MinTankesmie

- Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser når medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

– Norske aviser er provinsielle

- Norske aviser er provinsielle
nrk.no 11.2.2002
Norske avisers utenriksdekning er provinsiell og navlebeskuende. Det mener den verdenskjente tyske forfatteren Hans Magnus Enzensberger, som har studert avisenes utenriksdekning etter 11. september.

I en artikkel i tidsskriftet Samtiden levner Hans Magnus Enzensberger utenriksdekningen i de norske avisene liten ære. Aller verst mener Enzensberger, er tabloidene VG og Dagbladet. De beskrives som aviser som i hovedsak dreier seg om sex, misunnelse, kriminalitet og kjendiser.

- Det som skiller Dagbladet fra andre boulevardaviser, er den hardnakkede illusjonen om at man er litt bedre, skriver han. (...)

– Pressen svikter sin oppgave

– Pressen svikter sin oppgave
nrk.no 11.7.2011
Den erfarne legen Morten Rostrup fra Leger uten grenser, mener norsk presse ikke gjør nok for å sette søkelyset på verdens humanitære kriser.

Leger uten grenser kritiserer norsk presse for å være for opptatt med å jage på sensasjonsnyheter og dermed glemme de kontinuerlige, humanitære krisene.

Les: – Norske aviser er provinsielle

– Vi føler at media har sviktet sin oppgave, sier lege Morten Rostrup, som har jobbet for Leger uten grenser i 15 år.

– Det er kriser som pågår kontinuerlig som muligens ikke er like spektakulære, i den forstand at de ikke skjer plutselig. Disse får sjelden oppmerksomhet i media, sier Rostrup til NRK.

Senere i dag skal Leger uten grenser legge fram sin oversikt over de ti glemte krisene i verden. (...)

- Vi er veldig medvitne kva medier vi marknadsfører oss i, dette handlar om merkevarebyggjing

Coca-Cola vil ha Irving-forklaring
nrk.no 28.5.2009
David Irving fekk stor mediemerksemd under opphaldet i Noreg.

Brusgiganten annonserer tungt på TV2, og reagerer på kanalens sponsing av den kontroversielle forfattaren.

Mandag kom det fram at TV2 hadde sponsa reise og opphald for David Irving, for å intervjue han i programmet Tabloid.

I Oslo var det store demonstrasjonar då forfattaren, som er kjent for å ha fornekta Holocaust, kom til TV2-huset.

No reagerer også Coca-Cola, ein av TV2s største annonsørar.

Verdas største brusprodusent vil ha eit møte med TV2 for å få klarlagt kanalens redaksjonelle vurderingar.

- Handlar om merkevarebyggjing
- Vi vil ha dialog med TV2 om denne saka her. Vi synest det er naturleg å spørje dei om kva som ligg bak, og så får vi gjere oss opp ei meining i kjølevatnet av det, seier kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Norge Stein Rømmerud.

Han presiserer at Coca-Cola ikkje kjem til å boikotte TV2, eller leggje føringar på innhaldet til kanalen.

- Vi er ein fleirkulturell arbeidsplass, og har sjølvsagt notert oss denne saka. Vi vil ta den opp med TV2, men vi endrar ikkje marknadsplanane våre utan å ha dialog med TV2 først.

- Kvifor er det viktig for Coca-Cola å ta denne samtalen?

- Vi er veldig medvitne kva medier vi marknadsfører oss i, dette handlar om merkevarebyggjing. (...)

- Annonsører styrer unna terrordekning

Annonsører styrer unna terrordekning
kampanje.no 27.4.2012
Skyr terrordekning: Store deler av april har handlet om rettssaken som pågår i Oslo tinghus i disse dager. Det er denne dekningen enkelte annonsører nå ønsker å styre unna.

Netcom vil unngå å knyttes opp mot nettartikler om 22. juli-rettssaken. - Omtalen av rettssaken er mer enn nok å fordøye for leseren, sier markedsdirektør.

De to siste ukene har mye dreid seg om rettssaken mot Anders Behring Breivik, ikke minst i nettavisene. Det har ikke Netcom ønsket å være en del av.
Ifølge markedsdirektør Bente Linaae i Netcom har de derfor valgt å holde tilbake nettannonsering i medier der rettssaken får mye plass.

- Omtalen av rettssaken er mer enn nok å fordøye for leseren. Netcom ønsker ikke å markedsføre seg på grunnlag av høye klikkrater på en sak som berører oss alle som en av de grusomste i landets historie, sier hun til Kampanje.

- Trekker dere dere helt unna nettaviser?

- Vi prøver å styre unna Anders Behring Breivik og nettaviser hvor det er veldig i front så godt som det er mulig, og ønsker heller å plassere våre kampanjer på steder der rettssaken dominerer i mindre grad eller ikke i det hele tatt. Jeg tror det er mange andre steder vi kan være på nettet enn akkurat rundt hans artikler.

- Har helt tydelig effekt

Dette gjør Netcom delvis på bakgrunn av informasjon de har fått fra sitt mediebyrå Carat. Daglig leder i Carat Interactive, Lars Erik Jensen, sier at de ikke har kommet med anbefalinger, men at de har drøftet dette med sine kunder.

- Vi har lagt frem våre holdninger basert på positive og negative hendelser som har vært i mediebildet. Det er vanskelig å finne hendelser i samme størrelsesorden, men vi har helt klare tall på at de har tydelig effekt på kommersielle aktiviteter som gjennomføres. De tar for stor plass i mediebildet og erindring og respons faller. Man må tenke på at kjøpsreisen til den enkelte forbrukeren påvirkes i mindre grad, men det kan hende man ikke når gjennom med budskapet sitt via kommersielle medier, sier Jensen.

- Noen ønsker heller ikke å knytte en kommersiell merkevare opp til en sak av denne karakteren. Man vil ikke presse brukeren når man er i dette følelsesregisteret.

Men ikke alle velger å holde seg unna.

- Vi har kunder som har helt tydelige kampanjeperioder. De må gjøre de vurderingene også, med tanke på å stå i bresjen og holde trykket oppe. (...)

- Negative assosiasjoner kan sverte

- Negative assosiasjoner kan sverte
kampanje.no 27.4.2012
Høyt nyhetstrykk: Ikke siden måneden etter terrorangrepet 22. juli i fjor har terrorangrepet dominert nyhetsbildet i like stor grad som det har gjort de to siste ukene.

- Vi mener det bør utvises forsiktighet i forbindelse med annonsering direkte opptil nettsider som gjengir rettssaken, sier innsiktsrådgiver Camilla Sandeman i Carat i denne kommentaren.

Rettsaken i forbindelse med 22. juli har vist seg å ha en sterk innvirkning på befolkningen. Dette er ikke overraskende for noen, og mange annonsører har også tatt sine forholdsregler, og valgt å holde seg helt borte fra mediebildet i perioden rettsaken pågår

Carat har omfattende erfaringer med hvordan ulike former for ”støy” kan påvirke en mediekampanje. Vi har tidligere erfart at store tragedier som tar stor plass i media, som for eksempel 9/11, Kursk-ulykken og prinsesse Diana’s død, har opptatt befolkningen så mye at mange ikke har fått med seg de mer ”trivielle” budskap som det er i reklamekampanjer. Også store og planlagte hendelser som opptar befolkningen kan forårsaken en kraftig nedgang i effekten fra reklame. Eksempler som vi har sett på dette er VM i Oslo, stortingsvalg og OL – og nå også rettsaken i forbindelse med 22. juli.

Hvordan skal annonsørene forholde seg til dette? (...)

Vi mener derfor det bør utvises forsiktighet i forbindelse med annonsering direkte opptil nettsider som gjengir rettsaken, både i tekst og i film. Annonsering i andre medier, som tv, radio, etc mener vi imidlertid det vil være mindre fare for negativ spillover i. Hvor lenge man bør utvise forsiktighet er naturligvis usikkert, men fra tidligere erfaringer har vi sett at negativ effekt fra enkeltepisoder vil vare i cirka to uker. I dette tilfellet, med en rettssak som varer i ti uker, vil naturligvis faren for negative assosiasjoner være noe avtagende, for så å blusse opp igjen mot slutten. (...)

- Aviser er avhengig av PR

Aviser er afhængige af PR
business.dk 5.7.2011
Journalisters arbejdspres med kravet om at levere til mange forskellige platforme gør det langt nemmere for kommunikationsbureauer og informationsafdelinger at få deres budskaber i medierne.

Kommunikationsbureauer og informationsafdelinger er blevet en uundværlig leverandør af nyheder til aviserne.

»Uden kommunikationsbranchen ville aviserne kun være halvt så tykke«. Sådan konkluderer ledende partner hos kommunikationsbureauet Geelmuyden.Kiese, Peter Goll, og han mener, at det er en ganske naturlig udvikling.

»Medierne har jo færre ressourcer, fordi der er færre betalende kunder i butikken. Journalisterne skal hver især producere mere til stadigt flere platforme. Derfor er medierne i stigende grad afhængige af eksternt stof«.

En undersøgelse fra CBS foretaget i 2009 fortæller, at der i 1999 blev produceret 32.000 nyheder på en uge, mens tallet i 2008 var steget til 75.000. I samme tidsrum var der hverken kommet flere skrivende eller redigerende journalister. (...)

Farligt for troværdigheden
Samtidig er udbudet af eksternt stof vokset markant, siger Peter Goll. »I modsætning til medierne har vi kraftig vækst i kommunikationsbranchen. Samtidig opruster virksomheder og organisationer også internt. I USA siger man, at der er fire-fem kommunikationsansatte per journalist. Jeg kender ikke tal for Danmark, men jeg vil tro, at det er næsten det samme«.

Hos Danmarks Medie- og Journalisthøjskole kan uddannelsesleder Henrik W. Jørgensen godt genkende tendensen.

»En australsk undersøgelse fra 2009 viste, at 55 procent af avisstoffet kom fra eksternt hold. Det er et voldsomt højt tal, men det er ikke mit indtryk, at forskellen australske og danske medier er særlig stor. Der skal produceres flere historier end tidligere, og så bliver det ofte den nemme vej, hvor man benytter sig af eksternt stof«. Dette store pres udefra er et problem for aviserne, mener uddannelseslederen.

»Nogle gange er PR jo helt harmløst. Men det er problematisk, hvis nogen har en agenda, hvor man vil tage sig bedst muligt ud, og at det er den part, som leverer vinkler, kilder og lignende. På den lange bane får man et demokratisk underskud, hvor journalister er transportører af budskaber, andre har opfundet«. Det er ikke kun på det principielle plan, at aviserne vil få problemer. Med en så stor mængde eksternt stof risikerer man, at læserne betvivler kvaliteten. (...)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinske tidsskrifter og uavhengighet etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

- Villedende medisinske nyheter (- Neste gang du leser en medisinsk artikkel må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien)

Misleading Medical News (Villedende medisinske nyheter)
ivanhoe.com 6.10.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Neste gang du leser en medisinsk artikkel; må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien. (Ivanhoe Newswire) -- The next time you’re reading a medical news article; you may need to read between the lines to get the whole story.)

Resultatet i en ny rapport avslører at journalister ofte ikke opplyser om at studier er finansiert av legemiddelfirmaer -- informasjon som kan indikere kommersiell bias i medisinsk forskning. Den vanlig praksis i medisinske nyheter med bruk av handelsnavn i stedet for generiske navn er også villedende for leserne -- en praksis som også kan føre til kommersiell bias. (...) (Results of a new report reveal journalists very often don’t disclose funding of studies by pharmaceutical companies -- information that could indicate commercial bias in medical research. Also misleading to readers is the common practice of writing medical news stories using a drug’s brand name instead of its generic name -- a practice that can also lead to commercial bias.)

SOURCE: The Journal of the American Medical Association (Tidsskriftet til Den amerikanske legeforeningen (AMA)), 2008 (...)

(Anm: News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning). JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Kunnskapsløst forskningsstoff

Kunnskapsløst forskningsstoff
journalisten.no 10.12.2011
Vitenskapsjournalist Bjørn Vassnes i Klassekampen mener vi trenger kunnskap for å sette informasjon i sammenheng.

Sjøpungen lever sitt voksne liv stillesittende på havbunnen. Der sitter det lille dyret med gapende munn, fortærer sin egen hjerne og tar ukritisk imot alt annet det får i matveien. Ikke helt ulikt journalister, mener Bjørn Vassnes.

– Selvsagt satt litt på spissen, men til en viss grad kan beskrivelsen passe også på media, sier forskningsjournalisten, som nylig kom med boka «Socrates og sjøpungen».

I den setter Vassnes søkelyset på vår egen samtid, som forfatteren altså mener preges av at vi mennesker er blitt noen stillesittende konsumenter som sitter med gapende munn og tar imot alt som bys oss. Med Wikipedia og Google bare et tastetrykk unna, er det jo liksom ikke så farlig med kunnskap.

– Men vi trenger kunnskap for å kunne sette informasjonen vi får inn i en sammenheng, og her virker det som mange redaksjoner synder. De synes fornøyde med at informasjon er tilgjengelig, uten å vektlegge kunnskap i særlig grad.

Ingen faste forskningsjournalister
Han viser til en egen gjennomgang av dagspressen som han gjorde i fjor. Ifølge Vassnes avdekket den at det ikke finnes noen fast ansatte forskningsjournalister i avisene.

– Det var også stor mangel på realfagskompetanse i redaksjonene, og i norske medier er det sørgelig lite som kan kalles forskningsjournalistikk. Selvsagt er det enkelte brukbare journalistiske bidrag også innen dette feltet, men med et par mulige unntak er det ingen redaksjoner med spesialister. Noe som er betenkelig, siden pressen innen de fleste andre felt faktisk har folk med spesialkompetanse, sier Vassnes, som har fortid i NRK og startfasen av «Schrødingers katt».
I dag har han fast vitenskapsspalte i Klassekampen og tidligere i år fikk han Gullpennen for sin evne til å formidle vitenskaps- og forskningsstoff på en lett tilgjengelig og spennende måte. (...)

- Aftenposten-journalister «angrep» styreleder

Aftenposten-journalister «angrep» styreleder
journalisten.no 17.11.2011
Aftenposten-journalist Lars Sunnanå intervjuet styrelder Ole Jacob Sunde i Schibsted på et møte i redaksjonsklubben i Aftenposten.

Ole Jacob Sunde ble utfordret på dobbeltrollen som styreleder i Schibsted og Stiftelsen Tinius

Journalistene i Aftenposten inviterte denne uken Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde til å svare på spørsmål etter redaksjonsklubbens årsmøte. Der ble han grillet om alt fra dobbeltrolle til journalistenes lønnsnivå.

Kritiserte dobbeltrolle
I Dagens Næringsliv kritiserte tillitsvalgt Finn Våga i Media Norge-eide Stavanger Aftenblad i forrige uke Sundes dobbeltrolle som styreleder i både Schibsted og hos eieren Stiftelsen Tinius.

– Det er et tankekors, og det gir grunn til bekymring at vi har en styreleder som også er leder av Tinius-stiftelsen. Det er en dobbeltrolle som gjør det vanskelig å se den publisistiske fanen, fordi Sunde som styreleder også skal ivareta de økonomiske hensynene, sa Våga til avisen.

På møtet med Aftenpostens journalister svarte Sunde på kritikken.

– Sammenfallende formål
– Det jeg legger i en dobbeltrolle er at det ligger en eller annen interessekonflikt. En interessekonflikt oppstår dersom det er forskjellige formål eller hvis man har en egeninteresse. Og jeg kan ikke se at det skjer i den sammenhengen her, sa Sunde, og fortsatte:

– Stiftelsen har en formålsparagraf der man skal ivareta både de publisistiske og økonomiske interessene. Det er et sammenfallende formål med stiftelsen som det er med Schibsted. Dermed skulle det ikke være noen interessekonflikt ved å ha de to rollene. At man tvert imot har en representant for den største eieren i styret i Schibsted må være positivt, og ikke negativt. (...)

- Lite om forskning

Ny medieanalyse:
Mindre om norsk forskning
forskningsradet.no 20.11.2010
Stadig færre medieoppslag omtaler norsk forskning, viser en undersøkelse medieovervåkningsselskapet Retriever har gjort på oppdrag for Forskningsrådet.

- Dette gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, administrerende direktør i Norges forskningsråd til Aftenposten.

Rapporten fra Retriever er en gjennomgang av et utvalg norske aviser og nettaviser i uke 46 hvert år i perioden 2000 til 2009. (...)

- Mer kritisk forskningsjournalistikk
Hallén sier at han ønsker seg en mer kritisk forskningsjournalistikk.

- Det ligger i vitenskapens natur at den bare kan overleve om den møter tilstrekkelig kritikk. Den viktigste kritikken ligger i fagfellesskapet, men forskningen bør også bli møtt også av kritisk journalistikk, sier Hallén.

Mediedekningen av forskningsstoff er klart større i papiravisene enn i nettavisene. (...)

Lite om forskning
aftenposten.no 19.11.2010
Ny norsk rapport Norsk forskning får gradvis mindre plass i medienes dekning av feltet. Forskningsrådet ønsker seg mer kritisk journalistikk.

Mens norske medier dekker utenlandsk forskning stadig hyppigere, synker andelen medieoppslag som bare omtaler norsk forskning. Det viser en analyse fra medieovervåkingsselskapet Retriever Norge for perioden 2000–2009.

– Det gjenspeiler et taktskifte i forskningen, der den internasjonale forskningen kommer mer til syne gjennom økende internasjonalt samarbeid, sier Arvid Hallén, direktør i Norges forskningsråd. (...)

- Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene

Taust fra glasshuset
SVEIN SJØBERG, professor, UiO- professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 10.5.2011
Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene. Kanskje sitter for mange fagfolk i samme glasshus? spør Svein Sjøberg.

Meningsmålinger. Tullete avisoppslag hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at mediene misforstår. Ofte holder ikke undersøkelsen mål.

Feiltolkninger. Aftenposten viet nylig stor plass til å fortelle om hvordan medier feiltolker meningsmålinger. Det er Ottar Helleviks nye bok om dette emnet som er bakgrunnen for omtalen. Han er den norske veteranen innen dette feltet, og han vet selvsagt hva han snakker om.

Svak kunnskap
Helleviks hovedpoeng er at det er mediene som misforstår og forvrenger. Her kunne han ha gått lenger i sin kritikk. For en viktig grunn til at journalister begår feil i sin omgang med meningsmålinger er helt opplagt at de som gruppe har et stort hull i sin utdanning: De har svake kunnskaper i matematikk og statistikk. Derfor har de ofte problemer med å vurdere både metode og usikkerhet i de mange undersøkelsene som hele tiden strømmer inn.

Men når en avis har produsert en stor nyhet som viser seg å være basert på en misforståelse, skulle man tro at den var åpen for leserinnlegg som påpeker feilen. Erfaring viser dessverre at dette ikke er tilfelle, slike korreksjoner blir ofte avvist. (Jeg vet hva jeg snakker om.) I stedet hender det at avisen selv bringer en nokså bortgjemt korreksjon noen dager etter at feilen er begått. Et feilaktig førstesideoppslag blir «rettet opp» ved en nesten usynlig notis.

Men de mange tullete oppslagene hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at det er mediene som misforstår. Ofte er det selve undersøkelsen som ikke holder mål. Dumme og tendensiøse spørsmål gir selvsagt like dumme svar. «Som man spørger, får man svar» – også i meningsmålinger. (...)

I glasshus
Ottar Hellevik er selvsagt klar over slike forhold. Men Hellevik er ikke bare en professor med meningsmålinger som fagfelt. Som forskningsleder ved det store selskapet Synovate (tidligere MMI) har han selv store interesser i dette kommersielle markedet. Derfor sitter Hellevik i glasshus, enten han liker det eller ikke. I det samme glasshuset sitter fagfolk fra alle de andre analysebyråene. Det kan kanskje forklare at det ikke er så mange fra det fagfeltet som øver konkret kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene.

Et siste poeng dreier seg om etikk: Forskerens ansvar slutter ikke når rapporten er skrevet og kunden har fått det de har betalt for. Kunden har ofte en økonomisk interesse i å tolke og forstå data ut fra sin egen interesse. Noen ganger kan de til og med legge føringer når de bestiller sin undersøkelse ved å lage spørsmål som er åpenbart ledende (eller villedende). Hjemmesiden til Helleviks Synovate sier det slik: «I Synovate står kunden på toppen av organisasjonskartet.» Det er fint at de er ærlige om hvem som styrer.

Når det oppstår konflikter om det faglige, må vi håpe at seriøse institutter setter ned foten, men enkelte vil åpenbart strekke den etiske strikken langt for at kunden skal få det de svar de ønsker. (...)

- Rådgivernes grep om journalister

Rådgivernes grep om danske journalister
Rasmus Karkov - Frilansjournalist, videnskab.dk
forskning.no 17.9.2011
En undersøkelse danske journaliststudenter har gjort avslører hvordan toppolitkernes spindoktorer der jobber overfor politiske journalister i landet.

Journalistene videreformidler historier som skader motstanderne og styrker politikerne som medierådgiverne representerer.

De tror de har kontroll over vinkling og uavhengige kilder – men når spindoktorene gjør arbeidet sitt skikkelig, er virkeligheten en helt annen: De har allerede kontaktet kildene.

Det avslører danske journalister og spindoktorer selv i oppgaven «Nyheder til forhandling, som er en undersøgelse av forholdet mellem politisk journalister og spindoktorer på Christiansborg, der det danske parlamentet ligger.

Det er journaliststudentene Trine Møller og Charlotte Hede som står bak.

– Journalistene ser det ikke som et problem at en historie kommer fra en spindoktor fordi de selv kan velge hvilke uavhengige kilder de vil kontakte til artikkelen, men de kildene kan en spindoktor allerede ha kontaktet, sier Trine Møller. (...)

(Anm: Nyheder til forhandling - en undersøgelse af forholdet mellem politiske journalister og spindoktorer på Christiansborg (rudar.ruc.dk).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no.).)

- Cameron hadde 26 møter med Murdochs medarbeidere

Cameron hadde 26 møter med Murdochs medarbeidere
aftenposten.no 16.7.2011
Sjefene i Ruperts Murdochs mediekonsern har nærmest hatt klippekort hos den britiske statministeren. Hele 26 ganger i løpet av 15 måneder har de møtt statsminister David Cameron.

Det er mer enn dobbelt så mange møter med statsministeren som det neste mediekonsernet på listen, skriver avisen The Independent lørdag.

Avisen har gransket de offisielle besøkslistene til blant annet statsministerens residens og kontor, Downing Street 10, og altså funnet navnene på toppsjefene i mediekonsernet News International 26 ganger.

I samme periode var Rebekah Brooks, tidligere redaktør i News of the World og inntil fredag toppsjef i avisens eierselskap News International, den eneste som to ganger har vært gjest på statsministerens offisielle landsted Chequers.

Ikke en gang de mest fremtredende medlemmer av Camerons egen regjering blir en slik ære til del, skriver The Independent.

15 private møter
Ifølge The Independent har redaktører og toppsjefer i News International vært i 15 private møter med statsminister Cameron. Og statsministeren har vært gjest på flere fester og arrangementer i regi av mediekonsernet. (...)

- 1-0 til PR-folkene

1-0 til PR-folkene
propaganda-as.no 12.4.2006
Informasjonsarbeidere og journalister har gjensidig forakt for hverandre.

Journalister lar seg lett påvirke, mener 42 prosent av norske informasjonsfolk. Og journalistene selv innrømmer at de lar seg påvirke. Når de får servert saker fra informasjonsfolk, er det bare 46 prosent av norske journalister som alltid benytter andre kilder for å kontrollere opplysningene.

Det viser en undersøkelse utført av Norsk Respons på oppdrag fra Nordiske Mediedager, der professor Frank Aarebrot har vært faglig ansvarlig (...)

Informasjonsfolkene mener at journalistene lett lar seg påvirke, og journalistene innrømmer at de er så dovne at de ikke gidder å sjekke andre kilder - til tross for at de er veldig oppmerksomme på at fanden er ute og går, sier Aarebrot, ifølge Dagens Næringsliv. (...)

Undersøkelsen viser at informasjonsfolk heller går til journalister enn direkte til politikere hvis de jobber med å fremme en sak som trenger politisk støtte. 83 prosent av informasjonsarbeiderne sier at de i halvparten av tilfellene eller sjeldnere opplever å selge inn en sak som ikke blir presentert i mediene slik de hadde forventet.

- Informasjonsmedarbeiderne får gjennomslag og har grunn til å være fornøyd. Journalistene må skjerpe seg og ikke bare gjengi en sak ukritisk når de får en undersøkelse på bordet som viser at «det norske folk synes bønder er kule», sier Aarebrot.

Han mener antall informasjonsmedarbeidere og tidspress hos journalister også skaper gode vilkår for informasjonsbransjen. Aarebrot tror det kalde forholdet mellom de to yrkesgruppene kan få konsekvenser for medienes troverdighet.

- Dette er en krig vi som brukere av mediene ikke er tjent med. Det kan i verste fall skape desinformasjon, og de krigførende parter bør legge våpnene ned. (...)

Har overtak på journalister
kampanje.com
Professor Frank Aarebrot mener forholdet mellom informasjonsmedarbeidere og journalister er preget av gjensidig forakt. 42 prosent av norske pr-folk mener journalister er lette å påvirke.

Kun 46 prosent av norske journalister benytter andre kilder for å sjekke saker som er servert dem av norske informasjonsmedarbeidere, viser en undersøkelse Norsk Respons har foretatt for Nordiske Mediedager.

– Jeg hadde forventet gjensidig forakt, men ikke at informasjonsarbeiderne leder fotballkampen med 1-0. Informasjonsfolkene mener at journalistene lett lar seg påvirke, og journalistene innrømmer at de er så dovne at de ikke gidder å sjekke andre kilder til tross for at de er veldig oppmerksomme på at fanden er ute og går, sier Frank Aarebrot til Dagens Næringsliv.

Undersøkelsen baserer seg på et utvalg med 500 spurte medlemmer i Norsk Kommunikasjonsforening og 500 medlemmer i Norsk Journalistlag.

– De to yrkesgruppene forakter hverandre, uansett avhengigheten av hverandre. Det pågår en krig, og informasjonsfolkene ser nå ut til å gå seirende ut av den på alle fronter, sier Aarebrot.

Undersøkelsen viser dessuten at mens 40 prosent av publikum har svekket tiltro til mediene de siste ti årene så er tilsvarende tall 57 prosent blant kommunikasjonsmedarbeiderne og 44 prosent av journalistene.

50 prosent av journalistene har stor tiltro til mediene, mens det samme kun gjelder for 19 prosent av kommunikasjonsmedarbeiderne, skriver Dagens Næringsliv om undersøkelsen. (...)

Slik er fremtidens journalister
aftenposten.no 19.12.2005
HVA SLAGS MENNESKER er det som skal formidle informasjon til det øvrige samfunn gjennom mediene i tiden fremover? Hva er deres verdier, deres rekruttering, deres politiske sympatier og deres sosiale bakgrunn? Et forskningsprosjekt har funnet svar. (...)

HATET OG ELSKET. Markeds- og meningsmålingsinstituttet MMI offentliggjorde 26.11 i Dagbladet resultatene fra en ny undersøkelse som dokumenterer ulike yrkesgruppers tillit i befolkningen. Som i tidligere målinger fremstår journalistyrket blant de minst tillitvekkende. I forrige undersøkelse havnet journalistene på en bunnplassering, delt med bilselgere. I år har renommeet bedret seg til en tredjesisteplass delt med telefonselgere. Som et talende paradoks har journalistikkstudiet likevel de senere år vært blant de aller mest populære blant dagens unge. (...)

På spørsmål om hva som bør være journalistikkens viktigste samfunnsoppgaver, vektlegger journaliststudentene å informere om politiske saker, overvåke makthavere og tale svake gruppers sak. Dette er et tilnærmet ekko av journalistenes etiske regelverk (Vær Varsom-plakaten) med sin formulering om journalistikkens samfunnsrolle; pressen skal være både informativ og kritisk. (...)

Journalister under press.
Hvis vi skal gi et komplett bilde av de kommende journalister, må vi se utover journalistutdanningene. Ikke alle journalister har journalistutdanning, men antallet er raskt økende. Mens andelen journalister med journalistutdanning organisert i Norsk Journalistlag i 1999 var på rundt 30 %, steg tallet til hele 48 % i 2002. Blant de nye journalistene har de aller fleste i dag en eller annen form for journalistutdanning idet de trer inn i yrket for fullt. Med dette ser myten om journalistene som halvstuderte røvere, og journalistyrket som et kall med talent og "nese for nyheter" som de viktigste kvalifikasjoner ut til å snart være en saga blott.

Samtidig føyer våre resultater seg inn i bildet av en profesjon under krysspress. Journalistene skal på den ene siden være garantister for ytringsfrihet og demokrati samtidig som det journalistiske produkt er en vare på et marked. Journalistene skal slik utforme sin mer eller mindre idealistisk funderte yrkesrolle innenfor de kommersielle rammene som til enhver tid er virksomme. Som en av våre informanter lakonisk kommenterte: "Jeg vil egentlig gjerne skrive godt om noe som er viktig i samfunnet - og så blir jeg satt til å dekke kjendisfester!".

Dette er et tankevekkende paradoks. (...)

- Journalistisk integritet

Samfunnets støtter
KÅRE VALEBROKK
aftenposten.no 3.12.2006
INTEGRITET. Journalister kan ikke gjøre jobben sin uten å kjenne mennesker med makt og innflytelse. Det er når de gjør dem til venner, problemene begynner. Det alvorligste er at det truer journalistikken og gir makten friere spillerom.

SIN VENN skal man være en venn, ham og hans venn, heter det i Håvamål. En sympatisk leveregel, vil de fleste mene. Men den gjelder ikke nødvendigvis for journalister. Tvert imot har det fra gammelt av vært en mer prisverdig leveregel blant pressefolk med blanke prinsipper at en god journalist skal dø venneløs. (...)

Journalistisk integritet.
(...) Det er den journalistiske integritet det til syvende og sist dreier seg om, et problemkompleks jeg av naturlige grunner kjenner best fra næringslivsjournalistikken. Der har jeg til gjengjeld kjent direkte på kroppen hvor galt det kan gå når redaktører har for tette bånd til næringslivets og politikkens toppledere. (...)

- Journalisten - på din side?

Journalisten - på din side? (archive.org)
KARI BU - FORLAGSREDAKTØR
aftenposten.no 29.12.2006
MEDIEKRITIKK. Da pressen løsrev seg fra partiene, ble politiske ideologier erstattet av journalistfagets egen ideologi: Journalismen. Målgruppen ble en eneste stor hop av "vanlige folk", og journalistene ble folkets beskyttere. I hvert fall i teorien. (...)

Hjelpe vanlige folk.
Journalistene står på folkets side i avsløring av makten. Nyheter skal avsløre korrupsjon, maktmisbruk og grådige strømleverandører. Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes.

Uten dette blir det feil å si at journalister står på vanlige folks side. Peterson hevder at journalismen i virkeligheten har en nedlatende holdning til vanlige folk. La meg se på hvordan dette kommer til uttrykk i dagspressens nyhetsjournalistikk. (...)

Men blir journalistikk bare et spørsmål om teknikk, og ikke om holdninger, fjernes grensen mellom journalistikk og PR. Såkalt vanlige folk blir ikke opplyst, men forledet og forvirret. Det ville vært greit - om ikke mediene hadde hevdet å stå på vanlige folks side, ta samfunnsansvar, og fortjene momsfritak. (...)

Ikke helt ufarlige forbindelser
aftenposten.no 16.12.2006
Rune Slagstad (t.v.) mistenker at Francis Sejersted savner rampelyset når hele verdenspressen venter på andre enn ham utenfor Grand Café. Men den tidligere lederen i Nobelkomiteen forsikrer at han ikke savner sirkuset. (...)

Politikere og mediefolk soler seg i kongelige vennekretser. Er vi alle blitt forført på forfengelighetens farlige marked? Nesten uten å merke det selv. (...)

Og fra veggen ved siden av bordet vårt ser dikteren Sigbjørn Obstfelder lett anklagende på oss. Som om han slett ikke liker tiden vi lever i: "Jeg er visst kommet på feil klode. Her er så underlig. . ."Professorvennene Francis Sejersted og Rune Slagstad er begge kritikere av markedets makt over samfunn og medier. (...)

- Selvsensur dreper avsløringssaker

- Selvsensur dreper avsløringssaker
nrk.no 19.3.2008
- Norske medier bedriver selvsensur i saker som har med sikkerhetspolitikk eller norske utenrikspolitiske interesser å gjøre, mener generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Nils Øy. (...)

- Fenomenet selvsensur er et vanskelig tema fordi du ikke kan bevise at det er selvsensur. Det finnes hundrevis av grunner til ikke å lage en story. Men hvis den reelle grunnen er selvsensur, så er vi inne på et problematisk område, sier Ottosen.

- Vil ikke skape ubehag
Han viser til en amerikansk undersøkelse der 25 prosent av de spurte forteller at de har droppet saker på grunn av selvsensur.

- De har droppet saker fordi det ville skape ubehageligheter overfor sine sjefer eller overfor viktige kilder, forteller Ottosen, og legger til:
- Det er ikke så rart hvis en redaksjon ikke følger opp en sak og en annen dropper saken. Men når alle lar være å følge opp en avsløringssak – da er det noe som ikke stemmer. (...)

- Sponsing av journalistikk

USAs ambassade sponser Dagbladet
journalisten.no 21.7.2008
Dagbladet er i Afghanistan på den amerikanske ambassadens regning, framgår det av en egen faktaboks i dagens avis. (...)

«FAKTA – Dagbladet embedded. Dagbladets reporter er denne uka i Afghanistan på invitasjon fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Utgiftene er også dekket fra samme hold. Det er ingen restriksjoner på hva som kan skrives – bortsett fra opplysninger som kan sette soldatenes liv i fare.» (...)

Mye debatt om sponsede turer
Spørsmål om sponsede turer har i mange år vært et strids- og debatt-tema i pressen. Flere amerikanske og engelske aviser praktiserer tilsvarende merking av sponset stoff, som Dagbladet gjør i dag.

I Norge foreslo et eget NJ-utvalg at medier bør gjøre oppmerksom på eventuelle eksterne sponsorer på redaksjonell plass. Dette er senere vedtatt tatt inn i punkt 8 i Tekstreklameplakaten. Det er likevel sjelden medier åpent gjør oppmerksom på at reportasjer kommer i stand som følge av bidrag fra sponsorer.

– Jeg har sett at noen eksempler på det etter revisjonen av Tekstreklameplakaten, men det er ikke mange, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

Betalte nyheter øker mest
journalisten.no 11.7.2005
Newswire og Det Norske Pressekontoret, som begge driver oppdragsbasert journalistikk, omsatte for ni millioner i fjor, skriver Dagens Næringsliv.

Byråene skriver saker på oppdrag av bedrifter og organisasjoner og sender disse som pressemeldinger til mediene. De hevder begge at hver sak i gjennomsnitt kommer på trykk i 20 medier. Noen ganger nærmest uredigert, viser eksempler Dagens Næringsliv har hentet fra Aftenposten og Avis1.

- Noen gjør det klart at nyhetene stammer fra et oppdragsbasert nyhetsbyrå, mens andre setter sin egen byline på en uredigert tekst. Store medier bruker som oftest stoffet som tipsmateriale og gjør sine egne vinklinger, sier redaktør Ingunn Solli i Det Norske Pressekontoret til Dagens Næringsliv.

Omsetningen i begge byråene er økende. Det Norske Pressekontoret består av tidligere medarbeidere fra Newswire, som sluttet etter en intern konflikt i 2003. Dette førte til en nedgang i Newswires omsetning dette året, men i fjor økte den igjen, til 4,9 millioner kroner. Det Norske Pressekontoret omsatte for 3,9 millioner i fjor. (...)

Vurderes journalistisk
Dagens Næringsliv 11.7.2005
OSLO: Sjefredaktør Hans Erik Matre sier at Aftenposten behandler betalte artikler nøyaktig som andre typer pressemeldinger.

- Alle pressemeldinger er jo i utgangspunktet betalt av oppdragsgiver. Hos Aftenposten blir alle gjenstand for samme kritiske vurdering.
- Men det finnes eksempler på ordlyden i teksten på trykk er helt eller relativt lik den i pressemeldingene?

- Det er helt avhengig av om informasjonen er relevant og interessant for leserne. De fleste er klar overat pressemeldinger kommer fra bedriftene selv. Det interessante er altså hvorvidt nyheten er relevant, sier Matre.

Heller ikke sjefredaktør Per Andre Borglund i Avis1 sier at han lar oppdragsbasert stoff gå gjennom uredigert.

- Newswire sender pressemeldinger i bøtter og spann, men 99 prosent av meldingene blir aldri brukt. Vi bruker noen av dem som idgrunnlag for egne saker. En sjelden gang bruker vi hele eller deler av teksten uredigert, men vi vurderer den alltid journalistisk, sier Borglund. (...)

Nesten rett på trykk
Dagens Næringsliv 11.7.2005
Hvis du som avisleser ser henvisninger til byråer som Newswire eller Det Norske Pressekontoret i teksten, er det du leser etter all sannsynlighet basert på pressemeldinger betalt av byråenes kunder.

Aftenposten: "En av fem storbymennesker oppsøker byens parker i håp om romantikk eller å finne en partner. Parker betyr mye når single menn skal velge bosted. Hele 90 prosent av de spurte sier det er viktig å bo i nærheten av en park."

Newswire for Husqvarna: "En av fem storbymennesker oppsøker byens parker i håp om romantikk eller å finne en partner, viser en internasjonal undersøkelse. Parker betyr mye når single menn skal velge bosted. Hele 90 prosent av de spurte sier det er viktig å bo i nærheten av en park."

Avis 1: "Den rosa vinen er tilbake. Rosvin er sommerens slager, bedre og i større utvalg enn noen gang. Rosvin passer på terrassen, som aperitiff og til både kjøtt og sjømat."

Newswire for Amka Saga/Santa Rita: "Den rosa vinen er tilbake. Rosvin er sommerens slager, bedre og i større utvalg enn noen gang. Rosvin passer på terrassen, som aperitiff og til både kjøtt og sjømat."

Aftenposten: "Lav rente og god økonomi gjorde at nordmenn kjøper dyrere og mer eksklusive feriereiser. I januar solgte Star Tour Tema 20 prosent flere kultur- og opplevelsesturer sammenlignet med fjoråret. Kina seiler for første gang forbi Italia som det mest populære reisemålet."

Pressekontoret for Star Tour: "Turoperatøren Star Tour Tema har økt salget på kultur- og opplevelsesreiser med hele 20 prosent fra ifjor. Dette feires med storlansering av syv nye turer." (...)

Nyheter betaler seg
Dagens Næringsliv 11.7.2005
Tøffere kamp om spalteplass i mediene gir inntekter til de oppdragsbaserte nyhetsbyråene. Noen ganger kommer betalte artikler nesten ordrett på trykk. Norske bedrifters behov for profesjonell pr-hjelp, i form av oppdragsbasert journalistikk, øker.

Noen byråer har spesialisert seg kun på dette. (...)

Utfordret av avhoppere
Newswire og Det Norske Pressekontoret produserer stoff betalt av oppdragsgiver og sender saker som pressemeldinger til norske medier. Nyhetsbyråenes kunder er både ideelle organisasjoner og kommersielle bedrifter, og begge byråene hevder de kan vise til en klipprate i norske medier på omtrent 20 treff per artikkel. (...)

Markedsmessig er Newswire er en ny type virksomhet som ikke konkurrerer med pr-byråene. Muligens ser kundene at vår effektivitet er høyere, sier Hoelfeldt-Lund. (...)

Daglig leder Ruth Høyland Jønsrud i Pressekontoret sier hennes byrå driver på en helt annen måte enn Newswire.
- Mesteparten av omsetningen er basert på leieredaksjonen vår, og den konkurrerer ikke direkte med Newswire, men heller med frilansjournalister, sier hun. (...)

Solli sier det er stor forskjell på hvordan mediene bruker pressemeldingene.
- Noen gjør det klart at nyheten stammer fra et oppdragsbasert nyhetsbyrå, mens andre setter sin egen byline på en uredigert tekst. Store medier bruker som oftest stoffet som tipsmateriale og gjør sine egne vinklinger.

Mindre omtale
NTBs pressemeldingstjeneste omsatte for tre og en halv million kroner ifjor. Blant store kunder er Hydro, NetCom, Vinmonopolet og Tine.

- Jeg opplever at kundene har et stort behov for å spre informasjon. Bare en gang iblant hender det at stoffet er produktrelatert, sier produktsjef Lars Jacobsen i NTBs pressemeldingstjeneste.

- Bedriftene får mindre omtale hvis artiklene vi sender ut er for fokusert på omdømmebygging. Derfor bør stoffet være mer journalistisk orientert. (...)

Reklamen tar makt over mediene
propaganda-as.no 28.11.2005
- Uten reklame ville vi i hvert fall hatt ett medium som nådde ut til massene: Den statlige, lisensfinansierte kringkastingen, hevder Asle Rolland ved Handelshøyskolen BI.

Asle Rolland ved Senter for medieøkonomi på Handelshøyskolen BI skriver i Medieverden nr. 19 om reklamens makt over mediene.

Rolland mener at i hvilken grad annonsører lykkes med å påvirke medienes innhold er betinget av maktforholdet mellom medium og annonsør:

"Sjansene synes best i et kjøpers marked der annonsøren (kjøperen av annonseplass) har mye å tilby i form av betaling og der mediebedriften er svært avhengig av å få annonsen, både på grunn av dens verdi og fordi alternative annonsører glimrer med sitt fravær. Sjansen synes best når mediet (selgeren av annonseplass) er en økonomisk svak avis, radio- eller TV-stasjon."

Om annonsøren har mye å tilby og om mediet trenger penger, gir med andre ord annonsøren mer makt over mediet.

"Sjansen synes dårligst i et selgers marked der mediet (selgeren av annonseplass) har mye å tilby, det vil si tilgang til et stort og kjøpekraftig publikum i annonsørens målgruppe."

"Mediet kan da auksjonere bort den attraktive annonseplassen til svimlende beløp, og likevel ta seg friheter overfor annonsørene", skriver Rolland.

"Dagens Næringsliv synes å befinne seg i et slikt selgers marked. Mediebedriftenes blad Dagens Medier kommenterte i nr. 13/05 DNs siste "avsløring som rystet landet" - historien om psykologen og psykiateren som solgte falske legeerklæringer til kriminelle - under tittelen "DN avslører og sjokkerer, andre løper etter".

"Det lå et halvt års arbeid bak avsløringen, og kontroversielle Wallraff-metoder ble benyttet. Sjefredaktør Amund Djuve begrunnet så vel forutsetningene som motivet for storsatsingen slik:

"For DN er det enkelt: God journalistikk gir et godt økonomisk resultat. For å drive god journalistikk må vi ha et godt økonomisk resultat." Han kunne lagt til at god journalistikk gir et godt økonomisk resultat fordi det tiltrekker seg lesere, som også er kjøpere, og enda viktigere: Lesere tiltrekker seg annonsører."

Rolland konkluderer med at vi har et todelt system i Norge, som gjør de private mediene konjunkturømfintlige.

"De private mediene, inklusive avisene, hovedsakelig blir finansierte av annonsørene og der de statlige mediene, NRKs radio- og tv-kanaler, hovedsakelig finansieres via politiske vedtak. Det betyr at de private mediene er konjunkturømfintlige."

Før han avslutter med NRKs rolle:

"Hva NRK gjør, eller ikke gjør, kan imidlertid bli påvirket av andre konjunkturer enn de økonomiske: De politiske konjunkturene." (...)

- Journalistikk eller spin?

Hvor ble det av Kulturrådet?
AV: Knut Olav Åmås, kultur-og debattredaktør
aftenposten.no 23.11.2011
Hva med Kristin Clemet som ny leder av Norsk kulturråd? Hun er idésterk og nytenkende.

Norsk kulturråd er i ferd med å bli en mastodont med lav profil i Kultur-Norge, lite nyskaping og stor administrasjon. På kort tid er to direktører blitt til syv. (...)

Tenk på Clemet
Jeg vil foreslå en leder som riktignok ikke er sosialdemokrat (det er jo mulig dét er et kriterium for Huitfeldt), nemlig tidligere utdannelses- og forskningsminister for Høyre, Kristin Clemet. Hun er idésterk og nytenkende i det norske samfunn som leder av den liberale tankesmien Civita, og er en av de fremste til å understreke behovet for maktspredning og mangfold. Det trenger kulturlivet mye mer av.
Hvorvidt Huitfeldt velger en person med tyngde kommer forresten an på om hun vil befeste Kulturrådet som kulturpolitisk tungt. Det er slett ikke sikkert, for det kan være utfordrende for henne selv. (...)

Journalistenes meninger
PER M. TANGERUD - ingeniør, forfatter og oversetter
aftenposten.no 23.8.2009
Kultur- og debattredaktør Knut Olav Amås skriver på Leserforum at «Avisens meninger som avis kommer utelukkende frem i lederne». Det er dessverre ikke riktig. Aftenpostens journalister har også en annen effektiv måte å fremme sine meninger på, nemlig ved hvilke leserinnlegg som de velger å publisere på debattsidene. I sommer har det for eksempel bugnet over av innlegg som fordømmer Fremskrittspartiets standpunkt i saken om aktiv dødshjelp. Et enslig innlegg som forsvarer standpunktet, har totalt druknet i innlegg fra KrF-ere og andre som her ser en mulighet til å kaste stein på Siv Jensen og Frp. (...)

Åmås kritiserer lokalavisene
kampanje.com 18.10.2007
Debatt-og kronikkredaktør Knut Olav Åmås i Aftenposten mener lokalavisene ikke prioriterer samfunnsoppdraget. (...)

Den vanskelige nærheten
aftenposten.no 18.10.2007
PÅ GODT OG VONDT. Norske lokalaviser øker og øker i opplag. Nærheten til leserne er trolig mye av forklaringen. Men den samme nærheten er disse avisenes største problem. (...)

Redaksjonene er avhengige av samfunnet de har umiddelbart rundt seg, enten det nå er viktige annonsører eller mektige politikere og næringslivsledere. Det stiller krav til redaktørenes uavhengighet som de selvsagt ikke alltid innfrir. Nærheten er både den største styrken og den alvorligste svakheten for lokalavisene. De lar mange vesentlige saker ligge fordi de rett og slett ikke er interessert i uenighet, splid og fornærmede lesere. (...)

Annonseselgere bestemmer innhold
journalisten.no 22.5.2007
IN magasinet engasjerer journalister til å skrive næringsartikler, med instruks om å «fremheve bedriften». Det er bladets annonseselgere som bestemmer hva som skal omtales. (...)

Pr-bransjen angriper mediene
kampanje.com 23.3.2007
Pr-topper med kommunikasjonsrådgiver og styreleder i Consilio Kommunikasjon, Thor Erling Lund, i fremste rekke, angriper norske medier og mediebyråer med sterke beskyldninger om at stadig flere medier tar seg betalt for redaksjonell omtale. (...)

Den sterkeste kritikken og de mest oppsiktsvekkende opplysningene kommer kommunikasjonsrådgiver og styreleder i Consilio Kommunikasjon, Thor Erling Lund, med, men også en av nestorene i norsk og nordisk pr-bransje, Claus Sonberg, leder for Burson-Marsteller i Norden, deler Lunds oppfatning.

– Jeg reagerer sterkt på at mediene stadig oftere mottar betaling for omtale av annonsører og deres produkter på redaksjonell plass. Det er selvsagt helt ok at journalister skriver om produkter, men det må ligge en redaksjonell og ikke økonomisk vurdering bak, sier Lund, som opprettet pr-byrået Consilio Kommunikasjon i 1995, til Kampanje magasin. (...)

For å sette det på spissen mener Lund at det enkelte ganger er snakk om å legge ved en sjekk sammen med pressemelding (...)

Høyere krav fra annonsørene
kampanje.com 27.10.2006
Vinner av Mediestrategiprisen, Pål Drage i Mediacom, mener et godt samarbeid mellom medie- og reklamebyrå har blitt et krav fra annonsørene. (...)

– Jeg vil si at kundene ønsker og forventer at medie- og reklamebyrå skal jobbe godt sammen for å oppnå best mulig effekt. (...)

Han mener også at mediebyråene bør mene mer om reklamen og ikke bare om hvor den skal plasseres.

– Jeg sier ikke at vi skal være kreative sensorer, men det er en tydelig utvikling på at man sammen får ansvaret for å skape effekt for kundene og da er man avhengig av å jobbe sammen. Det er ikke noen tvil om at kundenes krav til dokumentasjon av effekt har økt. (...)

Annonsørene vil styre innholdet
journalisten.no 12.10.2006
MOLDE (Journalisten): Rundt halvparten av norske redaktører opplever at annonsørene prøver å påvirke medienes dekning av enkeltsaker.

I en spørreundersøkelse Norsk Redaktørforening har foretatt blant sine medlemmer sier rundt halvparten at de i løpet av de siste tre årene har opplevd denne type press fra annonsørene.

Assisterende generalsekretær Arne Jensen i NR la fram undersøkelsen på redaktørforeningens høstmøte i Molde torsdag ettermiddag. Han sier at det særlig er redaktører i lokale medier som blir utsatt for denne typen henvendelser fra annonsørene. Det er svært sjelden at ledere i riksmedier eller store regionaviser opplever tilsvarende ting. (...)

Journalister avslørt
aftenposten.no 9,9.2006
Amerikansk avis sparker tre journalister som fikk penger for å skrive negative artikler om Cuba.

I alt ti journalister fra Miami har fått til dels store pengebeløp for å lage artikler som setter Cuba og diktatoren Fidel Castro i et dårlig lys, melder nyhetsbyrået AP.

Avisen Miami Herald avdekket at tre av journalistene deres hadde mottatt penger fra den amerikanske regjeringen. Motytelsen var å lage anti-cubanske artikler.

En enkelt reporter har fått en drøy million kroner siden 2001.

President Jesus Diaz jr. i stiftelsen bak Miami Herald sier at journalistene har brutt "et hellig tillitsforhold mellom journalister og offentligheten".

- Personlig tror jeg ikke avisens integritet og objektivitet kan opprettholdes hvis noen av våre reportere får penger eller kompensasjon for artikler. Særlig ikke hvis pengene kommer fra regjeringen, sier han til sin egen avis.

Larry Hart i mediebyrået Broadcasting Board of Governors tror ikke dette er et enestående tilfelle.

- I årtier har noen av de mest prominente journalistene i USA blitt betalt, sier Hart.

Cubanske myndigheter har i lang tid beskyldt USAs regjering for nettopp å betale journalister i Florida. (...)

The Federal Communications Commission i USA gjennomfører undersøkelsen. Opprinnelig ble 77 kanaler beskyldt for å ha sendt spin som nyheter av to forbrukergrupper, skriver AdAge.com.

Center for Media Democracy og Free Press har meldt inn oppslag fra april. Det handler spesielt om PR-innhold, om ikke er merket. Tvert i mot er de sendt som om det er kanalenes egne reportasjer.

Også store tv-kanaler har brukt ferdigleverte innslag som sine egne. Center for Media Democracy mener at publikum må få vite som forsøker å overtale dem, slik at de kan gjøre seg opp en egen mening om innholdet, og at slike reportasjer gjør det vanskelig å skille nyheter og propaganda.

Ferdige nyhetsreportasjer har blant annet kommet fra General Motors Corp., Intel og Pfizer. PR-rådgivere i Norge forteller at de stadig ser sine egne saker på trykk med journalisters byline i aviser og på nett. (...)

(Anm: Center for Media and Democracy. Multi Media Report. Fake News. Pharma Deception in San Francisco. Half of station's "medical breakthrough" story came straight from Pfizer. (27.1.2006).)

Lederskribent er PR rådgiver
propaganda-as.no 19.7.2006
Den sommervikarierende lederskribenten i Svenska Dagbladet får fritt spillerom i lederspaltene, enda hun jobber for PR-byrået JKL. JKL jobber med lobbying og opinionsdanning.

Det skriver Resume.se.

Den politiske sjefredaktøren i Svenska Dagbladet kjenner ikke til hvilke kunder hun jobber med i JKL. PR-rådgiveren har tre ukers permisjon fra JKL og bruker ukene på å boltre seg i SvDs lederspalter.

SvDs politiske sjefredaktør forteller til Resume.se at de pratet gjennom dette før hun startet. Han tror ikke hun misbruker sin rolle, selv om han ikke kjenner til hvilke oppdragsgivere hun jobber for i PR-byrået. (...)

JKL-konsult ledarskribent i SvD
resume.se 18.7.2006
SvD:s politiska chefredaktör P J Anders Linder vet inte vilka uppdragsgivare sommarvikarierande ledarskribenten Tove Lifvendahl har på sitt arbete på JKL. Ändå får hon fritt spelrum på tidningens ledarsidor. JKL arbetar med bland annat opinionsbildning och lobbying. (...)

JKL är en av Nordens ledande rådgivare bland annat vad det gäller opinionsbildning och lobbying.

Svenska Dagbladets politiska chefredaktör P J Anders Linder vet inte vilka Lifvendahls uppdragsgivare på JKL är, men han förutsätter att hon inte skriver något som främjar deras intressen.

- Vi pratade igenom detta och är fullt överens om att hon inte får skriva något som kan gynnar hennes uppdragsgivare på JKL. Hon är ledarskribent på SvD och någon chef läser hennes texter innan de trycks. Antingen är det jag, eller så är det biträdande chef Per Ericsson, nu när jag är på semester. (...)

– Kildekritikken svekkes
underdusken.no 2.5.2006
(...) – For de store mediehusene vil nok kravet om å hele tiden være oppdatert gå på bekostning av kildekritikken. Reportasjestoff og observerende journalistikk vil vi se mindre av i nettkanaler som en konsekvens av dette, sier professor i journalistikk Sigurd Allern ved Universitetet i Oslo. (...)

Professor i medievitenskap Kathrine Skretting ved NTNU mener at dette kan være problematisk.

– Konsentrasjonen av mediemakt hos relativt få aktører, og det faktum at ulike medier i prinsippet har samme redaksjon, kan føre til en forflatning av kildetilfanget. Utviklingen går mot at kildekritikken i større grad flyttes fra redaksjonen og over på leseren. Dette stiller større krav til mediekonsumentene. Tilliten til NRKs etterrettelighet er fortsatt stor, mens vi ser at troverdigheten til VG og Dagbladet svekkes, sier Skretting. (...)

Hun utdyper:
– Avisenes motiver for å satse på ny teknologi kan være reklameinntekter. Den tabloide dagspressen opplever sterk opplagsnedgang på ren nyhetsdekning, mens kommentar- og analysestoffet holder stand. Trykkpressen må derfor i økende grad satse på magasinformatet for å være levedyktig. Opprettelsen av web-TV kan sees på som en reaksjon på fallende opplagstall. (...)

Han ser det ikke som problematisk at de store medieaktørene i økende grad finner nye former å distribuere sitt redaksjonelle innhold gjennom. (...)

Kathrine Skretting mener derimot medienes mange informasjonskanaler er et tveegget sverd.

– Konvergensen av medier kan dessverre føre til færre klare og meningsbærende stemmer i media. På den annen side bidrar internett og blogger til et økt mangfold, framholder Skretting. (...)

Mye grums i nord-norske aviser
journalisten.no 14.11.2005
TROMSØ (Journalisten): Nord-norske aviser bryter mot presse-etiske regler om å skille mellom redaksjonelt stoff og annonser. I noen aviser blir journalistene pålagt å skrive tekstreklame i tilknytning til annonser.

Det er forsker Ivar Andenæs ved Institutt for Journalistikk som har gransket de nordnorske avisene, og spesielt aviser som Altaposten, Helgelands Blad og Finnmark Dagblad fikk klar kritikk, da han la fram resultatene på mediekonferansen "Svarte Natta" i Tromsø søndag.

Undersøkelsen gjelder såkalte temasider og bilag i avisene, og Andenæs har gjennomgått samtlige nordnorske aviser i en uke (uke 35) og alle bilag i løpet av september måned. Han har funnet et stort antall eksempler som han mener stider mot pressens eget etiske regelverk, både Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. (...)

Journalister i markedssjefens tjeneste
Mye grums! (PDF)
INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK 13.11.2005
- Mye grums! Dette er IJ-forsker Ivar Andenæs’ karakteristikk etter å ha gjennomgått samtlige utgaver av nordnorske aviser i en periode i høst. Andenæs la fram sin rapport Hvem styrer pennen? på den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta den 13. november i år. Andenæs har særlig tatt for seg tema- og bilagsjournalistikken, og har vært på utkikk etter eksempler på temasider og bilag hvor det kan synes som om andre kriterier enn de rent journalistiske har spilt en rolle.

- Tekstreklameplakaten krever at det ikke skal herske tvil om hva som er redaksjonell tekst og hva som er reklame. Det betyr at leseren med et raskt og overflatisk blikk skal kunne oppfatte hva som er hva. Funnene fra de nordnorske avisene viser at dette kravet etterleves i svært varierende grad. Her finnes flere eksempler på at reportasjer som i skrift og typografi ikke skiller seg fra avisens øvrige redaksjonelle stoff, i virkeligheten er reklame som den omtalte bedriften har kjøpt og betalt. Da hjelper det lite at siden hvor reportasjen står, er merket diskret med ordet ”Annonse” i 12 punkt kursiv skrift, sier Andenæs.

Markedssjefen tar kommandoen
Slett ikke alle redaktører har tatt innover seg at de hefter for alt innhold i avisen, inkludert annonser, bilag og innstikk. Dette til tross for at både straffeloven og det presseetiske regelverk peker ut redaktøren som den ansvarlige. Noen redaktører toer sine hender og fraskriver seg ansvar for det som produseres på markedssjefens kommando, enten dette er annonser eller en slags redaksjonell tekst, forteller Andenæs. (...)

(Anm: Hvem styrer pennen. I grenseland mellom journalistikk og markedsføring. INSTITUTT FOR JOURNALISTIKK. Ivar Andenæs. Konferanserapport 11.-13. november 2005.)

Utdrag fra nevnte rapport:

1 Problemstilling og metode
”He who pays the fiddler, calls the tune”, sier et ordtak. ”Money talks”, lyder
kortversjonen.

Annonsene utgjør halvparten av avisens inntekter og er dermed den viktigste
inntektskilde. Til sammenligning står abonnement for fjerdeparten, løssalg for
femteparten og andre inntekter for en tidel av de samlede avisinntektene. I hvor stor grad er det pengene som styrer journalistikken? Dirigeres avisenes redaksjonelle prioriteringer mot stoffområder som gir godt innsalg av annonser?

1.1 Bakgrunn
Konkurransen mediene imellom gjør at avisene må anstrenge seg mer enn før for å
tiltrekke seg annonser. Opplagsfall tvinger dem til å lete etter nye inntektsmuligheter.

Mengden av temabilag til avisene har økt – likeledes helgebilag. Aviskonsernene
definerer temabilag som et satsingsområde – vi kan derfor vente fortsatt økning i tiden framover. Hovedformålet med temabilagene er gjerne å skape et annonsevennlig miljø. I de mer primitive gratisavisene, senteraviser og messeaviser av forskjellig slag, er koblingen mellom annonser og redaksjonell produktomtale åpenbar. I mer profesjonelle publikasjoner kan virkemidlene være mer subtile. Det er de klossete og åpenbare tilfeller av tekstreklame som blir slått ned på. De mer raffinerte, hvor produktet eller produsenten av produktet bare blir nevnt i en bisetning, kan være vel så effektive som markedsføring eller såkalt ”branding”, forutsatt at de forekommer i en avis som leseren har tillit til. (...)

Marit Rein, mangeårig journalist og en periode fungerende redaktør i Nordlys, sier det slik:

”All journalistikk er i dag utsatt for kommersiell påvirkning, også den som går for å være renhårig. Jeg synes jeg ser det hver eneste dag: Avisene tilbyr seg å hjelpe oss med å velge og vrake blant alle slags produkter, enten det er mobiltelefoner, dataspill, mat eller vin. Temabilagene representerer ytterpunktet av denne typen journalistikk, og gir seg ofte ikke ut for å være noe annet enn et gunstig miljø for annonser. Det gir føringer for de temaene som tas opp og måten de presenteres på. Jeg hadde for eksempel planer om å lage et bilag om nordnorsk mattradisjon og presentere nisjeprodukter som bryter med det vanlige. Men jeg har droppet ideen, nettopp fordi hensynet til annonsørene vil kunne legge føringer som gjør at resultatet blir et annet enn det jeg opprinnelig hadde tenkt”. (...)

Annonsevennlig miljø
Annonsøren vil normalt regne det som fordelaktig å få sin annonse plassert i et
redaksjonelt miljø framfor i et rent annonsebilag eller innstikk. (...)

Men det finnes en grense for annonsevennlighet. Blir omtalen for ensidig positiv, vil
teksten oppfattes som en forlengelse av annonsebudskapet, noe som vil kunne slå tilbake på publikasjonens troverdighet. (...)

Annonsørene har normalt lettere for å nå fram overfor et økonomisk svakt medium enn et som står seg godt økonomisk. Skjerpes kampen om annonsekronene mellom konkurrerende medier, kan resultatet bli at de enkelte medier lettere gir etter for annonsørpress. Dette var tilfelle i Bodø da konkurransen mellom Nordlandsposten og Nordlands Framtid raste som verst: Den ødeleggende konkurransen mellom dem førte ifølge Nordlansdpostens redaktør Iver Hammeren til at man fikk ”to økonomisk skakkjørte aviser som springer om kapp når en ny bilmodell skal lanseres”. Ifølge Bodøs bilforhandlere ble det verre å få pressemeldinger om nye bilmodeller på trykk i den fusjonerte Avisa Nordland (Andenæs 2003). (...)

2.2 Håndslag til egenøkonomien (...)
I stadig større grad henvender avisene seg til sine lesere som tilbydere av ulike varer og tjenester. Leseren oppfattes i stadig større grad som kunde. (...)

2.3 Redaktøren har ansvaret
Redaktøransvaret omfatter både annonser og redaksjonell tekst. Dette er klart formulert både i straffeloven og redaktørplakaten. Det innebærer blant annet at det tilligger redaktøren å nekte å ta inn annonser ut fra juridiske, ideologiske eller presseetiske vurderinger. (...)

Vær Varsom-plakaten pålegger redaktøren å avvise alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold: ”Avvis også reklame som tar sikte på å etterligne eller utnytte et redaksjonelt produkt, og som bidrar til å svekke tilliten til den redaksjonelle troverdighet og pressens uavhengighet”, heter det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6.

Etter Tekstreklameplakatens ånd og bokstav skal leserne uten videre kunne oppfatte hva som er redaksjonelt stoff og hva som er reklame eller annonsørbetalt informasjon. Det forutsetter blant annet at reklamebilag merkes så tydelig at det ikke er tvil om at det dreier seg om reklame. (...)

I Danmark har enkelte større aviser ansatt såkalte annonsejournalister. Disse er ansatt av markedsavdelingen og har blant annet som oppgave å skrive bakgrunnsartikler som annonsene kan plasseres inn i. De er ikke organisert i journalistforbundet. Normalt blir artiklene merket annonse, men det hender at annonsejournalistene får solgt inn sine artikler som ordinært redaksjonelt stoff. (...)

2.6 Inn i varmen
Konflikten mellom marked og redaksjon finner vi i de fleste aviser: Journalister gir
uttrykk for ubehag over at annonseselgeren forsøker å kikke dem over skulderen når de forbereder stoff til temasider og bilag. Og markedssjefene på sin side er gjerne frustrerte fordi de føler seg utestengt fra de redaksjonelle diskusjonene i avishuset. (...)

2.8 Frilanseren tar saken
I noen tilfelle nekter redaktøren å lage de temasidene eller bilagene markedsavdelingen ønsker. I en del aviser blir løsningen da at markedsavdelingen leier inn en frilansskribent til å bidra med redaksjonelt innhold. I noen tilfeller blir hele bilaget merket som annonse, i andre tilfeller ikke. Det samme gjelder gjerne temasider inne i avisen. Frilansskribenter jeg har vært i kontakt med, gir uttrykk for at stoffet i bilagene er sterkt annonsørstyrt, mens for temasider inne i avisen forventes reportasjer som er skrevet ut fra mer journalistiske kriterier. (...)

Å spise gratis og skrive pent (...)
Det er mange som prøver å kjøpe seg redaksjonens velvilje på mange måter. Eksempelvis vil flinke tipsere lett bli skjermet for kritisk omtale. (...)

Kommersielle interesser av forskjellig slag bruker mange metoder for å sikre seg positiv omtale. Smøreturer av forskjellig slag forekommer innenfor ulike bransjer. Fagbladet Journalisten omtaler i mai 2003 under tittelen ”Redaktører spiste gratis og skrev pent” en gratistur for redaktører med ektefeller til Hamburg, hvor Troms Fylkes Dampskipsselskap ASA (TFDS) skulle døpe det nye hurtigruteskipet MS Midnattssol. Bladet peker på det betenkelige i at avisene lager omfattende reportasjer og forhåndsomtaler, samtidig som de mottar subsidierte turer for redaktører og ektefeller. (...)

6 Å unngå kobling (...)
Er det naturgitt at bilag og temasider må balansere på kanten av tekstreklame for å tiltrekke seg annonser?

Nei. At avisen markerer tydelig at den ikke ønsker å sette sin troverdighet på spill, kan antakelig være et vel så godt salgsargument. (...)

7 Sammendrag (...)
Det groveste brudd på Vær Varsom-plakaten, Tekstreklameplakaten og PFUs
prinsipputtalelse om temasider og bilag, finner vi i Altaposten, hvor avisens journalister sendes på byen for å skrive pent om bedrifter som har kjøpt annonse i avisen. Den redaksjonelle omtalen inngår som en del av den ”pakken” bedriften har kjøpt. At avisens journalister oppfatter denne framgangsmåten som ydmykende, er ikke vanskelig å forstå. Praksisen bryter med Tekstreklameplakatens påbud om å skille klart mellom stoff og
annonser, og med PFUs prinsipputtalelse av 28. februar 2003, hvor det heter:
”Redaksjonelle medarbeidere arbeider ikke for annonseavdelingen”. (...)

De fleste mediebedriftene øker annonsesalget og inntektene i år.
nrk.no/teksttv 6.11.2205
Pengene bør brukes på nyhetsjournalistikk i stedet for bilag, mener Journalistlaget.

Leder i Norsk Journalistlag, Ann-Magrit Austenå, mener at mediene bruker de økte inntektene på feil måte.

- Nye bilag og tilleggsprodukter er med på å årelate nyhetsjournalistikken.
Avisene må bruke mer penger på innholdsproduksjon, mener Austenå.

Hittil i år har avisene solgt 11 pst mer annonser enn på samme tid i fjor. (...)

- Umulig unngå ekstern finansiering av journalistikk?

Umulig unngå ekstern finansiering av journalistikk
Av Einar Spurkeland
dagensmedier.no 4.7.2007
I boken «Rødt lys for biljournalistikk» IJ-Forlaget (2004) undersøkte jeg relasjonene mellom biljournalister og kilder. (...)

Forslaget til revisjon av Tekstreklamereglene er et skritt på veien i så måte, men forslaget har også visse svakheter. Eksempelvis sies det ingenting om kobling mellom redaksjonelt innhold og annonsering, så kan en innvende at dette er fanget opp i regelverket på annen måte.

Jeg mener det er viktig å lage regler som fanger opp alle sider ved produksjonsprosessen og at produktinformasjonen gjøres like tydelig som for andre varer og tjenester. De nye reglene kan neppe sies å dekke dette siste. (...)

I kjølvannet av boken om Se og Hør har vi fått søkelyset på medienes betaling av kilder, mens det fortsatt er taushet om kildenes betaling av mediene ved sponsing av reiser, gratis lån av biler osv og redaksjonelle produkter. (...)

Kampen om annonsemarkedet

Resultatvarsel fra Schibsted
dn.no 30.1.2009
Annonseinntektene stuper.

Fjerde kvartal har ikke stelt pent med Schibsteds resultater.
Nå varsler selskapet at annonseinntektene rammes hardt, og da særlig papirbaserte rubrikkannonser. Også utbyttet strupes kraftig, og for 2008 betales det ut et utbytte på to kroner aksjen, mot seks kroner aksjen ifjor. (...)

Kamp om kronene på nettet
na24.no 4.6.2008
Stadig flere aktører skal gi annonsørene mer igjen for nettannonsene.

EuroAds åpner kontor i Oslo. Virksomheten vil etablere seg som den ledende aktøren på det norske markedet i prestasjonsorientert markedsføring på nettet, heter det i en pressemelding. (...)

Fra nei til ja for Media Norge
journalisten.no 26.2.2008
Etter over et års behandlingstid sier myndighetene likevel ja til at de store regionavisene får slå seg sammen og etablere konsernet Media Norge. (...)

Dette er den overraskende konklusjonen til klagenemnda for eierskap i mediene. Nemnda har avholdt en rekke møter siden 8. januar, da den startet sin ankebehandling av Medietilsynets forbud mot Media Norge-fusjonen.

Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen anket forbudet inn for klagenemnda i fjor sommer, og har nå altså fått medhold i at Medietilsynet har tolket eierskapsloven for strengt.

Nemnda fastslår at Schibsteds erverv ved etableringen av Media Norge tillates på blant annet følgende vilkår: (...)

- Media Norge godkjent
dn.no 26.2.2008
"De fire store" får likevel gjennomføre tidenes største, norske mediefusjon. (...)

Vinnere og tapere i avis-Norge
kampanje.no 14.2.2008
Dagbladet ble den store opplagstaperen i norsk presse i fjor mens VGs fall bremser etter fem år med nedgang. Se opplagsutviklingen til avisene i 2007. (...)

Oppsummert: VGs opplag har krympet med 78.000 på fem år, en nedgang på 19,9 prosent. Dagbladet må tåle et fall på 28,7 prosent, fra 191.000 til 137.000. Dette viser at Dagbladet har tapt mer enn VG, og avisens markedsandeler i det norske løssalgsavismarkedet blir stadig mindre. (...)

Beinhard kamp om annonsekronene
kampanje.no 12.2.2008
Ukepresseforlagene kjemper en hard kamp om annonsekronene.

Konkurransen fra avis-bilagene skjerpes. (...)

Markedet øker
Ser en på ukepressen som annonsekanal, har året som gikk gitt en reklamevekst på 5,4 prosent med en brutto-omsetning på 1,4 milliarder kroner sammenlignet med 2006. Det viser de siste tallene til Nielsen Norges reklamestatistikk. (...)

Raser mot Media-Norge-triks
dn.no 26.10.2007
- Et så arrogant kjør som vi knapt har opplevd maken til i norsk næringslivs historie, sier Dagbladet-sjef.

Mens Media Norge-fusjonen fortsatt ligger til behandling i klagenevnden, etablerer partene i dag annonseselskapet Media Norge Salg. Det får konkurrentene i avismarkedet til å se rødt. (...)

Markussen mener annonsesamarbeidet er et bevis på at Schibsted nå gjennomfører en plan b, der det i praksis oppnår det som var motivet for fusjonen. Han får støtte av Stig Finslo, direktør for utgiverspørsmål i Edda Media.

– Når man etablerer et selskap som heter Media Norge Salg, vitner det om at man betrakter Media Norge som en realitet i markedet, selv om Medietilsynet skulle få medhold i forbudet sitt mot Media Norge som eier- og selskapskonstruksjon. Det synes jeg er underlig, sier Finslo. (...)

Storbykongene
propaganda-as.no 13.11.2006

Media Norge sammen med VG vil kontrollere mellom 65 og 85 prosent av avisopplaget i fem storbyer. Det kan skape bryderi med konkurransemyndighetene. (...)

Schibsted fester grepet i byene
kampanje.com 13.11.2006
Schibsted vil, med Media Norge, dominere avismarkedet i byregionene her i landet. Aftenpostendirektør Olav Mugaas mener konkurransen først og fremst dreier seg om ulike mediekanaler, og ikke avisene imellom. (...)

Tviler på annonsemonopol
propaganda-as.no 13.11.2006
Arne-Inge Christophersen i mediebyrået Initiativ Universal tviler på at Media Norge vil danne et annonsemonopol. (...)

- Markedet regulerer dette ganske greit selv. Man kan ikke isolere avis som en egen medieplattform uavhengig av resten av mediebildet, når avis står for syv milliarder av annonsørenes samlede medieinvestering på cirka 30 milliarder kroner, sier Christophersen. (...)

Skepsis mot Media Norge
kampanje.com 5.10.2006
Avisannonsører og mediebyråer er skeptiske til mediekonsentrasjonen som følger av regionavisenes fusjon i Media Norge.

– På den ene siden er det en mulig rasjonaliseringsgevinst som kan medføre lavere annonsepriser. På den andre siden får vi en aktør med mye makt, som kan styre prisbildet, noe som er ugunstig for annonsører, sier markedsdirektør Arne Lambech i Nordea til Dagens Næringsliv. (...)

Memo legges ned
dn.no 21.9.2006
Nyhetsmagasinet Memo fikk bare et halvt år på seg til å tjene penger for Dagbladet. (...)

Styret i AS Avishuset Dagbladet har besluttet å stanse utgivelsen av nyhetsmagasinet MEMO med øyeblikkelig virkning.

- De klarte verken å oppnå høyt nok opplag eller tjene nok penger på annonser, sier direktør med ansvar for magasiner i Dagbladet, Mads Nygaard til dn.no. (...)

Annonsene gikk unna
propaganda-as.no 15.9.2006
Helsidene Ole Johan Sjaastad og Fire Store auksjonerte bort denne uken gikk unna som varmt hvetebrød.

I forrige uke kunne NA24 Propaganda fortelle at annonsesamkjøringen Fire Store auksjonerte bort helsider i regionsavisene Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen og Stavanger Aftenblad denne uken. (...)

Mecom tar grep
dn.no 23.8.2006
Ennå før Mecom formelt har overtatt Orkla Media, varsler konsernets dagspresse-divisjon i Norge at all annonseproduksjon skal flyttes til ett selskap. (...)

Radio og blader blør annonsekroner
dn.no 17.8.2006
Ukeblader og radio er de store taperne i kampen om reklamekronene, viser ferske tall.

Direktereklame og internett derimot er vinnerne i annonsemarkedet, ifølge Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO). (...)

Skeptisk til avisfusjon
n24.no 3.8.2006
Schibsteds sterke mann Tinius Nagell-Erichsen er skeptisk til en mulig sammenslåing mellom Aftenposten og de fire store regionavisene. (...)

AFTENPOSTEN OG REGIONAVISENE
Aftenposten eies 100 prosent av det børsnoterte Schibsted-konsernet, som kontrolleres av Stiftelsen Tinius.

I Adresseavisen har Schibsted-konsernet en eierandel på ca. 34 prosent, mens Orkla Media, som er i ferd med å bli solgt til britiske Mecom, eier ca. 18 prosent. Finansmannen Erik Must m/familie eier ca. 18 prosent.

I Bergens Tidende har Orkla Media en eierandel på 28,5 prosent, mens Schibsted eier ca. 24 prosent.

I Fædrelandsvennen har Schibsted-konsernet en eierandel på 25 prosent.

I Stavanger Aftenblad er Schibsteds eierandel ca. 31,5 prosent. (...)

Kampen om annonsemarkedet
n24.no 4.8.2006
Det har pågått samtaler mellom de fem avisene om et tettere samarbeid og eventuelt en fusjon. (...)

Kampen om annonsemarkedet og om å stå sterkest i forhold til riksannonsørene er den viktigste drivkraften bak ønsket om en fusjon. Men det gjenstår trolig å avklare en rekke vanskelige spørsmål før man eventuelt kommer så langt. (...)

- Legemiddelreklame

VG glemte å måle kolesterolet
journalisten.no 6.5.2011
På venstre side advares det fra redaksjonen mot kolesterol, mens det på høyre side foreslås en løsning fra annonseavdelingen.

Slo helsealarm på redaksjonell plass og tipset om redningen på annonseplass rett ved siden. Klart brudd, mener Kokkvold.

Annonsen, som er kjøpt av Boots, Elixia, Grete Roede, Vita hjertegod og Nasjonalforeningen for folkehelsen, er som den berømte hånden i hansken for lesere med kolesterolangst. Men for presseetikeren smaker den heller dårlig.

– Dette er et klart brudd på god presseskikk og en uakseptabel kobling, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til Journalisten.

Han viser til tekstreklameplakatens punkt fem om at man ikke skal ta inn kommersielt materiale på en slik måte at skillelinjen mellom redaksjonelt innhold og markedsplass svekkes. (...)

- Vi fôres med usunn reklame

Vi fôres med usunn reklame
fvn.no 17.6.2011
Store reklameplakater for sjokolade møter folk som ferdes på Oslo Sentralstasjon i disse tider.

Mer enn ti ganger så mye penger ble brukt på reklame for snop, brus og snacks som på frukt og grønt i 2010. Samtidig kjøpte folk mindre frukt og grønt i fjor.

- Det er en helt klar sammenheng mellom forbruk og reklame innenfor frukt og grønt, sier markedsdirektør Jan Hammarstrøm i Bama.

Selskapet er blant annet leverandør av frukt og grønt til kjeder som Rema 1000, Meny, Kiwi, Spar og Ultra – som samlet står for over 60 prosent av dagligvarebutikkene i Norge. (...)

- Valebrokk ser mørkt på Dagbladet

Valebrokk ser mørkt på Dagbladet
kampanje.com 21.9.2007
Tidligere TV 2-sjef Kåre Valebrokk feller dom over Dagbladet. Han tror ikke avisen til Anne Aasheim har noen stor fremtid blant avisene.

– Dagbladet har aldri vært noen riksavis og blir det heller ikke. Avisen sliter fortsatt, og markedet ser heller ikke ut til å ville motta Dagbladet i den retningen avisen har beveget seg inn på, sa Kåre Valebrokk i et foredrag på seminaret Folks Medievaner i regi av Norsk Markedsanalyse Forening i Oslo torsdag.

Under tittelen «Mediabransjens fremtid? Aldri som du tror!» tok Kåre Valebrokk fra sitt nye fristilte ståsted utgangspunkt i utviklingen han selv var med på å prege som sjefredaktør og administrerende direktør i henholdsvis Dagens Næringsliv og TV 2. (...)

- Legemidler gir økt PR-business - helsekommunikasjon 10 % av PR-markedet i 2004

– Lett å tro at mediene blir brukt
journalisten.no 3.11.2006
Harald Lislevand i Legemiddelverket mener mediene lett kan bli brukt av legemiddelindustrien, siden dette både er et populært stoffområde og en milliardindustri. (...)

Legemidler gir økt PR-business
kampanje.com 26.02.2004
Helsekommunikasjon utgjør nå 10 prosent av PR-markedet. Kjendis-brukere skaffer ofte forsideoppslag når legemiddelindustrien skaffer seg omtale. Da Pelés var på Viagra-turne hadde Geelmuyden.Kiese regien i Norge.

Reseptfrie legemidler utgjør bare åtte prosent av legemiddelsalget på apotekene. Reseptbelagte legemidler med reklameforbud og andre restriksjoner på markedsføringen utgjør dermed brorparten av omsetningen. Disse produktene er i ferd med å bli god butikk for PR-bransjen. (...)

– Pressedekningen bidrar til å gi oss et ansikt utad, men jeg vet ikke hva Pelé-besøket har betydd for salget av Viagra, sier direktør for samfunnskontakt i Pfizer, Grethe Aasved til Dagens Næringsliv.

Gambit H&K-sjef og leder av Norske Informasjonsrådgivere Lars Erik Grønntun bekrefter at helsemarkedet er viktig for mange i næringen, og at området spås som internasjonal vekstvinner for PR-bransjen. (...)

- Ville trene leger til slankepillesalg

Bot til legemiddelgigant
imarkedet.no 17.10.2006
Selskapet inviterte flere leger på medietrening. Nå må det betale. (...)

Ville trene leger til slankepillesalg
helserevyen.no 8.8.2006
I sommer inviterte legemiddelgiganten Sanofi-aventis håndplukkede leger medietrening i forkant av lanseringen av en ny slankepille.

Et titalls leger ble invitert til kurs i medietrening av Sanofi-aventis - for å øve seg i å prate om en ny slankepille, melder VG.

Kurset ble riktignok avlyst på grunn av for få påmeldte, men Legeforeningen advarer.

- Det var lite hyggelig lesning. Det indikerer at leger lar seg bruke i ren markedsføringshensikt. Noe slikt har vi aldri sett før, sier generalsekretær Terje Vigen til avisen.

I kurspakken inngikk det at to profesjonelle medierådgivere skulle trene legene i å svare på spørsmål om slankepillen foran kamera. (...)

(Anm: Rådsavgjørelse 02.10.06: Klage på invitasjon til medietrening, Sanofi-aventis. http://www.lmi.no/R1006_sanofi-aventis_kcqSZ.pdf.file.)

Glaxo SmithKline (GSK) promoterer psykiske lidelser - deretter Seroxat

Glaxo Promotes Mental Disorders - Then Paxil
by Evelyn Pringle
opednews.com 10.9.2006
After gaining FDA approval for Paxil to treat depression in 1992, GlaxoSmithKline spent the next decade launching creative advertising campaigns aimed at promoting not only Paxil but also a myriad of treatable "disorders."

Experts say that since the restrictions on advertising were lifted in 1997, drug makers have been using direct-to-consumer marketing as a tool to get people to believe they are mentally ill. According to Marcia Angell, former editor of the NEJM, and author of the best-selling book, "The Truth About the Drug Companies: How They Deceive Us and What to Do About It:"

"If you can define everyone who has the blues as having depression that needs to be treated, you've created a huge market. If you define everyone who is shy as having social anxiety disorder, that enlarges the market. There's probably not a soul alive who hasn't felt shy. If you listen to the pharmaceutical industry, many of the ordinary discontents of life are medical conditions that require drugs." (...)

(Anm: Paxil (Seroxat; generisk navn paroxetine; paroksetin i Norge).

(...) Research published in the February 9, 2006 New England Journal of Medicine found that mothers who took SSRIs, in the second half of their pregnancies were 6 times more likely to give birth to infants with a lung disorder called persistent pulmonary hypertension (PPHN). (...)

Kritikere uttalte at nyhetsstoff om farlige legemidler slik som Seroxat aldri når ut til forbrukerne fordi Big Pharma hvert år deler ut milliarder av dollar til media og dersom negative studier er i ferd med å komme ut, kan et firma bare kjøpe annonser verdt noen få millioner dollar fra hver av de største nyhetsmedium for å sikre at nyhetsstoffet får minimal dekning, underforstått at annonsene ville bli kansellert dersom nyheten får for mye omtale. (...) (Critics say the news about dangerous drugs such as Paxil never reaches consumers because Big Pharma doles out billions of dollars to the media each year and if a negative study is about to come out, a company can just buy a few million bucks worth of ads from each major media outlet to ensure that the story gets minimal coverage, with the unspoken understanding that the ads will be canceled if the story gets too much exposure.)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

Selges Paxil (Seroxat) i Norge?

Antidepressiva kan skade fosteret
vg.no 9.2.2006
Gravide som tar antidepressiva i siste del av svangerskapet kan risikerer at barnet utvikler en sjelden og livstruende lungesykdom som følge av medisineringen. (...)

Dette kommer fram i en forskningsrapport, publisert i siste nummer av New England Journal of Medicine.

Den type antidepressive midler det er snakk om er såkalte SSRI-preparater, (selective serotonin reuptake inhibitors) som blant annet Prozac, Paxil og Zoloft. Ifølge Annlaug Johnsen i Statens legemiddelverk er Zoloft et velkjent preparat i Norge. Prozac går under navnet Fontex, mens Paxil ikke selges her i landet.

Ifølge forskerne kan bruk av Zoloft og Fontex etter 20. gravidititsuke gi en liten men likevel økt risiko for persistant pulmonell hypertention (PPHN) hos det nyfødde barnet. (...)

(Anm: Paxil; Seroxat (generisk navn paroxetine; paroksetin i Norge), som fikk markedsføringstillatelse i Norge den 1. april 1993, var mestselgende legemiddel på midten av 1990-tallet, og omsettes fortsatt i Norge under flere ulike handelsnavn. (jf. Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering.)

Legemidlene "metadon", "zolof" og "lexapro"

Endelig er dødsårsaken klar
kjendis.no 28.9.2006
Døden til Anna Nicole Smiths sønn, Daniel Wayne Smith ble forårsaket av en kombinasjon av medisinske stoffer, viser obduksjonsrapporten som National Medical Sevices la frem forleden.

Patologen som undersøkte den avdøde 20-åringen fant spor av både metadon, zolof og lexapro i kroppen, skriver People. (...)

(Anm: Lexapro omsettes i Norge under handelsnavnet Cipralex (generisk navn: escitalopram). Zoloft (ikke "zolof") og Lexapro skrives med store forbokstaver idet dette er såkalte handelsnavn.)

Drittpakker

– Drittpakke mot Skaperen
kampanje.com 8.6.2006
Advokat John Christian Elden og PR-byrået JKL Oslo, som jobber for vinneren av «Skaperen» på TV 2, mener Memos sak om juks er en plantet drittpakke. Dette avvises blankt av Memo. (...)

I en 15 sider lang klage til PFU hevder imidlertid også advokat Elden at saken i Memo er et resultat av en såkalt drittpakke, og at problemstillingen er plantet i mediene for å sverte vinneren av «Skaperen». (...)

– Minner om drittpakke
Dette er en oppfatning som langt på vei deles av seniorrådgiver Kjetil Stormark i PR-byrået JKL Oslo, som har bistått Ellen Kathrine Lie som rådgiver etter at saken i Memo stod på trykk og medieoppmerksomheten rundt Lie tok av.
(...)

Han mener det ikke er tvil om at det har pågått et systematisk arbeid for å gi vinneren av «Skaperen» negativ PR i mediene, men vil ikke spekulere i hvem som kan være avsenderen.

– Det er mye som tyder på at dette er en drittpakke, men jeg vil begrense meg til å konstatere at det er flere medier som har vært på denne saken og at det åpenbart har pågått et systematisk arbeid over lang tid for å generere negativ PR for Ellen Kathrine Lie. Noen har bidratt til at Memo kom på sporet av denne saken, og det er en sannsynlighetsovervekt for at de har snakket med andre medier først, sier Stormark. (...)

- Mer sex, utroskap og skandaler

Norsk bilsex tar verden med storm
na24.no 15.4.2009
- Dette er krydderet i nyhetshverdagen, sier pressegeneral. (...)

Krydder
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, forstår godt at pressen kaster seg over en slik sak.

- Dette er krydderet i nyhetshverdagen. Enhver journalist vil kaste seg over en slik sak, sier han lattermildt.

Han synes det er helt i orden at paret blir hengt ut i pressen.

- Dette er det man risikerer når man gjør slikt.

Per Edgar Kokkvold forstår godt at saken sprer seg som ild i tørt gress.

Han tror det er mange som allerede vet hvem dette er og at det fort vil gå sport i å få dem i tale.

- Noe jeg er sikker på at de ikke vil. (...)

Skriver mest om sex
nrk.no 8.6.2008
VG er den avisen som inneholder flest artikler om sex. (...)

Medieanalytiker Tommy H. Brakstad har gått gjennom hvor mange artikler med ordet sex avisene har trykket fra 1. januar 2006 til 1. juni 2008. (...)

Fasiten viser altså VG som en soleklar vinner. Avisen har hele 17.781 sexartikler i perioden på to og et halvt år, skriver Dagbladet. (...)

Vi er i pubertetens tidsalder
NICHOLAS HOPE, skuespiller
aftenposten.no 2.3.2008
KJENDISERI. Det er mulig at vår tid vil bli kalt "pubertetens tidsalder" - etter hvert som forskere vil måtte bla seg gjennom hauger av stoff om de fullstendig glemte kjendislivenes trivialiteter. (...)

Hva leses på nettet?
morgenbladet.no 1.2.2008
Overlever kvalitetsjournalistikken i nettavisene? Eller er den dømt til å klikkes vekk?

«Fitte, fitte, fitte». Dette, overskriften på en kunstkritikk signert Tommy Olsson, innleder den suverent mest leste artikkelen på Morgenbladets nettsider. Den har nesten dobbelt så mange treff som den neste på listen. Hva forteller dette oss? At Morgenbladets lesere er like opptatt av pikanterier som andre avisers lesere? Og ikke minst: Bør vi satse mer på slike overskrifter for å generere flere lesere, og dermed bli mer attraktive for annonsørene? (...)

Avis fjernet kvinnes truse
na24.no 13.7.2007
(...) - Vår policy er at bilder i nyhetsaviser skal være ekte. Er bildet redigert skal det fremgå tydelig i bildeteksten. Her har vi dessverre ikke fortalt det. (...)

Mer sex, utroskap og skandaler
dn.no 20.3.2006
I løpet av de 25 siste årene har det såkalte tabloidstoffet mangedoblet seg i enkelte medier.

Landets største aviser skriver stadig mer om kjendiser, sex, utroskap og skandaler, ifølge Retriever Norge.

Skandale - kjendis
Siden slutten av 1980-tallet har Dagens Næringsliv sjudoblet bruken av ordet «skandale». I nyhetsbyrået Norsk Telegrambyrå (NTB) er bruken av ordet «kjendis» seksdoblet. I Aftenposten har et ord som sex femdoblet seg, og ordet utroskap er tredoblet i løpet av de siste 20 årene.

Tommy H. Brakstad i Retriever Norge sier at terskelen for å bli kjendis er lavere i dag enn for bare ti år siden. I større grad enn før blir også finanseliten og kjeltringer omtalt som kjendiser. I tillegg har enkelte mediehus satset på rene kjendisportaler. Dette forklarer noe av årsaken til den sterke økningen av tabloide ord i mediene.

Sex selger
Retrievers undersøkelse viser at det er tabloidavisene som bruker ord som kjendis, utroskap, sex og skandaler mest. Dagbladet har nesten tre artikler daglig der ordet kjendis eller sex forekommer.

Adresseavisen i Trondheim bruker de samme ordene vesentlig oftere enn Bergens Tidende. Adresseavisen hadde i 2005 609 artikler der disse ordene forekom, mot Bergens Tidendes 378 artikler. (©NTB)

Kjendiser og reklame

- Både a-, b- og c-kjendiser prøver seg
dn.no 26.7.2007
Bilimportørene blir stadig vekk oppringt av kjendiser i alle valører som tigger om gratis bil. (...)

Kjendiser, idrettsutøvere og film- og tv-selskaper ringer ned bilimportørene for å bli sponset med gratis bil, skriver Dagens Næringsliv.
- Det skjer hele tiden. Det er både a-, b- og c-kjendiser som prøver seg, sier informasjonssjef Tore Løvig i Volvo Personbiler, til DN.

- Artig lesing
Situasjonen er den samme hos Mercedes.

- Det er mange som har vel høye tanker om seg selv og som bommer litt på selvinnsikten. Man burde egentlig samle alle disse søknadene, lage en liten bok og publisere det hele. Dette er artig lesning, sier Johnny K. Danielsen i Mercedes-Benz Norge.

Han har blant annet fått lange søknader fra glamourmodeller som beskriver hvor perfekt nettopp de ville passe inn i en Mercedes kabriolet. (...)

Kjendiser vil ha gratis bil
forbruker.no 26.7.2007
Glamourmodeller sender søknader til Mercedes. (...)

Ulovlig reklame?

Frykter snikreklame i bloggene
journalisten.no 19.8.2009
Advokat vil at Forbrukerombudet skal se på bloggernes forhold til sponsorer. Blogger er enig. (...)

FAKTA:
§ 3. Presentasjon og dokumentasjon av markedsføring
Markedsføring skal utformes og presenteres slik at den tydelig framstår som markedsføring.

Påstander i markedsføring om faktiske forhold, herunder om ytelsers egenskaper eller virkning, skal kunne dokumenteres. Dokumentasjonen skal foreligge på annonsørens hånd når markedsføringen skjer.

I forrige uke ble det kjent at amerikanske myndigheter vil se nærmere på koblingene mellom bloggere og sponsorer. Myndighetene stiller seg kritisk til skjulte sponsorater og vil undersøke utbredelsen av slike forhold. (...)

Reklamer i blogs er ulovligt
politiken.dk 20.8.2008
Det er ikke lovligt, når bloggere omtaler produkter positivt, uden at oplyse at de får penge for rosen af virksomheden bag.

I øjeblikket benytter 753 danske bloggere sig af muligheden for en ekstra indtjening, når de i rosende vendinger omtaler produkter, som virksomheder bag produkterne giver dem penge for at omtale.

Politiken har tidligere beskrevet fænomenet om bloggere, der tager sig betalt for at beskrive og rose særlige produkter.

Den slags reklame er meget effektiv for firmaerne bag, men det er ikke lovligt. (...)

Bloggere får penge for særlige budskaber
politiken.dk 24.7.2008
Reklamer serveret af en blogger er mere effektive end traditionel marketing. Men det bevæger sig i lovens gråzoner. (...)

En blog (kort for weblog) er en hjemmeside, som opdateres jævnligt med korte indlæg. Typisk er der mulighed for, at læserne kan kommentere hvert enkelt indlæg og diskutere det med skribenten og andre læsere. Indholdet kan variere fra det personligt dagbogsagtige til det politiske eller fagspecifikke. En blog er oftest knyttet til én person, og denne person kaldes en blogger.

7,5 procent af alle danskere mellem 16 og 74 år har prøvet at skrive sin egen blog. Hver fjerde internetbruger læser bevidst blogs. I dag eksisterer der ca. 120.000 forskellige blogs i Danmark, hvoraf omtrent halvdelen er aktive.

Bloggerwave er et netværk af 753 danske og 17.500 udenlandske bloggere, der kan ’aktiveres til kommercielle formål’ – altså omtale specifikke produkter i deres blog mod betaling. (...)

Blog dig til ekstra penge
bt.dk 23.2.2007
Virksomhederne har set ny måde at reklamere på: Bloggerne på internettet. Lokkemidlet er penge og konkurrencer.

Skriv om et bestemt produkt i din blog og tjen penge. Eller opret et link til et bestemt firma i din blog og deltag i konkurrencen om en seks dage lang rejse til New York med overnatning på et Manhatten-hotel.

Nye reklamemetoder vinder frem og gør det svært for læserne at skelne mellem oprigtige meninger og direkte reklame. Det skriver forbrugerbladet Tænk. Firmaerne er nemlig smarte nok til at få forbrugerne til reklamere for sig. Og det er genialt, mener Henning Løwe, interaktiv direktør i Mediacom - det næststørste mediabureau herhjemme.

Ifølge den danske markedsføringslov skal det klart fremgå, hvis man får penge for at omtale produkter, fastslår jurist hos Forbrugerombudsmanden, Karen Søndergaard. (...)

Anmeld en hjemmeside eller et produkt i din blog og modtag et vederlag
forbrug.dk 22.2.2007
Lovgrundlag: Markedsføringsloven
Sagsnummer: 2006-1100/5-760
Sådan lyder tilbuddet til internettets mange bloggere, der nu kan tjene penge på deres blogindlæg. Af blogindlægget skal det klart fremgå, at bloggeren modtager betaling, ellers kan det være skjult reklame i strid med markedsføringsloven. (...)

(Anm: Markedsføringsloven - § 1. Alminnelig bestemmelse. (...) All markedsføring skal utformes og presenteres på en slik måte at den tydelig framstår som markedsføring. (...) (lovdata.no).)

Falsk omtale
dinside.no 23.11.2006
Hoteller og restauranter jukser med omtaler for å sette seg selv i godt lys, og konkurrenter i dårlig lys. I England er flere jukesmakere blitt avslørt. (...)

(Anm: Hotel review websites: a five-star scam. timesonline.co.uk (12.11.2007).)

– Norske journalister fusker

Tro ikke alt du leser
aftenposten.no 12.8.2006
(...) Industriell journalistikk.
Martin Eide, professor ved institutt for informasjons- og medievitenskap, sier journalistene presses fra mange kanter. Effektivitetskravet er sterkt. Fristelsen til å resirkulere gamle sitat er stor.

I nettjournalistikken skjer det ofte. Amerikanske forskere sier journalistikken som vi kjente den, er død. Det vi har nå er mediemekanikk. Journalister produserer industrielt, mener han.

Medier og lesere er prisgitt journalistens hederlighet. Vanntette kontrollrutiner er ingen enkel jobb. I USA har mange aviser strenge rutiner for nøyaktig redegjørelse for hvor man har ting fra. I Norge er det slapt: mye omtrentligheter i gjengivelse av sitater, replikk og tankestrek, sier Eide. (...)

- Benkow fortjener honnør
propaganda-as.no 11.8.2006
- Mannen har jo avslørt Akersgata og bevisstløsheten i en medieindustri som skal drive avslørende virksomhet, sier Tor Erling Staff. (...)

- Hva mener du? spør reporteren.

- Mannen har jo avslørt Akersgata og bevisstløsheten i en medieindustri som skal drive avslørende virksomhet! Herregud, redaktørene må jo bruke hodet. De kjenner ham jo. Mannen kan knapt røre seg. Da kan han jo ikke være verden rundt, svarer Staff. (...)

– Norske journalister fusker
journalisten.no 11.8.2006
Journalist Frank Rossavik i Bergens Tidende mener at norske journalister fusker, og at Bjørn Benkow ikke er alene om sine spesielle metoder. (...)

- Redaktørene må beklage
propaganda-as.no 7.8.2006
Presseforbundet og Redaktørforeningen mener redaktørene som har latt seg narre av Bjørn Benkow må si unnskyld.

Beklagelsene har sittet - og sitter tildels fortsatt - svært langt inne hos redaktører som har latt seg narre til å kjøpe fabrikkerte intervjuer av frilansjournalisten Bjørn Benkow. (...)

- Redaktørene må ikke nøle
Generalsekretær i Norsk presseforbund, Per Edgar Kokkvold (bildet), mener vi i Norge har levd nokså skjermet for denne typen presseskandaler, og at redaktører nok har vært i god tro.

Likevel mener Kokkvold at redaktørene som har vært ansvarlige for å sette fiktive Bjørn Benkow-intervjuer på trykk må beklage, og gjøre det skikkelig. (...)

Vurderer søksmål mot Benkow
dn.no 7.8.2006
Mens svenske Aftonbladet vurderer å gå til sak mot frilans-journalist Bjørn Benkow, vil Dagbladet først granske saken på egenhånd. (...)

Også Schibsted-eide Aftonbladet og danske Jyllands-Posten har trykket intervjuer signert Bjørn Benkow. Aftonbladet, som senest fredag ga uttrykk for at avisen hadde tillit til Benkow, vurderer nå om det er grunnlag for å gå til søksmål mot den norske journalisten. (...)

Journalist innrømmet juks
hegnar.no 7.8.2006
Frilansjournalist Bjørn Benkow innrømmer at han har diktet opp intervjuer med verdenskjendiser som han har solgt til norske og utenlandske aviser. (...)

Tror Benkow er ferdig som journalist
vg.no 2.8.2006
Juksejournalist har hatt frynsete rykte i flere tiår
(VG Nett) Norsk presseforbund mener avsløringen rundt journalisten Bjørn Benkow (66), som har fabrikkert flere intervjuer, kan svekke tiltroen til norske medier. (...)

Reklamebløff: Nesten 50.000 har latt seg lure

Avslører egen reklamebløff
propaganda-as.no 12.4.2006
Annonsøren bak reklamen for sjokoladen Decision letter på sløret. Det viser seg å være en stor bløff. Lesere av Finansavisen og Kapital er holdt for narr.

I siste utgave av Kapital skriver Morten Micalsen, strategidirektør i mediebyrået Mindshare, om hvordan Mindshare, i samarbeid med reklamebyrået Bates, har holdt Finansavisens og Kapitals lesere for narr.

På en rekke sider har det blitt annonsert for den mørke og mystiske sjokoladen Decision. Propaganda ringte i sin tid Bates for å finne ut hvem annonsøren var, siden Bates eide domenet til sjokoladen, men byrået nektet å si noe av hensyn til oppdragsgiver, slik reklamebyråene gjerne gjør.

Nå viser det seg at Bates var sin egen oppdragsgiver.

- Av frykt for at eksperimentet skulle bli avslørt, var det nødvendig å holde tett. Det er derfor bare å beklage om enkelte skulle føre seg lurt, skriver Micalsen i Kapital.

Men hvorfor skulle reklame- og mediebyrået lure leserne til Kapital og Finansavisen? Det dreier seg om en slags spin, kall det gjerne egenreklame.

- Eksperimentet er ikke en ondsinnet spøk, hevder Micalsen.

Likevel. Nesten 50.000 har latt seg lure. (...)

Poenget med dette lille eksperimentet, påstår Micalsen, er å ”isolere reklameeffekter for å utfordre noen etablerte myter innenfor markedsføring.”

Den ene handler om Norges mest populære målgruppe: kvinner mellom 20 og 40. Gruppen utgjør kun en femtedel av befolkningen, og står for under en tredjedel av konsumet. (...)

Byråene fikk TNS Gallup til å utføre målinger underveis. (...)

- Hva har vi lært? Det er mulig å bygge merkevarer innenfor dagligvare også mot menn - og det er mulig å gjøre det i medier man ikke forbinder med dagligvare, oppsummerer Micalsen.

For at det ikke skal være noen tvil, nei, det finnes ingen sjokolader ved navnet Decision. (...)

Opinionskapende PR og reklame (Spin)

Bruker milliarder på reklame
kampanje.com 14.2.2006
President George W. Bush og hans administrasjon har brukt 1,6 milliarder dollar av skatte-betalernes penger på kontrakter med reklamebyråer de siste to og et halvt årene.

Beløpet tilsvarer omtrent 10,9 milliarder norske kroner. Det er det kongressens interne vaktbikkje, The Government Accountability Office, som avslører dette i en gransking som ble sluppet i går.

Mange av reklamekampanjene har handlet om det mange i det Demokratiske partiet nå kaller «spin», altså opinionskapende PR og reklame. Det var en rekke ledende demokrater som bestilte rapporten etter at det ble kjent at presidentens administrasjon hadde betalt kommentatorer for å fremme administrajonens politiske program og at de hadde spredt promo-videoer til tv-stasjoner der innholdet lignet på nyhetssendinger, som tv-stasjonene har kjørt uredigert, ifølge Adweek.

Byrået som har tjent mest på presidentens kjøpelyst i reklamemarkedet er utvilsomt Leo Burnett USA, som ifølge Adweek har dratt inn 536 millioner dollar (ca. 3,6 milliarder kroner). (...)

Bush Spent 1.6 Bil. on 'Spin'
adweek.com 13.2.2006
DALLAS The Bush Administration spent $1.4 billion in taxpayer dollars on 137 contracts with advertising agencies over the past two-and-a-half years, according to a Government Accountability Office report released by House Democrats today.

With spending on public relations and other media included, federal agencies spent $1.6 billion on what some Democrats called "spin."

The six largest recipients of ad and PR dollars were Leo Burnett USA, $536 million; Campbell-Ewald, $194 million; GSD&M, $179 million; JWT, $148 million; Frankel, $133 million; and Ketchum, $78 million. The agencies received more than $1.2 billion in media contracts, according to the report.

Ketchum was embroiled in a scandal last year when it was revealed that the Department of Education had paid commentator Armstrong Williams $250,000 to promote President Bush's No Child Left Behind initiative. There was no suggestion of impropriety for most of the contracts, however. GSD&M, for example, has handled advertising for the U.S. Air Force for several years, an account it won through a traditional government review.

Trends in spending on PR and ad contracts were not documented, but a prior study by the minority staff of the Government Reform Committee found that spending on public relations contracts rose rapidly under the Bush administration. That report found that spending on contracts with public relations firms had increased to $88 million in 2004 from $39 million in 2000, an increase of 128 percent.

Rep. Henry A. Waxman, House Minority Leader Rep. Nancy Pelosi and other Democratic leaders asked for the study after reports surfaced that the administration had paid commentators to promote its programs and that promotional videos designed to resemble newscasts were distributed to TV stations that ran unedited.

The Department of Defense spent the most on media contracts, with pacts worth $1.1 billion, according to the study. The Department of Health and Human Services spent more than $300 million, the Department of Treasury spent $152 million, and the Department of Homeland Security spent $24 million during the period.

The PR and ad contracts included providing "expert advice and support in the development of several marriage-related research initiatives," an educational campaign regarding the "Medicare Modernization Act, and its coverage and benefits," and a contract regarding "message development that presents the Army's strategic perspective in the global war on terrorism," the study said.

A Food and Drug Administration contract had the objective of warning the public about the "consequences and potential dangers of buying prescription drugs from non-U.S. sources."

Within the Department of Defense, which had the largest budget for public relations and advertising contracts, the Air Force provided the most detailed list of its contracts, the report said. (...)

Reklame og makt

Reklamens makt er undervurdert
mccann.no (2005)
I kjølvannet av Statoil, Hydro og Aker sin satsning på bruk av profilerende reklame for å skape et positivt inntrykk av norsk industri, har jeg registrert flere som stiller seg tvilende til verdien av en slik pengebruk. Statoil var først, men jeg syns det er flott å se at flere store og betydningsfulle bedrifter innen Norsk industri og næringsliv har tatt konsekvensen av at samfunnet har endret seg.

Det er derfor med overraskelse og bekymring jeg leser at Hans Geelmuyden, en respektert og anerkjent informasjonsrådgiver, uttaler at industrien heller bør bruke pengene på strategisk PR enn på profilbyggende reklame. Han er forundret over at et selskap med staten som største eier, og som stort sett møter åpne dører overalt i samfunnet, kjøper en massekommunikasjonskampanje for å fortelle om de positive ringvirkningene selskapet bidrar til.

En slik holdning vitner om manglende kunnskap om reklamens evne til å påvirke en bedrifts omdømme i dagens samfunn. Reklame er slett ikke det eneste saliggjørende verktøyet man bør bruke for å bygge et attraktivt omdømme, men det har en viktig rolle, som vil bli enda mer betydningsfull i fremtiden.

I dag vokser det frem en generasjon som er vant til en hverdag hvor de må forholde seg til enorme mengder med informasjon. I tillegg til å lese aviser, se på TV, lytte på radio, og surfe på internett, utveksler de informasjon via SMS og MMS opp til 100 ganger daglig. I denne hverdagen konkurrerer bedrifter om å skape relasjoner til sine omgivelser. (...)

Reklame rettet mot barn og unge (barnereklame)

– Mer villedende reklame mot barn
nrk.no 14.7.2010
Forbrukerombudets Bente Øverli reagerer på Nidars reklamekampanje «Storplateopplevelsen».

For ett år siden ble markedsføringsloven revidert, og det ble igjen tillatt med såkalt tilgift i markedsføringen.

•LES OGSÅ: Kjøp bolig, få skuter på kjøpet
•LES OGSÅ: Korleis manipulere barn?

Det vil si at man får en tilleggsgode når man kjøper en vare. For eksempel at du får en sykkel på kjøpet når du kjøper ny tv. (...)

Unge blir reklameofre på kino
nrk.no 23.9.2008
Før den populære barnefilmen Wall- E blir det vist flere reklamesnutter, som er direkte rettet mot barn helt ned i fireårsalderen. Lovgivningen må endres, mener flere fagfolk og politikere. (...)

Annonsørene henger etter
kampanje.com 26.10.2007
Norske annonsører makter ikke å utnytte markedsføringsmulighetene i ungdommens bruk av sosiale medier.

Det hevder Ole Petter Nyhaug i Synovate Norway.
– Det er et paradoks at vi har et svært avansert brukermarked, samtidig som vi ikke makter å utnytte det og henger etter i å utnytte dette markedet kommersielt, sa Ole Petter Nyhaug i Synovate Norway i sitt foredrag under Mediaforums Fagkonferanse i Strømstad fredag. (...)

Markedsføring til børn og unge på internettet gås efter i sømmene
forbrug.dk 10.10.2007
Ny kampagne fra Forbrugerombudsmanden undersøger om færdselsreglerne for markedsføring over for børn og unge bliver overholdt, når de bevæger sig ud på nettet.

Som storforbrugere af de nye medier er børn og unge ofte målgruppen for virksomhedernes markedsføring på nettet. Reklamerne er ofte en interaktiv del af de unges færden på nettet, fordi de for eksempel videresender sjove reklamefilm, har mulighed for virtuelt at bruge og prøve producenternes produkter i spiluniverserne og deltage i konkurrencer, der samtidigt indprenter dem navnet på bestemte brands.

I mange tilfælde kan børn og unge imidlertid mangle kritisk sans og analytiske færdigheder i forhold til at kunne gennemskue de erhvervsdrivendes markedsføring. (...)

Gafler innpå etter tv-reklame
forskning.no 19.6.2007
Overvektige eller direkte fete barn mer enn dobler matinntaket etter å ha sett reklamer for mat på tv, ifølge engelsk studie. (...)

Mindre reklame for usunn mat
hegnar.no 21.12.2006
Strengere engelske regler for reklame rettet mot barn vil få betydning også i Norge. (...)

Barn og kommers
nrk.no 9.12.2006
Reklame-arsenal
Enhver markedsfører vil ha sin del av kaka, og dokumentaren viser arsenalet av reklame rettet mot barn på tv, i blader og på nettet. (...)

Utvilsomt er et dramatisk kulturskifte på gang, der tyngdepunktet i familiens dynamikk er i ferd med å forskyve seg fra ”voksenmakt” til ”barnemakt”.

Enhver markedsførers drøm! Stadig mer av dagens markedsføringstriks rettes dermed mot barna. (...)

Advarer mot potent reklame
kampanje.com 5.12.2006
Barn burde eksponeres for færre reklamer for potensfremmende midler, og flere for prevensjon, mener amerikanske barneleger. (...)

Vil forby barnereklame
dn.no 30.11.2006
Forbrukerombudet ønsker totalforbud mot reklame rettet mot barn og unge. (...)

Hvilke annonseringsmuligheter gir nettsteder som YouTube?
imakenews.com 31.10.2006
YouTube er et nettsted hvor hvem som helst kan legge ut og distribuere private videoer og hver eneste dag blir 100 millioner slike videoer sett av 30 millioner mennesker. (...)

Det blir stadig viktigere å nå ungdom der de bruker mye av sin tid, nemlig på nettet. Dersom annonsører ønsker å nå ut til de unge så må de kanskje innse at det ikke alltid vil være like ’rent og pent’ her. (...)

Skjulte reklamer målrettes de unge
politiken.dk 30.10.2006
De 12-16-årige er så gode til at gennemskue reklamer, at virksomhederne i højere grad vil tage nye skjulte metoder i brug for at ramme dem. (...)

Rum til forbedring i markedsføringslov
forbrugerraadet.dk 22.8.2006
Bedre beskyttelse mod skjulte reklamer og reklamer rettet mod børn (...)

Vil stanse reklame for usunne produkter
kreativtforum.no 10.8.2006
Verdens Helseorganisasjon (WHO) frykter at 38 prosent av Europas skolebarn vil være overvektige om fire år, dersom fedmepidemien fortsetter.

Det er ferske tall fra helseorganisasjonens internasjonale ekspertgruppe om fedme som indikerer dette, ifølge nyhetsbyråret ANB.

Leder av ekspertgruppen, professor Kaare Norum, kaller fedmen en alvorlig epidemi.

– Nå må alle krefter gå sammen om å stoppe denne utviklingen. Det er mulig å få til endring, men det tar tid og må gjøres helhjertet og koordinert, sier sier Norum til Dagsavisen.

– Myndighetene må forby reklame for usunn mat, særlig rettet mot barn, sier han. (...)

Fete barn kan slanke tv-kanalene
propaganda-as.no 6.7.2006
Tv-kanalene kan tape nesten 250 millioner kroner i reklameinntekter, dersom Forbrukerombudet får viljen sin. (...)

Mye penger
Nielsen Media Resarch har regnet ut annonsering for bransjene fast food, brus, snacks, is, sjokolade og andre søtsaker for NA24 Propaganda. Tilsammen ble det annonsert for 410 millioner kroner brutto i disse bransjene i Norge ifjor. For perioden januar til mai i år, har det vært annonsert for 182 millioner kroner brutto.

- Dette står kun for to prosent av totalen - som er på nesten 19 milliarder i 2005. Men to prosent er mye når det er snakk som så store beløp, sier sjef i Nielsen Media Research, Geir Striger, til NA24 Propaganda. (...)

Matreklame lager feite barn
propaganda-as.no 9.1.2006
Professor Kaare R. Norum tar til orde for bedre kjøreregler ved markedsføring av mat og drikke til barn. Sol Olving i Kreativt Forum (KF) mener reklamebransjen får et ufortjent syndebukkstempel.

Norum etterlyser forbud og restriksjoner både på nett, i butikk og på TV-skjermen. Han mener markedsføringens betydning overfor barn og unge er stor når det gjelder mat- og drikkevaner. Videre påpeker han at Verdens Helseorganisasjon (WHO) ser at industriens selvregulering ikke har hatt noen særlig effekt utover det å fjerne direkte feilaktige påstander i reklamen. (...)

Sol Olving i Kreativt Forum (KF) sier til Propaganda at det er bra Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil delta aktivt i denne kampen. - Men igjen må jeg si jeg undres over virkemidlene som er tenkt tatt i bruk: forbud mot reklame for usunne produkter rettet mot barn. (...)

Usunn reklame rettet mot barn
dagbladet.no 6.1.2006
Barn i store deler av verden inntar for mye av usunn mat og drikke. Dette skyldes for en stor del reklamepåvirkning. Internasjonale kjøreregler for markedsføring av mat og drikke til barn blir en kamp mot sterke økonomiske krefter. (...)

En større undersøkelse i England konkluderer med at markedsføring overfor barn vesentlig omfatter mat- og drikkevarer. Fjernsyn er foreløpig den viktigste kanal for påvirkning av barn. Det reklameres vesentlig for snacks, sjokolade og andre godterier, frokostblandinger og brusdrikker og «burger-restauranter». Dette er meget forskjellig fra hva som anbefales ut ifra helsesynspunkt. Undersøkelsen viser at slik reklame har en uheldig virkning både på matvarevalg, kjøpemønster og spise- og drikkevaner. Både innholdet av reklamen og mengden av den har innvirkning. Den påvirker ikke bare konsum av det enkelte produkt, f.eks. en type sjokolade, men virker også inn på typer av mat - at kaker og kjeks foretrekkes fremfor frukt.

I USA brukes det årlig hele 10 milliarder dollar til reklame og andre salgsfremmende metoder av usunne matvarer til barn og ungdom. Slike summer brukes selvsagt ikke dersom de ikke virker etter sin hensikt: øke salg og forbruk. Fedmeproblem blant amerikanske barn er meget stort og stadig økende.

I desember 2005 offentliggjorde Institute of Medicine, den medisinske seksjonen av USAs Vitenskapsakademi, en rapport om markedsføring av mat til barn og ungdom. Konklusjonene er klare: I USA er barn og ungdoms spise- og drikkevaner skadelig for deres helse. De uheldige vanene blir oppmuntret og forsterket av dagens markedsføring avmat og drikke. (...)

Reklame rettet mot rike og fattige

Her bor de rike – og de fattige
hegnar.no 23.5.2006
Et nytt elektronisk kart gir deg svaret på hvor i Norge de rike har bosatt seg.

Den nye elektroniske karttjenesten kan programmeres med alle typer informasjon. Det kan for eksempel vise hvor det ble solgt flest boliger i fjor og hvilken pris selgeren fikk i de ulike områdene. Eller du kan få en oversikt over hvilke eiendomsmeglere som selger mest i hver enkelt kommune. Den nye kartløsningen er utviklet av Neozone for analyseselskapet CreditInform. (...)

I Storbritannia har selskapet Experian, som eier CreditInform, utarbeidet data over folks kjøpevaner. Dataene viser også hvor barnefamiliene bor og hvem som handler på hvilke kjøpesentre. Man får også fram hvor de med høy og lav inntekt bor innenfor den enkelte kommune. (...)

Publikasjonens troverdighet

EN FARE FOR DEMOKRATIET
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 8.4.2009
Hvis du trodde det var politikerne som satte den politiske dagsorden, må du tro om igjen. Det er journalistene og mediene som styrer hvilke saker publikum vil være opptatt av. Det er de som styrer det politiske ordskiftet. Politikerne liker det ikke, men innrømmer at det er slik. (...)

Stor betydning
At mediene generelt sett har stor betydning i samfunnsdebatten er hevet over tvil. Over 90 prosent av journalister og politikere både lokalt og sentralt er enige om dette, mens publikum er litt mindre bastante. Blant dem er det ”bare” 77 prosent som mener betydningen er stor, men 78 prosent av publikum sier at mediene har stor eller noe betydning når de skal ta standpunkt i en sak. (...)

Journalistikk havner nederst
journalisten.no 15.4.2009
Meningsmåling viser at folk flest ikke synes journalistikk er et spesielt viktig yrke. Det passer dårlig med lønnsnivået og journalistenes eget selvbilde.

Kunnskapsdepartementet offentliggjorde i går en meningsmåling som viser at nordmenn mener omsorgsarbeidere og lærere har landets viktigste yrker. På spørsmål om hvilken betydning ti konkret opplistede yrker har, havner journalistyrket på bunnen. (...)

Igjen er det sykepleiere, lærere og leger som topper med skår på henholdsvis 8,4, 8,1 og 7,9. Journalister kommer dårligst ut med på 5,2 på skalaen fra 1 til 10. Med andre ord ikke uten betydning, men også langt etter yrker som politi, ingeniører og håndverkere. Mediefolket havner også bak offentlige saksbehandlere og advokater. (...)

Mener journalistikk er lite viktig
kampanje.no 15.4.2009
Meningsmåling viser at folk flest ikke synes journalistikk er et spesielt viktig yrke.

Kunnskapsdepartementet offentliggjorde i går en meningsmåling som viser at nordmenn mener omsorgsarbeidere og lærere har landets viktigste yrker. På spørsmål om hvilken betydning ti konkret opplistede yrker har, havner journalistyrket på bunnen.

Det skriver Journalisten.

Avdelingsdirektør Egil Knudsen i Kunnskapsdepartementet, selv med lang fartstid som journalist i ANB, trøster med at offentlige saksbehandlere og advokater heller ikke skårer spesielt godt på målingen fra TNS Gallup.
TNS Gallup ba også et representativt utvalg på 500 personer rangere ti konkrete yrker etter betydning på en skala fra 1 til 10. (...)

Ønsker Duckert velkommen
propaganda-as.no 13.12.2006
I regionavisene kan Dagbladets Hege Duckert få jobb og beholde alle vennene sine. Så lenge hun er åpen om det.

- Jeg vil ikke ha ekskludert et godt emne fordi man var venn med kongefamilien, sier sjefredaktør i Bergens Tidende, Einar Hålien, til NA24 Propaganda.

Han riktignok tenkt gjennom hva hun skulle skrive om og ikke, og kommunisert til leserne om dette forholdet.

- Fordi det er viktig å ha en åpenhet om det - slik at leserne kan vurdere det, sier Hålien.

Og han er ikke alene. (...)

Stoler ikke på reklame
kreativtforum.no 7.6.2006
Britiske forskere har gjennomført en stor undersøkelse for å få svar på det vi alle egentlig vet; folk flest verken tror eller stoler på reklame.

Det er ITV som nå har brukt en masse ressurser på å få bekreftet at bare én av åtte seere tror på at TV-reklamen er sannferdig og presis.

ITVs undersøkelse konkluderer med at annonsørene nå bør gå tilbake til kjerneverdiene for å få hevet forbrukernes tillit, ifølge The Guardian.

En talsperson for ITV sier til avisen at undersøkelsen kan sees under en rekke vinkler, da over rundt 60 prosent av de 4000 spurte verken sa seg enig eller uenig i erklæringen «reklamen vist på ITV er sannferdig og nøyaktig», men lot feltet stå blankt.

Kanskje synes folk flest at spørsmålet er irrelevant? (...)

Nettjournalistikken mangler tillit
propaganda-as.no 27.2.2006
Mer nettjournalistikk i avisenes nettutgaver gir mindre tillit hos brukerne, viser andre del av Nettavisundersøkelsen 2005.

Nettaviser er i ferd med å bli større enn sine mødre på papir, målt i antall lesere. Men nettjournalistenes status er fortsatt lav, både hos kolleger og lesere, kommenterer Arne H. Krumsvik (bildet) i Dagens Næringsliv.

21.818 lesere av 49 nettaviser deltok i andre del av Nettavisundersøkelsen 2005 utført av Høgskolen i Oslo og Visendi, der også norske avisledere ble intervjuet om nettutgavenes strategiske rolle.

Resultatene viser at jo større avisen er, jo mer ressurser brukes det på nettjournalistikk. Samtidig øker lesernes skepsis til journalistikkens innhold. 7,4 prosent av de små lokalavisenes lesere mener avisens nettutgave har en dårligere etisk standard. Dette øker til 10,7 prosent hos de lokale dagsavisene og videre til 14,3 prosent for storbyavisene. Andelen lesere som mener avisens nettutgave har en dårligere etisk standard, er altså dobbelt så høy hos avisene som driver aktiv nettjournalistikk, i forhold til dem som bare gjør det i liten grad, skriver Krumsvik. (...)

Publikums oppfattelse av reklame

37 % av reklame bortkastet
propaganda-as.no 8.8.2006
Hele 37 prosent av reklame er bortkastet, det viser en ny studie som gjennom fem år har fulgt reklamebruken til 36 storannonsører.

Dette er neppe en god nyhet for bedrifter som bruker mye penger på å markedsføre seg gjennom reklame. Studien har fulgt en milliard annonsedollar gjennom fem år og har kommet frem til at nesten halvparten av reklamen er bortkastet, skriver Ad Age.

Milliarden stammer fra USAs 36 største annonsører, blant disse Procter & Gamble, Johnson & Johnson, Unilever, Kraft Foods og McDonald's. (...)

Tv-reklame irriterer mest
kampanje.com 15.3.2006
Nordmenn irriterer seg mest over tv-reklame, men også DM og reklame-innstikk ergrer mange, ifølge en undersøkelse fra SIFO.

Ferske tall fra Statens institutt for forbruksforskning, SIFO, viser at nordmenn lar seg irritere av all reklame i samfunnet. Verst går det utover tv-reklamen som hele 75 prosent av de 1000 respondentene lar seg irritere over, skriver Aftenposten.

– Denne reklameformen er relativt påtrengende og man eksponeres relativt hyppig. Spesielt irriterende er det nok når filmer avbrytes av reklame. Å se reklame mellom sendingene har vi kanskje vent oss til, men jeg tror det er vanskelig å venne seg til reklameavbrudd midt i sendinger. I tillegg så misliker folk antagelig å bli eksponert for den samme reklamen om igjen og om igjen, sier Randi Lavik, seniorforsker ved SIFO.

Men det er også andre reklamekanaler som vi ergrer oss over. 68 prosent irriterer seg over over brosjyrer og kataloger som hoper seg opp i postkassen, såkalt DM -materiell, mens 62 prosent ikke liker reklameinnstikk i avisene. Omlag 50 prosent liker ikke internettreklame (...)

– Innstikk får høyere oppmerksomhet

– Innstikk får høyere oppmerksomhet
kampanje.com 19.6.2006
En undersøkelse viser at reklame distribuert sammen med morgenavisen har 50 prosent høyere opp-merksomhet enn vanlig postreklame.

TNS Gallup har undersøkt hvorvidt det er forskjell på folks oppmerksomhet overfor reklame som blir distribuert sammen med morgenavisen eller levert i postkassen sammen med ordinær post. Og undersøkelsen, som er gjennomført på oppdrag fra Orkla Media-selskapet OM Distribusjon, fastslår at såkalt innstikk-reklame i avisene får langt større oppmerksomhet enn vanlig postreklame.

Per Johan Feet, direktør i OM Distribusjon, forteller at undersøkelsen viser at oppmerksomheten er 50 prosent høyere enn blant personer som har fått reklamen levert som innstikk i morgenavisen, sammenlignet med utvalget som har fått reklamen levert i postkassen sammen med ordinær post. (...)

Reservasjonsordning mot reklame

Stanser ikke reklame i postkassen
nrk.no 29.12.2007
Regjeringen sier nei til strengere regulering av reklame i postkassen. Forbrukeren må fortsatt selv ta grep og sette opp «nei-takk»-klistremerke på postkassen dersom en vil skjerme deg mot uadressert reklame. (...)

Flest klager på Aftenposten
propaganda-as.no 5.5.2006
Aftenposten ha havnet på klagetoppen hos forbrukerombudet på grunn av reklameinnstikkene i avisen. Avisbudene tar ikke hensyn til reservasjonene mot reklame. (...)

Lobby for reklame
ukeavisenledelse.no 29.3.2006
Mediebedriftenes landsforening og Posten frykter milliardtap hvis forbrukerne aktivt må si ja til postreklame og avisinnstikk.

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon ønsker en ny lov der dagens reservasjonsordning mot reklame erstattes av en et system der folk aktivt må si ja til å motta postreklame og avisinnstikk.

Konsernsjefen i Posten, Dag Mejdell, og lederen i Mediebedriftenes landsforening, Olav M. Mugaas, frykter at de vil tape milliarder i inntekter på et slikt system, skriver Dagens Næringsliv. Både Mugaas og Mejdell har hatt møte med statsråd Karita Bekkemellem hvor de har gitt uttrykk for sin motstand. (...)

1,3 millioner vil ikke ha reklame
kampanje.com 15.3.2006
En tredjedel av den voksne befolkningen i Norge har nå reservert seg mot reklame. Det er nær 300.000 flere enn ved utgangen av 2004.

I dag har totalt 28 prosent av den norske befolkningen reservert seg mot reklame. For de som er over 16 år er andelen 36 prosent, melder Forbruker.no
– Det har vært et latent ønske blant folk om å reservere seg mot reklame, sier Randi Lavik, seniorforsker ved SIFO.

Ifølge Lavik fungerer reservasjonsordningen relativt godt.

– De som ergrer seg mest over reklame, har reservert seg mot å motta reklamen. Når folk har mulighet til å reservere seg, er det færre som ergrer seg, sier Lavik. (...)

Vil ikke ha reklame
propaganda-as.no 13.2.2006
Hver fjerde nordmann har nå reservert seg mot reklame i posten. Det er en økning på 28 prosent på ett år, viser en undersøkelse fra MMI.
[13.02.06] – Flere reserverer seg som en reaksjon på at det kommer stadig mer reklame i postkassa. Typisk nok er det i storbyene at økningen i reservasjoner er størst. Det er også der reklametrykket er størst, sier Kathrine Steen Andersen i MMI til Newswire, som er et oppdragsfinansiert nyhetsbyrå.

Hele 37 prosent av oss mener at reklame i posten er for påtrengende. Til sammenligning svarer bare 13 prosent det samme om reklamen i aviser og ukeblader. (...)

Sendte ut 1,4 milliarder reklamesendinger
kampanje.com 9.1.2006
Posten sendte ut nesten 1,4 milliarder reklame-sendinger i 2005, en vekst på rundt ti prosent sammenlignet med 2004. Hovedvekten havner i private postkasser.

Ifølge Dagens Næringsliv sendte Posten ut 800 millioner uadresserte reklamesendinger i fjorårets ni første måneder, noe som tilsvarer en økning på ti prosent sammenlignet med samme periode i 2004. I tillegg kommer 225 millioner adresserte reklamesendinger, en vekst på tre prosent. (...)

Kildekritikk og kildekontroll

NRK best på mobilnyheter
hegnar.no 24.10.2006
NRK er nesten alltid først ute med å varsle nyheter via mobilnettet, og kringkastingen er også den tjenesten man kan stole mest på. (...)

Mindre mistro til PR kilder
propaganda-as.no 4.11.2005
Journalister er mindre mistroiske til "kilder som byr opp til dans". - Det virker som om journalistene i større grad har godtatt at PR-rådgiverne er der, sier masterstudent Hanne Valdø.

Hun har skrevet en mastergradsoppgave i sosiologi om forholdet mellom journalister og PR-bransjen. Ifølge henne har bruk av saker fra PR-byråer, såkalte iformasjonssubsidier, blitt mer legitimt de siste årene.

- Det virker som om journalistene i større grad har godtatt at PR-rådgiverne er der- Og at de er blitt kilder på tilnærmet lik linje med andre. Det er interessant med tanke på all debatten som har vært, sier Hanne Valdø til Journalisten.

Dette tror hun skyldes større arbeidsmengde for journalisten, mer behov for stoff eller økt vektlegging av forbruker- og livsstilsstoff, hvor PR-byråene ofte kan bidra med materiale.

Ifølge henne er ikke journalistene avhengige av PR-rådgiverne for å få jobben sin gjort, men de ser heller ingen grunn til å gå omveier for å få være uavhengige fra PR-bransjen. Tipsene brukes ikke ukritisk, gjerne uavhengig av vinklinger som mediene presenteres for.

Journalisten skriver at et annet unntak som forrykker maktbalansen er når PR-folkene åpner dører som ellers er stengt for pressen.

- Det gjelder for eksempel i tilfeller der rådgiverne kontrollerer tilgangen til kjendiser, som er for attraktive til at mediene vil la være å benytte kilden. Vi snakker om et gjensidig avhengighetsforhold og en balansegang om hvem som har mest makt, sier hun til Journalisten. (...)

Verdinøytral journalistikk?

USA kjøper seg positiv avisomtale
bt.no 2.12.2005

Det amerikanske militæret i Irak skriver positive historiene om seg selv og betaler landets nye, uavhengige aviser og deres journalister betydelige beløp for å få dem offentliggjort uten kildeangivelse.

Det er snakk om en omfattende strategiplan som skal imøtegå det som forsvarsdepartementet kaller terroristenes feilinformasjoner. Slik håper USA å vinne flere tilhengere i sivilbefolkningen.

Amerikanske medieeksperter har stemplet strategien som mer enn tvilsom. Den militære ledelsen lover nå en større gransking av prosjektet, som finansieres av regjeringen med flere millioner dollar.

Amerikanske offiserer kaller programmet et avgjørende ledd i den såkalte informasjonskrigen mot opprørsstyrkene, hvis voldelige aksjoner omtales i alle medier. Artiklene oppfordrer samtidig irakerne til å delta i den nye, demokratiske prosessen. (...)

Bruker PR-firma
(...) Programmet organiseres fra det militære hovedkvarteret i Bagdad. Herfra sendes artikler til PR-firmaet Lincoln Group i Washington, der de oversettes. Det er også dette private firmaet som markedsfører artiklene uten å opplyse at de kommer fra militæret.

- Undergraver seg selv
Lincoln Group fikk i fjor en kontrakt på fem millioner dollar for å informere det irakiske folk om USAs mål og vinne irakernes støtte. Kontrakten omtalte imidlertid også mer kreative psykologiske operasjoner, som skulle forbedre USAs image.

PR-firmaets talsmann, Laurie Adler, avviser å diskutere kontraktens detaljer, men hun fastholder at det er snakk om et meget viktig arbeid for å tilbakevise motstandernes feilinformasjon.

John Schulz, som er sjef for Boston Universitys journalistutdannelse, fastslår overfor Washington Post at man nå i et forsøk på å forhindre feilinformasjoner selv begår den samme feilen.

- Man kan ikke skape en modell for et demokrati ved å undergrave et av dets viktigste elementer, som er en fri og uavhengig presse, sier John Schulz. (...)

Journalistikken er aldri verdinøytral
DagensMedier 2005;(13):17
NY JOBB: Administrerende direktør hadde det travelt. Skulle holde tale ved åpningen
av nytt kjøpesenter. Sjefredaktøren holdt seg litt i bakgrunnen da akkurat det ble sagt.

Mediehusleder Jan-Erik Larsen (42) i Tidens Krav i Kristiansund har ingen problemer med hattene. Er man toppsjef i en av byens største bedrifter og et stort kjøpesenter skal åpnes, så stiller direktøren. Ikke minst når det også er snakk om en storannonsør. Men redaktøren vet å holde beinet stivt. Redaktøren kjenner grensene. (...)

Meningen. Jan-Erik Larsen har orden på alle honnørordene. Avisen hans skal være den viktigste rammen rund nordmøringenes liv og en selvsagt arena for alle viktige diskusjoner. Det går ikke mange store debatter på Nordmøre som ikke avisene hans er involvert i.

– Men vi må ikke bare være opptatt av svakheter og mangler i samfunnet. Vi må også ta stilling og standpunkt og ha forslag til løsning på problemer, sier Jan-Erik Larsen, og understreker at journalistikken også har en verdiforankring.

– Vi må ha mål og mening med all journalistisk virksomhet, ikke drive journalistikk for journalistikkens egen skyld. Vi skal være med på å påvirke og utvikle samfunnet, sier han.

Er det stuerent med politiske innspill?
– Vis meg en avis som ikke er politisk! Jeg er luta lei av alt snakket om verdinøytral og objektiv avis. Vi skal speile samfunnet, heter det. Det er komplett umulig! Vi gjenspeiler et utsnitt av samfunnet, og det blir som det blir fordi vi har gjort et utvalg med utgangspunkt i verdier.Det er jo det som er hele vitsen med mediemangfoldet!

Nordmøringen blir enda ivrigere.
– Hvis vi sier at vi skal drive journalistikk med utgangspunkt i sosialdemokratiske grunnverdier, utløses en hysterisk frykt i norsk presse. Men det er akkurat det vi skal gjøre. Å si noe annet ville være å kaste blår i øynene på leserne. Journalistikken er aldri verdinøytral. Det irriterer meg å se andre strø om seg med floskler om denne såkalte objektive journalistikken. (...)

Forskning

Marketing scanner din hjerne
politiken.dk 25.10.2008
Marketingguruen Martin Lindstrøm beskriver i en ny bog, hvordan man designer kulturprodukter og reklamer, så de går rent ind. I hjernen. (...)

Ubevidste tanker og påvirkninger styrer vores adfærd - blandt andet, hvad vi køber. Neuromarketing går ud på at afsløre, hvordan produkter virker på vores hjerner. (...)

Neuromarketing
-- Der findes forskellige teknologier, der kan skanne hjernen og bruges til neuromarketing. En af de vigtigste er fMRI (functional Magnetic Resonance Imaging), der måler tilstrømningen af ilt til bestemte områder i hjernen.
-- Under forsøgene viser forskerne blandt andet billeder af bestemte produkter for forsøgspersonerne.

-- Hjerneskanningerne afslører, hvilke områder i hjernen der bliver aktiveret – for eksempel nucleus accumbens, der spiller en vigtig rolle for følelser som belønning og nydelse. (...)

Men neuromarketing vinder mere og mere frem, når nogen vil sælge noget, hvad enten det er cola eller kulturprodukter. (...)

Ved at måle på forsøgspersoners hjerne fandt forskere ud af, at advarslerne på cigaretpakker med slogan som ’Rygning dræber’ faktisk giver rygerne mere lyst til at ryge.

Deres hjerner afkoder advarslerne som et grafisk symbol – et reklamelogo, der fænger bedre end nogen Marlboro-mand. (...)

Mer reklame gir færre valg
propaganda-as.no 9.12.2005
Jo flere som reklamerer i en bransje, jo færre valgmuligheter ser forbrukeren. Det viser en svensk undersøkelse. (...)

Det viser en eksamensundersøkelse fra Handelshögskolan i Stockholm, skriver N24.

- Man kan forvente seg at når kundene kjenner til flere varemerker burde de også kunne tenke seg å velge flere. Men det blir akkurat motsatt, sier Fredrik Östgren, en av forfatterne av undersøkelsen, til N24.

Undersøkelsen baseres på tall fra Nordisk Media Analys (NMA) som måler reklameobservasjon. Östgren og hans kollega Jans Johansson har sett på reklameinvesteringene i et antall ulike bransjer. De har deretter sett på de varemerker forbrukerne oppgir å huske reklame for, og de varemerkene de spontant oppgir at de kan tenke seg å kjøpe. Ifølge NMA harmonerer 80 til 90 prosent av de endelige kjøpene med sistnevnte.

- Der er derfra vi fatter beslutningene. Det er viktig for alle foretak å havne der, sier Fredrik Östgren til N24.

Forfatterne har funnet tre hovedgrunner til hvorfor antallet alternativer vi kan tenke oss å velge minsker.

Forfatterne mener det er tre hovedgrunner til hvorfor antallet potensielle tilbydere minsker. Dels er det høyere krav til tjenestene på grunn av større tilbud. Dels at tilbudet er så homogent at det er vanskelig å skille tilbyderne fra hverandre. Og dels at den økte informasjonsmengden gjør det mer anstrengende å velge, og at forbrukeren derfor tyr til vanen.

- Det gjelder virkelig å være relevant for kunden, og skape reklame som berører og differensierer seg så man ikke blir en i mengden. Det er mindre plass til slurv, sier Östgren til N24. (...)

Jakten på hjernens kjøpesenter
aftenposten.no 8.12.2005
Avansert hjerneforskning tas nå i bruk for å få oss til å kjøpe enda mer. (...)

Hjernescanning avslører testpersonens ubevisste reaksjoner. Nevrologene måler blodtilstrømningen i forskjellige deler av hjernen og produsentene får vite ting om kunden som hun ikke engang vet selv. Kanskje gjør reklamen henne lykkelig, provosert eller behagelig avslappet. Den slags kan utnyttes.
Neuromarketing er framtida, sier Dr. Gemma Calvert. Den britiske nevrologen er en av grunnleggerne av Neurosense, det aller første firmaet som tilbød hjernescanning i forbindelse med markedsføring. Siden starten i 1997 har de gjort omfattende undersøkelser for et dusin større firmaer. Store aktører som MTV og Unilever, selskapet bak merkevarer som Findus, Dove og Lipton, står allerede på kundelista. Men gratis er kunnskapen ikke. De avanserte undersøkelsene koster fort opp mot en million kroner.

Det er mye penger, men prisen kan likevel bli lavere enn å satse på en reklamekampanje eller et produkt som er helt feil for målgruppen, mener Calvert. (...)

Forskning og journalistisk formidling (Forskningsstoff på ville veier)

Fagkontroll av forskningsjournalistikk?
forskning.no 28.3.2007
Professor Ole Didrik Lærum går hardt ut mot norsk forskningsjournalistikk, og foreslår ”systematisk kvalitetskontroll av forskningsstoff”. Men hvordan skal dette gjennomføres i praksis? (...)

Lærum beskylder både forskningsinstitusjoner og journalister for å ofte strekke saker alt for langt, med det resultatet at sensasjonsvinklinger med tynt faglig innhold preger forskningsjournalistikken. (...)

Forskningsstoff på ville veier
OLE DIDRIK LÆRUM, Professor i patologi, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 20.3.2007
TVILSOM FORSKNINGSFORMIDLING. Når seriøs, halvseriøs og useriøs formidling blandes om hverandre, vet ingen hvordan de skal forholde seg når det kommer forskningsnyheter: Er det sant eller bare tull? Verst er det innenfor helsebransjen.

INGEN KONTROLL. Mens faglig publisering av forskningsresultater bare skjer etter streng faglig vurdering, fins det ingen systematisk kvalitetskontroll for forskningsstoff til et bredere publikum. Markedet svømmes over av forskningsstoff som er revet ut av sin sammenheng og blandes med reklame for institusjoner og ulike interessegrupper. (...)

I kampen om forskningsmidlene og om studentene, blir forskningsstoff trukket inn i reklamekampanjer.

Det gjelder både i ordinær reklame, i mange av institusjonsbladene og når ledelsen står frem og viser hva de står for. I velregisserte pressekampanjer konkurrerer smilende og vellykkede forskere og informasjonsdirektører om medienes oppmerksomhet. (...)

Svekker tilliten.
Faren er at forskningsresultater brukes på en helt annen måte enn det de står for, noe som igjen svekker tilliten til forskningen. (...)

Forskningsformidling
Center for Journalistik og Efteruddannelse (CFJE) (2006)
Forskere prioriterer ikke formidling af forskning til almindelige mennesker, og de er ikke synlige nok i medierne. Journalister skriver ikke nok om forskning, og de forsimpler forskningsresultater til ukendelighed. Påstande er der nok af, mens enighed lader til at være en mangelvare i debatten om, hvordan forskning skal formidles til offentligheden. På denne temaside sættes fokus på forholdet mellem forskning og journalistisk formidling. Flere artikler vil komme til løbende. (...)

Bente Kristiansen: Forskningsformidling mellem PR og demokrati
Der er politisk interesse for mere samarbejde mellem forskere og medier. Regeringen har endda nedsat en tænketank bestående af mediefolk, der skal lægge en politik for, hvordan forskning bliver mere og bedre præsenteret i medierne. Et projekt, som det er svært at have noget imod. Men hvorfor og hvordan det bliver til størst samfundsmæssig nytte er værd at overveje. (...)

PR, krise og helse

Toppår for Geelmuyden.Kiese
propaganda-as.no 7.2.2006
Hans Geelmuyden har grunn til å smile. Salgskurven går stupbratt oppover og GK satser videre på helse og krise.

- Jeg kan røpe at vi hadde vårt beste år noensinne i 2005. I januar i år hadde vi en 80 prosents salgsvekst i forhold til januar i fjor, forteller ledende seniorrådgiver i Geelmuyden.Kiese, Hans Geelmuyden, til Propaganda.

Kommunikasjonsselskapet vil presentere ureviderte tall for 2005 i løpet av noen dager, mens de reviderte først vil være klare i slutten av februar. (...)

Helse og krise
- Helse og farmasi har vokst hos oss i flere år, det fortsetter absolutt i år. Der satser vi skandinavisk. I tillegg er krisekommunikasjon et område vi videreutvikler sterkt, forteller daglig leder i Geelmuyden.Kiese, Stein Jacob Frisch, til Propaganda.

Kjerneområde
På slutten av 90-tallet hadde Geelmuyden.Kiese eget datterselskap som drev med reklame, et forlag og drev med business intelligence. Det gikk dårlig.

Frisch er krystallklar på at Geelmuyden.Kiese vil fortsette å holde seg ved «lesten» fremover.

- Strategisk kommunikasjon er vårt kjerneområde, og det holder vi oss til. (...)

Markedsmekanismer og økonomi

Skeptisk til journalistikken
propaganda-as.no 29.08.05
Forfatter Frode Grytten er skeptisk til hvordan journalistikken har utviklet seg som ideologi. Nå har han skrevet bok fra et journalistmiljø.

- Vi har en type redaktører og mellomledere som har et spesielt verdenssyn, sier Frode Grytten til Dagbladet, forfatter med bøker som "Bikubesong" og "Popsongar" på samvittigheten.

Han er ferdig med en roman som tar utgangspunkt i et journalistmiljø og mener at det er vanskelig å skildre et pressemiljø, fordi det som skjer der er såpass ekstret og ille. Han mener vi trenger litt mer mediekritikk.

- Deres måte å tenke på er presset frem av markedsmekanismer og økonomi. De ønsker seg stadig færre journalister. Dermed får vi en hel masse frilansere som springer rundt og gjør det sjefen vil uten å stille nødvendige spørsmål eller tenke seg. Denne utviklingen er svært uheldig og lite diskutert, sier Grytten. (...)

Leserne? De har da ikke peiling
propaganda.no 19.8.2005
Mediefolk har altfor lenge nytt godt av monopolet på ytringsfrihetens infrastruktur - produksjons- og distribusjonsapparatet. Det har vært behagelig å ha leserne på behørig avstand. Monopolet er nå brutt, og derfor vil vi få publikum mye nærmere inn på livet enn før.

Dette burde være et ubetinget gode, men dessverre tyder mye på at journalister og redaktører vil være blant de siste som ser det slik.

"Pressen har et spesielt ansvar for at ulike syn kommer til uttrykk," slår Vær Varsom-plakatens (VV) punkt 1.2 fast. Men dette fine prinsippet ser ikke ut til å gjelde når plakaten som formulerer journalistenes etiske normer nå skal revideres. Norsk Presseforbund, herunder Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening, har faktisk laget en prosess rundt revisjonen som utelukker andre enn de innvidde - organiserte journalister og redaktører. "En fri, uavhengig presse er blant de viktigste institusjoner i demokratiske samfunn," heter det i VVs punkt 1.1. Det er ikke små ord, men å innhente synspunkter fra dem pressen er til for - den brede offentligheten, leserne, brukerne, publikum - synes ikke å ha falt noen av de involverte inn. (...)

Utdrag fra Vær Varsom-plakaten

3. Journalistisk atferd og forholdet til kildene.
3.1. Pressens troverdighet styrkes ved at kildene for informasjon identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med behovet for å verne kildene.

3.2. Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Ved bruk av anonyme kilder må det stilles særskilte krav til kildekritikk.

3.3. Det er god presseskikk å gjøre premissene klare i intervjusituasjoner og ellers i forhold til kilder og kontakter. (...)

Tekstreklame eller tilbud om redaksjonell omtale

Vil endre Tekstreklameplakaten
kampanje.com 8.12.2006
Landsstyret i Norsk Journalistlag vil stramme inn Tekstreklameplakaten under punktet om sponsing. Mange mener at åpenhet om sponsede reportasjeturer ikke er nok. (...)

Mener journalister er uredelige
kampanje.com 1.12.2005
30 prosent av norske bedriftsledere mener næringslivs-journalister er uredelige i sin jakt etter nyheter, viser en ny undersøkelse. Undersøkelsen avdekker også at tekstreklame er et utbredt problem.

Undersøkelsen er nylig foretatt av Easyresearch blant 284 norske bedriftsledere, salgs- og markedssjefer for å kartlegge bedriftslederes mediehåndtering. (...)

Arne Kristian Helgestad, daglig leder i Easyresearch, mener at spørsmålet om redelighet går direkte på samfunnets syn på journalister som gruppe. Undersøkelsen viser at journalistene har et stort forbedringspotensial på dette feltet.

Undersøkelsen avdekker også at tekstreklame eller tilbud om redaksjonell omtale som vil være i strid med retningslinjene i tekstreklameplakaten er et utbredt problem.

40 prosent av norske bedrifter oppgir at de har fått tilbud om redaksjonell omtale som motytelse for annonsering eller sponsing. De verste i klassen er bransjetidsskriftene og gratispublikasjonene, men også næringslivsmedier, lokalmedier, riksmedier og internasjonale medier tilbyr slike motytelser.

– Dette strider mot Tekstreklameplakaten, som forbyr slike koblinger. At både mediet og annonsøren kan se det fordelaktige med et slikt samarbeid, er ikke vanskelig å forstå. Undersøkelsen viser at skillet mellom desken og annonseavdelingen ofte ikke er så stor som journalister liker å fremstille den. Realiteten er at journalisters etiske idealer må vike i møtet med de økonomiske realiteter, sier Moen. (...)

Tviler på britiske tilstander

Tviler på britiske tilstander
kampanje.com 20.10.2006
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund tror ikke norske aviser vil begynne å bytte til seg store leserpremier mot redaksjonell omtale, slik Øystein Bonvik i PR-operatørene spår. (...)

Kokkvold ser noe lysere på plastinnpakkede aviser hvor for eksempel CD’er og DVD’er følger med, og han tror ikke nødvendigvis en slik praksis er i strid med noen av de nevnte plakatene. Men han er likevel ikke særlig fornøyd med utsiktene til at en slik praksis blir gjeldende. (...)

Reklamebilag i aviser og tidsskrifter

Tjener mer på reklame
ukeavisenledelse.no 25.8.2006
Posten sender færre brev – men leverer mer reklame (...)

Så mye tjener bilagene
kampanje.com 17.3.2005
Schibsted-eide Aftonbladet drar inn 8,5 millioner kroner i opplagsinntekter per uke på sine bilager. Konkurrenten Expressen må nøye seg med halvparten.

Ingen aviser satser mer på bilag enn de svenske løssalgsavisene Aftonbladet og Expressen. Aftonbladet innkasserte 8,5 millioner norske kroner i opplagsinntekter per uke i 2005, ifølge svenske Dagens Medias beregninger. Expressens bilag ga opplagsinntekter på 1,7 millioner per uke i fjor. Annonseomsetningen er holdt utenfor. Tabloidkonkurrentene vil ikke kommentere størrelsen på opplagsinntektene eller fordelingen mellom opplagsinntekter og annonsinntekter.

Dagens Media viser til at bilagene har få helsidesannonser, og stiller spørsmål om hvor mye penger løssalgsavisene tjener på bilagene. Uten å få klare svar fra Expressen og Aftonbladet, men begge avisene påpeker at bilagene er opplagsdrivere. Høyere opplag gir høyere opplagsinntekter, og bedre dekning kan igjen gi større annonseinntekter.

– Det er klart at bilagene gir opplagsvekst, men vi detaljregner ikke på hvor stor effekten er, sier Bengt Bengtzon, bilagansvarlig i Expressen. (...)

Hvordan mediene er delaktig i markedsføring av legemidler

Front page pill pushers (Forside-pillepushere)
BMJ 2005;331:410 (13 August)
How the media are complicit in drug marketing (Hvordan mediene er delaktig i markedsføring av legemidler)
Mediene er i lang tid angrepet for ikke i tilstrekkelig grad å granske informasjonen fra Big Pharma om nye reseptbelagte legemidler, men de er nå anklaget for å hjelpe til med å skaffe offentlig omtale og å promotere legemidler. I en hardtslående artikkel i siste utgave av det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Columbia Journalism Review, er pressen kritisert, for sin dekning av legemiddelsaker, og for å svikte som offentlig vaktbikkje. "Amerikanerne har alltid vært oppslukt av alt som er helse-relatert," sier artikkelen, "men i dag synes nyhetsmediene altfor ofte å være mer interessert i hype og håp enn kritisk å vurdere nye legemidler på vegne av publikum, og oppgraderer over natten et legemiddel fra å være under medisinsk forskning til mirakelkur" (www.cjr.org/issues/2005/4/lieberman.asp). (...) (The lay media have long come under attack for not adequately scrutinising the information emerging from Big Pharma about new prescription drugs, but now they stand accused of helping to publicise and promote drug company products. In a hardhitting article in the current issue of the prestigious US periodical the Columbia Journalism Review, the press is criticised, in its coverage of drug industry matters, for failing as a public watchdog. "Americans have always been obsessed with all things health-related," says the article, "but today a drug can move almost instantaneously from medical research to miracle cure through news media that too often seem more interested in hype and hope than in critically appraising new drugs on behalf of the public" (www.cjr.org/issues/2005/4/lieberman.asp).)

Reklameomsetning (...)

Søk er reklamevinner
kampanje.no 6.4.2011
For første gang måles omsetningen av søkeordannonsering i Norge. Google kontrollerer 90 prosent av markedet.

Søkeordannonsering vokser som markedsføringskanal både i Norge og internasjonalt. Det norske markedet for søkeordannonsering antas å være på over én milliard kroner og Google har 90 prosent av markedet. Det er velkjent at Google er overlegent størst, men også Kvasir og MSN opererer i dette markedet.

For første gang kan Norsk Mediestatistikk, som IRM står bak, legge fram en statistikk over reklameomsetningen i Norge som også omfatter søkeordannonsering, event og sponsing. IRM selger rapporten og vil ikke oppgi den eksakte omsetningen av søkeordreklame i Norge. Men IRM-sjef Magnus Anselm bekrefter overfor Kampanje at søkeordmarkedsføring var en betydelig mediekanal i 2010.

- Omsetningen av søkeordmarkedsføring steg med 34,6 prosent i fjor sammenlignet med 2009 og vokste mest av alle mediekanaler, forteller Anshelm til Kampanje. (...)

Størst på nettreklame
na24.no 13.2.2008
Telenor brukte mest penger på nettannonsering ifjor. (...)

Total brutto omsetning for 2007 var på kr 2 336 302 763,- hvor de faste plasseringene utgjorde kr 886 635 681,-, skriver Confetti i en presentasjon. (...)

Finn.no slet like hardt som Sesam
digi.no 29.8.2007
Sesam fossblør penger, mens Finn er en pengemaskin, selv om de i 2002 var teknisk konkurs.

Mediegiganten Schibsted har nettopp gått på en smell med sin satsning på søketjenesten Sesam. På tross av store investeringer og massiv markedsfring har det ikke lykkes å gjøre Sesam til en troverdig lokal konkurrent av den amerikanske søkegiganten Google. (...)

Finn.no vinner frem
propaganda-as.no 13.11.2006
Finn.no er blitt suksessen Aftenposten hadde håpet på. Nå tjener nettstedet mer enn papiravisene. (...)

Finn.no er blitt en pengemaskin av rang for Aftenposten, som fortsatt er hovedaksjonær med 62 prosent av aksjene. Etter årets ni første måneder har finn.no et driftsresultat på 120 millioner, mot 116 millioner for papiravisen Aftenposten. (...)

Kraftig reklamevekst
propaganda-as.no 18.8.2006
Direktereklame og internett er årets vekstvinnere i medienes konkurranse om merkevareannonsørene. Radio og ukepresse taper. Se tallene. (...)

Forbrukerrådet reagerer:
Vil tvinge Finn.no til å åpne for privatpersoner
digi.no 14.6.2006
Det er bare meglere som får kjøpe boligannonser på Finn.no. Forbrukerrådet reagerer på forskjellsbehandling.

Eiendomsmeglere har hatt fri råderett på nettstedene Finn, Tinde og Zett på salg av boliger for privatpersoner.

Med unntak av salg av hytte eller bolig i utlandet, har Finn.no ikke gitt grønt lys til privatpersoner for salg av egne boliger. Dermed må privatpersoner betale dyre summer til eiendomsmeglere som krever skyhøye honorarer. (...)

Nakne tall om annonse-Norge
propaganda-as.no 19.5.2006
For første gang får vi vite hvor stort det norske annonsemarkedet egentlig er. Mandag kommer de første komplette nettotallene.

I Sverige har IRM (Institutet för reklam & mediestatistik) i mange år samlet inn og presentert nettotall for annonseomsetningen. I Norge har valget stått mellom ACNielsens bruttotall (NRS) og nettotallene fra MIOs Mediebarometer.

Mens NRS-tallene har kommet til gjennom at man har målt volumet på annonser og multiplisert det med prislisten, omfatter MIO-tallene kun salg gjennom mediebyråer. (...)

Skavlan-besøk verdt en mill
kampanje.com 10.3.2006
Et besøk hos talkshow-vert Fredrik Skavlan (bidlet) er gull verdt for artister. – Har du et kulturprodukt å selge, finnes det ikke noe bedre enn å lansere det hos Skavlan, sier Kjell Terje Ringdal i Dinamo PR. (...)

Reklamebransjen taper terreng
dn.no : 23.1.2006
Det omsettes annonser som aldri før, men reklamebransjen greier ikke ta sin del av veksten.

Bransjen feiret seg selv da reklamefilmen for Aker ble kåret til Gullfisken 2005.
Snarere tvertimot. Mens annonseomsetningen ifølge MIO (Mediebyråenes Interesseorganisasjon) økte med 11,2 prosent ifjor, taper reklamebransjen terreng.

Reklamebyråene får imidlertid ikke være med på festen. Ifølge en beregning gjort av ukebrevet Mandag Morgen har omsetningen i bransjen falt med 38 prosent de siste fem årene. I samme periode har husholdningens forbruk økt med 22 prosent. (...)

Tidenes annonseår
aftenposten.no 19.1.2006
Annonseomsetningen nådde ny rekord i 2005. (...)

Det ble formidlet reklame for nesten 600 millioner kroner mer i fjor en i 2004. Dermed endte den totale annonseomsetningen på 5,9 milliarder kroner. (...)

Sterk nettvekst
Tallene bekrefter dessuten den kraftige veksten til internett, som i løpet av året passerte radio, og ble den fjerde største annonsekanalen.

Med en årsvekst på 60 prosent, ligger det til rette for at nettet passerer ukepressen i 2006, og dermed tar tredjeplassen bak tv og avis. (...)

2005 ble tidenes toppår
propaganda-as.no 19.1.2006
Annonsemarkedet økte med 11,2 prosent i fjor, viser tall fra Mediebyråene. Aldri har annonsemarkedet vært større, og aldri har veksten vært like sterk. De gode tidene fortsetter, tror MIO-styreleder Arne-Inge Christophersen.

Mediebyråene formidlet annonser for 5,884 milliarder kroner i fjor. Endelig er toppåret 2000 passert, det endte på 5,3 milliarder etter en vekst på 10,2 prosent. Det viser Mediebarometeret fra MIO, Mediebyråenes Interesseorganiasjon. (...)

Flere vil kjøpe innhold
propaganda-as.no 19.12.2005
Flere vil kjøpe innhold av andre neste år. Og det vil bli stilt nye krav til reklamen. Les hva Propagandas 2006-panel sier om innhold. (...)

Propaganda har bedt noen sentrale aktører i media kikke i krystallkula for 2006.

• Arne Inge Christophersen
  Administrerende direktør i Initiative Universal Media og leder i Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MiO).
• Wenche Jacobsen
  Direktør i Annonsørforeningen (ANFO). Siviløkonom med lang erfaring fra merkevarebygging, forretningsutvikling og markedsføring.
• Lasse Gimnes
  Forlagsdirektør i Se og Hør-Forlaget, snart selvstendig næringsdrivende. Tidligere publisher i Kampanje og kommunikasjonsdirektør i TVNorge.

Gimnes: Alle følger de store pengene. TVNorge kommer til å ha den beste bunnlinjen i 2005, med 450 millioner i omsetning, og et resultat på rundt 100 millioner. Det er med på å påvirke hvordan andre aktører også tenker. Det er en del av «underholdniseringen». Jeg husker jeg leste Neil Postman « Vi morer oss til døde» for 10-15 år siden. Det er i høyeste grad gyldig i dag. Samtidig som allmenjournalistikken er på vei ned. Mange kommer til å prøve å gjøre som TVNorge, så blir det enda mer av det samme. (...)

Venter mer annonsering i 2006
imarkedet.no 6.12.2005
Annonsemarkedet både globalt og i USA er forventet å stige til neste år.

Annonsemarkedet forventes å stige til neste år, drevet av nye markeder som Kina, nettannonsering og de olympiske vinterlekene.

Ifølge mediebyrået Universal McCann vil det globale annonsemarkedet øke med seks prosent til 604 milliarder dollar neste år, mens det amerikanske markedet vil øke med 5,8 prosent til 292 milliarder dollar.

Samtidig viser tilsvarende tall fra mediebyrået Zenith Optimedia at den globale annonseveksten vil være på rundt 5,9 prosent til 427,3 milliarder dollar mens det i USA forventes en vekst på 5,1 prosent til 182 millioner dollar. Det melder Reuters.

Det er forventet at nettannonsering vil øke med 10 prosent neste år, og dette annonsemediet vil dermed igjen bli det hurtigst voksende. Det melder Reuters. (...)

Spår flere år med reklamevekst
kampanje.com 6.12.2005
Mediebyrå-nettverket ZenithOptimedia forventer en relativt stabil reklamevekst også de neste fire årene. Men det er markedet for markedsanalyse som virkelig vil oppleve vekst, mener nettverket.

Det internasjonale mediebyrånettverket ZenithOptimedia, som i Norge er representert gjennom mediebyrået Starcom, spådde en vekst i det globale annonsemarkedet på fem prosent i år, noe som ser ut til treffe ganske bra. Ifølge Media & marketing Europe ligger veksten an til å bli rundt 4,8 prosent. (...)

Amerikanske annonsører går over til blogger
dagensmedier.no 5.12.2005
Marked: I USA begynner flere og flere annonsører nå å gå over til nettaviser og blogger, samtidig som annonsemengden i trykte medier synker. Et eksempel er bilutleiefirmaet Budget, som nylig annonserte i 177 forskjellige blogger til en samlet sum av 20.000 dollar, skriver New York Times. (...)

De 177 bloggene ble valgt ut ved hjelp av Technocrati, en nettside som måler hvor mange lesere ulike blogger har. Visepresidenten i bilutleiefirmaet sier at han er så fornøyd at firmaet vil sette i gang en tilsvarende annonsekampanje til våren. (...)

Totalmarkedet opp 8 % i oktober
Article from OMD Norway nyhetsbrev 2.12.2005
AC Nielsen Reklamestatistikk oktober 2005

Avis: 835 505 963 (+5,7%)
Fagpresse: 67 949 350 (-0,7%)
Kino: 14 568 766 (-1,3%)
Plakat/Instore: 73 510 996 (34,5%)
Radio: 96 694 231 (3,7%)
TV: 585 754 628 (6,2%)
Ukepresse: 176 009 738 (+28,7%)

Alle de store mediekanalene har hatt en prosentvis vekst. Kino og Fagpresse har en liten nedgang (...)

Annonsekamp og prisfest på nettet
propaganda-as.no 29.11.2005
Flere brukere, økte markedsandeler og større interesse for nettannonser fører til at mange av de største nettstedene skrur opp prisene

For de største og mest attraktive nettstedene betyr det at prisene settes kraftig opp, og for enkelte plasseringer øker prisene med opptil 30 prosent, melder dn.no.
- De største øker mest. VG Nett øker for eksempel prisen på sin døgnbaserte, toppannonse fra 105.000 til 135.000 kroner fra nyttår, sier André Wold, medierådgiver for interaktive tjenester i mediebyrået OMD. (...)

Internett-reklame over én milliard
nrk.no 21.11.2005
Annonsører i Norge har brukt 60 prosent mer på reklame på nettet hittil i år enn i hele 2004. Bransjen mener at nettreklame vil passere TV-reklame i omsetning i løpet av 2007.

Selv om mange har hatt tilgang til Internett via jobb eller privat i flere år, er det først nå at annonsørene virkelig bruker reklamekronene til annonser på nettet.

Internett er den av reklamekanalene som øker raskest. De siste årene har veksten ligget på 50-60 prosent hver år, og omsetningen hittil i 2005 har altså passert milliarden, ifølge tall fra Mediebyråenes Interesseorganisasjon. (...)

Aftenposten satser mer på bilag
propaganda-as.no 7.11.2005
Aftenposten samler bilagene under én leder og i en redaksjon. - Vi vil ha mer struktur og se om andre bilag kan utvikles, sier Kjersti Løken Stavrum. (...)

Skal selge annonser for 40 millioner
kampanje.com 7.11.2005
Salgsdirektør Knut Fredrik Ramstad i A-magasinet skal selge annonser for 40 millioner kroner i året på det nye magasinet, og slår seg på brystet med en undersøkelse som viser at sju av ti lesere finner magasinet interessant. (...)

Norge tilbake på reklametoppen
propaganda-as.no 7.11.2005
Norge var årets 23. beste reklameland, og er dermed tilbake på reklamerankingen The Gunn Report, som toppes av USA. (...)

Tjener mer på ny annonsemodell
propaganda-as.no 7.11.2005
VG Nett økte omsetningen med 72 prosent i tredje kvartal. Men mye vil ha mer. Nå lanserer landets største nettavis en ny annonsemodell, som skal gi mer penger i kassen. (...)

Personlig økonomi
De siste ukene har MSN gått forbi VG på nett som landets største nettsted. VG Nett har stagnert, og bakfra truer nettsteder som ABC Startsiden og Dagbladet. Nå tar de grep for å fortsette å øke trafikken. Flere nye journalister er på vei og et strategisk samarbeid med konsernsøster Dine Penger er under oppseiling.

Landets største tidsskrift for personlig økonomi integreres i VG Nett og blir deres personlig økonomi-seksjon. Dermed utfordrer VG Nett sterke nettmerkevarer som DinSide og Aftenpostens Forbruker.no.

- Vi skal kombinere vår trafikk og teknologiske kunnskap med deres kompetanse om personlig økonomi og vinne nok et område, sier en selvsikker VG Nett-redaktør.

Han er ikke bekymret for konkurransen og hevder de allerede er større enn alle andre norske nettsatsinger på personlig økonomi. (...)

Oppjusterer reklameprognoser
kampanje.com 24.10.2005
Det globale mediebyrå-nettverket Zenith Optimedia har oppjustert prognosene den globale reklameveksten i år, og tror nå på en vekst på 5,2 prosent til 406 milliarder dollar.

ZenithOptimedia offentliggjorde sine nye prognoser i dag, og der oppjusterer byrånettverket sine forventninger til det globale annonsemarkedet i inneværende år. I juni trodde byrånettverket på en vekst i 2005 på 4,7 prosent, men nå ventes det en vekst på 5,2 prosent, skriver Financial Times.

Det er særlig positive signaler fra vekstmarkeder som Kina, Brasil, Russland, Saudi Arabia og Indonesia som har fått Zenith Optimedia til å oppgradere sine prognoser, og dersom spådommene slår til, vil de globale reklameinvesteringene øke til 406 milliarder dollar, eller drøyt 2400 milliarder kroner, i år, mot 386 milliarder dollar i fjor.

Det raskest voksende annonsemarkedet i år er ifølge rapporten fra ZenithOptimedia Latin-Amerika, hvor veksten spås å nå 19,3 prosent, mens det er ventet at annonsemarkedet i Brasil alene vil vokse med 1,9 milliarder dollar, og dermed utgjøre ti prosent av den totale globale annonseveksten. (...)

Reklamestatistikk

Nå kommer Norsk Mediestatistikk
kampanje.com 28.3.2006
Etter en rekke utsettelser er det omsider gitt grønt lys for Norsk Mediestatistikk. 15. mai blir den nye, landsomfattende reklamestatistikken presentert av Erik Wilberg for første gang.

På konstituerende møte i styret for Norsk Mediestatistikk ble det i dag bestemt at første utgave av Norsk Mediestatistikk med tall for første kvartal 2006, sammelignet med 2005 skal presenteres den 15. mai 2006 på en egen pressekonferanse. I styret sitter representanter for sponsorene til prosjektet, Mediebedriftenes Landsforening, svenske Institut för Reklam- och Mediestatistik (IRM) og Erik Wilberg i Wilberg Management. (...)

Nærmer seg ny reklamestatistikk
kampanje.com 16.1.2006
Arbeidet med en ny og komplett reklame-statistikk for det norske markedet nærmer seg et gjennombrudd. – Vi håper å ha noe klart i løpet av første kvartal, sier Erik Wilberg.

Wilberg er en av Norges ledende avisøkonomer og initiativtaker til Norsk Mediastatistikk. Den nye reklame- og annonsestatistikken er et samarbeid med svenske Institut för Reklam- och Mediestatistik (IRM), som lager tilsvarende reklamestatistikk i Sverige, og skulle etter planen ha vært klar for det norske markedet i første halvår i fjor. Men den nye nettostatistikken er blitt forsinket flere ganger, blant annet på grunn av treg innrapportering av tall og manglende finansiering. (...)

Forprosjektet til statistikken er finansiert av Schibsted, Orkla Media og A-pressen, men det er manglende grunnfinansiering og treghet blant medieaktørene når det gjelder innrapportering av nettotall som ifølge Wilberg først og fremst har ført til at prosjektet har trekt ut. (...)

Kampanje har tidligere skrevet at Wilberg har vært i møte med TNS Gallup om Norsk Mediastatistikk, men TNS Gallup vil ikke være involvert i den nye statistikken, ifølge Wilberg. (...)

Avisannonser (avisreklame), internettannonser (nettreklame), annonsepriser, gratisaviser

Solgte reklame for åtte milliarder
na24.no 24.1.2012
Omsetningsstatistikken for mediebyråene for 2011 er klart.

Mediebyråene høstet inn 8 milliarder reklamekroner i fjor opp fra 7.7 milliarder i samme periode i 2010.

Den største veksten var for TV der oppgangen var på kraftige 11,2 prosent til 2,87 milliarder kroner, fulgt av nettet nettet der annonseinntektene steg med 10,5 prosent til 1,13 milliarder kroner. Det kraftigste fallet kom i papiraviser med et fall på groteske 11 prosent til 1,89 milliarder kroner.

Totalt steg omsettingen er 3.7 prosent mer enn i tilsvarende periode. Det viser rykende ferske tall fra Mediebyråforeningen. (...)

Google eier halve annonsemarkedet
journalisten.no 7.12.2011
Google anslår det norske søkeordannonsemarkedet til å utgjøre 1,2 milliarder kroner årlig.

ZenithOptimedias årlige undersøkelse forteller at Google nå eier halvparten av nettannonseringen globalt. Søkegiganten står for 44,1 prosent av nettannonseringen verden over. Det er ifølge The Wrap opp fra 41,9 prosent i fjor.

Til sammenligning har Facebook 3,1 prosent, hvilket er mer enn en dobling fra året før.

I Norge er historien en ganske så annen. Ifølge IRM har søkeordsannonseringen en andel på 20 prosent av nettannonseringen. I tredje kvartal utgjorde annonser på nett 24,4 prosent av det totale markedet.

Dermed er vi «sist» i klassen i Norden. Mens estimater for Finland er på 26 prosent, forteller tallene fra IRM at hos svenskene har denne type annonser 33 prosent av nettannonseringen hos svenskene og 37 prosent hos danskene.

Ifølge IRM er det riktignok forventninger til at dette vil øke med 18 prosent i Norge i år. (...)

Kraftig reklamefall i dagspressen
journalisten.no 17.8.2011
På nett og TV går det derimot motsatt vei.

Veksten i reklameomsetningen fortsetter å øke, samtidig som at veksten per juni er svakere enn tidligere i år. Det viser fersk statistikk fra Mediebyråforeningen.

Ved utgangen av juli var det blitt omsatt for nesten 4,5 milliarder kroner i reklame fra mediebyråene. Det er en fremgang på 6,1 prosent fra samme periode i fjor.

Tapere
I dagspressen derimot, går det motsatt vei. Omsetningen, som var på like under 1,1 milliarder kroner. Det er en tilbakegang på 6,6 prosent fra samme periode i fjor. Dagspressens markedsandel er nå på 24,5 prosent, ned fra 27,9 prosent i fjor.

Tilbakegang er det også for fagpressen. Det er omsatt for 34,7 millioner kroner i kanalen så langt i år, no som tilsvarer 6 prosent lavere enn ved samme tid i fjor. Fagpressen er også den minste av samtlige kanaler mediebyråene investerer i.

Vinnere
I motsatt ende befinner TV og internett seg. Nettet fikk en økt omsetning på 9,6 prosent i perioden til 625 millioner kroner og har nå en markedsandel på 14 prosent.

TV, som er klart den største mediekanalen, ble det omsatt for i overkant av 1,5 milliarder kroner. En økning på 200 millioner, eller 14,4 prosent sammenlignet med ved samme tid i fjor.

De kommersielle tv-kanalene står nå for mer en tredjedel av den totale omsetningen i Mediebyråforeningens statistikk. (...)

Annonsørene bruker 3700 kroner på deg
journalisten.no 21.6.2011
Det er nesten en tusenlapp mer enn i Sverige.

Nye tall fra Institutet för reklame- og mediestatistik viser at annonsørene kjøpte reklame tilsvarende 3707 kroner per innbygger i fjor. Dermed ligger Norge på en klar førsteplass i reklamekjøp i Norden.

I Danmark kjøpes det reklame for 2865 kroner per innbygger, i Sverige for 2723 kroner og i Finland kjøpes det reklame for 2302 kroner. Dermed ligger Norge et godt stykke foran det nordiske snittet som i fjor endte på 2865 kroner. (...)

- Norge verdensmester i reklamekjøp
kampanje.no 8.6.2011
Opphentingen etter nedgangen i 2009 fortsetter med uforminsket kraft. Reklamemarkedet i Norge når 20 milliarder kroner i år.

Den helt ferske prognosen fra IRM viser at farten i reklamemarkedet er høy og at dette kommer til å holde ut året. IRM tror omsetningen av reklame i Norge vil nærme seg 20 milliarder kroner i år, noe som gir en vekst på seks prosent sammenlignet med 2010.

Internett- og tv-reklame ventes å være den sterkeste drivkraften på reklamemarkedet også i 2011. Nettannonseringen spås å vokse med nær 12 prosent og tv ventes å øke med drøyt 11 prosent i år.

Utendørsreklamen, som viste mye sterk vekst i første kvartal, vil vokse med drøyt åtte prosent i 2011. For dagspressen tror IRM at storbyavisene vil øke mer enn riks- og lokalavisene.

- Opphentingen etter nedgangen i 2009 fortsetter med uforminsket kraft og de aller fleste medier øker sine reklameinntekter i år. Det gjelder alt fra de nye mediekanalene som søkeordsmarkedsføring til de etablerte som storbyaviser, utendørsreklame og tv-reklame, sier IRM-sjef Magnus Anshelm, som mener at de gode tider i den norske økonomien gir reklamemarkedet godt driv.

- Norge har i mange år vært i verdenstoppen når det gjelder investeringer i reklame per innbygger. Med det pågående høytrykket i markedet er det trolig at man kan utrope Norge til «verdensmester i reklamekjøp» i løpet av et års tid, sier Anshelm. (...)

A-pressen vil knuse gratisaviser
kampanje.no 25.5.2011
A-pressen angripes av gratisaviser. - De som tror vi vil kjøpe opp utfordrere kan bare glemme det, sier konsernsjef Thor Gjermund Eriksen i A-pressen.

Det utgis stadig flere gratisaviser i Norge, og flere av dem går rett i strupen på markedslederne i lokalavismarkedene, som er betydelige aktører som Edda Media, Polaris Media og A-pressen.

- Vi er ikke de eneste som nå merker konkurransen fra gratisavisene. Jeg er helt sikker på at også Edda Media og Polaris Media gjør det, sier A-pressen-sjef Thor Gjermund Eriksen.

- Vi ser stadig oftere at vi blir utfordret av gratisaviser. Målet til disse aktørene er å utfordre vår nummer 1-posisjon og at vi senere kjøper dem opp. Vårt svar til dem er: Vi kommer ikke til å kjøpe dem, vi kommer ikke til å ta opp lommeboka. Vårt svar er å starte egne gratisaviser, slik vi har gjort i Larvik, Lillestrøm og Bodø. Konkurransen fra gratisaviser er blitt intensivert, men alle som utfordrer oss skal vite at om vi ikke kommer på gaten samme dagen som de nye konkurrentene, så kommer vi raskt, sier konsernsjefen. (...)

Økte annonseinntekter sikret rekordkvartalstall
journalisten.no 13.5.2011
Schibsted leverte et resultat på 447 millioner kroner i første kvartal i år.

Det melder selskapet i en børsmelding fredag formiddag. Resultatet er opp syv prosent fra samme periode i fjor, da resultatet var på 418 millioner kroner før skatt og avskrivninger. (...)

Sponser for 3,3 milliarder
na24.no 16.11.2010
Har blitt større enn TV-reklame.

Sponsor Insight har kartlagt størrelsen på det norske sponsormarkedet. Den viser at norske bedrifter og privatpersoner bruker hele 3,284 milliarder på sponsong i året.

Dermed er den nest største mediekanalen i Norge etter dagspresse, og sponsing hadde med det en andel av det totale mediemarkedet på 17 prosent i 2009.

Sponsor Insight har på vegne av sponsorbransjen, ved Sponsor- og Eventforeningen, kartlagt det norske sponsormarkedet. For første gang er markedet også kartlagt med tanke på å bli inkludert i den offisielle statistikken over mediemarkedet i Norge som IRM (Institutet för Reklam- och Mediestatistik) står bak. Over 6000 sponsorobjekter inngår i kartleggingen. (...)

Slik merker de reklame-svikten
kampanje.no 22.10.2009
Nesten én milliard kroner er ute av reklamemarkedet.

Tidligere denne uken var kunne Mediebyråenes Interesseorganisasjon legge frem nye tall på reklameomsetningen. De viste at etter årets ni første måneder har det forsvunnet 900 millioner kroner fra reklamemarkedet.

Les også: Kalddusj i reklamemarkedet

Det merker salgsdirektørene i ledende mediekanaler som TV 2, P4, Aftenposten og TVNorge. (...)

Nå kan du reservere deg mot gratisaviser
aftenposten.no 4.6.2009
Nå kan forbrukerne reservere seg mot gratis aviser. Det er en av endringene i ny markedsføringslov.

Frem til nå har forbrukere kunnet reservere seg mot å motta uadressert reklame ved å merke postkasse eller inngangsdør.
Denne retten videreføres i den nye loven.

I tillegg kan man slippe å motta gratis aviser ved å merke postkasse og /eller inngangsdør med «Nei takk til gratis aviser» eller lignende.

Mer skal ikke til.

Ny lov: Nå kan du unngå telefonsalg (...)

- Papirleserne er mer verdt
na24.no 8.5.2009
Og annonsørene betaler bedre. Derfor satser avisene fortsatt på papir. (...)

Gratis er ikke godt
Sjefredaktøren mener også at en av feilene som er begått er at man har gitt bort for mye av stoffet sitt gratis på nett.

- Hele verdens mediebransje har kanskje gjort en feil ved at man har lært opp nye generasjoner av mediekonsumenter til å konsumere kvalitetsjournalistikk gratis på nett.

Djuve er usikker på om lesere kan omlæres.

- Men det har skjedd en rekke ting bare de siste månedene. Nå er det blitt helt stuerent å snakke om å ta betalt for innholdet, fortsatt DN-redaktøren og trakk fram The Wall Street Journal som nå tar betalt. (...)

Tabloid-kjempe kutter 1000 jobber
e24.no 23.3.2009
Det britiske medieselskapet Daily Mail and General Trust sliter med annonsesalget og kutter i lokalavisene. (...)

Annonsestup
Ifølge selskapet har inntektene fra oktober til februar, sammenliknet med tidligere år, falt tilsammen 12 prosent. Annonseinntektene fra de landsdekkende avisene har ifølge prognoser sunket med 24 prosent i årets tre første måneder, og ned 37 prosent i de omkring 100 lokale avisene. Derfor må selskapet nå gjøre kostnadsbesparende tiltak på over 100 millioner pund.
Daily Mail, The Mail on Sunday, Ireland on Sunday og gratisavisen Metro er blant selskapets landsdekkende aviser. I jaunar i år ble avisen Evening Standard solgt for ett pund til den russiske oligarken og tidligere KGB-offiseren Alexander Ledbedev. (...)

Blodrødt i annonsemarkedet
na24.no 20.3.2009
Annonseomsetningen gikk tilbake med 15,7 prosent i perioden januar/februar.

Verst var det for aviser og magasiner hvor omsetningsnedgangen for noen grupper var så stor som 32 prosent.

Ferske tall fra Mediebyråenes interesseorganisasjon (MIO) viser at samtlige mediegrupper hadde nedgang. (...)

Det var tv som var den mediegruppen som hadde minst nedgang i perioden. Tilbakegangen var på «bare» 5,3 prosent. (...)

Vurderer kutt av gratisaviser
journalisten.no 18.3.2009
Gratisavisene i Halden og Sarpsborg kan bli lagt ned. (...)

Historisk har Halden Dagblad vært en underskuddsavis, men den har, ifølge styreleder Pål Karlsen, gjort en god jobb og vært et godt verktøy i annonsesamkjøringen. (...)

Frykter massiv avis-død
kampanje.no 16.3.2009
I USA dør stadig flere aviser.

Det er soloppgang for avis-pessimismen, og i USA er det virkelig grunn til å være bekymret. Flukten av lesere og annonsører fra papiravisene til internett rammer avisene og den tradisjonelle journalistikken i USA hardt. På toppen av denne medierevolusjonen kommer finanskrise og kraftig nedgang i amerikansk økonomi.

I 2009 og 2010 vil alle to-aviser-markeder bli til en-avis-markeder. Og om ikke lenge vil man se en overgang til ingen-avis-markeder. Det er den dystre spådommen Mike Simonton, direktør i analyseselskapet Fitch Rating, serverer The New York Times. (...)

- Aviser og nettsteder skal dø
kampanje.no 9.3.2009
(...) Medie-Norge går på sparebluss og samlet er det nå satt i gang kostnadskutt på 2,5 milliarder kroner, skriver VG. Medieanalytiker Atle Vereide som til daglig er analysesjef i SEB Enskilda tror aviser og nettsteder vil forsvinne i tiden som kommer. (...)

Den strukturelle utviklingen innebærer at folk leser avisinnhold på andre plattformer som på nettet og på mobil. Finanskrisen og medfølgende annonsesvikt kommer på toppen av dette, sier Vereide.

Vereide kommer med følgende bilde på at Schibsted nå skal spare 1,6 milliarder kroner frem til 2011.

- Schibsted trenger ikke kjøre Ferrari når konkurrentene kjører Lada. Da holder det for tiden å kjøre Opel. Schibsted kan redusere kostnadsforbruket i mange virksomheter uten å frykte at de skal bli innhentet av konkurrentene, som ofte er verre stilt, sier Vereide. (...)

Annonsestup for Schibsted
kampanje.no 17.2.2009
Annonsevolumet synker for alle de største avisene, verst er det for Aftenpostens aftenutgave somhar mistet 60 prosent av volumet sitt.

Tall fra Nielsen Media Research viser at 24 prosent av annonsevolumet til Oslo-avisene er skrellet bort i januar,skriver Finanasavisen.

Aftenposten har tilsammen mistet over 30 prosent, mens VG søndag har opplevd en nedgang på 43 prosent. (...)

Glaxo brings in James Murdoch
guardian.co.uk 3.2.2009
James Murdoch has been appointed a non-executive director at the pharmaceutical company GlaxoSmithKline.

Murdoch, the chairman and chief executive of News Corporation Europe and Asia, and chairman of BSkyB, starts in the £75,000-a-year post on 20 May.

He will serve as a member of GSK's corporate responsibility committee, where he will help to review "external issues that might have the potential for serious impact upon the group's business and reputation".

"I am delighted to welcome James to the board of GSK," said Glaxo's chairman, Sir Christopher Gent, the former Vodafone chief executive. "His experience of global business, marketing and communications will bring a unique and alternative perspective to the board. (...)

Dagbladet med gratisavis
aftenposten.no 2.2.2009
Dagbladet er på gaten med gratisavis i dag. VG-redaktør Bernt Olufsen advarer mot å tukle med avissalget. (...)

VG-redaktør Bernt Olufsen advarer mot en gratisaviskrig slik danskene opplevde det i fjor, der alle parter tapte store summer på å prøve å erobre markedet fra konkurrentene.

– Foreløpig tyder det meste på at gratisaviskriger blir en blodig affære for alle parter, sier Olufsen til Kampanje. (...)

Google gir opp papiravisene
digi.no 21.1.2009
Kongen av søkeannonser trekker seg fra videre satsning på papir etter to mislykkede år.

De fleste forbinder Google med søkemotoren, og med annonsene de selger rundt den. På få år har selskapet blitt mye mer, og de har forsøkt å gå inn på flere andre områder.

Et av de mer spesielle er markedet for annonser i papiraviser. Selskapet har i en toårsperiode forsøkt å bruke sin dominerende posisjon til å få et fotfeste hos de tradisjonsrike papiravisene med et annonsesystem der Google kjøper annonseplass og selger den videre gjennom sitt nettbaserte system. (...)

VG og Dagbladet senker annonseprisene
kampanje.no 19.1.2009
Mediebyråer tror Dagbladet og VG vil tjene på å kutte annonseprisene og vurderer å vrake trykte medier som ikke følger etter.

Mediebyråene er misfornøyd med reklameprisene i trykte medier. Flere store aviser som Aftenposten, Media Norge-avisene samt Edda-eide aviser i hovestadsområdet viser til sterkere markedsposisjoner og øker dermed prisene. Ukebladene opprettholder fjorårets nivå, skriver Dagens Næringsliv.

Men i tabloidene VG og Dagbladet kutter derimot listeprisene. (...)

- Avisannonsører får ikke det de betaler for
kampanje.no 19.1.2009
- På samme måte som noen fortsatt forsøker å holde liv i den tradisjonelle bilindustrien, jobber noen hardt for å beskytte avisene som det fremste annonsemedium, skriver Otto Narvestad i dette innlegget. (...)

Reklame-smell for Schibsted
kampanje.no 7.11.2008
Finanskrisen har kommet til Schibsted. Nå rammes toppsjef Kjell Aamot av annonsemarkedet.

Mediekonsernet Schibsted var fredag morgen klar med sitt resultat for årets tredje kvartal. Her kommer det frem at selskapet legger frem et resultat før skatt på 59 millioner kroner for tredje kvartal, mot 74 millioner kroner for samme periode i fjor.

Driftsresultatet endte på 213 millioner kroner, mot 257 millioner kroner i fjor. (...)

Annonserekord for VG
kampanje.no 4.11.2008
VG-direktør Torry Pedersen kan trolig bokføre rekorder for både papiravisen og nettutgaven i 2008. (...)

- Må verne om journalistikken
na24.no 3.11.2008
Redaktørforeningen og Journalistlaget enige.

Mer enn milliard skal nå kuttes i mediebransjen. Bergens Tidende, Adresseavisen, Stavanger Aftenblad og Aftenposten må alle redusere kostnadene. (...)

Venter to års ragnarok
kampanje.no 17.10.2008
De neste to årene kan fem britiske riksaviser gå konkurs. (...)

Mediebransjens største bekymring er ikke finanskrisen, men en systematisk kollaps i annonsemarkedet og grunnleggende strukturelle endringer, sa Emily Bell på et seminar i regi av tenketanken POLIS i går.

Bell er direktør for digitalt innhold i Guardian News & Media og la frem sine verste dommedagsprofetier for et knippe av Storbritannias fremste mediefolk.
I sin tale viste hun blant annet til at omsetningen til New York Times falt 12 prosent, før finanskrisen satte inn for alvor. 31. august la også New York Sun ned. (...)

Stillingskrise for avisene
kampanje.no 13.10.2008
De store avisene sliter med opptil 30-40 prosent inntektsfall på stillingsannonser. (...)

Allerede for ett år siden merket Aftenposten nedgang i inntektene fra stillingsmarkedet. (...)

Så mycket kostar Schibsted/Metro-paketet
dagensmedia.se 3.10.2008
På måndag håller Schibsted och Metro en gemensam presskonferens om sina nya annonspaket. Dagens Media kan redan nu berätta om hur mycket det kostar att annonsera.

Medan Annonsdax tar han om säljet för Stockholmstrippleln och Supersnöje så ska Metro sälja räckviddspaketet. Peter Paunovic blir operativt ansvarig. Enligt Metro får paketet en uppskattad räckvidd på 4,2 miljoner läsare. Bruttopriset för en helsida vid fyra införanden blir 998.000 kronor, enligt ett mejl som gått ut till medieköpare. (...)

USA: Største annonsefall siden 2001
dagensmedier.no 29.9.2008
Den amerikanske annonseomsetningen sank i andre kvartal med 3,7 prosent, det største fallet siden 2001. (...)

Samtidig flytter annonsørene over til nettet og til kabelfjernsynet, melder finansnyhetsbyrået Bloombergs. (...)

Metro og Schibsted i annnonseallianse
kampanje.no 24.9.2008
Schibsteds oppkjøp i svenske Metro er nå i havn. Samtidig inngås en større annonseallianse.

En offensiv Kjell Aamot var selv med på gaten og delte ut Schibsteds gratisavis Punkt SE i Gøteborg for to år siden. Gratisavisen ble en svindyr satsing for det norske mediekonsernet og belastet i første kvartal i år driftsresultatet med 37 millioner norske kroner. 19. mai i år gikk avisen inn. Samme dag ble det kjent at Schibsted går inn på eiersiden til gratisavisselskapet Metro. (...)

Gratisaviser lægger fælles slagplan
business.dk 21.5.2008
24timer er stærk i vest og MetroXpress i øst. Med fusionen mellem de to aviser skal fokus på hver sin del af Danmark styrkes. (...)

Schibsted kjøper gratisavis
na24.no 19.5.2008
Schibsted kjøper 35 prosent av aksjene i Metro Sverige for 350 millioner kroner.

Schibsted styrker seg på det svenske gratis avis markedet, ved å kjøpe 35 prosent av aksjene i Metro Sverige. Samtidig innleder de to medieselskapet et samarbeid på annonsemarkedet. (...)

Medietilsynet kan stoppe gratisavis-kjøp
kampanje.no 14.5.2008
Salget av gratisavisen Byavisa kan havne på bordet til Medietilsynet. Adresseavisen sprenger lovens grenser.

Adresseavisen er blant medieaktørene som har lagt inn bud på den danskeide gratisavisen Byavisa, som distribueres i et opplag på rundt 90.000 eksemplarer i Trondheim og nabokommunene. (...)

Tror tabloidene blir gratis
vg.no 9.5.2008
Sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv tror det er et tidsspørsmål før riksdekkende aviser som VG og Dagbladet blir gratisaviser. (...)

Adressa tapte annonseinntekter
na24.no 6.5.2008
Adresseavisen slo av på omsetningen i første kvartal. Svekket annonseinngang drar ned. (...)

Driftsresultatet for første kvartal i 2007 var på 37 millioner, i år var resultatet barbert ned til under halvparten. (...)

Sjokktap for storavis
na24.no 18.4.2008
Annonseomsetningen faller markant for New York Times.
New York Times sliter med fallende annonseomsetning og tapte penger i første kvartal. (...)

Omsetningen i første kvartal var 4,9 prosent lavere enn i samme periode i fjor og havnet på 747,9 millioner dollar.

Selskapet åpnet i mars i år for at en gruppe misfornøyde aksjonærer skulle bli representert i selskapets styre, skriver Reuters. (...)

- Like stor som papir i 2011
na24.no 15.4.2008
Torry Pedersen mener at VG Nett snart vil ha like stor reklameomsetning som papiravisen. (...)

Blir leder for ny annonsesamkjøring
kampanje.no 14.4.2008
Mediehuset Vårt Land etablerer egen annonsesamkjøring for alle heleide publikasjoner på nett og papir. (...)

- Markedet har etterspurt en slik satsing, og vi er glad for at vi nå kan presentere en annonsesamkjøring for byråer og annonsører, sier annonsedirektør i Vårt Land, Anders Briså. (...)

Den nye annonsesamkjøringen vil totalt nå ca 600.000 lesere per utgave på print og omtrent 50.000 unike brukere på nett per uke. Porteføljen av publikasjoner består av nisjemedier som Ny Tid, Le Monde diplomatique, Vårt Land, TV-guiden Programbladet, Ukeavisen Ledelse, Gründer og Økonomisk Rapport. (...)

Annonsesvikt i Natt & Dag
na24.no 26.3.2008
Annonsesalget i gratisavisen Natt & Dag svikter i første kvartal. (...)

Dagbladet er bilagstaper
kampanje.no 14.3.2008
(...) De fire Dagbladet-bilagene Magasinet, Søndag, Fredag og SportMagasinet opplever et fall i antall lesertilfeller på til sammen 52.000 lesere.
Mens både VG Helg og A-magasinet vokser. Det kommer frem av de ferske lesertallene utarbeides av Synovate MMI. (...)

Annonsevekst sendte avisen til værs
kampanje.no 11.3.2008
En vekst i annonseomsetningen på 22 prosent ifjor sendte de økonomiske resultatene til værs. (...)

Oslo Ap vil ha mindre reklame
aftenposten.no 8.3.2008
Får Oslo Ap og leder Jan Bøhler det som de vil, blir det forbudt å distribuere reklame og avisinnstikk til personer som ikke aktivt har sagt ja til å motta det. (...)

Tapte reklame-krigen mot Aftenposten
kampanje.no 6.3.2008
Det er fritt frem for uadressert reklame på dørmattene. - Et nederlag for forbrukerne, sier forbrukerombud Bjørn Erik Thon. (...)

Nettreklame hjelper lite
dagensit.no 3.3.2008
Økt salg av nettannonser dekker ikke det enorme tapet fra papiravisen. (...)

Slik deles reklamemilliardene
kampanje.no 3.3.2008
Størst på tv og desidert minst på fagpresse. Her får du se hvor store andeler mediebyråene kaprer av reklameomsetningen i de ulike mediekanalene. (...)

Bare 33,6 prosent av reklameomsetningen til landets desidert største mediekanal, avisene, ble håndtert av mediebyråene. For den meget raskt voksende mediekanalen internett var andelen 44,4 prosent i fjor og byråandelen økte med 2,6 sammenlignet med 2006.

Totalt formidlet mediebyråene 39,5 prosent av reklamekronene i fjor, som er to prosentpoeng mer enn året før. (...)

Media Norge splitter annonsebransjen
kampanje.no 28.2.2008
Starcom-topp og reklamekjøper Leif Aa. Fredsted frykter ikke økte reklamepriser som konsekvens av avisfusjonen.

- Selv om sterke aktører har ment at denne fusjonen ikke burde skjedd, så mener jeg fortsatt at dette er en annonsørvennlig fusjon. Min påstand er at fremtiden vil vise at vi blant annet vil få bedre annonsørprodukter og digital innovasjon enn uten fusjonen. Mange glemmer at avisproduktene går på tvers av teknologisk plattformer og at målrettet kommunikasjon forutsetter at vi kan følge forbrukerne på tvers av plattformer, sier administrerende direktør i mediebyrået Starcom, Leif Aa. Fredsted.

Dermed legger Starcoms toppsjef seg ut med annonsørenes interesseorganisasjon, ANFO. I går kunne ANFO-sjefen, Wenche Jacobsen, fortelle at hun fryktet at Media Norge-fusjonen kan føre til dårligere produkttilbud og høyre priser.

– Vi beklager at dette skjer. Som annonsører ønsker vi reell og stor konkurranse og vi er skeptiske til alle fusjoner som kan begrense det, sier direktør Wenche Jacobsen i ANFO til flere medier. (...)

Aftenposten mister stillingsannonser
kampanje.no 15.2.2008
Stillingsannonsene krymper. Det kan være et tegn på at de gode tidene er over. - Det har historisk vært en god trendindikator, sier Kjell Aamot. (...)

Annonsesvikt for Dagbladet
kampanje.com 4.10.2007
Dagbladet sliter med opplagsfall og møter nå motgang i annonsemarkedet. Se Bernergruppens ferske tertialresultat her. (...)

Må kutte annonseprisene
na24.no 18.9.2007
Mediebyråene krever at annonsepriser følger avisopplaget.

Dagbladet burde redusere annonseprisene mener medierådgiverne. (NA24)

Både VG og Dagbladets lesertall reduseres. Det mener de som planlegger hvor annonsekronene skal brukes at reklameprisene også skal, skriver Dagens Næringsliv.

-- Tabloidene må se på prissettingen sin igjen. De fleste mediebyråer, på vegne av annonsørene, vil kreve en prising som går i den riktige retning - ned, sier styreleder i Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MiO) og administrerende direktør i Initiativ Universal Media, Arne Inge Christophersen, til avisen.

Ifølge Christophersen har ikke Dagbladet endret på annonseprisen sin de senere årene, og nå må de justere prisene ned.

- De må fortsette veien de har gått, og VG må følge etter, sier Christophersen.
Christophersen får støtte fra mediebyråene Aegis, Media Norge, Vizeum, Carat Norge og Mindshare. (...)

Schibsted på sjekker´n
dn.no 19.4.2007
Schibsted-sjef Kjell Aamot avviser ikke at Metro passer godt til Schibsteds nettjenester og gratisaviser. (...)

Schibsted-smell i Sverige
dn.no 29.3.2007
Den svenske gratisavisen Punkt SE kan gi Schibsted en smell i hundremillionersklassen. (...)

Annonseboomen fortsetter
dn.no 16.11.2006
Reklamekronene sitter fortsatt løst hos annonsørene. (...)

. Ifølge MIO-tallene ble det omsatt nettannonser for 453 millioner kroner i løpet av årets ti første måneder. Det er en vekst på 58 prosent fra samme periode ifjor. (...)

Derfor får du ikke gratisaviser
propaganda-as.no 3.10.2006
Mens svenskene og danskene overøses med gratisaviser, får ikke verdens mest avislesende land til slikt. (...)

- Det er kanskje nettopp fordi vi er verdens mest avislesende land at det ikke er gratisaviser her. Det er i hvert fall ingen tvil om at den sterke posisjonen til betalingsavisene gjør det vanskelig å gå i konkurranse med dem, sier direktør i Orkla Media, Kjell Johnsen, til NA24 Propaganda. (...)

- Det norske avismarkedet er hjemmemarkedet for Schibsted, så ville noen lansert en gratisavis, ville vi lansert et tilsvar slår Magnus fast.

Det var nettopp det Schibsted gjorde da mediekonsernet, gjennom Aftenposten, lanserte Avis1. Avisen skulle være et motsvar til Osloposten eid av danske Søndagsavisens, som etter hvert gikk meget godt. Da Avis1 kom på banen ble det døden for Osloposten. Begge disse var fulldistribuerte gratisaviser i hovedstaden.

- Vi vil alltid forsvare våre markedsposisjoner. Kommer det aktører i våre områder vil vi respondere på disse, sier Johnsen. (...)

Venter mer støy på nettet
kampanje.com 19.9.2006
Stadig sterkere kamp om forbrukernes oppmerksomhet på internett vil gi flere støyende nettannonser i framtiden. (...)

Nu kan du fravælge gratisaviser
Pressemeddelelse
forbrugerraadet.dk 4.8.2006
Forbrugerrådets blad Tænk sender et 'Ingen gratisaviser tak'-klistermærke på gaden (...)

Køb tre klistermærker for en ti'er på Tænks hjemmeside www.tænk.dk. Og læs mere samme sted - blandt andet om hvorfor nogle danskere siger nej tak til reklamer og gratisaviser. (...)

Københavns udgifter til at fjerne affald stiger med gratisaviser
berlingske.dk 18.7.2006
Det koster ikke noget at få gratisaviserne ind ad døren. Men det kan blive dyrt at skaffe sig af med dem. Papircontainerne i København skal tømmes oftere, eller der skal være flere af dem. Og det vil øge borgernes affaldsudgifter, oplyser Miljøkontrollen. (...)

Vil ikke senke annonseprisene
propaganda-as.no 9.3.2006
Salgsdirektør Kristin Skogen Lund i Aftenposten mener Mediasites «Stor-Oslo»-tilbud er for dårlig. (...)

Mediasite bortimot halverer annonseprisene for å ta opp kampen mot Aftenposten og NR1 Gardermoens «Storonsdag». Annonsørene tilbys en helside i samtlige av Mediasites aviser i Oslo-området og indre Østland for 99.000 kroner. Totalopplaget er 420.000. (...)

Tror ikke på priskrig om avisannonser
kampanje.com 13.1.2006
Avisansvarlig Fredrik Fjeldstad i mediebyrået Carat håper aviskrigen mellom Orkla Media og Schibsted i Oslo vil gi lavere annonsepriser, men han tror ikke på noen priskrig.

Det brygger opp til en ny gratisaviskrig i Oslo og omegn. Orkla Media er klar med sin gratisavispakke på 11 lokale aviser som til sammen skal dekke samtlige 15 bydeler i Oslo én gang i uken, mens Aftenposten fulldistribuerer aftenutgaven gratis én dag i uken og har planer om lokale tilpasninger i avisen på trappene.

– I utgangspunktet er det alltid stas med konkurranse på mediefronten, fordi det gir lavere annonsepriser og dermed et bedre tilbud til annonsørene. Når det er sagt, blir summen utvilsomt også dyrere for annonsørene. De kan ikke velge bort Aftenposten til fordel for en bydelsavis eller omvendt. De må være alle steder, sier printansvarlig i Norges største mediebyrå Carat, Fredrik Fjeldstad, til Kampanje. (...)

TV-reklamer (TV-annonser)

Google rykker inn i TV-markedet
digi.no 25.4.2008
Direktør for Google TV Ads presenterte selskapets annonseløsning for TV-mediet på GulltMerker ikke spin
propaganda-as.no 15.8.2006
42 tv-stasjoner undersøkes for å ha sendt PR-stoff som nyheter. De må forklare om de har merket nyheter som er generert og betalt for av eksterne ordentlig.

Kan NRK, TV 2 og TVNorge med hånden på hjertet si at de har merket PR-reportasjer med avsender på nyhetssendingene?

aggens konferanse torsdag.

- Vi vet om du skifter kanal mens du ser en annonse, sa Googles Michael Steib til norske medieeksperter. (...)

- Systemet genererer mye mer data enn annonserer noensinne har fått. Nå får man vite om en annonse fungerer eller ikke, forklarte Google-direktøren.

Mange har tidligere kritisert Google for å vite altfor mye om hver og enkelt av oss. Hva skjer når selskapet kan legge til ytterligere data for hva vi ser av tv-programmer mange timer i døgnet? (...)

TV taper kampen om reklamemillionene
e24.no 25.3.2008
I årets to første måneder sank omsetningen av TV-reklame med 27,3 millioner kroner, eller 7,2 prosent. (...)

- TV-annonser for dyrt
e24.no 6.8.2007
TV-mediet er for dyrt i forhold til gjennomslagskraften, sier Coca-Cola og andre annonsører. En ny måling viser at nettet definitivt har detronisert TV blant barn og unge. (...)

Prisene på tv-reklame faller
kampanje.com 28.8.2006
Ikke på ti år har prisen på tv-reklame i Storbritannia vært lavere enn de er nå. (...)

Merker ikke spin
propaganda-as.no 15.8.2006
42 tv-stasjoner undersøkes for å ha sendt PR-stoff som nyheter. De må forklare om de har merket nyheter som er generert og betalt for av eksterne ordentlig.

Kan NRK, TV 2 og TVNorge med hånden på hjertet si at de har merket PR-reportasjer med avsender på nyhetssendingene? (...)

Vil ha fart i norsk produktplassering
kampanje.com 15.12.2005
Et fortsatt forbud mot produktplassering i norske tv-produksjoner kan få store konsekvenser for hele tv-bransjen. Utviklingssjef i Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, ber politikerne sperre opp øynene, og får støtte av mediebyrået OMD.

– Jeg har ikke sett noen norske politikere som er på banen og har meninger om dette, sier utviklingssjef i tv-produksjonsselskapet Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, til Kampanje.

For ute i Europa raser debatten, og utviklingen med ny teknologi enda fortere. Mediekommisær Viviane Reding har gått igjennom dagens regleverk for tv-reklame i Europa, og vil i større grad åpne opp for produktplassering i tv-programmer. Bjørnqvist mener forslaget kommer som et resultat av den internasjonale tv-utviklingen.

– Engelske annonsører har allerede begynt å kjøpe «product placements» i amerikanske produksjoner, ettersom amerikanske tv-kanaler er selvregulerende på dette feltet. Dette gjør de fordi de vet at disse programmene også kommer på engelske tv-skjermer, sier Bjørnqvist.

Fra annonsørhold sier administrerende direktør i mediebyrået OMD, Johnny Håberg, at tiden er inne for å fjerne forbudet i Norge og at norske politikere nå må agere. (...)

Kanonår for tv-kanalene
aftenposten.no 17.11.2005
TV 2, TVNorge og TV3 håver inn annonsekroner i stort monn, og klarer ikke å tilfredsstille etterspørselen fra annonsører. Nå skrur de opp prisene for neste år. (...)

PR-markedet

To av fem vil ha PR-hjelp
kampanje.com 5.1.2006
To av fem norske bedrifter vil benytte seg av PR-rådgivere i 2006. Utvikling av medie- og kommunikasjonsstrategier står øverst på lista over hva bedriftslederne vil ha hjelp til.

39,1 prosent av norske bedrifter svarer i en ny undersøkelse at de vil benytte seg av kommunikasjonsrådgivere i løpet av 2006. Undersøkelsen er utført av Easyresearch, blant 284 norske bedriftsledere, salgs- og/eller markedssjefer.

– Mye kan tyde på at bruken av profesjonell hjelp fra kommunikasjonsrådgivere har fått fotfeste i norske bedrifter, sier daglig leder Arne Kristian Helgestad i Easyresearch i en melding.

I undersøkelsen som ble gjennomført blant bedriftsledere i slutten av 2005 svarer også 55,5 prosent at deres bedrift benytter eller har benyttet seg av kommunikasjonsrådgivere.

Øverst på lista over hvilke oppgaver bedriftene ønsker hjelp til ligger utvikling av medie- og kommunikasjonsstrategier, etterfulgt av rådgivning knyttet til spesielle hendelser eller saker og utarbeidelse av pressemeldinger, mens lobbyvirksomhet ligger sist.

Dette blir kommunikasjonsrådgiverne benyttet til:
Utarbeide medie- og kommunikasjonsstrategier (73,7%)
Rådgivning knyttet til spesielle saker/hendelser (68,7%)
Utarbeide pressemeldinger (60,6%)
Medietrening (58,6%)
Redaksjonell produksjon (42,4%)
Bistand til påvirkning av myndigheter (28,3%)

– Alt tyder på at også 2006 kommer til å bli et vekstår for kommunikasjonsbransjen. Bedriftene har sett behovet for å benytte profesjonell hjelp, som kan vurdere bedriftens kommunikasjonsutfordringer med et åpent og klart blikk, sier partner Øystein H. S. Moen i kommunikasjonsbyrået 2veis. (...)

Medietrening

Ekstra medietrening for Djupedal
dn.no 15.3.2006
Statsråd Øystein Djupedal (SV) og resten av ledelsen i Kunnskapsdepartementet skal bruke 100.000 kroner på medietrening.

Pengene kommer i tillegg til de 150.000 kronene som Statsministerens kontor allerede har avsatt til drilling av statsrådene foran TV-opptredener, skriver Vårt Land.

-Trenger trening
-Kravene til politisk ledelse er så høye at selv erfarne politikere trenger trening, sier informasjonssjef Egil Knudsen i Kunnskapsdepartementet. Også toppbyråkratene skal kurses i mediehåndtering.

-Negativt element
Statsviter Anders Todal Jenssen ved NTNU sier slik kursing har vært en voksende trend siden midten av 1980-tallet, og mener den har et negativt element ved at politikerne blir flinkere til å manipulere pressen.
-De lærer når det er lurt å snakke, og når de bør tie, sier Todal Jenssen til avisen. (...)

Definisjon av PR- og informasjonsvirksomhet

PR (eng.), fork. for public relations, fellesbetegnelse på bedrifters og etaters kontaktvirksomhet med publikum. Omfatter generell opplysningsvirksomhet, pressetjeneste, opparbeidelse av «goodwill» o.l. Se informasjonsvirksomhet.

informasjonsvirksomhet, public relations, PR, et foretaks eller en institusjons forhold til det brede publikum eller spesielle grupper. Foretakets eller institusjonens informasjonsfunksjon skal på den ene siden gi informasjon om virksomheten og ledelsens planer, f.eks. gjennom media, for å skape goodwill og forståelse, og på den andre siden informere ledelsen om opinionens og spesielle gruppers syn på virksomheten og ledelsens politikk. Funksjonen kan ivaretas gjennom en egen informasjonsavdeling eller gjennom innleide konsulenter eller ved bruk av profesjonelle PR- og reklamebyråer.

informasjonskonsulent, yrkesutøver som særlig skal arbeide for god kontakt og tillit mellom vedkommende bedrift eller institusjon og dens forretningsforbindelser eller publikum, men også for informasjon og kontakt innenfor egen organisasjon. Kilde: Store norske leksikon.) (...)

PR-operatørene

Økning i PR-operatørene
ampanje.com 6.2.2006
Spesialistene på produkt-PR, PR-Operatørene, økte de samlede honorarene fra 8,7 millioner kroner i 2004 til 14,5 millioner i fjor.

– Stadig flere kunder får øynene opp for hvor effektiv kombinasjonen PR og markedsføring kan være. Konsekvensen er at vi fremdeles er i den enestående situasjonen hvor kundene så å si banker på døren, sier daglig leder Øystein Bonvik til Dagens Næringsliv.

På tross av den sterke honorarveksten følger ikke overskuddet etter helt i samme grad. Driftsresultatet for 2005 endte på 1,2 millioner kroner, opp fra 800.000 året før. (...)

Misbruk av innsideinformasjon

PR-topp innsidesiktet av Økokrim
imarkedet.no 9.2.2006
Partner i PR-byrået Brynhildsen Woldsdal, Rune Brynhildsen, er siktet av Økokrim for misbruk av innsideinformasjon.

Etter flere henvendelser fra mediene sendte PR-byrået Brynhildsen Woldsdal torsdag kveld ut en pressemelding der de bekrefter at partner Rune Brynhildsen, tidligere P 4 direktør, er siktet av Økokrim.

11. november i fjor siktet Økokrim partner Rune Brynhildsen i Brynhildsen Woldsdal PR for at han forsettelig eller uaktsomt kan ha bidratt med informasjon som kan ha blitt brukt i innsidehandel. (...)

Produktplassering

Pfizer fällda för produktplacering
dagensmedicin.se 18.2.2011
Pfizer blir det första läkemedelsföretag som fälls för produktplacering av ett receptbelagt läkemedel i ett tv-program.

Inzoomningar och kvardröjande närbilder av en förpackning med den receptbelagda alzheimermedicinen Aricept i tv-serien Drottningoffret, som sänts i Sveriges Television, har ställt till det för Pfizer.

Läkemedelsföretaget blev kontaktat av produktionsbolaget bakom dramaserien och fick frågan om det ville låna ut en förpackning av läkemedlet. Pfizer svarade ja. (...)

Raser mot Schibsted-selskap
na24.no 8.1.2008
Sveriges Television kaller produktplassering av luksusbiler «alvorlig». (...)

Mercedes har med fem biler i serien og Meter fikk låne bilene mot at de skulle få god eksponering i programmet, skriver Expressen. SVTs prosjektleder Tomas Olsson sier Meter har løyet om bilene. (...)

Produktplassering – vinn eller tap?
kampanje.com 7.3.2007
Anna Broback i Omnicom Media Group skriver i dette innlegget om hvilke muligheter og utfordringer annonsørene møter på når de foretar produktplasseringer i filmer. (...)

Når produktene spiller en rolle
kampanje.com 16.8.2006
Hvis du foretrekker tv-underholdning uten produkt-plassering går du en vanskelig tid i møte.

Ifølge en rapport referert til i New York Times, vil fremtidens tv-underholdning i aller høyeste grad være fullpakket med produkter som har betalt for å være med i programmene. (...)

– Produktplassering er på vei til å bli en av de dominerende markedstrategiene, mener Patric Quinn fra analyseselskapet som leverer undersøkelsen.

Det antas at markedet for denne typen markedsføring vil overskride tre milliarder dollar dette året, mot i overkant av to milliarder i 2005. (...)

NRK åpner for produktplassering
dn.no 20.3.2006
NRK er positive til at det åpnes for en større grad av produktplassering i enkelte typer programmer.

Det går frem av en høringsuttalelse NRK har kommet med i forbindelse med EUs forslag til en revisjon av dagens tv-direktiv.

Bakgrunnen for forslaget er at EU-kommisjonen frykter konsekvensene for tv-bransjen når seerne i takt med teknologiutviklingen kan velge å droppe den tradisjonelle reklamen.

Norsk Journalistlag har reagert negativt på forslaget, og påpeker i sin høringsuttalelse at dette kan føre til en ytterligere kommersialisering av europeisk fjernsyn.

NRK oppfatter situasjonen annerledes, og støtter ifølge Kampanje forslaget om en viss åpning av produktplassering i enkelte kategorier programmer.

Ber om klare regler
NRKs juridiske direktør, Olav Nyhus, vil imidlertid ha noen restriksjoner. Kampanje referer idag fra uttalelsen, der det kommer frem at NRK samtidig vil ha klare regler som hindrer at produktplasseringen får noen innflytelse på redaksjonelle vurderinger.

Det understrekes også at publikum må informeres uttrykkelig om at programmet inneholder produktplassering og hvem som står bak.

Støtte fra TV 2
Også TV 2 slutter seg til endringsforslaget. Ifølge advokat Jan Holland mener TV 2 at de viktigste hensynene - nemlig at seerne informeres om sponsing eller produktplassering og at det ikke oppfordres til kjøp - er ivaretatt i EUs forslag.

TV 2 påpeker samtidig at det er viktig at nasjonale myndigheter ikke benytter seg adgangen til å opprettholde strengere regler enn det EU ønsker.

TV 2 mener for øvrig at det i praksis ikke kan skilles mellom " produktplassering" og "sponsing". (...)

Tv-sjef slakter sponsorlovverk
kampanje.com 16.12.2005
Tv-sjef Hilde Øverby i Mediaedge:cia tror det vil ta tid før norske politikere åpner for produktplasseringer i norske tv-programmer. – Først må de åpne opp for at varemerker kan sponse tv-programmer. Dagens lovverk er ulogisk, sier Øverby.

EU-kommisær Vivian Reding har varslet at tv-direktivet skal moderniseres for å blant annet tilpasse regelverket en digitalisert tv-fremtid. Et av tiltakene er å åpne for produktplasseringer, noe som også kan få konsekvenser i Norge. Tv-sjef Hilde Øverby i mediebyrået Mediaedge:cia tror imidlertid veien dit i Norge er lang, selv om utviklingssjef Kim Bjørnqvist i Nordisk Film og mediebyrået OMD mener politikerne nå for alvor må våkne opp på dette området.

– Jeg kan ikke gjøre annet enn å støtte Kim Bjørnqvist, men tror dessverre at det tar tid før en slik lov eventuelt kommer. I mellomtiden hadde det vært et steg i riktig retning å åpne opp for at varemerker kan sponse tv-programmer, sier Øverby til Kampanje. (...)

Vil ha fart i norsk produktplassering
kampanje.com 15.12.2005
Et fortsatt forbud mot produktplassering i norske tv-produksjoner kan få store konsekvenser for hele tv-bransjen. Utviklingssjef i Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, ber politikerne sperre opp øynene, og får støtte av mediebyrået OMD.

– Jeg har ikke sett noen norske politikere som er på banen og har meninger om dette, sier utviklingssjef i tv-produksjonsselskapet Nordisk Film, Kim Bjørnqvist, til Kampanje.

For ute i Europa raser debatten, og utviklingen med ny teknologi enda fortere. Mediekommisær Viviane Reding har gått igjennom dagens regleverk for tv-reklame i Europa, og vil i større grad åpne opp for produktplassering i tv-programmer. Bjørnqvist mener forslaget kommer som et resultat av den internasjonale tv-utviklingen.

– Engelske annonsører har allerede begynt å kjøpe «product placements» i amerikanske produksjoner, ettersom amerikanske tv-kanaler er selvregulerende på dette feltet. Dette gjør de fordi de vet at disse programmene også kommer på engelske tv-skjermer, sier Bjørnqvist.

Fra annonsørhold sier administrerende direktør i mediebyrået OMD, Johnny Håberg, at tiden er inne for å fjerne forbudet i Norge og at norske politikere nå må agere. (...)

Reklameskilt

Blir størst på reklame-skilt
kampanje.com 8.5.2006
Reklameskilt-selskapet Nyprofil har kjøpt konkurrenten Finn Solvang og blir med det landets ledende leverandør av skilt- og dekorprodukter. (...)

"Sort PR"

Sort PR mot norsk laks i Russland
hegnar.no 4.1.2006
Forsker spekulerer i at krefter i Russland ser at det ligger store penger i laks og at det benyttes "sort pr".

Nupi-forsker Jakub Godzimirski tviler på at det ligger politiske motiver bak den russiske importstoppen av norsk laks. Han uttaler til DN at "Sort pr" for å åpne veien for andre aktører er mer sannsynlig.

I følge Finansavisen varsler nå en rekke norske lakseselskaper sine ansatte om fare for permitteringer som følge av uroen i det russiske markedet. Og lanskeaksjene fortsetter nedover. (...)

PR-bransjens trovedighet

- Trist for bransjen - bra for oss
propaganda-as.no 8.2.2006
Infobransjen har gitt en gavepakke til PR-studentene ved Universitetet i Oslo. Forsker Øyvind Ihlen kommer til å bruke bråket rundt pyramidesaken i undervisningen.

- Alle ser jo hva som skjer her. Det er trist for bransjen, sier Øyvind Ihlen til Propaganda.

Ihlen er forsker ved Universitetet i Oslo, med informasjon og samfunnskontakt som spesialområde. Det er også grunnen til at han ble plukket ut til å sitte i det første etikkutvalget til bransjeorganisasjonen Norske Informasjonsrådgivere (NIR). Etikkutvalget trakk seg i protest etter at det hadde vurdert NIR-medlemmers befatning med pyramidespillet The 5 Percent Community.

- Gavepakke
Ihlen mener det er trist for bransjen.

- For meg som underviser er det imidlertid en gavepakke. Det illustrerer hvor vanskelig det er å jobbe med etikk og utøve selvjustis. Og ikke minst viser arbeidsgruppens uttalelse et aktivt forsøk på skadebegrensning, og den gode gamle teknikken å skyte på budbringeren, sier Ihlen. (...)

Ihlen ser dette som en gyllen sjanse til å undervise studentene om forskjellen mellom teori og praksis.

Gjennomgår T5PC-saken på nytt
propaganda-as.no 17.11.2005
Det ble bråk i NIR da foreningen ikke straffet byråer som jobbet for pyramideselskapet T5PC. Saken ble likevel lagt død av styret. Nå gjennomgås den på nytt.

Etikkutvalget til Norske informasjonsrådgivere (NIR) trakk seg i protest mot at PR-folk som jobbet for pyramideselskapet T5PC ikke ble sanksjonert. NIR-leder, Dag Olav Stokken, var en av dem som jobbet for selskapet og utvalget mente han brøt foreningens etiske normer, men styret i foreningen mente saken skulle legges død.

Saken var bare en av flere de siste årene hvor det ble stilt spørsmålstegn ved etikken i foreningen.

Bråket i NIR førte til at JKL Oslo, Kreab og Røe Informasjon meldte seg ut av foreningen i protest, mens styret ble redusert av at Kari Holm Henja trakk seg. (...)

NIR-leder Dag Olav Stokken var selv rådgiver for T5PC, men kun som underleverandør til Responder, som var pyramideselskapets PR-byrå i Norge. Responder meldte seg ut av foreningen før saken ble behandlet, men etikkutvalget mente Stokken brøt NIRs etiske retningslinjer.

- Det ble stilt spørsmålstegn ved om han reagerte på en korrekt måte, siden han hadde et begrenset oppdrag for T5PC. Men det var Dag Olav som leder som har gått inn for at dette ble belyst, sier Hauk Lund.

Ifølge Lund skal utvalget han leder se på hvordan det videre etikkarbeidet i NIR skal organiseres. Blant det som skal utredes er utformingen av de etiske normene, behandlingsmåte og reaksjonsform overfor brudd og retningslinjer for mediekontakt på vegne av foreningen i slike saker.

- Vi skal se på prosedyrer og organisering ut fra de erfaringene som ble høstet i på ettersommeren. Vi må blant annet se på hvordan foreningen arbeider med etikkspørsmål i disiplinærsaker, sier Lund. (...)

Les mer om foreningens etiske regler her

PR-bransjens rykte på spill
propaganda-as.no 13.7.2005
Da PR-bransjens etikkutvalg, med blant andre Øyvind Ihlen (bildet), bestemte seg for å forlate scenen, ble ryktet stående alene igjen. Det bader i grelt scenelys.

- I ytterste konsekvens vil bransjen opprettholde sitt dårlige omdømme. Det er det man får når man hjelper det som likner pyramideselskap, sier tidligere etikkutvalgsmedlem og forsker ved Universitetet i Oslo, Øyvind Ihlen til Propaganda.

Han ønsker ikke å fortelle om utvalgets uttalelser i forbindelse med de to byråenes samarbeid med pyramideselskapet The 5 percent community, men mener håndteringen av situasjonen er svært uheldig for offentlighetens oppfatning av bransjens omdømme. (...)

PR-bransjen vil stoppe offentlig debatt
propaganda-as.no 12.7.2005
Søndag kveld mottok medlemmer i bransjeorganisasjonen Norske Informasjonsrådgivere (NIR) en e-post med følgende oppfordring:

"På vegne av styret vil jeg imidlertid henstille medlemmene om å bidra at debatten ikke fortsetter i mediene". E-posten er sendt fra nestlederen i NIR, Berly Lund Grønning.

Bakgrunnen for e-posten er at hele etikkutvalget har valgt å gå av, etter at styret vedtok å ikke straffe medlemmer som hadde jobbet for pyramideselskapet The 5 percent community. Også lederen av NIR fikk kritikk for sin indirekte involvering med selskapet. (...)

PR-bransjen markerte
seg negativt i juli
kampanje.no 2.8.2005
Den offentlige etikkoppvasken i bransjeforeningen Norske Informasjonsrådgivere (NIR) førte til at PR-bransjen, som vanligvis er lite synlig i mediene, fikk langt mer medieomtale i juli enn normalt. (...)

Bransjeforeningens eget etikkutvalg trakk seg etter at det ble kjent at Stokken, som er administrerende direktør PR-byrået Argument Oslo, har jobbet for T5PC sammen med det tidligere medlemsbyrået Responder (Talk) og at foreningens styre ville holde saken hemmelig.

Vanligvis får reklamebransjen langt større oppmerksomhet i mediene enn PR-bransjen i omtalestatistikken Retriever Norge utarbeider for Kampanje, men i juli fikk de mest omtalte PR-byråene over dobbelt så mye omtale i norske aviser og nettaviser. (...)

Skeptiske til ny bransjeforening
propaganda-as.no 2.8.2005
PR-rådgiver Jarle Aabø håper å få med seg flere PR-byråer i en ny bransjeorganisasjon, etter etikkbråket rundt NIR. Flere av NIR-kritikerne er skeptiske til en ny organisasjon i PR-bransjen. (...)

NIR-styre fornøyd med lukket etikkoppvask
kampanje.no 19.8.2005
Gårsdagens etikkoppvask i Norske Informasjonsrådgivere (NIR) gikk for lukkede dører. - Nå er vi enige om å legge denne diskusjonen bak oss, sier Berly Lund Grønning (bildet), nestleder i NIR-styret, til Kampanje.
PR/INFORMASJON

Det var duket for etikk-oppvask i Norske Informasjonsrådgivere (NIR) i går, og NIR-styret hadde på forhånd innstilt på et møte lukket for andre enn medlemmer. Første sak på dagsorden var om møtet skulle gå for lukkede dører, og resultatet ble et lukket møte etter en avstemning som viste at det var simpelt flertall for å ha pressen på gangen. (...)

Nå er det fullt fokus på etikkarbeidet, skal vi tro Lund Grønning.

- Vi skal først konsentrere oss om en handlingsplan med fokus på etikkarbeidet. Og så må det komme avklaringer om et etikkutvalg. For et etikkutvalg skal vi ha. Spørsmålet er mer hvordan vi skal organisere det, sier hun til Kampanje.

I den forbindelse skal de etiske regelverkene som eksisterer i dag bli nøye gjennomgått. Hensikten er å presisere og tydeliggjøre enkeltting, uten at Lund Grønning ønsker å gå nærmere inn på hva disse uklarhetene går ut på.

- Også arbeidet med å få en Chief Ethical Officer i hvert byrå, samt arbeidet med sertifisering, vil gå videre for fullt. Det skal bli deilig å komme i gang med det virkelige styrearbeidet, sier Lund Grønning. (...)

Frilanserne advarer LO
journalisten.no 10.8.2005
Frilansjournalistene/NJ advarer LO etter at Arbeiderbevegelsens Folkehøgskole i Ringsaker starter billigsalg av journalistiske tjenester. (...)

Medienetts nettsider skal bli en artikkeldatabase hvor aviser, fagblader og andre kan hente stoff. Her skal det bli omfattende reportasjeserier, pakkeløsninger innen forskjellige tema samt artikler i et vidt spekter, heter det på prosjektets hjemmeside. (...)

NIR avslutter T5PC-saken (pyramidesaken)

Stokken går av som NIR-leder
propaganda-as.no 17.2.2006
Etter et turbulent år som leder i Norske Informasjonsrådgivere har Dag Olav Stokken valgt å trekke seg.

Dag Olav Stokken fikk i fjor kritikk av Norske Informasjonsrådgivere (NIR) sitt etikkutvalg i forbindelse med T5PC-saken. Etter mye støy og et nytt etikkutvalg ble Stokken nylig "frikjent" av det nye utvalget.

Nå sier Stokken at han før jul meddelte lederen av NIRs valgkomité, Claus Sonberg, at han ikke ønsker en ny periode som styreleder. Han oppgir arbeidspresset som hovedgrunnen til at han trekker seg. Men også at foreningen skal stå fritt i debatten som oppstår på bakgrunn av erfaringene med fjoråret.

- Fjoråret ble for tøft arbeidsmessig. Det å kombinere lederverv i NIR, ledelsen av Argument og familien har vært for mye, sier Stokken til Propaganda. (...)

NIR avslutter pyramidesaken
propaganda-as.no 6.2.2006
NIR-leder Dag Olav Stokken kan ikke klandres. Det konkluderer utvalget til Norske Informasjonsrådgivere (NIR) med etter T5PC-saken. Men det forrige etikkutvalget blir refset.

Arbeidsgruppen som ble nedsatt for å avslutte den såkalte T5PC-saken, er nå ferdig med behandlingen. Styret har nettopp sendt informasjon om avslutningen av saken til medlemmene i NIR og til mediene som dekket saken i sommer.

Her er utvalgets endelige anbefaling til styret i NIR. (...)

Dag Olav Stokken
"Dag Olav Stokken kan ikke klandres for å ha tatt oppdraget for Responder.
Arbeidsgruppen mener imidlertid at han burde informert medlemmene i NIR om sitt engasjement i T5PC-saken under valg til styreplass i 2004."

Utvalget konkluderer med at NIR-leder Dag Olav Stokken ikke kan klandres.

Responder
"Vi finner ikke at det er direkte brudd på etiske retningslinjer, men mangel på vurderinger av de mange faktiske opplysninger man hadde om tvilsforhold rundt virksomheten i T5PC og ikke minst den interne striden i Responder omkring kundeforholdet og oppdraget. Vi finner derfor ikke grunnlag for eksklusjon av selskapet Responder."

Utvalget konkluderer med at PR-byrået Responder ikke kan ekskluderes.

Etikkutvalget
"Det har etter arbeidsgruppens vurdering vært total mangel på samspill mellom NIRs styre og etiske utvalg. Ikke minst med bakgrunn i utvalgets mandat og organisasjonsmessig tilknytning til NIR’s styre. Etikkutvalget på sin side har, etter arbeidsgruppens vurdering, brutt NIR’s og utvalgets regler for offentliggjøring av saken."

"Arbeidsgruppen stiller seg også undrende til de mange medlemmers særdeles aktive vilje til å kommentere saken i mediene. Det kan synes som om egenprofilering for mange var viktigere enn en organisasjonsmessig korrekt behandling.

"Med NIR’s faglige ståsted burde mediehåndteringen og lojaliteten til organisasjonen og faget i langt større grad lagt rammer for den offentlige debatt."

Offentliggjøring
"Arbeidsgruppen ønsker ikke offentlig å kommentere sin behandling og sine konklusjoner, og vil i enhver sammenheng henvise til den talsperson som styret utnevner." (...)

Kjøp av tid

Mediene - mulighet og mareritt
ukeavisenledelse.no 2.1.2006
– Når det er en journalist i andre enden av tråden, viser mange automatisk opp en «alltid beredt»-holdning. Men det er lov å kjøpe seg tid, understreker rådgiver Øystein H.S. Moen i kommunikasjonsbyrået 2veis.

– Du skal nemlig ikke bare ha respekt for journalisten, men også respekt for fakta og det du ønsker å få fram. Derfor kan du, om du trenger det, be om å få tid til å tenke deg om, eller innhente mer informasjon, før du uttaler deg.
– Men, sier kommunikasjonsrådgiveren som har vært innom journalistikken selv. – Hold det du lover! Sier du at du skal ringe tilbake om en time, ja, så gjør du det. Presis. (...)

Provosert av skjult Coca-reklame

Provosert av skjult Coca-reklame
kampanje.com 5.10.2006
To viral-videoer der en colaflaske dukker opp i forgrunnen har blitt spredd på norske nettfora av et PR-byrå, på oppdrag fra Coca-Cola. Men snikreklamen virker tilsynelatende mot sin hensikt. (...)

Coca-Cola spammer nettsteder
nettavisen.no 4.10.2006
For å få oppmerksomhet rundt sitt nye produkt, har Coca-Cola begynt å spamme norske nettsteder. (...)

PR og kommunikasjon

Bruker to byråer til å bygge merkevare
propaganda-as.no 17.11.2005
Lars Erik Grønntun i Gambit skal sammen med reklamebyrået Bates lansere den nye industriforeningen Norsk Industri med en massiv kampanje.

I januar slår Prosessindustriens landsforening (PIL) og Teknologibedriftenes landsforening (TBL) seg sammen og blir Norsk Industri. Som Propaganda skrev onsdag kommer det også til å merkes i mediene.

Et reklame og et PR-byrå skal sammen bidra til å skape oppmerksomhet. På lik linje med det industrigigantene Hydro, Statoil og Aker Kværner har gjort i høst, skal også den nye industriorganisasjonen bygge merkevare.

- Vi kommer til å gjøre noe av det samme når vi slår oss sammen til Norsk Industri, forteller PILs informsjonsdirektør Svein Thompson til Propaganda. (...)

Det blir Bates og Gambit som får jobben med å markedsføre den nye organisasjonen.

- Vi hadde en liten runde med flere byråer og endte opp med kombinasjonen av betalt kommunikasjon og ikke betalt kommunikasjon, sier Thompson.

- Vi er først og fremst meningsleverandører som opptrer i et politsk rom. Da er det viktig å ha med seg den kompetansen som Gambit representerer, kombinert med markedstanken som Bates representerer, legger informasjonsdirektøren til.

Han forteller at mener den betalte kommunikasjonen treffer flere og har mulighet til å endre holdninger, mens PR-biten bidrar til å utfylle historien på en troverdig måte og gi mer detaljer.

- Det er viktig å komme seg inn på redaksjonell plass, komme i dybden og vise at vi har relevans, sier Thompson.

Det er ikke første gang Bates og Gambit samarbeider. De to byråene ble valgt til oppgaven om å få unge velgere til å stemme ved høstens stortingsvalg. (...)

Coca-Cola satser mer på PR
propaganda-as.no 13.7.2005
Coca-Cola Drikker satser hardere på PR og kommunikasjon, og ansetter Solfrid Flateby i den nyopprettede stillingen som informasjonssjef.

Hun vil primært få hovedansvaret for internkommunikasjon i selskapet, som totalt har 950 ansatte. Flateby inngår i informasjonsavdelingen, og vil rapportere direkte til kommunikasjonsdirektøren, Stein Rømmerud.

Flateby er utdannet allmenlærer og spesialpedagog og har jobbet i Coca-Cola Drikker siden 2000. (...)

PR-veteraner
leverte overskudd
kampanje.no 25.7.2005
PR-byrået Brynhildsen Woldsdal oppnådde et overskudd på 2,5 millioner kroner i sitt første driftsår. - Jeg tipper at vi har den høyeste inntjeningen per hode i bransjen, sier Brynhildsen. (...)

Reklame-tv mot 2,5 milliarder
kampanje.no 16.8.2005
Det kommersielle tv-markedet kommer til å slå alle rekorder i år. Med den farten som nå er i tv-markedet kommer totalomsetningen til å nærme seg 2,5 milliarder kroner i 2005. Det er opp 300 millioner kroner sammenlignet med 2004. (...)

PR- og reklameveksten er størst i Oslo
propaganda.no 3.8.2005
70 av de 100 største selskapene i Norge har hovedkontor i Oslo. Derfor vil veksten i bransjer dom reklame, PR og design være størst i hovedstaden. Det kommer frem i en ny bok.

På tross av at utviklingen av ny teknologi i kunnskapssamfunnet gjør det mulig med en mer desentralisert etablering av næringslivet, er det i praksis Oslo-regionen som trekker til seg det veksten innenfor de nye kunnskapsintensive bransjene, som blant annet reklame, PR og design er en del av.

Det kommer frem i en ny bok med professor Eirik Vatne ved Norges Handelshøyskole (NHH) som redaktør, "Storbyene i kunnskapsøkonomien".

Boken peker på at Oslo opplever en sterk "brain gain" - på bekostning av de andre byregionene. Siden 1986 har befolkningen økt med nærmere 20 prosent og de som flytter til hovedstadsregionen har høyere utdanning enn de som blir igjen. Det kan kunnskapsintensive bransjer som blant annet kommunikasjonsbransjene tjene på. (...)

Gir blaffen, tjener millioner
tv2.no 2.9.2005
De store abonnementsavisene har blitt ombærere for tonnevis med uadressert reklame. De store avisene tjener hundrevis av millioner kroner på å gi blaffen i dem som har reservert seg mot å få slik reklame.

Motstanden har vært spesielt stor i Oslo og Trondheim. I Adresseavisen gikk direktøren, Per Axel Koch, sterkt ut og anbefalte misfornøyde abonnenter om å si opp avisen hvis de ikke ønsket reklamen.

Men smutthullet finnes fortsatt: Alle som abonnerer på store aviser som Adresseavisen, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Aftenposten må gå en runde via søppeldunken med glorete reklamefoldere hver eneste dag.

Markedsføringsloven forbyr « å levere ut eller gi en formidler i oppdrag å levere ut uadressert reklame til forbrukere som klart har tilkjennegitt at de motsetter seg dette».

Årsaken til at avisene kan tjene gode penger på å trosse mottakernes ønsker, er at avis-lobbyistene fikk inn et unntak i loven. «Innstikk, som er omfattet av redaktøransvaret, i aviser og andre trykksaker, anses ikke som uadressert reklame etter denne bestemmelsen».

Unntaket er uhyre spesielt. Hvis Prix, Elkjøp eller Skeidar lager en reklamefolder, bryter de loven hvis den puttes i postkassen til noen som har reservert seg. Men hvis Bergens Tidendes avisbud leverer folderen i den samme postkassen, er det greit.

Forbrukermyndighetene var selvsagt sterkt imot avislobbyens forslag, men ble overkjørt.

Nå er det imidlertid åpnet for omkamp, ifølge Norges Redaktørforening. (...)

PR-byrå bak Union-stunt
propaganda.no 5.8.2005
Medieoppmerksomheten har vært massiv omkring Petter Stordalen og Øystein Stray Spetalens forsøk på å kjøpe opp papirfabrikken Union. Bak Union-stuntet står et av landets største PR-byråer.

GK står bak
PR-stunt eller ikke. Det er uansett et PR-byrå som står bak deler av denne operasjonen. Etter det Propaganda kjenner til, er nemlig Geelmuyden.Kiese som står for PR-opplegget rundt den såkalte Grenlandsløsningen.

Blant annet var byråets spesialist i finansiell kommunikasjon, Geir Bjørlo som nylig kom over fra nyhetsbyrået TDN Finans, tilstede på pressekonferansen. Daglig leder Stein Jacob Frisch i Geelmuyden.Kiese har følgende svar:

- Jeg kan bekrefte at vi har hatt et oppdrag for Grenlandsløsningen, sier han til Propaganda.

Hvor involvert de er, vil han derimot ikke kommentere.

- Det eneste jeg kan gjøre er å bekrefte at vi har et oppdrag for Grenlandsløsningen, sier han. (...)

Sponsing

Flere sponsorkroner til kulturen
nrk.no 19.1.2006
Norske bedrifter sponser kultur og humanitære organisasjoner mer enn noen gang. Idrettens andel synker, selv om de fortsatt får flest sponsorkroner. (...)

Stort marked
Sponsormarkedet i Norge er stort og voksende.

Selv om anslagene er usikre, regner Sponsorforeningen med at totalbeløpet nå nærmer seg to milliarder kroner.

Fortsatt er det idretten som får mest, trolig et sted mellom 65 og 70 prosent av sponsormidlene.

Men nå kommer kultur og humanitære organisasjoner for fullt og tar en stigende andel av sponsorpotten.

Ett av selskapene som satser mer på sponsing er Ikea.

Selskapet sponser organisasjoner som UNICEF og Kreftforening samt kulturarrangementer som Øya-festivalen i Oslo.

- Vi bruker stadig mer av det totale markedsbudsjettet på sponsing. I tillegg til det rene kronebeløpet, satser vi også tid og produkter, sier PR- og informasjonssjef Camilla Lindemann i Ikea. (...)

Sammenligning av logoeksponering med sponsorplakater og tv-reklame

Sponsorplakater slår tv-reklame
kampanje.com 13.3.2006
En oppsiktsvekkende undersøkelse gjennomført av MMI Sponsoring viser at tv-sponsing og arenareklame er mer effektivt enn tv-reklame.

Sammenlignet med tv-sponsing og arenareklame viser det seg nå at tv-reklamen kommer dårligere ut enn hva man skulle trodd på forhånd. De oppsiktsvekkende funnene kommer frem i en helt ny undersøkelse MMI Sponsoring har gjennomført i samarbeid med Handelshøyskolen BI. Her sammenlignes logoeksponering med sponsorplakater og tv-reklame, og resultatene er godt nytt for sponsing.

– Tv-reklame fremstår som det dårligste av de tre med tanke på effekt, sier tidligere leder av MMI Sponsorings Vegard Arntsen.

Vegard Arntsen, som i dag har forlatt selskapet MMI Sponsoring for å starte opp selskapet Sponsor Insight sammen med kompanjongen Lars Brockstedt-Svendsen, sier han reagerte med vantro da han så funnene i undersøkelsen som kun har fokusert på effekt. Testresultatene er nemlig intet mindre enn oppsiktsvekkende.

– At sponsorplakater gjorde det så bra, var overraskende, sier Arntsen. (...)

Sponsorforeningen

Hvem er vi? 88 medlemsbedrifter og organisasjoner - totalt 300 personer
sponsorforeningen.no (2005)
Sponsorforeningen er en ideell organisasjon som ble stiftet 16. januar 2001.
Foreningen har som formål å fremme forståelsen for sponsing som fagområde. Dette gjør vi ved å arrangere fagmøter, debatter, seminarer studiereiser i inn- og utland. Vi legger ut interessante artikler og nyheter om sponsing på hjemmesiden. Ikke minst av alt har vi etablert et aktivt forum og et verdifullt nettverk som du kan bli en del av. Her treffer du representanter fra næringslivet, idrett, kultur, humanitære organisasjoner, byråer innen event -og sponsing.

Sponsorworld Magazine
SponsorWorld är sedan snart 20 år Nordens främsta specialpublikation om sponsring.

SponsorWorld består av tidningen SponsorWorld Kunskapsbrev som kommer ut med 6 nummer per år, en hemsida på Internet (www.sponsorworld.com) med daglig uppdatering av nordiska och internationella nyheter samt ett mailbaserat nyhetsbrev som kommer ut varje vecka. För att nå ut i dagens mediebrus har vi valt att lägga fokus på snabbhet och enkelhet! Lite tillspetsat – vi är snabbast på att hitta och sammanställa nyheter och våra läsare är bäst skickade att stå för analyserna utifrån sina egna specifika intresseområden och ambitioner (...)

Fem sponsorvinnere fikk priser
kampanje.com 25.11.2005
Hele fem vinnere ble kåret under prisutdelingen «Sponsorprisen».

edningsselskapet og Toro vant prisene for Årets Sponsorobjekt og Årets Kampanje, Hydro vant eventklassen, mens Tine stakk av med seieren i klassen for merkevarebygging. (...)

På nye Bislett Stadion under arrangementet SPOT 2005 delte Sponsor- og Eventforeningen torsdag kveld ut hele fem priser for årets beste sponsorprosjekter. At det for første gang ble delt ut så mange priser har ifølge styreleder i Sponsor- og Eventforeningen, Lars Martin Kaupang, sammenheng med at stadig flere blir flinkere til å bruke sponsorater.

– Dette er konsekvensene av den økte profesjonaliseringen som skjer innenfor sponsing og den økende bevisstheten i næringslivet rundt det å integrere sponsing som del av kommunikasjonsarbeidet. Vi ser en helt klar profesjonalisering av bransjen og slik sett så har det vært en rivende utvikling fra vi startet opp Sponsorforeningen i 2001 og frem til i dag, sier Kaupang. (...)

Vinner med politisk dagsorden
I klassen for «Årets sponsorobjekt» var det Redningsselskapet som ble vinner etter tett kamp med Bislett Games og Nasjonalmuseets «Kyss Frosken». Juryen la her særlig vekt på at Redningsselskapet i dag står ovenfor dramatiske endringer i inntektsstrømmen, ved at inntektene fra spilleautomater ser ut til å falle bort i 2006 og hvordan de sammen med partneren TORO har utfordret reglene for «kjøpsutløsende donasjoner». (...)

Tine vant med Tinestafetten
I kategoriene som lå under «Årets sponsor» stakk TINE av med seieren i klassen for «Merkevarebygging» i tett konkurranse med Telenor Djuice og Hafslund. (...)

Juryen:
Juryleder Ole Christian Apeland, Apeland Informasjon.
Vegard Arntsen, MMI Sponsoring.
Trine Skarpnes, Ezone.
Kristine Skeie, Norges Skiforbund.
Erik Wattne, Dagbladet. (...)

Kritikk av sponsing

Kritik mot sponsring
sponsorworld.com 20.12.2005
Enligt Dagens Nyheter kommer SVT att ha reklamintäkter på 70-85 miljoner kronor under 2006. Det är mer än dubbelt så mycket som den kommersiella kanalen TV 8. Nu kommer också kritiken från bland annat folkpartiet.

- Sponsringen äventyrar SVT:s oberoende. Nu är reklamen uppe i sådana nivåer att trovärdigheten hotas. SVT framhåller också själva vikten av att ha en oberoende ställning, säger Johan Jakobsson, partisekreterare i folkpartiet, till DN.

Johan Jakobsson anser att SVT nästa år kommer att få sitt stora genombrott som kommersiell kanal. Under 2006 arrangeras nämligen både fotbolls-VM, vinter-OS och Melodifestivalen. (...)

Sponsorsalg på radio

NRK åpner for sponsorsalg på radio
kampanje.com 10.1.2006
NRK Radio og kanalsjef Tommy Hansen i P1 skal for første gang selge sponsorplakater på radio. Dyre OL-rettigheter og det faktum at NRK er alene om å sende fra OL gjør at NRK nå prøver seg med OL-sponsing. – Sponsorinntektene er nødvendig for å få til et slikt arrangement, sier Hansen.

NRK har i mange år solgt sponsorplakater på tv i forbindelse med store sportssendinger. (...) Det er første gang NRK Radio tar skrittet over i den kommersielle verden på sponsorsiden.

– Vi skal gjøre et begrenset forsøk med de store sendingene våre under OL i Torino, og det er viktig å understreke at dette er sponsorplakater, og ikke reklame. Det er jo i og for seg intet prinsipielt nytt at NRK driver med sponsing, og forskriftene våre åpner for denne type virksomhet, uavhengig om det er tv og radio. (...)

– Frykter dere ikke negative reaksjoner på at NRK nå blir enda mer kommersielle?

– Det kommer helt sikkert reaksjoner, for NRK er ingen hvilken som helst aktør. Så det er vi spent på. Men derfor sier vi også at vi gjør et begrenset forsøk, som vi skal evaluere nøye etterpå. Vi ser fra tv at publikum har en klar oppfatning om at sport er dyrt for oss og at det ikke er vi som skrur prisene i været. For oss er det viktig å gi lytterne et gratis tilbud og en gratis dekning fra vinter-OL, sier Hansen. (...)

NRK Aktivum selger
Det er NRKs kommersielle datterselskap NRK Aktivum som kommer til å stå for salget, akkurat slik de gjør det for tv, og det er ikke snakk om småpenger. (...)

– Vi vet ikke helt hvordan potensialet er på radio, og det skal være et begrenset forsøk. Men NRK Aktivum er i forhandlinger, sier Hansen. (...)

Ytringsfrihet

Libby-vitne hardt ut mot Dick Cheney
aftenposten.no 26.1.2007
USAs visepresident Dick Cheney ledet personlig kampanjen for å mistenkeliggjøre en ledende kritiker av Irak-krigen. Cheneys rolle avsløres i et vitnemål i rettssaken mot Lewis «Scooter» Libby. (...)

En skam
Aftenposten 10.7.2005
The New York Times-journalisten Judith Miller er fengslet fordi hun nekter å oppgi kilden som røpet navnet på en CIA-agent for henne. Miller skrev aldri om saken, og CIA-agent Valerie Plames navn ble først offentliggjort av den meget Bush-vennlige spaltisten Robert Novak. Han er ikke dratt for retten, og en annen journalist som arbeidet med samme sak, Matthew Cooper i Time Magazine, slapp fengsel etter at han gikk med på å røpe kilden. (...)

Skandale-journalist slutter
pub.tv2.no 09.11.2005
Journalist Judith Miller slutter i New York Times etter hard kritikk av hennes rolle i CIA-lekkasjen som også har rammet Bush-administrasjonen. (...)

Miller ble i sommer fengslet for å ha nektet å oppgi en anonym kilde i forbindelse med en lekkasje av navnet til CIA-agenten Valerie Plame.

Etterpå vitnet hun likevel, etter at hun skal ha oppfattet at hun var løst fra løftet om konfidensialitet. Hun skal ha fått informasjon om Plame fra Scooter Libby, som var den nærmeste rådgiveren til visepresident Dick Cheney.

Men hennes vitnemål var ganske uklart. Hun hevdet hun ikke kunne huske om Libby ga henne navnet. Libby er nå tiltalt for ikke å ha fortalt sannhenten under etterforskningen av saken.

Plame er gift med Joseph Wilson, en tidligere ambassadør som hadde kritisert bakgrunnen for Irak-invasjonen.

New York Times stod først bak Miller da hun nektet å avsløre kilden, men har i det siste i temmelig klare vendinger kritisert henne for ikke å ha vært åpen i forhold til sine sjefer når det gjelder saken.

Partene skal ha blitt enige om en sluttpakke for Miller, som også skal få publisert et brev i avisen, hvor hun kan fremstille saken slik hun ser den.

Hun er blitt kritisert av ledelsen i avisen for å ha hatt for tette bånd til kilder i Bush-administrasjonen.

Hun har også tidligere blitt hardt kritisert for løst funderte artikler før Irak-krigen om at landet hadde masseødeleggelsesvåpen, noe mange mener var plantet av Bush-administrasjonen. (...)

Tv- kanaler sier nei til antireklame
kampanje.no 31.8.2005
Tysklands største tv-kanaler nekter å vise en tv-reklame for Stern Magazine som oppfordrer seerne til å skru av tv-en.

En talsmann for det anerkjente tyske nyhetsmagasinet Stern Magazine bekrefter overfor MediaGuardian at den statseide tv-kanalen ARD og de private tv-kanalene RTL, Vox, ProSieben og Kabel 1 alle har takket nei til millioninntekter og nekter å vise en reklame for magasinet som oppforder tv-seerne til å slå av tv-en.

Den 12 sekunder lange reklamefilmen, som nå trolig aldri blir vist, åpner med lyden av at en tv blir slått av og at skjermen blir svart, før en stemme sier: Dette er første gang du kan endre noe bare ved å kikke vekk. Så vises det kommende nummeret av Stern Magazine med teksten: Skru av tv-en! Hvorfor tv har blitt så kjedelig.

- Vi har tydeligvis truffet en nerve ved å stille spørsmål om hvorfor tv har blitt så kjedelig. Men en boikott er overraskende når man ser de liberale holdningene i annonsemarkedet generelt, sier Frank Pluemer i Stern Magazine til MediaGuardian. (...)

Blogger kan inneholde skjult (ulovlig) reklame

BlondinBella i annonsetrøbbel
kampanje.no 6.2.2009
Sveriges mest kjente blogger har fått Konsumentverket på nakken, etter at hun ba kleskjeder om å gi henne gratis klær. (...)

Det svenske Konsumentverket har tidligere undersøkt bloggen til Blondinbella for brudd på markedsføringsloven. Den gang ble saken henlagt. Men nå har myndighetene igjen varslet at de vil granske bloggen nærmere på bakgrunn av den nye mailen.

- Her finnes en direkte forespørsel, slik jeg tolker e-posten. Rent prinsippielt så kan man si at de bildene de har lovet er ment å øke salget for et selskap, og derfor reklame. Da skal det merkes, sier Mattias Grundström hos Konsumentverket.

Myndighetene mener dermed at Blondinbella ikke kan flette omtalen og bildene av sportsklær inn i sin blogg, uten at de merkes som annonser. (...)

Reklamer skjuler sig i blogs
politiken.dk 25.7.2008
Reklameindustrien udnytter danskernes skrivekløe på nettet. De kommercielle blogs er dog på kant med markedsføringsloven.

Hvad der ligner personlige indlæg på internettet om hverdag og fritid, kan i realiteten være en reklame betalt af virksomheder.

At have en weblog bliver stadig mere udbredt, og 120.000 danskere har nu oprettet en af disse digitale dagbøger på nettet. (...)

I mediabureauet OMD, der rådgiver annoncører om, hvor det er fornuftigt at placere markedsføringskroner, opfatter man de kommercielle blogs som mere effektive end traditionelle reklamer. (...)

Hun tar nettet med storm
hegnar.no 30.6.2008
Ulrikke er en jente på 18 år. Hun skriver om sine venner og kjæreste, klær, sminke og shopping. Og hun har ukentlig 30.000 lesere. (...)

- Det er helt absurd at så mange er innom siden min hver dag. Kanskje er det fordi det er så lett stoff. Det er hverdagsenkelt om hverdagsglamour, sier hun til BT.no. (...)

HegnarOnline blir tipset om denne bloggen av en leser som har sett seg lei av dyrkingen av svenske Blondinebella (http://blondinbella.se), som har fått mye oppmerksomhet i norske medier.

Hun ønsker å få annonsører til siden sin, da hun har høy trafikk. - I og med at jeg har så mange lesere, kan det jo bli litt å tjene på det. Det er vanskelig å si hvor mye, fordi dette er nytt i Norge, forteller hun nettavisen.

Les mer på bloggen hennes her. (...)

Kjendisblogger kan bli stoppet
dinside.no 3.6.2008
Forbrukermyndighetene følger bloggernes aktiviteter nøye.

Svenske Blondinbellas blogg granskes nå av svenske forbrukermyndigheter. (...)

- Det har kommet frem at Blondinbella AB reklamerer for produktene og får betalt for dette. I henhold til svensk lov skal all reklame identifiseres som dette, sier Mattias Grundström, byrådirektør i det svenske konsumentverket til Dinside.no - Samtidig ønsker vi å informere andre bloggere om hvilke regler som gjelder.

Ifølge ulike svenske medier har Sofi Lövengrip og hennes far, Per Rydberg, uttalt at den driftige syttenåringen tjener millioner på å inngå avtaler med merkevareprodusenter hvor hun mot vederlag skal omtale dem. (...)

Blogger seg rike
dn.no 26.5.2008
Norske mote- og utelivsblogger er hete objekter for selskaper som vil profilere seg i boblende og trendsettende miljøer.

Utelivsblogger er ikke bare for bytryner som mingler bort sommernatten. Næringslivet står nå i kø for å annonsere på norske blogger. På nettstedet smuglesning.no har motehuset Diesel denne uken rykket inn en annonse, skriver Dagens Næringsliv.

Samtidig har utelivsbloggen Oslonights.no signert en annonsøravtale med bilmerket Mini og flere aktører er på vei.

- Mote- og utelivsbloggere har fått en ny makt. Vi henvender oss til viktige premissleverandører for nye trender og forbruksmønstre. Dette gjør oss attraktive for kommersielle aktører som vil drive med nisjebasert annonsering, sier Tonje Skjervold (26) bak Oslonights.no til DN. (...)

Blogger seg til annonser
kampanje.no 26.5.2008
Næringslivet står i kø for å kjøpe seg annonseplass på norsk mote- og utelivsbloggere.

Norske mote- og utelivsblogger er blitt hete objekter for selskaper som vil profilere seg i boblende og trendsettende miljøer, skriver Dagens Næringsliv (DN).

- Gjennom bloggene er det enklere å kommunisere med en viktig gruppe opinionsledere. Men bloggene må være kredible for at vi skal kjøpe reklameplass, sier markedssjef Ingvild Bergsaker i Diesel Norge til avisen. (...)

- Bloggere er journalister
itavisen.no 18.11.2005
Nå er det offisielt

Det amerikanske regjeringsorganet Federal Election Commission har bestemt at bloggere skal sidestilles med proffene.

Dermed er det slutt på at medarbeidere i den såkalte «offisielle» pressen skal ha en særstilling når det gjelder pressekonferanser, invitasjoner og tilgang på skriftlig informasjon fra myndighetene.

Gjøres ansvarlig
Foranledningen er spørsmålet om bloggen Fire Up kan klassifiseres som presse. Kommisjonen svarer et ubetinget ja på dette.

Samtidig ansvarliggjør dokumentet fra FEC bloggere på samme måte som journalister i New York Times og Washington Post.

Uklart i Norge
Et betyr i praksis at injurier framsatt av en privat blogger i rettslig forstand kan tillegges like stor vekt som en feilaktig påstand i en stor avis.

I Norge er reglene fortsatt uklare på dette området. Men både Redaktørforeningen og Norsk Journalistlag arbeider med nye regler når det gjelder redaktøransvar på nettet. (...)

Korrupte journalister?

Korrupte journalister
dagbladet.no 18.11.2005
Vi journalister liker å avsløre korrupsjon. Men vi er ikke like glad i å skrive om bestikkelser i egen bransje.

Det heter smøretur. Med fete hotellrom, dyre viner og god mat skal journalistene smøres til å skrive pent om de som spanderer.

I går skrev nettutgaven til Journalisten at svenske påtalemyndigheter har henlagt en sak mot ti svenske motejournalister.

Saken oppsto etter at journalistene ble invitert på en motemesse i New York av Hennes & Mauritz. Statsadvokaten innledet en forundersøkelse av saken for å se om det kunne være korrupsjon eller regnes som en bestikkelse.

Saken er henlagt, men statsadvokaten sier til den svenske utgaven av journalisten at henleggelsen ikke betyr at det heretter er fritt fram for journalister å motta noen som helst ytelser fra ulike markedsaktører.
- Tvert imot markerer jeg at dette eksempelet er i en gråsone, sier statsadvokaten.

Han har et poeng. For hva er korrupsjon? I 1999 definerte PricewaterhouseCoopers i rapporten "Korrupsjon i Norge" korrupsjon slik:
”En fordel som ytes for å skape et skjult avhengighetsforhold eller løfte om et slikt avhengighetsforhold for å påvirke en handling eller unnlatelse hos mottakeren.”
De skrev videre:
”Det synes å være bred enighet om at økonomiske fordeler til en verdi av mellom kr 1000 og 10 000 skaper avhengighetsforhold mellom giver og mottaker.” Da kan jeg trygt si at det eksisterer korrupsjon i norsk presse. For å være helt ærlig har jeg ved en anledning muligens gjort meg skyldig i det selv.

Vi journalister har selvsagt regler for slikt. I Vær Varsom-plakaten slås det fast at "Den enkelte redaksjon og den enkelte medarbeider må verne om sin integritet og troverdighet for å kunne opptre fritt og uavhengig i forhold til personer eller grupper som av ideologiske, økonomiske eller andre grunner vil øve innflytelse på det redaksjonelle innhold."

Jeg har grunn til å tro at denne regelen blir brutt hver dag i norske medier.
En god kollega som tidligere i år var på en teknologimesse uttalte at vedkommende nok var den eneste som kom hjem uten gratis mobiltelefon. IT-bransjen sparer nemlig ikke på bestikkelsene når det gjelder pressefolk.
For noen år siden inviterte et stort IT-selskap meg til Paris i to dager for at jeg skulle kunne se en satellittoverføring av en tale selskapets sjef skulle holde i USA. Den talen, som ikke var så interessant, kunne jeg sett fra Oslo. Paris fristet, men jeg takket selvsagt nei. (...)

Jeg tror mange norske journalister en eller annen gang har motatt en gave de ikke burde. I vanvare. I et øyeblikks svakhet. Eller fordi det ble for fristende.
I noen redaksjoner er derimiot aksept av slike bestikkelser satt i system.
Mange, veldig mange, reisereportasjer i norske månedsmagasiner og ukeblader er resultatet av turer sponset av flyselskaper, reisebyrået og lignende.
I fjor sa en redaktør til meg: "Vi skriver ikke om steder vi må dra til for egen regning".

Men næringslivet er ikke alene. Frivillig og offentlig sektor er også glade i å spre milde gaver over journalister som skriver om "produktene" deres.
Er det greit at UD betaler turen for journalister som skal dekke toppmøter i utlandet? Skaper ikke det bindinger i forhold til hvordan de omtaler UDs innsats på møtet? (...)

Men jeg tror ikke noen journalister eller redaktører tør å utstyre artiklene sine med ”Denne reportasjeturen er delvis finansiert av Utenriksdepartementet”.
Da bør de heller ikke ta i mot pengene. (...)

Korrupsjonsanmeldt etter pressereise
dagensmedier.no 31.10.2005
Journalistikk: I Sverige er klesgiganten Hennes & Mauritz under etterforskning for korrupsjon etter at selskapet i april måned i år innbød en rekke journalister på tur til New York i forbindelse med en moteomvisning. Vel 200 journalister deltok på gratisreisen, som blant annet omfattet to overnattinger og ifølge førstestatsadvokat og sjef for påtalemyndighetens korrupsjonsavdeling Christer van der Kwast hadde en verdi på 15.000 kroner per journalist.

Også flere kjente svenske motejournalister deltok. Pressetalskvinne Annacarin Björne i H&M benekter overfor Resumé at det dreier seg om forsøk på bestikkelse. Det ble fra selskapets side ikke stilt noen krav overfor journalistene, og det ble ikke gjort noe påtrykk. Hun stiller seg helt utforstående til etterforskningen, og sier at slike pressereiser er helt normalt i bransjen. (...)

Samfunnets interesser?

Redaktørens mening:
Norske Skog i klemme
ukeavisenledelse.no 1.8.2005
Børge Brendes utspill om at Norske Skog kan si farvel til billig kraft om de legger ned Union, understreker at en bedrift skal ivareta både eiernes og samfunnets interesser, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Testreklame

Testkampanje ga kjempesalg
propaganda-as.no 30.11.2005
Scanpartner Vestfold og Mediasite har bevist at annonsering i lokalavisene virker. Det gjorde de med en salgsøkning på hele 119 prosent for det utvalgte produktet "Nylon-vask" (...)

- Jeg trodde ikke det var mulig å få til en salgsøkning av et produkt av denne art, sier markedssjef Tom Tarheim hos Jensen & Co.

- Vi trodde heller ikke at vi ville nå fram til moderne, mediesøkende personer, men tallene viser at vi har truffet langt utover det vi trodde var vår målgruppe. Produktet vårt er umoderne med design fra tidlig på 50-tallet. Nylonvask er et "tungvint" produkt, en aluminiumstube med en krem som må røres ut i litt vann før du fyller bøtta - langt mer tidkrevende enn alle nye "spray-på-og-tørk-av"- produkter. Det har vist seg at langt flere velger å bruke tid for å få et godt resultat enn vi trodde.

- Det er fristende å gjenta kampanjen, men jeg har ennå ikke vurdert lønnsomheten i investeringen i forhold til inntjeningen, sier Tarheim. (...)

Merkevarer

Aftenposten satser mer på merkevaresalg
kampanje.com 2.2.2006
Aftenposten har ansatt fire nye ledere for merkevaresalget i annonseseksjonen. Alle er rekruttert internt.

– I et meget konkurranseutsatt marked, hvor kunnskap, rådgivning og løsningssalg er nødvendige egenskaper for å lykkes, har det vært viktig for oss å beholde den kompetansen som er bygget opp i vårt merkevaremarked. Vi utvider nå mulighetene for flere til å få nye utfordringer, sier salgsdirektør Knut Fredrik Ramstad i en melding.

Per-Tore Meiholm blir fra 1. mars salgssjef for A-magasinet og redaksjonelle bilag, Runar Glørud salgssjef for reiseliv og Hugo Troberg salgssjef for bilmarkedet. Isabella Staubo er ansatt som Key Account Manager for Storbysamarbeidet og øvrige allianseparrtnere. (...)

Vant retten til merkevaren Gule Sider
kampanje.com 9.12.2005
Høyesterett har slått fast at katalog-selskapet Findexa har enerett til varemerket Gule Sider, etter at selskapet for tre år siden gikk til rettssak mot selskapet Firma-Katalogen.

Høyesterett har nå avsagt dom i den prinsipielt viktige saken om varemerket Gule Sider mellom katalogselskapene Findexa og Firma-Katalogen. For tre år siden gikk Findexa til rettssak mot Firma-Katalogen fordi selskapet solgte oppføringer under navnet Firma-Katalogens Gule Sider og Firma-Katalogens elektroniske Gule Sider. (...)

Findexa vant først saken i Tingretten, men tapte senere i Lagmannsretten. I Høyesterett fikk selskapet imidlertid fullt medhold i at Findexa har enerett til å bruke varemerket.

– Med denne dommen i Høyesterett er det en gang for alle fastslått at Gule Sider er et sterkt varemerke, beskyttet av norsk lov. Dommen vil også få stor betydning for andre bedrifter som er opptatt av å beskytte sine varemerker, sier Findexas prosessfullmektig, advokat Arne Ringnes i advokatfirmaet Thommessen.

Styremedlem i Næringslivets Sikkerhetsråd og administrernde direktør i Abelia, Paul Chaffey, har fulgt rettssaken med stor interesse.

– Upresis markedsføring og uryddige salgsfremstøt gjør hverdagen sur for mange norske bedrifter. Vi prøver å hjelpe dem gjennom den såkalte varslingslisten på internett. Denne dommen kan bidra på to måter: Den sikrer seriøse bedrifters merkevarebygging, men den signaliserer også at det ikke lenger er mulig å snylte på andre varemerkers goodwill, sier Chaffey. (...)

(Anm: Findexa har endret navn til Eniro Norge (fra 1.10.2006).)

De mest salgbare kjendiser

Ansiktet reklamenorge sikler etter
propaganda-as.no 27.2.2006
Ane Dahl Torp er reklamenorges mest verdifulle ansikt. Men aller helst ville de hatt Kronprins Haakon.

Propaganda har spurt et knippe av Norges fremste reklame-, sponsor- og markedsføringsekperter hvem som i dag er Norges aller verdifulle ansikter.

Se enkeltlistene:

• Burson-Marsteller,
• Geelmuyden.Kiese,
• Siste Skrik,
• Initiative Universial,
• Nordea
• SIFO

Her er Norges mest salgbare kjendiser:

1. Kronprins Håkon Magnus
2. Ane Dahl Torp
3. Marit Bjørgen
4. Kjetil Andre Aamodt
5. Jonas Gahr Støre
6. Kari Traa
7. Kåre Konradi
8. Gro Harlem Brundtland
9. Ole Gunnar Solskjær
10. Kjell Inge Røkke

Disse nådde nesten opp:
Petter Solberg, Jens Stoltenberg, Morten Harket/A-ha, Sissel Kyrkjebø,
Celina Midelfart, Finn Schjøll, Henrik Bjørnstad, Petter Stordalen. (...)

Forskerens utvalgte
propaganda-as.no 24.2.22006
Forsker Runar Døving ved Statens institutt for forbruksforskning (SIFO) satser på bred appell og mener samtlige politikere er for kontroversielle. (...)

De mest populære selskaper

Verdens mest populære selskaper
www.kampanje.com 22.2.2006
General Electric topper for sjette gang på åtte år Fortunes liste over verdens mest beundrede selskaper.

Det anerkjente næringslivsmagasinet Fortune kårer hvert år Amerikas og verdens mest beundrede selskaper, og General Electric er blitt en gjenganger i toppen av begge listene. For sjette gang på åtte år er selskapet nemlig kåret til det mest beundrede selskapet i verden.

«Det er ikke det største eller mest lønnsomme selskapet, det er ikke det raskest voksende eller med verdifulle», skriver Fortune og stiller spørsmål om hva som er så beundrinsgverdig ved General Electric.

Svaret magasinet kommer opp med er at selskapet har et godt omdømme i næringslivet.

General Electric topper for sjette gang på åtte år Fortunes liste over verdens mest beundrede selskaper. Se hele lista her. (...)

"Nye produkter"

Schibsted storhandler teknologi
dagensit.no 19.12.2005
Mediekonsernet Schibsted vil overta it-selskapet Basefarm, og byr på hele selskapet.

Schibsted byr på alle aksjene i Basefarm, for totalt 145 millioner kroner. Budet er betinget av at Schibsted gjennom kjøpet oppnår en eierandel på minst 70 prosent i selskapet.

Basefarm er en ledende aktør innen internett-, applikasjons- og serverdriftstjenester i Norden og har spesialisert seg på drift av forretningskritiske applikasjoner for internett.

Selskapet har 62 ansatte i Norge og Sverige med høy kompetanse og erfaring innenfor blant annet infrastruktur, databaser, applikasjonsservere, søketeknologi, e-post, innholdsbehandling og e-handelsløsninger.

Basefarm retter seg i hovedsak mot aktører innenfor media, e-handel og offentlig forvaltning. (...)

Aftenposten oppretter "Nye produkter"
propaganda-as.no 15.12.2005
Aftenposten har etablert et nytt selskap som skal stå for utgivelse av nye magasiner og produksjon av bilag.

Ansvarlig redaktør i avis1, Per A. Borglund, tiltrer som forlagsredaktør og daglig leder i "Aftenposten Nye Produkter" over nyttår.

- Aftenposten har en meget sterk merkevare, kjent for å levere kvalitetsinnhold. Vi har gode relasjoner til mange og store annonsører. Derfor etablerer vi dette selskapet for å bredde ut vårt totale produktspekter ytterligere, sier adm.dir. Olav M. Mugaas i Aftenposten. (...)

Aftenposten satser på nye produkter
kampanje.com 15.12.2005
Aftenposten etablerer et nytt selskap som skal stå for utgivelse av nye magasiner og produksjon av bilag. Ifølge direktør Olav Mugaas har avishuset mange spennende planer på gang.

– Vi har i lang tid vurdert om det finnes et markedsområde her som passer for oss, og det tror vi det er. Per i dag er vi ikke flinke nok til å utnytte de ressursene vi har. Vi har hele verdikjeden i Aftenposten, vi er gode på redaksjonelt innhold, salg, annonser og distribusjon, og den utnytter vi bra i standardproduktet. Nå vil vi bli flinkere til å utnytte verdikjeden også på andre områder, sier Mugaas til Kampanje.

Ifølge Mugaas har Aftenposten allerede en rekke konkrete planer om nye produkter, uten at han foreløpig vil avsløre noe mer konkret. Han er imidlertid klar på at det nye selskapet ikke vil er en parallell til Dagbladets satsing på forlagsvirksomhet.

– Vi har mange planer, uten at jeg vil si hva det er. Nå må dette først få sette seg, og så vil selskapet starte sin publisistiske virksomhet på nyåret. Dette vil bli et selskap som vil få et veldig bredt produktspekter, med alt fra rene annonseprodukter og DM til rene redaksjonelle produkter. (...)

Men det behøver ikke å være produkter som ligger så tett opp til Aftenposten. det kan være ting som ligger mellom Aftenposten og andre produkter, sier Mugaas. (...)

Schibsted kjøper design-blad
propaganda-as.no 14.12.2005
Schibsted har bladd opp for å sikre seg magasiner som Tique og Dine Penger. Nå kjøper de interiørmagasinet Design:Interiør for å styrke seg på designsegmentet. (...)

Dn.no innrømmer annonsetabbe
journalisten.no 14.11.2006
I over ni timer lå en annonse, maskert som redaksjonelt stoff, på forsida til dn.no. – En fæl glipp, beklager redaktør Ole-Morten Fadnes. (...)

Går for helse fremfor kjendisstoff
Dn.no 15.3.2006
Livstilsblader går sin seiersgang blant magasinleserne, mens interessen for kjendis-, kvinne- og familiestoff dabber av. (...)

Garbalogi

Tønsberg Blad relanserer Garbagologi i journalistikken
propaganda-as.no 4.8.2005
Tønsberg Blad var raskt på banen da det ble kjent at Carl I. Hagen hadde kastet søppla fra seg i en container som ikke var hans. I god journalistisk tradisjon ramset de opp deler av søpplas innhold i artikelen

Å konfrontere fremtredende politikere med hva de har i søpla er intet nytt fenomen. Da Tørnsbergs Blads journalister listet opp hva Carl I. Hagen hadde kastet fra seg, var det i en god gammel journalisttradisjon som i sin tid ble introdusert i Norge av Gateavisa. Teknikken ble kalt Garbalogi.

Tønsbergs Blad kunne melde at Hagens søppel inneholdt blant annet malingspann og andre objekter som ikke passer seg i en slik container. Da de konfronterte Hagen med funnene sine var det en angrende synder som stod frem.

Garbalogi får folk til å angre
- Jeg har kjøpt en god del bark der, og hadde en haug med tomsekker som jeg kastet i containeren deres. Det var ikke pent gjort av meg, og det beklager jeg virkelig, sier Hagen til Tønsberg Blad.

Det er ikke bare Tønsberg Blad som har vist interesse for den formen for journalistikk.

Bergens Tidende gjorde dypdykket i en dynge forlagt søppel utenfor et hybelhus i Bergen tidligere i år. De kunne avdekke ut fra kildematerialet hvilke mannlige preferanser en av kvinnene som eide søppelet hadde. De kunne også via snedig detektivarbeid avsløre kvinnens forhold til lånekassen.

De første tilfellene på flere år
Dette er de første tilfellene pressenorge har sett i den gravende journalistiske formen Garbagologi på mange år. I 1981 fikk et team med journalister fra Gateavisa, gjennom et halsbrekkende nattlig eventyr, tak i søpla til Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland. (...)

Gikk gjennom dritten til Dylan
Det var den amerikanske stuntreporteren og forskeren A. J. Webermann som oppfant metoden. Tanken var at en persons søppel fortalte mye mer om vedkommenenes liv og levnet enn noen andre kilder.

Inspirert av denne ideen gikk han i mange år gjennom søppla til Bob Dylan. I begynnelsen skapte dette sinne hos det ufrivillige "forskningsobjektet", men etterhvert ble teknikken stueren, og Dylan gav til slutt bort søplet sitt jevnlig.

Les den første norske Garbagologi reportasjen her: http://frittogvilt.no/magasin/garba.html (...)

Markedsrådet

Umulig å reservere seg fullstendig mot reklame
hegnar.no 27.12.2005
Selv om man har reservert seg mot reklame kan man ikke reservere seg mot gratisaviser fulle av reklame.

Det går fram av en fersk avgjørelse i Markedsrådet, skriver Dagsavisen. Stridens kjerne er gratisavisa Strinda, som kommer ut i Trondheim. Arne Baardsen, som har reservert seg mot uadressert reklame, klagde til Forbrukerrådet da avisa begynte å fylle postkassen hans, men fikk ikke medhold.

Forbrukerombud Bjørn Erik Thon konkluderte med at avisa ikke kan anses som uadressert reklame, blant annet fordi 16 av de 24 sidene i avisa inneholder redaksjonelt stoff – i tillegg til reklame. Baardsen anket avgjørelsen til Markedsrådet, men til liten nytte.

– Markedsrådet finner i hovedsak å kunne slutte seg til Forbrukerombudets vurdering av saken, heter det i avgjørelsen.

– Jeg er meget skuffet. Jeg er ofte bortreist og da vil jeg ikke at postkassen min skal fylles med reklame og gratisaviser, sier Baardsen.

Nå må det en lovendring til hvis man skal reservere seg mot gratisaviser.

– Hvorvidt det er hensiktsmessig at forbrukerne ikke kan reservere seg mot gratisaviser med en ikke ubetydelig andel redaksjonelt stoff vil være en oppgave for lovgiver å vurdere, skriver Markedsrådet i sin vurdering av saken. (©NTB)

Den Internasjonale Journalistføderasjonen (IFJ)

150 journalister dræbt i 2005 - det højeste antal nogensinde
berlingske.dk 23.1.2006
Irak og Filippinerne var de farligste journalistiske arbejdspladser i 2005, som satte en trist rekord med det største antal dræbte journalister i nyere tid.

I alt 150 journalister blev dræbt i 2005, som betegnes som det værste år i nyere tid. Irak og Filippinerne topper listen over de mest farlige lande at arbejde i, oplyser Den Internationale Journalistføderation (IFJ).

Journalisterne er blevet dræbt i krige, snigmord, naturkatastrofer og ulykker i en stadig farligere profession, hedder det i IFJ's årsrapport.

Af de i alt 89, som har mistet livet "i en arbejdssituation", er adskillige blevet dræbt af politiske ekstremister, paramilitære styrker eller kriminelle, hedder det i rapporten.

De øvrige 61 er døde, da en katastrofe ramte dem, mens de var på opgave. 48 omkom, da et militærfly styrtede ned i Iran. (...)

Utrygghetens journalistikk
aftenposten.no 19.1.2006
ALDRI FØR er så mange journalister drept på jobb som i 2004. Utrygghet gjør noe med journalistikken - som i Irak nå like før valget.

129 journalister og medieansatte ble drept i fjor, en økning fra 93 året før. Irak er så desidert verdens farligste sted for journalister. Der ble 49 drept i 2004, melder IFJ - den internasjonale journalistføderasjonen. 13 ble drept på Filippinene, mens det også i Brasil, Bangladesh, Mexico, Colombia, Nepal, Russland og på Sri Lanka ble drept flere journalister.

"Igjen og igjen er journalister som rapporterer uavhengig og energisk, blitt myrdet uten at de skyldige er blitt straffet," heter det i IFJ-rapporten, mens generalsekretær Aidan White henviser til situasjonen i Irak når han kaller "den såkalte etterforskningen av drapene på våre kolleger (for) ofte bare en øvelse i hvitvasking". (...)

Er norsk reklame intelligent?

Innrømmer karikatur-stunt
propaganda-as.no 17.2.2006
For en uke siden mottok Propaganda en karikaturtegning i innboksen fra et kjent norsk designbyrå. Byrået ønsket full anonymitet den gang, men har nå valgt å stå frem. (...)

Creuna Design står bak Telenorkaninen. (...)

- Norsk reklame er intelligent
propaganda-as.no 15.2.2006
Jerry Judge, eks-toppsjef i Lowe, mener Norge er en liten stormakt når det gjelder reklame.

- USA og den øvrige verden kan lære mye av norsk reklamebransje. Reklamehumor er jo ikke begrenset til Norden, selv om dere oppfant den, sier Jerry Judge tidligere toppsjef i reklamegiganten Lowe til Økonomisk Rapport. (...)

- Norsk reklame behandler publikum som om de var intelligente. selv når norsk reklame bare er en sketsj, så er kommunikasjonsnivået alltid intelligente mennesker som snakker med andre intelligente mennesker, sier Jugde til bladet.

Han oppfordrer nordmenn til å eksportere både seg selv og norsk reklame. (...)

Nation Brands Index

Sverige er et bedre merke
aftenposten.no 22.2.2006
Svenskene slår oss ikke bare i OL-skiskytterstafett: Varemerket Sverige er også mer populært i verden.

Varemerket Norge er verdt 1860 milliarder kroner, mener analyselskapet Anholt, som ved hjelp av spørreundersøkelser i 35 land rangerer folks oppfatning av andre nasjoner.

Banket av Sverige
Norge og Danmark er tatt med i undersøkelsen Nation Brands Index for første gang. I den samlede vurderingen av varemerket Norge, kommer vi dårligere ut enn Sverige, men ganske likt med Danmark. Sveriges varemerke er ifølge undersøkelsen verdens femte beste, mens Norge er nummer 13. (...)

Reklame-konkurransen «Gulltaggen»

- Vi bommet på internett
na24.no 29.4.2010
«Verdens kuleste toppsjef» er mer opptatt av ubåter og romskip.

OSLO SPEKTRUM (NA24): Den britiske gründeren og milliardæren Sir Richard Branson var invitert av bransjeorganet INMA, interesseorganisasjon for interaktiv markedsføring, til Gulltaggen for å tale for markedsførere og internettfolk. Branson innrømmet at han ikke hadde gjort store nyvinninger innenfor nettmarkedet. (...)

Halvannen million kroner, eller 25.000 kroner minuttet, er summen Branson får for å prate på Gulltaggen. Stående med hendene i lommen, i nærmest i en monoton enetale, fortalte Branson om noen av sine beste markedsføringshistorier. (...)

Han sa videre at det er viktig for toppsjefer å stå frem og front sitt produkt, og det er alt for mange som er redd for stå foran et TV-kamera. Branson mener PR og markedsføring er de viktigste funksjonene i et selskap.

- Gode PR-folk kan spare enorme summer for et selskap, sa han. (...)

Dette er de beste byråene i Norge
hegnar.no 30.4.2009
800 deltakere var til stede da kåringen av Norges beste byrå fant sted. Her er den fullstendige listen.

McCann ble årets store vinner på Gulltaggen 2009. Foran et feststemt publikum kunne de innkassere tre gull, fire sølv, en bronse, og to diplomer. McCann ble derved det klart mestvinnende byrået under årets interaktive reklamekonkurranse.

800 deltakere hadde funnet veien til Gulltaggens prisutdeling, som var den 11. i rekken. To dager med konferanse og workshops ble rundet av med festmiddag og prisutdeling på Fabrikken i Oslo. (...)

Flause på Gulltaggen - feil vinner
propaganda-as.no 24.4.2006
Torsdag kveld vant en annonse for Plan Norge «Årets Gulltagg». Men fredag morgen ble vinneren trukket tilbake. Plan får 250.000 kroner i erstatning. (...)

Gulltaggen 2006
hegnar.no 20.4.2006
Her kommer vinneren i de ulike klassene fortløpende. Rica vant prisen for beste nettsted i klassen for bedrifter. (...)

69 bidrag til Gulltaggen
kampanje.com 6.4.2006
Det er kommet inn 169 påmeldte bidrag til årets utgave av reklame-konkurransen «Gulltaggen». Det er en økning på 47 arbeider.

Spesielt er det meldt på mange bidrag i kategoriene «Annonse» og «Kampanje», ifølge en melding fra INMA.

– Vi er veldig fornøyde med antall påmeldte bidrag i år. I fjor var det 122 bidrag, og økningen på 40 prosent er i tråd med det vi hadde tippet på forhånd, sier Terje Gaupseth i INMA.

– Jeg er også sikker på at juryen vil finne at kvaliteten på årets innsendte arbeider er høyere enn noen gang. Med større fokus fra annonsørene blir det naturlig nok større budsjetter til både plassering og produksjon, avslutter Gaupseth.

Internettbyrået Apt har ikke uventet bidratt med flest jobber - hele 30. På en god andreplass finner vi MediaFront med 21 innsendte jobber.

Det deles ut priser i 13 forskjellige kategorier på Gulltaggen. Vinnerne offentliggjøres på Sas Radisson Scandinavia den 20. april. (...)

– Norge er usynlig i utlandet

Usynlige Norge
dagbladet.no 26.3.2006
OMDØMME: Ifølge Omdømmeutvalgets sluttrapport skal Norge markedsføres som en blanding av Espen Askeladd og Reodor Felgen.

– Norge er usynlig i utlandet
dn.no 15.3.2006
Den brutale sannhet er at Norge er omtrent helt usynlig i utlandet, mener professor Janne Haaland Matlary.

Hun er medlem av det såkalte omdømmeutvalget som har hatt som oppgave å rette opp dette inntrykket.

Forslag til en overordnet nasjonal strategi for Norges omdømme i en globalisert verden blir presentert for offentligheten onsdag. Det såkalte omdømmeutvalget har jobbet med saken i snart to år.

Utvalgets oppgave er av mediene uhøytidelig blitt omtalt som nasjonal «merkevarestrategi». (...)

Bredt sammensatt
Utvalget har hatt medlemmer både fra offentlig forvaltning, virkemiddelapparatet, næringsliv og kulturliv.Direktør Jon Vea (NHO) har ledet utvalget etter regjeringsskiftet høsten 2005.

Den overordnede nasjonale strategien som foreslås i sluttrapporten, skal etter mandatet både definere målsettinger for omdømmearbeidet og beskrive den posisjon Norge vil ta internasjonalt. (...)

Hvordan skrive en betydningsfull rapport

How to Write a Great White Paper (Hvordan skrive en betydningsfull rapport)
dmnews.com 7.9.2006
The use of white papers as a marketing tool has skyrocketed in recent years, not only for selling information technology but also to promote various products and services beyond hardware and software.

A professional writer or editor hired to produce the text for a white paper typically is not an expert in the subject, which more often than not is both technical and arcane. For instance, I’ve written white papers on everything from measuring ROI from content management systems to promoting bone healing with an implantable electromagnetic generator. (...)

Reisestoffet er ren reklame

Reisestoffet er ren reklame
ØYSTEIN LIE, Frilansjournalist
aftenposten.no 17.1.2007
MEDIEKRITIKK. Norske aviser er i lomma på charterselskaper og andre annonsører i reiselivet. Reisereportasjene er dårlige klisjeer, journalistikken ligner på turistbrosjyrer.

UTFERDSTRANG. Nordmenn reiser som aldri før. Det er neppe reisejournalistikkens skyld. (...)

Derfor glemmer mediene viktige saker

Derfor glemmer mediene viktige saker
journalisten.no 8.3.2007
Manglende ressurser, manglende fagkunnskaper, krisetrøtthet, flokkmentalitet og hovedfokus på stoff som selger. Dette trekkes fram som årsaker til at mediene glemmer viktige saker.

Samfunnsengasjerte privatpersoner, forskere og ansatte ved ulike offentlige institusjoner viste stor interesse da Journalisten og Fritt Ord onsdag arrangerte seminaret «Saken mediene glemte». Journalister og redaktører glimret derimot med sitt fravær. (...)

Saker mediene glemmer
vg.no 5.3.2007
Hvilke nyheter når ikke nyhetene? Hva glemmer mediene i hverdagens hektiske jag? Hvilke viktige saker for befolkning og offentlighet havner bak i køen når valg og prioriteringer foretas? (...)

I USA og i Tyskland har det i flere år funnet sted en kåring av saker som mediene har oversett, glemt, tilsidesatt, underkommunisert. (...)

Prosjekt sensurert
Det amerikanske navnet lyder «Project Sencored» og har i dag base i en forskningsgruppe som jobber med medier ved Sonoma State University. Hvert år mottar gruppen mellom 700 og 1000 forslag på saker som er «sensurert» i amerikanske medier. (...)

Servicejournalistikk - "en tættere relation mellem journalistik, læser/forbruger, kilder og annoncemarked"

Tips og eventyr
cfje.dk 136.2007
En analyse af bilstof og servicejournalistik i danske aviser (...)

Denne artikel viser, hvordan forbruger- og livsstilsjournalistikken, med særligt fokus på bilstoffet, indgår i den journalistiske praksis. (...)

Forbruger- og livsstilsjournalistik
Siden slutningen af 1980’erne og op gennem 1990’erne er det, som blandt andre den norske professor Martin Eide kalder for servicejournalistik, blevet en stadig større del af stoffet i den trykte presse. (...)

På sin vis kan man sige, at journalistikken og marketings- og reklamesproget her nærmer sig hinanden, og det er en generel pointe, at der gennem de sidste år er opstået en tættere relation mellem journalistik, læser/forbruger, kilder og annoncemarked, som har været med til at forandre den journalistiske rolle og identitet. (...)

Servicejournalistikk (nettavis versus papiravis)

Solgte 400 PCer etter DinSide-sak
dinside.no 8.2.2008
Netshop solgte ut hele lageret av Toshiba billig-PCer på under 12 timer.

DinSide skrev i går ettermiddag om nettbutikken Netshop, som solgte en fullverdig bærbar PC fra Toshiba for 2.990 kroner inkludert mva, uten noen form for fordyrende bindingsavtaler. Etter at vi la ut artikkelen forsvant maskinene i rekordtempo, og snart var hele lageret tømt. (...)

Redaktør slår tilbake
na24.no 11.2.2008
Sjefredaktør avviser at Nettavisen består av klippsaker og reklame.

Gunnar Stavrum mener at Morten A. Strøksnes er kunnskapsløs i sin kronikk. (...)

Kunnskapsløs
En annen ting Stavrum har bitt seg merke i er sitatpraksisen. Redaktøren undres over hvorfor kronikøren kun retter skytsene i en retning i den anledning.

- Han fremstår som kunnskapsløs. Det er klippsaker i papiravisene også. Og ofte ser vi at avisene tar saker fra oss uten å sitere, sier Stavrum og viser til saken om bråket mellom Lars Bohinen og Stabæk. (...)

Kopiert.no
Av Morten Strøksnes
journalisten.no 8.2.2008
Er «nettjournalistikk» den formen for journalistikk som utføres av nettaviser? Det skulle man tro. Men nettaviser er ikke aviser, og nettjournalistikk er ikke journalistikk i ordets vanlige betydning. (...)

En nettavis er et umettelig vesen som uavbrutt skriker etter mer føde. Uten stadig påfyll stivner den og blir en slags elektronisk papiravis. (...)

Et generelt problem for Nettavisen er at det ofte er umulig å skille mellom reklame og redaksjonelt stoff. Ett eksempel er «Dropp sorte solbriller, jenter», ifølge Olav Koss, som selger «vårens heteste solbriller for optikerkjeden Synsam.» Et annet er en panegyrisk hyllest til luksusbåten Sogica 55, presentert i vanlig artikkelform. (...)

For meg framstår Nettavisen med andre ord som kaotisk, ustabil og upålitelig. Det er en verden av punktvise nedslag der alt synes like gyldig. All hierarki er opphevet, alle ting, fra det dypeste alvor til det rene tøys, blandes sammen og blir ett. Verden er flat og tilsynelatende ultrademokratisert gjennom en fragmentert partikularisme der ingenting henger sammen. (...)

"Ved kompliserte forklaringer mangler journalistene holdbare forklaringsmetoder i journalistikken"

Dit mediene tar veien
vg.no 20.8.2007
HELSINGFORS (VG) Hvor går journalistikken når verden forandrer seg? Hva blir kvalitetens skjebne? Hvor står medier i det mange-etniske samfunnet? (...)

Mistet relevans
Flemming Svith ved Danmarks Journalisthøjskole argumenterer for at pressens kvalitetskriterier har mistet sin relevans for en troverdig journalistikk. Dette skjer når pressens fokus flyttes for å være «først med det siste» til «forklaring av det skjedde». Han tar utgangspunkt i at kvalitetskriteriene ble utvikling i en tid da massemediene var alene om å formidle nyheter til offentligheten, og journalistikken besto i utvelgelse, sortering og presentasjon av kjensgjerninger, og da kvalitet, sier han, var hurtighet og presisjon. Presset av ytre omstendigheter som økt konkurranse og Internett beveger dagspressen seg mot et høyere ambisjonsnivå, med mer forklaring og mindre beskrivende historier, mener Svith.

Da strekker ikke alltid den journalistiske verktøykassen til. Ved kompliserte forklaringer mangler journalistene holdbare forklaringsmetoder i journalistikken. (...)

– Hva betyr det at dere «behandler dette profesjonelt»?

Annonsører skyr Schaus dødssynder
vl.no 7.11.2007
(...) – Det er faktisk ikke helt uvanlig at annonsører har oppfatning om hva slags program de ønsker at deres annonser skal plasseres i tilknytning til. Fra før har jeg hørt at 1881 har flyttet sine annonser, nå hører jeg fra Vårt Land at Expert gjør det samme. Det tar vi forholdsvis rolig, og behandler dette profesjonelt, sier TV2s informasjonssjef Marianne Røiseland til Vårt Land.
Profesjonelt?

– Hva betyr det at dere «behandler dette profesjonelt»?

– I første omgang betyr det at vi snakker med de aktuelle annonsørene om deres ønsker. Så får vi ta det derfra. (...)

Pressen - et demokratisk problem?

Pressen - et demokratisk problem?
Magne Lindholm - Høgskolelektor ved Journalisthøgskolen i Oslo
dagbladet.no 18.3.2008
«KOMMENTARIATET»: Journalismen har utviklet seg til en hel liten samfunnslære, som likner på folkeeventyrens verden. (...)

Lysbakken og Røe Isaksen angriper kommentatorene. Selvfølgelig er det lett å ergre seg over dem, men de treffer skjevt. Moderne massemedier formidler ikke sine sentrale politiske budskap gjennom kommentarer. Den blir formulert indirekte, på nyhetsplass. (...)

Norsk presse har ikke som sin fremste oppgave å spre informasjon. Informasjonsspredningen er bare en bieffekt av annen virksomhet. Det er en av grunnene til at den er usystematisk og tilfeldig.

Pressens aller viktigste oppgave er å selge annonser. Hvis vi følger journalistikkens metoderegel nummer en og følger pengene, denne gangen inn i pressen selv, ser vi at norske aviser har 50 til 70 prosent av sin inntjening fra annonser. Abonnerer du på en avis, dekker det bare distribusjonskostnadene. (...)

Det betyr at vår tids journalister først og fremst jobber som lokkefugler for reklamebransjen. De skal tiltrekke seg lesere for å eksponere dem for annonser. Med et slikt oppdrag er det viktig å virke politisk nøytral. (...)

Journalister flest oppfatter det som sin oppgave å være kritisk. Men hvordan skal man kritisere når man er nøytral? (...)

Mediene er firmaer som lever av å vekke oppsikt, samtidig som de ikke skal støte noen. Den moderne medielogikken er bare forståelig ut fra denne balansegangen. (...)

"Redaktørene burde opplyse om det..."

Norske aviser trykker Forsvarets intervjuer med soldater
dagbladet.no 26.7.2007
Forsvaret lager intervjuer med norsk personell i Afghanistan og tilbyr sakene til norske lokalaviser. Leserne får ikke vite at intervjuene er laget av Forsvarets egne folk. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener dette er problematisk. Redaktørene burde opplyse om det, sier Kokkvold.

Kokkvold synes dessuten det er kritikkverdig at forskjellige intervjuobjekter fremstår med nøyaktig samme utsagn. (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet.)

- NRK skal være reklamefritt

Lover snarlig svar om NRKs trafikkportal
journalisten.no 16.12.2011
NRK er nesten klar til lansering halvt år etter at Medietilsynet sa nei. Nå venter de på departementet. (...)

I april søkte NRK Medietilsynet om lov til å få starte en trafikkportal i samarbeid med Statens vegvesen, Trafikanten og Ruter. NRKs ambisjon er å samle all norsk rute- og trafikkinformasjon og lage en nasjonal ruteplanlegger.

Erik Bolstad er redaksjon for nett-tjenester i NRK. Han kan fortelle at lisenskringkasteren begynte å jobbe med trafikkportalen allerede for tre og et halvt år siden. For to år siden ble samarbeidsavtalen med de andre aktørene undertegnet. (...)

Konkurransetilsynet uttalte i sommer at portalen kan ha «betydelig negativ innvirkning» på kommersielle aktører. Medietilsynet sier også nei. Tilsynet mener at tjenesten ikke kan begrunnes i NRKs vedtekter, men skriver samtidig at portalen vil tilføre merverdi til samfunnet.

NRK mener på sin side at Medietilsynet har mistolket allmennkringkasteroppdraget. Det kommer fram i Kulturdepartementets høringsrunde. Søkeren mener at verdien av tjenesten overstiger mulige konkurransebegrensende virkninger. (...)

NRK med ny strategiplan
ukeavisenledelse.no 19.9.2011
– Vi har formulert målsettinger som er større enn det som kan måles i rene markedstermer, sier NRK-sjef Hans Tore Bjerkaas til Dagens Næringsliv.

Skal være best, ikke størst.
Nå er ikke lenger NRKs hovedmål å kapre flest mulig lyttere og seere. Nå er det tyngde, verdi og viktighet som gjelder, ifølge Dagens Næringsliv.

Helt siden TV2 og de andre kommersielle kanalene fikk fotfeste i markedet tidlig på 1990-tallet har NRK hatt som hovedmålsetning å ha flere lyttere og seere enn konkurrentene. Dette har vært målet som har legitimert kringkastingslisensen.

Torsdag og fredag i forrige uke var 100 ledere i NRK-systemet samlet for å diskutere et nytt strategidokument som skal gjelde frem til 2012. Nå skal ikke NRK først og fremst være størst lenger.

– Vi har formulert målsettinger som er større enn det som kan måles i rene markedstermer. NRKs mål skal ikke være størst mulig publikumsoppslutning. I stedet skal NRK være viktigst for hver enkel målgruppe, sier NRK-sjef Hans Tore Bjerkaas til Dagens Næringsliv.

Det nye dokumentet er kortet ned til fem hovedpunkter:

• samle folket
• være uavhengig
• styrke og bidra til å utvikle norsk og samisk språk og kultur
• tilby folket unik innholdsbredde
• fortelle, ta vare på og løfte frem den norske historien

– Vi har løftet blikket og gjort den mer samfunnsorientert enn markedsorientert, sier Bjerkaas til avisen. (...)

- En spesiell måte å lese vedtektene på
kampanje.no 14.7.2011
- Vi er overrasket over at Medietilsynet ikke har sett samfunnsverdien vi mener trafikkportalen vil ha for publikum, sier NRKs kringkastingsdirektør til Kampanje.

I dag satte Medietilsynet foten ned for NRKs omstridte trafikkportal. I sin vurdering konkluderer tilsynet med at trafikkportalen faller utenfor NRKs gjeldende allmennkringkastingsoppdrag. Dermed får statskanalens kommersielle konkurrenter støtte fra det statlige tilsynet. TV 2 er blant mediehusene som har bedt myndighetene stoppe NRKs planer om å starte en trafikkportal på nettet.

Les mer: Bom stopp for NRK-satsing

Hos NRK kommer konklusjonen overraskende på, til tross for de mange innsigelsene i forkant. (...)

Mener NRK-satsing kan skape trøbbel
kampanje.no 6.7.2011
Konkurransetilsynet mener det er sannsynlig at NRKs trafikkportal vil ha en betydelig negativ innvirkning på de kommersielle konkurrentene.

NRK ønsker å starte en trafikkportal på nett for rute- og trafikkinformasjon for hele landet. Samarbeidspartnere skal etter planen være Statens Vegvesen, NSB og en rekke kollektivselskaper som Oslos kollektivselskap Ruter. Planene har skapt sterke reaksjoner i de kommersielle mediehusene landet rundt.

- Dette er statsfinansiert virksomhet som vil bli oppfattet som voldtekt, sa TV 2s konserndirektør Rune Indrøy til Dagens Næringsliv. (...)

Mener «Hurtigruten» svekker NRK-lisensen
kampanje.no 21.6.2011
- Viser at NRK har et inntektspotensial som ligger langt utover tv-lisensen, sier Frps Øyvind Korsberg.

«Hurtigruten - minutt for minutt» har blitt en eneste stor suksess for NRK og deres nisjekanal NRK2. I helgen oppnådde den vanligvis lille kanalen en markedsandel på 35 prosent, ene og alene på grunn av en kontinuerlig direktesending fra MS Nordnorge på sin ferd mot Kirkenes.

Sendingen og engasjementet kommer trolig som en gavepakke til NRK, som i forrige uke måtte ut og forsvare tv-lisensen da det ble klart at TV 2 snappet OL-rettighetene i 2014 og 2016. En undersøkelse gjennomført av Norfakta for Dagbladet kort tid etter at nyheten ble kjent viste at 47 prosent av befolkningen mente lisensen burde reduseres.

Frps Øyvind Korsberg som sitter i Stortingets familie- og kulturkomité var blant de mest kritiske:

- Det viser med all mulig tydelighet at grunnlaget for NRK-lisensen er borte, sa Øyvind Korsberg, som sitter i Stortingets familie- og kulturkomité for Frp, til VG Nett. (...)

Vil ikke ha NRK i statsbudsjettet
nrk.no 8.6.2011
Skal NRK finansieres over statsbudsjettet og ikke gjennom lisens, blir resultatet en mindre uavhengig journalistikk, mener kringkastingssjef Hans Tore Bjerkaas. (...)

Som teater og universitet
Høyre ønsker derimot å se nærmere på en slik løsning, hvor NRK finansieres over statsbudsjettet på samme måte som institusjonsteatrene og universitetene.

Torbjørn Røe Isaksen (H) avviste at en ny finansieringsmodell vil gå ut over NRKs uavhengighet, og brukte Universitetet i Oslo som eksempel.

- Staten finansierer også i dag universitetet, men politikerne sitter ikke og detaljstyrer hvordan Universitetet i Oslo bruker pengene. Jeg tror ikke faren for journalistiske bindinger er større enn ved dagens ordning, mente Høyre-politikeren.

Han kunne berolige eventuelle urolige tilhørere om at et sterkt NRK skal bestå, også ved et regjeringsskifte i 2013.

- En offentlig finansiert allmennkringkaster i Norge skal opprettholdes, og kvalitet, bredde og mangfold skal sikres, forsikret Røe Isaksen. (...)

TV 2 angriper NRKs sponsorplakater
journalisten.no 2.11.2010
Medietilsynet har tidligere fått i oppdrag av kulturdepartementet å gå gjennom NRKs tjenester på nett. Detter skjer med bakgrunn i en avtale mellom Norge og ESA. Nå foreligger rapporten, og tilsynet er klar i sin tale: Samarbeidet med Den Norske Turistforening (DNT) om nettjenesten UT.no bryter med NRKs vedtekter. (...)

NRK kutter nett-reklame
e24.no 24.3.2010
Lisensfinansierte NRK skal slutte med annonser på nett.

Onsdag hadde styret i NRK en prinsipiell diskusjon om hvorvidt NRK.no skulle fortsette og delfinansieres av reklamepenger, og styret besluttet at NRK skal kutte reklamesalget. (...)

Vurderer å kutte nettreklamen
na24.no 15.3.2010
NRK-styret kan si nei til nettreklame på NRK.no.(...)

- Vi vet at det er et politisk vedtak på at NRK skal ha lov til å finansiere deler av sitt nettilbud ved å selge reklame. Det er naturlig at de riktige politiske organer nå tar en ny runde om dette, skriver Molvær Grimstad på NRKs egne sider.

Kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas mener det er viktig å ta en ny diskusjon om denne saken, etter mye påtrykk fra de reklamefinansierte konkurrentene til NRK. (...)

VG Nett satser på politikerne
journalisten.no 21.1.2010
Med et krympende reklamemarked mener VG Nett-sjefen politikerne må gripe inn mot NRKs annonsesalg.

Høyres mediepolitiske talsmann Olemic Thommessen, vil ha slutt på at NRK selger reklame på sine nettsider. Det er på høy tid, mener VG Netts ansvarlige redaktør Espen Egil Hansen. Han har tro på at politikerne nå vil ta affære i det han kaller en statssubsidiert konkurransevridning.

– Jeg tror det er en god sjanse for at kulturministeren og Stortinget vil lytte, fordi alle skjønner at inntektsmodellene i mediebransjen forvitrer. Avissalget går ned og vi finner annonser overalt. Til og med Norwegian er blitt en reklamekanal, sier Hansen. (...)

Slakter NRK Aktivum
kampanje.no 11.11.2009
Riksrevisjonen kritiserer NRKs kommersielle virksomhet.

Riksrevisjonen spør om NRK Aktivum drives ut fra forutsetningene Stortinget har bestemt. (...)

Vil fjerne NRK-lisensen fra 2010
side2.no 17.8.2009
FRP ut mot finansieringen av statskanalen.

(SIDE2): - Vi har ambisjoner om at NRK-lisensen skal fjernes allerede ifra 2010, og finansiere NRK på en helt annen måte, sier Per Sandberg , nestleder i Fremskrittspartiet, til NRK. (...)

Ingen møtte på storaksjon mot NRK
nrk.no 2.4.2009
Tusenvis av aksjonister mot TV-lisensen var varslet på Marienlyst i dag. De dukket aldri opp. (...)

Facebookgruppen «Vi skal fjerne TV-lisensen og trenger deg for å få det til» er ifølge beskrivelsen gruppen «for deg som er lei av urettferdighet og som ikke lenger finner deg i den vanvittige TV-lisensen.» (...)

- Terskelen for å bli med i grupper på Facebook er ganske lav, og det medfører ikke direkte at menneskene som blir medlemmer i en slik gruppe vil komme på Marienlyst å levere fra seg fjernsynsapparatene sine. (...)

Skjerper motstanden mot NRK-reklame
journalisten.no 18.3.2009
Journalistlaget programfester at NRK ikke skal ha kommersiell drift av nettutgaven.

Landsstyret i Norsk Journalistlag går inn for å fjerne NRKs mulighet til å selge reklame. I praksis gjelder dette nettutgaven, som i dag selger annonser.
Landsstyret følger på denne måten opp NJs løpende politikk. Organisasjonen har også tidligere uttalt seg mot reklame i NRK. NJ er i prinsippet enig med avisutgiverne i Mediebedriftenes Landsforening (MBL). (...)

Greit med NRK-reklame
journalisten.no 12.9.2008
ÅLESUND (Journalisten): BBC vil ikke ha reklame på sine nasjonale nettsider, men nyhetssjefen mener det er greit at NRK har det. (...)

"Uforståelig" lisens?
LARS HENIE BARSTAD, medieviter
aftenposten.no 11.8.2008
23. juli hadde jeg et innlegg i Aftenposten der jeg argumenterte for å beholde NRK-lisensen. 28. juli svarte Roar Sollied fra Troms Venstre. Sollied mener at lisensordningen er "uforståelig", blant annet fordi alle TV-eiere må betale, uansett om de ser på NRK eller ikke.

Men er det mer riktig å la alle skattebetalere finansiere NRK - også de som ikke engang eier et TV-apparat? Det må da være enda verre? (...)

Finansieringen av NRK
ROAR SOLLIED, Troms Venstre
aftenposten.no 28.7.2008
Dagens lisensordning er uholdbar av tre hovedgrunner: Den er byråkratisk, den treffer langt fra alle seerne, og mest av alt er den uforståelig.

I Aftenposten 23. juli forsvarer medieviter Lars Henie Barstad NRK-lisensen, men hans argumentasjon går i hovedsak på fordelene med NRK som allmennkringkaster, og er et svakt forsvar for lisensen som sådan. Det er rett å hevde at landet har bruk for et kringkastingsselskap som i all hovedsak er ikke-kommersielt. Det gir grunnlag for motvekt til kommersialisering og det gir et bredere tilbud, der også smale seergrupper blir tilgodesett. (...)

Et forsvar for NRK-lisensen
- LARS HENIE BARSTAD
aftenposten.no 23.7.2008
Det er sjelden morsomt å betale regninger, men noen betales med mindre ubehag enn andre. Av de regningene som dumper ned i postkassen i disse dager, har jeg en klar favoritt: Kringkastingsavgiften. (...)

En allmennkringkaster har en forpliktelse overfor ulike publikumsgrupper, og skal ikke utelukkende la seg styre av kommersielle interesser. En av de viktigste begrunnelsene for å beholde et lisensfinansiert NRK, er NRK skal kunne skape programmer som de kommersielle aktørene ikke ser seg tjent med å lage. Også de smalere seergruppene skal ha et tilbud. Men for å bevare lisenssystemets legitimitet, som har vært mantraet i NRK de siste årene, må tilbudet populariseres, og dermed gjøres likere tilbudet på de reklamefinansierte kanalene. Dermed faller hele begrunnelsen for lisenssystemet bort, vil mange hevde. Lisenskanalen skyter seg selv i hodet.

Så enkelt er det heldigvis ikke. (...)

Mer yr fra NRK
journalisten.n 11.6.2008
NRK.no vil kopiere suksessen med YR til flere lignende tjenester. (...)

– Som allmennkringkaster har vi et litt annet oppdrag enn våre konkurrenter. Det er naturlig for oss å tilby denne type tjenester fordi vi er NRK. Det er klart det er et konkurransefortrinn for oss at vi er allmennkringkaster, og ikke en kommersiell aktør som må tjene penger. Vi har valgt å ikke ha reklame på yr. Stortingsmeldingen om NRK og reklame sier noe om muligheten for å ha reklame nett, ikke at vi må, sier Myklebust. (...)

– Været viktigste innhold på NRK.no
journalisten.no 11.6.2008
Værtjenesten yr.no viktigste driver for NRKs trafikkvekst på nett, mener VG-sjef. (...)

NRK-lisens.com
dagbladet.no 4.6.2008
NRKs jakt på reklamekroner har sin egen, ubønnhørlige logikk. (...)

NRK-lisens for alle - alltid?
kampanje.no 22.5.2008
- Det blir stadig vanskeligere for folk å forstå hva NRK egentlig tilbyr som er annerledes enn alt alle andre tv-kanaler tilbyr. Det er også NRKs største problem i forhold til å kreve lisens fra alle - alltid, skriver ansvarlig redaktør Hans Hjellemo. (...)

NRKs digitale dilemma
aftenposten.no 8.5.2008
NRK er endelig i ferd med å bli en klikkvinner. Da blir det bare enda mer tydelig at de rødgrønne har plassert rikskringkasteren i et umulig dilemma. (...)

Skeptiske til NRK-reklame
aftenposten.no 28.4.2008
Familie- og kulturkomiteen reagerer på NRKs hemmelighetsfulle håndtering av reklameinntektene.

NRKs nettsatsing vokser, og det gjør også annonseinntektene. Ironisk nok er det i ferd med å bli en hodepine for den lisensfinansierte statskanalen. (...)

Folkeopplysningens irrganger
Håkon Larsen - Stipendiat i sosiologi ved UiO
dagbladet.no 15.3.2008
Kultur- og kirkedepartementet presenterte i St.meld. nr. 6 (2007-2008) den såkalte NRK-plakaten. Her blir overordnede retningslinjer for NRKs virksomhet presentert. Et viktig aspekt ved plakaten er NRKs demokratiske ansvar. Det heter blant annet at «NRK skal medvirke til at hele befolkningen får tilstrekkelig informasjon til å kunne være aktivt med i demokratiske prosesser». Og videre at «NRK skal tilby tjenester som kan være kilde til innsikt, refleksjon, opplevelse og kunnskap». Det er sågar et eget punkt som heter «NRK skal bidra til utdanning og læring». (...)

Nettannonser kan svekke NRKs lisens
digi.no 25.2.2008
Veksten i nettannonser kan true lisensordningen, mener styreleder Hallvard Bakke.

Han sier både den sterke veksten på nett og de 100 millioner kroner de får fra NRK Aktivum er positivt for allmennkringkasteren, men en for sterk inntektsvekst fra annonser vil raskt kunne virke negativt for lisensordningen.

– I Stortingsmeldingen der vi fikk nei til annonser på tekst-TV og ja til annonser på nett, er departementet helt klart på dette punktet, sier Bakke. (...)

– NRK skal være reklamefritt
dn.no 9.11.2007
Trond Giske kom med klar tale da han lanserte den nye NRK-plakaten fredag. (...)

Statsråd Trond Giske sa at det er behov for å gjennomgå pliktene NRK har som allmennkringkaster da han la fram plakaten. Gjeldende NRK-vedtekter reflekterer ikke teknologi- og markedsutviklingen på mediefeltet på en fullgod måte, sa statsråden.

NRK-plakaten slår blant annet fast at NRK skal være allment tilgjengelig for alle lisensbetalere, NRK skal styrke norsk språk, identitet og kultur, NRK skal tilstrebe høy kvalitet og selskapet skal være ikke-kommersielt. (...)

Kritiserer NRK-reklame
na24.no 28.8.2007
Kollegene i Sverige og Danmark lite begeistret for NRKs reklame på nettet. (...)

"tabloidvis"

Giæver på en annen vidde
GRO WEEN, førsteamanuensis, Sosialantropologisk institutt, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 18.2.2008
5. februar gikk Per Haddal til det uvanlige skritt å skrive en lengre kommentar i Aftenposten hvor han irettesatte Anders Giæver for hans innlegg «Taliban på Vidda» i VG helgen før, om Gaups Kautokeino-opprøret. (...)

Giæver kritiserer Gaup for å skjønnmale tortur og rovmord.
Giæver hevder at han henter sin forståelse hendelsesforløpet i Kautokeino-opprøret fra Nellejet Zorgdragers De Rettferdiges strid. Det er hyggelig at mediekritikere begrunner sine samfunnsfremstillinger med referanse til historiske bøker. Men som en sosialantropolog som har arbeidet med samiske spørsmål i lengre tid, kan jeg ikke la være å reagere på den ekstremt enkle forståelsen han sitter igjen med. (...)

Giæver tar feil når han skriver at norsk offentlig historie skjønnmaler samene. Jeg deler ikke hans frykt for at Gaups versjon skal stå som den endelige offentlige versjonen av Kautokeino- opprøret. Jeg er mye mer bekymret for at viktige historiske hendelser som endelig debatteres i et norsk offentlig rom skal fremstilles på mistenkeliggjørende tabloidvis. Kanskje du selv har noe å lære om kritisk og nyansert kildebruk, Giæver? (...)

Forviddet filmkritiker
ANDERS GIÆVER, mediekommentator, VG
aftenposten.no 13.2.2008
Nyss hjemkommen fra en reise i utlandet er jeg blitt gjort oppmerksom på at min gamle venn og kollega Per Haddal avlegger meg en visitt i sitt inserat "Debatt helt ute på vidda" i Aftenposten 5. februar. (...)

Grovt.
Haddal er dessverre ikke alene. Med noen få hederlige unntak har en samlet norsk anmelderstand ukritisk svelget Gaups grove omskrivning av historien hvor draps- og torturofre er blitt gjort til skurker og drapsmennene er gjort til helter. Og når selv kulturminister Trond Giske presterte å si at denne eventyrfortellingen "er viktigere enn 100 lærebøker", skjønner vi jo at Gaups nytolkning fra nå av er den offisielle versjonen.

I 1915 lanserte den store amerikanske regissøren D.W. Griffith den første virkelig episke spillefilmen, "Birth of a Nation". Filmen slutter med hvordan Ku Klux Klan redder det hvite USA fra negerbandittene."Birth of a Nation" er en filmhistorisk viktig film. Men vil vi støtte oss på anmeldere som hevder at "Griffith gir god oversikt over de mange grunnene, forsterker noen og utelater andre"? Nei, kritikeroppgaven bør være mer krevende enn som så. (...)

- Nyhetsbildet er blitt smalere

Kommentar:
Nyhetsbildet er blitt smalere
Per Olav Reinton
nrk.no 18.3.2008
Internett har endret journalistikken. Men mediene er ikke blitt mer demokratiske.

Meldingen kom fra Washington, fra en kilde ved det noe pompøse navnet Project for Excellence in Journalism, i norsk oversettelse noe sånt som Prosjekt for fremragende journalistikk.

Bloggerne var ute med en gang og hengte kommentarene sine på: dette kan ikke være sant, skriver de, vi er jo millioner.

Men det er sant. Prosjekt for fremragende journalistikk utgir hvert år en rapport om rikets tilstand innen amerikansk nyhetsjournalistikk, og årets rapport har en tekst som tilsvarer sju hundre trykte sider og gir en solid dokumentasjon i alle medier.

Dette er en amerikansk rapport, men den er også interessant for norske medier, for vel er vi i et mindre land på den andre siden av havet, men vi har et visst skjebnefellesskap. (...)

De nye mediene, bloggerne inkludert, hopper fra toppnyhet til toppnyhet, og forsterker tendensen som viser seg i de tradisjonelle mediene. (...)

Internett har ikke frambrakt de nye perspektivene og historiene. (...)

Hver Web-side er en forside, fordi vi bruker søkermotorene. Det er søkingen som styrer. Og sånn sett er vi vår egen redaktør. (...)

Det største problemet journalistene i de tradisjonelle mediene nå har, er å skille business fra journalistikk, fordi det er mangelen på inntekter som truer jobben, ikke fordi de mangler brukere, men fordi de må sikre annonser. (...)

(Anm: The State of the News Media 2008 is the fifth edition of our annual report on the health and status of American journalism. (journalism.org).)

- Nettet gjør journalistikken smalere
na24.no 18.3.2008
En ny amerikansk rapport viser at internett gjør nyhetsbildet smalere.

Men norske redaktører er ikke enige i konklusjonen til den amreikanske, uavhengige organisasjonen Project for Excellence in Journalism.

I rapporten hevdes det at mange medier nedprioriterer å lage eget stoff, og at man i steden klipper og limer de samme historiene fra andre nettsider og med de samme kildene. (...)

Redaksjonssjef Christian F. Brændshøi i VG Nett kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.

- Det er mulig det er annerledes i USA enn i Norden, men jeg tror den beskrivelsen ville vært mer treffende for fire-fem år siden. (...)

Verken Dagbladet.no sin redaktør, Morten Øverbye, eller Aftenpostens Hilde Haugsgjerd er enige i konklusjonen. VGs nyhetsredaktør Helje Solberg kaller påstanden om at journalistikken er blitt smalere bastant og kategorisk.

- Når det er sagt, jeg har enda til gode å se nettaviser som driver gravende journalistikk og setter ting på dagsordenen. (...)

(Anm: The State of the News Media 2008 is the fifth edition of our annual report on the health and status of American journalism. (journalism.org).)

Nettet har endret journalistikken
nrk.no 17.3.2008
NETTAVISER: Journalistikken på nettet er endret, men ikke slik man skulle tro, ifølge en ny undersøkelse. (...)

For noen år siden spådde mange at internett skulle demokratisere mediene og åpne pressen for mange nye stemmer, historier og perspektiver. (...)

Nyhetene har blitt smalere
Men det viser seg nå at nyhetsagendaen faktisk er blitt smalere, og at mange nettsider legger ut nyheter som er produsert andre steder, ifølge amerikanske Project for Excellence in Journalisms årlige situasjonsrapport fra nyhetsmediene. (...)

(Anm: The State of the News Media 2008 is the fifth edition of our annual report on the health and status of American journalism. (journalism.org).)

- Schibsted Journalism Awards (- Schibsted Sales Awards)

Aftenposten vant pris for Wikileaks-saker
kampanje.no 10.6.2011
Aftenposten vant prisen for ”Best Scoop” i årets Schibsted Journalism Awards for sin håndtering av og avsløringene basert på Wikileaks-materialet.

Det er fjerde året på rad at Schibsted Journalism Awards arrangeres. Målet er å hedre eksemplarisk journalistikk i tekst, foto, lyd eller levende bilder i Schibsteds mediehus. Vinnerne av de tre kategoriene Best Storytelling, Best Innovative Entry og Best Scoop hedres med 200.000 kroner hver.

Aftenposten vant prisen for ”Best Scoop” i årets Schibsted Journalism Awards for sin håndtering av og avsløringene basert på Wikileaks-materialet.

Juryen begrunnet sitt valg slik:

- Wikileaks var det store temaet i fjor, og Aftenposten arbeidet med dette materialet på en måte som var helt unik, både i Norge og globalt. Aftenposten jobbet seg på en intelligent måte gjennom de 250.000 dokumentene, en overveldende mengde. Gjennom å invitere leserne til å bidra, og gjennom samarbeid med andre aviser, publiserte Aftenposten saker som fikk store konsekvenser, både i Norge og internasjonalt. (...)

Belønner god journalistikk
aftenposten.no 26.3.2008
Aftenposten er blant de nominerte når 18 internasjonale og nasjonale medieselskaper i mai samles i det nye operahuset i Bjørvika for å konkurrere om en pott på 600 000 kroner.

I februar i år arrangerte Schibsted for første gang konkurransen Schibsted Sales Awards, en konkurranse for konsernets beste annonseselgere. Prisutdelingen fant sted under en gallatilstelning i Stockholm.

Tre kategorier.
Nå er det konsernets journalistiske virksomheter som skal påskjønnes. 30. mai skal historiens første Schibsted Journalism Awards deles ut. Fordelt på kategoriene Beste fortelling, beste nyskapning og beste avsløring skal konsernet belønne fremragende journalistikk i form av tekst, foto, lyd og/eller levende bilde. Hver kategori har en premiepott på 200 000 kroner. (...)

18 medieselskaper deltar i konkurransen, hvor kriteriet er at selskapene må være majoritetseid av Schibsted. (...)

Schibsted med ny journalistpris
kampanje.no 26.3.2008
Arrangementet holdes i Operahuset i Bjørvika den 30. mai, og på gjestelisten står blant annet mannen som er berømt for avsløringen av Watergate-skandalen, Carl Bernstein.

Schibsted hedrer sine egne journalisters kvalitetsjournalistikk med en pris og pengepott på 600 000 kroner. (...)

- Håpet er at prisen skal bidra til bedre journalistikk innenfor Schibsted-konsernet. Vi deler ut prisen for å belønne og fremme god kvalitetsjournalistikk, sier leder av styringsgruppen i Schibsted Journalism Awards, Kjersti Løken Stavrum fra Aftenposten til VG.

Hun har tidligere sittet i komiteen som deler ut en annen prestisjetung pris, Skup. (...)

- Pinlig kunnskapsnivå hos mediefolk

Strykkarakter i allmennkunnskap
mediedager.no (10.4.2008)
Jeg ble nesten sjokkert. Nei, korriger. Jeg ble, og jeg er sjokkert over allmennkunnskapen blant norske journalister og redaktører. Det er flaut, pinlig, og til dels skremmende det som resultatene av undersøkelsen viser. Det står til stryk, sier Frank Aarebrot, professor i sammenliknende politikk ved Universitetet i Bergen.

Det som sjokkerer Aarebrot er at skremmende mange journalister og redaktører ikke vet hva KS er, hvem som eier og driver helseforetakene eller de offentlige sykehusene, hva et primærvalg er, om USA er medlem av OSSE, eller hvem som har gitt NATO i oppdrag å delta med militære styrker i Afghanistan.

De lite heldige tallene for de to gruppene fremkommer i undersøkelsen Respons har gjort for Nordiske Mediedager i forbindelse med årets samling i Bergen 7-9 mai. Av ti kunnskapsspørsmål i undersøkelsen, bommer de to gruppene medieansatte stygt på halvparten. Publikum er den tredje gruppen som er spurt, og de scorer faktisk bedre enn journalister og redaktører på flere spørsmål. (...)

Pressefolk står til stryk
kampanje.no 9.4.2008
Ny undersøkelse viser et oppskiktsvekkende lavt kunnskapsnivå hos journalister og redaktører i Norge. Professor Frank Aarebrot er sjokkert. (...)

Kunnskapstesten Norsk Respons viser grove mangler i allmenkunnskapen til norske mediefolk, skriver VG.

500 journalister og 250 redaktører har deltatt og oppskiktsvekkende mange svarer feil på samfunnsspørsmål som hva KS er, hvem som eiere og driver norske sykehus og hvem som har gitt NATO i oppdrag å delta med militære styrker i Afghanistan.

- Jeg er sjokkert over resultatene. Det er flaut, pinlig og til dels skremmende det som fremkommer i denne undersøkelsen. Dette står til stryk, mener professor ved universitetet i Bergen, Frank Aarebrot.

800 privat personer har utført den samme testen og svarer faktisk bedre på mange områder.

- Dette er det mest oppsiktsvekkende resultat vi har fått i løpet av disse årene. Jeg blir trist av dette, sier Torgeir Foss, som har vært ansvarlig for undersøkelsen siden 1999. (...)

(Anm: Respons.no.)

- Pinlig kunnskapsnivå hos mediefolk
vg.no 9.4.2008
Her kommer en undersøkelse som vil gi vann på mølla for mediekritikere som mener norske mediefolk ikke aner hva de holder på med. (...)

Også 800 privatpersoner er blitt stilt overfor den samme utfordringen - og publikum scorer faktisk bedre på flere områder enn dem som har som yrke å holde folk oppdatert. (...)

(Anm: Respons.no.)

Ikke overrasket
nrk.no 9.4.2008
En undersøkelse blant journalister avslører grunnleggende svakheter på helt enkle spørsmål om forhold i samfunnet. (...)

- Jeg må nok være ærlig å si at jeg ikke er overrasket. Mange journalister vi kommer i kontakt med gjør dårlig forarbeid og har dårlig kunnskap, også om de tema de skal intervjue oss om, sier Carl I. Hagen. Han synes det er pinlig når han må lære opp journalister i det fagområdet de skal stille spørsmål om. (...)

Mediene må være åpne om seg selv

Vi vil ha flere i tale
MORTEN ABEL, Redaktør
aftenposten.no 17.8.2008
Vi trenger aktive og engasjerte lesere som gir oss tilbakemeldinger, skriver redaktør Morten Abel.

Pressefolk er hårsåre og tåler ikke kritikk. Det er en oppfatning mange gir uttrykk for. Leserforum skal være et eksempel på det motsatte. Det har ikke manglet kritiske røster på dette forum for debatt om Aftenpostens journalistikk. (...)

- Mediene bedre på skryt enn selvkritikk
kampanje.com 18.5.2008
(...) En del mediefolk synes dessverre å tro at mediekritikere enten er notoriske kverulanter og Sture Hansen'er i vranglås - eller mektige aktører som bare vil styre og sensurere, mener Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør, Knut Olav Åmås, som etterlyser åpenhet blant mediene. (...)

Mediene må være åpne om seg selv
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 18.5.2008
Mediekritikk er et av de mest sentrale temaer i de beste nettdebattene. Men dette avspeiles i for liten grad i mediene selv, skriver Knut Olav Åmås.

Hva mener du om medienes manglende åpenhet om seg selv? Skriv inn din mening i feltet til høyre på siden.

Kritikk og selvkritikk i pressen. I forrige uke diskuterte norske redaktører et tema som ikke så veldig ofte står øverst på dagsordenen, iallfall ikke i full offentlighet: Medienes egen åpenhet, selvkritikk og evne til å ta imot kritikk. Det skapte temperatur blant de 130 deltagerne på Norsk Redaktørforenings vårmøte i Bergen. For det foregår faktisk skarpe debatter om norske medier også internt i mediene og bransjeorganisasjonene. Problemet er imidlertid at mange av dem aldri når utenfor mediemiljøene selv.

I "Vær Varsom-plakaten" heter det at det er "pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle". Jeg antar at man da ikke mener i de lukkede redaksjonsmøterom, men i offentlighetens fulle lys, slik mediene jo krever av alle andre mektige samfunnsaktører? Men da fagbladet Journalisten for en tid siden, som en test, spurte norske sjefredaktører om å få se deres reiseregninger - slike som man støtt og stadig avkrever andre mektige ledere - var det bare én som ville vise frem noe som helst. (...)

Merck inngår forlik om Vioxx-reklame til 58 millioner dollar

Merck Settles Vioxx Ad Case for $58 Million (Merck inngår forlik om Vioxx-reklame til 58 millioner dollar)
adage.com 20.5.2008
Marketer Mandated to 'Pre-review' Spots to FDA; DTC Moratorium Raised (Markedsførere får fullmakt til "forhåndsgjennomgang" av reklameinnslag for FDA; økt suspensjonstid for legemiddelreklame)

WASHINGTON (AdAge.com) -- Merck & Co. today reached a $58 million settlement with 30 state attorneys general over ads for Vioxx. As part of the deal, the company also agreed to steps that could delay DTC advertising for its medicines for months to years.

The agreement, announced by Oregon Attorney General Hardy Myers, resolved a three-year investigation of the company's Vioxx marketing. "Merck's aggressive early promotion of Vioxx drove hundreds of thousands of consumers to seek prescriptions before Vioxx's risks were fully understood," he said. Mr. Myers called it "the largest money settlement a consumer-protection multistate group has ever received in a pharmaceutical case." (...)

'Balanced information' ("Balansert informasjon")
"Merck remains committed to communications that help patients and their physicians choose medicines based on accurate, fair and balanced information," said Bruce Kuhlik, exec VP-general counsel of Merck. "Today's agreement enables Merck to put this matter behind us and focus on what Merck does best, developing new medicines." (...)

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Frimurerne skjerper hemmeligholdet
vg.no 5.2.2010
Nå blir det ikke lenger mulig å se hvem av statskirkens prester som også er ridderprester i Den Norske Frimurerordenen. (...)

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter (- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen for Legeforeningens etiske råd, Trond Markestad, er mangeårig frimurer.

Blir kjent – uansett
Markestad mener det er uproblematisk at eventuelle legemiddelkonsulenter har mulighet til å påvirke legene dersom de er «brødre».

– Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

Mange journalister ønsker medieombud

Mange journalister ønsker medieombud
journalisten.no 27.12.2008
Støtten til PFU ikke uten forbehold. (...)

Respondentene hadde valget mellom fire karakteristikker av utvalget, og skulle velge den de mente passer best.

Over 51,3 prosent av de spurte mener at selvdømmeordningen er beste vern for ytringsfriheten.

– At så mange mener det er jo veldig hyggelig, sier PFU-leder Odd Isungset. (...)

Selv om støtten til utvalget er massiv, er det ikke slik at alle er på samme bølgelengde. Av respondentene mener 40 prosent at utvalget bør suppleres med et offentlig medieombud. (...)

– Det skulle mangle om at det ikke er delte oppfatninger med dem som er blitt felt eller frifunnet om det er for snilt eller for strengt. Det er omtrent som forventet, sier Isungset og humrer. (...)

Nesten ti prosent av de spurte, mente PFU er bukken som passer havresekken og litt færre at utvalget er for pripne. (...)

Google i modvind

Google i modvind
comon.dk 3.7.2007
En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (...)

»Når som helst sygesikringsindustrien ønsker at tilbagevise anklager i Mr. Moores film, og når som helst Mr. Moore ønsker at udfordre sygesikringsindustrien, er annoncering en meget demokratisk og effektiv måde at deltage i den offentlige debat på,« skriver hun og tilføjer, at dette er Googles holdning. (...)

Lauren Turners oprindelige argument gik på, at branchen burde tage til genmæle:

»Mens lovgivere, advokater og patientgrupper bliver begejstrede, er der andre blandt os, der bliver ængstelige. Og hvorfor skulle de ikke blive det? Moore angriber forsikringssælgere, udbydere og medicinalfirmaer ved at forbinde dem til isolerede og følelsesladede historier om systemet, når det er værst. Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.« (...)

Dagbladet ble rundlurt

Illusjonen om sannhet
Runar Døving
aftenposten.no 14.2.2009
Alle bør vite at informasjon som i sitats form skal komme fra kildens munn, sannsynligvis er fordreide varianter av journalistens meninger. (...)

- Går alltid over streken
kampanje.no 10.2.2009
- Jeg går alltid litt over streken, det er mitt varemerke, sier rektor Trond Blindheim om Try-stuntet i Dagbladet. (...)

Blindheim konstaterer fornøyd at han i dag ble Norges mest kjente rektor.

- Jeg er Norges mest kjente rektor, det ble jeg i dag. Nå fikk jeg akkurat en email fra en ikke ukjent kvinnelig akademiker. Hun skriver:

«Markedshøyskolen fremstår som Norges festligste høyskole – det er ikke tungsinn og akademisk snikksnakk der i gården. En rampete rektor og en supermorsom professor. Dere mangler bare en intelligent blondine. Har dere ledig jobb til meg?», forteller Blindheim. (...)

Forfølger ikke Blindheim og Døving
kampanje.no 10.2.2009
- De har innsett - og også fått beskjed om - at dette ikke er en type arbeidsmetoder våre medarbeidere skal bruke eller assosieres med.

Det sier styreleder Gun Bente Johansen ved Campus Kristiania til Kampanje.

Hun fastslår at styret ikke akter å forfølge sin egen rektor, Trond Blindheim, eller professor Runar Døving (bildet), etter kronikken de sendte til Dagbladet i Kjetil Trys navn. (...)

Try-spøk koster Døving DN-jobben
kampanje.no 10.2.2009
Professor Runar Døvings falske leserinnlegg i Dagbladet koster ham jobben som fast frilanser på kronikk-plass i Dagens Næringsliv. (...)

Professor Runar Døving frykter ikke at omdømmet hans som fagperson er skadet etter det han selv kaller en spøk i forhold til å forfatte et leserinnlegg i Kjetil Trys navn.

- Jeg kommenterer ofte omdømme, og omdømmeproblemer varer kort tid. Jeg har ikke gjort noen risikovurdering av mitt eget omdømme som følge av dette.

Jeg er en fagperson. Som forsker og antroprolog blir min kredibilitet vurdert av andre professorer og forskere, og mitt omdømme blir ikke svekket av dette, sa Døving til Kampanje tidligere i dag. (...)

Angrer på Try-forfalskning
dagbladet.no 9.2.2009
Nå mister Runar Døving avisjobben.

Dagbladet.no): I helgen ble Dagbladet rundlurt av en innleggsskribent som utga seg for å være den kjente reklamemannen Kjetil Try. (...)

Runar Døving ga seg ut for å være Kjetil Try
mediekritikk.no 9.2.2009
Forbruksforsker Runar Døving ga seg ut for Kjetil Try i et falskt leserinnlegg i

- En slik spøk må Try tåle, sier Runar Døving til VG.

Døving er professor ved Markedshøyskolen og kjent samfunnsdebattant. Try har eget reklamebyrå og er nær venn av statsministeren. Døving hadde med seg rektor Trond Blindheim ved Markedshøyskolen i Oslo som forfatter.

Innlegget som er signert Kjetil Try, har tittelen «Reklamen vil redde oss» og fastslår at reklamebransjen i krisetider gjør Norges viktigste jobb. (...)

Reklameforsker skrev falsk kronikk
dagbladet.no 9.2.2009
Lurte Dagbladet opp i stry med falsk Try.

(Dagbladet.no): Det var forbruksforsker Runar Døving som utga seg for å være den kjente reklameskaperen Kjetil Try i en falsk kronikk i Dagbladet i helgen.

I korte trekk skal Try i innlegget ha hevdet at reklamen ville redde Norge fra finanskrisen, ikke alle milliardene som sprøytes inn i bedrifter og banker.

Årsaken er at reklame utløser forbruk, noe som er viktig i disse dager for å holde hjulene i gang.

Bevisst valg
Valget av Try som avsender av budskapet skyldes at han er profilert og fordi han er kjent som Arbeiderparti-mann og fordi han har et svært nært forhold til statsministeren. (...)

Tok mannen ikke ballen
I en epost Dagbladet mottok sent i går kveld, skriver Døving.

«Tanken var å lufte et klassisk argument som ikke kommer fram, altså at reklame er viktig for forbruk, som igjen er avgjørende for vekst. I oppgangstider snakker man om å begrense vekst, mens nå er den debatten borte», skriver Døving i eposten som er sendt fra lureadressen kjetiltry@gmail.com. (...)

Kjetil Try har tatt avstand fra kronikken, men Døving mener at Try faktisk støtter mye av budskapet i den. (...)

Professor lurte Try opp i stry
nettavisen.no 9.2.2009
SPILLOPPMAKER: Forbruksforsker Runar Døving mener han skylder Dagbladet en unnskyldning, men ikke Try.

En hevngjerrig rektor og en professor lurte Dagbladet og Kjetil Try trill rundt.

Dagbladet trykket lørdag et svært kritisk leserinnlegg om den norske regjeringens krisepakke. Innlegget var signert reklamemannen Kjetil Try, som er en nær venn av statsminister Jens Stoltenberg.

Problemet var bare at det ikke var Try som hadde skrevet innlegget.
Det var professor ved Markedshøyskolen Runar Døving, skriver VG mandag.

Rektor ved den samme skolen Trond Blindheim var også med på stuntet. (...)

Dagbladet ble rundlurt
nettavisen.no 8.2.2009
- Vi er ført bak lyset, sier Dagbladet-sjef Anne Aasheim etter å ha trykket kraftig, saftig og falsk kritikk av Jens Stoltenberg.

I lørdagens Dagbladet skrev Jens Stoltenbergs gode venn, reklamemannen Kjetil Try, et kritisk debattinnlegg mot regjeringens krisepakke.
Problemet var at det ikke var Try som skrev brevet.

- Vi er ført bak lyset, sier sjefredaktør Anne Aasheim i Dagbladet. En ukjent person har opprettet en mailadresse i Trys navn, og sendt leserbrevet derfra.
(...)

Det falske leserinnlegget finner du her (...)

Reklamen vil redde oss
Kjetil Try
Kreativ leder, Try reklamebyrå
dagbladet.no 7.2.2009
Krisepakken begynte i feil ende. Et samfunn i krise stopper opp. Intet kjøp, ingen etterspørsel, tomme ordrebøker og arbeidsledighet. Et samfunn i krise trenger omsetning. Det gjelder å holde hjulene i gang. Jeg vil derfor minne om hva både finansminister Per-Kristian Foss i Bondevik II og finansminister Kristin Halvorsen under Stoltenberg II sa under julehandelen: «Kjøp så det svir. Nå gjelder det å holde industriens tannhjul i gang. Hvis ikke stopper Norge». De to vet hva det dreier seg om. Men med den nye krisepakken har Kristin ikke tatt sine egne analyser til etterretning. (...)

Pokergigant sponser Finn

Stopper ulovlige pokerannonser
na24.no 4.3.2009
Lotteritilsynet varsler bøter om ikke Finn og Sol stopper pokerannonser.

Pokerstars.net er en gratis spillside, men Lotteritilsynet har reagert på annonsene og mener de er markedsføring for det kommersielle pokernettstedet Pokerstars.com.

Har varslet vedtak
Det er ikke lov for norske medier å annonsere for andre pengespill enn det Norsk Tipping, Rikstoto og bingoarrangørene tilbyr. Lotteritilsynet varslet i forrige uke at annonsene så ulovlige ut og at de «høyst sannsynlig vil ta kontakt med Finn og be dem stoppe annonsen».

Nå har tilsynet skrevet brev til begge nettstedene og varslet om at de vil fatte vedtak om at annonsene er ulovlige. (...)

Pokergigant sponser Finn
na24.no 25.2.2009
Finn satser høyt. Men nå vil Lotteritilsynet se kortene.

Finn.no kjører nå annonser for selskapet Pokerstars. Annonsene kan være i strid med norsk lovgivning. (...)

- Ser ulovlig ut
- I utgangspunktet er det ikke ulovlig å annonsere for en gratis pokertjeneste, men det vi har sett en del eksempler på er at man lager nesten identiske sider hvor gratissiden fungerer som en rekrutteringsside for siden med et annet toppdomene. Dette ser ut som en rekrutteringsside for en side som det ikke er lov til å markedsføre i Norge, sier Lotteritilsynets kommunikasjonssjef Rune Timberlid til NA24 Propaganda. (...)

Lotteritilsynet vil stoppe Finn
na24.no 26.2.2009
Mener pokerannonse er «klart ulovlig». (...)

Lotteritilsynet var onsdag i kontakt med Finn.no og varslet at de vil fatte vedtak på at annonsen er ulovlig i Norge.

- Ikke annonse for pengespill
(...) Finn.no argumenterte i går for at siden de kjørte annonse for ikke var en pengespillside og dermed ikke var omfattet av forbudet mot å annonsere for andre enn de lovlige pengespillene her i landet. (...)

Pokerstars.com markedsfører seg som verdens største spillside for poker, mens Pokerstars.net ikke tilbyr pengespill, men bruker samme software og har nær identisk utforming som com-siden. (...)

Tipset Journalisten, fikk sparken

E-posttipset kan bli en juridisk nøtt
digi.no 13.3.2009
(...) Spørsmålet er om journalisten gjorde noe ulovlig eller at han simpelthen bare gjorde det han har rett til; nemlig å varsle om det han oppfattet som kritikkverdige forhold på jobben.

- Det er liten tvil om at vedkommende journalist som tipset Journalisten er å betrakte som en varsler. En avis som sensurerer artikler med egen økonomisk vinning som hensikt, strider mot alminnelige etiske standarder, sier advokatfullmektig og rådgiver Lars Kristian Nørgaard i teknologiorganisasjonen NITO til digi.no. (...)

Fikk sparken etter snoking i e-post
dagensit.no 10.3.2009
Sjefen leste e-posten til journalisten - som fikk ti minutter på å rydde pulten. (...)

Ifølge fagbladet Journalisten dreide tipset seg om at en selger i Nettavisen ville fjerne en sak som var kritisk mot en av annonsørene deres. Fagbladet lagde en sak av tipset og nå har Journalisten fått nye tips - om at tipseren har fått sparken. (...)

Tipset Journalisten, fikk sparken
journalisten.no 10.3.2009
Det fikk en journalist i Nettavisen-systemet erfare. Personen som angivelig sendte en epost til Journalistens redaksjon fikk 10 minutter på seg å forlate lokalene i Urtegata i Oslo. Måten ledelsen gikk fram for å spore den antatte synderen, er på kant med loven.

– Lever av lekkasjer
I slutten av januar slo Journalisten opp at en selger i Nettavisen ville fjerne en sak som var kritisk mot en av annonsørene til nettstedet. Dette tipset skal ha kommet fra en epost-konto i Nettavisen, og inn på tipsmailen til Journalisten.

Den siste uken er Journalistens redaksjon blitt kontaktet av medarbeidere tilknyttet Nettavisen-systemet som vil fortelle at den angivelige tipseren har fått sparken.

Ansvarlig redaktør i iOslo og iBergen, Henrik Færevåg, ønsker ikke å kommentere den konkrete saken utover at han bekrefter at den aktuelle journalisten ikke lenger jobber for selskapet. (...)

Etter at artikkelen om selgeren sto på trykk, skal sjefredaktør Gunnar Stavrum ha gitt uttrykk for at slikt er uakseptabelt og at bedriften ville finne ut av hvem som sto bak tipset. (...)

Etter det Journalisten er blitt fortalt, gikk ledelsen gjennom epost-loggene på Nettavisens servere. Her skal de ha kommet fram til at det kun var fra én pc det var blitt sendt epost til Journalisten. Den antatte synderen ble konfrontert med dette og skal ha innrømmet å ha sendt eposten.

Denne fremgangsmåten er ikke i samsvar med loven, mener Datatilsynet. (...)

Rotter seg sammen mot Google

Strekker ut hånden til Schibsted
kampanje.no 25.3.2009
Mandag så Norges største nettallianse så langt dagens lys. For med det nye selskapet og produktet MyAd skal en rekke norske mediehus ledet an av A-pressens digitalselskap Mediehuset Digital og administrerende direktør Erland Bakke (til høyre) ta opp kampen med Google. (...)

- I det norske markedet er Google dominerende med en total omsetning på en halv milliard kroner. Men vi mener at vi har 60 prosent av markedet på distribusjonssiden, sier Bakke.

Bak seg har Bakke en rekke store selskaper som A-pressen (Mediehuset Digital), ABC Startsiden, Dagens Næringsliv, Egmont Serieforlaget, Hjemmet Mortensen og Mediehuset Nettavisen som alle nå er inne på eiersiden i det nye selskapet MyAd Norge, og MyAd anslår markedet til å ligge på rundt 800 millioner kroner totalt sett. (...)

Google svarer MyAd
kampanje.no 25.3.2009
Men det er ikke mye toppsjef i Google Norway, Jan Grønbech, ønsker å si om den den nye satsingen til A-pressen og en rekke andre norske medieselskaper. Vil ikke snakke om MyAd: - Vi uttaler oss ikke om konkurrenter, sier Jan Grønbech.

Mandag denne uken samlet en rekke norske mediehus og medieaktører seg bak satsingen MyAd. Dette er et selskap som skal selge kontekstuelle annonser på en rekke norske nettaviser og produktet MyAd er ment å stjele omsetning fra selveste Google. (...)

Rotter seg sammen mot Google
na24.no 24.3.2009
MyAd angriper strupen til Google.

Etablerer Norges største annonsesamkjøring.

A-pressen, ABC Startsiden, DN Nye Medier, Egmont Serieforlaget, Hjemmet Mortensen og Mediehuset Nettavisen er nå eiere i selskapet.

- Det er helt unikt i norsk sammenheng at vi klarer å samle så mange medieaktører, som historisk sett ikke har vært spesielt flinke til å samarbeide.

Det viser hvor spennende MyAd-konseptet er og hvor stor tro alle i norsk media har på denne tjenesten, sier administrerende direktør Erland Bakke i MyAd.

- Selv med den sterke alliansen som nå er skapt er vi fortsatt åpne for å inkludere andre større mediehus både innenfor og utenfor norske grenser, fortsetter Bakke. (...)

Bedrageri som markedsføringsverktøy

Sun Editorial: Deception as marketing tool (Lederartikkel Sun: Bedrageri som markedsføringsverktøy)
lasvegassun.com 24.8.2009
Drug industry writers behind some articles purportedly written by doctors

A student who hands in a term paper under his own name when in fact it had been written by someone else has committed a serious breach of ethics.
The same is true for doctors who allow their bylines to appear above articles published in medical journals when in fact the articles were largely produced by ghostwriters pushing a product.

According to stories published Wednesday by The New York Times and the Associated Press, many doctors have been persuaded by drug companies to cooperate on such articles.

A “sophisticated ghostwriting program” used by London-based drugmaker GlaxoSmithKline to promote an antidepressant pill called Paxil was an example given by AP. Although the company says it has discontinued the ghostwriting program, the news service obtained court documents showing that it had used this marketing tactic. (...)

(Anm: Spøkelsesforfattere (ghostwriters) (mintankesmie.no).)

- Mer stoff som bejubler alkohol er ikke overraskende

Gladsaker om alkohol dominerer i avisspaltene
tv2nyhetene.no 25.1.2010
ALKOHOL: Norske aviser skriver mer positivt om alkohol enn tidligere, viser ny undersøkelse.

I 1994 dominerte saker om alkoholbrukens skyggesider i norske aviser. Femten år senere henvises slikt stoff til notisplass.

Norsk presses omtale av alkohol blir i dag dominert av gladsaker, skriver Vårt Land.

Overrasket
Det viser en undersøkelse som er gjennomført av forsker Ivar Andenæs ved Institutt for journalistikk på oppdrag for avholdsorganisasjonen IOGT.

Andenæs har gjennomgått over 1.100 artikler i 18 forskjellige aviser og funnet ut at andelen av saker som understreker gleden ved drikking er blitt mer enn doblet til 55 prosent de siste 15 årene. Andelen saker om skadevirkningene av alkoholbruk er i samme periode gått ned fra vel 40 til under 30 prosent.

– At det skulle bli så mye mer stoff som bejubler alkohol er ikke overraskende tatt i betraktning at svært mange aviser nå har vinspalter, men at mengden stoff om alkoholens skyggesider skulle minke i volum og omfang, var en overraskelse, sier Andenæs. (...)

- I virkeligheten er brevet koordinert og skrevet av PR-firmaet Burson-Marsteller, betalt av legemiddelfirmaet

Antibiotics don't cure colds, so why do patients think they do? (Antibiotika kurerer ikke forkjølelse, så hvorfor tror pasienter at de gjør det?)
guardian.co.uk 20.3.2010
Leger som nører opp under pasientpress skaper etterspørsel (Doctors who cave into patient pressure create demand)

Sist måned forslo regjeringen å tillate farmasøyter å erstatte forskrivninger av originallegemidler med generiske alternativer. Et protestbrev ble publisert i The Times, signert av en rekke pasientgrupper og eksperter, med positiv dekning i flyveblader. The Times rapporterte at "eksperter sier at plan om å bytte til billigere legemidler vil skade pasienter". De viste til og med til en case studie: "Pasienter som fikk Seroxat-kopier i stedet for originalen følte seg uvel innen to dager." (Last month the government proposed allowing pharmacists to substitute prescriptions for branded medicines with generic alternatives. A letter of protest appeared in the Times, signed by various patient groups and experts, with positive coverage in the broadsheets. "Plan to switch to cheaper medicines will harm patients, say experts," reported the Times. They even had a case study: "Patient given Seroxat substitute felt unwell within two days.")

Men lege Margaret McCartney, som har gjort en gravejobb, skriver i British Medical Journal: i virkeligheten er brevet koordinert og skrevet av PR-firmaet Burson-Marsteller, betalt av legemiddelfirmaet Norgine. Til tross for at det var Norgines virksomhetsleder Peter Martin, som hadde størst innflytelse på kampanjen, signerte han ikke brevet selv. På spørsmål om hvorfor, svarte han: "Der var ingen konspirasjon. Den oppriktige sannhet, den redelige sannhet, er at jeg tenkte at det å blande inn et legemiddelfirma på en måte ville gjøre budskapet litt mindre troverdig. (...) (But Margaret McCartney GP, writing in the British Medical Journal, has been digging: in fact the letter was coordinated and written by the PR company Burson-Marsteller, paid by the drug company Norgine. Norgine's chief operating officer, Peter Martin, , despite being the major influence behind the campaign, did not sign the letter himself. Asked why not, he said: "There was no conspiracy. The frank truth, the honest truth, is that I thought that having a pharmaceutical company in there would sully the message somewhat.")

(Anm: Generic drugs: protest group was not quite what it seemed. BMJ 2010;340:c1514 (17 March).)

Diverse artikler

Den konservative pressens fall
aftenposten.no 12.5.2012
Solid overvekt. Hvis folket stemte som journalistene, ville de sosialistiske partier hatt over

100 representanter på Stortinget. Jeg husker da pressen var fylt opp av høyrefolk.

Et storting valgt av journalistene ville hatt 13 representanter fra partiet Rødt, 23 fra SV og 66 fra Arbeiderpartiet. Dette er ifølge den siste store undersøkelsen av journalister i de nordiske land som professor Frank Aarebrot la frem på de nordiske mediedager i Bergen torsdag. Journalistene i Norge, Sverige og Danmark er
blitt utspurt og sammenlignet: Om sine holdninger, sin egen mediebruk og sin troverdighet.

Før dominerte Høyre
I partiavisenes tid dominerte den borgerlige og konservative presse. Særlig mektig var Høyrepressen. De store Venstreavisene hersket i sør og vest. Etter at både Høyrepressen og så godt som all annen partipresse er borte, vil redaksjonene gjenspeile holdninger som er vanlige i de kretser som journalister tilhører nå. Dette skiftet påvirker opinionsklimaet i den norske offentligheten hver dag.

Holdningene presentert av Aarebrot stemmer med andre undersøkelser i senere år, og gjentar seg blant journalister i Sverige og Danmark.

I Norge synes faktisk journalistenes støtte til venstresiden å ha gått litt ned i takt med SVs nedtur. I 2003 stemte 36 prosent av norske journalister SV, ifølge undersøkelsen. (...)

I «Journalistenes Storting» har Frp ingen mandater
aftenposten.no 10.5.2012
Nordiske Mediedagers årlige medieundersøkelse ble i dag lagt frem i Bergen.

Som en del av undersøkelsen har professor Frank Aarebrot målt de politiske holdningene hos journalistene.

Journalistene ligger klart til venstre i politikken.

«Journalistenes Storting» ville i år hatt 66 representanter fra Ap, 23 fra SV og 12 fra Rødt. Mellompartiene Sp og KrF ville fått et mandat hver mens Venstre ville kommet inn med 24 representanter.

Både Høyre og Frp ville vært sterkt underrepresentert. Høyre ville fått 41 mandater og Frp 0.

Aarebrot sa at det ikke er store endringer over tid. Han la også frem tall for svenske og danske journalister som viser den samme oppslutningen om partier til venstre. Faktisk er forskjellen mellom folk flest og journalistene enda større i nabolandene, konkluderte professoren. (...)

Har tapt 1,5 milliarder
aftenposten.no 10.5.2012
Bare advokatutgiftene har kostet Rupert Murdochs medieimperium 882 millioner kroner.

I juli 2011 ble det kjent at Storbritannias største avis News of the World skal ha hacket telefonsvarerne til krimofre og deres pårørende samt til pårørende til soldater drept i Afghanistan og Irak. Avisen ble lagt ned som følge av skandalen.

Skyhøye advokatutgifter
Hacking-avsløringen har rystet Rupert Murdochs medieimperium News Corp. Selskapets tredjekvartalsrapport viser at skandalen har kostet 1,5 milliarder kroner ($258), hvorav 882 millioner kroner har gått til advokatutgifter alene, skriver Bloomberg.

Videre er det brukt 91 millioner på forlik og 531 millioner på å legge ned skandaleavisen News of the World.

Men til tross for skandalen så leverer News Corp gode resultater på grunn av vekst i selskapets TV- og filmsegment. Resultatet steg med 47 prosent til 5,5 milliarder kroner. Mens den totale omsetningen økte med 1,8 prosent til 49 milliarder kroner. Dette er bedre enn forventningene. (...)

- Rupert Murdoch er ikke egnet til å lede et selskap
aftenposten.no 1.5.2012
Komiteen som har gransket avlyttingsskandalen rundt den nå nedlagte avisen News of the World, mener eieren av konsernet som eide avisen, Rupert Murdoch ikke er egnet til å lede et så stort selskap.

Kulturkomiteen i det britiske parlamentet som har gransket avlyttingsskandalen, mener Murdoch bevist har lukke øynene for den praksis avisens journalister har hatt.

Granskerne har avhørt en rekke journalister og redaktører, samt politfolk og advokater som har representert ofrene for telefonavlyttingsskandalen.

Komiteen skal ha vært splittet i sitt syn på den endelige versjonen av sin rapport. Høyresiden i Parlamentet mener rapporten har en politisk slagside, som de ikke kan stå inne for. (...)

Dette er verdens beste karikaturtegning
journalisten.no 24.4.2012
Og den er tegnet på Jessheim for Romerikes Blad. (...)

Karikaturen av Dominique Strauss-Kahn appellerte på flere nivåer, forteller ham. Da han jobbet med den i mai i fjor, lekte han med begrepet mannsgrisen og sparegrisen. Sistnevnte passet enda bedre i Portugal. Han forteller at selv om folk smilte, fokuserte de likevel på hvor de blakke de var, og finanskrisen som blant annet Portugal er inne i, kan ha hatt en ubevisst appell hos juryen.

– Da handler ikke tegningen bare om en toppolitiker som har gjort noe feil, men den treffer også noe annet. Da handler den om landene som har driti seg ut økonomisk og må stå i skammekroken. Fra et norsk ståsted så jeg ikke dette, sier Nyhus. (...)

Aftenpostens tallbehandling
Kjell Olaf Jensen Oslo
aftenposten.no 12.4.2012

Aftenposten oppgir 4. april USAs innbyggertall til «212 millioner». I virkelighetens USA nærmer det seg 314 millioner.

Aftenposten oppgir samtidig USAs brutto nasjonalprodukt til «15 000 tusen milliarder dollar». I virkeligheten nærmer det seg 15 000 milliarder dollar.

Det pussigste er at Aftenposten med et tusen ganger for høyt brutto nasjonalprodukt og et innbyggertall redusert til to tredjedeler av det korrekte, likevel ender med et tilnærmet riktig brutto nasjonalprodukt pr. innbygger: «48 000 dollar». Bruker man Aftenpostens tall, får man nemlig et BNP på henimot 71 millioner dollar pr. innbygger!

Aftenposten oppgir samme sted Kinas BNP til «7300 tusen milliarder dollar». I virkeligheten var det på 2668 milliarder dollar, riktignok i 2006, ifølge Verdensbanken. UNDP oppgir Kinas BNP pr. innbygger til 1533 dollar i 2005; ifølge Aftenposten er det på 5000 dollar. Deler man Aftenpostens BNP på Aftenpostens antall innbyggere, får man imidlertid ikke 5000, men henimot 5,5 millioner.

Det ville kanskje være en idé å ansette en korrekturleser? (...)

Betaler millioner for sex-avsløringer
na24.no 5.3.2012
Pornokongen Larry Flynt håper å få napp på kroken.

Søndag var én helside i den konservative amerikanske avisen Washington Post prydet med en annonse utenom det vanlige.

«Har du informasjon om utroskap, upassende seksuell atferd eller korrupsjon knyttet til en av USAs nåværende senatorer, kongressmedlemmer eller prominente myndighetspersoner?» (...)

Murdoch trekker seg
kampanje.no 1.3.2012
Mediearving James Murdoch går av som styreleder i skandalerammede News International.

Fjorårets avlyttingsskandale endte med nedleggelse av The News of the World. Krisen har ført til hoderulling i det Rupert Murdoch-eide aviskonsernet i Storbritannia og onsdag ble James Murdochs avgang som styreleder i News International koblet til den verste skandalen i medieimperiets historie.

Onsdag meldte eierselskapet News Corporation at James Murdoch har trukket seg som styreleder av datterselskapet News International, som utgir avisene Times og The Sun og som sto bak den nå nedlagte og skandalebefengte søndagavisen The News of the World.

James Murdoch er sønn av mediemogulen Rupert Murdoch, og begge har vært i hardt vær siden det ble avslørt at avisen News of the Worlddrev utstrakt overvåking og avlytting. Et stort antall kjendiser, politikere og ofre for forbrytelser skal ha fått telefonsvarerne sine avlyttet. (...

Tatt av pressen
aftenposten.no 17.2.2012
Journalister avslører flere hvitsnippkriminelle enn Økokrim gjør. (...)

FÅ BLIR TATT. Journalister som Aslak Eriksrud og Christian Steffensen avslører langt flere hvitsnippkriminelle enn det politiet og Økokrim gjør. Vannverkssaken med Ivar Henriksen, Undervisningsbygg-saken med Frank Murud og taxisvindelsaken med «Lille- Røkke» er alle blitt avslørt av Aftenpostens gravejournalister. Nesten én av fire som blir avslørt for å bedrive økonomisk kriminalitet, blir avslørt av mediene. Det viser statistikk BIprofessor Petter Gottschalk har samlet inn for årene 2009-2011. I hans materiale er det 179 hvitsnippdømte personer i 74 saker som er omtalt i
mediene. Gottschalk har forsket på økonomisk kriminalitet i over ti år; hele tiden har han ment at politi og Økokrim burde tatt flere hvitsnippkriminelle.

– Andelen som avsløres av politiet, er altfor lav. (...)

Disse avslører:
ANTALL ANDEL

1. Journalist 43 24 %
2. Offer 35 20 %
3. Bostyrer 17 9 %
4. Skatt 16 9 %
5. Bank 10 6 %
6. Politi 10 6 %
7. Revisor 8 4 %
8. Internkontroll 6 3 %
9. Børs 5 3 %
10. Andre 29 16 %
SUM 179 100 % (...)

Fem The Sun-journalister pågrepet for bestikkelser
aftenposten.no 11.2.2012
Åtte personer ble lørdag pågrepet av britisk politi.

■Rapport: Engelsk politi dekket over avlyttingskandale i ni år
■Britiske kjendiser fikk millionerstatning etter avlyttingsskandale
■Politimann arrestert for korrupsjon i London

I fjor ble avisen News of the World lagt ned etter avsløringene om ulovlig avlytting. Nå er også Storbritannias mestselgende avis The Sun også trukket inn i den omfattende skandalen som ryster Rupert Murdochs avisimperium.

Lørdag ble åtte personer pågrepet av politiet, melder Sky News. Disse er en politibetjent, en ansatt i det britiske forsvarsdepartementet, en ansatt i forsvaret og fem The Sun-journalister.

Journalistene i den Murdoch-eide avisen er mistenkt for å ha betalt de offentlig ansatte for opplysninger. Operasjonen var en del av korrupsjonsetterforskningen Operation Elveden, som ble sparket i gang etter News of the World-avsløringene. (...)

Journalister avslører flest hvitsnipper
forskning.no 23.11.2011
Journalister bidro til å avsløre nærmere én av fem hvitsnippforbrytere, viser studie fra BI.

I løpet av det siste året ble det avslørt 102 hvitsnippforbrytere i Norge. 19 av disse ble avslørt av journalister.

Det er viktig å avsløre økonomisk kriminalitet generelt og hvitsnippkriminalitet spesielt.

Dette er kriminalitet som kjennetegnes ved at den ikke bare rammer enkeltindivider i samfunnet, men også økonomiske og ideelle samfunnsinteresser og virksomheter i både privat og offentlig sektor.

Økokrim skriver på sine nettsider at de ordinære individuelle motiver for å anmelde kriminalitet ofte ikke er til stede ved økonomisk kriminalitet. Det gjør det vanskeligere å avdekke forbrytelsen.

Sakene er som regel kompliserte og mangler gjerne ytre kjennetegn som personskade eller materiell skade som klart viser at det handler om lovbrudd.

På sporet av hvitsnippene
Professor Petter Gottschalk ved Handelshøyskolen BI har gjennomført en undersøkelse der han har kartlagt omfanget av hvitsnippkriminalitet i Norge ved en systematisk gjennomgang av avisene Dagens Næringsliv, Finansavisen og Aftenposten gjennom et kalenderår.

Ifølge Gottschalk er hvitsnippforbrytere personer som begår økonomisk kriminalitet i kraft av sin stilling, posisjon, kompetanse, ressurser, nettverk, tillit, innflytelse og makt.

– Hvitsnippforbrytere er kjente personer som havner i medias søkelys når de blir avslørt, fremholder BI-professoren. Han mener derfor mediene er en relevant kilde på dette feltet. (...)

VG-sjef forsvarer «vi-journalistikk»
journalisten.no 15.11.2011
Nytt på nytt-gjengen vil neppe la denne sjansen passere.

Etter gårsdagens første åpne fengslingsmøte av terrorsiktede Anders Behring Breivik publiserte VG Nett en bredt anlagt sak om sine egne journalisters opplevelse av møtet. Seks journalister, en kommentator, en tegner og en redaktør uttaler seg i saken om møtet med massedrapsmannen.

Tett på
Kommentator Anders Giæver, som ifølge VG «satt bare to meter unna Breivik», opplevde å møtet blikket til gjerningsmannen flere ganger:

– Det er alltid spesielt når noen ser deg rett i øynene, når du møter blikket til noen du har en slags idé om, men aldri har møtt, sa Giæver til egen avis.

Krimjournalist Jarle Brenna beskriver situasjonen som at massedrapsmannen ser rett på VG-teamet i retten:

– Nokså umiddelbart etter at han satte seg ned, snudde Breivik seg og så rett på oss fra VG. Vi satt bare noen meter fra ham, sa Brenna til VG Nett. (...)

For mye følelser
Journalisten løfter røret for å få VGs egen kommentar på «vi-journalistikken». Redaktør digital Espen Egil Hansen i VG tar selvkritikk for hvor stort saken ble slått opp i går. Men han mener VG-journalistene som var til stede i retten, og som uttalte seg i saken, gjorde en god jobb. (...)

Skandale-avis pudsede detektiver på ofres advokater
politiken.dk 8.11.2011
OVERVÅGET. News of the World hyrede privatdetektiv til at overvåge to prominenter advokater, der repræsenterer ofre for avisens aflytninger.

Privatdetektiv skulle forpurre to top-advokaters arbejde.

Den hedengangne britiske tabloidavis, News of the World, hyrede en privatdetektiv til hemmeligt at overvåge to advokater, der repræsenterer flere ofre for avisens telefonaflytninger.

Det skriver The Guardian, som også hævder, at handlingen var et led i en operation, som skulle lægge maksimalt pres på advokaterne for at få dem til standse deres arbejde.

Advokat: Sygt at filme min teenage-datter
Privatdetektiven videofilmede hemmeligt de to prominente advokater Mark Lewis og Charlotte Harris såvel som flere af deres familiemedlemmer. Beviser peger på, at det var et forsøg på at samle beviser, som kunne bruges i falske smædekampagner om deres privatliv.

»At forfølge min teenage-datter, min yngste datter, og videofilme hende er intet mindre end sygt«, siger Mark Lewis til programmet Newsnight.

Lewis og Harris har begge været en del af en lille gruppe advokater, som har indledt en stribe knusende retssager mod News of the Worlds moderselskab News International.

Ifølge flere britiske medier er der tale om den tidligere politibetjent Derek Webb, som var leder for et detektivfirma kaldet Silet Shadow. (...)

Stiv pris for usikker reklame
uib.no 21.10.2011
Vitenskapelig ansatte ved UiB og andre norske universiteter har betalt inntil 70.000 for å få skrive profileringsartikler i tidsskriftet Public Service Review (PSR).

Forskere over hele Europa reagerer kraftig på tidsskriftets fremgangsmåte. PSR avviser påstand om svindel.

Matthias Kaiser, leder for Senter for vitenskapsteori ved Universitetet i Bergen, er en av flere norske forskere som har "publisert" i PSR. Artikkelen stod på trykk i sommer. Det betalte han syv eller ni tusen euro for.

– Jeg husker ikke summen helt. Vi var flere som diskuterte tilbudet. Vi sjekket internettsiden deres og kikket på tidligere utgaver. Vi antok at dette med opplaget på over ti tusen var korrekt, og også dette med at magasinet spres til EU-parlamentet og beslutningstakere i Brüssel. Samtidig hadde vi en del planer og nye satsinger på gang som vi ville fortelle om – og vi hadde pengene, forteller Kaiser til Universitetsavisa (UA).

I ettertid har forlaget opptrådt meget pågående, og det har vært mye mas om å takke ja til andre tilbud. Så langt har Kaiser avvist dem.

– I ettertid føler jeg at jeg lot meg presse av dem til å reagere fort. Jeg angrer på det, men vi var flere som drøftet dette sammen. Samtidig, artikkelen er jo trykket, så vi kan jo ikke si at vi er lurt eller at vi har tapt noe på det, sier han. (...)

Dermed ble nettstedet nektet tilgang til skattelistene
journalisten.no 3.11.2011
Skatteetaten mener ABC Nyheter ikke produserer nok

Som de fleste andre større nettstedene i Norge søkte ABC Nyheter om tilgang til skattelistene for å bedrive journalistikk på disse. Svaret fra Skattedirektoratet var nok ikke akkurat som redaktør Tor Strand hadde ventet seg.

Ikke presseorgan
– Etter en gjennomgang av et utvalg tilgjengelige artikler på http://www.abcnyheter.no er det tilsynelatende slik at hovedandelen av artiklene på nettstedet er skrevet av andre mens noe er egenprodusert, skriver Skattedirektoratet i et brev sendt til finansdepartementet og som er gjengitt på Skattebetaleren.

Videre i begrunnelsen heter det at direktoratet legger eierskapet til ABC Nyheter inn i vurderingen av egenproduksjonen og viser til at nettsiden eies av ABC Startsiden, og ikke et løsrevet selskap.

– På denne bakgrunn fastholder Skattedirektoratet avslaget om at ABC Nyheter ikke er et presseorgan. (...)

Posten rasende på Aftenposten-klistremerker
dn.no 16.10.2011
Mener avisen på sjofelt vis prøver å stanse postkassereklame - for å kunne selge reklameinnlegg i avisen selv.

Posten Norge AS beskylder Aftenposten for å bryte god forretningsskikk i konkurransen om distribusjon av uadressert reklame.

Påstanden settes fram i et brev fra Postens konsernsjef Dag Mejdell til Aftenpostens ledelse og med kopi til Samferdselsdepartementet og Barne- og likestillingsdepartementet. Tittelen på brevet er: «Aftenposten bryter god forretningsskikk». Bakgrunnen er at Aftenposten den 30. august distribuerte informasjon til alle husstander i Oslo, blant annet med et klistremerke til å sette på postkassen. Teksten er: «Uadressert reklame – NEI TAKK».

«Posten Norge finner det uakseptabelt at Aftenposten gjennomfører en slik konkurransevridende markedsaktivitet», skriver konsernsjef Dag Mejdell. Han viser til markedsføringslovens paragraf 25, der det heter at «i næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom». (...)

Fix News Norway?
NILS AUGUST ANDRESEN - redaktør, Minerva
aftenposten.no 7.10.2011
Fox News, der Sarah Palin er kommentator, lever ikke opp til slagordet «Fair and balanced», skriver Nils August Andresen. Han er ansvarlig redaktør i Minerva, som i dag feirer sitt tiårsjubileum.

Høyresiden. I dag er det 15 år siden Fox News ble lansert i USA. Ledende krefter på høyresiden hadde sett seg lei på venstrevridde medier. Endelig fikk de en plattform der de kunne diskutere på egne premisser. Fox News vokste raskt og er i dag større enn CNN, MSNBC og ABC. Form og format har bidratt til veksten, men det er liten tvil om at mange på den amerikanske høyresiden oppfattet «mainstream medier» som venstrevridde, og Fox News som et friskt pust. Også i Norge hører man beskyldninger om venstrevridde mediene. Kritikerne ser et mediebilde med Aftenposten og VG i sentrum, og Dagsavisen, Dagbladet, Morgenbladet og Klassekampen til venstre (og glemmer Dagens Næringsliv). Mediene fnyser av beskyldningene, og mener det er journalistiske prioriteringer som styrer. Det er det noe i. (...)

Korrupte medier: Normen i fattige land
mobil.aftenposten.no 22.9.2011
James Murdoch må møte til ny grilling i Det britiske parlamentet i november, men du tar feil hvis du tror engelske medier er verstinger i korrupsjonsklassen.

Les også:

Slik er korrupsjonen
Journalister til salgs
- Sa opp flere medarbeidere
Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner
News of the World i avishyllene for siste gang

Makt, kontroll og pengebegjær er drivkreftene bak all korrupsjon, også den som finnes i mediene. I forrige uke ble det kjent at James Murdoch igjen må møte for Parlamentet, denne gang for å forsvare seg mot anklager om at han løy for britiske toppolitikere da han var der i juli. Da hevdet han at han ikke kjente til den ulovlige telefonavlyttingen avisen News of The World (NoW) bedrev.

Siden har både tidligere NoW-redaktør, Colin Myler og tidligere etikksjef i News International, Tom Crone, insistert på at James Murdoch forklarte seg feil. (...)

Fattige land
I Øst-Europa, Asia, Afrika og Latin-Amerika er korrupsjon i mediene et dagligdags fenomen.

- Korrupsjon i mediene skyldes som regel mangel på pressefrihet og lav kvalitet på pressekulturen. Vi ser det oftest i fattige land der journalistlønningene er lave, i svake demokratier og i diktatoriske regimer der streng kontroll med mediene brukes for å beholde makt, forklarer professor Rune Ottosen ved Journalistutdanningen i Oslo.

I et korrupt system kan journalister bli betalt for både å la være å skrive en sak og for å skrive en. Avsløringer kan stoppes gjennom betaling og gaver, men også ved å stenge eller rasere en redaksjon, ved å ta fra medier lisensen, true med fengsling og forfølgelse og til og med begå drap.

I 2010 ble 57 journalister drept og for øyeblikket sitter 144 i fengsel rundt om i verden, ifølge Reportere uten grenser.

I Mexico, der rivaliserende narkokarteller fører en blodig krig om områder, står mange journalister på narkobandenes lønningslister. Andre tier om narkotrafikken og korrupsjonen for å overleve. Undersøkende journalistikk er ensbetydende med en dødsdom. (...)

Murdoch-konsernet tilbyr familie nesten 30 millioner
aftenposten.no 20.9.2011
Familien til drapsofferet Milly Dowler er tilbudt 3 millioner pund i oppreisning fra eierne til den nedlagte britiske avisen News of the world, etter telefonhackingen av datterens mobil.

Avisskandale
Journalister i avisen News of the world skulle stå bak. Mange mener ledelsen i avisen og endog eierne, må ha visst om og godkjent det som foregikk i den omfattende avlyttingsskandalen.

Avisen ble lagt ned i sommer, og mange av sjefene måtte gå.

Ført bak lyset
I kjølvannet av skandalen forsto Millys foreldre at de lenge levde med et falsk håp om at datteren fortsatt var i live, fordi hackerne hadde slettet meldingene hennes.

Nå er de tilbudt rekordhøye tre millioner pund, eller nærmere 30 millioner norske kroner, i erstatning og oppreisning, fra avisens eierkonsern News International. Én million skal gå til veldedige formål, skriver den britiske avisen The Independent.

Familiens advokat skal ha krevd rundt 3,5 millioner pund.

Representanter for News International (NI) bekrefter at de er i forhandlinger med Dowler-familien. (...)

Aftenposten fikk råd og ros
aftenposten.no 13.9.2011
Målet for Aftenposten i det nye medielandskapet, må være å bli den mest vesentlige, kanaluavhengige innholdsleverandøren, men uten å miste folkeligheten og bredden.

Det var rådet fra kommunikasjonsrådgiver Lasse Gimnes i Gimcom under dag to av Aftenpostens Idéfestival. Et panel bestående av Gimnes, journalistikkprofessor Guri Hjeltnes og IT-gründer Shahzad Rana diskuterte hvordan Aftenposten kunne bli en bedre avis på papir og nett. Og da vanket det både råd og ros. (...)

- Tony Blair er gudfar til Murdochs datter
vg.no 5.9.2011
GUDFAR: Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair er ifølge Vogue gudfar til en av mediemogul Rupert Murdochs døtre.

Tidligere statsminister Tony Blair skal være gudfar til ett av de yngste barna til mediemogulen Rupert Murdoch.

Det reiser nye spørsmål om hvor tette bånd det har vært mellom Storbritannias politiske elite og Murdochs medieimperium. Avsløringen er å finne i et intervju med Murdochs kone Wendi Deng i den britiske utgaven av motemagasinet Vogue. Der hevdes det også at Blair var til stede da Murdoch og Dengs to døtre ble døpt ved elva Jordan i mars i fjor.

En talsmann for Blairs London-kontor vil ikke kommentere opplysningene. Det vil heller ikke en talskvinne for News Corporation, ett av Murdochs selskaper.

Men kilder med nære forbindelser til News Corp bekrefter overfor nyhetsbyrået AFP at Blair er gudfar til ni år gamle Grace. En kilde som kjenner Blair, bekrefter også at historien stemmer. (...)

Leserne vil ha mer enn sex og dyr
journalisten.no 16.8.2011
Sjefredaktør Geir Terje Ruud i danske Ekstrabladet mener leserne vil ha både politikk og underholdning.

– Folk er opptatt av mange ting, sier norsk redaktør i den danske tabloiden Ekstrabladet.dk.

I forrige uke omtalte Journalisten en fersk dansk studie om nettjournalistikk og journalistenes forhold til den.

Studien konkluderer med at nettjournalistene opererer i et handlingsrom mellom rent journalistiske og markedsorienterte hensyn. I dette handlingsrommet kjemper nettjournalistene for at anerkjennelse av hurtighet og orientering mot leserne innenfor journalistikken.

Frustrasjon
I et intervju med det danske kunnskapsnettstedet videnskab.dk sier forsker Jannie Møller Hartley bak studien at journalister er frustrerte over at de må skrive om sex og dyr.

– Hvis du ser på hva som er de mest leste artiklene på avisenes nettsider handler de ofte om sex, bryster, dyr og slike ting. Journalistene opplever det som en stor frustrasjon at de må skrive slike saker, sier Hartley til videnskab.dk.

Undersøkelsen er blant annet gjennomført som en såkalt nyhetsetnografisk undersøkelse ved at forskeren observerte nettredaksjonene i Danmark Radio (DR) og Politiken i en perioden på seks måneder.

Virkeligheten
Geir Terje Ruud har jobbet flere år i VG Nett, men er nå sjefredaktør for det danske tabloidnettstedet Ekstrabladet. Han mener det er de store nyhetshendelsene som trekker lesere inn til nyhetsnettesteder - så velger leserne å klikke på underholdende artikler når det først er der.

– Vi hadde tidenes trafikk i dagene etter jordskjelvet i Japan med tsunamiens herjinger, frykt for atomlekkasje og menneskelige drama. Relativt sett var veksten enda større etter terrorhandlingen i Norge, men ettersom det er færre som sitter ved maskinen i juli var den totale trafikken ikke like høy som under Japan-katastrofen, sier Ruud.

Fascinasjonshistorier
Sjefredaktøren innrømmer likevel at fascinasjonshistorier treffer godt på nettet. Ruud mener det ikke er antall klikk som er viktige for kommersielle medier, men mange og lojale brukere.

– Hvis artikler om sex og dyr var best for vår forretning ville jeg neppe kun ha én person til å arbeide med sex og samliv, ingen til å jobbe med dyr, og rundt 30 til å jobbe med alle andre typer nyheter.

– Folk er opptatt av mange ting, men det ene utelukker ikke det andre. Vi kan ha tolv saker om dansk politikk, men som eksempel kan en ny Britney Spears-skandale gå godt blant våre 100 forsidesaker. (...)

Hvem har valgt din smartphone?
techtjek.blogs.business.dk 15.8.2011
I dagens avis skriver jeg om Consumerization of IT, en trend der tales meget om i it-kredse for tiden, næsten lige så meget som den efterhånden velkendte traver, cloud computing.

Produkter og vaner ind i virksomheden
Consumerization betyder kort fortalt, at produkter og vaner fra tilværelsen som privat forbruger finder vej til virksomheden. Mest håndgribeligt i form af BYOD (Bring Your Own Device), hvor medarbejderen ikke længere stiller sig tilfreds med den udleverede computer eller mobiltelefon, men ønsker samme udstyr som uden for arbejde. (...)

Annonser som treffer tonen
aftenposten.no 12.8.2011
Musikk styrer følelsene våre. En film som starter med en landskapsscene kan være en grøsser eller en romantisk film, alt etter lydsporet. En reklamejingle med en person som drikker en ny brus, kan gi inntrykk av at vedkommende er sporty, energisk, kul – eller ansvarlig, moden og sunn. Alt avhengig av musikken som spilles til.

Det har forskere ved det baskiske universitet funnet ut, etter å ha testet sving, jazz og klassisk musikk ut på 65 forsøkspersoner i alle aldre. Resultatene er publisert i The African Journal of Business Management

(Anm: An Explanation of How Advertising Music Affects Brand Perception (sciencedaily.com 22.6.2011).)

(Anm: Memory, emotions and rock 'n' roll: The influence of music in advertising, on brand and endorser perception. African Journal of Business Management, 2010; 4 (17): 3805-3816 (4 December).)

Tabloidpressen plejede at være talerør for den lille mand
politiken.dk 23.7.2011
Murdoch og News of the World er sluppet af sted med ulovligheder mod de rige, magtfulde og berømte. (...)

Den lille mands avis
Trods ofrenes flittige protester har USA og Storbritannien levet med åbenlyse brud på god presseskik og direkte ulovligheder af to grunde.

Dels har retssystem og myndigheder været tilbageholdende, fordi man ikke har villet krænke ytringsfriheden, dels er tabloidaviserne blevet set som underklassens ventil og talerør.

Det forklarer Jeffrey A. Dvorkin, der er direktør for den internationale organisation for ombudsmænd på medier verden over, The Organization of News Ombudsmen:
»Tabloidpressens eksistensberettigelse har altid været, at den var talerør for den lille mand. Og man skal ikke glemme, at tabloidpressen også har lavet masser af fremragende journalistik. Det har altid været et fristed for de magtesløse, hvor de ledende klasser fik slag over næsen i et slagfærdigt sprog«.

LÆS OGSÅ Londons politi begik »et helt katalog« af fejl

»Derfor har tabloidaviserne en funktion i et samfund, som er præget af klasseopdeling. Der har været en stiltiende accept af, at de tabloide medier går efter de magtfulde med grove metoder, fordi alle et eller andet sted nyder at se de magtfulde udstillet. Det gælder også dig og mig«, siger Jeffrey A. Dvorkin, der også er tidligere chefredaktør for Canadian Broadcasting Corporation. (...)

Tabloidpressen plejede at være talerør for den lille mand
politiken.dk 23.7.2011
Murdoch og News of the World er sluppet af sted med ulovligheder mod de rige, magtfulde og berømte. (...)

Den lille mands avis
Trods ofrenes flittige protester har USA og Storbritannien levet med åbenlyse brud på god presseskik og direkte ulovligheder af to grunde.

Dels har retssystem og myndigheder været tilbageholdende, fordi man ikke har villet krænke ytringsfriheden, dels er tabloidaviserne blevet set som underklassens ventil og talerør.

Det forklarer Jeffrey A. Dvorkin, der er direktør for den internationale organisation for ombudsmænd på medier verden over, The Organization of News Ombudsmen:
»Tabloidpressens eksistensberettigelse har altid været, at den var talerør for den lille mand. Og man skal ikke glemme, at tabloidpressen også har lavet masser af fremragende journalistik. Det har altid været et fristed for de magtesløse, hvor de ledende klasser fik slag over næsen i et slagfærdigt sprog«.

LÆS OGSÅ Londons politi begik »et helt katalog« af fejl

»Derfor har tabloidaviserne en funktion i et samfund, som er præget af klasseopdeling. Der har været en stiltiende accept af, at de tabloide medier går efter de magtfulde med grove metoder, fordi alle et eller andet sted nyder at se de magtfulde udstillet. Det gælder også dig og mig«, siger Jeffrey A. Dvorkin, der også er tidligere chefredaktør for Canadian Broadcasting Corporation. (...)

Avisdirektør: - Murdoch løy for Parlamentet
vg.no 22.7.2011
ANKLAGES FOR LØGN: James Murdoch - sønn av mediemogulen Rupert Murdoch og en sentral brikke i spillet om News of the World. (...)

Tidligere News of the World-topper hevder James Murdoch ga falsk forklaring til høringskomiteen denne uken.

Påstanden blir fremsatt av skandaleavisens eks-redaktør, Colin Myler, samt avisens tidligere jurist Tom Crone, skriver The Guardian.

I følge de to avistoppene skal Murdoch ha avgitt falsk forklaring til høringskomiteen i det britiske Underhuset i forbindelse med en pengeutbetaling til den tidligere lederen for fagforbundet for profesjonelle fotballspillere i Storbritannia, Gordon Taylor.

Taylor er en av flere briter som har opplevd å få telefonen sin avlyttet av tidligere journalister i News of the World. (...)

James Murdoch misled MPs, say former NoW editor and lawyer (James Murdoch førte ministere bak lyset, ifølge tidligere redaktør i News of the World (NoW))
guardian.co.uk 21.7.2011
Colin Myler and Tom Crone challenge News Corp executive's statement to MPs at phone-hacking hearing

James Murdoch has been accused of misleading the parliamentary select committee this week in relation to phone hacking, igniting yet another fire for the embattled News International boss to extinguish.

In a highly damaging broadside, two former News of the World senior executives claimed the evidence Murdoch gave to the committee on Tuesday in relation to an out-of-court settlement to Gordon Taylor, chief executive of the Professional Footballers Association, was "mistaken".

The statement came as something of a bombshell to the culture, sport and media select committee, which immediately announced it would be asking Murdoch to explain the contradiction.

Colin Myler, editor of the paper until it was shut down two weeks ago, and Tom Crone, the paper's former head of legal affairs, said they had expressly told Murdoch of an email that would have blown a hole in its defence that only one "rogue reporter" was involved in the phone-hacking scandal.

This contradicts what Murdoch told the committee when questioned on Tuesday. (...)

Tidligere Fox News-ansatt hevder kanalen spionerte på ansatte og fiender
aftenposten.no 21.7.2011
Tøffe beskyldninger rettes mot Fox News og toppsjefen Roger Ailes, her intervjuet Jenna Lee (midten) og Nicole Petallides. ARKIVFOTO: AP Photo/Mark Lennihan
Dan Cooper, som var sentral i lanseringen av den Rupert Murdoch-eide TV-kanalen Fox News i 1996, forteller at en egen gruppe i organisasjonen drev spionasje og hemmelig overvåkning («Black Ops») mot sine fiender fra hovedkvarteret i New York.

Det er den britiske avisen The Telegraph som skriver dette.

Det er neppe tilfeldig at påstandene - som først dukket opp på trykk i 2005 - kommer opp igjen nå, ettersom andre medier som eies av Murdoch er beskyldt for at de kan ha forsøkt å hacke seg inn på telefonsvarerne til ofre etter 11. september.

Dan Cooper skrev i 2005 følgende om et såkalt «Brain Room» på innsiden av Fox News i en artikkel på sin nettside:

Folk trodde det var fakta- og research-avdelingen til Fox News (...) Jeg visste at det også bedrev kontraspionasje og hemmelige operasjoner.

Onsdag sa Dan Cooper at han var delaktig i å sette opp denne avdelingen som han hevdet hadde 15 ansatte og som jobbet strengt hemmelig med en vakt ved døren.

Ifølge en artikkel fra Business Insider måtte også folk som jobbet her ha en egen og høyere sikkerhetsklarering. (...)

BBC: The Sun-redaktør har fått sparken på grunn av telefon-hacking
vg.no 21.7.2011
(VG Nett) En redaktør i Englands største avis The Sun, som tidligere jobbet for News of the World, skal ha fått sparken på grunn av anklager om telefon-hacking.

Det melder BBC. Også Sky News melder at redaktøren Matt Nixson har fått sparken etter alvorlige beskyldninger.

Ifølge BBC har News Corporation kommet med en uttalelse hvor de sier at sparkingen av Nixson har å gjøre med hans tidligere arbeid i News of The World.

Nixson begynte i Sun tidligere i år som feature-redaktør. Tidligere var han nyhetsredaktør i News of The World.

Dette skjer bare dager etter at Rupert Murdoch toppsjef i News Corporation, som eier både The Sun og News of the World, måtte forklare seg i det britiske parlamentet som følge av avlyttingsskandalen til sistnevnte avis.

LES OGSÅ: Flere aviser i politiets søkelys i Storbritannia

News of the World ble lagt ned tidligere i juli, som følge av avsløringene om avlytting og hacking av telefonsvarerne til alt fra kongelige, til kjendiser til den drepte 13-åringen Milly Dowler.

LES OGSÅ:- Rupert Murdoch så ut som en knust mann (...)

What is James Murdoch doing on the GlaxoSmithKline board?
Richard Northedge takes on corporate finance
dofonline.co.uk 18.7.2011 (text)
Nevermind whether James Murdoch should remain chairman of British Sky Broadcasting, how long before someone asks why he is on the board of GlaxoSmithKlein Plc (LON:GSK)?

Unnoticed amid all the headlines about Rupert Murdoch’s media empire is that his favourite son is a non-executive director of Britain’s biggest pharmaceutical company.

And if television is a business regulated by governments, so much more so are drug companies – not just in Britain, but globally. Including America. Pharm companies cannot afford to court controversy in their governance.

James Murdoch has been a Glaxo main-board director since May 2009. Yes, FTSE 100 companies tend to recruit their non-execs from the execs of other Footsie firms and James was chief executive of BSkyB before he became chairman. But shareholders might belatedly start asking what experience he brings: his whole working life has been inside his father’s empire. (...)

Don’t just swallow, check the evidence first
BMJ 2011; 343:d4478 (13 July)
Some of you will have seen an advertisement on bmj.com in recent weeks from Hydration for Health. It’s a campaign, sponsored by the producers of Volvic, Evian, and Badoit bottled waters, to get us all to drink more water. What’s this doing in a medical journal? The campaign website explains that encouraging “healthy hydration” should be part of routine patient counselling because “evidence is increasing that even mild dehydration plays a role in the development of various diseases.”

But what and where is this evidence? Alerted to the ads by general practitioner and BMJ columnist Margaret McCartney, we discovered that we hadn’t followed our own guidelines (http://bit.ly/pSPdgk). The advertisement bypassed our editorial checks, so we didn’t ask the advertiser, Danone, to provide peer reviewed, published research articles in support of their statements. We’ve now done this.

It seems unlikely that Danone will be able to deliver what we need. In an article in this week’s BMJ, McCartney picks through the references used to support the idea that we don’t drink enough water (doi:10.1136/bmj.d4280). She finds them sadly lacking. Some refer to discussion papers rather than primary research, others to low level observational studies. (...)

Risikerer millionbøter i USA
aftenposten.no 11.7.2011
Rupert Murdoch kan bli etterforsket for korrupsjon i USA. I Storbritannia dukker det opp nye avsløringer.

Rupert Murdoch fotografert i bilen mens han leser siste utgave av News of the World.

Søndag kom tabloidavisen News of the world på gaten for siste gang. Det skjedde etter flere års mistanke, og avsløringer, om at flere journalister skal ha avlyttet privatpersoners mobilsvar. De siste ukene har det også kommet frem at avisen har avlyttet mobilsvarmeldinger til en savnet jente, og pårørende etter døde soldater.

Mandag skriver Independent at flere av avisens toppsjefer allerede i 2007 kjente til at det skal ha foregått kriminelle handlinger i avisen. Et viktig spørsmål fremover blir hvem som har kjent til hva om avlyttingen.

Risikerer korrupsjonsetterforskning
I tillegg har flere journalister bestukket politifolk for å få informasjon.

Den skandaliserte tabloidavisen er eid av News International, som også eier The Times, The Sun og har eierandeler i BSkyB. Selskapet, som eies av den styrtrike australieneren Rupert Murdoch, eier også flere store mediebedrifter i USA, som Fox News og New York Post.

Det kan nå føre til korrupsjonsetterforskning også i USA, skriver britiske Daily Telegraph. (...)

– Jeg sviktet ofrene for avlytting
aftenposten.no 10.7.2011
Visepolitiinspektør angrer bittert på at han ikke gjenåpnet telefonhackersaken for to år siden.

Det var i juli 2009 at visepolitiinspektør John Yates (52) ved Scotland Yards mottok ny informasjon som viste at tusenvis av personer i det offentlige kunne være gjenstand for hacking og telefonavlytting. Det var avisen News of The World som skal ha bedrevet den ulovlige virksomheten.

Yates valgte imidlertid å henlegge saken etter bevisets stilling, og nå angrer han bittert på avgjørelsen.

I et intervju med The Sunday Telegraph sier han at har sviktet tusenvis av ofre for avlyttingsskandalen i News of The World, blant dem den døde skolepike Milly Dowler og hennes familie. Avisens ledelse skal ha visst om eller godkjent at journalister hacket seg inn på mobiltelefoner fra drapsofre, døde soldaters familier, terrorofre, kjendiser og politikere.

– Jeg er ansvarlig og det skjedde under min ledelse og det er helt opplagt at jeg kunne ha gjort mer. Beklageligvis har jeg sagt at den innledende etterforskningen var vellykket. Dette står nå i et helt annet lys, sier Yates i intervjuet.

I 2006 ble hoffreporter Clive Goodman og privatetterforsker Glenn Mulcaire fengslet. De innrømmet å ha hacket mobiltelefonene til prinsene William og Harrrys medhjelpere. I den forbindelse fikk Scotland Yard 11.000 sider med utskrifter beslaglagt hjemme hos Mulcaire. Dokumentene innehold navnene på 4.000 personer som kan ha vært utsatt for hacking. (...)

SLIK HACKET «NEWS OF THE WORLD» MOBILTELEFONENE
SIDE2.NO 8.7.2011
Ofrenes uforsiktighet gjorde jobben lett for journalistene. (...)

Slik hacket de mobiltelefonene
Delgrunnlegger og Chief Technology Officer i sikkerhetsselskapet Lookout, Kevin Mahaffrey sier til PC Mag at måten News of the World hacket mobiltelefoner på var svært simpel til å begynne med.

Det første kjente tilfellet av mobilhackingen skjedde i 2002 da 13 år gamle Milly Dowler ble kidnappet, og en av privatetterforskerne til den britiske avisen fikk tilgang til mobilsvareren hennes.

– På tiden dette skjedde var det ikke verre enn å bruke en enkel nummeretterligning for å få tilgang til offerets mobilsvar-meldinger. Det kan faktisk ha vært så enkelt at det ikke var behov for å bruke PIN-kode engang for å få høre hvilke svarmeldinger som har lagt igjen, forklarer Mahaffrey.

– Rundt denne tiden var det nemlig mange av talepostkassene som kun brukte telefonnummer for å avgjøre om du skulle få tilgang til talepostkassen din eller ikke, uten noen krav om passord. Sikkerheten rundt dette skal nå være skjerpet hos mange operatørene, men det å etterligne et telefonnummer er og blir veldig lett å gjøre, sier Mahaffrey.

– Det er finnes mange gratis applikasjoner som kan gi deg falskt telefonnummer, og det er så lett at selv skolebarn kan gjøre det, fortsetter han.

Selv med PIN-kode aktivert på mobilsvareren var det som regel enkelt å komme seg inn med prøving og feiling. Mobiltelefoner pleide å komme med en standard firesifret PIN-kode som 1234, 0000 eller 4444. Det var forventet at kundene skulle endre denne koden, men det viser seg at svært få gjorde dette, sier Mahaffrey.

Journalister og privatetterforskere kunne enkelt ringe nummeret og hvis ingen tok telefonen kunne de bare taste inn den standardiserte PIN-koden og få tilgang personens talepostmeldinger.

– Dette vil være et problem helt til vi blir kvitt PIN-koder, noe som kanskje aldri kommer til å skje, sier Mahaffrey.

LES OGSÅ: Slik stjal vi Linns identitet på under en time (...)

Procter & Gamble, Asda and Tesco consider pulling News of the World ads (Procter & Gamble, Asda og Tesco vurderer å trekke reklameannonser i News of the World)
guardian.co.uk 6.7.2011
Coca-Cola GB and other major brands voice concerns as Halifax, Co-op, Vauxhall and Virgin Hollidays join ad exodus

Phone hacking: Procter & Gamble spends almost £1.5m annually in the News of the World. Photograph: Rex Features

Halifax, Co-op, Vauxhall, Butlins and Virgin Holidays have joined Ford in pulling ads from this weekend's News of the World following the latest phone-hacking allegations.

Mitsubishi Motors has also moved to pull its advertising from NoW and is donating its ad spend to charity Childline, following a suggestion from a Facebook user. Mitsubishi does not appear in the top 30 list of NoW advertisers.

Boots, the seventh-largest advertiser with the tabloid, said it will "review and monitor customer views" before making a decision. Renault said it will not be committing any advertising until the investigation is complete.

The company will also be concerned that major advertisers including Procter & Gamble, Tesco, Asda, Coca-Cola GB, Orange and Vodafone have voiced concerns about this week's wave of hacking revelations, with many saying they are reviewing their relationship with the paper.

P&G, the UK's largest advertiser and home to Gillette, Fairy and Pampers last year spent £204m on marketing in the UK and is the third-largest advertiser in the NoW, spending almost £1.5m annually. It said it shared the "growing concern" the public and politicians have voiced over the phone-hacking allegations this week.

Other companies voicing concern about the phone-hacking revelations and reviewing whether to pull advertising from the News International tabloid include mobile company 3, Halifax, T-Mobile, 02 and Sainsbury's.

"We are very aware of the situation and share the growing concern amongst the public," said a spokeswoman for the company. "We are monitoring it closely and will be reviewing our options." (...)

Redaktør tek sjølvkritikk
nrk.no 4.7.2011
Harald Stanghelle, politisk redaktør i Aftenposten, er ikkje nøgd med avisa si dekning av saka rundt dei to såkalla «skandalekirurgane» ved Nordlandssykehuset.
NRK

– Både eg og andre journalistar fordeler rollene raskt. Me finn fram til offer og skurk, mektig og uskuldig, seier Harald Stanghelle. Han meiner media førehandsdømmer uskuldige.

– Det var ein augeopnar for meg.
Slik kommenterer Harald Stanghelle reportasjen «Syndebukkene» som stod på trykk i A-magasinet i slutten av juni i år. Den handla om to utanlandske kirurgar ved Nordlandssykehuset som i fjor sommar vart skulda for å ha fjerna organ frå friske menneske.

Kirurgane vart utsett for eit tøft mediepress, også av Aftenposten der Stanghelle er politisk redaktør.

Begge kirurgane har no flytta i frå Noreg. I ettertid har Helsetilsynet konkludert med at dei to ikkje hadde noko ansvar for at Nordlandssykehuset braut lova.

– Aftenposten gjorte openbart feil, ikkje minst då me sette på trykk ein leiar med tittel "Når kirurger får gå amok". Me og andre aviser gav eit inntrykk av at desse kirurgane opererte berre for moro skuld. Det var heilt feil å skulda på to enkeltpersonar når det var systemet som svikta, seier Stanghelle.

Aftenposten vart seinare kritisert, men ikkje felt, i Pressens Faglige Utvalg, PFU. (...)

– Mye på Fox News som ikke er nyheter
journalisten.no 29.6.2011
En del er ikke engang faktabasert.

Den høyreorienterte Fox News Channel er blitt USAs klart størst nyhetskanal på kabel-TV. Rupert Murdochs nyhetskanal har siden starten i 1996 vært gjenstand for mye kritikk, blant annet for sin ubalanserte dekning. (...)

Noe rettferdig
Murdochs tidligere nestkommanderende i News Corporation, Peter Chernin, er ikke helt enig i denne påstanden. Selv om han heller ikke er direkte uenig.

– Det er nyheter på Fox News som jeg mener er presentert nøytralt, moderat og rettferdig, sier Chernin i et TV-program om Rupert Murdoch som Bloomberg vil sende denne uken, melder Media Matters for America.

– Og så er det prateprogrammene og meningsprogrammene. Som det aldri er blitt gjort forsøk på å fremstille som faktabaserte eller nyhetsorienterte. Bill O'Reilly og Sean Hannity er helt tydelig mennesker som befinner seg på den høyre flanken i politikken, men de blir alltid fremstilt slik. (...)

Klippjournalistikken utfordrende for redaksjonene
journalisten.no 28.6.2011
Samtidig er det penger å spare og penger å tjene på den.

Fredag fortalte Journalisten om Agderposten som trakk en artikkel om Jon Gelius etter at han påpekte feil i den. Artikkelen var en klippsak basert på journalistikk VG hadde gjort. Ansvarlig redaktør Morten Rød forteller at de valgte å trekke saken fordi de ikke hadde tid til å korrigere feilene.

– Saken var ikke viktig nok for oss til at vi ville gå inn i den på selvstendig grunnlag, sier Rød.

Gelius krevde på sin side saken korrigert, ikke trukket. (...)

Nestleder Thomas Spence i Norsk Journalistlag har jobbet mye med journalistisk kvalitet. Han berømmer Agderposten og VG for å rette opp sine feil. (...)

På spørsmål om det ikke er betenkelig å trekke publiserte saker, sier Spence at det er opp til redaktøren.

– Det er redaktørens suverene rett å bestemme om han vil følge opp med en ny sak eller trekke saken når det er begått feil. Redaktøren har ansvar for alt som kommer på trykk. (...)

Ragnhild Kristine Olsen ved BI forklarer at med begrensede ressurser og et behov for å holde en kontinuerlig levende og oppdatert nettside, er det ofte behov for å sitere fra andre medier.

Rent bedriftsøkonomisk er dette lavkost, og dermed også muligheter for å tjene penger. (...)

Olsen sier videre at ingenting, uansett mediekanal, burde publiseres uten at det utsettes for en journalistisk vurdering.

Hun synes det er et tankekors at resirkuleringen av nyheter nett kan bidra til at en upresis og av og til uriktig informasjon får bredspredning.

– Det er tilsvarende betenkelig dersom gjenbruket bidrar til et mindre mangfoldig nyhetsbilde hvor de samme sakene gjentas og gjentas uten at nye kilder, budskap og perspektiver bringes inn. (...)

Ban fast food ads on TV: U.S. doctors (Amerikanske leger vil forby reklame for fast-food (hurtigmat))
reuters.com 27.6.2011
(Reuters Health) - Fast food ads on TV are making American youth fatter and should be banned in children's programming, an influential group of doctors said Monday.

"Congress and the Federal Trade Commission have to get tough with the food industry," said Dr. Victor Strasburger, who wrote the new policy statement from the American Academy of Pediatrics (AAP), a group of 65,000 physicians.

"It's time for the food industry to clean up its act and not advertise junk food to young children," Strasburger told Reuters Health. "Just by banning ads for fast food, one study says we could decrease obesity and overweight by 17 percent."

According to the U.S. Centers for Disease Control and Prevention, more than one in six children and teenagers are obese -- up three-fold from a generation ago. (...)

Kor lokalt kan det bli?
ARE KALVØ - Forfatter og humorist
aftenposten.no 25.6.2011
Dette handlar eigentlig ikkje om Hurtigruten. Æresord.

Men først: Hurtigruten.

Mange av reaksjonane etter NRKs rekordlange Hurtigrute-suksess har vore som venta.

For eksempel var det som venta at folk umiddelbart begynte å lage sine eigne artige utgåver av programmet, små filmsnuttar på nettet: Plenklipping minutt for minutt. Ein tur med bussen minutt for minutt. Ein tur til postkassa minutt for minutt. Og så vidare.

Det var også som venta at kritiske journalistar kort tid etter programslutt gav oss artiklar om at det sikkert ikkje kjem til å komme så mange turistar på grunn av dette programmet, og dessutan er det ganske dyrt å reise med Hurtigruten, i alle fall dersom du bur i den dyraste lugaren som finst og drar på den dyraste tida på året.

Og ikkje minst var det som venta at enkelte kommentatorar kometterpå og sa at dei ikkje likte programmet sjølv om alle andre gjorde det. Det å komme etterpå og seie at du ikkje likte noko som alle andre liker, det er det nest enklaste eit vaksent menneske kan gjere, nest etter det å sette seg ned. Det har ikkje vore mange slike suringar å høyre, men eit par-tre har sagt at det var kjedelig å sjå vatn og vanlige menneske. Vanlige?!?! Dersom desse kommentatorane synest det er heilt vanlig med frieri på ein knaus, ein Elvis-imitator på kaia og ein gorilla på vass-ski, ja då må desse kommentatorane bu i svært interessante nabolag. (...)

Ein ordførar kan vere det minst spennande og mest negative mennesket på den nordlige halvkula. Han vil likevel forstå at når nokon ringer og seier dei vil lage eit TV-program frå kommunen, så skal han ikkje svare: Nei, eg synest ikkje det er ein god idé. Denne kommunen har ikkje noko å vise fram som ikkje også alle andre kommunar i Norge har.

Ein statsminister kan vere uenig med seg sjølv og med samarbeidspartnarane sine om alt, men sjølv han forstår at når alle ser på eit TV-program fullt av flagg, så bør han meine at dette er toppers. Derfor er dette den setninga det er minst sannsynlig at vi får høyre i årets valkamp:

Eg synest kommunen vår dreit seg skikkelig ut då alle stod på kaia som idiotar og vinka til ein båt. (...)

Hatstorm mot sosiolog etter Hurtigrute-slakt
dagbladet.no 23.6.2011
- Folk har ringt meg om natta, jeg får ikke fred. (...)

Det vakte reaksjoner. Blindheim har selv tatt Hurtigruten hele seks ganger, men NRKs maratonsending ble for mye norgesporno for sosiologen.

Forakter bygdenorge
Så langt har Blindheim blitt skjelt ut i over 400 leserkommentarer i Dagbladet, samt fått gjennomgå på Twitter og Facebook. Men det stopper ikke der. Man begår ikke majestetsfornærmelse mot den norske folkesjela uten å få høre det grundig.

- Jeg fått over 300 emailer og sms-er, i tillegg har folk ringt meg om natta. Det er kun én gang tidligere jeg er blitt like idioterklært, det var da jeg var med å skrive en kronikk som het Problemet Gahr Støre, sier Blindheim til Dagbladet. (...)

- NORDKOREANSK: Jens Stoltenberg fulgte spent sendingen fra MS Nordnorge. Trond Blindheim får assosiasjoner til Nord-Korea og regimer vi ikke liker å sammenligne oss med. Foto: Twitter (...)

NORGESPORNO: Hurtigruten, barsk natur og et norsk flagg. Vakrere blir det ikke, vil mange si. (...)

- «Hurtigruten» er valium-tv
kampanje.no 22.6.2011
- Hodeløst, platt, intetsigende, stygt og dørgende kjedelig, sier Trond Blindheim om «Hurtigruten - minutt for minutt».

Sosiolog og rektor ved Markedshøyskolen, Trond Blindheim, er ikke blant dem som har latt seg imponere av «Hurtigruten - minutt for minutt». Mens NRK2 har satt seerrekorder og plassert de store kanalene i skyggen de siste dagene, er Blindheim kritisk til statskanalens tv-suksess.

- «Hurtigruten - minutt for minutt» er valium-tv. Det er ikke redigert, ikke klippet og det er ingen ordentlig journalistikk. Det er like kjedelig som de gammeldagse pausefiskene. Hvor er høydepunktene? Det er platt og intetsigende, sier Blindheim til Dagbladet.

Han begriper ikke hvorfor NRK2-satsingen har slått an:

- Det forundrer jeg meg over. Når du ser utover Europa, så diskuterer de finansproblemer og EU. Det er mange som spår internasjonalt at euroen kan ryke, at hele dette enorme politiske prosjektet kan gå under. Samtidig trer vi lua godt nedover ørene og vender Europa ryggen. Det er Norge rundt i fem dager, sier Blindheim. (...)

Fjernet fallscene i reklamefilm
handelsbladet.no 17.6.2011
Etter å ha motatt flere klager fra forbrukerne har Nidar valgt å klippe bort en scene fra sin nyeste reklamefilm, der en ung mann mister en pose Smash utfor et stup, skriver Dagbladet.

I filmen er kompisen hans så gira på sjokolade at han kaster seg utfor stupet, ruller ned skrenten, ser ut til å slå seg helseløs, men reiser seg uskadd og triumferende med godteposten i hånda.

– Jeg satt og så på fjernsyn med datteren min som er to år, da denne reklamen kom på skjermen. En pose med Smash blir kastet utfor et fjell, og en ung mann hopper utfor fjellet. Det er ganske ille å se på mens mannen ruller nedover. På ett punkt ser det ut som han mister hodet! Datteren min trakk et lettelsens sukk da mannen reiste seg like hel mot slutten av reklamefilmen, og hun er to år, skriver en av klagerne, ifølge Barnevakten. (...)

Spinner videre på suksessformelen
journalisten.no 8.6.2011
Aftenpostens magasinsatsing kaster av seg.

I fjor ble det klart at Aftenposten Innsikt lå og vaket like under 30.000 eksemplarer i betalt opplag. Nå har det månedlige magasinet krysset det og leverer gode resultat. I mars fikk Innsikt søsterpublikasjonen Aftenposten K som følger oppskriften med noe innkjøpt og noe foredlet innhold fra avisen.

Kulturmagasinet Aftenposten K har fulgt i samme sporet som Aftenposten Innsikt. Bladet solgte 16.500 eksemplarer i løssalg av det første nummeret. Til sammenligning hadde Innsikt et løssalg på 17.500 blader av førsteutgaven. (...)

Kaller påstander om korrupsjon skitten PR
aftenposten.no 7.6.2011
En av eierne av den litauiske avisen Respublika kaller Aftenpostens artikkel om korrupsjon i mediene i Litauen for «skitten PR» og «elendig journalistikk».

I hele går forsøkte Aftenposten å få kommentarer til den Wikileaks- lekkede ambassadeposten fra den amerikanske ambassaden i Vilnius, der det blir hevdet at avisen Respublika er en del av en korrupt litauisk presse.

Ifølge et notat ambassaden sendte hjem til Washington i september 2007, risikerer vestlige bedrifter som ikke er med på dansen represalier.

I dokumentet blir det beskrevet i detalj hvordan storavisen Respublika og flere andre litauiske medier selger positiv omtale og tar betalt for å droppe kritisk journalistikk. Det hevdes også at Respublikas eier og sjefredaktør, Vitas Tomkus, forsøkte å presse den lokale ledelsen for legemiddelgiganten Pfizer til å betale 400 000 dollar, for å knuse konkurrentene på legemiddelmarkedet i Litauen.

Da Pfizer-ledelsen ikke ville gå med på noe slikt, endte det med at avisen trykket en serie negative artikler om selskapet. (...)

Google kjøper leverandør av analyseverktøy
digi.no 6.6.2011
Måler hva som engasjerer brukerne av den sosiale weben.

Google skal kjøpe det canadiske analyseselskapet PostRank, et selskap som overvåker og samler inn data om hvordan ulike typer begivenheter og innhold engasjerer brukerne av ulike sosiale medier.

Blant annet samler selskapet inn informasjon om hvor og når nyheter og kunngjøringer genererer kommentarer, bokmerker, twittermeldinger eller andre former for interaksjon. Tjenesten skal kunne brukes av både utgivere og annonserører til å finne ut hvordan de kan oppnå større innflytelse og å nå ut til riktig publikum. (...)

- Du er søt som spør
kampanje.no 31.5.2011
Kvinnelige journalister, politikere og PR-rådgivere har dannet nettverket «Høye hæler». - Dette er veldig «down to earth», sier Eva-Charlotte Stenset.

Unge kvinner i maktposisjoner er medlemmer av det som Dagbladet karakteriserer som det lukkede nettverket «Høye hæler». De har møtene sine på Stortinget og blant deltakerne finnes det en rekke kjente personer fra norsk politikk, PR-bransje og næringsliv. I tillegg er også journalister fra Aftenposten, NRK, TV2, og VG tilknyttet nettverket, melder Dagbladet.

Blant medlemmene er tidligere KrF-nestleder Inger Lise Hansen, TV 2s nyhetsanker Cathrine Fossum, TVNorge-programleder Henriette Brusgaard og NRK Dagsrevyens Liza Stokke. I tillegg er også journalister fra Aftenposten, NRK, TV 2, og VG tilknyttet nettverket

Ifølge Dagbladet er Eva-Charlotte Stenset (33) en sentral skikkelse i «Høye hæler». Hun er PR-rådgiver i Geelmuyden.Kiese og tidligere anker i Oslo-TV og i Aktuelt på TVNorge og tidligere rådgiver for Dagfinn Høybråten.

Når Dagbladets journalist spør om «det er betenkelig at kvinner i forskjellige maktposisjoner kommer sammen på møter for å bygge hverandre opp og påvirke samfunnet», svarer hun slik:

- Du er søt som spør, men dette er veldig «down to earth». Det er et inspirasjonsforum og vi har ingen tanker om å påvirke samfunnet i en bestemt retning, sier Stenset. (...)

McDonalds avviser barnefedme-krav
nrk.no 20.5.2011
Verdas største fastfoodkjede, McDonalds, vert kritisert for å bidra til barnefedme-epidemien i USA ved å bruka marknadsføring retta mot born.

McDonalds har avvist eit krav frå 550 medisinske fagfolk om å stoppa reklame retta mot born.

- Dette handlar om den personlege og individuelle retten til å ta eigne val, seier administrerande direktør Jim Skinner, ifølgje Reuters.

McDonalds har også avvist forslag om å utarbeida ein intern rapport om kva innverknad kjeda har på barnefedme-epidemien i USA.

I USA er 17 prosent av born og unge overvektige, ifølgje styresmaktene. (...)

Kjent journalist intervjuet døde mennesker
na24.no 18.5.2011
Journalistskandale ryster Danmark.

Journalist, analytiker og kommentator Mads Qvortrup har blitt midtpunktet i en skandale av de sjeldne.

Frem til mai 2009 jobbet Qvortrup som Dagbladet Informations korrespondent i England.

I denne stillingen skal han blant annet ha skrevet artikler, hvor to av kildene har vist seg å være døde, da han angivelig intervjuet dem. I flere andre tilfeller avviser kildene at de har snakket med Qvortrup, ifølge danske Journalisten.

- Jeg har gjort en rekke feil. Det beklager jeg og det tar jeg på min kappe. Jeg er ikke utdannet journalist, men akademiker og jeg fant ut i den perioden at den skrevne journalistikk ikke er min sterke side, og jeg tok konsekvensen og sa opp min jobb hos Information, sier han til Journalisten. (...)

Norsk skandale-journalist
For noen år siden ble noe liknende avdekket her hjemme.

Da kom det frem at den norske journalisten Bjørn Benkow fabrikkerte intervjuer med blant annet Bill Gates, Tom Cruise, Oprah Winfrey og Michael Schumacher. Dagbladet, Jyllands-Posten og Aftonbladet kjøpte og publiserte noen av artiklene til Benkow.

- Svaret er ikke sort-hvitt. Jeg har truffet og snakket med disse verdenscelebritetene. Men omstendigheter og tidsrom har ikke alltid vært som skrevet, skrev han da i en pressemelding. (...)

Bliv personlig på nettet – eller bliv overhalet
njc.dk 16.5.2011 (Nordisk Journalistcenter)
Nordiske Mediedager i Bergen satte fokus på fremtids-udsigterne for den moderne, nordiske journalist.

NJC's nye folder blev introduceret på Nordiske Mediedager - kan rekvireres ved henvendelse til NJC.

Enten lægger journalisten noget af sin personlighed ud på sociale medier – eller journalisten er færdig.

Det var et af de provokerende udsagn på Nordiske Mediedager i Bergen.

Mere end 1600 primært norske mediefolk var samlet om de nyeste trends, skarpeste metoder og seneste digitale udfordringer i den nordiske medieverden.

”Som journalist skal du indstille dig på, at du via sociale medier må bygge dig din egen sociale stamme – a tribe,” spåede Anna Söderström, journalistuddannet media relations coordinator for medietjenesten MyNewsDesk, som har specialiseret sig i formidling af presseinformation på nettet.

Hendes pointe var fler-strenget: Din stamme, som gerne må bestå af 1200 mennesker, som følger dig og din personlige stemme i det samlede mediebillede, denne stamme vil følge og kommentere dine historier.

”Din stamme vil hjælpe dig, skaffe dig nye kilder til dine historier. Du kan spørge dem om nyheder, du har overset og du må acceptere, at din historie aldrig slutter. Den kan leve sit eget liv videre på nettet,” var Anna Söderströms pointe.

Netværket på f.eks Facebook og Twitter er, hævder hun, en forudsætning for at agere i den moderne journalistiske verden.

Hvor det før ville tage journalisten timer, kan mediefolk på fem minutter få tips eller svar på nye spørgsmål. Så der er ingen vej uden om:

”Du må markedsføre dig selv – og din journalistiske profil – derude. Ellers gør en anden.” (...)

Verdiløse undersøkelser
CARL DITLEF JACOBSEN - cand.mag.- Kolbotn
aftenposten.no 15.5.2011
Jeg støtter Svein Sjøbergs kraftige kritikk av meningsmålinger (Aftenposten, 10. mai). Mange tjener gode penger på dette falskspillet. I Aftenposten 20. april leste vi at Respons Analyse tolker sine telefonintervjuer slik at «74 prosent av norske velgere» ikke vet hva handlingsregelen er. Dette er en frekk bløff. Vi er mange som har fått slike ubeleilige telefoner, ofte fra en digital stemme. Hvordan reagerer vi? Mange legger på røret. Noen blir forbannet og svarer i hytt og vær. Noen er ikke hjemme.
Sannheten er at «det representative utvalg av befolkningen over 18 år» neppe er representativt for de man fikk svar fra. Er analysefirmaet heldig, oppnår telefonistene å få adekvat svar fra halvparten. Hva med denne korreksjonen: «prosent av de man fikk svar fra»? Ikke la dere bløffe av kvasistatistikk! (...)

Utslitt av meningsmålinger
OTTAR HELLEVIK - professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 11.5.2011
Ansvaret. I går hadde professor Svein Sjøberg et debattinnlegg med overskriften: «Taust fra glasshuset». Det kommenterer et intervju i Aftenposten om min bok Mål og mening. Om feiltolking av meningsmålinger. I ingressen slås det fast at dette ikke bare skyldes «at mediene misforstår. Ofte holder ikke undersøkelsene mål.»

At Aftenposten valgte å vinkle reportasjen mot medienes rolle synes jeg var riktig, siden mange av eksemplene i boken nettopp gjelder tilfeller der mediene, og ikke minst Aftenposten selv, har kommet i skade for å gi en feilaktig fremstilling av meningsmålinger.

Hvis Sjøberg hadde lest eller i det minste bladd i boken, ville han ha sett at den også gir en rekke eksempler der ansvaret for feiltolkingen legges på dem som har utført undersøkelsen. (...)

- Tjener mest i VG

Tjener mest i VG
journalisten.no 10.5.2011
Journalistene i VG passerte sine kolleger i Dagens Næringsliv som de best betalte i fjor.

VG-journalistene økte lønna med nesten 16.000 kroner i fjor. I snitt har de utbetalt 604.000 kroner i året (bransjelønn).

Det betyr at de passerte kollegene i Dagens Næringsliv, som i år må nøye seg med en andreplass på statistikken over lønnsadelen blant norske journalister. Journalistene i DN har nå en snittlønn på nesten 598.000 – opp 6.613 fra i fjor.

Andre øker mer
Det er første gang siden 2003 at Dagens Næringsliv ikke topper bedriftsstatistikken. Den gang var det Ingeniørbladet som satt på lønnstronen.

Men det er ikke journalistene i toppen som har den største prosentvise økningen. Ifølge lønnsstatistikken fra NJ økte gjennomsnittsjournalisten lønna med 3,5 prosent fra 2009 til i fjor.

Det tilsvarer 16.700 kroner per hode i året, noe som inkluderer fastlønn, ulempetillegg, opphavsrett, fototillegg og lokalkontortillegg.

Økningen er like over lønnsutviklingen ellers i samfunnet. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) økte snittårslønna i Norge med 14.900, tilsvarende 3,5 prosent, fra 2009 til og med oktober i fjor.

Gjennomsnittslønna for en norsk journalist er nå 490.328 kroner. (...)

Under the Influence: How the Group Changes What We Think (Under påvirkning: Hvordan grupper endrer hva vi tenker)
online.wsj.com 3.5.2011
Researchers Study What Gives Social Norms Their Power

How is it that so many people started saying "Awesome!", or started wearing Uggs?

These are examples of how individuals' behavior is shaped by what people around them consider appropriate, correct or desirable. Researchers are investigating how human behavioral norms are established in groups and how they evolve over time, in hopes of learning how to exert more influence when it comes to promoting health, marketing products or reducing prejudice.

Psychologists are studying how social norms, the often-unspoken rules of a group, shape not just our behavior but also our attitudes. Social norms influence even those preferences considered private, such as what music we like or what policies we support. Interventions that take advantage of already-existing group pressures, the thinking goes, should be able to shift attitudes and change behaviors at less cost in effort and resources.

Norms serve a basic human social function, helping us distinguish who is in the group and who is an outsider. Behaving in ways the group considers appropriate is a way of demonstrating to others, and to oneself, that one belongs to the group.

But surprisingly little is known about how attitudinal norms are established in groups. Why do some people in a group become trendsetters when it comes to ideas and objects? (...)

Trykker inn iPad-bremsen
journalisten.no 26.4.2011
Redningen ikke funnet i leserbrettet, ennå.

Conde Nast, en av verdens største magasinutgivere, bremser satsingen på iPad-versjoner, skriver Advertising Age.

Ifølge ansatte i selskapet er dette en anerkjennelse at lesertallene ikke er så gode som annonsørene ønsker.

Skynder seg sakte
Conde Nast eier blant annet bladene Vanity Fair, GQ, The New Yorker og Wired. Selskapet var tidlig entusiastiske til leserbrett, men nå holder de igjen.

– Den offisielle holdningen er at alle våre magasiner skal ut på iPad fordi dette kommer til å bli en viktig inntektsstrøm, men den nye holdningen er at vi kanskje kan senke tempoet litt, sier en publisher i systemet. Vedkommende legger til at dagens apper ikke gjør det særlig bra, så hvorfor haste. (...)

Den breiale journalistikken
aftenposten.no 3.3.2011
Vi lar oss begeistre og provosere av reportasjene fra Ski-VM. Sportsjournalistikk handler om følelser. Er det på tide å dempe seg en smule?

PÅ SITT BESTE er sportsreportasjen forbilledlig journalistikk. Når den fanger nerven i oppgjørene i langrennsløypa og i hoppbakken med en fortellerstemme renset for språklige klisjeer, tar den pulsen på en stemning. Den forfører lesere, seere og lyttere. Den foredlede sportsreportasjen har en tilstedeværelse vi med fordel kunne hatt mer av i den journalistiske allmennreportasjen. (...)

Oppgjør
Professor i sosialpsykologi, Arnulf Kolstad, tok et glødende oppgjør med norske mediers dekning av OL i Vancouver sist vinter. Han sammenlignet dosen av sportsreportasjer fra lekene med narkotika, og mente effekten av den var både sløvende, bedøvende og vanedannende. All sporten fjerner oppmerksomheten fra de viktige spørsmål i dagliglivet, mente Kolstad.

Salven fra sosialpsykologen var overdrevet, men har i seg poenger som vi som formidlere av sportsopplevelser, bør ta på alvor: Er det forsvarlig ressursbruk å svi av så mye penger på å rapportere fra en konkurranse som samler utøvere fra tre skandinaviske land og en håndfull andre nasjoner? Er det også behov for å sette seg ned og vurdere om virkemidlene, den breiale tonen, bør dempes noen hakk? (...)

Nye tider for journalistikken
uib.no 28.2.2011
Journalistikken er sett under press og må grunngje sin eksistens. Løysinga er å vise til samfunnskontrakten, meiner professor Martin Eide.

Bloggarar blir mediekjendisar og nettaviser oppfordrar lesarane til å levere nyheitsstoff. Grensene mellom den tradisjonelle journalistikken og andre skriftlege bidrag er i ferd med å bli uklare. (...)

Må møte krav
Dei endra føresetnadene for journalistikk gjer det endå viktigare at journalistikken framhevar kontrakta den har med samfunnet, ifølge Eide. Samfunnskontrakten er idéen om at journalistikk skal handle om det som er vesentleg i samfunnet og at somme typar journalistikk, som til dømes nyheits- og kommentarjournalistikk, er viktige for demokratiet.

Eide understrekar også nødvendigheiten av at journalistikken også framover blir sett på og behandla som ein profesjon.

– Journalistar blir ansvarleggjorde og kan stillast krav til. Dei må mellom anna halde seg til Ver Varsam-plakaten. Slike krav kan ein ikkje stille til bloggarar eller brukargenerert journalistikk, seier han. (...)

Redaktører vet ikke hvordan journalistene oppfører seg
nrk.no 26.2.2011
Redaktørene i presse-Norge vet ikke hvordan egne journalister oppfører seg mot pårørende, mener ekspert på presseetikk.

Utspillet kommer etter at Fawad Ashraf denne uka tok et oppgjør med det han kaller pressens skamløse oppførsel da søsteren Faiza ble drept i fjor.

– Pressen gjorde oss til gisler i vårt eget hjem, skrev NRK-journalist Fawad Ashraf i et essay i Samtiden denne uka.

Da søsteren Faiza ble kidnappet og senere funnet drept for ett år siden, satt journalister på vakt i bil utenfor huset, banket på og ringte gjentatte ganger. (...)

Pfizer fällda för produktplacering
dagensmedicin.se 18.2.2011
Pfizer blir det första läkemedelsföretag som fälls för produktplacering av ett receptbelagt läkemedel i ett tv-program.

Inzoomningar och kvardröjande närbilder av en förpackning med den receptbelagda alzheimermedicinen Aricept i tv-serien Drottningoffret, som sänts i Sveriges Television, har ställt till det för Pfizer.

Läkemedelsföretaget blev kontaktat av produktionsbolaget bakom dramaserien och fick frågan om det ville låna ut en förpackning av läkemedlet. Pfizer svarade ja. (...)

Refser Treholts støttespillere
kampanje.no 17.2.2011
- Arne Treholt er naturlig nok lite fornøyd med alle som ikke ukritisk sluker hans syn på saken, sier VG-redaktør Bernt Olufsen. (...)

Gjenopptagelseskommisjonen bekreftet mandag at den er ferdig med sine undersøkelser av påstandene om bevisfusk i Treholt-saken, og har oversendt materialet til partene. Mens Arne Treholt har vært svært kritisk til hvordan spionsaken ble framstilt i norske medier på 80- og 90-tallet, er han stort sett fornøyd med dekningen av den siste runden av saken de siste månedene. Treholt er imidlertid kritisk til VG. (...)

Ansvarlig redaktør Bernt Olufsen i VG ser ingen grunn til å ta selvkritikk. Han er tvert om kritisk til hvordan andre medier har fulgt opp påstandene om bevisfusk. (...)

Reklamer på nettet baseret på adfærd
forbrug.dk 9.2.2011
Når du er på nettet, får du vist reklamer, der er skræddersyet til dine interesser. Det kan lade sig gøre, fordi der bliver lagt cookies - små datafiler - ind på din computer fra de forskellige netsider, du besøger. Læs om, hvad adfærdsreklame er, og hvordan det fungerer. (...)

AOL kjøper Huffington Post
nrk.no 7.2.2011
Det amerikanske internettkonsernet AOL kjøper Huffington Post, et raskt voksende nettsted for nyheter, analyse og livsstil. Kjøpesummen er 315 millioner dollar eller 1,8 milliarder kroner. (...)

Grunnleggeren skal lede
Huffington Posts grunnlegger og sjefredaktør Arianna Huffington skal lede den nye Huffington Post Media Group.

Denne skal ta seg av integreringen av innholdet på AOL med Huffington Post, het det videre i kunngjøringen. (...)

Ikke fornøyd med medienes Maria Amelie-dekking
tv2nyhetene.no 2.2.2011
Norske medier løp i flokk og gikk i de samme fellene i dagene etter at Maria Amelie ble pågrepet, mener fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk. Mange redaktører er enige. (...)

Løp i de samme fellene
Maria Amelie, eller Madina Salamova som 25-åringen egentlig heter, ble pågrepet av politiet på Lillehammer 12. januar etter et foredrag på Nansenskolen.

I dagene etter løp journalistene i flokk og tråkket i de samme fellene, mener Bodal-Johansen, noe mange norske redaktører er enige i.

Ni redaktører i norske mediehus som NRK har vært i kontakt med, har i større eller mindre grad noe å utsette på den tidlige dekningen av Maria Amelie-saken.

– Fravær av kritiske spørsmål
– Dekningen har etter min oppfatning vært svært massiv og til dels svært følelsesladd, sier VGs ansvarlige redaktør Bernt Olufsen. Han vil ikke refse sin egen avis direkte, men sier at enkelte medier i ren kampanjestil hadde et tydelig fravær av kritiske spørsmål, blant annet når det gjelder Maria Amelies beskyttelsesbehov. (...)

Ny klagerekord for Forbrukerombudet
tv2nyhetene.no 27.1.2011
Over halvparten av klagene som kom inn til Forbrukerombudet i 2010, gjaldt uønsket reklame. Forbrukerombud Gry Nergård lurer på om den nye markedsføringsloven fra 2009 er for snill. (...)

Får kritikk for reklame
kommunal-rapport.no 22.11.2010
Ordfører Kjerstin Wøyen Funderud (Sp) i Våler i Østfold får kritikk for å ha stilt opp i reklame for et treningssenter.

Ordføreren pryder en reklamebrosjyre der hun reklamerer for treningssenteret og livsstilskurset hun har tatt der.

– Problematisk, mener professor Frank Aarebrot ved Universitetet i Bergen til Moss Avis.

– En ordfører er kommunens fremste folkevalgte og bør ikke fremme interessene til én av mange konkurrenter. Dette handler om habilitet og hvilken rolle man skal følge som ordfører, sier han.

Aarebrot får følge av Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo. (...)

På spørsmål fra Moss Avis om hun ser problematiske sider ved å bruke ordførertittelen i reklame, svarer Funderud:

– Dette er søkt. Jeg vil ikke kommentere mer. (...)

Reklamegull til Try
kampanje.no 22.11.2010
PARIS (Kampanje): Se hvem som fikk de gjeveste Epica-prisene.

Årets reklamekonkurranse Epica ble avsluttet fredag.

I underkategorien for meieriprodukter, vant Try fredag gull for en Tine-annonse. Annonsen med close-up bilde av ku-rygger, som ser ut som fjell, var en klar vinner i sin kategori. De andre norske bidragene vant ikke helt opp i årets konkurranse, selv om SMFB-filmen for Tele 2/Bipper var med og kjempe om gull i sin kategori helt til det siste, men måtte seg seg slått av to britiske filmer i en kampanje for Sunrise Communications. (...)

Yahoo pøser ut nyheter
journalisten.no 16.11.2010
Minst 2.000 saker om dagen, basert på avtaler med 400.000 frilansere som tjener penger på nettjournalistikk. (...)

Slår sammen reklameselskaper
kampanje.no 12.11.2010
Klart for sammenslåing av tre byråer.

Det er klart for sammenslåing og samlokalisering av byråene Recommended, Dale+Bang og Osigraf. I fjor kjøpte Kristiansand-baserte Infos, som fra før av står bak Osigraf, 100 prosent av aksjene i Recommended Norway. Deretter gikk de inn som deleiere i PR-selskapet Artell Kommunikasjon i Tønsberg, og har nå også kjøpt opp reklamebyrået Dale+Bang.

- I en omfattende omstrukturering er det naturlig at noen går nye veier og en håndfull ansatte i Recommended har sagt opp sine stillinger. Kun noen få stillinger vil blir erstattet, opplyser selskapet.

- Det er et sunnhetstegn at gamle mønstre brytes og nye vokser frem. Vi er offensivt ute for å finne nye tilskudd til vår allerede høyt kompetente og kreative organisasjon, og har flere spennende kandidater i kikkerten, sier Anniken Bjørnstad Schjøtt, som skal lede det nye selskapet. Hun har tidligere jobbet i McCann.

Det nye miljøet vil tilby tjenester innenfor hele kommunikasjonsspekteret: strategi og merkevarebygging, interaktiv kommunikasjon, reklame, design og PR. (...)

Blogg, svette og tårer
aftenposten.no 12.11.2010
MASSE MEDIER. Norges mest profilerte blogger skriver innsiktsfullt om sosiale medier, men blir gammelmodig når hun sammenligner blogger og aviser.

Den digitale revolusjonen kom kanskje som julenissen på kjerringa i mediebransjen, men i dag er det ingen avgrunn mellom mediefolk og bloggere. I enkelte tilfeller er det de samme menneskene, og overgangene er glidende. Massemediene har for lengst tatt i bruk sosiale medier, både for å skaffe seg informasjon og for å
markedsføre produktene sine, og bloggerne bruker mediene flittig på samme måte. (...)

- Avisene borte i 2020
kampanje.no 11.11.2010
Australsk medieforsker spår at papiravisene vil dø ut som vesentlig nyhetsformidler i 2020.

Det er den australske medieforskeren Ross Dawson som kommer med spådommen. Men der tidligere konsernsjef i Schibsted skapte oppstandelse i egne rekker om at papiravisen kom til å være borte om 25-30 år, gir Dawson avisene en enda kortere levetid. Han mener at avisene vil dø ut som vesentlige nyhetsformidlere i 2020 altså om ni år, skriver Aftenposten.

Mange av de norske avishusene har de siste årene slitt med tildels store opplagsfall, men har også klart å posisjonere seg digitalt. Tall fra TNS Gallup viser blant annet at VG Mobil har økt sin leseroppslutning med hele 145 prosent siden årsskiftet. Avisen hadde da 520.000 lesere via mobiltelefon.

I tillegg er det også knyttet store forventninger til de nye elektroniske leserbrettene som iPad.

- Det viktigste er ikke hvor lenge vi beholder vår posisjon som papiravis, men om vi tar en tilsvarende sterk posisjon med redaksjonelle kvalitetsprodukter i digitale medier, sier sjefredaktør i Aftenposten Hilde Haugsgjerd til egen avis. (...)

Sexstillingen for deg!
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:2105 (4.11.2010)
Norsk helsejournalistikk leverer stort sett forbrukerstoff og lettvint underholdning. Vi leger bør bidra til et sterkere kritisk søkelys på helsesektoren (...)

Norsk helsejournalistikk en tilfeldig valgt dag i slutten av august 2010: På Dagbladets forside lyser: «Åtte kreftvarsler du må se opp for – Dette må du sjekke! SE LISTA» (1). Avisen følger opp saken på sine helsenettsider, ledsaget av et nærbilde av brystvorten på et ungt og yppig kvinnebryst samt oppslag som «Mor helte avløpsrens over to år gammel datter» og «P-piller gjør deg smartere». NRKs helsenettssider toppes denne dagen av «Rask sex er best» og preges ellers av «Sexstillingen for deg» og «Loppetyfus i Sverige». (...)

En undersøkelse publisert i Tidsskriftet i 2002 viste at norske avisers omtale av nye legemidler ofte var ukritisk positiv, ga ufullstendig informasjon og sjelden fikk frem økonomiske koblinger mellom sitert ekspert og legemiddelprodusent (4). Mye tyder på at konklusjonene fremdeles er gyldige. Da helsemyndighetene i 2009 varslet om influensapandemien, ble informasjonen kritikkløst videreformidlet av et nærmest samstemt pressekorps. Ikke før bloggere og uavhengige fagfolk kom på banen gjorde mediene forsøk på å korrigere det skremmebildet som var skapt (5, 6). (...)

Norske leger har sterke meninger om helse, det vet alle som har vært i en sykehuskantine. Vi kan og bør bidra mer til et offentlig kritisk søkelys på helsesektoren enn vi gjør i dag, også ved å skrive selv. Farlige journalister på heksejakt er selvsagt ille. «Ufarlig» helsejournalistikk som bare handler om kreftvarsler og sexstillinger, er allikevel verre. (...)

Google investing $5m to encourage journalism innovation (Google investerer 5 millioner dollar for å fremme journalistisk innovasjon)
techradar.com 27.10.2010
"Fundamental to democracy"

Google has invested $5 million (£3.15 million) to encourage innovation in digital journalism.

The search giant is keen to help fuel the changes in how we access news online, and to that end has committed money in grants to non-profit organisations that are "developing new approaches to journalism in the digital age".

Although $2 million has been handed to the Knight Foundation in the US, Google's corporate communications and public affairs manager Clara Armand-Delille told TechRadar that a similar partnership in the UK is feasible.

"The Knight News Challenge is open to applications from anyone, anywhere in the world, including the UK," she said. (...)

Google spends $5 million on journalism
digitaltrends.com 27.10.2010
Google is donating $5 million to non-profit journalistic organizations and ideas. The goal is to help news publishers in the digital age.

Perhaps hoping to fund some good press, Google announced on its blog that it will invest $5 million to “encourage innovation in digital journalism.” The search company plans to help media companies with tools like YouTube Direct and Google Maps to make news websites more engaging. It will also try to develop new platforms to help publishers generate more revenue. More interesting, Google plans to invest a good portion of the money in grassroots non-profit initiatives.

$2 million will go to the Knight Foundation, which will split the money between grant-making initiatives and the Knight News Challenge, which will accept Journalistic proposals from anyone through Dec. 1. A video by Knight Foundation President Alberto Ibarguen, explaining the importance of the donation, is below. (...)

Krav til kronikkar i norske aviser
hisf.no 14.10.2010
Dei fleste større nasjonale og regionale aviser har siste åra oppgradert kronikk- og debattstoffet, og tilsett eigne kronikk- og debattredaktørar. Pågangen er stor. Ei avis som Aftenposten får rundt 20 kronikkforslag/-manus per dag. Terskelen for å kome på trykk med kronikkar og større debattinnlegg har vorte heva. Det inneber også at det medfører større prestisje å kome på trykk. Innsende kronikkar og debattinnlegg vert normalt ikkje honorerte av avisene. (text)

Journalismen var svår för Sahlin
Roland Poirier Martinsson är författare och filosof. Han leder Timbro medieinstitut.
svd.se 22.9.2010
När man lägger kakel är ögonmåttet bästa sättet att få raka fogar. Mäter man med linjal blir det snett, men ögat är så fint att vi ser avvikelser på bråkdelar av millimetrar.

Likadant när man granskar medier. Efter att ha läst en tidning kan man vara säker på att den lutar åt vissa bestämda åsikter, men försöker man mäta – räkna artiklar, ord och vinklar – slutar det oftast med att inget mönster urskiljs. Favoritexemplet är Fox News, som man bara behöver titta på i en minut för att se att kanalen uttrycker republikanernas hållning. Ändå ligger den i topp i kvantitativa mätningar av objektivitet, vilket givetvis retar gallfeber på CNN, ABC News, NBC News och CBS News, som är subtilare i sin demokratiska propaganda. (...)

Pressens svik
KETIL BJØRNSTAD - forfatter, Oslo
aftenposten.no 22.9.2010
TREHOLT-SAKEN. Gjennom et årelangt karakterdrap har mediene valgt å stole blindt på politiet, riksadvokat Busch og førsteadvokat Qvigstad.

På tide. Det er prisverdig at Aftenposten nå blåser nytt liv i Treholt-saken, og følger opp de sjokkerende avsløringene i Geir Selvik Malte-Sørenssens og Kjetil Bortelid Mælands bok Forfalskningen med kritisk, troverdig og uhildet journalistikk.

Det var sannelig på tide.

Troverdighet og prestisje
En håndfull sentrale journalister og redaktører i norsk presse har sin profesjonelle troverdighet og prestisje knyttet opp til nettopp denne saken gjennom mer enn 26 år. De lot seg villig mate av et overvåkingspoliti som regelmessig ga dem opplysninger og fortløpende journalistiske poenger og vinklinger. Disse «gamle» Treholt-journalistene har i alle år hatt et så sementert og fastlåst bilde av storspionen og levemannen Treholt at de nå plutselig sitter med et gedigent habilitetsproblem. Deres gode navn og rykte er uløselig knyttet til alt de tidligere har skrevet om saken. (...)

Kvalitetssmell i NRK
journalisten.no 22.9.2010
Betydelig dårligere resultat enn resten av journalistbransjen.

TNS Gallup har på vegne av Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag gjennomført en egen kvalitetsundersøkelse på linje med NJs kvalitetsundersøkelse. Det står ikke så godt til med den lisensfinansierte journalistikken, skal man tro resultatet av spørreundersøkelsen. (...)

Her er noen enkeltfunn som er gjort:

* Mens gjennomsnittsjournalisten i Norge produserer 11 saker i løpet av en arbeidsuke, er tallet for NRK nede i 9,3 saker. Marienlyst er den av NRKs tre divisjoner (distrikt og Sami) som har lavest produksjon med 7,3 saker. I motsatt ende er distriktsdivisjonen med 11,3 saker.

* Journalistene i NRK lager også færre saker basert på egne ideer og kilder enn snittet på 47 prosent av journaliststanden. I NRK er tilsvarende tall 42 prosent.

* 9,2 prosent av NRKs redaksjonelle produkter mangler opplysninger fra vesentlige og relevante kilder. Det er bedre enn den øvrige journaliststanden hvor 12,8 prosent av innholdet har slike mangler.

* I journaliststanden i Norge oppleves 4,4 prosent av det journalistiske innholdet de har levert som i strid med Vær varsom-plakaten, i NRK er tilsvarende tall 5,3 prosent.

* Mens hver fjerde norske journalist mener det redaksjonelle innholdet har økt, samtidig som redaksjonen er nedbemannet, mener annenhver NRK-journalist det samme. (...)

Aftenpostens suksesshistorie
journalisten.no 16.9.2010
For to år siden ble det lansert som et magasin for dem som ønsker fordypning utover avisen. Nå betaler nesten 30.000 for å få Aftenposten Innsikt.

Med brask og bram ble Aftenposten Innsikt lansert på tampen av en varm aprilmåned i 2008. Det første nummeret av månedsmagasinet ble kjørt ut med 60.000 i opplag, men det var langt over reelle forventninger. Etter at bladet var kommet ut fire ganger, hadde det betalte opplaget funnet seg til rette på 25.000 eksemplarer. (...)

Amerikanere stoler ikke på mediene
tv2nyhetene.no 14.8.2010
Bare en firedel av innbyggerne i USA stoler på landets aviser, viser en ny undersøkelse. For TV er tallene enda dårligere.

Bare 22 prosent svarer at de har stor eller ganske stor tillit til TV-nyheter i spørreundersøkelsen som er utført av Gallup.

Yngre har større tillit
Folk på den politiske venstresiden er mest positivt innstilt til avisene, som til gjengjeld bare har tillit hos 18 prosent av konservative amerikanere. De som stoler mest på TV-nyhetene, er folk i sentrum.

Kanskje noe overraskende har unge i 20-årene større tillit til avisene enn eldre amerikanere. Men ifølge Gallup kan dette forklares med at det er unge mennesker som generelt stoler mest på institusjonene i samfunnet. (...)

Forsyner bedrifter med Facebook-venner
digi.no 12.8.2010
Vil du markedsføre deg i sosiale medier, kan du få 1000 tilhengere for under 200 dollar.

Vil du bli mer populær på Facebook enn Lady Gaga, har du nå sjansen. Et australsk markedsføringsselskap, uSocial.net, forteller at de kan selge opp til 20 millioner tilhengere om gangen til bedrifter som vil piffe opp sin markedsføring i sosiale medier.

For mindre mengder «venner» har uSocial.net innført fast pris. Som eksempel oppgis 197 (amerikanske) dollar for 1000. For store mengder venner vil det derimot avholdes budrunder. (...)

Markedsføring på ville veier
T Markestad
MEDISINSK ETIKK
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1501 (12.8.2010)
De siste årene er markedsføringen av legetjenester blitt mer aggressiv, og den er ofte i strid med Legeforeningens etiske regler.
Rådet for legeetikk har i de senere år sett at det er blitt en mer aggressiv markedsføring av legetjenester. Ofte er den i strid med kapittel III i Legeforeningens etiske regler, der det stilles strenge krav til nøkternhet og objektivitet (1). I kapittel III § 1 heter det: «Avertissement og annen informasjon om legetjenester kan bare inneholde opplysninger om virksomhetens lokalisering, åpningstid og administrasjon, praksistype, spesialitet og tittel, diagnostiske og terapeutiske metoder og priser.» (...)

Hår i sju dimensjoner
nrk.no 1.8.2010
Schwarzkopf Gliss reparerer håret i dimensjoner som ikke finnes - med mindre man ser til kvantemekanikken.

I disse dager TV-reklamerer sjampoen Schwarzkopf Gliss med at den «reparerer håret i syv dimensjoner». Spørsmålet er bare hvilke dimensjoner dette er snakk om?

Vanligvis brukes begrepet dimensjoner om rom - lengde, bredde og høyde. I tillegg kan tiden betegnes som den fjerde dimensjon. Men så er det stopp. Likevel klarer Schwarzkopf Gliss altså å reparere håret i ytterlige tre dimensjoner.

Kan det da være kvantemekanikk som tas i bruk for å redde en dårlig hårdag? Strengteorien opererer nemlig med alt fra 10 til 26 dimensjoner, men har hittil ikke vært særlig fremtredende i skjønnhetspleie. Dessuten er dette så avansert at kvantefysikere sliter med å forstå det selv. (...)

Endrer ikke alkoholomtale
journalisten.no 26.7.2010
Ingen grunn til å legge seg opp i redaksjonelle vurderinger, mener departementet.

I forrige uke ble det kjent at Senterparti-politiker Kjersti Toppe vil ha politisk regulering av medienes vinanbefalinger og ølanmeldelser. Til Dagsavisen sa Toppe at omtalen gikk for langt og mente at ingen ville akseptert det dersom det var produkttesting av sigaretter og tobakk.

Toppe mener det er på tide med en holdningsendring blant norske redaksjoner, og foreslo blant annet at statens holdningskampanjer til alkohol kanskje burde rettes mot norske redaktører. (...)

Står støtt
Ikke alle politikere er enige med Toppe. Blant dem politisk rådgiver Roger Solheim i Kulturdepartementet.

– Det er ingen grunn til å legge seg opp i de redaksjonelle vurderingene aviser og andre medier gjør når det gjelder lovlige produkter, sier Solheim. Han viser til at den strenge reguleringen av alkohol innen handel og markedsføring gjør at man oppnår den ønskede effekten.

Selv om Toppe er medlem av et av regjeringspartiene understreker Solheim at det ikke foreligger noen planer om å følge dette opp i regjeringen.

– På et prinsipielt grunnlag har vi ingen ønsker om å redigere eller legge begrensninger på hva man kan gjøre redaksjonelt. Det er et prinsipp som står støtt, og som vi ikke har et problem med. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Dette skremmer meg
journalisten.no 22.7.2010
Reagerer på at politiker vil regulere hva mediene skal skrive om.

Tirsdag skrev Dagsavisen om Senterparti-politiker Kjersti Toppe som ønsker å få etablert en politisk innstramming av medienes vinanbefalinger og ølanmeldelser.

Toppe viser til at disse anmeldelsene som oftest kommer på trykk samtidig med at barn skal ha sine ferier. Samtidig mener hun at omtalene svekker forbudet mot å markedsføre alkohol.

– Vi må vurdere hva som er grensen mellom produktomtale og reklame. Det er jo en grunn til at vi har reklameforbud for alkohol, og dette forbudet blir nå uthulet, sier Toppe til Dagsavisen. (...)

Forbud
Politikerens forslag får Gunnar Bodahl-Johansen ved IJ til å se rødt. Han mener at Toppe absolutt skal få ha sine oppfatninger rundt slike omtaler, men påpeker at det er et redaksjonelt ansvar å ta stilling til det som settes på trykk.

– Man kan ikke forby omtaler i mediene fordi enkelte ikke liker temaene eller synes det er forkastelig. Dette er noe den enkelte reaksjon skal ta stilling til, og ikke Stortinget, sier han til Journalisten og legger til:

– Jeg synes det er skremmende at politikerne finner på slike ting. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

TV 2-sjef forbannet på VG
journalisten.no 13.7.2010
Mener VG driver usaklig kampanjejournalistikk mot tv-kanalen.

Mandag kveld reiste TV 2s sportssjef Bjørn Taalesen hjem fra fotball-VM i Sør-Afrika, og før avreise karakteriserte han VM som særdeles vellykket. (...)

Han trekker spesielt fram et oppslag VG hadde for snaue to uker siden, da VG påpekte at ”analysene og høydepunktene” som TV 2 lovte skulle komme i pausen begrenset seg til ett minutt. Resten ble fylt med reklame. Det mener Taalesen er nødvendig med tanke på de høye kostnadene knyttet opp mot rettighetene til fotball-VG.

– Likevel leverte TV 2 fotball-VM gratis til folket, noe som betyr at utgiftene måtte dekkes inn gjennom reklame, sier Taalesen. (...)

Helt useriøst
VGs sjefredaktør Bernt Olufsen stiller seg helt uforstående til angrepet, som han avfeier som ”helt useriøst”.

– Jeg oppfatter beskyldningene som så useriøse at det mest av alt tyder på at Taalesen har vært altfor mye ute i sola i sommer. Og når det gjelder nettet, er TV 2 definitivt ikke en av våre større konkurrenter. Olufsen imøtegår kritikken fra TV 2 med at den betyr svært lite for VG i den sammenhengen. (...)

Olufsen etterlyser flere konkrete eksempler for å kunne kommentere denne delen av kritikken, samtidig som han gjør oppmerksom på at VGs kritiske journalistikk er helt i samsvar med Vær varsom-plakaten.

– VVP har et eget punkt om at pressen også skal sette et kritisk søkelys på mediene, og vår journalistikk er i samsvar med dette. Jeg har derfor ingen ytterligere kommentarer enn at Taalesens angrep på VG er særdeles lite profesjonell. (...)

Ukritisk reklame fra produsenter
FREDRIK SCHJESVOLD - lege, Diakonhjemmet sykehus
aftenposten.no 12.7.2010

Som fornøyd leser var det trist å se Aftenpostens forside 27. juni. I stedet for en kritisk tilnærming til en ny test fra en kommersiell aktør, fremstår Aftenposten som en reklameannonse rettet mot allmuen: Blodprøven skal si hvem som tåler å leve usunt. Problemet er bare at prøven sier ikke noe om dette. Den sier i likhet med flere andre prøver noe om betennelsesnivået i kroppen. At økte verdier av slike prøver kan tyde på ikke-erkjent sykdom, er ikke noe nytt.

Aftenposten har med uttalelser fra ledende eksperter i både Danmark og Norge, begge med skepsis til at prøven kan brukes som produsenten skisserer. Likevel gjenspeiles produsentens syn i forsiden og overskriftene. Hvorfor er det slik at Aftenposten vektlegger reklame fra produsenten sterkere enn skepsis fra nøytrale fagfolk? Hvor er Aftenpostens kritiske evne i møte med et felt med sterke kommersielle interesser? Inne i avisen sies det at «Testen kan si hvilken livsstil du tåler». Dette er en påstand ikke engang produsenten på deres egen hjemmeside står inne for. Hvordan kan det da ende opp i en overskrift i en seriøs avis? (...)

Vil forby usunn reklame
nrk.no 23.5.2010
Helsedirektør Bjørn-Inge Larsen vil forberede et lovforslag om reklame rettet mot barn. Et forslag som helseministeren skal legge fram for Stortinget i løpet av et års tid.

Norske barn er fetere enn noensinne. Helsedirektøren vil nå forby reklame for usunn mat som er rettet mot barn. (...)

Lovforslag neste år
Helsedirekør Bjørn-Inge Larsen ser viktigheten av at presidentfruen tar opp kampen mot overvekt hos barn.

– Det hjelper oss at Michelle Obama går i bresjen for å påvirke barns livsstil i USA. Det gjør at de amerikanske forhandlerne i WHO får andre instrukser med seg når de forhandler, sier helsedirektøren.

Nå vil Larsen forberede et lovforslag om reklame rettet mot barn. Et forslag som helseministeren skal legge fram for Stortinget i løpet av et års tid, ifølge NTB. (...)

Facebook-annonsører får vite alt om brukerne
digi.no 21.5.2010
Tjenesten lover bot etter systematiske brudd på grunnleggende regler for personvern.
Facebook og andre sosiale nettjenester er utstyrt med personvernplakater der de blant annet lover at annonsører skal ikke gis tilgang til personlige data om brukerne, uten spesifikk tillatelse fra brukeren.

Det er nå avslørt at dette løftet har vært brutt både langvarig og systematisk. Facebook erkjenner forholdet, og sier de allerede er i ferd med å skrive om koden i ordningen som overfører informasjon til annonsøren når noen klikker på en annonse på en Facebook-side.

Det er også påvist at Facebook har visst om det systematiske bruddet på egne og selvsagte regler for personvern i månedsvis. De reagerte først nå, etter et oppslag i går kveld i den innflytelsesrike avisa Wall Street Journal. (...)

På feil side under krigen (pdf)
aftenposten.no 14.5.2010
I 150-års jubelen er det liten grunn til å juble over Aftenpostens krigsinnsats. Mensmange aviser gikk inn fremfor å bli styrt av nazister, tjente vi millioner.

«Endelig,» skrev Aftenposten da Hitler tok makten i Tyskland 30. januar 1933. Avisen påpekte at han riktignok måtte dele makten med andre partier i fronten han sto i spissen for, men spådde – ganske riktig – at dette bare var foreløpig.

På lederplass skrev Aftenposten at Hitlers maktovertagelse var et tegn på at Tyskland var i ferd med å bli friskt. De omfattende arrestasjonene av et stort antall tyske opposisjonelle er det vanskelig å finne spor etter i Aftenpostens spalter. Derimot var det stor begeistring for «Den nasjonale revolusjon». Under tittelen «Hitler skaper fred og ro i Tyskland» skrev Aftenposten at «De nasjonalsocialistiske S.A. troppers optreden har i det store og hele tatt været mønstergyldig».

I mai 1933 besøkte Aftenposten de politiske fangene i Dachau. Leiren som dannet mønster for senere konsentrasjonsleirer, «gir et tiltalende inntrykk», synte Aftenpostens utsendte, og fortalte at brakkene var rene, lyse og luftige. Vaktene gjorde også et tiltalende inntrykk. Det betenkelige ved å sperre mennesker inne av politiske grunner berøres ikke i artikkelen.

Aftenposten fører samtidig et mislykket korstog – sammen med Knut Hamsun – mot at den tyske opposisjonelle Carl von Ossietzky skal få Nobels fredspris. Ossietzky fikk aldri komme til Norge for å motta prisen, og døde etter å ha pådratt seg tuberkulose i nazistisk fangenskap.

Avisen hadde også forståelse for at tyskerne hadde måttet gjøre noe med sitt «jødeproblem», men tok skarpt avstand da jødeforfølgelsene utartet til et blodbad under Krystallnatten mellom 9. og 10. november 1938. «Pøbelen herjer vilt» og «Politiet arresterer ofrene, men lar voldsmennene være i fred», het det i en overskrift i Aftenposten. (…)

Slut med gratis The Times på nettet
berlingske.dk 26.3.2010
Til juni kommer det til at koste penge at læse The Times og The Sunday Times på nettet. (...)

- Dette er kun begyndelsen. The Times og The Sunday Times er de første af vore fire aviser i Storbritannien, der tager dette skridt. Vi er stolte af vor journalistik og skammer os ikke, når vi nu sætter en pris på den, siger chefen for NI, Rebekah Brook, til BBC. (...)

Svak analyse av leserinnlegg
LEIF OSVOLD - Oslo
aftenposten.no 28.2.2010
Sjefredaktør Hilde Haugsgjerd kommenterer onsdag 24. februar en undersøkelse som et byrå har foretatt, der innholdet i leserinnlegg til papiravisene som handler om innvandring og islam er analysert.

Når hun og byrået derav trekker konklusjoner om hva folk flest mener om disse spørsmålene, så svikter deres analyse grovt.

Analysen er bare basert på Nye nordmenn i spaltene hva som kommer på trykk, og det blir feil.

Det offentlige rom i denne sammenheng er sterkt begrenset. Jeg innhentet data for et par år siden frara de tre ledende debattavisene Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv over hvor mange leserinnlegg de mottar hver dag, og hvor stor andel av disse som trykkes.

Med innlegg menes her både kronikker, store og små debattinnlegg og replikker. I sum mottar disse tre aviser ca. 180 innlegg hver dag, hvorav ca. 85 prosent refuseres. De refuserte innleggene utgjør tilsammen ca. 50 000 i året. Tillagt andre store og små aviser refuseres nok 100 000 innlegg til norske aviser hvert år. Hva som finnes av ulike meninger i denne store majoritet av leserinnlegg, er det bare debattredaksjonene som vet.

Hovedårsaken til denne enorme mengden av refusjoner er plassmangel. Denne begrunnelsen er troverdig, men det ligger uansett en utvelgelse bak. Debattredaktører har enorm makt til å sette dagsorden, og refusere eller akseptere innlegg. Denne makt bruker de klokt og forsiktig.

Å trekke konklusjoner om hva det norske folk mener om utvalgte samfunnssaker på basis av 15 prosent innsendte innlegg, blir uansett feil. Det er skuffende at et mediebyrå ikke skjønner dette.

Forøvrig kan tilføyes at jeg sendte en artikkel om dette fenomen til alle de tre nevnte avisene, men ble refusert alle steder! (...)

Troverdigheten er målt
journalisten.no 5.2.2010
Meningsmåling sjekket hvem som har høyest troverdighet, journalisten eller pr-rådgiveren.

Dette har Kommunikasjonsforeningen forsøkt å finne ut av. Foreningen har engasjert Norstat/Opinion til å intervjue folk om hvem de stoler mest på.

Av de 740 spurte, stoler en av fire mest på journalistene. Bare seks prosent stoler mer på pr-rådgiverne enn på journalistene. En av ti vet ikke hvem de stoler mest på, mens mer enn halvparten av de spurte (58 prosent) stoler like mye, eller lite, på begge yrkesgruppene. (...)

«Verdens beste avis» planlegger betaling for nettutgaven.
na24.no 21.1.2010
New York Times melder onsdag at avisen planlegger å ta betalt fra aktive lesere av nettutgaven.

Planen er at brukere får tilgang til et visst antall artikler hver måned før de må betale en fast pris for ubegrenset tilgang. Abonnenter på papirutgaven får imidlertid full tilgang.

Planen er å innføre dette i januar neste år, og avisen har tenkt å utvikle sitt eget betalingssystem i stedet for å bruke noe av det som finnes på markedet nå. (...)

- Utnytter injurielover for å kneble medier
dagbladet.no 10.1.2010
Rike forretningsfolk og kriminelle slipper omtale, ifølge ny rapport.

Storbritannias injurielovgivning utnyttes av rike forretningsfolk og kriminelle over hele verden for å kneble medier som skriver ufordelaktig om dem på internett.

Det hevdes i en ny rapport fra Center for International Media Assistance i USA.
Politikere, bedrifter og kriminelle kan ofte ta seg råd til å anlegge dyre søksmål mot medier som driver gravende journalistikk.

Mange av medieorganisasjonene har selv lite ressurser til å betale for advokater for å kunne forsvare seg, og særlig gjelder det medier i fattige land.
Journalister som kjemper for å holde en gravende journalistikk levende, arbeider ofte i små, kronisk underfinansierte foretak, noe som gjør dem spesielt utsatt for risikoen ved injuriesøksmål. (...)

Satser på gamle nyheter
journalisten.no 28.12.2009
Kampen om betaling på nett spisser seg til i inn- og utland. I 2010 lanserer Aftenposten salg av digitalt arkivstoff fra 1860 til i dag. (...)

Kommentariatets død
e24.no 23.12.2009
(...) Dette tiåret var tiåret alle begynte å kommentere, i hvert fall alle under 30. De som var født og oppvokst på nett. Vi middelaldrende lot fortsatt noen få fast ansatte rikssynsere definerte virkeligheten. (...)

Gravejournalistikken er den mest prestisjeftunge sjangeren. Den krever erfaring, trening og ressurser. Nyhets- og gravejournastikk er de to formene for journalistikk som krever en redaksjon. I diskusjonene om pressestøtten er det gravejournalstikken som bør få politisk fokus. Det er den som er vanskelig å opprettholde i et lite marked, og som samtidig har verdi for publikum. (...)

Legemiddelfirma må endre hjemmesidene
dagensmedisin.no 22.12.2009
Statens Legemiddelverk gir nå fire legemiddelfirma en kort frist for å rette opp hjemmesidene sine. De skiller ikke mellom sider for allmennhet og sider for helsepersonell.

Legemiddelverket har gått gjennom legemiddelfirmaenes hjemmesider, for å se om de oppfyller reglene om reklame.

- Legemiddelfirmaene skal skille mellom informasjon til helsepersonell og informasjon til pasienter. Vi ønsker ikke at pasientene skal få informasjonen som er beregnet for helsepersonell med én gang de går inn på firmaenes sider, sier Jerkø. (...)

Lokalaviser og chefredaktør idømt en bøde på i alt 75.000 kr. for skjult reklame
forbrugerombudsmanden.dk 4.12.2009
Reklamer skal fremstå sådan, at de klart kan identificeres som værende reklamer. Det har Forbrugerombudsmanden nu for første gang fået rettens ord for. Dommen, afsagt i Københavns Byret, handler om Berlingske Media A/S’s overtrædelse af markedsføringslovens § 4 om skjult reklame, som Forbrugerombudsmanden fører tilsyn med. (...)

Mediene bidrar til korrupsjon
SVERRE BJERKOMP - seniorrådgiver innen etikk og samfunnsansvar, KreabGavinAnderson
aftenposten.no 3.12.2009
OVERALT I VERDEN. Korrupsjonsbestemmelsene i den norske straffelov er ikke er blant de strengeste i verden, men de gjelder overalt i verden. Også for journalister. (...)

En ansatt ved en norsk bedrift i utlandet som bestikker, kan risikere oppsigelse og politianmeldelse. Hva gjør en medieleder overfor en journalist som bestikker? Får vedkommende bestikkelsen godkjent på reiseregningen og refundert?

Bør ikke norske mediebedrifter gjøre en innsats for å utøve journalistikk på den riktige måten? Ser de noen sammenheng mellom dette og berettigelsen til å kritisere andre samfunnsaktører som de mener ikke utøver sin virksomhet slik de skal?

Gjelder for journalister.
Norsk Presseforbunds Vær Varsom-plakat kan trenge et tillegg om korrupsjon, og mediebedriftene forutsettes i likhet med andre bedrifter å ha dette tema jevnlig på dagsordenen. Det er ikke så dumt å være klar over at korrupsjonsbestemmelsene i den norske straffelov ikke bare er blant de strengeste i verden, men at de gjelder overalt i verden.

Også for journalister. (...)

Norske aviser nekter å følge Murdoch
dagbladet.no 2.12.2009
Men Google gir etter for mediemogulen. (...)

Et lyspunkt for Murdoch er at Google i går gjorde det klart at de vil la avisutgiverne begrense antall artikler folk kan lese gjennom Google.

Ifølge The Telegraph slapp Googles produktsjef Josh Cohen nyheten i sin egen blogg.

- Tidligere var hvert klikk fra en bruker gratis. Nå har vi oppdatert programmet slik at utgivene kan hindre leserne å klikke på mer enn fem sider per dag, uten registrering eller abonnement, skriver Cohen. (...)

ftenposten.no har ingen planer om å legge webben bak en betalingsløsning, men det betyr ikke at de ikke ser på muligheter for brukerbetaling.

Tror på annonser
- Vi vil legge hele arkivet vårt ut på nettet mot betaling før sommeren neste år. I tillegg jobber vi med andre betalte løsninger for å lese avisen digitalt. I løpet av 2010 vil for eksempel eksperimentere med lesebrett, sier Waagbø.

Også Dagbladet.no tar betalt for innhold. (...)

Et forsvar for risikojournalistikken
Henrik Thune - Statsviter og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Kommentar
aftenposten.no 26.11.2009
For et land som er i krig, er den uredde, kontrære krigsjournalisten en demokratisk nødvendighet. Vi bør støtte dem som våger. Ikke underkjenne dem.

FØRST BLE PÅL REFSDAL kidnappet i Afghanistan, så la Utenriksdepartementet ned en ukes intenst arbeid for å få ham fri, og siden har vi fått en prinsipiell debatt om fremtidens norske krigsjournalistikk: Hvor dristige bør journalister være? Og skal staten hjelpe dem som selvforskyldt havner i klisteret? (...)

Murdoch vil ta nett-betaling
kampanje.no 19.11.2009
Rupert Murdoch (i midten på bildet) har gått i bresjen for å få leserne til å betale for nyheter for nett og gjøre sine aviser usynlige for Googles nyhetsaggregatorer og søketjenester. I dag varsler redaktør James Harding i den Murdoch-eide britiske avisen, The Times, at han er helt på linje med sin eier: For til våren neste år vil ærverdige The Times begynne å ta seg betalt for nettutgaven, skriver Dagbladet. (...)

Slut med gratis nyheder fra The Times
business.dk 19.11.2009
The Times' chefredaktør har givet et indblik i, hvordan den hævdvundne britiske avis fremover vil opkræve betaling for netnyheder. Det kan være en indikator for Rupert Murdochs mere end 30 andre nyhedssites.

James Harding talte i denne uge om fremtiden for netnyheder. Chefredaktøren for The Times afslørede ifølge the Guardian, hvordan avisen ville skrue deres betalingsmodel på nettet sammen.

”Fra næste års forår begynder vi at kræve betaling for den digitale udgave af The Times. Vi arbejder på den endelige betalingsmodel, men vi vil tage penge for en dags avis – for en 24 timers adgang til The Times. Vi vil også lave en abonnementspris.” (...)

Nettverk gir resultater
ukeavisenledelse.no 12.11.2009
Mange ledere vet mye om ledelse, men lite om hvordan man faktisk skaffer seg lederjobben!

Den vanligste måten å starte jobbsøking på er å søke etter jobb via jobbsøkerdatabaser slik som finn.no, nav.no eller lokale eller regionale aviser. Dette er naturligvis en behagelig og enkel måte å søke på jobber, men ikke nødvendigvis den metoden som sikrer suksess!

Det er foretatt uttallige undersøkelser, blant annet av NAV, på hvor man finner informasjon om ledige stillinger. Det viser seg at kun 30% av alle stillinger som til enhver tid er ledig, kan du finne informasjon om gjennom ulike medier slik som Finn.no, Aftenposten, lokale aviser, tekst tv m.m. For de fleste lederstillinger kan det faktisk være ennå lavere enn 30%. (...)

Media blackout over Norge
nrkbeta.no 12.11.2009
(...) Fenomenet blackout
En blackout betyr i korte trekk at samtlige aktører i pressen går sammen om å ikke nevne en nyhet. Generelt kan en blackout gjelde hvilket som helst tema, og kan enten være selvpålagt av pressen, eller pålagt av for eksempel styresmakter i enkelte land/saker.

Noen av de mest kjente sakene hvor pressen har pålagt seg selv en “blackout” gjelder saker hvor man man mener omtale av saken vil skade aktører i pressen som er involvert. Så også med Refsdal-saken.

Den kanskje mest kjente Blackout’en verden har sett, var kidnappingen av New York Times-journalist David Rohde. Rohde ble kidnappet av Taliban utenfor Kabul 10. november 2008 og ble holdt i fangenskap fram til han rømte 19. juni 2009. Gjennom hele perioden Rohde var i fangenskap, holdt pressen tett om kidnappingen etter oppfordring fra Rohdes redaktører i The New York Times. (...)

Kokkvold: Riktig å legge lokk på kidnappingssaken
mediekritikk.no 13.11.2009
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet mener det var helt riktig av norske redaksjoner å følge UDs oppfordring om ikke å publisere informasjon om den norske kidnappede frilansjournalisten i Afghanistan.

Hensynet til liv og lemmer må gå først, men det er helt avgjørende at redaksjonene tar en slik beslutning på selvstendig grunnlag, sier Kokkvold til NTB. (...)

- Hvis redaksjonene var overbevist om at omtale kunne ha problematisert eller ødelagt for forhandlinger som allerede var i gang, og i verste fall kunne ha ført til at liv hadde gått tapt, så mener jeg det var en riktig beslutning, sier Kokkvold. (©NTB)

Murdoch vil blokkere Google
na24.no 10.11.2009
Mediemogulen Rupert Murdoch vil stenge Google ute fra avisene sine.

Rupert Murdoch, den mektige toppsjefen i mediekonsernet News Corp, er lei av at Google tjener store penger på innholdet journalistene hans produserer.

Nå truer han med å stenge Googles søkemotor ute fra nettstedene til News Corp.

I et intervju med Sky News Australia, som er deleid av News Corp, sier han at han vurderer å stenge for søkemotorer som Google, som han mener «stjeler» innholdet fra nettaviser. (...)

Murdoch må utsette nettbetaling
kampanje.no 6.11.2009
Mediemogulen erkjenner at det er vanskeligere enn ventet å ta betalt på nettet.

Rupert Murdochs News Corporation skulle etter planen innføre betalingstjenester på selskapets nettaviser i juni neste år. Nå må Murdoch innrømme at det ikke blir lett å iverksette planene.

- Jeg kan ikke love at vi klarer å innfri innen den tidsfristen, sa Murdoch til Mediaguardian.

- Tjenesten er under utarbeidelse, men å innføre noe sånt krever svært mye arbeid, sa mogulen.

Murdoch forteller at nettbetaling-planene omfatter nettaviser som the Sun, the Times, the New York Post og the Australian. (...)

Ingen søndagsskole
Stig S. Frøland Professor, dr.med., Medisinsk avdeling, Rikshospitalet
morgenbladet.no 30.10.2009
(...) Etter min oppfatning bør god forskningsjournalistikk ikke først og fremst fôre befolkningen med forskningsdata, men formidle en forståelse av forskningens vesen, utfordringer og problemer. Ifølge Det norske Arbeiderparti og Haakon Lie er forskning ingen søndagsskole, men preges av skepsis, meningsbrytning og tvil. Innsikt i dette vil kunne gi borgerne i et demokrati et mer modent og kritisk syn på forskning, og slik unngå både ukritisk tilbedelse av forskeren og scientisme på den ene side, og irrasjonell avvisning av forskning på den annen. (...)

Påstår at Aftenposten svartelistet
journalisten.no 4.11.2009
Forfatteren og journalisten Niels Chr. Geelmuyden påstår at han i mange år var svartelistet i Aftenposten. (...)

I årets fjerde bok signert Geelmuyden gjentar forfatteren påstandene om at han ble svartelistet i Aftenposten etter at han i 1993 skrev en meget kritisk artikkel om avisens sjefredaktør, Andreas Norland.

– Jeg kan ikke bevise det jeg påstår, selvsagt kan jeg ikke det, men det er rart at jeg i mange år ble behandlet som en ikke-person i avisen. Jeg tror for eksempel at det ikke er mange norske forfattere med 22 bokutgivelser bak seg som aldri er blitt intervjuet i Aftenposten, sier Geelmuyden.

– Du æreskjelte sjefredaktøren og omtalte Aftenposten som «den gamle naziavisen som et blad for julebakst og dødsannonser». Man har sett bedre jobbsøknader?

– Ja, jeg skjønner det. I en verden av smiskere er sånt selvsagt ikke egnet til å gjøre en populær.

Nesten ikke nevnt
Et søk på Retriever viser at Geelmuyden i årene fra 1993 til 2006 nesten ikke er nevnt i Aftenpostens spalter. Før 1993 ble han skamrost. Boken «Trykket stemning» ble omtalt under tittelen «Nye perler fra Geelmuyden», og Terje Stemland skrev: «Han er en fryd å lese». Stemland var så begeistret at han mente at «mannen burde minst ha oppebåret æreslønn fra dem som steller med å utdanne journalister her til lands». (...)

- Endringer nødvendig for å overleve
kampanje.no 3.11.2009
Geir Stene skriver i dette innlegget at motstanden mot radikale endringer er å finne blant mediehuseierne, ikke journalister og innholdsprodusenter.

At Kjell Aamot får kroppslige symptomer (artikkel på Kampanje.com) på den alvorlige mediesituasjonen er i og for seg et godt tegn. Jeg er litt mer usikker på om analysen om at Schibsted må leve av å selge biler er helt fyllestgjørende. (...)

Riv siloene!
Som Schibsted utmerket godt vet har internett skapt flere velfungerende inntektsmodeller og jeg tror at Aamot og Rolv Erik Ryssdal har rett i at fremtiden vil kreve en annen grad av mangfold i forretningsmodellene og siloer vil måtte brytes ned. Dette ikke minst på grunn av den enorme økningen i tidsbruk folk har innenfor det vide begrepet ”sosiale medier”. For at Schibsted skal lykkes med å være en vesentlig aktør også i fremtiden må endringene skje på et mye mer grunnleggende forretningsnivå enn å ensidig se journalistikk og innholdsproduksjon som ”problemet”. - Og disse endringene må skje raskt. (...)

Måtte ha med Hanssen
journalisten.no 2.11.2009
VG mente at de måtte ha med Bjarne Håkon Hanssen før de skrev noe, selv om ryktene har gått lenge. (...)

Mener Schibsted må leve av å selge biler
kampanje.no 2.11.2009
NOREFJELL (Kampanje): - Jeg spyr av debatten om kvalitetsjournalistikk, sier Kjell Aamot, som mener omfattende redaksjonelt samarbeid mellom Schibsteds aviser er tvingende nødvendig.

- VG-redaktør Bernt Olufsen hater at jeg sier det, men Schibsted kommer til å ende opp der størsteparten av inntektene kommer fra salg av biler (Finn.no og andre lignende nettjenester i Schibsted, red. anmerkning) Jeg liker det ikke, men sånn er utviklingen, sier tidligere konsernsjef i Shibsted, Kjell Aamot. (...)

Rett før Kjell Aamot gikk av som konsernsjef, fikk han verbal juling av ansatte i Schibsted etter å ha varslet papiravisenes død. Slik ble det i alle fall framstilt i mediene.
- Vi har fortsatt stor tro på papiraviser, men spør oss om betalingsaviser vil overleve om 20-30 år. Gratisaviser derimot vil gjøre det, sa Kjell Aamot under sitt foredrag på Handelshøyskolen BI i mars i år.

Og dermed ble det rabalder. Schibsted-eide Aftenposten tok et oppgjør med den daværende konsernsjefen på lederplass. (...)

Microsofts fornemmelse for reklamer
techtjek.blogs.business.dk 2.11.2009
(...) Markedet er delt op i to. Den ene del er både lukrativ og i vækst, men her regerer Google. Den anden del af markedet kaldes display, dvs. bannere i forskellige udformninger, og her er der problemer.

Indtjeningen er ikke nær på det niveau, man havde forventet, og samtidig mister de blinkende og farverige indslag gennemslagskraft. Ganske hurtigt endda. (...)

– Se og Hør ville kjøpe private opplysninger
nrk.no 1.11.2009
Ukebladet tilbød vennekretsen store beløp for private opplysninger om forholdet mellom Bjarne Håkon Hanssen og Inger Mette Nilstad. (...)

Ansvarlig redaktør Harald Haave i Se og Hør vil ikke si noe om tilbudet om opplysninger for betaling. (...)

Generealsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier han blir lei seg når han hører praksisen til Se og Hør.

– Vi hadde en runde med diskusjoner rundt betalingsjournalistikk etter at Håvard Melnes kom med boken «En vanlig dag på jobben» om arbeidsmetodene i Se og Hør, og det er føringer for dette i pressens egen Vær Varsom-plakat, sier Kokkvold. (...)

- De syv største medietrendene
kampanje.no 30.10.2009
Hovedtaleren på Mediaforums åpningsdag var MediaEdge:cia globale direktør, Melanie Varley. Hun kom til Mediaforum med en analyse av trendene som vil fortsette å påvirke medieutviklingen i dag og som fortsatt vil komme til prege medie- og reklamemarkedet i tiden framover. Det skjer i det Varley og MediaEdge:cia kaller "tidsalderen etter tv". (...)

Pressepolitiet felte Nettavisen
e24.no 27.10.2009
Felt for brudd på tekstreklameplakaten i sak om tjenesten gullvekten.no.

Pressens faglige utvalgs sekretariat innstilte på at Nettavisen brøt god presseskikk da de omtalte gullvekten.no, som de har et kommersielt samarbeid med, i en artikkel.

Etter en lengre diskusjon om lenking i artikler falt ut utvalget ned på konklusjonen at Nettavisen hadde brutt god presseskikk. Saken var klagd inn av presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold som tok i bruk sin initiativrett.

Nettavisen avviste klagen og viste i sitt klagetilsvar blant annet til at de har henvist til andre aktører som opererer i samme marked og lenkene de har brukt er redaksjonelt begrunnet. (...)

Klar til å felle Nettavisen
journalisten.no 27.10.2009
Sekretariatet i Pressens Faglige Utvalg framla på dagens møte et forslag til uttalelse som konkluderte med at Nettavisen må felles for brudd på Vær Varsom- og Tekstreklameplakatene. Innstillingen var litt mildere i sin kritikk enn Per Edgar Kokkvold da han klaget inn omtalen av Gullvekten, men PFU-møtet skjerpet tonen. (...)

Nettavisen-klage behandles i morgen
na24.no 26.10.2009
Per Edgar Kokkvold har benyttet initiativretten til å klage inn en artikkel fra Nettavisen.

PFU skal avgjøre om Nettavisen har brutt tekstreklameplakaten.
Det er presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold som på eget initiativ har klaget inn Nettavisen for Pressens faglige utvalg.

Kokkvold mener en artikkel både gjennom tekst og lenker framstår som et reklamebudskap for nettstedet Gullvekten.no, som Nettavisen også har et kommersielt samarbeid med. Ifølge klageren er det summen av innhold, presentasjon, lenking og det kommersielle samarbeidet som medfører at Nettavisen ikke har opprettholdt et klart skille mellom redaksjonelt innhold og kommersielt materiale. Klageren legger særlig vekt på lenkingen i artikkelen.

Nettavisen har avvist klagen og viser til at den påklagede artikkelen er redaksjonelt initiert og at den har et innhold som er allment interessant, foruten at det er relevant forbrukerinformasjon. (...)

Så mye tjener medietoppene
kampanje.no 21.10.2009
TV 2-sjef Alf Hildrum og medieeier Trygve Hegnar er på inntekts- og formuetoppen. Se hva medietoppene har i skattbar inntekt og formue! (...)

Helt suveren på inntektstoppen er TV 2-sjef Alf Hildrum, med en skattbar inntekt på 22 millioner kroner. Hildrums skattbare formue er på 20,6 millioner.

Trygve Hegnar, eier av og redaktør i Finansavisen og Kapital, troner helt alene på formuetoppen med en skattbar formue på 888,3 millioner kroner. Hans skattbare inntekt var i 2008 på 4,8 millioner kroner.

Toppsjefene i Aller Media og MTG Norge, Roger Hansen og Hein Espen Hattestad, figurerer også høyt oppe på inntektstoppen med skattbare inntekter på rundt åtte millioner kroner. (...)

Helsepris til Hafstad
kampanje.no 21.10.2009
Aftenposten-journalist Anne Hafstad berømmet for sin helsejournalistikk.

Tirsdag denne uken ble Aftenposten-journalist Anne Hafstad tildelt Karl Evang-prisen for sitt arbeid som helsejournalist. Det skriver Aftenposten i dag.

Prisen går hvert år til en person eller organisasjon som har gjort en særlig innsats for å fremme enten folkehelsen eller sosiale forhold, rettssikkerhet i helse- og sosialtjenestene eller opplysningsarbeid og deltakelse i samfunnsdebatten om helse- og sosialspørsmål.

Hafstad har tidligere fått Skup-prisen to ganger. (...)

Obamas pr-folk slakter Fox News
kampanje.no 19.10.2009
Nyhetskanalen Fox News fungerer som et talerør for Republikanerne, mener rådgivere ved Det hvite hus. Kommunikasjonsdirektør Anita Dunn i Det hvite hus mener kanalen fungerer som en «forskningsavdeling eller kommunikasjonsavdeling for Republikanerne».

Søndag fikk Dunn støtte fra president Barack Obamas stabssjef Rahm Emanuel, som slo fast at presidenten og hans medarbeidere ser på Fox News som en politisk aktør heller enn en nyhetsformidler, skriver NTB. (...)

Toppledere oppfatter journalister som uetiske
nrk.no 15.10.2009
Norske toppledere er kritiske til journalisters etikk og kunnskapsnivå. (...)

Skal produktplassering tillates?
journalisten.no 12.10.2009
Fredag gikk høringsfristen ut på EUs AMT-direktiv som går påvirker audiovisuelle medietjenester i norsk rett. Direktivet er omfattende og behandler blant annet politiske reklamefilmer på nett-TV. Et annet tema som er med i høringen er produktplassering. Det har vært diskutert hyppig i Norge, og Norsk Journalistlag har tidligere vært skeptiske. (...)

Wall Street Journal overtar tronen
e24.no 11.10.2009
Næringslivsavisen Wall Street Journal regner med å bli USAs største avis. Inntil nå er det USA Today som har hatt størst opplagstall.

Opplaget til USA Today har falt 17 prosent det siste halvåret, melder tidsskriftet Editor and Publisher.

Det betyr ifølge Wall Street Journal at det er dem selv, næringslivsavisa med et samlet opplag på litt over 2 millioner på ukedagene, som nå overtar statusen som USAs største. (...)

Advarer NRK
journalisten.no 8.10.2009
Det er ikke bare de kommersielle TV-kanalene som bryter sponsorregler.

I en melding fra Medietilsynet blir NRK advart for brudd på kringkastingslovens regler om identifisering av sponsorer. (...)

Google's vision of the future of journalism
guardian.co.uk 7.10.2009
'As a company it is just really important to play with different angles and continue to try new things,' says Josh Cohen, Google News senior business product manager.

Google's search algorithm works on a simple principle: on the web, sites link to other authoritative sources, and the more sites link to something the more authoritative they think it is. That's great if you're dealing with sites that actually follow that rule – as the vast majority do. (...)

Ta betalt på papir
Asle Skredderberget
e24.no 7.10.2009
BOMMER: Mediehusene gjør en stor tabbe ved å dele ut innholdet fra papir gratis på nett, mener E24s spaltist.

Jeg er usikker på om tidspunktet er riktig for å ta betalt for nyheter på nett. Men jeg er overbevist om at mediebedriftene må slutte å gi bort unikt papirinnhold gratis. (...)

Trykksverter Gordon Brown til han stuper
dagbladet.no 4.10.2009
Verdens største tabloid med tidenes mobbekampanje.

For over ett år siden inviterte Rupert Murdoch Tory-lederen til middag i Kensington. Cameron visste at middag med mediemogulen, som blant annet eier The Sun, ville bli avgjørende for å vinne det kommende valget. Tirsdag kveld fikk endelig Cameron det svaret han ville ha. The Sun gikk bort fra sin tolv år lange støtte til Labour, og lyste likeså godt opp hele avishuset i blått. (...)

En date med Murdoch
«Det har vært vanskelig for Cameron å få Murdochs anerkjennlse. Relasjonen mangler den samme varmen som mogulen hadde med Margaret Thatcher, og bærer preget av å være mer et fornuftseketskap», skriver den britiske avisen The Guardian.

Den beskriver veien mot The Suns omfavnelse, som blant annet foregikk i en yacht og en privat jet.

- Det har ikke vært noen hemmelig at Rupert Murdoch lurte på om denne unge mannen oppfylte hans krav, sier en rådgiver til Cameron.

- Det var først når de hadde tilbrakt en del tid sammen at Murdoch fostå at David var god til en ting han selv mestret til det ultimate - «turning round a tired product», sier han til Guardian. (...)

- Mislykket finansjournalistikk
kampanje.no 1.10.2009
- Vi mislyktes radikalt i å analysere det som ledet frem mot finanskrisen, sier svensk økonomijournalist.

Den svenske Dagens Nyheter-journalisten Knut Kainz Rognerud var ikke nådig i sin karakteristikk av mediedekningen i forkant av finanskrisen, da han snakket for journalister og studenter på Handelshøyskolen BI. Norskfødte Rognerud var fløyet inn fra Stockholm til BI og Institutt for journalistikks seminar om journalistikk og finanskrisen, og viste fram noen grelle eksempler på forsider fra den svenske avisen «Affärsvärlden». (...)

Slo ned på Nettby-reklame
kampanje.no 29.9.2009
Forbrukerombudet reagerer. Nettby-sjef Rune Røsten understreker at markedsføringen er stanset.

Forbrukerombudet mener Nettby Communitys markedsføring av tv-skjorter med minnegruppers navn trykket på brystet er støtende og i strid med god markedsføringsskikk. T-skjortene har vært markedsført innad i minnegruppene, og nå har Forbrukerombudet bedt Nettby om å endre denne markedsføringen umiddelbart. (...)

Politikerne våger ikke
journalisten.no 28.9.2009
Politikerne våger ikke ta et åpent oppgjør med journalistene, selv om de gjerne vil.

I begynnelsen av den tyske valgkampen kom en bok der 25 politikere skulle si sin mening om tyske journalister. Journalistene Maybritt Illner (ZDF) og Hajo Schumacher (eks-Spiegel) syntes det var en god idé å la politikerne komme til orde og si sin mening. (...)

Annonsører trekker seg fra iam.no
nettavisen.no 25.9.2009
Flere selskaper trekker annonser fra det omstridte nettstedet.

Flere annonsører trekker seg fra det omstridte nettstedet iam.no.

Personsøketjenesten iam.no har fått veldig mye oppmerksomhet etter at Nettavisen skrev om den onsdag kveld. (...)

- Når demokratiet slankes
kampanje.no 21.9.2009
- Pudler er ikke egnet som vakthunder, skriver Fagpressens Even Trygve Hansen i dette innlegget om kuttene i Medie-Norge.


Nye tall viser nok en gang en dramatisk inntektssvikt i norske medier. Dette gir kraftig grunn for ettertanke! Basisen for et sunt demokrati er et opplyst folk og et mangfold av meninger. Med store kostnadskutt på innholdssiden i norske medier utfordres funksjonen som den fjerde statsmakt og det norske demokratiet.

Det er mange som har grunn til å være bekymret i disse dager i forbindelse med slankeprosesser i mediene. Det handler nemlig ikke kun om journalister, redaktører og andre mediefolk. (...)

Google-sjef tror ikke på Murdochs nettplaner
kampanje.no 22.9.2009
Flere ganger har mediemogul Rupert Murdoch fortalt at hans konsern News Corp vil ta betaling for nyheter på nettet. I august sa mogulen at konsernet vil begynne å kreve betaling innen ett år.

Les også: - Betaling for nyheter? Glem det! (...)

Flere leser Morgenbladet
na24.no 11.9.2009
Avis mot strømmen. (...)

- Vi har maktet å begeistre og utfordre unge, kunnskapsrike lesere. Over halvparten av Morgenbladets lesere er under 40 år. Morgenbladet rendyrker ukeavisens egenart, og dekker politikk, forskning og kultur. Målet er å lage en norsk kvalitetsavis som bygger broer mellom kultur og politikk, og som er en arena for bred meningsutveksling, sier Alf van der Hagen i meldingen. (...)

- Dårlig presseskikk
journalisten.no 18.9.2009
Politiforum tipset VG om sin sak, etter det var den ikke lenger deres.

»400 utlendinger tatt» står det i krigstyper på VGs forside fredag. Over tre sider forteller avisen om innvandrere som gjentatte ganger blir arrestert for narkotikasalg. Tre journalister har arbeidet fram caser til artikkelen som beskriver en situasjon hvor én mann alene er blitt pågrepet 33 ganger. (...)

Hadde med seg Oslo-venner på tur...
na24.no 18.9.2009
Avisen Sunnhordland melder at det var medietopper, med konsernsjef Olav Mugaas i Media Norge i spissen, som var ute i hardt vær torsdag.

Les mer her: Båt sank - fire personer reddet

Han var på vei til sin egen hytte på Halsnøy, sammen med salgssjef i Dagbladet Trykk Oscar Greve, tidligere disponent i Sunnhordland Jens Hystad og Lasse Wam, da de gikk på et undervannsskjær. (...)

Det journalistiske demokrati
Av Frank M. Rossavik
morgenbladet.no 18.9.2009
(...) At journalister ofte er venstreorienterte, er ikke tilfeldig. Journalistikken skal være kritisk til makt, både politisk makt og kapitalmakt, og da faller det naturlig for unge radikalere å søke til journalistyrket. Unge på høyresiden søker seg heller til yrker der de kan tjene bedre. De blir aksjemeglere og advokater. Venstrevrien er altså ikke nødvendigvis noe stort problem, men den er det i et land med så mye makt på sosialdemokratiske hender. (...)

Ørsmå tegn til bedring i det amerikanske reklamemarkedet sender medieaksjer i været.
na24.no 17.9.2009
Rupert Murdoch sier det amerikanske reklamemarkedet er bedre. (...)

Onsdag kom TNS Media Intelligence med en rapport om det amerikanske reklamemarkedet i første halvår. Den viste et totalt omsetningsfall på 14,3 prosent fra samme periode i fjor. For andre kvartal isolert sett var fallet 13,9 prosent. (...)

Snur reklamemarkedet?
journalisten.no 17.9.2009
Reklameomsetningen gjennom medlemmene i Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO) har samlet sett ikke gitt særlig grunn til optimisme. Tallene for året så langt har kanskje ikke vært hyggelige, men for MIO-styreleder Arne-Inge Christophersen er august et lite lys i et mørkt marked. Han forteller at omsetningen i måneden isolert var 1,8 prosent større enn den var i august i fjor. (...)

VG Nett kutter hver tiende
journalisten.no 17.9.2009
Også landets største og mest lønnsomme nettavis sliter med inntjeningen.

Den økonomiske nedgangskonjunkturen sparer heller ikke VG Multimedia, som utgir VG Nett. VG Multimedia har utvidet staben siden årsskiftet, men nå settes giret i revers. (...)

- TVNorge sensurerer reklame
kampanje.no 9.9.2009
TVNorge avviser kraftige beskyldninger fra Norsk Folkehjelp. Se filmen her.

I august ga TVNorge de politiske partiene et tilbud de ikke kunne si nei til: Gratis sendetid verdt 100.000 kroner. Syv partier takket ja, deriblant Arbeiderpartiet. Men etter hvert valgte Arbeiderpartiet å gi bort sendetiden til Norsk Folkehjelp. Da startet bråket. TVNorge-sjef Harald Strømme mente Arbeiderpartiet hadde fått kalde føtter som følge av partiets motstand mot politisk tv-reklame. (...)

Raude journalistspirer
journalisten.no 8.9.2009
Journaliststudentane ved Høgskolen i Oslo vil stemma raudgrønt. FrP hamnar på mikroplass. (...)

– Eg får håpa at journaliststudentane tek til vitet, seier Per Valebrokk, redaktør og administrerande direktør for E24.

Valebrokk reagerer på dei førebelse tala frå ei ny undersøking som viser ei klar venstrevridning blant førsteårsstudentane ved bachelorstudiet i journalistikk ved Høgskolen i Oslo (HiO). Undersøkinga stilte mellom anna dette spørsmålet: ”Kva politisk parti vil du stemma på ved Stortingsvalet 2009?” Studentane gjev dei raudgrøne partia 51 prosent av stemmene. Dette utgjer 64 prosent av dei som har bestemt seg. (...)

- AIDS er en massemorder
kampanje.no 8.9.2009
Tysk reklamebyrå bruker Adolf Hitler i en kampanje mot spredningen av AIDS. (...)

La felle for NRK
nrk.no 7.9.2009
(...) Pass på at stoffet du stjeler faktisk er ekte. (...)

Avisene er blitt halvert
kampanje.no 7.9.2009
Reduserte overskudd og driftsmarginer for de 100 største avisene i Sverige.

Sviktende annonseinntekter skaper store problemer for svenske aviser. I fjor opplevde svenske dagsaviser en halvering av overskuddet. I år er det ventet at det samme vil skje på nytt. (...)

Bonnier er fortsatt den aller største aktøren i det svenske avismarkedet, med sin nettoomsetning på 5,7 milliarder svenske kroner. Nummer to er Stampen (5,1 milliarder) og tre Schibsted (3 milliarder), skriver svenske Dagens Media. (...)

BBC 'an institution to be proud of'
telegraph.co.uk 5.9.2009
Support for the BBC has risen in the last five years with almost four out of five people believing it is an institution to be proud of, according to a new survey.

The poll showed that 77 per cent were proud of the BBC, up from 68 per cent in a similar poll from 2004.

The ICM/Guardian poll found that a total of 63 per cent thought the corporation provided good value for money, up four per cent from five years ago. (...)

Her er reklametaperne!
kampanje.no 3.9.2009
Reklameinvesteringene har falt med 744 millioner kroner. Se hvilke mediekanaler som faller mest her! (...)

Kokkvold: – Dette er tvilsomt
journalisten.no 3.9.2009
Har Nettavisen et problem med tekstreklame? (...)

Så stor blir reklame-smellen!
kampanje.no 2.9.2009
De nye prognosene til Mediebyråenes Interesseorganisasjon (MIO) vil være svært dyster lesning. For når styreleder Arne-Inge Christophersen og Helle Thorkildsen fra Aegis Media inviterer reklame- og mediebransjen til frokostseminar på Rockefeller i morgen torsdag, vil det etter det Kampanje kjenner til legges frem prognoser for hele 2009 som viser et fall i reklamemarkedet på mellom 15-20 prosent.

Ifølge MIO endte reklamemarkedet i 2008 på snaue åtte milliarder. Det betyr at dersom prognosen inntreffer kommer norske annonsører til å kutte reklameinvesteringene med rundt 1,5 milliarder kroner bare i år. (...)

– Behov for dramatiske tiltak
journalisten.no 1.9.2009
Kjell Aamot med råd mot neste nedgangskonjunktur.

Schibsteds nylig avgåtte konsernsjef innrømmer at konsernledelsen ikke var våken nok da pengene fosset inn for to-tre år siden. På et møte med konserntillitsvalgte i Scbibsted, A-pressen, Mecom/Edda Media og Polars Media tirsdag sa Aamot at neste økonomiske krise må forberedes allerede nå. (...)

Han betegner det som et tankekors at rubrikktjenestene i dag skaffer 80-90 prosent av Schibsteds samlede overskudd. (...)

Medical journal or marketing device?
CMAJ 2009; 181 (5) (September 1)
There are thousands of medical journals published worldwide, and it seems busy doctors and academics sometimes have trouble determining which ones are worth reading, which ones are worth skimming and which ones shouldn’t even have the word "journal" in their titles. Of course, there are professionals with a skillset particularly suited to helping users of medical journals separate the roses from the ragweed: research librarians. (...)

Fvn.no-journalist stod bak "Juba Juba"-spøk
fvn.no 29.8.2009
STAVANGER: Amund Hestsveen (38, bildet t.v.), journalist på fvn.no, avslørte på Agder journalistlags sommerkonferanse i Stavanger i kveld at det var han som stod bak spøken som gikk Norge rundt som en ”nyhet” for åtte år siden.

Han legger til at det var en dypereliggende årsak. Men først et tilbakeblikk:

20. juni 2001 omtalte mange norske medier (deriblant VG - les saken her) nyheten om at de norske sangerne Knutsen & Ludvigsens hit ”Dum og Deilig” - også kjent som ”Juba Juba” - var blitt en kjempehit i Bangkok i Thailand. Men nyheten viste seg å være feil. (...)

Vil ha fokus på kildekritikk
Amund Hestsveen sier han aldri har blitt kontaktet av noen som har funnet frem til at det var han som stod bak, og sier han straks slettet sporene som førte til ham da ”nyheten” ble slått opp i norske medier. (...)

Jeg synes klipp-og-lim-journalistikken fortjente å våkne litt og bli sett på mer alvorlig. (...)

Advarer mot store kutt
aftenposten.no 29.8.2009
Medieprofessor Helge Østbye advarer norske medieeiere mot å kutte for mye i sine budsjetter. Svakere redaksjonell kvalitet kan føre til den visse død for enkelte av mediene, sier han. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund ser situasjonen som dramatisk.

–Dette er det mest dramatiske jeg kan huske for Medie-Norge. Krisen merkes overalt: I store, opplagstunge aviser, i fjernsynet og i lokalavisene. Da er det naivt å tro at nedskjæringene ikke også får konsekvenser for journalistikken. Særlig er jeg bekymret for de områdene der ledelsen ikke umiddelbart ser økonomiske resultater. Det gjelder for eksempel i TV2, der kritisk gravende journalistikk er ganske kostbart, sier han. (...)

Sjekker ikke journalister fakta?
areslettan.blogg.no 26.8.2009
Faktasjekk.no er en bra tjeneste. Men hva driver resten av journalistene med?
Bergens Tidende har startet en spennende tjeneste i forkant av valget. På faktasjekk.no undersøker avisens journalister om det er dekning for toppolitikernes utspill i valgkampen. For eksempel:

- Er det riktig når Erna Solberg sier at 1 av 5 går ut av skolen uten å kunne lese og skrive ordentlig? Vurdering: Delvis riktig

- Har Siv Jensen rett i at Norge i 2008 tok mot fire ganger så mange asylsøkere som Danmark og Finland til sammen? Vurdering: Feil (...)

Media misinformation and health behaviours
The Lancet Oncology 2009;10(9):848 (September)
In this issue, The Lancet Oncology launches a series examining the evidence behind popular beliefs and claims about cancer. It is easy to dismiss such work as trivial, but in reality, two powerful lobbies—the supplement pill industry and the media—present a significant and neglected public health problem. They mislead the public on specific issues, but they also undermine the public's understanding of how we know if something is good for us, or bad for us.
The Daily Telegraph recently reported that r (...)

– Dette er slett journalistikk
journalisten.no 27.8.2009
Rune Indrøy føler seg grovt feilsitert i Bergens Tidende. (...)

Sjefredaktør Trine Eilertsen i Bergens Tidende forklarer at avisen vil sette Indrøys innlegg på trykk i torsdagens utgave, slik at Indrøy får komme til med sin versjon.

– Så må vi diskutere om vi skal respondere videre, vi er ikke ferdig med å diskutere dette ennå. Ifølge vår journalist er han sitert riktig, men det var bare de to til stede så det blir ord mot ord. Det jo ofte slik at det som sies og kan det oppfattes ulikt. (...)

Helskog bekymret over TV2
na24.no 27.8.2009
Gerhard Helskog og Tonje Steinsland er begge svært bekymret over profilendringen til TV2. Ifølge Dagbladet blir Norges lengste dokumentarserie, «Dokument 2», lagt ned fra nyttår. I tillegg til dette brenner det et blått lys for «Tabloid» og «God morgen Norge», og da særlig knyttet til programkonsept og lønnsomhet.

- Jeg er veldig bekymret over dette. I 17 år har «Dokument 2» bygget et fagmiljø som er helt spesielt. Etter hvert kom NRK med «Brennpunkt», og andre forsøkte seg på noe lignende, men TV2-programmet har det eldste miljøet, og journalistene er veldig dyktige, sier Helskog til Dagbladet.

TV2 skal spare 150 millioner kroner, etter at annonseinntektene faller kraftig. (...)

TV 2 legger ned Dokument 2
dagbladet.no 26.8.2009
- Svært bekymret for profilendringen, sier Tonje Steinsland. (...)

Dokument 2 har vært en fast programpost på TV 2 siden 1992, den gang med Gerhard Helskog i spissen. Magasinet har vunnet en rekke priser etter sine avsløringer, samt sådd frø til mang en debatt.

- Dokument 2 er et veldig bra program, men det er samtidig veldig dyrt å lage. Det er uunngåelig å ha en gjennomgang av kostnader uten å se på dette. Slik Dokument 2 drives nå blir det for dyrt, sier Helland, som håper at kanalen til tross for nedleggelsen kan beholde så mange ansatte som mulig. (...)

TV 2 må kutte nye 150 mill.
e24.no 25.8.2009
Årsaken er at reklameinntektene stuper:

– Det er et sammensatt bilde, men det viktigste årsaken er en svikt i reklameinntektene på 400 millioner kroner fra i fjor til i år, sier kommunikasjonsdirektør Rune Indrøy i TV 2.

Det utgjør rundt 20 prosent av reklameinntektene for Norges desidert største kommersielle TV-kanal.

– Finanskrisen er bare en del av bildet. Vi taper også markedsandeler fordi digitaliseringen gjør at flere seere får flere kanaler. Det tror vi er varige endringer i seermønsteret, sier Indrøy. (...)

Journalistenes meninger
PER M. TANGERUD - ingeniør, forfatter og oversetter
aftenposten.no 23.8.2009
Kultur- og debattredaktør Knut Olav Amås skriver på Leserforum at «Avisens meninger som avis kommer utelukkende frem i lederne». Det er dessverre ikke riktig. Aftenpostens journalister har også en annen effektiv måte å fremme sine meninger på, nemlig ved hvilke leserinnlegg som de velger å publisere på debattsidene. I sommer har det for eksempel bugnet over av innlegg som fordømmer Fremskrittspartiets standpunkt i saken om aktiv dødshjelp. Et enslig innlegg som forsvarer standpunktet, har totalt druknet i innlegg fra KrF-ere og andre som her ser en mulighet til å kaste stein på Siv Jensen og Frp. (...)

Milliongevinst for å slutte i VG
na24.no 18.8.2009
VG med Torry Pedersen i spissen slankes nok en gang.

Ansatte kan få 36 måneders garantilønn hvis de slutter i VG.

VG skal denne høsten kutte 35 årsverk. Søknadsfristen går ut på fredag.
VG-sjef Torry Pedersen sier til NA24 Propaganda at de mener å ha gode pakker å tilby dem som kan tenke seg å slutte i Norges største avis. (...)

Pedersen mener det er gitt at avisen ikke kommer til å forbli uendret med nok en kuttrunde.

- Det er klart at vi ikke kan prioritere alt like høyt med lavere bemanning, sier Pedersen. (...)

Ny viden om “journalistik som en samtale”
journalist2kommanul.dk 12.8.2009
Det ser ud til, at journalister med fordel kan engagere sig i en slags samtale med brugerne i sociale netværk som Facebook og Twitter. Ny amerikansk forskning viser, anviser muligheder i - men også begrænsninger ved - at journalister optræder mere uformelt.

“Conversational Journalism” hedder det i USA, hvor alle små og store tendenser hurtigt får et navn. Doreen Marchionni har påp Missouri School of Journalism netop færdiggjort en Ph.D. om begrebets praktiske anvendelse i journalistikken.

Hendes første anbefaling til mediecheferne er, at de kræver, at deres reportere aktivt forsøger at engagere publikum via sociale netværk som Twitter, Flickr, Tumblr osv. (...)

Nå må du snart betale for nettavisene
e24.no 6.8.2009
Etter kraftige fall i annonseinntektene, vil nå mediemogulen Rupert Murdoch ta betalt for bruken av sine nettaviser. (...)

Nå skal det koste å lese nettaviser
na24.no 6.8.2009
Mediemogul Rupert Murdoch vil ikke lenger gi ved dørene.

Den australske mediekongen Rupert Murdoch går nå for at alt nettinnhold i hans imperium skal koste brukerne penger. Dette skal gjelde nettinnholdet til alle nettavisene og tv-kanalene i News Corp, ifølge Financial Times. (...)

Murdoch eier blant annet avisene The Sun, News of The World, The Times og Wall Street Journal. Imperiet hans kontrollerer også nettstedet MySpace og TV-kanalene Fox og BSkyB. (...)

1,5 millioner leser VG Nett hver dag
vg.no 4.8.2009
Leses hver dag av halvparten av Norges nettbrukere

(VG Nett) Nye tall viser at VG Nett nå leses av 1,5 millioner hver eneste dag.

Det er i en rapport fra TNS Gallup at det kommer frem at VG Nett har over 1,5 millioner lesere daglig. (...)

- At vi har 1,5 millioner lesere viser at vi gjør noe riktig, sier redaktør i VG Nett, Espen Egil Hansen. Han mener VG Nett er blitt Norges viktigste nyhetskanal.

- Det er veldig hyggelig for de som jobber her, men det har også svært mye å si for annonseinntektene. Og det er jo det som finansierer journalistikken, minner Hansen om. (...)

- Håper jeg ikke blir politianmeldt
dagbladet.no 3.8.2009
VG-redaktør brøt aksjeloven da kona kjøpte i Schibsted.

(Dagbladet): Fagbladet Journalisten har i dag avslørt at ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen (55), ikke meldte fra til Oslo Børs da kona Jorunn Stølan (56) kjøpte aksjer i VGs eierselskap Schibsted.

Det er et brudd på verdipapirhandelloven, som sier at alle såkalte primærinnsidere - personer som sitter i ledelse eller styre i et selskap, eller på annen måte har tilgang til eksklusiv informasjon fra selskapets indre liv - må si fra til Børsen når de selv eller deres nærmeste kjøper aksjer i selskapet. (...)

Bruker 80 mill. på valgkamp-reklame
kampanje.no 31.7.2009
Professor i markedsføring er skeptisk til profesjonaliseringen av politisk markedsføring.

Fremskrittspartiet bruker kommunikasjonshuset Modul, Arbeiderpartiet Kjetil Try og hans reklamebyrå, mens Høyre får bistand fra merkevarebyggerne i Bates United, skriver Dagens Næringsliv.

Til sammen bruker de største politiske partiene nærmere 80 millioner kroner på valgkampen. (...)

Sjekk den reklame-kontoen!
kampanje.no 29.7.2009
Sjefene i verdens største reklamebyråer flyr til Dubai for å gjøre seg fete. Emirates Airlines frister med gigantisk reklamekonto.

Reklamebudsjettet til Emirates Airlines er på stive 300 millioner dollar per år, hvilket tilsvarer 1,8 milliarder kroner. Flere av de største reklamebyrånettverkene er blitt invitert til å delta i anbudskonkurransen om flyselskapets reklamekonto. Slike invitasjoner blir gjerne godt mottatt i en tid hvor finanskrise og nedgangstider har senket inntektene i medie- og kommunikasjonsindustrien over store deler av verden. (...)

Halvparten av journalistene tvitrer
na24.no 27.7.2009
Annenhver norske journalist bruker Twitter for å holde seg oppdatert og for å jakte oppslag.

Denne twitter-meldingen fra PST skapte overskrifter kort tid etter den ble sendt. (Faksimile Twitter)

Dagens Næringsliv melder mandag at en av to norske journalister bruker mikrobloggtjenesten Twitter. Det fremkommer i en undersøkelse som mediebyrået Sermo Consulting har utført sammen med Cision. (...)

KO kräver halv miljon för felaktig reklam om spikmatta
dagensmedicin.se 24.7.2009
öretaget bakom en populär spikmatta riskerar att få betala en halv miljon kronor efter att ha påstått att den kan bota depression och KOL. (Ny version 11.21)
En sjukgymnast anmälde företaget Team Shakti till Konsumentverket för en månad sedan. Orsaken var reklam där det påstods att regelbunden användning av spikmattan hjälper mot många fysiska och psykiska problem. På företagets hemsida uttalade sig kunder om att den hade hjälpt dem mot artros, depression, KOL och migrän. (...)

Gode tall fra New York Times
na24.no 23.7.2009
New York Times overrasket positivt da de fremla tall for andre kvartal. (...)

Omsetningen falt imidlertid med 21 prosent til 585 millioner dollar i kvartalet, som en følge av svakere salg av annonser både på papir og på nett. Det var forventet et underskudd på 4 cent per aksje. Tar man bort engangseffektene tjente imidlertid selskapet bare 8 cent per aksje. Omsetningen var forventet, ifølge estimater innhentet av Thomson Reuters, til å ende på 603 millioner dollar. (...)

Deconstructing News Stories into Tweets
pointer.org 20.7.2009
Imagine if a journalist writing a breaking news story online tweeted each element of the story as soon as the information were verified.

The work flow would look something like this:
• Check facts, write headline, tweet it.
• Check facts, write first paragraph, tweet it.
• Check facts, write second paragraph, tweet it.
• And so on ...

Imagine if the tweets from a journalist at the scene of a breaking news story slotted neatly into a Web page displaying those tweets as a paragraph-by-paragraph build-up of the story, complete with any tweeted images needed to illustrate it. (...)

Mobil-hacking ryster britisk avis
na24.no 10.7.2009
Murdocs gigantavis New of the World er i kryssilden etter pinlige avsløringer.

Den britiske avisen Guardian har den siste uken hatt en stor avsløring om metodene til den britiske tabloidavisen News of the World. (...)

Nå skal det koste å lese nettaviser
nrk.no 9.7.2009
Men foreløpig gleder det bare i Danmark.

Fra september skal det Danmarks største avishus, Berlingske Media, ta betaling for nettsaker med såkalt unikt innhold, skriver Journalisten.dk.

Dermed gjelder det å ha kredittkortet i umiddelbar nærhet dersom man vil ha tilgang på hele nyhetsbildet hele tida. (...)

- Britiske journalister avlyttet ministre
aftenposten.no 9.7.2009
Rupert Murdoch - uten tvil en av de mektigste i medieverden - skal ha betalt store summer for å unngå at bavisene mot journalistene kommer for retten.

Taushet kan kjøpes, i hvert fall for mediemogulen Rupert Murdoch, den mektige eieren av mediekonglomeratet News Corporation, som kontrollerer mange av verdens viktigste nyhetsmedier.

Murdoch betalte onsdag nærmere 10,4 millioner for å unngå søksmål mot journalister i tre britiske aviser selskapet hans kontrollerer. (...)

Murdoch i hardt vær
e24.no 9.7.2009
Det blåser friskt rundt mediemogul Rupert Murdoch, som eier News Corporation.

I går måtte han betale nærmere 10,4 millioner for å unngå søksmål mot journalister i tre britiske aviser selskapet hans kontrollerer. Det melder The Guardian.

Journalister i de tre Murdoch-eide avisene the Times, the Sun og News of the World er anklaget for å ha leid privatetterforskere til å gjennomføre ulovlig avlytting av telefonene til ministre, parlamentsmedlemmer, skuespillere og sportsstjerner, skriver The Guardian. (...)

Bloggerne skriver fletta av rikssynserne
vg.no 8.7.2009
Bloggerne setter oftere dagsorden. Saker som Hijab-debatten og datalagringsarkivet startet i bloggene. Elin Ørjasæter mener bloggene er en trussel mot papiravisene. (...)

SVARER: Tajik er blant flere politikere som svarer på kritikk på blogger og Twitter (...)

Spår nettdød i krisetider
na24.no 6.7.2009
Nettgründer Stig Eide Sivertsen tror en rekke nettaviser vil gå inn eller gå sammen med andre for å overleve.

Stig Eide Sivertsen var en av gründerne da Nettavisen ble etablert, og har lenge vært en av toppene i Telenor med ansvar for media. Nå følger han markedet via sin topplederstilling i opplysningstjenesten 1881.

I et intervju med Aftenposten sier den tidligere gründeren at det er harde tider som kan ramme flere aktører.

- På nettet er det først og fremst de store nettstedene som tilrekker seg annonsekronene. Faller du ut av topp tre eller topp fem i ditt marked, er du i trøbbel. Du får svi for at nettavisene ligner hverandre. Dette særtrekket ved nettet er blitt stadig tydeligere, sier Sivertsen til Aftenposten. (...)

STORTINGSVALGET 2009:
- TV-reklame gjør penger viktig i valgkampen
e24.no 3.7.2009
Valgforsker tror en åpning for politisk TV-reklame kunne gjort partienes økonomiske ressurser mye viktigere i valgkampen.

Professorene og valgforskerne Bernt Aardal og Frank Aarebrot har tidligere fastslått at økonomiske muskler er veldig viktig i norske valgkamper.

I en oversikt E24 har laget fremkommer det at det er store forskjeller mellom de ulike partiene i hvor mye penger de får inn fra private givere til valgkampen.
(...)

Lokker unge journalister med startbonus
na24.no 30.6.2009
Samtidig gir de sluttpakker til gamle travere.

Ifølge Dagens Næringsliv skal tre journalister i VG og TV2 ha blitt tilbudt en såkalt «sign-on-fee» ved kontraktsinngåelse på opptil 100.000 kroner. I tillegg inneholdt tilbudet fra kjendisbladet bonus på over 100.000 kroner etter to års ansettelse og lønn tett oppunder millionen.

Samtidig har Se & Hør vært gjennom en nedbemanningsprosess som følge innsparinger hos eieren Aller Norge. Ifølge DN har det vært delt ut ti sluttpakker i Se & Hør. (...)

Styrker samarbeidet med VG
na24.no 26.6.2009
Media Norge og VG vil samarbeide tettere.

Didrik Munch og Media Norge diskuterer nærere samarbeid med VG. (...)

Det er særlig på områdene trykk, innkjøp markedsføring og interaktive tjenester selskapene kan ha noe å hente, skriver Dagens Næringsliv. (...)

VG + Media Norge?
kampanje.no 26.6.2009
Media Norge i samtaler med VG om tettere samarbeid.

Schibsteds to aviskonsern VG og Media Norge diskuterer hvordan de to selskapene kan samarbeide tettere. Ifølge Dagens Næringsliv er det på områder som utvikling av digitale tjenester, innkjøp, marked og trykking at VG og Media Norge kan tjene på et samarbeid.

To områder der det allerede finnes et samarbeid er rundt norsk fotball og næringslivsavisen E24.

- Vi har ikke vært så veldig konkrete, men det finnes selvfølgelig områder der det er rasjonelt å samarbeide. Vi begynner nå å se på noen enkeltområder for å se om det er synergier å ta ut mellom oss, sier konsernsjef i Media Norge, Didrik Munch til Dagens Næringsliv.

Til sammen har de to selskapene en omsenting på over syv milliarder kroner. (...)

Vås om tenner
areslettan.blogg.no 25.6.2009
Pris påvirker ikke tannlegebesøk (...)

Aftenposten hadde onsdag en artikkel med følgende tittel og ingress:

Pris påvirker ikke tannlegebesøk
Vi ville ikke gått oftere til tannlegen dersom det var billigere.

Hvis du synes dette høres utrolig ut, er vi to. Og vi har rett. For videre i artikkelen står det (min uthevelse):

En ny, landsomfattende undersøkelse viser at tre av ti nordmenn ikke ville gått oftere til tannlegen dersom det ble billigere.

Undersøkelsen er utført av Infact på vegne av munnskyldemiddelet Listerine. (...)

Hvem er vi?
Tre av ti er ikke «vi». Det er en klar minoritet. (...)

Journalist på krigsforbryternes tiltalebenk
EDWARD CODY - The Washington Post, Haag
aftenposten.no 24.6.2009
En fransk journalist risikerer syv års fengsel for å ha avslørt at krigsforbryterdomstolen for det tidligere Jugoslavia hemmeligholder dokumenter som kan bevise Serbias medvirkning til Bosnia-krigen. (...)

Den siste uken derimot, har domstolen tatt en pause for å forfølge Florence Hartmann, en fransk journalist som var talskvinne for domstolens aktorat fra 2000 til 2006.

Hartmann er tiltalt for å vise forakt for retten, noe som kan gi syv års fengsel og en bot på 140000 dollar. Bakgrunnen er at da hun forlot domstolen, skrev hun om en hemmelig rettsavgjørelse som ga myndighetene i Serbia tillatelse til å skjule dokumenter om landets offisielle innblanding i krigen i Bosnia mellom 1992 og 1995. (...)

Stjeler som ravner?
mediekritikk.no 19.6.2009
Gudmund Hernes i polemikk med Aftenposten: Hvor går grensen mellom sitering og plagiering? (...)

FDA Tells Drug and Device Makers to Give Balanced Picture of Risks in Ads, Labels
JAMA. 2009;301(24):2541. (June 24)
The US Food and Drug Administration (FDA) is advising the makers of medications and medical devices to avoid misleading consumers with marketing strategies that deemphasize the risks of these products.

Promotional materials that omit or minimize risk information are the most frequent reason the agency issues enforcement letters to companies, and the FDA says it has received requests from industry for clarification about what it considers a violation. In the new guidance (http://www.fda.gov/cder/guidance/7427dft.pdf), the agency emphasizes that simply including risk information is not enough to satisfy its requirements; rather, the agency weighs whether marketing materials leave consumers or clinicians with a balanced impression of a product's risks and benefits. (...)

Vil straffe journalist hardt
nettavisen.no 23.6.2009
Økokrim legger ned påstand om fengsel i tre og et halvt år for Nettavisen-ansatt Thomas Gulbrandsen (35). (...)

– Dette er en streng straffepåstand og basert på den formelen som Høyesterett har gitt i sammenlignbare saker, sier politiadvokat Hans Christian Koss til Oslo tingrett tirsdag. (...)

Stjeler som ravner?
mediekritikk.no 19.6.2009
Gudmund Hernes i polemikk med Aftenposten: Hvor går grensen mellom sitering og plagiering? (...)

Reklamen er død
nettavisen.no 18.6.2009
KOMMENTAR: Markedsføringen slik du kjente den er forbi.

Skal man tro ekspertene så er reklamens tid forbi. I hvert fall slik vi kjenner den. Media vil dø og all reklame vil være sosiale kommunikasjonsformer hvor man snakker direkte til kunden. En til en kommunikasjon vil erstatte massekommunikasjon, og produkter vil bli anbefalt av venner - ikke trykket nedover hodet ditt av mediakanaler som trenger annonsekronene for å overleve.

Det første jeg kom til å tenke på var en gammel printannonse fra McGraw Hill:

I don't know who you are

I don't know your company

I don't know your company's products

I don't know what your company stands for

I don't know your company's customers

I don't know your company's reputation

Now - what was it you wanted to sell me?

Hvis man skulle komme til en verden hvor all markedsføring skjer gjennom sosiale medier mister man faktisk et veldig viktig element i hele markedsføringssfæren: Hvordan skal du kommunisere en til en hvis den ene parten ikke kjenner den andre? (...)

New group aims to detect misuse of statistics by government and media (Ny gruppe har som målsetting å påvise statens og medienes misbruk av statistikk)
BMJ 2009;338:b2469 (18 June)
Published 2009, doi:10.1136/bmj.b2469
A new group that aims to detect and highlight the misuse of statistics was launched on 18 June to help promote the public’s confidence in statistical information.

Straight Statistics, which is supported by a grant from the Nuffield Foundation, will encourage the appropriate use of statistical data by a range of establishments, including the government and the media. It will report its findings on its website (www.straightstatistics.org) and promote its work through reports and conferences.

Together with the charity Sense about Science, which promotes good science among the public, the group is also producing a booklet, Making Sense of Statistics, which will be available in September. It is also supporting the establishment of an all party parliamentary group on statistics. (...)

VG: - Vi burde tatt forbehold
dagbladet.no 16.6.2009
Tar selvkritikk for overvåknings-oppslag om kongen. (...)

Boom for reklame-biler
e24.no 13.6.2009
RYKKER FREM: Nova Vista startet med 30 reklamebiler i hovedstaden, nå har selskapet biler, fly og annonseskjermer over hele Norge. (...)

Noe er galt med politisk journalistikk
Kommentar, Asle Skredderberget
e24.no 11.6.2009
Hvorfor er kvalitetsforskjellen på den politiske og den økonomiske journalistikken så stor? (...)

Trygve Hegnar er kjent for sitatet «det er lettere å gjøre en økonom til journalist enn en journalist til økonom». På samme måte mener jeg det er lettere for en økonomijournalist å lage en politisk sak enn for en politisk reporter å lage en næringslivssak. En økonomijournalist vil kunne manøvrere relativt lett i Vandrehallen, mens veldig mange politiske journalister blir flakkende i blikket når de beveger seg bort fra Stortinget. (...)

Bråstopp for bilreklame
na24.no 9.6.2009
Fall på nesten flere milliarder. (...)

Det er bilbransjen som trykket hardest på bremsepedalen i USA. Bransjen har kuttet nesten en tredjedel av reklameinvesteringene i første kvartal, sammenlignet med første kvartal 2008.

Mens bransjen omsatte for 2,6 milliarder dollar i 2008, drøyt 16 milliarder norske kroner, har omsetningen falt til 1,8 milliarder dollar, litt over 11,5 milliarder norske kroner. (...)

Totalt falt reklameomsetningen med 3,8 milliarder kroner sammenlignet med første kvartal 2008 til en omsetning på totalt 179,6 milliarder kroner. (...)

Griper inn mot reklame rettet mot unge
dagbladet.no 5.6.2009
Reglene blir strengere.

(Dagbladet.no): Den nye markedsføringsloven som trådte i kraft 1. juni, skal gi barn og unge bedre vern mot aggressiv markedsføring. Den største endringen er at "kom og kjøp"-oppfordringer rettet mot barn og unge, blir forbudt.

- Loven gir oss større muligheter til å gripe inn mot direkte kjøpsoppfordringer rettet mot barn. Oppfordringer i tv-program om å kjøpe cd'er er et eksempel på markedsføring som blir forbudt, sier Bente Øverli, seksjonssjef i Forbrukerombudet. (...)

Heder til Sykepleien
na24.no 5.6.2009
For sterke sider.

Fagbladet Sykepleien stakk av med den gjeveste fagpresseprisen «årets fagblad» torsdag. Sykepleien vant foruten hovedprisen også fagpressens markedspris, pressemeldes det.

Det er Den Norske Fagpresses Forening som står bak prisutdelingen.

I juryens begrunnelse vekta juryleder Lasse Gimnes blant annet tidsskriftets faglige kvalitet i alle ledd – og en stor tro på at journalistisk kvalitet er det som skal til for å få et godt tak på leserne. (...)

Coca-Cola gir etter for Facebook-press
e24.no 29.5.2009
Det begynte med et spøkefullt krav på Facebook. Ett år senere gjør Coca-Cola ingenting med Urge-brusen uten å rådføre seg med en guttegjeng fra Bergen. (...)

–Gruppen ble en kommersiell muskel vi bare ble nødt til å lytte til, erkjenner kommunikasjonsdirektør Stein Rømmerud i Coca-Cola Norge. (...)

Mer mediesirkus for annonsørene
mediekritikk.no 20.5.2009
Det kan se ut som om resepten for å få avissalget og trafikktallene på internett opp er stadig mer mediesirkus, ikke kvalitetsjournalistikk.

På en dag hvor fasiten for reklameomsetningen viser et fall på godt over 600 millioner kroner i første kvartal er det kanskje like greit.

I dag har de dårlige nyhetene fosset over medieindustrien nok en gang. Men det har også noe så sjeldent som en gladnyhet.

For å ta de dårlige nyhetene først. Statistisk sentralbyrå har slått fast en gang for alle at finanskrisen har gått over til å bli resesjon. Det innebærer en betydelig svakere norsk økonomi enn hva ekspertene har trodd med et fall i brutto nasjonalprodukt på 1,0 prosent i første kvartal. (...)

Reklamer om medicin direkte til forbrugerne på vej
Ugeskr Læger 2009;171(21):1735 (18.5.2009)
Trods stærk modstand fra interesseorganisationer over hele Europa, inklusive Lægeforeningen, vil EU-Kommissionen give medicinindustrien lov til at reklamere direkte over for forbrugerne og patienterne. Europa-Parlamentet skal tage stilling. (...)

EU-Kommissionen vil give medicinindustrien lov til at reklamere - eller informere, som det også kaldes her - for receptpligtig medicin direkte til forbrugerne.

Godt nok ikke på tv eller i radioen, men i såkaldte »sundhedsrelaterede publikationer« - det kan for eksempel være i et sundhedstillæg i en almindelig avis, websteder, web-tv, og direkte over for patienterne, hvis de selv beder om det. Informationen skal være objektiv og neutral og også omtale bivirkningerne. Den skal være evidensbaseret, forståelig og må ikke være misvisende. (...)

Hvem kan redde utenriksjournalistikken?
Henrik Thune
aftenposten.no 8.5.2009
- Statsviter og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Kommentar
Utenriksjournalistikken er det norske samfunnets lyttepost i verden. Nå er denne lytteposten truet. (...)

Et demokratisk problem.
Nå kan man naturligvis si, hvis man er medieeier eller ansvarlig redaktør, at dette ikke stemmer. «Vi er bedre enn noen gang,» kan man si, for det sier man jo ofte. Men det vil antagelig være en tilsnikelse, i alle fall ifølge mange av utenriksjournalistene selv. I forbindelse med et forskningsprosjekt har jeg intervjuet flere titalls utenriksjournalister. De fleste sier det samme; at det er vanskeligere å gjøre en tilfredsstillende jobb, og at rommet for fordypning og faglig spesialisering, for den neste generasjonen, er minimalt. (...)

Schibsted i trøbbel
kampanje.no 15.5.2009
Schibsted-overskuddet faller med 881 millioner kroner. Selskapet sliter tungt i annonsemarkedet.

Inntektene til Schibsted falt med over 300 millioner kroner i årets første kvartal sammenlignet med samme periode i fjor. For konsernet som helhet gikk driftsinntektene tilbake med 10 prosent, hvorav annonseinntektene falt med 18 prosent. (...)

Vinomtale for millioner
journalisten.no 14.5.2009
De faste vinspaltene i VG, Dagbladet, Aftenposten og Dagens Næringsliv har en reklameverdi på 40-45 millioner kroner i året, hevder Carat-sjef. (...)

I en ny rapport som generalsekretær i Blå Kors Geir Gundersen overrakte Norsk Presseforbund torsdag, blir det hevdet at medienes omfattende alkoholomtale i realiteten uthuler reklameforbundet. Blå Kors vil ta dette opp med helseministeren med det første.

I samme rapport hevder administrerende direktør Eldar Skylstad i Carat Norge at de faste vinspaltene i VG, Dagbladet, Aftenposten og DN har en reklameverdi på mellom 40 og 45 millioner kroner. Han mener det ikke er å ta for hardt i.

Skylstad har foretatt en skjønnsmessig vurdering av annonseverdien til den faste alkoholdekningen til de fire avisene, det vil si seks helsider i uken eller 312 helsider i året. (...)

I strid med Tekstreklameplakaten
Gundersen mener mye av alkolholomtalen må være i strid med pressens egne regler om tekstreklame, men fikk på dette punkt ikke støtte av Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold.

– All positiv omtale er ikke tekstreklame og at artikler i mediene har reklameverdi betyr ikke i seg selv at det er tekstreklame, sier Kokkvold.

Han var imidlertid enig med Blå Kors i at det er lite kritisk journalistikk på dette feltet, og at man her har å gjøre med en mektig bransje og aktør som bør ettergås i sømmene. (...)

Langer ut mot finansekspertene
na24.no 14.5.2009
- Svarer på ting de ikke kan noe om, mener pressegeneral.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener journalistene er for lite kritiske når de henter inn kommentarer fra ulike finanseksperter.

Han hevder det også ble gjort for slett journalistisk arbeid før finanskrisen var et faktum.

Tette bånd
- I mange land har pressen blitt kritisert for at det har vært for tette bånd mellom journalistene og ekspertene. Ekspertene fra bankene og finansinstitusjonene slapp for lett til, sier Kokkvold til NA24 Propaganda. (...)

Gir Giske stryk for reklameavtale
ukeavisenledelse.no 13.5.2009
Opposisjonspartiene og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) gir kulturminister Trond Giske (Ap) stryk for beslutningen om å legge all politisk TV-reklame til Frikanalen.

De tre partiene samt MBL uttrykker overraskelse over hvor langt kulturstatsråden er villig til å gå for ikke å etterkomme dommen fra Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD). Domstolen slo for kort tid siden fast at forbudet mot politisk reklame i fjernsynet er i strid med ytringsfriheten.

– Sjokkert
Frps mediepolitiske talsmann Ulf Erik Knudsen sier han er sjokkert over at Giske forsøker å omgå dommen ved Den europeiske menneskerettighetsdomstolen ved å åpne for politisk reklame i én kanal.

– Dette er et desperat trekk for å omgå dommen fra Strasbourg. Giske viser med dette at han ikke ønsker å bøye seg for en dom som sikrer ytringsfriheten, sier Knudsen. (...)

Media comment on medicines may constitute advertising, says EU Court (Mediakommentar på legemidler kan være reklame, ifølge EU-rett)
pharmatimes.com 12.5.2009
Information about medicines produced by third parties such as journalists may constitute advertising, even though they have no connection with the product’s manufacturer or marketer, says a landmark European Court of Justice (ECoJ) ruling.

Article 86 of European Union (EU) Directive 2001/83/EC, which defines the concept of medicines advertising, “does not rule out the possibility that a message originating from an independent third party may constitute advertising, nor does [it] require a message to be disseminated in the context of commercial or industrial activity in order for it to be held to be advertising,” said the Court.

Moreover, such “advertising…is liable to harm public health,” even when it is carried out by “an independent third party outside any commercial or industrial activity,” added the Court, in a shock ruling which is raising concerns for the future of media reporting of health care issues. (...)

- Gullruten dårlig reklame for tv-bransjen
kampanje.no 12.5.2009
Tv-veteran Vidar Nordli-Mathisen er kritisk til prisshowet. - Jeg kjenner dessverre ingen som blir stolt av å tilhøre tv-bransjen etter en kveld med Gullruten, sier han. (...)

- Den norske tv-bransjen er full av dyktige folk som jobber beinhardt og seriøst med alt fra nyheter til underholdning, og det blir feil når det mest overflatiske og fjasete får størst oppmerksomhet, sier Nordli-Mathisen som håper det kommer en debatt om hva slags program og prisutdeling Gullruten skal være. (...)

TV-nyhetene kan forsvinne
dagsavisen.no 12.5.2009
Konsernsjef Alf Hildrum mener reklamereglene må endres hvis TV 2 fortsatt skal være en tungvekter innen nyheter. Hvis vi sender reklamefilmer for legemidler på nett, så er det lov. Sender vi det på TV, er det ulovlig. For meg er det helt ubegripelig. (...)

TV 2 ønsker også at det blir tillatt å sende reklame for legemidler på TV, noe som kan bety et tresifret millionbeløp i inntekter for TV-bransjen.

– Dagens reklameregler er antikvariske og diskriminerende, både i forhold til utenlandske TV-kanaler og andre typer medier i Norge som ikke har restriksjoner på reklameomsetningen. I sum representerer dette mye i tapte inntekter for oss. Men for myndighetene koster det ingenting å endre regelverket, sier Alf Hildrum. (...)

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold er bekymret for den seriøse nyhetsjournalistikkens framtid etter nyheten om de dramatiske kuttplanene i TV2 og TVNorge.

– Jeg har tiltro til at de som skal lede mediebedriftene gjennom denne krisen vil anstrenge seg for å skjerme kvalitetsjournalistikken. Samtidig er jeg redd dette er starten på en svekkelse. Jo flere nyhetsredaksjoner som legges ned, jo mindre differensiert og mangfoldig blir pressen, sier Kokkvold, som mener TVNorge-nyhetene også har vært et verdifullt bidrag til mediemangfoldet.

– De har med sine små ressurser laget journalistikk som mange ganger har imponert meg. Nå blir TVNorge en ren underholdningskanal, konstaterer Kokkvold. (...)

- Hildrum skremmer
kampanje.no 12.5.2009
- Inntektssvikt og bortfall av nyheter. TV 2-sjef Alf Hildrum skremmer både TV 2-ansatte og kulturminsteren, skriver Kampanjes redaktør Knut Kristian Hauger. (...)

TV 2 taper 350 millioner
kampanje.no 11.5.2009
TV 2 taper hundrevis av millioner i reklamemarkedet. Vurderer lønnskutt. (...)

TV 2 ligger an til et fall i reklameinntektene på 350 millioner kroner i 2009, opplyste konsernsjef Alf Hildrum på et allmøte i Bergen i dag. Det melder TV 2.

Hildrum sa under møtet at situasjonen er alvorlig, men avviser at det er snakk om noen krise. Ifølge Hildrum skal personalkostnadene ned mellom 60 og 70 millioner kroner. (...)

Legger ned nyhetene
journalisten.no 11.5.2009
TVNorge avvikler Aktuelt-sendingene. (...)

Djuve forbannet
kampanje.no 9.5.2009
Mener nettaviser som E24 og Kampanje rapper stoff fra Dagens Næringsliv.

Under en debatt om pengestrømmene i mediebransjen under Nordiske Mediedager benyttet sjefredaktør og administrerende direktør Amund Djuve sjansen til å ta et oppgjør med konkurrenter som han mener siterer for mye av det som står på trykk i hans avis. (...)

E24, som for ørvig er langt større enn nettutgaven til Dagens Næringsliv, Dn.no, er eid av Aftenposten og VG. Og styreleder i E24, administrerende direktør i VG, Torry Pedersen, ga ingen støtte til Djuve. (...)

- Jeg er glad for å bli sitert, men når du leser 200 millimeter med bare stoff fra DN, det er noe helt annet. Da blir jeg irritert, sa Djuve, som varslet at han kommer til å klage til redaktørene. (...)

Tar oppgjør med klippjournalistikken
journalisten.no 9.5.2009
(...) Per Valebrokk i E24 forstår Djuve sett fra sistnevntes ståsted, men mener at dette er hakk i plata fra DN-sjefen. Valebrokk sier Djuve rett og slett er nødt til å venne seg til tanken. Som Hauger i Kampanje er han opptatt av at klippsakene skal være korte og at opphavet skal siteres skikkelig. (...)

– I ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel
mediekritikk.no 9.5.2009
Den norske utenriksjournalistikken får en stemoderlig behandlig, hevder NUPI-forsker.

Norsk utenrikspolitiskutenriksjournalistikk er i ferd med å forvitre, skriver NUPI-forsker Henrik Thune i en kommentar i Aftenposten. Han mener det nå kun er NRK og Aftenposten som har brede utenriksredaksjoner.

«Midt i en tid da livene våre leves mer og mer globalt, akkurat da, er det at norske mediebedrifter er i ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel. I stedet gjør man det man gjør når penger skal spares i media. Man ber journalistene sitte hjemme i redaksjonen og klippe saker fra internasjonale nyhetsbyråer. (...)

Vil ha slutt på gratis nettaviser
digi.no 8.5.2009
Medie-mogul og Myspace-eier Rupert Murdoch lover slutt på gratis nyheter på nettet.

Mye har vært sagt om at nettaviser ble gratis, og enkelte har prøvd å ta betalt, men nå smeller praktisk talt mediamogul og blant annet eier av Myspace Rupert Murdoch neven i bordet. (...)

Og Murdoch kan i motsetning til mange andre faktisk gjøre noe konkret. Gjennom News Corp eier Murdoc hundrevis av avis og TV-selskaper, blant annet britiske Sun og Wall Street Journal. (...)

Vollvik kjøper folk på Facebook
kampanje.no 6.5.2009
Idar Vollvik prøver å kuppe mobilmarkedet - igjen. Er det uetisk at han på Facebook gir bort mobiler, reiser, fotballkamp, middag og en helaften på byen? (...)

Han skriver at han har som mål å komme i dialog med 10.000 mennesker på Facebook. Det han ikke skriver, er at han gjør dette for å selge mobilabonnement:

"Ved 3.000 tilhengere sender jeg ut 10 Sony Ericsson mobiltelefoner. Ved 5.000 tilhengere tar jeg med 3-4 av dere på fotballkamp, middag og en helaften på byen. Flere kjenner til mitt glødende forhold til Brann, så med riktig timing blir det en rød helaften. Ved 10.000 tilhengere inviterer jeg 5 av mine tilhengere til Marbella. All expenses paid. Jeg kan også friste med prøvekjøring av min Koenigsegg."

Det å kjøpe kunder i form av annonser er i Norge regnet som å være uetisk. Noen kaller det villedende markedsføring. Men hva visst det skjer på Facebook?

Er Facebook, Twitter og andre nye sosiale medier i ferd med å bli en gråsone der man ikke tar hensyn til lover, regler og god forretningsetikk? Hva mener du? (...)

Coca-Cola i toppen
handelsbladet.no 4.5.2009
Coca-Cola er verdens tredje mest verdifulle varemerke på verdensbasis, og er samtidig den eneste dagligvareleverandøren på topp 10-listen. (...)

Færre irriterer seg over reklame i avis
av Håvard Rønnevig Bakken - Direktør Research
imakenews.com 2009(1) (April)
OMG Research følger utviklingen i reklametretthet i den norske befolkning. Tallene for januar 2009 forteller oss at reklametretthet fortsatt er en utfordring for kommunikasjonsbransjen. (...)

• Kun 1 av 10 irriterer seg over reklame i avis.
• Reklame i postkasse (49 %) irriterer mer enn reklame på TV (45 %)
• Utendørs-, kinoreklame og reklame i ukeblader holder et lavt irritasjonsnivå
• Hele 63% irriterer seg over reklame før videosnutter på Internett (...)

Tror journalistikken svekkes
journalisten.no 22.4.2009
Fra nettsiden til Nordiske Mediedager.

Journalistene tror ikke på ledelsen når de sier at kuttene ikke svekker kvaliteten på produktet. (...)

Tall
Respons har intervjuet 500 journalister, 113 stortingspolitikere, 400 lokalpolitikere og 800 representanter fra publikum.

Alle har de fått samme spørsmål som bunner i finanskrisen og kuttene i mediebransjen: I hvilken grad frykter du at dette kan gi dårligere kvalitet på innholdet i det som formidles?

Kanskje ikke overraskende at det er journalistene som frykter mest for kvaliteten. 92 prosent av de spurte journalistene frykter at kvaliteten blir svekket i stor eller noen grad. Bare 2 prosent mener den ikke blir svekket i det hele tatt.

Blant politikerne på Løvebakken deles frykten for svekket kvalitet av 72 prosent. Lokalpolitikerne frykter ikke like sterkt for kvaliteten, 63 prosent av de spurte tror kuttene kan medføre en svekket kvalitet.

Publikum er de som frykter for kvaliteten aller minst. I alt 58 prosent frykter at kuttene vil medføre et svekket produkt i stor eller noen grad. (...)

PR-ekspert: - VGs Åge-CD i gråsonen
kampanje.no 20.4.2009
Men VG-redaktør Bernt Olufsen avviser at Statoil-kampanjen har noe med avisens redaksjonelle virksomhet å gjøre.

I 2006 spådde Øystein Bonvik i PR-operatørene at norske avisforsider ville ligne de britiske om kort tid, og siktet til at annonsører gir bort premier i bytte mot redaksjonell omtale.

Dette ble kontant avvist av sjefredaktør Bernt Olufsen i VG. Han utelukket at avisen ville la annonsører betale premier i bytte mot redaksjonell omtale.

- Jeg håper i det lengste at jeg slipper unna rollen som «tivoliredaktør», sa Olufsen.

Fredag ble det kjent at VG i hele mai vil tilby leserne en eksklusiv Åge Aleksandersen-plate på kjøpet for kroner 59,50. «Åge - VG»-pakken - som skal selges via landets Statoil-stasjoner - er imidlertid ikke fysisk hektet sammen. Platen og avisen kan fremdeles kjøpes hver for seg.

Les mer: VG selger Åge-CD (...)

Valebrokk: - Vi står midt i den klissvåte myra
kampanje.no 17.4.2009
Kåre Valebrokk er blant foredragsholderne under Mediaforums vårseminar som arrangeres i Oslo i dag. Og den fargerike medieveteranen delte sine tanker om mediebransjenes fremtid under tittelen "Fremtiden i våre hender".
Konferansier Knut Kristian Hauger, konstituert ansvarlig redaktør i Kampanje, hadde innledet seminaret med å vise til at man i mediebransjen for bare få år siden snakket om at "content is king". Senere var det distribusjonen som var konge og nå er det forbrukeren som bestemmer alt, oppsummerte Hauger.
- Du glemte at Telenor er King Kong, sa Valebrokk, som deretter tok for seg utfordringene i verdensøkonomien og medieindustrien. (...)

- Som å gi djevelen lillefingeren
Mediehøvdingen er svært bekymret for kvalitetsjournalistikkens levekår.
- Kvalitetsjournalistikken er avhengig av økonomi og brukerbetaling. Derfor blir jeg litt deprimert når mediene blir mer og mer avhengig av annonsørene. Den makten annonsøren får hvis de blir hovedfinanseringen til innhold i medier, er som å gi djevelen lillefingeren. Så finn for all del en ny forretningsmodell, sa Valebrokk til publikum.

Han mener trykte medier vil få det tøft, med unntak av lokalavisene og nisjemedier. Valebrokk tror særlig løssalgsavisene VG og Dagbladet kommer til å slite tungt i årene framover. (...)

TV och nät blir ett hos Google
dagensmedia.se 13.4.2009
Sökjätten Google jobbar på att integrera sitt system för vanlig tv-annonsering med Youtube. Förhoppningen är att stora annonsörer ska spendera ännu mer pengar på rörligt material.

Samtidigt som Google meddelar att de säger upp 200 personer inom sälj och marknad presenteras också planer på att bygga ihop sökjättens system för tv-annonsering med webb-tv, till exempel Youtube. (...)

Myths and morality at Coca-Cola (Myter og moralitet hos Coca-Cola)
Editorial
The Lancet 2009;373(9671):1224 (11 April)
The relationship between the public-health community and the food-and-beverage industry has long been an unhappy one. Last week, the Australian Competition and Consumer Commission ordered Coca-Cola to run “corrective advertisements” in Australian newspapers. The reason was a celebrity-endorsed magazine advert branding the notions that Coca-Cola could make children fat or rot their teeth as “myths”. (...)

Vurderte produktplassering i Himmelblå
kampanje.no 2.4.2009
NRK vurderte å ta betalt for å vise varer eller tjenester i storsuksessen «Himmelblå», forteller Hans Rossiné.

NRK vurderte mulighetene for å fylle på budsjettene med sponsing av varer og tjenester, eller ren finansiell kompensasjon. Det forteller dramasjef Hans Rossiné i NRK til Kampanjes magasinutgave.

- I «Himmelblå» så vi på muligheter angående finansiering av innspillingene. Men etter noen undersøkelser og vurderinger knyttet til lovverk og hva dette kan gjøre med folks inntrykk av serien, så vi bort fra disse mulighetene, sier han til Kampanje magasin. (...)

Företag granskas för
misstänkt smygreklam
dagensmedia.se 1.4.2009
Åtta företag, som har blivit omskrivna på Blondinbellas blogg, utreds av Konsumentombudsmannen, KO. (...)

Fyra av de företag som granskas är Elizabeth Arden, Autowåx, Black In och Naglar på Fridas.

KO vill bland annat veta om företagen förser Blondinbella med produkter och "hur kostnaderna för produkterna i så fall regleras".

Dagens Media har i en rad artiklar granskat smygreklamen på Blondinbellas blogg. (...)

Europas medier rammet i hjertet
VIBEKE KNOOP RACHLINE- journalist Paris - Paris
aftenposten.no 30.3.2009
Reduserte annonseinntekter, stupende opplag og kvasse sparekniver: Europeiske medier er like utsatt som norske. De beskyldes til og med for å forverre krisen.

NYHETEN SLO NED som en bombe. TF1, Frankrike og Europas største TV-kanal hadde for første gang et fall i netto inntekt på 28 prosent i 2008. Videre stupte reklameinntektene med 19 prosent i januar. Kanalen må spare inn 5,2 milliarder kroner i år. Det vil gå mest utover programmene, også sportsoverføringer, som er dyrest. (...)

Kledd i svart og rosa.
Annonsørene får større makt til å forhandle priser, men også format, forklarer Luciano Bosio, direktør i Le Figaro. Avisen var nødt til å ha en krympet forside nylig for å tilfredsstille en annonsør. Finansavisen Les Echos var en dag kledd i svart, og Libération i rosa. Men de selger ikke mer av den grunn. Alle de store avisene tapte lesere i 2008. (...)

- Oi, sa hun virkelig det?
hegnar.no 27.3.2009
Klubblederen for journalistene i VG, Anne Lise von der Fehr virker ikke særlig deprimert over at Kjell Aamots tid i Schibsted er forbi.

Hun mener det er på tide å få en sjef som virkelig forstår medie-hverdagen, slik hun ser den.

- Nå trenger vi en konsernsjef som forstår kvalitetsjournalistikk. Vi mener det er helt vesentlig for Schibsted å satse på det, og kvalitetsjournalistikk finner du fortsatt kun på papir og ikke på nett, sier von der Fehr til e24.

Aamot selv blir noe overrasket da han blir konfrontert med uttalelsene.

- Oi, sa hun virkelig det? Det var interessant, for å si det mildt. Jeg er selvfølgelig dypt uenig, uttalte Aamot. (...)

Bloggstorm mot Nyheter24-journalist
dagensmedia.se 10.3.2009
En journalist har i sin privata blogg skrivit inlägg med starka åsikter om Pirate Bay och Israel, samtidigt som han bevakar frågorna för Nyheter24. Det har fått flera bloggare att se rött. "Det finns ingen objektiv journalistik", svarar Nyheter24:s chefredaktör Aaron Israelson.

Journalisten har i flera inlägg på sin privata blogg tagit ställning mot fildelning. I slutet av februari skrev han, till exempel, ett inlägg där han citerade debattören Alexander Bards kritik mot Pirate Bay - och kallade honom för "geni". (...)

Vil du betale 5 øre for denne artikel?
berlingske.dk 7.3.2009
I 15 år har amerikanske aviser og magasiner foræret deres indhold væk på internettet, og nu dør aviserne. Er der en sammenhæng? Uden tvivl, siger eksperter, der mener, at tiden for gratis er passé. Den forretningsmodel døde med finanskrisen. (...)

Wall Street Journal tjener hvert år 100 mio. dollar på online-abonnenter, eller nogenlunde det samme som redaktionsbudgettet på en amerikansk top fem-avis, og avisen er ikke ene om modellen. Tre millioner mennesker har online-abonnement på forbrugermagasinet Consumer Reports, og de betaler op til 26 dollar om året for at få uvildige anmeldelser af køleskabe, fladskærme, computere, biler og hængelåse. Walter Hussman, chefen for Arkansas Democrat Gazette, lokalavisen i Little Rock, vil også have penge for sit online-indhold, og han er i dag lykkelig for at have været på »den forkerte side af gratis-trenden«, som han siger til Washington Post. Hussman mente, at det ville udhule papiravisen at forære indholdet væk på nettet, og mens andre amerikanske aviser har oplevet oplagsdyk, har han ikke bare fastholdt sit oplag, nej, det er steget. Med 176.275 eksemplarer er oplaget i dag 1,7 procent højere end for ti år siden.

Hvad har eksemplerne til fælles – Wall Street Journal, forbrugeravisen og lokalavisen?

De har deres unikum til fælles. (...)

Mediekongen Rupert Murdoch er en af de store tilhængere af plastic-teknologien, og det samme er en af teknologiens foregangsmænd, Russell Wilcox, tidligere professor og nu IT-pioneer.

Han siger til magasinet Fortune, at det handler om meget mere end avisernes og magasinernes og bøgernes overlevelse.

»Vi kan ikke have en meningsfuld diskussion og forsøge at løse alle verdens problemer via blogs og twitter-beskeder på 140 tegn. Vi skal have en mere rolig og forstandig diskussion, mere intelligent, mere ekspertise.«

Så plasticskærmene »vil ikke kun redde de trykte medier. De vil også redde civilisationen.«

Som Fortune konstaterer – »det ironiske grin, som man derefter forventer, kommer aldrig.«

Så alvorligt er det. (...)

Sviktet media i Ali Farah-saken?
Av Are Slettan
areslettan.blogg.no 4.3.2009
Ali Farah bidrog til at saken begynte å handle om noe annet enn det som skjedde i parken. (...)

Saken er både tragisk og betent, og den har fått et langt etterspill, nå sist i klageorganet Likestillings- og diskrimineringsnemnda. Her ble det slått fast at Ali Farah ikke ble utsatt for diskriminering på grunn av hudfarge eller etnisitet etter diskrimineringsloven.

Ola Melbye Pettersen, første nestleder i SOS Rasisme, er uenig i vedtaket, og skriver tirsdag i Dagbladet at «en svart mann ble liggende der en hvit mann ville fått hjelp», altså det motsatte av nemndas konklusjon. (...)

Why we should know about the pill sweeteners (Hvorfor bør vi ha opplysninger om de som sukrer pillene)
scotsman.com 3.3.2009
ANY day now, UK drug companies might do what some American ones say they're going to, and tell us which doctors they're paying. Why is disclosure so important in medicine? And why should you care? If the act of revealing or uncovering didn't exist, there would be no office gossip, and journalists and researchers would be out of jobs.

I don't have a problem with people keeping their skeletons safely stored in their closets, as long as they aren't responsible for my wellbeing. Like doctors. (...)

Finanskrisen fører til mindre reklame
vg.no 28.2.2009
Den økonomiske krisen fører til mindre uadressert reklame

Mengden uadressert reklame sank med 17 prosent i siste halvår i fjor, skriver Nationen. Dermed svekkes en av Postens viktigste inntektskilder.

- Nedgangen har aldri vært så stor før, og fallet er forsterket etter nyttår. Uadressert reklame utgjør halvparten av alt postbudene bærer med seg, så dette er veldig alvorlig, sier administrerende direktør i Posten Norge, Dag Mejdell.

Postdivisjonen i Posten Norge fikk et underskudd på 120 millioner kroner i fjor. I 2007 var resultatet 90 millioner i pluss. (...)

FREMTIDENS JOURNALIST?
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 27.2.2009
Adrian Holovaty har skapt EveryBlock.com, en lokal nyhetstjeneste for web som filtrerer nyheter etter gateadresse.

Adrian Holovaty er journalist, musiker og webdesigner fra Chicago. Han er en kjent talsmann for databasert journalistikk innenfor avisindustrien, og har tidligere utviklet webapplikasjoner for blant annet Washington Post. (...)

Adrian Holovaty bor og arbeider i Chicago. I 2005 startet han prosjektet chicagocrime.org, som var en av de første Google Maps "mash-ups", og det var med på å få Google til å åpne sine karttjenester for allmenn bruk. Holovaty var også med å skape Django, et open-source rammeverk for programmeringsspråket Python, som gjør det raskt og enkelt å lage nyhetsorienterte websider. Django blir brukt av titusener av programmerere i mediehus over hele verden. (...)

- Mer tøv og flere feil
kampanje.no 24.2.2009
Oslojournalistene mener kvaliteten på norske medier er blitt dårligere. Aftenposten-redaktør er uenig.

Seks av ti journalister i Oslo mener kvaliteten på norsk journalistikk generelt er dårligere enn for to år siden. Det viser en undersøkelse hvor 800 medlemmer i Oslo journalistklubb har deltatt i. Økt arbeidspress, frykt for å miste jobben og fremtidspessimisme preger svarene, skriver Dagens Næringsliv.

Konstituert sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten er uenig i journalistenes vurdering av kvaliteten på norske medier.

- Jeg er forundret over svarene, men tror det gjenspeiler at journalistene er usikre og redde og påvirket av spareprogrammer og nedbemanning, sier hun til DN.

Ivar Rusdal, leder i Mediebedriftenes Landsforening, er også uenig i at kvaliteten er svekket. (...)

Alle må gjøre litt. Avisene også.
Ingeborg Gjærum - Natur og Ungdom
dagbladet.no 19.2.2009
Slår redaktørene av det kritiske søkelyset når de blar opp på annonsesidene, spør Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom.

«Alle må gjøre litt. Vi må gjøre litt mer.» Med dette slagordet, flytende melkekartonger og småsamlere ville StatoilHydros overbevise oss om selskapets miljøengasjement. I alle landets store aviser var de på plass. Natur og Ungdom var neppe de eneste som satte morgenkaffen i halsen en augustmorgen i fjor da StatoilHydro rullet ut sin nye reklamekampanje. (...)

Var det virkelig ingen av redaktørene som kvapp til da de så selskapets annonser over helsider i deres aviser? Å hindre ulovlig markedsføring, må være et felles ansvar. Når selskaper og produkter som bidrar til farlige klimaendringer, forsøker å tegne et bilde av seg selv som miljøhelter, bør medienes kritiske sans slå inn. På annonsesidene er det ingen plass til kritiske spørsmål eller faktaopplysninger. (...)

Vil svarteliste "ulydige" journalister
hegnar.no 13.2.2009
Kinesiske journalister som bryter myndighetenes regler for hva de kan rapportere om, risikerer nå å bli satt på en ny svarteliste.

Dermed strammer makthaverne grepet om mediene enda mer, skriver The Guardian. Statskontrollerte medier i Kina melder at myndighetene vil bygge opp en ny database over mediefolk «med dårlig rulleblad». Folk på listen kan bli fratatt sine pressekort og dermed muligheten til å jobbe, het det på den britiske avisens nettsider fredag.

– De som står på denne listen, vil få begrenset sin adgang til å skrive og redigere, sier Li Dongdong, som er nestsjef for Kinas presse- og publiseringsdirektorat.

Kinesiske journalister er tidligere blitt fengslet for å drive pågående journalistikk rundt spørsmål som korrupsjon på regjeringsnivå eller i privat sektor. Samtidig er det et faktum at enkelte mediefolk i Kina lar seg «smøre», skriver nyhetsbyrået AP. (...)

INTERNETTS VERSTE FIENDE
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 12.2.2009
"Amatørformidlere ødelegger kulturen", mener forfatter Andrew Keen.
Keen hevder at Internett har skapt en overflod av amatørformidlere som ødelegger kulturen, nyhetsformidlingen og overforer oss med likegyldig informasjon. Hans første bok "The cult of the amateur: How today's Internet is killing our culture" er sålangt er oversatt til femten språk; en internasjonal hit som tar et oppgjør med de nye formidlerne, entusiasmen som omgir brukergenerert innhold og andre web 2.0 relaterte fenomener.

Blant Keens anklager er at web 2.0 ødelegger profesjonell formidling og til journalister og redaktører har han et grunnleggende spørsmål: hvorfor gir dere bort faget deres til amatører, når leger ikke gjør det?
Andrew Keen er en deilig provokativ motvekt i en tid med mye hodeløs digital optimisme. (...)

BLOGGEN SOM LA IT FACTORY I RUINER
NORDISKEMEDIEDAGER.NO 12.2.2009
Frilansjournalist Dorthe Toft var helt sentral i avsløringen av IT Factory-skandalen.

Da saken om IT Factory i Danmark detonerte på slutten av 2008 var det et smell som hadde alt: den norskfødte direktøren Stein Bagger var superkjendis, hyllet forretningsmann, omgitt av vakre kvinner og raske biler, stadig på luksusferier. Plutselig ble han revet i bakken og bedragerisiktet for en milliard kroner.

Ut av kruttrøyken steg 64 år gamle Dorte Toft, dansk frilansjouralist som gjennom sin blogg Bizzen hadde plukket fra hverandre hele bløffen bit for bit i løpet av ett hektisk år, og i dialog med sine lesere. I sluttfasen, blant annet etter trusler om å bli stevnet for retten, samarbeidet hun også med Computerworld.

Tidenes sak i Danmark er også gjennombruddet for blogg som journalistisk medium i Norden, men setter også mange dilemmaer på spissen; hvor er personvernet i bloggosfæren, og hvordan skiller man sladder og fakta som journalist eller leser? Møt kvinnen bak årets historie i Danmark, og hør om saken, metode og etiske dilemmaer! (...)

- Verdens råeste nettjournalistikk
kampanje.no 11.2.2009
Hvordan påvirker nettet utviklingen av journalistiske sjangre? Her kan du få noen internasjonale multimediefavoritter! (...)

Papirjournalistikkens krise
ukeavisenledelse.no 11.2.2009
Krisen som papiravisene er kastet inn i kan føre til at vi får noen tydeligere «talerørsaviser». Når annonseinntektene svikter, er det andre med penger som han ha interesse av å ha «sin avis», skriver redaktør Magne Lerø.

Forrige uke ble rektor på BI, Tom Colbjørnsen, skarpt kritisert av to professorer på BI for det han mener om bonuser og opsjoner til ledere. At professorer på en stor utdanningsinstitusjon offentlig tar en fight med sjefen på faglig grunnlag, er slik det bør være.

Da var det mer påfallende at Aftenposten på lederplass lørdag tok avstand fra det konsernsjefen i Schibsted, Kjell Aamot, sa i et foredrag på BI om papiravisenes fremtid. Aftenpostens er i sin fulle rett til å kritisere sin egen konsernsjef på lederplass. Det har ingen, alle minst Aamot, trukket i tvil. Men Aamot mener han er misforstått. I dag forklarer han seg i et leserinnlegg. Mellom linjene leser vi det som en kritikk av Aftenposten for å ha bedrevet dårlig journalistikk og ha basert en ledeartikkel på noe Aamot faktisk ikke mener. (...)

Kraftig lut til tøffe tider
Kjell Aamot
AVISDØD? Det er ikke papiravisen som medium jeg er skeptisk til, men papiravisenes tradisjonelle forretningsmodell. Mediene må omstille seg.

Papiraviser. «Jeg har fortsatt stor tro på papiraviser, men spør meg selv om betalingsaviser vil overleve om 20-30 år», sa jeg under et foredrag på Handelshøyskolen BI i Oslo forleden.

Det likte Aftenposten dårlig. Så dårlig at avisen fant grunn til å kritisere meg i en lederartikkel sist lørdag. Aftenposten syntes ikke jeg burde varsle at nekrologen allerede ligger klar. Siden Kåre Valebrokk har bemerket her i spaltene at det hører til sjeldenhetene at en avis på lederplass går ut mot sin egen eier, understreker jeg det selvsagte for Schibsted: Det er Aftenpostens ansvarlige redaktørs fulle og udiskutable rett. (...)

Norsk nettjævel i Danmark
journalisten.no 9.2.2009
Danske medier er både mer tenksomme og mer brutale enn norske, mener Danmarks norske «nettjævel».

Etter 20 år i VG ble Geir Terje Ruud hentet inn som ledende redaktør for Ekstrabladet.dk like før jul, hvor han fikk passet sitt påskrevet som «nettjævel» av danske Børsen. (...)

Papiravisens snarlige død?
Kåre Valebrokk - Spaltist i Aftenposten
aftenposten.no 8.2.2009
Det vekker naturlig nok oppsikt at Schibsteds konsernsjef, Kjell Aamot, spår at den betalte papiravis vil være død innen 20 år. Han er ikke den første som sier det. Heller ikke den siste. (...)

Uhyggelig tydelig.
Papiravisenes største problem er konkurransen fra deres egne nettaviser. Det ble uhyggelig tydelig etterhvert som finanskrisen utviklet seg. For alle som ønsket å holde seg godt oppdatert, falt avisene totalt igjennom. Tingene skjedde for raskt til at avisdeskene, trykkeriene, transportørene og avisbudene kunne holde følge. Dagen i dag er i så måte illustrerende. Når Kristin Halvorsens nye kraftpakke legges frem, kommer nettavisene til å beherske nyhetsbildet alene. Men det er bare halve bildet. (...)

I overgangen fra brukerbetalt til annonsørbetalt innhold flyttes makten over innholdet gradvis over fra brukerne til annonsørene. Og annonsører gir ikke ved dørene. De vil ha valuta for annonsekronene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å opprettholde journalistisk kvalitet og redaksjonell uavhengighet i en verden hvor det er annonsørene som betaler redaktørenes og journalistenes lønninger, enn det er i en verden hvor brukerne tar halve regningen. (...)

Avisdød?
Leder
aftenposten.no 7.2.2009
Det kan virke som om Schibsteds konsernsjef Kjell Aamot – i strid med det han tidligere har uttalt – har begynt å lese papiraviser. I alle fall virker det som om han har et ønske om å delta i den debatt om nekrologer som nå foregår i Aftenpostens spalter. For torsdag brukte Aamot Handelshøyskolen BIs talerstol til å varsle de betalte papiravisenes død – riktignok i et 20-årsperspektiv.

Vi tror Schibsted-sjefen tar feil. Til nesten alle tider har kulturpessimister varslet eksisterende mediers død når nye har meldt sin ankomst. Da filmen kom, ble det skrevet nekrologer over boken. Kinoens død ble varslet da fjernsynet ble introdusert. Og husker vi ikke helt feil, var det nettopp Aamot som i sin tid spådde at rubrikkannonsene ville forsvinne fra papiravisene. (...)

Det store hamskiftet
dagbladet.no 7.2.2009
Det nye mediesamfunnet har fatale mangler som kan svekke folkestyret, skriver John O. Egeland.

NESTE UKE BLIR de offisielle opplagstallene for norske aviser lagt fram og kommentert. For store deler av bransjen vil tallene være blodrøde. Andre aktører vil smile tappert, si at de holder stillingen, og være diskret med at annonseinntektene stuper. Ikke minst vil det bli sagt mye om at papir er en vikende fortid og nett ei lysende framtid. Denne forenklingen skjuler at mediene, og samfunnene de betjener, står overfor et mye større tidsskille enn forskjellen mellom cellulose og plasmaskjerm. Det handler om hvem som skal betale for, og kontrollere, informasjonen som er grunnlaget for den offentlige samtalen. (...)

Aviserne må opretholde en klar adskillelse mellem reklame og redaktionelle tekster
forbrug.dk 5.2.2009
Det er Forbrugerombudsmandens budskab til metroXpress København, Urban og 24 Timer, som tidligere har drøftet spørgsmål om præsentation af reklamer på et møde hos Forbrugerombudsmanden.

Anledningen var reklamer i gratisaviserne, som havde skabt debat og tvivl om, hvor grænsen går for udformning og placering af reklamer i forhold til avisernes redaktionelle tekst.

Det drejede sig om logoer, billeder af luftballoner, trekantede annoncer og farvede bobler, der brød ind i avisens redaktionelle tekster og nyheder. De brød det redaktionelle rum og skillelinjerne mellem det redaktionelle indhold og reklamer på en måde, så reklamer og de redaktionelle tekster umiddelbart fremstod som en helhed. (...)

Gauslaa advarer redaktørene
journalisten.no 3.2.2009
Lederen for Norsk Redaktørforening, Stein Gauslaa, ber redaktørene tenke seg meget nøye om før de påtar seg verv utenom egen bedrift. (...)

Resultatvarsel fra Schibsted
dn.no 30.1.2009
Annonseinntektene stuper.

Fjerde kvartal har ikke stelt pent med Schibsteds resultater.
Nå varsler selskapet at annonseinntektene rammes hardt, og da særlig papirbaserte rubrikkannonser. Også utbyttet strupes kraftig, og for 2008 betales det ut et utbytte på to kroner aksjen, mot seks kroner aksjen ifjor. (...)

Rekordmange ledige journalister
na24.no 30.1.2009
Antall arbeidsledige har økt med over 100 prosent på ett år.

I januar var det 1.020 arbeidsledige journalister i Norge. Dette viser de ferske tall fra NAV som NA24 Propaganda har innhentet. (...)

Klar for ukepressens "Oscar"
kampanje.no 30.1.2009
Karen Eldbjørg Toven oppfordrer ukepressen til å melde seg på i kampen om å bli "Årets magasin/ukeblad". (...)

Alt om Gullfisken 2009
kampanje.no 29.1.2009
Filmene, favorittene og Paal Tarjei Aasheim VS. Solveig Kloppen. Her er alt om Gullfisken.

Gullfiskgallaen på TV 2 nærmer seg. 12 filmer skal konkurrere om det ettertraktede trofeet, som ikke bare gir heder og ære men også verdifull publisitet i beste sendetid.

Landets største reklamebyrå, McCann, har vunnet tre sølvfisker i fjor. Selskapet stiller dermed sterkt i årets kamp om tv-seernes gunst. (...)

 

Selger ville fjerne sak
journalisten.no 29.1.2009
Fersk selger ba redaksjonen i Nettavisen slette sak om annonsør. Fryktet halv million i vasken. (...)

Artikkelen selgeren foreslo slettet, handler om villedende markedsføring av antioksidanter. Rune Blomhoff ved Universitetet i Oslo kritiserer i artikkelen selskapet VitaeLab. Den ble publisert på Nettavisens Side 2 i går.

Sjefredaktør Gunnar Stavrum sier til Journalisten at eposten ble trukket tilbake straks, han antar at det gikk om lag tre minutter. Avsenderen er en fersk selger. (...)

DN-gravere slutter
na24.no 22.1.2009
Bjørn Olav Nordahl, Geir Imset og Jens M. Johansson gir seg.

De tre er alle prisbelønnede journalister som har preget Dagens Næringslivs lørdagsmagasin i en årrekke.

- Nå har jeg gravd i åtte år, og vil bevege meg i en litt annen retning, sier Jens M. Johansson til NA24 Propaganda. (...)

- Når man har generert så mye penger og det er så kort vei fra himmel til helvete, så er jo det noe redaksjonsklubben har reagert på, sier Jens M. Johansson.

For i fjor høst kollapset annonseinntektene. Plutselig ble arbeidsplassene usikre.

- Urovekkende at vi har lent oss så mye på kontantstrømmen uten at vi satt av penger til en regnværsdag. Eierne og konsernsjefen burde ha innsett at det er greit å ha en buffer, melder Nordahl fra Island, der han er på det som kan bli hans siste jobb for Dagens Næringsliv. (...)

Redningspakke til New York Times
kampanje.no 21.1.2009
Den meksikanske multimilliardæren Carlos Slim Helu gir New York Times et lån på 1,7 milliarder kroner. Lånet skal brukes til betale hastegjeld.

I helgen ble det kjent at verdens nest rikeste mann var i samtaler med New York Times om en redningspakke. Mandag bekrefter avishuset at avtalen er på plass. Carlos Slim Helu gir avisgiganten et konvertibelt lån på 1,7 milliarder kroner. Avtalen innebærer at Slim Helu kan omgjøre lånet til aksjer om seks år. (...)

Multimilliardær vil kjøpe New York Times
kampanje.no 19.1.2009
New York Times kan bli reddet av verdens nest rikeste mann. Carlos Slim Helu er villig til å spytte inn 1,7 milliarder kroner i den kriserammede avisen. (...)

Sannhetens bønnetellere
dagbladet.no 17.1.2009
Kravet om nøytral og objektiv journalistikk er en hersketeknikk i maktas tjeneste, skriver John O. Egeland. (...)

DE SISTE DAGENE har vi sett noen eksempler på den nøytrale dyd i politikkens tjeneste. Fra sitt polstrede kontor i Stortinget angrep FrP-lederen Siv Jensen de to legene Mads Gilbert og Erik Fosse for deres manglende balanse i rapportene fra de blodstenkte operasjonsrommene i Gaza. Selv ordet sensur falt fra hennes lepper. Rett etter kom en slags rapport fra mediebyrået Retriever hvor det het at norske medier ikke er nøytrale i Gaza-dekningen. Metoden som førte til dette resultatet var like enkel som den var dum. Ifølge byråets medieanalytiker ble oppslag der det tas til orde for at en part har mer ansvar enn en annen, kategorisert som tendensiøs. (...)

Forførte mediemålere
Svein Anders Noer Lie - Stipendiat i filosofi Universitetet i Tromsø
dagbladet.no 16.1.2009
GAZA: Perspektivene på krigen i Gaza skal dekkes likt. En nøytral dekning av en sak vil uansett sak være rettferdig dekket hvis man «avbilder» partenes perspektiver i en 50/50 fordeling. Dette tas i alle fall for gitt i analysebyrået Retrievers gjennomgang av medieoppslagene om Gaza og videre i kulturnytts (NRK P2) dekning av denne saken. For det kan bare være ut i fra dette synet at Retriever har funnet det de kaller en skjevfordeling i dekningen av saken. Dette er i seg selv et perspektivert syn på saken som skyldes konfliktpartenes påvirkning. Ansvarlige israelske myndigheter og ulike proisraelske pressgrupper har hele tiden ført en intens kamp i vestlig opinion for å forskyve nøytralitetspunktet ved å angripe journalister og medier som etter deres mening forfordeler Israels lidelser og utsyn. (...)

Man kan dele israelernes frykt og engstelse og til og med støtte «deres sak» uten å dele deres persepsjon av hvordan problemene bør løses. Det er altså ikke slik at medieoppslag som implisitt ikke deler Israelernes løsning på konflikten er et medieoppslag som er forvrengt til fordel for fiendens perspektiv. Av og til er det på sin plass å tre ut av kampsonen og rett og slett se etter om meningsmotstanderen kanskje kan være reelt uenig i ens egne oppfatninger. Det kan finnes en mulighet for at motparten verken har ondsinnede, rasistiske eller feilinformerte motiver. På den annen side: Hva skulle Retriever ha målt da? (...)

Andre krymper også
e24.no 13.1.2009
Aftenposten har også krympet i løpet av det siste året.

I går var Aftenpostens tre deler på totalt 72 sider. Mandag 14. januar i fjor var avisen på 88 sider.

- Årsaken er at det er færre annonser. Vi har også gjort et par grep som gjør at det er et par færre sider redaksjonelt, sier konstituert sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten.

Dagbladet var i går på 56 sider. Ifølge ansvarlig redaktør Anne Aasheim har avisen et sideantall som i snitt ligger godt over 64. (...)

Lite annonser gir tynn avis
dn.no 13.1.2009
De siste par mandagene har Dagens Næringslivs mandagsavis bare hatt 32 sider.

Sjefredaktør Amund Djuve sier til VG at det er mangelen på annonser som gjør en av landets dyreste aviser så tynn.

- Blir det flere annonser blir det flere sider, sier Djuve til VG.

Han sier annonsørene er mindre interessert i å annonsere i mandagsutgaven enn i de andre utgavene.

- Det har vært slik i alle år at mandagsavisen er den utgaven med færrest sider, sier Djuve til VG. (...)

Norges minst mektige?
aftenposten.no 11.1.2009
Dagbladets Anne Asheim på listen sammen med røykerne og heroinistene.

Mens andre redaksjoner årlig setter sammen paneler for å kåre Norges viktigste kvinner og menn, går Morgenbladet motsatt vei.

I en svært uhøytidelig kåring i denne ukens utgave av bladet, kommer listen over de ti minst mektige personene/gruppene i det norske samfunnet. (...)

Slik reklame vil kvinner ha
kampanje.no 12.1.2009
Ung, hvit og superslank? - Den kjøper ikke vi, er kvinners budskap til annonsørene i en ny undersøkelse. (...)

Laveste opplag på 47 år
kampanje.no 12.1.2009
Desember ble ingen god måned for Rupert Mudochs søndagsavis, The News of the World. (...)

Aviser nede for telling i USA
kampanje.no 12.1.2009
The New York Times åpner førstesiden for annonser og vil selge sitt splitter nye hovedkvarter. Aviskrisen i USA er verre enn noensinne.

Annonsen for TV-selskapet CBS representerer en milepæl. Førstesiden har vært lukket for større annonser i The New York Times. I likhet med andre prestisjeaviser – som Frankfurter Allgemeine Zeitung i Tyskland – må avisen gå nye veier i kampen mot de røde tallene på bunnlinjen. (...)

New York Times-konsernets gjeld på en milliard dollar ble i fjor høst redusert til såkalt «junk»-status. Annonseinntektene i november 2008 lå 21,2 prosent lavere enn året før. Konsernet må innen utgangen av april dekke inn en lånefasilitet på 400 millioner dollar som har vært god å trekke på. (...)

Endetid for New York Times
journalisten.no 8.1.2009
Kan «verdens viktigste avis» virkelig stå for fall? Michael Hirschorn stiller spørsmålet i The Atlantic og besvarer med et ja, kanskje.

New York Times Company kunngjorde i oktober at selskapet måtte ty til drastiske grep innen fem måneder for å unngå at 400 millioner av gjeldsbyrden skal velte virksomheten. Totalt hadde selskapet da over en milliard dollar i gjeldspotten og bare 46 millioner i reserver. Børsverdien har vist et bratt fall det siste året. (...)

Død journalistikk
Frode Nakkim- senior kommunikasjonsrådgiver, 20/20 Communications tidligere journalist og nyhetssjef i VG
aftenposten.no 30.12.2008
Når opplagstallene faller, tyr norske redaksjoner til ytterligere kommersielle virkemidler. Men kan det hende avisenes nedtur har noe med journalistikken å gjøre? (...)

Er det mulig at avisenes markedstilpasning er gått så langt at den slår tilbake på dem selv? Når en for stor andel av journalistikken til forveksling ligner underholdning og underholdningsbehovet blir dekket andre steder, er det kanskje ikke så rart at leserne velger annerledes. (...)

NRKs blindhet
dagbladet.no 27.12.2008
Professor Terje Tvedt har i flere artikler og debattinnlegg kritisert NRK for manglende integritet i forbindelse med de årlige TV-aksjonene. Han har påpekt at programmene er finansiert av bistandsorganisasjonene uten at seerne blir opplyst om det. Viktigst er likevel at NRK har plassert seg i en posisjon hvor redaksjonen blir en misjonerende aktør som har politiske og økonomiske interesser i en ukritisk beskrivelse av norsk bistandspolitikk. Sentrale medarbeidere i NRK og i norsk presse synes derimot å mene at det hele handler om generell godhet. (...)

Ukritisk heiagjeng
Petter Nome
dagbladet.no 20.12.2008
Bør NRK stille seg til rådighet for norsk selvgodhet og sette av en søndag til den årlige TV-aksjonen? Bør fremtredende nyhetsjournalister i NRK fronte den samme aksjonen? (...)

Borch, som har ledet flere TV-aksjoner, gjør til hovedpoeng at han aldri har latt seg presse av organisasjonene som har stått for innsamlingen. Hans samvittighet, habilitet og integritet er den beste. Forøvrig er han en uforferdet journalist som gjerne trosser farer for å få sannheten fram.

Dette er saken fullstendig uvedkommende. For dette gjelder ikke Christian Borchs indre liv, men publikums tillit til ham. Tillit for en nyhetsjournalist handler som kjent om å bli oppfattet som sannhetssøkende, kritisk og uavhengig. (...)

«Deep Throat» er død
Kampanje.no 19.12.2008
Historiens kanskje mest omtalte journalist-kilde ble 95 år. (...)

Datteren, Joan Felt, forteller likevel til The Washington Post at faren «var helt fin denne morgenen» og at han spøkte med pleieren sin. Hun forteller at Felt spiste en stor frokost, før han sa han var trøtt, og sovnet inn.

Mark Felt var kilden som lekket informasjon til Washinton Post-journalisten Bob Woodward, som sammen med kollegaen Carl Bernstein avslørte at den republikanske presidenten Richard Nixon var innblandet i et innbrudd i demokratenes hovedkvarter i Washington i 1972. (...)

Nedgang i journalistdrap
kampanje.no 19.12.2008
41 journalister ble drept på jobb i år. Dagbladets Carsten Thomassen var en av dem.

Det er organisasjoenn Comitte to Protect Journalists som årlig gir ut en rapport om drap på mediefolk i tjeneste.

I fjor mistet 65 journalister livet på jobb. Årets rapport viser at tallet har sunket til 41.

Ikke uventet er Irak fortsatt det landet der det er farligst å oppholde seg som journalist. 11 mediearbeidere ble drept i Irak i år.

Til tross for at Irak topper listen for sjette år på rad er det en gledelig utvikling i sikkerhetssituasjonen til journalister i landet. I fjor ble 32 personer drept i Irak.

For første gang på mange år er også Norge nevnt i CPJ-rapporten. Det skjer i forbindelse med drapet på Dagbladets journalist Carsten Thomassen.

Thomassen ble skutt og drept på Hotel Serena i Kabul 14. januar. Dagblad-journalisten fulgte utenriksminister Jonas Gahr Støres besøk i Afghanistan, da terrorister angrep hotellet. (...)

På tide med ny mediedebatt
Kari H. Slaattelid- Lean Consulting AS
aftenposten.no 15.12.2008
Det er vanskelig å se et klart skille mellom kampanjejournalistikk og kommentatorvirksomhet. (...)

Ukritisk journalistikk.
Ulike definisjoner og tolkninger av kampanjejournalistikk skaper usikkerhet om det er legitimt eller ikke. Kampanjejournalistikk er legitimt. Det er lov å prioritere, og forfølge bestemte spørsmål over tid. Men, det er i så fall også en ufarliggjøring av begrepet. Kampanjejournalistikk kan nemlig også defineres som ukritisk journalistikk. Det kreves derfor strenge krav til kildekritikk og integritet, uavhengig posisjon i redaksjonen. (...)

– Er dette journalistikk?
journalisten.no 10.12.2008
Over fire sider i mandagens avis hjelper VG leserne sine med tips til julegaver under vignetten Dine Penger.

Da Journalisten ringte IJs Gunnar Bodahl-Johansen, hadde han sett oppslaget, men ikke reagert på det.

– Jeg trodde dette var annonse, så jeg festet meg ikke så nøye ved det, sier etikkeksperten som i sin tid var sekretær i tekstreklameutvalget.

Bodahl-Johansen synes det er problematisk når en redaksjonell tekst som den aktuelle saken fremstår som en annonse, i motsetning til tidligere da det var mer vanlig at annonser fremsto som redaksjonelle produkter. (...)

Storaviser på randen av konkurs
nrk.no 8.12.2008
Den amerikanske mediegiganten Tribune Company, som eier aviser som Los Angeles Times og Chicago Tribune, søker om konkursbeskyttelse. (...)

New York Times låner milliarder
na24.no 8.12.2008
Avisgiganten trenger cash, og bruker kontorbygget som sikkerhet. (...)

Selskapet bak avisen mange mener er verdens beste eier 58 prosent av den 52 etasjer høye kontorbygningen på Manhattan. Aksjene til The New York Times Company har falt med 50 prosent i 2008, og avisens overskudd for tredje kvartal falt med 51 prosent sammenlignet med tredje kvartal i fjor. (...)

Norsk reklame-adel tjener mest
kampanje.no 8.12.2008
Det er ikke alltid det lønner seg å være svensk. Her Sveriges best betalte medie- og reklamesjefer.

Både norske reklamebyråer og mediebyråer ser ut til å belønne sin ledelse godt. Sammenlignet med söta bror har norske reklametopper 900.000 kroner mer i snittlønn - når det kommer til bransjenes topp-fem. Også mediebyrå-sjefene tjener bedre i Norge.

Unntaket er innen medier. Der har de svenske konserntoppene et klart forsprang på sine norske bransjekollegaer. (...)

Gode intensjoner er ikke nok
Sigrun Espe - Påtroppende leder i SAIH
dagbladet.no 6.12.2008
(...) Når generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgard Kokkvold, avfeier kritikken mot journalisters rolle i TV-aksjonen med at det må være lov også for journalister å gjøre noe samfunnsnyttig, viser dette tydelig at norsk presse ikke reflekterer over bistands politiske rolle og utfordringene rundt den unyanserte fremstillingen av bistandsmottakere i Sør. (...)

En veldedig tvangstrøye
Arnfinn Nygaard - Daglig leder i RORG-samarbeidet
dagbladet.no 5.12.2008
(...) Penger kan bidra, men problemene må løses politisk, slik også miljø- og utviklingsminister Erik Solheim påpekte i et innlegg i Dagbladet med tittelen «bistandskameratene» tidligere i år: «Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner. » Hva med en innsamlingsaksjon til inntekt for bekjempelse av skatteparadiser? I følge Norads korrupsjonsjeger Eva Joly er det ingenting som gjør mer skade for fattige land og folk enn bruken av skatteparadiser. (...)

Tvedt skyter seg i foten
Christian Borch, NRK, Dagsrevyen
dagbladet.no 5.12.2008
Terje Tvedt skjærer alle NRKs innsamlingsaksjoner over en kam og føyer dem inn i sitt kjente fiendebilde av norsk utviklingshjelp. (...)

Tvedt påstår at vi er betalt av organisasjonene som har innsamlingsaksjonene. Faktum er at min lønn, min overtid og mine reiser har gått uendret over min lønnskonto. Utgiftene til reportasjereisene finansieres med en avtalt andel av de innsamlete midlene. Om programledernes vanlige lønn dekkes inn av disse beløpene vet jeg ikke. Men jeg vet i hvert fall helt sikkert at vi ikke har noen opplevelse av å være kjøpt og betalt av organisasjonene. (...)

NRKs integritet
dagbladet.no 2.12.2008
NRK bryter pressens Vær varsom-plakat og lurer norske seere og givere under de årlige TV-aksjonene, hevder historikeren Terje Tvedt. (...)

År etter år forsikrer programlederne at pengene som samles inn går rett til formålet, men har aldri gjennomført noen undersøkelse av kvaliteten på utviklingsprosjektene. Dessuten underslår NRK at bedriften får betydelige millionbeløp direkte fra organisasjonene. Det blir for lettvint når kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas sier det bare handler om dekning av ekstrautgifter, og at ordningen ikke står i veien for den journalistiske integriteten. Bjerkaas vet bedre. Slike bindinger står alltid i veien for uavhengig journalistikk. (...)

Journalistikkens sammenbrudd
Terje Tvedt - Professor ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo
dagbladet.no 1.12.2008
(...) Regelen er at journalistene som leder TV-aksjonene er betalt av de organisasjonene de lager program om. Da for eksempel Håkon Haugsbø, nåværende leder av SKUP, organisasjonen hvis mål og begrunnelse er å fremme uavhengig og kritisk journalistikk, og leder av redaksjonen til NRKs gravefjernsyn, Brennpunkt, var programleder for to TV-aksjoner på rad ble ikke lønnen tatt fra NRKs ordinære budsjett, men fra de midlene han bidro til å samle inn til Redd Barna og Kirkens Bymisjon. (...)

Altså: Når programlederne ser inn i kameraet og garanterer at alle pengene kommer frem til dem som trenger dem, underslåes det faktum at flere millioner kroner ikke går til de fattige, men sendes NRK.

Slike finansielle forbindelser bryter selvsagt tvert med pressens egne regler, og de skaper også spesielle relasjoner mellom de som betaler for det journalistiske produktet og journalistene. Kirkens Nødhjelps beskrivelse av NRKs journalister i rapporten de sendte NRK, avdekker det journalistiske prosjektets sammenbrudd. De kaller NRKs dokumentarer ganske enkelt for en del av «kampanjemateriellet». (...)

I realiteten har NRK, i over 30 år, satt hele sitt apparat inn på å drive reklame for det norske statlige bistandsprosjekt. Det må ha påvirket muligheten for kritisk, uavhengig journalistikk og er samtidig et talende uttrykk for vilkårene til den offentlige samtalen om bistandspolitikken og fredspolitikken i dette landet. (...)

Sur søtsak for redaktør
na24.no 28.11.2008
Trakk artikkel etter kobling mellom annonse og redaksjonell dekning.

Økonominettstedet E24, som eies av VG og Aftenposten, har de siste dagene hatt et web-tv-innslag hvor «Skikk og bruk»-redaktør Erik Lundesgaard intervjuer konditor Sverre Sætre. (...)

Bytter innhold mot annonseplass
Innslaget er ikke produsert av E24, men derimot av selskapet Mediaplanet, som ellers er mest kjent for sine tema-bilagsaviser som blant annet har blitt publisert sammen med Dagens Næringsliv og Dagbladet.

Det er også Mediaplanet som står for kostnadene forbundet med innslaget, samt drifting av web-tv-tjenesten.

I bytte for å levere ferdig attraktivt innhold «gratis» til E24 får de salgsinntektene fra annonsene som vises i forbindelse med innslaget. (...)

Fremtiden er her! –En ny annonseringsmulighet på full fart inn i Norge.
imakenews.com 21.12.2008
av Thomas Straw, Interaktiv rådgiver OMG
Fremtiden er her! –En ny annonseringsmulighet på full vei inn i Norge.

Behavioral targeted marketing (adferdsrettet markedsføring) er en teknikk hvor vi strategisk bruker informasjon om brukernes web-vaner. Som annonsør er dette genialt da det hjelper oss med to viktige ting: Kjøpe mer presist enn noensinne før, og muligheten til å optimalisere i kampanjeperioden. Ved å kartlegge websider brukere har besøkt, hvordan de navigerer seg på siden og hva de har søkt på kan vi bestemme hvilken annonse brukeren skal eksponeres for. Et eksempel på denne strategien er som følger:

Du annonserer for et produkt, eksempelvis en Playstation 3 på salg til 2999,-. En bruker ser annonsen og klikker på banneret da han finner tilbudet relevant og ønsker å foreta et kjøp. Han går fra å trykke på annonsen, inn til nettbutikken og utfører et kjøp. Hele denne prosessen blir registrert i vårt annonsesystem. (...)

Overreaching Efficacy Claims Prompt Warnings to Drug Companies (Bedragerske påstander om effektivitet medfører advarsler til legemiddelfirmaer)
Psychiatr News 2008;43(22):1 (November 21) (American Psychiatric Association)
The FDA finds that pharmaceutical ads have been exaggerating the efficacy of drugs prescribed for attention-deficit/hyperactivity disorder.

Five drug companies have been given warnings by the Food and Drug Administration (FDA) for inappropriately promoting their drugs indicated for the treatment of attention-deficit/hyperactivity disorder (ADHD).

The five warning letters about the content of advertisements to both consumers and health care professionals were sent to the companies in September. (...)

The warning letters and promotional materials at issue are posted at www.fda.gov/cder/warn/warn2008.htm. (...)

Worst Practice? Senate Probes NPR Host’s Firm
pharmalot.com 21.11.2008
Two days after lashing into Fred Goodwin, who hosts “The Infinite Mind” on National Public Radio, US Senator Chuck Grassley is now investigating Best Practice, a pharmaceutical consulting firm that Goodwin helped establish in the late ’90’s. Among the many services that have been offered by the firm - marketing consultations to drugmakers and the “dissemination of new off-label information.” (...)

As it turns out, Goodwin also had undisclosed ties to drugmakers. Since 2000, for instance, Glaxo paid Goodwin more than $1.2 million in speaking fees and over $100,000 in expenses. And Glaxo markets the Paxil antidepressant, which UK regulators determined that the drugmaker had been aware since 1998 that its pill was associated with a higher risk of suicidal behavior in adolescents. NPR is embarassed and angry by all this and yanked the program from its satellite service (here is the back story, complete with a chart and a link to Grassley’s comments in the Congressional Record (...)

Radio Host Has Drug Company Ties (Radiovert har tilknytning til legemiddelindustrien)
NYTIMES.COM 21.11.2008
An influential psychiatrist who served as the host of public radio’s popular “The Infinite Mind” program earned at least $1.3 million between 2000 and 2007 giving marketing lectures for drug makers, income not mentioned on the program.

The psychiatrist and radio host, Dr. Frederick K. Goodwin, is the latest in a series of doctors and researchers whose ties to drug makers have been uncovered by Senator Charles E. Grassley, a Republican from Iowa. Dr. Goodwin, a former director of the National Institute of Mental Health, is the first media figure investigated.

Dr. Goodwin’s radio programs have often touched on subjects important to the commercial interests of the companies for which he consults. In a program broadcast on Sept. 20, 2005, Dr. Goodwin warned that children with bipolar disorder who are left untreated could suffer brain damage, a controversial view. “But as we’ll be hearing today,” Dr. Goodwin reassured his audience, “modern treatments — mood stabilizers in particular — have been proven both safe and effective in bipolar children.” (...)

Mr. Grassley’s investigation demonstrates how deeply pharmaceutical commercial interests reach into academic medicine, and it has shown that universities are all but incapable of policing these arrangements. As a result, almost every major medical school and medical society is reassessing its relationships with makers of drugs and devices.

“We know the drug companies are throwing huge amounts of money at medical researchers, and there’s no clear-cut way to know how much and exactly where,” Mr. Grassley said. “Now it looks like the same thing is happening in journalism.” (...)

- Burde ikke vært på trykk
kampanje.no 22.11.2008
Hilde Haugsgjerd i Aftenposten er ikke fornøyd med at avisen trykket KLM-annonsen, som Helsedirektoratet mener er ulovlig.

Flyselskapet KLM ønsket via Aftenposten å kapre nye kunder til de eksklusive business class-setene. Veien til forretningsreisendes lommebok og reiselyst gikk i den ulovlige annonsen via flykjedens rikholdige vin-utvalg.

Helsedirektoratet oppdaget annonsen samme dag, og i løpet av 24 timer konkluderte de med at reklamen bryter med norsk lov, hvor det ikke er tillatt å reklamere for eller med alkoholprodukter.

Les mer: Ulovlig reklame fra flygigant
Les mer: - Spekulativ KLM-annonse

For annonsøren KLM og Aftenposten er reklametabben en pinlig sak.
- Den burde ikke vært på trykk, og vi enig i at den er helt på kanten av forbudet mot reklame for alkohol, sier konstituert ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd til Kampanje.

Hun forteller at annonsen likevel kom på trykk i dagens A-magasin fordi den allerede var gått i trykken, da de oppdaget at annonsen har en uheldig kobling til alkohol. (...)

- Bruk forskerne
Av: Janne Log
kampanje.no 20.11.2008
- Økt fokus på underholdningsnyheter utgjør en utfordring for redaksjonene, skriver Janne Log ved Handelshøyskolen BI i dette innlegget.

Medielandskapet er dramatisk endret. Antall medier og mediekanaler er blitt mangedoblet. En avis har blitt et mediehus og mediehusene er blitt flermediale. Det flermediale samfunnet krever kontinuerlig produksjon av saker til mange kanaler.

Mediehusene er også blitt kommersielle og markedsorienterte. Viktige suksesskriterier er annonseinntekter, antall lesere, lyttere og klikk.

Konkurransen er hard. Annonsemarkedet er nå i fritt fall, og med uro i finansmarkedet vil det ta tid før denne trenden snur. Mediehusene leverer dårligere resultat enn forventet og mange aviser har opplevd flere smertefull kutt allerede.

Økt fokus på underholdningsnyheter utgjør en utfordring for redaksjonene.
Redaktørene fortviler over en stadig mer tabloidisert mediedebatt som et resultat av hard konkurranse, bunnlinjefokus og færre ressurser. En undersøkelse blant redaktørene viser at fire av fem redaktører mener at det i dag brukes for mye tid på journalistikk som handler om kjendiser og uvesentligheter (Norsk Redaktørforening/MandagMorgen). (...)

Denne StatoilHydro-reklamen er ulovlig
e24.no 11.11.2008
Forbrukerombudet mener StatoilHydro har brutt markedsføringsloven med sin gigantiske reklamekampanje.

- VILLEDENDE: Forebrukerombudet kritiserer StatoilHydros reklame (...)

Å prise journalistikk
morgenbladet.no 3.11.2008
Overfladisk journalistikk kan alle snakke om. Det er lett å glemme at kvalitetsjournalistikken finnes. (...)

Karin Bojs er navnet, og hun begynte originalt nok sin yrkeskarriere som baker og konditor. Senere ble det journalistutdanning i Göteborg og mange år som allmennreporter, inntil hun i 1997 kom til Dagens Nyheter som vitenskapsredaktør. Der er hun i dag både avdelingsleder og kommentator.

Hedersdoktor, som svenskene kaller æresbevisningen, ble hun ved det naturvitenskapelige fakultetet. Tyngden i hennes journalistikk er da også hentet fra naturvitenskapelige emner, inkludert miljøspørsmål og medisin. Hun har selv etterutdannet seg innen flere av disse feltene.

Hun og hennes redaksjon har kommet langt fordi de har et forskningsbasert kildenett, god sakkunnskap og høy kildekritisk kompetanse. I et slikt miljø får heller ikke mediekåte forskere kjappe nyhetsoppslag før den internasjonale fagfellevurderingen foreligger.

Bojs og hennes medarbeidere bidrar på en rekke områder med interessante og vesentlige nyheter. For noen uker siden handlet for eksempel reportasjene om uforsvarlig og unødvendig bruk av medisinering i eldreomsorgen. Den nye hedersdoktoren sørger også for solid folkeopplysning enten emnet er genforskning, paracetamol til barn med feber eller «sant och osant om sprit». Det er nettopp faglige kunnskaper forent med stor formidlingsevne som har gitt anerkjennelse både blant leg og lærd. (...)

Reagerer på fordømmelsen
nrk.no 5.11.2008
- Hvis Heradstveit ikke har gjort noe annet enn det som har blitt beskrevet i Dagbladet, så er det flere andre som blir rammet av den samme problemstillingen, også i NRK, sier Gunnar Bodahl-Johansen som er fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk. (...)

Krogh: – Betalte oppdrag for partiene var vanlig
ukeavisenledelse.no 5.11.2008
Betalte oppdrag for de politiske partiene var vanlig, sier tidligere NRK-journalist Lars-Jacob Krogh. Kolleger avviser påstanden.

Avsløringene av Per Øyvind Heradstveits tette kontakt med Arbeiderpartiet foran valget i 1965 har skapt sterke reaksjoner, men NRK-veteranen Lars-Jacob Krogh forsvarer sin tidligere kollega.

- Dette har vi bedrevet alle sammen, sier Krogh. Han mener Heradstveit bare var litt tidligere ute enn andre med å påta seg betalt skolering av politikere. (...)

«Dette valget må vi vinne!»
aftenposten.no 3.11.2008
NRKs første «revolverjournalist», Per Øyvind Heradstveit, mottok betaling for å hjelpe Arbeiderpartiet til å vinne valget i 1965. (...)

Editorial Says Big Pharma's Support for Democrats Could End Up Hurting Them in the Long Run
kaisernetwork.org 29.10.2008
"With a liberal supermajority in Washington increasingly possible," the pharmaceutical industry is "trying to buy up protection in the hopes that Democrats will go easier on them," a Wall Street Journal editorial states, adding, "Money follows power, and obviously the drugmakers believe they need to reposition themselves politically with the prospect of a Democratic Congress and [Democratic presidential nominee Sen. Barack Obama (Ill.)] in the White House." (...)

Murdoch frykter Obama
kampanje.no 3.11.2008
Mediemogulen Rupert Murdoch advarer amerikanerne mot å stemme på Barack Obama.

- Demokratenes politikk vil være et virkelig tilbakeskritt for globaliseringen, sa Murdoch i et intervju med radiokanalen ABC.

Mediekjempen er eier av noen av de største nyhetsmediene i verden, deriblant Fox News, Wall Street Journal og The Sun. (...)

Må journalister beskyttes mot seg selv?
Norsk Journalistlag i utakt med tida. Jan Omdahl kommenterer.
dagbladet.no 30.10.2008
HET DEBATT OM NETTDEBATT: Journalistens redaktør Helge Øgrim sier nei til forhåndsmoderering av nettdebatten, stikk i strid med synet til eieren, Norsk Journalistlag.

OMSTRIDT REDAKTØR: Lederen og landsstyret i Journalistens eier, Norsk Journalistlag, raser mot Helge Øgrims beslutning om å tillate nettdebatt uten forhåndsmoderering.

(Dagbladet.no): Tidligere denne uka gikk et samlet landsstyre i Norsk Journalistlag (NJ) til angrep på Helge Øgrim, redaktør i organisasjonens eget fagblad Journalisten. Den massive kritikken er fyldig referert på Journalistens eget nettsted. (...)

- Frimurere er ikke mafia
na24.no 28.10.2008
Kjendis-journalist har slett ikke tenkt å melde seg ut. (...)

Les også: Pressens losjevesen

Også mange dommere, advokater og politimenn er frimurere. Selv planlegger Sunnanå losje-comeback før eller siden. Det liker ikke generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet.

- Vi som lever av full åpenhet er ikke tjent med at det stilles spørsmål til vår egen åpenhet. De fleste med pressekort sier nei til medlemskap i slike losjer i dag. Det mener jeg også at de bør gjøre, sier Kokkvold.
Sjekk hvem som er losjemedlemmer hos TV 2. (...)

Dagbladet fikk gratis sak
kampanje.no 27.10.2008
Tv-aksjonen ga Dagbladet Magasinet en gratis sak. Nå får avisen kritikk. - Rolleblanding, sier Redaktørforeningen. (...)

– Journalistikken i fare
kampanje.no 27.10.2008
Store kutt i mediene vil gå utover journalistikken.
Aftenposten, TV 2, NRK, Dagbladet, Dagens Næringsliv, Edda Media, A-Pressen og de store distriktsavisene: Alle har de varslet nedbemanninger og tosifrede millionkutt i tida som kommer, skriver Dagsavisen. (...)

Tobaksadvarsler stimulerer rygernes rygetrang
berlingske.dk 19.10.2008
Advarslerne på cigaretpakkerne er uden virkning på folk, der i forvejen ryger - de stimulerer ligefrem rygetrangen, viser ny stor undersøgelse foretaget af blandt andre danskeren Martin Lindstrøm. (...)

Den opsigtsvækkende konklusion fremgår af en ny bog, »Buyologi«, hvor den internationalt anerkendte brandguru, danskeren Martin Lindstrøm, sammen med et forskerteam har scannet forsøgspersoners hjerner for at afsløre, hvordan de reelt reagerer på forskellige markedsføringstiltag. Fænomenet er kendt som neuromarketing. (...)

»Undersøgelser viser, at billederne har en effekt,« siger han og peger på, at skræmmebilleder anbefales af WHO og EU. (...)

Brandguruen Martin Lindstrøm vil stille resultaterne til rådighed for organisationer, der kæmper mod rygning. Det ser overlæge Hans Storm fra Kræftens Bekæmpelse frem til:

»På den måde kan vi prøve at komme i trit med tobaksindustrien, der altid har været flere hestehoveder foran,« siger han. (...)

Ingen krise for journalistikken
dagensmedier.no 17.10.2008
Den amerikanske redaktøren Tyler Brulé slakter moderne journalistikk. Norske redaktører er mer positive, selv om de gjerne skulle overrasket leserne oftere.

Forventningene har økt mer enn mediene har forbedret seg, mener Geir Arne Bore i Drammens Tidende.

Tyler Brulé startet i sin tid magasinet Wallpaper og driver nå magasinet Monocle. Under den danske mediebransjens konferanse New Media Days hadde han lite pent å si om dagens journalistikk.

– Journalistikken er i forfall. Det skjer en tydelig forringelse, sa Brulé i følge danske Journalisten. Han anså at redaksjonene lar seg styre av konsulenter og økonomidirektører, noe som gir kjedelig og forutsigbar journalistikk.
Også den nye journalistgenerasjonen får slakt.

– Det er ikke samme nivå som før, ikke engang når det gjelder å sjekke fakta. Journalister har generelt sett ikke de samme ferdigheter og kunnskaper som før, sa Brulé

Uenig Norske redaktører ser at amerikaneren har noen poenger, synes journalistikken generelt sett er bra. (...)

Kredittkrisens superjournalist i søkelyset
journalisten.no 13.10.2008
Politikere vil etterforske om BBCs økonomiredaktør har for gode kilder. (...)

– FTs Alphaville blogg kaller ham «Pesto-Wire» og gjør narr av ham for å erstatte myndighetenes offisielle nyhetstjeneste. Han er litt av en markedstrussel fordi hans rapporter blir ansett å komme fra kilder i Downing Street nummer ti og elleve (statsministerens og finansministerens kontorer). Så han beveger markedene, skriver Fawkes, alias Paul Staines, om Peston. (...)

Får ikke USA-visum
na24.no 8.10.2008
Pia Haraldsen er nektet visum til USA etter politiker-harselas.
Pia Haraldsen, kjent blant annet fra Rikets Røst, er nektet journalistvisum i USA, skriver VG. Dette skjer til tross for at Haraldsen har pressekort og er medlem av Norsk Journalistlag. (...)

Vanligvis er det å få journalistvisum en formalitet, ifølge avisen. Imidlertid har Pia Haraldsens tidligere stunt, blant annet da hun intervjuet den amerikanske politikeren James Oddo i fjor, åpenbart vært for mye for USA. Søknaden måtte sågar innom amerikanske Homeland Security, noe som ifølge USA-ekspert Ole O. Moen virker merkelig. (...)

Ny innsikt for Aftenposten
kampanje.no 6.10.2008
De første salgstallene for sjefredaktør Hans Erik Matres nye magasin Innsikt er klare. - Leserne setter utvilsomt pris på denne blandingen av nytt og eksklusivt innhold, sier han.

Månedsmagasinet Aftenposten Innsikt har etter fire nummer etablert seg med et betalt opplag på rundt 25.000 eksemplarer. Dermed har magasinet klart å øke tallene etter at det første nummeret solgte snaue 17.000 eksemplarer.

Les også: - Innsikt er usedvanlig ambisiøst

Magasinet som skal tilby påkobling, dybde og ny viten innenfor områdene politikk, samfunn, utenriks, klima/miljø, kultur, teknologi og vitenskap, ble lansert i slutten av april. (...)

- Nei til reklame
na24.no 1.10.2008
Postkassene blir tommere og tommere.

Til sammen har om lag 615.000 husstander, 29,2 prosent av alle husstandene her i landet, nå reservert seg mot uadressert reklame, viser tall Dagsavisen har hentet inn fra Posten. (...)

Advarer mot villedende Facebook-reklame
aftenposten.no 26.9.2008
IQ- og kjærlighetstester viser seg å være kostbare abonnementtjenester. - Ikke bra, mener Forbrukerombudet.

Forbrukerombudet avdekket denne uken at flere nettsteder rettet mot unge mennesker driver med villedende reklame.

Facebook er ett av dem.
Reklamene dukker opp som lenker, hvor det kun med liten skrift kommer opp at den er sponset. (...)

Aamot bekymret for journalistikken
kampanje.no 22.9.2008
Konsernsjef Kjell Aamot i Schibsted ser flere utfordringer for journalistikken i det nye mediemarkedet.

Noe av det som bekymrer konsernsjef Kjell Aamot i Schibsted aller mest, er hva som skjer med journalistikken i de tradisjonelle mediene når nettet etter hvert blir mer og mer viktig som publiseringskanal. (...)

Aamot mener det ikke blir så enkelt å sikre journalistikken i fremtiden.
- Jeg tror det krever ganske mye omstilling i de tradisjonelle avisene.

yhetskampen er nok i utgangspunktet tapt til nettet. Det er en erkjennelse. Så kan man nok finne sin nisje. Det må nok være gravende journalistikk, det må være dybdejournalistikk. Analyse og kommentarer. Det er jo der man ikke har det fulle tilbudet, i hvert fall ikke så godt, på nett som i de trykte mediene, sier Aamot. (...)

Stor effekt av negativ reklame
aftenposten.no 17.9.2008
Reklamene som endret den amerikansk valgkampen.

Hansken er kastet i den amerikanske valgkampen. Fra å ha vært rimelig sober i startfasen, har tonene de siste ukene blitt langt tøffere mellom kandidatene.

- For John McCain-kampanjen har det vel vært klart hele tiden at den eneste måten de kan vinne mot Obama på, er å takle ham i knehøyde, siden alle tunge trender peker demokratenes vei i år, sier rådgiver i samfunnsavdelingen i Burson-Marsteller, Ketil Raknes, til Aftenposten.no.

Raknes har strategisk politisk kommunikasjon og amerikansk politikk som som fagfelt. (...)

Mr. President, how do you find Norway?
journalisten.no 12.9.2008
ÅLESUND (Journalisten): Når Norge får besøk av statsoverhoder stirrer norske medier på egen navle, mener korrespondent.

I tre og et halvt år har Gwladys Fouché arbeidet som frilanser fra Norge for blant annet The Guardian, AFP og La Croix. Og hun er overrasket over hvor navlebeskuende norske medier kan være. (...)

Pressefriheten blir stadig verre
aftenposten.no 11.9.2008
Timothy Balding, administrerende direktør i World Association of Newspapers (WAN) er uroet over at pressefrihetens kår i verden blir stadig verre.

ÅLESUND (Aftenposten.no): Kampen om en fri og uavhengig presse blir stadig tøffere verden over. Bare i år er 43 journalister blitt drept. Selv i Vest-Europa er pressefriheten under hardt press.

Det var dystre tall Timothy Balding, administrerende direktør i World Association of Newspapers (WAN), presenterte da Mediebedriftenes Landsforening satte pressefrihet på dagsorden under sitt årsmøte torsdag. (...)

Murdoch-avis støtter McCain
kampanje.no 10.9.2008
Rupert Murdochs New York Post har tatt stilling i presidentvalget. Over hele førstesiden ber avisen leserne om å stemme republikaneren John McCain.

«McCain for President» og et stort bilde av republikanernes kandidat John McCain preger hele førstesiden på mandagens utgave av New York Post. Det er to måneder til presidentvalget og Murdoch-avisen er den første av de store avisene som flagger sitt syn i valgkampen.

I den brede artikkelen skriver avisen at de foretrekker McCain på grunn av «hans livslange historie som tjener for Amerika, hans kamptestede mot, urokkelige hengivenhet til prinsipper og klare oppfatning av hvilke farer som truer nasjonen». Avisen mener McCains bakgrunn står i «dramatisk kontrast til den papirtynne CV-en til sin demokratiske motstander».

Det er i utgangspunktet ikke spesielt oppsiktsvekkende at en avis eid av Rupert Murdoch støtter den republikanske kandidaten. Murdochs tv-kanal Foxnews har i åtte år stått fjellstøtt som tilhenger av George W. Bush. (...)

- VG slikker avføring for å selge aviser
kampanje.no 5.9.2008
Sturla Berg Johansen angriper VGs dekning av Myggen-saken.

TV 2s Tabloid tok i går kveld opp mediedekningen av Erik «Myggen» Myklands kokainmisbruk og polititilståelse. Komiker, programleder og tidligere rusmisbruker, Sturla Berg Johansen gikk hardt ut mot VG for å ha gjengitt ordrette samtaler der Erik Mykland snakker med kriminelle om kokain.

amtalene stammer fra politiavlytting og saken ble slått opp på førstesiden av VG onsdag. (...)

Mektigst i Medie-Norge
kampanje.no 3.9.2008
VG-redaktør Bernt Olufsen er blant Norges 10 viktigste mediepersoner, ifølge boken «Hvem er hvem?» som lanseres i dag. Se medienavnene her!

«Hvem er hvem?» er blitt et oppslagsverk over de tusen viktigste personene her i landet.

- Det er ikke et kjendisleksikon, sier redaktør Knut Olav Åmås. Onsdag lanserte han og Aschehoug det nye oppslagsverket.

Det er 15 år siden forrige oppslagsverk over de mektigste samfunnsaktørene her i landet. Den gang var 4.000 personer nevnt. (...)

Ifølge redaktøren var det ingen bestemte kriterier for utvelgelsen, men navnene ble plukket på grunnlag av subjektiv «skjønn og dømmekraft» hos de 17 medlemmene av redaksjonen. (...)

Nyhedsavisen legges ned
kampanje.no 1.9.2008
Nyhedsavisen startet den danske gratisaviskrigen. Nå legges avisen ned etter store tap. (...)

De ansatte i gratisavisen fikk beskjed om avgjørelsen om nedleggelse i en e-post fra direktør Morten Nissen Nielsen og sjefredaktør Simon Andersen søndag kveld. Det melder Politiken. Nyhedsavisen var nær tvangsoppløsning og tapte om lag en million danske kroner dagen i sommer. (...)

Bruker sparekniven på reklamebyrået
kampanje.no 27.8.2008
(...) Kampen om reklamekronene hardner til. Kampanje følger i denne artikkelserien sentrale annonsører og deres planer for markedsaktivitetene mot slutten av 2008 og i 2009. (...)

- Gravejournalistikken svekkes
vg.no 27.8.2008
«Dokument 2»-journalist Connie Barr er alvorlig bekymret for TV 2s fremtid. Hun mister to kolleger - eller må selv gå - når TV 2 kutter 36 prosent av journalistene i dokumentaravdelingen. (...)

Dokumentaravdelingen, hvor Barr er ansatt, hører til under nyhets- og aktualitetsavdelingen som totalt skal kutte 24 årsverk.

- Det blir så lite igjen at det vanskelig lar seg gjøre å opprettholde den interne produksjonen på nåværende nivå. (...)

Får betalt for å stå i iPhone-kø
itavisen.no 22.8.2008
Ansetter skuespillere for økt hype. (...)

Actors paid to line up for iPhone launch in Poland
reuters.com 21.8.2008
WARSAW (Reuters) - When Apple Inc (AAPL.O: Quote, Profile, Research, Stock Buzz) rolled out its iPhone in the United States, some fans paid big money to be among the first to get their hands on the device. In Poland, people are getting paid to line up.

"We have these fake queues at front of 20 stores around the country to drum up interest in the iPhone," a spokesman said. (...)

Congress Scrutinizing Online Ad Targeting (Kongressen gransker målrettet onlinereklame)
poynter.org 12.8.2008 (Poynteronline)
All kinds of online publishers (including news organizations) that rely on advertising for revenue are either already targeting ads to specific users, or they're considering that option. The thinking goes that if ads and content are more relevant to specific groups or individuals, then people will probably consider them more valuable and respond more in ways that support publishers' and advertisers' business models.

However, today the Washington Post reports that Congress is taking a closer look at whether certain kinds of ad targeting constitute privacy invasion, and thus should be curbed. At issue is behavioral targeting: serving ads or content based on someone's Web browsing behavior, either on the Web at large or within a particular site or site group. (...)

According to the Washington Post, Rep. Ed Markey (D-Mass.) "said he and his colleagues plan to introduce legislation next year, a sort of online-privacy Bill of Rights, that would require that consumers must opt in to the tracking of their online behavior and the collection and sharing of their personal data." (...)

Some Web Firms Say They Track Behavior Without Explicit Consent
washingtonpost.com 12.8.2008
Several Internet and broadband companies have acknowledged using targeted-advertising technology without explicitly informing customers, according to letters released yesterday by the House Energy and Commerce Committee.

And Google, the leading online advertiser, stated that it has begun using Internet tracking technology that enables it to more precisely follow Web-surfing behavior across affiliated sites. (...)

Dyre medie babyer
kampanje.no 11.8.2008
Internasjonale tabloidmagasiner brenner av over hundre millioner kroner på bilder av kjendisers babyer. (...)

Annoncører glæder sig over Nyhedsavisen
business.dk 30.7.2008
Nyheden om endnu en kapitalindsprøjtning til Nyhedsavisen bliver modtaget med glæde hos de mediebureauer, der sidder med nøglen til avisens fremtid – de store annoncørers budgetter. (...)

- Blir ikke lei Valla
kampanje.no 21.7.2008
VGs politiske journalist Eirik Mosveen har ingen problemer med å se Gerd-Liv Valla på tv i sommer, selv om han fulgte henne tett hele forrige vinter. Les dagens SOMMERINTERVJU.

- Hva er ditt beste sommerminne?
- Oioioioioi. Det var et vanskelig spørsmål. Jeg har utrolig mange gode sommerminner. Ett som peker seg ut, er nok sommeren 2002, da jeg og kona og ungene besøkte vår svoger og svigerinne, som bodde i San Fransisco et år. På veien dit møtte vi dem i Las Vegas, hvor vi hadde leid et hotellrom på 200 kvadratmeter på hotellet MGM Grand. Det var så hemningsløst svært at ungene spilte fotball i stua. Det var 45 varmegrader, så det var ganske ekstreme forhold, men veldig kult! (...)

Journalister skriver for hverandre
Dag Solberg er frilansjournalist og spaltist i NA24
na24.no 19.7.2008
(...) Sosiologen Jan Fredrik Hovden har skrevet en doktorgradsavhandling om journaliststanden og er av den oppfatning at journalistene har sitt eget makthierarki. På toppen sitter sjefredaktører, kommentatorer i de nasjonale medier og journalister som har vunnet priser eller som har sentrale verv. Og de er seg selv nok, mener sosiologen. (...)

Sosiologen unner seg følgende kraftsalve i et intervju med Bergens Tidende:
– I journalistenes hierarki fremstår generalsekretæren for Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mer i retning av en biskop, som tolker av den «rette lære» og de hellige skriftene, spesielt Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten. (...)

«Når redaktører snakker om ytringsfrihet og advokater snakker om rettssikkerhet, er det på tide at horene snakker om kjærlighet.» (...)

VG-oppslag var sprøyt
aftenposten.no 18.7.2008
Torodd Fuglestegs rakfisk utløste aldri noen dødsalarm i Skottland. VGs førstesidehistorie torsdag var ikke sann. (...)

Fuglesteg er den eneste kilden VG har vært i kontakt med, og politiet i Skottland har heller ikke bekreftet drapsalarmen VG skriver om.

- De burde jo skjønt det da politiet ikke kunne bekrefte historien min, sier han til p4.no. (...)

Rakfiskalarm og andre skrønehistorier
aftenposten.no 18.7.2008
Torodd Fuglesteg lurte VG trill rundt denne uken. Gjennom tidene har vi sett mange eksempler på overivrige journalister og kilder med livlig fantasi. (...)

- Aviskrise for amerikanske tungvektere
vg.no 14.7.2008
I USA kutter flere tunge, seriøse aviser ned på andel redaksjonelt stoff grunnet en voldsom opplagsnedgang. Men norske aviser frykter ikke amerikanske tilstander.

Det er blant annet velrenommerte aviser som Los Angeles Times og Chicago Tribune som nå skal inneholde 50 prosent annonser.

Grunnen er en enorm nedgang i salg av papiravis. Med mindre stoff blir det færre ansatte og utgifter, og i stedet større inntekt gjennom annonser. Norske tabloidaviser tror ikke dette vil bli tilfellet her i landet.

– Dette er ikke aktuelt for oss. I likhet med andre søker vi heller flere bein å stå på, som internett, wap og andre allianser, sier fungerende sjefredaktør i Dagbladet, Jane Throndsen, til VG.

- Svekkes
I Norge har tabloidaviser som Dagbladet og VG et tak på 25 prosent med annonser, og også her til lands har avisopplaget sunket betydelig de siste årene.

– Dette er et tydelig uttrykk på at de gjør alt de kan for å bedre situasjonen, der er ikke vi i dag. For oss er det journalistiske innholdet veldig viktig, og det er grunnen til at vi har denne grensen på 25 prosent, sier VG-redaktør Grete Ruud.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ser på det amerikanske annonsesalget som en fallitterklæring.

– I USA er papiravisen inne i en virkelig krise, en helt annen enn i Norge. I normale tider ville ingen avisredaktør akseptert dette, men nød tvinger avisene til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort. Dette gjør at problemet akselerer og kvaliteten blir dårligere, sier Kokkvold til VG.

– Man får jo på et svekket journalistisk produkt, og det gagner ikke leseren. Det blir en vond sirkel med kortsiktig økonomisk gevinst, men på langsikt vil det svekke avisens posisjon hos folk, utfyller Throndsen.

Det er USAs nest største avisforlag The Tribune Company med flaggskip som Los Angeles Times, Chicago Tribune og Baltimore Sun som nå skal fylle avisenes innhold med halvparten annonser. (...)

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ser på det amerikanske annonsesalget som en fallitterklæring.

- I USA er papiravisen inne i en virkelig krise, en helt annen enn i Norge. I normale tider ville ingen avisredaktør akseptert dette, men nød tvinger avisene til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort. Dette gjør at problemet akselererer og kvaliteten blir dårligere, sier Kokkvold til VG. (...)

Kokkvold tror at norske papiraviser ikke vil bli utsatt for den samme krisen, selv om opplagstallene viser rødt. Han mener at omstilling er svaret. (...)

New York Times på svarteliste
kampanje.no 24.7.2008
USAs femte største avis har så høy gjeld at det frarådes å gi kreditt til selskapet. Standard & Poor vurderer å sette avisen på svartelisten. (...)

Tillatt med lokkegaver
aftenposten.no 8.7.2008
Kjøp TV og få sykkel på kjøpet! Snart kan forbrukere i Norge få tilbud om det samme. (...)

Denne situasjonen kan raskt bli en realitet også i Norge. Barne- og likestillingsdepartementet (BLD) ønsker å oppheve dagens forbud mot såkalt tilgift, eller lokkegaver, på kjøpet. Forbrukerombud Bjørn Olav Thon liker det ikke. (...)

– En menneskerett med politisk TV-reklame
dn.no 25.6.2008
Er det norske forbudet mot politisk reklame i strid med ytringsfriheten?

Spørsmålet reises i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg torsdag.

Det er Stavanger Aftenblad-eide TV Vest som har anket det norske forbudet inn for EMK, etter flere runder i det norske rettssystemet.

– Vi har ikke ambisjoner om store inntekter fra politisk TV-reklame, men det er det prinsipielle i saken som er viktig, sier multimedieredaktør i Aftenbladet multimedia, Per Fjeld, til NTB. (...)

Best i verden på reklame
kampanje.com 23.6.2008
På den internasjonale reklamefestivalen i Cannes ble både «Årets reklamebyå» og «Årets byrånettverk» kåret.

I tillegg til de mange reklameprisene ble det også på festivalens siste dag delt ut en rekke spesialpriser. Både «Årets reklamebyå» og «Årets byrånettverk» ble kåret, og her må BBDO-nettverket og eieren, det globale kommunikasjonskonsernet Omnicom, være svært fornøyd.

BBDO New York stakk nemlig av med både prisen for «Årets reklamebyrå», mens BBDO ble kåret til «Årets byrånettverk». (...)

- VG-kulturen er fantastisk
kampanje.com 23.6.2008
VG-kulturen har inspirert E24-redaktør Per Valebrokk aller mest. Les sommerintervjuet her! (...)

Bilannonser kan få advarselsmerke
vg.no 17.6.2008
- Bilprodusentene må følge tobakksindustrien

(VG Nett) I fremtiden må bilbransjen sannsynligvis følge de samme retningslinjene som tobakksindustrien i markedsføringen. (...)

Annonseprofitørene tjener millioner
vg.no 10.6.2008
Prostituerte Axana betalte 3000 kroner for sexannonsen (...)

Årlig publiseres rundt 4000 kommersielle annonser for sex i Norge. Antall sexselgere bak disse annonsene anslås av politiet og PRO-senteret til rundt 1500, ettersom mange kvinner annonserer flere ganger, og hos flere foretak. (...)

Lommejournalistikken kommer
journalisten.no 4.6.2008
GÖTEBORG (Journalisten): – Med mobile journalister (mojos) har vi har gått fra ryggsekkjournalistikk til lommejournalistikk. (...)

(...) Lommejournalistikk
Her hjemme har som kjent flere nettaviser, deriblant Adresseavisen, utstyrt journalistene sine med kameramobiltelefoner for å øke tilfanget av kjappe bilder og video. Nyhetsbyrået Reuters utstyrer sine journalister med Nokia-telefonene N95 og N82 med bluetooth keyboard, en digital mikrofon og en telefontilpasset tripod. (...)

Lokalaviser og annoncører politianmeldt for skjult reklame
forbrug.dk 4.6.2008
Det Berlingske Officin A/S og en række bilforhandlere får nu en politianmeldelse af Forbrugerombudsmanden efter aftaler om annoncering og redaktionel omtale i en række lokalblade i efteråret 2006. Skjult reklame mener Forbrugerombudsmanden – og det er strafbart.

I efteråret 2006 modtog Forbrugerombudsmanden en klage over en bilsektion i Frederiksberg-, Vesterbro-, Vanløse- og Valby Bladet.

Lokalaviserne havde i forbindelse med forberedelsen af en bilsektion i aviserne udsendt et tilbud til en række bilforhandlere. Udover indrykning af annoncer, tilbød lokalaviserne en såkaldt ”redaktionel omtale” til en samlet pris. (...)

Nettet som snublestein
ukeavisenledelse.no 3.6.2008
De store gnir seg i hendene over nettets muligheter, men når selv NA24, Nettavisen og Aftenposten går med minus, tyder det på at det i framtiden ikke vil være mulig å overleve på nettet med vanlig godt journalistisk innhold. De store kaprer inntektene, skriver redaktør Magne Lerø.

Over tusen direktører og avisredaktører fra over hundre land er samlet til verdensmøte i Göteborg. Møtene de siste ti årene har vært preget av frykt for hva internett kan komme til å betyr for de tradisjonelle papiravisene. Det har ikke manglet på dystre spådommer. Nå er det imidlertid stadig flere som står fram og gnir seg i hendene over hvilken pengestrøm internett kan bety, vel og merke dersom du er stor og kan dominere markedssegmenter. Det kan Schibsted fortelle alt om. (...)

Det har alltid vært slik at god journalistikk har vært avhengig både av abonnementsinntekter og annonseinntekter. Når abonnementsinntektene forsvinner på nettet, er det vanskelig å få det til å gå rundt med å satse på godt redaksjonelt innhold.

Den maktkonsentrasjonen som nettet kommer til å representere, bør interessere våre myndigheter ut over dagens eierskapslov og pressestøtteordning. Det handler om å sørge for konkurranse. Hvis ikke kan vi ende opp i monopolliknende tilstander. (...)

WHO calls for total tobacco ad ban (WHO ber om totalforbud mot tobakksreklame)
mb.com 2.6.2008
GENEVA (DPA) — The World Health Organization (WHO) called for a ban on all tobacco advertising, promotion and sponsorship Friday, calling them a "poisonous web" aimed at ensnaring young people.

"The tobacco companies employ predatory marketing strategies to get young people hooked to their addictive drug," said the WHO’s Tobacco Free Initiative Director Dr. Douglas Bettcher. (...)

Journalist svindelsiktet
na24.no 22.5.2008
Dansk økonomijournalist skal ha anbefalt egne aksjer. (...)

En dansk journalist for magasinet Penge & Privatøkonomi granskes for kursmanipulasjon. Mistanken går på at han har kjøpt aksjer i et selskap for så å skrive positive artikler om de samme aksjene etterpå, ifølge borsen.dk.

Danske Finanstilsynet som har politianmeldt journalisten mener at han har tjent 2,3 millioner danske kroner på handelen. Journalisten hevder han er uskyldig. (...)

TV drug ads may have to zoom in on side effects (Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter)
ap.google.com 16.5.2008
WASHINGTON (AP) — Ville forbrukere få det samme varme, berusende budskapet fra en legemiddelannonse som lovet å løfte humøret dersom den også inntrengende ba dem rapportere sideeffekter som selvmordstanker og diaré? (— Would consumers get the same warm, fuzzy message from a drug advertisement that promised to lift their mood if it also urged them to report side effects like suicidal thoughts and diarrhea?)

I et forslag, som tilsynsmyndigheter vil vurdere fredag, er anført at det må inngå en kjøper-vær-årvåken beskjed i den rosenrød meddelelse for legemiddelreklame. (...) (Under a proposal regulators will consider Friday, that buyer-be-vigilant message would have to accompany the rosy messages of pharmaceutical promotions.)

TV-reklamer er blitt en hjørnestein for den farmasøytiske industri siden tilsynsmyndighetene åpnet slusene for et tiår siden. Firmaer bruker anslagsvis 3,5 milliarder dollar på reklameinnslag sist år. (TV promotions have become a cornerstone of the pharmaceutical business since regulators opened the floodgate a decade ago. Companies spent roughly $3.5 billion on spots last year.)

Men noen lovgivere og forbrukertalsmenn sier annonsene kan reklamene kan fremme overforskrivning av legemidler før alle sideeffekter er kjent. Ved å oppmuntre pasienter til å rapportere negative reaksjoner til FDA, håper de at tilsynsmyndigheter vil være i stand til å fange opp sikkerhetsproblemer tidligere. (...) (But some lawmakers and consumer advocates say the advertisements can encourage over-prescribing of medications before all their side effects are known. By encouraging patients to report negative reactions to FDA, they hope regulators will be able to catch drug safety problems sooner.)

En gallupundersøkelse publisert tidligere i år av Consumer Reports fant at bare 35 prosent av forbrukerne visste at de kunne rapportere sideeffekter til myndighetene. (...) (A Consumer Reports poll published earlier this year found that only 35 percent of consumers knew they could report drug side effects to the government.)

Vil ha strengere markedsføringslov
kampanje.no 9.5.2008
I Regjeringens nye forslag til markedsføringslov blir markedsføring rettet mot barn strengere, og telefonsalg må godkjennes skriftlig. (...)

Dette kan ligne på sjekkheftejournalistikk
vg.no 10.5.2008
Prisbelønnet TV 2-journalist ber TV 2 gå ut med fotballavtalen

BERGEN/OSLO (VG) TV 2-reporter Per Christian Magnus er alt annet enn fornøyd med at hans egen arbeidsgiver holder fotballavtalen hemmelig. (...)

Reklamefri suksess
morgenbladet.no 9.5.2008
Høgskolen i Lillehammer kutta reklamen, og fekk fleire søkjarar.

Spenninga var ekstra stor for Høgskolen i Lillehammer då tala frå Samordna opptak nyleg vart offentleggjort. For i år har ikkje høgskulen marknadsført seg med fargerike annonsar, kinoreklame eller fancy brosjyrar. Ingen reklamebyrå har hjelpt skulen med merkevarebygging overfor landets 19–23 åringar. No har dei svaret. HiL har ei auke på fem prosent i søkjartalet. I fjor, då skulen framleis hadde fargerike slagord på nettsider som www.russ.no, gjekk søkjartalet ned.

– Vi trur ikkje at annonsar verkar, så derfor har vi kutta det ut, seier Gro Vasbotten, som er marknadskonsulent ved HiL. (...)

Berømmelsens pris
konsulentguiden.no 6.5.2008
- Konsulenter som er mye i mediebildet, kan ta høyere priser for sine tjenester. (...)

Hvis du publiserer bøker og artikler regelmessig, legger folk merke til deg. Da blir du oppfattet av potensielle kunder som en av de ledende på ditt felt. Du får ord på deg for å være en av de som er i fronten når deg gjelder nye tanker og fremgangsmåter, skriver Ken Lizotte i sin nye bok “The Expert’s Edge: Become the Go-To Authority People Turn to Every Time.” (...)

Vil barne-reklamen til livs
dinside.no 29.4.2008
Forbrukerombudet vil ha en strengere lovregulering av reklame og markedsføring rettet mot barn.

Populær gruppe
Barn, såkalte tweens, og tenåringer er populære forbrukergrupper. Ifølge Forbrukerombudet har disse gruppene har både forholdsvis mye penger til disposisjon, samt stor innflytelse på familiens innkjøp.

Barn er også populære branding-mål, blir merkenavn tidlig innarbeidet kan de bli gode kunder på sikt. (...)

Skeptiske til NRK-reklame
aftenposten.no 28.4.2008
Familie- og kulturkomiteen reagerer på NRKs hemmelighetsfulle håndtering av reklameinntektene.

NRKs nettsatsing vokser, og det gjør også annonseinntektene. Ironisk nok er det i ferd med å bli en hodepine for den lisensfinansierte statskanalen. (...)

Tause om reklameinntektene
ukeavisenledelse.no 28.4.2008
NRK tjener penger på reklame på nettet, men nekter å fortelle noen om hvor mye.

– NRK går ikke ut med et regnskapstall som inkluderer enkelttall, sier adm.dir. Bjørn Suhrke i Aktivum. (...)

- Har fått presseomtale verdt 714 millioner
kampanje.no 28.4.2008
I løpet av to uker fikk Operaen redaksjonell omtale til en verdi av 714 millioner kroner.

Visit Oslo har tatt for seg den redaksjonelle omtalen Operaen har fått i løpet av sine to første uker og verdsatt dette med annonseprisene, ifølge Dagens Næringsliv. (...)

TV 2 får reklamekritikk
kampanje.no 21.4.2008
TV 2 og Stål Talsnes invitertere Byggmakkers dokkemaskot Kenneth. Nå kommer kritikken. (...)

Løgn, forbannet løgn og statistikk
journalisten.no 17.4.2008
Norske journalister lar seg stadig lure av uredelige og skjeve

– Markedsundersøkelser er blant norsk presses mest brukte kilder. Men bak undersøkelsene ligger det mange motiver, og i vår gjennomgang fant vi en del store metodiske skjevheter, sier Jon Gangdal, forfatter og kommunikasjonsrådgiver i CCN.

Sammen med sosialøkonom Harald Hanssen-Bauer, har han nettopp skrevet boken ”En Undersøkelse Viser ... Bruk og misbruk av undersøkelser”. (...)

Sterkt fra Coca-Cola
dn.no 17.4.2008
(...) The Coca-Cola Company oppnådde et resultat per aksje eksklusive ekstraordinære poster på 0,67 dollar i første kvartal 2008, mot et sammenlignbart resultat på 0,56 dollar per aksje i samme periode året før. (...)

Omsetningen endte på 7,38 milliarder dollar i andre kvartal (6,10), mens det var ventet 6,85 milliarder dollar. (...)

Rasismepåstand møtt med vantro
journalisten.no 12.4.2008
TØNSBERG (Journalisten): Både Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening stiller seg tvilende til resultatene i en undersøkelse om rasisme blant norske journalister. (...)

Her er det metodiske problemer, tror jeg, sa assisterende generalsekretær Arne Jensen i Redaktørforeningen da resultatene ble presentert på Skup-konferansen lørdag formiddag. (...)

Undersøkelsen fant at fire av ti journalister mener at innvandrernes holdninger ikke er representative nok til å gjøre nytte i norsk offentlig debatt.

Påstanden det ble tatt stilling til, lød:

«Jeg mener innvandrere ofte har meninger som er lite representative for å belyse norsk offentlig debatt».

Tre av ti mener innvandrerkilder er for partiske til å belyse saker om norsk samfunnsliv. (...)

Seks Pulitzer til Washington Post
kampanje.no 8.4.2008
Washington Post befestet i går posisjonen som en av verdens fremste aviser. Hele seks av de prestisjetunge Pulitzer-prisene gikk til avisens medarbeidere. (...)

Dagbladet betalte terrorsiktet
nrk.no 5.4.2008
Lydopptaket av telefonsamtalen mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og en av de siktede i terrorsaken, ble gitt til en av Dagbladets reportere, og samtalen ble trykket i sin helhet i Dagbladet i fjor.

En måned etter overførte Dagbladet 6000 kroner til mannens konto, med beskrivelsen "Lønn fra AS Dagbladet", viser dokumentasjon som NRK har fått tilgang til. (...)

- Forkastelig
Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold karakteriserer for nære bånd til kriminelle kilder for forkastelig, spesielt når de får betalt.

- I noen helt spesielle situasjoner kan man kanskje måtte gjøre det for å få frem samfunnsviktig informasjon. Hvis ikke, er det forkastelig, sier Kokkvold.

I november i fjor besluttet styret i Norsk Presseforbund å ta inn egne regler i Vær Varsom-plakaten om betalingsjournalistikk. I vedtaket heter det at pressen som hovedregel ikke skal betale kilder eller intervjuobjekter for informasjon. (...)

- En form for korrupsjon
na24.no 5.4.2008
Politiveteran karakteriserer utvekslingen mellom journalister og kriminelle som en form for korrupsjon.

Arfan Bhatti har skaffet seg både informasjon og alibi gjennom krimjournalister. (...)

- Sex og makt den sterkeste kapital
nrk.no 1.4.2008
Psykolog Kristin Spitznogle er overhodet ikke overrasket over at nok en mektig mann er innblandet i en sexskandale. - Sex og makt er den sterkeste kapitalen på kjønnsmarkedet. (...)

Heller sex enn vennskap
aftenposten.no 1.4.2008
BESKYTTELSE. Mens nettverk og vennskap blir flombelyst i norsk offentlighet, er det ingen som undersøker betydningen av seksuelle relasjoner. Hvorfor?

HVA ER et nært vennskap? Hvor går grensene for habilitet?
Hvis det er kommet noe godt ut av avgangen til Manuela Ramin-Osmundsen, så er det en skjerpet offentlig bevissthet om at selv strengt kontrollerte ansettelsesprosedyrer er sårbare for vennskapelig innblanding. Jurister har utlagt lovverket, journalister har skissert de personlige bindingene i ulike mektige miljøer. Det har sogar vært tilløp til en eksistensiell debatt om forskjellen på venner, bekjente og kontakter. (...)

Unnlatelser.
Spørsmålet er om den norske diskresjonen i realiteten skaper det vi kan kalle for unnlatelsessynder. Viker mediene unna når tampen brenner?
Dersom vi sammenligner oss med andre mediekulturer, er svaret antagelig ja. For selv om amerikanske medier kan kritiseres for å være sexfiksert, avdekker de med jevne mellomrom graverende forhold på høyt politisk nivå.

Det var utvilsomt betimelig at Paul Wolfowitz måtte gå av som leder av Verdensbanken etter å ha misbrukt sin stilling til å ordne forfremmelse og gi lønnsøkning til kjæresten. (...)

At journalister og biografer ikke skriver om seksuelle relasjoner mellom politikere, kan - indirekte - tolkes som en beskyttelse av egne seksualliv. For den seksuelle samrøren begrenser seg selvsagt ikke til politikere, men kan involvere både journalister og biografer. (...)

Vårt Land beklager gal og uryddig journalistikk
journalisten.no 31.3.2008
Omtalte opptreden som aldri fant sted. (...)

– Det er en gal og uryddig måte å drive journalistikk på og vi beklager det på det sterkeste. Det er ikke en standard vi ønsker å bli assosiert med, sier Simonnes. Han presiserer at Vårt Land vil beklage saken overfor sine lesere i tirsdagens avis. (...)

Ny rekord for fagpressepriser
kampanje.no 28.3.2008
Medierådgiver Lasse Gimnes får hendene fulle som juryleder for Fagpresse-prisene. 170 arbeider skal kjempe om prisene, og det er ny rekord. (...)

Rekorden settes i jubileumsåret til Den Norske Fagpresses Forening som feirer 110 år i år som landets eldste presseorganisasjon. (...)

De 170 arbeidene juryen skal vurdere fordeler seg på 110 av foreningens medlemsblader. (...)

Dyr revolusjon
dagbladet.no 25.3.2008
Er det så farlig med hermetikkaviser når du har Internett? (...)

Forsøker å stoppe nettreklame
konsulentguiden.no 21.3.2008
Et amerikansk lovforslag kan sette stopper for individuell nettreklame.

En amerikansk politiker forsøker å stoppe at nettselskaper henter inne informasjon om hva du og jeg søker på. Lykkes han, kan det stoppe individrettet reklame over hele nettet.

Google, AOL, Microsoft og Yahoo noterer hva enkeltpersoner søker etter på deres nettsider. Informasjonen kan bli solgt til selskaper som bruker den til å skreddersy reklame etter hver enkelt kundes preferanser. (...)

Journalist med tieplikt
ARNT FOLGERØ, Journalist, NTB
aftenposten.no 14.3.2008
MEDIEKRITIKK. "Det er greit at vi journalister har våre meninger hjemme i stuen, men ikke at vi går ut med dem i det offentlige rom." (...)

Journalistikk som politikk
Knut Gabrielsen - Statsviter Høgskolen i Hedmark
dagbladet.no 14.3.2008
KOMMENTARIATETS DIKTATUR: Med egne kommentatorer og eksterne eksperter som forteller oss Sannheten, sørger mediene å styrke sin rolle som meningsagent.

Politikerne kommer aldri til å få tilbake den makten de har gitt fra seg, og de politiske journalistene kommer aldri til å innrømme at de har en politisk rolle, skriver Knut Gabrielsen. (...)

13-åring fikk journalistpris
nettavisen.no 14.3.2008
Avslørte at tv-bilder fra russisk ekspedisjon var hentet fra «Titanic». (...)

Men etter at det internasjonale nyhetsbyrået Reuters kjøpte bildene og distribuerte de verden over som originalbilder fra ekspedisjonen, var skandalen et faktum. Reuters beklaget senere hendelsen. (...)

Journalistikk som dogmatikk
Fredrik W. Thue - Historiker
dagbladet.no 7.3.2008
- Audun Lysbakken og Torbjørn Røe Isaksen tillot seg å pirke litt i norske politiske journalisters oppblåste selvbilde. Det skulle de visst ikke gjort. (...)

Internett endrar demokratiet
forskning.no 5.3.2008
Internett har gjort det enklare for samfunnsborgarane å vere politisk aktive og orientere seg i politiske spørsmål. Men forventningane om at nettet skulle aktivisere fleire borgarar, har ikkje slått til, ifølgje professor. (...)

– I dag kan vi sjekke kva Internett har ført til, og forventningane var nok svært overdrivne. Det generelle samfunnsengasjementet blant dei breie massane ser ikkje ut til å ha blitt større.

- Men vi ser mellom anna at det er blitt enklare å vere politisk aktivist, fortel Harald Baldersheim. (...)

Han er professor ved Institutt for statsvitskap ved Universitetet i Oslo og har leidd forskingsprosjektet Makten på nettet, makten i nettet, som var ein del av programmet Kommunikasjon, IKT og medier (KIM) i Forskingsrådet. Formålet var å analysere kva IKT har å seie for makt og demokrati i samfunnet. (...)

Får støtte etter kommentator-kritikk
kampanje.no 4.3.2008
Flere tidligere statsråder mener politiske kommentatorer har mer makt enn kunnskap.

I går kom Audun Lysbakken (SV) og Torbjørn Røe Isaksen (H) med kraftig kritikk av de politiske kommentatorene i norske medier. De to mener den politiske journalistikken lider av overfladiskhet og alvorlig mangel på relevans.

Nå får de støtte av flere tidligere statsråder. (...)

Slakter politisk journalistikk
na24.no 3.3.2008
Unge politikere slakter den politiske journalistikken i Norge.

Unge Høyres leder Torbjørn Røe Isaksen og SVs nestleder Audun Lysbakken skriver i en debattinnlegg i Dagbladet at den politiske journalistikken «lider av overfladiskhet og alvorlig mangel på relevans». (...)

Professor Frank Aarebrot mener de to politikerne langt på vei har rett i det de skriver.

- I en nyhetssending er innslaget så kort at muligheten til å trekke resonnementer som ikke er tabloide, blir begrenset. Derfor er det klart at formatet trekker kommentatorene i retningen de beskriver, sier Aarebrot til Dagbladet. (...)

Kommentariatets diktatur
Audun Lysbakken, nestleder i SV og Torbjørn Røe Isaksen, i Unge Høyre og politisk redaktør i Minerva
dagbladet.no 3.3.2008
Norsk politisk journalistikk lider av overflatiskhet og alvorlig mangel på relevans.

Norsk politisk journalistikk er syk. Den er smittet av sportsjournalistikken, og lider av overflatiskhet og alvorlig mangel på relevans. Symptomene er flokkmentalitet, skandalerytteri og kommentatorvelde.

Resultatet er at det politiske ordskiftet fordummes, og politikkens kraft svekkes. Sykdommen er langt framskreden både i medienes nyhetsdekning, i TV-debattene og hos de politiske kommentatorene. Det begynner å haste med å finne en kur.

Det er ikke et problem at det finnes debattprogrammer som krever korte svar, ei heller unaturlig at maktspill og posisjonering får fokus. Men hvis det blir regelen, gjør det noe med den demokratiske samtalen. (...)

Journalistene bekymret for kvaliteten
kampanje.no 19.2.2008
Flere medieplattformer og mindre tid ødelegger kvaliteten på det journalistiske arbeidet. Det mener tre av fire journalister.

Norsk Journalistlag har gjennomført en omfattende undersøkelse av arbeidsmiljøet blant journalister som jobber på flere plattformer. I undersøkelsen kommer det frem at de fleste mener flerkanalstrategien til mediehusene går ut over kvaliteten.

Utvidelsen av antall plattformer skjer som regel uten at det tilføres mer ressurser. Dermed må journalistene jobbe raskere. (...)

- De føler at de ikke har tid til å lage den journalistikken det er viktig å lage. Flermedialt er etter hvert blitt den mest vanlige måten å jobbe på. Journalistene elsker å jobbe på den måten, men de mener kvaliteten svekkes, sier Floberghagen. (...)

Reklamebureauer frygter ny gysertime
business.dk 12.2.2008
Af Kim Rosenkilde Nielsen Tirsdag den 12. februar 2008, 05:00
Reklamebureauerne holder vejret, mens økonomien bremser op. Bliver det en blød landing eller en stejl nedtur? Minderne fra branchens krise efter recessionen i 2001 spøger i baggrunden. (...)

Uetterrettelige kulturjournalister
kampanje.no 25.1.2008
Norske kulturarbeidere kjenner seg ikke igjen i artikler hvor de selv er omtalt av landets kulturjournalister. Skuespiller Ane Dahl Torp er blant dem som er sjokkert. (...)

Mener Dagbladet og VG seiler under falskt flagg
journalisten.no 24.1.2008
Jan Eggum sier han opplever de to tabloidene som "like ille som Se og Hør". (...)

– Det VG og Dagbladet kaller «kulturjournalistikk» er stort sett bare kjendisjournalistikk, med bruk og misbruk av kjendiser, hevder Jan Eggum. (...)

Refser tv-kanaler
na24.no 22.1.2008
De kommersielle tv-stasjonene får pisk fordi enkelte reklamer har for liten skrift.

TV-seerne må få muligheten til å lese teksten i tv-reklamer mener Forbrukerombudet.

I et brev fra Forbrukerombudet får TV 2, TVNorge og TV3 passet sitt påskrevet. Grunnen er nemlig at skriften i enkelte reklamefilmer er så liten at det bryter markedsføringsloven. (...)

Vytorin Ad Shame Taints Entire Marketing Industry
adage.com 21.1.2008
Cholesterol Drug's Ad Campaign Turns Into PR Nightmare, Fanning Flames of Public Mistrust of DTC (...)

Markedsfører seg selv
na24.no 2.1.2008
TV 2 er snart Norgesmester i å markedsføre egne ansikt. (...)

Halvparten av gjestene i God Kveld Norge er TV 2s egne profiler, skriver Dagbladet.

Samtidig er alle gjestene i programmet Før Helgen fra TV 2. Hver femte gjest i Senkveld er også profiler i kanalen.

I NRK er det Nytt på nytt som topper listen, her er hver fjerde gjest fra kringkasteren, mens 11 prosent, eller i overkant av én av ti gjester fra NRK. (...)

Dagbladet mener VG-journalist er mektigst
kampanje.com 2.1.2008
Og finner plass til kun to sjefredaktør på listen over Norges 50 mektigste personer. Se hvem det er her.

Før jul kåret VG Jens Stoltenberg til landets mektigste person, og plasserte i samme slengen sin egen sjefredaktør Bernt Olufsen på en fjerdeplass. Nå har Dagbladet fulgt etter konkurrenten med sin egen maktkåring, og VGs sjefredaktør er ikke å finne blant de 50 personene som Dagbladets maktpanel mener er mektigst i Norge. (...)

Bruker 800 kroner per velger
nrk.no 31.12.2007
Velgerne i Iowa blir overdynget med TV-reklame før de torsdag skal velge delegater til partilands-møtene.

Størst er pengebruken blant de demokratiske kandidatene.
«Ut i fra beregninger av hvor mange som kommer til å stemme ved torsdagens partimøter, så har de demokratiske kandidatene brukt 140-150 dollar, 750-800 kroner, per velger.» (...)

"Innovation sker oftest uden for de store koncerner"
business.dk 28.12.2007
Mediekoncerner skal være store og små på samme tid for at kunne levere både innovation og markedsstyrke, siger sjette led i stafetten, Egmonts koncernchef Steffen Kragh, der kalder årets finans-krise »et sundhedstegn. (...)

Skammer meg over kjendisjournalistikken
kampanje.com 14.12.2007
The Economist-redaktør Daniel Franklin mener Rupert Murdoch er verdens mektigste mediemann, og skammer seg over medienes kjendisbesettelse.

– Hva har mediene skrevet og snakket for mye om i 2007?
– Kjendiser har fått alt for mye oppmerksomhet. Medienes besettelse for kjendiser er større enn noen gang. Vi i The Economist har for eksempel skrevet altfor mye om David Beckhams utflytting til USA. Kjendisdyrkingen i mediene skyldes dels at dagsavisene har mistet posisjonen som nyhetsledende. De er ikke lenger en like viktig arena for de viktige nyhetene. Folk får nyhetene sine gjennom andre kanaler. (...)

Simonsen under Duckert
journalisten.no 12.12.2007
I Dagbladets nye organisasjonskart skal politisk redaktør Marie Simonsen heretter rapportere til kulturredaktør Hege Duckert. (...)

Banker satser hardt på tv
kampanje.com 16.11.2007
Banker satser hardt på tv-reklame og bruker kjente regissører og skuespillerer til å lage reklamefilmene. (...)

NRK fikk kjørt seg på Holmgang
kampanje.com 15.11.2007
NRK Dagsnytt fikk hard medfart på TV 2s «Holmgang» i går av både Folkehelseinstituttet og programleder Oddvar Stenstrøm.

I går var det debatt om helsejournalistikk på TV 2s «Holmgang». Der kunne professor i sosialmedisin, Per Fugelli, og divisjonsdirektør for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, Arne Holte, fyre av noen av bredsider mot norske medier og kvaliteten på helsejournalistikken. (...)

Stilen til Stenstrøm
TV 2s informasjonssjef Marianne Røiseland mener Stenstrøms uttalelse på «Holmgang» i går må stå for programlederens regning. (...)

Expert-butikk fikk svi for annonseboikott
aftenposten.no 13.11.2007
Sortland Elektro er blitt utsatt for hærverk etter Expert-kjedens annonseboikott av TV 2-programmet «De 7 dødssyndene» med Kristopher Schau. (...)

Strid om produktplassering
kampanje.com 6.11.2007
Aftonbladets sjefredaktør kritiserer TV4, når de kun legger avisen Expressen synlig for seerne til morgenshowet. – Kanskje er de overkjørt av eierne? spør Gerdin.

Det strides om journalistisk troverdigeht og produktplassering i svenske medier. Under et webmøte med leserne ble Afonbladets sjefredaktør konfontert mde følgende spørmål: Expressen er nå eneste avis som ligger på bordet i TV4s nyhetsmorgen, skyldes dette felles eiere av tabliodavisen og tv-kanalen?

Til dette svarer Aftonbladets øverste redaksjonelle leder, Anders Gerdin, av troverdigheten til TV4 er svekket, melder Resumé. (...)

TV Violence May Spur Aggression in Boys
healthfinder.gov 5.11.2007
Preschoolers who watched such fare more likely to act out at 7, 10, study found. (...)

Their findings don't definitively prove that TV makes children act up, and girls seemed entirely unaffected by violent fare, according to the researchers. But the link does appear solid in the case of boys, said study lead author Dr. Dimitri Christakis, professor of pediatrics at the University of Washington, Seattle. (...)

The findings are published in the November issue of the journal Pediatrics. (...)

Mycket tv ger barn högt blodtryck
sr.se 31.10.2007
Barn som tittar mycket på TV löper en ökad risk att drabbas av högt blodtryck, enligt en amerikansk studie.

För de barn som satt framför teven mellan två och fyra timmar per dag ökade risken med två och en halv gång, jämfört med dom barn som tittade mindre än två timmar per dag. Och de barn som ägnade över fyra timmar per dag åt tv hade en mer än tredubblad risk att drabbas av högt blodtryck, enligt forskningsrapporten som publiceras i tidskriften American Journal of Preventive Medicine.

Forskarna pekar också på ett samband mellan övervikt och mycket TV-tittande.

Studien säger ingenting om hälsorisker förknippade med att lyssna på radio. (...)

Aftenposten best i Norge
kampanje.com 26.10.2007
Annonsører, mediebyråer og reklamebyråer har kåret Norges beste medier i en ny stor medieundersøkelse. (...)

På oppdrag fra Kampanje har TNS Gallup intervjuet over 200 representanter for norske annonsører, mediebyrå og reklamebyrå. Undersøkelsen, som nylig ble avsluttet, viser at Aftenposten scorer høyest totalt sett av 68 vurderte medier og går helt til topps i Medieprofil 2007. Tett bak følger Dagens Næringsliv og Bergens Tidende. Videre på topp ti-listen ligger TV 2, Stavanger Aftenblad, VG Nett, Google.no, Clear Channel, Adresseavisen og Aftenposten.no. (...)

Når forskningsstoff forvirrer
dagbladet.no 25.10.2007
Professor Ole Didrik Lærum, patolog og kreftforsker
DÅRLIG PRESSE: Forskningsjournalistikk holder et for lavt nivå i Norge. Journalistene vil heller forenkle og lage sensasjoner enn å formidle kunnskap, skriver professor Ole Didrik Lærum. (...)

For forskeren er det ganske pinlig å stadig måtte innrømme at tidligere påstander var uriktige, men det er ikke noen vei utenom. Å innrømme at noe ikke var riktig kan fort oppfattes som et svakhetstegn, men for en god forsker er det rett og slett et varemerke. (...)

Kan de store mediekonsernene, som til dels tjener store penger på nyhetsstoff, med hånden på hjertet hevde at de har gitt journalistene sine anledning til å spesialisere og fordype seg i forskningsspørsmål? Har ikke inntjeningskrav og økende tidspress ført til at journalistene bruker mindre tid på å skrive om forskningsstoff enn før? (...)

Så mye tjente medieparene
na24.no 13.10.2007
De mektigste medieparene hadde velfylte lønningsposer i fjor. (...)

Try på lønnstoppen
kampanje.com 12.10.2007
Kjetil Try hadde høyest skattbar inntekt av reklametoppene i fjor. Se listen for reklamebransjen her. (...)

BBC-sjef trakk seg
aftenposten.no 5.10.2007
Etter Dronning Elizabeth-tabbe.

Dronningen var ikke på vei ut fra fotoseansen, men på vei inn. (...)

Styrer unna reklame
e24.no 30.9.2007
Ungdommen bombarderes med reklame, og liker det ikke. (...)

Stiftelse søker kjendispenger
nrk.no 22.9.2007
(...) - Naivt
Reklamemann Ingebrigt Steen Jensen synes annonsen har naive elementer i seg, og sammenligner den med Manglerud Stars annonse der idrettslaget denne uken søkte rik onkel eller tante. (...)

Moody slår tilbake mot Hegnar
kampanje.com 24.9.2007
Kristine Moody finner seg ikke i å bli skjelt ut av Trygve Hegnar. Hun minner Hegnar om at han tilbød henne redaktørjobb i 2002. (...)

– Jeg kom fra Kapital og det er vel ingen som har funnet en nyhet der. En nyhetsredaktør ville nok ha drevet fram flere nyhetssaker enn det jeg gjorde, sa Moody i Bergen i mai. (...)

– Vil du sende et motinnlegg til Hegnar og Kapital?

–Hehe. Jeg har jobbet sammen med Hegnar, så jeg vet hvordan han redigerer leserinnlegg. Det ville ikke nytte, svarer Kristine Moody. (...)

Såret Hegnar angriper Moody
kampanje.com 21.9.2007
Trygve Hegnar er fornærmet på tidligere Memo-redaktør Kristine Moody etter at hun uttalte at nyheter er mangelvare i Kapital. (...)

Er norske aviser blitt for like?
aftenposten.no 20.9.2007
Norske papiraviser er fortsatt veldig langt unna avgrunnen. Men er leserne i ferd med å bli matte og mette fordi avisene ligner så fælt på hverandre? (...)

Samme oppskriften.
Det er påfallende hvordan den ene avisen etter den andre synes å ha funnet nøyaktig den samme suksessoppskriften. Den gir inntrykk av at alle som leser aviser i helgene er velstående hedonister, hvis største problem i livet er å brenne av mest mulig penger på kortest mulig fritid. (...)

Hevder «Tønne-saken» var en «Røkke-sak»
dagbladet.no 18.9.2007
Sannheten om Kjell Inge Røkkes rolle i den såkalte «Tønne-saken» er ikke kommet fram. Det hevder Kari Breirem, kvinnen som rullet hele saken i gang. (...)

– Pressen sporet av i Tønne-saken
kampanje.com 19.9.2007
Pressedekningen av Tore Tønne-saken sporet fullstendig av, mener Kari Breirem, den tidligere BA-HR-direktøren som utløste saken. (...)

Norsk Redaktørforening og mot Brurås-utvalget som på oppdrag fra Norsk Presseforbund gjennomgikk de presseetiske sider ved Tønne-saken, får kraftig kritikk i boken. (...)

– Pressen sporet av i Tønne-saken
kampanje.com 19.9.2007
Pressedekningen av Tore Tønne-saken sporet fullstendig av, mener Kari Breirem, den tidligere BA-HR-direktøren som utløste saken. (...)

Norsk Redaktørforening og mot Brurås-utvalget som på oppdrag fra Norsk Presseforbund gjennomgikk de presseetiske sider ved Tønne-saken, får kraftig kritikk i boken. (...)

Tviler på Aftenposten-undersøkelse
kampanje.com 10.9.2007
Aftenpostens undersøkelse som konkluderer med at A-magasinet er best, faller både VG og Dagbladet tungt for brystet. Begge trekker undersøkelsen i tvil.

Aftenpostens undersøkelse som konkluderer med at A-magasinet er best i forhold til Dagbladet Magasinet og VG Helg, faller både VG og Dagbladet tungt for brystet. (...)

Reklamebyråene må ikke forledes til å tro på dette, sier markedsdirektør Per Håkon Fasting i VG som trekker hele undersøkelsesmetoden i tvil. (...)

- Reklame bortkastede penger
ukeavisenledelse.no 7.9.2007
Norske universiteter brukte 32 millioner kroner på reklame i vår.

- Bruk heller pengene til å bli best, oppfordrer PR-ekspert Hans Geelmuyden. (...)

A-magasinet tar ledertrøya
kampanje.com 7.9.2007
Nordmenn liker A-magasinet best, og bedre enn Dagbladet Magasinet og VG Helg. Redaktør Kjersti Løken Stavrum kan ha truffet blink med A-magasinet. (...)

Frikjenner pressen for Tønnes død
na24.no 28.8.2007
Forfatter og tidligere BA-HR ansatt har analysert presseoppslagene.

Kari Breirem mistet jobben sin ved advokatfirmaet BA-HR da hun varslet om regningsjuks. Dette var også starten på presseoppslagene om Tore Tønne. 18. september kommer boken «På BA-HR bakke», skriver Dagsavisen. (...)

Ulltveit-Moe mener at utsagnet til Breirem ikke var særlig oppsiktsvekkende da hun selv var part i saken. (...)

BBCs brøler
berlingske.dk 13.7.2007
BBCs generaldirektør måtte i går undskylde både overfor dronningen og seerne for en lidt for smart klipning af en tv-trailer, der gav indtryk af, at Elizabeth II havde forladt en fotooptagelse i vrede. (...)

Avis fjernet kvinnes truse
na24.no 13.7.2007
Aftonbladet gjorde kvinne truseløs da de skulle illustrere en sex-sak. (...)

- Vår policy er at bilder i nyhetsaviser skal være ekte. Er bildet redigert skal det fremgå tydelig i bildeteksten. Her har vi dessverre ikke fortalt det. (...)

- Går ikke av etter dronningtabbe
side2.no 13.7.2007
Selv om BBC tabbet seg kraftig ut torsdag, vil ikke sjefen gå av.

Sannheten var at bildene ble tatt i en annen sammenheng enn den påståtte krangelen mellom dronningen og fotograf Annie Leibovitz. (...)

Stormet ikke ut av fotoseanse likevel
aftenposten.no 12.7.2007
BBC beklager kreativ klipping av reklamefilm for dokumentar om dronning Elizabeth II.

Dronningen ga et iskaldt blikk da fotografen ba henne fjerne kronen, men hun stormet ikke ut. (...)

Gode tider for Media Nor
kampanje.com 12.7.2007
Det nordnorske annonseselskapet hadde en omsetningsvekst på 50 prosent i fjor.

Media Nor driver med salg og markedsføring av annonser for samarbeidende aviser i Nord-Norge, og er eid av A-pressen Nasjonale Medier og Harstad Tidende Gruppen Multimedia. Selskapet har i tillegg salgsansvaret for all riksannonsering mot samarbeidsavisene, i tillegg til salgsansvar for lokale samkjøringer. (...)

- Å se tv har vært fryktelig billig
dn.no 2.7.2007
Den ferske TV 2-sjefen Alf Hildrum sier de må ta betaling fra publikum. (...)

Rev i stykker Paris Hilton-manus
aftenposten.no 29.6.2007
Nyhetsoppleser ble lei av blondinens sprell.

Paris Hiltons løslatelse fra fengsel har strømmet fra alle kanaler i USA denne uken.

Men da TV-kanalen MSNBC ville ha saken på topp, foran et viktig innslag om Irak, sa programleder Mika Brzezinski stopp. (...)

- Misbruker unge mennesker
na24.no 14.6.2007
Bruk og kast. Les hvordan mediebransjen kynisk utnytter nyutdannede.

En jobb innenfor media er drømmen for mange unge mennesker, men en fast ansettelse er for mange en fjern drøm. En veldig fjern drøm.
NA24 - din næringslivsavis

En undersøkelse fra Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) viser at 52,3 prosent av de under 30 år i mediebransjen er ansatt i midlertidige stillinger, og ifølge forsker Bjørg Aase Sørensen er det grunn til å tro at tallet er enda høyere. Landsgjennomsnittet for alle bransjer og aldre ligger på rundt 10. AFI har fulgt 15 midlertidig ansatte journalister siden 2002. Ved siste opptelling var det kun en tredjedel som hadde gått over i faste stillinger. (...)

Tror ikke på avisanmeldelser
kampanje.com 8.5.2007
Norske journalister tror publikum lytter til dem når de gir sine anmeldelser av alt fra biler, vin, bøker til musikk og film. Tilbakemeldingen fra publikum er at så ikke er tilfelle. (...)

Drillo i bitter strid
seher.no 24.4.207
- Jeg hadde kanskje regnet med at det ville komme en reaksjon, men ikke at den ville bli så ille, sier den tidligere landslagstreneren. (...)

Reklameforurensing skal koste
kfxpress.no 10.4.2007 (Kreativt Forum)
Reklamefilmer som skremmer vekk TV-seerene skal betale mer, få dårligere plassering eller til og med fjernes. Dette kan bli virkelighet når antall seere i reklamepausene skal måles i USA. (...)

- Spennende av Fox
tv2.no 8.4.2007
Salgsdirektøren i TVNorge er spent på hvordan Fox' forsøk på å holde på seerne i reklamepausene vil fungere. (...)

Sliter med annonsesalget
dn.no 29.3.2007
Schibsteds gratisavis Punkt SE sliter. Det kan gå mot et tap på 100 millioner kroner - bare i år. (...)

Reklame på dørmatta ulovlig
dn.no 3.3.2007
Reklamebud bryter loven når de leverer uønsket reklame på folks dørmatter, slår Forbrukerombudet fast. (...)

K-borgmester afsender på medicinal-annoncer
business.dk 23.2.2007
Sundhedborgmester Mogens Lønborg (K) sagde i 2001 ja til at være officiel afsender på annoncer udtænkt af medicinalgigant. Jeg betalte selv, siger Lønborg.

De Konservatives sundhedsborgmester i København, Mogens Lønborg, gik i valgkampen 2001 aktivt ud med en annoncekampagne og promoverede en politisk dagsorden, der reelt havde et stort medicinalfirma som afsender.
Umiddelbart inden valget indrykkede Lønborg fire annoncer i Berlingske Tidende under overskriften »100.000 demente i Danmark risikerer at blive snydt«. (...)

Useriøse telefonselgere
Olav Mugaas Leder i Mediebedriftenes Landsforening (MBL)
dagbladet.no 21.2.2007
TELEFONSALG: MBL mener at useriøse telefonselgere utgjør et problem, og at det best løses gjennom tiltak rettet mot disse. (...)

MBL ER BEKYMRET over at useriøse aktører ødelegger for de mange seriøse som bruker telefonsalg. (...)

MBL har derfor foreslått at myndighetene bør stramme opp dagens regler for å gjøre det vanskeligere for de useriøse aktørene, heller enn å straffe de lovlydige. (...)

Se og Hør fra innsiden
Leder
aftenposten.no 10.2.2007
Berettiget tvil om hva som er en avhoppers egentlige motiver bør ikke skygge for verdien av at historien faktisk kommer ut, skriver Aftenposten på lederplass. (...)

Melnæs skriver selv at det å jobbe i VG og Se og Hør ikke kan sammenlignes. Da er det nok enda større avstand mellom på den ene side den øvrige norske presse, og på den andre side den form for iscenesatt og honorarstyrt kjendisrapportering som Se og Hør har hatt slik suksess med. (...)

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgard Kokkvold, antar at publikum vil reagere så negativt på avsløringene at det vil få følger for Se og Hørs opplag. Vi tviler på at dette vil skje, siden interessen for Se og Hør næres av nysgjerrighet og kikkermentalitet, og ikke står og faller ved respekt for arbeidsmetoder eller tiltro til sannhetsgehalten i reportasjene. (...)

Unge liker TV 2
propaganda-as.no 29.1.2007
Ungdommen liker TV 2. Men bryr seg ikke noe om Verdens Gang.
[29.01.07] Merkevaren TV 2 står knallsterkt blant de unge. NRK og VG ligger langt nede, bak Elkjøp og Peppes Pizza, skriver Aftenposten. (...)

Varsko! Utilfredse kunder snakker
dn.no 6.1.2007
Misfornøyde kunder oppfører seg ikke nødvendigvis som man forventer. (...)

Coop kjøpte hele Se og Hør
dn.no 29.12.2006
Håper du liker annonser for dagligvarer.

Kooperasjonen i Norge markerer avslutningen på sitt hundreårsjubileum med å kjøpe all annonseplass i kjendisbladet Se og Hørs nyttårsutgave.

Ifølge Kampanje har annonseplassen en markedsverdi på over en million kroner. Det er første gang i Se og Hørs historie at en enkelt annonsør har kjøpt absolutt all annonseplass i bladet. (...)

Bilreklame som svir
kreativtforum.no 21.12.2006
Det varierer stort hvor mye penger bilimportører legger i lansering og markedsføring av nye modeller. Den dyreste nylanseringen i det norske markedet i år er 130.000 reklamekroner per solgte Audi TT. (...)

Reporter-bløff i Se og Hør
propaganda-as.no 21.12.2006
Se og Hør bruker falske reporternavn på ubehagelige saker. For å unngå bråk med kjendiser. (...)

- Jeg jobber på desk og er også for så vidt reporter, da. Men ring Harald Haave (ass. sjefredaktør) eller Odd Johan Nelvik (sjefredaktør). Vi får ikke lov å uttale oss om noe som helst her på huset, sier Tore Østvold til VG. (...)

Debat: Journalisters politiske holdninger
berlingske.dk 16.12.2006
Er det et problem, hvis journalist-standen har et andet politisk standpunkt end resten af befolkningen? Lykkes det journalisterne at se bort fra egne holdninger i deres arbejde? Hvad synes du? (...)

Terningene påvirker oss
propaganda-as.no 5.12.2006
Filmanmeldernes terningkast har likevel en enorm betydning, viser en ny studie. (...)

Reklame på hjernen
side2.no 4.12.2006
Hjerneforskning tas i bruk i kampen om din kjøpevilje. (...)

Utløser en bestemt aktivitet
En ny studie som undersøker hjernens respons på varemerker, har funnet at sterke varemerker utløser en bestemt type aktivitet i hjernen, uavhengig av hvilken produktkategori det er snakk om. (...)

Den krevende kritikken
aftenposten.no 30.11.2006
DJEVELENS ADVOKAT. Hvordan møter mediene kritikk fra leserne? To så ulike aviser som Bergens Tidende og New York Times oppsummerer nå sin erfaring med en uavhengig kritiker i egne spalter. (...)

Feilene florerer.
Samvittighetsfulle rettespalter og leserombud er ennå upløyd mark i Norge. Når korrekturavdelingene nå er i ferd med å forsvinne i samtlige norske aviser, er det rett og slett for mange feil på trykk. (...)

Avslørt av egen e-post
propaganda-as.no 28.11.2006
En glipp fra Posten avslører hvordan de jobber i kulissene. (...)

Komplett er en av Postens største netthandelskunder, og hadde gitt posten flere tips om hvordan de skulle utforme pressemeldingen. De hadde også rettet på originalen. (...)

Dn.no innrømmer annonsetabbe
journalisten.no 14.11.2006
I over ni timer lå en annonse, maskert som redaksjonelt stoff, på forsida til dn.no. – En fæl glipp, beklager redaktør Ole-Morten Fadnes. (...)

Når bruken øker:
Google tror reklame kan gjøre mobilen gratis
digi.no 14.11.2006
Google-sjef Eric Schmidt hevder at mobiler snart kan gis bort av dem som tjener på reklamen. (...)

Varsler reklamens undergang
kampanje.com 27.10.2006
I fremtiden kommer vi ikke til å ha reklame, mener toppsjefen i prestisjebyrået Crispin Porter + Bogusky, Jeff Hicks. I stedet får vi produkter og konsepter som markedsfører seg selv. (...)

Reklame ut av skolen
kampanje.com 23.10.2006
Produktreklame forsvinner ut av skolen, om det går som kunnskaps-minister Øystein Djupedal (SV) vil. Men ministeren vil ikke innføre et absolutt forbud mot reklame i skolen. (...)

Danske journalister er lettlurte
propaganda-as.no 6.10.2006
Danske journalister er skandinavias mest lettlurte. Nordiske mediesjefer mener det er lettere å få positive saker på trykk i danske aviser enn i nabolandene. (...)

Tjener på regjeringsskifte
kampanje.com 25.9.2006
Etter at den borgerlige alliansen vant valget i Sverige, er det nå duket for en dreining av mediepolitikken. Det kan svenske TV4 tjene på. (...)

Mediesymfoni - konvergens med kvalitet
cfje.dk (8.8.2006)
Leg dig til læring om konvergens med kvalitet

Hvordan styrer man en historie gennem flere medier? Hvad egner sig til versionering på de enkelte medieflader?

Hvornår skal historien udkomme og på hvilket medie? Hvem skal gøre hvad og hvorfor i produktionsprocessen? Hvordan sikrer man at kvaliteten ikke drukner i logistik og praktiske problemer?

Udfordringer og dilemmaer er der nok af for redaktionelle medarbejdere, der laver journalistik til flere medier. (...)

Schibsted-avis beklager Zidane-bløff
kampanje.com 12.7.2006
Aftonbladets sjefredaktør legger seg langflat og beklager at avisen lurte leserne med førstesideoppslaget «Sannheten bak Zidanes angrep».

– Denne typen saker skader oss mye mer enn hva vi tjener på noen ekstra solgte eksemplarer. Vi håndterer våre løpesedler mye mer korrekt enn konkurrenten og derfor er vår tabbe ekstra plagsom. Vi ser meget alvorlig på denne saken, sier informasjonsdirektør Olof Brundin.

Resumé forteller at Aftonbladets sjefredaktør Anders Gerdin skal ha mottatt flere hundre e-post fra sinte lesere som følte seg lurt. En ferierende Gerdin måtte be leserne om unnskyldning på trykk i avisen. (...)

Gir professor i presang
dn.no 6.6.2006
Color Line-eier Olav Nils Sunde gir bort en professorstilling til BI for å bidra til at Norge skjerper seg som turistnasjon. (...)

PR-sjefene tok overskuddet
n24.no 20.4.2006
...til videre drift. - Burde ikke et selskap så tidlig i oppstartsfasen føre mer av overskuddet tilbake til driften? - Det går på at vi hadde en stor kapitalbase da vi startet (...)

Lilleborg må trekke tannkrem?
hegnar.no 28.3.2006
Mattilsynet truer Lilleborg med dagbøter dersom bedriften ikke trekker tannkremen Solidox Syreblokk fra markedet. (...)

Sponser ensidig oljerapport
aftenposten.no 24.3.2006
Oljeindustrien sponser statens arbeid for å kartlegge de positive ringvirkningene av oljeboring i Barents- havet på land i Nord-Norge.

Etter Aftenpostens avsløring gjør Åslaug Hagas departement nå retrett.
Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) betaler selv bare 400 000 kroner av kostnadene for "Ringvirkningsprosjektet" som departementet satte i gang i fjor høst. Resten sponses av oljeindustrien: Av et budsjett på 1,2 millioner kroner betaler Statoil og Norsk Hydro 100 000 kroner hver og Oljeindustriens Landsforening (OLF) betaler 500 000 kroner.

Departementet bestemte i går, etter at Aftenposten tok opp finansieringsmodellen, at prosjektet skal sluttføres, men at arbeidet skal gjennomgås av en nøytralt forskningsmiljø.

Når forvaltningsplanen for Barentshavet kommer om et par uker, vil det ikke stå mye om hvilke konsekvenser økt petroleumsvirksomhet kan ha for andre næringer og samfunnene på land. Forvaltningsplanen er en plan for havet. Andre ringvirkninger av oljeutvinningen vil mest bli omtalt i korte generelle vendinger. Det gjelder for eksempel hvordan store og små oljesøl kan ramme turistnæringen i nord. Det blir noe fokus på nye arbeidsplasser i oljenæringen og at oljeressursene i havet vil innbringe nye milliardbeløp. (...)

Går for helse fremfor kjendisstoff
Dn.no 15.3.2006
Livstilsblader går sin seiersgang blant magasinleserne, mens interessen for kjendis-, kvinne- og familiestoff dabber av. (...)

TVNorge vil fjerne reklametak
kampanje.com 14.3.2006
TVNorge omfavner EU-kommisjonens forslag om å fjerne taket på hvor mye reklame tv-kanalene kan sende i det nye tv-direktivet. (...)

The Pusher
morgenbladet.no 24.2.2006
I verden etter 11. september 2001 er Pushwagner hinsides ikonisk og sannsynligvis landets viktigste kunstner. (...)

Kvinner taper mediekampen
aftenposten.no 22.1.2006
Blant de 100 mest omtalte menneskene i norske medier i fjor var bare 11 kvinner. Og de blir stadig færre. (...)

Hjelp, vi har demokrati
dagbladet.no 10.1.2006
BOIKOTTBRÅKET: Mener journalister og kommentatorer at den norske befolkningen er for dumme til å se forskjell på partiet SV og regjeringen Stoltenberg? (...)

NORSKE MEDIER passer godt inn i den italienske filosofen Antonio Gramscis hegemonibegrep. Når et samlet mediekorps tuter nordmenns ører fulle med likelydende kommentarer fra alle kanter, så begynner nordmenn til slutt å tro at det som blir sagt er riktig. Det er for øvrig også enkelt og økonomisk for en presse rammet av stadige nedskjæringer i staben å stjele hverandres vinklinger i stedet for å måtte tenke nye, egne tanker.

La oss så se på eksempelet SV. SV er et mye mer grasrotaktivistisk og mindre toppstyrt parti enn for eksempel Arbeiderpartiet, og er mindre preget av den demokratiske sentralismen som lenge har preget Arbeiderpartiets historie. Det var en naturlig strategi de unge SV-erne la da de ropte ut at de ville være i opposisjon, også til sin egen regjering og markere sine primærstandpunkt. Slik barene de kanskje også vunnet tilbake en del av de flere hundre tusen velgerne de mistet i løpet av en svært forsiktig valgkamp. Dessverre ble de møtt av et unisont ramaskrik fra det Magnus Marsdal kalte «Ettpartipressa» - Sånt gjør man bare ikke i et dannet selskap. Når VG den 7/1 slår opp «NAZI» på forsida sammen med et bilde av SVs partileder er parodien på journalistikk komplett. (...)

Bruker Gelmuyden i kampen mot ansatte
tv2.no 14.12.2005
Avinor bruker PR-byrået Gelmuyden.Kiese som strategisk rådgiver i kriser. De ansatte mener Avinor bevisst lyver om situasjonen for å ramme dem.

Informasjonsdirektør i Avinor, Ove Narvesen, forsøker ikke å holde tilbake informasjon om samarbeidet Avinor har med rådgivningsfirmaet.

- Brukes i krise
- Vi bruker Geelmuyden.Kiese fra tid til annen. Vi har en avtale med dem som går på at de skal hjelpe i krisesituasjoner og når vi har bruk for ekstra hjelp, sier Narvesen til TV 2 Nettavisen.

Han vil ikke ut med hvor mye Avinor bruker i året på tjenestene fra Geelmuyden.Kiese.

- Alle biter er priset, og Geelmuyden.Kiese ble valgt etter en tilbudskonkurranse. Det at vi bruker Geelmuyden.Kiese til rådgivning er ikke på noen måte hemmelig, sier Narvesen. (...)

Kunne aldri skjedd i Henne
propaganda-as.no 13.12.2005
Henne kunne aldri ha trykket en annonse der modellen på bildet samtidig var bidragsyter i bladet. Det hevder bladets sjefredaktør, Ellen Arnstad.

I siste Henne er det annonser med bilde av Ditt bryllup-redaktør og Kamille-skribent Mona Grudt og Elle-redaksjonssjef Mari Midtstigen. Begge reklamerer som modeller for smykker i kampanjer som trykkes i flere blader og magasiner.

Nå sist kom de på trykk i Henne, men annonsene har vært på trykk i bladene der modellene også bidrar som skribenter, det vil si at annonsen med Mona Grudt har stått i Kamille og annonsen med Mari Midtstigen har vært i Elle.

Hennes sjefredaktør, Ellen Arnstad, mener rolleblandingen mellom modell og bidragsyter er uheldig. Hadde noen av disse bidratt som skribenter i Henne, hadde annonsene neppe havnet på trykk i bladet. (...)

Elles sjefredaktør Signy Fardal mente de hadde kontroll internt, selv om det kunne se pussig ut eksternt. Kamilles sjefredaktør Wenche Haugsand mener rolleblandingen er helt uproblematisk siden det i dette tilfellet var en riksdekkende kampanje.

For Arnstad, derimot, er en slik sammenblanding svært problematisk.

- En annonse med en profilert redaksjonell leverandør i Henne, selv om vedkommende skulle være frilanser, samtidig med et redaksjonelt bidrag fra vedkommende i samme nummer, skal selvsagt ikke forekomme, mener Arnstad. (...)

- Vi jobber etter alle de presseetiske retningslinjer i Norge, og på grunn av stor annonsemengde er vi opptatt av å skille annonser og redaksjonelt stoff, slik at det ikke skal være noen tvil hos leserne og kjøperne, sier Arnstad.

"Svekker troverdigheten"
Ifølge Vær Varsom-plakaten skal man avvise alle forsøk på å bryte ned det klare skillet mellom reklame og redaksjonelt innhold.

- Kommersielle sammenblandinger innenfor et medium, svekker troverdigheten på sikt. Og det er den vi lever av. Tillit. Klare skiller og grenser. Denne skansen vil Henne aldri oppgi, hevder sjefredaktøren.

Rolleblandingen har blitt kalt alt fra en "håpløs konstellasjon" til å skape usikkerhet og mistillit til leserne. Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk mente at skillet mellom kjendiseri og journalistikk var i ferd med å flyte sammen.

- Og kjendiseri, for kjendiseriets skyld, er helt uinteressant journalistisk for oss. Det er innholdet som vil være avgjørende, og de som jobber for Henne må innestå for den kvaliteten vi ønsker. Også når det gjelder egen integritet, sier Arnstad.

Propaganda gjør oppmerksom på at Henne og Propaganda begge er eid av Allergruppen. (...)

Robbie stjal showet... igjen
dagbladet.no 3.12.2005
LØGNER: Robbie Williams tok seg tid til å avsløre at fjordårets Aylar-stunt var løgn fra ende til annen.

Kveldens Først & Sist med Fredrik Skavland blir høyst sannsynlig helgens snakkis. Ikke på grunn av programlederen, men på grunn av hovedgjesten Robbie Williams, som for andre gang overtok NRK-programmet - denne gangen så det nesten ble pinlig. (...)

-Oppblåst Behn
- Jeg traff morra di. Hun er veldig pen, begynte Behn på sitt laydback vis, og antydet at det hadde oppstått flere gnister i dette angivelige møtet enn mellom Robbie og prinsessa. Behn fortsatte med dårlig skjult ironisering av superstjernen og prinsessas fascinasjon overfor hverandre, og at siden prinsessa er nevnt i Robbies bok skulle Behn ta for seg superstjernen i sin neste bok.

- Jeg ser du er en oppblåst sofistikert kar med hårsleiken bakover, gestikulerte Robbie tilbake, og fikk samtlige i NRK-studioet til å bryte ut i latter.

Det var såvidt Skavlan fikk hentet tilbake kontrollen, og løftet superstjernen ut av stolen og opp på scenen for å synge.

- Vi burde ha et show sammen, der jeg stiller de vanskelige spørsmålene, sa Robbie med hentydning til utspørringen av Gro Hammerseng og Idol-Sandra. (...)

Glede over dagspresse-kunde i McCann
kampanje.com 16.11.2005
Etter at Dagbladet forsvant ut til Leo Burnett for en del år siden, har McCann ønsket en ny kunde innen dagspresse. Aftenpostens inntreden har vekket entusiasmen i byrået.

– Jeg tror ikke at jeg har vært så glad på flere år. Dette blir en veldig viktig kunde for McCann, sier konsulent Monika Augustsson i McCann til Kampanje.

McCann har arbeidet med mediekunder som Kanal 24 og oppdrag for Hjemmet Mortensen de siste årene, men har hatt en åpning for en dagsavis.

– Dette er et oppdrag som kommer til bety oppdrag for alle avdelingene i byrået. De er i dagligvarehandelen, de skal ha lojalitetsprogram, massekommunikasjon og hele spekteret av tjenester. Det er også veldig moro for oss å jobbe med en merkevare som veldig mange har et forhold til. Det betyr at det vi gjør blir veldig synlig og det er en fin måte å få vist det vi driver med, sier Augustsson.

Samarbeidet er foreløpig ferskt og de to selskapene skal ha sitt første møte etter at byråvalget ble klart denne uken.

– Vi er veldig entusiastiske til å jobbe med Aftenposten, og vi opplever at det er et betydelig engasjement på den andre siden også. På de møtene vi hadde i løpet av utvelgelsesprosessen møtte det opp både redaktører og sjefredaktør. Det er en inspirasjon for oss som skal arbeide med dette, sier Augustsson.

Det første store oppdraget er relanseringen av Aftenposten aften etter nyttår. (...)

Ringte med bjella for Aftenposten
propaganda-as.no 16.11.2005
McCann ringte med bjella i pur glede da det ble klart at Aftenposten hadde valgt dem til sitt nye reklamebyrå. Det blir en viktig kunde for byrået. (...)

Bondeopprør mot norske journalister
journalisten.no 16.11.2005
Norske journalister er budbringere for matmilliardærene, mener Norges Bondelag, som nå tar opp dekningen av WTO-forhandlingene med en rekke redaktører.

I forrige uke klaget Senterpartiet på NRK for feilaktig journalistikk om den internasjonale handelsorganisasjonen, WTO. Nå kommer Norges Bondelag etter med en kanonade mot norske journalister.

– I WTO-debatten har norske journalister gjort seg til budskapsbærere for multinasjonale matgiganter, godseiere og milliardærer i dagligvarehandelen. Særlig ille har NRK og Dagens Næringsliv vært. Det norske mediemiljøet trenger en debatt om sin rolle i denne saken, sier Bjarne A. Undheim, leder i Norges Bondelag.

Møter redaktører
Ledelsen i Norges Bondelag møter onsdag redaktører i NRK Radio, NRK fjernsyn og Dagsavisen. Senere står TV 2 og Dagens Næringsliv for tur. Bondelaget ønsker også å møte pressens organisasjoner, Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag.

– Vi legger fram en rapport som dokumenterer medienes kunnskapsløshet og rolle i denne saken, sier Undheim.

Rapporten "Bøndene, milliardærene og verdenshandelen – norske medier og WTO-debatten" omtales på Bondelagets nettsider. I omtalen heter det at sentrale norske medier systematisk har hevdet at WTO-kravene om tollreduksjoner og subsidiekutt vil tjene de fattige bøndene i u-landene, og at norske subsidier og toll er en årsak til at u-landsbøndene er fattige. (...)

- Reklamen bygger landet
propaganda-as.no 15.11.2005
52 prosent av landets innbyggere mener reklamen bidrar til å modernisere samfunnet, viser en undersøkelse fra McCann. - Reklame brukt på riktig måte har kraft i seg til å flytte både holdninger og handlinger, mener Paal Tarjei Aasheim.

Det blir stadig mer reklame i norske medier. Om du ser på TV, surfer på nettet eller sitter på toalettet på et utested blir du bombardert med inntrykk. Reklametrettheten blir stor.

- I mange tilfeller velger folk bort reklamen og vi var ute etter å vite om folk har noen positive tanker om markedsføring, sier Paal Tarjei Aasheim, strategisk direktør i McCann Worldgroup.

- Det har blitt mer masete for folk, men vi ble litt overrasket over at mer enn halvparten mener at reklamen bidrar til noe positivt.

Undersøkelsen, gjennomført av Norstat for McCann, viser at 52 prosent av landets innbyggere mener reklamen bidrar til å modernisere samfunnet.

Flest unge er positive. 62 prosent av de under 30 år sier de mener reklamen bidrar til å modernisere samfunnet, tallene er noe lavere for de over 40 år. Troen på at reklamen bidrar til å endre samfunnet er størst på Sørlandet, her sier hele 58 prosent av de tror den bidrar til å modernisere samfunnet.

Reklame kan påvirke holdninger
Aasheim viser til politisk reklame og statlige holdningskampanje, som aktivt brukes for å endre folks holdninger. (...)

Diverse lenker

EU for journalists - Brussels in brief (EU4Journalists.com) has been designed and created by the European Journalism Centre for the European Commission's Directorate-General for Press and Communications. 

EU Queries
The Press and Communications DG offers help to journalists reporting on the EU. If you want to find out more about their services click here

USA

The Office of Public Affairs of the International Broadcasting Bureau is responsible for publicizing in the United States the work and mission of the IBB.
http://www.ibb.gov/

THE HEALTH JOURNALISM CD-ROM
http://www.ibb.gov/healthCD/
UNAIDS, the Pan American Health Organization, Merck, Sharp and Dohme pharmaceutical company and others are partners in this global health journalism initiative. (...)