MinTankesmie

- Rettferdsvederlag fra staten

Rettferdsvederlag fra staten
sivilrett.no
Rettferdsvederlagsordningen er Stortingets egen erstatningsordning. Erstatningsordningen het inntil 16.12.08 "Stortingets billighetserstatningsordning". Stortinget besluttet ved vedtagelse av St. prp. nr. 12 (2008-2009) at ordningen skal hete "Stortingets rettferdsvederlagsordning".

Ordningen er ulovfestet og utviklet gjennom Rettferdsvederlagsutvalgets praksis. Rettferdsvederlagsordningen er gjennomgått i Innst. S. nr. 4 (1999-2000) og i St. prp. nr. 65 (2006-2007).

Hvem kan søke rettferdsvederlag?
Enkeltpersoner som mener de er kommet i en særlig uheldig stilling, og som er påført skade eller ulempe som ikke dekkes etter alminnelige erstatningsregler eller gjennom trygde- eller forsikringsordninger. Bare den som selv er direkte berørt kan tilkjennes rettferdsvederlag. Det er som hovedregel et vilkår at skaden har sammenheng med kritikkverdige forhold fra det offentliges side. (...)

St.prp. nr. 12 (2008-2009)

St.prp. nr. 12 (2008-2009)
regjeringen.no (10.10.2010)
Rettferdsvederlag frå statskassa (Arbeidet i rettferdsvederlagsutvala i 2007 mv.)

Tilråding frå Justis- og politidepartementet av 7. november 2008, godkjend i statsråd same dagen. (Regjeringa Stoltenberg II)

Dokumentet i pdf-format (181 kb) (...)

- Kan få erstatning likevel?

Kan få erstatning likevel (pdf)
aftenposten.no 26.3.2010
Åpner for å gi pasienter vederlag for feilbehandling

For et år siden mistet alle pasienter med foreldede saker muligheten til å få erstatning etter urimelig behandling. Nå kan de få den tilbake.

Nå åpner rettferdsvederlagsutvalget for at de skal få vederlag likevel.

I går skrev Aftenposten at helsekomiteen på Stortinget kommer med hard kritikk av sin egen rettferdsvederlagsordning. De mener det er urettferdig at overgrepsutsatte barn på behandlingshjem faller utenfor ordningen fordi de på papiret omfattes av Norsk pasientskadeerstatning (NPE). Her er imidlertid sakene foreldet.

Nå viser det seg at det ikke bare er denne gruppen som er avskåret fra vederlag, men samtlige søkere som har kommet særlig uheldig ut i en pasientsituasjon. En praksisendring i mars 2009 har ført til at kreftpasienter, sanatoriebarn og andre ble fratatt muligheten til offentlig oppreisning over natten.

Statens sivilrettsforvaltning og Stortingets utvalg for rettferdsvederlag, som består av seks dommere og seks stortingsrepresentanter, kom i for frem til at dette er i tråd med hva Stortinget selv har vedtatt.

I en Stortingsproposisjon fra 2006-2007 unntas nemlig saker omfattet av Norsk Pasientskadeerstatning (NPE) fra rettferdsvederlagsordningen. I en fotnote står det at dette også gjelder saker som er foreldet. (…)

Også tidligere stortingsrepresentant og ekspert på rettferdsvederlagsordningen, Ane Sofie Tømmerås (Ap), har kritisert praksisen. Da Aftenposten først omtalte saken i forrige uke, sa hun at de som forvalter ordningen, misforstår. Avgrensningen mot andre erstatningsordninger gjelder ikke unntaksfritt, poengterte hun.

Nå kan det se ut som om Statens sivilrettsforvaltning og rettferdsvederlagsutvalgene har tatt til seg kritikken. I en e-post til Aftenposten
skriver de at de vurderer å endre praksis - igjen.

Sikkerhetsventil. – Stortingets utvalg for rettferdsvederlag har tatt spørsmålet opp til ny vurdering, og praksis kan bli endret slik at sakene likevel vil kunne vurderes i forhold til rettferdsvederlagsordningen, skriver seniorrådgiver i Statens sivilrettsforvaltning, Ellen Ystgaard Tjemsland.

I stortingsproposisjonen om ordningen står det i klartekst at den skal fungere som en sikkerhetsventil for personer som av ulike årsaker ikke når frem med
erstatningskrav.

Justisdepartementet forbereder nå en prinsipiell gjennomgang av Rettferdsvederlagsordningen etter påtrykk fra en samlet helsekomité på Stortinget. De enkelte departement vil ha ansvar for utredninger og undersøkelser på eget fagområde.(…)

- Traumatiserte psykiatripasienter: Kan søke Stortinget om erstatning

Traumatiserte psykiatripasienter:
Kan søke Stortinget om erstatning
nrk.no 13.4.2010
Rettferdsvederlag kan bli Stortingets trøst til de gjenlevende pasientene som ble traumatisert og skadet av sjokkbehandling i psykiatrien.

Tidligere stortingsrepresentant og jurist Ane Sofie Tømmerås (AP), har skrevet bok om stortingets egen erstatningsordning. Den nye ordningen med rettferdsvederlag erstatter den gamle billighetserstatningen.

Tømmerås er ikke i tvil om at de gjenlevende pasientene som ble skadet eller traumatisert av farlig sjokkbehandling, bør søke rettferdsvederlag. (...)

Det er ingen saklige grenser for hva det kan søkes Rettferdsvederlag for. Eksempler på søkergrunnlag kan være forsømmelser i barnevernet, hepatitt c-smitte ved blodoverføring, mangelfull skolegang og feilplassering i institusjon.

Tildelingen av rettferdsvederlag skjer i egne utvalg som ledes av en tidligere høyesteretts dommer og en lagmann.

I tillegg sitter to stortingspolitikere i hvert av de tre utvalgene som behandler søknadene. Søknad om rettferdsvederlag administreres av Statens sivilrettsforvaltning.

Les også: Sjokkbehandling i psykiatrien | Krever erstatning for ødelagt liv | – Krenkende psykiatrisk behandling (...)

- LSD og rettferdsvederlag

Fikk LSD mot angst
aftenposten.no 31.8.2011
373 personer behandlet på Modum Bad på 60- og 70-tallet

Norge har ingen alminnelig erstatningsordning for pasienter som ble behandlet med LSD. Nå er det første kjente offeret tilkjent 200 000 kroner i rettferdsvederlag

Gerd K. Knutsen beskriver seg selv som preget. Da hun var 19 år ble hun behandlet en rekke ganger med LSD på Modum Bads Nervesanatorium.
Norge har ingen alminnelig erstatningsordning for pasienter som ble behandlet med LSD. Nå er det første kjente offeret tilkjent 200 000 kroner i rettferdsvederlag.

LSD og rettferdsvederlag
LSD (lysergsyredietylamid) er et stoff som opprinnelig utvinnes av ergot, en sopp som på norsk kalles meldrøye og som fortrinnsvis vokser som parasitt på rug- og andre kornplanter.
Stoffet ble gitt i behandling på flere institusjoner i perioden 1960–1975. Første gang det ble utprøvd i behandling var på Gaustad sykehus i 1959, i et frivillig forskningsprosjekt.
Rettferdsvederlag kan ytes til personer som er kommet i en særlig uheldig stilling, og som er påført skade eller ulempe. (...)

Oppreisning. Knutsen har tidligere fått avslått sin søknad om rettferdsvederlag, fordi myndighetene ikke mente det var bevist at det var en sammenheng mellom LSD-behandlingen og diagnosen med «flashback ». Hun beskriver opplevelsene som å bli «dratt inn i tuten på en sveivegrammofon». Slike «flashback» varer i opptil en time,
til hun bryter sammen i voldsom gråt.

Nå konkluderer Helsedirektoratet med at det er ingen tvil om at Knutsen har fått «flashback» etter LSD-behandling. Utvalget for rettferdsvederlag har derfor omgjort sitt tidligere avslag og tilkjent henne erstatning på 200 000 kroner, som er maksbeløpet. Knutsen er glad for at hun endelig er blitt trodd, men føler samtidig at 200 000 kroner er i snaueste laget.

– Jeg vil ikke klage, men hva er den summen for et ødelagt liv, spør 67-åringen.

Modum Bad ønsker ikke å kommentere saken. (...)

- Billighetserstatning som salt i sår

Billighetserstatning som salt i sår
forskning.no 22.6.2007
Stadig flere krigsbarn og tatere søker billighetserstatning fra staten for mobbing de ble utsatt for i barndommen. Mange blir avspist med 20 000 kroner. De opplever beløpet som direkte smålig og krenkende i forhold til det de har vært gjennom.

Den norske ordningen med billighetserstatning har tradisjoner helt tilbake til 1814. Personer som føler seg urettferdig behandlet av samfunnet, kan søke Stortinget om erstatning. I 2006 fikk 895 personer positivt svar. (...)

- Mener sanatoriebarna bør få erstatning

Sanatoriebarn får ikke oppreisning
aftenposten.no 6.8.2009
Myndighetene vil ikke granske omsorgssvikt og overgrep mot barn på sanatorier. Årsaken: Fordi de allerede har konkludert med at beretningene er for individuelle.

«Trist», «skuffende» og «ansvarsfraskrivelse» er ord som går igjen når Aftenposten forteller om departementets avgjørelse til tidligere sanatoriebarn. (...)

Barnehjemsbarn fikk etter granskningen en særordning i den statlige rettferdsvederlagsordningen uten særlige krav til dokumentasjon. Tas departementets innstilling til følge, må sanatoriebarn med tilsvarende traumer føre bevis for å oppnå en lavere sum. (...)

Mener sanatoriebarna bør få erstatning
nordreakerbudstikke.no 17.10.2008
Lederen for Befring-utvalget mener barna som ble utsatt for overgrep på Grefsen barnesanatorium har krav på erstatning.

GREFSEN: Edvard Befring ledet utvalget som gransket overgrep og omsorgssvikt mot barnehjemsbarn i 2004. De anbefalte å gi barnehjemsbarn kollektiv billighetserstatning. (...)

- Et nytt overgrep

- Et nytt overgrep
aftenposten.no 4.11.2008
Helseministerens oppfordring til sanatoriebarna om å søke billighetserstatning, er et nytt overgrep, hevder fagfolk og politikere.

"Søk billighetserstatning" sa helseministeren i Aftenposten i forrige uke, med adresse til sanatoriebarn som mener seg utsatt for omsorgssvikt og overgrep. Fagfolk, politikere og jurister som kjenner erstatningsnåløyet, reagerer.

- Tafatt.
- Når statsråden viser til billighetserstatningen, smaker det av ansvarsfraskrivelse. Han har overhodet ingen innflytelse over den. Det er tafatt i forhold til det som nå ser ut til å bli avdekket av overgrep mot barn på sanatorier, mener advokat og tidligere stortingsrepresentant (Ap), Ane Sofie Tømmerås.

Hun har skrevet bok om billighetserstatningen, og mener sanatoriebarna vil ha vanskelig for å vinne frem. For å bli trodd av billighetserstatningsutvalget (BU), må de sannsynliggjøre omsorgssvikten og dokumentere senskader.

Problemet er at sanatoriebarna ofte holdt det de opplevde for seg selv. Lite ble journalført. Etter det Aftenposten kjenner til, var tilsynet med sanatoriene mangelfullt, også etter datidens standarder. (...)

- Mangelfull skolegang

Tusener i erstatningskø
aftenposten.no 13.8.2006
Flere tusen samer, kvener, krigsbarn og barnehjemsbarn har de siste to årene sørget for en flom av søknader om billighetserstatning fra staten for mangelfull skolegang. (...)

- Stor forskjell på erstatningsbeløp til tidlegare barnevernsbarn

- Dette er skammelig
nrk.no 18.8.2009
Tildigere barnehjemsbarn i Skedsmo kan bli avspist med 300.000 kroner i erstatning fra kommunen. Skammelig lavt, mener organisasjoner. (...)

Mens Oslo, Bærum og en rekke andre norske kommuner har innført 725.000 kroner som maksimalbeløp, mener rådmannen i Skedsmo at det må holde med 300.000 kroner. (...)

Forskjellsbehandles
nrk.no 15.9.2008
Ikke alle barnehjemsbarn som ble utsatt for grove overgrep får erstatning. (...)

Noen av barna forteller om dårlige og fillete klær, og at de skilte seg ut fra andre barn i området. Tidligere barnehjemsbarn som bodde i Andebu sier de ikke fikk lov til å være sammen med venner eller nabobarn.

I en rapport har også barnehjemsbarn fortalt at de ble utsatt for seksuelle overgrep. Barnehjemsbarn fra Oslo kan søke erstatning for dårlig behandling de ble utsatt for da de var plassert på barnehjem av Oslo kommune. Ingen kommuner i Vestfold har slik erstatningsordning. (...)

Millionerstatning
na24.no 2.4.2008
Barnevernsofre får millioner. (...)

Hittil har norske kommuner utbetalt 610 millioner i 1373 saker. Staten har behandlet 400 saker, men kan ikke opplyse om noe totaltall for utbetalingene. Trolig nærmer det seg en milliard. (...)

- Anslaget var altfor lavt. Vi møter fortsatt mange som ikke vet at de kan kreve erstatning, sier Kai Stene, leder i Prosjekt Oppreisning, til VG. (...)

Barnehjemsbarn fra andre kommuner:
Nektes erstatning
nrk.no 12.7.2007
Flere barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep i Oslo kommunes barnehjem får ikke erstatning. De faller mellom to stoler. (...)

Barneheimsbarn får erstatning
nrk.no 5.7.2007
Tidlegare barneheimsbarn i Trondheim får erstatning. Personar som har blitt utsett for omsorgssvikt eller seksuelle overgrep kan få opp mot 750.000 kroner. (...)

Stor erstatningsforskjell
nrk.no 2.7.2007
Det er store nasjonale forskjellar når det gjeld erstatningsbeløp til tidlegare barnevernsbarn. I sør kan dei få over 700 000. I nord, ikkje ei krone. (...)

Det nye nasjonale kompetansesenteret for barnevernsbarn i Stavanger, tar sikte på å gjera noko med denne forskjellen.

Det seier prosjektleiar Kai Stene, i det som blir kalla for Prosjekt Oppreisning. (...)

Nytt overgrep?
- Mange opplever dette som djupt urettferdig, seier prosjektleiar Kai Stene. Han går så langt som å seie at det for nokon kan følast som eit nytt overgrep.
Men Stene meiner ikkje det er grunn til å gi opp for dei tidlegare barneheimsbarna, som ennå ikkje har fått erstatning. (...)

- Krever gransking i sanatoriesaker

Krever gransking i sanatoriesaker
nordlys.no 19.10.2008 (Oslo (ANB-NTB)
Tidligere barne- og familieminister Laila Dåvøy (KrF) krever full gransking av overgrepssaker mot tuberkulosesyke barn på sanatorier på 1950- og 60-tallet.

Dåvøy, som var statsråd da overgrep og omsorgssvikt på barnehjem ble rullet opp, mener at overgrep mot barn på sanatorier er så alvorlig at helseminister Bjarne Håkon Hanssen (Ap) umiddelbart bør undersøke saken på eget initiativ.
– Jeg tror at vi skal være veldig våkne som politikere når det nok en gang avdekkes en slik sak, sier Dåvøy til Aftenposten. (...)

I 2003 satte hun ned et granskingsutvalg som konkluderte med at barnehjemsbarn burde få billighetserstatning.

– Det er viktig å ha som prinsipp at like saker behandles likt. Har det skjedd overgrep her, må man søke å komme til bunns i det, istemmer Sosialistisk Venstrepartis stortingsrepresentant i helsekomiteen, Olav Gunnar Ballo. Han vil personlig ta opp saken med Hanssen. (...)

Diverse artikler

Barnevernsbarn sendt på straffeturer med marinejegere
aftenposten.no 18.5.2012
Flere tidligere barnehjemsbarn har nå søkt erstatning etter at de ble tatt med på brutale disiplineringsturer på 1990-tallet.

Flere barnehjemsbarn ble på 1990-tallet tatt med på turer ut i villmarka, der de skal ha blitt forsøkt kvalt, fikk lite mat og ble truet med at de aldri ville få komme tilbake, skrive VG.

De siste to årene har 21 tidligere barnehjemsbarn søkt erstatning etter disiplineringsturer av denne typen.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) bekrefter at dette var praksis.

- Det er klart at disse historiene gjør inntrykk på oss i dag. Dette dreier seg om nær fortid, og vi vet om en rekke saker fra 1990-tallet. Dette var kjent metodikk. Så ærlige må vi være, sier direktør Mari Trommald i Bufdir til avisen.

VG har også vært i kontakt med en tidligere marinejeger som drev et firma som spesialiserte seg på å ta med barnevernets «verstinger» på tur.

- Det var knallhardt og brutalt, men medisinering og polstring hadde vært verre. Turene ble brukt når ingenting annet fungerte, sier han.

Odd Arne Tjersland, professor i psykologi på Universitetet i Oslo, karakteriserer turene som torturmetoder.

- I mine øyne er dette torturmetoder anvendt i behandling som er helt forkastelig. Dette er rene avstraffelsesmetoder, sier han.

Bufdir frykter nå at det kan være flere saker ettersom de kjenner til at lignende metodikk har blitt brukt som avlastningstiltak for barn i fosterhjem, noe som er vanskeligere å fange opp. (©NTB)

250 kan søke erstatning
nrk.no 5.4.2012
I Nordland er det ventet at 250 tidligere barnevernsbarn vil søke om erstatning etter å ha vært utsatt for overgrep og omsorgssvikt.

Brønnøykvinnen Marit Løberg Utvik er en av de som nå har muligheten til å søke erstatning. Hun ble sendt til Røvika ungdomshjem da hun var 14 år. Adferdsproblemer gjorde at Brønnøysund kommune mente dette var den beste løsningen for henne.

– Da satt jeg litt med følelsen av at jeg var et problem de måtte bli kvitt, så da var det kanskje lettvint å sende meg til Røvika, undrer Utvik. (...)

– Må ta på seg ansvaret
Leder for helse og velferd i Brønnøy kommune, Aud Helene Dragland, støtter henne. Hun mener erstatningsordningen er viktig for dem som har blitt utsatt, eller føler at de har blitt utsatt for overgrep på institusjoner.

– Også er det viktig at de får en uforbeholden unnskyldning, og at kommunen tar på seg det moralske ansvaret de har, sier Dragland.

Nå har Marit Løberg Utvik bestemt seg for å søke erstatning, og mest sannsynlig kommer 250 andre til å gjøre det samme.

– Jeg synes det er rett at dette utvalget kommer, og at vi blir hørt, sier hun. (...)

Barnehjemsbarn: – Julingen hadde preg av tortur
nrk.no 24.6.2011
Åtte år gammel måtte Yngve Brox Guldbjørnsen selv kle av seg buksa og legge seg over hoggestabben for å få juling. – 50 år etter er det ennå vondt å snakke om, sier han. (...)

– Ja, jeg håper at alle som har opplevd overgrep og omsorgssvikt, nå tør å søke kommunen som plasserte dem, om oppreisning, sier Brox Guldbjørnsen.

På 1950- og 60-tallet bodde cirka 4000 norske barn på barnehjem. Mange opplevde grusomme overgrep. Da moren til Yngve døde i 1963, ble Yngve og hans to søsken plassert på barnehjem i Alta.

Det ble et sjokk for den unge gutten. Verst var all mishandlingen barna ble utsatt for. (...)

«Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett»
aftenposten.no 13.10.2010
Høyesterett åpner for gjenopptagelse av et stort antall saker, løslatelser og erstatningskrav.

Prinsippavgjørelsen får følger i saker med ubegrunnet ankeavslag.

Avgjørelsen fra Høyesterett åpner for å gjenåpne ankebehandling i straffesaker som tidligere er avvist uten at avslaget er begrunnet.

Kjennelsen fra i går gjelder en tidligere politimann som er straffedømt for grovt bedrageri. Gjenopptakelseskommisjonen avviste opprinnelig mannens begjæring om gjenåpning av saken. Landets høyeste domstol slår nå fast at dette vedtaket er ugyldig.

– Det har skjedd en revolusjon i Høyesterett, sier advokat John Christian Elden, som har ført saken for den tidligere politimannen.

Klienten ble løslatt av Høyesterett allerede for en måned siden, i påvente av saken. (...)

- Innsatte må løslates etter høyesterettsdom
vg.no 12.10.2010
Opptil 10.000 saker kan bli behandlet på nytt

(VG Nett) Forsvarsadvokat John Christian Elden mener mange innsatte skal løslates fra fengsel umiddelbart etter dagens avgjørelse i Høyesterett.

Høyesterett bestemte i dag at straffesaker som er avvist uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet.

- Det betyr at mange innsatte må løslates i påvente av at saken blir behandlet på nytt. Kriminalomsorgen må umiddelbart sørge for at de løslates, siden de ikke sitter på en rettskraftig dom, sier Elden til VG Nett.

Det var han som vant frem i Høyesterett tirsdag på vegne av en bedrageridømt klient. (...)

Høyesterett sier nei til ubegrunnet ankenekt
aftenposten.no 12.10.2010
Høyesterett sier ja til å gjenåpne ankebehandlingen i straffesaker som tidligere er avvist uten begrunnelse for avslaget.

Les mer:

• Tusener kan få saken gjenopptatt
• Høyesterett kan få tusenvis av ankesaker

Avgjørelsen åpner for at straffesaker hvor den dømte er nektet anke videre uten begrunnelse, kan kreves gjenåpnet gjennom Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker. Høyesterett bestemte imidlertid at det bare er saker yngre enn fem år som omfattes av rettsavgjørelsen.

I saker hvor den dømte fremdeles sitter i fengsel kan derimot denne begrensningen bli opphevet.

- Dette er en veldig viktig avgjørelse som åpner for ny vurdering av ankespørsmålet for mange med rettskraftige dommer, sier advokat John Christian Elden som førte saken for en bedrageridømt klient i Høyesterett. (...)

Hvorfor begrunnelse?
ANDERS RYSSDAL- advokat, advokatfirmaet Wiersholm
aftenposten.no 11.10.2010
Anders Ryssdal var advokat i restauratørsaken for FNs Menneskerettighetskomite, og i Høyesteretts storkammersaker i 2008 og 2009 om ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

Har vi rett til å få vite hvorfor vi blir dømt, og hvorfor en anke ikke vinner frem?

Tilbakevirkende kraft? Rett til begrunnelse er en grunnleggende rettssikkerhetsgaranti, men inntil nylig gjaldt den ikke for noen av de viktigste avgjørelser norske domstoler treffer.

Avgjørelser fra internasjonale menneskerettighetsorganer har endret dette. FNs Menneskerettighetskomité i Genève ga i restauratørsaken i 2008 en norsk klager medhold i at det var et brudd på hans ankerett å nekte hans anke uten begrunnelse. Høyesterett slo deretter i 2008 og 2009 i to storkammersaker fast at alle har krav på begrunnelse ved ankenektelser i straffesaker og sivile saker.

I morgen, 12. oktober, skal Høyesterett i en tredje storkammerdom ta stilling til om endringen også skal gis tilbakevirkende kraft i straffesaker. (...)

Ber Jens om erstatning
nrk.no 11.2.2010
Stiftelsen Rettferd for taperne ber statsminister Jens Stoltenberg sørge for at kysthospital-barna i Tromsø og internatbarna i Finnmark får erstatning fra staten. Totalt gjelder dette vel 80 personer.

I et brev til Stoltenberg skriver stiftelsen at barna på Kysthospitalet i Tromsø og skoleinternatene i Finnmark led stor overlast på 1950- og 60-tallet, og at de må få rettsferdsvederlag. (...)

Stemplet som evneveik som barn – får ikke erstatning
tv2nyhetene.no 2.12.2009
Som sjuåring ble hun plassert på skole for evneveike, og utsatt for grove overgrep. Men Anne Lise Bottolfsen får ikke erstatning.

«En evneveik jente med psykisk utviklingshemming og skrivevansker» – det var karakteristikken Anne Lise Bottolfsen ble gitt av det offentlige i barndommen. Hun ble plassert på en spesialskole for evneveike i Bergen. (...)

– Det innebærer at alle som var på spesialskole for evneveike, som vi kalte det den gangen, de må dokumentere og bevise mye mer for å få erstatning, sier Stortingsrepresentant for Fremskrittspartiet, Kari Kjønaas Kjos.

Kjos sitter i billighetserstatningsutvalget og har kjempet i snart fire år for at også denne gruppen skal få erstatning. (...)

Refser norsk behandling av romanifolket
kommunal-rapport.no 21.4.2009
Den norske Helsingforskomité retter knallhard kritikk mot Norges behandling av romanifolket og krever opprettelse av en «sannhetskommisjon». (...)

KS beklager omsorgssvikt
kommunal-rapport.no 18.4.2009
KS-styret i Finnmark anbefaler kommunene i fylket å opprette en felles erstatningsordning til barnehjemsbarn.

KS-styret beklager meget sterkt omsorgssvikten og overgrepene som skjedde i barnehjemmene i Finnmark. Nå oppfordrer styret kommunene til å opprette en felles erstatnings- og oppreisningsordning til de som opplevde omsorgssvikt eller overgrep i barnehjem i Finnmark, i perioden 1954 til 1992. (...)

Erstatning
aftenposten.no 15.4.2010
Oslo kommune har gitt 526 millioner kroner i erstatning til 944 barnevernsbarn som har vært utsatt for grove overgrep eller omsorgssvikt. Dette er meget positivt. Pengene i seg selv er viktige nok, men for mange betyr det enda mer at de er blitt hørt, trodd og ikke minst at de har fått en uforbeholden unnskyldning fra samfunnet.

Tallene dokumenterer at mange barnevernsbarn vært utsatt for grove seksuelle overgrep i tidligere tider. Andre har opplevd en utålelig omsorgssvikt. «Vi ville ta et klart moralsk ansvar for det som har skjedd i kommunen, og være tydelig på at det aldri er offerets skyld», sier byrådsleder Stian Berger Røsland (H). Vel vitende om at svært mange av sakene aldri ville nådd frem i det ordinære systemet, kan ikke ansvarlige myndigheter gjøre noe annet enn å unnskylde og betale for tidligere overgrep. (...)

Tidligere barnehjemsbarn fikk 61 millioner i erstatninger
vg.no 3.1.2009
Tidligere barnehjemsbarn fikk i fjor 61,8 millioner kroner i erstatninger fra staten og kommunene for omsorgssvikt og overgrep i oppveksten.

- Dette beløpet er vi godt fornøyd med. Vi har fått avslag på 150 søknader siden starten i 1993. De gruppene som har fått utbetalt mest i billighetserstatninger, er tidligere barnehjemsbarn og skolehjemsunger, sier generalsekretær Ola Ødegaard i stiftelsen Rettferd for taperne.

Erstatningsbeløpet er likevel 4 millioner kroner lavere enn i 2007, da stiftelsens medlemmer fikk utbetalt 66 millioner kroner. (...)

Rettens pris
dagbladet.no 26.8.2008
Siden 2004 er 691 personer straffeforfulgt uten grunn, viser tall VG har hentet inn fra Justissekretariatet. I samme periode er det utbetalt 60 millioner kroner i erstatning til personer som har opplevd urettmessig bruk av tvangsmidler. Dette omfatter bl.a. urettmessig fengsling, husransakelse og telefonavlytting mot personer som er siktet for straffbare forhold. Tallene gir selvfølgelig ingen total oversikt over urettmessig tvangsbruk eller regelrette justismord. Mørketallene kjenner vi ikke, men bare det som kommer til overflaten er sterkt bekymringsfullt.

Tallene burde også bekymre justismyndighetene, men det er ikke tilfelle. Tvert imot sier statsadvokat Harald Strand hos Riksadvokaten at nivået ikke er særlig høyt. (...)

I kø for å få erstatning
NN - Cand.polit., tidligere barnehjemsbarn
KAI STENE - Leder for Prosjekt Oppreisning (www.propp.no)
aftenposten.no 21.2.2008
EN YDMYKENDE KØ. Hvorfor må tusenvis av søkere stå i ydmykende kø i årevis for å bli tilkjent statlig erstatning for overgrep i barnehjem?

Billighetserstatning. I høst og i vinter har mediene trukket frem flere historier om statens rettferdsvederlag (også kjent som billighetserstatningsordningen) som viser urovekkende tegn på at ordningen ikke effektueres etter hensikten.

Hvordan kan det ha seg at tusenvis av søkere må stå i ydmykende kø i årevis for å bli tilkjent statlig erstatning for overgrep? (...)

Uverdig sommel
LEDER
dagbladet.no 19.2.2008
Tidligere barneminister Laila Dåvøy er opprørt og skuffet over at ofrene for barne- og skolehjemsskandalen må vente altfor lenge på billighetserstatningen de er lovet. (...)

Misbrukt har ventet tre år på erstatning
aftenposten.no 20.11.2007
Erstatning til barnehjemsbarn
Stortinget kan tilkjenne såkalt billighetserstatning for de tidligere barnehjems- og spesialskoleelevene på inntil 300 000 kroner. Staten har pr. 1. november mottatt rundt 1800 søknader. 130 er avgjort, hvorav fem er avslått. De fleste er tilkjent mellom 50 000 og 200 000 kroner i erstatning.

Oslo kommune hadde pr. 13. november mottatt 777 søknader om erstatning. Av disse er 541 avgjort. I perioden sep. 2006-sept 2007 ble det innvilget vederlag for tilsammen 242 mill. kroner. (...)

Venter fortsatt på erstatning
nrk.no 16.7.2007
Åtte måneders ventetid på erstatningssøknader er nå oppe i to og et halvt år.

Staten bryter sine løfter til barnehjems- foster- og skolebarn, mener Stiftelsen Rettferd for Taperne.

Åtte måneder behandlingstid på erstatningssøknadene har blitt til to og et halv år. (...)