Om prosedyre og rettssikkerhet

Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet. Tvister avgjøres etter muntlig forhandling, og all bevisførsel og argumentasjon skal skje som ledd i den muntlige forhandlingen. Det er flere grunner til dette muntlighetsprinsippet. Hensynet til offentlighet er en viktig grunn. Enhver skal ha mulighet for å følge forhandlingene i en rettssak, og få et fullstendig bilde av det grunnlaget avgjørelsen i saken blir truffet på. (aftenposten.no 14.4.2005)

Offentlighet eller hemmelighold i retten Det påpekes som en fare for rettssikkerheten dersom skriftlige dokumenter under rettergangen blir unndradd offentlighet. (aftenposten.no 8.4.2005)

Offentlighet eller hemmelighold i retten

Det påpekes som en fare for rettssikkerheten dersom skriftlige dokumenter under rettergangen blir unndradd offentlighet. Enkelte dokumenter er rene hjelpedokumenter. Bør ikke almenheten også få innsyn i slikt materiale? (aftenposten.no 14.4.2005)

- Offentlighetsprinsippet (- Det påpekes som en fare for rettssikkerheten dersom skriftlige dokumenter under rettergangen blir unndradd offentlighet.)

Offentlighet eller hemmelighold i retten
Tore Schei, høyesterettsjustitiarius
aftenposten.no 14.4.2005 (Oppdatert: 19.okt. 2011)
Det påpekes som en fare for rettssikkerheten dersom skriftlige dokumenter under rettergangen blir unndradd offentlighet. Enkelte dokumenter er rene hjelpedokumenter. Bør ikke almenheten også få innsyn i slikt materiale? Etter mitt skjønn må svaret være et klart ja, mener kronikkforfatteren. (...)

Norsk rettergang er basert på muntlighet, fordi offentligheten skal ha innsyn. Dersom skriftlige dokumenter legges frem som del av prosedyren, har retten plikt, i alle fall en adgang som må benyttes, til å gi innsyn, skriver høyesterettsjustitiarius Tore Schei. (...)

Utøvelse av samfunnsmakt.
Først er det grunn til å minne om at det er tungtveiende hensyn som tilsier at vår rettspleie skal være offentlig. Å avgjøre rettstvister er fra domstolenes side en utøvelse av samfunnsmakt, som for de berørte kan være meget inngripende. Det er viktig at slik maktutøvelse skjer i åpenhet, slik at det er kontroll og innsyn med at rettergangen er forsvarlig og rettferdig. Åpenhet er også avgjørende for at domstolene skal ha den tillit som er nødvendig i et rettssamfunn.

Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet. Tvister avgjøres etter muntlig forhandling, og all bevisførsel og argumentasjon skal skje som ledd i den muntlige forhandlingen. Det er flere grunner til dette muntlighetsprinsippet. Hensynet til offentlighet er en viktig grunn. Enhver skal ha mulighet for å følge forhandlingene i en rettssak, og få et fullstendig bilde av det grunnlaget avgjørelsen i saken blir truffet på. (...)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Hemmelig prosedyre i offentlig rettssak (- Min erfaring er at domstolene saboterer pressens muligheter for å utøve kontroll og kritikk.)

Hemmelig prosedyre i offentlig rettssak
aftenposten.no 8.4.2005
Av Christian Fr. Stabell, ansv. redaktør i Os og Fusaposten
Offentlighetsprinsippet. Spørsmål til Høyesterett: Er det blitt gjeldende rett at advokater kan levere skriftlig prosedyre til dommeren? Og kan et slikt manuskript holdes hemmelig ved at domstolene kaller det et "hjelpedokument"?

Norsk rettspleie bygger på offentlighetsprinsippet. Ved å gi almenheten innsyn sikres en betryggende rettspleie gjennom muligheten for kontroll og kritikk. Det er i hvert fall det som hevdes. Min erfaring er at domstolene saboterer pressens muligheter for å utøve kontroll og kritikk. (...)

(Anm: Sivilsaker (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- SNAKK, IKKE SKRIV (- SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten.)

SNAKK, IKKE SKRIV [Psykologi]
aftenposten.no 17.7.2015
Hva responderer en potensiell arbeidsgiver mest positivt på? En samtale med jobbsøkeren eller en skriftlig søknad? Definitivt det første, ifølge den ferske studien The sound of intellect, publisert i Psychological Science. En gruppe hodejegere og arbeidsgivere vurderte søkerne som mer kompetente, reflekterte og intelligente når de hørte dem enn når de leste dem.  Denne spalten burde egentlig vært en podcast, når jeg tenker meg om. http://pss.sagepub.com/

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

(Anm: Spørsmålet om lyd- og bildeopptak er et enkelt spørsmål om rettssikkerhet, mener Juristforbundets Curt A. Lier. Opptak sikrer rettssikkerheten Lyd- og bildeopptak i domstolene var et krystallklart valgløfte fra regjeringspartiene før valget. Nå er det kun pengene som mangler. Følger de opp? (nrk.no 26.3.2014).)

(Anm: SIVILOMBUDSMANNEN: Det er en trussel mot rettssikkerheten at det ikke gjøres lyd og bildeopptak av hva som blir forklart i retten (tv.nrk.no 5.4.2013).)

(Anm: Reagerer på rettssikkerheten Bruk av tingrettsdommere som vikarierer i lagmannsretten er et problem for rettssikkerheten, sier Arild Humlen i Advokatforeningen. Han mener dommernes lojalitet til tingretten hindrer en reell vurdering i ankesaker som blir ført i lagmannsretten. (nrk.no 11.4.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Språkets forsvinning

Hvordan unngå justismord
uib.no 9.10.2009
(...) I en demokratisk stat som Norge er det svært viktig at folket har tiltro til rettsvesenet og politiet, og at de utfører arbeidet sitt på riktig måte. Likevel viser historien at justismordene fortsetter å skje, og både Per Liland og Fritz Moen har sittet mange år bak murene på tross av at de var uskyldige.

Hva var det egentlig som skjedde?

– Det er ikke mulig å svare på nøyaktig hva som skjer når et justismord finner sted, men vi har funnet mange mekanismer som medvirker til det, forteller Bjørn C. Ekeland. (...)

Språkets forsvinning
– Et omfattende problem er det jeg kaller språkets forsvinning. Det handler om at det juridiske språket er utilgjengelig for folk flest, men også hvordan dommeren tar i bruk språket, og at stemmer ikke blir hørt, forklarer Ekeland.

Han mener dommeren i enkelte tilfeller kan bidra til å mystifisere argumenter som er ført i saken. Det skjer også at vesentlige stemmer som kunne ha endret utfallet av en sak, blir fortiet.

– Såkalte ”nulldokumenter” er unntatt partsinnsyn i rettssaker. Dette er dokumenter Kripos vurderer som uvesentlige, og som ikke inngår i sakspapirene. I Fritz Moen-saken lå det, som Tore Sandberg har påpekt, viktige beviser i disse dokumentene, sier Ekeland. (...)

(Anm: Rett, retorikk og litteratur (uib.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Norske rettssaker dokumenteres ikke - RETTSVESEN: Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Denne mangelen kan føre til at uskyldige blir dømt og skyldige går fri. (dagsavisen.no 31.12.2012).)

- Lyden av intellekt (- Tale avslører et omtenksomt sinn.)

The Sound of Intellect (Lyden av intellekt)
Speech Reveals a Thoughtful Mind, Increasing a Job Candidate’s Appeal (Tale avslører et omtenksomt sinn, Som øker en jobbkkandidats appell)
Abstrakt. En persons mentale kapasitet, slik som intellekt, kan ikke observeres direkte, og må i stedet utledes fra indirekte signaler. Vi spådde at en persons intellekt ville bli formidlet sterkest via antydninger knyttet til selve tenkningen: hans eller hennes stemme. Hypotetiske arbeidsgivere (Forsøk 1-3b) og profesjonelle rekrutterere (Forsøk 4) iakttok, eller leste jobbkandidatenes oppsett om hvorfor de burde bli ansatt. Disse bedømmerne vurderte en kandidat som mer kompetent, gjennomtenkt og intelligent da de hørte det snarere enn leste den, og fikk som et resultat, et mer positivt bilde av kandidaten, og var mer interessert i å ansette kandidaten. Å legge visuelle inntrykk til skriftlige utredninger, ved å la trente aktører (Experiment 3a) eller utrente voksne (Forsøk 3b) lese dem, gav de samme resultatene. Å legge visuelle inntrykk til lydopptak endret ikke vurderingene av kandidatene. For å formidle ens intellekt, er det viktig at ens stemme, bokstavelig talt, blir hørt. (Abstract. Psychological Science 2015 (Published online before print April 29, 2015) A person’s mental capacities, such as intellect, cannot be observed directly and so are instead inferred from indirect cues. We predicted that a person’s intellect would be conveyed most strongly through a cue closely tied to actual thinking: his or her voice. Hypothetical employers (Experiments 1–3b) and professional recruiters (Experiment 4) watched, listened to, or read job candidates’ pitches about why they should be hired. These evaluators rated a candidate as more competent, thoughtful, and intelligent when they heard a pitch rather than read it and, as a result, had a more favorable impression of the candidate and were more interested in hiring the candidate. Adding voice to written pitches, by having trained actors (Experiment 3a) or untrained adults (Experiment 3b) read them, produced the same results. Adding visual cues to audio pitches did not alter evaluations of the candidates. For conveying one’s intellect, it is important that one’s voice, quite literally, be heard.)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Troverdigheten til ansikter forutser resultatet på ekstreme dommer (- Dommere overgeneraliserer troverdigeht.) (- Hvilket tyder på en alarmerende skjevhet i det strafferettslige systemet.)

Facial Trustworthiness Predicts Extreme Criminal-Sentencing Outcomes
Psychological Science 2015 (Published online before print July 10,2015)
Abstrakt. Lite troverdige ansikter medfører negative bedømminger på utallige områder. Eksisterende forskning på dette området har fokusert på situasjoner der målt troverdighet er relevant for bedømmingen (f.eks. kriminelle dommer og økonomiske spill). Men i nærværende studier fant vi at folk også overgeneraliserte troverdighet på avgjørelser om straffeutmålingen når troverdighet ikke bør være juridisk relevant, og de gjorde det selv for de mest ekstreme straffeutmålinger: å dømme noen til døden. I studie 1, fant vi at oppfatninger av lav troverdighet forutså dødsdommer (vs. livstidsdommer) for dømte mordere i Florida (N = 742). Videre, i studie 2, fant vi at koblingen mellom troverdighet og dødsdommer skjedde selv når deltakerne, som ble ansett som uskyldige og frikjent for ansvar, etter opprinnelig å være dømt til døden. Disse resultatene fremhever den kratt et ansiktsutseende har på fordommer og hvordan det påvirker selve livet helt til punktet for henrettelser, hvilket tyder på en alarmerende skjevhet i det strafferettslige systemet.. (…) (Abstract Untrustworthy faces incur negative judgments across numerous domains. Existing work in this area has focused on situations in which the target’s trustworthiness is relevant to the judgment (e.g., criminal verdicts and economic games). Yet in the present studies, we found that people also overgeneralized trustworthiness in criminal-sentencing decisions when trustworthiness should not be judicially relevant, and they did so even for the most extreme sentencing decision: condemning someone to death. In Study 1, we found that perceptions of untrustworthiness predicted death sentences (vs. life sentences) for convicted murderers in Florida (N = 742). Moreover, in Study 2, we found that the link between trustworthiness and the death sentence occurred even when participants viewed innocent people who had been exonerated after originally being sentenced to death. These results highlight the power of facial appearance to prejudice perceivers and affect life outcomes even to the point of execution, which suggests an alarming bias in the criminal-justice system.)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Capacity for Visual Features in Mental Rotation

Capacity for Visual Features in Mental Rotation
Psychological Science 2015 (Published online before print July 14, 2015)
Abstrakt Selv om mental rotasjon er en sentral komponent i vitenskapelig resonnement er lite kjent om de underliggende mekanismer. For eksempel hvor mye visuell informasjon kan man rotere på en gang? Vi spurte deltakerne om å rotere en enkel flerdelt form, at de må opprettholde tilknytning mellom funksjoner og bevegelige deler. Kapasiteten av dette aspektet av mental rotasjon var påfallende lav: Bare en funksjon kunne være festet til en del. Atferdsmessige- og øyesporingsdata viste at denne ene funksjonen forble "limt" via en enestående fokus på oppmerksomhet, vanligvis på objektets topp. Vi argumenterer for at arkitekturen i det menneskelige visuelle systemet ikke er egnet til å lagre flere kjennetegn knyttet til flere deler under mental rotasjon. En slik måling av kapasitetsgrensen kan vise seg å være et viktig skritt i å dissekere en rekkke visuospatiale verktøy involvert i mental rotasjon, som fører til innsikt for forbedring av pedagogikk i vitenskapelige utdanningssammenhenger. (…) (Abstract Although mental rotation is a core component of scientific reasoning, little is known about its underlying mechanisms. For instance, how much visual information can someone rotate at once? We asked participants to rotate a simple multipart shape, requiring them to maintain attachments between features and moving parts. The capacity of this aspect of mental rotation was strikingly low: Only one feature could remain attached to one part. Behavioral and eye-tracking data showed that this single feature remained “glued” via a singular focus of attention, typically on the object’s top. We argue that the architecture of the human visual system is not suited for keeping multiple features attached to multiple parts during mental rotation. Such measurement of capacity limits may prove to be a critical step in dissecting the suite of visuospatial tools involved in mental rotation, leading to insights for improvement of pedagogy in science-education contexts.)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

- Hjelpedokumenter

Rød «lefse» er Røkkes livbøye
nettavisen.no 12.5.2005
Denne lille røde lefsa skal redde Kjell Inge Røkke fra pallesnekring.

Alt som skal til for å få retten til å frifinne Kjell Inge Røkke i båtsertifikatsaken, er samlet i et lite hefte på 54 sider. Det mener i hvert fall Røkkes forsvarer. (...)

Praktiske kunnskaper
Røkkes lille røde består kun av 20 dokumenter. De seks første omhandler kravene for eksamen for fartygsbefal klasse åtte. Resten skal bevise hvor enkelt det er å skaffe seg eksamen på lovlig hvis.

- Aktor synes å tro at dette med 100 timers opplæring er obligatoriske krav. Dette er anbefalt undervising. Man trenger ikke å ha én time undervisning, man kan være ute på fiskebåten, eller man kan være en erfaren sjømann som sitter på et fiskefelt, eller man kan lese ved kjøkkenbordet, sa Andenæs etter at hun hadde delt ut den ”lille røde” til dommeren, aktor og de andre forsvarerne i saken.

- Jeg tror knapt Røkke har hatt 100 timer skolegang i hele sitt liv, og slett ikke i sjømannskap. Kort oppsummert kreves det ingen obligatorisk undervisning. Man kan godt gå opp som privatist. Det finnes ingen krav til eksamensform – muntlig eller skriftlig, fortsatte Andenæs.

Hun mener samlingen med dokumenter vil få retten til å innse hvor enkelt det er å ta eksamenen som Røkke selv sier han tok på redelig vis 21. mai 2001. (...)

(Anm: Den nevnte ”lefse” (”livbøye”), som ofte er relativ kostbart å utarbeide og derfor gjerne er forbeholdt større private og offentlige aktører, er et hjelpedokument (et såkalt utdrag; for eksempel en "tidslinje" med beskrivelse av enkelte hendelser). Partene kan fremlegge en slik "lefse" for nærmere å belyse saken. Selv om dette kan være nyttig for partene gir det ofte en skjev (forenklet/partisk) saksfremstilling beheftet med feil og mangler.)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009