Om prosedyre og rettssikkerhet
Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet. Tvister avgjøres etter muntlig forhandling, og all bevisførsel og argumentasjon skal skje som ledd i den muntlige forhandlingen. Det er flere grunner til dette muntlighetsprinsippet. Hensynet til offentlighet er en viktig grunn. Enhver skal ha mulighet for å følge forhandlingene i en rettssak, og få et fullstendig bilde av det grunnlaget avgjørelsen i saken blir truffet på. (aftenposten.no 14.4.2005)
Offentlighet eller hemmelighold i retten Det påpekes som en fare for rettssikkerheten dersom skriftlige dokumenter under rettergangen blir unndradd offentlighet. (aftenposten.no 8.4.2005)
Offentlighet eller hemmelighold i retten
Det påpekes som en fare for rettssikkerheten dersom skriftlige dokumenter under rettergangen blir unndradd offentlighet. Enkelte dokumenter er rene hjelpedokumenter. Bør ikke almenheten også få innsyn i slikt materiale? (aftenposten.no 14.4.2005)
Offentlighetsprinsippet
Offentlighet eller hemmelighold i retten
aftenposten.no 14.4.2005
Det påpekes som en fare for rettssikkerheten dersom skriftlige dokumenter under rettergangen blir unndradd offentlighet. Enkelte dokumenter er rene hjelpedokumenter. Bør ikke almenheten også få innsyn i slikt materiale? Etter mitt skjønn må svaret være et klart ja, mener kronikkforfatteren. (...)
Norsk rettergang er basert på muntlighet, fordi offentligheten skal ha innsyn. Dersom skriftlige dokumenter legges frem som del av prosedyren, har retten plikt, i alle fall en adgang som må benyttes, til å gi innsyn, skriver høyesterettsjustitiarius Tore Schei. (...)
Utøvelse av samfunnsmakt.
Først er det grunn til å minne om at det er tungtveiende hensyn som tilsier at vår rettspleie skal være offentlig. Å avgjøre rettstvister er fra domstolenes side en utøvelse av samfunnsmakt, som for de berørte kan være meget inngripende. Det er viktig at slik maktutøvelse skjer i åpenhet, slik at det er kontroll og innsyn med at rettergangen er forsvarlig og rettferdig. Åpenhet er også avgjørende for at domstolene skal ha den tillit som er nødvendig i et rettssamfunn.
Vår prosessordning er i det alt vesentlige basert på muntlighet. Tvister avgjøres etter muntlig forhandling, og all bevisførsel og argumentasjon skal skje som ledd i den muntlige forhandlingen. Det er flere grunner til dette muntlighetsprinsippet. Hensynet til offentlighet er en viktig grunn. Enhver skal ha mulighet for å følge forhandlingene i en rettssak, og få et fullstendig bilde av det grunnlaget avgjørelsen i saken blir truffet på. (...)
(Anm: Dekonstruksjon (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)
(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)
- Hemmelig prosedyre i offentlig rettssak
Hemmelig prosedyre i offentlig rettssak
aftenposten.no 8.4.2005
Av Christian Fr. Stabell, ansv. redaktør i Os og Fusaposten
Offentlighetsprinsippet. Spørsmål til Høyesterett: Er det blitt gjeldende rett at advokater kan levere skriftlig prosedyre til dommeren? Og kan et slikt manuskript holdes hemmelig ved at domstolene kaller det et "hjelpedokument"?
Norsk rettspleie bygger på offentlighetsprinsippet. Ved å gi almenheten innsyn sikres en betryggende rettspleie gjennom muligheten for kontroll og kritikk. Det er i hvert fall det som hevdes. Min erfaring er at domstolene saboterer pressens muligheter for å utøve kontroll og kritikk. (...)
(Anm: Sivilsaker (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)
Hjelpedokumenter
Rød «lefse» er Røkkes livbøye
nettavisen.no 12.5.2005
Denne lille røde lefsa skal redde Kjell Inge Røkke fra pallesnekring.
Alt som skal til for å få retten til å frifinne Kjell Inge Røkke i båtsertifikatsaken, er samlet i et lite hefte på 54 sider. Det mener i hvert fall Røkkes forsvarer. (...)
Praktiske kunnskaper
Røkkes lille røde består kun av 20 dokumenter. De seks første omhandler kravene for eksamen for fartygsbefal klasse åtte. Resten skal bevise hvor enkelt det er å skaffe seg eksamen på lovlig hvis.
- Aktor synes å tro at dette med 100 timers opplæring er obligatoriske krav. Dette er anbefalt undervising. Man trenger ikke å ha én time undervisning, man kan være ute på fiskebåten, eller man kan være en erfaren sjømann som sitter på et fiskefelt, eller man kan lese ved kjøkkenbordet, sa Andenæs etter at hun hadde delt ut den ”lille røde” til dommeren, aktor og de andre forsvarerne i saken.
- Jeg tror knapt Røkke har hatt 100 timer skolegang i hele sitt liv, og slett ikke i sjømannskap. Kort oppsummert kreves det ingen obligatorisk undervisning. Man kan godt gå opp som privatist. Det finnes ingen krav til eksamensform – muntlig eller skriftlig, fortsatte Andenæs.
Hun mener samlingen med dokumenter vil få retten til å innse hvor enkelt det er å ta eksamenen som Røkke selv sier han tok på redelig vis 21. mai 2001. (...)
(Anm: Den nevnte ”lefse” (”livbøye”), som ofte er relativ kostbart å utarbeide og derfor gjerne er forbeholdt større private og offentlige aktører, er et hjelpedokument (et såkalt utdrag; for eksempel en "tidslinje" med beskrivelse av enkelte hendelser). Partene kan fremlegge en slik "lefse" for nærmere å belyse saken. Selv om dette kan være nyttig for partene gir det ofte en skjev (forenklet/partisk) saksfremstilling beheftet med feil og mangler.)
Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009