Politikk, den aktivitet som går ut på å styre eller lede samfunnsutviklingen (Store norske leksikon)

Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no)

Visse politiske teoretikere har påstått at alle politiske styrer til en viss grad er et oligarki, uansett hva slags politisk styreform en nasjon har. (no.wikipedia.org).)

Lav tillit til helsepolitikerne og legemiddelindustrien (...)
Resultatene (...) • 7 prosent har tillit til legemiddelindustrien
• helsepolitikerne har tillit hos 4 prosent av de spurte • 22 prosent av de som har fått legebehandling de siste fem årene ikke er trygge på at de har fått tilfredsstillende behandling. (helserevyen.no 13.2.2006)

Stortingets register - Registrering av økonomiske interesser (Henvendelse: Spesialrådgiver Brit Brenno, tlf. 23 31 35 59.) (stortinget.no) (Anm: Pga. at registreringen av mulige interessekonflikter er frivillig, er det nevnte register i praksis relativt uinteressant: Skal registeret ha en samfunnsnyttig funksjon bør registreringen være rettslig forpliktende.)

Stortinget bryter loven (dn.no 6.1.2009)

Vil ikke si hvem han møter (aftenposten.no 9.7.2008)

I stedet for å bidra til størst mulig åpenhet, synes målet snarere å være å hindre innsyn, kontrollere vinklingen og skjerme politikerne fra kritiske spørsmål. (dagbladet.no 18.5.2007)

Partifinansiering Alle politiske partier er etter partiloven pliktig til å oppgi inntektene til et sentralt register (Register - Fornyings- og administrasjons-departementet)

- Fylkesmann eller politiker?

(Anm: Fylkesmann eller politiker? Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa er medlem av Senterpartiets valgkomité. I mange år var Magnhild Meltveit Kleppa en av Senterpartiets, for ikke å si en av landets mest markante – og dyktige – politikere, med lang fartstid som statsråd. I fjor høst ble hun fylkesmann i Rogaland, og da skal hun ikke lenger være politiker. (…) (aftenbladet.no 10.4.2017).)

(Anm: Mener datteren ikke er utviklingshemmet: Fylkesmannen vil ikke slette diagnose: – Som et røntgenbilde. Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa mener det beste er at diagnosen som ble satt på Merete Henriksens datter ikke blir slettet. (tv2.no 21.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

– Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. (- De aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre.) (– Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann.)

(Anm: Snart har 75 prosent av folket borgerlig fylkesmann. Av dagens 19 fylker, vil 13 ligge under en fylkesmann fra borgerlig blokk innen de neste årene, ifølge Klassekampen. Avisen har gått gjennom alle utnevnelsene regjeringen har gjort. Her tyder det på at de aller fleste fylkesmennene kommer fra enten Frp, Venstre, KrF eller Høyre. Fram til fusjonen av landets fylker i 2020, vil det i 13 fylker sitte en borgerlig fylkesmann. Til sammen bor tre av fire nordmenn i disse fylkene. (…) – Dette tyder på at regjeringen har et sterkt blikk for sine egne, sier kommunalpolitisk talsperson Rigmor Aasrud i Arbeiderpartiet. Som tidligere ansvarlig for fylkesmannsutnevnelsene, mener hun det er viktig med politisk erfaring som fylkesmann. – Dette oversynet må være et tankekors for dem som hele tiden har kritisert våre utnevnelser, sier hun. Når de 19 fylkene blir til 11 i 2020, vil også tallet på fylkesmenn reduseres kraftig. (hegnar.no 23.10.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

- ÅTTE ÅRS KAMP ER OVER: Fylkesmannen gjør helomvendig – sletter diagnosen til Meretes datter.

(Anm: ÅTTE ÅRS KAMP ER OVER: Fylkesmannen gjør helomvendig – sletter diagnosen til Meretes datter. Fylkesmannen i Rogaland gjør helomvending og godtar at datteren til Merete Henriksen får slettet diagnosen lett psykisk utviklingshemmet. Det skjer etter en serie saker her på TV 2. Fylkesmannen beklager overfor familien, som etter åtte års kamp har vunnet en full seier. (tv2.no 27.5.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

- Fire ting Paradise Papers forteller oss om globalt næringsliv og politiske eliter. (- 1. Skatteminimalisering (skatteplanlegging) er en blomstrende bransje (Tax avoidance is a booming industry). (...) 2. Hemmeligholdelse hersker gjennom tillit. (Secrecy prevails through trusts). (...) 3. Særdeles komplekse verktøy brukes. (Highly complex tools are used). (...) 4. Lovverket må endres. (The law needs to change).)

(Anm: Four things the Paradise Papers tell us about global business and political elites. The so-called Paradise Papers may sound familiar – leaked documents from a law firm that specialises in offshore services reveal how the global elite avoids paying taxes. Even the name has the same ring to it as last year’s Panama Papers expose. But the Paradise Papers are different, reflecting the complexity of the global offshore tax system. (…) 1. Tax avoidance is a booming industry (…) 2. Secrecy prevails through trusts (…) 3. Highly complex tools are used (…) 4. The law needs to change (theconversation.com 6.11.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- 19 av de 45 vanvittig rike forretningsmennene rundt Putins bord, dukker opp i de 13,4 millioner dokumenter lekket fra advokatselskapet Appleby og 19 selskapsregistre i Paradise Papers.

(Anm: Så mange av verdens rikeste sitter sjelden rundt samme bord. Gjestene til Putin har 1770 milliarder kroner. (…) Det er ingen spøk å bestemme bordplasseringen i Kreml-palasset når de 50 største oligarkene kommer på besøk. Verten Vladimir Putin valgte den enkleste løsningen: Gjestene ble plassert i alfabetisk rekkefølge. (…) 19 av de 45 vanvittig rike forretningsmennene rundt Putins bord, dukker opp i de 13,4 millioner dokumenter lekket fra advokatselskapet Appleby og 19 selskapsregistre i Paradise Papers. Enten er de kunder hos advokatfirmaet, eller så har de partnere og venner med selskaper i skatteparadisene. Flere av møtedeltagerne er dessuten gjengangere fra de tidligere lekkasjene i Panama Papers, SwissLeaks og LuxLeaks. (aftenposten.no 13.11.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats.

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Aftenposten mener: Tre partier forstår best hvilke endringer Norge må gjennom. På borgerlig side er det Høyre og Venstre som best forstår hvilke endringer Norge må gjennom. På venstresiden er et sterkt Arbeiderparti garantisten for at i hvert fall én viktig reform gjennomføres.

(Anm: Aftenposten mener: Tre partier forstår best hvilke endringer Norge må gjennom. På borgerlig side er det Høyre og Venstre som best forstår hvilke endringer Norge må gjennom. På venstresiden er et sterkt Arbeiderparti garantisten for at i hvert fall én viktig reform gjennomføres. (aftenposten.no 8.9.2017).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

- Siv Jensen har snart brukt like mye oljepenger som seks av sine forgjengere i Finansdepartementet til sammen.

(Anm: Siv Jensen har snart brukt like mye oljepenger som seks av sine forgjengere i Finansdepartementet til sammen. Siv Jensen har snart brukt like mye oljepenger som seks av sine forgjengere i Finansdepartementet til sammen. (fhi.no 5.11.2017).)

- Det norske folk er delt i synet på om valgkampbidrag: Slik kan pengegavene påvirke valget.

(Anm: Det norske folk er delt i synet på om valgkampbidrag: Slik kan pengegavene påvirke valget. - Av og til snakker vi om at konkurransen skal foregå på like premisser, men det er langt fra tilfelle i norsk politikk, sier valgforsker Anders Todal Jenssen. - Du kan kjøpe mer annonser og reklame, og du kan sende partilederen din med helikopter der andre må bruke rutebuss. Det er klart det har mye å si, sier Todal Jenssen, som er valgforsker ved NTNU. Mens Ap får hele 29 millioner, er en av de største giverne til Miljøpartiet de Grønne for eksempel Oslo-politikeren Lan Marie Nguyen Berg, som blar opp 120 000 kroner for å hjelpe partiet gjennom valgkampen. (dagbladet.no 1.9.2017).)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

- En av fire politikere får tilbud om PR-jobb. (- De færreste ønsker å snakke om jobbtilbud fra PR-bransjen offentlig.)

En av fire politikere får tilbud om PR-jobb
dn.no 25.2.2013
PR-bransjen følger stortingspolitikere som ikke tar gjenvalg tett, og én av fire er blitt tilbudt jobb, ifølge en gjennomgang som Dagsavisen har gjort.

Dagsavisen har kontaktet alle de 53 stortingsrepresentantene som ikke stiller til gjenvalg, og 40 av dem har svart.

De færreste ønsker å snakke om jobbtilbud fra PR-bransjen offentlig. Men ifølge avisen har noen av dem mottatt ett enkelt tilbud, mens andre er blitt tilbudt jobb fra flere kommunikasjonsselskaper.

Tilbudene har gjerne kommet veldig raskt etter at det ble kjent at politikerne ikke tok gjenvalg.

Statsviter Anne Therese Gullberg har forsket på bransjen i en årrekke. Hun sier PR-bransjen er i voldsom vekst og at strømmen av folk fra politikk til denne bransjen er blitt større enn den var for ti år siden. (...)

(Anm: Jens: – Jeg kommer aldri til å jobbe i pr-bransjen. Jeg er ikke sånn. (nrk.no 13.6.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? (- Høyre mener at habilitetsverket er godt nok.) (- KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit.)

(Anm Kommentar. Er lobbyregister et framskritt for åpenheten? Saken om "grønn strek" har ført til at Trondheim kommune nå innfører et lobbyregister. For alle som er opptatt av åpenhet, høres det bra ut. Men kan det gi falsk trygghet? Som første kommune i landet har Trondheim innført et lobbyregister. I registeret skal bystyremedlemmene føre oversikt over møter de har med lobbyister og organisasjoner. Først var det snakk om et lobbyforbud i Trondheim, men det er ikke lovlig. Nå er det etiske regelverket innskjerpet i tillegg til at lobbyregisteret er innført. (…) Motargumentene mot et lobbyregister er mange. Lobbyregisteret ble ikke vedtatt enstemmig. Høyre mener at habilitetsverket er godt nok. KrFs Geirmund Lykke mener det blir for mye byråkrati, særlig for de pliktoppfyllende som vil føre opp alle samtaler og henvendelser de har. Han har også en annen bekymring. De som vil lure systemet, klarer det fint. De bare lar være å føre opp sine henvendelser. Hele systemet er jo basert på tillit. (…) Det blir interessant å se hvordan Trondheim utformer sitt register, og hvordan det vil fungere. Er det vellykket, kan flere ønske å følge etter. (kommunal-rapport.no 3.10.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Hadde det blitt noen valgkamp uten spinndoktorene?  (- Bare på Stortinget er det nå mer enn 150 rådgivere på politikk og kommunikasjon, som skal bistå 165 representanter. (- De 19 statsrådene kan få råd fra hele 117 kommunikasjonsrådgivere, i tillegg til 67 statssekretærer. (– Det skjer en opptrapping på begge sider, fastslår Torbjørn Giæver Eriksen.)

(Anm: Når gode råd er overalt. Fra venstre: Sigbjørn Aanes, jobber for Erna Solberg. Anne Marie Aanerud, jobber for Trygve Slagsvold Vedum. Espen Teigen, jobber for Sylvi Listhaug. Camilla Ryste, jobber for Jonas Gahr Støre. Hadde det blitt noen valgkamp uten spinndoktorene?  (…) Begge sider trapper opp. At politikerne holder seg med stadig flere rådgivere, er hevet over tvil. Bare på Stortinget er det nå mer enn 150 rådgivere på politikk og kommunikasjon, som skal bistå 165 representanter. De 19 statsrådene kan få råd fra hele 117 kommunikasjonsrådgivere, i tillegg til 67 statssekretærer. – Det skjer en opptrapping på begge sider, fastslår Torbjørn Giæver Eriksen. Han var selv en av Jens Stoltenbergs nærmeste i ni år, og gikk siden, som mange av sine kolleger, til den private kommunikasjonsbransjen. (aftenposten.no 1.9.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Fikk flest stemmer, men tapte valget. Den rødgrønne fløyen har fått over 10.000 flere stemmer enn de borgerlige partiene.

(Anm: Fikk flest stemmer, men tapte valget. Den rødgrønne fløyen har fått over 10.000 flere stemmer enn de borgerlige partiene. Men valgsystemet er slik at de likevel ikke får flertall på Stortinget. Da 99.8 prosent av stemmene var talt opp hadde den borgerlige fløyen fått til sammen 1,408.831 stemmer, mens Arbeiderpartiet, SV, Senterpartiet, Rødt og Miljøpartiet De Grønne hadde fått 1,419.554. Når vi regner MDG med som en del av den sosialistiske fløyen, selv om de selv insisterer på at de er blokknøytrale, får de røde godt over 10.000 flere stemmer enn den blå siden. Likevel får de borgerlige partiene ni flere representanter på Stortinget. (nrk.no 12.9.2017).)

- Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang.

(Anm: Av Ingebrigt Steen Jensen. Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Da jeg våknet i går var jeg blek, men fattet. De rødgrønne hadde tapt valget, de blå hadde vunnet fortjent. Men i dag våknet jeg til dette. En velregissert aksjon fra velgere i Asker, Bærum, Oslo Vest, Nordstrand og sikkert mange andre steder jeg ikke vet om, der folk som vanligvis stemmer Høyre, denne gangen avtalte seg i mellom å stemme Venstre. Som du ser i artikkelen «holdt de seg for nesa da de gjorde det» (eller kanskje for «nesen»?), men de gjorde det. (…) Hvorfor kom ingen av oss naive rødgrønne på den samme idéen? Hvorfor lot vi ikke beskjeden gå gjennom jungeltelegrafen - «Pssst. Vi stemmer MDG i år, for med dem over sperregrensa vinner vi valget». Det hadde vært så lett. Vi hadde ikke behøvd å holde oss for nesa en gang. Men vi var og er ikke drevne nok. Vi var dustemiklene som stemte på det partiet vi liker best og stoler mest på, uten å ha fylt ut regnearkene i excel for å se hvordan våre stemmer skulle bli mer verdt enn de andres. (gjest.blogg.no 13.9.2017).)

(Anm: MDG fikk én representant for sine 94.000 stemmer. KrF fikk 123.000 stemmer og åtte på Stortinget. (…) – En forbannelse og en motivasjon. Valgforsker Toril Aalberg mener sperregrensen for utjevningsmandater er en nødvendig konsekvens av å unngå at Stortinget blir bestående av for mange små partier. (aftenposten.no 15.9.2017).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

- Første faktasjekk er nå klar og fire av landets største politikere er tatt i faktafeil.

(Anm: Fire politikere tatt i faktasjekk. Fire av landets største politikere tatt i faktafeil. I dag lanseres faktisk.no. Dagbladet): - Faktisk er en uavhengig redaksjon som skal faktasjekke samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet. Vi skal også avdekke falske nyheter som sprer seg i Norge, sier Kristoffer Egeberg, redaktør i Faktisk. Det er Dagbladet, VG, NRK og TV 2 som i våres gikk sammen for å danne Faktisk. Redaksjonen har jobbet på spreng siden mars og i dag lanseres nettstedet faktisk.no. (…) Første faktasjekk er nå klar og fire av landets største politikere er tatt i faktafeil. En av dem er Siv Jensen, leder for Fremskrittspartiet. I slutten av mars sa hun følgende til NRK: «Den største veksten – etter at vi har tapt 50 000 arbeidsplasser i oljerelatert industri – har kommet i privat næringsliv». Etter en gjennomgang av faktagrunnlaget for påstanden, kan Faktisk slå fast at dette er helt feil. (dagbladet.no 5.7.2017).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Høyre endrer reklame etter faktafeil. (- Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned.)

(Anm: Høyre endrer reklame etter faktafeil. Partiet Høyre endrer innholdet i en valgkampreklame på radiokanalen P4 etter at det ble funnet faktafeil. I radioreklamen for Høyre har inntrykket av budskapet vært at «Høyre i de siste fire årene i regjering har fått arbeidsledigheten ned, og den økonomiske veksten opp», ifølge nettstedet Faktisk.no , som slår fast at dette er «stikk i strid med fakta». Konklusjonen til nettstedet er at arbeidsledigheten har økt og at den økonomiske veksten har gått ned. (nettavisen.no 20.7.2017).)

(Anm: Faktisk helt feil. Påstand «De fire siste årene har vi fått arbeidsledigheten ned, og veksten opp» Høyre Konklusjon De fire siste årene har arbeidsledigheten økt, og den økonomiske veksten gått ned. Stikk i strid med hva som påstås i reklamen. (faktisk.no 20.7.2017).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

- Hvordan ulikhet er blitt det store problemet som bekymrer verdens toppøkonomer. (- Selv om ikke alle nobelprisvinnere vil gå så langt som Jean Tirole, Nobelprisvinneren i 2014, som sa at økonomisk ulikhet i seg selv er en form for "markedssvikt", er det klart at de politiske og sosiale konsekvensene av økende ulikhet trekker økende oppmerksomhet fra toppøkonomer.) (- Heckman sa at endringer i skattesystemet som favoriserte de rike måtte være en viktig del av forklaringen. Han var også bekymret for nedgangen i sosial mobilitet, spesielt for de med lav lønn.)

(Anm: How inequality became the big issue troubling the world’s top economists. Every three years, all Nobel Prize winners in economics are invited to gather in the tranquil setting of the German island of Lindau to meet a selection of bright young economists and discuss the state of their profession. But this year such tranquility was challenged by worrying political developments across the globe. Perhaps unexpectedly, one of the central themes of the meeting became what to do about inequality. While not all laureates would go as far as Jean Tirole, the 2014 Nobel Prize winner, who said that economic inequality itself is a form of “market failure”, it is clear that the political and social effects of growing inequality are drawing increasing attention from those at the top of the economics profession. In a panel discussion on inequality, James Heckman, the 2000 Nobel laureate, pointed out that inequality had grown faster in the US and the UK than other Western democracies. Heckman said that changes to the tax system that favoured the rich had to be a key part of the explanation. He was also worried about the decline in social mobility, particularly for those on low pay. (theconversation.com 29.8.2017).)

(Anm: Sosial mobilitet, betegnelse på individets skifte av tilhørighet fra én sosial gruppe til en annen. Man snakker både om horisontal og vertikal mobilitet. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

- Det ble slettet fordi kommentarene under utviklet seg i en upassende retning, skriver Frp-politikeren og 2. nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget i en sms til Nettavisen.

(Anm: Arbeiderpartiet raser mot Christian Tybring-Gjeddes bildedeling. - Han er en motbydelig politiker. «Arbeiderpartiets valgbod på Oslos paradegate.», skrev Oslo Frps Christian Tybring-Gjedde til et bilde av Arbeiderpartiets valgbod på Karl Johans gate på Facebook-siden sin lørdag kveld. Bildet viser det som ifølge Arbeiderpartiets stortingskandidat fra Oslo, Fredrik Mellem, er en gruppe fra voksenopplæringa som besøkte standen. Flere på bildet er hijabkledde og personer med innvandrerbakgrunn. (…) Det ble slettet fordi kommentarene under utviklet seg i en upassende retning, skriver Frp-politikeren og 2. nestleder i utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget i en sms til Nettavisen. (nettavisen.no 10.9.2017).)

- Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane.

(Anm: Synlig påvirkning. Arendalsuka er lobbyismens hjemmebane. (…) Arendalsuka er bare seks år gammel, men har rukket å bli en institusjon i norsk politikk - både for den offentlige samtalen, men kanskje først og fremst for den synlige lobbyismen. (…) Men det er ikke mengden vanlige folk (hvis politikere, journalister og organisasjonsfolk kan ekskluderes fra en slik kategori) som gjør at Klassekampen i gå kalte Arendalsuka «lobbyistenes dansegulv». I følge en undersøkelse utført av Ketil Raknes ved Senter for studier av politisk kommunikasjon (Polkom) ved Universitetet i Oslo er det pleie og etablering av politiske kontakter som påvirkningsagenter og organisasjonsliv kommer for. Et stort lokalt og sivilt oppmøte endrer ikke på det. (dagbladet.no 15.8.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

-  Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet.

(Anm: Lars Kolbeinstveit, Civita. Ulikhet: Politikken som føres i Norge fører til redusert økonomisk ulikhet. Ulikheten har riktig nok økt siden 1980-tallet, men vi har fortsatt den nest laveste ulikheten i verden, noe politikken altså i sterk grad har bidratt til. Partisekretær i SV, Audun Herning, påstår i Dagbladet 19.7. at høyresiden ved «alle korsveier» velger side «for de rikeste og mest privilegerte i samfunnet, fremfor politiske løsninger som gir mindre forskjeller». Herning vil ikke påstå «at høyresiden i Norge har noe imot små forskjeller i seg selv.» Men, som han skriver, «politikken som føres fra høyresiden, fører i sum til økte forskjeller». Dette er helt innlysende feil. (dagbladet.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

– Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge.

(Anm: – Ulikhet er ikke den største utfordringen i Norge. (…) Statsminister Erna Solberg tror få opplever ulikhet som den største samfunnsutfordringen i Norge. (dn.no 18.6.2017).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse.

(Anm: Kutter i fri rettshjelp. Regjeringen tar hjelpen fra de aller svakeste og mest maktesløse. Dagbladet mener: Justisdepartementet har hatt en uheldig utvikling under Frp. (dagbladet.no 18.10.2017).)

- LDO: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett.

(Anm: Angrep på rettssikkerheten. De aller mest utsatte rammes hardt når regjeringen kutter støtte til rettshjelp i årets statsbudsjett. – Dette truer rettssikkerheten til sårbare grupper i samfunnet vårt, sier likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm. (…) Hjelper de mest sårbare Også JURK rammes hardt. Kuttet til JURK vil få alvorlige konsekvenser for de kvinnene som ikke har andre steder å gå. Denne uka fikk de rettighetspris for sitt viktige arbeid. Samme uke fratas de midler til viktig arbeid med rettighetsopplæring og juridisk bistand i konkrete saker. – Vi hjelper mennesker som ikke kan tale sin egen sak, og sikrer at marginaliserte grupper får grunnleggende rettighetsinformasjon. Jeg begriper ikke hvorfor regjeringen vil kutte hjelpen til de som trenger det mest, sier daglig leder i JURK, Sara Eline Grønvold. (ldo.no 16.10.2017).)

- Faktasjekk: - Høyre og Frp øker forskjellene.

(Anm: Dette er fordi: Det beste målet for økonomiske forskjeller, gini-koeffisienten, tyder på at forskjellene har økt under Solberg-regjeringen. (aftenposten.no 31.8.2017).)

- Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? (- Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter.)

(Anm: Robert J. Shiller, nobelprisvinner i økonomi i 2013 og professor i økonomi ved Yale University. Ulikhet og utbygging. Hva skjer når vanlige folk ikke har råd til å bo i byen? Økonomisk ulikhet måles som regel ved å sammenligne husholdningsinntekter i et land. Men det finnes også en annen type ulikhet: Boligpriser og hvor overkommelig de er i forhold til inntekt. Konsekvensene av denne typen ulikhet er like bekymringsfulle. Den dyre byen blir omsider en enklave av høyinntektshusholdninger. Folk fra ulik inntektsbakgrunn blir stadig mer splittet geografisk, og det skaper økt ulikhet og risiko for polarisering, og kanskje til og med alvorlige konflikter. (dn.no 23.7.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1).

(Anm: Likhet og ulikhet under Erna Solbergs regjering. Inntektsulikheten i Norge øker. Det har vært en sterkere økning i ulikheten under Solberg (2013–2015) enn under Stoltenberg (2005–2013). Ulikheten økte imidlertid også i Stoltenbergs siste regjeringsperiode, fra 2009 (Tabell 1). Det mest brukte ulikhetsmålet er Gini-indeksen. Mellom 2013 og 2015 steg indeksen fra 0,239 til 0,263. Andre ulikhetsmål øker også: S80/S20 økte fra 3,4 til 3,8, mens P95/P05 økte fra 3,88 til 4,06.1Takk til Axel West Pedersen for gode kommentarer til et tidligere utkast. Tidsskrift for velferdsforskning 02 / 2017 (Volum 20) Side: 164-170.)

(Anm: Feil om høyrepopulismen i Europa | Kristin Clemet, leder i Civita. (…) I et innlegg i Aftenposten 28. april påstår Marte Gerhardsen at jeg «forsøker å tegne et bilde der høyrepopulismens vekst utelukkende skyldes innvandring», mens Gerhardsen mener at årsaken er økonomisk ulikhet. (aftenposten.no 3.5.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Liste over Norges regjeringer (no.wikipedia.org).)

- Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel.

(Anm: Hindrer fri ferdsel i strandsonen. Strandsonen er ikke lenger «hellig». Hele 85 prosent av byggesøknadene får dispensasjon, noe som gjør strandsonen mindre tilgjengelig. Private utbyggere kjøper opp tomter i strandsonen og ifølge Oslofjordens Friluftsråd er privatpersoner særdeles kreative når det gjelder å sette opp stengsler for å hindre fri ferdsel. (tv2.no 7.2017).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

– DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen.

(Anm: DN mener: Tjøme kommune har gjort en vits av byggeforbudet i strandsonen. Hvis noen ville bygge noe stort i strandsonen har det de siste årene vært et sikkert tips å gjøre det på Tjøme. (dn.no 5.10.2017).)

(Anm: Sender gransking til politiet. Administrasjon. Tjøme kommune har sendt BDOs gransking av kommunens byggesaksavdelingen til politiet, slik at de kan vurdere om det har skjedd korrupsjon. (kommunal-rapport.no 10.10.2017).)

- Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. (- En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse.)

(Anm: Historien om et naust. Eller er det ei hytte? Oslo-kvinnen Siri Gasmann-Brott (63) nekter for at hun bygger dette naustet om til hytte. Kommunen mener at det er akkurat det som er i ferd med å skje. I øyeblikket leder Siri Gasmann-Brott minst 1-0 over Kragerø kommune, men kampen er ikke over. En skarpskodd Oslo-advokat avviser kommunens krav, og truer med erstatningskrav og politianmeldelse av bygningssjefen i Kragerø. – Vi opplever dessverre at folk setter i gang med bygging i skjærgården uten å spørre om tillatelse. Det viktigste for meg er likevel at kommunen skal drive likebehandling: Om du har ti advokater eller om du knapt har råd til brevpapir, er det de samme lovene som gjelder, sier Kragerø-ordfører Jone Blikra. Varden kan i dag avdekke i detalj hvordan en kvinne med 12,9 millioner i formue går fram for å trosse Kragerø kommunes vedtak og uttalte byggestans. (varden.no 7.10.2017).)

- 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet.

(Anm: 19 Tjøme-eiendommer granskes. Ernst & Young-topp Erik Mamelund fikk flere utvidelser av tillatelsene som var gitt av politikere og fylkesmann, etter at saken var ferdig behandlet. Hytta vokste fra 146 til 226 kvadratmeter bruksareal. (dn.no 10.10.2017).)

- Sanner overprøver Sivilombudsmannen. (- I praksis har Sivilombudsmannen siste ord. Likevel har Sanners departement vendt det døve øret til i to saker.)

Sanner overprøver Sivilombudsmannen
dagbladet.no 6.5.2016
Kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner er uten tvil en handlekraftig, selvstendig og bestemt statsråd. Men denne uka måtte han forklare Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité hvorfor han hadde sett bort fra Sivilombudsmannens kritiske uttalelser.

I praksis har Sivilombudsmannen siste ord. Likevel har Sanners departement vendt det døve øret til i to saker. En dreier seg om bygging av et lysthus i strandsonen. Den andre dreier seg om bygging av en dobbeltgarasje. I begge tilfeller var det gitt dispensasjon fra gjeldende lov og regelverk. Naboene, som har klaget til flere nivåer, fikk til slutt medhold av Sivilombudsmannen. Dermed skulle man tro saken var avgjort. Men Kommunaldepartementet overprøvde i begge saker avgjørelsen, og ga grønt lys til byggesakene, ifølge Aftenposten. Og det er departementets overprøving av Sivilombudsmannen som er sakens kjerne og som er av interesse for kontrollkomiteen.

Kan en statsråd bare gjøre som han lyster dersom han er uenig med Sivilombudsmannen? Nei, mener Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. Jo, mener kommunalministeren. I begge sakene har hans departement etter grundige juridiske vurderinger kommet til at det var riktig å opprettholde de gamle vedtakene. Samtidig vil regjeringen foreslå endringer i plan og bygningsloven. Dermed får ombudsmannens uttalelse en oppfølging. Skulle ikke det være nok? (…)

(Anm: Slik havnet et lysthus og en dobbeltgarasje i Stortingets kontrollkomité. (…) – Hvis det sprer seg at forvaltningen ikke følger opp Sivilombudsmannens uttalelser, forsvinner mye av poenget med å ha en sivilombudsmann, sa Falkanger i høringen onsdag. (aftenposten.no 5.5.2016).)

(Anm: Hvordan havnet kranglingen om et lysthus og en dobbeltgarasje i Stortingets kontrollkomité? (aftenposten.no 23.2.2017).)

- I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge».

(Anm: Får kraftig kritikk for habilitetsrot. Det er svært alvorlig at kommunen har mangelfulle rutiner for vurdering av habilitet, mener Fylkesmannen. I de kommunale sakspapirene sto det at rådmannen på Tjøme anbefaler at en klage på brorens byggesøknad «ikke bør tas til følge». – Det er helt sikkert at habilitetsreglene er viktige og skal følges. Kommunen har derfor allerede gjort tiltak som sørger for at denne type feil ikke skal skje igjen, sier advokat Tor Erik Heggøy, som er hyret inn av Tjøme kommune. Fylkesmannen ønsket svar av kommunen etter at NRK skrev om en byggesak der en klager antydet at rådmannen hjalp sin egen bror og kusine. (nrk.no 7.9.2017 ).)

- Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt.

(Anm: Korrupsjonsspørsmål skal vurderes på nytt. TJØME (NRK): Kontrollutvalget i Tjøme kommune ber et nytt revisjonsselskap undersøke påstander om korrupsjon i byggesaksavdelingen. Revisjonsselskapet BDO fikk i sommer jobben med å granske byggesaksavdelingen på Tjøme etter at kommunen fikk flere tips om kritikkverdige forhold. Da granskingsrapporten ble lagt fram i september, konkluderte kommunen raskt med at det ikke var avdekket korrupsjon. Politikerne i kontrollutvalget er ikke like sikre på den konklusjonen, forteller leder Dag Erichsrud. – Vi ønsker å vurdere dette videre, særlig spørsmålet om korrupsjon. (nrk.no 5.10.2017).)

(Anm: Avdekket feil som har pågått i mange år. Granskingsrapporten fant en rekke kritikkverdige forhold, men ingen bevis på korrupsjon. (nrk.no 21.9.2017).)

- Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme.

(Anm: Slik fikk han de rikes hytter godkjent på Tjøme. Når de rike og velstående vil bygge hyttepalasser i den vesle Vestfold-bygda Tjøme, er det arkitekt Rune Breili de ringer. Men nå har en korrupsjonsgranskning kastet skygge over sommeridyllen. Folk stimler inn i bystyresalen i vesle Tjøme kommune. Noen av de lokale fruene har tatt på seg hatt og pyntet seg for anledningen. Lokalpolitikerne veksler bekymrede blikk. Det er onsdag forrige uke og bare noen minutter til sannhetens øyeblikk. Granskingen av Tjøme kommune skal presenteres for innbyggerne. (…) – Bare for å gjøre det klart: Dette er ingen generell revisjon av byggesaker i Tjøme kommune, sier han. – Det er en undersøkelse av om det er korrupte tilstander i byggesaksavdelingen, om saksbehandlere der har vært inhabile og om arkitektfirmaet Breili & Partnere har fått særfordeler. (dn.no 29.9.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? (- Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis.)

(Anm: Kommunale gebyrer: I Nittedal kommune koster det 60.000 kroner å få behandlet byggesøknaden. Hvordan kan de forsvare å ta mer enn fire ganger så mye som gjennomsnittskommunen? spør Forbrukerrådet. Det er ikke bare de kommunale gebyrene som kan variere fra kommune til kommune. Statistisk sentralbyrås statistikk for 2016 viser at det er enorme forskjeller mellom kommunene på hva det koster å få behandlet en byggesøknad for bygging av bolig i landets kommuner. (…) Dyreste byggesøknad.  Vi har spurt Nittedal kommune hvordan de begrunner en kostnad på 60.000 kroner for å behandle en byggesøknad, når andre kommuner klarer dette langt billigere, og noen til og med gratis. (dinside.no 6.9.2017).)

- Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det.

(Anm: Forbrukerrådet spør om kommunene tar for mye betalt av husbyggere. Kommunene har ikke lov til å tjene penger på å behandle byggesøknader. Forbrukerrådets undersøkelse gir grunn til å vurdere om en del likevel gjør det. Statistisk sentralbyrå får årlig inn tall på hvor høyt gebyr du må betale for å søke om å få bygge hus. Det viser seg, at det er enorme forskjeller mellom kommunene. Anne Kristin Vie i Forbrukerrådet forteller at det er flere titalls tusen kroner mellom den dyreste og den billigste. Det viser statistikken fra 2016. Se alle kommuner. (forbrukerradet.no 6.9.2017).)

– Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum.

(Anm: Melder om rekordsalg av luksusboliger. Norges to dyreste boliger er nå til salgs i Asker og Bærum. – Vi er inne i en ekstremt lukrativ tid for salg av dyre boliger, sier megler-veteran Erik Steen. DYRT VED VANNET: – Det har aldri vært solgt så dyre boliger i et slikt omfang tidligere. Antall millionærer øker hver dag og folk bruker penger på luksus i et omfang uten historisk sidestykke, mener Erik Steen i Aktiv Eiendomsmegling Asker og Bærum. Nå jobber han for å få solgt Norges dyreste enebolig. – Villa Heimro i Sundveien på Nesøya, tegnet av arkitekt Finn Sandmæl. Vitale mål: 670 kvadratmeter bolig, 1,6 mål strandtomt og 33 meter strandlinje. (budstikka.no 31.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen.

(Anm: Korrupsjonsjeger Eva Joly mener norske kommuner bør gå sine strandsonedispensasjoner nærmere etter i sømmene. Eva Joly mener det er naivt å tro at korrupsjon ikke har spilt en rolle i byggesaker i strandsonen, melder P4 Nyhetene. - Når vi ser at det har blitt gitt byggetillatelse på tvers av alle regler så begynner jeg å lure, sier hun ifølge radiokanalen. Joly foreslår at norske kommuner ser nærmere på sakene der det er gitt dispensansjon til bygging i vernesonen på 100 meter fra kystlinjen. I fjor ble det gitt over 1.000 slike dispensasjoner. Joly peker på mangelen på klare regler og sier systemet åpner for korrupsjon. (nettavisen.no 9.11.2006).)

(Anm: Gratis lunch, legemidler, grådighetskultur og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen.

(Anm: Mange lavtlønte dropper å gå til tannlegen. Tannlege Darya Bassari opplever at flere av pasientene hennes ikke har råd til behandling. Det finnes lite forskning på området, og ingen vet hvor stort problemet egentlig er. Men en ny SSB-rapport viser at 14 prosent av dem som har lav inntekt, ikke har vært hos tannlegen på over to år. – En del kommer til oss veldig sent, når de ikke lenger orker å gå rundt med smerter. Da er problemet som regel blitt ganske stort. Kan hende de da velger å gjennomføre bare deler av behandlingen fordi det er for dyrt å gjøre alt, forteller Darya Bessari. (aftenposten.no 17.7.2017).)

- Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig.

(Anm: Fuktskader i tre av ti boliger – kan være helsefarlig. Fukt og muggsopp kan utløse og forverre helseproblemer som astma, bronkitt og kronisk betennelse i neseslimhinnen. En studie fra Folkehelseinstituttet viser at tre av ti boliger har fuktproblemer som bør utbedres. (fhi.no 20.4.2016 (Folkehelseinstituttet).)

- Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked.

(Anm: Dette betyr budsjettet for boligeierne: Ingen kutt i eiendomsskatten og egen «Airbnb-skatt», (…) For utleie som strekker seg utover 30 dager vil skattleggingen være som i dag, skriver NTB. – Mange husholdninger finansierer boligen sin delvis gjennom å leie ut deler av den. Det er viktig for regjeringen at husholdningene har en forutsigbarhet i sin økonomi, sier Jensen. (…) - Man kan fortsatt langtidsutleie skattefritt om man leier ut en mindre del av boligen man bor i. Så lenge den regelen beholdes, sikrer man et godt fungerende leiemarked. (aftenposten.no 12.10.2017).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig.

(Anm: Dette møtte Mathilde (22) da hun flyttet inn på hybelen. Da Mathilde Ånes skulle leie hybel i Trondheim i fjor, fikk hun en ubehagelig opplevelse. Leiligheten var full av skitt og mugg. Ifølge forbrukerrådet er dette ikke uvanlig. 22 år gamle Mathilde Ånes og to venninner flyttet inn i en leilighet på Møllenberg i Trondheim i fjor. Det som møtte dem da de kom til leiligheten var et ekkelt syn.– For det første kom ikke utleieren for å møte oss når vi skulle få nøklene, og for det andre så var leiligheten «gørskitat» for å si det rett ut. Det var skitt oppover veggene og det så ikke ut som det var vasket der på fire måneder, forteller Ånes. (nrk.no 19.7.2017).)

- Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo.

(Anm: Rekordlang boligkø for studenter i Oslo. Hele 6.551 studenter står uten tilbud fra Studentsamskipnaden i Oslo. – Dette er ny rekord, sier direktør Trond Bakke i Studentsamskipnaden til NRK. (…) – Vi klarer ikke å lukke gapet mellom forskjellen på antall studenter som begynner å studere og behovet for studentboliger, sier Bakke. (dn.no 18.7.2017).)
http://www.mintankesmie.no/bank_bors_og_finans.php#6551_studenter_uten_leiebolig

(Anm: Aldri før har så mange ventet på studentbolig i Oslo. Mens andre studiesteder i Norge har nok boliger til sine studenter, står nå rekordmange på venteliste for å få studentbolig i hovedstaden. (nrk.no 18.7.2017).)

- Er det blitt mer tvang i psykiatrien? (- Den økende trenden, som ikke støttes av bevis, er skadelig for pasienter, og må reverseres.)

(Anm: Den økende trenden, som ikke støttes av bevis, er skadelig for pasienter og må reverseres. Tvang i sine forskjellige former har alltid vært sentralt i psykiatrien, en arv av sin institusjonelle opprinnelse. På 1970- og 80-tallet falt bruken av tvang i psykiatrien idet gamle asyl (sinnssykehus) ble stengt over mye av Vest-Europa og erstattet med samfunnsbasert omsorg. Fokuset skiftet mot omsorg i stedet for forvaring. Den nylige utviklingen indikerer imidlertid at denne balansen skifter igjen til fordel for tvangsomsorg, selv innenfor psykisk helsevesen med store ressurser. Begrepet tvang har en bred definisjon innen mental helse, 1 men her fokuserer vi på bruk av makt eller tvang. Is psychiatry becoming more coercive? The rising trend is damaging for patients, unsupported by evidence, and must be reversed. Coercion in its various guises has always been central to psychiatry, a legacy of its institutional origins. In the 1970s and 80s use of coercion in psychiatry fell as old asylums were closed across much of western Europe and replaced with community based care. The focus shifted towards care rather than custody. Recent developments, however, indicate that this balance is shifting again in favour of coercive care, even within well resourced mental health systems. The term coercion has a broad definition in mental healthcare,1 but here we focus on the use of force or compulsion. BMJ 2017;357:j2904 (Published 22 June 2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Regjeringen er i blinde om omfanget av psykiske problemer i fengsler, sier NAO. Rask handling er nødvendig for å takle rekordhøyt antall av selvmord og selvskading i fengsler under press mht. bemanning og finansieringskutt, har det statlige tilsyn advart.

(Anm: Government is in dark about scale of mental health problems in prisons, says NAO. Urgent action is needed to tackle record rates of suicide and self harm in prisons under pressure from staffing and funding cuts, the public spending watchdog has warned. Ministers have ambitious plans to improve prisoners’ mental health but have yet to grasp the scale of the problems, the National Audit Office said in a report on mental health in prisons.1 Amyas Morse, head of the agency, said, “The data on how many people in prison have mental health problems and how much government is spending to address this is poor. Consequently, government do not know the base they are starting from, what they need to improve, or how realistic it is for them to meet their objectives. Without this understanding it is hard to see how government can be achieving value for money.” Some 120 self inflicted deaths occurred in prisons in England and Wales in 2016, the highest number on record, said the report. And 40 161 self harm incidents were noted—another record figure—which equates to one incident in every two prisoners (although some prisoners self harm multiple times) and represents a 73% increase since 2012. BMJ 2017;357:j3169 (Published 29 June 2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

- Professor spår større ulikheter i Norge.

(Anm: Professor spår større ulikheter i Norge. Professor Einar Øverbye har vurdert langtidseffekten av flere økonomiske endringer som i Norge de siste årene. Han spår økte forskjeller mellom folk. (…) Inntekts- og formuesulikhet påvirkes av forhold som til dels er utenfor politikernes kontroll, som innvandring og økonomiske konjunkturer. Øverbye har derimot tatt for seg fire sett med reformer: Skatt, uføre og sosialsystemet, arbeidsmiljøbestemmelser og endring i pensjon og barnetrygd. – Avviklingen av arveavgiften og reduksjonen i formues- og bedriftsbeskatning er endringene som vil få størst konsekvenser på lang sikt, mener han. (hegnar.no 24.6.2017).)

- God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene.

(Anm: God jobb for eks-politikere. Ni av ti fylkesmenn de siste 38 årene har vært rikspolitikere, og regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til de attraktive stillingene. (aftenposten.no 6.6.2014).)

(Anm: Anders Anundsen vil bli fylkesmann. Tidligere justisminister Anders Anundsen fra Frp vil bli fylkesmann i Telemark og Vestfold. (nrk.no 10.4.2017).)

(Anm: Storberget ny fylkesmann i Innlandet. Det nye hovedsete for Fylkesmannen blir i Lillehammer. Det ble i dag klart at den nye fylkesmannen i Hedmark og Oppland blir tidligere stortingspolitiker Knut Storberget. Det nye hovedsete til Fylkesmannen blir lagt til Lillehammer. (…) – Jeg mener at denne jobben er den mest spennende og utfordrende jobben man kan få. Det er muligheter for å utvikle det potensiale å være initiativtager som enhver regjerings representant. (nrk.no 21.6.2017).)

(Anm: Blir fylkesmann i Viken og Oslo. Valgerd Svarstad Haugland er ny fylkesmann for region Viken og Oslo. (…) Nåværende fylkesmann i Oslo og Akershus, Valgerd Svarstad Haugland og tidligere stortingspolitiker fra Buskerud, Ulf Erik Knudsen var blant søkerne som ønsket seg jobben.  (nrk.no 21.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Panama betaler 400.000 kroner i måneden til PR-byrå som skal redde landets rykte etter Panama Papers.

(Anm: Panama betaler 400.000 kroner i måneden til PR-byrå som skal redde landets rykte etter Panama Papers. På skadebegrensings-turné i Tyskland annonserte Panamas president at han «slår opp» med sin nære venn og tidligere rådgiver, Ramón Fonseca. (aftenposten.no 12.11.2016).)

(Anm: Forskere er langt mer positive til venstresiden enn til Frp og Høyre (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Lobbyister er viktigere enn velgere. Derfor satser politikerne mer på tog og veier enn på sykehus, skriver Aslak Bonde.

(Anm: Lobbyister er viktigere enn velgere. Derfor satser politikerne mer på tog og veier enn på sykehus, skriver Aslak Bonde. Mandag gjorde Arbeiderpartiet det klart at det vil overby regjeringen i samferdselspolitikken. Det var overraskende for dem som husker hva Ap sa for tre måneder siden. Det var da regjeringen, KrF og Venstre la frem en nasjonal transportplan med en økonomisk ramme på én billion kroner. Økningen fra dagens transportplan var på mange hundre milliarder. (…) Ifølge de samme beregningene ville det da bli mindre penger til nysatsninger og forbedringer på alle andre velferdsytelser – sykehus, eldreomsorg, skole, forsvar og politi, for å nevne det viktigste. (morgenbladet.no 16.6.2017).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Norsk Presseforbund kritiserer regjeringen for manglende åpenhet.

(Anm: Norsk Presseforbund kritiserer regjeringen for manglende åpenhet. Regjeringen sender signaler om at den ikke ønsker åpenhet og debatt, mener generalsekretæren i Norsk Presseforbund.Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund mener regjeringen med mandagens lukkede stortingsmøte sender svært dårlige signaler. (…) Rapporten slår fast at politiet og Forsvaret ikke er i stand til å beskytte viktige bygg og anlegg i en trusselsituasjon, skriver Dagsavisen. (dn.no 20.6.2017).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

- De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig.

(Anm: - De som tror at vi må bygge færre boliger, må ha et sterkt ønske om at prisene skal øke kraftig. Salget av nye boliger har falt i år. Til tross for fall i boligprisen må det bygges flere boliger, mener boligprodusentene. (dn.no 15.6.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

- 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.)

(Anm: - 52 prosent av nordmenn bor i eneboliger og småhus. (- Men bare 30 prosent sier at de ønsker å bo slik.) (- Flere bor alene. Ifølge Statistisk sentralbyrå er det 960.000 aleneboende i Norge, og tallet er økende.) (p4.no 31.5.2016).)

(Anm: Lykke (Happiness) (mintankesmie.no).)

 (Anm: På tide med en ny boligpolitikk. Leder. (aftenposten.no 21.5.2012).)

- Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund.

(Anm: Stadig flere bor alene. Likevel bygges det ikke for at folk skal gjøre det. 4 av 10 boliger som ble bygd i fjor var for dem som bor alene. Det viser at vi bygger feil, mener Norske arkitekters landsforbund. Tall fra folke- og boligtellingen fra SSB for 2016 viser at det var 894 126 enpersonshusholdninger her til lands i fjor. Dette betyr at 38 prosent av alle innbyggerne i Norge bodde alene. Til sammenligning viser tall fra Eurostat at andelen aleneboende i Europa lå på 33,4 prosent i samme periode. Alexandria Algard, president i Norske arkitekters landsforbund, mener at dette er bekymringsfulle tall med tanke på hvilken boligmasse som bygges her til lands. (aftenposten.no 15.8.2017).)

- Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga.

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

– Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet.

(Anm: Økonomiske interesser fra farmasøytisk industri har påvirket klinikere, forskere og kanskje også administratorer. Det store forbruket av protonpumpehemmere (PPI) hos særlig yngre er betenkelig – og må være basert på manglende biologisk forståelse fra alle nivåer i helsevesenet. (…) - Innenfor administrasjon har jeg merket meg at for eksempel Statens Legemiddelverk ikke har tatt noen hensyn til mine høringsuttalelser, selv om det ikke er andre i Norge med eksperimentell kompetanse innen feltet. (dagensmedisin.no 17.6.2017).)

(Anm: Protonpumpehemmere (proton pump inhibitors (PPIs) (syrepumpehemmere) (magesyrehemmere) (syrenøytraliserende midler (antacida)). (mintankesmie.no).)

- Bruk av syrenøytraliserende funnet å fremme leversykdom. (- Kjernepunktet i studien var overraskelsen at et bestemt type legemiddel, protonpumpehemmere (PPI), signifikant endret tarmbakterier.) (- Vi fant at fraværet av magesyre fremmer vekst av Enterococcus-bakterier i tarmene og translokasjon til leveren, der de forverrer betennelse og forverrer kronisk leversykdom.)

(Anm: Bruk av syrenøytraliserende funnet å fremme leversykdom. (Use of antacids found to promote liver disease.) (…) Kjernepunktet i studien var overraskelsen at et bestemt type legemiddel, protonpumpehemmere (PPI) signifikant endret tarmbakterie. (…) Vi fant at fraværet av magesyre fremmer vekst av Enterococcus-bakterier i tarmene og translokasjon til leveren, der de forverrer betennelse og forverrer kronisk leversykdom. (…) Vår mage produserer magesyre for å drepe inntatte mikrober, og å ta legemidler for å undertrykke magesyreutskillelse kan endre sammensetningen av mikrobiomet i tarmen. (pharmafile.com 10.10.2017).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statlig hvitvasking av legemiddelinformasjon (Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:368 (25.2.2010).)

- Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

– Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål.

(Anm: – Stortinget burde ha et eget organ for vurdering av etiske spørsmål. Bernt svarer. Forvaltningslovens bestemmelser om habilitet gjelder ikke stortingspolitikere, men Stortinget burde hatt et eget organ for vurdering av etiske spørsmål knyttet til stortingsrepresentantenes virke, skriver jussprofessor Jan Fridthjof Bernt. SPØRSMÅL: En stortingspolitiker har takket ja til å arbeide for ett av prosjektene i Nasjonal transportplan etter høstens stortingsvalg. Blir representanten dermed inhabil i å delta i Stortingets behandling av transportplanen? (kommunal-rapport.no 8.5.2017).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Ingen får ansvar for gigantsprekk. (- Når det ender opp med ikke mer enn en reprimande etter å ha sølt bort over 1.000 millioner kroner, er det graverende, sier han til Finansavisen. (…) - Det er en hån mot skattebetalerne og tragisk for Stortingets omdømme hvis byggeskandalen ikke skal få personlig konsekvens for de ansvarlige, sier han til Finansavisen.)

(Anm: Ingen får ansvar for gigantsprekk. Stortingspresident Olemic Thommessen og Stortingets direktør Ida Børresen har det formelle ansvaret for overskridelsene. (…) En av landets fremste eksperter på slike saker er styreformann Eiliv Holte i Holte AS. I Finansavisen feller han en knusende dom: - Når det ender opp med ikke mer enn en reprimande etter å ha sølt bort over 1.000 millioner kroner, er det graverende, sier han til Finansavisen. (…) - Det er en hån mot skattebetalerne og tragisk for Stortingets omdømme hvis byggeskandalen ikke skal få personlig konsekvens for de ansvarlige, sier han til Finansavisen (se illustrasjon). (tv2.no 20.6.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

– Jeg tror ingen av dem sitter på en enkel genial løsning. Ingen av oss har det, sier hun.

(Anm: Skogen Lund om fallet i sysselsetting: – Det er liten vits å fordele skyld. NHO-sjef Kristin Skogen Lund ber Høyre og Ap slutte å skylde på hverandre for fallet i sysselsettingsandelen. (…) Sysselsettingsandelen i Norge har falt fra 72 prosent i 2008 til 67,3 prosent i fjor, og er i dag den laveste på 20 år. (se faktaramme.) (…) Skogen Lund karakteriserer fallet i sysselsettingsandelen som «Norges største samfunnsutfordring». – Jeg tror Ap og Høyre har en felles tradisjon for å prøve å gjøre noe med det, og det er liten vits i å prøve å fordele skyld, sier hun, og ønsker seg at valgkampen heller skal handle om hva som må gjøres. – Jeg tror ingen av dem sitter på en enkel genial løsning.  Ingen av oss har det, sier hun. (dn.no 29.4.2017).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Disse lobbyorganisasjonene presset på for at Regjeringen og Stortinget skulle gjøre det omstridte biovedtaket - som politikerne i utgangspunktet ikke ville ha. To lobbyorganisasjoner var helt sentrale da politikerne vedtok den omstridte biosatsingen i Norge.

Slik var spillet bak det omstridte biovedtaket
aftenposten.no 15.3.2017
To lobbyorganisasjoner var helt sentrale da politikerne vedtok den omstridte biosatsingen i Norge.

Lørdag 19. november i fjor: Venstre har samlet sine tillitsvalgte. De sentrale toppolitkerne, som er involvert i dramaet rundt statsbudsjettet, trekker seg tilbake fra samlingen. Der spikrer de kravet om at 20 prosent av all drivstoff på veigående trafikk i Norge skal være biodrivstoff i 2020.

Senere samme kveld får statsminister Erna Solberg og de andre partilederne overlevert Venstres krav i statsministerboligen.

Ni dager senere er de enige om å legge dette påbudet om omsetning av biodrivstoff inn i statsbudsjettet. (…)

Miljø- og skoglobbyister lå tett på før vedtaket
Tre aktører var tungt inne i diskusjonene, og som leverte skriftlige innspill til forhandlingene: Norsk Petroleumsinstitutt, som var skeptiske til så høy innblanding av biodrivstoff. Og Zero og Norges Skogeierforbund. (…)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Opprette lobbyregister for Stortinget og regjeringen. (holderdeord.no.)

- Post-truth er årets ord i Storbritannia. (- Kan oversettes til post-faktuelt eller post-fakta.)

Post-truth er årets ord i Storbritannia
abcnyheter.no 17.11.2016
London (NTB-AP): Årets ord i Storbritannia er «post-truth», et adjektiv som kan oversettes til post-faktuelt eller post-fakta og som brukes av mange til å beskrive dagens politiske klima.

Redaktørene for Oxford-ordbøkene, som står bak kåringen, sier bruken av ordet er økt med 2.000 prosent fra 2015 til 2016. Det er flittig brukt i diskusjoner om britenes beslutning om å forlate EU og valget av Donald Trump som USAs neste president. Det er først og fremst motstandere av disse to valgene som bruker ordet for å signalisere at de mener faktabaserte argumenter ikke lenger ser ut til å fungere i politikken – at vi lever i en tid der fakta er blitt irrelevant.

Oxford University Press følger med på utviklingen i det engelske språket, og hvert år velger forlaget ut et ord det mener gjenspeiler stemningen i det aktuelle året. også andre kandidater for 2016 var preget av det politiske klimaet: Brexiteer er en betegnelse på en brexit-tilhenger, alt-right er en erkekonservativ politisk retning. Et annet ord som nådde høyt opp, er det skandinaviske låneordet «hygge». (…)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921.

(Anm: Psst! «fake news» er gammelt. Fransk historiker skrev om «falske nyheter» allerede i 1921. Folket utrykker fordommer, hat og frykt gjennom falske nyheter, skrev den anerkjente historikeren Marc Bloch. (dagbladet.no 2.2.2017).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Adresseavisen mener. Milliarder og menneskerettigheter. Når Norge og Kina igjen er blitt venner, er det like viktig å ta opp vanskelige og følsomme tema, som å signere lukrative forretningsavtaler. (adressa.no 8.4.2017).)

(Anm: Hvem: Harald Bøckman, forsker og kinaekspert. – Kongen burde ta imot Dalai Lama. Menneskerettighetene bør ikke ofres på laksens alter, mener forsker Harald Bøckman. Han oppfordrer Erna Solberg til å stille kineserne til veggs. (dagsavisen.no 4.4.2017).)

(Anm: Kinas leder sørger for stadig verre forhold for dissidenter – mandag møter han Erna Solberg. President Xi Jinping har ansvaret for den største forverring for menneskerettigheter i Kina siden massakren etter protestene på Den himmelske freds plass i 1989, konkluderer Human Rights Watch (HRW). (aftenposten.no 10.4.2017).)

(Anm: Kinasjakkmatt. Den kinesiske dragen eter liberale verdier til frokost. Denne uka har Ola og Kari flydd inn med nye kostholdstips. (…) Norge har inngått en pakt Faust verdig, der vi har sagt fra oss retten til å kritisere Kina. I en globalisert og stadig mer pragmatisk orientert verden må en liten nasjon med næringsvett kjenne sin plass. (dagsavisen.no 8.4.2017).)

(Anm: Hva føler du nå? Nå er det opplest og vedtatt at vi lever i en tid for «post-sannhet». Hva innebærer det for journalistikken? «Journalistenes naturlige og hyppig brukte kilder vil, inspirert av Brexit og Trumps seier, trolig kaste seg på den følelsesmessige kommunikasjonen, som ikke krever dekning av påstander. Skal redaksjonene møte dette med konfrontasjon og nødvendig faktasjekk?» spør innleggsforfatteren. Bildet viser Donald Trump omgitt av journalister i august. (dn.no 6.12.2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Ikke la negativt føleri styre politikken. Følelser er viktige når et budskap skal fremmes. Det er på tide å ta patosen tilbake. I denne spaltens «Alfabet for sammensatte følelser» har jeg i dag kommet til bokstaven P. Det er P for Patos. Patos er et gresk ord for sinnsbevegelse. Det er mye patos for tiden, og det styrer mye av politikken. Jeg tenker selvfølgelig på Europa og USA. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Trude Drevland brukte 800 000 kroner på taler i 2014. - Fryktelig mye penger. (dagbladet.no 13.3.2015).)

(Anm: Gjermund Stenberg Eriksen. Medierevisjonen: Tåkefyrste-tåkeleggerne. Hvorfor tåkelegger Aftenposten hvordan de selv har bidratt til å spre tåkefyrstepåstandene om Jonas Gahr Støre? (…) Dette ble ikke skikkelig flaut før Aftenposten publiserte et PR-byrås egen internavstemming som feiret Støre som en av de dårligste til å kommunisere. Tåkefyrstekåring fra et PR-byrå som et raskt Google-søk ville ha vist har et godt øye til Høyre. Geelmuyden Kiese har jobbet for Høyre for mange år siden, og har tidligere Høyre-folk som partnere. (…) La oss håpe at Aftenposten ikke publiserer en intern måling fra First House om Erna Solbergs lederkvaliteter. (aftenposten.no 19.2.2016).)

(Anm: Politikk er for flere enn politikere | Knut Olav Åmås, spaltist. Å være rikspolitiker trenger ikke å være en karrière hele livet. «Politikk er for alvorlig til å overlates til politikere», sa Frankrikes president Charles de Gaulle en gang. Det er et passende motto for de interessante debattene om den norske politikerrollen i det siste – midt i nominasjonsprosessene for neste års stortingsvalg. (aftenposten.no 6.8.2016).)

(Anm: Berit Vegheim. Leder, Stopp Diskrimineringen. Ingen etterlyser funksjonshemmede. Fraværet av funksjonshemmede i norske departementer er påfallende. Men mediene bryr seg ikke. De er nemlig rammet av «blendahvit-fiksering». (nrk.no 9.8.2016).)

(Anm: Politikere må speile samfunnet. Det er et problem at avstanden mellom politikere og vanlige folk øker. Det er avgjørende for demokratiet at vi har politikere som kjenner til folks behov og det som rører seg i samfunnet. (vg.no 6.8.2016).)

(Anm: Med et tastetrykk kan de vinne valget for Trump eller Clinton (aftenposten.no 16.9.2016).)

(Anm: - Nesten skremmende gode tall fra Facebook. Håver inn nesten 7 milliarder dollar fra annonsemarkedet i kvartalet. (kampanje.no 3.11.2016).)

– Skadelig profittmaksimering. (– Vi må slutte å se på vekst som noe normalt.)

Skadelig profittmaksimering
dn.no 25.4.2016
Ideen om at å maksimere avkastning for aksjonærer er en plikt, er rettslig gal og rettsøkonomisk forfeilet.

Profittmaksimeringspresset er en hovedbarriere for den nødvendige omstillingen til et bærekraftig næringsliv. Det har utviklet seg til en rettslig myte: at styret og ledelse er rettslig forpliktet til å maksimere avkastning for aksjonærene, skriver artikkelforfatteren. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Milliardærene som inntar Trumps regjering har formuer større enn verdiskapningen i 30 nasjoner (aftenposten.no 1.12.2016).)

(Anm: Skadelig profittmaksimering. Ideen om at å maksimere avkastning for aksjonærer er en plikt, er rettslig gal og rettsøkonomisk forfeilet. Profittmaksimeringspresset er en hovedbarriere for den nødvendige omstillingen til et bærekraftig næringsliv. Det har utviklet seg til en rettslig myte: at styret og ledelse er rettslig forpliktet til å maksimere avkastning for aksjonærene, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 25.4.2016).)

(Anm: – Vi må slutte å se på vekst som noe normalt. Øystein Dørum mener at vekst ikke er normalt og at skjev fordeling er farlig. Det kan bli gøy i NHO. (dn.no 25.11.2016).)

(Anm: Professorens utdaterte rettsoppfatning. Det er bred enighet i norsk rett om at styret og ledelsen i bedrifter er kompetente til å ta samfunnshensyn, selv om dette kan gå på bekostning av (kortsiktig) profittmaksimering, skriver artikkelforfatteren. (dn.no 1.5.2016).)

Saken er et eksempel på at politikken kan bli en boble. (- Umusikalsk om etterlønn.) (- Iblant tar det et snaut døgn å kjøre en politisk u-sving.)

Hovedleder: Utvidet etterlønn for stortingsrepresentantene
dagbladet.no 14.12.2016
Umusikalsk om etterlønn

Saken er et eksempel på at politikken kan bli en boble.

Iblant tar det et snaut døgn å kjøre en politisk u-sving. I løpet av gårsdagen hadde alle partiene som stemte for å utvide etterlønnsordningen for stortingspolitikere – Arbeiderpartiet, Senterpartiet, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti – kommet på andre og bedre tanker. De støtter ikke lenger forslaget om at avgåtte stortingspolitikere skulle kunne få etterlønn i opptil to år hvis de ikke får ny jobb.

Hele saken er et eksempel på hvordan politikken kan bli ei boble. De som gikk inn for forslaget, har trolig sett med sympati på grånende kollegaer som har strevd med å komme tilbake i arbeidslivet, og fryktet for sin egen framtid – og vært forunderlig glemske overfor det faktum at det å miste en jobb, og ikke finne en annen, er vanskelig for alle.  (…)

(Anm: Aftenposten mener: Stortingets snuoperasjon kom i grevens tid. Stortingspolitikere har bevilget seg selv en etterlønn som er nesten dobbelt så stort som maksimalbeløpet for dagpenger. En for generøs etterlønn for stortingspolitikere bidrar til å skape politikerforakt. (aftenposten.no 13.12.2016).)

(Anm: Provosert av dobbel etterlønn til stortingsrepresentantene. (…) Partiene gjør helomvending i etterlønn-saken. Under ett døgn etter at Ap, Frp, Sp, V og KrF sikret flertall på Stortinget for å utvide etterlønnen til tidligere stortingsrepresentanter, har partiene snudd trill rundt. Mandag var Arbeiderpartiet, Sp, KrF, V og Frp på Stortinget med på å gi seg selv en julepresang av de sjeldne. (vg.no 13.12.2016).)

(Anm: Stortingsrepresentantene tjener 400.000 mer enn folk flest - nå vil Unge Høyre kutte. Siden årtusenskiftet har stortingslønnen nesten doblet seg. Nå vil Unge Høyre kutte den med 10 prosent. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: SV kritiserer Stortingspolitikernes lønnsvekst. SV skjønner ikke hvorfor stortingspolitikerne vil gi seg selv ti ganger så høy lønnsvekst i kroner som det en gjennomsnittlig pensjonist får. (…) Forslaget er utarbeidet av en uavhengig lønnskommisjon og innebærer en lønnsvekst på 21.674 kroner for stortingsrepresentanter og 38.104 kroner for statsministeren. Til sammenligning fikk en gjennomsnittlig norsk pensjonist i år et tillegg på 2.066 kroner, tilsvarende 0,9 prosent. (nettavisen.no 15.6.2017).)

(Anm: Toppsjefene tør ikke melde korrupsjon (dn.no 21.4.2014).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Boligmarkedet og boligboble. Vi er alle spekulanter i det norske boligmarkedet. (…) Foreldregenerasjonen kjøpte bolig på midten av 90-tallet, og uten å gjøre noe annet enn å sitte på ræva har de sett sine boliger mangedoblet i verdi. Nå bruker de verdistigningen til å kjøpe sin andre og tredje bolig som investeringsobjekter.Det er irriterende og urettferdig. (dagbladet.no 17.9.2016).)

(Anm: Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen, sier forfatteren. (…) Mathilde Fasting fra tankesmien Civita prøver seg på en historieomskrivning i sitt debattinnlegg om skatt og bolig i DN 12. juni. (…) Den norske boligmodellen har sikret en fordeling av velstand og formue som de fleste andre land kan misunne oss. Den har minsket avstanden mellom fattig og rik og den har hindret etablering av getto-bydeler, slik vi finner rundt i Europa. Den norske boligmodellen har vært en større suksess for Norge enn oljen. Fornuftig forvaltning av oljeformuen har forsterket virkningen av boligsuksessen. (dn.no 22.6.2017).)

(Anm: Tid for ny norsk boligpolitikk. Boligprisveksten er ute av kontroll, og det er tid for å ta grep. Vi trenger en ny boligpolitikk her i landet. Boligprisene har steget så mye at vanlige folk stenges ute av markedet (dn.no 10.4.2017).)

(Anm: Økonomiprofessor: – Norge er på vei mot ny finanskrise. LONDON (NRK): Han var en av få økonomer som forutså den internasjonale finanskrisen i 2007 - 2008. Nå mener han at Norge er ett av flere land som nok en gang er i faresonen. (…) Han mener at nye kriser kan forhindres og at mottiltak kan settes inn, men når tidligere kriser har vært under oppseiling, så har lite eller ingenting blitt gjort. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Ny forskning gir nytt bilde av finanskrisen i USA. Boliginvestorer bak finanskrisen, ikke «subprime». Boliginvestorer sto for gjeldsvekst og påfølgende tap i finanskrisen i USA, ikke lavinntektsgrupper. Noe å bekymre seg for her hjemme? Dersom en av de viktigste driverne bak boligfesten i USA og den etterfølgende krisen var boliginvestorer, er det grunn til å stille spørsmål om disse funnene bør bekymre norske politikere. (dn.no 24.3.2017).)

(Anm: Subprimelån (også kjent som bare subprime) beskriver praksisen med å gi lån til låntagere som ikke kvalifiserer for de beste lånerentene på grunn av deres dårlige kreditthistorie. (en.wikipedia.org).)

- Slik var statsministerens strategi for å legge Rygge-skylden på Ryanair. (- Kom fra en spinndoktor.) (- Avviser at det er en «drittpakke».)

Slik var statsministerens strategi for å legge Rygge-skylden på Ryanair
aftenposten.no 30.5.2016
(…) Statsministerens kontor (SMK) spredte et notat om Ryanair for å unngå at Regjeringen ble «skurken» i striden om flypassasjeravgiften og Rygge flyplass. (…)

«Det er uheldig at fortellingen som får etablere seg er at regjeringen er skurken, mens Ryanair er helten - som skaper arbeidsplasser i Norge og nå tvinges til å avvikle, og dermed knuse miljøet rundt en hel lufthavn i Østfold.»

Det er innledningen i et notat Aftenposten har fått tilgang til, signert «Hans Christian» og datert 22. mai - to døgn før styret for Rygge flyplass varslet nedleggelse av flyplassen.

Kom fra en spinndoktor
Notatforfatteren er Hans Christian Kaurin Hansson (H), politisk rådgiver - og spinndoktor - ved Statsministerens kontor (SMK). Notatet havnet hos støttepartiene og hovedinnholdet i det ble bevisst spredt i pressen, men da var avsnittet om «helter» og «skurker» klippet ut - med unntak av én versjon som kom Aftenposten i hende. (...)

Avviser at det er en «drittpakke»
(...) I notatet skriver SMK-rådgiveren at historien om Ryanairs fremferd i Europa «også bør frem i norske medier». Det lyktes.

Fikk ordrette sitater på trykk
(...) 26. mai, dagen etter spørretimen, trykket Dagbladet artikkelen: «Slik har Ryanair presset myndigheter Europa rundt.»

Artikkelen oppgir ikke at informasjonen kommer fra Statsministerens kontor, men inneholder ordrette utdrag fra del to av SMK-notatet - listen med Ryanair-episoder i andre europeiske land.

De fleste fra regjeringspartiene og støttepartiene som sist uke kommenterte saken, pratet minst mulig om budsjettkompromisset - og mest mulig om Ryanair. (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Fremmer idrett som kan føre til demens

Fremmer idrett som kan føre til demens
Knut Engedal, (professor UiO), leder i sentralstyret Nasjonalforeningen for folkehelsen, og Dag S. Thelle, (professor em. UiO), leder i Nasjonalforeningen for folkehelsens råd for demens
aftenposten.no 10.10.2016
I 2015 vedtok Regjeringen en handlingsplan for demens. Planen angir hvordan man skal bedre situasjonen for dem som er rammet og deres pårørende. Vi vet noe om årsakene til demens, men fortsatt ligger store forskningsoppgaver foran oss. Nasjonalforeningen for folkehelsen er interesseorganisasjon, men støtter også forskning for å finne årsaker og bremse utviklingen av sykdommen.

En årsak til demens er det som kalles kronisk traumatisk hjerneskade (CTE). Det er en varig skade som forårsakes av gjentatte slag mot hodet. CTE ble først beskrevet hos boksere. Tilstanden utvikler seg i løpet av 15 til 20 år etter at man har begynt å bokse, men diagnosen kan først slås fast på obduksjonsbordet. Klinisk vil CTE-pasienter få en rekke forskjellige symptomer fra utydelig tale, skjelvinger, kognitive forstyrrelse til Alzheimer og Parkinsons sykdom.

Boksing er blant de få idretter der hensikten er å skade motstanderens hjerneceller og påføre en hjernerystelse. For det er det man gjør. Forbud mot proffboksing i Norge er blitt omtalt som «annerledeslandet». Nei, Norge kunne bli «foregangslandet», som nettopp tar sikte på å hindre nevrologiske tragedier blant mennesker som utsetter seg for målrettede hjerneskader.

At Regjeringen på den ene siden snakker varmt om omsorg for demenssyke og samtidig fremmer en idrett som har nettopp slike konsekvenser, er ikke bare uforståelig. Det er dumt. (…)

- Statsminister Erna Solberg spilte Pokémon i Stortingssalen. (- Statsministeren mener det ikke ble gjort særlig mye spilling - grunnet dekningen i Stortingssalen.)

(Anm: Statsminister Erna Solberg spilte Pokémon i Stortingssalen. Statsminister Erna Solberg (H) tok opp pokémon-spillet under trontaledebatten tirsdag. Statsminister Erna Solberg (H) tok seg tirsdag en aldri så liten mobilpause under trontaledebatten i Stortinget. I et bilde fanget opp av Klassekampen er det tydelig at Solberg tok opp mobilen for å sjekke staus på Pokémon-spillet. Spillet tok Norge med storm på slutten av sommeren, men det ser ikke ut til at Solberg har gått lei spillet. Og det var ingen ringere enn ivrig pokémon-spiller Trine Skei Grande (V) som sto på talerstolen mens Solberg åpnet spillet. Statsministeren mener det ikke ble gjort særlig mye spilling - grunnet dekningen i Stortingssalen. (tv2.no 5.10.2017).)

– Du blir ikke ingeniør av å leke med nettbrett. Du blir forbruker. (– Det er hjerteskjærende. Jeg ser stadig foreldre som roser sine smårollinger fordi de kan zoome inn på et bilde med fingrene eller leke med en app. Det er så misforstått. Det har ingenting med teknologisk forståelse å gjøre. Du blir ikke ingeniør av å leke med nettbrett. Du blir forbruker, ikke produsent.)

(Anm: – Du blir ikke ingeniør av å leke med nettbrett. Du blir forbruker. Raspberry Pi er knapt større enn et bankkort og har introdusert millioner av barn til koding. Nettbrett er rene giften. Jeg skal aldri slippe datteren min nær et nettbrett. Eben Upton, den britiske dataingeniøren bak den knøttlille datamaskinen Raspberry Pi, går nesten i fistel på telefon fra hovedkvarteret sitt i Cambridge. – Det er hjerteskjærende. Jeg ser stadig foreldre som roser sine smårollinger fordi de kan zoome inn på et bilde med fingrene eller leke med en app. Det er så misforstått. Det har ingenting med teknologisk forståelse å gjøre. Du blir ikke ingeniør av å leke med nettbrett. Du blir forbruker, ikke produsent. (dn.no 20.10.2017).)

(Anm: Pinlig, Solberg. Norge får nok en gang internasjonal pressedekning fordi en borgerlig partileder spiller Pokémon i et offisielt møte i parlamentet. Forrige gangen var det partileder Trine Skei Grande (V) i et høringsmøte. Denne gangen var det enda verre: Statsministeren spiller Pokémon i landets nasjonalforsamling, i en debatt om de store linjene om landets fremtid, trontaledebatten, mens hennes flertallsgrunnlag talte. Dette er pinlig for nasjonen. Både fordi det fremstiller Norge som en nasjon som har så mye penger at vi tøyser bort alvoret, at vi ikke trenger anstrenge oss. Vi leker oss bort. (aftenposten.no 10.10.2016).)

- Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.

Selger aksjer etter Dagblad-avsløring
dagbladet.no 28.9.2015
Stortingspolitiker eier aksjer i Telenor mens han regulerer selskapet i næringskomiteen.

SELGER AKSJER: Stortingsrepresentant og medlem av næringskomiteen Odd Omland (Ap) velger å selge sine aksjepost i Telenor på 110 000 kroner, etter at Dagbladet avslørte hvordan han også behandlet Eierskapsmeldingen om Telenor som medlem av næringskomiteen. (…)

Dagbladet har brukt det nylig åpnede aksjonærregisteret for å dokumentere rolleblandingen:

• Stortingspolitikere har lobby-møter om politikkutvikling og investeringer med selskapene der de selv eier aksjer.

• Stortingspolitikere har skrevet og vedtatt innspill til både Eierskapsmeldingen og Havbruksmeldingen som angår selskaper der de selv eier aksjer for hundretusener av kroner.

En av disse er Odd Omland (Ap), som eier en aksjepost i Telenor på 110 000 kroner. Omland har hele tiden vært nøye med å sjekke sin habilitet, forteller han.

- Jeg førte opp aksjeposten i interesseregisteret hos Stortinget i tråd med regelverket og jeg tok det opp med presidentskapet her på Stortinget da vi behandlet Eierskapsmeldingen. Da fikk jeg beskjed om at det ikke skapte noe problem med hensyn til habiliteten min, sier Omland.

- Jeg synes jeg har opptrådt ryddig. Jeg opplyste også fraksjonen min om aksjene, sier Omland. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm:  Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (aftenposten.no 3.2.2015).)

(Anm: Politikerne er ikke uten ansvar for DNBs affærer. Panama-papirenes avsløringer var ikke ukjente for Jens Stoltenberg-regjeringen. Likevel gjorde de ingenting. PASSIV: Tidligere nærings- og handelsminister Dag Terje Andersen (Ap) gjorde ingenting for å følge opp finansminister Kristin Halvorsen (SV) ønske om at DNB skulle avvikle skatteparadis-tilbudet. (dagbladet.no 5.4.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Åpenhet om eierskap. Vi er blitt presentert de første avsløringene fra den enorme jobben Aftenposten og 100 andre medieorganisasjoner har gjort med å gå gjennom 11,5 millioner dokumenter, som alle er lekket fra advokatfirmaet Mossack Fonseca i Panama. Milliardærer, politikere, kongelige og kriminelle, er påvist å ha lurt unna penger i skatteparadis. Totalt beregnes unndragelsene til 300 000 milliarder kroner. Det er 42 ganger verdien av oljefondet. (dagbladet.no 4.4.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca vil saksøke journalister. Mossack Fonseca sier advokatfirmaet har startet prosessen med å saksøke det internasjonale journalistnettverket ICIJ på grunn av Panama-avsløringene. (hegnar.no 12.5.2016).)

(Anm: Amerikanske myndigheter har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca. Amerikansk påtalemyndighet har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca, advokatfirmaet som står sentralt i Panama Papers-avsløringene. Dette skriver The Wall Street Journal. Målet med etterforskningen er å finne ut av om Mossack Fonsecas ansatte bevisst har hjulpet sine klienter med å unndra skatt. (aftenposten.no 30.7.2016).)

(Anm: Lobbyisme på skattebetalernes regning. Kommuner og fylkeskommuner ser ut til å være PR-byråenes nye melkeku. Det er grunn til å vurdere et forbud. Kommuner og fylkeskommuner bruker millioner på profesjonelle lobbyister. Dette er både dyrt og lite demokratisk, mener kronikkforfatterne. (nrk.no 2.11.2015).)

- Kilden til Panama Papers-avsløringene mener at deler av advokatstanden er korrumpert.

Kronikken er en tankevekker.
aftenposten.no 7.5.2016
Vi trenger mer finansiell åpenhet og et solid vern for varslere for å avdekke korrupsjon. Det er blant reaksjonene på en kronikk fra Panama Papers-kilden.

Kilden til Panama Papers-avsløringene mener at deler av advokatstanden er korrumpert. At domstoler slår seg til ro med argumentene fra de ressurssterke. At banker og skattemyndigheter tar avgjørelser i favør av de rike og tøyler middelklassen og fattige. Og at pressen svikter sin oppgave som vaktbikkje. (…)

Les hele kronikken Det vil ta år, muligens flere tiår, før det fulle omfanget av Mossack Fonsecas skitne handlinger blir kjent. (…)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: Hedgefondforvalter advarer mot tidenes boble i obligasjonsmarkedet. (nettavisen.no 19.8.2016).)

(Anm: Advokatbevillinger på Riksadvokatens radar. (…) Riksadvokaten kan komme til å revurdere ordningen som har muliggjort at advokater som dømmes for alvorlig økonomisk kriminalitet får tilbake sin bevilling. (abcnyheter.no 25.5.2016).)

(Anm: Lars Gunnesdal. Samfunnsøkonom i Manifest Tankesmie. Skatteparadisenes gode medhjelpere. Verdens folkevalgte kunne stoppet skatteparadisenes parasittvirksomhet. Dessverre drar mange statsledere personlig nytte av at ting forblir uendret. (nrk.no 8.5.2016).)

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm: Taushetsplikt og ulovlig skatteplanlegging. Det er et samfunnsproblem hvis bruk av advokater resulterer i innsynshindring. (aftenposten.no 29.5.2016).)

(Anm: Ett år etter Panama Papers: Finanstilsynet maser på trege banker. Bankene er for trege med å gjennomføre tiltak mot hvitvasking. Finanstilsynet mener sjekkingen av kundene ikke er god nok. (…) Finandepartrementet la fredag frem forslag til nye tiltak mot hvitvasking. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Skattedirektøren med internasjonalt toppverv, vil presse Bahamas til å dele skatteinformasjon. Norges skattedirektør Hans Christian Holte blir nestleder i OECDs skatteforum. Der vil han legge press på Bahamas om åpenhet og deling av skatteopplysninger. (aftenposten.no 23.9.2016).)

(Anm: Norske redere er storforbrukere av skatteparadisselskaper. Norske redere og folk i shippingmiljøet har vært kunder av Panama-advokatkontoret Mossack Fonseca. En av dem innrømmer å ha holdt tilbake opplysninger for skattemyndighetene. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

- Åpenhet er maktas verste fiende

Åpenhet er maktas verste fiende
dagbladet.no 13.4.2016
Økt innsyn i våre folkevalgtes økonomiske interesser, er et lite steg på veien mot et åpnere samfunn.

ÅPNERE: Etter at Dagbladet aslørte at stortingspresident Olemic Thommesen ikke hadde rapportert om over 300 000 kroner i aksjer, åpnet Stortinget for mer åpenhet.

Tirsdag stemte et nært samlet storting for å øke innsynet i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. Hittil har det bare vært verdier på over 90 000 kroner i hvert selskap, som har vært registreringspliktig i Stortingets register for verv og næringsinteresser. Nå blir grensen fjernet.

Det er en seier i kampen for et mer åpent samfunn. Det er imidlertid også et resultat av åpenhet, kjempet fram av kritiske journalister. Det var nemlig langt fra selvsagt at et stort flertall på Stortinget skulle stemme slik de gjorde.

Den nåværende regelendringen ble først foreslått etter at Dagbladet i fjor høst avslørte at flere stortingsrepresentanter hadde tilbakeholdt verdier på til sammen 10 millioner kroner. Verst var Høyres finanspolitiske talsmann, Svein Flåtten, som satt på aksjeposter verdt 6,6 millioner kroner, som han ikke hadde registrert. (…)

(Anm: Eier aksjer i selskaper han selv lager regler for. - Jeg ser at noen kan mene det er uheldig og uggent, men slik fungerer demokratiet, sier stortingspolitiker Ove Trellevik. (…) Mandag skriver Dagbladet at han eier aksjer for over 600.000 kroner i fiskeri- og oppdrettsselskapet Austevoll Seafood. Han eier også en mindre aksjepost i Marine Harvest. Dette kommer frem etter at aksjonærregisteret for første gang er åpnet for innsyn for journalister og privatpersoner. (bt.no 28.9.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Hun er fiskeridirektør. Nå anklages hun for at eget lakseselskap tjente på treg avlusing. I en ny bok om oppdrettsnæringen blir det påstått at et selskap hvor fiskeridirektør Liv Holmefjord har eierinteresser tjente millioner på å trenere slakting av lusebefengt oppdrettslaks. (vg.no 21.2.2016).)

(Anm: Med lus i lasten. Til slutt ble gullet i oljen bare karbon. Nå er det levende havet truet. Kortsiktig grådighet produserer stadig nye miljøproblemer. NY FISKERIMINISTER: Per Sandberg er de store investorenes mann. Her taler han under Sjømatdagene på Hell. (dagbladet.no 11.3.2016).)

(Anm: Leder. Åpenhet om interesser. Dagbladet har i flere artikler rettet søkelyset mot våre folkevalgtes uheldige atferd. Til sammen har stortingsrepresentanter hemmeligholdt aksjer til en verdi av 10 millioner kroner. (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: Nordmenn har fått økt tro på politikerne. Tilliten til politikerne er styrket de siste ti årene. Håndteringen av Finanskrisen og terrorangrepene i 2011 har trolig bidratt til dette, mener professor.  For ti år siden oppga bare 26,7 prosent av nordmenn at de «for de meste stoler på at de i regjeringen gjør det som er rett». Den andelen har ti år etter økt til 38,6 prosent, viser nye tall fra NSD (Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste) om holdninger til samfunnsdeltagelse. (aftenposten.no 30.9.2015).)

- Det er ikke lett å følge næringsministeren. Hun forteller en historie som hun ikke greier å sannsynliggjøre. (- Monica Mæland var ikke inhabil da hun ga partikollega Torild Widvey vervet som styreleder i Statskraft. Slik konkluderer lovavdelingen i justisdepartementet (- Avdelingen tror statsråden på hennes ord om at hun ikke er noen nær venn av Thorhild Widvey.)

Aftenposten mener: Mæland snubler i egne ben
Lederartiklene skrives av Aftenpostens kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen
aftenposten.no 6.8.2016
Næringsminister Monica Mæland var ikke inhabil da hun valgte sin partifelle Thorhild Widvey til ny styreleder i Statkraft. Vurderingen til Justisdepartementets lovavdeling er en viktig seier for Mæland.

Lovavdelingens svar: Mæland er ikke inhabil

Men kritikken om at utskiftingen av styreleder skjedde på en uryddig, politisert måte, står minst like sterkt som tidligere. (…)

Dessverre er det nå kommet til et nytt punkt: I forsøket på å forsvare seg bedriver næringsministeren skjønnmaling. Det oppstår faktisk tvil om hun snakker helt sannferdig på et viktig punkt. (…)

«Når jeg er innstilt»
Sms-ene fra april tyder på at Widvey var utpekt som styreleder nesten to måneder før hun ble intervjuet av Eierskapsavdelingen som en av flere mulige kandidater.

Widvey bruker i sin SMS bl.a. formuleringen «når jeg er innstilt».

Hun ber om fortgang når det gjelder formalitetene, fordi «jeg må være klar til å overta når GF (generalforsamlingen) er».

Mæland skriver i sitt SMS-svar at et notat skal oversendes Statsministerens kontor «for fullmakt – deretter kan vi gå i gang.»

Likevel benekter Mæland nå at Widvey hadde fått tilbud underhånden om å bli ny styreleder. Sms-ene skyldtes angivelig at Mæland bare hadde spurt Widvey om hun var villig til å bli «vurdert» som en «mulig kandidat».

Det er ikke lett å følge næringsministeren. Hun forteller en historie som hun ikke greier å sannsynliggjøre.

Derfor er denne saken ikke over for Monica Mæland. (…)

(Anm: 99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg! (nrkbeta.no 1.6.2013).)

(Anm: – Statkraft-saken kan skape politikerforakt. Statkraft-saken viser at Høyre og Arbeiderpartiet bidrar til en ukultur ved å kritisere hverandre i stedet for å snakke om politikk, mener Rasmus Hansson. (…) – Denne saken kan være med på å skape politikerforakt. Nå gjør Aps Martin Kolberg seg høy og mørk fordi en Høyre-statsråd har ansatt en venninne. Men det er ikke lenge siden en statsråd fra Ap gjorde akkurat det samme, sier Hansson til NTB. (dn.no 12.8.2016).)

(Anm: Departementet valgte å offentliggjøre Mælands sms-er. De kunne med loven i hånd holdt dem hemmelig. KOMMENTAR: – Kritikken mot hemmeligholdet av sms-korrespondansen mellom Monica Mæland og Thorhild Widvey var lite treffende, mener professor Tore Bråthen og advokat Hugo P. Matre. (…) Unntak fra innsyn. Offentleglova paragraf 23 (4) gir departementet adgang til å gjøre unntak fra innsyn i «dokument som gjeld selskap der staten … har eigarinteresser». Denne unntaksbestemmelsen, som blant annet omfatter Statkraft, har hittil ikke vært fremme i debatten. (medier24.com 11.8.2016).)

- Ikke imponert over Mælands SMS-er: - Viser uryddig prosess

Ikke imponert over Mælands SMS-er: - Viser uryddig prosess
dagbladet.no 5.8.2016
Fortsatt spørsmål knyttet til Statskraft-saken mener Ap-topper.

(Dagbladet): Monica Mæland var ikke inhabil da hun ga partikollega Torild Widvey vervet som styreleder i Statskraft. Slik konkluderer lovavdelingen i justisdepartementet, kom det fram på en pressekonferanse i dag.

Samtidig la Mæland fram to SMS-er om ansettelsen som hun tidligere ikke har ønsket å legge fram.

Nestleder i Arbeiderpartiet (Ap) Hadia Tajik synes det er bra at spørsmålet om habilitet er avklart, men mener SMS-ene reiser nye spørsmål i saken.

Gjennom det som nå er offentliggjort har vi fått innsyn i det som framstår som en uryddig prosess knyttet til utnevnelsen av en ny styreformann, mener hun.

- I SMS-ene fra Widvey framgår det en klar forventning om at hun vil bli utnevnt, selv om det er to måneder til utnevnelsen formelt skjer. Blant annet står det ikke «hvis jeg blir utnevnt» det står «når», sier Tajik til Dagbladet.

Hun sier at man forventer en reell prosess når en så viktig rolle i et statlig selskap skal bekles.

Jeg vil råde statsråden til å avklare hva som har ligget i kontakten med Widvey i forkant som gjør at hun har en så klar forventning om å bli utnevnt, sier hun. (…)

(Anm: 99.9% av de flinkeste folka jobber ikke for deg! (nrkbeta.no 1.6.2013).)

- Justisdepartementet: – Mæland var habil da hun valgte Widvey. (- Offentliggjorde tekstmeldinger.)

Justisdepartementet: – Mæland var habil da hun valgte Widvey
tv2.no 5.8.2016
Næringsministeren måtte svare på hvorfor regjeringskollega fikk viktig styreverv. (…)

Mæland har fått sterk kritikk etter at hun kvittet seg med styrelederen i Statkraft, og ga jobben til sin tidligere regjeringskollega Thorild Widvey.

Ifølge Justisdepartementets lovavdeling var Mæland habil da Thorild Widvey ble valgt. (...)

Offentliggjorde tekstmeldinger
Det er også kommet kritikk om at tekstmeldingene som ble sendt mellom Mæland og Widvey, ikke ble journalført. Fredag valgte Mæland å offentliggjøre to sms-er.
21. april, klokka 17.07, fra Widvey:

«Hei Monica, fint om du får sjekket det vi snakket om. Litt formaliteter her, jeg må sende Karanteneutvalget en melding om det, når jeg er innstilt, det tar to uker å behandle og jeg må være klar til å ta over når GF er. Melding til Karanteneutvalget kan være konfidensielt, slik at det ikke kommer ut før dere er klar med det. Men jeg må ha fått formell forespørsel og takket ja før jeg kan sende det. De er formalistiske / får ikke utøve vervet før jeg er klarert! Thorhild!»
26. april, klokken 08.12, fra Mæland:

«God morgen T:) Saken om styrer er på vei opp til meg i form av SF-notat som oversendes fin/Smk for fullmakt - deretter kan vi gå i gang! Ha en fin dag - vi skal ha RNB-konferanse :) klem» (…)

(Anm: Kolberg: – Fortsatt uavklarte spørsmål rundt Widvey-utnevnelsen (dagsavisen.no 5.8.2016).)

(Anm: Klassisk partiutnevnelse. Næringsminister Monica Mæland (H) er frikjent av jussen, men dømmes av opposisjonen. (…) Reglene om habilitet for statsrådene er tøyelige som en strikk. Man er inhabil overfor familiemedlemmer og nære venner. Familiemedlemmer gir seg selv. Men hva som er nært vennskap definerer statsråden. Lovavdelingen er ingen domstol. Avdelingen tror statsråden på hennes ord om at hun ikke er noen nær venn av Thorhild Widvey. (dagsavisen.no 5.8.2016).)

(Anm: Urent mel i posen? Når Høyre insisterer på å hemmeligholde SMS-er mellom Monica Mæland og Thorhild Widvey, åpner de for spekulasjoner. (nrk.no 3.8.2016).)

(Anm: Mælands SMS-er til Widvey «forsvunnet» fra postjournalen. SMS-ene hvor næringsminister Monica Mæland (H) personlig saksbehandlet utnevnelsen av Thorhild Widvey er plutselig ikke journalført likevel. – Alvorlig, sier Martin Kolberg (Ap). (nrk.no 4.8.2016).)

– Man kan jo få klem og smilefjes fra folk man ikke kjenner, sier ekspedisjonssjefen som vurderte Monica Mælands habilitet, Knut Helge Reinskou og ler. (- Så ikke SMS-ene før habilitetsvurdering.)

Så ikke SMS-ene før habilitetsvurdering
nrk.no 6.8.2016
– Man kan jo få klem og smilefjes fra folk man ikke kjenner, sier ekspedisjonssjefen som vurderte Monica Mælands habilitet, Knut Helge Reinskou og ler.

Lovavdelingen ville ha fått se SMS-ene om de hadde gjort en habilitetsvurdering av Mælands relasjon til Widvey før utnevnelsen, deres oppdrag var noe annerledes.

Vi har ikke sett SMS-ene før de ble publisert i dag, sier Justisdepartementets Lovavdeling og legger til at den heller ikke er særlig relevant.

Fredag vurderte de næringsminister Monica Mæland habil.

Oppdraget til Justisdepartementets lovavdeling var å vurdere «fremtidige håndtering av saker knyttet til Statkraft og selskapets styre». Det betyr at de kun har vurdert forholdet mellom Mæland og Widvey, og ikke prosessen rundt utnevnelsen.

– Både inhabile og habile personer kan ha ryddige og rotete prosesser, sier ekspedisjonssjef Reinskou.

BAKGRUNN: Næringsminister Monica Mæland gav topp-styreverv til venninne (…)

(Anm: Krever svar på om Widvey fikk jobben før intervjuet. Kontrollkomiteleder Martin Kolberg reagerer på ordlyden i SMS-ene mellom Monica Mæland og Thorhild Widvey. - Var dette forhåndsavtalt? spør han. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Her er Mælands hemmeligholdte SMS-er. Næringsminister Monica Mæland (H) skrev smiletegn og «klem» på SMS til påtroppende styreleder i Statkraft. (dn.no 5.8.2016).)

(Anm: Graver seg ned i dumhet. Statsråd Monica Mæland tror hun kan komme unna åpenhet i utnevnelsen av partifelle Thorhild Widwey til styreleder i Statkraft. Det er en dårlig strategi. På noen punkter er politikere av alle avskygninger helt forutsigbare og deprimerende like. De liker ikke å bli sett i kortene når de har tatt kontroversielle avgjørelser. Når kravet om åpenhet og offentlighet kommer, skalker de lukene og sender sine informasjonsfolk og jurister for å bygge skott mot verden rundt seg. (dagbladet.no 3.8.2016).)

(Anm: Venner, vi? Neida. Joda. Litt så. Habilitetsreglene sier lite om hvor god en venn skal være for å farge tjenestemannens syn. Det byr på problemer. Venninner eller bekjente? Næringsminister Monica Mæland og tidligere kulturminister Thorhild Widvey. (dn.no 29.7.2016).)

(Anm: Mæland feiret Widveys bursdag rett før hun gav henne mektig verv. Så sent som fire uker før hun utnevnte Thorhild Widvey til Statkraft-sjef var næringsministeren gjest under feiringen av Widveys 60-årsdag i Rosendal. (nrk.no 23.7.2016).)

(Anm: Jussprofessorer mener Mæland må vise fram SMSer. Tre jussprofessorer mener at tekstmeldingene mellom næringsminister Monica Mæland (H) og tidligere kulturminister Thorhild Widvey (H) må offentliggjøres. (nrk.no 1.8.2016).)

(Anm: Mæland holder hemmelig SMS-er til venninne hun gav topp-verv. Næringsministeren var etter det NRK erfarer ikke interessert i andre kandidater da Widvey ble Statkraft-topp. Tok saksbehandlingen personlig i SMS-er hun nå har hemmelig-stemplet. (…) Kilder: Vurderte i realiteten ingen andre. NRK har i arbeidet med denne saken snakket med flere titalls ulike kilder i regjeringen, departementene, Høyre, Statkraft og andre næringslivsaktører. Ingen av dem sitter på informasjon som tilsier at Mæland reellt har vurdert andre kandidater enn Widvey til jobben. (nrk.no 30.7.2016).)

(Anm: Næringsminister Monica Mæland gav topp-styreverv til venninne. Høyre-statsråden kan ha brutt loven på flere punkter da hun sparket Olav Fjell og satte inn venninnen Thorhild Widvey som styreleder i Statkraft nylig. GJENGEN: Daværende kulturminister Thorhild Widvey flankert av næringsminister Monica Mæland (H) og Bergens eks-ordfører Trude Drevland (H) på Gullruten i mai 2015. 29. juni i år utnevnte næringsminister Monica Mæland partifellen Thorhild Widvey til ny styreleder i multimilliard-selskapet Statkraft. (nrk.no 21.7.2016).)

(Anm: Widveys ektemann samarbeider med Statkraft. Den ferske styrelederen i Statkraft må erklære seg inhabil, mener jusprofessor. Ektemannen til Thorhild Widvey, Osvald Bjelland (til venstre), har samarbeidet med Statkraft flere ganger gjennom selskapet Xynteo. Her er de to sammen med Christen Sveaas under feiringen av A/S Kistefos Træsliberis 125 års jubileum i 2014. (dn.no 22.7.2016).)

(Anm: Monica Mæland ber om habilitetsvurdering. Etter kritikk mot utnevnelsen av Thorhild Widvey som ny styreleder i Statkraft, ber næringsminister Monica Mæland (H) likevel om en habilitetsvurdering. (nrk.no 23.7.2016).)

- Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres. (- Stortingspresidenten eier aksjer i skjul for 362 500 kroner.)

Stortingspresidenten sier nei til at alle aksjer må registreres.
dagbladet.no 10.4.2016
SV foreslo å stramme inn regelverket for de folkevalgte, etter aksje-avsløringer i Dagbladet.

VIL FORTSETTE SOM FØR: Stortingspresident Olaf Michael Thommessen (H) vil ikke stramme inn regelverket for hva stortingsrepresentanter må opplyse om aksjeeierskap. Saken stod på trykk 28.09.2016.

(Dagbladet): Et flertall i Stortingets presidentskap vil ikke stramme inn på dagens regelverk for representantenes innrapportering av aksjer de eier. Det viser en en innstilling avgitt av presidentskapet selv. Saken skal opp til debatt og votering i Stortinget førstkommende tirsdag.

Presidentskapet bestemmer reglene de folkevalgte må følge til daglig, og ble bedt om å stramme inn regelverket etter at Dagbladet avslørte en rekke rolleblandinger og skjulte aksjeeierskap i fjor høst. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Prisverdig god journalistikk. Flere kritikkverdige forhold er avdekket fordi han ikke ga seg. Nå er Kommunal Rapport-journalist Vegard Venli vel fortjent hedret med Den store journalistprisen. (…) Motstanden fra Skattedirektoratet og Finansdepartementet var sterk mot å åpne aksjonærregisteret. (…) Flere aviser har berømmet ham på lederplass. Vegard Venli er en døråpner av sjeldent kaliber, sier juryleder Harald Stanghelle. (kampanje.no 3.5.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten fulgte ikke aksjeregelverket. Stortingspresident Olemic Thomessen (H) oppga ikke aksjer verdt mer enn 300.000 kroner, tross et regelverk som krever at folkevalgte registrerer aksjeposter verdt over 90.000 kroner. (abcnyheter.no 11.4.2016).)

(Anm: Nettavstemninger må behandles som det de er – underholdning | Jan Arild Snoen. I forrige uke ble jeg intervjuet i Nettavisen og tok til orde for at stortingspresident Olemic Thommessen burde skiftes ut når Stortinget samles igjen til høsten. En riktig tabloid sak som Nettavisen derfor fulgte opp med en nettavstemning, der leserne kunne ta stilling til spørsmålet. (aftenposten.no 21.4.2016).)

(Anm: Snoen: - Stortingspresidenten må byttes ut. - Han er rangert som nummer to etter kongen og utviser gjentatte ganger dårlig dømmekraft, sier samfunnsrefser Jan Arild Snoen. (nettavisen.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortings-utvidelse sprekker med 700 millioner - varsler søksmål. (…) Per Olaf Lundteigen (Sp) i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité mener derimot at ansvaret for overskridelsen ligger hos stortingspresident Olemic Thommesen og direktør Ida Børresen. – Det er Stortingets direktør og president som sitter med ansvaret. Og nå er ansvaret enda større gjennom den nye og gedigne overskridelsen som nå blir kjent, sier Lundteigen. (aftenposten.no 4.10.2016).)

(Anm: Riksrevisjonen må granske Stortingets pengesløsing. Gigantsprekken for Stortingstunnelen kan ikke komme overraskende, og regningen er foreløpig 1,8 milliarder kroner. (…) Nå innrømmer stortingspresident Olemic Thomessen (H) og Stortingets direktør Ida Børresen at regningen ikke blir 1,1 milliarder kroner, men 1,8 milliarder kroner. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Stortingspresidenten eier aksjer i skjul for 362 500 kroner. Stortinget skal debattere og votere over regelverket i morgen. Men Stortingspreseidenten vil ikke stramme inn aksjeregelverket han selv har brutt i fire år (dagbladet.no 11.4.2016).)

- Snart må han oppgi hver eneste aksje.

Snart må han oppgi hver eneste aksje.
dagbladet.no 12.4.2016
Stortingspresidenten la seg flat etter aksjetabbe - og fikk flertallet mot seg.

PÅ VEI TIL BEKLAGELSE:  Stortingspresident Olemic Thommessen på vei mot talerstolen i dag under debatten om politikers aksjeresgister.

(Dagbladet): Stortinget vedtok i ettermiddag å fjerne de høyest folkevalgtes nåværende rett til å hemmeligholde private aksjer til en verdi av folketrygden grunnbeløp (1G) - for tiden 90 068 kroner.

I går avslørte Dagbladet at stortingspresidenten selv har aksjer for 362 500 kroner som han ikke har oppgitt, i strid med regelverket. (…)

(Anm: Økt innsyn i Stortinget. I dag behandler Stortinget et representantforslag fra SVs Torgeir Knag Fylkenes om å gi befolkningen fullt innsyn i stortingsrepresentantenes økonomiske interesser. (dagbladet.no 12.4.2016).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortingsrepresentant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Slik har Panama-papirene gjort livet surt forstatsledere. I Kina vil presidenten straffe dem som gjengir avsløringene, mens i Storbritannia, Argentina og Pakistan er det sterke krefter som krever statsledernes avgang. (aftenposten.no 10.4.2016).)

- SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken.

Se Oslo-politikernes skjulte aksjeposter.
dagbladet.no 24.10.2015
SKJULER AKSJER FOR VELGERNE: Flere medlemmer av Oslo bystyre eier aksjeposter i skjul, stikk i strid med bystyrets eget regelverk for hva de er pliktige til å opplyse offentligheten om. Se liste i bunnen av saken. (...)

Dagbladets fant aksjer for flere millioner kroner som politikerne ikke har meldt inn. Politikerne bryter regelverket de selv vedtok.

(Dagbladet): Flere politikere i Oslo bystyre eier store aksjeposter som de har latt være å føre opp i økonomi- interesseregisteret, til tross for at regelverket krever det. Det avslører Dagbladets gjennomgang av aksjonærregisteret.

Jusprofessor ved Universitet i Bergen, Jan Fridthjof Bernt, er ikke imponert.

- Dette viser en liten respekt for velgernes rett til skikkelig informasjon om hvilke særinteresser deres folkevalgte har, sier Bernt til Dagbladet.

Hensikten med registeret er at velgerne og offentligheten kan se hvilke potensielle interessekonflikter de folkevalgte i hovedstaden møter når de styrer byen med et årlig budsjett på 60 milliarder kroner. (…)

(Anm: Økonomiregister. Register for økonomiske interesser, styreverv og lignende for representanter i byrådet, bystyret, kontrollutvalget og Oslo kommunes klagenemnd. (oslo.kommune.no).)

(Anm: Departementsrådens familiebedrift fikk ny millionkontrakt med Forsvarsbygg. Forsvarsdepartementets Erik Lund-Isaksen er styremedlem i familieselskapet, men avviser at han har hatt noe med avtaleinngåelsen å gjøre. (dagbladet.no 26.10.2015).)

(Anm: Selger aksjer etter Dagblad-avsløring. Stortingspolitiker eier aksjer i Telenor mens han regulerer selskapet i næringskomiteen. SELGER AKSJER: Stortingsrepresentant og medlem av næringskomiteen Odd Omland (Ap) velger å selge sine aksjepost i Telenor på 110 000 kroner, etter at Dagbladet avslørte hvordan han også behandlet Eierskapsmeldingen om Telenor som medlem av næringskomiteen. (...) Stortingspolitikere har skrevet og vedtatt innspill til både Eierskapsmeldingen og Havbruksmeldingen som angår selskaper der de selv eier aksjer for hundretusener av kroner. (dagbladet.no 28.9.2015).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte

Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte
adressa.no 14.4.2016
Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp.

Eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har denne uken hatt ansvaret for regjeringens oppfølging av DNB i skatteparadissaken, samtidig som ansatte i avdelingen har aksjer i DNB for snaut 1,5 millioner kroner, viser en gjennomgang Klassekampen har gjort i aksjonærregisteret.

De 30 ansatte i eierskapsavdelingen har ansvaret for brorparten av landets statlig eide selskaper. De børsnoterte selskapene i avdelingens portefølje er verdsatt til i overkant av 240 milliarder kroner og inkluderer giganter som DNB, Telenor, Yara og Norsk Hydro. (…)

(Anm: Søk i database: Sjekk hvem som eier aksjer i 265.492 norske selskaper. Nå kan du sjekke hvem som eier aksjer i Norge. Søk på person eller selskap for å finne ut hvem som eier hva i hele 265.492 selskaper. (abcnyheter.no 1.6.2016).)

(Anm: Aksjeeieropplysninger for 2015 (skatteetaten.no (3.6.2016).)

(Anm: Ny regjering vil ha slutt på offentlige skattelister. I 150 år har nordmenn kunnet se hva naboen tjener. Det blir det nå kanskje slutt på. Som et av sine personverntiltak vil Høyre-Frp-regjeringen at det skal bli slutt på offentlige skattelister, melder Aftenposten. (aftenbladet.no 8.10.2013).)

(Anm: Hovedleder: Skattelistene. Vi trenger radikal åpenhet om skatt, inntekt og formue. Et korrekt bilde av hva ulike mennesker tjener, eier og skatter, er viktig for et fungerende demokrati, for å forhindre korrupsjon og skatteunndragelse og for å unngå urimelig forskjellsbehandling på arbeidsplassen. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Obamas regjering varsler kamp mot skatteparadiser og hemmelighold (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Danske skattemyndigheter har fått grønt lys til å betale et millionbeløp til en anonym kilde for å få tilgang til skatteopplysninger fra de såkalte Panama-dokumentene. Ifølge Danmarks Radio (DR), som først omtalte saken, er det snakk om opplysninger fra 320 danske saker, som vedrører mellom 500 og 600 skattytere. (aftenposten.no 7.9.2016).)

(Anm: Hjelpeorganisasjoner ble brukt som skalkeskjul, ifølge Panama-papirene. Advokatfirmaet i Panama som står sentralt i opprullingen av korrupsjonsskandalen utnyttet jevnlig Røde Kors og andre hjelpeorganisasjoner til å skjule plasseringer av store pengebeløp. (aftenposten.no 11.4.2016).)

(Anm: Regjeringen starter korrupsjonsutredning. Etter en rekke korrupsjonsskandaler i delvis statseide selskaper bestiller regjeringen en ekstern utredning. Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers (PWC) har fått i oppdrag fra næringsminister Monica Mæland å utrede departementets eieroppfølging. (dn.no 7.4.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca har vært mer enn bare en brikke i maskineriet av «formuesforvaltning». De har brukt sin innflytelse til å skrive og tøye lover over hele verden i favør av de kriminelle over flere tiår. (…) Derfor avslørte jeg Mossack Fonseca | Den anonyme kilden bak Panama Papers Fonseca. (aftenposten.no 6.5.2016).)

(Anm: Mossack Fonseca vil saksøke journalister. Mossack Fonseca sier advokatfirmaet har startet prosessen med å saksøke det internasjonale journalistnettverket ICIJ på grunn av Panama-avsløringene. (hegnar.no 12.5.2016).)

(Anm: Amerikanske myndigheter har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca. Amerikansk påtalemyndighet har opprettet etterforskning av Mossack Fonseca, advokatfirmaet som står sentralt i Panama Papers-avsløringene. Dette skriver The Wall Street Journal. Målet med etterforskningen er å finne ut av om Mossack Fonsecas ansatte bevisst har hjulpet sine klienter med å unndra skatt. (aftenposten.no 30.7.2016).)

(Anm: Reagerer på bryllupsutleie av Operaen: - Hemmelighetskremmeri sender dårlige signaler til skattebetalerne. Krever at Operaen offentliggjør prisen. SLITER ØKONOMISK: Den Norske Opera & Ballett ble lørdag leid ut til et privat bryllup. (dagbladet.no 4.7.2016).)

- Vil ha innsyn - for kommuner og fylker. (- Aksjeeiere bør få vite hvem som har søkt opp informasjon om dem i aksjeeierboka.)

Vil ha innsyn - for kommuner og fylker
kommunal-rapport.no 23.3.2016
Åpenhet. Hvem skal få søke opp informasjon om aksjeeierskap? Kommuner og fylkeskommuner må iallfall få retten, men den bør samtidig begrenses, mener KS.

Aksjeeiere bør få vite hvem som har søkt opp informasjon om dem i aksjeeierboka. - Det er en avveining opp mot personvernhensyn. Det er det samme hensynet som er lagt til grunn for enkeltpersoners søk på ligningsopplysninger, sier områdedirektør Helge Eide i KS.

Denne uken går høringsfristen i høringssaken om økt åpenhet rundt informasjon om eiere i aksjeselskaper ut. (…)

(Anm:  Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (aftenposten.no 3.2.2015).)

(Anm: Stortingsmann tjente 150.000 på en time. Midt i verste børs­uro har stortings­representant og investor Oskar J. Grimstad (60) på halvannen måned brukt nær en årslønn på aksjer i finans­selskapet Agasti. I dag økte Agasti-aksjene hans med 156.000 kroner i verdi på en time. – Med endringene av pensjonssystemet har man blitt anbefalt å spare til egen pensjon. Jeg synes sparing i aksjer er spennende og det kan også være profitabelt over tid, sier stortingsrepresentant Oskar J. Grimstad (Frp). (dn.no 18.2.2016).)

(Anm: Politikere brøt regelverk: Hemmeligholdt aksjer verdt 10 millioner for velgerne og Stortinget. Dagbladet fant millionverdier politikerne har hemmeligholdt for velgerne i strid med regelverket. MILLIONVERDIER: Dagbladets gjennomgang av aksjonærregisteret avslører at stortingsrepresentant Svein Flåtten, som til daglig sitter i Finanskomiteen, har brutt regelverket og latt være å opplyse Stortinget og velgerne om eierskap av aksjer for 6,6 millioner kroner. Nå vil han rydde opp. (…) Hemmeligholdet av aksjepostene har vært i strid med Stortingets regelverk, som sier at de folkevalgte plikter å oppgi alle økonomisk interesser av en viss betydning i Stortingets eget register over verv og næringsinteresser. (dagbladet.no 24.9.2015).)

(Anm: Stortingspolitikerne regulerer selskaper de selv eier aksjer i: Tjener penger på våpenproduksjon, shipping og lakseoppdrett. Treffer selskapene sine på grillfest og i eksklusive møter. Stortingsrepresentant i næringskomiteen inviterte fiskeriselskap han eier aksjer i til eget møte for å diskutere hvordan Havbruksmeldingen skulle utformes. (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: Vil vite hvorfor kommunen tjener penger på våpen. Flere lokalpolitikere har ikke vært klar over at deres kommune har tjent penger på våpeneksport gjennom investeringen i Kongsberg Gruppen. Nå krever de svar fra kommuneledelsen. (kommunal-rapport.no 1.10.2015).)

(Anm: Seks kommuner har aksjer i våpenprodusent. Sula er en av seks kommuner som har kjøpt aksjer i Kongsberg Gruppen. Kommunens finansreglement forbyr investeringer som kan medvirke til drap. Kommunen kan ikke svare på om aksjekjøpet er i strid med reglene. (kommunal-rapport.no 1.10.2015).)

(Anm: Letters. Conflict of interest in academics. (…) As Thompson said in his seminal 1993 article, a conflict of interest is a function of the situation, not of whether it leads to discernible bias. The mission of academic medical centres is different from that of investor owned health businesses, and people who pledge to serve both are kidding themselves at best. BMJ 2015;351:h5491 (Published 21 October 2015).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Legemiddeletterlevelse (Tas legemidler som foreskrevet?) (Adherence to Medication.) (…) Legemidler virker ikke på pasienter som ikke tar dem. (Drugs don't work in patients who don't take them.)  (NEJM 2005;353:487-497(August 4).)

- Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikere eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet)

900 millioner kroner til folkevalgtes selskap
kommunal-rapport.no 22.5.2014
Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret. Samlet utgjør handelen over 900 millioner kroner.

På begge sider av bordet

  • Folkevalgte og kommuneansatte har ansvaret for fellesskapets pengesekk
  • Men hva skjer når de som forvalter verdiene også vil gjøre forretninger med egen kommune?
  • Kommunal Rapport har identifisert flere hundre utbetalinger til selskaper med aktører på begge sider av bordet (…)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: - Halvparten av kommunene handler med firmaer hvor egne politikerne eier aksjer eller sitter i styret (- På begge sider av bordet) 900 millioner kroner til folkevalgtes selskap (kommunal-rapport.no 22.5.2014).)

(Anm: Utbetalte hundretusener til ordførerens firma uten anbud. Stord kommune kjøpte tjenester fra Plan Vest AS, hvor ordfører Liv Kari Eskeland (H) eier 50 prosent av aksjene. Kommunen mangler anbudsprotokoll etter innkjøpet, og har dermed brutt anskaffelsesreglene. Ordfører Liv Kari Eskeland (H) visste ingenting om at administrasjonen hadde kjøpt tjenester fra et selskap hun er styreleder og medeier i. (kommunal-rapport.no 9.7.2015).)

- Påvirkningspolitikken mot 2017-valget er allerede i gang: Lobbykrigen har startet

Påvirkningspolitikken mot 2017-valget er allerede i gang: Lobbykrigen har startet
dn.no 31.12.2015 (Nr. 20 – 19 november 2015)
Fremtidens regjeringsplattformer planlegges nå. Næringslivsledere og andre lobbyister som vil påvirke politikken i neste stortings- og regjeringsperiode, bør derfor allerede begynne med å jobbe mot partienes programkomiteer. Aldri før har Ap og Høyre vært så lydhøre for nye forslag.

Han trekker frem delprivatiseringen av Statoil som et eksempel. Den ble for­melt vedtatt i Stortinget i 2001, men reelt vedtatt på Aps landsmøte våren 2000.

- Landsmøtets "ja" til delprivatisering skjedde først etter en lang, intens og oppglødd debatt, og den fikk store konsekvenser både for Statoil og det norske samfunnet, sier Larsen. (…)

Bruk ditt fylke
Et innsidetips for deg som vil påvirke politikken er å ty til fylkene -det vil si ditt lokale fylkesparti, en ordfører eller en av dine stortingsrepresentanter. Rotevatn er lydhør for stemmer fra eget fylke. (…)

For tiden er Venstre og KrF "in", men de var helt i bakleksa for lobbyis­ter i forrige stortingsperiode -før de ble samarbeidspartier for en mindretallsregjering.

- Sympati er dårlig kapital. De som går til Stortinget for å få et statlig plaster på et gnagsår som verker der og da, oppnår ofte svært lite. God politisk påvirkning handler om å etablere en felles forståelse, for eksempel at "digitalise1ing gir store besparelser", "delingsøkonomien kommer uansett" og "den demografiske utviklingen gjør at offentlig sektor blir vanskeligere å finansiere i fremtiden", sier Abelia-sjef Håkon Haugli. (…)

-Tidligere trodde jeg norsk politikk var et spørsmål om høyre versus venstre. Nå innser jeg at norsk politikk mer er et spørsmål om innenfor versus utenfor. Det fordeles mange penger og tas mange beslutninger, men altfor mange norske næringslivsledere velger å være utenfor. (…)

(Anm: Leder. Åpenhet om interesser. Dagbladet har i flere artikler rettet søkelyset mot våre folkevalgtes uheldige atferd. Til sammen har stortingsrepresentanter hemmeligholdt aksjer til en verdi av 10 millioner kroner. (dagbladet.no 28.9.2015).)

(Anm: Mistillit mot Vestby-ordføreren etter skyhøye mobilregninger. Kommunestyret i Vestby gikk i kveld inn for mistillit mot ordfører John Ødbehr (H). Årsaken er ordførerens svært høye mobil- og dataregninger gjennom mange år. (...) En oversikt lagt fram av rådmannen 15.juni, viser at kostnadene til Ødbehrs telefon- og databruk i årene 2008-2014 var på 496.651 kroner.(nrk.no 7.9.2015).)

(Anm: Ekspertene splittet om Drevlands luksusreiser. * Professor: - Opplagt korrupsjon * Ekspert: - Ikke korrupsjon * Elden: Meningsløst (vg.no 6.6.2015).)

(Anm: Hevder Drevland innrømmer at hun feilinformerte om flypassasjerer. Ifølge BT. (dagbladet.no 7.6.2015).)

(Anm: Hevder ordfører har brukt offentlige midler på svertekampanje mot regjeringen. Nå er det lekket et notat med oppskrift på lobbyvirksomhet. (tb.no 11.9.2015).)

(Anm: Lei av journalister som vil spise gratis. Enkelte ber til og med om betaling for å skrive omtale. Nå ber dansk restaurant om at det blir slutt på maset. På hjemmesidene til restaurant Manfreds i København ligger nå denne advarselen til journalister som måtte være ekstra sultne på mat og penger. (journalisten.no 26.6.2015).)

(Anm: Er med i Tibetkomiteen, men vil ikke møte Dalai Lama (aftenposten.no 8.5.2014).)

(Anm: Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg. – Det fins meir økonomisk kriminalitet i kommune-Noreg enn det som blir oppdaga, seier korrupsjonsekspert. Ei av årsakene er at tilsette i kommunane ikkje torer å varsle. – Varslingsrutinane er for dårlege i norske kommunar, seier korrupsjonsekspert Birthe Eriksen, etter at ordførar i Bergen, Trude Drevland (H) fredag blei sikta for grov korrupsjon. Universitetslektoren ved NHH meiner det finst korrupsjonssaker i norske kommunar som aldri har kome fram i lyset. (nrk.no 19.9.2015).)

- Hvem er velferdsstatens største snyltere?

Mens trygdesvindel blir slått opp med krigstyper, er det andre med sugerør i felleskassa som får operere uforstyrret.
dagbladet.no 10.6.2015
Hvem er velferdsstatens største snyltere?

VI TRENGER POLITIKERE som er minst like harde mot velferdsprofitørene som arbeids- og sosialminister Robert Eriksson er mot trygdesnylterne, skriver Linn Herning.

For ett år siden solgte det finansielle oppkjøpsfondet CapMan et av Norges største barnehageselskap, Espira, til den svenske skolekjeden Academedia. Espira er et selskap som utelukkende er finansiert gjennom skattepenger og foreldrebetaling i barnehage. CapMan kjøpte Espira for 300 millioner i 2008 og solgte det trolig for rundt 850 millioner seks år senere. - Vi har blitt enige med kjøperen om ikke å kommentere prisen, men det ble en god investering og på linje med det vi forventet, uttalte CapMan-partner Hans Tindlund til Finansavisen. Hva Titlund fikk i suksesshonorar ved salget har ingen en gang tenkt på å spørre han om. Ei heller har noen spurt om pengene ble sendt via skatteparadiset Guernsey der CapMan er registrert. (…)

(Anm: Velferdsprofitørene. Om penger, makt og propaganda i de norske velferdstjenestene. De skyr offentligheten. De får en stadig sterkere posisjon i samfunnet. Noen lurer unna velferdskroner via skatteparadis. Andre kjøper prangende luksusleiligheter. De er velferdsprofitørene – de som tjener seg rike på skattefinansierte velferdstjenester. Hvem er de? Hvordan manipulerer de den offentlige debatten? Og hva skjer når de får ansvaret for skoleelever, pleietrengende og barnehagebarn? (manifest.no (11.8.2015)).)

- Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene. De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. (- Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt».)

(Anm: Kunnskapsministeren vil sjekke pengestrømmen i private barnehager. Kunnskapsminister Henrik Asheim (H) vil gå de private barnehagene nærmere etter i sømmene. De siste årene har flere barnehagegründere solgt med milliongevinst. Fire konserner driver en stadig større andel av private barnehager. Derfor vil Regjeringen nå se på reguleringen av hele sektoren. – For at den skal ha legitimitet, må den være kontrollert på en skikkelig måte, slik at støtten som skal gå til barnehagedrift, går nettopp til det, sier Asheim. Ministeren påpeker at det da er tre ting det er viktig å se på: - Økonomisk tilsyn med driften. - Gevinst ved salg av private barnehager bygget opp på offentlig støtte. - Grad av lånefinansiering av barnehager. (…) Asheim er også bekymret over at noen barnehageeiere tar opp store lån, hvor renteøkning kan utgjøre en stor risiko. (…) Mener man ikke kunne forutse utviklingen Han kaller debatten om velferdsprofitører en unyansert «grøftekant-debatt». (…) – Burde det offentlige ha gardert seg, slik at noen ikke kunne «cashe ut» store gevinster? – Når man gjennomfører store velferdsreformer, tror jeg ikke det er mulig å helgardere seg for alle mulige utfall. Men det er farlig hvis man som politiker ikke justerer kursen underveis. På spørsmål om hvilke konkrete tiltak han kan se for seg, svarer ministeren at han ikke vil forskuttere noe. (aftenposten.no 6.10.2017).)

(Anm: Velferdsprofitører et begrep som provoserer NHO-direktøren. NHO-direktør Kristin Skogen Lund er kraftig provosert av uttrykket velferdsprofitører om private som selger helsetjenester. Kristin Skogen Lund liker ikke begrepet velferdsprofitør (frifagbevegelse.no 19.8.2017).)

(Anm: Lokallagsleder Utdanningsforbundet Ringsaker Thore Johan Nærbøe. Skattekroner til skolebaroner. Bråket om pengeoverføringer mellom skolen og eierne av høyskolen Westerdals Oslo ACT viser at streng kontroll fra myndighetene er nødvendig. (nrk.no 13.11.2015).)

(Anm: Triks og rot rammer studentene. Grådige eiere, inkompetent ledelse og totalsvikt fra staten. ­ Sånt blir det skandale av. Westerdals (bildet) og dens eiere har tjent fett på ulovlig høye skolepenger. Alt tyder på at skolen har visst hva den har holdt på med. Studentene er taperne, skriver Eva Grinde.  (dn.no 13.3.2016).)

(Anm: Westerdals tok for mye betalt av elevene i 10 år. Privatskolen Westerdals School of Communication krevde ulovlig høye skolepenger i årene 2002 til 2012. Rektor Tine Widerøe beklager overfor elever som ble rammet. (…) Ifølge DNs beregninger har skolen tatt inn minst 70 millioner kroner mer enn loven tillot. (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Isaksen beklager og lover bedre tilsyn med private skoler. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) innrømmer at departementet sov i timen i Westerdals-saken og lover langt tettere oppfølging av privatskoler fremover. Isaksen startet med å beklage og innrømme at departementets oppfølging av en omstridt pengeoverføring i forbindelse med en skolefusjon, var langt fra god nok, da han stilte til høring i kontrollkomiteen på Stortinget onsdag. Han lovet også langt bedre tilsyn med privatskoler fremover og innrømmet at systemet hadde vært for dårlig i lang tid. (universitetsavisa.no 20.4.2016).)

(Anm: Anmelder Westerdals - krever 28 millioner tilbakebetalt. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen anmelder skolen til Økokrim. (kampanje.no 29.3.2016).)

(Anm: Mener Westerdals burde blitt anmeldt tidligere. Jette Christensen sier kunnskapsministeren bør forberede seg godt til høringen om Westerdals-skandalene. Hun er svært kritisk til at Dagens Næringsliv har avslørt pengejukset før departementet. (nrk.no 29.3.2016).)

(Anm: Snorre Valen. Stortingsrepresentant SV. De største sugerørene i statskassa. Offentlige penger som går til skoler som er underlagt «utbytteforbud», ender på finansakrobatisk vis opp i private lommer likevel. IKKE OVERRASKET: Den siste tids mange medieoppslag om store overskudd blant velferdsprofitørene bekymrer mange flere enn oss i SV, skriver stortingsrepresentant Snorre Valen (SV) etter Stortingets spørretime. (dagbladet.no 8.11.2015).)

(Anm: Koster staten 150 millioner kroner i måneden: Akuttmillionærene håver inn på mottakskrisen. ** Hero: Norge største. Har 2830 midlertidige plasser fordelt på 20 anlegg. Med den gjennomsnittlige prisen får Hero dermed utbetalt over 60 millioner kroner i måneden fra staten. (…) ** Oslofjord i Vestfold: Bedre kjent som Smiths venner. Har 1000 plasser på sitt anlegg Oslofjord Convention Centre i Vestfold. Det gir 23 millioner i månedlige inntekter. ** Blostrupmoen AS: Selskapet som er mest kjent for hjertestartere, har 450 plasser fordelt på tre anlegg. Plassene gir inntekter på drøyt 10 millioner i måneden med den gjennomsnittlige satsen. (vg.no 25.10.2015).)

(Anm: Koster staten 150 millioner kroner i måneden: Akuttmillionærene håver inn på mottakskrisen. ** Hero: Norge største. Har 2830 midlertidige plasser fordelt på 20 anlegg. Med den gjennomsnittlige prisen får Hero dermed utbetalt over 60 millioner kroner i måneden fra staten. (…) ** Oslofjord i Vestfold: Bedre kjent som Smiths venner. Har 1000 plasser på sitt anlegg Oslofjord Convention Centre i Vestfold. Det gir 23 millioner i månedlige inntekter. ** Blostrupmoen AS: Selskapet som er mest kjent for hjertestartere, har 450 plasser fordelt på tre anlegg. Plassene gir inntekter på drøyt 10 millioner i måneden med den gjennomsnittlige satsen. (vg.no 25.10.2015).)

- I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne. (- Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene.)

Tenke høyt og tvile
Knut Olav Åmås
aftenposten.no 20.12.2015
På sitt beste er norsk offentlighet strålende journalistikk om viktige fenomener og utviklingstendenser, lærerike diskusjoner i sosiale medier og vital samfunnsdebatt i hundrevis av etablerte medier.

Men det finnes mørkere sider. Du gjenkjenner kanskje blant annet dette fenomenet: De forutsigbare pingpong-debattene der du vet nøyaktig hvem som kommer til å si hva. De bastante holdningene og skråsikkerheten. Tankene som alt er ferdig tenkt ut. (…)

Andre sfærer
En fri offentlighet er nemlig det fremste redskap vi har for å løse samfunnsproblemer rasjonelt. Men rasjonaliteten i offentligheten blir mindre hvis det ikke også er stor takhøyde for tvil og usikkerhet der.

Jeg tror det er en viss mangel på dét som fører til at så mange av de mest verdifulle samtalene i samfunnet i dag også foregår utenfor mediene. For eksempel i de hundrevis av små offentlighetene med foredrag og debatter som foregår rundt omkring i hele landet hver eneste dag, i direkte møter mellom mennesker. (…)

(Anm: «I dette landet har tenkerne i den praktiske politikken aldri hatt noen høy stjerne». EN KAFFE MED: Fritt Ord-direktør Knut Olav Åmås oppfordrer politikere og medier til å våge å vise usikkerhet. (…) - Det er en sterk tendens til at viktige beslutninger blitt tatt andre steder enn i den åpne offentligheten, for eksempel på partikontorene eller helt lukkede fora. Den offentlige sfære lukker seg og blir i verste fall bare et skuespill for profilering, ikke reell, kritisk debatt. (…) I et juleselskap søndag ble jeg irettesatt av en av Norges mest fremtredende politikere i etterkrigstiden, som mente at vi slett ikke kan ha politikere som viser frem tvil i offentligheten. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: Åse Thomassen, Oslo. Skråsikkerhetens etos. Knut Olav Åmås hadde et viktig innspill om skråsikkerheten i den offentlige debatten i Aftenposten 20. desember. Skråsikkerhet brukes for å underbygge argumenter, men mye går tapt uten de nødvendige nyansene. (…) Det er et paradoks at det er lite rom for tvil og refleksjon i politikken i vårt kunnskapssamfunn. Nettopp derfor er det viktig å følge opp med mer rom for tvil, refleksjon og nyanser i norsk politikk. (aftenposten.no 27.12.2015).)

(Anm: EU-boss får kritik for at give embedsmænd mundkurv på (- Topstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system.)  (politiken.dk 1.4.2015).)

(Anm: First House og fylkeskommunen med regning til skattebetalerne: Konjakk, chablis og softis med strø. SKIEN (NRK): First House, politikere, næringslivsfolk og kommunetopper spiser og drikker på skattebetalernes regning. Fylkeskommunen i Telemark tar regningen. (…) – Jeg var med på Lofoten, men drakk bare Cola, sier Bård Hoksrud (Frp). Han vil ikke mene noe om pengebruken til Invest in Telemark. (nrk.no 27.10.2015).)

(Anm: Politikerne tjener mye mer enn innbyggerne. Folkevalgte har langt høyere inntekt enn innbyggerne de skal representere. Sjekk tallene for din kommune her. (kommunal-rapport.no 29.10.2015).)

(Anm: The height of politics: Taller people more likely to vote conservative. Social class, culture, and age are among the many factors that can influence voting behavior. Now, new research using data from the United Kingdom claims a person's height can be added to the list, after finding taller people are more likely to be politically conservative. (…) For every 1-inch increase in height, the team found individuals were 0.6 percent more likely to support the U.K.'s Conservative Party and 0.5 percent more likely to vote for this party. (…) "Income and height play a role, but they are not political destiny," says Watson. Read about how taller people might be at greater risk of cancer. (medicalnewstoday.com 20.8.2016).)

(Anm: De vil ha høyere dører, større toaletter og mer benplass på fly. Her er kampsakene i verdens høyeste land. (…) Vonde rygger og slitasjeskader er noen av utfordringene, og høyde ser også ut til å være assosiert med en økende kreftfare. I tillegg gjør det dagliglivet langt mer komplisert. (aftenposten.no 20.8.2016).)

- Her tjener asylinvestoren millioner

Her tjener asylinvestoren millioner
vg.no 26.11.2015
Leier av Oslo kommune: 85.000 kroner i måneden
Leier videre til UDI: 4.000.000 kroner i måneden

SLOTTSBERGET: I disse gamle lokalene til Dikemark psykiatriske sykehus i Asker, er det opprettet asylinnkvartering med et eget partytelt for måltider til de 202 beboerne. Adressen, Slottsberget 74, kan høres mer fasjonabel ut enn den er.

Disse lokalene leier investor Ola Moe for én million i året fra Oslo kommune. Nå leier han det videre som asylmottak, til over fire millioner kroner - i måneden.

VG har fått tilgang til kontrakten mellom investor Ola Moes selskap Scoop A/S og Oslo kommune ved Eiendoms- og byfornyelsesetaten.

Der står det at utleieprisen for lokalet i Slottsberget 74 på gamle Dikemark sykehus i Asker er på totalt 1.018.000 kroner i året, eller litt under 85.000 kroner i måneden. Kontrakten løper ut oktober 2017 og leiebeløpet er momsfritt, bekrefter Oslo kommune. (…)

(Anm: Flyktningekrisen: Thon tjener 35 ganger mer på å leie ut til flykt­nin­ger, enn til skoleelever. Elever og ansatte ble i slutten av oktober kastet ut av den videregående Steinerskolen i Røyken. Nå er 150 flyktninger på plass i samme bygning, noe som er langt mer lønnsomt for huseier Olav Thon. (abcnyheter.no 23.11.2015).)

(Anm: Hotellet ble kjøpt i fjor for fem millioner - nå skal staten leie det for 7,5 millioner årlig. - Det er ikke hver dag man inngår en sånn kontrakt, sier hotelleieren. (Dagbladet): UDI brukte i årets seks måneder anslagsvis 391 millioner kroner på å betale for knapt 13.000 tomme mottaksplasser rundt omkring i landet. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Milliardærer på omsorg og asylsøkere. ** SV ønsker kartlegging av profitt i offentlige velferdstjenester. De er blitt søkkrike på å drive sykehjem og hoteller. Nå planlegger adolfsenbrødrene vekst i asylmottaksbransjen i utlandet.  – Vi hadde ikke forventet noen stor vekst i Norge. Men vi gikk inn i Hero (Norges største asylmottaksaktør, journ. anm.) fordi det var en plattform for å komme inn på det svenske markedet, sier Kristian Adolfsen. (vg.no 16.10.2015).)

(Anm: Tjente over 850 millioner på flyktningstrømmen. Norges største asylmottakaktør sikret seg rekordoverskudd. Brødrene Kristian og Roger Adolfsen eier Hero Norge, som i fjor omsatte for 850 millioner kroner. Årsresultatet etter skatt ble 44 millioner kroner for Hero Norge, som driver en rekke asylmottak, melder Nettavisen. Mesteparten av pengene kommer fra det offentlige. (dn.no 5.7.2016).)

(Anm: Betaler over 1 millard for ubrukte mottaksplasser. Flyktninger og integrering. Asyltilstrømmingen til Norge er mindre enn regjeringen forberedte seg på. Mer enn 1,1 milliarder kroner er til nå brukt på tomme mottaksplasser rundt om i landet. (…) Og da er utgiftene til de to større ankomstsentrene holdt utenom. (kommunal-rapport.no 8.8.2016).)

(Anm: Milliardbutikk på flyktninger. Kristian og Roger Adolfsen traff planken da de kjøpte asylselskapet Hero i 2014. Ifjor drev brødrene asylmottak for nesten én milliard kroner, og har aldri sett større vekst. Utlendingsdirektoratet har leid inn Hero til å drive det omstridte Finnmark Ankomstsenter – den gamle Vestleiren til Heimevernet på Høybuktmo utenfor Kirkenes. (dn.no 10.3.2016).)

(Anm: Ønsker å stoppe «asylbaroner» i Norge. SV vil fjerne tilskudd til private aktører i asylmottaksbransjen. VIL FJERNE STØTTEN TIL PRIVATE AKTØRER: Nestleder for Helse- og omsorgskomiteen Karin Andersen (Sv) vil gjøre det umulig å tjene seg rik på asylsøkere. (dagbladet.no 19.10.2015).)

(Anm: - UDI betaler 50 000 kroner per taxitur. Mens asylbaroner tjener grovt på innkvartering av flyktninger, lever drosjesjåfører godt på transport av de samme flyktningene. Gode penger: Drosjenæringen tjener rått på transport av flyktninger. (…) - Men du må ikke skrive navnet mitt for da blir jeg skviset ut, påpeker han. (dagbladet.no 2.12.2015).)

- Ny dobbeltrolle for PR-Hanssen

Ny dobbeltrolle for PR-Hanssen
dagbladet.no 5.8.2010
Først var Bjarne Håkon Hanssen helseminister mens selskapet Curato tjente gode penger på offentlige helseforetak. Så ble han PR-rådgiver for søsterselskapet, Espira. (...)

Espira eies 70 prosent av det finske selskapet Capman. Samtidig eier Capman 100 prosent av den store kjeden av røntgeninstitutter i Norge, Curato. Curato ble drevet under godkjennelse av de to etatene Statens strålevern og Helsedirektoratet underlagt Helsedepartementet mens Bjarne Håkon Hanssen var helseminister.

Curato har også svære avtaler med alle de fire regionale helseforetakene i samme tidsperiode. 1. september 2008, da Hanssen var helseminister, inngikk Curato en stor avtale om røntgentjenester til Helse Vest.

Ett år seinere, satt han fortsatt i statsrådsstolen, da Curato dro i land en ny stor avtale med Helse Sør-Øst.

Curato har utvilsomt tjent gode penger mens Hanssen var helseminister og på den måten vært en god investering for eierselskapet Capman. (...)

- Politikerne vil derfor etter alt å dømme fortsette å dele ut skattesubsidier til velbeslåtte villaeiere, mens de besværer seg over klasseskillene de samme subsidiene skaper.

Bolig til alle
dn.no 26.11.2015
Både offentlige utvalg og økonomer i akademia har i en årrekke pekt på hvor mange fordeler en høyere beskatning av bolig kan bringe med seg. Like bastant har avvisningen fra politikere både på høyresiden og venstresiden, med unntak av SV, vært.

Regjeringen har lagt frem forslag til skattereform uten å røre skattefordelene med egen bolig. Det største opposisjonspartiet vil også beholde egen bolig som skatteparadis. «Økt skatt på bolig er ikke på blokka vår,» sa finanspolitisk talsperson for Arbeiderpartiet, Marianne Marthinsen, til Klassekampen denne uken.

Marthinsen og andre politikere på venstresiden har imidlertid mye annet på blokken. De er blant annet svært bekymret for økende klasse­skiller, ikke minst som følge av de høye boligprisene. (…)

Politikerne vil derfor etter alt å dømme fortsette å dele ut skattesubsidier til velbeslåtte villaeiere, mens de besværer seg over klasseskillene de samme subsidiene skaper. Av samme grunn vil de tviholde på en formuesskatt som oppmuntrer de virkelig rike til å flytte utenlands, når det næringslivet og norsk økonomi trenger, er mer risikokapital.

Det er ganske nedslående. (…)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Frykter klasseskille for unge: - Fattigdomsfelle å stå utenfor boligmarkedet. Det er vanskelig å få boliglån uten hjelp hjemmefra. Unge som ikke får hjelp til å komme seg inn på boligmarkedet vil fortsatt slite med å få lån. Siden oktober i fjor har boligprisene steget med 5,6 prosent, og reglene for egenkapital har blitt strammet inn. Vi spurte ekspertene hvordan unge som ikke får hjelp hjemmefra kan få boliglån. (dagbladet.no 30.11.2015).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

– Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning. (– Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus.)

Boligkjøpere er de store taperne med dagens forsikringsordning
forbrukerradet.no 14.3.2017
Kjøp av bolig er livets viktigste handel og angrerett finnes ikke. En kvalitativ undersøkelse Forbrukerrådet har gjort om eierskifteforsikring og boligkjøperforsikring og effektene for forbrukerne, viser at risikoen i bolighandelen er svært skjevdelt

Boligselgerne har tilnærmet null økonomisk risiko så lenge de tegner en eierskifteforsikring, viser rapporten. Selv om en boligselger bevisst skjuler alvorlige feil, har selger sjelden noe å frykte. Eierskifteselskapene går nemlig svært sjelden| på selger for å dekke tapet sitt i ettertid. I den grad selskapene retter krav mot andre for de utbetalingene de må gjøre, så rettes kravene mot takstmannen og takstmannens ansvarsforsikring, sier forbrukerdirektør Randi Flesland.

– Boligkjøperen har derimot en betydelig risiko. Terskelen for å nå fram med krav er hevet, eierskifteforsikringsselskapene er dyktige til å avvise krav, og boligkjøperen kan heller ikke være trygg for å få hjelp fra egen boligkjøperforsikring, legger hun til.

I dag kan selgeren kjøpe en eierskifteforsikring for sitt selgeransvar, og kjøperen kan velge en boligkjøperforsikring som er ment å dekke utgifter til advokater og eksperter hvis kjøperen må gå til sak mot selgerens forsikringsselskap. Bolighandelen som sådan, er egentlig ikke forsikret i Norge, men partene forsikrer seg mot hverandre. (…)

(Anm: Forsikring (pensjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Du har bedre rettigheter når du kjøper brødrister enn hus. Tore Kandahl følte seg rettsløs i kampen mot selgers forsikringsselskap, etter å ha kjøpt et hus som ble stadig skjevere. Han er ikke alene, sier Forbrukerrådet. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: UNDERSØKELSE Rapport om Eierskifteforsikringer og boligkjøperforsikringer. Rapporten presenterer bolighandelen, ansvarsforholdene, forsikringsordningene og reklamasjonsreglene fra et mangfold av helt ulike perspektiver og interesser. Rapporten er utviklet av Forbrukerrådet med støtte av Barne- og likestillingsdepartementet. (forbrukerradet.no 14.3.2017).)

– Det er lettjente penger. (- De tre naboene skjønner at det er fristende for huseiere å gjøre om en bolig til hybler.)

Gjør eneboliger om til ulovlige hybelhus
nrk.no 4.1.2016
Klart ulovlig og alvorlig. Hyblene kan være rene brannfellene, sier bygningssjefen i Bodø kommune etter at kommunen avdekket flere tilfeller hvor eneboliger er omgjort til hybelhus. (…)

– Skviser ut barnefamilier
– Boligen gikk for 800.000 kroner over takst. Det var mange barnefamilier på visning, men de hadde ikke mulighet til å matche eiendomsfirmaet. Det synes ikke vi er greit, sier Håkestad. (…)

God butikk
De tre naboene skjønner at det er fristende for huseiere å gjøre om en bolig til hybler.

– Det er lettjente penger. Med ni studenter som hver betaler rundt 5000 i månedlig husleie snakker vi om rundt 4-500.000 i årlige leieinntekter. Da kan du betjene store lån.

Som boligselger er du selvsagt interessert i få mest mulig for huset du selger.

– Dermed får man en intern konflikt. Lojalitet med naboene kontra å få mest mulig igjen for huset. Som selger setter du ingen klausuler, det er åpne budrunder. Her må kommunen inn å gjøre noe for å unngå slike situasjoner, mener Johnsplass. (…)

(Anm: Brannvesenet advarer studenter på boligjakt mot brannfeller. (…) Denne uken sendte Samordna opptak ut over 91 000 tilbud om studieplasser ved norske universiteter og høyskoler. For mange unge betyr det at de for første gang skal flytte hjemmefra, og for noen er den nye boligen å finne på det private leiemarkedet. (vg.no 31.7.2016).)

(Anm: Endrede utleiekrav kan gi økt boligverdi. Senkede krav til hva som regnes som oppholdsrom, kan ha ført til verdistigning på mange norske boliger, mener ekspert på boligtaksering. (abcnyheter.no 30.7.2016).)

- Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015. (- 6 % bor i bolig med fukt og/eller råte.)

Boforhold, levekårsundersøkelsen, 2015
ssb.no 25.11.2015
(…) I alt 84 prosent av befolkningen 16 år og over bor i en bolig som husholdningen selv eier. Ser vi over tid, er det en svak økning i andelen boligeiere, som vises i figur 1. Eierandelen har økt fra 82 prosent i 1997 til 84 prosent i 2015. Det er blant middelaldrende fra 45 år og eldre vi finner høyest andel boligeiere, hvor rundt ni av ti eier boligen. (…)

Par, særlig par med barn, har oftere hage og er i mindre grad plaget av støy, forurensning og kriminalitet, sammenlignet med aleneboende, som vises i figur 3. Enslige forsørgere har generelt dårligere bomiljø sammenlignet med par med barn (…) 8 prosent av arbeidsledige oppgir at de har søvnproblemer på grunn av støy, mot 2 prosent av heltidsarbeidende. Arbeidsledige bor også i mindre boliger sammenlignet med yrkesaktive. (…)

Bor trangt (7 %). Bor i bolig med fukt og/eller råte (6 %). (ssb.no 25.11.2015).)

(Anm: Sykelighet, sykefravær, uførhet og trygd (mintankesmie.no).)

(Anm: Sygdom trækker danskere ned i gæld. (…) En sygdom rammer, og al energi bliver lagt i blodprøver og møder med læger. Imens hober gammel gæld sig op, eller ny kommer til. (...) For mange kommer et svigtende helbred til at betyde begyndelsen på en lang og sej kamp mod renter og minus på kontoen. (…) Her angiver de gældsramte oftest sygdom som det, der startede deres pengeproblemer. (…) »Det er jo hårdt at være syg i sig selv, og det er yderligere hårdt, at man kommer ud i nogle situationer, hvor man risikerer, at huset skal sælges på tvangsauktion, eller man ikke har til huslejen«, siger han. »Så man bliver på en måde dobbelt ramt. (politiken.dk 29.4.2017).)

(Anm: Tidlig diagnose er fortsatt nøkkelen til vellykket behandling av dødelig soppinfeksjon. (Early diagnosis remains key to successful treatment of deadly fungal infection) (…) De oppdaterte retningslinjene gjelder tre viktige former for aspergillose: allergisk, kronisk lungerelatert, og invasiv (invaderende). Den allergiske formen er vanligst og påvirker millioner av mennesker over hele verden. De med astma og cystisk fibrose har høyest risiko for å utvikle allergisk aspergillose. (medicalnewstoday.com 4.7.2016).)

(Anm: - Systemiske soppinfeksjoner fortsetter å representere et betydelig udekket medisinsk problem forbundet med høy dødelighet, noe som gjør utvikling av vaksiner og nye immunbaserte behandlinger svært ønskelig for å bedre pasientutfall. Front. Cell. Infect. Microbiol. 2016 (05 April 2016).)

(Anm: Skuleborn har blitt sjuke i mange år – no er det funne fukt og asbest. Bergen kommune beklagar etter at det er avdekt fuktskadar og mogleg asbestlekkasje på Varden skule i Fyllingsdalen. – Det er dette me har sagt heile vegen, seier FAU-leiar. Tysdag informerte Bergen kommune tilsette ved Varden skule at det er funne fuktskadar og gjennombora asbestplater under arbeidet med rehabiliteringa av skulen. Det skriv Bergen kommune i ei pressemelding tysdag. Mangeårige helseplager. I fleire år meldte tilsette og elevar om helseplager på grunn av det dårlege inneklimaet. Allereie i 2010 fortalde NRK om helseproblema ved barneskulen. (nrk.no 4.10.2016).)

(Anm: Infection-related cancers: prioritising an important and eliminable contributor to the global cancer burden. The Lancet Global Health 2016;4(9):e580–e581 (September 2016).)

(Anm: Hay fever might alter the brain. (…) Increased neurogenesis, reduced microglia activity with allergic reaction. (…) The researchers say they are unable to say how these allergy-induced brain changes affect CNS function. They point out that neurogenesis in the hippocampus normally declines with age, contributing to memory-related disorders such as Alzheimer's disease, and this study suggests that allergic reaction increases neurogenesis. (medicalnewstoday.com 9.8.2016).)

(Anm: - Boligmarked i ubalanse (- Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.) (idunn.no (Plan 06 / 2015).)

(Anm: Feil boligpolitikk kan koste dyrt, kommunene må derfor styre. Sammendrag. Boligmeldingen for Arendal kommune fokuserer på de store utfordringene fremover som blant annet omfatter «eldrebølgen» og boforholdene for én-persons husholdninger og familier med skolebarn. Vi må tenke nytt fordi det trengs mer fokus på folkehelse og levekår, og dette påvirkes av hvor og hvordan vi bor. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 28-31.)

(Anm: Boligdrøm må bli tilgjengelig for flere. Det er vanskelig å se for seg at det vil lønne seg å bygge «lysfattige boliger og nitriste rom», skriver artikkelforfatteren. (dn.no 6.1.2017).)

(Anm: - Nylig gikk en leilighet for 26 mill. Hva skjedde med hele folkets boligbyggelag? (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Tjener grovt på boligbygging. (…) Ap-leder Jonas Gahr Støre er med på to boligprosjekter som gir en gevinst på rundt 280 millioner kroner. (…) Dersom regnestykket stemmer, får Jonas Gahr Støres slekt en gevinst på 25-30 millioner kroner på boligprosjektet. (stavrum.blogg.no 16.5.2017).)

(Anm: Ap-Jonas får uventet Høyre-støtte etter byggekritikk. (…) Nå går Høyre-veteran Michael Tetzschner i rette med på kritikerne, og tar Ap-lederen i forsvar. (…) Det som kjennetegner en rettsstat er at det er slik at vi har handlefrihet ut til grensene for hva som er tillatt, mens kritikk utover det blir smaksdom, en sneverssynt amatørmoralisme, hvor noen gjør seg til overinstans for enkeltes privatliv, sier Høyre-veteranen. Kan ikke klandres. Med det mener Høyre-politikeren at Støre bare er ubetydelig investor i selskapet... (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Støre selger eierandeler for 4,5 millioner i omstridt boligprosjekt. En håndfull kjendisinvestorer kjøper ut Støre. (…) Ap-lederen - som investerte omlag 1,5 millioner kroner til sammen i de to boligprosjektene i 2011 og 2012 - sitter altså igjen med en fortjeneste på tre millioner sammenlignet med hva han skjøt inn. (dagbladet.no 17.8.2017).)

(Anm: Dagbladets Lederartikkel. Tema: Støres investering i et boligprosjekt i Oslo. Det er lov å være rik ... men det er ikke så dumt å være klok samtidig. (…) Støre-saken har også en annen politisk side. Når Ap-lederen kaster seg inn i et stort privat boligprosjekt, er det lett å spørre om hvor det er blitt av den sosiale boligbyggingen. Særlig fordi han skal tjene penger sammen med Stein Erik Hagen, kjent for sine pengegaver til Høyre. Det er mulig Støre fikk gode investeringsråd, men det manglet politisk rådgivning. (dagbladet.no 18.5.2017).)

(Anm: Skatteekspert: - Støre nyter godt av skattefordelen. Satser på boligutbygging med steinrike Stein Erik Hagen (H). (nettavisen.no 16.5.2017).)

(Anm: Nå er det nesten umulig for folk uten rike foreldre eller arv å kjøpe leilighet i Oslo. Nå hjelper det ikke med fet lønn og egenkapital hvis du vil kjøpe leilighet i Oslo. (…) Med utgangspunktet i gjennomsnittslønnen til en nordmann i 2015 pålydende 518100 kroner, har du ikke råd til å kjøpe bolig i Oslo, med mindre du har betraktelig egenkapital fra før. (aftenposten.no 3.2.2017).)

(Anm: Bedre byer for alle. Plan 06 / 2016 (Volum 47).)

(Anm: Trenger storbyområdene flere utleieboliger? Sammendrag. Høy verdiskaping er en forutsetning for å opprettholde våre velferdsordninger. Arbeidskraft og kompetanse representerer sentrale innsatsfaktorer. Storbyene er motorer i landets verdiskaping og har over tid trukket til seg arbeidskraft og kompetanse fra resten av landet og fra utlandet. Tilgang på bolig er en forutsetning for å tiltrekke seg arbeidskraft, og påvirker derved storbyens evne til verdiskaping.. Plan 06 / 2016 (Volum 47) Side: 32-35.)

(Anm: Ikke alle utleiere tar markedspris. Norge har et av verdens minst regulerte leiemarkeder. Til og med kommunale boliger for vanskeligstilte styres av markedspris. Nå snakkes det igjen om ikke-kommersielle utleieboliger i hovedstaden. Vi har besøkt et av de få ikke-kommersielle boligprosjektene som eksisterer i dag. Oslo har prisene på leiemarkedet hatt en eksplosiv vekst de siste årene, og det er god butikk å drive utleie. (leieboerforeningen.no 7.5.2017).)

(Anm: Et velfungerende leiemarked? (…) Norsk boligpolitikk er preget av en tydelig prioritering av eierboligen, og hovedmålet er at flest mulig skal ha mulighet til å eie egen bolig. Denne eierlinjen har bidratt til en stemoderlig behandling av leiesektoren. Tidsskrift for velferdsforskning 01 / 2017 (Volum 20) Side: 45-59.)

- Boligmarked i ubalanse (Det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter.)

Boligmarked i ubalanse
idunn.no (Plan 06 / 2015)  
Det norske boligmarkedet er trolig blant de mest liberale i Europe, i hvert fall med hensyn til omsetning. Vi kan i prinsippet kjøpe og selge til hvem vi vil, og til hvilken pris vi vil. Rent teoretisk skulle markedet derfor kunne sørge for ideell balanse mellom tilbud og etterspørsel. Men som mange har påpekt, er boligmarkedet i ubalanse. Det skyldes flere ulike faktorer som «forstyrrer» boligproduksjonen uavhengig av etterspørselen, det vil behovet for boliger sett i forhold til befolkningens størrelse og sammensetning. (…)

Dette nummeret av PLAN ser nærmere på boligtilbudet, og på forholdet mellom boligproduksjon, befolkningsvekst, statlige krav og føringer, og boligpriser. (…)

Som Rolf Barlindhaug skriver i sin artikkel her i bladet, kan det økende gapet mellom befolkningsvekst og boligbygging – til tross for høye og sterkt økende boligpriser – skyldes at kommunene ikke klarer å fremskaffe nok regulerte tomter. Også krav fra statens side om samordnet areal- og transport-planlegging og konsentrert utbygging innenfor eksisterende byggesone kan forlenge – og dermed fordyre – planprosessene; det samme gjelder nye byggetekniske krav, miljøkrav etc. (…)

(Anm: Tilbudssiden i boligmarkedet – Utfordringer og handlingsrom. (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Hva menes med begrepet boligbehov? (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Byggegrunn i pressområder - Har kommunene noen rolle? (idunn.no Plan 06 / 2015).)

(Anm: Kan boligmarkedet temmes? Boligsosial politikk I et markedsbasert system (idunn.no Plan 06 / 2015).)

- Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet.

Rektor ved Universitetet i Oslo skriver: Skal vi nå tusenårsmålene, må vi angripe årsaker, ikke symptomer.
Ole Petter Ottersen rektor, Universitetet i Oslo (Ole Petter Ottersen ledet The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health)
aftenposten.no 27.6.2015
Hvordan kan vi best forene krefter for å bringe verden på rett kjøl? Det er viktig at vi nå angriper de grunnleggende årsakene til ulikhetene i verden.

13. juli møtes statsledere og representanter fra sivilsamfunn og næringsliv til FN-konferanse om finansiering for utvikling i Addis Abeba. Temaet er de nye målene for bærekraftig utvikling (Sustainable Development Goals) som etter planen skal vedtas av FN i september. Dette temaet angår oss alle. Store ulikheter skaper konflikter og tar liv. Ebola-epidemien i Vest-Afrika viser dette og er omtalt, ganske presist, som fattigdommens terrorisme. (…)

Tar ikke nok hensyn til helse
The Lancet-University of Oslo Commission on Global Governance for Health peker på årsaker til helseulikheter. Politiske faktorer ligger bak, mange på overnasjonalt nivå. Handelsavtaler tar ikke nok hensyn til helse, og økonomiske krisepakker underminerer lands evne til å ivareta befolkningens helse.

Sviktende styringsmekanismer åpner for spekulering i matvarepriser som kan bringe mennesker under fattigdomsgrensen, og multinasjonale selskaper bidrar til helseulikhet uten å bli stilt til ansvar. Maktasymmetri og markedsdominans skaper helseulikhet. (…)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: USAs mest beundrede lovbryter. (America's Most Admired Lawbreaker ) I løpet av 20 år utviklet Johnson & Johnson et kraftig legemiddel, promoterte det ulovlig overfor barn og eldre, skjulte bivirkninger og tjente milliarder av dollar. Dette er innsidehistorien. (Over the course of 20 years, Johnson & Johnson created a powerful drug, promoted it illegally to children and the elderly, covered up the side effects and made billions of dollars. This is the inside story.) (huffingtonpost.com 8.10.2015).)

(Anm: Tjenestemenn anklaget også firmaene for at de i markedsføringen av legemidler til barn hadde unnlatt å opplyse om at Risperdal (risperidone) kan føre til hormonelle ubalanser som kan føre til brystvevutvikling og infertilitet (barnløshet) hos gutter og jenter. I markedsføringen av legemidlet for behandling av eldre mennesker med demens hadde firmaet opprettet et salgsteam for omsorg for eldre, til tross for at data fra en studie finansiert av Janssen som viste at risperidon doblet risikoen for dødsfall blant eldre mennesker, ifølge statlige tjenestemenn. BMJ 2015;351:h7018 (Published 31 December 2015).)

(Anm: - Således ble bruk av antipsykotika knyttet til en doblet risiko for lungebetennelse hos pasienter med AD (Alzheimers sykdom), og til og med en høyere relativ risikoøkning (3,43 ganger) blant dem uten AD. (…) Resultatene indikerer at bruk antipsykotika er knyttet til en høyere risiko for lungebetennelse uavhengig av alder, anvendt studiedesign, behandlingsvarighet, valg av legemidler eller samtidige sykdommer. (dgnews.docguide.com 30.8.2016).)

(Anm: Among antidementia drugs, memantine is associated with the highest risk of pneumonia. A recent study from the University of Eastern Finland shows that among users of antidementia drugs, persons using memantine have the highest risk of pneumonia. The use of rivastigmine patches is associated with an increased risk as well. (medicalnewstoday.com 24.11.2016).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Margaret McCartney: Valgfri offentliggjøring av utbetalinger er meningsløst. (Margaret McCartney: Optional disclosure of payments is pointless.) (- Og åpenhet anskueliggjør problemene: bør de som mottar tusenvis av pund fra industrien som "påtenkte ledere" sitte i paneler for utarbeidelse av nasjonale retningslinjer eller hjelpe til med å stake ut regjeringens politikk?) BMJ 2016;354:i3692 (Published 01 July 2016).)

(Anm: For mange retningslinjer for behandlinger er skrevet av eksperter med finansielle konflikter, viser studien. (statnews.com 22.8.2016).)

(Anm: Naturlig at dette er offentlig. OUS-lege Elisabeth Gulowsen Celius samtykket til offentliggjøring av honorarer. Hun er kritisk til kolleger som ikke har gjort det samme. – Det kan reise spørsmål om det er bindinger som ikke tåler dagens lys. (dagensmedisin.no 12.8.2016).)

(Anm: Resultater publisert i JAMA Internal Medicine antyder at ett enkelt gratis måltid kan øke sannsynligheten for at en lege vil foreskrive et bestemt legemiddel. (Findings published by JAMA Internal Medicine suggest that even a single free meal can boost the likelihood a doctor will prescribe a certain drug) (online.wsj.com 20.6.2016).)

(Anm: FDAs rådgivere på opioider sparket grunnet bånd til industrien, ifølge AP. (FDA's advisers on opioids booted for ties to industry, AP learns. Having been buffeted by controversy over its approval of addictive opioid drugs, the FDA is calling on a panel of experts to help it sort through the thorny issue. But even before the new panel met, it has been tinged by controversy itself, dismissing four advisers because of perceived ties to drugmakers.) (fiercepharma.com 8.7.2016).)

(Anm: Offentliggjøring av verdioverføringer. Legemiddelindustrien offentliggjør i dag alle verdioverføringer til helsepersonell og helseforetak. (lmi.no 30.6.2016).)

(Anm: Leder. Disclosure UK: åpenhet (offentliggjøring) bør ikke lenger være valgfritt BMJ. (Editorials. Disclosure UK: transparency should no longer be an optional extra) BMJ 2016;354:i3730 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre (Disclosure UKs nettsted gir en "illusjon av åpenhet", sier Goldacre) (Disclosure UK website gives “illusion of transparency,” says Goldacre) BMJ 2016;354:i3760BMJ 2016; 354 (Published 06 July 2016).)

(Anm: Reporting of financial and non-financial conflicts of interest by authors of systematic reviews: a methodological survey. (…) Conclusions Although close to half of the published systematic reviews report that authors (typically many) have conflicts of interest, more than half report that they do not. Authors reported individual conflicts of interest more frequently than institutional and non-financial conflicts of interest. BMJ Open 2016;6:e011997.)

(Anm: - Legene som deklarerte de høyeste inntektene fra legemiddelfirmaer i Storbritannias nye database uttaler at åpenhet om utbetalingene bør være obligatorisk. (The doctors who declared the most earnings from drug companies in the United Kingdom’s new database have said that being transparent about payments should be mandatory.) BMJ 2016;354:i3716 (Published 04 July 2016).)

(Anm: Leger som mottar de største utbetalingene fra legemiddelfirmaer deklarerer dem ikke på nytt nettsted. (Doctors getting biggest payments from drug companies don’t declare them on new website. BMJ 2016;354:i3679 (Published 01 July 2016).)

(Anm: Association between payments from manufacturers of pharmaceuticals to physicians and regional prescribing: cross sectional ecological study. BMJ 2016;354:i4189 (Published 18 August 2016).)

(Anm: Medisinsk utstyr (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelprodusenter og medisinske utstyrsprodusenter betalte i fjor 6,5 milliarder dollar til leger og undervisningssykehus. (Drug and device makers paid $6.5 billion to docs and teaching hospitals last year.) (statnews.com 30.6.2016).)

- Sosialdemokratiet må alltid ha det krystallklart for seg at man alltid skal være for dem som sitter nederst ved bordet. Den store utfordringen nå er å hindre at et klassesamfunn får utvikle seg og at forskjellene øker. Det ser jeg på som min store oppgave.

Kolberg tar fire nye år
dagsavisen.no 17.8.2016
Martin Kolberg mener det er behov for ham i Arbeiderpartiet og på Stortinget også de neste fire år. Derfor vil han gjerne fortsette som stortingsmann.

– Hvilke fallgruver står Ap overfor i Norge?

– Det er det samme. Sosialdemokratiet må alltid ha det krystallklart for seg at man alltid skal være for dem som sitter nederst ved bordet. Den store utfordringen nå er å hindre at et klassesamfunn får utvikle seg og at forskjellene øker. Det ser jeg på som min store oppgave.

– Er Ap i ferd å glemme dette?

– Nei, jeg vil ikke si det. Men det er nødvendig med konstant diskusjon om sosialdemokratiets vei og vi må bevare selvtilliten på vår samfunnsanalyse. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: LEDER. Korrupsjon og fattigdom. 11 av verdens 12 mest korrupte land mottar bistand fra Norge. Beløpet utgjorde i fjor 2,3 milliarder kroner, kunne Aftenposten fortelle fredag. (aftenposten.no 5.12.2011).)

(Anm: Louise Arbour, FNs høgkommisær for menneskerettar. Menneskerettsdagen og fattigdom. (…) MENNESKERETTAR: Fattigdom er ofte både ei årsak til og eit resultat av brot på menneskerettane. Likevel vert forholdet mellom ekstrem fattigdom og slike overgrep framleis sett i utkanten av policy-debattar og utviklingsstrategiar. (…) Fattigdom handlar óg om makt: om dei som utøver den og dei som ikkje har den, både i det offentlege og innan familien. (dagbladet.no 10.12.2006).)

(Anm: For første gang er den historiske forskjellen på fattig og rik i Norge kartlagt. Resultatet kan overraske deg. (…) Fase 4: 1980–2013 Økende forskjeller på nytt. Gjennom 1980- og 1990-årene økte forskjellene i Norge, tallene levner ingen tvil om dét. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Trond Giske, nestleder i Arbeiderpartiet. Politikk for økte forskjeller. Høyrepolitikk gir et sikkert resultat: Større forskjeller mellom folk. (nrk.no 2.5.2017).)

(Anm: Den økonomiske ulikheten øker: Selv med Ap i regjering vil de ressurssterke vinne terreng. Arbeiderpartiet anklager Høyre for klestyveri, men blir selv avkledd i forsøket, skriver Ola Magnussen Rydje. (dagbladet.no 30.5.2017).)

(Anm: Folkemengde og befolkningsendringer (ssb.no 19.5.2017).)

(Anm: Drammen på fattigdomstoppen av storbyene. Drammen går forbi Oslo blant storbyene i Norge med størst barnefattigdom: Her vokser nesten hvert femte barn opp i en familie med lav inntekt. (…) Dårlig økonomi gir vanskelig oppvekst. Fra perioden 1997–1999 til 2013–2015 økte andelen norske barn som vokste opp i vedvarende lavinntekt i Norge fra 4,1 prosent til 10 prosent. (aftenposten.no 29.3.2017).)

(Anm: Barnefattigdom i Norge tredoblet siden 2001. Hvert femte barn, eller om lag 18.500 av landets 98.000 barn i fattige familier, bor i Oslo, viser ny forskning. Konsentrasjonen av barnefattigdom i visse bydeler i Oslo er betydelig både i antall og andel. Det kommer fram i en rapport publisert av Arbeidsforskningsinstituttet (AFI) for Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). (aftenposten.no 13.8.2017).)

(Anm: Stemmer: Ulikhet er ikke urettferdighet. Den siste tiden har det vært et stort fokus på ulikheter i samfunnet og tiltak for å redusere dette, skriver Sivert Bjørnstad, stortingsrepresentant for Frp. (…) Jeg og FrP mener at en viss grad av ulikhet er greit, og til dels uunngåelig. Vi er alle ulike, og da blir det både urealistisk og feil å mene at vi alle får det bedre bare vi blir likest mulig hverandre. (…) Jeg er overbevist om at man ikke kan trykke ned de med de høyeste inntektene for å heve de med de laveste. (abcnyheter.no 14.3.2017).)

(Anm: Før falt nesten like mange fra rike som fra fattige familier utenfor. Nå er klasseskillet blitt betydelig. (…) Grafikken viser utviklingen i sysselsettingen blant menn på 30 år fra høyinntektsfamilier (de 20 prosent best betalte) og fra lavinntektsfamilier (de 20 prosent lavest betalte. (…) Mellom 1992 og 2012. (…) Gapet mellom unge menn fra lav- og høyinntektsfamilier har økt mye siden 1992. Forskere kaller funnene «alarmerende». (aftenposten.no 12.3.2017).)

(Anm: Forskere: Sysselsetting viktigst. Siden 1972 har sysselsettingen falt med 10 prosentpoeng blant menn i alderen 25–54, skriver Aftenposten. Det er feil å konsentrere seg om synkende arbeidsledighet når flere faller helt utenfor, sier arbeidslivsforsker Simen Markussen til avisa. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Filip Rygg. Leder for tankesmien Skaperkraft og forfatter av boken Fremtidens tapere. Sosial mobilitet er overdrevet. Du arver ikke bare dine foreldres formue. Selv i egalitære Norge, er forestillingen om sosial mobilitet sterkt overdrevet. (…) Historien om fremtidens tapere er i stor grad en fortelling om hvor du er født. Vokser du opp i feil familie eller er fra feil land, så er det stor sannsynlighet for at du ikke lykkes i fremtiden. (nrk.no 27.8.2017).)

(Anm: Den frie pressens rolle i forsvaret & pleien av demokratiet. The Role Of A Free Press In Defending & Fostering Democracy. All over the world there is talk of a Political Revolution taking place due to the public being increasingly disengaged with democracy. (…) Image Source: New York Times Graphic (…) Whether you agree with his economic conclusion or not, Reich's argument about democracy concerns a side effect of the incontrovertible increase in inequality. Rising inequality means lots of millionaires with time on their hands and plans to become ever richer, in both the 1920s-30s and the 80s-90s this meant an abundance of loose money to influence politicians, and that in turn led to political polarisation. (scoop.co.nz 12.3.2017).)

(Anm: Ny studie fra Folkehelsa: – Klasseforskjeller i tenåringsdrikking. Ungdom med foreldre med lavere utdanning drikker mer og starter tidligere, viser en undersøkelse fra Folkehelseinstituttet. Slapp oppdragelse og foreldres egen alkoholbruk er noe av grunnen. (…) – Dette har antagelig å gjøre med forskjeller oppdragelsesstilen til foreldrene, sier Pape. (…) – Det er en lang tradisjon som viser at fattigdom og sosiale problemer går i sosial arv mellom generasjonene, sier Pedersen. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Fattige barn blir fattigere. Tidligere statsminister Kåre Willoch (H) mener at "kampen mot fattigdom" virker mot sin hensikt for mange norske barnefamilier. (nrk.no 9.10.2007).)

(Anm: Hvert tiende barn vokser opp i fattigdom. Oppvekst. 98.000 barn vokser opp i en familie med varig lav inntekt i Norge. Det er 31.000 flere enn i 2006. (…) Siden årtusenskiftet har andelen fattige barn i Norge blitt tredoblet, fra 3,3 prosent i 2001 til 10 prosent i 2015. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Lysbakken sa at 98.000 barn lever i fattigdom. Stemmer det? Vi har sjekket påstanden fra SVs Audun Lysbakken. (…) Han er ikke den eneste. Både andre politikere, organisasjoner og media, også NRK, har brukt dette tallet for å sette en størrelse på fattigdom i Norge. (…) Men er de fattige? Men er vedvarende lavinntekt det samme som at familiene lever i fattigdom? (…) Forskerne mener at siden skatten kommer tilbake til husholdningene i form av gratis eller subsidierte tjenester, så bør verdien av disse tas hensyn til. (…) Forskerne er enige om at vedvarende lavinntekt innebærer en risiko for å vokse opp i fattigdom, men det er ikke statistisk dekning for å sette likhetstegn mellom denne risikoen og det å faktisk være fattig. (…) Delvis feil. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Elsa Skjong. Styremedlem i Rettspolitisk forening. Likere gjør rikere. Vi liker at det er små forskjeller mellom folk her i landet. Derfor er det mulig å vinne valg ved å gå inn for økte skatter. 16. august under Arendalsuka lanseres en ny rapport om barnefattigdom. Siden 2001 har barnefattigdommen i Norge tredoblet seg. Å vokse opp med få økonomiske ressurser reduserer livssjansene, og stadig flere befinner seg altså i den kategorien. Det er ikke akkurat lystige tall. (nrk.no 16.8.2017).)

(Anm: Andelen fattige barn i Norge er tredoblet siden 2001 (frifagbevegelse.no 30.3.2017).)

(Anm: Ett av ti barn i Norge vokser nå opp i fattigdom. Det gir utslag på de fleste områder av barns utvikling. – Hvis man ikke gjør noen tiltak, tror jeg man får sosiale klasser i Norge. (…) Andelen barn under 18 år som bor i familier med vedvarende lavinntekt. Kilde: Statistisk sentralbyrå. (aftenposten.no 15.3.2017).)

(Anm: NAV-rapport: Større forskjeller og flere fattige i Norge. (…) Rapporten viser at andelen med vedvarende lavinntekt har økt fra 7,7 prosent til 9,0 prosent i en treårsperiode – målt mot EUs fattigdomsgrense. (vg.no 12.12.2016).)

(Anm: Dramatisk fall i andel unge i arbeid. Lønnsoppgjør og arbeidsliv. Andelen unge utenfor arbeidsmarkedet er på sitt høyeste siden midten av 1990-tallet. Forskere varsler at situasjonen kan forsette på grunn av nedgangstidene. (kommunal-rapport.no 28.2.2017).)

(Anm: Kjersti Flugstad Eriksen. Folk som oss. Hvorfor strømmer vi til for å hjelpe flyktninger fra Syria, men ikke romfolk? (aftenposten.no 13.9.2015).)

(Anm: OLA MAGNUSSEN RYDJE, rådgiver Tankesmien Agenda. Den farlige ulikheten. Alle Donald-elskere husker Onkel Skrues svulmende pengebinge. Men i motsetning til befolkningen i Andeby vet vi mindre om hvem som har penger og hvem som har innflytelse i Norge.  (vg.no 10.5.2016).)

(Anm: - Klarer ikke å bygge seg ut av høyere boligpriser på kort sikt. Utbyggerne vil bygge for mange småleiligheter på samme sted, hvis reguleringene mykes opp, mener Ola Elvestuen. (…) - Utbyggerne tjener sikkert mer på småleiligheter, men de store leilighetene blir jo også solgt, sier Elvestuen. (dn.no 22.8.2016).)

- Er penger det samme som ytringsfrihet?

Milliardærenes valg.
aftenposten.no 5.4.2014
Det er blitt mye lettere å kjøpe seg politisk makt i USA. Det kan rikingene takke Høyesterett for.

Hvor mye koster en valgkamp? Det spørs hvor du er. I Norge brukte de syv største partiene rundt 85 millioner kroner til sammen før valget i fjor. Det vil si omtrent 17 kroner pr. nordmann.

I USA er, som kjent, alt større. I valgkampen i 2012 svidde demokrater og republikanere av syv milliarder dollar, altså 42 milliarder kroner. Det vil si 134 kroner pr. amerikaner, åtte ganger så mye som i Norge.

Om to år er det presidentvalg på nytt i USA. Det er all grunn til å tro at rekorden fra 2012 vil bli brutt.

Men først er det mellomvalg nå i november. Også her vil partiene bruke enorme pengesummer på TV-reklamer, brosjyrer, flyreiser og kampanjemaskineri.

En plass i Representantenes hus kostet i gjennomsnitt 1,6 millioner dollar (nesten 10 millioner kroner) i 2012, ifølge tankesmien Brookings. Et senatsete kostet 10,4 millioner dollar (62 millioner kroner). Også her blir det dyrere og dyrere for hvert valg. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Kan man kjøpe seg inn i Det hvite hus? I verdens flotteste demokrati, det amerikanske, er det borgerne som avgjør. Eller? Med 50 milliarder kroner som går rett inn i valgkampen, kan man jo spørre seg om man kan kjøpe en amerikansk president? (nrk.no 2.11.2016).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Hagen om Dalai Lama-striden: - Gi Kina fredsprisen (vg.no 7.5.2014).)

(Anm: Erna Solberg vil ikke om snakke om menneskerettigheter i Kina: - Økonomiske interesser har fått prioritet (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Stein Erik Hagen betaler Ernas helikopterturer .. og nå har Erna mer valgkamp-penger enn Jens (vg.no 31.8.2013).)

(Anm: Kjenner du disse to, statsminister Solberg? En stor skuffelse, sier den kjente demokratiaktivisten Hu Jia om at Erna Solberg ikke vil snakke om menneskerettigheter under sitt besøk i Kina. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Presset datteren til Sveits for å slippe skatt. Mens Stein Erik Hagen er blitt boende i Norge, har familieselskapet hans spart cirka 1,4 milliarder kroner i skatt på at datteren og sønnen flyttet til Sveits. (dn.no 29.10.2016).)

(Anm: Regjeringens «rike onkler» har tjent millioner på kutt i formuesskatt. De har alle gitt millionbeløp til Høyre og Frp gjennom de siste ti årene. Men de har fått tilbake - med renter. I 2013 gikk Erna Solberg og Siv Jensen til valg blant annet på kraftig reduksjon i formuesskatten. Oversikten viser blant annet at Stein Erik Hagens familieselskap Canica troner helst øverst med bidrag på hele 15 millioner kroner til Høyre og Frp de siste ti årene. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Trump tar fra de fattige og gir til de rike. President Donald Trump første budsjett kommer i mai, men han har lagt frem en kladd. Det er Trumps valgløfter i tallform – forutsigbart og som forventet. (…) Hans støttespillere blir tilgodesett og omverdenen må i større grad klare seg selv. (nrk.no 16.3.2017).)

(Anm: Høyres rike onkel skrur igjen pengekrana. (...) STENGER IGJEN KRANA: Stein Erik Hagen trekker seg tilbake fra det offentlige ordskiftet og stenger igjen pengestøtten til Høyre og Frp. (dagbladet.no 27.2.2015).)

(Anm: Milliardær gir penger til Høyre i Oslo-valgkamp. Eiendomsmilliardær Christian Ringnes gir 950.000 kroner til Oslo Høyre. Han vil sikre seg at Høyre beholder makten slik at Arbeiderpartiet ikke innfører eiendomsskatt. (osloby.no 15.6.2015).)

(Anm: Uredelig om eiendomsskatt fra Oslo Høyre. (aftenposten.no 21.8.2015).)

(Anm: Høyre skulle skremme med eiendomsskatt - firedoblet den riktige summen-. Eieren av en av disse boligene vil måtte betale nesten 9000 kr i eiendomsskatt, hevdet Oslo Høyre. Helt feil, de må bare betale 1900, kontrer Arbeiderpartiet. (aftenposten.no 22.8.2015).)

(Anm: Inviterer til verdens dyreste teselskap. De erkekonservative brødrene Charles og David Koch planlegger å bruke nesten sju milliarder kroner på å få presidenten de ønsker inn i Det hvite hus. (dagbladet.no 28.1.2015).)

- I opptaket hevder Straw blant annet at han i det skjulte kan sørge for at EUs regelverk blir endret

Britiske toppolitikere i betalingsskandale
dn.no 23.2.2015
To britiske utenriksministere tilbakeviser at de har gjort noe galt etter at de i hemmelighet ble filmet mens de tilbød seg å bruke sin politiske innflytelse mot betaling.

Reportere fra den britiske TV-kanalen Channel 4 og avisen The Telegraph ga seg ut for å være representanter for et kinesisk firma og hadde møter både med Labours Jack Straw og de konservatives Sir Malcolm Rifkind.

Begge tilbød seg å jobbe for det oppdiktede kinesiske selskapet mot å få betalt minst 5.000 pund eller nærmere 60.000 kroner om dagen. I opptaket hevder Straw blant annet at han i det skjulte kan sørge for at EUs regelverk blir endret, skriver The Telegraph. (...)

(Anm: Jack Straw and Sir Malcolm Rifkind in latest 'cash for access' scandal Jack Straw reveals he operated 'under the radar' to use his influence to change EU rules, while Sir Malcolm Rifkind boasts about his 'useful' access to diplomats (telegraph.co.uk 22.2.2015).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jack Straw suspendert fra Labour. Det britiske arbeiderpartiet har suspendert tidligere utenriksminister Jack Straw, etter at han i hemmelighet ble filmet mens han tilbød seg å bruke sin politiske innflytelse mot betaling, melder Sky News. (nrk.no 23.2.2015).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: EU-boss får kritik for at give embedsmænd mundkurv på (- Topstyring, politisk spin og forbud mod at udtale sig har skabt et mere lukket system.)  (politiken.dk 1.4.2015).)

- 49 av 56 fylkesmenn har vært rikspolitikere (- Regjeringen har en hang til å utnevne sine venner til attraktive stillinger)

God jobb for eks-politikere
aftenposten.no 6.6.2014
Kåre Willoch kunne ikke se at samfunnet påføres "påtakelig skade" av at fylkesmenn har vikar mens de sitter på Stortinget.

Som nyutnevnt fylkesmann i Troms trer Elisabeth Aspaker inn i en trygg tradisjon. Hun er utnevnt av egne politiske venner, og hun må søke permisjon de tre neste årene.

Forgjengeren hennes var fiskeriminister Svein Ludvigsen. Også han var høyremann. Han ble utnevnt i 2001 og ventet helt til 2006 med å tiltre den nye jobben.

Historikeren Yngve Flo gir i disse dager ut en murstein av en bok, der han går gjennom fylkesmannsembetets historie de siste 200 årene.

Etter 1976 har det blitt utnevnt 56 fylkesmenn, hele 49 av dem hadde rikspolitisk bakgrunn. Tre var tidligere statsminister (Lars Korvald, Odvar Nordli og Kåre Willoch), i alt kunne 25 av de 59 nye fylkesmennene skryte av regjeringserfaring. (…)

(Anm: Når embetsmenn svikter. Forvirringen rundt politimester Geir Gudmundsen viser hvor kort man er kommet i staten når det gjelder å stille ledere til ansvar. Selvsagt skal Gudmundsen slutte, ikke fordi han har brutt en lov, men sviktet som leder, skriver redaktør Magne Lerø. (dagensperspektiv.no 26.6.2015).)

(Anm: Politimester renvasket av Riksadvokaten i Monika-saken. Tidligere politimester Geir Gudmundsen i Hordaland blir renvasket av Riksadvokaten, som mener han ikke kan klandres for politiskandalen i Bergen, skriver Dagbladet. (…) Gudmundsen trakk seg som politimester sommeren 2015 etter Wiersholm-rapporten. Han har nå fått en toppstilling i Interpol – den internasjonale politiorganisasjonen i Lyon i Frankrike. (aftenposten.no 14.10.2016).)

- Flagget følger flesket (- En politiker er en person som er så tykkhudet at han kan holde seg oppreist selv om han mangler ryggrad)

Flagget følger flesket
dagbladet.no 24.4.2014
Striden om Dalai Lama avslører en nasjonal nevrose: Konflikten mellom de ideale fordringer og den lønnsomme egeninteressen, skriver John O. Egeland.

Det er knapt noen nyhet at politikere er tilpasningsdyktige vesener. De er tydeligere idealister og lover mer til gode formål når de er i opposisjon. I maktposisjon forvandles de samme politikerne til pragmatiske realister. Hjertet blir en kalkulator, hodet et avkjølt analyseprogram. Likevel er det sjelden at avstanden mellom det gode og antatt nødvendige blir så tydelig som det vi ser i den pågående striden om Dalai Lamas kommende besøk i Norge. Den avstanden kan bare måles i lysår.

Samtidig bekrefter konflikten en definisjon fra SF/SV-lederen Finn Gustavsen: «En politiker er en person som er så tykkhudet at han kan holde seg oppreist selv om han mangler ryggrad». (...)

(Anm: Rettferdighet til salgs (aftenposten.no 26.4.2014).)

(Anm: Svart arbeid for 420 milliarder i året (nrk.no 30.5.2014).)

(Anm: «Moralsk svakt og realpolitisk kortsiktig» (nrk.no 26.4.2014).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

(Anm: Den store fakturaen. Etter å ha blitt grundig avkledd av NRK har First House delvis lyktes i å styre debatten inn på et fordelaktig spor. Det vil si: fordelaktig for dem selv. De har gått med på å betale tilbake litt småpenger og beklaget «den negative oppmerksomheten saken har fått». Problemet er at for mye fokus har vært på den lille fakturaen; nemlig softis med strø. Alt for lite fokus har det vært på den storefakturaen. De seks millionene med skattekroner politikerne har betalt First House for å gjøre politikernes jobb. (dagbladet.no 4.11.2015).)

(Anm: Er dette en sirkel? Svaret ditt kan vise hvor du står politisk. HVA ER EN SIRKEL?:  Geometrien har en fast definisjon, men spør du folk om dette kvalifiserer, vil svaret statistisk sett variere med politisk ståsted. (dagbladet.no 20.12.2015).)

- Europarådet mener Stortinget må innføre regler om habilitet

Europarådet mener Stortinget må innføre regler om habilitet
dn.no 21.7.2014
Selv om det er svært lite korrupsjon i Norge, rammes norske politikere stadig oftere av habilitetsskandaler. Europarådet ber Norge få klarere kjøreregler i habilitetsspørsmålet.
I sin fjerde evalueringsrunde av Norge kommer Europarådets korrupsjonsorganisasjon (GRECO) med tre klare anbefalinger til Stortinget:
For det første må det innføres et regelverk som kan erstatte de etiske retningslinjene om habilitet, for det andre må det innføres et system for varsling av mulige interessekonflikter og til slutt bør pengesummer komme fram i registeret over representantenes verv og økonomiske interesser. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker

Regjeringen og rettsstaten
Mads Andenæs professor, Universitetet i Oslo,  Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus,  Jon Wessel-Aas advokat, Bing Hodneland advokatselskap
aftenposten.no 20.1.2015
Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker som Krekar-saken.

Utlendingen Najumuddin Faraj Ahmad (også kjent som mullah Krekar), er nå blitt plassert ved Jarlen asylmottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, med meldeplikt tre ganger i uken og får ikke bevege seg utenfor kommunegrensene.

I møte med et opplevd populistisk press om å «gjøre noe» med en enkeltsak i utlendingsforvaltningen, utviser dessverre Regjeringen og dens representanter en manglende forståelse og respekt for grunnleggende prinsipper i vår rettsstat. (…)

Helt uakseptabelt
Ingen av alternativene er mulige i dag, uten at man samtidig bryter norsk lov, herunder Grunnloven og menneskerettighetskonvensjoner som gjelder som norsk lov.

Konfrontert med denne virkeligheten svarte statsråd Siv Jensen til TV2 sist fredag slik på følgende spørsmål:

– I 2009 sa du at du i ytterste konsekvens var villig til å sette menneskerettighetene side for å få mulla Krekar i forvaring. Er du fortsatt det?

– Ja! Svarer Jensen kontant.

Det er etter vårt syn ikke bare uheldig, men helt uakseptabelt at en sittende statsråd utrykker en slik holdning i en rettsstat. Jensen tar her til orde for å sette til side ikke bare Grunnloven, men dermed også selve rettsstaten. Derfor er det positivt at hennes regjeringskollega, statsråd Anders Anundsen, justisministeren, har avvist at det er aktuelt å bryte Grunnloven og menneskerettighetene. (...)

(Anm: Lars Gule vil ha mistillit mot Siv Jensen (nrk.no 21.1.2015).)

(Anm: Regjeringen ville overstyre politiet og selv bestemme tvangsflytting (nrk.no 29.1.2015).)

(Anm: Anundsen ville bestemme hvor Krekar skulle bo (vg.no 29.1.2015).)

(Anm: Jussprofessor: Alle Frp-statsråder er inhabile i Krekar-saken. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener både statsminister Erna Solberg (H) og alle Frps statsråder må fratre dersom Krekar-saken skal behandles i statsråd. Jussprofessor Jan Fridthjof Bernt mener både statsminister Erna Solberg (H) og alle Frps statsråder må fratre dersom Krekar-saken skal behandles i statsråd. (…) Bernt trekker en parallell til den kommende amerikanske presidenten Donald Trump, som under valgkampen uttalte at han ville straffeforfølge sin konkurrent Hillary Clinton dersom han kom til makten. (dagsavisen.no 24.11.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Smekk til Anundsen (- De er kritiske til at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ba Politidirektoratet om å instruere Oslo politidistrikt til å flytte mulla Krekar til Kyrksæterøra.)

Lagmannsretten opphever flytting av Krekar.
aftenposten.no 20.3.2015
Borgarting lagmannsrett opphever politiets pålegg om at mulla Krekar (58) må flytte til Kyrksæterøra ut 2015. (…)

Smekk til Anundsen
De er kritiske til at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ba Politidirektoratet om å instruere Oslo politidistrikt til å flytte mulla Krekar til Kyrksæterøra.

«Lagmannsrettens kjennelse er begrunnet med at Justis- og beredskapsdepartementet gikk ut over sin kompetanse da departementet gav instruks til Politidirektoratet om at personer som er utvist fra Norge fordi de utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, men som er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73, som hovedregel skal pålegges bestemt oppholdssted, og at oppholdsstedet som hovedregel skal legges utenfor de større byene og omegn», heter det i en pressemelding fra lagmannsretten.

Lagmannsretten er kommet til at departementets adgang til å gi generelle instrukser om politiets bruk av tvangsmidler, også er begrenset. (…)

(Anm: Juseksperter: – Anundsen viser lite respekt for domstolene Justisminister Anders Anundsen blander jus og politikk i Krekar-saken, mener eksperter. (tv2nyhetene.no 23.3.2015).)

(Anm: - Jeg mener lagmannsretten tar feil. Likevel vurderer justisminister Anders Anundsen å trekke instruksen om flytting av mulla Krekar. (dagbladet.no 20.3.2015).)

(Anm: Mener Justisdepartementet har dummet seg ut. Justisdepartementet gikk for langt med instruksen som anbefalte å tvangsflytte mulla Krekar, mener advokat Jon Wessel-Aas. Han støtter rettens oppheving. (nrk.no 20.3.2015).)

(Anm: Politiet vurderer å anke Krekar-dommen. Oslopolitiet vurderer å anke kjennelsen som opphever vedtaket om at mulla Krekar må tvangsflyttes. – Vi er uenige med lagsmannsretten i at dette er en ulovlig instruks, sier politiinspektør Vegard Rødås. (nrk.no 20.3.2015).)

(Anm: Er jobben for stor for Anundsen? Domstolen gir justisministeren en overhøvling som er oppsiktsvekkende. Vel så oppsiktsvekkende vil være om Erna Solberg (H) lar justisministeren sitte perioden ut. (aftenposten.no 20.3.2015).)

- Professor frykter at det å få ting sagt i politikken er blitt viktigere enn å få ting gjort

Stoltenberg-regjeringen bruker en milliard på PR
dn.no 26.11.2011
200 nye pr-folk bare i år. Professor frykter at det å få ting sagt i politikken er blitt viktigere enn å få ting gjort. (...)

Symbolpolitikk
Professor ved Universitetet i Oslo, Sigurd Allern, er bekymret.

– Kommunikasjonsrådgivere er blitt et redskap for den politiske ledelsen. Dette henger sammen med hvordan politikken har endret seg. Symbolpolitikk spiller en stadig større rolle. Det å synes i mediene og svare på ting i mediene er blitt like viktig som å få ting gjort, sier Allern til avisen. (...)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

(Anm: Superrike skattesnytarar. (…) Denne verksemda vil ikkje ta slutt før dei som legg til rette for hemmeleghald og skatteunndraging – bankar, advokatar og rådgjevarar – opplever ein reell risiko for å bli straffa for å utføre slike tenester.) (dn.no 3.7.2017).)

(Anm: EU-kommissionen visste om VW-fusket. (- Misstankarna inom kommissionen väcktes till liv när dess experter insåg att luftkvaliteten i städer inte förbättrades som förväntat efter de strängare utsläppskraven för bilar som infördes 2007, enligt Der Spiegel.) (nyteknik.se 15.7.2016).)

(Anm: Volkswagen mistenkt for å ha villedet EUs investeringsbank. Volkswagen er mistenkt for å ha brukt et lån fra Den europeiske investeringsbanken (EIB) til å utvikle teknologi som åpnet for juks med utslippstester. Sjefen for den europeiske investeringsbanken (EIB) Werner Hoyer er skuffet over Volkswagen. (dn.no 2.8.2017).)

(Anm: VW-chef erkänner bedrägeri. En högt uppsatt chef på tyska Volkswagen (VW) i USA, inblandad i avgasskandalen, erkänner bedrägeri, meddelade en talesperson för domstolen i Detroit på tisdagen. (nyteknik.se 26.7.2017).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Tidligere Volkswagen-ingeniør dømt til fengsel. En tidligere ingeniør i Volkswagen får 40 måneders fengsel etter Volkswagen-skandalen. (vg.no 25.8.2017).)

(Anm: Dieselskandalen truer tysk økonomi. Den tyske dieselskandalen utgjør en risiko for landets økonomi, opplyser Tysklands finansdepartement i en rapport mandag. Dieselskandalen oppsto for nesten to år siden, da det ble kjent at Volkswagen jukset med utslippstallene. Her monterer tyske arbeidere dieselmotorer på en Volkswagen-fabrikk i Chemnitz i Tyskland. (dn.no 21.8.2017).)

(Anm: -1200 vil dø av utslipp fra Volkswagens «juksebiler». Amerikanske forskere har undersøkt konsekvensene av utslippsjuks. (…) Det er forskere ved universitetet MIT i USA som har sett nærmere på konsekvensene av Volkswagens utslippsjuks. (dagbladet.no 3.3.2017).)

(Anm: Dieseljuks. Forskere har funnet den skjulte koden i juksebilene til Volkswagen. Gikk langt for å hindre at det var mulig å teste det virkelige utslippet. (…) Nå har de funnet svaret, gjemt i programvaren til bilene, melder University of California San Diego. (…) Resultatene er publisert i en rapport (PDF), som blir lagt frem frem under IEEE Symposium on Security and Privacy i San Francisco denne uken. Under vanlig bruk, slipper bilene ut inntil 40 ganger mer NOx enn tillatt. Utslippsavsløring: Skrur av eksosrensingen allerede ved 17 grader (tu.no 23.5.2017).)

(Anm: Research. The Volkswagen Emissions Scandal Could Shorten Thousands of Lives, Study Says (time.com 3.3.2017).)

(Anm: VW-sjef pågrepet i USA En høytstående sjef i Volkswagen i USA har i kjølvannet av dieselskandalen blitt pågrepet av FBI, mistenkt for bedrageri, ifølge The New York Times. Oliver Schmidt ble ifølge den amerikanske avisa pågrepet lørdag. (nrk.no 9.1.2017).)

(Anm: Volkswagen må betale 36 milliarder kroner etter utslippsjukset. (aftenposten.no 11.1.2017).)

(Anm: Volkswagen trolig spart for milliarder i USA. En dommer i USA har avvist et søksmål mot Volkswagen, noe som kan spare den tyske bilprodusenten for milliarder av dollar i utbetalinger. Avgjørelsen kan avskrekke en rekke amerikanske stater fra å saksøke Volkswagen etter utslippsskandalen som har fulgt bilprodusenten i nesten to år. Den føderale dommeren Charles Breyer avviste søksmålet fra delstaten Wyoming med henvisning til at den aktuelle forurensningsloven må reguleres sentralt og ikke av de amerikanske delstatene. (dn.no 1.9.2017).)

(Anm: Tysk avis: VW-sjefen godkjente dekkoperasjon. Martin Winterkorn, avgått konsernsjef i Volkswagen, godkjente en plan om å holde tilbake informasjon fra amerikanske myndigheter, skriver Bild. (e24.no 26.9.2016).)

(Anm: VW må betale 2,8 milliarder dollar i bot for dieseljuks. Beløpet tilsvarer over 24 milliarder kroner. (dagbladet.no 21.4.2017).)

(Anm: Nobelprisvinner trekker seg fra Panama-gransking. (…) Begrunnelsen er at granskingen vanskeliggjøres av hemmelighold og manglende åpenhet.) (…) Pieth sier det blant annet finnes beviser for hvitvasking av penger fra barneprostitusjon i Panama-dokumentene. (dn.no 6.8.2016).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Å verne forvaltningen mot kritikk faller utenfor virkeområdet for forvaltningsloven paragraf 13, mener tingretten. (- Rødt-lederen frikjent for å ha lekket hemmelig rapport)

Rødt-lederen frikjent for å ha lekket hemmelig rapport
tv2nyhetene.no 15.9.2015
Bjørnar Moxnes slipper straff for offentliggjøringen av Oslo kommunes hemmeligstemplede rapport om den såkalte Lindberg-saken. (…)

Moxnes ble dermed anmeldt av samtlige av partiene i Oslo, med unntak av sitt eget og SV. Da han ble ilagt et forelegg på 15.000 kroner i mars, nektet han å vedta dette, og måtte møte i retten. Saken var berammet over tre dager, under to uker før valgdagen.

Moxnes var tiltalt for å ha brutt straffelovens forbud mot å bryte taushetsplikt. Saken gjaldt flere konkrete forhold, blant annet hvordan sykehjemsetaten hadde opptrådt i saken.

– I den relativt utfyllende beskrivelsen av hvordan sykehjemmet og sykehjemsetaten fulgte opp de ansatte, kommer det frem klar kritikk mot saksbehandlingen. Å verne forvaltningen mot kritikk faller utenfor virkeområdet for forvaltningsloven paragraf 13, mener tingretten.

Retten mener videre at opplysningene Moxnes og Rødt offentliggjorde ikke kunne være omfattet av taushetsplikten etter offentlighetsloven. Dermed kan det heller ikke straffes å offentliggjøre dem. Hovedregelen i Norge er at alle kommunale og statlige dokumenter skal være offentlige, og at det kreves en særskilt hjemmel i lov for å sladde dem.

Rødt gjorde et isolert sett godt valg i Oslo, og kapret tre mandater i bystyret.  (…)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Lindeberg-saken: Stang angrer ikke på at han tok initiativ til å anmelde Moxnes. Ordfører Fabian Stang (H) mener Bjørnar Moxnes (R) har «klart å sause dette sammen til å bli en story om hemmelighold av kritikkverdige forhold» og at Oslo kommune er flinke til å følge offentlighetsloven. (osloby.no 26.9.2015).)

(Anm: Legger om kurs etter åpenhetsdom. Fylkesmannen i Oslo og Akershus gjør om på eget vedtak om hemmelighold, etter dom i Oslo tingrett. (…) Bystyremedlem Bjørnar Moxnes (Rødt) ble frikjent for brudd på taushetsplikten da han publiserte opplysninger som Oslo kommune hadde sladdet i en granskingsrapport. Dommen får nå konsekvenser. (…) Skal ikke beskytte det offentlige. (kommunal-rapport.no 22.10.2015).)

(Anm: Anker ikke Moxnes-frifinnelse. Oslo tingretts dom i Moxnes-saken blir stående. Den får stor betydning for folkevalgte i hele Kommune-Norge, mener professor emeritus Jan Fridthjof Bernt. Kommunens saksbehandling er han lite imponert over. Bjørnar Moxnes brøt ikke loven da han offentliggjorde flere opplysninger fra en kommunal granskingsrapport, enn hva Oslo kommune ønsket å offentliggjøre. Det fastslo tingretten i det som nå er en rettskraftig dom. (kommunal-rapport.no 14.10.2015).)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

- Stoltenberg-regjeringen bruker en milliard på PR

Stoltenberg-regjeringen bruker en milliard på PR
dagbladet.no 26.11.2011
- Symbolpolitikk spiller en stadig større rolle, mener medieviter.

I løpet av Stoltenbergs regjeringstid er staten blitt PR-byråenes viktigste kunde, skriver Finansavisen.

I år blir offentlig sektor styrket av 200 flere kommunikasjonsrådgivere.

Morten Woldsdal, styreleder i Norske informasjonsrådgivere (NIR), mener at veksten i bruken av kommunikasjonstjenester skyldes at det offentlige har fått øynene opp for merverdien i å bruke ekstern hjelp.

- Det er et forholdsvis nytt fenomen at det offentlige kjøper tjenester av vår bransje i så stort omfang, sier Woldsdal til avisen.

Han mener kjøpene er god bruk av skattebetalernes penger.

- Ja, absolutt. Vi mener imidlertid at vi kan gjøre en innsats slik at det offentlige får enda mer igjen for pengene som de bruker på eksterne kommunikasjonstjenester, sier han. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Wetlands spennende hemmelighet

Wetlands spennende hemmelighet
Politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle
aftenposten.no 23.5.2014
*Morten Wetland og First House har hendene dypt i den norsk-kinesiske honningkrukken. Det har de holdt godt skjult i Kina-debatten.

Så er noe av First House-toppenes kinesiske engasjement dokumentert. Ikke at Kina er det dyktige påvirkningsbyråets oppdragsgiver, men at Morten Wetland er «kinastrateg» for noen av Norges mektigste pengeinteresser, mens Firt House-gründer Bjørn Richard Johansen er styremedlem i norsk-kinesisk handelskammer.

Nå vet vi sikkert at så sent som tirsdag møtte disse to en gruppe toppfigurer i norsk næringsliv – nettopp for bak lukkede dører å legge strategien for hvordan det er mulig å utvikle et bedre forhold til Kina. Der var både Wetlands kronikk og den betente Nobel-diskusjonen ett av flere tema. Gjennom Aftenpostens og VGs lekkasjer fra dette næringsmaktens toppmøte vet vi nå at First House spiller en viktig rolle når tunge forretningsaktører samrår seg om det norske Kina-dilemma.

Fortielse
Alt dette var Morten Wetland larmende taus om da han onsdag gikk fra studio til studio for å avvise at den omdiskuterte DN-artikkel hadde noe med First House å gjøre. Det var kort og godt et ikke-tema. Snarere ble det skapt et tydelig inntrykk av at Wetland ikke arbeidet med spørsmål som gjaldt vårt forhold til den asiatiske stormakten.

Og som VGs Anders Gievær – som denne uken har akslet rollen som Aftenpostens skarpeste kritiker – skriver:

«Men det er helt opplagt for alle og enhver, ikke minst Wetland selv, at dette var meget relevante opplysninger i kjølvannet av den debatten kronikken hans satte i gang.» (…)

Flytting av makt
Selv insisterer Morten Wetland på at dette er et høyst privat initiativ fra hans side. Det er noe underlig at en profilert samfunnsaktør tror han kan løsrive seg fra First House-jobben når han deltar i samfunnsdebatten. I alle fall når temaet han skriver om, står i tannhjulsstilling til det vi nå vet han arbeider med.

Men det ofte kan vi se at profesjonelle og mer private motiver gjensidig påvirker hverandre. Ikke minst i den skjulte maktutøvelsen.

Og det er den dette dypest sett dreier seg om. First House driver i en bransje som skryter av at man flytter makt i retning av de kundene som har råd til å betale for slik maktforskyvning. Det er ikke bare legitimt. Det kan også være nyttig. Men fordi det skjer i det skjulte, er det så avgjørende at andre samfunnsaktører, ikke minst vi i mediene, gjør alt vi kan for å få dette opp på samfunnets åpne dagsorden.

Det har denne ukens debatt forhåpentligvis bidratt til. (…)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Tiden jobber for åpenhet (- Det viser hvorfor et lobbyregister burde vært på plass i Norge, skriver artikkelforfatterne)

Tiden jobber for åpenhet
Kjersti Løken Stavrum generalsekretær, Norsk Presseforbund, Arne Jensen generalsekretær, Norsk Redaktørforening, Thomas Spence leder, Norsk Journalistlag, Guro Slettemark generalsekretær, Transparency International Norge, Therese Manus daglig leder, Norsk kommunikasjonsforening
aftenposten.no 6.6.2014
Innsyn og åpenhet bidrar til en diskusjon om hvorvidt all næringsvirksomhet tåler dagens lys.

Alt knytter seg til politikk, er argumentet First House bruker for å selge seg inn overfor kinesiske investorer. Det viser hvorfor et lobbyregister burde vært på plass i Norge, skriver artikkelforfatterne. (…)

Sikrer høringer fullt innsyn?
Tidligere i år, da Stortingets presidentskap blankt avviste forslaget om å innføre et lobbyregister, var ett av argumentene at den omfattende lobbyvirksomheten overfor stortingsrepresentantene skjer gjennom høringer i forbindelse med komiteenes saksbehandling, at disse høringene er åpne og derfor sikrer fullt innsyn.

Vi mener de siste ukenes avsløringer viser hvordan deler av påvirkningsindustrien i Norge ligger langt foran debatten om dens virksomhet. Å minne om at politikerne må være "årvåkne", blir både for spedt og tilfeldig – hvis dette er verktøyet som skal brukes for å sikre at de demokratiske spillereglene blir fulgt. I vårt forsøk på nettopp å lobbe for et lobbyregister, har vi lagt til grunn at påvirkning er en lovlig, innarbeidet og omfattende virksomhet som strekker seg langt utover PR-bransjen – men at et lobbyregister vil gjøre det lettere å se mer av bildet, både for politikerne som skal fatte beslutninger og for oss som skal etterprøve dem. (…)

Problematiske og ukjente sider Etter at Stortinget vendte tommelen ned, har debatten om lobbyregister gått videre til Oslo. En enstemmig finanskomité i Oslo har bedt byrådsleder Stian Berger Røsland utrede et mulig register for hovedstaden. Vi antar at han har fulgt godt med på pr-debatten og dens problematiske og ukjente sider den siste tiden.

At politikerne reagerer på mye av den interessante kunnskapen vi nå har om hvordan First House arbeider, er forståelig. Men at de samme politikerne for drøye to måneder siden stemte ned forslaget om mer åpenhet rundt nettopp politisk påvirkning, er et paradoks. For det vi også ser nå, er at nettopp innsyn og åpenhet bidrar til en diskusjon om hvorvidt all næringsvirksomhet tåler dagens lys. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker:- Vi har ingen ting å gjøre ...

Stortingspolitiker:- Vi har ingen ting å gjøre ...
nettavisen.no 6.3.2014
OPPGITT:- Det er ikke nødvendig å utrede eller å sette ned et utvalg for den minste ting, sier Sveinung Rotevatn (V). Foto: Lise Åserud (NTB scanpix)

- I dette tempoet må mer omfattende saker vente til etter neste valg.
Venstres arbeidslivspolitiker Sveinung Rotevatn er skuffet over at de har så lite å gjøre i Arbeids- og sosialkomiteen på Stortinget.

- Null saker
- Akkurat nå har vi null saker i komiteen. Av og til er det nødvendig å bruke tid, men nå etterlyser jeg handling, sier Rotevatn engasjert til Nettavisen.

Han ser ingen grunn til at alt arbeidet knyttet til arbeidslivets gjøren og laden skal være så tidkrevende:

- Det er ikke nødvendig å utrede eller å sette ned et utvalg for den minste ting. I noen tilfeller er det bare å åpne skuffen med konklusjonene til «Bondevik II», for to perioder siden, å ta tak i mye av det som ligger klart – og som ble skrotet av de rødgrønne, sier den ferske stortingspolitikeren. (...)

Svaret fra departementet
Nettavisen har spurt arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) og spurt om hvorfor de ikke har mer å gjøre.

Det er statssekretær Kristian Dahlberg Hauge i Arbeids- og sosialdepartementet som svarer:

«Vi kan forsikre Rotevatn og andre politikere på Stortinget fra opposisjonen om at regjeringen vil gjennomføre det vi har sagt i regjeringsplattformen. Vi har sagt at Regjeringen vil foreta oppmykninger i arbeidslivets regler slik at man oppnår et mer fleksibelt arbeidsliv. Men dette skal vi gjøre på en ryddig måte, ved å ta både partene i arbeidslivet og samarbeidspartiene på Stortinget med på diskusjonen. Dette er omfattende endringer og vi må bruke tid på å sikre at det blir gjennomført på en god måte.» (...)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

- Politikerne lever i avmaktens tidsalder. (- Demokratiet i USA selges til høystbydende.) (- Suksessen til Bernie Sanders kan endre USAs valgfinansiering.) (- Clooney helt enig med Sanders-supporterne som protesterte mot Clinton-fundraiseren hans. - Ja, det er obskønt. OBSKØNT: Filmstjerne George Clooney hjelper Hillary Clinton med å samle inn penger fra noen av USAs aller rikeste.)

Politikerne lever i avmaktens tidsalder.
Aslak Bonde
morgenbladet.no 12.12.2014
POLITISK ANALYSE Spør man en politiker om han eller hun har makt, svarer de aller fleste ja. Hadde de vært ærlige overfor seg selv og velgerne, ville de antagelig sagt at de kan forandre langt mindre enn det de ikke kan endre. En samtidsdiagnose på politikken og samfunnsstyringen er at makten alltid er et annet sted. Gro Harlem Brundtlands læresetning om at «alt henger sammen med alt» er blitt videreutviklet til en ubevisst oppfatning om at det ikke er så mye vi kan gjøre noe med. (…)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Suksessen til Bernie Sanders kan endre USAs valgfinansiering. Senator Bernie Sanders evne til å samle inn millionbeløp fra små givere, kan føre til at rike enkeltpersoner og selskaper får mindre innflytelse i amerikansk politikk. (…) Med gaver på gjennomsnitt 27 dollar pr. giver holdt han følge med Hillary Clinton som fikk penger fra rike enkeltpersoner og selskaper, forteller lobbyist Craig Holman i stiftelsen Public Citizen i Washington til Aftenposten. (aftenposten.no 7.8.2016).)

(Anm: Clooney helt enig med Sanders-supporterne som protesterte mot Clinton-fundraiseren hans. - Ja, det er obskønt. OBSKØNT: Filmstjerne George Clooney hjelper Hillary Clinton med å samle inn penger fra noen av USAs aller rikeste. Men synes selv det er obskønt at det er så mye penger i amerikansk politikk. (dagbladet.no 17.4.2016).)

(Anm: Har tjent 1,9 milliarder siden de forlot Det hvite hus. Bill og Hillary Clinton har tjent milliarder etter perioden som presidentpar. (hegnar.no 18.10.2015).)

(Anm- Demokratiet i USA selges til høystbydende. Skammelig, mener økonomiprofessoren som jobbet for Bill Clinton-regjeringen. (...) Gjennom Super PACs kan presidentkandidatene omgå regelverket som begrenser hvor store pengesummer som kan brukes på en kampanje. Kandidatene er nemlig ikke offisielt tilknyttet disse Super PAC-ene, som i stedet organiseres av «uavhengige» innsamligsfond. (nettavisen.no 4.8.2015.2015).)

(Anm: Eksperter: Norge bruker bistandspenger til å innynde seg hos Clinton. OSLO/NEW YORK (Aftenposten): Norge har siden 2007 inngått avtaler som gir 640 millioner kroner til prosjekter som Clinton-stiftelsen driver. Norske og amerikanske eksperter mener dette viser at Norge kjøper seg direktekontakt med en mulig fremtidig president. (aftenposten.no 27.5.2016).)

(Anm: Vurderte brudd med Clinton-stiftelsen. Interne UD-notater avslører. Helt siden 2007 har Norge vært en stor bidragsyter til Clinton-stiftelsen - det humanitære familiefondet til Bill, Hillary og Chelsea Clinton. Over en halv milliard kroner er sendt fra Norge til den kontroversielle stiftelsen, som både Bernie Sanders og Donald Trump har angrepet i valgkampen. (dagbladet.no 16.9.2016).)

- Høyre-rådgiver kalte Jagland for «klovn». Nå beklager han

Høyre-rådgiver kalte Jagland for «klovn». Nå beklager han
dagbladet.no 3.3.2015
- Den var ubetenksom og ubehøvlet.
(Dagbladet): Arbeiderparti-representant Thorbjørn Jagland ble i dag vraket som leder av Nobel-komiteen, og ertstattet av Kaci Kullman Five, som representerer Høyre.

Høyre og Frp nekter å stå bak lederskifte i komiteen, men det er tydelig at noen var glade over lederskiftet.

Politisk rådgiver for kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, Magnus Thue, skrev følgende på Twitter i ettermiddag, ifølge VG.

«Klovnen ut av komiteen. Gudskjelov.» (…)

(Anm: Aftenposten redaksjon - La Jagland få fortsette - Det vil være svært pinlig om Høyre vraker Jagland for å blidgjøre kineserne (aftenposten.no 12.5.2014).)

(Anm: Jaglands storesøster tar mobbe-oppgjør etter Nobel-vraking –Det har vært en personlig mobbing som har vært helt hårreisende (vg.no 3.3.2015).)

(Anm: Nobelkomiteen tærer på sin ære Nobelkomiteen har, ved å kaste Thorbjørn Jagland som leder, brutt med en sedvane og satt en presedens som blir plagsom i lang, lang tid: Press nytter.(dagbladet.no 3.3.2015).)

(Anm: Sosiale selvmål. Veien er kort fra en frekk tweet til en førsteside. (…) – I India finnes det ikke kommunikasjonsrådgivere, og det er mye morsommere for alle. Der er det Per Sandberg hver dag! (dn.no 27.3.2015).)

- Stanghelle svarer Jacobsen: – Sunt med totalt ulik forståelse i mediene

Stanghelle svarer Jacobsen:  – Sunt med totalt ulik forståelse i mediene
journalisten.no 4.3.2015
Thorbjørn Jagland er en av få politikere som har klart å splitte det norske kommentatorkorpset, konkluderer Harald Stanghelle etter kritikken fra VG.

Redaktør Harald Stanghelle påpeker at Aftenposten ikke er alene om å være kritisk til vrakingen av Thorbjørn Jagland som leder av Den norske Nobelkomite. Han tar kritikken fra VG-kommentator Frithjof Jacobsen med godt humør.

– Vi i Aftenposten bør egentlig føle oss beæret over å bli tildelt en så sentral rolle av en en så sentral kommentator i Norges nest største avis. Det virker som det er like viktig hva Aftenposten har skrevet, som de prinsippene som vi har skrevet om når det gjelder Nobelkomiteen. Det er en ting som er helt sikkert, og det er at Jagland har lykkes i noe relativt få politikere lykkes med, nemlig å splitte det norske kommentatorkorpset. (…)

(Anm: Thorbjørn Jagland svarer VGs Frithjof Jacobsen: «Overgår hva jeg trodde var mulig når det gjelder utskjelling av et menneske» (vg.no 4.3.2015).)

- Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister

Tre av fire vet ikke hvem som er kunnskapsminister
dn.no 26.1.2015
Bare én av fire spurte vet hvem som er kunnskapsminister i Norge, viser en undersøkelse som Sentio har utført for Norsk studentorganisasjon (NSO) og nettavisen Khrono.

26 prosent av de spurte svarte som korrekt er, at Torbjørn Røe Isaksen (H) er kunnskapsminister. Det store flertallet er kunnskapsløse om hvem som sitter i denne statsrådsstillingen, viser undersøkelsen som er gjengitt i Khrono.

– Altfor få vet hvem som er kunnskapsminister: Vi skulle ønske han var mer profilert, for det hadde betydd at kunnskapsfeltet også var viktigere, sier NSO-leder Anders Kvernmo Langset.

Forskerforbundets leder Petter Aaslestad mener på sin side at det lave tallet på riktige svar handler vel så mye om lav politisk kunnskap blant folk.

Statsråden selv synes ikke han fremstår som anonym. (…)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Nei til salg av Norge

Nei til salg av Norge
Leder
dagbladet.no 21.1.2015
Ingebrigt St een Jensen, høylytt aktør både på fotballtribunen og i samfunnsdebatten, vil ha en folkelig mobilisering mot salg av statlige selskaper og eiendommer. Bakgrunnen er at regjeringen har begynt utsalg og nedsalg av flere foretak og aksjeposter, og at det er konkrete planer om langt mer. På lista står bl.a. Statskog, Flytoget, eiendomsselskapet Entra, samferdselsforetaket Mesta, SAS og flere. Statens interesser i havbruksselskapet Cermaq er allerede avtalt solgt til japanske interesser. Et kinesisk selskap har signalisert at det kan tenke seg å kjøpe flytoget. Steen Jensen vil hente fram et gammelt slagordet fra EU-kampen: Nei til salg av Norge. Han tror det er bred og tverrpolitisk motstand mot regjeringens planer. (…)

(Anm: - Dere har ikke fått folkets ja til å selge nasjonen bit for bit (nettavisen.no 20.1.2015).)

(Anm: Kamp om arvesølvet - Regjeringen synes det er for mye statlig eierskap. Nå handler det om Statskog, som mange mener er arvesølvet. (aktuell.no 20.1.2015).)

- Ingebrigt Steen Jensen er en stor, tom tønne
dagbladet.no 21.1.2015
Stabæk-generalens spontanaksjon «Nei til salg av Norge» har vind i seilene. Historiker Jon Hustad er ikke imponert.

MOTANGREP: ingebrigt Steen Jensen har satt i gang en liten folkebevegelse etter et opprop på Facebook der han protesterer mot «salg av Norge». Historiker Jon Hustad rykker ut med støtte til regjeringen, som ønsker å selge unna en rekke statlige bedrifter.

Ingebrigt Steen-Jensen opplever stort engasjement rundt en spontanbevegelse som er mot salg av statlige eiendeler. Mandag skrev han innlegget «Nei til salg av Norge», som siden er omtalt i en rekke medier.

5. februar skal Stortinget behandle regjeringens eierskapsmelding om helt eller delvis salg av en rekke statlige bedrifter.

Flytoget, Ambita (tidl Norsk eiendomsinformasjon), Baneservice, oppdrettselskapet Cermaq (solgt til japanske eiere), eiendomsselskapet Entra Holding, Mesta (tidl. Statens Vegvesen), SAS og Veterinærmedisinsk Oppdragssenter (Veso) er foreslått solgt.

Regjeringen ønsker dessuten å redusere eierskapet ned mot 34 prosent i de børsnoterte selskapene Telenor og Kongsberg Gruppen.

Steen Jensen protesterte mot det han kaller et «salg av Norge» med en facebook-melding. Så begynte snøballen å rulle. (…)

Nedsalg i Statskog settes på vent
aftenposten.no 21.1.2015

Regjeringen åpnet for statlig nedsalg i Statskog, men det vil neppe skje med det første.

Salget som regjeringen har bedt Statskog utrede, dreier seg om 2,3 millioner dekar eller 2,6 prosent av Norges produktive skogareal.

- Det er uaktuelt å selge noen av Statskogs eiendommer før utredningen som selskapet selv jobber med, blir lagt fram 1. mars, sier Høyres næringspolitiske talsperson Gunnar Gundersen til NTB. Han mener å kunne berolige Norges Jeger- og Fiskerforbund som på sine nettsider skriver at «regjeringen er i gang med å selge en million mål myr, skog og fjell til private interesser».

- Dette er tatt ut av løse lufta. Det er en forutsetning for utredningen at jakt- og fiskeinteressene ikke skal bli berørt, mener Gundersen. (...)

Leder DN: Dyre trær
dn.no 26.10.2010
Så ble det Statskog som - ikke helt uventet - fikk tilslaget på Orklas skogeiendommer. Statens selskap vant frem i konkurransen med forsikringsselskapet KLP, lokalpatrioter og svenske skogselskaper. Kanskje ikke så rart i og med at Statskog var villig til å betale drøye 1,7 milliarder kroner for Orklas 1,1 millioner dekar. Det kan Orklas storaksjonær Stein Erik Hagen være godt fornøyd med. Kjøpesummen er utvilsomt frisk.

Orkla har knapt tjent penger på driften av skogene de siste årene. Driftsresultat før avskrivninger har vært rundt 14 millioner kroner i året de siste fem årene. Det er et stusslig bidrag når en skal forrente en investering på 1,7 milliarder kroner. (...)

- Jegere vil stoppe salg av statens skoger. (- Norges jeger- og fiskerforbund mener det pågående salget av statlige skogeiendommer er langt mer omfattende enn forutsatt og ber Stortinget si stopp.)

Jegere vil stoppe salg av statens skoger
nrk.no 31.1.2017
Norges jeger- og fiskerforbund mener det pågående salget av statlige skogeiendommer er langt mer omfattende enn forutsatt og ber Stortinget si stopp.

–Vi er halvveis i arronderingssalget i Statskog. I utgangspunktet skulle det bare være snakk om salg av småteiger, men det viser seg at det er et reelt nedsalg av myr, hei og vann som pågår. Dette er selve det norske arvesølvet det er snakk om, sier kommunikasjonssjef Espen Farstad i Jeger- og fiskerforbundet til NTB.

Han mener allmennhetens tilgang til jakt, fiske og friluftsliv settes på spill.

– Grunneier har en suveren rett til å avgjøre hvem som kan jakte og fiske på eiendommen. Unntaket er statens grunn, der alle har tilgang. Når offentlige eiendommer selges til private har vi ikke lenger denne garantien. Solgt er solgt, sier Farstad.

Les også: Reagerer på salg av 150.000 dekar (…)

- Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (- Politikere brøt regelverk: Hemmeligholdt aksjer verdt 10 millioner for velgerne og Stortinget.) (- Stortingspolitikerne regulerer selskaper de selv eier aksjer i:)

Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem
Ole Petter Pedersen nyhetsredaktør, Kommunal Rapport, Vegard Venli journalist, Kommunal Rapport
aftenposten.no 3.2.2015
Mens store deler av Europa vil bekjempe hvitvasking ved hjelp av åpenhet, har Norge et regelverk som beskytter lovbrytere og en regjering som synes å jobbe mot innsyn.

Statssekretær Jon Gunnar Pedersen (H) fremstiller det som at Regjeringen nærmest har gått i bresjen for mer åpenhet om eierskap i Norge. «Vi har åpnet det norske aksjonærregisteret. Det er åpent.», uttalte Pedersen på Dagsnytt 18 nylig.

Utsagnet kunne knapt vært fjernere fra virkeligheten.

Norske aksjeselskaper er sårbare for misbruk. De står i fare for å bli utnyttet av utenlandske spekulanter med uærlige hensikter, fordi myndighetene mangler oversikt over faktisk eierskap. Det går frem av rapporten «Anti-money laundering and counter-terrorist financing measures, Norway», offentliggjort 20. desember i fjor.

Rapportens avsender, The Financial Action Task Force (FATF), har over 30 medlemsland som samarbeider mot hvitvasking. Rapporten drøfter hva Norge kan gjøre for å forebygge misbruk av aksjeselskaper til å hvitvaske penger og finansiere terrorisme.

Skal vi tro rapporten, står det dårligere til her hjemme enn hva norske myndigheter vil ha det til. (…)

Motarbeider innsyn
Skattemyndighetene mangler systemer for å avdekke og sanksjonere de som bryter loven ved å la være å rapportere om eierskap, påpeker FATF. Når en representant for Regjeringen hevder at «det norske aksjonærregisteret» er åpent, høres det flott ut.

Virkeligheten er dessverre at norske myndigheter gjennom to år har motarbeidet alle krav om innsyn i det eneste aksjonærregisteret vi har. Et innsyn som nettopp kunne bidratt til å beskytte aksjeselskaper mot misbruk, og som kunne avslørt kriminelle og skattesnytere.

Skatteetatens aksjonærregister er det nærmeste man kommer en komplett oversikt over hvem som faktisk eier selskapene. Registeret er det eneste som med rette kan kalles «det norske aksjonærregisteret». (…)

Mer absurd kan det knapt bli.
Myndighetene mener altså at hvis et selskap ikke følger aksjelovens krav om å holde aksjonærboken oppdatert, vil det være brudd på taushetsplikten hvis departementet informerer offentligheten om de samme aksjonærene?

Nå nylig fikk vi demonstrert hva tolkningen innebærer i praksis. Vi blir nektet innsyn i aksjonærregisteroppgaven til NSB AS – et heleid statlig aksjeselskap. Også rapportering fra statens egne selskaper skal altså vernes mot innsyn, med ligningslovens taushetsplikt i hånd.

Likevel kan altså Regjeringens representant hevde at «vi har åpnet det norske aksjonærregisteret». (…)

(Anm: Statoil vil ikke lenger hemmeligholde eiere. Selskapet etterkommer anbefaling fra Oslo Børs. (dn.no 24.3.2015).)

(Anm: Statoil tviholder på milliardutbytte. Statoil-ledelsen sitter stille og ser på at gjelden øker og at selskapet taper milliarder. Kutt i utbytte til eierne kommer ikke på tale, ifølge analytiker. (aftenposten.no 19.5.2015).)

(Anm: Ny utbyttepolitikk. Statoil kutter kostnader og kvitter seg med ansatte i stor stil, mens de opprettholder utbytte i milliardklassen til aksjonærene. Nå har Høyres parlamentariske nestleder Nikolai Astrup og energipolitisk talskvinne Tina Bru fått nok. Bare noen uker etter at de stemte for å budsjettere med utbytteinntekter fra Statoil på 15,4 milliarder for neste år, oppfordrer de nå samme selskap til å kutte i utbyttet. (dagbladet.no 11.1.2016).)

(Anm: Politikere brøt regelverk: Hemmeligholdt aksjer verdt 10 millioner for velgerne og Stortinget. Dagbladet fant millionverdier politikerne har hemmeligholdt for velgerne i strid med regelverket. MILLIONVERDIER: Dagbladets gjennomgang av aksjonærregisteret avslører at stortingsrepresentant Svein Flåtten, som til daglig sitter i Finanskomiteen, har brutt regelverket og latt være å opplyse Stortinget og velgerne om eierskap av aksjer for 6,6 millioner kroner. Nå vil han rydde opp. (…) Hemmeligholdet av aksjepostene har vært i strid med Stortingets regelverk, som sier at de folkevalgte plikter å oppgi alle økonomisk interesser av en viss betydning i Stortingets eget register over verv og næringsinteresser. (dagbladet.no 24.9.2015).)

(Anm: Stortingspolitikerne regulerer selskaper de selv eier aksjer i: Tjener penger på våpenproduksjon, shipping og lakseoppdrett. Treffer selskapene sine på grillfest og i eksklusive møter. Stortingsrepresentant i næringskomiteen inviterte fiskeriselskap han eier aksjer i til eget møte for å diskutere hvordan Havbruksmeldingen skulle utformes. (dagbladet.no 28.9.2015).)

- Kunnskapsbasert eller kunnskapsløs politikk?

Kunnskapsbasert eller kunnskapsløs politikk?
civita.no (25.9.2013)
Minerva og Civita inviterer til frokostmøte på Café Christiania onsdag 2. oktober kl. 08.00-09.30

Politikere er mer opptatt av å vise til kunnskap og forskning enn noen gang, men virker ofte å plukke den forskningen som passer, når den passer. Skyldes det uærlighet, uvitenhet eller usikkerhet? «Alle» sier de ønsker kunnskapsbasert politikk, men har vi det, kan vi få det og hva er hindrene?

Tidligere arbeidsminister Hanne Bjurstrøm, statssekretær i MiljødepartementetKetil Raknes og styremedlem i tankesmien Progressiv Aksel Braanen Sterriinnleder. (…)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri tilgang til forskningsresultater? (forskningsdata) (mintankesmie.no).)

(Anm: The hidden side of clinical trials | Sile Lane | TEDxMadrid (youtube.com).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Nesten halvparten av alle studier som er gjennomført av store sponsorer i det siste tiåret er upublisert (Nearly half of all trials run by major sponsors in past decade are unpublished.) BMJ 2016;355:i5955 (Published 04 November 2016).)

(Anm: Who's not sharing their trial results? (trialstracker.ebmdatalab.net).)

(Anm: Transparency for patients: How much is too much? (pharmafile.com 11.10.2016).)

(Anm: Parlamentsmedlemmer hører at kliniske forsøk er byråkratiske, uklare, og forvirrende for forskere og pasienter. (…) "Det har vært en rekke kjente tilfeller hvor godkjente legemidler er basert på ufullstendig informasjon — og hvor den informasjonen som senere er stilt til rådighet har vist at legemidlet er ineffektivt eller faktisk skadelig.  (Clinical trials are bureaucratic, opaque, and offputting to researchers and patients, MPs hear.) BMJ 2013;346:f1711 (14 March 2013).)

(Anm: Utsatt offentliggjøring av vaksineforsøk (Delayed publication of vaccine trials) Editorial (Lederartikkel) BMJ 2014;348:g3259 (16 May 2014).)

- Mer makt til PR-folkene

Mer makt til PR-folkene
aftenposten.no 30.4.2013
Statsminister Jens Stoltenberg har 138 PR- og kommunikasjonsrådgivere til å hjelpe Regjeringen. I tillegg leies det inn private PR-rågivere.

PR- og kommunikasjonsfolk har fått langt mer makt. Og de innrømmer at de ikke sier alt.

Hva gjør et selskap som havner i hardt vær?

- Vi gikk inn med panservern og skalket alle luker.

Det forteller en kommunikasjonssjef i rapporten «Kommunikasjonsrådgivere – en yrkesgruppe med innflytelse i samfunns- og arbeidsliv?» laget av Institutt for samfunnsforskning og Proba samfunnsanalyse.

Her forteller flere anonyme kommunikasjons- og PR-rådgivere om sitt arbeid.

- Om du alltid skal si alt og hele sannheten er du på dypt vann. En kommunikasjonsrådgiver som insisterer på å si alt hadde jeg sparket på dagen, sier erfaren PR-rådgiver.

Har mer innflytelse
Undersøkelsen er betalt av Norsk Kommunikasjonsforening, som har brukt en million kroner på å kartlegge sine egne medlemmers arbeid og innflytelse. Her pekes på en rekke argumenter for at PR-folkene – eller kommunikasjonsrådgiverne – har fått langt mer makt de siste årene:

I departementene er antallet doblet på ti år til 138 PR- og kommunikasjonsrådgivere.

  • Antallet medlemmer i Norsk Kommunikasjonsforening har økt fra 2366 til 4117.
  • PR- og kommunikasjonsbyråene hadde 474 millioner kroner i inntekter i 2011.
  • 6 av 10 kommunikasjonsrådgivere rapporterer direkte til den øverste ledelsen.
  • 88 prosent av kommunikasjonsdirektørene og 69 prosent av kommunikasjonssjefene sitter i toppledergruppen i selskapet eller den offentlige etaten de jobber i. (...)

- Offentlig korrupsjon rammer oss alle

Offentlig korrupsjon rammer oss alle
Leder
aftenposten.no 4.1.2013
Til syvende og sist er det også et spørsmål om moral og forståelse av at tyveri er tyveri.

DET ER NÅ GÅTT nesten åtte år siden sluttrapporten fra antikorrupsjons- og hvitvaskingsprosjektet ble fremlagt. Eva Joly, den kjente norsk-franske korrupsjonsjeger, brukte tre år i gamlelandet til å avdekke det mange hevdet så å si ikke kunne skje i et gjennomregulert og velfungerende samfunn med gode lover og en lojal og etisk forvaltning: omfattende korrupsjon. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Korrupte kommunale innkjøpsprosesser, for tette bånd mellom politi og kommuneledelse, eller favorisering av venner og familie

Dårlig kulturell selvtillit
morgenbladet.no 4.1.2013
Korrupsjon finnes i Norge, men hvem sin kultur er det?

(...) I Tajik svar til Hustad dagen etter gjorde hun det klart at hun snakket om kultur ut fra hva som er kulturministerens mandat, ikke som Hustad ut fra den sosialantropologiske forståelsen av hva norsk kultur er. Vi kan likevel se nærmere på et par av Hustads momenter.

Han skriver at et særtrekk ved norsk kultur er at korrupsjon er lite utbredt. Beleggene for denne påstanden, er at «folk flest veit at slik er det av di dei andre er som dei sjølve», og at han – Hustad – ikke ville betalt penger under bordet til broren sin om han en dag skulle bli minister.

I NRKs nyhetssendinger dagen etter, var norsk korrupsjon under lupen. 24 personer er dømt for kommunal korrupsjon de siste 10 år, og leder i Norsk kommunerevisorforbund Ole Kristian Rogndokken uttalte ifølge nrk.no at korrupsjon «trolig var mer utbredt enn antall dommer gir et inntrykk av». Guro Slettemark, generalsekretær i Transparency International, sa at det er vanlig å tro at korrupsjon var noe som fantes «andre steder» – ikke her hjemme. Men, sa hun, korrupsjon i Norge tar ikke form av pengekonvolutter under bordet, men av for eksempel korrupte kommunale innkjøpsprosesser, for tette bånd mellom politi og kommuneledelse, eller favorisering av venner og familie.

Et ferskt eksempel er Oslo kommunes konkursrammede datterselskap Oslo Vei AS, som for tiden granskes av revisjonsbedriften PricewaterhouseCoopers. Både ansatte i Oslo Vei og kultur- og næringsbyråd Hallstein Bjercke (V) har ifølge Dagbladet antydet at økonomisk uryddighet og skittent spill kan ha medvirket til konkursen. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Savner et korrupsjonsorgan

Savner et korrupsjonsorgan
kommunal-rapport.no 4.1.2013
- Norge mangler et offentlig organ som virksomheter kan rapportere om mulig korrupsjon til, mener korrupsjonsjeger Helge Kvamme i selskapet PwC.

– Vi mangler et system der man kan melde inn slike saker og få dem vurdert før de er tilrettelagt for politianmeldelse. Det viktigste er at slike saker kommer opp og fram, samt å få på plass gode forebyggende og avdekkende systemer, og ikke nødvendigvis å få noen straffet, sier Kvamme til Kommunal-Rapport.no. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Korrupsjon handler om ledelse og åpenhet

Korrupsjon handler om ledelse og åpenhet
kommunal-rapport.no 4.1.2013
Ansvaret for å få bukt med korrupsjon i norske kommuner starter hos rådmannen, ordføreren og særlig styrelederen.

Det er ikke ført noen bevis for at nordmenn er utstyrt med gener som gjør oss mer etiske enn andre

Noen ganger dukker saker opp helt ut av intet. Slik er det med debatten om korrupsjon i Kommune-Norge, som NRK har hatt en massiv dekning av de siste dagene. Sakene har vært kjemisk frie for nyheter, men det voldsomme omfanget har i det minste ført til at ordføreren i Vefsn endelig har skjønt at det er lurt å politianmelde en ansatt som er mistenkt for økonomisk utroskap. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Flere PR-folk, færre journalister

Flere PR-folk, færre journalister
adressa.no 27.12.2012
Mens antallet journalister vil synke i 2013, regner PR-bransjen med å vokse.

Jeg tror bransjen vil fortsette å øke i årene som kommer for å møte behovene og forventningene i samfunnet og internt i virksomhetene, sier daglig leder Therese Manus Hønningstad i Norsk kommunikasjonsforening til Finansavisen.

LES OGSÅ: Vi løfter våre øyne mot Marienlyst

Norsk Journalistlag regner derimot med å få færre medlemmer i tiden framover.

– Vi vet at 150-160 stillinger forsvinner i Schibsted alene. Og vi vet at det kommer nedbemanninger i Amedia og Polaris, sier organisasjonens generalsekretær Jahn-Arne Olsen til bransjenettstedet Journalisten.no. (…)

- Også redaktørene er bekymret

Også redaktørene er bekymret
journalisten.no 18.4.2013
Mange av dem deler journalistenes frykt for store negative konsekvenser av nedbemanning, viser undersøkelse.

Hele sju av ti journalister frykter i stor grad at det blir dårligere kvalitet når mediehusene kutter i stabene sine. Nesten halvparten av redaktørene er like bekymret, mens publikum tar lettere på det.

I sum er nesten alle journalister og redaktører mer eller mindre bekymret over negative utslag av nedbemanning. Dette er ett av funnene i Medieundersøkelsen 2013. (...)

- Navarsetes rådgiver fra politikk til PR, tilbake til politikk - og så til PR

Navarsetes rådgiver fra politikk til PR, tilbake til politikk - og så til PR
aftenposten.no 6.12.2013
Erlend Fuglum (i bakgrunnen) har siden 2010 vært koffertbærer og rådgiver for Sp-leder Liv Signe Navarsete.

Liv Signe Navarsetes nærmeste rådgiver går til First House - igjen og igjen.

Tidligere statssekretær Erlend Fuglum (35) er igjen klar for jobb i First House og kommunikasjonsbransjen.

Der har den tidligere Senterungdomslederen vært også tidligere, etter først å ha vært vara på Stortinget og medlem i Senterpartiets sentralstyre.

Den gang fikk Fuglum kritikk fra flere politikere for å blande rollene, siden Fuglum kunne risikere å møte på Stortinget samtidig som han skulle jobbe for kommersielle kunder.

- Misforståelse
- Kommer du til å dra fordel av dine kontakter fra arbeidet i Stoltenberg-regjeringen når du nå går tilbake til First House?

- Det der er en av de store misforståelsene om kommunikasjonsbransjen. Det handler ikke om kontakter og nettverk, skriver Fuglum i en SMS til Aftenposten.

- Derimot vil jeg ha stor nytte av at jeg har enda dypere erfaring med politiske prosesser og ikke minst med kommunikasjon på absolutt toppnivå, der vinden blåser som hardest, skriver han videre. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

- Er infofolkene nok et forvaltningsnivå? (- Tar over demokratiet?)

Evig eies kun et dårlig rykte
Vidar Kvalshaug - Journalist
aftenposten.no 10.11.2012
PR-bransjen. Mens barskingene i byråene kjefter om prisutdelinger, ansettes det store mengder informasjonsfolk i det offentlige og organisasjonene. Skal vi være engstelige for demokratiet?

Jeg kjenner flere kommunikasjonsrådgivere. Enkelte av dem har klart å skaffe seg ektefelle og utviser ømhet overfor barn og dyr, men skal en tro støyen i PR-bransjen, er det en daglig hanekamp om oppmerksomhet og nedsabling med slipt kniv før forbrødring over et bord med levende mat til lunsj.

Endelig får også mediene bruk for PR-rådgiverne. De skaper mange fantomsmertekonflikter som er verd å skrive om og smile av.

Tar over demokratiet?
Mens journalister før var livredde for at en dreven PR-strateg skulle lure inn sin kundes budskap i avisen eller TV-stasjonen, er skuldrene senket. Grensene mellom kommunikasjonsfolk og journalister er trukket, brudd blir påpekt og omtalt og de to yrkesgruppene lever greit nok med hverandre, selv om skepsisen er gjensidig – og sunn.

Bekymringen nå er om kommunikasjonsmenneskene tar over demokratiet, om de blir en mur mellom de folkevalgte og folket og hva kombinasjonen av flere kommunikatører/færre journalister vil si for åpenheten i samfunnet og retten til innsyn. Er infofolkene nok et forvaltningsnivå? Eller er de en nødvendig hjelpende hånd på vegne av både innsynsrett og informasjonen som skal ut til folket? (…)

Omdømme-syken
Omdømmeekspertene er klare til å erklære det minste avvik fra en påstått normal som en katastrofe. At de fleste byråene ikke vil vise kundelistene sine, skaper stadig grunnlag for spekulasjoner. (...)

- Det kan tenkes at personer som må oppgi statsrådbilen sin snart, vil søke overgang til First House fra Second House, dvs. Regjeringen

Regulatoriske krav
Språket vårt - Per Egil Hegge
aftenposten.no 7.10.2013
Overskriften er ingen spøk, «regulatoriske krav» gir 35 000 treff ved et Google-søk. På landets mest offisielle nettsted, www.regjeringen. no, er det således nynorske «regulatoriske verkemiddel » i forbindelse med «krav til bygningskomponentar». Et nettsted i nabolaget, nemlig rådgivningsfirmaet First House, har en reklamekomponent som oppfyller alle krav. Det er særlig viktig i disse dager, for det kan tenkes at personer som må oppgi statsrådbilen sin snart, vil søke overgang til First House fra Second House, dvs. Regjeringen. Erna Solbergs pressesjef har allerede meldt overgang. Lokkematen, altså reklameteksten, ser slik ut: «Vi legger stor vekt på å tilby en høy grad av senioritet.» Det stopper ikke med senioriteten, et ord som gir 12 000 treff på Google, de fleste fra dansk og svensk. Så ordet har kanskje ikke slått helt igjennom i Norge. Men det er anført en eksamensoppgave fra NTNU i Trondheim: «Drøft senioritet som kilde til autoritet i afrikanske samfunn.» Kort sagt: Jo eldre, desto mektigere. Og senioritet som synonym for ansiennitet er nok forholdsvis vanlig.

Dessuten er det innlysende at et firma med høy grad av senioritet i kraft av tidligere statsråder, statssekretærer og sjefredaktører, kan ha paralleller til maktstrukturene i afrikanske stammesamfunn.

Det blir enda bedre, i alle fall blir stammespråket det: «Våre assosierte partnere forsterker vårt strategiske perspektiv og bidrar med spisskompetanse innen en rekke områder … Vår ekspertise omfatter også løpende kommunikasjon med investormarkedet og de regulatoriske krav og anbefalinger som gjelder for selskapene på Oslo Børs. Vi skreddersyr målgruppetilpassede kommunikasjonsplaner for transaksjoner og løpende investorkommunikasjon.» (…)

- For mange unge er politikk et slags abstrakt fenomen der folk krangler med hverandre om ubetydeligheter og til slutt styres landet i relativt samme retning uansett

Politikerne må ikke slippe unna!
Magnus Forsberg - Jurist
aftenposten.no 12.8.2013
Når det samlede politiske Norge lover å sette i verk tiltak for unge, og ikke noe skjer, så må de unge selv følge opp og sørge for at løftene holdes. (...)

Ingenting forandrer seg
For det første er det vanskelig å engasjere seg i en prosess der man ser utfallet som gitt uansett hva man selv gjør. For mange unge er politikk et slags abstrakt fenomen der folk krangler med hverandre om ubetydeligheter og til slutt styres landet i relativt samme retning uansett. Til en viss grad er dette en god ting. Vi har det godt i Norge. Den relativt store oppslutningen og enigheten om visse felles verdier, kombinert med en velstand som gjør at vi ikke alltid trenger å ta de vanskeligste valgene, bidrar nok til at vi har et såpass homogent politisk miljø.

Dessverre er det farlig å havne i et tankemønster der du ikke kan forandre din egen hverdag gjennom de etablerte prosessene. Det fører til en ond sirkel der saker som opptar de unge ikke får politisk oppmerksomhet og spalteplass fordi vi ikke er flinke nok til å stå på barrikadene for dem. Så ser flere at "våre" saker ikke vies oppmerksomhet uansett, og hvorfor skal man da gidde å delta? (...)

(Anm: The know-do gap (mintankesmie.no).)

- Norge ikke best i noe

Norge ikke best i noe
dn.no 24.12.2012
- Vi har effektiv og transparent offentlig forvaltning, men kvaliteten på intrastrukturen gir oss en tiendeplass, sier NHO-direktør Petter Brubakk.

- They try harder, altså, sier NHO-direktør Petter Brubakk om de andre landene som slår oss. (...)

Ikke på noen av de ni områdene landene sammelignes kommer Norge best ut. Nabolandene gjør det imidlertid skarpt. Finland får tre førsteplasser, Danmark to og Sverige én.

- Norden gjør det godt, og vi er det landet i Norden som gjør det dårligst, til tross for naturressursene og stor handlefrihet, sier Brubakk. (...)

- Økonomisk stabilitet, internasjonal tilpasning og offentlig byråkrafti er områder der Norge gjør det godt. Det er lett å drive internasjonal virksomhet fra Norge, sier han. (...)

- PR-bransjen kjøper opp politikarar

Flere og flere gjør en «Bjarne Håkon»
dagbladet.no 21.2.2011
Før gikk politikerne tilbake til sin gamle jobber. Nå får hver fjerde topp-politiker elitejobber i blant annet pr-bransjen og det private næringslivet når de slutter i politikken.

(Dagbladet):- Før gikk politikere flest tilbake til sin gamle jobb. Nå blir politisk makt solgt til høystbydende, sier sosiolog og nestleder i Rødt, Bjørnar Moxnes (29).

I en artikkel i kommende Samtiden tar han et oppgjør med politikereliten, som han mener «selger makt til høystbydende». Moxnes mener at dette kan føre til korrupsjon.

- Når politikere posisjonerer seg for senere karrierer, kan lojaliteten deres skifte allerede mens de sitter i sine tillitsverv. Politikken har blitt et springbrett for toppjobber i pr-bransjen og det private næringsliv, sier Moxnes.

- Skal du tvinge politikerne tilbake sin gamle jobb?

- Vi må få innført strammere karanteneregler, men det er umulig og uhensiktsmessig å innføre yrkesforbud, sier Moxnes. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

PR-bransjen kjøper opp politikarar
nrk.no 26.1.2010
Dei næraste politiske rådgjevarane til Erik Solheim, Dagfinn Høybråten og Trond Giske jobbar no for store PR-byrå, som skryt av at dei flyttar makt for kundane sine.

Dersom regelverket som president Barack Obama har innført i USA også var gjeldande i Noreg, ville slike jobbskifte vore ulovlege. (...)

Gullberg meiner stadige skifte mellom politikken og PR-byråa skapar habilitetskonfliktar som et etter kvart blir vanskelege å ha oversikt over. (...)

- Lot PR-Hanssen betale akevitten og konjakken

Borten Moes middag
Leder
aftenposten.no 29.12.2011
VG brukte i går en romjulshelside til å syte over at olje- og energiminister Ola Borten har latt seg bespise på regningen til Sp-ordfører Ingunn Oldervik Golmen i Aure kommune. Sammen med andre Nordmørskommuner arbeider hun intenst for å få realisert industriprosjektet "Ironman" på Tjeldbergodden. Det var også denne førjulsmiddagens hovedtema.

Stortingets visepresident, Marit Nybakk, ville ikke latt andre betale en slik middag, mens Per-Kristian Foss mener den hadde et "smørepreg".

Det er en overreaksjon. Vel skal statsråder være nøye med både formaliteter og realiteter, men det blir for smålig og trangt i dette samfunnet hvis man ikke kan spise en nokså vanlig førjulsmiddag i full åpenhet på et kjent Oslo-hotell uten å bli mistenkeliggjort for å la seg smøre. Vi har dessuten ingen tro på at en hyggelig middag er nok til å overbevise Ola Borten Moe om noe som helst han selv ikke kan stå for.

Men VG-historien inneholder et mye mer tankevekkende poeng. For det var eksstatsråd og nå First House-rådgiver Bjarne Håkon Hanssen som var den omtalte kveldens tilrettelegger. Kommunene Aure, Hemne og Hitra har så langt betalt Hanssen og hans First House-kolleger 580 000 kroner for rådgivningstjenester. "Vi merker jo at de har svært gode nettverk," er Hemne-ordfører Ståle Vaags attest for innsatsen.

Slik er det altså blitt: En Senterparti-ordfører må betale en eksstatsråd fra Arbeiderpartiet tusenvis av kroner for å få lov til å spise middag med en Senterparti-statsråd. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Lot PR-Hanssen betale akevitten og konjakken
dagbladet.no 28.12.2011
Oljeminister Ola Borten Moe utløser «smørekritikk» på Stortinget.

INVITERT: Olje- og energiminister Ola Borten Moe ankommer her et seminar på Ekebergrestauranten i Oslo i november, arrangert av det tyske olje- og gass-selskapet Wintershall sammen med German Council on Foreign Relations. På agendaen sto utfordringer knyttet til Norges rolle som sentral leverandør av olje og gass til Europa. (...)

Aure kommune har sammen med nabokommunene Hemne og Hitra engasjert PR-byrået First House med Jan Erik Larsen og Bjarne Håkon Hanssen i spissen for å bistå med kontakten opp mot det sentrale politiske systemet. (...)

- Viktig å lytte
Ola Borten Moe vil ikke snakke om selve prosjektet, men oppgir som årsak til at han lot seg spandere på at «det uansett er viktig for meg å høre synspunktene til lokale interesser og selskaper i viktige saker». (NTB).

- Hvorfor forhåndsevalueres ikke politiske forslag i Norge?

Prøve ut på forhånd
Jonas Hjort - assistant professor, Colombia University
aftenposten.no 12.12.2012
Politiske forslag. Hvorfor forhåndsevalueres ikke politiske forslag i Norge?

I Norge har vi liten tradisjon for pålitelig forhåndsevaluering av politiske tiltak. Danmark, Frankrike, USA og en rekke andre land tester i stadig større grad ut innvirkningen av nye regler og virkemidler før disse innføres på nasjonal skala. Da Leif Helland og Rune Sørensen nylig konfronterte Sigbjørn Johnsen med Norges noe bakstreverske posisjon på området avfeide Johnsen BI-professorene ved å vise til vårt system for etterhåndsevaluering - anslag som Riksrevisjonen og andre organer gjør etter at et tiltak er innført.

Prøves ut på forhånd
Det er to enkle men viktige grunner til at politiske tiltak bør prøves ut i mindre skala på forhånd. For det første er det ikke mulig å forutsi innvirkningen av et nytt virkemiddel uten å ha testet det ut og politiske tiltak har av og til negative bieffekter. For det andre er det - selv på etterhånd - ikke mulig å oppnå pålitelige mål på innvirkningen uten et sammenlignbart «kontrollområde» hvor tiltaket ikke ble innført.

Et historisk eksempel fra Sverige er illustrerende. I 1967 vurderte Sverige å tillate salg av «sterkøl» i vanlige matbutikker. Da myndighetene innså at de ikke var i stand til å forutse innvirkningen på alkoholkonsum og relaterte samfunnsproblemer begynte de i det små: Sterkølsalg ble tillatt i to län (fylker). Men eksperimentet ble stoppet i 1968. Alkoholkonsumet hadde da steget kraftig i Göteborgs-och Bohuslän og Värmland sammenlignet med andre län, noe som gjorde at effekten kunne tilskrives bredere ølsalg i de to länene. Oppgangen i alkoholkonsum var ikke informativ i seg selv fordi svenskene, som oss nordmenn, rett og slett er mer øltørste noen måneder av året enn andre. I Norge hadde en forandring av reglene for alkoholsalg med all sannsynlighet blitt gjennomført over hele landet samtidig.

Fordi rene før-ettersammenligninger ikke egner seg til å måle effekten av et nytt tiltak er såkalte randomiserte eksperimenter, der virkemidlet som vurderes innført først prøves ut i tilfeldig utvalgte landsdeler, blitt den metodologiske standarden i de sosiale vitenskapene de siste tiårene. Internasjonale organisasjoner, bistandsorganisasjoner, private selskaper, og lokale og nasjonale myndigheter i andre land har fullt etter. (...)

- Lobbyismens makt

Ny rapport: Stor misnøye med lokalpolitikere
aftenposten.no 16.2.2011
Folk flest mener de hverken har innflytelse på lokalpolitikken eller at de kan stole på lokalpolitikerne. Men tjenestene kommunen leverer, er de godt fornøyd med.

Hele 22600 innbyggere i 82 kommuner er intervjuet i en stor lokaldemokratiundersøkelse gjennomført av Universitetet i Oslo, på oppdrag fra KS og Kommunaldepartementet.

Her er noen av funnene:

  • Særinteresser – lobbyister og godt organiserte interesser – vinner frem, på bekostning av den tause majoritet.
  • Hvilke partier som styrer i kommunene har ingen betydning for lokalpolitikken.
  • Innbyggerne stoler ikke på løfter gikk av lokale politikere.
  • Folk flest føler ikke at det nytter å engasjere seg i lokalpolitikk – få muligheter til påvirke beslutninger som angår en selv. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

USAs høyesterett fjerner tak på politiske donasjoner
vg.no 21.1.2010
USAs høyesterett fjernet torsdag taket på hvor store pengesummer selskaper kan gi til politikere. President Barack Obama er svært misfornøyd med avgjørelsen. (...)

Ifølge Obama er det mektige bransjer som oljeindustrien, bankvesenet og forsikringsselskapene som vil tjene på avgjørelsen. (...)

Lobbyists Get Potent Weapon in Campaign Finance Ruling (Avgjørelse om finansiering av kampanjer gir lobbyister kraftig våpen)
nytimes.com 21.1.2010
WASHINGTON — USAs høyesterett har gitt lobbyister et nytt våpen. Dersom du stemmer feil, kan en lobbyist nå fortelle enhver valgt embedsmann at mitt fima, fagforening eller interessegruppe vil bruke en ubegrenset sum penger eksplisitt på reklamer mot gjenvalg av deg. (— The Supreme Court has handed a new weapon to lobbyists. If you vote wrong, a lobbyist can now tell any elected official that my company, labor union or interest group will spend unlimited sums explicitly advertising against your re-election.)

“Vi har fått en million dollar som vi kan bruke på reklame for eller mot deg — uansett hva du ønsker,” kan en lobbyist si til lovgiver, uttalte Lawrence M. Noble, advokat hos Skadden Arps in Washington og tidligere juridisk sjef i Federal Election Commission. (...) (“We have got a million we can spend advertising for you or against you — whichever one you want,’ ” a lobbyist can tell lawmakers, said Lawrence M. Noble, a lawyer at Skadden Arps in Washington and former general counsel of the Federal Election Commission.)

- Lobbyvirksomhet blir skjøvet over til mindre forsvarlige og gjennomsiktige former enn i dag?

Vil ikke si hvem han møter
aftenposten.no 9.7.2008
Statsminister Jens Stoltenberg og Regjeringen vil ikke opplyse om hvilke lobbyister eller organisasjoner de har møte med. (...)

I 1996 foreslo Kristin Halvorsen at alle lobbyister måtte opplyse hvem som var deres oppdragsgivere når de forsøkte å påvirke myndighetene. Halvorsen mente åpenhet om hvem som kommer med innspill og påtrykk før viktige beslutninger fattes, var viktig for å ha tillit til det politiske system.

Nå sier SV-statsråd Heidi Grande Røys - på vegne av Regjeringen - kontant nei til Venstres forslag om en lobbyjournal. I et brev til Stortingets kommunalkomité skriver Røys at en registreringsordning vil ha uheldige konsekvenser. (...)

- Den vil trolig byråkratisere arbeidsformene i departementene vesentlig, og vil kunne føre til at lobbyvirksomhet blir skjøvet over til mindre forsvarlige og gjennomsiktige former enn i dag. (...)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Follow the money

Norge - et kastesamfunn
Kjell Ola Dahl Forfatter
dagbladet.no 11.9.2006
Den eneste som virkelig blir sett i Norge, er milliardæren som synes livet er for kort til å drikke billig sjampanje til frokost.

NORGE ER ET lite land. Befolkningen teller færre individer enn i en gjennomsnittlig storby andre steder i verden. Landets befolkning kan deles i tre lag: Et lite mindretall egentlig fattige mennesker, et digert flertall rike mennesker og en bitteliten gruppe enormt rike mennesker. (...)

SLIK HANNKATTENE dukker hverandre ved å pisse høyere opp etter lyktestolpene, kappes brahminerne i Norge om å eie det dyreste kjøkkenet, hytta med flest bad eller den feteste SUV'en. Penger er blitt målestokken i offentlighetens bedømming. Kultur eller suksess dokumenteres i antall solgte billetter, solgte bøker, solgte CDer eller personlig inntjening. En av Stortingets fremste tillitsvalgte poserer i eget kjøkken på forsiden av et ukemagasin når han skal selge huset og tjene masse penger. Men det har ikke alltid vært slik. Hvordan ble den norske kulturen så dekadent at den lar seg presse inn bak et økonomisk rammeverk samtidig som et ekstremt mindretall av oppkomlinger og/eller milliardærer som Vollvik, Stordalen og Stray Spetalen er blitt idealer og rollemodeller?

I litteraturen blir fortellingene om tingenes tilstand gjerne sett gjennom arbeideren, bonden eller den intellektuelle. I en situasjon der markedsøkonomien er i ferd med å ta grep om kulturen har svaret egentlig gitt seg selv. Veien mot innsikt ble pekt ut av Deep Throat allerede under Watergate: Follow the money. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Ikke imponert over politikernes innsats for å hindre korrupsjon

Korrupsjonsjegere tror det vil komme mer
aftenposten.no
(...) Jeg er ikke overrasket over at ingeniører i byggebransjen er involvert i flere avsløringer, sier John Chr. Grøttum til Teknisk Ukeblad. (...)

Han er ikke imponert over politikernes innsats for å hindre korrupsjon.

- Det prates og det prates, men resultatene har uteblitt. Jeg håper at vi nå er på vei til å rydde opp, men det er forunderlig at det har tatt så lang tid, sier han.

Hva er en bestikkelse? Grøttum mener at det i mange offentlige miljøer er helt akseptert at det trikses og lures litt.

- "Alle kjenner alle." En tjeneste er annen verd. Etter hvert blir grensegangen vanskelig. Alt begynner gjerne idet små, så legger det på seg. Helt til det sprekker, sier Grøttum. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Jeg er statsminister, og en statsminister forvalter makt

- Jeg er statsminister, og en statsminister forvalter makt
dn.no 9.7.2012
Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) under den halvårlige pressekonferansen på Regjeringens representasjonsbolig i Oslo tirsdag morgen.

Statsminister Jens Stoltenberg (Ap) kjenner igjen maktspillet i TV-serien «Borgen», men mener at velgerne i det virkelige liv gjennomskuer politikere som søker makt for maktens skyld alene.

– Jeg kjenner meg igjen i noen stemninger og noen episoder i «Borgen», sier statsministeren der han sitter i en kurvstol i den velfriserte hagen som omkranser regjeringens representasjonsbolig rett bak Slottet.

Stoltenberg har en hang til drama. På TV, i serieformat. Mannen har samtlige episoder av «Sopranos», «West Wing» og «Mad Men» på DVD, og har naturlig nok også fått med seg «Borgen» – den danske serien som tar utgangspunkt i statsministerens virkelighet.

– Det at du hele tiden er utsatt for kritikk, at du får oppmerksomhet fra alle kanter, at du må forholde deg til motstridende interesser – ikke bare innen en koalisjonsregjering – men alt sammen, der fanger «Borgen» noen stemninger jeg kjenner igjen, sier Stoltenberg til NTB. (...)

(Anm: Jakten på den tapte Ap-sjel (dagbladet.no 29.4.2014).)

(Anm: Drar i gang Ap-debatt - Statsviteren Aksel Braanen Sterri (27) har skrevet bok om hvordan Ap igjen skal kunne bli det han kaller folkets parti. Boken vil sikkert legge viktige premisser for utformingen av Aps politikk for neste stortingsperiode. (tk.no 30.4.2014).)

- Rikfolket styrer de statlige selskapene

Rikfolket styrer de statlige selskapene
tv2nyhetene.no 27.10.2012
Tjente i snitt over 4,5 millioner i fjor.

Styrene i de statlig eide selskapene er bemannet av Norges rikeste menn og kvinner. I gjennomsnitt hadde styremedlemmene en skattbar inntekt på 4,51 millioner kroner i 2011.

Ifølge en gjennomgang Klassekampen har foretatt, blir de ti største statseide norske selskapene styrt av næringslivstopper som sitter i gjennomsnittlig sju styrer hver. De har i stor grad eierskap og styring av selskaper som levevei.

Ifølge oversikten tjener styremedlemmene med bakgrunn fra Høyre fire ganger mer i snitt enn medlemmene med bakgrunn fra Arbeiderpartiet. Gjennomsnittlig formue blant styremedlemmene er 16 millioner kroner.

14 utenlandske styremedlemmer og de ansattes valgte representanter er ikke med i gjennomgangen. (©NTB)

- Boligpolitikken bidrar til skyhøye priser og mer sosial ulikhet (- Jens tør ikke røre boligprisene)

Her lover Stoltenberg å bli med UiN-studiner på hybelen
an.no 24.8.2013
Men det løftet holdt han ikke. UiN-studenter mener løftene sitter for løst hos Ap-generalen. (...)

Men - da seansen var over, nærmest løp statsminsterfølget fra Gråsona og ut i den ventende bilen, uten å snakke med en eneste student.

Her kan du se bildeserie og video fra statsminiterens besøk på UiN, Mediegården og Glasshuset (...)

Professor: Feilslått politikk at alle skal eie bolig
aftenposten.no 26.6.2013
Professor Arild Holt-Jensen tror vi får forsterket tendensene til et A- og B-lag i boligmarkedet.

Professor Arild Holt-Jensen mener boligpolitikken bidrar til skyhøye priser og mer sosial ulikhet. Det må bli mindre lønnsomt å investere i bolig og boligspekulantene må stoppes, mener han.

Professor Arild Holt-Jensen tar et kraftig oppgjør med dagens boligpolitikk, som han mener fører til skyhøye boligpriser og større sosial ulikhet.

Onsdag presenterte Holt-Jensen ved Universitetet i Bergen sin nye rapport «Bolig for alle?» på et frokostmøte i Oslo i regi av tankesmien og forlaget Res Publica.
Holt-Jensen kaller rapporten en motmelding til den nye boligmeldingen fra regjeringen.

- Stortingsmeldingen viderefører eierlinjen i boligpolitikken. Det er ønskelig at folk eier bolig, men det er en feilslått politikk at alle skal eie. Et marked blir ikke dekket på denne måten. Det gjelder særlig innvandrere og unge mennesker, sier han. (...)

De som trakk opp stigen
aftenposten.no 31.7.2012
Dagens boligmarked er den største systematiske overføringen av verdier fra fattig til rik siden systemet med husmenn og pliktarbeid. (...)

Etter hvert som jeg tenker på hvordan boligmarkedet fungerer er underdanigheten og ydmykheten imidlertid på vei til å gå over i sinne og frustrasjon. Frustrasjon over en prisutvikling og velstandsøkning som min generasjon i stor grad ikke får ta del i. Sinne over at landets leietagere betaler enorme summer til de som allerede har mest og gjennom rentefradraget faktisk er med på å subsidiere folks leilighet nummer to, tre og fire. Måten dagens boligmarked fungerer på er den største systematiske overføringen av verdier fra fattig til rik vi har sett siden systemet med husmenn og pliktarbeid ble opphevet. (...)

Mangler forutsetningene
Mange politikere er velmenende, men jeg får meg ikke til å tro at stortingsrepresentanter med en million i inntekt og en betydelig eiendomsportefølje er i stand til å skjønne alvoret. De har rett og slett ikke forutsetningene som trengs for å sette seg inn i situasjonen til en hel generasjon som i stor grad er henvist til et leiemarked der pengene går til de som allerede har mest. (...)

Det krever at vi fjerner rentefradraget fra og med bolig nummer to, at vi innfører en nasjonal eiendomsskatt og at vi bruker pengene på en storstilt offentlig utbygging. Det vil stride imot de økonomiske interessene til mange av velgerne og ikke minst medlemmene til Ap og Høyre, men alternativet er å svikte en generasjon. Det vil være gift for samfunnet. (...)

(Anm: Nye tall: Nordmenn har bolig nummer to for over 300 milliarder. Stadig flere nordmenn legger mer av pengene sine i boligmarkedet: Nå har vi til sammen over 300 milliarder kroner saltet ned i hus nummer to og tre. I Norge har to av tre familier (husholdninger) egen bolig. Det betyr rundt 1,5 millioner boliger. Så kommer i tillegg hyttene: Det norske folk har samlet 419.449 hytter (2015-tall), på knatter og knøs – svaberg og tinder. (e24.no 14.10.2015).)

Jens tør ikke røre boligprisene
na24.no 30.9.2011
INNSTENDIG BØNN FRA EKSPERTENE: Norske politikere tør ikke fjerne boligprisboblen av hensyn til velgermassen. Et bredt politisk forlik om å gjøre det mindre fordelaktig å eie bolig er løsningen mener økonomene.

Om de våger kan landets politikere enkelt stikke hull på en boligprisboble.

I Norge i dag er det en overinvestering i boliger. En ting er at nordmenns gjeldsnivå øker dramatisk, en annen er at staten subsidierer bolikjøp kraftig.

Regjeringen kan enkelt løse problemet med galopperende boligpriser i Norge. Problemet deres har imidlertid blitt at det aller meste av formuen til nordmenn er bunnet opp i bolig.

Dermed frykter politikerne at velgerne vil vende dem ryggen om det innføres store endringer. For politikernes viktigste jobb er tross alt å bli gjenvalgt.

Det er konklusjonen etter at NA24 har snakket med et knippe av landets fremste økonomer.

Ekspertene er enig om at det er politikerne som sitter med løsningen.

Må bli mindre fordelaktig å investere i bolig
I Norge er det svært gunstig å investere i bolig sammenlignet med andre investeringer takket være høyt skattefradrag, lav ligningsverdi og null skatt på salgsgevinst.

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities, nylig kåret til landets beste rentespåmann, tror skatt på boliggevinster er en god løsning.

- Trolig er beskatning av avkastningen av investeringen i bolig det enkleste og beste virkemidlet selv om det sannsynligvis er et upopulært tiltak for velgere flest, sier Andreassen.

Rentefradraget på gjeld bør ikke røres. (...)

- Kan ikke boligpolitikk
Finanstilsynet foreslo onsdag at man må ha en egenkapitalandel på 15 prosent for å få boliglån. I dag er kravet ti prosent.

Baard Schumann i byggkjempen Selvaag Bolig svarte med å refse politikerne.

- Krav om høyere egenkapital er feil løsning hvis man vil redusere boligkjøperes gjeld. Det beste er å redusere boligprisene. Det kan politikerne gjøre, men det virker som de ikke forstår boligpolitikk i det hele tatt, ytret Selvaag Boligs administrerende direktør.

- Det vil kun ramme de som har minst fra før. Det er bedre å redusere boligprisene ved å øke boligbyggingen.

Han mener løsningen på problemet er å bygge flere boliger. (...)

- Leietakerfella

Leietakerfella
dagbladet.no 30.5.2008
Boligeiere får 65 milliarder kroner i året i indirekte skattesubsidier av staten. Leietakere får lite hjelp på vei mot fattigdommen, skriver Stein Aabø.

I Norge er Leieboerforeningen ingen mektig organisasjon. Dens styremedlemmer smiler forlegent når de møter folk med tilsvarende verv i Tyskland og Sverige. Der står millioner og hundretusener bak organiserte leietakerinteresser. (...)

De som leier bolig får ingen skattestimulanser for å gjøre det. For dem er det bare markedet som rår. I Oslo i fjor var den gjennomsnittlige prisen for å leie en bolig 9700 kroner i måneden, ifølge tall fra det kommunale foretaket Boligbygg Oslo KF. Statistikken viser at leieprisene i hovedstaden i løpet av 2007 steg med 16,4 prosent. (...)

I København har overborgermester Ritt Bjerregaard innsett at byen er i ferd med å bli for dyr for nøkkelarbeidskraft. Hun har derfor iverksatt et 5x5-program. Hennes mål de neste 8 til 10 år er å bygge 5000 boliger på 85-100 kvm, som skal leies ut for ca. 5000 kroner i måneden. Målgruppa er kjernemedarbeidere i helse- og omsorg, offentlig ansatte som nå skvises ut og folk med helt alminnelige inntekter. Regjeringen har i sin Soria Moria-erklæring lovet å sette i gang et omfattende program for bygging av ikke-kommersielle utleieboliger for folk som av ulike grunner velger å leie. Så få det gjort! Sett i gang! Vær dristige! Gjør som i trygdeoppgjøret! Og dere vil redusere antall fattige i samme slengen. (...)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

- Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet.

Asylstrømmen kommer ikke til å gi økt husleie
Direktør i Husleie.no. Nikolaos Farmakis
e24.no 10.2.2016
Med titusenvis av nye asylsøkere som kommer til Norge i årene fremover er det nærliggende å tro at landets utleieboliger blir fylt opp og at husleien spretter i været. Men så enkelt er det ikke.

Årsaken er at denne gruppen ikke kommer til å bli en del av det ordinære leiemarkedet på mange år. De har ikke kjøpekraft til å betale vanlig husleie og må finne andre alternativer, som de vanlige leietagerne ikke finner attraktivt. (…)

Etter oppholdet i mottak, vil asylsøkere leie seg inn i boliger og andre bygninger som de vanlige leietagerne synes er for trangt, har for dårlig standard eller er uegnet til bolig. Dette er den uregulerte delen av leiemarkedet som alltid har vært der. Deler av dette boligtilbudet er akseptabelt, mens noe kan være farlig for helse og sikkerhet. Dette markedet er kjennetegnet av lav pris og leietagere med dårlig betalingsevne. Her kommer også begrepet overbefolkning inn, hvor en bolig huser langt flere enn den er beregnet for. (…)

(Anm: Nikolaos Farmakis. slutter i jobben som kommunikasjon- og markedssjef i Utleiemegleren for å bli direktør i Husleie.no. Dette selskapet er 60 prosent eid av Schibsted Vekst. Farmakis har tidligere vært journalist i VG, DN, Memo og NA24. Han er siviløkonom fra Norges Handelshøyskole og har en Mastergrad i eiendomsfinans fra Kungliga Tekniska Högskulan i Stockholm. (journalisten.no 3.9.2015).)

(Anm: Vi er et resurssenter for privatutleie i Norge og er deleid av Schibsted. Du finner oss blant annet på Finn.no (husleie.no).)

(Anm: Eier eller leier du ut bolig? Dette er skattefradragene det er lett å glemme (aftenposten.no 27.5.2017).)

(Anm: Husleietvistutvalget (HTU) (htu.no).)

(Anm: Annnonsørinnhold fra Husleietvistutvalget. Ville spare strøm – varmet hele leiligheten med dusjen. Du bruker kanskje panelovn, varmekabler, varmepumpe, peis eller fyringsovn for å varme opp leiligheten. Det finnes andre løsninger, men ikke alle er like gode. (…) Husleietvistutvalget (HTU) tilbyr parter i boligleieforhold rask, rimelig og kompetent behandling av husleietvister, virker som en domstol og kan både megle og treffe avgjørelser. Denne saken er basert på tvistesaker som er behandlet av HTU. Av hensyn til partene er historien omskrevet. (aftenposten.no 7.12.2016).)

(Anm: Les flere klager og avgjørelser her. (htu.no).)

(Anm: Leieprisen for «gammel brakke» opp med 62 prosent. (…) Boligen er så dårlig isolert at jeg bruker 1.200 kroner i måneden på å holde 43 kvadratmeter varme. Det er så dårlig lydisolert at jeg kan følge med på naboenes samtaler. (…) Kan anke. – Det er fullt mulig å anke dersom man har grunner til å tro at leien er satt for høyt, sier eiendomsdirektør Ragnar Slaastad Studsrød i Asker kommune. (budstikka.no 9.4.2016).)

(Anm: Ber folk leie ut til flyktninger. For å få det til har har han lansert et nytt garantidokument, som skal være bedre enn husleiegarantiene som kommunene og Nav tilbyr i dag. (…) Pengekrav mot kommunen. Etter den nye garantien kan du kreve pengene fra kommunen alt når leietakeres er ti dager forsinket med leia.  (dagbladet.no 31.3.2016).)

(Anm: Leieboerforeningen (lbf) Leieboerforeningen er en demokratisk, ikke-kommersiell og politisk uavhengig medlems- og interesseorganisasjon. Foreningen ble stiftet i 1933 og har 4.000 medlemmer. (leieboerforeningen.no).)

(Anm: Nyttig å vite om husleieloven. Publikasjonskode H-2204 - 2217 (regjeringen.no 1.9.2009).)

(Anm: Leieboerforeningen bidrar til bosetting av flyktninger. Anslag viser at mer enn 40.000 flyktninger kan komme til Norge de neste to årene, i tillegg til 30.000 i 2015. Bosetting av flyktningene vil skape utfordringer for kommunene, som vil måtte legge til rette for at en majoritet av flyktningene skal bosettes i det private markedet. Dette vil innebære mange utfordringer for kommunene, som vil måtte samarbeide både med profesjonelle og mindre profesjonelle utleieaktører. (leieboerforeningen.no 1.12.2015).)

(Anm: Leieboerforeningens rådgivningstjeneste er åpen. Mandag 18. januar åpnet Leieboerforeningen sin gratis rådgivningstjeneste for alle kommuner som skal bosette flyktninger. I første halvdel av 2016 vil kommunene kunne ringe inn og få direkte kontakt med advokat eller advokatfullmektig, for å få svar på spørsmål knyttet til bosetting. Vi tilbyr også en pakke med ulike husleiekontrakter og veiledere til disse, samt kurs i husleierett over hele landet. (leieboerforeningen.no 25.1.2016).)

- Med Høyre i regjering lover hun full fart i boligbyggingen

Bærum Høyre kan knuse Ernas boligdrøm
aftenposten.no 23.7.2012
Høyreleder Erna Solberg er tilsynelatende på kollisjonskurs med Bærum Høyre i spørsmålet om å bygge boliger i områder som er regulert til landbruksformål.

Høyrepolitikerne i Bærum stritter i mot å bygge blokker på gigantiske landbruksarealer. Samtidig sier Høyre-lederen at boligmangelen ikke kan løses uten å bygge boliger på dyrket mark. (...)

Tror ikke på Solbergs boligboom
aftenposten.no 17.7.2012
- Høyres nye boligpolitiske grep er visst å bygge ned mer av matjorden vår. Trist, sier landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum.

Høyre-leder Erna Solbergs løfter om full fart i boligbyggingen, fremført i gårsdagens utgave av Aftenposten, vekker lite beundring i rødgrønne kretser. Solberg vil kutte i statlige etaters innsigelsesrett, forplikte staten til kollektivløsninger i alle store prosjekter, samt reversere to skriv fra Regjeringen om å styrke jordvernet. (...) Tror ikke på Solbergs boligboom
aftenposten.no 17.7.2012
- Høyres nye boligpolitiske grep er visst å bygge ned mer av matjorden vår. Trist, sier landbruks- og matminister Trygve Magnus Slagsvold Vedum.

Høyre-leder Erna Solbergs løfter om full fart i boligbyggingen, fremført i gårsdagens utgave av Aftenposten, vekker lite beundring i rødgrønne kretser. Solberg vil kutte i statlige etaters innsigelsesrett, forplikte staten til kollektivløsninger i alle store prosjekter, samt reversere to skriv fra Regjeringen om å styrke jordvernet. (...)

Vil la boligbygging komme først
aftenposten.no 16.7.2012
Erna Solberg er en sannsynlig statsminister i Norge etter valget neste år. Da skal det bli andre boller. Med Høyre i regjering lover hun full fart i boligbyggingen. (…)

Dette er saken
- Mangel på boliger i sentrale strøk presser prisene opp. - Verst i Stavanger/Sandnes og Oslo der prisveksen antas å bli over 10 % i år.
- Anslag viser at det bygges 10 000 for få boliger hvert år i Norge, ut fra etterspørselen.
- Én årsak er at befolkningsveksten i Norge er betydelig høyere enn tidligere antatt.
- Utbyggerne mener statlige krav forsinker og fordyrer boligprosjekter og at kommunene ikke har regulert og klargjørt nok tomter. (…)

- Vi har et vel fungerende boligmarked

Boligpolitikk og markedskrefter
Leder torsdag 2. august 2012
aftenposten.no 2.8.2012
Det er ikke en politisk oppgave å hjelpe folk til å bo i akkurat den bydelen de ønsker

BOLIGBYGGING seiler opp som en viktig sak i den kommende valgkampen. I Oslo-området må det bygges 100 000 boliger de neste 20 årene. Også i de andre store byene blir det en stor utfordring for innbyggerne å kjøpe sin første egne bolig.

I går kom statistikk som viser at boligprisene har økt med nesten 8 prosent det siste året. Det er først og fremst et problem for dem som skal skaffe seg sin første bolig. Da han la frem tallene, sa Leif J. Haugen i Eiendomsmeglerforetakenes Forening at prisveksten tyder på at det står bra til med norske familiers økonomi.

Haugen hevdet at statistikken viser at vi har et vel fungerende boligmarked. Mange av dem som sliter med å skaffe sin første bolig er nok ikke enig. (...)

I de aller fleste vestlige storbyer har boliger i sentrum blitt i dyreste laget for folk med vanlig inntekt. For dem som har sittet på leiligheten sin i mange år, har det gitt en fantastisk økning i formuen.

Man kan mislike at verden er slik, men det er veldig vanskelig å regulere seg bort fra det. Og det er ikke en politisk oppgave å hjelpe folk til å bo i akkurat den bydelen de ønsker. (...)

- SV vil at staten tar større boligansvar

SV vil at staten tar større boligansvar
nettavisen.no 4.8.2012
- Det må bygges flere boliger som kjøpes og selges til regulert pris, mener SV-lederen.

Hadeland (NTB): SV-leder Audun Lysbakken gjør seg klar til en valgkamp med bolig som et hovedtema. SV mener det offentlige må ta større ansvar for utviklingen i boligmarkedet.

- Norsk boligpolitikk har i for mange år lent seg på markedet. Løsningen for å få bygget flere boliger ligger i større innsats fra stat og kommune, sier Lysbakken til NTB.

Lørdag talte han til ungdommen på SUs sommerleir på Nordtangen i Oppland. Lysbakken snakket hovedsakelig om bolig, som han ønsker skal bli et sentralt tema i valgkampen han lørdag begynte å forberede ungdomspartiet på.

- Jeg håper bolig blir en hovedsak i neste års valgkamp. Slik det er nå, vil vi ikke ha nok boliger til alle i fremtiden, og det er viktig for norsk økonomi at det tas tak, sier Lysbakken. (...)

- Boligmarked i ubalanse (- Risikerer større klasseskille)

På tide med en ny boligpolitikk
Leder
aftenposten.no 21.5.2012
Har man bare en helt vanlig lønn, er det stadig større risiko for å bli overlatt til bolighaiene som herjer i utleiemarkedet.

I NORGE kan man tjene en halv million kroner i året, men likevel ikke ha råd til å kjøpe sin egen bolig. Slik A-magasinet har dokumentert denne helgen, er det å eie sin egen bolig på vei til å bli en uoppnåelig drøm for mange. Har man bare en helt vanlig lønn, er det stadig større risiko for å bli overlatt til bolighaiene som herjer i utleiemarkedet.

NÅ ETTERLYSER fagfolk et mer profesjonelt leiemarked. Det er et ønske vi stiller oss bak. Dagens studentboliger dekker bare 16 prosent av markedet. Kommunale utleieboliger er en mangelvare. Og i motsetning til hva mange vil tenke, er de aller dyreste og dårligste utleieboligene å finne på det private markedet. Kommunale utleieboliger er mangelvare, men generelt bedre.

ORGANISERINGEN av det norske boligmarkedet forutsetter at flest mulig salter ned sine verdier i boligen. Man sitter bokstavelig talt på sin egen formue, og vedlikeholder og øker den etter egen evne og interesse. (...)

2.500 kastet ut av boligen i fjor
dn.no 2.5.2012
Ubetalt husleie er den viktigste grunnen til at folk blir satt på gaten.

2.500 personer ble kastet ut fra norske hus og leiligheter ifjor.

- Selve utkastelsen er bare et symptom på at noe er feil, sier Alexander Dey hos namsfogden i Oslo til P4. I Oslo var manglende betaling grunnen til 93 prosent av utkastelsene.

- Leiemarkedet har blitt så dyrt at folk rett og slett ikke har råd, sier Dey. (...)

Bolig, kjære bolig
SPALTISTEN: Karianne Bjellås Gilje skriver i Dagbladet.
dagbladet.no 2.4.2012
LOTTERI: Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill, skriver spaltist Karianne Bjellås Gilje.

Lav innsats og høy gevinst er historie i norsk boliglotto. Skal vinnerne også seire over boligpolitikken? (...)

Boliglotteriet har blitt Norges største pengespill. Fra nittitallet har boligprisene steget med 400 prosent. Femdobling på tjue år! Prisen på leiligheter har økt mest, 449 prosent, mens eneboliger har steget med «moderate» 320 prosent. I pressområder i byene er tallene enda høyere. Til sammenligning har vanlig prisstigning (inflasjon) vært totalt 50 prosent de siste tjue årene, og reallønnen vår (lønnstillegg minus prisstigning) har steget med i underkant av 60 prosent.

Med så mange boliglottovinnere, og gevinster både i titusen- og millionklassen, kan det synes som om politikere fra alle leire kvier seg for å røre boligmarkedet. Tenk om økt takt i tomteregulering og bygging gjør at boblen brister?

Politikere med syn for bærekraftig samfunns- og byutvikling vet selvfølgelig at mye er galt i dag: Det bygges for lite, med for lav kvalitet. Vi har for få studentboliger. Folk som flytter til landet for å gjøre jobbene nordmenn ikke selv vil ta, utnyttes av hybelhaier som leier ut overprisede høl hinsides enhver forskrift. Slik kunne vi fortsette. Problemet er at dette «bare» gjelder de to av ti som ikke bor i egen bolig. 80 prosent av oss har boligprivilegier vi for lengst har begynt å ta for gitt. Verdistigning på bolig ses nå som en naturlov i Norge. Boligsparing for eldre er en langt mektigere ordning enn boligsparing for ungdom. (...)

Boligmarked i ubalanse
AV:Erik Lundesgaard, Mikkel Røisland initiativtakere Iglo-forum for boligpolitikk
aftenposten.no 14.2.2012
Vi har et boligproblem i Norge. Derfor trenger vi en helhetlig boligpolitikk. (...)

I 1992 startet oppturen både i boligmarkedet og norsk økonomi for øvrig. Ifølge Statistisk sentralbyrå har boligprisene i Norge steget med 270 prosent fra 1992 til 2011. (...)

En vesentlig faktor til boligprisveksten i Norge er et underskudd på boliger, samtidig at flere ønsker å bo. Eksempelvis er det i dag flere unge som disponerer egen bolig enn for 30 år siden.

I dag er det ubalanse i markedet med et for lite boligtilbud. I Oslo-regionen er behov for mange hundretusener boliger på grunn av sterk befolkningsvekst. Men boligbehovet gjelder ikke bare Oslo. Det gjelder også Stavanger, Bergen og Trondheim med flere. (...)

En av de største endringene Willoch-regjeringen gjorde var dereguleringen av boligmarkedet. I 1981 fjernet man subsidier til Husbanken og husleie- og prisregulerende bestemmelser, samt frislipp av lån. Reguleringene hadde skapt et svart boligmarkedet, hvor man måtte betale en sum under bordet i tillegg til den faste prisen. (...)

Et velfungerende boligmarked betyr at det er en balanse mellom tilbud og etterspørsel både i kjøpe og leiemarkedet. Som mange har påpekt, er det norske boligmarkedet i ubalanse, kanskje til og med ekstrem ubalanse. Tilbudet er for lite over store deler av landet. (...)

Den nylig fremlagt NOU fra kommunalminister Liv-Signe Navarsete fokuserte på den boligsosiale politikken som omfatter tre prosent av befolkningen. Men hva med de øvrige 97 prosent? (...)

Boligproblem i Norge
Realiteten i dag er at det i norske byer er svært vanskelig for ungdom og unge voksne å skaffe seg et sted å bo til en overkommelig penge. For mange unge med egen bolig og leid bolig utgjør boutgiftene en svært stor del av deres disponible inntekt. For single og par med barn med vanlige inntekter er det vanskelig og i enkelte tilfeller umulig å komme seg inn på boligmarkedet.

Dessuten vokser Norges befolkning raskt. Ifølge de mest radikale scenarioene fra SSB kan Norge allerede i 2030 ha 6 millioner innbyggere.
Derfor må boligpolitikk og hvordan vi ønsker at fremtidens boligmarked høyere på den politiske agendaen.

Vi må se helheten i boligproblematikken og erkjenne at vi har et boligproblem i Norge. (...)

Unge gir opp bolig-eier-drømmen
lbf.no (30.9.2011)
20.000 flere i Oslo leier nå enn for ti år siden. 50-åringer som investerer i utleieleiligheter setter kroken på døra for unge som vil inn på boligmarkedet. Dobbelt så mange under 30 har gitt opp huseier-drømmen.

I 1990 var det 58.000 personer som leide bolig i Oslo. Nye tall fra folke- og boligtellingen viser at antallet nå har steget til 78.000, skriver Dagsavisen 8 mai.

- Det skyldes ikke at det er blitt bygd flere utleieboliger på denne tiden, for det har nesten ikke skjedd. Det er et utslag av at flere privatpersoner har kjøpt opp eller arvet leiligheter som de ikke selv bor i, men betrakter som en investering og leier ut, sier Tore Johannesen, avdelingsdirektør i Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL).

Petter Batta, direktør i Huseiernes Landsforbund, mener utviklingen særlig har tatt av de to siste årene. - Det er i stor grad folk i femti-åra som ser på leilighetene som sparegris. De kjøper én eller to leiligheter, leier de ut så de får dekket renter og avdrag, og blir sittende med en leilighet som stiger i verdi.

- Nesten alle mindre leiligheter vi selger snappes opp av spekulanter som eier et mindre antall leiligheter for å framleie dem. De overbyr yngre kjøpere og driver prisspiralen oppover. Unge har knapt råd til å kjøpe ett-roms leiligheter, sier Steinar Manengen i KLP Eiendom. (...)

(Anm: Huseiernes Landsforbund må ta ned 13.000 plakater. Skatte-Raymond om Peter Batta: – En skam at han bruker millioner for å spre løgnaktige påstander (vg.no 31.8.2015).)

- Risikerer større klasseskille
aftenbladet.no 30.9.2011
Unge boligkjøpere blir enda mer avhengige av foreldrenes økonomi, hvis Finanstilsynet får viljen sin. Dette kan gi større klasseskille blant de unge, mener både eiendomsmeglere og bankfolk Aftenbladet har snakket med, etter at Finanstilsynets forslag ble lagt fram onsdag. (...)

Derfor raser unge amerikanere
na24.no 29.9.2011
Sjekk årsakene til at millioner av unge mennesker har mistet tilliten til amerikanske toppledere. (...)

Mange unge amerikanere befinner seg nå i en situasjon der de bor hjemme hos foreldrene sine og ikke klarer å skaffe seg jobb.

Til tross for lovnader om at hardt arbeid på skolen vil lønne seg gjennom gode jobber, er det nå titusener som sitter igjen uten jobb og med stor studiegjeld å håndtere. (...)

Like fint å leie som å eie
morgenbladet.no 17.12.2010
I dag skapes sosiale forskjeller først og fremst gjennom arv. Etterkrigstidens boligpolitikk har gjort nordmenn til kapitalister. Alle forsvarer retten til å eie egen bolig. Alle er opptatt av at renta holder seg (altfor) lav. Vi har nærmest avskaffet eiendomsskatten. Det begynte med en idé om utjevning og likhet. I dag er befolkningen en kompakt majoritet som vokter over et fjell av statisk kapital som heller kunne vært investert i nyskapende næringsvirksomhet.

I artikkelen på side 22 i denne avisen kan du lese at en norsk gjennomsnittsbolig er på hele 4,1 rom, og huser bare 2,3 personer. I Norge eier 80 prosent egen bolig (en eller flere). Resten er eiendomsløse og leier. I Danmark og Sverige er forholdet 60 - 40. (...)

Villaeiernes verdier
morgenbladet.no 17.12.2010
Les i papiravisen: Det fins fortsatt et fungerende kollektiv i det norske samfunn, et «vi» som binder oss sammen: Vi i villa. (...)

Reklamefinansiert gratismagasin som sendes ut til om lag 1,1 millioner norske husstander seks ganger i året. (...)

- Vil ha dobbel skatt for investorer i eiendom

Heikki Holmås vil ha dobbel skatt for investorer i eiendom
hegnar.no 9.2.2012
- Vi må kaste ut spekulantene, sier den profilerte politikeren. Nå kan det gå mot skattesmell for eiendoms-investorer.

Lederkandidat i SV, Heikki Holmås, sier til dn torsdag at han vil ta bort skatterabatten på boliger man ikke bor i.

Dermed går han inn for doblet skatt for investorer som satser sine penger på eiendom.

- Vi må kaste ut spekulantene fra eiendomsmarkedet og få inn ungdom i stedet. Dette vil være i tråd med endringene regjeringen har gjort i formueskatten, sier Holmås.

Politikeren mener dette vil stoppe prisgaloppen på boliger i Norge.

- Dette vil kjøle ned et febersykt boligmarked fordi vi slutter med supersubsidiering av folk som velger å investere i eiendom, sier Holmås. (...)

(Anm: Rikinger nærmer seg nullskatt uten formuesskatt (aftenposten.no 18.8.2014).)

(Anm: Faktisk helt sant. Skatt på alle typer formue er høyere i mange andre land enn i Norge (faktisk.no 9.8.2017).)

- Stortinget som lovbryter

Pinlig og problematisk
dagbladet.no 7.1.2009
VG avslørte i går at Stortinget brøt loven om offentlige anskaffelser 179 ganger på ett år. Det er pinlig, og nærmest en masochistisk bønn om økt politikerforakt. (...)

Stortinget som lovbryter
ukeavisenledelse.no 6.1.2009
At Stortinget i løpet av et år har brutt loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger, er pinlig og ille. Dette må få konsekvenser for dem som har ansvaret, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag avslører VG et internt notat som viser at Stortinget brøt loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger i fjor.

– Stortinget har ikke hatt kontroll over sine anskaffelser, sier riksrevisor Jørgen Kosmo. Det er en særdeles mild uttalelse til ham å være. Det er skandaløst at Stortinget selv gir blaffen i det de vedtar. De lager lover for andre, men gidder selv ikke bry seg. Politikere hyler opp når andre blir knepet i lovbrudd. En bedrift eller næringslivsleder kunne blitt kjeppjaget i mediene i lang tid for en slik grov forsømmelse som Stortinget har gjort seg skyld i. Men i politikken er det ikke snakk om å feie for egen dør. (...)

Stortinget bryter loven
dn.no 6.1.2009
På ett år har Stortinget brutt loven om offentlige anskaffelser 179 ganger, viser en intern rapport.

Riksrevisjonen utelukker ikke korrupsjon.
– Stortinget har ikke hatt kontroll over sine anskaffelser, sier riksrevisor Jørgen Kosmo til VG. (...)

«Kontrollen har vist at det er vesentlige svakheter og mangler knyttet til dokumentasjon av anskaffelsesprosessen», heter det i et brev fra Riksrevisjonen i 2004. (...)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsevesenet bruker ikke ny forskning. Norske pasienter får medisiner og behandling de ikke har bruk for fordi nye forskningsresultater ikke tas i bruk. Større problem enn unyttig forskning, mener eksperter. (forskning.no 2.1.2016).)

(Anm: Forvaltningsmakt og kunnskapspolitikk. Sammendrag. Helse- og omsorgsdepartementet benekter at de ønsker å styre forskninga i underliggende etater, og ser ingen problemer med at forskninga ligger under forvaltninga. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 33-35.)

(Anm: Frie forskere eller maktens lakeier? Abstrakt. Det går et skisma gjennom den samfunnsvitenskapelige rusforskningen. Ved første øyekast er det vanskelig å forstå hvorfor. Rus & Samfunn 05 / 2016 (Volum 9) Side: 36-40.)

(Anm: Lederartikler (Editorials) Tid for kunnskapsbasert forskningspolitikk Og offentlig finansierte forskere må være åpne om den sannsynlige betydningen av forskningen. (Time for evidence based research policy. And publicly funded researchers need to be candid about the likely impact of research). BMJ 2016;353:i3146 (Published 13 June 2016).)

(Anm: Kronikk: Kari Sollien, leder i allmennlegeforeningen. Hvorfor bruker ikke kommunene legenes kunnskap? Kunnskap skal redde velferdsstaten. I kommunene har ledelsen en lang vei å gå for å involvere helsepersonell i arbeidet med å utvikle helsetjenesten. (dagensmedisin.no 15.8.2016).)

(Anm: Leger ivaretar din mentale helse, men hvem ivaretas deres? (Doctors look after our mental health but who looks after theirs?) (theconversation.com 26.4.2016).)

(Anm: Dorothea Dix: Redefining mental illness. During the 19th century, mental health disorders were not recognized as treatable conditions. They were perceived as a sign of madness, warranting imprisonment in merciless conditions. One woman set out to change such perceptions: Dorothea Lynde Dix. (…) Dix - a teacher and nurse during the American Civil War - tirelessly campaigned for the fair treatment of patients with mental health disorders, after being appalled by the conditions in which they were confined. (medicalnewstoday.com 5.5.2017).)

(Anm: Tor K. Larsen, professor i psykiatri, Stavanger universitetssykehus: - Den valgfriheten som helseministeren nå ønsker å påtvinge helsevesenet vil føre til at mange svært alvorlig syke mennesker i praksis fratas retten til best mulig behandling. Innføring av medikamentfrie poster i psykiatrien er et gigantisk feilgrep. (dagensmedisin.no 29.7.2016).)

(Anm: Tre av 60.000 studenter ble tvunget til å slutte. Medstudenter og lærere varsler for sjelden om personer som ikke egner seg til yrket de utdanner seg til, mener fagfolk. Studenter som skal jobbe med mennesker og sårbare grupper, bør ikke ha rusproblemer, psykiske problemer, dårlige kommunikasjonsevner eller holdninger som ikke er forenlig med yrket. (aftenposten.no 18.8.2016).)

(Anm: - Hvorfor legers mentale helse bør være en bekymring for oss alle. (- Noen av de mer alarmerende resultater av å ha stressede og deprimerte leger er patologisk kynisme, en uvilje mot å ta vare på kronisk syke og redusert empati.)  (newstatesman.com 16.4.2016).)

(Anm: 27% of Medical Students Are Depressed. In the new research published in the Journal of the American Medical Association, researchers analyzed nearly 200 studies of 129,000 medical students in 47 countries. They found that 27% of medical students had depression or symptoms of it, and 11% reported suicidal thoughts during medical school. (time.com 10.12.2016).)

(Anm: LEDER. Ville du like å gå til en lege som er psykopat? Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:1805 (28.8. 2008).)

(Anm: Psychopathy of 1,800 prisoners leads to novel diagnostic tool for criminals and non-criminals alike (medicalnewstoday.com 12.8.2016).)

(Anm: Introduction and validation of Psychopathic Personality Traits Scale (PPTS) in a large prison sample. Conclusion. This brief measure of psychopathic traits uncontaminated with behavioral items can be used in the same way among participants with and without criminal history. Journal of Criminal Justice 2016;46: 9–17 (September 2016).)

(Anm:  - Hvor er visdommen vi har mistet i kunnskapen, og hvor,” spurte T S Eliot, “er kunnskapen vi har mistet i informasjonen?” Der er muligens 30 000 biomedisinske tidsskrifter i verden, og de har jevnlig økt med 7 % per år siden det syttende århundre.1,2 Ikke desto mindre er bare omtrent 15 % av medisinske intervensjoner støttet av solide vitenskapelige bevis. (Leder. BMJ 1991;303:798-9).)

(Anm: Kvinner kan mindre om økonomi enn menn. Bare halvparten av kvinnene vet hvor mye penger de får på sparekontoen etter fem år, hvis renten er 2 prosent. Tre av fire menn skjønner det, viser ny studie. Unge kvinner kan minst. – Det gjør dem ekstra sårbare, sier økonomer. (forskning.no 17.4.2016).)

(Anm: Annenhver norske kvinne klarte ikke dette økonomispørsmålet. Undersøkelse avdekker store kjønnsforskjeller i Norge. Klarer du å svare på spørsmålet om renters rente? - Enorm og uforklarlig kjønnsforskjell. Tom Staavi, informasjonsdirektør i Finans Norge, har blogget om resultatene. Han kaller kjønnsforskjellen «enorm og uforklarlig». (…) Her kan du lese undersøkelsen i sin helhet, inkludert alle de åtte kunnskapsspørsmålene. (aftenposten.no 14.4.2016).)

(Anm: Forskere innrømmer feil i undersøkelse om kvinner og menns økonomikunnskaper. (…) Mens Agderforskning kun har godtatt alternativ C som riktig svar, påpeker flere av leserne at alternativ D også kan være riktig. Og nå innrømmer den ansvarlige forskeren bak undersøkelsen at leserne har rett. (aftenposten.no 15.4.2016).)

(Anm: Finansiell kompetanse i Norge – store forskjeller i befolkningen (aksjenorge.no).) (PDF)

- Stortinget brøt loven 179 ganger på ett år
vg.no 6.1.2009
Varslet mulig korrupsjon på Stortinget

På ett år brøt Stortinget loven om offentlige anskaffelser hele 179 ganger, viser et internt dokument. (...)

Tillitt er bra, kontroll er bedre?
Administrerende direktør Bjørn Arild Wisth Hartmark Consulting
konsulentguiden.no 7.1.2009
- Nok en gang er det offentlige tatt med buksene nede for brudd å regler om offentlige anskaffelser.

Nok en gang er det offentlige tatt med buksene nede for brudd å regler om offentlige anskaffelser. At det gjelder selveste lovgiver, Stortinget, gjør saken enda mer delikat. Reaksjonene er som forventet: Opposisjonen rasler med sablene, pressen slakter det offentlige og Eva Joly roper om korrupsjon og blåøyde nordmenn.

Nyhetene om at det offentlige bryter reglene om offentlige anskaffelser er ikke unntaket, men heller nærmest blitt regelen. Avsløringene har vært så mange de siste årene, og Riksrevisjonenes siste storoffensiv med Kosmo i spissen varsler at vi heller får flere enn færre nyheter om regelbrudd i fremtiden. (...)

– Jeg advarer litt mot at man alltid skal gå til lovavdelingen (ved spørsmål om habilitet, journ. anm)

– Hvis du aldri er inhabil, er du ganske ensom
nrk.no 21.3.2012
Jens Stoltenberg måtte igjen svare for sine statsråder habilitet da han møtte pressen etter spørretimen onsdag.

En statsråd har gått av, og to er i hardt vær etter anklager om for tette bånd ved tildelinger. Likevel vil ikke statsministeren at regjeringas habilitetseksperter skal få mer å gjøre.

– Jeg advarer litt mot at man alltid skal gå til lovavdelingen (ved spørsmål om habilitet, journ. anm), det er noe man gjør unntaksvis, når det er stor og grunnleggende tvil, sier Jens Stoltenberg. (...)

- Forskjellene øker og øker

Forskjellene øker og øker
dagbladet.no 22.2.2006
Tallene fra det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene taler sitt tydelige språk. Funksjonærene i NHO-bedrifter, altså hvitsnipparbeidere, har hatt om lag dobbelt så sterk lønnsvekst de siste ti åra som arbeidere og lavlønte i tjenestesektoren når vi sammenlikner nominell lønnsvekst. Funksjonærer i industrien har i gjennomsnitt økt sine lønninger med 173 000 kroner siden 1995, mens ansatte i hotell- og restaurantbransjen har fått mindre enn halvparten av denne økningen: 79 000 kroner. (...)

Husholdningene lever av kroner, ikke av prosenter. Og når høytlønte får en prosentvis høyere lønnsvekst enn lavlønte, blir forskjellene i utbetalt lønn store. Det er derfor LO, som organiserer lavlønte, fremmer kronekrav, mens akademikere helst forhandler om prosenter. Ser vi på utviklingen over en tiårsperiode blir forskjellene mellom vinnere og tapere formidable.

Paradokset er at dette har skjedd under ulike regimer som har hatt som uttalt mål å minke forskjellene. Men de økte mens landet ble styrt av Gro Harlem Brundtland, Thorbjørn Jagland, Kjell Magne Bondevik og Jens Stoltenberg. Ennå foreligger ikke tallene for toppledernes lønnsvekst i fjor. Men de vil vise den samme tendens når de legges fram i mars. Topplederlønningenes utvikling pleier dessuten å sette sinnene i kok når forhandlingene om nok et moderat lønnsoppgjør er i gang. Og de kan være årsaken til at anbefalte meklingsforslag blir nedstemt i uravstemninger. Samlet viser lønnsutviklingen at Norge er på vei tilbake til det klassesamfunnet vi trodde var historie. (...)

– Barnetrygden blir snikredusert

– Barnetrygden blir snikredusert
aftenposten.no 17.12.2010
Barneombudet mener barnetrygden blir snikredusert. Trygden er uregulert siden 1996.

Les også: Flere fattige barn i Norge

- Når barnetrygden ikke blir indeks- og kostnadsregulert, er det en måte å snikredusere barnetrygden på. Regjeringen bør i alle fall si rett ut at trygden reelt sett er redusert, og fortelle hvorfor, sier barneombud Reidar Hjermann.

Treffsikker
I går skrev Aftenposten at rundt 100.000 barn lever under EUs fattigdomsgrense. Det er en dobling på det siste tiåret, ifølge tall fra Fafo. Grunner til økt barnefattigdom er større innvandring av familier der voksne ikke er i arbeid, og at barnetrygden ikke er justert opp siden 1996.

- For familier med ekstra dårlig råd, betyr barnetrygden mye. Hver hundrelapp teller. Etter min mening er en økning av barnetrygden en god universell løsning for å begrense barnefattigdom. Den er treffsikker og hindrer stigmatisering, sier Reidar Hjermann.

I dag er den ordinære barnetrygden 970 kroner pr. måned. Et enkelt regnestykke viser at man for et barn med ordinær barnetrygd taper rundt 4000 kroner årlig ved ikke å indeksregulere. (...)

- Bodø bruker PR-rådgivere for å snu stortingsflertallet

Bodø bruker PR-rådgivere for å snu stortingsflertallet
nrk.no 30.3.2012
TAPT SLAG: Selv om Bodø kommune har brukt 300.000 for å få et PR-byrå til å flytte makt, innser også ordfører Ole-Henrik Hjartøy (t.v.) at slaget om jagerflybasen er tapt.

Bodø kommune kjøper PR-rådgivere for å komme i kontakt med politikere i Oslo. Selv om flertallet på Stortinget ikke vil ha jagerflybasen i Bodø, vil ordføreren ha omkamp.

Forsvarsministeren og Arbeiderpartiets stortingsgruppe bestemte seg for at Ørland blir ny jagerflybase 29. februar.

Dagen etter, 1. mars, signerte Bodø kommune avtalen som gir PR-byrået Geelmyuden.Kiese 300.000 kroner for å omgjøre beslutningen. Det viser dokumenter NRK har fått innsyn i.

– Jeg synes det er veldig trist at Bodø kommune bruker skattebetalernes penger på denne måten, sier Arbeiderpartiets parlamentariske leder Helga Pedersen til NRK.

– Vi stiller opp på møter med Bodø kommune og andre kommune som vil møte oss helt gratis, påpeker hun.

– Dette er bortkastedet penger. Vår stortingsgruppe har konkludert, fastslår Pedersen. (...)

Hyrer inn Geelmuyden i jagerfly-strid
kampanje.no 30.3.2012
Bodø kommune betaler Geelmyuden.Kiese 300.000 kroner for å omgjøre beslutningen om ny jagerflybase. Ap-topp reagerer.

Nylig bestemte forsvarsministeren og Arbeiderpartiets stortingsgruppe at Ørland blir ny jagerflybase. Dagen etter, 1. mars, signerte Bodø kommune avtalen som gir PR-byrået Geelmyuden.Kiese 300.000 kroner for å omgjøre beslutningen. Det viser dokumenter NRK har fått innsyn i.

- Jeg synes det er veldig trist at Bodø kommune bruker skattebetalernes penger på denne måten, sier Arbeiderpartiets parlamentariske leder Helga Pedersen til NRK.

Selv om PR-byrået lover å flytte makten i kundens favør, innser også Bodøs høyreordfører Ole-Henrik Hjartøy at slaget om jagerflybasen er tapt.

- Når det gjelder valget om det skal bli Bodø eller Ørland, tror jeg det er svært lite sannsynlig, vedgår Hjartøy overfor NRK. (...)

- Mer korrupsjon i norsk politikk?

Mer korrupsjon i norsk politikk
ukeavisenledelse.no 23.4.2007
Hemmelige oljenettverk og delprivatisering av statsinstitusjoner er uttrykk for økende korrumpering av norsk politikk, hevder statsviter.

– Oljepolitikken er blitt korrumpert gjennom et vedvarende press fra en fraksjon av Høyre-folk, Ap-politikere som pendler mellom næringsliv og politikk, og næringslivsfolk, som lenge har hatt et mål om privatisering, sier førsteamanuensis i statsvitenskap ved Universitetet i Bergen, Torstein Hjellum.
Hjellum gir i disse dager ut boka «Politisk korrupsjon som demokratisk problem», hvor han sammenlikner korrupsjon i Norge, Kina og Italia. Selv om de to sistnevnte landene er mer kjente for korrupsjonsskandaler, mener Hjellum i følge Klassekampen at norsk oljepolitikk har vært preget av hemmelige nettverk og udemokratiske.

– Nettverkenes funksjon er potensielt korrumperende i den grad de legger premisser for politiske beslutninger. Mange av disse nettverkene som spiller en viktig rolle for utformingen av norsk oljepolitikk er ikke åpne, de er hemmelige, det er ingen referater og rekrutteringen følger ikke prosedyrer, sier han. (...)

- Nettverkskorrupsjon

– Ulovlig og ugyldig ansettelse
nrk.no 9.10.2012
NETTVIDEO: Steinar Mediaas kommenterer Entra-saken.

Steinar Mediaas, økonomikommentator i NRK, mener ansettelsen av Rune Olsø i stillingen som administrerende direktør i Entra er ulovlig. (...)

Steinar Mediaas mener inhabilitetsspørsmålet i Entra-saken er veldig alvorlig og svært sjelden.

Nettverkskorrupsjon
JAN BORGEN, Generalsekretær Transparency International
aftenposten.no 16.2.2008
NAIVT. Politisk korrupsjon forekommer i Norge som i andre land. Det er naivt å tro noe annet.

Økonomisk og politisk. Vannverkssaken på Romerike er et eksempel på økonomisk korrupsjon: Korrupsjon som utslag av opportunisme, grådighet og ønsket om økonomisk gevinst.

Langt mindre omtalt er politisk korrupsjon - nepotisme, favoritisme, elitekorrupsjon eller nettverkskorrupsjon - der godene som utveksles er posisjoner, privilegier eller innflytelse.

Misbruk av stilling.
Politisk korrupsjon er misbruk av betrodd, offentlig stilling for fremme av egne eller andres private interesser. Korrupsjon er maktmisbruk, pervertering av makt, maktens skjulte bakside. Den oppstår i uformelle sosiale relasjoner mellom aktører som utnytter forskjeller i tilgangen til ressurser og makt i hierarkiet.

Der det er korrupsjon trives snevre, private interesser - og omvendt. (...)

- Politikernes åpenhet om økonomiske interesser (lønnsnivå, pensjon, inntekter, biintekter, frynsegoder, skatt osv.)

Siv Jensen sier opp lukrativ smykkeavtale
nettavisen.no 19.10.2013
Oslo (NTB): Frp-leder Siv Jensen har i åtte år kunnet smykke seg med smykker fra smykkeprodusenten Van Bergen. Nå sier den ferske finansministeren opp avtalen.

- Det stemmer at jeg har hatt en avtale som har vært offentlig kjent og registrert i Stortingets register. Jeg er nå i ferd med å avslutte avtalen i forbindelse med min nye rolle som finansminister, skriver Jensen i en epost til Dagens Næringsliv.

Avtalen om lån av flotte smykker ble inngått i 2005 og er siden blitt fornyet hvert år. Jensen har kunnet låne smykker i tre måneder av gangen.

Fra nå av vil Siv Jensen kjøpe smykkene sine selv. (©NTB)

(Anm: Reder betalte for Drevlands tur til Venezia (nettavisen.no 4.6.2015).)

(Anm: Bergen-ordfører Drevland fikk spandert tur av rederi Ordfører Trude Drevland (H) i Bergen ble fraktet til Italia i privatfly i forbindelse med sjøsettingen av et cruiseskip. Samtidig avviser hun å ha fått personlige fordeler. (dn.no 4.6.2015).)

(Anm: Juss-eksperter reagerer på kjapp Drevland-gransking. Politiets gransking av Bergens-ordfører Trude Drevland ble avsluttet etter få dager. Saken mot havnedirektøren i Bergen er fortsatt ikke avgjort etter tolv uker. (…) Avisen har snakket med flere jusseksperter som påpeker at når saken har stor offentlig interesse, skjerper det kravene til avgjørelsen. (…) Professor i rettsvitenskap Jon Petter Rui ved Universitetet i Bergen sier at en lengre saksgang kanskje ville gitt beslutningen mer tyngde og legitimitet. (nettavisen.no 29.8.2015).)

(Anm: Politiet gjenopptar saken mot Drevland. Politimesteren i Bergen gjenopptar saken mot ordfører Trude Drevland i cruise-saken. (aftenposten.no 31.8.2015).)

(Anm: – Etterforskningen vil ta måneder eller år. Politiet lovet en rask avklaring i cruisedåp-saken. Nå varsler de en langvarig og omfattende etterforskning. I dag lette de etter bevis i Trude Drevlands leilighet og på rådhuset. (nrk.no 18.9.2015).)

(Anm: Drevland slettet rederi-mailer. (…) Dersom politiet ønsker å hente ut epost-korrespondansen via Viking Cruises, kan det være at norsk politi må undersøke servere i utlandet, som normalt krever godkjenning og bistand fra utenlandsk politi og kan ta flere måneder. (vg.no 5.9.2015).)

(Anm: Drevland-sympati kan ha hjulpet Høyre i Bergen. (e24.no 6.9.2015).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

Halleraker ble brukt for å vinne veioppdrag
dn.no 27.4.2013
Høyres samferdselspolitiske Øyvind Halleraker ble solgt inn som privat rådgiver.

Høyres samferdselspolitiske Øyvind Halleraker ble høst brukt som en «appetittvekker» av konas firma for å vinne et anbud i Bergen kommune.

Høyre-politiker Øyvind Halleraker ble oppgitt som rådgiver i Via Futura, hans kone Ingrid Undheim Hallerakers selskap, i 2009 da det opplyste Bergen kommune om at det ønsket å tilby seg å levere driftstjenester til Bergen kommune for Arnatunnelen. Dette kommer i tillegg til at han selv opplyste om at selskapet «har ved en anledning oppgitt mitt navn i et arbeidsdokumentet», skriver VG. (...)

Komitékolleger: - Halleraker har tråkket så til de grader feil
vg.no 27.4.2013
KRITISERES: Høyre-politiker Øyvind Halleraker får kraftig kritikk av sine komitekolleger.

Øyvind Hallerakers kolleger i Stortingets Transport- og kommunikasjonskomité mener ikke politikeren har tatt sin posisjon som folkevalgt alvorlig nok. (...)

- Oppslagene har skadet ham
bt.no 25.4.2013
(...) Høyre-leder Erna Solberg støtter Øyvind Hallerakers beslutning om å tre til side som Høyres samferdselstalsmann.

Stortingsrepresentanten trekker seg som talsmann til forholdene rundt hans roller i bompengebransjen er avklart, skriver VG. Avisen avslørte at Halleraker i flere år mottok skjulte honorarer fra bompengebransjen. (...)

Unnlot å rapportere
VG skrev onsdag at Halleraker har unnlatt å rapportere til Stortinget da han i fjor ble visepresident i bompengebransjens lobbyorganisasjon i Europa, slik han er pliktig til. (...)

- Ikke problematisk
(...) Godtgjørelsene er aldri oppgitt til Stortingets register for representantenes økonomiske interesser slik han hadde plikt til i henhold til Stortingets regelverk.

- Jeg ser ikke at det er problematisk. Jeg var ikke kjent med at jeg skulle registrere ekstrainntekter, sa Halleraker til VG.

- Skulle vært rapportert
Heller ikke Hallerakers partileder, Erna Solberg kjente til honorarene.

- Både vervet og honoraret skulle vært innrapportert til Stortinget. Jeg har vært veldig klar og tydelig overfor Øyvind om at han må passe på ryddigheten i disse spørsmålene, sa Solberg til avisen.

Litt etter klokken 14 torsdag kom meldingen om at Halleraker trekker seg midlertidig. (...)

Høyre visste om Hallerakers internasjonale verv
aftenposten.no 25.4.2013
Høyre-leder Erna Solberg sier partiledelsen visste at partiets samferdselspolitiske talsmann har et internasjonalt verv for bompengeselskapene.

VG fortalte onsdag at Høyres samferdselspolitiske talsmann, Øyvind Halleraker, i flere år har skjult honorarene han har fått fra vervet som visepresident i den europeiske interesseorganisasjonen for bompengeselskaper, Asecap.

Disse er ikke oppgitt i Stortingets register for representantenes økonomiske interesser.

Bergensavisen har dessuten fortalt at Hallerakers ektefelle driver et selskap som administrerer seks bompengeselskaper.

Ifølge avisen skrøt selskapet av Hallerakers kompetanse i en anbudsrunde. Ektefellene skal nylig ha etablerte et firma som etter planen også skal jobbe med bompenger. (...)

- Jens lar seg smøre
na24.no 19.5.2012
DØ: - Jeg tror at den dagen du slutter å jobbe, begynner du å dø og jeg har ingen planer om å dø ennå, sier Jan Petter Sissener til NA24.

Jan Petter Courvoisier Sissener lider av politikerforakt. - Vi må jo velge ministere ut ifra at de er kompetente, ikke at de har 20 års praksis fra det politiske liv.

Meglernestoren Jan Petter Courvoisier Sissener langer ut mot det han kaller uetterrettelige, småkorrupte og inkompetente politikere. (...)

- Jeg trodde du elsket politikere?

- Jeg lider sterkt av politikerforakt. Det skyldes at politikere til stadighet viser at de er uetterrettelige og småkorrupte, i tillegg til å være inkompetente.

- Han lar seg smøre
- Jeg skjønner ikke hvordan Jens kan akseptere en gave på godt over en halv million kroner fra en interesseorganisasjon. Det er for meg ubegripelig. Han lar seg smøre.

SMØRING: Her tuffer Jens Stoltenberg rundt i båten han fikk i gave av Ap og LO og som Jan Petter Sissener mener er smøring.

Det Sissener sikter til, er at statsminister Jens Stoltenberg, da han fylte 50 år, fikk en båt til 350.000 kroner i gave fra Arbeiderpartiet og LO. De betalte også skatten på 350.000 kroner.

- Korrupsjon!
- Korrupsjon?

- Korrupsjon! Det er i hvert fall smøring, for å si det mildt. Hva om en næringslivsleder hadde gjort det samme? Det at han stakk fra et lite krasj og glemte å skrive navnet sitt på lappen han la i ruten, er jo også utrolig og rett og slett et lovbrudd.

Sissener reagerer sterkt på at noen regler kun gjelder for menigmann, men ikke for politikerne.

- Tenk på han generalen som var med Siemens for å spille golf. Han ble jo offentlig henrettet, mens statsministeren kan ta imot en gave til nesten en halv million pluss skatten, uten at noen reagerer.

- Jens er vel ikke den eneste i regjeringen som har noen svin på skogen?

- Nei, du har en minister som er ansvarlig for en organisasjon som skriver falske fakturaer på en halv million kroner til Eidsiva Energi, som skjult valgkampsstøtte. (...)

Her måtte Jens gitt fra seg båten
na24.no 31.10.2011
Han kunne aldri ha mottatt en slik bursdagspresang som sjef for Norges største selskaper.

Den mye omtalte båtgaven til Jens Stoltenberg ville vært utenkelig hvis han hadde vært sjef for noen av Norges største selskaper. Det har statens representanter og andre representater i styrene sørget for.

Årsaken til dette er å hindre korrupsjon og frykt for kameraderi.

Blant de store selskapene har man de siste årene strammet kraftig inn på gavestørrelsen toppene og andre ansatte kan motta.

Blant selskapene i USA, Europa og Norge er det nå så mye fokus rundt ryddighet ved gaver, at det nesten ikke utveksles gaver mellom selskapene, får NA24 opplyst hos flere av selskapene vi snakket med mandag.

Vår gjennomgang viser at flere av landets mektigste ledere aldri kunne ha mottatt en 50-års gave som den Arbeiderpartiet og LO ga til landets statsminister. (...)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

Sju av ti kritisk til Stoltenbergs båtgave
hegnar.no 30.10.2011
Båten Jens Stoltenberg fikk i gave fra LO og Arbeiderpartiet på sin 50-årsdag i 2009 faller ikke i smak hos folk flest.

71 prosent av velgerne sier i en meningsmåling Synovate har gjort for Dagbladet at gaven ikke var passende. Valgforsker Frank Aarebrot mener folk er smålige.

Gaven besto av en båt til 380.000, pluss 350.000 kroner til å betale skatten gaven utløste. Gaven var et spleiselag mellom LO og Arbeiderpartiet. LO ga mesteparten av pengene til båten, mens partiet betalte skatten. (...)

Stoltenberg fikk båt til 380.000
vg.no 22.7.2011
(VG Nett) Jens Stoltenbergs 50-årsgave fra Arbeiderpartiet får opposisjonen til å rase: En fritidsbåt til nesten 380.000 kroner.

Jens Stoltenberg sa i fjor at han var trygg på at alle statsrådsgaver var fremme i lyset. Nå viser det seg at han selv ikke har registrert sine egne 50-årsdagsgaver.

Det er Finansavisen som i dag skriver om gaven fra statsministerens eget parti, LO og «40 bidragsytere innen arbeider- og fagbevegelsen» - en båt til 379.337 kroner.

- Det er veldig ekstravagant, og utover de formelle kravene bør jo Arbeiderpartiet tenke på om dette er den beste måten å bruke partiets og LOs penger på, sier andre nestleder Ola Elvestuen i Venstre til Finansavisen.

Stoltenberg feiret 50-årsdagen i 2009, men fikk ikke båten før i fjor. Ifølge avisen ble båtgaven rapportert inn til skattemyndighetene. Men den er ikke rapportert inn til Stortingets register. (...)

Frp vil skjule pengegaver før valget
nettavisen.no 9.3.2011
Verken Frp eller Høyre ønsker at mediene skal skrive om pengegavene fra «rike onkler».

Begge partiene går imot at fristen for rapportering av pengegaver til partiene i valgåret settes til fredag før valgdagen, slik fornyings- og administrasjonsdepartementet går inn for i forslaget til ny partilov, skriver Dagbladet.

Frp skriver i sin høringsuttalelse at en offentliggjøring av pengegavene rett før valget «er svært uhensiktsmessig fordi det blant annet vil kunne bidra til at mediefokus siste helgen før valget blir på å "avsløre" partienes rike onkler.»

- Vi offentliggjør alle gaver, og har gjort det fra starten. Men en kunstig oppsamlingsfrist er bare dumt. Hvis fristen for offentliggjøring blir like før valget, frykter vi at mediene vil fokusere på partienes «rike onkler» i stedet for på politikken, sier Frp's generalsekretær, Geir Mo, til avisen.

Høyre mener «oppmerksomhet rundt bidrag ville kunne gå på bekostning av fokus på det politiske innhold i valgkampen.» (...)

(Anm: Høyre varsler ny skattefest for sine rike onkler. (…) Flere av Høyres største bidragsytere, som Leif Høegh og Stein Erik Hagen, har fått millioner i skattelettelser fra Solberg-regjeringen. (vg.no 13.3.2015).)

(Anm: Stein Erik Hagen gir 5 millioner til Høyre. Matmilliardær Stein Erik Hagen og selskapet Canica øker den tradisjonelle valgkampstøtten til Høyre og lover 5 millioner kroner til neste års kasse. (dn.no 12.9.2016).)

(Anm: Stein Erik Hagens sønn eier sommerhuset til Stang. Fabian Stang disponerer sommerbolig i Tønsberg. Det er yngste sønnen til Stein Erik Hagen som betalte den. Sum: 11,3 millioner kroner. (vg.no 14.9.2016).)

(Anm: Så mye sparer Ernas rike onkler på regjeringens skattekutt. BIDRAGSYTER: Eier Christen Sveaas snakker med statsminister Erna Solberg (H) under 125-årsjubileet for Kistefos træsliberi ved Kistefos-museet fredag ettermiddag. Finansmannen Sveaas har vært en viktig bidragsyter til Høyres valgkamper. (…) 20 av Høyres rikeste onkler og tanter sparte i fjor til sammen over 12 millioner kroner på den borgerlige regjeringens kutt i formueskatten. (vg.no 17.10.2015).)

(Anm: Høyres rike onkler. Høyre fikk stor pengegave fra «skatteflyktning» i Monaco. Nekter å betale tilbake. Høyres egen oversikt viser at partiet fikk 100 000 kroner fra Monaco-basert nordmann. Audun Lysbakken raser og sier pengene bør sendes i retur til Monaco. (dagbladet.no 22.3.2017).)

(Anm: Høyre trenger flere rike onkler. Høyre har så langt fått færre kroner i pengegaver til valgkampen enn SV. (…) I 2013 var Christen Sveaas største enkeltbidragsyter til borgerlige partier, med 2,5 millioner kroner til Høyre, 1,5 til Fremskrittspartiet (…) Stein Erik Hagen og Canica bidro med 1,378 millioner til Høyre og 500.000 kroner til Fremskrittspartiet. (dn.no 17.5.2015).)

(Anm: Christen Sveaas gir seks millioner kroner til de borgerlige og er valgkampens mest gavmilde enkeltperson. Finansmannen Christen Sveaas gir 3 millioner kroner til Høyre, 2 millioner til Frp og 1 million til Venstre. (aftenposten.no 28.8.2017).)

(Anm: - De favoriserer selskaper med tett kobling til Høyre. Det er svært betenkelig. SV og Venstre reagerer på at kulturminister Thorhild Widvey er tidligere styremedlem i omstridt gruveselskap. (dagbladet.no 17.5.2015).)

Økokrim skal etterforske Sp
nrk.no 15.12.2010
Økokrim har åpnet etterforskning for å avklare om regnskapslovgivningen ble brutt da Senterpartiet sendte fakturaer til kraftselskaper. (...)

Ny lov kunne sendt Navarsete i fengsel
aftenposten.no 30.11.2010
Hvis forslaget til ny partilov allerede hadde vært vedtatt, kunne Sp-ledelsen havnet i fengsel. Og staten hadde beslaglagt pengegavene fra kraftselskapene Eidsiva og Troms Kraft.

Fornyingsdepartementet har nylig sendt på høring forslag til endringer i dagens partilov. De inneholder en paragraf som åpner for fengsel i inntil fire måneder, eller bøtelegging, av personer som gjør seg skyldig i vesentlige brudd på forbudsbestemmelsene i loven.

Et av forbudene gjelder pengegaver fra offentlig eide selskaper. I forrige valgkamp mottok Sp – i strid med loven – slike bidrag fra Eidsiva Energi og Troms Kraft. Begge er offentlig eid.

Hvis den foreslåtte paragrafen hadde vært vedtatt, kunne det medført fengsel for Sp-leder og statsråd Liv Signe Navarsete. (...)

Sponses med luksussmykker
dagbladet.no 3.11.2010
Tre - fire ganger i året får Siv Jensen påfyll av nye smykker fra sponsoren sin.

- Dette er kjempegøy! Siv Jensen er en av Norges mest profilerte kvinner, så dette er vi veldig glad for, sier salgsdirektør May Irene Bækkevold Andersen.

Siv Jensen har hatt smykkeavtalen med Van Bergen Design i fem år, og er stadig å se med nye smykker når hun viser seg i offentligheten og i media. (...)

Hun legger ikke skjul på at avtalen er av stor markedsføringsverdi for selskapet. (...)

- Dette er en veldig spesiell form for gave. Siv Jensen har registrert avtalen som gave, og har gjort alt formelt riktig dersom hun absolutt vil gå rundt og reklamere for dette firmaet. Men vi jobber nå med å endre regelverket til tilnærmet som gjelder for regjeringen. Gaver skal i praksis ikke tas imot, sier Marit Nybakk i Stortingets presidentskap. (...)

Gavebråket:
Navarsete brøt reglene for Stortingets register

vg.no 5.9.2010
(...) Retningslinjene for Stortingets register for økonomiske register slår fast at «gave eller økonomisk ytelse/fordel verd mer enn 2000 kroner mottatt fra myndighet, organisasjon eller enkeltperson i annet land skal føres inn i registeret».

Men det unnlot Navarsete å gjøre.

Armbåndet i hvitt gull mottok Navarsete da hun var samferdselsminister i november i 2006 etter at hun hadde døpt et skip ved Aker Yards verft i Florø. (...)

Herbjørn Hansson, skipsreder og administrerende direktør i Nordic Tanker Shipping, synes det er absurd at Liv Signe Navarsete ikke får beholde armbåndet hun fikk fra Aker Yards. (...)

- Jeg synes ikke denne gaven var voldsomt ekstravagant. Det viser hvor ille situasjonen er at det ikke kan gis bort en flaske Farris lenger uten at man får aggressive og ærgjerrige kontrollører som banker på døren. (...)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

Vil sjekke om han skattet for lite
vg.no 3.9.2010
- Kan oppfattes som bestikkelser

Jonas Gahr Støre (Ap) vil undersøke om han har oppgitt for lav verdi på de afghanske teppene til skattemyndighetene. (...)

FAKTA OM KORRUPSJON: Les mer på Økokrims korrupsjonssider

Visepresident på Stortinget Marit Nybakk (Ap) mener det kan oppfattes som bestikkelser når politikere beholder dyre gaver privat.

- Gaver som gis til politikere, bør gå til institusjonen, og ikke til politikerne privat. Når Stortingets presidentskap og utenrikskomité mottar gaver, gis gavene til Stortinget. Jeg oppfordrer regjeringen til å innføre samme regler, sier Nybakk. (...)

- På grensen til grov korrupsjon
vg.no 3.9.2010
Korrupsjonsekspert mener ministrene burde takket nei til gavene (...)

Jurist og korrupsjonekspert Johan M. Andersen reagerer på at en offentlig person som Anne-Grethe Strøm-Erichsen ikke tenker seg bedre om før hun takker ja til og beholder gaver hun har fått i kraft av sin stilling. Andersen hadde tidligere ansvar for StatoilHydros antikorrupsjonsprogram. (...)

- Denne klokken fikk hun av Sveits
nettavisen.no 2.9.2010
Ap-toppen fyller hjemmet sitt med luksusgaver - og hun er ikke alene om det.

Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) mottok en sveitsisk luksusklokke og kostbare afghanske tepper da hun var forsvarsminister, skriver VG. (...)

Luksusvarene er taksert til 55.375 kroner, og den dyreste enkeltgaven er et teppe fra den afghanske forsvarsministeren, verdt 35.000 kroner.

Forsvarsdepartementet bekrefter at Strøm-Erichsen har beholdt gavene selv.

Ifølge Transparency Internationals (TI) korrupsjonsindeks for 2009, er Afghanistan nest verst av 180 land, kun slått av Somalia. (...)

Vil endre reglene
Det er ulovlig for statsansatte å ta med gaver hjem, men politikerne har gjort unntak for seg selv.

- Det er naturlig å jevnlig gå gjennom reglene. Det skal vi gjøre nå, sier statsråd ved Statsministeren kontor (SMK), Karl-Eirik Schjøtt-Pedersen til NRK.

Frps utenrikspolitiske talsmann Morten Høglund innrømmer at han ikke har tenkt mye gjennom dette.

- Jeg har ikke opplevd dette som et stort problem til nå, sier Høglund til Nettavisen.

- Hva bør Strøm-Erichsen og Støre gjøre med disse gavene? (...)

(Anm: Gaver, smøring (gave gitt som bestikkelse) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

Vil stanse smøreturer
aftenposten.no 28.2.2010
Presidentskapet på Stortinget vil ha slutt på invitasjonsturer for stortingsrepresentanter betalt av andre. Ap har nå vedtatt forbud.

Presidentskapet har oppfordret stortingsgruppene om å vurdere å kutte ut påspanderte reiser som faller utenom Stortingets offisielle reisevirksomhet. (...)

Frp vil fortsette
Parlamentarisk leder i Venstre, Trine Skei Grande, sier partiet lenge har fulgt samme linje som Ap nå har gjort vedtak om. Høyre og Fremskrittspartiet har ikke endret praksisen sin etter oppfordringen fra presidentskapet, opplyser sekretariatslederne, Lars Øy (H) og Per Kristian Solbak (Frp). Solbak sier at han regner med at reisingen til Taiwan kommer til å fortsette.

I januar i år reiste en delegasjon fra Frp, partileder Siv Jensen og nestleder Per Arne Olsen, begge stortingsrepresentanter, sammen med stabssjef Geir Almåsvold Mo og internasjonal sekretær i stortingsgruppen, Kristian Norheim, til Taiwan. Reise og opphold var betalt av myndighetene der. (...)

Norge får korrupsjonssmekk
kommunal-rapport.no 19.5.2009
De norske partiene må begynne å gi oversikt over sine utgifter, eiendeler og gjeld. Det krever Europarådets korrupsjonsgruppe.

GRECO (Group of States against Corruption) har gått igjennom den norske partifinansieringen som trådte i kraft i 2006 og konkluderer med at den ikke er god nok for å hindre korrupsjon. I dag er partiene ifølge partiloven kun pliktig til å gi årlige rapporter om sine inntekter.

Korrupsjonsgruppa mener at Norge må bli bedre på følgende områder: (...)

Kravene gjelder samtlige partier i alle ledd som stiller til valg i Norge. Men GRECO krever ikke at partiene skal gi et samlet regnskap. (...)

Partiene må informere om utgifter og gjeld
kommunal-rapport.no 4.5.2009
De politiske partiene kan bli pålagt å informere om hvilke utgifter de har og om sine eiendeler og gjeld.

I dag kan partiene nøye seg med årlige rapporter om hvordan de skaffer seg inntekter.

Den utvidede informasjonsplikten blir resultatet hvis GRECO (Group of States against Corruption) får det som de vil. Gruppen er Europarådets vektøy mot korrupsjon. Gruppen omfatter nesten alle land i Europa i tillegg til USA. (...)

Hagen gir 1. million til FrP
ukeavisenledelse.no 26.2.2009
Stein Erik Hagen gir FrP og Siv Jensen en million kroner i valgkampstøtte.

Tidligere har det kommet fram at milliardær Hagen og hans selskap Canica har gitt Høyre en million. Nå står altså FrP for tur, kan Hagen bekrefte. (...)

(Anm: LO ga flere valgkampsmillioner enn Høyres rike onkler. LO-forbundene bidro med over 11,5 millioner til de rødgrønne i valgkampen. Det er mer enn Høyre fikk totalt. (tv2nyhetene.no 12.10.2015).)

- Greit at Økokrim ser på saken
nrk.no 11.2.2009
Tidligere statsminister Kjell Magne Bondevik (Krf) mener det er greit at Økokrim vurderer straffeforfølging for grovt bedrageri etter pensjonsskandalen på Stortinget. (...)

Ga lønnshopp uten å kjenne frynsegodene
aftenposten.no 12.1.2009
Like før jul fikk stortingsrepresentantene et lønnshopp på 40.500 kroner, basert på vurderingene til lønnskommisjonen. Kommisjonens leder var uvitende om frynsegodene.

En vanlig stortingsrepresentant har nå en fast årslønn på 694.500 kroner. I tillegg kommer flere ordninger som folk flest kan se langt etter.

Blant annet får alle som bor utenfor Oslo, en fast diettgodtgjørelse på 60.000 kroner i året. De som bor fast i Oslo, får 25.000 i matpenger i året. I tillegg kan de trekke fra inntil 169 kroner per dag for matutgifter på skatten, melder NRK.

Disse, og en rekke andre særordninger som stortingsrepresentantene nyter godt av – og som de selv har bevilget seg – har vært ukjent for lederen av Stortingets lønnskommisjon Reidar Webster. (...)

Seks stortingspolitikere fikk for mye pensjon
vg.no 8.1.2009
(VG Nett) Stortingspresident Torbjørn Jagland sier at seks av de 44 stortingspensjonistene som er gransket av kontrollutvalget har ikke oppfylt vilkårene for rett til pensjon. (...)

Jagland lover innsyn i gullpensjonene
aftenposten.no 6.1.2009
Stortingspresident Thorbjørn Jagland (Ap) lover fullt innsyn i granskingen av stortingspolitikernes gullpensjon.

Torsdag skal ekspertutvalget som har gransket stortingspolitikernes gullpensjoner legge fram sin rapport. Rapporten blir da overlevert til Stortingets presidentskap. Jagland lover at rapporten skal være tilgjengelig for alle, skriver Dagsavisen.

– Når vi får rapporten skal vi drøfte den i presidentskapet og deretter informere offentligheten. Mest mulig skal offentliggjøres, sier Jagland. (...)

Millionærer fikk superpensjon
dagbladet.no 27.8.2008
(...) To av politikerne som er mistenkt for å ha mottatt for store pensjonsutbetalinger fra Stortinget, har solide millionformuer. (...)

Hagen støtter stortingspensjonistene
vg.no 26.8.2008
(VG Nett) Frp-nestor Carl I. Hagen mener Kjell Magne Bondevik, Thorbjørn Berntsen og de andre stortingspensjonistene ikke har hatt et tydelig nok regelverk å forholde seg til. (...)

Leder i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité, Carl I. Hagen mener ikke stortingspensjonistene nødvendigvis har jukset til seg penger. (...)

- Poenget med regelverket er jo at man som pensjonist skal følge med på hvor mye man tjener, og at man ikke tjener mer enn man får utbetalt i pensjon. Altså, ansvaret ligger hos deg, sier Arne Strand med klar adresse til tidligere toppolitikere som i dag blir beskyldt for pensjonsjuks. (...)

Carl I. politianmeldt
ukeavisenledelse.no 28.1.2008
Det er Jan Simonsen som har anmeldt Stortingets visepresident Carl I. Hagen og kona Eli Hagen for å ha unnlatt å føre regnskap over den hemmelige reisekontoen med stortingsgruppens midler.

Mangelen på regnskapsførsel har ført til at Simonsen har fått et feilaktig stort skattekrav, mener den tidligere stortingsrepresentanten fra Frp, som krever politietterforskning av saken, skriver VG. (...)

Personalegoder koster staten knap 1,7 milliarder
politiken.dk 29.12.2007
Medarbejderfryns koster statskassen 1,675 milliarder kroner. Det er en stigning fra året før på 320 millioner kroner. (...)

Skattefri sundhedsforsikringer. Fri bil og telefon. Gratis internetforbindelse og hjemmecomputer. Medarbejderobligationer. (...)

- Betalte for Hagen i badekåpe
na24.no 19.12.2007
(...) Igjen har Eli og Carl I. Hagen åpnet dørene til hjemmet sitt for Se og Hør. Og også denne gangen kan stortingspolitikeren ha mottatt betaling. (...)

- Han har minst fått 100.000 kroner, trolig har han fått det dobbelte, sier tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs til NA24 Propaganda. (...)

Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, stiller seg uforstående til at Se og Hør kan ha betalt Carl I. Hagen for å stille i bladet. (...)

Hos både Eli eller Carl I. Hagen blir saken møtt med latter når NA24 Propaganda ringer.

- Dette har jeg ingen kommentar til, lyder svaret både hos herr og fru Hagen. (...)

Ligningskontoret varsler skattesmell for Frp
vg.no 18.12.2007
Carl I. Hagen & Co førte ikke regnskap med reisekontoen

Oslo ligningskontor mener Carl & Co brøt loven da de overførte 416 512 kroner til en hemmelig reisekonto. Nå får Frp-toppene varsel om personlige skattekrav på titusener av kroner hver.

Ligningskontoret mener at overføringen på nesten en halv million kroner fra stortingsgruppen skattemessig er å betrakte som en skjult lønnsutbetaling til de seks Frp-toppene som fikk delta på reisene.

Det kommer frem i den strengt hemmelige granskingsrapporten om pengebruken i Frps stortingsgruppe som VG i dag kan avsløre deler av. (...)

– Bør etterforskes av Økokrim
ukeavisenledelse.no 18.12.2007
Tidligere stortingsrepresentant for Frp Jan Simonsen mener styringen av den hemmelige reisekontoen grenser mot underslag. (...)

- En genistrek å bruke Se og Hør
nettavisen.no 31.10.2007
TAKK, SE OG HØR: Carl I. Hagen kunne glise hele veien til banken etter å ha "solgt" huset sitt gjennom kjendisbaldet. (...)

- Skammelig
- Det eneste gode jeg kan si om dette, er at Hagen i det minste er ærlig, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til Nettavisen.
Han har ennå ikke lest boken.

- Oppysningene om at han tok seg betalt kom jo frem i Håvard Mælnes-boken. Dette er et klassisk eksempel på hvordan pressen blir brukt på en måte som de aldri skal gjøre. Se og Hør burde skamme seg. Se og Hør burde bruke dette som et internt eksempel på hvordan de ikke bør la seg brukes. (...)

IKKE NOE Å SKRYTE AV: Per Edgar Kokkvold er lite imponert av Hagens avsløringer om at han blåser i «alminnelig folkeskikk», i tillegg til å bryte norsk lov. (...)

Fridtjof Frank Gundersen forteller om Frp-reisene
vg.no 1.10.2007
- Eli betalte

Tidligere Frp-stortingsrepresentant Fridtjof Frank Gundersen (72) sier Eli Hagen nesten alltid tok restaurantregninger for politikerne og ektefellene da de var ute på tur. (...)

- Vi hadde ingen skrupler
nettavisen.no 30.9.2007
Frps stortingsgruppe leverte ikke reiseregninger innrømmer Fridtjof Frank Gundersen. (...)

Krever svar om skattesnusk
imarkedet.no 21.9.2007
Gir Frp én uke på å legge frem rapporten om skatteunndragelsene.

Partiet hadde frist til torsdag med å svare på anklagene om at opptil 2,5 millioner kroner kan være unndratt beskatning, men overfor VG nekter Geir Mo, Frps generalsekretær, å si hva partiet har svart. (...)

Rådyre Frp-advokater
vg.no 4.9.2007
Tar opptil 3100 kroner i timen

Frps skatteadvokater tar opptil 3100 kroner timen - pluss moms. Regningen går til skattebetalerne. (...)

Carl I Hagen kan slippe unna
dn.no 1.9.2007
Fremskrittspartitoppene som skal ha fått påkostede turer på partiets regning, kan slippe å måtte betale skatt av det hele. (...)

Kan bli bråk
Førsteamanuensis Arthur J. Brudvik ved Norges Handelshøyskole mener det kan skape debatt hvis folk flest straffes, mens politikerne slipper unna. (...)

Hyret advokater for skattebetalernes regning
vg.no 1.9.2007
Flere enn 80 dokumenter holdes hemmelig

Norske skattebetalere har finansiert advokathjelp for å ivareta Frps stortingsgruppes interesser under Oslo ligningskontors skattegransking.

Frp opplyser at stortingsgruppens midler er brukt på bistand fra advokatfirmaet Thommessen Krefting Greve Lund.

VG kjenner til at advokatene har sendt en rekke brev til Oslo ligningskontor, der de blant annet viser til de strenge reglene for taushetsplikt som gjelder for ligningssaker.

Taus om kostnad
Frp nekter å røpe hva advokatbistanden har kostet.

Stortingets regelverk har som utgangspunkt at stortingsgruppens midler skal gå til «stortingsrelevant arbeid».

- Thommessen Krefting Greve Lund er stortingsgruppens faste juridiske rådgivere, og de har bistått oss også i denne saken, sier sekretariatsleder Geir Almåsvold Mo til VG.

- Er det riktig å bruke skattebetalernes penger på å forsvare Frps interesser i en skattesak?

- Man bruker skattebetalernes penger på å føre skattesaken mot oss, og man bruker skattebetalernes penger på å drive stortingsgruppen. Hvem andre skulle betale det, sier Mo. (...)

Dette har Frp-pengene gått til
nettavisen.no 31.8.2007
Hårklipp, ferieturer og bursdager. Les hvorfor likningskontoret mener Frp skylder 2,6 millioner. (...)

Tikkende skattebombe i FrP
ukeavisenledelse.no 31.8.2007
Enhver partileder ville gjort som Siv Jensen, forsøkt å unngå at en rapport om skattesnusk, blir offentliggjort vel en uke før et valg. Men hun må være tydeligere på at hun vil vise alle kortene til velgerne når saken er ferdigbehandlet, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

12,5 mill. i pluss for Frp
na24.no 27.8.2007
Fremskrittspartiet klarte seg godt uten støtte fra Stein Erik Hagen i fjor. (...)

-Stortinget bør granskes
dagbladet.no 9.6.2007
ØNSKER GRANSKNING: Olav Gunnar Ballo (SV), mener Riksrevisjonen må inn og granske alle partigruppene på Stortinget. I dag er Stortinget og partigruppene unntatt fra offentlighetsloven. (...)

VIL IKKE KOMMENTERE: Siv Jensen ønsker ikke å kommentere kritikken mot hemmelighold av Frp-gransking. (...)

Sjekk ministernes frynsegoder
na24.no 21.3.2007
Karita vil ha kjolepenger, men får kun penger hvis hun leier. Se hva statsrådene får av ekstra-goder. (...)

Vil du vite mer om politikernes frynsegoder? Les i «Håndbok for politisk ledelse». Last den ned her (.pdf). (...)

Likningskontor slo alarm om Hagens reisefond
dagbladet.no 17.3.2007
Oslo likningskontor har varslet Økokrim om granskningen av den hemmelige reisekontoen til Stortingets visepresident Carl I. Hagen. Likningskontoret mener kontoen kan være ulovlig.

Ifølge VG vurderte Økokrim det spesielle uttaket fra stortingsgruppas konto opp mot straffelovens bestemmelser om økonomisk utroskap og underslag.

Men Økokrim la saken til side fordi forholdene den gjelder, ligger tilbake i tid. (...)

- Hagen nærmer seg korrupsjon
dn.no 10.2.2007
Inge Lønning (H) og Olav Gunnar Ballo (SV) mener Carl I. Hagen beveget seg i gråsonen for korrupsjon da han mottok 100.000 i honorar av Se og Hør samtidig som bladet kjempet for momsfritak. (...)

Nå krever politikerne forklaring fra Hagen. Hagen selv stiller seg likegyldig til hva tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs skriver i sin bok «En helt vanlig dag på jobben».

– Hvis stortingsrepresentanter ønsker å rette kritikk basert på den typen synspunkter, har de et større problem enn meg, er hans kommentar. (...)

Mer i lønn til politikerne
dn.no 1.12.2006
Null strid om størrelsen på lønningene til stortingsrepresentanter, statsråder og statsminister da de ble fastsatt av Stortinget fredag. (...)

Fra 1. oktober kan stortingsrepresentantene heve en lønn på 612.000 kroner per år. Regjeringsmedlemmer får 907.000 kroner, mens statsministerens årlige lønn kommer opp i 1.115.000 kroner. (...)

Politikere holder økonomiske interesser hemmelige
business.dk 29.11.2006
Trods opfordring til åbenhed har næsten hver femte folketingspolitiker ikke oplyst, hvilke bijob og økonomiske interesser de har.

32 medlemmer af Folketingets 179 medlemmer - eller næsten 18 pct. - har ikke oplyst, hvilke økonomiske interesser eller bijob, de eventuelt har i fritiden. (...)

Frp's åpenhet
dagbladet.no 15.10.2006
Fredag åpnet Carl I. Hagen for at Frp vil offentliggjøre resultatet av skattegranskingene av stortingsgruppen som Oslo likningskontor gjennomfører. Man kan undre seg over hva Siv Jensen og Carl I. Hagen er så redd for når de kvier seg for å offentliggjøre granskingen. De krever jo åpenhet av alle andre når det er mistanke om at skattebetalernes penger ikke er klokt anvendt. Nå er partiet nærmest tvunget til åpenhet. Det kler «partiet for folk flest» dårlig. (...)

Håpløs hemmelighetskultur i Frp
ukeavisen.no 12.10.2006
Hvis Frp forsøker å holde resultatet av ligningsmyndighetenes gransking av pengebruken i stortingsgruppen hemmelig, kommer denne saken til å ri partiet som en mare. Siv Jensen bør ikke forsøke å beskytte Carl I. Hagen mot sviende kritikk, skriver redaktør Magne Lerø.

Stortingets presidentskap, mot Carl I. Hagens stemme, krever at Frp-formannen Siv Jensen offentliggjør resultatene av ligningsmyndighetenes gransking av partiet stortingsgruppe. Carl I. Hagen sa fra Stortingets talerstol mandag at offentligheten ikke har noe med forholdet mellom, ligningsmyndighetene og den enkelte skatteyter.

– Jeg ser på det som en selvfølge at resultatet må være offentlig, det er umulig å unngå. Partigrupper kan ikke opptre som enkeltpersoner når det dreier seg om offentlige midler, sier stortingspresident Thorbjørn Jagland til VG. Inge Lønning er av samme oppfatning. Olav Gunnar Ballo (SV) sier til VG at Frp bør få reduser sin bevilgning dersom granskingen avdekker kritikkverdig forhold. (...)

Frp planlegger å fortsette festen
vg.no 26.6.2006
Frp vil fortsette å la skattebetalerne finansiere Hurtigrute-cruise med ektefeller, personlig trener, kjoler og helseforsikring for stortingsrepresentanter, også etter at Stortingets regelverk blir strammet inn. (...)

Ukens nyskaper
ukeavisenledelse.no 23.6.2006
Det er så moderne i norsk presse å mobbe Fremskrittspartiet at vi faktisk hadde planer om å la dem være i fred i noen uker. Etter å ha hørt Carl I. Hagen snakke om partiets tjenestereiser nylig, blir det likevel umulig å la være.

Hagen ble spurt om han ikke mente at det var betenkelig at partiet brukte skattebetalernes penger til å dra på firma- og familieturer for. Hagen svarte at det slett ikke var skattebetalernes penger. For når skattebetalerne hadde gitt pengene til Fremskrittspartiet, da var pengene Fremskrittspartiets og ikke skattebetalernes. (...)

Bekrefter manglende innsyn hos Frp
hegnar.no 21.6.2006
Ligningssjefen i Oslo bekrefter at etatens granskerne ble nektet innsyn i enkelte dokumenter og bilag under en kontroll i Frps kontorer tirsdag. (...)

Hagen stemte mot nye regler
dagbladet.no 15.6.2006
UENIGE: Stortingets presidentskap med president Torbjørn Jagland i spissen vedtok i dag nye regler om pengebruk. Visepresident Carl I. Hagen stemte mot.

Strengere regler om pengebruk på Stortinget. Regnskapet blir offentlig.

Stortingets presidentskap vedtok i formiddag nye og strengere regler for pengebruken i Stortingets partigrupper.

Presidentskapet består av Torbjørn Jagland (Ap), Carl I. Hagen (Frp), Inge Lønning (H), Jon Lilletun (KrF), Berit Brørby (Ap) og Olav Gunnar Ballo (SV).

Alle stemte for forslaget, unntatt Hagen, som vil levere sitt eget forslag til innstilling seinere i dag. (...)

Brukte halv million på Hurtigruta
nrk.no 15.6.2006
Fremskrittspartiet skal ha brukt en halv million på cruise med Hurtigruta. Carl I. Hagen vil ikke svare på om det er betalt skatt av partiets omstridte studiereiser (...)

Frekkhetens nådegave
Leder
dagbladet.no 15.6.2006
(...) Vi vet nøyaktig hvordan Carl I. Hagen selv hadde reagert om noen andre enn han hadde forsynt seg av fellesskapets midler slik at det kunne stilles sånne spørsmål: Han ville ha meldt vedkommende til politiet. Og om ikke politiet bør kontaktes i dette tilfellet, kan vel den famøse kontoen være av interesse for skattemyndighetene? For hvis reisene har vært å betrakte som en ekstralønn, noe også lederen av Stortingets lønnskommisjon, Reidar Webster, antyder, så er de antakelig skattepliktige. (...)

- Direkte pinlig av Hagen
nettavisen.no 14.6.2006
Høyres Per-Kristian Foss er ikke nådig etter avsløringen av Frps hemmelige konto.

- Det er pinlig bruk av penger å operere med denne type personlige håndpenger, sier Foss til TV 2 Nettavisen.

Foss reagerer sterkt på avsløringene i TV 2 Nettavisen om at Frp i ni år har hatt en reisekonto med penger til stortingsgruppen. Det er tidligere partiformann Carl I. Hagen som har disponert den hemmelige kontoen, ifølge flere kilder som TV 2 Nettavisen har vært i kontakt med. (...)

Hagen med sugerør
ukeavisenledelse.no 14.6.2006
Carl I. Hagen, mannen som har som levebrød å tordne mot tvilsom bruk av skattebetalernes midler, har selv i ni år styrt en hemmelig reisekonto for partitopper med ektefeller. Vi ser han sitter i glasshus, og vi hører det singler, skriver redaktør Magne Lerø.

Ingen på Stortinget overgår Frp og Carl I. Hagen når det gjelder å utnytte regelverk til egen fordel, og bevilge seg selv goder som ikke er forbeholdt andre. VG har i dag gitt oss et nytt eksempel på det. I ni år har Carl I. Hagen styrt en hemmelig reisekonto som en liten gruppe Frp-topper med ektefeller har nytt godt av.

Flere hundre tusen kroner er overført fra stortingsgruppen til denne reisekontoen. Det startet på 90-tallet. Carl I. og Eli Hagen har sammen med andre sentrale partifeller blant annet reist til London, Paris, Madrid, Roma og Istanbul. (...)

Vil fjerne frynsegoder på Stortinget
dn.no 9.6.2006
Stortingets presidentskap slår ned på frynsegoder og vil trolig fjerne goder som firmabil for Frp-formann Siv Jensen.

Det er blant annet frisørregninger, personlig trener, firmabil og ekstralønn til andre politikere enn parlamentarisk leder som skal bort, skriver VG.

Torsdag begynte Stortingets presidentskap å behandle de nye retningslinjene for pengebruken i partigruppene. Neste uke blir innstillingen ferdig.

Da skal blant annet de 100 millioner kronene som bevilges til partigruppene, ikke lenger kunne brukes på skjulte lønnssystemer eller utbetalinger. Dette vil kunne resultere i betydelige lønnskutt, blant annet for nestlederne.

Ifølge avisen står Carl I. Hagen alene mot resten av presidentskapet. Han ønsker at partigruppene fritt skal kunne velge hvordan de vil bruke millionene.

Politiker-lønn
Leder
dagbladet.no 26.5.2006
Stortingets lønnskommisjon ønsker å granske stortingsrepresentantenes frynsegoder. Kommisjonens leder Reidar Webster sa til Dagbladet onsdag at han hadde merket seg at representanter har goder som ikke er kjent for offentligheten. Han vil at kommisjonen skal undersøke om det har utviklet seg et hemmelig lønnssystem for politikerne på Løvebakken. (...)

Skal granske politikerlønninger
nrk.no 24.5.2006
Stortingets lønnskommisjon vil ifølge Dagbladet granske om toppolitikerne har et hemmelig lønnssystem.

Kommisjonens tre medlemmer vil studere nærmere hva topp-politikerne egentlig får av økonomiske ytelser i tillegg til den offentlige lønnen, skriver avisen.

Avsløringer i avisene har reist spørsmål om det finnes et hemmelig lønnssystem der skattebetalernes penger går til frynsegoder for politikerne.

Kommisjonens formann Reidar Webster sier at pressen har fått kommisjonens medlemmer til å spørre seg om de ikke er tilstrekkelig orientert.

De folkevalgte gir seg selv 109 mill.
vg.no 9.5.2006
På ti år har politikerne på Stortinget nesten syvdoblet bevilgningene til partigruppene. I år deler de ut over 109 millioner kroner til seg selv.

et er en eksplosiv økning fra 1997 - da partigruppene fikk 15,9 millioner kroner av Stortinget.

Men fortsatt er det bare Venstre som åpner sine regnskaper for å vise hvordan de bruker millionoverføringene.

Ingen kontroll
Til tross for at det nå brukes 109 skattemillioner på partigruppene, er det hverken offentlig innsyn eller streng kontroll med hvordan pengene brukes.

- Vi får regnskapsrapport og revisjonsberetning. Så vidt meg bekjent har vi ikke noen gang gått inn og sjekket enkeltbilag i regnskapet. Det er komplisert å finne et organ som kan overprøve hva stortingsgruppene synes er fornuftig pengebruk, sier stortingsdirektør Hans Brattestå. (...)

Tar ut 10 000 000 i etterlønn
ukeavisenledelse.no 11.1.2006
Eks-statsminister Bondevik og hans regjering har tatt ut til sammen 10 millioner kroner i etterlønn. Også 34 av 38 statssekretærer og 24 politiske rådgivere benyttet seg av muligheten.

Den rekordhøye summen skyldes at politikerlønningene aldri har vært høyere enn nå, og de avgåtte regjeringspolitikerne tok ut 79 prosent av maksimal etterlønn – selv om flere hadde andre jobber å gå til, skriver VG.

Med unntak av dem som hadde plass på Stortinget, var det nær unison oppslutning blant statsråder og statssekretærer om å få mest mulig ut av den gunstige etterlønnsordningen.

Alle statsråder får en måneds etterlønn etter at de går av. Det er basis i ordningen.

Så kan de søke om utvidet etterlønn i ytterligere to måneder, om de ikke har inntekt.

Kjell Magne Bondevik ønsker ikke å kommentere saken overfor VG da han er på ferie.

Han hadde etterlønn til 30. november, da han gikk over til stortingspensjon.

I tillegg skal han få lønn fra fredssenteret han selv har stiftet.

Statsministerlønnen er på litt over 1 million kroner, statsrådlønnene noe over 800 000, statssekretærer nesten 600 000 og politiske rådgivere om lag 450 000 kroner i året.

- Stortingsdiett er skjult lønn
dn.no 9.11.2005
Sosialistisk Venstrepartis finanspolitiske talsmann Heikki Holmås vil fjerne stortingsdietten.

Holmås mener dietten, som er på nesten 25.000 kroner i året, egentlig er et skjult lønnstillegg.

Skattefri
Holmås, som er bosatt i Oslo, får 75 kroner dagen i diett elleve måneder i året, uansett om Stortinget er samlet eller ikke. Det gir en årsinntekt på 24.750 kroner. Representanter som bor mer enn 40 kilometer fra Stortinget, får 166 kroner dagen i diett, eller 54.780 kroner. Store deler av dietten er skattefri, skriver Aftenposten.

Så mye tjener Jens
hegnar.no 3.11.2005
Lønnsforskjellene i norsk politikk øker. Selv har Jens Stoltenberg sikret seg en liten lønnsøkning.

Det blir større lønnsforskjeller i norsk politikk, forteller DN. Statsminister Jens Stoltenberg år 49.000 kroner mer i tillegg og får en samlet lønn på 1.071.000 kroner. Stortingsrepresentantene henger derimot etter, ifølge avisen.

En stortingsrepresentant tjener nå 589.000 kroner, mens statsrådene tjener 873.000 kroner.

Drikkepress?

Frp-ere støtter ikke Sandberg
vg.no 20.12.2006
Refses av sine egne

Det var feil av Per Sandberg å gå på Stortingets talerstol etter å ha drukket alkohol, mener Frp-tillitsvalgte i en rundspørring. (...)

Stortinget nesten ølfritt
aftenposten.no 16.12.2006
Fire spiseskjeer pils i året pr. person som arbeider på Stortinget. Det viser de foreløpige 2006-tallene for ølsalget i Stortings- restauranten. (...)

Ballo får støtte om drikkepress
dagbladet.no 10.2.2006
SV-politiker Olav Gunnar Ballo (49) fikk mange støttende eposter i går etter at han gikk ut i Dagbladet og sa det er drikkepress på Stortinget.

«Alle» ville ha tak i Ballo i går etter at han på Dagbladets førsteside sa: «Jeg håper ikke andre drikker like mye som politikere». Han kritiserte at politikere nærmest ikke kan gå på en middag uten at det serveres alkohol.

I går rant det inn med støttende epost fra både inn- og utland, fra Stortinget og «vanlige» folk, til SV-politikeren.

Kultur- og kirkeminister Trond Giske (Ap) deler ikke Ballos beskrivelse.

- Summen av arrangementene vi blir invitert til er stor, men det er opp til hver enkelt om vi takker ja og hva vi konsumerer. I likhet med alle andre yrkesgrupper, er det også blant oss individuelle forskjeller som slår ut, sier Giske.Venstre-leder Lars Sponheim, siee: - Jeg kan bekrefte at mulighetene er der svært ofte. Da gjelder det å ha et avklart forhold til det. Det er ikke blitt et større fenomonen de siste 12-åra. Regler er ikke nødvendig, sier han.

Høyre-leder Erna Solberg, sier: - De som ikke har et stort sosialt nettverk får nok mange tilbud om å gå ut og ta en pils. For oss som har småbarn er det ikke så vanskelig. Jeg tror arbeidsbelastningen er blitt så mye større at det er blitt mindre drikking.

Ballo mener at alkoholkulturen på Stortinget bare er toppen av et isfjell hva angår drikking i arbeidslivet.

- Farlig drikkepress
dagbladet.no 9.2.2006
DÅRLIG DRIKKEKULTUR: - Mange politikere framstår ikke som gode rollemodeller med sitt daglige alkoholinntak, sier stortingsrepresentant og lege Olav Gunnar Ballo (SV). Nå vil han drikkekulturen i politikken til livs.

- Åpenhet om partiregnskapene

Stein Erik Hagen lar de blå bade i pengebingen
dagbladet.no 25.5.2013
Gir 500.000 kroner til Frp's valgkamp. Ga én million til Høyre tidligere denne måneden.

Stein Erik Hagen gir via selskapet Canica 500.000 kroner til Fremskrittspartiets valgkamp. Tidligere denne måneden ga han 1 million kroner til Høyre. (...)

Hagen har også tidligere gitt penger til partiet. I 2006 meldte han seg ut av Høyre i protest mot skattepolitikken. Han trakk pengestøtten til Høyre og ga 2 millioner kroner til Frp. Frp har politikken Høyre burde føre, forklarte han.

Nå er Hagen fornøyd med begge partiene. I tillegg til det nye bidraget på 500.000 kroner til Frp, ga Hagen tidligere denne måneden 1 million kroner til Høyre. Også i 2012 ga han 1 million kroner til Høyre. (...)

Gaven til Høyre kom etter at LO-kongressen økte støtten til Ap med 1 million kroner, fra 5 millioner kroner til 6 millioner kroner.

Totalt har Høyre til nå i år fått inn over 10 millioner kroner til valgkampkassen. Frp har fått 1 million kroner. (©NTB)

Sender Ap og SV til pengetoppen
aftenposten.no 16.8.2007
Mens Høyre får mindre i pengegaver enn ved forrige kommunevalg, øker støtten fra fagbevegelsen til Ap. Også SV gjør det bra. (...)

Frp får mer enn Høyre
aftenposten.no 4.8.2007
Private givere har byttet side

Så langt sitter Frp med 2,2 millioner kr. i gaveinntekter, mens Høyre bare kan skilte med 875 000 kr. (…)

«Kjære Stein Erik Hagen...»
na24.no 24.7.2007
Finansmannen føler seg ikke ærekrenket etter å ha mottatt dette svaret fra utenriksministeren. (...)

Bakgrunnen var at du tidligere i sommer offentliggjorde at du flytter din pengestøtte fra Høyre til Fremskrittspartiet. I følge VG begrunner du dette på følgende måte: «Frp er det partiet som er klarest på det som er viktig for min familie, det vil si formueskatt og kapitalavgift. Avgjørelsen om å skifte parti er noe hele familien står bak.» (...)

Poenget er; ikke noe av dette er gitt - alt dette er utsatt - i smått og stort - av politiske partier med andre visjoner enn de vi har. Stein Erik Hagen sier det veldig ærlig og klart - det skal han ha: min familie er mest tjent med å støtte Frp. Der har nok Hagen helt rett, fordi det skinner tydelig igjennom at det viktigste for familien hans er økonomiregnskapet. Og da vil han nok få enda større overskudd med Frp - fordi deres politikk vil gjøre de rikere enda rikere. (...)

Hagen legger ballen død
pub.tv2.no 23.7.2007
Men finner det underlig at han blir beskyldt for ikke å ta samfunnsansvar. (...)

- Jeg har skapt tusenvis av arbeidsplasser og gitt 50 millioner kroner til hjerteforskning, sa Hagen på Dagsnytt Atten. (...)

Hagen varsler oppvask
na24.no 23.7.2007
Her ser du video av Jonas Gahr Støres angrep på Stein Erik Hagen. Se hva Hagen krever nå. (...)

Vurderer ærekrenkelser
Utenriksministeren var hovedtaler foran hundrevis av unge AUF-ere på Utøya. Støre tordnet og brukte Rimi-Hagen som eksempel.

- Stein Erik Hagen, gamle Rimi-Hagen, han sier det slik; «jeg går fra Høyre til Fremskrittspartiet fordi det tjener min families interesser best». Han vet hva han snakker om. Han er god til å se hvor interessene gir best avkastning, sa Støre.

- Jeg vil vurdere om talen er ærekrenkende, sier Stein Erik Hagen til NA24. (...)

Hagen gir millionbeløp til Frp
dn.no 25.6.2007
Stein Erik Hagen, Norges fjerde rikeste mann, åpner lommeboken for Frp, og lukker den for Høyre.

Hagen ga fredag 2 millioner kroner til Fremskrittspartiet.
Pengene fra Hagen er gitt til Frp via Hagens familiefirma Canica. Beløpet er den desidert største pengegaven Frp noen gang har fått.

-Glade
– Vi er glade for gaven fra Canica. Pengegaven vil hovedsakelig bli brukt til partibygging og valgkamparbeid, sier Frps generalsekretær Geir A. Mo til Dagsavisen.

Hagen var søndag ikke tilgjengelig for kommentar, men ifølge Dagsavisen betyr pengegaven til Frp at Hagen nå dropper sin støtte til Høyre. Høyre bekrefter at partiet ikke har fått penger fra milliardæren i år. (...)

De rikes rett
dagbladet.no 26.6.2007
Stein Erik Hagen – tidligere kjent som Rimi-Hagen – har bestemt seg for å gi bort to millioner kroner til Fremskrittspartiet. (...)

Generalsekretær Geir A. Mo i FrP takker høflig for gaven, men forsikrer at Hagen ikke har posisjoner eller verv i partiet. Likevel kan det være liten tvil om at private gaver i denne størrelsesorden lett får et preg av smøring. De rikeste er som regel de som er mest nøye med å sikre avkastning på investert kapital. Stein Erik Hagen forventer selvfølgelig å få noe igjen. (...)

Se partienes givere
aftenposten.no 29.9.2006
Stein Erik Hagen er en av Høyres viktigste bidragsytere.

Her kan du finne ut hvilke privatpersoner og selskaper som gir mest til landets politiske partier.

KAN MISTE STATSSTØTTEN
Fristen for å innrapportere inntektene for dette året gikk ut 1. juli år, men selv etter flere utsettelser er det mange som ikke har levert.

Dermed risikerer de å miste statsstøtten neste år. Hvem dette er, kan du finne ut av på nettsiden.

Der kan du også finne hva slags avtaler partiene måtte ha inngått med ulike bidragsytere.

Kilde: Fornyings- og administrasjonsdepartementet (...)

Partiene vil holde pengebruken hemmelig
dn.no 29.4.2006
Med unntak av Venstre, vil ingen partier gi innsyn i regnskapene til sine stortingsgrupper.

I et brev til VG skriver sekretariatslederne i partiene fra SV til Frp at de ikke ser behovet for offentlig innsyn.

«Åpenhet og innsyn i stortingsgruppenes regnskap er godt ivaretatt gjennom regnskapsrapportene som gjøres offentlig gjennom Stortingets kontor. (...) Med denne begrunnelsen og av hensyn til personvern for våre ansatte, ser vi derfor ikke behov for å utlevere ytterligere deler av vårt regnskapsmateriale til VG», heter det i brevet.

SVs parlamentariske leder Inge Ryan begrunner partiets mangel på åpenhet med at opplysninger i regnskapet angår enkeltpersoner, også ansatte. Kun Venstre har gitt fullt innsyn i sine regnskaper.

– Det er patetisk å se at det er en sak som denne som bringer de andre partiene sammen. I tillegg har de en formalistisk begrunnelse, og frikobler seg fullstendig fra prinsippet om offentlighet, sier stortingsrepresentant Gunnar Kvassheim (V).

Han kommer til å legge fram et lovforslag om at partigruppenes regnskap skal være åpne. (©NTB)

Frp-politiker Carl I. Hagen fikk 100.000 kroner av Se og Hør

Vil se Frp-rapport
ukeavisenledelse.no 13.3.2007
Til våren skal Oslo ligningskontor være ferdige med å granske pengebruken til Fremskrittspartiets stortingsgruppe. De andre partiene vil gjerne se rapporten. (...)

Rapporten skal være klar til våren, og andre stortingsrepresentanter vil gjerne ta en titt, skriver VG. (...)

Moralsk korrupsjon
vg.no 16.2.2007
WASHINGTON DC (VG) Hvis korrupsjon først slipper inn i politikken, er det nesten umulig å bli kvitt det. Nettopp derfor er det så alvorlig at Carl I. Hagen har stemt for å gi Se og Hør en økonomisk gavepakke. Og at han i det skjulte har mottatt 100 000 kroner fra bladet.

Den amerikanske kongressen er et eksempel på hvor ille det kan gå hvis lobbyister slipper til med økonomiske goder til folkevalgte. Gratisbilletter verdt tusenvis av dollar til sportsarrangementer og konserter, luksuriøse turer til golfbaner på eksotiske steder, og i enkelte tilfeller direkte pengeutbetalinger er avslørt. Dette har fjernet mange velgeres tillit til politikerne - og til demokratiet. (...)

- Dette er ikke korrupsjon
dagbladet.no 10.2.2007
OPP TIL HAGEN: Siv Jensen mener det bør være opp til politikerne om de ønsker å ta i mot honorarer for å stille opp i reportasjer. (...)

Carl I. Hagen får støtte av egne partikolleger. - Vi har jobbet for momsfritak for Se og Hør i alle år, sier Siv Jensen. (...)

Stortingsrepresentanter refser Carl I. Hagens Se og Hør-honorar
vg.no 10.2.2007
Inge Lønning (H) og Olav Gunnar Ballo (SV) mener Carl I. Hagen opererer i en gråsone for korrupsjon når han i all hemmelighet mottar 100 000 kroner fra Se og Hør for å vise frem huset sitt. (...)

Pengene ble utbetalt på et tidspunkt hvor Se og Hør kjempet med nebb og klør for å få momsfritak med status som nyhetsavis.

Carl I. Hagen sto på Se og Hørs side i kampen: Frp foreslo i forbindelse med kulturmeldingen våren 2002 at alle trykte medier skulle få momsfritak.

Sentrale politikere på Stortinget, fra alle partier bortsett fra Frp, reagerer nå kraftig på at Hagen mottok pengene.

- Dette er så nært korrupsjon som det går an å komme. Det er umulig å vite hva slags motiv som har drevet Carl I. Hagen, om det er helt uegennyttige motiv eller om det er å gi en tilbakebetaling til Se og Hør. Det vil hefte ved ham at han er kjøpt og betalt av Se og Hør, sier Olav Gunnar Ballo (SV) i Stortingets presidentskap til VG. (...)

Ifølge Se og Hørs egne beregninger ville et momsfritak spare dem for 140 millioner kroner i året, har VG tidligere skrevet. (...)

Likegyldig
- Før jeg sier noe mer, vil jeg vite om dette virkelig er sant. Dette er ikke ting som har vært vanlig i demokratiet vårt tidligere, sier Skei Grande.

Men Carl I. Hagen vil ikke fortelle om påstanden i boken er sann eller ikke.

- Jeg sa i går at jeg ikke har kommentarer til deg eller andre av bermen i VG til denne saken. Hva den illojale journalisten som har skrevet boken sier, er for meg knekkende likegyldig, sier Hagen til VG, og legger på røret. (...)

- Hagen fikk 100.000 for å vise frem huset
vg.no 8.2.2007
I den nye boken «En helt vanlig dag på jobben» hevdes det at Frp-politiker Carl I. Hagen fikk 100.000 kroner av Se og Hør for å vise frem huset han skulle selge. (...)

I tillegg til pengehonoraret har kjendismegler Petter Andreas Poppe tidligere anslått overfor VG har reklamen for boligsalget var verdt over en kvart million kroner.

Hagen oppga aldri honoraret fra Se og Hør i stortingsrepresentantenes økonomiske register. Samtidig jobbet han for at ukebladet Se og Hør skulle få momsfritak, og tilgang til Stortingets Presselosje. (...)

Korrupsjonsekspert ut mot Hagen
propaganda-as.no 30.8.2006
Etter å ha mottatt penger fra Se og Hør jobbet Carl I. Hagen både for momsfritak og presselosjeplass for kjendisbladet. (...)

Generalsekretæren i den anti-korrupsjonsorganisasjonen Transparency International Norge, Jan Borgen, sier til NA24 Propaganda at det er «åpenbart» at Carl I. Hagen skulle rapportert inn honoraret til «Register for stortingsrepresentantenes og regjeringsmedlemmenes økonomiske interesser. (...)

Politikerglans til salgs
na24.no 25.8.2006
Flere toppolitikere får gratisbilletter til alt fra sirkus til kino.

En sirkusbillett er alt som trengs for å kjøpe en topp-politikers fulle og hele oppmerksomhet. (...)

- Se og Hør betalte turen min
propaganda-as.no 24.8.2006
Frp-formann Siv jensen innrømmer at kjendisbladet Se og Hør har betalt en ferietur for henne. (...)

Tirsdag svarte Frp-formann, Siv Jensen, benektende på direkte spørsmål fra NA24 Propaganda om hun har mottatt penger fra Se og Hør for å stille opp i ukebladet.

Det skjedde etter at NA24 Propaganda samme dag hadde avslørt at Carl I. Hagen fikk betalt for å stille opp i en hjemmehos-reportasje i bladet. (...)

- Se og Hør betalte
Nå bekrefter Jensen overfor Dagbladet at Se og Hør betalte en Amsterdam-tur for henne mot at hun stilte opp i en reiselivsreportasje.

- Ja, Se og Hør betalte turen. Det var en kort weekend-tur, og jeg anså det som helt uproblematisk. Det gjør jeg ennå, sier partilederen til avisen. (...)

Høyres Inge Lønning, som er president i Lagtinget, er derimot kritisk og mener betalte turer kan skape et avhengighetsforhold til den som betaler og gjøre at personen opplever å stå i uheldig takknemlighetsgjeld. (...)

Bolig til salgs i Se og Hør
aftenposten.no 23.8.2006
Carl I. Hagen sa ja til "hjemme hos"-reportasje i Se og Hør fordi det ville virke positivt inn på salget av villaen på Bestum. - Det ville ikke jeg gjort, sier Høyres Per-Kristian Foss. (...)

Venstres leder, Lars Sponheim, sier han selv har fått slike tilbud, men har avslått på prinsipielt grunnlag. Han mener det bør være full åpenhet om slike forhold, og at bladet selv bør skrive i reportasjen at det er betalt for den. - Honoraret kan gjerne oppgis i Stortingets register også, sier Sponheim. (...)

- Når det stilles spørsmål både til meg og ansatte i Frp om jeg har mottatt honorar fra bladet Se og Hør, så må noen synes slike personlige og private forhold ikke tilhører privatlivets fred, skriver Hagen. (...)

Ikke registrert.
Hagen har ikke oppgitt Se og Hør-pengene i Stortingets register over representantenes økonomiske forhold, men det er han heller ikke forpliktet til, ifølge Stortingets direktør Hans Brattestå.

- Jeg tror ikke dette forholdet kommer inn under regelverket og heller ikke under dets intensjoner. Reglene er rettet mot ytelser som kan skape tvil om uhildethet i forhold til beslutningsprosessen i Stortinget. Det gjelder neppe den slags honorar Hagen har mottatt, sier Brattestå. (...)

Taus om Se og Hør-penger
propaganda-as.no 22.8.2006
Carl I. Hagen vil ikke møte mediene for å snakke om pengene han fikk fra Se og Hør.

«Vi stilte opp gratis»
propaganda-as.no 22.8.2006
Flere norske toppolitikere har stilt opp for Se og Hør, man bare Carl I. Hagen har tatt penger for det. (...)

Reagerer på Hagens bindinger
propaganda-as.no 22.8.2006
Carl I. Hagen mottok penger fra Se og Hør samtidig med at Fremskrittspartiet deltok i den pågående momsfritak-debatten på kjendisbladets side.

Høsten 2003 lanserte Se og Hør sin Weekend-utgave og ville bli avis og krevde momsfritak. Det fikk de til slutt ikke, men i løpet av debatten fikk de uttalt støtte fra Fremskrittspartiet.

I Se og Hørs sjette utgave Weekend står Carl I. Hagen frem med hjemmet sitt på forsiden og over flere dobbeltsider inni bladet. I dag kunne NA24 Propaganda avsløre at Hagen mottok et større pengebeløp for å stille opp for bladet. (...)

Hagen selger seg
ukeavisenledelse.no 22.8.2006
Når Carl I. Hagen tar imot penger fra Se og Hør for en «hjemme hos»-reportasje, forteller det at han ikke har snøring i forhold til hva politikere kan tillate seg. Vi trenger visst en yrkeskodeks for politiker slik at man ikke ender opp i den slags ukultur som preger Frp, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Se og Hør betalte Hagen
aftenposten.no 22.8.2006
For et hjemme-hos-intervju på Bestum i Oslo fikk Carl I. Hagen et større pengebeløp fra ukebladet. (...)

I forkant av uttalelsen hadde NA24 Propaganda kontaktet generalsekretær Geir Mo i Fremskrittspartiet sentralt og konfrontert ham med opplysninger om en økonomisk avtale mellom Se og Hør og Carl I. Hagen.

Generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, har aldri hørt om noe lignende og er svært overrasket.

– Våre politikere er i en helt spesiell stilling. De er folkevalgte, de har et tillitsoppdrag, de er folkets tjenere. Som sådan bør de etter min oppfatning primært stille opp gratis for mediene, sier Kokkvold.

Ifølge tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs kan de aller største kjendisene innkassere opp mot 100.000 kroner for en slik reportasje. (...)

Ble betalt for intervju
ukeavisenledelse.no 22.8.2006
Se og Hør gjorde livet gladere for Carl I. Hagen. (...)

Vil splitte NRK

Høyre vil ikke selge NRK
propaganda-as.no 26.10.2006
Høyres mediepolitiske talsmann Olemic Thommessen mener Fremskrittspartiets forslag om å privatisere NRK er perspektivløst. (...)

Vil splitte NRK
propaganda-as.no 23.10.2006
Fremskrittspartiet vil splitte NRK og selge selskapet unna stykkevis. Partiet er ikke redd for at internasjonale aktører kjøper opp statskringkasteren.

Det er Aftenposten som skriver at Fremskrittspartiet ønsker å dele opp NRK for så å selge kringkasteren stykkevis.

Årsaken til forslaget er at partiet ønsker å avskaffe lisensavgiften, og fordi Frp mener at det offentlige ikke bør drive medievirksomhet.

- NRK er blitt dominerende sin innholdsleverandør - og som videreformidler - når det digitale nettet kommer. Det har fått en maktposisjon som er helt enorm, sier Frps mediepolitiske talsmann, Ulf Erik Knudsen, til avisen.

Han mener NRK må deles opp fordi selskapet som et vil bli for stort for andre aktører å kjøpe opp. (...)

Svart arbeid

40 prosent betalte svart
aftenposten.no 24.2.2006
28 prosent av nordmenn har betalt svart for varer og tjenester. Blant velgerne til Senterpartiet og Høyre har hele fire av ti betalt svart.

I snitt har 28 prosent av nordmenn betalt svart for varer og tjenester.

Blant KrF-velgerne er det imidlertid bare en av ti som har gjort det samme, skriver Vårt Land.

Høyres stortingsrepresentant André Dahl sier han ikke er spesielt glad for resultatet.

Dyrt
- Jeg tror noe av grunnen til dette er at det er så dyrt med håndverkstjenester, og løsningen er nok neppe å holde kostnadsnivået så høyt som nå, mener han.

Fungerende generalsekretær Oddvar Igland i Senterpartiet tror deres velgere føler seg tvunget til å betale svart, fordi Sp-velgerne er de med lavest gjennomsnittsinntekt. I tillegg har Senterpartiets velgere ofte store eiendommer med bygninger som må vedlikeholdes.

Undersøkelsen er gjennomført av European Social Survey, og er offentliggjort av Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste (NSD).

Liten interesse for politikk

Liten interesse for politikk...
nrk.no/teksttv 13.6.2006
Nordmenn flest har ofte problemer med å forstå politikk. 50,8 prosent er lite eller ikke interessert i politikk i det hele tatt.

Det kommer fram i spørreundersøkelsen European Social Survey (ESS).

I undersøkelsen har 46.000 personer i 24 europeiske land svart på spørsmål om politikk, skriver Aftenposten.

Undersøkelsen plasserer nordmenn litt under gjennomsnittet når en sammenligner interesse og forståelse for politikk med innbyggere i andre land. (...)

– Jeg synes det er fryktelig pinlig, det er flaut. Den eneste formildende omstendigheten er at dette var før jeg ble innvalgt på Stortinget, at jeg var ung og umoden på det tidspunktet, sier Brende, som synes det er verst at han har betalt svart for vaskehjelp og maler. (...)

CBS, NBC Clean Up Bush's 'Happy' Talk

CBS, NBC Clean Up Bush's 'Happy' Talk
fair.org 24.8.2006
During his August 21 press conference, George W. Bush responded to a question about the Iraq War by saying that "sometimes I'm happy" about the conflict. But many readers and TV viewers never heard the remark, since journalists edited the statement to save Bush any possible embarrassment. (...)

Spindoctors (spindoktorer)

»Forholdet mellem journalister og spindoktorer er sygt«
b.dk 5.12.2011
Anders Samuelsen giver ikke meget for spindoktorernes funktion i dansk politik.

Spindoktorerne forpurrer det politiske arbejde og bør fyres, mener både politikere og chefredaktører.

- Jeg bryder mig ikke om spindoktorer. Kan vi ikke bare få dem fyret og begynde at snakke politik i stedet?

Så konsekvent var Anders Samuelsens udmelding i går i Deadline. Og Liberal Alliances partileder står ikke alene med kritikken.

Flere politikere og chefredaktører ønsker nu et opgør med de personlige politiske rådgivere, efter at Ekstra Bladet i går udpegede Peter Arnfeldt, tidligere spindoktor for Troels Lund Poulsen, som den person, der over flere måneder forhandlede med en journalist på avisen om at lække oplysninger om Helle Thorning-Schmidt og hendes mands skattesag.

- Samtlige spindoktorer på Christiansborg bør med lækagesagen in mente fyres og erstattes med folk, der har forstand på lov og ret, udtalte Anders Krab-Johansen, Børsens ansvarshavende chefredaktør i går til TV2 Nyhederne. (...)

- Lækagesagen viser, at hele spillet mellem journalister og spindoktorer er sygt. Man skal opfinde nye regler for, hvordan man omgås spindoktorer. De er en byld i systemet, som skal trykkes ud omgående, udtalte han i går til Deadline.

Læs også: »Mørkets fyrste«

Også Anders Samuelsen, LA, er utilfreds med spindoktorernes funktion og synes, at de øger afstanden mellem politikerne og journalisterne - en afstand han ikke bryder sig om:

- Hvorfor skal der være det her led imellem politikere og journalister i stedet for direkte kontakt?, spurgte partilederen i gårsdagens Deadline og fortsatte:

- Hvorfor skal jeg have en personlig spindoktor rendende rundt og værne mig mod journalisterne? Hvorfor må folk ikke kende mit direkte nummer? (...)

S raser over Foghs spindoktor
berlingske.dk 16.2.2009
S vil have overblik over statsministerens spindoktor, Michael Ulvemans (tv), arbejdsmetoder.

Afsløringen af, at statsministerens spindoktor kan skjule sine arbejdsmetoder, vækker harme hos Socialdemokraterne.

Statsminister Anders Fogh Rasmussen (V) må nu forklare, hvorfor hans spindoktor, Michael Ulveman, tilsyneladende kan spinne løs, uden journalister og dermed offentligheden har en reel mulighed for at kontrollere, om han gør det inden for reglerne. (...)

Spindoktorer koster kassen
bt.dk/ 6.7.2006
Regeringen har nogle dyre drenge og piger ansat til at sælge gode historier til medierne og vælgerne. Hvert år koster spindoktorerne og medhjælpere skatteyderne i omegnen af 30 millioner kroner i løn.

Dertil kommer en million kroner til mobiltelefoner, internetforbindelser og avisabonnementer, skriver dagbladet URBAN i dag. Det fremgår af tal, ministerierne har oplyst til socialdemokraten Bjarne Laustsen. Og han er ikke begejstret.

»Jeg synes, det er vanvittigt, at i en periode, hvor regeringen er meget karrig med de offentlige udgifter, der oplever vi, at her er ingen smalle steder.
De er der udelukkende for at beskytte regeringen. De sidder jo og laver damage-control og laver spin, så regeringen bliver sat i et positivt lys,« siger Bjarne Laustsen.

Hvorfor er det er problem at bruge penge på det her? »Fordi man øger de offentlige udgifter. Samtidig oplever vi stramme kommuneaftaler, og at man holder igen med udgifter til den offentlige sektor.« Da I selv sad ved magten havde I jo også en del rådgivere.

Hvorfor er det nu et problem? »Det er jo en udløber af Michael Kristiansen sagen (statsministerens tidligere spindoktor, som havde en gigant-telefonregning, og det der hofbal, hvor regeringen smører nogle bestemte i pressen.

Hvis det var alle sammen, der var inviteret, så var det noget andet. Men man er jo naiv, hvis man tror, det er for at forbedre lovkvaliteten, at man har spindoktorer. Det er udelukkende for at promovere regeringen.«

Men det var det vel også under jer? »Jo, men det interessante er jo også, om der er kommet flere til.« Hvor mange flere, mener du, der er kommet til?

»Jeg vil tro, at der er kommet en halv snes mere til, men det er løseligt anslået. Det overvejer jeg, at spørge ministerierne om. Jeg havde nemlig regnet med, at når jeg spurgte om det her, så ville de gå ud og lave noget anti-spin på det, og sige:

- Ja, ja, men under Nyrup-regeringen, der var der så og så mange.
Hvis det havde været tilfældet, havde de allerede lavet historien. Det har de ikke gjort, derfor er jeg sikker på, at vi har en god sag.«

Farmasøytisk industri har bidratt med milllioner av dollar til republikanske kongresskampanjer hvor det er tett løp

Pharmaceutical Industry Has Contributed Millions of Dollars to Republican Congressional Campaigns in Close Races (Farmasøytisk industri har bidratt med milllioner av dollar til republikanske kongresskampanjer hvor det er tett løp.)
kaisernetwork.org 25.10.2006
The Wall Street Journal on Wednesday examined how pharmaceutical companies are "pouring millions of dollars" into congressional campaigns in close races, "giving some Republicans a financial edge." According to the Journal, "with a Democratic victory increasing likely, few recent elections have been so critical" for pharmaceutical companies, in large part because Democrats have promised to revise the Medicare prescription drug benefit to "take away most of the advantages it handed to pharmaceutical companies." House Minority Leader Nancy Pelosi (D-Calif.) has said that Democrats, in the event that they take control of the House, within the first 100 hours will seek to revise the Medicare prescription drug benefit to allow the federal government to negotiate directly with pharmaceutical companies for discounts on medications. In addition, Democrats have proposed "lifting a ban on the broad-scale reimporting of inexpensive drugs," and they might seek to "toughen the drug-approval process," the Journal reports. Democrats also have discussed "holding hearings into conflicts of interest among Republican now working" for the pharmaceutical industry, according to the Journal. (...)

Tror Bush har manipulert bensinprisen

Tror Bush har manipulert bensinprisen
dn.no 18.20.2006
Nesten halvparten av alle amerikanere tror George W. Bush har manipulert bensinprisen i forkant av kongressvalget. (...)

Nesten halvparten av amerikanere tror at prisen er manipulert av Det hvite hus i forkant av kongressvalget i begynnelsen av november, skriver NRK på sine nettsider. (...)

- Nedgangen i bensinprisene har med politikk og ”big business” å gjøre, sier Brian Taylor til NRK. (...)

Democrats: Identify pork sponsors

Democrats: Identify pork sponsors
usatoday.com 12.11.2006
WASHINGTON — Democrats aim to open the next Congress in January with a new rule that identifies lawmakers who use legislative "earmarks" to help special interests — a change Republicans promised but didn't implement. (...)

Nordpolen smelter

Nordpolen smelter
dagbladet.no 12.11.2006
I NRKs nostalgiske tilbakeblikk på åttitallet finnes det et klipp av en svært ung Siv Jensen som intenst sier at hun ikke er alarmert av at kloden blir varmere. Hennes kronargument da var at verden var varmere også i vikingtida. Nå er hun leder for det største opposisjonspartiet der forgjengeren, partibygger og partieier Carl I. Hagen, i alle sine formannsår også har benektet at klimaendringene er menneskeskapt. Spørsmålet er hvor Jensen kommer til å lede partiet nå. (...)

Har velgerne krav på å få vite hvor milliongavene kommer fra?

Moderaterna fikk millioner fra hemmelige givere
vg.no 30.5.2007
Moderaterna i Sverige fikk over 26 millioner kroner fra hemmelige givere i valgkampen som ledet til regjeringsmakt i fjor.

Bidragene var over tre ganger så høye som ved tidligere valg, og pengene fikk stor betydning for partiets mulighet til å drive valgkamp, avslører TV4 Nyheterna.

- Uten disse pengene så hadde vår valgkamp blitt mye mer begrenset. Vi hadde ikke hatt råd til å annonsere og vi hadde ikke kunnet drive en valgkamp med samme kraft, bekrefter partiets generalsekretær Per Schlingmann overfor aftonbladet.se. (...)

Fick 30 miljoner i hemliga bidrag
aftonbladet.se 29.5.2007
”Utan pengarna hade valrörelsen blivit mycket sämre”
Moderaterna fick 30 miljoner i bidrag inför valrörelsen förra året. (...)

Avgörande för valrörelsen
Utan de generösa donationerna skulle valrörelsen enligt partiet ha blivit mycket sämre. (...)

Medlemmarna hemliga
Vilka sällskapets medlemmar är vill moderaterna inte säga – annat än att sällskapet består av 17 000 privatpersoner som regelbundet skänker pengar till partiet.
– Tornet är en del av vår verksamhet. Det är som en mötesplats för våra privata givare, säger Per Schlingmann.

Enligt partiet har givarna inget inflytande över politiken.
– Man kan inte påverka politiska beslut genom att ge pengar, men det är klart att de här personerna tycker att det är viktigt att moderaterna får inflytande, säger Per Schlingmann.

All kritik om att väljarna borde få veta varifrån pengarna kommer viftar han bort.

– Socialdemokraterna får ju omfattande stöd från fackföreningsrörelsen, säger han. (...)

Valgkampens smøremidler

Valgkampens smøremidler
business.dk 4.3.2007
Det er en ædel sag for politikere at kæmpe for samfundets allersvageste, herunder de demente. Men samtidig er det en rigtig god forretning for medicinalindustrien at producere medicin til de demente. Under valgkampen til Folketinget og landets kommunalbestyrelser i 2001 forsøgte PR-firma at smøre en række politikere ved at betale dele af deres valgkamp - med penge fra medicinalgiganten Pfizer.

Budskabet i mailen var ikke til at misforstå.
Vi giver dig gratis annoncer, vi skriver læserbreve i dit navn, og vi arrangerer en »skjult« pengeoverførsel til din valgkamp, så ingen i din kreds kan se at pengene kommer fra et firma.

Til gengæld skal du stå som officiel afsender på en række annoncer, hvor du skal problematisere, at demente danskere ofte venter lang tid på at få stillet diagnosen og komme i behandling. (...)

- Kunne kostet Norge 1000 milliarder

- Frp er løperjente for de rikeste
dagbladet.no 28.3.2007
(Dagbladet.no): - Denne saken viser at Frp var løperjente for de som tjener aller mest, nemlig oljebransjen. Nå er det viktig å få fram tallene for 2005, 2006 og 2007, som kan vise hvor mye staten ville ha tapt dersom dette forslaget hadde gått gjennom, og ikke hadde blitt avvist i Stortinget, sier finanskomiteens Per Olaf Lundteigen (Sp) til Dagbladet.no etter dagens sak om Siv Jensens forslag til skattelettelser i oljebransjen. (...)

- Kunne kostet Norge 1000 milliarder
dagbladet.no 28.3.2007
- Det ville vært århundrets skattepakke til de aller rikeste, sier tidligere finansminister Per-Kristian Foss til Dagbladet.

I en fersk masteroppgave som er levert ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo, anslår Berit Kristoffersen et mulig skattetap for statskassen opp mot 1000 milliarder kroner dersom skattefremstøtet var blitt godtatt av regjeringen og Stortinget. Til sammenligning utgjør oljefondet i dag 1700 milliarder kroner.

Mastergradsstudenten ved Universitetet i Oslo har vurdert oljeselskapenes kompakte påvirkningskampanje i 2003/2004 for å få redusert særskatt for petroleumsvirksomhet i Norge.

Tidligere finansminister Per-Kristian Foss ønsker ikke å spekulere i eksakte summer, men ser ikke bort fra at skattetapet kunne blitt mer enn 1000 milliarder kroner over en 30-årsperiode. (...)

Om kapital, medier og politikk

(...) En sosialdemokrat er alltid en underdog i svensk politisk liv.
(NRK: Ikke når han sitter som statsminister i 10 år?)
Det handler om hva man representerer og står for.
De borgelige har de mektige kapitalinteressene bak seg. Og mediene.
Vi har bare fagbevegelsen og forbrukerne. Men det pleier å holde.
(Statminister Göran Persson. NRK Kveldsnytt 18.8.2006)

– Rådgivere regisserer valgkampen

– Rådgivere regisserer valgkampen
nrk.no 19.8.2009
Store pengebeløp svis av under valgkampen. Men ifølge eksperter er det ikke pengene som avgjør valgkampen.

Det gjør de store redaksjonene og en hær av medierådgivere.

Jobben er å forskjønne
Rådgiver i Familie og medier og prorektor ved Mediehøyskolen Gimlekollen, Geir Magnus Nyborg, advarer mot deres makt i avisa Vestnytt:

– De seinere årene har regjeringsapparatet og partiene ansatt en rekke medierådgivere, sier han til NRK Hordaland.

Nyborg bruker regjeringen som eksempel: (...)

"Drittpakke" hjalp lite
aftenposten.no 5.9.2007
Millionbudsjett, massiv skolering og et hefte med 55 angrepspunkter mot de andre partiene til tross: FpU ble slått av erkefienden AUF. (...)

I etterkant av Aftenpostens avsløring av Arbeiderpartiets FrP-hefte 13. august i år, reagerte Frp-leder Siv Jensen kraftig, og avviste at Frp brukte tilsvarende hefter i valgkampen:
- Vi skolerer dem (kandidatene) i debatteknikk og går gjennom alle de andre partienes programmer. Men vi utgir ikke sånne hefter. Vi lager ikke drittpakker, sa Jensen til Aftenposten 14. august.

I replikkheftes første kapittel gis skoledebattantene råd om hvordan angrep på Frp skal besvares. Det gis flere "eksempler på idioter/kriminelle og dumme saker fra andre partier".

Les hele replikkheftet her (...)

– Valgkamp full av drittpakker
kampanje.com 5.9.2007
– Årets valgkamp er helt unik i den forstand at jeg aldri har sett så mange drittpakker på trykk, sier PR-rådgiver Jarle Aabø. (...)

Konsulentbruken i departementene øker - "...brukte 270.000 kroner dagen på advokatråd"

Sjekker konsulentbruk
dn.no 10.6.2008
Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA) skal undersøke to tilfeller av kjøp av konsulenttjenester i Nærings- og handelsdepartementet.

Klagenemnda har opprettet to saker der de vil se nærmere på kontraktene departementet har inngått, melder TV 2.

Begge sakene gjelder opsjonssaken i Hydro. Til sammen betalte departementet advokatfirmaene Selmer og BA-HR 1,94 millioner kroner for advokattjenester i forbindelse med opsjonssaken i Hydro.

Det var Høyres stortingsgruppe som i mai klaget saken inn for klagenemnda. (...)

Staten misbruker konsulenter
KARI BREIREM, Direktør
aftenposten.no 6.5.2008
Departementenes bruk av konsulenter foregår i et urent farvann, og brudd på regelverket er avdekket den senere tid - dette er i seg selv beklagelig, men Aftenpostens leder 26. april tar opp en langt mer alvorlig side; hvilken betydning har konsulentbruken for utviklingen av demokratiet? I min bok På BA-HR bakke fra i fjor ga jeg uttrykk for den samme bekymring. (...)

Betalte dyrt for ulovlige råd
na24.no 29.4.2008
Statsråd Dag Terje Andersen brukte 270.000 kroner dagen på advokatråd.

Men oppdragene til advokatfirmaene BA-HR og Selmer ble aldri lagt ut på anbud, og anbudsprotokollen hemmeligholdes. Stikk i strid med loven.

De to advokatfirmaene ga juridisk bistand under avviklingen av de gyldne opsjonsavtalene til Hydro-toppene, og jobbet en uke med saken. Det kostet Næringsdepartementet 1,9 millioner.

- Loven er til for å unngå vennetjenester, korrupsjon og nepotisme, og skal hindre at man tildeler gode kamerater lukrative oppdrag uten konkurranse. Det vekker mistanke når så mange departementer mangler anskaffelsesprotokoller, sier Frps Carl I. Hagen til Aftenposten. (...)

Konsulentfest med de rødgrønne
e24.no 24.4.2008
Konsulentbransjen har hatt knallgode tider med den rødgrønne regjeringen. Statsrådene brukte 324 millioner på konsulentkjøp bare i departementene.

Innkjøp av konsulenter har økt med de rød-grønne i regjeringskontorene. Kjøp av utredninger, planer, analyser, evalueringer og rapporter til statsrådene kostet 324 millioner kroner i fjor - en økning på over 52 prosent siden 2002. (...)

Flere departementer kan ha brutt loven
dn.no 17.4.2008
Kommunalminister Magnhild Meltveit Kleppa medgir at konsulentbruken kan ha vært i største laget. (...)

Følger rådet
Både finansminister Kristin Halvorsen (SV) og kulturminister Trond Giske (Ap) har bestemt seg for å følge oppfordringen fra olje- og energiminister Åslaug Haga om å gå gjennom alle konsulentavtaler som overstiger 100.000 kroner i verdi. Hun har selv innrømmet regelbrudd i forbindelse med avtalen tidligere Enova-sjef Eli Arnstad inngikk med departementet i fjor. (...)

Konsulentbruken i departementene øker
vg.no 14.4.2008
Til tross for at de rødgrønne ville redusere bruken, øker departementenes bruk av eksterne konsulenter. Men det er ingen i regjeringssystemet som vet hvor mange de er.

- Vi har ingen slik oversikt, sier informasjonsrådgiver Kaja Haldorsen i Finansdepartementet til Aftenposten.

De eksterne konsulentene leies inne på områder der man mangler kompetanse, eller ønsker å forsterke staben. Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) sitter heller ikke på informasjon om departementenes samlede konsulentutgifter. (...)

Jan Borgen: Arnstad-saken verre enn Manuela-saken
ukeavisenledelse.no 5.4.2008
Jan Borgen i Transparency International mener Eli Arnstad-saken kan være verre enn Manuela Ramin-Osmundsen-saken.

– Dette er verre enn Ramin-Osmundsen-saken, for her ble ikke stillingen utlyst en gang, sier Borgen til Finansavisen. (...)

- Bush-rådgivere skal bygge opp Frp

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp
dn.no 3.5.2008
Partiet søker også råd fra internasjonale islamkritikere og klima-skeptikere.

Fremskrittspartiet tar steget ut i verden og håper at noen av verdens mektigste liberalistiske og konservative tankesmier kan hjelpe partiet til å oppnå regjeringsmakt.

Flere av de mektigste tankesmiene i verden skal hjelpe Frp til regjeringsmakt, skriver Aftenposten.

Cato Institute, American Enterprise Institute og Heritage Foundation er blant dem. Disse tre organisasjonene er blant de mektigste premissleverandørene for republikanerne og president George W. Bush. (...)

(Anm: Tankesmier (think tanks) (mintankesmie.no).)

Bush-rådgivere skal bygge opp Frp
vg.no 3.5.2008
Fremskrittspartiet tar steget ut i verden og håper at noen av verdens mektigste liberalistiske og konservative tankesmier kan hjelpe partiet til å oppnå regjeringsmakt. (...)

Kolberg: - Hadde ikke trodd
at Frp holdt seg med slike

aftenposten.no 3.5.2008
- Dette er et dramatisk og tydelig bevis på at Frp er et høyreradikalt og populistisk parti, sier Aps Martin Kolberg.

Aps Martin Kolberg er svært overrasket over at Frp søker råd hos tankesmier som Ayn Rand Institute.

- Disse tenketankene ønsker samfunnet og nasjonalstaten tilbake til en helt annen tenkning og organisering hvor demokratiet vil være svekket og pengemakten skal dominere. Det ville være en katastrofe å slippe Frp til makten, så lenge de holder seg med slike folk, sier Aps Martin Kolberg til Aftenposten.no. (...)

Dette er Sivs hjelpere
aftenposten.no 3.5.2008
GARDERMOEN (Aftenposten.no): Kutt arbeidsledighetstrygd, privatiser helsevesenet, legg ned det offentlige skolemonopolet er noen av kampsakene til Frps internasjonale tenkesmier.

Les også: Skal bygge henne som statskvinne
Aftenposten skriver lørdag at Frp, som nå er samlet til landsmøte på Gardermoen, i det stille har knyttet nære kontakter med flere liberalistiske og konservative tankesmier, for å forberede seg til regjeringsmakt.
Aftenposten.no har gått Frps tankesmier, Cato Institute, American Enterprise Institute, Heritage Foundation, Ayn Rand Institute og Science & Environmental Policy Project, nærmere etter i sømmene. (...)

(Anm: Ny beregning fra SSB om arbeidsledighet: Offentlig pengebruk 70 ganger mer effektivt enn skattelettelser. Støre: – Jeg har spurt Erna Solberg om dette, men ikke fått svar (vg.no 20.5.2016).)

- Money follows the power. (- Legemiddelindustrien bidrar mer til demokrater.)

USA-lobbyister satsar på demokraterna
lakemedelsvarlden.se 12.8.2008
Den amerikanska läkemedelsindustrin fortsätter satsa stora summor på politisk lobbying. Förra året gick 168 miljoner dollar åt till att påverka politikerna. En ökning med 32 procent jämfört med året innan. (...)

Drug industry contributing more to Democrats (Legemiddelindustrien bidrar til demokrater)
miamiherald.com 22.5.2008
WASHINGTON --
In a sharp reversal, drug and medical device companies are giving more money to Democrats than Republicans this election season, one more sign of the campaign difficulties the GOP could face this November.

Over the past six elections, such businesses typically spent twice as much on GOP candidates; in 2002, the ratio got as high as 3-to-1.

Democrats now are holding the edge with $7.4 million in campaign contributions compared with $7 million for GOP candidates, according to the Center for Responsive Politics, which tracks political spending.

"Money follows the power," said Massie Ritsch, the center's communications director. "And it can predict power." (...)

(Anm: Big Pharma shells out big campaign dollars to presidential candidates (fiercepharma.com 11.2.2016).)

Pharmaceutical, Medical Device Industries Have Shifted Campaign Contributions to Democratic Candidates
Kaisernetwork.org 22.5.2008
Pharmaceutical and medical device companies have contributed more to the campaigns of Democratic candidates than Republican candidates in the current election cycle, a "sharp reversal" from previous cycles and "one more sign of the campaign difficulties the GOP could face this November," the AP/Miami Herald reports.

In the current election cycle to date, Democratic candidates have received $7.4 million in campaign contributions from political action committees and individuals associated with pharmaceutical and medical device companies, compared with $7 million for Republican candidates, according to the C