Riksadvokaten; påtalemyndighet, offentlig myndighet som er organisert for å påtale straffbare handlinger. Landets øverste påtalemyndighet er Kongen i statsråd. Riksadvokaten har den daglige ledelse av påtalemyndigheten. Statsadvokatene sorterer under Riksadvokaten, og politiet under statsadvokatene. (Store norske leksikon)

Rett og riktig rettergang (aftenposten.no 28.10.2010)

Leger blir sjelden stilt til ansvar for sine handlinger Det er sjelden leger siktes eller tiltales etter paragraf 67. Grunnen er at Riksadvokaten mener det skal være høy terskel for straffeforfølging etter den lovbestemmelsen. (dagbladet.no 19.11.2005)

Riksadvokaten henlegger Obiora-saken (nrk.no 21.12.2007)

Sivilombodsmannen tek Obiora-saka Riksadvokaten meinte politifolka ikkje kjende til at det kunne vera farleg å leggja ein person i mageleie, og at dei difor ikkje kunne lastast for dødsfallet. (nrk.no 10.1.2008)

- Vi ønsker ingen gjennomgang for å finne syndebukker, men for å finne ut hva vi som etat kan lære av dette, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch om frifinnelsen av Fritz Moen. (aftenposten.no 28.8.2006)

- Viser at man verdsetter materielle ting høyere enn liv (dagbladet.no 11.4.2007)

Helt greit å lese ansattes e-post (vg 30.3.2007)

Skal ha truet seg til DNA-tester (nrk.no 27.7.2006)

Riksadvokaten mener politiet trikser med statistikken (tv2nyhetene.no 29.7.2010)

Underskrevet originaleksemplar? (aftenposten.no 24.12.2005)

- Kaster nytt lys over saken (nrk.no 9.9.2007)

– Riksadvokaten åpner for å overta ansvaret for Økokrim, som i dag ligger under Politidirektoratet. (– Politiet gjør for lite i kampen mot økonomisk kriminalitet.)

Riksadvokaten vil ha mer aktivt Økokrim
hegnar.no 17.4.2015
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener politiet gjør for lite i kampen mot økonomisk kriminalitet. Han åpner for å overta ansvaret for Økokrim, som i dag ligger under Politidirektoratet.

– Det er lite tvil om at Økokrim er gode i de sakene de satser på. Problemet er at vi satser i for få saker. Som riksadvokat synes jeg at dette er et problem som kan løses. Vi er gode nok, men får gjort for lite. Det hadde vært verre hvis vi ikke var gode nok, sier Busch til Dagens Næringsliv.

Busch har med de politiske myndighetene luftet tanken om hvorvidt Økokrim passer inn i politiets budsjettstruktur, skriver avisa. Han er åpen for at Riksadvokaten tar over ansvaret for Økokrim.

– Dersom Økokrim i en ny politistruktur blir en for liten enhet til å passe inn, går det an å tenke seg at Økokrim legges administrativt inn under Riksadvokaten. I så fall vil midler kommer fra oss, under vårt budsjett, sier Busch. (©NTB)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Riksadvokaten vil granske Transocean. TRAKK SAKEN: Sjef for Økokrim Trond Eirik Schea trakk saken mot Transocean i forrige uke. Riksadvokaten vil granske Transocean-saken som overraskende ble trukket av Økokrim i forrige uke, skriver NTB. (dagbladet.no 19.1.2016).)

- Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne.

(Anm: NHH-professorer om Transocean-saken. Merkverdigheter i Transocean-saken. Hadde førstestatsadvokat Morten Eriksen hatt tilstrekkelige ressurser, er vi overbevist om at man ville kunne ha belyst saken bredere og innen de tidsfrister som gjaldt, skriver artikkelforfatterne. (dn.no 21.6.2017).)

(Anm: Nye opplysninger for domstolene i skatte- og merverdiavgiftssaker. Det har i norsk skatteprosess lenge eksistert en ulovfestet regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger ved domstolsbehandlingen av skattesaker. Skattyters rett til å fremlegge bevis for domstolen kan bortfalle dersom beviset ikke ble fremlagt før behandlingen av ligningsvedtaket var avsluttet. Artikkelen søker å klarlegge det nærmere innholdet av denne regelen de lege lata gjennom en analyse av rettspraksis og sentrale hensyn. I tillegg reises spørsmålet om behovet og det rettspolitiske grunnlaget for en regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger for domstolen. Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 2-209.)

(Anm: Transocean og kompleksitet. En av de mest omtalte skattesakene i Norge de siste årene – Transoceansaken – har nylig fått sin avgjørelse i Borgarting lagmannsrett. Saken har til og med fått sin egen side på Wikipedia! Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 1.)

- Det myldrer av presseslusker, noen frikjente i Transocean-saken, duknakkede Økokrim-folk, advokater med guddommelig juridikum og randsydde sko. (- Riksadvokat Tor-Aksel Busch har mektige kjaker, er drønnende pompøs og leverer knivskarpe resonnementer.)

(Anm: – Det er lite kledelig å komme i en slags offerrolle i en stor straffesak. Denne uken fikk han utporsjonert usedvanlig mye juling. Men Økokrim-sjef Trond Eirik Schea vil overhodet ikke klemmes inn i noen offerrolle. (…) Økokrim-sjef Trond Eirik Schea har gråblek ansiktsfarge. Blå skjorte. Blått slips, striper på skrå. Håret er lys skifer. Det myldrer av presseslusker, noen frikjente i Transocean-saken, duknakkede Økokrim-folk, advokater med guddommelig juridikum og randsydde sko. Riksadvokat Tor-Aksel Busch har mektige kjaker, er drønnende pompøs og leverer knivskarpe resonnementer. Han avtvinger respekt og både gir og mottar evalueringsrapporten om Transocean-saken og Økokrim i én og samme besynderlige (…) (dn.no 16.6.2017).)

(Anm: «Gyldne tider for hvitsnippforbrytere». 98 anmeldelser er så langt i år lagt i skuffen av Økokrims Trond Eirik Schea. Kanskje burde Transocean-saken vært en av dem, skriver DNs kommentator Bård Bjerkholt. (dn.no 14.12.2015).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Nye opplysninger for domstolene i skatte- og merverdiavgiftssaker. Det har i norsk skatteprosess lenge eksistert en ulovfestet regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger ved domstolsbehandlingen av skattesaker. Skattyters rett til å fremlegge bevis for domstolen kan bortfalle dersom beviset ikke ble fremlagt før behandlingen av ligningsvedtaket var avsluttet. Artikkelen søker å klarlegge det nærmere innholdet av denne regelen de lege lata gjennom en analyse av rettspraksis og sentrale hensyn. I tillegg reises spørsmålet om behovet og det rettspolitiske grunnlaget for en regel som begrenser skattyters rett til å fremlegge nye opplysninger for domstolen. Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 2-209.)

(Anm: Transocean og kompleksitet. En av de mest omtalte skattesakene i Norge de siste årene – Transoceansaken – har nylig fått sin avgjørelse i Borgarting lagmannsrett. Saken har til og med fått sin egen side på Wikipedia! Skatterett 01 / 2017 (Volum 35) Side: 1.)

(Anm: Transocean NYSERIG er verdens største boreselskap og verdens største riggselskap med en total flåte på 80 enheter. Av disse kan 36 enheter operere på dypt vann, slik at Transocean også er verdens største dypvannsselskap. På norsk sokkel operer disse flyttbare boreriggene: Polar Pioneer, Transocean Arctic, Transocean Searcher,Transocean Winner, Transocean Barents, Transocean Spitsbergen og Transocean Leader. (no.wikipedia.org).)

(Anm: Joly: – Økokrim er for lite og svakt. At Økokrim trakk anken i Transocean-saken viser rettsstatens knefall for den grove kapitalismen, mener EU-parlamentariker og tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly. (abcnyheter.no 22.1.2016).)

(Anm: Transocean-sakens andre side. To rådgivere og to selskaper ble vitterlig funnet skyldig av to dommere i «Polar Pioneer»-forholdet. Økokrim-kritikken må tas med en klype salt. Oljeriggen «Polar Pioneer» ble tauet ut av norsk sokkel, solgt til et annet konsernselskap for 11,4 milliarder og deretter tauet inn igjen få timer senere. Den ene av skatterådgiveren skal ifølge et møtereferat ha (...) kalt riggsalget «et gøyalt stunt», skriver artikkelforfatteren. Riggen befant seg i Seattle i mai 2015.  (dn.no 22.1.2016).)

(Anm: Desse lovbrota prioriterer politiet vekk. Mangel på ressursar gjer at politiet må legga vekk vinningsbrotsverk. Det kan svekke tilliten hjå befolkninga, åtvarar Riksadvokaten. (nrk.no 29.3.2016).)

(Anm: Raser over henlagte dieseltyverier. For å stoppe dieseltyver tyr norske bedriftseiere til lure løsninger, selvtekt og grov kriminalitet. Dette er en historie om hva som skjer når tilliten til politiet blir borte. (nrk.no 29.3.2016).)

- Dårlige tider for varslere. (- Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle.)

Dårlige tider for varslere
Universitetslektor ph.d. i rettsvitenskap, Norges Handelshøgskole. Birthe Eriksen
nrk.no 12.4.2016
Varslere i Norge kan gå harde tider i møte hvis det ikke tas politiske grep. Hvis varslere skremmes til taushet, er det en trussel mot demokratiet.

Robin Schaefer (i midten) fikk Fritt Ords Pris for 2015 for sin rolle som varsler i Monica-saken, men behandlingen Schaefer fikk i politiet har fått politiforbundet til å advare sine medlemmer mot å varsle. Det er et alvorlig signal til politikerne, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra prisutdelingen i Den Norske Opera. F.v. styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal.

Politiets Fellesforbund har på bakgrunn av sin erfaring fra varslingssakene i Hordaland politidistrikt valgt å advare sine medlemmer mot å varsle under rådende forhold. Regjeringen bør ta signalet på største alvor, uansett hvor mye den måtte mislike det. (…)

Verre etter Monika-saken
Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle. Den begynte med at politietterforsker Robin Schaefer varslet om feil ved etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund kommune utenfor Bergen. (…)

(Anm: Jan Fougner, advokat og professor II ved Handelshøyskolen BI. Varslingsreglene gjelder alle ansatte, uansett. Alle ansatte har plikt til å si fra når noe går galt eller er i ferd med å gå galt på arbeidsplassen. Om Riksadvokaten mener noe annet tar han feil. NRK meldte onsdag 28. februar at Riksadvokaten har avvist Robin Schaefers anmodning om ny vurdering av den begrunnelse som ble gitt da Riksadvokaten behandlet henleggelsen i Monika-saken. Meldingen berører et spørsmål det er viktig å sette søkelys på. (…) Les mer: Schaefer-saken kan komme opp for regjeringens ekspertutvalg (nrk.no 1.3.2017).)

(Anm: Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle. Politiets Fellesforbund mener Riksadvokaten strammer inn åpenhetskulturen i politiet. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Riksadvokat Tor-Aksel Busch. Strafferetten er ikke styrende for varslingsinstituttet. Påtalemyndighetens strafferettslige vurdering i en enkeltsak – som Monika-saken – egner seg dårlig som målestokk for om en varsler er ivaretatt. (…) Varslere skal ikke møtes med sanksjoner. Varslingsinstituttet er utvilsomt viktig i det moderne arbeidsliv, og Riksadvokatembetet anerkjenner selvsagt at også polititjenestepersoner har varslingsrett. (nrk.no 6.3.2017).)

(Anm: Tipsløsningen SecureDrop lansert i NRK. NRK benytter seg nå av SecureDrop som mottakssystem for ekstra sensitive tips. Å si fra til mediene om misforhold og feil er viktig for samfunnet. Alle slike ytringer vernes av grunnloven. I Norge er det stort sett risikofritt å kontakte media. Du kan fortelle oss om det meste via vårt tipsskjema på nrk.no/03030, på telefon 03030, eller i brevs form. (nrk.no 2.9.2016).)

- Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene.

(Anm: Riksadvokaten beklager ikke Quick-tabbene. Assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther (innfeldt) vil ikke beklage overfor pårørende og etterlatte etter at tre norske kriminalsaker ble skuslet bort med den svenske Quick-etterforskningen. Her er Sture Bergwall (som da het Thomas Quick) på befaring i Norge i 1996. De norske familiene til Therese, Gry og Trine vet ennå ikke hva som skjedde med jentene. – Vi øver selvkritikk, sier Riksadvokaten som ikke vil beklage Quick-tabbene. (…) Det var riksadvokat Tor-Aksel Busch som i 1998 og 2000 overførte tre norske saker til Sverige. Han er fortsatt riksadvokat i Norge, men vil ikke kommentere Bergwall-rapporten - selv om Busch har underskrevet sommerens 23 sider lange brev til Statsadvokatembedene og politimestrene om «videre oppfølgning og pålegg». Assisterende riksadvokat vil understreke overfor familiene at denne saken «rommer et læringspotensial som vi skylder alle involverte å bruke fullt ut». – I en tilsvarende sak hvor det handler om overføring til et annet land, så vil vi håndtere det anderledes i fremtiden, sier Knut Erik Sæther. (abcnyheter.no 13.9.2017).)

- Riksadvokat Busch: Angriper forfatter og forlag for å seksualisere aktorer i Jensen-saken.

(Anm: Riksadvokat Busch: Angriper forfatter og forlag for å seksualisere aktorer i Jensen-saken. Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener beskrivelsene av de kvinnelige aktorene i den siste Eirik Jensen-boken er både seksualiserte og svært utseendefikserte. I Politiforum reagerer riksadvokaten på måten forfatter Torgrim Eggens omtaler de kvinnelige aktorene Kristine Schilling og Guro Glærum Kleppe på i boken «Forbindelsen» om Jensen-rettssaken. Les også: Eggen i ny Jensen-bok: Fantaserer om aktor i lakk og lær (vg.no 28.10.2017).)

- Det skjer bare en gang i hver generasjon at riksadvokaten, øverste leder for påtalemyndigheten i Norge, uttaler seg i litterære spørsmål. Og sannelig handler det ikke om kjønnsliv igjen.

(Anm: TORGRIM EGGEN, forfatter, aktuell med boken. «Forbindelsen»Riksadvokat i narrelue. Lørdag 28. oktober var en for historiebøkene. Det skjer bare en gang i hver generasjon at riksadvokaten, øverste leder for påtalemyndigheten i Norge, uttaler seg i litterære spørsmål. Og sannelig handler det ikke om kjønnsliv igjen. Da forgjengeren Lauritz Dorenfeldt hadde Jens Bjørneboe på tiltalebenken i «Uten en tråd»-saken, sikret han sitt eget ettermæle som klovn. Men Dorenfeldt hadde i det minste lest boka han fikk dømt som «utuktig». Riktig grundig også, fortelles det. Tor Aksel Busch kjenner min bok «Forbindelsen» kun av omtale, skriver han. Det er litt synd, for han figurerer selv i den. Boka stiller kritiske spørsmål om hans egen rolle i Jensen/Cappelen-saken, og disse burde oppta ham mer enn det han — basert på omtale — kaller «seksualisering av aktor». (vg.no 31.10.2017).)

- POLITIET BLE FRIKJENT – klager til riksadvokaten. (- Løsnet 17 skudd. Med rødpunktsikte løsnet de to politimennene som var på Gartnerløkka totalt 17 skudd mot 35-åringen. Familiefaren skjøt ikke tilbake.)

(Anm: POLITIET BLE FRIKJENT – klager til riksadvokaten. Mens hun lå hjemme og sov, ble ektemannen skutt og drept av politiet. VENNESLA (TV 2): I november ble en familiefar skutt og drept av politiet i Kristiansand. Enken føler seg sveket av ektemannen – og av politiet. Hun mener de kunne prøvd andre metoder før de drepte han. Det har snart gått åtte måneder siden en 35 år gammel familiefar ble skutt og drept av politiet på Gartnerløkka i Kristiansand. (…) Løsnet 17 skudd. Med rødpunktsikte løsnet de to politimennene som var på Gartnerløkka totalt 17 skudd mot 35-åringen. Familiefaren skjøt ikke tilbake. (tv2.no 14.7.2017).)

(Anm: Advokat: Politiet kan påvirke etterforskningen. Natt til søndag skjøt og drepte politiet i Kristiansand en 35 år gammel mann. Forsvarsadvokat Frode Sulland mener det er svært problematisk at ledelsen i politiet i Kristiansand gikk så raskt ut med at de handlet i nødverge. (…) Politiet i Agder ble natt til søndag beskutt under et oppdrag i Kristiansand. (nrk.no 28.11.2016).)

(Anm: Spesialenheten frikjenner politifolk for å ha skutt og drept mann i Kristiansand. Ble skutt i sentrum i november. Spesialenheten konkluderer med at politibetjentene som skjøt og drepte en 35 år gammel mann i Kristiansand i november, ikke skal straffeforfølges. (dagensmedisin.no 27.6.2017).)

(Anm: Agder-politiet mener de er habile i politiskudd-saken. Agder politidistrikt mener de selv kan etterforske det som skjedde forut for skyteepisoden i helgen der en mann ble drept. Det har politimesteren avklart med førstestatsadvokaten i Agder. (…) Politiet kan ikke gi opplysninger om sin etterforskning før Spesialenheten har avsluttet sin etterforskning, heter det i pressemeldingen. Politiet har tidligere sagt at de etterforsker hendelsen som drapsforsøk på politiet, mens Spesialenheten etterforsker politiets rolle i saken. (aftenposten.no 28.11.2016).)

- Skatteetaten trenger havarikommisjon. (- Frikjent advokat krever granskning av skatteetaten og Skattedirektoratet.)

Skatteetaten trenger havarikommisjon
dn.no 16.6.2017
Morten Holmboe (fra venstre), Finn Eide, Liv Synnøve Taraldsrud og Økokrim-sjef Trond Eirik Schea da utvalget etter Transocean-saken la frem sin rapport hos Riksadvokaten i Oslo.

Økokrim får gjennomgå, mens Skatteetaten går fri. Etaten bør granskes av en havarikommisjon etter Transocean-saken.

Frikjent advokat krever granskning av skatteetaten og Skattedirektoratet. (…)

(Anm: «Gyldne tider for hvitsnippforbrytere». 98 anmeldelser er så langt i år lagt i skuffen av Økokrims Trond Eirik Schea. Kanskje burde Transocean-saken vært en av dem, skriver DNs kommentator Bård Bjerkholt. (dn.no 14.12.2015).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Åpenhet – også når det koster. (- Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv.)

Åpenhet – også når det koster
Alexandra Beverfjord
nyhetsdirektør i NRK
nrk.no 9.11.2016
Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv.

Politiet forvalter makt på vegne av fellesskapet. De viser stor åpenhet når de ønsker å vise offentligheten hvor godt politiarbeid de gjør. Da får pressen ofte fri tilgang på alt fra opptak av narkotikabeslag til helikopterbilder fra politiets jakt på forbrytere.

Utfordringene kommer imidlertid når det er snakk om de andre historiene, historiene om når noe går galt, eller når det handler om misbruk av makt. Da er ikke åpenheten lenger like viktig. (…)

(Anm: Arbeidslivsforsker: - Klager du, gjør du deg selv til et offer. – Arbeidslivet krever at vi endrer oss. I dag er det en del av å være et ansvarlig menneske. Det mener arbeidslivsforsker Anne Grethe Solberg. (aftenposten.no 28.7.2016).)

(Anm: Pressen vil ha ny gjennomgang av varslervernet – mener lovforslag kan skremme folk fra å si fra. NJ, NR og NP med tydelig høringsuttalelse om regjeringens foreslåtte endringer i arbeidsmiljøloven. (medier24.no 3.10.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Riksadvokaten mener politiet trikser med statistikken

Riksadvokaten mener politiet trikser med statistikken
tv2nyhetene.no 29.7.2010
Politidirektøren presenterte nylig den høyeste oppklaringsprosenten på seks år. Riksadvokaten mener politiet fører narkostatistikk med gaffel. (...)

Oppfordrer til å endre statistikk-praksis
- Arresterte i mindre saker kan få en siktelse som omfatter egne punkter for både kjøp, salg og oppbevaring. Og har han brukt et halvt gram av stoffet selv - ja, så siktes han for det også, Statistisk kan det bety at man får flere oppklaringer ut av det som egentlig burde være ett forhold, sier Strand.

Riksadvokaten mener politiet gjør dette med vilje for å bedre statistikken og oppfordrer landets statsadvokater og politimestre til å endre praksisen. Oppklaringsprosenten økte fra 34,9 i første halvår 2009 til 40,1 prosent i år.

Les også: Polititoppene får feit bonus for høy oppklaringsprosent (...)

- Riksadvokaten hudfletter politiets statistikker som mangelfulle, lite relevante og unødvendig kompliserte

Riksadvokaten hudfletter politiets statistikker som mangelfulle, lite relevante og unødvendig kompliserte
aftenposten.no 15.12.2016
Et av politiets aller mest sentrale registre stemples nærmest som ubrukelig av riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Statistikken over straffesaksbehandlingen i politiet er svært viktig for å få oversikt over utviklingen av kriminalitet i samfunnet.

Tallene i straffesaksregisteret danner også grunnlaget for Riksadvokatens valg av strategier og mål for politiet og dialogen med Regjeringen og justispolitikere på Stortinget.

Busch kaller statistikkene for både mangelfulle og lite relevante:

Statistikkene oppleves som mangelfulle og, i noen grad, lite relevante. Videre er det unødvendig komplisert gjennom de eksisterende statistikker å tilegne seg informasjon om utviklingen på sentrale kriminalitetsområder.

Tor-Aksel Busch, Riksadvokat i brev til Politidirektoratet (…)

- Riksadvokaten om barnevold-sakene som henlegges: - Viktig at politiet etterforsker uansett.

Riksadvokaten om barnevold-sakene som henlegges: - Viktig at politiet etterforsker uansett
dagbladet.no 10.7.2016
- Forebyggende og avvergende.

(Dagbladet): Oslo-politiets fremste etterforskere på drap og grov vold mot barn mener det et problem at mange - selv drevne etterforskere - kan ha vanskelig for å tro at foreldre kan drepe barna sine. De får støtte fra Kripos-etterforsker Kåre Svang, som mener politiet må tørre å ta sakene til retten, selv om det ikke finnes vitner eller tekniske bevis som kan si noe om hva som skjedde.

Riksadvokaten, som tar den endelige påtaleavgjørelsen i drapssaker, er enig i at det er krevende saker.

- Det er utvilsomt en utfordring at denne type kriminalitet foregår i privatsfæren, ofte bak lukkede dører, at barn ofte er motvillige eller tilbakeholdne med å fortelle om vold fra nærstående eller kan ha vanskelig for å formidle, og at det kan være vanskelig å avvise at en skade er skjedd ved et uhell eller hvem av foreldrene som var til stede, skriver statsadvokat Birgitte Istad i en e-post til Dagbladet. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Riksadvokaten vil skjerpe straffene for vold mot barn. Riksadvokat Tor-Aksel Busch ber i et rundskriv politi og påtalemyndighet om å etterforske vold og overgrep mot barn grundig. Straffenivået skal skjerpes kraftig. (aftenposten.no 3.3.2017).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: Menigheten: Ikke vår oppgave å melde fra om overgrep. Barneministeren: Det er straffbart å unnlate å melde fra. – Jeg reagerer sterkt på uttalelsene fra menigheten i Tysfjord, sier barne- og likestillingsminister Solveig Horne. (…) VG Helg skrev lørdag historien om 11 kvinner og menn fra den samme nordnorske kommunen, som alle forteller om omfattende seksuelle overgrep de skal ha blitt utsatt for i barndommen - og om voksne som ikke grep inn. (aftenposten.no 14.6.2016).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Klage på dommere, løgn, sakkyndighet osv. (mintankesmie.no).)

- Dokumentar: Svikt i påtale-Norge. (- Deres datter (14) ble utsatt for grove seksuelle overgrep av stefar. 550 dager etter hans tilståelse starter rettssaken mandag, etter en saksbehandling Riksadvokaten kritiserer.)

Dokumentar: Svikt i påtale-Norge
abcnyheter.no 25.5.2017
«Vår familie er i ferd med å bli ødelagt. Vi kommer ikke videre før vi har lagt dette bak oss»

Deres datter (14) ble utsatt for grove seksuelle overgrep av stefar. 550 dager etter hans tilståelse starter rettssaken mandag, etter en saksbehandling Riksadvokaten kritiserer.

Dette er historien om en jente med diagnose som er misbrukt av en voksen mann, og foreldrenes kamp mot det offentlige Norge etter at Fylkesmannen feilaktig fratok dem retten til å ivareta den svært sårbare jentas interesser.

Det er historien om et politi som legger saken til side selv om de har fått håndfaste bevis servert på et sølvfat, og en påtalemyndighet der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør.

– Vår datter er utsatt for alle foreldres mareritt: Flere alvorlige, seksuelle overgrep. Vi burde brukt hele vår tid på henne, ikke å slåss mot byråkratiet. Jeg har brukt alle min fritid på dette, sier jentas far til ABC Nyheter.

Foreldrene forteller hvorfor de velger å fortelle historien:

– Vi står frem med dette fordi foreldre i «Dark Room»- saken må være oppmerksomme på hva de kan oppleve fra politi, rettsvesen og fylkesmann – det offentlige.

Av hensyn til den mindreårige jenta har ABC Nyheter anonymisert navnene deres. Foreldrene er skilt, men gode venner, og har delt omsorg for henne.

PROSESSEN: Se tidslinjen og hele saksgangen her (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten ber politiet ta i bruk hemmelige etterforskningsmetoder i voldtekts- og familievoldssaker. (- Voldtekt og familievold er så grove forbrytelser at politiet må vurdere skjult etterforskning som telefonavlytting og hemmelig ransaking, mener riksadvokaten. Slike metoder er ikke brukt i noen av over 500 saker som er undersøkt.)

Riksadvokaten ber politiet ta i bruk hemmelige etterforskningsmetoder i voldtekts- og familievoldssaker
aftenposten.no 4.5.2017
Voldtekt og familievold er så grove forbrytelser at politiet må vurdere skjult etterforskning som telefonavlytting og hemmelig ransaking, mener riksadvokaten. Slike metoder er ikke brukt i noen av over 500 saker som er undersøkt.

Statsadvokatene har gjennomført en kvalitetskontroll av etterforskningen av voldtektssaker og vold i nære relasjoner. Kontrollen av 275 voldtektssaker og 266 familievoldssaker viser store forskjeller i kvaliteten på etterforskningen.

Ikke i noen av sakene har politiet brukt utradisjonelle etterforskningsmetoder som kommunikasjonskontroll eller hemmelig ransaking.

Skjulte tvangsmidler
– Vi mener at politiet må vurdere bruk av skjulte tvangsmidler og nye etterforskningsmetoder også i slike saker. Det kan fremskaffe nye bevis i saker som er vanskelige bevismessig og hvor påstand ofte står mot påstand, sier assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther.

Over 20 statsadvokater ved landets ti statsadvokatembeter ble i fjor sommer avsatt til å gå gjennom straffesaker som nettopp var påtalemessig avgjort. Ved hver eneste av sakene ble det stilt over 100 spørsmål for å vurdere kvaliteten i etterforskningen. Formålet har vært å identifisere feil, mangler eller forbedringspunkter.

100 punkter ved politiets etterforskning skal ettergås. Over 20 statsadvokater er satt av til jobben.(…)

- Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar (- Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling.)

Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar
abcnyheter.no 25.5.2016
Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling.

Riksadvokaten endret ordningen i 2008 for å få en mer enhetlig praksis, opplyser assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther i en epost til Dagens Næringsliv. (…)

Som følge av ulik praksis i domstolen og politidistriktene for tap av bevilling besluttet Riksadvokaten å overlate denne vurderingen til Advokatbevillingsnemnden.

Les også:  Advarer mot oppblåste timelister i advokatbransjen

Økokrim-sjef Trond Eirik Schea stiller spørsmål ved omleggingen og viser til avisens artikler om at det har utviklet seg en praksis de siste årene at straffedømte advokater gjør comeback to til tre år etter at bevillingen er suspendert eller inndratt. (…)

Advokatforeningen er enig med Schea i at det er grunn til å endre reglene for tildeling og inndragning av advokatbevilling. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Juristprofesjonen - en lagdelt sosial elitegruppe. (side 134-160) (idunn.no/kritisk_juss/2015/03).)

– Hvitvasking overvåkes ikke godt nok i Norge

– Hvitvasking overvåkes ikke godt nok i Norge
e24.no 8.7.2015
Norge somler med å følge opp sine forpliktelser for å overvåke hvitvasking, mener EFTAs overvåkingsorgan ESA.

I en dom i desember 2013 ble Norge forpliktet til å gjennomføre hvitvaskingsdirektivet i norsk rett.

Det innebar at Norge skulle utpeke et offentlig organ for å sikre at de som foretar store kontantkjøp, samt tilbydere av enkelte tjenester til truster og selskaper, følger reglene mot hvitvasking.

– Mer enn 18 måneder senere har Norge fortsatt ikke overholdt dommen, slår ESA fast.

Målet med direktivet var å hindre hvitvasking av penger til finansiering av terrorisme. (…)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Internal Market. Indre marked: Hvitvasking overvåkes fortsatt ikke godt nok i Norge. (PR(15)33) (eftasurv.int 8.7.2015).)

(Anm: Riksadvokaten vil ha mer aktivt Økokrim. Oslo (NTB): Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener politiet gjør for lite i kampen mot økonomisk kriminalitet. Han åpner for å overta ansvaret for Økokrim, som i dag ligger under Politidirektoratet. (dagensperspektiv.no 17.4.2015).)

- Økokrim: Svært alvorlig hvis Transocean-dommen blir stående (- Økokrim mener riggselskapet ulovlig kanaliserte store pengebeløp ut av Norge)

Økokrim: Svært alvorlig hvis Transocean-dommen blir stående.
aftenposten.no 16.7.2014
Hvis frifinnelsene i Transocean-saken blir stående, vil det få dramatiske konsekvenser, mener Økokrim. Deler av dommen blir nå anket til lagmannsretten.

For to uker siden avsa Oslo tingrett en fullstendig frifinnende dom i det som trolig er den største skattesaken som har vært ført for en norsk domstol. Økokrim mener riggselskapet ulovlig kanaliserte store pengebeløp ut av Norge, via Danmark til Caymanøyene, og på den måten unngikk beskatning.

Tingretten kom til at den danske selskapskonstruksjonen, som gjorde den angivelige unndragelsen mulig, ikke var straffbar.

- Hvis dommen blir stående, er det mye som taler for at skattelovgivningen, skatteavtalene med andre land og opplysningspliktene etter ligningsloven, i praksis har lite innhold på svært viktige områder. Det er vanskelig å forstå at det kan være slik, og konsekvensene vil være veldig dramatiske, sier førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim til Dagens Næringsliv. (...)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Transocean-saken: Skatt i en ny verden. Den store skattesaken mot selskapet Transocean forteller hvorfor det er blitt vanskeligere å skattelegge selskaper som opererer i mange land. (aftenposten.no 18.7.2014).)

(Anm: Joly: – Økokrim er for lite og svakt. At Økokrim trakk anken i Transocean-saken viser rettsstatens knefall for den grove kapitalismen, mener EU-parlamentariker og tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly. (abcnyheter.no 22.1.2016).)

(Anm: Transocean-sakens andre side. To rådgivere og to selskaper ble vitterlig funnet skyldig av to dommere i «Polar Pioneer»-forholdet. Økokrim-kritikken må tas med en klype salt. Oljeriggen «Polar Pioneer» ble tauet ut av norsk sokkel, solgt til et annet konsernselskap for 11,4 milliarder og deretter tauet inn igjen få timer senere. Den ene av skatterådgiveren skal ifølge et møtereferat ha (...) kalt riggsalget «et gøyalt stunt», skriver artikkelforfatteren. Riggen befant seg i Seattle i mai 2015.  (dn.no 22.1.2016).)

(Anm: J?Accuse...! Jeg anklager Joly for grov uforstand mot verdens fattigste. Publisert den 20. jul 2014, kl. 17:31 av Hans Eirik Olav Selvstendig næringsdrivende (dagbladet.no 20.7.2014 ).)

- Økokrim fant ikke eksperter – skatteadvokat slipper anke

Norgeshistoriens største skattesak: Økokrim fant ikke eksperter – skatteadvokat slipper anke
aftenposten.no 17.7.2014
Ifølge Økokrim skal over 1000 advokater være erklært inhabile eller uvillige til å bistå påtalemyndigheten i Transocean-saken.

- At tilgangen til nødvendig ekspertise skal få betydning for en straffesak er jo svært tankevekkende, sier førstestatsadvokat Morten Eriksen.

Problemer med å finne habile eller villige skatteadvokater påvirket Økokrims avgjørelse om å la være å anke frifinnelsen av Transoceans skatterådgiver Sverre Koch, som er advokat og partner i advokatfirmaet Thommessen.

Riggselskapet Transocean, et datterselskap og tre skatterådgivere ble i starten av juli frikjent på alle punkter i Oslo tingrett, i det som er norgeshistoriens største skattesak noensinne (se faktaboks).

Les mer: Riggkjempe frifunnet i historiens største skattesak

Onsdag ble det kjent at Økokrim ikke anker dommen mot advokat Sverre Koch, som var tiltalt for grovt skattesvik.

- Vi har slitt betydelig med å finne advokater som kan bistå oss i en ankesak. Faglige krav må være oppfylt, og de færreste advokatmiljøer har internasjonal skatterett som sitt spesialområde. Det krever store fagmiljøer og et internasjonalt nettverk, sier Eriksen.

Advokatene som nå bistår Økokrim ville vært inhabile dersom Koch var involvert i en anke, etter en fersk avgjørelse i Disiplinærnemden for advokater.

Les mer: Økokrim anker Norges største skattesak (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Rekordstore erstatningskrav i Transocean-saken. Skatteadvokatene Sverre E. Koch og Einar Brask vil kreve erstatning på over 10 millioner kroner hver etter at Transocean-saken ble trukket av Økokrim. Sverre E. Koch sier han vil fremme et søksmål mot staten basert på at Økokrim har utvist uaktsomhet ved å føre en sak som ikke var basert på gjeldende rett, skriver Dagens Næringsliv.  (dagensperspektiv.no 15.1.2016 ).)

(Anm: Økokrim-sjefen tar til motmæle. Debatten etter Transocean-saken føres på feil premisser, mener Økokrim-sjef Trond Eirik Schea. I en «utfordrende ressurs­situasjon» skal han bygge opp igjen tilliten. – Det har satt seg et inntrykk av at tiltalen i Trans­ocean-saken var basert på en statsadvokats helt spesielle og avvikende tolkning av loven – at tiltalen var basert på hans syn på hvordan loven burde være. Det er simpelthen ikke riktig, sier Økokrim-sjef Trond Eirik Schea. (dn.no 21.2.2016).)

- Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav. (- Skal Riksadvokatens vedtak påklages til Menneskerettighetsdomstolen som i strid med retten til effektivt vern mot overgrep? Eventuelt innklages til Sivilombudsmannen?)

Elden vil ta Hemsedal-saken videre: Vurderer ny anmeldelse eller erstatningskrav
aftenposten.no 19.8.2016
Advokat John Christian Elden mener det er flere muligheter for å ta Hemsedal-saken videre i rettssystemet. Han representerer offeret i saken Andrea Voll Voldum som bistandadvokat.

Advokat John Christian Elden ber Riksadvokaten om begrunnelsen for å vedta dommen i Hemsedal-saken.

Dommen i Hemsedal-saken, der tre menn ble frikjent for gjengvoldtekt av en 18 år gammel kvinne, ble i sommer godkjent av Riksadvokaten. (…)

Les hvordan meddommerne som frikjente de tre voldtektstiltalte begrunnet sin avgjørelse her.
Slik vurderer Elden å ta voldtektssaken for retten på ny:

John Christian Elden skisserer fem mulige scenarioer for å ta saken videre, men presiserer at han ikke har trukket noen konklusjoner:

a) Kan det fremmes ny anmeldelse og tiltale mot de tre mennene for andre straffebestemmelser enn voldtektsbestemmelsene? For eksempel for grov legemsbeskadigelse - eventuelt ved uaktsomhet?
b) Skal Riksadvokatens vedtak om ikke å anke saken gjøres til gjenstand for granskning? Enten initiert av Stortinget eller Justisdepartementet?
c) Skal Riksadvokatens vedtak påklages til Menneskerettighetsdomstolen som i strid med retten til effektivt vern mot overgrep? Eventuelt innklages til Sivilombudsmannen?
d) Skal det fremmes erstatningskrav mot Justisdepartementet som ansvarlig for Riksadvokaten?
– Slik kan en erstatning gå til arbeidet for bedre vern for overgrepsofre i fremtiden, slik Andrea Voll Voldum er svært opptatt av, sier Elden.
e) Skal en voldsoffererstatning forhøyes på grunn av svikt hos påtalemyndigheten i saksgangen?
Elden sier at de også ser på andre muligheter.
– Det som ikke er mulig per idag, er ny tiltale for voldtekt. Der tror jeg løpet er kjørt, presierer han.
Flere andre juseksperter ha også tatt til ordet for at Hemsedal-saken burde blitt anket til Høyesterett. Les saken her. (…)

- Riksadvokaten mener det er riktig av Spesialenheten å innlede etterforskning

Riksadvokaten mener det er riktig av Spesialenheten å innlede etterforskning
vg.no 29.5.2016
Jusprofessor om politiets hasjinnførsel: – Her begår politiet en selvstendig forbrytelse

– Jeg har merket meg at Spesialenheten for politisaker har besluttet etterforsking, det synes å være en riktig beslutning, sier Busch til VG.

Det var igår at Spesialenheten for politisaker bestemte seg for å innlede etterforskning av Oslo-politiets handlemåte i denne saken.

Dette er saken: Politiet innførte 50 kilo hasj til Norge (…)

- Mener at riksadvokaten bør trekke seg

Mener at riksadvokaten bør trekke seg
nettavisen.no 8.1.2016
RIKSADVOKAT Tor-Aksel Busch får kraftig kritikk i en kronikk i Dagens Næringsliv lørdag.

Transocean-advokat konstaterer at det milliontapet Økokrim går mot, ville ført til at ledere i næringslivet hadde blitt arbeidsledige.

Tre Transocean-selskaper og tre skatterådgivere ble i 2011 tiltalt for medvirkning til grovt skattesvik med over 11 milliarder unndratt fra beskatning. Sommeren 2014 ble alle de tiltalte frifunnet.

Økokrim anket deler av saken, men det er bare smuler igjen av det opprinnelige kravet på 11 milliarder. Kun 700 millioner i Polar Pioneer-saken står igjen.

Transocean-etterforskningen har pågått siden begynnelsen av 2000-tallet og har kostet myndighetene mange millioner kroner.

Les også:«Tidenes skattesak» kan smuldre helt vekk (…)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Økokrim trekker Transocean-saken. Etter elleve år. Etter elleve år og en tapt runde i retten, har Økokrim besluttet å trekke hele Transocean-saken. Frifinnelsene i skattesaken er dermed rettskraftige. - Min klients livs mareritt er over. Han er dypt berørt, men grunnleggende glad, sier advokat Berit Reiss-Andersen, advokat og forsvarer for Klaus Klausen, skatterådgiver i Ernst & Young til  Dagens Næringsliv. (dagbladet.no 13.1.2016).)

(Anm: Joly: – Økokrim er for lite og svakt. At Økokrim trakk anken i Transocean-saken viser rettsstatens knefall for den grove kapitalismen, mener EU-parlamentariker og tidligere korrupsjonsjeger Eva Joly. (abcnyheter.no 22.1.2016).)

(Anm: Transocean-sakens andre side. To rådgivere og to selskaper ble vitterlig funnet skyldig av to dommere i «Polar Pioneer»-forholdet. Økokrim-kritikken må tas med en klype salt. Oljeriggen «Polar Pioneer» ble tauet ut av norsk sokkel, solgt til et annet konsernselskap for 11,4 milliarder og deretter tauet inn igjen få timer senere. Den ene av skatterådgiveren skal ifølge et møtereferat ha (...) kalt riggsalget «et gøyalt stunt», skriver artikkelforfatteren. Riggen befant seg i Seattle i mai 2015.  (dn.no 22.1.2016).)

- De fleste økonomisk kriminelle går fri, samtidig som sakene Økokrim etterforsker blir stadig større og mer kompliserte

Tyvenes marked
dn.no 13.3.2015
Sliter. Økokrim-sjef Trond Eirik Schea må innse at de fleste økonomisk kriminelle går fri, samtidig som sakene Økokrim etterforsker blir stadig større og mer kompliserte. – Det er mulig å bli bedre. Det gjelder for hele politifamilien, sier Schea til DN.

Økokrim har lagt ned bedrageriteamet. To tiår med handlingsplaner og fagre løfter har ikke hjulpet. – Det er kanskje 25 prosent sjanse for å bli tatt, medgir Økokrim-sjef Trond Eirik Schea. (…)

- Meningsløs foretaksstraff

Meningsløs foretaksstraff
Morten Kinander jurist, Civita, Torstein Ulserød jurist, Civita
aftenposten.no 26.2.2015
Ansvaret for «rutinesvikt» bør ikke pulveriseres utover offentlige budsjetter, hvor det personlige ansvaret forsvinner. (…)

Spesialenheten for politisaker siktet onsdag denne uken Hordaland politidistrikt for grov uforstand i tjenesten i den såkalte Monika-saken. Politidistriktet ble ilagt en bot på 100 000 kroner etter straffelovens bestemmelse om foretaksstraff. Ingen enkeltpersoner med ansvar for etterforskningen eller håndteringen av politioverbetjentens varslings-rapport er siktet. (…)

En bot som ikke svir
Intensjonen ved å anvende denne formen for reaksjon også mot forvaltningen er antagelig å vise at også offentlige etater holdes ansvarlige på linje med private foretak. Men det er en forskjell: Bøter mot private foretak går utover virksomhetens lønnsomhet, mens bøter mot en offentlig etat bare går utover forvaltningens mulighet til å gjennomføre de oppgaver den er satt til. Boten til Hordaland politidistrikt «svir» neppe økonomisk, slik den ville gjøre for en privat bedrift. Og dersom den svir, bidrar den bare til å redusere politiets mulighet til å utføre sine oppgaver, hvilket igjen går utover publikum.

Enten går altså straffen utover innbyggerne, ellers går den ikke utover noen. Statens budsjettmidler sirkuleres bare i systemet, og på veien fra den ene til den andre budsjettposten brukes det både penger og tid på rådgivning for å vurdere riktigheten av det hele. Hvordan samfunnet skal bli bedre av en slik håndtering av forsømmelser fra det offentliges side, er vanskelig å se. (…)

Savner enhver fornuftig begrunnelse
Vi har altså å gjøre med en reaksjonsform overfor det offentlige som savner enhver fornuftig begrunnelse. Og det mest slående med denne formen for straff er at den ikke retter seg mot lederen for forvaltningsvirksomheten på noe mer enn en avledet og fjern måte. Ansvaret for "rutinesvikt" bør ikke pulveriseres utover offentlige budsjetter, hvor det personlige ansvaret forsvinner.

Skal man først hente inspirasjon fra styring av privat næringsvirksomhet, bør man gjennomføre reformer som i større grad synliggjør det personlige lederansvaret.

Det er alltid enkeltpersoner som fatter beslutninger, eller, som i Monika-saken, viser uforstand i tjenesten. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Øyvind Østerud professor i statsvitenskap. Mindretallstyranniet. Et uoppmerksomt og avmektig flertall av befolkningen tar regningen for de enorme overskridelsene i offentlige prosjekter. (aftenposten.no 26.2.2015).)

(Anm: Derfor slapp politiadvokaten straff i Monika-saken. Påtaleansvarlig i Monika-saken ble frifunnet, blant annet fordi hun diskuterte sine avgjørelser med førstestatsadvokaten. Nå granskes samtalene deres av Riksadvokaten. (nrk.no 29.4.2015).)

(Anm: Dette svarer Sidsel Isachsen på kritikken. Påtaleansvarlig Sidsel Isachsen får sterk kritikk av Spesialenheten for måten hun håndterte Monika-saken på. Nå svarer hun på kritikken. (nrk.no 29.4.2015).)

– Man kan lure på hva man driver med i Bergen. Krimekspert og mangeårig leder for drapsavsnittet i Oslo er sjokkert over at en ny politiskandale er under emning i hordalandspolitiet. (nettavisen.no 29.4.2015)

(Anm: Riksadvokaten utsetter Monika-saken. Bistandsadvokatene mener det er positivt at riksadvokaten bruker mer tid for å få fakta på bordet. UTSETTER: Etter den knusende Wiersholm-rapporten, velger riksadvokat Tor Aksel Busch å utsette behandlingen av Monika-saken for å få klarhet i rapportens konklusjoner. (bt.no 29.6.2015).)

(Anm: Hårek Elvenes, Stortingsrepresentant (H) og medlem av justiskomiteen. Politiet skal adlyde Riksadvokaten. Det er ikke opp til politiets forgodtbefinnende om Riksadvokatens direktiver skal følges. GROV UFORSTAND»: Spesialenheten for politisaker ila Hordaland politidistrikt bot for grov uforstand i tjenesten etter Monika-saken. (…) (dagbladet.no 12.2.2016).)

- Fravær av straffansvar for leder i offentlig sektor

Fravær av straffansvar for leder i offentlig sektor
Av Torstein Ulserød og Morten Kinander, jurister i Civita
civita.no 19.3.2015
Riksadvokat Tor Aksel Busch svarer 17.3. på vårt innlegg (26.2.) om bruk av foretaksstraff mot offentlige etater.

Hordaland politidistrikt ble nylig ilagt en bot på 100 000 kroner for grov uforstand i tjenesten i den såkalte Monika-saken. Vi mener denne saken illustrerer et generelt problem, nemlig at foretaksstraff brukt mot offentlige etater fremstår som meningsløst. Slike bøter “svir” neppe for en offentlig etat slik de vil gjøre for en privat virksomhet. Denne formen for straff bidrar også til å pulverisere det personlige lederansvaret. Det gis en anonym straff, hvor ingen egentlig pekes ut på annen måte enn gjennom en henvisning til en ”kultur” og ”rutinebrudd”.

Busch ser ut til å være uenig i begge disse innvendingene mot bruk av foretaksstraff i det offentlige. Han skriver at det er “påtalemyndighetens erfaring” at slike bøter har allmennpreventiv effekt. Men hva betyr det? Har påtalemyndigheten gjennomført noen studier av foretaksstraffens virkninger? Eller er det her snakk om at påtalemyndigheten antar at foretaksstraff anvendt på denne måten virker allmennpreventivt? Når man begrunner et tiltak med dets virkning, hviler bevisbyrden på den som vil innføre eller opprettholde tiltaket. (...)

(Anm: Også en riksadvokat kan ta feil. I forbindelse med Monika-saken, slår riksadvokat Tor Aksel Busch fast at foretaksstraff virker. Det bør diskuteres. (nrk.no 21.3.2015).)  

- Hvordan kunne Fritz Moen-saken skje?

Riksadvokaten: - Burde vært behandlet samlet
vg.no 25.6.2007
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener de to drapssakene Fritz Moen ble tiltalt for, burde ha blitt ført for retten samtidig. En instruks om samlet behandling av straffesaker med innbyrdes sammenheng kan være på trappene. (...)

Han understreker at kritikken fra utvalget tas på alvor og at rapporten vil bli studert nøye av politi og påtalemyndighet. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

Politiet gjorde alvorlige feil
nrk.no 25.6.2007
- En katastrofe i rettshistorien, kalte Knut Storberget det doble justismordet som Fritz Moen ble utsatt for. I dag fikk han granskingsrapporten.

Et utvalg har studert de to straffesakene mot den sterkt funksjonshemmede Fritz Moen som døde i 2005. (...)

Møtet med den utstøtte
aftenposten.no 30.8.2006
SYSTEMFEIL. Granskerne av Moen-saken vil finne en trist og opprørende historie. For justismordets innerste vesen er systemets tillærte sikkerhet i møtet med den utstøtte. (...)

Hvordan kunne Fritz Moen-saken skje?
aftenposten.no 30.8.2006
Justisministeren vil nedsette en granskingskommisjon i kjølvannet av Fritz Moen-saken. Forslaget kan, etter det Aftenposten kjenner til, bli behandlet i statsråd allerede neste fredag. (...)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

- Politiet slaktes: Ung jente utsatt for overgrep – saken lå urørt i to år. (- Nå risikerer de selv å bli etterforsket.)

Politiet slaktes: Ung jente utsatt for overgrep – saken lå urørt i to år
tv2.no 26.1.2017
ÅLESUND (TV 2 Nyhetene): Politijurister i Møre og Romsdal får flengende kritikk for å ha latt grove overgrepssaker blitt liggende urørt i flere år. Nå risikerer de selv å bli etterforsket.

• Ferdig etterforsket overgrepssak lå hos politijurist i to år.
• Seksuelt overgrep mot barn under 14 år lå ferdig etterforsket hos jurist i ett år.
• Ferdig etterforsket voldtekt lå på pulten til påtalejurist i ett år.
• Tiltale i bedragerisak lå urørt hos politiadvokat i ett år.

Dette er bare noen av punktene som listes opp i en oppsiktsvekkende rapport fra Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter etter en inspeksjon i Møre og Romsdal politidistrikt i fjor høst.

– Det vi har lagt stor vekt på, er at de er veldig seine med de prioriterte sakene som sedelighet og vold i nære relasjoner. Vi lite tilfreds at de blir liggende lenge uten at de gjør noe med det, sier fungerende førstestatsadvokat Magne Nyborg til TV 2 Nyhetene.

– Uakseptabelt
Riksadvokaten er nådeløs i sin tilbakemelding.

– Det er ikke til å komme forbi at inspeksjonsrapporten beskriver svakheter og svikt i rutiner ved flere sider av straffesaksbehandlingen, noen av dem gjennomgående fra tidligere inspeksjoner. Dessuten omhandles til dels alvorlige mangler i behandling av enkeltsaker, skriver Riksadvokaten, og trekker spesielt frem saken der et seksuelt overgrep mot et barn under 16 år ble liggende ferdig etterforsket hos politijurist i over to år før den ble sendt til statsadvokatembetet med forslag om tiltale.

– Dette er naturligvis fullstendig uakseptabelt, konkluderer riksadvokat Tor-Aksel Busch. (…)

(Anm: Riksadvokaten vil skjerpe straffene for vold mot barn. Riksadvokat Tor-Aksel Busch ber i et rundskriv politi og påtalemyndighet om å etterforske vold og overgrep mot barn grundig. Straffenivået skal skjerpes kraftig. (aftenposten.no 3.3.2017).)

- Uskyldige fanger får lavere erstatning

Uskyldige fanger får lavere erstatning
nrk.no 24.12.2015
Advokatforeningen er kritisk til at stadig flere norske fanger blir sittende lenge i fengsel uten dom. Samtidig synker erstatningsbeløpene.

DYRE DØGN: I fjor ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i erstatning til personer som satt urettmessig fengslet i Norge. Dette bildet er fra Ila fengsel. De siste seks årene har antall varetektsdøgn økt med 50 prosent. Stadig flere fanger søker om erstatning etter strafforfølgning, likevel har erstatningssummene gått ned de siste fem årene.

I fjor ble det utbetalt 13,4 millioner kroner i erstatning til personer etter straffeforfølging. Statens sivilrettsforvaltning behandlet 801 saker i 2014.

Tallet for 2010 var henholdsvis 791 saker og 30,6 millioner kroner i erstatningsutbetaling.

Erstatning etter strafforfølgning
Her er utbetalingene fra Statens sivilrettsforvaltning de siste fem årene (antall saker i parentes):

2014: 13,2 millioner (801)
2013: 16, millioner (729)
2012: 22,3 millioner (750)
2011: 18,9 millioner (855)
2010: 30,6 millioner (791)

Kilde: Statens sivilrettsforvaltning, årsrapport 2014 (…)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten: - Ikke henlagt av prestisjehensyn

Riksadvokaten: - Ikke henlagt av prestisjehensyn
dagbladet.no 16.7.2015
Ingen skal dømmes uten ved bevis utover enhver rimelig tvil, sier statsadvokat Synnøve Ugelvik.

KAN IKKE KOMMENTERE: Visepolitimester Ole Bjørn Sakrisvold ved Vestfold politidistrikt kan ikke kommentere hvilken betydning konklusjonene fra Gena-instituttet i Stavanger har hatt for gjenopptakelsen av etterforskningen.

(Dagbladet): Statsadvokat Synnøve Ugelvik ved Riksadvokatembetet avviser at prestisjehensyn lå bak da Kristin-saken ble henlagt.

- Vi mener at det den gangen var den eneste riktige avgjørelsen å ta. Ingen skal dømmes uten ved bevis utover enhver rimelig tvil, sier Ugelvik til Dagbladet.

Hun forklarer at Riksadvokatembetet i denne fasen ikke har noe med etterforskningen å gjøre.

- Det er politiet i Vestfold som er ansvarlig for etterforskningen. Når etterforskningen deres er ferdig, og dersom de kommer fram til at saken bør gjenopptas, vil denne vurderingen gå videre oppover til statsadvokaten og riksadvokaten, som avgjør om en slik begjæring skal sendes Gjenopptakelseskommisjonen, forklarer Ugelvik.

Hun synes det er vanskelig å svare på om de tyske testresultatene burde vært gått nøyere etter i sømmene, før man har et «fullstendig bilde» av saken når den er ferdig politi-etterforsket.

-Vi kommer ikke til å gi noen uttalelse om saken  nå. Det er politiet som styrer informasjonen på dette tidspunktet, sier statsadvokat Per Halsbog ved Vestfold og Telemark statsadvokatembeter til Dagbladet. (…)

- Medie­organisasjoner inn i legevakt­saken. (- I november 2012 ble psykisk syke Erik Are Stedt (35) kvalt til døde under et basketak med to politibetjenter og en ambulansearbeider på Oslo legevakt.)

Medie­organisasjoner inn i legevakt­saken
journalisten.no 8.7.2015
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening vil hjelpe NRK til å få innsyn i overvåkningsvideo som viser dødsfall.

I november 2012 ble psykisk syke Erik Are Stedt (35) kvalt til døde under et basketak med to politibetjenter og en ambulansearbeider på Oslo legevakt. Spesialenheten for politisaker har i likhet med Riksadvokaten senere konkludert med at de involverte ikke gjorde noe straffbart.

NRK har søkt om innsyn for å få utlevert en video fra et overvåkingskamera som filmet hendelsen. Familien til avdøde har støttet kampen.

Allmennkringkasteren har fått avslag både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Nylig anket NRK saken inn for Høyesterett, hvor ankeutvalget i første rekke skal ta stilling om saken vil bli prøvet. (…)

(Anm: – Uten videoen hadde politimannen ikke blitt siktet. North Charleston (NRK): Folk i Charleston i Sør-Carolina i USA er lettet og overrasket over at politimannen som skjøt og drepte en svart mann, er arrestert. (nrk.no 8.4.2015).)

(Anm: Professor: – Langt på vei en situasjon politiet selv har fremprovosert. Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken som Erik Are Stedt ble utsatt for på Oslo legevakt. – Jeg er også i tvil om det var en nødvergesituasjon i det hele tatt, sier han. (nrk.no 24.12.2015).)

(Anm: Slik fikk NRK Høyesterett til å styrke medienes innsynsrett. Den tre år lange kampen for å få frigitt legevaktvideoen fra 2012 er midt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, mener Dagsrevyens Simon Solheim. Nå håper han på Skup-pris. (journalisten.no 29.3.2016).)

(Anm: Are Stedt ble kvalt til døde: Jusprofessorer uenige om bruk av nødverge. Her blir Are Stedt (35) kvalt til døde. – Det mye omdiskuterte halsgrepet burde aldri vært brukt, mener professor i strafferett Alf Petter Høgberg. Hans kolleger er ikke like sikre. (vg.no 23.12.2015).)

(Anm: Fylkeslegen skal granske dødsfall på legevakt. Fylkeslegen skal føre tilsyn med legevakta i Oslo etter at Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse i november 2012, melder NRK. (…) En video av pågripelsen, som endte med at Stedt døde av kvelning, ble vist på NRK før jul. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: NRK vant i Høyesterett – får se video fra legevakt. Andre seier på kort tid for norske medier. Spesialenheten for politisaker må levere ut videoen fra legevakta i Oslo der en mann døde under en pågripelse. (…) Statskanalen har flere ganger fått avslag på å få innsyn i videoen som viser hvordan 35-årige Erik Are Stedt, som led av paranoid schizofreni, den 29. november 2012 forsøkte å komme seg unna politiet. (journalisten.no 18.12.2015).)

(Anm: Advokater om henleggelsen: – Det er en skandale. Videoen som viser at Erik Are Stedt (35) blir kvalt under arrestasjon, har fått flere til å reagere. – Det var sjokkerende å se videoen. Det er umulig å forstå at saken er henlagt, mener advokat Øyvind Bratlien. (nrk.no 26.12.2015).)

(Anm: Pressen vant ny prinsipp-seier i Høyesterett. (…) Vi er glade og tilfredse over å ha vunnet frem. Dette er en viktig, prinsipiell avgjørelse for pressens rett til innsyn, sier advokat Jon Wessel-Aas, som var partshjelp for NRK da saken gikk for Høyesterett i slutten av november. (aftenposten.no 18.12.2015).)

(Anm: Det er ikke ofte Riksadvokaten vil ha omkamp for å få dømt en person som er frifunnet. Nye bevis gir trolig gjenåpning. (…) Siste gang i 2010. Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004. En kjapp gjennomgang av arkivene på nett viser at siste gang kommisjonen gjenåpnet en sak til ugunst for den frikjente var i 2010. (aftenposten.no 3.2.2016).)

(Anm: Advokater: Lav tillit til at justismord oppdages. Terskelen for gjenopptakelse er for høy, mener fire av fem forsvarsadvokater i en NRK-undersøkelse. Morten Furuholmens klient får ikke gjenopptatt saken, til tross for to nye vitner som sier at fornærmede løy i retten. – Etter resultatet i denne saken er jeg temmelig desillusjonert, og jeg kan nesten ikke se at det er mulig å nå frem med gjenopptakelsessaker, sier Furuholmen. (nrk.no 3.2.2016).)

- Frykter økt innsyn kan gjøre etterforskning vanskeligere.

Frykter økt innsyn kan gjøre etterforskning vanskeligere
nrk.no 25.11.2015
HØYESTERETT (NRK): Riksadvokaten mener personvernhensyn veier tungt når de ikke vil gi NRK innsyn i overvåkningsvideoen som viser dødsfallet til Erik Are Stedt (35). De frykter økt innsyn kan gjøre det vanskeligere for politi og påtalemyndighet å etterforske lovbrudd i fremtiden.

VANSKELIG: Førstestatsadvokat Anne Grøstad argumenterte i Høyesterett onsdag for at det er vanskelig å gi innsyn i den aktuelle overvåkningsvideoen uten å krenke personvernet til andre involverte.

Denne uka behandler Høyesterett NRKs begjæring om innsyn i overvåkningsvideoen som viser hva som skjedde da psykisk syke Erik Are Stedt (35) ble kvalt på Oslo legevakt 29. november 2012. (…)

(Anm: Legevaktdødsfallet til Høyesterett: Foreldrene: – Vi ønsker åpenhet om hvordan Are døde. MISTET SØNNEN: I fjor fortalte foreldrene Erik og Vivi Stedt om novemberkvelden i 2012 da sønnen Are døde etter et basketak med en ambulansesjåfør og to politibetjenter. Are Stedt (35) ble kvalt på Oslo Legevakt for tre år siden, men media er nektet tilgang til overvåkningsvideoen som viser hendelsen. Nå skal høyesterett avgjøre saken. (vg.no 24.11.2015).)

- Ansvarsfraskrivelsene fra myndighetspersoner som sviktet i Fritz Moen-saken gjorde meg nesten syk

Ansvarsfraskrivelsene fra myndighetspersoner som sviktet i Fritz Moen-saken gjorde meg nesten syk
aftenposten.no 14.11.2007
Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder to navngitte politifolk for grov uforstand i tjenesten. Politiets Fellesforbund misliker offentliggjøringen av navn, og varsler reaksjoner. (...)

- Jeg ble provosert til å skrive. Var det virkelig ingen som ville beklage noe om helst? Jo da, Riksadvokaten ville etterhvert ha en gransking, men også han ville for enhver pris unngå at den skulle gå ut over noen. Derfor måtte jeg skrive denne boken, sier Sandberg, som i over 10 år kjempet for å få Moen frikjent. (...)

- Spesialenheten som skal etterforske anmeldelsene er underlagt Riksadvokaten, som har sagt at han ikke ønsker en «syndebukkjakt». Tror du at du kan nå frem, Sandberg?

- Det vil jeg ikke kommentere. (...)

- I dette tilfellet finnes det etter Spesialenhetens vurdering ingen enkeltpersoner som har vist slik uforstand i tjenesten at den er straffbar.

Riksadvokat Tor Aksel Busch svarer: Foretaksstraff virker
Tor Aksel Busch riksadvokat
aftenposten.no 17.3.2015
Foretaksstraffen er et meget sterkt signal om det aktuelle forholdets klanderverdighet.

Morten Kinander og Torstein Ulserød fra Civita skriver i Aftenposten 26. februar at bruken av foretaksstraff overfor offentlige etater er «meningsløs». Foranledningen for debattinnlegget er Spesialenheten for politisakers beslutning om å ilegge Hordaland politidistrikt en bot på 100.000 kroner for grov uforstand i tjenesten i den såkalte Monika-saken. Forelegget er vedtatt, hvilket muliggjør noen korte merknader fra min side. (…)

Ingen enkeltperson
Det var et slikt kumulativt ansvar som begrunnet bruken av foretaksstraff overfor Hordaland politidistrikt. I dette tilfellet finnes det etter Spesialenhetens vurdering ingen enkeltpersoner som har vist slik uforstand i tjenesten at den er straffbar.

Foretaksstraffen er dermed den eneste åpningen i vårt lovverk for at denne type systemfeil likevel kan møtes med en strafferettslig reaksjon – med den særskilte, preventive virkningen det har. Også offentlige myndigheter må derfor påregne at påtalemyndigheten i fremtiden vil benytte lovens system med foretaksstraff der hvor vilkårene er til stede, slik vi for eksempel nylig gjorde ved svikt i barneverntjenesten i en såkalt samkommune. (…)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

– Spesialenheten for politisaker avslo klager i Monika-saken (– Det vil nå være opp til riksadvokaten å bestemme om klagerne skal gis medhold, sier Presthus.)

Spesialenheten avslo klager i Monika-saken
nrk.no 13.4.2015
Nå blir det opp til Riksadvokaten om granskingen av drapsetterforskningen var god nok. (…)

Spesialenheten for politisaker gransket etterforskningen av drapet på Monika Sviglinskaja (8). Det endte med en foretaksbot på 100.000 kroner, som Hordaland politidistrikt har vedtatt.

Selv om Spesialenheten kom med sterk kritikk av politiarbeidet, holdt de ikke enkeltpersoner ansvarlig. De konkluderte i stedet med systemsvikt.

Både Monikas mor, Kristina Sviglinskaja, og påtaleansvarlig i etterforskningen har klaget på Spesialenhetens avgjørelse.

– Vi har behandlet klagene og vi har ikke funnet grunn til å endre våre vurderinger, sier Jan Egil Presthus, leder i Spesialenheten for politisaker. (…)

To parter klaget
Sviglinskaja og bistandsadvokat Stig Nilsen mente blant annet deres sak ikke ble vurdert, fordi flere forhold de klaget på ble vurdert som foreldet.

– Spesialenheten har ikke bidratt til å opplyse saken noe mer enn det hun allerede visste, og hun er uenig i vurderingen av foreldelse, sa Stig Nilsen om klagen.

Påtaleansvarlig Sidsel Isachsen ble etterforsket som en mistenkt av Spesialenheten, men saken mot henne ble henlagt «på grunn av bevisets stilling». Hun klaget derfor inn avgjørelsen, for å få saken henlagt som «intet straffbart forhold».

Når Spesialenheten ikke endrer sin vurdering, blir klagene oversendt Riksadvokaten.

– Det vil nå være opp til riksadvokaten å bestemme om klagerne skal gis medhold, sier Presthus. (…)

(Anm: Spesialenheten for politisaker (spesialenheten.no).)

– Uakseptabelt at de ikke drøfter foreldelsen (- Jusprofessor slakter Spesialenheten i Monika-saken)

– Uakseptabelt at de ikke drøfter foreldelsen
nrk.no 8.5.2015
Spesialenheten henla straffesakene mot politiansatte i Monika-saken som foreldet, men begrunner det ikke. Jusprofessorer i Bergen mener avgjørelsen ble tatt på tvilsomt grunnlag.

Foreldelsesfristen når politiet gjør grove feil, er to år. Det vil si at Spesialenheten må etterforske og sikte politiet for «grov uforstand i tjenesten» innen to år.

Politietterforsker Robin Schaefer varslet om kritikkverdige forhold i 2014, og politiet ble anmeldt for saken samme år.

Men Spesialenheten mener etterforskningen, som ble avsluttet i 2012, må vurderes som foreldet. Saken ble foreldet, mens Spesialenheten etterforsket den.

Jon Petter Rui har blitt bedt om å gå gjennom påtalevedtaket, der Spesialenheten skal begrunne sin avgjørelse om å henlegge saken.

– Etter min oppfatning er det flere forhold som taler for at hele politiets håndtering av Monika-saken er ett sammenhengende forhold. Da blir konklusjonen at straffansvar ikke er foreldet, sier Rui.

Spesialenheten: – Frykt for «rabalder» i media kan ha stoppet Monika-saken (…)

(Anm: Jusprofessor slakter Spesialenheten i Monika-saken: – Uakseptabelt. Spesialenheten i Monika-saken henla straffesakene mot flere politimenn som foreldet. Jusprofessoren Jon Petter Rui reagerer sterkt på at de aldri forklarte hvorfor. (vg.no 8.5.2015).)

(Anm: Politimestre følger ikke riksadvokatens ordre. Justisminister Anundsen: – Dette er uakseptabelt. (…) – Dette er uakseptabelt. Politimestrene er forpliktet til å følge opp føringer fra riksadvokaten og politidirektøren, og det forventer jeg også at de gjør. Dette er ikke noe valgfag og jeg er trygg på at Busch og Humlegård vil følge dette opp. Anundsen er klar på at denne, og andre rapporter, bekrefter at kvaliteten på etterforskningen jevnt over er for dårlig. (vg.no 10.5.2015).)

- Nesten ingen straffes for legetabber (- Riksadvokaten har lagt listen vel høyt, spesielt overfor foretakene)

Nesten ingen straffes for legetabber
aftenposten.no 24.6.2014
Det er liten grunn for leger og sykehus å frykte straff for grov feilbehandling. Årsaken er blant annet at Riksadvokaten har lagt listen så høyt at knapt noen river. Det er konklusjonen til førsteamanuensis Olav Molven.

– Jeg har påpekt at Riksadvokaten har lagt listen vel høyt, spesielt overfor foretakene, sier han.

Molven står bak den eneste undersøkelsen som er gjort i Norge for å kartlegge hva som skal til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus/ foretak for uforsvarlig behandling av pasienter.

Molvens undersøkelse gjelder perioden 2002-2008:

  • Det innledes straffesak mot leger eller sykehus i mindre enn én av 100 tilsynssaker (0,7 %).
  • Leger har liten grunn for å frykte tiltale og straff, selv ved grov feilbehandling.
  • Det skal svært store avvik til før Helsetilsynet begjærer påtale.
  • Av 1000 meldinger om pasientskade med dødelig utgang begjærte Helsetilsynet påtale mot lege i én (1) sak.

I Molvens undersøkelse, som gikk over syv år, begjærte Helsetilsynet 19 påtaler – ni mot leger og ti mot sykehus/foretak – for å ha handlet grovt uforsvarlig. Av begjæringene mot legene endte fire med forelegg, fire ble henlagt og én var ennå ikke avgjort (i 2012). Åtte foretak fikk forelegg, to saker ble henlagt.

Altfor dårlig
Pasientombud Fredrik Thorne mener dagens system for å avdekke feil i helsetjenesten er altfor dårlig.

– I dag har vi et system der «ingen » straffes, hvis det da ikke dreier seg om rus, psykiatri eller overgrep. I realiteten fungerer Statens helsetilsyn (SHT) som en «domstol ». SHT råder svært sjelden politiet til å ta ut tiltale. Dermed blir det også slik. Flere saker burde blitt lagt frem for rettsapparatet. – Politiet har i dag heller ikke ressurser og kompetanse nok til å vurdere saker selvstendig, sier han.

Thorne sier at utrykningsgruppen som ble etablert under Helsetilsynet for et par år siden, har for lite ressurser til at forholdene er blitt vesentlig forbedret. Thorne vil ha et «helsekripos» med helsefaglig kompetanse.

– I dag lener politiet seg tungt på Statens helsetilsyn, både når det gjelder om etterforskning skal innledes og om tiltale skal tas ut. (…)

– Statens helsetilsyn har fått klar beskjed fra Riksadvokaten om å være tilbakeholden med å begjære påtale.

Riksadvokaten ønsker ikke å kommentere opplysningene eller svare på spørsmål fra Aftenposten.

Statsadvokat Thomas Frøber Det er liten grunn for leger og sykehus å frykte straff for grov feilbehandling. Nesten ingen straffes for legetabber Det skal svært mye til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus for uforsvarlig behandling av pasienter. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Av 1000 meldinger om pasientskade med dødelig utgang begjærte Helsetilsynet påtale mot lege i én (1) sak.

«Ingen» straffes for legefeil
aftenposten.no 23.6.2014
Det er liten grunn for leger og sykehus å frykte straff for grov feilbehandling.

Les reportasjen som første til hastebeslutning om granskning av Molde sjukehus: Daniel (2) døde etter en operasjon. Hva var det egentlig som skjedde?

Årsaken er blant annet at Riksadvokaten har lagt listen så høyt at knapt noen river. Det er konklusjonen til førsteamanuensis Olav Molven.

- Jeg har påpekt at Riksadvokaten har lagt listen vel høyt, spesielt overfor foretakene, sier han.

Molven står bak den eneste undersøkelsen som er gjort i Norge for å kartlegge hva som skal til for at Statens helsetilsyn råder politiet til å straffeforfølge leger og sykehus/foretak for uforsvarlig behandling av pasienter.

Molvens undersøkelse gjelder perioden 2002-2008:

Det innledes straffesak mot leger eller sykehus i mindre enn én av 100 tilsynssaker (0,7 %). (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

- Ledere som bidrar til økt risiko gjennom sine beslutninger står ikke juridisk ansvarlig for de uønskede hendelsene som oppstår (Riksadvokatens rundskriv 5/2001)

Hensiktsmessige reaksjoner
Ellen Tveter Deilkås – seniorforsker
aftenposten.no 15.7.2014 I Aftenposten fredag fikk vi vite at leder for Syse-utvalget trakk seg fordi Regjeringen opprettet en uavhengig undersøkelseskommisjon før utvalget hadde ferdigstilt sin anbefaling. Det er synd.

Det er fortsatt behov for å utrede juridiske og andre reaksjoner knyttet til uønskede hendelser. I dag plasseres juridisk ansvar for risikofull organisering på foretakene. Ledere som bidrar til økt risiko gjennom sine beslutninger står ikke juridisk ansvarlig for de uønskede hendelsene som oppstår (Riksadvokatens rundskriv 5/2001). Lovverket har derimot rikelige muligheter til å sanksjonere helsepersonell som arbeider under risikofulle omstendigheter. Det fremmer ikke åpenhet om årsaker til uønskede hendelser blant helsepersonell. Det stimulerer heller ikke ledere til å forebygge at uønskede hendelser i sykehus skjer igjen. (…)

(Anm: De regionale helseforetakene (mintankesmie.no).)

- Denne kriminaliteten truer våre etablerte samfunnsverdier, sier riksadvokat Tor Aksel Busch

- Arbeidskrim er en trussel mot hele samfunnets verdier
aftenposten.no 19.6.2014
- Denne kriminaliteten truer våre etablerte samfunnsverdier, sier riksadvokat Tor Aksel Busch.

Riksdavokat Tor Aksel Busch lovte at bekjemplese av kriminalitet i arbeidslivet vil bli prioritert også neste år.

Under et møte med Byggenæringens landsforening (BNL) om seriøsitet i byggenæringen, lovte Riksadvokaten at arbeidsmarkedskriminalitet vil bli et prioritert område for påtalemyndigheten også neste år.

- Jeg tror at historiens dom kan bli ganske hard hvis vi ikke får gjort noe med dette. At vi så, prøvde å gjøre noe med det, men ikke fikk det til. Nå utfordrer jeg næringen til å se, prøve å gjøre noe med det, og få det til, sa Riksadvokaten direkte henvendt til store norske entreprenører.

Dystert bilde

Busch fortalte om de første møtene med Oslos politimester i fjor høst, etter at Aftenposten hadde skrevet om kriminelle nettverk i byggebransjen.

- Det bildet som ble tegnet av Oslos politimester, var et dystert bilde. Da måtte vi gjøre noe. Vi må ikke komme i en situasjon hvor det er fritt frem for dem som setter seg utenfor regelverket. Jeg er redd for at denne graden av organisering vi ser i denne kriminaliteten kan føre til at andre vil prøve seg. Situasjonen kan eskalere. Det er kort vei fra vold og trusler til korrupsjon, sa Riksadvokaten. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Riksadvokaten har makt til å definere hvilke saker politiet skal prioritere

– Henlagt, men ikke glemt
aftenposten.no 26.7.2014
Henleggelser av hverdagskriminaliteten er en av årsakene til høy oppklaringsrate på drap og annen alvorlig kriminalitet, mener politimester. (...)

Disse sakene skal politiet prioritere

Riksadvokaten har makt til å definere hvilke saker politiet skal prioritere.

Disse er:

  • Drap og andre alvorlige voldshandlinger, herunder ildpåsettelser og andre alvorlige forbrytelser som setter liv og helse i fare
  • Alvorlige seksualforbrytelser
  • Alvorlig narkotikakriminalitet
  • Alvorlige trafikklovbrudd, ulykker med stor personskade og situasjoner der fører bevisst har tatt en risiko som fører til alvorlig ulykke
  • Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet; alvorlig IKT-kriminalitet og alvorlig miljøkriminalitet
  • Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet XXStraffbare handlinger som virker å være rasistisk motiverte
  • Prioriterte saker skal få forrang dersom det er knapt med ressurser. Politimesteren har ansvaret for at alle saker i distriktet som faller innenfor prioriteringene fra Riksadvokaten, får forrang over andre saker.

Kilde: Riksadvokaten/ SSB (...)

- Riksadvokaten: – Jukseanmeldelser bør neppe henlegges

Riksadvokaten: – Jukseanmeldelser bør neppe henlegges
nrk.no 18.3.2016
Politiet bør trolig ikke henlegge anmeldelser om førerkortjuks slik de ofte gjør i dag, sier Riksadvokaten. Saken skal tas opp etter påske.             

Lørdag avslørte NRK et nettverk på Østlandet som hjelper personer å jukse på teoriprøven til førerkort. De garanterer at man står på prøven, uten å kunne trafikkreglene.

De siste to årene har Statens vegvesen avdekket grov juks ved sine trafikkstasjoner minst 64 ganger. 39 saker har blitt anmeldt, men de fleste er henlagt. Politidirektoratet har henvist spørsmålet om henleggelsene til Riksadvokaten.

– Anmeldelser inngitt av Vegvesenet bør neppe henlegges av kapasitetsgrunner. Problemstillingen vil bli drøftet med statsadvokatene over påske, skriver Riksadvokat Tor-Aksel Busch i en epost til NRK. (…)

- Monika-saken klages til Riksadvokaten

Monika-saken klages til Riksadvokaten
tv2nyhetene.no 17.3.2015
Kristina Sviglinskaja opplever at minnet om datteren Monika er svertet av politiet.

Hun ber nå Riksadvokaten kreve mer etterforskning av alle polititabbene i Monika-saken.

Kristina Sviglinskaja og bistandsadvokat Stig Nilsen har brukt flere dager på diskutere en svært vanskelig sak. Nylig bestemte de to seg for å klage på vedtaket fra Spesialenheten for politisaker som kom i slutten februar. Da fikk Hordaland politidistrikt en bot på 100 000 kroner.

Kristina har lest nøye igjennom begrunnelsen til Spesialenheten, men uten å få det som for henne er de viktigste svarene: Hvorfor oppsto alle tabbene da politiet etterforsket og siden henla Monika-saken i 2012?

– Ingen svar
– Det er så mye informasjon, men ikke noen svar, sier Kristina Sviglinskaja som har lest vedtaket til Spesialenheten.

Kristina understreker at hun ikke har fått svar på det som for henne er mest viktig nå.

– Jeg har fremdeles mange ubesvarte spørsmål, sier Kristina til TV 2 Nyhetene. Spørsmål som hun mener Spesialenhetens etterforskning burde gitt svar på. Håpet nå er at Riksadvokaten skal gi henne medhold i klagen. (…)

- Politiet mener at datteren (8) tok sitt eget liv - nå anmelder Monika politiet

ANMELDER: Litauiske Kristina Sviglinskaja mistet datteren Monika (8) i 2011
bt.no 13.8.2014
. Nå har hun anmeldt politiet for manglende etterfors kning av datterens død.

Anmelder politiet etter at datteren Monika (8) døde. Spesialenheten for politisaker skal vurdere om politiet gjorde noe straffbart da de henla etterforskningen av Monika Sviglinskajas (8) død i 2011.

Litauiske Monika Sviglinskaja (8) ble funnet død i en sokkelleilighet på Sund i november 2011. Saken ble henlagt av politiet ni måneder senere. De konkluderte med at jenten trolig døde som følge av selvpåførte skader.

Nå har åtteåringens mor anmeldt politiet i Hordaland til Spesialenheten for politisaker.

- Vi mottok anmeldelsen i slutten av juni, og den ligger fortsatt til vurdering hos oss. Anmelder mener det er mangler ved politiets etterforskning, sier leder Halvor Hjelm-Hansen ved Spesialenheten avdeling Midt-Nord.

Politiet fikk kritikk
Sviglinskajas bistandsadvokat, Stig Nilsen, bekrefter at han har skrevet anmeldelsen på vegne av sin klient. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Monika-granskningen av politiet (- Gir rettigheter)

Monika-granskningen av politiet
vg.no 13.1.2015
Flere politifolk er gitt status som mistenk (...)

BERGEN (VG) Flere politifolk som var involvert i etterforskningen etter Monika-dødsfallet for tre år siden, har i forbindelse med etterforskningsarbeidet status som mistenkt for straffbare forhold.

Dette bekrefter nå lederen for etterforskningen, advokat Halvor Hjelm-Hansen hos Spesialenheten for politisaker overfor VG.

Han ønsker ikke å presisere om disse mistenkte også er politiledere eller politijurister, men sier at de var involvert i etterforskningen.

Politiet blir etterforsket
Det var i mai i fjor at Hordaland politidistrikt ble anmeldt til Spesialenheten for politisaker av litauiske Kristina Sviglinskaja, mor til Monika Sviglinskaja, den åtte år gamle skolejenta som ble funnet død, kvalt, hjemme 14. november 2011. Saken ble henlagt året etter som intet straffbart forhold – politiets teori var selvmord. (…)

Gir rettigheter
– Vi har gjort om lag 20 avhør i løpet av november og desember, de aller fleste knyttet til Hordaland politidistrikt. Noen er gitt status som mistenkte i forbindelse med disse avhørene. Det er ikke mange, sier han.

Han presiserer at det er en vesentlig forskjell på å ha status som mistenkt, og å ha status som siktet i en etterforskning:

– Å gi en person status som mistenkt, er å utløse noen rettigheter, og behøver ikke å være fundert på vår vurdering av saken, slik tilfellet er når vi sikter en person, sier han.

Han ønsker ikke å redegjøre for hvilke rettigheter dette gjelder, men ifølge straffeprosessloven er dette de viktigste rettighetene: Det vanlige er at en mistenkt har rett til å vite hva saken gjelder, at vedkommende har rett til å la være å forklare seg, at han eller hun har rett til å la seg bistå av forsvarer etter eget valg, også under avhør.

Avhør av mistenkte skiller seg fra avhør av et vitne ved at et vitne gjerne har straffansvar – og da må forplikte seg til å fortelle den hele og fulle sannhet, og ikke legge skjul på noe som angår saken. Dette kravet gjelder ikke for en mistenkt som avhøres. (…)

(Anm: Ikke nok å si unnskyld. Monika-saken. Feilene som ble begått er så grove at politimester Geir Gudmundsen må skiftes ut hvis tilliten til politiet skal gjenopprettes. Uansett hva Spesialenhetens konklusjon blir. Den kommer onsdag. (aftenposten.no 23.2.2015).)

(Anm: Politimester renvasket av Riksadvokaten i Monika-saken. Tidligere politimester Geir Gudmundsen i Hordaland blir renvasket av Riksadvokaten, som mener han ikke kan klandres for politiskandalen i Bergen, skriver Dagbladet. (…) Gudmundsen trakk seg som politimester sommeren 2015 etter Wiersholm-rapporten. Han har nå fått en toppstilling i Interpol – den internasjonale politiorganisasjonen i Lyon i Frankrike. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Justisministeren om Monika-saken: – Skikkelig trøkk for hele politiet. Advokaten: Bare Gudmundsen kan treffe valget om å bli sittende som politimester (vg.no 13.4.2015).)

- Naiv holdning til omfanget av svart arbeid (- Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa på konferansen at vi må vise at vi tar dette fenomenet på alvor)

Naiv holdning til omfanget av svart arbeid
aftenposten.no 8.5.2014
Det har vært en slapp holdning til kriminalitet i arbeidslivet. Det er ille når Holmenkollbakken blir et symbol på uryddige forhold i byggebransjen.

Heldigvis ser det ut til at arbeidet for å motvirke denne virksomheten har fått vind i seilene. Blant annet var det i begynnelsen av denne uken en egen konferanse i Oslo om arbeidsmarkedskriminalitet.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sa på konferansen at vi må vise at vi tar dette fenomenet på alvor. Vi må ta bakmennene som organiserer det hele, understreket han.

Nå ber han politi og påtalemyndigheten etterforske flere saker innen arbeidskriminalitet. Riksadvokaten er blant annet opptatt av at et stort antall anmeldelser fra Arbeidstilsynet sjelden ender i domfellelse. I et intervju med Dagsavisen sier Busch at politiet og påtalemyndigheten må etterforske ferdig og avdekke flere saker innenfor arbeidskriminalitet.

Samtidig minner han om at store deler av byggenæringen fortsatt består av hederlige mennesker som jobber så bra de kan. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Taper kampen mot hvitvasking (- Politiet: Dette er svært alvorlig. - Hvitvasking og arbeidskriminalitet er en av de største samfunnsutfordringene vi har i dag)

Taper kampen mot hvitvasking
nrk.no 26.3.2014
Politiet i Norge klarer ikke å identifisere og etterforske hvitvasking. Det er konklusjonen i en rapport Politidirektoratet som har bestilt.

Norsk politi og påtalemakt konsentrerer seg om småtyvenes marked og narkotikakriminalitet i sin jakt på hvitvaskingsforbrytelser. Økonomisk kriminalitet slipper helt unna.

Det går fram av en rapport som den svenske jussprofessoren Dan Magnusson har laget på oppdrag av Politidirektoratet.

Her har han analysert alle sakene i Oslo politidistrikt som ble avsluttet i 2012 der straffelovens bestemmelser om hvitvasking og heleri var del av sakskomplekset.

Gjennomgangen ender i en knusende konklusjon.

– Resultatet av undersøkelsen tyder på at skattemyndigheter, bostyrere, påtalemakt og politi ikke makter å identifisere og etterforske hvitvasking.

– Tingretten ser heller ikke ut til å ha en ambisjon om å løfte fram hvitvasking som en forbrytelse som bør få en allmennpreventiv effekt, skriver den internasjonalt anerkjente eksperten på hvitvasking. (...)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Betaling for oppdrag gikk til rene hvitvaskingsfabrikker (aftenposten.no 26.3.2014).)

(Anm: To bøter etter ti år med hvitvaskingslov (e24.no 29.3.2014).)

(Anm: Politiet: Dette er svært alvorlig. - Hvitvasking og arbeidskriminalitet er en av de største samfunnsutfordringene vi har i dag. (aftenposten.no 26.3.2014).)

(Anm: Knusende dom over norsk hvitvaskings-bekjempelse (dn.no).)

- Riksadvokaten ber politiet skjerpe seg

Riksadvokaten ber politiet skjerpe seg
vg.no 17.7.2014
* Kraftig nedgang i inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger
* 339 millioner inndratt i 2008 - 81 millioner i fjor

IKKE IMPONERT: Riksadvokat Tor-Aksel Busch er ikke imponert over arbeidet som blir gjort med å inndra utbytte fra straffbare handlinger.

Politiet er mye dårligere på å inndra utbytte fra kriminelle handlinger enn tidligere. Penger fra narkotikahandel og hvitvasking forblir borte.
Siden rekordåret 2008 har inndragning av utbytte fra straffbare handlinger sunket fra 339 millioner kroner til 81,5 millioner i fjor. Riksadvokat Tor-Aksel Busch refser nå politiet for sin svake innsats og ber de skjerpe seg.

– Det kan ikke være noen tvil om at riksadvokaten har sendt meget tydelige signaler til politiet om styrket innsats for å inndra utbytte av straffbare handlinger, fastslår førstestatsadvokat Harald Strand hos riksadvokaten.

Samtidig spør Høyres medlem av Stortingets justiskomite, Hårek Elvenes, justisministeren hva han akter å foreta seg for å sikre at riksadvokatens klare pålegg blir fulgt opp av politi og påtalemyndigheten.

Anders Anundsen er på ferie, men kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen er klar i sin tale:

– Det er viktig at påtalemyndigheten legger ned påstand om inndragning i retten. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Han mener sentrale personer i politiet som jobber med etterforskning av vold mot barn, bør være kjent med sentrale problemstillingene knyttet til passiv medvirkning

Riksadvokaten:- Ikke tilstrekkelig etterforskning av familievold
vg.no 5.4.2014
Politiets etterforskning i familievoldssaker er utilstrekkelig, mener Riksadvokaten.

Det skriver Bergens Tidende.

Særlig overfor foreldre som ikke griper inn i barnemishandling er bekymringen stor.

- I en del saker har ikke etterforskningen vært tilstrekkelig grundig, spesielt når det gjelder spørsmålet om passiv medvirkning, sier Tor-Aksel Busch.

Ifølge avisen har påtalemyndigheten tatt ut tiltale mot foreldre for passiv medvirkning til vold syv ganger siden 2010. Tre av disse har endt med frifinnelse av den passive forelderen.

Få dømte
Kun tre personer er dømt for passiv medvirkning til vold mot sine barn.

Blant disse er moren til avdøde Christoffer Gjerstad Kihle (8), som i mars i fjor ble dømt til ett og et halvt års fengsel for passiv medvirkning til sønnens død.

- Det gjør det spesielt viktig med grundig og god etterforskning rettet inn mot sentrale problemstillinger. Her har vi gjort et betydelig arbeid, sier riksadvokat Busch.

Han mener sentrale personer i politiet som jobber med etterforskning av vold mot barn, bør være kjent med sentrale problemstillingene knyttet til passiv medvirkning. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Riksadvokaten refser politiet for maktbruk mot 14-åring. Lensmannskontoret tok saken i egne hender da 14-åring skulle plasseres i fosterhjem på oppdrag fra barnevernet. Nå får politiet refs av Riksadvokaten for behandlingen av gutten. (tv2.no 10.6.2016).)

- Politiet kan sette i gang etterforskning dersom de får kunnskap som gir grunnlag til å undersøke om det er begått noe straffbart

Riksadvokaten tar opp hackersak etter VG-avsløring
vg.no 29.7.2013
HACKER: Einar Stangvik fant identiteten til flere menn som hadde stjålet jenters nakenbilder og lagt dem ut på nettet.

Allerede mandag vil riksadvokaten se nærmere på saken hvor en Høyre-politiker har spredd nakenbilder av jenter på nett. Politiet får kritikk for ikke å ha etterforsket saken.

Lørdag meldte VG at hackeren Einar Otto Stangvik (31) har varslet politiet om en bystyrerepresentant for Høyre som har stjålet nakenbilder fra norske jenters private kontoer på nett og lagt dem ut på en pornonettside.

Bystyrepolitikeren brøt seg først inn på jentenes iCloud-kontoer, hentet ned nakenbilder av dem, før han distribuerte bildene på et nettforum - hvor deltakerne forsøker å finne navn og bosted på jentene som er avbildet.

Politiet har valgt å ikke etterforske saken da de ikke har fått noen anmeldelse fra de fornærmede.

Fungerende riksadvokat Ingunn Fossgard påpeker søndag overfor NRK at politiet ikke er avhengig av en formell anmeldelse for å starte etterforskning av en sak.

- De kan sette i gang etterforskning dersom de får kunnskap som gir grunnlag til å undersøke om det er begått noe straffbart, sier hun. (...)

- Allerede i mars 2010 ga riksadvokaten uttrykk for bekymring over etterforskningen (Høy kvalitet og god informasjon utad nevnes som viktige elementer i politiets arbeid med straffesaker)

Riksadvokaten har prioritert vold i familieforhold siden 2008
Aftenposten redaksjon
aftenposten.no 10.12.2014
Riksadvokaten har i sine årlige rundskriv gjentatte ganger minnet om at saker som gjelder vold i familieforhold er viktige, krevende og vanskelige, og skal etterforskes grundig.

Riksadvokaten har ansvaret for straffesaksbehandlingen i politiet og påtalemyndigheten.

I sine rundskriv gir riksadvokaten hvert år ordre om hvilke saker politiet og statsadvokatene skal prioritere.
I 2008 sendte han ut et eget rundskriv om etterforskning av familievoldssaker – vold i nære relasjoner.
Riksadvokaten har vært svært tydelig i sine rundskriv:

- Prioritering innebærer at disse sakene skal gis forrang ved politidistriktets saksbehandling dersom det er knapphet på ressurser, og de skal oppklares så langt råd er, skriver Tor-Aksel Busch. Og legger til:
- Unødig liggetid skal unngås både hos etterforsker og jurist.

Bekymret over etterforskningen
Politimesteren har ansvaret for at alle saker i distriktet som faller innenfor riksadvokatens prioriteringer gis forrang, uavhengig av hvilken organisatorisk enhet som i utgangspunktet er tildelt etterforsknings- og påtaleoppgaver.

Allerede i mars 2010 ga riksadvokaten uttrykk for bekymring over etterforskningen:

- Riksadvokaten har mottatt enkelte bekymringsfulle meldinger knyttet til politiets etterforskning. Det kan se ut til at etterforskerne enkelte steder har forholdsvis liten erfaring og nokså raskt går over i annen tjeneste, mener Busch.

Riksadvokaten bemerker også; «Publikum må ha tillit til politiets straffesaksarbeid. Høy kvalitet og god informasjon utad nevnes som viktige elementer i politiets arbeid med straffesaker.»

«Hurtig reaksjon etter kriminelle handlinger virker preventivt og styrker tilliten til rettsvesenet» har Riksadvokaten minnet om gjentatte ganger. (…)

- Busch får pris for sitt fokus på vold i nære relasjoner

Busch får pris for sitt fokus på vold i nære relasjoner
aftenposten 10.12.2014
Riksadvokat Tor-Aksel Busch hedres for sitt mangeårige fokus på vold i nære relasjoner. I formiddag mottar riksadvokat Tor-Aksel Busch «Krisesentersekretariatets rettighetspris.» Prisen går til en aktør, enkeltperson eller virksomhet som har skilt seg ut i arbeidet med å forhindre kjønnsbasert vold − denne gangen dødelig vold i nære relasjoner. Prisen blir delt ut for første gang.

- Vi ønsker å hedre Busch fordi han har sett at vold mot kvinner og vold og drap i nære relasjoner er et så alvorlig kriminalitetsproblem. Han har i flere år har lagt klare føringer gjennom rundskriv til politiet og påtalemyndigheter for hvordan de skal prioritere dette, sier leder i Krisesentersekretariatet, Tove Smaadahl.

Innskjerpet besøksforbud og avvergeplikt
- I tillegg har han gitt klar beskjed om hvordan straffesaksbehandlingen på dette området skal drives målrettet og effektivt, med høy oppklaring, kort saksbehandlingstid, samtidig som kravene til kvalitet ivaretar rettssikkerhet og menneskerettighetene, påpeker Smaadahl.

Som riksadvokat og øverste påtalemyndighet har han i den senere tid gitt et forsterket signal om at politiet skal innskjerpe sin oppfølging av brudd på besøks- og kontraktforbud. Besøksforbudet er et sentralt virkemiddel for å beskytte volds- og trusselutsatte.

Han har også varslet at Riksadvokaten skal rette mer fokus mot avvergeplikten nedfelt i paragraf 139 i etterforskningen av blant annet familievoldssaker. Ingen er dømt etter denne paragrafen i Norge, som pålegger alle plikt i til å melde fra til politiet for å avverge alvorlig kriminalitet, blant annet vold og overgrep mot barn. Det vil bli tatt inn i mål- og prioritetsrundskrivet for 2015.

Kampanjen: Krever havarikommisjon
Likestillings – og diskrimineringsombudet og Krisesentersekretariatet har gjennomført kampanjen «Taushet tar liv», og prisen overrekkes ved avslutningen av den 16 dager lange kampanjen.

Hovedkravet til Regjeringen er et løft i arbeidet mot vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, og at Regjeringen etablerer en havarikommisjon for å forebygge at flere liv går tapt.

En havarikommisjon kan fortløpende granske partnerdrap og påpeke offentlige aktørers ansvar for å se faresignalene og hindre drap.

Les også: Håper å vekke «sovende» paragraf om vold mot barn

Riksadvokaten har prioritert vold i familieforhold siden 2008 (…)

- Retten mener Bodø-mannen (85) brøt besøksforbudet blant annet ved stirring eller dunking med krykka si. Avgjørelsen ankes nå av 85-åringen. (- Han forteller at klientens ønske har vært at konflikten ikke skulle ende opp som en straffesak, men at partene kunne kommet til en enighet på andre måter.)

Tingretten om 85-åring: «Han stirret på naboen og dunket krykken sin hardt i bakken gjentatte ganger slik at det medførte støy»
dagbladet.no 8.2.2017
Retten mener Bodø-mannen (85) brøt besøksforbudet blant annet ved stirring eller dunking med krykka si. Avgjørelsen ankes nå av 85-åringen. (…)

«Stirredommen», kaller Avisa Nordland saken, som også skriver at 85-åringen nå har anket den.

- Man kunne like gjerne kalt den «dunkedommen», sier 85-åringens forsvarer, advokat Tarjei Ræder Breivoll til Dagbladet. (…)

Ønsket ikke straffesak
Han forteller at klientens ønske har vært at konflikten ikke skulle ende opp som en straffesak, men at partene kunne kommet til en enighet på andre måter.

- Han opplever det som vanvittig at det offentlige i stedet bruker enorme ressurser på å få ham dømt, sier advokaten som forteller at klienten ikke aksepterer at det han har gjort skal være brudd på besøksforbud.

- Han bestrider at han har brutt forbudet, og anket derfor dommen, sier Ræder Breivoll.

Dagbladet har vært i kontakt med den fornærmede naboen, som ikke ønsker å kommentere saken. (…)

- Skjerper kampen mot barnevold

Skjerper kampen mot barnevold
aftenposten.no 4.1.2015
I år vil Riksadvokaten gi politiet ordre om å etterforske hvis noen svikter sin plikt til å avverge vold mot barn.
Både Riksadvokaten og fire statsråder fokuserer på barnas situasjon i tiden fremover. Alle landets
ordførere er bedt om å gjennomgå kommunale rutiner for å fange opp vold mot barn.

Aftenposten har siden 16. september i en rekke artikler satt søkelyset på situasjonen for barn som må leve med vold og trusler i hjemmet.

Voksne har visst om barn som lider, men uten at hverken politi eller barnevern er blitt varslet. Og ingen er til nå straffet for å svikte den plikt de etter straffelovens paragraf 139 har til å avverge vold og overgrep mot barn. (…)

(Anm: Hver tredje som dømmes for barnevold, får strafferabatt. - Det siste vi trenger, er redusert straff på grunn av lang saksbehandlingstid, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til Aftenposten. (…) Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener flere av familievoldssakene bør etterforskes raskere. (aftenposten.no 2.4.2016).)

- Tor-Aksel Busch vil gjennomgå et stort antall bildrapssaker for å undersøke rollen til Vegvesenets ulykkesrapporter og sakkyndige i retten

Riksadvokaten: - Den praksis som VG har avdekket, kan vanskelig fortsette
vg.no 16.5.2014

TAR PÅ ALVOR: Riksadvokat Tor-Aksel Busch oppfordrer dem som mener seg feilaktig bildrapsdømt ta eget initiativ til gjenopptakelse av saken med bakgrunn i VGs avsløring om de hemmeligholdte ulykkesrapportene.

Tor-Aksel Busch vil gjennomgå et stort antall bildrapssaker for å undersøke rollen til Vegvesenets ulykkesrapporter og sakkyndige i retten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har satt ned en arbeidsgruppe som skal se nærmere på kvaliteten ved etterforskning og påtalebehandling av dødsulykker i trafikken.

- Riksadvokaten og Utrykningspolitiet har allerede - forut for VGs grundige artikkelserie - tatt skritt for å bedre kvaliteten og rettssikkerheten i alvorlige veitrafikksaker. Et stort antall saker vil bli gjennomgått, skriver Busch i en kronikk til VG. (…)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Mamma døde - fikk ikke se ulykkesrapporten

Mamma døde - fikk ikke se ulykkesrapporten
vg.no 16.5.2014
** Pårørende provosert av Gustavsen ** Vegdirektøren: - Sterkt beklagelig

FIKK NEI: Børge Kjetil Folden reagerer på at veidirektøren hevder pårørende har store innsynsretter i ulykkesrapportene. Foto: Marius Birkeland

Børge Kjetil Folden ville ha alle svar etter ulykken der moren mistet livet. Han sier han fikk blankt avslag da han ba Statens vegvesen om ulykkesrapporten i mars i år.

I 2005 opprettet Statens vegvesen fem regionale ulykkesanalysegrupper (UAG) som i snitt bruker 150 timer på å analysere hver dødsulykke.

Gruppene utarbeidet mellom 2005 og 2012 omfattende rapporter på 1548 dødsulykker, som de skjulte for de etterlatte.

Rapportene avdekket at veimyndighetene i 14 ulykker siden 2005 har konkludert med at veiforholdene var avgjørende for at 15 menneskeliv gikk tapt.

Beskjeden fra Ulykkesanalysegruppen (UAG) i region nord var ifølge Folden klinkende klar:

- Den var kun til internt bruk. Ikke engang politiet fikk den, sier Børge Kjetil Folden til VG.

- Jeg forklarte at jeg var nærmeste pårørende og at jeg ville ha rapporten tilsendt, men når ikke engang politiet fikk den, så følte jeg at det ikke var noe mer jeg kunne gjøre.  (…)

- Et rettssystem som forvarer sine egne

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Et rettssystem som forvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Tina-saken: Har kastet hårbeviser. ** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette. (…) I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet. (…) TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker. (…) Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (vg.no 21.1.2016).)

- Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

- Avviser politi- og frimurerkorrupsjon (- AVVISER: Riksadvokat Tor-Aksel Busch avviser korrupsjonsbeskyldningene fra Roy Riksvold og vil ikke realitetsbehandle anklagene mot politiinspektøren og settesorenskriveren.)

Avviser politi- og frimurerkorrupsjon
dagbladet.no 28.4.2014
- SKUFFET : Pensjonert politiførstebetjent Roy Riksvold er skuffet over at hans anklager om korrupsjon mellom politi, påtalemyndighet, domstolene og frimurerorden nå er endelig henlagt.

Politiførstebetjent Roy Riksvold mente det var korrupsjon i politiet, påtalemyndighet og domstolene knyttet opp mot frimurere.

Politiførstebetjenten fra Nesbyen i Hallingdal gikk i fjor vår ut i Dagbladet og fortalte om sine opplevelser med frimurere og deres forhold til politi, påtalemyndighet og domstolene.

Nå har riksadvokat Tor-Aksel Busch satt et endelig punktum for den nå pensjonerte politiførstebetjentens anklager om korrupsjon tilknyttet rettsapparatet og frimurerorden.

- Forskjellsbehandling
Etter intervjuet i Dagbladet, hvor Roy Riksvold pekte på flere forhold han mente var mistenkelig og klanderverdig, valgte politimester Sissel Hammer i Nordre Buskerud politidistrikt å sende saken til Spesialenheten for politisaker.

En politiinspektør ble anklaget for å forskjellsbehandle frimurere.

Spesialenheten besluttet ifølge brevet fra riksadvokaten å iverksette etterforskning 17. juni 2013. 10. februar konstaterte Spesialenheten at saken skulle henlegges. Begrunnelsen var: «Intet straffbart forhold anses bevist».

En settesorenskriver ble også anklaget for å ha sykmeldt seg, for å hjelpe en «frimurerbror i nød».

Klagen avvist
Riksvold påklaget avgjørelsen, en klage som Spesialenheten avviste. Deretter klaget Riksvold avvisningen inn for Riksadvokaten. I avgjørelsen fra Tor-Aksel Busch heter det:

«En finner ikke grunn til å ta realitetsspørsmålene i saken under behandling i kraft av det alminnelige overordningsforhold. I den forbindelse kan det vises til at politiinspektørens rolle er annerledes enn det klageren (Roy Riksvold, red.anm.) synes å legge til grunn».

- Henleggelsen tar jeg til etterretning, og både Spesialenheten og Riksadvokatens avgjørelse var som forventet, sier politiinspektøren som var beskyldt for å ha trenert og henlagt saker hvor frimurere eller deres familier var innblandet.

- Skuffet
- Jeg er skuffet, men ikke overrasket, sier pensjonert politiførstebetjent Roy Riksvold, og legger til:

- Etter min oppfatning har jeg dokumentert at det har skjedd i flere saker at det vært en forskjellsbehandling av folk, og at årsaken er deres tilknytning til frimurerorden. (…) 

(Anm: Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen (mintankesmie.no).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

(Anm: Frimurerordenen - Det hemmelige brorskap (Frimuerordenens medlemsmatrikkel) (tv2nyhetene.no)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

.)

- Kameraderi i påtalemyndigheten (- Uholdbart å være frimurer og politi)

Frimureri er et livslangt arbeid med seg selv
Odd Grann - Frimurermedlem siden 1957, og fortsatt lærling for å bli frimurer
aftenposten.no 27.10.2013
Selv ikke en Stortingspresident tar skade av det, ikke samfunnet heller. Snarere tvert imot, skriver Odd Grann.

At folk har sine oppfatninger om frimureriet er helt greit, og velkommen. Det bare styrker vårt engasjement. Men mistenkeliggjøring på feilaktig grunnlag er uakseptabelt, skriver Odd Grann. (...)

- Uholdbart å være frimurer og politi
dagbladet.no 19.5.2013
DILEMMA: Arne Johannessen leder av Politiets Fellesforbund mener det ikke bør være mulig å være frimurer og ansatte i politiet, påtalemyndigheten eller domstolen.

Arne Johannessen - politiets øverste tillitsmann - mener det er uforenelig å være frimurer og jobbe i politiet eller påtalemyndigheten.

Arne Johannessen, leder av Politiets Fellesforbund er svært kritisk til at polititjenestemenn og ansatt i påtalemyndigheten og domstolene er medlemmer av lukkede brorskap som Frimurerlosjen.

- Jeg kjenner ikke saken hvor politiførstebetjent Roy Riksvold har slått alarm. Derfor avventer jeg en grundig etterforskning fra Spesialenheten for politisaker, sier Arne Johannessen til Dagbladet. (…)

(Anm: Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen (mintankesmie.no).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

Politimann: Slår Frimurer-alarm
dagbladet.no 18.5.2013
- FRYKTER KAMERADERI: : Politiførstebetjent Roy Riksvold frykter at han har avslørt kameraderi i påtalemyndigheten - Jeg har funnet flere saker som påtalemyndigheten har behandlet og som det «lukter av», sier politimannen.

Etter vel 40 år som politimann slår Roy Riksvold alarm. Han mener det er betenkelig at ansatte i påtalemyndigheten er medlemmer av frimurerlosjen. (...)

Riksvold oppdaget gjennom en konkret straffesak at det var frimurere på begge sider av loven - både påtaleansvarlig og den anmeldte i en kriminalsak. Forholdet ble etter Riksvolds mening aldri etterforsket ordentlig.

- Derfor begynte jeg å følge med, og oppdaget at flere saker ble liggende i påtalesystemet.

Dette mener Riksvold er årsaken til at han kan stille spørsmål ved rettssikkerheten i Norge.

- I et demokrati skal det ikke være slik at noen slipper «billigere» fra kriminalitet, fordi de kjenner noen, sier den 62 år gamle politiførstebetjenten til Dagbladet. (...)

Ingen etterforskning
Den siste saken Riksvold mener er mistenkelig gjelder en anmeldelse fra advokat Inger A. E. Coll. Hun anmeldte på vegne av Skatt Øst tre menn for alvorlige skatteforbrytelser.

- To av de tre anmeldt ble for noen år siden dømt til en betinget straff for en ulovlig eiendomstransaksjon med stråmenn i Hallingdal. En forretningsmann som er frimurer og en tidligere politimann fikk ikke fengselsstraff, noe som ville vært naturlig i en slik alvorlig sak.

- Etterforskningen av saken tok uvanlig lang tid, noe som ført til strafferabatt. Nå er forretningsmannen, den tidligere politimannen og en advokat anmeldt av Skatt Øst for alvorlig skattekriminalitet. Denne saken har bare blitt liggende. Påtaleansvarlig ved Nordre Buskerud politidistrikt er også frimurer. Denne saken «lukter det av», sier Riksvold. (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

Avviser frimurer- påstander
dagbladet.no 18.5.2013
Påtalelederen ved Nordre Buskerud politidistrikt mener påstandene om frimureri og påtalemyndigheten er meningsløs.

HØNEFOSS (Dagbladet): - Det er forferdelig trist og svært belastende å få slike beskyldninger rettet mot seg, sier påtalelederen ved Nordre Buskerud politidistrikt til Dagbladet.

Han avviser bestemt det han oppfatter som uriktige beskyldninger fra politiførstebetjent Roy Riksvold.

- Det er korrekt at jeg er frimurer. Resten av Riksvolds påstander er feilslutninger, sier påtalelederen. (...)

- Stabell til Riksadvokaten: - Si unnskyld til enken! (- Ved henleggelsen slår politi og riksadvokat fast at det bare er en mistenkt i saken. Det gjør man selv om det ikke finnes noen bevis mot ham.)

Stabell til Riksadvokaten: - Si unnskyld til enken!
vg.no 28.11.2013
MÅ BEKLAGE: Advokat Harald Stabell er svært kritisk riksadvokatens håndtering av Scandinavian Star-saken. Han mener Tor Aksel Busch, til høyre, må beklage overfor enken etter mannen til venstre mordbrannmistenkte Erik Mørk Andersen.

- Ved henleggelsen slår politi og riksadvokat fast at det bare er en mistenkt i saken. Det gjør man selv om det ikke finnes noen bevis mot ham. Jeg forstår godt at enken ønsker å renvaske ham. Noen må beklage uttalelsene fra den gang. Jeg tror det blir vanskelig å nå fram i rettssystemet. Den beste og mest effektive oppreisningen, vil være hvis riksadvokaten beklager overfor henne, sier Stabell. (...)

Tynt grunnlag
Advokat Harald Stabell reagerer kraftig på hvordan politi- og påtalemyndigheter på svært tynt grunnlag utpekte den 37 år gamle dansken som den eneste mistenkte i saken.

I offentligheten førte det til at Erik Mørk Andersen ble ansvarlig for det største massedrapet i Norden etter 2.verdenskrig. (...)

- Andre muligheter enn dansken er utelukket, sa Oslos politimester Willy Haugli til VG da saken ble henlagt 11. mars 1991. (...)

(Anm: Politiet fortsetter Scandinavian Star-etterforskningen til våren 2016. (vg.no 25.6.2015).)

(Anm: – Scandinavian Star-rapporten er fullstendig verdiløs. Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star raljerer over politiets henleggelse av brannen som tok 159 menneskeliv i 1990.  (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: »Scandinavian Star-efterforskning er en kæmpe fadæse«. Allerede inden Oslo Politi senere i dag præsenterer resultaterne af seneste efterforskning af mordbranden på Scandinavian Star, kalder formanden for Scandinavian Stars danske støtte forening efterforskningen for en »kæmpe fadæse«. (…) Det norske medie VG løftede i morges sløret for, at der næppe kommer meget nyt frem i jagten på brandstiftere og bagmænd, og det overrasker ikke formanden for Scandinavian Stars danske støtteforening, Mike Axdal. (jyllands-posten.dk 9.8.2016).)

(Anm: Politiet om Scandinavian Star: Ingen bevis for flere brannstiftere. Politiets nye etterforskning av dødsbrannen på Scandinavian Star etterlater ingen avgjørende nye funn. Politiets henlegger saken. -Ikke overraskende. Norske myndigheter har aldri vært interessert i å oppklare saken, sier bistandsadvokat Sigurd Klomsæt. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Kaller Scandinavian Star-rapporten for en stor skandale. I 2015 oppnevnte Stortinget en egen uavhengig granskingskommisjon, og i går la kommisjonen rapporten fram for Stortinget. (…) Ifølge Klomsæt er utrederne kommisjonen har benyttet tidligere politifolk. Han mener at deres interesse for saksopplysning er svært fraværende, og at de ikke ville høre noe mer om noe annet enn det politiet har kommet fram til. - Det har preget hele saken i etterforskningen hele veien. Så for meg er dette «garbage in» og «garbage out», sier han og legger til: (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Tvilen lever videre | Per Anders Madsen. Konspirasjonsteoriene om Scandinavian Star-etterforskningen har liten troverdighet. (…) Nok nå? Men er det ikke likevel nok nå? Må ikke både pårørende og alle vi andre erkjenne at denne tvilen dessverre er noe som kommer til å leve videre, og at det nå må bli ro rundt «Scandinavian Star»? (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: – Scandinavian Star-eierne var forfulgt av mystiske ulykker. (…) Forsikringssvindel. Selskapene Scandinavian World Cruises, som siden ble til Seaescape, opplevde i perioden 1983 til 1990 minst tre større skipsbranner. I tillegg kom den uoppklarte brannen om bord i Scandinavian Star da skipet var på vei fra Oslo til Frederikshavn 6. april 1990. Stiftelsen betegner flere av de tidligere brannene, grunnstøtingene og oljeutslippene som mistenkelige og utelukker ikke at det kan ha vært snakk om forsikringssvindel. (dn.no 10.4.2016).)

(Anm: Dansk sjøfartsinspektør: Peker ut nye drapsmenn på «Scandinavian Star». Verken påtalejuristen eller Oslo politidistrikt ønsker å svare på om dette er nye opplysninger etter «Scandinavian Star»-brannen. (aftenposten.no 21.2.2016).)

(Anm: »Jeg vil ikke gå i graven med min viden«. Skibsinspektør Flemming Thue Jensen undersøgte brandene, der hærgede Scandinavian Star i 1990, hvor 159 mennesker mistede livet. For første gang i 26 år bryder han tavsheden og fortæller, at brandene var professionelt udført - og at yderligere en brand var påsat på skibet. Stik modsat norsk politis forklaring. (politiken.dk 21.2.2016).

(Anm: Tidligere sjøfartsinspektør: Brannen på «Scandinavian Star» var påsatt. Mener det manglet 120.000 liter dieselolje. (...) Til TV 2 sier han det ville vært enkelt for politiet å finne ut av hvem som sto bak brannen. – Det burde være like enkelt å oppklare som et sykkeltyveri. Hvis man vil. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-etterforsker om påtenningen: – En av historiens verste dekkoperasjoner (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-varsleren: – Det norske politiet har skyldt de pårørende en forklaring i 25 år. VARSLER: Flemming Thue Jensen er tilstede under pressekonferansen til Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star. (...) – Jeg har ikke tillit til norsk politi. Jeg er derimot villig til å møte i en rettssal, men ikke la meg avhøre, sier Jensen. (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: - Brannkatastrofen var en djevelsk plan! Nytt vitne mener en voldsom brann på Scandinavian Star var ren sabotasje - og at mannskapet tente på. (dagbladet.no 20.2.2016).)

(Anm: – To fra mannskapet tente på Scandinavian Star (tv2.no 20.2.2016).)

(Anm: Pårørende om ny «Scandinavian Star»- informasjon: Forstår ikke hvorfor dette kommer nå.  (…) – Hvorfor kommer du først frem nå, spør Politikens journalist. Til det svarer den tidligere inspektøren at han har vært «bundet på hender og føtter». – Inntil for et halvt år siden var jeg en av sjefene i Sjøfartsstyrelsen, sier han til Politiken. (vg.no 20.2.2016).)

(Anm: Inspektør bryder 26 års tavshed: professionelle stod bag mordbrand. Søfartsstyrelsens skibsinspektør, Flemming Thue Jensen, afslører afgørende nyt om mordbranden på ’Scandinavian Star’ for 26 år siden. Det indsnævrer kredsen af mistænkte. (…) »Norsk politi er gået blindt efter, at brandstifteren var en af passagererne. De har lukket øjnene for, at en eller flere brandstiftere kan være fra besætningen. Hvis de havde formået det, lå de faktuelle kendsgerninger for fødderne af dem«, siger Flemming Thue Jensen. (politiken.dk 20.2.2016).)

- Frykter at politirapporten er en dekkoperasjon (- Riksadvokaten inhabil?)

Frykter at politirapporten er en dekkoperasjon
aftenposten.no 14.6.2014
- Rapporten til politiets prosjektgruppe er katastrofalt dårlig, sier Gisle Weddegjerde, en av ekspertene i gruppen som har gransket Scandinavian Star-brannen. (...)

Riksadvokaten inhabil?
Den endelige avgjørelsen om etterforskningen skal gjenopptas, ligger hos riksadvokat Tor-Aksel Busch. Politiet fikk anledning til å innlede ny etterforskning om prosjektgruppen fant nye forhold. Det har den altså ikke funnet.

I en pressemelding skriver assisterende riksadvokat Knut Erik Sæther at Riksadvokaten vil se nærmere rapporten og tidligst kommentere saken ved slutten av neste uke. De har tidligere uttalt at de vil legge stor vekt på politiets anbefaling.

Flere har stilt spørsmål ved om riksadvokat Tor-Aksel Busch, på grunn av sin tidligere rolle i saken, er inhabil.

- Habilitetsspørsmålet tar vi stilling til så snart vi får politimesterens formelle tilråding og har gått igjennom den underliggende rapporten, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Jusprofessor Jan Fridthjof Bernt ved Universitetet i Bergen sier i en kommentar at det er naturlig i en slik sak at habiliteten avklares, og at det oppnevnes en setteriksadvokat.  (…)

- Krever setteriksadvokat for «Scandinavian Star»

Krever setteriksadvokat for «Scandinavian Star»
aftenposten.no 16.6.2014

Scandinavian Star-brannen Stortingsrepresentant Jan Bøhler mener Stortinget ble feilinformert og at en ny gjennomgang av saken er nødvendig.

Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star krever at en setteriksadvokat vurderer ny etterforskning. Stiftelsen mener at både riksadvokaten og Oslo politidistrikt er inhabile.

Etter en grundig gjennomgang av Oslo politidistrikts arbeide med «Scandinavian Star», feller Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star en knusende dom over Oslo-politiets arbeid:

- Vi er sterkt kritiske og undrende til det arbeidet som er gjort. Her er det mye som er tatt veldig lett på. Når det gjelder de brann- og skipstekniske vurderinger og konklusjoner er det så mange og alvorlige mangler at vi vil dokumentere dette nærmere. Jeg stiller meg sterkt kritisk til den rapporten som er utarbeidet, og anser mange av de konklusjoner som tendensiøse, sier advokat Erling Hansen i stiftelsen.  (…) 

- Scandinavian Star: Nekter å svare på om han er habil

Scandinavian Star: Nekter å svare på om han er habil
vg.no 26.6.2014
Fergebrannen har vært riksadvokatens mareritt i 24 år
Riksadvokatene i Norge og Danmark har avvist ny etterforskning i «Scandinavian Star»-saken minst åtte ganger. Tor-Aksel Busch vil ikke svare på om han er habil når det for siste gang vurderes om saken skal gjenopptas.

Nesten to uker etter at Busch fikk politimester Hans Sverre Sjøvolds anbefaling om å gjenoppta etterforskningen i deler av «Scandinavian Star»-saken i fanget, er det fortsatt ikke klart om riksadvokaten vil behandle saken selv eller overlate den til en setteriksadvokat. Sjøvold vil ha ny etterforskning av eierforholdene og en gjennomgang av bevisene mot den eneste mistenkte Erik Mørk Andersen.

Passasjerfergen «Scandinavian Star» brant i Skagerak natt til 7. april 1990. 159 mennesker omkom.

Se VGs grafikk over Scandinavian Star med unike bilder fra innsiden av dødsskipet. (…)

- Vil etterforske Scandinavian Star-saken på nytt

Vil etterforske Scandinavian Star-saken på nytt
vg.no 27.6.2014
Riksadvokaten vil ha ny vurdering av brannen som oppsto dagen etter Riksadvokaten gir fredag ettermiddag grønt lys til å åpne ny etterforskning av Scandinavian Star-saken, slik Oslo-politiet har bedt om. I tillegg vil riksadvokat Tor-Aksel Busch ha en ny vurdering av den såkalte «hydraulikk-brannen» som oppsto ettermiddagen etter at branntragedien på passasjerferjen oppsto natt til lørdag 7.april i 1990. (…)

- Scandinavian Star-saken: - Jeg er nærmest sjokkskadet

Scandinavian Star-saken: - Jeg er nærmest sjokkskadet
vg.no 13.6.2014
Møte i for etterlatte og pårørende etter Scandinavian Star. Møtet ble holdt i Grefsen menighetshus. Jan Harsem, leder av støttegruppa (tv) og Terje Bergsvåg nestleder i Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star

Reaksjonene på at deler av etterforskningen av Scandinavian Star-brannen skal gjenopptas, er sterke.

Jan Harsem i Støttegruppa for de etterlatte og overlevende etter mordbrannen på «Scandinavian Star» reagerer nærmest med vantro på nyheten om at deler av etterforskningen skal gjenopptas etter 24 år:

- Jeg er nærmest sjokkskadet. Saken er nektet gjenopptatt mange ganger og så kommer dette nå, sier han til VG.

- At det skjer først nå etter så lang tid, er nærmest en skandale. Det burde skjedd for mange år siden, mener han.

Inhabil Busch
Terje Bergsvåg fra Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star, er glad for at deler av etterforskningen gjenåpnes:

- Jeg er kjempeimponert. Nå er jeg spent på hva riksadvokaten gjør. Saken foreldes i april neste år. Nå må det gis full gass. Det bør også vurderes om riksadvokat Tor Aksel Busch er rette mann til å vurdere politimesterens innstilling, sier Bergsvåg. (…)

(Anm: VG følger Scandinavian Star (vg.no).)

(Anm: Enka: – Jeg håper sannheten kommer frem (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter at politirapporten er en dekkoperasjon (aftenposten.no 14.6.2014).)

(Anm: – Det tok altfor lang tid å få saken gjenopptatt (nrk.no 14.6.2014).)

(Anm: «Scandinavian Star»: Jakten på gode svar. Ny etterforskning handler ikke bare om å finne nye bevis. (aftenposten.no 13.6.2014).)

(Anm: Tidslinje: Scandinavian Star-saken (aftenposten.no 13.6.2014).)

- Eliten er tjent med hemmelighold. (- Rammer de fattigste - Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner. Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.)

Tabbe på tabbe i jakten på brannstifteren
vg.no 27.11.2013
*Destruerte eiendeler og klær *Undersøkte lugaren etter seks uker *Vitnene kjente ham ikke igjen *Ingen tekniske spor *Kritiske forsvarere

En mann ble pekt ut som ansvarlig for mordbrannen som drepte 159 mennesker på «Scandinavian Star». Da politiet etter seks uker undersøkte lugaren til Erik Mørk Andersen, var den tømt og eiendelene destruert.

Det fantes heller ikke andre tekniske spor og ingen vitner hadde sett ham tenne på. I den interne politirapporten etter prosjektet «Erik Mørk Andersen» er seks vitner spesielt nevnt. Bare resepsjonisten og bartenderen kjente ham igjen med sikkerhet. (...)

(Anm: Politiet fortsetter Scandinavian Star-etterforskningen til våren 2016. (vg.no 25.6.2015).)

(Anm: – Scandinavian Star-rapporten er fullstendig verdiløs. Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen på Scandinavian Star raljerer over politiets henleggelse av brannen som tok 159 menneskeliv i 1990.  (aftenposten.no 16.8.2016).)

(Anm: »Scandinavian Star-efterforskning er en kæmpe fadæse«. Allerede inden Oslo Politi senere i dag præsenterer resultaterne af seneste efterforskning af mordbranden på Scandinavian Star, kalder formanden for Scandinavian Stars danske støtte forening efterforskningen for en »kæmpe fadæse«. (…) Det norske medie VG løftede i morges sløret for, at der næppe kommer meget nyt frem i jagten på brandstiftere og bagmænd, og det overrasker ikke formanden for Scandinavian Stars danske støtteforening, Mike Axdal. (jyllands-posten.dk 9.8.2016).)

(Anm: Politiet om Scandinavian Star: Ingen bevis for flere brannstiftere. Politiets nye etterforskning av dødsbrannen på Scandinavian Star etterlater ingen avgjørende nye funn. Politiets henlegger saken. -Ikke overraskende. Norske myndigheter har aldri vært interessert i å oppklare saken, sier bistandsadvokat Sigurd Klomsæt. (aftenposten.no 10.8.2016).)

(Anm: Kaller Scandinavian Star-rapporten for en stor skandale. I 2015 oppnevnte Stortinget en egen uavhengig granskingskommisjon, og i går la kommisjonen rapporten fram for Stortinget. (…) Ifølge Klomsæt er utrederne kommisjonen har benyttet tidligere politifolk. Han mener at deres interesse for saksopplysning er svært fraværende, og at de ikke ville høre noe mer om noe annet enn det politiet har kommet fram til. - Det har preget hele saken i etterforskningen hele veien. Så for meg er dette «garbage in» og «garbage out», sier han og legger til: (dagbladet.no 1.6.2017).)

(Anm: Tvilen lever videre | Per Anders Madsen. Konspirasjonsteoriene om Scandinavian Star-etterforskningen har liten troverdighet. (…) Nok nå? Men er det ikke likevel nok nå? Må ikke både pårørende og alle vi andre erkjenne at denne tvilen dessverre er noe som kommer til å leve videre, og at det nå må bli ro rundt «Scandinavian Star»? (aftenposten.no 9.8.2016).)

(Anm: – Scandinavian Star-eierne var forfulgt av mystiske ulykker. (…) Forsikringssvindel. Selskapene Scandinavian World Cruises, som siden ble til Seaescape, opplevde i perioden 1983 til 1990 minst tre større skipsbranner. I tillegg kom den uoppklarte brannen om bord i Scandinavian Star da skipet var på vei fra Oslo til Frederikshavn 6. april 1990. Stiftelsen betegner flere av de tidligere brannene, grunnstøtingene og oljeutslippene som mistenkelige og utelukker ikke at det kan ha vært snakk om forsikringssvindel. (dn.no 10.4.2016).)

(Anm: Dansk sjøfartsinspektør: Peker ut nye drapsmenn på «Scandinavian Star». Verken påtalejuristen eller Oslo politidistrikt ønsker å svare på om dette er nye opplysninger etter «Scandinavian Star»-brannen. (aftenposten.no 21.2.2016).)

(Anm: »Jeg vil ikke gå i graven med min viden«. Skibsinspektør Flemming Thue Jensen undersøgte brandene, der hærgede Scandinavian Star i 1990, hvor 159 mennesker mistede livet. For første gang i 26 år bryder han tavsheden og fortæller, at brandene var professionelt udført - og at yderligere en brand var påsat på skibet. Stik modsat norsk politis forklaring. (politiken.dk 21.2.2016).

(Anm: »Jeg vil ikke gå i graven med min viden«. Skibsinspektør Flemming Thue Jensen undersøgte brandene, der hærgede Scandinavian Star i 1990, hvor 159 mennesker mistede livet. For første gang i 26 år bryder han tavsheden og fortæller, at brandene var professionelt udført - og at yderligere en brand var påsat på skibet. Stik modsat norsk politis forklaring. (politiken.dk 21.2.2016).

(Anm: Tidligere sjøfartsinspektør: Brannen på «Scandinavian Star» var påsatt. Mener det manglet 120.000 liter dieselolje. (...) Til TV 2 sier han det ville vært enkelt for politiet å finne ut av hvem som sto bak brannen. – Det burde være like enkelt å oppklare som et sykkeltyveri. Hvis man vil. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-etterforsker om påtenningen: – En av historiens verste dekkoperasjoner (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: Scandinavian Star-varsleren: – Det norske politiet har skyldt de pårørende en forklaring i 25 år. VARSLER: Flemming Thue Jensen er tilstede under pressekonferansen til Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star. (...) – Jeg har ikke tillit til norsk politi. Jeg er derimot villig til å møte i en rettssal, men ikke la meg avhøre, sier Jensen. (tv2.no 21.2.2016).)

(Anm: - Brannkatastrofen var en djevelsk plan! Nytt vitne mener en voldsom brann på Scandinavian Star var ren sabotasje - og at mannskapet tente på. (dagbladet.no 20.2.2016).)

(Anm: – To fra mannskapet tente på Scandinavian Star (tv2.no 20.2.2016).)

(Anm: Pårørende om ny «Scandinavian Star»- informasjon: Forstår ikke hvorfor dette kommer nå.  (…) – Hvorfor kommer du først frem nå, spør Politikens journalist. Til det svarer den tidligere inspektøren at han har vært «bundet på hender og føtter». – Inntil for et halvt år siden var jeg en av sjefene i Sjøfartsstyrelsen, sier han til Politiken. (vg.no 20.2.2016).)

(Anm: Inspektør bryder 26 års tavshed: professionelle stod bag mordbrand. Søfartsstyrelsens skibsinspektør, Flemming Thue Jensen, afslører afgørende nyt om mordbranden på ’Scandinavian Star’ for 26 år siden. Det indsnævrer kredsen af mistænkte. (…) »Norsk politi er gået blindt efter, at brandstifteren var en af passagererne. De har lukket øjnene for, at en eller flere brandstiftere kan være fra besætningen. Hvis de havde formået det, lå de faktuelle kendsgerninger for fødderne af dem«, siger Flemming Thue Jensen. (politiken.dk 20.2.2016).)

Stabell reagerer på etterforskningen av «Scandinavian Star»: - Politiet slapp for tidlig da det ble vanskelig
vg.no 6.9.2013
** Eks-dommer: Eierskapet har potensiale til å endre alt

«Det er grunn til å stille spørsmål om de ansvarlige for skipet er stilt til ansvar». Lignende ord har blitt uttalt av pårørende og overlevende i 23 år. Disse stammer fra en dommer i Oslo tingrett. (...)

Politiet vil gå gjennom «Scandinavian Star»-brannen på nytt
vg.no 2.9.2013
Etter snart 23 år med avslag, har oslopolitiet bestemt seg en ny gjennomgang av saken.

Natt til 7. april 1990 herjet en påsatt brann danskefergen som gikk mellom Oslo og Frederikshavn. 159 mennesker, de aller fleste nordmenn, døde i den tragiske brannen.

Saken ble i Norge henlagt på bevisets stilling 11. mars i 1991.

Nå har politiet satt ned en gruppe bestående av åtte personer fra politiet, Økokrim og Kripos som skal gå gjennom dokumenter og opplysninger på nytt.

- Vi har satt ned en arbeidsgruppe bestående av dyktige etterforskere fra Oslo politidistrikt, Kripos og Økokrim. Arbeidet vil pågå frem mot nyttår, og så vil de komme med en tilråding om det bør åpnes ny etterforskning i saken, sier politimester Hans Sverre Sjøvold til VG. (...)

Sjøvold forteller at undersøkelsen innebærer å ta utgangspunkt i eksisterende materiale for å se om ting kan være oversett. (...)

Har kjempet for gjenopptakelse i 22 år: Helt elementær etterforskning er ikke gjennomført
vg.no 28.8.2013
MISTET KONA: Jan Harsem mistet sin gravide kone Christine da «Scandinavian Star» brant i 1990.

(VG Nett) I 22 år har Jan Harsem kjempet for gjenopptagelse av brannen som drepte 159 mennesker - deriblant hans gravide kone.

Han er glad for at flere sakkyndige nå krever ny gransking av «Scandinavian Star»-brannen.

I VG i dag forteller fire sentrale sakkyndige som jobbet med saken i 1990, at de mener den bør granskes på nytt.

- Kjell Schmidt Pedersen og Øystein Jæger Meland har sagt det samme tidligere. At flere sakkyndige nå mener det samme, bekrefter at det er mange ubesvarte spørsmål i saken, sier Harsem, som nå sitter i styret i Støttegruppen for etterlatte og overlevende etter brannen. (...)

VG Nett følger - Scandinavian Star (...)

Hensynet til ofrene
Mike Axdal - overlevende og pårørende etter Scandinavian Star-ulykken
aftenposten.no 26.5.2013
Scandinavian Star. Nå venter vi på at den norskejustisminister Grete Faremo personlig går inn i saken, slik at rettferdigheten kan skje.

Hva betyr mest; prestisje eller hensynet til 159 mennesker som døde om bord på Scandinavian Star?

Jeg reiste en sak ved Oslo tingrett i 2004 mot det norske forsikringsselskapet Skuld, på grunn av senskadene jeg fikk ved brannen i 1990. Jeg mente at Skuld hadde lagt frem feilaktige opplysninger om de faktiske eierne bak Scandinavian Star. Skuld fremla i retten påstand om at saken var foreldet. (…)

Motivet som aldri ble etterforsket
aftenposten.no 11.5.2013
«Scandinavian star» brant natt til til 7. april 1990. 159 mennesker omkom. Ingen er dømt for ildspåsettelsen.

Selgeren forsikret «Scandinavian Star» for 24 millioner dollar. Så brant hun.

Nordens kanskje verste forbrytelse i moderne tid kan bli stående uløst. Hvis moderne brannekspertise har rett, vil gjerningsmannen som tente på brannen som tok 159 menneskeliv på «Scandinavian Star», ligge an til å slippe unna. (...)

- Eliten er tjent med hemmelighold
bt.dk 20.11.2012
- Skatteparadiser er ikke bare et sted hvor det gjemmes penger. Her skjules de alvorligste forbrytelser – også drap, sier økonomiprofessor Guttorm Schjelderup.

Han var en av vertene for den tre dager lange konferansen om finansielt hemmelighold som nå foregår ved NHH.

- Implikasjonene av skatteparadiser er så mye, mye større enn å oppfatte dette som skatteplanlegging og skatteunndragelse. Disse jurisdiksjonene skjuler det meste, og eliten mange steder ser seg tjent med det.

«Scandinavian Star»
Fra hjemlige farvann viste Schjelderup til eierne av passasjerskipet «Scandinavian Star» som brant i 1990 og forårsaket at 158 mennesker mistet livet.

- Hvis påtalemyndigheten ville dratt disse eierne til retten for mordbrann, så vet vi ennå ikke hvem de er. Den samme anonymiteten har eierne av skip bak store oljeutslipp og trålere som driver ulovlig rovfiske på truede fiskeslag utenfor Afrika, sier Schjelderup.

Han understreker at brukerne av skatteparadiser har betalt for hemmelighold, og det får de i praksis fortsatt.

Rammer de fattigste
- Den aller viktigste driveren for økonomisk vekst er godt fungerende offentlige institusjoner. Hemmelighold og skatteparadiser reduserer kvaliteten på disse institusjonene betydelig.

NHH-professoren understreker at dette særlig rammer de fattigste, men også land som er rike på naturressurser.

- Det er faktisk en negativ sammenheng mellom land med rike naturressurser og lav økonomisk vekst. Flere store studier forklarer den lave veksten med hemmelighold og lav kvalitet på de offentlige institusjonene. Norge er et unntak og har høy vekst fordi vi både har gode institusjoner og betydelige naturressurser, sier Schjelderup.

Elitene lite interessert
Han ser det mildt sagt som utfordrende å bli kvitt hemmeligholdet og skatteparadisene fordi det tjener eliten av politikere og forretningsfolk både i rike og fattige land.

- Målet må likevel være å finne frem til regler rundt frie kapitalbevegelser som er etisk akseptable over hele verden. De store OECD-landene vil ha eliter som har liten interesse av å ta denne kampen. Men initiativet burde komme fra et rikt land hvor det er få som tjener på bruken av skatteparadiser. Jeg er ikke sikker på at det er Norge, sier Schjelderup. (...)

- Scandinavian Star-gruppa anmelder Busch

Dødsbrannen på «Scandinavian Star»
- De lot barna ligge igjen og reddet seg selv
aftenposten.no 13.4.2013
Tynnkledd klarte Øyvind Olaussen å redde sin kone og seg selv ut på dekket på «Scandinavian Star». Der så han noe han aldri kommer til å glemme.

Ifølge Olaussen hadde flere av mannskapene ferdigpakkede kofferter og gikk rett i redningsbåtene mens de lot kvinner og barn ligge igjen.

- De gikk om bord i en redningsbåt som la til. De var blant de første som forlot «Scandinavian Star», mens de lot kvinner og barn ligge igjen på akterdekket. Det var ikke bra, sier Øyvind Olaussen

For første gang står han frem med det han så og opplevde under storbrannen om bord på «Scandinavian Star» i Skagerrak 7. april 1990.

Etter et møte med en privat gruppe som har gransket brannen, åpnet i går Oslo-politiet for å gjenoppta etterforskningen av dødsbrannen.

Det er Riksadvokaten som endelig avgjør hvorvidt saken skal bli etterforsket på nytt. (...)

Scandinavian Star-gruppa anmelder Busch
nrk.no 7.4.2013
Terje Bergsvåg er nestlederen i faggruppa som lørdag la fram nye beviser om det de mener er mordbrann på Scandinavian Star.

Både påtaleansvarlig Nicolai Bjønness og riksadvokat Tor-Aksel Busch blir anmeldt av stiftelsen som i helga la fram omfattende etterforskningsmateriale om brannen på Scandinavian Star.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch avviste senest i fjor et krav om å gjenoppta etterforskningen av skipsbrannen. 159 mennesker omkom i det Stiftelsen Etterforskning Av Mordbrannen Scandinavian Star mener var en mordbrann. Søndag tok de avgjørelsen om å anmelde to av de mest sentrale personene i etterforskningen.

SETT DEG INN I SAKEN: Ny granskning om Scandinavian Star

– Vi har ingen tro på at Busch vil bli dømt for noe i denne saken, men hensikten er å sette ham sjakk matt. Det er han som har håndtert alle deler av etterforskningen og gjenopptakelsesbegjæringene, og vi håper at vårt materiale blir vurdert av andre øyne, sier nestleder Terje Bergsvåg til NTB.

Faggruppa mener Riksadvokaten bevisst har unnlatt å etterforske relevante opplysninger i saken, og talt mot bedre vitende da de konkluderte med at en dansk lastebilsjåfør som døde i brannen, sto bak. (...)

Vidne så besætning knuse vinduer: »Det var ligesom at smide benzin på bålet«
politiken.dk 6.4.2013
Besætningsmedlemmer hjalp aktivt brandene på ’Scandinavian Star’ med at sprede sig.

To besætningsmedlemmer fra ’Scandinavian Star’ knuste store vinduer på det brændende skib, hvilket fik ilden til at blusse op.

Det endte med, at 159 mistede livet ved mordbranden for 23 år siden, mens skibet var på vej fra Oslo til Frederikshavn.

Denne opsigtsvækkende vidneforklaring har nordmanden Martin Grande, der var med som passager på skibet, valgt at stå frem med. (...)

- Vil ha Busch ut av saken

«Scandinavian Star» - Vil ha Busch ut av saken
aftenposten.no 8.4.2013
Stiftelsen som i helgen la frem omfattende materiale om Scandinavian Star-brannen, vil ha etterforskningen vurdert av noen andre enn riksadvokat Tor- Aksel Busch. Derfor anmelder de både ham og påtalelederen.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch avviste senest i fjor et krav om å gjenoppta etterforskningen av skipsbrannen. 159 omkom i det Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star mener var en mordbrann. I går tok de avgjørelsen om å anmelde to av påtalemyndighetens sentrale personer i saken.

– Vi har ingen tro på at Busch vil bli dømt for noe i denne saken, men hensikten er å sette ham sjakk matt. Det er han som har håndtert alle deler av etterforskningen og gjenopptagelsesbegjæringene, og vi håper at vårt materiale blir vurdert av andre, sier nestleder Terje Bergsvåg til NTB.

De mener også daværende påtaleleder Nicolai Bjønness bevisst har løyet, og sabotert etterforskningen. Advokaten, som i dag driver privat praksis, opplyser til NTB at han ikke vil kommentere anmeldelsen. (...)

- Etterforskar ikkje dødsfall

Etterforskar ikkje dødsfall
nrk.no 25.10.2011
Benjamin Lie var ein av dei unge, friske som døydde på sjukehus.

Unaturlege og uforklarlege dødsfall på sjukehus blir sjeldan politietterforska, sjølv om det er snakk om friske, unge menneske.

Unni Tobiassen Lie sin son, Benjamin, var ein av dei unge, friske som døydde på sjukehus. Ein ukomplisert kneoperasjon gjekk fint, men sterke smertestillande medikament tok livet av Benjamin fordi han ikkje vart godt nok overvaka.

Unni Tobiassen Lie i pårørandegruppa for unaturlege dødsfall. (...)

– Det må få konsekvensar
Tobiassen Lie meiner det må få konsekvensar dersom ein ikkje fylgjer regelverket.

– Viss det er slik at ein ikkje fylgjer rutinane, så bør det få konsekvensar for helsepersonellet.

Justisdepartementet vil ikkje kommentere saka, og viser til Riksadvokaten som skal sjå nærare på systemet. (...)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker (- Dødsårsak: ukjent.). (mintankesmie.no).)

– Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (- Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet.)

(Anm: – Frykter for fremtiden til toksikologifaget. (...) Vi er mer eksponert for kjemikalier nå enn noen gang. (...) «Miljøgifter i mat, vann og luft antas å være en årsaksfaktor til utvikling eller forverring av en rekke multifaktorelle sykdommer, som astma og allergier, diabetes, hjerte- og karsykdom, nevrologiske sykdommer som Alzheimers og Parkinson samt ulike typer kreft», understreker NSTF i bekymringsbrevet, og derfor er det viktig at vi har eksperter som har høy kompetanse på hvordan mennesker blir påvirket av kjemiske stoffer, og som kan foreta risikovurderinger av potensielt farlige kjemikalier, sier Hubert Dirven, toksikolog ved Folkehelseinstituttet og leder av toksikologi-seksjonen i Norsk Selskap for Farmakologi og Toksikologi (NSTF).) (dagensmedisin.no 26.4.2017).)

- Riksadvokaten vurderer tiltak når små barn dør brått

Riksadvokaten vurderer tiltak når små barn dør brått
aftenposten.no 26.3.2013
Riksadvokaten skal 16. april ha et møte med Folkehelseinstituttet for å diskutere om det er behov for å få til bedre rutiner for å etterforske plutselig og uventet død blant barn. (...)

Vergeløse små barn
- Det er ingen i vårt samfunn som er så vergeløse som disse små barna vi her snakker om. De har krav på alt det rettsvern som samfunnet kan tilby. Derfor hører disse sakene til de høyprioriterte sakene hvor det er satset mye tid og ressurser, og vi vil fortsette å følge opp. Dette med alvorlig vold og mishandling av barn er noe vi ser veldig alvorlig på, sier førstestatsadvokat Ingunn Fossgard ved Riksadvokatembetet. (...)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen».» (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Ønsker ikke syndebukker

- Ønsker ikke syndebukker
aftenposten.no 28.8.2006
- Vi ønsker ingen gjennomgang for å finne syndebukker, men for å finne ut hva vi som etat kan lære av dette, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch om frifinnelsen av Fritz Moen.

I går spurte Aftenposten på lederplass om det er "rett å la justismorderne gå fri?" - med tanke på hvilken tillit etterforskere, anklagere og dommere har etter at Moen ble dømt to ganger for drap - og senere frikjent for begge. (...)

- Voldtektssaker stopper opp av «uforklarlige grunner»

Voldtektssaker stopper opp av «uforklarlige grunner»
nrk.no 4.12.2013
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener politiet må styrke etterforskningen av voldtektssaker.

I et skriv til landets politimestre uttrykker Riksadvokaten bekymring for at for mange saker blir liggende uten aktiv oppfølging, og at arbeidet med flere av dem bare stopper opp.

«For mange voldtektssaker preges av lang tidsbruk og mangel på fremdrift. Hovedproblemet er ikke nødvendigvis at etterforskningen kan ta tid. (...) Det bekymringsfulle er saker som blir liggende uten aktiv oppfølging eller som regelrett stopper opp av uforklarlige grunner,» skriver Riksadvokaten.

Nå kommer det nye, skjerpede retningslinjer for etterforskning av voldtekt.

– Dette er noe vi har jobbet med en stund. Vi signaliserte allerede i februar at tiden var inne for å bruke det vi kaller etterforskningsplaner i hver enkelt sak, sa Busch da han gjestet Dagsnytt 18 tirsdag.

Planene går ut på at påtalejuristene i politiet og etterforskningsleder skal gå gjennom anmeldelsen sammen, legge en plan for hva som skal gjøres, og sørge for fremdrift.

– Med det håper vi å få en mer spisset og bedre etterforskning, og ikke minst preget av fremdrift, så vi ikke får disse uforklarlige tilfellene hvor saker blir liggende. Dette skal være forpliktende planer, sier Busch.

Les også: Riksadvokaten vil stramme opp voldtektsetterforskningen
Les også: Voldtektsanmeldelsen ble henlagt etter to år (...)

- Riksadvokaten forsvarer at Hemsedal-saken ikke gikk til Høyesterett

Riksadvokaten forsvarer at Hemsedal-saken ikke gikk til Høyesterett
vg.no 26.8.2016
Riksadvokat Tor-Aksel Busch anerkjenner Andrea Voll Voldums kamp etter at tre menn ble frikjent for å ha voldtatt henne, men forklarer hvorfor straffesaken aldri ble anket til Høyesterett.

I et brev sendt til Voldums bistandsadvokat fredag, begrunner riksadvokaten hvorfor lagmannsrettens frifinnelse av de tre mennene aldri gikk videre til Høyesterett.

– Etter riksadvokatens syn var det ikke gode nok muligheter til at en anke til Høyesterett kunne føre fram, gitt de begrensninger straffeprosessloven trekker opp for ankebehandlingen i vår øverste domstol, skriver Busch.

Bakgrunn: Andrea Voll Voldum vurderer å gå til sak mot staten. (…)

(Anm: Store demonstrasjoner etter voldtektssaken i hemsedal: Andrea (21) navnga mennene som ble frifunnet for voldtekt: – Jeg står for det jeg har gjort. (…) Voldum kan ikke anke dommen. Høyesterett kan i denne type saker kun ta i mot en anke fra lagmannsretten dersom det har blitt begått beviselige saksbehandlingsfeil, har hennes bistandsadvokat Elisabeth Hagen opplyst til NRK. (dagbladet.no 8.8.2016).)

- Åpenhet må til for å forebygge, stoppe og avdekke overgrep.

Libe Riber-Mohn: - Barn trenger en voksenstemme for å bli trodd
aftenposten.no 30.4.2015
Blir ikke trodd. - Dette går igjen i mange saker: De har forsøkt å fortelle om overgrepet, men blir ikke trodd eller hørt. Voksne overser signalene eller bortforklarer.

Da Libe Rieber-Mohn (49) avslørte et stygt kapittel fra barndommen, vekket det Norges overgrepsofre.

Åpenhet må til for å forebygge, stoppe og avdekke overgrep. At hemmeligheten sprekker, må til for at rettsvesenet skal følge opp, og åpenhet må til for at ofrene skal få nødvendig behandling, omsorg og oppfølging. (…)

- Seksualitet er i utgangspunktet veldig privat. Mange har problemer med å ta i slike saker, og politifolk og andre ansvarspersoner har vanskeligheter med å tro at noen voksne kan påføre barn så grusomme handlinger. Nylig hørte jeg om en ung gutt som oppsøkte politiet for å få anmeldt et overgrep. Han ble avvist av politiet. Først da guttens far ble med, tok politiet ham på alvor. Du ser det ikke før du tror det. Der ligger problemet. (…)

(Anm: Kvinnene voldtas først av overgriperen og deretter av systemet. Når bare én av ti blir trodd, er det nesten fritt frem for seksualforbryterne. Debatt Atle Dyregrov psykolog, dr. philos, Senter for Krisepsykologi. (aftenposten.no 29.4.2015).)

- Riksadvokaten bekymret for feilprioriteringer

Riksadvokaten bekymret for feilprioriteringer
vg.no 16.4.2013
**Ønsker å oppklare flere saker

BEKYMRET: Statsadvokat Tor-Aksel Busch under en pressekonferanse om alle under voldtektsbølgen i 2011.

Riksadvokaten er bekymret: For mye fokus på beredskap og sikkerhet kan gå ut over etterforskning og oppklaring av straffesaker.
- Utviklingen av etterforskningsfaget er en av riksadvokatens største bekymringer for tiden. Veldig mye av politiets oppmerksomhet går nå mot beredskap og sikkerhet, sier Tor-Aksel Busch i et intervju med politiets offisielle organ Norsk Politi.

Han ser klare faresignaler:

- Politiet behøver gode etterforskningsmiljøer. Nøkkelpersonell bør ikke avgis til andre funksjoner, selv om politiets beredskap rustes opp. Det er viktig at de gode forbildene og miljøskaperne med særlig anlegg for etterforskning, blir på sin post.

Avgjørende
Busch mener dette og neste år blir avgjørende for norsk politi. Det skjer mye akkurat nå, men det virker også som om nesten alt haster.

Han tror også at det er av særdeles stor viktighet i disse beredskaps- og sikkerhetstider at man tar vare på den gode sivile profilen politiet har.

- Enhver politiker i vår tid føler at her gjelder det å vise handlekraft, men jeg er redd for at vi kan få «sektorbeslutninger», og at helheten blir skadelidende. Jeg håper at man klarer å se sammenhenger og gir seg tid til å vurdere grensesnitt og berøringspunkter.

Skaper frykt
På spørsmål fra magasinet Norsk Politi om hvor riksadvokaten ønsker at trykket skal legges i tiden som kommer, svarer Busch:

- Mitt ønske at det oppklares flere saker, og at man bruker kortere tid. Politiet blir særlig målt på innsatsen i saker som er integritetskrenkende:

Vold, sedelighet, men også vinningskriminalitet. (...)

- Er det vits i å anmelde voldtekt? (Riksadvokaten: - Om man ikke anmelder voldtekt, er det ikke bare en fallitterklæring for politi- og påtalemyndighet.)

Er det vits i å anmelde voldtekt?
aftenposten.no 24.4.2015
Straffrihet. Systemsvikt. Fallitterklæring. Måten ekspertene beskriver oppfølgingen av voldtekt, er dårlig nytt for rettsstaten Norge. (…)

Bistands­advokat (…) - Jeg må forberede mine klienter på at de kan bli stilt helt uhørte spørsmål om sexvaner, løgn og psykiske problemer. Spesielt ille er dette i nachspiel-voldtektene. Det kan være viktigere å gi offeret støtte til å komme seg videre, enn til å sitte igjen med henlagt sak og dobbel belastning. (…)

A-magasinet har de siste månedene intervjuet flere titalls advokater, forskere, leger, psykologer, voldtektsofre og pårørende. En rekke av dem sier at de tror de ikke ville anmeldt en voldtekt. Mange av dem vil ikke si det på trykk, fordi de frykter signaleffekten, og fordi de prinsipielt mener at så alvorlige forbrytelser bør anmeldes. Så godt som alle som jobber med voldtektsutsatte, bekrefter at de flere ganger har frarådet ofrene å anmelde. Selv om de tror på klientene og pasientene sine, vet de hvor stor belastningen kan være, og hvor liten sjansen er for en fellende dom.

«Gå heller videre», sier de. «Få behandling.» «Tenk på helsa.»

Siri Thoresen, en av landets mest anerkjente voldsforskere, oppsummerer det slik:

- At man kan ha mer å tape på å anmelde, enn på å la være, er en fallitterklæring som ikke er en rettsstat verdig.

Det er riksadvokat Tor-Aksel Busch enig i.

- Om man ikke anmelder voldtekt, er det ikke bare en fallitterklæring for politi- og påtalemyndighet. Det er også en fallitterklæring for oss som samfunn, og for mann-kvinne-relasjonen, sier han. (…)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Refser krimjournalistene

Refser krimjournalistene
kampanje.no 11.10.2010
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener sensasjonsjag og hensynet til eiernes utbytte har tatt over for journalistenes samfunnsoppdrag.

Under tittelen "Har kriminalreportasjen tatt livet av seg selv?", kommer riksadvokat Tor-Aksel Busch med hard kritikk av dagens krimjournalistikk. Utspillet kommer han med i boken "Anti-festskrift til Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum", der forbundet har fått 20 bidragsytere til å komme med kritikk mot norsk presse. Det skriver Aftenposten.

- Etter mitt syn har kriminalreportasjen i dag nådd et nivå hvor det med adskillig rett kan reises spørsmål om ytringsfrihetens funksjon og begrunnelse - slik vi kjenner den - er sporløs i praksis, skriver Busch.

Han konstaterer at markedskreftene dominerer norsk presse i dag og at utålmodige eiere krever høy avkastning.

- Utbyttet er viktigere enn samfunnsoppdraget, skriver riksadvokaten.

Verken sjefredaktør Bernt Olufsen i VG eller sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten føler seg truffet, skriver Aftenposten. (...)

- Her er lovbruddene politiet lar ligge

-Synes 100.000 var i meste laget
vg.no 21.7.2011
Påtalemyndigheten hevder bensintyver og kortsvindlere ikke bør føle seg for trygge, selv om sakene ikke prioriteres av politiet.

- Det er viktig å få frem at vi ikke har avlyst noen av disse saksområdene som er nevnt i den konkrete listen. Politiet tar imot anmeldelser og behandler dem. Faren med slike lister er dersom det blir en holdning innad i politikorpset at sakene ikke skal etterforskes, sier Eirik Stolt-Nielsen, førstestatsadvokat i Hordaland.

På vegne av Riksadvokaten har han ansvaret for hvordan politiet i Hordaland politidistrikt prioriterer etterforskningen sin.

Bakgrunn: Her er lovbruddene politiet lar ligge

Han understreker at det hverken er fritt frem for bensintyver eller kortsvindlere.

Han har også tatt kontakt med politiet og gitt beskjed om at han er uenig i summen som nevnes på bedrageri og underslagssaker.

- 100.000 kroner er i meste laget. Jeg har snakket med påtalelederen i Hordaland politidistrikt om dette. Vi har ikke sett bedragerier eller underslag som har vært opp mot denne summen, som har blitt henlagt av kapasitetsgrunner, sier førstestatsadvokaten.

Førstestatsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten sier politiet ikke kan frede noen kriminalitetsområder.

- Det er forståelig at politiet sliter og for en tid må bortprioritere visse saker, men det kan ikke være permanent. Lovbrytere skal vite at intet kriminalitetsområde er fremmed for politiet, sier Strand. (...)

- Blind tro på systemet svekker tilliten

- Blind tro på systemet svekker tilliten
aftenposten.no 12.4.2012
Kritikken mot hvordan påtalemyndigheten har håndtert spørsmålet om tilregnelighet, øker. – En så blind systemtro må vi frabe oss, sier jusprofessor Anne Robberstad.

- Behring Breivik har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse
- Bra at de høyreekstreme miljøene nå blir eksponert
- Krevende når de sakkyndige kommer til forskjellig konklusjon

- De har jo overhodet ikke bidratt til å opplyse saken. Det er deres plikt som 
offentlig påtalemyndighet, sier professor Robberstad, som jobber på Institutt for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun tar et kraftig oppgjør med statsadvokatene og riksadvokaten, som i januar gikk imot at det skulle oppnevnes nye sakkyndige psykiatere. (...)

En nødvendig debatt om rettspsykiatrien
Leder
aftenposten.no 12.4.2012
Tillit til psykiaternes rolle i rettsvesenet forutsetter at de i fremtiden får en klarere definert status som sakkyndige vitner, ikke som de facto dommere.

FORSTÅELIG NOK har mange reagert i sterke ordelag på at det nå foreligger to omfattende rettspsykiatriske erklæringer med stikk motsatt konklusjon om terrortiltalte Anders Behring Breivik. (...)

- Treholt-saken

Opptakene fra Treholt-saken avgraderes
aftenposten.no 27.1.2014
Vil bli frigjort, ifølge statsadvokaten.
Avgraderingen skjer etter at Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste har lyttet seg gjennom flere hundre timer med opptak fra den lukkede delen av straffesaken mot Treholt i 1985.

Konklusjonen er at graderingen oppheves.

– Dette betyr at alt fra den hemmelige delen av Treholt-saken som var knyttet til vårt forhold til fremmede makter, nå kommer til å bli frigjort. Det er et unntak for to vitner der dørene ble lukket av hensyn til privatlivets fred. Her er spørsmålet om innsyn ennå ikke avklart, sier statsadvokat Lasse Qvigstad til NTB. (...)

(Anm: Derfor publiserer VG lydopptakene. VG-redaktør: - Spektakulært som et filmmanus. Det er mer uvanlig at medier publiserer opptak fra en politietterforskning der slike metoder er benyttet, slik VG gjør i dag. Det er ingen opplagt redaktøravgjørelse, men den er nødvendig. Les spesialen: Treholt-bløffen. (vg.no 13.2.2016).)

Opptakene fra Treholt-saken avgraderes
aftenposten.no 27.1.2014
Vil bli frigjort, ifølge statsadvokaten.
Avgraderingen skjer etter at Utenriksdepartementet, Forsvarsdepartementet og Politiets sikkerhetstjeneste har lyttet seg gjennom flere hundre timer med opptak fra den lukkede delen av straffesaken mot Treholt i 1985.

Konklusjonen er at graderingen oppheves.

– Dette betyr at alt fra den hemmelige delen av Treholt-saken som var knyttet til vårt forhold til fremmede makter, nå kommer til å bli frigjort. Det er et unntak for to vitner der dørene ble lukket av hensyn til privatlivets fred. Her er spørsmålet om innsyn ennå ikke avklart, sier statsadvokat Lasse Qvigstad til NTB. (...)

Trenering i Treholt-saken
Arne Jensen - assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 8.7.2013
Statsadvokat Lasse Qvigstad forsøker i et debattinnlegg i Aftenposten 3. juli å imøtegå påstandene om at påtalemyndigheten har trenert medienes begjæringer om innsyn i lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985. Qvigstad viser til det han kaller «noen faktiske opplysninger» om saksbehandlingen. De bør suppleres med et par andre faktiske opplysninger:
- Medienes første innsynsbegjæring ble fremmet overfor PST i mai 2006, og avslått av Qvigstad i januar 2008, ikke i 2007, slik Qvigstad skriver. Avslaget kom først etter at Sivilombudsmannen hadde kritisert påtalemyndigheten for den lange saksbehandlingstiden.
- PST varslet i brev av 22. juni 2011 til Oslo tingrett – altså etter at saken var brakt inn for domstolene – at de i samråd med Oslo statsadvokatembeter ville «gå i gang med en realitetsprøving av pressens begjæring». Etter det har det nå gått to år uten at noe har skjedd.
- Påtalemyndigheten/PST har siden 2006 kontinuerlig brutt plikten til «uten ugrunnet opphold» å sørge for at avgradering blir vurdert når det kommer en innsynsbegjæring i gradert materiale, i henhold til den samme sikkerhetsloven som Qvigstad og påtalemyndigheten nå klamrer seg til.

Kanskje det dermed er en viss dekning for bruken av «trenering»? Karakteristikken er for øvrig hentet fra Høyesteretts ankeutvalgs gjennomgang av påtalemyndighetens saksbehandling. (...)

Vi har intet å skjule
Lasse Qvigstad - førstestatsadvokat
At vi har hatt ulikt syn på viktige rettsspørsmål, kan vanskelig sies å utgjøre trenering.

Arne Jensen, assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, hevder i et debattinnlegg i Aftenposten 1. juli at jeg villeder i spørsmålet om pressens innsyn i lydbåndene i Treholt-saken. Det hevdes at jeg har "strittet imot innsyn" i lydmaterialet.

Noen faktiske opplysninger: I 2006 avgjorde Høyesterett at lydbåndene i Treholt-saken var "saksdokument" og skulle behandles etter reglene i straffeprosessloven. Høyesterett fastslo videre at påtalemyndighetens avgjørelser om dette ikke kunne prøves av domstolene. Det siste hadde for øvrig vært vurdert av Høyesterett flere ganger tidligere i andre saker. Påtalemyndigheten avslo innsynsbegjæringen i 2007. Dette var helt i tråd med fast praksis i slike saker. (...)

Qvigstads kuvending
Arne Jensen assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 1.7.2013
Statsadvokaten villeder om medienes rett til innsyn.

I Dagsnytt 18 på NRK onsdag 26. juni innrømmet statsadvokat Lasse Qvigstad at påtalemyndigheten har "endret syn" på det å gi medier og allmennhet tilgang til de deler av lydbåndopptakene fra Treholt-saken i 1985 som gjelder de åpne delene av rettssaken, noe som ble karakterisert som en "kuvending" av programleder Anne Grosvold.

Nå kan det diskuteres hvor omfattende denne "kuvendingen" er. Særlig fordi Qvigstad og påtalemyndigheten åpenbart må ha forstått at de knapt har noe valg. I mars i år avsa nemlig Høyesterett en kjennelse som i praksis legger klare føringer for de vurderinger som nå må gjøres i saken, med henvisning til den europeiske menneskerettighetskonvensjonens artikkel om ytrings- og informasjonsfrihet.

Strittet imot i årevis
Verre er det at Lasse Qvigstad – uimotsagt – fikk sitte i studio og avlevere utsagn som i beste fall er villedende. "Man skal huske på at det som hittil har vært behandlet i domstolen har dreid seg om det helt generelle spørsmål knyttet til innsyn i straffesaker", sa Qvigstad. Feil. Saken har hele tiden handlet om de konkrete opptakene fra Treholt-saken i 1985. At Qvigstad og påtalemyndigheten har prosedert på en frykt for mulige konsekvenser for innsyn i andre saker, er en helt annen ting.

"Jeg tror alle har den innstilling at det bør komme mer åpenhet rundt denne saken", sa Qvigstad. Dersom påtalemyndigheten ønsket å bidra til mer åpenhet, kunne de unnlatt å stritte imot med alle krefter i syv lange år, og forlengst sørget for det innsynet de nå etter alt å dømme blir tvunget til å gi. Uthalingstaktikken er drevet så langt at Høyesteretts ankeutvalg i mars i fjor måtte gjøre oppmerksom på at straffeprosessloven "ikke legger til rette for det som kan oppfattes som en trenering av en begjæring". Landets øverste domstol karakteriserte påtalemyndighetens behandling som "trenering". Viser det en "innstilling" i retning av "mer åpenhet"? (...)

Beskylder påtalemyndigheten for trenering i Treholt-saken
bt.no 29.6.2013
Norsk presse er opprørt og mener statsadvokat Lasse Qvigstad forsøker å trenere spørsmålet om innsyn i opptakene fra Treholt-rettssaken. Statsadvokaten avviser beskyldningene.

Fredag sendte advokat Ane Stokland et brev til Borgarting lagmannsrett hvor hun klager på påtalemyndigheten og statsadvokat Lasse Qvigstads håndtering av pressens rett til innsyn i de hemmelige lydopptakene fra Treholt-rettssaken i 1985.

Den 12. juni ba lagmannsretten om at de hemmelige delene fra rettssaken mot Treholt skulle oversendes retten med vurderinger om opplysningene fortsatt skal holdes hemmelig.

Onsdag bestemte Qvigstad at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken, men la til at han har bedt Politiets sikkerhetstjeneste sammen med Forsvarsdepartementet, Utenriksdepartementet og Justisdepartementet vurdere avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. (…)

Mediene får innsyn i Treholt-saken
aftenposten.no 26.6.2013
Påtalemyndigheten har besluttet å gi pressen innsyn i den ugraderte delen av lydopptakene fra hovedforhandlingen i Treholt-saken, melder PST.
Statsadvokat Lasse Qvigstad bestemte onsdag at pressen skal få innsyn i de ugraderte lydbåndene fra rettssaken - altså opptakene som ble gjort i åpen rett.
I tillegg anbefaler han massiv avgradering av lydbåndene som ble tatt opp bak lukkede dører. I så fall vil også dette materialet bli gjort tilgjengelig for mediene.

Viktig for alle
- Dette er noe vi har ønsket oss og bedt om i mange år. Jeg tror det er bra både for samfunnet og saken, for dette er helt klart en av de rettssakene de siste tiår som har opptatt oss mest. Derfor er åpenhet ikke bare bra for denne saken og for samfunnet, men også for rettssystemet, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NTB.

Kokkvold forutsetter at det blir en massiv avgradering av alt materialet, slik statsadvokaten går inn for.

- Åpenhet i rettspleien sikrer domstolene legitimitet. Vi må huske at det som foregår i retten ikke kun er et forhold mellom den siktede, dømte og domstolen - men hele samfunnet, sier Kokkvold. (...)

Mediene vant fram om Treholt-lydbånd
journalisten.no 21.3.2013
Redaktørforeningen er fornøyd.

Norske medier vant fram med ankesaken om å få utlevert lydbånd fra Treholt-rettssaken i 1985. Det bestemte Høyesterett torsdag gjennom en dom som sier at lagmannsretten må behandle medienes forespørsel om å få tilgang til dem på nytt.

– Det er en glad laks du snakker med. Det står i dommen at Menneskerettskonvensjonens artikkel 10 må legges til grunn. Pressen får lydbåndene utlevert. Det kan vi nå slå fast, sier generalsekretær Nils Øy i Norsk Redaktørforening.

Han sier dommen fra Høyesterett sier at artikkel 10 skal gjelde i slike saker av stor offentlig interesse.

– Den sier at særlig fordi saken ble ført bak lukkede dører er det viktig at pressen får tilgang, føyer Øy til. (...)

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

- PST har ikke monopol på Treholt-opptakene
vg.no 29.9.2011
SER FREM TIL RETTSAK: Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening ser fram til at saken mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om frigivelse av Treholt-opptakene skal avgjøres av Borgarting lagmannsrett. (...)

PST anker Treholt-avgjørelse
vg.no 9.9.2011
Vil ikke gi ut opptak fra Treholt-saken

VIL IKKE GI UT OPPTAK: PST anker avgjørelsen til Oslo tingrett, som konkluderte med at PST måtte levere ut opptak fra åpen rett i Treholt-saken. Bildet viser Arne Treholt, som i ble dømt til 20 års fengsel for spionasje, men benådet i syv år etter.

(VG Nett) Oslo tingrett bestemte at PST måtte gi ut lydopptak fra Treholt-rettssaken. Nå anker PST til lagmannsretten. (...)

Klokskap
aftenposten.no 30.8.2011
Et samlet Medie-Norge måtte gå rettens vei for å få adgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har
kjempet mot, men i gårsdagens kjennelse fra Oslo tingrett fikk mediene medhold.

Kjennelsen preges av rettslig klokskap og solid samfunnsforståelse. Oppsiktsvekkende nok kritiserer den politi og påtalemakt for å ha begrenset forståelse for åpenhet i en slik sak. Samtidig påpeker retten at både PST-sjefen og den aktuelle statsadvokaten har dobbeltroller som gjør at det kan stilles spørsmål ved hvor deres lojalitet – bevisst eller ubevisst – ligger i spørsmålet om åpenhet.

Retten har gitt adgang til lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk for åpne dører allerede i 1985. Det er lagmannsretten som må ta endelig stilling til om også opptakene fra den lukkede delen skal gjøres tilgjengelig. Men Oslo tingrett er klinkende klar på at det ikke lenger er opplysninger fra den lukkede delen som kan skade vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, slik kravet er for å lukke en sak.

Vi er glade for dette resultatet. Det er en seier for en åpenhet som burde være naturlig i 2011. Derfor håper vi også at PST og påtalemyndigheten ikke påanker resultatet. Vi trenger ikke flere rettslige runder i denne saken. Dessuten er det merkverdig å se viktige samfunnsaktører bruke tid og krefter på å bekjempe åpenhet
i en 26 år gammel spionsak.

Både PST og påtalemyndigheten har mye viktigere ting å bruke kreftene sine på. (...)

Pressen vant over PST
nrk.no 29.8.2011
En kjennelse fra Oslo tingrett sier at PST må offentliggjøre lydopptak fra åpen rett i saken mot spiondømte Arne Treholt.

Retten gir pressen tilgang til alle lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt, og pålegger PST å oversende lydopptak fra lukket rett for mulig avgradering.

Dette skjer etter at Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner, blant dem NRK, i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

LES HELE KJENNELSEN HER

Prøvd i fem år

– Dette gir et unikt innblikk i Norgeshistoriens største spionsak. Det er veldig positivt at retten tar den åpenheten på alvor, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

I fem år har pressen prøvd å få innsyn i lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt. I forrige uke startet forhandlingene mellom PST og norsk presse i Oslo Tingrett.

Hovedforhandlingene gikk i Eidsivating lagmannsrett, som nektet pressen innsyn i opptakene og deler av dommen av hensyn til rikets sikkerhet.

Pressen har hevdet at å nekte dem innsyn i en så stor sak er et inngrep i pressefriheten. I tillegg har de klaget over at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) aldri har begrunnet hvorfor de har ment at opptakene inneholder opplysninger som kan true Norges sikkerhet.

– Det er ingen grunn til at lagmannsretten skal beholde noen gradering, for nå er hele dommen nedgradert, sier Stanghelle og berømmer NRKs initiativ til å få tilgang til lydopptakene fra rettsaken mot Arne Treholt 20. juni 1985.

LES: Krever åpenhet om Treholt-saken (...)

Offentliggjør lydopptak fra Treholt-saken
vg.no 29.8.2011
(VG Nett) PST må offentliggjøre alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Det bestemte Oslo tingrett etter at flere medier, deriblant VG, har bedt om at de skal offentliggjøres.

- PST pålegges straks på hensiktsmessig måte å gi pressen tilgang til kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholtsaken, skriver tingrettsdommer Finn Haugen i slutningen.

BAKGRUNN: Pressen krever Treholt-innsyn

Lydopptakene utgjør omtrent 175 timer totalt, fordelt på 263 kassetter.

Tingretten har også pålagt PST å sende alle lydopptakene fra lukket rett over til Borgarting lagmannsrett, som skal vurdere om også de skal offentliggjøres.

Til sammen 20 redaksjoner, Norsk Redaktørforening og Norsk presseforbund hadde gått sammen om å begjære tilgang til lydbåndopptakene. Begjæringen ble oversendt retten 6. mai i år. (...)

Refseren Janne Kristiansen
ukeavisenledelse.no 15.6.2011
Vi kan selvsagt leve med en PST-sjef som slenger med leppa og som ikke bryr seg om egne lovbrudd fordi det er lenge siden, og en politidirektør som omgår norsk lov for å skaffe seg egne barn, men de bidrar faktisk til å svekke respekten for den loven de skal håndheve, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Da Gjennopptagelseskommisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet. Det var det hun kommuniserte. Selvsagt får hun ikke en unnskyldning fra en kjeft.

I Janne Kristiansens verden er det utenkelig at ikke PST følger norsk lov. Vi har ikke den minste grunn til å tvile på at hun ikke passer på at PST holder seg innenfor alle de grenser som politikerne har satt for deres virksomhet. I går slo imidlertid Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneneste (EOS-utvalget) fast at slik var det ikke i Arne Treholts tilfelle. Han og hans families rettigheter er blitt krenket på det groveste. Han er blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning. (...)

Det er lov å være en tøffing på egen etats vegne. PST mot en landsforræder, det er liksom lett match.

Knut Storberget vil nok behandle saken i et annet modus. Han vil måtte se helheten slik denne saken har utviklet seg. Med konklusjonene fra EOS- utvalget har Treholt fått gode kort på hånden om han velger å bringe saken inn for Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Treholt er skyldig og har fortjent flere år i fengsel som straff. Men denne saken vil leve videre, for det kommer stadig fram opplysninger som viser at Treholts rettigheter ikke er ivaretatt slik norsk lov forutsetter. Hadde det i USA kommet fram at bevis var skaffet til veie via ulovlige metoder, ville saken ha blitt avvist. Det er altså ikke uvesentligheter EOS-utvalget har avdekket. (...)

PST-sjefen beklager ikke
aftenposten.no 14.6.2011
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ikke beklage at det ble brukt ulovlige overvåkingsmetoder mot Arne Treholt. (...)

Hun ønsker ikke å kommentere metodene til PSTs forløper Politiets overvåkingstjeneste (POT).

- Arne Treholt er dømt for landsforræderi. Han fikk den dommen, og ble løslatt etter ni år, sier Kristiansen til NRK.

EOS-utvalget viser til at overvåkingen var en betydelig inngripen i privatlivet til både Treholt, hans daværende kone Kari Storækre og deres sønn.

- Hva hans kone fortjener, det tror jeg kanskje Arne Treholt er den første til å måtte beklage, legger Kristiansen til.

På spørsmål om hun, som PST-sjef, ønsker å beklage overfor Treholt, svarer hun:

- Jeg har ingen kommentar til det. (...)

– Ønsket ikke stor ståhei i Treholt-saken
nrk.no 12.6.2011
Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter sier at loven ikke tillater offentlig innsyn i kommisjonens materiale mens den har en sak til behandling.

Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter forklarer at de avviste åpne høringer for å unngå «stor ståhei» og oppmerksomhet rundt noe kommisjonen ikke ville legge vekt på. (...)

Dørum kritiserer kommisjonen
Odd Einar Dørum, som var justisminister da Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004, er blant dem som mener den er for lukket. (...)

– Jeg savner rett og slett mer åpenhet underveis i arbeidet, sier Dørum til NRK.

Nå mener han hele ordningen bør evalueres. (...)

– Kommisjonen ble opprettet for å gjøre sitt til at justissiden skulle bli mindre blind. Så vet vi at selv overfor de beste rettsvirksomheter, dommere og aktører inntreffer blindheten, sier Dørum.

– En så viktig virksomhet som Gjenopptakelseskommisjonen må alltid kunne vurderes på nytt for å se om den skal bli bedre, både når det gjelder mandatet og arbeidsformen. (...)

En skråsikker kommisjon
HARALD STANGHELLE, politisk redaktør
aftenposten.no 10.6.2011
«Dessverre har vi nå en kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen»

TAP. Gjenopptagelseskommisjonen ble fort så sikre på at det ikke var bevisfusk i Treholt-saken, at den mistet nysgjerrigheten underveis. Det taper den på. (…)

Gravende. Under gårsdagens mediemaraton forsøkte kommisjonsleder Helen Sæter seg på en rekke bortforklaringer. Hun skyldte på ressurser. På manglende faktaopplysninger. Og på at dette var uten betydning.

Felles for disse bortforklaringene var at de fullstendig undervurderte betydningen av at vi må ha en gjenopptagelseskommisjon som aktivt graver der det er noe å grave etter. Dessverre har vi nå en kommisjon kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen. Dette er da også en kommisjon som viste seg helt uinteressert i en åpen høring der de motstridende fotoekspertene kunne brynes på både påtalemyndighet og Arne Treholts våpendragere. (...)

Rettshistorie. Det kan diskuteres hvor viktig dette er i Treholt-saken. Men det er meget viktig for den tillit selve Gjenopptagelseskommisjonen må ha. Nå har den selv bidratt til å undergrave tilliten.

Og samtidig er det både nødvendig og viktig å slå fast at gårsdagens avgjørelse representerer slutten på enda et Treholt- kapittel. Nå må det helt nye opplysninger til før saken igjen kan få fornyet strafferettslig interesse.

Enda en gang er den på godt og vondt plassert i den fascinerende norske rettshistorien. (...)

Har brukt to millioner
aftenposten.no 11.6.2011
Arne Treholt er sjokkert over ensidigheten

Arne Treholt er sliten, men gir ikke opp kampen for å bli renvasket. Han vurderer nå å ta saken sin til menneskerettighetsdomstolen.

Aftenposten møtte en tydelig sliten Arne Treholt på Kypros i går, få timer etter at det ble kjent at Gjenopptagelsekommisjonen sa nei til å ta opp saken hans på nytt.

– Orker du å kjempe mer nå?

– Det er klart den siste runden har tatt på. Det har hatt form av en utmattelseskrig. Det har tatt tid, krefter og vært veldig kostbart. (...)

Treholt-saken ruller videre
ukeavisenledelse.no 10.6.2011
Helen Sæter valgte å opptre som ledere flest, fatte en beslutning når en mener beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dermed maktet ikke Gjennopptakelseskommisjonen å sette en sluttstrek for Treholt-saken, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Hadde kommisjonen vist vilje og evne til å skaffe full klarhet i pengebeviset, ville de fratatt Treholt muligheten til å bruke dette som et bevis på at kommisjonen ikke viser tilstrekkelig vilje til å komme til bunns i saken.

Kommisjonens leder, Helen Sæter, må nok konkludere med at det først og fremst er påtalemyndighetene og PST som er like godt fornøyd med kommisjonens arbeid som hun selv er. Hun svarte i går bekreftende på spørsmålet om hun er stolt over det arbeidet kommisjonen har utført. Det minnet for mye om et forsøk på å kompensere for usikkerhet med skråsikkerhet.

PST-sjef Janne Kristiansen rykket friskt ut Dagsrevyen i går med et krav om en unnskyldning fra de som har hevdet at PST har jukset med bevis. Det får vi skrive på kontoen «friske uttalelser mest til innvortes bruk». At PST har behov for å rette kritikk mot de som har hevdet de driver med juks og fanteri, er forståelig. Det er bare å fleske til. Men å forvente at kritikerne skal be om unnskyldning, er en skivebom. PST kan bare droppe ideen med å opprette en skammekrok som Treholt, Stabell og kompani skal innta en times tid mens de ydmykt ber PST om unnskyldning.

Det er grunn til å minne PST om at man i denne runden har fått avdekket at Arne Treholt ble utsatt for ulovlig overvåking. Så det er ingen grunn for Janne Kristiansen til å opptre som om en skulle tro hun hadde vært på kurs hos Carl I. Hagen i hvordan man skal framstå som offer.

Janne Kristiansen må nok leve med at påstanden om at PST har drevet med bevisjuks i Treholt-saken, vil leve videre. Her har Gjennopptagelseskommisjonen et ansvar. De har gitt opp lenge før mål og latt det bli opp til folk selv hva de vil tro. (...)

Intet nytt i Treholt-dom
aftenposten.no 8.6.2011
Ren eventyrfortelling, mener Treholt I går ble den hemmelige delen av spiondommen mot Arne Treholt nedgradert, etter at blant andre justisminister Knut Storberget engasjerte seg i saken.

I 26 år har fem sider av spiondommen mot Treholt vært hemmelig. I går bestemte Borgarting lagmannsrett seg for å avgradere sidene.

Harald Stanghelle, leder av Redaktørforeningen og politisk redaktør i Aftenposten, mener det burde ha skjedd for lenge siden. – Det er praktisk talt ingenting av det som står i de nedgraderte sidene som ikke har vært kjent i flere år, sier Stanghelle. Han mener likevel det er positivt at det nå foreligger «en hel dom» – like før Gjenopptagelseskommisjonen kommermedsin avgjørelse i Treholt-saken. (...)

Gordijevskij. Stanghelle mener opplysningene fra den russiske avhopperen Oleg Gordijevskij, som utgjør store deler av de avgraderte sidene, er interessante. – Det er interessant at han, ifølge dommen, ikke forteller at han så et stort pengebeløp bli telt opp. Det har han senere sagt i flere intervjuer, sier Stanghelle, som selv dekket rettssaken som journalist. (...)

Pressen saksøker staten
kampanje.no 5.5.2011
En samlet norsk presse saksøker Staten for å få innsyn i lydopptakene og dommen etter rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere nektet mediene innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene. Nå saksøker NRK, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund Staten på vegne av en samlet norsk presse, inkludert Aftenposten, VG, Dagbladet og de største regionavisene, og krever innsyn i hele opptaksmaterialet og dommen fra rettsaken da Arne Treholt ble dømt til landsforæderi i 1985. Det skriver NRK torsdag.

Nestleder i Norsk redaktørforening Arne Jensen sier at åpenhet rundt Treholt saken er avgjørende for tilliten til norsk rettsvesen:

- Treholt-saken har ridd det norske samfunnet som en mare i 25 år. Når man nå har en gjennomgang i Gjenopptakelseskommisjonen er det viktig at alle kort kommer på bordet. At man får maksimal åpenhet om det som skjedde den gangen for at man skal gjenopprette og opprettholde tilliten til det norske rettssystemet, sier Jensen til NRK.

Leder av Politiets sikkerhetstjeneste, Janne Kristiansen har tidligere avvist kravet om innsyn fra en norsk presse. (...)

Beskylder Stabell formanipulasjon
aftenposten.no 2.5.2011
«Dette er helt uhørt og fullstendig uriktig. Hanfremsetter en eget alvorlig beskyldning om engrov straffbar handlingbegått av meg som advokat.» Treholt-forsvarer Harald Stabell

Lasse Qvigstad mener vitneforklaring er uriktig FørstestatsadvokatLasse Qvigstad menerTreholt-forsvarerHarald Stabell har manipulert et avvitnene som tøtterspiondømte ArneTreholt.

Det er like før Gjenopptagelseskommisjonen skal avgjøre om Treholt-saken skal gjenopptas eller ei. Samtidig hardner det til mellom partene – som allerede lenge har hatt et kjølig forhold.

I påtalemyndighetens kommentarer til etterforskningsmateriale, ført i pennen av Qvigstad, påstås det at en snekker som la parkett i Treholts leilighet må ha blitt manipulert da han avga en erklæring til Stabell.

– Det bemerkes (…) at erklæringen som snekkeren avga til Stabell åpenbart er uriktig og synes å være et resultat av manipulasjon av snekkeren. (…) Påtalemyndigheten avstår fra ytterligere kommentarer vedrørende advokater og andres etiske ansvar i den forbindelse, skriver Qvigstad. (...)

Bare fullt innsyn er nok
CATO SCHIØTZ- advokat, tidligere leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
aftenposten.no 30.3.2011
Cato Schiøtz krever full åpenhet om hvilken etterforskning Arne Treholt (bildet over) ble utsatt for.

ÅPNE HØRINGER. Gjenopptagelseskommisjonen må bidra til at Treholt-saken får maksimal belysning.

Saken eksploderer. Jeg trodde – formodentlig i likhet med de fleste – at da Gjenopptagelseskommisjonen sa nei til å gjenåpne Treholt-saken i 2008, var siste ord sagt. Men så nærmest eksploderer den igjen gjennom utgivelsen av boken Forfalskningen, som Geir Malte-Sørensen er hovedansvarlig for. Bokens høydramatiske påstand er at representanter for POT bevisst fusket med bevisene med hensyn til en sentral del av dommen mot Treholt, det såkalte pengebeviset, som var viktig for å stemple Treholt som en kynisk storspion som svek sitt land ut fra økonomiske motiver.

Dramatikken ble ytterligere forsterket ved at en tidligere POT-medarbeider, Per Lilleløkken, fulgte opp med ytterligere opplysninger, først anonymt i Aftenposten og senere ved å stå frem i NRK Brennpunkt. (...)

Meningsløst
Leder
aftenposten.no 14.3.2011
En samlet norsk mediebransje har stilt seg bak et krav om at Treholt-saken nå nedgraderes i sin helhet.

Det 26 år siden Eidsivating lagmannsrett avsa dommen mot Arne Treholt, og alle oppegående mennesker vet at det ikke lenger finnes en eneste opplysning i den som nå kan skade rikets sikkerhet eller politiets arbeidsmetoder. Og det var begrunnelsen for hemmeligholdet. (...)

Skjules noe?
DAN ODFJELL - Bergen
aftenposten.no 7.2.2011
Aktoratet fra 25 år siden, Busch & Qvigstad, kjører fremdeles på for å stoppe Gjenopptagelseskommisjonen fra å tillate saken prøvet på nytt. Hvis de to herrer er så skråsikre (som de sier) på Arne Treholts skyld som spion, hva risikerer de ved å la saken etterprøves? Her er noe som ikke stemmer. At statsadvokatene Busch og Qvigstad er inhabile, er hevet over enhver tvil. Dertil har de på egne og/eller andres vegne altfor mye prestisje på spill. Justisminister Storberget svikter ved ikke å gripe inn.

Professor Arild Linneberg har nylig og fornøyelig anmeldt boken Retten som ingen kunne målbinde fra 1985, nå utkommet i ny utgave. Forfatteren Kaj Skagen
er sylskarp, vittig og nådeløs med hensyn til Treholt-prosessen. Til og med Jonas Gahr Støre, i Morgenbladet 8. oktober 1985, stilte spørsmål ved dommen, nota bene allerede den gang, samme år som dommen falt.

Man fristes til å tro det vil kunne åpenbares uhyggeligheter om politi, påtalemyndighet og vårt rettsapparat eller annet dersom saken prøves på nytt. Skjuler maktapparatet noe for oss? Etter dagens rettssystem tilkommer det for øvrig den som har fått en dom på seks eller flere år å få dommen etterprøvd.

I 1985 burde advokatlauget ikke forholdt seg passiv. Ikke heller nå. (...)

Politijuks
Leder
aftenposten.no 3.2.2011
Åtte tidligere polititjenestemenn er anmeldt for skatteunndragelser etter å ha arbeidet for den amerikanske ambassaden i Oslo, ifølge TV 2. En av dem skal ha innrømmet å ha tjent to millioner kroner svart i løpet av en tiårsperiode.

De åtte har alle vært med i overvåkingsgruppen Surveillance Detection Unit (SDU) som TV 2 avdekket i høst. De risikerer nå ubetinget fengsel forskattejukset.
Amerikanerne utbetaler bruttolønn, men ifølge en talsmann for ambassaden har overvåkerne undertegnet en avtale der de bekrefter at de skal oppgi inntekten til norske skattemyndigheter.

Avsløringene undergraver på en dramatisk måte den generelle troverdighet til disse personene. Hvis det blir bekreftet, sier skattejukset også mye om hvilket forhold de har til det lovverk som de i sine tidligere jobber var satt til å beskytte. (...)

Treholt-saken og de sakkyndige
LASSE QVIGSTAD - førstestatsadvokat, Oslo statsadvokatembeter
aftenposten.no 3.2.2011
For meg fremstår Stanghelles tre kommentarartikler som en delvis repetisjonsøvelse av advokat Alf Nordhus’ argumentasjon i Høyesterett for snart 25 år siden.

Utgangspunktet for min diskusjon med redaktør Harald Stanghelle var hans svært bastante oppfatning om kvaliteten – eller mangelen på dette – til de fire opprinnelig oppnevnte sikkerhetspolitiske sakkyndige i Treholt-saken. To av disse var foreslått av Treholts daværende forsvarere, og de fire leverte en enstemmig vurdering. (...)

Den høylytte taushet
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 29.1.2011
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad inviterer raust til et dypdykk i snart 25 år gamle høyesterettskjennelser. Den fornøyelsen er det lett å takke ja til.

DET ER NOE UNDERLIG at førstestatsadvokaten velger å være så høylytt taus om noen av de viktigste spørsmålene som i sin tid ble reist om de sikkerhetspolitiske sakkyndige i straffesaken mot Arne Treholt.

For hvis alt var så perfekt med sakens fire opprinnelige sakkyndige, hvorfor gikk da Lasse Qvigstad selv til det skritt å begjære oppnevnt to nye? Og hvorfor gikk han inn for å oppnevne de samme to (Willy Østreng og John Kristen Skogan) som han kjempet så innbitt mot noen dager tidligere da forsvarerne ønsket deres sakkyndighet? Hvorfor begrunnet Qvigstad dette med at «det er behov for tillit i denne sak»? Og hvorfor sa den samme førstestatsadvokat i Høyesterett året etter at «i ettertid kan det nok imidlertid sies at man burde sluttet seg til forsvarernes begjæring tidligere»? (sitert i Høyesteretts kjennelse 12. mai 1986).

Førstestatsadvokaten overser også at da Treholt-dommen falt i juni 1985, var det nettopp de to nye sakkyndige som la det faglige grunnlaget for dommens vurderinger i forhold til rikets sikkerhet. Tiltalebeslutningen inneholdt 50 forhold som påtalemyndigheten og de fire opprinnelige sakkyndige mente burde rammes av paragraf 90. Lagmannsretten fant at under halvparten – 24 – ble rammet av samme paragraf. (...)

Karakteristikker uten dekning
LASSE QVIGSTAD - førstestatsadvokat, Oslo statsadvokatembeter
aftenposten.no 28.1.2011
Sakkyndige i Treholt-saken. Redaktør Harald Stanghelle fortsetter sin utdeling av karakterer til de opprinnelig oppnevnte sakkyndige i Treholt-saken. I hans siste kommentar 25. januar får vi vite at de har begått, «en tabbe», deres oppførsel i retten er stadig en «skandale» og utgjør en av «sakens pinlige sider».

I mitt innlegg 24. januar ba jeg Stanghelle være konkret. Det er han blitt. Hans indignasjon knytter seg til et svar som den ene sakkyndige ga på et spørsmål vedrørende en mulig endring i deres mandat. Hans svar ble oppfattet av Stanghelle som en «skandale».

Dette poeng gikk da heller ikke advokatene Nordhus og Haugestad i sin tid glipp av, og det ble derfor et eget punkt i saken da Høyesterett behandlet den i mai 1986. På dette punkt fremholdt førstvoterende i Høyesterett: «Så vidt jeg kan se, er det ikke dekning for den betydning forsvarerne har tillagt denne uttalelse. Det synes å være brukt løsrevet fra sin sammenheng.» Dette utdypes videre over en side i Høyesteretts kjennelse av 12. mai 1986.(...)

Den glemsomme statsadvokat
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 25.1.2011
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad er sint på kritikken av Treholt-sakens sakkyndige. Det er underlig at han glemmer sin egen rolle.

DET ER IKKE ofte førstestatsadvokater viser frem sitt temperament. Slik sett er debattinnlegget fra Lasse Qvigstad i gårsdagens avis prisverdig i alt sitt adjektivsterke raseri. På vegne av Treholt-sakens opprinnelige sakkyndige er sakens aktor oppbrakt over at disse er karakterisert som eksperter som skandaliserte seg selv i åpen rett.

Qvigstad etterlyser begrunnelse for påstanden. Kravet er både rimelig og underlig. Underlig fordi Lasse Qvigstad var anklageren som selv sørget for å få oppnevnt to nye sakkyndige – nettopp fordi de fire opprinnelige dummet seg ut i åpen rett. Rimelig fordi vi som var til stede den gangen ikke kan forlange at folk flest husker denne skandalen. (...)

Ikke noe vakkert syn
LASSE QVIGSTAD- førstestatsadvokat, Oslo statsadvokatembeter
aftenposten.no 24.1.2011
- Det er selvsagt mulig at Stanghelle har fått med seg «skandaler» som advokatene Nordhus og Haugestad eller undertegnede, som aktor, overså i våre prosedyrer slik at viktige poeng ble utelatt av Høyesterett, skriver Lasse Qvigstad.

Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle deler ut sveipende karakteristikker av de sakkyndiges rolle i norsk rettsvesen i en kommentar i Aftenposten 19. januar. Han avlegger i den forbindelse en visitt til de rettsoppnevnte sakkyndige i Treholt-saken. Disse skal ha utført et elendig arbeid slik at det ble nødvendig å oppnevne nye sakkyndige. Ifølge Stanghelle hadde de «skandalisert seg selv i åpen rett».

Stanghelles kommentar: Sakkyndighet på avveie

Hva skandalen besto i har Aftenpostens allviter ikke meddelt. I den forbindelse kan det være av interesse for avisens lesere å påpeke: Arne Treholt anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. I den forbindelse fremsatte hans forsvarere for denne domstol, Alf Nordhus og Arne Haugestad, inhabilitetsinnsigelser mot ambassadør Thore Boye og generalmajor Bjørn Egge som sakkyndige for Høyesterett. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Busch habil i Treholt-saka
nrk.no 17.12.2010
Justisdepartementet vurderer riksadvokat Tor-Aksel Busch som habil i den vidare behandlinga av Treholt-saka, opplyser justisminister Knut Storberget. (...)

- Feilaktig avgjerd
Harald Stabell kaller avgjerda for feilaktig, men trur likevel ikkje at det vil få følgjer for saka.

- Det er så grundig og overtydande materiale for at det var falske bevis at det ikkje vil spele noko rolle kven som er påtaleansvarleg under behandlingane vidare, seier Stabell til NTB.

Han seier likevel at spørsmålet om habiltet er viktig, og at det har med publikum sin tillit til rettssystemet å gjere.

- Prosessen skal gå rett føre seg, og dei som er deltakarar skal vere habile. Det meiner vi Busch og Qvigstad ikkje er, seier Stabell. (...)

Vi har alle et ansvar
aftenposten.no 1.12.2010
Ikke innsyn. Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig.

Forskningsprosjekt. Som det første norske forskningsprosjektet om justismord, vil vi løfte på en liten flik av det teppet som er lagt over saken.

Treholt-saken ble tatt opp på lydbånd. Førstelagmann Astri Rynning mente opptakene burde bevares som «et historisk materiale det børgisadgangtil».Deca. 175timenelydopptak fyller åtte DVD-er. Bergensavisen offentliggjorde Treholt-dommen i 2005. Bare seks sider av dommen er nå «strengt hemmelig», politiinspektørØrnulf ToftesgjengivelseavhvaavhopperenOleg Gordievskijhaddefortalt. (...)

(Anm: – Dette er ren løgn. Les hele svaret fra Arne Treholt til reportasjen om Ørnulf Tofte. (nrk.no 28.2.2016).)

(Anm: Norges største spionjeger. – Det har vært tøft å leve med beskyldningene om juks i Treholt-saken. (nrk.no 28.2.2016).)

Den konspirative vane
HARALD STANGHELLE - politisk redaktør
aftenposten.no 10.11.2010
KOMPLOTT. Treholt-spaner Leif Karsten Hansen mener det eksisterer et komplott mot ham.

Det er nok usunt å leve lenge i en hemmelig verden. (...)

Edruelig. Vi aner ikke hvor seriøst og dyktig kommisjonen borer i denne ømtålige saken. Det eneste vi med sikkerhet kan regne med, er at Leif Karsten Hansen forteller den samme historien som i 1986. Hvorfor skulle han ikke det?

Tilbakeskrittet er representert ved de lukkede dørene – stikk i strid med den åpenhet justisminister Storberget varslet da saken dukket opp.

Og underveis kan jo Hansen kjæle for sine konspirasjonsteorier. For hvis han i fullt alvor tror det er «et styrt komplott» bak medieinteressen for ham, ja, da har nok onspirasjon blitt en lei vane for overvåkingspensjonisten.

Vi håper hans vurderinger i både POT og USAs ambassade bar preg av større edruelighet. Sikker på det kan vi midlertid ikke være. (...)

Åpenhet i Treholt-saken?
JOHAN DRAGVOLL, forsker ARILD LINNEBERG, professor og forskningsleder BJØRN C. EKELAND, forsker
aftenposten.no 1.11.2010
Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig. (...)

Ikke hemmeligheter
I Kappefall. Beretningen om et varslet justismord fra 2004 skriver Arne Haugestad at den største hemmeligheten i Treholt-saken er at det ikke fantes noen hemmelighet. De hemmeligstemplede 83 sidene av dommen viste seg ikke å romme hemmeligheter. Men PST sitter på lydbåndopptakene fra saken og vokter dem som statshemmeligheter. Hvorfor?

NRK ba om tilgang til opptakene. Både politi og rettsinstanser, Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, avslo. Saken ble brakt inn for sivilombudsmannen. Forgjeves. Etter å ha brukt tre år og en kvart million kroner, ga NRK opp. I Teppefall i Treholt-saken fra 2009 skriver statsadvokat Stein Vale at etter avslaget til NRK vil nok «også forskere, i lang tid framover kvie seg for å forsøke å få tilgang til lydbåndopptakene», hva nå det måtte bety. Hensynet til mer offentlighet er i alle fall tydeligvis uviktig. (...)

Rett og riktig rettergang
DAN ODFJELL - skipsreder, Bergen
aftenposten.no 28.10.2010
Jeg kjenner ikke riksadvokat Busch, annet enn at han har stått frem offentlig og omtalt dem som er uenige med ham som «kretsen» rundt Arne Treholt. Dette var rimelig arrogant og klart forhåndsdømmende og slett ikke en riksadvokat verdig.

Resultatet er blitt en voksende gruppe borgere som nå tilsvarende snakker om «kretsen» rundt hr. Busch som kjempende mot full åpenhet (og gjenåpning av saken) mens vi mange andre alminnelige menige sloss for det motsatte.

Som høyt posisjonert, og etter sin stilling, er riksadvokaten forventet å være en helt nøytral, en ubestridelig tjener av landets rettssikkerhet. Det er derfor både påfallende og skremmende at hverken hr. Busch eller noen andre innen hans krets har stått frem og tydelig oppmuntret alle til det helt selvfølgelige, nemlig «alle kort på bordet». Dette for ekspeditt og en gang for alle å avklare realitetene i denne 25 år gamle saken. (...)

De av oss som bare argumenterer for rettferdig rettergang, har lite prestisje å tape. Derav følger at vi aldeles ikke frykter sannheten. Det vi frykter er tildekning av deler av sannheten, noe som rettsmessig mest forbindes med lysskye regimer. (...)

Hva som står på spill, og helt unødvendig, er Norges og nåværende norske myndigheters troverdighet, intet mindre. (...)

- Tvilen hadde ikke en sjanse
aftenposten.no 21.10.2010
- I den moralske stormen som oppsto, hadde tvilen ikke en sjanse, sa Per Olav Reinton, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen, da pressen diskuterte sin egen Treholt-dekning torsdag kveld. (...)

– Utenlandsk presse ville kastet seg over Treholtbevisene
nrk.no 21.10.2010
Tidligere journalist Bengt Calmeyer mener pressen sviktet Arne Treholt i dekningen av saken mot ham. (...)

– Utenlandsk presse ville kastet seg over Treholtbevisene
nrk.no 21.10.2010
Tidligere journalist Bengt Calmeyer mener pressen sviktet Arne Treholt i dekningen av saken mot ham. (...)

Ketil Lund tror POT kan ha jukset med bevis
aftenposten.no 20.10.2010
Mannen som ledet utvalget som gransket de hemmelige tjenestene i Norge, Ketil Lund, tror at overvåkingspolitiet kan ha jukset med bevisene mot spiondømte Arne Treholt. (...)

«Jeg er hengt ut som en simpel forræder - den største siden Quisling»
vg.no 20.10.2010
VGs kommentator Olav Versto: - Treholt bidro selv til å bli forhåndsdømt (...)

VGs kommentator Olav Versto har dette å si om påstanden om forhåndsdømmingen.

- I den grad Treholt ble forhåndsdømt, så bidro han til det selv. (...)

PST: - Overvåkingsmateriale er forsvunnet
vg.no 19.10.2010
(VG Nett) Det finnes verken lydopptak eller videoruller fra overvåkingen av Arne Treholts leilighet.

Det bekrefter PST-sjef Janne Kristiansen i et brev som ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen mandag.

I brevet kommer det frem at PST har lett grundig etter eventuelle opptak - uten å finne ett eneste ett. (...)

Treholt er sjokkert over opplysningene.
- Dette er skandaløst. Lydopptak og videopptak kunne vært en veldig god pekepinn på hva jeg egentlig drev med på denne tiden. Det ville vært viktig bevismaterale, ikke minst for meg. Videoene kunne også en gang for alle slått fast om POTS ransakinger inne i leiligheten min overhodet fant sted, sier Treholt til VG Nett. (...)

Mener mediene sviktet
journalisten.no 15.10.2010
– Treholt fikk en råtten behandling, mener veteranen Bengt Calmeyer.

Mediedekningen av Treholt-saken er tema for et åpent møte i Oslo Journalistklubb torsdag 21. oktober. Arne Treholts støttespillere har i 25 år kritisert mediene for å ha gjennomført et karakterdrap ved å forhåndsdømme Treholt og tilnærmet ukritisk videreformidle informasjon fra politiet og påtalemakten. Bengt Calmeyer var en av få norske journalister som markerte skepsis til politiets og medienes framstilling av Treholt som storspion, etter arrestasjonen i januar 1984.

– Mediene forhåndsdømte Treholt fra første stund og viste en manglende skepsis til opplysningene som kom fra makta, sier Calmeyer, som arbeidet som journalist og kulturredaktør i Arbeiderbladet/Dagsavisen i perioden 1959-1997. (...)

VG forholder seg til dommen
journalisten.no 15.10.2010
Er fortsatt ikke i tvil om at Arne Treholt var storspion og overleverte hemmelige dokumenter til KGB.

VGs kommentatorer har i høst, i kjølvannet av nye opplysninger i boka «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken», fastholdt at Treholt uansett er skyldig i det han er dømt for. Treholts såkalte støttespillere, blant dem Ketil Bjørnstad og Bengt Calmeyer, mener det nå er grunnlag for større tvil rundt bevisene for de alvorligste punktene i spiondommen. De levner norske medier liten ære.

VGs politiske redaktør Hanne Skartveit deltar i panelet under OJs Treholt-møte neste torsdag. Det samme gjør en annen markant Treholt-kritiker, Dagbladets Halvor Elvik (nå pensjonist). Balansen i panelet er ivaretatt ved Per Olav Reinton, NRK-journalist, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen og svært kritisk til mediedekningen av spionsaken. (...)

Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat
vg.no 6.10.2010
Arne Treholts advokat Harald Stabell mener riksadvokat Tor-Aksel Busch er mer inhabil enn noensinne etter at det ble bestemt at spionsaken skal undersøkes av Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Treholt var ikke spion
Hallvard Bakke - Siviløkonom og tidligere Ap-politiker
dagbladet.no 5.10.2010
Det var pengebeviset som felte Treholt. (...)

Det var ikke pengene som felte Treholt, skriver professor Carl August Fleischer i Dagbladet lørdag. Å jo, det var nok det. Det var ikke uten grunn at statsadvokat Lasse Qvigstad høsten 1984 ba politiet komme med bedre bevis dersom man skulle få Treholt dømt, og pengebeviset dukket opp. Det skulle vise at siden Treholt hadde fått så mye penger av KGB-offiser Titov, måtte Treholt ha gitt ham opplysninger fra Forsvarets høyskole. (...)

PST innrømmer rot med pengebeviset
nrk.no 4.10.2010
PST innrømmer at "originalbildene" de la ut på nett egentlig var rekonstruksjoner av pengebeviset. (...)

Tatt flere år senere
Bildene det dreier seg om er bilder merket 22. august 1983. Men det viser seg nå at bildene er tatt flere år senere.

- Jeg kan bekrefte at det er rotet med bildene. På nettet har vi lagt ut en blanding av rekonstruksjon og originale bilder, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til avisen. (...)

Strid om åpen høring i Treholt-saken
aftenposten.no 30.9.2010
Leder, Helen Sæter, i gjenopptagelseskommisjonen mener at man får en mer uavhengig forklaring av vitnene med en lukket høring.

Lederen i Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter, går mot vitneavhør for åpne dører i Treholtsaken.
Hun får motbør fra mediehold.

Intet i kommisjonens regelverk forhindrer at vitner forklarer seg med presse og publikum til stede. Men kommisjonsleder Sæter mener en slik arbeidsform ikke egner seg i Treholt-saken, stikk i strid med den åpenhet Aftenpostens kommentator Inge D. Hanssen tok til orde for i avisen før helgen.

Treholt-saken har ridd rettsvesenet og norsk offentlighet som en mare i en mannsalder. Og kommentator Hanssen mener dette mye skyldes hemmelighold.
Derfor går han inn for åpenhet når vitnene skal forklare seg for kommisjonen.

Ser behovet.
Kommisjonsleder Sæter ser de hensyn som taler for åpenhet. Da kommisjonen i 2006 behandlet begjæringen om gjenopptagelse av Torgersen-saken, så var det åpen høring da flere sakkyndige forklarte seg i drapssaken om sentrale bevis. (...)

- Ingen har tenkt på meg
s eher.no 30.9.2010
Kari Storækre raser etter videoovervåkningsavsløringene i Treholt-saken. (...)

Storækre sier til avisen at hun nå har en følelse av at «alle» visste om videoovervåkningen, bortsett fra henne. Hun reagerer på at medlemmene i Lund-kommisjonen har visst om overvåkningen i mange år, uten å si fra til henne.

- Det nye nå er at jeg har blitt videofilmet 24 timer i døgnet i 18 måneder. Her har for eksempel medlemmene i Lund-kommisjonen sittet og visst om dette i så lang tid. Men ingen har tenkt på meg. Jeg er ikke spiondømt. Jeg har aldri gjort noe galt, sier hun til Dagbladet.

Det var mandag denne uken at Lund-kommisjonen avslørte i en pressemelding at de var kjent med videoovervåkningen av Treholt. Dette omtalte de aldri i sin Lund-rapport, som ble forelagt Stortinget i 1996. (...)

Harald Stabell, advokaten til Arne Treholt, mener at, dersom videoovervåkningen har vært ulovlig, så kan det gi grunnlag for å kunne kreve oppreisning for det familien har vært utsatt for. (...)

Hevet over loven
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 29.9.2010
Lørdag for drøy en uke siden intervjuet vi her i Aftenposten en tidligere POT-mann som i detalj fortalte om ulovlig videoovervåking. I onsdagsavisen forrige uke ble dette bekreftet av to sikre, men anonyme kilder. (...)

Intet av dette behøver å bety at Treholts overvåkere i tillegg fabrikkerte bevis som ble brukt i saken. Men troverdigheten til den tidligere POT-spaneren som først fortalte om videoovervåkingen er styrket ved at Lund-kommisjonen offisielt har bekreftet halvparten av hans historie.

Og de som den siste uken har brukt mye energi på å skape inntrykk av at han bare farer med tøv og tull, har mistet en del av sin troverdighet. (...)

Mener Lund-kommisjonen aksepterte overvåkningen
vg.no 29.9.2010
Tofte til VG: - Jeg har gitt riktig versjon

POTs etterforskningsleder Ørnulf Tofte mener Lund-kommisjonen aksepterte videoovervåkningen av Arne Treholt. (...)

- Hva sier du til din tidligere POT-sjef Jostein Erstads utsagn om at han ikke kjente til overvåkningen av Treholts leilighet?

- Det får stå for hans regning. Jeg har ikke truffet Erstad på 20 år. Den versjonen jeg har gitt, er den riktige, svarer Tofte. (...)

Kort tid etter at tidligere POT-etterforsker Per Lilleløkken (60) ble intervjuet anonymt i Aftenposten om ulovlig romavlytting og videoovervåkning i spionjakten på Treholt, skal Ketil Lund ha tatt kontakt med statsadvokat Lasse Qvigstad og informert ham om forholdene, får VG opplyst. (...)

(Anm: – Dette er ren løgn. Les hele svaret fra Arne Treholt til reportasjen om Ørnulf Tofte. (nrk.no 28.2.2016).)

(Anm: Norges største spionjeger. – Det har vært tøft å leve med beskyldningene om juks i Treholt-saken. (nrk.no 28.2.2016).)

Storækre om videoovervåkningen: - Et grovt overtramp
vg.no 28.9.2010
Ketil Lund, lederen i Lund-kommisjonen, bekreftet mandag at parets leilighet i den fasjonable bygården Oscars gate 61 bak slottet ble videoovervåket i forbindelse med etterforskningen av Treholt.

Fra den innleide leiligheten i etasjen over kunne Politiets overvåkningstjeneste følge med på alt familien på tre foretok seg. (...)

- Arne Treholt var et svin
Artikkel av: Trygve Hegnar
hegnar.no 26.9.2010 (HegnarOnline)
Arne Treholt er ikke annet enn en simpel spion som forrådte sitt land og sine nærmeste (familien inkludert), mener Trygve Hegnar. (...)

Derimot viser det seg at en påstand om at det fra leiligheten over der hvor Treholt med familie bodde, i samarbeid med CIA skal ha blitt installert fotoovervåking fra Treholts leilighet (arbeidet tok angivelig to uker), er tvilsom. Leiligheten POT benyttet til å overvåke Treholt lå slett ikke over Treholts leilighet. (...)

Vi må minne om at Arne Treholt var statssekretær under statsråd Jens Evensen som ledet de vanskelige Gråsoneforhandlingene med Sovjetunionen, og hvilke interesser ivaretok Arne Treholt? Arne Treholt hadde også konspirative møter i Wien med KGB-offiserene Titov og Zjizjin. En statssekretær og senere byråsjef i Utenriksdepartementet gjør ikke slikt. Arne Treholt er derfor ikke annet enn en simpel spion som forrådte sitt land og sine nærmeste (familien inkludert). Arne Treholt var et svin. (...)

Lund-kommisjonen viste at det i Norge skjedde ulovlig overvåking i stor målestokk, og skulle det vise seg at norsk politi også fabrikkerer bevis, er det et voldsomt tilbakeslag for tilliten til politi og påtalemakt.

De to aktorene i saken mot Treholt i 1985, statsadvokatene Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, er i dag henholdsvis førstestatsadvokat og Riksadvokat. Arne Treholt og hans forsvarer, Harald Stabell, vil ha begge fjernet fra saken og spørsmålet om gjenopptagelse og ny sak. De er inhabile, sier Treholt.

Det er mulig at vi har hatt et korrupt POT, men det er ingen grunn til å stille spørsmål ved Buschs eller Qvigstads habilitet og integritet. De stiller i en helt annen klasse enn spionen Arne Treholt. (...)

Noen ubehagelige spørsmål
aftenposten.no 25.9.2010
Treholt-saken. Selv om far (Arne Haugestad) arbeidet over 20 år med Treholt-saken,kan jeg ikke selv påberope meg detaljert kunnskap om den. Far hadde jo et altoppslukende engasjement i de sakene han gikk inn i, og jeg fant etter hvert ut at det kunne være vel så sunt for både han og meg å snakke om andre ting når vi var sammen. Med tanke på det som nå skjer, klarer jeg likevel ikke å fri meg fra noen ubehagelige spørsmål fra sidelinjen.

Jeg skjønner at Treholt-saken er såpass komplisert at det har vært vanskelig for folk flest å ta stilling til fars argumentasjon for at pengebeviset var forfalsket. Statsadvokatene kjente imidlertid saken like godt som far, og de fikk på midten av 80-tallet presentert hele hans materiale. Når det nå ser ut til at ettertiden gir far rett, må det spørres hvordan statsadvokatene undersøkte innvendingene mot pengebeviset den gang. Fars beskrivelse av dette fremgår på side 298–310 i boken Kappefall. Et varslet justismord. Han beskriver der hvordan statsadvokatene la til rette for at de to betjentene far mistenkte for falsk forklaring, fikk anledning til å samordne sine forklaringer og tilpasse dem til fars nye opplysninger.

Maktens grimme ansikt. Far sa ofte at han i Treholt-saken hadde sett maktens grimme ansikt, og hvis han hadde levd, hadde han nok sett dette ansiktet også i det som nå skjer. Plutselig er ikke pengebeviset så viktig lenger. Det var jo andre bevis. Men hvis det var det – hvorfor da forfalske bevis, som jo var en sjanse å ta, og som for de involverte må ha vært å trå over en moralsk barrière?

Og hvis det nå var slik at denne etterforskningen frembrakte andre bevis, kan vi da stole på dem? Hvis en etterforskningsleder får sine folk til å forfalske fotobevis for å få tiltalte dømt til mange års fengsel, er det da trygt å bygge på andre bevis som han og hans underordnede fremfører for retten?

Når Treholt-saken etter hvert skal granskes, må det være lov å håpe at man ikke nøyer seg med å undersøke politiets handlinger. At politifolk ikke gjør jobben sin, er faktisk noe man må ta høyde for når man arbeider i rettsvesenet. Rettssikkerhet forutsetter at maktmennesker i påtalemyndighet og domstol er åpne for at virkeligheten ikke alltid er slik den ser ut på overflaten, og at de har ryggrad til å treffe de avgjørelser bevismaterialet tilsier, selv om det på en eller annen måte føles ubehagelig eller er upopulært. (...)

Bare 9 av 137 saker ble gjenåpnet i fjor
vg.no 25.9.2010
Oddsene ikke på Treholts side (...)

Enda mer granskning!
morgenbladet.no 24.9.2010
Arne Treholt bør få slippe. Nå er det tid for å granske de som alltid har sluppet unna – statsadvokatene og toppbyråkratene.

De to instansene som nå skal ettergå påstandene om bevisfusk i Treholt-saken kommer sikkert til å gjøre en god jobb – innenfor de juridiske rammer som begrenser deres virkefelt. Men det er et stort problem at verken kontrollutvalget for de hemmelige tjenester, det såkalte EOS-utvalget, eller gjenopptagelseskommisjonen kan gi oss svar på det spørsmålet som er aller mest beklemmende: Har påtalemakten påvirket til og/eller dekket over bevisfusk, og har den i så fall gjort det i samforstand med toppbyråkratene i Justis- og Utenriksdepartementet? (...)

En politisk bumerang
morgenbladet.no 24.9.2010
Arne Treholt fremstår allerede som mer uskyldig enn han selv noen gang har hevdet å være. Det er til pass for systemet som dømte ham. (...)

Den kalde krigen var alltid tragikomisk. Slik sett er det lett ikke bare å le, men også å le gjenkjennende, av ukens nyheter, ikke minst den om at politiet i 1984 skal ha troppet opp i en fotobutikk i Oslo for å få innehaveren til å manipulere et bilde, slik at det kunne brukes som bevismateriale mot Arne Treholt. Butikksjefen sa nei fordi oppdraget var så teknisk krevende at han måtte ha involvert en av sine ansatte, som uheldigvis var AKP-er, og dermed kanskje ikke pålitelig. (...)

Treholts ekskone ut mot løgner
nrk.no 24.9.2010
Treholts ekskone snakker i dag i mot enkelte av påstandene som er kommet fram i Treholt-saken de siste dagene. (...)

Storækre reagerer kraftig på det hun mener er løgner fra den tidligere etterforskningslederen som torsdag gikk ut i VG og avviste påstandene om at han skal ha jukset med bevisene mot Arne Treholt. (...)

Hansen mener på sin side at han må ha blitt misforstått av VG, og sier han aldri har sagt at Treholt var på Slottsplassen på 17. mai 1983. (...)

Avviser falskt bevis i Treholt-saken
tv2nyhetene.no 23.9.2010
Tidligere POT-betjent Leif Karsten Hansen ransaket Treholts leilighet i 1983 og fant pengene i kofferten.

– La det være helt klart, det har aldri vært laget noe falskt bevis, og vi har heller aldri blitt bedt om å produsere noen falske bevis, sier Leif Karsten Hansen.

Han er en av to tidligere politiførstebetjenter i POT som beskyldes for å forfalske det såkalte pengebeviset mot Arne Treholt. Det var han og en kollega som gjennomførte ransakingene i Treholts leilighet i 1983 og fant pengene i kofferten. (...)

Tidligere UD-topp hevder han så pengebilder et halvt år før pågripelsen
vg.no 22.9.2010
OSLO/KYPROS (VG) Kjell Eliassen sier han i august 1983 ble informert om pengebeviset i Treholt-saken - og at han også fikk se bildene fra de to ransakingene av Arne Treholts leilighet.

Det skjedde nesten et halvt år før den spionmistenkte Treholt ble arrestert, forteller tidligere utenriksråd Kjell Eliassen i et oppsiktsvekkende intervju med VG i dag. (...)

Arne Treholt mener at riksadvokaten er uskikket
vg.no 21.9.2010
- For mye personlig prestisje for Busch (...)

Riksadvokaten uttalte også at han ikke mente pengebeviset var et avgjørende bevis i spiondommen. (...)

– Arrogant av Busch
aftenposten.no 21.9.2010
Arne Treholt mener riksadvokat Tor-Aksel Busch opptrådte arrogant – og opprettholder kravet om at riksadvokaten er inhabil. (...)

- Riksadvokaten har en ovenfra-og-ned-holdning
dagbladet.no 21.9.2010
Arne Treholt er enda mer overbevist om at det var riktig å sende en habilitetsinnsigelse etter riksadvokat Tor-Aksel Buschs pressekonferanse. (...)

Men han er ikke i tvil om at det var riktig å sende habilitetsinnsigelsen til Riksadvokaten og justisminister Knut Storberget, og mener fremdeles statsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor-Aksel Busch er inhabile i hans straffesak. (...)

– Treholt var sint og provosert
nrk.no 21.9.2010
Hverken Arne Treholt eller hans forsvarer Harald Stabell er fornøyd med måten riksadvokaten behandler habilitetsspørsmålet. (...)

På vegne av sin klient har han tidligere i dag sendt inn en insigelse med bakgrunn i habilitetsspørsmålet.

Treholt selv synes at måten riksadvokaten valgte å håndtere dette på var maktarrogant. (...)

Hva nå, herr riksadvokat?
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 20.9.2010
(...) Ubehagelige spor
Dessverre inviterer ikke ferske historiske spor til en ukritisk optimisme på påtalemyndighetens vegne. I noen av de mest kjente justismordsakene – og Treholt-saken er ikke blant dem – har påtalemyndigheten gjort alt som sto i dens makt for å hindre at sakene ble gjenopptatt. I både Liland-saken og de rystende sakene mot Fritz Moen nektet påtalemyndigheten å innse uretten som var begått, helt til det ikke var mulig å lukke øynene lenger.

Det er skammelig, men menneskelig. For selvsagt er det vanskelig å stille med et åpent sinn når hele din egen profesjons ære står på spill. Og til tross for hva enkelte synes å tro: Også riksadvokater og statsadvokater er, på godt og vondt, mennesker. (...)

Svimlende perspektiv
For riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad må disse dagene ha fortont seg som et slags mareritt. Ikke bare fordi det er blåst nytt liv i en sak de – og vi andre – nå trodde oss ferdig med. Men vel så mye fordi deres egne flotte påtalekarrièrer er grunnmurt på den meget sterke innsatsen de begge la ned som Treholt-sakens aktorer.

Det var selve manndomsprøven. (...)

Treholt klager inn Qvigstad og Busch
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Arne Treholt fremmer tirsdag en formell habilitetsinnsigelse mot riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

– Arne Treholt har absolutt ingen tillit til riksadvokaten og førstestatsadvokaten. Derfor har han bedt meg levere inn en formell habilitetsinnsigelse. Det kommer jeg til å gjøre tirsdag, sier advokat Harald Stabell til NTB. (...)

– Ble bedt om å manipulere Treholt-foto
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Bildet skulle bevise at Arne Treholt figurerte med KGBs norske toppsjef.

Ifølge Steven Elgesem, innehaver av West Foto på Frogner i Oslo, kom tjenestemannen fra overvåkingspolitiet en gang tidlig på 1980-tallet til butikken med to fotokopier, ett med Treholt og ett med KGBs toppsjef i Norge Leonid Makarov. (...)

– Jeg stusset litt. Dette ville ha vært en svært komplisert oppgave på den tiden, sier Elgesem til Aftenposten.

Elgesem hadde på den tiden allerede et samarbeid med daværende POT, ved at overvåkingspolitiet automatisk fikk kopier av alle bilder han fremkalte og kopierte for den sovjetiske ambassaden. (...)

Han takket likevel nei til det ekstraordinære oppdraget, angivelig fordi oppdraget var så krevende at det ville involvert en dyktig ansatt som på den tiden var aktiv i AKP-ml.

– Jeg vet ikke hvordan han ville ha reagert. Nei, jeg turde ikke og sa nei, sier han til Aftenposten. (...)

Treholt-sjokket
ukeavisenledelse.no 20.9.2010
Vi frykter en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettvesen etter de siste dagers avsløringer rundt Arne Treholt. Den ubegripelige skandalen er ennå ikke et faktum. Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad må ta raske, kraftige grep for å rydde opp eller tre til side, skriver redaktør Magne Lerø.

I Aftenposten står i dag Steven Elgesem fram og forteller at overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at spiondømte Arne Treholt og KGB-sjef Leonid Makarov ble avbildet sammen. Han dokumenterer altså at overvåkingspolitiet (den gang POT) var villige til å trikse med bevis for å få Treholt dømt som spion. Tidligere har to ansatte i POT fortalt at det såkalte pengebeviset er forfalsket. Videre skal Treholt ha blitt kontinuerlig videoovervåket. Det er ulovlig.

Vi frykter at en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettsvesen. Vi kan vanskelig forestille oss at konklusjonen blir at det de tre personene forteller er feil. Det mest sannsynlige er at de ikke har misforstått, men har helt rett. Da er skandalen et faktum. (...)

Bush og Qvigstad var aktorer i saken mot Treholt. De mener de ikke er inhabile av den grunn. Jusprofessor Eivind Smith mener imidlertid de to er inhabile. Andre jurister mener de ikke er det. Arne Treholt sier til VG at han frykter at inhabilitet og prestisje skal hindre en ny gjennomgang av saken. Treholts forsvarer, Harald Stabell, har ikke krevd at Bush og Qvigstad tas av saken. Stabell sier seg så langt fornøyd med at Qvigstad tar fatt i saken. Hans mål er at Qvigstad skal konkludere med at saken skal sendes over til Gjenopptagelseskommisjonen med anbefaling om at saken tas opp igjen. (...)

Willoch ønsker gransking av Treholt-saken
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Men tror ikke på påstandene om fabrikkering av bevis. (...)

Willoch var statsminister i Norge da Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje i 1985. (...)

Han sier til Aftenposten at han ikke har noen forutsetning for å vurdere holdbarheten i påstandene om at overvåkingspolitiet fabrikkerte det såkalte pengebeviset mot Treholt. (...)

Påstått bevisjuks kan være foreldet
aftenposten.no 19.9.2010
(VG Nett) Selv om overvåkingspolitiet har gjort seg skyldig i bevisforfalsking i Treholt-saken, kan de likevel slippe straffeforfølging.

Strafferammen for å fabrikkere bevis eller forklare seg falskt er 21 års fengsel dersom forfalskningen fører til at noen dømmes til mer enn fem års fengsel, skriver Aftenposten.

Arne Treholt ble idømt en fengselsstraff på 20 år.

Treholt-saken kom igjen i det offentliges søkelys etter at boken «Forfalskingen - Politiets løgn i Treholt-saken» ble lansert for to uker siden. (...)

Treholt-spaner: Bevis ble forfalsket
aftenposten.no 18.9.2010
- Jeg er veldig lettet. Det har ikke gått én dag uten at jeg har tenkt på uretten vi begikk mot Arne Treholt, sier eksspaneren i samtalen med Aftenposten.

En tidligere spaner i overvåkingspolitiet påstår at et av de viktigste bevisene i spiondommen mot Arne Treholt - pengebeviset - var forfalsket. Han beskylder etterforskningslederen for å stå bak. Eksspaneren vil gjerne forklare seg for Gjenopptagelseskommisjonen. (...)

- Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sier en tidligere spaner i Politiets overvåkningstjeneste (POT). Han fotfulgte Arne Treholt i halvannet år - frem til arrestasjonen 20. januar 1984.

Mannen som sitter foran oss er sliten og tydelig preget. Han har nettopp - i detalj - fortalt Aftenposten en sensasjonell historie.

Om grove lovbrudd begått av overvåkingspolitiet. Om hvordan han i 25 år har båret på en stor hemmelighet - om hvordan overvåkingspolitiet skal ha fabrikkert bevis mot Arne Treholt for å få ham domfelt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. (...)

Statsadvokat trekker seg fra Treholt-gransking
tv2nyhetene.no 14.9.2010
Etter at det ble sådd tvil om hans habilitet, har statsadvokat Stein Vale valgt å trekke seg fra jobben med å granske påstandene om bevisjuks i Treholt-saken. (...)

Økonomiske interesser
Selv om boken ble solgt i et mindre opplag, ble det påpekt at Vale har økonomiske interesser i saken, skriver Aftenposten.

– Etter kritikken har jeg valgt å be meg fritatt for de undersøkelser som påtalemyndigheten nå har iverksatt. Jeg synes det er mest ryddig når det reises tvil om at jeg kan ha andre interesser enn å komme til bunns i saken, sier statsadvokaten.

Flere kan bli gransket
Oppdraget fikk han sammen med førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Qvigstad var aktor i spionsaken mot Arne Treholt.

Også riksadvokat Tor-Aksel Busch var en del av aktoratet i Treholt-saken. (...)

- Politiet fabrikkerte Treholt-bevis
aftenposten.no 9.9.2010
Norsk overvåkingspoliti fabrikkerte et fellende bevis mot Arne Treholt, et bevis som var helt avgjørende for spiondommen. Alt ifølge en ny bok som lanseres torsdag.

Les også: Qvigstad: - Dette tar vi ytterst alvorlig

Den oppsiktsvekkende påstanden fremsettes i boken «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken» som slippes torsdag. Geir Selvik Malthe-Sørenssen har skrevet boken sammen journalist Kjetil Bortelid Mæland.

– Politiet jukset med pengebeviset. Vi har fremskaffet ugjendrivelig bevis for at bildene som skulle dokumentere pengefunn i Treholt leilighet før han ble arrestert, i virkeligheten må ha blitt tatt etter at Treholt ble pågrepet. Bildene er rett og slett konstruert i ettertid. De er ikke tatt i Treholt leilighet. Sannsynligvis i overvåkingspolitiets lokaler i politihuset på Grønland i Oslo, sier Malthe-Sørenssen. (...)

– Forundrer meg ikke om de nye opplysningene stemmer
nrk.no 9.9.2010
– Dette overrasker meg ikke. Det er forskrekkelig hvis det stemmer, men jeg har selv sett et antall eksempler på at politiet har tatt snarveier, sier privatetterforsker Tore Sandberg om opplysningene i den nye Treholt-boken. (...)

Kritisk til bok om Treholt-saken
aftenposten.no 21.8.2009
Statsadvokat Stein Vale har skrevet bok om Treholt–saken. Uheldig rolleblanding, mener Treholts advokat Harald Stabell.

Statsadvokat Stein Vale representerte påtalemyndigheten da straffesaken mot Arne Treholt ble behandlet av Gjenopptakelseskommisjonen. Saken ble avsluttet 15. desember i fjor. Nå har Vale skrevet bok om Treholt–saken. (...)

– Er det mulig å lage en objektiv bok om en sak han har representert påtalemyndigheten i? Det vil nok være svært vanskelig for folk å ha tillit til at han er nøytral. Jeg frykter at boken blir en forsvarstale for Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse, fortsetter Stabell. (...)

Når vokterne vokter seg selv
Av Bjørn C. Ekeland, ph.d.stipendiat ved institutt for litterære, lingvistiske og estetiske fag, UiB
uib.no 19.1.2009
Dette er en anklage mot dem som dømte Treholt - men enda mer mot dem som unnlot å se det åpenbare: at det finnes så mange tvilsomme elementer i denne saken. I moderne norsk rettshistorie er ikke en eneste jurist i de store sakene overhodet blitt stilt til ansvar. Hvordan er det mulig?

Mandag 15. desember 2008 ble Arne Treholts begjæring om gjenopptakelse av saken forkastet. Lettelsen sto å lese i mange av påtalemaktens ansikter, best uttrykt av statsadvokat Stein Vale i Dagsrevyen samme dag: «Rent rettslig sett er det ingen tvil om at vi nå, omsider, kan legge denne saken bak oss.»

Det finnes liten tvil om at det nå, rent humanistisk sett, er på høy tid å ta opp denne saken med full styrke. 24 år etter at Treholt ble dømt (20.06.1985). Mange, også fra juridisk side, har prøvd.

Hva er rettssikkerhet?
Rettssikkerhet handler kun om én ting: borgernes beskyttelse mot overgrep, enten fra andre borgere eller fra staten. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skulle i prinsippet fungert som en garanti for denne sikkerheten. Kommisjonens arbeid i denne saken og i Torgersen-saken, viser med all mulig tydelighet at denne sikkerheten ikke er garantert. Sikkerheten for sikkerheten for rettssikkerheten svikter, og aktualiserer dermed et gammelt spørsmål: Hvem skal vokte vokterne? Den såkalte fjerde statsmakt, pressen? Det er åpenbart at heller ikke medias selvpålagte kritiske sans er et eksempel til etterfølgelse i denne saken. Fullstendig innlemmet i et spionhysteri uten like trykket de ukritisk, og før saken var i gang, pressemeldinger fra påtalemakten som presenterte fakta om Treholt som var enten rett ut falske eller svært tvilsomme. (...)

Treholtsaken er ikke død
Arild Linneberg - Professor, universitetet i Bergen
dagbladet.no 19.12.2008
Som kommisjonens mindretall framholder, foreligger det ikke bevis for at Treholt kompromitterte opplysninger til KGB som kvalifiserer for å bli dømt ut fra § 90, den såkalte «spionparagrafen». Det fellende «pengebeviset» er også nå mer omstridt enn noen sinne. Her har kommisjonen overhode ikke gjort grundig arbeid, for det hadde vært mer enn nærliggende å foreta nye rekonstruksjoner. Hvorfor ble det ikke gjort? Fire år skulle vel være tilstrekkelig tid? De rekonstruksjonene som foreligger viser nettopp at beviset ikke holder. Det er grunn argumentasjon og tom retorikk når kommisjonens flertall støtter seg på lagmannsrettens «frie bevisvurdering». Det vi veit, er nemlig at det ikke blei forelagt et eneste fellende bevis i retten. Kommisjonen har med andre ord nettopp ikke gjort jobben sin når den likefullt opprettholder den dommen som Dagbladet gir sin uforbeholdne tilslutning.

Som nyutnevnt leder for et omfattende forskningsprosjekt om justismord, finansiert av Norges Forskningsråd, om «konstruksjonen av falske fortellinger i retten», kan jeg forsikre at Treholtsaken ikke er død. Den er allerede under tverrfaglig belysning, også internasjonalt, der dette opplagte justismordet har begynt å vekke oppsikt. De som sto bak, bør ikke få slippe unna sitt ansvar, det ansvaret gjenopptakelseskommisjonen ikke har vært seg bevisst verken i Treholtsaken eller Torgersensaken. I begge saker argumenterer kommisjonen like uholdbart, både juridisk og språklig. Støttet av de juridiske maktapparatet og klakkørene i mediene. Pr. dato skrives det ei sosiologisk avhandling i Sydney, Australia, om medienes rolle under prosessen mot Treholt Her spilte heller ikke Dagbladet noen ærbar rolle. Det er for rettssikkerhetens skyld at saken er under full tverrfaglig granskning. (...)

Treholt-dommer: Usikker på straffen
aftenposten.no 12.12.2008
For første gang snakker en av de syv som var med og dømte Arne Treholt. - Jeg vet ikke om jeg ville landet på samme resultat i dag, sier meddommer Jan Bingen (65). (...)

–Er det skyldspørsmålet eller straffutmålingen du nå ville vurdert annerledes?

–Skyldspørsmålet var jeg ikke i tvil om. Arne Treholt var spion. Men jeg er usikker på alvorligheten i forbrytelsen og dermed straffutmålingen. Det har vært mye styr rundt dommen. Men det blir nok feil å måle den opp mot dagens verdensbilde, sier Bingen. (...)

«Forfalskningen» var korrektur
aftenposten.no 7.3.2008
I over 20 år har Arne Treholt og hans venner hevdet at spiondommen er forfalsket i ettertid. Nå slår påtalemyndigheten tilbake. (...)

Rettelsene fant sted etter at dommen var lest opp i lagmannsretten. Det var ikke i strid med loven å lese korrektur etter opplesning, det er det heller ikke i dag. Men i dag bruker ikke dommerne korrekturlakk.

Forsvarer Harald Stabell godtar ikke umiddelbart den svenske ekspertuttalelsen, og mener at hovedspørsmålet fremdeles ikke er besvart: Er dommen hos Politiets sikkerhetstjeneste - omtalt som originaldommen - den virkelige originalen?

- Forøvrig har jeg ingen kommentarer til påtalemyndighetens innstilling. Den er som forventet, sier advokat Stabell. (...)

Skal granske Treholt-dommen
aftenposten.no 4.1.2008
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal granske spiondommen mot Arne Treholt. (...)

– Dersom det skulle vise seg at det er foretatt rettinger eller omskrivninger etter domsavsigelsen, så kan det ha blitt gitt uriktige eller falske forklaringer under lagmannsrettsbehandlingen, sier Stabell til TV 2.
Granskningen kan i ytterste konsekvens føre til at Treholt-saken blir gjenopptatt. (...)

- Busch er ikke inhabil
nettavisen.no 7.12.2007
Regjeringen mener riksadvokat Tor-Aksel Busch er habil og kan behandle klagen på utlevering av opptak fra Treholt-saken.

NRK har forsøkt å få utlevert lydbåndopptakene fra straffesaken mot spiondømte Arne Treholt, så langt uten hell. Da PST avslo begjæringen klaget NRK til Oslo statsadvokatembeter. Samtidig minnet de om at både førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor-Aksel Busch hadde en rolle i Treholt-saken. NRK mente de begge var inhabile når det gjaldt klagebehandlingen.

Men det mener ikke regjeringen. (...)

Treholt på pinebenken
nettavisen.no 1.10.2007
Gjenopptagelseskommisjonen har bedt om utsettelse.

Riksadvokaten skulle gi sitt syn på saken innen 1. oktober – men har bedt om fire måneders utsettelse.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch og statsadvokat Lasse Qvigstad ledet spionsaken i 1985 – og har nå satt en ny mann, statsadvokat Stein Vale, på saken.

- Tegn på usikkerhet
Treholds tidligere forsvarer advokat Arne Haugestad synes dette er underlig:

- Saken er kjent stoff for Qvigstad og Busch, som var aktorer i saken. Å måtte be om fire måneders utsettelse av fristen for gi uttalelse til kommisjonen tolker jeg som usikkerhet, sier Haugestad til Dagsavisen.

Qvigstad avviser blankt påstanden fra Haugestad og sier utsettelsen er praktisk motivert. (...)

Inhabile?
aftenposten.no 24.6.2006
NRK Brennpunkt har begjært innsyn i lukkede deler av Treholt-saken. Det er en begjæring vi helhjertet støtter. I dag finnes det ingen grunn til at noe av norgeshistoriens mest omtalte og omstridte spionsak fortsatt skal ligge i mørke. (...)

Men NRKs advokat er på ville veier når hun vil ha sakens tidligere aktorer erklært inhabile i denne behandlingen. (...)

Det holder ikke å erklære at siden det foreligger anklager om bevisfusk må sakens aktorer tre tilbake. Ingen har beskyldt Qvigstad og Busch for å medvirke til en slik uhørt og kriminell handling. Da blir det også sterkt insinuerende å kreve dem fjernet fra saken om innsyn. Det er også feil, eller snarere noe naivt, når NRK-advokaten fremstiller "folk flests" oppfatning nærmest som et objektivt kriterium. (...)

Derfor har NRK klaget
aftenposten.no 23.6.2006
Habilitet. Det fremgår av politisk redaktør Harald Stanghelles kommentar i Aftenposten mandag 19. juni at han har stor innsikt i Treholt-saken. Dessverre har han ikke samme innsikt i NRKs anførsler vedrørende inhabilitetsspørsmålene. Jeg finner derfor grunn til å opplyse både ham og Aftenpostens lesere nærmere om grunnlaget for NRKs inhabilitetsinnsigelser. (...)

Stanghelle skriver at førstestatsadvokat Qvigstad og riksadvokat Busch åpenbart ikke er inhabile til å vurdere NRKs innsynsbegjæringer i Treholt-saken. Dette begrunner han med at "det kan da ikke være slik at jo bedre man kjenner en sak, jo mer inhabil er man". Det sier seg selv at kunnskap ikke medfører inhabilitet, og det er selvfølgelig heller ikke det NRK har hevdet.

Bakgrunnen for NRKs innsynsbegjæringer er den tvil som har oppstått med hensyn til myndighetenes/domstolenes behandling av Treholt-saken. Tvilen knytter seg blant annet til hva som sto i originaldommen, når, hvorfor og av hvem rettelsene i dommen er foretatt, og særlig hvorfor dommens omhandling av det såkalte pengebeviset ikke samsvarer med politietterforskernes forklaringer og rapporter. Qvigstad og Busch var som kjent aktorer i Treholt-saken - en sak som har krevd enorm innsats for politi og påtalemyndigheter, og som må betegnes som en av norgeshistoriens mest omtalte straffesaker. (...)

Treholt og dommen
dagbladet.no 11.5.2006
Spiondømte Arne Treholt har ikke gitt opp å få sin sak opp til ny behandling etter at han for 21 år siden ble dømt til 20 års fengsel for å ha bistått en fremmed makt. Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker vurderer nå Treholts begjæring om å få saken gjenopptatt. Hr. adv. Harald Stabell bistår Treholt i kontakten med kommisjonen. Stabell sier at han blir motarbeidet både i Politiets Sikkerhetstjeneste og ellers, og krever at alt materiale som fortsatt er hemmeligstemplet, nå bli frigitt til offentligheten. Kravet støttes av hr. adv. Cato Schiøtz. (...)

Uenighet om Treholt-opptak
nrk.no 29.12.2005
Stikk i strid med tidligere lagdommer Astri Rynnings uttalelser, hevder riksadvokat Tor-Aksel Busch at det ikke finnes lydbåndopptak av domsopplesningen i Treholt-saken.

- Jeg tar forbehold om at jeg kan huske feil, men jeg har en bestemt erindring av at domsavsigelsen ikke ble tatt opp på bånd, sier riksadvokat Busch til VG.

Allerede i 1993 hevdet Busch at det ikke ble gjort lydbåndopptak av domsopplesningen. Bakgrunnen for Buschs uttalelse den gang, var en påstand i Bengt Calmeyers og Viggo Antonsens bok "Forsinket oppgjør".

Forfatterne av boka hevdet at det i den skriftlige dommen var foretatt rettelser i det helt avgjørende avsnittet om
pengebeviset og da avgraderte side 66, og at disse var utført slik at det kunne tyde på at det dreide seg om et forfalsket bevis. (©NTB)

Treholtforvirring
aftenposten.no 24.12.2005
I tyve sammenhengende år har spiondommen Arne Treholt fikk mot seg vært omgitt med like mye hemmelighold som mytedannelse. Ennå er ikke hele dommen nedgradert, til tross for at alt det vesentligste forlengst er blitt offentlig kjent.

Dommen har vært voktet av påtalemyndighet og overvåkingspoliti som om den skulle dreie seg om et være eller ikke være for rikets sikkerhet.

På denne bakgrunn er det helt utrolig at det nå skapes forvirring om originaldommen. Etter først å ha etterlyst den, hevder riktignok Borgarting lagmannsretts førstelagmann Nils Erik Lie at dommen finnes hos Politiets
sikkerhetstjeneste.

Så enkelt er det imidlertid ikke. For dommen Lie har funnet er ikke underskrevet av dommerne som utgjorde retten som dømte Treholt. Og én av dem, høyesterettsjustitiarius Tore Schei, er ikke i tvil om at det finnes et underskrevet originaleksemplar.

Knapt noen har større troverdighet i dette spørsmålet enn Tore Schei. Derfor må et intenst arbeid iverksettes for å bringe fakta på det rene. Dypest sett kan dette handle om sakens troverdighet: Lenge har det vært påstått at dommen ble forfalsket som en følge av striden rundt det såkalte pengebeviset. På denne bakgrunn er noe som synes som en sporløst forsvunnet originaldom mer enn underlig.

Det er nå flere instansers ansvar å overbevise oss om at hele saken skyldes forvirring, og ikke en skandale av dimensjoner. (...)

- Rettens pris

Rettens pris
dagbladet.no 26.8.2008
Siden 2004 er 691 personer straffeforfulgt uten grunn, viser tall VG har hentet inn fra Justissekretariatet. I samme periode er det utbetalt 60 millioner kroner i erstatning til personer som har opplevd urettmessig bruk av tvangsmidler. Dette omfatter bl.a. urettmessig fengsling, husransakelse og telefonavlytting mot personer som er siktet for straffbare forhold. Tallene gir selvfølgelig ingen total oversikt over urettmessig tvangsbruk eller regelrette justismord. Mørketallene kjenner vi ikke, men bare det som kommer til overflaten er sterkt bekymringsfullt.

Tallene burde også bekymre justismyndighetene, men det er ikke tilfelle. Tvert imot sier statsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten at nivået ikke er særlig høyt. (...) '

- Barn i gjenopptakelsessaker føler seg krenket

Barn i gjenopptakelsessaker føler seg krenket
nrk.no 10.3.2009
30 incestdømte har fått sakene sine gjenopptatt. De ble frikjent fordi bevis i sakene har falt bort. De fleste er frikjent uten at sakene var oppe til ny hovedforhandling i retten. I flere av sakene er ikke barna til de tidligere incestdømte avhørt. (...)

Riksadvokaten beklager
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener at de fornærmede barna burde vært avhørt i forbindelse med gjenopptatte incestsaker.

— Jeg tar selvkritikk på vegne av påtalemakten på grunn av det. Om vi hadde gjort det, så er det nødvendigvis ikke sikkert at det ville ha blitt så stor forskjell i resultatet, men det hadde like fullt vært viktig. Det sier Riksadvokat Tor-Aksel Busch. (...)

- Riksadvokaten henlegger Obiora-saken

Obiora-saken: Knallhard kritikk av norske myndigheter
dagbladet.no 16.2.2010
Sivilombudsmannen påpeker svikt i oppfølging av politiets maktbruk. (...)

Får kritikk etter Obiora-dødsfall
nrk.no 16.2.2010
Eugene Obiora døde under eller etter pågripelsen ved Østbyen servicekontor i Trondheim.

Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene da Eugene Obiora døde under eller like etter en pågripelse i Trondheim i 2006.

Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.

Eugene Obiora ble pågrepet av politiet på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie. (...)

500.000 i erstatning
nrk.no 16.2.2010
De etterlatte etter Eugene Obiora får erstatning av staten.

Staten og Obioras etterlatte ble enige tirsdag ettermiddag om erstatningsbeløpet på en halv million kroner. Forhandlingene foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget.

– Vi har hatt en konstruktiv dialog gjennom hele dagen og fått til en løsning. Det synes jeg er viktig for å kunne bringe til veis ende en sak som har vært vanskelig for oss alle, sier Storberget til NTB. (...)

Også Obioras etterlatte kan få erstatning
dagbladet.no 13.2.2010
(...) De pårørende til Eugene Ejike Obiora, som døde i politiets varetekt i 2006, kan også få erstatning etter at sønnen til Robert Michael Aconcha-Kohn får erstatning for tapt far.

Ifølge Dagsavisen er det på justisminister Knut Storbergets instruks sendt brev fra høyeste hold i Justisdepartementet der regjeringsadvokaten blir bedt om å inngå forlik med Obioras etterlatte.

Dette skjer etter alt å dømme kommende tirsdag når Obioras etterlattes advokat Frode Sulland møter regjeringsadvokaten til et rettsmeklingsmøte i Oslo tingrett.

Sulland tok ut stevning etter at Politidirektoratet avslo erstatning. (...)

Storberget grep inn erstatningssak
nrk.no 9.2.2010
Justisminister Knut Storberget har grepet inn i saken der en mann døde etter å ha blitt fraktet fra Ansgar hotell i Oslo til legevakten av politiet i 2004.

Familien etter en mann som ble kvalt under polititransport i 2004 får 600 000 kroner i erstatning. (...)

I januar i år sa Politidirektoratet nei til et erstatningskrav på en million kroner, men nå har justisministeren selv grepet inn i saken.

– Jeg synes dette er alvorlig. Tillitten til politiet og justissektoren er avhengig av at vi rydder opp når noe går galt, sier Knut Storberget. (...)

Den brutale overmakta
Trude Ringheim
dagbladet.no 5.1.2008
Obiora-saken kaster fortsatt skygger over norsk politi, skriver Trude Ringheim.
DA RIKSADVOKATEN HENLA Obiora-saken, skjedde det fredag 21. desember, den siste, hypertravle arbeidsdagen før jul. Riksadvokat Tor-Aksel Busch konkluderte med at det ikke er «tilstrekkelig bevisgrunnlag for å konstatere at maktbruken under pågripelsen, verken i de enkelte ledd eller samlet, var ulovlig i straffelovens forstand». Det blir ingen straffesak mot politibetjentene som med voldsomt og vedvarende makt forårsaket Eugene Eijke Obioras død.

Det som hendte rystet oss: 7. september 2006, klokka 1300 gikk Obiora inn på Østbyen servicekontor i Trondheim. Den norsknigerianske faren var fortvilet og maste om penger for å kjøpe presang til sønnen som fylte 12 år akkurat denne dagen. Og til mat i et tomt kjøleskap. En drøy time senere var han død. (...)

Hårreisende justismord
Per Hallvard Eliassen - Venn av avdøde Eugene Obiora
dagbladet.no 30.12.2007
Samme dag som Norge tar juleferie, henlegger Riksadvokaten saken om politidrapet på min venn Eugene Obiora i Trondheim for nesten halvannet år siden, 7. september i fjor. Både de fire mistenkte politibetjentene og politietaten er frifunnet for drapet, og dødsfallet de påførte Eugene får ingen konsekvenser for noen av dem. Tidspunktet for denne kontroversielle henleggelsen er neppe tilfeldig valgt, det feige håpet har nok vært at saken skal forsvinne i julestria. Men det skal den ikke, kampen for rettferdighet fortsetter gjennom demonstrasjoner 5. januar og sivilt søksmål mot de involverte politibetjentene.

Familiens bistandsadvokat, Abid Raja, har sammen med advokat Frode Sulland, krevd tiltale mot de tre av de fire involverte politibetjentene for forsettlig drap. Å ta ut en slik tiltale er den eneste akseptable løsningen ut fra sakens fakta, men dessverre er nå muligheten for å gå til straffesak mot de tre gått tapt gjennom Riksadvokatens hårreisende og feige justismord. (...)

Sivilt søksmål mot politifolkene i Obiora-saken
vg.no 26.12.2007
Familien til Eugene Obiora har besluttet å gå til sivilt søksmål mot politifolkene som pågrep ham, sier Elling Borgersrud i nettverket Respekt til NTB. (...)

Riksadvokaten beklaget - og henla Obiora-saken
vg.no 21.12.2007
(...) Riksadvokat Tor-Aksel Busch konkluderer i sin avgjørelse med at det ikke er «tilstrekkelig bevisgrunnlag for å konstatere at maktbruken under pågripelsen, verken i de enkelte ledd eller samlet, var ulovlig i straffelovens forstand.»

Dermed fastslår han at det ikke er grunnlag for straffansvar for noen av de mistenkte tjenestemennene. Men han tilføyer:
«Selv om det beskrevne forhold ikke er straffbart, er det all grunn for politiet til å beklage Obioras død.» (...)

Riksadvokaten henlegger Obiora-saken
nrk.no 21.12.2007
Riksadvokaten har henlagt saken mot de fire polititjenestemennene som var med å pågripe Eugene Obiora i Trondheim.

Obiora døde etter å ha blitt pågrepet utenfor Østbyen servicekontor i september i fjor.

Saken er tidligere henlagt av Spesialenheten for politisaker, men etter å ha blitt klaget inn av de pårørendes advokat har Riksadvokaten gått gjennom saken på nytt. (...)

- Døde ikke av politiets halsgrep
vg.no 22.11.2007
Et voldsomt halsgrep var nær ved å kvele Eugene Obiora. Men han døde først da politiet fortsatte den kraftige fysiske maktbruken. (...)

Nye koster
dagbladet.no
Riksadvokaten er ikke tilfreds med etterforskningen Spesialenheten for politisaker utførte i Obiora-saken. Da er det meningsløst å sende den tilbake til de samme etterforskerne som behandlet den i første omgang. Fagfolkene der har allerede kjørt seg fast i et spesifikt syn og påfølgende konklusjoner, og vil ikke med letthet bryte ut av dem. All erfaring tilsier derfor at nye koster ser alternativt og mer fordomsfritt på saken. (...)

Professor vil ha Obiora-høring
aftenposten.no 11.6.2007
Professor Arnulf Kolstad ved NTNU vil arrangere en høring om det som skjedde da nigerianeren Eugene Obiora døde under en politipågripelse i fjor høst. (...)

- Sivilombodsmannen tek Obiora-saka

Sivilombodsmannen tek Obiora-saka
nrk.no 10.1.2008
Sivilombodsmannen har bede om fullt innsyn i dokumenta i Obiora-saka, og vil gjennomføra ei eiga gransking etter at Riksadvokaten la vekk saka i desember.

Før jul la Riksadvokat Tor-Aksel Busch vekk saka mot politimennene som var til stades då Eugene Obiora døydde då han vart pågripen i Trondheim i september 2006.

Riksadvokaten meinte politifolka ikkje kjende til at det kunne vera farleg å leggja ein person i mageleie, og at dei difor ikkje kunne lastast for dødsfallet.

Tek opp saka på eige initiativ

Sivilombodsmann Arne Fliflet har på eige initiativ teke opp saka, etter å ha gått gjennom avgjerda til Riksadvokaten. (...)

Obiora-saken til Strasbourg

Obiora-saken til Strasbourg
aftenposten.no 1.2.2008
Familien til Eugene Obiora (48), som døde under en pågripelse høsten 2006, varsler at de vil klage Norge inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Det ble klart under et møte mellom Obioras familie og deres bistandsadvokat Abid Q. Raja torsdag kveld.

– Vi vil klage inn Norge for at de ikke sikrer borgerne mot unødvendig maktmisbruk fra myndighetspersoner. Frankrike ble dømt for brudd på menneskerettighetene av EMD i fjor høst. Der var det også en sak hvor en person døde etter å ha blitt lagt i mageleie av politiet. I lys av denne dommen har vi store muligheter til å nå fram, sier Raja til Adresseavisen. (...)

- Ingen straffet etter Giardia-utslipp

Krever ny giardia-granskning
nrk.no 13.11.2007
Riksadvokaten mener giardia-utbruddet i Bergen i 2005 ikke ble godt nok belyst av kommunen. Nå krever han ny granskning. (...)

(Anm: Giardia-syk tapte rettssak mot kommunen. (nrk.no 23.4.2015).)

Ingen straffet etter Giardia-utslipp
nrk.no 3.8.2007
Ingen blir straffet etter Giardia-saken i Bergen.

Statsadvokaten har henlagt saken, skriver Bergensavisen.
Politiet ila først kommunen 800.000 kroner i bot.

Men Høyesterett slo fast at det bare er Statsadvokaten som kan bøtelegge i slike saker. (...)

- Det skal være høy terskel for straffeforfølging etter den lovbestemmelsen

Helseministeren: - Legene skal stilles til ansvar
vg.no 12.6.2011
(VG Nett) Skadede og pårørende etter helsetabber utfordret helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Statsråden understreker at de blir tatt på alvor.

Hege Thorén (35) er én av tre pasienter som fikk hepatittsmitte sprøytet rett inn i kroppen på Rikshospitalet. Legen spredte hepatitt B-virus fra den ene pasienten til den andre.

VGTV: Se dokumentaren om Hege her

Thorén er i dag 100 prosent ufør. Studiene er avbrutt, og enkelte dager bindes hun til sengen av smerter.

Nå ser hun fra arket med notater og rett i kamera, og spør:

- Hvorfor tror du det er slik i Norge at leger kan dekke over for hverandre og ikke bli stilt til ansvar?

Spørsmålet er rettet direkte til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Leger skal stilles til ansvar når det er grunn til det. Helsetilsynet har hvert år saker der leger kan bli fratatt retten til å praktisere, sier statsråden. (...)

DR1 Dokumentaren - Læger på flugt
dr.dk 20.2.2008
Læger kan i årevis fortsætte med at behandle patienter, selv om de begår fejl efter fejl. (...)

Straffes ikke for grove feil
helserevyen.no 10.9.2007
Nesten ingen leger som blir meldt til helsetilsynet for grove feil i tjenesten, mister retten til å praktisere som lege. (...)

(Anm: § 67. Straff. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).)

Ettåring døde i legemammas armer
dagbladet.no 19.11.2005
En sjelden tiltale
Legen fikk i sommer et forelegg på 75 000 kroner, men vedtok det ikke. Dermed må han møte som tiltalt i Oslo tingrett i mars.

Barnelegen er tiltalt for overtredelse av Helsepersonelloven, paragraf 67: «for som helsepersonell grovt uaktsomt å ha unnlatt å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og å gi den omsorgsfulle hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, eller ikke å ha innhentet bistand eller henvist pasienter videre der dette var nødvendig og mulig».

Det er sjelden leger siktes eller tiltales etter paragraf 67. Grunnen er at Riksadvokaten mener det skal være høy terskel for straffeforfølging etter den lovbestemmelsen. (...)

- Studie viser at få smerteleger risikerer straffeforfølgelse

Study Finds Few Pain Doctors Face Criminal Prosecutions (Studie viser at få smerteleger risikerer straffeforfølgelse)
nytimes.com 19.9.2008
A new study has found that doctors are rarely criminally prosecuted or sanctioned in connection with the prescribing of narcotic painkillers. (...)

Related
Cover Story: When Is a Pain Doctor a Drug Pusher? (June 17, 2007)
The study, published this month in the journal Pain Medicine, found that 725 doctors, or about 0.1 percent of practicing physicians, had been prosecuted or sanctioned by state medical boards between 1998 and 2006 on charges arising from illegally or improperly prescribing narcotics. Of that group, 25 doctors specialized in pain treatment. p

The study, published this month in the journal Pain Medicine, found that 725 doctors, or about 0.1 percent of practicing physicians, had been prosecuted or sanctioned by state medical boards between 1998 and 2006 on charges arising from illegally or improperly prescribing narcotics. Of that group, 25 doctors specialized in pain treatment.

“The widely publicized chilling effect of physician prosecution on physicians concerned with legal scrutiny over prescribing opioids appears disproportionate to the relatively few cases,” the study reported. (...)

- Ny etterforskning av barnedødsfall

Riksadvokaten anker frikjennelse etter babydød
vg.no 1.12.2006
Riksadvokaten vil ha ny prøving i retten etter frifinnelsen av en 30 år gammel mann som var tiltalt for dødelig vold mot sin egen baby. (...)

Ny siktelse etter barnedødsfall
Nrk.no 7.1.2006
Riksadvokaten har bedt om ny etterforskning i en
sak der et to måneder gammelt barn døde og foreldrene var siktet for grov legemsbeskadigelse med døden til følge.

Barnets foreldre, som bor i Drammen, er siktet på nytt i samme sak etter at statsadvokatene i Oslo henla saken mot dem i oktober.

To år siden
Tragedien skjedde i Drammen for to år siden, da foreldrene ble siktet etter at ni leger mente skadene på barnet var forenlige med grov vold.

Hodeskader
Det to måneder gamle barnet ble brakt til sykehus med store hodeskader og flere brudd. Foreldrene oppga som grunn til skadene at barnet hadde falt ned fra en sofa.

Etter at statsadvokaten henla saken i oktober, ble avgjørelsen innklaget til Riksadvokaten av Stine Sofies stiftelse som en prøvesak for barns rettigheter, melder NTB. (...)

- Strid om barnedød

Strid om barnedød
nettavisen.no 15.11.2006
Riksadvokat Tor-Aksel Busch reagerer kraftig på at flere ledere i Sosial- og helsedirektoratet mener leger ikke kan melde fra om mistanker om babydrap til politiet. (...)

- Veldig alvorlig
Det er en arbeidsgruppe ledet av divisjonsdirektør Hans Petter Aarset som hevder leger kan tie, selv om de får mistanke om at en forsvarsløs baby har blitt drept. Taushetsplikten gjør at leger som hovedregel ikke kan gå til politiet, fastslår arbeidsgruppen, som har utredet innføring åstedsundersøkelser når babyer dør - i regi av helsevesenet.

- Dette er veldig alvorlig. For det er klart vi må reagere når det er mistanke om at spedbarn er tatt av dage, sier barneombud Reidar Hjerman til TV 2 Nyhetene.

- Vi synes det er ganske horribelt at man kan mene at man skal beskytte drapsmenn mot rettsforfølgelse av hensyn til taushetsplikten, sier Trond Mathisen i Landforeningen uventet barnedød.

En av de som reagerer sterkest på holdningene er riksadvokaten. (...)

Overgrepsdømt lege får fortsette

Overgrepsdømt lege får fortsette
vg.no 21.12.2007
En lege som for 15 år siden misbrukte mindreårige gutter, får lov til å fortsette som lege, har Høyesterett avgjort. Han får imidlertid ikke lov til å yte helsetjenester til barn.

Mannen er tidligere dømt for gjentatte seksuelle overgrep mot fem gutter i alderen 12 til 15 år. Dette foregikk mellom 1982 og 1989.

Etter å ha fått vite om forholdene i 2005 inndro Statens helsetilsyn mannens legeautorisasjon. Året etter kjente Oslo tingrett inndragelsen ugyldig. (...)

- Riksadvokaten henla saken - Får erstatning etter datterens dødsulykke

Døde i lekestativ-ulykke - Bodø kommune dømt
aftenposten.no 223.6.2007
Lena (12) kunne vært i live hvis Bodø kommune hadde gjort jobben sin. (...)

Kommunen ble også siktet av politiet i Bodø i 2004, men riksadvokaten henla etter mye om og men saken i 2005. Foreldrene godtok imidlertid ikke at kommunen slapp unna, og gikk til sivilt søksmål. (...)

Får erstatning etter datterens dødsulykke
dagbladet.no 22.6.2007
(...) Salten tingrett har slått fast at Bodø kommune må betale erstatning etter en ulykke der en 12 år gammel jente mistet livet i et lekestativ på en av byens skoler i 2004.

Ifølge Aftenposten.no ble faren tilkjent en erstatning på kr 175.942 mens moren fikk kr 73.468 i alt kr 249.410,-.

Foreldrene må selv bære egne saksomkostninger, som for dem er på 400.000 kroner. Tidligere har foreldrene imidlertid fått innvilget fri rettshjelp. Dommen kan ankes til lagmannsretten, melder Avisa Nordlands nettutgave. (...)

Henlegger straffesak etter dødsulykke
aftenposten.no 18.6.2005
Riksadvokaten henlegger straffesaken mot Bodø kommune etter at en tolv år gammel jente døde da lekeapparatet ved skolen kollapset. (...)

- Vil straffe Bernander

Trakk forelegg mot NRK
nrk.no 19.10.2007
Riksadvokaten har trukket tilbake forelegget som tidligere NRK-sjef John G. Bernander fikk etter å ha vist Brennpunkt-dokumentaren om Christer Tromsdal. (...)

Vil straffe Bernander
na24.no 22.8.2007
Stadsadvokaten nekter å henlegge saken mot den tidligere kringkastingssjefen. (...)

- Påtalemyndigheten henlegger mange saker, dette burde være en av dem, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, til Journalisten. (...)

- NRK-sjefen må i retten

NRK-sjefen må i retten
na24.no 22.8.2007
Kringkastingssjefen nekter å vedta en bot på 10.000 kroner.

Hans-Tore Bjerkaas må møte i retten fordi han ikke vil akseptere en bot. (...)

Det var i fjor at Hans-Tore Bjerkaas ble ilagt en bot på 10.000 kroner av statsadvokaten i Nordland, skriver VG. (...)

- Nokas-ranet ikke organisert kriminalitet

- Nokas-ranet ikke organisert kriminalitet
nrk.no 29.8.2007
Nokas-ranet i Stavanger var aldri organisert kriminalitet, sier BI-professor og foreleser ved Politihøgskolen, Petter Gottschalk.

Gottschalk mener at bekjempelsen av den virkelige organiserte kriminaliteten er blitt glemt.

David Toska og 11 andre tiltalte ble alle dømt til strenge straffer etter Nokas-ranet. De ble dømt etter straffelovens paragraf 60a for organisert kriminalitet.
(...)

Frykter for rettsikkerheten
Gottschalk mener at Nokas-ranet ikke ble utført "som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe". Det er ordlyden i paragrafen som åpner for å gi strengere straff for organisert krim.

- Det var et grovt ran med døden til følge. Men ranerne var ikke en organisasjon som hadde utført kriminell virksomhet over tid, sier Gottschalk.

Han mener at loven ble laget for å bekjempe mafiavirksomhet, spritsmuglerligaer og motorsykkelgjenger.

- Fokuset på de virkelige organiserte kriminelle gruppene blir borte. (...)

- Hver gang påtalemyndighetene ønsker at noen skal få en lang fengselsstraff, så sier de at det var organisert kriminalitet, sier Gottschalk. (...)

- Lover full åpenhet om politiets maktbruk

Lover full åpenhet om politiets maktbruk
vg.no 18.6.2007
Førstestatsadvokat Knut Kallerud ved Riksadvokatembetet lover full åpenhet om saker der politiet er involvert i maktbruk som fører til alvorlige skader eller dødsfall. (...)

- Burde offentliggjort
aftenposten.no 12.6.2007
Både Riksadvokaten og Statsadvokaten tar selvkritikk i saken der en mann døde etter å ha blitt pågrepet av politiet i Oslo. (...)

- Deres egne retningslinjer til statsadvokatene og politiet går ut på at man skal ha en aktiv holdning til å informere om saker som har betydning for offentligheten. Dette bør vel være nettopp en slik sak. Burde dere vært mer aktive her? (...)

- Kinkig
Også Statsadvokatene i Oslo, som henla saken før den ble klaget inn til Riksadvokaten, tar selvkritikk. (...)

Staff krever drapstiltale mot politimenn
vg.no 12.6.2007
(VG Nett) Advokat Tor Erling raser mot riksadvokaten som ikke informerte offentligheten om kvelning av en 44 år gammel mann under en pågripelse.

- For vanlig folk ville det ført til drapstiltale. Her har politiet dratt hetta rundt hodet og snørt igjen. Dette er barnelærdom. Lovbestemmelser endres ikke selv om man tar en uniform på, sier høyesterettsadvokat Tor Erling Staff til VG Nett. (...)

- Det er ganske grovt. Riksadvokaten må informere offentligheten i denne type saker. Selvfølgelig skjønner alle at det lukter vondt av denne type saker når den ikke blir gjort kjent.

Han mener Riksadvokaten må ta lærdom og bruke saken for å gå gjennom sine rutiner. (...)

Mann kvalt under pågripelse
nrk.no 12.6.2007
Ble holdt hemmelig
Saken ble aldri offentlig kjent, selv om den har vært behandlet av daværende SEFO, Oslo statsadvokatembeter og Riksadvokaten.

Sefo og Oslos statsadvokatembeter gikk inn for å henlegge saken, men etter at foreldrene til 44-åringen klaget på avgjørelsen, ila Riksadvokaten politiet en bot på 50 000 kroner. De konkluderte med at det hadde blitt utvist grov uforstand i tjenesten, men likevel ble ingen av tjenestemennene straffet. (...)

Politiet kvalte mann med anorakkhette
dagsavisen.no 11.6.2007
Politiet i Oslo fikk i fjor 50.000 kroner i bot av Riksadvokaten for å ha kvalt en 44 år gammel svenske til døde med en anorakkhette under en pågripelse i 2004. (...)

Sjokkert Staff
Den tragiske bakgrunnen for dødsfallet for over to og et halvt år siden har til nå ikke vært kjent for offentligheten. Dette til tross for at saken har vært behandlet av daværende Sefo, av Oslo statsadvokatembeter, og av Riksadvokaten. (...)

– I en så alvorlig sak burde Riksadvokaten åpenbart ha informert offentligheten. At det skjer mye rart i det skjulte det vet vi, men når en sak behandles i påtalemyndighetens øverste instans, og det dreier seg om dødsfall under en pågripelse, da burde noen ha forstått at dette er en sak samfunnet bør få kjennskap til, sier Staff til Dagsavisen. (...)

44-åring kvalt under pågripelse
aftenposten.n 12.6.2007
Oslo-politiet snørte anorakkhette over ansiktet hans. (...)

Rystet Ballo får assosiasjoner til Guantanamo
vg.no 12.6.2007
SVs justispolitiker Olav Gunnar Ballo er rystet over politiets oppførsel da en pågrepet svenske ble kvalt til døde i 2004, og får assosiasjoner til fangebehandlingen på Guantanamo-basen. (...)

- Politiet, SEFO og Riksadvokaten har holdt videoen unna offentligheten i mer enn to og et halvt år

- Kaster nytt lys over saken
nrk.no 9.9.2007
Tor Erling Staff, som representerer Kohns familie, sier videoen kaster nytt lys over saken.

En overvåkingsvideo viser politiets behandling av Robert Mikael Aconcha-Kohn, som førte til at han døde under en arrestasjon natt til 8. oktober 2004. (...)

En overvåkingsvideo viser nå hvordan dødstransporten av Robert Michael Aconcha-Kohn foregikk. Familiens advokat Tor Erling Staff sier bildene viser det lidende menneske i maktapparatets grep. (...)

Politiet, SEFO og Riksadvokaten har holdt videoen unna offentligheten i mer enn to og et halvt år.

Tor Erling Staff, som representerer Kohns familie, sier til Dagsavisen at videoen kaster et helt nytt lys over saken og at de nå vurderer å ta ut søksmål.

Staff har hele tiden hevdet at politiet og daværende SEFO bevisst ga villedende opplysninger for å dysse ned saken. (...)

Video dokumenterer dødelig arrestasjon
vg.no 9.9.2007
Den dødelige arrestasjonen av Robert Michael Aconcha-Kohn for snart tre år siden dokumenteres på en video fra et overvåkingskamera. Det er usikkert om SEFO har sett videoen.

Da advokat Tor Erling Staff begjærte etterforskningsdokumentene fra daværende SEFO utlevert, glimret videoen fra resepsjonen i Ansgar hotell i Oslo med sitt fravær. Først da Staff etterlyste videoen, fant Oslo politidistrikt den fram og sendte den til advokaten. (...)

- Riksadvokaten fører NOKAS-saken selv

Riksadvokaten fører NOKAS-saken selv
aftenposten.no 15.6.2007
Riksadvokat Tor-Aksel Busch møter selv i Høyesterett. (...)

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har aktorert for dommerne i Høyesterett oftere enn sine forgjengere. Som påtalemyndighetens øverste sjef har det skjedd anslagsvis 15 ganger på ti år. Normalt skjer dette i straffesaker av stor prinsipiell betydning. Nå gjør han det igjen. (...)

Ingen nedvurdering.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil selv ikke si så mye før han mandag skal aktorere saken i Høyesterett, men legger ikke skjul på at straffenivået er det sentrale spørsmålet. (...)

Katastrofal henleggelse

Katastrofal henleggelse
Arild Knutsen, Oslo
Aftenposten.no 9.1.2008
Riksadvokaten sier at det var politiets mangel på kunnskap om faremomentet som tilsa at de impliserte politimenn i Obiora-saken ikke kunne straffes. Lærer Politihøyskolen bort fysiske grep for pågripelser, men ikke om potensielle konsekvenser? Det er i så fall like fornuftig som å drive seksualundervisning uten å fortelle at det kan føre til kjønnssykdommer eller graviditet.
Hvorfor skal en sivil som begår drap dømmes selv om vedkommende ikke visste konsekvensen av sin handling, mens politimenn frikjennes for det samme? (...)

- Forfalsket legejournalen

Storberget kan ikke hjelpe
dagbladet.no 23.3.2007
FORELDET: Sykehuspersonell som feilbehandlet avdøde Synnøve Eriksen og forfalsket journalen for å dekke over tabben, kan ikke lenger straffeforfølges. (...)

FÅR IKKE RO: Tron Eriksen vil vite hvem som forfalsket legejournalen for å dekke over tabben som førte til at kona Synnøve mistet livet. (...)

Sykehuset drepte Synnøve (46) med tidobbel dose hjertemedisin
dagbladet.no 22.3.2006
(...) Forfalsket legejournalen
Skriftgranskere fra Kripos har bevist at Ullevål universitetssykehus forfalsket legejournalen etter at Synnøve døde.
Med en annen penn ble det skrevet en null og et komma foran femtallet som anviste dosen med atropin. Dermed ble 5 milligram endret til 0,5 milligram, slik det egentlig skulle ha vært.

Etter seieren i saken i tingretten - som var en erstatningssak mot Norsk pasientskadeerstatning - ba ektemannen Tron Eriksen og advokat Edmund Asbøll politiet om å gjenoppta etterforskningen, slik at personen som forfalsket legejournalen skulle bli stilt til ansvar. Oslo-politiet fant ikke grunnlag for å etterforske saken videre.

- Dommen i Oslo tingrett fastslår årsakssammenhengen mellom feilbehandlingen av Synnøve Eriksen og hennes død. Dette setter saken i et helt nytt og alvorlig lys. At politiet vurderer det som uinteressant å gjenoppta etterforskningen etter den fellende dommen, er mildt sagt drøyt, sa advokat Edmund Asbøll til Dagbladet 1. april 2003.

Tre mistenkte
Vedkommende som forfalsket legejournalen, er trolig å finne blant tre personer som var på jobb på hjertemedisinsk avdeling

på Ullevål 19. mars 1997. Det dreier seg om en sykepleier, en lege og en legestudent. Alle tre er blitt avhørt av politiet, to av dem har også vært gjennom rettslige avhør.

Politiinspektør Mette Haldorsen sa følgende til Dagbladet i 2003:

- Vi mener at vår vurdering er forsvarlig. Vi har tre alternativer til hvem som kan ha forfalsket legejournalen. Min mening er at videre etterforskning ikke vil kunne avdekke hvem som står bak. I en straffesak er vi da dømt til å mislykkes, uttalte politiinspektøren.

I etterkant har Eriksen og advokat Edmund Asbøll brakt saken inn for Statsadvokaten - til ingen nytte. Saken er i dag henlagt av Riksadvokaten.
- Saken er ikke strafferettslig foreldet. Vi arbeider fortsatt med dette, påpeker advokat Edmund Asbøll overfor Dagbladet.no. (...)

Informanter ikke "tystere"
Av statsadvokat Stein Vale
aftenposten.no 6.11.2006
Under overskriften "Ber politiet trikse for å skjule kilder" skrev Aftenposten 28. oktober om riksadvokatens engasjement for å sikre at sensitiv informasjon i bekjempelsen av den alvorlige organiserte kriminaliteten i minst mulig grad gjøres kjent for de kriminelle og deres forsvarere. (...)

Ber politiet trikse for å skjule kilder
aftenposten.no 28.10.2006
Riksadvokaten oppfordrer politijuristene til å bruke "fantasi og kløkt" for å unngå at forsvarerne får innsyn i opplysninger som kan avsløre politiets tystere. (...)

Kreativt.
Derfor sendte riksadvokat Tor-Aksel Busch et hemmeligstemplet brev til landets politimestere den 7. juli i år, med et direktiv om hvordan de skal forholde seg til den nye situasjonen. Busch vil av strategiske hensyn ikke opplyse hva politimestrene fikk beskjed om, men legger ikke skjul på at politijuristene oppfordres til juridisk kreativitet.

- Politiet og påtalemyndigheten må bruke de muligheter som i dag fortsatt finnes til å beskytte sensitiv informasjon. Alt er ikke tatt fra oss. En for defensiv holdning er det bare de kriminelle som tjener på, hvilket er understreket overfor politimestrene og operativt personell i mange sammenhenger. Fantasi og kløkt kan være nyttige bidrag i en vanskelig situasjon, sier Busch, uten å spesifisere hva slags knep han sikter til. (...)

- Skruedom blir ikke anket

Skruedom blir ikke anket
vg.no 21.1.2008
Legen som ble frikjent for å ha skrudd en skrue 2,5 centimeter inn i hjernen til en kvinne i 2003 slipper straff. Statsadvokaten har bestemt seg for ikke å anke dommen fra tingretten. (...)

Politiet mente legen var ansvarlig, og han ble tiltalt for uaktsom legemsbeskadigelse. I rettssaken la aktor ned påstand om 60 dagers fengsel, men tingretten frikjente legen.

Statsadvokat Randi Lucie Gabrielsen bekrefter overfor bt.no at dommen ikke blir anket til lagmannsretten, men vil ikke kommentere beslutningen. (...)

Bjugn-saken

Statsadvokaten griper inn i Bjugn-saken
vg.no 18.8.2007
Trøndelag statsadvokatembeter vil ta tak i den nye tilståelsen i Bjugn-saken og trolig be politiet innlede ny etterforskning. (...)

- Skal ha truet seg til DNA-tester

Skal ha truet seg til DNA-tester
nrk.no 27.7.2006
Riksadvokaten skal ha truet Rettsmedisinsk institutt med at det kunne få budsjettmessige følger om de ikke utførte DNA-tester i NOKAS-saken.

I januar i fjor plukket politispanere i all hemmelighet opp sigarettsneiper og flasker utenfor huset til Johnny Thendrup.

Dette skjedde før han ble siktet i NOKAS-saken.

Rettsmedisinsk institutt stilte spørsmål ved om sneipene var innhentet på lovlig vis og nektet av etiske årsaker å foreta analysene, melder TV 2.

I et brev unntatt offentlighet krever Riksadvokaten at testene likevel foretas. Riksadvokaten antydet at det kunne få budsjettmessige konsekvenser for instituttet dersom dette ikke skjedde.

- Man trenger ikke være paranoid for å se at det her ligger direkte trusler. Hvis instituttet ikke gjør som Riksadvokaten ønsker, kan det få ressursmessige konsekvenser. Det er meget uheldig, mener Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Rettsmedisinsk institutt er underlagt Universitetet i Oslo og skal opptre uten tilknytning til noen av partene i en straffesak.

Tross skepsis valgte instituttet å gjennomføre DNA-testene.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch er på ferie og kunne torsdag ikke kommentere saken. (...)

Anonymitet for politi som skyter?

Et minst mulig skytende politi
Leder
aftenposten.no 24.7.2006
DERSOM POLITIFOLK skyter mot kriminelle, bør deres navn ikke oppgis. Dette blir foreslått i en utredning fra juridisk hold. Begrunnelsen er at politifolk som har skutt og deres familier vil leve i fare for hevn fra kriminelle. Riksadvokatens kontor stiller seg imøtekommende, og sier at det i visse situasjoner vil være behov for å skjerme politifolkenes identitet. (...)

POLITIFOLK er ikke soldater i krig, men offentlige tjenestemenn med oppdrag å beskytte rettssamfunnet mot lovbrudd. Dersom de av prinsipp skulle fritas fra å bli nevnt etter skyteepisoder, ville politiet i så fall bli unntatt fra de rettsregler som gjelder for andre borgere.

Et garantert fritak fra offentlighet etter skyting kunne komme til å virke som en indirekte oppmuntring til å skyte. Det kan derfor føre til en opptrapping av skyteepisoder mellom politi og forbrytere. Et samfunn er tjent med å ha et minst mulig skytende og minst mulig bevæpnet politi, så lenge dette er mulig. Det er riktig at politifolk betenker seg og nøler før skudd løsnes. (...)

Anonymitet for politi som skyter
aftenposten.no 23.7.2006
Politifolk som skyter må få være anonyme for å unngå hevn, foreslås det i en utredning. Riksadvokaten er enig. (...)

Riksadvokaten har skrevet brev til Justisdepartementet der han viser til professorens forslag og understreker behovet for nye regler.

- Ved skarpe, farlige oppdrag vil det i visse situasjoner være behov for å skjerme politifolkenes identitet, sier fungerende riksadvokat Ingunn Fossgard. (...)

Straffenivå

- Viser at man verdsetter materielle ting høyere enn liv
dagbladet.no 11.4.2007
- Dette viser at man verdsetter materielle ting høyere enn liv og helse til barn, sier forbundsleder Geir Bjørkli i Fengsels- og friomsorgsforbundet til Dagbladet.no.

Det som har fått forbundslederen til å rase er aktors påstand i Munch-saken. De har lagt ned påstand om at Munch-ranerne skal dømmes til fengsel i 7, 10 og 12 år. (...)

- Det er et alvorlig tankekors at aktor vil ha så strenge fengselsdommer for Munch-ranet, mens voldtektsforbrytere og folk som har ødelagt barn for livet slipper ut etter bare to, tre år, sier Bjørkli til Dagbladet.no. (...)

Forbrytelse og straff
Knut Storberget Justisminsister (Ap)
dagbladet.no 2.3.2006
KRIMINALITET: Dagbladet skriver i sin leder tirsdag 28. februar at jeg er på et sidespor når jeg varsler økt bruk av DNA-registrering for å løse hverdagskriminaliteten, og begrunner dette nærmere slik: «Det vil muligens bidra til å fylle fengslene med alle typer småkjeltringer. Den harde og kompliserte kriminaliteten kan bare bekjempes med bedre kompetanse og større ressurser». (...)

Riksadvokaten mot 27 års straff
nrk.no 26.2.2006
Riksadvokat Tor-Aksel Busch går i mot å øke strafferammen for alvorlige forbrytelser til 27 års fengsel. (...)

skriver Busch i sin kommentar til forslaget.

Drap, voldtekt og sedelighet
Justisminister Knut Storberget (Ap) sier han er mer opptatt av oppklaringsprosenten enn lengden på fengselsstraffen.

Regjeringen skal ha en full gjennomgang av straffelovgivningen neste år.

– For noen grupper ønsker vi å skjerpe straffenivået. Det gjelder alvorlige voldsforbrytelser, drap, voldtekt og sedelighetsforbrytelser, sier justisministeren til Aftenposten. (...)

Strengere straffer
Leder
dagbladet.no 13.1.2006
Straffenivået er hevet den siste tida, og riksadvokaten kan trygt se det som et resultat av sin egen aktivisme, slik Tor-Aksel Busch gjør i Aftenposten i går. Han har i lengre tid arbeidet for å skjerpe straffene for drap, hverdagsvold i gatene, sedelighetsforbrytelser og gjengangere innen vinningskriminalitet. (...)

Riksadvokaten glad for straffenivået
aftenposten.no 12.1.2006
Like før jul ga Høyesterett en drapsmann ett år mer i fengsel enn hva aktor ba om. Etter ti års kampanje kan Riksadvokaten konstatere at domstolene har økt straffen på nesten alle områder. (...)

- Det er hevet over tvil at det er skjedd en betydelig endring av straffenivået på viktige områder. Domstolene er gått fra 70-tallets tenkning om redusert bruk av straff, til det nivået som nå er etablert for alvorlig og samfunnsskadelig kriminalitet. Et samvirke av årsaker ligger bak, blant annet den kriminalitetsutvikling vi har sett over tid og det at folk registrerer at samfunnet ikke klarer seg uten bruk av fengselsreaksjoner, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Fryktet for tilliten.
I dag kan Busch konstatere at aktorene hans har vunnet frem på alle fronter:
Et drap uten spesielt skjerpende eller formildende omstendigheter straffes nå med fengsel i 10 til 11 år, mot 7-8 år for mindre enn 10 år siden.

Et knyttneveslag på byen som før ville gitt 30 dager, kan nå gi opp mot det tredobbelte.

En voldtekt som på 90-tallet ville gitt mindre enn 2 års fengsel, gir nå mellom 3 og 4 år.

Forsøk på tyveri ville før knapt gitt mer enn bot, i høyden en betinget straff. Nylig ga Høyesterett en gjenganger 40 dager ubetinget fengsel for dette. (...)

Schei: - Straffen lå noe for lavt
aftenposten.no 12.1.2006
Ny kunnskap om voldens skadevirkninger er en viktig årsak til at straffene er blitt strengere, mener leder av Høyesterett, Tore Schei. (...)

Munch-tiltalen kan bli trukket

Munch-tiltalen kan bli trukket
dagbladet.no 22.2.2007
Påtalemyndigheten vurderer å frafalle Munch-saken dersom forsvarerne får innsyn i hvordan «Skrik» og «Madonna» kom til rette igjen.

Dokumentene som omhandler tilbakeføring av bildene har vært gjenstand for stor medieomtale, og har vært et stridstema også i de første dagene av Munch-saken i lagmannsretten. Forsvarerne har begjært innsyn i saksdokumentene, men påtalemyndigheten holder dem tilbake, formelt sett av hensyn til liv og helse. (...)

Har hendt før
Skulle påtalemyndigheten velge å trekke saken på grunnlag av at de heller vil beskytte opplysninger enn å dømme de de hevder er skyldige, vil det ikke være første gang. I 2002 valgte riksksadvokat Tor-Aksel Busch å trekke en tiltale mot en kosovoalbaner og en nordafrikaner som var tiltalt for det som da var norgeshistoriens største heroinbeslag.

Riksadvokaten trakk tiltalen fordi påtalemynduigheten fryktet for sikkerheten til informantene etter at høyesterett hadde gitt forsvarrerne innsyn i omstridte dokumenter. Forsvarerne fikk aldri se dokumentene.

Dermed kunne de to tiltalte gå fri, til tross for at de ble pågrepet med 34,8 kilo heroin i 2001. (...)

Plata-bilder

NRK frikjent for bruk av Plata-bilder
kampanje.com 17
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har frikjent NRK og Oslos politimester i saken om en video fra Plata i Oslo.

Etter at NRK i 2004 viste en video fra narkotikamiljøet på Plata i Oslo, kom det inn flere anmeldelser. Nå har riksadvokat Tor-Aksel Busch slått fast at det verken forelå forsett eller grov uaksomhet da videoen ble vist blant annet i NRK, skriver Dagbladet.

– I ettertid er det lett å se at det var uheldig at politiet ikke enten fikk sladdet videoen hos en tredjemann eller satte som absolutt vilkår at politiet skulle få se videoen i sladdet og sendeklar stand før den ble vist, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch, ifølge Dagbladet. (...)

Rutiner

Statsadvokat somlet med jobben
dagbladet.no 16.1.2006
Riksadvokat Tor-Aksel Busch innskjerper rutinene for saks-behandling, etter at Høyesterett før jul hudflettet påtalemyndigheten for helt urimelig tidsbruk i to saker. (...)

Åpenhet

Åpner for økt åpenhet
journalisten.no 1.4.2006
TØNSBERG (Journalisten): Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpner for å gi mediene økt tilgang til dokumenter og etterforskningsmateriale i forbindelse med kriminalsaker. (...)

Riksadvokaten sjekker politiet

Riksadvokaten sjekker politiet
nrk.no 24.8.2006
Riksadvokaten vil undersøke om politiet trakasserer unge med utenlandsbakgrunn - i frykt for at oppførselen undergraver tilliten til politiet selv. (...)

Innsyn i ansattes e-post

Helt greit å lese ansattes e-post
vg.no 30.3.2007
Arbeidsgivere som samler opp og leser sine ansattes e-post risikerer ikke å bli straffet, fastslår Riksadvokaten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Morten Holmboe mener at den tidligere ledelsen i Redningsselskapet ikke risikerte straff for å ha samlet inn og lest 35.000 e-brev.

Busch og Holmboe har gransket om det forelå varslingsplikt i forbindelse med e-postgjennomgangen og fastslår at dagens lovgiving ikke er laget for å håndtere arbeidsgivers innsyn i ansattes e-post. (...)

Opprettholder politiets henleggelse
datatilsynet.no 29.3.2007
Riksadvokaten opprettholder politiets henleggelse av anmeldelsene mot Vinmonopolet og Redningsselskapet.

Begge sakene gjelder brudd på informasjonsplikten i personopplysningsloven i forbindelse med arbeidsgivers gjennomgang av ansattes e-post. (...)

Riksadvokaten har nå meddelt Datatilsynet, og partene for øvrig, at Datatilsynets klage på politiets henleggelse ikke er tatt til følge.

Riksadvokaten har kommet til at personopplysningsloven ikke er klar nok til at forholdet kan straffes. Politiets henleggelse er derfor opprettholdt.

- Vi tar Riksadvokatens vedtak til etterretning. Det er etter dette mer enn noen gang viktig å få på plass bestemmelser som utvetydig slår fast at arbeidsgiver har en informasjonsplikt ved innsyn i ansattes e-post, sier direktør Georg Apenes i Datatilsynet. (...)

Ingen tiltale mot Kristensen Solås
aftenposten.no 29.3.2007
I nesten fem måneder har riksadvokat Tor-Aksel Busch hatt epost-saken til vurdering.

Riksadvokaten fastslår nå at det ikke finnes rettslig grunnlag for å straffeforfølge Redningsselskapets tidligere ledelse etter den såkalte e-post-saken.

I nesten fem måneder har riksadvokat Tor-Aksel Busch hatt saken til vurdering, etter at Datatilsynet klaget på statsadvokat Marit Bakkevigs henleggelse i oktober i fjor.

På samme måte som Bakkevig har Riksadvokaten latt være å vurdere grunnene som ledelsen i Redningsselskapet oppga da den ønsket å gjennomsøke en stor mengde av ansattes e-poster våren 2005. (...)

Datatilsynet sender e-postklage til Riksadvokaten
vg.no 20.11.2006
Datatilsynet er oppgitt over at statsadvokaten ikke forstår problemet med at bedriftsledere kikker i ansattes e-post, og klager til Riksadvokaten. (...)

- Blir sjeldan straffa for valdtekt

- Blir sjeldan straffa for valdtekt
nrk.no 15.3.2007
Mange politifolk har altfor dårleg kunnskap om handtering av valdtektssaker.

Det kjem fram i ein rapport som Riksadvokaten si arbeidsgruppe legg fram seinare i dag.

Den siste tida har det blitt rapportert om ei rekkje overfallsvaldtekter og valdtektsforsøk i Oslo. Det same skjedde i fjor sommar. Likevel endar slike saker svært sjeldan med at valdtektsmannen blir straffa.

- Skandaløst, seier Hege Salomon, som er bistandsadvokat for ei rekkje valdtektsoffer. No sit ho også i eit regjeringsoppnemt utval som skal betre situasjonen for valdtektsoffer. (...)

No vil Riksadvokaten sitt utval komme med forslag til tiltak i politietaten. Mellom anna vil utvalet ha ei nasjonal handbok for politifolk, der rutiner og etterforskingsgrep i valdtektssaker er krystallklare. (...)

- I retten vinner den rikeste

- I retten vinner den rikeste
aftenposten.no 28.5.2011
Etter å ha tapt i Pasientskadeerstatningen, Pasientskadenemnda og tingretten, fikk han medhold i lagmannsretten.

Men hvordan kunne plutselig blanke nederlag bli snudd til soleklare seire?– Det er ingen tvil om at det var på grunn av den sakkyndige professoren, sier Trendall.

– Jeg gjorde ikke noe annet enn det jeg skulle gjøre. Jeg satte meg inn i den dokumentasjonen som forelå. Da virket saken temmelig klar, svarer Andersen.

En av partene. I de tre første rundene var det bare motparten, staten ved Pasientskadenemnda, som hadde et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd til å betale «noen titusener» for å få en sakkyndig til å vitne for seg i en sak som handletomkomplisert medisin. Dermed fikk han heller ikke medhold.

– Hittil har det i denne saken vært sånn at den som hadde størst ressurser, den rikeste, har vunnet i retten, sa Trendalls advokat,Gunnar Skjønsberg, før behandlingen i lagmannsretten.

Da var han overrasket over at hans begjæring om at retten oppnevnte en nøytral, medisinsk ekspert, ble avvist.– Retten la opp til at bare den ene parten skulle ha medisinsk ekspertise.

Dommer Ole Johan Lund som hadde ansvar for saksforberedelsene i lagmannsretten vil ikke kommentere avslaget eller hva det betyr for rettssikkerheten at kun en av partene betaler for et sakkyndig vitne.

Ikke noe galt. Rose-Marie Christiansen, direktør i Pasientskadenemnda, ser det ikke som noe problem:

– Det er ofte sånn at bare den ene parten, ikke nødvendigvis vi, har et sakkyndig vitne, og jeg ser ikke noe galt i det. Begge parter kan påberope seg den sakkyndige, om opptrer objektivt i retten og kan oppklare medisinske spørsmål. Vi håper på et rettferdig utfall, og ønsker ikke at styrkeforholdet mellom partene skal bli avgjørende. Vår motivasjon er ikke å spare penger, men utelukkende å få en riktig avgjørelse.

Slik opplever ikke Trendall det. Hans inntrykk er at Pasientskadenemnda ikke er opptatt av at pasienten skal få sin rett, men av at staten skal spare penger. (...)

Vant over staten i fjerde forsøk
aftenposten.no 28.5.2011
TAPTE. I tre instanser tapte Geoffrey Trendall (64) mot den norske staten.

Alt snudde da Geoffrey Trendall fikk sakkyndig vitne

Han krevde erstatning for påført hepatitt C-smitte som var i ferd med å ta livet av ham. Så vant han.

SEIRET. I de første tre rundene hadde bare staten et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd. I lagmannsretten stilte professor Bjørg Marit Andersen opp for 64-åringen. (...)

Hvert tap tæret på en stadig dårligere skrumplever og på en stadig mer anstrengt økonomi. I tingretten ble han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger. Men selv om han var blakk og alvorlig syk, nektet han å gi seg. Han anket til lagmannsretten. Mens det for staten og Pasientskadeerstatningen handlet om jus, penger og formaliteter, sto det for Trendall om mer. Det handlet om at han visste at han hadde rett, og ikke ville gi seg. Og det handlet om livet.

Kunne ikke gi opp. Derfor hadde han ikke råd til å tape. Men etter tre tap så det heller ikke ut til at han hadde noen sjanse til å vinne.

«Jeg tror ikke du forstår hva det betyr for meg å vinne denne saken, så jeg skal være veldig direkte. Ja, det handlerompenger, men ikke på den måten du tror», skrev han i en e-post i vinter etter at Aftenposten hadde bestemt seg for ikke å ta opp hans sak før den skulle opp i lagmannsretten. «Seier vil gimeget mye lenger liv. Taper jeg, vil det snart være slutt. Jeg trenger pengene til en levertransplantasjon, og har allerede tatt de første skrittene for å få gjort det i Bangkok».

– Jeg kan ikke regne med å leve mer enn ett eller to år til med min lever. Jeg er for gammel til å få levertransplantasjon i Norge, sier Trendall på en solfylt benk i Kristiansund noen uker senere. Nå er situasjonen en helt annen.

15. april falt nemlig dommen som forandret alt. (...)

Nå venter han på millionerstatning
Geoffrey Stuart Trendall rusler ute på stranden og nyter den ekstreme våren i Kristiansund. Det er grønt, friskt og frodig. Naturen har ristet av seg en lang og hard vinter. Nytt liv spruter opp og ut. Og akkurat slik er det for ham også. Han vet at han snart skal begynne på et nytt liv. Et liv med en frisk lever.

For han er ikke så frisk som han ser ut:

– Hepatitt C-angrepene kommer i bølger. Jeg vet aldri når det neste kommer, og jeg vet ikke hvor lenge det varer. Så dårlig som leveren min er, så kan det neste være det siste. (...)

- Mener riksadvokaten bør vurdere sin stilling

Hegge: Riksadvokaten bør vurdere sin stilling
aftenposten.no 24.8.2012
Riksadvokatens steile forsvar av de sakkyndige som fastslo at Anders Behring Breivik var utilregnelig, bør få følger, mener forfatter og tidligere Aftenposten-redaktør Per Egil Hegge.

- Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i terrorsaken operert på det samme imponerende kompetansenivå som norsk politi, sier Hegge ironisk til NTB.

- Og politiets leder har gått, legger han til.

Hegge har skrevet boken «De suverene», om psykiatri i norske domstoler. Han er sterkt kritisk til den fullstendige tilliten påtalemyndigheten, og riksadvokat Busch spesielt, viste til den første rettspsykiatriske rapporten, sier han. (...)

Mener riksadvokaten bør vurdere sin stilling
dagbladet.no 24.8.2012
MAKKVERK: - Den første psykiatrirapporten er et intellektuelt makkverk, sier tidligere redaktør i Aftenposten Per Egil Hegge.

FÅR KRITIKK: Riksadvokat Tor Aksel Busch får skarp kritikk for sin holdning til tilregnelighetsspørsmålet i Breivik-saken.

Riksadvokatens steile forsvar av de første sakkyndige som fastslo at Anders Behring Breivik var utilregnelig, bør få følger, mener journalist og forfatter Per Egil Hegge.

- Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i terrorsaken operert på det samme imponerende kompetansenivå som norsk politi, sier Hegge ironisk til NTB.

- Og politiets leder har gått, legger han til.

Hegge er mangeårig journalist og forfatter av boken «De suverene» om rettspsykiatri i norske domstoler. Han er sterkt kritisk til den fullstendige tilliten påtalemyndigheten, og riksadvokat Busch spesielt, viste til den første rettspsykiatriske rapporten, sier han. (...)

Riksadvokaten: - Vi skulle ha bedt om nye sakkyndige
aftenposten.no 24.8.2012
Riksadvokat Tor-Aksel Busch innrømmer at de burde bedt om en ny sakkyndigrapport, etter at den første konkluderte med at Behring Breivik var utilregnelig. Han vil ikke vurdere sin stilling. (...)

- Dette er alvorlige bommerter i relativt enkle spørsmål

«Dette er alvorlige bommerter i relativt enkle spørsmål»
aftenposten.no 13.9.2012
På punkt etter punkt led Riksadvokaten nederlag i rettssaken mot terroristen Anders Behring Breivik. (...)

De har hindret sakens opplysning, sier lagmann Anders Bøhn. Feil jus og dårlig skjønn, sier forsvarsadvokat Frode Sulland. Påtalemyndigheten fikk ikke medhold i jusen, sier tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund.

Aftenpostens har gjennomgått påtalemyndighetens håndtering av de viktigste og mest sentrale spørsmålene i 22. juli-saken og i dommen på 21 års forvaring som falt 24. august i sal 250 i Oslo tingrett.

Gjennomgangen viser at dommerne var fundamentalt uenig med Riksadvokat Tor-Aksel Busch og aktoratet i både jus og bevisvurdering, både før og under rettssaken (se punkter).

Riksadvokatens nederlag
- Var uenig i rettens beslutning om å opprette to nye sakkyndige.
- Hevdet at tingretten neppe hadde adgang til å oppnevne nye sakkyndige når ikke partene ba om det. Tre rettsinstanser uenig.
- Dommen baserer seg i stor grad på opplysninger fra vitneførsel om høyreekstremisme og tilregnelighet som bistandsadvokater og forsvarer presset frem - mot aktoratets ønske
- Mente at selve eksistensen av den første psykiatrirapporten i praksis avgjorde spørsmålet om tilregnelighet.
- Hevdet det var «sikker juss» at første erklæring ville skape nok tvil uansett hva nye sakkyndige (...)

- Riksadvokaten forsvarer batongbruk.

Batongoffer: - Jeg ble kjørt ut av byen og dumpet i skogen
osloby.no 17.2.2015
Etter å ha tvunget teleskopbatonger i munnen på den antatte narkotikaselgeren i Oslo, kjørte politiet mannen ut av sentrum og dumpet ham.

Aftenposten  skrev i januar at Oslo-politiet risikerer foretaksstraff på 80.000 kroner etter at to politibetjenter i mai 2013 ble filmet mens de i tre minutter stappet batonger inn i munnen på en mann de mente skjulte narkotika i munnhulen.

Denne uken ble det kjent at politiet ikke vedtar foretaksstraffen som retter seg mot bruken av batonger i munnhulen og manglende rapportskriving.

Saken mot tjenestemennene er henlagt etter bevisets stilling. Politibetjentene er og har hele tiden vært i tjeneste.

Les saken: Unnlot å loggføre ulovlig batongbruk

Advokat: Lite troverdige politiforklaringer
Ifølge tjenestepersonenes egne forklaringer så de «kokainkuler» i mannens munn, og prøvde derfor å unngå at han svelget disse. Da de ikke lykkes med dette, valgte politiet å kjøre han ut av sentrum.
Mannens advokat, Vibeke Knapstad, sier til Aftenposten at det er en rekke selvmotsigelser i politibetjentenes forklaringer.

- De har forklart batongbruken med at de så narkotika i mannens munn, men at han svelget dette.

stedenfor å kjøre han til et spesialtoalett for å finne narkotikaen de mente han hadde svelget, velger tjenestepersonene å kjøre han ut av byen, uten mulighet for legetilsyn. Er dette riktig dersom de er sikre på at han har magen full av narkotika? (…)

(Anm: Meningsløs foretaksstraff (aftenposten.no 26.2.2015).)

(Anm: Riksadvokaten forsvarer batongbruk. Riksadvokaten mener det ikke ble gjort noe ulovlig da to politimenn brukte batong for å undersøke munnen til en mann de mistenkte for å selge narkotika. (vg.no 20.5.2015).)

Diverse artikler

Politimann i Brevik-saken tiltales ikke for drap
aftenposten.no 17.2.2014
Dette bildet viser en rekonstruksjon med den siktede politibetjenten.

Riksadvokaten mener det ikke er grunnlag for å tiltale en politimann for drap på Linn Madelen Bråthen (33) på Breviksbrua i fjor sommer.

Mandag avgjorde Riksadvokaten tiltalespørsmålet i den såkalte «Brevik-saken». En politimann har vært siktet for drap på en 33 år gammel kvinne fra Stathelle i Bamble 3. august i fjor.

- Riksadvokaten har konkludert med at det ikke er bevismessig grunnlag for å ta ut tiltale for forsettelig drap. Det skal derimot utferdiges tiltale for å ha forlatt fornærmede i hjelpeløs tilstand med den følge at fornærmede omkom, heter det i en pressemelding fra Riksadvokaten.

- Avgjørelsen er truffet etter grundige vurderinger, som nødvendigvis har tatt noe tid, opplyser Riksadvokaten.

Politiet leverte en innstilling til statsadvokaten om å tiltale mannen for drap, men både statsadvokaten og Riksadvokaten landet på motsatt konklusjon: Det er ikke funnet tilstrekkelige bevis for å tiltale mannen for drap.

- Det har ikke latt seg gjøre å bringe på det rene hvordan avdøde falt fra broen, heter det i pressemeldingen. (...)

BREVIK-SAKEN: – Har mistet troen på rettssystemet
tv2.no 7.2.2014
Therese Rørholt (35), bestevenninnen til avdøde Linn Madelen Bråthen (33), er i sjokk etter at Riksadvokaten dropper drapssiktelsen mot politimannen Lars Trøen von Hoegee (40).

Hennes beste venninne, Linn Madelen Bråthen (33), ble funnet død på Sandøya ved Stathelle 4. august i fjor.

Dødsfallet ble først etterforsket som selvdrap, men kort tid senere ble politimannen Lars Trøen von Hoegee (40) siktet for forsettlig drap.

Dette skjedde etter at det kom fram overvåkningsbilder som viste at han hadde tatt følge med Bråthen opp på Breviksbroen samme natt som hun falt fra den. (...)

Rekordmange statsadvokater sier opp
tv2.no 14.2.2014
SIER OPP: Gjennomtrekket av ansatte ved Statsadvokatsembetene i landet bekymrer riksadvokatens kontor.

De skal være krumtappen i norsk påtalemyndighet. Likevel sa nærmere 1 av 5 statsadvokater opp jobben sin i 2013.

Tallenes tale er klare. Andelen som sier opp stillingen sin, såkalt turnover, var rekordhøy blant statsadvokatene i fjor. Av alle som jobbet som statsadvokat ved inngangen av 2013, valgte hele 17 prosent å avslutte sitt arbeidsforhold i løpet av kalenderåret. Det er mer enn dobbelt så mange som i 2008, viser tallene TV 2 har fått fra Riksadvokaten.

Assisterende riksadvokat, Knut Erik Sæther, betegner tallene som bekymringsfulle.

– Turnoveren er alt for høy. Spesielt ute i de regionale Statsadvokatembetene ser vi en urovekkende høy turnover. Mange søker seg til dommerstillinger, i det hele tatt at til stillinger som avlønnes bedre en det statsadvokatene i dag gjør, sier Sæther. (...)

Riksadvokaten: Politiadvokat gjorde grov tjenestefeil i Klomsæt-saken
vg.no 3.2.2014
FÅR ADVARSEL: Riksadvokaten mener politiadvokat Knut Skavang (t.h.) utviste grov uforstand i tjenesten i behandlingen av teledata fra mobiltelefonen til advokat Sigurd Klomsæt.

Politiadvokat Knut Skavang har ifølge Riksadvokaten utvist grov uforstand i tjenesten i måten han håndterte data fra telefonen til Sigurd Klomsæt.
Dermed omgjør riksadvokat Tor-Aksel Busch avgjørelsen til Spesialenheten for politisaker, som i november henla forholdet etter bevisets stilling.

Riksadvokaten mener politiadvokat Knut Skavang i Asker og Bærum politidistrikt utviste grov uforstand i tjenesten da han innhentet, brukte og oppbevarte teledata fra telefonene til advokat Sigurd Klomsæt og en annen advokat ved hans kontor.

Data fra telefonene til advokatene ble brukt for å undersøke om de hadde vært i kontakt med journalister fredag 3. februar 2012. Da ble flere bilder av 22. juli-terroristen Anders Behring Breivik publisert i mediene. (...)

Synsing i retten
Thomas Mathiesen - professor i rettssosiologi, Politisk utvalg i KROM
aftenposten.no 27.12.2013
Forvaringsstraffen tas opp igjen, i Aftenposten 12. desember. Den har også nylig vært tatt opp i store reportasjer. Denne gangen er utgangspunktet Kjell Alrich Schumann, Nokas-raneren som skjøt en politimann. Teksten er ikke rettsreferentens, Inge D. Hanssen, men formelt sett meningsytrerens. «Minstetiden for forvaring må økes», heter det i hovedoverskriften. I lange forvaringsdommer vil den først da komme på linje med vanlige fengselsdommer. «Schumann er fortsatt en farlig mann», får vi vite. Statsadvokaten får tidlig ordet, i sin prosedyre advarer han «mot å løslate Schumann selv om retten skulle komme til at det ikke lenger er nødvendig å holde ham innesperret av hensyn til samfunnsvernet». Det kan også «skade folks rettsfølelse », føyer han til. Riksadvokaten, føyes det også til, «har for lengst tatt til orde for» at minstetiden må heves fra 10 til 14 år. Sannsynligvis er dette et forslag «som justisministeren bør støtte». Forsvareren får også ordet og taler Schumanns sak, men meget kortfattet. Generelt er tilbakefall meget lavt, så lavt at det knapt er noe argument. Men vi ser hvilken vei vinden blåser. Synsing, ikke argumenter, er det som teller. En som jevnlig refererer fra retten kan kalle seg kommentator og stå fritt. (...)

Riksadvokaten kritiserer politianalysen
vg.no 10.10.2013
IKKE IMPONERT: Riksadvokat Tor-Aksel Busch (63) slakter politianalysen, som er lansert som løsningen for norsk politi.
.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener politianalysen er alt for enkel.

Han reagerer blant annet på at utvalget ikke har drøftet argumenter for og imot løsningene som foreslås i rapporten, skriver BT.

«Løsninger gis uten at det veies et eneste argument for og mot, og alle piler peker uten forbehold i samme retning. Lang erfaring med vanskelig avveininger og vekting av kryssende hensyn gir oss derfor en viss skepsis til dybden i analysen», heter det i høringssvaret.

Politianalysen legger opp til at dagens 27 politidistrikter forsvinner og blir erstattet av seks regioner. I tillegg skal 151 politikontorer legges ned. (...)

725.000 i erstatning etter mulig seksuelt overgrep
kommunal-rapport.no 2.10.2013
Akershus fylkeskommune har gitt en 43 år gammel mann 725.000 i erstatning etter et angivelig seksuelt overgrep utført av en politimann. Saken er tidligere henlagt av Riksadvokaten.

Overgrepet skal ifølge Nettavisen ha skjedd da den i dag 43 år gamle mannen var 15 år og plassert på barnehjem i Akershus av Bærum kommune. (...)

Riksadvokaten krev forklaring av politiet
nrk.no 6.9.2013
23-åringen som er sikta for drapet i Ålesund, skulle om kort tid i fengsel for å sona ein tidlegare dom. Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil ha svaret på kvifor det tok seks månader før kriminalomsorga fekk dommen.

– Vi er blitt kjent med at den siste dommen som sikta i Ålesund-saka var idømd, har tatt lang tid å få forkynt, seier han til NRK.

No krev han at Sunnmøre politidistrikt forklarar kvifor det tok så lang tid å forkynne den førre dommen til 23-åringen.

– Vi må undersøke kva som har skjedd. Vi har tidlegare skjerpa inn at ein skal forkynne dommar raskt. (...)

Politiet mangler DNA fra 1800 straffedømte
vg.no 6.9.2013
Det er stor forskjell i politidistriktenes praksis når det gjelder å registrere straffedømte i politiets DNA-register. Politiet mangler DNA fra mellom 1700 og 1800 personer.

I dag er det om lag 34.000 profiler i det nasjonale DNA-registeret. Reglene er klare: Alle som blir dømt til ubetinget fengsel i 60 dager eller mer skal avgi DNA til registeret. Men flere politidistrikter følger ikke dette opp, skriver Aftenposten.

Ferske tall fra Kripos viser nemlig at politiet mangler DNA fra mellom 1700 og 1800 kriminelle personer. Dette er kriminelle som har fått en så streng reaksjon at politiet kan ta DNA og legge det inn i registeret, men dette er altså ikke bestandig blitt gjort. (...)

Norges justitsminister afviser Scandinavian Star-undersøgelse
b.dk 3.5.2013
Scandinavian Star-færgen brødi brand 7. april 1990. 158 mennesker omkom.

Mens den norske justitsminister afviser krav om, at den norske rigsadvokat skal genåbne Scandinavian Star-sagen, håber den danske støtteforening på, at Folketinget vil iværksætte en uafhængig kommissionsundersøgelse.

NORGE: Norges justitsminister, Grete Faremo, vil ikke kræve, at den norske Rigsadvokat genåbner efterforskningen af branden på Scandinavian Star, som i 1990 kostede 159 mennesker livet.

Den oplyser den norske justitsminister ifølge Nettavisen.no.

»Det er Rigsadvokaten, der afgør, om der foreligger nye oplysninger, som kan give grund til at genoptage politiefterforskningen,« siger Faremo ifølge Nettavisen.no (...)

Staten dømt - kvinne fikk ikke nok beskyttelse mot voldsmann
aftenposten.no 27.4.2013
Høyesterett feller en klar dom over politiet i dommen.

Politi og påtalemyndighet sviktet når det gjaldt å beskytte en kvinne som ble utsatt for vold og trusler i årevis. Kvinnen måtte med sine barn flytte til en annen landsdel for å få fred.

Politi og påtalemyndigheten sviktet når det gjaldt å beskytte en kvinne som i årevis ble utsatt for vold, trusler og forfølgelse av en tidligere kjæreste, mener Høyesterett.

Norsk politi har brutt torturbestemmelsen i menneskerettighetskonvensjonen ved at de ikke har tatt anmeldelser fra en voldsutsatt kvinne på alvor.

- Dette er en viktig rettsavklaring at politiet og staten kan holdes erstatningsrettslig ansvarlig når man ikke gjør nok for å beskytte ofre for kriminalitet. Dette er første gang politiet er dømt for å svikte sitt samfunnsansvar for å beskytte borgerne. Jeg antar at saken vil få betydning for hvordan myndighetene heretter utfører sine forpliktelser til å beskytte sine borgere, sier advokat John Christian Elden. (...)

Etter at Høyesterett nå har fastslått at Staten har brutt sine forpliktelser og dermed har erstatningsansvar, vil kvinnen og hennes ansvar gå i dialog med Justisdepartementet om erstatningsspørsmålet. Hvis det ikke oppnås enighet, vil saken bli bragt inn for Oslo tingrett, som da må ta stilling til hvor stor erstatning kvinnen har krav på. (...)

Høyesterett avviser anken til Anders Talleraas
aaftenposten.no 2.4.2013
Dommen på seks måneders betinget fengsel for grovt uaktsomt bedrageri . - Skuffende, sier Talleraas. (...)

Høyesterett har nektet fremmet Anders Talleraas' anke over Borgarting lagmannsrett dom 6. desember 2012. Dommen på seks måneders betinget fengsel for grovt uaktsomt bedrageri etter at han uberettiget hadde mottatt vel 2,6 millioner i alderspensjon fra Stortinget, blir dermed stående.

Med dette er punktum satt i den såkalte "Stortingspensjonssaken", skriver Økokrim i en pressemelding. (...)

Tipser avslørte pengerot i justisdepartementet
aftenposten.no 3.5.2012
I en årrekke har Justisdepartementet kjøpt annonseplass for store summer hos private organisasjoner - i strid med det statlige regelverket.

Bare i fjor var beløpet på nesten en million kroner. Nå er en ansatt i departementet suspendert, og saken er anmeldt til Riksadvokaten som avgjør om det blir etterforskning.

Avsløringen kommer i kjølvannet av mediefokuset på SV-leder Audun Lysbakken, som måtte trekke seg som statsråd.

Men det skjer ikke som følge av den granskingen alle departementene ble pålagt å gjennomføre som følge av Lysbakken-saken.

Grete Faremo og hennes stab fant ikke noe ureglementert i den gjennomgangen.

Tips fra privatperson
Derimot kom avsløringen etter et tips fra en privatperson som opplyste at Justisdepartementet har kjøpt annonseplass i private organisasjoners blader og på deres nettsider.
Annonseringen var for redningstjenesten, som omfatter blant annet Hovedredningssentralen.

- Justis- og beredskapsdepartementet har avdekket disponering av midler som ikke er i samsvar med formålet for Stortingets bevilgning, og som ikke er behandlet i samsvar med kravene i økonomireglementet, interne saksbehandlingsregler og rutiner, heter det i en pressemelding fra Justisdepartementet.

Departementet betalte bare i 2011 ut totalt 895 000 kroner i annonsekroner til ni private organisasjoners publikasjoner, men praksisen har pågått i en årrekke. (...)

Jusekspert: Dette svekker tilregnelig-rapporten
vg.no 23.4.2012
Professor: Kommisjonens endelige dom avgjørende

(VG Nett) Rapporten som sier at Anders Behring Breivik er tilregnelig, er svekket som bevis, mener stipendiat Thomas Frøberg. (...)

- Helt vanlig
- Dette har jeg ikke noen spesiell kommentar til, det er helt vanlig at rettsmedisinsk kommisjon ber om tilleggsrapporter, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch til VG Nett etter at retten ble hevet mandag ettermiddag.

Men i fjor behandlet kommisjonen 597 saker fra psykiatrisk sakkyndige, og bare i ni prosent av dem ba de om tilleggserklæring fra de sakkyndige. I 426 av sakene hadde kommisjonen ingen bemerkninger. (...)

Vil åpne for å straffe mediene for lekkasjer
dagbladet.no 15.2.2012
Riksadvokat Tor Aksel Busch etter alle 22. juli-lekkasjene.

(Dagbladet): Nå åpner han for at media kan straffeforfølges for å videreformidle informasjon de har fått gjennom at andre har begått et
straffbart brudd på taushetsplikten.

I høringssvar til Medieansvarsutvalgets utredning skriver Busch at «det ikke nødvendigvis er opplagt» at medias formidling av opplysninger de har fått tilgang til ved brudd på taushetsplikt, bør skje straffefritt.

Riksadvokaten skriver videre:

- Riksadvokaten antar at en nærmere vurdering av dette spørsmålet vil tvinge seg fram med utgangspunkt i erfaringene etter 22. juli. Dette spørsmålet blir særlig aktuelt dersom metodeutvalgets forslag om å innføre en generell lovbestemt og straffesanksjonert taushetsplikt for advokater, blir vedtatt. (...)

Presseforbundets Per Edgar Kokkvold er svært kritisk til det Riksadvokaten nå åpner opp for.

- Det er svært uheldig. Dagens system fungerer godt. Konsekvensen vil være at folk nøler med å gå til pressen med sine opplysninger. Kildevernet er og bør være tilnærmet absolutt. (...)

Stangelands frifinnelse ankes
dn.no 13.12.2011
Riksadvokaten anker frifinnelsen av Magnus Stangeland i saken om stortingspensjonene. Dermed kan saken havne i Høyesterett, melder NRK. Det opplyser Stangelands forsvarer Svein Aage Valen til NRK. Det skal være lovanvendelsen som er grunnlaget for anken

– Han tar dette med fatning. Han var forberedt på at dette var ett av de alternativene som kunne komme. Men det er klart at han hadde ønsket at dette var ferdig så han kunne feire jul uten å ha denne saken hengende over seg, sier hans forsvarer, Svein Aage Valen til NTB.

Den tidligere Sp-representanten ble i slutten av november frikjent av Borgarting lagmannsrett etter å ha vært tiltalt for grovt bedrageri. Påtalemyndigheten mener Stangeland (70) urettmessig fikk utbetalt pensjon fra Stortinget samtidig som han mottok styrehonorar og andre godtgjørelser for over en halv million kroner. (...)

Vil ha strengere straff for gruppevoldtektsdømte
nrk.no 21.11.2011
Riksadvokaten anker en gruppevoldtektsdom fra Drammen, og vil ha dobbelt så streng straff for de to tiltalte.

To polske menn ble i Drammen tingrett i midten av oktober dømt til fengsel i henholdsvis tre år og tre år og seks måneder for å ha voldtatt en 24 år gammel kvinne på nachspiel.

Aktor i saken, statsadvokat Berit Sagfossen, ville ha seks års fengsel for de to tiltalte.

– Vi har ingen forståelse for straffeutmålingen i denne saken. Derfor har vi besluttet å anke. Vi mener at straffen bør være seks års fengsel, sier statsadvokat Tor Henning Knudsen ved Riksadvokatens kontor til Dagsavisen. (...)

Statsadvokaten henlegger overvåkningssaken
nrk.no 28.7.2011
SDUs hovedkvarter var lokalisert i nærheten av den amerikanske ambassaden i Oslo.

Etterforskingen av saken mot dem som overvåket nordmenn i Norge på vegne av USA henlegges. Det har statsadvokaten i Oslo bestemt.

Norske myndigheter har nå satt en foreløpig sluttstrek for saken som sendte store politiske sjokkbølger gjennom landet i fjor høst.

Da ble det kjent at tidligere norske politi- og forsvarsfolk hadde overvåket nordmenn på vegne av amerikanske myndigheter.

Avsløringen utløste både redegjørelser i stortinget og en storstilt politietterforskning.

– Ikke straffbart
Etter at etterforskere fra politiet har gransket saken i over et halvt år, er nå dommen fra det offentlige Norge klar:

Saken legges død.
Førstestatsadvokat Jørn Maurud ved statsadvokaten i Oslo mener etterforskningen til politiet har vist at overvåkerne ikke har gjort noe ulovlig.

– Denne gruppen har drevet en mer passiv observasjonstjeneste. Vi ser ikke på det som straffbart, sier Maurud til NRK.

Les: Amerikansk overvåkning på norsk jord (...)

Askesky over rettsstaten
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 6.6.2011
EN VERKEBYLL. Torgersensaken uroer oss. Og nå bør vi gjøre noe med den.

VI BLIR IKKE KVITT Torgersensaken.
Den hjemsøker oss igjen, uroer nye generasjoner og risper opp samvittigheten. Til tross for at det nå er hele 53 år siden Torgersen ble dømt for mord på en ung kvinne i Skippergata. Til tross for at Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 slo fast at det ikke var noen grunn til å åpne saken på nytt, og gjentok sitt standpunkt fire år senere. Saken har vært en verkebyll for manges rettsfølelse, og vil fortsette å være det inntil den blir belyst på ny. Mange ønsker å grave den ned, rope at dette må vi bli ferdig med. Men verken brer seg, og truer hele det norske rettssystemet.

Den dømte anklager. For fjorten dager siden forelå en oppsiktsvekkende stevning i saken. Sammenlignet med de 524 sidene som satte bom for at saken kunne tas opp på nytt for fem år siden, er stevningen ordfattig, men desto mer konsistent, renskåret og brutal. Den burde leses av mange. Det er den dømte selv som reiser sak mot Riksadvokaten for at påtalemyndigheten og politiet brøt straffeloven ved å underslå bevismateriale som talte i hans favør den gang han ble dømt. Samtidig stevner han Kommisjonen fordi den bygde sitt avslag på ugyldig grunnlag både i 2006 og 2010, og derfor også satte seg utover loven. Ikke bare diktet den til nye bevis, den forsømte seg og begikk klare feil.

Tannbitt og barnåler. Igjen rettes skarpt lys på de tre såkalte bevisene: Tannbittmerkene i brystet til den drepte, barnålene i den tiltaltes klær og avføringen på skoene hans. Igjen blir vi stilt ansikt til ansikt med hva sakkyndige sa den gangen, og hva nye sakkyndige sier i dag på grunnlag av ny ekspertise og ny forskning. Alt oppløser seg, bevisene smuldrer opp. Ingen holdepunkter står tilbake. Ingen!

Like viktig er det at den dømte gjennom sin prosessfullmektig klart påviser hvilken enorm betydning påtalemyndigheten la på de tekniske bevisene i 1958, og i hvilken grad medlemmene av Kommisjonen forsøkte å nedtone dette de to gangene den vurderte om saken kunne gjenopptas. Med ett var det hele det samlede bevismateriale, alle vitnene, alle vitneutsagn og en rekke andre forhold som dannet beviskjeden. Men kjensgjerningene står fast. Dorenfeldt og hans medsammensvorne fra 1958 la uhyre stor vekt på barnålene, tannavtrykket og avføringen.

Mange spørsmål. For en journalist bør listen over de mørke flekker i saken reise en rekke ubehagelige spørsmål. Hvorfor forfulgte ikke politiet det sporet som kunne ha avslørt at Gerd Kristiansen var et sikkert alibi for den tiltalte? Hvorfor ble det ikke lagt vekt på at sykkelpedalene og skoene til Torgersen ikke var tilskitnet av det våte slammet som dekket gulvet på gjerningsstedet? Hvorfor var det ikke merker av urinavgang på det stedet der politiet mente at den unge kvinnen var blitt drept? Trolig betydde det at hun var drept et helt annet sted, og ikke i trappeoppgangen. Hvorfor underslo statsadvokaten to av de vitnene Torgersen påberopte seg, og to av vitnene
som hadde hørt Gerd Kristiansen fortelle at hun hadde vært sammen med ham på mordkvelden. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Spørsmålene står i kø. Om vurderingen av bevis, om kommisjonens begrunnelser for avslag, om løgnene og uredeligheten som ikke lar seg vaske bort, og som i remtiden vil forgifte tilliten til rettssamfunnet. Ja, så sterkt sier jeg det. (...)

Nei til innsyn i sexkjøpbøter
tv2nyhetene.no 6.5.2011
Riksadvokaten sier nei til å gi offentligheten innsyn i de mange bøtene som horekunder er ilagt etter at sexkjøpsforbudet ble innført.

Tall fra Oslo politidistrikt viser at i alt 199 personer i Oslo er ilagt forelegg på inntil 25.000 kroner etter at forbudet mot sexkjøp ble innført 1. januar 2009.

Spørsmålet om innsyn er vurdert etter at avisen VG begjærte innsyn i alle forelegg utstedt av Oslo politidistrikt for overtredelse av den aktuelle straffelovparagrafen, skriver Dagsavisen.

Både Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter avslo innsyn. (...)

Anket
Saken ble så anket til Riksadvokaten, som fastholdt at sexkundene har krav på anonymitet.

I sin begrunnelse for å skjerme horekundene skriver assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud blant annet at forelegg for brudd på en straffeparagraf er en opplysning om «noens personlige forhold» og dermed omfattes av taushetsplikten i straffeprosessloven. (...)

Mener fengslene tvinger politiet til å bryte loven
vg.no 23.4.2011
Nå vil Riksadvokaten forkorte fengslingsfristen

(VG Nett) Politijuristene hevder flere fengsler nekter å ta imot pågrepne personer før politiets arrestreglement er brutt med minst ett døgn.

VG Nett har de siste ukene satt søkelys på at politiet systematisk bryter 48-timersregelen for bruk av glattcelle. Lovens hovedregel er at pågrepne personer skal overføres til ordinær fengselscelle før det har gått to døgn.

Oslo politidistrikt alene hadde 265 døgn med såkalt «oversitting» i januar og februar i år. I fjor var det 4059 brudd på arrestforskriften samlet i landets politidistrikt.

Samtidig øker antall forsøk på å skade seg selv i arresten. Totalt var det 121 tilfeller i Oslo i fjor.

Nå tar Riksadvokaten til orde for å endre dagens regelverk som mange oppfatter som inkonsekvent. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Politiet må varsle om falske ID-er
aftenposten.no 31.3.2011
Nye retningslinjer fra Riksadvokaten

Politiet får nå pålegg om å varsle bruk av falsk identitet til folkeregisteret. Årsaken er at åpenbart falske ID-er ikke er blitt slettet tidligere. (...)

For lite føre var
Leder
aftenposten.no 5.1.2011
Riksrevisor Jørgen Kosmo har rettet kraftig kritikk mot norske etater og institusjoner fordi de samarbeider for dårlig både internt og seg imellom for å forebygge sikkerhetstrusler. I et foredrag tidligere i uken hevdet Kosmo blant annet at hverken politiet eller sykehusene klarer å samordne sin virksomhet på tvers av avdelingsgrensene. Han sa også at informasjonssikkerheten er mangelfull og at det forebyggende arbeidet for å unngå flom og ras er altfor dårlig. (...)

Riksrevisjonen refser norsk sikkerhet
digi.no 3.1.2011
Sjokkerende dårlig samarbeid, tordner riksrevisor Jørgen Kosmo.

Stavanger (NTB): Samarbeidet for samfunnssikkerhet i Norge er sjokkerende dårlig, ifølge Riksrevisjonen. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo står det ikke på penger, men på evne og vilje til å samordne på tvers av sektorer og avdelinger.

Som eksempler trekker Kosmo fram at politiet i Norge er dårlig samordnet, informasjonssikkerheten i landet er mangelfull og flom og ras er dårlig forebygget.

– Riksrevisjonens gjennomgang er deprimerende lesing. Vi må slutte å tro at ting ikke kan hende oss, sa Kosmo da han holdt sitt innlegg på den nasjonale konferansen om samfunnssikkerhet og nye trusselbilder mandag.

Riksrevisoren satte i sitt foredrag spørsmålstegn ved samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet mellom sektorene generelt. På konferansen vil det før første gang presenteres et nasjonalt risikobilde, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir Riksrevisjonen langt på vei rett i deres vurderinger:

– Det er langt fra kunnskap til handling når det gjelder samfunnssikkerhet, innrømmer direktør Jon Lea i DSB. (©NTB)

Riksadvokaten vil ha rask løsning på psykiater-krise
dagbladet.no 6.12.2010
Psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon har nå vært lammet i to uker. Riksadvokaten vil ha rask løsning.

(Dagbladet) I morgen, tirsdag, er det to uker siden lederen av psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon, Synne Sørheim, sa opp på dagen i protest mot påstått dårlige arbeidsvilkår. Det utløste ei krise som kan lamme rettssaker over hele landet, slik Dagbladet skrev i forrige uke. (...)

Riksadvokaten lager anke-direktiver
aftenposten.no 12.10.2010
Riksadvokaten lager nye direktiver etter avgjørelsen i Høyesterett som åpner for at straffedømte kan få ny behandling av ankesaker som er blitt avvist uten begrunnelse.

Høyesterett sa tirsdag nei til ubegrunnet nekt av anke. Avgjørelsen innebærer at straffesaker der den dømte er nektet anke uten at det er blitt begrunnet, nå kan kreve ny behandling.

Riksadvokaten utarbeidet i løpet av dagen retningslinjer som ble distribuert statsadvokatene. (...)

Riksadvokaten mener politiet trikser med statistikken
tv2nyhetene.no 29.7.2010
Politidirektøren presenterte nylig den høyeste oppklaringsprosenten på seks år. Riksadvokaten mener politiet fører narkostatistikk med gaffel. (...)

Oppfordrer til å endre statistikk-praksis
- Arresterte i mindre saker kan få en siktelse som omfatter egne punkter for både kjøp, salg og oppbevaring. Og har han brukt et halvt gram av stoffet selv - ja, så siktes han for det også, Statistisk kan det bety at man får flere oppklaringer ut av det som egentlig burde være ett forhold, sier Strand.

Riksadvokaten mener politiet gjør dette med vilje for å bedre statistikken og oppfordrer landets statsadvokater og politimestre til å endre praksisen. Oppklaringsprosenten økte fra 34,9 i første halvår 2009 til 40,1 prosent i år.

Les også: Polititoppene får feit bonus for høy oppklaringsprosent (...)

Konetur var ikke korrupsjon
kommunal-rapport.no 28.6.2010
Å ta med ektefellen til Paris på leverandørens regning er ikke korrupsjon, ifølge statsadvokaten.

Dag Ivar Thobroe reiste i 2005 til Paris sammen med sin kone. Han jobbet da som forvalter av kraftfondet i Trondheim kommune. First Securities, som Thobroe tidligere hadde jobbet for og som like etterpå fikk oppdrag av kommunen, betalte.

Dette avslørte Adresseavisen tidligere i år.

Nå konkluderer statsadvokaten med at saken henlegges fordi det ikke er funnet noe straffbart, melder NRK Trøndelag. (...)

Statsadvokaten mener det er sannsynlig at det var kommunen selv som tok initiativet til turen. (...)

– En intern granskning ville ikke vært godt nok. Vi måtte ha en uavhengig granskning, sier ordfører Rita Ottervik (Ap) til Dagens Næringsliv. (...)

- Kan vanskelig se at dette blir noe annet enn fengselstraff
vg.no 14.5.2010
(VG Nett) Tidligere strafferettsadovkat Imran Haider, som har fulgte pensjonistjuks-saken tett, sier han ikke kan se for seg noe annet enn at det vil bli fengselstraff for Magnus Stangeland og Anders Talleraas, dersom de blir dømt. (...)

Tiltaler stortingsrepresentanter for pensjonsjuks
aftenposten.no 14.5.2010
De tidligere stortingsrepresentantene Anders Talleraas (H) og Magnus Stangeland (Sp) tiltales i pensjonsjuks-saken.

Det opplyser Talleraas’ forsvarer, advokat Bjørn Stordrange, til TV 2. (...)

Det er Riksadvokaten som har tatt beslutningen om å tiltale de to tidligere stortingspolitikerne på bakgrunn av etterforskningen til Økokrim.

Spørsmålet er om de to som tiltales har søkt om og mottatt pensjonsutbetalinger fra Stortinget, uten å ha krav på disse utbetalingene. Hvis de skulle bli dømt for trygdesvindel, kan de risikere ubetinget fengsel.

Økokrim mener Talleraas har mottatt 2,6 millioner kroner for mye i pensjon, mens beløpet for Stangeland er 536.000 kroner, melder NRK.no. (...)

- Han er ikke bare frikjent, han er uskyldig
nrk.no 11.5.2010
Åge Vidar Fjell skal behandles som uskyldig i drap, når erstatningsbeløpet hans skal fastsettes.

Slik tolker bistandsadvokat Ole-Martin Meland Riksadvokatens konklusjon på erstatningskravet Fjell fremmer. Etter å ha sonet 17 år for drapet på naboen i Kilebygda i Skien, ble Fjell frikjent for drapet fordi han ikke ble funnet strafferettslig tilregnelig. (...)

Lege snikfotograferte kvinner
nrk.no 19.3.2010
(...) Nå har Statsadvokaten har tatt ut tiltale mot den tidligere vikarlegen ved Sunndal legesenter for snikfotografering av 49 kvinner som var til underlivsundersøkelse.

Det er riksadvokat Tor-Aksel Busch som har gitt ordre om å ta ut tiltale etter at statsadvokaten henla saka i fjor sommer. (...)

De vanskelige bevisene
RIKSADVOKAT TOR-AKSEL BUSCH
aftenposten.no 5.2.2010
Lite er viktigere enn å beskytte barn mot mishandling og vold, ikke minst når den skjer i «de lukkede rom». Etterforskning og straff er et av flere virkemiddel for å bedre barns vern. Ved Riksadvokatembetet har vi de senere år intensivert vårt engasjement for å styrke politiets og påtalemyndighetens innsats på dette området. (...)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

Riksadvokaten tar pensjonssaken
aftenposten.no 17.12.2009
Økokrim overlater til Riksadvokaten om det skal reises sak mot tre tidligere stortingsrepresentanter som etterforskes for pensjonsbedrageri.

Først noen uker utpå nyåret vet Magnus Stangeland (Sp), Anders Talleraas (H) og Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap) om de kan senke skuldrene og tenke på andre ting enn Økokrim og mulig tiltale for å ha tatt imot for store utbetalinger av stortingspensjon.

–Saken vil bli oversendt herfra til Riksadvokaten, sier statsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim til Aftenposten. (...)

Politiet tar lærdom av "Lommemannen"-saken
aftenposten.no 23.12.2009
Politiet evner ikke å utveksle informasjon og se store saker i sammenheng, konkluderer utvalg som har sett på etterforskningen av seksuelle overgrep i lys av "Lommemannen-saken".

Fryktelig mye gikk galt i altfor mange år mens politiet etterforsket "lommemannen". Tirsdag kom den knusende rapporten av politiets innsats i overgrepssaker mot barn begått av omreisende gjerningsmenn.

- Det er et tankekors at "lommemann-saken" trolig aldri ville ha kommet for retten om det ikke hadde vært for noen få personer som sto på og så sammenhenger. Her vil jeg spesielt trekke frem politioverbetjent Inger-Lise Brøste Fossnes, koordinator for seksuelle overgrep ved Follo politidistrikt, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch da han fikk rapporten.

Det var Fossnes og kollega Kari Landrø, etterforsker i Nittedal i Romerike politidistrikt, som fikk snøballen til å rulle i april 2003. (...)

– Redaksjonene må justere kursen
nrk.no 2.12.2009
Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier pressen forvalter informasjon fra rettsmøter basert på tillit. Tilliten er ikke brutt ennå, men det må en kursjustering til.

For to uker siden sto det på trykk i Aftenposten en kronikk med tittelen «Mediene begår overgrep». Kronikkforfatterne var pårørende til ett av ofrene i den såkalte Lommemann-saken.

I en fersk undersøkelse som Norstat har utført på vegne av NRK kommer det fram at: (...)

Politiet vil spare tid og penger:
Åpner for fjernavhør i retten

vg.no 1.10.2009
I fremtiden trenger du ikke å møte i retten for å avgi forklaring som offer eller vitne i en straffesak.

Både Justisdepartementet og riksadvokaten åpner for å innføre permanente regler for såkalte fjernmøter og fjernavhør i straffesaker.

Årsaken til at spørsmålet nå er høyaktuelt er at den moderne videoteknologien gjør det mulig å avhøre vitner uten av kvaliteten forringes sammenlignet med direkte avhør i rettssalen. (...)

Sivilombudsmannen krever svar
nrk.no 23.8.2009
Riksadvokat Tor-Aksel Busch (bildet) får en frist på fire uker til å svare Sivilombudsmannen.

Sivilombudsmannen ber riksadvokat Tor-Aksel Busch forklare hvorfor privatetterforsker Tore Sandberg ikke får svar på konkrete henvendelser om Orderudsaken fra politiet og statsadvokaten. (...)

- Livet mitt er ødelagt
dagbladet.no 2.8.2009
Darioush Salemi (48) er sjokkert over norsk rettsvesen, etter at han ble slått ned i fjor høst. (...)

Krever erstatning
Advokat John Arild Aasen, som forsvarer broren (30), sier til Dagbladet at påtalemyndigheten har henlagt saken mot hans klient.

—30-åringen ble også arrestert, etter episoden på bensinstasjonen. Politiet gikk ut i media og overdrev kraftig i beskrivelsen av hva som hadde skjedd og hva som eventuelt var motivet, men det viste seg altså å være storm i et vannglass. På grunn av politiets behandling av saken vil vi gå til erstatningssak.

30-åringen ble også holdt i varetekt en periode, og det tok uforholdsmessig lang tid før saken ble henlagt. Hele affæren har vært en stor påkjenning for min klient, sier Aasen.

Ifølge politiet på Manglerud er 17-åringens sak nå sendt til statsadvokaten, som vurderer en eventuell anke av tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. (...)

Kan ha overvåket statsministeren
nrk.no 10.6.2009
Forsvarets sikkerhetstjenste kan ha drevet ulovlig overvåkning av statsministeren.

Kripos etterforsker Forsvarets sikkerhetstjeneste, melder TV2.

- Jeg kan bekrefte at politiet har gjort undersøkelser i dag og at saken etterforskes av Kripos. Utover det ønsker jeg ikke å si stort
mer, sier statsadvokat Petter Mandt til TV2.

Kripos har i dag vært på Jørstadmoen for å undersøke alt datautstyret til sikkerhetstjenesten. (...)

Riksadvokaten frikjente ambulansesjåfør
aftenposten.no 28.4.2009
Ambulansesjåfør Espen Smith er frikjent av Riksadvokaten i Ali Farah-saken. (...)

Vil ha politiet i media
na24.no 23.3.2009
Riksadvokaten vil ha politiet til å jobbe mer mot mediene.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch skriver i et rundskriv at det alminnelige inntrykk av politiets arbeid for en stor del skapes av mediene.

- Politiet må derfor ta del i informasjonsformidlingen og bidra til at de oppfatninger og inntrykk som skapes, baseres på riktig og nyansert informasjon, skriver Busch videre ifølge Dagbladet.

Avisen skriver at det i mange år har vært sterk misnøye innen deler av politiet med at forsvarsadvokater har kunnet drive forhåndsprosedyre i mediene baserte på til dels misvisende informasjon uten at politiet har tatt til motmæle. (...)

All vold mot barn forbys
aftenposten.no 15.3.2009
All fysisk og psykisk vold mot barn kan bli forbudt i forbindelse med barneoppdragelse. Riksadvokaten advarer mot å svekke respekten for straff. (...)

Riksadvokaten vil se på Nygaard-saken på nytt
dagbladet.no 14.2.2009
- Et angrep på grunnleggende samfunnsverdier. (...)

Torpederte syklist med sivil politibil
dagbladet.no 6.2.2009
Riksadvokaten slår alarm etter flere farlige biljakter.

(Dagbladet.no): «Hva er det du gjør?», utbrøt kollegaen i passasjersetet da en politimann stoppet to flyktende 16-åringer ved å krasje inn i mopeden de kjørte på en gangvei på Toten.

Nå stiller også riksadvokat Tor-Aksel Busch spørsmål ved den spesielle metoden. Det skjer etter at to slike pågripelser har endt med at politifolk har blitt tiltalt og dømt for flere lovbrudd. (...)

Riksadvokaten refser Oslo-politiet
dagbladet.no 3.2.2009
Svært bekymret for oppklaringsprosenten.

Riksadvokaten er svært bekymret over at ikke flere forbrytelser blir oppklart. Verst er situasjonen i Oslo.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier nå at regjeringens mål om en oppklaringsprosent på 38 på landsbasis ikke kommer til å bli oppfylt før politiet leverer bedre resultater.

- Når det gjelder oppklaringsprosent så er Oslo av helt avgjørende betydning i en beskrivelse av at dette går gal vei, sier Busch til NRK. (...)

Voldtekt og straff
dagbladet.no 26.1.2009
«Statsadvokatene frykter at voldtektsofre ikke anmelder overgrep fordi de ikke etterforskes. De ber justisministeren om å gripe inn.

– Vi frykter at rettssikkerheten i verste fall kan bli svekket, Hvis vi ikke gjør noe fort risikerer vi at ofrene mister tilliten til rettsapparatet.

Leder for Statsadvokatenes forening, Kaia Strandjord til Dagbladet.no. (...)

Stortingspensjoner granskes av Økokrim
ukeavisenledelse.no 9.1.2009
Økokrim skal gå gjennom rapporten om pensjoner til stortingsrepresentanter for å se om det er grunnlag for å sette i gang politietterforskning av saken.

Torsdag ble det kjent at seks tidligere stortingsrepresentanter, blant dem Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF), har fått pensjon som de ikke hadde krav på fra Stortinget.

- Når vi får pensjonsrapporten, vil vi sende den videre til Økokrim. De skal så på fritt grunnlag vurdere om det er grunn til å iverksette politietterforskning, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til VG.
De andre representantene som trekkes fram rapporten fra ekspertutvalget som har gransket pensjonene, er Magnus Stangeland (Sp), Anders Talleraas (H), Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap) og Tore Austad (H).

Utvalget retter kritikk både mot de seks tidligere politikerne, håndteringen av pensjonsordningen og Riksrevisjonens bastante påstander om hvem som angivelig hadde fått for mye. (...)

Riksadvokaten frikjenner politikvinne
Dagbladet.no 30.12.2008
Slo til en 15 år gammel jente i Oslo.
(Dagbladet.no): Spesialenheten for politisaken henla først saken, men jentas advokat anket avgjørelsen inn for riksadvokaten.

Saken vakte sto oppmerksomhet i høst, etter at jenta møtte i retten som tiltalt for å ha spyttet politikvinnen i ansiktet. Jenta fortalte da sin historie om at hun var blitt slått av en politikvinne under en arrestasjon. (...)

Rettshjelp for nettofre
Odd Raaum, førsteamanuensis i journalistikk
aftenposten.no 26.11.2008
Riksadvokaten ønsker å avkriminalisere ærekrenkelser. Det samme vil pressen og andre innflytelsesrike instanser, slik Ina Lindahl understreker i et innlegg i Aftenposten 14. november, rettet mot injurieutrederen Bjørnar Borvik. (...)

Ikke alle ofre er offentlige personer med en Spetalens ytringsiver og betalingsevne. (...)

For øvrig kan det være grunn til å spørre om ærekrenkelser skal defineres som et rent privat anliggende. Med andre ord: Hva slags offentlighet er det vi som samfunn ikke vil ha? (...)

- Fjern juryen i voldtektssaker
nrk.no 22.10.2008
I Norge skal du dømmes av likemenn, men nå mener flere jurister med riksadvokat Tor-Aksel Busch i spissen at likemenn lett kan ta feil. (...)

Juryen bør bestå
Jon Gudbrand Fliflet - Oslo Unge Høyre, Jusstudent ved UiO
Christoffer Kjelsberg - Oslo Unge Høyre, Jusstudent ved UiO
dagbladet.no 20.10.2008
JURYORDNINGEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch og en rekke politikere vil fjerne juryen fra norske rettssaler. Lagmann Anders Bøhn (13.10) imøtegår argumentene på en god måte. Unge stemmer har imidlertid manglet i denne viktige debatten, og som ungdomspolitikere og blivende jurister ønsker vi å ta juryen i forsvar.

Det virker som om riksadvokatens hovedanliggende er å få flere domfellelser i voldtektssaker. Vi betviler ikke hans omtanke for rettssikkerheten, men finner likevel utgangspunktet foruroligende. Uskyldspresumsjonen er en bærebjelke i strafferetten. Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Målet med norsk strafferettspleie skal altså ikke være å få flest mulig dømt. Slikt hører politistater til. Målet skal være å sikre, så langt som mulig, at skyldige blir dømt mens uskyldige går fri. Det må være det klare utgangspunktet – så er vi åpne for argumenter for og i mot jury, og hva som best tjener rettssikkerheten. (...)

(Anm: Aftenpostens kommentator: Farvel jury. Juryen forsvinner – hva slags meddomsrett får vi?  (…) Den sterkeste innvendingen mot juryordningen, er at de ti lege menn og kvinner i lagretten ikke begrunner sin avgjørelse av skyldspørsmålet. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Hovedleder: Drapet på juryordningen. Demokratisk tilbakeslag. Den nye lagmannsretten vil svekke domstolenes autoritet. Jurister og politikere av ulikt slag har i mer enn hundre år jaktet på den norske juryordningen. Nå ser det ut til at de endelig har fått has på den mest markante lekmannsordningen i vårt rettssystem. (dagbladet.no 21.1.2017).)

(Anm: Slik blir den nye hverdagen i lagmannsretten når juryordningen avvikles. Alle spørsmål som før ble avgjort av ti jurymedlemmer alene, skal nå avgjøres av fem meddommere og to fagdommere i samråd. (aftenposten.no 19.1.2017).)

(Anm: Sulland: Et tap for rettssikkerheten. Leder av Forsvarergruppen i Advokatforeningen Frode Sulland er kritisk til at et flertall på Stortinget går inn for å avvikle juryordningen. – Dette var etterlengtet, sier aktor. (aftenposten.no 12.5.2015).)

(Anm: Flertall på Stortinget vil fjerne juryen: Riksadvokaten om å fjerne juryen: - En styrke for rettssikkerheten (aftenposten.no 14.5.2015).)

(Anm: Drapet på juryen. Etter 128 år sendes juryen hjem for godt. Juristene får hegemoni i alle saker. Prisen er svekket folkestyre og dårligere rettssikkerhet. (dagbladet.no 15.5.2015).)

(Anm: Debatt: Juryordningen bør forbedres, ikke skrotes. (…) Det er et forslag som vil svekke
rettsikkerheten, og det går på tvers av det viktige demokratiske prinsippet om at man skal dømmes av
likemenn. (aftenposten.no 14.5.2015).)

Skal uskyldige dømmes?
Frode Sulland – Advokat
dagbladet.no 16.10.2008
JURYORDNINGEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch fortsetter sitt korstog mot juryen. I en kronikk 18.9.08 gjentar han velkjente argumenter som at det også i meddomsrett vil være et flertall av legfolk som avgjør skyldspørsmålet, at det ikke lenger er samme avstand mellom leg og lærd som da ordningen ble innført, at fagdommerne setter pris på legdommernes deltagelse og at disse ikke lar seg overkjøre. De to første er konstateringer av faktiske forhold som det er vanskelig å være uenig i. De to siste argumentene fremstår imidlertid som påstander uten begrunnelse. Min erfaring er tvert imot at mange fagdommere opplever legfolk som et brysomt og unødig tidkrevende innslag i prosessen. I min kronikk 25.8. viste jeg dessuten til at også lovgiver har ment at fagdommerne i en meddomsrett vil kunne dominere legfolkene. Dette var grunnen til at det ble bestemt at juryen ikke skal få behandle en sak to ganger, men at når fagdommerne setter en frifinnelse til side så skal saken neste gang behandles av en meddomsrett. Undersøkelser har også bekreftet at legdommere ofte bøyer seg for fagdommernes mening. (...)

Vi trenger juryen
Anders Bøhn - Lagmann i Borgarting lagmannsrett
dagbladet.no 13.10.2008
Representerer den beste løsningen i de alvorligste sakene, skriver lagmann Anders Bøhn.

RIKSADVOKAT Tor-Aksel Busch skriver i en kronikk i Dagbladet 18. september at juryens dager er talte. Det han egentlig sier, er at ikke-jurister, når de sitter alene i juryen og ikke sammen med juridiske dommere, stort sett ikke skjønner hva skyldspørsmålet, særlig i voldtektssaker, dreier seg om. Vi «kan ikke leve med» det høye antallet frifinnelser i slike saker, er påstanden. Hvem er vi? La oss være enige om en ting: Det er ikke nok til å straffedømme at det er sannsynlig at tiltalte er skyldig, heller ikke at det er meget sannsynlig at han eller hun er det. Er det en rimelig mulighet, alt tatt i betraktning, for at det tiltalte sier kan være riktig, skal han frifinnes. Det må fortsatt være slik at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt. (...)

Juryens dager er talte
Tor-Aksel Busch – Riksadvokat
dagbladet.no 18.9.2008
Vi kan ikke leve med de mange frifinnelsene for voldtekt i jurysaker.

SKYLDIG ELLER USKYLDIG: Når de hemmelige rådslagningene er over, meddeler juryen sitt syn med et enkelt «ja» eller «nei». Den som må formulere en begrunnelse tvinges til å tenke gjennom spørsmålene på en helt annen måte enn om en slipper unna med et enstavelsesord, skriver riksadvokaten.

Juryen har utvilsomt spilt en meget viktig rolle siden den ble innført her i landet med straffeprosessloven av 1887, lenge kalt «juryloven». Historisk sett har ordningen med jury vært effektiv for å sikre reell deltakelse av andre enn jurister ved avgjørelsen av straffesaker. Men spørsmålet nå er ikke om fagjuristene skal avgjøre straffesaker alene, men på hvilken måte ikke-jurister skal delta, slik også lederen i Stortingets justiskomité, Anne Marit Bjørnflaten var inne på i et innlegg i Dagbladet 29. august. (...)

Riksadvokaten kritiserer Storberget
nrk.no 5.9.2008
Riksadvokat Tor-Aksel Busch kritiserer justisminister Knut Storberget for politisk innblanding i etterforskning av straffesaker gjennom utspill i mediene.

I et brev understreker Busch at det er viktig at politikerne ikke forsøker å kontrollere politiets arbeid, skriver Dagsavisen. (...)

- Etter riksadvokatens syn kan oppslaget i Dagbladet den 9. august av enkelte oppfattes som forsøk på politisk påvirkning av en sak som er til behandling hos påtalemyndigheten, skriver han videre.

Busch understreker også i brevet at han har full tillit til at Vestfold og Telemark statsadvokatembeter håndterer saken på korrekt måte. (...)

Skal lede pensjonsgranskningen
nrk.no 4.9.2008
Professor Asbjørn Kjønstad skal lede ekspertutvalget som skal granske stortingspensjonene.

Kjønstad er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Studierektor Bror Petter Gulden ved Handelshøyskolen BI og direktør Anne Kate Grøholt i KLP er de to øvrige medlemmene i utvalget som ble presentert av stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) torsdag.

På pressekonferansen i dag kom det også fram at riksadvokaten har tatt kontakt med Stortingets presidentskap og bedt om en redegjørelse i forbindelse med pensjonsskandalen. (...)

- Må avskaffe juryen
tv2nyhetene.no 18.8.2008

Riksadvokat Tor-Aksel Busch truer med å heve terskelen for å ta ut tiltalte i voldtektssaker dersom Stortinget ikke fjerner juryordningen.

Riksadvokaten har i mange år jobbet for å få flere voldtektsforbrytere dømt, men nå vil han ikke vil lenger godta de mange frifinnelsene. Busch er han klar på at det er bare en ting som må gjøres. (...)

Obiorasak til retten!
Per Hallvard Eliassen, Trygve Natvig, Tone Vindegg, Elvis Nwosu
venner av Obiora og talsmann for hans familie
aftenposten.no 5.6.2008
BETYDNING. Hvis Obiora-saken blir ført i retten, vil det ha stor betydning for innbyggernes oppfatning av demokrati og rettssikkerhet. (...)

Brynestad slipper millionstraff
na24.no 9.6.2008
Statsadvokaten kommer ikke til å gjøre krav på Lyns millionfortjeneste i Mikel-saken.

- Etter en helhetsvurdering, har påtalemyndigheten videre konkludert med at det ikke skal anvendes foretaksstraff mot FC Lyn Oslo, skriver statsadvokat Svein Holden i en pressemelding mandag formiddag. (...)

Riksadvokaten bekymret for statsadvokatenes lønn
aftenposten.no 26.5.2008
Riksadvokat Tor-Aksel Busch er bekymret for statsadvokatenes lønnsnivå, og ber justisministeren bidra til å etablere «et høyere og korrekt lønnsnivå».

Busch har tatt opp denne saken i et personlig brev til justisminister Knut Storberget (Ap).

«Det er sjelden jeg finner grunn til å tilskrive justisministeren personlig. Men statsadvokatenes lønnsforhold uroer meg nå i slik grad at jeg finner det både påkrevet og korrekt med denne henvendelse», skriver Busch.

Han viser til at tingrettsdommere nå har en årslønn på 745.000 kroner, og at flere fast utnevnte statsadvokater fortsatt er plassert i lønnstrinn 72, som betyr en lønn på 552.000 kroner. (...)

Ni tiltalt for korrupsjon i Bærum
e24.no 16.5.2008
Statsadvokaten har tiltalt ni menn for korrupsjon etter at de skal ha tappet kommunekassa i Bærum for over 20 millioner kroner. (...)

- Dette finnes det ingen tilgivelse for
aftenposten.no 18.4.2008
(...) Regjeringen kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor avdøde Fritz Moen, som urettmessig ble dømt for to drap. Conrad Svendsen Senter og stiftelsen Signo får erstatningen fra staten på rundt 20 millioner kroner. (...)

Riksadvokaten tiltalte feil mann for voldtekt
aftenposten.no 13.4.2008
Familiefar (57) dømt for grov voldtekt. Krever 500.000 i erstatning.

En 57 år gammel mann fra Oslo som feilaktig ble tiltalt og dømt til tre et halvt års fengsel for grov voldtekt, krever 500.000 kroner i erstatning, skriver Dabladet i dag.

57-åringen kom i politiets søkelys etter at en fantomtegning av voldtektsmannen ble sirkulert i september 2002. Saken mot ham ble henlagt i desember 2003, men voldtektsofferets bistandsadvokat, John Chr. Elden, påklaget avgjørelsen til riksadvokaten.

Klagen ble tatt til følge, 57-åringen ble tiltalt og dømt. Han anket dommen, og ble frikjent av Borgarting lagmannsrett i februar 2005. Da hadde politiet knyttet DNA-funn på åstedet til en drapsdømt 42-åring. (...)

Sandberg om Fritz Moen erstatning: - Smålig!
vg.no 10.3.2008
(VG Nett) - Selv om det er en historisk høy erstatning, ligger det syv millioner kroner under det statsadvokaten selv foreslo og 22 millioner kroner under kravet, sier privatetterforsker Tore Sandberg. (...)

Riksadvokaten tvunget i vitneboksen
vg.no 8.2.2008
Må forklare seg om påstått hemmelig avtale onsdag

(VG Nett) Lagmann Erik Melander ønsker at retten får belyst hvorvidt påtalemyndigheten har inngått en hemmelig avtale med en god venn av David Toska. (...)

Taushetsplikt
Påtalemyndigheten har forklart at riksadvokat Tor-Aksel Busch ikke vil stille som vitne i retten med begrunnelse i taushetsplikten, og at det ikke vil være noe poeng å kreve at han stiller, fordi han uansett ikke vil svare på de spørsmålene som retten ønsker svar på. (...)

Riksadvokaten lurte pressen
vg.no 8.2.2008
(VG Nett) Påtalemyndigheten opplyste at det var umulig for riksadvokat Tor-Aksel Busch å vitne før onsdag. To timer senere var han på plass i vitneboksen. (...)

Riksadvokaten nekter å vitne om hemmelig avtale
vg.no 8.2.2008
(VG Nett) Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener han ikke er pliktig å svare på hvorvidt en kjent kriminell har fått lavere straff i en omfattende narkotikasak, fordi han hjalp politiet med å skaffe tilbake Munch-maleriene. (...)

Lovens lamme arm
dagbladet.no 17.12.2007
Riksadvokaten mener det er greit å betjene en fangeleir der det foregår tortur. Kjell Inge Røkke kan puste ut, skriver JOHN O. EGELAND (...)

Varsler nye Fritz Moen-anmeldelser
nrk.no 10.11.2007
Fritz Moen ble stigmatisert som Norges verste seksualforbryter og uskyldig dømt for drap på to unge kvinner. Nå blir det oppvask. (...)

Privatetterforsker Tore Sandberg lanserer tirsdag boken «Overgrepet - Justismordene på Fritz Moen», og i dag sier han at flere vil bli anmeldt i forbindelse med saken.

- Det vil komme flere anmeldelser, men jeg vil ikke nå si hvem eller hvor mange. (...)

- Det er viktig at ikke denne saken går i glemmeboken, sier Sandberg, som i boken skriver mye om personen og mennesket Fritz Moen.

Han vil ikke komme med konkrete navn i forbindelse med de nye anmeldelsene, men sier at han ikke frykter at noen blir satt i gapestokk:

- Det har jeg ingen forståelse for. Flere av disse aktørene har hengt ut Fritz Moen som den verste seksualforbryteren på 30 år. (...)

Navngir politifolk i Fritz Moen-bok
vg.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle anonymisere sentrale aktører i saken når jeg redegjør for deres rolle. Det kan umulig være verre enn at Fritz Moen ble stigmatisert i 30 år for ugjerninger han ikke hadde begått, sier Sandberg til VG.

I boka «Overgrepet: Justismordet på Fritz Moen» omtaler han et tosifret antall personer i politi og rettsvesen. Og han utelukker ikke at enkelte kan oppleve boka som ubehagelig.

- Det kan sikkert oppleves ubehagelig for noen. Men hvis noen frykter for denne boka må jo det være fordi de angrer på et eller annet, sier Sandberg. (...)

Staten vil avkorte Fritz Moen erstatning
aftenposten.no 6.10.2007
Fritz Moen (t.h.) ble frifunnet for to drap i stor grad takket være innsatsen til privatetterforsker Tore Sandberg (t.v.). Staten vil nå redusere erstatningen til Sandberg. (...)

Tempo, ikke kvalitet?
TOR-AKSEL BUSCH, Riksadvokat
aftenposten.no 2.10.2007
VOLDTEKTSSAKER. Økt tidspress på behandling av voldtektssaker kan bli en motkraft til nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten på behandlingen.

Ikke et godt virkemiddel.
Etter oppslag om en voldtektssak som er blitt altfor gammel (2 1/2 år før rettsbehandling) og noen mindre gode halvårstall, tar Aftenposten i en leder 21. september til orde for at politiet må få frister for behandling av slike saker. Voldtektssaker skal behandles raskt, men det beskrevne tiltak vil etter min mening ikke være et tjenlig virkemiddel. (...)

Farlig nederlag
aftenposten.no 1.10.2007
Statsadvokaten har henlagt etterforskningen av skuddene som for 15 måneder siden ble avfyrt mot boligen til Dagsavisens journalist Nina Johnsrud.

Det er en oppsiktsvekkende og uforståelig henleggelse. Mye tyder på at politiet ikke har tatt saken på tilstrekkelig alvor, og statsadvokatens konklusjon bekrefter dette. Derfor er dette et pinlig nederlag for politi- og påtalemakt. (...)

Det er et paradoks at henleggelsen kommer kort tid etter TV 2s avsløring av en sikkerhetsbransje på villspor, og samme uke som to DN-journalister gir ut bok om trusler fra mektige finansfolk.

Sammenhengen i dette ser dessverre ikke ut til å ha gått opp for dem som har arbeidet med Johnsrud-saken. Det er ille. (...)

Kritisk til politiets rekordbruk av telefonavlytting
vg.no 20.9.2007
I snaut seks av ti saker har kommunikasjonskontroll gitt vesentlige resultater. (...)

- Politiets innsats mot aktive, godt organiserte kriminelle miljøer må kunne karakteriseres som målrettet og effektiv, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i en pressemelding. (...)

- Vi advarte mot at selv om disse metodene bare skulle brukes der det er absolutt nødvendig, blir resultatet at de brukes altfor mye. I over 40 prosent av sakene er individer blitt utsatt for en integritetskrenkelse, sier Reiss-Andersen. (...)

Moen-erstatning på 23 millioner
nrk.no 10.8.2007
Statsadvokaten i Trøndelag foreslår at staten utbetaler 23 millioner kroner i erstatning til avdøde Fritz Moen. (...)

Frykter for tilliten til politiet
nrk.no 1.8.2007
Oppklaringsprosenten av tyverier og innbrudd er den laveste på fem år. Riksadvokaten frykter nå at folk skal miste tilliten til politiet. (...)

Statsadvokat syltede klagesager mod politiet
berlingske.dk 7.7.2007
Karsten Hjorth ville inden sin pensionering sortere selvdefinerede kværulanter fra i klagebunken for at »skære småtterierne« væk. Yderst betænkeligt, siger juraprofessor. (...)

Ikke gi juryen skylda
dagbladet.no 4.7.2007
Voldtekt er en avskyelig handling som bør straffes strengt og konsekvent. Men Dagbladets reportasjer de siste dagene har vist at det er lettere sagt enn gjort. (...)

Det er også mulig at straffenivået i voldtektssaker er for lavt slik et den eventuelle generalpreventive virkning er dårlig.

I så fall bør riksadvokaten sørge for at en sak blir prøvd for Høyesterett for å teste om straffenivået kan heves. (...)

Vil fjerne juryen i voldtektssaker
vg.no 3.7.2007
Den høye frifinnelsesprosenten i voldtektssaker har ført til at flere bistandsadvokater støtter riksadvokat Tor-Aksel Busch som vil fjerne juryen i blant annet denne typen saker. (...)

- En seier for rettssikkerheten
nrk.no 29.6.2007
- Straffenivået lover bra for mulighetene til å hindre denne typen kriminalitet i framtiden, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch, som selv prosederte saken i Høyesterett på vegne av påtalemyndigheten. (...)

Nærmer seg taket
- Høyesteretts kjennelse nærmer seg taket for straffeutmåling i Norge, sier advokat Frode Sulland. (...)

Tvil om jury i voldtektssaker
aftenposten.no 16.3.2007
Riksadvokat Tor-Aksel Busch er i tvil om voldtektssaker hører hjemme i juryen i lagmannsretten. (...)

- Burde offentliggjort
aftenposten.no 12.6.2007
Både Riksadvokaten og Statsadvokaten tar selvkritikk i saken der en mann døde etter å ha blitt pågrepet av politiet i Oslo. (...)

- Deres egne retningslinjer til statsadvokatene og politiet går ut på at man skal ha en aktiv holdning til å informere om saker som har betydning for offentligheten. Dette bør vel være nettopp en slik sak. Burde dere vært mer aktive her? (...)

- Kinkig
Også Statsadvokatene i Oslo, som henla saken før den ble klaget inn til Riksadvokaten, tar selvkritikk. (...)

Statsadvokaten er lettet
vg.no 8.12.2006
Påtalemyndigheten var selvsagt spent, men vi ble ikke overrasket over Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud. (...)

Kristina-saken henlagt igjen
vg.no 17.11.2006
Politiet har nok en gang henlagt Kristina-saken som intet straffbart forhold.

- Saken er ferdig etterforsket og henlagt med henvisning til at intet straffbart forhold ansees bevist, sier informasjonsleder Trygve Hillestad i Hordaland politidistrikt til Nettavisen. (...)

Dette er tredje gangen politiet henlegger saken, etter at statsadvokaten har sendt saken tilbake to ganger. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009