Prestisjesykdommer gir best behandling

Pasienter med hjerte- og karsykdommer har etter innføringen av fastlegereformen opparbeidet seg høyere prestisje enn andre kronikere og folk med psykiske lidelser. (helserevyen.no 29.11.2005)

A majority of Americans think psychiatric medications can help people with mental illnesses, but many fewer would take such drugs themselves.” (fortwayne.com 8.8.2006)

Sykdommers prestisje (Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2794 (1.11.2007))

Bryr seg mindre om fete pasienter (vektklubb.no 20.5.2013)

Sykdommer favoriseres (vg.no 9.11.2007)

- Prestisjesykdommer gir best behandling

Prestisjesykdommer gir best behandling
helserevyen.no 29.11.2005
Pasienter med hjerte- og karsykdommer har etter innføringen av fastlegereformen opparbeidet seg høyere prestisje enn andre kronikere og folk med psykiske lidelser.

Det slås fast i rapporten Pasienterfaringer i allmennlegetjenesten før og etter fastlegordningen, som er skrevet av forskerne Jon Erik Finnvold og Jørgen Svalund ved Statistisk sentralbyrå.

Publikasjonene er en del av et forskningsprogram som gjennomføres av Forskningsrådet på vegne av Helse og omsorgsdepartementet.

I rapporten er det undersøkt hvordan et representativt utvalg av personer med ulike varige kroniske helseplager har opplevd ulike sider ved allmennlegetjenesten før og etter reformen. (...)

(Anm: Evaluering av fastlegereformen. Best for pasienter med prestisjesykdommer. Hjerte- og karsykdommer har høy prestisje i det medisinske sykdomshierarkiet. Disse pasientene blir også oftest innkalt til helsekontroller. Allmennlegenes interesse for denne gruppen har økt etter at fastlegereformen ble innført. Psykiske plager har lav prestisje og omfatter pasienter som i mindre grad enn andre kronikere, opplever forbedring etter reformen. (ssb.no 29.11.2005).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dagens tegning. Ifølge patient- og pårørendeforeninger oplever tidligere psykisk syge forhindringer og barrierer mange år efter, at de er erklæret raske. (jyllands-posten.dk 10.1.2016).)

(Anm: Pasientforeninger (legemiddelfirmasponset helseinformasjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Medisinprofessor: Norske kreftpasienter forskjellsbehandles. Kreftpasienters mulighet til å få utprøvende behandling avhenger av hvor de bor og hvor ressurssterke de er, mener professor Steinar Aamdal. I Danmark er dødssyke kreftpasienter garantert svar i løpet av 10 dager på om det finnes andre behandlingsmuligheter for dem, som Aftenposten skrev lørdag. (aftenposten.no 25.5.2017).)

(Anm: – Todelt helsevesen, RHF'ene, streiken og fastlegenes posisjon. DM-TV: Sakslisten på Legeforeningens landsstyremøte er lang. Faren for et todelt helsevesen er blant sakene som legepresidenten vil ta opp. (dagensmedisin.no 26.5.2017).)

- Sundhedsvæsenet stigmatiserer patienter.

Sundhedsvæsenet stigmatiserer patienter.
pharmadanmark.dk 27.1.2017
I følge et nyt studie af forskerne fra Tina Sørensen & Pernille Tanggaard Andersen fra Institut for Folkesundhed, SDU, føler kvinder med bivirkninger efter HPV-vaccine stigmatiseret af deres læge ved fremvisning af symptomer. Mangel på accept fra familie og venner har ydermere isoleret kvinderne socialt. Kvinderne mener, at en diagnose ville validere deres symptomer og hjælpe andre i deres situation. Studiet er udført med kvalitativ metode på en mindre gruppe 25-44-årige kvinder. Seniorforsker Marianne Rosendal skriver i Danish Medical Journals videnskabelige leder, at resultaterne harmonerer med andre patientgrupper, der ikke passer i de diagnostiske kasser pg.a. af deres vedvarende symptomer. Læs mere her.

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Margaret McCartney: The government’s plan to blame and shame people for having disease  BMJ 2015;351:h4368 (Published 17 August 2015).)

(Anm: Mange flåttpasienter opplever at de ikke blir tatt på alvor av helsevesenet. Skepsis fra helsevesenet og mangelfull behandling. Slik oppsummerer 456 flåttpasienter sine opplevelser i en nettbasert undersøkelse. (aftenposten.no 14.5.2016).)

(Anm: Helsetopper advarer mot helseulikhet. Under det helsepolitiske toppmøtet i Arendal advarte fagfolk og politikere sterkt mot å skyve debatten om et todelt helsevesen under teppet. ARENDAL: – Det presses frem en ny type helseulikhet, og et todelt helsevesen, sier Ole Frithjof Norheim, som ledet Prioriteringsutvalget. Todelt helsevesen? – Vi ser konturene av dette i dag: Det er ulik tilgang til lavt prioriterte helsetjenester, eksperimentell behandling i utlandet, beinmargstransplantasjon, sterilisering, IVF-behandling og så videre. (dagensmedisin.no 24.8.2016).)

- Sykdomshierarki i norsk helsevesen (- Adel og proletariat i norsk helsevesen.)

- Stor urettferdighet og feil prioritering av helsekroner.
aftenposten.no 13.4.2015
Stortingspolitiker og lege Kjersti Toppe er enig i at det er et sykdomshierarki i norsk helsevesen. - Et stort problem for kronikere. (…)

Kjersti Toppe, Senterpartiets medlem i Stortingets helse- og omsorgskomité mener sykdomshierarki er helsepolitisk uakseptabelt fordi sykdomslisten henger sammen med kjønn og sosioøkonomiske bakgrunn som utdanning og inntjening. Hun karakteriserer det som den aller største helseutfordringen vi har.

- Konsekvensene er stor urettferdighet, feilprioritering av helsekroner og at befolkningen ikke sikres likeverdige helsetjenester uansett bakgrunn. Det kan forsterke forskjeller i levealder mellom grupper i samfunnet, mener Toppe. (…)

Vi må styre spesialiseringen av leger og sykepleiere. Det er et stort paradoks at ikke det ikke er spesialist i sykehjemsmedisin og at vi har få geriatere og revmatologer, når vi vet behovet. Toppe er ikke overrasket over at hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst er sykdommer med høyest status. (...)

(Anm: Adel og proletariat i norsk helsevesen. Alle foreldres mareritt er at deres barn blir syke. To av våre døtre ble alvorlig syke i samme alder. Vi har erfart store – altfor store – forskjeller i deres møte med helsevesenet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:284 (9.2.2016).)

(Anm: Eldre pasienter med psykisk lidelse er mindre sannsynlig å bli henvist, studere funn.Older patients with mental illness are less likely to be referred, study finds. Older patients with common mental health problems are less likely than younger patients to be referred by GPs for psychological therapies but show greater benefit when offered these treatments, a large UK study has found.1 BMJ 2017;357:j2719 (Published 06 June 2017).)

(Anm: Stor norsk undersøkelse avdekker dramatisk forskjellsbehandling ved offentlige sykehus: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. (…) Kreftforeningen mener det er fullt forståelig og helt naturlig at man som pasient bruker alle sine ressurser og kontakter når man havner i en slik situasjon, men er likevel bekymret over at ikke alle har samme mulighet. (aftenposten.no 2.5.2016).)

(Anm: Medisinprofessor: Norske kreftpasienter forskjellsbehandles. Kreftpasienters mulighet til å få utprøvende behandling avhenger av hvor de bor og hvor ressurssterke de er, mener professor Steinar Aamdal. I Danmark er dødssyke kreftpasienter garantert svar i løpet av 10 dager på om det finnes andre behandlingsmuligheter for dem, som Aftenposten skrev lørdag. (aftenposten.no 25.5.2017).)

- Kristiansen fulgte rådet, og i juni ba han om hjelp fra pasientombudet i Østfold. Men så fikk han beskjed om at saken ikke ville bli behandlet av ombudet. På spørsmål om årsak til avvisningen, opplyser pasientombud Marianne Eek at de ikke kommenterer enkeltsaker.

(Anm: Varg (67) får ikke operasjonen som kan få ham tilbake på beina. Utallige henvisninger fra fastlegen, men avslagene står i kø: – Hvis jeg får satt inn kneproteser, er det store muligheter for at jeg kan gå igjen. Men jeg får avslag overalt. Det forteller mossingen Varg Kristiansen (67), som har vært henvist til rullestolen i 17 år. – Jeg har henvist Kristiansen til flere sykehus for nødvendige kneoperasjoner, og kan bekrefte at han så langt bare har fått avslag, forteller hans tidligere fastlege, Kristine Wold. Kristiansen har løst henne fra taushetsplikten overfor Dagsavisen Østfold. Hun er likevel forsiktig med å uttale seg om den tidligere pasienten. Men Wold bekrefter at hun har henvist Kristiansen til Rikshospitalet, Ringvollklinikken, Moss sykehus, et ortopedisk sykehus i Drammen og til Martina Hansens Hospital i Bærum. – Jeg har bedt alle disse institusjonene vurdere om en kneoperasjon er mulig, sier Wold. (…) Ingen klare svar – Har du fått noen forklaring på hvorfor du ikke blir operert? – Nei, jeg får ingen klare svar. (…) – Jeg ble ganske optimistisk en gang i 2010, da jeg fikk time ved Moss sykehus. Da ble det også fastsatt en dato for operasjon. (…) Selv om det er gått noen år, husker lege Ludger Schmidt godt pasienten fra den gang. (…) – Jeg forstår at Kristiansen vil løse meg fra taushetsplikten, men for meg er det vesentlig å forholde meg strikt til de etiske retningslinjene, og jeg kan derfor ikke kommentere hans situasjon. Men hvis han mener seg feil behandlet, så bør han kontakte pasientombudet, sa Ludger Schmidt til Dagsavisen Østfold i slutten av mai i år. Kristiansen fulgte rådet, og i juni ba han om hjelp fra pasientombudet i Østfold. Men så fikk han beskjed om at saken ikke ville bli behandlet av ombudet. På spørsmål om årsak til avvisningen, opplyser pasientombud Marianne Eek at de ikke kommenterer enkeltsaker. (dagensmedisin.no 13.9.2017).)

(Anm: Lavt utdannede får sjeldnere utblokking ved hjerteinfarkt. Også blant hjertepasienter er det påvist en sammenheng mellom utdannelse og behandling. (aftenposten.no 5.5.2016).)

(Anm: Aftenposten mener: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. En stor undersøkelse fra Kreftregisteret dokumenterer at utdanningsnivå og økonomi henger sammen med hvordan pasienter behandles i det offentlige Helse-Norge. Kort sagt: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. Det er en uholdbar situasjon i et land som skal ha et universelt helsevesen. (aftenposten.no 9.5.2016).)

- Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning.

(Anm: Fire år er gått siden Ramunas Gudas ble kvestet for livet i heisen – nå fortsetter kampen for erstatning. Her er Ramunas Gudas (26) på vei inn til legeundersøkelse på Sunnaas sykehus, over fire år etter at han ble alvorlig skadet i en heisulykke i Bærum. (…) Rune Larsen, fra Heismontørenes Fagforeing (HMF), trofast støttespiller gjennom fire år, er med på Nesodd-turen, sammen med advokaten, Zita Kazazklausikiené. Med er også Tomas Maciukas, en snekker som snakker både norsk og litauisk og som for anledningen er tolk, frikjøpt fra sitt vanlige arbeid av HMF. Tolken de vanligvis bruker, Jeanne Furunes, var forhindret fra å bli med til Sunnaas, mens tolken NAV sa de skulle sende ikke møtte opp til legetimen. (frifagbevegelse.no 12.9.2017).)

– Sjukdomen som seigpinte folk til døde. (– Legane meinte sjukdomen var hesleg og at vestlendingane hadde ein fråstøytande livsstil. I enkelte legar sine auge stadfesta sjukdomen at sunnfjordingane var av ein slett rase, fortel han.) (- Lepra er ein sjukdom med svært lang historie og har vore i Norge heilt sidan vikingtida.)

Sjukdomen som seigpinte folk til døde
nrk.no 11.4.2017
Hovudet hovna opp og augebryn, nase, tær og fingrar fall av. Så kunne svelget bli angripe og den spedalske vart kvelt. (…)

Vestlandet og spesielt Sunnfjord hadde flest spedalske i Norge. Ein reknar med at om lag 10.000 døydde av lepra i Norge på 1800-talet.   (…)

Heilt sidan vikingtida
Lepra er ein sjukdom med svært lang historie og har vore i Norge heilt sidan vikingtida. Medan spedalskheit var på sterk retur i Europa på byrjinga av 1800-talet, utvikla den frykta sjukdomen seg med styrke i Norge.

Noko av det uforklarlege var at sjukdomen hovudsakleg herja på Vestlandet. Sunnfjord i Sogn og Fjordane var spesielt hardt råka. I kommunane Kinn, Naustdal og Askvoll var om lag tre prosent av innbyggarane spedalske. (…)

Tolka som symptom på låg utvikling
Godøy fortel at spedalskheit ikkje berre var ufattelege menneskelege lidingar og ein medisinsk trussel. Sjukdomen vart også tolka som symptom på manglande kulturell utvikling. På same tid som Norge heldt på med sitt store moderniseringsprosjekt, spreidde sjukdomen seg i raskt tempo frå 1830 til 1850. (…)

– Men kvifor var det klart flest spedalske i Sunnfjord?

– Teorien er at det i enkelte myrområde i Sunnfjord har vore eit spesielt gode miljø for spreiing av leprabakteringen. Ein har funne ein samanheng mellom gardane der det var mykje myr og der det var mange smitta, seier han.

Også mangel på proteinrik kost og genetiske disposisjonar medverka til om ein vart spedalsk eller ikkje.

Historikar Bjørn Godøy har skrive boka "Ti tusen skygger, en historie om Norge og de spedalske". Han fortel at svært mange ikkje veit om at dei har slektningar som var spedalske på 1800-talet. Sjukdomen var prega av mykje skam og vart ikkje snakka om, seier han. (…)

Sterk usemje om årsaka til sjukdomen
Godøy fortel at legane stort sett kom frå Austlandet og at dei såg ned på dei spedalske på Vestlandet.

– Legane meinte sjukdomen var hesleg og at vestlendingane hadde ein fråstøytande livsstil. I enkelte legar sine auge stadfesta sjukdomen at sunnfjordingane var av ein slett rase, fortel han.

Legane og dei norske helsestyresmaktene var på første halvdel av 1800-talet i fullstendig villreie kva som var årsakene til den veksande lepraepidemien. Medan enkelte legar meinte sjukdomen skuldast elendig hygiene og dårleg kosthald, meinte andre at sjukdomen var arveleg. Atter andre meinte lepra var smittsam. (…)

Miste kontakt med slekt og vener
Museumspedagog Grete Eilertsen fortel at det på det meste på midten av 1800-talet var 150 pasientar på St. Jørgens Hospital. Bak dei tjukke treveggane er det mørkt og luktar gammalt.

– Pasientane måtte lage sin eigen mat. Dei som var i stand til det måtte ta del i arbeidet som gjekk føre seg i det store fellesarealet, fortel ho. (…)

- 6 av 10 mener vi har et todelt helsevesen

6 av 10 mener vi har et todelt helsevesen
aftenposten.no 27.3.2017
De siste årene er det kommet kreftmedisiner på markedet som ikke benyttes av norsk helsevesen blant annet fordi de er for dyre.

Generalsekretær Anne Lise Ryel i Kreftforeningen tror enkeltsaker om kreftbehandling med immunterapi har skapt et inntrykk av at helsevesenet ikke er likt for alle.

Flere betaler privat: Bekostet seks behandlinger selv

Spørreundersøkelsen «Helsepolitisk barometer» viser at et flertall mener helsevesenet er delt:

  • 61 prosent av befolkningen opplever at vi har et helsevesen der personlig økonomi har betydning for hvor god behandling man får.
  • Personer med dårlig helse og de med dårlige erfaringer mener dette i sterkere grad enn andre.
  • 26 prosent er uenig i at personlig økonomi spiller noen rolle.

Ryel: - Et tankekors

Ryel mener det er et tankekors at så mange mener at vi har et todelt helsevesen.

– Bærebjelken i vårt helsevesen er et likeverdig tilbud til alle, og det er trist om det nå skapes inntrykk av noe annet, sier hun. (…)

(Anm: Leger snakker best med likesinnede. (…) Les om lommebok og helse her: Kreftsyke med høy lønn og høy utdanning får oftest operasjon. Hvorfor det er sånn, kan ingen si med sikkerhet. Men professor Pål Gulbrandsen mener en faktor som kan slå inn er nettopp det at man snakker bedre med dem man ligner. (aftenposten.no 3.5.2016).)

(Anm: Prestisjekamp innen kreftomsorgen. Kreftspesialist Ranveig Røtterud mener det finnes et prestisjehierarki innenfor kreftsykdommer, og at dette går utover midler til forskning til de minst populære sykdommene. (aftenposten.no 19.4.2015).)

(Anm: Frykter at kreft stjeler fokus fra andre sykdommer. Ordningen med kreftkoordinatorer letter hverdagen for kreftpasienter. Samtidig vekker det bekymring for at økt satsing på kreft kan føre til et svekket tilbud til andre pasientgrupper. (nrk.no 21.4.2015).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).

(Anm: ”Tarmcancervården gör skillnad på män och kvinnor”. För en våra mest sårbara patientgrupper verkar vården göra skillnad på kön, skriver debattörerna. (…) Så vilka är det som får denna operation som har så goda resultat för patienten? Är det alla? Nej, störst chans att bli opererad har den som uppfyller ett par kriterier: Manligt kön och vårdad på universitetssjukhus. (dagensmedicin.se 9.3.2016).)

- Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får.

SYKDOMSPRESTISJE Advarer mot ubevisst sykdomsdiskriminering
dagensmedisin.no 19.1.2016
Lege og professor Edvin Schei ber kolleger være mer bevisst på hvordan vi tenker om sykdommer og pasientene som rammes av dem.

HIERARKI: Edvin Schei, lege og professor, sier vi må innse at vi behandler pasienter og sykdommer ulikt, før vi kan gjøre noe med det. (…)

Hvor «populær» en sykdom er kan nemlig være avgjørende for hvordan pasienten blir møtt av helsevesenet og hvilken behandling man får. (…)

– Hjernen tenker lynraskt og tar forhastede beslutninger. Derfor er vi ubevisst enige om at noen sykdommer er bedre enn andre. Men når vi tenker oss om, ser vi at det er urimelig. (…)

Mønsteret er altså at hjerteinfarkt, hjernesvulst og testikkelkreft er blant de høyest rangerte sykdommene – mens angstnevrose, skrumplever og fibromyalgi har lavest prestisje. Et sted midt imellom havner astma, AIDS og MS. (…)

(Anm: Slik deles sykdommene våre inn etter status og prestisje. Holdningene til ulike sykdommer spriker stort. Hjerteinfarkt er høyt ansett, mens skrumplever og fibromyalgi ligger på bunn.(aftenposten.no 11.4.2015).)

(Anm: Det teller hvem du er, og det er blodig urettferdig. Det teller hvem foreldrene dine er, det er brutalt og forferdelig, men det gjør det. Forskning fra kreftregisteret noen år siden viste at kreftsyke barn med høyt utdannede foreldre har 20 prosent lavere dødelighet enn barn av lavt utdannede foreldre. (dagbladet.no 14.1.2016).)

(Anm: Fibromyalgi: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner. - En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor. (…)   Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun. Professor Egil Andreas Fors ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU er blant Norges fremste eksperter på sykdommen. Han bekrefter holdningene Slydal beskriver. (…) Sykdommen kjennetegnes gjerne ved at man har kroniske muskelsmerter, andre symptomer kan være utmattelse, hodepine, stivhet i kroppen, svimmelhet, kvalme, indre frost, depresjoner, angst og søvnproblemer. (kk.no 8.3.2016).)

(Anm: Lettere at diagnosticere fibromyalgi. På University of Colorado har forskere opdaget en speciel hjernesignatur, der med 93 pct. sikkerhed kan fastslå, hvorvidt en person lider af fibromyalgi eller ej. (pharmadanmark.anp.se 27.10.2016).)

- Fibromyalgi: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner. (- En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor.) (- Det er helt klart mange som har fordommer mot sykdommen.)

Fibromyalgi: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner
kk.no 13.10.2016
- En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor.

Fibromyalgi blir av mange assosiert med godt voksne damer som har litt vondt overalt. Men sånn er sykdommen, en dag har man vondt i en arm, den neste dagen i et bein, forteller Elena Bogen Slydal, organisasjonskonsulent i Norges Fibromyalgi Forbund til KK.no.

Det finnes ikke noe sentralt register over hvor mange som har fibromyalgi i Norge i dag, men det anslås at mellom 100.000 og 150.000 nordmenn har diagnosen som – til tross for at den har vært kjent i mange tiår – ofte blir sett ned på. 

Ifølge Norges Fibromyalgi Forbund er rundt 90 prosent av alle som får sykdommen kvinner og symptomene er kroniske muskelsmerter, men også utmattelse. (…)

Tror fibromyalgi er innbilt
Slydal forteller at pasienter med fibromyalgi ofte opplever at de ikke blir tatt på alvor. Hun mener fordommene finnes blant folk flest, men også blant leger og andre fagpersoner man som pasient er i kontakt med.

- Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun.

Professor Egil Andreas Fors ved Institutt for samfunnsmedisin og allmennmedisinsk forskningsenhet ved NTNU er blant Norges fremste eksperter på sykdommen. Han bekrefter holdningene Slydal beskriver. 

- Det er helt klart mange som har fordommer mot sykdommen. Også blant leger og forskere er det en del som flirer av fibromyalgi, forteller han til KK.no. (…)

Årsaken til fibromyalgi 
I dag vet man imidlertid en del om sykdommen fibromyalgi. Sykdommen kjennetegnes gjerne ved at man har kroniske muskelsmerter, andre symptomer kan være utmattelse, hodepine, stivhet i kroppen, svimmelhet, kvalme, indre frost, depresjoner, angst og søvnproblemer. Det er flere faktorer som kan gjøre at man får det, både biologiske og genetiske, samt stressfaktorer og faktorer i nervesystemet. (…)

(Anm: Slideshow: A Visual Guide to Fibromyalgia (webmd.com 10.11.2014).)

(Anm: 12 Tips for Coping With Fibromyalgia (webmd.com 8.3.2016).)

(Anm: Fibromyalgi rammer over 100.000 norske kvinner. - En del tror sykdommen bare er tøys. Også blant leger er det en del som flirer av den, forteller professor. FIBROMYALGI: Mange pasienter blir ikke trodd når de forteller om sykdommen. (…) - Når leger blir bedt om å rangere hvilke sykdommer det er mest prestisje å jobbe med, så havner alltid fibromyalgi nederst, forteller hun. (kk.no 27.3.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).

(Anm: – Helsekronene blir ikke brukt der risikoen for at noe skjer er størst Det mener farmasiprofessor, som finner at yngre på antidepressiva får bedre oppfølging enn eldre. (dagensmedisin.no 19.1.2016).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

- Diagnosen blir ikke glemt når kameraene er slått av. (- Diskriminering er ikke tillatt, men blir hoppet bukk over når vedkommende har psykiatriske diagnoser.) (- Ble konfrontert på jobbintervju: «Jeg vet at du har en psykiatrisk diagnose»)

Diagnosen blir ikke glemt når kameraene er slått av
Stipendiat, Akershus universitetssykehus, Ann-Mari Lofthus
nrk.no 8.4.2016
Jeg vet litt om hva det vil si å bli "kjendis i psykisk elendighet". Det kan bety stengte dører og forbud. Resten av livet.

NRK sender i disse dager serien “Jeg mot meg”, om åtte ungdommer og deres hverdag med psykiske utfordringer. 200.000 unge sliter i Norge, og denne serien kan sette ord på noen av deres vansker. 450.000 så det første programmet på mandag. Men, den som er åpen om sin psykiske lidelse, vil alltid ha det med seg i vår teknologiske virkelighet. Vi er bare et internettsøk unna "sannheten".

Generalsekretær i Rådet for psykisk helse, Tove Gundersen, mener at en slik realityserie vil motarbeide stigmatisering av psykiske helseplager. Psykologforeningens seniorrådgiver, Anders Skuterud, advarer mot at enkelte av deltakerne kan oppleve negativ identitet etter en slik eksponering. Seriens prosjektredaktør, Gitte Calmeyer, mener at de har gjort grundig forarbeid, for å forhindre at noen skal slite etterpå. Men en ting er negative holdninger som deltakerne møter, en annen ting er handlinger som følger av disse, bedre kjent som diskriminering. (…)

Ringvirkninger senere i livet
Jeg vet litt om hva det vil si å bli “kjendis i psykisk elendighet”. Jeg har selv eksponert min egen diagnose og behandling på tv-skjermen i forbindelse med TV-aksjonen i 2004, “Hjerterom”. Jeg var den gang 35 år. For meg har deltakelsen i hovedsak vært en positiv opplevelse. Jeg har kunnet snu denne eksponeringen til min fordel. Men jeg har også erfart negative situasjoner som følge av åpenheten.

Fordelen med å få en diagnose er at det utløser en masse rettigheter vårt velferdssamfunn har å by på. Du kan få økonomisk bistand og hjelp i et sårbart øyeblikk. Det er en forklaringsmodell som utløser rett til behandling og definerer hvor lenge du kan eller skal behandles.

Diskriminering er ikke tillatt, men blir hoppet bukk over når vedkommende har psykiatriske diagnoser.

Men samtidig diskrediterer det deg i mange andre sammenhenger. En diagnose gir deg et stigma, og du blir en av de “unormale”. Diagnosen definerer deg inn i en kategori og gir deg en identitet. Ulempen er at diagnosen aldri glemmes av deg selv, de rundt deg eller systemene vi lever i.

Det sies at du kan erklæres frisk, men gjelder friskmeldingen de systemene vi tilhører? Kan jeg få min diagnose slettet hos NAV eller i min legejournal? Hvilke ringvirkninger har det for meg senere i livet? (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).

‒ Få steder er klasse­skiller mer synlige enn blant rusavhengige, skriver Sturla Haugsgjerd.

Få steder er klasse­skiller mer synlige enn blant rusavhengige, skriver Sturla Haugsgjerd.
Sturla Haugsgjerd, skribent
morgenbladet.no 19.2.2016
Se for deg at du får vite at du har fått en diabetes-diagnose, og du får tilbud om insulinbehandling. Like etter tar en sykepleier deg på fersken i å spise napoleonskake, og medisinen trekkes resolutt tilbake. Det høres utenkelig ut, men gitt regjeringens eget syn på rusavhengighet i pasientreformen fra 2004 er det nettopp dette som er i ferd med å skje. Denne uken ble det klart at prøveprosjektet Narkotikaprogram med domstolskontroll (heretter ND) skal tilbys rusavhengige som havner i rettssystemet over hele landet. Ifølge ND kan narkotikakriminalitet av en viss størrelse nå gjengjeldes med tilbud om frivillige behandlings- og arbeidstiltak i stedet for soning. Gitt at de som deltar i programmet klarer å følge opp og avlevere rene urinprøver ut perioden. (…)

‒ Skammelig nedprioritering av forskning på kvinnesykdommer.

‒ Skammelig nedprioritering av forskning på kvinnesykdommer
Gøril Eide Flaten, Institutt for farmasi, UiT
kilden.no 16.3.2016
Vaginale infeksjoner er den vanligste årsaken til at kvinner går til legen, men det finnes ikke gode medisiner. Gøril Eide Flaten og UiT vil forske på feltet, men får ikke finansiering. «Er det virkelig slik at kvinnespesifikke sykdommer anses som mindre viktige?» Spør Eide Flaten i dette innlegget.

Til tross for at det finnes kunnskap som kan forske frem bedre behandling for vaginale infeksjoner, er det svært vanskelig å få forskningsmidler til dette, ifølge førsteamanuensis Gøril Eide Flaten. (Illustrasjonsfoto: iStockphoto.com)

Debattinnlegget ble først publisert hos nordnorskdebatt.no

Det klør og svir, utfloden snakker vi ikke om og sexlivet er en saga blott, ikke greit for noen av de involverte det der.

Ubehag i underlivet er tabubelagt og mange venter i det lengste og prøver først alt slags mer eller mindre dokumenterte kjerringråd, før de søker profesjonell hjelp.

Vaginale infeksjoner, en vanlig årsak til ovenfor nevnte symptomer, er et utbredt problem over hele verden. Det er estimert at det på verdensbasis oppstår 357 millioner nye infeksjoner av denne typen hvert år, og de fleste kvinner vil dermed oppleve dette problemet en eller flere ganger i løpet av livet.

Dessverre finnes det i dag ingen effektiv behandling av disse plagene og uten forskning på området er utsiktene for forbedret terapi og økt livskvalitet for disse kvinnene også i fremtiden heller mørk.

«Det som i dag er ansett å være de beste behandlingene av vaginale infeksjoner holder ikke mål, og gir tilbakefall hos hele 7 av 10 kvinner.» (…)

- Parallelt vet vi at geriatri og psykiske lidelser rangerer nederst på prioriteringsskalaen, både i helsevesenet og i samfunnet for øvrig. Det betyr færre ressurser, mindre forskning og dårligere behandling for pasienten. I tillegg til de store personlige belastningene, er dette veldig kostbart for samfunnet.

Sykt upopulær
Hans Christian Lillehagen, generalsekretær i ExtraStiftelsen.
gjest.blogg.no 15.1.2016
Se for deg at du er på skoleball og alle i klassen får danse, utenom deg. Du blir stående alene, utenfor, mens de andre storkoser seg.

Eller hva om det var juletrefest og nissen hadde med gaver til alle barna, utenom ditt. At ditt barn ble avvist, og bedt om å tre ned fra nissens fang?

Det gjør vondt i hjerterota å tenke på det. Selv om vi ikke liker å tro at den typen urettferdighet eksisterer i et av verdens beste land å bo i, så eksisterer det i aller høyeste grad et uformelt prestisjehierarki av sykdommer i Norge. Norsk forskning viser at psykisk sykdom, ME, rusavhengighet og geriatriske sykdommer blir vurdert som mindreverdige.

- Det fremstår helt klart at det er innebygget en urettferdighet i dette. Geriatri er for eksempel et fagfelt med relativt lav prestisje, men som blir ekstremt viktig fremover. Da har det stor betydning når færre søker denne videreutdanningen, sier professor Dag Album til Aftenposten.

Album har forsket på sykdom og prestisje i over 25 år. Prestisjeforskningen er gjennomført både blant leger og helsepersonell, samt blant organisasjoner som representerer syke og funksjonshemmede. Resultatene er entydig og viser at hierarkiet samsvarer både blant legene og organisasjonene.

Forskere mener også at denne rangeringen av sykdommer påvirker hvilke pasientgrupper som får størst ressurser og best oppfølging.

For er man så uheldig å bli rammet av en «upopulær» sykdom, så må man i tillegg til å håndtere selve diagnosen, bruke tid, krefter og ressurser på å kjempe mot fordommer og uvitenhet. Dette kan være veldig krevende. (…)

Kreft, hjerte- og karsykdommer representerer fortsatt de vanligste dødsårsakene i befolkningen som helhet, og her opplever vi en stabilisering og nedgang i statistikken. Stadig bedre behandling, takket være forskning og langvarig innsats er trolig årsaken til at pasienter som blir rammet av disse sykdommene nå har større overlevelsesprosent enn tidligere. Det er fantastisk!

Samtidig øker antallet psykisk syke uføre, og antallet av oss som dør med demens. Parallelt vet vi at geriatri og psykiske lidelser rangerer nederst på prioriteringsskalaen, både i helsevesenet og i samfunnet for øvrig. Det betyr færre ressurser, mindre forskning og dårligere behandling for pasienten. I tillegg til de store personlige belastningene, er dette veldig kostbart for samfunnet. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).

(Anm: Slik deles sykdommene våre inn etter status og prestisje. Holdningene til ulike sykdommer spriker stort. Hjerteinfarkt er høyt ansett, mens skrumplever og fibromyalgi ligger på bunn.(aftenposten.no 11.4.2015).)

- Psykiatriske legemidler undergraver altfor ofte pasienters restitusjon

Psychiatric drugs too often subvert recovery of patients (Psykiatriske legemidler undergraver altfor ofte pasienters restitusjon)
fortwayne.com 8.8.2006
Get ready for a shock!
Bob Caylor startet en lederartikkel publisert 1. mars med en tilsynelatende uskyldig og ærlig uttalelse: "Et flertall av amerikanerne tror psykiatriske legemidler kan hjelpe mennesker med psykiske lidelser, men svært få vil selv ta slike legemidler." Interessant, uttalte han, da han talte for et samlet redaksjonsråd og baserte artikkelen på en rapport fra Indiana Consortium for Mental Health Services Research. (...) (Bob Caylor began a March 1 editorial with a seemingly innocent and forthright statement: “A majority of Americans think psychiatric medications can help people with mental illnesses, but many fewer would take such drugs themselves.” Interestingly, he said he spoke for the entire editorial board and based the article on a report from the Indiana Consortium for Mental Health Services Research.)

(Anm: Dagens tegning. Ifølge patient- og pårørendeforeninger oplever tidligere psykisk syge forhindringer og barrierer mange år efter, at de er erklæret raske. (jyllands-posten.dk 10.1.2016).)

(Anm: En psykiatrisk diagnose kan være en tung og livslang bagage. Raskmeldt: Mange psykisk syge kommer sig fuldstændigt, men diagnosen hænger ved og stiller sig i vejen for det videre liv, lyder kritikken fra Sind og Bedre Psykiatri. Det er diskrimination, lyder vurderingen fra Psykiatrifonden. (…) Den oplevelse genkender mange forhenværende psykisk syge, når de støder ind i regler, som udelukker dem fra f.eks. at blive brandmænd eller adoptere. Eller pilot, som er den 30-årige Mads Fabricius’ drengedrøm. (jyllands-posten.dk 3.1.2016).)

(Anm: Har psykisk syke dårligere rettigheter? Det fremstår som om psykisk syke har dårligere rettigheter enn andre pasienter. (…) Det kommer stadige oppslag om nye budsjettkutt for psykisk syke, senest fra sykehusene i Nordland, Trondheim og i Oslo. Konsekvensene er ikke bare redusert kapasitet, men også at sårbare pasientgrupper mister sine behandlingstilbud (dagensmedisin.no 16.12.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: RE: Studier som stikkes under stol Minileder Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:617 (25.5.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:246 – 8 (8.09.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1534 – 5 (22.9.2015).)

(Anm: RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen Tidsskr Nor Legeforen 2015; 135:1923-4 (17.11.2015).)

(Anm: Uriktig fremstilling av skader i studier på antidepressiva. Nye bevis fra kliniske studierapporter avdekker feilklassifisering, feiltolkning, og underrapportering av alvorlige skader. BMJ 2016;352:i217 (Published 28 January 2016).)

(Anm: Offentligt betalte forskere pynter på resultater af forsøg på mennesker. (videnskab.dk 14.3.2016).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm: Kronikk av anonym far: Min datter ble et offer for pillepsykiatrien. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: 9 in 10 people with mental illness report high levels of discrimination. (medicalnewstoday.com 23.4.2015).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

(Anm: Sykdommers prestisje Psykiatri og rus skal prioriteres. Legene synes andre lidelser er mye mer stas. (dn.no 6.1.2015).)

(Anm: Anlov P. Mathisen Skribent. Rus: Vi må slutte å frykte brukerne, og heller betrakte dem som ressurser. Politikere og fagfolk er i ferd med å bli opptatt av at rusavhengige skal medvirke og ha innflytelse over eget behandlingsløp, skriver Anlov P. Mathiesen. Her taler helseminister Bent Høie (H) under en kongress om rus og psykisk helse i fjor. Ingen har sterkere kompetanse på den rusavhengiges hverdag enn den rusavhengige selv. Etter tiår med ovenfra-og-ned-holdninger i helsevesenet har vinden snudd. Politikere og fagfolk er blitt opptatt av at rusavhengige skal medvirke og ha innflytelse over eget behandlingsløp. (aftenposten.no 30.11.2016).)

(Anm: Patients with mental illness less likely to receive diet, exercise advice (medicalnewstoday.com 27.2.2015).)

- Forskrivning av antipsykotika til personer med demens (- Antipsykotika kan gi risiko for økt dødelighet hos eldre mennesker uten demens)

Prescription of antipsychotics in people with dementia (Forskrivning av antipsykotika til personer med demens)
The British Journal of Psychiatry (2014) 205: 4-5
Editorials (Lederartikkel)
Abstrakt Gerhard et al klarlegger vår forståelse av dødelighet assosiert med bruk av antipsykotika hos personer med demens, ved å demonstrere en klar doserelasjon og fremhever viktige spørsmål om den relative dødelighetsrisiko for ulike atypiske antipsykotika. Studien antyder også at antipsykotika kan gi risiko for økt dødelighet hos eldre mennesker uten demens. (…) (Abstract Gerhard et al clarify our understanding of mortality associated with antipsychotic use in people with dementia, by demonstrating a clear dose relationship and highlighting key questions regarding the relative mortality risk of different atypical antipsychotics. The study also suggests that antipsychotics may confer risks of increased mortality in older people without dementia.)

(Anm: Why are more highly educated people with dementia less likely to be prescribed antipsychotics? Acta Psychiatrica Scandinavica 2014 (Article first published online: 22 DEC 2014).)

(Anm: Alzheimers sykdom og andre årsaker til demens. (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelforskrivning (feilforskrivning, overmedisinering, deforskrivning (seponering) (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: EDITORIALS. Ending lethal discrimination against people with serious mental illness. Abstract. Each year in England 33 000 people diagnosed with a serious mental illness (SMI) die from causes that could have been avoided. Our mental-health-specific Atlas of Variation is the first to demonstrate the extent to which these inequalities and inequities affect mortality nationally. The British Journal of Psychiatry 2015;207(6):469-470 (Dec 2015).)

- Gudene skal vite at norsk helsevesen ikke er ufeilbarlig.

Prestisje og helse
vg.no 28.2.2007
Gudene skal vite at norsk helsevesen ikke er ufeilbarlig.

Og de feil man er klar over, bør rettes opp. Særlig grove feil og fortielser som truer pasienters liv og helse. Et graverende eksempel er den utbredte praksis blant leger som går ut på å skjule feilbehandling av pasienter. Ifølge NRKs Puls-program får over 40 prosent av pasientene som blir påført skader under behandling på norske sykehus, aldri vite at de er blitt feilbehandlet. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: DSM-5: a fatal diagnosis? (DSM-5: en fatal diagnose?) Academic psychiatry, research ethics, and the drug industry (Akademisk psykiatri, forskning, etikk og legemiddelindustrien) (BMJ 2013;346:f3655 (11 June 2013).)

- Hvem skal ta seg av alkoholikeren? (- det ble funnet kronisk betennelse i tarm, nyresvikt, leversvikt og kreft.)

Hvem skal ta seg av alkoholikeren?
Tidsskr Nor Legeforen 2015 (27.1.2015)
Rusmiddelmisbrukere sliter med mye mer enn selve rusmisbruket. De har i tillegg i gjennomsnitt fire sykdomsdiagnoser. Mange får likevel ikke den behandlingen de trenger.

- Vi mener at et manglende syn for helheten av disse pasientens plager setter spørsmålstegn ved om kommunehelsetjenesteloven og spesialisthelsetjenesteloven er oppfylt, sier Erling Dalen.

Sammen med Jostein Holmen og Hans M. Nordahl har han gjort en grundig kartlegging av den somatiske helsetilstanden til 155 pasienter ved Ruspoliklinikken ved Sykehuset Levanger. Gjennomsnittsalderen var 41 år, de fleste var menn og for de fleste var alkohol det foretrukne rusmidlet. Bare fire av de 155 pasientene var helt friske. Hos de 151 andre fant legene 765 diagnoser.

Nyresvikt og kreft
- Vi fant mye tannsykdommer, sykelig overvekt, forhøyet blodtrykk og redusert syn. Av alvorligere diagnoser hadde ni pasienter sukkersyke, åtte var smittebærere av hepatitt C-virus, det ble funnet kronisk betennelse i tarm, nyresvikt, leversvikt og kreft. Det ble utført ekkokardiografisk undersøkelse av 107 pasienter og funnet hjertesykdom hos nesten en tredel av dem, sier Dalen til Tidsskriftets podkast.

Ved ruspoliklinikken har pasientene ofte lange behandlingsperioder, men her utredes og behandles ikke pasientene for somatiske sykdommer. Flere av pasientene hadde dårlig eller ingen kontakt med fastlegen. Mange går med sykdommer, plager og kroniske smerter uten å kontakte legen sin.(...)

Behandle folk som folk
- Jeg har erfart at hvis du behandler folk som folk, så oppfører de seg som folk. Jeg har hatt et veldig godt samarbeid med pasientene mine. Jeg har fulgt dem over lang tid, og da har jeg både kunnet gjøre skikkelige undersøkelser, få dem til spesialist og til sykehus, og følge dem ordentlig opp. Og det er ikke noen stor kunst, hvis man bare oppfører seg anstendig. Men de feiler jo veldig mye, så jeg sier at det å ha vært fastlege for 332 rusmiddelavhengige har vært en mellomting mellom tung psykiatri og u-landsmedisin. Det er veldig mye å ta fatt på. (...)

(Anm: Alkohol (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Overweight men face discrimination. Overweight men face discrimination when shopping and applying for jobs, according to new research published in the Journal of Applied Psychology. (medicalnewstoday.com 21.11.2015).)

- I alle tre undersøkelsene har schizofreni, depresjoner og nevroser, angstnevroser, skrumplever og fibromyalgi hatt lav rangering.

- Hjerneslag har fått større prestisje.
dagensmedisin.no 18.8.2015
DM ARENA: Den sykdommen som har hatt størst stigning i helsepersonells og leger prestisjerangering de siste 25 årene, er hjerneslag, forteller professor Dag Album. (…)

Lavere prestisje
Angina har gått noe ned, mens prestisjen knyttet til kreft i tykktarm og bukspyttkjertel har gått noe opp.

I alle tre undersøkelsene har schizofreni, depresjoner og nevroser, angstnevroser, skrumplever og fibromyalgi hatt lav rangering. Alle disse skårer lavere enn fire på en skala fra 1 til 9. Når fibromyalgi kommer så langt ned skyldes det at legens og pasientens oppfatning er ulik, ifølge Album.

- Lårhalsbrudd kommer langt ned, her finner vi mange gamle kvinner som også får komplikasjoner etter brudd.

Fortsatt på topp
Høyt opp på rangeringen, med gjennomsnittsskår på over 7, ligger leukemi, hjerteinfarkt, hjernesvulst, miltruptur, testikkelkreft og lungeemboli, og som før, særlig spesialiteter innen nevrokirurgi, hjerte- og thoraxkirurgi.

- Jo høyere opp i kroppen organene ligger, dess høyere prestisje, sier Album og legger til at også behandlinger med høy behandlingseffektivitet kommer høyt opp. (…)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utfordring på et sykehjem. Dette er en historie om en spennende utfordring på Lilleborg sykehjem. (…) Pasienten ble utskrevet til korttidsopphold med følgende ordinasjon: Monoket 50mg x1, Selo-Zok 25mg x1, Somac 20mg x1, Trio B x1, Calogen 15ml x2, Laktulose 15ml x2 og Oxycontin 10mg x2. Etter en ukes opphold på Lilleborg ble pasienten elektivt innlagt på Kreftsenteret på Ullevål for mastektomi på høyre side. Pasienten ble sendt tilbake til sykehjemmet to dager etter inngrepet. (dagensmedisin.no 1.6.2015).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: 50.000 nordmenn vil utvikle schizofreni i løpet av livet. - De som lider av denne psykoselidelsen har tanker om verden som ikke stemmer, sier ekspert. (…) Uklare symptomer i starten. Symptomer på Schizofreni utvikler seg over tid, og er i starten litt uklare. Ofte blir de mer fremtredende etter hvert. - Da vises blant annet sosial tilbaketrekning, man mister kontakt med virkeligheten, har vrangforestillinger, hallusinasjoner, tap av matlyst og tap av hygiene. Det er store individuelle variasjoner og mange opplever det som en berg- og dalbane, sier Tove Gundersen, som er generalsekretær i Rådet for psykisk helse. (kk.no 26.9.2016).)

(Anm: Katteparasitt kan gi schizofreni og tvangslidelser. Forskere har funnet en sammenheng mellom katteparasitten Toxoplasma gondii og utviklingen av forskjellige psykiske lidelser hos mennesker. (…) En parasitt fra katteavføring, T. gondii, kan sette fast seg i menneskehjernen og føre til schizofreni, manisk depressiv sinnslidelse, avhengighet og tvangstanker. (nrk.no 29.6.2015).)

(Anm: No, Your Cat Isn't a Threat to Your Mental Health. (…) But mental health worries aside, pregnant women should still be cautious about exposure to cat litter boxes, another researcher warned. "There is good evidence that T. gondii exposure during pregnancy can lead to serious birth defects and other health problems in children," said study senior author Dr. James Kirkbride. (medicinenet.com 21.2.2017).)

(Anm: Angstbehandling spres til utlandet. Her er nederlandske psykologer i Bergen for å lære om behandlingen som kan kurere tvangstanker på fire dager. Nå spres behandlingsopplegget til andre sykdommer og utover Norges grenser. (dagensmedisin.no 21.12.2016).)

(Anm: Schizofreni kopplas till TBE-smitta. Det kan finnas en koppling mellan virusinfektioner som TBE och neuropsykiatriska sjukdomar som schizofreni. Det har svenska forskare kommit fram till i en studie som presenterades på en konferens i San Diego på måndagen. (svd.se 6.11.2007).)

(Anm: Scientists find chemical pathway responsible for schizophrenia symptoms. Recent studies have suggested that kynurenic acid (KYNA) plays a key role in the pathophysiology of schizophrenia. People with schizophrenia have been shown to possess higher levels of KYNA than healthy individuals. KYNA helps to metabolize tryptophan - an essential amino acid that, in turn, helps the body to produce the "happiness" neurotransmitter serotonin, and the vitamin niacin. (medicalnewstoday.com 9.2.2017).)

(Anm: Psykose. Alle mennesker kan utvikle psykose. - Balansegangen mellom opplevd stress og ballast til å stå imot, er avgjørende, forteller psykiater. (…) - Stress er et sentralt tema. For eksempel har vi forskjellige måter å takle en belastende hendelse på jobb på. (…) - Man kan kalle det en forvirringstilstand, selv om heller ikke det er helt dekkende. (…) Symptomer ved psykose. Tidlige tegn kan være at man: (…) - Det er en kjempebelastning å ha en psykose. Mange blir redde og opplever ting de ikke forstår. Man vet at noen mennesker kan få tanker og impulser om å ta sitt eget liv, legger hun til. (lommelegen.no 13.6.2016).)

(Anm: Samtaleterapi styrker hjernens forbindelser for behandling av psykose. (Talk therapy strengthens brain connections to treat psychosis. Cognitive behavior therapy is used to help treat a number of mental health conditions, including anxiety, depression, and post-traumatic stress disorder. For the first time, researchers have shown how this type of therapy triggers brain changes to produce long-term benefits for patients with psycosis. Researchers have found evidence to suggest that talk therapy can alter the brain in a way that leads to long-term recovery from psychosis. Lead study author Dr. Liam Mason, of King's College London in the United Kingdom, and colleagues report their findings in the journal Translational Psychiatry.) (medicalnewstoday.com 22.1.2017).)

(Anm: Forskningen på schizofreni og psykose er i dyp krise | Paul Møller, dr. med. og spesialist i psykiatri. Hjernen kan måles, veies og avbildes eksakt og detaljert. Psyken er derimot subjektiv, flytende, flyktig og abstrakt, og derfor langt mer krevende å forske på. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Fem myter om schizofreni | Bjørn Rishovd Rund, professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo Fem myter om schizofreni. Begrepet schizofreni er sterkt belastet. Det skyldes til dels noen myter som er vanskelige å knekke. Bjørn Rishovd Rund professor, Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo (aftenposten.no 5.2.2017).)

(Anm: Det vakreste mennesket jeg kjenner, har diagnosen schizofreni. Likevel kaller du ham gal | Karoline Kongshaug (aftenposten.no 29.6.2017).)

(Anm: Probiotics may help treat yeast infections, bowel problems in men with schizophrenia. The findings, published in the May 1 issue of Brain, Behavior, and Immunity, support growing evidence of close links between the mind and the gut. (…) The commercially available probiotic contained over 1 billion colony-forming units of Lactobacillus rhamnosus and Bifidobacterium animalis in each pill. PANSS scores were reassessed every two weeks, and the participants self-reported on the ease of their bowel movements weekly on a scale of 0 to 4. At the end of the study, the researchers collected another blood sample. Using the blood samples, the researchers measured antibody levels to yeast Saccharomyces cerevisiae, known as brewer's yeast, and Candida albicans, known to cause yeast infections, before and after the probiotic treatment. Both types of yeast are elevated in people with schizophrenia. (news-medical.net 5.4.2017).)

(Anm: Psychosis: Link to brain inflammation antibodies raises new treatment hope. For the first time, researchers reveal that some people presenting with a first episode of psychosis have specific antibodies in their blood. The antibodies are the same ones known to cause encephalitis or brain inflammation. The discovery raises the question of whether the removal of these antibodies could be an effective treatment for psychosis as it is for encephalitis. The researchers - led by Belinda R. Lennox, a professor in the department of psychiatry at the University of Oxford in the United Kingdom - report their findings in The Lancet Psychiatry. (…) Previous studies have already fueled discussion about the role antibodies targeting neural proteins may play in psychosis. For example, a study reported in 2015 of children experiencing their first episode of psychosis, also found links to an antibody response to NMDAR. (medicalnewstoday.com 9.12.2016).)

(Anm: Psykose som målestokk for tvungent psykisk helsevern. Sammendrag Abstract  Denne artikkelen handlar om vilkåra for tvungent psykisk helsevern. Det er særleg fokusert på ei drøfting omkring det såkalla hovudvilkåret etter lov om psykisk helsevern (phvl.) § 3-3 (1) nr. 3. I artikkelen vert det drøfta om dagens rettsregel og dei vurderingstema den set opp, gjer ei god avgrensing sett i høve til føremåla med tvungent psykisk helsevern. Det vert òg skissert ei betre løysing for tolking av vilkåret. Kritisk juss03 / 2016 (Volum 2) Side: 217-237DOI: 10.18261/issn.2387-4546-2016-03-03.)

(Anm: Psykose forbundet med lave nivåer av fysisk aktivitet. (Psychosis associated with low levels of physical activity. A large international study of more than 200,000 people in nearly 50 countries has revealed that people with psychosis engage in low levels of physical activity, and men with psychosis are over two times more likely to miss global activity targets compared to people without the illness.) (medicalnewstoday.com 26.8.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- En pest og en plage for helsevesenet?

En pest og en plage for helsevesenet?
Lene Bragli, sykepleier
aftenposten.no 13.12.2015
Rusmisbrukere utfordrer oss på alle plan. Det er smertefullt å se mennesker ødelegge seg selv, og det er provoserende å se forakten fra samfunnet og fellesskapet. Rus-misbrukere utfordre meg som sy-kepleier, både politisk, moralsk og faglig. Misbrukere som en del av ga-tebildet vekker både medlidenhet og avmakt.

I Stortingsmeldingen Nr. 69 (1991-92), står det at mangel på tilhørighet, sosialt nettverk og selvrealisering ofte ligger til grunn for mistilpasning, sinnslidelser og rusmiddelmisbruk. Derfor må vi strekke oss mot dem. Vårt ubehag skal ikke settes opp mot deres liv ved å usynliggjøre dem. Vi må være ydmyke og skape et fordomsfritt miljø. I konklusjonen av en undersøkelse fra Høgskolen i Akershus (2002) kom det frem sterk kritikk av helsevesenets behandling av rus-misbrukere. Undersøkelsen stiller spørsmål ved om gruppen får god nok behandling, og anbefaler alle som jobber med rusmisbrukere å respektere menneskerettigheter og prinsippene om ikke-diskriminering. Å utføre helhetlig behandling av rusmisbrukere krever refleksjon og kunnskap. Blant annet basert på åpne samtaler vedrørende pleie, og bevisst adferd overfor grupper med spesielle behov. Refleksjon rundt etiske prinsipper og dilemmaer bør være et jevnlig tema på enhver sykehusavdeling, men særlig der rusmisbrukere er innlagt.

I eget arbeid med rusmisbrukere har jeg fått oppleve hvilke ressurser de har, når de blir møtt med re-spekt og tillit. (…)

- Bryr seg mindre om fete pasienter

Bryr seg mindre om fete pasienter
vektklubb.no 20.5.2013
Slanke mennesker møter mer forståelse og varme på legekontoret enn de tunge.

Dette kommer frem i en undersøkelse gjennomført ved John Hopkins School of Medicine i Baltimore, der 209 pasienter og 39 primærleger deltok. Studien er publisert i legetidsskriftet Obesity.

Forskergruppen fikk tillatelse til å ta lydopptak av konsultasjonene.

– Vi undersøkte hva legene sa til pasientene, og fant at legene involverer seg mindre når tungvekterne kommer inn på legevisitt, sier assisterende professor i indremedisin ved John Hopkins School of Medicine, Kimberly Gudzune, til VG. (...)

Leder i Landsforeningen for overvektige, Jørgen Foss, sier at resultatet ikke er overraskende:

– Når våre medlemmer går til fastlegen, får de beskjed om å trene mer og spise mindre. Hvis det var så enkelt, så hadde det ikke vært så mange overvektige. Slike råd fungerer for noen, men for andre virker det demotiverende, sier Foss. (...)

(Anm: Obesity (Silver Spring). 2013 Mar 20. [Epub ahead of print].)

- Læger betragter inkontinens som tabu

Læger betragter inkontinens som tabu
medwatch.dk 11.6.2014
Ifølge en ny rapport mener 37 pct. af de praktiserende læger i Norden, at inkontinens er omgivet af tabu, eller at de har svært ved at konfrontere patienten med sygdommen. Besynderligt, mener Kontinensforeningens formand. (...)

- Leger svikter kroniske pasienter

Læger svigter kroniske patienter
jyllands-posten.dk 29.5.2013
De praktiserende læger mødtes i tirsdags til stormøde i Odense i forbindelse med den aktuelle konflikt mellem Praktiserende Lægers Organisation (PLO) og Danske Regioner. Danske Regioner frygter, at det går ud over patienterne, at en del af lægerne ikke benytter det system, der skal registrere kroniske patienter.

Hver fjerde læge registrerer ikke kroniske patienter efter bogen, og det medfører dødsfald og dårlig livskvalitet, vurderer Lungeforeningen. Det er overdrevet, mener de praktiserende læger.

Patienter med lungesygdommen KOL risikerer at ryge ud og ind af sygehuset, leve med en dårlig livskvalitet og i sidste ende dø for tidligt, fordi den praktiserende læge ikke fanger dem i tide.

Det vurderer Johannes Flensted-Jensen, formand for Lungeforeningen, som ikke mindst er frustreret, fordi de praktiserende læger faktisk har metoden til at opspore og stille diagnosen. Men hver fjerde læge bruger ikke modellen, selv om hovedparten har computersystemet installeret, og lægerne i 2011 forpligtede sig til at tage det i brug senest den 1. april i år.

»Det er dybt frustrerende, at lægerne ikke lever op til det, de har lovet. Mange patienter bliver helt enkelt snydt, for det er en undersøgelse, som tager tre minutter, og som kan betyde liv eller død for den enkelte,« siger han. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

– Vond lukt er skam og tabu

– Vond lukt er skam og tabu
nrk.no 3.2.2015
Det kan være svært vanskelig å snakke om at noen lukter vondt. I dagens velduftende samfunn mangler vi et språk for det ekle og uestetiske, mener forsker.

LUKT OG LIDELSE: Pleie og stell av eldre kan by på store utfordringer når sår, infeksjoner og andre skader blir illeluktende. En ny doktorgrad tar opp problematikken som forbindes med skam og tabu, både av pasienter og sykepleiere.

Det lukter ordentlig råttent. Jeg har aldri vært i et likhus, men innbiller meg at det er sånn det må lukte der.

Sitatet er hentet fra doktorgradsavhandlingen til førsteamanuensis Grete Breievne og tilhører en pasient som beskriver sitt verkende kreftsår.

Pasienten er avhengig av daglig pleie fra hjemmesykepleien, og er en av flere som har deltatt i studien om hvordan vondt lukt oppfattes og håndteres av pasienter og helsepersonell.

– Temaet er delikat og blir møtt med en øredøvende taushet. Dette er smertefullt og vanskelig både for den som lukter og den som kjenner lukten, sier Breievne til NRK. (…)

Mange pasienter rammes
Grete Breievne - TABU: Det er smertefullt både for pasientene som lukter og de som behandler så lenge ingen snakker om det som er ubehagelig, sier forsker Grete Breievne.

TABU: Det er smertefullt både for pasientene som lukter og de som behandler så lenge ingen snakker om det som er ubehagelig, sier forsker Grete Breievne.

Det er denne tausheten førsteamanuensis Grete Breievne vil til livs.

– Pasienter med kreft, brannskader, sykdommer i mage- og tarm, inkontinens og store sår er spesielt utsatt, sier Breievne.

Studien viser at sykepleierne oppfattet lukt som sosialt skambelagt, og var redd samtaler om dette ville såre pasientene. Pasientene på sin side opplevde tausheten som krenkende.

– Vond lukt er forbundet med skam. Den som kjenner lukten har et ønske om å komme seg bort, mens den som lukter sitter med en grunnleggende angst for den andres avsky, forklarer forskeren. (…)

- Disse sykdommene vil legene helst jobbe med

Disse sykdommene vil legene helst jobbe med
nrk.no 23.10.2012
Nyutdannede leger og sykepleiere søker mot presistisjefylte felt, og står ikke i kø for å arbeide med gikt eller demens, ifølge danske forskere.

Spektakulære sykdommer som kan kureres med høyteknologi er mest interessante for leger og sykepleiere, viser en studie av sykdommers status.

Nyutdannede leger lover å yte like god omsorg til både fattige og rike. Men ikke alle sykdommer er like, og derfor står ikke alle pasientgrupper likt i det medisinske hierarkiet:

– Hvis du er en ung mann som plutselig er blitt rammet av en spektakulær sykdom som raskt kan behandles ved hjelp av høyteknologi, havner du på et sykehus med høy prestisje og møtes av spesialister, sier Kristian Larsen, som er professor ved Høyskolen i Oslo og Akershus.

I bunnen av hierarkiet finner vi de eldre:

– En eldre kvinne med mange konkurrerende diagnoser for selvforskyldte sykdommer er snarere omgitt av lavtutdannet helsepersonale og lavteknologiske redskaper, som krykker, vaskeklut og såpe, sier Larsen. (...)

Spektakulære spesialiseringer
Det medisinske hierarkiet blir, ifølge Larsen, tydelige i søkertallene til medisinske spesialiseringer.

– Nyutdannede leger og sykepleiere søker mot det spektakulære og prestisjefylte. Det er ikke kø til stillinger knyttet til for eksempel hudsykdommer, psykiatri, gikt, demens eller geriatri, sier Larsen. (...)

- Død av diskriminering (- Hun ble nektet i det hele tatt å være med i køen)

Død av diskriminering
Debatt Dag Øistein Endsjø professor i religionsvitenskap, Universitetet i Bergen
aftenposten.no 27.1.2015
Siv Tove Pedersen døde av diskriminering. Hun døde av lovlig diskriminering, skriver artikkelforfatteren.

Forrige uke døde Siv Tove Pedersen på en selvmordsklinikk i Sveits. Hennes største frykt og eneste alternativ var å bli sakte kvalt når lungene hennes snart ville bryte fullstendig sammen.

Pedersen led av lungekollaps. Men hun fikk aldri sjansen til å få nye lunger i en transplantasjon.

Det var ikke slik at hun var for langt bak i helsekøen. Hun ble nektet i det hele tatt å være med i køen. Som metadonbruker hadde hun ikke noe der å gjøre, mente helsevesenet.

Pedersen hadde en fortid som rusbruker. Men hun hadde klart å kjempe seg bort fra dette. For henne var nettopp metadon veien tilbake til livet. Men akkurat da hun var i ferd med å få livet sitt i orden, kollapset lungene. (...)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subotex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

(Anm: Cancer screening concerns. Adults with intellectual and developmental disabilities are much less likely to be screened for colorectal cancer, research shows (medicalnewstoday.com 3.3.2015).)

(Anm: Stor norsk undersøkelse avdekker dramatisk forskjellsbehandling ved offentlige sykehus: De rikeste kreftpasientene får oftest operasjon. (…) Kreftforeningen mener det er fullt forståelig og helt naturlig at man som pasient bruker alle sine ressurser og kontakter når man havner i en slik situasjon, men er likevel bekymret over at ikke alle har samme mulighet. (aftenposten.no 2.5.2016).)

(Anm: Uakseptabel forskjellsbehandling i helsevesenet. Forskjellsbehandlingen får direkte konsekvenser for pasientenes levetid. (aftenposten.no 9.5.2016).)

- Ble nektet lungetransplantasjon fordi hun gikk på metadon

Ble nektet lungetransplantasjon fordi hun gikk på metadon: Lungesyke Siv Tove (41) valgte å dø
vg.no 23.1.2015
FIKK HJELP TIL Å DØ: Siv Tove Pedersen (41) avsluttet livet torsdag morgen på en klinikk i Sveits. Flere ganger de siste årene fikk hun beskjed om at hun ikke var egnet til lungetransplantasjon fordi hun gikk på metadon.

«Jeg tapte kampen og har prøvd alt for å få hjelp men de ville ikke hjelpe meg» var blant Siv Tove Pedersens (41) siste ord til venner og kjente. (...)

Kjempet for rett til helsehjelp
Avisen Bergens Tidende har skrevet om Pedersen og hennes kamp for retten til å stå i kø for lungetransplantasjon flere ganger siden mars 2013, og skrev fredag morgen om Pedersens død. (...)

Advokatfirmaet har omtalt Pedersens sak på sine nettsider, hvor de skriver at «pasientrettighetsloven innebærer at alle har krav på individuell vurdering av behovet for nødvendig helsehjelp. Det er ikke en individuell vurdering om man ekskluderes fordi man bruker metadon. Det er en generell vurdering, på samme måte som om man hadde delt befolkningen inn i grupper ut fra andre kriterier.»

- Det er veldig trist at hun ikke fikk muligheten til å få et behandlingstilbud, og nå har valgt å avslutte livet, sier advokat og partner Vidar Strømme i advokatfirmaet Schjødt til VG. (...)

Knust etter avslaget
bt.no 20.9.2013
Ti dager etter 40-årsdagen kom svaret som Siv Tove Pedersen hadde fryktet. Hun får ikke stå i kø for å få nye lunger.

- Jeg er bare helt knust. Akkurat nå vet jeg ikke hva jeg skal tro eller tenke, sier Siv Tove Pedersen.

I en rekke artikler har Bergens Tidende skrevet om Siv Tove Pedersen fra Bergen.

Hun blir nektet å stå i kø for lungetransplantasjon fordi hun går på metadon.

I vår ble håpet tent på nytt da Pedersen fikk advokathjelp til å føre saken sin. Det førte til at Helsetilsynet ba Fylkesmannen i Oslo og Akershus om å se på saken på nytt. De ga også beskjed om at det hastet for pasienten å få et svar. (...)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Anklage: Medicinalselskaber skyld i opioid-epidemi. Flere medicinalselskaber er nu blevet sagsøgt for at have nedtonet risikoen ved den omdiskuterede smertemedicin opioider. Selskaberne skal holdes ansvarlig for en decideret amerikansk opioid-epidemi, lyder det i anklagen. (…) J&J kalder anklagerne ”ubegrundede”, mens man hos Purdue deler den officielle bekymring om opioidkrisen. Endo er ikke vendt tilbage på Reuters forespørgsel, mens man hos Teva ikke har ønsket at kommentere sagen. (medwatch 16.5.2017).)

(Anm: Pasienter med psykiske lidelser forskrives halvparten av alle resepter på opioider. (…) Personer med psykiske lidelser representerer 16 prosent av den amerikanske befolkningen. Funnene er bekymrende, rapporterte forskerne. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Medicinalselskaber ramt af nyt søgsmål for opioid-epidemi. Endnu en amerikansk delstat har sendt et søgsmål af sted til flere store medicinalselskaber for at være skyld i den opioid-epidemi, man oplever i USA. Den omstridte smertemedicin opioider er endnu engang kommet under juridisk beskydning. Denne gang er det delstaten Ohio, der har sendt et søgsmål af sted mod en række medicinalselskaber for deres rolle i den opioid-epidemi, man har oplevet i USA gennem de seneste år, skriver Fiercepharma.Det er medicinalselskaberne Teva, Allergan, Johnson & Johnson, Purdue og Endo, der nu kan føje endnu et søgsmål til bunken. For kun to uger siden fik de samme selskaber – på nær Allergan – et lignende søgsmål fra Orange County, New York. (...)  Medicinalselskaber tjener stort på opioder. (medwatch.dk 1.6.2017).)

(Anm: Patients with mental illness less likely to receive diet, exercise advice (medicalnewstoday.com 27.2.2015).)

(Anm: Metadon (methadone hydrochloride) - Subotex (buprenorfin) (Buprenorphine). (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- NRK Brennpunkt felt i PFU for selvmordsdokumentar.

NRK Brennpunkt felt i PFU for selvmordsdokumentar.
dn.no 25.8.2015
Ekstrarunde etter stor uenighet innad i Pressens Faglige Utvalg. Hvor detaljert kan og bør man være når det kommer til å fortelle om selvmord? (…)

Dokumentaren «Den siste reisen» fulgte Siv Tove Pedersen (41) reise til Sveits for å avslutte livet sitt. (…)

Filosof og utvalgsmedlem Henrik Syse var blant de klareste kritikerne av dokumentaren, selv om han også roste NRK for å ta opp viktige spørsmål og beskrev dokumentaren som en «på mange måter god film». (…)

Han viste til at det «er bredt akseptert innenfor forskningen at detaljert omtale av selvmordsmetoder kan ha en smitteeffekt.»  (…)

Dokumentaren ble felt med knappest mulig margin, fire mot tre stemmer. tvaUlgsleder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen, Dagbladet-redaktør Frode Hansen, filosof Henrik Syse og kreativ leder Eva Sannum i Geelmuyden Kiese stemte for fellelse. Fremover-redaktør Tone Angell Jensen, TV 2-reporter Øyvind Brigg og forfatter/samfunsdebattant Amal Aden stemte imot. (…)

- The study is the first to record age trends in opioid users' mortality and the results demonstrate that many health inequalities between users and the general population widen with age.

Age concern in largest ever study of heroin user deaths
medicalnewstoday.com 28.1.2015
Older users of opioids such as heroin are 27 times more likely to become a victim of homicide than the general population, a University of Manchester study of almost 200,000 users has found.

In the largest study of opioids users ever undertaken, the researchers used records of 198,247 people in England who had been involved in drug treatment or the criminal justice system between 2005 and 2009. The data recorded 3,974 deaths and their causes during this period. Opioid users were six times more likely to die prematurely than people in the general population. Almost one in ten of these deaths were due to suicide, more than four times the rate in the general population.

The study is the first to record age trends in opioid users' mortality and the results demonstrate that many health inequalities between users and the general population widen with age. In the oldest 45-64 age-group, homicide was 27 times more common than would be expected in the general population. (…)

- Er ikke tannløses handicap like viktig som andres?

Er ikke tannløses handicap like viktig som andres?

AV: Einar Berg - professor emeritus, UiB
aftenposten.no 21.1.2013
Våre politikere har ikke tatt inn over seg at området mellom haken og nesen er en del av kroppen, med betydning for både helse og velvære.

Tenk deg at du har et problem som manifesterer seg hver dag, flere ganger om dagen, som ofte skaper ubehag og smerte, som reduserer eller eliminerer gleden ved å nyte et godt måltid mat og begrenser kvaliteten på ditt kosthold, som hemmer deg i større eller mindre grad i din livsutfoldelse, både i det daglige og i samliv med det annet kjønn. Da vil du sannsynligvis føle deg handicappet.

Hva hvis ditt handicap i tillegg er slik at du nøler med å snakke om det fordi det føles stigmatiserende, men at det finnes en effektiv behandling for din tilstand? Hva hvis behandling av andre lignende handicap betales av det norske helsevesen, mens du selv må betale behandlingskostnadene fullt ut? Da ville du sannsynligvis, og med god grunn, føle deg dypt urettferdig behandlet. (...)

(Anm: Tannleger og tannhelse (munnhulen er kroppens speil). (mintankesmie.no/).)

(Anm: Astmaspray kan gi munnsopp. (…) Noen er mer plaget av dette enn andre, men du merker det ved at det svir, blir ømt, du blir rød, får sår i munnen og et hvitt belegg på tungen, opplyser Grethe Amdal, seniorrådgiver i Norges Astma- og Allergiforbund (NAAF) til NRK.no. (…) Har du en kraftig immunsvikt som hiv/aids, vil dette spre seg nedover i spiserøret, hvilket er meget ubehagelig, fortsetter han. (…) Munnen avslører sykdom. (…) Han oppfordrer til å oppsøke tannlegen hvis du har sår i munnhulen som ikke går bort. Det kan være ufarlige hudsykdommer, men også noe mer alvorlig, som kreft.) (nrk.no 13.5.2011).)

(Anm: Top Problems in Your Mouth (webmd.com 2016).)

(Anm: Does Inflammation Harm Your Health? (webmd.com 30.3.2015).)

- Leger rangerer hjarteinfarkt som den mest "prestisjefylte" sykdom og fibromyalgi som minst

Doctors rank myocardial infarction as most "prestigious" disease and fibromyalgia as least (Leger rangerer hjarteinfarkt som den mest "prestisjefylte" sykdom og fibromyalgi som minst)
BMJ 2007;335:632 (29 September)
Fibromyalgi og angst er sykdommer med den laveste prestisje blant leger, ifølge en undersøkelse blandt norske leger. (Fibromyalgia and anxiety neurosis are the illnesses with the lowest prestige among doctors, according to a survey of Norwegian doctors.)

The survey found that heart attacks top the prestige league, closely followed by leukaemia, and that neurosurgery is regarded as the most prestigious specialty (Social Science & Medicine doi: 10.1016/j.socscimed.2007.07.003).

"Results show that there exists a prestige rank order of diseases as well as of specialties in the medical community," write the authors. "Our interpretation of the data is that diseases and specialties associated with technologically sophisticated, immediate and invasive procedures in vital organs located in the upper parts of the body are given high prestige scores, especially where the typical patient is young or middle-aged."

They say that any such ranking among doctors could have effects on practice. (...)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Hva er vel en depresjon sammenliknet med et brukket ben?

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere psykisk sykdom?
Fred Heggen - en psykiaters refleksjoner
fredheggen.blogg.no 6.9.2013
Psykiske lidelser kan ha et meget alvorlig forløp. Noen kan være direkte invalidiserende. Likevel sitter jeg med et inntrykk av at psykiske lidelser ikke har den samme aksepten som de somatiske lidelsene. Psykiske lidelser sliter på en måte med å bli stuerene. Hva er vel en depresjon sammenliknet med et brukket ben? Eller en angstlidelse sammenliknet med en hjertesvikt?

For lite kunnskap om psykiatri
For lite kunnskap om psykiatri skaper dessverre unødige myter og spekulasjoner om det som i utgangspunktet er alminnelige sykdommer og symptomer. Dette kan igjen føre til avvisning og benektelse, både hos den som rammes av sykdommen, men også hos de nærmeste pårørende.

Hvem frykter vel ikke å få beskjed om at man har en alvorlig psykisk lidelse? For det er ikke til å komme i fra at enkelte diagnoser oppleves som mer belastende en andre. (...)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Patients with mental illness less likely to receive diet, exercise advice (medicalnewstoday.com 28.2.2015).)

- Siden Bjørn André har slitt med å betale regninger, får han ikke trygghetsalarm i hjemmet sitt.

Epilepsirammede Bjørn får ikke trygghetsalarm: – Jeg får dødsangst
tv2nyhetene.no 29.3.2015
Siden Bjørn André har slitt med å betale regninger, får han ikke trygghetsalarm i hjemmet sitt.

– Jeg føler meg veldig utrygg hjemme. Det hender at folk må overnatte her fordi jeg føler meg så utrygg, sier han.

De siste årene har 44-åringen flere ganger opplevd å få epilepsianfall og ligge maktesløs i leiligheten uten muligheten til å tilkalle hjelp. For tre dager siden fikk han sist anfall og kollapset på badet. (...)

(Anm: Gjeldsproblemer og løsninger. (mintankesmie.no).)

Diverse artikler

Levanger-ordfører: – Dette skal ikke skje
nrk.no 10.5.2015
Ordføreren i Levanger ønsker en gjennomgang av det som skjedde da en 47 år gammel autistisk mann forsvant på tur med en kommunal institusjon. Mannen ble funnet omkommet lørdag formiddag.

– Dette er ufattelig trist. Jeg tenker spesielt på den omkomne, men også på familie, turkompiser og folk som kjenner de godt, sier ordfører i Levanger, Robert Svarva (Ap).

Det var lørdag formiddag mannen, som har vært savna siden torsdag, ble funnet omkommet i Åsen.

På tur i ulendt område
Den 47 år gamle mannen hadde autisme og var hørselshemmet, og var på fjelltur med en kommunal institusjon da han ble borte.

De hadde vært på en tur opp til Skordalsvola i Åsen, som ligger mellom Levanger og Stjørdal, torsdag formiddag. Det var på vei tilbake at mannen kom bort fra de andre.

Det var sju andre brukere med på turen og to ansatte. Området er bratt og ulendt med mye skog, og leteforholdene ble beskrevet som vanskelige. (…)

– Virker klokt
Fylkesmannen i Nord-Trøndelag opplyser til NRK at de foreløpig ikke har mottatt noen henvendelse fra Levanger kommune, men støtter kommunens beslutning:

– Fylkesmannen synes det virker klokt å få tatt en uhildet gjennomgang etter en slik tragisk hendelse, sier kommunikasjonsrådgiver Robert Morberg ved Fylkesmannen i Nord-Trøndelag til NRK. (...)

(Anm: Jente med autisme ble kastet av fly. (…) - Kapteinen snakket ikke med oss, men landet flyet og ba politiet geleide oss av flyet fordi han ikke følte seg komfortabel med å ha henne om bord, sier moren Donna Beegle i et intervju med ABC News. (nettavisen.no 14.5.2015).)

(Anm: Piloten kastet Juliette (15) av flyet på grunn av adferdsproblemer: Mente det var ubehagelig å fly med den autistiske jenta. Moren vil saksøke flyselskapet. (…) Kort tid etter annonserte piloten at de kom til å gjøre et nødstopp i Salt Lake City på grunn av en passasjer om bord i flyet med «atferdsproblemer». (…) Jentas mor skal ha reist seg og spurt de andre passasjerene om noen hadde problemer med at hennes datter var om bord i flyet, noe de ikke skal ha hatt. (dagbladet.no 15.5.2015).)

Diffuse kvinner
Maria Gjerpe - lege, pasient, foredragsholder og skribent
aftenposten.no 29.5.2012
Menn og kvinner presenterer seg ulikt overfor legen. Derfor finnes det sykdomshierarkier og helsevesenet fremstår urettferdig.

Helsevesenet er ikke rettferdig. Vi behandler ikke folk likt. Du behandles og møtes ulikt avhengig av din sosiale og etniske bakgrunn, hvilken diagnose du frembyr og hvilket kjønn du har. Lær av mine feil! Bli ikke født kvinne. Få ikke en sykdom det er forsket lite på og som oppfattes som "diffus".

Hjelpen og brukermedvirkningen du blir tildelt avspeiler hvordan din sykdom og tilstand sees på av hjelperen og systemet. Har du et synlig hjelpebehov og er slagkraftig og trygg i din fremføring i møte med helsevesenet, er det størst sjanse for å få rett og rask hjelp. Det finnes sykdomshierarkier. Sykdom deles inn i "uverdige og verdige". I denne konteksten er det tross alt "bedre" å ha hjerteinfarkt eller et benbrudd fremfor nakkeslengskade, fibromyalgi eller ME. Tidligere var det ikke heldig å ha stoffskiftesykdom eller leddgikt, heller. Vi ønsker det ikke slik, snakker ikke om det og listen er ikke oppslått. Dette er sykdommer som rammer flere kvinner enn menn. Ofte debuterer de med så kalte diffuse symptomer, det vil si symptomer fra ulike organsystemer på en gang. (...)

Ulikhet i kommunikasjonsform
Menn og kvinner presenterer seg ulikt overfor legen. Om jeg generaliserer: Mannlige pasienter kommer med klarere agenda, fremstår tydeligere og uttrykker seg med færre ord. Fremtoningen er mer sikker. De "skal i et møte med legen". Kvinner oppsøker lege oftere. De kan fremstå som mer engstelige og kanskje oppfattes som masete. Det blir lettere å bagatellisere deres plager. Kanskje er de redde for å bry legen eller ikke å bli hørt? På den annen side; menn vet ikke hvordan følelser skal uttrykkes, de får rus – og voldsproblemer og tar oftere sitt eget liv. Helsepersonell er ikke alltid klar over denne ulikheten i kommunikasjonsform og trenger mer kompetanse til å tolke den. (...)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

Er kreft likere enn andre sykdommer?
Steinar Madsen er medisinsk fagdirektør ved Statens legemiddelverk. Han er utdannet lege og har arbeidet ved Bærum sykehus og Rikshospitalet. Ved siden av Legemiddelverket har han deltidsstilling som privatpraktiserende spesialist i indremedisin og hjertesykdommer.
dagensmedisin.no/blogg/steinar-madsen 22.5.2012
De siste ukene og måneden har debatten om nye, kostbare kreftlegemidler gått høyt. De vanlige ingrediensene er på plass: Helter, skurker og ofre. Og massemediene formidler det hjem i norske stuer.

Heltene er legene som mener at disse legemidlene må vi ta i bruk, uansett hva de koster, skurkene er som vanlig helsemyndighetene og departementet som ikke sørger for at de blir tatt i bruk og ofrene er de stakkars pasientene som lider og dør av sin ubehandlede og ofte smertefulle sykdom.

I George Orwells bok "Animal farm" fra 1945 sies "all animals are equal, but some animals are more equal than others".

Norsk oversettelse er faktisk bedre enn engelsk: "alle er like, men noen er likere enn andre". Likere har i denne sammenheng en treffende dobbeltbetydning. Jeg spør: Er kreft likere enn andre sykdommer? (...)

For å svare på spørsmålet: Kreft er nok litt likere enn andre sykdommer for tiden, men jeg synes ikke noen sykdommer er så mye likere enn andre at vi ikke skal vite hvor mye penger vi bruker og hva vi får igjen.

Ti eller tyve år inn i fremtiden – hvilken sykdom er da likere enn andre? Personlig håper jeg på Alzheimers sykdom, sykdommen som ødelegger det beste mennesket har – hjernen. (...)

Hjerte og hjerne gir prestisje
aftenposten.no 16.11.2007
Blir du syk, vit at det er hjerteinfarkt, hjernesvulst eller leukemi legene helst vil behandle. (...)

Sykdommer favoriseres
vg.no 9.11.2007
(VG Nett) Behandling av hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst har mest prestisje, viser ny norsk studie. (...)

Hjerteinfarkt er topp – fibromyalgi er bånn
helserevyen.no 8.11.2007
Leger har klare oppfatninger om hvilke spesialiteter som gir status. Det hersker også et forbløffende samsvar i oppfatninga om hvilke sykdommer det knytter seg prestisje til å behandle.

Hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst er de sykdommene som har høyest prestisje blant leger og legestudenter. Nevrokirurgi og thoraxkirurgi topper prestisjelista på spesialitetene. Fibromyalgi og angstnevrose er de aller lavest rangerte sykdommene, og geriatri, hudsykdommer og veneriske sykdommer bunner lista på spesialitetene. (...)

Sykdommers prestisje
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2794 (1.11.2007)
Det er klare forskjeller i status både for spesialiteter og sykdommer. Det viser en ny norsk studie.

I tidligere studier er det påvist et klart prestisjehierarki blant medisinske spesialiteter i Norge. En ny studie viser at dette også gjelder for ulike sykdommer (1). 305 erfarne sykehusleger (79%), 500 allmennleger (65%) og 490 sisteårs medisinstudenter (64%) rangerte 38 sykdommer og 23 spesialiteter ut fra hvilken prestisje de mente helsepersonell ville gi hver enkelt.

Svarene viste at hjerteinfarkt, leukemi og hjernesvulst lå på topp blant sykdommene og nevrokirurgi og thoraxkirurgi blant spesialitetene. Fibromyalgi og angstnevrose var de lavest rangerte sykdommene, geriatri og hudsykdommer og veneriske sykdommer tilsvarende blant spesialitetene.
(...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009