Tekstreklameplakaten (...) Pkt. 8. Utgifter til redaksjonell virksomhet skal som hovedregel betales av redaksjonen selv. (...) Det er god presseskikk på en nøytral måte å gjøre publikum kje med unntak fra hovedregelen.

Pkt. 9. Redaksjonelle medarbeidere skal ikke motta penger, varer eller tjenester fra utenforstående som kan oppfattes å være kompensasjon for redaksjonelle ytelser. (presse.no)

Forskrift om legemidler (legemiddelforskriften) ...§ 13-5. Krav til reklame til allmennheten (lovdata.no)

Spinn innen medisinsk forskning (pharmanews.com 17.9.2012 )

”Money talks” (IJ - 2005)

Journalister kan omskrive pressemeldinger snarere enn å utføre sin egen uavhengige granskning, og TV-stasjoner kan kringkaste salgsfremmende videoer designet for å likne nyhetsopptak. (Fairness & Accuracy in Reporting (FAIR)

Byråene skriver saker på oppdrag av bedrifter og organisasjoner og sender disse som pressemeldinger til mediene. (...) Noen ganger nærmest uredigert... (Journalisten.no 11.7.2005)

– NRK skal være reklamefritt (dn.no 9.11.2007)

Journalistikk havner nederst (journalisten.no 15.4.2009)

Forbrukertilsynet arbeider først og fremst med å forebygge og stoppe ulovlig markedsføring, urimelige vilkår i kontrakter og andre former for ulovlig handelspraksis rettet mot forbrukere. (forbrukertilsynet.no)

Forbrukerombudet lei av Facebook-reklame (nrk. 1.9.2013)

Forsøker å stoppe nettreklame (konsulentguiden.no 21.3.2008)

- Ønsker reklameforbud for nettspill

(Anm: Ønsker reklameforbud for nettspill. Arendal Ap foreslår at det innføres forbud mot reklame for nettspill, kredittkort og forbrukslån. Arne Jenssen i partiet er spesielt bekymret for hvordan ungdommer påvirkes av slik reklame. Han kom med forslaget på stiftelsesmøtet i Agder Ap. (nrk.no 17.3.2018).)

(Anm: Regjeringen vil forby TV-reklame for utenlandske spillselskap. Regjeringen vil forby reklame for utenlandske pengespill på kommersielle norske TV-kanaler som omgår norske regler ved å sende fra utlandet. (journalisten.no 11.12.2017).)

- 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.)

(Anm: Pr og reklame smelter sammen. Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn. (…) Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…) – Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (dn.no 1.3.2015).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing.

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid. (kampanje.no 24.9.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. (- Hos Norges to største teleselskap har det i flere år pågått prosjekter for å analysere «mobilitetsdata» for å gi kommuner, utbyggere, og turistnæring et bedre grunnlag for å ta avgjørelser.)

(Anm: Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. «En fantastisk datakilde», sier Frants Gundersen ved Transportøkonomisk institutt. Store norske selskaper griper muligheten på å tjene penger på kundenes data. NRK omtalte nylig at DNB skal videreselge data om kundenes handlemønster. Det innebærer blant annet transaksjonsopplysninger som hvor du handler og størrelsen på beløpet. Hos Norges to største teleselskap har det i flere år pågått prosjekter for å analysere «mobilitetsdata» for å gi kommuner, utbyggere, og turistnæring et bedre grunnlag for å ta avgjørelser. For eksempel har Bodø kommune tatt i bruk sanntidsanalyser for å kunne bedre tilrettelegge for sykling og kollektivreiser. I neste omgang kan dataene påvirke hvilke utbygginger som blir en realitet. (nrk.no 11.10.2019).)

(Anm: Statistikk, byggstatistikk (bolig), miljø, klima (helsedata) etc (mintankesmie.no).)

– «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold.

(Anm: Av Eirik H. Winsnes. «Du tror du har fri vilje, men på internett er det en illusjon». Hvor skal vi dra på ferie? Hvilken bok skal jeg lese? Hvilken gave vil glede ettåringen? Hva skal vi se på tv? Hva skal jeg være opptatt av og bruke tiden min på? Det er spørsmål vi liker å tro vi styrer helt selv, men mange av oss er i algoritmenes vold. Vi tar valg i et digitalt univers med overflod av informasjon og data. Der er det avanserte matematiske formler utviklet i California som ofte legger premissene for våre valg som forbrukere: Du leter deg neppe igjennom alle kategoriene med innhold på Netflix, men ser heller filmer og serier som Netflix anbefaler deg basert på det du har sett før. (aftenposten.no 4.5.2019).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Frilansere på usikre vilkår (- Mangel på betalingsvilje i norske redaksjoner kan svekke mangfold og demokratiske verdier i norske medier.)

(Anm: Frilansere på usikre vilkår | Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis, Nord Universitet - Anders Graver Knudsen, førstelektor, Oslo Met, Storbyuniversitetet. En av fire frilansjournalister vurderer å forlate mediebransjen. Mangel på betalingsvilje i norske redaksjoner kan svekke mangfold og demokratiske verdier i norske medier. (aftenposten.no 24.9.2019).)

- Britisk granskning kan få store konsekvenser for norsk personvern. (- For mens du laster inn en nettside pågår det i bakgrunnen en auksjon om retten til å vise deg en annonse. Budene påvirkes av hva ulike aktørene vet om deg – noen vil nå unge menn som liker fjelltur, andre vil nå kvinner som venter barn.) (- RTB, som det ofte kalles, er en forkortelse for «real time bidding».) (- Selv om bransjen gjør endringer er det usikkert for ICO om sanntidsauksjonering i det hele tatt er forenlig med krav om åpenhet og samtykke i GDPR).

(Anm: Britisk granskning kan få store konsekvenser for norsk personvern. (…) Markedsføringsbransjen forsøker å følge de nye europeiske personvernlovene, men det er høyst usikkert om bransjen vil unngå store bøter og krav om aktivitetsstans. (…) Det hele handler om noe så komplisert som måten «relevante» annonser når deg på en nettside. For mens du laster inn en nettside pågår det i bakgrunnen en auksjon om retten til å vise deg en annonse. Budene påvirkes av hva ulike aktørene vet om deg – noen vil nå unge menn som liker fjelltur, andre vil nå kvinner som venter barn. (…) RTB, som det ofte kalles, er en forkortelse for «real time bidding». Personvernforkjempere er kritiske til systemet fordi det fører til mer overvåkning av internettbrukere, at persondata deles med mange aktører, og at persondata brukes til å sette verdien av en annonsevisning.
Skovly oppsummerer situasjonen i dag slik: – Handelen med personopplysninger slik vi kjenner den i dag står på spill. Det kan være bra for nordmenns personvern, men det kan også skade annonsefinansierte nettaviser og innovative internettselskaper. (…) Britene i front Det britiske datatilsynet (ICO) har siden mars gransket hvordan markedsføringsbransjen arbeider på internett. Da ICO la frem sine foreløpige funn i juni var konklusjonene nedslående for bransjen: - ICO mener måten sanntidsaksjoneringen gjøres bryter GDPR, de europeiske personvernlovene også Norge følger - Selv om bransjen gjør endringer er det usikkert for ICO om sanntidsauksjonering i det hele tatt er forenlig med krav om åpenhet og samtykke i GDPR Klokken tikker også: ICO har informert bransjen at de om fire måneder vil vurdere å gå etter selskaper de mener peker seg negativt ut. Det kan bety bøter eller krav om å stanse enkelte aktiviteter. – Ikke sitt på gjerdet, advarte Ali Shah hos ICO en sal full av markedsførere 9. september, ifølge DigiDay. I tillegg påpeker ICO at det pågår saker mot bransjen i syv EU-land. (nrkbeta.no 13.9.2019).)

- Digitalisering og bruk av stordata styrker selgers overtak på kundene.

(Anm: Digitalisering og bruk av stordata styrker selgers overtak på kundene. Når du kommer inn i butikken skal selgeren vite hva slags personlighet du har og om du er i godt humør, eller har en tøff dag. (dn.no 29.9.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Google har fått 50 delstatsadvokater på nakken i gigantisk etterforskning. Nesten alle de amerikanske delstatene har satt i gang en felles etterforskning av teknologigiganten. (- Ni av ti søk er Google. Det er regjeringsadvokaten i Texas, Ken Paxton, som leder etterforskningen.) (– Det er ikke noe galt i at et selskap blir størst hvis det gjør det gjennom fri konkurranse, men vi har sett bevis på at Googles forretningspraksis kan ha undergravet forbrukernes valg, kvalt innovasjon, brutt brukernes personvern, og gitt Google kontroll over flyten og formidling av digital informasjon, sa han til reporterne utenfor Høyesterett i Washington, D.C. mandag, skriver Financial Times.)

(Anm: Google har fått 50 delstatsadvokater på nakken i gigantisk etterforskning. Nesten alle de amerikanske delstatene har satt i gang en felles etterforskning av teknologigiganten. I takt med de store teknologiselskapene i Silicon Valleys enorme dominans, har de fått større og større oppmerksomhet fra amerikanske myndigheter. Tidligere i år ble det klart at både Google, Facebook, Amazon og Apple ble satt under en såkalt antitrustetterforskning, for å undersøke om de er blitt for mektige. Mandag ble starten på nok en etterforskning mot Google – fra hele 50 delstatsadvokater. De tilsvarer den norske regjeringsadvokaten, men representerer hver sin delstat eller amerikanske territorier, og skal undersøke om selskapets dominans innenfor søk og annonsering, som er selve kjernen i selskapets virksomhet. Kun California og Alabama har avstått fra å være med. dn.no 10.9.2019).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Forskerne gjorde et skjult eksperiment om Facebook. (- Hvem lar seg lokke til å gi fra seg alle data?) (- Svarene de fikk, er dårlig nytt for unge og menn.)

(Anm: Forskerne gjorde et skjult eksperiment om Facebook. Svarene de fikk, er dårlig nytt for unge og menn. En av fire nordmenn ga fra seg absolutt alle persondata på Facebook da forskerne spurte dem. Forskerne fra Norsk Regnesentral (NR) og Universitetet i Bergen (UiB) ville undersøke hvor mange nordmenn som er villige til å gi fra seg det meste av personlige data. (…) Hvem lar seg lokke til å gi fra seg alle data? – Det vi spurte om, er nesten det samme om å be om lov å få hente alle filer folk har på datamaskinen og mobilen, sier seniorforsker Ingvar Tjøstheim ved Norsk Regnesentral. (...) Han tror mange ser på det å gi fra seg persondata som en pris vi er nødt til å betale for å få nye digitale tjenester, men understreker at han selv ikke har akseptert alt. – Nylig prøvde jeg å installere en app som krevde å få vite alt jeg gjorde på tastaturet. Da tenkte jeg at jeg kunne klare meg uten den appen, sier Sommer. (aftenposten.no 14.10.2019).)

- Forskning: Skjermlesing gjør oss utålmodige. Tekstene du leser på mobilen svekker konsentrasjonen din og gjør deg utålmodig. (– Det kalles for «google-effekten».) (- På mobilen vil det være mange distraksjoner som kan avbryte deg i lesningen, som for eksempel bilder.)

(Anm: Forskning: Skjermlesing gjør oss utålmodige. Tekstene du leser på mobilen svekker konsentrasjonen din og gjør deg utålmodig. DÅRLIGERE KONSENTRASJON: Lesing på mobilen gjør at det er blitt vanskeligere for oss å holde konsentrasjonen om en lengre tekst. (…) Det kalles for «google-effekten». Vi vet at det er enkelt å søke opp informasjon på nettet, derfor trenger vi ikke å huske alt vi leser. (...) (Det er mulig at du allerede har vurdert å klikke deg bort fra denne artikkelen. Du har vært her i cirka 15 sekunder.) Blikstad-Balas forklarer at hjernen er blitt vant med å lese tekster på skjermer. På mobilen vil det være mange distraksjoner som kan avbryte deg i lesningen, som for eksempel bilder. (...) – Les mer Blikstad-Balas mener at skolene burde legge opp til at elevene får lese lengre tekster, uten avbrudd. Hun har arbeidet med LISA-studien, ledet av Kirsti Klette, som undersøker sammenhengen mellom undervisning og elevprestasjoner i matematikk og lesing på ungdomstrinnet. Nye, upubliserte funn fra LISA-studien viser at skoler bruker for lite tid på å omstille fra analog til digital lesing. – Lærerne må være klar over at det kan være vanskeligere for elevene å lese lengre tekster nå, sammenliknet med for tjue år siden. (nrk.no 19.7.2019).

- Facebook innrømmer å ha satt utenforstående til å lytte på Messenger-samtaler. (- Dette skal ifølge Bloomberg ha fått noen av de som lyttet på samtalene til å føle at det de gjorde var uetisk.)

(Anm: Facebook innrømmer å ha satt utenforstående til å lytte på Messenger-samtaler. Betalte utenforstående selskaper for å transkribere samtalene. I går erkjente Facebook at de har betalt andre for å lytte til privatpersoners Messenger-samtaler og transkribere samtalene, melder Bloomberg. Facebook opplyser at de kun har iverksatt avlyttingen for å teste ut nøyaktigheten til automatiske stemmegjennkjenningssystemer. Facebook skal nå ha midlertidig stoppet praksisen. Facebook sier at avlyttingen kun gjelder brukere som har godtatt at Messenger-samtalene deres blir transkribert. Bloomberg skriver at Facebook likevel ikke har informert brukerne om at samtalene deres kan høres på av andre enn selskapet selv. Dette skal ifølge Bloomberg ha fått noen av de som lyttet på samtalene til å føle at det de gjorde var uetisk. Et av selskapene som skal ha avlyttet samtaler for Facebook er California-baserte TaskUs Inc. Facebook bruker ifølge Bloomberg også TaskUs til å vurderere innhold som potensielt kan bryte med sosiale medier-plattformens retningslinjer. (kampanje.no 14.8.2019).)

(Anm: Facebook Paid Contractors to Transcribe Users’ Audio Chats (bloomberg.com 13.8.2019).)

- Oi da, den lytter visst likevel. (- Men Google har altså tatt opp og delt opptakene med andre uten at du har visst om det, og nå er noen av dem på avveie. Og tro ikke et sekund at de andre gigantene er et hakk bedre.)

(Anm: Oi da, den lytter visst likevel | Joacim Lund, kommentator. De paranoide konspirasjonsteoretikerne hadde rett, viste det seg. «Privatlivet er dødt». Slik åpnet Amy Webb, leder for Future Today Institute, sitt årlige foredrag om teknologitrender på teknologikonferansen South by Southwest i Texas i mars. Min umiddelbare reaksjon var at hun dro det for langt. (…) Små gryter, store ører. (…) Til ditt eget beste? For noen dager siden skrev David Monsees, Googles produktansvarlige for søk, en blogg der han beklager at lydopptak er havnet på avveie. Der forklarer han at en liten andel av stemmekommandoene blir tatt opp, lagret og sendt til en tredjepart for analyse, slik at Google kan utvikle stemmestyringen og gi brukerne bedre tjenester. Det kan også gjelde samtaler der assistenten tror at noen har bedt den skru seg på, noe som erfaringsmessig skjer rett som det er. Det høres tilforlatelig ut. Hensikten er jo å gi deg bedre tjenester. Men Google har altså tatt opp og delt opptakene med andre uten at du har visst om det, og nå er noen av dem på avveie. Og tro ikke et sekund at de andre gigantene er et hakk bedre. (aftenposten.no 19.8.2019).)

- Det digitale menneske er lykkeligt uvidende.

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mnnesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Forbrukertilsynet krever forklaring av Pepsi for Cola-reklame. (- Skriver man at det er gjennomført en blindtest, så skal det være en gjennomført en blindtest. Hvis ikke er det et brudd på markedsføringsloven.)

(Anm: Forbrukertilsynet krever forklaring av Pepsi for Cola-reklame. Forbrukertilsynet mener Pepsi har brutt loven hvis informasjonen i Nettavisen stemmer. TRONDHEIM (Nettavisen Økonomi): - Vi kommer til å kontakte Ringnes for å høre deres versjon. Men dette er ganske enkelt. Skriver man at det er gjennomført en blindtest, så skal det være en gjennomført en blindtest. Hvis ikke er det et brudd på markedsføringsloven. (…) Strenge krav Som Nettavisen skrev i forrige uke, har Ringnes, som produserer og selger Pepsi Max i Norge, i høst reklamert med at 62 prosent av nordmenn foretrekker smaken av deres produkt foran Coca-Cola med sukker. (nettavisen.no 1.10.2019).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Sexologer om reseptfri Viagra: – En stiv pris for ereksjon. (- En dårlig ide, mener Tore Holte Follestad, leder i Norsk forening for klinisk sexologi: – Ordningen kan få fatale følger for liv og helse.)

(Anm: Sexologer om reseptfri Viagra: – En stiv pris for ereksjon. Å kjøpe Viagra over disk kan få store følger for både lommebok og helse, advarer Norsk forening for klinisk sexologi. (…) En dårlig ide, mener Tore Holte Follestad, leder i Norsk forening for klinisk sexologi: – Ordningen kan få fatale følger for liv og helse. Viagra er et legemiddel med mange bivirkninger, så det er svært viktig at man har med seg fastlegen på laget. Fastlege vil ikke bli informert om bruk av Viagra og bruken vil heller ikke legge seg i kjernejournalen til pasienten. Legen er derfor avhengig av at pasienten selv forteller om at han bruker legemiddelet. – Kombinerer man Viagra med andre typer medisiner, kan man få alvorlige hjerte- og karsykdommer. Det kan potensielt være dødelig, sier Follestad. (nrk.no 26.8.2019).)

(Anm: Direct-to-Consumer Broadcast Advertisements for Pharmaceuticals: Off-Label Promotion and Adherence to FDA Guidelines. (…) Conclusions Few broadcast DTC ads were fully compliant with FDA guidelines. The overall quality of information provided in ads was low, and suggestions of off-label promotion were common for diabetes medications. The impact of current DTC ads and off-label marketing on patient and prescriber decisions merits further scrutiny. Journal of General Internal Medicine 2018;33(5):651–658).)

(Anm: Direct-to-Consumer Pharmaceutical Advertising (). P T. 2011 Oct; 36(10): 669-674, 681-684.)

(Anm:  – Legen må levere godt, faglig skuespill (– Hvis pasienten ikke tar medisinen, oppnår man iallfall ikke noe, sier fagsjef Steinar Madsen) (dagensmedisin.no 30.3.2015).)

- Sykehjem: – Mange får en cocktail av farmaka og andre medisiner. (- Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen.)

(Anm: Sykehjem: – Mange får en cocktail av farmaka og andre medisiner. Jeg ønsker en bedre oversikt over hvor utbredt det er med «medikamentell immobilisering» for de ansattes skyld, sier Steinar Madsen. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, etterlyser fakta og fagutvikling rundt bruken av farmaka på norske sykehjem. (sykepleien.no 10.8.2017).)

(Anm: Mange blir skremt av å lese pakningsvedlegget i medisinesken (aftenposten.no 21.4.2014).)

- «Gjeldsregister» brukes til å pushe forbrukslån. (- Forbrukerrådet reagerer skarpt på annonseringen. Direktør Inger Lise Blyverket mener det samme initiativet som skulle hjelpe nordmenn ut av gjeldsproblemene, snus på hodet av låneaktører.) (- Gjeldsregister-annonseringen.) (- Stygt og ugreit.)

(Anm: «Gjeldsregister» brukes til å pushe forbrukslån. Det nye gjeldsregisteret skal holde nordmenn unna gjeldsfellen. Men de som googler det på nettet, blir pepret med tilbud om nye forbrukslån. «Er meslingvaksinen farligere enn meslinger?» het en kronikk forfattet av pediatriprofessorene Torstein Vik og Henrik Døllner og overlege Svein Arne Nordbø, alle tilknyttet NTNU /St.Olav. Kronikken har store faglige svakheter og bidrar til å undergrave tilliten til fagmiljøene og skape ubegrunnet sykdomsangst. (…) Forbrukerrådet reagerer skarpt på annonseringen. Direktør Inger Lise Blyverket mener det samme initiativet som skulle hjelpe nordmenn ut av gjeldsproblemene, snus på hodet av låneaktører. (...) DNB: – Stygt og ugreit Storbanken DNB, som nylig inntok forbrukslån-markedet, reagerer også på annonsene. (e24.no 7.7.2019).)

(Anm: Gjeldsregisteret. (gjeldsregisteret.com).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Trine Skei Grande og Kulturdepartementet krever endringer i Lotto-sendingen. Lotto-trekningen er for ensidige positiv, ifølge en rapport fra Oslo Economics.

(Anm: Trine Skei Grande og Kulturdepartementet krever endringer i Lotto-sendingen. Lotto-trekningen er for ensidige positiv, ifølge en rapport fra Oslo Economics. Nå vil Kulturdepartementet at både NRK og Norsk Tipping tar grep for å endre tv-sendingen. Kulturminister Trine Skei Grande gir nå Norsk Tipping beskjed om å stramme inn på markedsføringen sin; parallelt forsøker hun å få gjennom ny lovgivning som skal stenge utenlandske spillselskapers smutthull inn i norske tv-skjermer. (dn.no 12.7.2019).)

(Anm: Sport og spill (Norsk Tipping, Norsk Rikstoto, resultater etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Høstens store designsamarbeid. Jenny Skavlan x Pierre Robert. Oppdag høstens store designsamarbeid med Jenny Skavlan.

(Anm: Høstens store designsamarbeid. Jenny Skavlan x Pierre Robert. Oppdag høstens store designsamarbeid med Jenny Skavlan. En helt unik ullkolleksjon med fokus på personlig stil og langvarige trender. Kolleksjonen består av bærekraftige baseplagg laget av god kvalitet, som kan leve sesong etter sesong. Hele kolleksjonen, med unntak av camisole og sokker er svanesertifisert. (pierrerobert.no 1.9.2019).)

- For gjenbrukspioner Jenny Skavlan er «forbrukerskam» på linje med «flyskam».  Jenny Skavlan kjøper seg opp i Tise og lanserer ny kleskolleksjon. Snart kommer et nytt NRK-program om klær med Skavlan som programleder.

(Anm: For gjenbrukspioner Jenny Skavlan er «forbrukerskam» på linje med «flyskam».  Jenny Skavlan kjøper seg opp i Tise og lanserer ny kleskolleksjon. Snart kommer et nytt NRK-program om klær med Skavlan som programleder. (dn.no 29.8.2019).)

- En ny generasjon designere gjør det motebransjen frykter.

(Anm: En ny generasjon designere gjør det motebransjen frykter. Resirkulering og økologisk bomull gjør ikke moteindustrien miljøvennlig nok. Nå vil designerne at vi skal kjøpe færre klær. (dn.no 28.8.2019).)

- Nettsidene til 6 av 9 stortingspartier sender dine besøksdata til Facebook. «Nærmest parodisk at man benytter seg av den typen sporingsteknologi», sier Gisle Hannemyr om partienes bruk av bedriftsverktøyene til Facebook. (- Besøker du hoyre.no møtes du av en dialogboks…)

(Anm: Nettsidene til 6 av 9 stortingspartier sender dine besøksdata til Facebook. «Nærmest parodisk at man benytter seg av den typen sporingsteknologi», sier Gisle Hannemyr om partienes bruk av bedriftsverktøyene til Facebook. Besøker du hoyre.no møtes du av en dialogboks hvor det står «Hei! Lurer du på noe? Send oss en melding!». Kanskje står det også «fortsett som [ditt navn]» like under. Det betyr at Facebook, en av verdens største digitale annonseselskaper, gjenkjenner deg på hjemmesiden til et politisk parti i Norge. (nrkbeta.no 12.7.2019).)

- Google overvåker folks pornovaner. Når folk surfer porno på privaten, overvåker Google, Facebook og andre selskaper deres seksuelle preferanser, legning og hemmeligste sexdrømmer. (- Aner ikke hva opplysningene blir brukt til.) (- Pornovaner bakes inn i den store annonse- og overvåkingsdelen av internett som man har veldig liten innsikt i hvordan brukes, sier Gundersen.) (- Det spesielle er at informasjon om personlig pornosurfing går rett inn i den mest intime og private sfæren for de aller fleste.) (- Har sjekket 22.484 pornografiske nettsider.)

(Anm: Google overvåker folks pornovaner. Når folk surfer porno på privaten, overvåker Google, Facebook og andre selskaper deres seksuelle preferanser, legning og hemmeligste sexdrømmer. Forskerne bak en ny studie har sjekket 22.484 pornografiske nettsider og funnet tegn som tyder på at 93 prosent av disse «lekker» opplysningene om pornosurfingen din til et utenforstående selskap. I snitt blir du overvåket av ni selskaper hver gang du går inn på en pornoside med cookies. Noen av selskapene er store internasjonale selskaper vi vanligvis ikke forbinder med porno. Studien slår blant annet fast at Google overvåker 74 prosent av sidene de har analysert, Oracle overvåker 24 prosent, mens Facebook overvåker 10 prosent. Oracle er et selskap som blant annet setter sammen profiler og selger opplysninger om nettbruk. (…) Aner ikke hva opplysningene blir brukt til (…) Teknologijournalist Martin Gundersen i NRKbeta har skrevet flere saker om sporing og overvåking på nett. Han sier opplysningene om pornosurfehistorikken din kan inngå i en unik nettleserprofil med opplysninger om alt annet du også har gjort på nett. (…) Det som er interessant, er at dette viser at også pornovaner bakes inn i den store annonse- og overvåkingsdelen av internett som man har veldig liten innsikt i hvordan brukes, sier Gundersen. Det spesielle er at informasjon om personlig pornosurfing går rett inn i den mest intime og private sfæren for de aller fleste. (nrk.no 20.7.2019).)

(Anm: Tracking sex: The implications of widespread sexual data leakage and tracking on porn websites. (Preprint, July 2019) (arxiv.org - arXiv:1907.06520v1 [cs.CY] 15 Jul 2019).)

- Massiv PR-kampanje fra Gilde dagen etter kritisk dokumentar. (- Gilde hevder at forbrukerne kan være trygge på at dyra har hatt det bra.) (- Hvordan kan de vite det?)

(Anm: Massiv PR-kampanje fra Gilde dagen etter kritisk dokumentar. Nå får Gilde får massiv kritikk, både for timing og for å hevde at forbrukerne kan «være trygg på at kjøttet alltid er norsk, og at dyra har hatt det bra» hvis de kjøper produkter fra Gilde. Torsdag, dagen etter at NRK viste den mye omtalte dokumentaren om norsk griseproduksjon, rykket Gilde inn den samme annonsen i rekke større aviser, blant andre VG, Dagbladet, Aftenposten, Dagens Næringsliv og Bergens Tidende. En Brennpunkt-dokumentar har de siste dagene skapt debatt om dyrevelferd. Norun Haugen gikk undercover i mer enn fem år og filmet kritikkverdige forhold med et skjult kamera. I Aftenposten og flere andre store aviser rykket Gilde inn store annonser torsdag, altså dagen etter at NRK-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter» ble vist. Der hevder de at forbrukere skal «være trygg på at kjøttet alltid er norsk, og at dyra har hatt det bra», dersom du kjøper Gilde. Hvordan kan Gilde vite det? (aftenposten.no 20.6.2019).)

(Anm: Matvareindustrien (helsekost versus junk food) (Big Food) (mintankesmie.no).)

- Skrekkfilm fra virkeligheten. Illusjonen om at vi har verdens beste landbruk, slår sprekker. Det beste vi kan si om grisens liv er at det er kort. (- I reklamen blir vi lullet inn i en forestilling om lykkelige dyr som nyter livet i en blomstereng.)

(Anm: Skrekkfilm fra virkeligheten. Illusjonen om at vi har verdens beste landbruk, slår sprekker. Det beste vi kan si om grisens liv er at det er kort. Man kan lage en skrekkvideo av dimensjoner bare i fjøset her i dag. Det uttalte den ene bonden som vi møtte i NRK Brennpunkts dokumentar «Svinenæringens hemmeligheter». Han visste ikke da at han ble filmet med skjult kamera. Dessverre hadde han rett. Dette er en skrekkfilm. Fra virkeligheten. Griser som blir sparket og slått. Syke dyr som ligger og dør, uten stell, mat og vann. Bønder som kastrerer gris uten bedøvelse. Griser med store sår. Grisunger som brutalt slås i hjel ved å slenge dem inn i veggen. Griser som står og ser på andre griser bli slaktet. Syke griser som ikke klarer å reise seg, som blir slått og sparket av bonden. Som til slutt blir slept etter øret. Det er rett og slett mishandling og grov vold mot dyr. Vi kan ikke kalle det noe annet. (vg.no 20.6.2019).)

- Flere tusen har signert opprop for kameraovervåking på slakterier.

(Anm: Flere tusen har signert opprop for kameraovervåking på slakterier. – Offentlig tilgjengelige opptak vil gi forbrukerne et mer realistisk bilde av hva dyr blir utsatt for, mener dyrevernsorganisasjonen Noah, som står bak underskriftskampanjen. Over 7000 personer har på under ett døgn signert en underskriftskampanje for å kreve obligatorisk kameraovervåking i slakterier og slaktebiler i Norge – og at opptakene blir offentlig tilgjengelige. (nationen.no 21.6.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Hva driver dere med, Gilde? (- Gildes annonse etterlater et inntrykk av at problemene i næringen ikke gjelder dem.)

(Anm: Hva driver dere med, Gilde? | Joacim Lund, kommentator. Nå vil forbrukerne ha ansvarlighet, ikke bortforklaringer. Gildes annonse etterlater et inntrykk av at problemene i næringen ikke gjelder dem. Alle skjønner at Gilde gjerne vil selge mest mulig svinekjøtt. Og alle skjønner at Gilde frykter at denne ukens NRK Brennpunkt-dokumentar om dyremishandling i svineindustrien vil ødelegge salget i den viktige grillsesongen. Men at Gildes spinndoktorer velger å kjøre en diger reklamekampanje der det fremstår som om denne skandalen ikke gjelder dem – det er komplett uforståelig. (aftenposten.no 21.6.2019).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Forbrukertilsynet om Gilde-annonse: - Skjønner at forbrukerne blir provosert.

(Anm: Forbrukertilsynet om Gilde-annonse: - Skjønner at forbrukerne blir provosert. Som Kampanje kunne melde i går, var Gilde raskt på banen etter dokumentaren, og rykket inn en storstilt annonsekampanje for å starte gjenreisningen av omdømmet til kjøttprodusenten. «Står det Gilde på pakka, skal du være trygg på at kjøttet alltid er norsk, og at dyra har hatt det bra», står det i annonsen, som ble trykket i ni ulike dagsaviser samt flere nettaviser. Les også: Slakter Gildes PR-kampanje etter NRK-dokumentar: - En veldig dårlig vurdering Les også: Gilde slår tilbake i ny PR-kampanje etter svinedokumentar: - Vi skjønner at annonsen kan provosere (kampanje.no 21.6.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Dette er de skitne triksene som får deg til å kjøpe på nett. (- Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov.) (- Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen».) (– Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom.) (- «Dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha.)

(Anm: Dette er de skitne triksene som får deg til å kjøpe på nett. Ny forskning avslører omfanget av manipulative metoder i netthandelen. De siste årene har forskere startet å undersøke noe de kaller «dark patterns», eller skitne triks, for å lure kunder til å kjøpe varer de ikke nødvendigvis vil ha. I en ny internasjonal undersøkelse har forskere ved Princeton og Chicago University besøkt 11.000 nettbutikker for å kartlegge hvordan de får brukerne til å si «yes!». (…) Forbrukerrådet: Flere metoder bryter norsk lov Finn Myrstad i Forbrukerrådet beskriver dark patterns som «en kombinasjon med triks for å deg til å trykke kjøp», og bruker Hotels.com som eksempel. (…) Å påpeke hvor mange som besøker et hotell kan gi inntrykket av at det er populært, og at man bør slå til før det er for sent. Det folk flest likevel vil kjenne best igjen er utallige beskjeder om at «det er 1 rom igjen»: – Denne typen beskjeder er med på å skape følelsen av at det er knapt med tid før hotellrommene er opptatt, sier Myrstad, og fortsetter: – Forskerne ved Princeton viste at det var kodegeneratorer bak mange av disse beskjedene som kun fulgte noen enkle regler. Målet er at de skal stresse deg til å booke et rom. (nrkbeta.no 4.7.2019).)

(Anm: Dark Patterns at Scale: Findings from a Crawl of 11K Shopping Websites. Dark patterns are user interface design choices that benefit an online service by coercing, steering, or deceiving users into making unintended and potentially harmful decisions. We conducted a large-scale study, analyzing ~53K product pages from ~11K shopping websites to characterize and quantify the prevalence of dark patterns. (webtransparency.cs.princeton.edu).) (PDF)

- Flere tusen har signert opprop for kameraovervåking på slakterier.

(Anm: Flere tusen har signert opprop for kameraovervåking på slakterier. – Offentlig tilgjengelige opptak vil gi forbrukerne et mer realistisk bilde av hva dyr blir utsatt for, mener dyrevernsorganisasjonen Noah, som står bak underskriftskampanjen. Over 7000 personer har på under ett døgn signert en underskriftskampanje for å kreve obligatorisk kameraovervåking i slakterier og slaktebiler i Norge – og at opptakene blir offentlig tilgjengelige. (nationen.no 21.6.2019).)

(Anm: Statens mattilsyn (Mattilsynet) (mintankesmie.no).)

- Dyrevelferd: NÅ: Vil merke glade griser.

(Anm: Dyrevelferd: NÅ: Vil merke glade griser. - Per i dag er det ikke mulig å vite om dyret har hatt det bra. FRITTGÅENDE: På jordet hos Heinrich Jung, som blant annet leverer til Kolonihagen. Brennpunkt-dokumentaren «Griseindustriens hemmeligheter», basert på skjulte opptak fra flere grisehus i Norge, har vakt sterke reaksjoner. (dagbladet.no 20.6.2019).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

- Bøndene i NRKs grisedokumentar er ofre for en villet politikk, mener småbruker: Slakter norsk grisepolitikk. (– Bøndene er ikke onde.)  (– Burde man ha mer realistisk reklame? – Nei, man burde endre måten man produserer på, mener Lie.)

(Anm: Bøndene i NRKs grisedokumentar er ofre for en villet politikk, mener småbruker: Slakter norsk grisepolitikk. SVINERI: Avsløringene av dyremishandling ved norske grisefarmer gir en unik sjanse til å mobilisere for en ny kurs, mener Svenn Arne Lie. – I stedet kaster bondelederne bøndene under bussen, sier han. (…) Kan ikke leve av etisk gris Fordi griser ikke er beitedyr, er det ikke krav til at de skal gå ute. Lie har hatt griser som går ute. Det er ikke mulig å leve av den typen produksjon, ifølge ham. – Jeg synes alle dyr bør få være ute, men det innebærer en helt annen måte å produsere mat på i Norge. Nå lager vi mye og billig, og det har sine kostnader. (…) – Bøndene er ikke onde I dokumentaren ser man bønder som tilsynelatende upåvirket mishandler gris. Norun Haugen som gikk undercover i filmen, forteller om nummenheten som etter hvert gjorde henne i stand til å være med på det. Det handler ikke om at bøndene i dokumentaren er onde, mener Lie. – Man blir ikke lykkelig av å slå en gris. Hele industrien legger opp til at dyra ikke skal ses som dyr, men som ting som skal produseres kjappest og billigst mulig. At man får bønder som tilpasser seg det, er ikke så rart. Hvis vi ikke ser på rammebetingelsene, havner vi i en forklaring om at grisebønder er onde eller dumme, og da har vi ingen politikk for å ta tak i det. (…) – Burde man ha mer realistisk reklame? – Nei, man burde endre måten man produserer på, mener Lie. (klassekampen.no 21.6.2019).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Forsker: Feil å koble pris med dyrevelferd. (– Feilslutning Ivar Pettersen, forsker på matvareøkonomi ved Nibio, mener koblingen mellom prisen på svinekjøtt og dyrevelferden er en feil.)

(Anm: Forsker: Feil å koble pris med dyrevelferd. Miljøpartiet De Grønne mener industriell produksjon av svin gjør det umulig å føle ansvar overfor det enkelte dyr. Forsker Ivar Pettersen mener koblingen mellom billig svinekjøtt og mishandling av gris er feil. (…) Til NRK uttaler forsker Annechen Bahr Bugge ved SIFO på OsloMet: – Vi presser prisen og kjøper ribbe til 19 kroner kiloet. Både butikkjedene og forbrukerne har et ansvar for at det er blitt så ille som det har blitt. (…) – Feilslutning Ivar Pettersen, forsker på matvareøkonomi ved Nibio, mener koblingen mellom prisen på svinekjøtt og dyrevelferden er en feil. – Jeg mener det er en feilslutning, og en ansvarsfraskrivelse fra bøndenes side. Hvis MDG mener bøndene måler dyrevelferd i kroner og øre, så er det en alvorlig anklage. Dette dreier seg om regeloverholdelse og prinsipper som nødvendige standarder og som ikke kan måles i kroner og øre, sier Pettersen. (vg.no 21.6.2019).)

- Menneskelige hjerner har utviklet seg til å foretrekke musikk og tale.

(Anm: Human brains have evolved to 'prefer' music and speech. What makes humans so different from other primates? Though our brains are similar, it seems that they react differently to various stimuli. New evidence suggests that human brains "listen" for musical pitch, a preference that scientists have not detected in monkeys. (medicalnewstoday.com 11.6.2019).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning. (- Politisk reklame er forbudt på TV, men tillatt på nett og i sosiale medier.) (- Teknologi som ble utviklet for annonseindustrien, brukes nå i stor skala innen politisk markedsføring.)

(Anm: Av Marianne Synnes, stortingsrepresentant for Høyre og medlem av Stortingets Teknogruppe. - Det er på tide å innføre spilleregler for hvordan sosiale medier brukes til politisk påvirkning. Politisk reklame er forbudt på TV, men tillatt på nett og i sosiale medier. Vi oversvømmes daglig av annonser, markedsføring, nyheter, opplysningskampanjer, desinformasjon og falske nyheter i en salig blanding. (…) Politisk påvirkning ved hjelp av teknologi Teknologi som ble utviklet for annonseindustrien, brukes nå i stor skala innen politisk markedsføring. (…) Desinformasjon og manipulering Men sosiale medier kan også brukes til å spre desinformasjon for å påvirke og manipulere mottakeren. (nettavisen.no 3.6.2019).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Studie: Google omsetter for milliarder gjennom nyheter. (- Den konkluderer med at Google og andre teknologigiganter skader tradisjonelle nyhetsorganisasjoner ved å dominere økosystemet for internettnyheter – og annonseinntektene som genereres.)

(Anm: Studie: Google omsetter for milliarder gjennom nyheter. Google omsatte for omtrent 4,7 milliarder dollar i 2018 gjennom nyhetsnettsteder, men har ikke betalt utgiverne, ifølge en fersk studie. (…) Den konkluderer med at Google og andre teknologigiganter skader tradisjonelle nyhetsorganisasjoner ved å dominere økosystemet for internettnyheter – og annonseinntektene som genereres. LES OGSÅ: Skattedirektøren mener det haster å få nye regler for digitale selskaper Ifølge studien har Google i økende grad fått inntekter fra nyhetsinnhold, siden dette er innhold som holder på forbrukerne. I tillegg hjelper nyhetssøkene internettgiganten med å samle brukerdata for å skreddersy andre produkter. (nrk.no 11.6.2019).)

- Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget.

(Anm: - Det bekymrer oss at en seriøs aktør svartmaler medienes content-satsinger. VG-direktør Christian Haneborg slår tilbake mot Publicis-gruppen i dette innlegget. Schibsted har ligget lavt i den offentlige debatten om innholdsmarkedsføring. Istedenfor å svare på angrep fra dårlig kamuflerte konkurrenter som Trigger og Geelmuyden Kiese, har vi fokusert på å utvikle produktene, eksperimentere og skape verdi for både oss selv og annonsørene. VG Partnerstudio og Brand Studio har ledet vei for bransjen og flere dyktige miljøer hos DN, Aller og Egmont har blitt etablert i kjølvannet. (…) Les også: Mediebyrå om rivalens content-satsing: - Publicis med dårlig skjult agenda Les også: Publicis angriper medienes content-byråer: - Tilbudet har ikke vært godt nok(kampanje.no 8.4.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Salg av sykdom (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Leger reklamerte for tobakk. (- Men vi skal ikke langt tilbake i tid.)

(Anm: Leger reklamerte for tobakk. (…) Se reklamene: Disse legene skulle få folk til å røyke mer.) (…) Men vi skal ikke langt tilbake i tid før vi finner leger som reklamerte for hvorfor flere burde røyke, også i Norge. (…) 1973, etter mange års eksponering for tobakkreklame, røyket 42 prosent av befolkningen. (vi.no 30.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Slik sukret tobakksindustrien barnas hverdag. De to største tobakksprodusentene i USA, R.J. Reynolds og Philip Morris, begynte i 1960-årene å kjøpe opp brusmerker.

(Anm: Slik sukret tobakksindustrien barnas hverdag. De to største tobakksprodusentene i USA, R.J. Reynolds og Philip Morris, begynte i 1960-årene å kjøpe opp brusmerker. Deretter brukte de markedsføringsekspertisen de hadde bygd opp på tobakksprodukter, på leskedrikker rettet mot barn. Studien viser hvordan tobakksindustrien målrettet gikk etter barn i utviklingen av produkter: brusetabletter, brus på rørepinner og smaker som barn foretrakk. Drikken Hawaiian Punch gikk med Reynolds’ kreative markedsføring fra å være en cocktailmiks for voksne til å bli en leskedrikk for barn. Det viser en ny studie publisert i BMJ. (…) Studien viser hvordan tobakksindustrien målrettet gikk etter barn i utviklingen av produkter: brusetabletter, brus på rørepinner og smaker som barn foretrakk. Drikken Hawaiian Punch gikk med Reynolds’ kreative markedsføring fra å være en cocktailmiks for voksne til å bli en leskedrikk for barn. (…) Studien viser hvor kreativt – og kynisk – tobakksindustrien har jobbet for å markedsføre sukkerholdige drikker mot barn. Reklame for sukkerholdige produkter rettet mot barn må forbys gjennom internasjonale avtaler. Tidsskr Nor Legeforen 2019 Publisert: 18. juni 2019.)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- Journalister: noe å deklarere?

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

- Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? (- Påvirkes dekningen?) (- Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo.) (- På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen».)

(Anm: Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? | Ole-Andreas Elvik Næss, PhD-stipendiat, samfunnsøkonomi, Norges Handelshøyskole. Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. Kristin Skogen Lund er konsernsjef i Schibsted. Konsernet eier blant annet Aftenposten og VG, men også Lendo. Schibsted-konsernet eier mange av de største norske avisene, som Aftenposten, VG og Bergens Tidende, men journalistikk er langt ifra det eneste konsernet holder på med. Schibsted har også slått seg opp i den raskt voksende forbrukslånsbransjen gjennom sitt selskap Lendo. Driftsresultatet før avskrivninger til Lendo i 2018 var på 322 millioner kroner, noe som er mer enn abonnementsavisene til Schibsted tilsammen. Men forbrukslånsbransjen er også blitt kritisert av Finanstilsynet for å selge lån til mennesker i sårbare situasjoner. Påvirkes dekningen? Schibsted benytter aktivt sin merkevare for å øke troverdigheten til Lendo. På hjemmesiden til Lendo kan man lese at de er en del av Schibsted-gruppen, og de er opptatt av å understreke at de er heldige som «har en langsiktig eier i ryggen». Norske aviser får indirekte statsstøtte gjennom momsfritak, noe som er med på å bidra til Schibsteds langsiktighet og stabilitet. Det er verdt å diskutere om langsiktigheten og stabiliteten som følger av å være Norges største mediekonsern, bør brukes til å selge forbrukslån. Det er vanskelig å si noe om hvorvidt eierskapet til Lendo påvirker dekningen av forbrukslån. Vi kan gå gjennom Nasjonalbibliotekets arkiv for norske papiraviser fra 2019 og undersøke hvor mange ganger ordet «forbrukslån» nevnes i Aftenposten og Bergens Tidende (BT) sammenlignet med andre aviser. I 2019 er det syv treff på ordet «forbrukslån» hos Aftenposten i dette arkivet. I tillegg kommer fem reklamer for nettopp Lendo. (aftenposten.no 31.7.2019).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser.

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt. Jo, Schibsted kan selge både aviser og forbrukslån. (- Schibsted ser svært alvorlig på Næss sitt forsøk på å så tvil om den uavhengige journalistikken til våre mediehus. Vi lever i en tid hvor vi i stadig større sliter med å skille mellom sant og usant, rett og galt.)

(Anm: Schibsted-medienes uavhengighet er absolutt | Kristin Skogen Lund, konsernsjef, Schibsted. Jo, Schibsted kan selge både aviser og forbrukslån. Er det greit at Schibsted både selger aviser og forbrukslån? spør samfunnsøkonom Ole-Andreas Elvik Næss i Aftenposten. Ja, svarer Schibsted. Samfunnsøkonom Ole-Andreas Elvik Næss er kritisk til at Schibsted-konsernet eier både aviser og Lendo, som er en tjeneste som sammenligner prisen på forbrukslån fra forskjellige banker, og dermed sikrer at kunden får den beste renten. Vi er alltid åpne for å diskutere vårt eierskap, men i Næss sitt innlegg er det spesielt to elementer jeg setter spørsmålstegn ved: •Eksemplene som benyttes som grunnlag for å så tvil om Schibsted-medienes uavhengighet. •At Lendo er villedende i sin reklame. (aftenposten.no 5.8.2019).)

- Studie: Google omsetter for milliarder gjennom nyheter. (- Den konkluderer med at Google og andre teknologigiganter skader tradisjonelle nyhetsorganisasjoner ved å dominere økosystemet for internettnyheter – og annonseinntektene som genereres.)

(Anm: Studie: Google omsetter for milliarder gjennom nyheter. Google omsatte for omtrent 4,7 milliarder dollar i 2018 gjennom nyhetsnettsteder, men har ikke betalt utgiverne, ifølge en fersk studie. (…) Den konkluderer med at Google og andre teknologigiganter skader tradisjonelle nyhetsorganisasjoner ved å dominere økosystemet for internettnyheter – og annonseinntektene som genereres. LES OGSÅ: Skattedirektøren mener det haster å få nye regler for digitale selskaper Ifølge studien har Google i økende grad fått inntekter fra nyhetsinnhold, siden dette er innhold som holder på forbrukerne. I tillegg hjelper nyhetssøkene internettgiganten med å samle brukerdata for å skreddersy andre produkter. (nrk.no 11.6.2019).)

- Definitivt redaktørmakt.

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Store reklamekjøpere svartelister Resett. Resett forsøker å få reklameinntektene tilbake etter at Google kastet dem ut. Men nettavisen er også stengt ute hos de store mediebyråene, som kjøper reklame for milliarder.

(Anm: Store reklamekjøpere svartelister Resett. Resett forsøker å få reklameinntektene tilbake etter at Google kastet dem ut. Men nettavisen er også stengt ute hos de store mediebyråene, som kjøper reklame for milliarder. Administrerende direktør Maria Aas-Eng i mediebyrået Red sier det typisk er kontroversielle internasjonale sider som havner på svartelisten, men at man med Resett har fått en norsk aktør annonsørene sier de ikke vil støtte. (dn.no 25.4.2019).)

- Resetts reklameinntekter skjøt i været før Google satte foten ned.

(Anm: Resetts reklameinntekter skjøt i været før Google satte foten ned. Resett var i ferd med å tjene stort på boikottstriden med nettavisens motstandere. Så frøs Google gevinsten på rundt 200.000 kroner. (dn.no 24.4.2019).)

- Oppdaget ulovlig spillreklame på Leirsteins blogg.

(Anm: Oppdaget ulovlig spillreklame på Leirsteins blogg. - Dette visste jeg ikke noe om og har fått det fjernet, skriver Ulf Leirstein (Frp). Med Stortinget som bakgrunn skrøt stortingsrepresentant Ulf Leirstein på sin blogg av Frp og regjeringens innsats for rettssikkerhet og lovlydighet i landet. Problemet var bare at bloggen hans var oversprøytet med reklame for selskapet Vegas Casino. (aftenposten.no 13.4.2019).)

- Lar mediene seg bruke som salgskanaler? (- Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem.)

(Anm: Lar mediene seg bruke som salgskanaler? | Atle Fretheim. I Uviten skriver Nina Kristiansen, Øyvind Østerud, Atle Fretheim og Simen Gaure hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk. Å kunne vise til «dokumentert effekt» er viktig for markedsføringen av helsefremmende produkter. Hvordan forholde seg til pressemeldinger som overselger virkningene av nye legemidler. (…) Mediekritikk Ett eksempel: Nyhetsbyrået Reuters ble i fjor kritisert for å ha opptrådt som om de var en del av PR-apparatet til legemiddelfirmaet Amgen. De videreformidlet en pressemelding som hausset opp effekten av en ny kolesterolsenkende medisin, uten å stille et eneste kritisk spørsmål. (…) Sunn skepsis Inntil videre må vi forholde oss til pressemeldinger som kanskje overselger virkningene av helsefremmende produkter. Men så lenge journalister og publikum er klar over det, er det ikke nødvendigvis et stort problem. (aftenposten.no 28.5.2018).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Jeg har i lang tid nærmest revet av meg håret etter å ha skummet gjennom forsidene til VG. «Det er et tankekors at vi psykologer behandler angst, mens Norges mest leste avis tjener penger på å skape det», skriver Fredrik Lian. (- Her har VG bygd opp en solid forretningsmodell.) (- Dette kan også VG hjelpe deg med, så lenge du betaler for det gjennom et abonnement på VG+.)

(Anm: FREDRIK LIAN, psykolog ved Lian & Fjell psykologtjenester. Jeg har i lang tid nærmest revet av meg håret etter å ha skummet gjennom forsidene til VG. «Det er et tankekors at vi psykologer behandler angst, mens Norges mest leste avis tjener penger på å skape det», skriver Fredrik Lian. Etter å ha lest tittelen helgens VG: «Mange drar ikke til legen – Kreftsymptomene du ikke må overse», toppet det seg for min del. VG sine tilsynelatende forsøk på å drive folkeopplysning ved å tilby leseren løsninger på problemer de ikke visste de hadde, gjør mer skade enn nytte. Og de vet det. En av VG sine mest brukte strategier for å fange lesere er å spille på det som trolig er menneskets mest primitive følelse – angsten. Det er enormt effektivt. Ingen vil dø, og blir vi redde nok for døden er vi villige til å betale det aller meste for å unngå det. Her har VG bygd opp en solid forretningsmodell. Med skremmende titler som «Disse kreftformene bør du ikke overse» med et tilhørende bilde som illustrerer smerter i halsregion, mage eller rygg, er det ikke til å unngå at de aller fleste nå må revurdere sine forkjølelsessymptomer. Med en potensiell svulst i halsen blir mange naturlig nok engstelige, noe vi dermed blir motivert til å regulere ned. Dette kan også VG hjelpe deg med, så lenge du betaler for det gjennom et abonnement på VG+. (medier24.no 7.4.2019).)

- Google oppnevnte etisk utvalg: Lagt ned etter to uker. De skulle granske Googles måte å bruke kunstig intelligens på.

(Anm: Google oppnevnte etisk utvalg: Lagt ned etter to uker. De skulle granske Googles måte å bruke kunstig intelligens på. Etter bare fjorten dager ble det etiske utvalget lagt ned. Det uavhengige utvalget som fikk navnet The Advanced Technology External Advisory Council (ATEAC), skulle se på de etiske sidene av hvordan AI (Artificial Intelligence), kunstig intelligens, skal behandle maskinlæring og hvordan ansiktsgjenkjenning skal fungere, skriver BBC. Kun kort tid etter at utvalget var opprettet, valgte ett av medlemmene å trekke seg. I tillegg skal det ha kommet henvendelser om at flere av de andre medlemmene burde fjernes. (aftenposten.no 6.4.2019).)

- Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko.

(Anm: Hvordan reklame for legemidler (legemiddelreklame) bagatelliserer risiko. (- Studien viser kraften til "argumentfortynningseffekten" (How Drug Company Ads Downplay Risks. Study shows the power of the “argument dilution effect”.) (scientificamerican.com 20.2.2019).)

(Anm: Guidance for Industry Consumer-Directed Broadcast Advertisements. (fda.gov - August 1999).)

- Skjulte interessekonflikter? Legemiddelindustriens utbetalinger til FDA-rådgivere etter godkjenning av legemidler skaper etiske bekymringer.

(Anm: Hidden conflicts? Pharma payments to FDA advisers after drug approvals spark ethical concerns. Sciencemag.org Jul. 5, 2018.)

(Anm: The unintended consequences of argument dilution in direct-to-consumer drug advertisements. (…) In regulating pharmaceutical advertisements, the Food and Drug Administration appear to have paradoxically dampened consumers’ judgements of overall severity and risk, and increased the marketability of these drugs. Nature Human Behaviour 2017;1:797–802.)

- Åpenhet om kliniske forsøksdata bør ikke være et alternativ, men et uavviselig krav.

(Anm: Data from clinical trials have long been locked away, some in this principal investigator’s computer bank, some in that pharmaceutical company’s cloud. For years we have been talking about opening up those vaults and freeing these data. The key has finally turned: Data sharing is becoming the new reality. From Jan. 1, 2019, onward, the world’s leading medical journals, including the New England Journal of Medicine, the Lancet, Annals of Internal Medicine, BMJ, and thousands more require authors to disclose whether and how they plan to share deidentified raw data from individual participants in their clinical trials. What’s more, researchers wishing to publish in these journals must declare their data-sharing plans in a public registry, such as ClinicalTrials.gov. (statnews.com 19.2.2019).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: For selv om debattspaltene gir inntrykk av noe annet, er det ofte helt andre ting enn motstridende konsekvensvurderinger som gir opphav til ulike synspunkter. (aftenposten.no 15.1.2019).)

(Anm: Medierte virkeligheter. Det er ingen grunn til at helsejournalistikk skal være mindre kritisk enn annen journalistikk. Tidsskr Nor Legeforen 2018 Publisert: 17. april 2018.)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Leger reklamerte for tobakk. (- Se reklamene: Disse legene skulle få folk til å røyke mer.) (- Men vi skal ikke langt tilbake i tid før vi finner leger som reklamerte for hvorfor flere burde røyke, også i Norge.)

(Anm: Leger reklamerte for tobakk. Se reklamene: Disse legene skulle få folk til å røyke mer. Reklame for tobakk som beskyttelse mot blant annet sår hals var også å se i Norge. (Vi.no): At tobakk ikke er direkte sunt tar man i dag som en selvfølge. Men vi skal ikke langt tilbake i tid før vi finner leger som reklamerte for hvorfor flere burde røyke, også i Norge. I 1973, etter mange års eksponering for tobakkreklame, røyket 42 prosent av befolkningen. (vi.no 30.1.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hevder Google bryter personlovgivningen.

(Anm: Hevder Google bryter personlovgivningen. Forbrukerrådet klager Google inn for Datatilsynet. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking. (dagbladet.no 27.11.2018).)

- Google får bot i Frankrike. Får en halv millard i bot. (- Mangel på samtykke for personaliserte annonser: Tilsynet mener at brukeren ikke blir informert tilstrekkelig om personaliserte annonser.) (- Dette er første gang franske myndigheter usteder en bot på grunn GDPR-loven, og beløpet er satt etter graden av alvor.)

(Anm: Google får bot i Frankrike. Får en halv millard i bot. Det franske datatilsynet er ikke nådige, og nå har det svenske datatilsynet innledet tilsyn. Google er i hardt vær hos europeiske forbrukermyndigheter om dagen, særlig etter at GDPR-personloven ble innført i fjor. Nå har det franske datatilsynet (CNIL) ilagt Google en bot på 50 millioner euro, eller nesten en halv millard kroner, for brudd på GDPR-lovgivningen. Det basert på henvendelser fra to grupperinger, NYOB (None of your business) og La Quadrature du Net (LQDN), som henvendte seg til myndigheten i mai i fjor. Fant to klare brudd Mer spesifikt har CNIL undersøkt prosessen der man oppretter en Google-konto fra en ny Android-enhet. - Spesielt er det to ting det franske datatilsynet har reagert på: - Mangel på god informasjon og åpenhet: (…) - Mangel på samtykke for personaliserte annonser: Tilsynet mener at brukeren ikke blir informert tilstrekkelig om personaliserte annonser. Blant annet er det umulig å vite at dette går på tvers av flere tjenester (Google-søk, YouTube, Google Maps, Google Home, Play butikk etc.), og å tilpasse personlige annonser ligger godt gjemt under en «flere innstillinger»-knapp, der samtykkene allerede er huket av på forhånd. Tilsynet mener også at «Jeg godtar alt»-kryssboksene ikke er tilstrekkelig for å innhente spesifikke tillatelser til de ulike Dette er første gang franske myndigheter usteder en bot på grunn GDPR-loven, og beløpet er satt etter graden av alvor. De mener Google har brutt de tre viktige tingene i GDPR: transparens, informasjon og samtykke. Du kan lese hele rapporten fra det franske datatilsynet her (på engelsk). (dinside.no 22.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Google og personvern. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking.

(Anm: Google og personvern. Forbrukerrådet mener Google manipulerer brukerne til kontinuerlig overvåking. Klager selskapet inn for Datatilsynet for brudd på personvernlovgivningen. Android-brukere blir manipulert til kontinuerlig sporing gjennom utspekulert design, misvisende informasjon og gjentakende masing, hevder Forbrukerrådet, som tirsdag kom med en rapport om saken. Ifølge rapporten sporer Google brukerne sine gjennom innstillingene «Posisjonslogg» og «Nett- og app-aktivitet», som er en del av alle Google-kontoer. Sporingen er spesielt vanskelig å unngå for alle med Android-telefoner, slik som Samsung og Huawei, fremholder Forbrukerrådet. (…) – Lese nøye Google har fått se hele rapporten, og pressesjef i Google Norge, Helle Skjervold, sier følgende til NRK i en uttalelse: (…) (digi.no 27.11.2018).)

- Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. (- I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten.)

(Anm: Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. Oppdaterte retningslinjene sine etter rapport. Nylig meldte vi at nyhetsbyrået AP hadde avdekket at Google fortsetter så spore brukere selv etter at posisjonsloggen er skrudd av. Nå melder AP at Google har endret ordlyden i sine retningslinjer, og den nye formuleringen bekrefter at den opprinnelige rapporten var korrekt. I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten. (digi.no 20.8.2018).)

– POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er.

(Anm: POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er. Undertegnedes bevegelser i Oslo en fredag for noen uker siden, ifølge tidslinjen i Google Maps. Ingenting hemmelig akkurat denne dagen, men det kunne ha vært. Alle apper med tilgang til posisjonstjenesten i smartmobiler kan samle inn data på denne måten. (digi.no 11.12.2018).)

- Google får milliardbot for annonseblokkering. Teknologi-giganten har fått en bot på 14,4 milliarder kroner for brudd på EUs konkurranseregler.

(Anm: Google får milliardbot for annonseblokkering. Teknologi-giganten har fått en bot på 14,4 milliarder kroner for brudd på EUs konkurranseregler. EU mener Google har misbrukt sin markedsdominans for nettannonser, og ved å pålegge strenge klausuler i kontrakter med tredjeparti- nettsider, skriver EU kommisjonen på Twitter. De skriver at IT-giganten skal ha hindret konkurrenter i å få plassert søkeord og nettannonser. Dette er den tredje boten som Google får av EU. (dn.no 20.3.2019).)

- Google kan få 60 milliarder kroner i bot for å ha manipulert søkeresultater

(Anm: MediaPuls 165: MediaPuls 165: Google kan få 60 milliarder kroner i bot for å ha manipulert søkeresultater. PODKAST: Google risikerer rekordbot før sommerferien. Facebook hjelper norske politikere i forkant av valget, og Instagram vil merke annonser tydeligere.: Google risikerer rekordbot før sommerferien. Facebook hjelper norske politikere i forkant av valget, og Instagram vil merke annonser tydeligere. (medier24.no 19.6.2017).)

- Google anker bot på 2,4 mrd. Euro. Google anker milliardboten selskapet fikk av Europakommisjonen i juni. (- Kommisjonen mener nemlig Google har gitt konkurransefortrinn til sin egen tjeneste for prissammenligning, Google Shopping.)

(Anm: Google anker bot på 2,4 mrd. Euro. Google anker milliardboten selskapet fikk av Europakommisjonen i juni. Google fikk i juni en bot på 2,4 milliarder euro av Europakommisjonen, men har ifølge Reuters bestemt seg for å anke boten. EU-domstolen bekrefter dette på sin Twitter-konto. Konkurransefortrinn. Google ble straffet for å ha misbrukt sin dominerende posisjon i søkemotormarkedet. Kommisjonen mener nemlig Google har gitt konkurransefortrinn til sin egen tjeneste for prissammenligning, Google Shopping. Europakommisjonen baserte sin avgjørelse på 1,7 milliarder Google-søk, og samlet og analyserte 5,2 terabyte for å underbygge sin sak. Google fikk til 28. september med å endre praksis, eller betale en bot som tilsvarer opp til fem prosent av den gjennomsnittlige omsetningen til morselskapet Alphabet per døgn. (dn.no 11.9.2017).)

– Dommen i Google-rettssaken skurrer. - Og vi som jobber med merkevarebygging vet ikke om vi skal le eller gråte, skriver Kim Nygaard. Norsk rett slo nylig fast at det er helt greit å kjøpe andres merkenavn i Google. Men er det virkelig det? 

(Anm: - Dommen i Google-rettssaken skurrer. - Og vi som jobber med merkevarebygging vet ikke om vi skal le eller gråte, skriver Kim Nygaard. Norsk rett slo nylig fast at det er helt greit å kjøpe andres merkenavn i Google. Men er det virkelig det?  Saken dreier seg om at Ikano Bank, Komplett Bank og Monobank har saksøkt Bank Norwegian for å kjøpe deres merkenavn i Google. De hevder en annen aktør snylter på deres merkevarer når de viser annonser for seg selv, når noen søker på en konkurrent. Gjør du et Google søk på «Ikano» risikerer du altså at det er Bank Norwegian som dukker opp på toppen av søkeresultatet med sin annonse. Asker og Bærum Tingrett mener det er til fordel for forbruker at andre aktører også dukker opp i Google, når du søker etter en bestemt merkevare. Det vil fremme konkurransen og mangfoldet. Dommen gir imidlertid uttrykk for at praksisen de nå legger til rette for vil kunne medføre at søkeresultatet gir et usikkert førsteinntrykk, men følger opp med at «retten vil generelt bemerke at bruk av internett som informasjonskanal krever oppmerksomme forbrukere.» (kampanje.no 25.1.2019).)

- Ny undersøkelse: Slik sender Android-apper automatisk detaljerte brukerdata til Facebook. (- Uansett om man har Facebook-konto eller ikke.) (- Facebook og deling av data er et tema vi trolig vil fortsette å høre om en god stund fremover, og nå har dukket opp nok en bekymringsfull avsløring.) (- Ifølge undersøkelsen deles dataene med Facebook sammen med unike identifikatorer som brukes på Googles annonseplattform til å gi annonsører mulighet til å lenke sammen data om brukeres adferd til omfattende brukerprofiler.) (- Ved å samle sammen slike data fra mange ulike apper kan det dannes svært detaljerte bilder av folks aktiviteter, interesser og vaner, som igjen kan gi informasjon om for eksempel folks helsetilstand, religion og andre ting.)

(Anm: Ny undersøkelse: Slik sender Android-apper automatisk detaljerte brukerdata til Facebook. Uansett om man har Facebook-konto eller ikke. Facebook og deling av data er et tema vi trolig vil fortsette å høre om en god stund fremover, og nå har dukket opp nok en bekymringsfull avsløring. Det melder avisen Financial Times. Den britiske personvernorganisasjonen Privacy International publiserte nylig en ny rapport som tok for seg 34 populære Android-apper og hvordan disse deler data med Facebook-tjenesten. Automatisk, øyeblikkelig deling Blant funnene var at 61 prosent av appene, altså 20 av de 34 appene i undersøkelsen, automatisk overfører data til Facebook i samme øyeblikk som brukeren åpner appen – uavhengig av om man har en Facebook-konto eller om er innlogget eller ei. Det skal være såkalt «events-data» som overføres først, det vil si data som for eksempel kommuniserer at brukeren bruker en bestemt applikasjon idet den åpnes. Ifølge undersøkelsen deles dataene med Facebook sammen med unike identifikatorer som brukes på Googles annonseplattform til å gi annonsører mulighet til å lenke sammen data om brukeres adferd til omfattende brukerprofiler. Ved å samle sammen slike data fra mange ulike apper kan det dannes svært detaljerte bilder av folks aktiviteter, interesser og vaner, som igjen kan gi informasjon om for eksempel folks helsetilstand, religion og andre ting. (digi.no 2.1.2019).)

- Google Chrome-nettleseroppdatering kan snart drepe annonseblokkere (ad blockers). Å håndtere store annonseblokkeringsdatabaser kan medføre at sidene lastes sakte. Google har i mange år vært i en tøff dragkamp med ad blokkere.

(Anm: Google Chrome browser update may kill ad blockers soon. Dealing with large ad blocking databases can make pages load slowly. Google has been in a tough tug-of-war with ad blockers for many years. Its main revenue source is online ads, but ads can be annoying, so many people block them, and this blocking extends to the company's own Chrome browser (download for iOS or Android), which is now the most dominant one in the world. And with Chrome's imminent "Manifest V3" update, those blocker add-ons now face some serious technical hurdles. We've known about Manifest V3 for several months now, but one particular element of it has been getting a lot of new attention lately: If an ad blocker wants to check the source of an ad banner against a database of blocked sources, that list is restricted to no more than 30,000 entries. That may seem like a lot, but popular blockers can easily have hundreds of thousands of entries.
SEE: Google Chrome Review: How's the dominant king of web browsers holding up? According to Google, web pages in Chrome tend to load more slowly if the browser has to consult a large ad blocking database every time it loads a page, so it plans to shut down the browser function that allows this behavior. (download.cnet.com 28.1.2019).)

- Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook.

(Anm: Faktisk.no blir faktasjekkpartner med Facebook. – Vi har hatt en god dialog med Facebook helt siden Faktisk.no ble opprettet, sier ansvarlig redaktør i Faktisk.no, Kristoffer Egeberg. (nrk.no 8.10.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon. (- Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet.)

(Anm: Etikken glipper: Problemer i kø for Facebook, Google og Amazon | Kjersti Løken Stavrum, administrerende direktør, Stiftelsen Tinius. Når grepet om etikken glipper, står problemene i kø. Som de gjør for de store teknologiselskapene nå. «Etikk er å forstå forskjellen mellom hva du har rett til å gjøre og hva som er riktig å gjøre» sa tidligere høyesterettsdommer i USA, Potter Stewart. Etikk er både ryggrad og klarsyn. Og når det kommer til bedriftsøkonomi: at ledelsen evner å gjennomføre etikken i daglige beslutninger. Ta Facebook som eksempel. Selskapet er nå i den fascinerende situasjonen at det er mistrodd av politikere over hele verden for brudd på brukernes personvern, monopolistisk oppførsel, slagside mot venstresiden og for at det undergraver demokratiet. Og det er mer: Facebook anklages for å ha ført til folkemord i Myanmar og dødelige opptøyer i India. Dertil for å ha oppildnet opptøyene fra de gule vestene i Frankrike. George Soros, filantrop og finansmann, kritiserte selskapene hardt under World Economic Forum i Davos i januar. Soros hevdet at selskapenes dager er talte og at «internettmonopolistene hverken har vilje eller evne til å beskytte samfunnet mot konsekvensene av sine handlinger». Dét trigget ledelsen i Facebook. Ikke til å ta fatt i kritikken, men til å angripe Soros. (aftenposten.no 10.12.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Facebook kan gå ned. (- Det interessante, og etter hvert forutsigbare, er at Facebooks krisehåndtering går ut på å utelate. Late som ingenting.) (- Det mest oppsiktsvekkende funnet var at Cambridge Analytica ikke var et unikt, enkeltstående tilfelle. Et knippe av Facebooks beste annonsekunder, inkludert Netflix, Lyft og Airbnb, hadde fått tilgang til omfattende persondata om brukerne, lenge etter at Facebook beklaget på det dypeste og lovte på tro og ære at praksisen hadde opphørt.)

(Anm: Facebook kan gå ned | Joacim Lund, kommentator. Zuckerbergs annus horribilis går mot slutten. Men det er ikke over ennå. (…) Før helgen publiserte Facebook sitt årlige julebrev, en oppsummering av alt 2018 brakte med seg – minus alt som er trist og leit. (…) Det interessante, og etter hvert forutsigbare, er at Facebooks krisehåndtering går ut på å utelate. Late som ingenting. Facebooks år har vært blytungt. Alle vet det. (…) Penger er viktigere enn folk Timing er alt: Dagen før Facebooks julebrev publiserte det britiske parlamentet en oppsummering av innholdet i dokumenter de hadde beslaglagt. Filene kom fra en apputvikler som hadde fått tilgang til brukerdata på samme måte som Cambridge Analytica, og materialet ble brukt til å grille Facebooks Richard Allen i en høring i det britiske parlamentet i slutten av november. Det mest oppsiktsvekkende funnet var at Cambridge Analytica ikke var et unikt, enkeltstående tilfelle. Et knippe av Facebooks beste annonsekunder, inkludert Netflix, Lyft og Airbnb, hadde fått tilgang til omfattende persondata om brukerne, lenge etter at Facebook beklaget på det dypeste og lovte på tro og ære at praksisen hadde opphørt. (aftenposten.no 11.12.2018).)

–  Klart for Google-rettssak mellom forbrukslånbanker – konkurrent mener Bank Norwegian utnytter de mindre aktørene. (- Striden handler om hvorvidt Bank Norwegian bryter markedsføringsloven når banken har kjøpt konkurrentene Ikano Bank, Monobank og Komplett Banks foretaksnavn som søkeord på Google.)

(Anm: Klart for Google-rettssak mellom forbrukslånbanker – konkurrent mener Bank Norwegian utnytter de mindre aktørene. Søkeordstriden mellom Bank Norwegian og tre konkurrenter skal opp i Asker og Bærum tingrett. – Praksisen til Bank Norwegian er at de utnytter de mindre aktørene i markedet gjennom å kjøpe opp vårt og andres merkenavn på nettet. Det er urettferdig. Er du stor og sterk, bør du også være snill – og det er ikke Bank Norwegian her, sier administrerende direktør Bent Gjendem i Monobank. Striden handler om hvorvidt Bank Norwegian bryter markedsføringsloven når banken har kjøpt konkurrentene Ikano Bank, Monobank og Komplett Banks foretaksnavn som søkeord på Google. (dn.no 17.11.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale.

(Anm: 1 ting er sikkert: Ingen mediedekning - ingen skandale. (…) Og hva som gir kollektiv tenning i redaksjonene, avhenger av mange ting. Blant annet at ikke andre store nyheter tar oppmerksomheten. (aftenposten.no 17.8.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- «Et ekstremt antall forskrivninger»: Dokumenter avslører nye detaljer om Purdues markedsføring av OxyContin.) (- Fem år senere, da det ble reist spørsmål om risikoen for avhengighet og overdoser som som oppstår grunet forskrvninger av OxyContin og opioid-legemidler, skisserte Sackler en strategi som kritikere lenge har beskyldt selskapet for: å legge skylden på andre, spesielt de som er blitt avhengige av opioider.) (- "Vi må hamre løs på misbrukerne på alle mulige måter" skrev Sackler i en e-post i februar 2001. "De er synderne og problemet. De er hensynsløse kriminelle.)

(Anm: ‘A blizzard of prescriptions’: Documents reveal new details about Purdue’s marketing of OxyContin. When Purdue Pharma started selling its prescription opioid painkiller OxyContin in 1996, Dr. Richard Sackler asked people gathered for the launch party to envision natural disasters like an earthquake, a hurricane, or a blizzard. The debut of OxyContin, said Sackler — a member of the family that started and controls the company and then a company executive — “will be followed by a blizzard of prescriptions that will bury the competition.” Five years later, as questions were raised about the risk of addiction and overdoses that came with taking OxyContin and opioid medications, Sackler outlined a strategy that critics have long accused the company of unleashing: divert the blame onto others, particularly the people who became addicted to opioids themselves. “We have to hammer on the abusers in every way possible,” Sackler wrote in an email in February 2001. “They are the culprits and the problem. They are reckless criminals.” (statnews.com 15.1.2019).)

(Anm: Legemiddelinformasjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: OxyContin (oxycodone hydrochloride) (Oksykodon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år.

(Anm: Bruken av smertestillende legemidler øker. Nær 1,3 millioner personer fikk minst ett smertestillende legemiddel på resept i 2018, en økning på over 154 000 på ti år. (- Mest brukt er diklofenak (Voltaren®), ibuprofen (Ibux®) og naproksen (inklusive naproksen med esomeprazol, Vimovo®). (– Nedgangen i bruk av NSAIDs er i tråd med anbefaling om forsiktighet ved bruk av slike legemidler blant annet på grunn av bivirkninger i mage-/tarmkanalen, økt blødningsrisiko og uheldige hjerte-/kareffekter, sier Christian Berg. (fhi.no 19.3.2019).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

- Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. (- Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder.) (- Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig.)

(Anm: Oslo Economics har regnet på kostnadene av rygg- og nakkeplager: Disse yrkene er mest utsatt for rygg- og nakkeplager. Over halvparten av de som rammes av rygg- og nakkeplager er kvinner i yrkesaktiv alder. Årlig rammes 1,2 millioner nordmenn av rygg- og nakkeplager. Plagene koster Norge 165 milliarder i tapt helse, og belaster helsevesenet med 8,7 milliarder årlig. (frifagbevegelse.no 3.8.2019).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- USAs mest beundrede lovbryter.

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(AnmRisperdal (risperidone) (mintankesmie.no).)

(AnmBackstage at Johnson & Johnson (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

- Purdue Pharma, produsent av OxyContin, forliker opioid-søksmål i Oklahoma. (- Produsenten av OxyContin og firmaets kontrollerende familie ble enige om å betale 270 millioner dollar i en avtale som ble offentliggjort tirsdag med staten Oklahoma for å forlike påstander om at de bidro til nasjonens dødelige opioidkrise med aggressiv markedsføring av det kraftige smertestillende legemidlet.)

(Anm: Purdue Pharma, maker of OxyContin, settles opioids lawsuit in Oklahoma. OKLAHOMA CITY — The maker of OxyContin and the company’s controlling family agreed to pay $270 million in a deal announced Tuesday with the state of Oklahoma to settle allegations they helped set off the nation’s deadly opioid crisis with their aggressive marketing of the powerful painkiller. It is the first settlement to come out of the recent coast-to-coast wave of lawsuits against Stamford, Connecticut-based Purdue Pharma that threaten to push the company into bankruptcy and have stained the name of the Sackler family, whose members are among the world’s foremost philanthropists. “The addiction crisis facing our state and nation is a clear and present danger, but we’re doing something about it today,” Oklahoma Attorney General Mike Hunter said. (statnews.com 26.3.2019).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

- Avtroppende Facebook-topp beklager svertekampanje mot kritiker. Facebook hyret et PR-byrå for å sverte George Soros og andre som kritiserte IT-giganten.

(Anm: Avtroppende Facebook-topp beklager svertekampanje mot kritiker. Facebook hyret et PR-byrå for å sverte George Soros og andre som kritiserte IT-giganten. Nå beklager Facebook-toppen som sto bak prosjektet. (…) Lover oppvask Facebooks nestkommanderende Sheryl Sandberg tar sin del av skylden. – Noe av Definers arbeid var en del av materialet som ble presentert til meg. Jeg mottok også noen få eposter der Definers ble henvist til. Jeg lover en nøye gjennomgang av Definers arbeid for Facebook, framholder Sandberg. Zuckerberg nevnte ikke Schrages rolle i Definer-saken da han tirsdag ble intervjuet av CNN, men han sa under intervjuet at han håpet på et samarbeid med Sandberg i flere tiår til. Schrage har et tiår bak seg i Facebook. I likhet med Sandberg, kom han fra Google. (NTB) (dagsavisen.no 22.11.2018).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Facebooksjef tar skylden for svertekampanje mot kritikere. SVERTEKAMPANJE: Investoren George Soros er blant dem som ble spesifikt undersøkt som følge av at han kalte Facebook en trussel mot samfunnet i januar i år. (- Facebooks avtroppende kommunikasjonssjef Elliot Schrage erkjenner og beklager å ha hyret inn et PR-byrå for å samle informasjon for å sverte personer som har kritisert selskapet, ifølge CNN.)

(Anm: Facebooksjef tar skylden for svertekampanje mot kritikere. SVERTEKAMPANJE: Investoren George Soros er blant dem som ble spesifikt undersøkt som følge av at han kalte Facebook en trussel mot samfunnet i januar i år. Facebooks avtroppende kommunikasjonssjef Elliot Schrage erkjenner og beklager å ha hyret inn et PR-byrå for å samle informasjon for å sverte personer som har kritisert selskapet, ifølge CNN. Undersøkte kritikere PR-byrået Definers ble blant annet bedt om samle informasjon på milliardæren George Soros, etter at han i januar i år kalte Facebook «en trussel mot samfunnet». Definers skal blant annet ha oppfordret journalister til å undersøke bindeledd mellom Soros og en kampanje mot Facebook. Også Trump-fansene og Facebook-kritikerne Diamond and Silk skal ha blitt undersøkt av selskapet. Målet skal ha vært å undergrave tilliten til kritikerne. Nå legger Schrage og Facebook seg flate. – Ansvaret for disse handlingene ligger hos lederne i kommunikasjonsavdelingen. Det er meg, skriver han i en pressemelding onsdag. (…) Fikk tilsendt bombe Miliardæren George Soros, som spesifikt ble bedt undersøkt av Definers, fikk tidligere i høst tilsendt en bombe i posten. (…) Tanken om at arbeidet vårt har blitt tolket som anti-semittisk er forskrekkende og dypt personlig for meg, skriver Chief Operating Officer Sheryl Sandberg i Facebook i pressemeldingen. Definers fikk sparken av Facebook forrige uke, som følge av at New York Times publiserte en artikkel om arbeidet deres. (tv2.no 22.11.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Google i modvind. En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (- Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.«)

(Anm: - Google i modvind. En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (...) »Når som helst sygesikringsindustrien ønsker at tilbagevise anklager i Mr. Moores film, og når som helst Mr. Moore ønsker at udfordre sygesikringsindustrien, er annoncering en meget demokratisk og effektiv måde at deltage i den offentlige debat på,« skriver hun og tilføjer, at dette er Googles holdning. (...) Lauren Turners oprindelige argument gik på, at branchen burde tage til genmæle: »Mens lovgivere, advokater og patientgrupper bliver begejstrede, er der andre blandt os, der bliver ængstelige. Og hvorfor skulle de ikke blive det? Moore angriber forsikringssælgere, udbydere og medicinalfirmaer ved at forbinde dem til isolerede og følelsesladede historier om systemet, når det er værst. Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.« (comon.dk 3.7.2007) (web.archive.org).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Nettreklame meir populært blant norske føretak. Nesten halvparten av norske føretak med minst ti sysselsette betalar for å vise reklame på internett. Dette er ei auke frå 36 prosent i 2016.

(Anm: Nettreklame meir populært blant norske føretak. Nesten halvparten av norske føretak med minst ti sysselsette betalar for å vise reklame på internett. Dette er ei auke frå 36 prosent i 2016. Nye tal frå statistikken Bruk av IKT i næringslivet viser at 45 prosent av føretaka betalar for å vise reklame på internett. 28 prosent av føretaka betalar for målretta reklame basert på søkjeord som brukarane nyttar i søkemotorar eller innhaldet på nettsidene kor det reklamerast. Ein ser også at ein større prosentdel av dei store føretaka betalar for reklame på internett enn kva mindre føretak gjer. (ssb.no 1.10.2018).)

- Viktig refs av Coca-Cola. Etter klage fra Forbrukerrådet får Coca-Cola kritikk fra Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) for markedsføring rettet mot barn under tretten år.

(Anm: Viktig refs av Coca-Cola. Etter klage fra Forbrukerrådet får Coca-Cola kritikk fra Matbransjens Faglige Utvalg (MFU) for markedsføring rettet mot barn under tretten år. Forbrukerrådet er likevel ikke fornøyd med at barn over tretten år, ikke beskyttes bedre mot reklame av usunn mat og drikke. Forbrukerrådet er gitt medhold i at brusprodusenten har rettet markedsføring mot barn under tretten år på Youtube-kanalen Coke TV Norge. Forbrukerrådet forventer at Coca-Cola følger vedtaket og skjerper rutinene på egen reklameproduksjon. (…) Vedtaket fra MFU kan leses her. (forbrukerradet.no 4.1.2019).)

(Anm: Sukkerindustrien (Big Sugar) (Kunstige søtningsmidler) (mintankesmie.no).)

- INGEN FLERE DISKUSJONER OM HVA SOM VIRKER ELLER IKKE VIRKER! Ny teknologi basert på datadrevne, lærende algoritmer gjør det nå mulig å kartlegge reklameeffekter ned til minste detalj.

(Anm: INGEN FLERE DISKUSJONER OM HVA SOM VIRKER ELLER IKKE VIRKER! Ny teknologi basert på datadrevne, lærende algoritmer gjør det nå mulig å kartlegge reklameeffekter ned til minste detalj. Dette kan vi faktisk gjøre uten å måtte være henvist til de svært så misvisende «siste klikk»-modellene. Ved et tastetrykk får du nå full oversikt over både visninger og i hvilken grad de enkelte aktivitetene som for eksempel søk, display, content eller social har bidratt til konverteringene. Et nytt tastetrykk gir deg forslag til optimal plan. Pål Børresen er VP Advertising Insights i Schibsted Norge. Han kommer til NMD ADTECH for å presentere deres plug & play-løsning for algoritmisk attribusjon. (nordiskemediedager.no 26.4.2017).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

- Så stor er Schibsteds norske reklame-motor – nå kvitter de seg med Annonse-navnet. (- Nå døpes også den delen av organisasjonen som jobber med reklame, annonser og ulike byråtjenester om fra Schibsted Annonse til Schibsted Marketing Services. Totalt så jobber det flere hundre mennesker i denne delen av virksomheten.) (- Vi har gått fra å selge digitale firkanter til å selge komplekse løsninger som ivaretar kundenes behov fra A til Å.)

(Anm: Så stor er Schibsteds norske reklame-motor – nå kvitter de seg med Annonse-navnet. Alle som jobber med reklame og annonser i Schibsted får nytt navn. Denne uken kommer til å stå i det norske mediekonsernet Schibsteds navn. Onsdag denne uken legger den nye Schibsted-sjefen, Kristin Skogen Lund, frem selskapets regnskapstall for første gang og interessen vil nok være stor fra både presse og finansfolkene som følger selskapet tett. Skogen Lund har siden hun tok over jobben til Rolv Erik Ryssdal ansatt flere nye ledere og satt en helt ny ledergruppe. Nå døpes også den delen av organisasjonen som jobber med reklame, annonser og ulike byråtjenester om fra Schibsted Annonse til Schibsted Marketing Services. Totalt så jobber det flere hundre mennesker i denne delen av virksomheten. - Vi har gått fra å selge digitale firkanter til å selge komplekse løsninger som ivaretar kundenes behov fra A til Å. Navnet vårt, må også gjenspeile dette, sier Per Håkon Fasting, annonsedirektør i Schibsted. (kampanje.no 11.2.2019).)

- Facebook og Google er blevet det frie markeds fjender. To nye lækager fra Big Tech-selskaberne afslører, hvorfor tiden som internettets diktatorer nærmer sig sin afslutning. Trods lobbyindsats for milliarder har Facebook og Google givet lovgiverne alle argumenter for at svinge jernnæven.

(Anm: Facebook og Google er blevet det frie markeds fjender. To nye lækager fra Big Tech-selskaberne afslører, hvorfor tiden som internettets diktatorer nærmer sig sin afslutning. Trods lobbyindsats for milliarder har Facebook og Google givet lovgiverne alle argumenter for at svinge jernnæven. Så gik det galt igen for tech-giganterne. I mandags kom det frem, at Google har lækket fortrolige data om 496.951 af sine brugere i mere end to år. Da lækket blev opdaget og lukket i marts i år, besluttede virksomheden straks, at det ikke var vigtigt nok til at dele informationen med omverdenen. Først da The Wall Street Journal kom på sporet af historien forleden, måtte Google modvilligt krybe til korset. Som konsekvens bliver det sociale netværk Goog... (jyllands-posten.dk 13.10.2018).)

– Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder.

(Anm: Innholdsmarkedsføring (på engelsk content marketing) er en markedsføringssteknikk som går ut på å produsere og spre innhold som er av interesse for personer som bedriften definerer som potensielle kunder. Innholdsmarkedsføring etterligner ofte journalistikk og bruker ofte journalistisk utrykkform for å skape interesse.[1]Tidligere ble dette gjerne omtalt som tekstlike annonser.[2] I medie- og reklamebransjen brukes mange overlappende og delvis synonyme begreper om innholdsmarkedsføring. Mange av disse bærer preg markedsstrategier hentet direkte fra PR- og konsulentbransjen uten begrepsoversettelse til norsk: Journalistisk reklame, reklamejournalistikk, kamuflert reklame, tekstreklame, annonsefinansiert innhold, sponset innhold eller betalt innhold. Innholdsmarkedsføring som er reklame produsert internt i mediehusene omtales av bransjen ofte som native advertising.[3] (no.wikipedia.org).)

(Anm: Content marketing is a form of marketing focused on creating, publishing, and distributing content for a targeted audience online.[1] It is often used by businesses in order to: - Attract attention and generate leads - Expand their customer base - Generate or increase online sales - Increase brand awareness or credibility - Engage an online community of users  (en.wikipedia.org).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av. Er du flink til å gjøre mange ting på en gang? Da tar du inn reklame uten å merke det. (forskning.no 29.1.2015.)

(Anm: PFU: VG og VGs Familieliv bryter med god presseskikk. Pressens faglige utvalg (PFU) mener VG Familieliv er annonsørinnhold, ikke sponset journalistikk. Det var VG-seksjonen VG Familieliv, som er finansiert av Rema 1000, som var klaget inn til PFU av fem klagere. Les mer om klagene her. (journalisten.no 21.1.2016).)

(Anm: Torry Pedersen: - Dette handler om å gå fra hest til bil. VG-redaktør Torry Pedersen depper overhodet ikke etter at VG fikk smekk for samarbeidet med Rema 1000. VGs samarbeid med Rema 1000 om «VG Familieliv» visker ut skillet mellom reklame og journalistikk og truer journalistikkens integritet, ifølge PFU. (…) Men det vi forsøker å gjøre, er å skape en debatt. (…) Vi må se på ordlyden i Vær Varsom-plakaten her. (...) – Tror du norske podkastlyt-tere vil synes det er en god idé at VGs podkaster er finansiert av kommersielle aktører? – Jeg får ikke mindre tiltro til det som blir presentert i en podkast fordi det er en sponsor med i bildet. Det viktige er at dette er klart og tydelig opplyst.(aftenposten.no 25.1.2016).)

(Anm: – Jeg bruker ikke så mye tid på å angre. Aller helst skulle Torry Pedersen stormet frem som en gal hest igjen. (dn.no 29.1.2016).)

- Falske artikler får landets største dagblade til at angribe Google. Det er mediernes opgave at screene udefrakommende annoncer for ulovligt indhold, mener Google oven på svindelnummer.

(Anm: Falske artikler får landets største dagblade til at angribe Google. Det er mediernes opgave at screene udefrakommende annoncer for ulovligt indhold, mener Google oven på svindelnummer. Det får JP/Politikens Hus til at anklage sin partner for dobbeltmoral. En stribe falske artikler bragt i efteråret har ikke blot medført, at Anders Matthesen, Jes Dorph-Petersen, Viggo Mortensen og andre berømtheder er blevet sat i forbindelse med investeringer i kryptovalutaer. Artiklerne medfører nu også et direkte slagsmål mellem søgemastodonten Google og landets største dagblade om, hvem der egentlig har ansvaret for ikke at have bremset svindelnummeret i tide. »Når vi indgår samarbejder med partnere, antager vi, at de agerer inden for lovens ram... (jyllands-posten.dk 30.10.2018).)

(Anm: Skiller journalistikken fra innholdsreklamen. I dag slapp selskapet Filter Media nyheten om at det lanserer flere nye helt reklamerfrie redaksjonelle nisjenettsteder, finansiert gjennom et eget nettsted som kun innholder innholdsmarkedføring, også kjent som native ads eller content marketing på godt norsk. Den nye modellen tar sikte på å eliminere noen av av utfordringene som har bragt tidlige satsinger på innholdsmarkedsføring, som VGs Familieliv-samarbeid med Rema 1000, opp i en omdømmesssig hengemyr. (dagbladet.no 10.11.2015).)

(Anm: Sk(r)yter du i blinde? - Tre av fem ledere blir overveldet av mengden innhold de må forholde seg til, skriver Henrik Halvorsen. Etterspørselen etter innholdsmarkedsføring eller «content marketing» er i sterk vekst. Tilsynelatende fører hver nedbemanningsrunde i media til at nye «content marketing»-byråer spretter opp som paddehatter. (kampanje.no 11.10.2016).)

(Anm: Nå sier DN ja til innholdsmarkedsføring. Det vil si: Avisa mener de aldri har sagt «nei». – Det vi har sagt er at vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mulig å forveksle det med redaksjonelt innhold, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad. (medier24.com 3.8.2016).)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- Ryggsmerter kan være tegn på kronisk sykdom - sjekk om du har økt risiko. (- Omtrent 40.000 nordmenn lever med diagnosen ankyloserende spondylitt - tidligere kjent som Bekhterevs syndrom. Dette er en betennelsesaktig leddsykdom, som hovedsakelig angriper bekken, rygg og brystkasse.)

(Anm: ANNONSORINNHOLD/NOVARTIS/ARTIKLER/RYGGSMERTER. Ryggsmerter kan være tegn på kronisk sykdom - sjekk om du har økt risiko. Pål og Jan Halvard slet begge med smerter og stivhet i ryggen i mange år før de fikk diagnosen ankyloserende spondylitt. Nå oppfordrer de andre med samme symptomer til å sjekke seg. Vondt i ryggen er en folkeplage, og årsaken til en stor andel av langtidssykemeldingene i dette landet. Faktisk, vil så mye som 80 til 90 prosent av befolkningen oppleve ryggsmerter én eller flere ganger i løpet av livet, ifølge Norsk Helseinformatikk. For de fleste vil plagene gå over etter en stund, mens for andre er smertene kroniske. Omtrent 40.000 nordmenn lever med diagnosen ankyloserende spondylitt - tidligere kjent som Bekhterevs syndrom. Dette er en betennelsesaktig leddsykdom, som hovedsakelig angriper bekken, rygg og brystkasse. Sykdommen debuterer nesten uten unntak i ung alder – når pasienten er under 45 år. Likevel har det tatt i gjennomsnitt 11 år for kvinner og 9 år for menn fra de første symptomene dukker opp til vedkommende har fått diagnosen, i Norge, ifølge en undersøkelse utført av Ipsos MMI for Bekhterev Norge, i 2012. De siste årene har imidlertid rutinene for diagnostisering blitt betydelig endret, og det er sjelden noen opplever en så forsinket diagnose i dag, forteller Hanne Dagfinrud. Kan jeg ha ankyloserende spondylitt? Test deg her! (vg.no 12.10.2018).)

(Anm: Partnerskap. (vgpartnerstudio.no).)

(Anm: Om Novartis. Vår misjon er å oppdage, utvikle og markedsføre innovative legemidler som forebygger og behandler sykdom, lindrer smerte og forbedrer pasientenes livskvalitet. (novartis.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare."

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

– Amedia satser lokalt: Lise la journalistikken på hylla for å lage «content».

(Anm: Amedia satser lokalt: Lise la journalistikken på hylla for å lage «content». – Det betyr ikke at jeg er mindre samfunnskritisk, sier Lise Fagerbakk. Spray-sjefen mener det er en styrke å ha innholdsprodusenter over hele landet som kjenner akkurat sin landsdel godt. Lise Fagerbakk startet i høst i stillingen som innholdsprodusent hos Avisa Nordland i Bodø. Det var etter 11 år som journalist i Lofotposten i Svolvær. (medier24.no 19.10.2018).)

– Medier24 avslører: Lyd & Bilde ga sine mest lukrative kunder egen journalist­kontakt.

(Anm: Medier24 avslører: Lyd & Bilde ga sine mest lukrative kunder egen journalist­kontakt. Nytt dokument avslører tette bånd. – Lyd & Bilde har i mange år misbrukt sin markedsposisjon, sier Jo Petter Kjeldset i importselskapet Tura Scandinavia. Lyd & Bilde avviser og sier det er «solide vegger» mellom redaksjonen og markedsavdelingen. – Vi gikk inn igjen som storannonsør for å bli testet og komme i TV 2 Hjelper deg – rosinen i pølsa, og vi fikk utført tester og fikk markedsført oss, sier daglig leder Jo Petter Kjeldset i importselskapet Tura Scandinavia AB i Norge. (medier24.no 21.10.2018).)

- Schibsted og Aftenposten Riks sier opp avtale med Lyd & Bilde. Utrygge på kommersielle koblinger.

(Anm: Schibsted og Aftenposten Riks sier opp avtale med Lyd & Bilde. Utrygge på kommersielle koblinger. Aftenposten Riks sier opp samarbeidsavtalen med Lyd & Bilde om publisering av tester. - Avtalebrudd, sier Schibsted. - Beklager, svarer magasinet. - Vi kommer ikke til å publisere mer fra Lyd & Bilde. For oss er dette en helhetsvurdering, sier forbrukerredaktør Bertil Valderhaug i Schibsted. (medier24.no 22.10.2018).)

- Lyd & Bilde-ledelsen går hardt ut mot egen eier og styreleder: - Svært alvorlig og beklagelig. (- Medier24 har den siste tiden avslørt tette bånd mellom Norges største testmagasin på papir - og deres annonsører.)

(Anm: Lyd & Bilde-ledelsen går hardt ut mot egen eier og styreleder: - Svært alvorlig og beklagelig. - Vi tar kategorisk avstand fra innblandingen til styreleder Richard Badendyck, sier daglig leder Tor Aavatsmark og sjefredaktør Lasse Svendsen i en felles uttalelse. Medier24 har den siste tiden avslørt tette bånd mellom Norges største testmagasin på papir - og deres annonsører. (medier24.no 21.10.2018).)

– Det Medier24 har avslørt om «Lyd og Bilde» sin praksis er helt uforenelig med god presse­skikk. Tek.no og Dinside.no tar avstand fra «Lyd og Bilde» sin praksis etter avsløring om at premium annonsører får redaksjonelle fordeler.

(Anm: - Det Medier24 har avslørt om «Lyd og Bilde» sin praksis er helt uforenelig med god presse­skikk. Tek.no og Dinside.no tar avstand fra «Lyd og Bilde» sin praksis etter avsløring om at premium annonsører får redaksjonelle fordeler. Lørdag avslørte Medier24 at Norges største forbrukertestmagasin, Lyd og Bilde, gir redaksjonelle fordeler til sine premium annonsører. (medier24.no 15.10.2018).)

- Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google.

(Anm: - Trenger vi fremdeles papiravisa? Og blir vi dummere av å lese nettaviser og å surfe rundt i Google? Dum, dummere, Google. Londons cab-sjåfører som har lang tid bak rattet i storbytrafikken, har langt større hippocampus enn oss som kjører ved hjelp av GPS. (- Før du kommer to avsnitt ned i historien, har det poppet opp et par annonser, og det er kommet en tre, syv mails i innboksen din. Av og til så eskorteres artikkelen av en støyende podkast. Det tar naturligvis oppmerksomhet. Da er det ikke sikkert du husker hva du nettopp har lest. . (journalisten.no 4.9.2018).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

- Krigen om internett. EU-parlamentet sendte i sommer et kontroversielt lovforslag om opphavsrett og fri informasjonsflyt på internett tilbake til forhandlingsbordet. (- Slagmarken er EU, som gjennom ambisiøs og vidtrekkende lovgivning søker å lovregulere internett og med det begrense de amerikanske tech-gigantenes makt.)

(Anm: Artikkel av: advokatfullmektig Veslemøy Aga og advokatfullmektig Vegar Waage, Bing Hodneland advokatselskap DA. Krigen om internett. EU-parlamentet sendte i sommer et kontroversielt lovforslag om opphavsrett og fri informasjonsflyt på internett tilbake til forhandlingsbordet. Det ble kalt en viktig delseier for tech-gigantene, i krigen om internett. 12. september skal EU-parlamentet tilbake til stemmeurnene. (…) Kontroversielt lovforslag i EU-parlamentet Det har vært steile fronter mellom tech-giganter som Google, Facebook og Reddit og forkjempere for et åpent internett på den ene siden, og mediehus og rettighetshavere på den andre. Slagmarken er EU, som gjennom ambisiøs og vidtrekkende lovgivning søker å lovregulere internett og med det begrense de amerikanske tech-gigantenes makt. (hegnar.no 1.9.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg. Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. (- Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss.)

(Anm: Slapp av, Oslo veit skikkelig lite om deg. Jeg prøvde å finne ut hva Oslo kommune veit om meg. Jeg ble litt skremt. Men av feil grunn. Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min. Før sommeren sendte jeg en liten epost til byen min. «Hei Oslo kommune», skreiv jeg. «Jeg ønsker herved å be om alle personopplysninger kommunen har registrert om meg. Håper det lar seg gjøre.» Det var bare et innfall. Rett etter lønsj, på en onsdag hvor jeg uansett ikke hadde noe spesielt å gjøre. Vi har nemlig fått en ny lov, GDPR. Den sier at vi alle har rett på å vite hva forskjellige selskaper veit om oss. (dagsavisen.no 30.8.2018).)

(Anm: Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook. Det er aldri for tidlig å angre. (…) Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner. (…) *Hva i all verden er GDPR? Les den enkle forklaringen her! (aftenposten.no 8.4.2018).)

- Ny kampanje for å påvirke USA-valg er avdekket. Facebook har avdekket en «sofistikert» kampanje for å påvirke årets kongressvalg i USA gjennom bruk av falske Facebook-kontoer.

(Anm: Ny kampanje for å påvirke USA-valg er avdekket. Facebook har avdekket en «sofistikert» kampanje for å påvirke årets kongressvalg i USA gjennom bruk av falske Facebook-kontoer. 32 kontoer og sider er fjernet fra Facebook og Instagram fordi de skal ha vært innblandet i et «koordinert» forsøk på å påvirke opinionen, opplyser Facebook tirsdag. Avisa New York Times omtalte saken tidligere tirsdag. De folkevalgte i Kongressen skal allerede være informert. Den eldste siden som er fjernet, ble opprettet i mars 2017. Ifølge Facebook fulgte nærmere 300.000 personer minst én av de falske kontoene og sidene. De falske sidene med flest følgere var «Aztlan Warriors», «Black Elevation», «Mindful Being» og «Resisters». (nettavisen.no 31.7.2018).)

- Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. (- I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten.)

(Anm: Google bekrefter at de fortsetter å spore selv etter at posisjonsloggen er slått av. Oppdaterte retningslinjene sine etter rapport. Nylig meldte vi at nyhetsbyrået AP hadde avdekket at Google fortsetter så spore brukere selv etter at posisjonsloggen er skrudd av. Nå melder AP at Google har endret ordlyden i sine retningslinjer, og den nye formuleringen bekrefter at den opprinnelige rapporten var korrekt. I den engelskspråklige utgaven av retningslinjene heter det nå at man kan slå av posisjonsloggen når som helst, men at noe posisjonsdata fremdeles kan bli lagret som en del av aktiviteten på tjenester som søkemotoren og karttjenesten. (digi.no 20.8.2018).)

(Anm: Google posisjonslogg. Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. (digi.no 15.8.2018).)

- Google kigger væk mens svindlere malker virksomheders reklamebudgetter.

(Anm: Google kigger væk mens svindlere malker virksomheders reklamebudgetter. Intet tyder på, at ­Google sætter effektivt ind mod svindelannoncer, og reklamegiganten får da også mellem 30 og 50 procent af hver eneste lille transaktion. (version2.dk 21.9.2018).)

- Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. (- Om du vil forhindre Google i å vite hvor du er, finnes det imidlertid en løsning. Ved å gå inn på Min aktivitet i nettleseren, kan du deaktivere både nett- og appaktivitet samt posisjonsloggen.) (- Annonseinntekter. Kritikere mener grunnen til at Google er så opptatt av å spore sine brukere er for å øke annonseinntekter.)

(Anm: Google sporer deg enten du vil eller ikke. Google sporer dine bevegelser og lagrer posisjonsdata selv når du har skrudd av posisjonsloggen på din enhet, ifølge AP. «Du kan slå av posisjonsloggen når som helst. Hvis posisjonsloggen er slått av, blir ikke stedene du drar til, lagret lenger». Slik beskriver Googles retningslinjer for personvern hvordan du kan unngå at informasjon knyttet til hvor du befinner deg blir lagret. Det er ikke helt riktig, ifølge nyhetsbyrået Associated Press (AP). Selv om Google for det meste er ganske åpne og oppriktige om å be om tillatelse til å bruke din posisjon, lagrer flere av Google-appene automatisk posisjonsdata uten å spørre om lov – selv når du har deaktivert innstillingene. Personvernssituasjonen påvirker om lag to milliarder Androidbrukere og hundrevis av millioner Iphonebrukere rundt om i verden, som alle bruker Googles kart- eller søkefunksjoner. (…) Annonseinntekter Kritikere mener grunnen til at Google er så opptatt av å spore sine brukere er for å øke annonseinntekter. – De trekker reklamerelatert informasjon ut av dataene. Mer informasjon om brukerne betyr antakelig mer profitt for dem, sier analytiker Peter Lenz i selskapet Dstillery, som driver med annonseteknologi. Om du vil forhindre Google i å vite hvor du er, finnes det imidlertid en løsning. Ved å gå inn på Min aktivitet i nettleseren, kan du deaktivere både nett- og appaktivitet samt posisjonsloggen. Det forhindrer at posisjonsmarkører blir knyttet til din Google-konto. (aftenposten.no 15.8.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Facebook kjemper mot voldsbilder og terrorpropaganda. Nesten 1,3 milliarder falske Facebook-kontoer har blitt deaktivert i løpet av de siste seks månedene, opplyser selskapet. Facebook-sjef Marc Zuckerberg har måttet tåle massiv kritikk. (- Russland kjøpte annonser.)

(Anm: Facebook kjemper mot voldsbilder og terrorpropaganda. Nesten 1,3 milliarder falske Facebook-kontoer har blitt deaktivert i løpet av de siste seks månedene, opplyser selskapet. Facebook-sjef Marc Zuckerberg har måttet tåle massiv kritikk. Nå forsøker han å rydde opp. Her ankommer han en senatshøring i april for å forklare seg om selskapets omstridte håndtering av brukerdata. (…) Russland kjøpte annonser Som et svar på oppfordringen om åpenhet etter Cambridge Analytica-skandalen sa sosiale medier-giganten at de 583 millioner kontoene som er stengt i årets første kvartal, kommer på toppen av millioner av forsøk på å lage falske kontoer hver dag. Likevel utgjør falske kontoer fortsatt mellom 3 og 4 prosent av alle de aktive Facebook-kontoene, ble det opplyst. Falske Facebook-kontoer har fått mer oppmerksomhet den siste tiden etter det ble avslørt at Russland brukte dem til å kjøpe annonser for å påvirke presidentvalget i USA i 2016. (…) Kunstig intelligens Selskapet fortalte også at det hadde slettet nesten 30 millioner innlegg som inneholdt seksuelle eller voldelige bilder, terrorpropaganda eller hatytringer. Kunstig intelligens har hjulpet Facebook til å ta grep om 3,4 millioner innlegg – det er en tredobling fra siste kvartal i 2017. (nrk.no 16.5.2018).)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer. (- Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig.)

- Den eneste motgiften er frie nyheter av høy kvalitet. Medias evne til å sikre demokratiet utfordres nå av store endringer: Reklamefinansiering virker ikke så godt lenger, og store, ugjennomsiktige amerikanske plattformer blir stadig mer sentrale i informasjonsflyten vår. (…) Emily Bell mener allmennmediene kan måtte spille sin viktigste rolle siden 2. verdenskrig. (…) Etter at internett åpnet mediemarkedet for global konkurranse har Facebook og Google på få år ikke bare overtatt en stadig større del av oppmerksomheten, men også mesteparten av reklamemarkedet. Dette har fjernet nok en stor bit av det som gjensto av mediefinansiering. (nrkbeta.no 30.3.2018).)

- Tobakksindustrien må stoppes nå. En kynisk tobakksindustri kjenner ingen grenser for sin markedsføring av produkter som dreper syv millioner mennesker hvert år.

(Anm: - Tobakksindustrien må stoppes nå. En kynisk tobakksindustri kjenner ingen grenser for sin markedsføring av produkter som dreper syv millioner mennesker hvert år. (…) Jeg sitter i et trangt og mørkt rom i FN-bygningen i Genève under WHO’s Helseforsamling 2018. (…) Ett budskap går igjen fra podiet, enten det er generaldirektøren i WHO, vår egen helseminister Bent Høie (H) eller leger og professorer fra lavinntektsland i Afrika: Tobakksindustrien må stoppes. (dagensmedisin.no 23.5.2018).)

(Anm: Tobakksindustrien (Big Tobacco). (mintankesmie.no).)

- Facebook langt etter Snapchat, Instagram og Youtube blant tenåringer.

(Anm: Facebook langt etter Snapchat, Instagram og Youtube blant tenåringer. Stadig færre amerikanske tenåringer er på Facebook. YouTube, Instagram og Snapchat er de mest brukte sosiale mediene, ifølge ny studie. (dn.no 1.6.2018).)

- Vokser kraftig på kommersielt innhold. Mens Schibsteds abonnementsaviser sliter med inntektsfall, leverte innholdsmarkedsføringsbyrået Brand Studio solid vekst i 2017. (- Innholdsmarkedsføring er kommersielt innhold fra annonsører, levert i en form som ofte minner om redaksjonelt innhold.)

(Anm: Vokser kraftig på kommersielt innhold. Mens Schibsteds abonnementsaviser sliter med inntektsfall, leverte innholdsmarkedsføringsbyrået Brand Studio solid vekst i 2017. – Vi ser at kundene kommer tilbake, noe som sier at vi klarer å knekke koden for å fange lesernes oppmerksomhet, pakket inn i en kontekst som gir interesse for kommersielt innhold, sier vikarierende daglig leder Jill Iren Molland i Brand Studio. – Vi ser at kundene kommer tilbake, noe som sier at vi klarer å knekke koden for å fange lesernes oppmerksomhet, pakket inn i en kontekst som gir interesse for kommersielt innhold, sier vikarierende daglig leder Jill Iren Molland i Brand Studio. I 2016 hadde Brand Studio, som leverer innholdsmarkedsføring for Schibsteds abonnementsaviser og E24, en omsetning på 17 millioner kroner. Året etter var samme tall 43 millioner, en økning på over 150 prosent. Innholdsmarkedsføring er kommersielt innhold fra annonsører, levert i en form som ofte minner om redaksjonelt innhold. Denne typen innhold skal imidlertid merkes som kommersielt innhold. Molland forteller at økningen i omsetning skyldes at selskapet nå blir tatt med tidligere i beslutningsprosessen enn før, og at de blir sett på som gode rådgivere inn mot byrå og kunde. (dn.no 31.7.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- MediaPuls 258: Denne uka ble Aftenposten felt i PFU. Det må være et av historiens mest opplagte brudd på presseetikken. Google setter pistolen mot hodene til mediehusene. (- GDPR-konflikten mellom Google og Schibsted Mediehus som ikke vil godkjenne Googles nye policy for programmatiske annonsekjøp nektes adgang og får heller ikke annonsekronene som følger med, skrev det svenske nyhetsnettstedet Breakit.se for kort tid siden.)

(Anm: MediaPuls 258: Denne uka ble Aftenposten felt i PFU. Det må være et av historiens mest opplagte brudd på presseetikken. Google setter pistolen mot hodene til mediehusene. Aftenposten brøt presseetikken. Og vi ser nærmere på verktøy for krysspublisering i sosiale medier. GDPR-konflikten mellom Google og Schibsted Mediehus som ikke vil godkjenne Googles nye policy for programmatiske annonsekjøp nektes adgang og får heller ikke annonsekronene som følger med, skrev det svenske nyhetsnettstedet Breakit.se for kort tid siden. Policyen det henvises til her, handler om at Google vil at de mediehusene og publisistene som bruker Google Doubleclick – skal ta ansvaret for å hente inn samtykket fra publikummet – altså oss.  – Google setter i praksis pistolen mot hodet vårt, mener det Europeiske rådet for over 4.000 publisister. (medier24.no 2.6.2018).)

- Dommeren har blåst før «Omkampen» sparkes i gang: Aftenposten brøt god presseskikk.

(Anm: Dommeren har blåst før «Omkampen» sparkes i gang: Aftenposten brøt god presseskikk. PFU reagerer spesielt på kjøpsoppfordringer i journalistikken, og samrøre i logobruk mellom redaksjonell plass og reklame. (medier24.no 29.5.2018).)

- Omkampen var «god business» for Aftenposten og Ronaldo. (- Etiker-refs.) (- Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presse-etikk, er bekymret for at grensen mellom markedsføring og journalistikk blir for uklar.) (- Det kan undergrave pressens tillit og troverdighet.)

(Anm: Omkampen var «god business» for Aftenposten og Ronaldo. Aftenposten Event vil ikke ut med hva Ronaldo (41) fikk for å være lagleder og den største stjernen i omkampen Norge-Brasil, men VGs kilder antar at det er snakk om et pent sekssifret beløp. Avisen får kritikk av ekspert på presse-etikk, Gunnar Bodahl-Johansen. (…) Kampanje skriver at det totalt ble det solgt over 18.000 billetter i prissjiktet 300 til 700 kroner, noe som gir billettinntekter på syv-åtte millioner kroner. I tillegg kommer salg av sponsorater for drøye to millioner kroner, slik at totalomsetningen på Omkampen trolig lander på rundt ti millioner kroner. (…) Etiker-refs. Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presse-etikk, er bekymret for at grensen mellom markedsføring og journalistikk blir for uklar. (…) – Presse-etisk synes jeg dette er veldig problematisk, sier han til VG.  Han påpeker at leserne ikke kan være sikre på at eventuelle kritikkverdige forhold blir tatt opp intervjuene og generelt sett bekymret for medias troverdighet når medieselskaper arrangerer store begivenheter og samtidig dekker dem. – Det kan undergrave pressens tillit og troverdighet. Vi har en fri presse og skal ha veldig klare skillelinjer, sier eksperten, som lørdag så kampen i Oslo sammen med barnebarnet. (vg.no 11.6.2018).)

- Så mye tjener bloggerne på et annonseinnlegg. – Hvorfor skal ikke en blogger tjene 50.000 kr på et innlegg, om annonsøren tjener 300.000 kr på samme innlegg, sier Davidsen. (- Raad har tidligere avslørt at hun har en månedslønn på mellom 200.000 og 300.000 kr. Anne Brith Davidsen (42) ser ikke problemet med de høye summene.)

(Anm: Så mye tjener bloggerne på et annonseinnlegg. (…) De fleste, som Kristine Ullebø (21), Jørgine «Funkygine» Massa Vasstrand (28) og Anniken «Annijor» Jørgensen (21), vil ikke røpe hvor mye de tjener på et blogginnlegg. Mens andre deler velvillig: – For et blogginnlegg kan jeg få rundt 40.000 kr, sier Julianne «Pilotfrue» Nygård (27) i lørdagens God kveld Norge. Høye summer – Jeg kan tjene 30.000 - 40.000 kr på et annonnseinnlegg, har Isabel Raad (24) tidligere uttalt til God kveld Norge. Raad har tidligere avslørt at hun har en månedslønn på mellom 200.000 og 300.000 kr. Anne Brith Davidsen (42) ser ikke problemet med de høye summene. – Hvorfor skal ikke en blogger tjene 50.000 kr på et innlegg, om annonsøren tjener 300.000 kr på samme innlegg, sier Davidsen. (tv2.no 21.4.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Toppbloggerne bygger opp millionformuer. (- Sophie Elise Isachsen (23) (…) er oppført med en formue på 7,5 millioner kroner for fjoråret.) (- Det tok mange år før influenser-bransjen klarte å gjøre forandringer, for det var avhengig av at vi alle gikk sammen og sto på vårt, sier Sophie Elise Isachsen (23).)

(Anm: Toppbloggerne bygger opp millionformuer. Kvinnelige bloggere som deler matoppskrifter, sminketips og innblikk i eget privatliv troner øverst på både formuetoppen og blogglister. Sophie Elise er den mest formuende. – Bransjen er blitt mer profesjonalisert, men veien har jo blitt til samtidig som man har gått. Da jeg startet var det helt utenkelig å kunne ta seg betalt for en bloggpost, og man gjorde ikke det heller, og ble dermed utnyttet. Det tok mange år før influenser-bransjen klarte å gjøre forandringer, for det var avhengig av at vi alle gikk sammen og sto på vårt, sier Sophie Elise Isachsen (23). (…) Isachsen, som i høst har vært å se i «Skal vi danse», er oppført med en formue på 7,5 millioner kroner for fjoråret, viser tall DN har innhentet fra kredittvurderingsselskapet Dun & Bradstreet. Året før var hennes formue to millioner kroner. (dn.no 7.11.2018).)

- Influenser-plattform får med Schibsted på laget. Inzpire.me vil utvide til nye markeder. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth. – Markedsføring gjennom influensere fungerer, men måten man har jobbet på har vært veldig tungvint.

(Anm: Influenser-plattform får med Schibsted på laget. Inzpire.me vil utvide til nye markeder. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth. – Markedsføring gjennom influensere fungerer, men måten man har jobbet på har vært veldig tungvint. Vi følte at det manglet et godt verktøy som setter influenser-profilene i et system, sier en av grunnleggerne av den Oslo-baserte startupen Inzpire.me, Marie Mostad. Nå har de hentet 11,6 millioner kroner i en emisjon ledet av Schibsted Growth, for å utvide til nye markeder. – Det vi synes er spennende med Inzpire.me er at det ikke er et management. Det er en teknologisk plattform: En markedsplass for å matche influensere med annonsører. Det har vi veldig tro på, i tillegg til deres internasjonale ambisjoner, sier Christian Horn Hansen, investeringsansvarlig i Schibsted Growth. (dn.no 30.8.2019).)

- Oslo kommune kjøpte klimaskryt av Paradise Hotel-deltager Martine Lunde. (- Totalt kjøpte Oslo kommune klimaskryt fra fire influensere til omtrent én million kroner i form av YouTube-filmer og Instagram-innlegg.)

(Anm: Oslo kommune kjøpte klimaskryt av Paradise Hotel-deltager Martine Lunde. KLIMAPARADIS: Oslo kommune har hyrt inn influenseren og tidligere Paradise Hotel-deltaker, Martine Lunde (23), for å levere klimaskryt. Totalt kjøpte Oslo kommune klimaskryt fra fire influensere til omtrent én million kroner i form av YouTube-filmer og Instagram-innlegg. (nettavisen.no 30.6.2019).)

- Oslo kommune bruker nærmere én million kroner på å kjøpe klimaskryt fra influensere. (- Mesteparten av pengene, rundt 800.000 kroner, går til youtuberen Herman Dahl (17). Blant annet får han 253.000 kroner for å produsere seks videoer og 243.000 kroner for å produsere 12 Instagram-innlegg og 36 Instagram-stories.)

(Anm: Oslo kommune bruker nærmere én million kroner på å kjøpe klimaskryt fra influensere. Oslo kommune har satt av nærmere én million kroner til å kjøpe klimaomtale fra fire influensere, blant annet i form av YouTube-filmer og Instagram-innlegg. Ifølge en avtale Nettavisen har fått tilgang til, skal det totalt brukes 998.000 kroner på oppdraget. (…) Flere av innleggene er allerede publisert. – Unge er en viktig målgruppe å nå fram til, og siden denne gruppa ikke så lett nås gjennom tradisjonelle medier eller Facebook, har Miljøhovedstadsåret inngått en avtale med youtuberen Herman Dahl, skriver kommunikasjonsrådgiver Kristin Stormo i Miljøhovedstadens sekretariat en epost. (aftenposten.no 30.6.2019).)

- Los Angeles. Drittlei influensere: - Nå må dere betalte dobbelt. - Vi bryr oss ikke om hvor mange følgere du har.

(Anm: Los Angeles. Drittlei influensere: - Nå må dere betalte dobbelt. - Vi bryr oss ikke om hvor mange følgere du har. LEI: - Jeg var lei av å håndtere forespørsler fra influencere. I stedenfor å snakke med dem, kan jeg bare peke på skiltet, sier grunnlegger av CVT Soft Serve, Joe Nicchi. LEI: - Jeg var lei av å håndtere forespørsler fra influencere. I stedenfor å snakke med dem, kan jeg bare peke på skiltet, sier grunnlegger av CVT Soft Serve, Joe Nicchi. (dagbladet.no 7.7.2019).)

- Influensere og alkoholeksponering: Skremt av ny «trend»: ­­- Tone Damli en av verstingene. (- Ser et mønster.) (- En rask gjennomgang av Tone Damlis Instagram-profil, viser uansett at 31-åringen har delt minst ti innlegg de siste åra som viser alkoholholdig drikke.)

(Anm: Influensere og alkoholeksponering: Skremt av ny «trend»: ­­- Tone Damli en av verstingene. Eksperter frykter potensielle brudd på loven om alkoholreklame. - Tone Damli har aldri reklamert eller tatt imot betaling, sier sangerens manager. ALKOHOLEKSPONERING: Tone Damli er blant dem som jevnlig publiserer bilder av de samme alkoholmerkene på sin Instagram-profil. Det får eksperter til å reagere. (…) Ser et mønster En rask gjennomgang av Tone Damlis Instagram-profil, viser uansett at 31-åringen har delt minst ti innlegg de siste åra som viser alkoholholdig drikke. I tillegg poster hun alkoholbilder med jevne mellomrom på Instagrams historiefunksjon. I brorparten av innleggene er det de samme merkene som fremmes - Corona og Peroni. (dagbladet.no 9.6.2019).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Link mellom alkohol, hjerneslag, psykiatriske legemidler og demens (- Men også personer som tok medisin mot ser og folk som slet med depresjon, fikk forhøyd risiko for å bli rammet av demens tidlig. Høyt blodtrykk kan også øke faren for at man rammes, skriver nyhetsbyrået TT.) (vg.no 14.8.2013).)

- Flertall på Stortinget for forbud mot «fiks rumpa»-reklame. Med Høyres snuoperasjon er det nå klart flertall på Stortinget for et forbud mot markedsføring av kosmetiske inngrep.

(Anm: Flertall på Stortinget for forbud mot «fiks rumpa»-reklame. Med Høyres snuoperasjon er det nå klart flertall på Stortinget for et forbud mot markedsføring av kosmetiske inngrep. Et forslag ligger allerede på bordet. Det er flertall på Stortinget for å forby reklame for «rumpeløft» og kosmetiske inngrep etter at Høyre snudde i helgen. De siste dagene har debatten rast om hvordan bloggere og influensere bidrar til økt kroppspress blant ungdom. Blant annet har Norges største blogger Sophie Elise Isachsen (24) fått hard kritikk, blant annet fra bloggeren Kristin Gjelsvik, for sine innlegg på sosiale medier om kosmetiske inngrep. Saken har også nådd den politiske sfæren. I helgen vedtok Høyres landsmøte – etter hardt press fra Unge Høyre – å skifte standpunkt og gå inn for et forbud mot markedsføring av slike inngrep, blant annet på sosiale medier. «Falsk, farlig og manipulerende» – er dette kun kritikk av merkevare? | Selma Moren (aftenposten.no 19.3.2019).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- Spørsmålet er ikke om influensere har makt. Men hva de bruker den til. (- Men foreløpig kan Civita, Agenda og andre tenketanker ta «konkurransen» med knusende ro.) (- Vi burde skrevet «påvirker» isteden. Eller «markedsfører», kanskje. Eventuelt «reklameplakat». De ledende influenserne tjener gode penger på å utnytte sitt store publikum kommersielt.)

(Anm: Spørsmålet er ikke om influensere har makt. Men hva de bruker den til | Sarah Sørheim, kulturredaktør. KULTURKOMMEMTAR: Lik det eller ikke: Både begrepet og fenomenet «influenser» er kommet for å bli. Men foreløpig kan Civita, Agenda og andre tenketanker ta «konkurransen» med knusende ro. Bare det å lese ordet «influenser» er nok til å vekke et mildt ubehag. En ting er at det unektelig sender tankene i retning av feber og vondt i kroppen. Noe annet er at det er et grelt eksempel på et helt unødvendig ord, skapt for å høres finere ut enn det egentlig er. Vi burde skrevet «påvirker» isteden. Eller «markedsfører», kanskje. Eventuelt «reklameplakat». De ledende influenserne tjener gode penger på å utnytte sitt store publikum kommersielt. Jobben deres er stort sett å markedsføre ulike produkter, som oftest innen skjønnhet og velvære. Forskjellen på denne virksomheten og vanlig reklame er at influensere pakker sitt kommersielle budskap inn i en historie som fremstår som både personlig og autentisk. De snakker til deg som en nær venninne, slipper deg inn i «livene» sine. Selvsagt er det hele nøye iscenesatt og gjennomregissert. Det ser bare ikke sånn ut. (aftenposten.no 3.2.2019).)

- Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse.

(Anm: Elitens penge påvirker lydløst dansk politik. Donationer giver indflydelse. Og meget tyder på, at lobbyisme baseret på donationer af penge og viden påvirker mange af de spørgsmål, som ikke har vælgernes umiddelbare interesse. (jyllands-posten.dk 9.10.2018).)

- Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger.

(Anm: Eliten tager magten – folket har tabt. De højtuddannede sidder på den politiske magt, og mange af dem bruger politik som springbræt til højere lønnede stillinger. Det bidrager til politikerleden. Bekymringer er der nok af, når det drejer sig om demokratiet. (jyllands-posten.dk 6.3.2019).)

- Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. (- Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene.)

(Anm: Tette familiebånd blant Høyres og Frps folk i regjeringsapparatet. Hun driver en regjering – og ingen familiebedrift. Men i Erna Solbergs mannskap er det flust av folk med familiære bånd til hverandre eller til andre politikere i de samme partiene. (- Nordli Hansen er professor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo og har god innsikt i eliter og deres makt. Hun mener de mange familiebåndene skaper en gruppetilhørighet og absolutt tyder «på at makt blir konsentrert på få hender.» (aftenposten.no 2.2.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Slik har Kylie Jenner tjent 7,3 milliarder kroner på tre år. (- Verdenskjent for store lepper.)

(Anm: Slik har Kylie Jenner tjent 7,3 milliarder kroner på tre år. (…) I løpet av de siste tre årene har Jenner bygd seg opp en formue på 900 millioner amerikanske dollar. Det tilsvarer 7,3 milliarder norske kroner. Hvordan har hun greid det? Verdenskjent for store lepper Kylie Jenner er den yngste i Kardashian/Jenner-søskenflokken, men det hindrer ikke 20-åringen i å komme seg opp og frem. Jenners inntekt kommer hovedsakelig fra tre kilder: Realityseriene hun har vært med i, «Keeping Up With the Kardashians» og «Life of Kylie», sponsede innlegg på sosiale medier og makeupselskapet hun eier alene, «Kylie Cosmetics». (nettavisen.no 12.7.2018).)

- Blogger Espen Hilton trakk omstridte Dubai-bilder – beklager sponset tur. (- I helgen skrev VG at en håndfull av de viktigste norske influenserne nylig har vært på tur til Dubai, sponset av flyselskapet Norwegian.)

(Anm: Blogger Espen Hilton trakk omstridte Dubai-bilder – beklager sponset tur. Toppblogger Espen Hilton fjerner bilder fra sponsetur og beklager overfor sine lesere etter negative tilbakemeldinger. I helgen skrev VG at en håndfull av de viktigste norske influenserne nylig har vært på tur til Dubai, sponset av flyselskapet Norwegian. Dette fikk mange til å reagere, deriblant generalsekretær i norske Amnesty International, John Petter Egenæs. (vg.no 14.1.2019).)

- Sophie Elise fjernet fillers i leppene. Toppbloggeren ønsket å fjerne fillers i leppene for et mer naturlig resultat. (– Etter å ha tatt fillers i flere år, hadde det blitt et ujevnt resultat. Selv om jeg ikke hadde rørt leppene mine på et par år, gikk det ikke bort, forteller Isachsen.)

(Anm: Sophie Elise fjernet fillers i leppene. Toppbloggeren ønsket å fjerne fillers i leppene for et mer naturlig resultat. Blogger Sophie Elise Isachsen (23) avslører på bloggen at hun har valgt å fjerne «fillers» i leppene, en metode hvor man sprøyter inn stoff i leppene for å få de større. – Etter å ha tatt fillers i flere år, hadde det blitt et ujevnt resultat. Selv om jeg ikke hadde rørt leppene mine på et par år, gikk det ikke bort, forteller Isachsen. (minmote.no 26.7.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

– Innrømmer at blogginntektene det siste året ikke er hva de en gang var. (– Det jeg derimot plutselig ikke kunne ta meg råd til var et bryllup til over en million kroner, innrømmer hun.)

(Anm: «Mamma til Michelle»: Derfor avlyste vi bryllupet. Anna Rasmussen (22) kunne ikke ta seg råd til millionbryllupet. – Uaktuelt å gifte seg med en annen feiring, sier bloggeren til VG. Anna Rasmussen delte mandag et blogginnlegg der hun innrømmer at blogginntektene det siste året ikke er hva de en gang var. Det har gått utover det mye omtalte drømmebryllupet til 22-åringen og samboeren Jan Lossius (25), som de avlyste for andre gang i mai. (…) – Det jeg derimot plutselig ikke kunne ta meg råd til var et bryllup til over en million kroner, innrømmer hun. (…) Da er det rett og slett uaktuelt å gifte seg med en annen feiring enn den vi ønsker. (vg.no 17.7.2018).)

- Plastisk kirurg: – Injeksjon i lepper til 18-åringer er et overtramp.

(Anm: Plastisk kirurg: – Injeksjon i lepper til 18-åringer er et overtramp. Allmennlege mener plastisk kirurgi er å «forbedre allerede friske mennesker». – Vi tar pasienten på alvor og lytter til vedkommendes plager, svarer plastisk kirurg. Allmennlege Andreas Saxlund Pahle skrev tidligere denne uken en kronikk i Aftenposten om kosmetiske inngrep. «Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst», skriver Pahle og kollegaen Henrik Vogt i kronikken, og viser til klinikken i Tromsø som har rettet reklame for leppeforstørrelse mot russ. Pahle og Vogt mener at leger er utdannet til å hjelpe – ikke drive kirurgiske inngrep. Les også: Russepresidenter raser mot klinikk etter skjønnhetstilbud: – Latterlig (nrk.no 21.4.2018).)

- Toppblogger får refs etter at hun ga råd om silikonbryster til leser: – Forkastelig! Toppblogger og tidligere «Paradise Hotel»-deltaker Isabelle Eriksens (21) råd om brystimplantater får fagpersoner til å reagere.

(Anm: Toppblogger får refs etter at hun ga råd om silikonbryster til leser: – Forkastelig! Toppblogger og tidligere «Paradise Hotel»-deltaker Isabelle Eriksens (21) råd om brystimplantater får fagpersoner til å reagere. Tidligere «Paradise Hotel»-deltaker og toppblogger Isabelle Eriksen (21) skrev lørdag et blogginnlegg hvor hun svarte leserne på spørsmål. Ett av spørsmålene hun valgte å svare på var dette: «Er det mulig å ta silikon når puppene er under utvikling? Altså hvis man har tatt implantater og puppene vokser. Har det noe å si?» Hvorpå bloggeren svarer dette: «Ja det er fullt mulig. Det er ikke farlig! Det kan godt hende mine egen pupper har vokst etter at jeg tok silikon. Det er ikke noe problem.» (tv2.no 9.5.2018).)

- Blogger seg til stadig flere millioner. (- I fjor omsatte Sophie Elise as for 4,8 millioner kroner i sitt andre driftsår.)

(Anm: Blogger seg til stadig flere millioner. Selskapet til blogger og forfatter Sofie Steen Isachsen (23) fortsetter å vokse. I fjor omsatte Sophie Elise as for 4,8 millioner kroner i sitt andre driftsår. Det viser selskapets ferske årsregnskap for 2017. Sophie Elise as omsatte i fjor for drøyt 4,8 millioner kroner, en økning på over 33 prosent fra de snue 3,6 millioner kronene selskapet dro inn i 2016, som var selskapets første driftsår. Selskapet noterer et resultat på 3,8 millioner kroner, også det en økning fra 2016. (dn.no 30.5.2018).)

(Anm: Kronikk: Makten finnes også i rosa innpakning | Emilie Blichfeldt og Georg Blichfeldt Emilie Blichfeldt Filmskaper. Georg Blichfeldt Statsviter. Sophie Elise Isachsens blogg fungerer som bruksanvisning for kroppspress. «Dere har ikke fulgt med i timen. Det er en ny tid nå, og man påvirkes fra flere kanter enn kun utdannede journalister eller toppsjefer. Og jeg synes det er jævla kult», skriver Sophie Elise Isachsen. Hun er kåret til mektigste kvinne i norske medier av Medier24.com.  (aftenposten.no 14.1.2016).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

- «Når bloggere forteller om trening, husvask og at de har fylt på leppene, normaliseres sistnevnte»

(Anm: Å forby det vi «liker». I kampen mot utseendefiksemanien må vi ikke bare snakke om dattera. Vi må bekymre oss for firebarnsmoren også. (…) «Når bloggere forteller om trening, husvask og at de har fylt på leppene, normaliseres sistnevnte» (dagsavisen.no 7.5.2018).)

- Unge helt ned i 12-årsalderen vil endre på utseendet sitt. Dagens unge blir utsatt for kroppspress allerede før de når puberteten, viser en fersk rapport. SV krever reklameforbud mot plastisk kirurgi og slankepiller. Heller ikke barn slipper unna skjønnhetstyranniet, viser en rapport som nylig ble lansert av ungdomsorganisasjonen Press.

(Anm: Unge helt ned i 12-årsalderen vil endre på utseendet sitt. Dagens unge blir utsatt for kroppspress allerede før de når puberteten, viser en fersk rapport. SV krever reklameforbud mot plastisk kirurgi og slankepiller. Heller ikke barn slipper unna skjønnhetstyranniet, viser en rapport som nylig ble lansert av ungdomsorganisasjonen Press. I rapporten oppgir nærmere halvparten av unge mellom 12 og 13 år at de vil endre på noe ved eget utseende. Samtidig svarer tre av ti i samme aldersgruppe at de tror andre på deres alder tenker negativt om dem hvis de ikke ser bra ut. «Sjokkerende», er ordet leder Øystein Kolstad Kvalø i Press bruker om tallene. Han mener de vitner om et usunt fokus på å være perfekt. – Kroppspress er et stort problem i dagens samfunn, og mange opplever det som så altoppslukende at det går på helsa løs. Vi risikerer å få en generasjon ungdom som sliter med langvarige, psykiske helseplager, sier Kvalø. Og HER kan du lese rapporten fra Press. (dagsavisen.no 3.5.2018).)

(Anm: Prosjekt perfekt. Press sin rapport om kroppspress 2018. (press.no 20.3.2018).)

- Sett grenser for politikk Staten skal ikke bruke tid og penger på å regulere markedsføringen som brukes i et fullstendig lovlig marked..)

(Anm: Sett grenser for politikk | Ole Jacob Warlo, 1. nestformann, Oslo Vest FpU. Staten skal ikke bruke tid og penger på å regulere markedsføringen som brukes i et fullstendig lovlig marked. Christine Evjen fra Grønn Ungdom kritiserer 6. juni partier, åpenbart Frp, som fremmer markedsfrihet. Dette kaller hun for absurd. Jeg mener tvert imot det er absurd at Grønn Ungdom skal regulere hva hvert enkelt selskap skal reklamere for. (aftenposten.no 11.6.2018).)

– Leppefyllreklamer har blant annet fått Forbrukertilsynet til å reagere kraftig. Nå mener Linnéa Myhre at slik reklame bør forbys.

(Anm: – Kropp er ikke farlig, men når vi snakker om kropp bør vi unngå detaljer. Kroppspress, ansvar og påvirkningskraften til bloggere har skapt debatt de siste dagene. – Jeg synes reklame for plastisk kirurgi bør forbys, sier Linnéa Myhre. Hva slags ansvar har bloggere og influensene? Hvordan skal de håndtere rollen som forbilder? Hva slags kroppspress skaper de? (…) – Til slutt sitter vi alle og har lyst på Botox (…) Flere bloggere reklamerer for plastiske inngrep på bloggene sine og gir ut rabattkoder til trofaste lesere. Leppefyllreklamer har blant annet fått Forbrukertilsynet til å reagere kraftig. Nå mener Linnéa Myhre at slik reklame bør forbys. En av de som har fått med seg dette svaret, er blogger og forfatter Linnea Myhre. «På listen over spørsmål det er viktig å svare på fra 13 år gamle jenter», skriver Myhre ironisk på Twitter.(nrk.no 11.3.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

(Anm: – Jeg føler meg angrepet og fratatt retten til å mene. «Jeg prøver hver dag å være det forbildet jeg skulle ønske jeg hadde som ung. Og det vet jeg du også gjør», skriver blogger Sophie Elise i sitt svar til «Skam»-skuespiller Ulrikke Falch. SVARER FALCH: «Vi er mange som kjemper for mye bra – det er ikke min plass å fortelle meg at jeg er bedre enn deg, eller motsatt», skriver Sophie Elise i sitt svar til Ulrikke Falch. (nrk.no 31.1.2018).)

– Det er ikke unødvendige kosmetiske inngrep vi leger er utdannet til. (- Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst.)

(Anm: Det er ikke unødvendige kosmetiske inngrep vi leger er utdannet til. Kosmetikk-leger trenger etiske grenser | Henrik Vogt, lege, Phd; Andreas Pahle, fastlege, Bolteløkka legesenter. Å injisere fillers i leppene til russen er hverken forebygging, kur, lindring eller trøst. Når to leger markedsfører leppeforstørrelse overfor russejenter på Instagram, gir det en anledning for å dra opp grensen mellom kosmetisk virksomhet og god medisin. Medisinens mål er tradisjonelt å kurere og forebygge sykdom samt å lindre og trøste. Det finnes imidlertid flere gråsoner mellom dette og forsøk på å «forbedre» normaltilstander. Når grensene mellom sykdomsbekjempelse og slik «menneskeforbedring» tydelig overskrides, bør legeprofesjonen reagere. (aftenposten.no 16.4.2018).)

- VG felt i PFU: Denne reklamen er for lik de redaksjonelle sakene. Mener skillet må være enda tydeligere. Får skarp presseetisk kritikk for hvordan innholdsmarkedsføringen presenteres på forsida.

(Anm: VG felt i PFU: Denne reklamen er for lik de redaksjonelle sakene. Mener skillet må være enda tydeligere. Får skarp presseetisk kritikk for hvordan innholdsmarkedsføringen presenteres på forsida. - Kan fremdeles gjøre mer for å gjøre dette åpenbart, uttaler utvalget. For noen år siden var VG nærmest fast gjest i PFU for sin innholdsreklame og presentasjon av slik markedsføring, med tre fellelser fra mars 2015 til januar 2016. Siden den gang har det vært få slike saker og ingen fellelser mot mediehuset på dette området. Men torsdag lå tre klager om mediehusets innholdsmarkedsføring til behandling på utvalgets bord, og konklusjonen derfra var klar: (…) (medier24.no 26.4.2018).)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Det viktige skillet mellom journalistikk og reklame: Derfor ble VG felt i PFU forrige uke. (- PFU-BLOGGEN: - Er det kommersielt eller redaksjonelt? Leserne skal vite hva de klikker seg inn på, skriver Ingrid N. Jortveit.)

(Anm: Ingrid Nergården Jortveit er rådgiver i Norsk Presseforbund. Opprinnelig publisert på Presse.no. Det viktige skillet mellom journalistikk og reklame: Derfor ble VG felt i PFU forrige uke PFU-BLOGGEN: - Er det kommersielt eller redaksjonelt? Leserne skal vite hva de klikker seg inn på, skriver Ingrid N. Jortveit. (…) «Svekk aldri det klare skillet mellom journalistikk og reklame», står det i Vær Varsom-plakatens punkt 2.6. «Det skal være åpenbart for publikum hva som er kommersielt innhold.» Hva som er åpenbart gir ofte rom for diskusjon, noe som ble friskt diskutert i torsdagens PFU-møte. (medier24.no 3.5.2018).)

(Anm: Sannum om omstridt VG-kritikk: - Mediene er skeptiske til tydelig merking. PFU-medlem Eva Sannum mener etikken ikke kan styres av mediehusenes økonomiske utfordringer. (kampanje.no 2.5.2018).)

- Felt i PFU: VG-sjef Gard Steiro mener det gir en god bruker­opplevelse å bruke samme font på reklame og journalistikk. Men nå må han kanskje endre på praksisen, etter ny fellelse.

(Anm: Felt i PFU: VG-sjef Gard Steiro mener det gir en god bruker­opplevelse å bruke samme font på reklame og journalistikk. Men nå må han kanskje endre på praksisen, etter ny fellelse. - Vanskelig å forholde seg til PFU, mener Steiro. VG ble noe overraskende felt i Pressens faglige utvalg torsdag, for måten nettavisen presenterer innholdsmarkedsføring på. Utvalget mener avisen kan gjøre mer for å gjøre det åpenbart hva som er reklame og hva som er journalistikk - og kritikken går særlig på hvordan annonsene presenteres på forsida. Her kokte diskusjonen i praksis ned til hvilken font avisen bruker. På forsiden holder VG seg med den samme skriften for både redaksjonelt og kommersielt innhold. (medier24.no 26.4.2018).)

- VG felt i PFU etter klage fra tidligere ambassadør Stig Traavik. Avisen lot være å publisere hans svar i en av oppfølgersakene. Traavik klaget inn Verdens Gang på ti punkter - og fikk medhold på ett av dem.

(Anm: VG felt i PFU etter klage fra tidligere ambassadør Stig Traavik. Avisen lot være å publisere hans svar i en av oppfølgersakene. Traavik klaget inn Verdens Gang på ti punkter - og fikk medhold på ett av dem. VG avslørte sommeren 2017 at ambassadør Stig Traavik skal ha innledet hemmelige forhold til flere kvinner - hvor en av dem fikk 1,4 millioner kroner kroner i norsk bistand til organisasjonen hun ledet. (medier24.no 26.4.2018).)

- VG-sjef om PFU-fellelse: - Vi justerer kursen. Tar signalet fra PFU og tilpasser merking av kommersielt innhold. Som Kampanje har skrevet den siste uken, har Pressens Faglige Utvalg (PFU) fellelse av VG for dårlig merking av kommersielt innhold, skapt debatt i Medie-Norge.

(Anm: VG-sjef om PFU-fellelse: - Vi justerer kursen. Tar signalet fra PFU og tilpasser merking av kommersielt innhold. Som Kampanje har skrevet den siste uken, har Pressens Faglige Utvalg (PFU) fellelse av VG for dårlig merking av kommersielt innhold, skapt debatt i Medie-Norge. Nå forteller sjefredaktør Gard Steiro i VG at de har sett hele behandlingen av saken i PFU på nytt, og skal forsøke å gjøre som de ønsker. - For er det tydelig for dere hva som er bransjestandarden for merking nå? - Nei det er det jo ikke. Det er ikke noe tydelighet i dette. Men etter å ha hørt gjennom diskusjonen i PFU enda en gang, prøver vi å forstå hva de etterspør, også må vi jo bare justere kursen, sier han til Kampanje. (kampanje.no 4.5.2018).)

- Nå vil også VG satse på bloggere og influencere - Camilla Hellum (28) skal lede prosjektet. Kom selv med ideen, nå får hun ansvar for å gjennomføre den. Journalist Camilla Hellum «bytter side» - og blir prosjektleder i VGs kommersielle avdeling.

(Anm: Nå vil også VG satse på bloggere og influencere - Camilla Hellum (28) skal lede prosjektet. Kom selv med ideen, nå får hun ansvar for å gjennomføre den. Journalist Camilla Hellum «bytter side» - og blir prosjektleder i VGs kommersielle avdeling. Der får hun jobben med å kartlegge potensialet for nye influencer­samarbeid i mediehuset: - VG ruster seg for morgendagen mediesalg og ansetter ny ressurs for å imøtegå en stor etterspørsel i markedet, heter det i en melding. Hellum trer inn en nyopprettet stilling som prosjektleder for influencers­atsingen. Hun har tidligere jobbet som journalist for blant annet nyhetsappen Peil i VG, Kampanje, NRK og Akers Avis Groruddalen. 28-åringen har også drevet Urbania magasin, et bloggmagasin som skriver saker om Oslo, mat, drikke og reise. (medier24.no 9.5.2018).)

- Sponset depresjon. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland svinger øksen mot norske bloggere.

(Anm: Av Morten Hegseth, programleder i VGTV. Sponset depresjon. Barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland svinger øksen mot norske bloggere. Det er på tide. Ingen dør av at Sophie Elise Isaksen svarer bloggleserne sine med at måten hun fikk perfekte lepper på, jo, det var å fjerne «fett fra magen sist gang hun tok en neseoperasjon», for så å sprøyte det inn i leppene. Ingen går heller under av at Stina eller Marna tar med bloggleserne sine på en reise inn i restylanens verden eller at Linni Meister viser at hun får sin perfekte hake ved hjelp av Botox. (…) Vi har lenge spekulert på om grunnen til at norske tenåringer i dag gråter, sulter seg og fortviler i langt større grad enn før, kan være nettopp fordi det de siste årene har skylt en bølge av nye markedsførere innenfor kosmetikk og utseende over landet. (…) Nuvel. Det er uansvarlig. Både av influencerne selv, men også annonsørene, bloggnettverkene og oss i media som hauser dem opp. (vg.no 5.6.2018).)

(Anm: Tror VG kan skvise små bloggaktører. VG utfordrer store mediehus som Aller og Egmont i kampen om sosiale medier-profiler. Det vil gjøre livet vanskeligere for de mindre byråene, sier Nettavisen-redaktør. (…) Les også: Byråkamp om bloggtoppene. (…) Les også: Kraftig økning i toppbloggernes formuer. (dn.no 11.5.2018).)

- Lege kritiserer VGs MinMote etter artikkel om «gnisselår». Kaveh Rashidi synes han blir utnyttet til å selge klær og deo. Kaveh Rashidi synes VG skiller for dårlig på annonser og redaksjonelt innhold. Nå har avisen endret saken.

(Anm: Lege kritiserer VGs MinMote etter artikkel om «gnisselår». Kaveh Rashidi synes han blir utnyttet til å selge klær og deo. Kaveh Rashidi synes VG skiller for dårlig på annonser og redaksjonelt innhold. Nå har avisen endret saken. Kaveh Rashidi er lege, og stilte denne uken opp på en sak i MinMote om hvordan man unngår at lårene gnisser mot hverandre, om man går med kjole i sommervarmen. (medier24.no 25.7.2018).)

- Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger)

TV drug ads may have to zoom in on side effects (usatoday.com) (Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger))
ap.google.com 16.5.2008
WASHINGTON (AP) — Ville forbrukere få det samme varme, berusende budskapet fra en legemiddelannonse som lovet å løfte humøret dersom den også inntrengende ba dem rapportere sideeffekter som selvmordstanker og diaré? (— Would consumers get the same warm, fuzzy message from a drug advertisement that promised to lift their mood if it also urged them to report side effects like suicidal thoughts and diarrhea?)

I et forslag, som tilsynsmyndigheter vil vurdere fredag, er anført at det må inngå en kjøper-vær-årvåken beskjed i den rosenrød meddelelse for legemiddelreklame. (...) (Under a proposal regulators will consider Friday, that buyer-be-vigilant message would have to accompany the rosy messages of pharmaceutical promotions.)

TV-reklamer er blitt en hjørnestein for den farmasøytiske industri siden tilsynsmyndighetene åpnet slusene for et tiår siden. Firmaer bruker anslagsvis 3,5 milliarder dollar på reklameinnslag sist år. (TV promotions have become a cornerstone of the pharmaceutical business since regulators opened the floodgate a decade ago. Companies spent roughly $3.5 billion on spots last year.)

Men noen lovgivere og forbrukertalsmenn sier annonsene kan reklamene kan fremme overforskrivning av legemidler før alle sideeffekter er kjent. Ved å oppmuntre pasienter til å rapportere negative reaksjoner til FDA, håper de at tilsynsmyndigheter vil være i stand til å fange opp sikkerhetsproblemer tidligere. (...) (But some lawmakers and consumer advocates say the advertisements can encourage over-prescribing of medications before all their side effects are known. By encouraging patients to report negative reactions to FDA, they hope regulators will be able to catch drug safety problems sooner.)

En gallupundersøkelse publisert tidligere i år av Consumer Reports fant at bare 35 prosent av forbrukerne visste at de kunne rapportere sideeffekter til myndighetene. (...) (A Consumer Reports poll published earlier this year found that only 35 percent of consumers knew they could report drug side effects to the government.)

(Anm: Åpner for pushing av piller på tv. Fra nyttår får norske tv-kanaler lov til å servere hodepinetabletter i reklamepausen. Både leger og farmasøyter advarer mot frislipp.. (dn.no 20.10.2015).)

(Anm: Når medisinen blir din fiende. TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer (aftenposten.no 20.2.2016).)

- Annonsørinnhold. Dette bør du vite om reseptfrie medisiner mot feber og smerte. Produsert av VGPartnerstudio. (- Og er det farlig å bruke for mye av det?)

(Anm: Annonsørinnhold. Dette bør du vite om reseptfrie medisiner mot feber og smerte. Produsert av VGPartnerstudio. Du kjenner hodepinen banke, og går automatisk til medisinskapet for å hente ut tabletter. Men vet du egentlig om du velger den riktige smertestillende? Og er det farlig å bruke for mye av det? (…) – Paracetamol tolereres godt av de aller fleste, og er som regel førstevalget ved behov for smertestillende og febernedsettende medisin, forteller Lødøen. (...) Christine Pernille Lødøen er farmasøyt hos Vitusapotek. (…) Produkter som Ibux, Ibuprofen, Napren-E og Voltarol er alle et NSAID, og er å finne i denne gruppen med medisiner. (…) Men det må alltid tas hensyn til mulige bivirkninger og tidligere sykdomshistorie, da NSAIDs ofte har flere bivirkninger enn paracetamol, understreker farmasøyten. (vg.no 23.5.2018).)

- Da jeg begynte å bli bedre, fikk jeg en kraftig reaksjon, trolig på grunn av bruk av Ibux. Ifølge legene på Rikshospitalet var det ikke antibiotikakuren jeg reagerte på, men et av virkestoffene i Ibux.

(Anm: Tande på sykehus: – Jeg følte virkelig at jeg lå på dødsleiet. Daniel-André Tande fryktet for livet da han i all hast ble lagt inn på sykehus. – Jeg fikk panikk, forteller en åpenhjertig skihopper om sykdomsdramaet. (…) – Hele munnen var mer eller mindre et stort kjøttsår en periode, forteller Tande. Reagerte på Ibux Slik startet marerittet: – Jeg fikk en bakteriell infeksjon i luftveiene, men da jeg begynte å bli bedre, fikk jeg en kraftig reaksjon, trolig på grunn av bruk av Ibux. Ifølge legene på Rikshospitalet var det ikke antibiotikakuren jeg reagerte på, men et av virkestoffene i Ibux. – Jeg ble ordentlig dårlig. Sannsynlighet for å få Stevens-Johnson-syndromet er mindre enn sannsynligheten for å vinne i Lotto. Det er min type flaks. (nrk.no 30.5.2018).)

Ibuprofen (NSAID) er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans.

(Anm: Ibuprofen er knyttet til 31 % økning i risiko for hjertestans. (Ibuprofen linked to 31% increase in risk of cardiac arrest. (…) In particular, the research warned against the view of nonsteroidal anti-inflammatory drugs (NSAID) as without risk and advised against people using the pain killers who had pre-existing cardiovascular problems. (…) Of those who were taking NSAIDs, the use of ibuprofen was associated with a 31% increase in the risk of cardiac arrest. As well as this, patients taking diclofenac, another NSAID – only available by prescription in the USA and the UK, were found to have a 50% increase in the risk of cardiac arrest. (pharmatimes.com 16.3.2017).)

(Anm: Risikoen for depresjon økte med langvarig bruk av reseptbelagte smertestillende legemidler (medicalnewstoday.com 4.11.2013).)

(Anm: Reklame for legemidler kan bli krevd å zoome inn på sideeffekter (bivirkninger) (ap.google.com 16.5.2008).)

- VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. (- I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør.) (- VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Torry Pedersen Ans. redaktør og adm. direktør.)

(Anm: VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. (…) I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør. Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Torry Pedersen Ans. redaktør og adm. direktør. (vg.no 26.5.2018).)

- VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. (- VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Gard Steiro Ans. redaktør og adm. direktør.)

(Anm: VGs journalister og redaksjon har ingen rolle i produksjonen og publiseringen av dette innholdet. (…) I samarbeid med utvalgte annonsører utvikler VG Partnerstudio innhold av høy kvalitet, som publiseres på VGs plattformer. Innholdet fra VG Partnerstudio merkes tydelig og med annonsørens logo, så leseren klart kan oppfatte at innholdet er betalt for og produsert sammen med en annonsør. Aksjeselskapet VG Partnerstudio er et separat produksjonsselskap uten tilknytning til redaksjonen. Ingen i studioet jobber samtidig i redaksjonen i VG. VGs samfunnsoppdrag og rolle som uavhengig redaksjonell gransker påvirkes derfor ikke av VG Partnerstudio. Gard Steiro Ans. redaktør og adm. direktør (vg.no 26.5.2018).)

– Fra innsiden. (– Manus skal levere kanaluavhengig produksjon med den samme journalistiske og kreative kvaliteten VG Partnerstudio er kjent for.) (– Manus skal produsere innhold som bygger tillit mellom merkevare og forbruker, og ikke minst trigger handling, forteller daglig leder i Manus, Marianne Solheim og fortsetter. (– Nå gleder vi oss til fortsettelsen, og til å hjelpe norske merkevarer med alt fra tekst- og videoproduksjon, animasjoner, illustrasjoner og utvikling.)

(Anm: VG Partnerstudio oppretter søsterbyrået Manus! VG Partnerstudio har opplevd rask og massiv vekst de siste tre årene. Nå starter vi innholdsbyrået Manus, og sammen kan vi tilby enda mer helhetlige kommunikasjonsløsninger. – I VG Partnerstudio får vi stadig kundeforespørsler på om vi kan levere mer helhetlige løsninger enn i dag, der strategi og innhold til egne flater er tydelige ønsker. Det har vi tidligere ikke være rigget for, mens vi med to rendyrkede byråer nå er godt rustet for både ytterligere vekst og enda bedre leveranser til kundene våre, forteller administrerende direktør i VG Partnerstudio og styreleder i vårt nye søsterbyrå Manus, Jonas Ibsen Brynildsrud. Manus skal levere kanaluavhengig produksjon med den samme journalistiske og kreative kvaliteten VG Partnerstudio er kjent for. Innholdet skal skape interesse, leselyst og videovisninger gjennom smart, digital historiefortelling, i alle kundenes kanaler. Handlingsutløsende kommunikasjon – Manus skal produsere innhold som bygger tillit mellom merkevare og forbruker, og ikke minst trigger handling, forteller daglig leder i Manus, Marianne Solheim og fortsetter: – Vi har høye ambisjoner, og vi har allerede landet vår første kunde. Nå gleder vi oss til fortsettelsen, og til å hjelpe norske merkevarer med alt fra tekst- og videoproduksjon, animasjoner, illustrasjoner og utvikling. Om Manus: Manus ble startet oktober 2018. Byrået har som mål å bli et av Norges ledende innholdsbyråer og levere helhetlige innholdsløsninger. Daglig leder, Marianne Solheim, kommer fra stillingen som kundedirektør og leder for Isobars PR- og innholdsavdeling. Solheim har bred erfaring med strategisk og operativ utforming av innhold, til både betalte og redaksjonelle flater, og er ekspert på utforming av helhetlig kommunikasjon som bygger et positivt omdømme og øker merkevarepreferanse. Høres ikke dette bra ut? Les mer om hva Manus kan hjelpe deg med her. (vgpartnerstudio.no (12.12.2018).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Nå kommer medisinene som skal revolusjonere MS-behandlingen.

(Anm: Camilla Huuse, Nanna Johannessen. Nå kommer medisinene som skal revolusjonere MS-behandlingen. BERGEN (VG) Mandag kan et nytt medikament mot MS bli innført i Norge. Medisinen er ett av mange nye legemidler mot sykdommen som venter godkjennelse av norske myndigheter. I 2017 kom legemidlene kladribin (Mavenclad) og okrelizumab (Ocrevus) til Europa og fikk markedsføringstillatelse i Norge. Det er to av flere nye, revolusjonerende medisiner på sykdommen Multippel sklerose (MS) - en sykdom som angriper og ødelegger sentralnervesystemet. Mandag vurdere Beslutningsforum, som bestemmer hvilke medikamenter som skal brukes i Norge, om kladribin skal godkjennes. Okrelizumab vurderes trolig ved neste møte. – Jeg håper begge blir godkjent, og det er en seier for pasientene, sier en av Norges fremste på MS, overlege og professor ved Universitetet i Bergen og Nevrologisk avdeling på Haukeland, Kjell-Morten Myhr. (vg.no 21.4.2018).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Ny forskning: Så farlig er smertestillende. Vanlige smertestillende øker risikoen for å rammes av slag og hjerteinfarkt.

(Anm: Ny forskning: Så farlig er smertestillende. Vanlige smertestillende øker risikoen for å rammes av slag og hjerteinfarkt. (…) En ny studie viser at vanlige smertestillende kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. Resultatene er publisert i British Journal of Clinical Pharmacology. KRITISK: En ny studie viser at vanlige smertestillende midler kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer. – Det er merkelig at preparatene fremdeles kan kjøpes uten resept, sier Eva Swahn, kardiolog ved Linköpings universitetssykehus. (…) PILLEEKSPERT: Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør. Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk i Norge, mener den taiwanske studien i British Journal of Clinical Pharmacology bekrefter tidligere undersøkelser. (…) Fra før av er det kjent at smertestillende som blant annet Ibux, kan påvirke fruktbarheten. Under Ibux står det i Felleskatalogen: « Kan redusere fertilitet hos kvinner og anbefales ikke til kvinner som forsøker å bli gravide». (vg.no 21.3.2018).)

- Smertestillende: Tyr du til Paracet eller Ibux hver gang du har smerter? Det er ikke nødvendigvis farlig, men det kan gi bivirkninger. (- Vi anbefaler paracetamol som førstevalget ved behandling av kortvarig, moderat smerte, sier overlege Sigurd Hortemo ved Legemiddelverket til KK.)

(Anm: Amalie Solnørdal Nærø Journalist. Smertestillende: Tyr du til Paracet eller Ibux hver gang du har smerter? Det er ikke nødvendigvis farlig, men det kan gi bivirkninger. Det er fint å vite at vi kan ta en Paracet eller to når vi kjenner at hodepinen blir plagsom. Men hvor ofte benytter du deg av smertestillende preparater som Paracet og Ibux? - Det er helt greit å bruke smertestillende av og til når man har vondt. Vi anbefaler paracetamol som førstevalget ved behandling av kortvarig, moderat smerte, sier overlege Sigurd Hortemo ved Legemiddelverket til KK. (…) - Mange med tannpine tar mye smertestillende over flere dager. Det kan føre til leverskader. Det kan blant annet være fordi tannlegen er bortreist, at de ikke får time eller at de har tannlegeskrekk, sier hun til KK. (kk.no 29.5.2018).)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

- Paracetamol (acetaminophen)-indusert leverskade endrer det acyletanolaminbaserte anti-inflammatoriske signalsystemet i lever.

(Anm: Acetaminophen-Induced Liver Injury Alters the Acyl Ethanolamine-Based Anti-Inflammatory Signaling System in Liver. (...) These results may provide new pharmacological strategies for the prevention of the side effects derived from APAP-induced liver injury in humans, allowing the specific targeting of NAE-signaling elements such as PPARα and FAAH. Front. Pharmacol., 06 October 2017.)

(Anm: Paracetamol (acetaminophen) og diverse andre smertestillende midler (mintankesmie.no).)

(Anm: «Ufarlige» smertestillende knyttet til økt risiko for hjertestans. 'Harmless' Painkillers Associated With Increased Risk of Cardiac Arrest. Painkillers considered harmless by the general public are associated with increased risk of cardiac arrest, according to research published in the March issue of European Heart Journal - Cardiovascular Pharmacotherapy.1 Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) are among the most commonly used drugs worldwide and some, including ibuprofen, are available over the counter. (pharmpro.com 16.3.2017).)

- Ny forskning: Populært håndkøbsmedicin kan forstyrre unge mænds hormoner. Ibuprofen kan ændre unge mænds hormonbalance, viser ny dansk-fransk forskning. (- Den populære håndkøbsmedicin kan føre til, at unge mænds hormonbalance minder om en 70-årigs.)

(Anm: Ny forskning: Populært håndkøbsmedicin kan forstyrre unge mænds hormoner. Ibuprofen kan ændre unge mænds hormonbalance, viser ny dansk-fransk forskning. Er du en ung mand og har taget de smertestillede gigtpiller ibuprofen i bare 14 dage, så kan du risikere at skade produktionen af hormonet testosteron. Den populære håndkøbsmedicin kan føre til, at unge mænds hormonbalance minder om en 70-årigs. (dr.dk 9.1.2018).)

(Anm: Mange NSAID knyttet til hjertefeil. Many NSAIDs Associated With HF. 'A clear risk to some... and tighter regulation is justified'. (…) For the individual drugs, odds ratios ranged from 1.16 (95% CI 1.07-1.27) for naproxen to 1.83 (95% CI 1.66-2.02) for ketorolac, and were significant for the following: Diclofenac – Ibuprofen – Indomethacin – Ketorolac – Naproxen – Nimesulide – Piroxicam – Etoricoxib - Rofecoxib (medpagetoday.com 29.9.2016).)

(Anm: NSAID; non-steroidal anti-inflammatory drugs; Ikkesteroide antiinflammatoriske midler (no.wikipedia.org).)

- Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (- Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplett? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul i form av et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk.)

(Anm: Sunshine Policies (retningslinjer for åpenhet om interessekonflikter) og mørke skygger over Europa: Offentliggjøring av legemiddelindustriens utbetalinger til helsepersonell i ni europeiske land. (Sunshine Policies and Murky Shadows in Europe: Disclosure of Pharmaceutical Industry Payments to Health Professionals in Nine European Countries. (...) Er åpenheten om individuelle data obligatorisk og komplette? Flertallet av de frivillige retningslinjer inkluderer en "opt-out" (frameldelse)-klausul, gjennom et krav om individuelt samtykke, hvilket undergraver betydningen av en åpenhetspolitikk. (The majority of the voluntary codes include an “opt-out” clause, through a requirement for individual consent, that undermines the meaning of a transparency policy.) (...) Disclosure rules must follow EFPIA guidelines, but exceptions are allowed when these provisions are in conflict with national laws or regulations. Int J Health Policy Manag 2018 (ePublished: 14 March 2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Fatale bivirkninger av legemidler. (- Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig.)

(Anm: Fatale bivirkninger av legemidler. (...) Legene ved medisinsk avdeling mistenkte bivirkninger i 73,3 % av tilfellene, kirurgene i 27,3 %. Ingen ble meldt Bivirkningsnemnda» (1).) (...) «FDA mottar ved direkte innrapporteringer færre enn 1 % av alvorlige mistenkte legemiddelreaksjoner» (2). (...) Med ca. 830 000 døgnopphold ved norske sykehus i 2003 tilsier dette flere tusen legemiddelrelaterte dødsfall årlig. Flere andre studier bekrefter at forekomsten av alvorlige og dødelige legemiddelreaksjoner er svært høyt (4, 5). Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 786.)

(Anm: Myndighetenes innsats for å eliminere risiko for legemiddelskader. (Norra Magasinet - TV2 24.02.1997).)

- Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (- Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering.)

(Anm: Forskning: Antidepressiva linket til blodproppstilstand: Studie. (Research: Anti-depressants linked with blood clot condition: Study.) (...) Effekten av antidepressiva på venøs tromboembolisme (VTE) kan være en klasseeffekt. De mekanistiske veiene som ligger bak disse forbindelsene fortjener ytterligere evaluering. Ann Med. 2018 Jul 12:1-17.)

- Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell.

(Anm: Vanlig antidepressiva gir økt koronar aterosklerose (åreforkalkning) i dyremodell. (Common antidepressant increased coronary atherosclerosis in animal model.) (medicalnewstoday.com 9.4.2015).)

(Anm: - Brukere av antidepressiva har mer åreforkalkning og dermed økt risiko for hjertesykdom og hjerneslag sammenlignet med ikke-brukere (mintankesmie.no).)

(Anm: Symptoms and Diagnosis of Venous Thromboembolism (VTE) (heart.org - Updated:Feb 6,2018).)

- Villigheten til å påføre andre skade.

(Anm: - Villigheten til å påføre andre skade. Pr. John Braithwaite. CORPORATE CRIME in the Pharmaceutical industry, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498 (NÆRINGSLIVKRIMINALITET innen legemiddelindustrien, Routledge & Kegan Paul, 1984 ISBN: 0710200498).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (EFPIA) registrerte kritikere, utarbeidet "internasjonale rapporter," (drittpakker) og tilbød disse til sine medlemmer (LMI etc.) for å kunne imøtegå kritikere. (mintankesmie.no).)

– Bekymret over stort medisinforbruk.

(Anm: – Bekymret over stort medisinforbruk. Helse. (…) Folkehelseinstituttets direktør Camilla Stoltenberg er bekymret over det høye medisinforbruket.) (– Kunnskapen vi har i dag, er for dårlig. Vi har muligheter til å få mye bedre kunnskap om dette, og det haster nå som vi har en eldrebølge foran oss, sier Stoltenberg. (kommunal-rapport.no 12.6.2018).)

- Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) (- Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted.) (- Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler.) (- Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov.)

(Anm: Å skape legemidler uten bivirkninger. (Creating medicines without side effects.) Stor nytte forventes i kampen mot kreft, autisme, Alzheimers etc. (...) Mer presise presisjonsmedisiner. Inntil nå har legemidler blitt målrettet molekyler på en svært generell måte. Hvis et molekyl ble antatt å være skadelig kan forskere forsøke å utvikle et legemiddel som blokkerer det fullstendig. Men Zhus nye forskning fremhever minussiden (baksiden) ved tilnærmingen med å skyte med haglegevær. Et molekyl kan forårsake problemer på grunn av hva det gjør i en del av cellen, men samtidig gjør det samme molekylet noe helt annet i andre deler - kanskje noe enormt viktig. Så å stenge det helt ned ville være som å prøve å løse problemet med trafikkbelastning ved å forby biler. Nå, i stedet for primitivt å ødelegge et molekyl, uavhengig av dets mange funksjoner, kan leger angripe et bestemt molekyl som gjør en bestemt ting på et bestemt sted. Det legger et nytt nivå av presisjon til begrepet presisjonsmedisin - medisin skreddersydd nøyaktig til pasientens behov. (More Precise Precision Medicine Until now, drugs have targeted molecules in a very general way. If a molecule was thought to be harmful, researchers might try to develop a drug to block it entirely. But Zhu's new work highlights the downside of that shotgun approach. A molecule might be causing problems because of what it's doing in one part of the cell, but, at the same time, that same molecule is doing something entirely different in other parts -- perhaps something tremendously important. So shutting it down entirely would be like trying to solve the problem of traffic congestion by banning cars. Now, rather than crudely trying to block a molecule regardless of its many functions, doctors can target a specific molecule doing a specific thing in a specific location. That adds a new level of precision to the concept of precision medicine -- medicine tailored exactly to a patient's needs. ) (sciencedaily.com 6.7.2018).)

- Hva er små molekyler? Små molekyler har vært en avgjørende del av farmasøytisk forskning (legemiddelforskning) i løpet av det siste århundre, og utgjør det store flertallet av kommersielt markedsførte legemidler i dag, til tross for økningen i antall tilgjengelige biologiske i dag.

(Anm: What are Small Molecules? Small molecules have been a crucial part of pharmaceutical research over the last century, and make up the vast majority of commercially marketed drugs today, despite the increase in the number of biologics available currently. This drug was to become a small molecule drug which is still in use today, as part of 700-1,000 clinical trials annually. People know it better as aspirin. Many other small molecules are used today for pain relief, categorized as follows, and making up the great majority of pain-relieving drugs available today: - Non-steroidal anti-inflammatory drugs (NSAIDs) - COX-2 inhibitors – Opioids - Central analgesics - Topical analgesics - Topical anesthetics (news-medical.net 24.9.2018).)

- En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket.  (— Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet.)

(Anm: En stor andel farlige kjemikalier er merket feil. En av fem farlige kjemikalier er feil eller mangelfullt merket. Det viser en landsdekkende kontrollaksjon med farlige kjemikalier og biocidprodukter som Miljødirektoratet gjennomførte i mai. Nærmere 900 kjemikalier og 51 biocidprodukter som selges i byggevareutsalg, mat, sport, hobby, bil og båtbutikker ble kontrollert. — Feilmerkede produkter kan være farlig for mennesker og miljø. Det er viktig med riktig informasjon om farene ved produktet, sier seksjonsleder Mathieu Veulemans. (miljodirektoratet.no 5.7.2018).)

- Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger.

(Anm: Hva hvis «moderne» hjerteinfarktpasienter bare sitter igjen med bivirkninger av anbefalt behandling? BARE BIVIRKNINGER: I ytterste konsekvens vil gammel medisin ikke ha NOEN effekt – bare bivirkninger. Da vil et «sukkertøy» (placebo) komme best ut i en sammenligning med den gamle medisinen, men pasientene trenger ingen av dem, skriver artikkelforfatterne. (…) Hvem har ansvaret for å rydde opp når det er skjellig grunn til å tro at et produkt som var bra for tidligere generasjoner av pasienter, kanskje nå er blitt mer til ugagn og forurensning enn nytte? (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker.

(Anm: Forskrivninger av legemidler med depresjon som bivirkning (sideeffekt) øker. (Prescriptions Grow for Meds with Depression Side Effect.) (…) Den generelle forekomsten av legemidler i USA med depresjon som mulig bivirkning økte betydelig fra 37,2 % i perioden 2005-2006 til til 38,4 % i 2013-2014 .) (medpagetoday.com 29.6.2018).)

- Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) (- "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.")

(Anm: Vanlige legemidler kan bidra til depresjon. (Common Drugs May Be Contributing to Depression.) Over en tredjedel av amerikanerne tar minst ett legemiddel med depresjon som en potensiell bivirkning, rapporterer en ny studie. (…) "Det har vært en økning i selvmord, som vi vet," sa dr. Muskin. "Er det korrelert med bruken av disse legemidlene? Det ærlige svaret er det vet vi ikke. Kan det spille en rolle? Det ærlige svaret er ja, selvfølgelig kan det.") (nytimes.com 13.6.2018).)

- Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande.) (- Biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå.)

– Ångestdämpande längre än ett halvår - går emot rekommendation. (– Det är alarmerande, menar forskare bakom en studie som Sveriges Radio tagit del av.) (- Enligt både svenska och internationella rekommendationer ska vuxna endast använda sig av dessa medel mellan två till fyra veckor - då biverkningar som beroende, glömska och mardrömmar kan uppstå. (netdoktor.se 9.8.2018).)

- Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. (- "Toksinet (giften) deaktiverer mitokondrier, noe som resulterer i tap av energiproduksjon.) (- Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon.)

(Anm: Studie: Sykdomsfremkallende tarmbakterier stenger av energiproduksjon i vertsceller. Forskere rapporterer i en ny studie at bakterien Helicobacter pylori - en viktig bidragsyter til gastritt, sår og magekreft - motstår kroppens immunforsvar ved å stenge av energiproduksjonen i cellene i mageforingen som virker som en barriere for infeksjon. (…) "Toksinet (giften) ødelegger mitokondriene, noe som resulterer i tap av energiproduksjon," opplyste Blanke. "Når cellen prøver å kompensere ved å omfordele ressurser fra andre deler av cellen utløses et signal som trigger cellen til å stoppe produksjonen og begynne å bryte ting ned." (…) Funksjonell, men fortsatt i live, mister cellen til slutt evnen til å avverge infeksjon. (news-medical.net 31.5.2018).)

- Lavt utdannede henter mest medisin. (- De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede.)

(Anm: Lavt utdannede henter mest medisin. (…) De med lavest utdanning hentet i gjennomsnitt ut reseptbelagte legemidler rundt tre ganger oftere enn de høyest utdannede. (…) Kort utdanning er assosiert med større utgifter til legemidler. (…) I en lederartikkel publisert i samme utgave drøfter man om folk med høy utdanning er mer skeptiske eller mer realistiske til hva medisiner kan gjøre for helsen, og hvorvidt lavt utdannede er mer tilbøyelige til å følge legemiddelindustriens og helsemyndighetenes råd om legemiddelbruk. Tidsskr Nor Legeforen (16.10.2012).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

- Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (- Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.)

(Anm: Overdiagnose i primærhelsetjenesten: kartlegging, problemforståelse og det å finne løsninger. (Overdiagnosis in primary care: framing the problem and finding solutions.) (…) Overdiagnostisering kan skade pasienter ved å føre til overbehandling (med tilhørende potensielle toksisiteter (giftigheter), diagnoserelatert angst eller depresjon, og merkelapper (sette merkelapp på; stemple) eller negative økonomiske og sosiale konsekvenser.) (- Arbeidet med å redusere overdiagnostisering hindres grunnet leger og pasienters mangel på bevissthet om problemet og ved forvirring om terminologi, med overdiagnostisering ofte er flettet sammen med relaterte konsepter. BMJ 2018;362:k2820 (Published 14 August 2018).)

- Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen.

(Anm: Nav: – Økende fattigdom i Norge. Fra 2011 til 2015 gikk andelen fattige i Norge opp fra 7,7 prosent til 9,3 prosent av befolkningen. Det viser en ny rapport fra Nav. (- Rapporten viser også at realinntekten for de fattige i praksis har stått stille i perioden 2012 til 2015, slik at gapet til både de rikeste og resten av befolkningen har økt. (aftenposten.no 14.11.2017).)

- Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette.

(Anm: Nesten én av ti i Norge får uføretrygd – Nav tror økningen vil fortsette. (…) Mer uførhet blant folk under 54 år – Etter en periode med en stabil andel uføre ser vi nå at andelen øker. (…) Økningen i uføreandelen skjer i aldersgruppene under 54 år, mens aldersgruppene 60 til 64 og 65 til 67 år hadde en nedgang på henholdsvis 0,3 og 0,9 prosentpoeng. (aftenposten.no 20.6.2018).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (– Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol.

(Anm: Eie eller leie — det nye klasseskillet (…) EIEPRESS (…) Å eie egen bolig har blitt selve målet med tilværelsen og et statussymbol. Å kjøpe en leilighet handler ikke om å skape seg et hjem, men har i stedet blitt en økonomisk investering som får store utslag om man ikke henger med. (…) Dagens boligmentalitet skaper sosial ulikhet og bidrar til vår tids moderne klasseskille.) (dagbladet.no 4.8.2015).)

- De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. (- Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik.) (- «Generasjon leietaker» i gjeldskrise.).)

(Anm: De som leier ut boliger blir subsidiert over skatteseddelen på bekostning av de de leier ut til. Det er dypt urettferdig for de som leier, og ikke kommer seg inn på boligmarkedet. Men det er jo nesten ingen som snakker om, sier sjeføkonom Elisabeth Holvik. pp «Generasjon leietaker» i gjeldskrise. - De som leier bolig, subsidierer de som eier. Snill beskatning av bolig gjør at de som ikke har råd til å kjøpe bolig, subsidierer de som har råd. - Det er urettferdig, sier DNs boligpanel. (dn.no 24.6.2015).)

- LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. (- Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby.)

(Anm: LEIEBOERFORENINGEN: – DRAMATISK FOR SVÆRT MANGE. Plutselig ble husleien til Ingers pleietrengende sønn nesten doblet av kommunen. Inger Høier-Nordby må bruke av oppsparte midler hver måned etter at Oslo kommune satte opp leien i leiligheten der sønnen bor. Høier-Nordby er verge for sønnen, som bor i en bolig for folk med store behov for praktisk bistand og omsorgstjenester. Leiligheten ligger i bydel Østensjø i Oslo. I mai fikk Høier-Nordby et brev fra bydelen hvor det står at husleien vil bli regulert til gjengs leie fra 1. august. Den nye leien oppgis til 11.580 kroner. Med kabel-tv og utgifter til middag som serveres i boligen, er den månedlige regningen fra kommunen 13.479 kroner. – Tidligere betalte vi 7.300 kroner med middag og kabel-tv, forteller Høier-Nordby. (…) Reagerer kraftig ​Anne Hanshus er verge for sin psykisk utviklingshemmede søster, som bor i en annen leilighet i samme leilighetskompleks som Høier-Nordbys sønn. Som verge er det hun som styrer sin søsters økonomi. Hun er svært kritisk til kommunens fremgangsmåte overfor beboerne. (tv2.no 15.12.2018).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Boligmarkedets store tapere. (- Utleiere kan le hele veien til banken.) (- Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen.)

(Anm: Boligmarkedets store tapere. Boliglånsforskriften gjør unge til tapere. Utleiere kan le hele veien til banken. (…) - Analyser fra Finanstilsynet og Norges Bank viser at boliglånsforskriften virker etter hensikten. Færre enn før tar opp svært store lån når de kjøper bolig, forklarte finansminister Siv Jensen. (…) - Ler hele veien til banken Eiendomsutvikler og tidligere eiendomsmegler Terje Tinholt er enig i at de unge er taperne. - De yngre er taperne i dette markedet. Vi som sitter med mindre hybler for å leie ut, kan le hele veien til banken, sier Tinholt til Finansavisen. (dagbladet.no 20.6.2018).)

- Rapport: Omfattende boligmangel for studenter.

(Anm: Rapport: Omfattende boligmangel for studenter. Over tre år etter at regjeringen lanserte studentboligsatsingen, mangler det fortsatt 14.000 studentboliger for å nå målet. (…) – En trygg bolig gir en bedre studiehverdag, sier leder i Norsk studentorganisasjon (NSO), Håkon Randgaard Mikalsen. (nrk.no 23.7.2018).)

- «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere.

(Anm: 20 lærere i Osloskolen. «Den viktigste enkeltfaktoren til skjevheten i Osloskolen, er boligpolitikken.» Ved å sammenligne boligpriser og resultater på nasjonale prøver, er dette iøynefallende, skriver 20 barneskolelærere. (dagsavisen.no 20.6.2018).)

- Hvorfor «trygge områder» (‘Safe Spaces’) er viktige for mental helse — spesielt på høyskoler (universiteter).

(Anm: Why ‘Safe Spaces’ Are Important for Mental Health — Especially on College Campuses. How we see the world shapes who we choose to be — and sharing compelling experiences can frame the way we treat each other, for the better. This is a powerful perspective. For the better half of my undergraduate years, nearly everyone seemed to have something to say about “safe spaces.” Mentioning the term had the potential to elicit heated reactions from students, politicians, academics, and anyone else remotely interested in the topic.  Headlines about safe spaces and their relevance to free speech on college campuses flooded the editorial sections of news outlets. This occurred, in part, as a result of widely publicized incidents regarding safe spaces at universities across the country. (healthline.com 3.6.2019).)

- Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet».(- Ikke grådighet, men veldedighet.) (- Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans.) (- Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk.)

(Anm: Paven ut mot menneskers «umettelige grådighet». Under midnattsmessen i Vatikanstaten julaften tok pave Frans et oppgjør med menneskers griskhet og dagens forbrukersamfunn. (- Ikke grådighet, men veldedighet. Ikke overdådighet, men enkelhet, sa pave Frans. Videre ba ham om at vi ikke må miste vårt grunnlag og gli inn i en verden av overforbruk. – Og vi bør spørre oss selv, bryter jeg brød med dem som ikke har noe? (aftenposten.no 25.12.2018).)

- Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. (- IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg.)

(Anm: Den rikeste tidelen i Norge eier mer enn 2,5 millioner nordmenn til sammen. Erna Solberg får skylda. - Nå er det så mye kake til de rikeste at samholdet i samfunnet snart sprekker, sier SV. IKKE BEKYMRET: Erna Solberg sier de økende ulikhetene i formue kommer fordi 2017 var et veldig godt år for AS Norge. (- Det er et problem dersom ulikheten øker på andre dimensjoner enn formue. (…) sier Solberg. (dagbladet.no 25.12.2018).)

(Anm: Sosiale helseforskjeller. De som har lang utdanning og god økonomi, lever lengre og har færre helseproblemer enn de som har kortere utdanning og dårligere økonomi. Slike sosiale helseforskjeller ser vi både for landet som helhet og i fylker og kommuner. (fhi.no 30.6.2014).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- Bor trangt (7 %). (- Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %).)

(Anm: Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015.  (…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. (…) Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

- FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke.

(Anm: FIKK BOLIGEN SIN ØDELAGT AV MUGG: – Vi ble alvorlig syke. Hvis muggsopp får fotfeste i boligen din, kan det føre til store materielle skader og ikke minst helseplager. (…) Vi fikk astmamedisin og ble satt på antibiotika, men ingenting hjalp. Hele sommeren ble ødelagt og vi orket ikke å gjøre noe som helst, forklarer Chatagnier. Selv korte turer på butikken og trappetrinnene opp i tredje etasje, der leiligheten ligger, var uoverkommelige hindre. (tv2.no 11.10.2019).)

-  Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. (- Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet.)

(Anm: Kommunevalg 2019. Skoler i forfall: – Det er en grunn til at lærere og elever sliter. Manglende vedlikehold, fukt og mugg går på helsa løs. Det er en direkte sammenheng mellom lærere og elevers dårlige arbeidsmiljø og det store vedlikeholdsetterslepet på norske skoler, mener overlege Jan Vilhelm Bakke i Arbeidstilsynet. (tu.no 7.9.2019).)

- Soppsykdommer kan påvirke alle.

(Anm: Soppsykdommer. Typer Soppsykdommer. (Fungal Diseases. Types of Fungal Diseases.) Soppsykdommer kan påvirke alle. (...) (cdc.gov).)

- Den glemte boligpolitikken. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.)

(Anm: Den glemte boligpolitikken. Leiemarkedet på Oslos østkant er lite fungerende for de som trenger det mest. (- Noen må leie bolig i perioder av livet, andre må leie hele livet. Vi må slutte å omtale det å leie som et problem, og heller gjøre noe med leieboeres vilkår.) (- I år er det valg. I Oslo leier 30 % av innbyggerne. Noen leier mens de venter på å bli boligeiere. Andre vil aldri klare å bli boligeiere. Vi trenger en politikk for disse. (dagsavisen.no 16.4.2019).)

- Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. (- 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken.) (- Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen.)

(Anm: Under halvparten av husholdninger med lav inntekt eier sin egen bolig. Andelen husholdninger som eier egen bolig har falt de siste årene. Nedgangen er størst blant husholdninger med utsatt økonomi. 76,8 prosent av husholdningene i Norge eide boligen sin i 2018, viser nye tall fra den registerbaserte boforholdsstatistikken. Dette er en liten nedgang fra 2015, da 77,5 prosent eide boligen. Det er imidlertid store forskjeller i eierandeler etter inntekt, og nedgangen er størst blant husholdninger med lav inntekt. Dette samsvarer med utviklingen vi har sett ellers. (ssb.no 7.5.2019).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (- Et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.)

(Anm: Den tredje boligsektor – en mulig løsning. (…) Vi har fortalt at et rendyrket markedsstyrt boligmarked segregerer, er urimelig og setter velferdsmodellen i fare.) (vartoslo.dk 16.4.2019).)

(Anm: UNEQUAL SCENES (unequalscenes.com).)

- Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik.

(Anm: Unike bilder viser de enorme forskjellene mellom fattig og rik. (tv2.no 19.8.2018).)

(Anm: Segregering. Segregering er å skille enkelte menneskegrupper vekk fra andre innen samme samfunn. Det motsatte blir kalt integrasjon eller integrering. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Diskriminering. Diskriminering betyr å behandle noen mindre gunstig enn andre. Ordet brukes oftest for å betegne en usaklig eller urimelig forskjellsbehandling av individer på grunnlag av deres kjønn, religion, tilhørighet til etniske grupper, nasjonaliteter eller nedsatt funksjonsevne. Dette gjenspeiles i begreper som for eksempel rasediskriminering og kjønnsdiskriminering. Kilde: Store norske leksikon.)

- Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) (- I 2012 var innendørs luftforurensning linket til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning.) (- Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft / inneklima.) 

(Anm: Er ditt hjem skadelig for deg? (Is your home harming you?) Ny forskning belyser dødelige effekter av innendørs forurensning. Ny forskning publisert i tidsskriftet Science av Total Environment har pekt på de farlige helsevirkningene av innendørs forurensning, og ber om politikk som sikrer tettere oppfølging av luftkvaliteten. I 2012 var innendørs luftforurensning knyttet til 4,3 millioner dødsfall globalt, sammenlignet med 3,7 millioner for utendørs luftforurensning. Byfolk tilbringer vanligvis 90 % av tiden innendørs, og dette har vært knyttet til "Sick Building Syndrome", der beboerne utvikler en rekke negative helseeffekter knyttet til inneluft. (medicalnewstoday.com 19.4.2016).)

(Anm: Varför ökar lungcancer hos personer som inte röker? Det är en fråga som cancerforskare i Sverige grubblar på. Därför startar de nu ett nytt forskningsprojekt som går ut på att analysera cancerceller från personer som är sjuka i lungcancer men som aldrig rökt. (netdoktor 23.12.2015).)

- Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima.

(Anm: Hva er radon? For høye verdier av radon i inneklimaet kan være helseskadelig. Omlag 300 mennesker dør hvert år i Norge som følge av for høye verdier av radon i inneklima. (…) Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? Radongass er en radioaktiv gass. Den er en fargeløs edelgass uten lukt eller smak. Gassen oppstår blant annet når uran brytes ned. Dette grunnstoffet finnes i de fleste bergarter og jord. Når radon er brutt ned, dannes såkalte radondøtre. Både radon og radondøtre avgir radioaktivt stråling. Radon avgir alfastråling. Disse strålene kan skade kroppen din, for eksempel cellene i luftveiene. LES OGSÅ: Tørrhoste – når er det grunn for bekymring? (dagbladet.no 5.2.2019).)

- Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.)

(Anm: Ulikhetsgapet som kan ramme Sverige. (- Svenske husholdninger og bedrifter har en tikkende gjeldsbombe som har passert ti tusen milliarder svenske kroner, og som fortsatt vokser.) (- Pensjonistene får stadig lavere pensjon i andel av sin siste årslønn. Gapet mellom fattig og rik er nå større i Sverige enn i USA, hevder han. ** Andelen under OECDs fattigdomsgrense i Sverige har økt fra syv til 17 prosent. Sverige har nå flere milliardærer enn USA, målt mot innbyggertallet.) (vg.no 1.9.2018).)

- Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt.

(Anm: Regulering av ulikheter for helse og ikke-smittsomme sykdommer (NCD): I mangel av (effektiv) atferdsmessig innsikt. (Regulation for health inequalities and non‐communicable diseases: In want of (effective) behavioural insights.) Abstrakt. Døds- og sykdomsbelastningen av ikke-smittsomme sykdommer faller uforholdsmessig på «medlemmer» av lavere sosioøkonomiske grupper. The European Law Journal 2018 (First Published: 30 April 2018).)

- Leder. Økt ulikhet - et faresignal. (- Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land.)

(Anm: Leder. Økt ulikhet - et faresignal. De økonomiske ulikhetene er sterkt økende verden over, og et landene som skiller seg mest negativt ut, er USA. (…) I World Inequality Report 2018 samles økonomiske data fra fem kontinenter. Den nye rapporten viser at ulikheten øker i nesten alle regioner, men at det er store forskjeller fra land til land. (…) At Norge er et av de industrialiserte landene med lavest ulikhet, er en verneverdig norsk verdi. Når ulikheten øker, må det oppfattes som et faresignal. (vg.no 21.12.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (- En ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet.)

(Anm: Bekymringer knyttet til studier etter markedsføring som kreves av legemiddelkontrollen FDA. (The trouble with those post-marketing studies required by the FDA.) For å sikre at et nytt legemiddel virker på rett måte etter at markedsføringstillatelsen er gitt krever Food and Drug Administration (FDA) at et legemiddelfirma regelmessig skal utføre en såkalt studie etter markedsføring. Men en ny analyse fant en foruroligende mangel på rettidig gjennomføring så vel som fundamental informasjon. Spesielt at én av fire studier aldri ble offentlig formidlet. (…) Det var også mangel på oppdatert informasjon om fremdriften på om lag én tredjedel av disse studiekravene. (statnews.com 12.6.2018).)

– Trenger vi en havarikommisjon for legemidler?

(Anm: – Trenger vi en havarikommisjon for legemidler? Nylig ble MS-legemidlet daklizumab (Zinbryta) trukket tilbake etter ett år på markedet. (– Ved et så spektakulært legemiddelkrasj som daklizumab burde alle detaljer i godkjenningsprosessen fra A til Å granskes med lupe av uhildede personer. Pasienter døde eller fikk varig men. Det må vi lære av – det skylder vi dem som ble rammet. (dagensmedisin.no 29.5.2018).)

(Anm: Offentlige granskninger. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddeløkonomi, bivirkninger og legemiddelomsetning (mintankesmie.no).)

– Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». (- Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore.)

(Anm: Michael Moore sammenligner USA med tv-serien «The Handmaid's Tale». I den prisbelønte tv-serien «The Handmaid's Tale» som er basert på Margaret Atwoods roman fra 1985, foregår handlingen i det totalitære samfunnet Gilead, som styres av et fundamentalistisk styre, hvor kvinners livmor blir behandlet som om det var statens eiendom. På grunn av lave fødselsrater, blir friske kvinner sendt i en slags «fødetjeneste» der målet er at de skal føde et barn for et utvalgt ektepar. – Vi lever i «The Handmaid’s Tale», sier den verdenskjente dokumentaristen i et intervju på tv-showet «Real Time with Bill Maher» fredag. (…) – Hvor var punktet om hvor alle skulle reist seg og gjort noe? Men det er vanskelig å finne, siden det skjer i det små. Det er slik fascisme fungerer, sa Moore. (nrk.no 1.7.2018).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Driver forsøksmedisinering på eldre. (– Dette er et kjempealvorlig problem, vi tar livet av folk med overmedisineringen.)

(Anm: Driver forsøksmedisinering på eldre. MANGE MEDIKAMENTER: 570.000 eldre fikk fem eller flere ulike legemidler på resept i 2017. 76.000 hjemmeboende eldre fikk minst 15 ulike legemidler i 2017. – Eldre overmedisineres, vi har altfor stor tro på medisiner som løsning på folks problemer, sier sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard. (…) – Det er overmedisineringen som er det største problemet i dag, sier Bruusgaard. (dagensmedisin.no 15.6.2018).)

- Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. (- Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede.) (- Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss.)

(Anm: Tester medisiner basert på dårlige dyrestudier. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. Nå viser en ny studie at godkjenningsinstanser ikke får avgjørende informasjon om forskningen som er gjort på dyr i forkant. De fleste av oss stoler på at vi trygt kan delta i utprøving av nye legemidler. (…) Færre enn 15 prosent av kliniske studier er vellykkede. Det betyr at de aller fleste deltar i slik medisinsk forskning til liten nytte. Penger og ressurser kastes bort, og i verste fall utgjør forskningen en fare for oss. (etikkom.no 15.6.2018).)

- Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. (- Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter.) (- DM Pharma er på lik linje med Dagens Medisin en uavhengig nyhetskanal og følger redaktørplakaten. Alt innhold er opphavsrettslig beskyttet.) (- BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til EFFECTOR.)

(Anm: Eget PR-byrå for legemiddelindustrien etablerer seg i Norge. BRANSJEVETERAN: Lars Henrik Østevold har bakgrunn fra både Novartis og Pfizer, og skal lede det norske kontoret til Effector. Dagens Medisin Pharma er for ledere og ansatte i legemiddelindustrien, apotekene, klinikken, myndighetene og politikere. Vi gir deg de viktigste legemiddel- og apoteknyhetene. DM Pharma kommer tre ganger i uken til abonnenter. Abonnementet gir også tilgang på nyhetsarkivet og frokostmøter. (dagensmedisin.no 16.5.2018).)

(Anm: Tidenes Arendalsuke-innsats. LMI og medlemsselskapene har gjennomført en svært aktiv Arendalsuke, med over 20 arrangementer og mange flere møteplasser. (lmi.no 21.8.2018).)

- Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe.

(Anm: Et republikansk lobbyfirma står bak Washingtons nyeste pro-legemiddelindustri-pressgruppe. (A Republican lobbying firm is behind Washington’s newest pro-pharma advocacy group.) (- Det er fortsatt uklart hvem som finansierer organisasjonen, men gruppen innrømmet torsdag at de var avhengige av "risikovillig kapital (seed money («smøring») fra mennesker innen legemiddelindustrien." (statnews.com 4.10.2018).)

(Anm: CGCN Group is an integrated advocacy and strategic communications firm that specializes in helping corporations, non-profits and trade associations navigate complex legislative and regulatory issues. (cgcn.com).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

- Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (- Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4).

(Anm: Har antidepressiva en langsiktig nytteverdi? (...) Når det gjelder dødelighet av antidepressiva heter det i en studie på 378 400 deltakere at «risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere» (4). Det er således ikke overraskende at sykefraværet fra det tidspunktet SSRI-preparater ble introdusert på markedet (1993) har økt fra et svært lavt nivå til å bli verdens høyeste (5). Tidsskr Nor Legeforen 2018 (03.05.2018).)

- Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.)

(Anm: - Rapport: Selvmord skjer ofte tett opp mot behandling. Nesten halvparten av alle selvmord begått i Norge i en periode på seks år, ble begått av pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. (- 1910 selvmord ble begått av pasienter som har hatt kontakt med spesialisthelsetjenesten for psykisk helse og rus i sitt siste leveår.) (- Hele to tredjedeler av dem som døde i selvmord etter kontakt med psykisk helsevern hadde minst ett døgnopphold det siste året. – Her er tallet er såpass dramatisk og da må vi utvikle bedre og mer systematisk oppfølgingstiltak for denne pasientgruppen. (vg.no 18.12.2018).)

- Bruk av antidepressiva linket til høyere risiko for tidlig død: studie. (- Risikoen for tidlig død ble økt med 33 prosent blant brukere av antidepressiva sammenlignet med ikke-brukere.) (- I videre analyser konkluderte forskerteamet at selv om legemidlene kan være risikable i befolkningen generelt, kan risikoen blant personer med hjerte- og karsykdommer være lavere på grunn av deres antikoagulerende effekter.)

(Anm: Antidepressant use linked to higher risk of premature death: study. A new study has identified a link between antidepressant use and early death, CTV News reported. In the study, the investigators performed a meta-analysis of 16 studies involving a combined 378 000 patients to analyse the possible association between antidepressant use and death risk, finding that the risk of premature death was increased by 33 percent among antidepressant users compared to non-users. — Study author Paul Andrews noted that while not all studies reported exact causes of death, among the studies that did, the causes of death ranged from heart attacks and stroke to accidents. Andrews said that deaths involving accidents were unsurprising because "we know that antidepressants have negative effects on cognitive functioning as well." In further analyses, the research team concluded that although the drugs may be risky in the general population, their risk among people with cardiovascular disease could be lower due to their anticoagulant effects. Andrews suggested alternatives to antidepressants such as psychotherapy, stating "[psychotherapies] don't have the negative physiological effects…and they work just as well in the short term." (firstwordpharma.com 19.9.2017).)  

(Anm: Levealder og dødsårsaker (mintankesmie.no).)

(Anm: The Mortality and Myocardial Effects of Antidepressants Are Moderated by Preexisting Cardiovascular Disease: A Meta-Analysis. Psychother Psychosom 2017;86:268-282.)

- Bruk av antidepressiva knyttet til økt dødelighet hos pasienter med kronisk obstruktiv lungesykdom (KOLS) (chronic obstructive pulmonary disease).

(Anm: Antidepressant Use Associated With Increased Mortality in Patients With COPD. LAUSANNE, Switzerland -- June 29, 2018 -- Use of serotonergic antidepressants is associated with a small but significant increase in rates of respiratory-related morbidity and mortality among older adults with COPD, according to a new study published in the European Respiratory Journal. (dgnews.docguide.com 29.6.2018).)

(Anm: SEROTONERGIC ANTIDEPRESSANT USE AND MORBIDITY AND MORTALITY AMONG OLDER ADULTS WITH COPD. Eur Respir J. 2018 Jun 25. pii: 1800475.)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat (Paxil: paroxetin; paroksetin etc.).

(Anm: Anklager om fusk med Novo-forskning. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. En norsk professor beskylder Novo Nordisk for at have skjult oplysninger om selvmordsforsøg i forbindelse med depressionspillen Seroxat. Det kommer frem i programmet "Den Mørke Side", der sendes lørdag på P1. Programmet er lavet i samarbejde med Forbrugerrådets blad Tænk, skriver Politiken. Professor i farmakologi, Ivar Aursnes, har forsket i det materiale, som Novo Nordisk i 1990 sendte til myndighederne for at få godkendt Seroxat. Aursnes anklager Novo Nordisk for i materialet bevidst at have forsøgt at skjule data om flere selvmordsforsøg i den gruppe, som tog Seroxat. (dr.dk 5.5.2006).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

- Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for SSRI sammenlignet med placebo.)

(Anm: Alvorlig bivirkning. Det står å lese i rapporten at bruk av lykkepillen kan øke faren for selvmord. (…) Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes til avisen VG.) (…) Nå har Glaxo kommet frem til 11 selvmordsforsøk i gruppen på 3455 som fikk SSRI, mot ett selvmordsforsøk i placebogruppen på 1978.) (Dvs. 700 % økning i antall selvmordsforsøk for Seroxat sammenlignet med placebo. (etikkom.no (Forskningsetikk 6. årgang juni 2006 - Nr. 2-06).)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: Paroksetin (paroxetine); markesføres i Norge under handelsnavn som bl.a. Seroxat; Paroxetine; Paxil i USA.)

(Anm: Ivar Aursnes's scientific contributions. while affiliated with University of Oslo (Oslo, Norway) and other places. (researchgate.net).)

- Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa).

(Anm: Varsler hevder Forest bestakk studieleder for å favorisere Cipramil (Celexa). Whistleblower Claims Forest Bribed Study's Investigator to Favor Celexa. A whistleblower's complaint from 2011 that was unsealed Jan. 20 in a federal district court alleged that Forest Pharmaceuticals paid the principal investigator of a federally funded antidepressant drug study to fix the results in favor of the company's drug Celexa (United States ex rel. Pigott v. Forest Pharmaceuticals Inc., D. Md., No. 1:11-cv-00717, unsealed 1/20/12) (…) Only Explanation for Study's Bias: Kickbacks According to the complaint, the NIMH initially entered into a contract for the STAR*D study with the University of Texas in September 1999 with Rush as the P.I. Celexa is a selective serotonin reuptake inhibitor or SSRI. SSRIs prevent the body's reuptake or removal of a naturally-occurring neurotransmitter that it is believed to have a positive impact on mood. For More Information The complaint from 2011 can be found at http://op.bna.com/hl.nsf/r?Open=jaqo-8qvqcd. (bna.com 1.2.2012 (BNA - BLOOMBERG).)

(Anm: Antidepressiva (SSRI) Lundbeck (mintankesmie.no).)

(Anm: Cipralex (Lexapro) (escitalopram) - Cipramil (Celexa) (cipramil) (citalopram) - H. Lundbeck A/S (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

- Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (- Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod.)

(Anm: Kapoor fortjener absolutt fengselsstraff, men det gjør også enkelte andre ledere innen legemiddelindustrien. (…) Insys Therapeutics grunnlegger John Kapoor og hans tidligere gjengemedlemmer hos det skamløse legemiddelfirmaet bør få maksimale straffer for sine skammelige roller for å fyre opp under en opioidkrise som har krevd utallige liv og opprørt en hel nasjon. (…) Faktisk senere denne måneden møter Novartis i en rettssak i en lavere Manhattan-domstol for angivelig å ha brukt samme taktikk. Men lederne blir sjelden stilt for retten (tiltalt.) (…) Forskjellen her er at opioider var involvert - ikke antipsykotika eller antidepressiva - og, viktigere, dødsfall oppstod. (statnews.com 2.5.2019).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (farmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

- En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer.

(Anm: Psykiatritidsskrift oppfordres til å trekke tilbake kontroversiell Celexa (Cipramil)-studie etter nylige avslørte detaljer. (Psychiatry journal is urged to retract controversial Celexa study over newly disclosed details.) En gruppe forskere vil at American Journal of Psychiatry skal trekke tilbake en studie publisert i 2004 etter at nylig tilgjengelige dokumenter tyder på at Forest  Laboratories, firmaet som solgte legemidlet som var gjenstand for studien, villedet legemiddelkontrollen om nøkkeldetaljer. (…) Statsadvokat oppfordrer til å gjenåpne en undersøkelse av en Allergan-enhet for påstått bedrageri. For nesten åtte år siden betalte en Allergan-enhet (AGN) 150 millioner dollar for å forlike kriminelle anklager om ulovlig markedsføring av tre legemidler. (…) Spesielt indikerer dokumentene at Forest Laboratories skjulte kritisk informasjon som viser at antidepressivet Celexa (Cipramil) ikke var effektivt hos barn. (statnews.com 8.2.2018 / 21.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny studie: Raddiser er mer skråsikre. (…) Scorer lavt på åpenhet. (…) Lite svekket selvtillit (forskning.no 7.1.2019).)

- Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen.

(Anm: Innsats mot alvorlig korrupsjon må på dagsordenen. Korrupsjon er et mangetydig begrep. Korrupsjon er tyveri av politiske, sosiale og økonomiske goder fra befolkningen. I fattige land, men ikke bare der, skaper korrupsjon fattigdom, sosial marginalisering, politisk nepotisme og terrorisme. Korrupsjon ødelegger den sunne konkurransen i næringslivet og tilliten til den offentlige forvaltningen. Bestikkelser av offentlige tjenestemenn er regnet som en alvorlig form for korrupsjon. (aftenposten.no 8.6.2018).)

- Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende.

(Anm: LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Aftenposten mener: Korrupsjon gnager samfunn i stykker. Indirekte bidrag til korrupsjon er også ødeleggende. (…) Stater og selskaper som benytter seg av hemmelige konti i såkalte skatteparadis bidrar indirekte til korrupsjon fordi de bidrar til strukturer som gjør korrupsjon mulig. (aftenposten.no 25.1.2017).)

- Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.)

(Anm: - Salg av legemidler -- med litt hjelp fra en journalist. (Selling drugs - with a little help from a journalist.) Hvordan blir egentlig journalister rekruttert når de arbeider på vegne næringslivsklienter? En annonse rykket inn tidligere i år av PR-firmaet Chandler Chicco Agency gir et innblikk. (How exactly are journalists recruited to work on behalf of corporate clients? An advertisement placed earlier this year by public relations firm Chandler Chicco Agency offers an insight. BMJ 2001;323:1258.)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. (- Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene.)

(Anm: Betalte for positive aksjeartikler for å lure investorer – får smekk av myndighetene. Amerikanske selskaper hyret inn pr-firmaer for å drive opp interessen for en aksje – og fikk deretter skribenter til å skrive om aksjen på populære businessblogger. Nå setter det amerikanske finans- og kredittilsynet SEC ned foten. Hvis et selskap betaler noen for å publisere eller gjøre tilgjengelig artikler om dets aksje, må det gi beskjed til offentligheten og investorer. Disse selskapene, promotørene og skribentene har angivelig villedet investorer ved å skjule betalte kampanjer som objektive og uavhengige analyser, sier direktør Stephanie Avakian i det amerikanske finanstilsynet SEC i en pressemelding. Ifølge finanstilsynet har det siktet 27 individer og mindre selskaper for å ha betalt for skjult reklame, som deretter er blitt publisert på businessmedier- og blogger som Forbes, Seeking Alpha, Yahoo Finance, Benzinga, TheStreet og The MotleyFool, ifølge CNN. Artiklene skal ha vært svært positive til aksjene som er involvert. (dn.no 11.4.2017).)

- Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter.

(Anm: Säkerheten i vården bör fokusera på prevention. Lär av flyget, kärnkraftverken och offshoreindustrin! I jämförelse med hur flyg-, kärnkrafts- och offshore-industrin hanterar och analyserar sina risker ligger den svenska sjukvården långt efter. (…) Studier som belyser omfattningen av medicinska misstag i Sverige saknas; däremot visar ett flertal internationella studier att problemet är omfattande [24]. (Läkartidningen 1999;96:3068-73).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (...) Legemidler fremstår nå som den viktigste årsak til mitokondriell skade, noe som kan forklare mange bivirkninger. Alle klasser av psykofarmaka er dokumentert å skade mitokondriene, så vel som statiner, acetaminophen som for eksempel paracetamol, og mange andre. (Mol Nutr Food Res. 2008 Jul;52(7):780-8).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. (Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease.) Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.)

- Tarmbakterier signaliserer til mitokondrier ved tarmbetennelse og kreft.

(Anm: Gut bacteria signaling to mitochondria in intestinal inflammation and cancer. Abstract The gastrointestinal microbiome plays a pivotal role in physiological homeostasis of the intestine as well as in the pathophysiology of diseases including inflammatory bowel diseases (IBD) and colorectal cancer (CRC). Emerging evidence suggests that gut microbiota signal to the mitochondria of mucosal cells, including epithelial cells and immune cells. Gut microbiota signaling to mitochondria has been shown to alter mitochondrial metabolism, activate immune cells, induce inflammasome signaling, and alter epithelial barrier function. Both dysbiosis of the gut microbiota and mitochondrial dysfunction are associated with chronic intestinal inflammation and CRC. This review discusses mitochondrial metabolism of gut mucosal cells, mitochondrial dysfunction, and known gut microbiota-mediated mitochondrial alterations during IBD and CRC.) Gut Microbes. 2019 Mar 26:1-20.)

- Mikrobielle metabolitter i tarmen kan endre aktiviteten til immunblokkerende midler. (- Effekten av ipilimumab, et anti-CTLA-4-middel, kan bli kompromittert (brakt i fare) av sammensetningen av tarmmikrobiota hos pasienter med avansert kreft, ifølge funn presentert på ESMO 2019-kongressen i Barcelona, Spania.)

(Anm: Gut microbial metabolites may alter the activity of immune blockade agents. Topic: Basic science / Cancer Immunology and Immunotherapy. The efficacy of ipilimumab, an anti-CTLA-4 agent may be compromised by the composition of gut microbiota of patients with advanced cancer, according to findings presented at the ESMO 2019 Congress in Barcelona, Spain. In particular, short-chain fatty acids (SCFAs), which are the main metabolites of the gut microbiota and are produced in the colon through bacterial fermentation of dietary fiber, have a direct effect on immune cells. (esmo.org 28.9.2019).)

- For å oppdage sykdommer tidligere, la oss snakke bakteriers hemmelige språk.

(Anm: To detect diseases earlier, let's speak bacteria's secret language. Bacteria "talk" to each other, sending chemical information to coordinate attacks. What if we could listen to what they were saying? Nanophysicist Fatima AlZahra'a Alatraktchi invented a tool to spy on bacterial chatter and translate their secret communication into human language. Her work could pave the way for early diagnosis of disease -- before we even get sick. (ted.com - October 2018).)

- "Jeg ble instruert å selge OxyContin": En legemiddelkonsulent hos Purdue Pharma forteller om hvordan han ble betalt for å pushe opioider. (- Da Sean Thatcher var salgsrepresentant hos Purdue Pharma, som produserer OxyContin, klaget ofte leger han besøkte over at pasientene deres utviklet toleranse mot smertestillende opioider. Thatcher, som arbeidet for firmaet mellom 2009 og 2015 i Montana ble bedt om å fortelle de forskrivende leger at dosene skulle økes, og å presisere at avhengighet ikke er det samme som toleranse eller "pseudoavhengighet".) (- Han fikk en bonus basert på antall opioidresepter som legene han besøkte forskrev, hvor høyere salg av OxyContin utløste spesielt store bonuser.)

(Anm: “I Was Directed to Market OxyContin”: A Purdue Pharma Rep Tells How He Was Paid to Push Opioids. When Sean Thatcher was a sales rep at Purdue Pharma, which makes OxyContin, doctors he visited often complained that their patients were developing tolerance to the opioid painkiller. Thatcher, who worked for the company between 2009 and 2015 in Montana, was instructed to tell the prescribers to increase the dose, and to clarify that addiction isn’t the same as tolerance, or “pseudoaddiction.” He received a bonus based on the number of opioid prescriptions written by the physicians he visited, with higher sales of OxyContin in particular garnering bigger bonuses. (motherjones.com 6.5.2018).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter (sales representatives) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

- Norske myndigheter betaler Facebook mer og mer for å spre innlegg. Forskere mener sponset innhold kan være problematisk fordi forvaltningen ikke skal betale for politisk budskap.

(Anm: Norske myndigheter betaler Facebook mer og mer for å spre innlegg. Forskere mener sponset innhold kan være problematisk fordi forvaltningen ikke skal betale for politisk budskap. Høsten 2015 kom rekordmange asylsøkere til Norge. For å få kontroll på situasjonen lanserte norske myndigheter Facebook-kampanjen «Stricter asylum regulations in Norway». Departementenes bruk av penger på sponsede innlegg på sosiale medier øker. Over de siste tre årene har departementene gått fra å bruke nesten ingenting til over 250.000 kroner på betalt innhold, viser en spørrerunde Aftenposten har utført. Alle departementene har svart, bortsett fra Klima- og miljødepartementet, Kommune- og moderniseringsdepartementet og Landbruks- og matdepartementet. Det er foreløpig et lavt beløp, men trolig vil det øke, mener forskere. – Sponset innhold kan være problematisk fordi forvaltningen ikke skal betale for det som defineres som politisk budskap, sier medieforsker ved Institutt for samfunnsforskning, Kjersti Thorbjørnsrud. (aftenposten.no 5.5.2018).)

- Svar disse 8 spørsmålene for å finne ut hvor private dine personlige data egentlig er.

(Anm: Answer These 8 Questions to Find Out How Private Your Personal Data Really Is (time.com 23.3.2018).)

(Anm: I Found Out Everything Facebook Knows About Me — And You Can Too. (…) The Basics. If you go to Facebook’s Accessing Your Facebook Data page, you can download all the data Facebook has collected on you. It’ll take a few minutes to assemble an archive, but while you’re waiting the page lays out the information you can expect to see. (time.com 26.3.2018).)

(Anm: Søk, søkemotorer, søkeord, annonsering, internett etc. (mintankesmie.no).)

- Kan du fortelle meg hvilket hotell du overnattet på i går? spurte han - Nei, det er jeg ikke komfortabel med å dele, svarte Zuckerberg. - Er du komfortabel med å fortelle meg hvem du har sendt meldinger med? - Nei, det vil jeg ikke, svarte Zuckerberg. - Det er hva alt handler om. Ditt privatliv, og din kontroll over det, avsluttet Durbin.

(Anm: Facebook-skandalen. - Ville gjort det annerledes i dag. Facebook-sjef Mark Zuckerberg ble grillet i tirsdagens høring i Senatet. (Dagbladet): Det var stilt store forventninger til hva Facebook-gründer Mark Zuckerberg ville si under høringen i Senatet, og de fleste tenkte at han ville bli grillet av senatorene til stede. Senator Richard Durbin sparte ikke på kruttet. - Kan du fortelle meg hvilket hotell du overnattet på i går? spurte han - Nei, det er jeg ikke komfortabel med å dele, svarte Zuckerberg. - Er du komfortabel med å fortelle meg hvem du har sendt meldinger med? - Nei, det vil jeg ikke, svarte Zuckerberg. - Det er hva alt handler om. Ditt privatliv, og din kontroll over det, avsluttet Durbin. (dagbladet.no 11.4.2018).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

- Flere hundre selskaper sitter på min personlige informasjon. Ny personvernlov gir deg flere rettigheter til å bestemme over dine data, men hvem sitter egentlig på dem? Her får du flere tips til hvordan du kan rote frem aktører som har dataene dine, inkludert en ny app som scanner epostkontoen din.

(Anm: Flere hundre selskaper sitter på min personlige informasjon. Ny personvernlov gir deg flere rettigheter til å bestemme over dine data, men hvem sitter egentlig på dem? Her får du flere tips til hvordan du kan rote frem aktører som har dataene dine, inkludert en ny app som scanner epostkontoen din. Internett er ikke bygget for å gjøre deg anonym. Faktisk lagrer de fleste IT-systemer haugevis med informasjon om oss. Til DN sier Datatilsynet at jeg sannsynligvis vil få en 800 meter høy papirbunke med A4-ark om jeg printet ut all informasjon om meg som er lagret digitalt. (…) Interesseorganisasjonen for interaktiv markedsføring (INMA) driver en side som opplyser at det finnes 115 selskaper som driver med «interessebasert markedsføring», altså annonser som tilpasses etter hvilken informasjon de har om meg. (…) Slik undersøker du epostkontoen din Appen Sesam Key (iOS/Android) ble lansert fredag. Den fungerer slik at man logger inn med sin epostbruker, så gjør appen en gjennomgang av deler av informasjonen i epostene dine, som avleser hvilke nettsteder du har vært i kontakt med. Foreløpig støttes kun kontoer fra Google og Microsoft, men på sikt kommer det flere. Axel Borge i Sesam forklarer: – Fra her bruker vi åpne data for å knytte domenenavnet vi fant i emnetoppen [også kalt epostheader] din med ulike registre og lister. For eksempel bruker vi Enhetsregisteret og Wikipedia. Det er denne gjennomgangen av mine over 20 000 eposter i Gmail som gjør at jeg vet jeg har hatt kontakt med 506 domener som potensielt har mine personlige data. (…) Appen hjelper meg med tre ting: - Be om innsyn i hvilke data de har om meg - Be om sletting av mine data - Be om å få mine data i et maskinlesbart format. Fra her kan jeg sende standardbrev via min egen epostadresse til alle, eller bare noen utvalgte organisasjoner. (…) Appen gjør det lettere å komme i kontakt med rett instans i organisasjonene du vil komme i kontakt med. Basert på DNS-lister og læring av hvilke adresser som gir en feilmelding prøver appen å finne epostkontoer man kan kontakte. (nrk.no 25.5.2018).)

- Facebook delte brukerdata med fire kinesiske selskaper. Skal ha delt brukerdata om blant annet religiøse og politiske standpunkt. Facebook har hatt partnerskap med 60 mobilutviklere for å hjelpe dem med å skreddersy applikasjoner som viser Facebook-lignende opplevelser.

(Anm: Facebook delte brukerdata med fire kinesiske selskaper. Skal ha delt brukerdata om blant annet religiøse og politiske standpunkt. Facebook har hatt partnerskap med 60 mobilutviklere for å hjelpe dem med å skreddersy applikasjoner som viser Facebook-lignende opplevelser. Det meldte The New York Times tidligere denne uken. Nå har Facebook bekreftet at kinesiske Huawei er et av selskapene, sammen med også Lenovo, OPPO og TCL. Det skal også ha vært en samarbeid med Apple, Blackberry, Samsung og Amazon, skriver Financial Times. (dn.no 6.6.2018).)

- Vil du stresse ned? Slett Facebook, viser studien. (- Hvis Cambridge Analytica ikke gjorde at du slettet Facebook for alltid, kan dette: En ny studie viser at å avslutte sosiale medier kan dramatisk redusere stressnivået.)

(Anm: Want to de-stress? Delete Facebook, study suggests. If Cambridge Analytica didn't put you off Facebook forever, this might: a new study says that quitting the social media network can drastically lower your stress levels. The Cambridge Analytica scandal — also known as the largest data leak in Facebook history — caused the social network to lose around a million daily users from the United States and Canada. If you're not one of these users, and the thought of your personal data being used to manipulate voters is not enough to make you abandon the platform, perhaps this new study will change your mind. Researchers at the University of Queensland in Brisbane, Australia — led by Prof. Eric Vanman, who is a senior lecturer at the university's School of Psychology — wanted to investigate the impact of quitting Facebook on the users' stress levels and overall well-being. The results, which have just been published in the Journal of Social Psychology, may convince you to #DeleteFacebook — if not in protest, then out of concern for your health. (medicalnewstoday.com 5.4.2018).)

- Selv mindre farlig stress kan påvirke langsiktig helse, advarer studie.

(Anm: Even minor stress can impact long-term health, study warns. That exposure to stress is a risk factor for many health problems, such as cardiovascular issues, anxiety and depression, and chronic pain, is a familiar idea. Yet we may think that it's only certain kinds of major stressors — such as getting fired, going through a breakup, or undergoing surgery — that significantly impact our lives. But, recent research explains that even small stressors can harm our long-term health if we hold on to how they make us feel. (medicalnewstoday.com 10.4.2018).)

(Anm: Let It Go: Lingering Negative Affect in Response to Daily Stressors Is Associated With Physical Health Years Later. Psychol Sci. 2018 Mar 1:956797618763097.)

- Å miste personlig velstand («rikdom») kan forkorte livet ditt.

(Anm: Å miste personlig velstand (rikdom) kan forkorte livet ditt. (Losing personal wealth might shorten your life.) Det kommer ikke som noen overraskelse for alle at pengerrelatert stress kan påvirke helsen din. For første gang har forskere imidlertid vist at tap av personlig velstand (rikdom) kan øke risikoen for dødelighet betydelig. (medicalnewstoday.com 6.4.2018).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Fra og med mandag skal Facebook synliggjøre for brukere alle appene de har delt opplysningene sine til.

(Anm: Facebook kan ikke utelukke flere tilfeller datamisbruk. Facebook-topp Sheryl Sandberg utelukker ikke at flere tilfeller av systematisk misbruk av Facebooks persondata kan ha funnet sted. (…) Fra og med mandag skal Facebook synliggjøre for brukere alle appene de har delt opplysningene sine til. Til tross for at Facebook nå ser framover på en ny tid med nye retningslinjer for personvern, utelukker ikke Sandberg at flere tilfeller av systematisk misbruk fra fortiden igjen hjemsøker Facebook. (hegnar.no 6.4.2018).)

- Facebook har en lang historie med å beklage seg, men gjør faktisk lite. (- Uken etter at The Observer og New York Times avslørte hvordan Cambridge Analytica hadde brukt millioner av amerikaneres Facebook-data, skrev jeg hvordan denne skandalen var en naturlig konsekvens av selskapets forretningsmodell.)

(Anm: Facebook har en lang historie med å beklage seg, men gjør faktisk lite. Kommentar: Facebook har i årevis beklaget når det glipper med brukernes personvern, men ikke endret seg tilstrekkelig til å hindre neste glipp. Skal vi tro dem denne gangen? Og hvor viktig er det egentlig? Uken etter at The Observer og New York Times avslørte hvordan Cambridge Analytica hadde brukt millioner av amerikaneres Facebook-data, skrev jeg hvordan denne skandalen var en naturlig konsekvens av selskapets forretningsmodell. (nrkbeta.no 9.4.2018).)

- Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige.

(Anm: Listhaug og Trump er tegn på en ny orden. Sosiale medier løfter frem det folkelige. Men det folkelige kan også være grumsete, uregulert, uten filter - og ofte uten oppsyn. Jeg har stor respekt for Harald Stanghelle og sluker hver setning av det han skriver. Denne uka skrev han i Aftenposten om Listhaug under tittelen «Forfører Listhaugs metode». Som vanlig bra og lærerikt, men jeg savnet en dypere dimensjon. Han skriver om sosiale medier som har gitt nye verktøy til autoritær propaganda. Han tar også for seg hvorfor Listhaug skriver ting som er usant. I hans øyne er dette forføring via propaganda. Men fenomenene Listhaug eller Trump er mer enn hva journalister flest ser. Jeg tror Listhaug og Trump er symptomer på alvorlige og dyptgående samfunnsendringer, en ny orden. De opponerer mot den gamle ordenen og dens spilleregler. De oser av forakt for det eksisterende. De er fed up, det virker som om de vil ha hevn. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.) (- Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til.)

(Anm: - Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (…) - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til. (…) Statsministeren var ikke den eneste profilen som kastet glans over åpningen av Facebook Norge. Det gjorde også alpinist Aksel Lund Svindal. (kampanje.no 31.5.2016).)

- Microsoft-sjefen sier teknologiselskapene må reguleres. Demokratiet står på spill – regulér «Big Tech», sier Microsofts president. – Vi må samarbeide med myndighetene for å beskytte noe som er mye viktigere enn teknologi; demokratiet.

(Anm: Microsoft-sjefen sier teknologiselskapene må reguleres. Demokratiet står på spill – regulér «Big Tech», sier Microsofts president. – Vi må samarbeide med myndighetene for å beskytte noe som er mye viktigere enn teknologi; demokratiet. Det var her før oss, og det må eksistere og fungere etter oss. Kraftsalven mot egen bransje avleveres av Brad Smith, president i Microsoft i et intervju med NPRs All Things Considered Smith har denne uken gitt ut boken Tools and weapons – The promise and the peril of the digital age sammen med Carol Ann Browne, der de blant annet tar for seg de amerikanske teknologigigantene som har vokst frem de siste årene. Han mener ingen andre har fått holde på så lenge uten å bli regulert som det teknologi-gigantene har kunnet, og at det har gjort det mulig for dem å bli svært store på kort tid (nrk.no 14.9.2019).)

- Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke.

(Anm: Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke. Informasjon om hvem man ringer kan potensielt være sensitive personopplysninger. For eksempel kan det si noe om man er i kontakt med helsevesenet. (nrk.no 26.3.2018).)

- Pengene renner inn for den pensjonerte alpinisten Aksel Lund Svindal. (- Ifølge DNs aksjonærregister var selskapet blant annet på eiersiden i forbrukslånsbanken Monobank samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Østlandet ved utgangen av 2018.)

(Anm: Pengene renner inn for den pensjonerte alpinisten Aksel Lund Svindal. Den tidligere fartskongen Aksel Lund Svindal og faren dro inn ni millioner i fjor gjennom selskapet A Management. (…) Ifølge DNs aksjonærregister var selskapet blant annet på eiersiden i forbrukslånsbanken Monobank samt Sparebank 1 SR-Bank og Sparebank 1 Østlandet ved utgangen av 2018. (…) I årsregnskapet står det at selskapet har gjeld til Aksel Lund Svindal på 46 millioner. Siden mange av investeringene er i selskaper som ikke er børsnotert, samt eiendom, er de reelle verdiene trolig langt høyere. (dn.no 9.7.2019).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Datatilsynet: Høyre brøt loven da partiet kartla tusenvis av velgere. (- Den eneste grunnen til at tilsynet ikke vurderer å ilegge et straffegebyr, var at saken var foreldet da Høyre høsten 2018 meldte den inn.)

(Anm: Datatilsynet: Høyre brøt loven da partiet kartla tusenvis av velgere. Før valget i 2013 samlet Høyre inn flere tusen navn og rangerte dem etter hvor tilbøyelig de var til å stemme på partiet. – Lovbrudd, konkluderer Datatilsynet. Datatilsynet konkluderer med at partiet Høyre brøt med personvernlovgivningen da det i valgkampinnspurten i 2013 kartla potensielle Høyre-velgere for å sende dem målrettet partireklame. Den eneste grunnen til at tilsynet ikke vurderer å ilegge et straffegebyr, var at saken var foreldet da Høyre høsten 2018 meldte den inn. (aftenposten.no 1.7.2019).)

- Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. (- FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti.)

(Anm: Høyre granskes av Datatilsynet: Lastet opp medlemsdata til Facebook. Høyre granskes av Datatilsynet for mulige brudd på lov om behandling av sensitive personopplysninger. Erna Solbergs parti har varslet at data om opptil 25-30.000 medlemmer ble delt med Facebook. FÅR MANGE LIKES: Statsminister og Høyre-leder Erna Solberg viste frem sin egen populære Facebook-side da hun i 2016 åpnet det norske kontoret til verdens største sosiale medium. Tre år tidligere fikk Facebook tilsendt store mengder medlemsdata fra Solbergs parti. (nrk.no 21.6.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (- Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget.)

(Anm: Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere. Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (…) Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet. – Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen. (aftenposten.no 2.10.2017).

(Anm: Facebook-skandalen vokser kraftig i omfang. Facebook mener opp mot 87 millioner av deres brukere kan være berørt av Cambridge Analytica-skandalen. (aftenposten.no 4.4.2018).)

- Facebook-sjef Mark Zuckerberg sier at rundt 146 millioner personer kan ha mottatt innhold fra et russisk firma som er anklaget for valginnblanding.

(Anm: 146 millioner kan ha mottatt innhold fra firma anklaget for valginnblanding. Facebook-sjef Mark Zuckerberg sier at rundt 146 millioner personer kan ha mottatt innhold fra et russisk firma som er anklaget for valginnblanding. Zuckerberg sier Facebook har avdekket rundt 470 brukere og Facebook-sider tilknyttet St. Petersburg-baserte internett Research Agency (IRA). Firmaet, som i forrige måned ble rammet av sanksjoner fra USAs regjering, er anklaget for å ha blandet seg inn i det amerikanske valget i 2016. Ifølge Zuckerberg kan dets innhold på sosiale medier ha nådd 146 millioner mennesker. Det antallet inkluderer 126 millioner Facebook-brukere, samt rundt 20 millioner personer som «trolig mottok informasjon» på Instagram. (nettavisen.no 9.4.2018).)

- Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. (- Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig.)

(Anm: Mediegigant husker alt du har gjort på Finn.no de siste 17 årene. Detaljert informasjon om hva du gjorde på finn.no helt tilbake i 2001, er lagret hos medie- og annonsekonsernet Schibsted. Hva de tjener på videresalg av persondata, er hemmelig. Datatilsynet ba om innsyn i mappa om lagret informasjon om enkeltpersoner i fire selskaper, blant annet Schibsted, på vegne av en testperson. Testpersonen var en kollega. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier juridisk rådgiver i Datatilsynet, Tobias Judin. På kontoret til Judin står bunker på bunker med papirer som inneholder millioner av opplysninger om hva landets største mediekonsern, Schibsted, lagrer om en enkeltperson. (nrk.no 30.3.2018).)

- Facebook blir fremstilt som den store stygge ulven. Men de er ikke alene: VGs app delte data med 55 tredjeparter. - Vi har mistet kontrollen over dataene om oss selv.

(Anm: PETTER BAE BRANDTZÆG, seniorforsker ved SINTEF. Facebook blir fremstilt som den store stygge ulven. Men de er ikke alene: VGs app delte data med 55 tredjeparter. - Vi har mistet kontrollen over dataene om oss selv. Og ikke bare på Facebook! Facebook er den siste uken blitt fremstilt som den store stygge personvernsulven i media, men hva med media selv og hva med norske tjenesteleverandører - ivaretar de vårt personvern? Facebook er bare en del av et større problem der våre persondata er blitt en ettertraktet handelsvare som selges i enormt nettverk av tredjepartsaktører. Persondata om deg og meg samles inn i storskala. Dette er en informasjonsdeling du og jeg ikke har oversikt over. Knapt nok de som leverer og lager tjenestene har oversikt. Massive mengder informasjon flyttes og selges kontinuerlig til databaser over landegrenser og mellom ulike aktører. Norske nettjenester og nettaviser er også aktive aktører i denne tvilsomme forretningsmodellen, hvor informasjon om deg og meg er råvarer. (medier24 27.3.2018).)

- Facebook-skandalen: Mannen som avslørte skandalen som ryster Mark Zuckerberg: - Gjemmer seg bak sannheten. (- Målet mitt var ikke å angripe Facebook. Facebook har bare vært helt utrolig lite samarbeidsvillig, har Wylie uttalt til The Washington Post.)

(Anm: Facebook-skandalen: Mannen som avslørte skandalen som ryster Mark Zuckerberg: - Gjemmer seg bak sannheten. Christopher Wylie varslet om misbruk av persondata. Han sier han målet hans ikke var å angripe Facebook. (…) I en kronikk i avisa The Guardian skriver Wylie selv om hvordan han i januar fortalte britiske myndigheter om den kommende skandalen. - Fra første stund, har Facebook - hvor jeg fortsatt er sperret ute - gjemt seg bak sannheten. Det var først da jeg viste fram dokumenter som kontrakter og fakturaer, som viste at CA hadde finansiert innhenting av personopplysninger fra Facebook-profiler, at selskapet ble nødt til å innrømme feilen, skriver Wylie i The Guardian. SNAKKER UT: I et eksklusivt intervju med CNN snakker Facebook-sjef Mark Zuckerberg ut om krisa selskapet har opplevd i det siste. Han garanterer at alle som har fått sine personlige opplysninger misbrukt, skal få beskjed om det. Les hele saken her: https://www.dagbladet.no/nyheter/zuckerberg-jeg-forklarer-meg-gjerne-for-kongressen/69638523 Video:...  Da Wylie først varslet om persondataene, trodde han at Facebook ville bidra til å avdekke skandalen og endre innstillingen til personvern, skriver Aftenposten. - Målet mitt var ikke å angripe Facebook. Facebook har bare vært helt utrolig lite samarbeidsvillig, har Wylie uttalt til The Washington Post. (dagbladet.no 9.4.2018).)

(Anm: How Cambridge Analytica’s whistleblower became Facebook’s unlikely foe (washingtonpost.com 9.4.2018).)

- Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook. Det er aldri for tidlig å angre. (…) Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner.

(Anm: Aftenposten mener: Prisverdig snuoperasjon av Facebook. Det er aldri for tidlig å angre. (…) Facebook har selv oppjustert tallet for kompromitterte brukerkonti i Cambridge Analytica-skandalen til 87 millioner. (…) Uansett kommer Facebook-skandalen som et perfekt timet PR-stunt for EUs kommende personvernforordning GDPR, som innføres i mai. Den påvirker alle selskaper som samler brukerdata, også Aftenpostens eierselskap, Schibsted. Med den i hånden kunne EU gitt Facebook en bot på inntil fire prosent av Facebooks samlede omsetning i 2017. 12 milliarder kroner er en god motivasjon for å bli bedre. For Zuckerberg kan lærdommen oppsummeres i én setning: Det er aldri for tidlig å angre, men det er heller aldri for sent å bli god. *Hva i all verden er GDPR? Les den enkle forklaringen her! (aftenposten.no 8.4.2018).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. (- Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?»)

(Anm: Datatilsynet: Schibsted lagret brukerdata fra 2001. Schibsted har lagret detaljert informasjon nettbruk tilbake til 2001, ifølge en undersøkelse gjort av Datatilsynet. Mediekonsernet sier de følger lovverket. Datatilsynet ba om innsyn i hva som er lagret av informasjon om en testperson, som er ansatt hos dem, hos fire selskaper. – Vi ble overveldet over mengden informasjon, sier Tobias Judin, juridisk rådgiver i Datatilsynet, til NRK. Resultatet er dokumentert i rapporten «Hva vet de om deg?».  (nettavisen.no 30.3.2018).)

(Anm: Hva vet de om deg? Datatilsynet har skrevet en rapport som viser hva fire vanlige, norske virksomheter lagrer om deg som kunde. (datatilsynet.no 23.3.2018) (pdf).)

- Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep.

(Anm: Datalekkasje i Schibsted: 8500 kunder rammet – skylder på hackerangrep. 8500 brukere av Aftenposten og Bergens Tidende har fått lekket brukerinformasjon etter å ha tatt brukerundersøkelser via en tredjepartsleverandør. Schibsted betegner lekkasjen som et hackerangrep og beklager. (aftenposten.no 5.7.2018).)

– The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din. Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal.

(Anm: The Wall Street Journal: Google lar utviklere lese e-posten din. Google har latt hundrevis av utviklere få full tilgang til e-posten på Gmail-kontoen til brukere, viser en gjennomgang fra The Wall Street Journal. Utviklerne kan lese gjennom hver enkelt e-post usensurert. For et år siden lovet Google at de skulle slutte å bruke datamaskinene sine til å skanne e-poster på jakt etter informasjon for å personalisere annonser. Dette begrunnet de med at brukere skulle “...fortsette å være trygge på at Google vil holde personvern og sikkerhet som øverste prioritet.” Likevel lar de fortsatt hundrevis av programvareutviklere få innsyn i Gmail-innbokser. En undersøkelse gjennomført av The Wall Street Journal (WSJ) viser at Google gjør lite for å sikre at utviklerne bruker dataene på en trygg måte. Det varierer også om det er datamaskiner som skanner e-postene og summerer opp resultatene, eller om det er faktiske mennesker som leser gjennom. (e24.no 3.7.2018).)

- Kanskje har du gitt andre tillatelse til å lese e-posten din. Utviklere innrømmer å lese e-post – ikke bare maskinelt. (- Leses av mennesker Forleden dag kunne The Wall Street Journal (krever abonnement) rapportere om at tredjepartsutviklere med tilgang til Gmail-kontoen din bruker både maskiner og ansatte til å lese igjennom e-post.)

(Anm: Kanskje har du gitt andre tillatelse til å lese e-posten din. Utviklere innrømmer å lese e-post – ikke bare maskinelt. I fjor sommer lovet Google å slutte med å skanne innholdet i folks e-poster for å servere målrettet reklame. Men for mange er det ikke bare Google som har tilgang til innholdet i Gmail-innboksen. (…) Leses av mennesker Forleden dag kunne The Wall Street Journal (krever abonnement) rapportere om at tredjepartsutviklere med tilgang til Gmail-kontoen din bruker både maskiner og ansatte til å lese igjennom e-post. (dinside.no 5.7.2018).)

- Ekspert sjokkert: - Ikke i stand til å forestille meg dette i min villeste fantasi, Skandalen vokser. - Det er lov å sende kjærlighetsbrev på postkort i posten, men de fleste liker å lukke konvolutten, mener advokat Jon Wessel-Aas.

(Anm: Ekspert sjokkert: - Ikke i stand til å forestille meg dette i min villeste fantasi, Skandalen vokser. - Det er lov å sende kjærlighetsbrev på postkort i posten, men de fleste liker å lukke konvolutten, mener advokat Jon Wessel-Aas. (Dagbladet): Det har stormet rundt Facebook de siste ukene, etter Cambridge Analytica-skandalen. Onsdag avslørte Bloomberg at Facebook skanner bildene og lenkene som brukerne sender hverandre i Facebook Messenger, og at selskapet leser meldingsutvekslinger hvis de blir flagget til en moderator. (…) EU: - Uakseptabelt EU kaller personvernskandalen i Facebook uakseptabel etter avsløringer om 87 millioner berørte personer verden over, og vil ha et møte med Facebook-ledere. - For EU-kommisjonen er den uautoriserte tilgangen og videre misbruk av personlig informasjon tilhørende Facebook-brukere uakseptabel, sa Christian Wigand, talsperson for kommisjonen torsdag. (dagbladet.no 5.4.2018).)

- Schibsted om persondata: – Hvis vi oppdager at vi har data vi ikke skulle hatt, vil de bli slettet. Datatilsynet hevder Schibsted har lagret brukerdata helt fra 2001. Nå lover mediekonsernet at brukerne skal få bedre oversikt over hva som samles inn om dem.

(Anm: Schibsted om persondata: – Hvis vi oppdager at vi har data vi ikke skulle hatt, vil de bli slettet. Datatilsynet hevder Schibsted har lagret brukerdata helt fra 2001. Nå lover mediekonsernet at brukerne skal få bedre oversikt over hva som samles inn om dem. Langfredag fortalte NRK Dagsrevyen om data som blant andre Schibsted og Norgesgruppens Trumf samler inn om sine brukere. Saken var basert på en kartlegging Datatilsynet har gjort. Tilsynet sjekket hva som var samlet inn av data for en av deres egne ansatte, hos Schibsted, Trumf, Canal Digital og Chess/Telia. Datatilsynets rapport finner du her. Ifølge tilsynet hadde Schibsted – som blant annet eier avisene Aftenposten, VG, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og tjenesten Finn.no – lagret data om testpersonen tilbake til 2001. Det er før han selv registrerte seg som bruker. (aftenposten.no 31.3.2018).)

- Så mye er Facebook-profilen din verdt på det mørke nettet.

(Anm: Så mye er Facebook-profilen din verdt på det mørke nettet. Innlogging til en Facebook-profil kan kjøpes for snaut 40 kroner (5,20 dollar) på det mørke nettet, ifølge en ny rapport utviklet av innholdsmarkedsbyrået Fractl. (nettavisen.no 23.3.2018).)

(Anm: Zuckerberg beklager personvernsskandale i helsides annonser. I 2014 kom personopplysninger til flere millioner Facebook-brukere på avveie. Søndag beklaget direktør Mark Zuckerberg seg i en rekke britiske aviser. (nrk.no 25.3.2018).)

- Zuckerberg: Facebook trenger flere år på å løse personvernproblemer. (– Vi investerte ikke nok tid eller tanke på de negative sidene av verktøyene. Jeg tror folk nå rettmessig fokuserer også på disse sidene, sier han.)

(Anm: Zuckerberg: Facebook trenger flere år på å løse personvernproblemer. Facebook vil trenge flere år på å løse personvernproblemene knyttet til analyseselskapet Cambridge Analytica (CA), sier Facebook-grunnlegger Mark Zuckerberg. Facebook-sjefen uttalte seg mandag til nyhetssiden Vox der han forsvarte Facebooks forretningsmodell. Ifølge Zuckerberg er en av Facebooks problemer at selskapet tenkte for «idealistisk» og kun tenkte på de positive sidene av å knytte mennesker sammen. – Vi investerte ikke nok tid eller tanke på de negative sidene av verktøyene. Jeg tror folk nå rettmessig fokuserer også på disse sidene, sier han. (aftenposten.no 4.4.2018).)

- Solberg: - Ikke bekymret for Facebooks makt. (- Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen.)

(Anm: Men statsminister Erna Solberg ankom åpningen av Facebooks norgeskontor med et par andre bekymringer. (…) Kom med spark til Facebook-algoritmer I sin tale kom Solberg med en ektefølt appell til de internasjonale Facebook-toppene som satt i salen om å gi henne mer relevante annonser. - Jeg liker rap-musikk, jeg spiller dataspill, men dere vil bare selge meg ting dere mener damer over 50 skal ha, sa hun til latter fra salen. (…) - Er du bekymret over den makten Facebook har fått? spør Kampanje. - Nei, altså, jeg vet ikke om jeg er bekymret for makten, men jeg har advart mot én ting i dag, og det er den partielle virkeligheten vi kan få dersom vi bare følger samme type mennesker med samme type nyheter, og leser mindre aviser. Da blir man sittende i en sånn situasjon. Men vi kan ikke endre at folk velger å lese nyheter på en annen måte. - Kan Facebook og Google bli så mektige at de blir en trussel for medienes eksistensgrunnlag og på den måten en trussel for demokratiet? - Det er ingen tvil om at det er en utfordring på annonsemarkedet, men samtidig kan det skape andre arbeidsplasser. Det skaper en plattform som gjør det lettere å selge noen produkter, men det er en utfordring for andre, sier hun til Kampanje Kampanje.(kampanje.no 31.5.2016).)

- Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke.

(Anm: Facebook samlet info om samtaler og SMS-er fra Android-telefoner i en årrekke. Informasjon om hvem man ringer kan potensielt være sensitive personopplysninger. For eksempel kan det si noe om man er i kontakt med helsevesenet. (nrk.no 26.3.2018).)

- Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden.

(Anm: BÅRD LARSEN, historiker i tankesmien Civita. Har den «europeiske eliten» mistet kontakt med egen befolkning? Europa og USA står ved et veiskille hvor sterke radikale og illiberale krefter utfordrer det liberale demokratiets orden. (…) Kan gå i oppløsning. En relativt overraskende pessimist er den liberale britiske historikeren Timothy Garton Ash, som i et intervju med danske Politiken i desember 2015 kritiserte en europeisk elite for ikke å forstå den kulturelle og sosiale dybden i befolkningens «avsky for eliten». (vg.no 27.1.2017).)

(Anm: Hvor er Mark Zuckerberg i diskusjonen om egen makt? | Espen Egil Hansen. I hvert TV-studio hvor Facebooks maktposisjon diskuteres står det en tom stol. I hver avisartikkel, i hver bloggpost og i hver Facebook-tråd som utfordrer selskapet, mangler en deltaker. Mark Zuckerberg er mektigere enn mange statsledere. Vi må forvente at han deltar i denne samtalen. Jeg hadde tre mål med mitt åpne brev til Mark Zuckerberg – ”Dear Mark”. Foreløpig er kun to av dem nådd. (aftenposten.no 20.9.2016).)

(Anm: Torill Olsen, redaktør i nettmagasinet Sett Nordfra. Avmaktens makt. Avmakt gir enten apati eller opprør, og i det samiske samfunn ulmer det. Men denne uroen i folket får ikke alltid hovedstaden med seg. Den 6. februar 1917 feires hundreårsjubileet for det første allsamiske landsmøtet. «Fremdeles mange som ikke anerkjenner samer som urfolk med truet språk, kultur og levesett», skriver Torill Olsen. Bildet er tatt i 1952, og viser to unge gutter som skuer utover Karasjok. (nrk.no 29.1.2017).)

- Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet.

(Anm: Soros raser mot Google og Facebook. Milliardærinvestor George Soros leverer et bitende angrep på teknologikjemper som Google og Facebook. Han kaller dem monopoler som kan undergrave demokratiet. (…) Monopol – Facebook og Google kontrollerer i praksis halvparten av alle inntektene fra annonser på internett. De hevder at de bare distribuerer informasjon, men det faktum at de nesten har monopol på distribusjon, gjør at de kommer i kategorien offentlige tjenester. Derfor bør de underlegges strengere regulering, hamret Soros. Han mente at strengere rammer og innsyn vil sikre konkurranse, innovasjon og rettferdig og åpen tilgang. Soros spår at de største i bransjen vil inngå betenkelige kompromisser for å få innpass i markeder som Kina og dermed åpne for allianser mellom autoritære stater og store, mektige teknologiselskaper. (hegnar.no 26.3.2018).)

(Anm: Utopiene er døde, kaoset lever | Torbjørn Røe Isaksen – Kunnskapsminister og leder for programarbeidet i Høyre. Demokratiet taper om ikke strømninger i folket fanges opp. (aftenposten.no 3.7.2016).)

- Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?”

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

– Hvorfor skjønnhetsindustrien aldri fullt ut vil omfavne flekker, arr og kviser. (- Beklager (…) "L'Oreal involverer seg ikke seg med mennesker med hudproblemer".) (- Kadeeja har akne.)

(Anm: Hvorfor skjønnhetsindustrien aldri fullt ut vil omfavne flekker, arr og kviser. (Why the beauty industry will never fully embrace spots, scars and pimples.) L'Oreal sparket nylig skjønnhetsblogger Kadeeja Khan fra en hårreklame. Et byrå som jobber for selskapet kontaktet Kadeeja via Instagram-kontoen, planla avreise og sendte henne detaljer om bildetakingen. Men den dagen billedtakingen skulle skje sendte L'Oreal en e-post til Kadeeja og opplyste at de beklager idetL'Oreal ikkeinvolverer seg seg med mennesker med hudproblemer". Kadeeja har akne. L’Oreal recently fired beauty vlogger Kadeeja Khan from a hair advert. An agency working for the company approached Kadeeja through her Instagram account, arranged her travel and sent her details of the shoot. But on the day of the shoot, L'Oreal’s agency emailed Kadeeja saying it was sorry but “L'Oreal can’t be involved with people with skin issues”. Kadeeja has acne. (theconversation.com 29.3.2018).)

(Anm: Accutane (Roaccutane) (isotretinoin) (mintankesmie.no).)

- Overvåkningsmaskinen Facebook. (- Facebook sliter med å håndtere Cambridge Analytica-skandalen. (- Etter avsløringene til The Observer og New York Times om Cambridge Analytica, skrev varsleren Edward Snowden på Twitter at «bedrifter som tjener penger på å samle inn og selge detaljer om privatpersoner ble før beskrevet som overvåkingsselskaper».) (- For sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram, Tinder, og Pinterest er forbrukerne produktet som selges til annonsørene.)

(Anm: Overvåkningsmaskinen Facebook. Kommentar: Facebook sliter med å håndtere Cambridge Analytica-skandalen som nå fører selskapet inn i en tillitskrise med regulatører og vanlige forbrukere. Det var helt uunngåelig. Etter avsløringene til The Observer og New York Times om Cambridge Analytica, skrev varsleren Edward Snowden på Twitter at «bedrifter som tjener penger på å samle inn og selge detaljer om privatpersoner ble før beskrevet som overvåkingsselskaper». Den virkelig interessante saken er egentlig ikke dette selskapet, men Facebook og hvordan dataene til over 50 millioner amerikanere kom på avveie. For sosiale medier som Facebook, Twitter, Instagram, Tinder, og Pinterest er forbrukerne produktet som selges til annonsørene. Dette er ikke nytt, men det nye er at litt mer sollys enn vanlig har sluppet inn maskineriet. Det som er til felles med alle disse selskapene er at de er basert i USA, et land med langt svakere personvernlover enn Norge og Europa ellers. (nrk.no 24.3.2018).)

- Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn…

(Anm: Om ti år kan ingen skjønne hvorfor Facebook og Google fikk kapre annonsemarkedene i alle verdens land uten at myndighetene grep inn I Norge vet vi at mens avishusene har tapt 2,7 milliarder kroner i annonseinntekter siden 2012, omsatte Google og Facebook sannsynligvis for over fire milliarder kroner til sammen i det norske markedet i 2017, skriver innleggsforfatteren. (dn.no 4.2.2018).)

(Anm: EU-topp truer med å splitte opp Google. EUs konkurransekommissær Margrethe Vestager fortsetter kampen for å hindre at Google får fullstendig monopol. I et intervju med britiske The Telegraph får Margrethe Vestager spørsmål om hvorvidt den eneste løsningen på Google markedsdominans er å splitte opp selskapet i mindre deler. (aftenposten.no 28.3.2018).)

- Pr og reklame smelter sammen (- Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien.) (- Hvordan annonsører forfører din underbevissthet.)

Pr og reklame smelter sammen
dn.no 1.2.3.2015
Try/Apt investerer i pr-kompetanse og Geelmuyden Kiese i reklame. Ifjor møttes de to for første gang i kampen om storkontrakten med Oslo Lufthavn.

Geelmuyden.Kiese har på fem år doblet både inntekter og ansatte. Nina Riibe, direktør for økonomi og finans (til venstre), Hans Geelmuyden, sjef i Geelmuyden Kiese Gruppen (GKG) og Andreas Wabø, administrerende direktør i Geelmuyden.Kiese Norge.

I 2010 la Geelmuyden.Kiese planen om at det fremover skulle kunne levere både reklame, pr og kommunikasjon i en totalpakke. Fem år senere er både byråinntekten og antall ansatte doblet.

OSL-kontrakten– Vi har nå 20 mennesker som jobber som kreatører (yrkes­betegnelse hovedsakelig brukt om tekstforfattere og art directorer i reklamebransjen journ.anm.), sier administrerende direktør Andreas Wabø i Geelmuyden.Kiese Norge.

Og samtidig som pr-bransjen tramper over på reklamebransjens territorium, gjør reklamebransjen det samme – bare andre veien. (…)

– Vi har nå mange oppdrag vi ikke kunne hatt for fem år siden, sier administrerende direktør Kjetil Try i Try/Apt. (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. (- Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid.)

(Anm: Nesten fire av ti frilansjournalister jobber også med PR, informasjon og content marketing. NY UNDERSØKELSE OM FRILANSJOURNALISTERS ARBEIDSVILKÅR: - De setter omdømmet til hele frilansjournalistikken i fare, sier frilansjournalist og mediekritiker Anki Gerhardsen. - Overraskende og bekymringsvekkende: Frilansjournalist, teaterkritiker og mediekritiker i Aftenposten, Anki Gerhardsen, mener antallet frilansjournalister som jobber i «begge bransjer» er svært overraskende og bekymringfullt. Nærmere 500 frilansjournalister har deltatt i den ferske Frilansundersøkelsen. 39 prosent av frilansjournalistene som har deltatt i Frilandsundersøkelsen 2019, svarer at de også jobber med informasjon, kommunikasjon og content marketing. (…) Hun mener journalister som i tillegg jobber med PR og kommunikasjon, heller burde finne seg en annen tilleggsjobb: - Jeg vil anta at de fleste journalister ønsker å holde stien sin ren, uten å måtte inngå kompromiss. En slik praksis kan rett og slett ikke forsvares. Føler seg «tvunget» til å påta seg PR-arbeid Forskerne mener flere frilansjournalister trolig hadde holdt seg unna PR, informasjon- og kommunikasjonsarbeid, dersom avisredaksjonene hadde betalt frilansjournalistene sine bedre. (nrk.no 24.9.2019).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere.

(Anm: Rapport: Stigende lobbyisme skader Europas borgere. Ny NGO-rapport konkluderer, at en markant stigning i virksomheders lobbyisme er til stor skade for EU-borgere. CBS-professor mener dog ikke, at udviklingen generelt er problematisk. Internationale virksomheder påvirker beslutningstagere i EU i så voldsom grad, at det går udover europæerne. (…) “Store virksomheder har en ekstrem indflydelse på bestemmelser og faren er, at beslutningerne ender med at gavne virksomhederne, men går ud over befolkningen,” siger Paul De Clerck fra græsrodsbevægelsen Friends of the Earth. Han er medforfatter til rapporten. (danwatch.dk 28.9.2018).)

(Anm: Number of organisations and European Parliament accreditations on the EU transparency register. This graph shows the evolution since February 2012, of: (danwatch.dk 17.9.2018).)

- Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister.

(Anm: - Lobbyregister: Tiden er overmoden for et lobbyregister. Det er et paradoks at Norge, som liker å fronte seg som et åpenhets- og tillitssamfunn, ikke vil gå med på å la offentligheten få en bred oversikt i de aktørene som opererer i gangene på Stortinget. (dagbladet.no 11.9.2018).)

- Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til.

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

- Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips.

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (- Fem grunner til at det ikke har skjedd. (- 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.)

(Anm: Alle synes å ønske lavere legemiddelpriser. (…) Fem grunner til at det ikke har skjedd. (…) 4. Alle de store aktørene har interesser, (eier)andeler i status quo.) (Everyone seems to want lower drug prices. (…) 4. All the major players have a stake in the status quo. All the major players have a stake in the status quo. (statnews.com 26.1.2018).)

- Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (- Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.) (- Jeg ser ikke at det er problematisk.)

(Anm: Oppslagene har skadet ham (...) Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. Ikke problematisk (...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk. - Jeg ser ikke at det er problematisk. (bt.no 25.4.2013).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

- Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Tidligere Googleingeniør advarer mot nettavhengighet. (- Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres. Tristan Harris vil at du skal våkne opp og bli bevisst på hvordan du blir manipulert.) (- Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål - å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han.)

(Anm: - Vi er på vei inn i en verden som vi ikke kan leve i. Tidligere Googleingeniør advarer mot nettavhengighet: Nyheter del 1 side 6-7. Varsler Tristan Harris kjenner nettgigantene. Han mener at Facebook, Youtube og Snapchat manipulerer brukernes hjerner. - Nettselskapene har hektet oss med vilje. Varsler Tristan Harris mener vi er på vei inn i en uutholdelig verden. Stadig flere frykter at IT-selskapene har skapt en farlig avhengighet. Nå kommer sterke krav om at de må reguleres. Tristan Harris vil at du skal våkne opp og bli bevisst på hvordan du blir manipulert: Hva som skjer hver gang du presser fingeren mot det blå Facebook-merket eller klikker på den røde Youtube-knappen. - Idet du åpner Facebook eller Youtube eller Snapchat setter en kjempesvær supercomputer i gang et sjakkspill med hjernen din. Den har ett eneste mål - å stjele tiden din og fange oppmerksomheten din, sier han. (aftenposten.no 15.2.2018).)

- TVNorge og TV3-eier frykter for fremtiden til norske tv-programmer. Eierne av TVNorge og TV3 kan tape minst 150 millioner kroner hvis regjeringen forbyr pengespillreklame. Det vil ramme populære norske tv-produksjoner som «Helt perfekt» og «71-grader nord», advarer de.

(Anm: TVNorge og TV3-eier frykter for fremtiden til norske tv-programmer. Eierne av TVNorge og TV3 kan tape minst 150 millioner kroner hvis regjeringen forbyr pengespillreklame. Det vil ramme populære norske tv-produksjoner som «Helt perfekt» og «71-grader nord», advarer de. Torsdag hadde Discovery Networks, selskapet bak tv-kanaler som TVNorge, Fem og Max, møte med kulturminister Trine Skei Grande. Bakgrunnen for møtet var utspillet til forrige kulturminister Linda Hofstad Helleland om at regjeringen ønsket å forby pengespillreklame på utenlandske kanaler via norske distributører. (dn.no 16.2.2018).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore internettbrukere. En belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore landets internettbrukere og truer selskapet med bøter på flere hundre millioner kroner.

(Anm: Belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore internettbrukere. En belgisk domstol krever at Facebook slutter å spore landets internettbrukere og truer selskapet med bøter på flere hundre millioner kroner. Den amerikanske nettgiganten opplyser at fredagens kjennelse vil bli anket. Domstolen i Brussel beordrer Facebook til å slutte å følge og spore internettbruken til folk som ikke har konto på den sosiale medieplattformen. I den 84 sider lange kjennelsen truer domstolen med dagbøter på 2,4 millioner kroner dagen, eller maksimalt 967 millioner kroner, dersom Facebook ikke retter seg etter kravene. – Facebook er også nødt til å ødelegge alle personopplysninger som er blitt innhentet på ulovlig vis, heter det. (dagsavisen.no 16.2.2018).)

- Hvordan annonsører forfører din underbevissthet.

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: Google vil hjelpe deg i kampen mot irriterende annonser. Nettleseren Google Chrome vil fra neste år blokkere nettsteder med irriterende annonser. (…) Dette inkluderer såkalte pop-up annonser som spretter fram når man minst trenger dem, store annonser som ikke forsvinner når man ruller nedover på skjermen, og videoannonser med høy lyd som starter opp uten at man har bedt om det. (dagsavisen.no 2.6.2017).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

- Facebook vil «beskytte» brukerne ved å overvåke alt de gjør på internett. (- De fleste er klar over at Facebook bruker dataene vi legger igjen på tjenesten til å lage personaliserte annonser.) (- Det er foreløpig ikke kjent om den samme funksjonen vil komme til Android, men den har tidligere blitt observert på operativsystemet.)

(Anm: Facebook vil «beskytte» brukerne ved å overvåke alt de gjør på internett. Facebook oppfordrer brukere på iPhone å ta i bruk en VPN-løsning som overvåker all trafikken deres. De fleste er klar over at Facebook bruker dataene vi legger igjen på tjenesten til å lage personaliserte annonser. I tillegg har selskapet en kodesnutt som sporer dine aktiviteter på nettsider utenfor Facebooks økosystem. Det som har satt sinnene i kok hos flere nå, er at Facebook anbefaler brukere av iOS-appen å «beskytte» seg selv mot farlige nettsider ved å bruke en tjeneste som sporer brukerens nettrafikk. Det var TechCrunch som først omtalte at Facebooks iOS-app har introdusert en lenke ut til VPN-tjenesten Onavo. Det er foreløpig ikke kjent om den samme funksjonen vil komme til Android, men den har tidligere blitt observert på operativsystemet. (nrk.no 14.2.2018).)

- Facebook-aksjen raser på børsen. (- Børsfallet følger etter at det i helgen ble kjent at firmaet Cambridge Analytica stjal informasjon fra 50 millioner Facebook-profiler. Informasjonen ble brukt til å utarbeide en programvare som kunne forutsi og påvirke velgernes valg.)

(Anm: Facebook-aksjen raser på børsen. Kursen på Facebook-aksjen har gått kraftig ned etter at Nasdaq-børsen i New York åpnet i ettermiddag. (…) Ifølge The Telegraph falt børsverdien på selskapet med 30 milliarder dollar, eller over 230 milliarder norske kroner. (…) Faller etter avsløringer Børsfallet følger etter at det i helgen ble kjent at firmaet Cambridge Analytica stjal informasjon fra 50 millioner Facebook-profiler. Informasjonen ble brukt til å utarbeide en programvare som kunne forutsi og påvirke velgernes valg. Resultatene ble solgt til Trumps valgkamp, ifølge New York Times og britiske Observer. Facebook har reagert med å suspendere kontoen til Cambridge Analytica og kontoen til selskapets morselskap Strategic Communication Laboratories (SCL). (nrk.no 19.3.2018).)

(Anm: Dette er Cambridge Analytica. Firmaet som hjalp Donald Trump med å vinne presidentvalget hadde Steve Bannon som visepresident og skal ha jobbet med å påvirke over 200 valg over hele verden (nrk.no 22.3.2018).)

- Cambridge Analytica-presentasjon: Annonsene hadde flere milliarder visninger. Ifølge en presentasjon The Guardian har fått tilgang til, skal annonsene selskapet la ut under presidentvalgkampen i 2016 ha hatt flere milliarder visninger.

(Anm: Cambridge Analytica-presentasjon: Annonsene hadde flere milliarder visninger. Ifølge en presentasjon The Guardian har fått tilgang til, skal annonsene selskapet la ut under presidentvalgkampen i 2016 ha hatt flere milliarder visninger. Avisen The Guardian har fått tilgang til en 27 siders presentasjon utarbeidet av dem som jobbet tettest på Trumps presidentkampanje i 2016. I presentasjonen kommer det frem teknikker selskapet brukte for å nå ut til potensielle Trump-velgere. Les: Dette er Cambridge Analytica
Selskapet hevder i presentasjonen at Trump vant presidentvalgkampen gjennom å bruke Google, Snapchat, Twitter, Facebook og Youtube. En tidligere ansatt i selskapet forteller The Guardian i detalj hvordan selskapet brukte såkalt «mikrotargeting» og personlige data, for å gi amerikanske velgere skreddersydd informasjon om republikanernes presidentkandidat gjennom sosiale medier. Ingen av teknikkene som selskapet har brukt, som kommer frem av presentasjonen skal være ulovlige. Men de gir et innblikk i en bransje som følger vanlige menneskers spor på nettet veldig tett, og som bruker informasjonen. - Les mer: Høyre tok kontakt med Cambridge Analytica - Les mer: Elleve spørsmål og svar om Facebook og Cambridge Analytica (nrk.no 23.3.2018).)

(Anm: Cambridge Analyticas direktør suspendert etter nye avsløringer. Direktøren i Cambridge Analytica (CA) er suspendert etter at han i hemmelige opptak hevdet at selskapet spilte en stor rolle i å sikre Donald Trump valgseieren. (aftenposten.no 20.3.2018).)

- Cambridge Analytica-skandalen: lovlig granskning som bruker Facebook-data kan gi følgeskader (utilsiktede samtidige skader).

(Anm: Cambridge Analytica scandal: legitimate researchers using Facebook data could be collateral damage. (…) Data analytics. Clearly, it’s not just researchers who use profile data to better understand people’s behavioural patterns. Marketing organisations have been profiling consumers for decades – if they know their customers, they will understand the triggers that prompt a purchase of their product, enabling them to adjust marketing messages to improve sales. It has become easier with digital marketing – people are constantly tracked online, their activities are analysed using data analytics tools and personal recommendations are made. Such methods are core to the business strategies of tech giants’ such as Amazon and Netflix. (theconversation.com 20.3.2018).)

- Høyre tok kontakt med Cambridge Analytica. Høyre bekrefter overfor NRK at partiet tok kontakt med det omstridte analyseselskapet Cambridge Analytica på starten av valgåret 2017. Partiet mente selskapets metoder var over grensen, og takket nei til samarbeid.

(Anm: Høyre tok kontakt med Cambridge Analytica. Høyre bekrefter overfor NRK at partiet tok kontakt med det omstridte analyseselskapet Cambridge Analytica på starten av valgåret 2017. Partiet mente selskapets metoder var over grensen, og takket nei til samarbeid. Som følge av at Høyre hadde tatt kontakt med analyseselskapet, presenterte Cambridge Analytica sine tjenester for partiet i januar 2017. – Vi ville ikke samarbeide med dem, fordi vi syns at de gikk over grensen med hensyn til personvern, skriver Thor-Arne Englund, pressekontakt i Høyres stortingsgruppe, i en SMS til NRK. Det har stormet rundt det britiske dataanalyseselskapet Cambridge Analytica etter at det i helgen ble kjent at firmaet skal ha misbrukt informasjon fra 50 millioner Facebook-profiler. Informasjonen har ifølge The New York Times og The Observer blitt brukt til å utarbeide en programvare som kunne forutsi og påvirke velgernes valg. Les også: Facebook suspenderer dataselskap knyttet til Trumps valgkamp (nrk.no 21.3.2018).)

- Nå vil Google blokkere de irriterende annonsene som følger etter deg. Men krever at du er innlogget Google-bruker for å slippe unna.

(Anm: Nå vil Google blokkere de irriterende annonsene som følger etter deg. Men krever at du er innlogget Google-bruker for å slippe unna. (…) Eller som Googles leder for datasikkerhet og åpenhet, Jon Krafcik, skriver på Googles blogg: «Påminnelsesannonser kan være nyttige, men hvis du ikke er på utkikk etter støvlene fra Snow Boot Co. lenger, trenger du ikke en påminnelse om dem.» Google som med sin annonseplattform angivelig når over 90 prosent av verdens internettbrukere, åpner nå for at du kan deaktivere påminnelsesannonsene. Skjønt for å blokkere må du først være innlogget med en Google-konto. Mindre annonsemas i bytte mot mer brukerdata. (aftenposten.no 2.2.2018).)

- Reklamejournalistikk og samtidig imøtegåelse.

(Anm: Reklamejournalistikk og samtidig imøtegåelse - derfor ble 3 av 10 medier felt i tirsdagens PFU-møte. - 2018 er godt i gang og Pressens Faglige Utvalg (PFU) har hatt sitt første møte. Her er en kort oppsummering av sakene. (medier24.no 26.1.2018).)

- Litt for mange av oss har noe ukritisk latt oss lede inn i en digital flokk. Uten å være sikker på at den som løper fremst, løper i riktig retning.

(Anm: JAN MORTEN DRANGE, administrerende direktør i ANFO. (Annonsørforeningen). KRONIKK. Litt for mange av oss har noe ukritisk latt oss lede inn i en digital flokk. Uten å være sikker på at den som løper fremst, løper i riktig retning. - I lys av hvordan verden er i endring, nye fagområder oppstår og spesialistene blir flere, er det avgjørende at vi som markedsførere evner å forstå det større bildet. Og slik også skille klinten fra hveten, skriver Jan Morten Drange. (medier24.no 26.1.2018).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier.

(Anm: Legemidler som øker fokus er ikke er verdt risikoen, advarer studier. (- Mange yngre voksne bruker legemidler som øker fokus uten resept for å hjelpe dem med studiene og holde det gående i jobbsammenheng.) (- Ny forskning tyder imidlertid på at slike legemidler gir sunne voksne svært få — og bare kortvarig — nytteverdi mens de utsetter deres kognitive helse for risiko på lang sikt. (medicalnewstoday.com 12.8.2019).)

– Reklame som bidrar til økt kroppspress, altså reklame der modeller er fremstilt som “perfekte”, forbys på kommunens eiendom etter initiativ fra ungdommen selv. (- Absurd om vi ikke tar ansvaret for å redusere det usunne kroppspresset fra retusjert reklame.)

(Anm: – Absurd om vi ikke tar ansvaret for å redusere det usunne kroppspresset fra retusjert reklame. Ifølge modellpappa Amar Faiz er bystyret på viddene med vedtaket mot retusjert reklame: «Menneskene som styrer dette bor under en stein». Denne måneden ble det fattet et vedtak i bystyret i Oslo som det er stor grunn til å juble for: retusjert reklame som bidrar til økt kroppspress, altså reklame der modeller er fremstilt som “perfekte”, forbys på kommunens eiendom etter initiativ fra ungdommen selv. Kun Frp stemte imot. (…) Absurd motstand I kjølvannet av vedtaket har Amar Faiz, som driver modellbyrådet Idol Looks, kritisert forbudet. Han sier i Min Mote at “menneskene som styrer dette bor under en stein” og viser til at busskur ikke er de eneste stedene ungdom møter retusjert reklame. (…) Viktig signal til reklameindustrien I rapporten “Kroppspress og retusjert reklame” kommer det frem at 85 prosent av unge jenter og 30 prosent av unge gutter føler på kroppspress, og at reklame nettopp er med på å skape dette enorme problemet. (vartoslo.no 29.3.2018).)

(Anm: Kosmetikkindustrien (mintankesmie.no).)

– Hvorfor skjønnhetsindustrien aldri fullt ut vil omfavne flekker, arr og kviser. (- Beklager (…) "L'Oreal involverer seg ikke seg med mennesker med hudproblemer".) (- Kadeeja har akne.)

(Anm: Hvorfor skjønnhetsindustrien aldri fullt ut vil omfavne flekker, arr og kviser. (Why the beauty industry will never fully embrace spots, scars and pimples.) L'Oreal sparket nylig skjønnhetsblogger Kadeeja Khan fra en hårreklame. Et byrå som jobber for selskapet kontaktet Kadeeja via Instagram-kontoen, planla avreise og sendte henne detaljer om bildetakingen. Men den dagen billedtakingen skulle skje sendte L'Oreal en e-post til Kadeeja og opplyste at de beklager idetL'Oreal ikkeinvolverer seg seg med mennesker med hudproblemer". Kadeeja har akne. L’Oreal recently fired beauty vlogger Kadeeja Khan from a hair advert. An agency working for the company approached Kadeeja through her Instagram account, arranged her travel and sent her details of the shoot. But on the day of the shoot, L'Oreal’s agency emailed Kadeeja saying it was sorry but “L'Oreal can’t be involved with people with skin issues”. Kadeeja has acne. (theconversation.com 29.3.2018).)

(Anm: Accutane (Roaccutane) (isotretinoin) (mintankesmie.no).)

- Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (- I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg.)

(Anm: Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (…) I fjor fikk politiet og tollvesenet et nytt verktøy, datasystemet Palantír Gotham. Politiet i Danmark, som har hatt systemet siden 2016, kaller det et «supervåpen». (…) LES SAKEN: Det du gjør på nettet kan snart avgjøre om du blir stoppet i tollen (…) I dag skal systemet mates med data fra myndighetenes registre. Det er bare en brøkdel av hva Palantír er i stand til. De fleste som har en smarttelefon har skrudd på «stedstjenester». Da registrerer telefonen hvordan du beveger deg. (…) Hvis noen vet hvor du går og hva du gjør på nettet, er det bare fantasien som setter grenser for hva de gjøre. I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg. (adressa.no 26.1.2018).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Veien til det digitale diktatur. DAVOS: Glem mobiltelefonen og brødristeren. Det er hodet ditt noen vil hacke.

(Anm: Veien til det digitale diktatur. DAVOS: Glem mobiltelefonen og brødristeren. Det er hodet ditt noen vil hacke. Denne mannen satte en støkk i forsamlingen i Davos. Historieprofessor Yuval Noah Harari satte en støkk i forsamlingen på World Economic Forum i Davos der han snakket om det digitale diktatur. (dn.no 26.1.2018).)

(Anm: Yuval Noah Harari at the World Economic Forum (ynharari.com 26.1.2018).)

- Norsk Tipping: Hvorfor får Norsk Tipping reklamere? (- Vinmonopolet reklamerer for verken alkohol eller vin, men konseptet med vinmonopol er tilnærmet likt spillmonopolet til Norsk Tipping: Staten tjener på folks uvaner.) (- Bør ikke reklame for pengespill og tipping også omfattes av lignende regler?)

(Anm: Evert Whitehouse, student. Norsk Tipping: Hvorfor får Norsk Tipping reklamere? Er formålet med Norsk Tipping å få flest mulig nordmenn til å spille pengespill? «Årets nyttårsforsett: Mer Flax!» lyser mot meg idet jeg skroller nedover VGs nettside. (…) Vinmonopolet reklamerer for verken alkohol eller vin, men konseptet med vinmonopol er tilnærmet likt spillmonopolet til Norsk Tipping: Staten tjener på folks uvaner. (…)  Hovedgrunnen til at det et ulovlig å markedsføre alkohol er fordi det vil føre til økt etterspørsel og forbruk av alkohol. (…) Bør ikke reklame for pengespill og tipping også omfattes av lignende regler (…)? Likevel er det ingen tvil om at Norsk Tipping gjør mye godt i samfunnet gjennom utdelingen av hele sitt overskudd til gode formål, deriblant idrett, kultur og frivillige organisasjoner. Det bør opprettes en fjerde post, nemlig hjelpetiltak for spilleavhengige. (dagbladet.no 11.1.2018).)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Denne høsten har blitt en ny vår for digitale annonseinntekter - og med Google-teknologi får Amedia en større del av kaka. - Fikk raskt effekt, sier konserndirektør Victoria Schultz etter et halvt år på ny plattform.

(Anm: Denne høsten har blitt en ny vår for digitale annonseinntekter - og med Google-teknologi får Amedia en større del av kaka. - Fikk raskt effekt, sier konserndirektør Victoria Schultz etter et halvt år på ny plattform. Nå tør hun å tro på digital vekst igjen. - Vi fikk en umiddelbar vekst på de programmatiske annonseinntektene våre. Nå har det stabilisert seg på rundt 100 prosent - altså en dobling. Det sier Victoria Schultz, konserndirektør for salg og marked i Amedia, vel et halvår etter at konsernet med 63 lokalaviser valgte bort Schibsted og AppNexus. Dette til fordel for Google som plattform for annonseteknologi. (…) Nettopp farta var viktig for at valget falt på Google, til stor skuffelse for Schibsted og Polaris Media. Det bekrefter Schultz: - En viktig del av beslutningen vår var «time to market». Skulle vi valgt Schibsted, måtte vi byttet mange andre systemer, noe som ville tatt lengre tid. Og veksten ville ikke kommet like raskt, sier hun. - For oss var det viktig å komme ut i markedet. Det varelageret vi har i dag, kan vi ikke selge i morgen. (medier24.no 15.11.2017).)

- Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten.

(Anm: Sjekk hvordan reklamen får lov til å etterligne hele VG-fronten. Klubbleder vurderer å klage sin egen avis til PFU. VG Partnerstudios siste reklamestunt for «Snømannen» bryter ned skillet mellom journalistikk og reklame, mener klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud. (medier24.no 6.10.2017).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

- Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug.

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

– Sponser bloggere med 30.000 for å få sjømatreklame. Norges sjømatråd sponser tv-produksjon og internasjonale bloggere for å få sjømatreklame. Billigere enn tradisjonelle medier, sier Sjømatrådet om satsingen.

(Anm: Sponser bloggere med 30.000 for å få sjømatreklame. Norges sjømatråd sponser tv-produksjon og internasjonale bloggere for å få sjømatreklame. Billigere enn tradisjonelle medier, sier Sjømatrådet om satsingen. (…) – Hvis du skulle nådd tilnærmet like mange mennesker på tradisjonell tv ville vi betalt syv ganger så mye for en 30 sekunders visning. Her har vi fem programmer à 20 minutter du kan se så mange ganger du vil fordi det går på en digital plattform, sier Kristin Pettersen, direktør for markedsføring og pr i Norges sjømatråd om investeringen. (dn.no 17.9.2017).)

- Nå risikerer bloggeren bot etter reklameinnlegg. Nesten alle merker de sponsede innleggene sine for dårlig, slår Forbrukerombudet fast i et tilsyn.

(Anm: Nå risikerer bloggeren bot etter reklameinnlegg. Nesten alle merker de sponsede innleggene sine for dårlig, slår Forbrukerombudet fast i et tilsyn. – Jeg prøver ikke å lure noen, sier blogger Anna Rasmussen. Forbrukerombudet har gjort tilsyn med de 20 største «influencerne» i Norge. En «influencer» betyr en som har stor påvirkningskraft på sitt publikum, en slags påvirker eller opinionsleder. Tilsynet var både hos de største bloggerne i landet, samt hos profiler innen sports- og musikkbransjen. (nrk.no 16.11.2017).)

- Er skjulte annonser i sosiale medier et demokratiproblem? Ehsan Fadakar ser spøkelser på høylys dag. - Hvordan er det et problem i det hele tatt, spør sosiale medier-rådgiver Ståle Lindblad.

(Anm: Er skjulte annonser i sosiale medier et demokratiproblem? Ehsan Fadakar ser spøkelser på høylys dag. - Hvordan er det et problem i det hele tatt, spør sosiale medier-rådgiver Ståle Lindblad. I Dagens Næringsliv 17. august påstår Ehsan Fadakar fra Schibsted at «skjulte annonser i sosiale medier er et demokratiproblem». Ikke bare ser Fadakar spøkelser på høylys dag, han klarer å få journalisten til å beskrive spøkelset også. Det Fadakar omtaler som et demokratiproblem er altså helt ordinære poster i sosiale medier, som vises kun for et utvalgt publikum. Funksjonen har vært brukt i mange år på Facebook, og i flere tiår utenfor Facebook. Fadakars utspill kom under en debatt på Arendalsuka. Se hele debatten i videovindu nederst i denne saken. (medier24.no 17.8.2017).)

(Anm: – Facebook lytter til samtalene dine gjennom mikrofonen på mobilen. Ny overvåkningsskandale avslørt i USA. De store IT-giganten er stadig i søkelyset på grunn av mulige personvern-overtredelser, og nå har kjempen innen sosiale medier på nytt havnet i ilden. Som avisen The Independent melder har Facebook nemlig blitt beskyldt for å lytte til samtaler via mikrofonen på mobilen, via en funksjon de har implementert for sine amerikanske brukere. (…) Lytter for å servere annonser Ifølge Burns lytter Facebook til brukernes samtaler for å bruke denne informasjonen til å servere målrettede annonser. Hun skal selv ha testet teorien ved å bevisst snakke om bestemte temaer, for deretter å oppleve at relaterte annonser dukket opp i Facebook. (…) – Tar ikke opp samtaler Det er verdt å nevne at lyttefunksjonen det dreier seg om ble introdusert i USA i 2014. På Facebook sine hjelpesider presiserer selskapet at funksjonen ikke brukes til å ta opp samtaler, men at de bruker mikrofonen på mobilen til å identifisere hva brukeren lytter til eller ser på. (tek.no 3.6.2016).)

- Noe av det styggeste jeg har sett av sammen­blanding mellom reklame og journalistikk, sier Jens Kihl om Aftenpostens omtale av eget fotballshow.

(Anm: - Noe av det styggeste jeg har sett av sammen­blanding mellom reklame og journalistikk, sier Jens Kihl om Aftenpostens omtale av eget fotballshow. Klubbleder Jens Kihl i Klassekampen mener noen bør melde Aftenpostens dekning av «Omkampen» til PFU. Får støtte fra flere hold. I går ble det kjent at Aftenposten lager et stort arrangement neste år, der de skal gjenskape den legendariske VM-kampen mellom Norge og Brasil. Avisen har fått flere av de aldrende fotballstjernene fra begge lag til å stille opp. Dette ble presentert bredt over nettavisens front, i papiravisen og i flere intervjuer på TV og radio. Men lanseringen lukter vondt, mener flere. LES OGSÅ: PFU bekrefter: Har fått en klage på Aftenpostens massive omtale av eget fotballshow (medier24.no 30.11.2017).)

- Mediebarometeret: For første gang kjøper mediebyråene nå mer reklame på sosiale medier enn i papiraviser. Det viser Mediebarometeret for oktober.

(Anm: Mediebarometeret: For første gang kjøper mediebyråene nå mer reklame på sosiale medier enn i papiraviser. Det viser Mediebarometeret for oktober. TV-omsetningen fortsetter å falle svakt, mens «bannerannonsen» får en uventet opptur. (medier24.no 14.11.2017).)

- Mediesjef: – Skjulte annonser er et demokratiproblem. Schibsteds sjef for sosiale medier, Ehsan Fadakar (34), mener skjulte annonser på sosiale medier er et langt større demokratiproblem enn falske nyheter.

(Anm: Mediesjef: – Skjulte annonser er et demokratiproblem. Schibsteds sjef for sosiale medier, Ehsan Fadakar (34), mener skjulte annonser på sosiale medier er et langt større demokratiproblem enn falske nyheter. (dn.no 16.8.2017).)

- Kan ha vært verdens beste reklamestunt. En spektakulær reise i 1959 kan ha ført til at isoleringsbedriften Glava nå selges for et milliardbeløp.

(Anm: Kan ha vært verdens beste reklamestunt. En spektakulær reise i 1959 kan ha ført til at isoleringsbedriften Glava nå selges for et milliardbeløp. Det er 22. februar 1959 og noe svært uvanlig er i ferd med å utspille seg i Mo i Rana. Jernverksbyen er vanligvis et relativt stille og rolig sted på denne tiden av året. Men akkurat denne søndagen er det folkefest og hornmusikk som fyller gatene. Ordfører Eilef Granhaug har møtt opp for å holde tale. (nrk.no 11.10.2017).)

– Facebook må begynne å ta ansvar. Facebook solgte reklame rettet mot «jødehatere». Selskapet som oppfordrer folk til å dele alle aspekter av livet sitt med verden, er ikke like ivrig på å gjøre det samme tilbake.

(Anm: – Facebook må begynne å ta ansvar. Facebook solgte reklame rettet mot «jødehatere». Selskapet som oppfordrer folk til å dele alle aspekter av livet sitt med verden, er ikke like ivrig på å gjøre det samme tilbake. Det er ikke lenger bare et sosialt verktøy, på mange måter er det også en slags moderne mediebedrift. Mange bruker facebookfeeden sin som kilde til nyheter og informasjon. Men det er et nyhetsmedium helt uten redaktøransvar som forsikrer at det som kommer ut der stemmer med virkeligheten. (tv2.no 22.9.2017).)

- Lotteritilsynet truer Carew og Riise med bøter. De to fotballprofilene er blant 23 norske kjendiser har fått et informasjonsbrev fra Lotteritilsynet.

(Anm: Lotteritilsynet truer Carew og Riise med bøter. De to fotballprofilene er blant 23 norske kjendiser har fått et informasjonsbrev fra Lotteritilsynet. I brevet advares de mot å fronte ulovlig pengespillselskap ved å dele innlegg på sosiale medier eller opptre på arrangementer. Blant dem som har mottatt brevet, er flere tidligere landslagsspillere i fotball, fotballkommentatorer, realitykjendiser, pokerspillere, kampsportutøvere og andre idrettsutøvere. Et helt identisk brev ble sent til i alt 23 norske kjendiser den 29. september i år. Nettstedet Kampanje har tidligere omtalt dette. (nrk.no 12.10.2017).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Lotteritilsynet ville slette John Arne Riises Facebook-side. Lotteritilsynet ville slette Facebook-siden til John Arne Riise og flere kjente spillambassadører. Da satte Facebook ned foten.

(Anm: Lotteritilsynet ville slette John Arne Riises Facebook-side. Lotteritilsynet ville slette Facebook-siden til John Arne Riise og flere kjente spillambassadører. Da satte Facebook ned foten. Siden 2014 har Lotteritilsynet samarbeidet med Facebook om å fjerne markedsføring for utenlandske spillselskaper rettet mot norske brukere. I praksis er dette blitt løst ved at Facebook fortløpende fjerner sider som Lotteritilsynet mener bryter norsk lotterilov. Les også: Dro inn 300 millioner på spillselskap Facebooks juridiske avdeling har i all hovedsak vært enig med Lotteritilsynet om sletting av ulike sider tilhørende utenlandske spillselskaper de siste årene. Men da Lotteritilsynet også ønsket at det amerikanske nettsamfunnet skulle fjerne private Facebook-kontoer og sider som tilhørte norske spillambassadører, sa Facebooks nye norske lobbysjef, Marianne Neraal, nei.  (dn.no 17.10.2017).)

(Anm: Spilleavhengighet, dataspillavhengighet, (spilleavhengige/problemspillere/problemgambling) (mintankesmie.no).)

- Vi må ta i bruk flere virkemidler for å stanse ulovlig markedsføring. Ikke alle er enige om verktøyene Lotteritilsynet bruker for å bekjempe ulovlig markedsføring av utenlandske spillselskaper i Norge.

(Anm: Vi må ta i bruk flere virkemidler for å stanse ulovlig markedsføring. Ikke alle er enige om verktøyene Lotteritilsynet bruker for å bekjempe ulovlig markedsføring av utenlandske spillselskaper i Norge. Vi snakker gjerne mer om hvorfor vi gjør det vi gjør, skriver Lotteritilsynet-direktør Atle Hamar i denne kommentaren. (…) Vi har lenge hatt en god dialog med Facebook og de har tatt vekk flere sider som har reklamert for spill på vår oppfordring. Dette er positivt. Også denne gangen valgte Facebook å lytte til oss. De har i disse dager stengt ned 31 sider som var i strid med norsk lov, noe Facebook var enige i. De tar ikke vekk de 11 kjendis-sidene, men ber oss rapportere enkeltinnlegg på disse sidene. Det vil vi gjøre. Vi setter pris på at Facebook følger sine egne retningslinjer og respekterer norsk lov. Det viser at de forstår Norge og at de tar et samfunnsansvar. (dn.no 19.10.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- NRK skal faktasjekke reklame.

(Anm: NRK skal faktasjekke reklame. Faktisk.no skal samarbeide med TV-programmet Forbrukerinspektørene om å avdekke villedende markedsføring og røverhistorier i reklame. (dn.no 12.1.2018).)

- Selvsagt skal reklamebransjen ta samfunnsansvar.

(Anm: Vi er helt opplagt «hired guns», men det er klart at vi skal ha en etisk refleksjon om hva vi gjør og hvordan vi jobber, skriver Marte Ramborg, byråleder i Spoon, i et svar til Karl-Fredrik Tangen. Selvsagt skal reklamebransjen ta samfunnsansvar (dn.no 11.1.2018).)

- Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (- Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget.)

(Anm: Facebook og Google ble oppfordret til åpenhet om falske nyheter. Forslaget ble nedstemt av Oljefondets forvaltere. Norges Bank har plassert over 50 milliarder kroner i Facebook og Google. Nylig stemte banken «nei» til å tvinge selskapene til å lage rapporter om omfanget av falske nyheter. (…) Norge stemte «nei» hos Facebook ... Flere andre aksjonærer, deriblant finansdepartementet i delstaten Illinois, støttet forslaget. Men Zuckerberg og resten av styret anbefalte en nei-stemme, noe som også ble resultatet. – Vi har et spesielt fokus på å redusere omfanget av falske nyheter i systemet, og det er mange forskjellige måter vi skal gjøre det på, sa Zuckerberg til aksjonærene i salen. (aftenposten.no 2.10.2017).

- Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise.

(Anm: Skattedirektøren vil fjerne 500- og 1000-lappene (nettavisen.no 23.1.2017).)

(Anm: Høyre vil sikre kontant betaling. Et forslag om å utrede om bedrifter skal få mulighet til å velge det bort, falt da forslagene ble satt opp mot hverandre. (dn.no 12.3.2017).)

(Anm: Skattedirektøren: – Vi trenger ikke 500- og 1000-lapper. Skatteetaten, store deler av næringslivet og bankene vil ha bort de store sedlene. Men Norges Bank lar seg ikke overbevise. (…) Aftenposten har tidligere skrevet om den kjente Harvard-økonomen Kenneth Rogoffs siste bok The Curse of Cash. Der foreslår han å fase ut store sedler for å redusere økonomisk kriminalitet. (…)  (aftenposten.no 23.1.2017).)

(Anm: Skattedirektøren vil fjerne 500- og 1000-lappene (nettavisen.no 23.1.2017).)

(Anm: Roy Steffensen, stortingsrepresentant og medlem av finanskomiteen (Frp). Debatt: Det kontantfrie samfunn. Stå opp for personvernet – si ja til kontanter. Hele debatten om det kontantfrie samfunn er et godt eksempel på at veien til helvete er brolagt med de beste intensjoner. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Hyppige flyreiser. Flotte biler. Kostbare klær. Umulig å ta. Gjermund Cappelen reiste utenlands to ganger i måneden og hadde et voldsomt forbruk. Politiet «visste hva han drev med i 15 år», men klarte ikke å ta ham. Dette er bilen Gjermund Cappelen kjørte rundt i da han ble tatt. Det var BMWs flaggskip til 2,3 millioner kroner. Han var den første i landet som kjøpte denne bilen. Senere fikk statsministeren en. (…) Hvorfor våknet ikke skattemyndighetene av at en mann hadde en kontantøkonomi og livsstil som ifølge påtalemyndigheten kvalifiserer til inndragning av 825 millioner kroner? Uten at han ifølge påtalemyndigheten har betalt nevneverdig skatt? (aftenposten.no 20.2.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Facebook ansetter 1.000 nye annonsedetektiver etter Russland-skandalen. Slik skal Mark Zuckerberg rydde opp i sosiale medier-gigantens annonsetrøbbel.

(Anm: Facebook ansetter 1.000 nye annonsedetektiver etter Russland-skandalen. Slik skal Mark Zuckerberg rydde opp i sosiale medier-gigantens annonsetrøbbel. – For måten mitt arbeid ble brukt til å splitte folk heller enn å samle oss, ber jeg om tilgivelse, skrev Facebook-sjef Mark Zuckerberg i en statusoppdatering på sin Facebook-side i helgen, i forbindelse med den jødiske Yom Kippur-markeringen. Zuckerberg og Facebook har vært i hardt vær den siste tiden, blant annet etter at det i begynnelsen av september ble kjent at selskapet hadde latt det russiske «troll-selskapet» Internet Research Agency rette over 3.000 annonser mot amerikanere i forbindelse med presidentvalget i fjor høst. Facebook leverte disse annonsene til kongressen mandag. (dn.no 2.10.2017).)

- Fransk journalist ville se alle data Tinder hadde samlet om henne. Fikk tilsendt 800 sider med sensitiv informasjon. – Tinder vet mer om meg enn jeg gjør selv, skriver Judith Duportail i The Guardian.

(Anm: Fransk journalist ville se alle data Tinder hadde samlet om henne. Fikk tilsendt 800 sider med sensitiv informasjon. – Tinder vet mer om meg enn jeg gjør selv, skriver Judith Duportail i The Guardian. «Jeg ba Tinder om innsyn i mine data. De sendte meg 800 sider med mine dypeste, mørkeste hemmeligheter», skriver journalisten i den britiske avisen The Guardian. Siden hun logget inn første gang i 2013, har Judith Duportail skrevet 1700 meldinger og matchet med 870 forskjellige personer. De aller fleste har hun glemt – men det har ikke Tinder. – Datingappen vet mer om meg enn jeg gjør selv, konkluderer Duportail, som er en fransk journalist bosatt i Berlin. Les også: Tinder kan benytte brukernes innhold til hva de vil (aftenposten.no 28.9.2017).)

- Brukte skolenettsider til å fremme forbrukslån. Internettmillionæren Dyar Al-Ashtari (22) har brukt flere forlatte skolenettsider til å synliggjøre sin forbrukslåntjeneste på Google.

(Anm: Brukte skolenettsider til å fremme forbrukslån. Internettmillionæren Dyar Al-Ashtari (22) har brukt flere forlatte skolenettsider til å synliggjøre sin forbrukslåntjeneste på Google. Dyar Al-Ashtari har tjent en formue på å gjøre selskaper synlige i Google-søk. Han er også daglig leder i forbrukslåntjenesten Kapitalkassen.no. (…) Bekymret rektor Rektor John Johansen ved Nordvoll skole- og autismesenter reagerer på det som har skjedd. – Jeg synes det er bekymringsfullt at skolens gamle nettsted er blitt brukt på denne måten. At det må iverksettes noen tiltak, regner jeg med, sier Johansen. Johansen har tatt opp saken med Utdanningsetaten i Oslo kommune. (dn.no 25.9.2017).)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

- Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017?

(Anm: Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017? Tenk deg muligheten til å nå forbrukerne med matinspirasjon rett før de skal tekste kjæresten om middagsplaner, eller å kunne nå frem til en vennegjeng med forslag til aktiviteter, sekunder før de diskuterer sine planer for helgen, skriver Magnus Johansson. I 2016 kom det en ny trend innen markedsføring: kunstig intelligens (AI) og maskinlæring. Teknologien i seg selv er ikke ny, men utviklingen har vært rask og avansert. I 2017 dukket det opp et nytt konsept, nemlig prediktiv markedsføring. Dette er en metode som gjør alt programmatisk markedsføring gjør, bare bedre. Hva er prediktiv markedsføring og hva er det som gjør det til den store trenden i 2017? For det første, med hjelp av teknologi, er det mulig å forutsi hvilke annonser som forbrukere responderer best på. Det er kunstig intelligens som gjør prediktiv markedsføring til en så stor suksess, hovedsakelig på grunn muligheten til å analysere store mengder data. Men de gode resultatene kommer også av muligheten til å ta forbrukerne på alvor. Forbrukerne ønsker raskere, mer personlig og relevant reklame. Det er på tide at vi leverer dette. (medier24.no 28.7.2017).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

- Ber Høie få slutt på snikreklame for brus og burger i sosiale medier. (- Det er vanskelig for unge å avsløre når det er reklame de blir utsatt for på sosiale medier. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet, som nå vil at ungdommer skal bli bedre beskyttet mot aktører som Coca-Cola, Oreo og McDonald’s.)

Ber Høie få slutt på snikreklame for brus og burger i sosiale medier
forbrukerradet.no 26.5.2017
Det er vanskelig for unge å avsløre når det er reklame de blir utsatt for på sosiale medier. Det viser en undersøkelse fra Forbrukerrådet, som nå vil at ungdommer skal bli bedre beskyttet mot aktører som Coca-Cola, Oreo og McDonald’s.

Forbrukerrådet har undersøkt hvordan reklame for usunn mat og drikke påvirker unge mennesker på sosiale medier  som Facebook, Instagram og YouTube. Direktør Randi Flesland er bekymret.

– Vi ser at ungdommene våre blir utsatt for mye reklame for brus, hamburgere og snacks på sosiale medier. Den reklamen er vanskelig å gjennomskue, og klarer å fange oppmerksomheten med humor, konkurranser og populære fjes. Nå er det også avslørt at Facebook kan analysere ungdommenes psyke for å treffe dem på sitt mest sårbare, og da er dette virkelig skummelt.

Flesland trekker for eksempel frem hvordan Tine oppfordret barn og ungdom til å filme at de trikset med en iste-flaske. (…)

- Reklamebransjens skitne triks ødelegger unges psykiske helse. (- Hun er modellen som er retusjert og redigert til det ugjenkjennelige, hun er en av de som er på hundretusenvis av reklameplakater som vi vet ikke speiler virkeligheten, men som likevel gir oss en sterk følelse av utilstrekkelighet.)

(Anm: Reklamebransjens skitne triks ødelegger unges psykiske helse | Øystein Kolstad Kvalø Leder i Press, Redd Barnas ungdomsorganisasjon. Å merke uretusjert reklame kan være et sted å starte for å dempe kroppspresset og forebygge psykiske plager. Du har kanskje sett henne. Brun, høy og slank. Hun er vakker og helt plettfri. Huden gløder og kritthvite tenner vises i et bredt smil. (…) Noe så perfekt har vi aldri sett i levende live. Hun er jenta som reklamerer for den nye bikinikolleksjonen til Bik Bok eller Lindex. Hun er modellen som er retusjert og redigert til det ugjenkjennelige, hun er en av de som er på hundretusenvis av reklameplakater som vi vet ikke speiler virkeligheten, men som likevel gir oss en sterk følelse av utilstrekkelighet. (aftenposten.no 23.7.2017).)

- AVHENGIGHET: Både faglige eksperter og tidligere ansatte frykter at Facebook og Google skaper farlig avhengighet som kan være helsefarlig for barn.

(Anm: Facebook og Google gir barn farlig avhengighet. Kritikken vokser mot de amerikanske teknogigantene Facebook og Google, som nå har begynt å satse på barn. - De største supercomputerne i verden er innenfor to selskaper - Google og Facebook - og hvor retter vi dem? Vi retter dem mot menneskers hjerner, mot barns, sier Tristan Harris, som tidligere arbeidet med etikk internt i Google, til New York Times. Harris er ikke den eneste tidligere ansatte som frykter effekten av det de har vært med på å utvikle. Kritikken har tiltatt etter at Facebook har introdusert en meldingstjeneste for barn ned til seks års alder, mens Google-eide YouTube Kids også er en sosial tjeneste rettet mot barn. Ny forskning viser at skjermavhengighet kan gi depresjoner og i verste fall selvmord, og at tenåringer som bruker slike tjenester mer enn en time i døgnet er mindre lykkelige enn de som har et nøkternt bruk. (nettavisen.no 5.2.2018).)

- De Nye er det nye til Det Nye. Og der skrives det både tekst og reklame. Den samme personen som skriver objektivt den ene dagen kan skrive annonsørinnhold den neste.

(Anm: De Nye er det nye til Det Nye. Og der skrives det både tekst og reklame. Den samme personen som skriver objektivt den ene dagen kan skrive annonsørinnhold den neste. Nettstedet De Nye er en av Egmont Publishings nyere satsinger for å nå unge kvinner. Profilen minner særs lite om et tradisjonelt journalistisk nettsted, verken hva gjelder presentasjon eller til dels innhold. Nettsiden er en reaksjon på at målgruppen de forsøker å nå ikke ønsker de tradisjonelle annonseformatene som bannerannonser. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: DE Nye (denye.no).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

– Rødt offentliggjør skjulte Facebook-annonser. Rødt mener alle partier bør pålegges å offentliggjøre de skjulte Facebook-annonsene de sender ut. Rødt har bestemt seg for å legge ut alle sine målrettede annonser, såkalte «Dark Posts», på partiets nettside. (– Facebook er en skitten slagmark når det gjelder åpenhet.)

(Anm: Rødt offentliggjør skjulte Facebook-annonser. Rødt mener alle partier bør pålegges å offentliggjøre de skjulte Facebook-annonsene de sender ut. Rødt har bestemt seg for å legge ut alle sine målrettede annonser, såkalte «Dark Posts», på partiets nettside. I valgkampen jobber de fleste partiene intenst med å tilpasse budskapene til ulike målgrupper og treffe disse med riktig budskap via sosiale medier. Hvis målrettingen gjøres riktig, sees annonsene kun av målgruppene partiet ønsker å nå. Annonsene publiseres skjult og spres ved at partiene betaler Facebook. De er ikke synlige hvis man besøker partienes offisielle Facebook-sider. – Facebook er en skitten slagmark når det gjelder åpenhet. Man kan skjule hvem man retter annonser mot. Og reklame kan få virke en uke før motstanderen får med seg kritikken. Hvis man treffer riktig med målrettingen, ser ikke motstanderen innholdet i annonsen, sier pressesekretær Iver Aastebøl i Rødt. (dn.no 8.8.2017).)

- Sannhet selger. DN's intervju med den angrende mediemanipulatoren Ryan Holiday viser at vi som jobber med markedsføring må engasjere oss i debatten om falske nyheter i like stor grad som journalister.

(Anm: Sannhet selger. DN's intervju med den angrende mediemanipulatoren Ryan Holiday viser at vi som jobber med markedsføring må engasjere oss i debatten om falske nyheter i like stor grad som journalister. Da markedsføreren Ryan Holiday så hvor lett hans egne skitne metoder kunne brukes til å manipulere mediene, ble han bekymret. (dn.no 28.2.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

- Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives.

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet?

(Anm: Suksessforfatter med advarsel: – Den liberale fortellingen om verden har kollapset. DAVOS (Aftenposten): Yuval Noah Harari, forfatter av bestselgeren «Sapiens», ble tatt imot som en rockestjerne i Davos. Men han hadde med seg et dystert budskap. – Når folk snakker om at vi lever i en postfaktuell verden, spør jeg: Når var epoken der sannheten rådet? Var ting bedre i middelalderen eller på 1930-tallet? Åpenbart ikke. Fake news er et problem, men det er ikke noe nytt, sier den israelske historikeren Yuval Noah Harari (41). (...) Når vi ikke klarer å bli kloke på virkeligheten, ender vi opp med å kunne tro på nesten hva det skulle være. Det er delvis det som gjør fake news mulig, sier Harari. (aftenposten.no 28.1.2018).)

- Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. (- «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse.)

(Anm: Trump sætter lighedstegn mellem fake news og historier, som han ikke kan lide. I et tweet, hvor præsidenten skælder ud over negativ mediedækning, sætter han lighedstegn mellem negativ og fake news. (…) Ifølge denne undersøgelse har tv-stationer i perioden januar til april i 9 ud af 10 historier om Trump en fjendtlig tilgang til præsidenten. Dette blev onsdag morgen gengivet på Trumps foretrukne tv-program, Fox & Friends, hvilket formentlig er årsagen til hans tweet. Det er ikke klart, hvordan Media Research Center afgør, hvad der er positive og negative historier. Men en lignende undersøgelse fra centret fra sidste år nåede frem til et næsten enslydende resultat. Mange amerikanske medier har dog især hæftet sig ved Trumps direkte sammenligning mellem fake news og en kritisk dækning. «Trump forstår enten ikke eller også ignorerer han forskellen mellem en historie, som han ikke kan lide, og en som ikke er sand,» skriver CNN’s Chris Cillizza i en analyse. «Han slår de to sammen for at fremme sine politiske mål – velvidende, at hans base hader medierne og er mere end villige til at tro, at journalister er villige til at opfinde historier alene for at sætte Trump i et negativt lys.» (jyllands-posten.dk 10.5.2018).)

- Tror reklamebyråene er borte om fem år. (- Et hybridbyrå kan sies å være et byrå der hovedinntektene kommer fra to eller flere forretningsområder innenfor kommunikasjonsfeltet, som reklame, pr, annonseplassering, design og event.)

Tror reklamebyråene er borte om fem år
dn.no 20.2.2017
Over halvparten av norske byråledere tror de rene reklamebyråene forsvinner innen fem år. Det bekymrer Haakon Dahl i reklamebyrået Kitchen.

Det betyr ikke at det blir slutt på reklame, men den raske teknologiske utviklingen og forandringene i brukernes og dermed også annonsørenes behov, gjør at ulike byråkategorier har begynt å gli over i hverandre. Et hybridbyrå kan sies å være et byrå der hovedinntektene kommer fra to eller flere forretningsområder innenfor kommunikasjonsfeltet, som reklame, pr, annonseplassering, design og event. (…)

Mediehusene utfordrer
Haakon Dahl i Kitchen mener en hovedutfordring for reklamebransjen er at stadig flere mediehus tilbyr innholdsmarkedsføring og plassering av reklame. 

Innholdsmarkedsføring er annonser som ligner på journalistikk, men som er produsert på oppdrag fra annonsører og Innholdsmarkedsføring er annonser som ligner på journalistikk, men som er produsert på oppdrag fra annonsører og publisert på medienes egne plattformer. (…)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

–  17 tegn på at du kan være smart - selv om det ikke føles som det. Dumme mennesker har en tendens til å overvurdere sin kompetanse, mens smarte mennesker har en tendens til å underselge seg selv.

(Anm: 17 Signs You Might Be Smart - Even if It Doesn't Feel Like It. Stupid people tend to overestimate their competence, while smart people tend to sell themselves short. As Shakespeare put it in As You Like It: "The fool doth think he is wise, but the wise man knows himself to be a fool."  That conventional wisdom is backed up by a Cornell University study conducted by social psychologists David Dunning and Justin Kruger. The phenomenon is now known as the Dunning-Kruger effect. So, if you're not too sure about your own intellect, it actually might be an indication that you're pretty intelligent — thoughtful enough to realize your limitations, at least. Here are some subtle signs that you are considerably smarter than you think. (sciencealert.com 17.11.2018).)

(Anm: De kompetente har for liten tro på egne evner. I et arbeidsmarked der det gjelder å selge inn seg selv, kan de mest kompetente komme dårligere ut. Unngå å underselge deg selv (studentpsykologen.no 20.2.2014).)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

- Nå skal Google lagre hva forbrukere handler i butikken. (- Ved å sammenligne korttransaksjoner med digitale spor fra egne tjenester, kan algoritmer kartlegge når en reklame dukker opp på skjermen din og om det resulterer i et salg.)

Nå skal Google lagre hva forbrukere handler i butikken
aftenposten.no 6.6.2017
I kampen om å vinne annonsekroner har Google tatt teknologien et skritt lenger. Personvernorganisasjoner reagerer.

Nå vil selskapet vite når du går inn i en forretning og handler.

Ved å sammenligne korttransaksjoner med digitale spor fra egne tjenester, kan algoritmer kartlegge når en reklame dukker opp på skjermen din og om det resulterer i et salg.

Google har drevet med den type sporing av netthandel lenge, det nye er at handel i butikk også kan overvåkes.

Først og fremst er det amerikanske forbrukere som er omfattet. (…)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Trumps rådgiver drev ren reklame for presidentens datter

Trumps rådgiver drev ren reklame for presidentens datter
dagsavisen.no 9.2.2017
– Gå og kjøp klærne til Ivanka, oppfordret Kellyanne Conway fra Det hvite hus. Jusseksperter mener Trumps mektige rådgiver kan ha brutt loven.

Torsdag morgen reklamerte Kellyanne Conway for kleskolleksjonen til Trumps datter Ivanka fra Det hvite hus. 

– Gå og kjøp klærne hennes, oppfordret Conway til Fox News og skrøt hemningsløst av presidentdatterens klesmerke.

Hun fortalte seerne at hun selv hadde kjøpt klær fra Ivankas kolleksjon, og oppfordret alle til å gjøre det samme. 

Promoteringen skjedde dagen etter at Trump gikk voldsomt ut mot varemagasinet Nordstrom som har fjernet Ivankas klesmerke fra sortimentet. 

– Min datter Ivanka har blitt behandlet så veldig urettferdig av Nordstrom, skrev Trump på Twitter onsdag.

 – Hun er en flott person som alltid presser meg til å gjøre det rette. Forferdelig, fortsatte presidenten. (…)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Det er noe som skurrer i reklamesamarbeidet mellom Aftenposten og Statoil. Oljepenger. (…) Ifølge bransjebladet Journalisten har Statoil betalt Schibsted, og herunder aviser som Aftenposten, Fædrelandsvennen og Bergens Tidende, millioner for høstens profilkampanje «Når gode råd er unge». I tillegg til Facebook-kampanjen har Statoil kjørt merket kommersielt innhold på avisenes nettsider. Aftenposten og Statoil har også samarbeidet om debattmøter, der unge kan stille (kritiske) spørsmål til Statoils virksomhet. Målet er, etter alt å dømme, å få unge til å diskutere. Til å diskutere klima, til å diskutere Statoil. (dagbladet.no 3.12.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: New report details tobacco companies' marketing to kids of cigarettes, e-cigarettes and other tobacco products (medicalnewstoday.com 20.3.2015).)

(Anm: Foreldre mener at forbud mot junkfood-annonser kan kutte barndomsfedme (Parents feel banning junk food ads could cut childhood obesity) (medicalnewstoday.com 26.3.2015).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Nå sier DN ja til innholdsmarkedsføring. Det vil si: Avisa mener de aldri har sagt «nei». – Det vi har sagt er at vi er veldig opptatt av at det ikke skal være mulig å forveksle det med redaksjonelt innhold, sier kommersiell direktør Ole Johan Sjaastad. (medier24.com 3.8.2016).)

(Anm: Prisen for en møgsag. Krisekommunikation: Flere kommuner har brugt eksterne bureauer til at hjælpe med krisekommunikation og dårlige pressesager. Problemer på bostedet Tornhøj medførte en regning på over en halv million til et PR-bureau. Her omfattede strategien, at man ikke selv fortalte om to dødsfald, der kunne medføre kritik. (...) Men sommetider er der problemer: ulykker, svigt og overforbrug. Og sommetider fortæller pressen om problemerne. (jyllands-posten.dk 19.7.2015).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

- Facebook begrenser annonsestyring basert på rase. (- Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.)

Facebook begrenser annonsestyring basert på rase
digi.no 14.11.2016
Beskyldes for lovbrudd.

San Francisco (NTB-Ritzau): Annonsører på Facebook kan rette reklamen sin mot spesifikke etniske grupper. Etter beskyldninger om lovbrudd, begrenser Facebook denne muligheten.

En av årsakene til Facebooks suksess som annonseplattform er at den som kjøper reklame kan definere veldig spesifikke målgrupper. Dette inkluderer å sortere på etnisk bakgrunn.
Lovbrudd
Den uavhengige journalistiske stiftelsen ProPublica har avdekket praksis som stiftelsen mener bryter med loven, melder  Reuters. Blant annet fant ProPublica at raseinndeling ble brukt i reklamer for boliger, jobber og kredittkort.

– Vi har besluttet at den beste måten å beskytte våre brukere mot diskriminering er å stanse denne typen reklamer, sier Facebooks direktør for privatliv, Erin Egan. Facebook fastholder samtidig at det er mange ikke-diskriminerende måter å bruke verktøyet på.

Ifølge Reuters analyserer Facebook brukernes bilder for å fastslå hudfargen deres. (©NTB)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: Disse styrer reklameindustrien. Fem menn med en gjennomsnittlig godtgjørelse på godt over 200 millioner kroner styrer det meste i den globale reklameindustrien. Sir Martin Sorrell (71) tjener over 800 millioner kroner i året som toppsjef i den globale reklame- og mediebyråkjempen WPP, som i Norden opererer under navet Group M. (dn.no 12.6.2016).)

(Anm: Advarer mot Google-politi. Teknologigiganter har havnet midt i en hissig diskusjon om ytringsfrihet og blokkering av annonsekroner på nettet. Reklametopp Bjarte Humborstad mener annonsørene selv må bestemme hvor merkevarene deres skal eksponeres. (dn.no 2.12.2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Hvordan fant journalistene egentlig ut det der? Åpenhet om metode og åpenhet som verktøy i jobben som journalist. Mange vet overraskende lite om hvordan journalister jobber. I møte med vanlige folk er det ofte kjent for dem at jeg som journalist lager nyhetssaker til radio, tv, på nett eller i ei avis hvis jeg sier at jeg er journalist. Hvordan de sakene er blitt til er derimot mer diffust for flere. Det er litt synd at mange ikke vet hvor omfattende bakgrunnsarbeid som kan ligge bak en nyhetssak. Slik kunnskap er med på å skape bedre forståelse mellom folk flest og mediene. (nrkbet.no 30.5.2016).)

- Slik vil Facebook skjule falske nyheter. (- Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.)

Slik vil Facebook skjule falske nyheter
nrk.no 15.12.2016
Vil bruke eksterne faktasjekkere og la brukerne rapportere inn falske nyheter. (…)

Slik fungerer det
Hvis mange nok reagerer på et innlegg, vil Facebook sende den til eksterne faktasjekkere for en vurdering.

Nyheter som avsløres som falske blir fortsatt værende på Facebook, men blir markert som «omstridt», noe som vil gjøre at de havner lenger ned i nyhetsfeeden du får som bruker.

– Jeg tror vi kan bygge et mer informert samfunn ved å opprettholde disse prinsippene, skriver Zuckerberg.

Facebook sier de eliminerer muligheten for spammere til å utgi seg for å være ekte nyhetsorganisasjoner.

– Vi prøver å fokusere på det verste av det verste, den nederste terskelen, sier Adam Mosseri, som har ansvar for Facebooks nyhetsstrøm. (…)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

- Noen må ta ansvar for falske nyheter. (- Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.) (- Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed.)

Noen må ta ansvar for falske nyheter
erikstephansen.blogg.no 18.11.2016
nettavisen.no 19.11.2016
Det er nesten ikke til å tro: I de siste månedene av den amerikanske valgkampen ble falske nyheter delt oftere på Facebook enn ekte nyheter.

Jeg tror at dette vil være med og presse fram en utvikling der Facebook og andre sosiale medier blir nødt til å ta redaktøransvar for stoffet sitt.
De siste "kritiske" månedene av valgkampen fikk de 20 mest populære falske historiene 8,711.000 delinger, likes eller kommentarer på Facebook. De 20 mest populære ekte historiene fikk bare 7.367.000 reaksjoner. Kilde: Buzzsumo.

I går kunne Washington Post publisere et intervju med en av de mest aktive løgnerne, satirikeren Paul Horner som står bak nettsteder som National ReportNewsexaminer og denne falske ABC News siden - som til forveksling likner den ekte amerikanske nyhetsgiganten ABC News

I utgangspunktet gjorde han det for å skade Trump, forteller han, ved å vise at Trump-tilhengerne var så dumme at de nærmest trodde på hva som helst. 

Men så tok det helt av, og blant historiene som ble tatt for god fisk var at Amish-folket støttet Trump, og at profesjonelle bråkmakere var betalt 3.500 dollar for å demonstrere mot Trump.

Andre falske historier som ble spredt i rekordfart var den om at paven støttet Trump, og at en FBI-agent som etterforsket Hillarys private emailer på mistenkelig vis hadde tatt sitt eget liv. (…)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Sterk økning i spreding av falske nyheter. (…) Denne uken har både lederen av verdens største sosiale nettverk, Facebook, og presidenten i USA, anerkjent at spreding av falske nyheter er et problem. «Vi har jobbet med dette problemet lenge, og vi tar dette ansvaret seriøst», skrev Mark Zuckerberg i en Facebook-post lørdag, ifølge The Guardian. Les også:  Facebook-sjef til VG: Vil utrydde SMS. (…)  Falske nyheter om presidentvalget fikk mest klikk Ifølge en studie gjennomført av Buzzfeed, eksploderte delingen av falske nyheter i de tre siste månedene av det amerikanske presidentvalget. (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Hillary Clinton om fejknyheter: "Liv är i fara". Hillary Clinton uttalar sig för första gången om vilka konsekvenser fejknyheter kan få med hänvisningar till "pizzagate". "Liv är i fara", sa hon under ett tal. Sedan en undersökning visade att fejknyheter var de mest delade nyheterna på Facebook under det amerikanska valet, har kritiken mot det sociala nätverket duggat tätt. Nu uttalar sig även Hillary Clinton om fejknyheterna under en hyllning till Demokraternas avgående senatledar Harry Reid, skriver The Guardian. (nyteknik.se 9.12.2016).)

(Anm: Alt kan ikke repareres. Vil virkelig maskiner og menneskelig genialitet kunne redde oss fra humledød og falske nyheter? Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter det amerikanske valget at deres spredning av falske nyheter kan ha påvirket utfallet. Senere postet han en tekst der han sa at Facebook tar problemet alvorlig og ser på flere mulige tiltak, blant annet merking av nyheter. (dn.no 4.12.2016).)

(Anm: Morten Øverbye mener norske redaktører bør bekymre seg over at Facebooks kjerne er å servere deg det du liker. – Journalistikk har aldri vært en popularitetskonkurranse, sier Morten Øverbye. Etter at Facebook sparket alle redaktørene, og lot algoritmen styre saksutvelgelsen alene har falske nyheter blitt promotert bredt, fordi de har bidratt til engasjement på nettstedet. Under den amerikanske valgkampanjen opprettet flere makedonske tenåringer falske nyhetssider om Hillary Clinton. Disse sakene ble delt mot Trump-supportere som igjen delte de videre fordi de skapte engasjement, ifølge Buzzfeed. (journalisten.no 14.11.2016).)

(Anm: Facebook vurderer å merke mistenkelige nyheter. Facebook vurderer om de skal merke tvilsomme artikler med en advarsel for å begrense spredningen av falske nyheter. (…) Les også: Falske nyheter på Facebook er et problem – fire studenter løste det på 36 timer Les også: Spredte falske nyheter i USA-valget: - Jeg tror Trump vant valget på grunn av meg. Facebook-sjef Mark Zuckerberg avviste noen dager etter valget blankt at deres spredning av nyheter uten faktasjekk kan ha påvirket utfallet, og kalte det for en «sprø idé». (nettavisen.no 20.11.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Pulitzer til stiftelsen ProPublica. (- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien) Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk. (tv2nyhetene.no 19.4.2011).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: – En ekstremt korrupt bransje. Den digitale reklameindustrien er en boble som nærmer seg finanskrisenivå, ifølge den finske eks-hackeren Mikko Kotila (40). Mikko Kotila (40) har ingen formell utdannelse, men den tidligere hackeren er en av de fremste ekspertene på digital reklamesvindel. (dn.no 15.6.2016).)

(Anm: Oljefondet saksøker Volkswagen. Dramatiske konsekvenser som følge av utslippsskandalen. (…) Avsløringene førte til en global skandale for det tyske selskapet, som er en av verdens største bilprodusenter. I etterkant har Volkswagen fått svi på pungen som følge av jukset. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Siri Lillegraven ,postdoc og LIS-lege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Anna-Birgitte  Aga, overlege, revmatologisk avde-ling, Diakonhjemmet sykehus  og PhD stipendiat, Universitetet  i Oslo/Diakonhjemmet sykehus Espen A. Haavardsholm  postdoc og overlege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Medikamentell behandling av leddgikt. (…)  Bivirkninger av medisiner til leddgiktpasienter blir fortløpende vurdert opp mot gevinsten for den enkelte pasienten. (…) Buers omtale av revmatologisk behandling har liten relevans for dagens praksis. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til forsiktig og til og med bekymringer, sier forskerne. (news-medical.net 14.4.2017).)

(Anm: Glukokortiokoider. Glukokortikoider har et vidt spekter av forbruksområder; og er uunnværlige i behandlingen av mange alvorlige sykdommer. På folkemunne kalles denne typen medisiner ofte "kortison". Det er egentlig ikke helt riktig. Kortison er riktignok et glukokortikoid, men det finnes også mange andre. Glukokortikoider finnes i: Betametason (Celeston Chronodose®). Deksametason (Decadron®). Metylprednisolon (Depo-Medrol®, Medrol®, Solu-Medrol®). Prednisolon. Prednison. Triamcinolon (Kenacort-T®, Lederspan®). Hydrokortison (Solu-Cortef®). Kortison (Cortison®, Cortone®). Disse preparatene er enten tabletter eller injeksjonsvæske som settes med sprøyte. Glukokortikoider finnes også i en rekke salver, kremer, øyedråper, øredråper, nesesprayer, inhalasjonsprayer og stikkpiller. (lommelegen.no 17.9.2004).)

(Anm: Solu-Medrol 40 mg kan gi alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter med melkeproteinallergi. Legemidler med metylprednisolon til injeksjon som inneholder laktose kan forårsake alvorlige allergiske reaksjoner hos pasienter som er allergiske for melkeproteiner. (legemiddelverket.no 28.8.2017).)

(Anm: Fra Wikipedia, den frie encyklopedi. Inhalasjon av glukokortikoider brukes i behandling av
astma. Glukokortikoider er en klasse steroidhormoner som produseres i binyrebarken, karakterisert ved at de kan binde kortisolreseptorer og dermed gi kortisollignende effekter. Begrepet kortikosteroid omfatter både mineralkortikoider og glukokortikoider, men brukes ofte synonymt med glukokortikoid. Det er utviklet en rekke syntetiske glukokortikoider til bruk som legemiddel ved en rekke tilstander. Populært kalles glukokortikoider ofte - Patienter kan få erstatning, hvis en langvarig behandling med prednisolon har medført knogleskørhed, fordi lægen har glemt at supplere med kalk og D-vitamin. (ekstrabladet.dk 12.11.2010).)

(Anm: Alendronate may cut hip fracture risk in older patients taking prednisolone. Older patients who take the anti-inflammatory steroid prednisolone would benefit from treatment with the osteoporosis drug alendronate because it reduces the risk of hip fracture, a retrospective cohort study published in JAMA has found.1 BMJ 2017;358:j3348 (Published 11 July 2017).)

(Anm: Kronisk sykdom. Ikke til å dø av, men til å prøve å leve med. | Knut Olav Åmås. Én sak er akutt eller uhelbredelig, dødelig sykdom. En annen ting er å være kronisk syk i år etter år, tiår etter tiår. (...) Legemiddelindustrien lever imidlertid godt av stadig mer behandling med medisiner. Kronisk sykdom og livslang medisinbruk betyr store penger, veldig store penger. Kanskje ikke så rart da at det ikke satses enda mer på forskning på en del slitsomme kroniske sykdommer, og heller ikke mer på å utvikle kurer – eller forebygging og ikke-medikamentell behandling. I stedet må kronikerne i tillegg betale prisen i form av bivirkningene av alle medisinene... (aftenposten.no 27.2.2016).)

(Anm: Langt færre unge forsøger at begå selvmord med piller. Antallet af danskere, der forsøger at begå selvmord med piller, er faldet markant, siden et forbud mod at købe flere end 20 smertestillende piller ad gangen blev indført. (bt.dk 23.10.2015).)

(Anm: Inför begränsningar av paracetamol till unga. Apoteket Hjärtat har fattat beslut om att sälja maximalt en förpackning paracetamol åt unga under 18 år per expeditionstillfälle. (lakemedelsvarlden.se 15.12.2015).)

(Anm: Avhengighet av reseptfrie legemidler (OTC). Reseptfrie legemidler kan være svært vanedannende. (Dependence on OTC drugs. Over the counter drugs can be highly addictive.) BMJ 2007;334:917 (Published 03 May 2007).)

(Anm: Nurofen's maker misled consumers over painkillers' contents, court rules. Drug giant Reckitt Benckiser ordered to pull painkillers off Australian shelves after admitting products marketed for specific types of pain were identical (theguardian.com 14.12.2015).)

(Anm: Australian court orders Nurofen’s specific pain range off the shelves. Reckitt Benckiser (RB), the health and hygiene multinational, has been ordered to recall from Australian stockists a suite of ibuprofen products that claim to relieve specific types of pain after a court found it guilty of misleading and deceptive conduct. BMJ 2015;351:h6852 (Published 16 December 2015).)

(Anm: Can the ACCC ‘target the source’ of misleading labelling? Regular readers of this column will know that I’ve been less than complimentary about the effectiveness of the Therapeutic Goods Administration (TGA) in its efforts to regulate advertising of non-prescription products. I am therefore delighted to give some credit when good news breaks. The Australian Consumer and Competition Commission (ACCC) has succeeded in a Federal Court action to have misleading packaging of Nurofen products banned. (theconversation.com 14.12.2015).)

(Anm: Don’t believe the hype – your complementary medicines are unlikely to deliver. (…) The current system is based on trust. Australia’s medicines regulator, the Therapeutic Goods Administration (TGA), does not assess the claims of the vast majority of complementary medicines (labelled AUST L) before they go to market. Rather, the company simply promises that it holds evidence to support any health claims it makes. (theconversation.com 14.12.2015).)

(Anm: Nordiske forbrugerombudsmænd går sammen mod skjult reklame. Skjult reklame på sociale medier er et voksende problem. På et møde i Oslo er de nordiske forbrugerombudsmænd blevet enige om at koordinere indsatsen på området. (forbrugerombudsmanden.dk 22.6.2015).)

(Anm: Forbrugerombudsmanden politianmelder Ford for skjult reklame. Forbrugerombudsmanden har politianmeldt Ford Motor Company A/S for at overtræde markedsføringslovens bestemmelse om skjult reklame. Via et ambassadørkoncept har kendte mennesker leaset biler, som de til sammen har vist 65 billeder af på deres Instagram-profiler. (forbrugerombudsmanden.dk 7.12.2016).)

(Anm: Wikipedia utestenger reklameforfattere. Nettleksikonet Wikipedia forbyr sine forfattere å motta betaling uten å opplyse om det. Det brukerredigerte internettleksikonet Wikipedia har utestengt 381 brukere som mistenkes for å ha tatt betalt for å opprette eller endre på artikler på vegne av skjulte interesser. (aftenposten.no 3.9.2015).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

Bonnier knytter til seg unge Instagram-profiler
kampanje.no 26.10.2015
Har blant annet inngått avtale med Norges største instagrammer.

Størst på Instagram: Bonnier skal samarbeide med Norges største Instagrammer, Denice Hagen. - Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge, sier Bonniers digitale salgssjef, Stian Johansen.

Denne uken melder Bonnier Media at de knytter til seg Norges største instagrammer, Denice Hagen (20). Hagen står bak profilen Interior123 som har 1,8 millioner følgere.

- For oss er det viktig å knytte til oss de riktige profilene vi skal jobbe med innen de segmentene vi satser på. Vi håndplukker et fåtall profiler som vi skal samarbeide og vokse sammen med. Denice Hagen er en av disse som vi har fulgt med på lenge og som vi føler er helt rett i forhold til den satsningen vi gjør innen interiør og boligsegmentet, sier Stian Johansen i Bonnier.

Bonnier skal representere Denices Instagram-konto (@interior123), en ny interiørblogg ved samme navn og rådgivningstjenester som skal hjelpe kommersielle aktører å bli store på Instagram.

- Vi gleder oss veldig til å starte samarbeidet nå i begynnelsen av november. Vi ser frem til å jobbe med en ung og kompetent profil som virkelig kan det med å engasjere sine følgere og inspirere interiørinteresserte mennesker verden over.

- Hvordan fordeles inntektene?

Vi baserer forretningsmodellen på at influenceren og vi deler på omsetningen. Hvor stor andelen er kontraktfestes individuelt, sier Johansen.

Jobber som agent:

- Jeg er den som forvalter de kommersielle interessene rundt interior123. Både inn mot Bonnier, men jobber også tett med Denice om kurs og foredrag, sier tidligere Amedia-sjef, Monica Onsrud. (…)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Forskurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Språk, språkforståelse og utdanning (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Forbrugerombudsmanden politianmelder Ford for skjult reklame. Forbrugerombudsmanden har politianmeldt Ford Motor Company A/S for at overtræde markedsføringslovens bestemmelse om skjult reklame. Via et ambassadørkoncept har kendte mennesker leaset biler, som de til sammen har vist 65 billeder af på deres Instagram-profiler. (forbrugerombudsmanden.dk 7.12.2016).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

(Anm: GlaxoSmithKline vil betale uafhængige sundhedsjournalister på eksempelvis Politiken for hjælp til omtale af lægemiddelstudie. »Helt skævt«, siger journalistformand. (politiken.dk 30.1.2016).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Is Your Doctor in Denial? (Nekter din lege å erkjenne fakta?) Undersøkelse viser at leger ofte avviser klager om legemidlers sideeffekter (Survey Finds Physicians Often Dismiss Complaints About Drugs' Side Effects) (washingtonpost.com 28.8.2007).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.

(Anm: Langvarig bruk av psykofarmaka. (Long term use of psychiatric drugs.) (- Korrupsjon svekker diskusjon om langvarig bruk av psykofarmaka.) (Corruption impairs discussion on long term use of psychiatric drugs.) BMJ 2015;350:h2953 (Published 02 June 2015).)

- Disse vanlige legemidler kan øke risikoen for demens. (- En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie.) (- Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko.)

(Anm: Alzheimer's: Death of key brain cells causes daytime sleepiness. (…) En vanlig klasse av legemidler som legene foreskriver for en rekke tilstander - fra blæreproblemer til Parkinsons sykdom og depresjon - kan øke en persons risiko for demens, konkluderer en stor ny studie. (…) Spesielt er det imidlertid antikolinerge antidepressiva, antipsykotika, legemidler mot Parkinsons sykdom, legemidler mot overaktiv blære og legemidler mot epilepsi – som er forbundet med den høyeste økning i risiko. (medicalnewstoday.com 25.6.2019).)

- Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (- Både fysisk og kognitivt.)

(Anm: Langsom ganghastighet midt i livet linket til raskere aldring. (Slow walking speed in midlife linked with faster aging.) (- Ny forskning finner at personer som har en tendens til å gå saktere i 45-årsalderen fremviser tegn på for tidlig akselerert aldring, både fysisk og kognitivt.(medicalnewstoday.com 12.10.2019).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

- Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- British Journal of Sports Medicine.)

(Anm: - Jo raskere du går, jo lenger kan du leve. (- "Ganghastighet er assosiert med risiko for død av alle årsaker, men dens spesifikke rolle - uavhengig av den totale fysiske aktiviteten en person utfører - har fått liten oppmerksomhet til nå," forklarer professaor Stamatakis. Teamets funn er nå publisert i en spesialutgave av British Journal of Sports Medicine. (medicalnewstoday.com 4.6.2018).)

- Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid.

(Anm: Alzheimers sykdom: Død hos viktige hjerneceller forårsaker søvnighet på dagtid. (- Extreme daytime sleepiness is often a top symptom of Alzheimer's disease but what, exactly, causes it? New research finally brings us an answer. (medicalnewstoday.com 18.8.2019).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død.)

(Anm: Ny behandling gir mindre uro hos pasienter med demens – uten medisiner. Forskere har utviklet en modell for å utrede, tolke og sette inn tiltak for personer med demens som har symptomer som uro, aggresjon eller angst. (- Behandlinger for disse symptomene med medisiner har beskjeden effekt og kan gi alvorlige bivirkninger, som fall, muskelstivhet, sløvhet, hjerneslag og tidligere død. (forskning.no 30.5.2019).)

(Anm: Fysisk trening (aktivitet / løping / jogging). (mintankesmie.no).)

- Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd som en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde.

(Anm: Autoimmun diabetes mellitus og den lekke tarm. I løpet av det siste tiåret har vår forståelse av immun reaktivitet og spesielt autoimmune lidelser vært opplevd en stille revolusjon. Det har blitt klart at mange, om ikke alle autoimmune sykdommer, har en nær forbindelse til den bakterielle tarmflora, et kosmos av billioner av forskjellige bakterier, som danner forskjellige sammenslutninger fordelt på tarmkanalens lengde. PNAS July 23, 2019 116 (30) 14788-14790 (first published July 9, 2019).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).) 

(Anm: Diabetes (mintankesmie.no).)

(Anm: Diabetes øker risikoen for å dø av noen kreftformer (dagensmedisin.no 3.10.2013).)

(Anm: Risk of fetal death is increased in pregnant women with pre-existing diabetes - Pre-existing maternal diabetes more than quadrupled the risk of fetal death OBG Manag. 2014 February;26(2).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor? BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Nyt studie: Intellektuelt ydmyge personer har ofte mere viden end personer, der praler. Det kan blandt andet skyldes, at mere ydmyge personer er bedre til at vurdere egne evner. (videnskab.dk 2.4.2019).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Advarer mot rolleblanding. Den nylig avgåtte Schibsted-redaktøren Bernt Olufsen (62) mener norske nettaviser er dørgende kjedelige, og advarer mot å bryte ned skillet mellom kommersiell og redaksjonell journalistikk. (dn.no 22.3.2016).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (- Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer til impulsiv atferd.)

(Anm: Kan vi klandre våre gener for somling (nøling, sendrektighet)? (Can we blame procrastination on our genes?) (…) Dopamin - en kjemisk budbringer som spiller en rolle i hjerneprosesser som oppmerksomhet, hukommelse og motivasjon. (…) Tidligere studier har allerede knyttet økte dopaminnivåer med impulsiv atferd. (medicalnewstoday.com 21.7.2019).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: Case-control studie. (- Antikolinerge legemidlers link til demens krever vaktsomhet (årvåkenhet) hos eldre. FRA BMJ - Antidepressiva, urologiske- og antiparkinsonslegemider med klar (absolutt) antikolinerg aktivitet var forbundet med økt risiko for demens så lenge som 20 år etter eksponering i en stor observasjonsstudie publisert i BMJ.)

(Anm: Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study. Abstract Objectives To estimate the association between the duration and level of exposure to different classes of anticholinergic drugs and subsequent incident dementia. (…) Conclusions A robust association between some classes of anticholinergic drugs and future dementia incidence was observed. (…) Prescriptions at 15-20 years before a diagnosis of dementia for antidepressant and urological drugs with an ACB score of 3 remained consistently significantly associated with dementia incidence with odds ratios of 1.19 (1.10 to 1.29) and 1.27 (1.09 to 1.48) respectively. However, for antidepressants with an ACB score of 1, the association with dementia increased for prescriptions given in periods closer to a diagnosis of dementia. Similarly, the negative association between gastrointestinal drugs and dementia was not seen for exposures 15-20 years before the index date. BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer av mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av legemidler mot utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemming. (- Use of medication for challenging behaviour in people with intellectual disability. (…) Legemidler, spesielt antipsykotika, brukes ofte for å håndtere utfordrende atferd hos mennesker med intellektuell funksjonshemning. (…) Når atferden ikke stammer fra en underliggende mental lidelse, er dette ofte utenfor godkjent indikasjon hvor bevis på effektivitet mangler. (…) Et nasjonalt revisjonsprogram vil være en måte å adressere de bekymringene dette reiser. Br J Psychiatry. 2014 Jul;205(1):6-7.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (- Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.) (- Likevel ville det være perverst dersom leger fortsatte å foreskrive disse legemidlene.)

- Legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming er ofte langvarig og ikke uten farer. (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities.) (- Trenger vi fortsatt å bli minnet på at legemiddelbehandling hos mennesker med utviklingshemming ofte er langvarig og ikke uten farer? Vi gjør sannsynligvis det. (…)  Hvilke bevis er det for nytten av disse legemidler i behandlingen av utfordrende atferd? Praktisk talt ingen. Nesten alle bevis i favør kommer fra små forsøk utført av legemiddelfirmaer.7 8 Likevel ville det være perverst hvis legene fortsatte å foreskrive disse legemidlene, vel vitende om deres uheldige effekter, dersom de var helt uten effekt, og mange hevder at de ikke i tilstrekkelig grad kan ta vare på sine pasienter uten muligheter for legemiddelbehandling. Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Bonnier henter en av Norges største bloggere. Knytter også til seg Norges største moteinstagrammer. Bloggen Styleconnection, som drives av Kristin Gjelsvik, går over til Bonnier Medias moteunivers Stylista.no. Styleconnection er en mote og livsstilsblogg og har over 150 000 unike besøk på bloggen hver måned. (kampanje.no 15.12.2015).)

(Anm: Norsk Folkehjelp betalte «Årets mammablogger» for lurekampanje: - Jeg fikk beskjed om at dette er godkjent av Forbrukerombudet. De norske bloggerne skulle kjøre kampanje for Norsk Folkehjelp i to dager uten reklamemerking. (…) Det første innlegget var imidlertid ikke merket som reklame, og opplyste ikke at bloggeren hadde fått betalt 30 000 kroner for å være med på kampanjen. (dagbladet.no 2.11.2015).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

- Da Aftenposten startet reklamebyrå. (- Journalistisk reklame)

Da Aftenposten startet reklamebyrå.
morgenbladet.no 16.10.2015
(…) Lars Magne Sunnanå er blitt innholdssjef for Aftenpostens nyopprettede Brand Studio. Der jobber han sammen med en kommersiell leder, en skribent («han er ikke journalist!» presiserer Sunnanå så ofte han kan) og en kommersiell trainee fra eierkonsernet Schibsted. De skriver i en ny sjanger i pressen: journalistisk reklame. På bestilling fra annonsører produserer kontoret noe som skal minne om Aftenpostens vanlige saker på de fleste måter – bortsett fra målet om å være fri og uavhengig. (…)

(Anm: Lesere skiller ikke mellom Aftenpostens reiselivs­journalistikk og Nettavisens kommersielle reise­tjenester. Pilotstudie viser at vi sliter med å skjelne reklame fra redaksjonelt innhold. (…) De to forskerne presiserer at studien er for liten til å konkludere endelig. Til det er ikke empirien omfattende nok, men den gir likevel en indikasjon. (journalisten.no 18.10.2015).)

(Anm: – Alle vet at forbrukerjournalistikken er der for å tjene penger. Gunnar Stavrum er ikke spesielt overrasket over at lesere ikke ser forskjell på reklame og redaksjonelt innhold. (journalisten.no 19.10.2015).)

- Vil merke journalistikken (- Content marketing-bransjen)

Kaller merking av journalistikk «absurd»
kampanje.no 12.11.2013
Generalsekretæren i Presseforbundet vil merke journalistikk på samme måte som man merker økologiske matvarer. - Absurd, og burde være helt unødvendig, sier tidligere VG-redaktør.

- En illustrasjon på at det er for mye tekstreklame, sier tidligere VG-redaktør Bernt Olufsen om pressegeneralens forslag om å merke journalistikk.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, tok i Kampanje for en tid tilbake til orde for å merke journalistikken i større grad. Hun vil merke flest mulig artikler, særlig på nettet, med logoen til Pressens faglige utvalg (PFU), som pleide å stå under lederen i mange papiraviser. Merkingen skal bevisstgjøre særlig yngre lesere på at journalistikken lages i overensstemmelse med Vær varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. Stavrum sier de nå jobber med en løsning som hun håper skal bli så «fristende og uimotståelig» at norske medier vil kaste seg over den.

Les mer: Vil merke journalistikken

Men ikke alle har like stor sans for Stavrums forslag. Tidligere sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, tolker forslaget som et tiltak mot reklame som gir seg ut for å være redaksjonelt innhold, og kaller i en kommentar i VG forslaget hennes for «helt absurd».

- Hun lufter tanken om at det kan være et tiltak å merke på artikkelnivå. Det synes jeg er absurd, og burde være helt unødvendig. Det sier noe om hvilket fotfeste tekstreklamen har fått, og det er en illustrasjon på at det er for mye tekstreklame når dét behovet melder seg, sier Olufsen til Kampanje. (...)

Kritiserer content marketing
Pressegeneralen deler imidlertid Olufsens bekymring for problematikken med tekstlik markedsføring, og kom i Kampanje nylig med et skarpt angrep på den delen av reklamebransjen som spesialiserer seg på å lage reklame som etterligner redaksjonelt utseende – den voksende content marketing-bransjen, som Kampanje har skrevet mye om de siste ukene.

- Jeg synes markedsføring der man bruker redaksjonelle grep og etterligner redaksjonelle inntrykk er genuint lite kreativt, sa Stavrum til Kampanje da, og ga uttrykk for at byråene ikke burde fakturere kundene sine for slike jobber.

- Jeg tror på etikk og moral, og jeg tror på bransjestolthet. Dessuten er næringslivet forventet å vise samfunnsansvar. Reklamebransjens samfunnsansvar er å ikke gi seg ut for noe annet enn den er, legger Stavrum til i dag. (...)

(Anm: - Sponset innhold er fremtiden (journalisten.no 9.7.2014).)

(Anm: Facebook trapper opp krigen mot «adblock». Varsler at de vil gjøre det vanskeligere å bruke programvare for å slippe reklamen på det sosiale nettverket. (journalisten.no 10.8.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

(Anm: Facebook tvingar dig se reklam. Facebook har tagit bort möjligheten att använda annonsblockerare. Nu kan man inte längre använda program som hindrar att annonser visas när man kör Facebook i datorn, skriver företaget på sin nyhetssajt. På mobila enheter funkar emellertid annonsblockeringen. I alla fall tills vidare. (nyteknik.se 10.8.2016).)

(Anm: Adblock Plus ready to fight for users’ right to block Facebook ads. Following on from Facebook’s decision to override users’ ad blocking tools, Adblock Plus has fired one more shot, saying that it will continue the fight for the right to an ad-free social networking experience. (itproportal.com 15.8.2016).)

(Anm: Facebook melder seg også på krigen mot adblock. Og gir brukerne mer kontroll over hvilke annonser man får se. (…) I et blogginnlegg skriver Facebook at de framover kommer til å bruke ny teknologi for å omgå reklameblokkeringer. (medier24.com 10.8.2016).)

(Anm: Betaler 550 kroner for hvert klikk. Forbrukslån er så lukrativt for Bank Norwegian og andre banker at de betaler Google 550 kroner for alle som klikker inn på en annonse – enten de blir kunde eller ikke. Administrerende direktør Erik Jensen i Bank Norwegian sier Google er blitt den viktigste salgskanalen. Banken betaler rundt 550 kroner for hvert klikk på en Google-annonse, uavhengig av om avsenderen blir kunde eller ikke. (dn.no 22.7.2016).)

(Anm: Leder. Kreativ kollaps. Det handler ikke om tydeligere merking. Hele poenget med innholdsmarkedsføring er å lure leseren til å tro at hun leser et redaksjonelt produkt. (morgenbladet.no 6.11.2015).)

(Anm: Overtar TV 2s lokalkontorer - satser på content marketing. Vil bli riksdekkende på tv-produksjon. Screen Story har nå tatt over driften av alle TV 2s lokalkontorer og tilbyr samtidig tv-produksjon over store deler av Norge. Selskapet, med Stavanger som hovedbase, satser også på levende bilder for andre medieselskaper og content marketing for selskaper utenfor mediebransjen. Det opplyser selskapet i en pressemelding. (kampanje.no 7.4.2016).)

(Anm: – Vi har lesere som tror annonser er redaksjonelt innhold. I Nordlys har redaksjonen bestemt å kalle content marketing for reklame. (kampanje.no 5.11.2015).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: Ny content marketing-satsing ansetter to journalister. Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen har tidligere jobbet i Dagbladet og VG. NewsLab har ansatt Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen. Lunde har blant annet ansvaret for Natgeobloggen.no, som i fjor ble kåret til Årets Content Marketing-blogg i Norge. Han har bakgrunn som journalist blant annet i Dagbladet og har en mastergrad i medievitenskap fra UiO. NewsLab tilbyr virksomheter rådgiving, utvikling, produksjon og distribusjon av content marketing. (kampanje.no 15.1.2016).)

(Anm: Content maktkamp. Styrkeforholdet mellom medier og annonsører er blitt sterkt endret. I stedet for å la alle skanser falle, gjelder å finne en ny. Og forsvare den. STYRKEFORHOLD: Endringen i styrkeforholdet mellom medier og annonsører, der digitalisering og sosiale medier har gjort mulighetene større for alle. Særlig annonsørene. (dagbladet.no 2.11.2015).)

(Anm: VG felles for content marketing-bølge. Alexandra Beverfjord argumenterte sterkt for å frifinne VG, men fikk ikke flertallet med seg. Da VG lanserte sin content marketing-satsing VG Partnerstudio i august var det særlig en omfattende betalt reportasje om flodbølgulykken i Tafjord i 1934 basert på den norske filmsuksessen «Bølgen» som vakte oppsikt. (kampanje.no 27.10.2015).)

(Anm: VG trekker kontroversiell reklamejournalistikk.VGs innholdsmarkedsføringsside brukte den røde VG-mikrofonen i sponset videoreportasje for Norsk Tipping. Nå legger redaktøren seg flat. (dn.no 17.8.2015).)

(Anm: Lei av journalister som vil spise gratis. Enkelte ber til og med om betaling for å skrive omtale. Nå ber dansk restaurant om at det blir slutt på maset. På hjemmesidene til restaurant Manfreds i København ligger nå denne advarselen til journalister som måtte være ekstra sultne på mat og penger. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: VG felt for å lenke til motebutikker. Brøt god presseskikk, mener PFU. (dn.no 24.3.2015).)

(Anm: Ap ba mediene rydde opp i skillet mellom reklame og journalistikk – kjøper reklameintervjuer i Nordlys. Arbeiderpartiet har latt seg intervjue i flere artikler publisert som «sponset innhold»  i Nordlys. – Det er det første eksemplet jeg har sett på politisk content marketing i Norge, sier politisk kommentator i VG. (dn.no 27.8.2015).)

(Anm: PFU: VG felt for kjøpelenker. Pressens faglige utvalg (PFU) mener Min Mote-lenker er i strid med Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. (journalisten.no 24.3.2015).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

- Ungdommer som ser annonser for medisinsk rmarihuana (cannabis) er ifølge studie mer sannsynlig å bruke midlet.

Adolescents who view medical marijuana ads more likely to use the drug, study finds
sciencedaily.com 6.7.2015
A new study raises questions about whether there is a need to revise prevention programming for youth as the availability, visibility and legal status of marijuana changes. The report found that adolescents who saw advertising for medical marijuana were more likely to either report using marijuana or say they planned to use the substance in the future.

Adolescents who saw advertising for medical marijuana were more likely to either report using marijuana or say they planned to use the substance in the future, according to a new RAND Corporation study. (…)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gateway to Curiosity: Medical Marijuana Ads and Intention and Use During Middle School. Psychology of Addictive Behaviors, Jun 1 , 2015.)

(Anm: Adolescents who view medical marijuana ads more likely to use the drug, study finds. (sciencedaily.com 9.7.2015).)

(Anm: Ny rapport: Cannabis kan gi varige skader. Ny dansk rapport viser at unge som røyker hasj hyppig kan risikere å få varige skader i hjernen. (…) Ifølge forskerne risikerer unge som røyker hasj hyppig å få varige skader i hjernen, og de har vanskelig for å holde fast på jobben og for å fullføre en utdannelse. (dagensmedisin.no 16.6.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Reklamen du ikke ser, men blir påvirket av. Er du flink til å gjøre mange ting på en gang? Da tar du inn reklame uten å merke det. (forskning.no 29.1.2015.)

(Anm: Torsdag: innholdsreklame i VG. Fredag: hovedoppslag i A-magasinet. – Vi blander ikke kortene, sier ledelsen i Cloud Media Service om integritetsutfordringen mellom journalistikk og betalt innhold. (journalisten.no 20.8.2015).)

(Anm: Skiller journalistikken fra innholdsreklamen. I dag slapp selskapet Filter Media nyheten om at det lanserer flere nye helt reklamerfrie redaksjonelle nisjenettsteder, finansiert gjennom et eget nettsted som kun innholder innholdsmarkedføring, også kjent som native ads eller content marketing på godt norsk. Den nye modellen tar sikte på å eliminere noen av av utfordringene som har bragt tidlige satsinger på innholdsmarkedsføring, som VGs Familieliv-samarbeid med Rema 1000, opp i en omdømmesssig hengemyr. (dagbladet.no 10.11.2015).)

- En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra det anglifiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk

«Content marketing» er ikke reklame skrevet av journalister
 Hans-Petter Nygård-Hansen kommunikasjonsrådgiver, blogger, foredrag- og kursholder
aftenposten.no 16.3.2015
Det er nyttig innhold på målgruppens premisser. (…)

I Aftenposten 12. mars beskriver Torstein Hvattum Content Marketing: «Content marketing er merket reklame som ligner på redaksjonelt innhold. Merkingen skal bidra til at publikum ikke lar seg manipulere til å tro at det er journalistikk.»

Anders Giæver i VG er svært kritisk i sin definisjon av Content Marketing i oktober 2014: «En redaksjonell gjøkunge som er ikledd et fjollete navn fra det anglifiserte språket i PR- og konsulentbransjen, og som på norsk like godt kunne ha fått navnet reklamejournalistikk.» (…)

Content marketing handler ikke om reklame og må ikke være skrevet av en journalist. Content marketing er en markedsføringsdisiplin som fokuser på å levere verdiskapende og nyttig innhold på målgruppens og ikke avsenders premisser. (…)

(Anm: Advarer mot forkledd journalistikk. Antallet journalister i kommunikasjonsstillinger er tredoblet på 15 år i Danmark. (journalisten.no 17.3.2015).)

(Anm: Norske bloggere tjener 80 000 kroner på ett blogginnlegg. Og 30 000 kroner for en post på Instagram. Bloggerne sier det er viktig de kan stå inne for budskapet de reklamerer for. (kjendis.no 2.7.2015).)

(Anm: Mattilsynet mener bloggere gir ulovlige medisinske råd når de reklamerer for kosttilskudd. – Vi ser alvorlig på denne bruken av påstander, sier seksjonssjef Merethe Steen i Mattilsynet til VG. (medier24.com 21.6.2016).)

(Anm: VG felt for å lenke til motebutikker. Brøt god presseskikk, mener PFU. (dn.no 24.3.2015).)

(Anm: PFU: VG felt for kjøpelenker. Pressens faglige utvalg (PFU) mener Min Mote-lenker er i strid med Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. (journalisten.no 24.3.2015).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (Medicinsktidsskrift.dk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Vil at journalistikken skal merkes

Vil at journalistikken skal merkes
journalisten.no 5.1.2015
Kjersti Løken Stavrum snur på flisa. Og lanserer et nyttårsønske egnet til å provosere.

Fjoråret ble et rekordår for Pressens Faglige Utvalg om vi måler i antall innsendte klager på mediene. En uke før jul hadde utvalget mottatt 416 klager. I 2013 var det på samme tidspunkt kommet inn 364 klager på dårlig presseskikk.

Volumkontroll
- Det er noen rekorder som ikke høres så bra ut, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun har lagt bak seg sitt første fulle år i jobben etter at hun tok over etter Per Edgar Kokkvold i fjor.

Løken Stavrum karakteriserer 2014 som innholdsrikt og variert med ulike styrker på volumknappen. Noen av tingene det er blitt ropt høyt om, har hun oppfattet som underlig. Som hennes habilitet siden hun er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Andre mer relevante.

- I all hovedsak har vi lagt bak oss et år med mye debatt om presseetikk. Og debatten er det mye moro med, og halve jobben. (…)

- ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien

ProPublica makes it easier to see sources behind a story (ProPublica gjør det lettere å se kilder bak historien)
poynter.org 15.12.2011
ProPublica introduserer i dag en ny funksjon som viser leserne reporterens kilder til informasjon uten å forlate historien. (ProPublica is debuting a new feature today that enables readers to view the reporter’s sources of information without leaving the story.)

"Utforsk kilder"-knappen lar folk som er spesielt interessert i emnet muligheten til å granske dokumentene selv. Det gjør journalisten ansvarlig for fakta i historien hans. Og - selv om det ikke var meningen - skaper det nok en mulighet for faktasjekking. (The “Explore sources” button enables people who are deeply interested in the topic to explore documents themselves. It holds the reporter accountable for the facts in his story. And — although it wasn’t intended to — it creates another layer of fact-checking.)

Den nye funksjonen er et resultat av et samarbeid mellom reporter Marshall Allen, som bruker DocumentCloud mye i sin rapportering, og programutvikler Al Shaw, som laget et nytt verktøy som gjør det mulig for Allen å integrere alle disse notater inn i en historie. (The new feature is a result of collaboration between reporter Marshall Allen, who is using DocumentCloud extensively in his reporting, and news applications developer Al Shaw, who built a new tool to enable Allen to integrate all those notes into a story.)

Shaws verktøy gjør at alle kan kommentere en historie, ingen HTML kunnskap er nødvendig, og eksporterer det til et standard innholdspubliseringssystem. (Shaw’s tool enables anyone to annotate a story, no HTML knowledge needed, and export it to a standard Web content management system.)

«Al bygde dette for å være repeterende," sier Scott Klein, redaktør for nyhetsprogrammer, "så vi ser det absolutt som noe vi kommer til å bruke igjen." (“Al built this to be repeatable,” said Scott Klein, editor of news applications, “so we absolutely see it as something we’re going to use again.”)

Primary sources in context
Today’s story, “Why can’t Linda Carswell get her husband’s heart back?,” looks like any other. The difference is that when the reader clicks a link labeled “Explore Sources,” about 50 passages in the story are highlighted.

Clicking any of those highlighted words or phrases causes a box to pop up displaying the portion of a document that substantiates the language.
The pop-ups provide a way for people to “see behind the scenes and explore the information further, if that’s something that interests them,” Allen said. (...)

(Anm: - Hva skjer når den brysomme journalisten forsvinner? (morgenbladet.no 18.7.2014).)

(Anm: Hva skal redde mediebransjen? Leserne flykter fra papir til nett, men inntektene henger ikke med. (…) En fersk rapport fra Medietilsynet viser at de norske papiravisenes annonseinntekter i fjor falt med 862 millioner kroner, mens økningen i nettannonser var på 205 millioner. (aftenposten.no 7.11.2015).)

- Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”)

Explore Sources: A New Feature to “Show Our Work” (Undersøkelse av kilder: En ny funksjon til å "Vise vårt arbeid" (“Show Our Work”))
propublica.org 15.12.2011
Marshall Allen historie inneholder vårt nye Explore Sources feature ("Utforsk kilderkarakteristikker"). (Marshall Allen's story is annotated with our new Explore Sources feature.)

We’re debuting a new feature today as part of Marshall Allen’s story about one woman’s fight with a Texas hospital to find out how her husband died.

In the course of reporting the piece, Marshall made over 500 annotations in 64 documents he uploaded to DocumentCloud, many of which were sources of facts in his story. We thought readers would find these annotations useful, and may even use them to explore the documents on their own. However, we didn’t want to show them in a separate graphic or interactive feature, but rather sprinkled throughout the story itself.

So we made a special feature we’re calling Explore Sources. To try it, click the “ON” button next to “Explore Sources” at the beginning of the article. Words and phrases throughout the piece will turn yellow. Click these yellow highlights to see the portion of the source document from which Marshall got that fact. Once the annotation is visible, click the document image inside of the popup to go to the full document in DocumentCloud, or anywhere else to dismiss it.
Behind the Scenes

To speed up the process of adding the links, we built a small web application which let Marshall select snippets of text in his story, just as he would in a word processor, and associate it with a DocumentCloud annotation via a point-and-click interface. The tool exports code that we can easily paste into our content management system. (...)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

- Pulitzer Prize-suksess for online nyhetsnettsteder

Pulitzer til stiftelsen ProPublica
tv2nyhetene.no 19.4.2011
Den uavhengige mediestiftelsen ProPublica er for andre gang blitt hedret med en Pulitzer-pris for sin undersøkende journalistikk.

ProPublica får den prestisjetunge prisen for en serie artikler om hvordan aktører i finansnæringen i USA bidro til den økonomisk krisen. Artiklene ble aldri trykket i noen papiravis, og det er første gang en Pulitzer tildeles for saker som kun er publisert i andre kanaler.

Også kjente amerikanske aviser som New York Times, Washington Post og Wall Street Journal ble hedret under prisutdelingen mandag. Los Angeles Times fikk to Pulitzer-priser, blant annet for artikler som avslørte omfattende korrupsjon i en liten by i California.

Det deles også ut Pulitzere for litteratur, drama og musikk, og Jennifer Egan fikk skjønnlitteratur-prisen for sin bok «A Visit from the Goon Squad».

ProPublica ble startet i 2008 og fikk sin første Pulitzer-pris i fjor for artikler om situasjonen ved et sykehus i New Orleans i etterkant av orkanen Katrina. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Pulitzer Prize success for online news websites (Pulitzer Prize-suksess for online nyhetsnettsteder)
bbc.co.uk 12.4.2010
Online news organisations have for the first time won coveted Pulitzer Prizes, the top awards in US journalism.

A journalist writing in a collaboration between online news service ProPublica and the New York Times magazine won an award for investigative reporting.

Meanwhile, Mark Fiore of the San Francisco Chronicle's website won the award for editorial cartooning.

Pulitzer Prizes are awarded annually by Colombia University to honour the best in US literature, journalism and music. (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Syv gratis tips til hvordan du kan påvirke journalister

Per Anders: Syv gratis tips til hvordan du kan påvirke journalister
aftenposten.no 30.10.2013
Aftenpostens journalist Per Anders Johansen gir deg tips til hvordan du kan påvirke ham til å skrive om det du ønsker.

Lurer du på hvordan vi i Aftenposten jobber? På Facebook-siden Bak forsiden prøver vi å gi noen svar. Åtte av våre kolleger forteller om hvordan de jobber med sakene sine før sakene når deg som leser. Noen av postene vil vi også publisere her på ap.no. Her forteller fotograf Stein Bjørge om hvordan han sikret seg blinkskuddet av flyet foran månen. Dette er også publisert på Bak forsiden på Facebook.

Debatten raser om politikere i regjeringsapparatet som kommer fra jobber som godt betalte PR-rådgivere med timehonorar for å gi råd til selskaper og organisasjoner om hvordan man kan påvirke oss journalister. Her er syv tips – helt gratis – til hvordan du kan påvirke meg og mine kolleger, slik at vi skriver om nettopp de sakene du mener vi bør skrive om.

1. Finn din egen journalist: Har du en sak du er opptatt av, et tips eller en historie, er det smart å plukke ut en bestemt journalist som du vet er opptatt av det samme temaet som deg. Gå på Google – eller aller helst Atekst – og gjør noen søk på temaet. Mange lesere ringer på måfå til sentralbordet eller en tipstelefon. Da kan det være litt tilfeldig hvilken journalist du havner hos. Bruker du fem minutter på litt forarbeid, øker du straks mulighetene for å nå frem. Da kan du utnytte det faktum at jeg som journalist føler et ansvar og eierskap for saker jeg har laget tidligere. De fleste sakene jeg har skrevet om, har jeg faktisk dårlig samvittighet for, fordi jeg gjerne skulle ha skrevet mer om temaet. Den dårlige samvittigheten kan du utnytte. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Bergens Tidende angrep justisministeren på lederplass. Da Amundsen skulle svare, redigerte avisen bort noe av kritikken. - Første gang jeg opplever, sier justisminister Per-Willy Amundsen. Men BT er ikke alene: Både Adresseavisen og Aftenposten har gjort lignende. Pressegeneral Elin Floberghagen advarer. – Det er første gang jeg opplever at en redaksjon sletter kritikk rettet mot dem selv i et skriftlig tilsvar. Jeg stiller meg undrende til BTs oppførsel, og kan ikke la være å spørre om de mener at det er en ryddig måte å opptre på, når avisen selv er part i saken jeg omtaler i mitt innlegg. Det sier justisminister Per-Willy Amundsen til Medier24 om hvordan han ble behandlet av avisa for noen uker siden. (medier24.no 22.12.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Forskere på industriens lønningsliste blæste influenza-risiko ud af proportioner

Forskere på industriens lønningsliste blæste influenza-risiko ud af proportioner
ing.dk 21.11.2013
Ny undersøgelse dokumenterer interessekonflikter blandt mange af de forskere, der i 2009 og 2010 udtalte sig i medierne om svineinfluenzepandemien.
Da svineinfluenzapandemien huserede i 2009 og 2010, og verdens behov for vacciner og medicin mod influenza steg og steg, var det forskere med økonomiske interesser i medicinalindustrien, der satte efterspørgslen i vejret.

Det dokumenterer en undersøgelse, som Journal of Epidemiology & Community Health offentliggjorde for en uge siden. Forskerne bag undersøgelsen af britiske avisartikler om A/H1N1-influenzaen konkluderer, at ‘forskere bør erklære interessekonflikter og journalister rapportere om dem’.

Det gør de på grundlag af resultater, der viser, at svineinfluenzapandemien fik forskere med økonomiske interesser til at banke til frygten i befolkningen. Risikovurderingen fik et ekstra spark bagi, og det fik landenes efterspørgsel efter forebyggende medicin til at vokse. Og eftersom forskerne var de hyppigst citerede kilder næst efter repræsentanter for sundhedsmyndighederne, var det noget, der battede. (...)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikter, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Academics and competing interests in H1N1 influenza media reporting. J Epidemiol Community Health 2013 (Published Online First 11 November 2013).)

- Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser når medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Forskurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108).)

(Anm: Responsible reporting of research in the media. BMJ 2014;348:g3449 (28 May 2014) .)

(Anm: Post all press releases online, and give them named authors. BMJ 2014;348:g3448 (28 May 2014).)

- GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla. GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser.

(Anm: GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla. GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser. Legemiddelgigant GlaxoSmithKline har tjent over tre milliarder kroner på sin lilla inhalator med astma- og kolsmedisin Seretide i Norge. I Høyesterett forsøkte de å få enerett til to nyanser av lilla, for å hindre konkurrenten Novartis i å bruke lilla-fargen på sin inhalator og emballasje. Nå sitter GlaxoSmithKline igjen uten varemerkerettighet til lillanyansene, og Novartis kan la inhalator og innpakning forbli lillafarget. (dn.no 20.12.2017).)

- Fargekrangel i retten

Fargekrangel i retten
dagensmedisin.no 8.5.2014
GlaxoSmithKline har saksøkt en konkurrent for å ha brukt lilla farge på et konkurrerende produkt.

GlaxoSmithKline (GSK) har markedsført sin lilla inhalator Seretide i Norge siden 1999. Nylig gikk GSK til søksmål mot Sandoz AS/Novartis AS, som i år fikk markedsføringstillatelse for sitt generika til Seretide, AirFlusal. Dette produktet har, i likhet med Seretide, lilla farge.

Bestrider enerett på lilla
Saken gikk for Oslo Byfogdembete i forrige uke, der den lilla fargen ene og alene var stridens kjerne:

GSK mener konkurrenten har handlet i strid med Markedsføringslovens § 30, som handler om etterligning av annens produkt, samt § 25 i samme lov som omhandler god forretningsskikk.

- GSK har i en vesentlig del av perioden produktet har vært markedsført, markedsført inhalatoren i lilla forpakning, sa GSKs advokat Steinar Lie i sitt saksfremlegg.

Han framholdt at GSK understreker at saken kun gjelder det markedsføringsmessige og at man ikke har patentrett eller lignende til virkestoffene i medisinene.

Sandoz og Novartis bestrider at GSK har en slik enerett på lilla. og argumenterer blant annet med at fargebruk på slike legemidler ikke er for å gjenkjenne produsenten, men for å gjenkjenne hvilke type legemiddel det er snakk om, fremkom det i retten. (...)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

- Produkternes farve narrer forbrugerne. Vi tror, at vi får mere for pengene, hvis en vare har en kraftig farve. Synsbedrag får os til at tro, at produkter med kraftige farver indeholder mere end produkter i lysere farver.

(Anm: Produkternes farve narrer forbrugerne. Vi tror, at vi får mere for pengene, hvis en vare har en kraftig farve. Synsbedrag får os til at tro, at produkter med kraftige farver indeholder mere end produkter i lysere farver. Røde, brune og lilla kaffekopper, kufferter og møbler blev testet. Vi bliver ofte snydt af markedsføringstricks i butikkerne. Nu afslører et nyt studie, hvor lidt der skal til, før vores øjne spiller os et puds. Og der skal faktisk blot en dråbe til. En ekstra farvedråbe i produktionen får os nemlig til at tro, at en brun kuffert i en stærkere farve er mere rummelig end en tilsvarende kuffert i en lidt lysere brun farve; selvom kufferterne er nøjagtigt lige store. Det nye studie er publiceret i tidsskriftet Journal of Consumers Research. »Farvestyrken er et effektivt virkemiddel,« fortæller en af forskerne bag studiet. Han påpeger også, at forbrugerne, som ønsker at produkterne kun fylder lidt, foretrækker de lysere farver, fordi de tror, at produkterne fylder mindre. Læs også: Hvordan påvirker farver os? (videnskab.dk 16.10.2017).)

- GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla. GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser.

(Anm: GlaxoSmithKline krevde enerett på fargen lilla. GlaxoSmithKline ville nekte konkurrenten Novartis i å bruke lilla, men endte selv med å bli banket gule og blå etter tap i alle norske rettsinstanser. Legemiddelgigant GlaxoSmithKline har tjent over tre milliarder kroner på sin lilla inhalator med astma- og kolsmedisin Seretide i Norge. I Høyesterett forsøkte de å få enerett til to nyanser av lilla, for å hindre konkurrenten Novartis i å bruke lilla-fargen på sin inhalator og emballasje. Nå sitter GlaxoSmithKline igjen uten varemerkerettighet til lillanyansene, og Novartis kan la inhalator og innpakning forbli lillafarget. (dn.no 20.12.2017).)

- Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

- Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler.

(Anm: Dieselgates gravplasser 2019. Her står VWs skandale-biler. Bilder viser 100.000-vis av Volkswagen-biler som står dumpet på flere identiske dieselgate-gravplasser rundt om i USA. (dinside.no 21.7.2019).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Oliver Schmidt jailed for seven years for Volkswagen emissions scam. Judge in Detroit imposes $400,000 fine on former VW executive. German was arrested trying to return home from holiday in Florida (theguardian.com 6.12.2017).)

(Anm: «Dieseljukset» ga betydelig oppjusterte utslipp. Utslippene fra dieseldrevne personbiler de siste årene er justert opp med opp mot 30 prosent som følge av det såkalte utslippsjukset. (ssb.no 14.12.2017).)

(Anm: Disse bildene viser det enorme problemet Volkswagen står oppe i. (…) Juks med dieselutslipp har enorme proposjoner. Dieselskandalen som VW-konsernet har havnet i har proposjoner det nesten er vanskelig å fatte. (…) Av de rundt 600.000 dieselbilene som er solgt i landet som omfattes av skandalen, har bilgiganten forpliktet seg til å kjøpe tilbake over 500.000 biler. 350.000 av disse kjøpene er allerede gjennomført til en kostnad på 7,4 milliarder dollar. (nettavisen.no 19.4.2018).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

–  Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.)

(Anm: – Investorer krever nesten 90 milliarder kroner i erstatning fra Volkswagen i forbindelse med utslippsskandalen. (– Vi er overbevist om at vi gjorde det vi skulle, sier Volkswagens advokat Markus Pfüeller. Han inngår i konsernets team på rundt 50 advokater.) (dn.no 10.9.2018).)

-1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler».

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med økonomiske konflikter, ifølge studie. (Too many treatment guidelines are written by experts with financial conflicts, study finds.) (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

(Anm: Legemiddelkonsulenter forteller leger lite om sideeffekter, ifølge studie. (Drug Reps Tell Docs Little of Side Effects: Survey) (Journal of General Internal Medicine 2013 (April).)

(Anm: Interessekonflikter vanlig blant forfattere av amerikanske retningslinjer for kreft, ifølge studie. (Conflicts of interest common among US cancer guideline authors, study finds.) BMJ 2016;354:i4660 (Published 25 August 2016).)

(Anm: Selgere i kirurgenes rekker: Relasjoner mellom kirurger og medisinske utstyrsrepresentanter (Salespeople in the Surgical Suite: Relationships between Surgeons and Medical Device Representatives. PLoS ONE 11(8): e0158510).

(Anm: - Nesten ni av 10 leger og forskere som bidro til å utvikle et førende sett med retningslinjer for kreftomsorgen i USA rapporterte finansielle bånd til legemiddelindustrien og medisinske utstyrsfirmaer). (medicalnewstoday.com 30.8.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Legemiddelreklame (legemiddelinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Åpner for pushing av piller på tv. Fra nyttår får norske tv-kanaler lov til å servere hodepinetabletter i reklamepausen. Både leger og farmasøyter advarer mot frislipp.. (dn.no 20.10.2015).)

(Anm: Når medisinen blir din fiende. TV-reklame bringer nå legemidlene inn i stua di. La deg forføre – men les også dette | Jonas Kure Buer (aftenposten.no 20.2.2016).)

(Anm: FTC Charges Volkswagen With Deceptive Advertising. 'Clean Diesel' Ads Come Under Fire in Wake of Emissions Scandal (adage.com 29.3.2016).)

(Anm: Siri Lillegraven ,postdoc og LIS-lege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Anna-Birgitte  Aga, overlege, revmatologisk avde-ling, Diakonhjemmet sykehus  og PhD stipendiat, Universitetet  i Oslo/Diakonhjemmet sykehus Espen A. Haavardsholm  postdoc og overlege,  revmatologisk avdeling,  Diakonhjemmet sykehus Medikamentell behandling av leddgikt. (…)  Bivirkninger av medisiner til leddgiktpasienter blir fortløpende vurdert opp mot gevinsten for den enkelte pasienten. (…) Buers omtale av revmatologisk behandling har liten relevans for dagens praksis. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Orale steroider (glukokortikoider) linket til 10 ganger økt risiko for diabetes. (Oral steriods linked with ten-fold increased risk of diabetes. (pulsetoday.co.uk 5.5.2016).)

(Anm: Vanlige legemidler, uvanlig risiko? Høyere frekvens av alvorlige problemer etter kortvarig steroidbruk. (Common drugs, uncommon risks? Higher rate of serious problems after short-term steroid use.) (…) Personer som tok legemidlene var mer sannsynlig å brekke et ben, få en potensielt farlig blodpropp eller få en livstruende sykdom som sepsis i månedene etter deres behandling. (…) Selv om bare en liten prosentandel av begge gruppene kom på sykehus for disse alvorlige helsetruslene, viste det høyere antallet blant mennesker som tok steroider bare noen få dager, at det er grunn til fors