Propaganda (til propagere) (...) Propaganda er blitt oppfattet som bevisst manipulering av folks følelser og tanker ved hjelp av sterke virkemidler for å fremme bestemte oppfatninger og handlingsmønstre. (...) Propaganda formidler ofte koder for enkle handlingsvalg – det gode mot det onde, det kloke mot det dumme – og gjerne på en slik måte at det immuniserer mot nyanser og motforestillinger. (Store norske leksikon)

Om nyhetsredaksjoner ...annonsører og eiere bryter med uavhengigheten til nyhetsredaksjonene (people-press.org 23.5.2004)

WHEN NEWS LIES (NÅR NYHETER LYVER) By Danny Schechter, The News Dissector (wmdthefilm.com 29.8.2006)

Journalisten - på din side? Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes. (aftenposten.no 29.12.2006)

Krigsprofitørene slapp lett unna. Mens «tyskertøser» ble straffet av mobben og NS-medlemmer måtte i fengsel, var det få og milde straffer for krigsprofitørene etter krigen. (aftenposten.no 7.5.2015).)

Profitt; (fra fr., av lat. 'fremskritt, virkning') utbytte, pengefortjeneste (tidligere: fordel).
profittere; dra fordel av, ha nytte av (profittere på noe).
profitør; en som skaffer seg uberettiget profitt (f.eks. krigsprofitør). (Store norske leksikon.)

Omdømme («bend it like a banana») (propaganda-as.no 23.5.2006)

- Media forhåndsdømte Fritz (nrk.no 1.9.2006)

- Gir deg hva du ønsker?

Giving you what you want (Gir deg hva du ønsker)
fair.org 6.4.2007 (Email)
Næringslivsmedia hevder at de gir publikum hva de ønsker. Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (...) (Corporate media claim they give the public what they want. But with the majority of their funding coming from advertising, what they're really doing is giving advertisers what they want - an audience to shill products to.)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Vanskelig å si nei til seddelpresse. Det er vanskelig å velge bort pengene oljebransjen genererer, sier forfatter Anne Karin Sæther. Hun mener at klima- og oljepolitikken ikke går helt i hop. (…) «Én ting synes klart: De gode oljeinntektene har blåst føre var-holdningen og tanker om moderasjon av banen», skriver hun. «Vi var blitt så glade i oljepenger at moderasjon ganske enkelt var uaktuelt», legger hun til. (e24.no 15.4.2017).)

(Anm: Moss Avis solgte forsiden til møbelkjede. – Dette er ikke noe vi kan gjøre ofte, sier redaktør Pål Enghaug. Mandag 2. januar er det en annonse som pryder Moss Avis' forside. (journalisten.no 2.1.2017).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Aftenposten mener: Kildekritikk må bli en nøkkelferdighet. LEDERARTIKLENE SKRIVES AV AFTENPOSTENS KOMMENTATORER. GRUPPEN LEDES AV POLITISK REDAKTØR TRINE EILERTSEN. Falske nyheter har vokst frem som en stor utfordring. (…) FB-siden som rammer Skei Grande er bare ett eksempel, og muligheten for å manipulere blir stadig flere. Vi vet også at stater bruker falske nyhetsformater, og den enorme kraften som ligger i spredning i sosiale medier, til å plante propaganda. (aftenposten.no 24.12.2016).)

(Anm: Trenger tillitsforskning. I debatten om mistillit til mediene og falske nyheter trenger vi også medieforskning som vi kan stole på. En undersøkelse fra 2014 viste at folk hadde størst tillit til mediene i land som Kina og De forente arabiske emirater der pressen er kontrollert av myndighetene. Her en kinesisk avisforside om Donald Trumps valgseier i november 2016. (dn.no 17.1.2017).)

(Anm: ProPublica (Journalism in the Public Interest). (mintankesmie.no).)

(Anm: Falske nyheter og medienes rolle. Petter Bae Brandtzæg, seniorforsker SINTEF - Asbjørn Følstad, seniorforsker SINTEF. (…) Tilliten til medier og journalister er svært lav, ikke bare i Norge, men i store deler av verden. (…) Pressen bør vise kortene. Ny forskning i EU-prosjektet REVEAL tyder på at journalister vil tjene på å være mer kritiske og transparente. (…) Det kan være en god idé å invitere lesere inn i konkrete faktasjekkingsprosesser. Slike prosesser er ofte kompliserte og bør innebære en diskusjon hvor mange ulike kilder må belyses. I dagens innfløkte informasjonsunivers er det vanskelig å hevde at noen har monopol på sannheten. (aftenposten.no 1.1.2017).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

- Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (- Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.)

Høyresiden har størst mistillit til journalistikken
Kjersti Thorbjørnsrud, Institutt for samfunnsforskning - Hallvard Moe, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 13.2.2017
Folk har liten tiltro til at norske journalister er upartiske. Mistilliten er sterkest blant velgere på høyresiden og blant folk som er innvandringskritiske.

Internasjonale undersøkelser har vist at folks tillit til de tradisjonelle mediene er oppsiktsvekkende lav. Norge er ikke noe unntak. Nordmenn setter store spørsmålstegn ved journalisters evne til å være upartiske.

Undersøkelser Institutt for samfunnsforskning har gjort på oppdrag av Fritt Ord, viser at dette er en skepsis som går på tvers av politiske skillelinjer, men den er klart sterkest blant velgere på høyresiden og hos folk som er kritiske til innvandring. (…)

«Favoriserer kilder»
I 2013 svarte så mange som 72 prosent av befolkningen at de mente journalister lot seg påvirke av sitt politiske standpunkt. Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem.

Dette er spørsmål som berører kjerneverdier i den moderne profesjonelle journalistikken: Pressens legitimitet og posisjon bygger på at journalister rapporterer uavhengig av egne interesser. Ikke minst skal de belyse en sak fra flere sider ved å behandle ulike kilder og perspektiver upartisk. (…)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner.  Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Det digitale menneske er lykkeligt uvidende. (…) Smartphonerevolutionen har sat fordybelse og refleksion på standby. (…) Mennesket er overhalet af guldfisken med ét sekund, hvad angår evnen til at fokusere opmærksomhed. (…) Katrine K. Pedersen er forfatter til bogen 'Phono Sapiens – det langsomme pattedyr på speed’, som udkom i foråret. (politiken.dk 1.8.2016).)

- Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på.

(Anm: Eksperter advarer: Smartphones stjæler vores dagdrømme. I 10 år har verden haft smartphones, og ifølge eksperter kan telefonerne være på vej til at ændre vores måde at bruge hjernen på. For 30 sekunder siden tog jeg min mobiltelefon i hånden, trykkede på Facebook-ikonet og skrev en opdatering. Jeg ved ikke helt, hvorfor jeg gjorde det, måske fordi Facebook jo spurgte mig: Hvad er du optaget af her til morgen?, måske fordi jeg faktisk havde lyst til at ”tale” med nogen om, hvordan jeg har det, eller også var det for at få den der tilpas milde følelse af spænding og forventning, som breder sig i kroppen nu. Den kan vel bedst kan sammenlignes med følelsen af at have sidde... (jyllands-posten.dk 9.7.2017).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Nina Hjerpset-Østlie. Leserne burde kunne forvente at mediene prioriterer bedre enn tilfellet er i dag. Mens noen driver gravejournalistikk, prioriterer NRK og andre et 42 år gammelt programkonsept. Det er så enkelt som at saker av stor samfunnsinteresse bør prioriteres fremfor en fugledrapsmann og at en norsk iskremfabrikk skifter eier. Hensikten med nyheter er jo å opplyse, ikke å underholde? (aftenposten.no 6.4.2016).)

(Anm: - Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem. (- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.) (- Selger aksjer etter Dagblad-avsløring.) (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: - Overdreven selvtillit er problematisk. (- Så dumt er det med FOR mye selvtillit.) (illvit.no 31.3.2016).)

(Anm: 55 % gjenkjenner ikke betalt reklame på Google SERPS: stats: (55% don’t recognise paid ads in Google SERPS: stats) (searchenginewatch.com 11.8.2016).)

(Anm: Hvordan annonsører forfører din underbevissthet. (How advertisers seduce our subconscious) (theconversation.com 23.8.2016).)

(Anm: VG Mobil over 1,5 millioner lesere daglig. - En ny milepæl for VG, sier sjefredaktør Torry Pedersen. forrige uke hadde VG 1.520.547 millioner lesere i snitt daglig, ifølge TNS Gallups mobil-toppliste. Sjefredaktør og administrerende direktør Torry Pedersen i VG slår fast: - For første gang er en norsk mobiltjeneste over 1,5 millioner unike brukere hver dag, sier han til Kampanje. (kampanje.no 17.8.2016).)

(Anm: 2 av 3 nordmenn bruker INGEN av de fem største nyhetsforsidene på mobil i løpet av en uke. (nrk.no 9.1.2015).)

(Anm: 1 av 5 ser ikke forskjell på reklame og nyheter. – Det er vanskelig å avdekke hvor stort dette problemet egentlig er, sier Kjersti Løken Stavrum, generalsekretær i Norsk Presseforbund (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: «Menn oppgir i langt større grad at de følger med i nyhetsbildet enn kvinner». Omtrent én av ti voksne nordmenn er å betrakte som «nyhetsunnvikere». Majoriteten av nordmenn følger relativt godt med på nyheter om politikk, økonomi eller samfunnsforhold. Statsminister Erna Solberg deltok i møtet til European People’s Party (EPP) i Brussel i Belgia i slutten av juni. (dn.no 26.7.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

(Anm: Kronikk: «Sitt stille, gjør jobben din og hold munn!» | Maria Amelie, Dag Yngve Dahle. Det brukes sjokkerende metoder for å få ansatte på norske arbeidsplasser til å tie stille. (…) Utfrysningstriks og overvåking. Vi var ikke ukjent med at dette forekommer, men ble like fullt overrasket over vreden, aggresjonen og den vonde viljen i arbeidsgivernes handlemåte.  (aftenposten.no 15.1.2016).)

- 30 prosent færre journalister

30 prosent færre journalister
journalisten.no 2.4.2013
Amerikanske papiraviser har nedbemannet kraftig, men opplagsfallet er nå stanset.

Svekker nyhetsmedienes tillit hos brukerne, viser rapport fra USA.

Mediebransjen i USA gjennomlever et systemskifte som følge av kraftig nedbemanning i redaksjonene. Kuttene bidrar til at mange sier opp sine faste nyhetsorganer. Politikere, byråkrater, selskaper og andre framfører i større grad sine budskap ufiltrert til publikum, både via sosiale medier og ved at de får lettere innpass hos tradisjonelle medier.

Disse og andre ferske beskrivelser av den amerikanske mediebransjen kan vi lese i rapporten The State of the News Media 2013, utgitt av Pew Research Center.

30 prosent ned
Ifølge rapporten er antallet journalister som arbeider i amerikanske aviser redusert med 30 prosent siden toppen i 2000. I dag er det for første gang siden 1978 færre enn 40.000 journalister ansatt i dagsavisene i USA.

Antallet personer som jobber i PR-bransjen er derimot økt betydelig. Mens antallet var på tilnærmet samme nivå i 1980 er det i dag fire ganger så mange PR-folk som journalister.

Færre egennyheter
Parallelt med bemanningsreduksjonene er også antall egennyheter i de amerikanske mediene falt kraftig. CNN har nesten halvert omfanget av grundige nyhetspakker siden 2007.

Ifølge Pew-rapporten utgjør vær-, trafikk- og sportsnyheter nå om lag 40 prosent av det redaksjonelle innholdet hos lokale tv-kanaler. Den gjennomsnittlige lengden på innslagene fortsetter å synke. Rundt 20 prosent av de lokale innslagene varer i mindre enn et minutt og halvparten er under 30 sekunder. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Aftenposten må kutte 40 stillinger.  – Det er et dramatisk og overraskende høyt nivå på kuttene, sier lederen av redaksjonsklubben. Sjefredaktøren varsler mer dybdejournalistikk. (journalisten.no 15.9.2016).)

(Anm: Schibsted-arvinger tar ut økt gevinst. Samtidig som Schibsted-aviser nedbemanner, tok arvinger ut 15 millioner kroner hver fra Schibsted-eier Blommenholm Industrier, skriver Dagens Næringsliv. (e24.no 17.9.2016).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Også redaktørene er bekymret

Også redaktørene er bekymret
journalisten.no 18.4.2013
Mange av dem deler journalistenes frykt for store negative konsekvenser av nedbemanning, viser undersøkelse.

Hele sju av ti journalister frykter i stor grad at det blir dårligere kvalitet når mediehusene kutter i stabene sine. Nesten halvparten av redaktørene er like bekymret, mens publikum tar lettere på det.

I sum er nesten alle journalister og redaktører mer eller mindre bekymret over negative utslag av nedbemanning. Dette er ett av funnene i Medieundersøkelsen 2013.

– Det er oppsiktsvekkende at så mange redaktører deler journalistenes bekymring, sier professor Frank Aarebrot.

Han er faglig ansvarlig for Medieundersøkelsen, som er utført hvert år siden 1999 som en del av Nordiske Mediedager i Bergen. Årlig blir norske journalister og befolkningen generelt spurt om sine medievaner, holdninger til mediepolitiske og andre aktuelle spørsmål samt politiske preferanser. (...)

Svaralternativet "I noen grad" viser at redaktørene og publikum er på linje:

Publikum: 42 prosent
Redaktørene: 44 prosent
Journalistene: 27 prosent

Totalt sett (stor og noen grad) tror nesten alle journalister (96 prosent) og redaktører (91 prosent) at konsekvensen er redusert kvalitet. (...)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinn ene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

- Er infofolkene nok et forvaltningsnivå? (- Tar over demokratiet?)

Evig eies kun et dårlig rykte
Vidar Kvalshaug - Journalist
aftenposten.no 10.11.2012
PR-bransjen. Mens barskingene i byråene kjefter om prisutdelinger, ansettes det store mengder informasjonsfolk i det offentlige og organisasjonene. Skal vi være engstelige for demokratiet?

Jeg kjenner flere kommunikasjonsrådgivere. Enkelte av dem har klart å skaffe seg ektefelle og utviser ømhet overfor barn og dyr, men skal en tro støyen i PR-bransjen, er det en daglig hanekamp om oppmerksomhet og nedsabling med slipt kniv før forbrødring over et bord med levende mat til lunsj.

Endelig får også mediene bruk for PR-rådgiverne. De skaper mange fantomsmertekonflikter som er verd å skrive om og smile av.

Tar over demokratiet?
Mens journalister før var livredde for at en dreven PR-strateg skulle lure inn sin kundes budskap i avisen eller TV-stasjonen, er skuldrene senket. Grensene mellom kommunikasjonsfolk og journalister er trukket, brudd blir påpekt og omtalt og de to yrkesgruppene lever greit nok med hverandre, selv om skepsisen er gjensidig – og sunn.

Bekymringen nå er om kommunikasjonsmenneskene tar over demokratiet, om de blir en mur mellom de folkevalgte og folket og hva kombinasjonen av flere kommunikatører/færre journalister vil si for åpenheten i samfunnet og retten til innsyn. Er infofolkene nok et forvaltningsnivå? Eller er de en nødvendig hjelpende hånd på vegne av både innsynsrett og informasjonen som skal ut til folket? (…)

Omdømme-syken
Omdømmeekspertene er klare til å erklære det minste avvik fra en påstått normal som en katastrofe. At de fleste byråene ikke vil vise kundelistene sine, skaper stadig grunnlag for spekulasjoner. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Demokrati uten journalistikk?

Demokrati uten journalistikk?
Førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland Birgit Røe Mathisen Lisbeth
Førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland Lisbeth Morlandstø
nrk.no 3.6.2014
Journalistikken står midt i en stor og meget alvorlig krise. Annonseinntektene forsvinner. Beslutninger tas raskt og mange hundre journalister kommer til å miste jobbene sine. De tillitsvalgte er skremt over tempoet i prosessen. Det er en frykt vi som journalistlærere og forskere deler.

Offentligheten og demokratiet som taper

Journalistikken informerer, provoserer, graver fram, avslører, kritiserer og korrigerer. Et godt eksempel på det er artikkelserien «Sviktet – Jannes historie», der Bergens Tidende fortalte om Jannes vanskelige oppvekst, og satte søkelys på omsorgssvikt fra en rekke offentlige etater og institusjoner. Avisa ble belønnet med SKUP-prisen for det arbeidet.

Et annet godt eksempel er da Stavanger Aftenblad gikk inn i «Jonny-saken», der en utviklingshemmet gutt ble mishandlet til døde.

Men denne typen journalistikk koster tid, penger, ressurser, kunnskap og ikke minst, engasjerte og pågående redaktører og journalister. Og det er grunn til å spørre seg hvilke muligheter redaksjonene vil ha til å prioritere slik virksomhet når oppgavene skal fordeles på færre journalister og kostnadene skal ned. Vilkårene for det journalistiske samfunnsoppdraget svekkes. Det er det offentligheten og demokratiet som taper på, både nasjonalt og lokalt.

FØLG DEBATTEN: NRK Ytring på Facebook (...)

Journalistikk er ikke, og kan ikke være ren næringsvirksomhet. Journalistikkens rolle handler om langt mer enn inntjening og overskudd til eierne. Et levende demokrati trenger en sterk og uavhengig journalistikk. (...)

- Medie-Høyre

Medie-Høyre
dagbladet.no 11.4.2013
YTRINGSFRIHETSFUNDAMENTALIST: Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås.

En evig tilbakevendende myte er at mediene er venstrevridde. Men også her har høyrevinden god kraft i seilene, skriver Geir Ramnefjell. (…)

Hva betyr dette, så lenge et flertall av norske journalister har sympatier til venstre i politikken? Undersøkelsen av vår stands politiske sympatier forteller som kjent også en annen historie - nemlig den at blant politiske journalister er forholdet motsatt. Stortingets presselosje er mer konservativ, Høyre ville her fått det høyeste antallet mandater. (…)

Åmås vil sikkert slå meg i hodet med at avisa publiserer et vell av bidrag, fra akademia, fra nye innvandrerstemmer etc. Men ytringsfrihetsfundamentalisme betyr i praksis, i Aftenpostens tilfelle, at man utvider rommet for meningsbrytning mot høyre. Ser man dette i sammenheng med avisas ledere der de for eksempel støtter fripris på bøker, og går langt i å gi støtte til flere friskoler - er det mulig å se et mønster. (...)

At mediene er politiske aktører bør ikke overraske noen. At redaksjoner - særlig avdelingene som er knyttet opp mot meningsjournalistikken - er politiske verksteder, er åpenbart. Politikere er sannsynligvis de fremste på å tolke medienes ulike posisjoner, en kunnskap som brukes til å plassere utspill i form av nyheter, intervjuer og kronikker - der de er sikret best mulig eksponering. Vi kan trygt fastslå at høyreperspektivene har rikelig med arenaer i det norske medielandskapet. (…)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Frykter profittjag i mediene

Frykter profittjag i mediene
propaganda-as.no 26.05.2004
Et stort flertall av amerikanske journalister mener de økonomiske kravene til mediebedriftene truer nyhetsjournalistikken, ifølge en ny undersøkelse. (...)

NTB melder at 66 prosent av journalistene i nasjonale medier mener at kravet om økonomiske resultater er alvorlig til skade for kvaliteten på nyhetsdekningen, ifølge undersøkelsen fra Pew Research Center.

Det er en økning på hele 17 prosent siden 1999. 57 prosent av journalister i lokale medier mente det samme. 51 prosent av journalistene fra nasjonale medier og 46 prosent fra lokale medier mente yrket ”går i gal retning”.

Undersøkelsen blir gjennomført hvert femte år og nesten 550 nasjonale og lokale journalister, produsenter, redaktører og ledere over hele landet deltar.

Mange av de spurte var også bekymret for at mediene var for nervøse, spesielt når det gjaldt dekningen av president George W. Bush. 66 prosent i de nasjonale mediene mente pressen ikke var kritisk nok til Bush, mens 35 prosent mente dekningen var rimelig.

- Vi spør ikke ”hvorfor” eller ”hvorfor ikke” så ofte som vi burde, spesielt når vi dekker regjeringen, sier en journalist i undersøkelsen. (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- Mange journalister ønsker medieombud

Mange journalister ønsker medieombud
journalisten.no 27.12.2008
Støtten til PFU ikke uten forbehold. (...)

Respondentene hadde valget mellom fire karakteristikker av utvalget, og skulle velge den de mente passer best.

Over 51,3 prosent av de spurte mener at selvdømmeordningen er beste vern for ytringsfriheten.

– At så mange mener det er jo veldig hyggelig, sier PFU-leder Odd Isungset. (...)

Selv om støtten til utvalget er massiv, er det ikke slik at alle er på samme bølgelengde. Av respondentene mener 40 prosent at utvalget bør suppleres med et offentlig medieombud. (...)

– Det skulle mangle om at det ikke er delte oppfatninger med dem som er blitt felt eller frifunnet om det er for snilt eller for strengt. Det er omtrent som forventet, sier Isungset og humrer. (...)

Nesten ti prosent av de spurte, mente PFU er bukken som passer havresekken og litt færre at utvalget er for pripne. (...)

(Anm: PFU (Pressens Faglige Utvalg) (mintankesmie.no).)

- Taust fra glasshuset

Taust fra glasshuset
SVEIN SJØBERG, professor, UiO- professor, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 10.5.2011
Få øver kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene. Kanskje sitter for mange fagfolk i samme glasshus? spør Svein Sjøberg.

Meningsmålinger. Tullete avisoppslag hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at mediene misforstår. Ofte holder ikke undersøkelsen mål.

Feiltolkninger. Aftenposten viet nylig stor plass til å fortelle om hvordan medier feiltolker meningsmålinger. Det er Ottar Helleviks nye bok om dette emnet som er bakgrunnen for omtalen. Han er den norske veteranen innen dette feltet, og han vet selvsagt hva han snakker om.

Svak kunnskap
Helleviks hovedpoeng er at det er mediene som misforstår og forvrenger. Her kunne han ha gått lenger i sin kritikk. For en viktig grunn til at journalister begår feil i sin omgang med meningsmålinger er helt opplagt at de som gruppe har et stort hull i sin utdanning: De har svake kunnskaper i matematikk og statistikk. Derfor har de ofte problemer med å vurdere både metode og usikkerhet i de mange undersøkelsene som hele tiden strømmer inn.

Men når en avis har produsert en stor nyhet som viser seg å være basert på en misforståelse, skulle man tro at den var åpen for leserinnlegg som påpeker feilen. Erfaring viser dessverre at dette ikke er tilfelle, slike korreksjoner blir ofte avvist. (Jeg vet hva jeg snakker om.) I stedet hender det at avisen selv bringer en nokså bortgjemt korreksjon noen dager etter at feilen er begått. Et feilaktig førstesideoppslag blir «rettet opp» ved en nesten usynlig notis.

Men de mange tullete oppslagene hentet fra meningsmålinger skyldes ikke bare at det er mediene som misforstår. Ofte er det selve undersøkelsen som ikke holder mål. Dumme og tendensiøse spørsmål gir selvsagt like dumme svar. «Som man spørger, får man svar» – også i meningsmålinger. (...)

I glasshus
Ottar Hellevik er selvsagt klar over slike forhold. Men Hellevik er ikke bare en professor med meningsmålinger som fagfelt. Som forskningsleder ved det store selskapet Synovate (tidligere MMI) har han selv store interesser i dette kommersielle markedet. Derfor sitter Hellevik i glasshus, enten han liker det eller ikke. I det samme glasshuset sitter fagfolk fra alle de andre analysebyråene. Det kan kanskje forklare at det ikke er så mange fra det fagfeltet som øver konkret kritikk mot de mange håpløse undersøkelsene som blir presentert i mediene.

Et siste poeng dreier seg om etikk: Forskerens ansvar slutter ikke når rapporten er skrevet og kunden har fått det de har betalt for. Kunden har ofte en økonomisk interesse i å tolke og forstå data ut fra sin egen interesse. Noen ganger kan de til og med legge føringer når de bestiller sin undersøkelse ved å lage spørsmål som er åpenbart ledende (eller villedende). Hjemmesiden til Helleviks Synovate sier det slik: «I Synovate står kunden på toppen av organisasjonskartet.» Det er fint at de er ærlige om hvem som styrer.

Når det oppstår konflikter om det faglige, må vi håpe at seriøse institutter setter ned foten, men enkelte vil åpenbart strekke den etiske strikken langt for at kunden skal få det de svar de ønsker. (...)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Google i modvind

Google i modvind (web.archive.org)
comon.dk 3.7.2007
En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (...)

»Når som helst sygesikringsindustrien ønsker at tilbagevise anklager i Mr. Moores film, og når som helst Mr. Moore ønsker at udfordre sygesikringsindustrien, er annoncering en meget demokratisk og effektiv måde at deltage i den offentlige debat på,« skriver hun og tilføjer, at dette er Googles holdning. (...)

Lauren Turners oprindelige argument gik på, at branchen burde tage til genmæle:

»Mens lovgivere, advokater og patientgrupper bliver begejstrede, er der andre blandt os, der bliver ængstelige. Og hvorfor skulle de ikke blive det? Moore angriber forsikringssælgere, udbydere og medicinalfirmaer ved at forbinde dem til isolerede og følelsesladede historier om systemet, når det er værst. Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.« (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

- Hvem har de betalt? (- Oracle og Google må blottlegge betalte journalister og bloggere)

Hvem har de betalt?
digi.no 9.8.2012
Oracle og Google må blottlegge betalte journalister og bloggere.

Larry Page og Larry Ellison, toppsjef i henholdsvis Google og Oracle, må offentliggjøre alle bloggere, kommentatorer og journalister de har gitt penger til for å dekke den bitre rettsfeiden mellom de to gigantene.

Tidligere i år barket Oracle og Google sammen i retten. Oracle saksøkte nettsøkegiganten blant annet for brudd på opphavsretten til Java. Oracle gikk på en smell i rettsaken, da en viktig del av deres søksmål ble avvis av dommer William Alsup.

Nå er den samme dommeren bekymret over at partene i rettssaken har betalt journalister, kommentatorer eller bloggere for å dekke rettsbataljene mellom de to selskapene. I en kjennelse datert tirsdag 7. august krever han at Oracle og Google offentliggjør om de har betalt noen for å kommentere rettssaken.

Innen 17. august må partene levere fullstendige lister til domstolen over navn på journalister, kommentatorer, bloggere eller andre som de har betalt for å dekke saken.

Den eneste bloggeren som til nå er kjent som betalt i forbindelse med rettsbataljen er den tyske bloggeren Florian Mueller, som står bak bloggen Foss Patents. Han har dekket bataljen mellom de to selskapene inngående, men offentliggjorde 18. april at han er hyret inn av Oracle som konsulent.

Det er fra før kjent at Mueller har tatt oppdrag fra Microsoft. Selv om bloggeren er en hyppig brukt kilde til patentkonflikter i amerikanske teknologi- og finansmedier har også flere stilt spørsmål med hans troverdighet som følge av konsulentoppdrag for ulike teknologigiganter.

I en kommentar til teknologibloggen AllThingsD skriver Oracles talsperson at de alltid har offentliggjort denne type økonomiske forbindelser, og at Google må gjøre det samme. Google har ikke besvart henvendelsen fra AllThingsD.

Dersom det kommer frem at selskapene har betalt noen som dekker eller kommenterer saken kan det bli kjedelig for både de som har betalt og de som har fått betalt. Det vil også kunne starte en debatt om bloggere sin uavhengighet, dersom det fremkommer at noen har fått betalt i hemmelighet. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Tilstanden til nyhetsmediene (The state of the News Media)

30 prosent færre journalister
journalisten.no 2.4.2013
Amerikanske papiraviser har nedbemannet kraftig, men opplagsfallet er nå stanset.

Svekker nyhetsmedienes tillit hos brukerne, viser rapport fra USA.

Mediebransjen i USA gjennomlever et systemskifte som følge av kraftig nedbemanning i redaksjonene. Kuttene bidrar til at mange sier opp sine faste nyhetsorganer. Politikere, byråkrater, selskaper og andre framfører i større grad sine budskap ufiltrert til publikum, både via sosiale medier og ved at de får lettere innpass hos tradisjonelle medier.

Disse og andre ferske beskrivelser av den amerikanske mediebransjen kan vi lese i rapporten The State of the News Media 2013, utgitt av Pew Research Center.

30 prosent ned
Ifølge rapporten er antallet journalister som arbeider i amerikanske aviser redusert med 30 prosent siden toppen i 2000. I dag er det for første gang siden 1978 færre enn 40.000 journalister ansatt i dagsavisene i USA.

Antallet personer som jobber i PR-bransjen er derimot økt betydelig. Mens antallet var på tilnærmet samme nivå i 1980 er det i dag fire ganger så mange PR-folk som journalister.

Færre egennyheter
Parallelt med bemanningsreduksjonene er også antall egennyheter i de amerikanske mediene falt kraftig. CNN har nesten halvert omfanget av grundige nyhetspakker siden 2007.

Ifølge Pew-rapporten utgjør vær-, trafikk- og sportsnyheter nå om lag 40 prosent av det redaksjonelle innholdet hos lokale tv-kanaler. Den gjennomsnittlige lengden på innslagene fortsetter å synke. Rundt 20 prosent av de lokale innslagene varer i mindre enn et minutt og halvparten er under 30 sekunder. (...)

State of the News Media 2012
pewresearch.org 19.3.2012
A mounting body of evidence finds that the spread of mobile technology is adding to news consumption, strengthening the appeal of traditional news brands and even boosting reading of long-form journalism. But the evidence also shows that technology companies are strengthening their grip on who profits, according to the 2012 State of the News Media report by Pew Research Center's Project for Excellence in Journalism.

The annual State of the News Media report is a comprehensive analysis of the health of journalism in America, which includes detailed analysis of eight different media sectors as well as an overview that identifies key trends and key findings of the essential statistics about news in the last year.

This year’s study also includes special reports on the impact of mobile technology and social media on news. Those reports, which feature new survey data, finds that rather than replacing media consumption on digital devices, people who go mobile are getting news on all their devices. They also appear to be getting it more often, and reading for longer periods of time. For example, about a third, 34%, of desktop/laptop news consumers now also get news on a smartphone. About a quarter, 27%, of smartphone news consumers also get news on a tablet. These digital news omnivores are also a large percentage of the smart phone/tablet population. And most of those individuals (78%) still get news on the desktop or laptop as well. (...)

Kommentar:
Nyhetsbildet er blitt smalere

Per Olav Reinton
nrk.no 18.3.2008
Internett har endret journalistikken. Men mediene er ikke blitt mer demokratiske.

Meldingen kom fra Washington, fra en kilde ved det noe pompøse navnet Project for Excellence in Journalism, i norsk oversettelse noe sånt som Prosjekt for fremragende journalistikk.

Bloggerne var ute med en gang og hengte kommentarene sine på: dette kan ikke være sant, skriver de, vi er jo millioner.

Men det er sant. Prosjekt for fremragende journalistikk utgir hvert år en rapport om rikets tilstand innen amerikansk nyhetsjournalistikk, og årets rapport har en tekst som tilsvarer sju hundre trykte sider og gir en solid dokumentasjon i alle medier.

Dette er en amerikansk rapport, men den er også interessant for norske medier, for vel er vi i et mindre land på den andre siden av havet, men vi har et visst skjebnefellesskap. (...)

De nye mediene, bloggerne inkludert, hopper fra toppnyhet til toppnyhet, og forsterker tendensen som viser seg i de tradisjonelle mediene. (...)

Internett har ikke frambrakt de nye perspektivene og historiene. (...)

Hver Web-side er en forside, fordi vi bruker søkermotorene. Det er søkingen som styrer. Og sånn sett er vi vår egen redaktør. (...)

Det største problemet journalistene i de tradisjonelle mediene nå har, er å skille business fra journalistikk, fordi det er mangelen på inntekter som truer jobben, ikke fordi de mangler brukere, men fordi de må sikre annonser. (...)

(Anm: The State of the News Media 2008 is the fifth edition of our annual report on the health and status of American journalism. (journalism.org).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Nettet gjør journalistikken smalere
na24.no 18.3.2008
En ny amerikansk rapport viser at internett gjør nyhetsbildet smalere.

Men norske redaktører er ikke enige i konklusjonen til den amreikanske, uavhengige organisasjonen Project for Excellence in Journalism.

I rapporten hevdes det at mange medier nedprioriterer å lage eget stoff, og at man i steden klipper og limer de samme historiene fra andre nettsider og med de samme kildene. (...)

Redaksjonssjef Christian F. Brændshøi i VG Nett kjenner seg ikke igjen i beskrivelsen.

- Det er mulig det er annerledes i USA enn i Norden, men jeg tror den beskrivelsen ville vært mer treffende for fire-fem år siden. (...)

Verken Dagbladet.no sin redaktør, Morten Øverbye, eller Aftenpostens Hilde Haugsgjerd er enige i konklusjonen. VGs nyhetsredaktør Helje Solberg kaller påstanden om at journalistikken er blitt smalere bastant og kategorisk.

- Når det er sagt, jeg har enda til gode å se nettaviser som driver gravende journalistikk og setter ting på dagsordenen. (...)

(Anm: The State of the News Media 2008 is the fifth edition of our annual report on the health and status of American journalism. (journalism.org).)

Nettet har endret journalistikken
nrk.no 17.3.2008
NETTAVISER: Journalistikken på nettet er endret, men ikke slik man skulle tro, ifølge en ny undersøkelse. (...)

For noen år siden spådde mange at internett skulle demokratisere mediene og åpne pressen for mange nye stemmer, historier og perspektiver. (...)

Nyhetene har blitt smalere
Men det viser seg nå at nyhetsagendaen faktisk er blitt smalere, og at mange nettsider legger ut nyheter som er produsert andre steder, ifølge amerikanske Project for Excellence in Journalisms årlige situasjonsrapport fra nyhetsmediene. (...)

(Anm: The State of the News Media 2008 is the fifth edition of our annual report on the health and status of American journalism. (journalism.org).)

Bottom-Line Pressures Now Hurting Coverage, Say Journalists (Press på bunnlinjen skader nå dekning, sier journalister)
The Pew Research Center for the People and the Press
people-press.org 23.5.2004
Denne rapporten er del av State of the News Media 2004, en årlig publikasjon fra Project for Excellence in Journalism. (This report is part of State of the News Media 2004, a annual publication of the Project for Excellence in Journalism.)

Journalister er i disse dager utilfreds med tingenes tilstand innen sin profesjon. Mange gir dårlige karakterer til den mediedekning som tilbys de fleste amerikanere: dagspressen, lokal-TV, nyheter via TV-sendinger og kabelfjernsyn. Til tross for nylige skandaler i New York Times og USA Today, fikk faktisk bare nasjonale aviser - og nettsteder til nasjonale nyhetsorganisasjoner - gode karakterer etter journalistisk vurdering. (Journalists are unhappy with the way things are going in their profession these days. Many give poor grades to the coverage offered by the types of media that serve most Americans: daily newspapers, local TV, network TV news and cable news outlets. In fact, despite recent scandals at the New York Times and USA Today, only national newspapers - and the websites of national news organizations - receive good performance grades from the journalistic ranks.)

Grovt anslått tror halvparten av journalister i nasjonale media (51 %), og omtrent like mange fra lokalmedia (46 %), at journalistikken går i feil retning, idet et betydelig flertall av journalister tror at økt press på bunnlinjen "alvorlig skader" kvaliteten på nyhetsdekning. Dette er synspunktet til 66 % av nasjonale nyhetsformidlere og 57 % av de lokale journalister spurt i denne undersøkelse. (...) (Roughly half of journalists at national media outlets (51%), and about as many from local media (46%), believe that journalism is going in the wrong direction, as significant majorities of journalists have come to believe that increased bottom line pressure is "seriously hurting" the quality of news coverage. This is the view of 66% of national news people and 57% of the local journalists questioned in this survey.)

The state of the News Media 2004 (Tilstanden til nyhetsmediene 2004)
stateofthenewsmedia.org
En årlig rapport om amerikansk journalistikk

Introduksjon (Introduksjon)
Mens utfordringene står i kø, mener journalistene problemene som profesjonen står overfor på mange måter er større enn de var for få år siden. (While their worries are changing, the problems that journalists see with their profession in many ways seem more intractable than they did a few years ago.)

Nyhetsformidlere føler at enkelete arbeidsoppgaver løses bedre. Men de frykter mer enn noen gang at egne bedrifters økonomiske situasjon svekker kvaliteten på journalistikken. (News people feel better about some elements of their work. But they fear more than ever that the economic behavior of their companies is eroding the quality of journalism.)

Spesielt tenker de på det økonomiske presset som gjør nyhetsproduksjonen smalere og mer overfladiske. Og de rapporterer flere tilfeller hvor annonsører og eiere bryter med uavhengigheten til nyhetsredaksjonene. (In particular, they think business pressures are making the news they produce thinner and shallower. And they report more cases of advertisers and owners breaching the independence of the newsroom.)

Disse bekymringer synes til gjengjeld å øke gapet mellom menneskene som dekker nyhetene og bedriftslederne som de arbeider for. (These worries, in turn, seem to have widened the divide between the people who cover the news and the business executives they work for.)

Holdningsendringene har kommet etter en periode hvor firmaene som produserer nyheter, har erfart nedgang og inntektstpress, og i mange tilfeller ytterligere kutt i ressurser til nyhedsformidling. (The changes in attitude have come after a period in which news companies, faced with declining audiences and pressure on revenues, have in many cases made further cuts in newsgathering resources.)

Der er også et alarmerende tegn at nyhetsindustrien fortsetter den kortsiktige mentalitet som noen kritikere hevder tidligere har undergravd journalistikken. Nettnyheter er en av de få områder hvor man ser generell publikumsvekst i dag, enda nettjournalister oftere enn noen andre rapporterer at nyhetsredaksjoner lider av kutt i staben. (...) (There are also alarming signs that the news industry is continuing the short-term mentality that some critics contend has undermined journalism in the past. Online news is one of the few areas seeing general audience growth today, yet online journalists more often than any others report their newsrooms have suffered staff cuts.)

- Statlig propagandavirksomhet

WHEN NEWS LIES (NÅR NYHETER LYVER)
By Danny Schechter, The News Dissector
wmdthefilm.com (29.8.2006)
Media Complicity and The Iraq War
A new book from Danny Schechter offers an up to date indictment of the role media played in promoting and misreporting the war on Iraq. It is an analysis of how and why the media got it wrong that pinpoints the failures of journalism and the collusion of media companies with the Bush Administration. The author of EMBEDDED: Weapons of Mass Deception (Prometheus 2003), an account of the TV coverage of the US invasion, returns with a more comprehensive, updated and insider look at the media complicity that Schechter argues "made the war possible."

"Most of the anti-war movement focused on the crimes of the Bush Administration ignoring the mainstream media, its far more effective accomplice," says former network producer Danny Schechter (ABC, CNN). "The government orchestrated the war while the media marketed it. You couldn't have one without the other."

WHEN NEWS LIES includes the feature -length DVD of the prize-winning film WMD (Weapons of Mass Deception). The book will also include the complete script as well as a discussion of the challenges of exposing media with media with a documentary. It chronicles the media war fought alongside the military campaign and the struggle to stand up for truth.

WHEN NEWS LIES also includes a foreword by acclaimed media writer and Vanity Fair columnist Michael Wolff and prefaces by independent Iraq reporter Dahr Jamail and information warfare specialist Colonel (Ret) Sam Gardiner, a war analyst for the PBS News Hour with Jim Lehrer.

Danny Schechter will be doing media appearances and lectures about the book and film.

The film WMD, distributed on DVD by Cinema Libre Distribution, won top documentary prizes at film festivals in Austin Texas, Denver Colorado and Durban, South Africa. After a theatrical release, it is been seen on television and at festivals.

For more information and to see the trailer narrated by Academy Award winner Tim Robbins, visit www.wmdthefilm.com (...)

Amerikansk PR-byrå betalte religiøse ledere i Irak
propaganda-as.no 2.1.2006
Et amerikansk PR-byrå som arbeidet for Pentagon har betalt religiøse ledere i Irak for hjelp til propagandavirksomhet, skriver New York Times.

Det Washington-baserte Lincoln Group er fra før kjent for å ha betalt irakiske aviser for å få på trykk artikler skrevet av amerikanske soldater, for å skape et mer positivt bilde av den amerikanske okkupasjonen. Også dette skjedde på oppdrag fra det amerikanske forsvarsdepartementet Pentagon.

New York Times skriver mandag at Lincoln Group tidlig i 2005 fikk i oppdrag å finne sunnimuslimske religiøse ledere som kunne hjelpe amerikanerne til å overtale sunnimuslimer i Anbar-provinsen til å ta avstand fra opprøret og delta i nasjonale valg.

Selskapet har siden da knyttet til seg tre eller fire sunnimuslimske skriftlærde som rådgivere samt for å skrive rapporter til militære kommandanter om innholdet i propagandakampanjer, sier en tidligere ansatt i Lincoln Group til avisen. (©NTB)

Pentagon bruker milliarder på psykologisk krigføring
propaganda-as.no 16.12.2005
Pentagon skal bruke nærmere to milliarder kroner for å møte amerikansk kritikk i utenlandske medier de neste fem årene.

Det amerikanske forsvarets eksperter på psykologisk krigføring skal lede kampanjen, som skal rettes mot utenlandske radio- og fjernsynsstasjoner, aviser og internettsider.

Pentagon skal både sørge for proamerikansk redaksjonelt stoff, og kjøre annonsekampanjer der det ikke nødvendigvis kommer til å gå fram hvem som står bak.

Psykologisk krigføring
Nyheten om kampanjen ble kjent gjennom avisen USA Today, og onsdag bekreftet av Pentagon-talsmann Lawrence DiRita.

– Målet er å spre saklig og sannferdig informasjon, med en viss grad av åpenhet når dette er på sin plass, sier DiRita.

– I land over hele verden kastes det fram informasjon som er usann, uriktig og skadelig for USA og vår krig mot terror. Det er viktig at vi møter dette, sier Pentagon-talsmannen.
Ifølge nestlederen ved Pentagons enhet for psykologisk krigføring, Mike Furlong, vil det ikke alltid gå fram hvem som står bak informasjonen som spres.

– Produktet er ikke merket med «Made in the USA», men vi vil si som sant er dersom journalister spør oss, sier Furlong til USA Today.

Amerikansk etterretning
Pentagon har gitt de tre amerikanske selskapene Lincoln Group, Science Applications International og SyColeman oppdraget med å gjennomføre propagandakampanjen, som skal pågå i fem år framover.

«Planlegging av medie-tilnærming» og «analyse av medie-effekt» er blant punktene i kontrakten, der det også skinner gjennom at amerikansk etterretning er blant samarbeidspartnerne.

Tidligere i år ble det avdekket at Lincoln Group hadde betalt irakiske medier for å trykke amerikanskvennlige artikler.

Ifølge avisen Los Angeles Times har amerikanerne også kjøpt en irakisk avis og tatt kontroll over en radiostasjon for å drive psykologisk krigføring i landet.

Rumsfeld-kontor
USAs forsvarsminister Donald Rumsfeld havnet i hardt vært da det i 2002 ble kjent at han hadde opprettet et nytt kontor for såkalt strategisk påvirkning.

Kontoret, som bar forkortelsen OSI, skulle drive informasjonskrig og mediepåvirkning verden over, og blant annet plante desinformasjon og propaganda i utenlandske medier.

Ifølge kilder i Pentagon skulle det også «presse» utenlandske journalister og «straffe» dem som kritiserte USA.

Konsulentfirmaet Rendon Group, som tidligere har hatt store oppdrag for CIA, kongefamilien i Kuwait og irakiske eksilgrupper, skulle bistå OSI.

Da amerikanske medier fikk nyss om planene, og stilte spørsmål ved om ikke desinformasjonen nødvendigvis ville finne veien tilbake til amerikansk presse, var OSIs dager talte. (©NTB)

Pentagon rolls out stealth PR (Pentagon lanserer stealth-PR)
usatoday.com 14.12.2005
WASHINGTON — Pentagons psykologiske krigføringsoperasjon til 300 millioner dollar inkluderer planer om å plassere proamerikanske budskap i utenlandske medier uten å avsløre at den amerikanske regjering er kilden, sier en av de millitære ledere med det overordnede ansvaret for programmet. (— A $300 million Pentagon psychological warfare operation includes plans for placing pro-American messages in foreign media outlets without disclosing the U.S. government as the source, one of the military officials in charge of the program says.)

Mediakampanjen utført av psykologiske krigføringseksperter ved U.S. Special Operations Command, er designet for å svare på terroristideologi og påvirke utenlandsk publikum til å støtte amerikansk politikk. De millitære ønsker å utkjempe en informasjonskrig mot al-Qaeda gjennom aviser, nettsteder, radio, TV og "moteartikler" slik som T-skjorter og klistremerker for støtfangere. (Run by psychological warfare experts at the U.S. Special Operations Command, the media campaign is being designed to counter terrorist ideology and sway foreign audiences to support American policies. The military wants to fight the information war against al-Qaeda through newspapers, websites, radio, television and "novelty items" such as T-shirts and bumper stickers.)

Programmet vil gjennomføres over hele verden, inklusive allierte land og land hvor USA er involvert i væpnede konflikter. (...) (The program will operate throughout the world, including in allied nations and in countries where the United States is not involved in armed conflict.)

  • THE PROGRAM: (PROGRAMMET:)
  • Kostnad: Opp til 100 millioner dollar per leverandør, totalt 300 millioner dollar (Cost: Up to $100 million per contractor, $300 million total)
  • Leverandører: SYColeman of Washington; Lincoln Group i Washington;
  • Science Applications International Corp. i San Diego (Contractors: SYColeman of Washington; Lincoln Group of Washington;)
  • Tildelt: 7 juni (Awarded: June 7)
  • Lengde: Fem år (Length: Five years)
  • Formål: "For planlegging av mediatilnærming, produktutvikling prototype, produktutvikling kommersiell kvalitet, produktdistribusjon og produktutbredelse, og analyse mediaeffekt." (...) (Purpose: "For media approach planning, prototype product development, commercial quality product development, product distribution and dissemination, and media effects analysis.")

Kilde: Forsvarsdepartementet (Source: Department of Defense)

3 groups have contracts for pro-U.S. propaganda (3 grupper har kontrakter for pro-USA-propaganda)
usatoday.com 13.12.2005
WASHINGTON — Pentagons siste prosjekt for å vinne hjerter og sinn i krigen om terrorisme benytter to store forsvarskontrakter og en lite nystartet firma til å lage budskaper som er tiltrekkende for mennesker over hele verden. (— The Pentagon's latest project to win hearts and minds in the war on terrorism relies on two large defense contractors and a small start-up firm to craft messages appealing to people across the globe.)

U.S. Special Operations Command tildelte tre femårskontrakter i juni til leverandører for å utvikle slagord, annonser, avisartikler, radiospotter og fjernsynsprogrammer for å støtte opp om amerikansk politikk i utlandet. Hver kontrakt har en maksimal verdi på 20 millioner dollar per år med et totalt beløp på 300 millioner dollar. (...) (U.S. Special Operations Command awarded three five-year contracts in June for contractors to develop slogans, advertisements, newspaper articles, radio spots and television programs to build support for U.S. policies overseas. Each contract has a maximum value of $20 million per year for a total of $300 million.)

- Selvforherligelse og propaganda

- Selvforherligelse og propaganda
forskning.no 8.10.2008
Språkforskere kritiserer det offentlige kommunikasjonsarbeidet til regjeringen og departementene. - Det finnes et stort ubrukt potensial, mener professor.

Johan Tønnesson, professor i sakprosa ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, retter hard skyts mot nettstedet regjeringen.no.

- Problemet med disse nettsidene er det blir mye selvforherligelse, reklame og propaganda. Det er forståelig at det vil være noe av dette, men det er mengden som er et problem.

- Nettstedet har ikke kommet langt i å trekke frem eventuelle motstridende synspunkter. Det er omtrent som om man later de ikke finnes, sier Tønnesson til forskning.no. (...)

Teknologi og muligheter
I en tid hvor vi ikke lenger møtes på postkontoret eller nærbutikken for å diskutere politiske saker, blir det viktig å finne andre felles arenaer for politisk diskusjon.

Ny teknologi bringer nye muligheter, og potensialet for god og gjensidig kommunikasjon mellom stat og innbygger er trolig større i dag enn noen sinne.

Ifølge Tønnesson finnes det er et stort ubrukt potensial i regjeringens nettsider. Disse har muligheten til å inkludere brukerne på en helt annen måte enn hva som er tilfelle er i dag.

Kjell Lars Berge, kollega og språkforsker ved Universitetet i Oslo, er enig i kritikken. (...)

- Kjøp av positiv omtale

- George W. Bush kjøpte positiv omtale
VG 3.10.2005
NEW YORK (VG) Bush-administrasjonen brøt loven da de spredte propaganda om hvor bra presidentens utdanningsprogram er. (...)

Utdanningsdepartementet i den amerikanske Bush-administrasjonen betalte for å få laget TV-reportasjer der president George W. Bushs omstridte utdanningsprogram fikk toppkarakteren A+.

Regjeringen distribuerte også en avisartikkel om hvordan Bush-administrasjonen styrket utdanningen innen forskning.

For intetanende lesere og seere gikk det aldri frem at det var Bush-administrasjonen selv som med skattepenger hadde betalt og fått laget omtalen.

I tillegg betalte utdanningsdepartementet en kommentator 1,2 millioner kroner for å gi fordelaktige uttalelser om læreprogrammet, og brukte over 600000 kroner på et PR-byrå for å analysere om budskapet deres nådde frem.

- Propagandavirksomhet
En granskingskommisjon nedsatt av Kongressen har nå i en drepende rapport fastslått at administrasjonen brøt loven og drev regelrett propagandavirksomhet med skattebetalernes penger.

Kommisjonen mener det brøt med amerikansk lov å betale en kommentator for å stille opp på TV og skrive avisartikler der han lovpriste president George W. Bushs nye utdanningslov.

Kontrakten mellom utdanningsdepartementet og den konservative kommentatoren Armstrong Williams ble kjent i januar, men det er først nå at den første vurderingen av lovligheten rundt forholdet er offentliggjort.

Bush sa på en pressekonferanse i januar at administrasjonen ikke ville betale kommentatorer for å fremme hans agenda.

- Vår politikk burde være i stand til å stå på egne føtter, erklærte presidenten etter at forholdet ble kjent.

Utdanningsdepartementet forsvarte derimot i ettertid avgjørelsen og kalte det bare å gi informasjon til publikum. (...)

I mars skrev Bush under på en lov som klargjør at det er forbudt å bruke statlige penger på å lage eller spre nyhetsreportasjer uten at regjeringens rolle er klarlagt. (...)

- Ville ansette Ap-vennlig mediesjef (Når «rørsla» snakker sammen)

Når noen snakker sammen
na24.no 18.1.2008
At statsministeren og utenriksministeren mislyktes i å ansette en nær venn som sjef for A-pressen, er et tegn på at verden går framover. (...)

- Naive Støre og Stoltenberg
na24.no 18.1.2008
Statsministeren og utenriksministeren får det glatte lag av Per-Kristian Foss. (...)

Gutteklubben Grei og Valebrokk
Finn H. Andreassen, tidligere viseadministrerende direktør i TV 2
aftenposten.no 16.1.2008
Kåre Valebrokk skriver i Aftenposten søndag om sin bekymring over at sentrale politikere som statsminister Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre angivelig forsøkte å påvirke ansettelsen av ny toppsjef i A-pressen, ved at de som bekjente av en av kandidatene ga sin vurdering av vedkommende. (...)

At politikere forsøker å utøve makt og innflytelse er vel neppe særlig annerledes enn at næringslivstopper gjør det samme. (...)

Støtter redaktørene
kampanje.no 16.1.2008
Generalsekretæren i Norsk Redaktørforening mener statsministeren og utenriksministeren må få hjelpe en tidligere kollega til topps i A-pressen. Men Stoltenberg skulle ikke diskutert saken med Telenors toppsjef, sier Nils E. Øy.

Flere høyprofilerte redaktører i A-presseaviser forsvarer i dag at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre deltok i et møte for å diskutere ansettelsen av ny konsernsjef i A-pressen.

Redaktører som Bergensavisens Olav Terje Bergo og Hans Kristian Amundsen i Nordlys mener det er helt uproblematisk at statsministeren og utenriksministeren ble hentet inn.

Også generalsekretæren i Norsk Redaktørforening mener møtet ikke er kritikkverdig. (...)

Øy viser til at arbeiderbevegelsen har drevet på denne måten i alle år og at det ikke er unaturlig at det også skjer i forbindelse med ansettelse av en konsernsjef i A-pressen.

Han er dermed på kollisjonskurs med Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold som har uttalt at det er oppsiktsvekkende og uheldig at Stoltenberg og Støre gikk så aktivt inn for å få sin mann inn i A-pressens ledelse. (...)

Redaktører avviser kritikk
kampanje.no 16.1.2008
Flere redaktører i A-pressens aviser mener Ap-toppene ikke gjorde noe galt da de anbefalte Jan-Erik Larsen som sjef for A-pressen.

– Dette er å blåse opp en ballong til helt urimelig størrelse, sier redaktør i Bergensavisen, Olav Terje Bergo til Dagens Næringsliv.

– Jeg tror ingen i A-pressen har undret seg over dette. Søkere på jobber oppe i samfunnet kommer nødvendigvis med referanser fra personer høyt oppe. Stoltenberg og Gahr Støre ble spurt om råd. Hva skulle de ellers gjort? Nektet å uttale seg? Dette kan umulig være noe å kritisere, fortsetter Bergo. (...)

- Sjokkert over Ap
aftenposten.no 14.1.2008
Nestleder i Høyre, Per-Kristian Foss, er sjokkert over at statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre skal ha forsøkt å få inn sin egen partifelle og venn som ny toppsjef i A-pressen. (...)

- Ville ansette Ap-vennlig mediesjef
dn.no 13.1.2008
Kåre Valebrokk hevder Jens Stoltenberg aktivt prøvde å påvirke valget av ny konsernsjef i A-pressen.

Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre skal ha forsøkt å få felles venn og partifelle Jan Erik Larsen inn som ny konsernsjef i A-pressen.
Det er tidligere TV 2-sjef Kåre Valebrokk som bringer denne informasjon i sin søndagskommentar i Aftenposten.

Larsen er nå sjefredaktør i Tidens Krav i Kristiansund. Han har tidligere vært Stoltenbergs statssekretær. (...)

La press på styremedlem
aftenposten.no 13.1.2008
Kåre Valebrokk avslører i dag at Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre forsøkte legge press på Stig Eide Sivertsen for at han skulle gå for venn og partifelle Jan Erik Larsen som ny sjef i A-pressen. (...)

Les også: Når «rørsla» snakker sammen (...)

Statlig legemiddelpropaganda

Statlig styring av bivirkningsinformasjon
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 1704
I løpet av neste tiårsperiode vil legemiddelindustrien bare i Norge omsette legemidler for et hundretall milliarder kroner og bruke et titall milliarder kroner på markedsføring. Avisen Los Angeles Times stilte nylig på lederplass et betimelig spørsmål: «Når så mye står på spill, hvilke statlige vaktbikkjer er det som beskytter forbrukerne? Uheldigvis, de er mer chihuahuaer enn rottweilere» (1). Den amerikanske legemiddelkontrollen FDA er tildelt kun 33,4 millioner dollar for budsjettåret 2006 til å overvåke sikkerheten for de legemidler som allerede er på markedet, en almisse ved siden av de 12,4 milliarder dollar som brukes i forvaltningens krig mot illegale substanser.

To senatorer, republikaneren Charles Grassley og demokraten Christopher Dodd, har foreslått å opprette et eget senter for evaluering og gransking av legemidler etter at de er kommet på markedet, og som kan kreve at det utføres nye kliniske forsøk eller å trekke legemidler fra markedet. Dodd og Grassley hevder at den nåværende organisering av FDA skaper interessekonflikter, fordi kontrollorganet som godkjenner et nytt legemiddel, også har ansvaret for sikkerhetsovervåking straks det er kommet på markedet, og dermed må vurdere hvorvidt de selv har begått feil i den innledende gransking av legemiddelforsøkene. De statlige kontrollorganer er ikke bare sterkt underfinansiert, men de mangler også myndighet til å kreve at leger og sykehus rapporterer «uheldige hendelser».

Norske leger påvirkes i stor grad av den reklamepregede informasjon som de mottar fra omtrent 800 registrerte legemiddelkonsulenter (personlig meddelelse fra Legemiddelindustrien 24.5. 2005) (2). Undersøkelser viser at omtrent halvdelen av de mennesker som f.eks. får forskrevet et av de såkalt nyere antidepressiver, egentlig ikke har noen form for depresjonssykdom (3). Dersom myndighetene ønsker at publikum skal kunne motta habil bivirkningsinformasjon, må godkjenning og overvåking av legemidler legges til to separate enheter, slik at dette risikomomentet elimineres.

Ifølge Helse- og omsorgsdepartementet koster unødvendige legemiddelrelaterte skadevirkninger samfunnet flere milliarder kroner årlig (4). Hvorfor investeres det ikke da i økt pasientsikkerhet som ifølge undersøkelser skal kunne mer enn halvere risikoen for alvorlige bivirkninger (5, 6) (...)

- Når legemiddelnyheter ikke er nyheter

When drug news is no news (Når legemiddelnyheter ikke er nyheter)
BMJ 2006;332:919 (15 April)
Media-vaktbikkje avslører hvordan amerikanske fjernsynsnettverk kringkaster farmasøytisk promotering kamuflert som "nyheter" (Media watchdog reveals how US television networks are broadcasting pharmaceutical promotions disguised as "news")

Markedsførere i legemiddelfirmaer brukte å arbeide hardt med produktpromotering, men nå er der bevis for at noen store amerikanske fjernsynsstasjoner gir dem en hjelpende hånd — ved å kringkaste "manipulerte nyhetsrapporter," skrevet og produsert av industrien. (Drug company marketing people are used to having to work quite hard at product promotion, but now there is evidence that some major US television news outlets are giving them a helping hand—by broadcasting "fake news" reports, graciously written and produced by industry.)

Center for Media and Democracy, en offentlig interessegruppe hjemmehørende i Madison, Wisconsin, som avslører "PR-spin og propaganda," publiserte wn rapport sist uke som sporet bruken av 36 "video news releases" (VNRs) sendt på nyhetsstasjoner i løpet av de siste 10 måneder (www.prwatch.org/fakenews/execsummary). VNR-er er designet for å likne uavhengige produserte nyheter men de er i virkeligheten ferdigpakkede promoteringer som inneholder filmopptakelser laget av firmarådgivere eller deres PR-firmaer. (...) (The Center for Media and Democracy, a public interest group based in Madison, Wisconsin, that exposes "public relations spin and propaganda," issued a report last week that tracked the use of 36 video news releases (VNRs) aired by news outlets over the past 10 months (www.prwatch.org/fakenews/execsummary). VNRs are designed to look like independently produced news but they are actually prepackaged promotions containing film footage created by corporate publicists or their public relations firms.)

Legemiddelfirmapropaganda

Förbjud konsulenterna
Läkemedelsvärlden 1998;102(16)
Industrins möjlighet att infiltrera läkarkåren på arbetstid måste få et slut. Först när läkarne tar makten kan patienterna lita på dem.” (...)

Han anser att läkemedelsindustrins information inte är något annat än en effektiv, försäljingsstimulerande propagandaapparat som varken är samhällsekonomisk förnuftig eller etisk försvarbar.

- Landstingen har inte råd til denna desinformation, säger han.” (...)

-Patienterna ska kunna lita på att läkarna får grundläggande fortbildning som inte styrs av pillerfabrikanterna.” (...)

- Jag ska i framtiden inte knådas på längden og tvären av industriens muntliga och skriftliga, selekterade och vinklade information om så kallade nyheter, säger Bengt Järhult. (...)

GlaxoSmithKline: salgsstyrken blir PR-maskin

GLAXO TREKKER VEKSLER PÅ ANSATTE FOR Å GLATTPOLERE INDUSTRIPROFIL (GLAXO DRAFTS EMPLOYEES TO POLISH INDUSTRY IMAGE)
adage.com 21.2.2006
NEW YORK (AdAge.com) -- Legemiddelgiganten GlaxoSmithKline, som i likhet med andre legemiddelfirmaer plages av et stadig dårligere rykte og rangert kun litt bedre enn tobakks- og oljeleverandører, er ute etter å overvinne et skeptisk publikum -- ved å omgjøre salgsstyrken til PR maskin. (...) (- Troubled by the worsening reputation of drug companies that is ranked just above tobacco and oil manufacturers, pharmaceutical giant is out to win over a skeptical public -- by turning its entire sales force into a PR machine.)

Reklamejuks: tall versus fakta

Talltull:
Slik blir du lurt av reklamen
dinside.no 3.2.2006
Ingress: REKLAME: Det er ikke bare Jon Sudbø som jukser med data. Reklamebransjen strør om seg med pent pyntete tall for å få deg til kjøpe dyre produkter.

KOMMENTAR: Hver dag blir vi bombardert av reklame med tall og fakta som skal få oss til å tro at det ene eller det andre produktet er det rette for oss. Og vi går på, for tall lyver vel ikke. Men er det egentlig noen vits i å tro på tallfakta i reklamen? (...)

Faktiv reklame
Hvorfor bruker produsentene denne formen for markedsføring? Når vi går tallene nærmere i sømmene kan det jo virke som om de rett og slett prøver å lure oss.

- Reklamen bygger på et tallgrunnlag som vanlige forbrukere ikke har kompetanse nok til å være kritiske til, sier Bendik Samuelsen, førsteamanuensis ved Institutt for Markedsføring ved Handelshøyskolen BI. - Dessuten kan jo ikke disse tallene etterprøves av den vanlige forbruker.

Desto viktigere er det at tallene holder mål. For gjør de ikke det, så er det jo villedende reklame.

- Et generelt prinsipp i markedsføring er at den ikke skal være villedende. Det er grunnleggende at tallene som er brukt i reklame er riktige og representative, sier Jo Gjedrem, rådgiver ved Forbrukerombudet. (...)

Hvorfor kjøper vi det?
Det er lett å tro på tall, det virker jo så objektivt.

- Tall fremstår som sterkere salgsargumenter enn ord, sier Samuelsen. - Tall sender signaler om kvalitet. Vi bruker begrenset med tid på å kjøpe visse produkter, og da er det lett å merke seg tall. (...)

Løgn versus sannhet

Tall som taler med to tunger
propaganda-as.no 3.1.2006
Ikke nok med at reklamebransjen fra før har lavere troverdighet enn bruktbilselgere. Nå er vi også anklaget for ”misbruk av forskning” av forsker Ole Texmo, som mener vår bransje er særlig disponibel for å drive med tallfusk og fanteri. Har han rett? Og er det vår feil? (...)

Hva er sannhet?
Tall er ikke reklamebransjens fiende, tvert i mot omfavner vi dem gjerne i vårt ønske om å bli tatt seriøst som rådgivere. Tall og fakta er sakens kjerne, reklamens sannhetsalibi og utgangspunkt. Eller? Vi vet tross alt bare det våre oppdragsgivere forteller oss. Det kan koste dyrt å utfordre hellige kuer på andre siden av bordet, og stille spørsmål ved grunnlaget vi dramatiserer på. ”Kom igjen’a”, sa jeg en gang til en kunde, ”det er ikke noe som heter ”b pluss pro v-mineraler”, er det vel?” Jeg så henne aldri igjen.

Om den siste tobakkskampanjen fra Sosial- og helsedirektoratet heter det at ”minst 200.000” lider av luftveissykdommen kols, og at ”omtrent halvparten” dør av tobakksrelaterte sykdommer. Hvor sant er det? Hvor mange er omtrent en halvpart? Er det egentlig viktig for hva vi skal føle?

Tallenes tale er ikke så klar likevel. For kanskje tallet var tolket eller kanskje det empiriske grunnlaget ikke var godt nok. Kanskje en utvikling som skaper stadig likere produkter og tjenester, bidrar til at små tallmessige forskjeller får en kunstig stor betydning. Er det reklamebyråenes ansvar å stille annonsørene til veggs? Om ikke annet, kan vi kanskje bli modigere til å stille et kontrollspørsmål eller to. Texmo innrømmer også at forskermiljøene har ”et visst oppdrageransvar overfor medier og organisasjoner, enten de vil eller ei”. Han har et poeng. Før reklamebransjen igjen blir svarteper, kan man jo gå til de som startet hviskeleken i utgangspunktet. (...)

- Omdømme («bend it like a banana»)

Uakseptabel triksing
Leder
aftenposten.no 28.5.2006
Forbrukerombudet ser en økende tendens til at bedrifter bruker etiske påstander i markedsføringen av sine produkter.

Det er bra med et slikt fokus, men det er svært alvorlig når bedrifter bevisst utnytter folks engasjement ved å gi villedende opplysninger for å fremstille produktene de markedsfører i et best mulig lys. (...)

Det er dessuten viktig for troverdigheten rundt miljømerkingen at innholdet i bedriftenes påstander blir fulgt opp. Hvis man skal kunne bruke miljø og etikk i markedsføringen, må produktet gjøre en forskjell, enten det gjelder arbeidsforholdene for arbeiderne eller miljøet. (...)

Kaller Bama inn på teppet
propaganda-as.no 24.5.2006
Forbrukerombudet kaller bananimportøren Bama inn til et møte. Ombudet stiller seg kritisk til markedsføringen av Bend it-bananer. (...)

– Risikabelt fra Bama
kampanje.com 24.5.2006
PR-rådgiver Hans Geelmuyden mener Bamas utspill i landets aviser i går, var risikabel taktikk. – Etter annonsene er det lettere å huske Bama for etiske regelbrudd enn for utøvd selvkritikk, sier han.

Det er i dagens utgave av Dagens Næringsliv (DN), at PR-rådgiver Hans Geelmuyden kommer med kritikk av Bamas annonsestunt i går. Geelmuyden fremholder at en slik taktikk kan slå begge veier.

– Dette er hva jeg kaller «nei, jeg har ikke voldtatt»-kommunikasjon. Etter annonsene er det lettere å huske Bama for etiske regelbrudd enn for utøvd selvkritikk. Det er ikke slik at jeg er skeptisk til reklame i alle sammenhenger, men dette er gal bruk av reklame. Redaksjonell tiltale bør besvares redaksjonelt, sier Geelmuyden til DN. (...)

I annonsen oppfordret Bama alle til å se dokumentaren. Selskapet har fått se hele dokumentaren og tar i annonsen sterk avstand fra forholdene som beskrives, og administrerende direktør Rune Flaen i Bama skriver blant annet at Bama har et ansvar, selv om selskapet ikke eier plantasjene.

Ingebrigt Steen Jensen, som sto bak annonsenfor Bama, avviser kritikken fra Geelmuyden.

–Hans Geelmuyden sier jo selv at hele Norge har lest annonsen. At en god annonse kan få så ekstremt stort gjennomslag, irriterer selvsagt Geemuyden, som tror at PR er løsningen på alle livets problemer, sier Steen Jensen til DN. (...)

Vil ta brodden av banan-skandale
kampanje.com 23.5.2006
Norges Fotball-forbund kommer på banen etter at det er blitt kjent at hoved-sponsoren Bama er involvert i NRK Brennpunkts program om kritikkverdige forhold i bananindustrien. (...)

Bananbrytende PR-kupp
propaganda-as.no 23.5.2006
Bama kupper NRK Brennpunkts kritiske bananprogram i forkant. Bak strategien står reklamenestor Ingebrigt Steen Jensen: - Dette har aldri vært gjort før.

- Det har aldri vært gjort før at noen sier ifra i forkant av et kritisk program på en åpen, ydmyk og konstruktiv måte, sier Ingebrigt Steen Jensen til NA24 Propaganda.

Steen Jensen i det Dinamo-tilknyttede reklamebyrået Alle gutta står bak dobbeltsidene Bama har fått inn i flere norske aviser idag, i forkant av kveldens Brennpunkt-dokumentar på NRK. Dokumentaren avdekker flere kritkkverdige forhold ved bananindustrien. (...)

Brennpunkt tatt på senga
propaganda-as.no 23.5.2006
Idag avslører Brennpunkt bananindustrien. Det går hardt utover Bama og Bamas interesser i Sør-Amerika, spesielt i Ecuador.

- Brennpunkt-dokumentaren er ikke pen. Jeg har ikke sett så dårlige forhold på noen av reisene og plantasjene jeg har vært på, og det har vært en del. Vi kjenner oss ikke igjen. Vi har sagt at vi tar arbeiderens situasjon på alvor og og det vi ser strider mot alt det vi står for. Vi ønsker å komme ut med et annet budskap enn det som kommer frem i dokumentaren. Vi må fortelle vår side av historien, sier Øyvind Briså, konserndirektør i Bama, til NA24 Propaganda. (...)

Brennpunkt-sjef Arne O. Holm mener Bamas reaksjon er en bekreftelse på propgrammets substans.

- Dette programmet handler om hvor forskjellig verden kan fortone seg. Bamas annonser illustrerer dette poenget, at med penger kan du få til det meste, og slik sett treffer Bama substansen i programmet, sier Arne O. Holm, til NA24 Propaganda, om dagens offensive grep mot kveldens Brennpunkt. (...)

– Svekker ikke journalistikken
kampanje.com 23.5.2006
Brennpunkt-sjef Arne O. Holm frykter ikke at flere aktører vil følge i Bamas fotspor og kjøpe seg redaksjonell plass for å kommentere dokumentarer fra NRK Brennpunkt. (...)

Banangiganten har tidligere i reklamekampanjen «Bend it like a banana» gjort et poeng av at selskapet er opptatt av at arbeiderne på plantasjene i Costa Rica skal få et bedre liv, mens Brennpunkt-dokumentaren viser at mange av dem lever under svært fattige forhold i Equador. (...)

Brennpunkt-sjefen synes imidlertid ikke det er spesielt problematisk at Bama i forkant av kveldens dokumentar over to sider i VG, Aftenposten, Adresseavisen, Bergens Tidende, Fædrelandsvennen, Stavanger Aftenblad og Nordlys kommer med sine kommentarer til programmet og dermed setter det i en kontekts for potensielle seere.

– Jeg klarer ikke å hisse meg opp over at de bruker sine finansielle muskler til å komme til orde. De ønsker mer oppmerksomhet rundt sitt syn, selv om de får komme rikelig til orde i programmet, og heldigvis kan man gjøre slike ting i et fritt land, sier Holm.

Han er med på at Bama med annonsekampanjen ønsker å påvirke hvordan dokumentaren oppfattes, men vil ikke mene noe om hvorvidt de oppnår det de ønsker. Han er imidlertid fornøyd med at det skjer i det offentlige rom. (...)

BAMA annonserer for kritisk NRK-program
orapp.no 23.5.2005
I kveld setter NRK Brennpunkt et kritisk søkelys på bananindustrien. Selv om Bama blir utsatt for kritikk bruker bananimportøren helsides annonser for å oppfordre alle til å se programmet. (...)

Tar innersvingen på Brennpunkt
propaganda-as.no 23.5.2006
Bama og Bend it kjøper en rekke dobbeltsider i store aviser for å komme kveldens Brennpunkt-program i forkjøpet.

«Vi har bestemt oss for å møte utfordringen offensivt: Ikke ved å legge oss paddeflate og be om unnskyldning for at vi er til, eller ved å kaste inn håndkleet og gi opp, men ved å ta et enda større ansvar. Se Brennpunkt i kveld.»

Det skriver administrerende direktør i Bama, Rune Flaen, på annonseplass i flere av landets store aviser i dag. (...)

Motvirke omdømmeknekk
Bama bruker dermed reklameplass i aviser som et PR-grep, og går slik sett i fotsporene til flere store norske selskaper som har vært utsatt for en omdømmeknekk. Men i stedet for å si unnskyld, som vi har sett flere eksempler på den siste tiden, velger Bama et offensivt grep for å komme i forkant av Brennpunkts krasse kritikk og forsvare seg i forhold til seerne.

Bend it-kampanjen har vært en gedigen suksess, både for små og store, og er den største reklameoffensiven fra Bama noensinne. Det er alvorlig for Bama dersom bananene skulle falle i popularitet. (...)

Etablerer avdeling
Flaen skriver i reklamen at avtalene «er i ferd med å komme på plass også i Ecuador», at «vi kommer til å gjennomgå avtalene med hver eneste plantasje vi kjøper fra på nytt» og at «vi har besluttet å etablere en egen avdeling som på heltid skal følge opp at alle inngåtte avtaler holdes.»

Flaen takker NRK for å ha avslørt kritikkverdige forhold: «Leverandører som ikke etterlever avtalene, vil miste leveransene til Bama.»

I annonsen skriver Flaen videre: «Å lage et kritisk dokumentar-program handler ikke om å se alle nyanser, veie for og i mot og presentere både det som er bra og dårlig. hensikten er å avsløre det som er galt, ikke det som er i orden. Slik er det bare.» (...)

- Media forhåndsdømte Fritz

- Media forhåndsdømte Fritz
nrk.no 1.9.2006
Fritz Moens forsvarer, John Christian Elden, mener media bidro til å forhåndsdømme hans klient på 70-tallet.

Moens hjelpere har gjennomgått en del aviser fra 70- og 80-tallet. Elden er ikke nådig i sin kritikk av dekningen.

- Politiet har pekt ut en person. De har løst en sak. Det var ikke mye rom for tvil der ihvertfall, sier Elden. (...)

- Burde sjekket påstandene
Advokat John Christian Elden mener journalistene sviktet sin oppgave som samfunnskritikere under Moen-sakene.

- Det som må være en journalists viktigste oppgave er jo å stille spørsmål ved det systemet presenterer. Når systemet, her i form av politiet, presenterer en påstand, så burde man kanskje ettergå den istedet for å bare bringe den videre og la den stå som en sannhet, sier Elden. (...)

- Avis dømt for politisk motivert oppsigelse

Avis dømt for politisk motiveret fyring
berlingske.dk 12.10.2006
En fynsk lokalavis skal betale knap 240.000 i erstatning til journalist, som blev fyret fordi hun ville stille op til byrådet for Socialdemokraterne.

En arbejdsgiver må ikke forbyde de ansatte at gå ind i politik, og de må heller ikke fyre medarbejdere, der trodser ledelsens modvilje. (...)

- NRK på omdømmetoppen

NRK på omdømmetoppen
kampanje.com 16.3.2006
Nordmenn mener NRK i stor grad oppfyller rollen som allmennkringkaster og har bedre omdømme enn konkurrentene. Les mer om den ferske profil-undersøkelsen her.

Kringkastingssjef John G. Bernander presenterte NRKs profilundersøkelse for Kringkastingsrådet i formiddag og stort sett kan Kringkastingsrådet være fornøyd med karakterboken til NRK-sjefen. 84 prosent av de spurte i undersøkelsen er meget tilfreds eller ganske tilfreds med NRK som helhet, altså samlet sett for alle tv- og radiokanalene, nettutgaven og tekst-tv. I undersøkelsen for 2004 var 85 prosent meget tilfreds eller ganske tilfreds. (...)

Knuser konkurrentene
46 prosent av befolkningen liker NRK1 best, som er likt med året før. 31 prosent svarer at NRKs erkekonkurrent TV2 er favorittkanalen. Ifølge NRKs profilundersøkelse har TV 2s popularitet falt de siste fire årene, fra 36 prosent i 2002 til 31 prosent i 2005. NRK1 har i samme periode økt fra 41 til 46 prosent.

Nordmenn har også desidert størst tillit til NRK1, ifølge profilundersøkelsen. 67 prosent svarer at de har størst tillit til NRK1, mot 68 prosent året før. 18 prosent har mest tillit til TV 2. NRK1 er en klar vinner i befolkningen når det gjelder kvaliteten på nyhetssendingene. 58 prosent mener NRK1 har de beste nyhetssendingene og folk er mer fornøyd nå enn for fire år siden. For TV 2 har det gått den gale veien. Mens 39 prosent i undersøkelsen for 2002 svarte at TV 2 har de beste nyhetssendingene mener 35 prosent nå at den reklamefinansierte allmennkringkasteren er best på nyheter. NRK scorer også høyest på sportssendinger, dokumentarer, norske tv-serier, norske underholningsprogram,barneprogram, ungdomsprogram, naturprogram og kulturprogram. (...)

Klart best på radio
Også innenfor radio er skrytelisten lang for NRK-sjef John G. Bernander. Et klart flertall på 45 prosent av de spurte i undersøkelsen har størst tillit til NRK P1. Den kommersielle konkurrenten P4 er nærmest med 15 prosent, men har tapt år for år siden 2002. Flertallet svarer at de liker NRK1 P1 best og NRK radio har samlet sett best omdømme i ni av ti kategorier. Flertallet i undersøkelsen mener NRK P1 og P2 er klart beste på nyhetssendinger, kultur, samfunns- og debattprogrammer og distrikt. P4 scorer høyest på musikk og underholdning.

NRK Forskningen har siden 1995 gjennomført en undersøkelse av profilen eller omdømmet til NRK i befolkningen. Undersøkelsen var i starten en ren tv-undersøkelse, men i 1998 ble også radiokanalene innlemmet i profilmålingen. Fra 2001 har NRK kartlagt befolkningens vurdering av hvordan NRK oppfyller rollen som allmennkringkaster. (...)

(Anm: Vil beholde politikere i Kringkastingsrådet. Per Edgar Kokkvold advarer mot å fylle opp med journalister og medieforskere. (journalisten.no 8.4.2015).)

(Anm: NJs Spence i klinsj med Kokkvold: Kringkastingsrådet i tøyler? (journalisten.no 17.9.2015).)

(Anm: Thorbjørn Jagland svarer: Ro deg ned, Kokkvold. Per Edgar Kokkvolds referansegrunnlag har alltid vært Storbritannia. Men det er ikke til å komme fra at EUs nøkkelrolle i oppbyggingen av det nye Europa fortjente en fredspris. Debatt Thorbjørn Jagland (aftenposten.no 27.7.2015).)

(Anm: NRK-sjefen åpner for å avvikle Kringkastingsrådet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen sier han nå åpner for å legge ned rikskringkastingens egen klageinstans Kringkastingsrådet. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Kringkastingsrådet ved veis ende. Kringkastingsrådet er en levning fra fortiden og er prinsipielt problematisk. Kulturministeren bør hente frem et gammelt Høyre-forslag og legge det ned. (nrk.no 16.6.2015).)

(Anm: - Behandles som en Høyesterett for TV. Thomas Seltzer om Kringkastingsrådet, som NRK-sjefen nå vurderer å legge ned. (…) Kommentator og forfatter Frank Rossavik sitter også i Kringkastingsrådet. Han deler rådsleder Per Edgar Kokkvolds skepsis til å fjerne klageorganet. (dagbladet.no 29.4.2015).)

(Anm: Are Kalvø: Tilsynet for middels høg moral (…) Sjølv tenkte eg dette: Kringkastingsrådet? Finst det framleis? Seriøst?! Korleis har det gått til? (…) Er det nokon som har gløymt å seie frå? (aftenposten.no 24.4.2015).)

(Anm: – Kringkastingsrådet fremtid bør vurderes. Medieeksperter: Fredrik Skavlan burde aldri vært diskutert i Kringkastingsrådet. Torsdag skal Kringkastingsrådet behandle 3600 klager på Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson. (aftenposten.no 23.4.2015).)

(Anm: Skavlan frikjent i svensk kringkastingsnemnd. Den svenske kringkastingsnemnda konkluderer med at intervjuet med Jimmie Åkesson ikke strider mot kravene om upartiskhet og saklighet.. (nrk.no 8.6.2015).)

(Anm: Slik forsvarer Skavlan seg. Etter å ha blitt angrepet fra flere hold i Kringkastingsrådet sa Fredrik Skavlan at saken «begynner å minne om en landssviksak». (…) Mot slutten av drøftingen av saken kom rådets leder, Per Edgar Kokkvold, med krass kritikk av Skavlan. (…) – Etter som dette begynner å bære preg av en landssviksak så synes jeg det er greit å komme til orde, sa Skavlan og spurte om Kokkvold hadde sagt «glefsing», noe Kokkvold bekreftet fra bakerst i saken. (nrk.no 23.4.2015).)

Kritisk journalistikk?

NRK-sjef avfeier BBC-kritikk
propaganda-as.no 17.3.2006
NRK melder at BBC blir refset for å være for underholdende og kommersiell. NRKs kringkastingsdirektør, Kari Werner Øfsti, ser ikke noe kritikk.

Denne uka meldte NRKs mest anerkjente nyhetsprogram på radio, Dagsnytt 18, at den britiske regjeringen kritiserer BBC for å være for underholdende. Regjeringen la fram et forslag som skal begrense kanalen kommersielt. BBC har alltid vært NRKs ideal.

Sitert fra Dagsnytt 18 innebærer forslaget: "at BBC skal satse mer på kvalitet og mindre på underholdning og at de kommersielle aktivitetene skal begrenses." (...)

- Hagen: - NRK motarbeider Fr.p.

- Uakseptable råd
aftenposten.no 19.3.2006
- Totalt uakseptabelt! Slik reagerer likestillingsministeren på rådene Arbeiderpartiet har bestilt og fått fra retorikkekspert. (...)

Hagen: - NRK motarbeider Fr.p.
Carl I. Hagen mener Dagsrevyen redigeres ut fra en politisk motivasjon om å kjempe mot Fremskrittspartiets vekst.

- Vi er nødt til å avsløre hvordan makten ter seg. Fremskrittspartiet er nå blitt så stort at motkreftene i Arbeiderpartiets store nettverk reiser seg og mobiliserer mot oss, sa partiformannen til nesten 400 Fr.p.ere som i helgen er samlet til ideologi-kurs i Tønsberg.

- Bitch.
Hagen rettet skytset mot landets store hær av eksperter og synsere - og mot NRK. Han konstaterte at Dagsrevyen er det eneste riksdekkende medium som ikke har hatt innslag om rådene Arbeiderpartiet og Jens Stoltenberg fikk fra retorikkeksperten Jens E. Kjeldsen om hvordan de skal takle Siv Jensen i TV-debatter.

- Dagsrevyen har ikke nevnt at statsministeren fikk råd om hvordan han skulle opptre for å få Siv Jensen til å fremstå som en bitch. De store avisene og TV 2 har dekket saken grundig. Men ikke et pip i Dagsrevyen. Der prioriterte de heller det daglige treminutters negative innslaget om USA. Dette er avslørende for NRK, dette er ARK som vi kjente det før, sa Hagen.

Etterpå svarte han slik på et spørsmål om han virkelig mener Dagsrevyens prioriteringer er politisk motivert: - Ja, redigeringen av Dagsrevyen er politisk motivert. Bare se her i salen, hadde Arbeiderparti hatt ideologikurs med 370 sentrale partimedlemmer, ville NRK vært her hele tiden og sendt direkte.

- Useriøst.
Dagsrevysjef Grete Johnsen reagerer slik på angrepet: - Dette er så useriøst at det knapt er verdt å kommentere. Denne nyheten ble dekket i flere andre nyhetssendinger i NRK. Jeg vil ikke inn i noen retorikk med Hagen om dette, men vil si at han som leder for det som i øyeblikket er landets største parti, bør holde seg for god for denne typen useriøs skittkasting, sier Johnsen, og legger til at NRKi alle år har vært en svært viktig arena for Hagen.

- Frykter karrieren.
Hagen nøyde seg imidlertid ikke med å angripe NRK. Han advarte sterkt mot den økende bruken av eksperter i den offentlige debatten:

- I dag tør ikke sosialøkonomene si at Fremskrittspartiet har rett. Av hensyn til karrieren ved universiteter og i departementer må de holde seg inne med makten, med Arbeiderpartiet. Det norske folk lures til å tro at dette er nøytrale personer. Så viser det seg, som i saken med retorikkeksperten, at de er kjøpt og betalt, at de egentlig er Ap.-folk, tordnet Fr.p.-formannen. (...)

Nyhetsbyråer

Reuters øker inntektene
propaganda-as.no 23.2.2006
Nyhets- og finansbyrået Reuters har snudd en flerårig nedgang i inntektene.

Reuters skriver selv at byråets treårige kostnadskutt-program har gitt resultater,og at de har snudd fire år med inntektsnedgang.

Fjorårets omsetning økte tre prosent til 28,4 milliarder kroner (2,41 milliarder pund). Resultatet før skatt gikk imidlertid ned fra 4,7 milliarder i 2004 til 2,8 milliarder i fjor.

For første gang ga Reuters markedet en inntektsprognose for hele året. Selskapet forventer en omsetningsøkning på fem prosent for inneværende år.

Markedet var ikke overbevist: London-børsen sendte Reuters-aksjen rett ned etter resultatpresentasjonen. (...)

- Mediekritikk er medienes ansvar

Ansvaret for andres meninger
KNUT OLAV ÅMÅS, Debatt- og kronikkredaktør
aftenposten.no 6.4.2008
Hva innebærer det egentlig å utgi og trykke andres meninger? Det er en medierolle som det kan være vanskelig å gripe. Og nå tenker jeg ikke på det juridiske ansvaret, men på et bredere etisk ansvar.

Å publisere andre. Det hender rett som det er at leserne stiller meg som redaktør til ansvar for kronikker, debattinnlegg eller kommentarartikler fra våre mange eksterne spaltister, og stiller kritiske spørsmål:
- Hvordan kan dere trykke dette?
- Hvordan kan dere være enig i det denne skribenten hevder?
- Ser dere ikke hvilke følger denne meningsytringen kan få? (...)

– Viktig å gi prisen til Åmås
journalisten.no 25.12.2007
Sjefredaktøren i Nordlys mener at tildelingen av Den store journalistprisen til Aftenpostens debatt- og kronikkredaktør Knut Olav Åmås var et positivt håndslag til journalistikken.

Nordlys-redaktør Hans Kristian Amundsen håper prisen fikk mediefolk til å reflektere over sitt eget forhold til de fundamentale deler av journalistikken.

Journalisten har bedt norske mediefolk vurdere de største begivenhetene i bransjen, både i 2007 og framover. (...)

Da Goebbels gratulerte
JAN ERIK VOLD, Forfatter
aftenposten.no 11.12.2006
AFTENPOSTENS FORTID. I Norsk Presseforbunds jubileumsår 2010 blir et stort verk om norsk presses historie lagt frem. Kanskje Aftenposten innen den tid ville tjene på å åpne lokket på sin Goebbels-hengivenhet og andre koblinger til "Det nye Tyskland". (...)

"Aftenposten belyste aldri en sak fra flere sider. I sum ble det et monolittisk preg, som svekket beredskapen overfor nye impulser og ideer da det gjaldt som mest . . . Den erklærte viljen til å forstå det nye Tyskland, presentasjonsteknikk og fortolkning gjorde de borgerlige avisene til nyttige talerør" (Valaker: "Litt fascisme, hr. statsminister!", 1999). (...)

Mediekritikk er medienes ansvar
Arne Ruth i samtale med Knut Olav Åmås
samtiden.no 2003(1)
(...) Den kompakte, kollegiale samstemtheten er et alvorlig problem for mediekritikken. Den såkalte profesjonaliseringen av journalistikken har skapt en helt spesiell adferd når en stor sak rulles opp: En rekke medier raser av gårde i samme retning med et voldsomt trykk. Selvrefleksjonen over hva journalistikken gjør med menneskene som blir omtalt, kan da bli sterkt hemmet. Det samlede resultatet kan bli helt ute av proporsjoner. Massemediene må lære seg å bli vant til å bli kikket i kortene, og å få sin utøvelse av makt gransket virkelig kritisk. (...)

Skandinavias kjedeligste avis

Åmås: Hva kan være årsakene til dette trekket du mener å se i Aftenposten?

Ruth: Min hypotese er at Aftenposten har hatt og har en sterk, uforløst skyldfølelse for det som skjedde med avisen under andre verdenskrig. Dette har skapt en forsiktighet som i tiår etter tiår har gjort avisen til den kjedeligste og mest konvensjonsgjennomtrukne storavisen i Skandinavia. Først de siste ti år har avisen tatt et oppgjør med sin krigshistorie – et omfattende samarbeid med okkupasjonsmakten som blant annet resulterte i at Aftenposten lot Knut Hamsun trykke nekrologen over Adolf Hitler våren 1945. Det som fikk demningen til å briste, var Guri Hjeltnes’ bok Avisoppgjøret fra 1990. Hennes forskning brakte frem i dagen at Aftenposten i slutten av 1940-årene forhandlet frem en avtale med Justisdepartementet om å betale et erstatningsbeløp til staten for det avisen hadde tjent under krigen. Men det inngikk i avtalen at den skulle holdes hemmelig. Dermed ble spørsmålet om skyld lagt til handlingene. Da boken kom ut, ble Guri Hjeltnes intervjuet i Aftenposten. Det var et første tegn på forandring. Gjennomslaget kom så i 1997 da Hjeltnes ble invitert til å skrive en artikkel om Aftenpostens rolle under krigen. Det var den første heldekkende beskrivelsen av avisens skyld i egne spalter.

Avisen har kommet seg i kvalitet de siste ti årene. Det har skjedd en profesjonell frigjøring av Aftenposten. Men den har fremdeles en meget svak tradisjon for individuelle innspill som blir utgangspunkt for brede, uforutsigbare debatter. Aftenposten har stort potensial, men greier ikke å forløse det. (...)

- Juks, løgn og bedrag

Juks, løgn og bedrag
vg.no 12.2.2007
I stabelen nærmest kassen ligger den, boken om Se og Hørs journalistikk.

Metodene som brettes ut av Håvard Melnæs, står i grell kontrast til de journalistiske prinsipper som læres bort til vordende journalister oppe i lia. (...)

Etiske regler
Som besøkende sist uke på Høgskulen i Volda og dets tilbud innen journalistikk, er den store kontrasten iøynefallende mellom Melnæs verden og journalistikkutdanningens verden. Ja, mellom praksisen i Nordens største ukeblad, og redaksjonell og journalistisk praksis i den øvrige journalistikkens verden. Vi snakker om motpoler. (...)

Norske kjendiser presset av Se og Hør
aftenposten.no 10.2.2007
Flere norske kjendiser er blitt utsatt for Se og Hørs kombinasjon av bestikkelser og press, men mange vil ikke engang kommentere sitt forhold til ukebladet. (...)

- Se og Hør kastet ut annonsør

Se og Hør kastet ut annonsør
dn.no 5.8.2007
Sinte reaksjoner fra leserne fikk ukebladet til å si opp en lengre annonsekampanje. (...)

Leserne føler seg lurt
(...) Annonsen sier derimot ingenting om at du må bruke nesten tre tusen kroner på spørsmål for å ha mulighet til å vinne bilen eller noen av de andre mindre premiene. (...)

VG vil ikke sensurere
M-Quest har også hatt samme annonse på trykk i VG.

Men i Akersgata er det foreløpig ikke aktuelt å nekte videre annonsering av konkurransen, opplyser sjefredaktør i VG Bent Olufsen. (...)

- Et spørsmål om ytringsfrihet
Han mener at M-Quests rett til å annonsere for konkurransen er av prinsipiell karakter.

- Det er en del av ytringsfriheten å få lov til å annonsere for de produktene man tilbyr. I alle fall innenfor rimelighetens grenser. (...)

Skrev om selskapet selv
Når han får vite at for å vinne noe må en svare på 200 spørsmål til en samlet pris av 2800 kroner, blir han derimot mer betenkt.

- Det der høres ikke bra ut. Men hvis Forbrukerombudet mener noe om det må de henvende seg til oss, og det har de ikke gjort, sier han.

Et nærmest kuriøst poeng for VGs del er at avisen på redaksjonell plass for ikke lenge siden brukte stor plass på å omtale de mange bruddene på markedsføringsloven M-Quest står bak ifølge Forbrukerombudet.

- Det et uttrykk for at det ikke noen sammenheng mellom redaksjonen og annonseavdelingen i VG. Og det er jeg fornøyd med, sier sjefredaktør Bernt Olufsen. (...)

- Selvsensur dreper avsløringssaker

- Selvsensur dreper avsløringssaker
nrk.no 19.3.2008
- Norske medier bedriver selvsensur i saker som har med sikkerhetspolitikk eller norske utenrikspolitiske interesser å gjøre, mener generalsekretæren i Norsk redaktørforening, Nils Øy. (...)

- Fenomenet selvsensur er et vanskelig tema fordi du ikke kan bevise at det er selvsensur. Det finnes hundrevis av grunner til ikke å lage en story. Men hvis den reelle grunnen er selvsensur, så er vi inne på et problematisk område, sier Ottosen.

- Vil ikke skape ubehag
Han viser til en amerikansk undersøkelse der 25 prosent av de spurte forteller at de har droppet saker på grunn av selvsensur.

- De har droppet saker fordi det ville skape ubehageligheter overfor sine sjefer eller overfor viktige kilder, forteller Ottosen, og legger til:

- Det er ikke så rart hvis en redaksjon ikke følger opp en sak og en annen dropper saken. Men når alle lar være å følge opp en avsløringssak – da er det noe som ikke stemmer. (...)

- Byråd vil ha egen journalistbase

NRK lanserer imponerende CAR-prosjekt
njc.dk 25.9.2008 (Nordisk Journalistcenter)
I et av de største CAR-prosjektene i Norge noen gang har NRKs Brennpunktredaksjon kartlagt hvilke bånd over 11000 norske politikere har til næringslivet. (...)

Graveprosjektet har ikke blitt like godt mottatt av alle norske politikere. Og en av dem, byrådsleder Monica Mæland i Bergen, foreslår nå at det lages et tilsvarende register over journalister.

Det synes jeg er en svært god idé. Om vi krever denne type åpenhet av våre kilder må vi også kreve det av oss selv, som den maktfaktor vi er i samfunnet. (...)

Byråd vil ha egen journalistbase
nrk.no 25.9.2008
Byrådslederen i Bergen mener det bør opprettes en egen journalistbase på lik linje med maktbasen over politikere.

Denne uken lanserte NRK Brennpunkt sin egen Maktbase - med informasjon om over 11.000 norske politikere - og deres tilknyting til næringsliv og organisasjoner.

Nå mener byrådsleder Monica Mæland at det også bør opprettes en maktbase over journalister. (...)

- Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen

Frimurerne skjerper hemmeligholdet
vg.no 5.2.2010
Nå blir det ikke lenger mulig å se hvem av statskirkens prester som også er ridderprester i Den Norske Frimurerordenen. (...)

Avslører frimurernes ritualer
tv2nyhetene.no 9.10.2009
Frimurerne tok skjelett fra en kirkegård for å bruke hodeskaller og knokler i ritualene sine. (...)

Hvem er medlem i losjene der du bor, hvem sitter de sammen med og hvilke yrker har de? Finn det ut her (Listen er fra 2008) (...)

- Frimurerlosjen kan være farlig
nrk.no 9.10.2009
Det mener Roger Karsten Aase fra Trondheim, som har skrevet bok om sine 15 år som frimurer. (...)

Undersøker politiets losjepraksis
tv2nyhetene.no 29.10.2008
Spesialenheten for politisaker er koblet inn etter avsløringer på TV 2 om ulovlige tjenester mellom losjebrødre i politiet. (...)

Klikk her for å se listen over lensmenn og se resten av politilistene nederst i artikkelen. (...)

Klikk her for å se listen over politibetjenter
Klikk her for å se listen over politiførstebetjenter
Klikk her for å se listen over politiavdelingssjefer
Klikk her for å se listen over politioverbetjenter
Klikk her for å se listen over lensmenn
Klikk her for å se listen over politiinspektører
Klikk her for å se listen over politimestere (...)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

Mystikken oppheves
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Frimurerlosjen har alltid vært forbundet med mystikk, i motsetning til demokratiets åpenhet.

Tv2nyhetene.no offentliggjør i dag frimurerlosjen sin medlemsliste.
Listen er ikke hemmelig, men den har vært vanskelig tilgjengelig. Det gjør vi nå noe med. (...)

Åpenhet
Nettverk og vennetjenester kan lett komme i konflikt med demokratiets krav til åpenhet og rettferdig byråkratisk behandling.

En mulig usunn kobling mellom livet som bror og som et viktig samfunnsmedlem har gjort at norske dommere må opplyse medlemskap i brorskap som frimurerlosjen.

Ved å gjøre listene tilgjengelig gjør vi det lettere for alle å finne ut hvem som er med i losjen.

Sjekk hvem som er medlem av Frimurerlosjen her (...)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

Frimurerordenen
tv2nyhetene.no 26.10.2008
Det hemmelige brorskap

De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har.

Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». (...)

- Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter (- 400 leger samt et knippe legemiddelkonsulenter)

Brorskap mellom leger og legemiddelkonsulenter
dagensmedisin.no 30.10.2008
Blant frimurerne fins rundt fire hundre leger samt et knippe legemiddelkonsulenter. – Uproblematisk, sier frimurer og leder for Etisk råd i Legeforeningen, Trond Markestad.

Blant legene som klatrer i gradene i den omtalte frimurerlosjen, fins både overleger, kommuneleger og spesialister.

Også lederen for Legeforeningens etiske råd, Trond Markestad, er mangeårig frimurer.

Blir kjent – uansett
Markestad mener det er uproblematisk at eventuelle legemiddelkonsulenter har mulighet til å påvirke legene dersom de er «brødre».

– Jeg ser ikke noe problem med dette. I enhver forening blir man kjent med hverandre, og det er alltid en mulighet for forbindelser uansett hvilke foreninger en tilhører, sier Markestad til Dagens Medisin. (...)

- Forførte mediemålere

Sannhetens bønnetellere
dagbladet.no 17.1.2009
Kravet om nøytral og objektiv journalistikk er en hersketeknikk i maktas tjeneste, skriver John O. Egeland. (...)

DE SISTE DAGENE har vi sett noen eksempler på den nøytrale dyd i politikkens tjeneste. Fra sitt polstrede kontor i Stortinget angrep FrP-lederen Siv Jensen de to legene Mads Gilbert og Erik Fosse for deres manglende balanse i rapportene fra de blodstenkte operasjonsrommene i Gaza. Selv ordet sensur falt fra hennes lepper. Rett etter kom en slags rapport fra mediebyrået Retriever hvor det het at norske medier ikke er nøytrale i Gaza-dekningen. Metoden som førte til dette resultatet var like enkel som den var dum. Ifølge byråets medieanalytiker ble oppslag der det tas til orde for at en part har mer ansvar enn en annen, kategorisert som tendensiøs. (...)

Forførte mediemålere
Svein Anders Noer Lie - Stipendiat i filosofi Universitetet i Tromsø
dagbladet.no 16.1.2009
GAZA: Perspektivene på krigen i Gaza skal dekkes likt. En nøytral dekning av en sak vil uansett sak være rettferdig dekket hvis man «avbilder» partenes perspektiver i en 50/50 fordeling. Dette tas i alle fall for gitt i analysebyrået Retrievers gjennomgang av medieoppslagene om Gaza og videre i kulturnytts (NRK P2) dekning av denne saken. For det kan bare være ut i fra dette synet at Retriever har funnet det de kaller en skjevfordeling i dekningen av saken. Dette er i seg selv et perspektivert syn på saken som skyldes konfliktpartenes påvirkning. Ansvarlige israelske myndigheter og ulike proisraelske pressgrupper har hele tiden ført en intens kamp i vestlig opinion for å forskyve nøytralitetspunktet ved å angripe journalister og medier som etter deres mening forfordeler Israels lidelser og utsyn. (...)

Man kan dele israelernes frykt og engstelse og til og med støtte «deres sak» uten å dele deres persepsjon av hvordan problemene bør løses. Det er altså ikke slik at medieoppslag som implisitt ikke deler Israelernes løsning på konflikten er et medieoppslag som er forvrengt til fordel for fiendens perspektiv. Av og til er det på sin plass å tre ut av kampsonen og rett og slett se etter om meningsmotstanderen kanskje kan være reelt uenig i ens egne oppfatninger. Det kan finnes en mulighet for at motparten verken har ondsinnede, rasistiske eller feilinformerte motiver. På den annen side: Hva skulle Retriever ha målt da? (...)

- Pokergigant sponser Finn

Stopper ulovlige pokerannonser
na24.no 4.3.2009
Lotteritilsynet varsler bøter om ikke Finn og Sol stopper pokerannonser.

Pokerstars.net er en gratis spillside, men Lotteritilsynet har reagert på annonsene og mener de er markedsføring for det kommersielle pokernettstedet Pokerstars.com.

Har varslet vedtak
Det er ikke lov for norske medier å annonsere for andre pengespill enn det Norsk Tipping, Rikstoto og bingoarrangørene tilbyr. Lotteritilsynet varslet i forrige uke at annonsene så ulovlige ut og at de «høyst sannsynlig vil ta kontakt med Finn og be dem stoppe annonsen».

Nå har tilsynet skrevet brev til begge nettstedene og varslet om at de vil fatte vedtak om at annonsene er ulovlige. (...)

Pokergigant sponser Finn
na24.no 25.2.2009
Finn satser høyt. Men nå vil Lotteritilsynet se kortene.

Finn.no kjører nå annonser for selskapet Pokerstars. Annonsene kan være i strid med norsk lovgivning. (...)

- Ser ulovlig ut
- I utgangspunktet er det ikke ulovlig å annonsere for en gratis pokertjeneste, men det vi har sett en del eksempler på er at man lager nesten identiske sider hvor gratissiden fungerer som en rekrutteringsside for siden med et annet toppdomene. Dette ser ut som en rekrutteringsside for en side som det ikke er lov til å markedsføre i Norge, sier Lotteritilsynets kommunikasjonssjef Rune Timberlid til NA24 Propaganda. (...)

Stanser annonsen i dag
Økonomidirektør Frode Nordseth i Finn.no sier til NA24 Propaganda at de har fått brevet fra tilsynet og at de har besluttet å stanse annonsen nå.

- Vi tar av annonsen etter i dag. Vi ventet på Lotteritilsynets avgjørelse og selv om vi har fått en ukes frist for å fjerne annonsen, så trenger ikke vi det. Vi har informert kunden og annonsen har sin siste dag på våre sider i dag, sier Nordseth.

Han sier det blir opp til Pokerstars å eventuelt bestride avgjørelsen fra tilsynet. (...)

Lotteritilsynet vil stoppe Finn
na24.no 26.2.2009
Mener pokerannonse er «klart ulovlig». (...)

Lotteritilsynet var onsdag i kontakt med Finn.no og varslet at de vil fatte vedtak på at annonsen er ulovlig i Norge.

- Ikke annonse for pengespill
(...) Finn.no argumenterte i går for at siden de kjørte annonse for ikke var en pengespillside og dermed ikke var omfattet av forbudet mot å annonsere for andre enn de lovlige pengespillene her i landet. (...)

Pokerstars.com markedsfører seg som verdens største spillside for poker, mens Pokerstars.net ikke tilbyr pengespill, men bruker samme software og har nær identisk utforming som com-siden. (...)

- I virkeligheten er brevet koordinert og skrevet av PR-firmaet Burson-Marsteller, betalt av legemiddelfirmaet

Antibiotics don't cure colds, so why do patients think they do? (Antibiotika kurerer ikke forkjølelse, så hvorfor tror pasienter at de gjør det?)
guardian.co.uk 20.3.2010
Leger som nører opp under pasientpress skaper etterspørsel (Doctors who cave into patient pressure create demand)

Sist måned forslo regjeringen å tillate farmasøyter å erstatte forskrivninger av originallegemidler med generiske alternativer. Et protestbrev ble publisert i The Times, signert av en rekke pasientgrupper og eksperter, med positiv dekning i flyveblader. The Times rapporterte at "eksperter sier at plan om å bytte til billigere legemidler vil skade pasienter". De viste til og med til en case studie: "Pasienter som fikk Seroxat-kopier i stedet for originalen følte seg uvel innen to dager." (Last month the government proposed allowing pharmacists to substitute prescriptions for branded medicines with generic alternatives. A letter of protest appeared in the Times, signed by various patient groups and experts, with positive coverage in the broadsheets. "Plan to switch to cheaper medicines will harm patients, say experts," reported the Times. They even had a case study: "Patient given Seroxat substitute felt unwell within two days.")

Men lege Margaret McCartney, som har gjort en gravejobb, skriver i British Medical Journal: i virkeligheten er brevet koordinert og skrevet av PR-firmaet Burson-Marsteller, betalt av legemiddelfirmaet Norgine. Til tross for at det var Norgines virksomhetsleder Peter Martin, som hadde størst innflytelse på kampanjen, signerte han ikke brevet selv. På spørsmål om hvorfor, svarte han: "Der var ingen konspirasjon. Den oppriktige sannhet, den redelige sannhet, er at jeg tenkte at det å blande inn et legemiddelfirma på en måte ville gjøre budskapet litt mindre troverdig. (...) (But Margaret McCartney GP, writing in the British Medical Journal, has been digging: in fact the letter was coordinated and written by the PR company Burson-Marsteller, paid by the drug company Norgine. Norgine's chief operating officer, Peter Martin, despite being the major influence behind the campaign, did not sign the letter himself. Asked why not, he said: "There was no conspiracy. The frank truth, the honest truth, is that I thought that having a pharmaceutical company in there would sully the message somewhat.")

(Anm: Generic drugs: protest group was not quite what it seemed. BMJ 2010;340:c1514 (17 March).)

Diverse artikler

Krigsprofitørene slapp lett unna
aftenposten.no 7.5.2015
Mens «tyskertøser» ble straffet av mobben og NS-medlemmer måtte i fengsel, var det få og milde straffer for krigsprofitørene etter krigen.

«Industriforbundet er fullt beredt til å yde all bistand til det opbygningsarbeide hvis fremme må være alle gode nordmenns ønske og plikt», skrev Industriforbundets president Hans Horn.

«Gode nordmenn» ble et hurra-ord mot slutten av krigen og etter freden. Kanskje var Horn den første som brukte uttrykket under krigen. Problemet er bare at sitatet er fra oktober 1940, i et brev til nazi-statsråd Viljam Hagelin.

På vegne av norsk industri avla Horn en slags lojalitetserklæring. At forbundet tydelig anerkjente nazistene som landets lovlige myndigheter, ga grønt lys for at medlemmene kunne samarbeide med okkupantene. (…)

Betalte 100.000 kroner - var forberedt på langt mer
Høyesterett mente at man kunne inndra fortjenesten fra årene avisene hadde innsatt NS-redaktører og viderebrakte tysk propaganda. Den ganske lille Morgenposten ble brukt som prøvesak, og måtte betale 170.000 kroner. Aftenpostens eiere var forberedt på å måtte gi fra seg en god del av krigsfortjenesten. I møter med myndighetene antydet eierne at de var forberedt på at det dreide seg om et millionbeløp.

Men i 1949 inngikk de en hemmelig avtale om å betale bare 100.000 kroner. Det var overraskende lavt, og sannsynligvis var hemmeligholdet en forutsetning for at avtalen kunne gå gjennom. Adresseavisen betalte mest, og måtte ut med 600.000 kroner. (…)

Danske medier frarådes å betale kilder
aftenposten.no 9.5.2014
Danske Se og Hør melder at de dropper å betale tipshonorar så lenge etterforskningen pågår.

Avsløringene om at danske Se og Hør har betalt kilder for opplysninger blant annet om kjendisers kredittkortbruk, har fått danske medier til å revurdere sin praksis.

Avsløringene om danske Se og Hør fortsetter. Ukebladet skal ha kjøpt opplysninger om danske kjendisers bruk av kredittkort. Bladet har hatt kilder i flyselskaper som lekket opplysninger om kjente folks reiser og kilder på sykehus som blant annet sørget for at fotografene sto klar når gravide kjendiser kom til time for ultralyd.

Det danske ukebladet er nå politianmeldt av blant andre den danske skuespilleren Mads Mikkelsen. Både kongelig, politikere og andre kjendiser er blitt overvåket.

Les også: Betalingsselskapet Nets innrømmer lekkasjer til Se og Hør  

I den nye utgaven av Se og Hør som utgis torsdag, unnskylder ukebladets sjefredaktør tidligere tiders ufine metoder. Sjefredaktør Niels Pinborg sier bladet vil droppe betaling for kjendistips mens etterforskningen pågår.

Danske mediers utgiverorganisasjon fraråder nå mediene generelt å ta betalt for tips, skriver Politiken.

- Danske Medier vil ikke forby å betale kilder for opplysninger, men oppfordrer til å følge et norsk initiativ, som oppfordrer til ikke å betale kilder, skriver den danske avisen. (…)

(Anm: Tidligere Se og Hør-sjefer må i fengsel. Den tidligere sjefredaktøren i danske Se og Hør, Henrik Qvortrup, må sone tre måneder i fengsel for ulovlig overvåking av kjente personers kredittkortbruk. (…) På tiltalebenken satt tre tidligere redaktører og to journalister, samt en IT-operatør. Fem av dem ble kjent skyldige og dømt til fengsel da dommen falt i Glostrup tingrett torsdag. For tre av dem ble imidlertid hele dommen gjort betinget, dermed slipper de å sone. (dagsavisen.no 25.11.2016).)

Sjokkert over journalist-kartlegging
journalisten.no 21.3.2013
Medie-Norge reagerer på at en av Forsvarets tjenester, Etterretningsbataljonen, har kartlagt to VG-journalister ulovlig.

Det skriver VG Nett torsdag. Stortingets overvåkningsorgan for de hemmelige tjenestene (EOS-utvalget) har konkludert med at Hans Petter Aass, som nå jobber i Stavanger Aftenblad, og Rolf J. Widerøe har vært utsatt for ulovlig kartlegging.

Sjefredaktørene i de to avisene betegner kartleggingen som uhyrlig og som demokratisk problem.

Kritiske saker
På Forsvarets hjemmesider heter det at Etterretningsbataljonen "rekrutterer, selekterer og utdanner det best egnede personellet for tjenestegjøring i de ulike fagfelt for etterretningsstøtte til militære operasjoner i inn- og utland". Bataljonen har sete på Setermoen i Indre Troms.

Aas og Widerøe har de siste årene jobbet med flere kritiske saker og bokprosjekter om de hemmelige tjenestene i Norge. Ifølge VG Nett har EOS-utvalgets undersøkelser vist at Etterretningsbataljonen har en mappe i sitt datanettverk der det er lagret informasjon om de to journalistene. Informasjonen omfatter navn, bilde, utdanning og arbeidshistorikk. (...)

- Dette er ikke akseptabelt
na24.no 22.2.2013
NY SVEIS: Petter Pilgaard reklamerer for hårtransplantasjon (innfelt). Pressegeneral gir Petter Pilgaard strekk.

Ikke alle synes det er uproblematisk at NRJ-programleder Petter Pilgaard reklamerer for hårtransplantasjon.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener reklamen bryter med pressens egne etiske kjøreregler, nettopp fordi han er programleder.

Gråsoner
- Det er ikke tilfeldig at man har disse reglene, man skal skille journalistikk og butikk, sier Kokkvold til Nettavisen NA24.

- Han kan reklamere for redaksjonelt innhold, men der går grensen, fortsetter han.

Generalsekretæren viser til Vær Varsom-plakatens punkt om integritet og ansvar.

- Man ser at det er en del medarbeidere som ikke har faste avtaler som arbeider og opptrer i gråsoner, sier han. (...)

Britiske tabloidredaktører tiltales for avlytting
dn.no 24.7.2012
De to tidligere News of the World-redaktørene Rebekah Brooks og Andy Coulson vil bli tiltalt for avlytting, opplyser britiske påtalemyndigheter.

Avlyttingsskandalen har ført til en heftig debatt om de nære båndene mellom mediene, politiet og landets politikere. Tirsdag tok saken en ny, brå vending da det ble kjent at Brooks og Coulson vil bli tiltalt i saken.

Coulson har også vært pressesjef for Storbritannias statsminister David Cameron, mens Brooks har vært en av toppsjefene i Rupert Murdochs britiske mediekonsern News International.

– Sterke bevis
Begge er tiltalt for lovbrudd som skal være begått mens de var redaktører for den nå nedlagte tabloidavisen News of the World, mellom 2001 og 2006. Ytterligere seks andre som jobbet som journalister i avisen, vil bli tiltalt.

– Jeg har kommet fram til at bevismaterialet er sterkt nok til at det er grunn til å tro at de åtte kan bli dømt for et eller flere lovbrudd, sier Alison Levitt som er juridisk rådgiver for påtalemyndigheten. Maksimumsstraffen for avlyttingstiltalene er to års fengsel.

Falske forklaringer
News of the World ble brått nedlagt i juli i fjor, etter at det var avslørt at journalister i avisen hadde begått grove brudd på lover og presseetikk. Blant annet hadde de avlyttet eller forsøkt å avlytte telefonene og telefonsvarerne til kongelige, politikere og kjendiser. (...)

(Anm: Hun ble stemplet som skyldig, men frifunnet i tidenes største presse­skandale. Nå er Rebekah Brooks tilbake. (dagbladet.no 29.8.2015).)

(Anm: - Det jeg skal fortelle kommer til å sjokkere. Tidligere Murdoch-sikkerhetssjef varsler avsløringer etter at skandaleredaktør fikk tilbake jobben. (…) At Brooks fikk fortsette i jobben etter skandalen skal ha provosert Hanna så kraftig at han nå vil gå ut med informasjon om det han hevder er ulovlig praksis som han kom i kontakt med umiddelbart etter at han startet i jobben. Ifølge Hanna selv jobbet han tett med Brooks og andre topper. (dagbladet.no 5.9.2015).)

Har tapt 1,5 milliarder
aftenposten.no 10.5.2012
Bare advokatutgiftene har kostet Rupert Murdochs medieimperium 882 millioner kroner.

I juli 2011 ble det kjent at Storbritannias største avis News of the World skal ha hacket telefonsvarerne til krimofre og deres pårørende samt til pårørende til soldater drept i Afghanistan og Irak. Avisen ble lagt ned som følge av skandalen.

Skyhøye advokatutgifter
Hacking-avsløringen har rystet Rupert Murdochs medieimperium News Corp. Selskapets tredjekvartalsrapport viser at skandalen har kostet 1,5 milliarder kroner ($258), hvorav 882 millioner kroner har gått til advokatutgifter alene, skriver Bloomberg.

Videre er det brukt 91 millioner på forlik og 531 millioner på å legge ned skandaleavisen News of the World.

Men til tross for skandalen så leverer News Corp gode resultater på grunn av vekst i selskapets TV- og filmsegment. Resultatet steg med 47 prosent til 5,5 milliarder kroner. Mens den totale omsetningen økte med 1,8 prosent til 49 milliarder kroner. Dette er bedre enn forventningene. (...)

- Rupert Murdoch er ikke egnet til å lede et selskap
aftenposten.no 1.5.2012
Komiteen som har gransket avlyttingsskandalen rundt den nå nedlagte avisen News of the World, mener eieren av konsernet som eide avisen, Rupert Murdoch ikke er egnet til å lede et så stort selskap.

Kulturkomiteen i det britiske parlamentet som har gransket avlyttingsskandalen, mener Murdoch bevist har lukke øynene for den praksis avisens journalister har hatt.

Granskerne har avhørt en rekke journalister og redaktører, samt politfolk og advokater som har representert ofrene for telefonavlyttingsskandalen.

Komiteen skal ha vært splittet i sitt syn på den endelige versjonen av sin rapport. Høyresiden i Parlamentet mener rapporten har en politisk slagside, som de ikke kan stå inne for. (...)

Murdoch trekker seg
kampanje.no 1.3.2012
Mediearving James Murdoch går av som styreleder i skandalerammede News International.

Fjorårets avlyttingsskandale endte med nedleggelse av The News of the World. Krisen har ført til hoderulling i det Rupert Murdoch-eide aviskonsernet i Storbritannia og onsdag ble James Murdochs avgang som styreleder i News International koblet til den verste skandalen i medieimperiets historie.

Onsdag meldte eierselskapet News Corporation at James Murdoch har trukket seg som styreleder av datterselskapet News International, som utgir avisene Times og The Sun og som sto bak den nå nedlagte og skandalebefengte søndagavisen The News of the World.

James Murdoch er sønn av mediemogulen Rupert Murdoch, og begge har vært i hardt vær siden det ble avslørt at avisen News of the Worlddrev utstrakt overvåking og avlytting. Et stort antall kjendiser, politikere og ofre for forbrytelser skal ha fått telefonsvarerne sine avlyttet. (...

Inquiry Leader Says Murdoch Papers Paid Off British Officials
nytimes.com 27.2.2012
LONDON — The officer leading a police investigation into Rupert Murdoch’s British newspapers said on Monday that reporters and editors at The Sun tabloid had over the years paid hundreds of thousands of dollars for information not only to police officers but also to a “network of corrupted officials” in the military and the government.

The officer, Deputy Assistant Commissioner Sue Akers, said that e-mail records obtained by the police showed that there was a “culture at The Sun of illegal payments” that were authorized “at a very senior level within the newspaper” and involved “frequent and sometimes significant sums of money” paid to public officials in the Health Ministry and the prison service, among other agencies.

The testimony was a sharp new turn in a months-long judicial investigation of the behavior of Murdoch-owned and other newspapers, known as the Leveson inquiry. It detailed financial transactions that showed both the scale and the scope of alleged bribes, the covert nature of their payment and the seniority of newspaper executives accused of involvement. (...)

Fem The Sun-journalister pågrepet for bestikkelser
aftenposten.no 11.2.2012
Åtte personer ble lørdag pågrepet av britisk politi.

Rapport: Engelsk politi dekket over avlyttingskandale i ni år
Britiske kjendiser fikk millionerstatning etter avlyttingsskandale
Politimann arrestert for korrupsjon i London

I fjor ble avisen News of the World lagt ned etter avsløringene om ulovlig avlytting. Nå er også Storbritannias mestselgende avis The Sun også trukket inn i den omfattende skandalen som ryster Rupert Murdochs avisimperium.

Lørdag ble åtte personer pågrepet av politiet, melder Sky News. Disse er en politibetjent, en ansatt i det britiske forsvarsdepartementet, en ansatt i forsvaret og fem The Sun-journalister.

Journalistene i den Murdoch-eide avisen er mistenkt for å ha betalt de offentlig ansatte for opplysninger. Operasjonen var en del av korrupsjonsetterforskningen Operation Elveden, som ble sparket i gang etter News of the World-avsløringene. (...)

- Tony Blair er gudfar til Murdochs datter
vg.no 5.9.2011
GUDFAR: Storbritannias tidligere statsminister Tony Blair er ifølge Vogue gudfar til en av mediemogul Rupert Murdochs døtre.

Tidligere statsminister Tony Blair skal være gudfar til ett av de yngste barna til mediemogulen Rupert Murdoch.

Det reiser nye spørsmål om hvor tette bånd det har vært mellom Storbritannias politiske elite og Murdochs medieimperium. Avsløringen er å finne i et intervju med Murdochs kone Wendi Deng i den britiske utgaven av motemagasinet Vogue. Der hevdes det også at Blair var til stede da Murdoch og Dengs to døtre ble døpt ved elva Jordan i mars i fjor.

En talsmann for Blairs London-kontor vil ikke kommentere opplysningene. Det vil heller ikke en talskvinne for News Corporation, ett av Murdochs selskaper.

Men kilder med nære forbindelser til News Corp bekrefter overfor nyhetsbyrået AFP at Blair er gudfar til ni år gamle Grace. En kilde som kjenner Blair, bekrefter også at historien stemmer. (...)

- Murdochs imperium har ført til maktmisbruk
e24.no 29.7.2011
MENER MURDUCHS MAKT ER FARLIG: Labour-leder Ed Miliband under en spørretime i det Britiske Underhuset. Miliband ønsker å lovregulere enkeltpersoners eierskap i mediebedrifter i kjøklvannet av avlyttingsskandalen.

- Murdochs imperium har ført til maktmisbruk

Labour-leder Ed Miliband vil begrense enkeltpersoners eierskap i mediebedrifter i kjølvannet av avlyttingsskandalen.

– Jeg mener dette er usunt siden en slik mengde makt i hendene på én person åpenbart har ført til maktmisbruk i organisasjonen hans, sier Miliband.

Miliband påpeker at Murdoch kontrollerer 20 prosent av det britiske avismarkedet, i et intervju med avisa The Observer. I tillegg eier hans selskap News Corporation 39 prosent av aksjene i TV-giganten BSkyB.

Han mener Murdoch representerer en form for maktkonsentrasjon som er farlig, dersom målet er å unngå misbruk av makt.

Labour-lederen mener det må innføres nye regler som begrenser enkeltpersoners eierandeler i mediebedrifter i Storbritannia. (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

Vil ha ny medieeierskapslov
kampanje.no 22.7.2008
Et regjeringsskifte neste høst kan åpne for en ny medieeierskapslov.

Under Bondevik 2-regjeringen ble det fastsatt i medieeierskapsloven at den øvre grense for én aktørs kontroll i et mediemarked skulle være 40 prosent av samlet opplagstall, seertall eller lyttertall. (...) Arbeiderpartiet reviderte dette standpunktet allerede året etter, og den sittende Stoltenberg-regjeringen har fastsatt den øvre grensen til 33 prosent. Dette er begrunnet med at man ønsker å motvirke for sterk eier- og maktkonsentrasjon i mediene. (...)

- Meningsløst
Med en blå regjering fra neste høst, vil den øvre grensen for medieeierskap raskt kunne skyves oppover. De to partiene ønsker ikke særregler som regulerer mediebransjen.

- La oss bruke konkurranseloven og konkurransemyndighetene til å bestemme dette, det fungerer godt på andre områder. En stor eier med kontroll over 80 prosent av mediene ville selvfølgelig ikke være gunstig, men å diskutere om man kan eie 35 prosent blir meningsløst. Loven har for eksempel ført til at utenlandske aktører (Mecom, journ. anm.) har kjøpte Orklas mediedivisjon. Jeg tror vi har samme mål som Høyre og vil finne en enighet med dem på dette området, sier Knudsen. (...)

Thommessen i Høyre er langt på vei enig med Knudsen, men går litt mer forsiktig fram. (...)

- Minst like interessant som å telle opplag, er det å se på hvor store deler av markedet en aktør dominerer. Vi ønsker oss et regelverk som i større grad er knyttet opp mot annonseomfanget i de enkelte medier, sier han. (...)

Kaller påstander om korrupsjon skitten PR
aftenposten.no 7.6.2011
En av eierne av den litauiske avisen Respublika kaller Aftenpostens artikkel om korrupsjon i mediene i Litauen for «skitten PR» og «elendig journalistikk».

I hele går forsøkte Aftenposten å få kommentarer til den Wikileaks- lekkede ambassadeposten fra den amerikanske ambassaden i Vilnius, der det blir hevdet at avisen Respublika er en del av en korrupt litauisk presse.

Ifølge et notat ambassaden sendte hjem til Washington i september 2007, risikerer vestlige bedrifter som ikke er med på dansen represalier.

I dokumentet blir det beskrevet i detalj hvordan storavisen Respublika og flere andre litauiske medier selger positiv omtale og tar betalt for å droppe kritisk journalistikk. Det hevdes også at Respublikas eier og sjefredaktør, Vitas Tomkus, forsøkte å presse den lokale ledelsen for legemiddelgiganten Pfizer til å betale 400 000 dollar, for å knuse konkurrentene på legemiddelmarkedet i Litauen.

Da Pfizer-ledelsen ikke ville gå med på noe slikt, endte det med at avisen trykket en serie negative artikler om selskapet. (...)

Kjent journalist intervjuet døde mennesker
na24.no 18.5.2011
Journalistskandale ryster Danmark.

Journalist, analytiker og kommentator Mads Qvortrup har blitt midtpunktet i en skandale av de sjeldne.

Frem til mai 2009 jobbet Qvortrup som Dagbladet Informations korrespondent i England.

I denne stillingen skal han blant annet ha skrevet artikler, hvor to av kildene har vist seg å være døde, da han angivelig intervjuet dem. I flere andre tilfeller avviser kildene at de har snakket med Qvortrup, ifølge danske Journalisten.

- Jeg har gjort en rekke feil. Det beklager jeg og det tar jeg på min kappe. Jeg er ikke utdannet journalist, men akademiker og jeg fant ut i den perioden at den skrevne journalistikk ikke er min sterke side, og jeg tok konsekvensen og sa opp min jobb hos Information, sier han til Journalisten. (...)

Norsk skandale-journalist
For noen år siden ble noe liknende avdekket her hjemme.

Da kom det frem at den norske journalisten Bjørn Benkow fabrikkerte intervjuer med blant annet Bill Gates, Tom Cruise, Oprah Winfrey og Michael Schumacher. Dagbladet, Jyllands-Posten og Aftonbladet kjøpte og publiserte noen av artiklene til Benkow.

- Svaret er ikke sort-hvitt. Jeg har truffet og snakket med disse verdenscelebritetene. Men omstendigheter og tidsrom har ikke alltid vært som skrevet, skrev han da i en pressemelding. (...)

(Anm: Disse journalistene har også jukset. I helgen ble det klart at hovedsaken i DN Magasinet på lørdag var plagiert av journalisten Daniel G. Butenschøn. Her er noen flere journalister som også har jukset. (nrk.no 28.7.2015).)

(Anm: Butenschøns Tinius-jobb i fare. Var i ferd med å bli ansatt da plagiatsaken dukket opp.  Mandag ble det kjent at mangeårig featurejournalist i Dagens Næringsliv, Daniel Butenschøn, hadde jukset med sitater i en omfattende reportasje i avisen sist lørdag. (journalisten.no 27.7.2015).)

(Anm: Illeluktende fra DN. JUKS: Daniel G. Butenschøn innrømmer juks for andre gang. Han bør gås etter i sømmene, skriver Aksel Braanen Sterri.  Hensynet til pressens troverdighet krever at juks får konsekvenser. (…) Kontrasten er stor til hvordan de behandler juksere i engelskspråklige land. Da de to stjernejournalistene Johann Hari og Jonah Lehrer ble tatt for plagiering og sitatjuks i 2011 og 2012, var oppstandelsen enorm. Begge er i dag ferdige som journalister. (dagbladet.no 27.7.2015).)

Etterretningssjef må svare for mediespionasje
tv2nyhetene.no 3.11.2010
Frankrikes president Nicolas Sarkozy skal ha oppfordret etterretningstjenesten til å holde øye med landets journalister. Det får opposisjonen til å se rødt. (...)

Ifølge avisen skal Sarkozy personlig ha bedt Squarcini om å holde øye med journalister. Etterretningssjefen skal deretter ha rekruttert en stab bestående av tidligere agenter til å håndtere saken.

– Det som blir avslørt, er svært alvorlig, sier Marie-Pierre de la Gontrie, sosialistenes justispolitiske talsperson.

– Dette må vi komme til bunns i. Mistanker er veldig giftige i et demokrati, sier hun.

De grønne krever at en uavhengig komité skal granske saken. (©NTB)

Obama kritiserer Fox News
journalisten.no 29.9.2010
Presidenten mener nyhetskanalen er destruktiv.

Fox News har siden starten for snart 14 år siden sympatisert med høyresiden i amerikansk politikk. Kanalens profiler har fremmet sine politiske oppfatninger i nyhetssendingene, noe som er blitt analysert i boken «What Liberal Media?»av Eric Alterman og filmen «Outfoxed» av Robert Greenwald.

Nå deler president Barack Obama sine tanker om USAs største og kanskje mektigste nyhetskanal. I et intervju med Rolling Stone Magazine får presidenten spørsmål om hva han mener om Fox og om den er en god institusjon for USA og demokratiet. Spørsmålet får presidenten til å le og svare at han som president skal verne om den amerikanske grunnloven, og at en del av den er ytringsfriheten.

– Vi har en tradisjon i dette landet at mediene ofte er meningsbasert. Den gylne tid da de var objektive var en liten glipe i vår historie, svarer han og viser til at før den objektive journalistikken, brukte aviseiere som Hearst mediekanalene sine til å promotere egne synspunkter og interesser. (...)

Ødeleggende
– Jeg tror Fox er en del av en tradisjon som har veldig tydelige, udiskutable synspunkter. Det er meninger jeg er uenig i, og det er synspunkter jeg tror i det lange løp er ødeleggende for veksten til et land med en livfull mellomklasse og som konkurrerer i verden, sier presidenten.

Obama legger til at som et økonomisk foretak, har Fox News vært en stor suksess. Og at han mistenker at det nettopp dette har vært Rupert Murdochs fremste fokus for kanalen. (...)

Journalismen var svår för Sahlin
Roland Poirier Martinsson är författare och filosof. Han leder Timbro medieinstitut.
svd.se 22.9.2010
När man lägger kakel är ögonmåttet bästa sättet att få raka fogar. Mäter man med linjal blir det snett, men ögat är så fint att vi ser avvikelser på bråkdelar av millimetrar.

Likadant när man granskar medier. Efter att ha läst en tidning kan man vara säker på att den lutar åt vissa bestämda åsikter, men försöker man mäta – räkna artiklar, ord och vinklar – slutar det oftast med att inget mönster urskiljs. Favoritexemplet är Fox News, som man bara behöver titta på i en minut för att se att kanalen uttrycker republikanernas hållning. Ändå ligger den i topp i kvantitativa mätningar av objektivitet, vilket givetvis retar gallfeber på CNN, ABC News, NBC News och CBS News, som är subtilare i sin demokratiska propaganda. (...)

Kvalitetssmell i NRK
journalisten.no 22.9.2010
Betydelig dårligere resultat enn resten av journalistbransjen.

TNS Gallup har på vegne av Norsk Redaktørforening og Norsk Journalistlag gjennomført en egen kvalitetsundersøkelse på linje med NJs kvalitetsundersøkelse. Det står ikke så godt til med den lisensfinansierte journalistikken, skal man tro resultatet av spørreundersøkelsen. (...)

Her er noen enkeltfunn som er gjort:

* Mens gjennomsnittsjournalisten i Norge produserer 11 saker i løpet av en arbeidsuke, er tallet for NRK nede i 9,3 saker. Marienlyst er den av NRKs tre divisjoner (distrikt og Sami) som har lavest produksjon med 7,3 saker. I motsatt ende er distriktsdivisjonen med 11,3 saker.

* Journalistene i NRK lager også færre saker basert på egne ideer og kilder enn snittet på 47 prosent av journaliststanden. I NRK er tilsvarende tall 42 prosent.

* 9,2 prosent av NRKs redaksjonelle produkter mangler opplysninger fra vesentlige og relevante kilder. Det er bedre enn den øvrige journaliststanden hvor 12,8 prosent av innholdet har slike mangler.

* I journaliststanden i Norge oppleves 4,4 prosent av det journalistiske innholdet de har levert som i strid med Vær varsom-plakaten, i NRK er tilsvarende tall 5,3 prosent.

* Mens hver fjerde norske journalist mener det redaksjonelle innholdet har økt, samtidig som redaksjonen er nedbemannet, mener annenhver NRK-journalist det samme. (...)

Ukritisk reklame fra produsenter
FREDRIK SCHJESVOLD - lege, Diakonhjemmet sykehus
aftenposten.no 12.7.2010

Som fornøyd leser var det trist å se Aftenpostens forside 27. juni. I stedet for en kritisk tilnærming til en ny test fra en kommersiell aktør, fremstår Aftenposten som en reklameannonse rettet mot allmuen: Blodprøven skal si hvem som tåler å leve usunt. Problemet er bare at prøven sier ikke noe om dette. Den sier i likhet med flere andre prøver noe om betennelsesnivået i kroppen. At økte verdier av slike prøver kan tyde på ikke-erkjent sykdom, er ikke noe nytt.

Aftenposten har med uttalelser fra ledende eksperter i både Danmark og Norge, begge med skepsis til at prøven kan brukes som produsenten skisserer. Likevel gjenspeiles produsentens syn i forsiden og overskriftene. Hvorfor er det slik at Aftenposten vektlegger reklame fra produsenten sterkere enn skepsis fra nøytrale fagfolk? Hvor er Aftenpostens kritiske evne i møte med et felt med sterke kommersielle interesser? Inne i avisen sies det at «Testen kan si hvilken livsstil du tåler». Dette er en påstand ikke engang produsenten på deres egen hjemmeside står inne for. Hvordan kan det da ende opp i en overskrift i en seriøs avis? (...)

Bringing the FDA's Information to Market (Formidling av FDAs informasjon til markedet)
Arch Intern Med. 2009;169(21):1985-1987 (November 23)
Here is a challenge: Imagine you are asked to turn a new prescription drug into a blockbuster. The drug is approved by the US Food and Drug Administration (FDA) to treat arthritis pain. That is good news because the arthritis market is huge. But you face some big challenges. First, there are several over-the-counter drugs available that treat pain equally well and at one-fiftieth of the cost. Your only comparative advantage is that your drug causes less gastrointestinal tract (GI) bleeding than other arthritis pain medicines. But this reduction is not very big and only applies to a very small slice (probably <5%) of the market—people at high risk for GI bleeding. And, oh yes, your drug may triple the chance of myocardial infarction.

Do you think you could get physicians to prescribe your drug to over 20 million Americans? Could you achieve over $2 billion in annual sales? Well, the makers of Vioxx (Merck & Co Inc, Whitehouse Station, New Jersey) did just that—until the drug was pulled from the market.

Ross et al show how a cumulative meta-analysis might have led the FDA to halt sales of Vioxx in 2001, 3 years before Merck voluntarily stopped selling it. Doing so might have prevented thousands of myocardial infarctions. We applaud this study and hope that independent investigators will apply the same methods to other drugs to help answer important safety questions. But the article left us wondering, just how did Vioxx get so big and stay so big for so long?

-Vioxx-historien fremhever virkelig forskjellen mellom markedsføring og informasjon. Dersom leger og pasienter hadde hatt fakta hadde de hatt behov for en alkymist for å gjøre denne gråstein til gull, ikke en markedsføringsavdeling. (The Vioxx story really highlights the difference between marketing and informing. If physicians and patients had had the facts, it would have taken an alchemist, not a marketing department, to turn this lemon into gold.)

The problem is that when it comes to prescription drugs, a lot more effort goes into marketing than informing. It has been estimated that drug companies spend $30 billion to $50 billion a year on drug promotion (advertising, detailing visits, free samples, and other promotion techniques).1 That means that the industry can really get its message out. (...)

Se og Hør fikk 350 000 kr. i bot
dagbladet.no 6.10.2009
Bidro til å holde Ole Christian Bach skjult for politiet.

Økokrim har gitt Se og Hør et forelegg på 350.000 kroner.

Bagrunnen er at kjendisblandet skal ha bidratt økonimisk til at Ole Christian Bach kunne holde seg på flukt, etter at han var etterlyst av Økokrim i 2005.

Førstestatsadvokat Elisabeth Roscher i Økokrim sier til Dagbladet at foreleggsstraffen også omfatter uriktig bokføring. (...)

Nettavisen-journalist dømt for ulovlig innsidehandel
nettavisen.no 25.8.2009
Dømt til å sone fire måneder i fengsel. (...)

Journalisten var også tiltalt for ulovlig innsidehandel i forbindelse med at han i januar 2006 solgte sine aksjer i Det Norske Oljeselskap (DNO) før Nettavisen publiserte en negativ artikkel om selskapet. Gulbrandsen ble frikjent for dette. (...)

Kan ha avlyttet 3.000
dn.no 11.7.2009
The News of the World har brukt skitne metoder for å grave frem saker.

The Guardian avslørte nylig at News of the World har brukt skitne metoder for å informasjon.

Så mange som 2.000 til 3.000 personer kan ha blitt avlyttet.
Guardian har avslørt avlyttingen ved hjelp av en politikilde, skriver VG. (...)

- Britiske journalister avlyttet ministre
aftenposten.no 9.7.2009
Rupert Murdoch - uten tvil en av de mektigste i medieverden - skal ha betalt store summer for å unngå at bevisene mot journalistene kommer for retten.

Taushet kan kjøpes, i hvert fall for mediemogulen Rupert Murdoch, den mektige eieren av mediekonglomeratet News Corporation, som kontrollerer mange av verdens viktigste nyhetsmedier.

Murdoch betalte onsdag nærmere 10,4 millioner for å unngå søksmål mot journalister i tre britiske aviser selskapet hans kontrollerer. (...)

New group aims to detect misuse of statistics by government and media (Ny gruppe har som målsetting å påvise statens og medienes misbruk av statistikk)
BMJ 2009;338:b2469 (18 June)
Published 2009, doi:10.1136/bmj.b2469
A new group that aims to detect and highlight the misuse of statistics was launched on 18 June to help promote the public’s confidence in statistical information.

Straight Statistics, which is supported by a grant from the Nuffield Foundation, will encourage the appropriate use of statistical data by a range of establishments, including the government and the media. It will report its findings on its website (www.straightstatistics.org) and promote its work through reports and conferences.

Together with the charity Sense about Science, which promotes good science among the public, the group is also producing a booklet, Making Sense of Statistics, which will be available in September. It is also supporting the establishment of an all party parliamentary group on statistics. (...)

INNSIDESAKEN MOT JOURNALIST
- Jeg ble bedt om å pleie toppmegler

e24.no 3.6.2009
Innsidetiltalte Thomas Gulbrandsen sier journalistkollegaene ba ham om å pleie forholdet til den tidligere Pareto-stjernen Per Robert Jacobsen tett.

- Nettavisen ønsket å få ut mer av min relasjon til Per Robert Jacobsen. Journalistene i avisen ville at jeg skulle pleie forholdet mitt til ham, sier innsidetiltalte Thomas Gulbrandsen (35) i Oslo tingrett.

Onsdag morgen var det Thomas Gulbrandsens tur til å forklare seg for Oslo tingrett, og 35-åringen ble i detalj utspurt om hans forhold til den tidligere Pareto-megleren Per Robert Jacobsen.

Den tidligere utgavesjefen i NA24 og hans far Hallvard er tiltalt for ulovlig innsidehandel med DNO-aksjer.

I innsidesaken er også Jacobsen siktet for de samme forholdene. (...)

Hvem kan redde utenriksjournalistikken?
Henrik Thune
aftenposten.no 8.5.2009
- Statsviter og forsker ved Norsk Utenrikspolitisk Institutt. Kommentar
Utenriksjournalistikken er det norske samfunnets lyttepost i verden. Nå er denne lytteposten truet. (...)

Et demokratisk problem.
Nå kan man naturligvis si, hvis man er medieeier eller ansvarlig redaktør, at dette ikke stemmer. «Vi er bedre enn noen gang,» kan man si, for det sier man jo ofte. Men det vil antagelig være en tilsnikelse, i alle fall ifølge mange av utenriksjournalistene selv. I forbindelse med et forskningsprosjekt har jeg intervjuet flere titalls utenriksjournalister. De fleste sier det samme; at det er vanskeligere å gjøre en tilfredsstillende jobb, og at rommet for fordypning og faglig spesialisering, for den neste generasjonen, er minimalt. (...)

Langer ut mot finansekspertene
na24.no 14.5.2009
- Svarer på ting de ikke kan noe om, mener pressegeneral.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener journalistene er for lite kritiske når de henter inn kommentarer fra ulike finanseksperter.

Han hevder det også ble gjort for slett journalistisk arbeid før finanskrisen var et faktum.

Tette bånd
- I mange land har pressen blitt kritisert for at det har vært for tette bånd mellom journalistene og ekspertene. Ekspertene fra bankene og finansinstitusjonene slapp for lett til, sier Kokkvold til NA24 Propaganda. (...)

– I ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel
mediekritikk.no 9.5.2009
Den norske utenriksjournalistikken får en stemoderlig behandlig, hevder NUPI-forsker.

Norsk utenrikspolitiskutenriksjournalistikk er i ferd med å forvitre, skriver NUPI-forsker Henrik Thune i en kommentar i Aftenposten. Han mener det nå kun er NRK og Aftenposten som har brede utenriksredaksjoner.

«Midt i en tid da livene våre leves mer og mer globalt, akkurat da, er det at norske mediebedrifter er i ferd med å vinke sitt utenriksjournalistiske mandat farvel. I stedet gjør man det man gjør når penger skal spares i media. Man ber journalistene sitte hjemme i redaksjonen og klippe saker fra internasjonale nyhetsbyråer. (...)

Fiaskoblad må punge ut
na24.no 6.3.2009
Memo og Moody dømt til å betale.

Striden dreide seg om bruken av et forsidebilde av Ahmad Youssef El Youssef i første utgave av Memo i 2006.

Bildet ble tatt under en demonstrasjon etter publiseringen av Muhammed-tegningene, og ble senere benyttet på forsiden av Memo under overskriften «Frykter sosial bombe».

El Youssef krevde oppreisning, og det nå oppløste Magasinforlaget AS er dømt til å betale 100.000 kroner i oppreisning til den avbildede. Tidligere Memo-redaktør Kristine Moody må ut med 20.000 i oppreisning. (...)

- Schibsted ikke lenger like trygg
kampanje.no 3.3.2009
Kritikere slår sprekker i glansbildet av Schibsted som god og trygg medieeier.

I årevis er Schibsted blitt oppfattet som en trygg havn for både ansatte og investorer. Men etter at det ble kjent at Schibsted skal gjennomføre milliardkutt og nedbemanning, og aksjekursen er på sitt laveste nivå siden januar 1993, er ikke omtalen like positiv.

- Mange investorer vil av flere grunner oppleve Schibsted som mindre trygt og mer usikkert i dag enn for ti år siden, sier medieanalytiker Henrik Schulz i Argo Securities til Dagbladet. (...)

Glaxo brings in James Murdoch
guardian.co.uk 3.2.2009
James Murdoch has been appointed a non-executive director at the pharmaceutical company GlaxoSmithKline.

Murdoch, the chairman and chief executive of News Corporation Europe and Asia, and chairman of BSkyB, starts in the £75,000-a-year post on 20 May.

He will serve as a member of GSK's corporate responsibility committee, where he will help to review "external issues that might have the potential for serious impact upon the group's business and reputation".

"I am delighted to welcome James to the board of GSK," said Glaxo's chairman, Sir Christopher Gent, the former Vodafone chief executive. "His experience of global business, marketing and communications will bring a unique and alternative perspective to the board. (...)

- Mer tøv og flere feil
kampanje.no 24.2.2009
Oslojournalistene mener kvaliteten på norske medier er blitt dårligere. Aftenposten-redaktør er uenig.

Seks av ti journalister i Oslo mener kvaliteten på norsk journalistikk generelt er dårligere enn for to år siden. Det viser en undersøkelse hvor 800 medlemmer i Oslo journalistklubb har deltatt i. Økt arbeidspress, frykt for å miste jobben og fremtidspessimisme preger svarene, skriver Dagens Næringsliv.

Konstituert sjefredaktør Hilde Haugsgjerd i Aftenposten er uenig i journalistenes vurdering av kvaliteten på norske medier.

- Jeg er forundret over svarene, men tror det gjenspeiler at journalistene er usikre og redde og påvirket av spareprogrammer og nedbemanning, sier hun til DN.

Ivar Rusdal, leder i Mediebedriftenes Landsforening, er også uenig i at kvaliteten er svekket. (...)

– Byttet krefthistorie mot oppslag
dn.no 21.2.2009
Mannen bak Storåsfestivalen, Sveinung Sundli, sier at han ga VG en eksklusiv historie om at han var rammet av testikkelkreft mot at avisen senere trykket Storås-stoff.

I lørdagens utgave av Adresseavisen forteller Sundli at han bruker media aktivt for å få publisitet og at det i dette tilfellet dreide seg om en avtale.
Sundli, tidligere medlem av bandet Gåte, sto fram med kreftsykdommen sommeren 2007.

– Det var en hestehandel. De fikk historien om testikkelkreften, hvis de lovet å se på muligheten for å få Storås-stoff på trykk, sier Sundli til avisen. (...)

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, er sterkt kritisk til opplysningene Sundli kommer med.

– Dersom disse opplysningene stemmer, bør VG beklage det hele, sier Kokkvold.

Om en slik byttehandel har funnet sted, bryter den mot Vær Varsom-plakaten, Tekstreklame-plakaten og VGs interne regler, mener han.

– Hvis dette stemmer, overrasker det meg. VG pleier å være nøyere enn andre, påpeker Kokkvold. (©NTB)

Alle må gjøre litt. Avisene også.
Ingeborg Gjærum - Natur og Ungdom
dagbladet.no 19.2.2009
Slår redaktørene av det kritiske søkelyset når de blar opp på annonsesidene, spør Ingeborg Gjærum i Natur og Ungdom.

«Alle må gjøre litt. Vi må gjøre litt mer.» Med dette slagordet, flytende melkekartonger og småsamlere ville StatoilHydros overbevise oss om selskapets miljøengasjement. I alle landets store aviser var de på plass. Natur og Ungdom var neppe de eneste som satte morgenkaffen i halsen en augustmorgen i fjor da StatoilHydro rullet ut sin nye reklamekampanje. (...)

Var det virkelig ingen av redaktørene som kvapp til da de så selskapets annonser over helsider i deres aviser? Å hindre ulovlig markedsføring, må være et felles ansvar. Når selskaper og produkter som bidrar til farlige klimaendringer, forsøker å tegne et bilde av seg selv som miljøhelter, bør medienes kritiske sans slå inn. På annonsesidene er det ingen plass til kritiske spørsmål eller faktaopplysninger. (...)

Vil svarteliste "ulydige" journalister
hegnar.no 13.2.2009
Kinesiske journalister som bryter myndighetenes regler for hva de kan rapportere om, risikerer nå å bli satt på en ny svarteliste.

Dermed strammer makthaverne grepet om mediene enda mer, skriver The Guardian. Statskontrollerte medier i Kina melder at myndighetene vil bygge opp en ny database over mediefolk «med dårlig rulleblad». Folk på listen kan bli fratatt sine pressekort og dermed muligheten til å jobbe, het det på den britiske avisens nettsider fredag.

– De som står på denne listen, vil få begrenset sin adgang til å skrive og redigere, sier Li Dongdong, som er nestsjef for Kinas presse- og publiseringsdirektorat.

Kinesiske journalister er tidligere blitt fengslet for å drive pågående journalistikk rundt spørsmål som korrupsjon på regjeringsnivå eller i privat sektor. Samtidig er det et faktum at enkelte mediefolk i Kina lar seg «smøre», skriver nyhetsbyrået AP. (...)

Papiravisens snarlige død?
Kåre Valebrokk - Spaltist i Aftenposten
aftenposten.no 8.2.2009
Det vekker naturlig nok oppsikt at Schibsteds konsernsjef, Kjell Aamot, spår at den betalte papiravis vil være død innen 20 år. Han er ikke den første som sier det. Heller ikke den siste. (...)

Uhyggelig tydelig.
Papiravisenes største problem er konkurransen fra deres egne nettaviser. Det ble uhyggelig tydelig etterhvert som finanskrisen utviklet seg. For alle som ønsket å holde seg godt oppdatert, falt avisene totalt igjennom. Tingene skjedde for raskt til at avisdeskene, trykkeriene, transportørene og avisbudene kunne holde følge. Dagen i dag er i så måte illustrerende. Når Kristin Halvorsens nye kraftpakke legges frem, kommer nettavisene til å beherske nyhetsbildet alene. Men det er bare halve bildet. (...)

I overgangen fra brukerbetalt til annonsørbetalt innhold flyttes makten over innholdet gradvis over fra brukerne til annonsørene. Og annonsører gir ikke ved dørene. De vil ha valuta for annonsekronene. Jeg er ikke et øyeblikk i tvil om at det kommer til å bli vanskeligere å opprettholde journalistisk kvalitet og redaksjonell uavhengighet i en verden hvor det er annonsørene som betaler redaktørenes og journalistenes lønninger, enn det er i en verden hvor brukerne tar halve regningen. (...)

Israel betaler rekorderstatning til drept fotograf
aftenposten.no 3.2.2009
Journalisten James Miller fotografter i Rafah på Gazastripen i april 2003. (...)

15 millioner kroner
Israelske og britiske medier melder at det nå er inngått forlik i saken, der Israel har gått med på å betale drøyt 15 millioner kroner i erstatning til Millers etterlatte.

En talsmann for det israelske utenriksdepartementet bekrefter at erstatningsbeløpet er i den størrelsesorden, men understreker at utbetalingen ikke på noen måte må sees som en erkjennelse av skyld.

Israel har aldri tidligere betalt så mye i erstatning etter drap på utenlandske statsborgere, og både kameramannens familie og britiske myndigheter er fornøyde. (...)

Redaktørens siste stikk
aftenposten.no 21.1.2009
DRAP PÅ JOURNALIST. (...)

HAN GIKK INN I DØDEN med åpne øyne, men uten skuddsikker vest. Som redaktør for en av Sri Lankas viktigste aviser, The Sunday Leader, hadde Lasantha Wickramatunga i en årrekke vært en torn i poten på landets regjering. Han avslørte korrupsjon, kritiserte den blodige krigen mot Tamiltigrene og forsvarte de forsvarsløse. (...)

Lasantha Wickramatunga skriver i avskjedsartikkelen sin at han visste hva han gjorde, men at han anså det som umulig å holde munn. «Sier vi ikke noe nå, vil det ikke være noen igjen til å snakke for dem som ikke kan gjøre det selv,» skriver han.

Og lovet at avisen hans kom til å fortsette kampen uten ham.
–Jeg håper at min død ikke blir ansett som et tap for friheten, men som en inspirasjon for dem som overlever slik at de kan trappe opp kampen, skriver han.

Han har iallfall inspirert denne journalisten. (...)

Forskere tjener penge på pressen
berlingske.dk 21.1.2009
På Aalborg Universitet kan forskere tjene op til 60.000 kroner ekstra om året ved at optræde som eksperter i pressen. (...)

Norges minst mektige?
aftenposten.no 11.1.2009
Dagbladets Anne Asheim på listen sammen med røykerne og heroinistene.

Mens andre redaksjoner årlig setter sammen paneler for å kåre Norges viktigste kvinner og menn, går Morgenbladet motsatt vei.

I en svært uhøytidelig kåring i denne ukens utgave av bladet, kommer listen over de ti minst mektige personene/gruppene i det norske samfunnet. (...)

Aviser nede for telling i USA
kampanje.no 12.1.2009
The New York Times åpner førstesiden for annonser og vil selge sitt splitter nye hovedkvarter. Aviskrisen i USA er verre enn noensinne.

Annonsen for TV-selskapet CBS representerer en milepæl. Førstesiden har vært lukket for større annonser i The New York Times. I likhet med andre prestisjeaviser – som Frankfurter Allgemeine Zeitung i Tyskland – må avisen gå nye veier i kampen mot de røde tallene på bunnlinjen. (...)

New York Times-konsernets gjeld på en milliard dollar ble i fjor høst redusert til såkalt «junk»-status. Annonseinntektene i november 2008 lå 21,2 prosent lavere enn året før. Konsernet må innen utgangen av april dekke inn en lånefasilitet på 400 millioner dollar som har vært god å trekke på. (...)

Coop føler seg kneblet av aviser
journalisten.no 9.1.2009
Dagligvarekjempen får ikke på trykk debattinnlegg om bransjekritisk journalistikk.

Coop har bedt om å få trykket et innlegg på debatt- og kronikksidene i Aftenposten og regionavisene Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Fædrelandsvennen og Adresseavisen. Bakgrunnen er at avisene, som samarbeider tett redaksjonelt, har satt et kritisk søkelys på dagligvarebransjen gjennom felles artikler.

Coop er ikke angrepet spesielt i artiklene, men som en stor bransjeaktør ønsker selskapet å utdype sine synspunkter i de samme avisene som har trykket artiklene. Så langt har Coop fått svar fra Aftenposten og Adresseavisen, som begge har avslått å sette innlegget på trykk. (...)

Død journalistikk
Frode Nakkim- senior kommunikasjonsrådgiver, 20/20 Communications tidligere journalist og nyhetssjef i VG
aftenposten.no 30.12.2008
Når opplagstallene faller, tyr norske redaksjoner til ytterligere kommersielle virkemidler. Men kan det hende avisenes nedtur har noe med journalistikken å gjøre? (...)

Er det mulig at avisenes markedstilpasning er gått så langt at den slår tilbake på dem selv? Når en for stor andel av journalistikken til forveksling ligner underholdning og underholdningsbehovet blir dekket andre steder, er det kanskje ikke så rart at leserne velger annerledes. (...)

Strenge aksjeregler i redaksjonene
journalisten.no 25.11.2008
Journalister skal ikke eie enkeltaksjer, med mindre det er i familiebedriften eller eierbedriften.

Mandag ble det kjent at Økokrim har tatt ut tiltale mot tidligere Nettavisen-journalist Thomas Gulbrandsen for innsidehandel. Gulbrandsen og hans far solgte ifølge tiltalen aksjer i DNO etter at han ble klar over at kolleger skrev en artikkel som viste svake utsikter for oljeselskapet i Irak. (...)

Ikke akseptabelt
Journalisten har gjennomført en ringerunde til flere norske redaksjoner, og det er klar tale:

– Det er fullt handleforbud hos oss, men de kan eie aksjer i Schibsted, forteller sjefredaktør i E24, Per Valebrokk.

Valebrokk forklarer at hver gang E24 har en artikkel om Schibsted eller datterselskapene opplyses det i bunnen av artikkelen at Aftenposten og VG eier E24 og at disse igjen er eid av Schibsted. I tillegg opplyses det at de ansatte kan eie aksjer i Schibsted.

Redaktøren forklarer at de ansatte får lov til å eie aksjer i fond, og at dersom en person eier aksjer ved ansettelsen kommer beskjeden om å selge seg ned og ut av selskapet. (...)

BBC vil ikke granskes
journalisten.no 24.11.2008
BBC nekter å svare på kritiske spørsmål vedrørende TV 2-dokumentaren «Sultbløffen». Diskusjon kan skade vårt omdømme, mener kringkasteren. (...)

I 2005 gjorde BBC verden oppmerksom på en sultekatastrofe i Niger gjennom gripende tv-reportasjer fra området hvor anslagsvis 3,6 millioner var rammet.
Våren 2008 satte TV 2s Dokument 2 søkelyset på BBCs formidling fra Niger, og hevdet i sitt program «Sultbløffen» at BBC bløffet om sulten i Niger, med påstand om at situasjonen umulig kunne vært slik BBC-korrespondenten skildret i sine reportasjer fra landet. (...)

Nå har det svenske tv-programmet «» grepet fatt i striden mellom TV 2 og BBC, i et innslag hvor de store medieneKorrespondenternas makt blir satt under fokus. Men det liker BBC så dårlig at de har avvist alle henvendelser fra SVT og «Korrespondenterna». (...)

BT-journalist skrev propaganda
kampanje.no 10.11.2008
I en masteroppgave innrømmer BT-journalisten at han skrev ren reklame for Bybanen i Bergen.

Det er Bergensavisen (BA) som lørdag skrev om BT-skandalen. Ifølge BA innrømmer journalist John Lindebotten i en masteroppgave, skrevet av Ingrid Milde, at han skrev reklame for Bybanen.

- Det er ett oppslag som kanskje kan sies å være ren propaganda. Det kan jeg godt tilstå, sier han til Milde i oppgaven.

BA skriver videre at Lindebotten skrev 40 prosent av nyhetsartiklene og 30 prosent av reportasjene om Bybanen da saken var på høyaktuell. Debatten skal ha gått h øyt rundt Bybanen og ifølge BA mange beskyldte BT for å skrive ensidig positivt om det store prosjektet.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk presseforbund mener BT har lurt leserne.

- Alt han sier gir bevis på at han er inhabil, sier Kokkvold til BA etter å ha lest gjennom uttalelsene John Lindebotten gir i masteroppgaven om Bybanen. (...)

Lei av dårlig journalistikk?
dagbladet.no 22.10.2008
RØDMERKING: Ved hjelp av programmet SpinSpotter, kan du merke ord og uttrykk i artikler som du mener er usanne, udokumenterte eller subjektive. (...)

Refser journalistkolleger
kampanje.no 7.10.2008
Mediene hauset opp stemningen før invasjonen av Irak. Nå gjør de den samme feilen med finanskrisen, sier Pulitzer-vinneren David Cay Johnston.

De siste ukene har finanskrisen i USA totalt dominert mediebildet på begge sider av Atlanteren. De store tv-kanalene og avisene har nærmest kappet om å beskrive hvor alvorlig krisen er. I et åpent brev til sine journalistkolleger tar den prisvinnende journalisten David Cay Johnston et kraftig oppgjør med, det han betegner som «opphausing». Han er spesielt kritisk til at mediene ukritisk presser på for å få vedtatt regjeringens redningsplan på 700 milliarder dollar. (...)

Hudfletter journalister
na24.no 3.10.2008
Hevngjerrige, dårlig skolerte og ikke klar over hvordan de ødelegger menneskeliv. Politiker raser mot journaliststanden.

Stortingspolitiker Grete Fossum (ap) er medlem av Kringkastingsrådet, og kunne i går servere noen harde karakteristikker av norske journalister.

- Si aldri imot en journalist, vær aldri uenig og husk at de kan ta hevn, er rådene Fossum kom med på Kringkastingsrådets møte torsdag ifølge Dagens Næringsliv. (...)

Jeg har sjelden sett at pressen tar kritikk, i alle fall offentlig, sa Fossum etter et foredrag fra lederen for Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold.

Kokkvold sier til Dagens Næringsliv etter Fossums utblåsning at han ikke har tro på at noen blir utsatt for hevn av pressen, og henvendt til Fossum sa han at man må si imot og være uenig.

- Ta kontakt med redaktøren, sa Kokkvold til Fossum. (...)

(Anm: NRK-sjefen åpner for å avvikle Kringkastingsrådet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen sier han nå åpner for å legge ned rikskringkastingens egen klageinstans Kringkastingsrådet. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: - Behandles som en Høyesterett for TV. Thomas Seltzer om Kringkastingsrådet, som NRK-sjefen nå vurderer å legge ned. (…) Kommentator og forfatter Frank Rossavik sitter også i Kringkastingsrådet. Han deler rådsleder Per Edgar Kokkvolds skepsis til å fjerne klageorganet. (dagbladet.no 29.4.2015).)

- Vi navigerer ikke etter salgstall
kampanje.no 3.10.2008
Nyhetsleder Marius Tetlie avviser av VG presser journalistikken for å bedre salgstallene.

Fra 2001-opplaget på 387.508 aviser, måtte VG notere seg et estimert opplag på 287.000 for 2008, basert på tall fra første halvår i år.

Nyhetsleder i landets strøste tabliodavis mener seg ikke å være presset av synkende opplagstall.

- Vi henger ikke med hodet, og navigerer ikke etter salgstall, sier nyhetsleder og styremedlem i redaksjonsklubben i VG, Marius Tetlie til Dagens Næringsliv. (...)

Kapital på smøretur
journalisten.no 1.10.2008
Finansbladet tok imot New York-tur betalt av cruiserederi.

I juni i år inviterte Royal Caribbean Cruise Line (RCCL) medier fra hele verden til presentasjonen av det som skal bli verdens største cruiseskip, Oasis of the Seas.

Samtlige medier fikk tilbud om å få dekket fly tur-retur New York og hotell – og fra Norge takket Kapital ja til dette. (...)

Ikke forbud
Med fly tur-retur, skyss til og fra flyplass og en natt på hotell dro Kapital til New York.

– Vi dro fordi innholdet var redaksjonelt interessant. I hovedsak betaler vi reisene selv, men så får vi slike tilbud, da har vi en policy om at det selvfølgelig ikke skal påvirke det redaksjonelle. Vi har ikke forbud om å ta imot betalt tur, sier redaksjonssjef Finn Øystein Bergh.

Redaksjonssjefen mener at journalistikken ikke nødvendigvis blir påvirket av å ta imot slike turer.

– Det avhenger av hvordan man behandler det redaksjonelt, av hvordan journalisten forholder seg til saken og hva slags holdninger og regler man har i redaksjonen. (...)

Noen hundretalls journalister fra hele verden var på presentasjonen i New York. Det kom blant annet en frilanser fra Sverige og en fra Danmark. (...)

Vokterne ingen vokter
Heidi Nordby Lunde, blogger og borgerredaktør
aftenposten.no 22.9.2008
Det er uglesett i mediebransjen å gå kolleger nærmere etter i sømmene. Det betegnes som «ukollegialt».

Samfunnsrolle. «Det er pressens plikt å sette et kritisk søkelys på hvordan mediene selv fyller sin samfunnsrolle», heter det i pressens Vær varsom-plakat. På denne måten oppfordrer den direkte til at mediene er kritiske overfor hverandre. Men det er ikke ofte man leser om kritikkverdige forhold i mediene, «hemmelige» nettverk, arbeidsforhold eller størrelsen på sjefenes lønn.
Det er ingen grunn til å tro at det foregår mindre graverende ting i for eksempel VG enn det gjør i andre norske bedrifter. Forskjellen er bare at VG er skjermet. Det er uglesett i mediebransjen å gå kolleger nærmere etter i sømmene. Det betegnes som «ukollegialt». (...)

Da Dagbladets nyhetsredaktør Peter Raaum ble spurt om hva han mente om at flere ansatte beskrev stemningen internt som dårlig, svarte han rørende nok «hvordan vil du at jeg skal forsvare meg mot anonyme kilder?». Han kan jo spørre Øystein Stray Spetalen.

Krever åpenhet selv.
Det er et paradoks og en fare at mediene, «samfunnets vaktbikkje», er så skjermet fra kritikk og innsyn. Pressen krever åpenhet og innsyn absolutt overalt, og er ytterst kritisk selv der man begrunner avslag med rikets sikkerhet.

Samtidig forsvarer pressen kildevernet. Pressen skal altså kunne trykke store saker basert på hemmelige kilder som det ikke er mulig å etterprøve. Kildevernet er vanskelig og tidvis viktig, men står i kontrast til pressens eget mas om åpenhet og innsyn. (...)

Kilder og metodikk.
Faktabokser brukes ofte for å gi leseren mer informasjon om en sak. Hvorfor ikke tilstrebe seg å gi leserne den samme dokumentasjonen som ligger til grunn for saken, og oppgi kilder og metodikk der det er mulig? (...)

There's no such thing as a free newspaper
advancetitan.com 18.9.2008
As soon as I saw the free newspapers distributed on campus, I thought of an old saying: ‘cui bono’? For whose benefit? (...)

Murdoch-avis støtter McCain
kampanje.no 10.9.2008
Rupert Murdochs New York Post har tatt stilling i presidentvalget. Over hele førstesiden ber avisen leserne om å stemme republikaneren John McCain.

«McCain for President» og et stort bilde av republikanernes kandidat John McCain preger hele førstesiden på mandagens utgave av New York Post. Det er to måneder til presidentvalget og Murdoch-avisen er den første av de store avisene som flagger sitt syn i valgkampen.

I den brede artikkelen skriver avisen at de foretrekker McCain på grunn av «hans livslange historie som tjener for Amerika, hans kamptestede mot, urokkelige hengivenhet til prinsipper og klare oppfatning av hvilke farer som truer nasjonen». Avisen mener McCains bakgrunn står i «dramatisk kontrast til den papirtynne CV-en til sin demokratiske motstander».

Det er i utgangspunktet ikke spesielt oppsiktsvekkende at en avis eid av Rupert Murdoch støtter den republikanske kandidaten. Murdochs tv-kanal Foxnews har i åtte år stått fjellstøtt som tilhenger av George W. Bush. (...)

- VG slikker avføring for å selge aviser
kampanje.no 5.9.2008
Sturla Berg Johansen angriper VGs dekning av Myggen-saken.

TV 2s Tabloid tok i går kveld opp mediedekningen av Erik «Myggen» Myklands kokainmisbruk og polititilståelse. Komiker, programleder og tidligere rusmisbruker, Sturla Berg Johansen gikk hardt ut mot VG for å ha gjengitt ordrette samtaler der Erik Mykland snakker med kriminelle om kokain.

amtalene stammer fra politiavlytting og saken ble slått opp på førstesiden av VG onsdag. (...)

Mektigst i Medie-Norge
kampanje.no 3.9.2008
VG-redaktør Bernt Olufsen er blant Norges 10 viktigste mediepersoner, ifølge boken «Hvem er hvem?» som lanseres i dag. Se medienavnene her!

«Hvem er hvem?» er blitt et oppslagsverk over de tusen viktigste personene her i landet.

- Det er ikke et kjendisleksikon, sier redaktør Knut Olav Åmås. Onsdag lanserte han og Aschehoug det nye oppslagsverket.

Det er 15 år siden forrige oppslagsverk over de mektigste samfunnsaktørene her i landet. Den gang var 4.000 personer nevnt. (...)

Ifølge redaktøren var det ingen bestemte kriterier for utvelgelsen, men navnene ble plukket på grunnlag av subjektiv «skjønn og dømmekraft» hos de 17 medlemmene av redaksjonen. (...)

Fandens forleggere
Av Niels Chr. Geelmuyden
morgenbladet.no 29.8.2008
De snylter, lyver, bedrar, maltrakterer og forskjellsbehandler så det savner sidestykke i vår samtid.

«Alle forleggere er gangstere,» fastslo dikteren Claes Gill i et intervju med Morgenposten på 50-tallet. «De minner meg om dem som behersker havnekvarterene i New York.» Ettersom Gill aldri hadde noen annen forlegger enn Henrik Groth i Cappelen, tillot Groth seg å reise spørsmål ved (...)

- Gravejournalistikken svekkes
vg.no 27.8.2008
«Dokument 2»-journalist Connie Barr er alvorlig bekymret for TV 2s fremtid. Hun mister to kolleger - eller må selv gå - når TV 2 kutter 36 prosent av journalistene i dokumentaravdelingen. (...)

Dokumentaravdelingen, hvor Barr er ansatt, hører til under nyhets- og aktualitetsavdelingen som totalt skal kutte 24 årsverk.

- Det blir så lite igjen at det vanskelig lar seg gjøre å opprettholde den interne produksjonen på nåværende nivå. (...)

Tror ikke på tv-en
kampanje.no 25.8.2008
Hver tredje britiske tv-seer stoler ikke på det tv-kanalene forteller dem. Tillitskrisen kommer etter flere avsløringer om tv-juks. (...)

- Deprimerende
aftenposten.no 30.7.2008

I fjor etterlyste forfatter Knut Faldbakken en norsk kulturelite. Han mener Frps kulturpolitiske utspill er deprimerende. (...)

- Støtter støtteordningene opp om en elite?
- Det som ville gitt grunnlag for en elite, er om støtteordningene falt bort - en pengeelite. (...)

- Dagbladet-journalistene fortviler
kampanje.no 21.7.2008
Nyhetsjournalistene i Dagbladet er frustrert over at avisen prioriterer forbrukerstoff til fordel for tyngre nyhetssaker. Journalister som har sluttet er "glade for å være ferdige". (...)

Frustrasjonen skal bunne i at nyhetsreportasjer ikke blir prioritert på spalteplass i avisen. Isteden slås det opp enkle forbrukersaker. Forrige uke hadde Dagbladet to førstesideoppslag om feriesex, som skal ha provosert nyhetsjournalistene. (...)

I kjølvannet av Valla og Haga
KARSTEN ALNÆS, forfatter
aftenposten.no 16.7.2008
Journalistene opptrer mer og mer som tjenere på pressens egne premisser. Dette styrker den konfliktdyrkende delen av journalistikken.

NYLIG AVLA den norske stipendiaten Jan Fredrik Hovden doktorgraden med en avhandling som på norsk kan lyde Verdslig og hellig. En studie i norsk journalistikk. (Klikk her for å laste ned avhandlingen i pdf-format)

De som daglig har sitt virke i dette feltet, er mer avhengige av hverandre og sine uformelle overenskomster og lover enn av normene i verden utenfor. Hovden viser gjennom en rekke eksempler hvordan dette journalistiske nettverk og normsystem har fått økende betydning for journalistene selv, for deres rolleadferd, deres identitet, egenopplevelse og selvvurdering. (...)

Men ifølge den tidligere universitetslæreren, dikteren og filosofen Bengt Nerman er det ikke selvstendige uavhengige individer som styrer skuta. I redaksjonene sitter den mektige stilen i veggene som en slags Gud Fader, normene overføres fra de eldre medarbeiderne til de yngre, journalistene får sprøytet inn holdningene og stilen i blodet som et dop. De skriver for at de andre i redaksjonen skal synes godt om dem, og oppfører seg i så måte som flokkdyr. (...)

VG i Hagas privatliv
ukeavisenledelse.no 19.6.2008
Nå vil en flokk politikere besøke Åslaug Hagas stabbur for å sjekke møblementet. Makan til idioti og politisk uforstand. Med tegningene av stabbursinteriøret er VG havnet i parodien, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

En ny type journalist
PER EGIL HEGGE, Tidligere redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 12.6.2008
To av de mer oppsiktsvekkende historiene i den amerikanske valgkampen kom fra en journalist som tilhører en helt ny type.

DET SKREMMER NEPPE leserne eller andre nyhetsforbrukere, men det kan skremme enhver redaktør og ethvert pressemenneske, enten de ferdes på flat mark eller i mer ulendt terreng. (...)

Mayhill Fowler er en av 2500 "private" journalistaktivister som arbeider for nettstedet "Off the Bus" - ut av bussen eller utenfor bussen - og som drives av den greskfødte, engelsk-amerikanske skribenten Arianna Huffington. (...)

Norsk presse uten perspektiv
Tonje Elisabeth Kristiansen, Framtiden i våre hender, Blindern
aftenposten.no 14.5.2008
Tsunamikatastrofen i 2004 fikk massiv og verdensomspennende mediedekning. Løssalgsavisenes forsider var fylt til randen i ukevis med lidelsene til de hundretusener som omkom. (...)

Denne gangen er fraværet av forsideoppslag, ja til og med fraværet av noe fyldigere artikkel, nærmest absolutt. Hva er det egentlig som er galt med den norske pressen?

Mangler de den sosiale samvittigheten som må til for å rette befolkningens fokus mot mennesker som er i den ytterste nød? Avisene mesker seg i detaljene rundt ekstreme overgrep og mord, mens en naturkatastrofe med kanskje hundre tusen døde tydeligvis ikke er grotesk nok til å fylle en forside.

Er norsk presse virkelig så navlebeskuende at de lar disse menneskene forgå i stillhet, kun av mangel på en nordmann til å fylle overskriftene med? (...)

Olufsen: – Vi må bli bedre
journalisten.no 9.5.2008
BERGEN (Journalisten): VG møter store utfordringer etter et voldsomt opplagsfall. (...)

Under mediedagene sa avisens nyhetsredaktør Helje Solberg at det nå var viktig å gi leserne litt hverdagsluksus i form av dybde og bredde i innholdet. (...)

Pedersen sa tidligere i uken til Journalisten at han ikke hadde noen magisk eliksir for å endre trenden. (...)

- Media svikter sin samfunnsrolle
nrk.no 22.4.2008
Norske medier mister troverdighet ved ikke å navngi TV2-reporteren som hadde et forhold til terrortiltalte Arfan Bhatti. Det mener redaktør i Moss Dagblad, som før helgen valgte å publisere navnet

- Det vi absolutt ikke trenger i pressen er å beskytte egne medarbeidere på den måten vi ser andre yrkesgrupper gjør. Hvis vi gjør det så mister vi all troverdighet etter min mening, sier redaktør Ernst Rolf i Moss Dagblad. (...)

Heller sex enn vennskap
aftenposten.no 1.4.2008
BESKYTTELSE. Mens nettverk og vennskap blir flombelyst i norsk offentlighet, er det ingen som undersøker betydningen av seksuelle relasjoner. Hvorfor?

HVA ER et nært vennskap? Hvor går grensene for habilitet?
Hvis det er kommet noe godt ut av avgangen til Manuela Ramin-Osmundsen, så er det en skjerpet offentlig bevissthet om at selv strengt kontrollerte ansettelsesprosedyrer er sårbare for vennskapelig innblanding. Jurister har utlagt lovverket, journalister har skissert de personlige bindingene i ulike mektige miljøer. Det har sogar vært tilløp til en eksistensiell debatt om forskjellen på venner, bekjente og kontakter. (...)

Unnlatelser.
Spørsmålet er om den norske diskresjonen i realiteten skaper det vi kan kalle for unnlatelsessynder. Viker mediene unna når tampen brenner?
Dersom vi sammenligner oss med andre mediekulturer, er svaret antagelig ja. For selv om amerikanske medier kan kritiseres for å være sexfiksert, avdekker de med jevne mellomrom graverende forhold på høyt politisk nivå.

Det var utvilsomt betimelig at Paul Wolfowitz måtte gå av som leder av Verdensbanken etter å ha misbrukt sin stilling til å ordne forfremmelse og gi lønnsøkning til kjæresten. (...)

At journalister og biografer ikke skriver om seksuelle relasjoner mellom politikere, kan - indirekte - tolkes som en beskyttelse av egne seksualliv. For den seksuelle samrøren begrenser seg selvsagt ikke til politikere, men kan involvere både journalister og biografer. (...)

Journalistens umulige dobbeltrolle
PÅL BJERKETVEDT, Sjefredaktør/ administrerende direktør, NTB
aftenposten.no 18.3.2008
NTBs medarbeider Arnt Folgerø drøfter i en kronikk i Aftenposten 14. mars journalistens rolle som deltager i den offentlige debatt. (...)

Offentlig debatt. Folgerøs kronikk er en forlengelse av en interessant og viktig debatt internt i NTB og som kan oppsummeres i spørsmålet: Kan en fast ansatt journalist kombinere rollen som samfunnsdebattant og utøvende journalist på det samme saksområdet - samtidig? (...)

Dyr revolusjon
dagbladet.no 25.3.2008
Er det så farlig med hermetikkaviser når du har Internett? (...)

Hildrum femdoblet aksjeverdiene på tre år
e24.no 1.3.2008
Toppene i A-pressen tjener millioner når selskapet kjøper tilbake aksjene deres. (...)

Alf Hildrums gevinst på salget vil bli 25,7 millioner. Nåværende konsernsjef Even Nordstrøm og konserndirektør John Kvadsheim vil begge kunne innkassere 7,7 millioner på salget. (...)

What's Wrong With the News? (Hva er galt med nyhetene?)
fair.org (Fairness & Accuracy in Reporting)
(...) Til slutt, tror FAIR at strukturell reform er nødvendig for å oppløse de dominerende media-konglomerater, etablere uavhengig kringkasting, og fremme sterk, non-profitt alternative kilder til informasjon. (Ultimately, FAIR believes that structural reform is needed to break up the dominant media conglomerates, establish independent public broadcasting, and promote strong, non-profit alternative sources of information.)

Solgte 400 PCer etter DinSide-sak
dinside.no 8.2.2008
Netshop solgte ut hele lageret av Toshiba billig-PCer på under 12 timer.

DinSide skrev i går ettermiddag om nettbutikken Netshop, som solgte en fullverdig bærbar PC fra Toshiba for 2.990 kroner inkludert mva, uten noen form for fordyrende bindingsavtaler. Etter at vi la ut artikkelen forsvant maskinene i rekordtempo, og snart var hele lageret tømt. (...)

(Anm: Servicejournalistikk - "en tættere relation mellem journalistik, læser/forbruger, kilder og annoncemarked" (mintankesmie.no).)

Kan tjene 2,1 millioner i året
fvn.no 11.1.2008
Dette liker ikke Fædrelandsvennens nye sjefredaktør å snakke om.

Men Hans Christian Vadseth sier han ikke kan kreve åpenhet av andre offentlige personer – uten å gå foran med et godt eksempel selv.

Derfor offentliggjorde han i går sin lønn. Vadseth får 1,8 millioner kroner i årslønn. I tillegg får han mulighet til årlige bonuser på 300.000 kroner, firmabil, fritt avisabonnement og betalt tv-lisens. (...)

- Hegnar tenker kun på pungen
tv2.no 5.1.2008
Per Danielsen trekker Trygve Hegnar for retten i to forskjellige saker. (...)

Prinsipp
I tillegg må Hegnar møte i tingretten i februar i en sak tilknyttet oppslagene om Danielsens praksis. Danielsen har sendt leserbrev til Hegnar flere ganger, og har fått det avvist hver gang.

Les også: I ny klinsj med Hegnar

- Han har nektet å ta inn leserbrevet mitt fire ganger. Det har jeg ikke opplevd hos noen andre. Han er den eneste redaktøren jeg vet om som misbruker makten sin på den måten. Han er ikke redaktør i den forstand, for han er ute etter å tjene sin egen sak gjennom avisen.

Målet med saken som skal opp i tingretten er å få en prinsippdom som gjør at Hegnar plikter å sette tilsvar på trykk.

Trygve Hegnar formidler gjennom sin sekretær at han ikke ønsker å kommentere sakene overfor NA24 Propaganda. (...)

«Du» har mest medie-makt
kampanje.com 2.1.2008
Vi stilte følgende spørsmål: «Hvem mener du er mektigst i Medie-Norge?»

Les også: Melnæs årets medienavn

Les også: – Mektigst i Medie-Norge

Kampanjes redaksjon satte opp følgende kandidater i nettkåringen: VGs sjefredaktør Bernt Olufsen, NRKs kringkastingssjef Hans-Tore Bjerkaas, TV 2-sjef Alf Hildrum, Schibsted-sjef Kjell Aamot, Facebook, medieminister Trond Giske, Google, Telenor-sjef Jan Fredrik Baksaas, du, Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik og Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde.

«Du» fikk altså flest stemmer. 20 prosent av dem som avga sin stemme i undersøkelsen mener du, altså den vanlige mann og kvinne, har mest makt i medie-Norge. Det må kunne tolkes som et tegn på at leserne konstaterer at mediene og medieaktørene har mistet makt som følge av framveksten av nye medier og endringene av folks medievaner. (...)

(Anm: Dette er Telenor-saken på to minutter (aftenposten.no 6.11.2015).)

(Anm: Jon Fredrik Baksaas får 250.000 kroner i måneden i pensjon. Tidligere konsernsjef Jon Fredrik Baksaas har jobbet som konsulent for Telenor etter at han gikk av i midten av august. Det skulle han gjøre frem til 2017, med en årslønn på 5,5 millioner. (aftenposten.no 10.11.2015).)

(Anm: - Baksaas fikk millionbonus for å ha fulgt etiske regler. Det er komisk. Stortingspolitikere reagerer skarpt. (…) Telenor betalte i januar ut en etikk-bonus på 1,7 millioner kroner til Jon Fredrik Baksaas, for etterlevelse av etiske retningslinjer. (dagbladet.no 3.11.2015).)

Dagbladet mener VG-journalist er mektigst
kampanje.com 2.1.2008
Og finner plass til kun to sjefredaktør på listen over Norges 50 mektigste personer. Se hvem det er her.

Før jul kåret VG Jens Stoltenberg til landets mektigste person, og plasserte i samme slengen sin egen sjefredaktør Bernt Olufsen på en fjerdeplass. Nå har Dagbladet fulgt etter konkurrenten med sin egen maktkåring, og VGs sjefredaktør er ikke å finne blant de 50 personene som Dagbladets maktpanel mener er mektigst i Norge. (...)

Faldbakken bommar
Alf Holmelid - Forskingsdirektør Universitetet i Agder
dagbladet.no 18.12.2007
ELITISME: Antiintellektualismen har gode kår i vårt nyliberalistiske forbrukarsamfunn. Overflatisk og kjendisorientert journalistikk legg vegen open for lettvint politisk retorikk. Det blir vanskeleg å nå fram med saklege resonnement og føre ein opplyst samtale i det offentlege rom. Personar med fagkunnskap kvir seg ofte for å delta i mediedebatten og engasjere seg i dei offentlege prosessane.

Det er god grunn til å slå eit slag for å gjenreise respekten for kunnskap og refleksjon enten det skjer i skjønnlitterær form eller i faglege termar. Men Knut Faldbakken bommar på målet når han freistar å mane fram ein samla elite som skal ordne opp i alt frå klimatrussel til god smak. Det vi treng, er mangfald og ein opplyst debatt som omfattar fleire enn dei som i dag har klippekort i media. Og vi treng å utvikle tillit slik at relevant kunnskap og kompetanse får sin naturlege plass i samfunnsutviklinga og dei demokratiske prosessane. Kva om media som ein start brukte meir ressursar på forskingsjournalistikk og mindre på kjendiseliten? (...)

Over millionen i TV 2
journalisten.no 12.10.2007
Det lønner seg å være på tv. Journalisten fant tre journalister med millioninntekt i skattelistene for 2006, alle fra TV 2. (...)

Så mye tjener de på helsa di
nrksport.no 12.10.2007
Du kan tjene store penger på å jobbe i helsebransjen. Bare se her! (...)

Navn - Inntekt - Formue - Skatt
Sylvia Brustad 804 573 - 0 - 337 561
Dagfinn Høybråten 725 434 - 404 805 - 295 949 (..(...)

Åge Danielsen 1 840 380 - 2 244 512 - 766 197
Grete Roede 613 361 - 16 421 527 - 350 698
Cecilie Arentz-Hansen 6 425 255 - 2 993 556 - 1 889 374 (...)

(Anm: Gunnleggerne av Lommelegen (lommelegen.no).)

SSRI Makers Use Media To Reel In Pregnant Women as Customers
opednews.com 30.7.2007
Big Pharma's regular use of the media as paid shills, masquerading as caring doctors while feeding the public misinformation about the risks of prescription drugs, is disturbing, to say the least. However, when the goal is to increase profits through the sale of drugs to pregnant women that are known to be harmful to the fetus, the media's participation is downright despicable. (...)

The headlines dilute the findings of the many studies that have shown serious withdrawal symptoms in newborns exposed to SSRI's, including high-pitched or weak crying, tremors, irritability, convulsions, poor muscle tone, abnormal sleep patterns, feeding difficulties, rapid breathing and respiratory distress, and increased admissions to intensive care units. (...)

(Anm: New study to help people withdraw from inappropriate long-term antidepressant treatment. One in 10 adults are being given antidepressants each year, but up to 50 per cent of patients could be given an alternative treatment, a University Professor suggests. (…) "We appreciate that stopping antidepressants is not easy," he said. "Withdrawal symptoms, including anxiety and low mood, are usually temporary but feel similar to the reason why patients were first put on antidepressants. (…) Professor Kendrick added: "Antidepressant prescribing rates are rising very quickly and some don't need to be prescribed at all. (medicalnewstoday.com 27.7.2016).)

Prisen på nyheter
John Olav Egeland
dagbladet.no 3.6.2007
Vi er bedre informert om Dorthe Skappels fall på isen enn om Norges krig i Afghanistan. Velkommen til en vidunderlig ny verden, skriver John O. Egeland. (...)

DET BLIR OFTE påstått at pressefolks forhold til kritikk er som isen i mai: Glatt, råtten og lett å trenge gjennom. Egentlig er det høyst urettferdig. Knapt noen annen yrkesgruppe er mer selvkritisk, noen ganger inntil det selvpiskende. Å kritisere sine egne er en journalistisk dyd opphøyd til etikk i Vær Varsom-plakaten. Kanskje er problemet et annet: At kritikken for ofte handler om enkelthendelser og -overgrep og for sjelden om dypere endringer i medienes økonomi og innhenting av informasjon. Tida er nå kommet for å rette lyskasterne i en slik retning. Stikkord er informasjonshindre, informasjonspåvirkning, informasjonsubsidier og den fallende prisen på nyheter. (...)

Slutt på slitte jeans og t-skjorter i NRK
journalisten.no 27.4.2007
Nyhetsredaktør Per Anders Johansen vil ha slutt på at NRK-medarbeidere stiller på jobb i «slitte jeans, T-skjorte eller annet fritidsantrekk». (...)

Farlig våpen
aftenposten.no 11.4.2007
(...) Prisen for lureri.
Illustrerende nok offentliggjorde det amerikanske meningsmålingsinstituttet Pew Research Center på langfredag en fersk undersøkelse som viser at hele 52 av amerikanerne har liten eller ingen tillit til det USAs forsvarsledelse forteller. Det er et katastrofalt lavt tall. Samme dag ble det forøvrig offentliggjort en rapport fra Pentagon som konkluderte med at Saddam Hussein ikke samarbeidet med al-Qaida, slik USA hevdet før Irak-invasjonen. Nå er det bare visepresident Dick Cheney som fortsatt tviholder på dette. (...)

Stoler ikke på Irak-informasjon
nrk.no 6.4.2007
Amerikanerne stoler ikke folk lenger på informasjonen de får om Irak-krigen fra de militære og fra mediene, viser en ny meningsmåling. (...)

Hate Propaganda Exploits Vulnerability Feelings
Psychiatr News March 2, 2007 ( Volume 42, Number 5, page 15)
American Psychiatric Association
Propaganda isn't just for politics. It exists in everyday situations when people make "us versus them" comments or disparaging remarks about others. (...)

Mislykket angrep på NRK-lisensen
dn.no 19.3.2007
FrP gikk i Stortinget mandag til angrep på NRKs særstilling i forhold til andre medier og foreslo at det må bli slutt på fjernsynslisensen. (...)

Frp begrunnet sitt forslag om avvikling av lisensfinansieringen med at dette fører til en inntektsside som i stor grad er skjermet fra svingninger markedet. Partiet viste også til at lisensinntekter setter NRK i en særstilling i forhold til det politiske miljøet. (...)

Svekket tillit til pressen
kampanje.com 23.2.2007
Nær halvparten av befolkningen mener Se og Hør-bråket har svekket tilliten til pressen generelt sett. Neste uke starter Norsk Presseforbund granskningen. Etter påske blir det oppvask i full offentlighet. (...)

Det er særlig folk over 45 år som svarer at tilliten er blitt mindre til pressen generelt og Se og Hør spesielt. Typiske Se og Hør-lesere deler ikke oppfatningen i samme grad, ifølge undersøkelsen.

– Ikke uventet
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier til Kampanje at han ikke er overrasket over at såpass mange svarer at tiltroen til pressen er blitt mindre etter bråket rundt Se og Hør og boken til Håvard Melnæs. (...)

Avisredaktør skrev om selskaper han eide
dagbladet.no 23.1.2007
Sjefredaktør Helge Simonnes i dagsavisen Vårt Land er svært aktiv på Oslo Børs, noe hans egne ansatte ikke har vært kjent med før Dagbladet.no avdekket dette. (...)

CBS in Bed With Big Pharma, Once Again (CBS til sengs med Big pharma, nok engang)
markschauss.com 16.1.2007
The Early Show on CBS has quickly become one of the pharmaceutical company’s best shills. (...)

Storyn som var för bra för att vara sann
journalisten.se
Historien med sexbarnsfamiljen som bodde i en jordhåla i Gävle var oemotståndlig för medierna. Den hade nästan allt. Det enda felet var att den inte var sann. (...)

Oppvask i NTB etter leserinnlegg
journalisten.no 3.1.2007
NTB-journalist Arnt Folgerøs debattinnlegg i Aftenposten om Olaf Thommessen får etterspill. – Han kan ikke dekke Venstre i NTB, sier sjefredaktør Pål Bjerketvedt. (...)

På parti med de herskende
Av Niels Chr. Geelmuyden, forfatter
aftenposten.no 16.7.2006
Det er og blir en uheldig side ved Aftenposten at avisen instinktivt tar parti med de herskende krefter i samfunnet. (...)

Journalisten - på din side?
KARI BU - FORLAGSREDAKTØR
aftenposten.no 29.12.2006
MEDIEKRITIKK. Da pressen løsrev seg fra partiene, ble politiske ideologier erstattet av journalistfagets egen ideologi: Journalismen. Målgruppen ble en eneste stor hop av "vanlige folk", og journalistene ble folkets beskyttere. I hvert fall i teorien.

DELER VERDEN. Den svenske statsviteren Olof Peterson lanserte ordet "journalisme" i Svenska Dagbladet i 1994. Journalistenes ideologi deler verden i tre: Maktmennesker, journalister og "vanlige folk". (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

Hjelpe vanlige folk.
Journalistene står på folkets side i avsløring av makten. Nyheter skal avsløre korrupsjon, maktmisbruk og grådige strømleverandører. Peterson savner en journalistikk som kunne hjulpet vanlige folk til å forstå historiske prosesser, hvordan systemer og institusjoner fungerer, og hvordan et samfunn best kan ordnes.

Uten dette blir det feil å si at journalister står på vanlige folks side. Peterson hevder at journalismen i virkeligheten har en nedlatende holdning til vanlige folk. La meg se på hvordan dette kommer til uttrykk i dagspressens nyhetsjournalistikk. (...)

Men blir journalistikk bare et spørsmål om teknikk, og ikke om holdninger, fjernes grensen mellom journalistikk og PR. Såkalt vanlige folk blir ikke opplyst, men forledet og forvirret. Det ville vært greit - om ikke mediene hadde hevdet å stå på vanlige folks side, ta samfunnsansvar, og fortjene momsfritak. (...)

Kildenes dramalærer.
Ikke bare oppdragsfinansierte nyhetsbyråer opptrer som mikrofonstativ for profesjonelle kilder. Den profesjonelle, nøytrale journalisten overlater også gjerne ordet til kildene. Journalisten blir kildenes dramalærer. Han sørger for at det de sier får en engasjerende, journalistisk form.

Men blir journalistikk bare et spørsmål om teknikk, og ikke om holdninger, fjernes grensen mellom journalistikk og PR. Såkalt vanlige folk blir ikke opplyst, men forledet og forvirret. Det ville vært greit - om ikke mediene hadde hevdet å stå på vanlige folks side, ta samfunnsansvar, og fortjene momsfritak. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

Ikke helt ufarlige forbindelser
aftenposten.no 16.12.2006
Rune Slagstad (t.v.) mistenker at Francis Sejersted savner rampelyset når hele verdenspressen venter på andre enn ham utenfor Grand Café. Men den tidligere lederen i Nobelkomiteen forsikrer at han ikke savner sirkuset. (...)

Politikere og mediefolk soler seg i kongelige vennekretser. Er vi alle blitt forført på forfengelighetens farlige marked? Nesten uten å merke det selv. (...)

Og fra veggen ved siden av bordet vårt ser dikteren Sigbjørn Obstfelder lett anklagende på oss. Som om han slett ikke liker tiden vi lever i: "Jeg er visst kommet på feil klode. Her er så underlig. . ."Professorvennene Francis Sejersted og Rune Slagstad er begge kritikere av markedets makt over samfunn og medier. (...)

Oppskrift på en nyhet
SILJE M. B. ANDER, Aktivist
aftenposten.no 6.12 2.006
EN AKTIVISTS HVERDAG. Det siste året har jeg solgt våpen på gaten, bodd i en fontene og vasket Finansdepartementet for hånd. Alt for å få norske medier til å bry seg om viktige saker. (...)

For hva gjør en hendelse til en nyhet? Lærebøker i journalistikk avslører at kriteriene er aktualitet, vesentlighet, identifikasjon, sensasjon og konflikt. (...)

Så, kjære medieforvaltere, mediebrukere og medieutnyttere. Ikke konsentrer dere om fengende overskrifter i fete typer og frekke bokstavrim fulle av konflikter og tilspissede poenger. Vær tøffere! Verden stopper ikke ved svenskegrensen. (...)

Skylder på mediene for avganger
nrk.no 22.10.2006
Statsminister Fredrik Reinfeldt mener at skandalesakene om svarte barnepiker, feriehus i skatteparadis og ubetalte TV-lisenser, som førte til to statsrådavganger, var overdrevet av mediene. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009