MinTankesmie

- Ansvarsfraskrivelse?

Ansvarsfraskrivelsene fra myndighetspersoner som sviktet i Fritz Moen-saken gjorde meg nesten syk
aftenposten.no 14.11.2007
Privatetterforsker Tore Sandberg anmelder to navngitte politifolk for grov uforstand i tjenesten. Politiets Fellesforbund misliker offentliggjøringen av navn, og varsler reaksjoner. (...)

- Jeg ble provosert til å skrive. Var det virkelig ingen som ville beklage noe om helst? Jo da, Riksadvokaten ville etterhvert ha en gransking, men også han ville for enhver pris unngå at den skulle gå ut over noen. Derfor måtte jeg skrive denne boken, sier Sandberg, som i over 10 år kjempet for å få Moen frikjent. (...)

- Spesialenheten som skal etterforske anmeldelsene er underlagt Riksadvokaten, som har sagt at han ikke ønsker en «syndebukkjakt». Tror du at du kan nå frem, Sandberg?

- Det vil jeg ikke kommentere. (...)

Riksadvokaten: - Burde vært behandlet samlet
vg.no 25.6.2007
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener de to drapssakene Fritz Moen ble tiltalt for, burde ha blitt ført for retten samtidig. En instruks om samlet behandling av straffesaker med innbyrdes sammenheng kan være på trappene. (...)

Han understreker at kritikken fra utvalget tas på alvor og at rapporten vil bli studert nøye av politi og påtalemyndighet. (...)

Politiet gjorde alvorlige feil
nrk.no 25.6.2007
- En katastrofe i rettshistorien, kalte Knut Storberget det doble justismordet som Fritz Moen ble utsatt for. I dag fikk han granskingsrapporten.

Et utvalg har studert de to straffesakene mot den sterkt funksjonshemmede Fritz Moen som døde i 2005. (...)

Møtet med den utstøtte
aftenposten.no 30.8.2006
SYSTEMFEIL. Granskerne av Moen-saken vil finne en trist og opprørende historie. For justismordets innerste vesen er systemets tillærte sikkerhet i møtet med den utstøtte. (...)

Hvordan kunne Fritz Moen-saken skje?
aftenposten.no 30.8.2006
Justisministeren vil nedsette en granskingskommisjon i kjølvannet av Fritz Moen-saken. Forslaget kan, etter det Aftenposten kjenner til, bli behandlet i statsråd allerede neste fredag. (...)

- Etterforskar ikkje dødsfall

Etterforskar ikkje dødsfall
nrk.no 25.10.2011
Benjamin Lie var ein av dei unge, friske som døydde på sjukehus.

Unaturlege og uforklarlege dødsfall på sjukehus blir sjeldan politietterforska, sjølv om det er snakk om friske, unge menneske.

Unni Tobiassen Lie sin son, Benjamin, var ein av dei unge, friske som døydde på sjukehus. Ein ukomplisert kneoperasjon gjekk fint, men sterke smertestillande medikament tok livet av Benjamin fordi han ikkje vart godt nok overvaka.

Unni Tobiassen Lie i pårørandegruppa for unaturlege dødsfall. (...)

– Det må få konsekvensar
Tobiassen Lie meiner det må få konsekvensar dersom ein ikkje fylgjer regelverket.

– Viss det er slik at ein ikkje fylgjer rutinane, så bør det få konsekvensar for helsepersonellet.

Justisdepartementet vil ikkje kommentere saka, og viser til Riksadvokaten som skal sjå nærare på systemet. (...)

(Anm: Obduksjoner, dødstall og dødsårsaker. (mintankesmie.no).)

- Ønsker ikke syndebukker

- Ønsker ikke syndebukker
aftenposten.no 28.8.2006
- Vi ønsker ingen gjennomgang for å finne syndebukker, men for å finne ut hva vi som etat kan lære av dette, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch om frifinnelsen av Fritz Moen.

I går spurte Aftenposten på lederplass om det er "rett å la justismorderne gå fri?" - med tanke på hvilken tillit etterforskere, anklagere og dommere har etter at Moen ble dømt to ganger for drap - og senere frikjent for begge. (...)

- Refser krimjournalistene

Refser krimjournalistene
kampanje.no 11.10.2010
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener sensasjonsjag og hensynet til eiernes utbytte har tatt over for journalistenes samfunnsoppdrag.

Under tittelen "Har kriminalreportasjen tatt livet av seg selv?", kommer riksadvokat Tor-Aksel Busch med hard kritikk av dagens krimjournalistikk. Utspillet kommer han med i boken "Anti-festskrift til Norsk Presseforbunds 100-årsjubileum", der forbundet har fått 20 bidragsytere til å komme med kritikk mot norsk presse. Det skriver Aftenposten.

- Etter mitt syn har kriminalreportasjen i dag nådd et nivå hvor det med adskillig rett kan reises spørsmål om ytringsfrihetens funksjon og begrunnelse - slik vi kjenner den - er sporløs i praksis, skriver Busch.

Han konstaterer at markedskreftene dominerer norsk presse i dag og at utålmodige eiere krever høy avkastning.

- Utbyttet er viktigere enn samfunnsoppdraget, skriver riksadvokaten.

Verken sjefredaktør Bernt Olufsen i VG eller sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten føler seg truffet, skriver Aftenposten. (...)

- Her er lovbruddene politiet lar ligge

-Synes 100.000 var i meste laget
vg.no 21.7.2011
Påtalemyndigheten hevder bensintyver og kortsvindlere ikke bør føle seg for trygge, selv om sakene ikke prioriteres av politiet.

- Det er viktig å få frem at vi ikke har avlyst noen av disse saksområdene som er nevnt i den konkrete listen. Politiet tar imot anmeldelser og behandler dem. Faren med slike lister er dersom det blir en holdning innad i politikorpset at sakene ikke skal etterforskes, sier Eirik Stolt-Nielsen, førstestatsadvokat i Hordaland.

På vegne av Riksadvokaten har han ansvaret for hvordan politiet i Hordaland politidistrikt prioriterer etterforskningen sin.

Bakgrunn: Her er lovbruddene politiet lar ligge

Han understreker at det hverken er fritt frem for bensintyver eller kortsvindlere.

Han har også tatt kontakt med politiet og gitt beskjed om at han er uenig i summen som nevnes på bedrageri og underslagssaker.

- 100.000 kroner er i meste laget. Jeg har snakket med påtalelederen i Hordaland politidistrikt om dette. Vi har ikke sett bedragerier eller underslag som har vært opp mot denne summen, som har blitt henlagt av kapasitetsgrunner, sier førstestatsadvokaten.

Førstestatsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten sier politiet ikke kan frede noen kriminalitetsområder.

- Det er forståelig at politiet sliter og for en tid må bortprioritere visse saker, men det kan ikke være permanent. Lovbrytere skal vite at intet kriminalitetsområde er fremmed for politiet, sier Strand. (...)

- Blind tro på systemet svekker tilliten

- Blind tro på systemet svekker tilliten
aftenposten.no 12.4.2012
Kritikken mot hvordan påtalemyndigheten har håndtert spørsmålet om tilregnelighet, øker. – En så blind systemtro må vi frabe oss, sier jusprofessor Anne Robberstad.

• - Behring Breivik har en narsissistisk personlighetsforstyrrelse
• - Bra at de høyreekstreme miljøene nå blir eksponert
• - Krevende når de sakkyndige kommer til forskjellig konklusjon

- De har jo overhodet ikke bidratt til å opplyse saken. Det er deres plikt som 
offentlig påtalemyndighet, sier professor Robberstad, som jobber på Institutt 
for offentlig rett ved Universitetet i Oslo.

Hun tar et kraftig oppgjør med statsadvokatene og riksadvokaten, som i januar gikk imot at det skulle oppnevnes nye sakkyndige psykiatere. (...)

En nødvendig debatt om rettspsykiatrien
Leder
aftenposten.no 12.4.2012
Tillit til psykiaternes rolle i rettsvesenet forutsetter at de i fremtiden får en klarere definert status som sakkyndige vitner, ikke som de facto dommere.

FORSTÅELIG NOK har mange reagert i sterke ordelag på at det nå foreligger to omfattende rettspsykiatriske erklæringer med stikk motsatt konklusjon om terrortiltalte Anders Behring Breivik. (...)

Treholt-saken

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

- PST har ikke monopol på Treholt-opptakene
vg.no 29.9.2011
SER FREM TIL RETTSAK: Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening ser fram til at saken mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om frigivelse av Treholt-opptakene skal avgjøres av Borgarting lagmannsrett. (...)

PST anker Treholt-avgjørelse
vg.no 9.9.2011
Vil ikke gi ut opptak fra Treholt-saken

VIL IKKE GI UT OPPTAK: PST anker avgjørelsen til Oslo tingrett, som konkluderte med at PST måtte levere ut opptak fra åpen rett i Treholt-saken. Bildet viser Arne Treholt, som i ble dømt til 20 års fengsel for spionasje, men benådet i syv år etter.

(VG Nett) Oslo tingrett bestemte at PST måtte gi ut lydopptak fra Treholt-rettssaken. Nå anker PST til lagmannsretten. (...)

Klokskap
aftenposten.no 30.8.2011
Et samlet Medie-Norge måtte gå rettens vei for å få adgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har
kjempet mot, men i gårsdagens kjennelse fra Oslo tingrett fikk mediene medhold.

Kjennelsen preges av rettslig klokskap og solid samfunnsforståelse. Oppsiktsvekkende nok kritiserer den politi og påtalemakt for å ha begrenset forståelse for åpenhet i en slik sak. Samtidig påpeker retten at både PST-sjefen og den aktuelle statsadvokaten har dobbeltroller som gjør at det kan stilles spørsmål ved hvor deres lojalitet – bevisst eller ubevisst – ligger i spørsmålet om åpenhet.

Retten har gitt adgang til lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk for åpne dører allerede i 1985. Det er lagmannsretten som må ta endelig stilling til om også opptakene fra den lukkede delen skal gjøres tilgjengelig. Men Oslo tingrett er klinkende klar på at det ikke lenger er opplysninger fra den lukkede delen som kan skade vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, slik kravet er for å lukke en sak.

Vi er glade for dette resultatet. Det er en seier for en åpenhet som burde være naturlig i 2011. Derfor håper vi også at PST og påtalemyndigheten ikke påanker resultatet. Vi trenger ikke flere rettslige runder i denne saken. Dessuten er det merkverdig å se viktige samfunnsaktører bruke tid og krefter på å bekjempe åpenhet
i en 26 år gammel spionsak.

Både PST og påtalemyndigheten har mye viktigere ting å bruke kreftene sine på. (...)

Pressen vant over PST
nrk.no 29.8.2011
En kjennelse fra Oslo tingrett sier at PST må offentliggjøre lydopptak fra åpen rett i saken mot spiondømte Arne Treholt.

Retten gir pressen tilgang til alle lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt, og pålegger PST å oversende lydopptak fra lukket rett for mulig avgradering.

Dette skjer etter at Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner, blant dem NRK, i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

LES HELE KJENNELSEN HER

Prøvd i fem år

– Dette gir et unikt innblikk i Norgeshistoriens største spionsak. Det er veldig positivt at retten tar den åpenheten på alvor, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

I fem år har pressen prøvd å få innsyn i lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt. I forrige uke startet forhandlingene mellom PST og norsk presse i Oslo Tingrett.

Hovedforhandlingene gikk i Eidsivating lagmannsrett, som nektet pressen innsyn i opptakene og deler av dommen av hensyn til rikets sikkerhet.

Pressen har hevdet at å nekte dem innsyn i en så stor sak er et inngrep i pressefriheten. I tillegg har de klaget over at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) aldri har begrunnet hvorfor de har ment at opptakene inneholder opplysninger som kan true Norges sikkerhet.

– Det er ingen grunn til at lagmannsretten skal beholde noen gradering, for nå er hele dommen nedgradert, sier Stanghelle og berømmer NRKs initiativ til å få tilgang til lydopptakene fra rettsaken mot Arne Treholt 20. juni 1985.

LES: Krever åpenhet om Treholt-saken (...)

Offentliggjør lydopptak fra Treholt-saken
vg.no 29.8.2011
(VG Nett) PST må offentliggjøre alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Det bestemte Oslo tingrett etter at flere medier, deriblant VG, har bedt om at de skal offentliggjøres.

- PST pålegges straks på hensiktsmessig måte å gi pressen tilgang til kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholtsaken, skriver tingrettsdommer Finn Haugen i slutningen.

BAKGRUNN: Pressen krever Treholt-innsyn

Lydopptakene utgjør omtrent 175 timer totalt, fordelt på 263 kassetter.

Tingretten har også pålagt PST å sende alle lydopptakene fra lukket rett over til Borgarting lagmannsrett, som skal vurdere om også de skal offentliggjøres.

Til sammen 20 redaksjoner, Norsk Redaktørforening og Norsk presseforbund hadde gått sammen om å begjære tilgang til lydbåndopptakene. Begjæringen ble oversendt retten 6. mai i år. (...)

Refseren Janne Kristiansen
ukeavisenledelse.no 15.6.2011
Vi kan selvsagt leve med en PST-sjef som slenger med leppa og som ikke bryr seg om egne lovbrudd fordi det er lenge siden, og en politidirektør som omgår norsk lov for å skaffe seg egne barn, men de bidrar faktisk til å svekke respekten for den loven de skal håndheve, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Da Gjennopptagelseskommisjonen konkluderte med at det ikke var grunnlag for å hevde at det var jukset med bevis i saken mot Treholt, kvitterte Kristiansen med å forlange en unnskyldning fra de som hadde hevdet dette. PST, den gang POT, driver da ikke med slikt. Det måtte alle vite. Bare å tenke tanken var en uhyrlighet. Det var det hun kommuniserte. Selvsagt får hun ikke en unnskyldning fra en kjeft.

I Janne Kristiansens verden er det utenkelig at ikke PST følger norsk lov. Vi har ikke den minste grunn til å tvile på at hun ikke passer på at PST holder seg innenfor alle de grenser som politikerne har satt for deres virksomhet. I går slo imidlertid Stortingets kontrollutvalg for etterretnings-, overvåknings- og sikkerhetstjeneneste (EOS-utvalget) fast at slik var det ikke i Arne Treholts tilfelle. Han og hans families rettigheter er blitt krenket på det groveste. Han er blitt utsatt for ulovlig romavlytting, husransakelse og videoovervåkning. (...)

Det er lov å være en tøffing på egen etats vegne. PST mot en landsforræder, det er liksom lett match.

Knut Storberget vil nok behandle saken i et annet modus. Han vil måtte se helheten slik denne saken har utviklet seg. Med konklusjonene fra EOS- utvalget har Treholt fått gode kort på hånden om han velger å bringe saken inn for Den internasjonale menneskerettighetsdomstolen.

Treholt er skyldig og har fortjent flere år i fengsel som straff. Men denne saken vil leve videre, for det kommer stadig fram opplysninger som viser at Treholts rettigheter ikke er ivaretatt slik norsk lov forutsetter. Hadde det i USA kommet fram at bevis var skaffet til veie via ulovlige metoder, ville saken ha blitt avvist. Det er altså ikke uvesentligheter EOS-utvalget har avdekket. (...)

PST-sjefen beklager ikke
aftenposten.no 14.6.2011
Politiets sikkerhetstjeneste (PST) vil ikke beklage at det ble brukt ulovlige overvåkingsmetoder mot Arne Treholt. (...)

Hun ønsker ikke å kommentere metodene til PSTs forløper Politiets overvåkingstjeneste (POT).

- Arne Treholt er dømt for landsforræderi. Han fikk den dommen, og ble løslatt etter ni år, sier Kristiansen til NRK.

EOS-utvalget viser til at overvåkingen var en betydelig inngripen i privatlivet til både Treholt, hans daværende kone Kari Storækre og deres sønn.

- Hva hans kone fortjener, det tror jeg kanskje Arne Treholt er den første til å måtte beklage, legger Kristiansen til.

På spørsmål om hun, som PST-sjef, ønsker å beklage overfor Treholt, svarer hun:

- Jeg har ingen kommentar til det. (...)

– Ønsket ikke stor ståhei i Treholt-saken
nrk.no 12.6.2011
Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter sier at loven ikke tillater offentlig innsyn i kommisjonens materiale mens den har en sak til behandling.

Leder av Gjenopptakelseskommisjonen Helen Sæter forklarer at de avviste åpne høringer for å unngå «stor ståhei» og oppmerksomhet rundt noe kommisjonen ikke ville legge vekt på. (...)

Dørum kritiserer kommisjonen
Odd Einar Dørum, som var justisminister da Gjenopptakelseskommisjonen ble opprettet i 2004, er blant dem som mener den er for lukket. (...)

– Jeg savner rett og slett mer åpenhet underveis i arbeidet, sier Dørum til NRK.

Nå mener han hele ordningen bør evalueres. (...)

– Kommisjonen ble opprettet for å gjøre sitt til at justissiden skulle bli mindre blind. Så vet vi at selv overfor de beste rettsvirksomheter, dommere og aktører inntreffer blindheten, sier Dørum.

– En så viktig virksomhet som Gjenopptakelseskommisjonen må alltid kunne vurderes på nytt for å se om den skal bli bedre, både når det gjelder mandatet og arbeidsformen. (...)

En skråsikker kommisjon
HARALD STANGHELLE, politisk redaktør
aftenposten.no 10.6.2011
«Dessverre har vi nå en kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen»

TAP. Gjenopptagelseskommisjonen ble fort så sikre på at det ikke var bevisfusk i Treholt-saken, at den mistet nysgjerrigheten underveis. Det taper den på. (…)

Gravende. Under gårsdagens mediemaraton forsøkte kommisjonsleder Helen Sæter seg på en rekke bortforklaringer. Hun skyldte på ressurser. På manglende faktaopplysninger. Og på at dette var uten betydning.

Felles for disse bortforklaringene var at de fullstendig undervurderte betydningen av at vi må ha en gjenopptagelseskommisjon som aktivt graver der det er noe å grave etter. Dessverre har vi nå en kommisjon kommisjon som ikke engang spør om det de er usikre på – de bare refererer sin egen usikkerhet i den endelige avgjørelsen. Dette er da også en kommisjon som viste seg helt uinteressert i en åpen høring der de motstridende fotoekspertene kunne brynes på både påtalemyndighet og Arne Treholts våpendragere. (...)

Rettshistorie. Det kan diskuteres hvor viktig dette er i Treholt-saken. Men det er meget viktig for den tillit selve Gjenopptagelseskommisjonen må ha. Nå har den selv bidratt til å undergrave tilliten.

Og samtidig er det både nødvendig og viktig å slå fast at gårsdagens avgjørelse representerer slutten på enda et Treholt- kapittel. Nå må det helt nye opplysninger til før saken igjen kan få fornyet strafferettslig interesse.

Enda en gang er den på godt og vondt plassert i den fascinerende norske rettshistorien. (...)

Har brukt to millioner
aftenposten.no 11.6.2011
Arne Treholt er sjokkert over ensidigheten

Arne Treholt er sliten, men gir ikke opp kampen for å bli renvasket. Han vurderer nå å ta saken sin til menneskerettighetsdomstolen.

Aftenposten møtte en tydelig sliten Arne Treholt på Kypros i går, få timer etter at det ble kjent at Gjenopptagelsekommisjonen sa nei til å ta opp saken hans på nytt.

– Orker du å kjempe mer nå?

– Det er klart den siste runden har tatt på. Det har hatt form av en utmattelseskrig. Det har tatt tid, krefter og vært veldig kostbart. (...)

Treholt-saken ruller videre
ukeavisenledelse.no 10.6.2011
Helen Sæter valgte å opptre som ledere flest, fatte en beslutning når en mener beslutningsgrunnlaget er godt nok. Dermed maktet ikke Gjennopptakelseskommisjonen å sette en sluttstrek for Treholt-saken, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Hadde kommisjonen vist vilje og evne til å skaffe full klarhet i pengebeviset, ville de fratatt Treholt muligheten til å bruke dette som et bevis på at kommisjonen ikke viser tilstrekkelig vilje til å komme til bunns i saken.

Kommisjonens leder, Helen Sæter, må nok konkludere med at det først og fremst er påtalemyndighetene og PST som er like godt fornøyd med kommisjonens arbeid som hun selv er. Hun svarte i går bekreftende på spørsmålet om hun er stolt over det arbeidet kommisjonen har utført. Det minnet for mye om et forsøk på å kompensere for usikkerhet med skråsikkerhet.

PST-sjef Janne Kristiansen rykket friskt ut Dagsrevyen i går med et krav om en unnskyldning fra de som har hevdet at PST har jukset med bevis. Det får vi skrive på kontoen «friske uttalelser mest til innvortes bruk». At PST har behov for å rette kritikk mot de som har hevdet de driver med juks og fanteri, er forståelig. Det er bare å fleske til. Men å forvente at kritikerne skal be om unnskyldning, er en skivebom. PST kan bare droppe ideen med å opprette en skammekrok som Treholt, Stabell og kompani skal innta en times tid mens de ydmykt ber PST om unnskyldning.

Det er grunn til å minne PST om at man i denne runden har fått avdekket at Arne Treholt ble utsatt for ulovlig overvåking. Så det er ingen grunn for Janne Kristiansen til å opptre som om en skulle tro hun hadde vært på kurs hos Carl I. Hagen i hvordan man skal framstå som offer.

Janne Kristiansen må nok leve med at påstanden om at PST har drevet med bevisjuks i Treholt-saken, vil leve videre. Her har Gjennopptagelseskommisjonen et ansvar. De har gitt opp lenge før mål og latt det bli opp til folk selv hva de vil tro. (...)

Intet nytt i Treholt-dom
aftenposten.no 8.6.2011
Ren eventyrfortelling, mener Treholt I går ble den hemmelige delen av spiondommen mot Arne Treholt nedgradert, etter at blant andre justisminister Knut Storberget engasjerte seg i saken.

I 26 år har fem sider av spiondommen mot Treholt vært hemmelig. I går bestemte Borgarting lagmannsrett seg for å avgradere sidene.

Harald Stanghelle, leder av Redaktørforeningen og politisk redaktør i Aftenposten, mener det burde ha skjedd for lenge siden. – Det er praktisk talt ingenting av det som står i de nedgraderte sidene som ikke har vært kjent i flere år, sier Stanghelle. Han mener likevel det er positivt at det nå foreligger «en hel dom» – like før Gjenopptagelseskommisjonen kommermedsin avgjørelse i Treholt-saken. pp

Gordijevskij. Stanghelle mener opplysningene fra den russiske avhopperen Oleg Gordijevskij, som utgjør store deler av de avgraderte sidene, er interessante. – Det er interessant at han, ifølge dommen, ikke forteller at han så et stort pengebeløp bli telt opp. Det har han senere sagt i flere intervjuer, sier Stanghelle, som selv dekket rettssaken som journalist. (...)

Pressen saksøker staten
kampanje.no 5.5.2011
En samlet norsk presse saksøker Staten for å få innsyn i lydopptakene og dommen etter rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere nektet mediene innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene. Nå saksøker NRK, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund Staten på vegne av en samlet norsk presse, inkludert Aftenposten, VG, Dagbladet og de største regionavisene, og krever innsyn i hele opptaksmaterialet og dommen fra rettsaken da Arne Treholt ble dømt til landsforæderi i 1985. Det skriver NRK torsdag.

Nestleder i Norsk redaktørforening Arne Jensen sier at åpenhet rundt Treholt saken er avgjørende for tilliten til norsk rettsvesen:

- Treholt-saken har ridd det norske samfunnet som en mare i 25 år. Når man nå har en gjennomgang i Gjenopptakelseskommisjonen er det viktig at alle kort kommer på bordet. At man får maksimal åpenhet om det som skjedde den gangen for at man skal gjenopprette og opprettholde tilliten til det norske rettssystemet, sier Jensen til NRK.

Leder av Politiets sikkerhetstjeneste, Janne Kristiansen har tidligere avvist kravet om innsyn fra en norsk presse. (...)

Beskylder Stabell formanipulasjon
aftenposten.no 2.5.2011
«Dette er helt uhørt og fullstendig uriktig. Hanfremsetter en eget alvorlig beskyldning om engrov straffbar handlingbegått av meg som advokat.» Treholt-forsvarer Harald Stabell

Lasse Qvigstad mener vitneforklaring er uriktig FørstestatsadvokatLasse Qvigstad menerTreholt-forsvarerHarald Stabell har manipulert et avvitnene som tøtterspiondømte ArneTreholt.

Det er like før Gjenopptagelseskommisjonen skal avgjøre om Treholt-saken skal gjenopptas eller ei. Samtidig hardner det til mellom partene – som allerede lenge har hatt et kjølig forhold.

I påtalemyndighetens kommentarer til etterforskningsmateriale, ført i pennen av Qvigstad, påstås det at en snekker som la parkett i Treholts leilighet må ha blitt manipulert da han avga en erklæring til Stabell.

– Det bemerkes (…) at erklæringen som snekkeren avga til Stabell åpenbart er uriktig og synes å være et resultat av manipulasjon av snekkeren. (…) Påtalemyndigheten avstår fra ytterligere kommentarer vedrørende advokater og andres etiske ansvar i den forbindelse, skriver Qvigstad. (...)

Bare fullt innsyn er nok
CATO SCHIØTZ- advokat, tidligere leder i Advokatforeningens rettssikkerhetsutvalg
aftenposten.no 30.3.2011
Cato Schiøtz krever full åpenhet om hvilken etterforskning Arne Treholt (bildet over) ble utsatt for.

ÅPNE HØRINGER. Gjenopptagelseskommisjonen må bidra til at Treholt-saken får maksimal belysning.

Saken eksploderer. Jeg trodde – formodentlig i likhet med de fleste – at da Gjenopptagelseskommisjonen sa nei til å gjenåpne Treholt-saken i 2008, var siste ord sagt. Men så nærmest eksploderer den igjen gjennom utgivelsen av boken Forfalskningen, som Geir Malte-Sørensen er hovedansvarlig for. Bokens høydramatiske påstand er at representanter for POT bevisst fusket med bevisene med hensyn til en sentral del av dommen mot Treholt, det såkalte pengebeviset, som var viktig for å stemple Treholt som en kynisk storspion som svek sitt land ut fra økonomiske motiver.

Dramatikken ble ytterligere forsterket ved at en tidligere POT-medarbeider, Per Lilleløkken, fulgte opp med ytterligere opplysninger, først anonymt i Aftenposten og senere ved å stå frem i NRK Brennpunkt. (...)

Meningsløst
Leder
aftenposten.no 14.3.2011
En samlet norsk mediebransje har stilt seg bak et krav om at Treholt-saken nå nedgraderes i sin helhet.

Det 26 år siden Eidsivating lagmannsrett avsa dommen mot Arne Treholt, og alle oppegående mennesker vet at det ikke lenger finnes en eneste opplysning i den som nå kan skade rikets sikkerhet eller politiets arbeidsmetoder. Og det var begrunnelsen for hemmeligholdet. (...)

Skjules noe?
DAN ODFJELL - Bergen
aftenposten.no 7.2.2011
Aktoratet fra 25 år siden, Busch & Qvigstad, kjører fremdeles på for å stoppe Gjenopptagelseskommisjonen fra å tillate saken prøvet på nytt. Hvis de to herrer er så skråsikre (som de sier) på Arne Treholts skyld som spion, hva risikerer de ved å la saken etterprøves? Her er noe som ikke stemmer. At statsadvokatene Busch og Qvigstad er inhabile, er hevet over enhver tvil. Dertil har de på egne og/eller andres vegne altfor mye prestisje på spill. Justisminister Storberget svikter ved ikke å gripe inn.

Professor Arild Linneberg har nylig og fornøyelig anmeldt boken Retten som ingen kunne målbinde fra 1985, nå utkommet i ny utgave. Forfatteren Kaj Skagen
er sylskarp, vittig og nådeløs med hensyn til Treholt-prosessen. Til og med Jonas Gahr Støre, i Morgenbladet 8. oktober 1985, stilte spørsmål ved dommen, nota bene allerede den gang, samme år som dommen falt.

Man fristes til å tro det vil kunne åpenbares uhyggeligheter om politi, påtalemyndighet og vårt rettsapparat eller annet dersom saken prøves på nytt. Skjuler maktapparatet noe for oss? Etter dagens rettssystem tilkommer det for øvrig den som har fått en dom på seks eller flere år å få dommen etterprøvd.

I 1985 burde advokatlauget ikke forholdt seg passiv. Ikke heller nå. (...)

Politijuks
Leder
aftenposten.no 3.2.2011
Åtte tidligere polititjenestemenn er anmeldt for skatteunndragelser etter å ha arbeidet for den amerikanske ambassaden i Oslo, ifølge TV 2. En av dem skal ha innrømmet å ha tjent to millioner kroner svart i løpet av en tiårsperiode.

De åtte har alle vært med i overvåkingsgruppen Surveillance Detection Unit (SDU) som TV 2 avdekket i høst. De risikerer nå ubetinget fengsel forskattejukset.
Amerikanerne utbetaler bruttolønn, men ifølge en talsmann for ambassaden har overvåkerne undertegnet en avtale der de bekrefter at de skal oppgi inntekten til norske skattemyndigheter.

Avsløringene undergraver på en dramatisk måte den generelle troverdighet til disse personene. Hvis det blir bekreftet, sier skattejukset også mye om hvilket forhold de har til det lovverk som de i sine tidligere jobber var satt til å beskytte. (...)

Treholt-saken og de sakkyndige
LASSE QVIGSTAD - førstestatsadvokat, Oslo statsadvokatembeter
aftenposten.no 3.2.2011
For meg fremstår Stanghelles tre kommentarartikler som en delvis repetisjonsøvelse av advokat Alf Nordhus’ argumentasjon i Høyesterett for snart 25 år siden.

Utgangspunktet for min diskusjon med redaktør Harald Stanghelle var hans svært bastante oppfatning om kvaliteten – eller mangelen på dette – til de fire opprinnelig oppnevnte sikkerhetspolitiske sakkyndige i Treholt-saken. To av disse var foreslått av Treholts daværende forsvarere, og de fire leverte en enstemmig vurdering. (...)

Den høylytte taushet
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 29.1.2011
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad inviterer raust til et dypdykk i snart 25 år gamle høyesterettskjennelser. Den fornøyelsen er det lett å takke ja til.

DET ER NOE UNDERLIG at førstestatsadvokaten velger å være så høylytt taus om noen av de viktigste spørsmålene som i sin tid ble reist om de sikkerhetspolitiske sakkyndige i straffesaken mot Arne Treholt.

For hvis alt var så perfekt med sakens fire opprinnelige sakkyndige, hvorfor gikk da Lasse Qvigstad selv til det skritt å begjære oppnevnt to nye? Og hvorfor gikk han inn for å oppnevne de samme to (Willy Østreng og John Kristen Skogan) som han kjempet så innbitt mot noen dager tidligere da forsvarerne ønsket deres sakkyndighet? Hvorfor begrunnet Qvigstad dette med at «det er behov for tillit i denne sak»? Og hvorfor sa den samme førstestatsadvokat i Høyesterett året etter at «i ettertid kan det nok imidlertid sies at man burde sluttet seg til forsvarernes begjæring tidligere»? (sitert i Høyesteretts kjennelse 12. mai 1986).

Førstestatsadvokaten overser også at da Treholt-dommen falt i juni 1985, var det nettopp de to nye sakkyndige som la det faglige grunnlaget for dommens vurderinger i forhold til rikets sikkerhet. Tiltalebeslutningen inneholdt 50 forhold som påtalemyndigheten og de fire opprinnelige sakkyndige mente burde rammes av paragraf 90. Lagmannsretten fant at under halvparten – 24 – ble rammet av samme paragraf. (...)

Karakteristikker uten dekning
LASSE QVIGSTAD - førstestatsadvokat, Oslo statsadvokatembeter
aftenposten.no 28.1.2011
Sakkyndige i Treholt-saken. Redaktør Harald Stanghelle fortsetter sin utdeling av karakterer til de opprinnelig oppnevnte sakkyndige i Treholt-saken. I hans siste kommentar 25. januar får vi vite at de har begått, «en tabbe», deres oppførsel i retten er stadig en «skandale» og utgjør en av «sakens pinlige sider».

I mitt innlegg 24. januar ba jeg Stanghelle være konkret. Det er han blitt. Hans indignasjon knytter seg til et svar som den ene sakkyndige ga på et spørsmål vedrørende en mulig endring i deres mandat. Hans svar ble oppfattet av Stanghelle som en «skandale».

Dette poeng gikk da heller ikke advokatene Nordhus og Haugestad i sin tid glipp av, og det ble derfor et eget punkt i saken da Høyesterett behandlet den i mai 1986. På dette punkt fremholdt førstvoterende i Høyesterett: «Så vidt jeg kan se, er det ikke dekning for den betydning forsvarerne har tillagt denne uttalelse. Det synes å være brukt løsrevet fra sin sammenheng.» Dette utdypes videre over en side i Høyesteretts kjennelse av 12. mai 1986.(...)

Den glemsomme statsadvokat
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 25.1.2011
Førstestatsadvokat Lasse Qvigstad er sint på kritikken av Treholt-sakens sakkyndige. Det er underlig at han glemmer sin egen rolle.

DET ER IKKE ofte førstestatsadvokater viser frem sitt temperament. Slik sett er debattinnlegget fra Lasse Qvigstad i gårsdagens avis prisverdig i alt sitt adjektivsterke raseri. På vegne av Treholt-sakens opprinnelige sakkyndige er sakens aktor oppbrakt over at disse er karakterisert som eksperter som skandaliserte seg selv i åpen rett.

Qvigstad etterlyser begrunnelse for påstanden. Kravet er både rimelig og underlig. Underlig fordi Lasse Qvigstad var anklageren som selv sørget for å få oppnevnt to nye sakkyndige – nettopp fordi de fire opprinnelige dummet seg ut i åpen rett. Rimelig fordi vi som var til stede den gangen ikke kan forlange at folk flest husker denne skandalen. (...)

Ikke noe vakkert syn
LASSE QVIGSTAD- førstestatsadvokat, Oslo statsadvokatembeter
aftenposten.no 24.1.2011
- Det er selvsagt mulig at Stanghelle har fått med seg «skandaler» som advokatene Nordhus og Haugestad eller undertegnede, som aktor, overså i våre prosedyrer slik at viktige poeng ble utelatt av Høyesterett, skriver Lasse Qvigstad.

Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle deler ut sveipende karakteristikker av de sakkyndiges rolle i norsk rettsvesen i en kommentar i Aftenposten 19. januar. Han avlegger i den forbindelse en visitt til de rettsoppnevnte sakkyndige i Treholt-saken. Disse skal ha utført et elendig arbeid slik at det ble nødvendig å oppnevne nye sakkyndige. Ifølge Stanghelle hadde de «skandalisert seg selv i åpen rett».

Stanghelles kommentar: Sakkyndighet på avveie

Hva skandalen besto i har Aftenpostens allviter ikke meddelt. I den forbindelse kan det være av interesse for avisens lesere å påpeke: Arne Treholt anket lagmannsrettens dom til Høyesterett. I den forbindelse fremsatte hans forsvarere for denne domstol, Alf Nordhus og Arne Haugestad, inhabilitetsinnsigelser mot ambassadør Thore Boye og generalmajor Bjørn Egge som sakkyndige for Høyesterett. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

Busch habil i Treholt-saka
nrk.no 17.12.2010
Justisdepartementet vurderer riksadvokat Tor-Aksel Busch som habil i den vidare behandlinga av Treholt-saka, opplyser justisminister Knut Storberget. (...)

- Feilaktig avgjerd
Harald Stabell kaller avgjerda for feilaktig, men trur likevel ikkje at det vil få følgjer for saka.

- Det er så grundig og overtydande materiale for at det var falske bevis at det ikkje vil spele noko rolle kven som er påtaleansvarleg under behandlingane vidare, seier Stabell til NTB.

Han seier likevel at spørsmålet om habiltet er viktig, og at det har med publikum sin tillit til rettssystemet å gjere.

- Prosessen skal gå rett føre seg, og dei som er deltakarar skal vere habile. Det meiner vi Busch og Qvigstad ikkje er, seier Stabell. (...)

Vi har alle et ansvar
aftenposten.no 1.12.2010
Ikke innsyn. Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig.

Forskningsprosjekt. Som det første norske forskningsprosjektet om justismord, vil vi løfte på en liten flik av det teppet som er lagt over saken.

Treholt-saken ble tatt opp på lydbånd. Førstelagmann Astri Rynning mente opptakene burde bevares som «et historisk materiale det børgisadgangtil».Deca. 175timenelydopptak fyller åtte DVD-er. Bergensavisen offentliggjorde Treholt-dommen i 2005. Bare seks sider av dommen er nå «strengt hemmelig», politiinspektørØrnulf ToftesgjengivelseavhvaavhopperenOleg Gordievskijhaddefortalt. (...)

Den konspirative vane
HARALD STANGHELLE - politisk redaktør
aftenposten.no 10.11.2010
KOMPLOTT. Treholt-spaner Leif Karsten Hansen mener det eksisterer et komplott mot ham.

Det er nok usunt å leve lenge i en hemmelig verden. (...)

Edruelig. Vi aner ikke hvor seriøst og dyktig kommisjonen borer i denne ømtålige saken. Det eneste vi med sikkerhet kan regne med, er at Leif Karsten Hansen forteller den samme historien som i 1986. Hvorfor skulle han ikke det?

Tilbakeskrittet er representert ved de lukkede dørene – stikk i strid med den åpenhet justisminister Storberget varslet da saken dukket opp.

Og underveis kan jo Hansen kjæle for sine konspirasjonsteorier. For hvis han i fullt alvor tror det er «et styrt komplott» bak medieinteressen for ham, ja, da har nok onspirasjon blitt en lei vane for overvåkingspensjonisten.

Vi håper hans vurderinger i både POT og USAs ambassade bar preg av større edruelighet. Sikker på det kan vi midlertid ikke være. (...)

Åpenhet i Treholt-saken?
JOHAN DRAGVOLL, forsker ARILD LINNEBERG, professor og forskningsleder BJØRN C. EKELAND, forsker
aftenposten.no 1.11.2010
Mange har krevd full åpenhet i Treholt-saken. Men både politi og rettsinstanser har bidratt til å hemmeligholde mest mulig. (...)

Ikke hemmeligheter
I Kappefall. Beretningen om et varslet justismord fra 2004 skriver Arne Haugestad at den største hemmeligheten i Treholt-saken er at det ikke fantes noen hemmelighet. De hemmeligstemplede 83 sidene av dommen viste seg ikke å romme hemmeligheter. Men PST sitter på lydbåndopptakene fra saken og vokter dem som statshemmeligheter. Hvorfor?

NRK ba om tilgang til opptakene. Både politi og rettsinstanser, Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, avslo. Saken ble brakt inn for sivilombudsmannen. Forgjeves. Etter å ha brukt tre år og en kvart million kroner, ga NRK opp. I Teppefall i Treholt-saken fra 2009 skriver statsadvokat Stein Vale at etter avslaget til NRK vil nok «også forskere, i lang tid framover kvie seg for å forsøke å få tilgang til lydbåndopptakene», hva nå det måtte bety. Hensynet til mer offentlighet er i alle fall tydeligvis uviktig. (...)

Rett og riktig rettergang
DAN ODFJELL - skipsreder, Bergen
aftenposten.no 28.10.2010
Jeg kjenner ikke riksadvokat Busch, annet enn at han har stått frem offentlig og omtalt dem som er uenige med ham som «kretsen» rundt Arne Treholt. Dette var rimelig arrogant og klart forhåndsdømmende og slett ikke en riksadvokat verdig.

Resultatet er blitt en voksende gruppe borgere som nå tilsvarende snakker om «kretsen» rundt hr. Busch som kjempende mot full åpenhet (og gjenåpning av saken) mens vi mange andre alminnelige menige sloss for det motsatte.

Som høyt posisjonert, og etter sin stilling, er riksadvokaten forventet å være en helt nøytral, en ubestridelig tjener av landets rettssikkerhet. Det er derfor både påfallende og skremmende at hverken hr. Busch eller noen andre innen hans krets har stått frem og tydelig oppmuntret alle til det helt selvfølgelige, nemlig «alle kort på bordet». Dette for ekspeditt og en gang for alle å avklare realitetene i denne 25 år gamle saken. (...)

De av oss som bare argumenterer for rettferdig rettergang, har lite prestisje å tape. Derav følger at vi aldeles ikke frykter sannheten. Det vi frykter er tildekning av deler av sannheten, noe som rettsmessig mest forbindes med lysskye regimer. (...)

Hva som står på spill, og helt unødvendig, er Norges og nåværende norske myndigheters troverdighet, intet mindre. (...)

- Tvilen hadde ikke en sjanse
aftenposten.no 21.10.2010
- I den moralske stormen som oppsto, hadde tvilen ikke en sjanse, sa Per Olav Reinton, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen, da pressen diskuterte sin egen Treholt-dekning torsdag kveld. (...)

– Utenlandsk presse ville kastet seg over Treholtbevisene
nrk.no 21.10.2010
Tidligere journalist Bengt Calmeyer mener pressen sviktet Arne Treholt i dekningen av saken mot ham. (...)

– Utenlandsk presse ville kastet seg over Treholtbevisene
nrk.no 21.10.2010
Tidligere journalist Bengt Calmeyer mener pressen sviktet Arne Treholt i dekningen av saken mot ham. (...)

Ketil Lund tror POT kan ha jukset med bevis
aftenposten.no 20.10.2010
Mannen som ledet utvalget som gransket de hemmelige tjenestene i Norge, Ketil Lund, tror at overvåkingspolitiet kan ha jukset med bevisene mot spiondømte Arne Treholt. (...)

«Jeg er hengt ut som en simpel forræder - den største siden Quisling»
vg.no 20.10.2010
VGs kommentator Olav Versto: - Treholt bidro selv til å bli forhåndsdømt (...)

VGs kommentator Olav Versto har dette å si om påstanden om forhåndsdømmingen.

- I den grad Treholt ble forhåndsdømt, så bidro han til det selv. (...)

PST: - Overvåkingsmateriale er forsvunnet
vg.no 19.10.2010
(VG Nett) Det finnes verken lydopptak eller videoruller fra overvåkingen av Arne Treholts leilighet.

Det bekrefter PST-sjef Janne Kristiansen i et brev som ble sendt til Gjenopptakelseskommisjonen mandag.

I brevet kommer det frem at PST har lett grundig etter eventuelle opptak - uten å finne ett eneste ett. (...)

Treholt er sjokkert over opplysningene.
- Dette er skandaløst. Lydopptak og videopptak kunne vært en veldig god pekepinn på hva jeg egentlig drev med på denne tiden. Det ville vært viktig bevismaterale, ikke minst for meg. Videoene kunne også en gang for alle slått fast om POTS ransakinger inne i leiligheten min overhodet fant sted, sier Treholt til VG Nett. (...)

Mener mediene sviktet
journalisten.no 15.10.2010
– Treholt fikk en råtten behandling, mener veteranen Bengt Calmeyer.

Mediedekningen av Treholt-saken er tema for et åpent møte i Oslo Journalistklubb torsdag 21. oktober. Arne Treholts støttespillere har i 25 år kritisert mediene for å ha gjennomført et karakterdrap ved å forhåndsdømme Treholt og tilnærmet ukritisk videreformidle informasjon fra politiet og påtalemakten. Bengt Calmeyer var en av få norske journalister som markerte skepsis til politiets og medienes framstilling av Treholt som storspion, etter arrestasjonen i januar 1984.

– Mediene forhåndsdømte Treholt fra første stund og viste en manglende skepsis til opplysningene som kom fra makta, sier Calmeyer, som arbeidet som journalist og kulturredaktør i Arbeiderbladet/Dagsavisen i perioden 1959-1997. (...)

VG forholder seg til dommen
journalisten.no 15.10.2010
Er fortsatt ikke i tvil om at Arne Treholt var storspion og overleverte hemmelige dokumenter til KGB.

VGs kommentatorer har i høst, i kjølvannet av nye opplysninger i boka «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken», fastholdt at Treholt uansett er skyldig i det han er dømt for. Treholts såkalte støttespillere, blant dem Ketil Bjørnstad og Bengt Calmeyer, mener det nå er grunnlag for større tvil rundt bevisene for de alvorligste punktene i spiondommen. De levner norske medier liten ære.

VGs politiske redaktør Hanne Skartveit deltar i panelet under OJs Treholt-møte neste torsdag. Det samme gjør en annen markant Treholt-kritiker, Dagbladets Halvor Elvik (nå pensjonist). Balansen i panelet er ivaretatt ved Per Olav Reinton, NRK-journalist, tidligere rektor ved Journalisthøgskolen og svært kritisk til mediedekningen av spionsaken. (...)

Stabell vil fortsatt ha setteriksadvokat
vg.no 6.10.2010
Arne Treholts advokat Harald Stabell mener riksadvokat Tor-Aksel Busch er mer inhabil enn noensinne etter at det ble bestemt at spionsaken skal undersøkes av Gjenopptakelseskommisjonen. (...)

Treholt var ikke spion
Hallvard Bakke - Siviløkonom og tidligere Ap-politiker
dagbladet.no 5.10.2010
Det var pengebeviset som felte Treholt. (...)

Det var ikke pengene som felte Treholt, skriver professor Carl August Fleischer i Dagbladet lørdag. Å jo, det var nok det. Det var ikke uten grunn at statsadvokat Lasse Qvigstad høsten 1984 ba politiet komme med bedre bevis dersom man skulle få Treholt dømt, og pengebeviset dukket opp. Det skulle vise at siden Treholt hadde fått så mye penger av KGB-offiser Titov, måtte Treholt ha gitt ham opplysninger fra Forsvarets høyskole. (...)

PST innrømmer rot med pengebeviset
nrk.no 4.10.2010
PST innrømmer at "originalbildene" de la ut på nett egentlig var rekonstruksjoner av pengebeviset. (...)

Tatt flere år senere
Bildene det dreier seg om er bilder merket 22. august 1983. Men det viser seg nå at bildene er tatt flere år senere.

- Jeg kan bekrefte at det er rotet med bildene. På nettet har vi lagt ut en blanding av rekonstruksjon og originale bilder, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til avisen. (...)

Strid om åpen høring i Treholt-saken
aftenposten.no 30.9.2010
Leder, Helen Sæter, i gjenopptagelseskommisjonen mener at man får en mer uavhengig forklaring av vitnene med en lukket høring.

Lederen i Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter, går mot vitneavhør for åpne dører i Treholtsaken.
Hun får motbør fra mediehold.

Intet i kommisjonens regelverk forhindrer at vitner forklarer seg med presse og publikum til stede. Men kommisjonsleder Sæter mener en slik arbeidsform ikke egner seg i Treholt-saken, stikk i strid med den åpenhet Aftenpostens kommentator Inge D. Hanssen tok til orde for i avisen før helgen.

Treholt-saken har ridd rettsvesenet og norsk offentlighet som en mare i en mannsalder. Og kommentator Hanssen mener dette mye skyldes hemmelighold.
Derfor går han inn for åpenhet når vitnene skal forklare seg for kommisjonen.

Ser behovet.
Kommisjonsleder Sæter ser de hensyn som taler for åpenhet. Da kommisjonen i 2006 behandlet begjæringen om gjenopptagelse av Torgersen-saken, så var det åpen høring da flere sakkyndige forklarte seg i drapssaken om sentrale bevis. (...)

- Ingen har tenkt på meg
s eher.no 30.9.2010
Kari Storækre raser etter videoovervåkningsavsløringene i Treholt-saken. (...)

Storækre sier til avisen at hun nå har en følelse av at «alle» visste om videoovervåkningen, bortsett fra henne. Hun reagerer på at medlemmene i Lund-kommisjonen har visst om overvåkningen i mange år, uten å si fra til henne.

- Det nye nå er at jeg har blitt videofilmet 24 timer i døgnet i 18 måneder. Her har for eksempel medlemmene i Lund-kommisjonen sittet og visst om dette i så lang tid. Men ingen har tenkt på meg. Jeg er ikke spiondømt. Jeg har aldri gjort noe galt, sier hun til Dagbladet.

Det var mandag denne uken at Lund-kommisjonen avslørte i en pressemelding at de var kjent med videoovervåkningen av Treholt. Dette omtalte de aldri i sin Lund-rapport, som ble forelagt Stortinget i 1996. (...)

Harald Stabell, advokaten til Arne Treholt, mener at, dersom videoovervåkningen har vært ulovlig, så kan det gi grunnlag for å kunne kreve oppreisning for det familien har vært utsatt for. (...)

Hevet over loven
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 29.9.2010
Lørdag for drøy en uke siden intervjuet vi her i Aftenposten en tidligere POT-mann som i detalj fortalte om ulovlig videoovervåking. I onsdagsavisen forrige uke ble dette bekreftet av to sikre, men anonyme kilder. (...)

Intet av dette behøver å bety at Treholts overvåkere i tillegg fabrikkerte bevis som ble brukt i saken. Men troverdigheten til den tidligere POT-spaneren som først fortalte om videoovervåkingen er styrket ved at Lund-kommisjonen offisielt har bekreftet halvparten av hans historie.

Og de som den siste uken har brukt mye energi på å skape inntrykk av at han bare farer med tøv og tull, har mistet en del av sin troverdighet. (...)

Mener Lund-kommisjonen aksepterte overvåkningen
vg.no 29.9.2010
Tofte til VG: - Jeg har gitt riktig versjon

POTs etterforskningsleder Ørnulf Tofte mener Lund-kommisjonen aksepterte videoovervåkningen av Arne Treholt. (...)

- Hva sier du til din tidligere POT-sjef Jostein Erstads utsagn om at han ikke kjente til overvåkningen av Treholts leilighet?

- Det får stå for hans regning. Jeg har ikke truffet Erstad på 20 år. Den versjonen jeg har gitt, er den riktige, svarer Tofte. (...)

Kort tid etter at tidligere POT-etterforsker Per Lilleløkken (60) ble intervjuet anonymt i Aftenposten om ulovlig romavlytting og videoovervåkning i spionjakten på Treholt, skal Ketil Lund ha tatt kontakt med statsadvokat Lasse Qvigstad og informert ham om forholdene, får VG opplyst. (...)

Storækre om videoovervåkningen: - Et grovt overtramp
vg.no 28.9.2010
Ketil Lund, lederen i Lund-kommisjonen, bekreftet mandag at parets leilighet i den fasjonable bygården Oscars gate 61 bak slottet ble videoovervåket i forbindelse med etterforskningen av Treholt.

Fra den innleide leiligheten i etasjen over kunne Politiets overvåkningstjeneste følge med på alt familien på tre foretok seg. (...)

- Arne Treholt var et svin
Artikkel av: Trygve Hegnar
hegnar.no 26.9.2010 (HegnarOnline)
Arne Treholt er ikke annet enn en simpel spion som forrådte sitt land og sine nærmeste (familien inkludert), mener Trygve Hegnar. (...)

Derimot viser det seg at en påstand om at det fra leiligheten over der hvor Treholt med familie bodde, i samarbeid med CIA skal ha blitt installert fotoovervåking fra Treholts leilighet (arbeidet tok angivelig to uker), er tvilsom. Leiligheten POT benyttet til å overvåke Treholt lå slett ikke over Treholts leilighet. (...)

Vi må minne om at Arne Treholt var statssekretær under statsråd Jens Evensen som ledet de vanskelige Gråsoneforhandlingene med Sovjetunionen, og hvilke interesser ivaretok Arne Treholt? Arne Treholt hadde også konspirative møter i Wien med KGB-offiserene Titov og Zjizjin. En statssekretær og senere byråsjef i Utenriksdepartementet gjør ikke slikt. Arne Treholt er derfor ikke annet enn en simpel spion som forrådte sitt land og sine nærmeste (familien inkludert). Arne Treholt var et svin. (...)

Lund-kommisjonen viste at det i Norge skjedde ulovlig overvåking i stor målestokk, og skulle det vise seg at norsk politi også fabrikkerer bevis, er det et voldsomt tilbakeslag for tilliten til politi og påtalemakt.

De to aktorene i saken mot Treholt i 1985, statsadvokatene Lasse Qvigstad og Tor-Aksel Busch, er i dag henholdsvis førstestatsadvokat og Riksadvokat. Arne Treholt og hans forsvarer, Harald Stabell, vil ha begge fjernet fra saken og spørsmålet om gjenopptagelse og ny sak. De er inhabile, sier Treholt.

Det er mulig at vi har hatt et korrupt POT, men det er ingen grunn til å stille spørsmål ved Buschs eller Qvigstads habilitet og integritet. De stiller i en helt annen klasse enn spionen Arne Treholt. (...)

Noen ubehagelige spørsmål
aftenposten.no 25.9.2010
Treholt-saken. Selv om far (Arne Haugestad) arbeidet over 20 år med Treholt-saken,kan jeg ikke selv påberope meg detaljert kunnskap om den. Far hadde jo et altoppslukende engasjement i de sakene han gikk inn i, og jeg fant etter hvert ut at det kunne være vel så sunt for både han og meg å snakke om andre ting når vi var sammen. Med tanke på det som nå skjer, klarer jeg likevel ikke å fri meg fra noen ubehagelige spørsmål fra sidelinjen.

Jeg skjønner at Treholt-saken er såpass komplisert at det har vært vanskelig for folk flest å ta stilling til fars argumentasjon for at pengebeviset var forfalsket. Statsadvokatene kjente imidlertid saken like godt som far, og de fikk på midten av 80-tallet presentert hele hans materiale. Når det nå ser ut til at ettertiden gir far rett, må det spørres hvordan statsadvokatene undersøkte innvendingene mot pengebeviset den gang. Fars beskrivelse av dette fremgår på side 298–310 i boken Kappefall. Et varslet justismord. Han beskriver der hvordan statsadvokatene la til rette for at de to betjentene far mistenkte for falsk forklaring, fikk anledning til å samordne sine forklaringer og tilpasse dem til fars nye opplysninger.

Maktens grimme ansikt. Far sa ofte at han i Treholt-saken hadde sett maktens grimme ansikt, og hvis han hadde levd, hadde han nok sett dette ansiktet også i det som nå skjer. Plutselig er ikke pengebeviset så viktig lenger. Det var jo andre bevis. Men hvis det var det – hvorfor da forfalske bevis, som jo var en sjanse å ta, og som for de involverte må ha vært å trå over en moralsk barrière?

Og hvis det nå var slik at denne etterforskningen frembrakte andre bevis, kan vi da stole på dem? Hvis en etterforskningsleder får sine folk til å forfalske fotobevis for å få tiltalte dømt til mange års fengsel, er det da trygt å bygge på andre bevis som han og hans underordnede fremfører for retten?

Når Treholt-saken etter hvert skal granskes, må det være lov å håpe at man ikke nøyer seg med å undersøke politiets handlinger. At politifolk ikke gjør jobben sin, er faktisk noe man må ta høyde for når man arbeider i rettsvesenet. Rettssikkerhet forutsetter at maktmennesker i påtalemyndighet og domstol er åpne for at virkeligheten ikke alltid er slik den ser ut på overflaten, og at de har ryggrad til å treffe de avgjørelser bevismaterialet tilsier, selv om det på en eller annen måte føles ubehagelig eller er upopulært. (...)

Bare 9 av 137 saker ble gjenåpnet i fjor
vg.no 25.9.2010
Oddsene ikke på Treholts side (...)

Enda mer granskning!
morgenbladet.no 24.9.2010
Arne Treholt bør få slippe. Nå er det tid for å granske de som alltid har sluppet unna – statsadvokatene og toppbyråkratene.

De to instansene som nå skal ettergå påstandene om bevisfusk i Treholt-saken kommer sikkert til å gjøre en god jobb – innenfor de juridiske rammer som begrenser deres virkefelt. Men det er et stort problem at verken kontrollutvalget for de hemmelige tjenester, det såkalte EOS-utvalget, eller gjenopptagelseskommisjonen kan gi oss svar på det spørsmålet som er aller mest beklemmende: Har påtalemakten påvirket til og/eller dekket over bevisfusk, og har den i så fall gjort det i samforstand med toppbyråkratene i Justis- og Utenriksdepartementet? (...)

En politisk bumerang
morgenbladet.no 24.9.2010
Arne Treholt fremstår allerede som mer uskyldig enn han selv noen gang har hevdet å være. Det er til pass for systemet som dømte ham. (...)

Den kalde krigen var alltid tragikomisk. Slik sett er det lett ikke bare å le, men også å le gjenkjennende, av ukens nyheter, ikke minst den om at politiet i 1984 skal ha troppet opp i en fotobutikk i Oslo for å få innehaveren til å manipulere et bilde, slik at det kunne brukes som bevismateriale mot Arne Treholt. Butikksjefen sa nei fordi oppdraget var så teknisk krevende at han måtte ha involvert en av sine ansatte, som uheldigvis var AKP-er, og dermed kanskje ikke pålitelig. (...)

Treholts ekskone ut mot løgner
nrk.no 24.9.2010
Treholts ekskone snakker i dag i mot enkelte av påstandene som er kommet fram i Treholt-saken de siste dagene. (...)

Storækre reagerer kraftig på det hun mener er løgner fra den tidligere etterforskningslederen som torsdag gikk ut i VG og avviste påstandene om at han skal ha jukset med bevisene mot Arne Treholt. (...)

Hansen mener på sin side at han må ha blitt misforstått av VG, og sier han aldri har sagt at Treholt var på Slottsplassen på 17. mai 1983. (...)

Avviser falskt bevis i Treholt-saken
tv2nyhetene.no 23.9.2010
Tidligere POT-betjent Leif Karsten Hansen ransaket Treholts leilighet i 1983 og fant pengene i kofferten.

– La det være helt klart, det har aldri vært laget noe falskt bevis, og vi har heller aldri blitt bedt om å produsere noen falske bevis, sier Leif Karsten Hansen.

Han er en av to tidligere politiførstebetjenter i POT som beskyldes for å forfalske det såkalte pengebeviset mot Arne Treholt. Det var han og en kollega som gjennomførte ransakingene i Treholts leilighet i 1983 og fant pengene i kofferten. (...)

Tidligere UD-topp hevder han så pengebilder et halvt år før pågripelsen
vg.no 22.9.2010
OSLO/KYPROS (VG) Kjell Eliassen sier han i august 1983 ble informert om pengebeviset i Treholt-saken - og at han også fikk se bildene fra de to ransakingene av Arne Treholts leilighet.

Det skjedde nesten et halvt år før den spionmistenkte Treholt ble arrestert, forteller tidligere utenriksråd Kjell Eliassen i et oppsiktsvekkende intervju med VG i dag. (...)

Arne Treholt mener at riksadvokaten er uskikket
vg.no 21.9.2010
- For mye personlig prestisje for Busch (...)

Riksadvokaten uttalte også at han ikke mente pengebeviset var et avgjørende bevis i spiondommen. (...)

– Arrogant av Busch
aftenposten.no 21.9.2010
Arne Treholt mener riksadvokat Tor-Aksel Busch opptrådte arrogant – og opprettholder kravet om at riksadvokaten er inhabil. (...)

- Riksadvokaten har en ovenfra-og-ned-holdning
dagbladet.no 21.9.2010
Arne Treholt er enda mer overbevist om at det var riktig å sende en habilitetsinnsigelse etter riksadvokat Tor-Aksel Buschs pressekonferanse. (...)

Men han er ikke i tvil om at det var riktig å sende habilitetsinnsigelsen til Riksadvokaten og justisminister Knut Storberget, og mener fremdeles statsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor-Aksel Busch er inhabile i hans straffesak. (...)

– Treholt var sint og provosert
nrk.no 21.9.2010
Hverken Arne Treholt eller hans forsvarer Harald Stabell er fornøyd med måten riksadvokaten behandler habilitetsspørsmålet. (...)

På vegne av sin klient har han tidligere i dag sendt inn en insigelse med bakgrunn i habilitetsspørsmålet.

Treholt selv synes at måten riksadvokaten valgte å håndtere dette på var maktarrogant. (...)

Hva nå, herr riksadvokat?
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 20.9.2010
(...) Ubehagelige spor
Dessverre inviterer ikke ferske historiske spor til en ukritisk optimisme på påtalemyndighetens vegne. I noen av de mest kjente justismordsakene – og Treholt-saken er ikke blant dem – har påtalemyndigheten gjort alt som sto i dens makt for å hindre at sakene ble gjenopptatt. I både Liland-saken og de rystende sakene mot Fritz Moen nektet påtalemyndigheten å innse uretten som var begått, helt til det ikke var mulig å lukke øynene lenger.

Det er skammelig, men menneskelig. For selvsagt er det vanskelig å stille med et åpent sinn når hele din egen profesjons ære står på spill. Og til tross for hva enkelte synes å tro: Også riksadvokater og statsadvokater er, på godt og vondt, mennesker. (...)

Svimlende perspektiv
For riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad må disse dagene ha fortont seg som et slags mareritt. Ikke bare fordi det er blåst nytt liv i en sak de – og vi andre – nå trodde oss ferdig med. Men vel så mye fordi deres egne flotte påtalekarrièrer er grunnmurt på den meget sterke innsatsen de begge la ned som Treholt-sakens aktorer.

Det var selve manndomsprøven. (...)

Treholt klager inn Qvigstad og Busch
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Arne Treholt fremmer tirsdag en formell habilitetsinnsigelse mot riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Lasse Qvigstad.

– Arne Treholt har absolutt ingen tillit til riksadvokaten og førstestatsadvokaten. Derfor har han bedt meg levere inn en formell habilitetsinnsigelse. Det kommer jeg til å gjøre tirsdag, sier advokat Harald Stabell til NTB. (...)

– Ble bedt om å manipulere Treholt-foto
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Bildet skulle bevise at Arne Treholt figurerte med KGBs norske toppsjef.

Ifølge Steven Elgesem, innehaver av West Foto på Frogner i Oslo, kom tjenestemannen fra overvåkingspolitiet en gang tidlig på 1980-tallet til butikken med to fotokopier, ett med Treholt og ett med KGBs toppsjef i Norge Leonid Makarov. (...)

– Jeg stusset litt. Dette ville ha vært en svært komplisert oppgave på den tiden, sier Elgesem til Aftenposten.

Elgesem hadde på den tiden allerede et samarbeid med daværende POT, ved at overvåkingspolitiet automatisk fikk kopier av alle bilder han fremkalte og kopierte for den sovjetiske ambassaden. (...)

Han takket likevel nei til det ekstraordinære oppdraget, angivelig fordi oppdraget var så krevende at det ville involvert en dyktig ansatt som på den tiden var aktiv i AKP-ml.

– Jeg vet ikke hvordan han ville ha reagert. Nei, jeg turde ikke og sa nei, sier han til Aftenposten. (...)

Treholt-sjokket
ukeavisenledelse.no 20.9.2010
Vi frykter en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettvesen etter de siste dagers avsløringer rundt Arne Treholt. Den ubegripelige skandalen er ennå ikke et faktum. Tor-Aksel Busch og Lasse Qvigstad må ta raske, kraftige grep for å rydde opp eller tre til side, skriver redaktør Magne Lerø.

I Aftenposten står i dag Steven Elgesem fram og forteller at overvåkingspolitiet ba ham manipulere et bilde slik at spiondømte Arne Treholt og KGB-sjef Leonid Makarov ble avbildet sammen. Han dokumenterer altså at overvåkingspolitiet (den gang POT) var villige til å trikse med bevis for å få Treholt dømt som spion. Tidligere har to ansatte i POT fortalt at det såkalte pengebeviset er forfalsket. Videre skal Treholt ha blitt kontinuerlig videoovervåket. Det er ulovlig.

Vi frykter at en skade har skjedd med hensyn til tilliten til norsk rettsvesen. Vi kan vanskelig forestille oss at konklusjonen blir at det de tre personene forteller er feil. Det mest sannsynlige er at de ikke har misforstått, men har helt rett. Da er skandalen et faktum. (...)

Bush og Qvigstad var aktorer i saken mot Treholt. De mener de ikke er inhabile av den grunn. Jusprofessor Eivind Smith mener imidlertid de to er inhabile. Andre jurister mener de ikke er det. Arne Treholt sier til VG at han frykter at inhabilitet og prestisje skal hindre en ny gjennomgang av saken. Treholts forsvarer, Harald Stabell, har ikke krevd at Bush og Qvigstad tas av saken. Stabell sier seg så langt fornøyd med at Qvigstad tar fatt i saken. Hans mål er at Qvigstad skal konkludere med at saken skal sendes over til Gjenopptagelseskommisjonen med anbefaling om at saken tas opp igjen. (...)

Willoch ønsker gransking av Treholt-saken
tv2nyhetene.no 20.9.2010
Men tror ikke på påstandene om fabrikkering av bevis. (...)

Willoch var statsminister i Norge da Treholt ble dømt til 20 års fengsel for spionasje i 1985. (...)

Han sier til Aftenposten at han ikke har noen forutsetning for å vurdere holdbarheten i påstandene om at overvåkingspolitiet fabrikkerte det såkalte pengebeviset mot Treholt. (...)

Påstått bevisjuks kan være foreldet
aftenposten.no 19.9.2010
(VG Nett) Selv om overvåkingspolitiet har gjort seg skyldig i bevisforfalsking i Treholt-saken, kan de likevel slippe straffeforfølging.

Strafferammen for å fabrikkere bevis eller forklare seg falskt er 21 års fengsel dersom forfalskningen fører til at noen dømmes til mer enn fem års fengsel, skriver Aftenposten.

Arne Treholt ble idømt en fengselsstraff på 20 år.

Treholt-saken kom igjen i det offentliges søkelys etter at boken «Forfalskingen - Politiets løgn i Treholt-saken» ble lansert for to uker siden. (...)

Treholt-spaner: Bevis ble forfalsket
aftenposten.no 18.9.2010
- Jeg er veldig lettet. Det har ikke gått én dag uten at jeg har tenkt på uretten vi begikk mot Arne Treholt, sier eksspaneren i samtalen med Aftenposten.

En tidligere spaner i overvåkingspolitiet påstår at et av de viktigste bevisene i spiondommen mot Arne Treholt - pengebeviset - var forfalsket. Han beskylder etterforskningslederen for å stå bak. Eksspaneren vil gjerne forklare seg for Gjenopptagelseskommisjonen. (...)

- Jo, det er helt riktig. Pengebeviset i Treholt-saken er falskt, sier en tidligere spaner i Politiets overvåkningstjeneste (POT). Han fotfulgte Arne Treholt i halvannet år - frem til arrestasjonen 20. januar 1984.

Mannen som sitter foran oss er sliten og tydelig preget. Han har nettopp - i detalj - fortalt Aftenposten en sensasjonell historie.

Om grove lovbrudd begått av overvåkingspolitiet. Om hvordan han i 25 år har båret på en stor hemmelighet - om hvordan overvåkingspolitiet skal ha fabrikkert bevis mot Arne Treholt for å få ham domfelt for spionasje til fordel for Sovjetunionen. (...)

Statsadvokat trekker seg fra Treholt-gransking
tv2nyhetene.no 14.9.2010
Etter at det ble sådd tvil om hans habilitet, har statsadvokat Stein Vale valgt å trekke seg fra jobben med å granske påstandene om bevisjuks i Treholt-saken. (...)

Økonomiske interesser
Selv om boken ble solgt i et mindre opplag, ble det påpekt at Vale har økonomiske interesser i saken, skriver Aftenposten.

– Etter kritikken har jeg valgt å be meg fritatt for de undersøkelser som påtalemyndigheten nå har iverksatt. Jeg synes det er mest ryddig når det reises tvil om at jeg kan ha andre interesser enn å komme til bunns i saken, sier statsadvokaten.

Flere kan bli gransket
Oppdraget fikk han sammen med førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. Qvigstad var aktor i spionsaken mot Arne Treholt.

Også riksadvokat Tor-Aksel Busch var en del av aktoratet i Treholt-saken. (...)

- Politiet fabrikkerte Treholt-bevis
aftenposten.no 9.9.2010
Norsk overvåkingspoliti fabrikkerte et fellende bevis mot Arne Treholt, et bevis som var helt avgjørende for spiondommen. Alt ifølge en ny bok som lanseres torsdag.

Les også: Qvigstad: - Dette tar vi ytterst alvorlig

Den oppsiktsvekkende påstanden fremsettes i boken «Forfalskningen – Politiets løgn i Treholt-saken» som slippes torsdag. Geir Selvik Malthe-Sørenssen har skrevet boken sammen journalist Kjetil Bortelid Mæland.

– Politiet jukset med pengebeviset. Vi har fremskaffet ugjendrivelig bevis for at bildene som skulle dokumentere pengefunn i Treholt leilighet før han ble arrestert, i virkeligheten må ha blitt tatt etter at Treholt ble pågrepet. Bildene er rett og slett konstruert i ettertid. De er ikke tatt i Treholt leilighet. Sannsynligvis i overvåkingspolitiets lokaler i politihuset på Grønland i Oslo, sier Malthe-Sørenssen. (...)

– Forundrer meg ikke om de nye opplysningene stemmer
nrk.no 9.9.2010
– Dette overrasker meg ikke. Det er forskrekkelig hvis det stemmer, men jeg har selv sett et antall eksempler på at politiet har tatt snarveier, sier privatetterforsker Tore Sandberg om opplysningene i den nye Treholt-boken. (...)

Kritisk til bok om Treholt-saken
aftenposten.no 21.8.2009
Statsadvokat Stein Vale har skrevet bok om Treholt–saken. Uheldig rolleblanding, mener Treholts advokat Harald Stabell.

Statsadvokat Stein Vale representerte påtalemyndigheten da straffesaken mot Arne Treholt ble behandlet av Gjenopptakelseskommisjonen. Saken ble avsluttet 15. desember i fjor. Nå har Vale skrevet bok om Treholt–saken. (...)

– Er det mulig å lage en objektiv bok om en sak han har representert påtalemyndigheten i? Det vil nok være svært vanskelig for folk å ha tillit til at han er nøytral. Jeg frykter at boken blir en forsvarstale for Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse, fortsetter Stabell. (...)

Når vokterne vokter seg selv
Av Bjørn C. Ekeland, ph.d.stipendiat ved institutt for litterære, lingvistiske og estetiske fag, UiB
uib.no 19.1.2009
Dette er en anklage mot dem som dømte Treholt - men enda mer mot dem som unnlot å se det åpenbare: at det finnes så mange tvilsomme elementer i denne saken. I moderne norsk rettshistorie er ikke en eneste jurist i de store sakene overhodet blitt stilt til ansvar. Hvordan er det mulig?

Mandag 15. desember 2008 ble Arne Treholts begjæring om gjenopptakelse av saken forkastet. Lettelsen sto å lese i mange av påtalemaktens ansikter, best uttrykt av statsadvokat Stein Vale i Dagsrevyen samme dag: «Rent rettslig sett er det ingen tvil om at vi nå, omsider, kan legge denne saken bak oss.»

Det finnes liten tvil om at det nå, rent humanistisk sett, er på høy tid å ta opp denne saken med full styrke. 24 år etter at Treholt ble dømt (20.06.1985). Mange, også fra juridisk side, har prøvd.

Hva er rettssikkerhet?
Rettssikkerhet handler kun om én ting: borgernes beskyttelse mot overgrep, enten fra andre borgere eller fra staten. Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skulle i prinsippet fungert som en garanti for denne sikkerheten. Kommisjonens arbeid i denne saken og i Torgersen-saken, viser med all mulig tydelighet at denne sikkerheten ikke er garantert. Sikkerheten for sikkerheten for rettssikkerheten svikter, og aktualiserer dermed et gammelt spørsmål: Hvem skal vokte vokterne? Den såkalte fjerde statsmakt, pressen? Det er åpenbart at heller ikke medias selvpålagte kritiske sans er et eksempel til etterfølgelse i denne saken. Fullstendig innlemmet i et spionhysteri uten like trykket de ukritisk, og før saken var i gang, pressemeldinger fra påtalemakten som presenterte fakta om Treholt som var enten rett ut falske eller svært tvilsomme. (...)

Treholtsaken er ikke død
Arild Linneberg - Professor, universitetet i Bergen
dagbladet.no 19.12.2008
Som kommisjonens mindretall framholder, foreligger det ikke bevis for at Treholt kompromitterte opplysninger til KGB som kvalifiserer for å bli dømt ut fra § 90, den såkalte «spionparagrafen». Det fellende «pengebeviset» er også nå mer omstridt enn noen sinne. Her har kommisjonen overhode ikke gjort grundig arbeid, for det hadde vært mer enn nærliggende å foreta nye rekonstruksjoner. Hvorfor ble det ikke gjort? Fire år skulle vel være tilstrekkelig tid? De rekonstruksjonene som foreligger viser nettopp at beviset ikke holder. Det er grunn argumentasjon og tom retorikk når kommisjonens flertall støtter seg på lagmannsrettens «frie bevisvurdering». Det vi veit, er nemlig at det ikke blei forelagt et eneste fellende bevis i retten. Kommisjonen har med andre ord nettopp ikke gjort jobben sin når den likefullt opprettholder den dommen som Dagbladet gir sin uforbeholdne tilslutning.

Som nyutnevnt leder for et omfattende forskningsprosjekt om justismord, finansiert av Norges Forskningsråd, om «konstruksjonen av falske fortellinger i retten», kan jeg forsikre at Treholtsaken ikke er død. Den er allerede under tverrfaglig belysning, også internasjonalt, der dette opplagte justismordet har begynt å vekke oppsikt. De som sto bak, bør ikke få slippe unna sitt ansvar, det ansvaret gjenopptakelseskommisjonen ikke har vært seg bevisst verken i Treholtsaken eller Torgersensaken. I begge saker argumenterer kommisjonen like uholdbart, både juridisk og språklig. Støttet av de juridiske maktapparatet og klakkørene i mediene. Pr. dato skrives det ei sosiologisk avhandling i Sydney, Australia, om medienes rolle under prosessen mot Treholt Her spilte heller ikke Dagbladet noen ærbar rolle. Det er for rettssikkerhetens skyld at saken er under full tverrfaglig granskning. (...)

Treholt-dommer: Usikker på straffen
aftenposten.no 12.12.2008
For første gang snakker en av de syv som var med og dømte Arne Treholt. - Jeg vet ikke om jeg ville landet på samme resultat i dag, sier meddommer Jan Bingen (65). (...)

–Er det skyldspørsmålet eller straffutmålingen du nå ville vurdert annerledes?

–Skyldspørsmålet var jeg ikke i tvil om. Arne Treholt var spion. Men jeg er usikker på alvorligheten i forbrytelsen og dermed straffutmålingen. Det har vært mye styr rundt dommen. Men det blir nok feil å måle den opp mot dagens verdensbilde, sier Bingen. (...)

«Forfalskningen» var korrektur
aftenposten.no 7.3.2008
I over 20 år har Arne Treholt og hans venner hevdet at spiondommen er forfalsket i ettertid. Nå slår påtalemyndigheten tilbake. (...)

Rettelsene fant sted etter at dommen var lest opp i lagmannsretten. Det var ikke i strid med loven å lese korrektur etter opplesning, det er det heller ikke i dag. Men i dag bruker ikke dommerne korrekturlakk.

Forsvarer Harald Stabell godtar ikke umiddelbart den svenske ekspertuttalelsen, og mener at hovedspørsmålet fremdeles ikke er besvart: Er dommen hos Politiets sikkerhetstjeneste - omtalt som originaldommen - den virkelige originalen?

- Forøvrig har jeg ingen kommentarer til påtalemyndighetens innstilling. Den er som forventet, sier advokat Stabell. (...)

Skal granske Treholt-dommen
aftenposten.no 4.1.2008
Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker skal granske spiondommen mot Arne Treholt. (...)

– Dersom det skulle vise seg at det er foretatt rettinger eller omskrivninger etter domsavsigelsen, så kan det ha blitt gitt uriktige eller falske forklaringer under lagmannsrettsbehandlingen, sier Stabell til TV 2.
Granskningen kan i ytterste konsekvens føre til at Treholt-saken blir gjenopptatt. (...)

- Busch er ikke inhabil
nettavisen.no 7.12.2007
Regjeringen mener riksadvokat Tor-Aksel Busch er habil og kan behandle klagen på utlevering av opptak fra Treholt-saken.

NRK har forsøkt å få utlevert lydbåndopptakene fra straffesaken mot spiondømte Arne Treholt, så langt uten hell. Da PST avslo begjæringen klaget NRK til Oslo statsadvokatembeter. Samtidig minnet de om at både førstestatsadvokat Lasse Qvigstad og riksadvokat Tor-Aksel Busch hadde en rolle i Treholt-saken. NRK mente de begge var inhabile når det gjaldt klagebehandlingen.

Men det mener ikke regjeringen. (...)

Treholt på pinebenken
nettavisen.no 1.10.2007
Gjenopptagelseskommisjonen har bedt om utsettelse.

Riksadvokaten skulle gi sitt syn på saken innen 1. oktober – men har bedt om fire måneders utsettelse.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch og statsadvokat Lasse Qvigstad ledet spionsaken i 1985 – og har nå satt en ny mann, statsadvokat Stein Vale, på saken.

- Tegn på usikkerhet
Treholds tidligere forsvarer advokat Arne Haugestad synes dette er underlig:

- Saken er kjent stoff for Qvigstad og Busch, som var aktorer i saken. Å måtte be om fire måneders utsettelse av fristen for gi uttalelse til kommisjonen tolker jeg som usikkerhet, sier Haugestad til Dagsavisen.

Qvigstad avviser blankt påstanden fra Haugestad og sier utsettelsen er praktisk motivert. (...)

Inhabile?
aftenposten.no 24.6.2006
NRK Brennpunkt har begjært innsyn i lukkede deler av Treholt-saken. Det er en begjæring vi helhjertet støtter. I dag finnes det ingen grunn til at noe av norgeshistoriens mest omtalte og omstridte spionsak fortsatt skal ligge i mørke. (...)

Men NRKs advokat er på ville veier når hun vil ha sakens tidligere aktorer erklært inhabile i denne behandlingen. (...)

Det holder ikke å erklære at siden det foreligger anklager om bevisfusk må sakens aktorer tre tilbake. Ingen har beskyldt Qvigstad og Busch for å medvirke til en slik uhørt og kriminell handling. Da blir det også sterkt insinuerende å kreve dem fjernet fra saken om innsyn. Det er også feil, eller snarere noe naivt, når NRK-advokaten fremstiller "folk flests" oppfatning nærmest som et objektivt kriterium. (...)

Derfor har NRK klaget
aftenposten.no 23.6.2006
Habilitet. Det fremgår av politisk redaktør Harald Stanghelles kommentar i Aftenposten mandag 19. juni at han har stor innsikt i Treholt-saken. Dessverre har han ikke samme innsikt i NRKs anførsler vedrørende inhabilitetsspørsmålene. Jeg finner derfor grunn til å opplyse både ham og Aftenpostens lesere nærmere om grunnlaget for NRKs inhabilitetsinnsigelser. (...)

Stanghelle skriver at førstestatsadvokat Qvigstad og riksadvokat Busch åpenbart ikke er inhabile til å vurdere NRKs innsynsbegjæringer i Treholt-saken. Dette begrunner han med at "det kan da ikke være slik at jo bedre man kjenner en sak, jo mer inhabil er man". Det sier seg selv at kunnskap ikke medfører inhabilitet, og det er selvfølgelig heller ikke det NRK har hevdet.

Bakgrunnen for NRKs innsynsbegjæringer er den tvil som har oppstått med hensyn til myndighetenes/domstolenes behandling av Treholt-saken. Tvilen knytter seg blant annet til hva som sto i originaldommen, når, hvorfor og av hvem rettelsene i dommen er foretatt, og særlig hvorfor dommens omhandling av det såkalte pengebeviset ikke samsvarer med politietterforskernes forklaringer og rapporter. Qvigstad og Busch var som kjent aktorer i Treholt-saken - en sak som har krevd enorm innsats for politi og påtalemyndigheter, og som må betegnes som en av norgeshistoriens mest omtalte straffesaker. (...)

Treholt og dommen
dagbladet.no 11.5.2006
Spiondømte Arne Treholt har ikke gitt opp å få sin sak opp til ny behandling etter at han for 21 år siden ble dømt til 20 års fengsel for å ha bistått en fremmed makt. Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker vurderer nå Treholts begjæring om å få saken gjenopptatt. Hr. adv. Harald Stabell bistår Treholt i kontakten med kommisjonen. Stabell sier at han blir motarbeidet både i Politiets Sikkerhetstjeneste og ellers, og krever at alt materiale som fortsatt er hemmeligstemplet, nå bli frigitt til offentligheten. Kravet støttes av hr. adv. Cato Schiøtz. (...)

Uenighet om Treholt-opptak
nrk.no 29.12.2005
Stikk i strid med tidligere lagdommer Astri Rynnings uttalelser, hevder riksadvokat Tor-Aksel Busch at det ikke finnes lydbåndopptak av domsopplesningen i Treholt-saken.

- Jeg tar forbehold om at jeg kan huske feil, men jeg har en bestemt erindring av at domsavsigelsen ikke ble tatt opp på bånd, sier riksadvokat Busch til VG.

Allerede i 1993 hevdet Busch at det ikke ble gjort lydbåndopptak av domsopplesningen. Bakgrunnen for Buschs uttalelse den gang, var en påstand i Bengt Calmeyers og Viggo Antonsens bok "Forsinket oppgjør".

Forfatterne av boka hevdet at det i den skriftlige dommen var foretatt rettelser i det helt avgjørende avsnittet om
pengebeviset og da avgraderte side 66, og at disse var utført slik at det kunne tyde på at det dreide seg om et forfalsket bevis. (©NTB)

Treholtforvirring
aftenposten.no 24.12.2005
I tyve sammenhengende år har spiondommen Arne Treholt fikk mot seg vært omgitt med like mye hemmelighold som mytedannelse. Ennå er ikke hele dommen nedgradert, til tross for at alt det vesentligste forlengst er blitt offentlig kjent.

Dommen har vært voktet av påtalemyndighet og overvåkingspoliti som om den skulle dreie seg om et være eller ikke være for rikets sikkerhet.

På denne bakgrunn er det helt utrolig at det nå skapes forvirring om originaldommen. Etter først å ha etterlyst den, hevder riktignok Borgarting lagmannsretts førstelagmann Nils Erik Lie at dommen finnes hos Politiets
sikkerhetstjeneste.

Så enkelt er det imidlertid ikke. For dommen Lie har funnet er ikke underskrevet av dommerne som utgjorde retten som dømte Treholt. Og én av dem, høyesterettsjustitiarius Tore Schei, er ikke i tvil om at det finnes et underskrevet originaleksemplar.

Knapt noen har større troverdighet i dette spørsmålet enn Tore Schei. Derfor må et intenst arbeid iverksettes for å bringe fakta på det rene. Dypest sett kan dette handle om sakens troverdighet: Lenge har det vært påstått at dommen ble forfalsket som en følge av striden rundt det såkalte pengebeviset. På denne bakgrunn er noe som synes som en sporløst forsvunnet originaldom mer enn underlig.

Det er nå flere instansers ansvar å overbevise oss om at hele saken skyldes forvirring, og ikke en skandale av dimensjoner. (...)

- Rettens pris

Rettens pris
dagbladet.no 26.8.2008
Siden 2004 er 691 personer straffeforfulgt uten grunn, viser tall VG har hentet inn fra Justissekretariatet. I samme periode er det utbetalt 60 millioner kroner i erstatning til personer som har opplevd urettmessig bruk av tvangsmidler. Dette omfatter bl.a. urettmessig fengsling, husransakelse og telefonavlytting mot personer som er siktet for straffbare forhold. Tallene gir selvfølgelig ingen total oversikt over urettmessig tvangsbruk eller regelrette justismord. Mørketallene kjenner vi ikke, men bare det som kommer til overflaten er sterkt bekymringsfullt.

Tallene burde også bekymre justismyndighetene, men det er ikke tilfelle. Tvert imot sier statsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten at nivået ikke er særlig høyt. (...) '

- Barn i gjenopptakelsessaker føler seg krenket

Barn i gjenopptakelsessaker føler seg krenket
nrk.no 10.3.2009
30 incestdømte har fått sakene sine gjenopptatt. De ble frikjent fordi bevis i sakene har falt bort. De fleste er frikjent uten at sakene var oppe til ny hovedforhandling i retten. I flere av sakene er ikke barna til de tidligere incestdømte avhørt. (...)

Riksadvokaten beklager
Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener at de fornærmede barna burde vært avhørt i forbindelse med gjenopptatte incestsaker.

— Jeg tar selvkritikk på vegne av påtalemakten på grunn av det. Om vi hadde gjort det, så er det nødvendigvis ikke sikkert at det ville ha blitt så stor forskjell i resultatet, men det hadde like fullt vært viktig. Det sier Riksadvokat Tor-Aksel Busch. (...)

- Riksadvokaten henlegger Obiora-saken

Obiora-saken: Knallhard kritikk av norske myndigheter
dagbladet.no 16.2.2010
Sivilombudsmannen påpeker svikt i oppfølging av politiets maktbruk. (...)

Får kritikk etter Obiora-dødsfall
nrk.no 16.2.2010
Eugene Obiora døde under eller etter pågripelsen ved Østbyen servicekontor i Trondheim.

Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene da Eugene Obiora døde under eller like etter en pågripelse i Trondheim i 2006.

Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.

Eugene Obiora ble pågrepet av politiet på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie. (...)

500.000 i erstatning
nrk.no 16.2.2010
De etterlatte etter Eugene Obiora får erstatning av staten.

Staten og Obioras etterlatte ble enige tirsdag ettermiddag om erstatningsbeløpet på en halv million kroner. Forhandlingene foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget.

– Vi har hatt en konstruktiv dialog gjennom hele dagen og fått til en løsning. Det synes jeg er viktig for å kunne bringe til veis ende en sak som har vært vanskelig for oss alle, sier Storberget til NTB. (...)

Også Obioras etterlatte kan få erstatning
dagbladet.no 13.2.2010
(...) De pårørende til Eugene Ejike Obiora, som døde i politiets varetekt i 2006, kan også få erstatning etter at sønnen til Robert Michael Aconcha-Kohn får erstatning for tapt far.

Ifølge Dagsavisen er det på justisminister Knut Storbergets instruks sendt brev fra høyeste hold i Justisdepartementet der regjeringsadvokaten blir bedt om å inngå forlik med Obioras etterlatte.

Dette skjer etter alt å dømme kommende tirsdag når Obioras etterlattes advokat Frode Sulland møter regjeringsadvokaten til et rettsmeklingsmøte i Oslo tingrett.

Sulland tok ut stevning etter at Politidirektoratet avslo erstatning. (...)

Storberget grep inn erstatningssak
nrk.no 9.2.2010
Justisminister Knut Storberget har grepet inn i saken der en mann døde etter å ha blitt fraktet fra Ansgar hotell i Oslo til legevakten av politiet i 2004.

Familien etter en mann som ble kvalt under polititransport i 2004 får 600 000 kroner i erstatning. (...)

I januar i år sa Politidirektoratet nei til et erstatningskrav på en million kroner, men nå har justisministeren selv grepet inn i saken.

– Jeg synes dette er alvorlig. Tillitten til politiet og justissektoren er avhengig av at vi rydder opp når noe går galt, sier Knut Storberget. (...)

Den brutale overmakta
Trude Ringheim
dagbladet.no 5.1.2008
Obiora-saken kaster fortsatt skygger over norsk politi, skriver Trude Ringheim.
DA RIKSADVOKATEN HENLA Obiora-saken, skjedde det fredag 21. desember, den siste, hypertravle arbeidsdagen før jul. Riksadvokat Tor-Aksel Busch konkluderte med at det ikke er «tilstrekkelig bevisgrunnlag for å konstatere at maktbruken under pågripelsen, verken i de enkelte ledd eller samlet, var ulovlig i straffelovens forstand». Det blir ingen straffesak mot politibetjentene som med voldsomt og vedvarende makt forårsaket Eugene Eijke Obioras død.

Det som hendte rystet oss: 7. september 2006, klokka 1300 gikk Obiora inn på Østbyen servicekontor i Trondheim. Den norsknigerianske faren var fortvilet og maste om penger for å kjøpe presang til sønnen som fylte 12 år akkurat denne dagen. Og til mat i et tomt kjøleskap. En drøy time senere var han død. (...)

Hårreisende justismord
Per Hallvard Eliassen - Venn av avdøde Eugene Obiora
dagbladet.no 30.12.2007
Samme dag som Norge tar juleferie, henlegger Riksadvokaten saken om politidrapet på min venn Eugene Obiora i Trondheim for nesten halvannet år siden, 7. september i fjor. Både de fire mistenkte politibetjentene og politietaten er frifunnet for drapet, og dødsfallet de påførte Eugene får ingen konsekvenser for noen av dem. Tidspunktet for denne kontroversielle henleggelsen er neppe tilfeldig valgt, det feige håpet har nok vært at saken skal forsvinne i julestria. Men det skal den ikke, kampen for rettferdighet fortsetter gjennom demonstrasjoner 5. januar og sivilt søksmål mot de involverte politibetjentene.

Familiens bistandsadvokat, Abid Raja, har sammen med advokat Frode Sulland, krevd tiltale mot de tre av de fire involverte politibetjentene for forsettlig drap. Å ta ut en slik tiltale er den eneste akseptable løsningen ut fra sakens fakta, men dessverre er nå muligheten for å gå til straffesak mot de tre gått tapt gjennom Riksadvokatens hårreisende og feige justismord. (...)

Sivilt søksmål mot politifolkene i Obiora-saken
vg.no 26.12.2007
Familien til Eugene Obiora har besluttet å gå til sivilt søksmål mot politifolkene som pågrep ham, sier Elling Borgersrud i nettverket Respekt til NTB. (...)

Riksadvokaten beklaget - og henla Obiora-saken
vg.no 21.12.2007
(...) Riksadvokat Tor-Aksel Busch konkluderer i sin avgjørelse med at det ikke er «tilstrekkelig bevisgrunnlag for å konstatere at maktbruken under pågripelsen, verken i de enkelte ledd eller samlet, var ulovlig i straffelovens forstand.»

Dermed fastslår han at det ikke er grunnlag for straffansvar for noen av de mistenkte tjenestemennene. Men han tilføyer:
«Selv om det beskrevne forhold ikke er straffbart, er det all grunn for politiet til å beklage Obioras død.» (...)

Riksadvokaten henlegger Obiora-saken
nrk.no 21.12.2007
Riksadvokaten har henlagt saken mot de fire polititjenestemennene som var med å pågripe Eugene Obiora i Trondheim.

Obiora døde etter å ha blitt pågrepet utenfor Østbyen servicekontor i september i fjor.

Saken er tidligere henlagt av Spesialenheten for politisaker, men etter å ha blitt klaget inn av de pårørendes advokat har Riksadvokaten gått gjennom saken på nytt. (...)

- Døde ikke av politiets halsgrep
vg.no 22.11.2007
Et voldsomt halsgrep var nær ved å kvele Eugene Obiora. Men han døde først da politiet fortsatte den kraftige fysiske maktbruken. (...)

Nye koster
dagbladet.no
Riksadvokaten er ikke tilfreds med etterforskningen Spesialenheten for politisaker utførte i Obiora-saken. Da er det meningsløst å sende den tilbake til de samme etterforskerne som behandlet den i første omgang. Fagfolkene der har allerede kjørt seg fast i et spesifikt syn og påfølgende konklusjoner, og vil ikke med letthet bryte ut av dem. All erfaring tilsier derfor at nye koster ser alternativt og mer fordomsfritt på saken. (...)

Professor vil ha Obiora-høring
aftenposten.no 11.6.2007
Professor Arnulf Kolstad ved NTNU vil arrangere en høring om det som skjedde da nigerianeren Eugene Obiora døde under en politipågripelse i fjor høst. (...)

- Sivilombodsmannen tek Obiora-saka

Sivilombodsmannen tek Obiora-saka
nrk.no 10.1.2008
Sivilombodsmannen har bede om fullt innsyn i dokumenta i Obiora-saka, og vil gjennomføra ei eiga gransking etter at Riksadvokaten la vekk saka i desember.

Før jul la Riksadvokat Tor-Aksel Busch vekk saka mot politimennene som var til stades då Eugene Obiora døydde då han vart pågripen i Trondheim i september 2006.

Riksadvokaten meinte politifolka ikkje kjende til at det kunne vera farleg å leggja ein person i mageleie, og at dei difor ikkje kunne lastast for dødsfallet.

Tek opp saka på eige initiativ

Sivilombodsmann Arne Fliflet har på eige initiativ teke opp saka, etter å ha gått gjennom avgjerda til Riksadvokaten. (...)

Obiora-saken til Strasbourg

Obiora-saken til Strasbourg
aftenposten.no 1.2.2008
Familien til Eugene Obiora (48), som døde under en pågripelse høsten 2006, varsler at de vil klage Norge inn for den Europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg.

Det ble klart under et møte mellom Obioras familie og deres bistandsadvokat Abid Q. Raja torsdag kveld.

– Vi vil klage inn Norge for at de ikke sikrer borgerne mot unødvendig maktmisbruk fra myndighetspersoner. Frankrike ble dømt for brudd på menneskerettighetene av EMD i fjor høst. Der var det også en sak hvor en person døde etter å ha blitt lagt i mageleie av politiet. I lys av denne dommen har vi store muligheter til å nå fram, sier Raja til Adresseavisen. (...)

- Ingen straffet etter Giardia-utslipp

Krever ny giardia-granskning
nrk.no 13.11.2007
Riksadvokaten mener giardia-utbruddet i Bergen i 2005 ikke ble godt nok belyst av kommunen. Nå krever han ny granskning. (...)

Ingen straffet etter Giardia-utslipp
nrk.no 3.8.2007
Ingen blir straffet etter Giardia-saken i Bergen.

Statsadvokaten har henlagt saken, skriver Bergensavisen.
Politiet ila først kommunen 800.000 kroner i bot.

Men Høyesterett slo fast at det bare er Statsadvokaten som kan bøtelegge i slike saker. (...)

- ...det skal være høy terskel for straffeforfølging etter den lovbestemmelsen

Helseministeren: - Legene skal stilles til ansvar
vg.no 12.6.2011
(VG Nett) Skadede og pårørende etter helsetabber utfordret helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen. Statsråden understreker at de blir tatt på alvor.

Hege Thorén (35) er én av tre pasienter som fikk hepatittsmitte sprøytet rett inn i kroppen på Rikshospitalet. Legen spredte hepatitt B-virus fra den ene pasienten til den andre.

VGTV: Se dokumentaren om Hege her

Thorén er i dag 100 prosent ufør. Studiene er avbrutt, og enkelte dager bindes hun til sengen av smerter.

Nå ser hun fra arket med notater og rett i kamera, og spør:

- Hvorfor tror du det er slik i Norge at leger kan dekke over for hverandre og ikke bli stilt til ansvar?

Spørsmålet er rettet direkte til helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

- Leger skal stilles til ansvar når det er grunn til det. Helsetilsynet har hvert år saker der leger kan bli fratatt retten til å praktisere, sier statsråden. (...)

DR1 Dokumentaren - Læger på flugt
dr.dk 20.2.2008
Læger kan i årevis fortsætte med at behandle patienter, selv om de begår fejl efter fejl. (...)

Straffes ikke for grove feil
helserevyen.no 10.9.2007
Nesten ingen leger som blir meldt til helsetilsynet for grove feil i tjenesten, mister retten til å praktisere som lege. (...)

(Anm: § 67. Straff. Lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven).)

Ettåring døde i legemammas armer
dagbladet.no 19.11.2005
En sjelden tiltale
Legen fikk i sommer et forelegg på 75 000 kroner, men vedtok det ikke. Dermed må han møte som tiltalt i Oslo tingrett i mars.

Barnelegen er tiltalt for overtredelse av Helsepersonelloven, paragraf 67: «for som helsepersonell grovt uaktsomt å ha unnlatt å utføre sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og å gi den omsorgsfulle hjelp som kan forventes ut fra helsepersonellets kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, eller ikke å ha innhentet bistand eller henvist pasienter videre der dette var nødvendig og mulig».

Det er sjelden leger siktes eller tiltales etter paragraf 67. Grunnen er at Riksadvokaten mener det skal være høy terskel for straffeforfølging etter den lovbestemmelsen. (...)

- Studie viser at få smerteleger risikerer straffeforfølgelse

Study Finds Few Pain Doctors Face Criminal Prosecutions (Studie viser at få smerteleger risikerer straffeforfølgelse)
nytimes.com 19.9.2008
A new study has found that doctors are rarely criminally prosecuted or sanctioned in connection with the prescribing of narcotic painkillers. (...)

Related
Cover Story: When Is a Pain Doctor a Drug Pusher? (June 17, 2007)
The study, published this month in the journal Pain Medicine, found that 725 doctors, or about 0.1 percent of practicing physicians, had been prosecuted or sanctioned by state medical boards between 1998 and 2006 on charges arising from illegally or improperly prescribing narcotics. Of that group, 25 doctors specialized in pain treatment. p

The study, published this month in the journal Pain Medicine, found that 725 doctors, or about 0.1 percent of practicing physicians, had been prosecuted or sanctioned by state medical boards between 1998 and 2006 on charges arising from illegally or improperly prescribing narcotics. Of that group, 25 doctors specialized in pain treatment.

“The widely publicized chilling effect of physician prosecution on physicians concerned with legal scrutiny over prescribing opioids appears disproportionate to the relatively few cases,” the study reported. (...)

- Ny etterforskning av barnedødsfall

Riksadvokaten anker frikjennelse etter babydød
vg.no 1.12.2006
Riksadvokaten vil ha ny prøving i retten etter frifinnelsen av en 30 år gammel mann som var tiltalt for dødelig vold mot sin egen baby. (...)

Ny siktelse etter barnedødsfall
Nrk.no 7.1.2006
Riksadvokaten har bedt om ny etterforskning i en
sak der et to måneder gammelt barn døde og foreldrene var siktet for grov legemsbeskadigelse med døden til følge.

Barnets foreldre, som bor i Drammen, er siktet på nytt i samme sak etter at statsadvokatene i Oslo henla saken mot dem i oktober.

To år siden
Tragedien skjedde i Drammen for to år siden, da foreldrene ble siktet etter at ni leger mente skadene på barnet var forenlige med grov vold.

Hodeskader
Det to måneder gamle barnet ble brakt til sykehus med store hodeskader og flere brudd. Foreldrene oppga som grunn til skadene at barnet hadde falt ned fra en sofa.

Etter at statsadvokaten henla saken i oktober, ble avgjørelsen innklaget til Riksadvokaten av Stine Sofies stiftelse som en prøvesak for barns rettigheter, melder NTB. (...)

- Strid om barnedød

Strid om barnedød
nettavisen.no 15.11.2006
Riksadvokat Tor-Aksel Busch reagerer kraftig på at flere ledere i Sosial- og helsedirektoratet mener leger ikke kan melde fra om mistanker om babydrap til politiet. (...)

- Veldig alvorlig
Det er en arbeidsgruppe ledet av divisjonsdirektør Hans Petter Aarset som hevder leger kan tie, selv om de får mistanke om at en forsvarsløs baby har blitt drept. Taushetsplikten gjør at leger som hovedregel ikke kan gå til politiet, fastslår arbeidsgruppen, som har utredet innføring åstedsundersøkelser når babyer dør - i regi av helsevesenet.

- Dette er veldig alvorlig. For det er klart vi må reagere når det er mistanke om at spedbarn er tatt av dage, sier barneombud Reidar Hjerman til TV 2 Nyhetene.

- Vi synes det er ganske horribelt at man kan mene at man skal beskytte drapsmenn mot rettsforfølgelse av hensyn til taushetsplikten, sier Trond Mathisen i Landforeningen uventet barnedød.

En av de som reagerer sterkest på holdningene er riksadvokaten. (...)

Overgrepsdømt lege får fortsette

Overgrepsdømt lege får fortsette
vg.no 21.12.2007
En lege som for 15 år siden misbrukte mindreårige gutter, får lov til å fortsette som lege, har Høyesterett avgjort. Han får imidlertid ikke lov til å yte helsetjenester til barn.

Mannen er tidligere dømt for gjentatte seksuelle overgrep mot fem gutter i alderen 12 til 15 år. Dette foregikk mellom 1982 og 1989.

Etter å ha fått vite om forholdene i 2005 inndro Statens helsetilsyn mannens legeautorisasjon. Året etter kjente Oslo tingrett inndragelsen ugyldig. (...)

- Riksadvokaten henla saken - Får erstatning etter datterens dødsulykke

Døde i lekestativ-ulykke - Bodø kommune dømt
aftenposten.no 223.6.2007
Lena (12) kunne vært i live hvis Bodø kommune hadde gjort jobben sin. (...)

Kommunen ble også siktet av politiet i Bodø i 2004, men riksadvokaten henla etter mye om og men saken i 2005. Foreldrene godtok imidlertid ikke at kommunen slapp unna, og gikk til sivilt søksmål. (...)

Får erstatning etter datterens dødsulykke
dagbladet.no 22.6.2007
(...) Salten tingrett har slått fast at Bodø kommune må betale erstatning etter en ulykke der en 12 år gammel jente mistet livet i et lekestativ på en av byens skoler i 2004.

Ifølge Aftenposten.no ble faren tilkjent en erstatning på kr 175.942 mens moren fikk kr 73.468 i alt kr 249.410,-.

Foreldrene må selv bære egne saksomkostninger, som for dem er på 400.000 kroner. Tidligere har foreldrene imidlertid fått innvilget fri rettshjelp. Dommen kan ankes til lagmannsretten, melder Avisa Nordlands nettutgave. (...)

Henlegger straffesak etter dødsulykke
aftenposten.no 18.6.2005
Riksadvokaten henlegger straffesaken mot Bodø kommune etter at en tolv år gammel jente døde da lekeapparatet ved skolen kollapset. (...)

- Vil straffe Bernander

Trakk forelegg mot NRK
nrk.no 19.10.2007
Riksadvokaten har trukket tilbake forelegget som tidligere NRK-sjef John G. Bernander fikk etter å ha vist Brennpunkt-dokumentaren om Christer Tromsdal. (...)

Vil straffe Bernander
na24.no 22.8.2007
Stadsadvokaten nekter å henlegge saken mot den tidligere kringkastingssjefen. (...)

- Påtalemyndigheten henlegger mange saker, dette burde være en av dem, sier assisterende generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen, til Journalisten. (...)

- NRK-sjefen må i retten

NRK-sjefen må i retten
na24.no 22.8.2007
Kringkastingssjefen nekter å vedta en bot på 10.000 kroner.

Hans-Tore Bjerkaas må møte i retten fordi han ikke vil akseptere en bot. (...)

Det var i fjor at Hans-Tore Bjerkaas ble ilagt en bot på 10.000 kroner av statsadvokaten i Nordland, skriver VG. (...)

- Nokas-ranet ikke organisert kriminalitet

- Nokas-ranet ikke organisert kriminalitet
nrk.no 29.8.2007
Nokas-ranet i Stavanger var aldri organisert kriminalitet, sier BI-professor og foreleser ved Politihøgskolen, Petter Gottschalk.

Gottschalk mener at bekjempelsen av den virkelige organiserte kriminaliteten er blitt glemt.

David Toska og 11 andre tiltalte ble alle dømt til strenge straffer etter Nokas-ranet. De ble dømt etter straffelovens paragraf 60a for organisert kriminalitet.
(...)

Frykter for rettsikkerheten
Gottschalk mener at Nokas-ranet ikke ble utført "som ledd i virksomheten til en organisert kriminell gruppe". Det er ordlyden i paragrafen som åpner for å gi strengere straff for organisert krim.

- Det var et grovt ran med døden til følge. Men ranerne var ikke en organisasjon som hadde utført kriminell virksomhet over tid, sier Gottschalk.

Han mener at loven ble laget for å bekjempe mafiavirksomhet, spritsmuglerligaer og motorsykkelgjenger.

- Fokuset på de virkelige organiserte kriminelle gruppene blir borte. (...)

- Hver gang påtalemyndighetene ønsker at noen skal få en lang fengselsstraff, så sier de at det var organisert kriminalitet, sier Gottschalk. (...)

- Lover full åpenhet om politiets maktbruk

Lover full åpenhet om politiets maktbruk
vg.no 18.6.2007
Førstestatsadvokat Knut Kallerud ved Riksadvokatembetet lover full åpenhet om saker der politiet er involvert i maktbruk som fører til alvorlige skader eller dødsfall. (...)

- Burde offentliggjort
aftenposten.no 12.6.2007
Både Riksadvokaten og Statsadvokaten tar selvkritikk i saken der en mann døde etter å ha blitt pågrepet av politiet i Oslo. (...)

- Deres egne retningslinjer til statsadvokatene og politiet går ut på at man skal ha en aktiv holdning til å informere om saker som har betydning for offentligheten. Dette bør vel være nettopp en slik sak. Burde dere vært mer aktive her? (...)

- Kinkig
Også Statsadvokatene i Oslo, som henla saken før den ble klaget inn til Riksadvokaten, tar selvkritikk. (...)

Staff krever drapstiltale mot politimenn
vg.no 12.6.2007
(VG Nett) Advokat Tor Erling raser mot riksadvokaten som ikke informerte offentligheten om kvelning av en 44 år gammel mann under en pågripelse.

- For vanlig folk ville det ført til drapstiltale. Her har politiet dratt hetta rundt hodet og snørt igjen. Dette er barnelærdom. Lovbestemmelser endres ikke selv om man tar en uniform på, sier høyesterettsadvokat Tor Erling Staff til VG Nett. (...)

- Det er ganske grovt. Riksadvokaten må informere offentligheten i denne type saker. Selvfølgelig skjønner alle at det lukter vondt av denne type saker når den ikke blir gjort kjent.

Han mener Riksadvokaten må ta lærdom og bruke saken for å gå gjennom sine rutiner. (...)

Mann kvalt under pågripelse
nrk.no 12.6.2007
Ble holdt hemmelig
Saken ble aldri offentlig kjent, selv om den har vært behandlet av daværende SEFO, Oslo statsadvokatembeter og Riksadvokaten.

Sefo og Oslos statsadvokatembeter gikk inn for å henlegge saken, men etter at foreldrene til 44-åringen klaget på avgjørelsen, ila Riksadvokaten politiet en bot på 50 000 kroner. De konkluderte med at det hadde blitt utvist grov uforstand i tjenesten, men likevel ble ingen av tjenestemennene straffet. (...)

Politiet kvalte mann med anorakkhette
dagsavisen.no 11.6.2007
Politiet i Oslo fikk i fjor 50.000 kroner i bot av Riksadvokaten for å ha kvalt en 44 år gammel svenske til døde med en anorakkhette under en pågripelse i 2004. (...)

Sjokkert Staff
Den tragiske bakgrunnen for dødsfallet for over to og et halvt år siden har til nå ikke vært kjent for offentligheten. Dette til tross for at saken har vært behandlet av daværende Sefo, av Oslo statsadvokatembeter, og av Riksadvokaten. (...)

– I en så alvorlig sak burde Riksadvokaten åpenbart ha informert offentligheten. At det skjer mye rart i det skjulte det vet vi, men når en sak behandles i påtalemyndighetens øverste instans, og det dreier seg om dødsfall under en pågripelse, da burde noen ha forstått at dette er en sak samfunnet bør få kjennskap til, sier Staff til Dagsavisen. (...)

44-åring kvalt under pågripelse
aftenposten.n 12.6.2007
Oslo-politiet snørte anorakkhette over ansiktet hans. (...)

Rystet Ballo får assosiasjoner til Guantanamo
vg.no 12.6.2007
SVs justispolitiker Olav Gunnar Ballo er rystet over politiets oppførsel da en pågrepet svenske ble kvalt til døde i 2004, og får assosiasjoner til fangebehandlingen på Guantanamo-basen. (...)

- Politiet, SEFO og Riksadvokaten har holdt videoen unna offentligheten i mer enn to og et halvt år

- Kaster nytt lys over saken
nrk.no 9.9.2007
Tor Erling Staff, som representerer Kohns familie, sier videoen kaster nytt lys over saken.

En overvåkingsvideo viser politiets behandling av Robert Mikael Aconcha-Kohn, som førte til at han døde under en arrestasjon natt til 8. oktober 2004. (...)

En overvåkingsvideo viser nå hvordan dødstransporten av Robert Michael Aconcha-Kohn foregikk. Familiens advokat Tor Erling Staff sier bildene viser det lidende menneske i maktapparatets grep. (...)

Politiet, SEFO og Riksadvokaten har holdt videoen unna offentligheten i mer enn to og et halvt år.

Tor Erling Staff, som representerer Kohns familie, sier til Dagsavisen at videoen kaster et helt nytt lys over saken og at de nå vurderer å ta ut søksmål.

Staff har hele tiden hevdet at politiet og daværende SEFO bevisst ga villedende opplysninger for å dysse ned saken. (...)

Video dokumenterer dødelig arrestasjon
vg.no 9.9.2007
Den dødelige arrestasjonen av Robert Michael Aconcha-Kohn for snart tre år siden dokumenteres på en video fra et overvåkingskamera. Det er usikkert om SEFO har sett videoen.

Da advokat Tor Erling Staff begjærte etterforskningsdokumentene fra daværende SEFO utlevert, glimret videoen fra resepsjonen i Ansgar hotell i Oslo med sitt fravær. Først da Staff etterlyste videoen, fant Oslo politidistrikt den fram og sendte den til advokaten. (...)

- Riksadvokaten fører NOKAS-saken selv

Riksadvokaten fører NOKAS-saken selv
aftenposten.no 15.6.2007
Riksadvokat Tor-Aksel Busch møter selv i Høyesterett. (...)

Riksadvokat Tor-Aksel Busch har aktorert for dommerne i Høyesterett oftere enn sine forgjengere. Som påtalemyndighetens øverste sjef har det skjedd anslagsvis 15 ganger på ti år. Normalt skjer dette i straffesaker av stor prinsipiell betydning. Nå gjør han det igjen. (...)

Ingen nedvurdering.
Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil selv ikke si så mye før han mandag skal aktorere saken i Høyesterett, men legger ikke skjul på at straffenivået er det sentrale spørsmålet. (...)

Katastrofal henleggelse

Katastrofal henleggelse
Arild Knutsen, Oslo
Aftenposten.no 9.1.2008
Riksadvokaten sier at det var politiets mangel på kunnskap om faremomentet som tilsa at de impliserte politimenn i Obiora-saken ikke kunne straffes. Lærer Politihøyskolen bort fysiske grep for pågripelser, men ikke om potensielle konsekvenser? Det er i så fall like fornuftig som å drive seksualundervisning uten å fortelle at det kan føre til kjønnssykdommer eller graviditet.
Hvorfor skal en sivil som begår drap dømmes selv om vedkommende ikke visste konsekvensen av sin handling, mens politimenn frikjennes for det samme? (...)

- Forfalsket legejournalen

Storberget kan ikke hjelpe
dagbladet.no 23.3.2007
FORELDET: Sykehuspersonell som feilbehandlet avdøde Synnøve Eriksen og forfalsket journalen for å dekke over tabben, kan ikke lenger straffeforfølges. (...)

FÅR IKKE RO: Tron Eriksen vil vite hvem som forfalsket legejournalen for å dekke over tabben som førte til at kona Synnøve mistet livet. (...)

Sykehuset drepte Synnøve (46) med tidobbel dose hjertemedisin
dagbladet.no 22.3.2006
(...) Forfalsket legejournalen
Skriftgranskere fra Kripos har bevist at Ullevål universitetssykehus forfalsket legejournalen etter at Synnøve døde.
Med en annen penn ble det skrevet en null og et komma foran femtallet som anviste dosen med atropin. Dermed ble 5 milligram endret til 0,5 milligram, slik det egentlig skulle ha vært.

Etter seieren i saken i tingretten - som var en erstatningssak mot Norsk Pasientskadeerstatning - ba ektemannen Tron Eriksen og advokat Edmund Asbøll politiet om å gjenoppta etterforskningen, slik at personen som forfalsket legejournalen skulle bli stilt til ansvar. Oslo-politiet fant ikke grunnlag for å etterforske saken videre.

- Dommen i Oslo tingrett fastslår årsakssammenhengen mellom feilbehandlingen av Synnøve Eriksen og hennes død. Dette setter saken i et helt nytt og alvorlig lys. At politiet vurderer det som uinteressant å gjenoppta etterforskningen etter den fellende dommen, er mildt sagt drøyt, sa advokat Edmund Asbøll til Dagbladet 1. april 2003.

Tre mistenkte
Vedkommende som forfalsket legejournalen, er trolig å finne blant tre personer som var på jobb på hjertemedisinsk avdeling

på Ullevål 19. mars 1997. Det dreier seg om en sykepleier, en lege og en legestudent. Alle tre er blitt avhørt av politiet, to av dem har også vært gjennom rettslige avhør.

Politiinspektør Mette Haldorsen sa følgende til Dagbladet i 2003:

- Vi mener at vår vurdering er forsvarlig. Vi har tre alternativer til hvem som kan ha forfalsket legejournalen. Min mening er at videre etterforskning ikke vil kunne avdekke hvem som står bak. I en straffesak er vi da dømt til å mislykkes, uttalte politiinspektøren.

I etterkant har Eriksen og advokat Edmund Asbøll brakt saken inn for Statsadvokaten - til ingen nytte. Saken er i dag henlagt av Riksadvokaten.
- Saken er ikke strafferettslig foreldet. Vi arbeider fortsatt med dette, påpeker advokat Edmund Asbøll overfor Dagbladet.no. (...)

Informanter ikke "tystere"
Av statsadvokat Stein Vale
aftenposten.no 6.11.2006
Under overskriften "Ber politiet trikse for å skjule kilder" skrev Aftenposten 28. oktober om riksadvokatens engasjement for å sikre at sensitiv informasjon i bekjempelsen av den alvorlige organiserte kriminaliteten i minst mulig grad gjøres kjent for de kriminelle og deres forsvarere. (...)

Ber politiet trikse for å skjule kilder
aftenposten.no 28.10.2006
Riksadvokaten oppfordrer politijuristene til å bruke "fantasi og kløkt" for å unngå at forsvarerne får innsyn i opplysninger som kan avsløre politiets tystere. (...)

Kreativt.
Derfor sendte riksadvokat Tor-Aksel Busch et hemmeligstemplet brev til landets politimestere den 7. juli i år, med et direktiv om hvordan de skal forholde seg til den nye situasjonen. Busch vil av strategiske hensyn ikke opplyse hva politimestrene fikk beskjed om, men legger ikke skjul på at politijuristene oppfordres til juridisk kreativitet.

- Politiet og påtalemyndigheten må bruke de muligheter som i dag fortsatt finnes til å beskytte sensitiv informasjon. Alt er ikke tatt fra oss. En for defensiv holdning er det bare de kriminelle som tjener på, hvilket er understreket overfor politimestrene og operativt personell i mange sammenhenger. Fantasi og kløkt kan være nyttige bidrag i en vanskelig situasjon, sier Busch, uten å spesifisere hva slags knep han sikter til. (...)

- Skruedom blir ikke anket

Skruedom blir ikke anket
vg.no 21.1.2008
Legen som ble frikjent for å ha skrudd en skrue 2,5 centimeter inn i hjernen til en kvinne i 2003 slipper straff. Statsadvokaten har bestemt seg for ikke å anke dommen fra tingretten. (...)

Politiet mente legen var ansvarlig, og han ble tiltalt for uaktsom legemsbeskadigelse. I rettssaken la aktor ned påstand om 60 dagers fengsel, men tingretten frikjente legen.

Statsadvokat Randi Lucie Gabrielsen bekrefter overfor bt.no at dommen ikke blir anket til lagmannsretten, men vil ikke kommentere beslutningen. (...)

Bjugn-saken

Statsadvokaten griper inn i Bjugn-saken
vg.no 18.8.2007
Trøndelag statsadvokatembeter vil ta tak i den nye tilståelsen i Bjugn-saken og trolig be politiet innlede ny etterforskning. (...)

- Skal ha truet seg til DNA-tester

Skal ha truet seg til DNA-tester
nrk.no 27.7.2006
Riksadvokaten skal ha truet Rettsmedisinsk institutt med at det kunne få budsjettmessige følger om de ikke utførte DNA-tester i NOKAS-saken.

I januar i fjor plukket politispanere i all hemmelighet opp sigarettsneiper og flasker utenfor huset til Johnny Thendrup.

Dette skjedde før han ble siktet i NOKAS-saken.

Rettsmedisinsk institutt stilte spørsmål ved om sneipene var innhentet på lovlig vis og nektet av etiske årsaker å foreta analysene, melder TV 2.

I et brev unntatt offentlighet krever Riksadvokaten at testene likevel foretas. Riksadvokaten antydet at det kunne få budsjettmessige konsekvenser for instituttet dersom dette ikke skjedde.

- Man trenger ikke være paranoid for å se at det her ligger direkte trusler. Hvis instituttet ikke gjør som Riksadvokaten ønsker, kan det få ressursmessige konsekvenser. Det er meget uheldig, mener Jan Helge Solbakk, professor i medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo.

Rettsmedisinsk institutt er underlagt Universitetet i Oslo og skal opptre uten tilknytning til noen av partene i en straffesak.

Tross skepsis valgte instituttet å gjennomføre DNA-testene.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch er på ferie og kunne torsdag ikke kommentere saken. (...)

Anonymitet for politi som skyter?

Et minst mulig skytende politi
Leder
aftenposten.no 24.7.2006
DERSOM POLITIFOLK skyter mot kriminelle, bør deres navn ikke oppgis. Dette blir foreslått i en utredning fra juridisk hold. Begrunnelsen er at politifolk som har skutt og deres familier vil leve i fare for hevn fra kriminelle. Riksadvokatens kontor stiller seg imøtekommende, og sier at det i visse situasjoner vil være behov for å skjerme politifolkenes identitet. (...)

POLITIFOLK er ikke soldater i krig, men offentlige tjenestemenn med oppdrag å beskytte rettssamfunnet mot lovbrudd. Dersom de av prinsipp skulle fritas fra å bli nevnt etter skyteepisoder, ville politiet i så fall bli unntatt fra de rettsregler som gjelder for andre borgere.

Et garantert fritak fra offentlighet etter skyting kunne komme til å virke som en indirekte oppmuntring til å skyte. Det kan derfor føre til en opptrapping av skyteepisoder mellom politi og forbrytere. Et samfunn er tjent med å ha et minst mulig skytende og minst mulig bevæpnet politi, så lenge dette er mulig. Det er riktig at politifolk betenker seg og nøler før skudd løsnes. (...)

Anonymitet for politi som skyter
aftenposten.no 23.7.2006
Politifolk som skyter må få være anonyme for å unngå hevn, foreslås det i en utredning. Riksadvokaten er enig. (...)

Riksadvokaten har skrevet brev til Justisdepartementet der han viser til professorens forslag og understreker behovet for nye regler.

- Ved skarpe, farlige oppdrag vil det i visse situasjoner være behov for å skjerme politifolkenes identitet, sier fungerende riksadvokat Ingunn Fossgard. (...)

Straffenivå

- Viser at man verdsetter materielle ting høyere enn liv
dagbladet.no 11.4.2007
- Dette viser at man verdsetter materielle ting høyere enn liv og helse til barn, sier forbundsleder Geir Bjørkli i Fengsels- og friomsorgsforbundet til Dagbladet.no.

Det som har fått forbundslederen til å rase er aktors påstand i Munch-saken. De har lagt ned påstand om at Munch-ranerne skal dømmes til fengsel i 7, 10 og 12 år. (...)

- Det er et alvorlig tankekors at aktor vil ha så strenge fengselsdommer for Munch-ranet, mens voldtektsforbrytere og folk som har ødelagt barn for livet slipper ut etter bare to, tre år, sier Bjørkli til Dagbladet.no. (...)

Forbrytelse og straff
Knut Storberget Justisminsister (Ap)
dagbladet.no 2.3.2006
KRIMINALITET: Dagbladet skriver i sin leder tirsdag 28. februar at jeg er på et sidespor når jeg varsler økt bruk av DNA-registrering for å løse hverdagskriminaliteten, og begrunner dette nærmere slik: «Det vil muligens bidra til å fylle fengslene med alle typer småkjeltringer. Den harde og kompliserte kriminaliteten kan bare bekjempes med bedre kompetanse og større ressurser». (...)

Riksadvokaten mot 27 års straff
nrk.no 26.2.2006
Riksadvokat Tor-Aksel Busch går i mot å øke strafferammen for alvorlige forbrytelser til 27 års fengsel. (...)

skriver Busch i sin kommentar til forslaget.

Drap, voldtekt og sedelighet
Justisminister Knut Storberget (Ap) sier han er mer opptatt av oppklaringsprosenten enn lengden på fengselsstraffen.

Regjeringen skal ha en full gjennomgang av straffelovgivningen neste år.

– For noen grupper ønsker vi å skjerpe straffenivået. Det gjelder alvorlige voldsforbrytelser, drap, voldtekt og sedelighetsforbrytelser, sier justisministeren til Aftenposten. (...)

Strengere straffer
Leder
dagbladet.no 13.1.2006
Straffenivået er hevet den siste tida, og riksadvokaten kan trygt se det som et resultat av sin egen aktivisme, slik Tor-Aksel Busch gjør i Aftenposten i går. Han har i lengre tid arbeidet for å skjerpe straffene for drap, hverdagsvold i gatene, sedelighetsforbrytelser og gjengangere innen vinningskriminalitet. (...)

Riksadvokaten glad for straffenivået
aftenposten.no 12.1.2006
Like før jul ga Høyesterett en drapsmann ett år mer i fengsel enn hva aktor ba om. Etter ti års kampanje kan Riksadvokaten konstatere at domstolene har økt straffen på nesten alle områder. (...)

- Det er hevet over tvil at det er skjedd en betydelig endring av straffenivået på viktige områder. Domstolene er gått fra 70-tallets tenkning om redusert bruk av straff, til det nivået som nå er etablert for alvorlig og samfunnsskadelig kriminalitet. Et samvirke av årsaker ligger bak, blant annet den kriminalitetsutvikling vi har sett over tid og det at folk registrerer at samfunnet ikke klarer seg uten bruk av fengselsreaksjoner, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Fryktet for tilliten.
I dag kan Busch konstatere at aktorene hans har vunnet frem på alle fronter:
Et drap uten spesielt skjerpende eller formildende omstendigheter straffes nå med fengsel i 10 til 11 år, mot 7-8 år for mindre enn 10 år siden.

Et knyttneveslag på byen som før ville gitt 30 dager, kan nå gi opp mot det tredobbelte.

En voldtekt som på 90-tallet ville gitt mindre enn 2 års fengsel, gir nå mellom 3 og 4 år.

Forsøk på tyveri ville før knapt gitt mer enn bot, i høyden en betinget straff. Nylig ga Høyesterett en gjenganger 40 dager ubetinget fengsel for dette. (...)

Schei: - Straffen lå noe for lavt
aftenposten.no 12.1.2006
Ny kunnskap om voldens skadevirkninger er en viktig årsak til at straffene er blitt strengere, mener leder av Høyesterett, Tore Schei. (...)

Munch-tiltalen kan bli trukket

Munch-tiltalen kan bli trukket
dagbladet.no 22.2.2007
Påtalemyndigheten vurderer å frafalle Munch-saken dersom forsvarerne får innsyn i hvordan «Skrik» og «Madonna» kom til rette igjen.

Dokumentene som omhandler tilbakeføring av bildene har vært gjenstand for stor medieomtale, og har vært et stridstema også i de første dagene av Munch-saken i lagmannsretten. Forsvarerne har begjært innsyn i saksdokumentene, men påtalemyndigheten holder dem tilbake, formelt sett av hensyn til liv og helse. (...)

Har hendt før
Skulle påtalemyndigheten velge å trekke saken på grunnlag av at de heller vil beskytte opplysninger enn å dømme de de hevder er skyldige, vil det ikke være første gang. I 2002 valgte riksksadvokat Tor-Aksel Busch å trekke en tiltale mot en kosovoalbaner og en nordafrikaner som var tiltalt for det som da var norgeshistoriens største heroinbeslag.

Riksadvokaten trakk tiltalen fordi påtalemynduigheten fryktet for sikkerheten til informantene etter at høyesterett hadde gitt forsvarrerne innsyn i omstridte dokumenter. Forsvarerne fikk aldri se dokumentene.

Dermed kunne de to tiltalte gå fri, til tross for at de ble pågrepet med 34,8 kilo heroin i 2001. (...)

Plata-bilder

NRK frikjent for bruk av Plata-bilder
kampanje.com 17
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har frikjent NRK og Oslos politimester i saken om en video fra Plata i Oslo.

Etter at NRK i 2004 viste en video fra narkotikamiljøet på Plata i Oslo, kom det inn flere anmeldelser. Nå har riksadvokat Tor-Aksel Busch slått fast at det verken forelå forsett eller grov uaksomhet da videoen ble vist blant annet i NRK, skriver Dagbladet.

– I ettertid er det lett å se at det var uheldig at politiet ikke enten fikk sladdet videoen hos en tredjemann eller satte som absolutt vilkår at politiet skulle få se videoen i sladdet og sendeklar stand før den ble vist, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch, ifølge Dagbladet. (...)

Rutiner

Statsadvokat somlet med jobben
dagbladet.no 16.1.2006
Riksadvokat Tor-Aksel Busch innskjerper rutinene for saks-behandling, etter at Høyesterett før jul hudflettet påtalemyndigheten for helt urimelig tidsbruk i to saker. (...)

Åpenhet

Åpner for økt åpenhet
journalisten.no 1.4.2006
TØNSBERG (Journalisten): Riksadvokat Tor-Aksel Busch åpner for å gi mediene økt tilgang til dokumenter og etterforskningsmateriale i forbindelse med kriminalsaker. (...)

Riksadvokaten sjekker politiet

Riksadvokaten sjekker politiet
nrk.no 24.8.2006
Riksadvokaten vil undersøke om politiet trakasserer unge med utenlandsbakgrunn - i frykt for at oppførselen undergraver tilliten til politiet selv. (...)

Innsyn i ansattes e-post

Helt greit å lese ansattes e-post
vg.no 30.3.2007
Arbeidsgivere som samler opp og leser sine ansattes e-post risikerer ikke å bli straffet, fastslår Riksadvokaten.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch og førstestatsadvokat Morten Holmboe mener at den tidligere ledelsen i Redningsselskapet ikke risikerte straff for å ha samlet inn og lest 35.000 e-brev.

Busch og Holmboe har gransket om det forelå varslingsplikt i forbindelse med e-postgjennomgangen og fastslår at dagens lovgiving ikke er laget for å håndtere arbeidsgivers innsyn i ansattes e-post. (...)

Opprettholder politiets henleggelse
datatilsynet.no 29.3.2007
Riksadvokaten opprettholder politiets henleggelse av anmeldelsene mot Vinmonopolet og Redningsselskapet.

Begge sakene gjelder brudd på informasjonsplikten i personopplysningsloven i forbindelse med arbeidsgivers gjennomgang av ansattes e-post. (...)

Riksadvokaten har nå meddelt Datatilsynet, og partene for øvrig, at Datatilsynets klage på politiets henleggelse ikke er tatt til følge.

Riksadvokaten har kommet til at personopplysningsloven ikke er klar nok til at forholdet kan straffes. Politiets henleggelse er derfor opprettholdt.

- Vi tar Riksadvokatens vedtak til etterretning. Det er etter dette mer enn noen gang viktig å få på plass bestemmelser som utvetydig slår fast at arbeidsgiver har en informasjonsplikt ved innsyn i ansattes e-post, sier direktør Georg Apenes i Datatilsynet. (...)

Ingen tiltale mot Kristensen Solås
aftenposten.no 29.3.2007
I nesten fem måneder har riksadvokat Tor-Aksel Busch hatt epost-saken til vurdering.

Riksadvokaten fastslår nå at det ikke finnes rettslig grunnlag for å straffeforfølge Redningsselskapets tidligere ledelse etter den såkalte e-post-saken.

I nesten fem måneder har riksadvokat Tor-Aksel Busch hatt saken til vurdering, etter at Datatilsynet klaget på statsadvokat Marit Bakkevigs henleggelse i oktober i fjor.

På samme måte som Bakkevig har Riksadvokaten latt være å vurdere grunnene som ledelsen i Redningsselskapet oppga da den ønsket å gjennomsøke en stor mengde av ansattes e-poster våren 2005. (...)

Datatilsynet sender e-postklage til Riksadvokaten
vg.no 20.11.2006
Datatilsynet er oppgitt over at statsadvokaten ikke forstår problemet med at bedriftsledere kikker i ansattes e-post, og klager til Riksadvokaten. (...)

- Blir sjeldan straffa for valdtekt

- Blir sjeldan straffa for valdtekt
nrk.no 15.3.2007
Mange politifolk har altfor dårleg kunnskap om handtering av valdtektssaker.

Det kjem fram i ein rapport som Riksadvokaten si arbeidsgruppe legg fram seinare i dag.

Den siste tida har det blitt rapportert om ei rekkje overfallsvaldtekter og valdtektsforsøk i Oslo. Det same skjedde i fjor sommar. Likevel endar slike saker svært sjeldan med at valdtektsmannen blir straffa.

- Skandaløst, seier Hege Salomon, som er bistandsadvokat for ei rekkje valdtektsoffer. No sit ho også i eit regjeringsoppnemt utval som skal betre situasjonen for valdtektsoffer. (...)

No vil Riksadvokaten sitt utval komme med forslag til tiltak i politietaten. Mellom anna vil utvalet ha ei nasjonal handbok for politifolk, der rutiner og etterforskingsgrep i valdtektssaker er krystallklare. (...)

- I retten vinner den rikeste

- I retten vinner den rikeste
aftenposten.no 28.5.2011
Etter å ha tapt i Pasientskadeerstatningen, Pasientskadenemnda og tingretten, fikk han medhold i lagmannsretten.

Men hvordan kunne plutselig blanke nederlag bli snudd til soleklare seire?– Det er ingen tvil om at det var på grunn av den sakkyndige professoren, sier Trendall.

– Jeg gjorde ikke noe annet enn det jeg skulle gjøre. Jeg satte meg inn i den dokumentasjonen som forelå. Da virket saken temmelig klar, svarer Andersen.

En av partene. I de tre første rundene var det bare motparten, staten ved Pasientskadenemnda, som hadde et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd til å betale «noen titusener» for å få en sakkyndig til å vitne for seg i en sak som handletomkomplisert medisin. Dermed fikk han heller ikke medhold.

– Hittil har det i denne saken vært sånn at den som hadde størst ressurser, den rikeste, har vunnet i retten, sa Trendalls advokat,Gunnar Skjønsberg, før behandlingen i lagmannsretten.

Da var han overrasket over at hans begjæring om at retten oppnevnte en nøytral, medisinsk ekspert, ble avvist.– Retten la opp til at bare den ene parten skulle ha medisinsk ekspertise.

Dommer Ole Johan Lund som hadde ansvar for saksforberedelsene i lagmannsretten vil ikke kommentere avslaget eller hva det betyr for rettssikkerheten at kun en av partene betaler for et sakkyndig vitne.

Ikke noe galt. Rose-Marie Christiansen, direktør i Pasientskadenemnda, ser det ikke som noe problem:

– Det er ofte sånn at bare den ene parten, ikke nødvendigvis vi, har et sakkyndig vitne, og jeg ser ikke noe galt i det. Begge parter kan påberope seg den sakkyndige, om opptrer objektivt i retten og kan oppklare medisinske spørsmål. Vi håper på et rettferdig utfall, og ønsker ikke at styrkeforholdet mellom partene skal bli avgjørende. Vår motivasjon er ikke å spare penger, men utelukkende å få en riktig avgjørelse.

Slik opplever ikke Trendall det. Hans inntrykk er at Pasientskadenemnda ikke er opptatt av at pasienten skal få sin rett, men av at staten skal spare penger. (...)

Vant over staten i fjerde forsøk
aftenposten.no 28.5.2011
TAPTE. I tre instanser tapte Geoffrey Trendall (64) mot den norske staten.

Alt snudde da Geoffrey Trendall fikk sakkyndig vitne

Han krevde erstatning for påført hepatitt C-smitte som var i ferd med å ta livet av ham. Så vant han.

SEIRET. I de første tre rundene hadde bare staten et sakkyndig vitne.

Trendall hadde ikke råd. I lagmannsretten stilte professor Bjørg Marit Andersen opp for 64-åringen. (...)

Hvert tap tæret på en stadig dårligere skrumplever og på en stadig mer anstrengt økonomi. I tingretten ble han i tillegg dømt til å betale saksomkostninger. Men selv om han var blakk og alvorlig syk, nektet han å gi seg. Han anket til lagmannsretten. Mens det for staten og Pasientskadeerstatningen handlet om jus, penger og formaliteter, sto det for Trendall om mer. Det handlet om at han visste at han hadde rett, og ikke ville gi seg. Og det handlet om livet.

Kunne ikke gi opp. Derfor hadde han ikke råd til å tape. Men etter tre tap så det heller ikke ut til at han hadde noen sjanse til å vinne.

«Jeg tror ikke du forstår hva det betyr for meg å vinne denne saken, så jeg skal være veldig direkte. Ja, det handlerompenger, men ikke på den måten du tror», skrev han i en e-post i vinter etter at Aftenposten hadde bestemt seg for ikke å ta opp hans sak før den skulle opp i lagmannsretten. «Seier vil gimeget mye lenger liv. Taper jeg, vil det snart være slutt. Jeg trenger pengene til en levertransplantasjon, og har allerede tatt de første skrittene for å få gjort det i Bangkok».

– Jeg kan ikke regne med å leve mer enn ett eller to år til med min lever. Jeg er for gammel til å få levertransplantasjon i Norge, sier Trendall på en solfylt benk i Kristiansund noen uker senere. Nå er situasjonen en helt annen.

15. april falt nemlig dommen som forandret alt. (...)

Nå venter han på millionerstatning
Geoffrey Stuart Trendall rusler ute på stranden og nyter den ekstreme våren i Kristiansund. Det er grønt, friskt og frodig. Naturen har ristet av seg en lang og hard vinter. Nytt liv spruter opp og ut. Og akkurat slik er det for ham også. Han vet at han snart skal begynne på et nytt liv. Et liv med en frisk lever.

For han er ikke så frisk som han ser ut:

– Hepatitt C-angrepene kommer i bølger. Jeg vet aldri når det neste kommer, og jeg vet ikke hvor lenge det varer. Så dårlig som leveren min er, så kan det neste være det siste. (...)

Diverse artikler

Tipser avslørte pengerot i justisdepartementet
aftenposten.no 3.5.2012
I en årrekke har Justisdepartementet kjøpt annonseplass for store summer hos private organisasjoner - i strid med det statlige regelverket.

Bare i fjor var beløpet på nesten en million kroner. Nå er en ansatt i departementet suspendert, og saken er anmeldt til Riksadvokaten som avgjør om det blir etterforskning.

Avsløringen kommer i kjølvannet av mediefokuset på SV-leder Audun Lysbakken, som måtte trekke seg som statsråd.

Men det skjer ikke som følge av den granskingen alle departementene ble pålagt å gjennomføre som følge av Lysbakken-saken.

Grete Faremo og hennes stab fant ikke noe ureglementert i den gjennomgangen.

Tips fra privatperson
Derimot kom avsløringen etter et tips fra en privatperson som opplyste at Justisdepartementet har kjøpt annonseplass i private organisasjoners blader og på deres nettsider.
Annonseringen var for redningstjenesten, som omfatter blant annet Hovedredningssentralen.

- Justis- og beredskapsdepartementet har avdekket disponering av midler som ikke er i samsvar med formålet for Stortingets bevilgning, og som ikke er behandlet i samsvar med kravene i økonomireglementet, interne saksbehandlingsregler og rutiner, heter det i en pressemelding fra Justisdepartementet.

Departementet betalte bare i 2011 ut totalt 895 000 kroner i annonsekroner til ni private organisasjoners publikasjoner, men praksisen har pågått i en årrekke. (...)

Jusekspert: Dette svekker tilregnelig-rapporten
vg.no 23.4.2012
Professor: Kommisjonens endelige dom avgjørende

(VG Nett) Rapporten som sier at Anders Behring Breivik er tilregnelig, er svekket som bevis, mener stipendiat Thomas Frøberg. (...)

- Helt vanlig
- Dette har jeg ikke noen spesiell kommentar til, det er helt vanlig at rettsmedisinsk kommisjon ber om tilleggsrapporter, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch til VG Nett etter at retten ble hevet mandag ettermiddag.

Men i fjor behandlet kommisjonen 597 saker fra psykiatrisk sakkyndige, og bare i ni prosent av dem ba de om tilleggserklæring fra de sakkyndige. I 426 av sakene hadde kommisjonen ingen bemerkninger. (...)

Vil åpne for å straffe mediene for lekkasjer
dagbladet.no 15.2.2012
Riksadvokat Tor Aksel Busch etter alle 22. juli-lekkasjene.

(Dagbladet): Nå åpner han for at media kan straffeforfølges for å videreformidle informasjon de har fått gjennom at andre har begått et
straffbart brudd på taushetsplikten.

I høringssvar til Medieansvarsutvalgets utredning skriver Busch at «det ikke nødvendigvis er opplagt» at medias formidling av opplysninger de har fått tilgang til ved brudd på taushetsplikt, bør skje straffefritt.

Riksadvokaten skriver videre:

- Riksadvokaten antar at en nærmere vurdering av dette spørsmålet vil tvinge seg fram med utgangspunkt i erfaringene etter 22. juli. Dette spørsmålet blir særlig aktuelt dersom metodeutvalgets forslag om å innføre en generell lovbestemt og straffesanksjonert taushetsplikt for advokater, blir vedtatt. (...)

Presseforbundets Per Edgar Kokkvold er svært kritisk til det Riksadvokaten nå åpner opp for.

- Det er svært uheldig. Dagens system fungerer godt. Konsekvensen vil være at folk nøler med å gå til pressen med sine opplysninger. Kildevernet er og bør være tilnærmet absolutt. (...)

Stangelands frifinnelse ankes
dn.no 13.12.2011
Riksadvokaten anker frifinnelsen av Magnus Stangeland i saken om stortingspensjonene. Dermed kan saken havne i Høyesterett, melder NRK. Det opplyser Stangelands forsvarer Svein Aage Valen til NRK. Det skal være lovanvendelsen som er grunnlaget for anken

– Han tar dette med fatning. Han var forberedt på at dette var ett av de alternativene som kunne komme. Men det er klart at han hadde ønsket at dette var ferdig så han kunne feire jul uten å ha denne saken hengende over seg, sier hans forsvarer, Svein Aage Valen til NTB.

Den tidligere Sp-representanten ble i slutten av november frikjent av Borgarting lagmannsrett etter å ha vært tiltalt for grovt bedrageri. Påtalemyndigheten mener Stangeland (70) urettmessig fikk utbetalt pensjon fra Stortinget samtidig som han mottok styrehonorar og andre godtgjørelser for over en halv million kroner. (...)

Vil ha strengere straff for gruppevoldtektsdømte
nrk.no 21.11.2011
Riksadvokaten anker en gruppevoldtektsdom fra Drammen, og vil ha dobbelt så streng straff for de to tiltalte.

To polske menn ble i Drammen tingrett i midten av oktober dømt til fengsel i henholdsvis tre år og tre år og seks måneder for å ha voldtatt en 24 år gammel kvinne på nachspiel.

Aktor i saken, statsadvokat Berit Sagfossen, ville ha seks års fengsel for de to tiltalte.

– Vi har ingen forståelse for straffeutmålingen i denne saken. Derfor har vi besluttet å anke. Vi mener at straffen bør være seks års fengsel, sier statsadvokat Tor Henning Knudsen ved Riksadvokatens kontor til Dagsavisen. (...)

Statsadvokaten henlegger overvåkningssaken
nrk.no 28.7.2011
SDUs hovedkvarter var lokalisert i nærheten av den amerikanske ambassaden i Oslo.

Etterforskingen av saken mot dem som overvåket nordmenn i Norge på vegne av USA henlegges. Det har statsadvokaten i Oslo bestemt.

Norske myndigheter har nå satt en foreløpig sluttstrek for saken som sendte store politiske sjokkbølger gjennom landet i fjor høst.

Da ble det kjent at tidligere norske politi- og forsvarsfolk hadde overvåket nordmenn på vegne av amerikanske myndigheter.

Avsløringen utløste både redegjørelser i stortinget og en storstilt politietterforskning.

– Ikke straffbart
Etter at etterforskere fra politiet har gransket saken i over et halvt år, er nå dommen fra det offentlige Norge klar:

Saken legges død.
Førstestatsadvokat Jørn Maurud ved statsadvokaten i Oslo mener etterforskningen til politiet har vist at overvåkerne ikke har gjort noe ulovlig.

– Denne gruppen har drevet en mer passiv observasjonstjeneste. Vi ser ikke på det som straffbart, sier Maurud til NRK.

Les: Amerikansk overvåkning på norsk jord (...)

Askesky over rettsstaten
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 6.6.2011
EN VERKEBYLL. Torgersensaken uroer oss. Og nå bør vi gjøre noe med den.

VI BLIR IKKE KVITT Torgersensaken.
Den hjemsøker oss igjen, uroer nye generasjoner og risper opp samvittigheten. Til tross for at det nå er hele 53 år siden Torgersen ble dømt for mord på en ung kvinne i Skippergata. Til tross for at Gjenopptakelseskommisjonen i 2006 slo fast at det ikke var noen grunn til å åpne saken på nytt, og gjentok sitt standpunkt fire år senere. Saken har vært en verkebyll for manges rettsfølelse, og vil fortsette å være det inntil den blir belyst på ny. Mange ønsker å grave den ned, rope at dette må vi bli ferdig med. Men verken brer seg, og truer hele det norske rettssystemet.

Den dømte anklager. For fjorten dager siden forelå en oppsiktsvekkende stevning i saken. Sammenlignet med de 524 sidene som satte bom for at saken kunne tas opp på nytt for fem år siden, er stevningen ordfattig, men desto mer konsistent, renskåret og brutal. Den burde leses av mange. Det er den dømte selv som reiser sak mot Riksadvokaten for at påtalemyndigheten og politiet brøt straffeloven ved å underslå bevismateriale som talte i hans favør den gang han ble dømt. Samtidig stevner han Kommisjonen fordi den bygde sitt avslag på ugyldig grunnlag både i 2006 og 2010, og derfor også satte seg utover loven. Ikke bare diktet den til nye bevis, den forsømte seg og begikk klare feil.

Tannbitt og barnåler. Igjen rettes skarpt lys på de tre såkalte bevisene: Tannbittmerkene i brystet til den drepte, barnålene i den tiltaltes klær og avføringen på skoene hans. Igjen blir vi stilt ansikt til ansikt med hva sakkyndige sa den gangen, og hva nye sakkyndige sier i dag på grunnlag av ny ekspertise og ny forskning. Alt oppløser seg, bevisene smuldrer opp. Ingen holdepunkter står tilbake. Ingen!

Like viktig er det at den dømte gjennom sin prosessfullmektig klart påviser hvilken enorm betydning påtalemyndigheten la på de tekniske bevisene i 1958, og i hvilken grad medlemmene av Kommisjonen forsøkte å nedtone dette de to gangene den vurderte om saken kunne gjenopptas. Med ett var det hele det samlede bevismateriale, alle vitnene, alle vitneutsagn og en rekke andre forhold som dannet beviskjeden. Men kjensgjerningene står fast. Dorenfeldt og hans medsammensvorne fra 1958 la uhyre stor vekt på barnålene, tannavtrykket og avføringen.

Mange spørsmål. For en journalist bør listen over de mørke flekker i saken reise en rekke ubehagelige spørsmål. Hvorfor forfulgte ikke politiet det sporet som kunne ha avslørt at Gerd Kristiansen var et sikkert alibi for den tiltalte? Hvorfor ble det ikke lagt vekt på at sykkelpedalene og skoene til Torgersen ikke var tilskitnet av det våte slammet som dekket gulvet på gjerningsstedet? Hvorfor var det ikke merker av urinavgang på det stedet der politiet mente at den unge kvinnen var blitt drept? Trolig betydde det at hun var drept et helt annet sted, og ikke i trappeoppgangen. Hvorfor underslo statsadvokaten to av de vitnene Torgersen påberopte seg, og to av vitnene
som hadde hørt Gerd Kristiansen fortelle at hun hadde vært sammen med ham på mordkvelden. Hvorfor? Hvorfor? Hvorfor?

Spørsmålene står i kø. Om vurderingen av bevis, om kommisjonens begrunnelser for avslag, om løgnene og uredeligheten som ikke lar seg vaske bort, og som i remtiden vil forgifte tilliten til rettssamfunnet. Ja, så sterkt sier jeg det. (...)

Nei til innsyn i sexkjøpbøter
tv2nyhetene.no 6.5.2011
Riksadvokaten sier nei til å gi offentligheten innsyn i de mange bøtene som horekunder er ilagt etter at sexkjøpsforbudet ble innført.

Tall fra Oslo politidistrikt viser at i alt 199 personer i Oslo er ilagt forelegg på inntil 25.000 kroner etter at forbudet mot sexkjøp ble innført 1. januar 2009.

Spørsmålet om innsyn er vurdert etter at avisen VG begjærte innsyn i alle forelegg utstedt av Oslo politidistrikt for overtredelse av den aktuelle straffelovparagrafen, skriver Dagsavisen.

Både Oslo politidistrikt og Oslo statsadvokatembeter avslo innsyn. (...)

Anket
Saken ble så anket til Riksadvokaten, som fastholdt at sexkundene har krav på anonymitet.

I sin begrunnelse for å skjerme horekundene skriver assisterende riksadvokat Knut H. Kallerud blant annet at forelegg for brudd på en straffeparagraf er en opplysning om «noens personlige forhold» og dermed omfattes av taushetsplikten i straffeprosessloven. (...)

Mener fengslene tvinger politiet til å bryte loven
vg.no 23.4.2011
Nå vil Riksadvokaten forkorte fengslingsfristen

(VG Nett) Politijuristene hevder flere fengsler nekter å ta imot pågrepne personer før politiets arrestreglement er brutt med minst ett døgn.

VG Nett har de siste ukene satt søkelys på at politiet systematisk bryter 48-timersregelen for bruk av glattcelle. Lovens hovedregel er at pågrepne personer skal overføres til ordinær fengselscelle før det har gått to døgn.

Oslo politidistrikt alene hadde 265 døgn med såkalt «oversitting» i januar og februar i år. I fjor var det 4059 brudd på arrestforskriften samlet i landets politidistrikt.

Samtidig øker antall forsøk på å skade seg selv i arresten. Totalt var det 121 tilfeller i Oslo i fjor.

Nå tar Riksadvokaten til orde for å endre dagens regelverk som mange oppfatter som inkonsekvent. (...)

Uriktig dømt for drap - får ti millioner i erstatning
aftenposten.no 18.4.2011
Åge Vidar Fjell (60) er psykisk utviklingshemmet og ble i september 1990 uriktig dømt for drap.

Først 19 år senere ble han frikjent for drapet. Oslo tingrett har nå dømt staten til å betale ti millioner kroner i oppreisning til den nå syke 60-åringen

Dermed får han to millioner kroner mer enn det som Statens sivilrettsforvaltning var villig til å gi ham i oktober 2010.

- Jeg er glad for at retten har sett at det beløpet var satt alt for lavt, sier den ene av Fjells prosessfullmektiger, advokat Jonny Sveen.

Kravet fra Fjell var imidlertid på 18 millioner kroner.

- Jeg vil nå sette meg ned sammen med Fjell og min kollega, Ole-Martin Meland, og vurdere oppreisningens størrelse, sier Sveen.

Oslo tingrett legger ikke fingrene imellom når den uriktige domfellelsen fra 1990 omtales:

«I likhet med sakene til Liland og Fritz Moen, må det være riktig påpeke at straffesaken til Fjell savner sidestykke i den norske strafferetts nyere historie», heter det i oppreisningsdommen. (...)

Politiet må varsle om falske ID-er
aftenposten.no 31.3.2011
Nye retningslinjer fra Riksadvokaten

Politiet får nå pålegg om å varsle bruk av falsk identitet til folkeregisteret. Årsaken er at åpenbart falske ID-er ikke er blitt slettet tidligere. (...)

For lite føre var
Leder
aftenposten.no 5.1.2011
Riksrevisor Jørgen Kosmo har rettet kraftig kritikk mot norske etater og institusjoner fordi de samarbeider for dårlig både internt og seg imellom for å forebygge sikkerhetstrusler. I et foredrag tidligere i uken hevdet Kosmo blant annet at hverken politiet eller sykehusene klarer å samordne sin virksomhet på tvers av avdelingsgrensene. Han sa også at informasjonssikkerheten er mangelfull og at det forebyggende arbeidet for å unngå flom og ras er altfor dårlig. (...)

Riksrevisjonen refser norsk sikkerhet
digi.no 3.1.2011
Sjokkerende dårlig samarbeid, tordner riksrevisor Jørgen Kosmo.

Stavanger (NTB): Samarbeidet for samfunnssikkerhet i Norge er sjokkerende dårlig, ifølge Riksrevisjonen. Ifølge riksrevisor Jørgen Kosmo står det ikke på penger, men på evne og vilje til å samordne på tvers av sektorer og avdelinger.

Som eksempler trekker Kosmo fram at politiet i Norge er dårlig samordnet, informasjonssikkerheten i landet er mangelfull og flom og ras er dårlig forebygget.

– Riksrevisjonens gjennomgang er deprimerende lesing. Vi må slutte å tro at ting ikke kan hende oss, sa Kosmo da han holdt sitt innlegg på den nasjonale konferansen om samfunnssikkerhet og nye trusselbilder mandag.

Riksrevisoren satte i sitt foredrag spørsmålstegn ved samordningen av samfunnssikkerhetsarbeidet mellom sektorene generelt. På konferansen vil det før første gang presenteres et nasjonalt risikobilde, og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) gir Riksrevisjonen langt på vei rett i deres vurderinger:

– Det er langt fra kunnskap til handling når det gjelder samfunnssikkerhet, innrømmer direktør Jon Lea i DSB. (©NTB)

Riksadvokaten vil ha rask løsning på psykiater-krise
dagbladet.no 6.12.2010
Psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon har nå vært lammet i to uker. Riksadvokaten vil ha rask løsning.

(Dagbladet) I morgen, tirsdag, er det to uker siden lederen av psykiatrisk gruppe i Rettsmedisinsk kommisjon, Synne Sørheim, sa opp på dagen i protest mot påstått dårlige arbeidsvilkår. Det utløste ei krise som kan lamme rettssaker over hele landet, slik Dagbladet skrev i forrige uke. (...)

Riksadvokaten lager anke-direktiver
aftenposten.no 12.10.2010
Riksadvokaten lager nye direktiver etter avgjørelsen i Høyesterett som åpner for at straffedømte kan få ny behandling av ankesaker som er blitt avvist uten begrunnelse.

Høyesterett sa tirsdag nei til ubegrunnet nekt av anke. Avgjørelsen innebærer at straffesaker der den dømte er nektet anke uten at det er blitt begrunnet, nå kan kreve ny behandling.

Riksadvokaten utarbeidet i løpet av dagen retningslinjer som ble distribuert statsadvokatene. (...)

Riksadvokaten mener politiet trikser med statistikken
tv2nyhetene.no 29.7.2010
Politidirektøren presenterte nylig den høyeste oppklaringsprosenten på seks år. Riksadvokaten mener politiet fører narkostatistikk med gaffel. (...)

Oppfordrer til å endre statistikk-praksis
- Arresterte i mindre saker kan få en siktelse som omfatter egne punkter for både kjøp, salg og oppbevaring. Og har han brukt et halvt gram av stoffet selv - ja, så siktes han for det også, Statistisk kan det bety at man får flere oppklaringer ut av det som egentlig burde være ett forhold, sier Strand.

Riksadvokaten mener politiet gjør dette med vilje for å bedre statistikken og oppfordrer landets statsadvokater og politimestre til å endre praksisen. Oppklaringsprosenten økte fra 34,9 i første halvår 2009 til 40,1 prosent i år.

Les også: Polititoppene får feit bonus for høy oppklaringsprosent (...)

Konetur var ikke korrupsjon
kommunal-rapport.no 28.6.2010
Å ta med ektefellen til Paris på leverandørens regning er ikke korrupsjon, ifølge statsadvokaten.

Dag Ivar Thobroe reiste i 2005 til Paris sammen med sin kone. Han jobbet da som forvalter av kraftfondet i Trondheim kommune. First Securities, som Thobroe tidligere hadde jobbet for og som like etterpå fikk oppdrag av kommunen, betalte.

Dette avslørte Adresseavisen tidligere i år.

Nå konkluderer statsadvokaten med at saken henlegges fordi det ikke er funnet noe straffbart, melder NRK Trøndelag. (...)

Statsadvokaten mener det er sannsynlig at det var kommunen selv som tok initiativet til turen. (...)

– En intern granskning ville ikke vært godt nok. Vi måtte ha en uavhengig granskning, sier ordfører Rita Ottervik (Ap) til Dagens Næringsliv. (...)

- Kan vanskelig se at dette blir noe annet enn fengselstraff
vg.no 14.5.2010
(VG Nett) Tidligere strafferettsadovkat Imran Haider, som har fulgte pensjonistjuks-saken tett, sier han ikke kan se for seg noe annet enn at det vil bli fengselstraff for Magnus Stangeland og Anders Talleraas, dersom de blir dømt. (...)

Tiltaler stortingsrepresentanter for pensjonsjuks
aftenposten.no 14.5.2010
De tidligere stortingsrepresentantene Anders Talleraas (H) og Magnus Stangeland (Sp) tiltales i pensjonsjuks-saken.

Det opplyser Talleraas’ forsvarer, advokat Bjørn Stordrange, til TV 2. (...)

Det er Riksadvokaten som har tatt beslutningen om å tiltale de to tidligere stortingspolitikerne på bakgrunn av etterforskningen til Økokrim.

Spørsmålet er om de to som tiltales har søkt om og mottatt pensjonsutbetalinger fra Stortinget, uten å ha krav på disse utbetalingene. Hvis de skulle bli dømt for trygdesvindel, kan de risikere ubetinget fengsel.

Økokrim mener Talleraas har mottatt 2,6 millioner kroner for mye i pensjon, mens beløpet for Stangeland er 536.000 kroner, melder NRK.no. (...)

- Han er ikke bare frikjent, han er uskyldig
nrk.no 11.5.2010
Åge Vidar Fjell skal behandles som uskyldig i drap, når erstatningsbeløpet hans skal fastsettes.

Slik tolker bistandsadvokat Ole-Martin Meland Riksadvokatens konklusjon på erstatningskravet Fjell fremmer. Etter å ha sonet 17 år for drapet på naboen i Kilebygda i Skien, ble Fjell frikjent for drapet fordi han ikke ble funnet strafferettslig tilregnelig. (...)

Lege snikfotograferte kvinner
nrk.no 19.3.2010
(...) Nå har Statsadvokaten har tatt ut tiltale mot den tidligere vikarlegen ved Sunndal legesenter for snikfotografering av 49 kvinner som var til underlivsundersøkelse.

Det er riksadvokat Tor-Aksel Busch som har gitt ordre om å ta ut tiltale etter at statsadvokaten henla saka i fjor sommer. (...)

De vanskelige bevisene
RIKSADVOKAT TOR-AKSEL BUSCH
aftenposten.no 5.2.2010
Lite er viktigere enn å beskytte barn mot mishandling og vold, ikke minst når den skjer i «de lukkede rom». Etterforskning og straff er et av flere virkemiddel for å bedre barns vern. Ved Riksadvokatembetet har vi de senere år intensivert vårt engasjement for å styrke politiets og påtalemyndighetens innsats på dette området. (...)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket
nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Privatetterforsker Tore Sanberg renvasket Fritz Moen ved hjelp av rekonstruksjoner. (...)

Riksadvokaten tar pensjonssaken
aftenposten.no 17.12.2009
Økokrim overlater til Riksadvokaten om det skal reises sak mot tre tidligere stortingsrepresentanter som etterforskes for pensjonsbedrageri.

Først noen uker utpå nyåret vet Magnus Stangeland (Sp), Anders Talleraas (H) og Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap) om de kan senke skuldrene og tenke på andre ting enn Økokrim og mulig tiltale for å ha tatt imot for store utbetalinger av stortingspensjon.

–Saken vil bli oversendt herfra til Riksadvokaten, sier statsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim til Aftenposten. (...)

Politiet tar lærdom av "Lommemannen"-saken
aftenposten.no 23.12.2009
Politiet evner ikke å utveksle informasjon og se store saker i sammenheng, konkluderer utvalg som har sett på etterforskningen av seksuelle overgrep i lys av "Lommemannen-saken".

Fryktelig mye gikk galt i altfor mange år mens politiet etterforsket "lommemannen". Tirsdag kom den knusende rapporten av politiets innsats i overgrepssaker mot barn begått av omreisende gjerningsmenn.

- Det er et tankekors at "lommemann-saken" trolig aldri ville ha kommet for retten om det ikke hadde vært for noen få personer som sto på og så sammenhenger. Her vil jeg spesielt trekke frem politioverbetjent Inger-Lise Brøste Fossnes, koordinator for seksuelle overgrep ved Follo politidistrikt, sa riksadvokat Tor-Aksel Busch da han fikk rapporten.

Det var Fossnes og kollega Kari Landrø, etterforsker i Nittedal i Romerike politidistrikt, som fikk snøballen til å rulle i april 2003. (...)

– Redaksjonene må justere kursen
nrk.no 2.12.2009
Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier pressen forvalter informasjon fra rettsmøter basert på tillit. Tilliten er ikke brutt ennå, men det må en kursjustering til.

For to uker siden sto det på trykk i Aftenposten en kronikk med tittelen «Mediene begår overgrep». Kronikkforfatterne var pårørende til ett av ofrene i den såkalte Lommemann-saken.

I en fersk undersøkelse som Norstat har utført på vegne av NRK kommer det fram at: (...)

Politiet vil spare tid og penger:
Åpner for fjernavhør i retten
vg.no 1.10.2009
I fremtiden trenger du ikke å møte i retten for å avgi forklaring som offer eller vitne i en straffesak.

Både Justisdepartementet og riksadvokaten åpner for å innføre permanente regler for såkalte fjernmøter og fjernavhør i straffesaker.

Årsaken til at spørsmålet nå er høyaktuelt er at den moderne videoteknologien gjør det mulig å avhøre vitner uten av kvaliteten forringes sammenlignet med direkte avhør i rettssalen. (...)

Sivilombudsmannen krever svar
nrk.no 23.8.2009
Riksadvokat Tor-Aksel Busch (bildet) får en frist på fire uker til å svare Sivilombudsmannen.

Sivilombudsmannen ber riksadvokat Tor-Aksel Busch forklare hvorfor privatetterforsker Tore Sandberg ikke får svar på konkrete henvendelser om Orderudsaken fra politiet og statsadvokaten. (...)

- Livet mitt er ødelagt
dagbladet.no 2.8.2009
Darioush Salemi (48) er sjokkert over norsk rettsvesen, etter at han ble slått ned i fjor høst. (...)

Krever erstatning
Advokat John Arild Aasen, som forsvarer broren (30), sier til Dagbladet at påtalemyndigheten har henlagt saken mot hans klient.

—30-åringen ble også arrestert, etter episoden på bensinstasjonen. Politiet gikk ut i media og overdrev kraftig i beskrivelsen av hva som hadde skjedd og hva som eventuelt var motivet, men det viste seg altså å være storm i et vannglass. På grunn av politiets behandling av saken vil vi gå til erstatningssak.

30-åringen ble også holdt i varetekt en periode, og det tok uforholdsmessig lang tid før saken ble henlagt. Hele affæren har vært en stor påkjenning for min klient, sier Aasen.

Ifølge politiet på Manglerud er 17-åringens sak nå sendt til statsadvokaten, som vurderer en eventuell anke av tingrettens dom til Borgarting lagmannsrett. (...)

Kan ha overvåket statsministeren
nrk.no 10.6.2009
Forsvarets sikkerhetstjenste kan ha drevet ulovlig overvåkning av statsministeren.

Kripos etterforsker Forsvarets sikkerhetstjeneste, melder TV2.

- Jeg kan bekrefte at politiet har gjort undersøkelser i dag og at saken etterforskes av Kripos. Utover det ønsker jeg ikke å si stort
mer, sier statsadvokat Petter Mandt til TV2.

Kripos har i dag vært på Jørstadmoen for å undersøke alt datautstyret til sikkerhetstjenesten. (...)

Riksadvokaten frikjente ambulansesjåfør
aftenposten.no 28.4.2009
Ambulansesjåfør Espen Smith er frikjent av Riksadvokaten i Ali Farah-saken. (...)

Vil ha politiet i media
na24.no 23.3.2009
Riksadvokaten vil ha politiet til å jobbe mer mot mediene.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch skriver i et rundskriv at det alminnelige inntrykk av politiets arbeid for en stor del skapes av mediene.

- Politiet må derfor ta del i informasjonsformidlingen og bidra til at de oppfatninger og inntrykk som skapes, baseres på riktig og nyansert informasjon, skriver Busch videre ifølge Dagbladet.

Avisen skriver at det i mange år har vært sterk misnøye innen deler av politiet med at forsvarsadvokater har kunnet drive forhåndsprosedyre i mediene baserte på til dels misvisende informasjon uten at politiet har tatt til motmæle. (...)

All vold mot barn forbys
aftenposten.no 15.3.2009
All fysisk og psykisk vold mot barn kan bli forbudt i forbindelse med barneoppdragelse. Riksadvokaten advarer mot å svekke respekten for straff. (...)

Riksadvokaten vil se på Nygaard-saken på nytt
dagbladet.no 14.2.2009
- Et angrep på grunnleggende samfunnsverdier. (...)

Torpederte syklist med sivil politibil
dagbladet.no 6.2.2009
Riksadvokaten slår alarm etter flere farlige biljakter.

(Dagbladet.no): «Hva er det du gjør?», utbrøt kollegaen i passasjersetet da en politimann stoppet to flyktende 16-åringer ved å krasje inn i mopeden de kjørte på en gangvei på Toten.

Nå stiller også riksadvokat Tor-Aksel Busch spørsmål ved den spesielle metoden. Det skjer etter at to slike pågripelser har endt med at politifolk har blitt tiltalt og dømt for flere lovbrudd. (...)

Riksadvokaten refser Oslo-politiet
dagbladet.no 3.2.2009
Svært bekymret for oppklaringsprosenten.

Riksadvokaten er svært bekymret over at ikke flere forbrytelser blir oppklart. Verst er situasjonen i Oslo.

Riksadvokat Tor-Aksel Busch sier nå at regjeringens mål om en oppklaringsprosent på 38 på landsbasis ikke kommer til å bli oppfylt før politiet leverer bedre resultater.

- Når det gjelder oppklaringsprosent så er Oslo av helt avgjørende betydning i en beskrivelse av at dette går gal vei, sier Busch til NRK. (...)

Voldtekt og straff
dagbladet.no 26.1.2009
«Statsadvokatene frykter at voldtektsofre ikke anmelder overgrep fordi de ikke etterforskes. De ber justisministeren om å gripe inn.

– Vi frykter at rettssikkerheten i verste fall kan bli svekket, Hvis vi ikke gjør noe fort risikerer vi at ofrene mister tilliten til rettsapparatet.

Leder for Statsadvokatenes forening, Kaia Strandjord til Dagbladet.no. (...)

Stortingspensjoner granskes av Økokrim
ukeavisenledelse.no 9.1.2009
Økokrim skal gå gjennom rapporten om pensjoner til stortingsrepresentanter for å se om det er grunnlag for å sette i gang politietterforskning av saken.

Torsdag ble det kjent at seks tidligere stortingsrepresentanter, blant dem Gro Harlem Brundtland (Ap) og Kjell Magne Bondevik (KrF), har fått pensjon som de ikke hadde krav på fra Stortinget.

- Når vi får pensjonsrapporten, vil vi sende den videre til Økokrim. De skal så på fritt grunnlag vurdere om det er grunn til å iverksette politietterforskning, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til VG.
De andre representantene som trekkes fram rapporten fra ekspertutvalget som har gransket pensjonene, er Magnus Stangeland (Sp), Anders Talleraas (H), Thor-Eirik Gulbrandsen (Ap) og Tore Austad (H).

Utvalget retter kritikk både mot de seks tidligere politikerne, håndteringen av pensjonsordningen og Riksrevisjonens bastante påstander om hvem som angivelig hadde fått for mye. (...)

Riksadvokaten frikjenner politikvinne
Dagbladet.no 30.12.2008
Slo til en 15 år gammel jente i Oslo.
(Dagbladet.no): Spesialenheten for politisaken henla først saken, men jentas advokat anket avgjørelsen inn for riksadvokaten.

Saken vakte sto oppmerksomhet i høst, etter at jenta møtte i retten som tiltalt for å ha spyttet politikvinnen i ansiktet. Jenta fortalte da sin historie om at hun var blitt slått av en politikvinne under en arrestasjon. (...)

Rettshjelp for nettofre
Odd Raaum, førsteamanuensis i journalistikk
aftenposten.no 26.11.2008
Riksadvokaten ønsker å avkriminalisere ærekrenkelser. Det samme vil pressen og andre innflytelsesrike instanser, slik Ina Lindahl understreker i et innlegg i Aftenposten 14. november, rettet mot injurieutrederen Bjørnar Borvik. (...)

Ikke alle ofre er offentlige personer med en Spetalens ytringsiver og betalingsevne. (...)

For øvrig kan det være grunn til å spørre om ærekrenkelser skal defineres som et rent privat anliggende. Med andre ord: Hva slags offentlighet er det vi som samfunn ikke vil ha? (...)

- Fjern juryen i voldtektssaker
nrk.no 22.10.2008
I Norge skal du dømmes av likemenn, men nå mener flere jurister med riksadvokat Tor-Aksel Busch i spissen at likemenn lett kan ta feil. (...)

Juryen bør bestå
Jon Gudbrand Fliflet - Oslo Unge Høyre, Jusstudent ved UiO
Christoffer Kjelsberg - Oslo Unge Høyre, Jusstudent ved UiO
dagbladet.no 20.10.2008
JURYORDNINGEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch og en rekke politikere vil fjerne juryen fra norske rettssaler. Lagmann Anders Bøhn (13.10) imøtegår argumentene på en god måte. Unge stemmer har imidlertid manglet i denne viktige debatten, og som ungdomspolitikere og blivende jurister ønsker vi å ta juryen i forsvar.

Det virker som om riksadvokatens hovedanliggende er å få flere domfellelser i voldtektssaker. Vi betviler ikke hans omtanke for rettssikkerheten, men finner likevel utgangspunktet foruroligende. Uskyldspresumsjonen er en bærebjelke i strafferetten. Enhver er uskyldig inntil det motsatte er bevist. Målet med norsk strafferettspleie skal altså ikke være å få flest mulig dømt. Slikt hører politistater til. Målet skal være å sikre, så langt som mulig, at skyldige blir dømt mens uskyldige går fri. Det må være det klare utgangspunktet – så er vi åpne for argumenter for og i mot jury, og hva som best tjener rettssikkerheten. (...)

Skal uskyldige dømmes?
Frode Sulland – Advokat
dagbladet.no 16.10.2008
JURYORDNINGEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch fortsetter sitt korstog mot juryen. I en kronikk 18.9.08 gjentar han velkjente argumenter som at det også i meddomsrett vil være et flertall av legfolk som avgjør skyldspørsmålet, at det ikke lenger er samme avstand mellom leg og lærd som da ordningen ble innført, at fagdommerne setter pris på legdommernes deltagelse og at disse ikke lar seg overkjøre. De to første er konstateringer av faktiske forhold som det er vanskelig å være uenig i. De to siste argumentene fremstår imidlertid som påstander uten begrunnelse. Min erfaring er tvert imot at mange fagdommere opplever legfolk som et brysomt og unødig tidkrevende innslag i prosessen. I min kronikk 25.8. viste jeg dessuten til at også lovgiver har ment at fagdommerne i en meddomsrett vil kunne dominere legfolkene. Dette var grunnen til at det ble bestemt at juryen ikke skal få behandle en sak to ganger, men at når fagdommerne setter en frifinnelse til side så skal saken neste gang behandles av en meddomsrett. Undersøkelser har også bekreftet at legdommere ofte bøyer seg for fagdommernes mening. (...)

Vi trenger juryen
Anders Bøhn - Lagmann i Borgarting lagmannsrett
dagbladet.no 13.10.2008
Representerer den beste løsningen i de alvorligste sakene, skriver lagmann Anders Bøhn.

RIKSADVOKAT Tor-Aksel Busch skriver i en kronikk i Dagbladet 18. september at juryens dager er talte. Det han egentlig sier, er at ikke-jurister, når de sitter alene i juryen og ikke sammen med juridiske dommere, stort sett ikke skjønner hva skyldspørsmålet, særlig i voldtektssaker, dreier seg om. Vi «kan ikke leve med» det høye antallet frifinnelser i slike saker, er påstanden. Hvem er vi? La oss være enige om en ting: Det er ikke nok til å straffedømme at det er sannsynlig at tiltalte er skyldig, heller ikke at det er meget sannsynlig at han eller hun er det. Er det en rimelig mulighet, alt tatt i betraktning, for at det tiltalte sier kan være riktig, skal han frifinnes. Det må fortsatt være slik at det er bedre at ti skyldige går fri, enn at én uskyldig blir dømt. (...)

Juryens dager er talte
Tor-Aksel Busch – Riksadvokat
dagbladet.no 18.9.2008
Vi kan ikke leve med de mange frifinnelsene for voldtekt i jurysaker.

SKYLDIG ELLER USKYLDIG: Når de hemmelige rådslagningene er over, meddeler juryen sitt syn med et enkelt «ja» eller «nei». Den som må formulere en begrunnelse tvinges til å tenke gjennom spørsmålene på en helt annen måte enn om en slipper unna med et enstavelsesord, skriver riksadvokaten. FOTO: Sara Johannessen/Scanpix

Juryen har utvilsomt spilt en meget viktig rolle siden den ble innført her i landet med straffeprosessloven av 1887, lenge kalt «juryloven». Historisk sett har ordningen med jury vært effektiv for å sikre reell deltakelse av andre enn jurister ved avgjørelsen av straffesaker. Men spørsmålet nå er ikke om fagjuristene skal avgjøre straffesaker alene, men på hvilken måte ikke-jurister skal delta, slik også lederen i Stortingets justiskomité, Anne Marit Bjørnflaten var inne på i et innlegg i Dagbladet 29. august. (...)

Riksadvokaten kritiserer Storberget
nrk.no 5.9.2008
Riksadvokat Tor-Aksel Busch kritiserer justisminister Knut Storberget for politisk innblanding i etterforskning av straffesaker gjennom utspill i mediene.

I et brev understreker Busch at det er viktig at politikerne ikke forsøker å kontrollere politiets arbeid, skriver Dagsavisen. (...)

- Etter riksadvokatens syn kan oppslaget i Dagbladet den 9. august av enkelte oppfattes som forsøk på politisk påvirkning av en sak som er til behandling hos påtalemyndigheten, skriver han videre.

Busch understreker også i brevet at han har full tillit til at Vestfold og Telemark statsadvokatembeter håndterer saken på korrekt måte. (...)

Skal lede pensjonsgranskningen
nrk.no 4.9.2008
Professor Asbjørn Kjønstad skal lede ekspertutvalget som skal granske stortingspensjonene.

Kjønstad er professor i rettsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
Studierektor Bror Petter Gulden ved Handelshøyskolen BI og direktør Anne Kate Grøholt i KLP er de to øvrige medlemmene i utvalget som ble presentert av stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) torsdag.

På pressekonferansen i dag kom det også fram at riksadvokaten har tatt kontakt med Stortingets presidentskap og bedt om en redegjørelse i forbindelse med pensjonsskandalen. (...)

- Må avskaffe juryen
tv2nyhetene.no 18.8.2008

Riksadvokat Tor-Aksel Busch truer med å heve terskelen for å ta ut tiltalte i voldtektssaker dersom Stortinget ikke fjerner juryordningen.

Riksadvokaten har i mange år jobbet for å få flere voldtektsforbrytere dømt, men nå vil han ikke vil lenger godta de mange frifinnelsene. Busch er han klar på at det er bare en ting som må gjøres. (...)

Obiorasak til retten!
Per Hallvard Eliassen, Trygve Natvig, Tone Vindegg, Elvis Nwosu
venner av Obiora og talsmann for hans familie
aftenposten.no 5.6.2008
BETYDNING. Hvis Obiora-saken blir ført i retten, vil det ha stor betydning for innbyggernes oppfatning av demokrati og rettssikkerhet. (...)

Brynestad slipper millionstraff
na24.no 9.6.2008
Statsadvokaten kommer ikke til å gjøre krav på Lyns millionfortjeneste i Mikel-saken.

- Etter en helhetsvurdering, har påtalemyndigheten videre konkludert med at det ikke skal anvendes foretaksstraff mot FC Lyn Oslo, skriver statsadvokat Svein Holden i en pressemelding mandag formiddag. (...)

Riksadvokaten bekymret for statsadvokatenes lønn
aftenposten.no 26.5.2008
Riksadvokat Tor-Aksel Busch er bekymret for statsadvokatenes lønnsnivå, og ber justisministeren bidra til å etablere «et høyere og korrekt lønnsnivå».

Busch har tatt opp denne saken i et personlig brev til justisminister Knut Storberget (Ap).

«Det er sjelden jeg finner grunn til å tilskrive justisministeren personlig. Men statsadvokatenes lønnsforhold uroer meg nå i slik grad at jeg finner det både påkrevet og korrekt med denne henvendelse», skriver Busch.

Han viser til at tingrettsdommere nå har en årslønn på 745.000 kroner, og at flere fast utnevnte statsadvokater fortsatt er plassert i lønnstrinn 72, som betyr en lønn på 552.000 kroner. (...)

Ni tiltalt for korrupsjon i Bærum
e24.no 16.5.2008
Statsadvokaten har tiltalt ni menn for korrupsjon etter at de skal ha tappet kommunekassa i Bærum for over 20 millioner kroner. (...)

- Dette finnes det ingen tilgivelse for
aftenposten.no 18.4.2008
(...) Regjeringen kommer med en uforbeholden unnskyldning overfor avdøde Fritz Moen, som urettmessig ble dømt for to drap. Conrad Svendsen Senter og stiftelsen Signo får erstatningen fra staten på rundt 20 millioner kroner. (...)

Riksadvokaten tiltalte feil mann for voldtekt
aftenposten.no 13.4.2008
Familiefar (57) dømt for grov voldtekt. Krever 500.000 i erstatning.

En 57 år gammel mann fra Oslo som feilaktig ble tiltalt og dømt til tre et halvt års fengsel for grov voldtekt, krever 500.000 kroner i erstatning, skriver Dabladet i dag.

57-åringen kom i politiets søkelys etter at en fantomtegning av voldtektsmannen ble sirkulert i september 2002. Saken mot ham ble henlagt i desember 2003, men voldtektsofferets bistandsadvokat, John Chr. Elden, påklaget avgjørelsen til riksadvokaten.

Klagen ble tatt til følge, 57-åringen ble tiltalt og dømt. Han anket dommen, og ble frikjent av Borgarting lagmannsrett i februar 2005. Da hadde politiet knyttet DNA-funn på åstedet til en drapsdømt 42-åring. (...)

Sandberg om Fritz Moen erstatning: - Smålig!
vg.no 10.3.2008
(VG Nett) - Selv om det er en historisk høy erstatning, ligger det syv millioner kroner under det statsadvokaten selv foreslo og 22 millioner kroner under kravet, sier privatetterforsker Tore Sandberg. (...)

Riksadvokaten tvunget i vitneboksen
vg.no 8.2.2008
Må forklare seg om påstått hemmelig avtale onsdag

(VG Nett) Lagmann Erik Melander ønsker at retten får belyst hvorvidt påtalemyndigheten har inngått en hemmelig avtale med en god venn av David Toska. (...)

Taushetsplikt
Påtalemyndigheten har forklart at riksadvokat Tor-Aksel Busch ikke vil stille som vitne i retten med begrunnelse i taushetsplikten, og at det ikke vil være noe poeng å kreve at han stiller, fordi han uansett ikke vil svare på de spørsmålene som retten ønsker svar på. (...)

Riksadvokaten lurte pressen
vg.no 8.2.2008
(VG Nett) Påtalemyndigheten opplyste at det var umulig for riksadvokat Tor-Aksel Busch å vitne før onsdag. To timer senere var han på plass i vitneboksen. (...)

Riksadvokaten nekter å vitne om hemmelig avtale
vg.no 8.2.2008
(VG Nett) Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener han ikke er pliktig å svare på hvorvidt en kjent kriminell har fått lavere straff i en omfattende narkotikasak, fordi han hjalp politiet med å skaffe tilbake Munch-maleriene. (...)

Lovens lamme arm
dagbladet.no 17.12.2007
Riksadvokaten mener det er greit å betjene en fangeleir der det foregår tortur. Kjell Inge Røkke kan puste ut, skriver JOHN O. EGELAND (...)

Varsler nye Fritz Moen-anmeldelser
nrk.no 10.11.2007
Fritz Moen ble stigmatisert som Norges verste seksualforbryter og uskyldig dømt for drap på to unge kvinner. Nå blir det oppvask. (...)

Privatetterforsker Tore Sandberg lanserer tirsdag boken «Overgrepet - Justismordene på Fritz Moen», og i dag sier han at flere vil bli anmeldt i forbindelse med saken.

- Det vil komme flere anmeldelser, men jeg vil ikke nå si hvem eller hvor mange. (...)

- Det er viktig at ikke denne saken går i glemmeboken, sier Sandberg, som i boken skriver mye om personen og mennesket Fritz Moen.

Han vil ikke komme med konkrete navn i forbindelse med de nye anmeldelsene, men sier at han ikke frykter at noen blir satt i gapestokk:

- Det har jeg ingen forståelse for. Flere av disse aktørene har hengt ut Fritz Moen som den verste seksualforbryteren på 30 år. (...)

Navngir politifolk i Fritz Moen-bok
vg.no 10.11.2007
I en ny bok navngir privatetterforsker Tore Sandberg politifolk, statsadvokater og dommere som han mener fortjener kritikk for håndteringen av Fritz Moen-saken.

- Jeg ser ingen grunn til at jeg skulle anonymisere sentrale aktører i saken når jeg redegjør for deres rolle. Det kan umulig være verre enn at Fritz Moen ble stigmatisert i 30 år for ugjerninger han ikke hadde begått, sier Sandberg til VG.

I boka «Overgrepet: Justismordet på Fritz Moen» omtaler han et tosifret antall personer i politi og rettsvesen. Og han utelukker ikke at enkelte kan oppleve boka som ubehagelig.

- Det kan sikkert oppleves ubehagelig for noen. Men hvis noen frykter for denne boka må jo det være fordi de angrer på et eller annet, sier Sandberg. (...)

Staten vil avkorte Fritz Moen erstatning
aftenposten.no 6.10.2007
Fritz Moen (t.h.) ble frifunnet for to drap i stor grad takket være innsatsen til privatetterforsker Tore Sandberg (t.v.). Staten vil nå redusere erstatningen til Sandberg. (...)

Tempo, ikke kvalitet?
TOR-AKSEL BUSCH, Riksadvokat
aftenposten.no 2.10.2007
VOLDTEKTSSAKER. Økt tidspress på behandling av voldtektssaker kan bli en motkraft til nødvendige tiltak for å bedre kvaliteten på behandlingen.

Ikke et godt virkemiddel.
Etter oppslag om en voldtektssak som er blitt altfor gammel (2 1/2 år før rettsbehandling) og noen mindre gode halvårstall, tar Aftenposten i en leder 21. september til orde for at politiet må få frister for behandling av slike saker. Voldtektssaker skal behandles raskt, men det beskrevne tiltak vil etter min mening ikke være et tjenlig virkemiddel. (...)

Farlig nederlag
aftenposten.no 1.10.2007
Statsadvokaten har henlagt etterforskningen av skuddene som for 15 måneder siden ble avfyrt mot boligen til Dagsavisens journalist Nina Johnsrud.

Det er en oppsiktsvekkende og uforståelig henleggelse. Mye tyder på at politiet ikke har tatt saken på tilstrekkelig alvor, og statsadvokatens konklusjon bekrefter dette. Derfor er dette et pinlig nederlag for politi- og påtalemakt. (...)

Det er et paradoks at henleggelsen kommer kort tid etter TV 2s avsløring av en sikkerhetsbransje på villspor, og samme uke som to DN-journalister gir ut bok om trusler fra mektige finansfolk.

Sammenhengen i dette ser dessverre ikke ut til å ha gått opp for dem som har arbeidet med Johnsrud-saken. Det er ille. (...)

Kritisk til politiets rekordbruk av telefonavlytting
vg.no 20.9.2007
I snaut seks av ti saker har kommunikasjonskontroll gitt vesentlige resultater. (...)

- Politiets innsats mot aktive, godt organiserte kriminelle miljøer må kunne karakteriseres som målrettet og effektiv, skriver riksadvokat Tor-Aksel Busch i en pressemelding. (...)

- Vi advarte mot at selv om disse metodene bare skulle brukes der det er absolutt nødvendig, blir resultatet at de brukes altfor mye. I over 40 prosent av sakene er individer blitt utsatt for en integritetskrenkelse, sier Reiss-Andersen. (...)

Moen-erstatning på 23 millioner
nrk.no 10.8.2007
Statsadvokaten i Trøndelag foreslår at staten utbetaler 23 millioner kroner i erstatning til avdøde Fritz Moen. (...)

Frykter for tilliten til politiet
nrk.no 1.8.2007
Oppklaringsprosenten av tyverier og innbrudd er den laveste på fem år. Riksadvokaten frykter nå at folk skal miste tilliten til politiet. (...)

Statsadvokat syltede klagesager mod politiet
berlingske.dk 7.7.2007
Karsten Hjorth ville inden sin pensionering sortere selvdefinerede kværulanter fra i klagebunken for at »skære småtterierne« væk. Yderst betænkeligt, siger juraprofessor. (...)

Ikke gi juryen skylda
dagbladet.no 4.7.2007
Voldtekt er en avskyelig handling som bør straffes strengt og konsekvent. Men Dagbladets reportasjer de siste dagene har vist at det er lettere sagt enn gjort. (...)

Det er også mulig at straffenivået i voldtektssaker er for lavt slik et den eventuelle generalpreventive virkning er dårlig.

I så fall bør riksadvokaten sørge for at en sak blir prøvd for Høyesterett for å teste om straffenivået kan heves. (...)

Vil fjerne juryen i voldtektssaker
vg.no 3.7.2007
Den høye frifinnelsesprosenten i voldtektssaker har ført til at flere bistandsadvokater støtter riksadvokat Tor-Aksel Busch som vil fjerne juryen i blant annet denne typen saker. (...)

- En seier for rettssikkerheten
nrk.no 29.6.2007
- Straffenivået lover bra for mulighetene til å hindre denne typen kriminalitet i framtiden, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch, som selv prosederte saken i Høyesterett på vegne av påtalemyndigheten. (...)

Nærmer seg taket
- Høyesteretts kjennelse nærmer seg taket for straffeutmåling i Norge, sier advokat Frode Sulland. (...)

Tvil om jury i voldtektssaker
aftenposten.no 16.3.2007
Riksadvokat Tor-Aksel Busch er i tvil om voldtektssaker hører hjemme i juryen i lagmannsretten. (...)

- Burde offentliggjort
aftenposten.no 12.6.2007
Både Riksadvokaten og Statsadvokaten tar selvkritikk i saken der en mann døde etter å ha blitt pågrepet av politiet i Oslo. (...)

- Deres egne retningslinjer til statsadvokatene og politiet går ut på at man skal ha en aktiv holdning til å informere om saker som har betydning for offentligheten. Dette bør vel være nettopp en slik sak. Burde dere vært mer aktive her? (...)

- Kinkig
Også Statsadvokatene i Oslo, som henla saken før den ble klaget inn til Riksadvokaten, tar selvkritikk. (...)

Statsadvokaten er lettet
vg.no 8.12.2006
Påtalemyndigheten var selvsagt spent, men vi ble ikke overrasket over Gjenopptakelseskommisjonens avgjørelse, sier førstestatsadvokat Jørn Maurud. (...)

Kristina-saken henlagt igjen
vg.no 17.11.2006
Politiet har nok en gang henlagt Kristina-saken som intet straffbart forhold.

- Saken er ferdig etterforsket og henlagt med henvisning til at intet straffbart forhold ansees bevist, sier informasjonsleder Trygve Hillestad i Hordaland politidistrikt til Nettavisen. (...)

Dette er tredje gangen politiet henlegger saken, etter at statsadvokaten har sendt saken tilbake to ganger. (...)