraksjoner rettet søkelyset mot farlige individer i samfunn som avhenger av sårbar infrastruktur på områder som transport og energi. Mens terrorfokuset synes å ha avtatt i media har vi bare begynt å se konsekvensene av oppskalerte sikkerhetsteknologier og risikostyring rettet mot potensielt farlige individer, inkludert vanlige borgere. I kjølvannet av Snowden-avsløringene snakker Beck også om en ny type global risiko rettet mot fundamentale friheter, og tar til orde for en ny digital humanisme. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Hvorfor forhåndsevalueres ikke politiske forslag i Norge?

Prøve ut på forhånd
Jonas Hjort - assistant professor, Colombia University
aftenposten.no 12.12.2012
Politiske forslag. Hvorfor forhåndsevalueres ikke politiske forslag i Norge?

I Norge har vi liten tradisjon for pålitelig forhåndsevaluering av politiske tiltak. Danmark, Frankrike, USA og en rekke andre land tester i stadig større grad ut innvirkningen av nye regler og virkemidler før disse innføres på nasjonal skala. Da Leif Helland og Rune Sørensen nylig konfronterte Sigbjørn Johnsen med Norges noe bakstreverske posisjon på området avfeide Johnsen BI-professorene ved å vise til vårt system for etterhåndsevaluering - anslag som Riksrevisjonen og andre organer gjør etter at et tiltak er innført.

Prøves ut på forhånd
Det er to enkle men viktige grunner til at politiske tiltak bør prøves ut i mindre skala på forhånd. For det første er det ikke mulig å forutsi innvirkningen av et nytt virkemiddel uten å ha testet det ut og politiske tiltak har av og til negative bieffekter. For det andre er det - selv på etterhånd - ikke mulig å oppnå pålitelige mål på innvirkningen uten et sammenlignbart «kontrollområde» hvor tiltaket ikke ble innført.

Et historisk eksempel fra Sverige er illustrerende. I 1967 vurderte Sverige å tillate salg av «sterkøl» i vanlige matbutikker. Da myndighetene innså at de ikke var i stand til å forutse innvirkningen på alkoholkonsum og relaterte samfunnsproblemer begynte de i det små: Sterkølsalg ble tillatt i to län (fylker). Men eksperimentet ble stoppet i 1968. Alkoholkonsumet hadde da steget kraftig i Göteborgs-och Bohuslän og Värmland sammenlignet med andre län, noe som gjorde at effekten kunne tilskrives bredere ølsalg i de to länene. Oppgangen i alkoholkonsum var ikke informativ i seg selv fordi svenskene, som oss nordmenn, rett og slett er mer øltørste noen måneder av året enn andre. I Norge hadde en forandring av reglene for alkoholsalg med all sannsynlighet blitt gjennomført over hele landet samtidig.

Fordi rene før-ettersammenligninger ikke egner seg til å måle effekten av et nytt tiltak er såkalte randomiserte eksperimenter, der virkemidlet som vurderes innført først prøves ut i tilfeldig utvalgte landsdeler, blitt den metodologiske standarden i de sosiale vitenskapene de siste tiårene. Internasjonale organisasjoner, bistandsorganisasjoner, private selskaper, og lokale og nasjonale myndigheter i andre land har fullt etter. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Har vi risiko for å bli utsatt for risiko?

Are we at risk of being at risk? (Har vi risiko for å bli utsatt for risiko?)
Fiona Godlee, editor, BMJ (Editor's Choice)
BMJ 2010; 341:c4766 (2 September)
Who decides what constitutes a disease and what is normality? Over the centuries such decisions have been the preserve of the medical profession, aided more recently by modern medical science. But the profession has grown too close to those who profit from developing drugs for new diseases and is no longer fit to make these decisions. This in brief is Ray Moynihan’s thesis, developed over years of reporting on the relationship between doctors and the drug industry, and vigorously reprised in this week’s journal (doi:10.1136/bmj.c4442).

Moynihan’s target this time is prehypertension, a condition that along with preosteoporosis and prediabetes has the potential to transform most of the world’s adult population into patients. And although lifestyle change may have been the original treatment plan for those with “high normal” blood pressure, the drug industry is making plain its interest in this vast potential market. (...)

(Anm: Who benefits from treating prehypertension? BMJ 2010; 341:c4442 ( 24 August).)

– Politiet hadde ikke helikoptre, de hadde ikke båter, og det var eksempler på dårlige og underlige avgjørelser

Ekstra Bladet: «Breivik kan koste Stoltenberg valget»
tv2nyhetene.no 9.9.2013
Dette sier utenlandske medier om valget i Norge. (...)

– Noen måtte ha skylden for alle feilene

Amerikanske AP peker på at Stoltenberg-regjeringen fikk en ripe i lakken da Gjørv-kommisjonen avdekket store mangler i beredskapen, og at 22. juli indirekte har påvirket debatten.

– Noen måtte ha skylden for alle feilene, og det ble Arbeiderpartiet, som i åtte år og to valgperioder har administrert landet, er dansk TV 2s vurdering av hvordan «myndighetenes tallrike feil» kom opp i dagen i kjølvannet av 22. juli-tragedien.

Mandag ettermiddag topper danske Ekstra Bladet sine nettsider med saken «Breivik kan koste Stoltenberg valget».

Også her peker man på at terrorangrepene 22. juli var ødeleggende for Stoltenberg og den sittende regjeringen.

– Politiet hadde ikke helikoptre, de hadde ikke båter, og det var eksempler på dårlige og underlige avgjørelser. Dermed hersket det en oppfatning om at Jens Stoltenberg burde gå av, sier norske Geir Terje Ruud, tidligere sjefredaktør i Ekstra Bladet.

Han legger til at VG på et tidspunkt oppfordret til en avgang.

Britiske Reuters skriver at norske velgere ser ut til å straffe Jens Stoltenberg som ikke har brukt anledningen til å forberede søkkrike Norge på et liv etter oljen. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- I legemiljøet er en generell oppfatning om at informasjonsplikten er vesentlig mindre enn hva loven faktisk krever

Mor vant over Pasientskadenemnda
aftenposten.no 3.1.2010
Retten: Legene burde informert om risiko

Advokat: Dommen kan medføre strengere informasjonsplikt

«Han kunne ha vært helt frisk hvis jeg hadde fått den informasjonen jeg hadde krav på» (...)

Aina Andersen opplevde alle mødres mareritt da sønnen Jonas Wernersen ble født multihandicappet på grunn av morkakeløsning under svangerskapet. Nylig slo retten fast at hun burde fått informasjon om risikoen for akkurat det. (...)

Kan skape presedens. Andersens advokat, Steinar Winther Christensen, mener denne dommen kan skape presedens med hensyn til sykehusenes informasjonsplikt.

- Dette kan føre til at det i lignende situasjoner blir et større ansvar for å gi informasjon, også om små risikoer. Når pasienter søker om permisjon, skal de alltid informeres om mulige risikoer, slik at de tar valget på grunnlag av kunnskap.

Christensen sier det i legemiljøet er en generell oppfatning om at informasjonsplikten er vesentlig mindre enn hva loven faktisk krever.

- Dette har denne dommen gitt oss en juridisk vurdering på. Den understreker alvoret i brudd på informasjonsplikten og at det da kan foreligge et erstatningsansvar for staten. (...)

- Misvisende kommunikasjon av risiko

Misleading communication of risk (Misvisende kommunikasjon av risiko)
BMJ 2010; 341:c4830 (12 October)
Editors should enforce transparent reporting in abstracts (Redaktører bør innføree transparent rapportering i abstrakter)

In 1996 a review of mammography screening reported in its abstract a 24% reduction of breast cancer mortality1; a review in 2002 claimed a 21% reduction.2 Accordingly, health pamphlets, websites, and invitations broadcast a 20% (or 25%) benefit.3 Did the public know that this impressive number corresponds to a reduction from about five to four in every 1000 women, that is, 0.1%? The answer is, no. In a representative quota sample in nine European countries, 92% of about 5000 women overestimated the benefit 10-fold, 100-fold, and more, or they did not know.4 For example, 27% of women in the United Kingdom believed that out of every 1000 women who were screened, 200 fewer would die of breast cancer. But it is not only patients who are misled. When asked what the “25% mortality reduction from breast cancer” means, 31% of 150 gynaecologists answered that for every 1000 women who were screened, 25 or 250 fewer would die.3 (...)

- Hvor stor risiko kan og bør et tidsskrift tolerere ved publisering av artikler som beskriver nye funn

Risk (Risiko)
EDITORIAL
Science 341(6142):109 (12 July 2013)
Sammendrag Hvor stor risiko kan og bør et tidsskrift tolerere ved publisering av artikler som beskriver nye funn—dvs. arbeider som kunne ha inngående positiv innvirkning innen og utenfor det vitenskapelie samfunn dersom det er riktig, men kan generelt være skadelig ved å lede forskere i feil retning dersom det ikke er riktig? I recently engaged a group of the Science editors in a lively discussion on this topic. (...) (Summary How much risk can and should a journal tolerate in publishing papers that describe novel findings—that is, papers that could have a profoundly positive impact within and outside the scientific community if right, but could be broadly harmful by leading investigators in wrong directions if incorrect? I recently engaged a group of the Science editors in a lively discussion on this topic)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

- Har jeg krav på erstatning når risikoen for skade utgjør 1 %?

Har jeg krav på erstatning når risikoen for skade utgjør 1 %?
pasientskadenemnda.no (22.5.2007)
Det er en nokså vanlig misforståelse at man automatisk har krav på erstatning når risikoen for skade har utgjort 1 % eller mer. (...)

Angivelse av komplikasjonsrisiko i % er imidlertid viktig i forhold til spørsmålet om pasienten bør informeres konkret om risiko forut for behandling. Det er i praksis antatt at legene bør informere pasientene om risiki over 1 %, mens et tilsvarende krav ikke nødvendigvis kan stilles når risikoen er under 1 %. (...)

(Anm: Pasienter bør selvsagt informeres om alle mulige bivirkninger, spesielt de som ikke er hyppig forekommende, dvs. de med risiki under såkalt 1 %, ettersom det nettopp er disse bivirkninger som forårsaker de fleste mulige alvorlige eller dødelige skader.

Dersom leger følger Pasientskadenemndas logikk (eller manglende sådan), dvs. unnlater å informere om bivirkninger med lavere forekomst enn 1 %, innebærer dette at de fleste pasienter ikke forstår at det kanskje er legens behandling som er årsaken til problemene, og dermed unødvendig øker faren for alvorlige komplikasjoner.

En slik fortolkning av "regelverket" fritar egentlig den behandlende lege for nærmest ethvert ansvar, kanskje det er litt av intensjonen bak denne litt merkverdige artikkelen?)

- Folk er dårlige til å vurdere sann risiko

Aspirin like farlig som å kjøre bil
dn.no 8.5.2007
Å ta en aspirintablett hver dag er nesten like farlig for middelaldrende menn som å kjøre bil eller jobbe som brannmann, ifølge forskere.

– Folk flest er dårlige til å vurdere farer. Vi har lett for å overvurdere små og velkjente farer, mens vi undervurderer de større, sier forskerne Joshua Cohen og Peter Neumann ved Tufts-New England Medical Center.

Forskerne har blant regnet ut at 50-årige menn som tar en aspirintablett hver dag, får en risiko for å dø som øker med 10,4 dødsfall per 100.000. (...)

(Anm: Risk of Upper Gastrointestinal Bleeding With Low-Dose Acetylsalicylic Acid Alone and in Combination With Clopidogrel and Other Medications.Circulation. 2011;123:1108-1115 (March 15).)

(Anm: Acetylsalisylsyre (Acetylsalicylic Acid). Stoffet brukes mot smerter og feber og finnes under flere varemerkebeskyttede navn, blant annet Dispril, Aspirin og Globoid.(no.wikipedia.org).)

(Anm: Aspirin: is it really a 'wonder drug'? (medicalnewstoday.com 29.10.2015).)

(Anm: Aspirin not an effective treatment for atrial fibrillation, study suggests. New research suggests that aspirin may not be as effective as previously believed for treating patients with atrial fibrillation. In fact, for patients who had a catheter ablation to lower their risk of stroke, the risks of using aspirin may outweigh the benefits. (…) In fact, the American College of Cardiologists report that more than 1 in 3 patients with A-fib who have an "intermediate-to-high" risk of stroke are treated with aspirin instead of oral blood thinners, even when medical guidelines advise the use of anticoagulants. (medicalnewstoday.com 15.5.2017).)

- Hvorfor aspirin kan være farlige for eldre mennesker.

(Anm: Why Aspirin May Be More Dangerous for Older People. (…) Studies have shown that low doses of the blood-thinner can significantly lower the risk of heart problems, especially among people who have already had a heart attack or stroke. But in a study published in the Lancet, researchers say that the risks of aspirin haven’t been properly studied in older people. Most of the studies showing the over-the-counter drug’s benefits have included younger people under 65 years. However, most people who are currently taking daily aspirin for their heart are older. (time.com 14.6.2017).)

(Anm: Bleeding Risks With Aspirin Use for Primary Prevention in Adults: A Systematic Review for the U.S. Preventive Services Task Force. (…) Conclusion: Consideration of the safety of primary prevention with aspirin requires an individualized assessment of aspirin's effects on bleeding risks and expected benefits because absolute bleeding risk may vary considerably by patient.Ann Intern Med. 2016 Apr 12. [Epub ahead of print].)

(Anm: Aspirin Therapy Fails to Reduce ARDS. —Rate at 7 days unchanged. (…) SAN FRANCISCO -- Initiating aspirin therapy to emergency room patients at risk of lung injury does not influence the chance that these patients will experience acute respiratory distress syndrome (ARDS), researchers reported here. (medpagetoday.com 17.5.2016).)

(Anm: OTC Antacids Linked to Bleeding Risk: The Pain Medicine News Report. Over-the-counter antacids that contain aspirin may increase the risk of serious bleeding, according to FDA reports. (medpagetoday.com 23.6.2016).)

(Anm: Antacid. An antacid is a substance which neutralizes stomach acidity, which in turn relieves heartburn, indigestion or stomach upset.[1] (en.wikipedia.org).)

Aspirin risk compares to driving cars, study finds
reuters.com 8.5.2007
WASHINGTON (Reuters) - Taking an aspirin every daymay help prevent heart disease and stroke but, for a middle-aged man, it is nearly as risky as driving a car or working as a firefighter, researchers said on Tuesday. (...)

While people are poor at assessing true risks, they are often willing to take on those risks in exchange for the benefits -- which can include simply having fun, said Joshua Cohen and Peter Neumann of Tufts-New England Medical Center.

Writing in the journal Health Affairs, they said federal regulators must take the true risks into account, and balance them against the benefits, when deciding whether to approve or withdraw drugs.

People are bad at estimating risk, the researchers said.

"In general, they tend to overestimate the probability of small and especially dreaded risks while underestimating the probability of large risks," Cohen and Neumann wrote.

They calculated the risks of various voluntary actions, starting with deaths associated with taking drugs.

"We included selected drugs for which we could develop a reasonable annual mortality risk estimate," they wrote.

For 50-year-old men, taking an aspirin every day to prevent heart disease and stroke carries a risk of 10.4 deaths per 100,000 men per year over and above their overall death risk.

Using Vioxx for arthritis pain carried a risk of 76 deaths per 100,000 people per year. Merck and Co withdrew Vioxx in September 2004 after it was shown to double the risk of heart attack and stroke.

"The finding that taking Vioxx for a year is much more risky than a year of car travel, swimming or being a firefighter suggests that greater scrutiny of drug risks may be warranted," the researchers wrote.

Using Tysabri, known generically as natalizumab, to treat multiple sclerosis raises the death rate by 65 per 100,000 people a year.

Biogen Idec's and Elan Corp's Tysabri was withdrawn from the U.S. market last year after three patients contracted a rare brain disease, but the Food and Drug Administration is reconsidering it after many patients said they would use it despite the risks.

CUTTING TREES RISKY
As for job-related deaths, the riskiest profession was being a tree-feller, with 55 deaths per year or a risk of 357 deaths per 100,000 people a year.

Firefighters have a risk of 10.6 deaths per 100,000 people per year, compared to 3.9 for all occupations and 0.4 for office workers.

Being a truck driver is risker than being a firefighter, with 44.8 deaths per 100,000 people per year.

Bicycling is more dangerous than skiing, the researchers found -- bicyclists face a death rate of 2.1 per 100,000 people a year, compared to 0.49 for skiers.

Swimming has a death risk of 0.88 per 100,000 people a year but climbing mountains in the Himalayas carries a 13,000 per 100,000 climbers per year risk.
For transport, the researchers estimated risks both in terms of 100,000 people per year and per 160 million km traveled.

Traveling by commercial airliner carries a risk of 0.03 deaths per 160.9 million km or 0.15 deaths per 100,000 people a year.

Car and light truck travel has a 0.7 fatality risk per 160.9 million km or 11 per 100,000 people per year, compared to 450 for motorcycle travel and 1.3 for using a cell phone while driving. (...)

(Anm: Tysabri (natalizumab)
fda.gov 27.2.2008
[Posted 02/27/2008] Biogen Idec, Elan and FDA notified healthcare professionals of reports of clinically significant liver injury, including markedly elevated serum hepatic enzymes and elevated total bilirubin, occurred as early as six days after the first dose of Tysabri. The combination of transaminase elevations and elevated bilirubin without evidence of obstruction is recognized as an important predictor of severe liver injury that may lead to death or the need for a liver transplant in some patients. Tysabri should be discontinued in patients with jaundice or other evidence of significant liver injury. Physicians should inform patients that Tysabri may cause liver injury. (...)

Drug Safety: There's No Magic Pill, Study Says
forbes.com 8.5.2007
TUESDAY, May 8 (HealthDay News) -- If you think fighting red-hot blazes in collapsing buildings is risky, think again.

Swallowing one aspirin each day for a year poses the same risk of death, new research suggests. (...)

- Forbedring av legemiddelsikkerhet: Å veie risiko mot nytte

Improving Drug Safety: Weighing the Risks and Benefits (Forbedring av legemiddelsikkerhet: Å veie risiko mot nytte)
kaisernetwork.org 8.5.2007
Health Affairs - Washington, D.C.
This event, sponsored by Health Affairs, features a panel of experts discussing how to balance the risks and benefits of pharmaceuticals. The May/June 2007 issue of Health Affairs focuses on medications and consumer safety. (...)

(Anm: What’s More Dangerous, Your Aspirin Or Your Car? Thinking Rationally About Drug Risks (And Benefits). Health Affairs 2007;26(3): 636-646.)

- It's not what you say but how you say it

It's not what you say but how you say it
Shortcuts from other journals
BMJ 2007;334:1344 (30 June)
It is the job of the modern doctor to give patients the facts about a treatment, so they can make up their own minds about whether to accept it. But the facts—usually benefits and risks—can be framed in many different ways, and the method you choose could have a profound impact on the patient's enthusiasm for treatment. In one study, people were most likely to accept preventive treatments when they were given the number needed to treat (the average number of patients who must be treated to prevent one event). They were significantly less keen when the same treatments were described in terms of their potential to postpone, not prevent, disease. (...)

- Risikobasert regulering

Risks and benefits of the profit motive in the pharmaceutical industry
by Joel Lexchin MD
agoravox.com 11.7.2006
Is the profit motive the best way to encourage the development of new drugs? Do the benefits of the new therapies outweigh the problems associated with the profit motive/ This article looks at the price we pay for new drugs. (...)

FDA under pressure to use risk-management plans
pharmatimes.com/ 19.6.2006
Risk-management plans (RMPs) are being used too frequently and could impede the supply of medical care, according to Scott Gottlieb, deputy commissioner for medical and scientific affairs at the US Food and Drug Administration.

And his concern is that the FDA is being pressured into increased use of RMPs by external influences, even though the FDA in fact does not have the legal authority to impose these plans on drug sponsors.

RMPs - which can include a diverse range of safeguards such as the setting up of named-patient registries, physician training and regular patient monitoring - are being used more and more often for new drugs whose safety is still a concern, despite efficacy that justifies approval. But the burden of implanting these plans may make some hard-pressed clinics reluctant to offer the new therapies, and some patients may find it impossible to get access to new drugs because they live too distant from a doctor cleared to prescribe the drug.

There are some cases where the use of RMPs are justified, such as the controls placed on the use of Celgene's thalidomide when it returned to market as a cancer drug, decades after being taken off the market after causing severe congenital abnormalities when used to manage morning sickness in the 1960s.

RMPs are proliferating, said Gottlieb, and in some cases are a 'less-than-optimal response to more systemic systems problems in the delivery of medical care'.

And the consequence could be burdensome for physicians and patients, he said in a speech delivered to the American Medical Association on June 12. While those implemented to date have been careful to respect medical practice issues, "I worry about the future," said Gottlieb.

The issue "tugs at where the boundary is between our role at FDA and the role of practicing doctors," said Gottlieb, noting that the agency is sometimes put under pressure to step across it by some groups and political bodies.

The full text of Gottlieb's speech is available here.

Managing Regulatory Risks and Defining the Parameters of Blame: A Focus on the Australian Prudential Regulation Authority
Law & Policy 2006;28:1
Risk-based regulation is a new arrival in the lexicon of risk and regulation. Regulators in Australia, Canada, and the UK have begun developing systems and processes to assess the probability and impact of compliance failures by regulated firms, and to adjust their relationship with firms accordingly. This article explores the motivations for, and key elements of, the risk-based frameworks of one of those regulators, the Australian Prudential Regulation Authority (APRA). It broadens out from this case study to argue first, that risk-based regulation goes hand in hand with the technique of "meta" regulation, the regulation of the firm's own internal self regulation, and will both fuel and be fueled by any trend towards the latter. Second, it argues that risk-based frameworks are not risk-free: whilst they seek to manage risks they inevitably introduce their own. Third, risk-based regulatory frameworks have the potential both to expose and obscure key sociopolitical and socioeconomic choices as to the amount or types of regulatory failures that an agency will tolerate, and which in effect it is requiring society to tolerate. ("Risk based frameworks" are attempt to define what are acceptable "failures" and what are not, and thus to define the parameters of blame.(Risk-based regulation is a new arrival in the lexicon of risk and regulation. Regulators in Australia, Canada, and the UK have begun developing systems and processes to assess the probability and impact of compliance failures by regulated firms, and to adjust their relationship with firms accordingly. This article explores the motivations for, and key elements of, the risk-based frameworks of one of those regulators, the Australian Prudential Regulation Authority (APRA). It broadens out from this case study to argue first, that risk-based regulation goes hand in hand with the technique of "meta" regulation, the regulation of the firm's own internal self regulation, and will both fuel and be fueled by any trend towards the latter. Second, it argues that risk-based frameworks are not risk-free: whilst they seek to manage risks they inevitably introduce their own. Third, risk-based regulatory frameworks have the potential both to expose and obscure key sociopolitical and socioeconomic choices as to the amount or types of regulatory failures that an agency will tolerate, and which in effect it is requiring society to tolerate. "Risk based frameworks" are attempt to define what are acceptable "failures" and what are not, and thus to define the parameters of blame.)

Flysikkerhet

Fire fly har forsøkt å ta av fra taksebanen på Gardermoen
aftenposten.no 26.3.2010
Siden 2005 har fire fly forsøkt å ta av fra taksebanen på Gardermoen, og nå blir det trolig iverksatt strengere sikkerhetstiltak. - Tiltakene burde vært gjennomført tidligere, sier Ronald Geirhovd i Luftfartstilsynet.

25. februar tok et russisk passasjerfly ved en feil av fra taksebanen på Oslo Lufthavn Gardermoen.

- Dette er en veldig alvorlig hendelse. Taksebanen er ikke laget for at man skal ta av. Det er første gang vi har opplevd noe slik, sa informasjonssjef Jo Kobro ved Gardermoen i etterkant av hendelsen med flytypen Airbus A320.

Havariinspektør Torbjørg Gåsland undersøker hendelsen på Gardermoen, og opplyser at avgangen fra taksebanen kunne blitt dramatisk. (...)

Krever svar om flysikkerhet
dn.no 20.8.2005
Samferdselsdepartementet vil innen 15. oktober ha svar fra norske luftfartsaktører om hvordan de vil imøtekomme alle sikkerhetskrav.

Havarikommisjonen for sivil luftfart og jernbane (HSLB) offentliggjorde 5. august en rapport om hvordan flysikkerheten blir ivaretatt ved de store omstillingene som pågår innen norsk luftfart. Generelt peker HSLB på at sikkerheten i dag er god, men etterlyser sikkerhetsanalyser av de endringer og omstillinger som er skjedd og som kommer til å skje.

Særlig Avinor og i noen grad Luftfartstilsynet ble kritisert av HSLB. Avinor hadde fredag ekstraordinært styremøte på Gardermoen for å drøfte HSLB-rapporten og hvordan Avinor skal besvare de spørsmål som rapporten stiller. (...)

Avinor
Departementet peker i en henvendelse til luftfartsaktørene på – som også HSLB gjorde for to uker siden – at sikkerhetsanalysene må følges opp og bli dokumentert på en mer systematisk måte enn det som hittil har vært tilfelle. (...)

Videre blir Avinor bedt om å øke den interne kapasiteten generelt, og den sikkerhetsfaglige kompetansen spesielt, for å kunne følge opp et økende antall anbefalinger og tiltak innen sikkerhetssektoren.

Luftfartstilsynet blir bedt om å legge mer vekt på systemorientert helhetlig og risikobasert tilsyn, og tilsynet bør vurdere å forlenge overgangsordningen med dobbeltbemanning i Oslo og Bodø for å sikre at nyansatte får den nødvendige erfaring og kompetanse. (...)

Jernbanesikkerhet

Underrapporterer om jernbanefeil
aftenposten.no 26.3.2010
Jernbaneselskapene rapporterer for lite om feil og mangler. Det går ut over sikkerheten på norske jernbanespor, mener Jernbanetilsynet.

- Vi ser at tilsynet ikke fungerer helt slik vi ønsker at det skal, sier direktør Erik Johnsen i Statens jernbanetilsyn til NRK.

Har plikt
Han er urolig over hull i rapporteringen om små feil og mangler, noe som gjelder alle jernbaneselskapene i Norge.

- Dette er forhold som under endrede betingelser kunne ha ført til, eller vært med på å føre til, en ulykke. De er i utgangspunktet rapporteringspliktige, sier han.

Nå vil tilsynet sammen med selskapene gå grundig gjennom hva slags hendelser jernbaneselskapene skal rapportere inn.

Innrømmer manglende rapportering
Administrerende direktør Are Kjensli i CargoNet, selskapet som har ansvaret for de 16 vognene som braste gjennom hovedstaden onsdag, innrømmer at de også rapporterer inn for lite.

- Vi er kjent med at det har vært noe underrapportering, og det er ett av forbedringspunktene vi har, sier Kjensli til NRK. (...)

- Hvordan blodprøve-pool kunne redde liv

How pools of blood trials could save lives (Hvordan blodprøve-pool kunne redde liv)
guardian.co.uk 11.5.2008
(...) In the United States last week the papers went crazy: artificial blood products cause a 30% increase in deaths, and a 2.7-fold increase in heart attacks, according to a new meta-analysis in the Journal of the American Medical Association (Jama). There is, incidentally, an ongoing trial of these products in the UK.

A meta-analysis is a study where you take lots of individual trials, some of which may be quite small, and effectively put all the figures on to one big spreadsheet. This allows you to get a more accurate answer about an outcome, like death, because the numbers of patients involved are then much larger.

In many respects the first part of this story was similar to the antidepressants scandal - the revelation earlier this year by the Medicines and Healthcare products Regulatory Agency that GlaxoSmithKline had withheld evidence that one of its drugs, Seroxat, increased suicide risk among teenagers.

A large number of trials had been done, over a decade, but the results had not been published, languishing unseen in the files of the US Food and Drugs Administration (FDA). According to the Jama paper, many of the companies involved even declined to hand over data to the US National Institutes of Health (NIH) researchers doing the meta-analysis. When one of the firms, Biopure, declined, the researchers were forced to rely on a pooled analysis of their data from the FDA with inadequate information. (...)

- For every 50 patients with type 2 diabetes taking these drugs, one patient will develop heart failure within 26 months

Two Diabetes Drugs Double Heart Failure Risk: Study
forbes.com 27.7.2007
FRIDAY, July 27 (HealthDay News) -- Patients taking either of the diabetes drugs Avandia or Actos face twice the risk of developing heart failure compared to people not on the popular medications, a new study finds.
This means for every 50 patients with type 2 diabetes taking these drugs, one patient will develop heart failure within 26 months, according to the report released Friday and published in the August issue of Diabetes Care. (...)

On Thursday, Mary Anne Rhyne, a spokeswoman for GlaxoSmithKline, which makes Avandia, responded to the new government review by saying the company continued to believe Avandia was safe, the Times reported. (...)

(Anm: Thiazolidinediones and Heart Failure. Diabetes Care 2007;30:2148-2153.)

- Store trusler mot verdenshelsen

Den mest omfattende sykdomsstudien til dags dato, utført av Disease Control Priorities Project (DCPP), peker ut de fire viktigste helseutfordringene verden står overfor.

DCPP ble etablert for fem år siden, for å avdekke politiske endringer og strategier for inngripen mot helseproblemer, i de fattigste og mindre velstående landene.

Nå har nærmere 500 eksperter fra 34 land gått gjennom et bredt spekter av forskningsarbeider, og utarbeidet en oppdatert versjon.

Noe av det de har gjort i denne 2. utgaven, er å vurdere hvor kostnadseffektive de helsefremmende strategiene har vært for sykdomsbyrden i landene. Og ikke minst; hva som kan og må gjøres bedre.

De fire store
Forfatterne bak studien, som nylig ble presentert i The Lancet, trekker frem disse fire viktige helseutfordringene som verdenssamfunnet møter i årene fremover:

  • Det høye antallet, og den økende forekomsten, av hjerte-/karsykdom, kreft og kroniske luftveissykdommer.
  • HIV- og AIDS-pandemien.
  • Trusselen om et nytt influensavirus tilsvarende Spanskesyken.
  • De høye dødstallene, og antall uføre, som følge av malaria, tuberkulose, lungebetennelse og diaré.

- I de neste to tiårene kan helsetilstanden til befolkningen i utviklingslandene gjennomgå en forvandling, sier medforfatter i studien, doktor Ramanan Laxminarayan.

Men disse landenes sykdomsbilde vil naturlig nok ikke kunne bedres uten betydelig innsats:

- Det vil avhenge av at sykdommene som er ansvarlig for flest dødsfall og funksjonshemminger kan kontrolleres, fortsetter Laxminarayan. (...)

Risikovurdering

In Medicine, Acceptable Risk Is in the Eye of the Beholder
nytimes.com 20.6.2006
The situation is imaginary, but the dilemma it illustrates is quite real. A deadly influenza moves across the world from Asia, finally arriving on our shores.

There is no cure, and your doctor tells you that you have a 10 percent chance of dying from it. An effective vaccine is widely available, made from a weakened form of the virus. But it has an unfortunate side effect: there is a 5 percent chance that a patient will die from the less serious form of the flu it can cause.

Would you take the vaccine, or take your chances? What would you have your children do? If you were a doctor, would you tell a patient to get the shot? If you were the head of a large hospital, would you order the vaccine for all patients?

Judging by the numbers alone, there is a clear answer to this hypothetical problem: a person is much better off taking the vaccine. But people do not always arrive at health decisions by applying mathematical models, and in some cases the numbers may be less important than other considerations.

In a new study published in the June issue of the Journal of General Internal Medicine, researchers found that the answer depended on which role the person was asked to assume. Only 48 percent of the participants said they would take the vaccine themselves. But 57 percent said they would give it to their children; 63 percent said that if they were doctors they would give it to patients; and 73 percent said that if they were the medical director of a hospital they would recommend the vaccine for all patients.

The risks were the same for everyone, so there was no logical reason to recommend the vaccine in some situations but not in others. Yet the more distant the patient, the more likely people were to recommend the vaccine.

"Researchers have found these biases before," said Dr. Peter A. Ubel, the study's senior author and a professor of medicine at the University of Michigan.

"People hate the risk of bringing bad things on themselves," Dr. Ubel said, "but a sense of responsibility makes them overcome these instincts to think about what's best for others." (...)

He added, "That may be what makes doctors feel so strongly about recommending to patients what they ought to do." (...)

Living dangerously (Å leve farlig)
Editor's choice
BMJ 2006;332 (11 March)
Making life safer encourages us to live more dangerously. That's the message (well known to risk analysts) of the article by Michael Cassell and colleagues in this week's BMJ (p 605). Risk compensation has been seen with sunscreens (encouraging more time in the sun) and seatbelts (bad driving), and is now a growing problem among people at risk of HIV. This "horse trading" in risk is most frighteningly illustrated by reports of people relying on pre-exposure or post-exposure use of antiretrovirals to protect them from infection. (...)

- Frykten for frykten

Frykten for frykten
tv2.no 15.5.2006
Australske helsemyndigheter oppfordrer befolkningen til å trene på hvordan man bruker verneutstyr i tilfelle pandemi.

Mange land ber folk om å lagre mat og medisiner for å forberede seg på en pandemi. Norske myndigheter sier vi nordmenn ikke skal forberede oss. Har myndighetene unødvendig panikk – for vår panikk?

FN har bedt alle verdens land forberede seg på en pandemi, det vil si en verdensomspennende influensa-epidemi forårsaket av et helt nytt virus. Flere biologer og helseeksperter mener at en ny pandemi kan bli verre enn spanskesyken i 1918, som tok livet av over 40 millioner mennesker.

Pr i dag er fugleinfluensa en dyresykdom, men frykten er at det aggressive viruset H5N1 skal mutere, og endre seg til å kunne smitte mellom mennesker. Ingen vet om eller når pandemien kommer, eller hvor dødelig den kan bli.
Hvor alvorlig skal vi ta en sykdom som ennå ikke finnes - men som kan bli en katastrofe av ubegripelig omfang dersom den bryter ut? (...)

– Vi er godt forberedt
Norske myndigheter sier de er godt forberedt på en pandemi, og at vi ikke skal bekymre oss.

Men under en pandemi trenger vi ikke bare kompetente myndigheter. Vi trenger også en kompetent og forberedt befolkning.

– Vi skal ikke ha en overtro på hva myndighetene kan gjøre for oss i en pandemisituasjon. Det sier senioranalytiker Rickard Sandell ved det velrenommerte Real Instituto Elcano for internasjonale og strategiske studier.

Instituttet i Madrid har nylig publisert en analyse om pandemi som sikkerhetsrisiko i et moderne, sårbart samfunn, der det kommer frem at vitale samfunnsfunksjoner kan komme til å svikte, selv ved en mild pandemi. (...)

– Skaper unødvendig frykt
Ass. direktør i Sosial-og helsedirektoratet, Gunn-Elin Aa. Bjørneboe, hevder at folk flest ikke trenger å forberede seg på en pandemi.

Assisterende direktør i Sosial- og helsedirektoratet Gunn-Elin Bjørneboe leder den norske pandemikomiteen, som gir råd til norske helsemyndigheter. Hun vil ikke at nordmenn skal få informasjon av denne typen.

– Jeg tror den type informasjon kan skape unødvendig frykt i forhold til den gitte situasjonen. Og vi må huske på at per nå så er dette en fuglesykdom som har rammet 150 millioner fugl. Litt over 100 mennesker er døde, det er alvorlig i seg selv. Men denne fuglesykdommen har vi hatt siden 1997, og foreløpig er det faktisk ingen grunn til å gå til så drastiske anbefalinger.

Dr. Peter M. Sandman i Princeton, New Jersey, er en av verdens fremste eksperter på risiko- og krisekommunikasjon. Etter å ha publisert over 80 artikler og bøker om emnet, konsulteres han regelmessig av FN, ulike lands myndigheter og multinasjonale selskaper.

– Frykter panikken
Han hevder den norske strategien er feil – og farlig.

Risiko- og kommunikasjonsekspert Peter M. Sandman hevder at myndigheter holder tilbake informasjon om hvor alvorlig en pandemi kan bli, i frykt for å skape redsel i befolkningen.

– Norske myndigheter har hva jeg kaller panikk-panikk. De frykter at befolkningen vil få panikk eller bekymre seg over gale ting. Men en befolkning får sjelden panikk, selv når de får skremmende informasjon. Tvert imot er det større fare for panikk hvis folk oppdager at myndigheter holder tilbake informasjon. I forhold til en mulig pandemi er det et stort feilgrep å be vanlige folk la være å bekymre seg. Under en pandemi kan viktige samfunnsinstitusjoner komme under ekstremt press, på grunn av stort sykefravær. Man kan ikke forvente at myndighetene skal ha full kontroll overalt. Derfor bør også nordmenn gjøre seg noen tanker nå om hvordan de skal kunne greie seg på egen hånd en stund.

Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap vil imidlertid ikke oppfordre befolkningen til å gjøre egne forberedelser i forhold til en pandemi. Avdelingsdirektør Øistein Knudsen jr sier til Dokument 2:

– Det handler mer om å ha et sunt fokus til det å tenke beredskap i forhold til de små ting. På slukking av stearinlys. På uttrekking av stikkontakter. På røykvarslere. På å gjøre de små beredskapstiltakene i hverdagen. Bruke sykkelhjelm for eksempel. (...)

Kun en tåbe frygter (ikke) alt
berlingske.dk 14.5.2006
Fugleinfluenza, vrede islamister og råddent kød. Det har ikke skortet på fænomener at være bange for som dansker i dette forår. Eller på politiske handlinger, der skulle dæmme op for frygten. Dermed har vi lagt os i hælene på et verdensomspændende fænomen. Frygt er blevet den vestlige verdens karakteristika nummer et; sikkerhed målet i sig selv. Men er der så meget at være bange for?

Det har været et hårdt forår for Danmark. (...)

- Brain Sees Reward Before Risk

Brain Sees Reward Before Risk
healthfinder.gov 1.8.2006
Researchers learn how the brain processes risky behavior such as gambling. (...)

Tilfeldigheter

Ektepar lottomillionærer for andre gang
aftenposten.no 21.11.2006
Ekteparet fra Sør-Trøndelag har råd til sjenerøse julegaver i år. På fire har de vunnet 11,5 millioner i Lotto. (...)

Ekteparet fra Snillfjord sitter faktisk ikke med rekorden over flest førstepremiegevinster. Det er en mann som har vunnet hele tre ganger, skriver Norsk Tipping. (...)

- Uflaks er undervurdert

- Uflaks er undervurdert
vg.no 8.10.2007
- Uflaksens betydning for vår helse og for våre liv er massivt undervurdert i vår kultur, mener lege og forfatter Ståle Fredriksen. (...)

Tre typer uflaks
- Uflaks står i motsetning til kontroll, og jeg deler uflaks inn i tre kategorier. Konstitusjonell uflaks, som innebærer at du er prisgitt de genene du er født med, og det miljøet du vokser opp i. Situasjonsuflaks har du dersom du rammes av ulykker, epidemier eller andre ting som er utenfor din kontroll. Uvitenhetsuflaks har du når du gjør ting du ikke ville gjort hvis du hadde mer kunnskap, sier han.

Ståle Fredriksen mener vi har vitenskapen og religionen å takke for vår allmenne holdning til uflaks: Nemlig at universet er styrt av allmenngyldige lover. (...)

- Det er ikke hva som sies, men hvordan

Det er ikke hva som sies, men hvordan
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2067
Pasienters valg påvirkes av hvordan leger formidler fordeler og ulemper ved medisinsk behandling. Dette gjelder også ved likeverdige fremstillinger med ulik ordlyd. (...)

Effekt av risikoreduserende medikamenter kan uttrykkes på ulike måter. Antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT), er mye brukt. Et annet, men mindre anvendt effektmål er hvor mye lenger man holder seg frisk ved å ta et forebyggende medikament, altså en tidsgevinst (1).

- Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerteinfarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13, alternativt en gjennomsnittlig utsettelse av hjerteinfarkt/hjerneslag med to måneder eller skjevfordelt utsettelse med åtte måneder for en firedel som behandles og ingen nytte for de øvrige. Tilsvarende beregninger basert på data fra FIT-studien tilsier at fem års behandling med alendronat mot hoftebrudd gir NNT på 57, gjennomsnittlig utsettelse av hoftebrudd med 16 dager eller skjevfordelt utsettelse med 16 måneder for 3 % som behandles og ingen nytte for de øvrige, sier Peder A. Halvorsen ved Nordlys legesenter i Alta, førsteforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i Annals of Internal Medicine (1) og omtalt på lederplass (2). (...)

- Ikke bare formidling af fakta?

Gravide bliver fejlinformeret om lægemidler
videnskab.dk 20.6.2013
Kvinder over hele verden søger information om lægemidler, når de bliver gravide. Mange bliver fejlinformeret på internettet, som er deres næststørste kilde til information under graviditeten. (...)

Over 7.000 kvinder i 23 lande, fordelt i alle dele af Europa, Nord- og Sydamerika, Rusland og Australien har deltaget i et nyt studie, ledet fra Universitetet i Oslo (UiO).

Forskerne ville vide, hvor almindeligt det er, at gravide har spørgsmål om lægemidler – og hvilke informationskilder de bruger. (...)

8 ud af 10 bruger lægemidler
En gravid kvinde, som søger information om lægemiddelbrug, bruger i gennemsnit tre forskellige informationskilder til at finde svar, viser undersøgelsen. (...)

Chat på nettet om medicinbrug er det, som måske bekymrer Hedvig Nordeng mest. (...)

Ikke bare formidling af fakta
En vigtig konklusion fra undersøgelsen er, at sundhedspersonale i alle lande ikke bare skal informere om medicinbrug – de skal også blive bedre til at snakke med patienten om det.

Risikokommunikation er en kunst, har Hedvig Nordeng erfaret. Hun mener, at det er klart, at når en gravid hører ord som 'misdannelser', 'fosterskader', 'komplikationer', 'risiko' eller 'syndrom', så er det sværre at tage en medicin. Selvom det er lægen, der har anbefalet den.

»Måden, du formidler information til gravide, bliver derfor lige så vigtigt, som de fakta du formidler.« (...)

»Dialog med den, som har spørgsmål, bringer ofte flere sider frem og kan give bedre svar, end den kun skriftlige information er i stand til. Den offentlige internettjeneste Tryggmammamedisin.no findes allerede. Her svarer fagfolk gratis på skriftlige spørgsmål og giver gode råd til gravide og ammende,« afslutter Hedvig Nordeng. (...)

- Ulykkesgranskninger kan utnyttes bedre

Ulykkesgranskninger kan utnyttes bedre
forskningsradet.no 5.5.2008

Samfunnet lærer for lite av ulykkesgranskninger. Ove Njå ved Universitetet i Stavanger (UiS) tror en kan få mye mer utav granskningene hvis en legger større vekt på at de gir kunnskap som andre kan ha nytte av. (...)

- Granskning av ulykker er litt tilfeldig i dag. Noen ganger er granskningene omfattende og formaliserte, andre ganger er det mer overflatisk og rutinepreget. Formålet kan være alt fra å avdekke regelbrudd til ønsker om å lære, sier Ove Njå ved UiS. Han leder prosjektet "Accident investigation and learning effects", finansiert av Forskningsrådet via RISIT-programmet. (...)

Målet er å sammenligne ulykkesgranskninger i Norge og Sverige. Man skal først og fremst se på hvorvidt man lærer noe av granskningene. Prosjektet er i oppstartsfasen, men hovedhypotesen er klar.

- Jeg tror at vi lærer altfor lite. En granskning får frem mye kunnskap som vi burde kunne utnytte bedre. Mange er av en oppfatning at hovedoppgaven ved en granskning er å fordele ansvar. Gjennom å ta kunnskapen videre vil en kunne forebygge nye ulykker i fremtiden, sier Njå. (...)

- Feilfiksering - nullvisjonene

Feilfiksering
dn.no 11.8.2008
DNs gjest på mandag: Det er ikke lett å bli god på omstilling og nyskapning...
Tom Colbjørnsen, rektor ved Handelshøyskolen BI (...)

Det brer seg en tiltagende nulltoleranse mot at bedrifter og ledere gjør feil. Avvik fra det planlagte og forventede får mye negativ oppmerksomhet, og følges ritualistisk opp av krav om strengere regler. Resultatet blir byråkratiske kontrollregimer som fratar bedriftene den romsligheten som trengs for å kunne lære av sine feil. Det oppstår en feilfiksering som stjeler energi fra fremtidsrettet og nyskapende virksomhet.

Avvik og feil i ulike former er uunngåelig, og hører til dagens orden i alle bedrifter og etater. Det er nok å nevne faren for menneskelig svikt. Selv om avvik ofte har uheldige og noen ganger katastrofale følger, gir de samtidig impulser til refleksjon, læring og forbedring. Enkelte feil kan til og med vise seg å være hell i uhell. (...)

Null komma tull
JAN E. HANSEN, kommentator
aftenposten.no 10.8.2008
Hvorfor reagerer så få på idealistiske talemåter om nullvisjonene? Tror noen at lidelsen kan avskaffes? (...)

DET FINNES EN illusjon som gjøres gjeldende i norsk debatt. Alle ser ut til å ta den alvorlig. I hvert fall har jeg til gode å høre noen le av det jeg vil kalle null-illusjonen. (...)

- Stråling forårsaket av lege, og uetiske helsereformer

Iatrogenic radiation, and unethical health reforms (Stråling forårsaket av lege, og uetiske helsereformer)
Editor's Choice
BMJ 2011; 342:d1551 (9 March)
Do you know the radiation dose from a computed tomography scan or barium enema? And do you tell your patients? H E Davies and colleagues doi:10.1136/bmj.d947) provide a useful table of the doses from common radiological investigations. A CT scan of the abdomen delivers eight times the dose of a chest radiograph. So does a barium enema. Given the high absolute risk of cancer (a one in three lifetime risk), the contribution from iatrogenic radiation is small: the authors estimate that in the UK it causes 800 cancers a year in men and 1300 in women. But for patients who need repeated radiological investigation, and for pregnant women and children, the risks may be substantial and are rarely discussed. (...)

The risks of radiation exposure related to diagnostic imaging and how to minimise them (Risikoene for å bli utsatt for stråling relatert til diagnostiske bilder og hvordan minimalisere dem)
BMJ 2011; 342:d947 (25 February)
(...) Summary points
The demand for imaging, especially computed tomography, has increased vastly over the past 20 years

An estimated 30% of computed tomography tests may be unnecessary

Ionising radiation may be associated with cancer and other non-neoplastic sequelae

The risks of iatrogenic radiation exposure are often overlooked and patients are seldom made aware of these risks

The requesting doctor must balance the risks and benefits of any high radiation dose imaging test, adhering to guideline recommendations if possible

Difficult cases should be discussed with a radiologist, ideally at a clinicoradiological or multidisciplinary team meeting (...)

Discussing Radiation Risks Associated With CT Scans With Patients
JAMA. 2010;304(19):2170-2171 (November 17)
Technological advancements in diagnostic and therapeutic imaging have greatly increased physicians' ability to care for patients. As a result, use of medical imaging has increased exponentially. (...)

There is evidence suggesting that too many imaging examinations are being performed. Potential causes of overuse include fear of litigation, miscommunication, and self-referral among non–radiologist-owned imaging clinics.3 Also, there is a general lack of awareness regarding radiation risks among both health care workers and patients.4 For example, one study suggested that approximately 92% to 95% of patients are not informed of any radiation risks prior to their CT scan.4 (...)

Repeat imaging in kids with cancer: a balancing act (Gjentatte bildetakninger hos barn med kreft: en balansegang)
reuters.com 27.9.2010
(Reuters Health) - The imaging tests widely used in children's cancer treatment can expose some kids to potentially concerning levels of radiation, according to a study published Monday.

The findings, based on 150 pediatric cancer patients at one Canadian medical center, offer a first look at the radiation doses these children can accumulate from various types of imaging tests during the course of their treatment.

A number of studies in the past few years have raised concerns about adults' increasing exposure to radiation from medical imaging, driven largely by the growing use of CT scans and nuclear medicine tests -- where a small amount of radioactive material is injected into the bloodstream, concentrates in various tissues and is then read by special cameras.

The issue of radiation exposure from medical imaging is complex when it comes to children with cancer.

On one hand, childhood cancer survivors as a group already have a higher-than-average risk of developing another cancer later in life, and there is a concern that radiation exposure from medical imaging could further increase those odds. (...)

U.S. experts weigh how to reduce radiation from scans (Amerikanske eksperter vurderer hvordan stråling kan reduseres)
reuters.com 24.6.2010
(Reuters) - The Food and Drug Administration should step in to protect patients from radiation from CT scanners, according to one expert in the ongoing debate over the safe use of medical imaging.

Others say doctors should stop ordering so many scans, which often find conditions that might have been better left untreated. But they argue against FDA regulation, which may keep companies from investing in new innovations.

Both sides of the debate, published on Wednesday on the New England Journal of Medicine website, reflect ongoing concerns about how to best use advanced diagnostic tests.

Overuse of the costly scans has been a concern of policymakers for the past few years, prompting cuts in Medicare reimbursement. And recent studies on radiation risks from computed tomography or CT scans and several cases of accidental radiation overdoses have drawn the attention of the FDA.

A CT scan of the chest exposes a patient to more than 100 times the radiation of an X-ray and an abdominal CT scan is roughly equivalent to 400 chest X-rays. (...)

Diverse artikler

Kollektiv krisevegring
aftenposten 11.1.2014
Skitrening på barmark og vårtegn i hagene burde skremme oss. Likevel er det knapt noen i verden som bekymrer seg mindre for miljøet enn nordmenn. (...)

Al Gores dummeste
Allerede når dette leses, har Henriette og andre skisugne østlendinger trolig kjent både kuldegrader og opplevd snødryss. Og kanskje er det lille oppsvinget i klimainteressen de siste ukene over for i år. Vi kan i stedet gjøre som amerikanerne og le oss skakke over hele klimakrisen. Nettstedet Right side news skrev denne uken: «På den kaldeste dagen i Amerika på 20 år, her er Al Gores 20 dummeste sitater om global oppvarming». Orkanen «Sandy» (oktober 2012) var glemt. Klimaforskerne og miljøbevegelsen har sett det mange ganger: Når skiføret er bra, kan klimaproblemene avlyses. (...)

Vi må verdsette helsearbeiderne
Ewa Gawecka - offshorelege og verneombud for anestesileger på Oslo universitetssykehus Aker
aftenposten.no 5.7.2013
Å sammenligne arbeidsforhold i helsevesenet og offshorebransjen sier noe om verdiene i vårt samfunn. (...)

Dobbelt så god lønn for offshorearbeidere

Arbeidstagere som jobber turnus i offshoreindustrien tjener grovt regnet dobbelt så mye som sykepleiere i helsetjenesten. De utsetter seg for potensielt helseskadelige og på andre måter farefulle arbeidssituasjoner, men den norske sokkel er kjent for å vektlegge helse, miljø og sikkerhet (HMS) på beundringsverdig vis. Det er gode rutiner for å forebygge, minimere og forhindre eskalering av både miljø- og helseutfordringer for arbeidstakere i bransjen.

Når du først er kommet deg ut på offshoreinstallasjonen, lever du ut ditt arbeidsforhold, skjermet fra omverdenen, med gode forhold både når det gjelder overnatting, ernæring og annen service som du måtte ha behov for – for eksempel gode helsetjenester. (...)

Health warning—not all evidence based (Helseadvarsler - ikke alle er bevisbasert)
BMJ 2012;345:e5078 (31 July)
(...) Readers who rely solely on the summary guidance must be aware that, perhaps because of space limitations, the summary did not articulate these reservations. This also serves as a reminder not to blindly follow National Institute for Health and Clinical Excellence guidance because the evidence base may not be robust. More helpfully, these reservations should have been included in the summary, or better still, the grade of evidence supporting the recommendation mentioned; perhaps it was deliberately omitted because it was level C (expert opinion) and not grade A? (...)

Ekte mannfolk lever farlig
aftenposten.no 2.6.2012
Veien er trafikkert, du skal krysse den. Venter du pent på grønt lys og klar bane – eller tar du sjansen på rødt? I tre måneder fanget et kamera ved universitetsområdet i Liverpool opp folk som skulle over veien; oppførsel ble kartlagt. Og med 500 menn og 500 kvinner fotografert og analysert
trådte det frem et mønster: Kvinnene valgte ofte en risikofri adferd, de fulgte lyssignalenes grønne anbefalinger. Mens mennene i større grad handlet etter
eget hode; de tok sjanser og brydde seg mindre om lysene.

Dessuten fant forskerne en pussighet ved mennenes opptreden: Deres vilje til å ta risiko, altså bevege seg over veien på rødt lys, steg merkbart når det samtidig
var en eller flere kvinner til stede i krysset. Mennene ville simpelthen vise seg frem, vise hvor barske de var. (…)

Mann – og ung
Kjønnshormonet testosteron er ofte nevnt som forklaring på menns vågale opptreden. En voksen mann kan produsere opptil 60 ganger mer testosteron enn en kvinne, og flere undersøkelser indikerer at jo høyere testosteronnivået blir, jo større kan risikoviljen bli. På NTNU i Trondheim vil evolusjonspsykologen Leif Edward Ottesen Kennair gjerne fremheve YMS.

– Young Male Syndrome, sier Kennair og forklarer at risiko dreier seg ikke bare om å være mann, det er viktig å være ung i tillegg. Hos menn særlig i alderen 16-26, altså de første årene etter puberteten, er risikoviljen størst. (…)

(Anm: Testosterontillskott höjer inte potensen. Det funkar inte att ta testosteron för att bli ett vilddjur i sängen. När ett antal män lottades till att få antingen testosterontillskott eller placebo syntes ingen skillnad i potens eller sexlust mellan de båda grupperna. (netdoktor.se 12.8.2015).)

Lege inspirert av piloters sikkerhetssjekk
aftenposten.no 16.1.2012
Hvert år skjer det unødvendige feil ved norske sykehus som fører til pasientskader og i verste fall død. Dette kunne vært unngått om legene brukte sjekklister, mener forsker.

Øyvind Thomassen ved Universitetet i Bergen (UiB) disputerer torsdag neste uke med en avhandling som viser at helsepersonell er bedre rustet mot å gjøre feil når de bruker en sjekkliste utarbeidet for å bedre sikkerheten.

Thommassen utviklet en 26-punkters sjekkliste, tilsvarende sjekklisten piloter bruker før avgang.

Sjekklisten ble brukt på 500 pasienter ved Haukeland sykehus.

Resultatene viser at antallet ganger der narkoseteamet ved sykehuset ikke var optimalt forberedt sank fra 30 prosent til 10 prosent dersom helsepersonellet brukte sjekklister før behandling.

- Bruken av sjekklistene førte til at legene ble bedre forberedt, man avdekket flere mangler og ble bedre i stand til å takle uventede hendelser. Med sjekklister kunne leger ha unngått flere feil, sier Thomassen til Aftenposten. (...)

Kan redusere pasientskader
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utarbeidet en nasjonal rapport over omfanget av pasientskader på norske sykehus i fjor.

Halvparten av de rundt 4500 dødsfallene som skyldtes pasientskader på norske sykehus i 2010, kunne vært unngått, viser kartleggingen.

Tidligere studier viser at årsakene ved feilbehandlinger sjelden er faglig inkompetanse, men ofte skyldes manglende kommunikasjon, ikke optimalt teamarbeid og overdreven tro på egen hukommelse blant helsepersonell. (...)

The Neuroscience of Looking on the Bright Side (Nevrovitenskapens syn på de lyse sider)
scientificamerican.com 12.1.2012
Scientists use "prediction errors" to understand the brain's natural optimism

Ask a bride before walking down the aisle “How likely are you to get divorced?” and most will respond “Not a chance!” Tell her that the average divorce rate is close to 50 percent, and ask again. Would she change her mind? Unlikely. Even law students who have learned everything about the legal aspects of divorce, including its likelihood, state that their own chances of getting divorced are basically nil. How can we explain this?

Psychologists have documented human optimism for decades. They have learned that people generally overestimate their likelihood of experiencing positive events, such as winning the lottery, and underestimate their likelihood of experiencing negative events, such as being involved in an accident or suffering from cancer. Informing people about their statistical likelihood of experiencing negative events, such as divorce, is surprisingly ineffective at altering their optimistic predictions, and highlighting previously unknown risk factors for diseases fails to engender realistic perceptions of medical vulnerability. How can people maintain their rose-colored views of the future in the face of reality? Which neural processes are involved in people’s optimistic predictions?

To answer these questions we have investigated optimism by using a recent, burgeoning approach in neuroscience: Describing neural activity related to complex behavior with the simple concept of “prediction errors.” Prediction errors are the brain’s way of keeping track of how well it is doing at predicting what is going to happen in the future. (...)

Bombealarm avslørte svak sikkerhet i Regjeringskvartalet
aftenposten.no 15.12.2011
Før 22. juli 2011 ble det rapportert om grove sikkerhetsbrudd i Regjeringskvartalet flere titalls ganger hvert halvår. Interne dokumenter avslører dårlige sikkerhetsrutiner. (...)

Svikt i rutinene
Interne e-poster Aftenposten har fått innsyn i, viser store svakheter i rutinene til fornyings- og administrasjonsminister Rigmor Aasrud (Ap), som har det overordnede ansvaret for sikkerheten til de ansatte i Regjeringskvartalet:

Flere ansatte og besøkende ble ikke evakuert.

En rekke innganger ble ikke stengt. Dermed gikk ansatte rett inn i det evakuerte bygget, selv om man fryktet at en bombe kunne eksplodere.

Sikkerhetslederne til de ulike statsrådene fikk ikke vite om hendelsen. (...)

- P-piller er fem ganger farligere enn norske kvinner får vite
aftenposten.no 17.11.2011
De rådene Norge følger, er basert på foreldede studier, mener dansk forsker. (...)

I Norge sier de offisielle tallene fra Legemiddelverket at 3-4 av 10.000 kvinner får blodpropp ved bruk av moderne P-piller som Marvelon, Mercilon, Yasmin, Yasminelle og Yaz.

Risikoen er så forsvinnende liten at få friske, ikke-røykende kvinner lar seg skremme.

Men ny forskning viser at 30-åringer må gange de norske risikotallene med fem for å få et reelt og riktig bilde, viser professor Øjvind Lidegaards nye studie av samtlige danske P-pillebrukere mellom 15 og 49 år i tiden 2001-2009. (...)

Women and Depression - Full Disclosure of Drug Risks Required
chicago-land.injuryboard.com 22.8.2011
Women who find themselves at crossroads in their life in terms of career and family often find themselves depressed and looking for help which often leads to the use of antidepressants. In fact, women between the ages of 25 and 44 incur a higher rate of depression than any other group with some estimating that 1 in 10 women in America are taking antidepressants. The most widely prescribed antidepressants belong to a class of medication known as selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs), and include such well known antidepressants such as Prozac, Zoloft and Paxil.

Although SSRIs have been known to help some when combined with therapy and exercise, women of this age have the added complexity of potentially risking the health of a yet unborn child with the use of SSRIs. And the awful truth is that most women don’t know of these risks.

It is imperative that women in this age group get full disclosure of the risk of fetal birth defects In order to do a proper risk-benefit analysis of whether SSRI’s are an appropriate answer for their symptoms. (...)

En person omkom i fallskjermulykke
aftenposten.no 17.8.2011
(...) Sjelden dødsulykker i Norge
Dødsulykken på Jarlsberg flyplass i Tønsberg er den første i Norge siden 2004.

- Internasjonalt viser statistikken at det skjer én dødsulykke per 115.000 fallskjermhopp. I Norge er det foretatt mer enn 400.000 hopp siden 2004 frem til nå, sier Jan Wang. (...)

Det er farlig å leve
Replikk - PÅL GULBRANDSEN - professor, seniorforsker, Universitetet i Oslo, Akershus universitetssykehus
aftenposten.no 15.8.2011
Trygghetsnarkomani. Lederskribenten i Aftenposten var rett før 22. juli rystet over manglende informasjon om senskader til kreftpasienter. Nå kan avisen på lederplass ikke leve med famling i offentlige etater under Norges største krise siden annen verdenskrig. Med fare for å bli oppfattet som en kynisk folkefiende: Mer og mer bærer
avisene våre preg av norsk trygghetsnarkomani. Selv tilhører jeg helsevesenet, som vanligvis er pressens prygelknabe. Sykehusene har sluppet billig unna 22. juli-katastrofen, for en gangs skyld. Men det går knapt en dag uten at en eller annen norsk avis, ofte sekundert av politikere, skriver at «sånn kan vi ikke ha det». Nylig brukte Romerikes Blad hele førstesiden på en liten gutt som var adekvat behandlet for et armbrudd med midlertidig gips, men som dessverre av kapasitetsgrunner ikke kunne opereres samme dag. Jeg trodde at Norge hadde våknet 22. juli, at vi hadde fått en nasjonal innsikt i det forferdelige: Død og ulykke kan når som helst ramme deg. Men nei. (...)

Going into hospital far riskier than flying: WHO
reuters.com 21.7.2011

(Reuters) - Millions of people die each year from medical errors and infections linked to health care and going into hospital is far riskier than flying, the World Health Organization said on Thursday.

"If you were admitted to hospital tomorrow in any country... your chances of being subjected to an error in your care would be something like 1 in 10. Your chances of dying due to an error in health care would be 1 in 300," Liam Donaldson, the WHO's newly appointed envoy for patient safety, told a news briefing.

This compared with a risk of dying in an air crash of about 1 in 10 million passengers, according to Donaldson, formerly England's chief medical officer.

"It shows that health care generally worldwide still has a long way to go," he said.

Hundreds of millions of people suffer infections linked to health care each year. Patients should ask questions and be part of decision-making in hospitals, which must use basic hygiene standards and WHO's checklist to ensure safe surgical procedures were followed.

More than 50 percent of acquired infections can be prevented if health care workers clean their hands with soap and water or an alcohol-based handrub before treating patients. (...)

Frykter trafikken mest
aftenposten.no 11.4.2011
Vold, brann og drukning er hendelser alle foreldre frykter. Men det er likevel trafikkulykker norske foreldre frykter mest av alt. (...)

Mye følelser, lite fakta
BJØRN HOFMANN - professor, Universitetet i Oslo, Høgskolen i Gjøvik
aftenposten.no 1.3.2011
Ultralyddebatten er i gang. Igjen er det mye følelser og lite fakta.
Det blir født ca. 60000 barn i Norge hvert år, og ca. 60 av disse har Downs syndrom (trisomi 21). Risikoen avhenger av alder. Om kvinnen er over 38 år, er sannsynligheten for at hun bærer et foster med trisomi 21 over 1:100, mens den er under 1:1000 om hun er yngre enn 30 år.

«Tidlig ultralyd» (ultralyd sammen med blodprøver) er ikke diagnostiske undersøkelser, men såkalte screeningtester. Det betyr at man ikke får et svar på om fosteret er sykt eller ikke sykt, men et tall som sier noe om sannsynligheten for at fosteret har tilstanden. Eksempelvis sier et svar på 1:300 at sannsynligheten for å få et barn med Downs syndrom er 0,0033 eller 3,3 promille. Dessuten er testene ikke perfekte. 5 prosent av dem som testes vil få til svar at fosteret sannsynligvis har tilstanden (trisomi 21) uten at det har det. Dersom like mange møter opp til tidlig ultralyd som til dagens ultralydundersøkelse, vil derfor 3000 kvinner få beskjed om at de bærer et foster med trisomi uten at de gjør det. For at disse ikke skal risikere å velge abort av et friskt foster, tilbys de invasive tester, det vil si fostervannsprøve eller morkakeprøve. Disse testene er mye sikrere enn tidlig ultralyd og vil kunne gi bedre svar på om fosteret har tilstanden eller ikke. Problemet er at de invasive testene har bivirkninger: 0,5–1,3 prosent av testene resulterer i spontanaborter. Det betyr at mellom 15 og 39 ønskede fostre (uten trisomi 21) vil aborteres som følge av den invasive testen.

Samtidig vil testene fange opp 95 prosent av alle fostre med trisomi 21 dersom ultralydoperatøren er i toppklasse. Det betyr at 57 fostre med Downs syndrom vil oppdages, og dersom ni av ti velger abort, vil tidlig ultralyd forhindre at 51 barn med Downs syndrom blir født.

Samtidig vil tidlig ultralyd forhindre en rekke spontanaborter som følge av invasive tester, som gjennomføres i dag fordi tidlig ultralyd ikke er tillatt for kvinner under 38 år. På det meste er det gjennomført 1500 invasive prøver i Norge pr. år, som har ført til mellom syv og 19 uønskede spontanaborter.
Det vil si at det likevel vil fødes ca. ni barn med Downs syndrom årlig. I tre av disse tilfellene vil kvinnen bli «overrasket» fordi hun har tatt en tidlig ultralydtest som har «friskmeldt» fosteret. Dette skyldes at testene ikke er perfekte.

Det betyr derfor at tidlig ultralyd ikke vil eliminere barn med Downs syndrom, at man vil unngå noen uønskede spontanaborter hos eldre kvinner og få noen flere hos yngre kvinner.

Hva er så «prisen» vi må betale for å unngå barn med Downs syndrom? Det er spontanabort av ca. 20 ønskede fostre (uten trisomi 21) for å forhindre 51 fostre med trisomi 21, det vil si ca. 0,4 friske fostre for å oppdage (og unngå) ett barn med Downs syndrom. (...)

New uses for existing treatments
BMJ 2011; 342:d907 (9 February)
Two months on from widespread media reports that aspirin reduces deaths from common cancers, are you encouraging your middle aged and older patients to take a daily aspirin? Are you taking one yourself? The reports were based on an impressive meta-analysis published in the Lancet by Peter Rothwell and colleagues (Lancet 2010;376:1741-50). They looked at individual patient data from randomised trials of daily aspirin versus control and found about a 20% reduction in deaths from cancer at five and 20 years.

You may remember that the BMJ’s editorial on the paper was more circumspect (BMJ 2011;342:5-6). In it, Paul Moayyedi and Janusz Jankowski questioned the number of cancer deaths actually prevented and estimated a rather larger number needed to treat of 200. They stressed the need to look at all cause mortality rather than just deaths from cancer, citing among other things the risk of gastrointestinal and other major bleeds. (...)

Sykehuskvaliteten skal overvåkes
Snart kan du sjekke ditt sykehus

vg.no 20.1.2011
Snart kan du sjekke kvaliteten på ditt sykehus, både når det gjelder fødsler, kreftpasientbehandling og en rekke andre områder.

Regjeringen legger nå opp til en helt ny kurs for offentliggjøring av kvalitetstall for sykehus.

Sykehusene har blitt pålagt å rapportere jevnlig på en rekke områder som kan si noe om kvaliteten. Det er også bestemt at tallene skal offentliggjøres slik at den enkelte kan gå inn og sjekke sitt lokale sykehus.

- Vi trenger mer kunnskap om kvaliteten i norske sykehus, sier statsminister Jens Stoltenberg. (...)

Have we gone too far in translating ideas from aviation to patient safety? No
BMJ 2011; 342:c7310 (14 January)
David M Gaba, associate dean for immersive and simulation based learning and private pilot

James Rogers (doi: 10.1136/bmj.c7309) thinks that attempts to learn from aviation are ignoring fundamental factors in healthcare, but David Gaba argues that much more could be done

Analogies between medicine and aviation have been made on two levels: human factors and industry or institutional. Neither has gone too far. The human factors addressed include dynamic decision making in critical situations, team management and teamwork in acute care teams, management of fatigue, use of cognitive aids (such as presurgical checklists, equipment checkouts, and emergency procedures), optimising the physical and electronic work environment (data displays, user interfaces, alarms, etc), and safety culture. (...)

Have we gone too far in translating ideas from aviation to patient safety? Yes
BMJ 2011; 342:c7309 (14 January)
James Rogers thinks that attempts to learn from aviation are ignoring fundamental factors in healthcare, but David Gaba (doi:10.1136/bmj.c7310) argues that much more could be done

Why are doctors constantly told to adopt aviation safety practices? My own specialty of anaesthesia is particularly vulnerable, based on the dubious analogy that giving an anaesthetic is similar to flying an aircraft. Although initiatives such as the World Health Organization’s surgical safety checklist are generally welcome, the aviation model has only a limited place in medicine because there are fundamental differences between the ways in which doctors and pilots work. (...)

Så stor er sjansen for å overleve ved ditt sykehus
vg.no 13.1.2011
Nå kan du sjekke sannsynligheten for overlevelse ved mange av landets sykehus etter hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd.

VG har fått tilgang til et notat sendt fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Helse- og omsorgsdepartementet.

I notatet presenteres den foreløpige listen over hvor stor sjanse en pasient har for å leve 30 dager etter å ha blitt lagt inn for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd ved de ulike sykehusene.

- Generelt vil jeg si at tallene viser at vi har et godt helsevesen med liten forskjell i overlevelse, sier direktør ved Kunnskapssenteret, John-Arne Røttingen.

Sammenlignet med tall for perioden 1997 til 2001, og i forskjellen mellom tall fra 2005 og 2009, ser han klare forbedringer. (...)

For lite føre var
Leder
aftenposten.no 5.1.2011
Riksrevisor Jørgen Kosmo har rettet kraftig kritikk mot norske etater og institusjoner fordi de samarbeider for dårlig både internt og seg imellom for å forebygge sikkerhetstrusler. I et foredrag tidligere i uken hevdet Kosmo blant annet at hverken politiet eller sykehusene klarer å samordne sin virksomhet på tvers av avdelingsgrensene. Han sa også at informasjonssikkerheten er mangelfull og at det forebyggende arbeidet for å unngå flom og ras er altfor dårlig. (...)

Riksrevisjonen refser norsk sikkerhet
digi.no 3.1.2011
Sjokkerende dårlig samarbeid, tordner riksrevisor Jørgen Kosmo.

Stavanger (NTB): Samarbeidet for samfunnssikkerhet i Norge er sjokkerende dårlig, ifølge Riksrevisjonen. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo står det ikke på penger, men på evne og vilje til å samordne på tvers av sektorer og avdelinger.

Som eksempler trekker Kosmo fram at politiet i Norge er dårlig samordnet, informasjonssikkerheten i landet er mangelfull og flom og ras er dårlig forebygget.

– Riksrevisjonens gjennomgang er deprimerende lesing. Vi må slutte å tro at ting ikke kan hende oss, sa Kosmo da han holdt sitt innlegg på den nasjonale konferansen om samfunnssikkerhet og nye trusselbilder mandag.

Riksrevisoren satte i sitt foredrag spørsmålstegn ved samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet mellom sektorene generelt. På konferansen vil det før første gang presenteres et nasjonalt risikobilde, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir Riksrevisjonen langt på vei rett i deres vurderinger:

– Det er langt fra kunnskap til handling når det gjelder samfunnssikkerhet, innrømmer direktør Jon Lea i DSB. (©NTB)

Alkohol tre ganger så farlig som marihuana
dagbladet.no 1.11.2010
Alkohol slår heroin, kokain, amfetamin, ecstasy, LSD og GHB, og er vårt farligste rusmiddel.

FYLLA: Alkohol fører til enorme kostnader for samfunnet, dermed regnes rusmiddelet som 30 prosent farligere enn heroin. (...)

- Å ri er farligere enn ecstasy
Nutts frittalenhet endte med at han fikk sparken som rådgiver, fordi «han ikke både kan være regjeringens rådgiver og drive kampanje mot regjeringens politikk».

- Når det gjelder hans kommentar om at å ri på hester er farligere enn ecstacy, så er det mer politisk enn vitenskapelig, het det i uttalelsen.

David Nutt har siden i fjor gått igjennom og klassifisert en rekke rusmidler etter hvor farlige de er for oss, skriver nyhetsbyrået PA. Forskningsgruppa hans har regnet med en rekke parametere som mentale og fysiske skader for individet, fare for samfunnet, kriminalitet som følger med bruk og avhengighet. Lista ligger i faktaboksen til høyre. (...)

- Bekjemp alkohol
Helsemyndighetene bør i så fall konsentrere seg mer om alkohol enn narkotiske stoffer, ifølge Nutt.

- Vi støtter også tidligere studier som viser at offentlige helsemyndigheter bør drive en aggressiv bekjempelse av alkohol.

Nutt legger fram funnene sine på en ruskonferanse han selv har invitert til i disse dager. Samtidig publiseres funnene i verdens fremste medisinske tidsskrift, The Lancet. (...)

(Anm: Lancet 2010 (Early Online Publication, 1 November).)

Terrorismeforskning:
- Trafikk farligere enn terror

forskningsradet.no 3.10.2010
– Sannsynligheten for å bli rammet av terrorisme er mikroskopisk. Det er uendelig mye farligere å bevege seg i trafikken, mener terrorismeforsker.

– Vi må ikke la frykt for terrorisme styre våre liv, sier Tore Bjørgo, professor ved Politihøgskolen.

Han holder på med et forskningsprosjekt hvor han beskriver hvordan en helhetlig strategi for forebygging av terrorisme kan se ut. (...)

Helseinfo - et tveegget sverd
KARI LØVENDAHL MOGSTAD, fastlege og universitetslektor ved NTNU
dagensmedisin.no 16.9.2010
- Det er et tankekors at vi leger må bruke mye tid og ressurser til å berolige pasienter som har fått redusert opplevelse av helse - på grunn av en ukritisk flom av informasjon, skriver fastlege og universitetslektor Kari Løvendahl Mogstad i et debattinnlegg. (...)

Sykeliggjøring?
Denne utviklingen kan virke mot sin hensikt, som jo er å opplyse, gi økt informasjon og trygge den gravide. Det kan gi en økt sykeliggjøring å bli tutet ørene full med informasjon, som man innimellom ikke klarer å forstå og bearbeide. Paradoksalt nok kan enkelte kjenne på problemer og bekymringer som de ikke hadde trengt å ha. Igjen kan det føre til at noen får en dårlig mestringsfølelse, med svangerskaps- og barseldepresjon som en av de alvorligste konsekvensene. De opplever at de kommer til kort, og ikke har greid å lykkes i forhold til kravene og forventningene de har satt til seg selv.

Jeg er absolutt tilhenger av pasienters medbestemmelsesrett, rett til å ta informerte valg, og økt fokus på at vi leger og annet helsepersonell skal veilede og informere. Det er imidlertid et tankekors når utviklingen har gått så langt andre veien - at vi må bruke mye tid og ressurser til å berolige pasienter som har fått redusert opplevelse av helse, nettopp på grunn av en ukritisk flom av informasjon. (...)

Norge har ingen kornlagre
tv2nyhetene.no 16.5.2010
Mens EU-landene fyller opp kornsiloen har ikke Norge korn i beredskap. Det kan bli kritisk ved et stort vulkanutbrudd, mener geolog.

Professor i geologi, Atle Nesje, er forbauset over at myndighetene ikke prioriterer et beredskapslager med minst ett års forbruk av korn, skriver Aftenposten.

Frykter for kornhøsten
Nylig så vi hvordan utbruddet fra vulkanen Eyjafjallajökull lammet flytrafikken, og Nesje mener at et utbrudd fra storebror Katla kan påvirke kornhøsten i Norge.

– Hvis Katla begynner å røre på seg, er Tambora-utbruddet i Indonesia i 1815 det mest nærliggende eksempel. Da falt sommertemperaturen året etter med 2-3 grader, og 1816 er blitt kjent som «året uten sommer», forteller Nesje. (...)

Svenske skoler opp i røyk
vg.no 2.4.2010
Hver eneste dag brenner en svensk skole og halvparten av brannene er påsatt.

I fjor ble det registrert brann ved 457 svenske skoler og 225 av brannene var påsatt, viser en nedslående statistikk gjengitt av avisen Aftonbladet.

2008 var aller verst med 512 branner, over 200 flere enn ti år tidligere.

- Dette er svært alvorlig og tallet er altfor høyt. Det er mer enn én brann om dagen nå, konstaterer branningeniør Anders Lundberg ved Myndigheten för samhällsskydd och beredskap i Sverige.

Selv om halvparten av brannene er påsatt, resulterer det i 90 prosent av tilfellene ikke med pågripelse. (...)

Brannene, som koster svenske skattebetalere dyrt, starter ofte i skoletida mens elevene befinner seg i klasserommene.

- De fleste av disse brannene lykkes man med å slukke etter kort tid, konstaterer Lundberg. (...)

Relative vs. absolute measures of benefit and risk: what's the difference?
Acta Psychiatrica Scandinavica 2009;121(2):94-102
Objective: When appraising evidence clinicians are confronted with two types of comparisons: ratios, such as relative risk, and absolute differences, such as number needed to treat (NNT) or number needed to harm (NNH).

Method: A review of the definition, calculation and interpretation of relative measures such as relative risk, odds ratio and the hazard ratio, and how they are different from absolute measures such as NNT and NNH.

Results: Relative and absolute measures provide different perspectives. Ratios can be misleading and exaggerate clinical differences, but NNT can appear to trivialize the risk of potentially important adverse events.

Conclusion: There is a need to understand both relative and absolute differences in order to make informed decisions. (...)

(Anm: NNT; antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT (en.wikipedia.org)).

(Anm: Numbers needed to treat and to harm should be included in research. BMJ 2017;356:j1265  (Published 10 March 2017).)

Patient responsibility for medical decision making and risky treatment options (Pasientansvar ved medisinske beslutninger og valg av risikable behandlinger)
Arthritis Rheum. 2009 Nov 30;61(12):1674-1676. [Epub ahead of print]
FORMÅL: Studier har vist at økende pasientmedvirkning ved beslutninger reduserer bruken av risikable prosedyrer. Det er vist at risikoppfattelsen økte under forhold som understreker det å velge, eller valgfriheten. Formålet med denne studien var å undersøke hvorvidt det å understreke valgmuligheter øker pasienters risikooppfattelse og reduserer deres villighet til å akseptere risiko. (...) (OBJECTIVE: Studies have shown that increasing patient participation in decision making decreases utilization of risky procedures. It has been demonstrated that risk perception is increased under conditions that emphasize volition, or the act of choosing. The objective of this study was to examine whether emphasizing volition increases patients' risk perception and decreases their willingness to accept risk.)

KONKLUSJON: Økende pasientansvar ved medisinske beslutninger kan redusere pasienters villighet til å akseptere risikofylte behandlinger. (...) (CONCLUSION: Increasing patient responsibility in medical decision making may decrease the patient's willingness to accept risky treatment options.)

– Systemfeil kan koste liv
nrk.no 23.8.2009
FOR DÅRLIG: For lite og for sent. Rapport slakter innkjøpsrutinene til det britiske forsvaret.

Innkjøpspolitikk og inkompetanse setter britiske soldaters liv i fare. Her er rapporten britiske myndigheter ikke vil noen skal se.

Den 296 sider lange rapporten slakter det britiske forsvarets innkjøp av utstyr og slår fast at soldatenes liv blir satt på spill på grunn av systemfeil i Forsvarsdepartementet.

Rapporten slår også fast at inkompetansen i systemet fører til at britiske soldater som kjemper ved fronten i Afghanistan ikke får det utstyret de trenger. (...)

Risikovillige menn
ukeavisenledelse.no 18.8.2009
Menn er mer tilbøyelige til å ta risiko enn kvinner i stressede situasjoner.

Det viser forskning fra University of Southern California.

Forsøkspersonene i studien deltok i et risikospill som gikk ut på å pumpe opp en ballong. For hvert pumpetrykk tjente de penger, og jo større ballongen ble, jo mer penger fikk de. Gikk de for langt, sprakk imidlertid ballongen, og da gikk alt tapt, skriver Du & Jobbet. (...)

Risk för hjärtdöd överdrivs
svd.se 8.7.2009
De nya datoriserade metoderna som försöker fastställa risken för hjärtdöd genom att kombinera flera olika riskfaktorer ifrågasätts. Kritiker varnar för alltför höga siffror som kan leda till att människor behandlas i onödan. (...)

How psychiatrists inform themselves and their patients about risks and benefits of antipsychotic treatment (Hvordan psykiatere informerer seg selv og sine pasienter om risikoer og nytte ved antipsykotisk behandling)
Acta Psychiatrica Scandinavica 2009;120(2):112-119 (Published Online: 19 Feb 2009)
Objective: In order to choose the best treatment option, physicians have to inform themselves and their patients about both the benefits and risks of available treatment options equally. Our study aims to investigate whether psychiatrists actually do conduct such a balanced information search and presentation. (...)

Results: When searching for information, psychiatrists looked more for risks than benefits of antipsychotic treatment options (t = −3.4, df = 74, P = 0.001). However, when informing a patient, they named more benefits than risks (t = 17.1, df = 224, P < 0.001).

Conclusion: The risk-biased information search presumably follows the principle of 'primum non nocere'. The benefit-biased information presentation might be motivated by the wish to persuade patients to accept the proposed therapy. (...)

Digital Life Design 2009 - Del 2
By Eirik Solheim
nrkbeta.no 26.1.2009
Del 2 i vår rapportering fra DLD 2009.

Dan Ariely holdt et veldig bra foredrag om hvor lite rasjonelt vi egentlig oppfører oss. Hvor ulogiske valg vi av og til tar. Han begynte seriøst å tenke på disse tingene da han lå hard brannskadet på sykehus. Å bytte bandasjer er svært smertefullt. Sykesøstrene hadde to muligheter, ta av bandasjen fort og la det gjøre veldig vondt i kort tid, eller ta av bandasjen sakte og la det gjøre litt mindre vondt men over lengre tid. Dan Ariely foretrakk det siste, men sykesøstrene insisterte på den raske metoden. Noe som for unge Ariely virket som et lite rasjonelt valg. Dette førte til at han begynte å forske på temaet. Hvorfor velger vi som vi gjør?

Små forskjeller i hvordan man formulerer et spørsmål kan ha usedvanlig store utslag i forhold til svaret. Små detaljer i hvilket utvalg vi har til rådighet har stor innvirkning på vår endelige avgjørelse. (...)

Se videoen på NRKbeta videoDirektelink til denne videoen (...)

Konsumenter skeptiska till nya läkemedel
lakemedelsvarlden.se 30.4.2009
70 procent av världens konsumenter skulle välja ett äldre beprövat läkemedel framför det senast godkända. Det visar en global marknadsundersökning som intervjuat konsumenter i 11 länder.

INSTÄLLNING Marknadsundersökningen är gjord av reklambyrån DDB och bygger på intervjuer med drygt 1800 personer i 11 länder. Syftet med undersökningen var att ta reda på konsumenters syn på sin egen hälsa och läkemedelbranschen. (...)

- Skaper unødvendig hysteri
dinside.no 28.4.2009
Twitter bidrar til at folk får feilinformasjon om svineinfluensa.

Twitter – mikrobloggingtjenesten hvor du kan poste meldinger på opptil 140 tegn – skaper unødvendig hysteri rundt svineinfluensa, melder CNN. (...)

- Upålitelig informasjonskilde
Det mener Brennon Slatterly, skribent for PC World.

Slattery, som inntil nylig var tilhenger av Twitter, synes nå at nettsiden er «en ufattelig upålitelig informasjonskilde». (...)

Resting heart rate as predictor
What about absolute risks?

BMJ 2009;338:b1197 (23 March)
It is a fundamental principle in public health that you should never quote a relative risk without also giving the absolute risk.1 Failure to follow this simple precept results in the weekly health scares that engage the popular press, when an increased relative risk is taken as a threat to the individual. (...)

In other words, in those deemed to be at a higher risk, out of 250 women only one extra woman would have an event in about 8 years. This is not what the public think of as a predictor. Those in the top fifth should not be unduly concerned. (...)

U.S. to Compare Medical Treatments
nytimes.com 16.2.2009
WASHINGTON — The $787 billion economic stimulus bill approved by Congress will, for the first time, provide substantial amounts of money for the federal government to compare the effectiveness of different treatments for the same illness. (...)

Is it better to treat severe neck pain with surgery or a combination of physical therapy, exercise and medications? What is the best combination of “talk therapy” and prescription drugs to treat mild depression? (...)

- Enkel sjekkliste kan redde titusener av liv
vg.no 15.1.2009
(VG Nett) En stor studie viser at en helt enkelt sjekkliste kan være det som redder flere liv og sparer enorme pengesummer innen helsevesenet.

Ifølge USA Today fant forskere fra Harvard School of Public Health ut at de ved å innføre en sjekkliste på 19 enkle punkter drastisk reduserte dødeligheten og komplikasjonene ved operasjoner. (...)

Ved å stille enkle spørsmål som å huske antibiotika mot infeksjoner, og å sørge for at alle leger og sykepleiere i teamet var skikkelig introdusert, ble dødstallene fra komplikasjoner etter kirurgiske inngrep redusert med 40 prosent. (...)

80 prosent av trafikkdøde er menn
aftenposten.no 2.1.2009
200 av de 256 som omkom i trafikken i fjor var menn. (...)

- Forskning fra Sintef viser at den delen av hjernen som gjør en i stand til å vurdere sin egen kjøreevne og risiko ikke er fullt utviklet hos menn før de er 25. Hos kvinner er det annerledes, de modnes tidligere, påpeker Øyen. (...)

THE EVIDENCE GAP
Patient’s DNA May Be Signal to Tailor Medication

NYTIMES.COM 29.12.2008
Articles in this series are exploring medical treatments used despite scant proof that they work and are examining steps toward medicine based on evidence.

For more than two years, Jody Uslan had been taking the drug tamoxifen in hopes of preventing a recurrence of breast cancer. Then a new test suggested that because of her genetic makeup, the drug was not doing her any good.
“I was devastated,” said Ms. Uslan, 52, who stopped taking tamoxifen and is now evaluating alternative treatments. “You find out you’ve been taking this medication for all of this time, and find out you are not getting benefit.”

Ms. Uslan’s situation is all too common — and not just among the hundreds of thousands of women in this country taking tamoxifen.

Eksperter sier at de fleste legemidler, uansett hvilken sykdom, bare virker for omtrent halvparten av de mennesker som inntar dem. Ikke bare er mye av beløpet på 300 milliarder dollar som nasjonen årlig bruker bortkastet, men utallige pasienter utsettes for unødvendige bivirkninger. (...) (Experts say that most drugs, whatever the disease, work for only about half the people who take them. Not only is much of the nation’s approximately $300 billion annual drug spending wasted, but countless patients are being exposed unnecessarily to side effects.)

Svikt på alle nivåer dreper
aftenposten.no 12.12.2008
Svikt både internt i sykehus, internt i kommunene og mellom ulike aktører involvert i pasientbehandling er for omfattende, mener Helsetilsynet.

–Betyr dette at dårlig kommunikasjon og mangelfullt samarbeid faktisk tar liv i Helse-Norge?

–Ja, det har vi flere eksempler på. Vi må imidlertid ikke legge hele skylden på den enkelte helsearbeider. Dette er stort sett systemfeil. Det er et lederansvar og vi ser svikt på alle nivåer når det gjelder samarbeid og kommunikasjon, sier direktør Lars E. Hanssen i Helsetilsynet.

Han understreker at det mange steder fungerer godt, men finner det nødvendig å slå alarm etter at Helsetilsynet har gått igjennom alle tilsyn og alle saker de har hatt i perioden 2004–2008. (...)

Benefits and Risks of Drug Treatments (Nytte og risiko for legemiddelbehandlinger)
JAMA. 2008;300(20):2417-2419
How to Combine the Best Evidence on Benefits With the Best Data About Adverse Effects

The central theme of the Institute of Medicine report on the US drug safety system was the need for a life cycle approach to drug evaluation: both the benefits and the risks need to be evaluated and integrated during the entire market life of a drug.1 The Food and Drug Administration Amendments Act of 2007 also called on the agency to improve its methods of communicating risks and benefits to patients and physicians. The Institute of Medicine recommendation to "develop and continually improve a systematic approach to risk-benefit analysis for use throughout the [Food and Drug Administration] in the preapproval and postapproval settings" specifically acknowledges the need for and the challenges of the development of new methods of combining evidence about risks and benefits.1 (...)

Doctors should receive compulsory training on human error, MPs told
BMJ 2008;337:a2698 (24 November)
NHS staff should have compulsory training in "human factors" and non-technical skills as part of a drive to boost patient safety, MPs have been told.

Knowledge of human factors is crucial to maintain patient safety, the MPs in the parliamentary health select committee were told this week, as part of their inquiry into patient safety. (...)

"In aviation we have a firm belief that error is absolutely normal. We have a system of speaking up. We don’t have that in health care, and there is, regrettably, a culture at some levels of arrogance that we need to tackle."

Asked at what point such training should happen, Mr Bromiley said it should be present for medical students and added, "We also need to think about how we educate and develop these non-technical skills in current clinicians."

Josephine Ocloo, a champion of patient safety for the World Health Organization, who works as a researcher in patient safety, also gave evidence.

She has experience in this area and for 11 years maintained that medical negligence caused the death of her 17 year old daughter. An independent NHS inquiry followed by a High Court case cleared the NHS trust involved of any negligence, and the General Medical Council has declined to reopen the case. (...)

Banker rådgiver dårligt om risiko
fpn.dk 15.11.2008
Banker rådgiver alt for dårligt om risikoen ved at investere, mener Forbrugerrådet, der efterlyser et fælles sprog for risiko.

Banker er alt for dårlige til at rådgive om risiko, og derfor har mange danskere tabt mere under nedturen, end de troede var muligt.

Det mener Forbrugerrådet, som efterlyser langt mere fokus på risikoen i forbindelse med rådgivning om investeringer.

»Rådgivningen med hensyn til risiko er alt for lemfældig, og der er rig mulighed for forbedring,« siger Carsten Holdum, økonom i Forbrugerrådet. (...)

Relative risk
Statistical question

BMJ 2008;337:a2485 (12 November)
View this table: [in this window] [in a new window]

Which of the following statements is or are true?
a) The risk of death on the stroke unit was 13.8%
b) The risk of death on the general ward was 20%
c) The relative risk reduction was 6.2%
d) The number needed to treat was 16 (...)

Show Answers (...)

Ensrettet ekspertvelde
Pål Grøndahl psykologspesialist
Stål Bjørkly professor Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri for Helseregion Sør-Øst
aftenposten.no 3.10.2008
Nyhetssendinger og løssalgsaviser overrasker sjelden når det gjelder hvilke eksperter de ber om å kommentere en aktuell hendelse. (...)

Når det gjelder kunnskap om vold, som er vårt fagfelt, har vi registrert en ensretting i medienes valg av fagekspertise. Et svært begrenset utvalg av eksperter uttaler seg om det meste av voldsrelaterte temaer, for eksempel hvorfor en ung mann skyter ned elever og lærere på en skole, hva som er årsaken til at en mann tar livet av kone og barn, hva som ligger bak antatt rasistisk motivert utøvelse av vold, hva som ligger bak at mødre tar livet av sine barn, etc. (...)

Europeisk kampanje 2008-2009:
Risikovurdering: nøkkelen til en sunn arbeidsplass

arbeidstilsynet.no 20.10.2008
- Det går tre og et halvt minutt mellom hver arbeidstaker i EU som dør av arbeidsrelaterte årsaker. Det blir 167.000 døde i året, sier Jukka Takala, direktør i EU-OSHA. Det europeiske arbeidsmiljøorganet går i disse dager i bresjen for en kampanje om temaet risikovurdering. (...)

Studie visar på fel i forskning om skadeförebyggande
dagensmedicin.se 15.10.2008
Forskare inom skadeförebyggande söker information på ett felaktigt sätt. Det visar en ny svensk avhandling. (...)

Det visade sig att de flesta inte sökte efter information i mer än en eller två internetdatabaser. Välbekanta facktermer användes som söktermer, vilket ledde till att relevant forskning från angränsande områden uteslöts. Dessutom var databaserna som användes allt för nischade, vilket också ledde till att information från närliggande områden inte kom med.

Enligt David Lawrence innebär sökningsmetodiken att forskare får fram vad man anser är en lagom lång lista, vilket ofta ger ett alltför snävt perspektiv på olika frågor. (...)

Risiko – ikkje berre farleg
forskning.no 4.10.2008
– Gjennom media får vi vite om all verdas ulykker så å seie mens dei skjer. Derfor får vi eit overdrive inntrykk av kor vanleg det er med ulykker.

Det seier Odd Einar Olsen, professor i risikostyring og samfunnssikkerheit ved Universitetet i Stavanger.

Olsen meiner at kunnskapen om kva som kan vere farleg, er langt betre no enn for 40 år sidan, både blant ekspertar og lekfolk.

Han fortel at det er mange mekanismar som trer i kraft når vi blir redde.
Berekningar av risiko og sikkerheit i samfunnet er komplisert vitskap med mange paradoks. Korleis vi vurderer risiko, er forskjellig, men noko har vi til felles.

– Vi blir meir redde om nokon påtvingar oss ein risiko, enn om vi sjølve har valt å utsetje oss for fare. Eit godt døme på truslar som andre utset oss for, kan vere epidemiar eller stråling av ulikt slag.

– Om vi vil drive med basehopping, gjer vi derimot det av fri vilje, seier Olsen. (...)

Sjanse og risiko
Spørsmål til Per Egil Hegge
aftenposten.no 28.9.2008
Denne setningen, som er hentet fra Aftenposten 2. august i år, gir råstoff til hele spalten i dag. Det er kanskje litt nedslående, for begge de to hovedproblemene er behandlet før, og mer enn én gang også: "Et barn født mellom uke 23 og 27 har 79 ganger så stor sjanse for å få cerebral parese enn et barn født til termin." Men repetisjon er et sentralt verktøy i pedagogikk.

For det første bør vi unngå å bruke ordet sjanse om en negativ mulighet. Vi har en viss sjanse for å vinne i Lotto, men en viss risiko for å få kreft. "Sjansen" for et rikt register av medisinske og andre komplikasjoner var møysommelig prosentberegnet i resten av artikkelen. Foretrekker man et nøytralt ord, er "mulighet" en - ja, mulighet. (...)

Fra European Agency for Safety and Health at Work:
Korte tegnefilmer om arbeidsmiljø tilgjengelig for alle

arbeidstilsynet.no 30. 9.2008
European Agency for Safety and Health at Work, som er et arbeidsmiljøorgan som arbeider med å spre informasjon om arbeidsmiljø i Europa, presenterer nå en rekke korte tegnefilmer om arbeidsmiljøproblemer på sitt nettsted. (...)

Det er blant annet laget filmer om muskel- og skjelettplager, unge arbeidstakere, kjemisk eksponering, støy og årets tema: risikovurdering.

Les mer om filmene og last ned filmene her

Merk også hvilke rettigheter som gjelder. Det er flere arbeidsmiljøinstitusjoner i Europa som finansierer filmene. Les mer om rettigheter her

Les også mer om europeisk kampanje om risikovurdering 2008-2009 (...)

Fem tilsynsetater bak ny brosjyre:
Skal ufarliggjøre begrepet risikovurdering

arbeidstilsynet.no 24.9.2008
«Kontroll med risiko gir gevinst» er en brosjyre som har som mål å ufarliggjøre begrepet risikovurdering. Den skal gi små og mellomstore virksomheter grunnleggende kunnskaper om temaet risikovurdering, samt være en inspirasjon til å komme i gang med et systematisk risikoarbeid.

Myndighetenes tilsyn har over lengre tid vist at mange virksomheter ikke er flinke nok verken når det gjelder å ha systematisk over, eller styring med risiko. Brosjyren gir en overordnet beskrivelse av hvordan risikovurderinger kan gjennomføres, og vil tas i bruk av inspektørene ute i felten for bedre å kunne veilede om temaet. (...)

Evidence based medicine and the medical curriculum
Editorials
BMJ 2008;337:a1253 (24 September)
The search engine is now as essential as the stethoscope

What we know about diseases, diagnosis, and effective treatments is growing rapidly. Today health professionals cannot solely rely on what they were first taught if they want to do the best for their patients. It has repeatedly been shown that clinical performance deteriorates over time.1 A commitment to lifelong learning must be integral to ethical professional practice. However, the speed of the increase in knowledge—more than 2000 new research papers are added to Medline each day—represents a challenge.2 The skills needed to find potentially relevant studies quickly and reliably, to separate the wheat from the chaff, and to apply sound research findings to patient care have today become as essential as skills with a stethoscope. (...)

(Anm: Evidence based medicine: a movement in crisis? BMJ 2014;348:g3725 (13 June 2014).)

Drug Warnings That Can Cause Fits — Communicating Risks in a Data-Poor Environment
NEJM 2008;359:991-994 (September 4)
In 2005, after receiving case reports of suicides by patients taking anticonvulsant medications, the Food and Drug Administration (FDA) asked the manufacturers of 11 drugs in this class to report all suicide-related events in the controlled trials they had conducted over many years. This past January, nearly 3 years later, the agency completed its analysis of these data and announced that it had found a near-doubling of suicidal ideation and behavior among trial subjects randomly assigned to receive these drugs rather than placebo1 (odds ratio, 1.8; 95% confidence interval [CI], 1.2 to 2.72). For patients in epilepsy studies, the risk was 3.5 times that seen with placebo (95% CI, 1.3 to 12.1). The rate of completed suicides, though higher in the active-drug groups, was too low to permit quantification.2 FDA staff proposed adding a black-box warning to the labels of all drugs in the class, but in May an advisory committee disagreed, recommending a less prominent notification within the body of the label and in medication guides for patients.3 (...)

Translational research
BMJ 2008;337:a863 (28 August)
Editorials
From evidence based medicine to sustainable solutions for public health problems

Enormous efforts have been made to establish evidence based medicine, to protect patients from ineffective or harmful treatments and unjustified claims while ensuring that appropriate treatments are offered. A simplistic view presupposes that after treatments are rigorously evaluated, results are incorporated into clinical guidelines within best practice criteria, which, in turn, inform policies. However, the process that leads to effective sustainable solutions to health problems is in fact non-linear, with different forms of evidence needed at different stages by different parties. (...)

Human nature seems averse to evidence (Menneskelig natur synes å være mot bevis)
BMJ 2008;337:a1029 (28 July)
The last sentence of Sir Iain’s article emphasises the role of patients and the public in helping doctors to confront therapeutic ignorance.1 However, seeing the increasing popularity of complementary and alternative medicine everywhere, I believe modern medicine will fail to confront therapeutic uncertainties unless its practitioners offer their patients what they need most as human beings in distress: time, empathy, and understanding. This is one area in which practitioners of complementary and alternative medicine seem to score clearly over those of modern medicine. (...)

Undersøker informasjonssikkerheten
konsulentguiden.no 22.4.2008
- Industrispionasje, datakriminalitet og mangelfull kompetanse utgjør trusler mot informasjonssikkerheten. Nå skal sikkerhetsutfordringene kartlegges.

- For mange, både i det offentlige og private, tar ikke sikkerheten på alvor, sier fornyingsminister Heidi Grande Røys. (...)

Dr. Frichs formaning
dagbladet.no 13.3.2008
Nå ønsker også leger seg tilbake til virkeligheten, skriver Arne Foss.

Pasienter følger ikke bestandig sine legers råd. Selv ikke de som risikerer å dø om de lar være. Og mange opplever legenes råd og formaninger som påtrengende. Pasienter føler både skyld og skam når de opplever at legen vifter med en moralsk pekefinger foran ansiktene deres.

Dette kommer fram i en doktoravhandling, utført av lege og forsker Jan C. Frich. Han har undersøkt hvordan personer med arvelig høyt kolesterol opplever og håndterer sin risiko for hjertesykdom. Undersøkelsen hans er omtalt på nettsida Uniforum, som tilhører Universitetet i Oslo. (...)

Kvalitetsriskhantering in i EU-kommissionens GMP-riktlinjer
lakemedelsverket.se 26.2.2008
Efter EU-kommissionens revision av EUDRALEX Vol. 4, Kap 1 Good Manufacturing Practice (GMP) om "Quality Management" blir kvalitetsriskhantering en naturlig del av en tillverkares kvalitetssystem. (...)

Den 15:e februari 2008 meddelade EU-kommissionen att "ICH Q9-guideline" implementeras i EUDRALEX i och med införandet av Annex 20 - "Quality Risk Management". (...)

Mangelfull samordning av arbeidet med samfunnssikkerhet - Dokument nr. 3:4 (2007-2008)
riksrevisjonen.no 15.1.2008
Justis- og politidepartementet samordner i liten grad arbeidet med samfunnssikkerhet. Det er avdekket mangler når det gjelder overordnede risiko- og sårbarhetsanalyser på departementsnivå, og flere departementer oppfatter Justis- og politidepartementets samordningsansvar som uklart. – Mangelfull samordning kan føre til dårlig krisehåndtering, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Undersøkelsen viser at fem av ni undersøkte departementer ikke har gjennomført risiko- og sårbarhetsanalyse for hele departementsområdet. Justis- og politidepartementet følger ikke godt nok opp tilsynet med departementene og hvordan samfunnssikkerhetsarbeidet prioriteres i departementenes styringsdialog med underlagte etater. – Flere departementer ser dessuten Justis- og politidepartementets samordningsansvar som uklart, og er usikre på når deres samordningsrolle vil inntre, sier Kosmo. (...)

Listen to the data when results are not significant (Lytt til data når resultater ikke er signifikante)
BMJ 2008;336:23-25 (5 January)
Unexpected non-significant results from randomised trials can be difficult to accept. Catherine Hewitt, Natasha Mitchell, and David Torgerson find that some authors continue to support interventions despite evidence that they might be harmful (...)

When randomised controlled trials show a difference that is not statistically significant there is a risk of interpretive bias.1 Interpretive bias occurs when authors and readers overemphasise or underemphasise results. For example, authors may claim that the non-significant result is due to lack of power rather than lack of effect, using terms such as borderline significance2 or stating that no firm conclusions can be drawn because of the modest sample size.3 In contrast, if the study shows a non-significant effect that opposes the study hypothesis, it may be downplayed by emphasising the results are not statistically significant. We investigated the problem of interpretive bias in a sample of recently published trials with findings that did not support the study hypothesis. (...)

Manglende informasjon
Odd O. Aalen, professor i statistikk, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 17.12.2007
TNS Gallup publiserer mange undersøkelser om interessante spørsmål. Det er da avgjørende at man kan stole på tallene.

Et viktig aspekt er undersøkelsens responsrate; hvor mange av de kontaktede personer har faktisk svart på instituttets spørsmål. Er responsraten lav, kan man få et skjevt bilde av den populasjonen man ønsker å uttale seg om. (...)

I Aftenposten og i A-magasinet 23. november offentliggjøres en undersøkelse fra TNS Gallup om forskjellige gruppers oppfatning av fengselsstraff. Her mangler også responsraten. Det er dermed vanskelig å vurdere undersøkelsens gyldighet. TNS Gallup bør derfor gi mer fullstendig informasjon når studier publiseres. (...)

FDA Names New Advisors To Help Communicate Risk
fdalegislativewatch.com 12.11.2007
FDA announced Nov. 5 that it has selected 15 voting members to serve on its Risk Communication Advisory Committee, which is to advise the agency on how best to communicate the risks and benefits of regulated products. The lineup includes risk communication experts, academics, public affairs specialists, consumer advocates and a broadcast journalist. FDA chose the members from more than 240 nominations. (...)

Lyver om flysikkerheten
nrk.no 1.11.2007
Nasa har holdt tilbake en rapport om flysikkerhet i drøyt ett år. Bakgrunnen skal være frykt for å uroe passasjerer og å skade flyselskapenes økonomi. (...)

- Veps farligere enn bjørn
nrk.no 22.10.2007
Erfaringene viser at det er større grunn til å frykte hunder og kyr enn bjørn. Og vepsen tar liv hvert år her i landet. (...)

Kvalitative studier
Jan C. Frich
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2649 (18.10.2007)
Tidsskriftet publiserer kvalitative studier, men stiller krav til relevans og vitenskapelighet som for kvantitative studier
«I dette Tidsskrift skal skrives til fælles Belærelse og Nytte» bebudet redaksjonen i den første utgaven av Tidsskriftet i 1881 (1). I lengre tid har kvantitative metoder dominert publikasjoner i medisinske tidsskrifter. Men ikke all medisinsk kunnskap kan formidles gjennom prosenter og p-verdier. Hvordan forstår leger og pasienter helse, symptomer, sykdom og risiko? Hvordan samhandler lege og pasient? Slike spørsmål kan utforskes ved bruk av kvalitative metoder (2). Kvalitative studier kan dessuten gi kunnskap om aspekter ved ledelse, organisering, endringsprosesser og kvalitetsforbedring innen helsetjenesten. (...)

Hvordan forklares effekter av risikoreduserende medikamenter?
fhi.no 25.9.2007
Hvordan leger beskriver effekt av en behandling, har betydning for om pasienter vil ta behandlingen, viser resultatene fra et samarbeidsprosjekt mellom Folkehelseinstituttet og universitetene i Tromsø, Oslo og Odense. (...)

New methods of analysing cost effectiveness
Editorials
BMJ, doi:10.1136/bmj.39332.587581.BE (published 14 September 2007)
Value of information analyses must be integrated into the process of commissioning primary research

Interest in whether health interventions are value for money as well as effective has meant that the term cost effectiveness1 is commonly used (and sometimes misused) in the clinical literature. Consequently, methods for determining cost effectiveness have been refined, especially techniques for synthesising evidence and representing uncertainty in the results of such evaluations. (...)

Slik takler du risikofellene
ukeavisenledelse.no 13.9.2007
Risikovurdering og risikostyring blir stadig viktigere i bedriftsledelse.

Men utfordringen for ledere blir å mestre tallene og statistikken.

Begrepet risiko er kommet sterkt i fokus etter sommerens finanskrise. Men det hører ikke hjemme bare i banker og finansinstitusjoner – det er sentralt for alle ledere. (...)

Det er ikke hva som sies, men hvordan
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2067
Pasienters valg påvirkes av hvordan leger formidler fordeler og ulemper ved medisinsk behandling. Dette gjelder også ved likeverdige fremstillinger med ulik ordlyd. (...)

Effekt av risikoreduserende medikamenter kan uttrykkes på ulike måter. Antall som må behandles for å forebygge ett sykdomstilfelle (number needed to treat, NNT), er mye brukt. Et annet, men mindre anvendt effektmål er hvor mye lenger man holder seg frisk ved å ta et forebyggende medikament, altså en tidsgevinst (1).
- Ved hjelp av en enkel statistisk modell og data fra 4S-studien har vi beregnet at fem års behandling med simvastatin mot hjerteinfarkt og/eller hjerneslag gir NNT på 13, alternativt en gjennomsnittlig utsettelse av hjerteinfarkt/hjerneslag med to måneder eller skjevfordelt utsettelse med åtte måneder for en firedel som behandles og ingen nytte for de øvrige. Tilsvarende beregninger basert på data fra FIT-studien tilsier at fem års behandling med alendronat mot hoftebrudd gir NNT på 57, gjennomsnittlig utsettelse av hoftebrudd med 16 dager eller skjevfordelt utsettelse med 16 måneder for 3 % som behandles og ingen nytte for de øvrige, sier Peder A. Halvorsen ved Nordlys legesenter i Alta, førsteforfatter av artikkelen som nylig ble publisert i Annals of Internal Medicine (1) og omtalt på lederplass (2). (...)

Høyrisikobarn
Arne Foss
dagbladet.no 8.7.2007
Når du får vite at du eller barna dine risikerer å få en sykdom en gang i framtida, så gjør det noe med hverdagen din.

DU RISIKERER å starte en krig mot en fiende som ikke finnes. Det kan du få angst av, og angst er en sykdom som er veldig virkelig. (...)

Flere vil vite risikoen for å bli syk
aftenposten.no 1.7.2007
I underkant av 2000 friske nordmenn valgte å genteste seg i fjor. Flertallet vil ha svar på om de er disponert for arvelige kreft eller hjerte- og karsykdommer. (...)

Opinion: In the pipeline
rsc.org (July)
The Avandia controversy poses some tough questions about how to balance risks, says Derek Lowe
The past month has seen the controversy around Avandia (rosiglitazone) and its possible side effects go through more twists and turns than a soap opera (see 'Does GSK have a case of the Vioxx?'). There's room for a good argument on both sides of the debate - but there are much broader implications for the pharmaceutical industry beyond this one drug. (...)

Søfteland i tunnelen
ukeavisenledelse.no 16.5.2007
Når Olav Søfteland først skal uttale seg om den ramsalte kritikken han er blitt utsatt for, burde han kommet opp med noe mer substans enn at han synes ting ”virker veldig rart”. Kommer han ikke raskt opp med gode forklaringer, er hans dager som veidirektør talte, skriver redaktør Magne Lerø.

Veidirektør Olav Søfteland svarer i dag på kritikken fra prosjektlederen for E18-utbyggingen, Karl Høiland. I helgen ble det kjent at Høiland har skrevet et brev til Samferdselsdepartementet der han hevder at sikkerhetsarbeidet var så dårlig at det kunne ha skjedd flere dødsfall.

- Det er sagt mange ting både eksternt og internt i denne saken som jeg har lyst til å ta til motmæle mot, deriblant brevet fra Høiland Brevet har skapt mye avisskriverier og mye av det jeg har lest virker veldig rart, sier Søfteland til VG. Mer vil han ikke si. Ikke til NRK heller. Han vil vente til internrevisjonen har levert sin rapport.

Slik taler en leder som ikke er på høyden med situasjonen. Søfteland ser ut til å befinne seg i tunnelen. Han må komme seg ut i fri luft og svare skikkelig for seg. (...)

Daily aspirin risk higher than many appreciate
reutershealth.com 8.5.2007
WASHINGTON (Reuters) - Taking an aspirin every day may help prevent heart disease and stroke but, for a middle-aged man, it is nearly as risky as driving a car or working as a firefighter, researchers said on Tuesday. (...)

(Anm: Acetylsalisylsyre (Acetylsalicylic Acid). Stoffet brukes mot smerter og feber og finnes under flere varemerkebeskyttede navn, blant annet Dispril, Aspirin og Globoid.(no.wikipedia.org).)

(Anm: Risk of Upper Gastrointestinal Bleeding With Low-Dose Acetylsalicylic Acid Alone and in Combination With Clopidogrel and Other Medications.Circulation. 2011;123:1108-1115 (March 15).)

Hvordan få noen til å skifte mening?
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
Kan man forvente at folk skal snu på hælen og mene noe helt annet enn de gjorde i går? (...)

Playing down drug risks
iht.com 19.12.2006
It was bad enough when studies showed that the newest and most heavily promoted drugs for treating schizophrenia weren't worth their high cost. Now the disturbing tale of their excessive use has taken a tawdry turn with revelations that Eli Lilly, a pharmaceutical giant, has consistently played down the risks of its best-selling antipsychotic drug, Zyprexa, and has promoted it for unapproved uses. (...)

Undermining drug safety
washtimes.com 18.12.2006
(...)

Kunnskap om kriser og risiko er lite systematisert
forskningsradet.no 11.12.2006
- Vi har store mengder praktisk kunnskap, til dels taus kunnskap, om hva som er trusler og risiko, hvordan vi kan redusere og håndtere kriser. Men kunnskapene er i mange tilfeller for dårlig systematisert. Vi har ikke hatt en sterk tradisjon for forskning, innrømmer statssekretær Terje Moland Pedersen i Justisdepartementet. (...)

Betaler ekstra for sex med hiv-smittede
dagbladet.no 9.12.2006
(...) - Enkelte har fortalt at horekunder er villig til å betale fra 500 til 1000 kroner ekstra for å ha samleie uten kondom når de prostituerte er hiv-smittet, sier advokaten. (...)

Redd for feil farer
aftenposten.no 26.10.2006
Vi er redd for å fly, men ikke for å sykle. Det burde vært omvendt. Skriver psykolog Karl Halvor Teigen. (...)

Psykologisk risikoforskning har avdekket en rekke faktorer som påvirker vår oppfatning av hvor stor en risiko er, og om vi vil betrakte den som akseptabel eller ikke. For eksempel er vi langt villigere til å godta en risiko som folk utsetter seg for mer eller mindre frivillig (dykking, slalåmkjøring) enn de man kan komme ut for ufrivillig (stråling, terrorisme). Også følelsen av kontroll spiller en rolle. I et fly kan den enkelte gjøre lite til eller fra. Som syklist lever man langt farligere, men stoler på sine evner til en kvikk manøver.

Videre er vi villig til å akseptere risiko med større sinnsro der den kan anses som en del av naturens gang, enn der den er skapt av mennesker. Det kan gi god mening hvis den naturlige risikoen er uavvendelig og den menneskeskapte kunne ha vært forhindret. Men også naturlige farekilder kan begrenses. Det viser seg imidlertid vanskelig å få folk til å evakuere områder truet av ras, vulkanutbrudd eller oversvømmelser så lenge himmelen bokstavelig talt er skyfri. Man kan simpelthen ikke forestille seg at den trygge og kjente hverdagen kan gå i stykker foran øynene på en. (...)

10 av 9 blir lurt av statistikk
illvet.se 2002(15):68-71
Hver gang vi åpner en avis eller slår på fjernsynet, blir vi bombardert med
statistiske fakta om alt. Men statistikk er vanskeligere å forstå enn vi tror. Derfor kan den misbrukes - og det blir den ofte.

I 1991 ble briten Dennis Adams dømt for voldtekt, hovedsakelig på grunnlag
av en DNA-profil. Alle de øvrige indisiene lot til å peke bort frå Adams,
ikke minst et vitneutsagn fra offeret, som sa at det ikke var ham. Likevel lot juryen seg overbevise av at Adams DNA-profil tilsvarte gjerningsmannens. (...)

Årsaken er først og fremst å finne i statistikk. Den statistiske nøyaktigheten på DNA-profilen var nemlig så høy at bare en av en million menn ville ha en tilsvarende profil. Mye taler for at juryen oppfattet det som om det bare var en
sjanse av en million for at Adams var uskyldig. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009