Tekstreklameplakaten (...) Pkt. 8. Utgifter til redaksjonell virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. (...) Det er god presseskikk på en nøytral måte å gjøre publikum kje med unntak fra hovedregelen.

Pkt. 9. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta penger, varer eller tjenester fra utenforstående som kan oppfattes å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser. (presse.no)

Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) ...§ 13-5. Krav til reklame til allmennheten (lovdata.no)

Spinn innen medisinsk forskning (pharmanews.com 17.9.2012 )

”Money talks” (IJ - 2005)

Journalister kan omskrive pressemeldinger snarere enn å utføre sin egen uavhengige granskning, og TV-stasjoner kan kringkaste salgsfremmende videoer designet for å likne nyhetsopptak. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR)

Byråene skriver saker på oppdrag av bedrifter og organisasjoner og sender disse som pressemeldinger til mediene. (...) Noen ganger nærmest uredigert... (Journalisten.no 11.7.2005)

– NRK skal være reklamefritt (dn.no 9.11.2007)

Journalistikk havner nederst (journalisten.no 15.4.2009)

Mer sex, utroskap og skandaler I løpet av de 25 siste årene har det såkalte tabloidstoffet mangedoblet seg i enkelte medier. (dn.no 20.3.2006)

Skriver mest om sex (nrk.no 8.6.2008)

Sexstillingen for deg! (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2105 (4.11.2010))

Forsøker å stoppe nettreklame (konsulentguiden.no 21.3.2008)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.) (- Hvordan annonsører forfører din underbevissthet.)

Pr og reklame smelter sammen
dn.no 1.2.3.2015
Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn.

Geelmuyden.Kiese har på fem år doblet både inntekter og ansatte. Nina Riibe, direktør for økonomi og finans (til venstre), Hans Geelmuyden, sjef i Geelmuyden Kiese Gruppen (GKG) og Andreas Wabø, administrerende direktør i Geelmuyden.Kiese Norge.

I 2010 la Geelmuyden.Kiese planen om at det fremover skulle kunne levere både reklame, pr og kommunikasjon i en totalpakke. Fem år senere er både byråinntekten og antall ansatte doblet.

OSL-kontrakten– Vi har nå 20 mennesker som jobber som kreatører (yrkes­betegnelse hovedsakelig brukt om tekstforfattere og art directorer i reklamebransjen journ.anm.), sier administrerende direktør Andreas Wabø i Geelmuyden.Kiese Norge.

Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…)

– Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: INGEN FLERE DISKUSJONER OM HVA SOM VIRKER ELLER IKKE VIRKER! Ny teknologi basert på datadrevne, lærende algoritmer gjør det nå mulig å kartlegge reklameeffekter ned til minste detalj. Dette kan vi faktisk gjøre uten å måtte være henvist til de svært så misvisende «siste klikk»-modellene. Ved et tastetrykk får du nå full oversikt over både visninger og i hvilken grad de enkelte aktivitetene som for eksempel søk, display, content eller social har bidratt til konverteringene. Et nytt tastetrykk gir deg forslag til optimal plan. Pål Børresen er VP Advertising Insights i Schibsted Norge. Han kommer til NMD ADTECH for å presentere deres plug & play-løsning for algoritmisk attribusjon. (nordiskemediedager.no 26.4.2017).)

(Anm: Digitalisering og bruk av stordata styrker selgers overtak på kundene. Når du kommer inn i butikken skal selgeren vite hva slags personlighet du har og om du er i godt humør, eller har en tøff dag. (dn.no 29.9.2017).)

- Hvordan annonsører forfører din underbevissthet.

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Google vil hjelpe deg i kampen mot irriterende annonser. Nettleseren Google Chrome vil fra neste år blokkere nettsteder med irriterende annonser. (…) Dette inkluderer såkalte pop-up annonser som spretter fram når man minst trenger dem, store annonser som ikke forsvinner når man ruller nedover på skjermen, og videoannonser med høy lyd som starter opp uten at man har bedt om det. (dagsavisen.no 2.6.2017).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Denne høsten har blitt en ny vår for digitale annonseinntekter - og med Google-teknologi får Amedia en større del av kaka. - Fikk raskt effekt, sier konserndirektør Victoria Schultz etter et halvt år på ny plattform.

(Anm: Denne høsten har blitt en ny vår for digitale annonseinntekter - og med Google-teknologi får Amedia en større del av kaka. - Fikk raskt effekt, sier konserndirektør Victoria Schultz etter et halvt år på ny plattform. Nå tør hun å tro på digital vekst igjen. - Vi fikk en umiddelbar vekst på de programmatiske annonseinntektene våre. Nå har det stabilisert seg på rundt 100 prosent - altså en dobling. Det sier Victoria Schultz, konserndirektør for salg og marked i Amedia, vel et halvår etter at konsernet med 63 lokalaviser valgte bort Schibsted og AppNexus. Dette til fordel for Google som plattform for annonseteknologi. (…) Nettopp farta var viktig for at valget falt på Google, til stor skuffelse for Schibsted og Polaris Media. Det bekrefter Schultz: - En viktig del av beslutningen vår var «time to market». Skulle vi valgt Schibsted, måtte vi byttet mange andre systemer, noe som ville tatt lengre tid. Og veksten ville ikke kommet like raskt, sier hun. - For oss var det viktig å komme ut i markedet. Det varelageret vi har i dag, kan vi ikke selge i morgen. (medier24.no 15.11.2017).)

- Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten.

(Anm: Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten. Klubbleder vurderer å klage sin egen avis til PFU. VG Partnerstudios siste reklamestunt for «Snømannen» bryter ned skillet mellom journalistikk og reklame, mener klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud. (medier24.no 6.10.2017).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– Sponser bloggere med 30.000 for å få sjømatreklame. Norges sjømatråd sponser tv-produksjon og internasjonale bloggere for å få sjømatreklame. Billigere enn tradisjonelle medier, sier Sjømatrådet om satsingen.

(Anm: Sponser bloggere med 30.000 for å få sjømatreklame. Norges sjømatråd sponser tv-produksjon og internasjonale bloggere for å få sjømatreklame. Billigere enn tradisjonelle medier, sier Sjømatrådet om satsingen. (…) – Hvis du skulle nådd tilnærmet like mange mennesker på tradisjonell tv ville vi betalt syv ganger så mye for en 30 sekunders visning. Her har vi fem programmer à 20 minutter du kan se så mange ganger du vil fordi det går på en digital plattform, sier Kristin Pettersen, direktør for markedsføring og pr i Norges sjømatråd om investeringen. (dn.no 17.9.2017).)

- Nå risikerer bloggeren bot etter reklameinnlegg. Nesten alle merker de sponsede innleggene sine for dårlig, slår Forbrukerombudet fast i et tilsyn.

(Anm: Nå risikerer bloggeren bot etter reklameinnlegg. Nesten alle merker de sponsede innleggene sine for dårlig, slår Forbrukerombudet fast i et tilsyn. – Jeg prøver ikke å lure noen, sier blogger Anna Rasmussen. Forbrukerombudet har gjort tilsyn med de 20 største «influencerne» i Norge. En «influencer» betyr en som har stor påvirkningskraft på sitt publikum, en slags påvirker eller opinionsleder. Tilsynet var både hos de største bloggerne i landet, samt hos profiler innen sports- og musikkbransjen. (nrk.no 16.11.2017).)

- Er skjulte annonser i sosiale medier et demokratiproblem? Ehsan Fadakar ser spøkelser på høylys dag. - Hvordan er det et problem i det hele tatt, spør sosiale medier-rådgiver Ståle Lindblad.

(Anm: Er skjulte annonser i sosiale medier et demokratiproblem? Ehsan Fadakar ser spøkelser på høylys dag. - Hvordan er det et problem i det hele tatt, spør sosiale medier-rådgiver Ståle Lindblad. I Dagens Næringsliv 17. august påstår Ehsan Fadakar fra Schibsted at «skjulte annonser i sosiale medier er et demokratiproblem». Ikke bare ser Fadakar spøkelser på høylys dag, han klarer å få journalisten til å beskrive spøkelset også. Det Fadakar omtaler som et demokratiproblem er altså helt ordinære poster i sosiale medier, som vises kun for et utvalgt publikum. Funksjonen har vært brukt i mange år på Facebook, og i flere tiår utenfor Facebook. Fadakars utspill kom under en debatt på Arendalsuka. Se hele debatten i videovindu nederst i denne saken. (medier24.no 17.8.2017).)

- Mediebarometeret: For første gang kjøper mediebyråene nå mer reklame på sosiale medier enn i papiraviser. Det viser Mediebarometeret for oktober.

(Anm: Mediebarometeret: For første gang kjøper mediebyråene nå mer reklame på sosiale medier enn i papiraviser. Det viser Mediebarometeret for oktober. TV-omsetningen fortsetter å falle svakt, mens «bannerannonsen» får en uventet opptur. (medier24.no 14.11.2017).)

- Mediesjef: – Skjulte annonser er et demokratiproblem. Schibsteds sjef for sosiale medier, Ehsan Fadakar (34), mener skjulte annonser på sosiale medier er et langt større demokratiproblem enn falske nyheter.

(Anm: Mediesjef: – Skjulte annonser er et demokratiproblem. Schibsteds sjef for sosiale medier, Ehsan Fadakar (34), mener skjulte annonser på sosiale medier er et langt større demokratiproblem enn falske nyheter. (dn.no 16.8.2017).)

- Kan ha vært verdens beste reklamestunt. En spektakulær reise i 1959 kan ha ført til at isoleringsbedriften Glava nå selges for et milliardbeløp.

(Anm: Kan ha vært verdens beste reklamestunt. En spektakulær reise i 1959 kan ha ført til at isoleringsbedriften Glava nå selges for et milliardbeløp. Det er 22. februar 1959 og noe svært uvanlig er i ferd med å utspille seg i Mo i Rana. Jernverksbyen er vanligvis et relativt stille og rolig sted på denne tiden av året. Men akkurat denne søndagen er det folkefest og hornmusikk som fyller gatene. Ordfører Eilef Granhaug har møtt opp for å holde tale. (nrk.no 11.10.2017).)

– Facebook må begynne å ta ansvar. Facebook solgte reklame rettet mot «jødehatere». Selskapet som oppfordrer folk til å dele alle aspekter av livet sitt med verden, er ikke like ivrig på å gjøre det samme tilbake.

(Anm: – Facebook må begynne å ta ansvar. Facebook solgte reklame rettet mot «jødehatere». Selskapet som oppfordrer folk til å dele alle aspekter av livet sitt med verden, er ikke like ivrig på å gjøre det samme tilbake. Det er ikke lenger bare et sosialt verktøy, på mange måter er det også en slags moderne mediebedrift. Mange bruker facebookfeeden sin som kilde til nyheter og informasjon. Men det er et nyhetsmedium helt uten redaktøransvar som forsikrer at det som kommer ut der stemmer med virkeligheten. (tv2.no 22.9.2017).)

- Lotteritilsynet truer Carew og Riise med bøter. De to fotballprofilene er blant 23 norske kjendiser har fått et informasjonsbrev fra Lotteritilsynet.

(Anm: Lotteritilsynet truer Carew og Riise med bøter. De to fotballprofilene er blant 23 norske kjendiser har fått et informasjonsbrev fra Lotteritilsynet. I brevet advares de mot å fronte ulovlig pengespillselskap ved å dele innlegg på sosiale medier eller opptre på arrangementer. Blant dem som har mottatt brevet, er flere tidligere landslagsspillere i fotball, fotballkommentatorer, realitykjendiser, pokerspillere, kampsportutøvere og andre idrettsutøvere. Et helt identisk brev ble sent til i alt 23 norske kjendiser den 29. september i år. Nettstedet Kampanje har tidligere omtalt dette. (nrk.no 12.10.2017).)

(Anm: Spilleavhengighet (spilleavhengige/problemspillere) (mintankesmie.no).)

- Lotteritilsynet ville slette John Arne Riises Facebook-side. Lotteritilsynet ville slette Facebook-siden til John Arne Riise og flere kjente spillambassadører. Da satte Facebook ned foten.

(Anm: Lotteritilsynet ville slette John Arne Riises Facebook-side. Lotteritilsynet ville slette Facebook-siden til John Arne Riise og flere kjente spillambassadører. Da satte Facebook ned foten. Siden 2014 har Lotteritilsynet samarbeidet med Facebook om å fjerne markedsføring for utenlandske spillselskaper rettet mot norske brukere. I praksis er dette blitt løst ved at Facebook fortløpende fjerner sider som Lotteritilsynet mener bryter norsk lotterilov. Les også: Dro inn 300 millioner på spillselskap Facebooks juridiske avdeling har i all hovedsak vært enig med Lotteritilsynet om sletting av ulike sider tilhørende utenlandske spillselskaper de siste årene. Men da Lotteritilsynet også ønsket at det amerikanske nettsamfunnet skulle fjerne private Facebook-kontoer og sider som tilhørte norske spillambassadører, sa Facebooks nye norske lobbysjef, Marianne Neraal, nei.  (dn.no 17.10.2017).)

(Anm: Spilleavhengighet (spilleavhengige/problemspillere) (mintankesmie.no).)

- Vi må ta i bruk flere virkemidler for å stanse ulovlig markedsføring. Ikke alle er enige om verktøyene Lotteritilsynet bruker for å bekjempe ulovlig markedsføring av utenlandske spillselskaper i Norge.

(Anm: Vi må ta i bruk flere virkemidler for å stanse ulovlig markedsføring. Ikke alle er enige om verktøyene Lotteritilsynet bruker for å bekjempe ulovlig markedsføring av utenlandske spillselskaper i Norge. Vi snakker gjerne mer om hvorfor vi gjør det vi gjør, skriver Lotteritilsynet-direktør Atle Hamar i denne kommentaren. (…) Vi har lenge hatt en god dialog med Facebook og de har tatt vekk flere sider som har reklamert for spill på vår oppfordring. Dette er positivt. Også denne gangen valgte Facebook å lytte til oss. De har i disse dager stengt ned 31 sider som var i strid med norsk lov, noe Facebook var enige i. De tar ikke vekk de 11 kjendis-sidene, men ber oss rapportere enkeltinnlegg på disse sidene. Det vil vi gjøre. Vi setter pris på at Facebook følger sine egne retningslinjer og respekterer norsk lov. Det viser at de forstår Norge og at de tar et samfunnsansvar. (dn.no 19.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (- Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget.)

(Anm: Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere. Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (…) Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet. – Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen. (aftenposten.no 2.10.2017).

- Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise.

(Anm: Skattedirektøren vil fjerne 500- og 1000-lappene (nettavisen.no 23.1.2017).)

(Anm: Høyre vil sikre kontant betaling. Et forslag om å utrede om bedrifter skal få mulighet til å velge det bort, falt da forslagene ble satt opp mot hverandre. (dn.no 12.3.2017).)

(Anm: Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise. (…) Aftenposten har tidligere skrevet om den kjente Harvard-økonomen Kenneth Rogoffs siste bok The Curse of Cash. Der foreslår han å fase ut store sedler for å redusere økonomisk kriminalitet. (…)  (aftenposten.no 23.1.2017).)

(Anm: Skattedirektøren vil fjerne 500- og 1000-lappene (nettavisen.no 23.1.2017).)

(Anm: Roy Steffensen, stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen (Frp). Debatt: Det kontantfrie samfunn. Stå opp for personvernet – si ja til kontanter. Hele debatten om det kontantfrie samfunn er et godt eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Hyppige flyreiser. Flotte biler. Kostbare klær. Umulig å ta. Gjermund Cappelen reiste utenlands to ganger i måneden og hadde et voldsomt forbruk. Politiet «visste hva han drev med i 15 år», men klarte ikke å ta ham. Dette er bilen Gjermund Cappelen kjørte rundt i da han ble tatt. Det var BMWs flaggskip til 2,3 millioner kroner. Han var den første i landet som kjøpte denne bilen. Senere fikk statsministeren en. (…) Hvorfor våknet ikke skattemyndighetene av at en mann hadde en kontantøkonomi og livsstil som ifølge påtalemyndigheten kvalifiserer til inndragning av 825 millioner kroner? Uten at han ifølge påtalemyndigheten har betalt nevneverdig skatt? (aftenposten.no 20.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Facebook ansetter 1.000 nye annonsedetektiver etter Russland-skandalen. Slik skal Mark Zuckerberg rydde opp i sosiale medier-gigantens annonsetrøbbel.

(Anm: Facebook ansetter 1.000 nye annonsedetektiver etter Russland-skandalen. Slik skal Mark Zuckerberg rydde opp i sosiale medier-gigantens annonsetrøbbel. – For måten mitt arbeid ble brukt til å splitte folk heller enn å samle oss, ber jeg om tilgivelse, skrev Facebook-sjef Mark Zuckerberg i en statusoppdatering på sin Facebook-side i helgen, i forbindelse med den jødiske Yom Kippur-markeringen. Zuckerberg og Facebook har vært i hardt vær den siste tiden, blant annet etter at det i begynnelsen av september ble kjent at selskapet hadde latt det russiske «troll-selskapet» Internet Research Agency rette over 3.000 annonser mot amerikanere i forbindelse med presidentvalget i fjor høst. Facebook leverte disse annonsene til kongressen mandag. (dn.no 2.10.2017).)

- Fransk journalist ville se alle data Tinder hadde samlet om henne. Fikk tilsendt 800 sider med sensitiv informasjon. – Tinder vet mer om meg enn jeg gjør selv, skriver Judith Duportail i The Guardian.

(Anm: Fransk journalist ville se alle data Tinder hadde samlet om henne. Fikk tilsendt 800 sider med sensitiv informasjon. – Tinder vet mer om meg enn jeg gjør selv, skriver Judith Duportail i The Guardian. «Jeg ba Tinder om innsyn i mine data. De sendte meg 800 sider med mine dypeste, mørkeste hemmeligheter», skriver journalisten i den britiske avisen The Guardian. Siden hun logget inn første gang i 2013, har Judith Duportail skrevet 1700 meldinger og matchet med 870 forskjellige personer. De aller fleste har hun glemt – men det har ikke Tinder. – Datingappen vet mer om meg enn jeg gjør selv, konkluderer Duportail, som er en fransk journalist bosatt i Berlin. Les også: Tinder kan benytte brukernes innhold til hva de vil (aftenposten.no 28.9.2017).)

- Brukte skolenettsider til å fremme forbrukslån. Internettmillionæren Dyar Al-Ashtari (22) har brukt flere forlatte skolenettsider til å synliggjøre sin forbrukslåntjeneste på Google.

(Anm: Brukte skolenettsider til å fremme forbrukslån. Internettmillionæren Dyar Al-Ashtari (22) har brukt flere forlatte skolenettsider til å synliggjøre sin forbrukslåntjeneste på Google. Dyar Al-Ashtari har tjent en formue på å gjøre selskaper synlige i Google-søk. Han er også daglig leder i forbrukslåntjenesten Kapitalkassen.no. (…) Bekymret rektor Rektor John Johansen ved Nordvoll skole- og autismesenter reagerer på det som har skjedd. – Jeg synes det er bekymringsfullt at skolens gamle nettsted er blitt brukt på denne måten. At det må iverksettes noen tiltak, regner jeg med, sier Johansen. Johansen har tatt opp saken med Utdanningsetaten i Oslo kommune. (dn.no 25.9.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017?

(Anm: Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017? Tenk deg muligheten til å nå forbrukerne med matinspirasjon rett før de skal tekste kjæresten om middagsplaner, eller å kunne nå frem til en vennegjeng med forslag til aktiviteter, sekunder før de diskuterer sine planer for helgen, skriver Magnus Johansson. I 2016 kom det en ny trend innen markedsføring: kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. Teknologien i seg selv er ikke ny, men utviklingen har vært rask og avansert. I 2017 dukket det opp et nytt konsept, nemlig prediktiv markedsføring. Dette er en metode som gjør alt programmatisk markedsføring gjør, bare bedre. Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017? For det første, med hjelp av teknologi, er det mulig å forutsi hvilke annonser som forbrukere responderer best på. Det er kunstig intelligens som gjør prediktiv markedsføring til en så stor suksess, hovedsakelig på grunn muligheten til å analysere store mengder data. Men de gode resultatene kommer også av muligheten til å ta forbrukerne på alvor. Forbrukerne ønsker raskere, mer personlig og relevant reklame. Det er på tide at vi leverer dette. (medier24.no 28.7.2017).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

- Ber Høie få slutt på snikreklame for brus og burger i sosiale medier. (- Det er vanskelig for unge å avsløre når det er reklame de blir utsatt for på sosiale medier. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet, som nå vil at ungdommer skal bli bedre beskyttet mot aktører som Coca-Cola, Oreo og McDonald’s.)

Ber Høie få slutt på snikreklame for brus og burger i sosiale medier
forbrukerradet.no 26.5.2017
Det er vanskelig for unge å avsløre når det er reklame de blir utsatt for på sosiale medier. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet, som nå vil at ungdommer skal bli bedre beskyttet mot aktører som Coca-Cola, Oreo og McDonald’s.

Forbrukerrådet har undersøkt hvordan reklame for usunn mat og drikke påvirker unge mennesker på sosiale medier  som Facebook, Instagram og YouTube. Direktør Randi Flesland er bekymret.

– Vi ser at ungdommene våre blir utsatt for mye reklame for brus, hamburgere og snacks på sosiale medier. Den reklamen er vanskelig å gjennomskue, og klarer å fange oppmerksomheten med humor, konkurranser og populære fjes. Nå er det også avslørt at Facebook kan analysere ungdommenes psyke for å treffe dem på sitt mest sårbare, og da er dette virkelig skummelt.

Flesland trekker for eksempel frem hvordan Tine oppfordret barn og ungdom til å filme at de trikset med en iste-flaske. (…)

- Reklamebransjens skitne triks ødelegger unges psykiske helse. (- Hun er modellen som er retusjert og redigert til det ugjenkjennelige, hun er en av de som er på hundretusenvis av reklameplakater som vi vet ikke speiler virkeligheten, men som likevel gir oss en sterk følelse av utilstrekkelighet.)

(Anm: Reklamebransjens skitne triks ødelegger unges psykiske helse | Øystein Kolstad Kvalø Leder i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Å merke uretusjert reklame kan være et sted å starte for å dempe kroppspresset og forebygge psykiske plager. Du har kanskje sett henne. Brun, høy og slank. Hun er vakker og helt plettfri. Huden gløder og kritthvite tenner vises i et bredt smil. (…) Noe så perfekt har vi aldri sett i levende live. Hun er jenta som reklamerer for den nye bikinikolleksjonen til Bik Bok eller Lindex. Hun er modellen som er retusjert og redigert til det ugjenkjennelige, hun er en av de som er på hundretusenvis av reklameplakater som vi vet ikke speiler virkeligheten, men som likevel gir oss en sterk følelse av utilstrekkelighet. (aftenposten.no 23.7.2017).)

- De Nye er det nye til Det Nye. Og der skrives det både tekst og reklame. Den samme personen som skriver objektivt den ene dagen kan skrive annonsørinnhold den neste.

(Anm: De Nye er det nye til Det Nye. Og der skrives det både tekst og reklame. Den samme personen som skriver objektivt den ene dagen kan skrive annonsørinnhold den neste. Nettstedet De Nye er en av Egmont Publishings nyere satsinger for å nå unge kvinner. Profilen minner særs lite om et tradisjonelt journalistisk nettsted, verken hva gjelder presentasjon eller til dels innhold. Nettsiden er en reaksjon på at målgruppen de forsøker å nå ikke ønsker de tradisjonelle annonseformatene som bannerannonser. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: DE Nye (denye.no).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

– Rødt offentliggjør skjulte Facebook-annonser. Rødt mener alle partier bør pålegges å offentliggjøre de skjulte Facebook-annonsene de sender ut. Rødt har bestemt seg for å legge ut alle sine målrettede annonser, såkalte «Dark Posts», på partiets nettside. (– Facebook er en skitten slagmark når det gjelder åpenhet.)

(Anm: Rødt offentliggjør skjulte Facebook-annonser. Rødt mener alle partier bør pålegges å offentliggjøre de skjulte Facebook-annonsene de sender ut. Rødt har bestemt seg for å legge ut alle sine målrettede annonser, såkalte «Dark Posts», på partiets nettside. I valgkampen jobber de fleste partiene intenst med å tilpasse budskapene til ulike målgrupper og treffe disse med riktig budskap via sosiale medier. Hvis målrettingen gjøres riktig, sees annonsene kun av målgruppene partiet ønsker å nå. Annonsene publiseres skjult og spres ved at partiene betaler Facebook. De er ikke synlige hvis man besøker partienes offisielle Facebook-sider. – Facebook er en skitten slagmark når det gjelder åpenhet. Man kan skjule hvem man retter annonser mot. Og reklame kan få virke en uke før motstanderen får med seg kritikken. Hvis man treffer riktig med målrettingen, ser ikke motstanderen innholdet i annonsen, sier pressesekretær Iver Aastebøl i Rødt. (dn.no 8.8.2017).)

- Sannhet selger. DN's intervju med den angrende mediemanipulatoren Ryan Holiday viser at vi som jobber med markedsføring må engasjere oss i debatten om falske nyheter i like stor grad som journalister.

(Anm: Sannhet selger. DN's intervju med den angrende mediemanipulatoren Ryan Holiday viser at vi som jobber med markedsføring må engasjere oss i debatten om falske nyheter i like stor grad som journalister. Da markedsføreren Ryan Holiday så hvor lett hans egne skitne metoder kunne brukes til å manipulere mediene, ble han bekymret. (dn.no 28.2.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives.

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Tror reklamebyråene er borte om fem år. (- Et hybridbyrå kan sies å være et byrå der hovedinntektene kommer fra to eller flere forretningsområder innenfor kommunikasjonsfeltet, som reklame, pr, annonseplassering, design og event.)

Tror reklamebyråene er borte om fem år
dn.no 20.2.2017
Over halvparten av norske byråledere tror de rene reklamebyråene forsvinner innen fem år. Det bekymrer Haakon Dahl i reklamebyrået Kitchen.

Det betyr ikke at det blir slutt på reklame, men den raske teknologiske utviklingen og forandringene i brukernes og dermed også annonsørenes behov, gjør at ulike byråkategorier har begynt å gli over i hverandre. Et hybridbyrå kan sies å være et byrå der hovedinntektene kommer fra to eller flere forretningsområder innenfor kommunikasjonsfeltet, som reklame, pr, annonseplassering, design og event. (…)

Mediehusene utfordrer
Haakon Dahl i Kitchen mener en hovedutfordring for reklamebransjen er at stadig flere mediehus tilbyr innholdsmarkedsføring og plassering av reklame. 

Innholdsmarkedsføring er annonser som ligner på journalistikk, men som er produsert på oppdrag fra annonsører og Innholdsmarkedsføring er annonser som ligner på journalistikk, men som er produsert på oppdrag fra annonsører og publisert på medienes egne plattformer. (…)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

- Nå skal Google lagre hva forbrukere handler i butikken. (- Ved å sammenligne korttransaksjoner med digitale spor fra egne tjenester, kan algoritmer kartlegge når en reklame dukker opp på skjermen din og om det resulterer i et salg.)

Nå skal Google lagre hva forbrukere handler i butikken
aftenposten.no 6.6.2017
I kampen om å vinne annonsekroner har Google tatt teknologien et skritt lenger. Personvernorganisasjoner reagerer.

Nå vil selskapet vite når du går inn i en forretning og handler.

Ved å sammenligne korttransaksjoner med digitale spor fra egne tjenester, kan algoritmer kartlegge når en reklame dukker opp på skjermen din og om det resulterer i et salg.

Google har drevet med den type sporing av netthandel lenge, det nye er at handel i butikk også kan overvåkes.

Først og fremst er det amerikanske forbrukere som er omfattet. (…)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Trumps rådgiver drev ren reklame for presidentens datter

Trumps rådgiver drev ren reklame for presidentens datter
dagsavisen.no 9.2.2017
– Gå og kjøp klærne til Ivanka, oppfordret Kellyanne Conway fra Det hvite hus. Jusseksperter mener Trumps mektige rådgiver kan ha brutt loven.

Torsdag morgen reklamerte Kellyanne Conway for kleskolleksjonen til Trumps datter Ivanka fra Det hvite hus. 

– Gå og kjøp klærne hennes, oppfordret Conway til Fox News og skrøt hemningsløst av presidentdatterens klesmerke.

Hun fortalte seerne at hun selv hadde kjøpt klær fra Ivankas kolleksjon, og oppfordret alle til å gjøre det samme. 

Promoteringen skjedde dagen etter at Trump gikk voldsomt ut mot varemagasinet Nordstrom som har fjernet Ivankas klesmerke fra sortimentet. 

– Min datter Ivanka har blitt behandlet så veldig urettferdig av Nordstrom, skrev Trump på Twitter onsdag.

 – Hun er en flott person som alltid presser meg til å gjøre det rette. Forferdelig, fortsatte presidenten. (…)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Det er noe som skurrer i reklamesamarbeidet mellom Aftenposten og Statoil. Oljepenger. (…) Ifølge bransjebladet Journalisten har Statoil betalt Schibsted, og herunder aviser som Aftenposten, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, millioner for høstens profilkampanje «Når gode råd er unge». I tillegg til Facebook-kampanjen har Statoil kjørt merket kommersielt innhold på avisenes nettsider. Aftenposten og Statoil har også samarbeidet om debattmøter, der unge kan stille (kritiske) spørsmål til Statoils virksomhet. Målet er, etter alt å dømme, å få unge til å diskutere. Til å diskutere klima, til å diskutere Statoil. (dagbladet.no 3.12.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: New report details tobacco companies' marketing to kids of cigarettes, e-cigarettes and other tobacco products (medicalnewstoday.com 20.3.2015).)

(Anm: Foreldre mener at forbud mot junkfood-annonser kan kutte barndomsfedme (Parents feel banning junk food ads could cut childhood obesity) (medicalnewstoday.com 26.3.2015).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Nå sier DN ja til innholdsmarkedsføring. Det vil si: Avisa mener de aldri har sagt «nei». – Det vi har sagt er at vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mulig å forveksle det med redaksjonelt innhold, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad. (medier24.com 3.8.2016).)

(Anm: Prisen for en møgsag. Krisekommunikation: Flere kommuner har brugt eksterne bureauer til at hjælpe med krisekommunikation og dårlige pressesager. Problemer på bostedet Tornhøj medførte en regning på over en halv million til et PR-bureau. Her omfattede strategien, at man ikke selv fortalte om to dødsfald, der kunne medføre kritik. (...) Men sommetider er der problemer: ulykker, svigt og overforbrug. Og sommetider fortæller pressen om problemerne. (jyllands-posten.dk 19.7.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.
Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: Disse styrer reklameindustrien. Fem menn med en gjennomsnittlig godtgjørelse på godt over 200 millioner kroner styrer det meste i den globale reklameindustrien. Sir Martin Sorrell (71) tjener over 800 millioner kroner i året som toppsjef i den globale reklame- og mediebyråkjempen WPP, som i Norden opererer under navet Group M. (dn.no 12.6.2016).)

(Anm: Advarer mot Google-politi. Teknologigiganter har havnet midt i en hissig diskusjon om ytringsfrihet og blokkering av annonsekroner på nettet. Reklametopp Bjarte Humborstad mener annonsørene selv må bestemme hvor merkevarene deres skal eksponeres. (dn.no 2.12.2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Hvordan fant journalistene egentlig ut det der? Åpenhet om metode og åpenhet som verktøy i jobben som journalist. Mange vet overraskende lite om hvordan journalister jobber. I møte med vanlige folk er det ofte kjent for dem at jeg som journalist lager nyhetssaker til radio, tv, på nett eller i ei avis hvis jeg sier at jeg er journalist. Hvordan de sakene er blitt til er derimot mer diffust for flere. Det er litt synd at mange ikke vet hvor omfattende bakgrunnsarbeid som kan ligge bak en nyhetssak. Slik kunnskap er med på å skape bedre forståelse mellom folk flest og mediene. (nrkbet.no 30.5.2016).)

- Slik vil Facebook skjule falske nyheter. (- Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.)

Slik vil Facebook skjule falske nyheter
nrk.no 15.12.2016
Vil bruke eksterne faktasjekkere og la brukerne rapportere inn falske nyheter. (…)

Slik fungerer det
Hvis mange nok reagerer på et innlegg, vil Facebook sende den til eksterne faktasjekkere for en vurdering.

Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.

– Jeg tror vi kan bygge et mer informert samfunn ved å opprettholde disse prinsippene, skriver Zuckerberg.

Facebook sier de eliminerer muligheten for spammere til å utgi seg for å være ekte nyhetsorganisasjoner.

– Vi prøver å fokusere på det verste av det verste, den nederste terskelen, sier Adam Mosseri, som har ansvar for Facebooks nyhetsstrøm. (…)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

- Noen må ta ansvar for falske nyheter. (- Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.) (- Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed.)

Noen må ta ansvar for falske nyheter
erikstephansen.blogg.no 18.11.2016
nettavisen.no 19.11.2016
Det er nesten ikke til å tro: I de siste månedene av den amerikanske valgkampen ble falske nyheter delt oftere på Facebook enn ekte nyheter.

Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.
De siste "kritiske" månedene av valgkampen fikk de 20 mest populære falske historiene 8,711.000 delinger, likes eller kommentarer på Facebook. De 20 mest populære ekte historiene fikk bare 7.367.000 reaksjoner. Kilde: Buzzsumo.

I går kunne Washington Post publisere et intervju med en av de mest aktive løgnerne, satirikeren Paul Horner som står bak nettsteder som National ReportNewsexaminer og denne falske ABC News siden - som til forveksling likner den ekte amerikanske nyhetsgiganten ABC News

I utgangspunktet gjorde han det for å skade Trump, forteller han, ved å vise at Trump-tilhengerne var så dumme at de nærmest trodde på hva som helst. 

Men så tok det helt av, og blant historiene som ble tatt for god fisk var at Amish-folket støttet Trump, og at profesjonelle bråkmakere var betalt 3.500 dollar for å demonstrere mot Trump.

Andre falske historier som ble spredt i rekordfart var den om at paven støttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillarys private emailer på mistenkelig vis hadde tatt sitt eget liv. (…)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Sterk økning i spreding av falske nyheter. (…) Denne uken har både lederen av verdens største sosiale nettverk, Facebook, og presidenten i USA, anerkjent at spreding av falske nyheter er et problem. «Vi har jobbet med dette problemet lenge, og vi tar dette ansvaret seriøst», skrev Mark Zuckerberg i en Facebook-post lørdag, ifølge The Guardian. Les også:  Facebook-sjef til VG: Vil utrydde SMS. (…)  Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed, eksploderte delingen av falske nyheter i de tre siste månedene av det amerikanske presidentvalget. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Hillary Clinton om fejknyheter: "Liv är i fara". Hillary Clinton uttalar sig för första gången om vilka konsekvenser fejknyheter kan få med hänvisningar till "pizzagate". "Liv är i fara", sa hon under ett tal. Sedan en undersökning visade att fejknyheter var de mest delade nyheterna på Facebook under det amerikanska valet, har kritiken mot det sociala nätverket duggat tätt. Nu uttalar sig även Hillary Clinton om fejknyheterna under en hyllning till Demokraternas avgående senatledar Harry Reid, skriver The Guardian. (nyteknik.se 9.12.2016).)

(Anm: Alt kan ikke repareres. Vil virkelig maskiner og menneskelig genialitet kunne redde oss fra humledød og falske nyheter? Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter det amerikanske valget at deres spredning av falske nyheter kan ha påvirket utfallet. Senere postet han en tekst der han sa at Facebook tar problemet alvorlig og ser på flere mulige tiltak, blant annet merking av nyheter. (dn.no 4.12.2016).)

(Anm: Morten Øverbye mener norske redaktører bør bekymre seg over at Facebooks kjerne er å servere deg det du liker. – Journalistikk har aldri vært en popularitetskonkurranse, sier Morten Øverbye. Etter at Facebook sparket alle redaktørene, og lot algoritmen styre saksutvelgelsen alene har falske nyheter blitt promotert bredt, fordi de har bidratt til engasjement på nettstedet. Under den amerikanske valgkampanjen opprettet flere makedonske tenåringer falske nyhetssider om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som igjen delte de videre fordi de skapte engasjement, ifølge Buzzfeed. (journalisten.no 14.11.2016).)

(Anm: Facebook vurderer å merke mistenkelige nyheter. Facebook vurderer om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter. (…) Les også: Falske nyheter på Facebook er et problem – fire studenter løste det på 36 timer Les også: Spredte falske nyheter i USA-valget: - Jeg tror Trump vant valget på grunn av meg. Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé». (nettavisen.no 20.11.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

- Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger)

TV drug ads may have to zoom in on side effects (usatoday.com) (Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger))
ap.google.com 16.5.2008
WASHINGTON (AP) — Ville forbrukere få det samme varme, berusende budskapet fra en legemiddelannonse som lovet å løfte humøret dersom den også inntrengende ba dem rapportere sideeffekter som selvmordstanker og diaré? (— Would consumers get the same warm, fuzzy message from a drug advertisement that promised to lift their mood if it also urged them to report side effects like suicidal thoughts and diarrhea?)

I et forslag, som tilsynsmyndigheter vil vurdere fredag, er anført at det må inngå en kjøper-vær-årvåken beskjed i den rosenrød meddelelse for legemiddelreklame. (...) (Under a proposal regulators will consider Friday, that buyer-be-vigilant message would have to accompany the rosy messages of pharmaceutical promotions.)

TV-reklamer er blitt en hjørnestein for den farmasøytiske industri siden tilsynsmyndighetene åpnet slusene for et tiår siden. Firmaer bruker anslagsvis 3,5 milliarder dollar på reklameinnslag sist år. (TV promotions have become a cornerstone of the pharmaceutical business since regulators opened the floodgate a decade ago. Companies spent roughly $3.5 billion on spots last year.)

Men noen lovgivere og forbrukertalsmenn sier annonsene kan reklamene kan fremme overforskrivning av legemidler før alle sideeffekter er kjent. Ved å oppmuntre pasienter til å rapportere negative reaksjoner til FDA, håper de at tilsynsmyndigheter vil være i stand til å fange opp sikkerhetsproblemer tidligere. (...) (But some lawmakers and consumer advocates say the advertisements can encourage over-prescribing of medications before all their side effects are known. By encouraging patients to report negative reactions to FDA, they hope regulators will be able to catch drug safety problems sooner.)

En gallupundersøkelse publisert tidligere i år av Consumer Reports fant at bare 35 prosent av forbrukerne visste at de kunne rapportere sideeffekter til myndighetene. (...) (A Consumer Reports poll published earlier this year found that only 35 percent of consumers knew they could report drug side effects to the government.)

(Anm: Åpner for pushing av piller på tv. Fra nyttår får norske tv-kanaler lov til å servere hodepinetabletter i reklamepausen. Både leger og farmasøyter advarer mot frislipp.. (dn.no 20.10.2015).)

(Anm: Når medisinen blir din fiende. TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: – En ekstremt korrupt bransje. Den digitale reklameindustrien er en boble som nærmer seg finanskrisenivå, ifølge den finske eks-hackeren Mikko Kotila (40). Mikko Kotila (40) har ingen formell utdannelse, men den tidligere hackeren er en av de fremste ekspertene på digital reklamesvindel. (dn.no 15.6.2016).)

(Anm: Oljefondet saksøker Volkswagen. Dramatiske konsekvenser som følge av utslippsskandalen. (…) Avsløringene førte til en global skandale for det tyske selskapet, som er en av verdens største bilprodusenter. I etterkant har Volkswagen fått svi på pungen som følge av jukset. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Siri Lillegraven ,postdoc og LIS-lege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Anna-Birgitte  Aga, overlege, revmatologisk avde-ling, Diakonhjemmet sykehus  og PhD stipendiat, Universitetet  i Oslo/Diakonhjemmet sykehus Espen A. Haavardsholm  postdoc og overlege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Medikamentell behandling av leddgikt. (…)  Bivirkninger av medisiner til leddgiktpasienter blir fortløpende vurdert opp mot gevinsten for den enkelte pasienten. (…) Buers omtale av revmatologisk behandling har liten relevans for dagens praksis. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

(Anm: Glukokortiokoider. Glukokortikoider har et vidt spekter av forbruksområder; og er uunnværlige i behandlingen av mange alvorlige sykdommer. På folkemunne kalles denne typen medisiner ofte "kortison". Det er egentlig ikke helt riktig. Kortison er riktignok et glukokortikoid, men det finnes også mange andre. Glukokortikoider finnes i: Betametason (Celeston Chronodose®). Deksametason (Decadron®). Metylprednisolon (Depo-Medrol®, Medrol®, Solu-Medrol®). Prednisolon. Prednison. Triamcinolon (Kenacort-T®, Lederspan®). Hydrokortison (Solu-Cortef®). Kortison (Cortison®, Cortone®). Disse preparatene er enten tabletter eller injeksjonsvæske som settes med sprøyte. Glukokortikoider finnes også i en rekke salver, kremer, øyedråper, øredråper, nesesprayer, inhalasjonsprayer og stikkpiller. (lommelegen.no 17.9.2004).)

(Anm: Solu-Medrol 40 mg kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter med melkeproteinallergi. Legemidler med metylprednisolon til injeksjon som inneholder laktose kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter som er allergiske for melkeproteiner. (legemiddelverket.no 28.8.2017).)

(Anm: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av
astma. Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte - Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin. (ekstrabladet.dk 12.11.2010).)

(Anm: Alendronate may cut hip fracture risk in older patients taking prednisolone. Older patients who take the anti-inflammatory steroid prednisolone would benefit from treatment with the osteoporosis drug alendronate because it reduces the risk of hip fracture, a retrospective cohort study published in JAMA has found.1 BMJ 2017;358:j3348 (Published 11 July 2017).)

(Anm: Kronisk sykdom. Ikke til å dø av, men til å prøve å leve med. | Knut Olav Åmås. Én sak er akutt eller uhelbredelig, dødelig sykdom. En annen ting er å være kronisk syk i år etter år, tiår etter tiår. (...) Legemiddelindustrien lever imidlertid godt av stadig mer behandling med medisiner. Kronisk sykdom og livslang medisinbruk betyr store penger, veldig store penger. Kanskje ikke så rart da at det ikke satses enda mer på forskning på en del slitsomme kroniske sykdommer, og heller ikke mer på å utvikle kurer – eller forebygging og ikke-medikamentell behandling. I stedet må kronikerne i tillegg betale prisen i form av bivirkningene av alle medisinene... (aftenposten.no 27.2.2016).)

(Anm: Langt færre unge forsøger at begå selvmord med piller. Antallet af danskere, der forsøger at begå selvmord med piller, er faldet markant, siden et forbud mod at købe flere end 20 smertestillende piller ad gangen blev indført. (bt.dk 23.10.2015).)

(Anm: Inför begränsningar av paracetamol till unga. Apoteket Hjärtat har fattat beslut om att sälja maximalt en förpackning paracetamol åt unga under 18 år per expeditionstillfälle. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2015).)

(Anm: Avhengighet av reseptfrie legemidler (OTC). Reseptfrie legemidler kan være svært vanedannende. (Dependence on OTC drugs. Over the counter drugs can be highly addictive.) BMJ 2007;334:917 (Published 03 May 2007).)

(Anm: Nurofen's maker misled consumers over painkillers' contents, court rules. Drug giant Reckitt Benckiser ordered to pull painkillers off Australian shelves after admitting products marketed for specific types of pain were identical (theguardian.com 14.12.2015).)

(Anm: Australian court orders Nurofen’s specific pain range off the shelves. Reckitt Benckiser (RB), the health and hygiene multinational, has been ordered to recall from Australian stockists a suite of ibuprofen products that claim to relieve specific types of pain after a court found it guilty of misleading and deceptive conduct. BMJ 2015;351:h6852 (Published 16 December 2015).)

(Anm: Can the ACCC ‘target the source’ of misleading labelling? Regular readers of this column will know that I’ve been less than complimentary about the effectiveness of the Therapeutic Goods Administration (TGA) in its efforts to regulate advertising of non-prescription products. I am therefore delighted to give some credit when good news breaks. The Australian Consumer and Competition Commission (ACCC) has succeeded in a Federal Court action to have misleading packaging of Nurofen products banned. (theconversation.com 14.12.2015).)

(Anm: Don’t believe the hype – your complementary medicines are unlikely to deliver. (…) The current system is based on trust. Australia’s medicines regulator, the Therapeutic Goods Administration (TGA), does not assess the claims of the vast majority of complementary medicines (labelled AUST L) before they go to market. Rather, the company simply promises that it holds evidence to support any health claims it makes. (theconversation.com 14.12.2015).)

(Anm: Nordiske forbrugerombudsmænd går sammen mod skjult reklame. Skjult reklame på sociale medier er et voksende problem. På et møde i Oslo er de nordiske forbrugerombudsmænd blevet enige om at koordinere indsatsen på området. (forbrugerombudsmanden.dk 22.6.2015).)

(Anm: Forbrugerombudsmanden politianmelder Ford for skjult reklame. Forbrugerombudsmanden har politianmeldt Ford Motor Company A/S for at overtræde markedsføringslovens bestemmelse om skjult reklame. Via et ambassadørkoncept har kendte mennesker leaset biler, som de til sammen har vist 65 billeder af på deres Instagram-profiler. (forbrugerombudsmanden.dk 7.12.2016).)

(Anm: Wikipedia utestenger reklameforfattere. Nettleksikonet Wikipedia forbyr sine forfattere å motta betaling uten å opplyse om det. Det brukerredigerte internettleksikonet Wikipedia har utestengt 381 brukere som mistenkes for å ha tatt betalt for å opprette eller endre på artikler på vegne av skjulte interesser. (aftenposten.no 3.9.2015).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

Bonnier knytter til seg unge Instagram-profiler
kampanje.no 26.10.2015
Har blant annet inngått avtale med Norges største instagrammer.

Størst på Instagram: Bonnier skal samarbeide med Norges største Instagrammer, Denice Hagen. - Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge, sier Bonniers digitale salgssjef, Stian Johansen.

Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

- For oss er det viktig å knytte til oss de riktige profilene vi skal jobbe med innen de segmentene vi satser på. Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge og som vi føler er helt rett i forhold til den satsningen vi gjør innen interiør og boligsegmentet, sier Stian Johansen i Bonnier.

Bonnier skal representere Denices Instagram-konto (@interior123), en ny interiørblogg ved samme navn og rådgivningstjenester som skal hjelpe kommersielle aktører å bli store på Instagram.

- Vi gleder oss veldig til å starte samarbeidet nå i begynnelsen av november. Vi ser frem til å jobbe med en ung og kompetent profil som virkelig kan det med å engasjere sine følgere og inspirere interiørinteresserte mennesker verden over.

- Hvordan fordeles inntektene?

Vi baserer forretningsmodellen på at influenceren og vi deler på omsetningen. Hvor stor andelen er kontraktfestes individuelt, sier Johansen.

Jobber som agent:

- Jeg er den som forvalter de kommersielle interessene rundt interior123. Både inn mot Bonnier, men jobber også tett med Denice om kurs og foredrag, sier tidligere Amedia-sjef, Monica Onsrud. (…)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Forbrugerombudsmanden politianmelder Ford for skjult reklame. Forbrugerombudsmanden har politianmeldt Ford Motor Company A/S for at overtræde markedsføringslovens bestemmelse om skjult reklame. Via et ambassadørkoncept har kendte mennesker leaset biler, som de til sammen har vist 65 billeder af på deres Instagram-profiler. (forbrugerombudsmanden.dk 7.12.2016).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Advarer mot rolleblanding. Den nylig avgåtte Schibsted-redaktøren Bernt Olufsen (62) mener norske nettaviser er dørgende kjedelige, og advarer mot å bryte ned skillet mellom kommersiell og redaksjonell journalistikk. (dn.no 22.3.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Bonnier henter en av Norges største bloggere. Knytter også til seg Norges største moteinstagrammer. Bloggen Styleconnection, som drives av Kristin Gjelsvik, går over til Bonnier Medias moteunivers Stylista.no. Styleconnection er en mote og livsstilsblogg og har over 150 000 unike besøk på bloggen hver måned. (kampanje.no 15.12.2015).)

(Anm: Norsk Folkehjelp betalte «Årets mammablogger» for lurekampanje: - Jeg fikk beskjed om at dette er godkjent av Forbrukerombudet. De norske bloggerne skulle kjøre kampanje for Norsk Folkehjelp i to dager uten reklamemerking. (…) Det første innlegget var imidlertid ikke merket som reklame, og opplyste ikke at bloggeren hadde fått betalt 30 000 kroner for å være med på kampanjen. (dagbladet.no 2.11.2015).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

- Da Aftenposten startet reklamebyrå. (- Journalistisk reklame)

Da Aftenposten startet reklamebyrå.
morgenbladet.no 16.10.2015
(…) Lars Magne Sunnanå er blitt innholdssjef for Aftenpostens nyopprettede Brand Studio. Der jobber han sammen med en kommersiell leder, en skribent («han er ikke journalist!» presiserer Sunnanå så ofte han kan) og en kommersiell trainee fra eierkonsernet Schibsted. De skriver i en ny sjanger i pressen: journalistisk reklame. På bestilling fra annonsører produserer kontoret noe som skal minne om Aftenpostens vanlige saker på de fleste måter – bortsett fra målet om å være fri og uavhengig. (…)

(Anm: Lesere skiller ikke mellom Aftenpostens reiselivs­journalistikk og Nettavisens kommersielle reise­tjenester. Pilotstudie viser at vi sliter med å skjelne reklame fra redaksjonelt innhold. (…) De to forskerne presiserer at studien er for liten til å konkludere endelig. Til det er ikke empirien omfattende nok, men den gir likevel en indikasjon. (journalisten.no 18.10.2015).)

(Anm: – Alle vet at forbrukerjournalistikken er der for å tjene penger. Gunnar Stavrum er ikke spesielt overrasket over at lesere ikke ser forskjell på reklame og redaksjonelt innhold. (journalisten.no 19.10.2015).)

- Vil merke journalistikken (- Content marketing-bransjen)

Kaller merking av journalistikk «absurd»
kampanje.no 12.11.2013
Generalsekretæren i Presseforbundet vil merke journalistikk på samme måte som man merker økologiske matvarer. - Absurd, og burde være helt unødvendig, sier tidligere VG-redaktør.

- En illustrasjon på at det er for mye tekstreklame, sier tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen om pressegeneralens forslag om å merke journalistikk.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, tok i Kampanje for en tid tilbake til orde for å merke journalistikken i større grad. Hun vil merke flest mulig artikler, særlig på nettet, med logoen til Pressens faglige utvalg (PFU), som pleide å stå under lederen i mange papiraviser. Merkingen skal bevisstgjøre særlig yngre lesere på at journalistikken lages i overensstemmelse med Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Stavrum sier de nå jobber med en løsning som hun håper skal bli så «fristende og uimotståelig» at norske medier vil kaste seg over den.

Les mer: Vil merke journalistikken

Men ikke alle har like stor sans for Stavrums forslag. Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, tolker forslaget som et tiltak mot reklame som gir seg ut for å være redaksjonelt innhold, og kaller i en kommentar i VG forslaget hennes for «helt absurd».

- Hun lufter tanken om at det kan være et tiltak å merke på artikkelnivå. Det synes jeg er absurd, og burde være helt unødvendig. Det sier noe om hvilket fotfeste tekstreklamen har fått, og det er en illustrasjon på at det er for mye tekstreklame når dét behovet melder seg, sier Olufsen til Kampanje. (...)

Kritiserer content marketing
Pressegeneralen deler imidlertid Olufsens bekymring for problematikken med tekstlik markedsføring, og kom i Kampanje nylig med et skarpt angrep på den delen av reklamebransjen som spesialiserer seg på å lage reklame som etterligner redaksjonelt utseende – den voksende content marketing-bransjen, som Kampanje har skrevet mye om de siste ukene.

- Jeg synes markedsføring der man bruker redaksjonelle grep og etterligner redaksjonelle inntrykk er genuint lite kreativt, sa Stavrum til Kampanje da, og ga uttrykk for at byråene ikke burde fakturere kundene sine for slike jobber.

- Jeg tror på etikk og moral, og jeg tror på bransjestolthet. Dessuten er næringslivet forventet å vise samfunnsansvar. Reklamebransjens samfunnsansvar er å ikke gi seg ut for noe annet enn den er, legger Stavrum til i dag. (...)

(Anm: - Sponset innhold er fremtiden (journalisten.no 9.7.2014).)

(Anm: Facebook trapper opp krigen mot «adblock». Varsler at de vil gjøre det vanskeligere å bruke programvare for å slippe reklamen på det sosiale nettverket. (journalisten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Facebook tvingar dig se reklam. Facebook har tagit bort möjligheten att använda annonsblockerare. Nu kan man inte längre använda program som hindrar att annonser visas när man kör Facebook i datorn, skriver företaget på sin nyhetssajt. På mobila enheter funkar emellertid annonsblockeringen. I alla fall tills vidare. (nyteknik.se 10.8.2016).)

(Anm: Adblock Plus ready to fight for users’ right to block Facebook ads. Following on from Facebook’s decision to override users’ ad blocking tools, Adblock Plus has fired one more shot, saying that it will continue the fight for the right to an ad-free social networking experience. (itproportal.com 15.8.2016).)

(Anm: Facebook melder seg også på krigen mot adblock. Og gir brukerne mer kontroll over hvilke annonser man får se. (…) I et blogginnlegg skriver Facebook at de framover kommer til å bruke ny teknologi for å omgå reklameblokkeringer. (medier24.com 10.8.2016).)

(Anm: Betaler 550 kroner for hvert klikk. Forbrukslån er så lukrativt for Bank Norwegian og andre banker at de betaler Google 550 kroner for alle som klikker inn på en annonse – enten de blir kunde eller ikke. Administrerende direktør Erik Jensen i Bank Norwegian sier Google er blitt den viktigste salgskanalen. Banken betaler rundt 550 kroner for hvert klikk på en Google-annonse, uavhengig av om avsenderen blir kunde eller ikke. (dn.no 22.7.2016).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Overtar TV 2s lokalkontorer - satser på content marketing. Vil bli riksdekkende på tv-produksjon. Screen Story har nå tatt over driften av alle TV 2s lokalkontorer og tilbyr samtidig tv-produksjon over store deler av Norge. Selskapet, med Stavanger som hovedbase, satser også på levende bilder for andre medieselskaper og content marketing for selskaper utenfor mediebransjen. Det opplyser selskapet i en pressemelding. (kampanje.no 7.4.2016).)

(Anm: – Vi har lesere som tror annonser er redaksjonelt innhold. I Nordlys har redaksjonen bestemt å kalle content marketing for reklame. (kampanje.no 5.11.2015).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: Ny content marketing-satsing ansetter to journalister. Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen har tidligere jobbet i Dagbladet og VG. NewsLab har ansatt Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen. Lunde har blant annet ansvaret for Natgeobloggen.no, som i fjor ble kåret til Årets Content Marketing-blogg i Norge. Han har bakgrunn som journalist blant annet i Dagbladet og har en mastergrad i medievitenskap fra UiO. NewsLab tilbyr virksomheter rådgiving, utvikling, produksjon og distribusjon av content marketing. (kampanje.no 15.1.2016).)

(Anm: Content maktkamp. Styrkeforholdet mellom medier og annonsører er blitt sterkt endret. I stedet for å la alle skanser falle, gjelder å finne en ny. Og forsvare den. STYRKEFORHOLD: Endringen i styrkeforholdet mellom medier og annonsører, der digitalisering og sosiale medier har gjort mulighetene større for alle. Særlig annonsørene. (dagbladet.no 2.11.2015).)

(Anm: VG felles for content marketing-bølge. Alexandra Beverfjord argumenterte sterkt for å frifinne VG, men fikk ikke flertallet med seg. Da VG lanserte sin content marketing-satsing VG Partnerstudio i august var det særlig en omfattende betalt reportasje om flodbølgulykken i Tafjord i 1934 basert på den norske filmsuksessen «Bølgen» som vakte oppsikt. (kampanje.no 27.10.2015).)

(Anm: VG trekker kontroversiell reklamejournalistikk.VGs innholdsmarkedsføringsside brukte den røde VG-mikrofonen i sponset videoreportasje for Norsk Tipping. Nå legger redaktøren seg flat. (dn.no 17.8.2015).)

(Anm: Lei av journalister som vil spise gratis. Enkelte ber til og med om betaling for å skrive omtale. Nå ber dansk restaurant om at det blir slutt på maset. På hjemmesidene til restaurant Manfreds i København ligger nå denne advarselen til journalister som måtte være ekstra sultne på mat og penger. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: VG felt for å lenke til motebutikker. Brøt god presseskikk, mener PFU. (dn.no 24.3.2015).)

(Anm: Ap ba mediene rydde opp i skillet mellom reklame og journalistikk – kjøper reklameintervjuer i Nordlys. Arbeiderpartiet har latt seg intervjue i flere artikler publisert som «sponset innhold»  i Nordlys. – Det er det første eksemplet jeg har sett på politisk content marketing i Norge, sier politisk kommentator i VG. (dn.no 27.8.2015).)

(Anm: PFU: VG felt for kjøpelenker. Pressens faglige utvalg (PFU) mener Min Mote-lenker er i strid med Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. (journalisten.no 24.3.2015).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

- Ungdommer som ser annonser for medisinsk rmarihuana (cannabis) er ifølge studie mer sannsynlig å bruke midlet.

Adolescents who view medical marijuana ads more likely to use the drug, study finds
sciencedaily.com 6.7.2015
A new study raises questions about whether there is a need to revise prevention programming for youth as the availability, visibility and legal status of marijuana changes. The report found that adolescents who saw advertising for medical marijuana were more likely to either report using marijuana or say they planned to use the substance in the future.

Adolescents who saw advertising for medical marijuana were more likely to either report using marijuana or say they planned to use the substance in the future, according to a new RAND Corporation study. (…)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gateway to Curiosity: Medical Marijuana Ads and Intention and Use During Middle School. Psychology of Addictive Behaviors, Jun 1 , 2015.)

(Anm: Adolescents who view medical marijuana ads more likely to use the drug, study finds. (sciencedaily.com 9.7.2015).)

(Anm: Ny rapport: Cannabis kan gi varige skader. Ny dansk rapport viser at unge som røyker hasj hyppig kan risikere å få varige skader i hjernen. (…) Ifølge forskerne risikerer unge som røyker hasj hyppig å få varige skader i hjernen, og de har vanskelig for å holde fast på jobben og for å fullføre en utdannelse. (dagensmedisin.no 16.6.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av. Er du flink til å gjøre mange ting på en gang? Da tar du inn reklame uten å merke det. (forskning.no 29.1.2015.)

(Anm: Torsdag: innholdsreklame i VG. Fredag: hovedoppslag i A-magasinet. – Vi blander ikke kortene, sier ledelsen i Cloud Media Service om integritetsutfordringen mellom journalistikk og betalt innhold. (journalisten.no 20.8.2015).)

(Anm: Skiller journalistikken fra innholdsreklamen. I dag slapp selskapet Filter Media nyheten om at det lanserer flere nye helt reklamerfrie redaksjonelle nisjenettsteder, finansiert gjennom et eget nettsted som kun innholder innholdsmarkedføring, også kjent som native ads eller content marketing på godt norsk. Den nye modellen tar sikte på å eliminere noen av av utfordringene som har bragt tidlige satsinger på innholdsmarkedsføring, som VGs Familieliv-samarbeid med Rema 1000, opp i en omdømmesssig hengemyr. (dagbladet.no 10.11.2015).)

- En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra det anglifiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk

«Content marketing» er ikke reklame skrevet av journalister
 Hans-Petter Nygård-Hansen kommunikasjonsrådgiver, blogger, foredrag- og kursholder
aftenposten.no 16.3.2015
Det er nyttig innhold på målgruppens premisser. (…)

I Aftenposten 12. mars beskriver Torstein Hvattum Content Marketing: «Content marketing er merket reklame som ligner på redaksjonelt innhold. Merkingen skal bidra til at publikum ikke lar seg manipulere til å tro at det er journalistikk.»

Anders Giæver i VG er svært kritisk i sin definisjon av Content Marketing i oktober 2014: «En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra det anglifiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk.» (…)

Content marketing handler ikke om reklame og må ikke være skrevet av en journalist. Content marketing er en markedsføringsdisiplin som fokuser på å levere verdiskapende og nyttig innhold på målgruppens og ikke avsenders premisser. (…)

(Anm: Advarer mot forkledd journalistikk. Antallet journalister i kommunikasjonsstillinger er tredoblet på 15 år i Danmark. (journalisten.no 17.3.2015).)

(Anm: Norske bloggere tjener 80 000 kroner på ett blogginnlegg. Og 30 000 kroner for en post på Instagram. Bloggerne sier det er viktig de kan stå inne for budskapet de reklamerer for. (kjendis.no 2.7.2015).)

(Anm: Mattilsynet mener bloggere gir ulovlige medisinske råd når de reklamerer for kosttilskudd. – Vi ser alvorlig på denne bruken av påstander, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet til VG. (medier24.com 21.6.2016).)

(Anm: VG felt for å lenke til motebutikker. Brøt god presseskikk, mener PFU. (dn.no 24.3.2015).)

(Anm: PFU: VG felt for kjøpelenker. Pressens faglige utvalg (PFU) mener Min Mote-lenker er i strid med Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. (journalisten.no 24.3.2015).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Vil at journalistikken skal merkes

Vil at journalistikken skal merkes
journalisten.no 5.1.2015
Kjersti Løken Stavrum snur på flisa. Og lanserer et nyttårsønske egnet til å provosere.

Fjoråret ble et rekordår for Pressens Faglige Utvalg om vi måler i antall innsendte klager på mediene. En uke før jul hadde utvalget mottatt 416 klager. I 2013 var det på samme tidspunkt kommet inn 364 klager på dårlig presseskikk.

Volumkontroll
- Det er noen rekorder som ikke høres så bra ut, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun har lagt bak seg sitt første fulle år i jobben etter at hun tok over etter Per Edgar Kokkvold i fjor.

Løken Stavrum karakteriserer 2014 som innholdsrikt og variert med ulike styrker på volumknappen. Noen av tingene det er blitt ropt høyt om, har hun oppfattet som underlig. Som hennes habilitet siden hun er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Andre mer relevante.

- I all hovedsak har vi lagt bak oss et år med mye debatt om presseetikk. Og debatten er det mye moro med, og halve jobben. (…)

- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien

ProPublica makes it easier to see sources behind a story (ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien)
poynter.org 15.12.2011
ProPublica introduserer i dag en ny funksjon som viser leserne reporterens kilder til informasjon uten å forlate historien. (ProPublica is debuting a new feature today that enables readers to view the reporter’s sources of information without leaving the story.)

"Utforsk kilder"-knappen lar folk som er spesielt interessert i emnet muligheten til å granske dokumentene selv. Det gjør journalisten ansvarlig for fakta i historien hans. Og - selv om det ikke var meningen - skaper det nok en mulighet for faktasjekking. (The “Explore sources” button enables people who are deeply interested in the topic to explore documents themselves. It holds the reporter accountable for the facts in his story. And — although it wasn’t intended to — it creates another layer of fact-checking.)

Den nye funksjonen er et resultat av et samarbeid mellom reporter Marshall Allen, som bruker DocumentCloud mye i sin rapportering, og programutvikler Al Shaw, som laget et nytt verktøy som gjør det mulig for Allen å integrere alle disse notater inn i en historie. (The new feature is a result of collaboration between reporter Marshall Allen, who is using DocumentCloud extensively in his reporting, and news applications developer Al Shaw, who built a new tool to enable Allen to integrate all those notes into a story.)

Shaws verktøy gjør at alle kan kommentere en historie, ingen HTML kunnskap er nødvendig, og eksporterer det til et standard innholdspubliseringssystem. (Shaw’s tool enables anyone to annotate a story, no HTML knowledge needed, and export it to a standard Web content management system.)

«Al bygde dette for å være repeterende," sier Scott Klein, redaktør for nyhetsprogrammer, "så vi ser det absolutt som noe vi kommer til å bruke igjen." (“Al built this to be repeatable,” said Scott Klein, editor of news applications, “so we absolutely see it as something we’re going to use again.”)

Primary sources in context
Today’s story, “Why can’t Linda Carswell get her husband’s heart back?,” looks like any other. The difference is that when the reader clicks a link labeled “Explore Sources,” about 50 passages in the story are highlighted.

Clicking any of those highlighted words or phrases causes a box to pop up displaying the portion of a document that substantiates the language.
The pop-ups provide a way for people to “see behind the scenes and explore the information further, if that’s something that interests them,” Allen said. (...)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Hva skal redde mediebransjen? Leserne flykter fra papir til nett, men inntektene henger ikke med. (…) En fersk rapport fra Medietilsynet viser at de norske papiravisenes annonseinntekter i fjor falt med 862 millioner kroner, mens økningen i nettannonser var på 205 millioner. (aftenposten.no 7.11.2015).)

- Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”)

Explore Sources: A New Feature to “Show Our Work” (Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”))
propublica.org 15.12.2011
Marshall Allen historie inneholder vårt nye Explore Sources feature ("Utforsk kilderkarakteristikker"). (Marshall Allen's story is annotated with our new Explore Sources feature.)

We’re debuting a new feature today as part of Marshall Allen’s story about one woman’s fight with a Texas hospital to find out how her husband died.

In the course of reporting the piece, Marshall made over 500 annotations in 64 documents he uploaded to DocumentCloud, many of which were sources of facts in his story. We thought readers would find these annotations useful, and may even use them to explore the documents on their own. However, we didn’t want to show them in a separate graphic or interactive feature, but rather sprinkled throughout the story itself.

So we made a special feature we’re calling Explore Sources. To try it, click the “ON” button next to “Explore Sources” at the beginning of the article. Words and phrases throughout the piece will turn yellow. Click these yellow highlights to see the portion of the source document from which Marshall got that fact. Once the annotation is visible, click the document image inside of the popup to go to the full document in DocumentCloud, or anywhere else to dismiss it.
Behind the Scenes

To speed up the process of adding the links, we built a small web application which let Marshall select snippets of text in his story, just as he would in a word processor, and associate it with a DocumentCloud annotation via a point-and-click interface. The tool exports code that we can easily paste into our content management system. (...)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Pulitzer Prize-suksess for online nyhetsnettsteder

Pulitzer til stiftelsen ProPublica
tv2nyhetene.no 19.4.2011
Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk.

ProPublica får den prestisjetunge prisen for en serie artikler om hvordan aktører i finansnæringen i USA bidro til den økonomisk krisen. Artiklene ble aldri trykket i noen papiravis, og det er første gang en Pulitzer tildeles for saker som kun er publisert i andre kanaler.

Også kjente amerikanske aviser som New York Times, Washington Post og Wall Street Journal ble hedret under prisutdelingen mandag. Los Angeles Times fikk to Pulitzer-priser, blant annet for artikler som avslørte omfattende korrupsjon i en liten by i California.

Det deles også ut Pulitzere for litteratur, drama og musikk, og Jennifer Egan fikk skjønnlitteratur-prisen for sin bok «A Visit from the Goon Squad».

ProPublica ble startet i 2008 og fikk sin første Pulitzer-pris i fjor for artikler om situasjonen ved et sykehus i New Orleans i etterkant av orkanen Katrina. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Pulitzer Prize success for online news websites (Pulitzer Prize-suksess for online nyhetsnettsteder)
bbc.co.uk 12.4.2010
Online news organisations have for the first time won coveted Pulitzer Prizes, the top awards in US journalism.

A journalist writing in a collaboration between online news service ProPublica and the New York Times magazine won an award for investigative reporting.

Meanwhile, Mark Fiore of the San Francisco Chronicle's website won the award for editorial cartooning.

Pulitzer Prizes are awarded annually by Colombia University to honour the best in US literature, journalism and music. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Syv gratis tips til hvordan du kan påvirke journalister

Per Anders: Syv gratis tips til hvordan du kan påvirke journalister
aftenposten.no 30.10.2013
Aftenpostens journalist Per Anders Johansen gir deg tips til hvordan du kan påvirke ham til å skrive om det du ønsker.

Lurer du på hvordan vi i Aftenposten jobber? På Facebook-siden Bak forsiden prøver vi å gi noen svar. Åtte av våre kolleger forteller om hvordan de jobber med sakene sine før sakene når deg som leser. Noen av postene vil vi også publisere her på ap.no. Her forteller fotograf Stein Bjørge om hvordan han sikret seg blinkskuddet av flyet foran månen. Dette er også publisert på Bak forsiden på Facebook.

Debatten raser om politikere i regjeringsapparatet som kommer fra jobber som godt betalte PR-rådgivere med timehonorar for å gi råd til selskaper og organisasjoner om hvordan man kan påvirke oss journalister. Her er syv tips – helt gratis – til hvordan du kan påvirke meg og mine kolleger, slik at vi skriver om nettopp de sakene du mener vi bør skrive om.

1. Finn din egen journalist: Har du en sak du er opptatt av, et tips eller en historie, er det smart å plukke ut en bestemt journalist som du vet er opptatt av det samme temaet som deg. Gå på Google – eller aller helst Atekst – og gjør noen søk på temaet. Mange lesere ringer på måfå til sentralbordet eller en tipstelefon. Da kan det være litt tilfeldig hvilken journalist du havner hos. Bruker du fem minutter på litt forarbeid, øker du straks mulighetene for å nå frem. Da kan du utnytte det faktum at jeg som journalist føler et ansvar og eierskap for saker jeg har laget tidligere. De fleste sakene jeg har skrevet om, har jeg faktisk dårlig samvittighet for, fordi jeg gjerne skulle ha skrevet mer om temaet. Den dårlige samvittigheten kan du utnytte. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Forskere på industriens lønningsliste blæste influenza-risiko ud af proportioner

Forskere på industriens lønningsliste blæste influenza-risiko ud af proportioner
ing.dk 21.11.2013
Ny undersøgelse dokumenterer interessekonflikter blandt mange af de forskere, der i 2009 og 2010 udtalte sig i medierne om svineinfluenzepandemien.
Da svineinfluenzapandemien huserede i 2009 og 2010, og verdens behov for vacciner og medicin mod influenza steg og steg, var det forskere med økonomiske interesser i medicinalindustrien, der satte efterspørgslen i vejret.

Det dokumenterer en undersøgelse, som Journal of Epidemiology & Community Health offentliggjorde for en uge siden. Forskerne bag undersøgelsen af britiske avisartikler om A/H1N1-influenzaen konkluderer, at ‘forskere bør erklære interessekonflikter og journalister rapportere om dem’.

Det gør de på grundlag af resultater, der viser, at svineinfluenzapandemien fik forskere med økonomiske interesser til at banke til frygten i befolkningen. Risikovurderingen fik et ekstra spark bagi, og det fik landenes efterspørgsel efter forebyggende medicin til at vokse. Og eftersom forskerne var de hyppigst citerede kilder næst efter repræsentanter for sundhedsmyndighederne, var det noget, der battede. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

(Anm: Academics and competing interests in H1N1 influenza media reporting. J Epidemiol Community Health 2013 (Published Online First 11 November 2013).)

- Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser når medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Responsible reporting of research in the media. BMJ 2014;348:g3449 (28 May 2014) .)

(Anm: Post all press releases online, and give them named authors. BMJ 2014;348:g3448 (28 May 2014).)

- Fargekrangel i retten

Fargekrangel i retten
dagensmedisin.no 8.5.2014
GlaxoSmithKline har saksøkt en konkurrent for å ha brukt lilla farge på et konkurrerende produkt.

GlaxoSmithKline (GSK) har markedsført sin lilla inhalator Seretide i Norge siden 1999. Nylig gikk GSK til søksmål mot Sandoz AS/Novartis AS, som i år fikk markedsføringstillatelse for sitt generika til Seretide, AirFlusal. Dette produktet har, i likhet med Seretide, lilla farge.

Bestrider enerett på lilla
Saken gikk for Oslo Byfogdembete i forrige uke, der den lilla fargen ene og alene var stridens kjerne:

GSK mener konkurrenten har handlet i strid med Markedsføringslovens § 30, som handler om etterligning av annens produkt, samt § 25 i samme lov som omhandler god forretningsskikk.

- GSK har i en vesentlig del av perioden produktet har vært markedsført, markedsført inhalatoren i lilla forpakning, sa GSKs advokat Steinar Lie i sitt saksfremlegg.

Han framholdt at GSK understreker at saken kun gjelder det markedsføringsmessige og at man ikke har patentrett eller lignende til virkestoffene i medisinene.

Sandoz og Novartis bestrider at GSK har en slik enerett på lilla. og argumenterer blant annet med at fargebruk på slike legemidler ikke er for å gjenkjenne produsenten, men for å gjenkjenne hvilke type legemiddel det er snakk om, fremkom det i retten. (...)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Produkternes farve narrer forbrugerne. Vi tror, at vi får mere for pengene, hvis en vare har en kraftig farve. Synsbedrag får os til at tro, at produkter med kraftige farver indeholder mere end produkter i lysere farver.

(Anm: Produkternes farve narrer forbrugerne. Vi tror, at vi får mere for pengene, hvis en vare har en kraftig farve. Synsbedrag får os til at tro, at produkter med kraftige farver indeholder mere end produkter i lysere farver. Røde, brune og lilla kaffekopper, kufferter og møbler blev testet. Vi bliver ofte snydt af markedsføringstricks i butikkerne. Nu afslører et nyt studie, hvor lidt der skal til, før vores øjne spiller os et puds. Og der skal faktisk blot en dråbe til. En ekstra farvedråbe i produktionen får os nemlig til at tro, at en brun kuffert i en stærkere farve er mere rummelig end en tilsvarende kuffert i en lidt lysere brun farve; selvom kufferterne er nøjagtigt lige store. Det nye studie er publiceret i tidsskriftet Journal of Consumers Research. »Farvestyrken er et effektivt virkemiddel,« fortæller en af forskerne bag studiet. Han påpeger også, at forbrugerne, som ønsker at produkterne kun fylder lidt, foretrækker de lysere farver, fordi de tror, at produkterne fylder mindre. Læs også: Hvordan påvirker farver os? (videnskab.dk 16.10.2017).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Åpner for pushing av piller på tv. Fra nyttår får norske tv-kanaler lov til å servere hodepinetabletter i reklamepausen. Både leger og farmasøyter advarer mot frislipp.. (dn.no 20.10.2015).)

(Anm: Når medisinen blir din fiende. TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: Siri Lillegraven ,postdoc og LIS-lege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Anna-Birgitte  Aga, overlege, revmatologisk avde-ling, Diakonhjemmet sykehus  og PhD stipendiat, Universitetet  i Oslo/Diakonhjemmet sykehus Espen A. Haavardsholm  postdoc og overlege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Medikamentell behandling av leddgikt. (…)  Bivirkninger av medisiner til leddgiktpasienter blir fortløpende vurdert opp mot gevinsten for den enkelte pasienten. (…) Buers omtale av revmatologisk behandling har liten relevans for dagens praksis. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

(Anm: Glukokortiokoider. Glukokortikoider har et vidt spekter av forbruksområder; og er uunnværlige i behandlingen av mange alvorlige sykdommer. På folkemunne kalles denne typen medisiner ofte "kortison". Det er egentlig ikke helt riktig. Kortison er riktignok et glukokortikoid, men det finnes også mange andre. Glukokortikoider finnes i: Betametason (Celeston Chronodose®). Deksametason (Decadron®). Metylprednisolon (Depo-Medrol®, Medrol®, Solu-Medrol®). Prednisolon. Prednison. Triamcinolon (Kenacort-T®, Lederspan®). Hydrokortison (Solu-Cortef®). Kortison (Cortison®, Cortone®). Disse preparatene er enten tabletter eller injeksjonsvæske som settes med sprøyte. Glukokortikoider finnes også i en rekke salver, kremer, øyedråper, øredråper, nesesprayer, inhalasjonsprayer og stikkpiller. (lommelegen.no 17.9.2004).)

(Anm: Solu-Medrol 40 mg kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter med melkeproteinallergi. Legemidler med metylprednisolon til injeksjon som inneholder laktose kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter som er allergiske for melkeproteiner. (legemiddelverket.no 28.8.2017).)

(Anm: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av
astma. Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte - Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin. (ekstrabladet.dk 12.11.2010).)

(Anm: Kronisk sykdom. Ikke til å dø av, men til å prøve å leve med. | Knut Olav Åmås. Én sak er akutt eller uhelbredelig, dødelig sykdom. En annen ting er å være kronisk syk i år etter år, tiår etter tiår. (...) Legemiddelindustrien lever imidlertid godt av stadig mer behandling med medisiner. Kronisk sykdom og livslang medisinbruk betyr store penger, veldig store penger. Kanskje ikke så rart da at det ikke satses enda mer på forskning på en del slitsomme kroniske sykdommer, og heller ikke mer på å utvikle kurer – eller forebygging og ikke-medikamentell behandling. I stedet må kronikerne i tillegg betale prisen i form av bivirkningene av alle medisinene... (aftenposten.no 27.2.2016).)

(Anm: Langt færre unge forsøger at begå selvmord med piller. Antallet af danskere, der forsøger at begå selvmord med piller, er faldet markant, siden et forbud mod at købe flere end 20 smertestillende piller ad gangen blev indført. (bt.dk 23.10.2015).)

(Anm: Inför begränsningar av paracetamol till unga. Apoteket Hjärtat har fattat beslut om att sälja maximalt en förpackning paracetamol åt unga under 18 år per expeditionstillfälle. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2015).)

- Journalistikk om forskning (- Men, flertallet mener likevel at journalister forenkler og spisser forskningsnyheter for mye)

Journalistikk om forskning
morgenbladet.no 23.5.2014
... på forskere i journalististikken

Jepp, dette er meta: En notis om et nylig avsluttet forskningsprosjekt fra Uni Research Rokkansenteret i Bergen, om møter mellom forskere og journalister. Blant annet har forskerne funnet at 90 prosent av norske forskere mener forskningsformidling i mediene er viktig. Bare 5 prosent av de spurte var misfornøyd med sitt siste oppslag i pressen. Men, flertallet mener likevel at journalister forenkler og spisser forskningsnyheter for mye. Forskerne opplever «en spenning til hvordan oppslaget blir» når de blir intervjuet, står det i pressemeldingen, og forskerne sier de må forhandle med journalisten om hvor grensen for ansvar og kontroll over medie­historien skal gå. Erfaringene i denne avisen er noe enklere: Journalisten, og til syvende og sist redaktøren, har ansvaret. (…)

- Norge på reklametoppen (- Reklamebransjen har blitt flinkere til å vise at det er avkastning på reklame)

Norge på reklametoppen
kampanje.no 30.10.2013
Få land i verden bruker mer penger per innbygger på reklame.

TREDJE MEST: Det brukes mye penger på reklame her til lands.

I fjor ble det kjøpt reklame for 450 euro, rundt 3660 kroner, per innbygger i Norge. Det viser en måling utført av svenske IRM, Instituttet for reklame- og mediestatistikk. Tallene plasserer Norge som nummer tre på listen over landene som bruker mest penger per innbygger på reklame. Kun i Hong Kong og i Australia brukes det mer.

Daglig leder i reklameforeningen Kreativt Forum, Benedikte Løvdal, er ikke overrasket.

- Vi har alltid ligget generelt høyt, og av og til på toppen av disse undersøkelsene, sier Løvdal.

Sammenlignet med de andre nordiske landene brukes det klart mest i Norge. Sverige og Danmark som er nummer sju og ni på listen, bruker begge rundt 2.500 kroner per innbygger på reklame. Høye priser og lite konkurranse er årsaken, tror Løvdal.

- Annonseprisene her hjemme har også vært under mindre press enn i mange andre land og har holdt seg generelt høye og stabile, sier Løvdal.

Hun mener mange vil investere i reklame i Norge fordi reklamebransjen har blitt flinkere til å vise at det er avkastning på reklame. Flere ser i dag at markedsføring ikke bare er noe man bruker penger på når man har igjen på budsjettet. Men også god økonomi spiller en viktig rolle, tror Løvdal. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

– Norske aviser er provinsielle

- Norske aviser er provinsielle
nrk.no 11.2.2002
Norske avisers utenriksdekning er provinsiell og navlebeskuende. Det mener den verdenskjente tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger, som har studert avisenes utenriksdekning etter 11. september.

I en artikkel i tidsskriftet Samtiden levner Hans Magnus Enzensberger utenriksdekningen i de norske avisene liten ære. Aller verst mener Enzensberger, er tabloidene VG og Dagbladet. De beskrives som aviser som i hovedsak dreier seg om sex, misunnelse, kriminalitet og kjendiser.

- Det som skiller Dagbladet fra andre boulevardaviser, er den hardnakkede illusjonen om at man er litt bedre, skriver han. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Trykket Mercedes-reklame på forsiden

Trykket Mercedes-reklame på forsiden
nrk.no 2.10.2013
Haugesunds Avis har fått flere reaksjoner etter at avisen satte av hele forsiden til en annonse. Også avisens journalister reagerer på ledelsens valg. (...)

I dagens Haugesunds Avis, trykket avisen et stort høydebilde av en Mercedes. Ingen nyhetssaker, kun en helsides annonse. Avisens opprinnelige «forside» finner leserne på side tre. (...)

Klubbleder i Haugesunds Avis, Einar Tho, er ikke imponert over ledelsen. Han mener et slikt stunt kan svekke omdømme til avisen. (...)

- Kjedene slipper unna med reklamejuks

Kjedene slipper unna med reklamejuks: - Dette er et tålmodighetsarbeid. Det tar tid og er tilbakevendende problemer Til tross for at Forbrukerombudet påpeker villedende markedsføring, går det årevis før kjedene får noe annet enn en skriftlig advarsel.
aftenposten.no 9.12.2013
Forbrukerombudets seksjonssjef Jo Torkel Gjedrem oppfordrer forbrukerne til å se på prisen, ikke avslaget når de handler på salg.

Living, Bohus, Skeidar, Anton Sport og G-Sport blir trukket frem som verstinger av Forbrukerombudet når det gjelder villedende markedsføring.

I slutten av november skrev Aftenposten om kjøkkenkjeden Tilbords. Kjeden har annonsert tilbud på de samme varene åtte av ni måneder det siste året, stikk i strid med loven om salgsmarkedsføring.

Etter at Aftenposten skrev om saken, innrømmet de feilene og lovet bot og bedring fra nyttår. (...)

- Solveig Horne vil ha strengere straff for ulovlig reklame

Solveig Horne vil ha strengere straff for ulovlig reklame
aftenposten.no 9.12.2013
- Vi må vurdere om det skal åpnes for sterkere og raskere konsekvenser for dem som gjentatte ganger bryter loven, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) vil vurdere å straffe selskapene hardere når markedsføringsloven skal evalueres neste år.

Ministeren legger til at dagens ordning er basert på frivillighet fra kjedene.

- Det er ikke greit at det er en del selskaper som ikke forholder seg til det lovverket vi har. Når vi skal evaluere loven neste år, vil dette være viktige signaler for oss, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Her kan du lese Aftenpostens sak om hvordan Forbrukerombudet har jobbet med ulovlig salgsmarkedsføring i møbelbransjen siden 2007. For møbelkjeden Livings del kom forbudsvedtaket først i høst. (...)

(Anm: Snusfornuft. Tobakksindustrien har pakket helseskadelig avhengighet inn i fine farger, gode smaker og design som appellerer til unge mennesker. Det er på tide å sette en stopper for denne markedsføringen rettet mot barn og unge. (dagbladet.no 10.2.2015).)

- Mener Elkjøps brukeromtaler fortsatt er ulovlige

Mener Elkjøps brukeromtaler fortsatt er ulovlige
dinside.no 28.4.2015
Krever klarere merking når kunden har fått gratis produkt.

«Maskinen er enkel i bruk, lik andre bærbare PC-er. Den jobber rask. I forhold til prisen var dette et helt OK kjøp» skriver en kvinne i en brukeromtale av en Acer Aspire-PC på Elkjøps nettbutikk.  

Til høyre for navnet hennes står det klistret en stjerne med teksten «Verifisert kjøper». Men hun har ikke kjøpt PC-en. Hun har mottatt den gratis fra Elkjøp, etter å ha lovet å legge igjen en omtale. (…)

For dårlig merking
- Personer som har fått et produkt gratis kan føle en forpliktelse til å skrive en mer positiv omtale enn de ellers ville gjort, er forbrukerombud Gry Nergårds hovedpoeng.

 Av den grunn anser de slike omtaler som reklame. Og disse omtalene må derfor merkes godt, som all annen reklame må for å ikke bryte markedsføringslovens forbud mot skjult reklame. Den lille teksten Elkjøp innførte er ikke god nok for ombudet, som mener butikkens omtaler derfor er ulovlige.

I et brev til Elkjøp krever Forbrukerombudet at sponsa omtaler skilles ut i en egen fane eller en egen nettside. Kommunikasjonssjef Øystein A. Schmidt i Elkjøp ønsker ikke å kommentere dette direkte. (…)

- "Spinn" i mediaomtaler av vitenskapelige artikler

'Spin' in media reports of scientific articles ("Spinn" i mediaomtaler av vitenskapelige artikler)
pharmanews.com 17.9.2012
Pressemeldinger og nyhetsomtaler av resultatene fra randomiserte kontrollerte studier inneholder ofte "spinn" - spesifikke reportasjestrategier (tilsiktet eller utilsiktet) som fremhever den positive effekten av den eksperimentelle behandlingen - men slik "spinn" kommer ofte fra abstraktet (sammendraget) i den faktiske studien publisert i et vitenskapelig tidsskrift, snarere enn feiltolking av media, ifølge det de franske forskerne skriver i denne ukens PLoS Medicine. (Press releases and news stories reporting the results of randomized controlled trials often contain "spin" - specific reporting strategies (intentional or unintentional) emphasizing the beneficial effect of the experimental treatment - but such "spin" frequently comes from the abstract (summary) of the actual study published in a scientific journal, rather than being related to misinterpretation by the media, according to French researchers writing in this week's PLOS Medicine.)

"Spinning" av rapportering fra kliniske studier kan gi leger og pasienter urealistiske forventninger for nye behandlinger. Det er viktig å vite kilden til "spinn" og derfor gransket franske forskere, ledet av Isabelle Boutron fra Université Paris Descartes, tilstedeværelsen av "spinn" i et utvalg på 70 pressemeldinger, og 41 tilknyttede nyhetshistorier på randomiserte kontrollerte studier og undersøkte kilden til "spinn". ("Spinning" the reporting of clinical trials could give physicians and patients unrealistic expectations about new treatments. It is important to know the source of "spin" and so French researchers, led by Isabelle Boutron from the Université Paris Descartes, looked for the presence of "spin" in a sample of 70 press releases, and 41 associated news stories, of randomized controlled trials and investigated the source of the "spin".)

Forfatterne fant at 33 (47 %) av pressemeldinger inneholdt "spinn" og identifiserte også "spinn" i konklusjonene for 28 (40 %) studieabstrakter publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Videre ble 21 (51 %) av de tilknyttede nyhetssakene rapportert med "spinn", hovedsakelig den samme type "spinn" som de som er identifisert i pressemeldingen og konklusjoner i artikkelsammendrag. Viktigere er at "spinn" gjør at leserne overvurderer nytten av behandlingen. (The authors found that 33 (47%) of press releases contained "spin" and also identified "spin" in the conclusions of 28 (40%) study abstracts published in scientific journals. Furthermore, 21 (51%) of the associated news stories were reported with "spin", mainly the same type of '"spin"' as those identified in the press release and article abstract conclusions. Importantly, "spin" could lead readers to overestimate the benefits of the treatment.)

Forfatterne konkluderer: "Våre resultater viser en tendens til at pressemeldinger og tilhørende mediadekning av randomiserte kontrollerte studier vektlegger de gunstige effektene av eksperimentelle behandlinger. Denne tendensen er trolig knyttet til tilstedeværelsen av "spinn" i konklusjonene i den vitenskapelige artikkelens abstrakt." De fortsetter: "Vårt arbeid viser at denne upassende formidlingen kan føre til at lesernes tolkninger av forskningsresultater blir skjev." (The authors conclude: "Our results highlight a tendency for press releases and the associated media coverage of randomized controlled trials to place emphasis on the beneficial effects of experimental treatments. This tendency is probably related to the presence of "spin" in conclusions of the scientific article's abstract. "
They continue: "Our work highlights that this inappropriate reporting could bias readers' interpretation of research results."
)

Forfatterne legger til: "Derfor spiller anmeldere og redaktører av publiserte artikler en viktig rolle ved formidling av forskningsresultater og bør være spesielt oppmerksomme på behovet for å sikre at konklusjonene, som formidles, gir et riktig bilde av forsøksresultatene, og ikke overtolker eller feiltolker resultatene." (...) (The authors add: "Consequently, reviewers and editors of published articles have an important role to play in the dissemination of research findings and should be particularly aware of the need to ensure that the conclusions reported are an appropriate reflection of the trial findings and do not overinterpret or misinterpret the results.")

(Anm: Misrepresentation of Randomized Controlled Trials in Press Releases and News Coverage: A Cohort Study. PLoS Med 2012;9(9): e1001308 (September 11, 2012).)

- Forskere spiller en stor rolle ved dårlig medisinsk journalistikk

Scientists play a large role in bad medical reporting (Forskere spiller en stor rolle ved uredelige medisinske reportasjer)
blogs.scientificamerican.com 11.9.2012
Hvis du leser overskriftene er medisinske forskere fantastiske. De virker som om de hver dag oppdager en ny kur for kreft eller det genetiske grunnlaget for noen fremtredende sykdommer. Med alle kurer, løsninger, gjennombrudd og oppdagelser er det rart noen fortsatt blir syke. (If you read the headlines, medical scientists are amazing. It seems every day, they discover a new cure for cancer or the genetic basis of some prominent disease. With all the cures, keys, breakthroughs and discoveries, it’s a wonder anyone still gets sick.)

Selvfølgelig forstår leserne hva sannheten er: mye av den vitenskapelige rapporteringen er sensasjonelt tøv. Medienes hyping av vitenskap er en ond sirkel. Forskere jobber hardt, får resultater, og publiserer. Pressefolk forsøker å publisere disse resultatene når de sender ut presseeldinger, og før du vet ordet av det er din bestemor iført en aluminiumsfolie-hatt mot stråling. (...) (Of course, readers soon learn the truth: a lot of science reporting is sensationalized nonsense. Hyping science a vicious cycle. Scientists work hard, get results, and publish. Press officers try to publicize these results, then journalists build off the press releases, and before you know it, your grandmother is wearing a tin foil hat.)

Men gjør journalister, som en helhet, virkelig en så dårlig jobb? Nei, faktisk ikke, ifølge en artikkel publisert i dag i PLoS Medicine. Det er ikke bare journalisters feil: når de undersøkte språket som brukes i pressemeldingene og studiene var det forskerne og deres pressebyråer som i stor grad hadde skylden. (...) (But are journalists, as a whole, really that bad at their jobs? No, actually, says a new paper published today in PLoS Medicine. It’s not all the writers’ fault: when they examined the language used in press releases and the studies themselves, instead, it was the scientists and their press offices that were largely to blame.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- I virkeligheten er brevet koordinert og skrevet av PR-firmaet Burson-Marsteller, betalt av legemiddelfirmaet

Antibiotics don't cure colds, so why do patients think they do? (Antibiotika kurerer ikke forkjølelse, så hvorfor tror pasienter at de gjør det?)
guardian.co.uk 20.3.2010
Leger som nører opp under pasientpress skaper etterspørsel (Doctors who cave into patient pressure create demand)

Sist måned forslo regjeringen å tillate farmasøyter å erstatte forskrivninger av originallegemidler med generiske alternativer. Et protestbrev ble publisert i The Times, signert av en rekke pasientgrupper og eksperter, med positiv dekning i flyveblader. The Times rapporterte at "eksperter sier at plan om å bytte til billigere legemidler vil skade pasienter". De viste til og med til en case-studie: "Pasienter som fikk Seroxat-kopier i stedet for originalen følte seg uvel innen to dager." (Last month the government proposed allowing pharmacists to substitute prescriptions for branded medicines with generic alternatives. A letter of protest appeared in the Times, signed by various patient groups and experts, with positive coverage in the broadsheets. "Plan to switch to cheaper medicines will harm patients, say experts," reported the Times. They even had a case study: "Patient given Seroxat substitute felt unwell within two days.")

Men lege Margaret McCartney, som har gjort en gravejobb, skriver i British Medical Journal: i virkeligheten er brevet koordinert og skrevet av PR-firmaet Burson-Marsteller, betalt av legemiddelfirmaet Norgine. Til tross for at det var Norgines virksomhetsleder Peter Martin, som hadde størst innflytelse på kampanjen, signerte han ikke brevet selv. På spørsmål om hvorfor, svarte han: "Der var ingen konspirasjon. Den oppriktige sannhet, den redelige sannhet, er at jeg tenkte at det å blande inn et legemiddelfirma på en måte ville gjøre budskapet litt mindre troverdig. (...) (But Margaret McCartney GP, writing in the British Medical Journal, has been digging: in fact the letter was coordinated and written by the PR company Burson-Marsteller, paid by the drug company Norgine. Norgine's chief operating officer, Peter Martin, despite being the major influence behind the campaign, did not sign the letter himself. Asked why not, he said: "There was no conspiracy. The frank truth, the honest truth, is that I thought that having a pharmaceutical company in there would sully the message somewhat.")

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Generic drugs: protest group was not quite what it seemed. BMJ 2010;340:c1514 (17 March).)

- Budstikka – avis eller annonseorgan?

En helt ordinær dag på jobben
journalisten.no 26.4.2013
Andreas Gjølme mener Lars Johnsen har feil oppfatning av virkeligheten og at Journalisten ukritisk formidler Johnsens påstander om at redaktøren har løyet.

KOMMENTAR: Kjære Lars Johnsen! Ansvarlig redaktør Andreas Gjølme irettesetter sin tidligere frilansjournalist. (...)

Det er litt av noen kraftsalver du har kommet med overfor meg og Budstikka. Å beskylde noen for løgn er ikke dagligdags. Du beveger deg i beste fall nær injuriegrensen.

Les også – Gjølme er feig og lyver

At du på seminar ikke ser forskjellen på interne drøftelser og friske utsagn, og det som presenteres på en åpen pressekonferanse, tar jeg til etterretning. (...)

Hvis du mente at du har en eksklusiv trykkerett i Budstikka, så ble du selvsagt skuffet. Men i en avis er det redaktøren som til syvende og sist avgjør. Denne gang etter kloke råd fra medarbeidere. (...)

Budstikka – avis eller annonseorgan?
journalisten.no 23.4.2013
(KOMMENTAR): Budstikka, lokalavisen i Asker og Bærum, styrer unna oppgjør med makt- og øvrighetspersoner. Kan vi derfor stole på noe som helst som står i den avisen?

Denne teksten er først publisert i fotballtidsskriftet Josimar og republiseres her med tillatelse fra Lars Johnsen.

«Vi blir alltid kritisert for å slå med slegge om en sak angår noen som ikke står oss nær, mens vi bruker silkehansker mot dem vi kjenner», sa Budstikkas sjefredaktør på et idémøte i 2010.

Skyldes det feighet eller er det andre årsaker? (...)

Som journalist, er det umulig å ikke reagere. Dette berører viktige, prinsipielle sider ved den frie pressen. Visst er jeg et offer, et offer på lik linje med alle innbyggerne i Asker og Bærum. Som ikke får den informasjonen de har krav på. Flertallet av innbyggerne i Asker og Bærum er helt vanlige folk, med vanlige interesser og problemer – selv om resten av landet tror vi har gullforgylte kraner på badet. Likevel, de to kommunene huser kanskje flest mennesker med makt og innflytelse i samfunnet av alle landets kommuner; innen finans, næringsliv og politikk. Det er fint med Bieber-dekning og «send oss ditt Bruce Springsteen-minne», men det er de lokale konfliktene og gransking av makten som skaper lokalt engasjement, som skaper «bankende hjerte for Asker og Bærum», som er Budstikkas motto. Hvis ikke Budstikka tør å ta debattene og de vanskelige sakene med maktfolk i fotballen, hvordan kan vi da tro at de tør å sette søkelys på maktfolk på andre, mye viktigere samfunnsområder? Kan vi egentlig stole på et eneste ord i den avisen? (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Skal hodet eller portemonæen være den ledende kraft i pressen? (- Er dagens redaktører redusert til håndlangere for avisens eiere?)

De nye mellomlederne
morgenbladet.no 31.8.2012
Enhet: Fra venstre Aftenpostens redaktør Hilde Haugsgjerd, Bergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen, Fædrelandsvennens redaktør Eivind Ljøstad og Stavanger Aftenblads redaktør Lars Helle.

Schibsted-avisenes kutt viser redaktørrollens minkende frihet og økende pengefokusering.

I forrige uke ble det kjent at Schibsted-konsernet skal kutte 500 millioner kroner i utgifter de kommende årene. 400 av dem skal tas fra budsjettene til Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som til sammen kan miste opp mot 350 medarbeidere.

Da kuttene ble annonsert, ga redaktørene i de fire avisene unison støtte til spareplanen. Trine Eilertsen i Bergens Tidende uttalte at avisen kommer til å få et «dypere og bredere tilbud på nett og mobil» som følge av kuttene. Lars Helle i Stavanger Aftenblad mente at avisen vil være sterk og vital, fordi «vi blir enda mer oppmerksomme på bruken av tid og penger». Hilde Haugsgjerd i Aftenposten uttalte at avisen «tar kutt for å bevare kvaliteten».

Er dagens redaktører redusert til håndlangere for avisens eiere? Eller for spørre med tidligere VG-redaktør Ola Thommessen, som i 1910 gikk av og grunnla Tidens tegn etter en konflikt med VGs eier Olaf Madsen: «Skal hodet eller portemonæen være den ledende kraft i pressen?» (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Når spekulasjoner blir fakta (- Ekspertkommentering er blitt en journalistisk vekstnæring)

Når spekulasjoner blir fakta
Henrik Hovland - forfatter og krigsjournalist, Henrik Thune - seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt
aftenposten.no 25.1.2013
Mangel på informasjon om hva som foregikk, og behov for å fylle sendeflater og spalter med stoff, førte til at mange medier serverte en strøm av spekulasjoner, skriver artikkelforfatterne. Her fra forberedelsene til en pressekonferanse i Statoils hovedkvarter i Stavanger.

Ekspertkommentering er blitt en journalistisk vekstnæring. Men hva hvis ekspertene ikke vet mer enn det de har lest i andre medier?

En mangeårig utenrikskorrespondent ble en gang introdusert som "ekspert" i forbindelse med et radiointervju i NRK. Selv med mange års fartstid svarte han slik han hadde gjort flere ganger før: "Ekspert? Nei, det kan man ikke si. Så vidt jeg har erfart finnes det ikke eksperter på utenrikspolitikk, bare ulike grader av kunnskapsløshet."

Det er nok en god del år siden at denne formen for ydmykhet var høyt skattet i norske nyhetsredaksjoner. De siste årene er "ekspertkommentering" isteden blitt en journalistisk vekstnæring. "Eksperten" brukes i en hel rekke saker, for å gi kilder troverdighet og saker tyngde. ”Ekspertene” er erfarne journalister fra egen stab eller en innhentet kommentator med kunnskap på et begrenset område. (...)

Som oftest går dette riktig bra. Men noen ganger skjærer det seg, av og til relativt kraftig. Et eksempel er den siste ukens dekning av terrorangrepet mot gassanlegget til Statoil i In Aménas.

For å si det kort: På grunn av mangel på informasjon om hva som faktisk foregikk på bakken i ørkenen i Algerie, og på grunn av ønsket om å fylle mange og lange nyhetsflater og spalter, ble ekspertkommentering brukt som ukritisk substitutt for fakta og skikkelige kilder. Konsekvensen var at toneangivende norske medier serverte en strøm av spekulasjoner, og at flere endte opp med å gi en uriktig og til dels fordomsfull fremstilling av tragedien. (...)

– Pressen svikter sin oppgave

– Pressen svikter sin oppgave
nrk.no 11.7.2011
Den erfarne legen Morten Rostrup fra Leger uten grenser, mener norsk presse ikke gjør nok for å sette søkelyset på verdens humanitære kriser.

Leger uten grenser kritiserer norsk presse for å være for opptatt med å jage på sensasjonsnyheter og dermed glemme de kontinuerlige, humanitære krisene.

Les: – Norske aviser er provinsielle

– Vi føler at media har sviktet sin oppgave, sier lege Morten Rostrup, som har jobbet for Leger uten grenser i 15 år.

– Det er kriser som pågår kontinuerlig som muligens ikke er like spektakulære, i den forstand at de ikke skjer plutselig. Disse får sjelden oppmerksomhet i media, sier Rostrup til NRK.

Senere i dag skal Leger uten grenser legge fram sin oversikt over de ti glemte krisene i verden. (...)

- Han skal redde journalistikken

Han skal redde journalistikken
aftenposten.no 14.3.2013
Craig Newmark er blitt beskyldt for å ta livet av mediene. Nå skal han redde dem.

Da amerikanske Poynter institute holdt sitt foredrag på South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas, var målsetningen ambisiøs. De ville stake ut kursen for journalistikken i den digitale tidsalderen. For å få til det, har de valgt tidenes minst sannsynlige samarbeidspartner: Craig Newmark.

Fakta – SXSW
- South by Southwest (SXSW) er en årlig festival i Austin, Texas, arrangert siden 1987, da som en ren musikkfestival.

- SXSW består i dag av tre likeverdige festivaler, innen film, musikk og teknologi/trender. (...)

Poynter institute er på sin side en ideell organisasjon som utdanner journalister for å sørge for at journalistikkens samfunnsoppdrag blir ivaretatt. De bekymrer seg for tingenes tilstand i mediebransjen. Siden 2007 har 25 prosent av amerikanske journalister mistet jobben, og befolkningen har mistet tilliten til mediene. Poynter anerkjenner at det må sterk lut til for å gjenvinne tilliten, og et av virkemidlene er altså å samarbeide med Craig Newmark. I foredraget på SXSW i Texas ga organisasjonens Kelly McBride denne forklaringen på det usannsynlige samarbeidet:

– Poynter institute har et fugleperspektiv på journalistikken. Vi er 30 000 fot over bakken. Vi trenger et annet perspektiv, noen som kan se på det vi driver med nedenfra. (...)

Ifølge Poynter institute skal samarbeidet resultere i en bok som skal lanseres til høsten, med nye retningslinjer for journalistikken i den digitale tidsalderen. (...)

- Journalistiske værktøjer ad libitum

Journalistiske værktøjer ad libitum
Af Anders Lange
njc.dk 14.4.2013 (Nordisk Journalistcenter)
Mulighederne for at fortælle historier har aldrig været større - uanset om mediebranchens struktur trues af enorme ændringer.

Nye teknologiske muligheder, alternative finansieringsmodeller, levendegjorte billeder fra den trykte avis - aldrig har mulighederne været større for at formidle alverdens fortællinger - digitalt, på print, radio, net osv.

Spørgsmålet er ikke, OM pressen skal kaste sig ud i ekstra fortællinger på sociale medier og med nye teknologier - men HVORDAN og HVORNÅR.
Det var den eneste konklusion, da Nordisk Journalistcenter i tæt samarbejde med Danmarks Medie- og Journalisthøjskole gennemførte kurset "London: Kulturjournalistens nye platforme" i april.

Mulighederne er mange - kom i gang! På twitter, via Googles mange værktøjer, via den ekstraordinære tredimensionelle virkelighed, Augmented Reality, som kan være vejen til nye forretningsmodeller.

Møder og diskussioner var mange, intense og travle og flere ting stod tilbage at konkludere:

At vi som mediefolk må raffinere vores ekspertise og personligheder i de sociale netværk som en del af vores arbejdsliv. Vi må f.eks. lære at Royal Opera House i Covent Garden, som har fået et tæt samkvem med sine brugere - via twitter, virale happenings og live streaming fra backstage. Som Tom Nelson, Insight Programme Manager på ROH sagde det: "Vi er ikke længere kun en kulturproducent - vi er en medievirksomhed, et brand, der må være på mange kanaler". (...)

- Artiklene du aldri fikk lese (– historien om den kritiske bistandsserien som ble stanset)

Sakene du aldri fikk lese
aftenposten.no 20.1.2013
Fotograf Rolf M. Aagaard (fra v.) og journalistene Alf G. Andersen og Einar Kr. Holtet laget en stor artikkelserie om norsk bistand for A-magasinet i 1981. Den kom aldri på trykk. I dag kan du lese serien under denne artikkelen.

I 1981 skulle Aftenposten lage «den store reportasjeserien om norsk bistand». To reportere med fotografer ble sendt verden rundt for å lage en av de mest påkostede artikkelseriene i avisens historie. Reportasjene kom aldri på trykk. De ble stanset etter kontakt mellom redaksjonsledelsen i Aftenposten og Norad. Hva var årsaken?

• I dag publiserer Aftenposten for første gang de kritiske bistandsartiklene som ble skrevet i 1981, men stanset av redaktørene. Se lenker under denne artikkelen.

NRK sender tirsdag tredje episode i dokumentarserien «Den gode viljen», om norsk bistandspolitikk. I programmet kritiseres Norads påvirkning av norsk presse og utbetaling av reisestøtte til journalister. Her dokumenteres også pressens utstrakte selvsensur i «den gode saks» tjeneste. Pressen holdt på 1980-tallet tilbake viktig informasjon i frykt for å skade norsk utviklingshjelp.

Aftenposten har sitt eget drama knyttet til Norad.

- Vi trodde vi skulle skrive en solskinnshistorie. Vi var ikke kritiske til norsk bistand. Men vi møtte så mange feilslåtte, mislykkede prosjekter, og måtte jo rapportere om det, sier Alf G. Andersen (70) og Einar Kr. Holtet (69). De to erfarne journalistene var håndplukket av redaktør Sigurd Hennum til oppdraget, og kom hjem med en kritisk reportasjeserie.

Hvor mye selvsensur det var i Aftenposten og hvor mye press det var fra Norad, kan ikke fastslås bestemt i dag, 32 år etter. Det er fortsatt uenighet om hva som egentlig skjedde da samtlige ni artikler ble kassert.

I 1981 var u-hjelp ennå en hellig ku. Det var ikke god tone å kritisere dem som gjorde gode gjerninger, fastslo Norads tidligere informasjonssjef Leif Vetlesen i 1991.

De som stanset serien, påberoper seg at reporterne skrev så uopprettelig dårlige artikler at ikke et eneste manus kunne justeres og settes på trykk. Journalistene fikk ingen anledning til å skrive om eller rette opp noe. Den plutselige detroniseringen av Andersen og Holtet i 1981 er en liktå i Aftenposten-historien. Redaktører skal i årenes løp ha mumlet dulgte beklagelser. I dag er mange av de som trakk i trådene døde, blant dem sjefredaktør Trygve Ramberg.

- Det som skjedde var forkastelig ut fra en faglig journalistisk og presseetisk synsvinkel, sier mangeårig utenriksjournalist i Aftenposten Ulf Andenæs. (...)

- Vi er veldig medvitne kva medier vi marknadsfører oss i, dette handlar om merkevarebyggjing

Coca-Cola vil ha Irving-forklaring
nrk.no 28.5.2009
David Irving fekk stor mediemerksemd under opphaldet i Noreg.

Brusgiganten annonserer tungt på TV2, og reagerer på kanalens sponsing av den kontroversielle forfattaren.

Mandag kom det fram at TV2 hadde sponsa reise og opphald for David Irving, for å intervjue han i programmet Tabloid.

I Oslo var det store demonstrasjonar då forfattaren, som er kjent for å ha fornekta Holocaust, kom til TV2-huset.

No reagerer også Coca-Cola, ein av TV2s største annonsørar.

Verdas største brusprodusent vil ha eit møte med TV2 for å få klarlagt kanalens redaksjonelle vurderingar.

- Handlar om merkevarebyggjing
- Vi vil ha dialog med TV2 om denne saka her. Vi synest det er naturleg å spørje dei om kva som ligg bak, og så får vi gjere oss opp ei meining i kjølevatnet av det, seier kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Norge Stein Rømmerud.

Han presiserer at Coca-Cola ikkje kjem til å boikotte TV2, eller leggje føringar på innhaldet til kanalen.

- Vi er ein fleirkulturell arbeidsplass, og har sjølvsagt notert oss denne saka. Vi vil ta den opp med TV2, men vi endrar ikkje marknadsplanane våre utan å ha dialog med TV2 først.

- Kvifor er det viktig for Coca-Cola å ta denne samtalen?

- Vi er veldig medvitne kva medier vi marknadsfører oss i, dette handlar om merkevarebyggjing. (...)

(Anm: Coca-Cola og McDonalds krever Blatters avgang. FIFA-hovedsponsorer tar bladet fra munnen, melder BBC. (dn.no 2.10.2015).)

(Anm: Klager inn Coca Cola - lokker barn til mer sukkerbrus. ** Overlege: - Coca-Cola Life er ikke et sunnere alternativ (vg.no 19.2.2015).)

- Annonsører styrer unna terrordekning

Annonsører styrer unna terrordekning
kampanje.no 27.4.2012
Skyr terrordekning: Store deler av april har handlet om rettssaken som pågår i Oslo tinghus i disse dager. Det er denne dekningen enkelte annonsører nå ønsker å styre unna.

Netcom vil unngå å knyttes opp mot nettartikler om 22. juli-rettssaken. - Omtalen av rettssaken er mer enn nok å fordøye for leseren, sier markedsdirektør.

De to siste ukene har mye dreid seg om rettssaken mot Anders Behring Breivik, ikke minst i nettavisene. Det har ikke Netcom ønsket å være en del av.
Ifølge markedsdirektør Bente Linaae i Netcom har de derfor valgt å holde tilbake nettannonsering i medier der rettssaken får mye plass.

- Omtalen av rettssaken er mer enn nok å fordøye for leseren. Netcom ønsker ikke å markedsføre seg på grunnlag av høye klikkrater på en sak som berører oss alle som en av de grusomste i landets historie, sier hun til Kampanje.

- Trekker dere dere helt unna nettaviser?

- Vi prøver å styre unna Anders Behring Breivik og nettaviser hvor det er veldig i front så godt som det er mulig, og ønsker heller å plassere våre kampanjer på steder der rettssaken dominerer i mindre grad eller ikke i det hele tatt. Jeg tror det er mange andre steder vi kan være på nettet enn akkurat rundt hans artikler.

- Har helt tydelig effekt

Dette gjør Netcom delvis på bakgrunn av informasjon de har fått fra sitt mediebyrå Carat. Daglig leder i Carat Interactive, Lars Erik Jensen, sier at de ikke har kommet med anbefalinger, men at de har drøftet dette med sine kunder.

- Vi har lagt frem våre holdninger basert på positive og negative hendelser som har vært i mediebildet. Det er vanskelig å finne hendelser i samme størrelsesorden, men vi har helt klare tall på at de har tydelig effekt på kommersielle aktiviteter som gjennomføres. De tar for stor plass i mediebildet og erindring og respons faller. Man må tenke på at kjøpsreisen til den enkelte forbrukeren påvirkes i mindre grad, men det kan hende man ikke når gjennom med budskapet sitt via kommersielle medier, sier Jensen.

- Noen ønsker heller ikke å knytte en kommersiell merkevare opp til en sak av denne karakteren. Man vil ikke presse brukeren når man er i dette følelsesregisteret.

Men ikke alle velger å holde seg unna.

- Vi har kunder som har helt tydelige kampanjeperioder. De må gjøre de vurderingene også, med tanke på å stå i bresjen og holde trykket oppe. (...)

- Negative assosiasjoner kan sverte

- Negative assosiasjoner kan sverte
kampanje.no 27.4.2012
Høyt nyhetstrykk: Ikke siden måneden etter terrorangrepet 22. juli i fjor har terrorangrepet dominert nyhetsbildet i like stor grad som det har gjort de to siste ukene.

- Vi mener det bør utvises forsiktighet i forbindelse med annonsering direkte opptil nettsider som gjengir rettssaken, sier innsiktsrådgiver Camilla Sandeman i Carat i denne kommentaren.

Rettsaken i forbindelse med 22. juli har vist seg å ha en sterk innvirkning på befolkningen. Dette er ikke overraskende for noen, og mange annonsører har også tatt sine forholdsregler, og valgt å holde seg helt borte fra mediebildet i perioden rettsaken pågår

Carat har omfattende erfaringer med hvordan ulike former for ”støy” kan påvirke en mediekampanje. Vi har tidligere erfart at store tragedier som tar stor plass i media, som for eksempel 9/11, Kursk-ulykken og prinsesse Diana’s død, har opptatt befolkningen så mye at mange ikke har fått med seg de mer ”trivielle” budskap som det er i reklamekampanjer. Også store og planlagte hendelser som opptar befolkningen kan forårsaken en kraftig nedgang i effekten fra reklame. Eksempler som vi har sett på dette er VM i Oslo, stortingsvalg og OL – og nå også rettsaken i forbindelse med 22. juli.

Hvordan skal annonsørene forholde seg til dette? (...)

Vi mener derfor det bør utvises forsiktighet i forbindelse med annonsering direkte opptil nettsider som gjengir rettsaken, både i tekst og i film. Annonsering i andre medier, som tv, radio, etc mener vi imidlertid det vil være mindre fare for negativ spillover i. Hvor lenge man bør utvise forsiktighet er naturligvis usikkert, men fra tidligere erfaringer har vi sett at negativ effekt fra enkeltepisoder vil vare i cirka to uker. I dette tilfellet, med en rettssak som varer i ti uker, vil naturligvis faren for negative assosiasjoner være noe avtagende, for så å blusse opp igjen mot slutten. (...)

- Dansk kritik: Coca Cola vildleder og overtræder regler

Dansk kritik: Coca Cola vildleder og overtræder regler
business.dk 29.7.2013
Den amerikanske gigant vildleder om sine miljøbelastninger og overtræder danske og europæiske regler for markedsføring, mener Forbrugerombudsmanden.

Coca-Cola er blandt verdens bedste til markedsføring, men den succesfulde virksomhed har mere end almindeligt svært ved at overholde de danske og europæiske markedsføringsregler, fremgår det af en ny afgørelse fra Forbrugerombudsmanden.

Afgørelsen indeholder ni kritikpunkter: Coca-Cola vildleder forbrugerne, fremsætter udokumenterede påstande og undlader i nogle tilfælde at rette ind, når de bliver gjort opmærksom på overtrædelser.

»Forbrugerne skal kunne stole på de grønne budskaber, som virksomheder kommer med. Dokumentationen skal være i orden,« siger forbrugerombudsmand Henrik Øe til Berlingske. (...)

Sodavandskæmpen udså sig i 2009 FNs Klimatopmøde i København til at fortælle omverdenen, at den er miljøvenlig. Lige siden har giganten reklameret med, at produktionen af den verdenskendte plastflaske er ændret, hvilket har mindsket CO2-forbrug og forurening. Men påstanden mangler tilstrækkelig dokumentation. (...)

På andre områder erkender Coca-Cola brud på reglerne, men selskabet ønsker ikke at lade sig interviewe om afgørelsen, som den modtog for to uger siden: »Vi vil nu give os tid til at vurdere, hvilke konsekvenser vi vil drage af afgørelsen,« skriver kommunikationsdirektør Mikael Bonde-Nielsen i en e-mail.

Kritikken af den amerikanske mastodont bliver modtaget med tilfredshed.

»For at sige det ligeud, har selskabet i denne kampagne forbrudt sig mod stort set alle punkter formuleret om god markedsføringsskik,« siger Kristian Jørgensen fra foreningen Verdens Skove, som står bag anmeldelsen af Coca-Cola. (...)

- Aviser er avhengig av PR

Aviser er afhængige af PR
business.dk 5.7.2011
Journalisters arbejdspres med kravet om at levere til mange forskellige platforme gør det langt nemmere for kommunikationsbureauer og informationsafdelinger at få deres budskaber i medierne.

Kommunikationsbureauer og informationsafdelinger er blevet en uundværlig leverandør af nyheder til aviserne.

»Uden kommunikationsbranchen ville aviserne kun være halvt så tykke«. Sådan konkluderer ledende partner hos kommunikationsbureauet Geelmuyden.Kiese, Peter Goll, og han mener, at det er en ganske naturlig udvikling.

»Medierne har jo færre ressourcer, fordi der er færre betalende kunder i butikken. Journalisterne skal hver især producere mere til stadigt flere platforme. Derfor er medierne i stigende grad afhængige af eksternt stof«.

En undersøgelse fra CBS foretaget i 2009 fortæller, at der i 1999 blev produceret 32.000 nyheder på en uge, mens tallet i 2008 var steget til 75.000. I samme tidsrum var der hverken kommet flere skrivende eller redigerende journalister. (...)

Farligt for troværdigheden
Samtidig er udbudet af eksternt stof vokset markant, siger Peter Goll. »I modsætning til medierne har vi kraftig vækst i kommunikationsbranchen. Samtidig opruster virksomheder og organisationer også internt. I USA siger man, at der er fire-fem kommunikationsansatte per journalist. Jeg kender ikke tal for Danmark, men jeg vil tro, at det er næsten det samme«.

Hos Danmarks Medie- og Journalisthøjskole kan uddannelsesleder Henrik W. Jørgensen godt genkende tendensen.

»En australsk undersøgelse fra 2009 viste, at 55 procent af avisstoffet kom fra eksternt hold. Det er et voldsomt højt tal, men det er ikke mit indtryk, at forskellen australske og danske medier er særlig stor. Der skal produceres flere historier end tidligere, og så bliver det ofte den nemme vej, hvor man benytter sig af eksternt stof«. Dette store pres udefra er et problem for aviserne, mener uddannelseslederen.

»Nogle gange er PR jo helt harmløst. Men det er problematisk, hvis nogen har en agenda, hvor man vil tage sig bedst muligt ud, og at det er den part, som leverer vinkler, kilder og lignende. På den lange bane får man et demokratisk underskud, hvor journalister er transportører af budskaber, andre har opfundet«. Det er ikke kun på det principielle plan, at aviserne vil få problemer. Med en så stor mængde eksternt stof risikerer man, at læserne betvivler kvaliteten. (...)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

- Villedende medisinske nyheter (- Neste gang du leser en medisinsk artikkel må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien)

Misleading Medical News (Villedende medisinske nyheter)
ivanhoe.com 6.10.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Neste gang du leser en medisinsk artikkel; må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien. (Ivanhoe Newswire) -- The next time you’re reading a medical news article; you may need to read between the lines to get the whole story.)

Resultatet i en ny rapport avslører at journalister ofte ikke opplyser om at studier er finansiert av legemiddelfirmaer -- informasjon som kan indikere kommersiell bias i medisinsk forskning. Den vanlig praksis i medisinske nyheter med bruk av handelsnavn i stedet for generiske navn er også villedende for leserne -- en praksis som også kan føre til kommersiell bias. (...) (Results of a new report reveal journalists very often don’t disclose funding of studies by pharmaceutical companies -- information that could indicate commercial bias in medical research. Also misleading to readers is the common practice of writing medical news stories using a drug’s brand name instead of its generic name -- a practice that can also lead to commercial bias.)

SOURCE: The Journal of the American Medical Association (Tidsskriftet til Den amerikanske legeforeningen (AMA)), 2008 (...)

(Anm: News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning). JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Kunnskapsløst forskningsstoff

Kunnskapsløst forskningsstoff
journalisten.no 10.12.2011
Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen mener vi trenger kunnskap for å sette informasjon i sammenheng.

Sjøpungen lever sitt voksne liv stillesittende på havbunnen. Der sitter det lille dyret med gapende munn, fortærer sin egen hjerne og tar ukritisk imot alt annet det får i matveien. Ikke helt ulikt journalister, mener Bjørn Vassnes.

– Selvsagt satt litt på spissen, men til en viss grad kan beskrivelsen passe også på media, sier forskningsjournalisten, som nylig kom med boka «Socrates og sjøpungen».

I den setter Vassnes søkelyset på vår egen samtid, som forfatteren altså mener preges av at vi mennesker er blitt noen stillesittende konsumenter som sitter med gapende munn og tar imot alt som bys oss. Med Wikipedia og Google bare et tastetrykk unna, er det jo liksom ikke så farlig med kunnskap.

– Men vi trenger kunnskap for å kunne sette informasjonen vi får inn i en sammenheng, og her virker det som mange redaksjoner synder. De synes fornøyde med at informasjon er tilgjengelig, uten å vektlegge kunnskap i særlig grad.

Ingen faste forskningsjournalister
Han viser til en egen gjennomgang av dagspressen som han gjorde i fjor. Ifølge Vassnes avdekket den at det ikke finnes noen fast ansatte forskningsjournalister i avisene.

– Det var også stor mangel på realfagskompetanse i redaksjonene, og i norske medier er det sørgelig lite som kan kalles forskningsjournalistikk. Selvsagt er det enkelte brukbare journalistiske bidrag også innen dette feltet, men med et par mulige unntak er det ingen redaksjoner med spesialister. Noe som er betenkelig, siden pressen innen de fleste andre felt faktisk har folk med spesialkompetanse, sier Vassnes, som har fortid i NRK og startfasen av «Schrødingers katt».
I dag har han fast vitenskapsspalte i Klassekampen og tidligere i år fikk han Gullpennen for sin evne til å formidle vitenskaps- og forskningsstoff på en lett tilgjengelig og spennende måte. (...)

- Aftenposten-journalister «angrep» styreleder

Aftenposten-journalister «angrep» styreleder
journalisten.no 17.11.2011
Aftenposten-journalist Lars Sunnanå intervjuet styrelder Ole Jacob Sunde i Schibsted på et møte i redaksjonsklubben i Aftenposten.

Ole Jacob Sunde ble utfordret på dobbeltrollen som styreleder i Schibsted og Stiftelsen Tinius

Journalistene i Aftenposten inviterte denne uken Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde til å svare på spørsmål etter redaksjonsklubbens årsmøte. Der ble han grillet om alt fra dobbeltrolle til journalistenes lønnsnivå.

Kritiserte dobbeltrolle
I Dagens Næringsliv kritiserte tillitsvalgt Finn Våga i Media Norge-eide Stavanger Aftenblad i forrige uke Sundes dobbeltrolle som styreleder i både Schibsted og hos eieren Stiftelsen Tinius.

– Det er et tankekors, og det gir grunn til bekymring at vi har en styreleder som også er leder av Tinius-stiftelsen. Det er en dobbeltrolle som gjør det vanskelig å se den publisistiske fanen, fordi Sunde som styreleder også skal ivareta de økonomiske hensynene, sa Våga til avisen.

På møtet med Aftenpostens journalister svarte Sunde på kritikken.

– Sammenfallende formål
– Det jeg legger i en dobbeltrolle er at det ligger en eller annen interessekonflikt. En interessekonflikt oppstår dersom det er forskjellige formål eller hvis man har en egeninteresse. Og jeg kan ikke se at det skjer i den sammenhengen her, sa Sunde, og fortsatte:

– Stiftelsen har en formålsparagraf der man skal ivareta både de publisistiske og økonomiske interessene. Det er et sammenfallende formål med stiftelsen som det er med Schibsted. Dermed skulle det ikke være noen interessekonflikt ved å ha de to rollene. At man tvert imot har en representant for den største eieren i styret i Schibsted må være positivt, og ikke negativt. (...)

- Lite om forskning

Ny medieanalyse:
Mindre om norsk forskning

forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

Lite om forskning
aftenposten.no 19.11.2010
Ny norsk rapport Norsk forskning får gradvis mindre plass i medienes dekning av feltet. Forskningsrådet ønsker seg mer kritisk journalistikk.

Mens norske medier dekker utenlandsk forskning stadig hyppigere, synker andelen medieoppslag som bare omtaler norsk forskning. Det viser en analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever Norge for perioden 2000–2009.

– Det gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd. (...)

- Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene

Taust fra glasshuset
SVEIN SJØBERG, professor, UiO- professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 10.5.2011
Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene. Kanskje sitter for mange fagfolk i samme glasshus? spør Svein Sjøberg.

Meningsmålinger. Tullete avisoppslag hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at mediene misforstår. Ofte holder ikke undersøkelsen mål.

Feiltolkninger. Aftenposten viet nylig stor plass til å fortelle om hvordan medier feiltolker meningsmålinger. Det er Ottar Helleviks nye bok om dette emnet som er bakgrunnen for omtalen. Han er den norske veteranen innen dette feltet, og han vet selvsagt hva han snakker om.

Svak kunnskap
Helleviks hovedpoeng er at det er mediene som misforstår og forvrenger. Her kunne han ha gått lenger i sin kritikk. For en viktig grunn til at journalister begår feil i sin omgang med meningsmålinger er helt opplagt at de som gruppe har et stort hull i sin utdanning: De har svake kunnskaper i matematikk og statistikk. Derfor har de ofte problemer med å vurdere både metode og usikkerhet i de mange undersøkelsene som hele tiden strømmer inn.

Men når en avis har produsert en stor nyhet som viser seg å være basert på en misforståelse, skulle man tro at den var åpen for leserinnlegg som påpeker feilen. Erfaring viser dessverre at dette ikke er tilfelle, slike korreksjoner blir ofte avvist. (Jeg vet hva jeg snakker om.) I stedet hender det at avisen selv bringer en nokså bortgjemt korreksjon noen dager etter at feilen er begått. Et feilaktig førstesideoppslag blir «rettet opp» ved en nesten usynlig notis.

Men de mange tullete oppslagene hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at det er mediene som misforstår. Ofte er det selve undersøkelsen som ikke holder mål. Dumme og tendensiøse spørsmål gir selvsagt like dumme svar. «Som man spørger, får man svar» – også i meningsmålinger. (...)

I glasshus
Ottar Hellevik er selvsagt klar over slike forhold. Men Hellevik er ikke bare en professor med meningsmålinger som fagfelt. Som forskningsleder ved det store selskapet Synovate (tidligere MMI) har han selv store interesser i dette kommersielle markedet. Derfor sitter Hellevik i glasshus, enten han liker det eller ikke. I det samme glasshuset sitter fagfolk fra alle de andre analysebyråene. Det kan kanskje forklare at det ikke er så mange fra det fagfeltet som øver konkret kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene.

Et siste poeng dreier seg om etikk: Forskerens ansvar slutter ikke når rapporten er skrevet og kunden har fått det de har betalt for. Kunden har ofte en økonomisk interesse i å tolke og forstå data ut fra sin egen interesse. Noen ganger kan de til og med legge føringer når de bestiller sin undersøkelse ved å lage spørsmål som er åpenbart ledende (eller villedende). Hjemmesiden til Helleviks Synovate sier det slik: «I Synovate står kunden på toppen av organisasjonskartet.» Det er fint at de er ærlige om hvem som styrer.

Når det oppstår konflikter om det faglige, må vi håpe at seriøse institutter setter ned foten, men enkelte vil åpenbart strekke den etiske strikken langt for at kunden skal få det de svar de ønsker. (...)

- Mediemakt ute av balanse

Mediemakt ute av balanse
mindshare.digitalkampanje.no 21.11.2012
Det har over flere år foregått en konsentrasjon på eiersiden i det norske mediemarkedet.

Amedia består nå av 106 aviser; den største samkjøringen vi noen gang har hatt i Norge – både på papir og i digitale flater.

Egmont har, i tillegg til å være den dominerende aktøren med publikasjoner rettet mot barn gjennom sin lisensavtale med Disney og distribusjon av bl.a. Pondus, blitt eier av Norges største kommersielle tv-kanal, og markedsleder innenfor ukepresse/magasin gjennom oppkjøpet av Hjemmet-Mortensen.

Internasjonalt finner vi giganter som Facebook og Google som hver for seg har tilnærmet monopol i segmenter som norske annonsører må forholde seg til.

I dag er det fortsatt reell konkurranse innen de fleste mediekanaler, men over tid er trenden færre og mektigere tilbydere som i ulik grad utnytter sin posisjon.

Dette gjelder ikke bare prisforhandlinger der mediene ønsker individuelle forhandlinger for å unngå og møte konstellasjoner på kjøpersiden – noe som i seg selv bør være modent for revisjon. (...)

- Rådgivernes grep om journalister

Rådgivernes grep om danske journalister
Rasmus Karkov - Frilansjournalist, videnskab.dk
forskning.no 17.9.2011
En undersøkelse danske journaliststudenter har gjort avslører hvordan toppolitkernes spindoktorer der jobber overfor politiske journalister i landet.

Journalistene videreformidler historier som skader motstanderne og styrker politikerne som medierådgiverne representerer.

De tror de har kontroll over vinkling og uavhengige kilder – men når spindoktorene gjør arbeidet sitt skikkelig, er virkeligheten en helt annen: De har allerede kontaktet kildene.

Det avslører danske journalister og spindoktorer selv i oppgaven «Nyheder til forhandling, som er en undersøgelse av forholdet mellem politisk journalister og spindoktorer på Christiansborg, der det danske parlamentet ligger.

Det er journaliststudentene Trine Møller og Charlotte Hede som står bak.

– Journalistene ser det ikke som et problem at en historie kommer fra en spindoktor fordi de selv kan velge hvilke uavhengige kilder de vil kontakte til artikkelen, men de kildene kan en spindoktor allerede ha kontaktet, sier Trine Møller. (...)

(Anm: Nyheder til forhandling - en undersøgelse af forholdet mellem politiske journalister og spindoktorer på Christiansborg (rudar.ruc.dk).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Cameron hadde 26 møter med Murdochs medarbeidere

Cameron hadde 26 møter med Murdochs medarbeidere
aftenposten.no 16.7.2011
Sjefene i Ruperts Murdochs mediekonsern har nærmest hatt klippekort hos den britiske statministeren. Hele 26 ganger i løpet av 15 måneder har de møtt statsminister David Cameron.

Det er mer enn dobbelt så mange møter med statsministeren som det neste mediekonsernet på listen, skriver avisen The Independent lørdag.

Avisen har gransket de offisielle besøkslistene til blant annet statsministerens residens og kontor, Downing Street 10, og altså funnet navnene på toppsjefene i mediekonsernet News International 26 ganger.

I samme periode var Rebekah Brooks, tidligere redaktør i News of the World og inntil fredag toppsjef i avisens eierselskap News International, den eneste som to ganger har vært gjest på statsministerens offisielle landsted Chequers.

Ikke en gang de mest fremtredende medlemmer av Camerons egen regjering blir en slik ære til del, skriver The Independent.

15 private møter
Ifølge The Independent har redaktører og toppsjefer i News International vært i 15 private møter med statsminister Cameron. Og statsministeren har vært gjest på flere fester og arrangementer i regi av mediekonsernet. (...)

(Anm: Hun ble stemplet som skyldig, men frifunnet i tidenes største presse­skandale. Nå er Rebekah Brooks tilbake. (dagbladet.no 29.8.2015).)

(Anm: - Det jeg skal fortelle kommer til å sjokkere. Tidligere Murdoch-sikkerhetssjef varsler avsløringer etter at skandaleredaktør fikk tilbake jobben. (…) At Brooks fikk fortsette i jobben etter skandalen skal ha provosert Hanna så kraftig at han nå vil gå ut med informasjon om det han hevder er ulovlig praksis som han kom i kontakt med umiddelbart etter at han startet i jobben. Ifølge Hanna selv jobbet han tett med Brooks og andre topper. (dagbladet.no 5.9.2015).)

- 1-0 til PR-folkene

1-0 til PR-folkene
propaganda-as.no 12.4.2006
Informasjonsarbeidere og journalister har gjensidig forakt for hverandre.

Journalister lar seg lett påvirke, mener 42 prosent av norske informasjonsfolk. Og journalistene selv innrømmer at de lar seg påvirke. Når de får servert saker fra informasjonsfolk, er det bare 46 prosent av norske journalister som alltid benytter andre kilder for å kontrollere opplysningene.

Det viser en undersøkelse utført av Norsk Respons på oppdrag fra Nordiske Mediedager, der professor Frank Aarebrot har vært faglig ansvarlig (...)

Informasjonsfolkene mener at journalistene lett lar seg påvirke, og journalistene innrømmer at de er så dovne at de ikke gidder å sjekke andre kilder - til tross for at de er veldig oppmerksomme på at fanden er ute og går, sier Aarebrot, ifølge Dagens Næringsliv. (...)

Undersøkelsen viser at informasjonsfolk heller går til journalister enn direkte til politikere hvis de jobber med å fremme en sak som trenger politisk støtte. 83 prosent av informasjonsarbeiderne sier at de i halvparten av tilfellene eller sjeldnere opplever å selge inn en sak som ikke blir presentert i mediene slik de hadde forventet.

- Informasjonsmedarbeiderne får gjennomslag og har grunn til å være fornøyd. Journalistene må skjerpe seg og ikke bare gjengi en sak ukritisk når de får en undersøkelse på bordet som viser at «det norske folk synes bønder er kule», sier Aarebrot.

Han mener antall informasjonsmedarbeidere og tidspress hos journalister også skaper gode vilkår for informasjonsbransjen. Aarebrot tror det kalde forholdet mellom de to yrkesgruppene kan få konsekvenser for medienes troverdighet.

- Dette er en krig vi som brukere av mediene ikke er tjent med. Det kan i verste fall skape desinformasjon, og de krigførende parter bør legge våpnene ned. (...)

Har overtak på journalister
kampanje.com
Professor Frank Aarebrot mener forholdet mellom informasjonsmedarbeidere og journalister er preget av gjensidig forakt. 42 prosent av norske pr-folk mener journalister er lette å påvirke.

Kun 46 prosent av norske journalister benytter andre kilder for å sjekke saker som er servert dem av norske informasjonsmedarbeidere, viser en undersøkelse Norsk Respons har foretatt for Nordiske Mediedager.

– Jeg hadde forventet gjensidig forakt, men ikke at informasjonsarbeiderne leder fotballkampen med 1-0. Informasjonsfolkene mener at journalistene lett lar seg påvirke, og journalistene innrømmer at de er så dovne at de ikke gidder å sjekke andre kilder til tross for at de er veldig oppmerksomme på at fanden er ute og går, sier Frank Aarebrot til Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen baserer seg på et utvalg med 500 spurte medlemmer i Norsk Kommunikasjonsforening og 500 medlemmer i Norsk Journalistlag.

– De to yrkesgruppene forakter hverandre, uansett avhengigheten av hverandre. Det pågår en krig, og informasjonsfolkene ser nå ut til å gå seirende ut av den på alle fronter, sier Aarebrot.

Undersøkelsen viser dessuten at mens 40 prosent av publikum har svekket tiltro til mediene de siste ti årene så er tilsvarende tall 57 prosent blant kommunikasjonsmedarbeiderne og 44 prosent av journalistene.

50 prosent av journalistene har stor tiltro til mediene, mens det samme kun gjelder for 19 prosent av kommunikasjonsmedarbeiderne, skriver Dagens Næringsliv om undersøkelsen. (...)

Slik er fremtidens journalister
aftenposten.no 19.12.2005
HVA SLAGS MENNESKER er det som skal formidle informasjon til det øvrige samfunn gjennom mediene i tiden fremover? Hva er deres verdier, deres rekruttering, deres politiske sympatier og deres sosiale bakgrunn? Et forskningsprosjekt har funnet svar. (...)

HATET OG ELSKET. Markeds- og meningsmålingsinstituttet MMI offentliggjorde 26.11 i Dagbladet resultatene fra en ny undersøkelse som dokumenterer ulike yrkesgruppers tillit i befolkningen. Som i tidligere målinger fremstår journalistyrket blant de minst tillitvekkende. I forrige undersøkelse havnet journalistene på en bunnplassering, delt med bilselgere. I år har renommeet bedret seg til en tredjesisteplass delt med telefonselgere. Som et talende paradoks har journalistikkstudiet likevel de senere år vært blant de aller mest populære blant dagens unge. (...)

På spørsmål om hva som bør være journalistikkens viktigste samfunnsoppgaver, vektlegger journaliststudentene å informere om politiske saker, overvåke makthavere og tale svake gruppers sak. Dette er et tilnærmet ekko av journalistenes etiske regelverk (Vær Varsom-plakaten) med sin formulering om journalistikkens samfunnsrolle; pressen skal være både informativ og kritisk. (...)

Journalister under press.
Hvis vi skal gi et komplett bilde av de kommende journalister, må vi se utover journalistutdanningene. Ikke alle journalister har journalistutdanning, men antallet er raskt økende. Mens andelen journalister med journalistutdanning organisert i Norsk Journalistlag i 1999 var på rundt 30 %, steg tallet til hele 48 % i 2002. Blant de nye journalistene har de aller fleste i dag en eller annen form for journalistutdanning idet de trer inn i yrket for fullt. Med dette ser myten om journalistene som halvstuderte røvere, og journalistyrket som et kall med talent og "nese for nyheter" som de viktigste kvalifikasjoner ut til å snart være en saga blott.

Samtidig føyer våre resultater seg inn i bildet av en profesjon under krysspress. Journalistene skal på den ene siden være garantister for ytringsfrihet og demokrati samtidig som det journalistiske produkt er en vare på et marked. Journalistene skal slik utforme sin mer eller mindre idealistisk funderte yrkesrolle innenfor de kommersielle rammene som til enhver tid er virksomme. Som en av våre informanter lakonisk kommenterte: "Jeg vil egentlig gjerne skrive godt om noe som er viktig i samfunnet - og så blir jeg satt til å dekke kjendisfester!".

Dette er et tankevekkende paradoks. (...)

- Journalistisk integritet

Samfunnets støtter
KÅRE VALEBROKK
aftenposten.no 3.12.2006
INTEGRITET. Journalister kan ikke gjøre jobben sin uten å kjenne mennesker med makt og innflytelse. Det er når de gjør dem til venner, problemene begynner. Det alvorligste er at det truer journalistikken og gir makten friere spillerom.

SIN VENN skal man være en venn, ham og hans venn, heter det i Håvamål. En sympatisk leveregel, vil de fleste mene. Men den gjelder ikke nødvendigvis for journalister. Tvert imot har det fra gammelt av vært en mer prisverdig leveregel blant pressefolk med blanke prinsipper at en god journalist skal dø venneløs. (...)

Journalistisk integritet.
(...) Det er den journalistiske integritet det til syvende og sist dreier seg om, et problemkompleks jeg av naturlige grunner kjenner best fra næringslivsjournalistikken. Der har jeg til gjengjeld kjent direkte på kroppen hvor galt det kan gå når redaktører har for tette bånd til næringslivets og politikkens toppledere. (...)

- Journalisten - på din side?

Journalisten - på din side? (archive.org)
KARI BU - FORLAGSREDAKTØR
aftenposten.no 29.12.2006
MEDIEKRITIKK. Da pressen løsrev seg fra partiene, ble politiske ideologier erstattet av journalistfagets egen ideologi: Journalismen. Målgruppen ble en eneste stor hop av "vanlige folk", og journalistene ble folkets beskyttere. I hvert fall i teorien. (...)

Hjelpe vanlige folk.
Journalistene står på folkets side i avsløring av makten. Nyheter skal avsløre korrupsjon, maktmisbruk og grådige strømleverandører. Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes.

Uten dette blir det feil å si at journalister står på vanlige folks side. Peterson hevder at journalismen i virkeligheten har en nedlatende holdning til vanlige folk. La meg se på hvordan dette kommer til uttrykk i dagspressens nyhetsjournalistikk. (...)

Men blir journalistikk bare et spørsmål om teknikk, og ikke om holdninger, fjernes grensen mellom journalistikk og PR. Såkalt vanlige folk blir ikke opplyst, men forledet og forvirret. Det ville vært greit - om ikke mediene hadde hevdet å stå på vanlige folks side, ta samfunnsansvar, og fortjene momsfritak. (...)

Ikke helt ufarlige forbindelser
aftenposten.no 16.12.2006
Rune Slagstad (t.v.) mistenker at Francis Sejersted savner rampelyset når hele verdenspressen venter på andre enn ham utenfor Grand Café. Men den tidligere lederen i Nobelkomiteen forsikrer at han ikke savner sirkuset. (...)

Politikere og mediefolk soler seg i kongelige vennekretser. Er vi alle blitt forført på forfengelighetens farlige marked? Nesten uten å merke det selv. (...)

Og fra veggen ved siden av bordet vårt ser dikteren Sigbjørn Obstfelder lett anklagende på oss. Som om han slett ikke liker tiden vi lever i: "Jeg er visst kommet på feil klode. Her er så underlig. . ."Professorvennene Francis Sejersted og Rune Slagstad er begge kritikere av markedets makt over samfunn og medier. (...)

- Hvem har de betalt? (- Oracle og Google må blottlegge betalte journalister og bloggere)

Hvem har de betalt?
digi.no 9.8.2012
Oracle og Google må blottlegge betalte journalister og bloggere.

Larry Page og Larry Ellison, toppsjef i henholdsvis Google og Oracle, må offentliggjøre alle bloggere, kommentatorer og journalister de har gitt penger til for å dekke den bitre rettsfeiden mellom de to gigantene.

Tidligere i år barket Oracle og Google sammen i retten. Oracle saksøkte nettsøkegiganten blant annet for brudd på opphavsretten til Java. Oracle gikk på en smell i rettsaken, da en viktig del av deres søksmål ble avvis av dommer William Alsup.

Nå er den samme dommeren bekymret over at partene i rettssaken har betalt journalister, kommentatorer eller bloggere for å dekke rettsbataljene mellom de to selskapene. I en kjennelse datert tirsdag 7. august krever han at Oracle og Google offentliggjør om de har betalt noen for å kommentere rettssaken.

Innen 17. august må partene levere fullstendige lister til domstolen over navn på journalister, kommentatorer, bloggere eller andre som de har betalt for å dekke saken.

Den eneste bloggeren som til nå er kjent som betalt i forbindelse med rettsbataljen er den tyske bloggeren Florian Mueller, som står bak bloggen Foss Patents. Han har dekket bataljen mellom de to selskapene inngående, men offentliggjorde 18. april at han er hyret inn av Oracle som konsulent.

Det er fra før kjent at Mueller har tatt oppdrag fra Microsoft. Selv om bloggeren er en hyppig brukt kilde til patentkonflikter i amerikanske teknologi- og finansmedier har også flere stilt spørsmål med hans troverdighet som følge av konsulentoppdrag for ulike teknologigiganter.

I en kommentar til teknologibloggen AllThingsD skriver Oracles talsperson at de alltid har offentliggjort denne type økonomiske forbindelser, og at Google må gjøre det samme. Google har ikke besvart henvendelsen fra AllThingsD.

Dersom det kommer frem at selskapene har betalt noen som dekker eller kommenterer saken kan det bli kjedelig for både de som har betalt og de som har fått betalt. Det vil også kunne starte en debatt om bloggere sin uavhengighet, dersom det fremkommer at noen har fått betalt i hemmelighet. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Norske bloggere tjener 80 000 kroner på ett blogginnlegg. Og 30 000 kroner for en post på Instagram. Bloggerne sier det er viktig de kan stå inne for budskapet de reklamerer for. (kjendis.no 2.7.2015).)

- Selvsensur dreper avsløringssaker

- Selvsensur dreper avsløringssaker
nrk.no 19.3.2008
- Norske medier bedriver selvsensur i saker som har med sikkerhetspolitikk eller norske utenrikspolitiske interesser å gjøre, mener generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Nils Øy. (...)

- Fenomenet selvsensur er et vanskelig tema fordi du ikke kan bevise at det er selvsensur. Det finnes hundrevis av grunner til ikke å lage en story. Men hvis den reelle grunnen er selvsensur, så er vi inne på et problematisk område, sier Ottosen.

- Vil ikke skape ubehag
Han viser til en amerikansk undersøkelse der 25 prosent av de spurte forteller at de har droppet saker på grunn av selvsensur.

- De har droppet saker fordi det ville skape ubehageligheter overfor sine sjefer eller overfor viktige kilder, forteller Ottosen, og legger til:
- Det er ikke så rart hvis en redaksjon ikke følger opp en sak og en annen dropper saken. Men når alle lar være å følge opp en avsløringssak – da er det noe som ikke stemmer. (...)

- Sponsing av journalistikk

Aftenposten malte seg inn i en krok
journalisten.no 4.9.2012
Med ni bilder fra Joun og Nordsjö slapp fotografene i Aftenposten å fotografere mørkmalte hus i Oslo.

Fikk alt av bilder og case fra malingprodusenter.
Over tre sider forteller Aftenposten om den nye trenden i husveggen. Nei, det er ikke å sole seg, men å male den mørk. Rikt illustrert med ni bilder viser landets største avis hvordan det nå skal gjøres.

Og hvem har tatt bildene? Ikke Aftenposten, men malingprodusentene Nordsjö og Jotun. Sistnevnte har bare to av bildene, men har til gjengjeld fått gjengitt merkenavnet på tre av sine malingstyper.

– Jeg føler ikke vi er blitt presset til å gjøre noe vi ikke ønsker, forteller nyhetsredaktør Ole Erik Almlid. Han viser til at reportasjen som sto på trykk 23. august i avisens boligseksjon, var en ren forbrukersak initiert av redaksjonen. (...)

Ville sagt nei
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener det er greit at Jotun og Nordsjö står bak fotografiene, men at produktnavnene til Jotun er med i tillegg, liker han ikke noe særlig.

– Jeg ville som redaktør sagt nei, da bruker vi ikke de bildene. Selv om det dreier seg om farger på et hus, er det problematisk. Er man våken, bør man si nei, sier Kokkvold og legger til at han synes det er påfallende at det ikke står noe om malingsnavnene under bildene til Nordsjö.

Kokkvold sier at selv om det kanskje ikke er den største saken, berører det likevel tekstreklame. Dessuten handler det om pressens uavhengighet. Og den frie redaksjonelle vurderinger.

– Det kan man si er gjort her, for man må jo illustrere fargene. Men når noen utenfra stiller krav til bildebruk, burde man også si nei. (...)

Fikk reklamehjelp
Og så er det selve casen, som figurerer på forsiden av boligseksjonen. Bildet er av Gro Børresen som maler huset sitt, og er foreviget av Nordsjö for Aftenposten.

Børresen jobber til vanlig i Tell Reklamebyrå. (...)

USAs ambassade sponser Dagbladet
journalisten.no 21.7.2008
Dagbladet er i Afghanistan på den amerikanske ambassadens regning, framgår det av en egen faktaboks i dagens avis. (...)

«FAKTA – Dagbladet embedded. Dagbladets reporter er denne uka i Afghanistan på invitasjon fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Utgiftene er også dekket fra samme hold. Det er ingen restriksjoner på hva som kan skrives – bortsett fra opplysninger som kan sette soldatenes liv i fare.» (...)

Mye debatt om sponsede turer
Spørsmål om sponsede turer har i mange år vært et strids- og debatt-tema i pressen. Flere amerikanske og engelske aviser praktiserer tilsvarende merking av sponset stoff, som Dagbladet gjør i dag.

I Norge foreslo et eget NJ-utvalg at medier bør gjøre oppmerksom på eventuelle eksterne sponsorer på redaksjonell plass. Dette er senere vedtatt tatt inn i punkt 8 i Tekstreklameplakaten. Det er likevel sjelden medier åpent gjør oppmerksom på at reportasjer kommer i stand som følge av bidrag fra sponsorer.

– Jeg har sett at noen eksempler på det etter revisjonen av Tekstreklameplakaten, men det er ikke mange, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

Betalte nyheter øker mest
journalisten.no 11.7.2005
Newswire og Det Norske Pressekontoret, som begge driver oppdragsbasert journalistikk, omsatte for ni millioner i fjor, skriver Dagens Næringsliv.

Byråene skriver saker på oppdrag av bedrifter og organisasjoner og sender disse som pressemeldinger til mediene. De hevder begge at hver sak i gjennomsnitt kommer på trykk i 20 medier. Noen ganger nærmest uredigert, viser eksempler Dagens Næringsliv har hentet fra Aftenposten og Avis1.

- Noen gjør det klart at nyhetene stammer fra et oppdragsbasert nyhetsbyrå, mens andre setter sin egen byline på en uredigert tekst. Store medier bruker som oftest stoffet som tipsmateriale og gjør sine egne vinklinger, sier redaktør Ingunn Solli i Det Norske Pressekontoret til Dagens Næringsliv.

Omsetningen i begge byråene er økende. Det Norske Pressekontoret består av tidligere medarbeidere fra Newswire, som sluttet etter en intern konflikt i 2003. Dette førte til en nedgang i Newswires omsetning dette året, men i fjor økte den igjen, til 4,9 millioner kroner. Det Norske Pressekontoret omsatte for 3,9 millioner i fjor. (...)

Vurderes journalistisk
Dagens Næringsliv 11.7.2005
OSLO: Sjefredaktør Hans Erik Matre sier at Aftenposten behandler betalte artikler nøyaktig som andre typer pressemeldinger.

- Alle pressemeldinger er jo i utgangspunktet betalt av oppdragsgiver. Hos Aftenposten blir alle gjenstand for samme kritiske vurdering.
- Men det finnes eksempler på ordlyden i teksten på trykk er helt eller relativt lik den i pressemeldingene?

- Det er helt avhengig av om informasjonen er relevant og interessant for leserne. De fleste er klar overat pressemeldinger kommer fra bedriftene selv. Det interessante er altså hvorvidt nyheten er relevant, sier Matre.

Heller ikke sjefredaktør Per Andre Borglund i Avis1 sier at han lar oppdragsbasert stoff gå gjennom uredigert.

- Newswire sender pressemeldinger i bøtter og spann, men 99 prosent av meldingene blir aldri brukt. Vi bruker noen av dem som idgrunnlag for egne saker. En sjelden gang bruker vi hele eller deler av teksten uredigert, men vi vurderer den alltid journalistisk, sier Borglund. (...)

Nesten rett på trykk
Dagens Næringsliv 11.7.2005
Hvis du som avisleser ser henvisninger til byråer som Newswire eller Det Norske Pressekontoret i teksten, er det du leser etter all sannsynlighet basert på pressemeldinger betalt av byråenes kunder.

Aftenposten: "En av fem storbymennesker oppsøker byens parker i håp om romantikk eller å finne en partner. Parker betyr mye når single menn skal velge bosted. Hele 90 prosent av de spurte sier det er viktig å bo i nærheten av en park."

Newswire for Husqvarna: "En av fem storbymennesker oppsøker byens parker i håp om romantikk eller å finne en partner, viser en internasjonal undersøkelse. Parker betyr mye når single menn skal velge bosted. Hele 90 prosent av de spurte sier det er viktig å bo i nærheten av en park."

Avis 1: "Den rosa vinen er tilbake. Rosvin er sommerens slager, bedre og i større utvalg enn noen gang. Rosvin passer på terrassen, som aperitiff og til både kjøtt og sjømat."

Newswire for Amka Saga/Santa Rita: "Den rosa vinen er tilbake. Rosvin er sommerens slager, bedre og i større utvalg enn noen gang. Rosvin passer på terrassen, som aperitiff og til både kjøtt og sjømat."

Aftenposten: "Lav rente og god økonomi gjorde at nordmenn kjøper dyrere og mer eksklusive feriereiser. I januar solgte Star Tour Tema 20 prosent flere kultur- og opplevelsesturer sammenlignet med fjoråret. Kina seiler for første gang forbi Italia som det mest populære reisemålet."

Pressekontoret for Star Tour: "Turoperatøren Star Tour Tema har økt salget på kultur- og opplevelsesreiser med hele 20 prosent fra ifjor. Dette feires med storlansering av syv nye turer." (...)

Nyheter betaler seg
Dagens Næringsliv 11.7.2005
Tøffere kamp om spalteplass i mediene gir inntekter til de oppdragsbaserte nyhetsbyråene. Noen ganger kommer betalte artikler nesten ordrett på trykk. Norske bedrifters behov for profesjonell pr-hjelp, i form av oppdragsbasert journalistikk, øker.

Noen byråer har spesialisert seg kun på dette. (...)

Utfordret av avhoppere
Newswire og Det Norske Pressekontoret produserer stoff betalt av oppdragsgiver og sender saker som pressemeldinger til norske medier. Nyhetsbyråenes kunder er både ideelle organisasjoner og kommersielle bedrifter, og begge byråene hevder de kan vise til en klipprate i norske medier på omtrent 20 treff per artikkel. (...)

Markedsmessig er Newswire er en ny type virksomhet som ikke konkurrerer med pr-byråene. Muligens ser kundene at vår effektivitet er høyere, sier Hoelfeldt-Lund. (...)

Daglig leder Ruth Høyland Jønsrud i Pressekontoret sier hennes byrå driver på en helt annen måte enn Newswire.
- Mesteparten av omsetningen er basert på leieredaksjonen vår, og den konkurrerer ikke direkte med Newswire, men heller med frilansjournalister, sier hun. (...)

Solli sier det er stor forskjell på hvordan mediene bruker pressemeldingene.
- Noen gjør det klart at nyheten stammer fra et oppdragsbasert nyhetsbyrå, mens andre setter sin egen byline på en uredigert tekst. Store medier bruker som oftest stoffet som tipsmateriale og gjør sine egne vinklinger.

Mindre omtale
NTBs pressemeldingstjeneste omsatte for tre og en halv million kroner ifjor. Blant store kunder er Hydro, NetCom, Vinmonopolet og Tine.

- Jeg opplever at kundene har et stort behov for å spre informasjon. Bare en gang iblant hender det at stoffet er produktrelatert, sier produktsjef Lars Jacobsen i NTBs pressemeldingstjeneste.

- Bedriftene får mindre omtale hvis artiklene vi sender ut er for fokusert på omdømmebygging. Derfor bør stoffet være mer journalistisk orientert. (...)

Reklamen tar makt over mediene
propaganda-as.no 28.11.2005
- Uten reklame ville vi i hvert fall hatt ett medium som nådde ut til massene: Den statlige, lisensfinansierte kringkastingen, hevder Asle Rolland ved Handelshøyskolen BI.

Asle Rolland ved Senter for medieøkonomi på Handelshøyskolen BI skriver i Medieverden nr. 19 om reklamens makt over mediene.

Rolland mener at i hvilken grad annonsører lykkes med å påvirke medienes innhold er betinget av maktforholdet mellom medium og annonsør:

"Sjansene synes best i et kjøpers marked der annonsøren (kjøperen av annonseplass) har mye å tilby i form av betaling og der mediebedriften er svært avhengig av å få annonsen, både på grunn av dens verdi og fordi alternative annonsører glimrer med sitt fravær. Sjansen synes best når mediet (selgeren av annonseplass) er en økonomisk svak avis, radio- eller TV-stasjon."

Om annonsøren har mye å tilby og om mediet trenger penger, gir med andre ord annonsøren mer makt over mediet.

"Sjansen synes dårligst i et selgers marked der mediet (selgeren av annonseplass) har mye å tilby, det vil si tilgang til et stort og kjøpekraftig publikum i annonsørens målgruppe."

"Mediet kan da auksjonere bort den attraktive annonseplassen til svimlende beløp, og likevel ta seg friheter overfor annonsørene", skriver Rolland.

"Dagens Næringsliv synes å befinne seg i et slikt selgers marked. Mediebedriftenes blad Dagens Medier kommenterte i nr. 13/05 DNs siste "avsløring som rystet landet" - historien om psykologen og psykiateren som solgte falske legeerklæringer til kriminelle - under tittelen "DN avslører og sjokkerer, andre løper etter".

"Det lå et halvt års arbeid bak avsløringen, og kontroversielle Wallraff-metoder ble benyttet. Sjefredaktør Amund Djuve begrunnet så vel forutsetningene som motivet for storsatsingen slik:

"For DN er det enkelt: God journalistikk gir et godt økonomisk resultat. For å drive god journalistikk må vi ha et godt økonomisk resultat." Han kunne lagt til at god journalistikk gir et godt økonomisk resultat fordi det tiltrekker seg lesere, som også er kjøpere, og enda viktigere: Lesere tiltrekker seg annonsører."

Rolland konkluderer med at vi har et todelt system i Norge, som gjør de private mediene konjunkturømfintlige.

"De private mediene, inklusive avisene, hovedsakelig blir finansierte av annonsørene og der de statlige mediene, NRKs radio- og tv-kanaler, hovedsakelig finansieres via politiske vedtak. Det betyr at de private mediene er konjunkturømfintlige."

Før han avslutter med NRKs rolle:

"Hva NRK gjør, eller ikke gjør, kan imidlertid bli påvirket av andre konjunkturer enn de økonomiske: De politiske konjunkturene." (...)

- Journalistikk eller spin?

Hvor ble det av Kulturrådet?
AV: Knut Olav Åmås, kultur-og debattredaktør
aftenposten.no 23.11.2011
Hva med Kristin Clemet som ny leder av Norsk kulturråd? Hun er idésterk og nytenkende.

Norsk kulturråd er i ferd med å bli en mastodont med lav profil i Kultur-Norge, lite nyskaping og stor administrasjon. På kort tid er to direktører blitt til syv. (...)

Tenk på Clemet
Jeg vil foreslå en leder som riktignok ikke er sosialdemokrat (det er jo mulig dét er et kriterium for Huitfeldt), nemlig tidligere utdannelses- og forskningsminister for Høyre, Kristin Clemet. Hun er idésterk og nytenkende i det norske samfunn som leder av den liberale tankesmien Civita, og er en av de fremste til å understreke behovet for maktspredning og mangfold. Det trenger kulturlivet mye mer av.
Hvorvidt Huitfeldt velger en person med tyngde kommer forresten an på om hun vil befeste Kulturrådet som kulturpolitisk tungt. Det er slett ikke sikkert, for det kan være utfordrende for henne selv. (...)

Journalistenes meninger
PER M. TANGERUD - ingeniør, forfatter og oversetter
aftenposten.no 23.8.2009
Kultur- og debattredaktør Knut Olav Amås skriver på Leserforum at «Avisens meninger som avis kommer utelukkende frem i lederne». Det er dessverre ikke riktig. Aftenpostens journalister har også en annen effektiv måte å fremme sine meninger på, nemlig ved hvilke leserinnlegg som de velger å publisere på debattsidene. I sommer har det for eksempel bugnet over av innlegg som fordømmer Fremskrittspartiets standpunkt i saken om aktiv dødshjelp. Et enslig innlegg som forsvarer standpunktet, har totalt druknet i innlegg fra KrF-ere og andre som her ser en mulighet til å kaste stein på Siv Jensen og Frp. (...)

Åmås kritiserer lokalavisene
kampanje.com 18.10.2007
Debatt-og kronikkredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten mener lokalavisene ikke prioriterer samfunnsoppdraget. (...)

Den vanskelige nærheten
aftenposten.no 18.10.2007
PÅ GODT OG VONDT. Norske lokalaviser øker og øker i opplag. Nærheten til leserne er trolig mye av forklaringen. Men den samme nærheten er disse avisenes største problem. (...)

Redaksjonene er avhengige av samfunnet de har umiddelbart rundt seg, enten det nå er viktige annonsører eller mektige politikere og næringslivsledere. Det stiller krav til redaktørenes uavhengighet som de selvsagt ikke alltid innfrir. Nærheten er både den største styrken og den alvorligste svakheten for lokalavisene. De lar mange vesentlige saker ligge fordi de rett og slett ikke er interessert i uenighet, splid og fornærmede lesere. (...)

Annonseselgere bestemmer innhold
journalisten.no 22.5.2007
IN magasinet engasjerer journalister til å skrive næringsartikler, med instruks om å «fremheve bedriften». Det er bladets annonseselgere som bestemmer hva som skal omtales. (...)

Pr-bransjen angriper mediene
kampanje.com 23.3.2007
Pr-topper med kommunikasjonsrådgiver og styreleder i Consilio Kommunikasjon, Thor Erling Lund, i fremste rekke, angriper norske medier og mediebyråer med sterke beskyldninger om at stadig flere medier tar seg betalt for redaksjonell omtale. (...)

Den sterkeste kritikken og de mest oppsiktsvekkende opplysningene kommer kommunikasjonsrådgiver og styreleder i Consilio Kommunikasjon, Thor Erling Lund, med, men også en av nestorene i norsk og nordisk pr-bransje, Claus Sonberg, leder for Burson-Marsteller i Norden, deler Lunds oppfatning.

– Jeg reagerer sterkt på at mediene stadig oftere mottar betaling for omtale av annonsører og deres produkter på redaksjonell plass. Det er selvsagt helt ok at journalister skriver om produkter, men det må ligge en redaksjonell og ikke økonomisk vurdering bak, sier Lund, som opprettet pr-byrået Consilio Kommunikasjon i 1995, til Kampanje magasin. (...)

For å sette det på spissen mener Lund at det enkelte ganger er snakk om å legge ved en sjekk sammen med pressemelding (...)

Høyere krav fra annonsørene
kampanje.com 27.10.2006
Vinner av Mediestrategiprisen, Pål Drage i Mediacom, mener et godt samarbeid mellom medie- og reklamebyrå har blitt et krav fra annonsørene. (...)

– Jeg vil si at kundene ønsker og forventer at medie- og reklamebyrå skal jobbe godt sammen for å oppnå best mulig effekt. (...)

Han mener også at mediebyråene bør mene mer om reklamen og ikke bare om hvor den skal plasseres.

– Jeg sier ikke at vi skal være kreative sensorer, men det er en tydelig utvikling på at man sammen får ansvaret for å skape effekt for kundene og da er man avhengig av å jobbe sammen. Det er ikke noen tvil om at kundenes krav til dokumentasjon av effekt har økt. (...)

Annonsørene vil styre innholdet
journalisten.no 12.10.2006
MOLDE (Journalisten): Rundt halvparten av norske redaktører opplever at annonsørene prøver å påvirke medienes dekning av enkeltsaker.

I en spørreundersøkelse Norsk Redaktørforening har foretatt blant sine medlemmer sier rundt halvparten at de i løpet av de siste tre årene har opplevd denne type press fra annonsørene.

Assisterende generalsekretær Arne Jensen i NR la fram undersøkelsen på redaktørforeningens høstmøte i Molde torsdag ettermiddag. Han sier at det særlig er redaktører i lokale medier som blir utsatt for denne typen henvendelser fra annonsørene. Det er svært sjelden at ledere i riksmedier eller store regionaviser opplever tilsvarende ting. (...)

Journalister avslørt
aftenposten.no 9,9.2006
Amerikansk avis sparker tre journalister som fikk penger for å skrive negative artikler om Cuba.

I alt ti journalister fra Miami har fått til dels store pengebeløp for å lage artikler som setter Cuba og diktatoren Fidel Castro i et dårlig lys, melder nyhetsbyrået AP.

Avisen Miami Herald avdekket at tre av journalistene deres hadde mottatt penger fra den amerikanske regjeringen. Motytelsen var å lage anti-cubanske artikler.

En enkelt reporter har fått en drøy million kroner siden 2001.

President Jesus Diaz jr. i stiftelsen bak Miami Herald sier at journalistene har brutt "et hellig tillitsforhold mellom journalister og offentligheten".

- Personlig tror jeg ikke avisens integritet og objektivitet kan opprettholdes hvis noen av våre reportere får penger eller kompensasjon for artikler. Særlig ikke hvis pengene kommer fra regjeringen, sier han til sin egen avis.

Larry Hart i mediebyrået Broadcasting Board of Governors tror ikke dette er et enestående tilfelle.

- I årtier har noen av de mest prominente journalistene i USA blitt betalt, sier Hart.

Cubanske myndigheter har i lang tid beskyldt USAs regjering for nettopp å betale journalister i Florida. (...)

The Federal Communications Commission i USA gjennomfører undersøkelsen. Opprinnelig ble 77 kanaler beskyldt for å ha sendt spin som nyheter av to forbrukergrupper, skriver AdAge.com.

Center for Media Democracy og Free Press har meldt inn oppslag fra april. Det handler spesielt om PR-innhold, om ikke er merket. Tvert i mot er de sendt som om det er kanalenes egne reportasjer.

Også store tv-kanaler har brukt ferdigleverte innslag som sine egne. Center for Media Democracy mener at publikum må få vite som forsøker å overtale dem, slik at de kan gjøre seg opp en egen mening om innholdet, og at slike reportasjer gjør det vanskelig å skille nyheter og propaganda.

Ferdige nyhetsreportasjer har blant annet kommet fra General Motors Corp., Intel og Pfizer. PR-rådgivere i Norge forteller at de stadig ser sine egne saker på trykk med journalisters byline i aviser og på nett. (...)

(Anm: Center for Media and Democracy. Multi Media Report. Fake News. Pharma Deception in San Francisco. Half of station's "medical breakthrough" story came straight from Pfizer. (27.1.2006).)

Lederskribent er PR rådgiver
propaganda-as.no 19.7.2006
Den sommervikarierende lederskribenten i Svenska Dagbladet får fritt spillerom i lederspaltene, enda hun jobber for PR-byrået JKL. JKL jobber med lobbying og opinionsdanning.

Det skriver Resume.se.

Den politiske sjefredaktøren i Svenska Dagbladet kjenner ikke til hvilke kunder hun jobber med i JKL. PR-rådgiveren har tre ukers permisjon fra JKL og bruker ukene på å boltre seg i SvDs lederspalter.

SvDs politiske sjefredaktør forteller til Resume.se at de pratet gjennom dette før hun startet. Han tror ikke hun misbruker sin rolle, selv om han ikke kjenner til hvilke oppdragsgivere hun jobber for i PR-byrået. (...)

JKL-konsult ledarskribent i SvD
resume.se 18.7.2006
SvD:s politiska chefredaktör P J Anders Linder vet inte vilka uppdragsgivare sommarvikarierande ledarskribenten Tove Lifvendahl har på sitt arbete på JKL. Ändå får hon fritt spelrum på tidningens ledarsidor. JKL arbetar med bland annat opinionsbildning och lobbying. (...)

JKL är en av Nordens ledande rådgivare bland annat vad det gäller opinionsbildning och lobbying.

Svenska Dagbladets politiska chefredaktör P J Anders Linder vet inte vilka Lifvendahls uppdragsgivare på JKL är, men han förutsätter att hon inte skriver något som främjar deras intressen.

- Vi pratade igenom detta och är fullt överens om att hon inte får skriva något som kan gynnar hennes uppdragsgivare på JKL. Hon är ledarskribent på SvD och någon chef läser hennes texter innan de trycks. Antingen är det jag, eller så är det biträdande chef Per Ericsson, nu när jag är på semester. (...)

– Kildekritikken svekkes
underdusken.no 2.5.2006
(...) – For de store mediehusene vil nok kravet om å hele tiden være oppdatert gå på bekostning av kildekritikken. Reportasjestoff og observerende journalistikk vil vi se mindre av i nettkanaler som en konsekvens av dette, sier professor i journalistikk Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo. (...)

Professor i medievitenskap Kathrine Skretting ved NTNU mener at dette kan være problematisk.

– Konsentrasjonen av mediemakt hos relativt få aktører, og det faktum at ulike medier i prinsippet har samme redaksjon, kan føre til en forflatning av kildetilfanget. Utviklingen går mot at kildekritikken i større grad flyttes fra redaksjonen og over på leseren. Dette stiller større krav til mediekonsumentene. Tilliten til NRKs etterrettelighet er fortsatt stor, mens vi ser at troverdigheten til VG og Dagbladet svekkes, sier Skretting. (...)

Hun utdyper:
– Avisenes motiver for å satse på ny teknologi kan være reklameinntekter. Den tabloide dagspressen opplever sterk opplagsnedgang på ren nyhetsdekning, mens kommentar- og analysestoffet holder stand. Trykkpressen må derfor i økende grad satse på magasinformatet for å være levedyktig. Opprettelsen av web-TV kan sees på som en reaksjon på fallende opplagstall. (...)

Han ser det ikke som problematisk at de store medieaktørene i økende grad finner nye former å distribuere sitt redaksjonelle innhold gjennom. (...)

Kathrine Skretting mener derimot medienes mange informasjonskanaler er et tveegget sverd.

– Konvergensen av medier kan dessverre føre til færre klare og meningsbærende stemmer i media. På den annen side bidrar internett og blogger til et økt mangfold, framholder Skretting. (...)

Mye grums i nord-norske aviser
journalisten.no 14.11.2005
TROMSØ (Journalisten): Nord-norske aviser bryter mot presse-etiske regler om å skille mellom redaksjonelt stoff og annonser. I noen aviser blir journalistene pålagt å skrive tekstreklame i tilknytning til annonser.

Det er forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk som har gransket de nordnorske avisene, og spesielt aviser som Altaposten, Helgelands Blad og Finnmark Dagblad fikk klar kritikk, da han la fram resultatene på mediekonferansen "Svarte Natta" i Tromsø søndag.

Undersøkelsen gjelder såkalte temasider og bilag i avisene, og Andenæs har gjennomgått samtlige nordnorske aviser i en uke (uke 35) og alle bilag i løpet av september måned. Han har funnet et stort antall eksempler som han mener stider mot pressens eget etiske regelverk, både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. (...)

Journalister i markedssjefens tjeneste
Mye grums!
(PDF)
INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK 13.11.2005
- Mye grums! Dette er IJ-forsker Ivar Andenæs’ karakteristikk etter å ha gjennomgått samtlige utgaver av nordnorske aviser i en periode i høst. Andenæs la fram sin rapport Hvem styrer pennen? på den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta den 13. november i år. Andenæs har særlig tatt for seg tema- og bilagsjournalistikken, og har vært på utkikk etter eksempler på temasider og bilag hvor det kan synes som om andre kriterier enn de rent journalistiske har spilt en rolle.

- Tekstreklameplakaten krever at det ikke skal herske tvil om hva som er redaksjonell tekst og hva som er reklame. Det betyr at leseren med et raskt og overflatisk blikk skal kunne oppfatte hva som er hva. Funnene fra de nordnorske avisene viser at dette kravet etterleves i svært varierende grad. Her finnes flere eksempler på at reportasjer som i skrift og typografi ikke skiller seg fra avisens øvrige redaksjonelle stoff, i virkeligheten er reklame som den omtalte bedriften har kjøpt og betalt. Da hjelper det lite at siden hvor reportasjen står, er merket diskret med ordet ”Annonse” i 12 punkt kursiv skrift, sier Andenæs.

Markedssjefen tar kommandoen
Slett ikke alle redaktører har tatt innover seg at de hefter for alt innhold i avisen, inkludert annonser, bilag og innstikk. Dette til tross for at både straffeloven og det presseetiske regelverk peker ut redaktøren som den ansvarlige. Noen redaktører toer sine hender og fraskriver seg ansvar for det som produseres på markedssjefens kommando, enten dette er annonser eller en slags redaksjonell tekst, forteller Andenæs. (...)

(Anm: Hvem styrer pennen. I grenseland mellom journalistikk og markedsføring. INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK. Ivar Andenæs. Konferanserapport 11.-13. november 2005.)

Utdrag fra nevnte rapport:

1 Problemstilling og metode
”He who pays the fiddler, calls the tune”, sier et ordtak. ”Money talks”, lyder
kortversjonen.

Annonsene utgjør halvparten av avisens inntekter og er dermed den viktigste inntektskilde. Til sammenligning står abonnement for fjerdeparten, løssalg for femteparten og andre inntekter for en tidel av de samlede avisinntektene. I hvor stor grad er det pengene som styrer journalistikken? Dirigeres avisenes redaksjonelle prioriteringer mot stoffområder som gir godt innsalg av annonser?

1.1 Bakgrunn
Konkurransen mediene imellom gjør at avisene må anstrenge seg mer enn før for å tiltrekke seg annonser. Opplagsfall tvinger dem til å lete etter nye inntektsmuligheter.

Mengden av temabilag til avisene har økt – likeledes helgebilag. Aviskonsernene definerer temabilag som et satsingsområde – vi kan derfor vente fortsatt økning i tiden framover. Hovedformålet med temabilagene er gjerne å skape et annonsevennlig miljø. I de mer primitive gratisavisene, senteraviser og messeaviser av forskjellig slag, er koblingen mellom annonser og redaksjonell produktomtale åpenbar. I mer profesjonelle publikasjoner kan virkemidlene være mer subtile. Det er de klossete og åpenbare tilfeller av tekstreklame som blir slått ned på. De mer raffinerte, hvor produktet eller produsenten av produktet bare blir nevnt i en bisetning, kan være vel så effektive som markedsføring eller såkalt ”branding”, forutsatt at de forekommer i en avis som leseren har tillit til. (...)

Marit Rein, mangeårig journalist og en periode fungerende redaktør i Nordlys, sier det slik:

”All journalistikk er i dag utsatt for kommersiell påvirkning, også den som går for å være renhårig. Jeg synes jeg ser det hver eneste dag: Avisene tilbyr seg å hjelpe oss med å velge og vrake blant alle slags produkter, enten det er mobiltelefoner, dataspill, mat eller vin. Temabilagene representerer ytterpunktet av denne typen journalistikk, og gir seg ofte ikke ut for å være noe annet enn et gunstig miljø for annonser. Det gir føringer for de temaene som tas opp og måten de presenteres på. Jeg hadde for eksempel planer om å lage et bilag om nordnorsk mattradisjon og presentere nisjeprodukter som bryter med det vanlige. Men jeg har droppet ideen, nettopp fordi hensynet til annonsørene vil kunne legge føringer som gjør at resultatet blir et annet enn det jeg opprinnelig hadde tenkt”. (...)

Annonsevennlig miljø
Annonsøren vil normalt regne det som fordelaktig å få sin annonse plassert i et redaksjonelt miljø framfor i et rent annonsebilag eller innstikk. (...)

Men det finnes en grense for annonsevennlighet. Blir omtalen for ensidig positiv, vil teksten oppfattes som en forlengelse av annonsebudskapet, noe som vil kunne slå tilbake på publikasjonens troverdighet. (...)

Annonsørene har normalt lettere for å nå fram overfor et økonomisk svakt medium enn et som står seg godt økonomisk. Skjerpes kampen om annonsekronene mellom konkurrerende medier, kan resultatet bli at de enkelte medier lettere gir etter for annonsørpress. Dette var tilfelle i Bodø da konkurransen mellom Nordlandsposten og Nordlands Framtid raste som verst: Den ødeleggende konkurransen mellom dem førte ifølge Nordlansdpostens redaktør Iver Hammeren til at man fikk ”to økonomisk skakkjørte aviser som springer om kapp når en ny bilmodell skal lanseres”. Ifølge Bodøs bilforhandlere ble det verre å få pressemeldinger om nye bilmodeller på trykk i den fusjonerte Avisa Nordland (Andenæs 2003). (...)

2.2 Håndslag til egenøkonomien (...)
I stadig større grad henvender avisene seg til sine lesere som tilbydere av ulike varer og tjenester. Leseren oppfattes i stadig større grad som kunde. (...)

2.3 Redaktøren har ansvaret
Redaktøransvaret omfatter både annonser og redaksjonell tekst. Dette er klart formulert både i straffeloven og redaktørplakaten. Det innebærer blant annet at det tilligger redaktøren å nekte å ta inn annonser ut fra juridiske, ideologiske eller presseetiske vurderinger. (...)

Vær Varsom-plakaten pålegger redaktøren å avvise alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold: ”Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet”, heter det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6.

Etter Tekstreklameplakatens ånd og bokstav skal leserne uten videre kunne oppfatte hva som er redaksjonelt stoff og hva som er reklame eller annonsørbetalt informasjon. Det forutsetter blant annet at reklamebilag merkes så tydelig at det ikke er tvil om at det dreier seg om reklame. (...)

I Danmark har enkelte større aviser ansatt såkalte annonsejournalister. Disse er ansatt av markedsavdelingen og har blant annet som oppgave å skrive bakgrunnsartikler som annonsene kan plasseres inn i. De er ikke organisert i journalistforbundet. Normalt blir artiklene merket annonse, men det hender at annonsejournalistene får solgt inn sine artikler som ordinært redaksjonelt stoff. (...)

2.6 Inn i varmen
Konflikten mellom marked og redaksjon finner vi i de fleste aviser: Journalister gir uttrykk for ubehag over at annonseselgeren forsøker å kikke dem over skulderen når de forbereder stoff til temasider og bilag. Og markedssjefene på sin side er gjerne frustrerte fordi de føler seg utestengt fra de redaksjonelle diskusjonene i avishuset. (...)

2.8 Frilanseren tar saken
I noen tilfelle nekter redaktøren å lage de temasidene eller bilagene markedsavdelingen ønsker. I en del aviser blir løsningen da at markedsavdelingen leier inn en frilansskribent til å bidra med redaksjonelt innhold. I noen tilfeller blir hele bilaget merket som annonse, i andre tilfeller ikke. Det samme gjelder gjerne temasider inne i avisen. Frilansskribenter jeg har vært i kontakt med, gir uttrykk for at stoffet i bilagene er sterkt annonsørstyrt, mens for temasider inne i avisen forventes reportasjer som er skrevet ut fra mer journalistiske kriterier. (...)

Å spise gratis og skrive pent (...)
Det er mange som prøver å kjøpe seg redaksjonens velvilje på mange måter. Eksempelvis vil flinke tipsere lett bli skjermet for kritisk omtale. (...)

Kommersielle interesser av forskjellig slag bruker mange metoder for å sikre seg positiv omtale. Smøreturer av forskjellig slag forekommer innenfor ulike bransjer. Fagbladet Journalisten omtaler i mai 2003 under tittelen ”Redaktører spiste gratis og skrev pent” en gratistur for redaktører med ektefeller til Hamburg, hvor Troms Fylkes Dampskipsselskap ASA (TFDS) skulle døpe det nye hurtigruteskipet MS Midnattssol. Bladet peker på det betenkelige i at avisene lager omfattende reportasjer og forhåndsomtaler, samtidig som de mottar subsidierte turer for redaktører og ektefeller. (...)

6 Å unngå kobling (...)
Er det naturgitt at bilag og temasider må balansere på kanten av tekstreklame for å tiltrekke seg annonser?

Nei. At avisen markerer tydelig at den ikke ønsker å sette sin troverdighet på spill, kan antakelig være et vel så godt salgsargument. (...)

7 Sammendrag (...)
Det groveste brudd på Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og PFUs
prinsipputtalelse om temasider og bilag, finner vi i Altaposten, hvor avisens journalister sendes på byen for å skrive pent om bedrifter som har kjøpt annonse i avisen. Den redaksjonelle omtalen inngår som en del av den ”pakken” bedriften har kjøpt. At avisens journalister oppfatter denne framgangsmåten som ydmykende, er ikke vanskelig å forstå. Praksisen bryter med Tekstreklameplakatens påbud om å skille klart mellom stoff og annonser, og med PFUs prinsipputtalelse av 28. februar 2003, hvor det heter:”Redaksjonelle medarbeidere arbeider ikke for annonseavdelingen”. (...)

De fleste mediebedriftene øker annonsesalget og inntektene i år.
nrk.no/teksttv 6.11.2205
Pengene bør brukes på nyhetsjournalistikk i stedet for bilag, mener Journalistlaget.

Leder i Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå, mener at mediene bruker de økte inntektene på feil måte.

- Nye bilag og tilleggsprodukter er med på å årelate nyhetsjournalistikken.
Avisene må bruke mer penger på innholdsproduksjon, mener Austenå.

Hittil i år har avisene solgt 11 pst mer annonser enn på samme tid i fjor. (...)

- Umulig unngå ekstern finansiering av journalistikk?

Umulig unngå ekstern finansiering av journalistikk
Av Einar Spurkeland
dagensmedier.no 4.7.2007
I boken «Rødt lys for biljournalistikk» IJ-Forlaget (2004) undersøkte jeg relasjonene mellom biljournalister og kilder. (...)

Forslaget til revisjon av Tekstreklamereglene er et skritt på veien i så måte, men forslaget har også visse svakheter. Eksempelvis sies det ingenting om kobling mellom redaksjonelt innhold og annonsering, så kan en innvende at dette er fanget opp i regelverket på annen måte.

Jeg mener det er viktig å lage regler som fanger opp alle sider ved produksjonsprosessen og at produktinformasjonen gjøres like tydelig som for andre varer og tjenester. De nye reglene kan neppe sies å dekke dette siste. (...)

I kjølvannet av boken om Se og Hør har vi fått søkelyset på medienes betaling av kilder, mens det fortsatt er taushet om kildenes betaling av mediene ved sponsing av reiser, gratis lån av biler osv og redaksjonelle produkter. (...)

Kampen om annonsemarkedet

Resultatvarsel fra Schibsted
dn.no 30.1.2009
Annonseinntektene stuper.

Fjerde kvartal har ikke stelt pent med Schibsteds resultater.
Nå varsler selskapet at annonseinntektene rammes hardt, og da særlig papirbaserte rubrikkannonser. Også utbyttet strupes kraftig, og for 2008 betales det ut et utbytte på to kroner aksjen, mot seks kroner aksjen ifjor. (...)

Kamp om kronene på nettet
na24.no 4.6.2008
Stadig flere aktører skal gi annonsørene mer igjen for nettannonsene.

EuroAds åpner kontor i Oslo. Virksomheten vil etablere seg som den ledende aktøren på det norske markedet i prestasjonsorientert markedsføring på nettet, heter det i en pressemelding. (...)

Fra nei til ja for Media Norge
journalisten.no 26.2.2008
Etter over et års behandlingstid sier myndighetene likevel ja til at de store regionavisene får slå seg sammen og etablere konsernet Media Norge. (...)

Dette er den overraskende konklusjonen til klagenemnda for eierskap i mediene. Nemnda har avholdt en rekke møter siden 8. januar, da den startet sin ankebehandling av Medietilsynets forbud mot Media Norge-fusjonen.

Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen anket forbudet inn for klagenemnda i fjor sommer, og har nå altså fått medhold i at Medietilsynet har tolket eierskapsloven for strengt.

Nemnda fastslår at Schibsteds erverv ved etableringen av Media Norge tillates på blant annet følgende vilkår: (...)

- Media Norge godkjent
dn.no 26.2.2008
"De fire store" får likevel gjennomføre tidenes største, norske mediefusjon. (...)

Vinnere og tapere i avis-Norge
kampanje.no 14.2.2008
Dagbladet ble den store opplagstaperen i norsk presse i fjor mens VGs fall bremser etter fem år med nedgang. Se opplagsutviklingen til avisene i 2007. (...)

Oppsummert: VGs opplag har krympet med 78.000 på fem år, en nedgang på 19,9 prosent. Dagbladet må tåle et fall på 28,7 prosent, fra 191.000 til 137.000. Dette viser at Dagbladet har tapt mer enn VG, og avisens markedsandeler i det norske løssalgsavismarkedet blir stadig mindre. (...)

Beinhard kamp om annonsekronene
kampanje.no 12.2.2008
Ukepresseforlagene kjemper en hard kamp om annonsekronene.

Konkurransen fra avis-bilagene skjerpes. (...)

Markedet øker
Ser en på ukepressen som annonsekanal, har året som gikk gitt en reklamevekst på 5,4 prosent med en brutto-omsetning på 1,4 milliarder kroner sammenlignet med 2006. Det viser de siste tallene til Nielsen Norges reklamestatistikk. (...)

Raser mot Media-Norge-triks
dn.no 26.10.2007
- Et så arrogant kjør som vi knapt har opplevd maken til i norsk næringslivs historie, sier Dagbladet-sjef.

Mens Media Norge-fusjonen fortsatt ligger til behandling i klagenevnden, etablerer partene i dag annonseselskapet Media Norge Salg. Det får konkurrentene i avismarkedet til å se rødt. (...)

Markussen mener annonsesamarbeidet er et bevis på at Schibsted nå gjennomfører en plan b, der det i praksis oppnår det som var motivet for fusjonen. Han får støtte av Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål i Edda Media.

– Når man etablerer et selskap som heter Media Norge Salg, vitner det om at man betrakter Media Norge som en realitet i markedet, selv om Medietilsynet skulle få medhold i forbudet sitt mot Media Norge som eier- og selskapskonstruksjon. Det synes jeg er underlig, sier Finslo. (...)

Storbykongene
propaganda-as.no 13.11.2006

Media Norge sammen med VG vil kontrollere mellom 65 og 85 prosent av avisopplaget i fem storbyer. Det kan skape bryderi med konkurransemyndighetene. (...)

Schibsted fester grepet i byene
kampanje.com 13.11.2006
Schibsted vil, med Media Norge, dominere avismarkedet i byregionene her i landet. Aftenpostendirektør Olav Mugaas mener konkurransen først og fremst dreier seg om ulike mediekanaler, og ikke avisene imellom. (...)

Tviler på annonsemonopol
propaganda-as.no 13.11.2006
Arne-Inge Christophersen i mediebyrået Initiativ Universal tviler på at Media Norge vil danne et annonsemonopol. (...)

- Markedet regulerer dette ganske greit selv. Man kan ikke isolere avis som en egen medieplattform uavhengig av resten av mediebildet, når avis står for syv milliarder av annonsørenes samlede medieinvestering på cirka 30 milliarder kroner, sier Christophersen. (...)

Skepsis mot Media Norge
kampanje.com 5.10.2006
Avisannonsører og mediebyråer er skeptiske til mediekonsentrasjonen som følger av regionavisenes fusjon i Media Norge.

– På den ene siden er det en mulig rasjonaliseringsgevinst som kan medføre lavere annonsepriser. På den andre siden får vi en aktør med mye makt, som kan styre prisbildet, noe som er ugunstig for annonsører, sier markedsdirektør Arne Lambech i Nordea til Dagens Næringsliv. (...)

Memo legges ned
dn.no 21.9.2006
Nyhetsmagasinet Memo fikk bare et halvt år på seg til å tjene penger for Dagbladet. (...)

Styret i AS Avishuset Dagbladet har besluttet å stanse utgivelsen av nyhetsmagasinet MEMO med øyeblikkelig virkning.

- De klarte verken å oppnå høyt nok opplag eller tjene nok penger på annonser, sier direktør med ansvar for magasiner i Dagbladet, Mads Nygaard til dn.no. (...)

Annonsene gikk unna
propaganda-as.no 15.9.2006
Helsidene Ole Johan Sjaastad og Fire Store auksjonerte bort denne uken gikk unna som varmt hvetebrød.

I forrige uke kunne NA24 Propaganda fortelle at annonsesamkjøringen Fire Store auksjonerte bort helsider i regionsavisene Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad denne uken. (...)

Mecom tar grep
dn.no 23.8.2006
Ennå før Mecom formelt har overtatt Orkla Media, varsler konsernets dagspresse-divisjon i Norge at all annonseproduksjon skal flyttes til ett selskap. (...)

Radio og blader blør annonsekroner
dn.no 17.8.2006
Ukeblader og radio er de store taperne i kampen om reklamekronene, viser ferske tall.

Direktereklame og internett derimot er vinnerne i annonsemarkedet, ifølge Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO). (...)

Skeptisk til avisfusjon
n24.no 3.8.2006
Schibsteds sterke mann Tinius Nagell-Erichsen er skeptisk til en mulig sammenslåing mellom Aftenposten og de fire store regionavisene. (...)

AFTENPOSTEN OG REGIONAVISENE
Aftenposten eies 100 prosent av det børsnoterte Schibsted-konsernet, som kontrolleres av Stiftelsen Tinius.

I Adresseavisen har Schibsted-konsernet en eierandel på ca. 34 prosent, mens Orkla Media, som er i ferd med å bli solgt til britiske Mecom, eier ca. 18 prosent. Finansmannen Erik Must m/familie eier ca. 18 prosent.

I Bergens Tidende har Orkla Media en eierandel på 28,5 prosent, mens Schibsted eier ca. 24 prosent.

I Fædrelandsvennen har Schibsted-konsernet en eierandel på 25 prosent.

I Stavanger Aftenblad er Schibsteds eierandel ca. 31,5 prosent. (...)

Kampen om annonsemarkedet
n24.no 4.8.2006
Det har pågått samtaler mellom de fem avisene om et tettere samarbeid og eventuelt en fusjon. (...)

Kampen om annonsemarkedet og om å stå sterkest i forhold til riksannonsørene er den viktigste drivkraften bak ønsket om en fusjon. Men det gjenstår trolig å avklare en rekke vanskelige spørsmål før man eventuelt kommer så langt. (...)

- Legemiddelreklame

VG glemte å måle kolesterolet
journalisten.no 6.5.2011
På venstre side advares det fra redaksjonen mot kolesterol, mens det på høyre side foreslås en løsning fra annonseavdelingen.

Slo helsealarm på redaksjonell plass og tipset om redningen på annonseplass rett ved siden. Klart brudd, mener Kokkvold.

Annonsen, som er kjøpt av Boots, Elixia, Grete Roede, Vita hjertegod og Nasjonalforeningen for folkehelsen, er som den berømte hånden i hansken for lesere med kolesterolangst. Men for presseetikeren smaker den heller dårlig.

– Dette er et klart brudd på god presseskikk og en uakseptabel kobling, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til Journalisten.

Han viser til tekstreklameplakatens punkt fem om at man ikke skal ta inn kommersielt materiale på en slik måte at skillelinjen mellom redaksjonelt innhold og markedsplass svekkes. (...)

- Vi fôres med usunn reklame

Lite usunn reklame
kampanje.no 21.8.2013
En gjennomgang av 9.000 reklamefilmer viser at en forsvinnende liten del handler om reklame for usunn mat og drikke.

Regjeringen har lenge vurdert å begrense reklamen mot usunne varer som retter seg mot barn. Men en ny undersøkelse viser nå at kun fire prosent av reklamen som hendvender seg mot barn, handler om usunn mat og drikke, skriver Aftenposten.

- Vår kartlegging viste at barn og unge blir eksponert for langt mindre reklame for usunn mat og drikke enn dbatten om temaet gir inntrykk av, sier forsker Annechen Bugge i Sifo til avisen.

Det er Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) som har gjennomført undersøkelsen der hele 9.000 reklamefilmer på barne-tv på åtte kanaler er grundig analysert. (...)

Vi fôres med usunn reklame
fvn.no 17.6.2011
Store reklameplakater for sjokolade møter folk som ferdes på Oslo Sentralstasjon i disse tider.

Mer enn ti ganger så mye penger ble brukt på reklame for snop, brus og snacks som på frukt og grønt i 2010. Samtidig kjøpte folk mindre frukt og grønt i fjor.

- Det er en helt klar sammenheng mellom forbruk og reklame innenfor frukt og grønt, sier markedsdirektør Jan Hammarstrøm i Bama.

Selskapet er blant annet leverandør av frukt og grønt til kjeder som Rema 1000, Meny, Kiwi, Spar og Ultra – som samlet står for over 60 prosent av dagligvarebutikkene i Norge. (...)

- Valebrokk ser mørkt på Dagbladet

Valebrokk ser mørkt på Dagbladet
kampanje.com 21.9.2007
Tidligere TV 2-sjef Kåre Valebrokk feller dom over Dagbladet. Han tror ikke avisen til Anne Aasheim har noen stor fremtid blant avisene.

– Dagbladet har aldri vært noen riksavis og blir det heller ikke. Avisen sliter fortsatt, og markedet ser heller ikke ut til å ville motta Dagbladet i den retningen avisen har beveget seg inn på, sa Kåre Valebrokk i et foredrag på seminaret Folks Medievaner i regi av Norsk Markedsanalyse Forening i Oslo torsdag.

Under tittelen «Mediabransjens fremtid? Aldri som du tror!» tok Kåre Valebrokk fra sitt nye fristilte ståsted utgangspunkt i utviklingen han selv var med på å prege som sjefredaktør og administrerende direktør i henholdsvis Dagens Næringsliv og TV 2. (...)

- Legemidler gir økt PR-business - helsekommunikasjon 10 % av PR-markedet i 2004

– Lett å tro at mediene blir brukt
journalisten.no 3.11.2006
Harald Lislevand i Legemiddelverket mener mediene lett kan bli brukt av legemiddelindustrien, siden dette både er et populært stoffområde og en milliardindustri. (...)

Legemidler gir økt PR-business
kampanje.com 26.02.2004
Helsekommunikasjon utgjør nå 10 prosent av PR-markedet. Kjendis-brukere skaffer ofte forsideoppslag når legemiddelindustrien skaffer seg omtale. Da Pelés var på Viagra-turne hadde Geelmuyden.Kiese regien i Norge.

Reseptfrie legemidler utgjør bare åtte prosent av legemiddelsalget på apotekene. Reseptbelagte legemidler med reklameforbud og andre restriksjoner på markedsføringen utgjør dermed brorparten av omsetningen. Disse produktene er i ferd med å bli god butikk for PR-bransjen. (...)

– Pressedekningen bidrar til å gi oss et ansikt utad, men jeg vet ikke hva Pelé-besøket har betydd for salget av Viagra, sier direktør for samfunnskontakt i Pfizer, Grethe Aasved til Dagens Næringsliv.

Gambit H&K-sjef og leder av Norske Informasjonsrådgivere Lars Erik Grønntun bekrefter at helsemarkedet er viktig for mange i næringen, og at området spås som internasjonal vekstvinner for PR-bransjen. (...)

- Ville trene leger til slankepillesalg

Bot til legemiddelgigant
imarkedet.no 17.10.2006
Selskapet inviterte flere leger på medietrening. Nå må det betale. (...)

Ville trene leger til slankepillesalg
helserevyen.no 8.8.2006
I sommer inviterte legemiddelgiganten Sanofi-aventis håndplukkede leger medietrening i forkant av lanseringen av en ny slankepille.

Et titalls leger ble invitert til kurs i medietrening av Sanofi-aventis - for å øve seg i å prate om en ny slankepille, melder VG.

Kurset ble riktignok avlyst på grunn av for få påmeldte, men Legeforeningen advarer.

- Det var lite hyggelig lesning. Det indikerer at leger lar seg bruke i ren markedsføringshensikt. Noe slikt har vi aldri sett før, sier generalsekretær Terje Vigen til avisen.

I kurspakken inngikk det at to profesjonelle medierådgivere skulle trene legene i å svare på spørsmål om slankepillen foran kamera. (...)

(Anm: Rådsavgjørelse 02.10.06: Klage på invitasjon til medietrening, Sanofi-aventis. http://www.lmi.no/R1006_sanofi-aventis_kcqSZ.pdf.file.)

- Glaxo SmithKline (GSK) promoterer psykiske lidelser - deretter Seroxat

Glaxo Promotes Mental Disorders - Then Paxil
by Evelyn Pringle
opednews.com 10.9.2006
After gaining FDA approval for Paxil to treat depression in 1992, GlaxoSmithKline spent the next decade launching creative advertising campaigns aimed at promoting not only Paxil but also a myriad of treatable "disorders."

Experts say that since the restrictions on advertising were lifted in 1997, drug makers have been using direct-to-consumer marketing as a tool to get people to believe they are mentally ill. According to Marcia Angell, former editor of the NEJM, and author of the best-selling book, "The Truth About the Drug Companies: How They Deceive Us and What to Do About It:"

"If you can define everyone who has the blues as having depression that needs to be treated, you've created a huge market. If you define everyone who is shy as having social anxiety disorder, that enlarges the market. There's probably not a soul alive who hasn't felt shy. If you listen to the pharmaceutical industry, many of the ordinary discontents of life are medical conditions that require drugs." (...)

(Anm: Paxil (Seroxat; generisk navn paroxetine; paroksetin i Norge).

(...) Research published in the February 9, 2006 New England Journal of Medicine found that mothers who took SSRIs, in the second half of their pregnancies were 6 times more likely to give birth to infants with a lung disorder called persistent pulmonary hypertension (PPHN). (...)

Kritikere uttalte at nyhetsstoff om farlige legemidler slik som Seroxat aldri når ut til forbrukerne fordi Big Pharma hvert år deler ut milliarder av dollar til media og dersom negative studier er i ferd med å komme ut, kan et firma bare kjøpe annonser verdt noen få millioner dollar fra hver av de største nyhetsmedium for å sikre at nyhetsstoffet får minimal dekning, underforstått at annonsene ville bli kansellert dersom nyheten får for mye omtale. (...) (Critics say the news about dangerous drugs such as Paxil never reaches consumers because Big Pharma doles out billions of dollars to the media each year and if a negative study is about to come out, a company can just buy a few million bucks worth of ads from each major media outlet to ensure that the story gets minimal coverage, with the unspoken understanding that the ads will be canceled if the story gets too much exposure.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Does SSRI Use During Pregnancy Increase the Risk for PPHN? Yes, though perhaps more modestly than previously suggested. (…) Comment This is the most comprehensive analysis to date of the relationship between SSRI use and PPHN in the U.S. Although questions remain about whether SSRI use is associated with milder versus severe PPHN, this is the first study to rigorously control for maternal depression and provides important data indicating that the overall risk for PPHN following maternal SSRI use might be more modest than previously described. NEJM 2015 (July 13, 2015).)

- Selges Paxil (Seroxat) i Norge?

Antidepressiva kan skade fosteret
vg.no 9.2.2006
Gravide som tar antidepressiva i siste del av svangerskapet kan risikerer at barnet utvikler en sjelden og livstruende lungesykdom som følge av medisineringen. (...)

Dette kommer fram i en forskningsrapport, publisert i siste nummer av New England Journal of Medicine.

Den type antidepressive midler det er snakk om er såkalte SSRI-preparater, (selective serotonin reuptake inhibitors) som blant annet Prozac, Paxil og Zoloft. Ifølge Annlaug Johnsen i Statens legemiddelverk er Zoloft et velkjent preparat i Norge. Prozac går under navnet Fontex, mens Paxil ikke selges her i landet.

Ifølge forskerne kan bruk av Zoloft og Fontex etter 20. gravidititsuke gi en liten men likevel økt risiko for persistant pulmonell hypertention (PPHN) hos det nyfødde barnet. (...)

(Anm: Paxil; Seroxat (generisk navn paroxetine; paroksetin i Norge), som fikk markedsføringstillatelse i Norge den 1. april 1993, var mestselgende legemiddel på midten av 1990-tallet, og omsettes fortsatt i Norge under flere ulike handelsnavn. (jf. Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering.)

- Legemidlene "metadon", "zolof" og "lexapro"

Endelig er dødsårsaken klar
kjendis.no 28.9.2006
Døden til Anna Nicole Smiths sønn, Daniel Wayne Smith ble forårsaket av en kombinasjon av medisinske stoffer, viser obduksjonsrapporten som National Medical Sevices la frem forleden.

Patologen som undersøkte den avdøde 20-åringen fant spor av både metadon, zolof og lexapro i kroppen, skriver People. (...)

(Anm: Lexapro omsettes i Norge under handelsnavnet Cipralex (generisk navn: escitalopram). Zoloft (ikke "zolof") og Lexapro skrives med store forbokstaver idet dette er såkalte handelsnavn.)

- Drittpakker

– Drittpakke mot Skaperen
kampanje.com 8.6.2006
Advokat John Christian Elden og PR-byrået JKL Oslo, som jobber for vinneren av «Skaperen» på TV 2, mener Memos sak om juks er en plantet drittpakke. Dette avvises blankt av Memo. (...)

I en 15 sider lang klage til PFU hevder imidlertid også advokat Elden at saken i Memo er et resultat av en såkalt drittpakke, og at problemstillingen er plantet i mediene for å sverte vinneren av «Skaperen». (...)

– Minner om drittpakke
Dette er en oppfatning som langt på vei deles av seniorrådgiver Kjetil Stormark i PR-byrået JKL Oslo, som har bistått Ellen Kathrine Lie som rådgiver etter at saken i Memo stod på trykk og medieoppmerksomheten rundt Lie tok av.
(...)

Han mener det ikke er tvil om at det har pågått et systematisk arbeid for å gi vinneren av «Skaperen» negativ PR i mediene, men vil ikke spekulere i hvem som kan være avsenderen.

– Det er mye som tyder på at dette er en drittpakke, men jeg vil begrense meg til å konstatere at det er flere medier som har vært på denne saken og at det åpenbart har pågått et systematisk arbeid over lang tid for å generere negativ PR for Ellen Kathrine Lie. Noen har bidratt til at Memo kom på sporet av denne saken, og det er en sannsynlighetsovervekt for at de har snakket med andre medier først, sier Stormark. (...)

- Mer sex, utroskap og skandaler

Norsk bilsex tar verden med storm
na24.no 15.4.2009
- Dette er krydderet i nyhetshverdagen, sier pressegeneral. (...)

Krydder
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, forstår godt at pressen kaster seg over en slik sak.

- Dette er krydderet i nyhetshverdagen. Enhver journalist vil kaste seg over en slik sak, sier han lattermildt.

Han synes det er helt i orden at paret blir hengt ut i pressen.

- Dette er det man risikerer når man gjør slikt.

Per Edgar Kokkvold forstår godt at saken sprer seg som ild i tørt gress.

Han tror det er mange som allerede vet hvem dette er og at det fort vil gå sport i å få dem i tale.

- Noe jeg er sikker på at de ikke vil. (...)

Skriver mest om sex
nrk.no 8.6.2008
VG er den avisen som inneholder flest artikler om sex. (...)

Medieanalytiker Tommy H. Brakstad har gått gjennom hvor mange artikler med ordet sex avisene har trykket fra 1. januar 2006 til 1. juni 2008. (...)

Fasiten viser altså VG som en soleklar vinner. Avisen har hele 17.781 sexartikler i perioden på to og et halvt år, skriver Dagbladet. (...)

Vi er i pubertetens tidsalder
NICHOLAS HOPE, skuespiller
aftenposten.no 2.3.2008
KJENDISERI. Det er mulig at vår tid vil bli kalt "pubertetens tidsalder" - etter hvert som forskere vil måtte bla seg gjennom hauger av stoff om de fullstendig glemte kjendislivenes trivialiteter. (...)

Hva leses på nettet?
morgenbladet.no 1.2.2008
Overlever kvalitetsjournalistikken i nettavisene? Eller er den dømt til å klikkes vekk?

«Fitte, fitte, fitte». Dette, overskriften på en kunstkritikk signert Tommy Olsson, innleder den suverent mest leste artikkelen på Morgenbladets nettsider. Den har nesten dobbelt så mange treff som den neste på listen. Hva forteller dette oss? At Morgenbladets lesere er like opptatt av pikanterier som andre avisers lesere? Og ikke minst: Bør vi satse mer på slike overskrifter for å generere flere lesere, og dermed bli mer attraktive for annonsørene? (...)

Avis fjernet kvinnes truse
na24.no 13.7.2007
(...) - Vår policy er at bilder i nyhetsaviser skal være ekte. Er bildet redigert skal det fremgå tydelig i bildeteksten. Her har vi dessverre ikke fortalt det. (...)

Mer sex, utroskap og skandaler
dn.no 20.3.2006
I løpet av de 25 siste årene har det såkalte tabloidstoffet mangedoblet seg i enkelte medier.

Landets største aviser skriver stadig mer om kjendiser, sex, utroskap og skandaler, ifølge Retriever Norge.

Skandale - kjendis
Siden slutten av 1980-tallet har Dagens Næringsliv sjudoblet bruken av ordet «skandale». I nyhetsbyrået Norsk Telegrambyrå (NTB) er bruken av ordet «kjendis» seksdoblet. I Aftenposten har et ord som sex femdoblet seg, og ordet utroskap er tredoblet i løpet av de siste 20 årene.

Tommy H. Brakstad i Retriever Norge sier at terskelen for å bli kjendis er lavere i dag enn for bare ti år siden. I større grad enn før blir også finanseliten og kjeltringer omtalt som kjendiser. I tillegg har enkelte mediehus satset på rene kjendisportaler. Dette forklarer noe av årsaken til den sterke økningen av tabloide ord i mediene.

Sex selger
Retrievers undersøkelse viser at det er tabloidavisene som bruker ord som kjendis, utroskap, sex og skandaler mest. Dagbladet har nesten tre artikler daglig der ordet kjendis eller sex forekommer.

Adresseavisen i Trondheim bruker de samme ordene vesentlig oftere enn Bergens Tidende. Adresseavisen hadde i 2005 609 artikler der disse ordene forekom, mot Bergens Tidendes 378 artikler. (©NTB)

- Kronikk: Det er uetisk å ta imot sponsormidler fra energidrikker.

Kronikk: Det er uetisk å ta imot sponsormidler fra energidrikker.
Frode Jahren generalsekretær, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke helsefaglig,  Erik Arnesen rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke
aftenposten.no 8.7.2015
Høyt inntak av koffeinholdige energidrikker hos barn og unge er knyttet til hjerteproblemer, blant annet hjerterytmeforstyrrelser og akutte blodtrykksøkninger.

Alvorlige helseproblemer og dødsfall har vært rapportert knyttet til energidrikker i kombinasjon med fysisk stress eller alkohol.

Særlig barn og unge, gravide og ammende samt personer med hjerte- og karsykdom bør være forsiktige med energidrikker.

Vi fraråder samtidig at disse er tilgjengelige der hvor energidrikker er forbundet med særlig risiko, deriblant sportsarrangementer.

Risikerer å utvikle fedme og diabetes
Selv små mengder koffein kan utløse koffeinavhengighet, irritabilitet og rastløshet hos barn. Energidrikker har dessuten en uheldig effekt på de unges sukkerinntak. (…)

(Anm: Petter Nome direktør, Bryggeri- og drikkevareforeningen. Vi ønsker ikke å tjene penger på barn. Symbolpolitikk og demonisering fører ikke noe godt med seg, selv om begge deler står sterkt i norsk helsedebatt. (aftenposten.no 10.7.2015).)

(Anm: Energidrikker kan gi hjerterytmeforstyrrelser. Koffeinholdige energidrikker blir stadig mer populært blant unge. Samtidig er det flere og flere unge mennesker som besøker legevakten etter å ha drukket energidrikker. Energidrikker kan utløse alvorlige hjerteproblemer, spesielt blant personer som har en underliggende hjertesykdom. Derfor advarer LHL unge mot å drikke energidrikker med koffein – les mer her: Advarer mot energidrikker for unge. (lhl.no 31.5.2017).)

(Anm: Vi kjøpte energidrikker for én milliard kroner i fjor. ** Helseeksperter advarer: Økt risiko for hjertesykdom. ** Mattilsynet fant mangelfull innholdsinformasjon på produktene. (…) Coca Colas produkter er blant de som manglet spesifikk angivelse av vitaminforbindelser (se faktaboks) i ingredienslisten for energidrikken Burn Energy Drink Original. (vg.no 20.10.2015).)

(Anm: Energidrikk kan øke stresshormon og blodtrykk. En undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA viser at energidrikk kan øke både stresshormon og blodtrykk. Nå vil Forbrukerrådet i Norge ha strengere regulering av markedsføringen av energidrikk. (dagligvarehandelen.no 7.1.2016).)

(Anm: Victoria (13) kollapset etter skoletid - hadde drukket energidrikk. Nå vil moren advare andre foreldre. (…) – Først var hun veldig pigg, men så ble hun mer og mer dårlig. Hun hadde hjerteklapp, begynte å skjelve, ble trøtt, fikk vondt i hodet og fikk problemer med å puste. Jeg ble veldig redd, fordi hun var så blek og svak. Jeg kjørte henne derfor raskt til sykehuset, forteller den svenske moren til KK.no. (kk.no 25.8.2017).)

(Anm: Lege advarer unge mot energidrikker. Svært mange av unge i dag som drikker energidrikker får i seg så mye at de står i fare for å få bivirkninger som hodepine, kvalme og ujevn hjerterytme, viser forskning. (nrk.no 26.8.2017).)

(Anm: Energidrikk og helserisiko. En undersøkelse publisert i tidsskriftet JAMA viser at energidrikk kan øke både stresshormon og blodtrykk. Nå vil Forbrukerrådet i Norge ha strengere regulering av markedsføringen av energidrikk. (nhi.no 5.1.2016).)

(Anm: Energy drinks linked to risk of cardiac events in young people with familial long QT syndrome. Scientists express concerns about the effect of energy drinks on individuals, particularly teens, with familial long QT syndrome in a new study published in the International Journal of Cardiology (news-medical.net 8.5.2017).)

(Anm: Henrik holdt på å dø av energidrikk som 14-åring. Henrik drakk over fire liter energidrikk for å holde seg våken på dataparty – det endte med at han nesten døde av nyresvikt. (tv2.no 15.4.2017).)

(Anm: Energy Drinks May Give the Heart an Unhealthy Jolt. WEDNESDAY, April 26, 2017 (HealthDay News) -- The surge from energy drinks can cause unhealthy changes in your heart rhythm and blood pressure that don't occur with other caffeinated beverages, a small new trial suggests. (medicinenet.com 26.4.2017).)

(Anm: Frode Jahren generalsekretær, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke helsefaglig, Erik Arnesen rådgiver, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke. Kronikk: Det er uetisk å ta imot sponsormidler fra energidrikker. (aftenposten.no 8.7.2015).)

(Anm: Koffeinholdig brus forbundet med økt risiko for CP. Mors inntak av koffeinholdig brus var assosiert med økt risiko for cerebral parese (CP) hos barnet. Det kommer frem i en ny studie publisert i Journal of Nutrition. Studien baserer seg på Den norske mor og barn undersøkelsen (MoBa) med data fra nærmere 100.000 gravide som blant annet svarer på spørsmål om blant annet mat- og drikkevaner. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: A Randomized Trial of Cardiovascular Responses to Energy Drink Consumption in Healthy Adults. JAMA. 2015;314(19):2079-2082.)

- Energidrikker har vært knyttet til så mange dødsfall at det virker hårreisende å tilby produktene uten aldersgrense

«Energidrikker har vært knyttet til så mange dødsfall at det virker hårreisende å tilby produktene uten aldersgrense» (Nettugaven)
aftenposten.no 12.10.2015
Niels Christian Geelmuyden har skrevet sin andre bok om det vi putter i oss. Først var det maten, nå er det hva vi drikker. (…)

Geelmuyden er noe beryktet for sine velformulerte portretter. Rennomeet stammer nok særlig fra intervjuet med Gro Harlem Brundtland i 1993, der han siterte statsministerens ganske stakkato og relativt uforståelige ordstrøm ordrett, noe ingen journalister hadde kommet på før. Når det er mat- og drikkevarebransjen han har gått løs på, mener Geelmuyden at han bare gjør det samme han har gjort hele tiden.

– Jeg er bare en oppdagelsesreisende, jeg prøver å få frem de sidene ikke alle kjenner. Det er ikke spennende å lese i et portrett at Marit Bjørgen er god på ski, jeg prøver å få frem det andre. (…)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food).)

- Kjendiser og reklame

- Både a-, b- og c-kjendiser prøver seg
dn.no 26.7.2007
Bilimportørene blir stadig vekk oppringt av kjendiser i alle valører som tigger om gratis bil. (...)

Kjendiser, idrettsutøvere og film- og tv-selskaper ringer ned bilimportørene for å bli sponset med gratis bil, skriver Dagens Næringsliv.

- Det skjer hele tiden. Det er både a-, b- og c-kjendiser som prøver seg, sier informasjonssjef Tore Løvig i Volvo Personbiler, til DN.

- Artig lesing
Situasjonen er den samme hos Mercedes.

- Det er mange som har vel høye tanker om seg selv og som bommer litt på selvinnsikten. Man burde egentlig samle alle disse søknadene, lage en liten bok og publisere det hele. Dette er artig lesning, sier Johnny K. Danielsen i Mercedes-Benz Norge.

Han har blant annet fått lange søknader fra glamourmodeller som beskriver hvor perfekt nettopp de ville passe inn i en Mercedes kabriolet. (...)

Kjendiser vil ha gratis bil
forbruker.no 26.7.2007
Glamourmodeller sender søknader til Mercedes. (...)

Ulovlig reklame?

Frykter snikreklame i bloggene
journalisten.no 19.8.2009
Advokat vil at Forbrukerombudet skal se på bloggernes forhold til sponsorer. Blogger er enig. (...)

FAKTA:
§ 3. Presentasjon og dokumentasjon av markedsføring
Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.

Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.

I forrige uke ble det kjent at amerikanske myndigheter vil se nærmere på koblingene mellom bloggere og sponsorer. Myndighetene stiller seg kritisk til skjulte sponsorater og vil undersøke utbredelsen av slike forhold. (...)

Reklamer i blogs er ulovligt
politiken.dk 20.8.2008
Det er ikke lovligt, når bloggere omtaler produkter positivt, uden at oplyse at de får penge for rosen af virksomheden bag.

I øjeblikket benytter 753 danske bloggere sig af muligheden for en ekstra indtjening, når de i rosende vendinger omtaler produkter, som virksomheder bag produkterne giver dem penge for at omtale.

Politiken har tidligere beskrevet fænomenet om bloggere, der tager sig betalt for at beskrive og rose særlige produkter.

Den slags reklame er meget effektiv for firmaerne bag, men det er ikke lovligt. (...)

Bloggere får penge for særlige budskaber
politiken.dk 24.7.2008
Reklamer serveret af en blogger er mere effektive end traditionel marketing. Men det bevæger sig i lovens gråzoner. (...)

En blog (kort for weblog) er en hjemmeside, som opdateres jævnligt med korte indlæg. Typisk er der mulighed for, at læserne kan kommentere hvert enkelt indlæg og diskutere det med skribenten og andre læsere. Indholdet kan variere fra det personligt dagbogsagtige til det politiske eller fagspecifikke. En blog er oftest knyttet til én person, og denne person kaldes en blogger.

7,5 procent af alle danskere mellem 16 og 74 år har prøvet at skrive sin egen blog. Hver fjerde internetbruger læser bevidst blogs. I dag eksisterer der ca. 120.000 forskellige blogs i Danmark, hvoraf omtrent halvdelen er aktive.

Bloggerwave er et netværk af 753 danske og 17.500 udenlandske bloggere, der kan ’aktiveres til kommercielle formål’ – altså omtale specifikke produkter i deres blog mod betaling. (...)

Blog dig til ekstra penge
bt.dk 23.2.2007
Virksomhederne har set ny måde at reklamere på: Bloggerne på internettet. Lokkemidlet er penge og konkurrencer.

Skriv om et bestemt produkt i din blog og tjen penge. Eller opret et link til et bestemt firma i din blog og deltag i konkurrencen om en seks dage lang rejse til New York med overnatning på et Manhatten-hotel.

Nye reklamemetoder vinder frem og gør det svært for læserne at skelne mellem oprigtige meninger og direkte reklame. Det skriver forbrugerbladet Tænk. Firmaerne er nemlig smarte nok til at få forbrugerne til reklamere for sig. Og det er genialt, mener Henning Løwe, interaktiv direktør i Mediacom - det næststørste mediabureau herhjemme.

Ifølge den danske markedsføringslov skal det klart fremgå, hvis man får penge for at omtale produkter, fastslår jurist hos Forbrugerombudsmanden, Karen Søndergaard. (...)

Anmeld en hjemmeside eller et produkt i din blog og modtag et vederlag
forbrug.dk 22.2.2007
Lovgrundlag: Markedsføringsloven
Sagsnummer: 2006-1100/5-760
Sådan lyder tilbuddet til internettets mange bloggere, der nu kan tjene penge på deres blogindlæg. Af blogindlægget skal det klart fremgå, at bloggeren modtager betaling, ellers kan det være skjult reklame i strid med markedsføringsloven. (...)

(Anm: Markedsføringsloven - § 1. Alminnelig bestemmelse. (...) All markedsføring skal utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig framstår som markedsføring. (...) (lovdata.no).)

Falsk omtale
dinside.no 23.11.2006
Hoteller og restauranter jukser med omtaler for å sette seg selv i godt lys, og konkurrenter i dårlig lys. I England er flere jukesmakere blitt avslørt. (...)

(Anm: Hotel review websites: a five-star scam. timesonline.co.uk (12.11.2007).)

– Norske journalister fusker

Tro ikke alt du leser
aftenposten.no 12.8.2006
(...) Industriell journalistikk.
Martin Eide, professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap, sier journalistene presses fra mange kanter. Effektivitetskravet er sterkt. Fristelsen til å resirkulere gamle sitat er stor.

I nettjournalistikken skjer det ofte. Amerikanske forskere sier journalistikken som vi kjente den, er død. Det vi har nå er mediemekanikk. Journalister produserer industrielt, mener han.

Medier og lesere er prisgitt journalistens hederlighet. Vanntette kontrollrutiner er ingen enkel jobb. I USA har mange aviser strenge rutiner for nøyaktig redegjørelse for hvor man har ting fra. I Norge er det slapt: mye omtrentligheter i gjengivelse av sitater, replikk og tankestrek, sier Eide. (...)

- Benkow fortjener honnør
propaganda-as.no 11.8.2006
- Mannen har jo avslørt Akersgata og bevisstløsheten i en medieindustri som skal drive avslørende virksomhet, sier Tor Erling Staff. (...)

- Hva mener du? spør reporteren.

- Mannen har jo avslørt Akersgata og bevisstløsheten i en medieindustri som skal drive avslørende virksomhet! Herregud, redaktørene må jo bruke hodet. De kjenner ham jo. Mannen kan knapt røre seg. Da kan han jo ikke være verden rundt, svarer Staff. (...)

– Norske journalister fusker
journalisten.no 11.8.2006
Journalist Frank Rossavik i Bergens Tidende mener at norske journalister fusker, og at Bjørn Benkow ikke er alene om sine spesielle metoder. (...)

(Anm: Disse journalistene har også jukset. I helgen ble det klart at hovedsaken i DN Magasinet på lørdag var plagiert av journalisten Daniel G. Butenschøn. Her er noen flere journalister som også har jukset. (nrk.no 28.7.2015).)

(Anm: Butenschøns Tinius-jobb i fare. Var i ferd med å bli ansatt da plagiatsaken dukket opp.  Mandag ble det kjent at mangeårig featurejournalist i Dagens Næringsliv, Daniel Butenschøn, hadde jukset med sitater i en omfattende reportasje i avisen sist lørdag. (journalisten.no 27.7.2015).)

(Anm: Illeluktende fra DN. JUKS: Daniel G. Butenschøn innrømmer juks for andre gang. Han bør gås etter i sømmene, skriver Aksel Braanen Sterri.  Hensynet til pressens troverdighet krever at juks får konsekvenser. (…) Kontrasten er stor til hvordan de behandler juksere i engelskspråklige land. Da de to stjernejournalistene Johann Hari og Jonah Lehrer ble tatt for plagiering og sitatjuks i 2011 og 2012, var oppstandelsen enorm. Begge er i dag ferdige som journalister. (dagbladet.no 27.7.2015).)

- Redaktørene må beklage
propaganda-as.no 7.8.2006
Presseforbundet og Redaktørforeningen mener redaktørene som har latt seg narre av Bjørn Benkow må si unnskyld.

Beklagelsene har sittet - og sitter tildels fortsatt - svært langt inne hos redaktører som har latt seg narre til å kjøpe fabrikkerte intervjuer av frilansjournalisten Bjørn Benkow. (...)

- Redaktørene må ikke nøle
Generalsekretær i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold (bildet), mener vi i Norge har levd nokså skjermet for denne typen presseskandaler, og at redaktører nok har vært i god tro.

Likevel mener Kokkvold at redaktørene som har vært ansvarlige for å sette fiktive Bjørn Benkow-intervjuer på trykk må beklage, og gjøre det skikkelig. (...)

Vurderer søksmål mot Benkow
dn.no 7.8.2006
Mens svenske Aftonbladet vurderer å gå til sak mot frilans-journalist Bjørn Benkow, vil Dagbladet først granske saken på egenhånd. (...)

Også Schibsted-eide Aftonbladet og danske Jyllands-Posten har trykket intervjuer signert Bjørn Benkow. Aftonbladet, som senest fredag ga uttrykk for at avisen hadde tillit til Benkow, vurderer nå om det er grunnlag for å gå til søksmål mot den norske journalisten. (...)

Journalist innrømmet juks
hegnar.no 7.8.2006
Frilansjournalist Bjørn Benkow innrømmer at han har diktet opp intervjuer med verdenskjendiser som han har solgt til norske og utenlandske aviser. (...)

Tror Benkow er ferdig som journalist
vg.no 2.8.2006
Juksejournalist har hatt frynsete rykte i flere tiår
(VG Nett) Norsk presseforbund mener avsløringen rundt journalisten Bjørn Benkow (66), som har fabrikkert flere intervjuer, kan svekke tiltroen til norske medier. (...)

- Reklamebløff: Nesten 50.000 har latt seg lure

Avslører egen reklamebløff
propaganda-as.no 12.4.2006
Annonsøren bak reklamen for sjokoladen Decision letter på sløret. Det viser seg å være en stor bløff. Lesere av Finansavisen og Kapital er holdt for narr.

I siste utgave av Kapital skriver Morten Micalsen, strategidirektør i mediebyrået Mindshare, om hvordan Mindshare, i samarbeid med reklamebyrået Bates, har holdt Finansavisens og Kapitals lesere for narr.

På en rekke sider har det blitt annonsert for den mørke og mystiske sjokoladen Decision. Propaganda ringte i sin tid Bates for å finne ut hvem annonsøren var, siden Bates eide domenet til sjokoladen, men byrået nektet å si noe av hensyn til oppdragsgiver, slik reklamebyråene gjerne gjør.

Nå viser det seg at Bates var sin egen oppdragsgiver.

- Av frykt for at eksperimentet skulle bli avslørt, var det nødvendig å holde tett. Det er derfor bare å beklage om enkelte skulle føre seg lurt, skriver Micalsen i Kapital.

Men hvorfor skulle reklame- og mediebyrået lure leserne til Kapital og Finansavisen? Det dreier seg om en slags spin, kall det gjerne egenreklame.

- Eksperimentet er ikke en ondsinnet spøk, hevder Micalsen.

Likevel. Nesten 50.000 har latt seg lure. (...)

Poenget med dette lille eksperimentet, påstår Micalsen, er å ”isolere reklameeffekter for å utfordre noen etablerte myter innenfor markedsføring.”

Den ene handler om Norges mest populære målgruppe: kvinner mellom 20 og 40. Gruppen utgjør kun en femtedel av befolkningen, og står for under en tredjedel av konsumet. (...)

Byråene fikk TNS Gallup til å utføre målinger underveis. (...)

- Hva har vi lært? Det er mulig å bygge merkevarer innenfor dagligvare også mot menn - og det er mulig å gjøre det i medier man ikke forbinder med dagligvare, oppsummerer Micalsen.

For at det ikke skal være noen tvil, nei, det finnes ingen sjokolader ved navnet Decision. (...)

- Opinionskapende PR og reklame (Spin)

Bruker milliarder på reklame
kampanje.com 14.2.2006
President George W. Bush og hans administrasjon har brukt 1,6 milliarder dollar av skatte-betalernes penger på kontrakter med reklamebyråer de siste to og et halvt årene.

Beløpet tilsvarer omtrent 10,9 milliarder norske kroner. Det er det kongressens interne vaktbikkje, The Government Accountability Office, som avslører dette i en gransking som ble sluppet i går.

Mange av reklamekampanjene har handlet om det mange i det Demokratiske partiet nå kaller «spin», altså opinionskapende PR og reklame. Det var en rekke ledende demokrater som bestilte rapporten etter at det ble kjent at presidentens administrasjon hadde betalt kommentatorer for å fremme administrajonens politiske program og at de hadde spredt promo-videoer til tv-stasjoner der innholdet lignet på nyhetssendinger, som tv-stasjonene har kjørt uredigert, ifølge Adweek.

Byrået som har tjent mest på presidentens kjøpelyst i reklamemarkedet er utvilsomt Leo Burnett USA, som ifølge Adweek har dratt inn 536 millioner dollar (ca. 3,6 milliarder kroner). (...)

Bush Spent 1.6 Bil. on 'Spin'
adweek.com 13.2.2006
DALLAS The Bush Administration spent $1.4 billion in taxpayer dollars on 137 contracts with advertising agencies over the past two-and-a-half years, according to a Government Accountability Office report released by House Democrats today.

With spending on public relations and other media included, federal agencies spent $1.6 billion on what some Democrats called "spin."

The six largest recipients of ad and PR dollars were Leo Burnett USA, $536 million; Campbell-Ewald, $194 million; GSD&M, $179 million; JWT, $148 million; Frankel, $133 million; and Ketchum, $78 million. The agencies received more than $1.2 billion in media contracts, according to the report.

Ketchum was embroiled in a scandal last year when it was revealed that the Department of Education had paid commentator Armstrong Williams $250,000 to promote President Bush's No Child Left Behind initiative. There was no suggestion of impropriety for most of the contracts, however. GSD&M, for example, has handled advertising for the U.S. Air Force for several years, an account it won through a traditional government review.

Trends in spending on PR and ad contracts were not documented, but a prior study by the minority staff of the Government Reform Committee found that spending on public relations contracts rose rapidly under the Bush administration. That report found that spending on contracts with public relations firms had increased to $88 million in 2004 from $39 million in 2000, an increase of 128 percent.

Rep. Henry A. Waxman, House Minority Leader Rep. Nancy Pelosi and other Democratic leaders asked for the study after reports surfaced that the administration had paid commentators to promote its programs and that promotional videos designed to resemble newscasts were distributed to TV stations that ran unedited.

The Department of Defense spent the most on media contracts, with pacts worth $1.1 billion, according to the study. The Department of Health and Human Services spent more than $300 million, the Department of Treasury spent $152 million, and the Department of Homeland Security spent $24 million during the period.

The PR and ad contracts included providing "expert advice and support in the development of several marriage-related research initiatives," an educational campaign regarding the "Medicare Modernization Act, and its coverage and benefits," and a contract regarding "message development that presents the Army's strategic perspective in the global war on terrorism," the study said.

A Food and Drug Administration contract had the objective of warning the public about the "consequences and potential dangers of buying prescription drugs from non-U.S. sources."

Within the Department of Defense, which had the largest budget for public relations and advertising contracts, the Air Force provided the most detailed list of its contracts, the report said. (...)

- Reklame og makt

Reklamens makt er undervurdert
mccann.no (2005)
I kjølvannet av Statoil, Hydro og Aker sin satsning på bruk av profilerende reklame for å skape et positivt inntrykk av norsk industri, har jeg registrert flere som stiller seg tvilende til verdien av en slik pengebruk. Statoil var først, men jeg syns det er flott å se at flere store og betydningsfulle bedrifter innen Norsk industri og næringsliv har tatt konsekvensen av at samfunnet har endret seg.

Det er derfor med overraskelse og bekymring jeg leser at Hans Geelmuyden, en respektert og anerkjent informasjonsrådgiver, uttaler at industrien heller bør bruke pengene på strategisk PR enn på profilbyggende reklame. Han er forundret over at et selskap med staten som største eier, og som stort sett møter åpne dører overalt i samfunnet, kjøper en massekommunikasjonskampanje for å fortelle om de positive ringvirkningene selskapet bidrar til.

En slik holdning vitner om manglende kunnskap om reklamens evne til å påvirke en bedrifts omdømme i dagens samfunn. Reklame er slett ikke det eneste saliggjørende verktøyet man bør bruke for å bygge et attraktivt omdømme, men det har en viktig rolle, som vil bli enda mer betydningsfull i fremtiden.

I dag vokser det frem en generasjon som er vant til en hverdag hvor de må forholde seg til enorme mengder med informasjon. I tillegg til å lese aviser, se på TV, lytte på radio, og surfe på internett, utveksler de informasjon via SMS og MMS opp til 100 ganger daglig. I denne hverdagen konkurrerer bedrifter om å skape relasjoner til sine omgivelser. (...)

- Reklame rettet mot barn og unge (barnereklame)

«Ingen går i barneklær i vår klasse»
aftenposten.no 20.7.2013
MOTEBRANSJEN press mot barn

Korte shorts og bikinitopper selges i størrelser som passer småjenter. – T idlig kroppsfiksering kan forskyve grensene for hva en uskyldig barndom er, sier forsker.

- Hvorfor skal småjenter allerede før de har fylt ni ha fullt fokus, ikke på hva de skriver, sier eller gjør, men på hvordan de ser ut. At de er pene. At de en dag kommer til å få bryster. At det på en måte skal være viktigste. Mens våre jenter legger sin energi i speilbildet, står og strever med å få på seg en BH i påvente av bryster som ikke kommer ennå på mange år, har de åtte år gamle guttene vært ute i solen lenge allerede. (...) De får være fullt opptatt med å rendyrke sine interesser og talenter. Utdrag fra sjefredaktør Frida Boisens kronikk i GT Expressen forrige lørdag (...)

Varför? Det finns ju inga bröst att hålla
Frida Boisen
expressen.se 13.7.2013
Åttaåriga dottern tittar storögt, bedjande på mig:

- Mamma, kan inte jag få en behå?

Jag:

- Nej. Varför skulle du få det?

Dottern uppfodrande:

- Alla i trean har behå! Det är sant. Jag lovar!

De går ju i lågstadiet. Varför skulle de ha brösthållare? Det finns ju inga bröst att hålla. Det är platt. Det är barn vi pratar om.

Jag undersöker dotterns uppgift vidare. Argumentet "alla har det" är ofta lätt att skjuta hål på. Jag frågar runt. Pratar med mammor. Och det skrämmande i den här historien är: Mer än hälften av alla nioåriga tjejer i trean har behå.

- De får sminka sig också! Jo! Det är sant, vittnar dottern några dagar senare, om tjejerna i trean.

Nej. Jag är inte helt blåst. Jag dubbelkollar detta också. Och ja. Flera av tjejer i trean har såväl foundation som mascara, läppglans och rejält med ögonskugga på sig.

- Inte till skolan en vanlig dag, det har vi pratat om, försäkrar en förälder jag pratar med.

Men självklart på skolavslutningar, på helger och när man går på bio. Vi pratar tjejer som varken lärt sig att dividera eller namnen på Hallands åar. Min fråga till Sverige är: Exakt när började vi föräldrar sätta på våra åttaåriga flickor brösthållare till skolan? Och den viktigare följdfrågan: Varför?

Det bubblar inom mig. Och jag manar till aktion: Nu bränner vi alla behåar för barn! Sluta sexualisera våra åttaåringar! (...)

Kan forby reklamer for usunn mat
vg.no 11.12.2012
VIL TIL KAMP MOT FEDME: Helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre.

(VG Nett) Helsedirektoratet vil ha forbud mot reklame for brus, is, sjokolade, snacks, kjeks og fete burgere som appellerer til barn.

Det kommer frem i en høringsuttalelse som nylig er offentliggjort.

Bakgrunnen er et forslag fra Helsedepartementet, om å innføre forbud mot reklame i TV og andre medier, av usunne produkter.
Forbudet skal gjelde reklame rettet mot barn og unge, men konsekvensen kan bli at det vil omfatte det meste av det nordmenn koser seg med - og som gir fedme:

Snacks, brus, is, sjokolade, kjeks, pastiller og tyggegummi med sukker, søte frokostblandinger, kaker, desserter, søte yoghurter, søte safter og søte melkedrikker. (...)

(Anm: «Sunne» frokostblandinger er sukker- og fettbomber. Flere av frokostblandingene inneholder mer enn dobbelt så mye sukker som Coca Cola. (tv2nyhetene.no 7.5.2015).)

– Mer villedende reklame mot barn
nrk.no 14.7.2010
Forbrukerombudets Bente Øverli reagerer på Nidars reklamekampanje «Storplateopplevelsen».

For ett år siden ble markedsføringsloven revidert, og det ble igjen tillatt med såkalt tilgift i markedsføringen.

•LES OGSÅ: Kjøp bolig, få skuter på kjøpet
•LES OGSÅ: Korleis manipulere barn?

Det vil si at man får en tilleggsgode når man kjøper en vare. For eksempel at du får en sykkel på kjøpet når du kjøper ny tv. (...)

Unge blir reklameofre på kino
nrk.no 23.9.2008
Før den populære barnefilmen Wall- E blir det vist flere reklamesnutter, som er direkte rettet mot barn helt ned i fireårsalderen. Lovgivningen må endres, mener flere fagfolk og politikere. (...)

Annonsørene henger etter
kampanje.com 26.10.2007
Norske annonsører makter ikke å utnytte markedsføringsmulighetene i ungdommens bruk av sosiale medier.

Det hevder Ole Petter Nyhaug i Synovate Norway.
– Det er et paradoks at vi har et svært avansert brukermarked, samtidig som vi ikke makter å utnytte det og henger etter i å utnytte dette markedet kommersielt, sa Ole Petter Nyhaug i Synovate Norway i sitt foredrag under Mediaforums Fagkonferanse i Strømstad fredag. (...)

Markedsføring til børn og unge på internettet gås efter i sømmene
forbrug.dk 10.10.2007
Ny kampagne fra Forbrugerombudsmanden undersøger om færdselsreglerne for markedsføring over for børn og unge bliver overholdt, når de bevæger sig ud på nettet.

Som storforbrugere af de nye medier er børn og unge ofte målgruppen for virksomhedernes markedsføring på nettet. Reklamerne er ofte en interaktiv del af de unges færden på nettet, fordi de for eksempel videresender sjove reklamefilm, har mulighed for virtuelt at bruge og prøve producenternes produkter i spiluniverserne og deltage i konkurrencer, der samtidigt indprenter dem navnet på bestemte brands.

I mange tilfælde kan børn og unge imidlertid mangle kritisk sans og analytiske færdigheder i forhold til at kunne gennemskue de erhvervsdrivendes markedsføring. (...)

Gafler innpå etter tv-reklame
forskning.no 19.6.2007
Overvektige eller direkte fete barn mer enn dobler matinntaket etter å ha sett reklamer for mat på tv, ifølge engelsk studie. (...)

Mindre reklame for usunn mat
hegnar.no 21.12.2006
Strengere engelske regler for reklame rettet mot barn vil få betydning også i Norge. (...)

Barn og kommers
nrk.no 9.12.2006
Reklame-arsenal
Enhver markedsfører vil ha sin del av kaka, og dokumentaren viser arsenalet av reklame rettet mot barn på tv, i blader og på nettet. (...)

Utvilsomt er et dramatisk kulturskifte på gang, der tyngdepunktet i familiens dynamikk er i ferd med å forskyve seg fra ”voksenmakt” til ”barnemakt”.

Enhver markedsførers drøm! Stadig mer av dagens markedsføringstriks rettes dermed mot barna. (...)

Advarer mot potent reklame
kampanje.com 5.12.2006
Barn burde eksponeres for færre reklamer for potensfremmende midler, og flere for prevensjon, mener amerikanske barneleger. (...)

Vil forby barnereklame
dn.no 30.11.2006
Forbrukerombudet ønsker totalforbud mot reklame rettet mot barn og unge. (...)

Hvilke annonseringsmuligheter gir nettsteder som YouTube?
imakenews.com 31.10.2006
YouTube er et nettsted hvor hvem som helst kan legge ut og distribuere private videoer og hver eneste dag blir 100 millioner slike videoer sett av 30 millioner mennesker. (...)

Det blir stadig viktigere å nå ungdom der de bruker mye av sin tid, nemlig på nettet. Dersom annonsører ønsker å nå ut til de unge så må de kanskje innse at det ikke alltid vil være like ’rent og pent’ her. (...)

Skjulte reklamer målrettes de unge
politiken.dk 30.10.2006
De 12-16-årige er så gode til at gennemskue reklamer, at virksomhederne i højere grad vil tage nye skjulte metoder i brug for at ramme dem. (...)

Rum til forbedring i markedsføringslov
forbrugerraadet.dk 22.8.2006
Bedre beskyttelse mod skjulte reklamer og reklamer rettet mod børn (...)

Vil stanse reklame for usunne produkter
kreativtforum.no 10.8.2006
Verdens Helseorganisasjon (WHO) frykter at 38 prosent av Europas skolebarn vil være overvektige om fire år, dersom fedmepidemien fortsetter.

Det er ferske tall fra helseorganisasjonens internasjonale ekspertgruppe om fedme som indikerer dette, ifølge nyhetsbyråret ANB.

Leder av ekspertgruppen, professor Kaare Norum, kaller fedmen en alvorlig epidemi.

– Nå må alle krefter gå sammen om å stoppe denne utviklingen. Det er mulig å få til endring, men det tar tid og må gjøres helhjertet og koordinert, sier sier Norum til Dagsavisen.

– Myndighetene må forby reklame for usunn mat, særlig rettet mot barn, sier han. (...)

Fete barn kan slanke tv-kanalene
propaganda-as.no 6.7.2006
Tv-kanalene kan tape nesten 250 millioner kroner i reklameinntekter, dersom Forbrukerombudet får viljen sin. (...)

Mye penger
Nielsen Media Resarch har regnet ut annonsering for bransjene fast food, brus, snacks, is, sjokolade og andre søtsaker for NA24 Propaganda. Tilsammen ble det annonsert for 410 millioner kroner brutto i disse bransjene i Norge ifjor. For perioden januar til mai i år, har det vært annonsert for 182 millioner kroner brutto.

- Dette står kun for to prosent av totalen - som er på nesten 19 milliarder i 2005. Men to prosent er mye når det er snakk som så store beløp, sier sjef i Nielsen Media Research, Geir Striger, til NA24 Propaganda. (...)

Matreklame lager feite barn
propaganda-as.no 9.1.2006
Professor Kaare R. Norum tar til orde for bedre kjøreregler ved markedsføring av mat og drikke til barn. Sol Olving i Kreativt Forum (KF) mener reklamebransjen får et ufortjent syndebukkstempel.

Norum etterlyser forbud og restriksjoner både på nett, i butikk og på TV-skjermen. Han mener markedsføringens betydning overfor barn og unge er stor når det gjelder mat- og drikkevaner. Videre påpeker han at Verdens Helseorganisasjon (WHO) ser at industriens selvregulering ikke har hatt noen særlig effekt utover det å fjerne direkte feilaktige påstander i reklamen. (...)

Sol Olving i Kreativt Forum (KF) sier til Propaganda at det er bra Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil delta aktivt i denne kampen. - Men igjen må jeg si jeg undres over virkemidlene som er tenkt tatt i bruk: forbud mot reklame for usunne produkter rettet mot barn. (...)

Usunn reklame rettet mot barn
dagbladet.no 6.1.2006
Barn i store deler av verden inntar for mye av usunn mat og drikke. Dette skyldes for en stor del reklamepåvirkning. Internasjonale kjøreregler for markedsføring av mat og drikke til barn blir en kamp mot sterke økonomiske krefter. (...)

En større undersøkelse i England konkluderer med at markedsføring overfor barn vesentlig omfatter mat- og drikkevarer. Fjernsyn er foreløpig den viktigste kanal for påvirkning av barn. Det reklameres vesentlig for snacks, sjokolade og andre godterier, frokostblandinger og brusdrikker og «burger-restauranter». Dette er meget forskjellig fra hva som anbefales ut ifra helsesynspunkt. Undersøkelsen viser at slik reklame har en uheldig virkning både på matvarevalg, kjøpemønster og spise- og drikkevaner. Både innholdet av reklamen og mengden av den har innvirkning. Den påvirker ikke bare konsum av det enkelte produkt, f.eks. en type sjokolade, men virker også inn på typer av mat - at kaker og kjeks foretrekkes fremfor frukt.

I USA brukes det årlig hele 10 milliarder dollar til reklame og andre salgsfremmende metoder av usunne matvarer til barn og ungdom. Slike summer brukes selvsagt ikke dersom de ikke virker etter sin hensikt: øke salg og forbruk. Fedmeproblem blant amerikanske barn er meget stort og stadig økende.

I desember 2005 offentliggjorde Institute of Medicine, den medisinske seksjonen av USAs Vitenskapsakademi, en rapport om markedsføring av mat til barn og ungdom. Konklusjonene er klare: I USA er barn og ungdoms spise- og drikkevaner skadelig for deres helse. De uheldige vanene blir oppmuntret og forsterket av dagens markedsføring avmat og drikke. (...)

(Anm: «Sunne» frokostblandinger er sukker- og fettbomber. Flere av frokostblandingene inneholder mer enn dobbelt så mye sukker som Coca Cola. (tv2nyhetene.no 7.5.2015).)

- Reklame rettet mot rike og fattige

Her bor de rike – og de fattige
hegnar.no 23.5.2006
Et nytt elektronisk kart gir deg svaret på hvor i Norge de rike har bosatt seg.

Den nye elektroniske karttjenesten kan programmeres med alle typer informasjon. Det kan for eksempel vise hvor det ble solgt flest boliger i fjor og hvilken pris selgeren fikk i de ulike områdene. Eller du kan få en oversikt over hvilke eiendomsmeglere som selger mest i hver enkelt kommune. Den nye kartløsningen er utviklet av Neozone for analyseselskapet CreditInform. (...)

I Storbritannia har selskapet Experian, som eier CreditInform, utarbeidet data over folks kjøpevaner. Dataene viser også hvor barnefamiliene bor og hvem som handler på hvilke kjøpesentre. Man får også fram hvor de med høy og lav inntekt bor innenfor den enkelte kommune. (...)

- Publikasjonens troverdighet

EN FARE FOR DEMOKRATIET
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 8.4.2009
Hvis du trodde det var politikerne som satte den politiske dagsorden, må du tro om igjen. Det er journalistene og mediene som styrer hvilke saker publikum vil være opptatt av. Det er de som styrer det politiske ordskiftet. Politikerne liker det ikke, men innrømmer at det er slik. (...)

Stor betydning
At mediene generelt sett har stor betydning i samfunnsdebatten er hevet over tvil. Over 90 prosent av journalister og politikere både lokalt og sentralt er enige om dette, mens publikum er litt mindre bastante. Blant dem er det ”bare” 77 prosent som mener betydningen er stor, men 78 prosent av publikum sier at mediene har stor eller noe betydning når de skal ta standpunkt i en sak. (...)

Journalistikk havner nederst
journalisten.no 15.4.2009
Meningsmåling viser at folk flest ikke synes journalistikk er et spesielt viktig yrke. Det passer dårlig med lønnsnivået og journalistenes eget selvbilde.

Kunnskapsdepartementet offentliggjorde i går en meningsmåling som viser at nordmenn mener omsorgsarbeidere og lærere har landets viktigste yrker. På spørsmål om hvilken betydning ti konkret opplistede yrker har, havner journalistyrket på bunnen. (...)

Igjen er det sykepleiere, lærere og leger som topper med skår på henholdsvis 8,4, 8,1 og 7,9. Journalister kommer dårligst ut med på 5,2 på skalaen fra 1 til 10. Med andre ord ikke uten betydning, men også langt etter yrker som politi, ingeniører og håndverkere. Mediefolket havner også bak offentlige saksbehandlere og advokater. (...)

Mener journalistikk er lite viktig
kampanje.no 15.4.2009
Meningsmåling viser at folk flest ikke synes journalistikk er et spesielt viktig yrke.

Kunnskapsdepartementet offentliggjorde i går en meningsmåling som viser at nordmenn mener omsorgsarbeidere og lærere har landets viktigste yrker. På spørsmål om hvilken betydning ti konkret opplistede yrker har, havner journalistyrket på bunnen.

Det skriver Journalisten.

Avdelingsdirektør Egil Knudsen i Kunnskapsdepartementet, selv med lang fartstid som journalist i ANB, trøster med at offentlige saksbehandlere og advokater heller ikke skårer spesielt godt på målingen fra TNS Gallup.
TNS Gallup ba også et representativt utvalg på 500 personer rangere ti konkrete yrker etter betydning på en skala fra 1 til 10. (...)

Ønsker Duckert velkommen
propaganda-as.no 13.12.2006
I regionavisene kan Dagbladets Hege Duckert få jobb og beholde alle vennene sine. Så lenge hun er åpen om det.

- Jeg vil ikke ha ekskludert et godt emne fordi man var venn med kongefamilien, sier sjefredaktør i Bergens Tidende, Einar Hålien, til NA24 Propaganda.

Han riktignok tenkt gjennom hva hun skulle skrive om og ikke, og kommunisert til leserne om dette forholdet.

- Fordi det er viktig å ha en åpenhet om det - slik at leserne kan vurdere det, sier Hålien.

Og han er ikke alene. (...)

Stoler ikke på reklame
kreativtforum.no 7.6.2006
Britiske forskere har gjennomført en stor undersøkelse for å få svar på det vi alle egentlig vet; folk flest verken tror eller stoler på reklame.

Det er ITV som nå har brukt en masse ressurser på å få bekreftet at bare én av åtte seere tror på at TV-reklamen er sannferdig og presis.

ITVs undersøkelse konkluderer med at annonsørene nå bør gå tilbake til kjerneverdiene for å få hevet forbrukernes tillit, ifølge The Guardian.

En talsperson for ITV sier til avisen at undersøkelsen kan sees under en rekke vinkler, da over rundt 60 prosent av de 4000 spurte verken sa seg enig eller uenig i erklæringen «reklamen vist på ITV er sannferdig og nøyaktig», men lot feltet stå blankt.

Kanskje synes folk flest at spørsmålet er irrelevant? (...)

Nettjournalistikken mangler tillit
propaganda-as.no 27.2.2006
Mer nettjournalistikk i avisenes nettutgaver gir mindre tillit hos brukerne, viser andre del av Nettavisundersøkelsen 2005.

Nettaviser er i ferd med å bli større enn sine mødre på papir, målt i antall lesere. Men nettjournalistenes status er fortsatt lav, både hos kolleger og lesere, kommenterer Arne H. Krumsvik (bildet) i Dagens Næringsliv.

21.818 lesere av 49 nettaviser deltok i andre del av Nettavisundersøkelsen 2005 utført av Høgskolen i Oslo og Visendi, der også norske avisledere ble intervjuet om nettutgavenes strategiske rolle.

Resultatene viser at jo større avisen er, jo mer ressurser brukes det på nettjournalistikk. Samtidig øker lesernes skepsis til journalistikkens innhold. 7,4 prosent av de små lokalavisenes lesere mener avisens nettutgave har en dårligere etisk standard. Dette øker til 10,7 prosent hos de lokale dagsavisene og videre til 14,3 prosent for storbyavisene. Andelen lesere som mener avisens nettutgave har en dårligere etisk standard, er altså dobbelt så høy hos avisene som driver aktiv nettjournalistikk, i forhold til dem som bare gjør det i liten grad, skriver Krumsvik. (...)

Publikums oppfattelse av reklame

37 % av reklame bortkastet
propaganda-as.no 8.8.2006
Hele 37 prosent av reklame er bortkastet, det viser en ny studie som gjennom fem år har fulgt reklamebruken til 36 storannonsører.

Dette er neppe en god nyhet for bedrifter som bruker mye penger på å markedsføre seg gjennom reklame. Studien har fulgt en milliard annonsedollar gjennom fem år og har kommet frem til at nesten halvparten av reklamen er bortkastet, skriver Ad Age.

Milliarden stammer fra USAs 36 største annonsører, blant disse Procter & Gamble, Johnson & Johnson, Unilever, Kraft Foods og McDonald's. (...)

Tv-reklame irriterer mest
kampanje.com 15.3.2006
Nordmenn irriterer seg mest over tv-reklame, men også DM og reklame-innstikk ergrer mange, ifølge en undersøkelse fra SIFO.

Ferske tall fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, viser at nordmenn lar seg irritere av all reklame i samfunnet. Verst går det utover tv-reklamen som hele 75 prosent av de 1000 respondentene lar seg irritere over, skriver Aftenposten.

– Denne reklameformen er relativt påtrengende og man eksponeres relativt hyppig. Spesielt irriterende er det nok når filmer avbrytes av reklame. Å se reklame mellom sendingene har vi kanskje vent oss til, men jeg tror det er vanskelig å venne seg til reklameavbrudd midt i sendinger. I tillegg så misliker folk antagelig å bli eksponert for den samme reklamen om igjen og om igjen, sier Randi Lavik, seniorforsker ved SIFO.

Men det er også andre reklamekanaler som vi ergrer oss over. 68 prosent irriterer seg over over brosjyrer og kataloger som hoper seg opp i postkassen, såkalt DM -materiell, mens 62 prosent ikke liker reklameinnstikk i avisene. Omlag 50 prosent liker ikke internettreklame (...)

– Innstikk får høyere oppmerksomhet

– Innstikk får høyere oppmerksomhet
kampanje.com 19.6.2006
En undersøkelse viser at reklame distribuert sammen med morgenavisen har 50 prosent høyere opp-merksomhet enn vanlig postreklame.

TNS Gallup har undersøkt hvorvidt det er forskjell på folks oppmerksomhet overfor reklame som blir distribuert sammen med morgenavisen eller levert i postkassen sammen med ordinær post. Og undersøkelsen, som er gjennomført på oppdrag fra Orkla Media-selskapet OM Distribusjon, fastslår at såkalt innstikk-reklame i avisene får langt større oppmerksomhet enn vanlig postreklame.

Per Johan Feet, direktør i OM Distribusjon, forteller at undersøkelsen viser at oppmerksomheten er 50 prosent høyere enn blant personer som har fått reklamen levert som innstikk i morgenavisen, sammenlignet med utvalget som har fått reklamen levert i postkassen sammen med ordinær post. (...)

Reservasjonsordning mot reklame

Stanser ikke reklame i postkassen
nrk.no 29.12.2007
Regjeringen sier nei til strengere regulering av reklame i postkassen. Forbrukeren må fortsatt selv ta grep og sette opp «nei-takk»-klistremerke på postkassen dersom en vil skjerme deg mot uadressert reklame. (...)

Flest klager på Aftenposten
propaganda-as.no 5.5.2006
Aftenposten ha havnet på klagetoppen hos forbrukerombudet på grunn av reklameinnstikkene i avisen. Avisbudene tar ikke hensyn til reservasjonene mot reklame. (...)

Lobby for reklame
ukeavisenledelse.no 29.3.2006
Mediebedriftenes landsforening og Posten frykter milliardtap hvis forbrukerne aktivt må si ja til postreklame og avisinnstikk.

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon ønsker en ny lov der dagens reservasjonsordning mot reklame erstattes av en et system der folk aktivt må si ja til å motta postreklame og avisinnstikk.

Konsernsjefen i Posten, Dag Mejdell, og lederen i Mediebedriftenes landsforening, Olav M. Mugaas, frykter at de vil tape milliarder i inntekter på et slikt system, skriver Dagens Næringsliv. Både Mugaas og Mejdell har hatt møte med statsråd Karita Bekkemellem hvor de har gitt uttrykk for sin motstand. (...)

1,3 millioner vil ikke ha reklame
kampanje.com 15.3.2006
En tredjedel av den voksne befolkningen i Norge har nå reservert seg mot reklame. Det er nær 300.000 flere enn ved utgangen av 2004.

I dag har totalt 28 prosent av den norske befolkningen reservert seg mot reklame. For de som er over 16 år er andelen 36 prosent, melder Forbruker.no
– Det har vært et latent ønske blant folk om å reservere seg mot reklame, sier Randi Lavik, seniorforsker ved SIFO.

Ifølge Lavik fungerer reservasjonsordningen relativt godt.

– De som ergrer seg mest over reklame, har reservert seg mot å motta reklamen. Når folk har mulighet til å reservere seg, er det færre som ergrer seg, sier Lavik. (...)

Vil ikke ha reklame
propaganda-as.no 13.2.2006
Hver fjerde nordmann har nå reservert seg mot reklame i posten. Det er en økning på 28 prosent på ett år, viser en undersøkelse fra MMI.
[13.02.06] – Flere reserverer seg som en reaksjon på at det kommer stadig mer reklame i postkassa. Typisk nok er det i storbyene at økningen i reservasjoner er størst. Det er også der reklametrykket er størst, sier Kathrine Steen Andersen i MMI til Newswire, som er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå.

Hele 37 prosent av oss mener at reklame i posten er for påtrengende. Til sammenligning svarer bare 13 prosent det samme om reklamen i aviser og ukeblader. (...)

Sendte ut 1,4 milliarder reklamesendinger
kampanje.com 9.1.2006
Posten sendte ut nesten 1,4 milliarder reklame-sendinger i 2005, en vekst på rundt ti prosent sammenlignet med 2004. Hovedvekten havner i private postkasser.

Ifølge Dagens Næringsliv sendte Posten ut 800 millioner uadresserte reklamesendinger i fjorårets ni første måneder, noe som tilsvarer en økning på ti prosent sammenlignet med samme periode i 2004. I tillegg kommer 225 millioner adresserte reklamesendinger, en vekst på tre prosent. (...)

Kildekritikk og kildekontroll

NRK best på mobilnyheter
hegnar.no 24.10.2006
NRK er nesten alltid først ute med å varsle nyheter via mobilnettet, og kringkastingen er også den tjenesten man kan stole mest på. (...)

Mindre mistro til PR kilder
propaganda-as.no 4.11.2005
Journalister er mindre mistroiske til "kilder som byr opp til dans". - Det virker som om journalistene i større grad har godtatt at PR-rådgiverne er der, sier masterstudent Hanne Valdø.

Hun har skrevet en mastergradsoppgave i sosiologi om forholdet mellom journalister og PR-bransjen. Ifølge henne har bruk av saker fra PR-byråer, såkalte iformasjonssubsidier, blitt mer legitimt de siste årene.

- Det virker som om journalistene i større grad har godtatt at PR-rådgiverne er der- Og at de er blitt kilder på tilnærmet lik linje med andre. Det er interessant med tanke på all debatten som har vært, sier Hanne Valdø til Journalisten.

Dette tror hun skyldes større arbeidsmengde for journalisten, mer behov for stoff eller økt vektlegging av forbruker- og livsstilsstoff, hvor PR-byråene ofte kan bidra med materiale.

Ifølge henne er ikke journalistene avhengige av PR-rådgiverne for å få jobben sin gjort, men de ser heller ingen grunn til å gå omveier for å få være uavhengige fra PR-bransjen. Tipsene brukes ikke ukritisk, gjerne uavhengig av vinklinger som mediene presenteres for.

Journalisten skriver at et annet unntak som forrykker maktbalansen er når PR-folkene åpner dører som ellers er stengt for pressen.

- Det gjelder for eksempel i tilfeller der rådgiverne kontrollerer tilgangen til kjendiser, som er for attraktive til at mediene vil la være å benytte kilden. Vi snakker om et gjensidig avhengighetsforhold og en balansegang om hvem som har mest makt, sier hun til Journalisten. (...)

Verdinøytral journalistikk?

USA kjøper seg positiv avisomtale
bt.no 2.12.2005

Det amerikanske militæret i Irak skriver positive historiene om seg selv og betaler landets nye, uavhengige aviser og deres journalister betydelige beløp for å få dem offentliggjort uten kildeangivelse.

Det er snakk om en omfattende strategiplan som skal imøtegå det som forsvarsdepartementet kaller terroristenes feilinformasjoner. Slik håper USA å vinne flere tilhengere i sivilbefolkningen.

Amerikanske medieeksperter har stemplet strategien som mer enn tvilsom. Den militære ledelsen lover nå en større gransking av prosjektet, som finansieres av regjeringen med flere millioner dollar.

Amerikanske offiserer kaller programmet et avgjørende ledd i den såkalte informasjonskrigen mot opprørsstyrkene, hvis voldelige aksjoner omtales i alle medier. Artiklene oppfordrer samtidig irakerne til å delta i den nye, demokratiske prosessen. (...)

Bruker PR-firma
(...) Programmet organiseres fra det militære hovedkvarteret i Bagdad. Herfra sendes artikler til PR-firmaet Lincoln Group i Washington, der de oversettes. Det er også dette private firmaet som markedsfører artiklene uten å opplyse at de kommer fra militæret.

- Undergraver seg selv
Lincoln Group fikk i fjor en kontrakt på fem millioner dollar for å informere det irakiske folk om USAs mål og vinne irakernes støtte. Kontrakten omtalte imidlertid også mer kreative psykologiske operasjoner, som skulle forbedre USAs image.

PR-firmaets talsmann, Laurie Adler, avviser å diskutere kontraktens detaljer, men hun fastholder at det er snakk om et meget viktig arbeid for å tilbakevise motstandernes feilinformasjon.

John Schulz, som er sjef for Boston Universitys journalistutdannelse, fastslår overfor Washington Post at man nå i et forsøk på å forhindre feilinformasjoner selv begår den samme feilen.

- Man kan ikke skape en modell for et demokrati ved å undergrave et av dets viktigste elementer, som er en fri og uavhengig presse, sier John Schulz. (...)

Journalistikken er aldri verdinøytral
DagensMedier 2005;(13):17
NY JOBB: Administrerende direktør hadde det travelt. Skulle holde tale ved åpningen
av nytt kjøpesenter. Sjefredaktøren holdt seg litt i bakgrunnen da akkurat det ble sagt.

Mediehusleder Jan-Erik Larsen (42) i Tidens Krav i Kristiansund har ingen problemer med hattene. Er man toppsjef i en av byens største bedrifter og et stort kjøpesenter skal åpnes, så stiller direktøren. Ikke minst når det også er snakk om en storannonsør. Men redaktøren vet å holde beinet stivt. Redaktøren kjenner grensene. (...)

Meningen. Jan-Erik Larsen har orden på alle honnørordene. Avisen hans skal være den viktigste rammen rund nordmøringenes liv og en selvsagt arena for alle viktige diskusjoner. Det går ikke mange store debatter på Nordmøre som ikke avisene hans er involvert i.

– Men vi må ikke bare være opptatt av svakheter og mangler i samfunnet. Vi må også ta stilling og standpunkt og ha forslag til løsning på problemer, sier Jan-Erik Larsen, og understreker at journalistikken også har en verdiforankring.

– Vi må ha mål og mening med all journalistisk virksomhet, ikke drive journalistikk for journalistikkens egen skyld. Vi skal være med på å påvirke og utvikle samfunnet, sier han.

Er det stuerent med politiske innspill?
– Vis meg en avis som ikke er politisk! Jeg er luta lei av alt snakket om verdinøytral og objektiv avis. Vi skal speile samfunnet, heter det. Det er komplett umulig! Vi gjenspeiler et utsnitt av samfunnet, og det blir som det blir fordi vi har gjort et utvalg med utgangspunkt i verdier.Det er jo det som er hele vitsen med mediemangfoldet!

Nordmøringen blir enda ivrigere.
– Hvis vi sier at vi skal drive journalistikk med utgangspunkt i sosialdemokratiske grunnverdier, utløses en hysterisk frykt i norsk presse. Men det er akkurat det vi skal gjøre. Å si noe annet ville være å kaste blår i øynene på leserne. Journalistikken er aldri verdinøytral. Det irriterer meg å se andre strø om seg med floskler om denne såkalte objektive journalistikken. (...)

Forskning

Marketing scanner din hjerne
politiken.dk 25.10.2008
Marketingguruen Martin Lindstrøm beskriver i en ny bog, hvordan man designer kulturprodukter og reklamer, så de går rent ind. I hjernen. (...)

Ubevidste tanker og påvirkninger styrer vores adfærd - blandt andet, hvad vi køber. Neuromarketing går ud på at afsløre, hvordan produkter virker på vores hjerner. (...)

Neuromarketing
-- Der findes forskellige teknologier, der kan skanne hjernen og bruges til neuromarketing. En af de vigtigste er fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging), der måler tilstrømningen af ilt til bestemte områder i hjernen.
-- Under forsøgene viser forskerne blandt andet billeder af bestemte produkter for forsøgspersonerne.

-- Hjerneskanningerne afslører, hvilke områder i hjernen der bliver aktiveret – for eksempel nucleus accumbens, der spiller en vigtig rolle for følelser som belønning og nydelse. (...)

Men neuromarketing vinder mere og mere frem, når nogen vil sælge noget, hvad enten det er cola eller kulturprodukter. (...)

Ved at måle på forsøgspersoners hjerne fandt forskere ud af, at advarslerne på cigaretpakker med slogan som ’Rygning dræber’ faktisk giver rygerne mere lyst til at ryge.

Deres hjerner afkoder advarslerne som et grafisk symbol – et reklamelogo, der fænger bedre end nogen Marlboro-mand. (...)

Mer reklame gir færre valg
propaganda-as.no 9.12.2005
Jo flere som reklamerer i en bransje, jo færre valgmuligheter ser forbrukeren. Det viser en svensk undersøkelse. (...)

Det viser en eksamensundersøkelse fra Handelshögskolan i Stockholm, skriver N24.

- Man kan forvente seg at når kundene kjenner til flere varemerker burde de også kunne tenke seg å velge flere. Men det blir akkurat motsatt, sier Fredrik Östgren, en av forfatterne av undersøkelsen, til N24.

Undersøkelsen baseres på tall fra Nordisk Media Analys (NMA) som måler reklameobservasjon. Östgren og hans kollega Jans Johansson har sett på reklameinvesteringene i et antall ulike bransjer. De har deretter sett på de varemerker forbrukerne oppgir å huske reklame for, og de varemerkene de spontant oppgir at de kan tenke seg å kjøpe. Ifølge NMA harmonerer 80 til 90 prosent av de endelige kjøpene med sistnevnte.

- Der er derfra vi fatter beslutningene. Det er viktig for alle foretak å havne der, sier Fredrik Östgren til N24.

Forfatterne har funnet tre hovedgrunner til hvorfor antallet alternativer vi kan tenke oss å velge minsker.

Forfatterne mener det er tre hovedgrunner til hvorfor antallet potensielle tilbydere minsker. Dels er det høyere krav til tjenestene på grunn av større tilbud. Dels at tilbudet er så homogent at det er vanskelig å skille tilbyderne fra hverandre. Og dels at den økte informasjonsmengden gjør det mer anstrengende å velge, og at forbrukeren derfor tyr til vanen.

- Det gjelder virkelig å være relevant for kunden, og skape reklame som berører og differensierer seg så man ikke blir en i mengden. Det er mindre plass til slurv, sier Östgren til N24. (...)

Jakten på hjernens kjøpesenter
aftenposten.no 8.12.2005
Avansert hjerneforskning tas nå i bruk for å få oss til å kjøpe enda mer. (...)

Hjernescanning avslører testpersonens ubevisste reaksjoner. Nevrologene måler blodtilstrømningen i forskjellige deler av hjernen og produsentene får vite ting om kunden som hun ikke engang vet selv. Kanskje gjør reklamen henne lykkelig, provosert eller behagelig avslappet. Den slags kan utnyttes.
Neuromarketing er framtida, sier Dr. Gemma Calvert. Den britiske nevrologen er en av grunnleggerne av Neurosense, det aller første firmaet som tilbød hjernescanning i forbindelse med markedsføring. Siden starten i 1997 har de gjort omfattende undersøkelser for et dusin større firmaer. Store aktører som MTV og Unilever, selskapet bak merkevarer som Findus, Dove og Lipton, står allerede på kundelista. Men gratis er kunnskapen ikke. De avanserte undersøkelsene koster fort opp mot en million kroner.

Det er mye penger, men prisen kan likevel bli lavere enn å satse på en reklamekampanje eller et produkt som er helt feil for målgruppen, mener Calvert. (...)

Forskning og journalistisk formidling (Forskningsstoff på ville veier)

Fagkontroll av forskningsjournalistikk?
forskning.no 28.3.2007
Professor Ole Didrik Lærum går hardt ut mot norsk forskningsjournalistikk, og foreslår ”systematisk kvalitetskontroll av forskningsstoff”. Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis? (...)

Lærum beskylder både forskningsinstitusjoner og journalister for å ofte strekke saker alt for langt, med det resultatet at sensasjonsvinklinger med tynt faglig innhold preger forskningsjournalistikken. (...)

Forskningsstoff på ville veier
OLE DIDRIK LÆRUM, Professor i patologi, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 20.3.2007
TVILSOM FORSKNINGSFORMIDLING. Når seriøs, halvseriøs og useriøs formidling blandes om hverandre, vet ingen hvordan de skal forholde seg når det kommer forskningsnyheter: Er det sant eller bare tull? Verst er det innenfor helsebransjen.

INGEN KONTROLL. Mens faglig publisering av forskningsresultater bare skjer etter streng faglig vurdering, fins det ingen systematisk kvalitetskontroll for forskningsstoff til et bredere publikum. Markedet svømmes over av forskningsstoff som er revet ut av sin sammenheng og blandes med reklame for institusjoner og ulike interessegrupper. (...)

I kampen om forskningsmidlene og om studentene, blir forskningsstoff trukket inn i reklamekampanjer.

Det gjelder både i ordinær reklame, i mange av institusjonsbladene og når ledelsen står frem og viser hva de står for. I velregisserte pressekampanjer konkurrerer smilende og vellykkede forskere og informasjonsdirektører om medienes oppmerksomhet. (...)

Svekker tilliten.
Faren er at forskningsresultater brukes på en helt annen måte enn det de står for, noe som igjen svekker tilliten til forskningen. (...)

Forskningsformidling
Center for Journalistik og Efteruddannelse (CFJE) (2006)
Forskere prioriterer ikke formidling af forskning til almindelige mennesker, og de er ikke synlige nok i medierne. Journalister skriver ikke nok om forskning, og de forsimpler forskningsresultater til ukendelighed. Påstande er der nok af, mens enighed lader til at være en mangelvare i debatten om, hvordan forskning skal formidles til offentligheden. På denne temaside sættes fokus på forholdet mellem forskning og journalistisk formidling. Flere artikler vil komme til løbende. (...)

Bente Kristiansen: Forskningsformidling mellem PR og demokrati
Der er politisk interesse for mere samarbejde mellem forskere og medier. Regeringen har endda nedsat en tænketank bestående af mediefolk, der skal lægge en politik for, hvordan forskning bliver mere og bedre præsenteret i medierne. Et projekt, som det er svært at have noget imod. Men hvorfor og hvordan det bliver til størst samfundsmæssig nytte er værd at overveje. (...)

PR, krise og helse

Toppår for Geelmuyden.Kiese
propaganda-as.no 7.2.2006
Hans Geelmuyden har grunn til å smile. Salgskurven går stupbratt oppover og GK satser videre på helse og krise.

- Jeg kan røpe at vi hadde vårt beste år noensinne i 2005. I januar i år hadde vi en 80 prosents salgsvekst i forhold til januar i fjor, forteller ledende seniorrådgiver i Geelmuyden.Kiese, Hans Geelmuyden, til Propaganda.

Kommunikasjonsselskapet vil presentere ureviderte tall for 2005 i løpet av noen dager, mens de reviderte først vil være klare i slutten av februar. (...)

Helse og krise
- Helse og farmasi har vokst hos oss i flere år, det fortsetter absolutt i år. Der satser vi skandinavisk. I tillegg er krisekommunikasjon et område vi videreutvikler sterkt, forteller daglig leder i Geelmuyden.Kiese, Stein Jacob Frisch, til Propaganda.

Kjerneområde
På slutten av 90-tallet hadde Geelmuyden.Kiese eget datterselskap som drev med reklame, et forlag og drev med business intelligence. Det gikk dårlig.

Frisch er krystallklar på at Geelmuyden.Kiese vil fortsette å holde seg ved «lesten» fremover.

- Strategisk kommunikasjon er vårt kjerneområde, og det holder vi oss til. (...)

- Markedsmekanismer og økonomi

Også redaktørene er bekymret
journalisten.no 18.4.2013
Mange av dem deler journalistenes frykt for store negative konsekvenser av nedbemanning, viser undersøkelse.

Hele sju av ti journalister frykter i stor grad at det blir dårligere kvalitet når mediehusene kutter i stabene sine. Nesten halvparten av redaktørene er like bekymret, mens publikum tar lettere på det.

I sum er nesten alle journalister og redaktører mer eller mindre bekymret over negative utslag av nedbemanning. Dette er ett av funnene i Medieundersøkelsen 2013. (...)

30 prosent færre journalister
journalisten.no 2.4.2013
Amerikanske papiraviser har nedbemannet kraftig, men opplagsfallet er nå stanset.

Svekker nyhetsmedienes tillit hos brukerne, viser rapport fra USA.

Mediebransjen i USA gjennomlever et systemskifte som følge av kraftig nedbemanning i redaksjonene. Kuttene bidrar til at mange sier opp sine faste nyhetsorganer. Politikere, byråkrater, selskaper og andre framfører i større grad sine budskap ufiltrert til publikum, både via sosiale medier og ved at de får lettere innpass hos tradisjonelle medier.

Disse og andre ferske beskrivelser av den amerikanske mediebransjen kan vi lese i rapporten The State of the News Media 2013, utgitt av Pew Research Center.

30 prosent ned
Ifølge rapporten er antallet journalister som arbeider i amerikanske aviser redusert med 30 prosent siden toppen i 2000. I dag er det for første gang siden 1978 færre enn 40.000 journalister ansatt i dagsavisene i USA.

Antallet personer som jobber i PR-bransjen er derimot økt betydelig. Mens antallet var på tilnærmet samme nivå i 1980 er det i dag fire ganger så mange PR-folk som journalister.

Færre egennyheter
Parallelt med bemanningsreduksjonene er også antall egennyheter i de amerikanske mediene falt kraftig. CNN har nesten halvert omfanget av grundige nyhetspakker siden 2007.

Ifølge Pew-rapporten utgjør vær-, trafikk- og sportsnyheter nå om lag 40 prosent av det redaksjonelle innholdet hos lokale tv-kanaler. Den gjennomsnittlige lengden på innslagene fortsetter å synke. Rundt 20 prosent av de lokale innslagene varer i mindre enn et minutt og halvparten er under 30 sekunder. (...)

(Anm: Slik går det med New York Times. Det snakkes mye om krisetider i norsk presse. Vi har sett på hvordan det står til i USAs avisgigant. NEW YORK TIMES skal redusere bemanningen med 70 stillinger.  (nettavisen.no 3.5.2016).)

Skeptisk til journalistikken
propaganda-as.no 29.08.05
Forfatter Frode Grytten er skeptisk til hvordan journalistikken har utviklet seg som ideologi. Nå har han skrevet bok fra et journalistmiljø.

- Vi har en type redaktører og mellomledere som har et spesielt verdenssyn, sier Frode Grytten til Dagbladet, forfatter med bøker som "Bikubesong" og "Popsongar" på samvittigheten.

Han er ferdig med en roman som tar utgangspunkt i et journalistmiljø og mener at det er vanskelig å skildre et pressemiljø, fordi det som skjer der er såpass ekstret og ille. Han mener vi trenger litt mer mediekritikk.

- Deres måte å tenke på er presset frem av markedsmekanismer og økonomi. De ønsker seg stadig færre journalister. Dermed får vi en hel masse frilansere som springer rundt og gjør det sjefen vil uten å stille nødvendige spørsmål eller tenke seg. Denne utviklingen er svært uheldig og lite diskutert, sier Grytten. (...)

Leserne? De har da ikke peiling
propaganda.no 19.8.2005
Mediefolk har altfor lenge nytt godt av monopolet på ytringsfrihetens infrastruktur - produksjons- og distribusjonsapparatet. Det har vært behagelig å ha leserne på behørig avstand. Monopolet er nå brutt, og derfor vil vi få publikum mye nærmere inn på livet enn før.

Dette burde være et ubetinget gode, men dessverre tyder mye på at journalister og redaktører vil være blant de siste som ser det slik.

"Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk," slår Vær Varsom-plakatens (VV) punkt 1.2 fast. Men dette fine prinsippet ser ikke ut til å gjelde når plakaten som formulerer journalistenes etiske normer nå skal revideres. Norsk Presseforbund, herunder Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, har faktisk laget en prosess rundt revisjonen som utelukker andre enn de innvidde - organiserte journalister og redaktører. "En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn," heter det i VVs punkt 1.1. Det er ikke små ord, men å innhente synspunkter fra dem pressen er til for - den brede offentligheten, leserne, brukerne, publikum - synes ikke å ha falt noen av de involverte inn. (...)

Utdrag fra Vær Varsom-plakaten

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene.
3.1. Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. (...)

Tekstreklame eller tilbud om redaksjonell omtale

Vil endre Tekstreklameplakaten
kampanje.com 8.12.2006
Landsstyret i Norsk Journalistlag vil stramme inn Tekstreklameplakaten under punktet om sponsing. Mange mener at åpenhet om sponsede reportasjeturer ikke er nok. (...)

Mener journalister er uredelige
kampanje.com 1.12.2005
30 prosent av norske bedriftsledere mener næringslivs-journalister er uredelige i sin jakt etter nyheter, viser en ny undersøkelse. Undersøkelsen avdekker også at tekstreklame er et utbredt problem.

Undersøkelsen er nylig foretatt av Easyresearch blant 284 norske bedriftsledere, salgs- og markedssjefer for å kartlegge bedriftslederes mediehåndtering. (...)

Arne Kristian Helgestad, daglig leder i Easyresearch, mener at spørsmålet om redelighet går direkte på samfunnets syn på journalister som gruppe. Undersøkelsen viser at journalistene har et stort forbedringspotensial på dette feltet.

Undersøkelsen avdekker også at tekstreklame eller tilbud om redaksjonell omtale som vil være i strid med retningslinjene i tekstreklameplakaten er et utbredt problem.

40 prosent av norske bedrifter oppgir at de har fått tilbud om redaksjonell omtale som motytelse for annonsering eller sponsing. De verste i klassen er bransjetidsskriftene og gratispublikasjonene, men også næringslivsmedier, lokalmedier, riksmedier og internasjonale medier tilbyr slike motytelser.

– Dette strider mot Tekstreklameplakaten, som forbyr slike koblinger. At både mediet og annonsøren kan se det fordelaktige med et slikt samarbeid, er ikke vanskelig å forstå. Undersøkelsen viser at skillet mellom desken og annonseavdelingen ofte ikke er så stor som journalister liker å fremstille den. Realiteten er at journalisters etiske idealer må vike i møtet med de økonomiske realiteter, sier Moen. (...)

Tviler på britiske tilstander

Tviler på britiske tilstander
kampanje.com 20.10.2006
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund tror ikke norske aviser vil begynne å bytte til seg store leserpremier mot redaksjonell omtale, slik Øystein Bonvik i PR-operatørene spår. (...)

Kokkvold ser noe lysere på plastinnpakkede aviser hvor for eksempel CD’er og DVD’er følger med, og han tror ikke nødvendigvis en slik praksis er i strid med noen av de nevnte plakatene. Men han er likevel ikke særlig fornøyd med utsiktene til at en slik praksis blir gjeldende. (...)

Reklamebilag i aviser og tidsskrifter

Tjener mer på reklame
ukeavisenledelse.no 25.8.2006
Posten sender færre brev – men leverer mer reklame (...)

Så mye tjener bilagene
kampanje.com 17.3.2005
Schibsted-eide Aftonbladet drar inn 8,5 millioner kroner i opplagsinntekter per uke på sine bilager. Konkurrenten Expressen må nøye seg med halvparten.

Ingen aviser satser mer på bilag enn de svenske løssalgsavisene Aftonbladet og Expressen. Aftonbladet innkasserte 8,5 millioner norske kroner i opplagsinntekter per uke i 2005, ifølge svenske Dagens Medias beregninger. Expressens bilag ga opplagsinntekter på 1,7 millioner per uke i fjor. Annonseomsetningen er holdt utenfor. Tabloidkonkurrentene vil ikke kommentere størrelsen på opplagsinntektene eller fordelingen mellom opplagsinntekter og annonsinntekter.

Dagens Media viser til at bilagene har få helsidesannonser, og stiller spørsmål om hvor mye penger løssalgsavisene tjener på bilagene. Uten å få klare svar fra Expressen og Aftonbladet, men begge avisene påpeker at bilagene er opplagsdrivere. Høyere opplag gir høyere opplagsinntekter, og bedre dekning kan igjen gi større annonseinntekter.

– Det er klart at bilagene gir opplagsvekst, men vi detaljregner ikke på hvor stor effekten er, sier Bengt Bengtzon, bilagansvarlig i Expressen. (...)

- Hvordan mediene er delaktig i markedsføring av legemidler

Front page pill pushers (Forside-pillepushere)
BMJ 2005;331:410 (13 August)
How the media are complicit in drug marketing (Hvordan mediene er delaktig i markedsføring av legemidler)
Mediene er i lang tid angrepet for ikke i tilstrekkelig grad å granske informasjonen fra Big Pharma om nye reseptbelagte legemidler, men de er nå anklaget for å hjelpe til med å skaffe offentlig omtale og å promotere legemidler. I en hardtslående artikkel i siste utgave av det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Columbia Journalism Review, er pressen kritisert, for sin dekning av legemiddelsaker, og for å svikte som offentlig vaktbikkje. "Amerikanerne har alltid vært oppslukt av alt som er helse-relatert," sier artikkelen, "men i dag synes nyhetsmediene altfor ofte å være mer interessert i hype og håp enn kritisk å vurdere nye legemidler på vegne av publikum, og oppgraderer over natten et legemiddel fra å være under medisinsk forskning til mirakelkur" (www.cjr.org/issues/2005/4/lieberman.asp). (...) (The lay media have long come under attack for not adequately scrutinising the information emerging from Big Pharma about new prescription drugs, but now they stand accused of helping to publicise and promote drug company products. In a hardhitting article in the current issue of the prestigious US periodical the Columbia Journalism Review, the press is criticised, in its coverage of drug industry matters, for failing as a public watchdog. "Americans have always been obsessed with all things health-related," says the article, "but today a drug can move almost instantaneously from medical research to miracle cure through news media that too often seem more interested in hype and hope than in critically appraising new drugs on behalf of the public" (www.cjr.org/issues/2005/4/lieberman.asp).)

- Reklameomsetning

Søk er reklamevinner
kampanje.no 6.4.2011
For første gang måles omsetningen av søkeordannonsering i Norge. Google kontrollerer 90 prosent av markedet.

Søkeordannonsering vokser som markedsføringskanal både i Norge og internasjonalt. Det norske markedet for søkeordannonsering antas å være på over én milliard kroner og Google har 90 prosent av markedet. Det er velkjent at Google er overlegent størst, men også Kvasir og MSN opererer i dette markedet.

For første gang kan Norsk Mediestatistikk, som IRM står bak, legge fram en statistikk over reklameomsetningen i Norge som også omfatter søkeordannonsering, event og sponsing. IRM selger rapporten og vil ikke oppgi den eksakte omsetningen av søkeordreklame i Norge. Men IRM-sjef Magnus Anselm bekrefter overfor Kampanje at søkeordmarkedsføring var en betydelig mediekanal i 2010.

- Omsetningen av søkeordmarkedsføring steg med 34,6 prosent i fjor sammenlignet med 2009 og vokste mest av alle mediekanaler, forteller Anshelm til Kampanje. (...)

(Anm: Schibsted-topp vil ha felles kamp mot Google og Facebook. Vil samle norske mediehus i en allianse mot globale konkurrenter. (…) Tidligere kjempet norske mediehus om reklameinntektene fra norske bedrifter. Men nå forsvinner en stadig større del av de rundt 20 milliarder kronene til globale mediegiganter som Google og Facebook. Mediebyrået iProspect har anslått at Google og Facebook samlet vil omsette for 3,8 milliarder kroner i Norge i 2016. Sundes plan er å snu pengestrømmen. (kampanje.no 24.2.2016).)

Størst på nettreklame
na24.no 13.2.2008
Telenor brukte mest penger på nettannonsering ifjor. (...)

Total brutto omsetning for 2007 var på kr 2 336 302 763,- hvor de faste plasseringene utgjorde kr 886 635 681,-, skriver Confetti i en presentasjon. (...)

Finn.no slet like hardt som Sesam
digi.no 29.8.2007
Sesam fossblør penger, mens Finn er en pengemaskin, selv om de i 2002 var teknisk konkurs.

Mediegiganten Schibsted har nettopp gått på en smell med sin satsning på søketjenesten Sesam. På tross av store investeringer og massiv markedsfring har det ikke lykkes å gjøre Sesam til en troverdig lokal konkurrent av den amerikanske søkegiganten Google. (...)

Finn.no vinner frem
propaganda-as.no 13.11.2006
Finn.no er blitt suksessen Aftenposten hadde håpet på. Nå tjener nettstedet mer enn papiravisene. (...)

Finn.no er blitt en pengemaskin av rang for Aftenposten, som fortsatt er hovedaksjonær med 62 prosent av aksjene. Etter årets ni første måneder har finn.no et driftsresultat på 120 millioner, mot 116 millioner for papiravisen Aftenposten. (...)

Kraftig reklamevekst
propaganda-as.no 18.8.2006
Direktereklame og internett er årets vekstvinnere i medienes konkurranse om merkevareannonsørene. Radio og ukepresse taper. Se tallene. (...)

Forbrukerrådet reagerer:
Vil tvinge Finn.no til å åpne for privatpersoner

digi.no 14.6.2006
Det er bare meglere som får kjøpe boligannonser på Finn.no. Forbrukerrådet reagerer på forskjellsbehandling.

Eiendomsmeglere har hatt fri råderett på nettstedene Finn, Tinde og Zett på salg av boliger for privatpersoner.

Med unntak av salg av hytte eller bolig i utlandet, har Finn.no ikke gitt grønt lys til privatpersoner for salg av egne boliger. Dermed må privatpersoner betale dyre summer til eiendomsmeglere som krever skyhøye honorarer. (...)

Nakne tall om annonse-Norge
propaganda-as.no 19.5.2006
For første gang får vi vite hvor stort det norske annonsemarkedet egentlig er. Mandag kommer de første komplette nettotallene.

I Sverige har IRM (Institutet för reklam & mediestatistik) i mange år samlet inn og presentert nettotall for annonseomsetningen. I Norge har valget stått mellom ACNielsens bruttotall (NRS) og nettotallene fra MIOs Mediebarometer.

Mens NRS-tallene har kommet til gjennom at man har målt volumet på annonser og multiplisert det med prislisten, omfatter MIO-tallene kun salg gjennom mediebyråer. (...)

Skavlan-besøk verdt en mill
kampanje.com 10.3.2006
Et besøk hos talkshow-vert Fredrik Skavlan (bidlet) er gull verdt for artister. – Har du et kulturprodukt å selge, finnes det ikke noe bedre enn å lansere det hos Skavlan, sier Kjell Terje Ringdal i Dinamo PR. (...)

Reklamebransjen taper terreng
dn.no : 23.1.2006
Det omsettes annonser som aldri før, men reklamebransjen greier ikke ta sin del av veksten.

Bransjen feiret seg selv da reklamefilmen for Aker ble kåret til Gullfisken 2005.
Snarere tvertimot. Mens annonseomsetningen ifølge MIO (Mediebyråenes Interesseorganisasjon) økte med 11,2 prosent ifjor, taper reklamebransjen terreng.

Reklamebyråene får imidlertid ikke være med på festen. Ifølge en beregning gjort av ukebrevet Mandag Morgen har omsetningen i bransjen falt med 38 prosent de siste fem årene. I samme periode har husholdningens forbruk økt med 22 prosent. (...)

Tidenes annonseår
aftenposten.no 19.1.2006
Annonseomsetningen nådde ny rekord i 2005. (...)

Det ble formidlet reklame for nesten 600 millioner kroner mer i fjor en i 2004. Dermed endte den totale annonseomsetningen på 5,9 milliarder kroner. (...)

Sterk nettvekst
Tallene bekrefter dessuten den kraftige veksten til internett, som i løpet av året passerte radio, og ble den fjerde største annonsekanalen.

Med en årsvekst på 60 prosent, ligger det til rette for at nettet passerer ukepressen i 2006, og dermed tar tredjeplassen bak tv og avis. (...)

2005 ble tidenes toppår
propaganda-as.no 19.1.2006
Annonsemarkedet økte med 11,2 prosent i fjor, viser tall fra Mediebyråene. Aldri har annonsemarkedet vært større, og aldri har veksten vært like sterk. De gode tidene fortsetter, tror MIO-styreleder Arne-Inge Christophersen.

Mediebyråene formidlet annonser for 5,884 milliarder kroner i fjor. Endelig er toppåret 2000 passert, det endte på 5,3 milliarder etter en vekst på 10,2 prosent. Det viser Mediebarometeret fra MIO, Mediebyråenes Interesseorganiasjon. (...)

Flere vil kjøpe innhold
propaganda-as.no 19.12.2005
Flere vil kjøpe innhold av andre neste år. Og det vil bli stilt nye krav til reklamen. Les hva Propagandas 2006-panel sier om innhold. (...)

Propaganda har bedt noen sentrale aktører i media kikke i krystallkula for 2006.

  • Arne Inge Christophersen
    Administrerende direktør i Initiative Universal Media og leder i Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MiO).
  • Wenche Jacobsen
    Direktør i Annonsørforeningen (ANFO). Siviløkonom med lang erfaring fra merkevarebygging, forretningsutvikling og markedsføring.
  • Lasse Gimnes
    Forlagsdirektør i Se og Hør-Forlaget, snart selvstendig næringsdrivende. Tidligere publisher i Kampanje og kommunikasjonsdirektør i TVNorge.

Gimnes: Alle følger de store pengene. TVNorge kommer til å ha den beste bunnlinjen i 2005, med 450 millioner i omsetning, og et resultat på rundt 100 millioner. Det er med på å påvirke hvordan andre aktører også tenker. Det er en del av «underholdniseringen». Jeg husker jeg leste Neil Postman « Vi morer oss til døde» for 10-15 år siden. Det er i høyeste grad gyldig i dag. Samtidig som allmenjournalistikken er på vei ned. Mange kommer til å prøve å gjøre som TVNorge, så blir det enda mer av det samme. (...)

Venter mer annonsering i 2006
imarkedet.no 6.12.2005
Annonsemarkedet både globalt og i USA er forventet å stige til neste år.

Annonsemarkedet forventes å stige til neste år, drevet av nye markeder som Kina, nettannonsering og de olympiske vinterlekene.

Ifølge mediebyrået Universal McCann vil det globale annonsemarkedet øke med seks prosent til 604 milliarder dollar neste år, mens det amerikanske markedet vil øke med 5,8 prosent til 292 milliarder dollar.

Samtidig viser tilsvarende tall fra mediebyrået Zenith Optimedia at den globale annonseveksten vil være på rundt 5,9 prosent til 427,3 milliarder dollar mens det i USA forventes en vekst på 5,1 prosent til 182 millioner dollar. Det melder Reuters.

Det er forventet at nettannonsering vil øke med 10 prosent neste år, og dette annonsemediet vil dermed igjen bli det hurtigst voksende. Det melder Reuters. (...)

Spår flere år med reklamevekst
kampanje.com 6.12.2005
Mediebyrå-nettverket ZenithOptimedia forventer en relativt stabil reklamevekst også de neste fire årene. Men det er markedet for markedsanalyse som virkelig vil oppleve vekst, mener nettverket.

Det internasjonale mediebyrånettverket ZenithOptimedia, som i Norge er representert gjennom mediebyrået Starcom, spådde en vekst i det globale annonsemarkedet på fem prosent i år, noe som ser ut til treffe ganske bra. Ifølge Media & marketing Europe ligger veksten an til å bli rundt 4,8 prosent. (...)

Amerikanske annonsører går over til blogger
dagensmedier.no 5.12.2005
Marked: I USA begynner flere og flere annonsører nå å gå over til nettaviser og blogger, samtidig som annonsemengden i trykte medier synker. Et eksempel er bilutleiefirmaet Budget, som nylig annonserte i 177 forskjellige blogger til en samlet sum av 20.000 dollar, skriver New York Times. (...)

De 177 bloggene ble valgt ut ved hjelp av Technocrati, en nettside som måler hvor mange lesere ulike blogger har. Visepresidenten i bilutleiefirmaet sier at han er så fornøyd at firmaet vil sette i gang en tilsvarende annonsekampanje til våren. (...)

Totalmarkedet opp 8 % i oktober
Article from OMD Norway nyhetsbrev 2.12.2005
AC Nielsen Reklamestatistikk oktober 2005

Avis: 835 505 963 (+5,7%)
Fagpresse: 67 949 350 (-0,7%)
Kino: 14 568 766 (-1,3%)
Plakat/Instore: 73 510 996 (34,5%)
Radio: 96 694 231 (3,7%)
TV: 585 754 628 (6,2%)
Ukepresse: 176 009 738 (+28,7%)

Alle de store mediekanalene har hatt en prosentvis vekst. Kino og Fagpresse har en liten nedgang (...)

Annonsekamp og prisfest på nettet
propaganda-as.no 29.11.2005
Flere brukere, økte markedsandeler og større interesse for nettannonser fører til at mange av de største nettstedene skrur opp prisene

For de største og mest attraktive nettstedene betyr det at prisene settes kraftig opp, og for enkelte plasseringer øker prisene med opptil 30 prosent, melder dn.no.
- De største øker mest. VG Nett øker for eksempel prisen på sin døgnbaserte, toppannonse fra 105.000 til 135.000 kroner fra nyttår, sier André Wold, medierådgiver for interaktive tjenester i mediebyrået OMD. (...)

Internett-reklame over én milliard
nrk.no 21.11.2005
Annonsører i Norge har brukt 60 prosent mer på reklame på nettet hittil i år enn i hele 2004. Bransjen mener at nettreklame vil passere TV-reklame i omsetning i løpet av 2007.

Selv om mange har hatt tilgang til Internett via jobb eller privat i flere år, er det først nå at annonsørene virkelig bruker reklamekronene til annonser på nettet.

Internett er den av reklamekanalene som øker raskest. De siste årene har veksten ligget på 50-60 prosent hver år, og omsetningen hittil i 2005 har altså passert milliarden, ifølge tall fra Mediebyråenes Interesseorganisasjon. (...)

Aftenposten satser mer på bilag
propaganda-as.no 7.11.2005
Aftenposten samler bilagene under én leder og i en redaksjon. - Vi vil ha mer struktur og se om andre bilag kan utvikles, sier Kjersti Løken Stavrum. (...)

Skal selge annonser for 40 millioner
kampanje.com 7.11.2005
Salgsdirektør Knut Fredrik Ramstad i A-magasinet skal selge annonser for 40 millioner kroner i året på det nye magasinet, og slår seg på brystet med en undersøkelse som viser at sju av ti lesere finner magasinet interessant. (...)

Norge tilbake på reklametoppen
propaganda-as.no 7.11.2005
Norge var årets 23. beste reklameland, og er dermed tilbake på reklamerankingen The Gunn Report, som toppes av USA. (...)

Tjener mer på ny annonsemodell
propaganda-as.no 7.11.2005
VG Nett økte omsetningen med 72 prosent i tredje kvartal. Men mye vil ha mer. Nå lanserer landets største nettavis en ny annonsemodell, som skal gi mer penger i kassen. (...)

Personlig økonomi
De siste ukene har MSN gått forbi VG på nett som landets største nettsted. VG Nett har stagnert, og bakfra truer nettsteder som ABC Startsiden og Dagbladet. Nå tar de grep for å fortsette å øke trafikken. Flere nye journalister er på vei og et strategisk samarbeid med konsernsøster Dine Penger er under oppseiling.

Landets største tidsskrift for personlig økonomi integreres i VG Nett og blir deres personlig økonomi-seksjon. Dermed utfordrer VG Nett sterke nettmerkevarer som DinSide og Aftenpostens Forbruker.no.

- Vi skal kombinere vår trafikk og teknologiske kunnskap med deres kompetanse om personlig økonomi og vinne nok et område, sier en selvsikker VG Nett-redaktør.

Han er ikke bekymret for konkurransen og hevder de allerede er større enn alle andre norske nettsatsinger på personlig økonomi. (...)

Oppjusterer reklameprognoser
kampanje.com 24.10.2005
Det globale mediebyrå-nettverket Zenith Optimedia har oppjustert prognosene den globale reklameveksten i år, og tror nå på en vekst på 5,2 prosent til 406 milliarder dollar.

ZenithOptimedia offentliggjorde sine nye prognoser i dag, og der oppjusterer byrånettverket sine forventninger til det globale annonsemarkedet i inneværende år. I juni trodde byrånettverket på en vekst i 2005 på 4,7 prosent, men nå ventes det en vekst på 5,2 prosent, skriver Financial Times.

Det er særlig positive signaler fra vekstmarkeder som Kina, Brasil, Russland, Saudi Arabia og Indonesia som har fått Zenith Optimedia til å oppgradere sine prognoser, og dersom spådommene slår til, vil de globale reklameinvesteringene øke til 406 milliarder dollar, eller drøyt 2400 milliarder kroner, i år, mot 386 milliarder dollar i fjor.

Det raskest voksende annonsemarkedet i år er ifølge rapporten fra ZenithOptimedia Latin-Amerika, hvor veksten spås å nå 19,3 prosent, mens det er ventet at annonsemarkedet i Brasil alene vil vokse med 1,9 milliarder dollar, og dermed utgjøre ti prosent av den totale globale annonseveksten. (...)

Reklamestatistikk

Nå kommer Norsk Mediestatistikk
kampanje.com 28.3.2006
Etter en rekke utsettelser er det omsider gitt grønt lys for Norsk Mediestatistikk. 15. mai blir den nye, landsomfattende reklamestatistikken presentert av Erik Wilberg for første gang.

På konstituerende møte i styret for Norsk Mediestatistikk ble det i dag bestemt at første utgave av Norsk Mediestatistikk med tall for første kvartal 2006, sammelignet med 2005 skal presenteres den 15. mai 2006 på en egen pressekonferanse. I styret sitter representanter for sponsorene til prosjektet, Mediebedriftenes Landsforening, svenske Institut för Reklam- och Mediestatistik (IRM) og Erik Wilberg i Wilberg Management. (...)

Nærmer seg ny reklamestatistikk
kampanje.com 16.1.2006
Arbeidet med en ny og komplett reklame-statistikk for det norske markedet nærmer seg et gjennombrudd. – Vi håper å ha noe klart i løpet av første kvartal, sier Erik Wilberg.

Wilberg er en av Norges ledende avisøkonomer og initiativtaker til Norsk Mediastatistikk. Den nye reklame- og annonsestatistikken er et samarbeid med svenske Institut för Reklam- och Mediestatistik (IRM), som lager tilsvarende reklamestatistikk i Sverige, og skulle etter planen ha vært klar for det norske markedet i første halvår i fjor. Men den nye nettostatistikken er blitt forsinket flere ganger, blant annet på grunn av treg innrapportering av tall og manglende finansiering. (...)

Forprosjektet til statistikken er finansiert av Schibsted, Orkla Media og A-pressen, men det er manglende grunnfinansiering og treghet blant medieaktørene når det gjelder innrapportering av nettotall som ifølge Wilberg først og fremst har ført til at prosjektet har trekt ut. (...)

Kampanje har tidligere skrevet at Wilberg har vært i møte med TNS Gallup om Norsk Mediastatistikk, men TNS Gallup vil ikke være involvert i den nye statistikken, ifølge Wilberg. (...)

- Avisannonser (avisreklame, avisopplag), internettannonser (nettreklame), annonsepriser, gratisaviser

Bruker nesten like mye penger på nett som på tv. Forhandlingsdirektør slår alarm om det kommersielle tv-markedet.
kampanje.no 13.12.2016
Forhandlingsdirektør slår alarm om det kommersielle tv-markedet.

Etter elleve måneder har norske mediebyråer investert 8,456 milliarder kroner i reklamemarkedet på vegne av landets største annonsører. Det er en liten tilbakegang på 0,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor. Forskjellen utgjør et bortfall på 69,5 millioner kroner i mediebyråomsetningen.

Forhandlingsdirektør Harald Eide-Fredriksen i Dentsu Aegis tror ikke desember-tallene vil gjøre noe stort utslag, verken den ene eller den andre veien.

- Nei, jeg tror ikke det. Det er bra fart i desember og jeg tror vi vil ende der vi er nå. Da blir det, som vi har sagt hele veien, en bitteliten nedgang, sier han til Kampanje.

Se alle tallene - både akkumulert for november og for november isolert - i bunnen av saken! (…)

Mediebarometeret: Papiravisene fortsetter utfor reklamestupet
journalisten.no 14.3.2016
Radio og tv øker inntektene mest av mediene, mens nettomsetningen stagnerer. For første gang kan du se tall for programmatisk annonsekjøp og reklametall for sosiale medier.

Tv styrker sin ledende posisjon i det norske annonsemarkedet i årets to første måneder, ifølge det ferske Mediebarometeret fra Mediebyråforeningen. Internett-kategorien fortsetter også å vokse i den delen av reklamemarkedet som registreres av Mediebarometeret, men i et mye lavere tempo enn tidligere. (…)

Dagspressens reklameinntekter er halvert på bare tre år. I 2012 hadde avisene samlede annonseinntekter på 1,9 milliarder kroner. Inntektene falt fra 1,2 milliarder kroner i 2014 til 951 millioner i 2015. Det tilsvarer et fall på 22,9 prosent i fjor.

Ved inngangen til 2010 hadde dagspressen en andel av den byråbaserte annonseomsetningen i Mediebarometeret på 29,4 prosent. I 2013 var andelen sunket til 16,8 prosent, mens statusen ved utgangen av 2015 var 10,4 prosent.

Også ukepressen og fagpressen fortsetter å falle i annonseomsetning via Mediebyråforeningen, med henholdsvis 15,4 og 13,1 prosent. (…)

(Anm: Se og Hør raser ned fra lesertoppen - her er magasintallene. 58 av 66 magasiner mister lesere. (…) Magasinlesingen går samlet sett tilbake med 7,8 prosent, men tilbakegangen skal være lavere siste halvår. Åtte av MBLs medlemsmagasiner har vekst, mens 58 går tilbake. De som vokser mest er BoligPluss, Traktor og Reiselyst. (kampanje.no 20.9.2016).)

(Anm: Dagspressens reklameomsetning ned 24 prosent. TV faller også. Avisene har sett 147,3 millioner kroner i annonseomsetning fordufte på ett år. (journalisten.no 14.9.2016).)

(Anm: En fjerdedel av annonseinntektene borte. Schibsteds abonnementsaviser blør nesten like mye på nett som på papir. (kampanje.no 19.7.2016).)

(Anm: Rødt lys for gratis nyheter. I årets tre første måneder stupte både annon­sering i papiravis og kjøp av tradisjonell nett­annonsering. Mediebyrådirektør mener det ikke er liv laga for gratisjournalistikk på nett. (dn.no 14.4.2016).)

(Anm: SISTE: Schibsted  kutter kraftig i salgsavdelingene. Flere titalls årsverk forsvinner. Allmøter i alle de fire regionavisene i dag. (…) Før jul vedtok Schibsted å slå sammen markeds- og salgsavdelingene i sine fire abonnementsaviser. Det gjaldt Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som til sammen omsetter for rundt 1,4 millliarder kroner i annonsemarkedet. (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: Annonseinntektene for papiraviser stuper. Annonsesvikten for papiravisene så langt i år er den største siden finanskrisen siden 2009. Prosentvis er fallet enda brattere. (aftenposten.no 15.7.2015).)

(Anm: Aftenposten har det høyeste avisopplaget i Norge. VG er mest lest. Samtlige aviser har nedgang i lesing av papirutgavene. (aftenposten.no 3.3.2015).)

(Anm: MBL-tallene: Lesefall på både nett og papir. Men på mobil øker alle. (journalisten.no 3.3.2015).)

(Anm: Opplagstall: Selv med digital hjelp stuper opplaget. Digitalt abonnement og enda flere avistitler i potten gir knapt vekst i det nasjonale opplaget. Sjekk hvordan avistallene virkelig ser ut. (journalisten.no 4.3.2015).)

Schibsted resultat: Høy annonsesvikt på papir.
aftenposten.no 17.7.2014
Schibsted Media Group har et dårligere resultat andre kvartal i år enn i fjor for de norske abonnementsavisene.

- Annonseinntektene på papir faller i et jevnt høyt tempo. Dette er en stor utfordring, og vi må tilpasse kostnadsnivået til dette. Kostnadsreduksjoner med mål å opprettholde en sunn lønnsomhet er en sentral oppgave for ledelsen i våre mediehus, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i en pressemelding.

Han påpeker at mediehusene vil være under et press i overgangen fra forretningsmodeller for papir til nett.

Mediekonsernet Schibsted la fredag frem et resultat før driftsresultat før ned- og avskrivninger på 574 millioner kroner for årets andre kvartal.

Omsetningen var på 3,8 milliarder kroner i kvartalet. Dette var et litt svakere resultat enn analytikerne ventet.

Schibsted eier blant annet VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen, samt svenske Aftonbladet og Svenska Dagbladet. (...)

Dagspressen. Stort fall i annonsevolumet
aftenposten.no 22.6.2013
Den kraftige annonsenedgangen for dagspressen skyldes mest fall i annonsevolum, mener medierådgivere. Tallene for annonseomsetning fra Mediebyråforeningen for årets første fem måneder er dyster lesing for papirelskere. Både dagspresse, ukepresse/ magasiner og fagpresse opplevde et kraftig fall i annonseomsetningen, sammenlignet med tilsvarende periode i fjor, skriver Journalisten.no. Ekstra dramatisk er tallene for riksavisene, som hadde en nedgang på hele 18,5 prosent, fra 765,4 millioner kroner i fjor til 659,9 millioner kroner i år. Det er ikke annonseprisene, men volumet som forklarer nedgangen, mener printansvarlig og undedirektør Jan Vincent Jørgensen i mediebyrået Carat Norge. (...)

Schibsted med dystre reklame-utsikter
kampanje.no 2.5.2013
Schibsted rammes av kraftig annonsesvikt i regionavisene. Mistet 100 millioner kroner i reklameomsetning bare på tre måneder. - Nedgangen er hakket sterkere enn tidligere, sier Schibsted-sjef Didrik Munch.

Schibsted la tidligere denne uken frem tall for årets første kvartal og de viste at selskapets overskudd falt fra 274 millioner kroner i første kvartal i 2012 til årets 107 millioner kroner, en nedgang på over 60 prosent. Schibsted bruker nemlig mer penger på sine rubrikktjenester og sliter på hjemmebane med reklameomsetningen i sine store abonnementsaviser.

Lite tyder på at det blir noe bedre fremover.

Mandag uttalte nylig avgått Mecom-sjef Truls Velgaard til Kampanje at han tror norske papiraviser står overfor enda tøffere tider. (...)

Brenner av mer penger på nett
kampanje.no 30.4.2013
Schibsted økte sine rubrikkinvesteringer med 100 millioner kroner i første kvartal. Investorene sendte aksjekursen nedover. (...)

- Facebook er en lokalavis
kampanje.no 27.3.2013
- Betalingsmurer vil fremskynde annonsørenes flukt fra lokalpressen til Facebook, skriver Anders Brenna i denne kommentaren.

Jeg vet at jeg bannet i kirken, da jeg i en paneldebatt om brukerbetaling på Hellkonferansen tidligere i vår tok for meg det jeg mener er en farlig myte i norsk presse: Det at lokalavisen står mye sterkere enn andre medier, og at de derfor vil klare seg godt i overskuelig fremtid.

Dette er ikke sant. Dessverre. Realiteten er at lokalavisene står på langt mer utrygg grunn enn hva det kan se ut til.

Det er sant at lokalavisene ikke har like skremmende opplagsfall som riksaviser, regionsaviser og tabloidene, men det betyr bare at de har sluppet billig unna hittil. Det skjer allerede mye som opplagt vil påvirke lokalavisenes posisjon i veldig nær fremtid, og tegnene er tydelige for alle som er nysgjerrige nok til å følge med og se etter. (...)

(Anm: USA: Brukerbetaling for nettaviser skulle være redningen, men med få unntak er det snakk om små penger. Det viser en ny studie fra Universitetet i Sør-California. (medier24.no 14.8.2016).)

(Anm: Betalingsmur. Bedre med et sterkt NRK. Det er viktig at ikke sentral informasjon ender bak betalingsvegger som gjør at bare eliten får med seg samfunnsdebatten. (aftenposten.no 8.4.2015).)

(Anm: Nordmenn er mest villige til å betale for nettaviser. I Norge er betalingsviljen for digitale avisprodukter høyest i verden, ifølge to nye internasjonale undersøkelser. (…) Undersøkelsen fra Sør-California konstaterer at kun én prosent av amerikanere er villige til å betale, mens betalingsviljen ligger på ti prosent om man inkluderer andre engelskspråklige land. Oxford-undersøkelsen viser at 27 prosent av norske lesere er villige til å betale for digitale produkter. (dn.no 16.8.2016).)

(Anm: Mer enn hver fjerde nordmann villig til å betale for å lese nettavis (digi.no 16.8.2016).)

VG falt med 23.000
kampanje.no 13.2.2013
Opplagsfall og annonsesmell for Schibsteds papiraviser i Norge. Se tallene.

VG-opplaget på hverdager falt med 11 prosent til 188.353 i 2012. Det tilsvarer en nedgang på 23.235 eksemplarer, viser ferske tall som eieren Schibsted legger fram i morgentimene onsdag.

Tross det vedvarende opplagsfallet, er mediehuset i Akersgata forsatt en seddelpresse. (...)

Krympet med 25 prosent
De fire abonnementsavisene - Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen - omsatte for 4,109 milliarder kroner i 2012. Det er 69 millioner eller skarve 1,6 prosent svakere enn året før. Driftsresultatet havnet på 408 millioner kroner, som er 25 prosent dårligere enn året før. Onlineinntektene steg med 23 prosent til totalt 350 millioner kroner i fjor. (...)

Stopper ikke Aftenposten-reklame
kampanje.no 28.1.2013
- Uholdbart at det ikke gripes inn mot lovbrudd, sier Forbrukerombudet, som nå vil ha en politisk avklaring. Aftenposten er tilfreds.

Forbrukerombudet ba Markedsrådet forby Aftenposten Distribusjons levering av uadressert reklame og gratisaviser til forbrukere som ikke ønsker dette. Til tross for at Forbrukerombudet mener mediehuset begår klare lovbrudd, ble svaret fra Markedsrådet nei.

- Det er uholdbart at det ikke kan gripes inn mot klare overtredelser på forbrukernes lovbestemte rett til å reservere seg mot uadressert reklame, mener forbrukerombud Gry Nergård. (...)

Solgte reklame for åtte milliarder
na24.no 24.1.2012
Omsetningsstatistikken for mediebyråene for 2011 er klart.

Mediebyråene høstet inn 8 milliarder reklamekroner i fjor opp fra 7.7 milliarder i samme periode i 2010.

Den største veksten var for TV der oppgangen var på kraftige 11,2 prosent til 2,87 milliarder kroner, fulgt av nettet nettet der annonseinntektene steg med 10,5 prosent til 1,13 milliarder kroner. Det kraftigste fallet kom i papiraviser med et fall på groteske 11 prosent til 1,89 milliarder kroner.

Totalt steg omsettingen er 3.7 prosent mer enn i tilsvarende periode. Det viser rykende ferske tall fra Mediebyråforeningen. (...)

Google eier halve annonsemarkedet
journalisten.no 7.12.2011
Google anslår det norske søkeordannonsemarkedet til å utgjøre 1,2 milliarder kroner årlig.

ZenithOptimedias årlige undersøkelse forteller at Google nå eier halvparten av nettannonseringen globalt. Søkegiganten står for 44,1 prosent av nettannonseringen verden over. Det er ifølge The Wrap opp fra 41,9 prosent i fjor.

Til sammenligning har Facebook 3,1 prosent, hvilket er mer enn en dobling fra året før.

I Norge er historien en ganske så annen. Ifølge IRM har søkeordsannonseringen en andel på 20 prosent av nettannonseringen. I tredje kvartal utgjorde annonser på nett 24,4 prosent av det totale markedet.

Dermed er vi «sist» i klassen i Norden. Mens estimater for Finland er på 26 prosent, forteller tallene fra IRM at hos svenskene har denne type annonser 33 prosent av nettannonseringen hos svenskene og 37 prosent hos danskene.

Ifølge IRM er det riktignok forventninger til at dette vil øke med 18 prosent i Norge i år. (...)

Kraftig reklamefall i dagspressen
journalisten.no 17.8.2011
På nett og TV går det derimot motsatt vei.

Veksten i reklameomsetningen fortsetter å øke, samtidig som at veksten per juni er svakere enn tidligere i år. Det viser fersk statistikk fra Mediebyråforeningen.

Ved utgangen av juli var det blitt omsatt for nesten 4,5 milliarder kroner i reklame fra mediebyråene. Det er en fremgang på 6,1 prosent fra samme periode i fjor.

Tapere
I dagspressen derimot, går det motsatt vei. Omsetningen, som var på like under 1,1 milliarder kroner. Det er en tilbakegang på 6,6 prosent fra samme periode i fjor. Dagspressens markedsandel er nå på 24,5 prosent, ned fra 27,9 prosent i fjor.

Tilbakegang er det også for fagpressen. Det er omsatt for 34,7 millioner kroner i kanalen så langt i år, no som tilsvarer 6 prosent lavere enn ved samme tid i fjor. Fagpressen er også den minste av samtlige kanaler mediebyråene investerer i.

Vinnere
I motsatt ende befinner TV og internett seg. Nettet fikk en økt omsetning på 9,6 prosent i perioden til 625 millioner kroner og har nå en markedsandel på 14 prosent.

TV, som er klart den største mediekanalen, ble det omsatt for i overkant av 1,5 milliarder kroner. En økning på 200 millioner, eller 14,4 prosent sammenlignet med ved samme tid i fjor.

De kommersielle tv-kanalene står nå for mer en tredjedel av den totale omsetningen i Mediebyråforeningens statistikk. (...)

Annonsørene bruker 3700 kroner på deg
journalisten.no 21.6.2011
Det er nesten en tusenlapp mer enn i Sverige.

Nye tall fra Institutet för reklame- og mediestatistik viser at annonsørene kjøpte reklame tilsvarende 3707 kroner per innbygger i fjor. Dermed ligger Norge på en klar førsteplass i reklamekjøp i Norden.

I Danmark kjøpes det reklame for 2865 kroner per innbygger, i Sverige for 2723 kroner og i Finland kjøpes det reklame for 2302 kroner. Dermed ligger Norge et godt stykke foran det nordiske snittet som i fjor endte på 2865 kroner. (...)

- Norge verdensmester i reklamekjøp
kampanje.no 8.6.2011
Opphentingen etter nedgangen i 2009 fortsetter med uforminsket kraft. Reklamemarkedet i Norge når 20 milliarder kroner i år.

Den helt ferske prognosen fra IRM viser at farten i reklamemarkedet er høy og at dette kommer til å holde ut året. IRM tror omsetningen av reklame i Norge vil nærme seg 20 milliarder kroner i år, noe som gir en vekst på seks prosent sammenlignet med 2010.

Internett- og tv-reklame ventes å være den sterkeste drivkraften på reklamemarkedet også i 2011. Nettannonseringen spås å vokse med nær 12 prosent og tv ventes å øke med drøyt 11 prosent i år.

Utendørsreklamen, som viste mye sterk vekst i første kvartal, vil vokse med drøyt åtte prosent i 2011. For dagspressen tror IRM at storbyavisene vil øke mer enn riks- og lokalavisene.

- Opphentingen etter nedgangen i 2009 fortsetter med uforminsket kraft og de aller fleste medier øker sine reklameinntekter i år. Det gjelder alt fra de nye mediekanalene som søkeordsmarkedsføring til de etablerte som storbyaviser, utendørsreklame og tv-reklame, sier IRM-sjef Magnus Anshelm, som mener at de gode tider i den norske økonomien gir reklamemarkedet godt driv.

- Norge har i mange år vært i verdenstoppen når det gjelder investeringer i reklame per innbygger. Med det pågående høytrykket i markedet er det trolig at man kan utrope Norge til «verdensmester i reklamekjøp» i løpet av et års tid, sier Anshelm. (...)

A-pressen vil knuse gratisaviser
kampanje.no 25.5.2011
A-pressen angripes av gratisaviser. - De som tror vi vil kjøpe opp utfordrere kan bare glemme det, sier konsernsjef Thor Gjermund Eriksen i A-pressen.

Det utgis stadig flere gratisaviser i Norge, og flere av dem går rett i strupen på markedslederne i lokalavismarkedene, som er betydelige aktører som Edda Media, Polaris Media og A-pressen.

- Vi er ikke de eneste som nå merker konkurransen fra gratisavisene. Jeg er helt sikker på at også Edda Media og Polaris Media gjør det, sier A-pressen-sjef Thor Gjermund Eriksen.

- Vi ser stadig oftere at vi blir utfordret av gratisaviser. Målet til disse aktørene er å utfordre vår nummer 1-posisjon og at vi senere kjøper dem opp. Vårt svar til dem er: Vi kommer ikke til å kjøpe dem, vi kommer ikke til å ta opp lommeboka. Vårt svar er å starte egne gratisaviser, slik vi har gjort i Larvik, Lillestrøm og Bodø. Konkurransen fra gratisaviser er blitt intensivert, men alle som utfordrer oss skal vite at om vi ikke kommer på gaten samme dagen som de nye konkurrentene, så kommer vi raskt, sier konsernsjefen. (...)

Økte annonseinntekter sikret rekordkvartalstall
journalisten.no 13.5.2011
Schibsted leverte et resultat på 447 millioner kroner i første kvartal i år.

Det melder selskapet i en børsmelding fredag formiddag. Resultatet er opp syv prosent fra samme periode i fjor, da resultatet var på 418 millioner kroner før skatt og avskrivninger. (...)

Sponser for 3,3 milliarder
na24.no 16.11.2010
Har blitt større enn TV-reklame.

Sponsor Insight har kartlagt størrelsen på det norske sponsormarkedet. Den viser at norske bedrifter og privatpersoner bruker hele 3,284 milliarder på sponsong i året.

Dermed er den nest største mediekanalen i Norge etter dagspresse, og sponsing hadde med det en andel av det totale mediemarkedet på 17 prosent i 2009.

Sponsor Insight har på vegne av sponsorbransjen, ved Sponsor- og Eventforeningen, kartlagt det norske sponsormarkedet. For første gang er markedet også kartlagt med tanke på å bli inkludert i den offisielle statistikken over mediemarkedet i Norge som IRM (Institutet för Reklam- och Mediestatistik) står bak. Over 6000 sponsorobjekter inngår i kartleggingen. (...)

Slik merker de reklame-svikten
kampanje.no 22.10.2009
Nesten én milliard kroner er ute av reklamemarkedet.

Tidligere denne uken var kunne Mediebyråenes Interesseorganisasjon legge frem nye tall på reklameomsetningen. De viste at etter årets ni første måneder har det forsvunnet 900 millioner kroner fra reklamemarkedet.

Les også: Kalddusj i reklamemarkedet

Det merker salgsdirektørene i ledende mediekanaler som TV 2, P4, Aftenposten og TVNorge. (...)

Nå kan du reservere deg mot gratisaviser
aftenposten.no 4.6.2009
Nå kan forbrukerne reservere seg mot gratis aviser. Det er en av endringene i ny markedsføringslov.

Frem til nå har forbrukere kunnet reservere seg mot å motta uadressert reklame ved å merke postkasse eller inngangsdør.
Denne retten videreføres i den nye loven.

I tillegg kan man slippe å motta gratis aviser ved å merke postkasse og /eller inngangsdør med «Nei takk til gratis aviser» eller lignende.

Mer skal ikke til.

Ny lov: Nå kan du unngå telefonsalg (...)

- Papirleserne er mer verdt
na24.no 8.5.2009
Og annonsørene betaler bedre. Derfor satser avisene fortsatt på papir. (...)

Gratis er ikke godt
Sjefredaktøren mener også at en av feilene som er begått er at man har gitt bort for mye av stoffet sitt gratis på nett.

- Hele verdens mediebransje har kanskje gjort en feil ved at man har lært opp nye generasjoner av mediekonsumenter til å konsumere kvalitetsjournalistikk gratis på nett.

Djuve er usikker på om lesere kan omlæres.

- Men det har skjedd en rekke ting bare de siste månedene. Nå er det blitt helt stuerent å snakke om å ta betalt for innholdet, fortsatt DN-redaktøren og trakk fram The Wall Street Journal som nå tar betalt. (...)

Tabloid-kjempe kutter 1000 jobber
e24.no 23.3.2009
Det britiske medieselskapet Daily Mail and General Trust sliter med annonsesalget og kutter i lokalavisene. (...)

Annonsestup
Ifølge selskapet har inntektene fra oktober til februar, sammenliknet med tidligere år, falt tilsammen 12 prosent. Annonseinntektene fra de landsdekkende avisene har ifølge prognoser sunket med 24 prosent i årets tre første måneder, og ned 37 prosent i de omkring 100 lokale avisene. Derfor må selskapet nå gjøre kostnadsbesparende tiltak på over 100 millioner pund.
Daily Mail, The Mail on Sunday, Ireland on Sunday og gratisavisen Metro er blant selskapets landsdekkende aviser. I jaunar i år ble avisen Evening Standard solgt for ett pund til den russiske oligarken og tidligere KGB-offiseren Alexander Ledbedev. (...)

Blodrødt i annonsemarkedet
na24.no 20.3.2009
Annonseomsetningen gikk tilbake med 15,7 prosent i perioden januar/februar.

Verst var det for aviser og magasiner hvor omsetningsnedgangen for noen grupper var så stor som 32 prosent.

Ferske tall fra Mediebyråenes interesseorganisasjon (MIO) viser at samtlige mediegrupper hadde nedgang. (...)

Det var tv som var den mediegruppen som hadde minst nedgang i perioden. Tilbakegangen var på «bare» 5,3 prosent. (...)

Vurderer kutt av gratisaviser
journalisten.no 18.3.2009
Gratisavisene i Halden og Sarpsborg kan bli lagt ned. (...)

Historisk har Halden Dagblad vært en underskuddsavis, men den har, ifølge styreleder Pål Karlsen, gjort en god jobb og vært et godt verktøy i annonsesamkjøringen. (...)

Frykter massiv avis-død
kampanje.no 16.3.2009
I USA dør stadig flere aviser.

Det er soloppgang for avis-pessimismen, og i USA er det virkelig grunn til å være bekymret. Flukten av lesere og annonsører fra papiravisene til internett rammer avisene og den tradisjonelle journalistikken i USA hardt. På toppen av denne medierevolusjonen kommer finanskrise og kraftig nedgang i amerikansk økonomi.

I 2009 og 2010 vil alle to-aviser-markeder bli til en-avis-markeder. Og om ikke lenge vil man se en overgang til ingen-avis-markeder. Det er den dystre spådommen Mike Simonton, direktør i analyseselskapet Fitch Rating, serverer The New York Times. (...)

- Aviser og nettsteder skal dø
kampanje.no 9.3.2009
(...) Medie-Norge går på sparebluss og samlet er det nå satt i gang kostnadskutt på 2,5 milliarder kroner, skriver VG. Medieanalytiker Atle Vereide som til daglig er analysesjef i SEB Enskilda tror aviser og nettsteder vil forsvinne i tiden som kommer. (...)

Den strukturelle utviklingen innebærer at folk leser avisinnhold på andre plattformer som på nettet og på mobil. Finanskrisen og medfølgende annonsesvikt kommer på toppen av dette, sier Vereide.

Vereide kommer med følgende bilde på at Schibsted nå skal spare 1,6 milliarder kroner frem til 2011.

- Schibsted trenger ikke kjøre Ferrari når konkurrentene kjører Lada. Da holder det for tiden å kjøre Opel. Schibsted kan redusere kostnadsforbruket i mange virksomheter uten å frykte at de skal bli innhentet av konkurrentene, som ofte er verre stilt, sier Vereide. (...)

Annonsestup for Schibsted
kampanje.no 17.2.2009
Annonsevolumet synker for alle de største avisene, verst er det for Aftenpostens aftenutgave somhar mistet 60 prosent av volumet sitt.

Tall fra Nielsen Media Research viser at 24 prosent av annonsevolumet til Oslo-avisene er skrellet bort i januar,skriver Finanasavisen.

Aftenposten har tilsammen mistet over 30 prosent, mens VG søndag har opplevd en nedgang på 43 prosent. (...)

Glaxo brings in James Murdoch
guardian.co.uk 3.2.2009
James Murdoch has been appointed a non-executive director at the pharmaceutical company GlaxoSmithKline.

Murdoch, the chairman and chief executive of News Corporation Europe and Asia, and chairman of BSkyB, starts in the £75,000-a-year post on 20 May.

He will serve as a member of GSK's corporate responsibility committee, where he will help to review "external issues that might have the potential for serious impact upon the group's business and reputation".

"I am delighted to welcome James to the board of GSK," said Glaxo's chairman, Sir Christopher Gent, the former Vodafone chief executive. "His experience of global business, marketing and communications will bring a unique and alternative perspective to the board. (...)

Dagbladet med gratisavis
aftenposten.no 2.2.2009
Dagbladet er på gaten med gratisavis i dag. VG-redaktør Bernt Olufsen advarer mot å tukle med avissalget. (...)

VG-redaktør Bernt Olufsen advarer mot en gratisaviskrig slik danskene opplevde det i fjor, der alle parter tapte store summer på å prøve å erobre markedet fra konkurrentene.

– Foreløpig tyder det meste på at gratisaviskriger blir en blodig affære for alle parter, sier Olufsen til Kampanje. (...)

Google gir opp papiravisene
digi.no 21.1.2009
Kongen av søkeannonser trekker seg fra videre satsning på papir etter to mislykkede år.

De fleste forbinder Google med søkemotoren, og med annonsene de selger rundt den. På få år har selskapet blitt mye mer, og de har forsøkt å gå inn på flere andre områder.

Et av de mer spesielle er markedet for annonser i papiraviser. Selskapet har i en toårsperiode forsøkt å bruke sin dominerende posisjon til å få et fotfeste hos de tradisjonsrike papiravisene med et annonsesystem der Google kjøper annonseplass og selger den videre gjennom sitt nettbaserte system. (...)

VG og Dagbladet senker annonseprisene
kampanje.no 19.1.2009
Mediebyråer tror Dagbladet og VG vil tjene på å kutte annonseprisene og vurderer å vrake trykte medier som ikke følger etter.

Mediebyråene er misfornøyd med reklameprisene i trykte medier. Flere store aviser som Aftenposten, Media Norge-avisene samt Edda-eide aviser i hovestadsområdet viser til sterkere markedsposisjoner og øker dermed prisene. Ukebladene opprettholder fjorårets nivå, skriver Dagens Næringsliv.

Men i tabloidene VG og Dagbladet kutter derimot listeprisene. (...)

- Avisannonsører får ikke det de betaler for
kampanje.no 19.1.2009
- På samme måte som noen fortsatt forsøker å holde liv i den tradisjonelle bilindustrien, jobber noen hardt for å beskytte avisene som det fremste annonsemedium, skriver Otto Narvestad i dette innlegget. (...)

Reklame-smell for Schibsted
kampanje.no 7.11.2008
Finanskrisen har kommet til Schibsted. Nå rammes toppsjef Kjell Aamot av annonsemarkedet.

Mediekonsernet Schibsted var fredag morgen klar med sitt resultat for årets tredje kvartal. Her kommer det frem at selskapet legger frem et resultat før skatt på 59 millioner kroner for tredje kvartal, mot 74 millioner kroner for samme periode i fjor.

Driftsresultatet endte på 213 millioner kroner, mot 257 millioner kroner i fjor. (...)

Annonserekord for VG
kampanje.no 4.11.2008
VG-direktør Torry Pedersen kan trolig bokføre rekorder for både papiravisen og nettutgaven i 2008. (...)

- Må verne om journalistikken
na24.no 3.11.2008
Redaktørforeningen og Journalistlaget enige.

Mer enn milliard skal nå kuttes i mediebransjen. Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Aftenposten må alle redusere kostnadene. (...)

Venter to års ragnarok
kampanje.no 17.10.2008
De neste to årene kan fem britiske riksaviser gå konkurs. (...)

Mediebransjens største bekymring er ikke finanskrisen, men en systematisk kollaps i annonsemarkedet og grunnleggende strukturelle endringer, sa Emily Bell på et seminar i regi av tenketanken POLIS i går.

Bell er direktør for digitalt innhold i Guardian News & Media og la frem sine verste dommedagsprofetier for et knippe av Storbritannias fremste mediefolk.
I sin tale viste hun blant annet til at omsetningen til New York Times falt 12 prosent, før finanskrisen satte inn for alvor. 31. august la også New York Sun ned. (...)

Stillingskrise for avisene
kampanje.no 13.10.2008
De store avisene sliter med opptil 30-40 prosent inntektsfall på stillingsannonser. (...)

Allerede for ett år siden merket Aftenposten nedgang i inntektene fra stillingsmarkedet. (...)

Så mycket kostar Schibsted/Metro-paketet
dagensmedia.se 3.10.2008
På måndag håller Schibsted och Metro en gemensam presskonferens om sina nya annonspaket. Dagens Media kan redan nu berätta om hur mycket det kostar att annonsera.

Medan Annonsdax tar han om säljet för Stockholmstrippleln och Supersnöje så ska Metro sälja räckviddspaketet. Peter Paunovic blir operativt ansvarig. Enligt Metro får paketet en uppskattad räckvidd på 4,2 miljoner läsare. Bruttopriset för en helsida vid fyra införanden blir 998.000 kronor, enligt ett mejl som gått ut till medieköpare. (...)

USA: Største annonsefall siden 2001
dagensmedier.no 29.9.2008
Den amerikanske annonseomsetningen sank i andre kvartal med 3,7 prosent, det største fallet siden 2001. (...)

Samtidig flytter annonsørene over til nettet og til kabelfjernsynet, melder finansnyhetsbyrået Bloombergs. (...)

Metro og Schibsted i annnonseallianse
kampanje.no 24.9.2008
Schibsteds oppkjøp i svenske Metro er nå i havn. Samtidig inngås en større annonseallianse.

En offensiv Kjell Aamot var selv med på gaten og delte ut Schibsteds gratisavis Punkt SE i Gøteborg for to år siden. Gratisavisen ble en svindyr satsing for det norske mediekonsernet og belastet i første kvartal i år driftsresultatet med 37 millioner norske kroner. 19. mai i år gikk avisen inn. Samme dag ble det kjent at Schibsted går inn på eiersiden til gratisavisselskapet Metro. (...)

Gratisaviser lægger fælles slagplan
business.dk 21.5.2008
24timer er stærk i vest og MetroXpress i øst. Med fusionen mellem de to aviser skal fokus på hver sin del af Danmark styrkes. (...)

Schibsted kjøper gratisavis
na24.no 19.5.2008
Schibsted kjøper 35 prosent av aksjene i Metro Sverige for 350 millioner kroner.

Schibsted styrker seg på det svenske gratis avis markedet, ved å kjøpe 35 prosent av aksjene i Metro Sverige. Samtidig innleder de to medieselskapet et samarbeid på annonsemarkedet. (...)

Medietilsynet kan stoppe gratisavis-kjøp
kampanje.no 14.5.2008
Salget av gratisavisen Byavisa kan havne på bordet til Medietilsynet. Adresseavisen sprenger lovens grenser.

Adresseavisen er blant medieaktørene som har lagt inn bud på den danskeide gratisavisen Byavisa, som distribueres i et opplag på rundt 90.000 eksemplarer i Trondheim og nabokommunene. (...)

Tror tabloidene blir gratis
vg.no 9.5.2008
Sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv tror det er et tidsspørsmål før riksdekkende aviser som VG og Dagbladet blir gratisaviser. (...)

Adressa tapte annonseinntekter
na24.no 6.5.2008
Adresseavisen slo av på omsetningen i første kvartal. Svekket annonseinngang drar ned. (...)

Driftsresultatet for første kvartal i 2007 var på 37 millioner, i år var resultatet barbert ned til under halvparten. (...)

Sjokktap for storavis
na24.no 18.4.2008
Annonseomsetningen faller markant for New York Times.
New York Times sliter med fallende annonseomsetning og tapte penger i første kvartal. (...)

Omsetningen i første kvartal var 4,9 prosent lavere enn i samme periode i fjor og havnet på 747,9 millioner dollar.

Selskapet åpnet i mars i år for at en gruppe misfornøyde aksjonærer skulle bli representert i selskapets styre, skriver Reuters. (...)

- Like stor som papir i 2011
na24.no 15.4.2008
Torry Pedersen mener at VG Nett snart vil ha like stor reklameomsetning som papiravisen. (...)

Blir leder for ny annonsesamkjøring
kampanje.no 14.4.2008
Mediehuset Vårt Land etablerer egen annonsesamkjøring for alle heleide publikasjoner på nett og papir. (...)

- Markedet har etterspurt en slik satsing, og vi er glad for at vi nå kan presentere en annonsesamkjøring for byråer og annonsører, sier annonsedirektør i Vårt Land, Anders Briså. (...)

Den nye annonsesamkjøringen vil totalt nå ca 600.000 lesere per utgave på print og omtrent 50.000 unike brukere på nett per uke. Porteføljen av publikasjoner består av nisjemedier som Ny Tid, Le Monde diplomatique, Vårt Land, TV-guiden Programbladet, Ukeavisen Ledelse, Gründer og Økonomisk Rapport. (...)

Annonsesvikt i Natt & Dag
na24.no 26.3.2008
Annonsesalget i gratisavisen Natt & Dag svikter i første kvartal. (...)

Dagbladet er bilagstaper
kampanje.no 14.3.2008
(...) De fire Dagbladet-bilagene Magasinet, Søndag, Fredag og SportMagasinet opplever et fall i antall lesertilfeller på til sammen 52.000 lesere.
Mens både VG Helg og A-magasinet vokser. Det kommer frem av de ferske lesertallene utarbeides av Synovate MMI. (...)

Annonsevekst sendte avisen til værs
kampanje.no 11.3.2008
En vekst i annonseomsetningen på 22 prosent ifjor sendte de økonomiske resultatene til værs. (...)

Oslo Ap vil ha mindre reklame
aftenposten.no 8.3.2008
Får Oslo Ap og leder Jan Bøhler det som de vil, blir det forbudt å distribuere reklame og avisinnstikk til personer som ikke aktivt har sagt ja til å motta det. (...)

Tapte reklame-krigen mot Aftenposten
kampanje.no 6.3.2008
Det er fritt frem for uadressert reklame på dørmattene. - Et nederlag for forbrukerne, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. (...)

Nettreklame hjelper lite
dagensit.no 3.3.2008
Økt salg av nettannonser dekker ikke det enorme tapet fra papiravisen. (...)

Slik deles reklamemilliardene
kampanje.no 3.3.2008
Størst på tv og desidert minst på fagpresse. Her får du se hvor store andeler mediebyråene kaprer av reklameomsetningen i de ulike mediekanalene. (...)

Bare 33,6 prosent av reklameomsetningen til landets desidert største mediekanal, avisene, ble håndtert av mediebyråene. For den meget raskt voksende mediekanalen internett var andelen 44,4 prosent i fjor og byråandelen økte med 2,6 sammenlignet med 2006.

Totalt formidlet mediebyråene 39,5 prosent av reklamekronene i fjor, som er to prosentpoeng mer enn året før. (...)

Media Norge splitter annonsebransjen
kampanje.no 28.2.2008
Starcom-topp og reklamekjøper Leif Aa. Fredsted frykter ikke økte reklamepriser som konsekvens av avisfusjonen.

- Selv om sterke aktører har ment at denne fusjonen ikke burde skjedd, så mener jeg fortsatt at dette er en annonsørvennlig fusjon. Min påstand er at fremtiden vil vise at vi blant annet vil få bedre annonsørprodukter og digital innovasjon enn uten fusjonen. Mange glemmer at avisproduktene går på tvers av teknologisk plattformer og at målrettet kommunikasjon forutsetter at vi kan følge forbrukerne på tvers av plattformer, sier administrerende direktør i mediebyrået Starcom, Leif Aa. Fredsted.

Dermed legger Starcoms toppsjef seg ut med annonsørenes interesseorganisasjon, ANFO. I går kunne ANFO-sjefen, Wenche Jacobsen, fortelle at hun fryktet at Media Norge-fusjonen kan føre til dårligere produkttilbud og høyre priser.

– Vi beklager at dette skjer. Som annonsører ønsker vi reell og stor konkurranse og vi er skeptiske til alle fusjoner som kan begrense det, sier direktør Wenche Jacobsen i ANFO til flere medier. (...)

Aftenposten mister stillingsannonser
kampanje.no 15.2.2008
Stillingsannonsene krymper. Det kan være et tegn på at de gode tidene er over. - Det har historisk vært en god trendindikator, sier Kjell Aamot. (...)

Annonsesvikt for Dagbladet
kampanje.com 4.10.2007
Dagbladet sliter med opplagsfall og møter nå motgang i annonsemarkedet. Se Bernergruppens ferske tertialresultat her. (...)

Må kutte annonseprisene
na24.no 18.9.2007
Mediebyråene krever at annonsepriser følger avisopplaget.

Dagbladet burde redusere annonseprisene mener medierådgiverne. (NA24)

Både VG og Dagbladets lesertall reduseres. Det mener de som planlegger hvor annonsekronene skal brukes at reklameprisene også skal, skriver Dagens Næringsliv.

-- Tabloidene må se på prissettingen sin igjen. De fleste mediebyråer, på vegne av annonsørene, vil kreve en prising som går i den riktige retning - ned, sier styreleder i Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MiO) og administrerende direktør i Initiativ Universal Media, Arne Inge Christophersen, til avisen.

Ifølge Christophersen har ikke Dagbladet endret på annonseprisen sin de senere årene, og nå må de justere prisene ned.

- De må fortsette veien de har gått, og VG må følge etter, sier Christophersen.
Christophersen får støtte fra mediebyråene Aegis, Media Norge, Vizeum, Carat Norge og Mindshare. (...)

Schibsted på sjekker´n
dn.no 19.4.2007
Schibsted-sjef Kjell Aamot avviser ikke at Metro passer godt til Schibsteds nettjenester og gratisaviser. (...)

Schibsted-smell i Sverige
dn.no 29.3.2007
Den svenske gratisavisen Punkt SE kan gi Schibsted en smell i hundremillionersklassen. (...)

Annonseboomen fortsetter
dn.no 16.11.2006
Reklamekronene sitter fortsatt løst hos annonsørene. (...)

. Ifølge MIO-tallene ble det omsatt nettannonser for 453 millioner kroner i løpet av årets ti første måneder. Det er en vekst på 58 prosent fra samme periode ifjor. (...)

Derfor får du ikke gratisaviser
propaganda-as.no 3.10.2006
Mens svenskene og danskene overøses med gratisaviser, får ikke verdens mest avislesende land til slikt. (...)

- Det er kanskje nettopp fordi vi er verdens mest avislesende land at det ikke er gratisaviser her. Det er i hvert fall ingen tvil om at den sterke posisjonen til betalingsavisene gjør det vanskelig å gå i konkurranse med dem, sier direktør i Orkla Media, Kjell Johnsen, til NA24 Propaganda. (...)

- Det norske avismarkedet er hjemmemarkedet for Schibsted, så ville noen lansert en gratisavis, ville vi lansert et tilsvar slår Magnus fast.

Det var nettopp det Schibsted gjorde da mediekonsernet, gjennom Aftenposten, lanserte Avis1. Avisen skulle være et motsvar til Osloposten eid av danske Søndagsavisens, som etter hvert gikk meget godt. Da Avis1 kom på banen ble det døden for Osloposten. Begge disse var fulldistribuerte gratisaviser i hovedstaden.

- Vi vil alltid forsvare våre markedsposisjoner. Kommer det aktører i våre områder vil vi respondere på disse, sier Johnsen. (...)

Venter mer støy på nettet
kampanje.com 19.9.2006
Stadig sterkere kamp om forbrukernes oppmerksomhet på internett vil gi flere støyende nettannonser i framtiden. (...)

Nu kan du fravælge gratisaviser
Pressemeddelelse
forbrugerraadet.dk 4.8.2006
Forbrugerrådets blad Tænk sender et 'Ingen gratisaviser tak'-klistermærke på gaden (...)

Køb tre klistermærker for en ti'er på Tænks hjemmeside www.tænk.dk. Og læs mere samme sted - blandt andet om hvorfor nogle danskere siger nej tak til reklamer og gratisaviser. (...)

Københavns udgifter til at fjerne affald stiger med gratisaviser
berlingske.dk 18.7.2006
Det koster ikke noget at få gratisaviserne ind ad døren. Men det kan blive dyrt at skaffe sig af med dem. Papircontainerne i København skal tømmes oftere, eller der skal være flere af dem. Og det vil øge borgernes affaldsudgifter, oplyser Miljøkontrollen. (...)

Vil ikke senke annonseprisene
propaganda-as.no 9.3.2006
Salgsdirektør Kristin Skogen Lund i Aftenposten mener Mediasites «Stor-Oslo»-tilbud er for dårlig. (...)

Mediasite bortimot halverer annonseprisene for å ta opp kampen mot Aftenposten og NR1 Gardermoens «Storonsdag». Annonsørene tilbys en helside i samtlige av Mediasites aviser i Oslo-området og indre Østland for 99.000 kroner. Totalopplaget er 420.000. (...)

Tror ikke på priskrig om avisannonser
kampanje.com 13.1.2006
Avisansvarlig Fredrik Fjeldstad i mediebyrået Carat håper aviskrigen mellom Orkla Media og Schibsted i Oslo vil gi lavere annonsepriser, men han tror ikke på noen priskrig.

Det brygger opp til en ny gratisaviskrig i Oslo og omegn. Orkla Media er klar med sin gratisavispakke på 11 lokale aviser som til sammen skal dekke samtlige 15 bydeler i Oslo én gang i uken, mens Aftenposten fulldistribuerer aftenutgaven gratis én dag i uken og har planer om lokale tilpasninger i avisen på trappene.

– I utgangspunktet er det alltid stas med konkurranse på mediefronten, fordi det gir lavere annonsepriser og dermed et bedre tilbud til annonsørene. Når det er sagt, blir summen utvilsomt også dyrere for annonsørene. De kan ikke velge bort Aftenposten til fordel for en bydelsavis eller omvendt. De må være alle steder, sier printansvarlig i Norges største mediebyrå Carat, Fredrik Fjeldstad, til Kampanje. (...)

TV-reklamer (TV-annonser)

Google rykker inn i TV-markedet
digi.no 25.4.2008
Direktør for Google TV Ads presenterte selskapets annonseløsning for TV-mediet på GulltMerker ikke spin
propaganda-as.no 15.8.2006
42 tv-stasjoner undersøkes for å ha sendt PR-stoff som nyheter. De må forklare om de har merket nyheter som er generert og betalt for av eksterne ordentlig.

Kan NRK, TV 2 og TVNorge med hånden på hjertet si at de har merket PR-reportasjer med avsender på nyhetssendingene?

aggens konferanse torsdag.

- Vi vet om du skifter kanal mens du ser en annonse, sa Googles Michael Steib til norske medieeksperter. (...)

- Systemet genererer mye mer data enn annonserer noensinne har fått. Nå får man vite om en annonse fungerer eller ikke, forklarte Google-direktøren.

Mange har tidligere kritisert Google for å vite altfor mye om hver og enkelt av oss. Hva skjer når selskapet kan legge til ytterligere data for hva vi ser av tv-programmer mange timer i døgnet? (...)

TV taper kampen om reklamemillionene
e24.no 25.3.2008
I årets to første måneder sank omsetningen av TV-reklame med 27,3 millioner kroner, eller 7,2 prosent. (...)

- TV-annonser for dyrt
e24.no 6.8.2007
TV-mediet er for dyrt i forhold til gjennomslagskraften, sier Coca-Cola og andre annonsører. En ny måling viser at nettet definitivt har detronisert TV blant barn og unge. (...)

Prisene på tv-reklame faller
kampanje.com 28.8.2006
Ikke på ti år har prisen på tv-reklame i Storbritannia vært lavere enn de er nå. (...)

Merker ikke spin
propaganda-as.no 15.8.2006
42 tv-stasjoner undersøkes for å ha sendt PR-stoff som nyheter. De må forklare om de har merket nyheter som er generert og betalt for av eksterne ordentlig.

Kan NRK, TV 2 og TVNorge med hånden på hjertet si at de har merket PR-reportasjer med avsender på nyhetssendingene? (...)

Vil ha fart i norsk produktplassering
kampanje.com 15.12.2005
Et fortsatt forbud mot produktplassering i norske tv-produksjoner kan få store konsekvenser for hele tv-bransjen. Utviklingssjef i Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, ber politikerne sperre opp øynene, og får støtte av mediebyrået OMD.

– Jeg har ikke sett noen norske politikere som er på banen og har meninger om dette, sier utviklingssjef i tv-produksjonsselskapet Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, til Kampanje.

For ute i Europa raser debatten, og utviklingen med ny teknologi enda fortere. Mediekommisær Viviane Reding har gått igjennom dagens regleverk for tv-reklame i Europa, og vil i større grad åpne opp for produktplassering i tv-programmer. Bjørnqvist mener forslaget kommer som et resultat av den internasjonale tv-utviklingen.

– Engelske annonsører har allerede begynt å kjøpe «product placements» i amerikanske produksjoner, ettersom amerikanske tv-kanaler er selvregulerende på dette feltet. Dette gjør de fordi de vet at disse programmene også kommer på engelske tv-skjermer, sier Bjørnqvist.

Fra annonsørhold sier administrerende direktør i mediebyrået OMD, Johnny Håberg, at tiden er inne for å fjerne forbudet i Norge og at norske politikere nå må agere. (...)

Kanonår for tv-kanalene
aftenposten.no 17.11.2005
TV 2, TVNorge og TV3 håver inn annonsekroner i stort monn, og klarer ikke å tilfredsstille etterspørselen fra annonsører. Nå skrur de opp prisene for neste år. (...)

PR-markedet

To av fem vil ha PR-hjelp
kampanje.com 5.1.2006
To av fem norske bedrifter vil benytte seg av PR-rådgivere i 2006. Utvikling av medie- og kommunikasjonsstrategier står øverst på lista over hva bedriftslederne vil ha hjelp til.

39,1 prosent av norske bedrifter svarer i en ny undersøkelse at de vil benytte seg av kommunikasjonsrådgivere i løpet av 2006. Undersøkelsen er utført av Easyresearch, blant 284 norske bedriftsledere, salgs- og/eller markedssjefer.

– Mye kan tyde på at bruken av profesjonell hjelp fra kommunikasjonsrådgivere har fått fotfeste i norske bedrifter, sier daglig leder Arne Kristian Helgestad i Easyresearch i en melding.

I undersøkelsen som ble gjennomført blant bedriftsledere i slutten av 2005 svarer også 55,5 prosent at deres bedrift benytter eller har benyttet seg av kommunikasjonsrådgivere.

Øverst på lista over hvilke oppgaver bedriftene ønsker hjelp til ligger utvikling av medie- og kommunikasjonsstrategier, etterfulgt av rådgivning knyttet til spesielle hendelser eller saker og utarbeidelse av pressemeldinger, mens lobbyvirksomhet ligger sist.

Dette blir kommunikasjonsrådgiverne benyttet til:
Utarbeide medie- og kommunikasjonsstrategier (73,7%)
Rådgivning knyttet til spesielle saker/hendelser (68,7%)
Utarbeide pressemeldinger (60,6%)
Medietrening (58,6%)
Redaksjonell produksjon (42,4%)
Bistand til påvirkning av myndigheter (28,3%)

– Alt tyder på at også 2006 kommer til å bli et vekstår for kommunikasjonsbransjen. Bedriftene har sett behovet for å benytte profesjonell hjelp, som kan vurdere bedriftens kommunikasjonsutfordringer med et åpent og klart blikk, sier partner Øystein H. S. Moen i kommunikasjonsbyrået 2veis. (...)

Medietrening

Ekstra medietrening for Djupedal
dn.no 15.3.2006
Statsråd Øystein Djupedal (SV) og resten av ledelsen i Kunnskapsdepartementet skal bruke 100.000 kroner på medietrening.

Pengene kommer i tillegg til de 150.000 kronene som Statsministerens kontor allerede har avsatt til drilling av statsrådene foran TV-opptredener, skriver Vårt Land.

-Trenger trening
-Kravene til politisk ledelse er så høye at selv erfarne politikere trenger trening, sier informasjonssjef Egil Knudsen i Kunnskapsdepartementet. Også toppbyråkratene skal kurses i mediehåndtering.

-Negativt element
Statsviter Anders Todal Jenssen ved NTNU sier slik kursing har vært en voksende trend siden midten av 1980-tallet, og mener den har et negativt element ved at politikerne blir flinkere til å manipulere pressen.
-De lærer når det er lurt å snakke, og når de bør tie, sier Todal Jenssen til avisen. (...)

Definisjon av PR- og informasjonsvirksomhet

PR (eng.), fork. for public relations, fellesbetegnelse på bedrifters og etaters kontaktvirksomhet med publikum. Omfatter generell opplysningsvirksomhet, pressetjeneste, opparbeidelse av «goodwill» o.l. Se informasjonsvirksomhet.

informasjonsvirksomhet, public relations, PR, et foretaks eller en institusjons forhold til det brede publikum eller spesielle grupper. Foretakets eller institusjonens informasjonsfunksjon skal på den ene siden gi informasjon om virksomheten og ledelsens planer, f.eks. gjennom media, for å skape goodwill og forståelse, og på den andre siden informere ledelsen om opinionens og spesielle gruppers syn på virksomheten og ledelsens politikk. Funksjonen kan ivaretas gjennom en egen informasjonsavdeling eller gjennom innleide konsulenter eller ved bruk av profesjonelle PR- og reklamebyråer.

informasjonskonsulent, yrkesutøver som særlig skal arbeide for god kontakt og tillit mellom vedkommende bedrift eller institusjon og dens forretningsforbindelser eller publikum, men også for informasjon og kontakt innenfor egen organisasjon. Kilde: Store norske leksikon.) (...)

PR-operatørene

Økning i PR-operatørene
ampanje.com 6.2.2006
Spesialistene på produkt-PR, PR-Operatørene, økte de samlede honorarene fra 8,7 millioner kroner i 2004 til 14,5 millioner i fjor.

– Stadig flere kunder får øynene opp for hvor effektiv kombinasjonen PR og markedsføring kan være. Konsekvensen er at vi fremdeles er i den enestående situasjonen hvor kundene så å si banker på døren, sier daglig leder Øystein Bonvik til Dagens Næringsliv.

På tross av den sterke honorarveksten følger ikke overskuddet etter helt i samme grad. Driftsresultatet for 2005 endte på 1,2 millioner kroner, opp fra 800.000 året før. (...)

Misbruk av innsideinformasjon

PR-topp innsidesiktet av Økokrim
imarkedet.no 9.2.2006
Partner i PR-byrået Brynhildsen Woldsdal, Rune Brynhildsen, er siktet av Økokrim for misbruk av innsideinformasjon.

Etter flere henvendelser fra mediene sendte PR-byrået Brynhildsen Woldsdal torsdag kveld ut en pressemelding der de bekrefter at partner Rune Brynhildsen, tidligere P 4 direktør, er siktet av Økokrim.

11. november i fjor siktet Økokrim partner Rune Brynhildsen i Brynhildsen Woldsdal PR for at han forsettelig eller uaktsomt kan ha bidratt med informasjon som kan ha blitt brukt i innsidehandel. (...)

- Produktplassering

Nå slippes produktene løs
kampanje.no 12.12.2012
Blir tillatt: «Idol» er ett av programmene der TV 2 kan bruke produktplassering til våren.

Denne uken ble loven om produktplassering behandlet i Stortinget. Første januar går startskuddet. - Vi har ventet på dette i mange år, sier TV 2.

Mandag behandlet Stortinget innlemmingen av EØS-direktivet om audiovisuelle medietjenester i norsk lov for første gang. I direktivet åpnes det blant annet for produktplassering for tv-kanaler som sendes fra Norge.

Neste stortingsbehandling er satt til 14. desember. Dermed vil kommersielle tv-kanaler trolig kunne benytte seg av produktplassering fra 1. januar 2013, ifølge saksordfører Kåre Simensen (Ap) i Familie- og kulturkomiteen.

- Det står at loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer, men sånn som jeg leser saksdokumentene vil den tre i kraft 1. januar. Det har vært viktig å behandle dette i Stortinget før jul, sier Simensen til Kampanje. (...)

Pfizer fällda för produktplacering
dagensmedicin.se 18.2.2011
Pfizer blir det första läkemedelsföretag som fälls för produktplacering av ett receptbelagt läkemedel i ett tv-program.

Inzoomningar och kvardröjande närbilder av en förpackning med den receptbelagda alzheimermedicinen Aricept i tv-serien Drottningoffret, som sänts i Sveriges Television, har ställt till det för Pfizer.

Läkemedelsföretaget blev kontaktat av produktionsbolaget bakom dramaserien och fick frågan om det ville låna ut en förpackning av läkemedlet. Pfizer svarade ja. (...)

Raser mot Schibsted-selskap
na24.no 8.1.2008
Sveriges Television kaller produktplassering av luksusbiler «alvorlig». (...)

Mercedes har med fem biler i serien og Meter fikk låne bilene mot at de skulle få god eksponering i programmet, skriver Expressen. SVTs prosjektleder Tomas Olsson sier Meter har løyet om bilene. (...)

Produktplassering – vinn eller tap?
kampanje.com 7.3.2007
Anna Broback i Omnicom Media Group skriver i dette innlegget om hvilke muligheter og utfordringer annonsørene møter på når de foretar produktplasseringer i filmer. (...)

Når produktene spiller en rolle
kampanje.com 16.8.2006
Hvis du foretrekker tv-underholdning uten produkt-plassering går du en vanskelig tid i møte.

Ifølge en rapport referert til i New York Times, vil fremtidens tv-underholdning i aller høyeste grad være fullpakket med produkter som har betalt for å være med i programmene. (...)

– Produktplassering er på vei til å bli en av de dominerende markedstrategiene, mener Patric Quinn fra analyseselskapet som leverer undersøkelsen.

Det antas at markedet for denne typen markedsføring vil overskride tre milliarder dollar dette året, mot i overkant av to milliarder i 2005. (...)

NRK åpner for produktplassering
dn.no 20.3.2006
NRK er positive til at det åpnes for en større grad av produktplassering i enkelte typer programmer.

Det går frem av en høringsuttalelse NRK har kommet med i forbindelse med EUs forslag til en revisjon av dagens tv-direktiv.

Bakgrunnen for forslaget er at EU-kommisjonen frykter konsekvensene for tv-bransjen når seerne i takt med teknologiutviklingen kan velge å droppe den tradisjonelle reklamen.

Norsk Journalistlag har reagert negativt på forslaget, og påpeker i sin høringsuttalelse at dette kan føre til en ytterligere kommersialisering av europeisk fjernsyn.

NRK oppfatter situasjonen annerledes, og støtter ifølge Kampanje forslaget om en viss åpning av produktplassering i enkelte kategorier programmer.

Ber om klare regler
NRKs juridiske direktør, Olav Nyhus, vil imidlertid ha noen restriksjoner. Kampanje referer idag fra uttalelsen, der det kommer frem at NRK samtidig vil ha klare regler som hindrer at produktplasseringen får noen innflytelse på redaksjonelle vurderinger.

Det understrekes også at publikum må informeres uttrykkelig om at programmet inneholder produktplassering og hvem som står bak.

Støtte fra TV 2
Også TV 2 slutter seg til endringsforslaget. Ifølge advokat Jan Holland mener TV 2 at de viktigste hensynene - nemlig at seerne informeres om sponsing eller produktplassering og at det ikke oppfordres til kjøp - er ivaretatt i EUs forslag.

TV 2 påpeker samtidig at det er viktig at nasjonale myndigheter ikke benytter seg adgangen til å opprettholde strengere regler enn det EU ønsker.

TV 2 mener for øvrig at det i praksis ikke kan skilles mellom " produktplassering" og "sponsing". (...)

Tv-sjef slakter sponsorlovverk
kampanje.com 16.12.2005
Tv-sjef Hilde Øverby i Mediaedge:cia tror det vil ta tid før norske politikere åpner for produktplasseringer i norske tv-programmer. – Først må de åpne opp for at varemerker kan sponse tv-programmer. Dagens lovverk er ulogisk, sier Øverby.

EU-kommisær Vivian Reding har varslet at tv-direktivet skal moderniseres for å blant annet tilpasse regelverket en digitalisert tv-fremtid. Et av tiltakene er å åpne for produktplasseringer, noe som også kan få konsekvenser i Norge. Tv-sjef Hilde Øverby i mediebyrået Mediaedge:cia tror imidlertid veien dit i Norge er lang, selv om utviklingssjef Kim Bjørnqvist i Nordisk Film og mediebyrået OMD mener politikerne nå for alvor må våkne opp på dette området.

– Jeg kan ikke gjøre annet enn å støtte Kim Bjørnqvist, men tror dessverre at det tar tid før en slik lov eventuelt kommer. I mellomtiden hadde det vært et steg i riktig retning å åpne opp for at varemerker kan sponse tv-programmer, sier Øverby til Kampanje. (...)

Vil ha fart i norsk produktplassering
kampanje.com 15.12.2005
Et fortsatt forbud mot produktplassering i norske tv-produksjoner kan få store konsekvenser for hele tv-bransjen. Utviklingssjef i Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, ber politikerne sperre opp øynene, og får støtte av mediebyrået OMD.

– Jeg har ikke sett noen norske politikere som er på banen og har meninger om dette, sier utviklingssjef i tv-produksjonsselskapet Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, til Kampanje.

For ute i Europa raser debatten, og utviklingen med ny teknologi enda fortere. Mediekommisær Viviane Reding har gått igjennom dagens regleverk for tv-reklame i Europa, og vil i større grad åpne opp for produktplassering i tv-programmer. Bjørnqvist mener forslaget kommer som et resultat av den internasjonale tv-utviklingen.

– Engelske annonsører har allerede begynt å kjøpe «product placements» i amerikanske produksjoner, ettersom amerikanske tv-kanaler er selvregulerende på dette feltet. Dette gjør de fordi de vet at disse programmene også kommer på engelske tv-skjermer, sier Bjørnqvist.

Fra annonsørhold sier administrerende direktør i mediebyrået OMD, Johnny Håberg, at tiden er inne for å fjerne forbudet i Norge og at norske politikere nå må agere. (...)

Reklameskilt

Blir størst på reklame-skilt
kampanje.com 8.5.2006
Reklameskilt-selskapet Nyprofil har kjøpt konkurrenten Finn Solvang og blir med det landets ledende leverandør av skilt- og dekorprodukter. (...)

"Sort PR"

Sort PR mot norsk laks i Russland
hegnar.no 4.1.2006
Forsker spekulerer i at krefter i Russland ser at det ligger store penger i laks og at det benyttes "sort pr".

Nupi-forsker Jakub Godzimirski tviler på at det ligger politiske motiver bak den russiske importstoppen av norsk laks. Han uttaler til DN at "Sort pr" for å åpne veien for andre aktører er mer sannsynlig.

I følge Finansavisen varsler nå en rekke norske lakseselskaper sine ansatte om fare for permitteringer som følge av uroen i det russiske markedet. Og lanskeaksjene fortsetter nedover. (...)

PR-bransjens trovedighet

- Trist for bransjen - bra for oss
propaganda-as.no 8.2.2006
Infobransjen har gitt en gavepakke til PR-studentene ved Universitetet i Oslo. Forsker Øyvind Ihlen kommer til å bruke bråket rundt pyramidesaken i undervisningen.

- Alle ser jo hva som skjer her. Det er trist for bransjen, sier Øyvind Ihlen til Propaganda.

Ihlen er forsker ved Universitetet i Oslo, med informasjon og samfunnskontakt som spesialområde. Det er også grunnen til at han ble plukket ut til å sitte i det første etikkutvalget til bransjeorganisasjonen Norske Informasjonsrådgivere (NIR). Etikkutvalget trakk seg i protest etter at det hadde vurdert NIR-medlemmers befatning med pyramidespillet The 5 Percent Community.

- Gavepakke
Ihlen mener det er trist for bransjen.

- For meg som underviser er det imidlertid en gavepakke. Det illustrerer hvor vanskelig det er å jobbe med etikk og utøve selvjustis. Og ikke minst viser arbeidsgruppens uttalelse et aktivt forsøk på skadebegrensning, og den gode gamle teknikken å skyte på budbringeren, sier Ihlen. (...)

Ihlen ser dette som en gyllen sjanse til å undervise studentene om forskjellen mellom teori og praksis.

Gjennomgår T5PC-saken på nytt
propaganda-as.no 17.11.2005
Det ble bråk i NIR da foreningen ikke straffet byråer som jobbet for pyramideselskapet T5PC. Saken ble likevel lagt død av styret. Nå gjennomgås den på nytt.

Etikkutvalget til Norske informasjonsrådgivere (NIR) trakk seg i protest mot at PR-folk som jobbet for pyramideselskapet T5PC ikke ble sanksjonert. NIR-leder, Dag Olav Stokken, var en av dem som jobbet for selskapet og utvalget mente han brøt foreningens etiske normer, men styret i foreningen mente saken skulle legges død.

Saken var bare en av flere de siste årene hvor det ble stilt spørsmålstegn ved etikken i foreningen.

Bråket i NIR førte til at JKL Oslo, Kreab og Røe Informasjon meldte seg ut av foreningen i protest, mens styret ble redusert av at Kari Holm Henja trakk seg. (...)

NIR-leder Dag Olav Stokken var selv rådgiver for T5PC, men kun som underleverandør til Responder, som var pyramideselskapets PR-byrå i Norge. Responder meldte seg ut av foreningen før saken ble behandlet, men etikkutvalget mente Stokken brøt NIRs etiske retningslinjer.

- Det ble stilt spørsmålstegn ved om han reagerte på en korrekt måte, siden han hadde et begrenset oppdrag for T5PC. Men det var Dag Olav som leder som har gått inn for at dette ble belyst, sier Hauk Lund.

Ifølge Lund skal utvalget han leder se på hvordan det videre etikkarbeidet i NIR skal organiseres. Blant det som skal utredes er utformingen av de etiske normene, behandlingsmåte og reaksjonsform overfor brudd og retningslinjer for mediekontakt på vegne av foreningen i slike saker.

- Vi skal se på prosedyrer og organisering ut fra de erfaringene som ble høstet i på ettersommeren. Vi må blant annet se på hvordan foreningen arbeider med etikkspørsmål i disiplinærsaker, sier Lund. (...)

Les mer om foreningens etiske regler her

PR-bransjens rykte på spill
propaganda-as.no 13.7.2005
Da PR-bransjens etikkutvalg, med blant andre Øyvind Ihlen (bildet), bestemte seg for å forlate scenen, ble ryktet stående alene igjen. Det bader i grelt scenelys.

- I ytterste konsekvens vil bransjen opprettholde sitt dårlige omdømme. Det er det man får når man hjelper det som likner pyramideselskap, sier tidligere etikkutvalgsmedlem og forsker ved Universitetet i Oslo, Øyvind Ihlen til Propaganda.

Han ønsker ikke å fortelle om utvalgets uttalelser i forbindelse med de to byråenes samarbeid med pyramideselskapet The 5 percent community, men mener håndteringen av situasjonen er svært uheldig for offentlighetens oppfatning av bransjens omdømme. (...)

PR-bransjen vil stoppe offentlig debatt
propaganda-as.no 12.7.2005
Søndag kveld mottok medlemmer i bransjeorganisasjonen Norske Informasjonsrådgivere (NIR) en e-post med følgende oppfordring:

"På vegne av styret vil jeg imidlertid henstille medlemmene om å bidra at debatten ikke fortsetter i mediene". E-posten er sendt fra nestlederen i NIR, Berly Lund Grønning.

Bakgrunnen for e-posten er at hele etikkutvalget har valgt å gå av, etter at styret vedtok å ikke straffe medlemmer som hadde jobbet for pyramideselskapet The 5 percent community. Også lederen av NIR fikk kritikk for sin indirekte involvering med selskapet. (...)

PR-bransjen markerte
seg negativt i juli

kampanje.no 2.8.2005
Den offentlige etikkoppvasken i bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere (NIR) førte til at PR-bransjen, som vanligvis er lite synlig i mediene, fikk langt mer medieomtale i juli enn normalt. (...)

Bransjeforeningens eget etikkutvalg trakk seg etter at det ble kjent at Stokken, som er administrerende direktør PR-byrået Argument Oslo, har jobbet for T5PC sammen med det tidligere medlemsbyrået Responder (Talk) og at foreningens styre ville holde saken hemmelig.

Vanligvis får reklamebransjen langt større oppmerksomhet i mediene enn PR-bransjen i omtalestatistikken Retriever Norge utarbeider for Kampanje, men i juli fikk de mest omtalte PR-byråene over dobbelt så mye omtale i norske aviser og nettaviser. (...)

Skeptiske til ny bransjeforening
propaganda-as.no 2.8.2005
PR-rådgiver Jarle Aabø håper å få med seg flere PR-byråer i en ny bransjeorganisasjon, etter etikkbråket rundt NIR. Flere av NIR-kritikerne er skeptiske til en ny organisasjon i PR-bransjen. (...)

NIR-styre fornøyd med lukket etikkoppvask
kampanje.no 19.8.2005
Gårsdagens etikkoppvask i Norske Informasjonsrådgivere (NIR) gikk for lukkede dører. - Nå er vi enige om å legge denne diskusjonen bak oss, sier Berly Lund Grønning (bildet), nestleder i NIR-styret, til Kampanje.
PR/INFORMASJON

Det var duket for etikk-oppvask i Norske Informasjonsrådgivere (NIR) i går, og NIR-styret hadde på forhånd innstilt på et møte lukket for andre enn medlemmer. Første sak på dagsorden var om møtet skulle gå for lukkede dører, og resultatet ble et lukket møte etter en avstemning som viste at det var simpelt flertall for å ha pressen på gangen. (...)

Nå er det fullt fokus på etikkarbeidet, skal vi tro Lund Grønning.

- Vi skal først konsentrere oss om en handlingsplan med fokus på etikkarbeidet. Og så må det komme avklaringer om et etikkutvalg. For et etikkutvalg skal vi ha. Spørsmålet er mer hvordan vi skal organisere det, sier hun til Kampanje.

I den forbindelse skal de etiske regelverkene som eksisterer i dag bli nøye gjennomgått. Hensikten er å presisere og tydeliggjøre enkeltting, uten at Lund Grønning ønsker å gå nærmere inn på hva disse uklarhetene går ut på.

- Også arbeidet med å få en Chief Ethical Officer i hvert byrå, samt arbeidet med sertifisering, vil gå videre for fullt. Det skal bli deilig å komme i gang med det virkelige styrearbeidet, sier Lund Grønning. (...)

Frilanserne advarer LO
journalisten.no 10.8.2005
Frilansjournalistene/NJ advarer LO etter at Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole i Ringsaker starter billigsalg av journalistiske tjenester. (...)

Medienetts nettsider skal bli en artikkeldatabase hvor aviser, fagblader og andre kan hente stoff. Her skal det bli omfattende reportasjeserier, pakkeløsninger innen forskjellige tema samt artikler i et vidt spekter, heter det på prosjektets hjemmeside. (...)

NIR avslutter T5PC-saken (pyramidesaken)

Stokken går av som NIR-leder
propaganda-as.no 17.2.2006
Etter et turbulent år som leder i Norske Informasjonsrådgivere har Dag Olav Stokken valgt å trekke seg.

Dag Olav Stokken fikk i fjor kritikk av Norske Informasjonsrådgivere (NIR) sitt etikkutvalg i forbindelse med T5PC-saken. Etter mye støy og et nytt etikkutvalg ble Stokken nylig "frikjent" av det nye utvalget.

Nå sier Stokken at han før jul meddelte lederen av NIRs valgkomité, Claus Sonberg, at han ikke ønsker en ny periode som styreleder. Han oppgir arbeidspresset som hovedgrunnen til at han trekker seg. Men også at foreningen skal stå fritt i debatten som oppstår på bakgrunn av erfaringene med fjoråret.

- Fjoråret ble for tøft arbeidsmessig. Det å kombinere lederverv i NIR, ledelsen av Argument og familien har vært for mye, sier Stokken til Propaganda. (...)

NIR avslutter pyramidesaken
propaganda-as.no 6.2.2006
NIR-leder Dag Olav Stokken kan ikke klandres. Det konkluderer utvalget til Norske Informasjonsrådgivere (NIR) med etter T5PC-saken. Men det forrige etikkutvalget blir refset.

Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å avslutte den såkalte T5PC-saken, er nå ferdig med behandlingen. Styret har nettopp sendt informasjon om avslutningen av saken til medlemmene i NIR og til mediene som dekket saken i sommer.

Her er utvalgets endelige anbefaling til styret i NIR. (...)

Dag Olav Stokken
"Dag Olav Stokken kan ikke klandres for å ha tatt oppdraget for Responder.
Arbeidsgruppen mener imidlertid at han burde informert medlemmene i NIR om sitt engasjement i T5PC-saken under valg til styreplass i 2004."

Utvalget konkluderer med at NIR-leder Dag Olav Stokken ikke kan klandres.

Responder
"Vi finner ikke at det er direkte brudd på etiske retningslinjer, men mangel på vurderinger av de mange faktiske opplysninger man hadde om tvilsforhold rundt virksomheten i T5PC og ikke minst den interne striden i Responder omkring kundeforholdet og oppdraget. Vi finner derfor ikke grunnlag for eksklusjon av selskapet Responder."

Utvalget konkluderer med at PR-byrået Responder ikke kan ekskluderes.

Etikkutvalget
"Det har etter arbeidsgruppens vurdering vært total mangel på samspill mellom NIRs styre og etiske utvalg. Ikke minst med bakgrunn i utvalgets mandat og organisasjonsmessig tilknytning til NIR’s styre. Etikkutvalget på sin side har, etter arbeidsgruppens vurdering, brutt NIR’s og utvalgets regler for offentliggjøring av saken."

"Arbeidsgruppen stiller seg også undrende til de mange medlemmers særdeles aktive vilje til å kommentere saken i mediene. Det kan synes som om egenprofilering for mange var viktigere enn en organisasjonsmessig korrekt behandling.

"Med NIR’s faglige ståsted burde mediehåndteringen og lojaliteten til organisasjonen og faget i langt større grad lagt rammer for den offentlige debatt."

Offentliggjøring
"Arbeidsgruppen ønsker ikke offentlig å kommentere sin behandling og sine konklusjoner, og vil i enhver sammenheng henvise til den talsperson som styret utnevner." (...)

Kjøp av tid

Mediene - mulighet og mareritt
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
– Når det er en journalist i andre enden av tråden, viser mange automatisk opp en «alltid beredt»-holdning. Men det er lov å kjøpe seg tid, understreker rådgiver Øystein H.S. Moen i kommunikasjonsbyrået 2veis.

– Du skal nemlig ikke bare ha respekt for journalisten, men også respekt for fakta og det du ønsker å få fram. Derfor kan du, om du trenger det, be om å få tid til å tenke deg om, eller innhente mer informasjon, før du uttaler deg.
– Men, sier kommunikasjonsrådgiveren som har vært innom journalistikken selv. – Hold det du lover! Sier du at du skal ringe tilbake om en time, ja, så gjør du det. Presis. (...)

Provosert av skjult Coca-reklame

Provosert av skjult Coca-reklame
kampanje.com 5.10.2006
To viral-videoer der en colaflaske dukker opp i forgrunnen har blitt spredd på norske nettfora av et PR-byrå, på oppdrag fra Coca-Cola. Men snikreklamen virker tilsynelatende mot sin hensikt. (...)

Coca-Cola spammer nettsteder
nettavisen.no 4.10.2006
For å få oppmerksomhet rundt sitt nye produkt, har Coca-Cola begynt å spamme norske nettsteder. (...)

PR og kommunikasjon

Bruker to byråer til å bygge merkevare
propaganda-as.no 17.11.2005
Lars Erik Grønntun i Gambit skal sammen med reklamebyrået Bates lansere den nye industriforeningen Norsk Industri med en massiv kampanje.

I januar slår Prosessindustriens landsforening (PIL) og Teknologibedriftenes landsforening (TBL) seg sammen og blir Norsk Industri. Som Propaganda skrev onsdag kommer det også til å merkes i mediene.

Et reklame og et PR-byrå skal sammen bidra til å skape oppmerksomhet. På lik linje med det industrigigantene Hydro, Statoil og Aker Kværner har gjort i høst, skal også den nye industriorganisasjonen bygge merkevare.

- Vi kommer til å gjøre noe av det samme når vi slår oss sammen til Norsk Industri, forteller PILs informsjonsdirektør Svein Thompson til Propaganda. (...)

Det blir Bates og Gambit som får jobben med å markedsføre den nye organisasjonen.

- Vi hadde en liten runde med flere byråer og endte opp med kombinasjonen av betalt kommunikasjon og ikke betalt kommunikasjon, sier Thompson.

- Vi er først og fremst meningsleverandører som opptrer i et politsk rom. Da er det viktig å ha med seg den kompetansen som Gambit representerer, kombinert med markedstanken som Bates representerer, legger informasjonsdirektøren til.

Han forteller at mener den betalte kommunikasjonen treffer flere og har mulighet til å endre holdninger, mens PR-biten bidrar til å utfylle historien på en troverdig måte og gi mer detaljer.

- Det er viktig å komme seg inn på redaksjonell plass, komme i dybden og vise at vi har relevans, sier Thompson.

Det er ikke første gang Bates og Gambit samarbeider. De to byråene ble valgt til oppgaven om å få unge velgere til å stemme ved høstens stortingsvalg. (...)

Coca-Cola satser mer på PR
propaganda-as.no 13.7.2005
Coca-Cola Drikker satser hardere på PR og kommunikasjon, og ansetter Solfrid Flateby i den nyopprettede stillingen som informasjonssjef.

Hun vil primært få hovedansvaret for internkommunikasjon i selskapet, som totalt har 950 ansatte. Flateby inngår i informasjonsavdelingen, og vil rapportere direkte til kommunikasjonsdirektøren, Stein Rømmerud.

Flateby er utdannet allmenlærer og spesialpedagog og har jobbet i Coca-Cola Drikker siden 2000. (...)

PR-veteraner
leverte overskudd
kampanje.no 25.7.2005
PR-byrået Brynhildsen Woldsdal oppnådde et overskudd på 2,5 millioner kroner i sitt første driftsår. - Jeg tipper at vi har den høyeste inntjeningen per hode i bransjen, sier Brynhildsen. (...)

Reklame-tv mot 2,5 milliarder
kampanje.no 16.8.2005
Det kommersielle tv-markedet kommer til å slå alle rekorder i år. Med den farten som nå er i tv-markedet kommer totalomsetningen til å nærme seg 2,5 milliarder kroner i 2005. Det er opp 300 millioner kroner sammenlignet med 2004. (...)

PR- og reklameveksten er størst i Oslo
propaganda.no 3.8.2005
70 av de 100 største selskapene i Norge har hovedkontor i Oslo. Derfor vil veksten i bransjer dom reklame, PR og design være størst i hovedstaden. Det kommer frem i en ny bok.

På tross av at utviklingen av ny teknologi i kunnskapssamfunnet gjør det mulig med en mer desentralisert etablering av næringslivet, er det i praksis Oslo-regionen som trekker til seg det veksten innenfor de nye kunnskapsintensive bransjene, som blant annet reklame, PR og design er en del av.

Det kommer frem i en ny bok med professor Eirik Vatne ved Norges Handelshøyskole (NHH) som redaktør, "Storbyene i kunnskapsøkonomien".

Boken peker på at Oslo opplever en sterk "brain gain" - på bekostning av de andre byregionene. Siden 1986 har befolkningen økt med nærmere 20 prosent og de som flytter til hovedstadsregionen har høyere utdanning enn de som blir igjen. Det kan kunnskapsintensive bransjer som blant annet kommunikasjonsbransjene tjene på. (...)

Gir blaffen, tjener millioner
tv2.no 2.9.2005
De store abonnementsavisene har blitt ombærere for tonnevis med uadressert reklame. De store avisene tjener hundrevis av millioner kroner på å gi blaffen i dem som har reservert seg mot å få slik reklame.

Motstanden har vært spesielt stor i Oslo og Trondheim. I Adresseavisen gikk direktøren, Per Axel Koch, sterkt ut og anbefalte misfornøyde abonnenter om å si opp avisen hvis de ikke ønsket reklamen.

Men smutthullet finnes fortsatt: Alle som abonnerer på store aviser som Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Aftenposten må gå en runde via søppeldunken med glorete reklamefoldere hver eneste dag.

Markedsføringsloven forbyr « å levere ut eller gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette».

Årsaken til at avisene kan tjene gode penger på å trosse mottakernes ønsker, er at avis-lobbyistene fikk inn et unntak i loven. «Innstikk, som er omfattet av redaktøransvaret, i aviser og andre trykksaker, anses ikke som uadressert reklame etter denne bestemmelsen».

Unntaket er uhyre spesielt. Hvis Prix, Elkjøp eller Skeidar lager en reklamefolder, bryter de loven hvis den puttes i postkassen til noen som har reservert seg. Men hvis Bergens Tidendes avisbud leverer folderen i den samme postkassen, er det greit.

Forbrukermyndighetene var selvsagt sterkt imot avislobbyens forslag, men ble overkjørt.

Nå er det imidlertid åpnet for omkamp, ifølge Norges Redaktørforening. (...)

PR-byrå bak Union-stunt
propaganda.no 5.8.2005
Medieoppmerksomheten har vært massiv omkring Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalens forsøk på å kjøpe opp papirfabrikken Union. Bak Union-stuntet står et av landets største PR-byråer.

GK står bak
PR-stunt eller ikke. Det er uansett et PR-byrå som står bak deler av denne operasjonen. Etter det Propaganda kjenner til, er nemlig Geelmuyden.Kiese som står for PR-opplegget rundt den såkalte Grenlandsløsningen.

Blant annet var byråets spesialist i finansiell kommunikasjon, Geir Bjørlo som nylig kom over fra nyhetsbyrået TDN Finans, tilstede på pressekonferansen. Daglig leder Stein Jacob Frisch i Geelmuyden.Kiese har følgende svar:

- Jeg kan bekrefte at vi har hatt et oppdrag for Grenlandsløsningen, sier han til Propaganda.

Hvor involvert de er, vil han derimot ikke kommentere.

- Det eneste jeg kan gjøre er å bekrefte at vi har et oppdrag for Grenlandsløsningen, sier han. (...)

Sponsing

Flere sponsorkroner til kulturen
nrk.no 19.1.2006
Norske bedrifter sponser kultur og humanitære organisasjoner mer enn noen gang. Idrettens andel synker, selv om de fortsatt får flest sponsorkroner. (...)

Stort marked
Sponsormarkedet i Norge er stort og voksende.

Selv om anslagene er usikre, regner Sponsorforeningen med at totalbeløpet nå nærmer seg to milliarder kroner.

Fortsatt er det idretten som får mest, trolig et sted mellom 65 og 70 prosent av sponsormidlene.

Men nå kommer kultur og humanitære organisasjoner for fullt og tar en stigende andel av sponsorpotten.

Ett av selskapene som satser mer på sponsing er Ikea.

Selskapet sponser organisasjoner som UNICEF og Kreftforening samt kulturarrangementer som Øya-festivalen i Oslo.

- Vi bruker stadig mer av det totale markedsbudsjettet på sponsing. I tillegg til det rene kronebeløpet, satser vi også tid og produkter, sier PR- og informasjonssjef Camilla Lindemann i Ikea. (...)

Sammenligning av logoeksponering med sponsorplakater og tv-reklame

Sponsorplakater slår tv-reklame
kampanje.com 13.3.2006
En oppsiktsvekkende undersøkelse gjennomført av MMI Sponsoring viser at tv-sponsing og arenareklame er mer effektivt enn tv-reklame.

Sammenlignet med tv-sponsing og arenareklame viser det seg nå at tv-reklamen kommer dårligere ut enn hva man skulle trodd på forhånd. De oppsiktsvekkende funnene kommer frem i en helt ny undersøkelse MMI Sponsoring har gjennomført i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Her sammenlignes logoeksponering med sponsorplakater og tv-reklame, og resultatene er godt nytt for sponsing.

– Tv-reklame fremstår som det dårligste av de tre med tanke på effekt, sier tidligere leder av MMI Sponsorings Vegard Arntsen.

Vegard Arntsen, som i dag har forlatt selskapet MMI Sponsoring for å starte opp selskapet Sponsor Insight sammen med kompanjongen Lars Brockstedt-Svendsen, sier han reagerte med vantro da han så funnene i undersøkelsen som kun har fokusert på effekt. Testresultatene er nemlig intet mindre enn oppsiktsvekkende.

– At sponsorplakater gjorde det så bra, var overraskende, sier Arntsen. (...)

Sponsorforeningen

Hvem er vi? 88 medlemsbedrifter og organisasjoner - totalt 300 personer
sponsorforeningen.no (2005)
Sponsorforeningen er en ideell organisasjon som ble stiftet 16. januar 2001.
Foreningen har som formål å fremme forståelsen for sponsing som fagområde. Dette gjør vi ved å arrangere fagmøter, debatter, seminarer studiereiser i inn- og utland. Vi legger ut interessante artikler og nyheter om sponsing på hjemmesiden. Ikke minst av alt har vi etablert et aktivt forum og et verdifullt nettverk som du kan bli en del av. Her treffer du representanter fra næringslivet, idrett, kultur, humanitære organisasjoner, byråer innen event -og sponsing.

Sponsorworld Magazine
SponsorWorld är sedan snart 20 år Nordens främsta specialpublikation om sponsring.

SponsorWorld består av tidningen SponsorWorld Kunskapsbrev som kommer ut med 6 nummer per år, en hemsida på Internet (www.sponsorworld.com) med daglig uppdatering av nordiska och internationella nyheter samt ett mailbaserat nyhetsbrev som kommer ut varje vecka. För att nå ut i dagens mediebrus har vi valt att lägga fokus på snabbhet och enkelhet! Lite tillspetsat – vi är snabbast på att hitta och sammanställa nyheter och våra läsare är bäst skickade att stå för analyserna utifrån sina egna specifika intresseområden och ambitioner (...)

Fem sponsorvinnere fikk priser
kampanje.com 25.11.2005
Hele fem vinnere ble kåret under prisutdelingen «Sponsorprisen».

edningsselskapet og Toro vant prisene for Årets Sponsorobjekt og Årets Kampanje, Hydro vant eventklassen, mens Tine stakk av med seieren i klassen for merkevarebygging. (...)

På nye Bislett Stadion under arrangementet SPOT 2005 delte Sponsor- og Eventforeningen torsdag kveld ut hele fem priser for årets beste sponsorprosjekter. At det for første gang ble delt ut så mange priser har ifølge styreleder i Sponsor- og Eventforeningen, Lars Martin Kaupang, sammenheng med at stadig flere blir flinkere til å bruke sponsorater.

– Dette er konsekvensene av den økte profesjonaliseringen som skjer innenfor sponsing og den økende bevisstheten i næringslivet rundt det å integrere sponsing som del av kommunikasjonsarbeidet. Vi ser en helt klar profesjonalisering av bransjen og slik sett så har det vært en rivende utvikling fra vi startet opp Sponsorforeningen i 2001 og frem til i dag, sier Kaupang. (...)

Vinner med politisk dagsorden
I klassen for «Årets sponsorobjekt» var det Redningsselskapet som ble vinner etter tett kamp med Bislett Games og Nasjonalmuseets «Kyss Frosken». Juryen la her særlig vekt på at Redningsselskapet i dag står ovenfor dramatiske endringer i inntektsstrømmen, ved at inntektene fra spilleautomater ser ut til å falle bort i 2006 og hvordan de sammen med partneren TORO har utfordret reglene for «kjøpsutløsende donasjoner». (...)

Tine vant med Tinestafetten
I kategoriene som lå under «Årets sponsor» stakk TINE av med seieren i klassen for «Merkevarebygging» i tett konkurranse med Telenor Djuice og Hafslund. (...)

Juryen:
Juryleder Ole Christian Apeland, Apeland Informasjon.
Vegard Arntsen, MMI Sponsoring.
Trine Skarpnes, Ezone.
Kristine Skeie, Norges Skiforbund.
Erik Wattne, Dagbladet. (...)

Kritikk av sponsing

Kritik mot sponsring
sponsorworld.com 20.12.2005
Enligt Dagens Nyheter kommer SVT att ha reklamintäkter på 70-85 miljoner kronor under 2006. Det är mer än dubbelt så mycket som den kommersiella kanalen TV 8. Nu kommer också kritiken från bland annat folkpartiet.

- Sponsringen äventyrar SVT:s oberoende. Nu är reklamen uppe i sådana nivåer att trovärdigheten hotas. SVT framhåller också själva vikten av att ha en oberoende ställning, säger Johan Jakobsson, partisekreterare i folkpartiet, till DN.

Johan Jakobsson anser att SVT nästa år kommer att få sitt stora genombrott som kommersiell kanal. Under 2006 arrangeras nämligen både fotbolls-VM, vinter-OS och Melodifestivalen. (...)

Sponsorsalg på radio

NRK åpner for sponsorsalg på radio
kampanje.com 10.1.2006
NRK Radio og kanalsjef Tommy Hansen i P1 skal for første gang selge sponsorplakater på radio. Dyre OL-rettigheter og det faktum at NRK er alene om å sende fra OL gjør at NRK nå prøver seg med OL-sponsing. – Sponsorinntektene er nødvendig for å få til et slikt arrangement, sier Hansen.

NRK har i mange år solgt sponsorplakater på tv i forbindelse med store sportssendinger. (...) Det er første gang NRK Radio tar skrittet over i den kommersielle verden på sponsorsiden.

– Vi skal gjøre et begrenset forsøk med de store sendingene våre under OL i Torino, og det er viktig å understreke at dette er sponsorplakater, og ikke reklame. Det er jo i og for seg intet prinsipielt nytt at NRK driver med sponsing, og forskriftene våre åpner for denne type virksomhet, uavhengig om det er tv og radio. (...)

– Frykter dere ikke negative reaksjoner på at NRK nå blir enda mer kommersielle?

– Det kommer helt sikkert reaksjoner, for NRK er ingen hvilken som helst aktør. Så det er vi spent på. Men derfor sier vi også at vi gjør et begrenset forsøk, som vi skal evaluere nøye etterpå. Vi ser fra tv at publikum har en klar oppfatning om at sport er dyrt for oss og at det ikke er vi som skrur prisene i været. For oss er det viktig å gi lytterne et gratis tilbud og en gratis dekning fra vinter-OL, sier Hansen. (...)

NRK Aktivum selger
Det er NRKs kommersielle datterselskap NRK Aktivum som kommer til å stå for salget, akkurat slik de gjør det for tv, og det er ikke snakk om småpenger. (...)

– Vi vet ikke helt hvordan potensialet er på radio, og det skal være et begrenset forsøk. Men NRK Aktivum er i forhandlinger, sier Hansen. (...)

Ytringsfrihet

Libby-vitne hardt ut mot Dick Cheney
aftenposten.no 26.1.2007
USAs visepresident Dick Cheney ledet personlig kampanjen for å mistenkeliggjøre en ledende kritiker av Irak-krigen. Cheneys rolle avsløres i et vitnemål i rettssaken mot Lewis «Scooter» Libby. (...)

En skam
Aftenposten 10.7.2005
The New York Times-journalisten Judith Miller er fengslet fordi hun nekter å oppgi kilden som røpet navnet på en CIA-agent for henne. Miller skrev aldri om saken, og CIA-agent Valerie Plames navn ble først offentliggjort av den meget Bush-vennlige spaltisten Robert Novak. Han er ikke dratt for retten, og en annen journalist som arbeidet med samme sak, Matthew Cooper i Time Magazine, slapp fengsel etter at han gikk med på å røpe kilden. (...)

Skandale-journalist slutter
pub.tv2.no 09.11.2005
Journalist Judith Miller slutter i New York Times etter hard kritikk av hennes rolle i CIA-lekkasjen som også har rammet Bush-administrasjonen. (...)

Miller ble i sommer fengslet for å ha nektet å oppgi en anonym kilde i forbindelse med en lekkasje av navnet til CIA-agenten Valerie Plame.

Etterpå vitnet hun likevel, etter at hun skal ha oppfattet at hun var løst fra løftet om konfidensialitet. Hun skal ha fått informasjon om Plame fra Scooter Libby, som var den nærmeste rådgiveren til visepresident Dick Cheney.

Men hennes vitnemål var ganske uklart. Hun hevdet hun ikke kunne huske om Libby ga henne navnet. Libby er nå tiltalt for ikke å ha fortalt sannhenten under etterforskningen av saken.

Plame er gift med Joseph Wilson, en tidligere ambassadør som hadde kritisert bakgrunnen for Irak-invasjonen.

New York Times stod først bak Miller da hun nektet å avsløre kilden, men har i det siste i temmelig klare vendinger kritisert henne for ikke å ha vært åpen i forhold til sine sjefer når det gjelder saken.

Partene skal ha blitt enige om en sluttpakke for Miller, som også skal få publisert et brev i avisen, hvor hun kan fremstille saken slik hun ser den.

Hun er blitt kritisert av ledelsen i avisen for å ha hatt for tette bånd til kilder i Bush-administrasjonen.

Hun har også tidligere blitt hardt kritisert for løst funderte artikler før Irak-krigen om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen, noe mange mener var plantet av Bush-administrasjonen. (...)

Tv- kanaler sier nei til antireklame
kampanje.no 31.8.2005
Tysklands største tv-kanaler nekter å vise en tv-reklame for Stern Magazine som oppfordrer seerne til å skru av tv-en.

En talsmann for det anerkjente tyske nyhetsmagasinet Stern Magazine bekrefter overfor MediaGuardian at den statseide tv-kanalen ARD og de private tv-kanalene RTL, Vox, ProSieben og Kabel 1 alle har takket nei til millioninntekter og nekter å vise en reklame for magasinet som oppforder tv-seerne til å slå av tv-en.

Den 12 sekunder lange reklamefilmen, som nå trolig aldri blir vist, åpner med lyden av at en tv blir slått av og at skjermen blir svart, før en stemme sier: Dette er første gang du kan endre noe bare ved å kikke vekk. Så vises det kommende nummeret av Stern Magazine med teksten: Skru av tv-en! Hvorfor tv har blitt så kjedelig.

- Vi har tydeligvis truffet en nerve ved å stille spørsmål om hvorfor tv har blitt så kjedelig. Men en boikott er overraskende når man ser de liberale holdningene i annonsemarkedet generelt, sier Frank Pluemer i Stern Magazine til MediaGuardian. (...)

- Blogger kan inneholde skjult (ulovlig) reklame

Slik tjener toppbloggerne millioner
vg.no 13.1.2015
** Eksperter mener at blogguniverset har vært «jungel» av lovbrudd og ulovlig markedsføring
** Tjener penger på at du netthandler
** Forbrukerombudet skal gå etter annonsørene

Eksperter beskriver toppbloggerne som profesjonelle, kommersielle aktører, som tjener penger på at du handler på nettet.

Ifølge eksperter VG har snakket med tjener en rekke norske bloggere gode penger på annonser og lenker du som leser ser på hjemmesidene deres hver dag.

De siste dagene har det stormet rundt Caroline «Fotballfrue» Berg Eriksen, etter at VG kunne avsløre at ektemannen hennes, tippeligaspilleren Lars-Kristian Eriksen, skrev kommentarer med falskt navn på konas blogg.

Avsløringen kom bare uker etter at Berg Eriksen innrømmet at hun hadde redigert seg tynnere på en rekke bilder på den samme bloggen.

Kommentar: Det anonyme søppelet (…)

BlondinBella i annonsetrøbbel
kampanje.no 6.2.2009
Sveriges mest kjente blogger har fått Konsumentverket på nakken, etter at hun ba kleskjeder om å gi henne gratis klær. (...)

Det svenske Konsumentverket har tidligere undersøkt bloggen til Blondinbella for brudd på markedsføringsloven. Den gang ble saken henlagt. Men nå har myndighetene igjen varslet at de vil granske bloggen nærmere på bakgrunn av den nye mailen.

- Her finnes en direkte forespørsel, slik jeg tolker e-posten. Rent prinsippielt så kan man si at de bildene de har lovet er ment å øke salget for et selskap, og derfor reklame. Da skal det merkes, sier Mattias Grundström hos Konsumentverket.

Myndighetene mener dermed at Blondinbella ikke kan flette omtalen og bildene av sportsklær inn i sin blogg, uten at de merkes som annonser. (...)

Reklamer skjuler sig i blogs
politiken.dk 25.7.2008
Reklameindustrien udnytter danskernes skrivekløe på nettet. De kommercielle blogs er dog på kant med markedsføringsloven.

Hvad der ligner personlige indlæg på internettet om hverdag og fritid, kan i realiteten være en reklame betalt af virksomheder.

At have en weblog bliver stadig mere udbredt, og 120.000 danskere har nu oprettet en af disse digitale dagbøger på nettet. (...)

I mediabureauet OMD, der rådgiver annoncører om, hvor det er fornuftigt at placere markedsføringskroner, opfatter man de kommercielle blogs som mere effektive end traditionelle reklamer. (...)

Hun tar nettet med storm
hegnar.no 30.6.2008
Ulrikke er en jente på 18 år. Hun skriver om sine venner og kjæreste, klær, sminke og shopping. Og hun har ukentlig 30.000 lesere. (...)

- Det er helt absurd at så mange er innom siden min hver dag. Kanskje er det fordi det er så lett stoff. Det er hverdagsenkelt om hverdagsglamour, sier hun til BT.no. (...)

HegnarOnline blir tipset om denne bloggen av en leser som har sett seg lei av dyrkingen av svenske Blondinebella (http://blondinbella.se), som har fått mye oppmerksomhet i norske medier.

Hun ønsker å få annonsører til siden sin, da hun har høy trafikk. - I og med at jeg har så mange lesere, kan det jo bli litt å tjene på det. Det er vanskelig å si hvor mye, fordi dette er nytt i Norge, forteller hun nettavisen.

Les mer på bloggen hennes her. (...)

<