Tekstreklameplakaten (...) Pkt. 8. Utgifter til redaksjonell virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. (...) Det er god presseskikk på en nøytral måte å gjøre publikum kje med unntak fra hovedregelen.

Pkt. 9. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta penger, varer eller tjenester fra utenforstående som kan oppfattes å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser. (presse.no)

Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) ...§ 13-5. Krav til reklame til allmennheten (lovdata.no)

Spinn innen medisinsk forskning (pharmanews.com 17.9.2012 )

”Money talks” (IJ - 2005)

Journalister kan omskrive pressemeldinger snarere enn å utføre sin egen uavhengige granskning, og TV-stasjoner kan kringkaste salgsfremmende videoer designet for å likne nyhetsopptak. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR)

Byråene skriver saker på oppdrag av bedrifter og organisasjoner og sender disse som pressemeldinger til mediene. (...) Noen ganger nærmest uredigert... (Journalisten.no 11.7.2005)

– NRK skal være reklamefritt (dn.no 9.11.2007)

Journalistikk havner nederst (journalisten.no 15.4.2009)

Mer sex, utroskap og skandaler I løpet av de 25 siste årene har det såkalte tabloidstoffet mangedoblet seg i enkelte medier. (dn.no 20.3.2006)

Skriver mest om sex (nrk.no 8.6.2008)

Sexstillingen for deg! (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2105 (4.11.2010))

Forsøker å stoppe nettreklame (konsulentguiden.no 21.3.2008)

- Ønsker reklameforbud for nettspill

(Anm: Ønsker reklameforbud for nettspill. Arendal Ap foreslår at det innføres forbud mot reklame for nettspill, kredittkort og forbrukslån. Arne Jenssen i partiet er spesielt bekymret for hvordan ungdommer påvirkes av slik reklame. Han kom med forslaget på stiftelsesmøtet i Agder Ap. (nrk.no 17.3.2018).)

(Anm: Regjeringen vil forby TV-reklame for utenlandske spillselskap. Regjeringen vil forby reklame for utenlandske pengespill på kommersielle norske TV-kanaler som omgår norske regler ved å sende fra utlandet. (journalisten.no 11.12.2017).)

- 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

- Digitalisering og bruk av stordata styrker selgers overtak på kundene.

(Anm: Digitalisering og bruk av stordata styrker selgers overtak på kundene. Når du kommer inn i butikken skal selgeren vite hva slags personlighet du har og om du er i godt humør, eller har en tøff dag. (dn.no 29.9.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Hevder Google bryter personlovgivningen.

(Anm: Hevder Google bryter personlovgivningen. Forbrukerrådet klager Google inn for Datatilsynet. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking. (dagbladet.no 27.11.2018).)

- Google og personvern. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking.

(Anm: Google og personvern. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking. Klager selskapet inn for Datatilsynet for brudd på personvernlovgivningen. Android-brukere blir manipulert til kontinuerlig sporing gjennom utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing, hevder Forbrukerrådet, som tirsdag kom med en rapport om saken. Ifølge rapporten sporer Google brukerne sine gjennom innstillingene «Posisjonslogg» og «Nett- og app-aktivitet», som er en del av alle Google-kontoer. Sporingen er spesielt vanskelig å unngå for alle med Android-telefoner, slik som Samsung og Huawei, fremholder Forbrukerrådet. (…) – Lese nøye Google har fått se hele rapporten, og pressesjef i Google Norge, Helle Skjervold, sier følgende til NRK i en uttalelse: (…) (digi.no 27.11.2018).)

- Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. (- I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten.)

(Anm: Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. Oppdaterte retningslinjene sine etter rapport. Nylig meldte vi at nyhetsbyrået AP hadde avdekket at Google fortsetter så spore brukere selv etter at posisjonsloggen er skrudd av. Nå melder AP at Google har endret ordlyden i sine retningslinjer, og den nye formuleringen bekrefter at den opprinnelige rapporten var korrekt. I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten. (digi.no 20.8.2018).)

– POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er.

(Anm: POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er. Undertegnedes bevegelser i Oslo en fredag for noen uker siden, ifølge tidslinjen i Google Maps. Ingenting hemmelig akkurat denne dagen, men det kunne ha vært. Alle apper med tilgang til posisjonstjenesten i smartmobiler kan samle inn data på denne måten. (digi.no 11.12.2018).)

- Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon. (- Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet.)

(Anm: Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Når grepet om etikken glipper, står problemene i kø. Som de gjør for de store teknologiselskapene nå. «Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre og hva som er riktig å gjøre» sa tidligere høyesterettsdommer i USA, Potter Stewart. Etikk er både ryggrad og klarsyn. Og når det kommer til bedriftsøkonomi: at ledelsen evner å gjennomføre etikken i daglige beslutninger. Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet. Og det er mer: Facebook anklages for å ha ført til folkemord i Myanmar og dødelige opptøyer i India. Dertil for å ha oppildnet opptøyene fra de gule vestene i Frankrike. George Soros, filantrop og finansmann, kritiserte selskapene hardt under World Economic Forum i Davos i januar. Soros hevdet at selskapenes dager er talte og at «internettmonopolistene hverken har vilje eller evne til å beskytte samfunnet mot konsekvensene av sine handlinger». Dét trigget ledelsen i Facebook. Ikke til å ta fatt i kritikken, men til å angripe Soros. (aftenposten.no 10.12.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Facebook kan gå ned. (- Det interessante, og etter hvert forutsigbare, er at Facebooks krisehåndtering går ut på å utelate. Late som ingenting.) (- Det mest oppsiktsvekkende funnet var at Cambridge Analytica ikke var et unikt, enkeltstående tilfelle. Et knippe av Facebooks beste annonsekunder, inkludert Netflix, Lyft og Airbnb, hadde fått tilgang til omfattende persondata om brukerne, lenge etter at Facebook beklaget på det dypeste og lovte på tro og ære at praksisen hadde opphørt.)

(Anm: Facebook kan gå ned | Joacim Lund, kommentator. Zuckerbergs annus horribilis går mot slutten. Men det er ikke over ennå. (…) Før helgen publiserte Facebook sitt årlige julebrev, en oppsummering av alt 2018 brakte med seg – minus alt som er trist og leit. (…) Det interessante, og etter hvert forutsigbare, er at Facebooks krisehåndtering går ut på å utelate. Late som ingenting. Facebooks år har vært blytungt. Alle vet det. (…) Penger er viktigere enn folk Timing er alt: Dagen før Facebooks julebrev publiserte det britiske parlamentet en oppsummering av innholdet i dokumenter de hadde beslaglagt. Filene kom fra en apputvikler som hadde fått tilgang til brukerdata på samme måte som Cambridge Analytica, og materialet ble brukt til å grille Facebooks Richard Allen i en høring i det britiske parlamentet i slutten av november. Det mest oppsiktsvekkende funnet var at Cambridge Analytica ikke var et unikt, enkeltstående tilfelle. Et knippe av Facebooks beste annonsekunder, inkludert Netflix, Lyft og Airbnb, hadde fått tilgang til omfattende persondata om brukerne, lenge etter at Facebook beklaget på det dypeste og lovte på tro og ære at praksisen hadde opphørt. (aftenposten.no 11.12.2018).)

–  Klart for Google-rettssak mellom forbrukslånbanker – konkurrent mener Bank Norwegian utnytter de mindre aktørene. (- Striden handler om hvorvidt Bank Norwegian bryter markedsføringsloven når banken har kjøpt konkurrentene Ikano Bank, Monobank og Komplett Banks foretaksnavn som søkeord på Google.)

(Anm: Klart for Google-rettssak mellom forbrukslånbanker – konkurrent mener Bank Norwegian utnytter de mindre aktørene. Søkeordstriden mellom Bank Norwegian og tre konkurrenter skal opp i Asker og Bærum tingrett. – Praksisen til Bank Norwegian er at de utnytter de mindre aktørene i markedet gjennom å kjøpe opp vårt og andres merkenavn på nettet. Det er urettferdig. Er du stor og sterk, bør du også være snill – og det er ikke Bank Norwegian her, sier administrerende direktør Bent Gjendem i Monobank. Striden handler om hvorvidt Bank Norwegian bryter markedsføringsloven når banken har kjøpt konkurrentene Ikano Bank, Monobank og Komplett Banks foretaksnavn som søkeord på Google. (dn.no 17.11.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Avtroppende Facebook-topp beklager svertekampanje mot kritiker. Facebook hyret et PR-byrå for å sverte George Soros og andre som kritiserte IT-giganten.

(Anm: Avtroppende Facebook-topp beklager svertekampanje mot kritiker. Facebook hyret et PR-byrå for å sverte George Soros og andre som kritiserte IT-giganten. Nå beklager Facebook-toppen som sto bak prosjektet. (…) Lover oppvask Facebooks nestkommanderende Sheryl Sandberg tar sin del av skylden. – Noe av Definers arbeid var en del av materialet som ble presentert til meg. Jeg mottok også noen få eposter der Definers ble henvist til. Jeg lover en nøye gjennomgang av Definers arbeid for Facebook, framholder Sandberg. Zuckerberg nevnte ikke Schrages rolle i Definer-saken da han tirsdag ble intervjuet av CNN, men han sa under intervjuet at han håpet på et samarbeid med Sandberg i flere tiår til. Schrage har et tiår bak seg i Facebook. I likhet med Sandberg, kom han fra Google. (NTB) (dagsavisen.no 22.11.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Facebooksjef tar skylden for svertekampanje mot kritikere. SVERTEKAMPANJE: Investoren George Soros er blant dem som ble spesifikt undersøkt som følge av at han kalte Facebook en trussel mot samfunnet i januar i år. (- Facebooks avtroppende kommunikasjonssjef Elliot Schrage erkjenner og beklager å ha hyret inn et PR-byrå for å samle informasjon for å sverte personer som har kritisert selskapet, ifølge CNN.)

(Anm: Facebooksjef tar skylden for svertekampanje mot kritikere. SVERTEKAMPANJE: Investoren George Soros er blant dem som ble spesifikt undersøkt som følge av at han kalte Facebook en trussel mot samfunnet i januar i år. Facebooks avtroppende kommunikasjonssjef Elliot Schrage erkjenner og beklager å ha hyret inn et PR-byrå for å samle informasjon for å sverte personer som har kritisert selskapet, ifølge CNN. Undersøkte kritikere PR-byrået Definers ble blant annet bedt om samle informasjon på milliardæren George Soros, etter at han i januar i år kalte Facebook «en trussel mot samfunnet». Definers skal blant annet ha oppfordret journalister til å undersøke bindeledd mellom Soros og en kampanje mot Facebook. Også Trump-fansene og Facebook-kritikerne Diamond and Silk skal ha blitt undersøkt av selskapet. Målet skal ha vært å undergrave tilliten til kritikerne. Nå legger Schrage og Facebook seg flate. – Ansvaret for disse handlingene ligger hos lederne i kommunikasjonsavdelingen. Det er meg, skriver han i en pressemelding onsdag. (…) Fikk tilsendt bombe Miliardæren George Soros, som spesifikt ble bedt undersøkt av Definers, fikk tidligere i høst tilsendt en bombe i posten. (…) Tanken om at arbeidet vårt har blitt tolket som anti-semittisk er forskrekkende og dypt personlig for meg, skriver Chief Operating Officer Sheryl Sandberg i Facebook i pressemeldingen. Definers fikk sparken av Facebook forrige uke, som følge av at New York Times publiserte en artikkel om arbeidet deres. (tv2.no 22.11.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Google i modvind. En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (- Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.«)

(Anm: - Google i modvind. En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (...) »Når som helst sygesikringsindustrien ønsker at tilbagevise anklager i Mr. Moores film, og når som helst Mr. Moore ønsker at udfordre sygesikringsindustrien, er annoncering en meget demokratisk og effektiv måde at deltage i den offentlige debat på,« skriver hun og tilføjer, at dette er Googles holdning. (...) Lauren Turners oprindelige argument gik på, at branchen burde tage til genmæle: »Mens lovgivere, advokater og patientgrupper bliver begejstrede, er der andre blandt os, der bliver ængstelige. Og hvorfor skulle de ikke blive det? Moore angriber forsikringssælgere, udbydere og medicinalfirmaer ved at forbinde dem til isolerede og følelsesladede historier om systemet, når det er værst. Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.« (comon.dk 3.7.2007) (web.archive.org).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Nettreklame meir populært blant norske føretak. Nesten halvparten av norske føretak med minst ti sysselsette betalar for å vise reklame på internett. Dette er ei auke frå 36 prosent i 2016.

(Anm: Nettreklame meir populært blant norske føretak. Nesten halvparten av norske føretak med minst ti sysselsette betalar for å vise reklame på internett. Dette er ei auke frå 36 prosent i 2016. Nye tal frå statistikken Bruk av IKT i næringslivet viser at 45 prosent av føretaka betalar for å vise reklame på internett. 28 prosent av føretaka betalar for målretta reklame basert på søkjeord som brukarane nyttar i søkemotorar eller innhaldet på nettsidene kor det reklamerast. Ein ser også at ein større prosentdel av dei store føretaka betalar for reklame på internett enn kva mindre føretak gjer. (ssb.no 1.10.2018).)

- INGEN FLERE DISKUSJONER OM HVA SOM VIRKER ELLER IKKE VIRKER! Ny teknologi basert på datadrevne, lærende algoritmer gjør det nå mulig å kartlegge reklameeffekter ned til minste detalj.

(Anm: INGEN FLERE DISKUSJONER OM HVA SOM VIRKER ELLER IKKE VIRKER! Ny teknologi basert på datadrevne, lærende algoritmer gjør det nå mulig å kartlegge reklameeffekter ned til minste detalj. Dette kan vi faktisk gjøre uten å måtte være henvist til de svært så misvisende «siste klikk»-modellene. Ved et tastetrykk får du nå full oversikt over både visninger og i hvilken grad de enkelte aktivitetene som for eksempel søk, display, content eller social har bidratt til konverteringene. Et nytt tastetrykk gir deg forslag til optimal plan. Pål Børresen er VP Advertising Insights i Schibsted Norge. Han kommer til NMD ADTECH for å presentere deres plug & play-løsning for algoritmisk attribusjon. (nordiskemediedager.no 26.4.2017).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- Facebook og Google er blevet det frie markeds fjender. To nye lækager fra Big Tech-selskaberne afslører, hvorfor tiden som internettets diktatorer nærmer sig sin afslutning. Trods lobbyindsats for milliarder har Facebook og Google givet lovgiverne alle argumenter for at svinge jernnæven.

(Anm: Facebook og Google er blevet det frie markeds fjender. To nye lækager fra Big Tech-selskaberne afslører, hvorfor tiden som internettets diktatorer nærmer sig sin afslutning. Trods lobbyindsats for milliarder har Facebook og Google givet lovgiverne alle argumenter for at svinge jernnæven. Så gik det galt igen for tech-giganterne. I mandags kom det frem, at Google har lækket fortrolige data om 496.951 af sine brugere i mere end to år. Da lækket blev opdaget og lukket i marts i år, besluttede virksomheden straks, at det ikke var vigtigt nok til at dele informationen med omverdenen. Først da The Wall Street Journal kom på sporet af historien forleden, måtte Google modvilligt krybe til korset. Som konsekvens bliver det sociale netværk Goog... (jyllands-posten.dk 13.10.2018).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk utrykkform for å skape interesse.[1]Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Content marketing is a form of marketing focused on creating, publishing, and distributing content for a targeted audience online.[1] It is often used by businesses in order to: - Attract attention and generate leads - Expand their customer base - Generate or increase online sales - Increase brand awareness or credibility - Engage an online community of users  (en.wikipedia.org).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av. Er du flink til å gjøre mange ting på en gang? Da tar du inn reklame uten å merke det. (forskning.no 29.1.2015.)

(Anm: PFU: VG og VGs Familieliv bryter med god presseskikk. Pressens faglige utvalg (PFU) mener VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Det var VG-seksjonen VG Familieliv, som er finansiert av Rema 1000, som var klaget inn til PFU av fem klagere. Les mer om klagene her. (journalisten.no 21.1.2016).)

(Anm: Torry Pedersen: - Dette handler om å gå fra hest til bil. VG-redaktør Torry Pedersen depper overhodet ikke etter at VG fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. VGs samarbeid med Rema 1000 om «VG Familieliv» visker ut skillet mellom reklame og journalistikk og truer journalistikkens integritet, ifølge PFU. (…) Men det vi forsøker å gjøre, er å skape en debatt. (…) Vi må se på ordlyden i Vær Varsom-plakaten her. (...) – Tror du norske podkastlyt-tere vil synes det er en god idé at VGs podkaster er finansiert av kommersielle aktører? – Jeg får ikke mindre tiltro til det som blir presentert i en podkast fordi det er en sponsor med i bildet. Det viktige er at dette er klart og tydelig opplyst.(aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: – Jeg bruker ikke så mye tid på å angre. Aller helst skulle Torry Pedersen stormet frem som en gal hest igjen. (dn.no 29.1.2016).)

- Falske artikler får landets største dagblade til at angribe Google. Det er mediernes opgave at screene udefrakommende annoncer for ulovligt indhold, mener Google oven på svindelnummer.

(Anm: Falske artikler får landets største dagblade til at angribe Google. Det er mediernes opgave at screene udefrakommende annoncer for ulovligt indhold, mener Google oven på svindelnummer. Det får JP/Politikens Hus til at anklage sin partner for dobbeltmoral. En stribe falske artikler bragt i efteråret har ikke blot medført, at Anders Matthesen, Jes Dorph-Petersen, Viggo Mortensen og andre berømtheder er blevet sat i forbindelse med investeringer i kryptovalutaer. Artiklerne medfører nu også et direkte slagsmål mellem søgemastodonten Google og landets største dagblade om, hvem der egentlig har ansvaret for ikke at have bremset svindelnummeret i tide. »Når vi indgår samarbejder med partnere, antager vi, at de agerer inden for lovens ram... (jyllands-posten.dk 30.10.2018).)

(Anm: Skiller journalistikken fra innholdsreklamen. I dag slapp selskapet Filter Media nyheten om at det lanserer flere nye helt reklamerfrie redaksjonelle nisjenettsteder, finansiert gjennom et eget nettsted som kun innholder innholdsmarkedføring, også kjent som native ads eller content marketing på godt norsk. Den nye modellen tar sikte på å eliminere noen av av utfordringene som har bragt tidlige satsinger på innholdsmarkedsføring, som VGs Familieliv-samarbeid med Rema 1000, opp i en omdømmesssig hengemyr. (dagbladet.no 10.11.2015).)

(Anm: Sk(r)yter du i blinde? - Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen. Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst. Tilsynelatende fører hver nedbemanningsrunde i media til at nye «content marketing»-byråer spretter opp som paddehatter. (kampanje.no 11.10.2016).)

(Anm: Nå sier DN ja til innholdsmarkedsføring. Det vil si: Avisa mener de aldri har sagt «nei». – Det vi har sagt er at vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mulig å forveksle det med redaksjonelt innhold, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad. (medier24.com 3.8.2016).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- Ryggsmerter kan være tegn på kronisk sykdom - sjekk om du har økt risiko. (- Omtrent 40.000 nordmenn lever med diagnosen ankyloserende spondylitt - tidligere kjent som Bekhterevs syndrom. Dette er en betennelsesaktig leddsykdom, som hovedsakelig angriper bekken, rygg og brystkasse.)

(Anm: ANNONSORINNHOLD/NOVARTIS/ARTIKLER/RYGGSMERTER. Ryggsmerter kan være tegn på kronisk sykdom - sjekk om du har økt risiko. Pål og Jan Halvard slet begge med smerter og stivhet i ryggen i mange år før de fikk diagnosen ankyloserende spondylitt. Nå oppfordrer de andre med samme symptomer til å sjekke seg. Vondt i ryggen er en folkeplage, og årsaken til en stor andel av langtidssykemeldingene i dette landet. Faktisk, vil så mye som 80 til 90 prosent av befolkningen oppleve ryggsmerter én eller flere ganger i løpet av livet, ifølge Norsk Helseinformatikk. For de fleste vil plagene gå over etter en stund, mens for andre er smertene kroniske. Omtrent 40.000 nordmenn lever med diagnosen ankyloserende spondylitt - tidligere kjent som Bekhterevs syndrom. Dette er en betennelsesaktig leddsykdom, som hovedsakelig angriper bekken, rygg og brystkasse. Sykdommen debuterer nesten uten unntak i ung alder – når pasienten er under 45 år. Likevel har det tatt i gjennomsnitt 11 år for kvinner og 9 år for menn fra de første symptomene dukker opp til vedkommende har fått diagnosen, i Norge, ifølge en undersøkelse utført av Ipsos MMI for Bekhterev Norge, i 2012. De siste årene har imidlertid rutinene for diagnostisering blitt betydelig endret, og det er sjelden noen opplever en så forsinket diagnose i dag, forteller Hanne Dagfinrud. Kan jeg ha ankyloserende spondylitt? Test deg her! (vg.no 12.10.2018).)

(Anm: Partnerskap. (vgpartnerstudio.no).)

(Anm: Om Novartis. Vår misjon er å oppdage, utvikle og markedsføre innovative legemidler som forebygger og behandler sykdom, lindrer smerte og forbedrer pasientenes livskvalitet. (novartis.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

– Amedia satser lokalt: Lise la journalistikken på hylla for å lage «content».

(Anm: Amedia satser lokalt: Lise la journalistikken på hylla for å lage «content». – Det betyr ikke at jeg er mindre samfunnskritisk, sier Lise Fagerbakk. Spray-sjefen mener det er en styrke å ha innholdsprodusenter over hele landet som kjenner akkurat sin landsdel godt. Lise Fagerbakk startet i høst i stillingen som innholdsprodusent hos Avisa Nordland i Bodø. Det var etter 11 år som journalist i Lofotposten i Svolvær. (medier24.no 19.10.2018).)

– Medier24 avslører: Lyd & Bilde ga sine mest lukrative kunder egen journalist­kontakt.

(Anm: Medier24 avslører: Lyd & Bilde ga sine mest lukrative kunder egen journalist­kontakt. Nytt dokument avslører tette bånd. – Lyd & Bilde har i mange år misbrukt sin markedsposisjon, sier Jo Petter Kjeldset i importselskapet Tura Scandinavia. Lyd & Bilde avviser og sier det er «solide vegger» mellom redaksjonen og markedsavdelingen. – Vi gikk inn igjen som storannonsør for å bli testet og komme i TV 2 Hjelper deg – rosinen i pølsa, og vi fikk utført tester og fikk markedsført oss, sier daglig leder Jo Petter Kjeldset i importselskapet Tura Scandinavia AB i Norge. (medier24.no 21.10.2018).)

- Schibsted og Aftenposten Riks sier opp avtale med Lyd & Bilde. Utrygge på kommersielle koblinger.

(Anm: Schibsted og Aftenposten Riks sier opp avtale med Lyd & Bilde. Utrygge på kommersielle koblinger. Aftenposten Riks sier opp samarbeidsavtalen med Lyd & Bilde om publisering av tester. - Avtalebrudd, sier Schibsted. - Beklager, svarer magasinet. - Vi kommer ikke til å publisere mer fra Lyd & Bilde. For oss er dette en helhetsvurdering, sier forbrukerredaktør Bertil Valderhaug i Schibsted. (medier24.no 22.10.2018).)

- Lyd & Bilde-ledelsen går hardt ut mot egen eier og styreleder: - Svært alvorlig og beklagelig. (- Medier24 har den siste tiden avslørt tette bånd mellom Norges største testmagasin på papir - og deres annonsører.)

(Anm: Lyd & Bilde-ledelsen går hardt ut mot egen eier og styreleder: - Svært alvorlig og beklagelig. - Vi tar kategorisk avstand fra innblandingen til styreleder Richard Badendyck, sier daglig leder Tor Aavatsmark og sjefredaktør Lasse Svendsen i en felles uttalelse. Medier24 har den siste tiden avslørt tette bånd mellom Norges største testmagasin på papir - og deres annonsører. (medier24.no 21.10.2018).)

– Det Medier24 har avslørt om «Lyd og Bilde» sin praksis er helt uforenelig med god presse­skikk. Tek.no og Dinside.no tar avstand fra «Lyd og Bilde» sin praksis etter avsløring om at premium annonsører får redaksjonelle fordeler.

(Anm: - Det Medier24 har avslørt om «Lyd og Bilde» sin praksis er helt uforenelig med god presse­skikk. Tek.no og Dinside.no tar avstand fra «Lyd og Bilde» sin praksis etter avsløring om at premium annonsører får redaksjonelle fordeler. Lørdag avslørte Medier24 at Norges største forbrukertestmagasin, Lyd og Bilde, gir redaksjonelle fordeler til sine premium annonsører. (medier24.no 15.10.2018).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google.

(Anm: - Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. (- Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. . (journalisten.no 4.9.2018).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Krigen om internett. EU-parlamentet sendte i sommer et kontroversielt lovforslag om opphavsrett og fri informasjonsflyt på internett tilbake til forhandlingsbordet. (- Slagmarken er EU, som gjennom ambisiøs og vidtrekkende lovgivning søker å lovregulere internett og med det begrense de amerikanske tech-gigantenes makt.)

(Anm: Artikkel av: advokatfullmektig Veslemøy Aga og advokatfullmektig Vegar Waage, Bing Hodneland advokatselskap DA. Krigen om internett. EU-parlamentet sendte i sommer et kontroversielt lovforslag om opphavsrett og fri informasjonsflyt på internett tilbake til forhandlingsbordet. Det ble kalt en viktig delseier for tech-gigantene, i krigen om internett. 12. september skal EU-parlamentet tilbake til stemmeurnene. (…) Kontroversielt lovforslag i EU-parlamentet Det har vært steile fronter mellom tech-giganter som Google, Facebook og Reddit og forkjempere for et åpent internett på den ene siden, og mediehus og rettighetshavere på den andre. Slagmarken er EU, som gjennom ambisiøs og vidtrekkende lovgivning søker å lovregulere internett og med det begrense de amerikanske tech-gigantenes makt. (hegnar.no 1.9.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg. Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. (- Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss.)

(Anm: Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg. Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. Jeg ble litt skremt. Men av feil grunn. Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min. Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min. «Hei Oslo kommune», skreiv jeg. «Jeg ønsker herved å be om alle personopplysninger kommunen har registrert om meg. Håper det lar seg gjøre.» Det var bare et innfall. Rett etter lønsj, på en onsdag hvor jeg uansett ikke hadde noe spesielt å gjøre. Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss. (dagsavisen.no 30.8.2018).)

(Anm: Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook. Det er aldri for tidlig å angre. (…) Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner. (…) *Hva i all verden er GDPR? Les den enkle forklaringen her! (aftenposten.no 8.4.2018).)

- Ny kampanje for å påvirke USA-valg er avdekket. Facebook har avdekket en «sofistikert» kampanje for å påvirke årets kongressvalg i USA gjennom bruk av falske Facebook-kontoer.

(Anm: Ny kampanje for å påvirke USA-valg er avdekket. Facebook har avdekket en «sofistikert» kampanje for å påvirke årets kongressvalg i USA gjennom bruk av falske Facebook-kontoer. 32 kontoer og sider er fjernet fra Facebook og Instagram fordi de skal ha vært innblandet i et «koordinert» forsøk på å påvirke opinionen, opplyser Facebook tirsdag. Avisa New York Times omtalte saken tidligere tirsdag. De folkevalgte i Kongressen skal allerede være informert. Den eldste siden som er fjernet, ble opprettet i mars 2017. Ifølge Facebook fulgte nærmere 300.000 personer minst én av de falske kontoene og sidene. De falske sidene med flest følgere var «Aztlan Warriors», «Black Elevation», «Mindful Being» og «Resisters». (nettavisen.no 31.7.2018).)

- Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. (- I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten.)

(Anm: Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. Oppdaterte retningslinjene sine etter rapport. Nylig meldte vi at nyhetsbyrået AP hadde avdekket at Google fortsetter så spore brukere selv etter at posisjonsloggen er skrudd av. Nå melder AP at Google har endret ordlyden i sine retningslinjer, og den nye formuleringen bekrefter at den opprinnelige rapporten var korrekt. I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten. (digi.no 20.8.2018).)

(Anm: Google posisjonslogg. Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. (digi.no 15.8.2018).)

- Google kigger væk mens svindlere malker virksomheders reklamebudgetter.

(Anm: Google kigger væk mens svindlere malker virksomheders reklamebudgetter. Intet tyder på, at ­Google sætter effektivt ind mod svindelannoncer, og reklamegiganten får da også mellem 30 og 50 procent af hver eneste lille transaktion. (version2.dk 21.9.2018).)

- Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. (- Om du vil forhindre Google i å vite hvor du er, finnes det imidlertid en løsning. Ved å gå inn på Min aktivitet i nettleseren, kan du deaktivere både nett- og appaktivitet samt posisjonsloggen.) (- Annonseinntekter. Kritikere mener grunnen til at Google er så opptatt av å spore sine brukere er for å øke annonseinntekter.)

(Anm: Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. «Du kan slå av posisjonsloggen når som helst. Hvis posisjonsloggen er slått av, blir ikke stedene du drar til, lagret lenger». Slik beskriver Googles retningslinjer for personvern hvordan du kan unngå at informasjon knyttet til hvor du befinner deg blir lagret. Det er ikke helt riktig, ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP). Selv om Google for det meste er ganske åpne og oppriktige om å be om tillatelse til å bruke din posisjon, lagrer flere av Google-appene automatisk posisjonsdata uten å spørre om lov – selv når du har deaktivert innstillingene. Personvernssituasjonen påvirker om lag to milliarder Androidbrukere og hundrevis av millioner Iphonebrukere rundt om i verden, som alle bruker Googles kart- eller søkefunksjoner. (…) Annonseinntekter Kritikere mener grunnen til at Google er så opptatt av å spore sine brukere er for å øke annonseinntekter. – De trekker reklamerelatert informasjon ut av dataene. Mer informasjon om brukerne betyr antakelig mer profitt for dem, sier analytiker Peter Lenz i selskapet Dstillery, som driver med annonseteknologi. Om du vil forhindre Google i å vite hvor du er, finnes det imidlertid en løsning. Ved å gå inn på Min aktivitet i nettleseren, kan du deaktivere både nett- og appaktivitet samt posisjonsloggen. Det forhindrer at posisjonsmarkører blir knyttet til din Google-konto. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Facebook kjemper mot voldsbilder og terrorpropaganda. Nesten 1,3 milliarder falske Facebook-kontoer har blitt deaktivert i løpet av de siste seks månedene, opplyser selskapet. Facebook-sjef Marc Zuckerberg har måttet tåle massiv kritikk. (- Russland kjøpte annonser.)

(Anm: Facebook kjemper mot voldsbilder og terrorpropaganda. Nesten 1,3 milliarder falske Facebook-kontoer har blitt deaktivert i løpet av de siste seks månedene, opplyser selskapet. Facebook-sjef Marc Zuckerberg har måttet tåle massiv kritikk. Nå forsøker han å rydde opp. Her ankommer han en senatshøring i april for å forklare seg om selskapets omstridte håndtering av brukerdata. (…) Russland kjøpte annonser Som et svar på oppfordringen om åpenhet etter Cambridge Analytica-skandalen sa sosiale medier-giganten at de 583 millioner kontoene som er stengt i årets første kvartal, kommer på toppen av millioner av forsøk på å lage falske kontoer hver dag. Likevel utgjør falske kontoer fortsatt mellom 3 og 4 prosent av alle de aktive Facebook-kontoene, ble det opplyst. Falske Facebook-kontoer har fått mer oppmerksomhet den siste tiden etter det ble avslørt at Russland brukte dem til å kjøpe annonser for å påvirke presidentvalget i USA i 2016. (…) Kunstig intelligens Selskapet fortalte også at det hadde slettet nesten 30 millioner innlegg som inneholdt seksuelle eller voldelige bilder, terrorpropaganda eller hatytringer. Kunstig intelligens har hjulpet Facebook til å ta grep om 3,4 millioner innlegg – det er en tredobling fra siste kvartal i 2017. (nrk.no 16.5.2018).)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer. (- Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig.)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår. (…) Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig. (…) Etter at internett åpnet mediemarkedet for global konkurranse har Facebook og Google på få år ikke bare overtatt en stadig større del av oppmerksomheten, men også mesteparten av reklamemarkedet. Dette har fjernet nok en stor bit av det som gjensto av mediefinansiering. (nrkbeta.no 30.3.2018).)

- Tobakksindustrien må stoppes nå. En kynisk tobakksindustri kjenner ingen grenser for sin markedsføring av produkter som dreper syv millioner mennesker hvert år.

(Anm: - Tobakksindustrien må stoppes nå. En kynisk tobakksindustri kjenner ingen grenser for sin markedsføring av produkter som dreper syv millioner mennesker hvert år. (…) Jeg sitter i et trangt og mørkt rom i FN-bygningen i Genève under WHO’s Helseforsamling 2018. (…) Ett budskap går igjen fra podiet, enten det er generaldirektøren i WHO, vår egen helseminister Bent Høie (H) eller leger og professorer fra lavinntektsland i Afrika: Tobakksindustrien må stoppes. (dagensmedisin.no 23.5.2018).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Facebook langt etter Snapchat, Instagram og Youtube blant tenåringer.

(Anm: Facebook langt etter Snapchat, Instagram og Youtube blant tenåringer. Stadig færre amerikanske tenåringer er på Facebook. YouTube, Instagram og Snapchat er de mest brukte sosiale mediene, ifølge ny studie. (dn.no 1.6.2018).)

- Vokser kraftig på kommersielt innhold. Mens Schibsteds abonnementsaviser sliter med inntektsfall, leverte innholdsmarkedsføringsbyrået Brand Studio solid vekst i 2017. (- Innholdsmarkedsføring er kommersielt innhold fra annonsører, levert i en form som ofte minner om redaksjonelt innhold.)

(Anm: Vokser kraftig på kommersielt innhold. Mens Schibsteds abonnementsaviser sliter med inntektsfall, leverte innholdsmarkedsføringsbyrået Brand Studio solid vekst i 2017. – Vi ser at kundene kommer tilbake, noe som sier at vi klarer å knekke koden for å fange lesernes oppmerksomhet, pakket inn i en kontekst som gir interesse for kommersielt innhold, sier vikarierende daglig leder Jill Iren Molland i Brand Studio. – Vi ser at kundene kommer tilbake, noe som sier at vi klarer å knekke koden for å fange lesernes oppmerksomhet, pakket inn i en kontekst som gir interesse for kommersielt innhold, sier vikarierende daglig leder Jill Iren Molland i Brand Studio. I 2016 hadde Brand Studio, som leverer innholdsmarkedsføring for Schibsteds abonnementsaviser og E24, en omsetning på 17 millioner kroner. Året etter var samme tall 43 millioner, en økning på over 150 prosent. Innholdsmarkedsføring er kommersielt innhold fra annonsører, levert i en form som ofte minner om redaksjonelt innhold. Denne typen innhold skal imidlertid merkes som kommersielt innhold. Molland forteller at økningen i omsetning skyldes at selskapet nå blir tatt med tidligere i beslutningsprosessen enn før, og at de blir sett på som gode rådgivere inn mot byrå og kunde. (dn.no 31.7.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- MediaPuls 258: Denne uka ble Aftenposten felt i PFU. Det må være et av historiens mest opplagte brudd på presseetikken. Google setter pistolen mot hodene til mediehusene. (- GDPR-konflikten mellom Google og Schibsted Mediehus som ikke vil godkjenne Googles nye policy for programmatiske annonsekjøp nektes adgang og får heller ikke annonsekronene som følger med, skrev det svenske nyhetsnettstedet Breakit.se for kort tid siden.)

(Anm: MediaPuls 258: Denne uka ble Aftenposten felt i PFU. Det må være et av historiens mest opplagte brudd på presseetikken. Google setter pistolen mot hodene til mediehusene. Aftenposten brøt presseetikken. Og vi ser nærmere på verktøy for krysspublisering i sosiale medier. GDPR-konflikten mellom Google og Schibsted Mediehus som ikke vil godkjenne Googles nye policy for programmatiske annonsekjøp nektes adgang og får heller ikke annonsekronene som følger med, skrev det svenske nyhetsnettstedet Breakit.se for kort tid siden. Policyen det henvises til her, handler om at Google vil at de mediehusene og publisistene som bruker Google Doubleclick – skal ta ansvaret for å hente inn samtykket fra publikummet – altså oss.  – Google setter i praksis pistolen mot hodet vårt, mener det Europeiske rådet for over 4.000 publisister. (medier24.no 2.6.2018).)

- Dommeren har blåst før «Omkampen» sparkes i gang: Aftenposten brøt god presseskikk.

(Anm: Dommeren har blåst før «Omkampen» sparkes i gang: Aftenposten brøt god presseskikk. PFU reagerer spesielt på kjøpsoppfordringer i journalistikken, og samrøre i logobruk mellom redaksjonell plass og reklame. (medier24.no 29.5.2018).)

- Omkampen var «god business» for Aftenposten og Ronaldo. (- Etiker-refs.) (- Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presse-etikk, er bekymret for at grensen mellom markedsføring og journalistikk blir for uklar.) (- Det kan undergrave pressens tillit og troverdighet.)

(Anm: Omkampen var «god business» for Aftenposten og Ronaldo. Aftenposten Event vil ikke ut med hva Ronaldo (41) fikk for å være lagleder og den største stjernen i omkampen Norge-Brasil, men VGs kilder antar at det er snakk om et pent sekssifret beløp. Avisen får kritikk av ekspert på presse-etikk, Gunnar Bodahl-Johansen. (…) Kampanje skriver at det totalt ble det solgt over 18.000 billetter i prissjiktet 300 til 700 kroner, noe som gir billettinntekter på syv-åtte millioner kroner. I tillegg kommer salg av sponsorater for drøye to millioner kroner, slik at totalomsetningen på Omkampen trolig lander på rundt ti millioner kroner. (…) Etiker-refs. Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presse-etikk, er bekymret for at grensen mellom markedsføring og journalistikk blir for uklar. (…) – Presse-etisk synes jeg dette er veldig problematisk, sier han til VG.  Han påpeker at leserne ikke kan være sikre på at eventuelle kritikkverdige forhold blir tatt opp intervjuene og generelt sett bekymret for medias troverdighet når medieselskaper arrangerer store begivenheter og samtidig dekker dem. – Det kan undergrave pressens tillit og troverdighet. Vi har en fri presse og skal ha veldig klare skillelinjer, sier eksperten, som lørdag så kampen i Oslo sammen med barnebarnet. (vg.no 11.6.2018).)

- Så mye tjener bloggerne på et annonseinnlegg. – Hvorfor skal ikke en blogger tjene 50.000 kr på et innlegg, om annonsøren tjener 300.000 kr på samme innlegg, sier Davidsen. (- Raad har tidligere avslørt at hun har en månedslønn på mellom 200.000 og 300.000 kr. Anne Brith Davidsen (42) ser ikke problemet med de høye summene.)

(Anm: Så mye tjener bloggerne på et annonseinnlegg. (…) De fleste, som Kristine Ullebø (21), Jørgine «Funkygine» Massa Vasstrand (28) og Anniken «Annijor» Jørgensen (21), vil ikke røpe hvor mye de tjener på et blogginnlegg. Mens andre deler velvillig: – For et blogginnlegg kan jeg få rundt 40.000 kr, sier Julianne «Pilotfrue» Nygård (27) i lørdagens God kveld Norge. Høye summer – Jeg kan tjene 30.000 - 40.000 kr på et annonnseinnlegg, har Isabel Raad (24) tidligere uttalt til God kveld Norge. Raad har tidligere avslørt at hun har en månedslønn på mellom 200.000 og 300.000 kr. Anne Brith Davidsen (42) ser ikke problemet med de høye summene. – Hvorfor skal ikke en blogger tjene 50.000 kr på et innlegg, om annonsøren tjener 300.000 kr på samme innlegg, sier Davidsen. (tv2.no 21.4.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Toppbloggerne bygger opp millionformuer. (- Sophie Elise Isachsen (23) (…) er oppført med en formue på 7,5 millioner kroner for fjoråret.)

(Anm: Toppbloggerne bygger opp millionformuer. Kvinnelige bloggere som deler matoppskrifter, sminketips og innblikk i eget privatliv troner øverst på både formuetoppen og blogglister. Sophie Elise er den mest formuende. – Bransjen er blitt mer profesjonalisert, men veien har jo blitt til samtidig som man har gått. Da jeg startet var det helt utenkelig å kunne ta seg betalt for en bloggpost, og man gjorde ikke det heller, og ble dermed utnyttet. Det tok mange år før influenser-bransjen klarte å gjøre forandringer, for det var avhengig av at vi alle gikk sammen og sto på vårt, sier Sophie Elise Isachsen (23). (…) Isachsen, som i høst har vært å se i «Skal vi danse», er oppført med en formue på 7,5 millioner kroner for fjoråret, viser tall DN har innhentet fra kredittvurderingsselskapet Dun & Bradstreet. Året før var hennes formue to millioner kroner. (dn.no 7.11.2018).)

- Slik har Kylie Jenner tjent 7,3 milliarder kroner på tre år. (- Verdenskjent for store lepper.)

(Anm: Slik har Kylie Jenner tjent 7,3 milliarder kroner på tre år. (…) I løpet av de siste tre årene har Jenner bygd seg opp en formue på 900 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer 7,3 milliarder norske kroner. Hvordan har hun greid det? Verdenskjent for store lepper Kylie Jenner er den yngste i Kardashian/Jenner-søskenflokken, men det hindrer ikke 20-åringen i å komme seg opp og frem. Jenners inntekt kommer hovedsakelig fra tre kilder: Realityseriene hun har vært med i, «Keeping Up With the Kardashians» og «Life of Kylie», sponsede innlegg på sosiale medier og makeupselskapet hun eier alene, «Kylie Cosmetics». (nettavisen.no 12.7.2018).)

- Sophie Elise fjernet fillers i leppene. Toppbloggeren ønsket å fjerne fillers i leppene for et mer naturlig resultat. (– Etter å ha tatt fillers i flere år, hadde det blitt et ujevnt resultat. Selv om jeg ikke hadde rørt leppene mine på et par år, gikk det ikke bort, forteller Isachsen.)

(Anm: Sophie Elise fjernet fillers i leppene. Toppbloggeren ønsket å fjerne fillers i leppene for et mer naturlig resultat. Blogger Sophie Elise Isachsen (23) avslører på bloggen at hun har valgt å fjerne «fillers» i leppene, en metode hvor man sprøyter inn stoff i leppene for å få de større. – Etter å ha tatt fillers i flere år, hadde det blitt et ujevnt resultat. Selv om jeg ikke hadde rørt leppene mine på et par år, gikk det ikke bort, forteller Isachsen. (minmote.no 26.7.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

– Innrømmer at blogginntektene det siste året ikke er hva de en gang var. (– Det jeg derimot plutselig ikke kunne ta meg råd til var et bryllup til over en million kroner, innrømmer hun.)

(Anm: «Mamma til Michelle»: Derfor avlyste vi bryllupet. Anna Rasmussen (22) kunne ikke ta seg råd til millionbryllupet. – Uaktuelt å gifte seg med en annen feiring, sier bloggeren til VG. Anna Rasmussen delte mandag et blogginnlegg der hun innrømmer at blogginntektene det siste året ikke er hva de en gang var. Det har gått utover det mye omtalte drømmebryllupet til 22-åringen og samboeren Jan Lossius (25), som de avlyste for andre gang i mai. (…) – Det jeg derimot plutselig ikke kunne ta meg råd til var et bryllup til over en million kroner, innrømmer hun. (…) Da er det rett og slett uaktuelt å gifte seg med en annen feiring enn den vi ønsker. (vg.no 17.7.2018).)

- Plastisk kirurg: – Injeksjon i lepper til 18-åringer er et overtramp.

(Anm: Plastisk kirurg: – Injeksjon i lepper til 18-åringer er et overtramp. Allmennlege mener plastisk kirurgi er å «forbedre allerede friske mennesker». – Vi tar pasienten på alvor og lytter til vedkommendes plager, svarer plastisk kirurg. Allmennlege Andreas Saxlund Pahle skrev tidligere denne uken en kronikk i Aftenposten om kosmetiske inngrep. «Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst», skriver Pahle og kollegaen Henrik Vogt i kronikken, og viser til klinikken i Tromsø som har rettet reklame for leppeforstørrelse mot russ. Pahle og Vogt mener at leger er utdannet til å hjelpe – ikke drive kirurgiske inngrep. Les også: Russepresidenter raser mot klinikk etter skjønnhetstilbud: – Latterlig (nrk.no 21.4.2018).)

- Toppblogger får refs etter at hun ga råd om silikonbryster til leser: – Forkastelig! Toppblogger og tidligere «Paradise Hotel»-deltaker Isabelle Eriksens (21) råd om brystimplantater får fagpersoner til å reagere.

(Anm: Toppblogger får refs etter at hun ga råd om silikonbryster til leser: – Forkastelig! Toppblogger og tidligere «Paradise Hotel»-deltaker Isabelle Eriksens (21) råd om brystimplantater får fagpersoner til å reagere. Tidligere «Paradise Hotel»-deltaker og toppblogger Isabelle Eriksen (21) skrev lørdag et blogginnlegg hvor hun svarte leserne på spørsmål. Ett av spørsmålene hun valgte å svare på var dette: «Er det mulig å ta silikon når puppene er under utvikling? Altså hvis man har tatt implantater og puppene vokser. Har det noe å si?» Hvorpå bloggeren svarer dette: «Ja det er fullt mulig. Det er ikke farlig! Det kan godt hende mine egen pupper har vokst etter at jeg tok silikon. Det er ikke noe problem.» (tv2.no 9.5.2018).)

- Blogger seg til stadig flere millioner. (- I fjor omsatte Sophie Elise as for 4,8 millioner kroner i sitt andre driftsår.)

(Anm: Blogger seg til stadig flere millioner. Selskapet til blogger og forfatter Sofie Steen Isachsen (23) fortsetter å vokse. I fjor omsatte Sophie Elise as for 4,8 millioner kroner i sitt andre driftsår. Det viser selskapets ferske årsregnskap for 2017. Sophie Elise as omsatte i fjor for drøyt 4,8 millioner kroner, en økning på over 33 prosent fra de snue 3,6 millioner kronene selskapet dro inn i 2016, som var selskapets første driftsår. Selskapet noterer et resultat på 3,8 millioner kroner, også det en økning fra 2016. (dn.no 30.5.2018).)

(Anm: Kronikk: Makten finnes også i rosa innpakning | Emilie Blichfeldt og Georg Blichfeldt Emilie Blichfeldt Filmskaper. Georg Blichfeldt Statsviter. Sophie Elise Isachsens blogg fungerer som bruksanvisning for kroppspress. «Dere har ikke fulgt med i timen. Det er en ny tid nå, og man påvirkes fra flere kanter enn kun utdannede journalister eller toppsjefer. Og jeg synes det er jævla kult», skriver Sophie Elise Isachsen. Hun er kåret til mektigste kvinne i norske medier av Medier24.com.  (aftenposten.no 14.1.2016).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- «Når bloggere forteller om trening, husvask og at de har fylt på leppene, normaliseres sistnevnte»

(Anm: Å forby det vi «liker». I kampen mot utseendefiksemanien må vi ikke bare snakke om dattera. Vi må bekymre oss for firebarnsmoren også. (…) «Når bloggere forteller om trening, husvask og at de har fylt på leppene, normaliseres sistnevnte» (dagsavisen.no 7.5.2018).)

- Unge helt ned i 12-årsalderen vil endre på utseendet sitt. Dagens unge blir utsatt for kroppspress allerede før de når puberteten, viser en fersk rapport. SV krever reklameforbud mot plastisk kirurgi og slankepiller. Heller ikke barn slipper unna skjønnhetstyranniet, viser en rapport som nylig ble lansert av ungdomsorganisasjonen Press.

(Anm: Unge helt ned i 12-årsalderen vil endre på utseendet sitt. Dagens unge blir utsatt for kroppspress allerede før de når puberteten, viser en fersk rapport. SV krever reklameforbud mot plastisk kirurgi og slankepiller. Heller ikke barn slipper unna skjønnhetstyranniet, viser en rapport som nylig ble lansert av ungdomsorganisasjonen Press. I rapporten oppgir nærmere halvparten av unge mellom 12 og 13 år at de vil endre på noe ved eget utseende. Samtidig svarer tre av ti i samme aldersgruppe at de tror andre på deres alder tenker negativt om dem hvis de ikke ser bra ut. «Sjokkerende», er ordet leder Øystein Kolstad Kvalø i Press bruker om tallene. Han mener de vitner om et usunt fokus på å være perfekt. – Kroppspress er et stort problem i dagens samfunn, og mange opplever det som så altoppslukende at det går på helsa løs. Vi risikerer å få en generasjon ungdom som sliter med langvarige, psykiske helseplager, sier Kvalø. Og HER kan du lese rapporten fra Press. (dagsavisen.no 3.5.2018).)

(Anm: Prosjekt perfekt. Press sin rapport om kroppspress 2018. (press.no 20.3.2018).)

- Sett grenser for politikk Staten skal ikke bruke tid og penger på å regulere markedsføringen som brukes i et fullstendig lovlig marked..)

(Anm: Sett grenser for politikk | Ole Jacob Warlo, 1. nestformann, Oslo Vest FpU. Staten skal ikke bruke tid og penger på å regulere markedsføringen som brukes i et fullstendig lovlig marked. Christine Evjen fra Grønn Ungdom kritiserer 6. juni partier, åpenbart Frp, som fremmer markedsfrihet. Dette kaller hun for absurd. Jeg mener tvert imot det er absurd at Grønn Ungdom skal regulere hva hvert enkelt selskap skal reklamere for. (aftenposten.no 11.6.2018).)

– Leppefyllreklamer har blant annet fått Forbrukertilsynet til å reagere kraftig. Nå mener Linnéa Myhre at slik reklame bør forbys.

(Anm: – Kropp er ikke farlig, men når vi snakker om kropp bør vi unngå detaljer. Kroppspress, ansvar og påvirkningskraften til bloggere har skapt debatt de siste dagene. – Jeg synes reklame for plastisk kirurgi bør forbys, sier Linnéa Myhre. Hva slags ansvar har bloggere og influensene? Hvordan skal de håndtere rollen som forbilder? Hva slags kroppspress skaper de? (…) – Til slutt sitter vi alle og har lyst på Botox (…) Flere bloggere reklamerer for plastiske inngrep på bloggene sine og gir ut rabattkoder til trofaste lesere. Leppefyllreklamer har blant annet fått Forbrukertilsynet til å reagere kraftig. Nå mener Linnéa Myhre at slik reklame bør forbys. En av de som har fått med seg dette svaret, er blogger og forfatter Linnea Myhre. «På listen over spørsmål det er viktig å svare på fra 13 år gamle jenter», skriver Myhre ironisk på Twitter.(nrk.no 11.3.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: – Jeg føler meg angrepet og fratatt retten til å mene. «Jeg prøver hver dag å være det forbildet jeg skulle ønske jeg hadde som ung. Og det vet jeg du også gjør», skriver blogger Sophie Elise i sitt svar til «Skam»-skuespiller Ulrikke Falch. SVARER FALCH: «Vi er mange som kjemper for mye bra – det er ikke min plass å fortelle meg at jeg er bedre enn deg, eller motsatt», skriver Sophie Elise i sitt svar til Ulrikke Falch. (nrk.no 31.1.2018).)

– Det er ikke unødvendige kosmetiske inngrep vi leger er utdannet til. (- Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst.)

(Anm: Det er ikke unødvendige kosmetiske inngrep vi leger er utdannet til. Kosmetikk-leger trenger etiske grenser | Henrik Vogt, lege, Phd; Andreas Pahle, fastlege, Bolteløkka legesenter. Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst. Når to leger markedsfører leppeforstørrelse overfor russejenter på Instagram, gir det en anledning for å dra opp grensen mellom kosmetisk virksomhet og god medisin. Medisinens mål er tradisjonelt å kurere og forebygge sykdom samt å lindre og trøste. Det finnes imidlertid flere gråsoner mellom dette og forsøk på å «forbedre» normaltilstander. Når grensene mellom sykdomsbekjempelse og slik «menneskeforbedring» tydelig overskrides, bør legeprofesjonen reagere. (aftenposten.no 16.4.2018).)

- VG felt i PFU: Denne reklamen er for lik de redaksjonelle sakene. Mener skillet må være enda tydeligere. Får skarp presseetisk kritikk for hvordan innholdsmarkedsføringen presenteres på forsida.

(Anm: VG felt i PFU: Denne reklamen er for lik de redaksjonelle sakene. Mener skillet må være enda tydeligere. Får skarp presseetisk kritikk for hvordan innholdsmarkedsføringen presenteres på forsida. - Kan fremdeles gjøre mer for å gjøre dette åpenbart, uttaler utvalget. For noen år siden var VG nærmest fast gjest i PFU for sin innholdsreklame og presentasjon av slik markedsføring, med tre fellelser fra mars 2015 til januar 2016. Siden den gang har det vært få slike saker og ingen fellelser mot mediehuset på dette området. Men torsdag lå tre klager om mediehusets innholdsmarkedsføring til behandling på utvalgets bord, og konklusjonen derfra var klar: (…) (medier24.no 26.4.2018).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Det viktige skillet mellom journalistikk og reklame: Derfor ble VG felt i PFU forrige uke. (- PFU-BLOGGEN: - Er det kommersielt eller redaksjonelt? Leserne skal vite hva de klikker seg inn på, skriver Ingrid N. Jortveit.)

(Anm: Ingrid Nergården Jortveit er rådgiver i Norsk Presseforbund. Opprinnelig publisert på Presse.no. Det viktige skillet mellom journalistikk og reklame: Derfor ble VG felt i PFU forrige uke PFU-BLOGGEN: - Er det kommersielt eller redaksjonelt? Leserne skal vite hva de klikker seg inn på, skriver Ingrid N. Jortveit. (…) «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame», står det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6. «Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold.» Hva som er åpenbart gir ofte rom for diskusjon, noe som ble friskt diskutert i torsdagens PFU-møte. (medier24.no 3.5.2018).)

(Anm: Sannum om omstridt VG-kritikk: - Mediene er skeptiske til tydelig merking. PFU-medlem Eva Sannum mener etikken ikke kan styres av mediehusenes økonomiske utfordringer. (kampanje.no 2.5.2018).)

- Felt i PFU: VG-sjef Gard Steiro mener det gir en god bruker­opplevelse å bruke samme font på reklame og journalistikk. Men nå må han kanskje endre på praksisen, etter ny fellelse.

(Anm: Felt i PFU: VG-sjef Gard Steiro mener det gir en god bruker­opplevelse å bruke samme font på reklame og journalistikk. Men nå må han kanskje endre på praksisen, etter ny fellelse. - Vanskelig å forholde seg til PFU, mener Steiro. VG ble noe overraskende felt i Pressens faglige utvalg torsdag, for måten nettavisen presenterer innholdsmarkedsføring på. Utvalget mener avisen kan gjøre mer for å gjøre det åpenbart hva som er reklame og hva som er journalistikk - og kritikken går særlig på hvordan annonsene presenteres på forsida. Her kokte diskusjonen i praksis ned til hvilken font avisen bruker. På forsiden holder VG seg med den samme skriften for både redaksjonelt og kommersielt innhold. (medier24.no 26.4.2018).)

- VG felt i PFU etter klage fra tidligere ambassadør Stig Traavik. Avisen lot være å publisere hans svar i en av oppfølgersakene. Traavik klaget inn Verdens Gang på ti punkter - og fikk medhold på ett av dem.

(Anm: VG felt i PFU etter klage fra tidligere ambassadør Stig Traavik. Avisen lot være å publisere hans svar i en av oppfølgersakene. Traavik klaget inn Verdens Gang på ti punkter - og fikk medhold på ett av dem. VG avslørte sommeren 2017 at ambassadør Stig Traavik skal ha innledet hemmelige forhold til flere kvinner - hvor en av dem fikk 1,4 millioner kroner kroner i norsk bistand til organisasjonen hun ledet. (medier24.no 26.4.2018).)

- VG-sjef om PFU-fellelse: - Vi justerer kursen. Tar signalet fra PFU og tilpasser merking av kommersielt innhold. Som Kampanje har skrevet den siste uken, har Pressens Faglige Utvalg (PFU) fellelse av VG for dårlig merking av kommersielt innhold, skapt debatt i Medie-Norge.

(Anm: VG-sjef om PFU-fellelse: - Vi justerer kursen. Tar signalet fra PFU og tilpasser merking av kommersielt innhold. Som Kampanje har skrevet den siste uken, har Pressens Faglige Utvalg (PFU) fellelse av VG for dårlig merking av kommersielt innhold, skapt debatt i Medie-Norge. Nå forteller sjefredaktør Gard Steiro i VG at de har sett hele behandlingen av saken i PFU på nytt, og skal forsøke å gjøre som de ønsker. - For er det tydelig for dere hva som er bransjestandarden for merking nå? - Nei det er det jo ikke. Det er ikke noe tydelighet i dette. Men etter å ha hørt gjennom diskusjonen i PFU enda en gang, prøver vi å forstå hva de etterspør, også må vi jo bare justere kursen, sier han til Kampanje. (kampanje.no 4.5.2018).)

- Nå vil også VG satse på bloggere og influencere - Camilla Hellum (28) skal lede prosjektet. Kom selv med ideen, nå får hun ansvar for å gjennomføre den. Journalist Camilla Hellum «bytter side» - og blir prosjektleder i VGs kommersielle avdeling.

(Anm: Nå vil også VG satse på bloggere og influencere - Camilla Hellum (28) skal lede prosjektet. Kom selv med ideen, nå får hun ansvar for å gjennomføre den. Journalist Camilla Hellum «bytter side» - og blir prosjektleder i VGs kommersielle avdeling. Der får hun jobben med å kartlegge potensialet for nye influencer­samarbeid i mediehuset: - VG ruster seg for morgendagen mediesalg og ansetter ny ressurs for å imøtegå en stor etterspørsel i markedet, heter det i en melding. Hellum trer inn en nyopprettet stilling som prosjektleder for influencers­atsingen. Hun har tidligere jobbet som journalist for blant annet nyhetsappen Peil i VG, Kampanje, NRK og Akers Avis Groruddalen. 28-åringen har også drevet Urbania magasin, et bloggmagasin som skriver saker om Oslo, mat, drikke og reise. (medier24.no 9.5.2018).)

- Sponset depresjon. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland svinger øksen mot norske bloggere.

(Anm: Av Morten Hegseth, programleder i VGTV. Sponset depresjon. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland svinger øksen mot norske bloggere. Det er på tide. Ingen dør av at Sophie Elise Isaksen svarer bloggleserne sine med at måten hun fikk perfekte lepper på, jo, det var å fjerne «fett fra magen sist gang hun tok en neseoperasjon», for så å sprøyte det inn i leppene. Ingen går heller under av at Stina eller Marna tar med bloggleserne sine på en reise inn i restylanens verden eller at Linni Meister viser at hun får sin perfekte hake ved hjelp av Botox. (…) Vi har lenge spekulert på om grunnen til at norske tenåringer i dag gråter, sulter seg og fortviler i langt større grad enn før, kan være nettopp fordi det de siste årene har skylt en bølge av nye markedsførere innenfor kosmetikk og utseende over landet. (…) Nuvel. Det er uansvarlig. Både av influencerne selv, men også annonsørene, bloggnettverkene og oss i media som hauser dem opp. (vg.no 5.6.2018).)

(Anm: Tror VG kan skvise små bloggaktører. VG utfordrer store mediehus som Aller og Egmont i kampen om sosiale medier-profiler. Det vil gjøre livet vanskeligere for de mindre byråene, sier Nettavisen-redaktør. (…) Les også: Byråkamp om bloggtoppene. (…) Les også: Kraftig økning i toppbloggernes formuer. (dn.no 11.5.2018).)

- Lege kritiserer VGs MinMote etter artikkel om «gnisselår». Kaveh Rashidi synes han blir utnyttet til å selge klær og deo. Kaveh Rashidi synes VG skiller for dårlig på annonser og redaksjonelt innhold. Nå har avisen endret saken.

(Anm: Lege kritiserer VGs MinMote etter artikkel om «gnisselår». Kaveh Rashidi synes han blir utnyttet til å selge klær og deo. Kaveh Rashidi synes VG skiller for dårlig på annonser og redaksjonelt innhold. Nå har avisen endret saken. Kaveh Rashidi er lege, og stilte denne uken opp på en sak i MinMote om hvordan man unngår at lårene gnisser mot hverandre, om man går med kjole i sommervarmen. (medier24.no 25.7.2018).)

- Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger)

TV drug ads may have to zoom in on side effects (usatoday.com) (Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger))
ap.google.com 16.5.2008
WASHINGTON (AP) — Ville forbrukere få det samme varme, berusende budskapet fra en legemiddelannonse som lovet å løfte humøret dersom den også inntrengende ba dem rapportere sideeffekter som selvmordstanker og diaré? (— Would consumers get the same warm, fuzzy message from a drug advertisement that promised to lift their mood if it also urged them to report side effects like suicidal thoughts and diarrhea?)

I et forslag, som tilsynsmyndigheter vil vurdere fredag, er anført at det må inngå en kjøper-vær-årvåken beskjed i den rosenrød meddelelse for legemiddelreklame. (...) (Under a proposal regulators will consider Friday, that buyer-be-vigilant message would have to accompany the rosy messages of pharmaceutical promotions.)

TV-reklamer er blitt en hjørnestein for den farmasøytiske industri siden tilsynsmyndighetene åpnet slusene for et tiår siden. Firmaer bruker anslagsvis 3,5 milliarder dollar på reklameinnslag sist år. (TV promotions have become a cornerstone of the pharmaceutical business since regulators opened the floodgate a decade ago. Companies spent roughly $3.5 billion on spots last year.)

Men noen lovgivere og forbrukertalsmenn sier annonsene kan reklamene kan fremme overforskrivning av legemidler før alle sideeffekter er kjent. Ved å oppmuntre pasienter til å rapportere negative reaksjoner til FDA, håper de at tilsynsmyndigheter vil være i stand til å fange opp sikkerhetsproblemer tidligere. (...) (But some lawmakers and consumer advocates say the advertisements can encourage over-prescribing of medications before all their side effects are known. By encouraging patients to report negative reactions to FDA, they hope regulators will be able to catch drug safety problems sooner.)

En gallupundersøkelse publisert tidligere i år av Consumer Reports fant at bare 35 prosent av forbrukerne visste at de kunne rapportere sideeffekter til myndighetene. (...) (A Consumer Reports poll published earlier this year found that only 35 percent of consumers knew they could report drug side effects to the government.)

(Anm: Åpner for pushing av piller på tv. Fra nyttår får norske tv-kanaler lov til å servere hodepinetabletter i reklamepausen. Både leger og farmasøyter advarer mot frislipp.. (dn.no 20.10.2015).)

(Anm: Når medisinen blir din fiende. TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer (aftenposten.no 20.2.2016).)

- Annonsørinnhold. Dette bør du vite om reseptfrie medisiner mot feber og smerte. Produsert av VGPartnerstudio. (- Og er det farlig å bruke for mye av det?)

(Anm: Annonsørinnhold. Dette bør du vite om reseptfrie medisiner mot feber og smerte. Produsert av VGPartnerstudio. Du kjenner hodepinen banke, og går automatisk til medisinskapet for å hente ut tabletter. Men vet du egentlig om du velger den riktige smertestillende? Og er det farlig å bruke for mye av det? (…) – Paracetamol tolereres godt av de aller fleste, og er som regel førstevalget ved behov for smertestillende og febernedsettende medisin, forteller Lødøen. (...) Christine Pernille Lødøen er farmasøyt hos Vitusapotek. (…) Produkter som Ibux, Ibuprofen, Napren-E og Voltarol er alle et NSAID, og er å finne i denne gruppen med medisiner. (…) Men det må alltid tas hensyn til mulige bivirkninger og tidligere sykdomshistorie, da NSAIDs ofte har flere bivirkninger enn paracetamol, understreker farmasøyten. (vg.no 23.5.2018).)

- Da jeg begynte å bli bedre, fikk jeg en kraftig reaksjon, trolig på grunn av bruk av Ibux. Ifølge legene på Rikshospitalet var det ikke antibiotikakuren jeg reagerte på, men et av virkestoffene i Ibux.

(Anm: Tande på sykehus: – Jeg følte virkelig at jeg lå på dødsleiet. Daniel-André Tande fryktet for livet da han i all hast ble lagt inn på sykehus. – Jeg fikk panikk, forteller en åpenhjertig skihopper om sykdomsdramaet. (…) – Hele munnen var mer eller mindre et stort kjøttsår en periode, forteller Tande. Reagerte på Ibux Slik startet marerittet: – Jeg fikk en bakteriell infeksjon i luftveiene, men da jeg begynte å bli bedre, fikk jeg en kraftig reaksjon, trolig på grunn av bruk av Ibux. Ifølge legene på Rikshospitalet var det ikke antibiotikakuren jeg reagerte på, men et av virkestoffene i Ibux. – Jeg ble ordentlig dårlig. Sannsynlighet for å få Stevens-Johnson-syndromet er mindre enn sannsynligheten for å vinne i Lotto. Det er min type flaks. (nrk.no 30.5.2018).)

Ibuprofen (NSAID) er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans.

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. (…) In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

(Anm: Risikoen for depresjon økte med langvarig bruk av reseptbelagte smertestillende legemidler (medicalnewstoday.com 4.11.2013).)

(Anm: Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger) (ap.google.com 16.5.2008).)

- VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. (- I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.) (- VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Torry Pedersen Ans. redaktør og adm. direktør.)

(Anm: VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. (…) I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør. Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Torry Pedersen Ans. redaktør og adm. direktør. (vg.no 26.5.2018).)

- VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. (- VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Gard Steiro Ans. redaktør og adm. direktør.)

(Anm: VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. (…) I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør. Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Gard Steiro Ans. redaktør og adm. direktør (vg.no 26.5.2018).)

– Fra innsiden. (– Manus skal levere kanaluavhengig produksjon med den samme journalistiske og kreative kvaliteten VG Partnerstudio er kjent for.) (– Manus skal produsere innhold som bygger tillit mellom merkevare og forbruker, og ikke minst trigger handling, forteller daglig leder i Manus, Marianne Solheim og fortsetter. (– Nå gleder vi oss til fortsettelsen, og til å hjelpe norske merkevarer med alt fra tekst- og videoproduksjon, animasjoner, illustrasjoner og utvikling.)

(Anm: VG Partnerstudio oppretter søsterbyrået Manus! VG Partnerstudio har opplevd rask og massiv vekst de siste tre årene. Nå starter vi innholdsbyrået Manus, og sammen kan vi tilby enda mer helhetlige kommunikasjonsløsninger. – I VG Partnerstudio får vi stadig kundeforespørsler på om vi kan levere mer helhetlige løsninger enn i dag, der strategi og innhold til egne flater er tydelige ønsker. Det har vi tidligere ikke være rigget for, mens vi med to rendyrkede byråer nå er godt rustet for både ytterligere vekst og enda bedre leveranser til kundene våre, forteller administrerende direktør i VG Partnerstudio og styreleder i vårt nye søsterbyrå Manus, Jonas Ibsen Brynildsrud. Manus skal levere kanaluavhengig produksjon med den samme journalistiske og kreative kvaliteten VG Partnerstudio er kjent for. Innholdet skal skape interesse, leselyst og videovisninger gjennom smart, digital historiefortelling, i alle kundenes kanaler. Handlingsutløsende kommunikasjon – Manus skal produsere innhold som bygger tillit mellom merkevare og forbruker, og ikke minst trigger handling, forteller daglig leder i Manus, Marianne Solheim og fortsetter: – Vi har høye ambisjoner, og vi har allerede landet vår første kunde. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, og til å hjelpe norske merkevarer med alt fra tekst- og videoproduksjon, animasjoner, illustrasjoner og utvikling. Om Manus: Manus ble startet oktober 2018. Byrået har som mål å bli et av Norges ledende innholdsbyråer og levere helhetlige innholdsløsninger. Daglig leder, Marianne Solheim, kommer fra stillingen som kundedirektør og leder for Isobars PR- og innholdsavdeling. Solheim har bred erfaring med strategisk og operativ utforming av innhold, til både betalte og redaksjonelle flater, og er ekspert på utforming av helhetlig kommunikasjon som bygger et positivt omdømme og øker merkevarepreferanse. Høres ikke dette bra ut? Les mer om hva Manus kan hjelpe deg med her. (vgpartnerstudio.no (12.12.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Nå kommer medisinene som skal revolusjonere MS-behandlingen.

(Anm: Camilla Huuse, Nanna Johannessen. Nå kommer medisinene som skal revolusjonere MS-behandlingen. BERGEN (VG) Mandag kan et nytt medikament mot MS bli innført i Norge. Medisinen er ett av mange nye legemidler mot sykdommen som venter godkjennelse av norske myndigheter. I 2017 kom legemidlene kladribin (Mavenclad) og okrelizumab (Ocrevus) til Europa og fikk markedsføringstillatelse i Norge. Det er to av flere nye, revolusjonerende medisiner på sykdommen Multippel sklerose (MS) - en sykdom som angriper og ødelegger sentralnervesystemet. Mandag vurdere Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medikamenter som skal brukes i Norge, om kladribin skal godkjennes. Okrelizumab vurderes trolig ved neste møte. – Jeg håper begge blir godkjent, og det er en seier for pasientene, sier en av Norges fremste på MS, overlege og professor ved Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling på Haukeland, Kjell-Morten Myhr. (vg.no 21.4.2018).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Ny forskning: Så farlig er smertestillende. Vanlige smertestillende øker risikoen for å rammes av slag og hjerteinfarkt.

(Anm: Ny forskning: Så farlig er smertestillende. Vanlige smertestillende øker risikoen for å rammes av slag og hjerteinfarkt. (…) En ny studie viser at vanlige smertestillende kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Resultatene er publisert i British Journal of Clinical Pharmacology. KRITISK: En ny studie viser at vanlige smertestillende midler kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. – Det er merkelig at preparatene fremdeles kan kjøpes uten resept, sier Eva Swahn, kardiolog ved Linköpings universitetssykehus. (…) PILLEEKSPERT: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk i Norge, mener den taiwanske studien i British Journal of Clinical Pharmacology bekrefter tidligere undersøkelser. (…) Fra før av er det kjent at smertestillende som blant annet Ibux, kan påvirke fruktbarheten. Under Ibux står det i Felleskatalogen: « Kan redusere fertilitet hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide». (vg.no 21.3.2018).)

- Smertestillende: Tyr du til Paracet eller Ibux hver gang du har smerter? Det er ikke nødvendigvis farlig, men det kan gi bivirkninger. (- Vi anbefaler paracetamol som førstevalget ved behandling av kortvarig, moderat smerte, sier overlege Sigurd Hortemo ved Legemiddelverket til KK.)

(Anm: Amalie Solnørdal Nærø Journalist. Smertestillende: Tyr du til Paracet eller Ibux hver gang du har smerter? Det er ikke nødvendigvis farlig, men det kan gi bivirkninger. Det er fint å vite at vi kan ta en Paracet eller to når vi kjenner at hodepinen blir plagsom. Men hvor ofte benytter du deg av smertestillende preparater som Paracet og Ibux? - Det er helt greit å bruke smertestillende av og til når man har vondt. Vi anbefaler paracetamol som førstevalget ved behandling av kortvarig, moderat smerte, sier overlege Sigurd Hortemo ved Legemiddelverket til KK. (…) - Mange med tannpine tar mye smertestillende over flere dager. Det kan føre til leverskader. Det kan blant annet være fordi tannlegen er bortreist, at de ikke får time eller at de har tannlegeskrekk, sier hun til KK. (kk.no 29.5.2018).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

- Paracetamol (acetaminophen)-indusert leverskade endrer det acyletanolaminbaserte anti-inflammatoriske signalsystemet i lever.

(Anm: Acetaminophen-Induced Liver Injury Alters the Acyl Ethanolamine-Based Anti-Inflammatory Signaling System in Liver. (...) These results may provide new pharmacological strategies for the prevention of the side effects derived from APAP-induced liver injury in humans, allowing the specific targeting of NAE-signaling elements such as PPARα and FAAH. Front. Pharmacol., 06 October 2017.)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: «Ufarlige» smertestillende knyttet til økt risiko for hjertestans. 'Harmless' Painkillers Associated With Increased Risk of Cardiac Arrest. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy.1 Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) are among the most commonly used drugs worldwide and some, including ibuprofen, are available over the counter. (pharmpro.com 16.3.2017).)

- Ny forskning: Populært håndkøbsmedicin kan forstyrre unge mænds hormoner. Ibuprofen kan ændre unge mænds hormonbalance, viser ny dansk-fransk forskning. (- Den populære håndkøbsmedicin kan føre til, at unge mænds hormonbalance minder om en 70-årigs.)

(Anm: Ny forskning: Populært håndkøbsmedicin kan forstyrre unge mænds hormoner. Ibuprofen kan ændre unge mænds hormonbalance, viser ny dansk-fransk forskning. Er du en ung mand og har taget de smertestillede gigtpiller ibuprofen i bare 14 dage, så kan du risikere at skade produktionen af hormonet testosteron. Den populære håndkøbsmedicin kan føre til, at unge mænds hormonbalance minder om en 70-årigs. (dr.dk 9.1.2018).)

(Anm: Mange NSAID knyttet til hjertefeil. Many NSAIDs Associated With HF. 'A clear risk to some... and tighter regulation is justified'. (…) For the individual drugs, odds ratios ranged from 1.16 (95% CI 1.07-1.27) for naproxen to 1.83 (95% CI 1.66-2.02) for ketorolac, and were significant for the following: Diclofenac – Ibuprofen – Indomethacin – Ketorolac – Naproxen – Nimesulide – Piroxicam – Etoricoxib - Rofecoxib (medpagetoday.com 29.9.2016).)

(Anm: NSAID; non-steroidal anti-inflammatory drugs; Ikkesteroide antiinflammatoriske midler (no.wikipedia.org).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre.

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Norske myndigheter betaler Facebook mer og mer for å spre innlegg. Forskere mener sponset innhold kan være problematisk fordi forvaltningen ikke skal betale for politisk budskap.

(Anm: Norske myndigheter betaler Facebook mer og mer for å spre innlegg. Forskere mener sponset innhold kan være problematisk fordi forvaltningen ikke skal betale for politisk budskap. Høsten 2015 kom rekordmange asylsøkere til Norge. For å få kontroll på situasjonen lanserte norske myndigheter Facebook-kampanjen «Stricter asylum regulations in Norway». Departementenes bruk av penger på sponsede innlegg på sosiale medier øker. Over de siste tre årene har departementene gått fra å bruke nesten ingenting til over 250.000 kroner på betalt innhold, viser en spørrerunde Aftenposten har utført. Alle departementene har svart, bortsett fra Klima- og miljødepartementet, Kommune- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Det er foreløpig et lavt beløp, men trolig vil det øke, mener forskere. – Sponset innhold kan være problematisk fordi forvaltningen ikke skal betale for det som defineres som politisk budskap, sier medieforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kjersti Thorbjørnsrud. (aftenposten.no 5.5.2018).)

- Svar disse 8 spørsmålene for å finne ut hvor private dine personlige data egentlig er.

(Anm: Answer These 8 Questions to Find Out How Private Your Personal Data Really Is (time.com 23.3.2018).)

(Anm: I Found Out Everything Facebook Knows About Me — And You Can Too. (…) The Basics. If you go to Facebook’s Accessing Your Facebook Data page, you can download all the data Facebook has collected on you. It’ll take a few minutes to assemble an archive, but while you’re waiting the page lays out the information you can expect to see. (time.com 26.3.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Kan du fortelle meg hvilket hotell du overnattet på i går? spurte han - Nei, det er jeg ikke komfortabel med å dele, svarte Zuckerberg. - Er du komfortabel med å fortelle meg hvem du har sendt meldinger med? - Nei, det vil jeg ikke, svarte Zuckerberg. - Det er hva alt handler om. Ditt privatliv, og din kontroll over det, avsluttet Durbin.

(Anm: Facebook-skandalen. - Ville gjort det annerledes i dag. Facebook-sjef Mark Zuckerberg ble grillet i tirsdagens høring i Senatet. (Dagbladet): Det var stilt store forventninger til hva Facebook-gründer Mark Zuckerberg ville si under høringen i Senatet, og de fleste tenkte at han ville bli grillet av senatorene til stede. Senator Richard Durbin sparte ikke på kruttet. - Kan du fortelle meg hvilket hotell du overnattet på i går? spurte han - Nei, det er jeg ikke komfortabel med å dele, svarte Zuckerberg. - Er du komfortabel med å fortelle meg hvem du har sendt meldinger med? - Nei, det vil jeg ikke, svarte Zuckerberg. - Det er hva alt handler om. Ditt privatliv, og din kontroll over det, avsluttet Durbin. (dagbladet.no 11.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Flere hundre selskaper sitter på min personlige informasjon. Ny personvernlov gir deg flere rettigheter til å bestemme over dine data, men hvem sitter egentlig på dem? Her får du flere tips til hvordan du kan rote frem aktører som har dataene dine, inkludert en ny app som scanner epostkontoen din.

(Anm: Flere hundre selskaper sitter på min personlige informasjon. Ny personvernlov gir deg flere rettigheter til å bestemme over dine data, men hvem sitter egentlig på dem? Her får du flere tips til hvordan du kan rote frem aktører som har dataene dine, inkludert en ny app som scanner epostkontoen din. Internett er ikke bygget for å gjøre deg anonym. Faktisk lagrer de fleste IT-systemer haugevis med informasjon om oss. Til DN sier Datatilsynet at jeg sannsynligvis vil få en 800 meter høy papirbunke med A4-ark om jeg printet ut all informasjon om meg som er lagret digitalt. (…) Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring (INMA) driver en side som opplyser at det finnes 115 selskaper som driver med «interessebasert markedsføring», altså annonser som tilpasses etter hvilken informasjon de har om meg. (…) Slik undersøker du epostkontoen din Appen Sesam Key (iOS/Android) ble lansert fredag. Den fungerer slik at man logger inn med sin epostbruker, så gjør appen en gjennomgang av deler av informasjonen i epostene dine, som avleser hvilke nettsteder du har vært i kontakt med. Foreløpig støttes kun kontoer fra Google og Microsoft, men på sikt kommer det flere. Axel Borge i Sesam forklarer: – Fra her bruker vi åpne data for å knytte domenenavnet vi fant i emnetoppen [også kalt epostheader] din med ulike registre og lister. For eksempel bruker vi Enhetsregisteret og Wikipedia. Det er denne gjennomgangen av mine over 20 000 eposter i Gmail som gjør at jeg vet jeg har hatt kontakt med 506 domener som potensielt har mine personlige data. (…) Appen hjelper meg med tre ting: - Be om innsyn i hvilke data de har om meg - Be om sletting av mine data - Be om å få mine data i et maskinlesbart format. Fra her kan jeg sende standardbrev via min egen epostadresse til alle, eller bare noen utvalgte organisasjoner. (…) Appen gjør det lettere å komme i kontakt med rett instans i organisasjonene du vil komme i kontakt med. Basert på DNS-lister og læring av hvilke adresser som gir en feilmelding prøver appen å finne epostkontoer man kan kontakte. (nrk.no 25.5.2018).)

- Facebook delte brukerdata med fire kinesiske selskaper. Skal ha delt brukerdata om blant annet religiøse og politiske standpunkt. Facebook har hatt partnerskap med 60 mobilutviklere for å hjelpe dem med å skreddersy applikasjoner som viser Facebook-lignende opplevelser.

(Anm: Facebook delte brukerdata med fire kinesiske selskaper. Skal ha delt brukerdata om blant annet religiøse og politiske standpunkt. Facebook har hatt partnerskap med 60 mobilutviklere for å hjelpe dem med å skreddersy applikasjoner som viser Facebook-lignende opplevelser. Det meldte The New York Times tidligere denne uken. Nå har Facebook bekreftet at kinesiske Huawei er et av selskapene, sammen med også Lenovo, OPPO og TCL. Det skal også ha vært en samarbeid med Apple, Blackberry, Samsung og Amazon, skriver Financial Times. (dn.no 6.6.2018).)

- Vil du stresse ned? Slett Facebook, viser studien. (- Hvis Cambridge Analytica ikke gjorde at du slettet Facebook for alltid, kan dette: En ny studie viser at å avslutte sosiale medier kan dramatisk redusere stressnivået.)

(Anm: Want to de-stress? Delete Facebook, study suggests. If Cambridge Analytica didn't put you off Facebook forever, this might: a new study says that quitting the social media network can drastically lower your stress levels. The Cambridge Analytica scandal — also known as the largest data leak in Facebook history — caused the social network to lose around a million daily users from the United States and Canada. If you're not one of these users, and the thought of your personal data being used to manipulate voters is not enough to make you abandon the platform, perhaps this new study will change your mind. Researchers at the University of Queensland in Brisbane, Australia — led by Prof. Eric Vanman, who is a senior lecturer at the university's School of Psychology — wanted to investigate the impact of quitting Facebook on the users' stress levels and overall well-being. The results, which have just been published in the Journal of Social Psychology, may convince you to #DeleteFacebook — if not in protest, then out of concern for your health. (medicalnewstoday.com 5.4.2018).)

- Selv mindre farlig stress kan påvirke langsiktig helse, advarer studie.

(Anm: Even minor stress can impact long-term health, study warns. That exposure to stress is a risk factor for many health problems, such as cardiovascular issues, anxiety and depression, and chronic pain, is a familiar idea. Yet we may think that it's only certain kinds of major stressors — such as getting fired, going through a breakup, or undergoing surgery — that significantly impact our lives. But, recent research explains that even small stressors can harm our long-term health if we hold on to how they make us feel. (medicalnewstoday.com 10.4.2018).)

(Anm: Let It Go: Lingering Negative Affect in Response to Daily Stressors Is Associated With Physical Health Years Later. Psychol Sci. 2018 Mar 1:956797618763097.)

- Å miste personlig velstand («rikdom») kan forkorte livet ditt.

(Anm: Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. (Losing personal wealth might shorten your life.) Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke risikoen for dødelighet betydelig. (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Fra og med mandag skal Facebook synliggjøre for brukere alle appene de har delt opplysningene sine til.

(Anm: Facebook kan ikke utelukke flere tilfeller datamisbruk. Facebook-topp Sheryl Sandberg utelukker ikke at flere tilfeller av systematisk misbruk av Facebooks persondata kan ha funnet sted. (…) Fra og med mandag skal Facebook synliggjøre for brukere alle appene de har delt opplysningene sine til. Til tross for at Facebook nå ser framover på en ny tid med nye retningslinjer for personvern, utelukker ikke Sandberg at flere tilfeller av systematisk misbruk fra fortiden igjen hjemsøker Facebook. (hegnar.no 6.4.2018).)

- Facebook har en lang historie med å beklage seg, men gjør faktisk lite. (- Uken etter at The Observer og New York Times avslørte hvordan Cambridge Analytica hadde brukt millioner av amerikaneres Facebook-data, skrev jeg hvordan denne skandalen var en naturlig konsekvens av selskapets forretningsmodell.)

(Anm: Facebook har en lang historie med å beklage seg, men gjør faktisk lite. Kommentar: Facebook har i årevis beklaget når det glipper med brukernes personvern, men ikke endret seg tilstrekkelig til å hindre neste glipp. Skal vi tro dem denne gangen? Og hvor viktig er det egentlig? Uken etter at The Observer og New York Times avslørte hvordan Cambridge Analytica hadde brukt millioner av amerikaneres Facebook-data, skrev jeg hvordan denne skandalen var en naturlig konsekvens av selskapets forretningsmodell. (nrkbeta.no 9.4.2018).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige.

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. (- FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti.)

(Anm: Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. Høyre granskes av Datatilsynet for mulige brudd på lov om behandling av sensitive personopplysninger. Erna Solbergs parti har varslet at data om opptil 25-30.000 medlemmer ble delt med Facebook. FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke. Informasjon om hvem man ringer kan potensielt være sensitive personopplysninger. For eksempel kan det si noe om man er i kontakt med helsevesenet. (nrk.no 26.3.2018).)

- Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (- Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget.)

(Anm: Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere. Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (…) Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet. – Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen. (aftenposten.no 2.10.2017).

(Anm: Facebook-skandalen vokser kraftig i omfang. Facebook mener opp mot 87 millioner av deres brukere kan være berørt av Cambridge Analytica-skandalen. (aftenposten.no 4.4.2018).)

- Facebook-sjef Mark Zuckerberg sier at rundt 146 millioner personer kan ha mottatt innhold fra et russisk firma som er anklaget for valginnblanding.

(Anm: 146 millioner kan ha mottatt innhold fra firma anklaget for valginnblanding. Facebook-sjef Mark Zuckerberg sier at rundt 146 millioner personer kan ha mottatt innhold fra et russisk firma som er anklaget for valginnblanding. Zuckerberg sier Facebook har avdekket rundt 470 brukere og Facebook-sider tilknyttet St. Petersburg-baserte internett Research Agency (IRA). Firmaet, som i forrige måned ble rammet av sanksjoner fra USAs regjering, er anklaget for å ha blandet seg inn i det amerikanske valget i 2016. Ifølge Zuckerberg kan dets innhold på sosiale medier ha nådd 146 millioner mennesker. Det antallet inkluderer 126 millioner Facebook-brukere, samt rundt 20 millioner personer som «trolig mottok informasjon» på Instagram. (nettavisen.no 9.4.2018).)

- Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. (- Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig.)

(Anm: Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. Datatilsynet ba om innsyn i mappa om lagret informasjon om enkeltpersoner i fire selskaper, blant annet Schibsted, på vegne av en testperson. Testpersonen var en kollega. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Tobias Judin. På kontoret til Judin står bunker på bunker med papirer som inneholder millioner av opplysninger om hva landets største mediekonsern, Schibsted, lagrer om en enkeltperson. (nrk.no 30.3.2018).)

- Facebook blir fremstilt som den store stygge ulven. Men de er ikke alene: VGs app delte data med 55 tredjeparter. - Vi har mistet kontrollen over dataene om oss selv.

(Anm: PETTER BAE BRANDTZÆG, seniorforsker ved SINTEF. Facebook blir fremstilt som den store stygge ulven. Men de er ikke alene: VGs app delte data med 55 tredjeparter. - Vi har mistet kontrollen over dataene om oss selv. Og ikke bare på Facebook! Facebook er den siste uken blitt fremstilt som den store stygge personvernsulven i media, men hva med media selv og hva med norske tjenesteleverandører - ivaretar de vårt personvern? Facebook er bare en del av et større problem der våre persondata er blitt en ettertraktet handelsvare som selges i enormt nettverk av tredjepartsaktører. Persondata om deg og meg samles inn i storskala. Dette er en informasjonsdeling du og jeg ikke har oversikt over. Knapt nok de som leverer og lager tjenestene har oversikt. Massive mengder informasjon flyttes og selges kontinuerlig til databaser over landegrenser og mellom ulike aktører. Norske nettjenester og nettaviser er også aktive aktører i denne tvilsomme forretningsmodellen, hvor informasjon om deg og meg er råvarer. (medier24 27.3.2018).)

- Facebook-skandalen: Mannen som avslørte skandalen som ryster Mark Zuckerberg: - Gjemmer seg bak sannheten. (- Målet mitt var ikke å angripe Facebook. Facebook har bare vært helt utrolig lite samarbeidsvillig, har Wylie uttalt til The Washington Post.)

(Anm: Facebook-skandalen: Mannen som avslørte skandalen som ryster Mark Zuckerberg: - Gjemmer seg bak sannheten. Christopher Wylie varslet om misbruk av persondata. Han sier han målet hans ikke var å angripe Facebook. (…) I en kronikk i avisa The Guardian skriver Wylie selv om hvordan han i januar fortalte britiske myndigheter om den kommende skandalen. - Fra første stund, har Facebook - hvor jeg fortsatt er sperret ute - gjemt seg bak sannheten. Det var først da jeg viste fram dokumenter som kontrakter og fakturaer, som viste at CA hadde finansiert innhenting av personopplysninger fra Facebook-profiler, at selskapet ble nødt til å innrømme feilen, skriver Wylie i The Guardian. SNAKKER UT: I et eksklusivt intervju med CNN snakker Facebook-sjef Mark Zuckerberg ut om krisa selskapet har opplevd i det siste. Han garanterer at alle som har fått sine personlige opplysninger misbrukt, skal få beskjed om det. Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/nyheter/zuckerberg-jeg-forklarer-meg-gjerne-for-kongressen/69638523 Video:...  Da Wylie først varslet om persondataene, trodde han at Facebook ville bidra til å avdekke skandalen og endre innstillingen til personvern, skriver Aftenposten. - Målet mitt var ikke å angripe Facebook. Facebook har bare vært helt utrolig lite samarbeidsvillig, har Wylie uttalt til The Washington Post. (dagbladet.no 9.4.2018).)

(Anm: How Cambridge Analytica’s whistleblower became Facebook’s unlikely foe (washingtonpost.com 9.4.2018).)

- Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook. Det er aldri for tidlig å angre. (…) Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner.

(Anm: Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook. Det er aldri for tidlig å angre. (…) Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner. (…) Uansett kommer Facebook-skandalen som et perfekt timet PR-stunt for EUs kommende personvernforordning GDPR, som innføres i mai. Den påvirker alle selskaper som samler brukerdata, også Aftenpostens eierselskap, Schibsted. Med den i hånden kunne EU gitt Facebook en bot på inntil fire prosent av Facebooks samlede omsetning i 2017. 12 milliarder kroner er en god motivasjon for å bli bedre. For Zuckerberg kan lærdommen oppsummeres i én setning: Det er aldri for tidlig å angre, men det er heller aldri for sent å bli god. *Hva i all verden er GDPR? Les den enkle forklaringen her! (aftenposten.no 8.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. (- Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?»)

(Anm: Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. Schibsted har lagret detaljert informasjon nettbruk tilbake til 2001, ifølge en undersøkelse gjort av Datatilsynet. Mediekonsernet sier de følger lovverket. Datatilsynet ba om innsyn i hva som er lagret av informasjon om en testperson, som er ansatt hos dem, hos fire selskaper. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet, til NRK. Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?».  (nettavisen.no 30.3.2018).)

(Anm: Hva vet de om deg? Datatilsynet har skrevet en rapport som viser hva fire vanlige, norske virksomheter lagrer om deg som kunde. (datatilsynet.no 23.3.2018) (pdf).)

- Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep.

(Anm: Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep. 8500 brukere av Aftenposten og Bergens Tidende har fått lekket brukerinformasjon etter å ha tatt brukerundersøkelser via en tredjepartsleverandør. Schibsted betegner lekkasjen som et hackerangrep og beklager. (aftenposten.no 5.7.2018).)

– The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din. Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal.

(Anm: The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din. Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal. Utviklerne kan lese gjennom hver enkelt e-post usensurert. For et år siden lovet Google at de skulle slutte å bruke datamaskinene sine til å skanne e-poster på jakt etter informasjon for å personalisere annonser. Dette begrunnet de med at brukere skulle “...fortsette å være trygge på at Google vil holde personvern og sikkerhet som øverste prioritet.” Likevel lar de fortsatt hundrevis av programvareutviklere få innsyn i Gmail-innbokser. En undersøkelse gjennomført av The Wall Street Journal (WSJ) viser at Google gjør lite for å sikre at utviklerne bruker dataene på en trygg måte. Det varierer også om det er datamaskiner som skanner e-postene og summerer opp resultatene, eller om det er faktiske mennesker som leser gjennom. (e24.no 3.7.2018).)

- Kanskje har du gitt andre tillatelse til å lese e-posten din. Utviklere innrømmer å lese e-post – ikke bare maskinelt. (- Leses av mennesker Forleden dag kunne The Wall Street Journal (krever abonnement) rapportere om at tredjepartsutviklere med tilgang til Gmail-kontoen din bruker både maskiner og ansatte til å lese igjennom e-post.)

(Anm: Kanskje har du gitt andre tillatelse til å lese e-posten din. Utviklere innrømmer å lese e-post – ikke bare maskinelt. I fjor sommer lovet Google å slutte med å skanne innholdet i folks e-poster for å servere målrettet reklame. Men for mange er det ikke bare Google som har tilgang til innholdet i Gmail-innboksen. (…) Leses av mennesker Forleden dag kunne The Wall Street Journal (krever abonnement) rapportere om at tredjepartsutviklere med tilgang til Gmail-kontoen din bruker både maskiner og ansatte til å lese igjennom e-post. (dinside.no 5.7.2018).)

- Ekspert sjokkert: - Ikke i stand til å forestille meg dette i min villeste fantasi, Skandalen vokser. - Det er lov å sende kjærlighetsbrev på postkort i posten, men de fleste liker å lukke konvolutten, mener advokat Jon Wessel-Aas.

(Anm: Ekspert sjokkert: - Ikke i stand til å forestille meg dette i min villeste fantasi, Skandalen vokser. - Det er lov å sende kjærlighetsbrev på postkort i posten, men de fleste liker å lukke konvolutten, mener advokat Jon Wessel-Aas. (Dagbladet): Det har stormet rundt Facebook de siste ukene, etter Cambridge Analytica-skandalen. Onsdag avslørte Bloomberg at Facebook skanner bildene og lenkene som brukerne sender hverandre i Facebook Messenger, og at selskapet leser meldingsutvekslinger hvis de blir flagget til en moderator. (…) EU: - Uakseptabelt EU kaller personvernskandalen i Facebook uakseptabel etter avsløringer om 87 millioner berørte personer verden over, og vil ha et møte med Facebook-ledere. - For EU-kommisjonen er den uautoriserte tilgangen og videre misbruk av personlig informasjon tilhørende Facebook-brukere uakseptabel, sa Christian Wigand, talsperson for kommisjonen torsdag. (dagbladet.no 5.4.2018).)

- Schibsted om persondata: – Hvis vi oppdager at vi har data vi ikke skulle hatt, vil de bli slettet. Datatilsynet hevder Schibsted har lagret brukerdata helt fra 2001. Nå lover mediekonsernet at brukerne skal få bedre oversikt over hva som samles inn om dem.

(Anm: Schibsted om persondata: – Hvis vi oppdager at vi har data vi ikke skulle hatt, vil de bli slettet. Datatilsynet hevder Schibsted har lagret brukerdata helt fra 2001. Nå lover mediekonsernet at brukerne skal få bedre oversikt over hva som samles inn om dem. Langfredag fortalte NRK Dagsrevyen om data som blant andre Schibsted og Norgesgruppens Trumf samler inn om sine brukere. Saken var basert på en kartlegging Datatilsynet har gjort. Tilsynet sjekket hva som var samlet inn av data for en av deres egne ansatte, hos Schibsted, Trumf, Canal Digital og Chess/Telia. Datatilsynets rapport finner du her. Ifølge tilsynet hadde Schibsted – som blant annet eier avisene Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og tjenesten Finn.no – lagret data om testpersonen tilbake til 2001. Det er før han selv registrerte seg som bruker. (aftenposten.no 31.3.2018).)

- Så mye er Facebook-profilen din verdt på det mørke nettet.

(Anm: Så mye er Facebook-profilen din verdt på det mørke nettet. Innlogging til en Facebook-profil kan kjøpes for snaut 40 kroner (5,20 dollar) på det mørke nettet, ifølge en ny rapport utviklet av innholdsmarkedsbyrået Fractl. (nettavisen.no 23.3.2018).)

(Anm: Zuckerberg beklager personvernsskandale i helsides annonser. I 2014 kom personopplysninger til flere millioner Facebook-brukere på avveie. Søndag beklaget direktør Mark Zuckerberg seg i en rekke britiske aviser. (nrk.no 25.3.2018).)

- Zuckerberg: Facebook trenger flere år på å løse personvernproblemer. (– Vi investerte ikke nok tid eller tanke på de negative sidene av verktøyene. Jeg tror folk nå rettmessig fokuserer også på disse sidene, sier han.)

(Anm: Zuckerberg: Facebook trenger flere år på å løse personvernproblemer. Facebook vil trenge flere år på å løse personvernproblemene knyttet til analyseselskapet Cambridge Analytica (CA), sier Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg. Facebook-sjefen uttalte seg mandag til nyhetssiden Vox der han forsvarte Facebooks forretningsmodell. Ifølge Zuckerberg er en av Facebooks problemer at selskapet tenkte for «idealistisk» og kun tenkte på de positive sidene av å knytte mennesker sammen. – Vi investerte ikke nok tid eller tanke på de negative sidene av verktøyene. Jeg tror folk nå rettmessig fokuserer også på disse sidene, sier han. (aftenposten.no 4.4.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.)

(Anm: Men statsminister Erna Solberg ankom åpningen av Facebooks norgeskontor med et par andre bekymringer. (…) Kom med spark til Facebook-algoritmer I sin tale kom Solberg med en ektefølt appell til de internasjonale Facebook-toppene som satt i salen om å gi henne mer relevante annonser. - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Er du bekymret over den makten Facebook har fått? spør Kampanje. - Nei, altså, jeg vet ikke om jeg er bekymret for makten, men jeg har advart mot én ting i dag, og det er den partielle virkeligheten vi kan få dersom vi bare følger samme type mennesker med samme type nyheter, og leser mindre aviser. Da blir man sittende i en sånn situasjon. Men vi kan ikke endre at folk velger å lese nyheter på en annen måte. - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje Kampanje.(kampanje.no 31.5.2016).)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

(Anm: Torill Olsen, redaktør i nettmagasinet Sett Nordfra. Avmaktens makt. Avmakt gir enten apati eller opprør, og i det samiske samfunn ulmer det. Men denne uroen i folket får ikke alltid hovedstaden med seg. Den 6. februar 1917 feires hundreårsjubileet for det første allsamiske landsmøtet. «Fremdeles mange som ikke anerkjenner samer som urfolk med truet språk, kultur og levesett», skriver Torill Olsen. Bildet er tatt i 1952, og viser to unge gutter som skuer utover Karasjok. (nrk.no 29.1.2017).)

- Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet.

(Anm: Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet. (…) Monopol – Facebook og Google kontrollerer i praksis halvparten av alle inntektene fra annonser på internett. De hevder at de bare distribuerer informasjon, men det faktum at de nesten har monopol på distribusjon, gjør at de kommer i kategorien offentlige tjenester. Derfor bør de underlegges strengere regulering, hamret Soros. Han mente at strengere rammer og innsyn vil sikre konkurranse, innovasjon og rettferdig og åpen tilgang. Soros spår at de største i bransjen vil inngå betenkelige kompromisser for å få innpass i markeder som Kina og dermed åpne for allianser mellom autoritære stater og store, mektige teknologiselskaper. (hegnar.no 26.3.2018).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

– Hvorfor skjønnhetsindustrien aldri fullt ut vil omfavne flekker, arr og kviser. (- Beklager (…) "L'Oreal involverer seg ikke seg med mennesker med hudproblemer".) (- Kadeeja har akne.)

(Anm: Hvorfor skjønnhetsindustrien aldri fullt ut vil omfavne flekker, arr og kviser. (Why the beauty industry will never fully embrace spots, scars and pimples.) L'Oreal sparket nylig skjønnhetsblogger Kadeeja Khan fra en hårreklame. Et byrå som jobber for selskapet kontaktet Kadeeja via Instagram-kontoen, planla avreise og sendte henne detaljer om bildetakingen. Men den dagen billedtakingen skulle skje sendte L'Oreal en e-post til Kadeeja og opplyste at de beklager idetL'Oreal ikkeinvolverer seg seg med mennesker med hudproblemer". Kadeeja har akne. L’Oreal recently fired beauty vlogger Kadeeja Khan from a hair advert. An agency working for the company approached Kadeeja through her Instagram account, arranged her travel and sent her details of the shoot. But on the day of the shoot, L'Oreal’s agency emailed Kadeeja saying it was sorry but “L'Oreal can’t be involved with people with skin issues”. Kadeeja has acne. (theconversation.com 29.3.2018).)

(Anm: Accutane (Roaccutane) (isotretinoin) (mintankesmie.no).)

- Overvåkningsmaskinen Facebook. (- Facebook sliter med å håndtere Cambridge Analytica-skandalen. (- Etter avsløringene til The Observer og New York Times om Cambridge Analytica, skrev varsleren Edward Snowden på Twitter at «bedrifter som tjener penger på å samle inn og selge detaljer om privatpersoner ble før beskrevet som overvåkingsselskaper». (- For sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram, Tinder, og Pinterest er forbrukerne produktet som selges til annonsørene.)

(Anm: Overvåkningsmaskinen Facebook. Kommentar: Facebook sliter med å håndtere Cambridge Analytica-skandalen som nå fører selskapet inn i en tillitskrise med regulatører og vanlige forbrukere. Det var helt uunngåelig. Etter avsløringene til The Observer og New York Times om Cambridge Analytica, skrev varsleren Edward Snowden på Twitter at «bedrifter som tjener penger på å samle inn og selge detaljer om privatpersoner ble før beskrevet som overvåkingsselskaper». Den virkelig interessante saken er egentlig ikke dette selskapet, men Facebook og hvordan dataene til over 50 millioner amerikanere kom på avveie. For sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram, Tinder, og Pinterest er forbrukerne produktet som selges til annonsørene. Dette er ikke nytt, men det nye er at litt mer sollys enn vanlig har sluppet inn maskineriet. Det som er til felles med alle disse selskapene er at de er basert i USA, et land med langt svakere personvernlover enn Norge og Europa ellers. (nrk.no 24.3.2018).)

- Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn…

(Anm: Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn I Norge vet vi at mens avishusene har tapt 2,7 milliarder kroner i annonseinntekter siden 2012, omsatte Google og Facebook sannsynligvis for over fire milliarder kroner til sammen i det norske markedet i 2017, skriver innleggsforfatteren. (dn.no 4.2.2018).)

(Anm: EU-topp truer med å splitte opp Google. EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager fortsetter kampen for å hindre at Google får fullstendig monopol. I et intervju med britiske The Telegraph får Margrethe Vestager spørsmål om hvorvidt den eneste løsningen på Google markedsdominans er å splitte opp selskapet i mindre deler. (aftenposten.no 28.3.2018).)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.) (- Hvordan annonsører forfører din underbevissthet.)

Pr og reklame smelter sammen
dn.no 1.2.3.2015
Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn.

Geelmuyden.Kiese har på fem år doblet både inntekter og ansatte. Nina Riibe, direktør for økonomi og finans (til venstre), Hans Geelmuyden, sjef i Geelmuyden Kiese Gruppen (GKG) og Andreas Wabø, administrerende direktør i Geelmuyden.Kiese Norge.

I 2010 la Geelmuyden.Kiese planen om at det fremover skulle kunne levere både reklame, pr og kommunikasjon i en totalpakke. Fem år senere er både byråinntekten og antall ansatte doblet.

OSL-kontrakten– Vi har nå 20 mennesker som jobber som kreatører (yrkes­betegnelse hovedsakelig brukt om tekstforfattere og art directorer i reklamebransjen journ.anm.), sier administrerende direktør Andreas Wabø i Geelmuyden.Kiese Norge.

Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…)

– Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Tidligere Googleingeniør advarer mot nettavhengighet. (- Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres. Tristan Harris vil at du skal våkne opp og bli bevisst på hvordan du blir manipulert.) (- Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål - å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han.)

(Anm: - Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Tidligere Googleingeniør advarer mot nettavhengighet: Nyheter del 1 side 6-7. Varsler Tristan Harris kjenner nettgigantene. Han mener at Facebook, Youtube og Snapchat manipulerer brukernes hjerner. - Nettselskapene har hektet oss med vilje. Varsler Tristan Harris mener vi er på vei inn i en uutholdelig verden. Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres. Tristan Harris vil at du skal våkne opp og bli bevisst på hvordan du blir manipulert: Hva som skjer hver gang du presser fingeren mot det blå Facebook-merket eller klikker på den røde Youtube-knappen. - Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål - å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han. (aftenposten.no 15.2.2018).)

- TVNorge og TV3-eier frykter for fremtiden til norske tv-programmer. Eierne av TVNorge og TV3 kan tape minst 150 millioner kroner hvis regjeringen forbyr pengespillreklame. Det vil ramme populære norske tv-produksjoner som «Helt perfekt» og «71-grader nord», advarer de.

(Anm: TVNorge og TV3-eier frykter for fremtiden til norske tv-programmer. Eierne av TVNorge og TV3 kan tape minst 150 millioner kroner hvis regjeringen forbyr pengespillreklame. Det vil ramme populære norske tv-produksjoner som «Helt perfekt» og «71-grader nord», advarer de. Torsdag hadde Discovery Networks, selskapet bak tv-kanaler som TVNorge, Fem og Max, møte med kulturminister Trine Skei Grande. Bakgrunnen for møtet var utspillet til forrige kulturminister Linda Hofstad Helleland om at regjeringen ønsket å forby pengespillreklame på utenlandske kanaler via norske distributører. (dn.no 16.2.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore internettbrukere. En belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore landets internettbrukere og truer selskapet med bøter på flere hundre millioner kroner.

(Anm: Belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore internettbrukere. En belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore landets internettbrukere og truer selskapet med bøter på flere hundre millioner kroner. Den amerikanske nettgiganten opplyser at fredagens kjennelse vil bli anket. Domstolen i Brussel beordrer Facebook til å slutte å følge og spore internettbruken til folk som ikke har konto på den sosiale medieplattformen. I den 84 sider lange kjennelsen truer domstolen med dagbøter på 2,4 millioner kroner dagen, eller maksimalt 967 millioner kroner, dersom Facebook ikke retter seg etter kravene. – Facebook er også nødt til å ødelegge alle personopplysninger som er blitt innhentet på ulovlig vis, heter det. (dagsavisen.no 16.2.2018).)

- Hvordan annonsører forfører din underbevissthet.

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Google vil hjelpe deg i kampen mot irriterende annonser. Nettleseren Google Chrome vil fra neste år blokkere nettsteder med irriterende annonser. (…) Dette inkluderer såkalte pop-up annonser som spretter fram når man minst trenger dem, store annonser som ikke forsvinner når man ruller nedover på skjermen, og videoannonser med høy lyd som starter opp uten at man har bedt om det. (dagsavisen.no 2.6.2017).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

- Facebook vil «beskytte» brukerne ved å overvåke alt de gjør på internett. (- De fleste er klar over at Facebook bruker dataene vi legger igjen på tjenesten til å lage personaliserte annonser.) (- Det er foreløpig ikke kjent om den samme funksjonen vil komme til Android, men den har tidligere blitt observert på operativsystemet.)

(Anm: Facebook vil «beskytte» brukerne ved å overvåke alt de gjør på internett. Facebook oppfordrer brukere på iPhone å ta i bruk en VPN-løsning som overvåker all trafikken deres. De fleste er klar over at Facebook bruker dataene vi legger igjen på tjenesten til å lage personaliserte annonser. I tillegg har selskapet en kodesnutt som sporer dine aktiviteter på nettsider utenfor Facebooks økosystem. Det som har satt sinnene i kok hos flere nå, er at Facebook anbefaler brukere av iOS-appen å «beskytte» seg selv mot farlige nettsider ved å bruke en tjeneste som sporer brukerens nettrafikk. Det var TechCrunch som først omtalte at Facebooks iOS-app har introdusert en lenke ut til VPN-tjenesten Onavo. Det er foreløpig ikke kjent om den samme funksjonen vil komme til Android, men den har tidligere blitt observert på operativsystemet. (nrk.no 14.2.2018).)

- Facebook-aksjen raser på børsen. (- Børsfallet følger etter at det i helgen ble kjent at firmaet Cambridge Analytica stjal informasjon fra 50 millioner Facebook-profiler. Informasjonen ble brukt til å utarbeide en programvare som kunne forutsi og påvirke velgernes valg.)

(Anm: Facebook-aksjen raser på børsen. Kursen på Facebook-aksjen har gått kraftig ned etter at Nasdaq-børsen i New York åpnet i ettermiddag. (…) Ifølge The Telegraph falt børsverdien på selskapet med 30 milliarder dollar, eller over 230 milliarder norske kroner. (…) Faller etter avsløringer Børsfallet følger etter at det i helgen ble kjent at firmaet Cambridge Analytica stjal informasjon fra 50 millioner Facebook-profiler. Informasjonen ble brukt til å utarbeide en programvare som kunne forutsi og påvirke velgernes valg. Resultatene ble solgt til Trumps valgkamp, ifølge New York Times og britiske Observer. Facebook har reagert med å suspendere kontoen til Cambridge Analytica og kontoen til selskapets morselskap Strategic Communication Laboratories (SCL). (nrk.no 19.3.2018).)

(Anm: Dette er Cambridge Analytica. Firmaet som hjalp Donald Trump med å vinne presidentvalget hadde Steve Bannon som visepresident og skal ha jobbet med å påvirke over 200 valg over hele verden (nrk.no 22.3.2018).)

- Cambridge Analytica-presentasjon: Annonsene hadde flere milliarder visninger. Ifølge en presentasjon The Guardian har fått tilgang til, skal annonsene selskapet la ut under presidentvalgkampen i 2016 ha hatt flere milliarder visninger.

(Anm: Cambridge Analytica-presentasjon: Annonsene hadde flere milliarder visninger. Ifølge en presentasjon The Guardian har fått tilgang til, skal annonsene selskapet la ut under presidentvalgkampen i 2016 ha hatt flere milliarder visninger. Avisen The Guardian har fått tilgang til en 27 siders presentasjon utarbeidet av dem som jobbet tettest på Trumps presidentkampanje i 2016. I presentasjonen kommer det frem teknikker selskapet brukte for å nå ut til potensielle Trump-velgere. Les: Dette er Cambridge Analytica
Selskapet hevder i presentasjonen at Trump vant presidentvalgkampen gjennom å bruke Google, Snapchat, Twitter, Facebook og Youtube. En tidligere ansatt i selskapet forteller The Guardian i detalj hvordan selskapet brukte såkalt «mikrotargeting» og personlige data, for å gi amerikanske velgere skreddersydd informasjon om republikanernes presidentkandidat gjennom sosiale medier. Ingen av teknikkene som selskapet har brukt, som kommer frem av presentasjonen skal være ulovlige. Men de gir et innblikk i en bransje som følger vanlige menneskers spor på nettet veldig tett, og som bruker informasjonen. - Les mer: Høyre tok kontakt med Cambridge Analytica - Les mer: Elleve spørsmål og svar om Facebook og Cambridge Analytica (nrk.no 23.3.2018).)

(Anm: Cambridge Analyticas direktør suspendert etter nye avsløringer. Direktøren i Cambridge Analytica (CA) er suspendert etter at han i hemmelige opptak hevdet at selskapet spilte en stor rolle i å sikre Donald Trump valgseieren. (aftenposten.no 20.3.2018).)

- Cambridge Analytica-skandalen: lovlig granskning som bruker Facebook-data kan gi følgeskader (utilsiktede samtidige skader).

(Anm: Cambridge Analytica scandal: legitimate researchers using Facebook data could be collateral damage. (…) Data analytics. Clearly, it’s not just researchers who use profile data to better understand people’s behavioural patterns. Marketing organisations have been profiling consumers for decades – if they know their customers, they will understand the triggers that prompt a purchase of their product, enabling them to adjust marketing messages to improve sales. It has become easier with digital marketing – people are constantly tracked online, their activities are analysed using data analytics tools and personal recommendations are made. Such methods are core to the business strategies of tech giants’ such as Amazon and Netflix. (theconversation.com 20.3.2018).)

- Høyre tok kontakt med Cambridge Analytica. Høyre bekrefter overfor NRK at partiet tok kontakt med det omstridte analyseselskapet Cambridge Analytica på starten av valgåret 2017. Partiet mente selskapets metoder var over grensen, og takket nei til samarbeid.

(Anm: Høyre tok kontakt med Cambridge Analytica. Høyre bekrefter overfor NRK at partiet tok kontakt med det omstridte analyseselskapet Cambridge Analytica på starten av valgåret 2017. Partiet mente selskapets metoder var over grensen, og takket nei til samarbeid. Som følge av at Høyre hadde tatt kontakt med analyseselskapet, presenterte Cambridge Analytica sine tjenester for partiet i januar 2017. – Vi ville ikke samarbeide med dem, fordi vi syns at de gikk over grensen med hensyn til personvern, skriver Thor-Arne Englund, pressekontakt i Høyres stortingsgruppe, i en SMS til NRK. Det har stormet rundt det britiske dataanalyseselskapet Cambridge Analytica etter at det i helgen ble kjent at firmaet skal ha misbrukt informasjon fra 50 millioner Facebook-profiler. Informasjonen har ifølge The New York Times og The Observer blitt brukt til å utarbeide en programvare som kunne forutsi og påvirke velgernes valg. Les også: Facebook suspenderer dataselskap knyttet til Trumps valgkamp (nrk.no 21.3.2018).)

- Nå vil Google blokkere de irriterende annonsene som følger etter deg. Men krever at du er innlogget Google-bruker for å slippe unna.

(Anm: Nå vil Google blokkere de irriterende annonsene som følger etter deg. Men krever at du er innlogget Google-bruker for å slippe unna. (…) Eller som Googles leder for datasikkerhet og åpenhet, Jon Krafcik, skriver på Googles blogg: «Påminnelsesannonser kan være nyttige, men hvis du ikke er på utkikk etter støvlene fra Snow Boot Co. lenger, trenger du ikke en påminnelse om dem.» Google som med sin annonseplattform angivelig når over 90 prosent av verdens internettbrukere, åpner nå for at du kan deaktivere påminnelsesannonsene. Skjønt for å blokkere må du først være innlogget med en Google-konto. Mindre annonsemas i bytte mot mer brukerdata. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- Reklamejournalistikk og samtidig imøtegåelse.

(Anm: Reklamejournalistikk og samtidig imøtegåelse - derfor ble 3 av 10 medier felt i tirsdagens PFU-møte. - 2018 er godt i gang og Pressens Faglige Utvalg (PFU) har hatt sitt første møte. Her er en kort oppsummering av sakene. (medier24.no 26.1.2018).)

- Litt for mange av oss har noe ukritisk latt oss lede inn i en digital flokk. Uten å være sikker på at den som løper fremst, løper i riktig retning.

(Anm: JAN MORTEN DRANGE, administrerende direktør i ANFO. (Annonsørforeningen). KRONIKK. Litt for mange av oss har noe ukritisk latt oss lede inn i en digital flokk. Uten å være sikker på at den som løper fremst, løper i riktig retning. - I lys av hvordan verden er i endring, nye fagområder oppstår og spesialistene blir flere, er det avgjørende at vi som markedsførere evner å forstå det større bildet. Og slik også skille klinten fra hveten, skriver Jan Morten Drange. (medier24.no 26.1.2018).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

– Reklame som bidrar til økt kroppspress, altså reklame der modeller er fremstilt som “perfekte”, forbys på kommunens eiendom etter initiativ fra ungdommen selv. (- Absurd om vi ikke tar ansvaret for å redusere det usunne kroppspresset fra retusjert reklame.)

(Anm: – Absurd om vi ikke tar ansvaret for å redusere det usunne kroppspresset fra retusjert reklame. Ifølge modellpappa Amar Faiz er bystyret på viddene med vedtaket mot retusjert reklame: «Menneskene som styrer dette bor under en stein». Denne måneden ble det fattet et vedtak i bystyret i Oslo som det er stor grunn til å juble for: retusjert reklame som bidrar til økt kroppspress, altså reklame der modeller er fremstilt som “perfekte”, forbys på kommunens eiendom etter initiativ fra ungdommen selv. Kun Frp stemte imot. (…) Absurd motstand I kjølvannet av vedtaket har Amar Faiz, som driver modellbyrådet Idol Looks, kritisert forbudet. Han sier i Min Mote at “menneskene som styrer dette bor under en stein” og viser til at busskur ikke er de eneste stedene ungdom møter retusjert reklame. (…) Viktig signal til reklameindustrien I rapporten “Kroppspress og retusjert reklame” kommer det frem at 85 prosent av unge jenter og 30 prosent av unge gutter føler på kroppspress, og at reklame nettopp er med på å skape dette enorme problemet. (vartoslo.no 29.3.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

– Hvorfor skjønnhetsindustrien aldri fullt ut vil omfavne flekker, arr og kviser. (- Beklager (…) "L'Oreal involverer seg ikke seg med mennesker med hudproblemer".) (- Kadeeja har akne.)

(Anm: Hvorfor skjønnhetsindustrien aldri fullt ut vil omfavne flekker, arr og kviser. (Why the beauty industry will never fully embrace spots, scars and pimples.) L'Oreal sparket nylig skjønnhetsblogger Kadeeja Khan fra en hårreklame. Et byrå som jobber for selskapet kontaktet Kadeeja via Instagram-kontoen, planla avreise og sendte henne detaljer om bildetakingen. Men den dagen billedtakingen skulle skje sendte L'Oreal en e-post til Kadeeja og opplyste at de beklager idetL'Oreal ikkeinvolverer seg seg med mennesker med hudproblemer". Kadeeja har akne. L’Oreal recently fired beauty vlogger Kadeeja Khan from a hair advert. An agency working for the company approached Kadeeja through her Instagram account, arranged her travel and sent her details of the shoot. But on the day of the shoot, L'Oreal’s agency emailed Kadeeja saying it was sorry but “L'Oreal can’t be involved with people with skin issues”. Kadeeja has acne. (theconversation.com 29.3.2018).)

(Anm: Accutane (Roaccutane) (isotretinoin) (mintankesmie.no).)

- Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (- I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg.)

(Anm: Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (…) I fjor fikk politiet og tollvesenet et nytt verktøy, datasystemet Palantír Gotham. Politiet i Danmark, som har hatt systemet siden 2016, kaller det et «supervåpen». (…) LES SAKEN: Det du gjør på nettet kan snart avgjøre om du blir stoppet i tollen (…) I dag skal systemet mates med data fra myndighetenes registre. Det er bare en brøkdel av hva Palantír er i stand til. De fleste som har en smarttelefon har skrudd på «stedstjenester». Da registrerer telefonen hvordan du beveger deg. (…) Hvis noen vet hvor du går og hva du gjør på nettet, er det bare fantasien som setter grenser for hva de gjøre. I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg. (adressa.no 26.1.2018).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Veien til det digitale diktatur. DAVOS: Glem mobiltelefonen og brødristeren. Det er hodet ditt noen vil hacke.

(Anm: Veien til det digitale diktatur. DAVOS: Glem mobiltelefonen og brødristeren. Det er hodet ditt noen vil hacke. Denne mannen satte en støkk i forsamlingen i Davos. Historieprofessor Yuval Noah Harari satte en støkk i forsamlingen på World Economic Forum i Davos der han snakket om det digitale diktatur. (dn.no 26.1.2018).)

(Anm: Yuval Noah Harari at the World Economic Forum (ynharari.com 26.1.2018).)

- Norsk Tipping: Hvorfor får Norsk Tipping reklamere? (- Vinmonopolet reklamerer for verken alkohol eller vin, men konseptet med vinmonopol er tilnærmet likt spillmonopolet til Norsk Tipping: Staten tjener på folks uvaner.) (- Bør ikke reklame for pengespill og tipping også omfattes av lignende regler?)

(Anm: Evert Whitehouse, student. Norsk Tipping: Hvorfor får Norsk Tipping reklamere? Er formålet med Norsk Tipping å få flest mulig nordmenn til å spille pengespill? «Årets nyttårsforsett: Mer Flax!» lyser mot meg idet jeg skroller nedover VGs nettside. (…) Vinmonopolet reklamerer for verken alkohol eller vin, men konseptet med vinmonopol er tilnærmet likt spillmonopolet til Norsk Tipping: Staten tjener på folks uvaner. (…)  Hovedgrunnen til at det et ulovlig å markedsføre alkohol er fordi det vil føre til økt etterspørsel og forbruk av alkohol. (…) Bør ikke reklame for pengespill og tipping også omfattes av lignende regler (…)? Likevel er det ingen tvil om at Norsk Tipping gjør mye godt i samfunnet gjennom utdelingen av hele sitt overskudd til gode formål, deriblant idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Det bør opprettes en fjerde post, nemlig hjelpetiltak for spilleavhengige. (dagbladet.no 11.1.2018).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Denne høsten har blitt en ny vår for digitale annonseinntekter - og med Google-teknologi får Amedia en større del av kaka. - Fikk raskt effekt, sier konserndirektør Victoria Schultz etter et halvt år på ny plattform.

(Anm: Denne høsten har blitt en ny vår for digitale annonseinntekter - og med Google-teknologi får Amedia en større del av kaka. - Fikk raskt effekt, sier konserndirektør Victoria Schultz etter et halvt år på ny plattform. Nå tør hun å tro på digital vekst igjen. - Vi fikk en umiddelbar vekst på de programmatiske annonseinntektene våre. Nå har det stabilisert seg på rundt 100 prosent - altså en dobling. Det sier Victoria Schultz, konserndirektør for salg og marked i Amedia, vel et halvår etter at konsernet med 63 lokalaviser valgte bort Schibsted og AppNexus. Dette til fordel for Google som plattform for annonseteknologi. (…) Nettopp farta var viktig for at valget falt på Google, til stor skuffelse for Schibsted og Polaris Media. Det bekrefter Schultz: - En viktig del av beslutningen vår var «time to market». Skulle vi valgt Schibsted, måtte vi byttet mange andre systemer, noe som ville tatt lengre tid. Og veksten ville ikke kommet like raskt, sier hun. - For oss var det viktig å komme ut i markedet. Det varelageret vi har i dag, kan vi ikke selge i morgen. (medier24.no 15.11.2017).)

- Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten.

(Anm: Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten. Klubbleder vurderer å klage sin egen avis til PFU. VG Partnerstudios siste reklamestunt for «Snømannen» bryter ned skillet mellom journalistikk og reklame, mener klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud. (medier24.no 6.10.2017).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

- Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– Sponser bloggere med 30.000 for å få sjømatreklame. Norges sjømatråd sponser tv-produksjon og internasjonale bloggere for å få sjømatreklame. Billigere enn tradisjonelle medier, sier Sjømatrådet om satsingen.

(Anm: Sponser bloggere med 30.000 for å få sjømatreklame. Norges sjømatråd sponser tv-produksjon og internasjonale bloggere for å få sjømatreklame. Billigere enn tradisjonelle medier, sier Sjømatrådet om satsingen. (…) – Hvis du skulle nådd tilnærmet like mange mennesker på tradisjonell tv ville vi betalt syv ganger så mye for en 30 sekunders visning. Her har vi fem programmer à 20 minutter du kan se så mange ganger du vil fordi det går på en digital plattform, sier Kristin Pettersen, direktør for markedsføring og pr i Norges sjømatråd om investeringen. (dn.no 17.9.2017).)

- Nå risikerer bloggeren bot etter reklameinnlegg. Nesten alle merker de sponsede innleggene sine for dårlig, slår Forbrukerombudet fast i et tilsyn.

(Anm: Nå risikerer bloggeren bot etter reklameinnlegg. Nesten alle merker de sponsede innleggene sine for dårlig, slår Forbrukerombudet fast i et tilsyn. – Jeg prøver ikke å lure noen, sier blogger Anna Rasmussen. Forbrukerombudet har gjort tilsyn med de 20 største «influencerne» i Norge. En «influencer» betyr en som har stor påvirkningskraft på sitt publikum, en slags påvirker eller opinionsleder. Tilsynet var både hos de største bloggerne i landet, samt hos profiler innen sports- og musikkbransjen. (nrk.no 16.11.2017).)

- Er skjulte annonser i sosiale medier et demokratiproblem? Ehsan Fadakar ser spøkelser på høylys dag. - Hvordan er det et problem i det hele tatt, spør sosiale medier-rådgiver Ståle Lindblad.

(Anm: Er skjulte annonser i sosiale medier et demokratiproblem? Ehsan Fadakar ser spøkelser på høylys dag. - Hvordan er det et problem i det hele tatt, spør sosiale medier-rådgiver Ståle Lindblad. I Dagens Næringsliv 17. august påstår Ehsan Fadakar fra Schibsted at «skjulte annonser i sosiale medier er et demokratiproblem». Ikke bare ser Fadakar spøkelser på høylys dag, han klarer å få journalisten til å beskrive spøkelset også. Det Fadakar omtaler som et demokratiproblem er altså helt ordinære poster i sosiale medier, som vises kun for et utvalgt publikum. Funksjonen har vært brukt i mange år på Facebook, og i flere tiår utenfor Facebook. Fadakars utspill kom under en debatt på Arendalsuka. Se hele debatten i videovindu nederst i denne saken. (medier24.no 17.8.2017).)

(Anm: – Facebook lytter til samtalene dine gjennom mikrofonen på mobilen. Ny overvåkningsskandale avslørt i USA. De store IT-giganten er stadig i søkelyset på grunn av mulige personvern-overtredelser, og nå har kjempen innen sosiale medier på nytt havnet i ilden. Som avisen The Independent melder har Facebook nemlig blitt beskyldt for å lytte til samtaler via mikrofonen på mobilen, via en funksjon de har implementert for sine amerikanske brukere. (…) Lytter for å servere annonser Ifølge Burns lytter Facebook til brukernes samtaler for å bruke denne informasjonen til å servere målrettede annonser. Hun skal selv ha testet teorien ved å bevisst snakke om bestemte temaer, for deretter å oppleve at relaterte annonser dukket opp i Facebook. (…) – Tar ikke opp samtaler Det er verdt å nevne at lyttefunksjonen det dreier seg om ble introdusert i USA i 2014. På Facebook sine hjelpesider presiserer selskapet at funksjonen ikke brukes til å ta opp samtaler, men at de bruker mikrofonen på mobilen til å identifisere hva brukeren lytter til eller ser på. (tek.no 3.6.2016).)

- Noe av det styggeste jeg har sett av sammen­blanding mellom reklame og journalistikk, sier Jens Kihl om Aftenpostens omtale av eget fotballshow.

(Anm: - Noe av det styggeste jeg har sett av sammen­blanding mellom reklame og journalistikk, sier Jens Kihl om Aftenpostens omtale av eget fotballshow. Klubbleder Jens Kihl i Klassekampen mener noen bør melde Aftenpostens dekning av «Omkampen» til PFU. Får støtte fra flere hold. I går ble det kjent at Aftenposten lager et stort arrangement neste år, der de skal gjenskape den legendariske VM-kampen mellom Norge og Brasil. Avisen har fått flere av de aldrende fotballstjernene fra begge lag til å stille opp. Dette ble presentert bredt over nettavisens front, i papiravisen og i flere intervjuer på TV og radio. Men lanseringen lukter vondt, mener flere. LES OGSÅ: PFU bekrefter: Har fått en klage på Aftenpostens massive omtale av eget fotballshow (medier24.no 30.11.2017).)

- Mediebarometeret: For første gang kjøper mediebyråene nå mer reklame på sosiale medier enn i papiraviser. Det viser Mediebarometeret for oktober.

(Anm: Mediebarometeret: For første gang kjøper mediebyråene nå mer reklame på sosiale medier enn i papiraviser. Det viser Mediebarometeret for oktober. TV-omsetningen fortsetter å falle svakt, mens «bannerannonsen» får en uventet opptur. (medier24.no 14.11.2017).)

- Mediesjef: – Skjulte annonser er et demokratiproblem. Schibsteds sjef for sosiale medier, Ehsan Fadakar (34), mener skjulte annonser på sosiale medier er et langt større demokratiproblem enn falske nyheter.

(Anm: Mediesjef: – Skjulte annonser er et demokratiproblem. Schibsteds sjef for sosiale medier, Ehsan Fadakar (34), mener skjulte annonser på sosiale medier er et langt større demokratiproblem enn falske nyheter. (dn.no 16.8.2017).)

- Kan ha vært verdens beste reklamestunt. En spektakulær reise i 1959 kan ha ført til at isoleringsbedriften Glava nå selges for et milliardbeløp.

(Anm: Kan ha vært verdens beste reklamestunt. En spektakulær reise i 1959 kan ha ført til at isoleringsbedriften Glava nå selges for et milliardbeløp. Det er 22. februar 1959 og noe svært uvanlig er i ferd med å utspille seg i Mo i Rana. Jernverksbyen er vanligvis et relativt stille og rolig sted på denne tiden av året. Men akkurat denne søndagen er det folkefest og hornmusikk som fyller gatene. Ordfører Eilef Granhaug har møtt opp for å holde tale. (nrk.no 11.10.2017).)

– Facebook må begynne å ta ansvar. Facebook solgte reklame rettet mot «jødehatere». Selskapet som oppfordrer folk til å dele alle aspekter av livet sitt med verden, er ikke like ivrig på å gjøre det samme tilbake.

(Anm: – Facebook må begynne å ta ansvar. Facebook solgte reklame rettet mot «jødehatere». Selskapet som oppfordrer folk til å dele alle aspekter av livet sitt med verden, er ikke like ivrig på å gjøre det samme tilbake. Det er ikke lenger bare et sosialt verktøy, på mange måter er det også en slags moderne mediebedrift. Mange bruker facebookfeeden sin som kilde til nyheter og informasjon. Men det er et nyhetsmedium helt uten redaktøransvar som forsikrer at det som kommer ut der stemmer med virkeligheten. (tv2.no 22.9.2017).)

- Lotteritilsynet truer Carew og Riise med bøter. De to fotballprofilene er blant 23 norske kjendiser har fått et informasjonsbrev fra Lotteritilsynet.

(Anm: Lotteritilsynet truer Carew og Riise med bøter. De to fotballprofilene er blant 23 norske kjendiser har fått et informasjonsbrev fra Lotteritilsynet. I brevet advares de mot å fronte ulovlig pengespillselskap ved å dele innlegg på sosiale medier eller opptre på arrangementer. Blant dem som har mottatt brevet, er flere tidligere landslagsspillere i fotball, fotballkommentatorer, realitykjendiser, pokerspillere, kampsportutøvere og andre idrettsutøvere. Et helt identisk brev ble sent til i alt 23 norske kjendiser den 29. september i år. Nettstedet Kampanje har tidligere omtalt dette. (nrk.no 12.10.2017).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Lotteritilsynet ville slette John Arne Riises Facebook-side. Lotteritilsynet ville slette Facebook-siden til John Arne Riise og flere kjente spillambassadører. Da satte Facebook ned foten.

(Anm: Lotteritilsynet ville slette John Arne Riises Facebook-side. Lotteritilsynet ville slette Facebook-siden til John Arne Riise og flere kjente spillambassadører. Da satte Facebook ned foten. Siden 2014 har Lotteritilsynet samarbeidet med Facebook om å fjerne markedsføring for utenlandske spillselskaper rettet mot norske brukere. I praksis er dette blitt løst ved at Facebook fortløpende fjerner sider som Lotteritilsynet mener bryter norsk lotterilov. Les også: Dro inn 300 millioner på spillselskap Facebooks juridiske avdeling har i all hovedsak vært enig med Lotteritilsynet om sletting av ulike sider tilhørende utenlandske spillselskaper de siste årene. Men da Lotteritilsynet også ønsket at det amerikanske nettsamfunnet skulle fjerne private Facebook-kontoer og sider som tilhørte norske spillambassadører, sa Facebooks nye norske lobbysjef, Marianne Neraal, nei.  (dn.no 17.10.2017).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Vi må ta i bruk flere virkemidler for å stanse ulovlig markedsføring. Ikke alle er enige om verktøyene Lotteritilsynet bruker for å bekjempe ulovlig markedsføring av utenlandske spillselskaper i Norge.

(Anm: Vi må ta i bruk flere virkemidler for å stanse ulovlig markedsføring. Ikke alle er enige om verktøyene Lotteritilsynet bruker for å bekjempe ulovlig markedsføring av utenlandske spillselskaper i Norge. Vi snakker gjerne mer om hvorfor vi gjør det vi gjør, skriver Lotteritilsynet-direktør Atle Hamar i denne kommentaren. (…) Vi har lenge hatt en god dialog med Facebook og de har tatt vekk flere sider som har reklamert for spill på vår oppfordring. Dette er positivt. Også denne gangen valgte Facebook å lytte til oss. De har i disse dager stengt ned 31 sider som var i strid med norsk lov, noe Facebook var enige i. De tar ikke vekk de 11 kjendis-sidene, men ber oss rapportere enkeltinnlegg på disse sidene. Det vil vi gjøre. Vi setter pris på at Facebook følger sine egne retningslinjer og respekterer norsk lov. Det viser at de forstår Norge og at de tar et samfunnsansvar. (dn.no 19.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- NRK skal faktasjekke reklame.

(Anm: NRK skal faktasjekke reklame. Faktisk.no skal samarbeide med TV-programmet Forbrukerinspektørene om å avdekke villedende markedsføring og røverhistorier i reklame. (dn.no 12.1.2018).)

- Selvsagt skal reklamebransjen ta samfunnsansvar.

(Anm: Vi er helt opplagt «hired guns», men det er klart at vi skal ha en etisk refleksjon om hva vi gjør og hvordan vi jobber, skriver Marte Ramborg, byråleder i Spoon, i et svar til Karl-Fredrik Tangen. Selvsagt skal reklamebransjen ta samfunnsansvar (dn.no 11.1.2018).)

- Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (- Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget.)

(Anm: Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere. Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (…) Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet. – Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen. (aftenposten.no 2.10.2017).

- Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise.

(Anm: Skattedirektøren vil fjerne 500- og 1000-lappene (nettavisen.no 23.1.2017).)

(Anm: Høyre vil sikre kontant betaling. Et forslag om å utrede om bedrifter skal få mulighet til å velge det bort, falt da forslagene ble satt opp mot hverandre. (dn.no 12.3.2017).)

(Anm: Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise. (…) Aftenposten har tidligere skrevet om den kjente Harvard-økonomen Kenneth Rogoffs siste bok The Curse of Cash. Der foreslår han å fase ut store sedler for å redusere økonomisk kriminalitet. (…)  (aftenposten.no 23.1.2017).)

(Anm: Skattedirektøren vil fjerne 500- og 1000-lappene (nettavisen.no 23.1.2017).)

(Anm: Roy Steffensen, stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen (Frp). Debatt: Det kontantfrie samfunn. Stå opp for personvernet – si ja til kontanter. Hele debatten om det kontantfrie samfunn er et godt eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Hyppige flyreiser. Flotte biler. Kostbare klær. Umulig å ta. Gjermund Cappelen reiste utenlands to ganger i måneden og hadde et voldsomt forbruk. Politiet «visste hva han drev med i 15 år», men klarte ikke å ta ham. Dette er bilen Gjermund Cappelen kjørte rundt i da han ble tatt. Det var BMWs flaggskip til 2,3 millioner kroner. Han var den første i landet som kjøpte denne bilen. Senere fikk statsministeren en. (…) Hvorfor våknet ikke skattemyndighetene av at en mann hadde en kontantøkonomi og livsstil som ifølge påtalemyndigheten kvalifiserer til inndragning av 825 millioner kroner? Uten at han ifølge påtalemyndigheten har betalt nevneverdig skatt? (aftenposten.no 20.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Facebook ansetter 1.000 nye annonsedetektiver etter Russland-skandalen. Slik skal Mark Zuckerberg rydde opp i sosiale medier-gigantens annonsetrøbbel.

(Anm: Facebook ansetter 1.000 nye annonsedetektiver etter Russland-skandalen. Slik skal Mark Zuckerberg rydde opp i sosiale medier-gigantens annonsetrøbbel. – For måten mitt arbeid ble brukt til å splitte folk heller enn å samle oss, ber jeg om tilgivelse, skrev Facebook-sjef Mark Zuckerberg i en statusoppdatering på sin Facebook-side i helgen, i forbindelse med den jødiske Yom Kippur-markeringen. Zuckerberg og Facebook har vært i hardt vær den siste tiden, blant annet etter at det i begynnelsen av september ble kjent at selskapet hadde latt det russiske «troll-selskapet» Internet Research Agency rette over 3.000 annonser mot amerikanere i forbindelse med presidentvalget i fjor høst. Facebook leverte disse annonsene til kongressen mandag. (dn.no 2.10.2017).)

- Fransk journalist ville se alle data Tinder hadde samlet om henne. Fikk tilsendt 800 sider med sensitiv informasjon. – Tinder vet mer om meg enn jeg gjør selv, skriver Judith Duportail i The Guardian.

(Anm: Fransk journalist ville se alle data Tinder hadde samlet om henne. Fikk tilsendt 800 sider med sensitiv informasjon. – Tinder vet mer om meg enn jeg gjør selv, skriver Judith Duportail i The Guardian. «Jeg ba Tinder om innsyn i mine data. De sendte meg 800 sider med mine dypeste, mørkeste hemmeligheter», skriver journalisten i den britiske avisen The Guardian. Siden hun logget inn første gang i 2013, har Judith Duportail skrevet 1700 meldinger og matchet med 870 forskjellige personer. De aller fleste har hun glemt – men det har ikke Tinder. – Datingappen vet mer om meg enn jeg gjør selv, konkluderer Duportail, som er en fransk journalist bosatt i Berlin. Les også: Tinder kan benytte brukernes innhold til hva de vil (aftenposten.no 28.9.2017).)

- Brukte skolenettsider til å fremme forbrukslån. Internettmillionæren Dyar Al-Ashtari (22) har brukt flere forlatte skolenettsider til å synliggjøre sin forbrukslåntjeneste på Google.

(Anm: Brukte skolenettsider til å fremme forbrukslån. Internettmillionæren Dyar Al-Ashtari (22) har brukt flere forlatte skolenettsider til å synliggjøre sin forbrukslåntjeneste på Google. Dyar Al-Ashtari har tjent en formue på å gjøre selskaper synlige i Google-søk. Han er også daglig leder i forbrukslåntjenesten Kapitalkassen.no. (…) Bekymret rektor Rektor John Johansen ved Nordvoll skole- og autismesenter reagerer på det som har skjedd. – Jeg synes det er bekymringsfullt at skolens gamle nettsted er blitt brukt på denne måten. At det må iverksettes noen tiltak, regner jeg med, sier Johansen. Johansen har tatt opp saken med Utdanningsetaten i Oslo kommune. (dn.no 25.9.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017?

(Anm: Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017? Tenk deg muligheten til å nå forbrukerne med matinspirasjon rett før de skal tekste kjæresten om middagsplaner, eller å kunne nå frem til en vennegjeng med forslag til aktiviteter, sekunder før de diskuterer sine planer for helgen, skriver Magnus Johansson. I 2016 kom det en ny trend innen markedsføring: kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. Teknologien i seg selv er ikke ny, men utviklingen har vært rask og avansert. I 2017 dukket det opp et nytt konsept, nemlig prediktiv markedsføring. Dette er en metode som gjør alt programmatisk markedsføring gjør, bare bedre. Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017? For det første, med hjelp av teknologi, er det mulig å forutsi hvilke annonser som forbrukere responderer best på. Det er kunstig intelligens som gjør prediktiv markedsføring til en så stor suksess, hovedsakelig på grunn muligheten til å analysere store mengder data. Men de gode resultatene kommer også av muligheten til å ta forbrukerne på alvor. Forbrukerne ønsker raskere, mer personlig og relevant reklame. Det er på tide at vi leverer dette. (medier24.no 28.7.2017).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

- Ber Høie få slutt på snikreklame for brus og burger i sosiale medier. (- Det er vanskelig for unge å avsløre når det er reklame de blir utsatt for på sosiale medier. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet, som nå vil at ungdommer skal bli bedre beskyttet mot aktører som Coca-Cola, Oreo og McDonald’s.)

Ber Høie få slutt på snikreklame for brus og burger i sosiale medier
forbrukerradet.no 26.5.2017
Det er vanskelig for unge å avsløre når det er reklame de blir utsatt for på sosiale medier. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet, som nå vil at ungdommer skal bli bedre beskyttet mot aktører som Coca-Cola, Oreo og McDonald’s.

Forbrukerrådet har undersøkt hvordan reklame for usunn mat og drikke påvirker unge mennesker på sosiale medier  som Facebook, Instagram og YouTube. Direktør Randi Flesland er bekymret.

– Vi ser at ungdommene våre blir utsatt for mye reklame for brus, hamburgere og snacks på sosiale medier. Den reklamen er vanskelig å gjennomskue, og klarer å fange oppmerksomheten med humor, konkurranser og populære fjes. Nå er det også avslørt at Facebook kan analysere ungdommenes psyke for å treffe dem på sitt mest sårbare, og da er dette virkelig skummelt.

Flesland trekker for eksempel frem hvordan Tine oppfordret barn og ungdom til å filme at de trikset med en iste-flaske. (…)

- Reklamebransjens skitne triks ødelegger unges psykiske helse. (- Hun er modellen som er retusjert og redigert til det ugjenkjennelige, hun er en av de som er på hundretusenvis av reklameplakater som vi vet ikke speiler virkeligheten, men som likevel gir oss en sterk følelse av utilstrekkelighet.)

(Anm: Reklamebransjens skitne triks ødelegger unges psykiske helse | Øystein Kolstad Kvalø Leder i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Å merke uretusjert reklame kan være et sted å starte for å dempe kroppspresset og forebygge psykiske plager. Du har kanskje sett henne. Brun, høy og slank. Hun er vakker og helt plettfri. Huden gløder og kritthvite tenner vises i et bredt smil. (…) Noe så perfekt har vi aldri sett i levende live. Hun er jenta som reklamerer for den nye bikinikolleksjonen til Bik Bok eller Lindex. Hun er modellen som er retusjert og redigert til det ugjenkjennelige, hun er en av de som er på hundretusenvis av reklameplakater som vi vet ikke speiler virkeligheten, men som likevel gir oss en sterk følelse av utilstrekkelighet. (aftenposten.no 23.7.2017).)

- AVHENGIGHET: Både faglige eksperter og tidligere ansatte frykter at Facebook og Google skaper farlig avhengighet som kan være helsefarlig for barn.

(Anm: Facebook og Google gir barn farlig avhengighet. Kritikken vokser mot de amerikanske teknogigantene Facebook og Google, som nå har begynt å satse på barn. - De største supercomputerne i verden er innenfor to selskaper - Google og Facebook - og hvor retter vi dem? Vi retter dem mot menneskers hjerner, mot barns, sier Tristan Harris, som tidligere arbeidet med etikk internt i Google, til New York Times. Harris er ikke den eneste tidligere ansatte som frykter effekten av det de har vært med på å utvikle. Kritikken har tiltatt etter at Facebook har introdusert en meldingstjeneste for barn ned til seks års alder, mens Google-eide YouTube Kids også er en sosial tjeneste rettet mot barn. Ny forskning viser at skjermavhengighet kan gi depresjoner og i verste fall selvmord, og at tenåringer som bruker slike tjenester mer enn en time i døgnet er mindre lykkelige enn de som har et nøkternt bruk. (nettavisen.no 5.2.2018).)

- De Nye er det nye til Det Nye. Og der skrives det både tekst og reklame. Den samme personen som skriver objektivt den ene dagen kan skrive annonsørinnhold den neste.

(Anm: De Nye er det nye til Det Nye. Og der skrives det både tekst og reklame. Den samme personen som skriver objektivt den ene dagen kan skrive annonsørinnhold den neste. Nettstedet De Nye er en av Egmont Publishings nyere satsinger for å nå unge kvinner. Profilen minner særs lite om et tradisjonelt journalistisk nettsted, verken hva gjelder presentasjon eller til dels innhold. Nettsiden er en reaksjon på at målgruppen de forsøker å nå ikke ønsker de tradisjonelle annonseformatene som bannerannonser. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: DE Nye (denye.no).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

– Rødt offentliggjør skjulte Facebook-annonser. Rødt mener alle partier bør pålegges å offentliggjøre de skjulte Facebook-annonsene de sender ut. Rødt har bestemt seg for å legge ut alle sine målrettede annonser, såkalte «Dark Posts», på partiets nettside. (– Facebook er en skitten slagmark når det gjelder åpenhet.)

(Anm: Rødt offentliggjør skjulte Facebook-annonser. Rødt mener alle partier bør pålegges å offentliggjøre de skjulte Facebook-annonsene de sender ut. Rødt har bestemt seg for å legge ut alle sine målrettede annonser, såkalte «Dark Posts», på partiets nettside. I valgkampen jobber de fleste partiene intenst med å tilpasse budskapene til ulike målgrupper og treffe disse med riktig budskap via sosiale medier. Hvis målrettingen gjøres riktig, sees annonsene kun av målgruppene partiet ønsker å nå. Annonsene publiseres skjult og spres ved at partiene betaler Facebook. De er ikke synlige hvis man besøker partienes offisielle Facebook-sider. – Facebook er en skitten slagmark når det gjelder åpenhet. Man kan skjule hvem man retter annonser mot. Og reklame kan få virke en uke før motstanderen får med seg kritikken. Hvis man treffer riktig med målrettingen, ser ikke motstanderen innholdet i annonsen, sier pressesekretær Iver Aastebøl i Rødt. (dn.no 8.8.2017).)

- Sannhet selger. DN's intervju med den angrende mediemanipulatoren Ryan Holiday viser at vi som jobber med markedsføring må engasjere oss i debatten om falske nyheter i like stor grad som journalister.

(Anm: Sannhet selger. DN's intervju med den angrende mediemanipulatoren Ryan Holiday viser at vi som jobber med markedsføring må engasjere oss i debatten om falske nyheter i like stor grad som journalister. Da markedsføreren Ryan Holiday så hvor lett hans egne skitne metoder kunne brukes til å manipulere mediene, ble han bekymret. (dn.no 28.2.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives.

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- Tror reklamebyråene er borte om fem år. (- Et hybridbyrå kan sies å være et byrå der hovedinntektene kommer fra to eller flere forretningsområder innenfor kommunikasjonsfeltet, som reklame, pr, annonseplassering, design og event.)

Tror reklamebyråene er borte om fem år
dn.no 20.2.2017
Over halvparten av norske byråledere tror de rene reklamebyråene forsvinner innen fem år. Det bekymrer Haakon Dahl i reklamebyrået Kitchen.

Det betyr ikke at det blir slutt på reklame, men den raske teknologiske utviklingen og forandringene i brukernes og dermed også annonsørenes behov, gjør at ulike byråkategorier har begynt å gli over i hverandre. Et hybridbyrå kan sies å være et byrå der hovedinntektene kommer fra to eller flere forretningsområder innenfor kommunikasjonsfeltet, som reklame, pr, annonseplassering, design og event. (…)

Mediehusene utfordrer
Haakon Dahl i Kitchen mener en hovedutfordring for reklamebransjen er at stadig flere mediehus tilbyr innholdsmarkedsføring og plassering av reklame. 

Innholdsmarkedsføring er annonser som ligner på journalistikk, men som er produsert på oppdrag fra annonsører og Innholdsmarkedsføring er annonser som ligner på journalistikk, men som er produsert på oppdrag fra annonsører og publisert på medienes egne plattformer. (…)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

–  17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.

(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."  That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)

(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

- Nå skal Google lagre hva forbrukere handler i butikken. (- Ved å sammenligne korttransaksjoner med digitale spor fra egne tjenester, kan algoritmer kartlegge når en reklame dukker opp på skjermen din og om det resulterer i et salg.)

Nå skal Google lagre hva forbrukere handler i butikken
aftenposten.no 6.6.2017
I kampen om å vinne annonsekroner har Google tatt teknologien et skritt lenger. Personvernorganisasjoner reagerer.

Nå vil selskapet vite når du går inn i en forretning og handler.

Ved å sammenligne korttransaksjoner med digitale spor fra egne tjenester, kan algoritmer kartlegge når en reklame dukker opp på skjermen din og om det resulterer i et salg.

Google har drevet med den type sporing av netthandel lenge, det nye er at handel i butikk også kan overvåkes.

Først og fremst er det amerikanske forbrukere som er omfattet. (…)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Trumps rådgiver drev ren reklame for presidentens datter

Trumps rådgiver drev ren reklame for presidentens datter
dagsavisen.no 9.2.2017
– Gå og kjøp klærne til Ivanka, oppfordret Kellyanne Conway fra Det hvite hus. Jusseksperter mener Trumps mektige rådgiver kan ha brutt loven.

Torsdag morgen reklamerte Kellyanne Conway for kleskolleksjonen til Trumps datter Ivanka fra Det hvite hus. 

– Gå og kjøp klærne hennes, oppfordret Conway til Fox News og skrøt hemningsløst av presidentdatterens klesmerke.

Hun fortalte seerne at hun selv hadde kjøpt klær fra Ivankas kolleksjon, og oppfordret alle til å gjøre det samme. 

Promoteringen skjedde dagen etter at Trump gikk voldsomt ut mot varemagasinet Nordstrom som har fjernet Ivankas klesmerke fra sortimentet. 

– Min datter Ivanka har blitt behandlet så veldig urettferdig av Nordstrom, skrev Trump på Twitter onsdag.

 – Hun er en flott person som alltid presser meg til å gjøre det rette. Forferdelig, fortsatte presidenten. (…)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Det er noe som skurrer i reklamesamarbeidet mellom Aftenposten og Statoil. Oljepenger. (…) Ifølge bransjebladet Journalisten har Statoil betalt Schibsted, og herunder aviser som Aftenposten, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, millioner for høstens profilkampanje «Når gode råd er unge». I tillegg til Facebook-kampanjen har Statoil kjørt merket kommersielt innhold på avisenes nettsider. Aftenposten og Statoil har også samarbeidet om debattmøter, der unge kan stille (kritiske) spørsmål til Statoils virksomhet. Målet er, etter alt å dømme, å få unge til å diskutere. Til å diskutere klima, til å diskutere Statoil. (dagbladet.no 3.12.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: New report details tobacco companies' marketing to kids of cigarettes, e-cigarettes and other tobacco products (medicalnewstoday.com 20.3.2015).)

(Anm: Foreldre mener at forbud mot junkfood-annonser kan kutte barndomsfedme (Parents feel banning junk food ads could cut childhood obesity) (medicalnewstoday.com 26.3.2015).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Nå sier DN ja til innholdsmarkedsføring. Det vil si: Avisa mener de aldri har sagt «nei». – Det vi har sagt er at vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mulig å forveksle det med redaksjonelt innhold, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad. (medier24.com 3.8.2016).)

(Anm: Prisen for en møgsag. Krisekommunikation: Flere kommuner har brugt eksterne bureauer til at hjælpe med krisekommunikation og dårlige pressesager. Problemer på bostedet Tornhøj medførte en regning på over en halv million til et PR-bureau. Her omfattede strategien, at man ikke selv fortalte om to dødsfald, der kunne medføre kritik. (...) Men sommetider er der problemer: ulykker, svigt og overforbrug. Og sommetider fortæller pressen om problemerne. (jyllands-posten.dk 19.7.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.
Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: Disse styrer reklameindustrien. Fem menn med en gjennomsnittlig godtgjørelse på godt over 200 millioner kroner styrer det meste i den globale reklameindustrien. Sir Martin Sorrell (71) tjener over 800 millioner kroner i året som toppsjef i den globale reklame- og mediebyråkjempen WPP, som i Norden opererer under navet Group M. (dn.no 12.6.2016).)

(Anm: Advarer mot Google-politi. Teknologigiganter har havnet midt i en hissig diskusjon om ytringsfrihet og blokkering av annonsekroner på nettet. Reklametopp Bjarte Humborstad mener annonsørene selv må bestemme hvor merkevarene deres skal eksponeres. (dn.no 2.12.2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Hvordan fant journalistene egentlig ut det der? Åpenhet om metode og åpenhet som verktøy i jobben som journalist. Mange vet overraskende lite om hvordan journalister jobber. I møte med vanlige folk er det ofte kjent for dem at jeg som journalist lager nyhetssaker til radio, tv, på nett eller i ei avis hvis jeg sier at jeg er journalist. Hvordan de sakene er blitt til er derimot mer diffust for flere. Det er litt synd at mange ikke vet hvor omfattende bakgrunnsarbeid som kan ligge bak en nyhetssak. Slik kunnskap er med på å skape bedre forståelse mellom folk flest og mediene. (nrkbet.no 30.5.2016).)

- Slik vil Facebook skjule falske nyheter. (- Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.)

Slik vil Facebook skjule falske nyheter
nrk.no 15.12.2016
Vil bruke eksterne faktasjekkere og la brukerne rapportere inn falske nyheter. (…)

Slik fungerer det
Hvis mange nok reagerer på et innlegg, vil Facebook sende den til eksterne faktasjekkere for en vurdering.

Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.

– Jeg tror vi kan bygge et mer informert samfunn ved å opprettholde disse prinsippene, skriver Zuckerberg.

Facebook sier de eliminerer muligheten for spammere til å utgi seg for å være ekte nyhetsorganisasjoner.

– Vi prøver å fokusere på det verste av det verste, den nederste terskelen, sier Adam Mosseri, som har ansvar for Facebooks nyhetsstrøm. (…)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

- Noen må ta ansvar for falske nyheter. (- Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.) (- Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed.)

Noen må ta ansvar for falske nyheter
erikstephansen.blogg.no 18.11.2016
nettavisen.no 19.11.2016
Det er nesten ikke til å tro: I de siste månedene av den amerikanske valgkampen ble falske nyheter delt oftere på Facebook enn ekte nyheter.

Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.
De siste "kritiske" månedene av valgkampen fikk de 20 mest populære falske historiene 8,711.000 delinger, likes eller kommentarer på Facebook. De 20 mest populære ekte historiene fikk bare 7.367.000 reaksjoner. Kilde: Buzzsumo.

I går kunne Washington Post publisere et intervju med en av de mest aktive løgnerne, satirikeren Paul Horner som står bak nettsteder som National ReportNewsexaminer og denne falske ABC News siden - som til forveksling likner den ekte amerikanske nyhetsgiganten ABC News

I utgangspunktet gjorde han det for å skade Trump, forteller han, ved å vise at Trump-tilhengerne var så dumme at de nærmest trodde på hva som helst. 

Men så tok det helt av, og blant historiene som ble tatt for god fisk var at Amish-folket støttet Trump, og at profesjonelle bråkmakere var betalt 3.500 dollar for å demonstrere mot Trump.

Andre falske historier som ble spredt i rekordfart var den om at paven støttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillarys private emailer på mistenkelig vis hadde tatt sitt eget liv. (…)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Sterk økning i spreding av falske nyheter. (…) Denne uken har både lederen av verdens største sosiale nettverk, Facebook, og presidenten i USA, anerkjent at spreding av falske nyheter er et problem. «Vi har jobbet med dette problemet lenge, og vi tar dette ansvaret seriøst», skrev Mark Zuckerberg i en Facebook-post lørdag, ifølge The Guardian. Les også:  Facebook-sjef til VG: Vil utrydde SMS. (…)  Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed, eksploderte delingen av falske nyheter i de tre siste månedene av det amerikanske presidentvalget. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Hillary Clinton om fejknyheter: "Liv är i fara". Hillary Clinton uttalar sig för första gången om vilka konsekvenser fejknyheter kan få med hänvisningar till "pizzagate". "Liv är i fara", sa hon under ett tal. Sedan en undersökning visade att fejknyheter var de mest delade nyheterna på Facebook under det amerikanska valet, har kritiken mot det sociala nätverket duggat tätt. Nu uttalar sig även Hillary Clinton om fejknyheterna under en hyllning till Demokraternas avgående senatledar Harry Reid, skriver The Guardian. (nyteknik.se 9.12.2016).)

(Anm: Alt kan ikke repareres. Vil virkelig maskiner og menneskelig genialitet kunne redde oss fra humledød og falske nyheter? Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter det amerikanske valget at deres spredning av falske nyheter kan ha påvirket utfallet. Senere postet han en tekst der han sa at Facebook tar problemet alvorlig og ser på flere mulige tiltak, blant annet merking av nyheter. (dn.no 4.12.2016).)

(Anm: Morten Øverbye mener norske redaktører bør bekymre seg over at Facebooks kjerne er å servere deg det du liker. – Journalistikk har aldri vært en popularitetskonkurranse, sier Morten Øverbye. Etter at Facebook sparket alle redaktørene, og lot algoritmen styre saksutvelgelsen alene har falske nyheter blitt promotert bredt, fordi de har bidratt til engasjement på nettstedet. Under den amerikanske valgkampanjen opprettet flere makedonske tenåringer falske nyhetssider om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som igjen delte de videre fordi de skapte engasjement, ifølge Buzzfeed. (journalisten.no 14.11.2016).)

(Anm: Facebook vurderer å merke mistenkelige nyheter. Facebook vurderer om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter. (…) Les også: Falske nyheter på Facebook er et problem – fire studenter løste det på 36 timer Les også: Spredte falske nyheter i USA-valget: - Jeg tror Trump vant valget på grunn av meg. Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé». (nettavisen.no 20.11.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: – En ekstremt korrupt bransje. Den digitale reklameindustrien er en boble som nærmer seg finanskrisenivå, ifølge den finske eks-hackeren Mikko Kotila (40). Mikko Kotila (40) har ingen formell utdannelse, men den tidligere hackeren er en av de fremste ekspertene på digital reklamesvindel. (dn.no 15.6.2016).)

(Anm: Oljefondet saksøker Volkswagen. Dramatiske konsekvenser som følge av utslippsskandalen. (…) Avsløringene førte til en global skandale for det tyske selskapet, som er en av verdens største bilprodusenter. I etterkant har Volkswagen fått svi på pungen som følge av jukset. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Siri Lillegraven ,postdoc og LIS-lege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Anna-Birgitte  Aga, overlege, revmatologisk avde-ling, Diakonhjemmet sykehus  og PhD stipendiat, Universitetet  i Oslo/Diakonhjemmet sykehus Espen A. Haavardsholm  postdoc og overlege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Medikamentell behandling av leddgikt. (…)  Bivirkninger av medisiner til leddgiktpasienter blir fortløpende vurdert opp mot gevinsten for den enkelte pasienten. (…) Buers omtale av revmatologisk behandling har liten relevans for dagens praksis. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

(Anm: Glukokortiokoider. Glukokortikoider har et vidt spekter av forbruksområder; og er uunnværlige i behandlingen av mange alvorlige sykdommer. På folkemunne kalles denne typen medisiner ofte "kortison". Det er egentlig ikke helt riktig. Kortison er riktignok et glukokortikoid, men det finnes også mange andre. Glukokortikoider finnes i: Betametason (Celeston Chronodose®). Deksametason (Decadron®). Metylprednisolon (Depo-Medrol®, Medrol®, Solu-Medrol®). Prednisolon. Prednison. Triamcinolon (Kenacort-T®, Lederspan®). Hydrokortison (Solu-Cortef®). Kortison (Cortison®, Cortone®). Disse preparatene er enten tabletter eller injeksjonsvæske som settes med sprøyte. Glukokortikoider finnes også i en rekke salver, kremer, øyedråper, øredråper, nesesprayer, inhalasjonsprayer og stikkpiller. (lommelegen.no 17.9.2004).)

(Anm: Solu-Medrol 40 mg kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter med melkeproteinallergi. Legemidler med metylprednisolon til injeksjon som inneholder laktose kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter som er allergiske for melkeproteiner. (legemiddelverket.no 28.8.2017).)

(Anm: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av
astma. Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte - Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin. (ekstrabladet.dk 12.11.2010).)

(Anm: Alendronate may cut hip fracture risk in older patients taking prednisolone. Older patients who take the anti-inflammatory steroid prednisolone would benefit from treatment with the osteoporosis drug alendronate because it reduces the risk of hip fracture, a retrospective cohort study published in JAMA has found.1 BMJ 2017;358:j3348 (Published 11 July 2017).)

(Anm: Kronisk sykdom. Ikke til å dø av, men til å prøve å leve med. | Knut Olav Åmås. Én sak er akutt eller uhelbredelig, dødelig sykdom. En annen ting er å være kronisk syk i år etter år, tiår etter tiår. (...) Legemiddelindustrien lever imidlertid godt av stadig mer behandling med medisiner. Kronisk sykdom og livslang medisinbruk betyr store penger, veldig store penger. Kanskje ikke så rart da at det ikke satses enda mer på forskning på en del slitsomme kroniske sykdommer, og heller ikke mer på å utvikle kurer – eller forebygging og ikke-medikamentell behandling. I stedet må kronikerne i tillegg betale prisen i form av bivirkningene av alle medisinene... (aftenposten.no 27.2.2016).)

(Anm: Langt færre unge forsøger at begå selvmord med piller. Antallet af danskere, der forsøger at begå selvmord med piller, er faldet markant, siden et forbud mod at købe flere end 20 smertestillende piller ad gangen blev indført. (bt.dk 23.10.2015).)

(Anm: Inför begränsningar av paracetamol till unga. Apoteket Hjärtat har fattat beslut om att sälja maximalt en förpackning paracetamol åt unga under 18 år per expeditionstillfälle. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2015).)

(Anm: Avhengighet av reseptfrie legemidler (OTC). Reseptfrie legemidler kan være svært vanedannende. (Dependence on OTC drugs. Over the counter drugs can be highly addictive.) BMJ 2007;334:917 (Published 03 May 2007).)

(Anm: Nurofen's maker misled consumers over painkillers' contents, court rules. Drug giant Reckitt Benckiser ordered to pull painkillers off Australian shelves after admitting products marketed for specific types of pain were identical (theguardian.com 14.12.2015).)

(Anm: Australian court orders Nurofen’s specific pain range off the shelves. Reckitt Benckiser (RB), the health and hygiene multinational, has been ordered to recall from Australian stockists a suite of ibuprofen products that claim to relieve specific types of pain after a court found it guilty of misleading and deceptive conduct. BMJ 2015;351:h6852 (Published 16 December 2015).)

(Anm: Can the ACCC ‘target the source’ of misleading labelling? Regular readers of this column will know that I’ve been less than complimentary about the effectiveness of the Therapeutic Goods Administration (TGA) in its efforts to regulate advertising of non-prescription products. I am therefore delighted to give some credit when good news breaks. The Australian Consumer and Competition Commission (ACCC) has succeeded in a Federal Court action to have misleading packaging of Nurofen products banned. (theconversation.com 14.12.2015).)

(Anm: Don’t believe the hype – your complementary medicines are unlikely to deliver. (…) The current system is based on trust. Australia’s medicines regulator, the Therapeutic Goods Administration (TGA), does not assess the claims of the vast majority of complementary medicines (labelled AUST L) before they go to market. Rather, the company simply promises that it holds evidence to support any health claims it makes. (theconversation.com 14.12.2015).)

(Anm: Nordiske forbrugerombudsmænd går sammen mod skjult reklame. Skjult reklame på sociale medier er et voksende problem. På et møde i Oslo er de nordiske forbrugerombudsmænd blevet enige om at koordinere indsatsen på området. (forbrugerombudsmanden.dk 22.6.2015).)

(Anm: Forbrugerombudsmanden politianmelder Ford for skjult reklame. Forbrugerombudsmanden har politianmeldt Ford Motor Company A/S for at overtræde markedsføringslovens bestemmelse om skjult reklame. Via et ambassadørkoncept har kendte mennesker leaset biler, som de til sammen har vist 65 billeder af på deres Instagram-profiler. (forbrugerombudsmanden.dk 7.12.2016).)

(Anm: Wikipedia utestenger reklameforfattere. Nettleksikonet Wikipedia forbyr sine forfattere å motta betaling uten å opplyse om det. Det brukerredigerte internettleksikonet Wikipedia har utestengt 381 brukere som mistenkes for å ha tatt betalt for å opprette eller endre på artikler på vegne av skjulte interesser. (aftenposten.no 3.9.2015).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

Bonnier knytter til seg unge Instagram-profiler
kampanje.no 26.10.2015
Har blant annet inngått avtale med Norges største instagrammer.

Størst på Instagram: Bonnier skal samarbeide med Norges største Instagrammer, Denice Hagen. - Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge, sier Bonniers digitale salgssjef, Stian Johansen.

Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

- For oss er det viktig å knytte til oss de riktige profilene vi skal jobbe med innen de segmentene vi satser på. Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge og som vi føler er helt rett i forhold til den satsningen vi gjør innen interiør og boligsegmentet, sier Stian Johansen i Bonnier.

Bonnier skal representere Denices Instagram-konto (@interior123), en ny interiørblogg ved samme navn og rådgivningstjenester som skal hjelpe kommersielle aktører å bli store på Instagram.

- Vi gleder oss veldig til å starte samarbeidet nå i begynnelsen av november. Vi ser frem til å jobbe med en ung og kompetent profil som virkelig kan det med å engasjere sine følgere og inspirere interiørinteresserte mennesker verden over.

- Hvordan fordeles inntektene?

Vi baserer forretningsmodellen på at influenceren og vi deler på omsetningen. Hvor stor andelen er kontraktfestes individuelt, sier Johansen.

Jobber som agent:

- Jeg er den som forvalter de kommersielle interessene rundt interior123. Både inn mot Bonnier, men jobber også tett med Denice om kurs og foredrag, sier tidligere Amedia-sjef, Monica Onsrud. (…)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Forbrugerombudsmanden politianmelder Ford for skjult reklame. Forbrugerombudsmanden har politianmeldt Ford Motor Company A/S for at overtræde markedsføringslovens bestemmelse om skjult reklame. Via et ambassadørkoncept har kendte mennesker leaset biler, som de til sammen har vist 65 billeder af på deres Instagram-profiler. (forbrugerombudsmanden.dk 7.12.2016).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Advarer mot rolleblanding. Den nylig avgåtte Schibsted-redaktøren Bernt Olufsen (62) mener norske nettaviser er dørgende kjedelige, og advarer mot å bryte ned skillet mellom kommersiell og redaksjonell journalistikk. (dn.no 22.3.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Bonnier henter en av Norges største bloggere. Knytter også til seg Norges største moteinstagrammer. Bloggen Styleconnection, som drives av Kristin Gjelsvik, går over til Bonnier Medias moteunivers Stylista.no. Styleconnection er en mote og livsstilsblogg og har over 150 000 unike besøk på bloggen hver måned. (kampanje.no 15.12.2015).)

(Anm: Norsk Folkehjelp betalte «Årets mammablogger» for lurekampanje: - Jeg fikk beskjed om at dette er godkjent av Forbrukerombudet. De norske bloggerne skulle kjøre kampanje for Norsk Folkehjelp i to dager uten reklamemerking. (…) Det første innlegget var imidlertid ikke merket som reklame, og opplyste ikke at bloggeren hadde fått betalt 30 000 kroner for å være med på kampanjen. (dagbladet.no 2.11.2015).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

- Da Aftenposten startet reklamebyrå. (- Journalistisk reklame)

Da Aftenposten startet reklamebyrå.
morgenbladet.no 16.10.2015
(…) Lars Magne Sunnanå er blitt innholdssjef for Aftenpostens nyopprettede Brand Studio. Der jobber han sammen med en kommersiell leder, en skribent («han er ikke journalist!» presiserer Sunnanå så ofte han kan) og en kommersiell trainee fra eierkonsernet Schibsted. De skriver i en ny sjanger i pressen: journalistisk reklame. På bestilling fra annonsører produserer kontoret noe som skal minne om Aftenpostens vanlige saker på de fleste måter – bortsett fra målet om å være fri og uavhengig. (…)

(Anm: Lesere skiller ikke mellom Aftenpostens reiselivs­journalistikk og Nettavisens kommersielle reise­tjenester. Pilotstudie viser at vi sliter med å skjelne reklame fra redaksjonelt innhold. (…) De to forskerne presiserer at studien er for liten til å konkludere endelig. Til det er ikke empirien omfattende nok, men den gir likevel en indikasjon. (journalisten.no 18.10.2015).)

(Anm: – Alle vet at forbrukerjournalistikken er der for å tjene penger. Gunnar Stavrum er ikke spesielt overrasket over at lesere ikke ser forskjell på reklame og redaksjonelt innhold. (journalisten.no 19.10.2015).)

- Vil merke journalistikken (- Content marketing-bransjen)

Kaller merking av journalistikk «absurd»
kampanje.no 12.11.2013
Generalsekretæren i Presseforbundet vil merke journalistikk på samme måte som man merker økologiske matvarer. - Absurd, og burde være helt unødvendig, sier tidligere VG-redaktør.

- En illustrasjon på at det er for mye tekstreklame, sier tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen om pressegeneralens forslag om å merke journalistikk.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, tok i Kampanje for en tid tilbake til orde for å merke journalistikken i større grad. Hun vil merke flest mulig artikler, særlig på nettet, med logoen til Pressens faglige utvalg (PFU), som pleide å stå under lederen i mange papiraviser. Merkingen skal bevisstgjøre særlig yngre lesere på at journalistikken lages i overensstemmelse med Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Stavrum sier de nå jobber med en løsning som hun håper skal bli så «fristende og uimotståelig» at norske medier vil kaste seg over den.

Les mer: Vil merke journalistikken

Men ikke alle har like stor sans for Stavrums forslag. Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, tolker forslaget som et tiltak mot reklame som gir seg ut for å være redaksjonelt innhold, og kaller i en kommentar i VG forslaget hennes for «helt absurd».

- Hun lufter tanken om at det kan være et tiltak å merke på artikkelnivå. Det synes jeg er absurd, og burde være helt unødvendig. Det sier noe om hvilket fotfeste tekstreklamen har fått, og det er en illustrasjon på at det er for mye tekstreklame når dét behovet melder seg, sier Olufsen til Kampanje. (...)

Kritiserer content marketing
Pressegeneralen deler imidlertid Olufsens bekymring for problematikken med tekstlik markedsføring, og kom i Kampanje nylig med et skarpt angrep på den delen av reklamebransjen som spesialiserer seg på å lage reklame som etterligner redaksjonelt utseende – den voksende content marketing-bransjen, som Kampanje har skrevet mye om de siste ukene.

- Jeg synes markedsføring der man bruker redaksjonelle grep og etterligner redaksjonelle inntrykk er genuint lite kreativt, sa Stavrum til Kampanje da, og ga uttrykk for at byråene ikke burde fakturere kundene sine for slike jobber.

- Jeg tror på etikk og moral, og jeg tror på bransjestolthet. Dessuten er næringslivet forventet å vise samfunnsansvar. Reklamebransjens samfunnsansvar er å ikke gi seg ut for noe annet enn den er, legger Stavrum til i dag. (...)

(Anm: - Sponset innhold er fremtiden (journalisten.no 9.7.2014).)

(Anm: Facebook trapper opp krigen mot «adblock». Varsler at de vil gjøre det vanskeligere å bruke programvare for å slippe reklamen på det sosiale nettverket. (journalisten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Facebook tvingar dig se reklam. Facebook har tagit bort möjligheten att använda annonsblockerare. Nu kan man inte längre använda program som hindrar att annonser visas när man kör Facebook i datorn, skriver företaget på sin nyhetssajt. På mobila enheter funkar emellertid annonsblockeringen. I alla fall tills vidare. (nyteknik.se 10.8.2016).)

(Anm: Adblock Plus ready to fight for users’ right to block Facebook ads. Following on from Facebook’s decision to override users’ ad blocking tools, Adblock Plus has fired one more shot, saying that it will continue the fight for the right to an ad-free social networking experience. (itproportal.com 15.8.2016).)

(Anm: Facebook melder seg også på krigen mot adblock. Og gir brukerne mer kontroll over hvilke annonser man får se. (…) I et blogginnlegg skriver Facebook at de framover kommer til å bruke ny teknologi for å omgå reklameblokkeringer. (medier24.com 10.8.2016).)

(Anm: Betaler 550 kroner for hvert klikk. Forbrukslån er så lukrativt for Bank Norwegian og andre banker at de betaler Google 550 kroner for alle som klikker inn på en annonse – enten de blir kunde eller ikke. Administrerende direktør Erik Jensen i Bank Norwegian sier Google er blitt den viktigste salgskanalen. Banken betaler rundt 550 kroner for hvert klikk på en Google-annonse, uavhengig av om avsenderen blir kunde eller ikke. (dn.no 22.7.2016).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Overtar TV 2s lokalkontorer - satser på content marketing. Vil bli riksdekkende på tv-produksjon. Screen Story har nå tatt over driften av alle TV 2s lokalkontorer og tilbyr samtidig tv-produksjon over store deler av Norge. Selskapet, med Stavanger som hovedbase, satser også på levende bilder for andre medieselskaper og content marketing for selskaper utenfor mediebransjen. Det opplyser selskapet i en pressemelding. (kampanje.no 7.4.2016).)

(Anm: – Vi har lesere som tror annonser er redaksjonelt innhold. I Nordlys har redaksjonen bestemt å kalle content marketing for reklame. (kampanje.no 5.11.2015).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: Ny content marketing-satsing ansetter to journalister. Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen har tidligere jobbet i Dagbladet og VG. NewsLab har ansatt Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen. Lunde har blant annet ansvaret for Natgeobloggen.no, som i fjor ble kåret til Årets Content Marketing-blogg i Norge. Han har bakgrunn som journalist blant annet i Dagbladet og har en mastergrad i medievitenskap fra UiO. NewsLab tilbyr virksomheter rådgiving, utvikling, produksjon og distribusjon av content marketing. (kampanje.no 15.1.2016).)

(Anm: Content maktkamp. Styrkeforholdet mellom medier og annonsører er blitt sterkt endret. I stedet for å la alle skanser falle, gjelder å finne en ny. Og forsvare den. STYRKEFORHOLD: Endringen i styrkeforholdet mellom medier og annonsører, der digitalisering og sosiale medier har gjort mulighetene større for alle. Særlig annonsørene. (dagbladet.no 2.11.2015).)

(Anm: VG felles for content marketing-bølge. Alexandra Beverfjord argumenterte sterkt for å frifinne VG, men fikk ikke flertallet med seg. Da VG lanserte sin content marketing-satsing VG Partnerstudio i august var det særlig en omfattende betalt reportasje om flodbølgulykken i Tafjord i 1934 basert på den norske filmsuksessen «Bølgen» som vakte oppsikt. (kampanje.no 27.10.2015).)

(Anm: VG trekker kontroversiell reklamejournalistikk.VGs innholdsmarkedsføringsside brukte den røde VG-mikrofonen i sponset videoreportasje for Norsk Tipping. Nå legger redaktøren seg flat. (dn.no 17.8.2015).)

(Anm: Lei av journalister som vil spise gratis. Enkelte ber til og med om betaling for å skrive omtale. Nå ber dansk restaurant om at det blir slutt på maset. På hjemmesidene til restaurant Manfreds i København ligger nå denne advarselen til journalister som måtte være ekstra sultne på mat og penger. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: VG felt for å lenke til motebutikker. Brøt god presseskikk, mener PFU. (dn.no 24.3.2015).)

(Anm: Ap ba mediene rydde opp i skillet mellom reklame og journalistikk – kjøper reklameintervjuer i Nordlys. Arbeiderpartiet har latt seg intervjue i flere artikler publisert som «sponset innhold»  i Nordlys. – Det er det første eksemplet jeg har sett på politisk content marketing i Norge, sier politisk kommentator i VG. (dn.no 27.8.2015).)

(Anm: PFU: VG felt for kjøpelenker. Pressens faglige utvalg (PFU) mener Min Mote-lenker er i strid med Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. (journalisten.no 24.3.2015).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

- Ungdommer som ser annonser for medisinsk rmarihuana (cannabis) er ifølge studie mer sannsynlig å bruke midlet.

Adolescents who view medical marijuana ads more likely to use the drug, study finds
sciencedaily.com 6.7.2015
A new study raises questions about whether there is a need to revise prevention programming for youth as the availability, visibility and legal status of marijuana changes. The report found that adolescents who saw advertising for medical marijuana were more likely to either report using marijuana or say they planned to use the substance in the future.

Adolescents who saw advertising for medical marijuana were more likely to either report using marijuana or say they planned to use the substance in the future, according to a new RAND Corporation study. (…)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gateway to Curiosity: Medical Marijuana Ads and Intention and Use During Middle School. Psychology of Addictive Behaviors, Jun 1 , 2015.)

(Anm: Adolescents who view medical marijuana ads more likely to use the drug, study finds. (sciencedaily.com 9.7.2015).)

(Anm: Ny rapport: Cannabis kan gi varige skader. Ny dansk rapport viser at unge som røyker hasj hyppig kan risikere å få varige skader i hjernen. (…) Ifølge forskerne risikerer unge som røyker hasj hyppig å få varige skader i hjernen, og de har vanskelig for å holde fast på jobben og for å fullføre en utdannelse. (dagensmedisin.no 16.6.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av. Er du flink til å gjøre mange ting på en gang? Da tar du inn reklame uten å merke det. (forskning.no 29.1.2015.)

(Anm: Torsdag: innholdsreklame i VG. Fredag: hovedoppslag i A-magasinet. – Vi blander ikke kortene, sier ledelsen i Cloud Media Service om integritetsutfordringen mellom journalistikk og betalt innhold. (journalisten.no 20.8.2015).)

(Anm: Skiller journalistikken fra innholdsreklamen. I dag slapp selskapet Filter Media nyheten om at det lanserer flere nye helt reklamerfrie redaksjonelle nisjenettsteder, finansiert gjennom et eget nettsted som kun innholder innholdsmarkedføring, også kjent som native ads eller content marketing på godt norsk. Den nye modellen tar sikte på å eliminere noen av av utfordringene som har bragt tidlige satsinger på innholdsmarkedsføring, som VGs Familieliv-samarbeid med Rema 1000, opp i en omdømmesssig hengemyr. (dagbladet.no 10.11.2015).)

- En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra det anglifiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk

«Content marketing» er ikke reklame skrevet av journalister
 Hans-Petter Nygård-Hansen kommunikasjonsrådgiver, blogger, foredrag- og kursholder
aftenposten.no 16.3.2015
Det er nyttig innhold på målgruppens premisser. (…)

I Aftenposten 12. mars beskriver Torstein Hvattum Content Marketing: «Content marketing er merket reklame som ligner på redaksjonelt innhold. Merkingen skal bidra til at publikum ikke lar seg manipulere til å tro at det er journalistikk.»

Anders Giæver i VG er svært kritisk i sin definisjon av Content Marketing i oktober 2014: «En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra det anglifiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk.» (…)

Content marketing handler ikke om reklame og må ikke være skrevet av en journalist. Content marketing er en markedsføringsdisiplin som fokuser på å levere verdiskapende og nyttig innhold på målgruppens og ikke avsenders premisser. (…)

(Anm: Advarer mot forkledd journalistikk. Antallet journalister i kommunikasjonsstillinger er tredoblet på 15 år i Danmark. (journalisten.no 17.3.2015).)

(Anm: Norske bloggere tjener 80 000 kroner på ett blogginnlegg. Og 30 000 kroner for en post på Instagram. Bloggerne sier det er viktig de kan stå inne for budskapet de reklamerer for. (kjendis.no 2.7.2015).)

(Anm: Mattilsynet mener bloggere gir ulovlige medisinske råd når de reklamerer for kosttilskudd. – Vi ser alvorlig på denne bruken av påstander, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet til VG. (medier24.com 21.6.2016).)

(Anm: VG felt for å lenke til motebutikker. Brøt god presseskikk, mener PFU. (dn.no 24.3.2015).)

(Anm: PFU: VG felt for kjøpelenker. Pressens faglige utvalg (PFU) mener Min Mote-lenker er i strid med Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. (journalisten.no 24.3.2015).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Vil at journalistikken skal merkes

Vil at journalistikken skal merkes
journalisten.no 5.1.2015
Kjersti Løken Stavrum snur på flisa. Og lanserer et nyttårsønske egnet til å provosere.

Fjoråret ble et rekordår for Pressens Faglige Utvalg om vi måler i antall innsendte klager på mediene. En uke før jul hadde utvalget mottatt 416 klager. I 2013 var det på samme tidspunkt kommet inn 364 klager på dårlig presseskikk.

Volumkontroll
- Det er noen rekorder som ikke høres så bra ut, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun har lagt bak seg sitt første fulle år i jobben etter at hun tok over etter Per Edgar Kokkvold i fjor.

Løken Stavrum karakteriserer 2014 som innholdsrikt og variert med ulike styrker på volumknappen. Noen av tingene det er blitt ropt høyt om, har hun oppfattet som underlig. Som hennes habilitet siden hun er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Andre mer relevante.

- I all hovedsak har vi lagt bak oss et år med mye debatt om presseetikk. Og debatten er det mye moro med, og halve jobben. (…)

- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien

ProPublica makes it easier to see sources behind a story (ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien)
poynter.org 15.12.2011
ProPublica introduserer i dag en ny funksjon som viser leserne reporterens kilder til informasjon uten å forlate historien. (ProPublica is debuting a new feature today that enables readers to view the reporter’s sources of information without leaving the story.)

"Utforsk kilder"-knappen lar folk som er spesielt interessert i emnet muligheten til å granske dokumentene selv. Det gjør journalisten ansvarlig for fakta i historien hans. Og - selv om det ikke var meningen - skaper det nok en mulighet for faktasjekking. (The “Explore sources” button enables people who are deeply interested in the topic to explore documents themselves. It holds the reporter accountable for the facts in his story. And — although it wasn’t intended to — it creates another layer of fact-checking.)

Den nye funksjonen er et resultat av et samarbeid mellom reporter Marshall Allen, som bruker DocumentCloud mye i sin rapportering, og programutvikler Al Shaw, som laget et nytt verktøy som gjør det mulig for Allen å integrere alle disse notater inn i en historie. (The new feature is a result of collaboration between reporter Marshall Allen, who is using DocumentCloud extensively in his reporting, and news applications developer Al Shaw, who built a new tool to enable Allen to integrate all those notes into a story.)

Shaws verktøy gjør at alle kan kommentere en historie, ingen HTML kunnskap er nødvendig, og eksporterer det til et standard innholdspubliseringssystem. (Shaw’s tool enables anyone to annotate a story, no HTML knowledge needed, and export it to a standard Web content management system.)

«Al bygde dette for å være repeterende," sier Scott Klein, redaktør for nyhetsprogrammer, "så vi ser det absolutt som noe vi kommer til å bruke igjen." (“Al built this to be repeatable,” said Scott Klein, editor of news applications, “so we absolutely see it as something we’re going to use again.”)

Primary sources in context
Today’s story, “Why can’t Linda Carswell get her husband’s heart back?,” looks like any other. The difference is that when the reader clicks a link labeled “Explore Sources,” about 50 passages in the story are highlighted.

Clicking any of those highlighted words or phrases causes a box to pop up displaying the portion of a document that substantiates the language.
The pop-ups provide a way for people to “see behind the scenes and explore the information further, if that’s something that interests them,” Allen said. (...)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Hva skal redde mediebransjen? Leserne flykter fra papir til nett, men inntektene henger ikke med. (…) En fersk rapport fra Medietilsynet viser at de norske papiravisenes annonseinntekter i fjor falt med 862 millioner kroner, mens økningen i nettannonser var på 205 millioner. (aftenposten.no 7.11.2015).)

- Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”)

Explore Sources: A New Feature to “Show Our Work” (Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”))
propublica.org 15.12.2011
Marshall Allen historie inneholder vårt nye Explore Sources feature ("Utforsk kilderkarakteristikker"). (Marshall Allen's story is annotated with our new Explore Sources feature.)

We’re debuting a new feature today as part of Marshall Allen’s story about one woman’s fight with a Texas hospital to find out how her husband died.

In the course of reporting the piece, Marshall made over 500 annotations in 64 documents he uploaded to DocumentCloud, many of which were sources of facts in his story. We thought readers would find these annotations useful, and may even use them to explore the documents on their own. However, we didn’t want to show them in a separate graphic or interactive feature, but rather sprinkled throughout the story itself.

So we made a special feature we’re calling Explore Sources. To try it, click the “ON” button next to “Explore Sources” at the beginning of the article. Words and phrases throughout the piece will turn yellow. Click these yellow highlights to see the portion of the source document from which Marshall got that fact. Once the annotation is visible, click the document image inside of the popup to go to the full document in DocumentCloud, or anywhere else to dismiss it.
Behind the Scenes

To speed up the process of adding the links, we built a small web application which let Marshall select snippets of text in his story, just as he would in a word processor, and associate it with a DocumentCloud annotation via a point-and-click interface. The tool exports code that we can easily paste into our content management system. (...)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Pulitzer Prize-suksess for online nyhetsnettsteder

Pulitzer til stiftelsen ProPublica
tv2nyhetene.no 19.4.2011
Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk.

ProPublica får den prestisjetunge prisen for en serie artikler om hvordan aktører i finansnæringen i USA bidro til den økonomisk krisen. Artiklene ble aldri trykket i noen papiravis, og det er første gang en Pulitzer tildeles for saker som kun er publisert i andre kanaler.

Også kjente amerikanske aviser som New York Times, Washington Post og Wall Street Journal ble hedret under prisutdelingen mandag. Los Angeles Times fikk to Pulitzer-priser, blant annet for artikler som avslørte omfattende korrupsjon i en liten by i California.

Det deles også ut Pulitzere for litteratur, drama og musikk, og Jennifer Egan fikk skjønnlitteratur-prisen for sin bok «A Visit from the Goon Squad».

ProPublica ble startet i 2008 og fikk sin første Pulitzer-pris i fjor for artikler om situasjonen ved et sykehus i New Orleans i etterkant av orkanen Katrina. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Pulitzer Prize success for online news websites (Pulitzer Prize-suksess for online nyhetsnettsteder)
bbc.co.uk 12.4.2010
Online news organisations have for the first time won coveted Pulitzer Prizes, the top awards in US journalism.

A journalist writing in a collaboration between online news service ProPublica and the New York Times magazine won an award for investigative reporting.

Meanwhile, Mark Fiore of the San Francisco Chronicle's website won the award for editorial cartooning.

Pulitzer Prizes are awarded annually by Colombia University to honour the best in US literature, journalism and music. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Syv gratis tips til hvordan du kan påvirke journalister

Per Anders: Syv gratis tips til hvordan du kan påvirke journalister
aftenposten.no 30.10.2013
Aftenpostens journalist Per Anders Johansen gir deg tips til hvordan du kan påvirke ham til å skrive om det du ønsker.

Lurer du på hvordan vi i Aftenposten jobber? På Facebook-siden Bak forsiden prøver vi å gi noen svar. Åtte av våre kolleger forteller om hvordan de jobber med sakene sine før sakene når deg som leser. Noen av postene vil vi også publisere her på ap.no. Her forteller fotograf Stein Bjørge om hvordan han sikret seg blinkskuddet av flyet foran månen. Dette er også publisert på Bak forsiden på Facebook.

Debatten raser om politikere i regjeringsapparatet som kommer fra jobber som godt betalte PR-rådgivere med timehonorar for å gi råd til selskaper og organisasjoner om hvordan man kan påvirke oss journalister. Her er syv tips – helt gratis – til hvordan du kan påvirke meg og mine kolleger, slik at vi skriver om nettopp de sakene du mener vi bør skrive om.

1. Finn din egen journalist: Har du en sak du er opptatt av, et tips eller en historie, er det smart å plukke ut en bestemt journalist som du vet er opptatt av det samme temaet som deg. Gå på Google – eller aller helst Atekst – og gjør noen søk på temaet. Mange lesere ringer på måfå til sentralbordet eller en tipstelefon. Da kan det være litt tilfeldig hvilken journalist du havner hos. Bruker du fem minutter på litt forarbeid, øker du straks mulighetene for å nå frem. Da kan du utnytte det faktum at jeg som journalist føler et ansvar og eierskap for saker jeg har laget tidligere. De fleste sakene jeg har skrevet om, har jeg faktisk dårlig samvittighet for, fordi jeg gjerne skulle ha skrevet mer om temaet. Den dårlige samvittigheten kan du utnytte. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Forskere på industriens lønningsliste blæste influenza-risiko ud af proportioner

Forskere på industriens lønningsliste blæste influenza-risiko ud af proportioner
ing.dk 21.11.2013
Ny undersøgelse dokumenterer interessekonflikter blandt mange af de forskere, der i 2009 og 2010 udtalte sig i medierne om svineinfluenzepandemien.
Da svineinfluenzapandemien huserede i 2009 og 2010, og verdens behov for vacciner og medicin mod influenza steg og steg, var det forskere med økonomiske interesser i medicinalindustrien, der satte efterspørgslen i vejret.

Det dokumenterer en undersøgelse, som Journal of Epidemiology & Community Health offentliggjorde for en uge siden. Forskerne bag undersøgelsen af britiske avisartikler om A/H1N1-influenzaen konkluderer, at ‘forskere bør erklære interessekonflikter og journalister rapportere om dem’.

Det gør de på grundlag af resultater, der viser, at svineinfluenzapandemien fik forskere med økonomiske interesser til at banke til frygten i befolkningen. Risikovurderingen fik et ekstra spark bagi, og det fik landenes efterspørgsel efter forebyggende medicin til at vokse. Og eftersom forskerne var de hyppigst citerede kilder næst efter repræsentanter for sundhedsmyndighederne, var det noget, der battede. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Academics and competing interests in H1N1 influenza media reporting. J Epidemiol Community Health 2013 (Published Online First 11 November 2013).)

- Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser når medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Forskurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Responsible reporting of research in the media. BMJ 2014;348:g3449 (28 May 2014) .)

(Anm: Post all press releases online, and give them named authors. BMJ 2014;348:g3448 (28 May 2014).)

- GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla. GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser.

(Anm: GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla. GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser. Legemiddelgigant GlaxoSmithKline har tjent over tre milliarder kroner på sin lilla inhalator med astma- og kolsmedisin Seretide i Norge. I Høyesterett forsøkte de å få enerett til to nyanser av lilla, for å hindre konkurrenten Novartis i å bruke lilla-fargen på sin inhalator og emballasje. Nå sitter GlaxoSmithKline igjen uten varemerkerettighet til lillanyansene, og Novartis kan la inhalator og innpakning forbli lillafarget. (dn.no 20.12.2017).)

- Fargekrangel i retten

Fargekrangel i retten
dagensmedisin.no 8.5.2014
GlaxoSmithKline har saksøkt en konkurrent for å ha brukt lilla farge på et konkurrerende produkt.

GlaxoSmithKline (GSK) har markedsført sin lilla inhalator Seretide i Norge siden 1999. Nylig gikk GSK til søksmål mot Sandoz AS/Novartis AS, som i år fikk markedsføringstillatelse for sitt generika til Seretide, AirFlusal. Dette produktet har, i likhet med Seretide, lilla farge.

Bestrider enerett på lilla
Saken gikk for Oslo Byfogdembete i forrige uke, der den lilla fargen ene og alene var stridens kjerne:

GSK mener konkurrenten har handlet i strid med Markedsføringslovens § 30, som handler om etterligning av annens produkt, samt § 25 i samme lov som omhandler god forretningsskikk.

- GSK har i en vesentlig del av perioden produktet har vært markedsført, markedsført inhalatoren i lilla forpakning, sa GSKs advokat Steinar Lie i sitt saksfremlegg.

Han framholdt at GSK understreker at saken kun gjelder det markedsføringsmessige og at man ikke har patentrett eller lignende til virkestoffene i medisinene.

Sandoz og Novartis bestrider at GSK har en slik enerett på lilla. og argumenterer blant annet med at fargebruk på slike legemidler ikke er for å gjenkjenne produsenten, men for å gjenkjenne hvilke type legemiddel det er snakk om, fremkom det i retten. (...)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Produkternes farve narrer forbrugerne. Vi tror, at vi får mere for pengene, hvis en vare har en kraftig farve. Synsbedrag får os til at tro, at produkter med kraftige farver indeholder mere end produkter i lysere farver.

(Anm: Produkternes farve narrer forbrugerne. Vi tror, at vi får mere for pengene, hvis en vare har en kraftig farve. Synsbedrag får os til at tro, at produkter med kraftige farver indeholder mere end produkter i lysere farver. Røde, brune og lilla kaffekopper, kufferter og møbler blev testet. Vi bliver ofte snydt af markedsføringstricks i butikkerne. Nu afslører et nyt studie, hvor lidt der skal til, før vores øjne spiller os et puds. Og der skal faktisk blot en dråbe til. En ekstra farvedråbe i produktionen får os nemlig til at tro, at en brun kuffert i en stærkere farve er mere rummelig end en tilsvarende kuffert i en lidt lysere brun farve; selvom kufferterne er nøjagtigt lige store. Det nye studie er publiceret i tidsskriftet Journal of Consumers Research. »Farvestyrken er et effektivt virkemiddel,« fortæller en af forskerne bag studiet. Han påpeger også, at forbrugerne, som ønsker at produkterne kun fylder lidt, foretrækker de lysere farver, fordi de tror, at produkterne fylder mindre. Læs også: Hvordan påvirker farver os? (videnskab.dk 16.10.2017).)

- GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla. GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser.

(Anm: GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla. GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser. Legemiddelgigant GlaxoSmithKline har tjent over tre milliarder kroner på sin lilla inhalator med astma- og kolsmedisin Seretide i Norge. I Høyesterett forsøkte de å få enerett til to nyanser av lilla, for å hindre konkurrenten Novartis i å bruke lilla-fargen på sin inhalator og emballasje. Nå sitter GlaxoSmithKline igjen uten varemerkerettighet til lillanyansene, og Novartis kan la inhalator og innpakning forbli lillafarget. (dn.no 20.12.2017).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Åpner for pushing av piller på tv. Fra nyttår får norske tv-kanaler lov til å servere hodepinetabletter i reklamepausen. Både leger og farmasøyter advarer mot frislipp.. (dn.no 20.10.2015).)

(Anm: Når medisinen blir din fiende. TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: Siri Lillegraven ,postdoc og LIS-lege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Anna-Birgitte  Aga, overlege, revmatologisk avde-ling, Diakonhjemmet sykehus  og PhD stipendiat, Universitetet  i Oslo/Diakonhjemmet sykehus Espen A. Haavardsholm  postdoc og overlege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Medikamentell behandling av leddgikt. (…)  Bivirkninger av medisiner til leddgiktpasienter blir fortløpende vurdert opp mot gevinsten for den enkelte pasienten. (…) Buers omtale av revmatologisk behandling har liten relevans for dagens praksis. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

(Anm: Glukokortiokoider. Glukokortikoider har et vidt spekter av forbruksområder; og er uunnværlige i behandlingen av mange alvorlige sykdommer. På folkemunne kalles denne typen medisiner ofte "kortison". Det er egentlig ikke helt riktig. Kortison er riktignok et glukokortikoid, men det finnes også mange andre. Glukokortikoider finnes i: Betametason (Celeston Chronodose®). Deksametason (Decadron®). Metylprednisolon (Depo-Medrol®, Medrol®, Solu-Medrol®). Prednisolon. Prednison. Triamcinolon (Kenacort-T®, Lederspan®). Hydrokortison (Solu-Cortef®). Kortison (Cortison®, Cortone®). Disse preparatene er enten tabletter eller injeksjonsvæske som settes med sprøyte. Glukokortikoider finnes også i en rekke salver, kremer, øyedråper, øredråper, nesesprayer, inhalasjonsprayer og stikkpiller. (lommelegen.no 17.9.2004).)

(Anm: Solu-Medrol 40 mg kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter med melkeproteinallergi. Legemidler med metylprednisolon til injeksjon som inneholder laktose kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter som er allergiske for melkeproteiner. (legemiddelverket.no 28.8.2017).)

(Anm: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av
astma. Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte - Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin. (ekstrabladet.dk 12.11.2010).)

(Anm: Kronisk sykdom. Ikke til å dø av, men til å prøve å leve med. | Knut Olav Åmås. Én sak er akutt eller uhelbredelig, dødelig sykdom. En annen ting er å være kronisk syk i år etter år, tiår etter tiår. (...) Legemiddelindustrien lever imidlertid godt av stadig mer behandling med medisiner. Kronisk sykdom og livslang medisinbruk betyr store penger, veldig store penger. Kanskje ikke så rart da at det ikke satses enda mer på forskning på en del slitsomme kroniske sykdommer, og heller ikke mer på å utvikle kurer – eller forebygging og ikke-medikamentell behandling. I stedet må kronikerne i tillegg betale prisen i form av bivirkningene av alle medisinene... (aftenposten.no 27.2.2016).)

(Anm: Langt færre unge forsøger at begå selvmord med piller. Antallet af danskere, der forsøger at begå selvmord med piller, er faldet markant, siden et forbud mod at købe flere end 20 smertestillende piller ad gangen blev indført. (bt.dk 23.10.2015).)

(Anm: Inför begränsningar av paracetamol till unga. Apoteket Hjärtat har fattat beslut om att sälja maximalt en förpackning paracetamol åt unga under 18 år per expeditionstillfälle. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2015).)

- Journalistikk om forskning (- Men, flertallet mener likevel at journalister forenkler og spisser forskningsnyheter for mye)

Journalistikk om forskning
morgenbladet.no 23.5.2014
... på forskere i journalististikken

Jepp, dette er meta: En notis om et nylig avsluttet forskningsprosjekt fra Uni Research Rokkansenteret i Bergen, om møter mellom forskere og journalister. Blant annet har forskerne funnet at 90 prosent av norske forskere mener forskningsformidling i mediene er viktig. Bare 5 prosent av de spurte var misfornøyd med sitt siste oppslag i pressen. Men, flertallet mener likevel at journalister forenkler og spisser forskningsnyheter for mye. Forskerne opplever «en spenning til hvordan oppslaget blir» når de blir intervjuet, står det i pressemeldingen, og forskerne sier de må forhandle med journalisten om hvor grensen for ansvar og kontroll over medie­historien skal gå. Erfaringene i denne avisen er noe enklere: Journalisten, og til syvende og sist redaktøren, har ansvaret. (…)

- Norge på reklametoppen (- Reklamebransjen har blitt flinkere til å vise at det er avkastning på reklame)

Norge på reklametoppen
kampanje.no 30.10.2013
Få land i verden bruker mer penger per innbygger på reklame.

TREDJE MEST: Det brukes mye penger på reklame her til lands.

I fjor ble det kjøpt reklame for 450 euro, rundt 3660 kroner, per innbygger i Norge. Det viser en måling utført av svenske IRM, Instituttet for reklame- og mediestatistikk. Tallene plasserer Norge som nummer tre på listen over landene som bruker mest penger per innbygger på reklame. Kun i Hong Kong og i Australia brukes det mer.

Daglig leder i reklameforeningen Kreativt Forum, Benedikte Løvdal, er ikke overrasket.

- Vi har alltid ligget generelt høyt, og av og til på toppen av disse undersøkelsene, sier Løvdal.

Sammenlignet med de andre nordiske landene brukes det klart mest i Norge. Sverige og Danmark som er nummer sju og ni på listen, bruker begge rundt 2.500 kroner per innbygger på reklame. Høye priser og lite konkurranse er årsaken, tror Løvdal.

- Annonseprisene her hjemme har også vært under mindre press enn i mange andre land og har holdt seg generelt høye og stabile, sier Løvdal.

Hun mener mange vil investere i reklame i Norge fordi reklamebransjen har blitt flinkere til å vise at det er avkastning på reklame. Flere ser i dag at markedsføring ikke bare er noe man bruker penger på når man har igjen på budsjettet. Men også god økonomi spiller en viktig rolle, tror Løvdal. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

– Norske aviser er provinsielle

- Norske aviser er provinsielle
nrk.no 11.2.2002
Norske avisers utenriksdekning er provinsiell og navlebeskuende. Det mener den verdenskjente tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger, som har studert avisenes utenriksdekning etter 11. september.

I en artikkel i tidsskriftet Samtiden levner Hans Magnus Enzensberger utenriksdekningen i de norske avisene liten ære. Aller verst mener Enzensberger, er tabloidene VG og Dagbladet. De beskrives som aviser som i hovedsak dreier seg om sex, misunnelse, kriminalitet og kjendiser.

- Det som skiller Dagbladet fra andre boulevardaviser, er den hardnakkede illusjonen om at man er litt bedre, skriver han. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

- Trykket Mercedes-reklame på forsiden

Trykket Mercedes-reklame på forsiden
nrk.no 2.10.2013
Haugesunds Avis har fått flere reaksjoner etter at avisen satte av hele forsiden til en annonse. Også avisens journalister reagerer på ledelsens valg. (...)

I dagens Haugesunds Avis, trykket avisen et stort høydebilde av en Mercedes. Ingen nyhetssaker, kun en helsides annonse. Avisens opprinnelige «forside» finner leserne på side tre. (...)

Klubbleder i Haugesunds Avis, Einar Tho, er ikke imponert over ledelsen. Han mener et slikt stunt kan svekke omdømme til avisen. (...)

- Kjedene slipper unna med reklamejuks

Kjedene slipper unna med reklamejuks: - Dette er et tålmodighetsarbeid. Det tar tid og er tilbakevendende problemer Til tross for at Forbrukerombudet påpeker villedende markedsføring, går det årevis før kjedene får noe annet enn en skriftlig advarsel.
aftenposten.no 9.12.2013
Forbrukerombudets seksjonssjef Jo Torkel Gjedrem oppfordrer forbrukerne til å se på prisen, ikke avslaget når de handler på salg.

Living, Bohus, Skeidar, Anton Sport og G-Sport blir trukket frem som verstinger av Forbrukerombudet når det gjelder villedende markedsføring.

I slutten av november skrev Aftenposten om kjøkkenkjeden Tilbords. Kjeden har annonsert tilbud på de samme varene åtte av ni måneder det siste året, stikk i strid med loven om salgsmarkedsføring.

Etter at Aftenposten skrev om saken, innrømmet de feilene og lovet bot og bedring fra nyttår. (...)

- Solveig Horne vil ha strengere straff for ulovlig reklame

Solveig Horne vil ha strengere straff for ulovlig reklame
aftenposten.no 9.12.2013
- Vi må vurdere om det skal åpnes for sterkere og raskere konsekvenser for dem som gjentatte ganger bryter loven, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne (Frp) vil vurdere å straffe selskapene hardere når markedsføringsloven skal evalueres neste år.

Ministeren legger til at dagens ordning er basert på frivillighet fra kjedene.

- Det er ikke greit at det er en del selskaper som ikke forholder seg til det lovverket vi har. Når vi skal evaluere loven neste år, vil dette være viktige signaler for oss, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne.

Her kan du lese Aftenpostens sak om hvordan Forbrukerombudet har jobbet med ulovlig salgsmarkedsføring i møbelbransjen siden 2007. For møbelkjeden Livings del kom forbudsvedtaket først i høst. (...)

(Anm: Snusfornuft. Tobakksindustrien har pakket helseskadelig avhengighet inn i fine farger, gode smaker og design som appellerer til unge mennesker. Det er på tide å sette en stopper for denne markedsføringen rettet mot barn og unge. (dagbladet.no 10.2.2015).)

- Mener Elkjøps brukeromtaler fortsatt er ulovlige

Mener Elkjøps brukeromtaler fortsatt er ulovlige
dinside.no 28.4.2015
Krever klarere merking når kunden har fått gratis produkt.

«Maskinen er enkel i bruk, lik andre bærbare PC-er. Den jobber rask. I forhold til prisen var dette et helt OK kjøp» skriver en kvinne i en brukeromtale av en Acer Aspire-PC på Elkjøps nettbutikk.  

Til høyre for navnet hennes står det klistret en stjerne med teksten «Verifisert kjøper». Men hun har ikke kjøpt PC-en. Hun har mottatt den gratis fra Elkjøp, etter å ha lovet å legge igjen en omtale. (…)

For dårlig merking
- Personer som har fått et produkt gratis kan føle en forpliktelse til å skrive en mer positiv omtale enn de ellers ville gjort, er forbrukerombud Gry Nergårds hovedpoeng.

 Av den grunn anser de slike omtaler som reklame. Og disse omtalene må derfor merkes godt, som all annen reklame må for å ikke bryte markedsføringslovens forbud mot skjult reklame. Den lille teksten Elkjøp innførte er ikke god nok for ombudet, som mener butikkens omtaler derfor er ulovlige.

I et brev til Elkjøp krever Forbrukerombudet at sponsa omtaler skilles ut i en egen fane eller en egen nettside. Kommunikasjonssjef Øystein A. Schmidt i Elkjøp ønsker ikke å kommentere dette direkte. (…)

- "Spinn" i mediaomtaler av vitenskapelige artikler

'Spin' in media reports of scientific articles ("Spinn" i mediaomtaler av vitenskapelige artikler)
pharmanews.com 17.9.2012
Pressemeldinger og nyhetsomtaler av resultatene fra randomiserte kontrollerte studier inneholder ofte "spinn" - spesifikke reportasjestrategier (tilsiktet eller utilsiktet) som fremhever den positive effekten av den eksperimentelle behandlingen - men slik "spinn" kommer ofte fra abstraktet (sammendraget) i den faktiske studien publisert i et vitenskapelig tidsskrift, snarere enn feiltolking av media, ifølge det de franske forskerne skriver i denne ukens PLoS Medicine. (Press releases and news stories reporting the results of randomized controlled trials often contain "spin" - specific reporting strategies (intentional or unintentional) emphasizing the beneficial effect of the experimental treatment - but such "spin" frequently comes from the abstract (summary) of the actual study published in a scientific journal, rather than being related to misinterpretation by the media, according to French researchers writing in this week's PLOS Medicine.)

"Spinning" av rapportering fra kliniske studier kan gi leger og pasienter urealistiske forventninger for nye behandlinger. Det er viktig å vite kilden til "spinn" og derfor gransket franske forskere, ledet av Isabelle Boutron fra Université Paris Descartes, tilstedeværelsen av "spinn" i et utvalg på 70 pressemeldinger, og 41 tilknyttede nyhetshistorier på randomiserte kontrollerte studier og undersøkte kilden til "spinn". ("Spinning" the reporting of clinical trials could give physicians and patients unrealistic expectations about new treatments. It is important to know the source of "spin" and so French researchers, led by Isabelle Boutron from the Université Paris Descartes, looked for the presence of "spin" in a sample of 70 press releases, and 41 associated news stories, of randomized controlled trials and investigated the source of the "spin".)

Forfatterne fant at 33 (47 %) av pressemeldinger inneholdt "spinn" og identifiserte også "spinn" i konklusjonene for 28 (40 %) studieabstrakter publisert i vitenskapelige tidsskrifter. Videre ble 21 (51 %) av de tilknyttede nyhetssakene rapportert med "spinn", hovedsakelig den samme type "spinn" som de som er identifisert i pressemeldingen og konklusjoner i artikkelsammendrag. Viktigere er at "spinn" gjør at leserne overvurderer nytten av behandlingen. (The authors found that 33 (47%) of press releases contained "spin" and also identified "spin" in the conclusions of 28 (40%) study abstracts published in scientific journals. Furthermore, 21 (51%) of the associated news stories were reported with "spin", mainly the same type of '"spin"' as those identified in the press release and article abstract conclusions. Importantly, "spin" could lead readers to overestimate the benefits of the treatment.)

Forfatterne konkluderer: "Våre resultater viser en tendens til at pressemeldinger og tilhørende mediadekning av randomiserte kontrollerte studier vektlegger de gunstige effektene av eksperimentelle behandlinger. Denne tendensen er trolig knyttet til tilstedeværelsen av "spinn" i konklusjonene i den vitenskapelige artikkelens abstrakt." De fortsetter: "Vårt arbeid viser at denne upassende formidlingen kan føre til at lesernes tolkninger av forskningsresultater blir skjev." (The authors conclude: "Our results highlight a tendency for press releases and the associated media coverage of randomized controlled trials to place emphasis on the beneficial effects of experimental treatments. This tendency is probably related to the presence of "spin" in conclusions of the scientific article's abstract. "
They continue: "Our work highlights that this inappropriate reporting could bias readers' interpretation of research results."
)

Forfatterne legger til: "Derfor spiller anmeldere og redaktører av publiserte artikler en viktig rolle ved formidling av forskningsresultater og bør være spesielt oppmerksomme på behovet for å sikre at konklusjonene, som formidles, gir et riktig bilde av forsøksresultatene, og ikke overtolker eller feiltolker resultatene." (...) (The authors add: "Consequently, reviewers and editors of published articles have an important role to play in the dissemination of research findings and should be particularly aware of the need to ensure that the conclusions reported are an appropriate reflection of the trial findings and do not overinterpret or misinterpret the results.")

(Anm: Misrepresentation of Randomized Controlled Trials in Press Releases and News Coverage: A Cohort Study. PLoS Med 2012;9(9): e1001308 (September 11, 2012).)

- Forskere spiller en stor rolle ved dårlig medisinsk journalistikk

Scientists play a large role in bad medical reporting (Forskere spiller en stor rolle ved uredelige medisinske reportasjer)
blogs.scientificamerican.com 11.9.2012
Hvis du leser overskriftene er medisinske forskere fantastiske. De virker som om de hver dag oppdager en ny kur for kreft eller det genetiske grunnlaget for noen fremtredende sykdommer. Med alle kurer, løsninger, gjennombrudd og oppdagelser er det rart noen fortsatt blir syke. (If you read the headlines, medical scientists are amazing. It seems every day, they discover a new cure for cancer or the genetic basis of some prominent disease. With all the cures, keys, breakthroughs and discoveries, it’s a wonder anyone still gets sick.)

Selvfølgelig forstår leserne hva sannheten er: mye av den vitenskapelige rapporteringen er sensasjonelt tøv. Medienes hyping av vitenskap er en ond sirkel. Forskere jobber hardt, får resultater, og publiserer. Pressefolk forsøker å publisere disse resultatene når de sender ut presseeldinger, og før du vet ordet av det er din bestemor iført en aluminiumsfolie-hatt mot stråling. (...) (Of course, readers soon learn the truth: a lot of science reporting is sensationalized nonsense. Hyping science a vicious cycle. Scientists work hard, get results, and publish. Press officers try to publicize these results, then journalists build off the press releases, and before you know it, your grandmother is wearing a tin foil hat.)

Men gjør journalister, som en helhet, virkelig en så dårlig jobb? Nei, faktisk ikke, ifølge en artikkel publisert i dag i PLoS Medicine. Det er ikke bare journalisters feil: når de undersøkte språket som brukes i pressemeldingene og studiene var det forskerne og deres pressebyråer som i stor grad hadde skylden. (...) (But are journalists, as a whole, really that bad at their jobs? No, actually, says a new paper published today in PLoS Medicine. It’s not all the writers’ fault: when they examined the language used in press releases and the studies themselves, instead, it was the scientists and their press offices that were largely to blame.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- I virkeligheten er brevet koordinert og skrevet av PR-firmaet Burson-Marsteller, betalt av legemiddelfirmaet

Antibiotics don't cure colds, so why do patients think they do? (Antibiotika kurerer ikke forkjølelse, så hvorfor tror pasienter at de gjør det?)
guardian.co.uk 20.3.2010
Leger som nører opp under pasientpress skaper etterspørsel (Doctors who cave into patient pressure create demand)

Sist måned forslo regjeringen å tillate farmasøyter å erstatte forskrivninger av originallegemidler med generiske alternativer. Et protestbrev ble publisert i The Times, signert av en rekke pasientgrupper og eksperter, med positiv dekning i flyveblader. The Times rapporterte at "eksperter sier at plan om å bytte til billigere legemidler vil skade pasienter". De viste til og med til en case-studie: "Pasienter som fikk Seroxat-kopier i stedet for originalen følte seg uvel innen to dager." (Last month the government proposed allowing pharmacists to substitute prescriptions for branded medicines with generic alternatives. A letter of protest appeared in the Times, signed by various patient groups and experts, with positive coverage in the broadsheets. "Plan to switch to cheaper medicines will harm patients, say experts," reported the Times. They even had a case study: "Patient given Seroxat substitute felt unwell within two days.")

Men lege Margaret McCartney, som har gjort en gravejobb, skriver i British Medical Journal: i virkeligheten er brevet koordinert og skrevet av PR-firmaet Burson-Marsteller, betalt av legemiddelfirmaet Norgine. Til tross for at det var Norgines virksomhetsleder Peter Martin, som hadde størst innflytelse på kampanjen, signerte han ikke brevet selv. På spørsmål om hvorfor, svarte han: "Der var ingen konspirasjon. Den oppriktige sannhet, den redelige sannhet, er at jeg tenkte at det å blande inn et legemiddelfirma på en måte ville gjøre budskapet litt mindre troverdig. (...) (But Margaret McCartney GP, writing in the British Medical Journal, has been digging: in fact the letter was coordinated and written by the PR company Burson-Marsteller, paid by the drug company Norgine. Norgine's chief operating officer, Peter Martin, despite being the major influence behind the campaign, did not sign the letter himself. Asked why not, he said: "There was no conspiracy. The frank truth, the honest truth, is that I thought that having a pharmaceutical company in there would sully the message somewhat.")

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Generic drugs: protest group was not quite what it seemed. BMJ 2010;340:c1514 (17 March).)

- Budstikka – avis eller annonseorgan?

En helt ordinær dag på jobben
journalisten.no 26.4.2013
Andreas Gjølme mener Lars Johnsen har feil oppfatning av virkeligheten og at Journalisten ukritisk formidler Johnsens påstander om at redaktøren har løyet.

KOMMENTAR: Kjære Lars Johnsen! Ansvarlig redaktør Andreas Gjølme irettesetter sin tidligere frilansjournalist. (...)

Det er litt av noen kraftsalver du har kommet med overfor meg og Budstikka. Å beskylde noen for løgn er ikke dagligdags. Du beveger deg i beste fall nær injuriegrensen.

Les også – Gjølme er feig og lyver

At du på seminar ikke ser forskjellen på interne drøftelser og friske utsagn, og det som presenteres på en åpen pressekonferanse, tar jeg til etterretning. (...)

Hvis du mente at du har en eksklusiv trykkerett i Budstikka, så ble du selvsagt skuffet. Men i en avis er det redaktøren som til syvende og sist avgjør. Denne gang etter kloke råd fra medarbeidere. (...)

Budstikka – avis eller annonseorgan?
journalisten.no 23.4.2013
(KOMMENTAR): Budstikka, lokalavisen i Asker og Bærum, styrer unna oppgjør med makt- og øvrighetspersoner. Kan vi derfor stole på noe som helst som står i den avisen?

Denne teksten er først publisert i fotballtidsskriftet Josimar og republiseres her med tillatelse fra Lars Johnsen.

«Vi blir alltid kritisert for å slå med slegge om en sak angår noen som ikke står oss nær, mens vi bruker silkehansker mot dem vi kjenner», sa Budstikkas sjefredaktør på et idémøte i 2010.

Skyldes det feighet eller er det andre årsaker? (...)

Som journalist, er det umulig å ikke reagere. Dette berører viktige, prinsipielle sider ved den frie pressen. Visst er jeg et offer, et offer på lik linje med alle innbyggerne i Asker og Bærum. Som ikke får den informasjonen de har krav på. Flertallet av innbyggerne i Asker og Bærum er helt vanlige folk, med vanlige interesser og problemer – selv om resten av landet tror vi har gullforgylte kraner på badet. Likevel, de to kommunene huser kanskje flest mennesker med makt og innflytelse i samfunnet av alle landets kommuner; innen finans, næringsliv og politikk. Det er fint med Bieber-dekning og «send oss ditt Bruce Springsteen-minne», men det er de lokale konfliktene og gransking av makten som skaper lokalt engasjement, som skaper «bankende hjerte for Asker og Bærum», som er Budstikkas motto. Hvis ikke Budstikka tør å ta debattene og de vanskelige sakene med maktfolk i fotballen, hvordan kan vi da tro at de tør å sette søkelys på maktfolk på andre, mye viktigere samfunnsområder? Kan vi egentlig stole på et eneste ord i den avisen? (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Skal hodet eller portemonæen være den ledende kraft i pressen? (- Er dagens redaktører redusert til håndlangere for avisens eiere?)

De nye mellomlederne
morgenbladet.no 31.8.2012
Enhet: Fra venstre Aftenpostens redaktør Hilde Haugsgjerd, Bergens Tidendes redaktør Trine Eilertsen, Fædrelandsvennens redaktør Eivind Ljøstad og Stavanger Aftenblads redaktør Lars Helle.

Schibsted-avisenes kutt viser redaktørrollens minkende frihet og økende pengefokusering.

I forrige uke ble det kjent at Schibsted-konsernet skal kutte 500 millioner kroner i utgifter de kommende årene. 400 av dem skal tas fra budsjettene til Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen, som til sammen kan miste opp mot 350 medarbeidere.

Da kuttene ble annonsert, ga redaktørene i de fire avisene unison støtte til spareplanen. Trine Eilertsen i Bergens Tidende uttalte at avisen kommer til å få et «dypere og bredere tilbud på nett og mobil» som følge av kuttene. Lars Helle i Stavanger Aftenblad mente at avisen vil være sterk og vital, fordi «vi blir enda mer oppmerksomme på bruken av tid og penger». Hilde Haugsgjerd i Aftenposten uttalte at avisen «tar kutt for å bevare kvaliteten».

Er dagens redaktører redusert til håndlangere for avisens eiere? Eller for spørre med tidligere VG-redaktør Ola Thommessen, som i 1910 gikk av og grunnla Tidens tegn etter en konflikt med VGs eier Olaf Madsen: «Skal hodet eller portemonæen være den ledende kraft i pressen?» (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Når spekulasjoner blir fakta (- Ekspertkommentering er blitt en journalistisk vekstnæring)

Når spekulasjoner blir fakta
Henrik Hovland - forfatter og krigsjournalist, Henrik Thune - seniorforsker, Norsk utenrikspolitisk institutt
aftenposten.no 25.1.2013
Mangel på informasjon om hva som foregikk, og behov for å fylle sendeflater og spalter med stoff, førte til at mange medier serverte en strøm av spekulasjoner, skriver artikkelforfatterne. Her fra forberedelsene til en pressekonferanse i Statoils hovedkvarter i Stavanger.

Ekspertkommentering er blitt en journalistisk vekstnæring. Men hva hvis ekspertene ikke vet mer enn det de har lest i andre medier?

En mangeårig utenrikskorrespondent ble en gang introdusert som "ekspert" i forbindelse med et radiointervju i NRK. Selv med mange års fartstid svarte han slik han hadde gjort flere ganger før: "Ekspert? Nei, det kan man ikke si. Så vidt jeg har erfart finnes det ikke eksperter på utenrikspolitikk, bare ulike grader av kunnskapsløshet."

Det er nok en god del år siden at denne formen for ydmykhet var høyt skattet i norske nyhetsredaksjoner. De siste årene er "ekspertkommentering" isteden blitt en journalistisk vekstnæring. "Eksperten" brukes i en hel rekke saker, for å gi kilder troverdighet og saker tyngde. ”Ekspertene” er erfarne journalister fra egen stab eller en innhentet kommentator med kunnskap på et begrenset område. (...)

Som oftest går dette riktig bra. Men noen ganger skjærer det seg, av og til relativt kraftig. Et eksempel er den siste ukens dekning av terrorangrepet mot gassanlegget til Statoil i In Aménas.

For å si det kort: På grunn av mangel på informasjon om hva som faktisk foregikk på bakken i ørkenen i Algerie, og på grunn av ønsket om å fylle mange og lange nyhetsflater og spalter, ble ekspertkommentering brukt som ukritisk substitutt for fakta og skikkelige kilder. Konsekvensen var at toneangivende norske medier serverte en strøm av spekulasjoner, og at flere endte opp med å gi en uriktig og til dels fordomsfull fremstilling av tragedien. (...)

– Pressen svikter sin oppgave

– Pressen svikter sin oppgave
nrk.no 11.7.2011
Den erfarne legen Morten Rostrup fra Leger uten grenser, mener norsk presse ikke gjør nok for å sette søkelyset på verdens humanitære kriser.

Leger uten grenser kritiserer norsk presse for å være for opptatt med å jage på sensasjonsnyheter og dermed glemme de kontinuerlige, humanitære krisene.

Les: – Norske aviser er provinsielle

– Vi føler at media har sviktet sin oppgave, sier lege Morten Rostrup, som har jobbet for Leger uten grenser i 15 år.

– Det er kriser som pågår kontinuerlig som muligens ikke er like spektakulære, i den forstand at de ikke skjer plutselig. Disse får sjelden oppmerksomhet i media, sier Rostrup til NRK.

Senere i dag skal Leger uten grenser legge fram sin oversikt over de ti glemte krisene i verden. (...)

- Han skal redde journalistikken

Han skal redde journalistikken
aftenposten.no 14.3.2013
Craig Newmark er blitt beskyldt for å ta livet av mediene. Nå skal han redde dem.

Da amerikanske Poynter institute holdt sitt foredrag på South by Southwest (SXSW) i Austin, Texas, var målsetningen ambisiøs. De ville stake ut kursen for journalistikken i den digitale tidsalderen. For å få til det, har de valgt tidenes minst sannsynlige samarbeidspartner: Craig Newmark.

Fakta – SXSW
- South by Southwest (SXSW) er en årlig festival i Austin, Texas, arrangert siden 1987, da som en ren musikkfestival.

- SXSW består i dag av tre likeverdige festivaler, innen film, musikk og teknologi/trender. (...)

Poynter institute er på sin side en ideell organisasjon som utdanner journalister for å sørge for at journalistikkens samfunnsoppdrag blir ivaretatt. De bekymrer seg for tingenes tilstand i mediebransjen. Siden 2007 har 25 prosent av amerikanske journalister mistet jobben, og befolkningen har mistet tilliten til mediene. Poynter anerkjenner at det må sterk lut til for å gjenvinne tilliten, og et av virkemidlene er altså å samarbeide med Craig Newmark. I foredraget på SXSW i Texas ga organisasjonens Kelly McBride denne forklaringen på det usannsynlige samarbeidet:

– Poynter institute har et fugleperspektiv på journalistikken. Vi er 30 000 fot over bakken. Vi trenger et annet perspektiv, noen som kan se på det vi driver med nedenfra. (...)

Ifølge Poynter institute skal samarbeidet resultere i en bok som skal lanseres til høsten, med nye retningslinjer for journalistikken i den digitale tidsalderen. (...)

- Journalistiske værktøjer ad libitum

Journalistiske værktøjer ad libitum
Af Anders Lange
njc.dk 14.4.2013 (Nordisk Journalistcenter)
Mulighederne for at fortælle historier har aldrig været større - uanset om mediebranchens struktur trues af enorme ændringer.

Nye teknologiske muligheder, alternative finansieringsmodeller, levendegjorte billeder fra den trykte avis - aldrig har mulighederne været større for at formidle alverdens fortællinger - digitalt, på print, radio, net osv.

Spørgsmålet er ikke, OM pressen skal kaste sig ud i ekstra fortællinger på sociale medier og med nye teknologier - men HVORDAN og HVORNÅR.
Det var den eneste konklusion, da Nordisk Journalistcenter i tæt samarbejde med Danmarks Medie- og Journalisthøjskole gennemførte kurset "London: Kulturjournalistens nye platforme" i april.

Mulighederne er mange - kom i gang! På twitter, via Googles mange værktøjer, via den ekstraordinære tredimensionelle virkelighed, Augmented Reality, som kan være vejen til nye forretningsmodeller.

Møder og diskussioner var mange, intense og travle og flere ting stod tilbage at konkludere:

At vi som mediefolk må raffinere vores ekspertise og personligheder i de sociale netværk som en del af vores arbejdsliv. Vi må f.eks. lære at Royal Opera House i Covent Garden, som har fået et tæt samkvem med sine brugere - via twitter, virale happenings og live streaming fra backstage. Som Tom Nelson, Insight Programme Manager på ROH sagde det: "Vi er ikke længere kun en kulturproducent - vi er en medievirksomhed, et brand, der må være på mange kanaler". (...)

- Artiklene du aldri fikk lese (– historien om den kritiske bistandsserien som ble stanset)

Sakene du aldri fikk lese
aftenposten.no 20.1.2013
Fotograf Rolf M. Aagaard (fra v.) og journalistene Alf G. Andersen og Einar Kr. Holtet laget en stor artikkelserie om norsk bistand for A-magasinet i 1981. Den kom aldri på trykk. I dag kan du lese serien under denne artikkelen.

I 1981 skulle Aftenposten lage «den store reportasjeserien om norsk bistand». To reportere med fotografer ble sendt verden rundt for å lage en av de mest påkostede artikkelseriene i avisens historie. Reportasjene kom aldri på trykk. De ble stanset etter kontakt mellom redaksjonsledelsen i Aftenposten og Norad. Hva var årsaken?

• I dag publiserer Aftenposten for første gang de kritiske bistandsartiklene som ble skrevet i 1981, men stanset av redaktørene. Se lenker under denne artikkelen.

NRK sender tirsdag tredje episode i dokumentarserien «Den gode viljen», om norsk bistandspolitikk. I programmet kritiseres Norads påvirkning av norsk presse og utbetaling av reisestøtte til journalister. Her dokumenteres også pressens utstrakte selvsensur i «den gode saks» tjeneste. Pressen holdt på 1980-tallet tilbake viktig informasjon i frykt for å skade norsk utviklingshjelp.

Aftenposten har sitt eget drama knyttet til Norad.

- Vi trodde vi skulle skrive en solskinnshistorie. Vi var ikke kritiske til norsk bistand. Men vi møtte så mange feilslåtte, mislykkede prosjekter, og måtte jo rapportere om det, sier Alf G. Andersen (70) og Einar Kr. Holtet (69). De to erfarne journalistene var håndplukket av redaktør Sigurd Hennum til oppdraget, og kom hjem med en kritisk reportasjeserie.

Hvor mye selvsensur det var i Aftenposten og hvor mye press det var fra Norad, kan ikke fastslås bestemt i dag, 32 år etter. Det er fortsatt uenighet om hva som egentlig skjedde da samtlige ni artikler ble kassert.

I 1981 var u-hjelp ennå en hellig ku. Det var ikke god tone å kritisere dem som gjorde gode gjerninger, fastslo Norads tidligere informasjonssjef Leif Vetlesen i 1991.

De som stanset serien, påberoper seg at reporterne skrev så uopprettelig dårlige artikler at ikke et eneste manus kunne justeres og settes på trykk. Journalistene fikk ingen anledning til å skrive om eller rette opp noe. Den plutselige detroniseringen av Andersen og Holtet i 1981 er en liktå i Aftenposten-historien. Redaktører skal i årenes løp ha mumlet dulgte beklagelser. I dag er mange av de som trakk i trådene døde, blant dem sjefredaktør Trygve Ramberg.

- Det som skjedde var forkastelig ut fra en faglig journalistisk og presseetisk synsvinkel, sier mangeårig utenriksjournalist i Aftenposten Ulf Andenæs. (...)

- Vi er veldig medvitne kva medier vi marknadsfører oss i, dette handlar om merkevarebyggjing

Coca-Cola vil ha Irving-forklaring
nrk.no 28.5.2009
David Irving fekk stor mediemerksemd under opphaldet i Noreg.

Brusgiganten annonserer tungt på TV2, og reagerer på kanalens sponsing av den kontroversielle forfattaren.

Mandag kom det fram at TV2 hadde sponsa reise og opphald for David Irving, for å intervjue han i programmet Tabloid.

I Oslo var det store demonstrasjonar då forfattaren, som er kjent for å ha fornekta Holocaust, kom til TV2-huset.

No reagerer også Coca-Cola, ein av TV2s største annonsørar.

Verdas største brusprodusent vil ha eit møte med TV2 for å få klarlagt kanalens redaksjonelle vurderingar.

- Handlar om merkevarebyggjing
- Vi vil ha dialog med TV2 om denne saka her. Vi synest det er naturleg å spørje dei om kva som ligg bak, og så får vi gjere oss opp ei meining i kjølevatnet av det, seier kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Norge Stein Rømmerud.

Han presiserer at Coca-Cola ikkje kjem til å boikotte TV2, eller leggje føringar på innhaldet til kanalen.

- Vi er ein fleirkulturell arbeidsplass, og har sjølvsagt notert oss denne saka. Vi vil ta den opp med TV2, men vi endrar ikkje marknadsplanane våre utan å ha dialog med TV2 først.

- Kvifor er det viktig for Coca-Cola å ta denne samtalen?

- Vi er veldig medvitne kva medier vi marknadsfører oss i, dette handlar om merkevarebyggjing. (...)

(Anm: Coca-Cola og McDonalds krever Blatters avgang. FIFA-hovedsponsorer tar bladet fra munnen, melder BBC. (dn.no 2.10.2015).)

(Anm: Klager inn Coca Cola - lokker barn til mer sukkerbrus. ** Overlege: - Coca-Cola Life er ikke et sunnere alternativ (vg.no 19.2.2015).)

- Annonsører styrer unna terrordekning

Annonsører styrer unna terrordekning
kampanje.no 27.4.2012
Skyr terrordekning: Store deler av april har handlet om rettssaken som pågår i Oslo tinghus i disse dager. Det er denne dekningen enkelte annonsører nå ønsker å styre unna.

Netcom vil unngå å knyttes opp mot nettartikler om 22. juli-rettssaken. - Omtalen av rettssaken er mer enn nok å fordøye for leseren, sier markedsdirektør.

De to siste ukene har mye dreid seg om rettssaken mot Anders Behring Breivik, ikke minst i nettavisene. Det har ikke Netcom ønsket å være en del av.
Ifølge markedsdirektør Bente Linaae i Netcom har de derfor valgt å holde tilbake nettannonsering i medier der rettssaken får mye plass.

- Omtalen av rettssaken er mer enn nok å fordøye for leseren. Netcom ønsker ikke å markedsføre seg på grunnlag av høye klikkrater på en sak som berører oss alle som en av de grusomste i landets historie, sier hun til Kampanje.

- Trekker dere dere helt unna nettaviser?

- Vi prøver å styre unna Anders Behring Breivik og nettaviser hvor det er veldig i front så godt som det er mulig, og ønsker heller å plassere våre kampanjer på steder der rettssaken dominerer i mindre grad eller ikke i det hele tatt. Jeg tror det er mange andre steder vi kan være på nettet enn akkurat rundt hans artikler.

- Har helt tydelig effekt

Dette gjør Netcom delvis på bakgrunn av informasjon de har fått fra sitt mediebyrå Carat. Daglig leder i Carat Interactive, Lars Erik Jensen, sier at de ikke har kommet med anbefalinger, men at de har drøftet dette med sine kunder.

- Vi har lagt frem våre holdninger basert på positive og negative hendelser som har vært i mediebildet. Det er vanskelig å finne hendelser i samme størrelsesorden, men vi har helt klare tall på at de har tydelig effekt på kommersielle aktiviteter som gjennomføres. De tar for stor plass i mediebildet og erindring og respons faller. Man må tenke på at kjøpsreisen til den enkelte forbrukeren påvirkes i mindre grad, men det kan hende man ikke når gjennom med budskapet sitt via kommersielle medier, sier Jensen.

- Noen ønsker heller ikke å knytte en kommersiell merkevare opp til en sak av denne karakteren. Man vil ikke presse brukeren når man er i dette følelsesregisteret.

Men ikke alle velger å holde seg unna.

- Vi har kunder som har helt tydelige kampanjeperioder. De må gjøre de vurderingene også, med tanke på å stå i bresjen og holde trykket oppe. (...)

- Negative assosiasjoner kan sverte

- Negative assosiasjoner kan sverte
kampanje.no 27.4.2012
Høyt nyhetstrykk: Ikke siden måneden etter terrorangrepet 22. juli i fjor har terrorangrepet dominert nyhetsbildet i like stor grad som det har gjort de to siste ukene.

- Vi mener det bør utvises forsiktighet i forbindelse med annonsering direkte opptil nettsider som gjengir rettssaken, sier innsiktsrådgiver Camilla Sandeman i Carat i denne kommentaren.

Rettsaken i forbindelse med 22. juli har vist seg å ha en sterk innvirkning på befolkningen. Dette er ikke overraskende for noen, og mange annonsører har også tatt sine forholdsregler, og valgt å holde seg helt borte fra mediebildet i perioden rettsaken pågår

Carat har omfattende erfaringer med hvordan ulike former for ”støy” kan påvirke en mediekampanje. Vi har tidligere erfart at store tragedier som tar stor plass i media, som for eksempel 9/11, Kursk-ulykken og prinsesse Diana’s død, har opptatt befolkningen så mye at mange ikke har fått med seg de mer ”trivielle” budskap som det er i reklamekampanjer. Også store og planlagte hendelser som opptar befolkningen kan forårsaken en kraftig nedgang i effekten fra reklame. Eksempler som vi har sett på dette er VM i Oslo, stortingsvalg og OL – og nå også rettsaken i forbindelse med 22. juli.

Hvordan skal annonsørene forholde seg til dette? (...)

Vi mener derfor det bør utvises forsiktighet i forbindelse med annonsering direkte opptil nettsider som gjengir rettsaken, både i tekst og i film. Annonsering i andre medier, som tv, radio, etc mener vi imidlertid det vil være mindre fare for negativ spillover i. Hvor lenge man bør utvise forsiktighet er naturligvis usikkert, men fra tidligere erfaringer har vi sett at negativ effekt fra enkeltepisoder vil vare i cirka to uker. I dette tilfellet, med en rettssak som varer i ti uker, vil naturligvis faren for negative assosiasjoner være noe avtagende, for så å blusse opp igjen mot slutten. (...)

- Dansk kritik: Coca Cola vildleder og overtræder regler

Dansk kritik: Coca Cola vildleder og overtræder regler
business.dk 29.7.2013
Den amerikanske gigant vildleder om sine miljøbelastninger og overtræder danske og europæiske regler for markedsføring, mener Forbrugerombudsmanden.

Coca-Cola er blandt verdens bedste til markedsføring, men den succesfulde virksomhed har mere end almindeligt svært ved at overholde de danske og europæiske markedsføringsregler, fremgår det af en ny afgørelse fra Forbrugerombudsmanden.

Afgørelsen indeholder ni kritikpunkter: Coca-Cola vildleder forbrugerne, fremsætter udokumenterede påstande og undlader i nogle tilfælde at rette ind, når de bliver gjort opmærksom på overtrædelser.

»Forbrugerne skal kunne stole på de grønne budskaber, som virksomheder kommer med. Dokumentationen skal være i orden,« siger forbrugerombudsmand Henrik Øe til Berlingske. (...)

Sodavandskæmpen udså sig i 2009 FNs Klimatopmøde i København til at fortælle omverdenen, at den er miljøvenlig. Lige siden har giganten reklameret med, at produktionen af den verdenskendte plastflaske er ændret, hvilket har mindsket CO2-forbrug og forurening. Men påstanden mangler tilstrækkelig dokumentation. (...)

På andre områder erkender Coca-Cola brud på reglerne, men selskabet ønsker ikke at lade sig interviewe om afgørelsen, som den modtog for to uger siden: »Vi vil nu give os tid til at vurdere, hvilke konsekvenser vi vil drage af afgørelsen,« skriver kommunikationsdirektør Mikael Bonde-Nielsen i en e-mail.

Kritikken af den amerikanske mastodont bliver modtaget med tilfredshed.

»For at sige det ligeud, har selskabet i denne kampagne forbrudt sig mod stort set alle punkter formuleret om god markedsføringsskik,« siger Kristian Jørgensen fra foreningen Verdens Skove, som står bag anmeldelsen af Coca-Cola. (...)

- Aviser er avhengig av PR

Aviser er afhængige af PR
business.dk 5.7.2011
Journalisters arbejdspres med kravet om at levere til mange forskellige platforme gør det langt nemmere for kommunikationsbureauer og informationsafdelinger at få deres budskaber i medierne.

Kommunikationsbureauer og informationsafdelinger er blevet en uundværlig leverandør af nyheder til aviserne.

»Uden kommunikationsbranchen ville aviserne kun være halvt så tykke«. Sådan konkluderer ledende partner hos kommunikationsbureauet Geelmuyden.Kiese, Peter Goll, og han mener, at det er en ganske naturlig udvikling.

»Medierne har jo færre ressourcer, fordi der er færre betalende kunder i butikken. Journalisterne skal hver især producere mere til stadigt flere platforme. Derfor er medierne i stigende grad afhængige af eksternt stof«.

En undersøgelse fra CBS foretaget i 2009 fortæller, at der i 1999 blev produceret 32.000 nyheder på en uge, mens tallet i 2008 var steget til 75.000. I samme tidsrum var der hverken kommet flere skrivende eller redigerende journalister. (...)

Farligt for troværdigheden
Samtidig er udbudet af eksternt stof vokset markant, siger Peter Goll. »I modsætning til medierne har vi kraftig vækst i kommunikationsbranchen. Samtidig opruster virksomheder og organisationer også internt. I USA siger man, at der er fire-fem kommunikationsansatte per journalist. Jeg kender ikke tal for Danmark, men jeg vil tro, at det er næsten det samme«.

Hos Danmarks Medie- og Journalisthøjskole kan uddannelsesleder Henrik W. Jørgensen godt genkende tendensen.

»En australsk undersøgelse fra 2009 viste, at 55 procent af avisstoffet kom fra eksternt hold. Det er et voldsomt højt tal, men det er ikke mit indtryk, at forskellen australske og danske medier er særlig stor. Der skal produceres flere historier end tidligere, og så bliver det ofte den nemme vej, hvor man benytter sig af eksternt stof«. Dette store pres udefra er et problem for aviserne, mener uddannelseslederen.

»Nogle gange er PR jo helt harmløst. Men det er problematisk, hvis nogen har en agenda, hvor man vil tage sig bedst muligt ud, og at det er den part, som leverer vinkler, kilder og lignende. På den lange bane får man et demokratisk underskud, hvor journalister er transportører af budskaber, andre har opfundet«. Det er ikke kun på det principielle plan, at aviserne vil få problemer. Med en så stor mængde eksternt stof risikerer man, at læserne betvivler kvaliteten. (...)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

- Villedende medisinske nyheter (- Neste gang du leser en medisinsk artikkel må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien)

Misleading Medical News (Villedende medisinske nyheter)
ivanhoe.com 6.10.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Neste gang du leser en medisinsk artikkel; må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien. (Ivanhoe Newswire) -- The next time you’re reading a medical news article; you may need to read between the lines to get the whole story.)

Resultatet i en ny rapport avslører at journalister ofte ikke opplyser om at studier er finansiert av legemiddelfirmaer -- informasjon som kan indikere kommersiell bias i medisinsk forskning. Den vanlig praksis i medisinske nyheter med bruk av handelsnavn i stedet for generiske navn er også villedende for leserne -- en praksis som også kan føre til kommersiell bias. (...) (Results of a new report reveal journalists very often don’t disclose funding of studies by pharmaceutical companies -- information that could indicate commercial bias in medical research. Also misleading to readers is the common practice of writing medical news stories using a drug’s brand name instead of its generic name -- a practice that can also lead to commercial bias.)

SOURCE: The Journal of the American Medical Association (Tidsskriftet til Den amerikanske legeforeningen (AMA)), 2008 (...)

(Anm: News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning). JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Kunnskapsløst forskningsstoff

Kunnskapsløst forskningsstoff
journalisten.no 10.12.2011
Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen mener vi trenger kunnskap for å sette informasjon i sammenheng.

Sjøpungen lever sitt voksne liv stillesittende på havbunnen. Der sitter det lille dyret med gapende munn, fortærer sin egen hjerne og tar ukritisk imot alt annet det får i matveien. Ikke helt ulikt journalister, mener Bjørn Vassnes.

– Selvsagt satt litt på spissen, men til en viss grad kan beskrivelsen passe også på media, sier forskningsjournalisten, som nylig kom med boka «Socrates og sjøpungen».

I den setter Vassnes søkelyset på vår egen samtid, som forfatteren altså mener preges av at vi mennesker er blitt noen stillesittende konsumenter som sitter med gapende munn og tar imot alt som bys oss. Med Wikipedia og Google bare et tastetrykk unna, er det jo liksom ikke så farlig med kunnskap.

– Men vi trenger kunnskap for å kunne sette informasjonen vi får inn i en sammenheng, og her virker det som mange redaksjoner synder. De synes fornøyde med at informasjon er tilgjengelig, uten å vektlegge kunnskap i særlig grad.

Ingen faste forskningsjournalister
Han viser til en egen gjennomgang av dagspressen som han gjorde i fjor. Ifølge Vassnes avdekket den at det ikke finnes noen fast ansatte forskningsjournalister i avisene.

– Det var også stor mangel på realfagskompetanse i redaksjonene, og i norske medier er det sørgelig lite som kan kalles forskningsjournalistikk. Selvsagt er det enkelte brukbare journalistiske bidrag også innen dette feltet, men med et par mulige unntak er det ingen redaksjoner med spesialister. Noe som er betenkelig, siden pressen innen de fleste andre felt faktisk har folk med spesialkompetanse, sier Vassnes, som har fortid i NRK og startfasen av «Schrødingers katt».
I dag har han fast vitenskapsspalte i Klassekampen og tidligere i år fikk han Gullpennen for sin evne til å formidle vitenskaps- og forskningsstoff på en lett tilgjengelig og spennende måte. (...)

- Aftenposten-journalister «angrep» styreleder

Aftenposten-journalister «angrep» styreleder
journalisten.no 17.11.2011
Aftenposten-journalist Lars Sunnanå intervjuet styrelder Ole Jacob Sunde i Schibsted på et møte i redaksjonsklubben i Aftenposten.

Ole Jacob Sunde ble utfordret på dobbeltrollen som styreleder i Schibsted og Stiftelsen Tinius

Journalistene i Aftenposten inviterte denne uken Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde til å svare på spørsmål etter redaksjonsklubbens årsmøte. Der ble han grillet om alt fra dobbeltrolle til journalistenes lønnsnivå.

Kritiserte dobbeltrolle
I Dagens Næringsliv kritiserte tillitsvalgt Finn Våga i Media Norge-eide Stavanger Aftenblad i forrige uke Sundes dobbeltrolle som styreleder i både Schibsted og hos eieren Stiftelsen Tinius.

– Det er et tankekors, og det gir grunn til bekymring at vi har en styreleder som også er leder av Tinius-stiftelsen. Det er en dobbeltrolle som gjør det vanskelig å se den publisistiske fanen, fordi Sunde som styreleder også skal ivareta de økonomiske hensynene, sa Våga til avisen.

På møtet med Aftenpostens journalister svarte Sunde på kritikken.

– Sammenfallende formål
– Det jeg legger i en dobbeltrolle er at det ligger en eller annen interessekonflikt. En interessekonflikt oppstår dersom det er forskjellige formål eller hvis man har en egeninteresse. Og jeg kan ikke se at det skjer i den sammenhengen her, sa Sunde, og fortsatte:

– Stiftelsen har en formålsparagraf der man skal ivareta både de publisistiske og økonomiske interessene. Det er et sammenfallende formål med stiftelsen som det er med Schibsted. Dermed skulle det ikke være noen interessekonflikt ved å ha de to rollene. At man tvert imot har en representant for den største eieren i styret i Schibsted må være positivt, og ikke negativt. (...)

- Lite om forskning

Ny medieanalyse:
Mindre om norsk forskning

forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

Lite om forskning
aftenposten.no 19.11.2010
Ny norsk rapport Norsk forskning får gradvis mindre plass i medienes dekning av feltet. Forskningsrådet ønsker seg mer kritisk journalistikk.

Mens norske medier dekker utenlandsk forskning stadig hyppigere, synker andelen medieoppslag som bare omtaler norsk forskning. Det viser en analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever Norge for perioden 2000–2009.

– Det gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd. (...)

- Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene

Taust fra glasshuset
SVEIN SJØBERG, professor, UiO- professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 10.5.2011
Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene. Kanskje sitter for mange fagfolk i samme glasshus? spør Svein Sjøberg.

Meningsmålinger. Tullete avisoppslag hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at mediene misforstår. Ofte holder ikke undersøkelsen mål.

Feiltolkninger. Aftenposten viet nylig stor plass til å fortelle om hvordan medier feiltolker meningsmålinger. Det er Ottar Helleviks nye bok om dette emnet som er bakgrunnen for omtalen. Han er den norske veteranen innen dette feltet, og han vet selvsagt hva han snakker om.

Svak kunnskap
Helleviks hovedpoeng er at det er mediene som misforstår og forvrenger. Her kunne han ha gått lenger i sin kritikk. For en viktig grunn til at journalister begår feil i sin omgang med meningsmålinger er helt opplagt at de som gruppe har et stort hull i sin utdanning: De har svake kunnskaper i matematikk og statistikk. Derfor har de ofte problemer med å vurdere både metode og usikkerhet i de mange undersøkelsene som hele tiden strømmer inn.

Men når en avis har produsert en stor nyhet som viser seg å være basert på en misforståelse, skulle man tro at den var åpen for leserinnlegg som påpeker feilen. Erfaring viser dessverre at dette ikke er tilfelle, slike korreksjoner blir ofte avvist. (Jeg vet hva jeg snakker om.) I stedet hender det at avisen selv bringer en nokså bortgjemt korreksjon noen dager etter at feilen er begått. Et feilaktig førstesideoppslag blir «rettet opp» ved en nesten usynlig notis.

Men de mange tullete oppslagene hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at det er mediene som misforstår. Ofte er det selve undersøkelsen som ikke holder mål. Dumme og tendensiøse spørsmål gir selvsagt like dumme svar. «Som man spørger, får man svar» – også i meningsmålinger. (...)

I glasshus
Ottar Hellevik er selvsagt klar over slike forhold. Men Hellevik er ikke bare en professor med meningsmålinger som fagfelt. Som forskningsleder ved det store selskapet Synovate (tidligere MMI) har han selv store interesser i dette kommersielle markedet. Derfor sitter Hellevik i glasshus, enten han liker det eller ikke. I det samme glasshuset sitter fagfolk fra alle de andre analysebyråene. Det kan kanskje forklare at det ikke er så mange fra det fagfeltet som øver konkret kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene.

Et siste poeng dreier seg om etikk: Forskerens ansvar slutter ikke når rapporten er skrevet og kunden har fått det de har betalt for. Kunden har ofte en økonomisk interesse i å tolke og forstå data ut fra sin egen interesse. Noen ganger kan de til og med legge føringer når de bestiller sin undersøkelse ved å lage spørsmål som er åpenbart ledende (eller villedende). Hjemmesiden til Helleviks Synovate sier det slik: «I Synovate står kunden på toppen av organisasjonskartet.» Det er fint at de er ærlige om hvem som styrer.

Når det oppstår konflikter om det faglige, må vi håpe at seriøse institutter setter ned foten, men enkelte vil åpenbart strekke den etiske strikken langt for at kunden skal få det de svar de ønsker. (...)

- Mediemakt ute av balanse

Mediemakt ute av balanse
mindshare.digitalkampanje.no 21.11.2012
Det har over flere år foregått en konsentrasjon på eiersiden i det norske mediemarkedet.

Amedia består nå av 106 aviser; den største samkjøringen vi noen gang har hatt i Norge – både på papir og i digitale flater.

Egmont har, i tillegg til å være den dominerende aktøren med publikasjoner rettet mot barn gjennom sin lisensavtale med Disney og distribusjon av bl.a. Pondus, blitt eier av Norges største kommersielle tv-kanal, og markedsleder innenfor ukepresse/magasin gjennom oppkjøpet av Hjemmet-Mortensen.

Internasjonalt finner vi giganter som Facebook og Google som hver for seg har tilnærmet monopol i segmenter som norske annonsører må forholde seg til.

I dag er det fortsatt reell konkurranse innen de fleste mediekanaler, men over tid er trenden færre og mektigere tilbydere som i ulik grad utnytter sin posisjon.

Dette gjelder ikke bare prisforhandlinger der mediene ønsker individuelle forhandlinger for å unngå og møte konstellasjoner på kjøpersiden – noe som i seg selv bør være modent for revisjon. (...)

- Rådgivernes grep om journalister

Rådgivernes grep om danske journalister
Rasmus Karkov - Frilansjournalist, videnskab.dk
forskning.no 17.9.2011
En undersøkelse danske journaliststudenter har gjort avslører hvordan toppolitkernes spindoktorer der jobber overfor politiske journalister i landet.

Journalistene videreformidler historier som skader motstanderne og styrker politikerne som medierådgiverne representerer.

De tror de har kontroll over vinkling og uavhengige kilder – men når spindoktorene gjør arbeidet sitt skikkelig, er virkeligheten en helt annen: De har allerede kontaktet kildene.

Det avslører danske journalister og spindoktorer selv i oppgaven «Nyheder til forhandling, som er en undersøgelse av forholdet mellem politisk journalister og spindoktorer på Christiansborg, der det danske parlamentet ligger.

Det er journaliststudentene Trine Møller og Charlotte Hede som står bak.

– Journalistene ser det ikke som et problem at en historie kommer fra en spindoktor fordi de selv kan velge hvilke uavhengige kilder de vil kontakte til artikkelen, men de kildene kan en spindoktor allerede ha kontaktet, sier Trine Møller. (...)

(Anm: Nyheder til forhandling - en undersøgelse af forholdet mellem politiske journalister og spindoktorer på Christiansborg (rudar.ruc.dk).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Cameron hadde 26 møter med Murdochs medarbeidere

Cameron hadde 26 møter med Murdochs medarbeidere
aftenposten.no 16.7.2011
Sjefene i Ruperts Murdochs mediekonsern har nærmest hatt klippekort hos den britiske statministeren. Hele 26 ganger i løpet av 15 måneder har de møtt statsminister David Cameron.

Det er mer enn dobbelt så mange møter med statsministeren som det neste mediekonsernet på listen, skriver avisen The Independent lørdag.

Avisen har gransket de offisielle besøkslistene til blant annet statsministerens residens og kontor, Downing Street 10, og altså funnet navnene på toppsjefene i mediekonsernet News International 26 ganger.

I samme periode var Rebekah Brooks, tidligere redaktør i News of the World og inntil fredag toppsjef i avisens eierselskap News International, den eneste som to ganger har vært gjest på statsministerens offisielle landsted Chequers.

Ikke en gang de mest fremtredende medlemmer av Camerons egen regjering blir en slik ære til del, skriver The Independent.

15 private møter
Ifølge The Independent har redaktører og toppsjefer i News International vært i 15 private møter med statsminister Cameron. Og statsministeren har vært gjest på flere fester og arrangementer i regi av mediekonsernet. (...)

(Anm: Hun ble stemplet som skyldig, men frifunnet i tidenes største presse­skandale. Nå er Rebekah Brooks tilbake. (dagbladet.no 29.8.2015).)

(Anm: - Det jeg skal fortelle kommer til å sjokkere. Tidligere Murdoch-sikkerhetssjef varsler avsløringer etter at skandaleredaktør fikk tilbake jobben. (…) At Brooks fikk fortsette i jobben etter skandalen skal ha provosert Hanna så kraftig at han nå vil gå ut med informasjon om det han hevder er ulovlig praksis som han kom i kontakt med umiddelbart etter at han startet i jobben. Ifølge Hanna selv jobbet han tett med Brooks og andre topper. (dagbladet.no 5.9.2015).)

- 1-0 til PR-folkene

1-0 til PR-folkene
propaganda-as.no 12.4.2006
Informasjonsarbeidere og journalister har gjensidig forakt for hverandre.

Journalister lar seg lett påvirke, mener 42 prosent av norske informasjonsfolk. Og journalistene selv innrømmer at de lar seg påvirke. Når de får servert saker fra informasjonsfolk, er det bare 46 prosent av norske journalister som alltid benytter andre kilder for å kontrollere opplysningene.

Det viser en undersøkelse utført av Norsk Respons på oppdrag fra Nordiske Mediedager, der professor Frank Aarebrot har vært faglig ansvarlig (...)

Informasjonsfolkene mener at journalistene lett lar seg påvirke, og journalistene innrømmer at de er så dovne at de ikke gidder å sjekke andre kilder - til tross for at de er veldig oppmerksomme på at fanden er ute og går, sier Aarebrot, ifølge Dagens Næringsliv. (...)

Undersøkelsen viser at informasjonsfolk heller går til journalister enn direkte til politikere hvis de jobber med å fremme en sak som trenger politisk støtte. 83 prosent av informasjonsarbeiderne sier at de i halvparten av tilfellene eller sjeldnere opplever å selge inn en sak som ikke blir presentert i mediene slik de hadde forventet.

- Informasjonsmedarbeiderne får gjennomslag og har grunn til å være fornøyd. Journalistene må skjerpe seg og ikke bare gjengi en sak ukritisk når de får en undersøkelse på bordet som viser at «det norske folk synes bønder er kule», sier Aarebrot.

Han mener antall informasjonsmedarbeidere og tidspress hos journalister også skaper gode vilkår for informasjonsbransjen. Aarebrot tror det kalde forholdet mellom de to yrkesgruppene kan få konsekvenser for medienes troverdighet.

- Dette er en krig vi som brukere av mediene ikke er tjent med. Det kan i verste fall skape desinformasjon, og de krigførende parter bør legge våpnene ned. (...)

Har overtak på journalister
kampanje.com
Professor Frank Aarebrot mener forholdet mellom informasjonsmedarbeidere og journalister er preget av gjensidig forakt. 42 prosent av norske pr-folk mener journalister er lette å påvirke.

Kun 46 prosent av norske journalister benytter andre kilder for å sjekke saker som er servert dem av norske informasjonsmedarbeidere, viser en undersøkelse Norsk Respons har foretatt for Nordiske Mediedager.

– Jeg hadde forventet gjensidig forakt, men ikke at informasjonsarbeiderne leder fotballkampen med 1-0. Informasjonsfolkene mener at journalistene lett lar seg påvirke, og journalistene innrømmer at de er så dovne at de ikke gidder å sjekke andre kilder til tross for at de er veldig oppmerksomme på at fanden er ute og går, sier Frank Aarebrot til Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen baserer seg på et utvalg med 500 spurte medlemmer i Norsk Kommunikasjonsforening og 500 medlemmer i Norsk Journalistlag.

– De to yrkesgruppene forakter hverandre, uansett avhengigheten av hverandre. Det pågår en krig, og informasjonsfolkene ser nå ut til å gå seirende ut av den på alle fronter, sier Aarebrot.

Undersøkelsen viser dessuten at mens 40 prosent av publikum har svekket tiltro til mediene de siste ti årene så er tilsvarende tall 57 prosent blant kommunikasjonsmedarbeiderne og 44 prosent av journalistene.

50 prosent av journalistene har stor tiltro til mediene, mens det samme kun gjelder for 19 prosent av kommunikasjonsmedarbeiderne, skriver Dagens Næringsliv om undersøkelsen. (...)

Slik er fremtidens journalister
aftenposten.no 19.12.2005
HVA SLAGS MENNESKER er det som skal formidle informasjon til det øvrige samfunn gjennom mediene i tiden fremover? Hva er deres verdier, deres rekruttering, deres politiske sympatier og deres sosiale bakgrunn? Et forskningsprosjekt har funnet svar. (...)

HATET OG ELSKET. Markeds- og meningsmålingsinstituttet MMI offentliggjorde 26.11 i Dagbladet resultatene fra en ny undersøkelse som dokumenterer ulike yrkesgruppers tillit i befolkningen. Som i tidligere målinger fremstår journalistyrket blant de minst tillitvekkende. I forrige undersøkelse havnet journalistene på en bunnplassering, delt med bilselgere. I år har renommeet bedret seg til en tredjesisteplass delt med telefonselgere. Som et talende paradoks har journalistikkstudiet likevel de senere år vært blant de aller mest populære blant dagens unge. (...)

På spørsmål om hva som bør være journalistikkens viktigste samfunnsoppgaver, vektlegger journaliststudentene å informere om politiske saker, overvåke makthavere og tale svake gruppers sak. Dette er et tilnærmet ekko av journalistenes etiske regelverk (Vær Varsom-plakaten) med sin formulering om journalistikkens samfunnsrolle; pressen skal være både informativ og kritisk. (...)

Journalister under press.
Hvis vi skal gi et komplett bilde av de kommende journalister, må vi se utover journalistutdanningene. Ikke alle journalister har journalistutdanning, men antallet er raskt økende. Mens andelen journalister med journalistutdanning organisert i Norsk Journalistlag i 1999 var på rundt 30 %, steg tallet til hele 48 % i 2002. Blant de nye journalistene har de aller fleste i dag en eller annen form for journalistutdanning idet de trer inn i yrket for fullt. Med dette ser myten om journalistene som halvstuderte røvere, og journalistyrket som et kall med talent og "nese for nyheter" som de viktigste kvalifikasjoner ut til å snart være en saga blott.

Samtidig føyer våre resultater seg inn i bildet av en profesjon under krysspress. Journalistene skal på den ene siden være garantister for ytringsfrihet og demokrati samtidig som det journalistiske produkt er en vare på et marked. Journalistene skal slik utforme sin mer eller mindre idealistisk funderte yrkesrolle innenfor de kommersielle rammene som til enhver tid er virksomme. Som en av våre informanter lakonisk kommenterte: "Jeg vil egentlig gjerne skrive godt om noe som er viktig i samfunnet - og så blir jeg satt til å dekke kjendisfester!".

Dette er et tankevekkende paradoks. (...)

- Journalistisk integritet

Samfunnets støtter
KÅRE VALEBROKK
aftenposten.no 3.12.2006
INTEGRITET. Journalister kan ikke gjøre jobben sin uten å kjenne mennesker med makt og innflytelse. Det er når de gjør dem til venner, problemene begynner. Det alvorligste er at det truer journalistikken og gir makten friere spillerom.

SIN VENN skal man være en venn, ham og hans venn, heter det i Håvamål. En sympatisk leveregel, vil de fleste mene. Men den gjelder ikke nødvendigvis for journalister. Tvert imot har det fra gammelt av vært en mer prisverdig leveregel blant pressefolk med blanke prinsipper at en god journalist skal dø venneløs. (...)

Journalistisk integritet.
(...) Det er den journalistiske integritet det til syvende og sist dreier seg om, et problemkompleks jeg av naturlige grunner kjenner best fra næringslivsjournalistikken. Der har jeg til gjengjeld kjent direkte på kroppen hvor galt det kan gå når redaktører har for tette bånd til næringslivets og politikkens toppledere. (...)

- Journalisten - på din side?

Journalisten - på din side? (archive.org)
KARI BU - FORLAGSREDAKTØR
aftenposten.no 29.12.2006
MEDIEKRITIKK. Da pressen løsrev seg fra partiene, ble politiske ideologier erstattet av journalistfagets egen ideologi: Journalismen. Målgruppen ble en eneste stor hop av "vanlige folk", og journalistene ble folkets beskyttere. I hvert fall i teorien. (...)

Hjelpe vanlige folk.
Journalistene står på folkets side i avsløring av makten. Nyheter skal avsløre korrupsjon, maktmisbruk og grådige strømleverandører. Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes.

Uten dette blir det feil å si at journalister står på vanlige folks side. Peterson hevder at journalismen i virkeligheten har en nedlatende holdning til vanlige folk. La meg se på hvordan dette kommer til uttrykk i dagspressens nyhetsjournalistikk. (...)

Men blir journalistikk bare et spørsmål om teknikk, og ikke om holdninger, fjernes grensen mellom journalistikk og PR. Såkalt vanlige folk blir ikke opplyst, men forledet og forvirret. Det ville vært greit - om ikke mediene hadde hevdet å stå på vanlige folks side, ta samfunnsansvar, og fortjene momsfritak. (...)

Ikke helt ufarlige forbindelser
aftenposten.no 16.12.2006
Rune Slagstad (t.v.) mistenker at Francis Sejersted savner rampelyset når hele verdenspressen venter på andre enn ham utenfor Grand Café. Men den tidligere lederen i Nobelkomiteen forsikrer at han ikke savner sirkuset. (...)

Politikere og mediefolk soler seg i kongelige vennekretser. Er vi alle blitt forført på forfengelighetens farlige marked? Nesten uten å merke det selv. (...)

Og fra veggen ved siden av bordet vårt ser dikteren Sigbjørn Obstfelder lett anklagende på oss. Som om han slett ikke liker tiden vi lever i: "Jeg er visst kommet på feil klode. Her er så underlig. . ."Professorvennene Francis Sejersted og Rune Slagstad er begge kritikere av markedets makt over samfunn og medier. (...)

- Hvem har de betalt? (- Oracle og Google må blottlegge betalte journalister og bloggere)

Hvem har de betalt?
digi.no 9.8.2012
Oracle og Google må blottlegge betalte journalister og bloggere.

Larry Page og Larry Ellison, toppsjef i henholdsvis Google og Oracle, må offentliggjøre alle bloggere, kommentatorer og journalister de har gitt penger til for å dekke den bitre rettsfeiden mellom de to gigantene.

Tidligere i år barket Oracle og Google sammen i retten. Oracle saksøkte nettsøkegiganten blant annet for brudd på opphavsretten til Java. Oracle gikk på en smell i rettsaken, da en viktig del av deres søksmål ble avvis av dommer William Alsup.

Nå er den samme dommeren bekymret over at partene i rettssaken har betalt journalister, kommentatorer eller bloggere for å dekke rettsbataljene mellom de to selskapene. I en kjennelse datert tirsdag 7. august krever han at Oracle og Google offentliggjør om de har betalt noen for å kommentere rettssaken.

Innen 17. august må partene levere fullstendige lister til domstolen over navn på journalister, kommentatorer, bloggere eller andre som de har betalt for å dekke saken.

Den eneste bloggeren som til nå er kjent som betalt i forbindelse med rettsbataljen er den tyske bloggeren Florian Mueller, som står bak bloggen Foss Patents. Han har dekket bataljen mellom de to selskapene inngående, men offentliggjorde 18. april at han er hyret inn av Oracle som konsulent.

Det er fra før kjent at Mueller har tatt oppdrag fra Microsoft. Selv om bloggeren er en hyppig brukt kilde til patentkonflikter i amerikanske teknologi- og finansmedier har også flere stilt spørsmål med hans troverdighet som følge av konsulentoppdrag for ulike teknologigiganter.

I en kommentar til teknologibloggen AllThingsD skriver Oracles talsperson at de alltid har offentliggjort denne type økonomiske forbindelser, og at Google må gjøre det samme. Google har ikke besvart henvendelsen fra AllThingsD.

Dersom det kommer frem at selskapene har betalt noen som dekker eller kommenterer saken kan det bli kjedelig for både de som har betalt og de som har fått betalt. Det vil også kunne starte en debatt om bloggere sin uavhengighet, dersom det fremkommer at noen har fått betalt i hemmelighet. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Norske bloggere tjener 80 000 kroner på ett blogginnlegg. Og 30 000 kroner for en post på Instagram. Bloggerne sier det er viktig de kan stå inne for budskapet de reklamerer for. (kjendis.no 2.7.2015).)

- Selvsensur dreper avsløringssaker

- Selvsensur dreper avsløringssaker
nrk.no 19.3.2008
- Norske medier bedriver selvsensur i saker som har med sikkerhetspolitikk eller norske utenrikspolitiske interesser å gjøre, mener generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Nils Øy. (...)

- Fenomenet selvsensur er et vanskelig tema fordi du ikke kan bevise at det er selvsensur. Det finnes hundrevis av grunner til ikke å lage en story. Men hvis den reelle grunnen er selvsensur, så er vi inne på et problematisk område, sier Ottosen.

- Vil ikke skape ubehag
Han viser til en amerikansk undersøkelse der 25 prosent av de spurte forteller at de har droppet saker på grunn av selvsensur.

- De har droppet saker fordi det ville skape ubehageligheter overfor sine sjefer eller overfor viktige kilder, forteller Ottosen, og legger til:
- Det er ikke så rart hvis en redaksjon ikke følger opp en sak og en annen dropper saken. Men når alle lar være å følge opp en avsløringssak – da er det noe som ikke stemmer. (...)

- Sponsing av journalistikk

Aftenposten malte seg inn i en krok
journalisten.no 4.9.2012
Med ni bilder fra Joun og Nordsjö slapp fotografene i Aftenposten å fotografere mørkmalte hus i Oslo.

Fikk alt av bilder og case fra malingprodusenter.
Over tre sider forteller Aftenposten om den nye trenden i husveggen. Nei, det er ikke å sole seg, men å male den mørk. Rikt illustrert med ni bilder viser landets største avis hvordan det nå skal gjøres.

Og hvem har tatt bildene? Ikke Aftenposten, men malingprodusentene Nordsjö og Jotun. Sistnevnte har bare to av bildene, men har til gjengjeld fått gjengitt merkenavnet på tre av sine malingstyper.

– Jeg føler ikke vi er blitt presset til å gjøre noe vi ikke ønsker, forteller nyhetsredaktør Ole Erik Almlid. Han viser til at reportasjen som sto på trykk 23. august i avisens boligseksjon, var en ren forbrukersak initiert av redaksjonen. (...)

Ville sagt nei
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener det er greit at Jotun og Nordsjö står bak fotografiene, men at produktnavnene til Jotun er med i tillegg, liker han ikke noe særlig.

– Jeg ville som redaktør sagt nei, da bruker vi ikke de bildene. Selv om det dreier seg om farger på et hus, er det problematisk. Er man våken, bør man si nei, sier Kokkvold og legger til at han synes det er påfallende at det ikke står noe om malingsnavnene under bildene til Nordsjö.

Kokkvold sier at selv om det kanskje ikke er den største saken, berører det likevel tekstreklame. Dessuten handler det om pressens uavhengighet. Og den frie redaksjonelle vurderinger.

– Det kan man si er gjort her, for man må jo illustrere fargene. Men når noen utenfra stiller krav til bildebruk, burde man også si nei. (...)

Fikk reklamehjelp
Og så er det selve casen, som figurerer på forsiden av boligseksjonen. Bildet er av Gro Børresen som maler huset sitt, og er foreviget av Nordsjö for Aftenposten.

Børresen jobber til vanlig i Tell Reklamebyrå. (...)

USAs ambassade sponser Dagbladet
journalisten.no 21.7.2008
Dagbladet er i Afghanistan på den amerikanske ambassadens regning, framgår det av en egen faktaboks i dagens avis. (...)

«FAKTA – Dagbladet embedded. Dagbladets reporter er denne uka i Afghanistan på invitasjon fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Utgiftene er også dekket fra samme hold. Det er ingen restriksjoner på hva som kan skrives – bortsett fra opplysninger som kan sette soldatenes liv i fare.» (...)

Mye debatt om sponsede turer
Spørsmål om sponsede turer har i mange år vært et strids- og debatt-tema i pressen. Flere amerikanske og engelske aviser praktiserer tilsvarende merking av sponset stoff, som Dagbladet gjør i dag.

I Norge foreslo et eget NJ-utvalg at medier bør gjøre oppmerksom på eventuelle eksterne sponsorer på redaksjonell plass. Dette er senere vedtatt tatt inn i punkt 8 i Tekstreklameplakaten. Det er likevel sjelden medier åpent gjør oppmerksom på at reportasjer kommer i stand som følge av bidrag fra sponsorer.

– Jeg har sett at noen eksempler på det etter revisjonen av Tekstreklameplakaten, men det er ikke mange, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

Betalte nyheter øker mest
journalisten.no 11.7.2005
Newswire og Det Norske Pressekontoret, som begge driver oppdragsbasert journalistikk, omsatte for ni millioner i fjor, skriver Dagens Næringsliv.

Byråene skriver saker på oppdrag av bedrifter og organisasjoner og sender disse som pressemeldinger til mediene. De hevder begge at hver sak i gjennomsnitt kommer på trykk i 20 medier. Noen ganger nærmest uredigert, viser eksempler Dagens Næringsliv har hentet fra Aftenposten og Avis1.

- Noen gjør det klart at nyhetene stammer fra et oppdragsbasert nyhetsbyrå, mens andre setter sin egen byline på en uredigert tekst. Store medier bruker som oftest stoffet som tipsmateriale og gjør sine egne vinklinger, sier redaktør Ingunn Solli i Det Norske Pressekontoret til Dagens Næringsliv.

Omsetningen i begge byråene er økende. Det Norske Pressekontoret består av tidligere medarbeidere fra Newswire, som sluttet etter en intern konflikt i 2003. Dette førte til en nedgang i Newswires omsetning dette året, men i fjor økte den igjen, til 4,9 millioner kroner. Det Norske Pressekontoret omsatte for 3,9 millioner i fjor. (...)

Vurderes journalistisk
Dagens Næringsliv 11.7.2005
OSLO: Sjefredaktør Hans Erik Matre sier at Aftenposten behandler betalte artikler nøyaktig som andre typer pressemeldinger.

- Alle pressemeldinger er jo i utgangspunktet betalt av oppdragsgiver. Hos Aftenposten blir alle gjenstand for samme kritiske vurdering.
- Men det finnes eksempler på ordlyden i teksten på trykk er helt eller relativt lik den i pressemeldingene?

- Det er helt avhengig av om informasjonen er relevant og interessant for leserne. De fleste er klar overat pressemeldinger kommer fra bedriftene selv. Det interessante er altså hvorvidt nyheten er relevant, sier Matre.

Heller ikke sjefredaktør Per Andre Borglund i Avis1 sier at han lar oppdragsbasert stoff gå gjennom uredigert.

- Newswire sender pressemeldinger i bøtter og spann, men 99 prosent av meldingene blir aldri brukt. Vi bruker noen av dem som idgrunnlag for egne saker. En sjelden gang bruker vi hele eller deler av teksten uredigert, men vi vurderer den alltid journalistisk, sier Borglund. (...)

Nesten rett på trykk
Dagens Næringsliv 11.7.2005
Hvis du som avisleser ser henvisninger til byråer som Newswire eller Det Norske Pressekontoret i teksten, er det du leser etter all sannsynlighet basert på pressemeldinger betalt av byråenes kunder.

Aftenposten: "En av fem storbymennesker oppsøker byens parker i håp om romantikk eller å finne en partner. Parker betyr mye når single menn skal velge bosted. Hele 90 prosent av de spurte sier det er viktig å bo i nærheten av en park."

Newswire for Husqvarna: "En av fem storbymennesker oppsøker byens parker i håp om romantikk eller å finne en partner, viser en internasjonal undersøkelse. Parker betyr mye når single menn skal velge bosted. Hele 90 prosent av de spurte sier det er viktig å bo i nærheten av en park."

Avis 1: "Den rosa vinen er tilbake. Rosvin er sommerens slager, bedre og i større utvalg enn noen gang. Rosvin passer på terrassen, som aperitiff og til både kjøtt og sjømat."

Newswire for Amka Saga/Santa Rita: "Den rosa vinen er tilbake. Rosvin er sommerens slager, bedre og i større utvalg enn noen gang. Rosvin passer på terrassen, som aperitiff og til både kjøtt og sjømat."

Aftenposten: "Lav rente og god økonomi gjorde at nordmenn kjøper dyrere og mer eksklusive feriereiser. I januar solgte Star Tour Tema 20 prosent flere kultur- og opplevelsesturer sammenlignet med fjoråret. Kina seiler for første gang forbi Italia som det mest populære reisemålet."

Pressekontoret for Star Tour: "Turoperatøren Star Tour Tema har økt salget på kultur- og opplevelsesreiser med hele 20 prosent fra ifjor. Dette feires med storlansering av syv nye turer." (...)

Nyheter betaler seg
Dagens Næringsliv 11.7.2005
Tøffere kamp om spalteplass i mediene gir inntekter til de oppdragsbaserte nyhetsbyråene. Noen ganger kommer betalte artikler nesten ordrett på trykk. Norske bedrifters behov for profesjonell pr-hjelp, i form av oppdragsbasert journalistikk, øker.

Noen byråer har spesialisert seg kun på dette. (...)

Utfordret av avhoppere
Newswire og Det Norske Pressekontoret produserer stoff betalt av oppdragsgiver og sender saker som pressemeldinger til norske medier. Nyhetsbyråenes kunder er både ideelle organisasjoner og kommersielle bedrifter, og begge byråene hevder de kan vise til en klipprate i norske medier på omtrent 20 treff per artikkel. (...)

Markedsmessig er Newswire er en ny type virksomhet som ikke konkurrerer med pr-byråene. Muligens ser kundene at vår effektivitet er høyere, sier Hoelfeldt-Lund. (...)

Daglig leder Ruth Høyland Jønsrud i Pressekontoret sier hennes byrå driver på en helt annen måte enn Newswire.
- Mesteparten av omsetningen er basert på leieredaksjonen vår, og den konkurrerer ikke direkte med Newswire, men heller med frilansjournalister, sier hun. (...)

Solli sier det er stor forskjell på hvordan mediene bruker pressemeldingene.
- Noen gjør det klart at nyheten stammer fra et oppdragsbasert nyhetsbyrå, mens andre setter sin egen byline på en uredigert tekst. Store medier bruker som oftest stoffet som tipsmateriale og gjør sine egne vinklinger.

Mindre omtale
NTBs pressemeldingstjeneste omsatte for tre og en halv million kroner ifjor. Blant store kunder er Hydro, NetCom, Vinmonopolet og Tine.

- Jeg opplever at kundene har et stort behov for å spre informasjon. Bare en gang iblant hender det at stoffet er produktrelatert, sier produktsjef Lars Jacobsen i NTBs pressemeldingstjeneste.

- Bedriftene får mindre omtale hvis artiklene vi sender ut er for fokusert på omdømmebygging. Derfor bør stoffet være mer journalistisk orientert. (...)

Reklamen tar makt over mediene
propaganda-as.no 28.11.2005
- Uten reklame ville vi i hvert fall hatt ett medium som nådde ut til massene: Den statlige, lisensfinansierte kringkastingen, hevder Asle Rolland ved Handelshøyskolen BI.

Asle Rolland ved Senter for medieøkonomi på Handelshøyskolen BI skriver i Medieverden nr. 19 om reklamens makt over mediene.

Rolland mener at i hvilken grad annonsører lykkes med å påvirke medienes innhold er betinget av maktforholdet mellom medium og annonsør:

"Sjansene synes best i et kjøpers marked der annonsøren (kjøperen av annonseplass) har mye å tilby i form av betaling og der mediebedriften er svært avhengig av å få annonsen, både på grunn av dens verdi og fordi alternative annonsører glimrer med sitt fravær. Sjansen synes best når mediet (selgeren av annonseplass) er en økonomisk svak avis, radio- eller TV-stasjon."

Om annonsøren har mye å tilby og om mediet trenger penger, gir med andre ord annonsøren mer makt over mediet.

"Sjansen synes dårligst i et selgers marked der mediet (selgeren av annonseplass) har mye å tilby, det vil si tilgang til et stort og kjøpekraftig publikum i annonsørens målgruppe."

"Mediet kan da auksjonere bort den attraktive annonseplassen til svimlende beløp, og likevel ta seg friheter overfor annonsørene", skriver Rolland.

"Dagens Næringsliv synes å befinne seg i et slikt selgers marked. Mediebedriftenes blad Dagens Medier kommenterte i nr. 13/05 DNs siste "avsløring som rystet landet" - historien om psykologen og psykiateren som solgte falske legeerklæringer til kriminelle - under tittelen "DN avslører og sjokkerer, andre løper etter".

"Det lå et halvt års arbeid bak avsløringen, og kontroversielle Wallraff-metoder ble benyttet. Sjefredaktør Amund Djuve begrunnet så vel forutsetningene som motivet for storsatsingen slik:

"For DN er det enkelt: God journalistikk gir et godt økonomisk resultat. For å drive god journalistikk må vi ha et godt økonomisk resultat." Han kunne lagt til at god journalistikk gir et godt økonomisk resultat fordi det tiltrekker seg lesere, som også er kjøpere, og enda viktigere: Lesere tiltrekker seg annonsører."

Rolland konkluderer med at vi har et todelt system i Norge, som gjør de private mediene konjunkturømfintlige.

"De private mediene, inklusive avisene, hovedsakelig blir finansierte av annonsørene og der de statlige mediene, NRKs radio- og tv-kanaler, hovedsakelig finansieres via politiske vedtak. Det betyr at de private mediene er konjunkturømfintlige."

Før han avslutter med NRKs rolle:

"Hva NRK gjør, eller ikke gjør, kan imidlertid bli påvirket av andre konjunkturer enn de økonomiske: De politiske konjunkturene." (...)

- Journalistikk eller spin?

Hvor ble det av Kulturrådet?
AV: Knut Olav Åmås, kultur-og debattredaktør
aftenposten.no 23.11.2011
Hva med Kristin Clemet som ny leder av Norsk kulturråd? Hun er idésterk og nytenkende.

Norsk kulturråd er i ferd med å bli en mastodont med lav profil i Kultur-Norge, lite nyskaping og stor administrasjon. På kort tid er to direktører blitt til syv. (...)

Tenk på Clemet
Jeg vil foreslå en leder som riktignok ikke er sosialdemokrat (det er jo mulig dét er et kriterium for Huitfeldt), nemlig tidligere utdannelses- og forskningsminister for Høyre, Kristin Clemet. Hun er idésterk og nytenkende i det norske samfunn som leder av den liberale tankesmien Civita, og er en av de fremste til å understreke behovet for maktspredning og mangfold. Det trenger kulturlivet mye mer av.
Hvorvidt Huitfeldt velger en person med tyngde kommer forresten an på om hun vil befeste Kulturrådet som kulturpolitisk tungt. Det er slett ikke sikkert, for det kan være utfordrende for henne selv. (...)

Journalistenes meninger
PER M. TANGERUD - ingeniør, forfatter og oversetter
aftenposten.no 23.8.2009
Kultur- og debattredaktør Knut Olav Amås skriver på Leserforum at «Avisens meninger som avis kommer utelukkende frem i lederne». Det er dessverre ikke riktig. Aftenpostens journalister har også en annen effektiv måte å fremme sine meninger på, nemlig ved hvilke leserinnlegg som de velger å publisere på debattsidene. I sommer har det for eksempel bugnet over av innlegg som fordømmer Fremskrittspartiets standpunkt i saken om aktiv dødshjelp. Et enslig innlegg som forsvarer standpunktet, har totalt druknet i innlegg fra KrF-ere og andre som her ser en mulighet til å kaste stein på Siv Jensen og Frp. (...)

Åmås kritiserer lokalavisene
kampanje.com 18.10.2007
Debatt-og kronikkredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten mener lokalavisene ikke prioriterer samfunnsoppdraget. (...)

Den vanskelige nærheten
aftenposten.no 18.10.2007
PÅ GODT OG VONDT. Norske lokalaviser øker og øker i opplag. Nærheten til leserne er trolig mye av forklaringen. Men den samme nærheten er disse avisenes største problem. (...)

Redaksjonene er avhengige av samfunnet de har umiddelbart rundt seg, enten det nå er viktige annonsører eller mektige politikere og næringslivsledere. Det stiller krav til redaktørenes uavhengighet som de selvsagt ikke alltid innfrir. Nærheten er både den største styrken og den alvorligste svakheten for lokalavisene. De lar mange vesentlige saker ligge fordi de rett og slett ikke er interessert i uenighet, splid og fornærmede lesere. (...)

Annonseselgere bestemmer innhold
journalisten.no 22.5.2007
IN magasinet engasjerer journalister til å skrive næringsartikler, med instruks om å «fremheve bedriften». Det er bladets annonseselgere som bestemmer hva som skal omtales. (...)

Pr-bransjen angriper mediene
kampanje.com 23.3.2007
Pr-topper med kommunikasjonsrådgiver og styreleder i Consilio Kommunikasjon, Thor Erling Lund, i fremste rekke, angriper norske medier og mediebyråer med sterke beskyldninger om at stadig flere medier tar seg betalt for redaksjonell omtale. (...)

Den sterkeste kritikken og de mest oppsiktsvekkende opplysningene kommer kommunikasjonsrådgiver og styreleder i Consilio Kommunikasjon, Thor Erling Lund, med, men også en av nestorene i norsk og nordisk pr-bransje, Claus Sonberg, leder for Burson-Marsteller i Norden, deler Lunds oppfatning.

– Jeg reagerer sterkt på at mediene stadig oftere mottar betaling for omtale av annonsører og deres produkter på redaksjonell plass. Det er selvsagt helt ok at journalister skriver om produkter, men det må ligge en redaksjonell og ikke økonomisk vurdering bak, sier Lund, som opprettet pr-byrået Consilio Kommunikasjon i 1995, til Kampanje magasin. (...)

For å sette det på spissen mener Lund at det enkelte ganger er snakk om å legge ved en sjekk sammen med pressemelding (...)

Høyere krav fra annonsørene
kampanje.com 27.10.2006
Vinner av Mediestrategiprisen, Pål Drage i Mediacom, mener et godt samarbeid mellom medie- og reklamebyrå har blitt et krav fra annonsørene. (...)

– Jeg vil si at kundene ønsker og forventer at medie- og reklamebyrå skal jobbe godt sammen for å oppnå best mulig effekt. (...)

Han mener også at mediebyråene bør mene mer om reklamen og ikke bare om hvor den skal plasseres.

– Jeg sier ikke at vi skal være kreative sensorer, men det er en tydelig utvikling på at man sammen får ansvaret for å skape effekt for kundene og da er man avhengig av å jobbe sammen. Det er ikke noen tvil om at kundenes krav til dokumentasjon av effekt har økt. (...)

Annonsørene vil styre innholdet
journalisten.no 12.10.2006
MOLDE (Journalisten): Rundt halvparten av norske redaktører opplever at annonsørene prøver å påvirke medienes dekning av enkeltsaker.

I en spørreundersøkelse Norsk Redaktørforening har foretatt blant sine medlemmer sier rundt halvparten at de i løpet av de siste tre årene har opplevd denne type press fra annonsørene.

Assisterende generalsekretær Arne Jensen i NR la fram undersøkelsen på redaktørforeningens høstmøte i Molde torsdag ettermiddag. Han sier at det særlig er redaktører i lokale medier som blir utsatt for denne typen henvendelser fra annonsørene. Det er svært sjelden at ledere i riksmedier eller store regionaviser opplever tilsvarende ting. (...)

Journalister avslørt
aftenposten.no 9,9.2006
Amerikansk avis sparker tre journalister som fikk penger for å skrive negative artikler om Cuba.

I alt ti journalister fra Miami har fått til dels store pengebeløp for å lage artikler som setter Cuba og diktatoren Fidel Castro i et dårlig lys, melder nyhetsbyrået AP.

Avisen Miami Herald avdekket at tre av journalistene deres hadde mottatt penger fra den amerikanske regjeringen. Motytelsen var å lage anti-cubanske artikler.

En enkelt reporter har fått en drøy million kroner siden 2001.

President Jesus Diaz jr. i stiftelsen bak Miami Herald sier at journalistene har brutt "et hellig tillitsforhold mellom journalister og offentligheten".

- Personlig tror jeg ikke avisens integritet og objektivitet kan opprettholdes hvis noen av våre reportere får penger eller kompensasjon for artikler. Særlig ikke hvis pengene kommer fra regjeringen, sier han til sin egen avis.

Larry Hart i mediebyrået Broadcasting Board of Governors tror ikke dette er et enestående tilfelle.

- I årtier har noen av de mest prominente journalistene i USA blitt betalt, sier Hart.

Cubanske myndigheter har i lang tid beskyldt USAs regjering for nettopp å betale journalister i Florida. (...)

The Federal Communications Commission i USA gjennomfører undersøkelsen. Opprinnelig ble 77 kanaler beskyldt for å ha sendt spin som nyheter av to forbrukergrupper, skriver AdAge.com.

Center for Media Democracy og Free Press har meldt inn oppslag fra april. Det handler spesielt om PR-innhold, om ikke er merket. Tvert i mot er de sendt som om det er kanalenes egne reportasjer.

Også store tv-kanaler har brukt ferdigleverte innslag som sine egne. Center for Media Democracy mener at publikum må få vite som forsøker å overtale dem, slik at de kan gjøre seg opp en egen mening om innholdet, og at slike reportasjer gjør det vanskelig å skille nyheter og propaganda.

Ferdige nyhetsreportasjer har blant annet kommet fra General Motors Corp., Intel og Pfizer. PR-rådgivere i Norge forteller at de stadig ser sine egne saker på trykk med journalisters byline i aviser og på nett. (...)

(Anm: Center for Media and Democracy. Multi Media Report. Fake News. Pharma Deception in San Francisco. Half of station's "medical breakthrough" story came straight from Pfizer. (27.1.2006).)

Lederskribent er PR rådgiver
propaganda-as.no 19.7.2006
Den sommervikarierende lederskribenten i Svenska Dagbladet får fritt spillerom i lederspaltene, enda hun jobber for PR-byrået JKL. JKL jobber med lobbying og opinionsdanning.

Det skriver Resume.se.

Den politiske sjefredaktøren i Svenska Dagbladet kjenner ikke til hvilke kunder hun jobber med i JKL. PR-rådgiveren har tre ukers permisjon fra JKL og bruker ukene på å boltre seg i SvDs lederspalter.

SvDs politiske sjefredaktør forteller til Resume.se at de pratet gjennom dette før hun startet. Han tror ikke hun misbruker sin rolle, selv om han ikke kjenner til hvilke oppdragsgivere hun jobber for i PR-byrået. (...)

JKL-konsult ledarskribent i SvD
resume.se 18.7.2006
SvD:s politiska chefredaktör P J Anders Linder vet inte vilka uppdragsgivare sommarvikarierande ledarskribenten Tove Lifvendahl har på sitt arbete på JKL. Ändå får hon fritt spelrum på tidningens ledarsidor. JKL arbetar med bland annat opinionsbildning och lobbying. (...)

JKL är en av Nordens ledande rådgivare bland annat vad det gäller opinionsbildning och lobbying.

Svenska Dagbladets politiska chefredaktör P J Anders Linder vet inte vilka Lifvendahls uppdragsgivare på JKL är, men han förutsätter att hon inte skriver något som främjar deras intressen.

- Vi pratade igenom detta och är fullt överens om att hon inte får skriva något som kan gynnar hennes uppdragsgivare på JKL. Hon är ledarskribent på SvD och någon chef läser hennes texter innan de trycks. Antingen är det jag, eller så är det biträdande chef Per Ericsson, nu när jag är på semester. (...)

– Kildekritikken svekkes
underdusken.no 2.5.2006
(...) – For de store mediehusene vil nok kravet om å hele tiden være oppdatert gå på bekostning av kildekritikken. Reportasjestoff og observerende journalistikk vil vi se mindre av i nettkanaler som en konsekvens av dette, sier professor i journalistikk Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo. (...)

Professor i medievitenskap Kathrine Skretting ved NTNU mener at dette kan være problematisk.

– Konsentrasjonen av mediemakt hos relativt få aktører, og det faktum at ulike medier i prinsippet har samme redaksjon, kan føre til en forflatning av kildetilfanget. Utviklingen går mot at kildekritikken i større grad flyttes fra redaksjonen og over på leseren. Dette stiller større krav til mediekonsumentene. Tilliten til NRKs etterrettelighet er fortsatt stor, mens vi ser at troverdigheten til VG og Dagbladet svekkes, sier Skretting. (...)

Hun utdyper:
– Avisenes motiver for å satse på ny teknologi kan være reklameinntekter. Den tabloide dagspressen opplever sterk opplagsnedgang på ren nyhetsdekning, mens kommentar- og analysestoffet holder stand. Trykkpressen må derfor i økende grad satse på magasinformatet for å være levedyktig. Opprettelsen av web-TV kan sees på som en reaksjon på fallende opplagstall. (...)

Han ser det ikke som problematisk at de store medieaktørene i økende grad finner nye former å distribuere sitt redaksjonelle innhold gjennom. (...)

Kathrine Skretting mener derimot medienes mange informasjonskanaler er et tveegget sverd.

– Konvergensen av medier kan dessverre føre til færre klare og meningsbærende stemmer i media. På den annen side bidrar internett og blogger til et økt mangfold, framholder Skretting. (...)

Mye grums i nord-norske aviser
journalisten.no 14.11.2005
TROMSØ (Journalisten): Nord-norske aviser bryter mot presse-etiske regler om å skille mellom redaksjonelt stoff og annonser. I noen aviser blir journalistene pålagt å skrive tekstreklame i tilknytning til annonser.

Det er forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk som har gransket de nordnorske avisene, og spesielt aviser som Altaposten, Helgelands Blad og Finnmark Dagblad fikk klar kritikk, da han la fram resultatene på mediekonferansen "Svarte Natta" i Tromsø søndag.

Undersøkelsen gjelder såkalte temasider og bilag i avisene, og Andenæs har gjennomgått samtlige nordnorske aviser i en uke (uke 35) og alle bilag i løpet av september måned. Han har funnet et stort antall eksempler som han mener stider mot pressens eget etiske regelverk, både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. (...)

Journalister i markedssjefens tjeneste
Mye grums!
(PDF)
INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK 13.11.2005
- Mye grums! Dette er IJ-forsker Ivar Andenæs’ karakteristikk etter å ha gjennomgått samtlige utgaver av nordnorske aviser i en periode i høst. Andenæs la fram sin rapport Hvem styrer pennen? på den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta den 13. november i år. Andenæs har særlig tatt for seg tema- og bilagsjournalistikken, og har vært på utkikk etter eksempler på temasider og bilag hvor det kan synes som om andre kriterier enn de rent journalistiske har spilt en rolle.

- Tekstreklameplakaten krever at det ikke skal herske tvil om hva som er redaksjonell tekst og hva som er reklame. Det betyr at leseren med et raskt og overflatisk blikk skal kunne oppfatte hva som er hva. Funnene fra de nordnorske avisene viser at dette kravet etterleves i svært varierende grad. Her finnes flere eksempler på at reportasjer som i skrift og typografi ikke skiller seg fra avisens øvrige redaksjonelle stoff, i virkeligheten er reklame som den omtalte bedriften har kjøpt og betalt. Da hjelper det lite at siden hvor reportasjen står, er merket diskret med ordet ”Annonse” i 12 punkt kursiv skrift, sier Andenæs.

Markedssjefen tar kommandoen
Slett ikke alle redaktører har tatt innover seg at de hefter for alt innhold i avisen, inkludert annonser, bilag og innstikk. Dette til tross for at både straffeloven og det presseetiske regelverk peker ut redaktøren som den ansvarlige. Noen redaktører toer sine hender og fraskriver seg ansvar for det som produseres på markedssjefens kommando, enten dette er annonser eller en slags redaksjonell tekst, forteller Andenæs. (...)

(Anm: Hvem styrer pennen. I grenseland mellom journalistikk og markedsføring. INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK. Ivar Andenæs. Konferanserapport 11.-13. november 2005.)

Utdrag fra nevnte rapport:

1 Problemstilling og metode
”He who pays the fiddler, calls the tune”, sier et ordtak. ”Money talks”, lyder
kortversjonen.

Annonsene utgjør halvparten av avisens inntekter og er dermed den viktigste inntektskilde. Til sammenligning står abonnement for fjerdeparten, løssalg for femteparten og andre inntekter for en tidel av de samlede avisinntektene. I hvor stor grad er det pengene som styrer journalistikken? Dirigeres avisenes redaksjonelle prioriteringer mot stoffområder som gir godt innsalg av annonser?

1.1 Bakgrunn
Konkurransen mediene imellom gjør at avisene må anstrenge seg mer enn før for å tiltrekke seg annonser. Opplagsfall tvinger dem til å lete etter nye inntektsmuligheter.

Mengden av temabilag til avisene har økt – likeledes helgebilag. Aviskonsernene definerer temabilag som et satsingsområde – vi kan derfor vente fortsatt økning i tiden framover. Hovedformålet med temabilagene er gjerne å skape et annonsevennlig miljø. I de mer primitive gratisavisene, senteraviser og messeaviser av forskjellig slag, er koblingen mellom annonser og redaksjonell produktomtale åpenbar. I mer profesjonelle publikasjoner kan virkemidlene være mer subtile. Det er de klossete og åpenbare tilfeller av tekstreklame som blir slått ned på. De mer raffinerte, hvor produktet eller produsenten av produktet bare blir nevnt i en bisetning, kan være vel så effektive som markedsføring eller såkalt ”branding”, forutsatt at de forekommer i en avis som leseren har tillit til. (...)

Marit Rein, mangeårig journalist og en periode fungerende redaktør i Nordlys, sier det slik:

”All journalistikk er i dag utsatt for kommersiell påvirkning, også den som går for å være renhårig. Jeg synes jeg ser det hver eneste dag: Avisene tilbyr seg å hjelpe oss med å velge og vrake blant alle slags produkter, enten det er mobiltelefoner, dataspill, mat eller vin. Temabilagene representerer ytterpunktet av denne typen journalistikk, og gir seg ofte ikke ut for å være noe annet enn et gunstig miljø for annonser. Det gir føringer for de temaene som tas opp og måten de presenteres på. Jeg hadde for eksempel planer om å lage et bilag om nordnorsk mattradisjon og presentere nisjeprodukter som bryter med det vanlige. Men jeg har droppet ideen, nettopp fordi hensynet til annonsørene vil kunne legge føringer som gjør at resultatet blir et annet enn det jeg opprinnelig hadde tenkt”. (...)

Annonsevennlig miljø
Annonsøren vil normalt regne det som fordelaktig å få sin annonse plassert i et redaksjonelt miljø framfor i et rent annonsebilag eller innstikk. (...)

Men det finnes en grense for annonsevennlighet. Blir omtalen for ensidig positiv, vil teksten oppfattes som en forlengelse av annonsebudskapet, noe som vil kunne slå tilbake på publikasjonens troverdighet. (...)

Annonsørene har normalt lettere for å nå fram overfor et økonomisk svakt medium enn et som står seg godt økonomisk. Skjerpes kampen om annonsekronene mellom konkurrerende medier, kan resultatet bli at de enkelte medier lettere gir etter for annonsørpress. Dette var tilfelle i Bodø da konkurransen mellom Nordlandsposten og Nordlands Framtid raste som verst: Den ødeleggende konkurransen mellom dem førte ifølge Nordlansdpostens redaktør Iver Hammeren til at man fikk ”to økonomisk skakkjørte aviser som springer om kapp når en ny bilmodell skal lanseres”. Ifølge Bodøs bilforhandlere ble det verre å få pressemeldinger om nye bilmodeller på trykk i den fusjonerte Avisa Nordland (Andenæs 2003). (...)

2.2 Håndslag til egenøkonomien (...)
I stadig større grad henvender avisene seg til sine lesere som tilbydere av ulike varer og tjenester. Leseren oppfattes i stadig større grad som kunde. (...)

2.3 Redaktøren har ansvaret
Redaktøransvaret omfatter både annonser og redaksjonell tekst. Dette er klart formulert både i straffeloven og redaktørplakaten. Det innebærer blant annet at det tilligger redaktøren å nekte å ta inn annonser ut fra juridiske, ideologiske eller presseetiske vurderinger. (...)

Vær Varsom-plakaten pålegger redaktøren å avvise alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold: ”Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet”, heter det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6.

Etter Tekstreklameplakatens ånd og bokstav skal leserne uten videre kunne oppfatte hva som er redaksjonelt stoff og hva som er reklame eller annonsørbetalt informasjon. Det forutsetter blant annet at reklamebilag merkes så tydelig at det ikke er tvil om at det dreier seg om reklame. (...)

I Danmark har enkelte større aviser ansatt såkalte annonsejournalister. Disse er ansatt av markedsavdelingen og har blant annet som oppgave å skrive bakgrunnsartikler som annonsene kan plasseres inn i. De er ikke organisert i journalistforbundet. Normalt blir artiklene merket annonse, men det hender at annonsejournalistene får solgt inn sine artikler som ordinært redaksjonelt stoff. (...)

2.6 Inn i varmen
Konflikten mellom marked og redaksjon finner vi i de fleste aviser: Journalister gir uttrykk for ubehag over at annonseselgeren forsøker å kikke dem over skulderen når de forbereder stoff til temasider og bilag. Og markedssjefene på sin side er gjerne frustrerte fordi de føler seg utestengt fra de redaksjonelle diskusjonene i avishuset. (...)

2.8 Frilanseren tar saken
I noen tilfelle nekter redaktøren å lage de temasidene eller bilagene markedsavdelingen ønsker. I en del aviser blir løsningen da at markedsavdelingen leier inn en frilansskribent til å bidra med redaksjonelt innhold. I noen tilfeller blir hele bilaget merket som annonse, i andre tilfeller ikke. Det samme gjelder gjerne temasider inne i avisen. Frilansskribenter jeg har vært i kontakt med, gir uttrykk for at stoffet i bilagene er sterkt annonsørstyrt, mens for temasider inne i avisen forventes reportasjer som er skrevet ut fra mer journalistiske kriterier. (...)

Å spise gratis og skrive pent (...)
Det er mange som prøver å kjøpe seg redaksjonens velvilje på mange måter. Eksempelvis vil flinke tipsere lett bli skjermet for kritisk omtale. (...)

Kommersielle interesser av forskjellig slag bruker mange metoder for å sikre seg positiv omtale. Smøreturer av forskjellig slag forekommer innenfor ulike bransjer. Fagbladet Journalisten omtaler i mai 2003 under tittelen ”Redaktører spiste gratis og skrev pent” en gratistur for redaktører med ektefeller til Hamburg, hvor Troms Fylkes Dampskipsselskap ASA (TFDS) skulle døpe det nye hurtigruteskipet MS Midnattssol. Bladet peker på det betenkelige i at avisene lager omfattende reportasjer og forhåndsomtaler, samtidig som de mottar subsidierte turer for redaktører og ektefeller. (...)

6 Å unngå kobling (...)
Er det naturgitt at bilag og temasider må balansere på kanten av tekstreklame for å tiltrekke seg annonser?

Nei. At avisen markerer tydelig at den ikke ønsker å sette sin troverdighet på spill, kan antakelig være et vel så godt salgsargument. (...)

7 Sammendrag (...)
Det groveste brudd på Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og PFUs
prinsipputtalelse om temasider og bilag, finner vi i Altaposten, hvor avisens journalister sendes på byen for å skrive pent om bedrifter som har kjøpt annonse i avisen. Den redaksjonelle omtalen inngår som en del av den ”pakken” bedriften har kjøpt. At avisens journalister oppfatter denne framgangsmåten som ydmykende, er ikke vanskelig å forstå. Praksisen bryter med Tekstreklameplakatens påbud om å skille klart mellom stoff og annonser, og med PFUs prinsipputtalelse av 28. februar 2003, hvor det heter:”Redaksjonelle medarbeidere arbeider ikke for annonseavdelingen”. (...)

De fleste mediebedriftene øker annonsesalget og inntektene i år.
nrk.no/teksttv 6.11.2205
Pengene bør brukes på nyhetsjournalistikk i stedet for bilag, mener Journalistlaget.

Leder i Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå, mener at mediene bruker de økte inntektene på feil måte.

- Nye bilag og tilleggsprodukter er med på å årelate nyhetsjournalistikken.
Avisene må bruke mer penger på innholdsproduksjon, mener Austenå.

Hittil i år har avisene solgt 11 pst mer annonser enn på samme tid i fjor. (...)

- Umulig unngå ekstern finansiering av journalistikk?

Umulig unngå ekstern finansiering av journalistikk
Av Einar Spurkeland
dagensmedier.no 4.7.2007
I boken «Rødt lys for biljournalistikk» IJ-Forlaget (2004) undersøkte jeg relasjonene mellom biljournalister og kilder. (...)

Forslaget til revisjon av Tekstreklamereglene er et skritt på veien i så måte, men forslaget har også visse svakheter. Eksempelvis sies det ingenting om kobling mellom redaksjonelt innhold og annonsering, så kan en innvende at dette er fanget opp i regelverket på annen måte.

Jeg mener det er viktig å lage regler som fanger opp alle sider ved produksjonsprosessen og at produktinformasjonen gjøres like tydelig som for andre varer og tjenester. De nye reglene kan neppe sies å dekke dette siste. (...)

I kjølvannet av boken om Se og Hør har vi fått søkelyset på medienes betaling av kilder, mens det fortsatt er taushet om kildenes betaling av mediene ved sponsing av reiser, gratis lån av biler osv og redaksjonelle produkter. (...)

Kampen om annonsemarkedet

Resultatvarsel fra Schibsted
dn.no 30.1.2009
Annonseinntektene stuper.

Fjerde kvartal har ikke stelt pent med Schibsteds resultater.
Nå varsler selskapet at annonseinntektene rammes hardt, og da særlig papirbaserte rubrikkannonser. Også utbyttet strupes kraftig, og for 2008 betales det ut et utbytte på to kroner aksjen, mot seks kroner aksjen ifjor. (...)

Kamp om kronene på nettet
na24.no 4.6.2008
Stadig flere aktører skal gi annonsørene mer igjen for nettannonsene.

EuroAds åpner kontor i Oslo. Virksomheten vil etablere seg som den ledende aktøren på det norske markedet i prestasjonsorientert markedsføring på nettet, heter det i en pressemelding. (...)

Fra nei til ja for Media Norge
journalisten.no 26.2.2008
Etter over et års behandlingstid sier myndighetene likevel ja til at de store regionavisene får slå seg sammen og etablere konsernet Media Norge. (...)

Dette er den overraskende konklusjonen til klagenemnda for eierskap i mediene. Nemnda har avholdt en rekke møter siden 8. januar, da den startet sin ankebehandling av Medietilsynets forbud mot Media Norge-fusjonen.

Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen anket forbudet inn for klagenemnda i fjor sommer, og har nå altså fått medhold i at Medietilsynet har tolket eierskapsloven for strengt.

Nemnda fastslår at Schibsteds erverv ved etableringen av Media Norge tillates på blant annet følgende vilkår: (...)

- Media Norge godkjent
dn.no 26.2.2008
"De fire store" får likevel gjennomføre tidenes største, norske mediefusjon. (...)

Vinnere og tapere i avis-Norge
kampanje.no 14.2.2008
Dagbladet ble den store opplagstaperen i norsk presse i fjor mens VGs fall bremser etter fem år med nedgang. Se opplagsutviklingen til avisene i 2007. (...)

Oppsummert: VGs opplag har krympet med 78.000 på fem år, en nedgang på 19,9 prosent. Dagbladet må tåle et fall på 28,7 prosent, fra 191.000 til 137.000. Dette viser at Dagbladet har tapt mer enn VG, og avisens markedsandeler i det norske løssalgsavismarkedet blir stadig mindre. (...)

Beinhard kamp om annonsekronene
kampanje.no 12.2.2008
Ukepresseforlagene kjemper en hard kamp om annonsekronene.

Konkurransen fra avis-bilagene skjerpes. (...)

Markedet øker
Ser en på ukepressen som annonsekanal, har året som gikk gitt en reklamevekst på 5,4 prosent med en brutto-omsetning på 1,4 milliarder kroner sammenlignet med 2006. Det viser de siste tallene til Nielsen Norges reklamestatistikk. (...)

Raser mot Media-Norge-triks
dn.no 26.10.2007
- Et så arrogant kjør som vi knapt har opplevd maken til i norsk næringslivs historie, sier Dagbladet-sjef.

Mens Media Norge-fusjonen fortsatt ligger til behandling i klagenevnden, etablerer partene i dag annonseselskapet Media Norge Salg. Det får konkurrentene i avismarkedet til å se rødt. (...)

Markussen mener annonsesamarbeidet er et bevis på at Schibsted nå gjennomfører en plan b, der det i praksis oppnår det som var motivet for fusjonen. Han får støtte av Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål i Edda Media.

– Når man etablerer et selskap som heter Media Norge Salg, vitner det om at man betrakter Media Norge som en realitet i markedet, selv om Medietilsynet skulle få medhold i forbudet sitt mot Media Norge som eier- og selskapskonstruksjon. Det synes jeg er underlig, sier Finslo. (...)

Storbykongene
propaganda-as.no 13.11.2006

Media Norge sammen med VG vil kontrollere mellom 65 og 85 prosent av avisopplaget i fem storbyer. Det kan skape bryderi med konkurransemyndighetene. (...)

Schibsted fester grepet i byene
kampanje.com 13.11.2006
Schibsted vil, med Media Norge, dominere avismarkedet i byregionene her i landet. Aftenpostendirektør Olav Mugaas mener konkurransen først og fremst dreier seg om ulike mediekanaler, og ikke avisene imellom. (...)

Tviler på annonsemonopol
propaganda-as.no 13.11.2006
Arne-Inge Christophersen i mediebyrået Initiativ Universal tviler på at Media Norge vil danne et annonsemonopol. (...)

- Markedet regulerer dette ganske greit selv. Man kan ikke isolere avis som en egen medieplattform uavhengig av resten av mediebildet, når avis står for syv milliarder av annonsørenes samlede medieinvestering på cirka 30 milliarder kroner, sier Christophersen. (...)

Skepsis mot Media Norge
kampanje.com 5.10.2006
Avisannonsører og mediebyråer er skeptiske til mediekonsentrasjonen som følger av regionavisenes fusjon i Media Norge.

– På den ene siden er det en mulig rasjonaliseringsgevinst som kan medføre lavere annonsepriser. På den andre siden får vi en aktør med mye makt, som kan styre prisbildet, noe som er ugunstig for annonsører, sier markedsdirektør Arne Lambech i Nordea til Dagens Næringsliv. (...)

Memo legges ned
dn.no 21.9.2006
Nyhetsmagasinet Memo fikk bare et halvt år på seg til å tjene penger for Dagbladet. (...)

Styret i AS Avishuset Dagbladet har besluttet å stanse utgivelsen av nyhetsmagasinet MEMO med øyeblikkelig virkning.

- De klarte verken å oppnå høyt nok opplag eller tjene nok penger på annonser, sier direktør med ansvar for magasiner i Dagbladet, Mads Nygaard til dn.no. (...)

Annonsene gikk unna
propaganda-as.no 15.9.2006
Helsidene Ole Johan Sjaastad og Fire Store auksjonerte bort denne uken gikk unna som varmt hvetebrød.

I forrige uke kunne NA24 Propaganda fortelle at annonsesamkjøringen Fire Store auksjonerte bort helsider i regionsavisene Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad denne uken. (...)

Mecom tar grep
dn.no 23.8.2006
Ennå før Mecom formelt har overtatt Orkla Media, varsler konsernets dagspresse-divisjon i Norge at all annonseproduksjon skal flyttes til ett selskap. (...)

Radio og blader blør annonsekroner
dn.no 17.8.2006
Ukeblader og radio er de store taperne i kampen om reklamekronene, viser ferske tall.

Direktereklame og internett derimot er vinnerne i annonsemarkedet, ifølge Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO). (...)

Skeptisk til avisfusjon
n24.no 3.8.2006
Schibsteds sterke mann Tinius Nagell-Erichsen er skeptisk til en mulig sammenslåing mellom Aftenposten og de fire store regionavisene. (...)

AFTENPOSTEN OG REGIONAVISENE
Aftenposten eies 100 prosent av det børsnoterte Schibsted-konsernet, som kontrolleres av Stiftelsen Tinius.

I Adresseavisen har Schibsted-konsernet en eierandel på ca. 34 prosent, mens Orkla Media, som er i ferd med å bli solgt til britiske Mecom, eier ca. 18 prosent. Finansmannen Erik Must m/familie eier ca. 18 prosent.

I Bergens Tidende har Orkla Media en eierandel på 28,5 prosent, mens Schibsted eier ca. 24 prosent.

I Fædrelandsvennen har Schibsted-konsernet en eierandel på 25 prosent.

I Stavanger Aftenblad er Schibsteds eierandel ca. 31,5 prosent. (...)

Kampen om annonsemarkedet
n24.no 4.8.2006
Det har pågått samtaler mellom de fem avisene om et tettere samarbeid og eventuelt en fusjon. (...)

Kampen om annonsemarkedet og om å stå sterkest i forhold til riksannonsørene er den viktigste drivkraften bak ønsket om en fusjon. Men det gjenstår trolig å avklare en rekke vanskelige spørsmål før man eventuelt kommer så langt. (...)

- Legemiddelreklame

VG glemte å måle kolesterolet
journalisten.no 6.5.2011
På venstre side advares det fra redaksjonen mot kolesterol, mens det på høyre side foreslås en løsning fra annonseavdelingen.

Slo helsealarm på redaksjonell plass og tipset om redningen på annonseplass rett ved siden. Klart brudd, mener Kokkvold.

Annonsen, som er kjøpt av Boots, Elixia, Grete Roede, Vita hjertegod og Nasjonalforeningen for folkehelsen, er som den berømte hånden i hansken for lesere med kolesterolangst. Men for presseetikeren smaker den heller dårlig.

– Dette er et klart brudd på god presseskikk og en uakseptabel kobling, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til Journalisten.

Han viser til tekstreklameplakatens punkt fem om at man ikke skal ta inn kommersielt materiale på en slik måte at skillelinjen mellom redaksjonelt innhold og markedsplass svekkes. (...)

- Vi fôres med usunn reklame

Lite usunn reklame
kampanje.no 21.8.2013
En gjennomgang av 9.000 reklamefilmer viser at en forsvinnende liten del handler om reklame for usunn mat og drikke.

Regjeringen har lenge vurdert å begrense reklamen mot usunne varer som retter seg mot barn. Men en ny undersøkelse viser nå at kun fire prosent av reklamen som hendvender seg mot barn, handler om usunn mat og drikke, skriver Aftenposten.

- Vår kartlegging viste at barn og unge blir eksponert for langt mindre reklame for usunn mat og drikke enn dbatten om temaet gir inntrykk av, sier forsker Annechen Bugge i Sifo til avisen.

Det er Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) som har gjennomført undersøkelsen der hele 9.000 reklamefilmer på barne-tv på åtte kanaler er grundig analysert. (...)

Vi fôres med usunn reklame
fvn.no 17.6.2011
Store reklameplakater for sjokolade møter folk som ferdes på Oslo Sentralstasjon i disse tider.

Mer enn ti ganger så mye penger ble brukt på reklame for snop, brus og snacks som på frukt og grønt i 2010. Samtidig kjøpte folk mindre frukt og grønt i fjor.

- Det er en helt klar sammenheng mellom forbruk og reklame innenfor frukt og grønt, sier markedsdirektør Jan Hammarstrøm i Bama.

Selskapet er blant annet leverandør av frukt og grønt til kjeder som Rema 1000, Meny, Kiwi, Spar og Ultra – som samlet står for over 60 prosent av dagligvarebutikkene i Norge. (...)

- Valebrokk ser mørkt på Dagbladet

Valebrokk ser mørkt på Dagbladet
kampanje.com 21.9.2007
Tidligere TV 2-sjef Kåre Valebrokk feller dom over Dagbladet. Han tror ikke avisen til Anne Aasheim har noen stor fremtid blant avisene.

– Dagbladet har aldri vært noen riksavis og blir det heller ikke. Avisen sliter fortsatt, og markedet ser heller ikke ut til å ville motta Dagbladet i den retningen avisen har beveget seg inn på, sa Kåre Valebrokk i et foredrag på seminaret Folks Medievaner i regi av Norsk Markedsanalyse Forening i Oslo torsdag.

Under tittelen «Mediabransjens fremtid? Aldri som du tror!» tok Kåre Valebrokk fra sitt nye fristilte ståsted utgangspunkt i utviklingen han selv var med på å prege som sjefredaktør og administrerende direktør i henholdsvis Dagens Næringsliv og TV 2. (...)

- Legemidler gir økt PR-business - helsekommunikasjon 10 % av PR-markedet i 2004

– Lett å tro at mediene blir brukt
journalisten.no 3.11.2006
Harald Lislevand i Legemiddelverket mener mediene lett kan bli brukt av legemiddelindustrien, siden dette både er et populært stoffområde og en milliardindustri. (...)

Legemidler gir økt PR-business
kampanje.com 26.02.2004
Helsekommunikasjon utgjør nå 10 prosent av PR-markedet. Kjendis-brukere skaffer ofte forsideoppslag når legemiddelindustrien skaffer seg omtale. Da Pelés var på Viagra-turne hadde Geelmuyden.Kiese regien i Norge.

Reseptfrie legemidler utgjør bare åtte prosent av legemiddelsalget på apotekene. Reseptbelagte legemidler med reklameforbud og andre restriksjoner på markedsføringen utgjør dermed brorparten av omsetningen. Disse produktene er i ferd med å bli god butikk for PR-bransjen. (...)

– Pressedekningen bidrar til å gi oss et ansikt utad, men jeg vet ikke hva Pelé-besøket har betydd for salget av Viagra, sier direktør for samfunnskontakt i Pfizer, Grethe Aasved til Dagens Næringsliv.

Gambit H&K-sjef og leder av Norske Informasjonsrådgivere Lars Erik Grønntun bekrefter at helsemarkedet er viktig for mange i næringen, og at området spås som internasjonal vekstvinner for PR-bransjen. (...)

- Ville trene leger til slankepillesalg

Bot til legemiddelgigant
imarkedet.no 17.10.2006
Selskapet inviterte flere leger på medietrening. Nå må det betale. (...)

Ville trene leger til slankepillesalg
helserevyen.no 8.8.2006
I sommer inviterte legemiddelgiganten Sanofi-aventis håndplukkede leger medietrening i forkant av lanseringen av en ny slankepille.

Et titalls leger ble invitert til kurs i medietrening av Sanofi-aventis - for å øve seg i å prate om en ny slankepille, melder VG.

Kurset ble riktignok avlyst på grunn av for få påmeldte, men Legeforeningen advarer.

- Det var lite hyggelig lesning. Det indikerer at leger lar seg bruke i ren markedsføringshensikt. Noe slikt har vi aldri sett før, sier generalsekretær Terje Vigen til avisen.

I kurspakken inngikk det at to profesjonelle medierådgivere skulle trene legene i å svare på spørsmål om slankepillen foran kamera. (...)

(Anm: Rådsavgjørelse 02.10.06: Klage på invitasjon til medietrening, Sanofi-aventis. http://www.lmi.no/R1006_sanofi-aventis_kcqSZ.pdf.file.)

- Glaxo SmithKline (GSK) promoterer psykiske lidelser - deretter Seroxat

Glaxo Promotes Mental Disorders - Then Paxil
by Evelyn Pringle
opednews.com 10.9.2006
After gaining FDA approval for Paxil to treat depression in 1992, GlaxoSmithKline spent the next decade launching creative advertising campaigns aimed at promoting not only Paxil but also a myriad of treatable "disorders."

Experts say that since the restrictions on advertising were lifted in 1997, drug makers have been using direct-to-consumer marketing as a tool to get people to believe they are mentally ill. According to Marcia Angell, former editor of the NEJM, and author of the best-selling book, "The Truth About the Drug Companies: How They Deceive Us and What to Do About It:"

"If you can define everyone who has the blues as having depression that needs to be treated, you've created a huge market. If you define everyone who is shy as having social anxiety disorder, that enlarges the market. There's probably not a soul alive who hasn't felt shy. If you listen to the pharmaceutical industry, many of the ordinary discontents of life are medical conditions that require drugs." (...)

(Anm: Paxil (Seroxat; generisk navn paroxetine; paroksetin i Norge).

(...) Research published in the February 9, 2006 New England Journal of Medicine found that mothers who took SSRIs, in the second half of their pregnancies were 6 times more likely to give birth to infants with a lung disorder called persistent pulmonary hypertension (PPHN). (...)

Kritikere uttalte at nyhetsstoff om farlige legemidler slik som Seroxat aldri når ut til forbrukerne fordi Big Pharma hvert år deler ut milliarder av dollar til media og dersom negative studier er i ferd med å komme ut, kan et firma bare kjøpe annonser verdt noen få millioner dollar fra hver av de største nyhetsmedium for å sikre at nyhetsstoffet får minimal dekning, underforstått at annonsene ville bli kansellert dersom nyheten får for mye omtale. (...) (Critics say the news about dangerous drugs such as Paxil never reaches consumers because Big Pharma doles out billions of dollars to the media each year and if a negative study is about to come out, a company can just buy a few million bucks worth of ads from each major media outlet to ensure that the story gets minimal coverage, with the unspoken understanding that the ads will be canceled if the story gets too much exposure.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major