Regjeringsadvokat (Store norske leksikon)

Regjeringsadvokaten er den eneste embetsmann i dette landet hvis eneste oppgave er å forsvare regjeringen mot borgernes rettskrav (aftenposten.no 13.8.2011)

Regjeringsadvokaten er statens advokatkontor i sivile saker. Embetet er prosessfullmektig for departementer i rettssaker, og bistår regjeringen og departementene i rettslige spørsmål. (regjeringsadvokaten.no) (Store norske leksikon)

Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken (tv2nyhetene.no 26.1.2010)

Politiske holdninger kan avgjøre dommen (aftenposten.no 1.10.2009)

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
(jus.uio.no 1.10.2009)

Inhabilitet (vg.no 20.2.2010)

- Forsøker å stoppe dykkerne (nrk.no 28.1.2008)

Uønsket av regjeringen Regjeringsadvokaten ble kontaktet for å fjerne Reiten. (e24.no 29.9.2007)

- Den stillferdige makt (- I 25 år har Sven Ole Fagernæs (bildet) vært regjeringsadvokat. I dag tar Fredrik Sejersted over.)

Den stillferdige makt
aftenposten.no 30.3.2015
Etter 25 år skjer det i dag et skifte på en av nasjonens viktigste byråkratposter. Det skulle ingen tro.

I 25 år har Sven Ole Fagernæs (bildet) vært regjeringsadvokat. I dag tar Fredrik Sejersted over.

I dag skifter Norge regjeringsadvokat. De siste 25 år har Sven Ole Fagernæs med kløkt forvaltet statens juridiske interesser. Nå er det Fredrik Sejersteds tur til å aksle oppgaven. Dette skiftet har ikke akkurat dominert mediebildet. Snarere har det nok gått under radaren til de fleste.

Det er et paradoks. For mens vi gjerne lar oss by opp til engasjert krangel når NRK-ledelsen skifter ut en programleder eller to, ja, så er det larmende taust når de virkelig tunge samfunnspostene besettes. Uten fnugg av offentlig debatt dukker det opp en ny sivilombudsmann eller en ny høyesterettsdommer. Og som i dag – ny regjeringsadvokat.

Reise i tid
Rederskatt, hvalfangst, nordsjødykkere og selvsagt en ikke helt ukjent mulla på Tøyen – alt dette, og mye, mye mer, er stikkord fra regjeringsadvokatens portefølje. Gjennom 25 år har det ikke bare blitt tusenvis av saker. Det er også blitt en reise inn i en tid der menneskerettighetenes inntog, samt økt internasjonalisering og en nærmest eksplosiv rettsliggjøring har forandret samfunnet.

Det vet den avtroppende regjeringsadvokat det meste om. (…)

(Anm: Fredrik Sejersted (født 2. juli 1965) er en norsk jurist og for tiden regjeringsadvokat. Han var tidligere professor i rettsvitenskap ved Senter for europarett, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo(no.wikipedia.org).)

(Anm: Sejerherren. Påtroppende regjeringsadvokat Fredrik Sejersted har fått en av Norges viktigste jobber. Bare synd at ingen bryr seg.. (aftenposten.no 6.11.2016).)

(Anm: Staten topper laget før Breivik-ankesaken. Regjeringsadvokat Fredrik Sejersted skal selv føre ankesaken om soningsforholdene til Anders Behring Breivik i januar. (…) Staten anket dommen, og 10. januar 2017 begynner ankesaken i fengselet i Skien der han soner nå. Da blir regjeringsadvokat Fredrik Sejersted selv med for å prosedere sammen med advokat Marius Emberland, skriver Aftenposten. (nrk.no 6.11.2016).)

(Anm: At Norges største massemorder tapte sin sak om soningsforholdene, er en seier for menneskerettighetene | Ole Gjems-Onstad, professor i rettsvitenskap, Handelshøyskolen BI (aftenposten.no 3.3.2017).)

(Anm: Breivik tapte ankesaken, setter kursen for Strasbourg. (…) Jussprofessor Andenæs er derimot ikke like imponert. Han mener dommen inneholder flere svakheter, og peker blant annet på at lagmannsretten ikke klargjør hvor grensen for menneskerettsbrudd under soning går. – Retten har tatt for lett på den nedre grensen. Det blir for gunstig for staten, sier han. (fvn.no .no 1.3.2017).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Politiske holdninger kan avgjøre dommen

Politiske holdninger kan avgjøre dommen
aftenposten.no 1.10.2009
Høyesterettsdommere utnevnt av Ap tar avgjørelser til fordel for offentlig sektor. Dommere utnevnt av borgerlige regjeringer feller dommer som støtter private interesser. Dette kommer frem i et forskningsprosjekt.

Høyesterett tar sine avgjørelser basert på norske lover og på presedens - altså hvordan lignende saker er blitt avgjort tidligere. Men hva ligger til grunn for deres avgjørelser når hverken lov eller presedens kan bidra til at dommerne blir enige?

Et forskningsprosjekt avslører at i rettssaker hvor offentlige og private interesser står mot hverandre, støtter dommere utnevnt av Ap-regjeringer offentlige økonomiske interesser, mens dommere utnevnt av borgerlige regjeringer tar avgjørelser som støtter privatøkonomiske interesser.

- Dette viser at når hverken lov eller presedens er tilstrekkelig, så trekker dommerne på sitt skjønn og sine politiske holdninger, som alle andre. Det interessante i tillegg er at dommernes ulike standpunkter i saker som berører økonomiske interesser kan forklares gjennom hvilke regjeringer som har utnevnt dem, sier professor og statsviter Gunnar Grendstad ved Universitetet i Bergen. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hovedleder: Ankesaken om Breiviks soningsforhold. Siste ord er ikke sagt i Breivik-saken. Det er urovekkende når to rettsinstanser kommer til radikalt ulik konklusjon. (dagbladet.no 2.3.2017).)

(Anm: En klargjørende dom i Breivik-saken| Per Anders Madsen, redaktør. Anders Behring Breivik er en gjerningsmann, ikke et offer. Etter lagmannsrettens dom blir det heldigvis enklere å holde fast ved denne kjensgjerningen. (aftenposten.no 1.3.2017).)

- Advokater sendte milliarder av kroner til skatteparadiser. (- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.) (- Advokater mellommenn mot skatteparadiser.)

Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser
nrk.no 21.12.2010
Skatt øst oppdaget ved en rutinesjekk at flere av landets fremste forretningsadvokater skal ha sluset nærmere 7,5 milliarder kroner til ulike skatteparadiser. Nå havner saken i retten.

Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv.

Skatt øst varslet bokettersyn hos seks advokatfirmaer, men selskapene hevdet at transaksjonene er gjort på vegne av klienter og at opplysningene derfor er taushetsbelagt.

Pålegget fra Skatt øst ble derfor innklaget for Skattedirektoratet, som ga Skatt øst medhold, noe som har ført til at advokatfirmaet Thommessen – et av de seks advokatfirmaene – har saksøkt Skattedirektoratet for å få fram en prinsippavgjørelse.

– Staten ønsker å få avklart om det er Thommessens skatte- og avgiftsdisposisjoner som er berørt av transaksjonene, eller andre. Vi mener det ikke holder at Thommessen sier at «nei, det er ikke oss» og viser til at det er klientenes penger, sier Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Advokater sendte milliarder av kroner til skatteparadiser
dagbladet.no 21.12.2010
TAUS: Advokat Erik Keiserud (t.v.) ønsker ikke å kommentere beskyldningene som rettes mot hans klient. (...)

Ifølge Skatt øst. Nå havner saken i retten.

Skatt øst oppdaget ved en rutinesjekk at flere av landets fremste forretningsadvokater skal ha sluset nærmere 7,5 milliarder kroner til ulike skatteparadiser. Nå havner saken i retten.

Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv.

Skatt øst varslet bokettersyn hos seks advokatfirmaer, men selskapene hevdet at transaksjonene er gjort på vegne av klienter og at opplysningene derfor er taushetsbelagt.

Pålegget fra Skatt øst ble derfor innklaget for Skattedirektoratet, som ga Skatt øst medhold, noe som har ført til at advokatfirmaet Thommessen - et av de seks advokatfirmaene - har saksøkt Skattedirektoratet for å få fram en prinsippavgjørelse.

- Staten ønsker å få avklart om det er Thommessens skatte- og avgiftsdisposisjoner som er berørt av transaksjonene, eller andre. Vi mener det ikke holder at Thommessen sier at «nei, det er ikke oss» og viser til at det er klientenes penger, sier Christian Reusch hos Regjeringsadvokaten.

Advokat Erik Keiserud i advokatfirmaet Hjort, som representerer kollegene i Thommessen, ønsker ikke å forhåndsprosedere saken i media, men konstaterer at advokatfirmaet er uenig i at saken gjelder ligning av firmaet Thommessen.

Saken er berammet til februar, og lignende saker mot fem andre advokatfirmaer er utsatt i påvente av en avgjørelse i denne saken. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

Advokater mellommenn mot skatteparadiser
ukeavisenledelse.no 21.12.2010
Seks norske advokatkontorer har på seks år fra 2004 til 2009 overført til sammen 7,5 milliarder norske kroner til eller fra utenlandske skatteparadiser. Alle viser til kundekonfidensialitet og nekter å opplyse hvilke klienter som eier pengene.

Det skriver Dagens Næringsliv. Opplysningene er kommet frem gjennom søk som skattemyndighetene har gjort i valutaregistrene. Skattemyndighetene frykter at pengene helt eller delvis kan være et ledd i økonomisk kriminalitet, og har forlangt å få opplysninger om hvem pengene er overført på vegne av. Saken kommer for retten i februar.

Det er advokatkontoret Thommessen som fronter den første saken på vegne av advokatene, og det er ventet at utfallet vil danne presedens for hva de øvrige firmaene må gi av opplysninger senere skriver avisen. (...)

- Er Høyesterett statsvennlig?

Er Høyesterett statsvennlig? (Aftenposten, 1.10.2009)
jus.uio.no 1.10.2009
Er Høyesterett statsvennlig? Professor Gunnar Grendstad fra Universitetet i Bergen mener å ha påvist at svaret på spørsmålet avhenger av hva slags regjering som har utnevnt flertallet av dommerne. Det er en av konklusjonene fra et nylig avsluttet forskningsprosjekt han har gjennomført sammen med kolleger ved Purdue University. Professor Asbjørn Kjønstad fra Institutt for offentlig rett sier i en kommentar til Aftenposten at funnene bør føre til mer åpenhet og debatt rundt utnevnelsene av høyesterettsdommere.

Publisert 1. okt. 2009
Saken 'Politiske holdninger kan avgjøre dommen' kan du lese i Aftenpostens papirutgave 1.10.2009 (s.14-15). (...)

- Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
vg.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål.

Da dom i den omstridte redersaken falt for en uke siden, var fem av 18 av høyesterettsdommerne erklært inhabile.

- Det er riktig at det relativt ofte oppstår habilitetsspørsmål for noen av dommerne. For eksempel er en av dommerne samboer med regjeringsadvokaten, og hun er derfor inhabil i alle saker som advokatene hos regjeringsadvokaten fører, sier høyesterettsjustitiarius Tore Schei til Klassekampen.

Dommeren Schei sikter til er Kirsti Coward. Hun var inhabil i 30 av 60 sivile saker Høyesterett behandlet i 2009 fordi hun er gift med regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. (...)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

Tette bånd gjør høyesterettsdommere inhabile
aftenposten.no 20.2.2010
På grunn av personlige bånd til statsansatte jurister er flere av dommerne i Høyesterett nesten alltid inhabile i viktige grunnlovsspørsmål (...)

- Et rettssystem som forsvarer sine egne

Høy standard i 1958
Debatt Jan Tennøe, advokat
aftenposten.no 17.6.2014
Uredelige dommere gjør det umulig å få gjenopptatt Torgersen-saken.

Jeg har de siste to årene fremholdt at våre dommere er uredelige i behandlingen av Fredrik Fasting Torgersens sak. Jeg vil nå gjerne føye et konkret eksempel til listen. Det gjelder sorenskriver Stein Husby fra Kongsberg, en av landets mest anerkjente, faglig dyktige og erfarne sorenskrivere.

Som det sto i Aftenposten 6. juni hadde vi denne dagen i regi av Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo, et seminar om Torgersensaken. Husby var en av paneldeltagerne på den siden som fremholdt at det ikke er tvil om at Torgersen er blitt straffedømt med rette.

Holder barnålsbeviset?
(...) I Torgersens dress ble det funnet fem barnåler. De sakkyndige i 1958 forklarte at man kunne være helt sikre på at disse barnålene kom fra åstedet, slik at Torgersen måtte ha vært der. Grunnen til denne sikkerheten var at slike barnåler kun fantes ett eneste sted i verden, nemlig på et mutert gammelt juletre på åstedet. Sakens aktor konkluderte i sin prosedyre med at muligheten for at de fem barnålene kunne stamme fra naturen var i størrelsesorden én til en milliard.

Sannheten som er brakt for dagen 41 år senere, er at akkurat slike barnåler, som ble funnet i dressen og på åstedet, er den vanligste typen barnåler man kan få på seg om man ferdes i nordisk granskog. Anslagsvis to av tre barnåler vil være av denne typen. (...)

Rent nonsens
Men hva svarte Husby på dette? Jo, han fremholdt med grunnlag i det som påtalemyndighetens fire sakkyndige i 1999 hadde uttalt, at de to botanikkprofessorene i 1958 holdt høy faglig standard og at deres erklæringer fra 1958 måtte vurderes på denne bakgrunn. Barnålsbeviset måtte derfor fortsatt anses som sikkert, ifølge Husby. De fleste på seminaret forsto nok umiddelbart at det han fremholdt var det reneste nonsens. (…)

(Anm: Per Brandtzæg er professor i medisin, Avdeling for patologi, Oslo universitetssykehus Rikshospitalet. Ståle Eskeland, et fyrtårn for rettssikkerhet, døde 2. juledag. Vi som har støttet hans arbeid med Torgersen-saken, har lovet å følge det opp. Men det har vært håpløst å få Finn Iunker ved Kunsthøgskolen til å innse at det nå er umulig å tro at Fredrik Fasting Torgersen var morderen i Skippergaten. Tor Langbach hadde før jul to innlegg hvor han hevder at jeg og andre i Eskelands støttegruppe argumenterer ufint mot Iunker. Uklart om bevisvurdering.  (morgenbladet.no 15.1.2016).)

(Anm: Gjenopptakelseskommisjonen vil ikke behandle Torgersen-saken. Sjette gang saken begjæres gjenopptatt. (…) 11. juni 2015 ble saken begjært gjenopptatt for sjette gang. Advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen sa da at de sitter på nye analyser og nye bevis. (dagbladet.no 31.8.2015).)

(Anm: Torgersen-saken begjæres gjenåpnet. Torgersen-saken vil torsdag på ny bli begjært gjenopptatt, opplyser advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen. (aftenposten.no 10.6.2015).)

(Anm: Tilfellet Torgersen. Torgersensaken splittet juristene. Den splittet forfatterne. Den splittet til og med odontologene. (vg.no 19.6.2015).)

Torgersensaken: Rettferdighet eller prestisje?
Karsten Alnæs forfatter
aftenposten.no 5.6.2014
Av hensyn til tilliten til rettssystemet, bør saken gjenåpnes jo før jo heller.

Fredrik Fasting Torgersen ble i 1958 dømt for forsettlig drap under særlig skjerpende omstendigheter.

Han tilsto hverken den gang eller senere, men har begjært saken gjenåpnet flere ganger. Begjæringen er alltid avslått. (...)

Et rettssystem som forsvarer sine egne
Nina Schartum Alnæs - Dr.philos
aftenposten.no 11.2.2014

Det blir nå flere som setter seg inn i Torgersen-saken. I tillegg til trofaste støttespillere med professor Ståle Eskeland i spissen, er det en rekke våkne kulturarbeidere, fagfolk med spisskompetanse innenfor naturvitenskap og medisin, som med kvalifisert og overbevisende dokumentasjon beviser at de fysiske funn på drapsstedet ikke kan knyttes til Fredrik Fasting Torgersen. Kjente toppjurister stiller seg hoderystende til dommen, og til de gjentatte avvisninger av gjenopptagelse.

Advokat Jan Tennøe forklarer sakens gang i boken Torgersensaken. Juks satt i system. Han er ikke nådig.

For oss som har lest boken og fulgt saken, er det sjokkerende at en klikk av jurister i påtalemyndighet og Gjenopptagelseskommisjonen stiller seg avvisende til moderne vitenskapelige påvisninger. Vi er vitne til arroganse og døvhet for enkle logiske resonnementer fra våre rettsinstanser. De avskriver solid dokumentasjon ikke bare om tvil, men om skyldfrihet og gjentar at det «ikke rokker ved» de overfladiske undersøkelsene fra 1958. (...)

- Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen

Torgersens tro
nrk.no 6.1.2015
Fredrik Fasting Torgersen er alvorlig syk. Men det tar ikke fra ham troen på at han skal vinne over norsk rettsvesen. (…)

Stjerneadvokater trår til
(...) Saken har rullet i rettssystemet og media siden han ble dømt for mordet på Rigmor Johnsen i Skippergata i 1957.

Nå er kampen inne i en ny runde. Siden sommeren har de høyprofilerte advokatene Cato Schiøtz og Pål W. Lorentzen jobbet på spreng med en ny begjæring om gjenopptagelse.

De jobber gratis for Torgersen. De mener det knytter seg en rekke grunnleggende feil til avgjørelsesgrunnlaget, og at han må ha krav på å prøve saken på nytt.

Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. - Fredrik Fasting Torgersen 

Torgersen mener saken ikke lenger dreier seg om ham.

– Jeg har bedt dem glemme Torgersen-saken. Det gjelder norsk rettssikkerhet. Her blir du gjort liten i systemet, hvis først de store gutta slår seg sammen. Det er det samme som å møte en rampegjeng nede i byen når du er aleine. (...)

En gang ville han bli fotballspiller. Han ble tatt ut til juniorlandslaget i fotball. Men en kveld forandret alt. (…)

- Barnehjemsbarn har fått 350 millioner i oppreisning (- Regjeringsadvokaten mener tidligere barnehjemsbarn ikke har rett til å gå til sak mot staten. Begrunnelsen er at sakene er foreldet)

Inntil 725.000 kr til barnehjemsbarn
aftenposten.no 2.8.2014 (…)
1. juli ble vederlagsordningen for tidligere barnevernsbarn i Oslo gjenåpnet.

Kommunen har mottatt 27 nye erstatningssøknader fra personer som forteller om overgrep og omsorgssvikt.

Mellom 2006 og 2008 fikk 944 tidligere barnehjemsbarn i underkant av 562 millioner kroner i erstatning for overgrep og omsorgssvikt av Oslo kommune.

Politikerne ble gjort kjent med at flere ikke søkte forrige gang. Derfor ble ordningen gjenåpnet før sommeren.

Siden 1. juli har det vært mulig å søke på nytt. Før helgen var det kommet inn 27 søknader, forteller helse- og sosialbyråd Øystein Eriksen Søreide (H).

– Det er på nivå med det vi har ventet så langt. Ordningen er åpen ut 2015, så jeg antar at det vil komme flere søknader.

1300 søknader
Den såkalte vederlagsordningen ble opprettet i 2006 etter at en granskning avdekket systematiske overgrep, vold og omsorgssvikt ved barnehjem og institusjoner drevet av kommunen. Oslo kommune ønsker å ta et moralsk ansvar og gi en uforbeholden unnskyldning til personer som før 1993 ble utsatt for overgrep eller omsorgssvikt mens de var plassert av kommunens barnevern. (…)

Barnehjemsbarn har fått 350 millioner i oppreisning 
adressa.no 21.4.2014
Oslo (NTB): Tallet på tidligere barnehjemsbarns som har fått oppreisning, har kommet opp i 1.885. Beløpene fra staten og kommuner utgjør til sammen 350 millioner kroner.

Det opplyser generalsekretær Ola Ødegaard i Stiftelsen Rettferd for taperne til NTB.

– Vi har ytterligere flere hundre som venter på sin avgjørelse, og vi får stadig inn nye medlemmer som vil søke staten og kommunene om oppreisning, sier Ødegaard. (©NTB)

Barnehjemsbarn fra andre kommuner:
Nektes erstatning

nrk.no 12.7.2007
Flere barnehjemsbarn som har vært utsatt for overgrep i Oslo kommunes barnehjem får ikke erstatning. De faller mellom to stoler. (...)

Nekter barnehjemsbarn sak
nrk.no 13.2.2007
Regjeringsadvokaten mener tidligere barnehjemsbarn ikke har rett til å gå til sak mot staten. Begrunnelsen er at sakene er foreldet. (...)

Barnehjemsaker kan ikke foreldes
Stortinget vedtok i juni 2005 enstemmig at barnehjemsbarn fra femti- og sekstitallet skulle få 300.000 kroner i erstatning, men presiserte at de også skulle kunne gå til andre søksmål om erstatning og at saker som angår barnehjemsbarn ikke skulle kunne foreldes.

Nå har Regjeringsadvokaten likevel avslått rettssak, frikjent staten og grunngitt avslaget med at saken er foreldet. (...)

- Staten truer med saksomkostninger

Barnehjemsbarn anker
nrk.no 18.9.2007
Tingretten avviste erstatning for vanskjøtsel og omsorgssvikt på Morgensol. (...)

Ber om fri rettshjelp
Hun viser til at hun er ett av flere tusen barnehjemsbarn som trodde de skulle få endelig oppreisning for overgrepene de var blitt utsatt for. Nå er hun i tvil om Stortinget har tatt dem på alvor.

Risberg understreker at det også er viktig å få prøvet saken i forhold til den europeiske menneskerettighetskonvensjonen.

- Det vil bekrefte at staten erkjenner at den var medansvarlig for overgrepene og vanskjøtselen som skjedde, sier hun.

Staten har gitt beskjed om at Risberg må dekke motpartens saksomkostninger i en ny rettsrunde. Hun har derfor søkt Fylkesmannen i Hordaland om fri rettshjelp. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Tidligere MS-syk tapte ankesak

Tidligere MS-syk tapte ankesak
dagensmedisin.no 16.12.2014
TAPTE I RETTEN: Hanna Vesterager betalte selv for stamcelletransplantasjon i Sverige og gikk senere til søksmål mot staten for å få dekket utgiftene.

 

I tingretten vant Hanna Vesterager frem med søksmål mot staten om å få dekket stamcellebehandling i Sverige. Men lagmannsretten vraket dommen.

– Jeg er sjokkert, sier Hanna Vesterager til Dagens Medisin.

I desember i fjor fikk Vesterager medhold i Oslo tingrett på at hun har krav på å få dekket kostnadene hun har hatt for stamcellebehandling utført i Sverige mens hun var MS-syk. Vesterager ble 100 prosent frisktmeldt etter behandlingen, som kostet henne minst 700.000 kroner.

Staten, ved Klagenemnda for behandling i utlandet, anket tingrettsdommen. Nå har Borgarting lagmannsrett kommet til et annet resultat, og velger å frifinne staten. (...)

Slipper saksomkostninger
Vesterager har tatt opp lån for å finansiere behandlingen. Siden staten har vunnet saken har staten i utgangspunktet krav på å få dekket sine saksomkostninger, men lagmannsretten mener det er «tungtveiende grunner» til å gjøre unntak i dette tilfellet.

«Lagmannsretten har forståelse for at Vesterager føler det tungt å måtte betale for behandlingen selv og at hun hadde god grunn for å prøve saken for domstolene», heter det i dommen.

Vurderer anke
Vesterager har foreløpig ikke tatt stilling til om hun vil anke saken videre, men sier hun sammen med sin advokat vil vurdere dette i løpet av de neste fire ukene.  Hun sier at hun ikke angrer på at hun kjørte sak mot staten. (...)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken

Beklager skandaleflyging etter 40 år
nrk.no 30.10.2012
Redningsmannskaper viser fram vrakrester etter den militære Twin Otteren som krasjet på Grytøya i Troms i 1972. I den bratte fjellsiden fant de blant annet leker som barna obord hadde med seg.

I 1972 fløy en sterkt beruset pilot et av Luftforsvarets passasjerfly i fjellveggen på Grytøya i Troms. 17 mennesker – flere av dem barn – omkom momentant. Nå, 40 år senere, kommer beklagelsen fra Forsvarsdepartementet.

Grytøya-ulykken er en av etterkrigstidens mest omstridte flytragedier. I 33 år hemmeligholdt Forsvaret havarirapporten, som viste at piloten var full da han fløy – og at piloten hadde hatt alkoholproblemer i lang tid.

Disse problemene var godt kjent i Luftforsvaret, men ingen grep inn og stanset piloten.

- Jeg beklager på det dypeste overfor de etterlatte og pårørende at de aldri fikk vite sannheten om ulykken. Jeg føler med dem som mistet sine kjære og har levd med usikkerheten etterpå, sier forsvarsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen i et intervju med NRK Brennpunkt.

Se Brennpunkt "Fortielsen" i nett-tv i kveld klokken 2130. (...)

Regjeringsadvokaten: – Piloten har alene skylden for dødsulykken
tv2nyhetene.no 26.1.2010
TROMSØ/BERGEN (TV 2 Nyhetene): Avviser at staten har erstatningsansvar etter flyulykken i 1972 som kostet 17 menneskeliv.

Staten mener majoren som førte flyet som styrtet på Grytøya i Troms i 1972 alene er skyld i ulykken. Det sa regjeringsadvokat Thomas Naalsund i Hålogaland lagmannsrett tirsdag. (...)

Men i grunnlaget for erstatningskravet etter ulykken sier Arne Meltveit, advokaten som representerer de etterlatte:

«Luftforsvarets ledelse på stedet og øvrige overordnede helt opp til øverste ledelse unnlot å gripe inn samt treffe tiltak ovenfor denne personen som i lang tid hadde vært en potensiell livsfare for så vel sivilt som militært personell med sin uansvarlige opptreden i tjenesten som skvadronsjef, fartøysjef og flyger.» (...)

Staten frikjent etter flyulykke
nrk.no 8.3.2010
De etterlatte etter Grytøya-ulykka vant ikke fram mot staten.

Hålogaland lagmannsrett har frifunnet staten for kravet om oppreisning til de etterlatte etter Grytøya-ulykka i Sør-Troms i 1972.

14 passasjerer og et mannskap på tre omkom da et militært Twin Otter-fly havarerte med en full pilot bak spakene. (...)

- Regjeringsadvokaten og Siemens

REGJERINGSADVOKATEN OG SIEMENS:
Skulle granske, fikk gratis PC

e24.no 11.2.2008
Regjeringsadvokaten gransket millionsnusket i Siemens og Forsvaret - med laptop-er levert av Siemens og betalt av Forsvaret.

Våren 2003 fikk to av advokatene hos Regjeringsadvokaten levert førsteklasses bærbare pc-er på sitt kontor.

Men regningen for pc-ene gikk ikke til Regjeringsadvokaten. (...)

- Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg

Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg
aftenposten.no 30.6.2014
Da hun dro til voldtektsmottaket en lørdag morgen, fikk hun beskjed fra politiet om å komme tilbake senere. Først etter fem dager fikk hun anmelde.

Kvinnen (44) påpeker at søksmålet ikke handler om skyldspørsmålet, men om politiet har gjort nok for å komme til bunns i sakens fakta.

- Politiet sviktet totalt. Jeg mener det er større sannsynlighet for at den anmeldte voldtekten ville endt med tiltale dersom etterforskningen var blitt gjort skikkelig, sier kvinnen (44). (…)

Avviser brudd
Det er tidligere omtalt at kvinnen varsler søksmål, men nå er det klart at det faktisk blir rettslig behandling av kvinnens krav. Aftenposten kan nå også bringe tilsvaret til stevningen fra Regjeringsadvokaten. De avviser at Staten har gitt kvinnen «umenneskelig og nedverdigende behandling» (Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3) ved ikke å ha gjennomført effektiv etterforskning av voldtektsanmeldelsen.

Staten finner at det «ikke er sannsynlig at saken hadde fått et annet utfall dersom saksøker hadde fått anledning til å innlevere anmeldelsen med en gang». (…)

- Tidenes største Nav-erstatning

Det nytter!
aftenposten.no 28.4.2010
En 43 år gammel mann fra Buskerud er tilkjent 6,4 millioner kroner i erstatning fordi han ikke har fått de trygdeytelser han har hatt krav på etter en arbeidsulykke som 18-åring. Dommen i lagmannsretten, som ligger til grunn for det historisk store erstatningsbeløpet, kom etter at mannen har vist en utrettelig vilje til å kjempe for sin rett i 25 år. (...)

Da saken kom for lagmannsretten i fjor, hevdet regjeringsadvokaten at trygdekontoret hadde veiledet mannen på en korrekt og dekkende måte. Men retten kom til at etaten, som må er innlemmet i Nav, hadde gitt mannen feil opplysninger og utvist uaktsomhet. Dermed fikk han den oppreisning han burde fått mange år tidligere, og han fikk bevis for at det nytter å stå imot et urimelig maktapparat.

Vi håper denne saken er så enestående at arbeidsminister Hanne Bjurstrøm har rett når hun sier at dommen ikke vil få ytterligere konsekvenser for Nav. Men sikre er vi ikke. (...)

Tidenes største Nav-erstatning
aftenposten.no 27.4.2010
Etter 25 års kamp inngikk Buskerud-mannen et forlik med staten på 6,4 millioner kroner.

Mangelfull saksbehandling, feilaktig informasjon, regelbrudd og uaktsomhet fra trygdekontorets side. Dette har nå ført til norgeshistoriens største erstatningsutbetaling fra Nav. 43-åringen får etterbetalt uførepensjon tilbake til 1985.

Erstatningen på 6.400.000 kroner er så høy at den måtte godkjennes av arbeidsminister Hanne Bjurstrøm (Ap). Mannen ble tilbudt et hemmelig forlik ved juletider etter å ha vunnet en oppsiktsvekkende seier i lagmannsretten. Den svært syke og svekkede mannen førte selv saken fordi han ikke hadde råd til advokat. (...)

Alene mot staten
Etter utallige legebesøk, fire rettssaker og store helseplager, møtte 43-åringen alene i lagmannsretten i mai 2009. Motparten var regjeringsadvokaten, juridisk seksjon i Nav og Arbeidsdepartementet. (...)

Hemmelig forlik
Nederlaget i lagmannsretten førte til at Nav, regjeringsadvokaten og Arbeidsdepartementet ved juletider ble enige om å tilby mannen tidenes største Nav-erstatning.

–Departementet har tatt dommen fra lagmannsretten til etterretning. Lagmannsretten lot det være opptil partene å bli enige om erstatningsbeløpet. Det dreier seg derfor ikke om et tilbud om forlik i vanlig forstand, men et forlik om hva erstatningsbeløpet etter lagmannsrettens dom skal utgjøre, sier arbeidsminister Hanne Bjurstrøm. (...)

- Reiten-problemet

EIVIND REITEN: Uønsket av regjeringen
e24.no 29.9.2007
Regjeringsadvokaten ble kontaktet for å fjerne Reiten.

Jens Stoltenberg, Åslaug Haga og Kristin Halvorsen utredet alle muligheter for å hindre at Eivind Reiten ble styreleder i StatoilHydro. Det var Reitens rolle i opsjonssaken som fikk regjeringstoppene til å se rødt. (...)

I begynnelsen av august skal troikaen Stoltenberg, Haga og Halvorsen ha jobbet på spreng for å finne en måte å hindre at Reiten ble styreleder i StatoilHydro. Særlig skal Kristin Halvorsen kjempet iherdig for å kaste Reiten, skriver DN.

Regjeringsadvokaten ble hentet inn for å finne en løsning på "Reiten-problemet". Det ble klart at det ville bli svært vanskelig å fjerne Reiten. (...)

- Nordsjødykkerne (- nordsjødykkersaken)

Stortinget setter punktum i dykkersaken
dn.no 16.6.2014
Et enstemmig Storting gir en uforbeholden beklagelse til pionerdykkerne i Nordsjøen og en ekstra kompensasjon på 2,2 millioner kroner.

Beløpet kommer på toppen av det dykkerne ble tilkjent i 2004, nemlig 40 ganger grunnbeløpet (G) i folketrygden.

- Dette er et verdig vedtak, sa arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) da saken ble behandlet i Stortinget mandag.

- Denne saken har versert i altfor lang tid, slo han fast og rettet en takk til pionerdykkerne for den jobben de gjorde i Nordsjøen da Norge tok skrittet ut i oljealderen.  (…) 

(Anm: – Granskingen av Skånevik-dykket var en vits. Det sier tidligere sekretær for utvalget, Rune Olav Horstad. – Utvalget skulle granske Arbeidstilsynets etterforskning av dødsulykker, men de gransket ingenting. I Brennpunkt-dokumentaren «Det dypeste dykket» kom det frem at utvalget feilsiterte eksperter og tilla dem meninger de faktisk ikke hadde, da de gransket dødsulykken under forsøksdykket i Skånevikfjorden i 1978. Granskingen konkluderte med at Arbeidstilsynets etterforskning hadde vært god nok, og at dødsfallet under forsøket for å krysse Norskerenna skyldtes selvforskyldt CO₂ forgiftning. (nrk.no 29.10.2015).)

(Anm: Det dypeste dykket. Det ble kalt den omvendte månelandingen. Det dypeste arbeidsdykk noensinne. Det var dykket som skulle gjøre Norge ufattelig rikt. I ettertid ble det kalt en suksess. Hvordan var det mulig når én døde, én ble skadet og tredjemann så vidt berget livet? (nrk.no 20.10.2015).)

(Anm: – Det er en skam! – Jeg begriper ikke at norske myndigheter ikke vil rette opp en offisiell granskingsrapport som beviselig er manipulert, sier tidligere dykker Jan Warloe. I dokumentaren «Det dypeste dykket» forteller Brennpunkt hva som egentlig skjedde da dykkeren David Hoover omkom under et verdensrekorddykk i Skåneviksfjorden i 1978. Dykket skulle åpne for ilandføring av olje og gass til Norge. – Dødsårsaken ble endret, etterforskningen fra Arbeidstilsynet var mangelfull og full av feil og en senere statlig gransking av ulykken ble manipulert. Det er intet mindre enn en skandale, sier Warloe. Les mer: Slik ble dødsdykket en suksess. (nrk.no 16.8.2016).)

(Anm: Har lagt rør i 30 år uten å kunne reparere dem. I 30 år har myndighetene vedtatt en rekke rørledninger over den 300 meter dype Norskerenna, uten at det har vært utprøvde metoder for å reparere dem. – Vi har vært heldige. En lekkasje ville ført til en katastrofe, sier oljehistoriker Helge Ryggvik. (nrk.no 29.10.2015).)

(Anm: Statsadvokaten fikk ikke vite sannheten. Statsadvokaten som henla Skånevik-saken fikk aldri vite at Arbeidstilsynet tillot dykkere å operere uten reserveluft. En ung amerikaner døde under rekorddykket. Nå krever flere at saken blir gjenopptatt. (…) Krav om ny gransking Hogne Hongset i fagforbundet Industri Energi. – Det er direkte kriminelt at vitneforklaringer blir endret, og dette burde vært tatt opp igjen, sier forfatter Hogne Hongset. (nrk.no 21.10.2015).)

(Anm: Dykkerenke (58) knuste staten. Må ut med nesten 2,3 millioner kroner i oppreisning til en enke etter avdød nordsjødykker. I 2014 vedtok Stortinget å gi nordsjødykkerne og deres etterlatte samme type kompensasjon som Stortinget bevilget i 2004.  (msn.com 27.10.2015).)

(Anm: – Dykkere ble truet med sparken hvis de snakket. Tildekkingen av dødsulykken i Skånevik er ikke unik, ifølge tidligere dypvannsdykker. Oljearbeidernes fagforening krever gransking og oppreisning etter avsløringene i Brennpunkt. (nrk.no 21.10.2015).)

Tilbyr nordsjødykkerne 1,7 millioner ekstra
dn.no 9.5.2014
Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) tilbyr nordsjødykkerne en tilleggserstatning på 1,7 millioner kroner i den langvarige striden om erstatning.

Arbeids- og sosialministeren la fredag frem en proposisjon for Stortinget hvor om lag 260 tidligere nordsjødykkere eller etterlatte tilbys en ny kompensasjon på 20 G, om lag 1,7 millioner kroner, som en ekstra anerkjennelse for sin innsats. Dermed vil hver av dykkerne få en samlet erstatning på inntil 5,3 millioner kroner, noe som er tilnærmet på samme nivå som det krigsveteranene har fått, skriver departementet.

- Dette setter et verdig punktum for en vanskelig sak, sier Eriksson, som håper flest mulig takker ja til tilbudet. (…)

Vil komme til bunns i dykkersykemysteriet
nrk.no 30.8.2013
NTNU-forsker påviser langvarige immunforsvarforandringer hos dykkere. (...)

– Et helt nytt funn
Ingrid Eftedal har doktorgrad i molekylærgenetikk, og har nylig fått en artikkel publisert i Physiological Genomics.

En undersøkelse av friske, erfarne dykkere som utførte vanlige fritidsdykk viste endringer i aktiviteten til hvite blodceller under dykking, også når dykkerne ikke kjente noe ubehag eller viste symptomer på dykkersyke.

Nye målinger et døgn etter at dykkene ble avslutta viste at de akutte reaksjonene gikk hurtig tilbake, men det betyr ikke at alle spor etter undervannsoppholdet forsvant.

– Hos erfarne dykkere ser vi tydelig endringer i genuttrykk flere uker etter forrige dykk. Aktiviteten til gener som reagerer på det vi kaller oksidativt stress er høyere enn vanlig. Det er et helt nytt funn, og vi har tolket det som at blodceller hos friske erfarne dykkere bruker ekstra energi på å opprettholde et forsvar mot oksidativt stress - en biologisk tilpassing til miljøet, forklarer Eftedal til NRK.no. (...)

(Anm: Acute and potentially persistent effects of scuba diving on the blood transcriptome of experienced divers. Physiol Genomics. 2013 Oct 16;45(20):965-72. doi: 10.1152/physiolgenomics.00164.2012. Epub 2013 Aug 20.)

Nordsjødykkerne fikk medhold i Strasbourg
nrk.no 5.12.2013
Den norske stat er dømt for brudd på menneskerettighetene. Domstolen i Strasbourg har kommet frem til at nordsjødykkerne skulle fått informasjon om farene ved dykkingen.

– Vi betrakter dette som en full seier. I dag er det skrevet arbeiderhistorie, sier Eyvind Mossige, juridisk leder i LO-forbundet Industri Energi til NRK.

Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg mener staten er ansvarlig for manglende informasjon om farene ved dykkingen.

Dykkerne er tilkjent en kompensasjon på 8000 euro hver.

I tillegg får dykkerne dekket alle saksomkostninger. (...)

•Les også: – En gledens dag (...)

Anstendighetens pris
aftenposten.no 5.12.2013
Henning Haug, leder i Offshoredykkerunionen fikk en klem av Katrine Hellum-Lilleengen, advokat i LOs juridiske avdeling, da seieren var klar.

Det må være lov å bruke et så gammeldags uttrykk som anstendighet om og i en rettsprosess. For anstendigheten og jusen fant sammen da nordsjødykkerne vant frem i Strasbourg. (...)

Pionerdykkernes aller siste sjanse
dagbladet.no 3.12.2013
HELSEPLAGET: 220 tidligere dykkere som bidro til å skape det norske oljeeventyret kan ha krav på erstatning for sine helseplager dersom de får medhold i menneskerettsdomstolen.

(Dagbladet): På vegne av 220 tidligere pionerdykkere har sju dykkere tatt saken sin til Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) etter at Høyesterett i oktober 2009 fastslo at staten ikke kunne holdes ansvarlig for dykkernes helseskader.

- En fellende dom i Strasbourg vil være en fantastisk oppreisning for dykkerne, sier LO-advokat Katrine Hellum-Lilleengen til Dagbladet.

Skadde nordsjødykkere over hele landet venter i endeløs spenning. Torsdag faller dommen i Strasbourg. (...)

Is i årene
Regjeringsadvokaten anket og Borgarting lagmannsrett kom i 2008 til motsatt konklusjon, som ble stadfestet av Høyesterett året etter.

- Vi bestemte oss der og da for å ta saken til Strasbourg, sier Henning Haug, leder av Offshoredykkerunionen (ODU). (...)

Nordsjødykkerne sponses av spillselskap
nettavisen.no 25.11.2013
HÅPER PÅ ERSTATNING: Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, håper på seier i menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg neste uke - med støtte fra spillselskapet Norske spill.

Neste uke kommer den historiske dommen fra Strasbourg.

Det er nå klart at dommen i den mye omtalte nordsjødykkersaken faller den 5. desember i Strasbourg.

Menneskerettighetsdomstolen har da hatt saken på sitt bord i ett års tid.

- Alle vi dykkere med familier er selvsagt veldig spente, men vi har allerede oppnådd en stor seier ved at saken har kommet så langt. Det viser at menneskerettighetsdomstolen ser på saken som høyst berettiget, sier Henning Haug, president i Offshore Dykker Unionen, til Nettavisen.

- Jus noe helt annet enn rettferdighet
Flere tidligere nordsjødykkere gikk til sak mot staten med krav om erstatning for helseskader de ble påført ved dykking ned på 400 meters dybde, da oljeindustrien ble etablert på 1960- og 70-tallet.

Men både Borgarting lagmannsrett og Høyesterett mente staten ikke var erstatningsansvarlig.

Sju av dykkerne valgte dermed å klage Norge inn for Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD). (...)

Dykkerne krever 8,5 millioner pr mann
aftenposten.no 9.11.2012
Pionerdykkerne fra Nordsjøen krever staten for 8,5 millioner kroner pr dykker gjennom Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg.

Ennå er det uvisst om Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) vil avsi dom i den langvarige rettstvisten mellom pionerdykkerne i Nordsjøen og den norske stat.Partene var til høring i Strasbourg i september. En avgjørelse kan komme til å drøye i mange måneder, kanskje i mer enn et år. Men nå har dykkerne, på oppfordring fra domstolen, fremmet sine økonomiske erstatningskrav. (...)

Dykkernes kamp
Leder
aftenposten.no 18.9.2012
Nordsjødykkerne begynner i dag en ny etappe i sin lange kamp mot den norske staten. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen innleder en høring om saken, og saken er dermed løftet ett hakk opp. Pionérdykkerne, de som fikk alvorlige helseskader under den første tiden av norsk oljevirksomhet på 60- og 70-tallet, har stevnet staten for brudd på menneskerettighetene.

Vanligvis avviser menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg de aller fleste av sakene som blir fremmet. Det er derfor i seg selv en liten seier at dykkerne får til en høring. Men det er likevel langt fra sikkert at domstolen vil ta saken.

Alle de runder som har vært i norsk rettsvesen, endte med en frifinnelse for staten i Høyesterett i 2009. Riktignok erkjente alle rettsinstanser at dykkerne faktisk hadde fått helseskader på grunn av forholdene de måtte arbeide under. Juristene kom imidlertid frem til ut at staten ikke var arbeidsgiver, og derfor ikke kunne holdes ansvarlig for skadene.

Denne saken har ikke bare en juridisk, men også en etisk side. Stortinget vedtok i 2004 å gi pionérdykkerne en erstatning. Staten, som hver dag håver inn hundrevis av millioner av kroner fra oljevirksomheten, kunne også vært mer rundhåndet. Regjeringen sier at «ressursene på norsk sokkel er fellesskapets eiendom og gir viktige bidrag til finansiering av velferdssamfunnet.» Hva med å skjenke dykkernes ve, vel og velferd en tanke - og litt penger? (...)

Strasbourg åpner sak om nordsjødykkerne
aftenposten.no 27.6.2012
Etter tapte rettssaker mot staten får pionérdykkerne fra Nordsjøen sin sak opp for Menneskerettighetsdomstolen.

Den norske stat og representanter for nordsjødykkerne er innkalt til høring i Strasbourg i september.

- Verdens rikeste land, nobelnasjonen Norge, må se det som svært pinlig at velstanden er tuftet på menneskerettighetsbrudd av så alvorlig karakter at det vil bli belyst i internasjonale domstoler, sier Henning O. Haug i interesseorganisasjonen Offshore Dykker Unionen (ODU).

Kampen mellom pionérdykkerne og staten var gjennom mange år en føljetong i nyhetene. Dykkerne forlangte oppgjør fra staten for helseskadene som så mange hadde pådratt seg i den tidlige fasen av oljeeventyret i Nordsjøen, årene fra slutten av 1960-tallet til 1990. Historiene om ledighet, uførhet, gjeldsproblemer og tragiske livsløp ble mange. (...)

Norsk forsker har påvist hjernesvinn hos nordsjødykkere
tv2nyhetene.no 7.5.2012
HJERNESVINN: I en ny studie har overlege Gunnar Moen påvist at tidligere nordsjødykkere har tapt hjernevev.

Ny norsk studie viser at tidligere nordsjødykkere har signifikant tap av hjernevev.

Overlege Gunnar Moen ved Radiologisk avdeling ved Haukeland universitetssykehus har nylig avsluttet en ny studie av helsetilstanden til tidligere nordsjødykkere.

I studien har han oppdaget at nordsjødykkerne har signifikant tap av hjernevev eller nerveceller.

– Vi tok MR av hjernen deres og det vi så etter var om det var noen strukturelle endringer i hjernen deres, altså tap av hjernevev, sier Moen til tv2.no.
Overlegen forklarer at det dreier seg om såkalt grå substans. Det er den delen av hjernen og ryggmargen hvor nervecellene befinner seg.

Overlegen forklarer at det dreier seg om såkalt grå substans. Det er den delen av hjernen og ryggmargen hvor nervecellene befinner seg.

Les også: Nordsjødykkerne til Høyesterett

– Det vi ser er at de har signifikant tap av hjernevev, sier Moen.

Resultatene fra denne studien er ikke publisert enda, men vil trolig komme i løpet av sommeren. (...)

– Dykkerne har fått varig nedsatt blodsirkulasjon i flere områder av hjernen og varige endringer av hjernens mikrostruktur (cellemembraner). Lignende har aldri vært påvist tidligere, sier overlege Gunnar Moen.

Studien viste at det var fire områder i hjernen som var skadet. Et av områdene er hippocampus. Dette området har med korttidsminne og hukommelse å gjøre. (...)

Nordsjødykkere fikk ikke medhold
nrk.no 9.10.2009
Det er nå satt endelig punktum for rettsbehandlingen der fire tidligere nordsjødykkere saksøkte staten. (...)

En enstemmig avgjørelse satte en stopper for deres sak i det norske rettsvesenet.

- Dykkerne kommer antakeligvis til å ta saken inn for menneskerettighets- domstolen i Strasbourg. Det er vel riktig å si at dette ble som ventet. Vi hadde nøkterne forventninger. Noen bombe er det ikke at anken ble forkastet, sier advokat Erik Johnsrud til NTB. (...)

Advokat Eyvind Mossige reagerer på avgjørelsen.

- Vi er skuffet. Vi mente at staten måtte ta både objektivt og subjektivt ansvar for dykkernes skader, men slik ble det ikke, sier Mossige.

Søksmålet gjaldt formelt kun de fire, men et medhold ville fått konsekvenser for langt flere.

- Staten hadde ansvaret
- Dommen innebærer en viss kritikk av staten, men den er ganske dempet, sier Mossige til NRK.

Han mener nå at endelig punktum er satt. (...)

Saksøkerne mener staten må ta ansvar for pionerdykkernes skader i oppstartsfasen av det norske oljeeventyret. Dersom staten hadde blitt dømt, kunne det betydd flere titalls millioner i erstatningsutbetalinger. (...)

Avvist av Høyesterett
dagbladet.no 30.1.2009
Advokat Marius Reikerås vurderer å ta Nordsjødykkernes sak direkte til menneskerettsdomstolen i Strasbourg.

(Dagbladet): 9. september frifant tingretten staten i søksmålet 18 skadde dykkere og ei enke hadde anlagt mot staten. I går sa Høyesteretts ankeutvalg nei til å bringe anken direkte inn for Høyesterett. Dermed lyttet ankeutvalget til regjeringsadvokaten, som anbefalte at lagmannsretten skulle behandle dykkernes anke. (...)

Dykkere har fått oppgjør
Replikk - SVEN OLE FAGERNÆS, regjeringsadvokat - CHRISTIAN REUSCH,
advokat
aftenposten.no 19.12.2008
Nordsjødykkere.
Den 28. november i år frifant Borgarting lagmannsrett staten for erstatningskrav reist av fire tidligere nordsjødykkere. I mange lederartikler er det etterlyst et økonomisk oppgjør for dykkerne utenfor domstolene - ut fra politiske og etiske hensyn.

Individuell erstatning. Nordsjødykkerne har mottatt individuell erstatning og moralsk oppreisning fra Regjeringen og Stortinget. Partene i lagmannsrettssaken hadde eksempelvis hver mottatt mellom ca. 3,3
mill. og 5,25 millioner i erstatning og yrkesskadeforsikring, hvorav fra ca. 2,2 mill. til snaut 2,6 mill. fra en statlig kompensasjonsordning. Totalt er det gjennom denne ordningen utbetalt over 500 millioner kroner til dykkere og etterlatte. Det er gitt bidrag med ca. 8,5 mill kroner til dem som har bistått dykkerne med å fremme og dokumentere saken. Ut over rent økonomisk tiltak kan nevnes etablering og drift av 24-timers kontakttelefon for dykkere, tilpasning av trygdesaksbehandling til dykkernes spesielle situasjon og skadebilde mv. Tilsvarende tiltak fra statens side til en avgrenset yrkesgruppe har oss bekjent ikke forekommet tidligere. (...)

Dykkere har ikke fått nok
Erik Johnsrud- advokat
aftenposten.no 23.12.2008
Nordsjødykkerne. Det er naturlig å uttrykke undring over at Regjeringsadvokaten uttaler seg til mediene om stridspunkter mellom partene i en pågående rettssak. Likevel nødvendiggjør innlegget fra regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs og advokat Christian Reusch’ kommentar i Aftenposten 19. desember et svar.

Det er riktig som det vises til, at et samlet storting ønsket å gi pionérdykkerne den oppreisning de fortjener. Det er også riktig at mange dykkere, deriblant de tre som vi representerer, har mottatt slike kompensasjoner. (...)

Pionerdykkerne anker til Høyesterett
vg.no 2.12.2008
Pionerdykkerne i Nordsjøen anker til Høyesterett etter at de tapte erstatningssaken mot staten i Borgarting lagmannsrett. (...)

Lagmannsretten har opphevet Oslo tingretts dom der staten ble dømt til å betale erstatning til tre av pionerdykkerne på 1970- og 80-tallet. Saken blir nå anket til Høyesterett. (...)

Etterlatte får ikke erstatning
dagbladet.no 29.11.2008
Staten nekter kompensasjon for pionerdykkere.

INGEN ERSTATNING: De etterlatte etter britiske pionerdykkere før ingen erstatning. Søsknene Lyse Simon 836), Michael Brushneen (40) og Anne Marie McCreath (42) får ingen kompensasjon fra den norske stat.

BIRMINGHAM (Dagbladet): —Pappas død endret livet mitt. Og livet til mine to og fem år eldre søsken, sier Lyse Simon.

Det siste Michael Brushneen rakk å gjøre før han ble drept i ei dykkerulykke var å gi henne navn etter Lysefjorden han likte så godt å ferdes i.

Lyse Simon (37) mener staten viser manglende respekt for pionerdykkere som ofret livet for Norges rikdom. Hun og andre etterlatte får avslag på søknadene sine om erstatning.

Den regjeringsoppnevnte pionerdykkernemnda har avslått å utbetale kompensasjon til etterlatte etter britiske dykkere som døde på jobb i Nordsjøen. Avgjørelsen vekker sterke reaksjoner. (...)

Dykkerne vil anke til Høyesterett
dn.no 9.9.2008
Nordsjødykkerne tapte i tingretten, vil gå videre med saken. (...)

Dykkernes prosessfullmektig Marius Reikerås som har ført saken i retten, sier han er skuffet over dommen fra tingretten, men at det samtidig gir dykkerne godt grunnlag for å gå videre.

– Vi konstaterer at tingretten sier det ville vært rimelig at dykkerne som var påført senskader skulle ha fått erstatning. Men at tingretten ikke er rette instans til å behandle spørsmålet og derfor kaster ballen direkte til Høyesterett. Så dommen vil bli anket, sier Reikerås til NTB. (...)

- Vi står på til the bitter end!
nrk.no 9.9.2008
- Jeg tror ikke staten er klar over hvem de kødder med, tordner tidligere nordsjødykker.

Nordsjødykker-alliansen vant ikke frem i erstatningssaken mot staten. Men de har ingen planer om å gi seg.

- Vi står på til bitter end. Det sier tidligere nordsjødykker Jan-Erik Eriksen fra sykesenga i Bodø. (...)

- Forsøker å stoppe dykkerne
nrk.no 28.1.2008
Advokat Marius Reikerås beskylder staten for å ha motarbeidet og trenert nordsjødykkersaken. (...)

- Motarbeidet dykkere
Advokat Marius Reikerås beskyldte staten for å ha motarbeidet og trenert nordsjødykkersaken. Han mener dessuten at de er blitt ulovlig overvåket under forberedelsene.

- Det er opplagt at vi går inn i denne rettssaken uten å ha den samme dokumenttilgangen som staten som motpart har, sa Reikerås. (...)

- Dykkerne var forsøkskaniner
aftenposten.no 29.1.2008
- Staten drev eksperimentell medisinsk forskning på en gruppe, hevder dykkernes advokat. (...)

- Regjeringsadvokaten om tingrettsdommerens Behring Breivik-vurdering: Galt, feilaktig, mangelfullt og svakt fundert

Regjeringsadvokaten om tingrettsdommerens Behring Breivik-vurdering: Galt, feilaktig, mangelfullt og svakt fundert
aftenposten.no 21.5.2016
Staten ber lagmannsretten prioritere ankesaken mot Behring Breivik og beramme den så raskt som mulig. Det kan likevel bli 2017 før saken kommer opp på nytt.

– Det er kø i lagmannsretten og en god del ventetid på topp prioriterte saker med folk i varetekt. Hvis jeg skal anslå noe, vil jeg si at saken ikke kommer opp før i 2017, sier advokat Øystein Storrvik, prosessfullmektig for Anders Behring Breivik (37).

Oslo tingrett mener soningsforholdene til 22. juli-terroristen Behring Breivik (37) bryter med menneskerettighetene.

Dommen i april fikk staten og Regjeringsadvokaten til å reagere kraftig. Fredag sendte Regjeringsadvokaten inn ankeerklæringen til lagmannsretten.

Der kommer det i klare ordelag frem hva de mener om vurderingen til tingrettsdommer Helen Andenæs Sekulic. (…)

Diverse artikler

Krever 8 millioner kroner, tilbudt 70 000
nrk.no 2.3.2014
Kvinnen som vant over staten i Høyesterett krever 8 millioner kroner i erstatning. Men staten vil bare gi kompensasjon for menneskerettighetskrenkelser på 70 000 kroner

Kvinnen som vant over staten i Høyesterett i april i fjor får 70 000 kroner i oppreisning. Det er langt mindre enn det kvinnen selv ba om. Dermed blir det ny runde i retten, sier kvinnens advokat John Christian Elden.

NRK fortalte onsdag morgen historien til moren som i 16 år har flyktet fra sin eks-kjæreste. I april vant hun i Høyesterett over staten fordi de ikke hadde beskyttet henne og barna godt nok mot en person.
I går sendte Regjeringsadvokaten svar på kvinnens krav om erstatning.

De tilbyr 70 000 kroner pluss saksomkostninger.

– Altfor lite, sier kvinnens advokat i Høyesterett John Christian Elden som mener staten oppfører seg smålig.

Han varsler at de vil ta saken til retten for det de mener er tapte inntekter i 16 år. (...)

Fortsatt justismord i rettens navn
Åse Grønlien Østmoe - tidligere nestleder i Senterpartiet
aftenposten.no 8.10.2013
1. oktober fylte Fredrik Fasting Torgersen 79 år. «Norges farligste mann» kalte statsadvokat L.J. Dorenfeldt ham. En av dommerne omtalte Torgersen som et «monster » før rettssaken hadde startet. Klart han måtte sperres inne – for alltid.

Slik kunne det ha gått. Dommen i 1958 ble livsvarig fengsel og ti års sikring. Torgersen ble imidlertid løslatt i 1974. Han har i de nesten 40 årene han har vært på frifot, på sivilisert og lovlig vis, forsøkt å få saken gjenopptatt. Fem ganger, sist i 2010. Til ingen nytte.

Enhver som med et åpent sinn setter seg inn i Torgersen-saken, forstår at Torgersen har vært utsatt for et justismord. Torgersen har nå gjennom advokat Jan
Tennøe anlagt sivil sak mot staten for på den måten å tvinge gjennom gjenopptagelse. Justisminister Grete Faremos svar er innsats av store ressurser, blant annet to advokater fra Regjeringsadvokatens kontor, for å hindre gjenopptagelse.

Historien er full av eksempler på at politiske ledere og deres embetsmenn har vært ansvarlige for de groveste overgrep mot uskyldige og forsvarsløse mennesker. Overgriperne var stort sett vanlige mennesker, ikke mentalt syke, ikke onde, akkurat som Faremo og hennes advokater. Har Grete Faremo samvittighet til å kjempe for at justismordet mot Torgersen ikke blir rettet opp? 14. oktober må hun forlate statsrådsstolen. Da er det for sent å gjøre noe – for henne. Skam vil i så fall bli hennes ettermæle i Torgersen-saken. (…)

Staten dømt - kvinne fikk ikke nok beskyttelse mot voldsmann
aftenposten.no 27.4.2013
Høyesterett feller en klar dom over politiet i dommen.

Politi og påtalemyndighet sviktet når det gjaldt å beskytte en kvinne som ble utsatt for vold og trusler i årevis. Kvinnen måtte med sine barn flytte til en annen landsdel for å få fred.

Politi og påtalemyndigheten sviktet når det gjaldt å beskytte en kvinne som i årevis ble utsatt for vold, trusler og forfølgelse av en tidligere kjæreste, mener Høyesterett.

Norsk politi har brutt torturbestemmelsen i menneskerettighetskonvensjonen ved at de ikke har tatt anmeldelser fra en voldsutsatt kvinne på alvor.

- Dette er en viktig rettsavklaring at politiet og staten kan holdes erstatningsrettslig ansvarlig når man ikke gjør nok for å beskytte ofre for kriminalitet. Dette er første gang politiet er dømt for å svikte sitt samfunnsansvar for å beskytte borgerne. Jeg antar at saken vil få betydning for hvordan myndighetene heretter utfører sine forpliktelser til å beskytte sine borgere, sier advokat John Christian Elden. (...)

Etter at Høyesterett nå har fastslått at Staten har brutt sine forpliktelser og dermed har erstatningsansvar, vil kvinnen og hennes ansvar gå i dialog med Justisdepartementet om erstatningsspørsmålet. Hvis det ikke oppnås enighet, vil saken bli bragt inn for Oslo tingrett, som da må ta stilling til hvor stor erstatning kvinnen har krav på. (...)

Uavhengig kommisjonsleder?
MORTEN KINANDER advokat dr. juris
aftenposten.no 13.8.2011
Advokat Alexandra Bech Gjørv er oppnevnt av Regjeringen for å granske Regjeringen. Hun skal blant annet undersøke om Regjeringen og dens forvaltning har begått brudd på rettsregler som kan danne utgangspunkt for erstatningskrav fra pårørende. Motparten for slike krav er regjeringsadvokat Sven Ole Fagernæs. Regjeringsadvokaten er den eneste embetsmann i dette landet hvis eneste oppgave er å forsvare regjeringen mot borgernes rettskrav. Sven Ole Fagernæs er Bech Gjørvs onkel.

Dette er etter min mening svært uheldig, selv om begge i og for seg er hederlige folk og flinke jurister. I tillegg til sorgarbeidet blir rettssaken mot Anders Behring Breivik og oppgjøret gjenstand for en internasjonal oppmerksomhet som vi tidligere kun har fått gjennom OL på Lillehammer.

«Alle kjenner alle – i hvert fall i Oslo» er et kjent uttrykk, og et kjapt blikk på sentrumskartet i Oslo viser tettheten mellom departementene og regjeringen, Stortinget og Høyesterett. De menneskelige relasjonene mellom aktørene i disse institusjonene gjør ikke avstanden kortere. Vi trenger imidlertid ikke gjøre den mindre enn den strengt tatt er.

Oppgjør og granskninger etter nasjonale sorgprosesser er svært egnet for konspirasjonsteorier. Granskningen og prosessen bør derfor være særdeles uavhengig, og avhørene bør være åpne etter amerikansk modell, slik at vi alle kan følge med. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Regjeringsadvokat: - Baneheia-avslag kan ikke overprøves
vg.no 9.8.2011
Regjeringsadvokat Kine E. Steinsvik avviser at domstolen kan overprøve avslaget Baneheia-dømte Viggo Kristiansen har fått fra Gjenopptakelseskommisjonen.

Viggo Kristiansen har saksøkt Gjenopptakelseskommisjonen fordi kommisjonen har avslått å gjenåpne saken hans. Under rettssakens andre dag i Oslo tingrett tirsdag redegjorde regjeringsadvokat Kine E. Steinsvik for at det vil det rokke ved selve grunnlaget for opprettelsen av Gjenopptakelseskommisjonen i 2004 dersom det ordinære domstolssystemet skal kunne overprøve kommisjonens avgjørelser. (...)

Politiadvokat slettet bevis - slipper straff
aftenposten.no 15.3.2010
(...) Riksadvokat Tor-Aksel Busch mener politiadvokaten brøt loven, men hun får ingen straff for lovbruddet. (...)

Obiora-saken: Knallhard kritikk av norske myndigheter
dagbladet.no 16.2.2010
Sivilombudsmannen påpeker svikt i oppfølging av politiets maktbruk. (...)

Får kritikk etter Obiora-dødsfall
nrk.no 16.2.2010
Eugene Obiora døde under eller etter pågripelsen ved Østbyen servicekontor i Trondheim.

Sivilombudsmannen mener Norge brøt menneskerettighetene da Eugene Obiora døde under eller like etter en pågripelse i Trondheim i 2006.

Politidirektoratet og Politihøgskolen får kraftig kritikk av Sivilombudsmannen i forbindelsen med Obiora-saken i Trondheim.

Eugene Obiora ble pågrepet av politiet på Østbyen offentlige servicekontor etter at personalet oppfattet Obiora som truende. Obiora motsatte seg pågripelsen og det hele endte i et basketak der norsk-nigerianeren ble lagt i bakken i et såkalt mageleie. (...)

500.000 i erstatning
nrk.no 16.2.2010
De etterlatte etter Eugene Obiora får erstatning av staten.

Staten og Obioras etterlatte ble enige tirsdag ettermiddag om erstatningsbeløpet på en halv million kroner. Forhandlingene foregikk på kontoret til justisminister Knut Storberget.

– Vi har hatt en konstruktiv dialog gjennom hele dagen og fått til en løsning. Det synes jeg er viktig for å kunne bringe til veis ende en sak som har vært vanskelig for oss alle, sier Storberget til NTB. (...)

Også Obioras etterlatte kan få erstatning
dagbladet.no 13.2.2010
(...) De pårørende til Eugene Ejike Obiora, som døde i politiets varetekt i 2006, kan også få erstatning etter at sønnen til Robert Michael Aconcha-Kohn får erstatning for tapt far.

Ifølge Dagsavisen er det på justisminister Knut Storbergets instruks sendt brev fra høyeste hold i Justisdepartementet der regjeringsadvokaten blir bedt om å inngå forlik med Obioras etterlatte.

Dette skjer etter alt å dømme kommende tirsdag når Obioras etterlattes advokat Frode Sulland møter regjeringsadvokaten til et rettsmeklingsmøte i Oslo tingrett.

Sulland tok ut stevning etter at Politidirektoratet avslo erstatning. (...)

Dommen må ankes
Leder
morgenbladet.no 12.2.2010
Forskerforbundets hovedstyre skal 18. februar vurdere om de vil finansiere en anke av dommen mot Arnved Nedkvitne til lagmannsretten. Vi mener dommen må ankes, og om Forskerforbundet svikter Nedkvitne må andre tre støttende til. Fristen for anke er 2. mars (ikke 8. mars som vi skrev i papiravisen).
Arnved Nedkvitne tapte på alle punkter i Tingretten, og Universitetet i Oslo fikk støtte for sitt vedtak om avskjedigelse av professoren. At Nedkvitne har opptrådt som en sjikanerende kranglefant, ble dokumentert i Oslo tingrett. Og at Nedkvitne 14 ganger skal ha nektet å stille til møter med sine ledere, virker som en tilforlatelig grunn til avskjedigelse. (...)

Storberget grep inn erstatningssak
nrk.no 9.2.2010
Justisminister Knut Storberget har grepet inn i saken der en mann døde etter å ha blitt fraktet fra Ansgar hotell i Oslo til legevakten av politiet i 2004.

Familien etter en mann som ble kvalt under polititransport i 2004 får 600 000 kroner i erstatning. (...)

I januar i år sa Politidirektoratet nei til et erstatningskrav på en million kroner, men nå har justisministeren selv grepet inn i saken.

– Jeg synes dette er alvorlig. Tillitten til politiet og justissektoren er avhengig av at vi rydder opp når noe går galt, sier Knut Storberget. (...)

Mener Nedkvitne-dommen truer ytringsfriheten
aftenposten.no 1.2.2010
– Jeg frykter at folk nå vil pålegge seg selvsensur, og at Nedkvitne-saken vil bli brukt til å temme universitetsansatte, sier professor Kristian Gundersen.

Universitetet i Oslo (UiO) fikk medhold i retten i forbindelse med avskjedigelsen av middelalderhistoriker Arnved Nedkvitne. Dommen falt fredag.

– Jeg synes at dommen har et naivt forhold til ytringsfriheten. Den forutsetter at man alltid klart kan skille mellom trakassering og faglige argumenter, sier professor i biologi ved UiO, Kristian Gundersen.

– Det er et problem at ledelsen skal definere hva som er utilbørlige utsagn mot dem. Det virker som retten har slukt regjeringsadvokatens synspunkter rått, den er svak når et gjelder egne vurderinger på det området, fortsetter han.

Middelalderhistoriker Arnved Nedkvitne fikk i 2009 sparken som professor UiO for å ha sjikanert kollegaer og unnlatt å stille på møter med ledelsen. Den tidligere professoren trakk så UiO for retten, hvor han krevde erstatning og jobben tilbake. (...)

Riksadvokaten beklager til Orderud-ekteparet
aftenposten.no 23.10.2009
Ekteparet Per og Veronica Orderud får beklagelse fra riksadvokat Tor-Aksel Busch for dokumentsommel i begjæringen om gjenopptakelse av trippeldrapssaken.

Ekteparets innleide privatetterforsker Tore Sandberg og advokat Frode Sulland følte seg motarbeidet etter at de begjærte utlevering av dokumenter og beslaglagte gjenstander for en privat gransking. Svaret drøyde, og i juli klaget Sulland saken for sivilombudsmannen. (...)

- Regjeringsadvokaten er i utakt med regjeringen
dagbladet.no 4.7.2009
Veteranforbundet skjønner ikke hvorfor skadd Afghanistan-soldat ikke får erstatning.

(Dagbladet.no): Onsdag skrev Dagbladet.no at Statens Pensjonskasse (SPK), med hjelp fra Regjeringsadvokaten, anker dommen i en yrkesskadeerstatningssak hvor en tidligere norsk Afghanistan-soldat pådro seg varig ryggskade etter en risikofylt militæroperasjon i bil.

Saken vekker sterke reaksjoner.

Norges Veteranforbund for Internasjonale Operasjoner (NVIO) har liten forståelse for Pensjonskassens og Regjeringsadvokatens framgangsmåte. (...)

Justismordet
Leder
aftenposten.no 16.3.2009
Olaf Jakhelln var statsadvokaten som fikk Fritz Moen dømt for Sigrid-drapet. For det har han fått hard kritikk, også på lederplass her i Aftenposten. I søndagsavisen svarer Jakhelln sine kritikere, og hevder at Granskningsutvalget ikke har funnet grunn til kritikk av hans arbeid med saken. (...)

Granskningsutvalget tar ikke stilling til om Jakhellns bevisbedømmelse var forsvarlig. I våre øyne er det et grotesk paradoks at tvilen her kommer påtalemyndigheten til gode. Den tvil statsadvokaten selv nektet Fritz Moen.

Olaf Jakhelln har fått en hel side her i avisen til å redegjøre for sitt syn på den rolle han spilte som Fritz Moens anklager. Tross dette finner vi ikke snev av beklagelse eller fortvilelse over det justismord han så sterkt medvirket til.

Dessverre tror vi dette enkle faktum forteller sitt om hvorfor det gikk så forferdelig galt i Frostating lagmannsrett.

Og hvorfor det kan gjøre det igjen. (...)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

Sannhet og syndebukk
OLAF JAKHELLN, Trondheim
aftenposten.no 15.3.2009
Granskningsutvalget har ikke funnet grunnlag for kritikk av meg og mitt arbeid i Sigrid-saken, skriver Olaf Jakhelln, statsadvokat under saken mot Fritz Moen. (...)

Umiddelbart etter at Fritz Moen var blitt frifunnet også for drapet på Torunn Finstad, skrev Aftenposten den 27. august 2006 på lederplass om «Justismorderne blant oss». Der heter det blant annet at «ingen av justismorderne kan hevde at de var i god tro. Både aktor og dommerne ble kraftig advart...Men en aktor blind for motforestillinger, og en lagmann uten forståelse for tvil, sperret Fritz Moen inne i hele 18 år...Kan vi uten å løfte et indignert øyenbryn akseptere at Fritz Moens justismordere går fri?... (...)

Anken etter Tommys dødsulykke stoppet av tabbe
dagbladet.no 8.3.2009
- Beklagelig for de pårørende, sier statsadvokaten. (...)

I august i fjor måtte arbeidsgiveren hans Nordiske Varme Sanitær AS møte i Oslo tingrett. Politiet mente blant annet at arbeidet Myrell hadde utført før han falt ned sjakta og omkom, måtte ansees som særlig risikofylt med alvorlig fare for liv og helse.

Selskapet risikerte en bot på 600 000 kroner. Men de to meddommerne i tingretten frifant selskapet. Tingrettsdommeren mente de burde dømmes. Og politiet ville anke avgjørelsen.

Bommet på ankefristen
Politiadvokat Christian Stenberg sendte derfor saken til statsadvokaten, og innstilte på å anke. Men en tabbe førte til at saken nå ikke blir anket.

- Politiet kunne ha anket selv, men vi valgte allikevel å sende saken til statsadvokaten. Da gjelder det en egen ankefrist og anken ble framsatt for seint i forhold til denne, sier Stenberg til Dagbladet.no.

Anken var innenfor politiets vanlige ankefrist, men etter statsadvokatens frist. (...)

- Systemet fungerer ikke
nrk.no 9.9.2008
En svært skuffet Ulf Hammern innser at han ikke får behandlet erstatningskravet sitt på nytt.

Frostating lagmannsrett besluttet i dag at Ulf Hammern ikke får behandlet erstatningssaken sin på nytt.

- Jeg er skuffet selvfølgelig. Jeg hadde forventet av systemet at det skulle virke slik det i utgangspunktet skal. Nå er vi gjort oppmerksom på at det ikke fungerer, sier Hammern til NRK. (...)

Harde ord fra Klomsæt mot Storberget
vg.no 1.7.2008
Advokat Sigurd J. Klomsæt bruker ord som «ynkelig» for å uttrykke sin misnøye med vitneprovet fra justisminister Knut Storberget (Ap) i Ulf Hammerns erstatningssak i Frostating lagmannsrett tirsdag. (...)

Det er en justisminister som ikke svarer på de spørsmål han blir stilt. Så får vi da bare registrere at vi har en justisminister som er mest opptatt av å lefle med besteborgere framfor å ivareta rettssikkerheten til enkeltmennesket. (...)

Advokat Elin Holmedal, som er statens prosessfullmektig, hevder at saken må avvises fordi krav om gjenopptakelse er satt fram etter utløpet av lovbestemte frister. (...)

Byråkratenes politikk
Marie Simonsen - KOMMENTAR
dagbladet.no 12.6.2008
Er det regjeringsadvokaten eller Jens Stoltenberg som styrer regjeringens likestillingspolitikk? spør Marie Simonsen.

Denne uka skulle regjeringen endelig behandle inkorporeringen av FNs kvinnekonvensjon i menneskerettsloven. Endelig, fordi det var ett av løftene i Soria Moria-erklæringen de rødgrønne skrøt av at en flertallsregjering kunne innfri med et pennestrøk. I valgkampen ble til og med kvinnekonvensjonen brukt som et synlig bevis på at de rødgrønne tok likestilling på alvor i motsetning til Bondevik II som hadde lagt konvensjonen inn i likestillingsloven og dermed ikke gitt den forrang i lovverket slik andre FN-konvensjoner er gitt. (...)

Staten som overgriper
SIGURD KLOMSÆT, advokat
aftenposten.no 7.3.2008
BJUGN-SAKEN. Det er mange personer i høye posisjoner i kongeriket som ser seg tjent med at sannheten i Bjugn-saken ikke kommer frem. (...)

Det sier vel mye om den sakkyndigheten påtalemyndigheten påberopte og skjøv foran seg under rettergangen. Det sier vel også svært mye om det øvrige arbeid og aktørene som ikke tok seg bryet verdt med å ivareta Ulf Hammerns - som vårt alles - krav til rettferdig rettergang. (...)

Den 14. og 15. april møter Hammern og jeg godt forberedt i Trondheim tinghus.
Vi har allerede varslet justisminister Knut Storberget (Ap) at han er ønsket som vitne. Regjeringsadvokaten kjemper for tiden en aktiv kamp for at Storberget skal slippe å møte - unngå å måtte svare på de ubehagelige spørsmålene han som andre vet jeg vil stille.

Kampen for rettssikkerheten - for Ulf Hammern som andre - fortsetter. (...)

Vi stoler blindt på staten
aftenposten.no 29.9.2007
AVSLØRENDE BEGREP. En debatt om statens rolle i samfunnet er under oppseiling. Bravo.

Men begrepene vi bruker er avslørende. Hva betyr "statsløst"?

SVAR: AT STATEN ikke har noen rolle i en sfære i samfunnet.

Men det at man snakker om "statsløst", impliserer at normen antas å være at staten bør ha en slik rolle. En statsløs borger er en borger som mangler noe vesentlig, et statsborgerskap. Begrepet "statsløst rom" impliserer at staten har trukket seg tilbake fra et sted den kan være til stede.

Definisjonsmakten ligger hos staten, som den ligger hos juristen som snakker om oss andre som "ikke-jurister". (...)

Rettsstatens prinsipp er at makten er fordelt på flere statsinstitusjoner som balanserer hverandre. Dette forutsetter en sterk høyesterett som vokter grunnloven i aktiv forstand mot parlamentariske vedtak som går mot overordnede prinsipper og rettigheter. (...)

Stoler blindt på staten.
Vi synes faktisk det er naturlig at staten har sin hånd i alt. Folk fra tidligere kommunistiske land stoler aldri på staten, mens vi stoler blindt på staten. Dette gir avhengigheter som er farlige for demokratiet og evnen til kritikk. Hvilken forening vil kritisere hånden som finansierer?

Det gir også en farlig konsensuskultur, fordi det ikke finnes sterke miljøer av motmakt. De tusen blomster bør blomstre, som det heter, men uten staten som gartner. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009