Riksrevisjonen, institusjon som i medhold av Grunnlovens § 75 og Riksrevisjonsloven av 7. mai 2004 skal revidere statens regnskaper. (Store norske leksikon)

Myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet: Stadig flere saker henlegges på grunn av manglende kapasitet - Dokument nr. 3:3 (2008-2009) (riksrevisjonen.no 6.11.2008)

Om forskningsresultater Riksrevisjonen har påvist svakheter i Norges forskningsråds styring og drift av de handlingsrettede forskningsprogrammene. Dette kan ha bidratt til at forskningsresultatene ikke har kommet brukerne av program­forskningen til gode i tilstrekkelig grad. (riksrevisjonen.no 18.02.2005)

Manglende korrupsjonsrutiner
(nrk.no 11.2.2007)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten (riksrevisjonen.no 14.10.2008)

Ris til helse- og omsorgsforvaltningen
(helserevyen.no 4.5.2006)

Riksrevisjonen feirer 200 år(dagbladet.no 2.7.2016)

- Svak koordinering av forskningspolitikken

Svak koordinering av forskningspolitikken
riksrevisjonen.no 8.11.2012
- Kunnskapsdepartementet benytter i for liten grad virkemidlene det har til å koordinere forskningspolitikken, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:3 (2012-2013) Riksrevisjonens undersøkelse av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken ble overlevert Stortinget 8. november 2012.

Det tverrdepartementale arbeidet med nasjonale forskningsstrategier har i begrenset grad vært koordinert av Kunnskapsdepartementet, og har heller ikke blitt drøftet i departementenes forskningsutvalg (DFU).

- Dette svekker oppfølgingen av hovedprioriteringene i forskningspolitikken, sier Kosmo. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Kunnskapsdepartementets koordinering av forskningspolitikken. Dokument 3:3 (2012-2013) Overlevert Stortinget 08.11.2012.)

(Anm: Lite effekt av tiltak som skal redusere energibruken i bygg. ​Økonomiske støtteordninger og andre virkemidler for å redusere energibruk i bygg har hatt svært lite effekt, viser Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid med energieffektivitet i bygg. – Stortingets forutsetning om å redusere energibruken i bygg betydelig fram mot 2020 vil ikke bli oppfylt, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no 24.11.2015).)

(Anm: – God luftkvalitet krever bedre offentlig samarbeid. ​De nasjonale målene for lokal luftkvalitet overskrides i mange byområder. I tillegg brytes grenseverdien for nitrogendioksid i de største byområdene. Veitrafikken er den dominerende kilden til lokal luftforurensning.  – Dette er alvorlig fordi det kan gi negative helseeffekter for mange og redusert livskvalitet for særlig utsatte grupper, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.  (riksrevisjonen.no 24.11.2015).)

- Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta».

(Anm: Se debatt fra Arendalsuka: «Hvor mye journalistikk trenger vi egentlig - når vi har Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen?» Stiftelsen Tinius inviterte pressen, kritikere og offentlig forvaltning til debatt om kritisk journalistikk - og hvem som skal passe på «makta». Debatt i «Mediebåten» på Arendalsuka tirsdag, fra venstre: Ordstyrer og Tinius-direktør Kjersti Løken Stavrum, sivilombudsmann Aage Thor Falkanger, riksrevisor Per-Kristian Foss, Civita-leder Kristin Clemet og generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening. Under Arendalsuka tirsdag inviterte Stiftelsen Tinius til samtale med spørsmålet i overskriften, og følgende problemstilling: Både Riksrevisjonen og Sivilombudsmannen skal ettergå makten akkurat slik norsk presse skal. Hvor mye journalistikk trenger vi hvis de begge gjør jobben sin godt? Og hvilken rolle spiller norsk presse for det oppdraget riksrevisoren og Sivilombudsmannen skal utføre? Se debatten live / opptak, i vinduet over via Aftenposten TV. (medier24.no 16.8.2017).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Effekten av Riksrevisjonen. I år er det 200 år siden Riksrevisjonen ble etablert. Jeg har et ønske i jubileumsåret: Forsk mer på Riksrevisjonen. Sammenlignet med de andre nordiske landene forskes det relativt lite på Riksrevisjonen i Norge. Det burde etter mitt syn forskes mer. (dn.no 16.6.2016).)

- Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor.

(Anm: Foss vil ha åpenhet om risiko ved sidegjøremål. Bare én eneste høgskole har vurdert risikoen for at ansattes jobbing på si kan føre til rolleblanding og skade hovedarbeidsgiver. Riksrevisoren er overrasket over at ikke flere tar dette på alvor. Riksrevisjonen har undersøkt hva universiteter og høgskoler gjør for å sikre åpenhet om ansattes sidegjøremål og dermed unngå rolle- og habilitetskonflikter og økonomiske misligheter. Bare 13 av 25 universiteter og høgskoler har egne systemer for å registrere sidegjøremål, viser undersøkelsen. Bare 1 av 25 kan dokumentere at de har gjennomført risikovurderinger på dette området, mens 7 av 25 sier at de har et visst bilde av risikoen knyttet til ansattes sidegjøremål og bierverv. Se undersøkelsen. (khrono.no 14.11.2017).)

(Anm: Revisjonsrapport for 2016.  om gjennomførte tiltak i universitets- og høgskolesektoren for å sikre åpenhet rundt tilsattes sidegjøremål og bierverv. Utsatt offentlighet jf. rrevl. § 18 (2) Vår referanse: 2016/01015-22 Vedlegg 1 (khrono.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

– Riksrevisjonen om arbeidsmiljøkriminalitet: – Politiet har et holdningsproblem. (– Svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet.)

Riksrevisjonen om arbeidsmiljøkriminalitet: – Politiet har et holdningsproblem
nrk.no 23.6.2016
Det kommer frem etter at Riksrevisjonen har undersøkt myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser og innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. Disse ble overlevert Stortinget i dag.
– Disse temaene er høyt prioritert av Stortinget, fordi det henger sammen med det nye arbeidslivet. Her har vi fått nye utfordringer, for å si det forsiktig, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.
Politiet for dårlige
En av Riksrevisjonens hovedfunn er at politiets etterforskning i slike saker «uforklarlig lang tid», og at kvaliteten på etterforskningen er for dårlig.

– Riksadvokaten har sagt at dette burde skje raskt. Da mener vi det er kritikkverdig at det går så lang tid. Det kan gå uker og måneder før avhør gjennomføres, sier riksrevisor Foss.

– Det er åpenbart at politiet ikke etterfølger Riksadvokatens instrukser på dette området, legger Foss senere til.

Myndighetenes bekjempelse av sosial dumping og annen arbeidsmiljøkriminalitet er for lite avskrekkende, slår Riksrevisjonen fast. Dårlig kvalitet i politiets etterforskning er en av faktorene.

Myndighetenes bekjempelse av sosial dumping og annen arbeidsmiljøkriminalitet er for lite avskrekkende, slår Riksrevisjonen fast. Dårlig kvalitet i politiets etterforskning er en av faktorene.

Arbeidstilsynet, skatteetaten, NAV og politiet har forbedret samarbeidet, men politiets innsats er varierende og flere steder ganske begrenset, ifølge Riksrevisjonen

Politiets behandling av anmeldte saker som gjaldt arbeidslivkriminalitet tok i 2015 i gjennomsnitt 237 dager, og mange saker har ubegrunnet opphold. Dette betyr at de har blitt liggende lenge uten at nye etterforskingsskritt tas. (…)

(Anm: – Svak og lite avskrekkende innsats mot arbeidsmiljøkriminalitet. ​​Myndighetenes bekjempelse av sosial dumping og annen arbeidsmiljøkriminalitet er for lite avskrekkende. (…) Sosial dumping. Undersøkelsen om sosial dumping konkluderer med at offentlige virksomheter ikke forhindrer dette godt nok ved egne anskaffelser. (…) Ved 75 prosent av anskaffelsene har det ikke vært noen oppfølging av lønns- og arbeidsvilkår hos leverandørene, og under 60 prosent av de kontrollene som var utført, kunne dokumenteres. (riksrevisjonen.no 21.6.2016).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av myndighetenes arbeid mot sosial dumping ved offentlige anskaffelser. Dokument 3:14 (2015-2016) Overlevert Stortinget 21.06.2016 (riksrevisjonen.no 23.6.2016).)

- Riksrevisjonen gransker om statsbedrifter viser samfunnsansvar.

Riksrevisjonen gransker om statsbedrifter viser samfunnsansvar.
aftenposten.no 6.11.2015
Vimpelcom-skandalen og Yara-skandalen er bare to av sakene i delvis statseide selskaper som har preget mediene. Nå skal Riksrevisjonen for første gang granske hvordan staten kontrollerer at bedriftene viser samfunnsansvar.

- Vi startet etter sommeren med et innledende arbeid med et prosjekt for å granske departementenes rolle som eiere, forteller ekspedisjonssjef Therese Johnsen i Riksrevisjonen til Aftenposten.

Det er første gang Riksrevisjonen foretar en slik kontroll.

Det Riksrevisjonen skal se på, er hvordan departementene påser at bedriftene følger opp samfunnsansvaret. Det er spesifikke forventninger knyttet til fire områder: klima og miljø, menneskerettigheter, arbeidstagerrettigheter og antikorrupsjon.

Les også:Telenor-topper risikerer tiltale for  korrupsjon (…)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Slik skjuler man 114 millioner dollar i bestikkelser til en diktatordatter. «Granskingene» Vimpelcoms styre og ledelse bestilte for å beskytte seg mot anklager om korrupsjon var høyst mangelfulle, mener amerikanske myndigheter. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: USAs finanstilsyn: Verdiløse granskinger og avvisning av varsler. Hvordan betaler man ut 914 millioner dollar til en korrupt diktatordatter? Telenor-eide Vimpelcom måtte bruke kreativiteten. (aftenposten.no 20.2.2016).)

- Riksrevisjonen ikke fornøyd med Nav

Riksrevisjonen ikke fornøyd med Nav
vg.no 22.10.2009
Arbeids- og velferdsetaten (Nav) får skarp kritikk av Riksrevisjonen i den årlige revisjonsrapporten som ble lagt fram torsdag. (...)

(Anm: Riksrevisjonens Dokument 1 (2009-2010): Svakheter i etatsstyringen, for dårlig internkontroll og manglende samordning av ikt-systemer (riksrevisjonen.no 22.10.2009).)

Slakter Nav
dn.no 24.9.2009
Bedrifter med høyt sykefravær får ikke mer bistand fra Nav enn andre bedrifter. Riksrevisjonen mener Nav ikke jobber målrettet nok.

Navs fylkesvise arbeidslivssentre prioriterer i liten grad innsatsen mot de bedriftene som har størst utfordringer i arbeidet for et inkluderende arbeidsliv (IA-arbeidet), mener Riksrevisjonen. (...)

- Justis- og beredskapsdepartementet har for dårlig styring med arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, mener Riksrevisjonen.

- Riksrevisjonen: Noe av den mest alvorlige kritikken vi noen gang har levert mot et departement.
aftenposten.no 21.5.2015
Justis- og beredskapsdepartementet har for dårlig styring med arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, mener Riksrevisjonen. Venstre mener saken er så alvorlig at det er nødvendig med en høring i kontroll- og konstitusjonskomité.

Riksrevisoren: - Jeg er personlig skuffet. Riksrevisor Per-Kristian Foss sier han er personlig skuffet over at Justisdepartementet ikke har lagt større vekt på arbeidet med samfunnsikkerhet og beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011.

Riksrevisor Per-Kristian Foss sier han er personlig skuffet over at Justisdepartementet ikke har lagt større vekt på arbeidet med samfunnsikkerhet og beredskap etter terrorangrepet 22. juli 2011. (…)

(Anm: Riksrevisoren: Regjeringen prøvde å stanse kritikk av terrorarbeid. Forsvarsdepartementet forsøkte ifølge VG å få Riksrevisjonen til å endre konklusjonene i en rapport som kommer med kritikk av arbeidet etter 22. juli-terroren. (…) – De kom med et nytt utkast som ville forandret Riksrevisjonens konklusjoner. Det er ikke akseptabelt, sier han til VG. (dagsavisen.no 21.2.2017).)

(Anm: – En rekke etater har alvorlige svakheter ved sikkerheten i informasjonssystemer. Riksrevisjonens gjennomgang av statlige regnskaper og disposisjoner for 2014 viser at en rekke etater har en informasjonssikkerhet med betydelige svakheter. – Flere har fått merknader for dette tidligere. Det er alvorlig at mange ikke har en mer bevisst holdning til sikkerhet, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (riksrevisjonen.no. no 21.10.2015).)

(Anm: Oppfølging av tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner. ​Riksrevisjonen vil følge opp to av ni tidligere rapporterte forvaltningsrevisjoner videre; undersøkelsene av reorganisering av skatteetaten og politiets arbeid med vinningskriminalitet. (riksrevisjonen.no 21.10.2015).)

(Anm: Hovedleder: Riksrevisjonens rapport om beredskap etter 22. juli. Erna holder kritikk hemmelig. Stortinget må sette hardt mot hardt og kreve åpen høring om svikten i regjeringens arbeid med landets beredskap. (dagbladet.no 1.3.2017).)

(Anm: Slik prøvde Anundsen å slippe unna Riksrevisjonens slakt. Anundsen tok en «høy og mørk tone», sier riksrevisor Per-Kristian Foss om brevet han fikk av justisministeren. (aftenposten.no 21.5.2015).)

(Anm: Riksrevisjonens undersøkelse av Justis- og beredskapsdepartementets arbeid med  samfunnssikkerhet og beredskap Dokument 3:7 (2014–2015).)

(Anm: Den rene galskap. Definisjonen på galskap er å foreta seg de samme tingene om igjen og om igjen, og forvente nye resultater. Den knusende rapporten Riksrevisjonens leder Per-Kristian Foss fremla torsdag formiddag, har funn som samlet avdekker en skandaløs mangel på samfunnssikkerhet i Norge. (vg.no 21.5.2015).)

(Anm: Den rene galskap. Definisjonen på galskap er å foreta seg de samme tingene om igjen og om igjen, og forvente nye resultater. Den knusende rapporten Riksrevisjonens leder Per-Kristian Foss fremla torsdag formiddag, har funn som samlet avdekker en skandaløs mangel på samfunnssikkerhet i Norge. (vg.no 21.5.2015).)

- Legers butikk i butikken

Private søvnleger plukker pasienter
aftenposten.no 3.11.2006
Private søvnleger har selv kunnet sitte og bestemme hvem og hvor mange pasienter de skulle behandle på privatdrevne sykehusavdelinger inne i offentlige sykehus. (...)

Riksrevisjonen gransker søvnklinikk
hegnar.no 2.11.2006
Riksrevisjonen gransker en lukrativ avtale mellom en privat øre-nese-hals-lege og Helse Bergen som aldri ble satt ut på anbud.

Søvn- og snorkelege Magne Tvinnereim pusset opp offentlige lokaler for fem millioner kroner. I retur fikk han en langsiktig avtale om drift av privat søvnsykehus på offentlige takster, helt uten anbud og konkurranse, skriver Aftenposten.

Nå granskes byttehandelen fra 2002 av Riksrevisjonen. I mellomtiden har Tvinnereim og hans private Eurosleep hatt inntekter på over 120 millioner kroner. I løpet av disse årene har søvnlegen og hans tre sønner tatt ut 32 millioner kroner i privat utbytte fra virksomheten på Voss og andre steder i landet.

Administrerende direktør Anne Sissel Faugstad i Helse Bergen legger seg flat og sier at «dette burde ikke ha skjedd».

Statssekretær Arvid Libak i Helse- og omsorgsdepartementet er kritisk til avtalen:
– Vi har bedt om at avtalen avsluttes. Dette er fulgt opp av Helse Vest, sier han.

Søvnlege Tvinnereim sier til Aftenposten at han ikke kjente til at avtalen aldri ble lagt ut på anbud. (©NTB)

Riksrevisjonen refser leger
hegnar.no 23.11.2005
Riksrevisjonen mener leger har drevet butikk i butikken og hatt store ekstrainntekter utenom arbeidstid, på kanten av statlig forvaltningsskikk.

Det er praksisen med at leger ved Nasjonalt folkehelseinstitutt har hatt store ekstrainntekter utenom ordinær arbeidstid Riksrevisjonen kritiserer, skriver DN.

Ofte dreier det seg om uttalelser i forbindelse med rettssaker der det er snakk om bruk av rusmidler. Leger ved instituttet har hatt betydelige ekstrainntekter som følge av denne praksisen, skriver Riksrevisjonen.

For enkeltpersoner skal det ha vært snakk om ekstrainntekter på flere hundretusen kroner.

I en periode skal legene ha avgitt uttalelser på instituttets brevpapir, men fakturert dette privat. Dette opphørte, men Rikserevisjonen mener at der her har vært snakk om en butikk i butikken og kritiserer også ledelsen for ikke å ha oppfylt sin plikt om å organisere arbeidet innenfor ordinær arbeidstid. (...)

Refser leger for "butikk i butikken"
dn.no 23.11.2005
I ti år har leger ved nåværende Nasjonalt folkehelseinstitutt hatt store ekstrainntekter utenom arbeidstid.

Det er i strid med statlig forvaltningsskikk, påpeker Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen påpekte allerede i 1995 at Folkehelsa drev «butikk i butikken», så det er ikke første gang at det gis påpakninger, skriver Dagens Næringsliv.

Det er praksisen med at leger ved instituttet gir sakkyndig uttalelser utenom ordinær arbeidstid Riksrevisjonen kritiserer.

Ikke opprydning i år
Sjef Geir Stene-Larsen mener personalmangel er hovedårsaken til praksisen. Han lover opprydning - men ikke før mai neste år.

-Økonomisk har dette vært gunstig, men medarbeiderne har hatt en kolossal arbeidsbelastning, så menneskelig sett har dette vært ugunstig, sier Stene-Larsen til DN.

Flere hundre tusen kroner
– Det har vært snakk om ekstrainntekter på flere hundre tusen kroner for enkeltpersoner. Dette er veldig spesielt, og vi mener det er svært uheldig fordi legene utfører offentlige oppgaver, sier ekspedisjonssjef Jens Gunvaldsen i Riksrevisjonen til DN.

Kontrollorganet peker på at instituttet har plikt til å organisere arbeidet innenfor vanlig arbeidstid fordi en privat praksis kan gi uheldige prioriteringer og inhabilitet. (...)

- Riksrevisjonen bør granske Det kongelige hoff og departementet.

- Riksrevisjonen bør granske Det kongelige hoff og departementet.
dagbladet.no 22.6.2016
Økonomiprofessor avviser Slottet og statsråd Sanners forklaring som «helt irrelevant». Sier kronprinsen bør rydde opp og de kongelige betale tilbake.
(Dagbladet): Tidligere denne måneden avdekket Dagbladet hvordan Det kongelige hoff bruker penger på privat vedlikehold og leverer vaktmestertjenester til de kongelige på deres sju helt private eiendommer.

Deriblant 11 boliger og en hytte som kronprinsen leier ut privat og har millioninntekter fra.

Det er Riksrevisjonens oppgave å se til at fellesskapets penger og ressurser brukes etter Stortingets forutsetninger. En undersøkelse av hoffet sin pengebruk til vedlikehold på de kongeliges private eiendommer er i kjernen av Riksrevisjonens oppgave. Det samme gjelder Kommunal- og moderniseringsdepartementets håndtering av saken, sier økonomiprofessor Erlend Kvaal ved Handelshøyskolen BI til Dagbladet.

Stortingsrepresentant Per Olaf Lundteigen (Sp) er saksordfører for budsjettpostene til hoffet og de kongelige privat. Han konkluderte med at hoffet har brukt penger i strid med Stortingets forutsetninger og ba om en redegjørelse fra Slottet om pengebruken.
På direkte spørsmål fra Dagbladet svarer ikke Slottet på om det er planlagt å gi en slik redegjørelse.

- Dersom redegjørelsen fra Slottet ikke kommer, må det helt klart vurderes om Riksrevisjonen skal åpne undersøkelser, sier Lundteigen til Dagbladet. (…)

- Politiet brukte én million kroner hver dag på konsulenter i fjor.

Politiet brukte én million kroner hver dag på konsulenter i fjor
bt.no 21.12.2015
Riksrevisjonen ba politiet bremse bruken av eksterne konsulenter. Tre år senere bruker politiet mer penger enn noensinne.

Politietaten brukte 366 millioner kroner på konsulenttjenester i fjor. Det aller meste av den summen – rundt 90 prosent – gikk i lommen til IT-konsulenter.

Aldri før har summen vært høyere.

Les hele historien om Politidirektoratet her: Antallet byråkrater firedoblet på 15 år

IT-giganten Accenture fakturerte mer enn 55 millioner kroner. Selskapet er politiets hovedsamarbeidspartner i det mye omtalte milliardprosjektet Merverdiprogrammet, som krasjlandet i sommer.

Stykkpris: 360.000/md.

Fakturaer BT har fått innsyn i, viser at én enkelt konsulentmedarbeider i perioder har kostet politiet opp mot 360.000 kroner i måneden.

- Det er liten tvil om at mange konsulentselskaper baserer mye av sin drift på å skaffe seg kontrakter med det offentlige, uten at det nødvendigvis er noe galt i det, sier professor Dag Sjøberg. (…)

Riksrevisor slo alarm
Riksrevisjonen fant grunn til å si fra for tre år siden, etter å ha gransket politiets forvaltning av skattebetalernes penger innenfor IT-feltet.

Gjennomgangen viste at 70 prosent av politiets samlede investeringsmidler til IT havnet hos eksterne konsulenter.

«Eksempelvis har POD (Politidirektoratet, journ.anm.) i perioden brukt 95 prosent av IT-midlene til kjøp av konsulenttjenester», heter det i rapporten. (…)

- Apoteknæringen har høy avanse på kopilegemidler

Apoteknæringen har høy avanse på kopilegemidler - Dokument nr. 3:7 (2008-2009)
riksrevisjonen.no 12.3.2009
Legemiddelprisene i Norge er blant de laveste i Vest-Europa, samtidig som andelen kopilegemidler er lav. Apoteknæringen (apotek og grossister) har imidlertid høy avanse på kopilegemidler. Den gjennomsnittlige avansen er betydelig høyere enn for tilsvarende pakninger for originallegemidler. (...)

Ifølge Riksrevisjonens beregninger var apoteknæringens gjennomsnittlige avanse for kopilegemidler godt over 500 prosent i 2006 og over 400 prosent i 2007. Den gjennomsnittlige avansen i kroner per pakning for kopilegemidler ligger betydelig over den gjennomsnittlige avansen per pakning for de tilsvarende originallegemidlene. Avansen på kopilegemidler med trinnpris er, i motsetning til avansen på originallegemidler, ikke regulert. Trinnprisen er en fastsatt maksimalpris ut fra apotek, som gjelder for et utvalg kopilegemidler som er vurdert som likeverdige med originallegemidlet. (...)

- Risiko for misligheter ved anskaffelser i Statens vegvesen

Risiko for misligheter ved anskaffelser i Statens vegvesen
riksrevisjonen.no 17.12.2014
​– Etaten har et godt formelt rammeverk, men det er ikke iverksatt godt nok. Dette gir risiko for misligheter i en statlig virksomhet som med årlige anskaffelser på over 40 milliarder kroner er en av de største innkjøperne i Norge, sier riksrevisor Per-Kristian Foss.

Dokument 3:4 (2014–2015) Riksrevisjonens undersøkelse av internkontroll på anskaffelsesområdet i Statens vegvesen ble overlevert Stortinget 17. desember 2014.

Anskaffelser er en svært viktig del av Statens vegvesens virksomhet.

I 2013 utgjorde dette rundt 80 prosent av omsetningen, cirka 40 milliarder kroner. Det er en desentralisert organisasjon der svært mange av de 7000 ansatte har fullmakt til å foreta anskaffelser. – Det er viktig for Statens vegvesen å ha effektiv risikostyring og internkontroll med anskaffelser for å sikre at etaten når sine mål, sier Foss. (…)

- For dårlig formidling av forskningsresultater

For dårlig formidling av forskningsresultater
riksrevisjonen.no (Sist oppdatert: 18.02.2005
Riksrevisjonen har påvist svakheter i Norges forskningsråds styring og drift av de handlingsrettede forskningsprogrammene. Dette kan ha bidratt til at forskningsresultatene ikke har kommet brukerne av program­forskningen til gode i tilstrekkelig grad.

Dokument nr 3:6 (2004-2005) Riksrevisjonens undersøkelse av Norges forskningsråds handlingsrettede programmer ble overlevert Stortinget 16. februar. Formålet med undersøkelsen har vært å belyse i hvilken grad Forskningsrådet ivaretar Stortingets intensjoner om at forskningen skal komme styresmaktene, næringslivet og allmennheten til gode. Undersøkelsen omfatter i hovedsak et utvalg på ni handlingsrettede programmer som primært er rettet mot offentlig sektor og bransje- og interesseorganisasjoner.

Undersøkelsen viser at Forskningsrådet ikke har innarbeidet en overordnet strategi for brukerrettet kunnskaps- og teknologiformidling slik Stortinget har bedt om. De enkelte fagområdene i Forskningsrådet har utformet formidlings­strategier, men strategiene er ofte lite konkrete. Dette kan føre til at Forskningsrådets ansvar på dette området ikke blir fulgt godt nok opp.

Undersøkelsen viser videre at:

  • Mange programmer identifiserer i for liten grad målgrupper for forskningen, og de har i varierende grad oversikt over hvilke brukere som er sentrale.
  • En spørreundersøkelse blant brukerne av de undersøkte programmene viser at et flertall av brukerne i fem av de ni programmene ikke er fornøyde med hvor tilgjengelige forskningsresultatene er.
  • Hjemmesiden til Forskningsrådet er bare i begrenset grad tilrettelagt for å finne informasjon om forskningspublikasjoner og forskningsresultater.
  • Mange programmer har i for liten grad utarbeidet konkrete programmålsettinger, og sluttrapporteringen fra programmene er ufullstendig. Dette tyder på at Forskningsrådet i liten grad følger opp rutinene som er utarbeidet for planlegging og rapportering.

Utdannings- og forskningsdepartementet mener at rapporten tar opp temaer i Forskningsrådets programadministrasjon hvor det er et klart forbedringspotensial, og peker på at forskningsformidling vil bli berørt i en kommende stortingsmelding om forskning. Departementet har allerede påbegynt arbeidet med å forbedre de forhold ved Forskningsrådets administrasjon som undersøkelsen har påvist.

Kontaktperson: Ekspedisjonssjef Eirik Larsen Kvakkestad, tlf. 22 24 13 51 / 911 52 824

Dokumentet kan hentes fra www.riksrevisjonen.no, eller bestilles fra Akademia bokhandel, tlf: 22 11 67 70.

[last ned hele dokumentet i PDF-format] (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Forskningsstoff på ville veier

Vitenskap over journalistikk
Av Erik Boye, forskningssjef, RikshospitaletRadiumhospitalet HF
aftenposten.no 4.5.2007
Journalist Kjerstin Gjengedal hevdet i en kronikk nylig at forskning må bli behandlet i mediene som en helt normal samfunnsaktivitet. (...)

Vitenskapelige vurderinger.
Det er ikke vanskelig å være enig med henne, for forskning skal jo være nettopp dette. Men det betyr ikke at mediene bør behandle forskning som de behandler sport, moter eller politikk. Formidling av forskning må basere seg på fakta og må oppfattes som korrekt - ellers mister forskningen sin troverdighet. Derfor må vitenskapelige vurderinger overstyre de journalistiske der disse kolliderer.
Dette viktige poenget går ofte tapt når utdanningsinstitusjoner, PR-agenter, journalister og forskere går sammen om å selge forskning. (...)

Det er selvfølgelig viktig at forskning blir en naturlig del av samfunnsdebatten, og dette er vel også ett av Gjengedals poenger. Det er i forskningens og i samfunnets interesse at mediene tar opp forskning til debatt og kritikk.
Samfunnet bør og skal være med på å bestemme prioritering av og retning på forskning. (...)

Fagkontroll av forskningsjournalistikk?
forskning.no 28.3.2007
Professor Ole Didrik Lærum går hardt ut mot norsk forskningsjournalistikk, og foreslår ”systematisk kvalitetskontroll av forskningsstoff”. Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis? (...)

Lærum beskylder både forskningsinstitusjoner og journalister for å ofte strekke saker alt for langt, med det resultatet at sensasjonsvinklinger med tynt faglig innhold preger forskningsjournalistikken. (...)

Forskningsstoff på ville veier
OLE DIDRIK LÆRUM, Professor i patologi, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 20.3.2007
TVILSOM FORSKNINGSFORMIDLING. Når seriøs, halvseriøs og useriøs formidling blandes om hverandre, vet ingen hvordan de skal forholde seg når det kommer forskningsnyheter: Er det sant eller bare tull? Verst er det innenfor helsebransjen.

INGEN KONTROLL. Mens faglig publisering av forskningsresultater bare skjer etter streng faglig vurdering, fins det ingen systematisk kvalitetskontroll for forskningsstoff til et bredere publikum. Markedet svømmes over av forskningsstoff som er revet ut av sin sammenheng og blandes med reklame for institusjoner og ulike interessegrupper. (...)

I kampen om forskningsmidlene og om studentene, blir forskningsstoff trukket inn i reklamekampanjer.

Det gjelder både i ordinær reklame, i mange av institusjonsbladene og når ledelsen står frem og viser hva de står for. I velregisserte pressekampanjer konkurrerer smilende og vellykkede forskere og informasjonsdirektører om medienes oppmerksomhet. (...)

Svekker tilliten.
Faren er at forskningsresultater brukes på en helt annen måte enn det de står for, noe som igjen svekker tilliten til forskningen. (...)

- For dårlig kodekvalitet ved sykehusene

Etterlyser strengere kodekvalitet-kontroll
helserevyen.no 7.6.2006
Riksrevisjonen er kritisk til helse- og omsorgsminister Sylvia Brustads tiltak for å sikre at helseforetakene får skikk på kodekvaliteten.

Kritikken kommer fram av korrespondansen mellom Riksrevisjonen og Helse- og omsorgsdepartementet i etterkant av Riksrevisjonens undersøkelse av kodekvaliteten ved helseforetakene.

Riksrevisjonen er nemlig ikke fornøyd med statsrådens tiltak, som i korte trekk går ut på å pålegge helseforetakenes ledelse gjennom internkontrollen å etablere et system som sikrer at journalforskriften og retningslinjer for koding følges.

I tillegg har departementet nå overført ansvaret for forvaltning og utvikling av aktivitetsbasert finansiering til Sosial- og helsedirektoratet, og dermed samlet ansvaret for kode- og klassifikasjonsarbeid og forvaltning/uvikling av aktivitetsbaserte finansieringsordninger i ett ledd. (...)

Etterlyser aktiv kontroll
Men Riksrevisjonen er ikke tilfreds med slike tiltak.

I et brev til HOD hevder Riksrevisjonen at ledelsen i helseforetakene ikke har god nok oversikt over utviklingen i kodekvaliteten, og at styrene og ledelsen i helseforetakene ikke i tilstrekkelig grad har ivaretatt sitt ansvar for å etablere gode systemer som sikrer en god kodekvalitet.

Riksrevisjonen ber derfor departementet vurdere om det bør etableres en nasjonal indikator som belyser kodekvaliteten.

Men dette spørsmålet har Brustad valgt å ikke forholde seg til.

Riksrevisjonens undersøkelse av kodekvaliteten ved helseforetakene
riksrevisjonen.no
Dokument nr. 3:7 (2005-2006)
Overlevert Stortinget 5. april 2006
Omhandler følgende departementer: Helse- og omsorgsdept.

Dok. nr. 3:7 (2005-2006) (2,9 MB)

Pressemelding

Sammendrag (...)

- Hva er årsaken til feilkoding?

Sykehusenes inntekter
dagbladet.no 10.4.2006
Riksrevisjonen gir kodingen av pasientdiagnoser i norske sykehus det glatte lag. I forrige uke la den fram sine funn etter å ha gjennomgått materialet fra helseforetakene. Revisjonen er klinkende klar i sin konklusjoen: Helseforetakenes ledelser og styrer ivaretar ikke sitt ansvar når det gjelder å sikre at kodingen av pasientdiagnoser holder tilfredsstillende mål. (...)

Riksrevisjonen tror ikke det ligger noe forsøk på bevisst juks i dette. Det er sikker hyggelig for sykehusene å høre, men det er ikke så lenge siden Aftenposten kunne avsløre utstrakt og planlagt svindel med diagnosene for å oppnå høyere betaling fra staten enn de egentlig skulle ha. Så er spørsmålet: Hva er egentlig svakhetene ved dette kvasimarkedssystemet? Skyldes feilene mangel på erfaring og skolering eller er det en logisk følge av systemet selv? Det er fare for at det er det siste. (...)

(Anm: Flertallet av nyfødte i Bergen registreres som syke (side2.no 15.7.2014).)

For dårlig kodekvalitet ved sykehusene
Tidsskr Nor Lægeforen 2006 (5.4.2006)
Hver tredje lege har ikke fått skikkelig opplæring i koding av diagnoser. Det er noe av årsaken til lav kodekvalitet ved norske sykehus.

Ledelsen ved norske sykehus er heller ikke flinke nok til å sørge for systemer som sikrer god kvalitet for koding, og det er ikke etablert rutiner som sikrer at koding og kvalitetssikring er en del av driften. Slik konkluderer Riksrevisjonen i en rapport som ble overlevert Stortinget i dag. (...)

- Manglende styring av ressurser i de statlige helseforetakene

Ris til helse- og omsorgsforvaltningen
helserevyen.no 4.5.2006
Riksrevisjonen gir ris til Sosial- og heledirektoratet og styringen av ressursene i de statlige helseforetakene i sin revisjonsrapport for budsjettåret 2004.

Kritikken av forvaltningen kommer fram av Riksrevisjonens Dokument nr. 1 (2005-2006), som er et sammendrag av den årlige revisjonen og kontrollen av budsjetterminen 2004
Dette året forvaltet Helse- og omsorgsdepartementet totalt 74 milliarder kroner, og hadde dermed det desidert største utgiftsbudsjettet bortsett fra Finansdepartementet.

Manglende oppfølging
Riksrevisjonen har merknader knyttet til Sosial- og helsedirektoratets mål- og resultatstyring, tilskuddsforvaltning og sikring av virksomhetskritiske IT-systemer.
Riksrevisjonen har videre merknader knyttet til disposisjoner under Nasjonalt folkehelseinstitutt, der det blant annet stilles spørsmål ved departementets manglende oppfølging når det gjelder å avvikle bruken av særavtalen for sakkyndige uttalelser.

Det har heller ikke vært mulig å bekrefte inntektene til Statens Legemiddelverk.

RHFene
For tredje år på rad tar Riksrevisjonen opp de regionale helseforetakenes (RHF) brudd på regelverket for offentlige anskaffelser. Dette gjelder tildeling av enerett til Helse Vest IKT, inngåelse av avtaler med de regionale sykehusapotekene uten konkurranse, kjøp av rådgivningstjenester fra ekstern revisor og inngåelse av avtaler med private institusjoner uten konkurranseutsettelse.

Departementet har hatt stor oppmerksomhet på praktiseringen av regelverket. Etter Riksrevisjonens vurdering er det derfor alvorlig at kontrollen fortsatt viser gjentatte og vesentlige brudd på regelverket.

Psykisk helsevern
Riksrevisjonen mener videre at produktiviteten innfor psykisk helsevern fortsatt synes lav og at psykiatrien i 2004 fortsatt tapte i prioriteringen mot somatikken. Ingen av de kontrollerte helseforetakene har nådd kravet om å få redusert ventetiden for vurderingssamtale for barn og unge til ti dager. Riksrevisjonen bemerker at det kan være uheldig for barn og unge å måtte vente opptil to måneder før de får en første samtale.

Riksrevisjonens kontroll viser videre at helseforetakene har ulik forståelse og praktisering av retningslinjene som gjelder bierverv, og understreker at det er viktig å fortsette arbeidet med å få en enhetlig praktisering på dette området.
Riksrevisjonen finner det også alvorlig at flere regioner fortsatt har finansielle leieavtaler, og at det i tillegg er inngått nye avtaler og garantiforpliktelser i 2004 i strid med regelverket. (...)

- Hver sjette kommune er sårbar for renteøkninger på lån

Hver sjette kommune er sårbar for renteøkninger på lån
riksrevisjonen.no 17.2.2015
​Kommunenes gjeldsnivå har økt fra 60 til 76 prosent av inntektene i løpet av de siste ti årene. Det er store variasjoner mellom kommuner i gjeldsnivå og handlingsrom til å kunne betjene gjeld. – Det økte gjeldsnivået i mange kommuner gir likevel grunn til bekymring, sier riksrevisor Per-Kristian Foss. (…)

– På sikt er det risiko for at disse kommunene ikke vil klare å håndtere gjelden uten at det får konsekvenser for vesentlige velferdstilbud til nåværende og framtidige innbyggere, sier Per-Kristian Foss. (…)

- Psykiatrien langt frå god nok

Helseministeren enig i kritikken
nrk.no 25.11.2008
Helseministeren legger seg flat for Riksrevisjonens helslakt av behandlingstilbudet til voksne med psykiske lidelser. (...)

Til tross for katastroferapporten, nekter helseministeren å svartmale situasjonen:

- Det psykiske helsevernet i Norge er blitt uendelig mye bedre enn det var for ti år siden. Det er dobbelt så mange som jobber i det psykiske helsevernet nå, som da vi startet opptrappingsplanen. Det er bygget tusenvis av kommunale boliger og 75 distriktspsykiatriske sentere. Vi har oppnådd mye, men vi har ingen laurbær å hvile på. Vi må videre, sier han. (...)

- Psykiatrien langt frå god nok
nrk.no 25.11.2008
– Eit nedslåande resultat etter mange års satsing på psykisk helsevern. På nokre område er kapasiteten så låg at vi meiner det er nødvendig med særskilte tiltak, seier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Undersøkinga som Riksrevisjonen har gjort av tilbodet frå spesialisthelsetenesta til vaksne med psykiske problem blei i dag sendt over til Stortinget.

Riksrevisor Jørgen Kosmo er langt frå nøgd med tilstandane.
Undersøkinga viser at det er store skilnader mellom både regionar, helseføretak og institusjonar når det gjeld kapasitet til å behandle vaksne med psykiske lidingar.

Dette gjeld alle delar av tilbodet: poliklinikk, dagavdeling og døgnavdeling.
Det er også store variasjonar når det gjeld prosentdel spesialistar.

LES HEILE RAPPORTEN: Riksrevisjonens undersøking av spesialisthelsetenesta sitt tilbod til vaksne med psykiske problem (...)

Manglende korrupsjonsrutiner

Manglende korrupsjonsrutiner
nrk.no 11.2.2007
(...) Riksrevisjonen mener at Utenriksdepartementet (UD) mangler oversikt over misbruk av pengene. UD har ikke gode nok rutiner for å avsløre misbruk, underslag og korrupsjon, ifølge Riksrevisjonen. (...)

Riksrevisjonen har gått gjennom håndteringen av mulige korrupsjonssaker. Departementet får strykkarakter. (...)

Tre viktige saker i Stortinget

Tre viktige saker i Stortinget
helserevyen.no 27.2.2006
Denne uken skal Stortinget drøfte Riksrevisjonens rapport om helseforetakenes manglende kompetanse på kjøp av private laboratorie- og røntgentjenester og to interpellasjoner fra Høyres stortingsgruppe.

Torsdag 2. mars skal Stortinget behandle Riksrevisjonenes rapport fra oktober i fjor om helseforetakenes kjøp av tjenester fra laboratorie- og røntgenvirksomheter.

Her stilles det spørsmål ved om de samlede ressursene til laboratorie- og røntgentjenester utnyttes effektivt.

Riksrevisjonen peker i rapporten på at de regionale helseforetakene har for lite kunnskap om laboratorie- og røntgenvirksomhet i egne foretak til å kunne vurdere om det er bedre økonomi å kjøpe tjenester fra private.

Rapporten dokumenterer at helseforetakene ikke alltid har fulgt regelverket for offentlige anskaffelser i forbindelse med inngåelse av avtaler med private laboratorier og røntgeninstitutter. I tillegg er det betydelige svakheter ved Trygdeetatens kontroll med refusjoner til private laboratorier og røntgeninstitutter.

(Anm: Trygdeetaten og Aetat ble lagt ned 1. juli 2006 og erstattet av en ny arbeids- og velferdsetat, Arbeids- og velferdsetaten (NAV).)

Fredag 3. mars må så helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad (Ap) svare på to interpellasjoner fra Høyres Inge Lønning og Erna Soberg.
Interpellasjonen fra Inge Lønning setter fingeren på behovet for et betydelig kvalitetsløft i pleie- og omsorgssektoren.

Lønning viser til at dagens situasjon preges av dårlig administrativ og økonomisk samordning mellom førstelinje- og spesialisthelsetjenesten, noe som blant annet fører til at mange pasienter blir utskrevet for tidlig og uten at det finnes adekvate tilbud om oppfølging i kommunene.

Interpellasjon fra Erna Solberg gjelder brukerstyrt personlig assistanse (BPA-ordningen) som Høyre mener må utvides til å gjelde alle eldre med dokumentert behov for personlig assistent, og deres rett til å velge mellom private og offentlige aktører.

Dersom dette skal være en reell rett må pengene følge brukeren, mener Solberg. (...)

Bøter mot smøring

Bøter mot smøring
aftenposten 10.4.2006
Offentlige etater som bryter innkjøpsreglene kan heretter få bøter som svir. Bevisst grove overtramp må få konsekvenser, mener Regjeringen. (...)

Studietur

Til observasjon
Lederartikkel
aftenposten.no 11.12.2005
Fem medarbeidere i Riksrevisjonen har vært på studietur til New Zealand og Australia. Begrunnelsen for valg av reisemål var at det dreide seg om engelsktalende land hvor ingen fra Riksrevisjonen tidligere hadde høstet lærdom. Delegasjonens leder, ekspedisjonssjef Therese Johnsen, sier til VG at de fem hadde stort faglig utbytte av turen.

Det håper vi da virkelig. Men vi tviler på om utbyttet kan ha stått i forhold til utgiftene. Bare de fem flybillettene kostet den nette sum av 332 057 kroner.
Ekspedisjonssjef Johnsen presiserer at regningen er betalt innenfor rammen av reisebudsjettet. Ja, det skulle da bare mangle at ikke Riksrevisjonen, Stortingets eget kontrollorgan, holder seg til sine vedtatte budsjetter.

Men nettopp fordi Riksrevisjonen har til oppgave å påse at statens midler blir forvaltet mest mulig fornuftig, forutsettes det også at etaten utøver et sunt skjønn når den disponerer sine egne midler. Avtroppende riksrevisor Bjarne Mørk-Eidem har nok forstått at det kan ha sviktet på dette punktet når han sier at studieturen var klarert, men ikke prisen på flybillettene.

Tidligere brukte Riksrevisjonen uttrykket "Til observasjon" om saker i forvaltningen den ikke kunne godta uten videre. I denne saken er det Riksrevisjonen selv som fortjener denne antegnelsen. (...)

Kan ikke passere
Lederartikkel
dagbladet.no Søndag 11.12.2005, 07:54
Når Stortingets vaktbikkje, Riksrevisjonen, har ansatte som utviser så dårlig skjønn at de kjøper flybilletter til 66 400 kroner hver, rokker det anseelsen til hele institusjonen. Det er en pengebruk de aller fleste nordmenn reagerer på, fordi de selv har erfaring for at enkle søk på nettet gir billetter til en tredjedel av prisen. Det var VG som fredag kunne fortelle at fem ledere og ansatte reiste på studietur til New Zealand. Prislappen på billettene på forretningsklasse var til sammen 332 057 kroner.

En slik sløsing av offentlige midler hører ingen steder hjemme. Det gir et signal til andre statsansatte at det er fritt fram å reise på første klasse. Ekspedisjonssjefen som blir intervjuet viser til at det ikke er forbudt å reise på business class og at man har holdt seg innenfor sitt budsjett. Det holder dessverre ikke. Av Riksrevisjonen krever vi også politisk forstand, ikke bare budsjettdisiplin. (...)

Fem ledere og ansatte i Riksrevisjonen reiste på studietur til New Zealand og Australia.
aftenposten.no 9.12.2005
Billettene kostet til sammen 332.057 kroner.
Det er vanlig å reise komfortabelt når Riksrevisjonen drar «overseas» og skal jobbe, sier ekspedisjonssjefen om studieturen til Australia og New Zealand.

22. oktober i år dro fem ledere og ansatte i Riksrevisjonen til New Zealand og Australia for å delta på kurs. Turen gikk via Wien til Sydney og videre til Wellington på New Zealand. Billettene kostet i gjennomsnitt 66.400 kroner, skriver VG.

- Vi fløy business. Det er vanlig at vi reiser såpass komfortabelt når vi drar «overseas» og skal jobbe, forklarer ekspedisjonssjef Therese Johnsen til VG. (...)

Gammelt sykehusutstyr

Enig i at opplæringen bør bli bedre
Tidsskr Nor Lægeforen (20.1.2006)
Riksrevisjonen beskriver virkeligheten slik den er. Mye sykehusutstyr er relativt gammelt, og opplæringen bør bli bedre, sier medisinsk-tekniske sjefer Tidsskriftet har snakket med.

I en rapport som ble lagt frem i går konkluderer Riksrevisjonen med at for mye av det medisinsk-tekniske utstyret ved norske sykehus er for gammelt. Det slås også fast at rutinene for opplæring ikke er tilfredsstillende og at det er manglende oversikt over tidligere investeringer og fremtidige behov. (...)

Riksrevisjonen skal granske det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom

Entra Eiendom granskes
nrk.no 11.2.2006
Riksrevisjonen skal granske det statlige eiendomsselskapet Entra Eiendom. Entra Eiendom skal ha solgt et stort forretningsbygg i Oslo til underpris, uten å annonsere at det var til salgs.

Videre kan det ha forekommet uheldige forbindelser mellom innkjøp til eiendommer Entra Eiendom utvikler, og nestleder i selskapets styre, melder NRK.

- Hvis dette stemmer, er det i hvert fall ting som sier at kanskje ikke driften av dette selskapet er som det skal være for et statlig aksjeselskap, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Therese Johnsen.

Arbeiderpartiets fraksjonsleder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomite, Svein Roald Hansen, forutsetter at Riksrevisjonen nå foretar en gransking av Entra. (...)

Avslører kontantstøttejuks

Avslører kontantstøttejuks
nettavisen.no 3.7.2007
Det har i hele åtte år vært altfor lett å jukse med kontantstøtten, advarer Riksrevisjonen. (...)

2,3 milliarder kroner
I 2006 ble det utbetalt i underkant av 2,3 milliarder kroner i kontantstøtte. Andelen feilutbetalinger utgjør 2,8 prosent av det gjennomsnittlige antallet stønadsmottakere. (...)

- Statistikken over feilutbetalinger viser at det er et relativt stort omfang av feilutbetalinger av kontantstøtte, skriver Riksrevisjonen i rapporten som legges fram tirsdag.

I tillegg slakter Riksrevisjonen rutinene for innkreving av feilutbetalte beløp, og saksbehandlingen blir karakterisert som mangelfull. (...)

Lånekassen

IT-sjekk av Lånekassen
e24.no 13.5.2007
Riksrevisjonen går nå inn og sjekker hva som skjedde med Lånekassens gedigne IT-investeringer, som endte med at Accenture ble kastet på dør. (...)

Statens legemiddelverk

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for
budsjetterminen 2005 (Dokument nr. 1 (2006–2007))

riksrevisjonen.no
(...) 2.3 Statens legemiddelverk
Riksrevisjonen har vesentlige merknader til regnskapet til Statens legemiddelverk og kan ikke bekrefte at det ikke inneholder vesentlige feil
eller mangler. Merknaden gjelder at det ikke var mulig å framskaffe tilstrekkelig verifisert informasjon til å bekrefte inntektene.

Statens legemiddelverk har etablert et prosjekt for å sikre sporbarheten mellom saksbehandlingssystemet og regnskapssystemet. Dette arbeidet er planlagt ferdigstilt i løpet av 2006. (...)

(...) Tilskudd til regionale legemiddelinformasjonssentra
Riksrevisjonen stilte i 2004-revisjonen 24 spørsmål ved manglende dokumentasjon i forhold til oppfølging og kontroll av tilskudd til regionale
legemiddelinformasjonssentra (RELIS) og om Statens legemiddelverk har gode interne rutiner for kontroll med opplysninger som legges til grunn for tildeling av midlene. (...)

Ifølge Statens legemiddelverk oppfatter både RELIS og Statens legemiddelverk
det som uklart hvem som er RELISsentrenes overordnede instans. (...)

Departementet har svart at de fem RELIS-sentrene er organisert juridisk og organisatorisk under de regionale helseforetakene. Sentrene finansieres imidlertid gjennom tilskudd over statsbudsjettet. Helse- og omsorgsdepartementet har delegert forvaltningen av denne tilskuddsordningen
til Statens legemiddelverk. (...)

Riksrevisjonen tar til etterretning Helse- og omsorgsdepartementets generelle
kommentar til bruk av ordet «avdekke», og vil presisere at begrepet i de fleste tilfeller ikke mener å indikere at forhold har blitt forsøkt holdt skjult. (...)

Kreftregisteret

Riksrevisjonens rapport om den årlige revisjon og kontroll for
budsjetterminen 2005 (Dokument nr. 1 (2006–2007))

riksrevisjonen.no
(...) Ivaretakelse av samfunnsmessig ansvar og sektorpolitiske mål
Under Helse- og omsorgsdepartementet er det tatt opp at Kreftregisteret i 1989 opprettet et fond med sammenfallende formål som Kreftregisteret. Riksrevisjonen har tatt opp flere forhold knyttet til fondet, bl.a. om styring, kontroll, habilitet, gjennomsiktighet, fare for manipulering av budsjett og regnskap og om bevilgede beløp til Kreftregisteret er basert på korrekte opplysninger.

Riksrevisjonen har videre tatt opp at mange pasienter med rett til individuell plan fortsatt ikke har fått slik plan utarbeidet. Det er også mangelfull
rapportering og store geografiske forskjeller i ventetid på rusområdet og i tilbudet innen rehabilitering og habilitering. (...)

Departementet har ansvar for ni underliggende virksomheter, fem regionale helseforetak, ett særlovsselskap og ett deleid aksjeselskap. Riksrevisjonen
har avgitt tre revisjonsbrev med merknader og fem revisjonsbrev uten merknader. Revisjonsbrevene med merknader gjelder regnskapsmessige
forhold ved Statens legemiddelverk, samt styring, oppfølging og rapportering i
Sosial- og helsedirektoratet og Nasjonalt folkehelseinstitutt. Riksrevisjonen har merknader til statsrådens forvaltning av statens interesser i de regionale helseforetakene. Tre merknader er knyttet til styringen av Helse Midt-Norge RHF, Kreftregisteret under Helse Sør RHF og avtaler om snorkeoperasjoner i Helse Øst og i Helse Vest. For samtlige regionale helseforetak har Riksrevisjonen merknader knyttet til låneopptak i underliggende virksomheter, praktisering av forskriftene om individuell plan og prioritering. (...)

Styret i Kreftregisteret opprettet i 1989 Kreftregisterets fond. Fondets formål er å etablere ny viten og spre kunnskap som bidrar til å redusere kreftsykdom, herunder innsamling og kvalitetssikring av grunnlagsdata for kreftforskning. (...)

Kreftregisterets direktør er styreleder i fondet. En ansatt i Kreftregisteret fører fondets regnskaper, og fondet revideres av egen revisor. Rikshospitalet-Radiumhospitalet HFs revisor var ikke kjent med fondets eksistens, som per
31. desember 2005 hadde en egenkapital på 3,8 mill. kroner. (...)

Ansatte i Kreftregisteret har inngått personlige avtaler med MSD og/eller morselskapet Merck & Co Inc i USA. Avtalene er inngått for perioden 2002–2007, og sikrer de ansatte honorarer og dekning av utlegg i forbindelse
med møter. Beløpene er overført direkte til den enkeltes bankkonto. Samlet er det overført ca. 227 000 kroner i honorar og ca. 135 000 kroner til dekning av flybilletter. Ledelsen i Kreftregisteret har ikke tidligere vært kjent med saken. Riksrevisjonen har i brev til departementet forutsatt at dette nå ryddes opp i internt. (...)

Diverse artikler

Slik reagerte Kosmo på Riksrevisjonens NRK-glipp: «Faen»
dn.no 17.9.2013
Riksrevisor Jørgen Kosmo beklager Riksrevisjonens varslede kontroll av NRKs arbeid med presseetiske spørsmål og kaller det en tabbe.

- Det er bare å beklage. Det skulle ikke skjedd. Men en sånn tabbe er en god læring for oss, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til VG.

Fredag skrev Dagens Næringsliv om Riksrevisjonens brev til NRK der de varslet en utvidet kontroll av NRKs arbeid med presseetikk.

««NRK-plakaten og Vær varsom-plakaten er viktige standarder for å vurdere NRKs styring for å sikre presseetiske hensyn ... Spørsmålet er så hvordan NRK bør styres for å overholde disse standardene.», het det i brevet. (...)

Vaktbikkje uten bånd?
Av Morten Kinander, jurist i Civita.
civita.no 12.6.2012
Riksrevisjonen har en sentral rolle i norsk politikk og forvaltning, med en arv som strekker seg helt tilbake til 1814. Dens oppgave med å kontrollere forvaltningen er helt nødvendig i et demokratisk samfunn, og borgerne har krav på å få vite om ressursene brukes effektivt og i tråd med politiske vedtak.

Spørsmålet er om den rollen Riksrevisjonen har tiltatt seg, er godt nok hjemlet i Stortinget, og om Riksrevisjonen har de nødvendige faglige forutsetningene for å forstå et høyst spesialisert og komplekst forvaltningslandskap.

Riksrevisjonen vokser seg stadig større. Med sine 540 medarbeidere har den blitt en betydelig aktør i forvaltningen, og antall ansatte har vokst raskt de siste årene.

I Norge er prinsippet om riksrevisjon nedfelt i Grunnlovens § 75k, og er nærmere regulert i lov om Riksrevisjonen av 2004. Institusjonens oppgaver er fastsatt i den sistnevnte lovens § 9, hvoretter man har fått omfattende oppgaver knyttet til kontroll, revisjon og undersøkelser av forvaltningen. I all hovedsak utfører Riksrevisjonen to former for revisjon, nemlig regnskapsrevisjon og såkalt forvaltningsrevisjon. Forvaltningsrevisjon går ut på å se om «Stortingets vedtak og forutsetninger» følges opp av forvaltningen. Med andre ord, om forvaltningen gjør som Stortinget har bestemt eller forutsatt. Spørsmålet er om dette skjer på en forsvarlig måte og i tråd med en rimelig forståelse av mandatet, eller om Riksrevisjonen er blitt en politikkens overdommer på eget politisk grunnlag.
Riksrevisjonen mangler kompetanse, og kritikken fra Riksrevisjonen er ofte ikke hjemlet i Stortingets vedtak, mener en rekke offentlige samfunnstopper. (...)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

– Er kanskje litt for folkelig
aftenposten.no 12.6.2012
Riksrevisor Jørgen Kosmo kjenner seg ikke igjen i kritikken fra flere samfunnstopper, men sier de skal vurdere rutinene.

- Vi behandler all kritikk seriøst. Men noen ganger er kritikken av oss vel generell, og preget av at noen ikke liker kritikken Riksrevisjonen har kommet med. Det får vi leve med, sier Kosmo.

Han skjønner lite av påstandene om at Riksrevisjonen skal fare med uhjemlet kritikk.

- Jeg tror knapt det er noen virksomhet som bruker mer tid på å gå gjennom stortingsdokumenter og forvaltningens ønsker og beskrivelser enn det vi gjør. Før hver revisjon har vi grundig dialog med departementene og etater om hvilke områder vi skal gå inn på, og etter hvilke kriterier. Av og til får vi tilbakemelding fra departementene som gjør at vi endrer på prosessen for å fange opp departementenes egne innspill til oss. Med den gode kommunikasjonen vi har med forvaltningen før vi starter revisjonen, så føler jeg med trygg når revisjonen starter. (...)

Svakheter ved eiendomsforvaltningen i helseforetakene
riksrevisjonen.no 15.9.2011
Det faktiske valget av utbyggingsalternativ skjer i stor grad før utredningene og analysene av de alternative løsnings-forslagene foreligger. Andre alternativer enn det foretrukne blir ikke utredet til samme detaljeringsgrad. - Beslutningsgrunnlaget for nye sykehusbygg er ikke godt nok til å sikre at de best mulige utbyggingsalternativene blir valgt, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

Dokument 3:11 (2010-2011) Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene ble overlevert Stortinget 15. september 2011.

Større investeringsprosjekter skal gå gjennom en tidligfaseplanlegging. Veilederen for tidligfaseplanlegging i sykehusprosjekter gir et godt grunnlag for en systematisk og oversiktlig beslutningsprosess, og veilederen er lagt til grunn ved planleggingen av alle de undersøkte sykehusutbyggingene. Undersøkelsen viser imidlertid at helseforetakene ved overordnede føringer som gis fra styret i det regionale helseforetaket eller fra styret i helseforetaket, bindes opp til bestemte løsninger som begrenser handlingsrommet for å søke etter alternative utbyggingsløsninger.

Det er svakheter i de driftsøkonomiske analysene som ligger til grunn for de foretrukne investeringsalternativene i flere av prosjektene. Det er i flere av utbyggingene lagt inn forutsetninger om blant annet driftsbesparelser på personalområdet og inntektsøkninger som følge av økt pasientbehandling, som i liten grad er sannsynliggjort i analysene. Dette medfører usikkerhet knyttet til om foretakene vil kunne håndtere de driftsøkonomiske konsekvensene av investeringen.

Riksrevisjonens undersøkelse av ferdigstilte prosjekter viser at forutsetninger om gevinster ved idriftssettelse av det nye bygget ofte ikke blir innfridd. Dette kan skyldes at forankringen og/eller oppfølgingen ikke har vært god nok og manglende realisme i de opprinnelige anslagene. (...)

(Anm: Dokument 3:11 (2010-2011). Riksrevisjonens undersøkelse av eiendomsforvaltningen i helseforetakene (15.9.2011).)

Forsvarssektoren får hard medfart av Riksrevisjonen
ukeavisenledelse.no 8.6.2011
Manglende internkontroll og innkjøp uten konkurranse er blant avvikene Riksrevisjonens påpeker i sin gransking av forsvarssektoren.

Hele 60 av 98 anskaffelser er foretatt uten at innkjøpene er konkurranseutsatt. Riksrevisjonen viser dessuten til at 72 prosent av innkjøpene i Forsvarets

orvaltningssystem SAP i løpet av 2010 ikke fulgte de fastlagte rutinene. Dette utgjorde i sum 10 milliarder kroner.

Riksrevisor Jørgen Kosmo er nedslått over resultatet av undersøkelsene og sier han hadde ventet bedring.

– Jeg ser de samme utfordringene og bekymringene innen forsvarssektoren som før, og det er alvorlige problemer vi snakker om, sier Kosmo i en kommentar til NTB. (...)

Ber Riksrevisjonen granske Nav
kommunal-rapport.no 1.6.2011
Herøy er kritisk til at Nav kutter 400 stillinger. Nå ber kommunen om hjelp fra Riksrevisjonen.

Herøy kommune mener at staten for lenge siden burde innsett at Nav-reformen ikke fungerer som den skal.

«Det virker nesten for dumt at staten ikke allerede har tatt initiativ til å rydde opp i situasjonen og få reformen på skinner», skriver rådmann Rune Sjurgard i et brev til riksrevisor Jørgen Kosmo.

Han har full politisk ryggdekning når han nå ber riksrevisoren vurdere konsekvensene av Navs stillingskutt. (...)

Allerede skakkjørt
Flere Nav-brukere i Herøy har måttet søke sosialhjelp mens de venter på at Nav skal saksbehandle, ifølge Sjurgard. Å kutte flere stillinger i en slik situasjon, blir helt galt, mener han.

– Det går ikke an å behandle mennesker slik vi ser eksempler på i Nav-systemet nå.

Sjurgard mener staten heller burde fokusere på å tilrettelegge for at Nav-kontorene kan bruke sine virkemidler til å redusere trygdeutgiftene, om de ønsker å spare penger.

– Det er her det økonomiske potensialet i Nav-reformen ligger, mener han. (...)

Send inn Riksrevisjonen!
HELGE RYGGVIK - forsker, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 17.2.2011
Er Oljedirektoratet blitt et redskap for de kortsiktige interessene til industrien det skal regulere?

I løpet av det siste året har vi fått stadig flere negative signaler om fall i oljeproduksjonen på norsk sokkel. Samtidig er anslagene om forventede uoppdagede reserver blitt justert ned. Den mest dramatiske nedjusteringen kom da Oljedirektoratet nylig reduserte anslaget for forventede uoppdagede petroleumsreserver fra 3,3 til 2,6 milliarder standard kubikkmeter oljeekvivalenter. Over natten er et oljefelt tilsvarende Ekofisks størrelse forduftet fra vår planleggingshorisont. (...)

Fant 1196 regelbrudd hos staten
dagbladet.no 15.2.2011
«Statlige virksomheter bryter ofte loven for offentlig anskaffelse», konkluderer Riksrevisjonen. (...)

Dagbladet):- Her har ledelsen tatt for lite ansvar. Vi har hatt disse bestemmelsene i over 20 år, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til Dagbladet.

«Statlige virksomheter bryter ofte regelverket for offentlig anskaffelser. Riksrevisjonens undersøkelser tyder på at dette skyldes blant annet svak innkjøpskompetanse, utilstrekkelig ledelseforankring, mangelfull internkontroll og lite formålstjenlig organisering av innkjøpsarbeidet», skriver Riksrevisjonen i en pressemelding som de publiserte i dag. (...)

Riksrevisjonen refser norsk sikkerhet
digi.no 3.1.2011
Sjokkerende dårlig samarbeid, tordner riksrevisor Jørgen Kosmo.

Stavanger (NTB): Samarbeidet for samfunnssikkerhet i Norge er sjokkerende dårlig, ifølge Riksrevisjonen. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo står det ikke på penger, men på evne og vilje til å samordne på tvers av sektorer og avdelinger.

Som eksempler trekker Kosmo fram at politiet i Norge er dårlig samordnet, informasjonssikkerheten i landet er mangelfull og flom og ras er dårlig forebygget.

– Riksrevisjonens gjennomgang er deprimerende lesing. Vi må slutte å tro at ting ikke kan hende oss, sa Kosmo da han holdt sitt innlegg på den nasjonale konferansen om samfunnssikkerhet og nye trusselbilder mandag.

Riksrevisoren satte i sitt foredrag spørsmålstegn ved samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet mellom sektorene generelt. På konferansen vil det før første gang presenteres et nasjonalt risikobilde, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir Riksrevisjonen langt på vei rett i deres vurderinger:

– Det er langt fra kunnskap til handling når det gjelder samfunnssikkerhet, innrømmer direktør Jon Lea i DSB. (©NTB)

Riksrevisjonen: - Store feil i likningene
vg.no 12.8.2010
Både Skatteetatens kontroll av grunnlagsdata og oppfølging av selvangivelser er for dårlige, mener Riksrevisjonen.

Skatteetaten bør forsterke sin kontroll av grunnlagsdata og i større grad gjøre egne undersøkelser av arbeidsgiverne, både for å sikre statens inntekter og skattebetalernes rettssikkerhet, ifølge en rapport som Riksrevisjonen la fram torsdag.

- Ordningen med forhåndsutfylt selvangivelse, som omfatter stadig flere opplysninger, og innføringen av leveringsfritak gjør at kontrollen med grunnlagsdata har blitt enda viktigere for å sikre korrekt ligning, heter det i Riksrevisjonens uttalelse. (...)

Undersøkelsen omfatter årene 2006, 2007 og 2008. I rapporten kommer det fram at kontrollene viser at folk tjener mer enn de oppgir. I 2008 medførte kontroller av selvangivelsene til lønnstakere og pensjonister, samt næringsdrivende og selskaper, at den alminnelige inntekten ble oppjustert med 10,5 milliarder kroner. (...)

(Anm: Mangelfull kontroll med selvangivelser og grunnlagsdata (riksrevisjonen.no 12.8.2010).)

Universitetet i Oslo kjøper ulovlig
aftenposten.no 10.7.2010
Riksrevisjonen har avdekket alvorlig svikt i innkjøpsrutinene ved UiO. Sterkest kritikk får en rekke ulovlige og direkte innkjøp uten konkurranse om leveransene.

Riksrevisjonen trekker frem flere eksempler på innkjøp i millionklassen hvor det ikke har vært utlyst konkurranse, ført protokoll eller der kontraktene er mer enn dobbelt så lange som det loven tillater:

  • Kjemikaliekjøp for 5 millioner uten konkurranse og der anskaffelsesprotokoll først ble ført etter Riksrevisjonens henvendelse
  • Kjøp av medisinsk utstyr over EØS-terskelverdi (1,6 millioner) hvor protokollen er forsvunnet
  • 10-årskontrakt verdt 1,5 millioner for kjøp av grafisk designtjenester, uten konkurranse
  • Samtlige undersøkte innkjøp ved Kulturhistorisk museum var utført uten konkurranse og manglet all formell dokumentasjon. (...)

Riksrevisjonen gransker Norsk Tippings ekssjef
vg.no 12.1.2010
Nær venn fikk milliardkontrakt

Norsk Tippings tidligere sjef Reidar Nordby jr. granskes nå av Riksrevisjonen, etter at kontrakter for en milliard kroner gikk til selskapet som ble ledet av hans nære venn. (...)

Riksrefseren
aftenposten.no 31.12.2009
Bare det siste året har Jørgen Kosmo filleristet Nav, psykiatrien, barnevernet, Jernbaneverket, Veivesenet, Oljefondet, sykehusene og Norsk Tipping. Nå tar han fire nye år som riksrevisor. (...)

Kosmo som hår i suppa
ukeavisenledelse.no 26.11.2008
Riksrevisor Jørgen Kosmo avslører politisk svada og presenterer sine funn med tabloid vri. Slik blir han et hår i suppa for stadig flere som har ansvar i offentlig sektor, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

En synlig riksrevisor
dn.no 8.11.2008
DNs leder. Torsdag leverte riksrevisor Jørgen Kosmo en kritisk rapport om Utenriksdepartementets kontroll av humanitære bistandsmidler. Samme dag kritiserte Kosmo dårlige samarbeidsforhold mellom offentlige etater. (...)

Det som er sikkert, er at dagens riksrevisor, Jørgen Kosmo, holder en langt tydeligere profil enn sine forgjengere. Han plasserer Riksrevisjonens arbeid midt i det offentlige ordskiftet. For dette fortjener både Riksrevisjonens 500 medarbeidere, og sjefen spesielt, ros og støtte i sitt maktkritiske arbeid. (...)

Myndighetenes innsats mot økonomisk kriminalitet: Stadig flere saker henlegges på grunn av manglende kapasitet - Dokument nr. 3:3 (2008-2009)
riksrevisjonen.no 6.11.2008
Skatteetaten, toll- og avgiftsetaten og arbeids- og velferdsetaten har for få kontroller, og de samordner sine kontrollaktiviteter for dårlig i arbeidet mot økonomisk kriminalitet. Dessuten utgjør politi- og påtalemyndigheten en flaskehals når det gjelder å følge opp anmeldte saker. – Økonomisk kriminalitet påfører samfunnet vesentlige omkostninger. Det er derfor viktig at myndighetene prioriterer innsatsen på dette området, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. (...)

Tollere fortoller egne varer
nrk.no 20.10.2008
- Vi har sett at det er tilfeller der tollere har deklarert sine egne varer. Det skal ikke skje.

En gjennomgang Riksrevisjonen har gjort av Tolletaten avdekker brudd på forvaltningslovens habilitetsbestemmelser, som skal motvirke at kontrollører kontrollerer seg selv og sine nærmeste. (...)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

Dokument nr. 1: Anskaffelser et gjennomgående problem i staten
riksrevisjonen.no 14.10.2008
Brudd på anskaffelsesregelverket er fortsatt et gjennomgående problem i staten. Fem departementer og en rekke underliggende etater har fått merknader til egen anskaffelsesvirksomhet. For tredje år på rad har Riksrevisjonen merknader til at anskaffelsesregelverket ikke følges i Fornyings- ogadministrasjonsdepartementet, som er regelverksforvalter på området.

- Dette er et område som vi har vært kritiske til over lang tid, og der vi dessverre ser få spor til bedring, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. –Riksrevisjonen planlegger på denne bakgrunn å gjennomføre en forvaltningsrevisjon om anskaffelsesprosessen i departementer og virksomheter for å kartlegge og vurdere årsaken til at regelverket i så mange tilfeller ikke etterleves, sier han.

Riksrevisjonens Dokument nr 1 (2008–2009) ble oversendt Stortinget 14. oktober. Dokumentet inneholder Riksrevisjonens merknader til departementenes forvaltning og gjennomføring av budsjettene og statsrådenes forvaltning av statens interesser i selskaper for 2007. (...)

Riksrevisjonen kritiserer Brustad
helserevyen.no 23.4.2008
Helse- og omsorgsdepartementet og ledere i helseforetakene får kritikk av Riksrevisjonen kritiserer for å ha gjort for lite for å ta i bruk elektronisk pasientjournal (EPJ). (...)

Krevende omstilling innen det statlige barnevernet - Dokument nr. 3:6 (2007-2008)
riksrevisjonen.no 6.3.2008
Etter opprettelsen av Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) har det vært en positiv utvikling i det statlige barnevernet. Undersøkelsen viser imidlertid at Bufetat ikke har gjort gode nok analyser av behovet for ulike tiltak. – Da kan vi heller ikke si noe om alle barn som trenger det, får et godt nok tilbud, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Undersøkelsen viser også at den statlige overtakelsen av barnevernet og familievernet ikke var godt nok forberedt, og at virksomheten har vært underbudsjettert i flere år. (...)

Politiet begår gjentatte lovbrudd
nrk.no 26.2.2008
Riksrevisjonen er oppgitt over politiet. 8,5 millioner kroner ble brukt på asylmottaket på Trandum ved Gardermoen. To firmaer fikk jobben uten anbudsrunde. Det ble heller ikke søkt om byggetillatelse før byggearbeidene startet. (...)

Kritikk for dårlig styring
aftenposten.no 27.9.2007
- FAD filleristes i Riksrevisjons-rapport

Riksrevisjonen retter skarp kritikk mot Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) for dårlig styring av fylkesmennene. OLE NYGAARD - Denne rapporten tar vi på største alvor, sier statssekretær Wenche Lyngholm (SV) i FAD. (...)

Riksrevisjonen refser NAV
nrk.no 21.3.2007
Flere tusen langtidsledige får for dårlig hjelp av Arbeids- og velferdsetaten NAV. Nå får de refs av Riksrevisjonen. (...)

Problemgrupper får ikke jobb
aftenposten.no 21.3.2007
Langtidsledige og yrkeshemmede blir for dårlig fulgt opp av Aetat, og mange innvandrere går på dårlig egnede tiltak, fremgår det av en ny riksrevisjonsrapport. (...)

- Forskjellsbehandler funksjonshemmede
nettavisen.no 20.3.2007
NAV får slakt i en rapport fra Riksrevisjonen. Årsaken er forskjellsbehandling av funksjonshemmede.

Er du funksjonshemmed og søker om støtte til bil bør du ha riktig adresse. Det er kort oppsummert konklusjonen i en rapport Riksrevisjonens overleverte Stortinget tirsdag. (...)

Ahus brøt regler for å redde Stensby
aftenposten.no 22.11.2006
Ahus inngikk i rekordfart en ulovlig avtale med private EuroSleep. Regler for inngåelse av slike avtaler ble brutt for å redde Stensby sykehus fra nedleggelse. (...)

Om Kreftregisteret: Forholdene som er påpekt om Kreftregisteret og Kreftregisterets fond er svært alvorlig. Det er kritikkverdig at krav til styring, kontroll og habilitet ikke er ivaretatt, og at midler som tilhører Kreftregisteret, er tilført fondet. Dette innebærer en betydelig fare for manipulering av Kreftregisterets budsjett og regnskap. Blant annet vil Kreftregisteret kunne motta en større bevilgning enn de er berettiget til. Riksrevisjonen er svært kritisk til mangefulle prosjektregnskap og uoversiktlig økonomistyring. (...)

Riksrevisjonen refser barnevernet
aftenposten.no 24.11.2006
Antall akuttplasseringer har økt med 23 prosent på ett år. Det påpeker Riksrevisjonen i sin ferske kritikk av det statlige barnevernet. (...)

Kreftregisteret kritiseres for skjulte inntekter
hegnar.no 21.11.2006
Kreftregisteret kan vente seg kritikk fra Riksrevisjonen for å ha skjult inntekter i millionklassen i fond. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009