Om politianmeldelser (- Dette kan du anmelde på nett)

Når du skal anmelde en sak: Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (politi.no)

Hvorfor tar politiet feil? (...) Confirmation bias (nrk.no 19.2.2015)

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet (vg.no 9.5.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Taper kampen mot hvitvasking (nrk.no 26.3.2014)

– Mange ofre har en forhistorie som blir brukt mot dem (aftenposten.no 21.5.2014)

- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015)

- Politiet henlegger saker (- Lar kriminelle gå og henlegger lovbrudd) (aftenposten.no 7.8.2014)

- Det er ikke noen vits i å sende saker til politiet som blir henlagt, sier hun. (nrk.no 20.10.2007)

- Helsepersonellet trodde på henne. Det gjorde ikke politiet (...) Også personer på livets skyggeside skal tas seriøst av politiet (aftenposten.no 20.5.2014)

Kriseinfo.no

Politiforum (politiforum.no)

Smart politi (teknologiradet.no)

Vil ha eget nettpoliti (vg.no 15.1.2007)

Dine rettigheter som fornærmet/pårørende (politi.no)

Lever anmeldelser og få pass via nettet (digi.no 9.3.2009)

Lar tyvene herje Politiet har henlagt en innbruddsak selv om tyvene både har blitt filmet og identifisert. (nrk.no 18.10.2006)

En av tre norske politifolk som har svart på NRKs undersøkelse, har blitt forsøkt bestukket. (nrk.no 20.1.2007)

- Uholdbart å være frimurer og politi (dagbladet.no 19.5.2013)

- Anmeldelser

Politianmeldelser
politi.no
Når du skal anmelde en sak:
Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (...)

(Anm: Dette kan du anmelde på nett (politi.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).

– Politimesteren i Oslo etter gjengavsløring: Ber om millionbevilgninger.

(Anm: Politimesteren i Oslo etter gjengavsløring: Ber om millionbevilgninger. Oslopolitiets forsøk på å få kontroll over det harde gjengmiljøet på Holmlia, går utover polititilbudet i andre problemområder i hovedstaden, vedgår politimester Hans Sverre Sjøvold. (vg.no 12.6.2018).)

- Faktisk.no: Frp-Helgeim tok «helt feil» på Politisk kvarter. Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014, skriver Faktisk.no.

(Anm: Faktisk.no: Frp-Helgeim tok «helt feil» på Politisk kvarter. Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014, skriver Faktisk.no. Faktasjekk «Oslo-politiet, som ble bygget ned økonomisk under de rødgrønne, har blitt bygget opp under denne regjeringen» Frp, Jon Helgheim – 12. juni 2018 Faktisk helt feil. Konklusjon Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014. I 2014 hadde regjeringen Solberg overtatt, men statsbudsjettet for dette året ble lagt frem av den rødgrønne regjeringen. Ser vi bort fra dette året, var økningen fra 1,4 milliarder kroner til 2 milliarder kroner. Oslo-politiets budsjett under rødgrønn regjering økte i alle år unntatt 2013, dette gjelder også dersom man justerer for inflasjon. (nrk.no 14.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Så forbanna at jeg kjenner det i magen. Eks-politimann Erik Andersen var kjent som «politi-imamen» og jobbet med forebygging i Oslo i 34 år. Nå tar han et kraftig oppgjør med politireformen. (…) I en reportasje i VG kom det fram at politiet selv mener gjengmiljøet i Oslo er ute av kontroll, og at de har visst om det lenge.

(Anm: – Så forbanna at jeg kjenner det i magen. Eks-politimann Erik Andersen var kjent som «politi-imamen» og jobbet med forebygging i Oslo i 34 år. Nå tar han et kraftig oppgjør med politireformen. (…) I en reportasje i VG kom det fram at politiet selv mener gjengmiljøet i Oslo er ute av kontroll, og at de har visst om det lenge. – Jeg får skikkelig vondt når jeg hører og leser dette, sier den pensjonerte politimannen Erik Andersen, som siden 1982 arbeidet med forebyggende politiarbeid i Oslo. (…) Les også: Oslo-politiet nekter for å ha tapt mot gjengene Kritisk til politireformen I likhet med det Oslo politiforening tidligere har sagt, mener Andersen at politireformen, med sterk sentralisering og omorganisering, er en direkte årsak til nedgangen i pågripelser og at viktige forebyggingstiltak ser ut til å ha kommet helt i skyggen. (dagsavisen.no 15.6.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Spesialenheten for politisaker.

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Åpne dører i Eirik Jensen-saken. Eirik Jensen og Gjermund Cappelen skal forklare seg for åpne dører etter at Spesialenhetens anke er forkastet. (journalisten.no 23.12.2016).)

(Anm: – Hvis Jensen blir frikjent, må noen i Spesialenheten gå. Eirik Jensens tidligere sjef, Leif A. Lier, mener det har gått så mye prestisje i saken for Spesialenheten at han er redd Jensen ikke får en rettferdig rettsak. (nrk.no 8.1.2017).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet.

(Anm: Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet. - Avsløringene i Aftenposten viser at kampen mot skatteparadiser i stor grad har vært mislykket, sier Sigrid Klæboe, daglig leder Tax Justice Network Norge. TJN Norge er en del av den internasjonale Global Alliance for Tax Justice. Nettverket i Norge skal jobbe for global skatterettferdighet og et demokratisk og åpent skattesystem. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (nrk.no 21.12.2010).)

- Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder.

(Anm: Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: Mener banken ikke rapporterte mistenkelige transaksjoner: Finanstilsynet kritiserte DNBs kontrollrutiner i 2010. Finanstilsynet skriver i et brev til Finansdepartementet at de i 2010 gjennomførte et særskilt hvitvaskingstilsyn hos DNB. (aftenposten.no 14.4.2016).)

- Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat.

(Anm: Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat. (Swiss attorney general will not pursue bribery charges against Novartis for payments to Trump lawyer.) (…) Separat utfører flere amerikanske lovgivere sine egne granskninger. (statnews.com 7.6.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skatteetaten. Skatteetatens virksomhet danner det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Etaten skal sikre at skatter, avgifter og andre krav blir riktig fastsatt og innbetalt, sørge for et oppdatert folkeregister og yte god service.

(Anm: Skatteetaten. Skatteetatens virksomhet danner det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Etaten skal sikre at skatter, avgifter og andre krav blir riktig fastsatt og innbetalt, sørge for et oppdatert folkeregister og yte god service. (skatteetaten.no).

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Dom kan gi nye regler om skatteamnesti.

(Anm: Dom kan gi nye regler om skatteamnesti. Høyesterettsdommen mot advokat Geir Knutsen kan føre til nye regler om skatteamnesti. (…) Skatteunndragelse undergraver vår felles velferd. Alle skal gjøre det de kan for å gi riktige opplysninger og betale riktig skatt, og ikke stikke fra regningen. (budstikka.no 23.5.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesøyaadvokat dømt for massive skatteunndragelser.

(Anm: Nesøyaadvokat dømt for massive skatteunndragelser. Advokat Geir Knutsen fikk ingen nåde i Drammen tingrett. Straffen lyder på 3 år og 8 måneder fengsel. Advokat Geir Knutsen var tiltalt for å ha unndratt drøyt 25 millioner kroner fra beskatning fra 2005 til 2013. Han var også tiltalt for å ha unndratt merverdiavgift av en omsetning på nærmere 22 millioner kroner i årene 2006 til 2014. Knutsen hadde følge tiltalen i mange år fakturert kunder på siden av den offisielle omsetningen advokatfellesskapet han var en del av. Da en av kollegaene i fellesskapet oppdaget Knutsens «doble bokføring» begynte ballen å rulle. (dn.no 30.8.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).

- BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC.

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasteren har snakket med kilder i Ukraina som hevder utbetalingen skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. Cohen selv benekter påstanden. (abcnyheter.no 23.5.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet.

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).

- Kontrollutvalg mener politiet systematisk bryter lovverket: Sletter ikke materiale fra overvåking. (- I et svært skarpt brev varsler Therese Steen, leder for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) nå Justis- og beredskapsdepartementet om saken i en særskilt innberetning.)

(Anm: Kontrollutvalg mener politiet systematisk bryter lovverket: Sletter ikke materiale fra overvåking. Politiet oppbevarer i stort omfang materiale innhentet ved overvåking og bryter lovverket, ifølge utvalget som skal kontrollere politiets bruk. I et krast brev til Justis- og beredskapsdepartementet, ledet av statsråd Tor Mikkel Wara (Frp), beskyldes politiet for systematiske brudd på de særlige reglene om sletting av materiale fra kommunikasjonskontroll. I en svært skarpt brev varsler Therese Steen, leder for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) nå Justis- og beredskapsdepartementet om saken i en særskilt innberetning. Utvalget har gjentatte ganger tatt opp manglende sletting av materiale fra overvåking i årsrapportene. KK-utvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll. Nå har utvalget åpenbart fått nok. (aftenposten.no 18.6.2018).)

- Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister.

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? (- Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene.)

(Anm: Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? I februar ba NRK Brennpunkt helsemyndighetene om innsyn i data om aktiviteten til landets fastleger. Data om hvordan 15 milliarder offentlige kroner fordeler seg på 9 700 leger i Norge over tre år. Her fantes bestefars inngrodde tånegl, lillebrors armbrudd og fars røykeavvenningsprat med legen. Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene. (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 2.5.2018).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten.

(Anm: Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. Det er etterforskningen av den såkalte Osen-saken som gjør at politimannen Kenneth Berg har anmeldt politimester Kåre Songstad og leder av påtaleenheten, Gunnar Fløystad til Spesialenheten. – Vi opplever at det var mangelfull etterforskningsledelse, en mangelfull etterforskningsplan, manglende ressurssetting og manglende kvalitetssikring av oppgaver, sier Bergs advokat Birthe Eriksen til TV 2. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Polititopp bøtelagt for alvorlige trusler. En politimann hjemmehørende i Oslo politidistrikt har i flere måneder vært under etterforskning. Nå har Øst politidistrikt kommet med en reaksjon. En mann med en betrodd stilling i Oslo politidistrikt er bøtelagt for å ha fremsatt alvorlige trusler og for brudd på våpenloven.

(Anm: Polititopp bøtelagt for alvorlige trusler. En politimann hjemmehørende i Oslo politidistrikt har i flere måneder vært under etterforskning. Nå har Øst politidistrikt kommet med en reaksjon. En mann med en betrodd stilling i Oslo politidistrikt er bøtelagt for å ha fremsatt alvorlige trusler og for brudd på våpenloven. Det opplyser politiadvokat Kristine Kiær i Øst politidistrikt til TV 2. Hun vil ikke si noe om størrelsen på forelegget, men hun bekrefter at polititoppen er bøtelagt for brudd på straffelovens paragraf 263. Den lyder som følger: «Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år». I tillegg er han bøtelagt for brudd på våpenloven. Kiær ønsker ikke å opplyse hvem politimannen har truet, men hun sier at forholdet har skjedd som privatperson. (tv2.no 13.6.2018).)

- Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak. Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak.

(Anm: Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak. En politisjef er suspendert i et halvt år mens han etterforskes i en varslingssak og en straffesak, får TV 2 opplyst. – Hjemmelen for suspensjonen er paragraf 20 i statsansatteloven. Det er gjort en samlet vurdering av varslingssaken og straffesaken, sier mannens overordnede til TV 2. Behandlingen av varslingssaken er i sluttfasen. Den høytstående polititjenestemannen er suspendert frem til sommeren, i avvente av resultatet i etterforskningen i straffesaken mot ham, opplyser hans overordnede. (…) Varslet om upassende oppførsel Paragraf 20 i statsansatteloven brukes ifølge Lovdata i oppsigelsessaker der vedkommende kan sies opp hvis han eller hun er uskikket for stillingen. (tv2.no 12.4.2018).)

- Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn.

(Anm: Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn. Polititoppen har gjennom en årrekke hatt en svært sentral posisjon i etaten, og det slo ned som en bombe i politiet da mannen i mai i fjor ble pågrepet og siktet i den alvorlige straffesaken. – Det er et stort samfunnsproblem at folk gjør seg kjent med overgrepsmateriale via internett, sier politiadvokat Julie Ulstein i Møre og Romsdal politidistrikt til TV 2. (tv2.no 7.6.2018).)

- Erfarne politijurister slutter – tjener nesten 400.000 kroner mer som advokat. Dårlige lønn- og arbeidsvilkår gjør at flere erfarne jurister i politiet bytter jobb. (- Bedre lønns- og arbeidsvilkår som advokat eller jurist i offentlig forvaltning lokker de erfarne juristene ut av politietaten. – Rammevilkårene for å utøve jobben ble dårligere.)

(Anm: Erfarne politijurister slutter – tjener nesten 400.000 kroner mer som advokat. Dårlige lønn- og arbeidsvilkår gjør at flere erfarne jurister i politiet bytter jobb. (…) Politijuristene opplever at flere av de mest erfarne slutter i jobben fordi arbeidsvilkårene og lønna er dårligere enn andre steder. Bedre lønns- og arbeidsvilkår som advokat eller jurist i offentlig forvaltning lokker de erfarne juristene ut av politietaten. – Rammevilkårene for å utøve jobben ble dårligere. Slik det er for en politijurist i dag, får man ikke oppfylt kravene til jobben man skal utføre, sier tidligere politijurist Charlotte Marie Ringkjøb. Straffeprosessloven og påtaleinstruksen gir regler for hvordan arbeidet skal utøves, på bakgrunn av dette gir riksadvokaten retningslinjer for juristene. (…) Tidligere i år skrev NRK om hvordan politijurister slutter i hopetall over hele landet etter innføringen av den nye politreformen. (nrk.no 25.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Finn Halvorsen-saken. I snart ett år har politiet gransket seg selv. Nå vil politimesteren holde rapporten hemmelig for Finn.

(Anm: Finn Halvorsen-saken. I snart ett år har politiet gransket seg selv. Nå vil politimesteren holde rapporten hemmelig for Finn. Finn Halvorsen (65) må fremdeles vente på svar etter sin årelange kamp mot politiet i Haugesund. (…) I 2006 ble Halvorsen dømt til to års ubetinget fengsel for å ha bestilt kidnapping av to menn, som i 2004 ble hentet fra sine egne hjem og grovt mishandlet. (dagbladet.no 7.6.2018).)

- Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning.

(Anm: Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning. Svært strenge tidsfrister for å ta tilrettelagte avhør av barn, fører til at den videre etterforskningen i vold- og overgrepssakene stopper opp. NRK har gjennomgått alle statsadvokatenes tilsynsrapporter om hvordan politiet jobber med saker hvor det er gjennomført tilrettelagte avhør. I fjor ble over 5800 barn og sårbare personer med funksjonsnedsettelser avhørt i såkalte tilrettelagte avhør. Siden sakene gjelder vold og seksuallovbrudd skal de sårbare avhøres en til tre uker etter anmeldelse. Men etter avhøret er tatt, blir mange saker liggende. (nrk.no 16.2.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Jakten på Jeanette. – Vi må bare få vite noe snart, sier Jeanettes søster. (- Totalt kom det inn ca. 1000 savnetsaker i året til Oslo, Asker og Bærum. Sakene fordeler seg slik: (...).)

(Anm: Jakten på Jeanette. – Vi må bare få vite noe snart, sier Jeanettes søster. (…) 8. oktober 2013 forsvinner Geir Karijord i Romsdalen. Han er fortsatt ikke funnet. Se dokumentarfilmen «I det fri». (…)  Les også: Da Sarah Cecilie så bilde av seg selv på melkekartongen, skjønte hun at hun var bortført (…) Savnet saker hos Oslo-politiet. Totalt kom det inn ca. 1000 savnetsaker i året til Oslo, Asker og Bærum. Sakene fordeler seg slik: (…) (aftenposten.no 27.4.2018).)

(Anm: – Hvis det skjer noe med jenta, kommer det til å brenne under føttene på politimesteren. Stortingspolitikere fra flere partier hudfletter politiet for deres håndtering av en savnet 15-åring i Østfold. Til tross for sterk bekymring fra både institusjonen og jentas familie prioriterte ikke politiet å ta imot en anmeldelse om jenta. I tre dager forsøkte institusjonen å levere anmeldelsen, men fikk hver gang til svar at politiet måtte prioritere andre saker. Det får justispolitikere på Stortinget til å reagere. (nrk.no 13.7.2015).)

- Politiet sliter med stort etterslep - 900 saker har ligget et år. 900 straffesaker er ikke avgjort av politiet ett år etter anmeldelse – og saksbunken blir bare større og større.(- Dette er virkeligheten for mange innbyggere i Asker og Bærum.)

(Anm: Politiet sliter med stort etterslep - 900 saker har ligget et år. 900 straffesaker er ikke avgjort av politiet ett år etter anmeldelse – og saksbunken blir bare større og større. (…) Dette er virkeligheten for mange innbyggere i Asker og Bærum. Per april 2018 ligger det 269 straffesaker eldre enn tolv måneder i saksbunken hos politienheten som betjener innbyggerne i Asker, Bærum og Oslo Vest. Slike saker kalles restanser på politispråket. I hele Oslo politidistrikt dreier det seg om 900 saker. (budstikka.no 21.4.2018).)

- Lager spesialgruppe for å få ned etterslep på eldre straffesaker. Politimesteren har engasjert fem jurister i en spesialgruppe, som utelukkende skal jobbe med eldre saker.

(Anm: Lager spesialgruppe for å få ned etterslep på eldre straffesaker. Politimesteren har engasjert fem jurister i en spesialgruppe, som utelukkende skal jobbe med eldre saker. Lørdag fortalte Budstikka at Oslo politidistrikt sliter med stort etterslep i straffesaksbehandlingen. Totalt har politiet 900 straffesaker som ble anmeldt for mer enn et år siden, men enda ikke er avgjort (se faktaramme nederst). (…) LER MER: Statsadvokat: – Kan svekke tilliten til politiet Vil endre loven for å få fart på sakene (budstikka.no 23.4.2018).)

- NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege.

(Anm: NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege. I mer enn hver femte dom blir det gitt strafferabatt fordi politiet og rettsvesenet har brukt for lang tid, ifølge en telling NRK har gjort. I et av tilfellene NRK omtaler, slapp en da 19 år gammel mann unna med én måned i varetekt og en bot som straff for et bankran han hadde begått. Mannen erkjente forholdet tre dager etter bankranet. Likevel måtte han vente i ytterligere fire år før saken ble pådømt. Da hadde ikke domstolen annet valg enn å gi ham mildere straff. (nettavisen.no 7.6.2018).)

– Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. (- Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder.)

(Anm: – Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. Fra politiet blir reaksjonen noe helt annet enn hun så for seg. (…) Får strafferabatt Da saken endelig er over i lagmannsretten, blir tiltalte på lik linje som i tingretten dømt for volden mot familien. Også denne gangen blir han felt på alle punkter, uten noen formildende omstendigheter. Men når straffen blir lest opp får «Ingrid» en ny overraskelse. Lagmannsretten mener det normalt skal gis tre og et halvt år i fengsel for denne typen kriminalitet. Men siden saken har blitt liggende så lenge, skal det gis rabatt i straffen. Det begrunnes slik: «Politiets etterforskning har tatt uvanlig lang tid, og dette har vært en belastning for både tiltalte og for de fornærmede. … Aktor har opplyst at det alt i alt har vært total inaktivitet hos politiet i ca. 1 år og 6 måneder, og at det har gått mer enn 4 ½ år siden forholdet ble anmeldt.» Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder. – Det var deilig å bli trodd. Den smerten og usikkerheten og ettervirkningen for barna. Så koker det ned til dette? Det føles ikke riktig i det hele tatt, sier «Ingrid».  (nrk.no 7.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker.

(Anm: Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. (…) Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. (Dagbladet): - Jeg er ikke overrasket. Jeg tenkte at dette er saker som dukker opp med jevne mellomrom, sier Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Dagbladet melder i dag om at politiet på Romerike opplever et økende problem med jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp. Politiet forteller at alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Det er flere tilfeller der kniv har vært involvert. Tenåringsjenter i alderen 14-18 år reiser også over fylkesgrensene for å slåss. Volden blir også filmet og lagt ut på sosiale medier. (dagbladet.no 28.4.2018).)

- En spade er en spade – en gjeng er en gjeng. HOLMLIA: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel. Tillit er politiets viktigste kapital. Hvis de benekter problemer alle ser at finnes, slutter folk å stole på dem.

(Anm: En spade er en spade – en gjeng er en gjeng. HOLMLIA: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel. Tillit er politiets viktigste kapital. Hvis de benekter problemer alle ser at finnes, slutter folk å stole på dem. Da er vi i hvert fall i trøbbel. Folk merker hva som skjer rundt dem. Når folk på Holmlia opplever at det skytes midt på dagen, midt i boligstrøket, med barn i nærheten, så forteller det mye om hvor langt det har kommet. Om hva de kriminelle kan tillate seg. Og om hvor brutalt miljøet har blitt. Politiet nektet lenge å bruke ordet “gjeng” om ungdommene som herjer på Holmlia. Ledere i politiet har bedyret at det er trygt å bo der, og snakket ned problemet. Utad. Internt, derimot, ble gjengen på Holmlia beskrevet som en alvorlig trussel. VG-avsløring: Historien om gjengen ingen klarte å stoppe (vg.no 9.6.2018).)

- VG har de siste dagene fortalt om politiets mislykkede kamp mot Young Bloods – gjengen som står bak drapsforsøk, kidnappinger og store narkotikainnførsler i Oslo. I dag kan vi fortelle om millionverdiene politiet ikke vet hvor er.

(Anm: VG har de siste dagene fortalt om politiets mislykkede kamp mot Young Bloods – gjengen som står bak drapsforsøk, kidnappinger og store narkotikainnførsler i Oslo. I dag kan vi fortelle om millionverdiene politiet ikke vet hvor er. (vg.no 11.6.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen.

(Anm: Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen. Ifølge Aftenposten har antallet «svært alvorlige» hendelser økt fra 167 i 2015 til 436 i fjor, mens antall «alvorlige» hendelser nesten ble tredoblet fra 425 til 1.219 i samme periode. Antallet «lite alvorlige» hendelser økte fra 279 i 2015 til 1.515 i fjor. Tallene legges fram mandag. I innkallingen til pressekonferansen understreker utdanningsetaten i Oslo at tallene overdriver den faktiske veksten i hendelser. – Antallet innrapporterte voldshendelser mot ansatte i osloskolen har økt de siste årene. Rapporteringen er blitt bedre slik at flere av hendelsene blir rapportert, men tilbakemeldinger fra skolene tilsier også at antall voldshendelser øker, særlig blant yngre elever, heter det i meldingen. (©NTB) (kommunal-rapport.no 7.5.2018).)

– Oslo-lærere: – Elever slår, sparker, biter og ødelegger klasserom. I 2017 ble det registrert tre ganger så mange volds- og trusselhendelser mot lærere i Oslo-skolen som i 2015.

(Anm: Oslo-lærere: – Elever slår, sparker, biter og ødelegger klasserom. I 2017 ble det registrert tre ganger så mange volds- og trusselhendelser mot lærere i Oslo-skolen som i 2015. – Det er lærere som står i dette daglig, over lang tid, sier lærer. Lærere ved skoler i Oslo opplever utagerende og voldelige elever. Det rapporteres, men gjøres lite, føler de. (…) De er lærere ved ulike barne- og ungdomsskoler. Mandag la Utdanningsetaten frem årsrapporten om vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen. Alle de seks lærerne har kjent på kroppen det rapporten viser: volds- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo-skolen har økt kraftig de siste årene. (aftenposten.no 8.5.2018).)

- Politiets nye tall om ungdomskriminaliteten i Oslo: Økning i registrert fysisk vold blant barn og unge i Oslo. (- Det har de siste to årene vært en økning i ungdomskriminaliteten i Oslo, uten at politiet klarer å forklare hvorfor.  De siste ukene har det vært flere dramatiske hendelser i Oslo øst, blant annet skyting, slagsmål og angrep med stein fra maskert ungdom.)

(Anm: Politiets nye tall om ungdomskriminaliteten i Oslo: Økning i registrert fysisk vold blant barn og unge i Oslo. Tirsdag morgen la politimesteren og byrådslederen i Oslo frem de ferskeste tallene for barne- og ungdomskriminaliteten i hovedstaden. Det har de siste to årene vært en økning i ungdomskriminaliteten i Oslo, uten at politiet klarer å forklare hvorfor.  De siste ukene har det vært flere dramatiske hendelser i Oslo øst, blant annet skyting, slagsmål og angrep med stein fra maskert ungdom. Tirsdag morgen la Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo, frem den årlige Salto-rapporten som viser utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet i Oslo. Rapporten viser blant annet at: (…) (aftenposten.no 8.5.2018).)

- Eksplosiv økning av unge kriminelle. Vinning, narkotika, skadeverk og vold hadde flest anmeldelser blant unge i 2017. (…) Registrerte førstegangskriminelle økte fra 287 forhold i 2016 til 700 forhold i 2017, tilsvarende 144 prosent.

(Anm: Eksplosiv økning av unge kriminelle. Vinning, narkotika, skadeverk og vold hadde flest anmeldelser blant unge i 2017. (…) Registrerte førstegangskriminelle økte fra 287 forhold i 2016 til 700 forhold i 2017, tilsvarende 144 prosent. (dagsavisen.no 8.5.2018).)

- Tre ganger flere unge anmeldes for seksuallovbrudd. Ungdommer under 18 år i Rogaland blir anmeldt for seksuallovbrudd tre ganger oftere i dag enn i 2015. Politiet og uteseksjonen trekker fram Snapchat som en av årsakene.

(Anm: Tre ganger flere unge anmeldes for seksuallovbrudd. Ungdommer under 18 år i Rogaland blir anmeldt for seksuallovbrudd tre ganger oftere i dag enn i 2015. Politiet og uteseksjonen trekker fram Snapchat som en av årsakene. I Oslo er trenden den samme. Færre enn 50 anmeldelser i året var trenden fram til 2015. Men så begynte det å ta av. I 2016 ble det registrert 108 saker mot unge seksuallovbrytere i Sør-Vest politidistrikt. I fjor var tallet hele 140, og den stigende trenden har fortsatt inn i 2018. Tallene kommer fram i kartleggingen av barne- og ungdomskriminalitet som politidistriktet nylig har gjennomført. Snapchat viktig årsak Hver tredje anmeldelse i denne kategorien har mobilbruk og internett som stikkord. Politiet peker på Snapchat som ett av mediene som har gjort det enklere å spre ulovlige bilder og filmer i ungdomsmiljøer. (...) Graf: 2003 - 2017. (nrk.no 13.5.2018).)

- Ungdomsgjeng brakk nesen til Azib på jobb lille julaften – saken henlagt etter avhør på telefon.

(Anm: Ungdomsgjeng brakk nesen til Azib på jobb lille julaften – saken henlagt etter avhør på telefon. Gang etter gang anmelder kjøpmannen nasking og trøbbel i butikken på Haugerud. Igjen og igjen henlegger politiet sakene. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap.

(Anm: Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk tror ikke Arbeiderpartiets Jan Bøhler er opplest på forskningen, men mener han er inne på noe når han trekker fram rapmusikk som en negativ kilde til påvirkning for utsatt ungdom. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er ikke i tvil om at rapmusikk kan påvirke ungdom negativ. Hun avfeier Trine Skei Grandes (V) kritikk av Jan Bøhler (Ap). – Det Trine Skei Grande sier, stemmer ikke med forskningen. Det er godt dokumentert at ungdom kan bli negativt påvirket av gangster-rap, sier Bjørnebekk til Dagsavisen. Uttalelsen kommer etter at Venstre-lederen nylig gikk hardt ut mot Jan Bøhlers uttalelser om at gangster-rap kan påvirke de mest utsatte ungdommene. (vg.no 21.5.2018).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep.

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (- Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg.) (- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet å påse at de lovpålagte tidsfristene blir fulgt opp av politidistriktene. Dette notatet viser resultatene basert på politidistriktenes innrapporteringer for 2017. Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet å påse at de lovpålagte tidsfristene blir fulgt opp av politidistriktene. Dette notatet viser resultatene basert på politidistriktenes innrapporteringer for 2017. Tilrettelagt avhør Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg. Avhengig av ulike kriterier skal avhøret som hovedregel gjennomføres innen 1-3 uker. Fristen regnes fra tidspunktet for anmeldelse eller når politiet av andre grunner har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Når politiet først på et senere stadium i etterforskningen blir klar over at det aktuelle vitnet bør avhøres, regnes fristen fra det tidspunktet politiet hadde rimelig grunn til å anta at vitnet burde avhøres. Datagrunnlag/ begrepsavklaring Årsrapporten er basert på en kombinasjon av uttrekk fra politiets register og manuell rapportering fra politidistriktene. Antall dager det tok å få gjennomført avhøret er beregnet fra tidspunktet forholdet ble anmeldt1 til avhøret er gjennomført. I notatet ses det på måloppnåelse for førstegangsavhør. (politiet.no 21.2.2018).)

(Anm: § 239. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det. (lovdata.no).)

- Politiet bruker sjelden sine egne voldtektseksperter.

(Anm: Politiet bruker sjelden sine egne voldtektseksperter. Siden Kripos opprettet Voldtektsgruppen i 2010 har politiet hatt over 3000 voldtektssaker. Men ekspertene har kun vært involvert i 274 saker, ofte på eget initiativ. (aftenposten.no 31.5.2015).)

- Oslo-politiet lar voldtektsmenn gå fri. Politiet i Oslo drukner i saker. I en fersk tilsynsrapport skriver statsadvokaten at voldtektssaker med kjent gjerningsmann blir satt på vent.

(Anm: Oslo-politiet lar voldtektsmenn gå fri. Politiet i Oslo drukner i saker. I en fersk tilsynsrapport skriver statsadvokaten at voldtektssaker med kjent gjerningsmann blir satt på vent. Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning, Grete Lien Metlid, bekrefter at det er ressursproblemer i politiet. «I mange av voldtektssakene som blir liggende i påvente av kapasitet, er det kjent gjerningsmann, og det er ofte kun få etterforskningsskritt som gjenstår. I flere av denne type saker som ble anmeldt høsten 2017, er det ikke gjennomført etterforskning eller det er kun gjennomført få etterforskningsskritt». Det er ett av flere forhold statsadvokaten tar opp med politimesteren i Oslo i en fersk tilsynsrapport som Klassekampen har fått innsyn i. - Ga beskjed til politiet om brannstifter, men politiet sjekket ikke saken (aftenposten.no 7.6.2018).)

- Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker.

(Anm: Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. (Dagbladet): - Jeg er ikke overrasket. Jeg tenkte at dette er saker som dukker opp med jevne mellomrom, sier Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Dagbladet melder i dag om at politiet på Romerike opplever et økende problem med jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp. Politiet forteller at alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Det er flere tilfeller der kniv har vært involvert. Tenåringsjenter i alderen 14-18 år reiser også over fylkesgrensene for å slåss. Volden blir også filmet og lagt ut på sosiale medier. (…) Sårbarheter i bagasjen - Flere av jentene sa de hadde høyt temperament. De beskrev seg som jenter som fort ble trigget. Det er viktig å vite at dette er jenter som ofte har med seg en historie, sier Faldet og støtter politiet i deres analyse av problemet. (…) Eldre kjærester, familieproblemer og rus - De kan ha det vanskelig hjemme. Det kan være familiære forhold. De kan også ha havnet i et miljø som ikke er bra for dem, sier hun. Selv om ikke alle har det vanskelig hjemme kan det også være at én eller flere i familien har et rusproblem. Gjennom sin avhandling oppdaget hun også at jentene ofte hadde bare én forelder som forsørger. (dagbladet.no 28.4.2018).)

- Seks av ti elever forstyrres av uro i klasserommet. Skole. Norske elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere sliter med å håndtere bråket.

(Anm: Seks av ti elever forstyrres av uro i klasserommet. Skole. Norske elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere sliter med å håndtere bråket. Mange lærere velger å slutte på grunn av uro. – Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han disputerte nylig til sin doktorgrad om temaet «Uro i skolen». Ødegårds studie sammenligner hvordan forstyrrende oppførsel håndteres på skoler i Norge og USA. 544 elever i Norge og 609 elever i USA har svart på spørsmål om uro i skolen. Ødegård ville se om det var forskjell i elevers opplevelse av forstyrrende atferd i norske skoler sammenlignet med elevers oppfattelse i amerikanske skoler. Elevene som var med i undersøkelsen var mellom 15 og 17 år.  (kommunal-rapport.no.dk 8.5.2018).)

(Anm: Møttes for å slåss: Et tjue-tall jenter i masseslagsmål på Stovner i kveld. Politiet grep resolutt inn etter bare få minutter. (dagbladet.no 2.12.2016).)

(Anm: Syv grafer som viser hvordan ungdomskriminaliteten utvikler seg i Oslo. Volden øker blant ungdommen. Antallet unge gjengangere har nesten doblet seg på to år. Her er grafene som viser deg utviklingen. (aftenposten.no 9.5.2018).)

(Anm: Politiet slår alarm: - Tenåringsjenter møtes til slåsskamper og truer med kniv på grunn av baksnakking og gutteintriger. - Et økende problem, sier politiet. Nå ber de skolene og foreldre om å ta grep. (dagbladet.no 28.4.2018).)

(Anm: 151 ungdommer i Oslo er kriminelle gjengangere. En undersøkelse fra Oslo kommune viser at 3 prosent av hovedstadens ungdom har vært i politiets søkelys. For flertallet av dem skjer det bare én gang. Undersøkelsen viser at 3 promille, 151 ungdommer av 50.000 i hovedstaden, er registrert fire ganger eller flere av politiet det siste året. Det gjør dem til kriminelle gjengangere, noe som krever mye ressurser fra politiet. (dagsavisen.no 30.4.2018).)

- Skolene varsles om unge gjengangere, men får ikke vite om de andre kriminelle. Bare når unge har fire eller flere registrerte saker i løpet av ett år hos politiet i Oslo, informeres den videregående skolen de går på.

(Anm: Skolene varsles om unge gjengangere, men får ikke vite om de andre kriminelle. Bare når unge har fire eller flere registrerte saker i løpet av ett år hos politiet i Oslo, informeres den videregående skolen de går på. En elev som er tatt for nasking fire ganger i løpet av ett år blir regnet som en «ung gjenganger» av Oslo-politiet. En elev som har mindre enn fire voldssaker mot seg i et kalenderår blir ikke det. Skolene får dermed ikke beskjed om elever som kan ha få, men alvorlige straffesaker knyttet til seg. Oslo-skolen etterlyser nå mer informasjon og tettere kontakt med politiet om elever ved skolene som har mindre enn fire registrerte saker. (aftenposten.no 5.5.2018).)

- Oslo-politiet om økt ungdomskriminalitet: – Vi vet ikke hva som skjedde.

(Anm: Oslo-politiet om økt ungdomskriminalitet: – Vi vet ikke hva som skjedde. Etter mange års positiv utvikling snudde det i 2016. De siste to årene er det blitt mer kriminalitet blant unge i Oslo, spesielt vold. Men hvorfor? (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Justisminister Wara i kontakt med politiet i dag om Vestli-bråk: – Vi ser en økende og ny form for ungdomskriminalitet. – Det er en uholdbar situasjon, sier justisminister Tor Mikkel Wara.

(Anm: Justisminister Wara i kontakt med politiet i dag om Vestli-bråk: – Vi ser en økende og ny form for ungdomskriminalitet. – Det er en uholdbar situasjon, sier justisminister Tor Mikkel Wara. Nå settes 30 nye politifolk inn i Groruddalen i Oslo. Skyting. Steinkasting. Maskerte ungdommer som truer Natteravnene som stopper patruljering. I bydelen Vestli i Groruddalen i Oslo har det den siste tiden vært en rekke hendelser som bekymrer beboere, politi og politikere. (aftenposten.no 29.4.2018).)

- Ungdomskriminalitet i Oslo. Det er en avsporing å skylde økt ungdomskriminalitet på innvandring.

(Anm: Leder. Ungdomskriminalitet i Oslo. Det er en avsporing å skylde økt ungdomskriminalitet på innvandring. Dagbladet mener: Forebygging på flere plan er nøkkelen - som det alltid har vært. (…) Men debatten avslører dessverre at selv ansvarlige statsråder har liten eller ingen innsikt i utfordringene de er satt til å løse. Justisminister Tor Mikkel Wara hevder glatt at problemene skyldes økt innvandring. Det er en fruktesløs, men bekvem avsporing. (lommelegen.no 7.5.2018).)

- Lovet 30 «nye» politifolk til Oslo politidistrikt, de skulle komme uansett.

(Anm: Lovet 30 «nye» politifolk til Oslo politidistrikt, de skulle komme uansett. Søndag lovet justisminister Tor Mikkel Wara 30 «nye» politifolk til Oslo-politiet. Det ble likevel ingen nye stillinger, men fremskyndelse av planlagte ansettelser. (aftenposten.no 5.5.2018).)

- Det er behov for bedre forståelse av virkningsmekanismer for antidepressiva.

(Anm: Computational Model of Antidepressant Response Heterogeneity as Multi-pathway Neuroadaptation. (…) Introduction Depression is a serious neuropsychiatric disorder lacking effective pharmacological interventions. The first-line antidepressant medications in use today are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) (Celada et al., 2004; Koenig and Thase, 2009). Second-line treatments include augmentation of an SSRI with an atypical antipsychotic or another drug that targets the monoaminergic neurotransmitter systems [serotonin (5HT), norepinephrine (NE), or dopamine (DA)] (Boulton et al., 2010; Han et al., 2013). Unfortunately, only two thirds of depressed patients improve with initial SSRI treatment and only one third experience complete remission of symptoms (Stewart et al., 2014). These unideal efficacy rates, which indicate antidepressant response heterogeneity, are persistent problems in the treatment of depression. Better understanding of antidepressant mechanisms of action is needed. Front. Pharmacol., 20 December 2017.)

- Tre gange så mange børn og unge får diagnosen angst eller depression som for ti år siden. (- Vi er blevet flere psykiatere, så vi rent faktisk ser de dårligste børn og unge med angst og depression«.)

(Anm: Tre gange så mange børn og unge får diagnosen angst eller depression som for ti år siden. Fravær i længere perioder på grund af psykiske lidelser kan gå ud over elevernes skolegang. (…) Tallene omfatter ikke børn og unge, der behandles af eksempelvis privatpraktiserende psykiatere. (…) Ifølge overlæge ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center i Glostrup Pia Jeppesen er det derimod tegn på, at vi er blevet bedre til at opdage og diagnosticere dem, der går rundt med ondt i psyken. »Stigningen er et udtryk for de senere års udvikling af dansk børne- og ungdomspsykiatri. Vi er blevet flere psykiatere, så vi rent faktisk ser de dårligste børn og unge med angst og depression«. (politiken.dk 5.2.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall.

(Anm: Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall. Noen pasienter har fått veldig alvorlige bivirkninger som i verste fall er dødelige, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til VG. (…) Det er første gang det meldes om fosterdød etter at moren har brukt antidepressiva i Norge, men det er rapportert om lignende hendelser fra andre land. Madsen understreker at man ikke vet om det er SSRI som var årsaken til at fosteret døde. (side2.no 20.5.2006).)

- Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. (…) Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (dagensmedisin.no 24.1.2018).)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study.) (…) Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose. (The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis.) BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt.)

(Anm: Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt. Bilder av hjernen til barn av mødre som har vært på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser at de må jobbe mer med oppgaveløsing. (…) – Resultatene våre kan tyde på at mors bruk av LAR-medisin og andre opioider kan skade utviklingen av hjernen til barnet, sier forsker og barnelege Eivind Sirnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Ved bruk av såkalt funksjonell MRI kunne forskerne følge aktiviteten i hjernen til de 16 barna i alderen 10–14 år. Bildene viser at hjernen jobbet hardere enn hjernen til barn som ikke har vært utsatt for opioider(…) Sirnes påpeker at de har undersøkt for få barn til at de kan komme med noen endelige svar. (forskning.no 14.2.2018).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Tar inn over 8000 kr pr time når den er på: Hvorfor er denne fotoboksen nesten alltid avslått? (- Driftstiden styres av bemanningen, vedgår politiet.)

(Anm: Tar inn over 8000 kr pr time når den er på: Hvorfor er denne fotoboksen nesten alltid avslått? Det er svært stor forskjell på hvor ofte fartsboksene langs veien står på. Fotoboksen i Vålerengatunnelen i Oslo er bare aktiv i 45 minutter i døgnet. Driftstiden styres av bemanningen, vedgår politiet. (...) Dersom fotoboksen hadde stått på hele tiden, ville den – statistisk sett – tatt inn 71 millioner kroner i bøter årlig. (motor.no 3.4.2018).)

(Anm: En kvart milliard i fotoboks-bøter i fjor: Her er de 25 fotoboksene som tar flest råkjørere. Staten håvet inn nærmere en kvart milliard kroner i bøter fra landets drøyt 300 fotobokser i fjor. Bare i Rælingstunnelen ble 7000 fartssyndere tatt. Sjekk listen over fotoboksene som tar flest. (motor.no 3.4.2018).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online.

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (...) Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen. (...) Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.) (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Oslo-politiet tiet om skyting på åpen gate – nå er to siktet for drapsforsøk.

(Anm: Oslo-politiet tiet om skyting på åpen gate – nå er to siktet for drapsforsøk. Da det ble løsnet skudd midt på lyse dagen i Oslo sentrum, 300 meter fra Sentrum politistasjon, meldte ikke politiet ifra om dette til offentligheten. Politiet innrømmer at det burde vært gjort. (vg.no 19.4.2018).)

- Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017. Politiet og påtalemyndigheten registrerte 318 600 lovbrudd i fjor – det laveste antallet i statistikkens 25-årige historie. Det var imidlertid flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Nedgangen i det totale antallet anmeldte lovbrudd det siste tiåret er preget av den kraftige reduksjonen i eiendomstyverier, som det fremgår av figur 1.

(Anm: Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017. Politiet og påtalemyndigheten registrerte 318 600 lovbrudd i fjor – det laveste antallet i statistikkens 25-årige historie. Det var imidlertid flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Nedgangen i det totale antallet anmeldte lovbrudd det siste tiåret er preget av den kraftige reduksjonen i eiendomstyverier, som det fremgår av figur 1. En tilsvarende utvikling ser vi også i levekårsundersøkelsene om befolkningens utsatthet for lovbrudd. I de siste fire årene har det også vært en tydelig nedgang i registrerte rusmiddellovbrudd. Det lave antallet anmeldte lovbrudd i 2017 har også sammenheng med siste års nedgang på om lag 7 prosent i lovbruddsgruppene annet vinningslovbrudd og trafikkovertredelser, samt nesten 4 prosent færre ordens- og integritetskrenkelser. Anmeldte tilfeller av vold og mishandling og seksuallovbrudd var det derimot flere av i 2017 enn i året før, viser nye tall fra statistikken Anmeldte lovbrudd. (ssb.no 21.3.2018).)

- Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. (– Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG.)

(Anm: Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. Den 15 år gamle jenta anmeldte en jevnaldrende gutt for voldtektsforsøk. Saken ble henlagt, men jenta fikk i stedet et forelegg på 4000 kroner for å ha røykt hasj. Jentas far reagerer sterkt på bøteleggingen, og vil klage saken inn for Spesialenheten for politisaker. – Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG. (vg.no 13.2.2018).)

- I forbindelse med etterforskningen ga hun fra seg mobiltelefonen frivillig. Dette for at politiet kunne se hva slags kontakt hun hadde hatt med mistenkte. Det er vanlig praksis i voldtektssaker.

(Anm: Eirik Husby Sæther. Voldtatt og bøtelagt. Et løfte fra politiet om å betale forelegget. (…) I Sør-Øst politidistrikt er de i ferd med å begå en stor skandale. I september i fjor anmeldte en 15 år gammel jente en voldtekt. Saken ble henlagt. I forbindelse med etterforskningen ga hun fra seg mobiltelefonen frivillig. Dette for at politiet kunne se hva slags kontakt hun hadde hatt med mistenkte. Det er vanlig praksis i voldtektssaker. (dagsavisen.no 21.2.2018).)

- Kraftig økning i politiets innsyn i mobildata. (- Politiets etterspørsel og tilgang til data fra mobiltelefoner som er påslått, men ikke i aktiv bruk, har økt betraktelig de siste årene.)

(Anm: Kraftig økning i politiets innsyn i mobildata. Politiets etterspørsel og tilgang til data fra mobiltelefoner som er påslått, men ikke i aktiv bruk, har økt betraktelig de siste årene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ser en økning i politiets etterspørsel av innsyn i signaliseringsdata, informasjon som basestasjoner plukker opp mens telefonen er på, ifølge Aftenposten. Teleselskapene har lovpålagt taushetsplikt, og det er Nkom som behandler anmodninger om fritak fra denne. I 2015 ble det gitt unntak fra taushetsplikten om signaliseringsdata for 196 telefonnumre. To år senere, i 2017, ble det gitt innsyn i 819 numre. – Det er viktig å vite at politiet ikke bare kan be om informasjon uten videre, det skal hjemles og begrunnes, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Nkom. (digi.no 11.4.2018).)

- Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet.

(Anm: Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet. Man lever oftest ikke ut sin seksuelle legning én gang, sier Ann-Kristin Olsen, leder for Regjeringens barnevoldsutvalg. Risiko og gjentakelsesfare for overgrepsdømte vurderes ikke godt nok før løslatelse fra fengsel. - Barneovergripere blir ikke fulgt opp godt nok under eller etter soning. - Norge mangler tiltak for å forebygge overgrep. «Så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna», konkluderte Regjeringens barnevoldsutvalg etter å ha gransket 20 saker hvor barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. (nrk.no 18.2.2018).)

- Politiet får saftig bot for fengselsrot. Utlending måtte sitte i fengsel uten grunn. Politiet holdt en utlending varetektsfengslet uten grunn på Trandum utlendingsinternat på Gardermoen.

(Anm: Politiet får saftig bot for fengselsrot. Utlending måtte sitte i fengsel uten grunn. Politiet holdt en utlending varetektsfengslet uten grunn på Trandum utlendingsinternat på Gardermoen. Da forholdet ble oppdaget gikk det to dager før personen ble løslatt. Det er Politiets utlendingsenhet som selv har meldt fra om saken til Spesialenheten for politisaker.  Nå har Spesialenheten konkludert med at loven ble brutt. Politiets utlendingsenhet er ilagt en foretaksstraff på 100.000 kroner. Særorganet har vedtatt boten. (nettavisen.no 10.4.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. Det kom fram i flere artikler i Klassekampen skrev forrige uke om de nye sentrene mot arbeidsmiljøkriminalitet. Regjeringen har satset hardt på å etablere sju regionale sentre som skal jobbe mot kriminalitet i arbeidslivet. På sentrene jobber politiet sammen med skatteetaten, Arbeidstilsynet og flere andre statlige kontrollinstanser.  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». Det får Ap-nestleder Hadia Tajik til å rykke ut: – Dette vil jeg ta opp med statsråden. Er de fornøyd med hvordan a-krimsentrene fungerer eller vil de gjøre endringer? spør hun.(...) Heller ikke regjeringen er fornøyd med politiets innsats på alle a-krimsentrene. – Politiet har ikke vært offensive nok, medgir statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet overfor Klassekampen mandag. (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. ((Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk.

(Anm: Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk. Vanskelig å få ut dokumentasjon. 28. august 2014 blir en 15 år gammel gutt pågrepet hjemme og tatt med til et to timer langt avhør med politiet, uten forsvarer eller foreldre til stede. I avhøret tilstår 15-åringen forsøk på voldtekt av en jevnaldrende gutt, sammen med fire andre gutter. (aftenposten.no 19.2.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Her får journalistene ofte ikke svar når de ringer politiet. Det handler om kultur, mener Jon Jacobsen. (- Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok.)

(Anm: Men det fins råd: Innholdsredaktøren i Fredriksstad Blad oppfordrer politiet til å lære av Tollvesenet og Redningsselskapet. At man skal tro at en politilogg og Twitter-meldinger gir et komplett bilde av det som skjer, er ikke riktig, mener innholdsredaktør Jon Jacobsen i Fredriksstad Blad. Avisas dekningsområde er i Øst politidistrikt. Han peker på at både Tollvesenet og Redningsselskapet i regionen er flinke til å melde ifra om hendelser. (…) LES SAKEN HER: Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok (medier24.no 25.5.2018).)

– Skattetopper er bekymret for politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte er kritisk til evnen store politidistrikt som Oslo har til å bekjempe alvorlig skattekriminalitet.

(Anm: Skattetopper er bekymret for politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte er kritisk til evnen store politidistrikt som Oslo har til å bekjempe alvorlig skattekriminalitet. Derfor mener han Økokrim må bestå som selvstendig særorgan. (dn.no 5.12.2017).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren misfornøyd med politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte mener politiet må sette inn større ressurser mot arbeidslivskriminalitet.

(Anm: Skattedirektøren misfornøyd med politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte mener politiet må sette inn større ressurser mot arbeidslivskriminalitet. Holte har lenge stilt spørsmål ved politiets innsats i forbindelse med arbeidslivskriminalitet, skriver Klassekampen. (…) Flaskehals Holte er kritisk til at politiet i Oslo ikke har stilt med flere ressurser. Lenge jobbet kun én politibetjent ved a-krimsenteret i hovedstaden. Nå er det to politibetjenter i gruppen, skriver avisen. (dn.no 8.2.2018).)

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (- Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen.) (- Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.)

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen, mener professor ved Norges Politihøjskole i Oslo. Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen, mener professor ved Norges Politihøjskole i Oslo. »Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.« Det fortalte professor Inger Marie Sunde fra Politihøjskolen i Oslo ved politikonferencen i Oslo for nylig. Et stigende antal kriminelle tjener i dag mange penge på at bedrive kriminalitet i et offentligt rum, hvor risikoen for at blive fanget er meget lille, og hvor strafferammerne er lave. Læs også: Bliver din computer misbrugt af cyberkriminelle? Traditionel berigelseskriminalitet falder I mellemtiden falder den traditionelle kriminalitet. Lavpunktet for anmeldte forbrydelser indtraf i 2016, hvor Norges Statistik registrerede det laveste antal i de 24 år, som man har foretaget denne type statistik. Der har været et betydeligt fald i både tyveri- og narkotikalovovertrædelser. (...) Historien kort - Cyberkriminalitet er et stigende problem, men politiet har hverken de nødvendige kompetencer eller ressourcer til at bekæmpe den. - Norsk professor mener, at sprogkravene skal skærpes, og at politieleverne skal lære internationalt samarbejde. - Håndtering af cyberkriminalitet skal læres under uddannelsesforløbet. (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Ap med 17 forslag mot overgrep. Politiet har for få ressurser, helsevesenet har ikke fulgt med i timen og internett har senket terskelen for å begå overgrep, mener Aps Lene Vågslid.

(Anm: Ap med 17 forslag mot overgrep. Politiet har for få ressurser, helsevesenet har ikke fulgt med i timen og internett har senket terskelen for å begå overgrep, mener Aps Lene Vågslid. (…) - Det er nok prat nå. Listhaug sier hun skal ta overgriperne, men foreløpig har hun ikke gjort noe som helst. Det hjelper ikke et eneste barn at voksne snakker. Det må handles, sier Vågslid, som leder justiskomiteen på Stortinget. - I tillegg gjør internett at overgrepsmateriale kan spres i et enormt omfang. Politiet trenger et digitalt løft for å møte det nye kriminalitetsbildet, sier hun. Kompetanseløft i helsevesenet og egne overgrepsmottak for barn er andre mangler som bekymrer Ap. Partiet mener dessuten at det jobbes for dårlig med forebygging samt at regelverket i seg selv kan være til hinder for samarbeid mellom ulike instanser. - Skoler, barnehager, barnevern, helsevesen og politi må jobbe bedre sammen. Regelverket er for ulikt i de ulike sektorene og forståelsen av lover og forskrifter tolkes ulikt forskjellige steder. (dagbladet.no 13.2.2018).)

- Varslersak i politiet gransket av PwC. (- Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord.)

(Anm: Varslersak i politiet gransket av PwC. Krass kritikk mot Oslo-politiet. Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om et mulig justismord. Nå får hun støtte av PwC som på oppdrag av Oslo-politiet har gransket saken. Det var i fjor den erfarne politibetjenten Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mente var et justismord, og slett etterforskning av politiet i Oslo. Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord. (…) Tidligere statsadvokat og i flere år statssekretær i Justisdepartementet, Pål Kulø Lønseth har ledet granskingen. Lønseth ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet. Rapporten er hemmeligholdt av Oslo-politiet. Men Dagbladet har fått tilgang til rapporten, som kommer med knusende kritikk av Oslo-politiets etterforskning. (…) Videre heter det i rapporten: «Det er vårt inntrykk at dette til dels skyldes at saken, av ressursmessige årsaker, ikke ble behandlet av spesialavsnittet for slike saker. Etterforsker hadde liten erfaring med etterforskning av slike saker og dermed antakelig heller ikke forutsetninger for å gjøre de rette kvalitetsvurderinger». (dagbladet.no 26.9.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Har sendt fem varslingssaker til ledelsen i politiet. Varslene fra de politiansatte inneholder blant annet påstander seksuell trakassering og manglende etterforskning.

(Anm: Har sendt fem varslingssaker til ledelsen i politiet. Varslene fra de politiansatte inneholder blant annet påstander seksuell trakassering og manglende etterforskning. For å styrke de ansattes mulighet til å varsle om ulovlige, uetiske og andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen ble det i mars i fjor etablerte et internt varslingsmottak for hele justis- og beredskapssektoren. (…) Fem av sakene er av en så høy alvorlighetsgrad at en egen vurderingsgruppe i POD har konkludert med at de skal håndteres av politiledelsen som varslingssaker. LES OGSÅ: Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. (aftenposten.no 25.1.2018).)

– Politibetjent tiltalt for omfattende snoking. Mannen gjorde omfattende søk fra PC hjemme og hos en kvinnelig bekjent. Nå risikerer han fengsel.

(Anm: Politibetjent tiltalt for omfattende snoking. Mannen gjorde omfattende søk fra PC hjemme og hos en kvinnelig bekjent. Nå risikerer han fengsel. Politimannen, som jobber i et av politiets særorgan, har i en periode på under ett år brukt politiets registre til å gjennomføre nesten 70 oppslag uten at det var tjenestemessig behov, ifølge tiltalen fra Spesialenheten for politisaker. (…) Risikerer fengsel i to år Mannen er tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 171: Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt. Han er også tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 209, første ledd, for å ha røpet opplysning som han har taushetsplikt om. Nettavisen har vært i kontakt med særorganet hvor mannen i dag jobber. De bekrefter at han fortsatt er ansatt, men kan ikke kommentere detaljer i saken. (nettavisen.no 9.1.2018).)

(Anm: Politimann dømt for snoking i politiregistre - ga ut opplysninger til Tinder-date. Politimannen søkte opp svært personlige opplysninger om flere navngitte personer i politiets registre. Mye av informasjonen delte han med kvinnen han nylig hadde møtt på Tinder.  (vg.no 22.2.2018).)

– Politimann tatt for snoking på kjæresten. BLE TATT: En politimann som brukte politiets registre til å sjekke ut kjæresten må nå betale bot.

(Anm: Politimann tatt for snoking på kjæresten. BLE TATT: En politimann som brukte politiets registre til å sjekke ut kjæresten må nå betale bot. Illustrasjonsbilde. Brukte politiets registre for å sjekke kvinnen og hennes familie. Politimannen var nok litt for nysgjerrig på kjæresten og familien hennes. Han tok nemlig politiets registre i bruk for å sjekke bakgrunnen. Mannen i 30-årene søkte ved flere anledninger på kjæresten og familiemedlemmer uten å ha tjenestemessig behov. Får bot Snokingen ble avslørt av søkehistorikken til politimannen, og saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker, som nå bøtelegger mannen med en bot på 10.000 kroner. (nettavisen.no 30.5.2018).)

- Spesialenheten for politisaker løfter frem seksuell trakassering i sin årsrapport for 2017.

(Anm: Politimann etter utrykning: «Du er helt sykt deilig». Spesialenheten for politisaker løfter frem seksuell trakassering i sin årsrapport for 2017. – En bakenforliggende årsak til at vi har valgt å løfte frem en del av disse sakene i vår årsrapport, er jo selvsagt #metoo og at det i samfunnet generelt er økt oppmerksomhet mot den typen forhold, sier sjef for Spesialenheten, Jan-Egil Presthus. Rapporten viser til tre konkrete saker der politimenn ble anklaget for tjenestefeil som følge av uønsket seksuell oppmerksomhet. (nrk.no 9.2.2018).)

– Politiet ba to ganger om å få henlegge etterforskning av sedelighetssiktet samfunnstopp. (– Vi fikk en anmodning om henleggelse på bevisets stilling 26. april 2016. Den returnerte vi med anmodning om supplerende etterforskning 20. mai, sier statsadvokat Torstein Hevnskjel til VG.)

(Anm: Politiet ba to ganger om å få henlegge etterforskning av sedelighetssiktet samfunnstopp. TROMSØ (VG/iTromsø) Da politiet etterforsket den sedelighetssiktede samfunnstoppen i Troms i 2015 og 2016 ba de to ganger om å få saken henlagt. Statsadvokaten krevde videre etterforskning. Mannen som nå er siktet for å ha skaffet seg seksuell omgang gjennom å misbruke sin stilling, et avhengighets- eller tillitsforhold, ble anmeldt for lignende forhold i desember 2015. – Vi fikk en anmodning om henleggelse på bevisets stilling 26. april 2016. Den returnerte vi med anmodning om supplerende etterforskning 20. mai, sier statsadvokat Torstein Hevnskjel til VG. 28. september ba politiet på nytt om henleggelse, og to dager senere ble saken henlagt på bevisets stilling. Mannen som var fornærmet den gang, anses også som fornærmet i politiet nåværende etterforskning. (vg.no 9.2.2018).)

- Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (- I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg.

(Anm: Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (…) I fjor fikk politiet og tollvesenet et nytt verktøy, datasystemet Palantír Gotham. Politiet i Danmark, som har hatt systemet siden 2016, kaller det et «supervåpen». (…) LES SAKEN: Det du gjør på nettet kan snart avgjøre om du blir stoppet i tollen (…) I dag skal systemet mates med data fra myndighetenes registre. Det er bare en brøkdel av hva Palantír er i stand til. De fleste som har en smarttelefon har skrudd på «stedstjenester». Da registrerer telefonen hvordan du beveger deg. (…) Hvis noen vet hvor du går og hva du gjør på nettet, er det bare fantasien som setter grenser for hva de gjøre. I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg. (adressa.no 26.1.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Politiinformanten Google. En dommer har beordret Google om å oppgi informasjon om alle deres brukere som befant seg i nærheten av et drapssted. (- Prosessen for å få tilgang til data fra amerikanske bedrifter, er vanskeligere for norske myndigheter enn for amerikanske: – Norsk politi kan spørre Google om å få utlevert dataene, hvis ikke må de få tilgang rettslig via tvang.)

(Anm: Politiinformanten Google. En dommer har beordret Google om å oppgi informasjon om alle deres brukere som befant seg i nærheten av et drapssted. Google sitter på mye informasjon om oss. Hvis man bruker Google Maps, vet selskapet hvor du befinner deg, og lagrer denne informasjonen på sine servere. Nettopp dette faktum har påtalemyndighetene i North Carolina lagt vekt på i forbindelse med et drap som fant sted i byen Raleigh i 2016. De fikk en dommer til å pålegge Google om å overlevere posisjonsdata til alle deres brukere som beveget seg innenfor en viss radius av åstedet. (…) – Vet ikke om tilfeller i Norge Advokat Jon Wessel-Aas vet ikke om noen tilfeller der norske myndigheter har fått utlevert informasjon på et så bredt grunnlag fra amerikanske bedrifter. – I utgangspunktet prioriterer ikke amerikanske myndigheter at norske myndigheter skal ha tilgang på Googles og Facebook sine data, sier Jon Wessel-Aas. Prosessen for å få tilgang til data fra amerikanske bedrifter, er vanskeligere for norske myndigheter enn for amerikanske: – Norsk politi kan spørre Google om å få utlevert dataene, hvis ikke må de få tilgang rettslig via tvang. Da må de sende en begjæring via amerikansk påtalemyndighet og behandles etter amerikansk rett, sier Wessel-Aas. (nrk.no 24.3.2018).)

- Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel.

- Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel.

(Anm: Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel. – Handlingen var til fare for andre, fastslår Spesialenheten. Hendelsen skjedde ved et lensmannskontor i Øst politidistrikt i august. En ansatt ved kontoret avfyrte et vådeskudd inne på våpen- og arkivrommet i forbindelse med nedspenning av en MP5 maskinpistol. Hendelsen ble meldt til Spesialenheten for politisaker, som nå har avgjort at tjenestepersonen skal straffes med et forelegg. Forelegget er vedtatt. – Ingen personer ble skadet, men skuddet var egnet til å volde fare for andres liv og helse siden avtrekket skjedde mot ikke sikker bakgrunn, skriver Spesialenheten. (…) Den alvorligste hendelsen fant sted 11. januar 2017, da en tjenestemann skjøt seg selv i leggen under skytetrening på Vatne i Sandnes kommune. Den andre personskaden skjedde i mai 2016 da en tjenestemann ble truffet av en rikosjett i leggen fra et skudd som traff betonggulvet. De fleste farlige skyteepisodene har skjedd inne på en politistasjon, skytebane eller inne i en bil, mens tre har skjedd i det som omtales som offentlig rom. (nrk.no 24.12.2017).)

(Anm: Nær halvparten av politiets vådeskudd er ikke meldt Spesialenheten. * Kun 12 av politets 20 vådeskudd under midlertidig bevæpning, er innrapportert (vg.no 1.10.2015).)

- Ny rapport: Mer digital utpressing og løsepengevirus. Ifølge rapporten fra Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) utgjør også at flere gjenstander er tilkoblet nett en sikkerhetstrussel.

(Anm: Ny rapport: Mer digital utpressing og løsepengevirus. Ifølge rapporten fra Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) utgjør også at flere gjenstander er tilkoblet nett en sikkerhetstrussel. – Det vi har sett de siste to årene er at det har vært mye løsepengevirus og direktørsvindel, altså direkte målrettet svindel mot virksomheter, sier administrerende direktør i NorSIS Peggy Sandbakken Heie til NRK. Omfanget av denne typen kriminalitet er merkbar, også i Norge, med kjente angrep
rettet mot både store og mindre virksomheter. Angrepene dreier det seg oftest om økonomisk motivert utpressing, med økt bruk av løsepenger. (nrk.no 10.12.2017).)

- Politiet beklager: – Det kan godt hende at vi har vært for dårlige. – En kontroll skal foregå så skånsomt som mulig. Har vi gjort feil må vi lære av det, sier leder for Enhet Øst i oslopolitiet, John Roger Lund, etter at to unge menn ble stilt opp mot veggen og fotografert foran andre gjester på en hamburgerkafe på Grorud.

(Anm: Politiet beklager: – Det kan godt hende at vi har vært for dårlige. – En kontroll skal foregå så skånsomt som mulig. Har vi gjort feil må vi lære av det, sier leder for Enhet Øst i oslopolitiet, John Roger Lund, etter at to unge menn ble stilt opp mot veggen og fotografert foran andre gjester på en hamburgerkafe på Grorud. (…) 19 år gamle Sami Hassan og kameraten Emmanuel Osei satt på kafeen. De hadde tatt toget til Grorud for å spise og ha en hyggelig kveld på McDonald`s. – Vi var ferdigspist da fire politibetjenter kom bort til oss. Vi tenkte at de skulle spørre oss om hjelp eller om vi hadde sett noe som hadde skjedd i området. Politiet fotograferte dem mens alle så på Politiet ba om legitimasjon, og Sami Hassan trodde de kunne gå etter å ha vist ID. – Vi hadde ikke lyst til å lage noe styr, så vi samarbeidet med politiet. Vi tenkte dette sikkert skulle gå over etter at vi hadde vist ID-ene våre, for vi er ikke kriminelle. Det de først og fremst reagerer på er at politiet fotograferte dem mot en vegg inne i selve hamburger-kafeen etter at de ble ransaket på toalettet. – Det var ydmykende, fordi de andre folka som satt der tenkte sikkert at vi var kriminelle, at vi var ungdommer med kriminell bakgrunn. (nrk.no 11.2.2018).)

- Anmelder politiet etter ransakelse på McDonald’s. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende. (- I starten av februar opplevde to norske menn med afrikansk bakgrunn å bli kroppsvisitert, fotografert og ID-sjekket inne på en McDonald’s-restaurant på Grorud i Oslo.)

(Anm: Anmelder politiet etter ransakelse på McDonald’s. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende. (Dagbladet): I starten av februar opplevde to norske menn med afrikansk bakgrunn å bli kroppsvisitert, fotografert og ID-sjekket inne på en McDonald’s-restaurant på Grorud i Oslo. Nå har de to mennene, Sami Hassan (19) og Emmanuel Osei (20), anmeldt polititjenestemennene bak hendelsen, til Spesialenheten for politisaker. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende, sier Hassan til Dagbladet. Ble stilt opp mot veggen På Facebook dokumenterte de hvordan de, i starten av februar, ble stilt opp foran en vegg og avfotografert av betjentene. De to mennene sier de valgte å samarbeide, men føler seg trakassert og forhåndsdømt av betjentene, og synes de ikke fikk god nok forklaring på hvorfor ransakingen var nødvendig. Osei forteller at de har fått mye støtte etter at de sto fram og fortalte hva de hadde opplevd. (dagbladet.no 2.3.2018).)

Krever at politiet begrenser såkalte tilfeldige kontroller. Flere organisasjoner samlet seg i dag foran Stortinget for å vise at de ikke godtar måten politiet i Oslo gjør tilfeldige kontroller på. De forteller at minoritetsungdom i hovedstaden opplever å bli behandlet som kriminelle av politiet, uten at det er noen grunn til det.

(Anm: Krever at politiet begrenser såkalte tilfeldige kontroller. Flere organisasjoner samlet seg i dag foran Stortinget for å vise at de ikke godtar måten politiet i Oslo gjør tilfeldige kontroller på. De forteller at minoritetsungdom i hovedstaden opplever å bli behandlet som kriminelle av politiet, uten at det er noen grunn til det. – Vi er her i dag for å vise politiet at vi ikke finner oss i at de bruker etnisk profilering til å stoppe og kontrollere ungdom på en ubehagelig måte, sier Sahar Hassani. Hun er leder for Agenda X, Antirasistisk Senters ungdomsavdeling i Oslo og mener dette er et problem som vokser i Oslo. Etnisk profilering eller raseprofilering er en betegnelse på at et individ blir utsatt for unødvendig kontroll på grunn av etnisk utseende og hudfarge. (nrk.no 11.2.2018).)

- Mann mener han ble trakassert av politiet i Oslo sør: - De stoppet meg på grunn av hudfargen.

(Anm: Mann mener han ble trakassert av politiet i Oslo sør: - De stoppet meg på grunn av hudfargen. En 24-årig mann føler seg trakassert av politiet etter at han måtte avlegge urinprøve i en garasje etter mistanke om at han kjørte bil under påvirkning av rusmidler. En blodprøve viste at politiet tok feil. Politiet mente han kjørte i ruset tilstand. Mannen (24) forteller at han måtte avlegge urinprøve i en plastkopp i en garasje. - Politiets tillit svekkes, sier advokat. (nettavisen.no 4.6.2018).)

- Nektar å vise kritisert avhøyr: – Dei har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Fem frikjente ungdommar og foreldra deira vil at NRK skal få innsyn i videoavhøyret, men no har statsadvokaten bestemt seg: Offentlegheita får ikkje sjå det.

(Anm: Nektar å vise kritisert avhøyr: – Dei har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Fem frikjente ungdommar og foreldra deira vil at NRK skal få innsyn i videoavhøyret, men no har statsadvokaten bestemt seg: Offentlegheita får ikkje sjå det. Den sikta 15-åringen blei avhøyrd i to timar utan foreldre og forsvarar til stades. – Han blei pressa til å tilstå, seier avhøyrsspesialist Asbjørn Rachlew. – Politiet har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Eg trur ein hadde blitt ganske sjokkert om ein fekk sjå korleis politiet behandla klienten min i dette avhøyret, seier advokat Inger Marie Sunde til NRK. – Vi kan ikkje stole på at politiet og den høgare påtalemakt har lært av feila som er gjort i denne saka når dei har eit slikt ekstremt behov for å skjule dei. Det kritiserte avhøyret blei omtalt i Brennpunkt-dokumentaren «Avhøyret» som gjekk på NRK i mars i fjor. Guten som blei avhøyrd av ein erfaren politimann på barnehuset i Stavanger i 2014, var 15 år og sikta for forsøk på valdtekt mot ein jamaldrande lagkamerat. Les saka: Avhøyret som gjekk gale 15-åringen blei avhøyrd i over to timar utan foreldre og utan forsvarar til stades. (nrk.no 12.2.2018).)

- Tre menn satt fengslet i 15 dager – på grunn av kommafeil.

(Anm: Tre menn satt fengslet i 15 dager – på grunn av kommafeil. De rumenske mennene ble siktet for heleri etter at de sendte 700.000 kroner til Romania. Politiet ville ha en lynrask rettssak, men hele saken bygget på en kommafeil. Det var egentlig 7000,00 kroner. (…) Nå viser det seg at de ble varetektsfengslet og siktet for grovt heleri på feil grunnlag. I går ble alle tre løslatt og siktelsene mot dem ble henlagt. (…)  Feilen ble nevnt av en av de siktede, en mann på 26 år, allerede i fengslingsmøtet. (…) Dette ble han ikke trodd på av tingretten, men hans forsvarer krevde at politiet la fram mer dokumentasjon. (…) Han understreker at politiet beklager dette overfor de tre mennene, og at feilen ettergås for å få klarhet i hva som gikk galt. (nrk.no 5.6.2018).)

- Frp-Keshvari får faktaslakt. (- Frps Mazyar Keshvari uttalte i et intervju at det aldri har vært mer kriminalitet. – Helt feil, skriver Faktisk.no (…) Konklusjon Det er ikke riktig at kriminaliteten aldri har vært høyere, hverken i Norge eller Oslo.)

(Anm: Frp-Keshvari får faktaslakt. Frps Mazyar Keshvari uttalte i et intervju at det aldri har vært mer kriminalitet. – Helt feil, skriver Faktisk.no (…) Dette er faktisk helt feil. Konklusjon Det er ikke riktig at kriminaliteten aldri har vært høyere, hverken i Norge eller Oslo. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Oslo politidistrikt og Oslo kommune viser at kriminalitetstallene har vært betydelig høyere før. Nedgangen gjelder også for mange andre land, og har pågått siden årtusenskiftet. Det overordnede bildet bekreftes også av instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (tv2.no 6.12.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Bekymret advokat om digitale krænkelser: Hvis 'de voksne' 'ikke går foran og tager anmeldelserne alvorligt, hvordan skal yngre generationer så forstå, hvad der er rigtigt og forkert?

(Anm: Bekymret advokat om digitale krænkelser: Hvis 'de voksne' 'ikke går foran og tager anmeldelserne alvorligt, hvordan skal yngre generationer så forstå, hvad der er rigtigt og forkert? Har retssamfundets øverste ledelse ikke opdaget omfanget og konsekvenserne af digital krænkelse? Vi skylder de kommende generationer at tage problemet alvorligt. (politiken.dk 27.11.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner.

(Anm: Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner. Kvinner på bunnen På spørsmål om hvorfor politimester Ellen Katrine Hætta og Politihøgskolesjef Nina Skarpenes ligger nederst, svarer POD: – Det er riktig at de to laveste lønnede er kvinner, men 4 av de 6 med lønn i det laveste sjiktet mellom 1.177.600 og 1.198.080 er menn, svarer sekssjonssjef Frode Aarum. Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt er dårligst betalt av landets politimestere. Politiets Fellesforbund (PF) synes det er bra at politimesterne lønnes som de gjør. (tv2.no 18.11.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. Oslopolitiet fikk kraftig kritikk for etterforskning som resulterte i at en mann ble domfelt for familievold.  (- Politiet lot vitner få dokumenter I PwC-rapporten kommer det frem at politiet overlot etterforskningsdokumenter til personer som var involvert i saken. Sentrale vitner har derfor hatt tilgang til dette materialet i lang tid før de selv skulle avgi sine forklaringer.)

(Anm: Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. Oslopolitiet fikk kraftig kritikk for etterforskning som resulterte i at en mann ble domfelt for familievold. Spesialenheten mente det ikke var grunn til å se på saken. Nå griper Riksadvokaten inn. (…) Politiet lot vitner få dokumenter I PwC-rapporten kommer det frem at politiet overlot etterforskningsdokumenter til personer som var involvert i saken. Sentrale vitner har derfor hatt tilgang til dette materialet i lang tid før de selv skulle avgi sine forklaringer. Samtidig er det på det rene at Borgarting lagmannsrett har lagt avgjørende vekt på de samme vitneforklaringene. PwC-rapporten slår imidlertid fast at begge rettsinstanser har vurdert at vitnene har hatt tilgang til politidokumentene uten å komme til at det måtte lede til frifinnelse av den domfelte mannen. (aftenposten.no 28.11.2017).)

- Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig.

(Anm: Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig. Ut av døren på Oslo Politihus kommer Bård Dyrdal gående. I flere år har politioverbetjenten sett ruspolitikken fra politiets ståsted, og nå har han sett seg lei på det han mener er en feilslått krig mot narkotika. Han og flere andre aktive politimenn organiserer seg nå for at vi skal endre retningen på den norske narkotikapolitikken. (…) LEAP heter organisasjonen, som allerede eksisterer i blant annet USA og England.  (…) Men han, og de andre organiserte politimennene, møter motstand fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). De har i en årrekke jobbet for en streng narkotikapolitikk, og mener et av de aller viktigste forebyggende tiltakene er forbudet. – Noe av det mest egoistiske jeg har hørt – At noen, og spesielt aktive politimenn, jobber for at forsvarlig bruk av cannabis og andre narkotiske stoffer skal bli lovlig, er noe av det mest egoistiske jeg har hørt, sier Torbjørn Trommestad, styremedlem i NNPF til TV 2. (tv2.no 24.11.2017).)

- Kjøring i cannabisrus gir betydelig økt risiko for trafikkulykke.

(Anm: Kjøring i cannabisrus gir betydelig økt risiko for trafikkulykke. I programmet «Folkeopplysningen» ble risikoen for å bli involvert i en ulykke ved kjøring i cannabisrus sammenlignet med mørkekjøring. Dette er ikke riktig. «Folkeopplysningen» ga et skjevt bilde av risikoen for trafikkulykke ved kjøring i cannabisrus, skriver kronikkforfatterene. (nrk.no 23.9.2016).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiveteran: – Vi må vurdere å legalisere lettare narkotiske stoff.

(Anm: Politiveteran: – Vi må vurdere å legalisere lettare narkotiske stoff. – Norsk narkotikapolitikk fungerer ikkje, seier politioverbetjent og etterforskar Bård Dyrdal. Han har 30 år bak seg i politiet. (nrk.no 5.1.2017).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- LSD endrer bevisstheten ved å omorganisere menneskelig hjernenettverk.

(Anm: LSD endrer bevisstheten ved å omorganisere menneskelig hjernenettverk (LSD changes consciousness by reorganizing human brain networks.) Ved hjelp av fMRI viste forskerne at LSD førte til en mer kaotisk hjernestatus som ikke var helt forskjellig fra det som er sett i prodromalfasen («varselfasen») av psykose. (- LSD reduserer konnektivitet i hjernenettverk, eller i hvilken grad nerveceller eller nevroner i et nettverk fyrer synkront. LSD synes også å redusere omfanget av at separate hjernenettverk forblir tydelige i deres mønstre eller synkronisering av fyring. Samlet sett forstyrrer LSD aktiveringsmønstrene i de ulike hjernenettverkene som ligger til grunn for menneskelig tanke og atferd.) (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

– Ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg.

(Anm: Ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg | Hanne Blekkan, politibetjent forebyggende avdeling Manglerud, Oslo Øst. (…) Jeg ønsker ikke at flere skal komme i samme situasjon som moren som måtte kjøpe heroin til sin 22 år gamle datter. (…) Da jeg leste kronikken din i Aftenposten den 21. september stakk det i hjertet mitt. Det å være pårørende til en rusmisbruker må være noe av det tøffeste en forelder kan oppleve. Det å vite at man har en av sine kjæreste ute i et rått, brutalt og kynisk miljø kan ta nattesøvnen fra de fleste. (…) Ufarliggjøring av cannabis Store medier fronter legalisering og låter om å røyke seg «skækk» spilles i beste sendetid på radio. Den ene profilerte personen etter den andre forteller om sin vellykkede rushistorie. Denne ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg. Dette blir ungdommen påvirket av, de som kanskje er i den mest sårbare og påvirkelige tiden i livet. (aftenposten.no 26.9.2017).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- BJØRN RØSE, tidligere Tolldirektør. For ungdom er avkriminalisering en katastrofe. Er vi vitne til en tragisk avkriminalisering av narkotikabruk, eller bare en misforståelse på Stortinget? (– Overfor ordinær norsk ungdom som nok kan fristes til å prøve å røyke cannabis istedenfor å drikke rødvin, vil en avkriminalisering av narkotikabruk være en katastrofe, hevder kronikkforfatteren.) (- Resultatet vil være økt bruk av narkotika, og dermed også økt misbruk og flere ødelagte og ulykkelige unge mennesker. Det er dessverre ingen som helst tvil om at dette vil bli utfallet.)

(Anm: BJØRN RØSE, tidligere Tolldirektør. For ungdom er avkriminalisering en katastrofe. Er vi vitne til en tragisk avkriminalisering av narkotikabruk, eller bare en misforståelse på Stortinget? CANNABIS: – Overfor ordinær norsk ungdom som nok kan fristes til å prøve å røyke cannabis istedenfor å drikke rødvin, vil en avkriminalisering av narkotikabruk være en katastrofe, hevder kronikkforfatteren. (…) Vi kan ikke ha bare én narkotikapolitikk i Norge, vi må ha to. Fagfolk forstår dette, men tydeligvis ikke politikerne. Politikken overfor de langtkomne heroinister må være forskjellig fra politikken overfor ordinær norsk ungdom. Overfor de langtkomne heroinistene, som heldigvis er en liten gruppe, kan man gjerne flytte hele ansvaret til helsesektoren, dette vil bare være en formalisering av dagens realiteter. (…) Dersom man avkriminaliserer, gir man helt gale signaler til ungdommen; fordi straffebestemmelsene representerer en så viktig normgrense, særlig for mindreårige brukere. Resultatet vil være økt bruk av narkotika, og dermed også økt misbruk og flere ødelagte og ulykkelige unge mennesker. Det er dessverre ingen som helst tvil om at dette vil bli utfallet. (vg.no 15.12.2017).)

- Medicinsk cannabis under lupp. (…) Det vetenskapliga underlaget är nämligen skralt.

(Anm: Medicinsk cannabis under lupp. (…) Det vetenskapliga underlaget är nämligen skralt. (…) Medicinsk cannabis kan fungera mot neuropatisk smärta. Inte för alla, men för vissa är effekten god. Hur effekten blir beror på en rad faktorer, som individens unika uppsättning av cannabinoida receptorer, hur substansen administreras, hur det bryts ned i kroppen och individens kön och ålder, förklarade Fred Nyberg. Han talade också om de skador på hjärnan efter långvarigt cannabisbruk som har dokumenterats, som försämrad kognition och motorik, psykisk ohälsa och beroendeproblematik.Läkemedelsvärlden.se. (lakemedelsvarlden.se 22.11.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (mintankesmie.no).)

- Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral.

(Anm: Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral. Han ble overrasket da han hørte hvem som svarte. – Vi pleier å ringe til politiet hver morgen når vi kommer på vakt, men i dag var det noen andre en politiet som tok telefonen, forteller John Petter Nordbø som jobber som journalist i Smaalenenes Avis. Han skrev selv om den litt spesielle hendelsen.
Avisen holder til i Indre Østfold, og hver morgen ringer en av avisens ansatte til politiet for å høre om det har skjedd noe spesielt i løpet av natten som avisen bør nevne. (dagbladet.no 25.11.2017).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet: Ungdom pådrar seg narkotikaproblemer i russetiden. Politiet i Bergen har i forkant av russetiden mottatt en rekke bekymringsmeldinger om ungdom som introduseres for narkotika fra narkotikaselgere. (nettavisen.no 16.5.2017).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Dømt for å ha forgiftet medelev: Politiet visste om planene, men grep ikke inn.

(Anm: Dømt for å ha forgiftet medelev: Politiet visste om planene, men grep ikke inn. (…) En 23 år gammel mann er dømt til fem måneders fengsel for å ha forgiftet en medelev ved Nansenskolen i Lillehammer med blandingen Pepsi Max og frostvæske. Eleven kunne i verste fall ha dødd av forgiftningen, kommer det frem av den ferske dommen. Ifølge retten gir den et sjeldent innsyn i tankesettet til en som planlegger en straffbar handling. (…) Et oppsiktsvekkende faktum knyttet til saken, er at politiet på Lillehammer noen dager før forgiftningen i januar i 2016, fikk melding fra skolens ledelse om at de hadde mistanker om at en elev ved deres skole gikk med planer om forgifte en navngitt medelev med rottegift. Det var en annen elev som ved en tilfeldighet hadde sett et dagboknotat fra mistenkte, der dette kom frem. Hun gikk rett til skolens ledelse og varslet. Rektor gikk så til politiet. (vg.no 23.12.2017).)

– Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås.

(Anm: Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås. Samtidig er politi verden over negative til et kritisk blikk. Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, ber politikerne tydeliggjøre hvilke muligheter politiets har for å etterforske overgrep av barn, særlig på nett. – Dette er en ny form for kriminalitet, og da må politiet være rustet til å kunne bekjempe den, sier han. (vg.no 8.11.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

- Lærdommer fra Quick-sakene. (- Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode.)

(Anm: Av Ulf Stridbeck. Ytring. Lærdommer fra Quick-sakene. Thomas Quick-sakene – åtte domfellelser som ble åtte frifinnelser – har ridd både det svenske og det norske rettssystemet i mange år. (Jeg foretrekker å omtale Sture Bergwall, som er hans egentlige navn, som Thomas Quick. (…). ) (…) En meget interessant observasjon som kan leses ut fra rapporten, er hvordan den svenske og den norske etterforskningen sviktet på forskjellige måter. Den svenske SOU 2015:52 trekker fram at etterforskningen ble ukritisk tilpasset Quicks personlighet, at det var mangel på objektivitet i flere ledd, at det ble gjort individuelle valg som ikke var forankret i etablert metode, og at det burde vært flere statsadvokater inne i prosessen. Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode. Arbeidsgruppens vektlegning av metodisk bevissthet i etterforskningen er viktig. Som de skriver, dreier det seg ikke om å stole eller ikke stole på norsk politi- og påtalemyndighet, men om å gjøre jobben sin på en normal/metodisk korrekt måte. (...) Arbeidsgruppens rapport er en påminnelse om hvor sentralt objektivitetskravet er for å unngå justisfeil.(...) «Hypotesebruk kan være et effektivt verktøy for å unngå psykologiske prosesser – så som beslutningsfeller, gruppetenking, tunnelsyn mv – som utfordrer etterlevelsen av objektivitetskravet» (s. 11). Tidsskrift for strafferett 03 / 2017 (Volum 17) Side: 185-190.)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. (- Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker.)

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. Mellom to og tre av disse sakene blir hvert år anmeldt, men en intern oversikt fra Miljødirektoratet viser at halvparten av sakene bli henlagt av politiet. Årsakene er ofte foreldelse, eller mangel på folk til å etterforske. – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

- Politiet innrømmer brudd på menneskerettighetene. (- Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. – Behandlingstiden er for lang i altfor mange saker i Telemark.)

(Anm: Politiet innrømmer brudd på menneskerettighetene. SKIEN (NRK): Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. – Behandlingstiden er for lang i altfor mange saker i Telemark. For halvannet år siden hadde vi rundt 3000 saker som var mer enn tre måneder gamle, nå har vi 2000. Vi er altså på bedringens vei, men det er fortsatt altfor mange saker som er for gamle, sier påtaleleder i Telemark, Guro Siljan. Hun innrømmer at så lang saksbehandlingstid er et brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (nrk.no 22.9.2017).)  

(Anm: Politisomling gir kriminelle strafferabatt. SKIEN (NRK): Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. (nrk.no 22.9.2017).)

- Ras i antall pågripelser etter politireformen. (- Etter nedleggelsen har antall pågripelser i Asker og Bærum sunket med 60 prosent.)

(Anm: Ras i antall pågripelser etter politireformen. Arresten i Sandvika ble lagt ned som en del av politireformen. Etter nedleggelsen har antall pågripelser i Asker og Bærum sunket med 60 prosent. (…) Det siste halvåret har det blitt gjort 60 prosent færre arrestasjoner i Asker og Bærum enn i samme periode i fjor, viser tall fra Justis- og beredskapsdepartementet. Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant fra Akershus (Sp), liker ikke utviklingen. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: - Politiet instrueres til å henlegge saker på grunn av kapasitet. Tillitsvalgte i politiet er svært kritiske til signaleffekten dette gir. (budstikka.no 19.11.2017).)

- Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte.

(Anm: Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. ​Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte. Hvert år sperres flere tusen personer på Trandum utlendingsinternat som er siste stopp før de skal sendes ut av Norge. Menneskene som låses inne her, er personer myndighetene frykter vil rømme før uttransporten. I 2016 var 4206 innom Trandum på vei ut av landet. I en fersk rapport skriver sivilombudsmannen at en urovekkende stor andel av dem som blir plassert på sikkerhetscellene på Trandum, er utsatte grupper som sliter med psykiske helsetilstand, selvskading eller selvmordsfare. Les: 17-åring på sikkerhetscelle – Barneombudet kaller det psykisk tortur. (…) – Det er urovekkende at internatets sikkerhetsavdeling brukes for å håndtere sårbare personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller har uttrykt planer om dette. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I løpet av 2016 ble sikkerhetsavdelingen brukt 368 ganger. Sivilombudsmannen mener det er en urovekkende tendens at bruk av sikkerhetscelle i begynnelsen av 2017, var høy sammenliknet med tidligere. (nrk.no 22.9.2017).)

- «Kan det være godt politiarbeid?» En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. («Is that good enough policing?» An investigation of learning from experience of grey area cases.)

(Anm: Av Linda Hoel og Brita Bjørkelo.  «Kan det være godt politiarbeid?» En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. «Is that good enough policing?» An investigation of learning from experience of grey area cases. «Kan det være godt politiarbeid?»1 En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. I en moderne rettsstat er det nødvendig å ha åpenhet om bruken av og kontrollen med politiets fullmakter (Presthus, 2009).2 Ansatte i politiet med politimyndighet er i hovedsak underlagt de samme rettsregler som andre samfunnsborgere. Unntaket og utvidelsen av deres handlingsrom begrunnes med situasjoner der de bruker sin politimyndighet i tjenesten, ved lovpålagt maktutøvelse, for eksempel ved ransaking og pågripelse. Dette innebærer at Spesialenheten for politisaker (SE) på samme måte og med samme krav til vilkår for straffbarhet etterforsker polititjenestepersoner som borgerne ellers i vårt samfunn.3 Samtidig har politiets praksis sjelden noen fasit, men er basert på politibetjentens skjønn (Gundhus, 2016). Politipraksis kan være nyansert, fra den gode og riktige til den straffbare praksis, og mellom disse to ytterpunktene finner vi gråsoner, fra uheldig/uhensiktsmessig tjenesteutøvelse til utilbørlig/urettmessig/klanderverdig tjenesteutøvelse (Myhrer, 2012). Et eksempel på en gråsone er når politiet anmeldes for straffbare handlinger til SE, og strafferettslig frikjennes. Det skal ifølge SE selv «svært mye til før en tjenestehandling er straffbar» (Spesialenheten, 2008). Nordisk politiforskning 02 / 2017 (Volum 4) Side: 187-210.)

- Lav tillit til politiet blant innvandrerungdom. Kun annenhver ungdom fra Afrika og Asia stoler på politiet viser ferske tall.

(Anm: Lav tillit til politiet blant innvandrerungdom. Kun annenhver ungdom fra Afrika og Asia stoler på politiet viser ferske tall. – Det gjør politiets arbeid mye vanskeligere, sier Fafo-forsker. – Vi finner at det er store forskjeller i tillitsnivået hos ungdom med ulik landbakgrunn, sier forskningsleder ved Fafo Anne Britt Djuve. Hun har spurt 7000 elever på videregående skoler i Oslo, Akershus og Buskerud om de se stoler på politiet. Mens 56,8 prosent av innvandrerungdommen fra Afrika og Asia sier de har tillit, svarer 78 prosent av etnisk norske ungdommer at de stoler på politiet. (nrk.no 29.9.2017).)

- Tryglet om hjelp før hun ble drept: Dette er avhøret politiet ville holde hemmelig. (- Nå forteller et hemmeligstemplet avhør en annen historie.)

(Anm: Tryglet om hjelp før hun ble drept: Dette er avhøret politiet ville holde hemmelig. Politiet sa de ikke hadde noen indikasjoner på at Anna Medvedeva (26) var i fare før hun ble drept av eksen. Nå forteller et hemmeligstemplet avhør en annen historie. (dagbladet.no 11.11.2017).)

(Anm: «Anna ble ikke trodd, og møtte fordømmelse og spekulasjoner om troverdighet». (…) Ba om hjelp Lørdag skrev Dagbladet om hvordan Anna Medvedeva gjentatte ganger spurte politiet om hjelp, etter at hun flere ganger ble truet på livet av ekssamboeren. Politiet har overfor Dagbladet bekreftet at de ikke fulgte opp anmeldelsen. - Ut ifra den kontakten vi hadde med partene, hadde vi ingen indikasjoner på at hun var i fare, sa stasjonssjef for drammenspolitiet, Øyvind Aas, til Dagbladet sist lørdag. Politiet mener de håndterte Annas anmeldelse korrekt, men de nekter å offentliggjøre loggen, avhøret og anmeldelsen. (dagbladet.no 6.5.2014).)

- Store mørketall for voldsepisoder. Under halvparten av dem som blir utsatt for vold på byen, anmelder hendelsen til politiet. – De er redde for represalier, mener Landsforeningen for voldsofre.

(Anm: Store mørketall for voldsepisoder. Under halvparten av dem som blir utsatt for vold på byen, anmelder hendelsen til politiet. – De er redde for represalier, mener Landsforeningen for voldsofre. Det er politiet i Bergen som har sammenlignet tallet på voldsanmeldelser med legevaktens tall for behandlinger av voldsskader. Konklusjonen er at bare 30–40 prosent av voldstilfellene blir anmeldt. – Vi vet at det er store mørketall i voldsstatistikken, sier sjef for patruljeseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, Bengt Angeltvedt. (nrk.no 6.9.2017).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Stadig yngre Oslo-ungdom slåss mer brutalt. Politiet er bekymret over grovere vold blant stadig yngre ungdom. Ungdommen er lut lei av å bli stemplet som gangstere. (aftenposten.no 25.3.2017).)

- Politiet: – Vold øker mest blant jenter Etter en nedgang i vold blant unge, har trenden snudd og voldsbruken har økt de siste to til tre årene, ifølge Kolstad.

(Anm: Politiet om ungdomsvold: Jenter blir brukt til å bære våpen. Jenta bar pistol i veska for en ung mann, som deltok i en gjengslåsskamp. Det forteller vitnet Ghulam Fareed Kahn. Politiet i Oslo øst er bekymret over en økning i voldsbruk blant unge jenter. NRK har de siste dagene skrevet om økende vold blant unge i Oslo. Dette har også nådd skolene, hvor en lærer ble skadet da en tenåring tok tak i strupen hans og skadet ham for livet. (…) Politiet: – Vold øker mest blant jenter Etter en nedgang i vold blant unge, har trenden snudd og voldsbruken har økt de siste to til tre årene, ifølge Kolstad. Det viser både antallet anmeldelser og tilbakemeldinger til politiet fra de som jobber med ungdommer. Volden har økt mest blant unge under 18 år, og særlig blant jenter. – Gutter utøver fortsatt mest vold, men den største økningen ser vi blant jenter. Både når det gjelder vold og grov vold, sier Kolstad. (nrk.no 10.10.2017).)

(Anm: Kunnskapsministeren kaller inn til hastemøte om vold på Oslo-skole. Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) er sjokkert over situasjonen ved Stovner videregående skole i Oslo og kaller inn til hastemøte. Onsdag sa rektor Terje Wold til Dagsavisen at han på grunn av vold, trusler og uro ikke lenger kan tilby ansatte og elever ved Stovner et trygt og godt arbeidsmiljø. – Eksemplene som har kommet frem, er rett og slett ekstreme og ganske sjokkerende. En rektor skal virkelig ikke måtte si, på forsiden av avisen, at han ikke kan garantere for sikkerheten til lærere og elever. Slik som dette kan vi rett og slett ikke ha det i norsk skole, sier Asheim til avisen. (aftenposten.no 28.9.2017).)

- Mange norske selskaper anmelder ikke lovbrudd. (- På spørsmål om hvorfor svarer hele 69 prosent at den viktigste årsaken er at «politiet som regel henlegger saken», siterer Dagens Næringsliv. Hvert femte selskap sier at de rett ut «mangler tillit til politiets kompetanse». Og jo større selskapene er, jo mindre villige er de til å politianmelde lovbrudd, viser undersøkelsen.)

(Anm: Mange norske selskaper anmelder ikke lovbrudd. Hvert tiende norske selskap lar være å anmelde kriminalitet fordi de tror saken vil bli henlagt, viser en ny undersøkelse. Den store kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i næringslivet avdekker alvorlig mistillit til politiet. Ifølge Dagens Næringsliv som siterer den nye rapporten, har norske selskaper ikke tillit til politiets innsats og evne til å håndtere kriminalitet. Opinion har gjennomført undersøkelsen KRISINO på oppdrag fra Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) hos ledere og sikkerhetsansvarlige i 2.000 private og 500 offentlige virksomheter. Denne undersøkelsen viser at et «betydelig antall» avdekkede lovbrudd i næringslivet ikke blir anmeldt. Hvert tiende norske selskap har det siste året opplevd lovbrudd som de altså ikke har anmeldt. På spørsmål om hvorfor svarer hele 69 prosent at den viktigste årsaken er at «politiet som regel henlegger saken», siterer Dagens Næringsliv. Hvert femte selskap sier at de rett ut «mangler tillit til politiets kompetanse». Og jo større selskapene er, jo mindre villige er de til å politianmelde lovbrudd, viser undersøkelsen. (hegnar.no 20.9.2017).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Alexandra Beverfjord, nyhetsdirektør i NRK. Åpenhet – også når det koster. Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv. (nrk.no 8.11.2016).)

(Anm: Slaget om politiet står nå. Digital kriminalitet øker og blir mer avansert. Svaret er å styrke Økokrim, ikke satse på politidistriktene. Politiet sakker akterut. Britisk politi har ikke klart å holde tritt. I løpet av de siste 20 årene er evnen til å bekjempe og oppklare økonomisk kriminalitet blitt stadig dårligere, ifølge Loveday. (aftenposten.no 13.9.2016).)

- 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt.

(Anm: 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt. Nesten 100 mobbesaker er anmeldt til politiet de siste fem årene. Et stort flertall av sakene blir henlagt. I 2012 og 2013 ble det anmeldt 11 mobbesaker. De tre siste årene er det anmeldt mer enn 20 mobbesaker årlig, mens det så langt i år er anmeldt ti saker. Det viser tall Aftenposten har innhentet fra de tolv politidistriktene i Norge. Oversikten viser at et betydelig flertall av sakene blir henlagt.  (nettavisen.no 26.9.2017).)

- Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger. Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket.

(Anm: Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger. Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket. Brennpunkts dokumentar om mobbing viser dette. NRK Brennpunkt fortalte nylig om Mia som opplevde mobbingen som så vond at hun tok livet sitt. Og vi fikk se et modig intervju med Arnar som flyttet helt fra Karasjok til Arendal for å komme unna mobberne. Mobbing er farlig og svært skadelig. Rettssaker og forskning viser at mobbing kan ha negativ virkning på elevenes læringsutbytte og trivsel, fullføring av videregående opplæring og kan skade deres psykiske og fysiske helse. I ytterste konsekvens kan det føre til at barn tar selvmord. I august kom en ny mobbelov som gir elevene bedre rettigheter og skolene tydeligere plikter for å forhindre mobbing. (nrk.no 25.9.2017).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politimetoder og rettssikkerhet – nå må lovgiver handle. Ekstraordinære etterforskningsmetoder som provokasjon, infiltrasjon og spaning har i norsk rett ingen lovhjemmel. Politiet bygger sitt rettsgrunnlag på den alminnelige handlefrihet. Dette er ikke tilfredsstillende. Lovgrunnlaget må nå snarest bli brakt i orden.

(Anm: Av Arne Fliflet. Politimetoder og rettssikkerhet – nå må lovgiver handle. Ekstraordinære etterforskningsmetoder som provokasjon, infiltrasjon og spaning har i norsk rett ingen lovhjemmel. Politiet bygger sitt rettsgrunnlag på den alminnelige handlefrihet. Dette er ikke tilfredsstillende. Lovgrunnlaget må nå snarest bli brakt i orden. Det er ikke behov for flere utredninger eller nærmere gjennomtenkning og analyse av behovet for en slik reform. Spørsmålet har vært grundig behandlet, senest av Straffeprosessutvalget i NOU 2016: 24. Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. Det følger både av Grunnloven § 113 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 (1). Vi står med andre ord overfor en konstitusjonelt nødvendig lovreform. I mange år har både domstoler og lovgiver vært klar over rettstilstanden, men intet er gjort. Lov og Rett 06 / 2017 (Volum 56) Side: 307-308.)

– Leger kvier seg for å anmelde vold mot barn. Ullevål sykehus får ukentlig inn skadde barn, som kan ha blitt utsatt for mishandling.

(Anm: – Leger kvier seg for å anmelde vold mot barn. Ullevål sykehus får ukentlig inn skadde barn, som kan ha blitt utsatt for mishandling. Barneleger kvier seg for å kontakte politiet fordi de er redde for å bryte taushetsplikten, sier overlege Torkild Aas. (nrk.no 26.9.2016).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

- Fortalte om mishandling hjemme – barnehagen gjorde ingenting. I flere år fortalte tre søsken barnehagepersonalet i Bergen om hvordan de ble slått og lugget hjemme.

(Anm: Fortalte om mishandling hjemme – barnehagen gjorde ingenting. I flere år fortalte tre søsken barnehagepersonalet i Bergen om hvordan de ble slått og lugget hjemme. Først etter tre år gikk styreren videre med saken. Det første notatet om hva barna hadde fortalt om vold i hjemmet ble levert til barnehagestyreren i mars 2013. Styreren valgte å ikke melde fra om saken, skriver Bergensavisen. (nrk.no 12.4.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Har for dårlig kapasitet: Barn blir ikke avhørt innen fristen. Over dobbelt så mange barn blir avhørt om vold og overgrep som for tre år siden.

(Anm: Har for dårlig kapasitet: Barn blir ikke avhørt innen fristen. Over dobbelt så mange barn blir avhørt om vold og overgrep som for tre år siden. I 2016 vil nesten 6000 barn sitte i avhør hos Barnehusene. Fristbrudd. Barn som kan være utsatt for vold eller overgrep blir avhørt av politiet på Barnehusene. Hittil i år har 3544 barn blitt avhørt, og ifølge Politidirektoratet vil tallet nærme seg 6000 når året er omme. I 2013 var tallet 2652. Men i bare 40 prosent av sakene blir avhørene gjennomført innen fristen som er satt. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

- Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig.

(Anm: Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. Flesteparten av voldtektene skjer på fest eller mellom bekjente, viser en ny rapport fra Kripos. NRK Innafor jobber for tiden med en dokumentar om overgripere og har fått tilgang til en ny Kripos-rapport som avdekker en sjokkerende utvikling: anmeldte barnevoldtekter – utført av barn – øker mye. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn. (nrk.no 16.9.2017).)

(Anm: SSB: Flere anmeldelser om mishandling og vold. Politiet mottok nesten 35.000 anmeldelser av vold og mishandling i fjor. Ett av seks voldslovbrudd gjaldt mishandling i nære relasjoner. Av de totalt 35.000 sakene handlet 20.000 om voldslovbrudd, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). (abcnyheter.no 16.9.2017).)

- Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging.

(Anm: Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging. I mange av sakene kan domfelte seksualforbrytere kobles til andre saker. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: BARNEMINISTEREN OM OVERGREPSRAPPORT: – Vi må tørre å tro at det er voksne som gjør slike ting med barna. Statsråd Solveig Horne er svært bekymret for at overgrep ofte pågår i mange år før informasjonen når politiet. Det berører meg, både som politiker og ikke minst som mor, å få denne informasjonen her, sa statsråd Solveig Horne (Frp) til de Kripos-ansatte som mandag ettermiddag presenterte en ny rapport om overgrep mot barn. Kripos har studert 107 dommer som gjelder seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Dommene gjelder totalt 132 fornærmede barn, og over 60 % har opplevd alvorlige overgrep, som innebærer penetrering. (nettavisen.no 29.8.2016).)

- Populært å anmelde lovbrudd via nettet

Populært å anmelde lovbrudd via nettet
digi.no 14.9.2009
Oslo (NTB): Politiet har fått inn om lag 1.100 anmeldelser etter at det 31. august ble åpnet for å anmelde lovbrudd via nettet.

Politiet vurderer nå om ordningen skal utvides, melder NRK. (...)

– Anmeldelse i mobbesak henlagt. (– Det er ikke tvil om at Bjerkreim kommune har brutt loven – over langt tid og flere ganger – og med store konsekvenser for barn og unge, sier utdanningsdirektør Sølvi Ona Gjul.

Anmeldelse i mobbesak henlagt
kommunal-rapport.no 7.4.2017
Oppvekst. Politiet i Rogaland har henlagt anmeldelsen av Bjerkreim kommune og seks navngitte ledere i en mobbesak. Utdanningsdirektøren reagerer på begrunnelsen.

– Det er ikke tvil om at Bjerkreim kommune har brutt loven – over langt tid og flere ganger – og med store konsekvenser for barn og unge, sier utdanningsdirektør Sølvi Ona Gjul. Foto: Fylkesmannen i Rogaland.

Anmeldelsen for brudd på opplæringslovens krav om å sikre elevene et godt psykososialt miljø ble levert i september 2015 på vegne av tre familier med til sammen fire barn.

Barna skal ha blitt utsatt for langvarig mobbing av både elever og ansatte ved skolen. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: BLE REDDET AV BARNEVERNET: Som ettåring ble Marius funnet sulten og forlatt i sprinkelsenga: – Det var avgjørende at de kom. Marius N. Karlstrøm (35) er redd hatytringene mot barnevernet i sosiale medier vil føre til færre nyansatte. (…) Kronikken til Marius ble først publisert i Dagbladet. (tv2.no 11.4.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Skuespiller krevde 21 mill. i erstatning - får 33.000 etter frikjennelse.

(Anm: Skuespiller krevde 21 mill. i erstatning - får 33.000 etter frikjennelse. Advokat Per Danielsen representerer skuespilleren som ble frikjent etter å ha vært straffeforfulgt i over 11 år. I mars 2016 ble hun frikjent i Oslo tingrett for anklager om grovt heleri. Politiet anket ikke og dommen er rettskraftig. OSLO (Nettavisen): Et dokument unntatt offentligheten, som Nettavisen har fått tilgang til, viser at en kvinnelig skuespiller i 60-årene får 33.000 kroner i erstatning av Statens sivilrettsforvaltning, for urettmessig å ha blitt straffeforfulgt i en årrekke. Hun krevde opprinnelig i overkant av 21 millioner kroner i erstatning, etter at hun i mars 2016 ble frikjent for grovt heleri av Oslo tingrett. Politiet anket ikke dommen og den er rettskraftig. (nettavisen.no 15.12.2017).)

- Frikjent skuespiller krever 21 mill. i erstatning - politiet vil gi 3000 kroner. (- Å tilby 3000 kroner som plaster på såret for å ha straffeforfulgt et uskyldig menneske i rundt 12 år, er intet annet enn en fornærmelse og en hån, raser skuespillerens advokat Per Danielsen til Nettavisen.)

(Anm: Frikjent skuespiller krever 21 mill. i erstatning - politiet vil gi 3000 kroner. Advokat Per Danielsen representerer skuespilleren som krever erstatning på over 21 millioner kroner av Oslo politidistrikt. Hun var siktet for grovt heleri i 12 år, men ble frikjent i Oslo tingrett. Politiet har tilbudt å gi 3000 kroner for de to påbegynte døgnene skuespilleren satt i varetekt, noe arrestjournalen (innfelt bilde) viser. - Å tilby 3000 kroner som plaster på såret for å ha straffeforfulgt et uskyldig menneske i rundt 12 år, er intet annet enn en fornærmelse og en hån, raser skuespillerens advokat Per Danielsen til Nettavisen. I desember i fjor omtalte Nettavisen nyheten om at en kvinnelig skuespiller krever like over 21 millioner kroner i erstatning fra Oslo politidistrikt. Skuespilleren har hatt en rekke roller i kjente norske serier, filmer og andre produksjoner i en årrekke. (nettavisen.no 30.7.2017).)

- Rystet over politiets behandling av voldtatt kvinne

Rystet over politiets behandling av voldtatt kvinne
aftenposten.no 21.5.2014
- Mange voldtektsofre bærer på en tung forhistorie som blir brukt mot dem etter overgrepet, sier Lisa Arntzen i Dixi Ressurssenter mot voldtekt.

Arntzen er rystet over måten politiet møtte kvinnen på som Aftenposten omtaler tirsdag.

- Dette går ikke an. Politiet har misforstått kvinnens sårbarhet. Mange voldtektsofre bærer på en tung forhistorie som blir brukt mot dem etter overgrepet, sier Arntzen.

Den 33 år gamle kvinnen ble voldtatt av to menn ved Akerselva i juni i fjor. Etter det brutale overgrepet gikk hun selv til Legevakten og ba om hjelp. Hun var psykisk ustabil og ble beskrevet som utagerende. Derfor sørget to vektere å legge henne i jern, mens politiet ble tilkalt.

Les også: Voldtektsoffer lagt i jern - deretter avvist av politiet

Hun roet seg og fortalte politiet at hun hadde blitt voldtatt og ga en detaljert beskrivelse. Men politiet avviste henne.

Hun ble undersøkt ved Overgrepsmottaket, der det ble sikret biologiske spor fra gjerningsmennene.

Etter voldtekten ble hun igjen innlagt ved en psykiatrisk avdeling. Først en drøy uke etterpå, 3. juli i fjor, ble hun fulgt av ansatte ved institusjonen til politiet, slik at hun kunne innlevere en formell politianmeldelse. Da åpnet politiet etterforskning. (…)

(Anm: Violence against women and girls (lancet.com (Published: November 21, 2014)).)

- Politiet hånflirte av mann som fortalte om voldtekt.

(Anm: Politiet hånflirte av mann som fortalte om voldtekt. Mange menn føler seg avvist av politiet når de forteller om overgrep, og organisasjonen Utsatt Mann er bekymret. – For mange handler skammen om den sterke mannsrollen. Om at man skal være den som fikser alt, sier daglig leder i organisasjonen UtsattMann, Jarle Holseter til ABC Nyheter.  (…) Holseter synes politiet må komme på banen og si at menn også er velkommen til å melde om overgrep dersom de blir utsatt, slik at tabuet og mørketallene kan fjernes. (side3.no 24.7.2017).)

- Politiet brukte 40 minutter på å hjelpe livredd kvinne. 500 meter fra Namsos lensmannskontor kjempet den livredde kvinnen for å komme seg bort fra samboeren.

(Anm: Politiet brukte 40 minutter på å hjelpe livredd kvinne. 500 meter fra Namsos lensmannskontor kjempet den livredde kvinnen for å komme seg bort fra samboeren. Men politiet hadde ikke mulighet til å komme å hjelpe. (…) Men patruljen lar vente på seg. Glømmen blir utålmodig og ringer til en venn som jobber i politiet for å få hjelp. Det ender med at fungerende lensmann og en etterforsker rykker ut til stedet. Da hadde det gått 40 minutter siden de ringte første gang. – Når man bor 500 meter fra politistasjonen regner du med at du får hjelp ganske raskt, sier Glømmen. (nrk.no 24.8.2017).)

- «Frikjenner» politiet som ikke stanset nazidemonstrasjon. Spesialenheten har henlagt anmeldelsen av Agder-politiet som kom etter nazidemonstrasjonen i Kristiansand i fjor sommer.

(Anm: «Frikjenner» politiet som ikke stanset nazidemonstrasjon. Spesialenheten har henlagt anmeldelsen av Agder-politiet som kom etter nazidemonstrasjonen i Kristiansand i fjor sommer. – Begrunnelsen for at vi ikke starter etterforskning er at en demonstrasjon på offentlig sted som hovedregel ikke er søknadspliktig i Norge, sier juridisk rådgiver i Spesialenheten, Camilla Lie. Nye SOS Rasisme i Stavanger anmeldte politiet for tjenestefeil fordi den høyreekstreme gruppen «Den nordiske motstandsbevegelsen» fikk demonstrere fritt gjennom gatene i Kristiansand. Det førte ikke frem hos Spesialenheten, som mener at det ikke var noen ulovlig demonstrasjon som politiet plikta å stanse. (nrk.no 11.4.2018).)

– Nynazister demonstrerte i Kristiansand. Nynazistene fikk gå i fred. Ole ble påsatt håndjern og bortvist da han sto foran dem.

(Anm: Nynazister demonstrerte i Kristiansand. Nynazistene fikk gå i fred. Ole ble påsatt håndjern og bortvist da han sto foran dem. Politiet har identifisert de fleste som deltok i den høyreekstreme demonstrasjonen i Kristiansand lørdag. (Dagbladet): Klokka 07.00 lørdag morgen ble politiet i Kristiansand oppmerksomme på at den høyreekstreme grupperingen Den nordiske motstandsbevegelsen hadde valgt den ellers så rolige sørlandsbyen som arena for demonstrasjoner. Gruppa er selverklærte nynazister og det var svensker, nordmenn og finner blant demonstrantene. - Jeg stod midt i Markens der jeg pleier å stå, sier Ole Tellefsen, kjent forfatter og skuespiller fra Kristiansand til Fædrelandsvennen. (dagbladet.no 29.7.2017).)

- Nazister skal ikke særbehandles. Om man er forarget over at nazister har demonstrasjonsrett i Norge, må harmen rettes mot Stortinget, ikke politiet. (- Fra et ordensmessig synspunkt er avgjørelsen forståelig.)

(Anm: Lederartiklene skrives av aftenpostens kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Aftenposten mener: Nazister skal ikke særbehandles. Om man er forarget over at nazister har demonstrasjonsrett i Norge, må harmen rettes mot Stortinget, ikke politiet. Demonstrasjonsretten ble styrket ved grunnlovsendringen i 2004, og kan benyttes av alle borgere og lovlige organisasjoner. (…) Politiets vurdering tilsa at det ville kunne skape alvorlige ordensforstyrrelser å forby eller gi pålegg om å oppløse demonstrasjonen. Fra et ordensmessig synspunkt er avgjørelsen forståelig. (aftenposten.no 31.7.2017).)

– Er det jeg som lager bråk? Hva med de 70 nynazistene som driver med en maktdemonstrasjon på utsiden?

(Anm: Ole brakk ribbeinet da han stilte seg foran nazimarsjen: – Er det jeg som lager bråk? (…) Mannen som lørdag stilte seg opp foran de marsjerende høyreekstremistene, brakk et ribbein, men angrer ikke på at han gjorde det. – Jeg er klar til å gjøre det igjen når som helst, sier Ole Tellefsen til TV 2. Tellefsen sier at han er forundret over at politiet fjernet ham, og ikke demonstrantene: – Er det jeg som lager bråk? Hva med de 70 nynazistene som driver med en maktdemonstrasjon på utsiden? (tv2.no 2.8.2017).)

- Innkaller til møte i politirådet etter nazitog. Jus. Ordføreren i Kristiansand reagerer på politiets opptreden under nazi-demonstrasjonen i byen lørdag. Nå innkaller han til møte i politirådet.

(Anm: Innkaller til møte i politirådet etter nazitog. Jus. Ordføreren i Kristiansand reagerer på politiets opptreden under nazi-demonstrasjonen i byen lørdag. Nå innkaller han til møte i politirådet. Lørdag marsjerte 60–70 høyreekstreme i den nynazistiske gruppen «Den nordiske motstandsbevegelsen» i Kristiansand, uten at de hadde søkt på tillatelse. Ordføreren i Kristiansand, Harald Furre (H), reagerer nå på politiets behandling av to personer som motsatte seg demonstrasjonen i hovedgata i byen. Politiet satte blant annet håndjern på en mann og bortvise ham fra sentrum. En annen ble truet med bot dersom han ikke fjernet seg. – Veldig mange har stilt spørsmål til politiets prioriteringer når de ikke valgte å gripe inn. Men kanskje mest alvorlig er det at to personer har blitt pågrepet, og at folk har blitt bedt om å trekke vekk, sier Furre til Fædrelandsvennen. Opprinnelig skulle nynazistene gjennomføre demonstrasjonen i Fredrikstad, men på grunn av den økte beredskapen i Østfold, endte de opp i Kristiansand. De fleste demonstrantene var tilreisende fra Sverige, Finland og andre steder i Norge. (kommunal-rapport.no 31.7.2017).)

- Nynazister i Kristiansand: Øystein (78) syntes nazidemonstrasjonen var et ekkelt ekko fra krigens dager. - Det gikk et grøss gjennom meg.

(Anm: Nynazister i Kristiansand: Øystein (78) syntes nazidemonstrasjonen var et ekkelt ekko fra krigens dager. - Det gikk et grøss gjennom meg. (…) Øystein Carlsen gikk i første klasse da krigen tok slutt. Lørdag var han tilfeldigvis til stede i Markens gate da demonstrantene kom gående. Til Fædrelandsvennen uttalte han: - Det gir et ekkelt ekko til krigens dager. Han utdyper til Dagbladet: (…) (dagbladet.no 1.8.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Krigsveteraner opprørt etter nazimarsj: - De er farlige. Mye farligere enn Quisling. - Det ser ut som at historien gjentar seg, sier krigsveteran Thor Hofsbro om demonstrantene i Kristiansand sist helg. (dagbladet.no 4.8.2017).)

- Venstre krever svar fra justisministeren om hvorfor politiet lot nynazister demonstrere i Kristiansand lørdag. Politiet mener de gjorde en riktig vurdering.

(Anm: Politiet får kritikk for at de lot høyreekstreme demonstrere i Kristiansand. Venstre krever svar fra justisministeren om hvorfor politiet lot nynazister demonstrere i Kristiansand lørdag. Politiet mener de gjorde en riktig vurdering. (tv2.no 30.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Politiet tar selvkritikk etter nazimarsj. Fungerende politimester Arne Sundvoll i Agder sier at politiet i ettertid ser at de kunne håndtert lørdagens nazimarsj i Kristiansand annerledes.

(Anm: Politiet tar selvkritikk etter nazimarsj. Fungerende politimester Arne Sundvoll i Agder sier at politiet i ettertid ser at de kunne håndtert lørdagens nazimarsj i Kristiansand annerledes. – Det har kommet sterke reaksjoner. Vi prøver å være ydmyke. Vi tar selvkritikk på at vi ikke var mer framoverlent og håndterte ting annerledes, sier han til Klassekampen. (vg.no 5.8.2017).)

- Bryter egen voldtektsfrist. (- Behandlingstida har tvert om økt markant det siste året, fra 152 dager i første kvartal i fjor til 172 dager i samme periode i år, melder NRK.)

(Anm: Bryter egen voldtektsfrist. Politiet er ikke bekymret og jobber videre så godt de kan. Dagbladet mener: Det er ikke godt nok. Politiets håndtering av voldtektssaker går fra kritikkverdig til verre. Bare ett år etter at den ble innført, bryter politiet sin egen tidsfrist for behandling av voldtektssaker med klar margin. Behandlingstida har tvert om økt markant det siste året, fra 152 dager i første kvartal i fjor til 172 dager i samme periode i år, melder NRK. (dagbladet.no 18.7.2017).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

- Rekordmange barn avhørt om mishandling og overgrep. Men store geografiske forskjeller viser at noen politidistrikt ikke gjør en god nok jobb, advarer polititopp. (- Oslo og Bergen er dårligst.)

(Anm: Rekordmange barn avhørt om mishandling og overgrep. Men store geografiske forskjeller viser at noen politidistrikt ikke gjør en god nok jobb, advarer polititopp. (…) Oslo og Bergen er dårligst. Statistikken fra Politidirektoratet viser hvor mange barn per tusen barn, som blir avhørt av politiet. Og her er forskjellene påfallende. Færrest barn er inne til avhør i Oslo og Vest politidistrikt, som ligger godt under landsgjennomsnittet. Om en teller antall barneavhør per 1000 barn, topper Nordland og Finnmark. (…) Mange kunne vært reddet. – Det er klart at vi blir bekymret når vi ser at det er mange barn vi ikke finner, og som vi møter igjen først når de blir 13-14 år og gamle og begynner med kriminalitet. – Hvis vi hadde vært der i større grad når de var små, så kunne disse barna hatt et helt annet liv, sier Øystese. Det handler om menneskeskjebner og om enorme kostnader. Dårlige oppvekstvilkår koster samfunnet milliarder. Det viser flere studier. – Dette har dramatiske konsekvenser for samfunnet, både økonomisk, men aller mest for individet, den enkelte det gjelder, avslutter Øystese. (tv2.no 18.7.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Har for dårlig kapasitet: Barn blir ikke avhørt innen fristen. Over dobbelt så mange barn blir avhørt om vold og overgrep som for tre år siden. I 2016 vil nesten 6000 barn sitte i avhør hos Barnehusene. Fristbrudd. Barn som kan være utsatt for vold eller overgrep blir avhørt av politiet på Barnehusene. Hittil i år har 3544 barn blitt avhørt, og ifølge Politidirektoratet vil tallet nærme seg 6000 når året er omme. I 2013 var tallet 2652. Men i bare 40 prosent av sakene blir avhørene gjennomført innen fristen som er satt. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen.)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

  • Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.
  • Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.
  • Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.
  • Mangler ved lovverk og forskrifter.
  • Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørs-
utdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene. (...)

Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand. (…)

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik. (…)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

 – Fuck Arbeidstilsynet! Aldri fortell sannheten til dem! (- Hvordan er det mulig at lydopptak av trusler og krav om å levere tilbake deler av lønna ikke holdt som bevis for politiet? Og hvorfor trodde Arbeidstilsynet på versjonen til sjefene som lå i konflikt med arbeiderne?)

– Fuck Arbeidstilsynet! Aldri fortell sannheten til dem!
nrk.no 12.5.2017
Hvordan er det mulig at lydopptak av trusler og krav om å levere tilbake deler av lønna ikke holdt som bevis for politiet? Og hvorfor trodde Arbeidstilsynet på versjonen til sjefene som lå i konflikt med arbeiderne?

– Dette er mannen som ødela livet mitt. Jeg har sluttet å tro på rettferdighet, sier Arseniusz Hausmann.

Polakken sitter sammen med sin kamerat Bartosz Zuchowski i en varebil i skogkanten utenfor Oslo. De er en snartur til Norge for å hente ting som nordmenn gir bort gratis på finn.no.

Noe må de leve av. Banken har tatt huset til Arseniusz. Bartosz har gått gjennom flere dyre operasjoner i kneet. Begge har familier med barn som er syke og har behov for behandling.

De kan kanskje få noen hundrelapper i Polen hvis de får fikset og solgt en utgått vaskemaskin eller en gammel TV.

Nå ser de på bilder av Salih – mannen som var deres sjef da de jobbet som bilvaskere i en vaskehall på Strømmen storsenter. Han som de anmeldte for tvangsarbeid.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Prisen for en ren bil»
Les også: – Vi ble glemt av Arbeidstilsynet (…)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– Vi forventet at politiet skulle gripe inn og hjelpe oss. (– Men vi ventet forgjeves.) (– Ingen brydde seg om oss, forteller Razvan.)

– Vi ble glemt av Arbeidstilsynet
nrk.no 11.5.2017
Samme dag som arbeiderne rømte fra vaskehallen og ba om hjelp, lukket Arbeidstilsynet saken og konkluderte med at alt var i orden hos Alnabru Bilvask og Bilpleie.

– Vi følte at vi ikke levde. Vi jobbet hele tiden, på morgenen, på kvelden, på dagen, sier en mann i 20-årene fra Romania som vi velger å kalle «Razvan».

Han jobbet over ett år som bilvasker hos Alnabru Bilvask og Bilpleie. I januar i år ble eieren siktet for tvangsarbeid. Nå har Razvan og hans arbeidskamerat «Claudiu» fått beskyttelse i Norge i påvente av eventuell rettssak mot sjefen de anmeldte.

Begge er redde og ønsker å være anonyme.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Prisen for en ren bil» i kveld (…)

Ingenting skjedde
Etter at arbeiderne hadde varslet om arbeidsforholdene under tilsynet i juli 2016, skjedde imidlertid ingenting, forteller de.

– Vi forventet at politiet skulle gripe inn og hjelpe oss. Men vi ventet forgjeves. Vi ble glemt, ingen brydde seg om oss, forteller Razvan, som opplevde at han jobbet som et slave i vaskehallen på Alnabru.

Etter tilsynet i 2014 ble bilvaskeriet stengt på grunn av alvorlige avvik.

Arbeidstilsynet mener imidlertid at de tok grep ved at deres representant under tilsynet i juli informerte arbeiderne om Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA), et felles kontor for politiet, Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet.

– Arbeidstilsynet er en av etatene på Servicesenteret, og her gir vi direkte veiledning. Vi gjorde altså arbeidstakerne oppmerksom på hvor de kunne få snakket om saken sin og få hjelp med denne, sier Ørnulf Halmrast, regiondirektør i Arbeidstilsynet. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Dokumentar: Svikt i påtale-Norge. (- Deres datter (14) ble utsatt for grove seksuelle overgrep av stefar. 550 dager etter hans tilståelse starter rettssaken mandag, etter en saksbehandling Riksadvokaten kritiserer.)

Dokumentar: Svikt i påtale-Norge
abcnyheter.no 25.5.2017
«Vår familie er i ferd med å bli ødelagt. Vi kommer ikke videre før vi har lagt dette bak oss»

Deres datter (14) ble utsatt for grove seksuelle overgrep av stefar. 550 dager etter hans tilståelse starter rettssaken mandag, etter en saksbehandling Riksadvokaten kritiserer.

Dette er historien om en jente med diagnose som er misbrukt av en voksen mann, og foreldrenes kamp mot det offentlige Norge etter at Fylkesmannen feilaktig fratok dem retten til å ivareta den svært sårbare jentas interesser.

Det er historien om et politi som legger saken til side selv om de har fått håndfaste bevis servert på et sølvfat, og en påtalemyndighet der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør.

– Vår datter er utsatt for alle foreldres mareritt: Flere alvorlige, seksuelle overgrep. Vi burde brukt hele vår tid på henne, ikke å slåss mot byråkratiet. Jeg har brukt alle min fritid på dette, sier jentas far til ABC Nyheter.

Foreldrene forteller hvorfor de velger å fortelle historien:

– Vi står frem med dette fordi foreldre i «Dark Room»- saken må være oppmerksomme på hva de kan oppleve fra politi, rettsvesen og fylkesmann – det offentlige.

Av hensyn til den mindreårige jenta har ABC Nyheter anonymisert navnene deres. Foreldrene er skilt, men gode venner, og har delt omsorg for henne.

PROSESSEN: Se tidslinjen og hele saksgangen her (…)

- Politimester: Vi ønsker ikke at de skal dempe seg

Politimester: Vi ønsker ikke at de skal dempe seg
vg.no 12.3.2015
De siste dagene er det i flere medier blitt hevdet at politiet forsøker å kneble minoritetskvinner som har opplevd trusler etter å ha ytret seg. Men vår tilnærming til ytringsfrihet er ikke å be samfunnsaktører om å dempe seg.

Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo:

På bakgrunn av hvordan denne debatten fremstår, må vi bli enda tydeligere på politiets rolle i våre samtaler med enkeltpersoner som opplever trusler. Slike samtaler om sikkerhet og risiko handler blant annet om hva som er viktig for den det gjelder, faktorer som kan utløse nye trusler, og hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Målet med slike samtaler er selvsagt ikke å dempe viktige stemmer, men å gi relevant informasjon så den enkelte kan treffe sine egne valg. Vi råder ikke til å avstå fra debatten. Vi ber heller ikke bloggere slutte å skrive, komikere slutte å provosere, politikere slutte å argumentere, eller journalister legge ned pennen. (…)  

(Anm: Anundsen om Sophie Elise-truslene: Politiet bør ikke gi råd om å trekke ytringer. Svarte i Stortinget i dag. LEVERTE INN ANMELDELSE: Kjendisblogger Sophie Elise Isachsen har levert inn anmeldelse mot Mannegruppa Ottar. (dagbladet.no 12.10.2016).)

- Fikk 75.000 i bot da han la ut overvåkingsbilder etter tyveri – gjerningspersonene slapp unna.

(Anm: Fikk 75.000 i bot da han la ut overvåkingsbilder etter tyveri – gjerningspersonene slapp unna. Tor Sigurd Bransdal var lei av tyveri fra bedriften og gikk ut med overvåkningsbilder. Det endte med en stor bot mot Bransdal, mens politiet henla tyveriet. Overvåkningsbilder fra natten da tyveriet ble begått, ble lagt ut på bedriftens Facebook-side. Nå har Tor Sigurd Bransdal fått to brev: Et fra politiet der det er klart at tyverisaken blir henlagt og et fra Datatilsynet som varsler at han vil få en bot på 75.000 kroner for å ha publisert bildene, skriver Fædrelandsvennen. (aftenposten.no 2.7.2017).)

- Politiet må betale Arnt Erik 150.000 - får skarp kritikk for ransaking. (- Spesialenheten mener politiets opptreden i forhold til Brøndboes tidligere venn under ransakingen fremstår som naiv og uprofesjonell, refererer hun.)

(Anm: Politiet må betale Arnt Erik 150.000 - får skarp kritikk for ransaking. VILLE IKKE GJORT DET IGJEN: Arnt Erik Brøndbo mottok nylig 150.000 kroner i erstatning fra politiet i Telemark. – Hadde jeg visst at det ville bli så mye styr, så hadde jeg ikke anmeldt dette her. Men nå har det roet seg, sier han. (…) Sparket eldre mann i brystet. Etter tilbudet fra politistasjonen i Skien takker Brøndbo ja. Det er fem år siden han anmeldte politiet i Telemark, og om han ikke aksepterer tilbudet, vil saken bli sendt videre til nye runder i Justisdepartementet. (…) Politimannen som får kritikk i Brøndbos sak har tidligere fått hard medfart etter at han sparket 86 år gamle Olav Vale i brystet da han stod og skar brød på kjøkkenet i sitt hjem i Skien. (…) Vales sak ble også etterforsket av Spesialenheten, men ble senere henlagt fordi de mente at det ikke var holdepunkter for at 86-åringen ble utsatt for straffbar maktutøvelse da han ble pågrepet. (…)  – Svært beklagelig. Juridisk rådgiver i Spesialenheten, Mona Skaaden-Bjerke, refererer til påtalevedtaket fra etterforskningen da VG tar kontakt. – Spesialenheten mener politiets opptreden i forhold til Brøndboes tidligere venn under ransakingen fremstår som naiv og uprofesjonell, refererer hun. (vg.no 22.8.2017).)

- Politianmeldte Drammen sykehus etter at morens smykker ble borte. Fire dager senere var saken henlagt.

Smykker for 27 000 forsvant – henlagt etter fire dager
nrk.no 29.7.2017
Helle Merete Stenehjem politianmeldte Drammen sykehus etter at morens smykker ble borte. Fire dager senere var saken henlagt.

NRK skrev forrige uke om Helle Merete Stenehjem, som politianmeldte Drammen sykehus etter at hennes døde mors smykker forsvant. Sykehuset forklarte at smykkene kunne ha blitt kastet.

Hun leverte anmeldelsen torsdag 13. juli. Allerede 17. juli ble saken henlagt.

– Saken ble anmeldt rimelig fort. Jeg opplever at det ikke er foretatt grundige undersøkelser, eller ikke undersøkelser i det hele tatt.

Hun sier hun var blitt forberedt på at saken ikke ville bli etterforsket. Likevel var det tungt å åpne brevet.

– Da ble jeg veldig lei meg, og jeg fikk ikke ro på dette her. Jeg vil gå videre med dette.

Ved hjelp av et bilde av moren med smykkene på, har Helle fått verdien satt til 27 300 kroner av en gullsmed. Gjennom sin advokat vil hun klage på henleggelsen. (…)

(Anm: Anmelder Drammen sykehus etter at morens smykker forsvant. Etter at moren til Helle Merete Stenehjem døde på sykehuset tidligere i år, dro hun for å hente morens smykker. Beskjeden fra sykehuset var at smykkene trolig hadde havnet i søpla. Nå anmelder Stenehjem sykehuset. (…) Antakelig havnet i søpla Da moren døde av kreft i april i år, hadde hun på seg smykkene. Helle fikk beskjed på sykehuset om at hun komme og hente smykkene når hun var klar. Men da hun kom tilbake til Drammen Sykehus, fikk hun høre fra en ansatt at smykkene var borte. (…) Har skjedd flere ganger. Trude Norup, rådgiver på medisinsk avdeling på Drammen sykehus, mener rutinene de har er gode nok. – Våre rutiner er helt tydelige. (nrk.no 18.7.2017).)

- Spesialenheten for politisaker

Spesialenhete n for politisaker
spesialenheten.no
(...) Spesialenheten for politisaker ble virksom fra 1. januar 2005.

Spesialenheten er riksdekkende etterforskings- og påtalemyndighet. Enhetens oppgave er å etterforske saker som gjelder spørsmålet om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. (...)

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Åpne dører i Eirik Jensen-saken. Eirik Jensen og Gjermund Cappelen skal forklare seg for åpne dører etter at Spesialenhetens anke er forkastet. (journalisten.no 23.12.2016).)

(Anm: – Hvis Jensen blir frikjent, må noen i Spesialenheten gå. Eirik Jensens tidligere sjef, Leif A. Lier, mener det har gått så mye prestisje i saken for Spesialenheten at han er redd Jensen ikke får en rettferdig rettsak. (nrk.no 8.1.2017).)

(Anm: Eirik Jensen fikk medhold i retten - får tilgang til penger Spesialenheten har tatt beslag i Oslo tingrett har gitt korrupsjonsdømte Eirik Jensen medhold i at han har rett til deler av pengene Spesialenheten har beslaglagt. (aftenposten.no 13.2.2018).)

(Anm: Eirik Jensen får ikke tilbake beslaglagte eiendeler. Den korrupsjonsdømte politimannen Eirik Jensen har tapt ankesaken i Borgarting lagmannsrett om å få tilbake beslaglagte eiendeler. (…) Jensens forsvarer Arild Holden ba om at det fremtidige heftet begrenses til beløpet i samsvar med dommen, men fikk ikke medhold. (dagbladet.no 13.3.2018).)

(Anm: Kan ha tjent to millioner på boksalg. Korrupsjonsdømte Eirik Jensen kan ha tjent bortimot to millioner kroner på boksalg. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Eirik Jensen-saken. Han skal grille Jensen i retten. Sjefen for Spesialenheten for politisaker, Jan-Egil Presthus skal selv aktorere lagmannsrettssaken mot korrupsjonsdømte Eirik Jensen. (…) Advokat John Christian Elden som sammen med Arild Holden og Sidsel Katralen forsvarer Eirik Jensen har allerede stilt spørsmål om Jan-Egil Presthus habilitet. (…) Årsaken er at Presthus var ansatt som leder i daværende Asker og Bærum politidistrikt.  (…) Reist spørsmål - Vi har reist spørsmålet ut fra hans sentrale ledelsesposisjoner ved Asker og Bærum politidistrikt. (dagbladet.no 16.3.2018).)

- Gjermund Cappelen reagerer på at Eirik Jensen ikke blir pågrepet ved domfellelse. - Det er tydelig at det er forskjell på folk, sier hasjsmugleren til Nettavisen.

(Anm: Gjermund Cappelen reagerer på at Eirik Jensen ikke blir pågrepet ved domfellelse. - Det er tydelig at det er forskjell på folk, sier hasjsmugleren til Nettavisen. Mandag får den tidligere polititoppen Eirik Jensen og hasjsmugleren Gjermund Cappelen dommen i Oslo tingrett. De er begge tiltalt for grov korrupsjon og grove narkotikaforbrytelser (se faktaboks under). Jensen måtte også møte i retten for å svare for flere brudd på våpenloven. Eks-politimannen risikerer 21 års fengsel, mens påstanden for Cappelen var på 18 års fengsel. Han kan likevel dømmes til en strengere straff. Om Jensen skulle få en av lovens strengeste straffer, blir han ikke pågrepet av politiet, selv om det er hjemmel for pågripelse i lovverket. (nettavisen.no 16.9.2017).)

(Anm: En troverdig lystløgner. OSLO TINGRETT (VG) Jødestjerne, french paper og bivoks. Detaljene narkosmugleren Gjermund Cappelen husket fra 20 år tilbake styrker hans troverdighet. (…) Vitnemålet til de to politietterforskerne Dag Eirik Ekeli og Peter Mehnert som retten fikk høre tirsdag, viser at Cappelen i avhør ga politiet presise opplysninger om hendelser langt tilbake i tid. (vg.no 7.3.2017).)

(Anm: Jensens svarte penger. OSLO TINGRETT (VG) Eirik Jensens forklaring av hva han tjente penger på ser ikke like bra ut ettergått av sirlig revisorhånd. (…) Aktoratet mener å kunne bevise et overforbruk på 1,67 millioner, og at dette er penger Jensen fikk i betaling av narkosmugleren Gjermund Cappelen.(vg.no 13.3.2017).)

(Anm: Jensens brukerkonto var inaktiv i ett år. (nrk.no 4.4.2017).)

- Jusprofessor om Jensen-dommen: – Rettsapparatet kan få en stygg ripe i lakken.

(Anm: Jusprofessor om Jensen-dommen: – Rettsapparatet kan få en stygg ripe i lakken. Mandag får Eirik Jensen vite om Oslo tingrett mener han er skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til smugling av flere tonn hasj. Eksperter tror dommen, uansett utfall, vil kunne føre til store konsekvenser for norsk politi. (…) Paul Larsson har en doktorgrad i kriminologi og forsker ved Politihøyskolen. Tidligere har han blant annet jobbet i Politidirektoratet. (nrk.no 17.9.2017).)

– Hadde fått en strengere straff hvis det hadde vært mulig. (- Det sier advokat og partner i advokatfirmaet Hjort, Erling O. Lyngtveit. Han mener den mye omtalte tekstmeldingskorrespondansen mellom Jensen og Cappelen er et av de sterkeste bevisene i saken.)

(Anm: Jensen-saken: – Hadde fått en strengere straff hvis det hadde vært mulig. Advokat og tidligere statsadvokat Erling O. Lyngtveit mener det vil bli en «tøff utfordring» for Eirik Jensen å vinne fram med en eventuell anke. (…) Det sier advokat og partner i advokatfirmaet Hjort, Erling O. Lyngtveit. Han mener den mye omtalte tekstmeldingskorrespondansen mellom Jensen og Cappelen er et av de sterkeste bevisene i saken. – Handlingen som retten her har funnet bevist er av enestående og særdeles samfunnsskadelig karakter. Man kan neppe tenke seg noe verre og mer skadelig for tilliten til politiet og for norsk politi å få avdekket forhold som dette her. Det må straffes strengt og særdeles strengt. Det er det ingen tvil om, sier han. Les også: . Professor ved juridisk fakultet i Bergen, Jørn Jacobsen, er enig i at Jensen kunne ha fått en strengere straff. (nrk.no 19.9.2017).)

- Advokat varslet Spesialenheten om Jensen: Det jeg hørte, opprørte meg. Reidar Andresen gikk til Spesialenheten med tips om at Eirik Jensen sto i ledtog med kriminelle, men saken ble henlagt.

(Anm: Advokat varslet Spesialenheten om Jensen: Det jeg hørte, opprørte meg. Reidar Andresen gikk til Spesialenheten med tips om at Eirik Jensen sto i ledtog med kriminelle, men saken ble henlagt. Andresen representerer en hasjsmugler i 50-årene som vitnet under rettssaken. – I 2007 fortalte han at han var kjent med at en sentral politimann i Oslo, som het Eirik Jensen, sto i ledtog med kriminelle i Oslo og holdt sin beskyttende hånd over dem, sier Andresen til NRK. (nrk.no 19.9.2017).)

(Anm: Varslene politiet fikk om Eirik Jensen. Politiet fikk flere varsler om Eirik Jensen, også noen som beskrev ham som «en møkkete politimann». Se varslene og hvor de stoppet opp. (nrk.no 19.9.2017).)

- Oslos politimester åpner for intern granskning etter Jensen-dom. (- INGE D. HANSSEN: «Historiens største politiskandale er et faktum».)

(Anm: Oslos politimester åpner for intern granskning etter Jensen-dom. Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo har «ingen problemer» med en granskning av politidistriktet i lys av dommen mot Eirik Jensen. – Det er naturlig at det spørsmålet dukker opp. Jeg har ingen problemer med at det blir sett nærmere på rutinene. Vi ønsker å være en åpen og transparent organisasjon. Vi har ingenting å skjule i så måte, sier Sjøvold. Dommen i saken mot Eirik Jensen kommer med knallhard kritikk mot politiet som etat. Dommerne i Oslo tingrett spør blant annet hvordan «det var mulig for Jensen å operere slik han gjorde i mange år – helt på siden av informantreglene, og uten tilsynelatende tilstrekkelig korrektiver og kontroll – uten at noen grep inn.» INGE D. HANSSEN: «Historiens største politiskandale er et faktum»  (aftenposten.no 18.9.2017).)

(Anm: Jensen-saken. Justisministeren vil ha ekstern og uavhengig gjennomgang av politiet i lys av Eirik Jensen-saken. Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) vil nå ta initiativ til en ekstern og uavhengig gjennomgang av politiet i lys av Eirik Jensen-saken. (dagbladet.no 19.9.2017).)

- Tror Jensen-saken kan svekke tilliten til politiet.

(Anm: Tror Jensen-saken kan svekke tilliten til politiet. Rettssaken har så langt handlet mye om Jensens arbeid og at han ikke alltid har fulgt politiets regler. Det kan svekke folks tillit til politiet, tror forsker. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Dommeren rystet av Cappelens møte med politiet: - Det er bare rør her. Presset Cappelen på om han løy da han ble intervjuet av Jensen og kolleger til krimrapport. (…) I dag ble det gjennomgått et referat fra et møte Cappelen hadde med Eirik Jensen (59) og to av hans kolleger i 2012 i forbindelse med rapporten «Oslo 2022. Fremtidens kriminalitetsutfordringer». Der ble Cappelen intervjuet av Jensen, kriminolog Roger Stubberud, som den gang jobbet i politiet og politioverbetjent Rune Rekdal. Stubberud har overlevert Spesialenheten et referat fra møtet, der Cappelen blir kalt for «Erik», som også er hans mellomnavn. (dagbladet.no 15.2.2017).)

(Anm: Hyppige flyreiser. Flotte biler. Kostbare klær. Umulig å ta. Gjermund Cappelen reiste utenlands to ganger i måneden og hadde et voldsomt forbruk. Politiet «visste hva han drev med i 15 år», men klarte ikke å ta ham. Dette er bilen Gjermund Cappelen kjørte rundt i da han ble tatt. Det var BMWs flaggskip til 2,3 millioner kroner. Han var den første i landet som kjøpte denne bilen. Senere fikk statsministeren en. (…) Hvorfor våknet ikke skattemyndighetene av at en mann hadde en kontantøkonomi og livsstil som ifølge påtalemyndigheten kvalifiserer til inndragning av 825 millioner kroner? Uten at han ifølge påtalemyndigheten har betalt nevneverdig skatt? (aftenposten.no 20.2.2017).)

- På nest siste dag av bevisførselen får vi nok et eksempel på politiets unnlatelsessynder i denne omfattende straffesaken. (- Kripos ble i mai 2011 informert av Spesialenheten om at de hadde fått tips fra en navngitt kilde – en 52 år gammel narkodømt mann – om at Gjermund Cappelen gjennom mange år hadde smuglet tonnevis med hasj til landet og at politimannen Eirik Jensen holdt hånd over ham.)

Inge D. Hanssen: Heller ikke Kripos tok tips om Cappelen og Jensen alvorlig
aftenposten.no 10.5.2017
Gjermund Cappelen burde ha vært stanset mange tonn hasj tidligere.

På nest siste dag av bevisførselen får vi nok et eksempel på politiets unnlatelsessynder i denne omfattende straffesaken:

Kripos ble i mai 2011 informert av Spesialenheten om at de hadde fått tips fra en navngitt kilde – en 52 år gammel narkodømt mann – om at Gjermund Cappelen gjennom mange år hadde smuglet tonnevis med hasj til landet og at politimannen Eirik Jensen holdt hånd over ham.

Spesialenheten ville egentlig at tiltalen mot Jensen skulle omfatte forhold tilbake til 1993. Riksadvokaten satte ned foten. (…)

(Anm: Inge D. Hanssen: Gjermund Cappelen var «sakkyndig» for Oslo-politiet. I 2012 nedsatte politimesteren i Oslo et utvalg som skulle se inn i fremtiden. Arbeidet resulterte i en rapport: «Oslo 2022. Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo». Som medlem av politimesterens strategiske stab var Eirik Jensen en av nøkkelpersonene i arbeidet. Gruppen knyttet til seg fagpersoner på flere felter. En av dem var hasjbaronen Gjermund Cappelen. (aftenposten.no 15.2.2017).)

(Anm: Politikonflikt kan være grunnen til at det tok nesten 20 år før hasjbaronen Cappelen ble tatt. Cappelen inngikk i grunnkurset for narkospanere i Asker og Bærum på 90-tallet. Likevel tok det nesten 20 år å ta ham. Og bak lå det en konflikt dypt innad i politiet. (…) En eldre politimannen kunne fortelle til sin ferske kollega: «Der bor GT. Det er den største kriminelle vi har i området. Stor importør av hasj. Men vanskelig å ta, og på et nivå som foreløpig ligger langt over det du skal drive med». (…) Ble GT beskyttet av Jensen? Og hadde Jensen klarering av sine sjefer for å beskytte ham? Asker og Bærum politidistrikt fikk aldri noe svar på dette. (tv2.no 5.1.2017).)

(Anm: Oslopolitiet ville avlytte Jensen&Cappelen - kollegene i Asker og Bærum sa nei. Da telefonavlytting avdekket at Gjermund Cappelen og Eirik Jensen skulle møtes, tilbød Oslo-politiet seg å avlytte møtet. Men politiet i Asker og Bærum sa nei. Det var Cappelen og ikke Jensen de var interessert i. (…) Også Gjermund Cappelen tilbød politiet i Asker og Bærum å avlytte en samtale mellom ham og Eirik Jensen. (…) Tilbudet ble fremsatt i en hestehandel med politiet noen dager etter at Jensen ble arrestert 19, desember 2013, men ble avslått av politiet. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Det ser ikke bra ut. (…) Sammen med gamle logger fra Aas' avdeling, fikk aktoratet også belyst at når Jensen sendte narkosmugleren Gjermund Cappelen meldinger som «fine arbeidsforhold», så var hans politikolleger enten opptatt eller hadde fri. Så ille var det i påsken, at politiet faktisk stengte kontoret. Samtidig var Jensen på påskefjellet og sendte Cappelen meldinger om sol og finvær lenge etter at sola var gått ned. (vg.no 22.3.2017).)

(Anm: Spesialenheten henlegger saken mot Melhus lensmannskontor. Spesialenheten for politisaker har konkludert med at Melhus lensmannskontor ikke gjorde noe straffbart i håndteringen av drepte Nilofer Naseri. Nilofer Naseri ble drept av sin ektemann 28. september i fjor. I juni samme år oppsøkte hun lensmannskontoret i Melhus og meldte ifra om at hun fryktet at mannen hennes skulle bortføre deres sønn til Afghanistan. (nrk.no 23.12.2016).)

(Anm: Spesialenheten: Fikk Nilofer Naseri (27) den beskyttelsen hun hadde krav på? Sterk kritikk mot politiet etter drapet på henne i 2015. – Politiet skulle hatt en mer foroverlent holdning til saken og den skulle vært fulgt opp mer aktivt, og med høyere kompetanse. Samlet sett skulle det blitt gjort med høyere kvalitet, sier leder Jan Egil Presthus i Spesialenheten for politisaker til NRK. Les Inge Hanssens kommentar om drapet i Melhus: I 2015 var det ti partnerdrap i Norge. Hun var et av ofrene. (aftenposten.no 4.1.2017).)

(Anm: Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep. Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn? (…) - Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten. (aftenposten.no 21.1.2016).)

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen. (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Politimann tiltalt for å ha kjørt i 180. En politimann fra Hedmark er tiltalt for å ha kjørt i opptil 180 kilometer i timen i 80-sonen da en patrulje med kolleger la seg på hjul. Tiltalen er tatt ut av Spesialenheten for politisaker, skriver Hamar Arbeiderblad. (aftenposten.no 3.2.2017).)

- Debatt: Politireformen. (- Farlige halvsannheter som fasit i politiet. Det er ikke kultur i politiet for å ta opp uenighet. Der slutter man rekkene.)

Debatt: Politireformen
Cathrine Filstad, professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen B I/ Universitetet i Tromsø, Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania / Nord Universitet, Rune Glomseth, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse, Politihøgskolen og Terje Dahl, seniorrådgiver i organisasjon og ledelse, Politihøgskolen
dagbladet.no 28.12.2016
Farlige halvsannheter som fasit i politiet

Det er ikke kultur i politiet for å ta opp uenighet. Der slutter man rekkene. 

I vår forskning på politiledelse finner vi at farlige halvsannheter legger premissene for utformingen av det nye politiet. Farlige, fordi de ikke tar for seg kompleksiteten i politiet og nødvendig kunnskap om politipraksis som gir muligheter for å nyansere, problematisere og forstå komplekse fenomener. Halvsannheter, fordi manglende kunnskap gir stereotypisering, forenklinger og standarder som en oppskrift, en fasit, et svar på hva et framtidig politi skal være. (…)

Her kan det ikke skapes noen sannheter, men gode løsninger drives fram i prosesser for ivaretakelse av kompleksiteten. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsling i politiet: Politivarsler fryst ut: Etterforsker Lill-Karine Nielsen ble advart, men valgte likevel å varsle. VARSLET: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord og sier hun følte seg uønsket i politiet etterpå. - Fikk beskjed om at jeg ikke var en lagspiller.. (dagbladet.no 6.1.2017).)

(Anm: Varsling. Oslo-politiet granskes. Tidligere statssekretær Pål Lønseth skal nå granske Oslo-politiets behandling av varsleren Lill-Karine Nielsen. - JUSTISMORD: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord. (dagbladet.no 7.2.2017).)

(Anm: Eiendomsinvestor ble brutalt overfalt og mishandlet. Nå varsler en politimann om svak og mangelfull etterforskning. Tips skal ha blitt liggende urørt i månedsvis og sentrale personer ble aldri avhørt. (…) – Svak og mangelfull etterforskning. Den erfarne etterforskeren sendte i forrige uke et varsel til sin arbeidsgiver, skriver Bergens Tidende. Det bekrefter politimester Kaare Songstad. De siste årene er politidistriktet på Vestlandet blitt rystet av flere varslingssaker. Senest i fjor vår, da en erfaren narkotikaetterforsker slo alarm om politiets manglende satsing på grov narkotikakriminalitet. (aftenposten.no 25.4.2017).)

- Politiinspektør bekymret for «internkannibalisme». Politiinspektør Grete Lien Metlid i Oslo mener ledelseskulturen i politiet ikke er god nok. Hun bekymrer seg for det hun kaller "internkannibalisme".

(Anm: Politiinspektør bekymret for «internkannibalisme». Politiinspektør Grete Lien Metlid i Oslo mener ledelseskulturen i politiet ikke er god nok. Hun bekymrer seg for det hun kaller "internkannibalisme". – Jeg er redd for at vi ikke skal klare å få til helhetlige løsninger, og at dette skal ødelegge for det vi sammen skal få til, sier Metlid til Dagbladet. – "Internkannibalisme" går på at alle er ambisiøse på egne vegne, men dårlige på å se helheten når det kommer til å rekruttere spisskompetanse fra hverandre. (aftenposten.no 11.7.2017).)

(Anm: Fleire har lågare tillit til politiet. Fleire har fått lågare tillit til politiet, og tilliten er lågast på Vestlandet. (…) Meiningsmålingsbyrået Ipsos har gjennomført tiltru-undersøkinga for Domstoladministrasjonen. For to år sidan svarte 31 prosent at dei hadde «svært stor tiltru» til politiet, i 2016 er dette talet nede på 22 prosent. (nrk.no 6.1.2017).)

- Titalls millioner i overforbruk og prosjektproblemer i Politidirektoratet har vært skjult for offentligheten. (- Det er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn at du som borger skal vite hvordan skattepengene dine blir brukt og hva staten holder på med.)  (- I Norge skal alle saksdokumenter arkiveres etter at saksbehandlingen er ferdig. Offentlige virksomheter skal også registrere dokumentene i sakene i en journal. Det er dette som kalles journalføring.)

Titalls millioner i overforbruk og prosjektproblemer i Politidirektoratet har vært skjult for offentligheten
aftenposten.no 4.4.2017
Politiet har unnlatt å journalføre store problemer med et prestisjeprosjekt og merforbruk på 61,2 millioner kroner.

Det er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn at du som borger skal vite hvordan skattepengene dine blir brukt og hva staten holder på med.

Derfor er det viktig at det er åpenhet om arbeidet som blir gjort når politikere og byråkrater går på jobb i direktorater og departementer.

Stortinget har bestemt at vi som hovedregel har rett til å lese saksdokumenter om arbeidet som gjøres i offentlig sektor.

I Norge skal alle saksdokumenter arkiveres etter at saksbehandlingen er ferdig. Offentlige virksomheter skal også registrere dokumentene i sakene i en journal. Det er dette som kalles journalføring.

Nå kan Aftenposten avsløre at offentlig pengebruk og vesentlige beslutninger i politiets øverste ledelse de siste årene har vært skjult for samfunnets innsyn. (…)

(Anm: Kraftige reaksjoner på funnene i Politidirektoratet: Så alvorlig at det er vanskelig å finne ord. Innsynsekspert og pressenestor Nils E. Øy reagerer sterkt på opplysningene som kommer frem om det han kaller «juks». (…) Tirsdag ble det avslørt at politiet har unnlatt å journalføre store problemer med et prestisjeprosjekt og merforbruk på 61,2 millioner kroner. Det får Nils E. Øy, spesialrådgiver og innsynsekspert i Norsk Presseforbund til å reagere.  (aftenposten.no 4.4.2017).)

- Når følelser tar overhånd. (- Både Politiets Fellesforbund og Frp har åpenbart spilt på følelser i bevæpningsdebatten. Kanskje mer problematisk er deres omtrentlige forhold til fakta.)

Når følelser tar overhånd
Arnstein Mykletun, psykolog og professor
nrk.no 31.3.2017
Politiets fellesforbund har et lettvint forhold til fakta i debatten om bevæpning av norsk politi.

Bevæpningsutvalget anbefaler at norsk politi fortsatt skal være ubevæpnet, et synspunkt som er helt i tråd med alle politiske parti i Norge, bortsatt fra Frp.

De to politiforbundene er delt i bevæpningsspørsmålet. Politiets Fellesforbund (PF) har vinglet, men siden 2012 argumentert for generell bevæpning. Norges Politilederlag støtter ikke generell bevæpning.

Det har vært mye oppmerksomhet på «falske nyheter» og «alternative fakta» i kjølvannet av den amerikanske valgkampen. Både Politiets Fellesforbund og Frp har åpenbart spilt på følelser i bevæpningsdebatten. Kanskje mer problematisk er deres omtrentlige forhold til fakta. (…)

Men kan det virkelig være sant at flere politifolks liv ble spart på grunn av bevæpning i løpet av de 14 månedene den midlertidige bevæpningen varte? Hvor ofte blir egentlig politifolk drept i tjeneste fordi de er ubevæpnet?

Siste 20 år er sju politifolk drept i tjeneste i Norge. Av disse ble tre skutt, men alle disse var allerede bevæpnet. Ytterligere tre ble drept i trafikken, en ble stukket med kniv. Altså trengs refleksvest, kanskje også stikkvest. Våpen kunne trolig ikke reddet noen av disse sju politifolkenes liv i løpet av 20 år.

Men likevel hevder Anundsen og Bolstad at flere politifolk reddet livet på grunn av at de bar våpen i løpet av 14 måneder midlertidig bevæpning. Tror du på det? (…)

- ALVORLIG: - 35 prosent av medlemmene i Politiets Fellesforbund sier de blir møtt med motvilje av overordnet når de fremmer kritiske synspunkter om forhold på jobben, forteller forskningssjef Sissel Trygstad i FAFO. (- Tar personen.)

Varsling. - Politiet burde ha lært
dagbladet.no 7.1.2017
FAFOs forskningsssjef Sissel Trygstad er forbauset over at politiet ikke lærer av varslersakene.

ALVORLIG: - 35 prosent av medlemmene i Politiets Fellesforbund sier de blir møtt med motvilje av overordnet når de fremmer kritiske synspunkter om forhold på jobben, forteller forskningssjef Sissel Trygstad i FAFO.

I går stod politibetjent Lill-Karine Nielsen fram i Dagbladet, og fortalte om hvordan hun opplevde å være varsler. For den erfarne politibetjenten har det fått konsekvenser at hun varslet.

Nielsen fikk likevel ikke jobben hun hadde fått beskjed om hun skulle ansettes i, og fikk klar beskjed om at hun ikke var en lagspiller.

Sissel Trygstad, forskningssjef ved FAFO, understreker at hun ikke kjenner varslingen til Lill-Karine Nielsen utover det hun har lest i Dagbladet. (…)

- Tar personen
- I utgangspunktet virker saken ikke å være ulik tidligere kjente varslinger i politiet. Nielsen har varslet om faglig uenighet, og det har fått konsekvenser for henne. Istedenfor å ta budskapet, blir personen tatt, sier Sissel Trygstad.

Hun og FAFO har undersøkt varslinger og konsekvensen for varslerne for flere fagforbund - blant annet Politiets Fellesforbund.

VARSLER: Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord og fikk problemer. (…)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Hva skal politiet prioritere? (- Det enkleste kriteriet er kanskje økonomi: Hvor mye går tapt ved trygdesvindel kontra hvitsnippkriminalitet?) (- Dersom man for eksempel kan anta at bare én av 20 blir tatt, blir tallet for hvitsnippkriminalitet langt større enn tallet for trygdesvindel. Men dette skal Manifest Analyse undersøke og presentere på sin årskonferanse i mars neste år.)

Hva skal politiet prioritere?
Kronikk. Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI
kommunal-rapport.no 21.12.2016
Politiet har begrensete ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Bør de da prioritere trygdesvindel eller hvitsnippkriminalitet? (…)

Politiet har begrensete ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Både økoteamene i politidistriktene og det sentrale Økokrim for bekjempelse av økonomisk kriminalitet er underbemannet med varierende kompetanse. Politiet må derfor prioritere sine ressurser ved å henlegge en stor del av sakene. Bør politiet primært henlegge trygdesvindelsaker eller hvitsnippsaker? (…)

For å kunne prioritere mellom trygdesvindel og hvitsnippkriminalitet, må man benytte kriterier. Man kan tenke seg sosiale kriterier, politiske kriterier, etiske kriterier og andre kriterier. Det enkleste kriteriet er kanskje økonomi: Hvor mye går tapt ved trygdesvindel kontra hvitsnippkriminalitet?

Proba Samfunnsanalyse regnet i sin tid på omfanget av trygdesvindel. Nav hevder i dag at summen av regnestykkene innebærer 8 milliarder kroner årlig. Manifest Analyse – en tankesmie på venstresiden – har engasjert seg i å beregne omfanget av hvitsnippkriminalitet. Alt tyder på at tallet blir langt større enn 8 milliarder.

Hvert år blir 58 hvitsnippforbrytere dømt til fengsel som følge av økonomisk kriminalitet for 12 millioner kroner hver. Vi vet dermed at hvitsnippkriminelle dømmes for økonomisk kriminalitet for til sammen 696 millioner kroner årlig.

Alle eksperter tror at dette er bare toppen av isfjellet, og at mørketallet dermed er stort.

Dersom man for eksempel kan anta at bare én av 20 blir tatt, blir tallet for hvitsnippkriminalitet langt større enn tallet for trygdesvindel. Men dette skal Manifest Analyse undersøke og presentere på sin årskonferanse i mars neste år. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statoil-utslipp henlagt fordi politiet glemte saken. Politiet siktet Statoil etter et utslipp av flere tusen tonn kjemikalier. Statoil hevder de aldri fikk siktelsen – og politiet glemte å følge opp. Utslippene fra Njord-plattformen varte i en periode på sju år, og til sammen ble det sluppet ut 3.245 tonn. Nå er saken foreldet og blir henlagt, men Statsadvokaten har bedt om en redegjørelse. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: Faren skal ha utsatt datteren for overgrep gjennom mange år. Hun vil ikke anmelde, og politiet gjør ikke noe. Nå reagerer venninnen: Skal han gå fri? (…) Venninne av overgrepsoffer reagerer sterkt på at politiet ikke vil etterforske en alvorlig incest- og overgrepssak på eget initiativ – og at ingen i hjelpeapparatet anmelder. (…) Kripos: Ikke anmeld hvis fornærmede ikke vil. – Hvis ikke fornærmede i en overgrepssak ønsker å anmelde saken selv og «bidra til sakens opplysning», som det heter, kommer politiet dessverre sjelden noen vei. (…) Advokat og psykolog: – Manipulerende overgripere. Grethe Nordhelle er advokat, psykolog og ekspert på manipulerende voldsutøvere. I sin praksis har hun mange klienter med lignende erfaringer som «Ida», og hun understreker at mange overgripere er sterkt manipulerende. (...) Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener politiet bør starte etterforskning i denne saken – politiet selv mener nei. (aftenposten.no 12.4.2017).)

- Samrøre av politi, fylkesmann og bistandsadvokat

Samrøre av politi, fylkesmann og bistandsadvokat
nfunorge.org 24.11.2016
– Politi, fylkesmann og bistandsadvokat har opptrådt som et eneste stort samrøre, sier advokat Jostein Løken om straffesaken mot NFUs fylkesleder til avisen Østlendingen.

En kvinne med lett utviklingshemning ville ikke tilbake til bofellesskapet hvor hun bodde. Kvinnen spurte Torill Vagstad, NFUs fylkesleder i Hedmark, om å få bo hos henne. Ved å ta imot den unge kvinnen, mente politiet at NFUs fylkesleder og hennes ektefelle brøt staffelovens § 390a.

I straffesaken nedla aktor Helge A. Eidsvaag påstand om en prøvetid på to år, og at tiltalte måtte betale saksomkostninger. Kvinnens verge hadde fått oppnevnt Siv Elisabeth Hveberg som bistandsadvokat. Advokaten la ned påstand om oppreisningserstatning på 25.000 kroner. Forsvarer Jostein Løken ba om full frifinnelse. Retten støttet forsvarerens syn, NFUs fylkesleder ble frifunnet. Det samme ble fylkeslederens ektefelle som egentlig ikke hadde gjort noe som helst (utenom ikke å nekte sin kone å la mennesker med utviklingshemning komme inn i deres hjem).

– Denne saken er et ille eksempel på mangel på skjønn. Vagstad og Brunstad har åpenbart ikke gjort noe straffbart. De er gode mennesker som har utført gode handlinger. Jeg hadde ikke drømt om at noe slikt kunne skje i Norge. Jeg har advart mange ganger og forsøkt å stoppe saken. Men det er betryggende å se at domstolene har fattet selvstendige avgjørelser. Det er viktig for rettssikkerheten når samfunnsinstitusjoner som skal kontrollere hverandre har stukket hodene sammen, sier Løken til avisen Østlendingen.

Østlendingen skriver at påtaleenheten ved politiadvokat Helge A. Eidsvaag tar dommen til etterretning.

Les innlegget i Østlendingen (innlegget er bak betalingsmuren) (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Politiet slaktes: Ung jente utsatt for overgrep – saken lå urørt i to år. (- Nå risikerer de selv å bli etterforsket.)

Politiet slaktes: Ung jente utsatt for overgrep – saken lå urørt i to år
tv2.no 26.1.2017
ÅLESUND (TV 2 Nyhetene): Politijurister i Møre og Romsdal får flengende kritikk for å ha latt grove overgrepssaker blitt liggende urørt i flere år. Nå risikerer de selv å bli etterforsket.

• Ferdig etterforsket overgrepssak lå hos politijurist i to år.
• Seksuelt overgrep mot barn under 14 år lå ferdig etterforsket hos jurist i ett år.
• Ferdig etterforsket voldtekt lå på pulten til påtalejurist i ett år.
• Tiltale i bedragerisak lå urørt hos politiadvokat i ett år.

Dette er bare noen av punktene som listes opp i en oppsiktsvekkende rapport fra Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter etter en inspeksjon i Møre og Romsdal politidistrikt i fjor høst.

– Det vi har lagt stor vekt på, er at de er veldig seine med de prioriterte sakene som sedelighet og vold i nære relasjoner. Vi lite tilfreds at de blir liggende lenge uten at de gjør noe med det, sier fungerende førstestatsadvokat Magne Nyborg til TV 2 Nyhetene.

– Uakseptabelt
Riksadvokaten er nådeløs i sin tilbakemelding.

– Det er ikke til å komme forbi at inspeksjonsrapporten beskriver svakheter og svikt i rutiner ved flere sider av straffesaksbehandlingen, noen av dem gjennomgående fra tidligere inspeksjoner. Dessuten omhandles til dels alvorlige mangler i behandling av enkeltsaker, skriver Riksadvokaten, og trekker spesielt frem saken der et seksuelt overgrep mot et barn under 16 år ble liggende ferdig etterforsket hos politijurist i over to år før den ble sendt til statsadvokatembetet med forslag om tiltale.

– Dette er naturligvis fullstendig uakseptabelt, konkluderer riksadvokat Tor-Aksel Busch. (…)

- Avhøyret som gjekk gale. (- Avhøyret er ulovleg og det bryt med menneskerettane.) (- Et gufs fra fortiden?)

Avhøyret som gjekk gale
nrk.no 14.3.2017
Dette er ikkje ei historie frå 90-talet, sjølv om avhøyrsekspert Asbjørn Rachlew skulle ønske det. Dette er ei historie frå 2014.

Politiet i Stavanger manipulerte og pressa «Lars» (15) til å tilstå seksuelle handlingar mot ein lagkamerat. Det er konklusjonen til Asbjørn Rachlew, som er landets fremste avhøyrsekspert.

Rachlew, som er politioverbetjent med doktorgrad i justisfeil, var med å endre norske avhøyrsmetodar for drygt 15 år sidan. Dei siste åra har han og norsk politi fått internasjonal merksemd for arbeidet sitt.

Han trudde vi var ferdige med fleire avhøyr som i Birgitte Tengs-saka.

Men så såg han eit avhøyr tatt av ein kollega i Rogaland i august 2014. Avhøyret minner han om gamledagar, men også om avhøyra av Brendan Dassey i Netflix-serien «Making A Murderer».

Avhøyret er ulovleg og det bryt med menneskerettane. Etterforskaren skulle ha guten til å tilstå, og han var villig til å bruke press og manipulasjon for å få det til. Asbjørn Rachlew, politioverbetjent, forskar og avhøyrsekspert

– Etterforskaren mista profesjonaliteten. Han falt tilbake til gamal tenking, seier Rachlew. (…)

(Anm: Et gufs fra fortiden? Mange trodde at Birgitte Tengs-saken skulle bli den siste avhørsskandalen her til lands. Men slik gikk det ikke. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: NRK-dokumentar om avhør blir en del av undervisningen på Politihøgskolen. – NRK Brennpunkt er tett på avhørssituasjoner, noe som kan gi direkte læringsutbytte, forteller assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen. (medier24.no 17.3.2017).)

- Freud, satanister og Thomas Quick. (- Krigen om minnet. Årets beste true crime-serier puster liv i psykiatrihistoriens bitreste konflikt. (- Mye av kritikken rettes mot politiet, særlig den ærgjerrige etterforskningslederen. Men nesten like hardt rammer den psykiateren som veiledet dem, Sven Åke Christianson, ekspert på såkalte fortrengte minner.)

(Anm: Krigen om minnet. Årets beste true crime-serier puster liv i psykiatrihistoriens bitreste konflikt. Freud, satanister og Thomas Quick. (…) Tjue år seinere er det så komplett åpenbart at brødrene er uskyldige at politiets utrettelige graving i hodene deres fremstår like latterlig som trist og provoserende. Svensk påtalemyndighet har besluttet at saken skal gjenopptas. Mye av kritikken rettes mot politiet, særlig den ærgjerrige etterforskningslederen. Men nesten like hardt rammer den psykiateren som veiledet dem, Sven Åke Christianson, ekspert på såkalte fortrengte minner. Det var han som overbeviste politiet om at brødrene hadde minner de ikke fortalte om. (dagbladet.no 8.7.2017).)

- Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg

Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg
nrk.no 19.9.2015
– Det fins meir økonomisk kriminalitet i kommune-Noreg enn det som blir oppdaga, seier korrupsjonsekspert. Ei av årsakene er at tilsette i kommunane ikkje torer å varsle.

– Varslingsrutinane er for dårlege i norske kommunar, seier korrupsjonsekspert Birthe Eriksen, etter at ordførar i Bergen, Trude Drevland (H) fredag blei sikta for grov korrupsjon.

Universitetslektoren ved NHH meiner det finst korrupsjonssaker i norske kommunar som aldri har kome fram i lyset.

– Ei årsak er at tilsette ikkje torer å varsle om mogeleg korrupsjon. Frykta for sanksjonering trur eg er høgst reell i rundt om kring i kommune-Noreg, seier eksperten.(...)

(Anm: Påtalemyndigheten frafaller siktelsen mot Trude Drevland. Den tidligere Bergen-ordføreren var siktet for korrupsjon. Den såkalte Cruise-saken blir henlagt på bevisets stilling, skriver Bergens Tidende. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Advokat klager på Drevland-henleggelse. Advokat Bengt Waldow har klaget henleggelsen av korrupsjonssaken mot blant andre tidligere Bergen-ordfører Trude Drevland inn for Riksadvokaten. Waldow har klaget henleggelsen inn for Riksadvokaten fordi han mener førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen er inhabil i saken. Det samme gjelder alle de andre statsadvokatene i Hordaland, skriver Bergens Tidende. – Jeg har vært en pådriver i denne saken og vil fullføre oppdraget. Jeg har ikke innsyn i hvilke vurderinger statsadvokaten gjorde da saken ble henlagt, men habilitetsproblemet er i seg selv et plausibelt grunnlag for å klage på avgjørelsen, sier Waldow. (tv2.no 4.1.2017).)

(Anm: Advokat klager på henleggelsen av Drevland-saken. Økonomi. Advokat Bengt Waldow har klaget henleggelsen av korrupsjonssaken mot blant andre tidligere Bergen-ordfører Trude Drevland inn for Riksadvokaten. (…) – Ikke klagerett Trude Drevlands faste advokat John Christian Elden tar imidlertid den varslede klagen med stor ro. – Jeg er bare kjent med en såkalt klage via mediene. Den er ikke påstått inngitt av noen part i saken, så den tar vi svært rolig, sier Elden til NTB. (kommunal-rapport.no 5.1.2017).)

- Forlik for havnesjef. Ledelse. Tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, har inngått forlik med arbeidsgiveren.

(Anm: Forlik for havnesjef. Ledelse. Tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, har inngått forlik med arbeidsgiveren. Han får med seg ett års etterlønn og slutter i havnevesenet i Bergen. Ifølge  Bergens Tidende ble det onsdag denne uken satt punktum for en lang og krevende konflikt for både Inge Tangerås og Bergen og Omland havnevesen (BOH). Forliket som er inngått mellom partene, innebærer at Tangerås’ ansettelsesforhold opphører 31. august 2017 og at den tidligere direktøren mottar etterlønn i 12 måneder fra 1. september. (kommunal-rapport.no 31.8.2017).)

(Anm: Ikke alle dumheter er straffbare | Inge D. Hanssen (rettskommentator). (…) Etter min oppfatning er det liten tvil om at Drevland opptrådte både dumt og uklokt i sitt forhold til skipsreder Torstein Hagen. Det samme gjelder havnedirektør Inge Tangerås i Bergen. Hun utviste dårlig dømmekraft da hun lot seg påspandere tur med privatfly til Venezia på rederens bekostning. Ordføreren takket først ja til et gratiscruise i Middelhavet, men kom på bedre tanker og droppet turen. Det var klokt. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm:  Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (aftenposten.no 3.2.2015).)

(Anm: Kommuneansatt i Drammen siktet for grov korrupsjon. Kvinnen er varetektsfengslet i fire uker, mistenkt for å ha mottatt flere hundre tusen kroner i bestikkelser fra utbyggere i nærmere 30 byggesaker. (nettavisen.no 18.1.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp. Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven. (bt.no 5.9.2016).)

(Anm: Justispolitikere reagerer på VG-avsløring: – Helt avgjørende for tilliten at dommerne følger loven. Werp reagerer sterkt på VGs avsløring om at bortimot tyve prosent av norske dommere ikke hadde sørget for å registrere seg i Domstoladministrasjonens såkalte sidegjøremålsregister, da VG kontrollerte registeret. (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Kommune avviser erstatningskrav på 50 millioner. Innkjøp. Alstahaug kommune ga ifølge utbyggerfirmaet TBA Invest Holding AS (TBA) fordeler verdt 30 millioner kroner til bedriften ordføreren har en lederstilling i. Kommunen avviser påstanden. (kommunal-rapport.no 20.5.2016).)

(Anm: Penger får frem det verste i oss. Studier har vist at bemidlede mennesker oftere bryter etiske normer. (…) – Sosiale forskjeller er et stort problem, ikke bare for de fattige, men for alle. Det ødelegger samfunnet. Vi stoler mindre på hverandre, folkehelsen blir verre. Sosiale forskjeller er dårlig nytt for alle, og det er problematisk, sier han. (abcnyheter.no 4.3.2016).)

- Narkovarsleren i Bergen: Hardt ut mot Spesialenhetens etterforskning. I et notat som er sendt til toppene i justis-Norge, retter politivarsleren i Bergen hard kritikk mot Spesialenhetens håndtering av varslingssaken.

(Anm: Narkovarsleren i Bergen: Hardt ut mot Spesialenhetens etterforskning. I et notat som er sendt til toppene i justis-Norge, retter politivarsleren i Bergen hard kritikk mot Spesialenhetens håndtering av varslingssaken. Ny dokumentasjon han har fremlagt for justisministeren og riksadvokaten, hemmeligholdes av Justisdepartementet. 12. mai i år konkluderte Spesialenheten for politisaker med at ingen i Vest politidistrikt kan straffes i tilknytning til varslingssaken i Bergen, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold. Politimannen som i april i fjor varslet om kritikkverdige forhold i Bergenspolitiet, mener Spesialenheten har gjennomført en mangelfull etterforskning av varselet. I juni sendte han en formell klage på henleggelsen gjennom sin advokat Birthe Eriksen. (vg.no 5.8.2017).)

- Sju måneder etter at politimannen varslet og slo alarm om bergenspolitiets nedprioritering av narkotikasaker, fikk Spesialenheten for politisaker vite om saken – gjennom mediene.

Spesialenheten leste om varslingssaken i avisen
dn.no 14.11.2016
Sju måneder etter at politimannen varslet og slo alarm om bergenspolitiets nedprioritering av narkotikasaker, fikk Spesialenheten for politisaker vite om saken – gjennom mediene.

Etter at en varsler i politiet blant annet fortalte at narkospanerne i Bergen skal ha sluttet å pågripe folk, gjorde spesialenheten det klart at saken skal undersøkes av dem.

– Jeg leste om den i VG og var ikke kjent med den før lørdag. Jeg fikk en telefon fra en VG-journalist torsdag om jeg kunne være tilgjengelig på telefon lørdag. Det sa jeg at jeg kunne. Da jeg leste oppslaget, var min vurdering at dette er en sak vi må vurdere om det er rimelig grunn til å etterforske, sier spesialenhetens leder Jan Egil Presthus til Bergens Tidende.

Spesialenheten er underlagt Riksadvokaten og Justisdepartementet, som ble gjort kjent med saken i sommer.

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt vedgår overfor Bergens Tidende at det har tatt for lang tid å behandle varselet, men vil foreløpig ikke kommentere tiden det tok før Spesialenheten fikk vite om saken. Avisen har ikke fått kommentar fra Riksadvokaten. (...)

(Anm: Varsleren: – Jeg ble ikke tatt alvorlig. • Skriver om trenering og likegyldighet • «Må det en skuddløsning til der utenforstående blir skadet eller drept?» (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Solberg om varslersaken: – Det har tatt for lang tid. Statsminister Erna Solberg (H) mener Politidirektoratet har brukt for lang tid på behandlingen av varslersaken i Bergen. 21. april slo en varslerer alarm om forholdene i politidistriktet. Han hevdet blant annet at det var gitt et pålegg om å ikke å gripe inn mot alvorlig narkotikakriminalitet. – Jeg mener det tar for lang tid å behandle den i Politidirektoratet. De bør arbeide raskere med sånne saker når de kommer, sånn at man får klare instrukser og beskjeder, sier Solberg til VG og påpeker at Spesialenheten nå er på saken. (nrk.no 16.11.2016).)

(Anm: Ap-Tadjik kritiserer Anundsen i varsler-saken: – Peker nedover i systemet. (…) Nå forlanger lederen av Stortingets justiskomité at Frps statsråd redegjør for de folkevalgte i nasjonalforsamlingen om varslersaken i Bergen, der en betrodd tjenestemann i april i år slo alarm om det han mener er en ukultur i politiet. (vg.no 17.11.2016).)

(Anm: Politidirektør Humlegård innrømmer å ha brukt for lang tid på narkovarselet. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier han tar varselet om situasjonen i bergenspolitiet på alvor. Gjennom et 52 siders rapport tar en høyt betrodd tjenestemann i bergenspolitiet et knallhardt oppgjør med det han oppfatter som en ukultur i etaten: Politiet har fått en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. (vg.no 16.11.2016).)

(Anm: Varslerens advokat: – Helt avgjørende med habile og objektive undersøkelser. Tidligere varslingsekspert ved NHH skal tale narkovarsleren i Vest politidistrikts sak. VARSLERENS ADVOKAT: Birthe Eriksen, den tidligere NHH-forskeren som er ekspert på varsling, har begynt som advokat, og representerer nå narkovarsleren i bergenspolitiet. Mannen bak narkovarselet i Vest politidistrikt har så langt ikke villet kommentere innholdet i sin 52 siders lange rapport i media. Men nå uttaler advokaten hans, Birthe Eriksen, seg for første gang i saken. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Narkotikavarselet: Ingen har gransket episodene varsleren slo alarm om. Syv måneder etter at varselet om at politiet hadde sluttet å gripe inn mot grove narkotikalovbrudd ble levert politimesteren i Bergen, har fortsatt ingen undersøkt de konkrete eksemplene han viser til. Den 21. april i år leverte en høyt betrodd tjenestemann et 52 sider langt varsel til sin politimester i Vest politidistrikt.  (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Varslerens advokat: – Han opplevde økende frustrasjon over å gå på akkord med seg selv. Varslingsekspert skal tale narkovarsleren i bergenspolitiets sak. – Varslingen er usedvanlig godt underbygget, mener hun. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Varsleren: – Reagerte ikke på doping-tips om politiansatt. BERGEN (VG) I 2013 skal politiet ha fått tips om at en navngitt ansatt i politiet var involvert i salg av dopingmidler. Ingen reagerte på tipset, hevder varsleren som i april slo alarm om kritikkverdige forhold i politidistriktet. (…) Varsleren mener denne saken er et godt eksempel på hvordan problemer kan vokse seg store fordi politiet unnlater å gripe inn. «Trolig ble disse tipsene ikke engang underlagt vurdering og enda mindre beslutning, i hvert fall ingen beslutning som er ettersporbar», legger politimannen til. (vg.no 14.11.2016).)

(Anm: Politiet rett vest - Hva er det egentlig som skjer i Bergen? BERGEN (VG) Politiet skal ta de store forbryterne - og beskytte de svakeste blant oss. I Bergen er det omvendt. (vg.no 19.11.2016).)

(Anm: Politidirektøren: – Bergenspolitiet jobber med kjempesak. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier bergenspolitiet jobber med en svært omfattende sak som har tvunget dem til å prioritere hardt. Han tror saken kan sette etaten i et nytt lys.  (aftenposten.no 18.11.2016).)

(Anm: Aksjon mot pedofilinettverk – politimann siktet. Politiet i Bergen gikk fredag til aksjon etter lengre tids etterforskning av et pedofili-nettverk. En politimann i deres eget distrikt er siktet i saken. (vg.no 19.11.2016).)

- Spesialenheten skal etterforske bergenspolitiet. (- Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen i Bergenspolitiet kan straffes for sine prioriteringer i alvorlige narkotikasaker.)

Spesialenheten skal etterforske bergenspolitiet
aftenposten.no 14.11.2016
Spesialenheten for politisaker setter i gang etterforskning av Vest politidistrikt i forbindelse med varslersaken.

Det var VG som først meldte mandag ettermiddag at Spesialenheten skal etterforske saken, skriver Bergens Tidende. Avisen avslørte lørdag at varsleren påsto at spanere fikk beskjed om ikke å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. (…)

(Anm: Hadia Tajik: – Grov tjenesteunnlatelse (nrk.no 12.11.2016).)

- Politidirektoratet: Bergenspolitiet gjorde ikke noe straffbart. FERDIG GRANSKET: Politidirektoratet har konkludert med at ingen i Bergenspolitiet har opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar i forbindelse med den såkalte narkovarselsaken i Bergen. (- Varslerens advokat, Birthe Eriksen, reagerer på at Politidirektoratet ikke har gjort egne undersøkelser i saken. – Man legger automatisk til grunn rapportene fra Spesialenheten, Riksadvokaten og statsadvokaten, skriver hun i en e-post til VG.)

(Anm: Politidirektoratet: Bergenspolitiet gjorde ikke noe straffbart. FERDIG GRANSKET: Politidirektoratet har konkludert med at ingen i Bergenspolitiet har opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar i forbindelse med den såkalte narkovarselsaken i Bergen. BERGEN (VG) Politidirektoratet mener Bergenspolitiet ikke gjorde noe straffbart i den såkalte narkovarselsaken i Bergen. 20 måneder er gått siden politimester Kaare Songstad fikk overlevert en rapport der en høyt betrodd tjenestemann hevder at tjenestemenn i Vest politidistrikt har hatt en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet, og at bakmenn har fått gå fri. Onsdag fikk varsleren og hans advokat Birthe Eriksen overbrakt et 38 sider langt «oppsummerende notat» om saken på et møte med Politidirektoratet i Oslo. Direktoratet mener undersøkelsene som tidligere er gjort i saken er tilstrekkelige, og at det ikke er behov for nye undersøkelser. – Direktoratet legger til grunn Riksadvokatens konklusjon. Etterforskning har vist at det verken ved opptreden i sammenheng med konkrete hendelser eller gjennom føringer er opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar, konkluderer Politidirektoratet. (…) Varslerens advokat, Birthe Eriksen, reagerer på at Politidirektoratet ikke har gjort egne undersøkelser i saken. – Man legger automatisk til grunn rapportene fra Spesialenheten, Riksadvokaten og statsadvokaten, skriver hun i en e-post til VG. Hun mener etterforskningen bærer preg av en grunnleggende mangel på forståelse på hva som eventuelt kunne ha utløst straffeansvar for at politiet ikke hadde oppfylt handlingsplikten og/eller etterforskningsplikten. – Spesialenhetens vurderinger av politiets beslutninger, ble åpenbart gjort på et mangelfullt grunnlag. Eriksen skriver at det ikke er noe i rapporten som indikerer at Politidirektoratet har foretatt verken selvstendige etiske eller politifaglige vurderinger av praksisen som er beskrevet i varselet. (vg.no 24.12.2017).)

(Anm: Narkovarselet i Bergen: – Ikke grunnlag for å straffe politiet. Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen i Bergenspolitiet kan straffes for sine prioriteringer i alvorlige narkotikasaker. 12. november i fjor kunne VG fortelle at en høyt betrodd polititjenestemann i Vest politidistrikt hadde slått alarm om manglende etterforskning av grove narkotikasaker. Professorer: – Politiet bryter loven (vg.no 15.5.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslingsrapport: Spanere ble «straffet» fordi de pågrep narkoselger (vg.no 13.11.2016).)

- Politiet har for dårlig kontroll på beslaglagte penger og bevis. Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk av politiet for hvordan de håndterer beslag gjort i straffesaker.

(Anm: Politiet har for dårlig kontroll på beslaglagte penger og bevis. Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk av politiet for hvordan de håndterer beslag gjort i straffesaker. Nesten 4000 beslag ligger ikke der datasystemet sier de skal ligge. Også i 2009 fikk politiet lignende kritikk, og nå viser Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport som ble lagt frem tirsdag, at lite har bedret seg. – Vi kaller dette sterkt kritikkverdig, det er fordi vi mener dette er en gjentakelsessak. Politiet ikke har den kontrollen vi forventer på beslag, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Tor Digranes til NRK. Har ikke god nok dokumentasjon. I rapporten står det blant annet at: (…) Politiets behandling av beslag har stor samfunnsmessig betydning, blant annet på grunn av den enkeltes rettssikkerhet når beslaglagte ting brukes som bevis i straffesaker. Riksrevisjonens årlige revisjon og kontrollrapport. Mener det kan true rettsikkerheten Den manglende oversikten kan få betydning for bevisførselen i straffesaker, står det videre i rapporten. (nrk.no 14.11.2017).)

(Anm: Hotellansatt hindret 43.000 narkotabletter i å havne på gaten i Bergen. SANDSLI (NRK): En årvåken hotellresepsjonist fattet mistanke, og ledet politiet til et av Norges største tablettbeslag de siste årene. Men da et annet bergenshotell fryktet narkosalg, ville ikke politiledelsen hjelpe, ifølge varsleren. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Stygg polititabbe: Leverte PC med overgrepsmateriale til feil person. Fikk med seg en eske for mye fra beslagsrommet. Nå kan saken ende hos Spesialenheten. (dagbladet.no 28.11.2016).)

- POLITIET BLE FRIKJENT – klager til riksadvokaten. (- Løsnet 17 skudd. Med rødpunktsikte løsnet de to politimennene som var på Gartnerløkka totalt 17 skudd mot 35-åringen. Familiefaren skjøt ikke tilbake.)

(Anm: POLITIET BLE FRIKJENT – klager til riksadvokaten. Mens hun lå hjemme og sov, ble ektemannen skutt og drept av politiet. VENNESLA (TV 2): I november ble en familiefar skutt og drept av politiet i Kristiansand. Enken føler seg sveket av ektemannen – og av politiet. Hun mener de kunne prøvd andre metoder før de drepte han. Det har snart gått åtte måneder siden en 35 år gammel familiefar ble skutt og drept av politiet på Gartnerløkka i Kristiansand. (…) Løsnet 17 skudd. Med rødpunktsikte løsnet de to politimennene som var på Gartnerløkka totalt 17 skudd mot 35-åringen. Familiefaren skjøt ikke tilbake. (tv2.no 14.7.2017).)

(Anm: Advokat: Politiet kan påvirke etterforskningen. Natt til søndag skjøt og drepte politiet i Kristiansand en 35 år gammel mann. Forsvarsadvokat Frode Sulland mener det er svært problematisk at ledelsen i politiet i Kristiansand gikk så raskt ut med at de handlet i nødverge. (…) Politiet i Agder ble natt til søndag beskutt under et oppdrag i Kristiansand. (nrk.no 28.11.2016).)

(Anm: Spesialenheten frikjenner politifolk for å ha skutt og drept mann i Kristiansand. Ble skutt i sentrum i november. Spesialenheten konkluderer med at politibetjentene som skjøt og drepte en 35 år gammel mann i Kristiansand i november, ikke skal straffeforfølges. (dagensmedisin.no 27.6.2017).)

(Anm: Agder-politiet mener de er habile i politiskudd-saken. Agder politidistrikt mener de selv kan etterforske det som skjedde forut for skyteepisoden i helgen der en mann ble drept. Det har politimesteren avklart med førstestatsadvokaten i Agder. (…) Politiet kan ikke gi opplysninger om sin etterforskning før Spesialenheten har avsluttet sin etterforskning, heter det i pressemeldingen. Politiet har tidligere sagt at de etterforsker hendelsen som drapsforsøk på politiet, mens Spesialenheten etterforsker politiets rolle i saken. (aftenposten.no 28.11.2016).)

- Åpenhet – også når det koster. (- Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv.)

Åpenhet – også når det koster
Alexandra Beverfjord
nyhetsdirektør i NRK
nrk.no 9.11.2016
Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv.

Politiet forvalter makt på vegne av fellesskapet. De viser stor åpenhet når de ønsker å vise offentligheten hvor godt politiarbeid de gjør. Da får pressen ofte fri tilgang på alt fra opptak av narkotikabeslag til helikopterbilder fra politiets jakt på forbrytere.

Utfordringene kommer imidlertid når det er snakk om de andre historiene, historiene om når noe går galt, eller når det handler om misbruk av makt. Da er ikke åpenheten lenger like viktig. (…)

(Anm: Varsler tar knallhardt oppgjør med Bergenspolitiet: Spaner fikk kjeft av sjefen etter stort narkotikabeslag. (…) I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent et knallhardt oppgjør med bergenspolitiet (…) (vg.no 11.11.2016).)

(Anm: Slo alarm for tre år siden. BERGEN (VG) Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet. –Flommer over av meldinger. Avsenderne gjør Gudmundsen oppmerksom på at politiets etterretningsregister ikke blir overvåket, selv om det «flommer over» av meldinger om skytevåpen, pengetransportører som selger narkotika, større narkoleveranser og torpedovirksomhet. (vg.no 12.11.2016).)

- Politiet holdt tilbake krimstatistikk for å beskytte boligprisene

- Politiet holdt tilbake krimstatistikk for å beskytte boligprisene
nettavisen.no 19.11.2016
Politiet sa nei til å offentliggjøre antall utrykninger til boligblokkene. Så fikk politikerne tallene.

Mye uro og mange utrykninger til de to boligblokkene i Skytterdalen i Bærum hadde lenge vært tema da lokalavisen Budstikka skrev en reportasje om blokkene.

Beboere hadde fortalt i Budstikka om mange innbrudd og mye uro i blokkene som skulle være et godt og billig boalternativ for unge.

Bærum har i stedet fått et sted der rusavhengige, psykisk syke, andre sosialhjelpsmottagere av ulike årsaker, utviklingshemmede og flyktningfamilier som skal integreres permanent i det norske samfunnet, plasseres tett sammen – uten god mulighet for integrering og støtte i et normalt fungerende nabolag» skrev Budstikka på lederplass og etterlyste åpenhet rundt forholdene.

Ønsket åpenhet
«Nå er det viktig å snakke ryddig om reelle utfordringer. Kalle en spade for en spade. Være åpen om statistikk» skrev avisen.

Men politiet ønsket ikke å bidra med statistikk over hvor mye de har rykket ut til blokkene.

Når politikerne ba om tall, la Asker og Bærum politidistrikt fram statistikk over antall utrykninger til de 136 boligene i de to blokkene:
35 oppdrag i 2012
51 oppdrag i 2013
71 oppdrag i 2014
101 oppdrag i 2015
56 oppdrag så langt i 2016

Kan stigmatisere
Visepolitimester Terje Nybøe i Oslo politidistrikt avdeling Asker og Bærum skriver i et innlegg i Budstikka at regelverket for å gi ut slike opplysninger er strengt, fordi det kan bidra til identifikasjon og stigmatisering.

- Noen ville endog kunne hevde at opplysninger fra politiet kunne bidra til en negativ markedsverdi for et område, for et område, skriver han i lokalavisa.

Denne gangen ble informasjonen gitt til kommunal myndighet.

- På den måten kan vi bistå kommunale myndigheter i sitt arbeid med å sikre et godt bo- og oppvekstmiljø både på den aktuelle adresse og ellers, skriver han. (…)

(Anm: Rapport: Hver femte politimann fusker med statistikken. Mer enn hver femte politimann trikser med tall for å pynte på resultatene, viser en ny forskningsrapport. Ødeleggende, mener Politiets Fellesforbund. (dagbladet.no 3.1.2017).)

- Riksadvokaten hudfletter politiets statistikker som mangelfulle, lite relevante og unødvendig kompliserte

Riksadvokaten hudfletter politiets statistikker som mangelfulle, lite relevante og unødvendig kompliserte
aftenposten.no 15.12.2016
Et av politiets aller mest sentrale registre stemples nærmest som ubrukelig av riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Statistikken over straffesaksbehandlingen i politiet er svært viktig for å få oversikt over utviklingen av kriminalitet i samfunnet.

Tallene i straffesaksregisteret danner også grunnlaget for Riksadvokatens valg av strategier og mål for politiet og dialogen med Regjeringen og justispolitikere på Stortinget.

Busch kaller statistikkene for både mangelfulle og lite relevante:

Statistikkene oppleves som mangelfulle og, i noen grad, lite relevante. Videre er det unødvendig komplisert gjennom de eksisterende statistikker å tilegne seg informasjon om utviklingen på sentrale kriminalitetsområder.

Tor-Aksel Busch, Riksadvokat i brev til Politidirektoratet (…)

(Anm: Rapport: Hver femte politimann fusker med statistikken. Mer enn hver femte politimann trikser med tall for å pynte på resultatene, viser en ny forskningsrapport. Ødeleggende, mener Politiets Fellesforbund. (dagbladet.no 3.1.2017).)

- Slo alarm for tre år siden. (- Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet.)

Slo alarm for tre år siden
vg.no 12.11.2016
BLE VARSLET I 2013: Daværende politimester Geir Gudmundsen fikk i oktober 2013 et brev med alarmerende innhold fra fem mellomledere i Hordaland politidistrikt. Etter det VG får opplyst svarte han aldri på henvendelsen.

BERGEN (VG) Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet.

I oktober 2013 sendte fem førstelinjeledere ved spanings- og etterretningsavsnittet (ESA) ved Sentrum politistasjon i Bergen et brev til Gudmundsen, som var politimester i daværende Hordaland politidistrikt.

En av lederne som signerte brevet var den erfarne tjenestemannen som i april i vår varslet den nye politimesteren, Kaare Songstad, om kritikkverdige forhold i politidistriktet.

I det syv sider lange brevet orienterte de fem mellomlederne politimesteren om bemanningssituasjonen og konsekvensene de mente den fikk for kriminalitetsbekjempelsen og arbeidsmiljøet ved avsnittet.

Les også: Trakk seg fra stillingen

Kjernen i varselet som i disse dager omtales i VG, var allerede en stor bekymring for førstelinjelederne i 2013. (…)

(Anm: Byrådslederen: – Kan ødelegge tilliten til politiet (vg.no 12.11.2016).)

(Anm: Hadia Tajik: – Grov tjenesteunnlatelse (nrk.no 12.11.2016).)

(Anm: Mener kuttet i narkosaker svekker politiets evne til å stoppe annen kriminalitet. Når politiet unnlater å gripe inn mot narkoligaer, øker omfanget av annen kriminalitet, mener Norsk Narkotikapolitiforening. – Jeg skal ikke se vekk fra at vi kan ligge litt bakpå, medgir politimesteren i Vest politidistrikt. (…) Bakgrunn: Rapport: Bergenspolitiet dropper store narkosaker  (nrk.no 13.11.2016).)

(Anm: – Jeg skjønner at medarbeidere og borgere reagerer. – Det er fortsatt behov for tøffe prioriteringer, sier politidirektøren etter narkovarselet i Bergen. Samtidig sier politimesteren i Vest at direktoratet ikke har vært detaljorientert om nedprioriteringen av narkotikafeltet. (nrk.no 13.11.2016).)

(Anm: Fagforeningsleder om ny avsløring: – Dette er krise. Det er direkte pinlig. (aftenposten.no 13.11.2016).)

(Anm: Varsleren: – Jeg ble ikke tatt alvorlig. • Skriver om trenering og likegyldighet • «Må det en skuddløsning til der utenforstående blir skadet eller drept?» (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Varslingsrapport: Spanere ble «straffet» fordi de pågrep narkoselger (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Varsler tar knallhardt oppgjør med Bergenspolitiet: Spaner fikk kjeft av sjefen etter stort narkotikabeslag. (…) I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent et knallhardt oppgjør med bergenspolitiet (…) (vg.no 11.11.2016).)

(Anm: Slo alarm for tre år siden. BERGEN (VG) Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet. –Flommer over av meldinger. Avsenderne gjør Gudmundsen oppmerksom på at politiets etterretningsregister ikke blir overvåket, selv om det «flommer over» av meldinger om skytevåpen, pengetransportører som selger narkotika, større narkoleveranser og torpedovirksomhet. (vg.no 12.11.2016).)

- Dårlige tider for varslere. (- Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle.)

Dårlige tider for varslere
Universitetslektor ph.d. i rettsvitenskap, Norges Handelshøgskole. Birthe Eriksen
nrk.no 12.4.2016
Varslere i Norge kan gå harde tider i møte hvis det ikke tas politiske grep. Hvis varslere skremmes til taushet, er det en trussel mot demokratiet.

Robin Schaefer (i midten) fikk Fritt Ords Pris for 2015 for sin rolle som varsler i Monica-saken, men behandlingen Schaefer fikk i politiet har fått politiforbundet til å advare sine medlemmer mot å varsle. Det er et alvorlig signal til politikerne, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra prisutdelingen i Den Norske Opera. F.v. styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal.

Politiets Fellesforbund har på bakgrunn av sin erfaring fra varslingssakene i Hordaland politidistrikt valgt å advare sine medlemmer mot å varsle under rådende forhold. Regjeringen bør ta signalet på største alvor, uansett hvor mye den måtte mislike det. (…)

Verre etter Monika-saken
Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle. Den begynte med at politietterforsker Robin Schaefer varslet om feil ved etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund kommune utenfor Bergen. (…)

(Anm: Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle. Politiets Fellesforbund mener Riksadvokaten strammer inn åpenhetskulturen i politiet. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Tipsløsningen SecureDrop lansert i NRK. NRK benytter seg nå av SecureDrop som mottakssystem for ekstra sensitive tips. Å si fra til mediene om misforhold og feil er viktig for samfunnet. Alle slike ytringer vernes av grunnloven. I Norge er det stort sett risikofritt å kontakte media. Du kan fortelle oss om det meste via vårt tipsskjema på nrk.no/03030, på telefon 03030, eller i brevs form. (nrk.no 2.9.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsler tar knallhardt oppgjør med Bergenspolitiet: Spaner fikk kjeft av sjefen etter stort narkotikabeslag. (…) I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent et knallhardt oppgjør med bergenspolitiet (…) (vg.no 11.11.2016).)

(Anm: Fraråder politifolk å varsle om kritikkverdige forhold. Politiets fellesforbund mener det er helsefarlig å varsle etter den enorme påkjenningen varslerne i Monika-saken har opplevd. (nrk.no 16.3.2016).)

(Anm: Arbeidstilsynet sa nei da Spesialenheten ba om hjelp i Schaefer-saken. Spesialenheten slo fast at politiet ikke kunne straffes i Robin Schaefers varslingssak, men fikk aldri noen uttalelse fra Arbeidstilsynet. – Det er umulig å si om konklusjonen kunne blitt annerledes, sier lederen for Spesialenheten. (nrk.no 16.3.2016).)

(Anm: Iverksetter gransking av Politiets utlendingsenhet. IVERKSETTER GRANSKNING: Kristin Kvigne, sjef i Politiets utlendingsenhet (PU), har hentet inn revisjonsfirmaet KPMG for å undersøke om det er kontroll på overtidsutbetalingene. Flere ledere i Politiets utlendingsenhet (PU) er anmeldt til Spesialenheten for å ha benyttet milliardbudsjettet til å skaffe seg uberettiget overtidsbetaling. (…) Politiets utlendingsenhet har engasjert KPMG til å granske de samme forholdene som Spesialenheten nå undersøker. (vg.no 11.3.2016).)

- Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken. (- I dag gis Ola Thune bok «Byen vest for loven – ukultur, maktspill og udugelighet i Bergen» ut – og mannen med ideen til boken og økonomisk støttespiller bak er samme forretningsmann – Berge Gerdt Larsen.)

Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken
vg.no 31.10.2016
Bergensmillionæren Berge Gerdt Larsen (63) ga i det skjulte garanti og bidro økonomisk i Monika-saken.

Dette bekrefter både privatetterforsker Ola Thune, som arbeidet for investoren, og bistandsadvokat Stig Nilsen, som hjalp Monikas mor Kristina Sviglinskaja med saken.

I dag gis Ola Thune bok «Byen vest for loven – ukultur, maktspill og udugelighet i Bergen» ut – og mannen med ideen til boken og økonomisk støttespiller bak er samme forretningsmann – Berge Gerdt Larsen.

Les også: Advokat garanterte for gransking (…)

(Anm: Investor ga støtte i Monika-saken (aftenposten.no 31.10.2016).)

(Anm: – Det henger en ukultur i veggene på politikammeret i Bergen. I sin nye bok hevder etterforsker Ola Thune at bergenspolitiet er suverent verst i klassen. – Altfor enkelt og useriøst, svarer politimester Kaare Songstad. (…) Thune hevder han allerede i Fagereng-saken på midten av 90-tallet traff på en politikultur preget av egenrådighet, prestisje og manglende ydmykhet. (nrk.no 31.10.2016).)

- Henlegger anmeldelse mot polititjenestemenn etter pågripelse av Olav Vale (86)

Henlegger anmeldelse mot polititjenestemenn etter pågripelse av Olav Vale (86)
varden.no 4.10.2016
Spesialenheten for politisaker har henlagt saken, der fire polititjenestemenn tidligere i år ble anmeldt for straffbar maktutøvelse under en pågripelse av Olav Vale (86).

Det var tidlig om morgenen den 15. mars i år at politiet ankom den eldre mannens bolig, etter at forfølgelsen av en bil endte på gårdsplassen utenfor Olav Vales hus ved Valebø i Skien kommune.

LES OGSÅ: Olav (86) lagt i bakken av politiet

Opplevde aksjonen som brutal

Olav Vale og sønnen John Olav, som også var til stede og selv ble pågrepet, har tidligere fortalt til Varden at de opplevde aksjonen som svært brutal, da den 86 år gamle ble sprayet og lagt i jern av tjenestemennene.

LES OGSÅ: Spesialenheten vil etterforske pågripelsen av Olav (86)

Dette fordi han holdt en brødkniv i hånden da politiet kom inn på kjøkkenet hans.

I samråd med advokat Tollef Skobba valgte de å anmelde tjenestemennene. (…)

- Politietterforsker stjal narkotika på jobben – dømt til fengsel.

(Anm: Politietterforsker stjal narkotika på jobben – dømt til fengsel. Kjørte tjenestebil i beruset tilstand. En politietterforsker på Østlandet ble for langfingret og stjal fra et beslag i en straffesak. Mannen hadde fått utlevert et beslag for å analysere dette. Istedenfor brukte han tablettene og kjørte tjenestebil i beruset tilstand. Da han skulle parkere bilen kom han borti en en annen av politiets biler, og begge kjøretøy ble påført skader. (…) Mannen er dømt til fengsel i 24 dager og må betale en bot på 20.000 kroner, subsidiært 15 dagers fengsel. Mannen er også dømt til tap av førerretten i to år. (nettavisen.no 22.9.2017).)

- Studie: Færre klager på politifolk som kameraovervåkes

Studie: Færre klager på politifolk som kameraovervåkes
nrk.no 1.10.2016
Oppsiktsvekkende studie viser at både politi og mistenkte forandrer oppførselen når betjenter tar i bruk kroppskamera.

– Når folk er bevisst på at de blir filmet vil de forandre oppførselen sin for å unngå å havne i trøbbel. Slik forklarer Dr. Barak Ariel den enorme nedgangen i antallet klager mot politibetjenter etter de tok i bruk kroppskamera.
Ariel ledet forskerne ved University of Cambridge som ville teste hvilke effekt kroppskamera har på politiets arbeid.

De fikk derfor i underkant av 2000 britiske politibetjenter og to amerikanske politidistrikt til å gå med kroppskamera på uniformen i ett år og sammenlignet antallet klager mot betjentene før og etter.

Resultatet i studien var oppsiktsvekkende. Før kameraet var festet til uniformen fikk politiet 1539 klager mot betjentene. Ett år senere var antall klager redusert til 113. Totalt er dette en nedgang på 93 prosent i antall klager mot politibetjenter etter kroppskamera ble tatt i bruk. (…)

(Anm: Spesialenheten etterforsker pågripelsen av Olav (86). Spesialenheten for politisaker vil vurdere politiets maktbruk da Olav Vale (86) ble peppersprayet og sparket i brystet under pågripelse. (…) I mellomtiden har 86-åringen vært innlagt på sykehus med hjerteproblemer. Vales advokat Tollef Skobba har gått til anmeldelse av tjenestemennene. Politiet i Telemark varslet også selv Spesialenheten for politisaker. (vg.no 18.4.2016).)

(Anm: Politiet anmeldt for å ha stjålet diamanter til 100 000 kroner. GRENLAND (NRK): Politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten er anmeldt for tyveri av flere diamanter under et tilsyn ved et bilpleiefirma i Grenland. (nrk.no 3.2.2016).)

(Anm: Når embetsmenn svikter. Forvirringen rundt politimester Geir Gudmundsen viser hvor kort man er kommet i staten når det gjelder å stille ledere til ansvar. Selvsagt skal Gudmundsen slutte, ikke fordi han har brutt en lov, men sviktet som leder, skriver redaktør Magne Lerø. (dagensperspektiv.no 26.6.2015).)

(Anm: Politimester renvasket av Riksadvokaten i Monika-saken. Tidligere politimester Geir Gudmundsen i Hordaland blir renvasket av Riksadvokaten, som mener han ikke kan klandres for politiskandalen i Bergen, skriver Dagbladet. (…) Gudmundsen trakk seg som politimester sommeren 2015 etter Wiersholm-rapporten. Han har nå fått en toppstilling i Interpol – den internasjonale politiorganisasjonen i Lyon i Frankrike. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Nær halvparten av politiets vådeskudd er ikke meldt Spesialenheten. * Kun 12 av politets 20 vådeskudd under midlertidig bevæpning, er innrapportert (vg.no 1.10.2015).)

(Anm: Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene. • Riksadvokaten: Tidsbruken er ikke akseptabel • Oslo tingrett: Ingen tvil om brudd • Kontrollkomiteen: Svært alvorlig. Det er på bakgrunn av straffesaken mot Imran Saber og hans nærmeste familie at brorens forsvarer, Vidar Lind Iversen, og Henning Holstad nå går til anmeldelse for blant annet brudd på menneskerettighetene.  (vg.no 23.10.2015).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).

- Vold mot barn: I Finnmark avhøres fem ganger så mange barn som i Bærum. Politiet vet ikke hvorfor.

Vold mot barn: I Finnmark avhøres fem ganger så mange barn som i Bærum. Politiet vet ikke hvorfor.
aftenposten.no 4.7.2016
Hvor mange barn som blir avhørt i volds- og overgrepssaker varierer sterkt mellom politidistriktene. – Bosted bør ikke avgjøre om vold mot barn blir tatt på alvor av politiet, sier Ivar Stokkereit i Unicef. (…)

Unicef: - Enorme forskjeller
Uniced har innhentet tall fra barnehusene for hvor mange avhør av barn de enkelte politidistriktene gjennomfører.

Mens 2,3 per 1000 barn ble avhørt i Asker og Bærum og Rogaland i fjor, var tallet over 11 per 1000 i Øst-Finnmark.

– Forskjellene mellom politidistriktene er enorme. Det skal ikke være slik at bostedsadressen avgjør om politiet etterforsker mistanke om vold og overgrep mot barn og unge, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef.

Politidirektøren sa i vår at det er for store forskjeller når det gjelder barneavhør, og vil analysere hvorfor det er slik. Han ga marsjordre til politidistriktene om å satse mer på å etterforske vold mot barn. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

- Kronikk: Politiet i Norden roper varsko. Trygghet, tillit og nærvær forsvinner.

Kronikk: Politiet i Norden roper varsko. Trygghet, tillit og nærvær forsvinner.
Lederne for politiforbundene i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge
Kronikken er skrevet av: Lena Nitz, leder Polisförbundet, Sverige, Claus Oxfeldt, leder Politiforbundet, Danmark, Sigve Bolstad, leder Politiets Fellesforbund, Norge, Yrjö Suhonen, leder Suomen Poliisijärjestöjen Liittoon, Finland, og leder Snorri Magnússon, Landssamband Lögreglumanna, Island.
aftenposten.no 12.11.2016
Politifolk sitter stadig lengre tid i bilene, lokale politistasjoner lukker dørene og fotpatruljer og forebyggende arbeid er i ferd med å bli en sjeldenhet. (…)

Politiet som tillitspersoner forsvinner
Politibetjenten er aldri blitt sett som en fiende, men som en tillitsperson og autoritet som alle kunne snakke med og møte forståelse fra. Det gjelder barn, unge, sosialt utsatte, eldre, narkomane og alminnelige folk. Alle steder i samfunnet fra topp til bunn, fra metropol til utkant. (…)

Fjerner seg fra innbyggerne
Politiet kommer lenger og lenger vekk fra innbyggerne i alle de nordiske landene. Derfor vil vi på vegne av alle politifolk i Norden rope et varsko. (…)

– PST vil vite hva alle gjør (– Metodene Snowden avslørte) (- Slik blir politiets nye overvåkingshverdag)

Slik blir politiets nye overvåkingshverdag.
aftenposten.no 24.5.2016
Regjeringens forslag til nye overvåkingsmetoder er et kraftig inngrep mot privatpersoner, mener forsvarsadvokat John Christian Elden. Politiet får alt de ber om, mener Advokatforeningen.

Politiet og PST får store utvidede muligheter til å overvåke egne borgere. 8. juni skal lovforslaget til Regjeringen, med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i spissen, behandles i Stortinget.

Tenk deg: Du sitter og skriver en e-post eller er i en videosamtale med en venn på datamaskinen. Samtidig kan politiet kan lese alt du taster inn og se videosamtalen mens den foregår.

Tenk deg: Uten at du merker det har du fått en skjult melding på mobiltelefonen fra politiet. Med det vet de hvor du er akkurat nå.

Gir politiet lov til å overvåke mer
Regjeringen vil ha store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder. Siden starten av mars har lovforslaget ligget i justiskomiteen på Stortinget. Onsdag 8. juni skal det behandles i Stortinget. (…)  

(Anm: – Datakriminalitet kan velte digitaliseringen av samfunnet. 44 prosent av befolkningen sier at de har latt være å bruke digitale tjenester i frykt for å bli utsatt for datakriminalitet. Det kan bli veldig alvorlig nå som vi er i den store digitale omveltingen, sier Norsk senter for informasjonssikring (Norsis). (…) Liten tiltro til politiet. Selv om teknologien aldri har vært sikrere enn nå, så er likevel datakriminaliteten den tredje mest vanlige formen for kriminalitet i Norge, sier Norsis. Den koster samfunnet 19 milliarder kroner i året. (nrk.no 29.9.2016).)

(Anm: John Christian Elden. Mye advokat, litt redaktør (Lovdata, Rettsdata og Store Norske Leksikon) og akkurat passe samfunnspolitisk engasjert på si. Vara til Stortinget fra Oslo Høyre. Blogger om det du føler for innen jussens verden - send meg en mail med temaforslag :-) j.c.elden@elden.no. (…) Når vi lures inn i overvåknings- samfunnet. (…) Aftenposten og Nettavisen har i dag satt fokus på den nye etterforskningsmetoden «Dataavlesning» som regjeringen har foreslått innført. (johnchristianelden.blogg.no 25.5.2016).)

(Anm: Av justis- og beredskapsminister Anders AnundsenIngen snikinnføring av politimetoder i kampen mot alvorlig kriminalitet. Advokat Elden gir på sin blogg tilknyttet Nettavisen 25. mai uttrykk for at regjeringens forslag om politimetoder åpner for at staten kan spionere på hva alle privatborgere gjør på datamaskinene sine. (gjest.blogg.no 26.5.2016).)

(Anm: Anundsen om nye overvåkingsmetoder: På dette området skal man være ekstra påpasselig. Situasjonen i Europa gjorde at det hastet å få på plass dataavlesing som politimetode, mener justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). (aftenposten.no 28.5.2016).)

- Monika-saken oppsummert: Total skandale. En haug med rapporter. Massiv kritikk. Ingen konsekvenser.

Mye skrik, mye ull
bt.no 12.3.2016
Monika-saken oppsummert: Total skandale. En haug med rapporter. Massiv kritikk. Ingen konsekvenser.

KRISERAMMET: Politimesteren har søkt avskjed i nåde, den øvrige ledelsen blir sittende. Organisasjonen lider. Profesjonskampen har blusset opp. Folk forsvinner i det stille. Planene om felles krimenhet - hvor flere sentrale aktører i Monika-saken søkte lederstillinger - er skrinlagt.

Mistet oversikten i Monika-saken? Noe annet ville vært høyst merkverdig.

Etterspillet etter den store politiskandalen er en saus av rapporter, utvalg og granskinger. Her er forsøk på en oppsummering: (…)

(Anm: Robin Schaefer klager på Spesialenhetens vedtak. Spesialenheten konkluderte med at arbeidsgiver ikke kunne straffes for måten Monika-varsler Robin Schaefer hadde blitt behandlet. Nå klager han på vedtaket. (bt.no 19.3.2016).)

(Anm: Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken (vg.no 31.10.2016).)

(Anm: Spesialenheten: Politiet brøt ikke arbeidsmiljøloven i Monika-saken. Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen ansatte i Hordaland politidistrikt har brutt arbeidsmiljøloven i sin behandling av varsleren Robin Schaefer i kjølvannet av drapet på Monika Sviglinskaja (8). (vg.no 9.3.2016).)

(Anm: Monika-saken: Frikjenner politiet i varslingsaken. Felles­forbundet stiller seg undrende. Spesialenheten for politisaker vil ikke straffe politiet i Bergen for behandlingen av varsleren Robin Schaefer i Monika-saken. (dagbladet.no 9.3.2016).)

(Anm: Retten feide all tvil til side. Knusende dom mot tiltalte i Monika-saken – men også over politiet. Tingretten veide all tvil om skyldspørsmålet, men fant at den ikke hadde tilstrekkelig vekt. Donatas Lukosevicius (34) ble dømt til atten års forvaring for å ha kvalt og drept åtte år gamle Monika Sviglinskaja i 2011. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Inge D. Hanssen: Dommen må være en lettelse for moren. Trodde ikke på selvmord. Kristina Sviglinskaja får aldri datteren tilbake. I sorgen over å ha mistet Monika må det likevel være en lettelse for henne at drapsmannen nå er dømt. Hun trodde aldri på politiets teori om selvmord og mente hele tiden at hennes tidligere samboer Lukosevicius sto bak drapet. Nå har hun fått rett. (aftenposten.no 25.7.2016).)

(Anm: Birthe Eriksen Universitetslektor i rettsvitenskap Ph.D, Norges Handelshøyskole. Hvem vil ha mot til å varsle etter at politiledelsen gikk fri i Monika-saken? (…) Tidenes viktigste varslingssak har bidratt til å øke forståelsen av varslerrollen og vår avhengighet av denne som samfunnets sikkerhetsmekanisme når ordinære systemer for ledelse og kontroll svikter. Paradokset er at informasjonen om hvordan varslerne og deres budskap er blitt behandlet sender avskrekkende signaler. Hvem vil ha mot til å varsle i justissektoren etter dette? (…) Artikkelforfatteren har skrevet sin juridiske doktoravhandling om varslingsinsitituttet. (aftenposten.no 11.3.2016).)

(Anm: Spesialenheten etterforsket sin egen medarbeider. Fire politiansatte ble mistenkt og etterforsket av Spesialenheten, etter Monika-saken. Men en av de mistenkte jobbet selv i Spesialenheten da saken ble anmeldt. – Det viser hvor kort avstanden er mellom politi og kontrollorganet, sier professor i ledelse. (nrk.no 27.5.2015).)

(Anm: Gudmundsen trekker seg som politimester i Hordaland. Geir Gudmundsen trekker seg fra stillingen som politimester i Hordaland på grunn av kritikken i varsler-saken, opplyser advokat John Christian Elden til NTB. (vg.no 26.6.2015).)

(Anm: VG mener: Politimesteren må få sparken (vg.no 25.6.2015).)

(Anm: Politidirektoratet fikk kraftig kritikk i rapport. FÅR KRITIKK: En av avdelingene i Politidirektoratet, som ledes av politidirektør Reidar Humlegård, får kritikk i to forskjellige SINTEF-rapporter. Den siste av dem er fra desember 2014. I en SINTEF-rapport får politifaglig avdeling i Politidirektoratet kraftig kritikk. Det skrev Politiforum torsdag. Kritikken er ikke ulik den Politidirektoratet fikk i den omfattende Gjørv-rapporten etter 22. juli 2011. (…) Her kan du lese hele kommisjonens rapport. (vg.no 28.4.2016).)

–  Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma. (– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen.) (– Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning.)

Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma
tv2.no 28.7.2016
Statsminister Erna Solberg vil ikke gi Kristina Sviglinskaja erstatning etter alle polititabbene. Skal hun få oppreisning må hun selv gå til sak mot politiet. (…)

– Urimelig
– Dette er svært urimelig, sier en svært oppgitt bistandsadvokat Stig Nilsen til TV 2.

Stig Nilsen har fremmet krav om oppreisningerstatning fra staten for det klienten har vært utsatt for. Kravet er bl.a. fremmet overfor Hordaland politidistrikt, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Justisdepartementet, men samtlige har avvist kravet.

Siste håpet til Nilsen var at statsministeren skar igjennom. Slik gikk det ikke. Skal mor til den drepte 8-åringen få oppreisningerstatning etter alle polititabbene, må Kristina Sviglinskaja selv gå til sak mot politiet.

– Det kan ikke kreves at Kristina skal være tvunget til å gå til sak, hun har opplevd nok motgang og tøffe år, presiserer Nilsen overfor TV 2. (…)

Presedens
TV 2 vet at Regjeringen frykter at en erstatning til Kristina vil føre til presedens og flere tilsvarende krav, men en rekke eksperter på erstatningsrett mener det er feil. Til det er saken for spesiell.

– Det vi ser er en ansvarpulverisering. Det er ingen som blir ansvarliggjort, det blir skyldt på systemet, sier Nilsen, som mener det er et hull i dagens regelverk.

– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen. (…)

(Anm: Regjeringen vil ikke gi erstatning etter Monika-etterforskning. Regjeringen vil ikke gi moren til Monika Sviglinskaja erstatning etter politiets håndtering av saken, melder TV 2. I et brev sendt til bistandsadvokat Stig Nilsen kommer det fram at regjeringen ikke er innstilt på at staten skal innrømme erstatningsansvar ovenfor Monikas mor, Kristina Sviglinskaja. (vg.no 28.7.2016).)

(Anm: – Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning. Statsministerens kontor forvalter ikke egne midler til erstatninger, men opplyser om at Kristina Sviglinskaja kan ha krav på voldsoffererstatning fra staten. (nettavisen.no 29.7.2016).)

Monikas (8) mor nektes erstatning
tv2.no 17.3.2016
Mor til Monika (8) har vært utsatt for grov urett og svikt fra politiet. Skal hun få erstatning må hun selv trekke politifolk til retten. (…)

Bistandsadvokat Stig Nilsen har i lang tid søkt om erstatning for den urett hun har vært utsatt for. Men det har så langt vist seg å være umulig.

Både Politidirektoratet, Riksadvokaten og justisministeren mener Kristina må trekke politifolk for retten dersom hun skal ha erstatning. (…)

Ikke en rettsstat verdig
– Hordaland politidistrikt har til og med fått en foretaksbot fordi for å ha vært svært uaktsom, men det er altså ikke hjemmel for å yte erstatning til henne. Det mener jeg er feil og derfor bør staten inn å ta et ansvar, sier stortingsrepresentant, Ove Trellevik til TV 2.

Trellevik var ordfører i Sund kommune, hvor Monika Sviglinskaja ble funnet død 14. november 2011.

Til TV 2 oppgir statsministerens kontoret at dette er en vond sak som engasjerer og regjeringen vil vurdere saken og se på konsekvensene dersom man innrømmer erstatning Staten frykter at det skal åpne døren for langt flere krav. Man vil nå etter det TV 2 erfarer, se på om saken er så unik at man ikke skaper presedens. (…)

- Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning. (- Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».)

Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning
dagbladet.no 12.12.2016
(Dagbladet): I midten av november leverte advokatene Olav Sylte og Trond Wåland inn krav om oppreisningserstatning på 750 000 kroner hver til to av de fire mennene som var siktet for drapet på Tina Jørgensen.

Nå har politiet, ved politiadvokat Herdis Traa, også vurdert at oppreisningserstatning på inntil 750.000 kroner er et rimelig beløp for den belastningen saken har vært for Syltes klient.

Det går fram av politiets innstilling til Statens sivilrettsforvaltning.

Norgesrekord
Dermed ligger det an til tidenes høyeste oppreisningserstatning til noen som er utsatt for urettmessig straffeforfølging i Norge, hvis ikke Statens sivilrettsforvaltning er uenig med politiet og advokaten.

Både Traa og Sylte mener at Tina-saken kan sammenlignes med Bjugn-saken for de siktede. Der ble det gitt 200 000 kroner i oppreisning, som tidligere var det høyeste beløpet i denne typen sak.

Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».

De fire ble løslatt etter tre uker i varetekt, fordi det var tvil om bevisene mot dem. Siktelsene ble opprettholdt, men altså henlagt i september. (…)

- Systemsvikt og ukultur.

Systemsvikt og ukultur
dagbladet.no 27.6.2015
Wiersholm-rapporten om Hordaland-politiets håndtering av Robin Schaefers varsling dreier seg om atskillig mer enn politimesterens ansvar og skjebne som embetsmann. Det er en beskrivelse av arbeidsrettslig utforstand på flere nivåer i politiet. Og om en ukultur som neppe er avgrenset til dette politidistriktet. Å være varsler er en stor belastning i de fleste store virksomheter, og kanskje særlig i politiet der korpsånden er godt utviklet. Det fritar selvfølgelig ikke politimester Geir Gudmundsen fra hans ansvar som politidistriktets øverste leder. Det var derfor en riktig og betimelig beslutning da han i går trakk seg fra stillingen. Gudmundsen ville ikke kunnet gjenopprette tilliten til distriktet. (…)

(Anm: Varslere (medisinske re) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Politiet må ta varslingsretten på alvor. (...) Rapporten må få konkrete følger for politiets ytringskultur og hvordan etaten forholder seg til varsling. (aftenposten.no 27.6.2015).)

(Anm: Politidirektoratet. Politiet hemmeligholder datafeil. Gir i stedet blåkopi av uttalelsen fra forrige krasj. (…) – Hendelsen blir nå evaluert og gjennomgått for å hindre lignende situasjoner, sa Rindal i en kunngjøring, da den landsdekkende tekniske feilen var utbedret dagen etterpå. Årsaken til problemene ble vagt forklart med at «sentralt utstyr i politiets infrastruktur ble defekt etter en hendelse». (digi.no 10.5.2016).)

(Anm: Torbjørn Aas. Administrerende direktør Helse Nord-Trøndelag, tidligere politimester i Vestfinnmark politidistrikt. Politiet trenger en kulturendring for å bedre kunne fange opp feil, og nye rutiner for å følge opp uønskede hendelser. Etter selv å ha vært en del av politiet siden 1992, inntil jeg fra 2014 startet å jobbe i helsevesenet, kan jeg nikke gjenkjennende til 22. juli-kommisjonens konklusjoner om politiet. Siden jeg fortsatt har et varmt hjerte for politiet, så ønsker jeg fortsatt å bidra til etatens forbedring, og mener at noen svar kan finnes innenfor sykehusene. (nrk.no 21.7.2016).)

(Anm: Overgrep mot barn: Politiets ansvar for de mest sårbare | Odd Reidar Humlegård. Norsk politi må avdekke og etterforske vold mot de mest sårbare blant oss på en bedre måte enn vi klarer i dag. (aftenposten.no 18.1.2016).)

(Anm: Solveig Horne (Frp), Bent Høie (H), Torbjørn Røe Isaksen (H), Anders Anundsen (Frp). Plikt til å handle. Ansatte i offentlige tjenester som er alvorlig bekymret for et barns omsorgs- og livssituasjon, har plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten. Meldeplikten går foran taushetsplikten. (…) Kunnskap om opplysningsplikten. Det skal ikke herske tvil om at plikten til å melde fra går foran taushetsplikten. Økt kunnskap om opplysningsplikten overfor den kommunale barnevernstjenesten er derfor viktig. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: Millionbilene. NY POLITIBIL: Grafikken viser hvordan de nye politibilene antakelig vil se ut. Ti år med folkelige Passat går mot slutten for norsk politi. Fra høsten skal det bestilles BMW til en million kroner stykket – et bilvalg eksperter mener kan ha vært ulovlig. (vg.no 28.6.2016).)

(Anm: Politibilanbudet: Må bytte ut anbudsvinneren etter trimmetrøbbel. Etter en lang prosess valgte politiet i fjor høst BMW 520d som ny såkalt «liten patruljebil». Men til tross for en pris på over 900 000 kroner hadde bilen for svak motor for politiets krav. For å møte kravet måtte bilen trimmes opp, men som VG avslørte forrige uke, var politibilen ulovlig trimmet. (vg.no 5.7.2016).)

(Anm: Flere politifolk risikerer straff etter amfetamin-flause. Minst to politiansatte har status som mistenkt etter at en sekk full av amfetamin ble stående urørt på lager i ett år. (bt.no 18.1.2017).)

(Anm: VG avslører politibilanbudet: Vant politikontrakten med ulovlig trimmet bil. Norsk politi skal kjøre chiptrimmede politibiler. Da politiet skulle velge nye politibiler hadde BMWs flaggskip for svak motor. Da trimmet BMW opp testbilen uten å betale avgiften på flere tusen kroner.  (vg.no 29.6.2016).)

(Anm: Vil tydeliggjøre politiets og barnevernets rolle i vanskelige saker. Politiets og barnevernets rolle i vold- og overgrepssaker skal tydeliggjøres for å lette samarbeidet. (nrk.no 27.6.2016).)

(Anm: Viste tjenestebevis på fritiden for å få reise gratis. En politiadvokat i Vest politidistrikt fikk forelegg på 7000 kroner for å ha vist tjenestebeviset på bybanen i Bergen på nattetid, og i beruset tilstand. Leder i Spesialenheten for politisaker kan ikke huske å ha hatt en lignende sak. (…) VG skriver i dag at vekteren som meldte fra hadde forklarte at politiet selvsagt kunne få kjøre gratis i tjenesten, men at dette ikke gjaldt på fritiden. Den synlig berusede politiadvikaten var ikke enig, og mente han hadde politimyndighet 24 timer i døgnet. Han forbarmet seg også over en blakk rusmisbruker som sto på perrongen med en sykkel, og forlangte at også han skulle få være med uten billett. (dagbladet.no 3.2.2018).)

- Politiutdannelsen må reformeres. (- Det er ikke sikkert at de som er best på 3.000 meter er de som er best til å håndtere datakriminalitet», sier han.)

(Anm: Stig Åsmund Andersen, spesialetterforsker i Oslo politidistrikt og PhD-student ved NTNU Digital Forensics Research GroupPolitiutdannelsen må reformeres. Det er behov for en styrking av politiutdanningen, særlig på det digitale feltet. I kronikken «Et digitalt helvete» publisert på nrk.no den 15. august etterlyser Hans Marius Tessem kompetanse i politiet for å håndtere en økende kriminalitetstype som i hovedsak utspiller seg på sosiale medier. «Det er ikke sikkert at de som er best på 3.000 meter er de som er best til å håndtere datakriminalitet», sier han. (nrk.no 18.8.2017).)

(Anm: Politihøyskolen: Utredning istedenfor alle mot alle. Debatten om Politihøyskolens framtid må bygges på et felles grunnlag. (…) Å ha en politiutdanning i verdenstoppen er nemlig et viktig spørsmål for oss alle, samme hvor vi bor i landet. Det bør ikke reduseres til et vanlig bikkjeslagsmål om lokalisering. Alle fortjener de beste politifolkene i verden når de etter endt utdanning skal ut og jobbe i deres kommune. Da vil folk se på hvor gode de er, ikke på hvor de har gått på skole. (dagbladet.no 12.1.2018).)

- Politistudenter måtte slutte - hadde kontakt med kriminelle. De siste årene har flere elever ved Politihøgskolen måttet slutte etter at det ble oppdaget at de hadde jevnlig kontakt med folk i kriminelle miljøer.

(Anm: Politistudenter måtte slutte - hadde kontakt med kriminelle. De siste årene har flere elever ved Politihøgskolen måttet slutte etter at det ble oppdaget at de hadde jevnlig kontakt med folk i kriminelle miljøer. UTDANNER POLITIFOLK: Hvert år kommer nye politifolk ut av Politihøgskolen i Oslo. Ikke alle når like langt som avgangsstudentene på dette bildet. Rektor Nina Skarpenes sier til NRK at de «fra tid til annen» får meldinger om studenter som for eksempel har en kjæreste i et tungt kriminelt miljø, eller på annen måte har forbindelser til miljøet. (dagbladet.no 20.12.2017).)

- To politibetjenter råkjørte – og mistet lappen. Her var det likhet for loven.

(Anm: To politibetjenter råkjørte – og mistet lappen. Her var det likhet for loven. De er blant de få yrkesgruppene her til lands som faktisk har lov til å bryte fartsgrensene, når det er nødvendig. Men det betyr ikke at politifolk kan gjøre det samme når de ikke er i tjeneste. (…) 90 km/t i 60-sonen. Det er nettavisen iFinnmark (bak betalingsmur) som først skrev om dette. De to fartsovertredelsene har begge skjedd i Finnmark. En av betjentene mistet førerkortet etter å ha blitt målt til 116 km/t i 80-sonen i Nesseby. Da er vi ikke veldig langt over grensen til førerkortbeslag, men altså nok til at vedkommende må ta beina tatt. Den andre overtredelsen skjedde i Kvalsund, der den politiansatte ble målt til 90 km/t i en 60-sone. Dermed ble det fire måneder uten førerkort, og 7.000 kroner i bot. (side3.no 18.8.2017).)

- Politibetjent kalte Kristian Valen idiot og forkastelig på sin Facebook-profil

Politibetjent kalte Kristian Valen idiot og forkastelig på sin Facebook-profil
nettavisen.no 29.9.2016
- Vi skal ta denne saken internt, sier politisjef til Nettavisen.

FØLER SEG TRAKASSERT: En kvinnelig politibetjent i Oslo politidistrikt la ut en Facebook-melding like etter at det ble kjent at Kristian Valen var pågrepet lørdag 17. september. I meldingen alte hun Valen for smålig, idiot og forkastelig.

Lørdag 17. september ble Kristian Valen pågrepet i sin leilighet på Aker Brygge i Oslo. Politiet fant også en pistoletterligning som han hadde båret på, noe vektere tipset politiet om.

Kort tid etter at pågripelsen ble gjort kjent publiserte en politibetjent i Oslo politidistrikt et innlegg på sin Facebook-profil. Kvinnen er ansatt i Oslo politidistrikt hvor hun jobber i en avdeling Nettavisen velger ikke å oppgi. (…)

(Anm: Kristian Valen anmeldte politikvinne som kalte ham forkastelig på Facebook. - Det er ikke vanskelig å være enig i at avslutningen på Facebook-innlegget til vår medarbeider var uheldig, sier politiinspektør. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Valen kalt forkastelig av politibetjent på Facebook - nå er anmeldelsen henlagt.Både politiet og statsadvokaten mener det ikke er skjedd noe straffbart. I oktober meldte Nettavisen nyheten om at komiker Kristian Valen blant annet ble kalt "forkastelig", "smålig" og "idiotisk" av en kvinnelig politibetjent på hennes Facebook-profil. Politikvinnen jobber i en avdeling som er tett knyttet til operativ virksomhet i politiet. (nettavisen.no 12.2.2017).)

(Anm: Kristian Valen forlater Norge. UT AV NORGE: Kristian Valen har fått nok av det han omtaler som trakasserier fra Oslo-politiets siden. (vg.no 10.10.2016).)

(Anm: Sviktende tillit er største utfordring for politireformen. Norge har fått 12 politidistrikt med Nærpolitireformen. Men flere spørsmål gjenstår, blant intern struktur og organisering. Og ikke minst – om man klarer å opprettholde folks tillit til politiet. (dagensperspektiv.no 5.2.2016).)

(Anm: Valen om dommen: – Jeg tror dette er en bløff. – Jeg tror fortsatt dette er en bløff. Avslutningsvis i rettssaken fikk Valen beskjed om å møte opp i tinghuset mandag for å få dommen forkynt. Til tross for at han ble informert av forsvarer John Christian Elden om utfallet, nekter Valen å forholde seg til avgjørelsen før mandag. (…) Valen: – Ikke likhet for loven. (vg.no 29.9.2016).)

- Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (- To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet.)

To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet
tv2.no 9.5.2017
Som TV 2 fortalte i fjor, ble flere politifolk og ansatte i politiet mistenkt for å ha brukt eller kjøpt dopingpreparater ulovlig.

En av dem, en sivilt ansatt i et politidistrikt på Vestlandet, får TV 2 nå bekreftet at har blitt sagt opp.
– Vi kan bekrefte at han er sagt opp, men at oppsigelsen er påklaget og skal behandles i det sentrale ansettelsesrådet, sier administrasjonssjef Trond Arne Aglen i Vest politidistrikt til TV 2. (…)
(Anm: Politimann slipper straff etter dopinginnrømmelse. Polititjenestemannen nektet å la seg dopingteste under politi-NM i fjor. (tv2.no 22.1.2017).)

(Anm: Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (tv2.no 11.5.2016).)

(Anm: Politiet erkjenner: Kan for lite om dopingkriminalitet. Politidirektoratet ber alle politidistriktene, Kripos og UP om å sende sine ansatte på «dopingkurs». Det fremgår av et brev TV 2 har fått tilgang til, sendt til et bredt spekter av mottakere. Brevet ble sendt etter at TV 2 forrige onsdag fortalte at Norges største dopingliga er avslørt - mistenkt for å ha stått bak så mye som 80 prosent av alt salg av dopingmidler i Norge. (tv2.no 22.5.2016).)

- Politiet beklager twitter-melding. (- Vitset om romfolk.)

Politiet beklager twitter-melding
nettavisen.no 21.11.2016
Vitset om romfolk.

(Avisen Hadeland): Politiet meldte søndag kveld at de hadde bortvist seks rumenere fra Gran stasjon. Rumenerne hadde med seg sengetøy, og hadde sperret døra og ment å overnatte på venterommet på stasjonen.

– Bortvist. Ingen (rom) stasjon het det i Twitter-meldingen fra politiet.

Dette fikk folk til å reagere. (…)

(Anm: Leder av Oslo politiforening, Kristin Aga. Tilliten til Politidirektoratet er brutt. Toppledelsen i norsk politi ga en av landets viktigste beredskapsstillinger til en venn. På bekostning av en kvinne som ville utgjort en forskjell. Nå er tilliten til «gutteklubben grei» brukt opp. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Metlid hardt ut mot kultur for lederansettelser i politiet. Bare tre av ti politiledere er kvinner.  – Er alle ansettelsesprosesser reelle? spør politileder Grete Lien Metlid. Mindre enn hver femte politimester i Norge er kvinne, viste statistikk i 2015. Syv av ti politiledere er menn. (vg.no 14.2.2016).)

(Anm: Vil endre regler for avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Barn, psykisk utviklingshemmede og personer med tilsvarende funksjonsnedsettelse er særlig sårbare og har et særskilt krav på beskyttelse. Samfunnet er forpliktet til å avdekke vold og seksuelle overgrep mot disse, påse at skyldige blir dømt og forhindre nye overgrep. Dagens regler gir etter regjeringens syn ikke tilfredsstillende vern. At politiet kan gjennomføre avhør før det tas ut siktelse vil også medføre at det sjeldnere tas ut siktelse mot personer som er uskyldige. (regjeringen.no 24.4.2015).)

(Anm: Politiet på «fisketur» hos Gjermund Cappelen. Det kom sterke anklager mot Eirik Jensen i politiets uformelle møter med Gjermund Cappelen på cellen. (…) Politirapportene fra samtalene er nå bevis i saken mot Jensen. (…) Uformelle samtaler er ikke i nærheten av formelle avhør hvor siktede gjøres oppmerksom på sine rettigheter. Forsvarer er heller ikke til stede. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Politietterforsker må i fengsel etter fuktig bytur. Den fulle politimannen får ubetinget fengselsstraff etter å ha truet kolleger som pågrep ham. En politimann ved Drammen politistasjon er dømt til 21 dager i fengsel i Asker og Bærum tingrett. Han må i tillegg betale saksomkostninger på 4.000 kroner. Mannen, som jobber som etterforsker i politiet, hadde vært ute på byen da han truet flere personer, deriblant sine politikolleger. Det var Drammens Tidende som først omtalte saken. (tv2.no 22.4.2017).)

(Anm: Svensk politi anmelder seg selv etter overgrepsskandale. Löfven raser: Et dobbelt svik mot unge kvinner. (…) – Politiet skal straffeforfølge lovbrudd og skyldige mennesker. Men man skal ikke på noen måte forsøke å skjule noe, vi har et problem med det og det skal opp i dagen, sier den svenske statsminister Stefan Löfven til nyhetsbyrået TT. (vg.no 11.1.2016).)

(Anm: Støre: - Overgrep må møtes med umiddelbar fasthet. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier vi må møte overgrep, som dem i Stockholm og Köln, med umiddelbar fasthet, og ikke fortielse. (...) I begge tilfellene får nå myndighetene i de to landene kraftig kritikk for å ikke ha vært åpne om overgrepene. (aftenposten.no 12.1.2016).)

(Anm: Voldsforsker: En ny form for overgrep i vestlige samfunn. Voldforsker Ragnhild Bjørnebekk slakter svensk politi for å tie om overgrep mot kvinner. (vg.no 12.1.2016).)

(Anm: Dagens Nyheter avviser å ha tiet om festival-trakassering. Den svenske avisa Dagens Nyheter slår tilbake mot påstandene om at man holdt tilbake informasjon om trakassering begått av ungdom med innvandrerbakgrunn. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: Den som tier. Det offentlige rom skal være et trygt sted også for kvinner. Myndighetene må sette ord på brutale fakta uten å være redd for politiske konsekvenser. (…) Det bør innføres en nulltoleranse mot fortielser eller omformuleringer som skader samfunnet. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: I disse yrkene jobber det flest psykopater. Hvilke yrker tiltrekker seg flest og færrest psykopater? Hvilke kjennetegn har en psykopat? Sjekk listen og lenker nederst i saken (nettavisen.no 15.10.2015).)

(Anm: Politiet slipper tiltale etter brutal pågripelse av 14-åring. To måneder etter pågripelsen hadde 14-åringen fortsatt merker etter håndjernene. To måneder etter pågripelsen hadde 14-åringen fortsatt merker etter håndjernene. Da 14-åringen skulle flyttes i fosterhjem troppet politiet opp på arbeidsplassen, la han i jern og slepte gutten ut av bedriften der han hadde arbeidsuke. (tv2.no 4.4.2016).)

(Anm: VG mener: Slutt med hemmeligholdet. Politidirektoratet (POD) vil ikke offentliggjøre sin rapport om innsatsen ved Storskog i fjor høst. Mye gikk galt da flyktningene ankom i tusentall til en grense hvor det vanligvis kommer svært få. En foreløpig versjon av den interne rapporten ble kjent i VG i april i år. Den viste at hverken politiet internt, eller politiet og myndighetene klarte å samarbeide godt nok om asylkrisen. (vg.no 9.7.2016).)

- Politijuristen: Korrekt vurdering å la politibetjenten kjøre videre. (- "Politimann med sommerdekk på vinterføre. Enten må han miste lappen eller så får de andre som gjorde det samme beholde lappen. Likhet for loven. Så enkelt. Hvis politiet kommer til en annen konklusjon tar jeg opp saken med justisministeren», skrev Leirstein.) (- Likhet for loven.)

Politijuristen: Korrekt vurdering å la politibetjenten kjøre videre
vg.no 6.11.2016
Mener forholdene på veien ikke ga grunnlag for beslagleggelse av førerkortet

Debatten har rast etter at politiet i Østfold ikke beslagla førerkortet til politibetjenten som kjørte på sommerdekk. Nå svarer politijuristen.

– Det var min vurdering der og da at kjøringen ikke skulle resultere i at sertifikatet ble beslaglagt.

Det sier politiadvokat Dag-Fredrik Reymert ved politiet i Østfold, Øst politidistrikt til VG.

Lørdag gikk politiet i Romerike ut og advarte bilister med at de som nå kom med bil på sommerdekk, ville få dette vurdert som uaktsom kjøring og få førerkortet beslaglagt. 
Les også: Politi på sommerdekk – legger seg flate (…)

Les også: Politiet ville ta lappen fra bilister på sommerdekk

Likhet for loven
Østfold-politiet la seg flat og beklaget, men politibetjenten fikk kjøre videre – etter at vakthavende jurist hadde vurdert saken. Dette var politiadvokat Dag-Fredrik Reymert.

Saken har fått stor oppmerksomhet. Søndag gikk FrPs Ulf Leirstein, som sitter i Stortingets justiskomité, ut på sin Facebook-side og på NRK og krevde likhet for loven – også for politifolk:

«Politimann med sommerdekk på vinterføre. Enten må han miste lappen eller så får de andre som gjorde det samme beholde lappen. Likhet for loven. Så enkelt. Hvis politiet kommer til en annen konklusjon tar jeg opp saken med justisministeren», skrev Leirstein. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Seksuell trakassering og kjønnsdiskriminering er et kulturproblem i politiet.

- Seksuell trakassering og kjønnsdiskriminering er et kulturproblem i politiet.
dagbladet.no 11.2.2016
Professor Stig Ole Johannessen fastslår at politiet har en kultur som henger etter resten av samfunnet.

Nasim Karim, leder i likestilling- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, fastslår at kvinner diskrimineres i politiet, og seksuell trakassering er et problem i etaten.

Nå får hun støtte av professor Stig Ole Johannessen, som i mange år har studert og jobbet tett opp mot norsk politi.

- Begge fenomenene (seksuell trakassering og at kvinner diskrimineres karrieremessig i norsk politi, red.anm.) har med politiets kulturer å gjøre. Det er organisasjonskulturer som på mange måter henger etter resten av samfunnet. Som med så mye annet i politiet, er det lite forskning å støtte seg på i disse viktige temaene, sier professor Stig Ole Johannessen til Dagbladet.

Johannessen som er professor ved Universitet i Nordland medgir overfor Dagbladet at samfunnet vet lite om hvor utbredt kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering i politiet er og hvilken form den tar. (…)

Mangler kunnskap
Johannessen viser til at det i slike miljøer kan skapes problematiske maktrelasjoner hvor kvinner kan komme i svært ubehagelige situasjoner.

- Det er underlig at det ikke jobbes mer aktivt for å forebygge dette i politiet. Kvinner som er juristutdannet og arbeider i politibyråkratiet opplever trolig seksuell trakassering i mindre grad. Men kanskje tar også dette fenomenet ulike former i de ulike miljøene. Men igjen er det for lite forskning og kunnskap om temaet. (…)

(Anm: - Kvinner i politiet trakasseres seksuelt. Kvinner i politiet sliter. De får ikke de samme karrieremulighetene, og seksuell trakassering er et problem. (dagbladet.no 11.2.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: - Anundsen legitimerer utgåtte holdninger. Anders Anundsen anklages for ikke å ta seksuell trakassering på alvor. (…) Ikke støy. - At justisministeren som politiets øverste leder responderer med å kalle dette støy sender et utrolig dårlig signal nedover i etaten og han undergraver problemstillingen. (dagbladet.no 12.2.2016).)

- Politiledere anmeldt – saken henlagt: – Kan svekke tilliten til politiet

Politiledere anmeldt – saken henlagt: – Kan svekke tilliten til politiet
vg.no 27.5.2016
Først ble flere ledere i Politiets utlendingsenhet (PU) anmeldt for økonomisk utroskap, så ble saken henlagt av Spesialenheten etter å ha avhørt ett vitne. Nå reagerer politikere på Stortinget.

– Denne avgjørelsen fra Spesialenheten er jeg langt fra komfortabel med, sier justispolitiker Jan Aril Ellingsen (Frp) til VG.

Det var i begynnelsen av desember i fjor at hovedverneombud Einar Sagli i PU anmeldte flere ledere i etaten for det han mente var å utnytte milliardbudsjettet til å skaffe seg personlig vinning.

I slutten av april ble saken henlagt av Spesialenheten «da det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold.». (…)

– Anklagene i realiteten ikke etterforsket
– Her har vi en rekke alvorlige anklager rettet mot flere ledere i politiet. Anklager som setter store spørsmålstegn rundt integriteten og troverdigheten til en hel avdeling. Disse anklagene blir i realiteten ikke etterforsket, men lagt i en skuff kun på bakgrunn av avhør med de anklagedes sjef. Dette ser ikke bra ut og kan bidra til å svekke tilliten til politiet hos publikum, sier Ellingsen. (…)

- Spesialenheten henlegger saken mot politimann som skjøt kvinne på Grønland

Spesialenheten henlegger saken mot politimann som skjøt kvinne på Grønland
aftenposten.no 1.6.2016
Politimannen som skjøt en kvinne i magen på Grønland i september i fjor, har ikke gjort noe galt, ifølge Spesialenheten.

Det er konklusjonen etter at Spesialenheten for politisaker har etterforsket saken og nå kommet med sitt påtalevedtak. Politimannen handlet altså ikke feil da han skjøt en kvinne i magen på Grønland i Oslo i september i fjor.

«Under disse omstendighetene kan Spesialenheten ikke se at A (politimannen, red.anm.) hadde tid eller mulighet til å anvende lempeligere maktmidler (...)», skriver Spesialenheten.

Bakgrunn: Slik forklarer politiet hvorfor de skjøt kvinne (39) på 1,5 meters hold på Grønland.

Du kan lese hele avgjørelsen til Spesialenheten her. (…)

– Spesialenheten beskytter politiet
Daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering, Akhenaton Oddvar de Leon, sier til Aftenposten at han ikke er overrasket over at saken ble henlagt.

– Nei, jeg ble ikke overrasket. De sier at vitneforklaringene var sprikende, men jeg mener at også forklaringen til politiet var sprikende.

De Leon sier at mange er av den oppfatning at Spesialenheten beskytter politiet, og at dette går løs på tilliten til enheten. (…)

skutt av politiet

- Riksadvokaten mener det er riktig av Spesialenheten å innlede etterforskning

Riksadvokaten mener det er riktig av Spesialenheten å innlede etterforskning
vg.no 29.5.2016
Jusprofessor om politiets hasjinnførsel: – Her begår politiet en selvstendig forbrytelse

– Jeg har merket meg at Spesialenheten for politisaker har besluttet etterforsking, det synes å være en riktig beslutning, sier Busch til VG.

Det var igår at Spesialenheten for politisaker bestemte seg for å innlede etterforskning av Oslo-politiets handlemåte i denne saken.

Dette er saken: Politiet innførte 50 kilo hasj til Norge (…)

I 2009 gransket de forholdene rundt innføringen av 35 kilo heroin for å lure en kosovoalbansk narkoliga i en felle. De to mennene som opprinnelig ble tiltalt i saken, slapp fri da Riksadvokaten valgte å trekke saken. (...)

(Anm: – Politiets hasjsalg kan være en straffbar handling.Toppadvokat Harald Stabell mener at mye tyder på at politiet har foretatt en straffbar handling. Jusprofessor er enig i at dette er alvorlig. (nrk.no 28.5.2016).)

(Anm: Spesialenheten etterforsker politiets hasjsalg. •  Leder: Aldri hatt en lignende sak •  Justispolitiker kaller metoden «ekstrem». Politiet bidro til smuglingen av 50 kilo hasj som ble omsatt på det illegale markedet i Oslo. Først etter at VG omtalte saken, besluttet Spesialenheten for politisaker å starte etterforskning. Det var Aftenposten som først meldte om etterforskningen. VG avslørte fredag at politiet i etterforskningen av en narkoliga de mener ble ledet av Metkel Betew, ga politiagenter tillatelse til å innføre 50 kilo hasj. Stoffet endte med å bli solgt på det illegale markedet i Oslo. (vg.no 28.5.2016).)

(Anm: Oslo-politiet etterforsket for hasj-innførsel: Saken henlagt. Spesialenheten for politisaker har etterforsket Oslo-politiet for å ha innført 50 kilo hasj til Norge da de jaktet på Nokas-raneren Metkel Betew (38) og hans påståtte narkoliga. Nå er saken henlagt. «Saken henlegges som intet straffbar forhold anses bevist.», står det i vedtaket fra Spesialenheten for politisaker. (vg.no 24.3.2017).)

(Anm: Mottakere av politihasjen kan slippe straff. Politiet lot 50 kilo hasj forsvinne ut på Oslos gater for å fange større fisk de hadde i kikkerten. Men de som tok i mot narkotikaen kan slippe tiltale og dom om politiets metodebruk blir kjent ulovlig. (aftenposten.no 30.5.2016).)

- Rettssikkerhetsproblem. (- TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker.) (– Det sier seg selv at det er noe molboaktig over å kaste beviser i en straffesak som ikke er løst, understreker advokaten.)

Nye regler skal hindre at bevis kastes.  
bt.no 22.2.2016
To rapporter om hvordan bevis i straffesaker kan lagres, har samlet støv i Politidirektoratet siden 2008. Justisminister Anders Anundsen (Frp) mener det hele er «hårreisende»..

Han ba i januar Politidirektoratet om en ny vurdering av de to rapportene og satte fristen til 17. februar. Nå er POD og Justisdepartementet i dialog med Riksadvokaten om hvordan arbeidet best kan følges opp. (…)

- De nye reglene skal på plass så raskt som mulig, lover justisministeren overfor NTB. (…)

Anundsen er enig, og viser til at foreldelsesfristen for drapssaker og alvorlige seksuelle overgrep er fjernet. I tillegg har politiet fått en egen enhet som skal etterforske uløste saker, den såkalte cold case-gruppa. (…)

En av grunnene til at arbeidet har tatt tid, er den juridiske grenseoppgangen som knytter seg til eiendomsrett. Hvordan skal politiet kunne beholde for eksempel en mobiltelefon fra en person som ikke er siktet i en sak? (…)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Politiet har i alle år kastet bevis i alvorlige straffesaker. Konsekvensen kan være at drapsmenn går fri og uskyldig dømte mister muligheten for gjenopptakelse.

(Anm: Bevisløs. Politiet har i alle år kastet bevis i alvorlige straffesaker. Konsekvensen kan være at drapsmenn går fri og uskyldig dømte mister muligheten for gjenopptakelse. (…) Mye av det du ikke kan se, men som likevel er der og snart kommer til å bli oppdaget av en krimtekniker med gummihansker og hvit beskyttelsesdress – er det som kalles «biologisk spormateriale»: Hårstrå som har festet seg til ei grein, kroppsvæsker på offeret, hudceller, en flik av en negl, bloddråper. (dagbladet.no 5.6.2017).)

Tina-saken: Har kastet hårbeviser.
vg.no 21.1.2016
** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette.

For to uker siden ba forsvarer Olav Sylte om nye undersøkelser av hår fra Tina Jørgensen. Nå har han fått svar fra politiet: De er kastet.

Advokat Olav Sylte sendte nylig en begjæring til Stavanger-politiet, der han ba dem sjekke beslag av tre hårstrå. Hårene kom fra Tina, og var funnet i bagasjerommet på en bil som var aktuell under Tina-saken i 2000. (…)

VG Spesial: De uløste drapssakene – Tina Jørgensen (…)

– Det kan opplyses at disse hårstråene, etter analyser hos Rettsmedisinsk institutt, ble sendt tilbake til politiet. I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet.

Det er derfor ikke mulig å foreta ytterligere analyser, står det avslutningsvis i brevet fra Stavanger-politiet.

Svaret gjør Olav Sylte oppgitt.

– Dette er så ille at selv politiet i Kongo ler av oss, sier han for å sette det på spissen.

– Det sier seg selv at det er noe molboaktig over å kaste beviser i en straffesak som ikke er løst, understreker advokaten. (…)

– Uten å gå inn på akkurat disse hårstråene i Tina-saken, så er det en utfordring for Politi-Norge at det ikke er et klart regelverk for hva som skal oppbevares. Det blir i mange saker opp til det enkelte politidistrikt å vurdere hva man tar vare på, sier Dahl. (…)

Rettssikkerhetsproblem
Det har det siste året vært skrevet en del om sletting av både DNA-profiler  og biologiske beviser, og i årevis har det vært diskutert og utredet hvor lenge man skal ta vare på bevismateriale i gamle saker. 

TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker.

Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (…)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Drapsmenn kan gå fri fordi bevis kastes. Bevisene kastes til tross for at Politidirektoratet for seks år siden fikk forslag til løsninger fra en ekspertgruppe de selv nedsatte. Vil lagre mer Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum. (tv2nyhetene.no 4.11.2015).)

(Anm: Etterforsker syv år gammel jentes død på nytt: Fagblad-redaktør: – Monika-saken har gjort at flere tør å si ifra. Et tips fra en ansatt fikk politiet i Telemark til å gjenoppta etterforskningen etter at en jente (7) døde av kvelning i 2009. (vg.no 26.9.2015).)

(Anm: - Humlegård mangler dømmekraft. Per Olaf Lundteigen er oppgitt over pengebruken i norsk politi, og mener Odd Reidar Humlegård mangler dømmekraft. KRITISK:  - Det som nå skjer i politiet begynner å minne om NAV-skandalen og milliardsluket vi der var vitne til, sier Per Olaf Lundteigen (SP). (dagbladet.no 10.7.2015).)

(Anm: Nye» metoder tilgjengelig i ti år: Mener Norge ligger langt bak andre land i bruken av biologiske spor. (…) De nye metodene politiet har brukt til å analysere DNA-beviset i drapet på Kristin Juel Johannessen (12), har vært tilgjengelig i ti år. (vg.no 11.7.2015).)

(Anm: Derfor kan Folkehelseinstituttet miste «DNA-monopolet». Undersøkelser av DNA kan i fremtiden gjøres av private aktører. Flere fagpersoner mener FHI ikke har god nok teknologi til å gjøre gode nok DNA-analyser i krimsaker. (tv2.no 12.7.2015).)

(Anm: DNA: Fjerner hundrevis fra mistanke for å ende med én puslespillbit. Når alt annet er prøvd, har politiet én mulighet til å finne forbryteren: Masseinnsamling av DNA-prøver. (...) I etterforskningsregisteret er det registrert identifiserte personer som med skjellig grunn er mistenkt for en handling som kan gi fengselsstraff. Denne registreringen blir slettet hvis vedkommende blir frikjent eller saken henlagt. (aftenposten.no 1.12.2015).)

(Anm: Is every human voice and fingerprint really unique? (…) Yet the reality is we have no idea whether either fingerprints or voices are unique at all. I don’t mean to say that it is impossible that each of us has a physical feature that is unique. The problem is that we have no way of knowing whether any of us has such a feature – far less that we all do. (theconversation.com 11.8.2016).)

(Anm: Undersøkelser av biologisk materiale ved Folkehelseinstituttet. (…) Kritikken de siste dagene fra tidligere ansatte i politiet og konkurrerende analyseselskaper er en urimelig og uriktig beskrivelse av instituttets samarbeid med politiet. (…) Siden 2011 omfatter divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet også tidligere Rettsmedisinsk institutt. (fhi.no 12.7.2015).)

- Ny rapport anklager Oslo-politiet for rasisme og diskriminering

Ny rapport anklager Oslo-politiet for rasisme og diskriminering
nrk.no 25.8.2015
Oslo-politiet opptrer rasistisk og diskriminerende overfor romfolk og afrikanere som sover ute. Det kommer fram i en ny rapport fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…)

Det er overraskende politiadferd, relativt mange rapporterte tilfeller av rasistiske kommentarer og til dels overdreven bruk av makt, forteller direktør for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Kristin Høgdahl.

Høgdahl beskriver håndhevelsen av loven som brudd på menneskerettighetene, og håper at FN vil anbefale Norge å trekke tilbake forbudet. (…)

(Anm: AMir ble kastet på glattcelle uten å vite hvorfor: Mener politiets asyl-aksjon mot unge asylsøkere er ulovlig. TRANDUM (TV 2): Advokatforeningen og jusprofessor mener politiet brøt loven i iveren etter å få unge asylsøkere ut av landet. (…) Vekket av fire politifolk. De kaller det «Skrekknatten», natt til 15. november. (tv2.no 11.12.2016).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: - Helsepersonellet trodde på henne. Det gjorde ikke politiet (...) Også personer på livets skyggeside skal tas seriøst av politiet (aftenposten.no 20.5.2014).)

(Anm: Blant 89 dømt for vold mot barn i Oslo, har 82 innvandrerbakgrunn. (…) Voldsutøverne har bakgrunn fra 33 ulike land, 85 prosent er fra Afrika eller Asia, skriver Aftenposten, som har gått gjennom familievold-dommene i Oslo de siste tre årene. (dagbladet.no 4.3.2016).)

(Anm: Politiet mener de har stanset serieovergriper – men med ulovlig metode. POLITIHUSET I OSLO (NRK): Da den siktede nektet å gi politiet tilgang til mobilen hans, brukte politiet makt for å åpne den med fingeravtrykket hans. Men dette er ikke lov, har Høyesterett nylig avgjort. (nrk.no 10.9.2016).)

(Anm: Anonym. Vold. Det er typisk norsk ikke å avdekke familievold blant etnisk norske. Rotnorsk vold mot barn. Aftenposten har rettet oppmerksomheten mot vold mot barn i innvandrerfamilier. (…) Ca. 90 prosent av all familievold foregår i etnisk norske familier, og totalt er 300.000 familier og 110.000 barn rammet i Norge. (…) Jeg meldte min etnisk norske eks-mann til politiet for psykisk og fysisk vold mot våre felles barn, men opplevde en bagatellisering av volden jeg beskrev. (…) men politiet valgte å henlegge saken uten reell etterforskning (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Vold mot barn: Voldsforskere vet lite om hvorfor så få etnisk norske dømmes for barnevold. - Kan terskelen for å sende bekymringsmelding til barnevernet være lavere når familien har innvandrerbakgrunn? (aftenposten.no 6.3.2016).)

(Anm: Diskrimineringsombudet: – Forventer at justisministeren tar affære. Oslo-politiet opptrer rasistisk og diskriminerende overfor romfolk og afrikanere som sover ute, ifølge ny rapport. (…) – Dette er veldig alvorlig, sier likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik. (nrk.no 25.8.2015).)

- Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep.

Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep.
aftenposten.no 21.1.2016
Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn? (…)

Moren understreker at hun ikke ønsker å straffe gutten ved å stå frem. I deres øyne er han like mye sviktet som datteren.

- Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten. (…)

- Sviktet av alle
I tiden etter hendelsen skal jentas familie ha vært i kontakt med en rekke aktører for å få hjelp. Saken ble politianmeldt samme dag.

- Jenta vår hadde det så vondt, men vi fikk veldig liten oppfølging og føler oss sviktet av så å si alle aktører i denne saken, sier moren og nevner flere eksempler:

Politi og skole brøt loven
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener politiet brøt diskrimineringsloven da de ikke avhørte jenta og frykter for rettssikkerheten til barn med nedsatt funksjonsevne.

- Datteren vår har ikke språk og kan ikke uttrykke seg med ord, men hun har et veldig godt kroppsspråk. Ifølge psykologen var reaksjonen hennes tilsvarende en normalt fungerende 3-åring som hadde blitt utsatt for overgrep. Dersom hun hadde blitt avhørt, hadde hennes reaksjoner og kroppsspråk gitt grunnlag for videre etterforskning. (…)

Politiet erkjenner feil
Gunnar Fløystad, som leder retts- og påtaleenheten i Hordaland i Vest politidistrikt, erkjenner at de burde ha gjort mer for jenta. . (...)

Skolen viser til taushetsplikten
Rektor ved den aktuelle skolen i Bergen sier de ikke kan svare på spørsmål om hvordan de håndterte saken. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Riksadvokaten refser politiet for maktbruk mot 14-åring. Lensmannskontoret tok saken i egne hender da 14-åring skulle plasseres i fosterhjem på oppdrag fra barnevernet. Nå får politiet refs av Riksadvokaten for behandlingen av gutten. (tv2.no 10.6.2016).)

- Hvem offeret er, har betydning for politiets etterforskning, mener tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

LDO: - Overgrep mot utviklingshemmede fanges ikke opp.
aftenposten.no 21.1.2016
Hvem offeret er, har betydning for politiets etterforskning, mener tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Aftenposten skriver fredag om en 13 år gammel jente som ble diskriminert av politiet etter at hun skal ha blitt utsatt for overgrep. Tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik reagerer sterkt på saken.

- Det er et paradoks: Personer med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for overgrep, men det er mindre sannsynlig at overgrepene mot dem etterforskes på en god måte og at gjerningspersonene blir tatt. Sakene fanges ikke opp, og når de først anmeldes, så er etterforskningen mangelfull, og gjerningsmennene går fri på grunn av det, sier Ørstavik til Aftenposten. (…)

Ombudet frykter at politiets etterforskning i saken ikke er uvanlig i saker der personer med nedsatt funksjonsevne er ofre for overgrep. (...)

(Anm: - Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk. (…) Nå ber Oslo-politiet legene skjerpe seg.  - De som skriver medisinske journaler må bruke et språk både aktor, forsvarer og rettens medlemmer forstår, sier seksjonssjef Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikts påtaleseksjon.  (aftenposten.no 26.5.2003).)

- Anundsens skrytevideo kritiseres: – Dette er propaganda (- Justisdepartementet et straffegebyr på 25.000 kroner for brudd på personopplysningsloven.)

Anundsens skrytevideo kritiseres: – Dette er propaganda
vg.no 25.8.2015
Professor Per Lægreid mener den minner om Nord-Korea, og generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund kaller den en propagandavideo. Her er reaksjonene på justisministerens skrytevideo.

Mandag publiserte justisminister Anders Anundsen en skrytevideo hvor han selv figurerer som reporter og skryter godt av ulike ting som regjeringen har oppnådd de to siste årene.

Innledningsvis går han ut mot medienes journalistikk:

– En av de tingene som er mest frustrerende som politiker er at media ofte er opptatt av å finne de negative vinklingene på sakene. Derfor har vi laget en egen film som skal fokusere på hva regjeringen mener er viktig for å sikre din trygghet. (...) Vi skal snakke om det på vår måte, ikke med de vinklingene som NRK, Aftenposten, VG og Dagbladet ønsker å kjøre, åpner Anundsen.

Videre intervjuer han sine egne embetsmenn, blant annet leder Helge Mehus for Beredskapstroppen og politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo. (…)

(Anm: Anundsen får bot for skrytevideoen. Datatilsynet gir justisminister Anders Anundsen (Frp) og Justisdepartementet et straffegebyr på 25.000 kroner for brudd på personopplysningsloven i forbindelse med den mye omtalte propagandavideoen han publiserte under valgkampen, melder Dagbladet. (aftenposten.no 29.10.2015).)

(Anm: Politiforbundet kjenner seg ikke igjen i skrytevideoen. – Totalsituasjonen er helt annerledes enn det justisminister Anders Anundsen fremstiller i sin video. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Anundsen mener kritikken av skrytevideoen er «mistenkeliggjøring». - Ville korrigere et inntrykk av at ingenting skjedde. (dagbladet.no 25.8.2015).)

(Anm: - Anundsens video gir et innblikk i et narsissistisk menneskes tanker om seg selv. Filmskaper mener filmen må ha tatt måneder å lage. (dagbladet.no 27.8.2015).)

(Anm: Justisministeren konfronterte politimann via anonym Facebook-profil - sier han trykket på feil knapp. I går ble Kent Skibstad intervjuet av Dagbladet. Senere samme kveld ble han konfrontert på nett av en mystisk Facebook-bruker som viste seg å være politiets øverste sjef. (…) På Facebook er Anundsen mindre diplomatisk enn han er i intervjuet med VG, som også omtaler problematikken i dag. (dagbladet.no 15.8.2016).)

(Anm: TV 2 og NRK fikk 20.000 for Anundsen-film. Justisminister Anders Anundsens (Frp) omdiskuterte film om regjeringens beredskap kostet departementet 50.000 kroner. 20.000 gikk til NRK og TV2. (…) – Det er helt uhørt, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen til NTB.  – Det går virkelig ikke an å bruke statlige midler til å lage en propagandavideo på denne måten, sier han. (dagsavisen.no 25.8.2015).)

(Anm: Fengselsleder: - Anundsen sier videoen skulle være opplysende og faktabasert, men det er ikke i nærheten av sannheten. Foreningsleder Farukh Qureshi i Oslo fengsel mener Anundsen-filmen er pinlig og respektløs. (dagbladet.no 25.8.2015).)

(Anm: Venstre: – Alvorlig misbruk av underordnede tjenestemenn. Venstre og Arbeiderpartiet reagerer på bruken av det de kaller en propagandavideo fra Anders Anundsen (Frp). (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Anundsens skrytefilm identifiserte flere fanger. Datatilsynet vil granske om det skjedde lovbrudd da Justisdepartementet publiserte videoen «Trygghet i hverdagen» denne uka. (dagbladet.no 28.8.2015).)

(Anm: Beordrer Anundsen til ny gjennomgang av skrytefilm. Dagbladet og VG har fått nei til innsyn i råmaterialet til justisminister Anders Anundsens (Frp) mye omtalte skrytefilm. Nå har Sivilombudsmannen beordret departementet til å se på saken på nytt. (dn.no 14.2.2016).)

(Anm: Aftenposten trakk annonsebilag etter feil bruk av Røde Kors-logo. En annonse med Røde Kors-logo førte til at annonsebilaget i Aftenposten ble trukket. Samtidig får Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) kritikk for å stille opp i reklamebilaget om samfunnssikkerhet. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Anundsen får kritikk for sikkerhetsreklame. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) får kritikk for å stille opp i et reklamebilag om samfunnssikkerhet. (…) Uten journalistisk filter. Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk, mener det er problematisk at statsråden bidrar i en reklame. Han mener statsråden er med på å lure folk inn i et univers som man tror er journalistisk motivert, men som i virkeligheten dreier seg om et kjøpt og betalt produkt. (vg.no 13.3.2016).)

(Anm: Anundsen kritiseres for sikkerhetsreklame. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) får kritikk for å stille opp i et reklamebilag om samfunnssikkerhet. (…) Ekspert på presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen, mener statsråden er med på å lure folk inn i et univers som man tror er journalistisk, men som i virkeligheten dreier seg om et kjøpt og betalt produkt. (journalisten.no 14.3.2016).)

- Hordaland politidistrikt viste grov uforstand i tjenesten, men er uten erstatningsansvar. Monika-saken viser at lovverket må endres.

Monikas mor får ikke erstatning: Et hull i loven
aftenposten.no 27.5.2015
Hordaland politidistrikt viste grov uforstand i tjenesten, men er uten erstatningsansvar. Monika-saken viser at lovverket må endres.

Spesialenheten for politisaker ga Hordaland politidistrikt en bot på 100.000 kr for grov uforstand i tjenesten. Riksadvokatens arbeidsgruppe, ledet av førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes, rettet flengende kritikk mot etterforskningen. Politietterforskeren Robin Schaefer har grundig dokumentert hvordan han ble motarbeidet av sitt eget politidistrikt da han prøvde å få tatt saken opp igjen.

Men dette er ikke nok til at Kristina Sviglinskaja får erstatning. Politidirektoratet har avslått hennes krav om oppreisningserstatning på 200.000 kroner og tar dermed innstillingen fra Hordaland politidistrikt til følge. (…)

(Anm: Håndteringen av varsleren Robin Schaefer viser systemsvikt i politiet. Monika-saken. Politiet skjønner ikke hva varsling er. Det må justisminister Anders Anundsen gjøre noe med. (aftenposten.no 25.6.2015).)

(Anm: Monikas mor får ikke oppreisning. Politidirektoratet tilkjenner ikke Kristina Sviglinskaja oppreisning på grunn av mangelfull etterforskning i Monika-saken. (vg.no 26.5.2015).)

- Medie­organisasjoner inn i legevakt­saken. (- I november 2012 ble psykisk syke Erik Are Stedt (35) kvalt til døde under et basketak med to politibetjenter og en ambulansearbeider på Oslo legevakt.)

Medie­organisasjoner inn i legevakt­saken
journalisten.no 8.7.2015
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening vil hjelpe NRK til å få innsyn i overvåkningsvideo som viser dødsfall.

I november 2012 ble psykisk syke Erik Are Stedt (35) kvalt til døde under et basketak med to politibetjenter og en ambulansearbeider på Oslo legevakt. Spesialenheten for politisaker har i likhet med Riksadvokaten senere konkludert med at de involverte ikke gjorde noe straffbart.

NRK har søkt om innsyn for å få utlevert en video fra et overvåkingskamera som filmet hendelsen. Familien til avdøde har støttet kampen.

Allmennkringkasteren har fått avslag både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Nylig anket NRK saken inn for Høyesterett, hvor ankeutvalget i første rekke skal ta stilling om saken vil bli prøvet. (…)

(Anm: – Uten videoen hadde politimannen ikke blitt siktet. North Charleston (NRK): Folk i Charleston i Sør-Carolina i USA er lettet og overrasket over at politimannen som skjøt og drepte en svart mann, er arrestert. (nrk.no 8.4.2015).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Professor: – Langt på vei en situasjon politiet selv har fremprovosert. Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken som Erik Are Stedt ble utsatt for på Oslo legevakt. – Jeg er også i tvil om det var en nødvergesituasjon i det hele tatt, sier han. (nrk.no 24.12.2015).)

(Anm: Slik fikk NRK Høyesterett til å styrke medienes innsynsrett. Den tre år lange kampen for å få frigitt legevaktvideoen fra 2012 er midt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, mener Dagsrevyens Simon Solheim. Nå håper han på Skup-pris. (journalisten.no 29.3.2016).)

(Anm: Are Stedt ble kvalt til døde: Jusprofessorer uenige om bruk av nødverge. Her blir Are Stedt (35) kvalt til døde. – Det mye omdiskuterte halsgrepet burde aldri vært brukt, mener professor i strafferett Alf Petter Høgberg. Hans kolleger er ikke like sikre. (vg.no 23.12.2015).)

(Anm: Fylkeslegen skal granske dødsfall på legevakt. Fylkeslegen skal føre tilsyn med legevakta i Oslo etter at Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse i november 2012, melder NRK. (…) En video av pågripelsen, som endte med at Stedt døde av kvelning, ble vist på NRK før jul. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: NRK vant i Høyesterett – får se video fra legevakt. Andre seier på kort tid for norske medier. Spesialenheten for politisaker må levere ut videoen fra legevakta i Oslo der en mann døde under en pågripelse. (…) Statskanalen har flere ganger fått avslag på å få innsyn i videoen som viser hvordan 35-årige Erik Are Stedt, som led av paranoid schizofreni, den 29. november 2012 forsøkte å komme seg unna politiet. (journalisten.no 18.12.2015).)

(Anm: Advokater om henleggelsen: – Det er en skandale. Videoen som viser at Erik Are Stedt (35) blir kvalt under arrestasjon, har fått flere til å reagere. – Det var sjokkerende å se videoen. Det er umulig å forstå at saken er henlagt, mener advokat Øyvind Bratlien. (nrk.no 26.12.2015).)

(Anm: Pressen vant ny prinsipp-seier i Høyesterett. (…) Vi er glade og tilfredse over å ha vunnet frem. Dette er en viktig, prinsipiell avgjørelse for pressens rett til innsyn, sier advokat Jon Wessel-Aas, som var partshjelp for NRK da saken gikk for Høyesterett i slutten av november. (aftenposten.no 18.12.2015).)

– Jussekspert reagerer på henleggelse: – Her svikter rettsstaten. (– At denne saken henlegges svekker folkets tillit til rettsstaten, sier han.)

Jussekspert reagerer på henleggelse: – Her svikter rettsstaten.
nrk.no 11.7.2016
Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken Ole Kristian Kvammen (27) ble utsatt for av en vekter på festival. – At denne saken henlegges svekker folkets tillit til rettsstaten, sier han.

Professor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo er ekspert på strafferett. Han er kritisk til henleggelsen av saken der Ole Kristian Kvammen ble holdt i kvelertak på Rudskogen gatebilfestival i fjor.

– Vekteren går åpenbart over noen grenser. Det burde ikke vært nødvendig å holde Kvammen i et kvelergrep når håndjern allerede var påsatt, sier Høgberg.

Ut fra videoene av hendelsen, mener Høgberg at vekterens maktbruk ikke kan legitimeres ut fra loven om nødverge. (…)

– For lenge og for sterkt
Ifølge lovbestemmelsene om nødverge kan man slippe straff for voldshandlinger gjort for å avverge et angrep, men det forutsette at man ikke bruker mer makt enn det som virker nødvendig. (…)

- Politiet nektet å utlevere tall om henleggelser

Politiet nektet å utlevere tall om henleggelser
vg.no 19.12.2014
... men nå åpner politidirektøren for å snu

Nordmenn stoler på politiet, fastslår Politidirektoratets innbyggerundersøkelse. Men da VG ba om innsyn i tall som viser henlagte saker, nektet POD å utlevere disse.

Da justisminister Anders Anundsen i januar rettet kritikk mot politiet på grunn av alle henleggelsene, ba VG Helg ba om å få tallene som viste hva slags henleggelser det var snakk om.

Etter en saksbehandling som fikk Sivilombudsmannen til å komme med ramsalt kritikk av POD, har Justisdepartementet gitt POD medhold i at VG ikke skal få disse tallene.

Justisministerens byråkrati har med andre ord avgjort at offentligheten ikke skal få kunnskap om hvilke tall som ligger bak justisministerens kritikk av politiet. (…)

(Anm: En god og en dårlig nyhet – om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker. (…) Hvorfor oppklarer ikke politiet flere tyverier? Er det manglende etterforskningskapasitet? Manglende prioritering? Manglende kompetanse? Eller manglende verktøy i verktøykassa? Nordisk politiforskning 01 / 2016 (Volum 3).)

(Anm: Mistenker at politiet pynter på tall. Politiet flere steder i landet pynter på egne tall for å fremstå som flinke til å oppklare saker. Det mistenker politiet på Sørlandet. (nrk.no 30.6.2015).)

(Anm: Oslo-politiet bøtelagt for batongbruk (osloby.no 31.1.2015).)

(Anm: Fastholder straff mot Oslo-politiet. Nå havner batong-saken hos Riksadvokaten. Oslo politidistrikt ville ha mer etterforskning rundt saken før de betalte forelegget på 80.000 kroner.  (nettavisen.no 11.5.2015).)

(Anm: Riksadvokaten forsvarer batongbruk. Riksadvokaten mener det ikke ble gjort noe ulovlig da to politimenn brukte batong for å undersøke munnen til en mann de mistenkte for å selge narkotika. (vg.no 20.5.2015).)

(Anm: Dette forteller ikke politiet om. Presseorganisasjonene reagerer på at mediene ikke lenger får vite om alvorlige hendelser som dødsfall, vold, skyting, ulykker og omfattende tyverier. Det nye nødnettet skaper store utfordringer i kommunikasjonen mellom politiet og mediene. (journalisten.no 3.7.2015).)

(Anm: Foreldre raser mot politiet: – De kunne forhindret nye overgrep mot vår datter (6). BERGEN (TV 2): Mens politiet brukte 16 måneder på å gå gjennom datamaskinen til den overgrepsiktede, frykter foreldrene at datteren deres i mellomtiden ble utsatt for nye overgrep. (tv2.no 7.3.2016).)

- Politiet: – Disse sakene prioriterer vi ikke.

Politiet: – Disse sakene prioriterer vi ikke.
nrk.no 9.6.2015-
Pumpestikk og ærekrenkelser er blant sakene som politiet henlegger av kapasitetshensyn. Nå ber riksadvokaten om oversikt fra alle politidistriktene.

I disse dager skal alle politidistriktene svare på hvilke saker de henlegger av kapasitetsgrunner. Ifølge riksadvokaten er det mistanke om at det gjøres ulike vurderinger fra distrikt til distrikt.

– Statistikk kan tyde på at praksisen varierer ganske mye. Å henlegge en sak på grunn av kapasitet har blitt lagt betydelig merke til i en del tilfeller, sier førstestatsadvokat Harald Strand hos riksadvokaten.

– Hvilke saker skal absolutt ikke stå på disse oversiktene?

– De alvorlige straffesakene som vold og seksualforbrytelser skal ikke henlegges på grunn av manglende kapasitet, sier Strand. (…)

(Anm: Rapport: Dårlig etterforskning i fire av ti overgrepssaker. Politiets sikring av spor i overgrepssaker er ofte mangelfull og det blir for sjelden foretatt åstedsundersøkelser, konkluderer en ny rapport. (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Etterforsker overgrep mot barn: – Det verste er barnegråten. (…) – I dag er ikke etterforskningsjobben et prestisjeyrke. Lønnen er lavere enn tidligere, og det følger ikke med noen ekstra goder, sier politibetjenten. Hun forteller at de unge og uerfarne i politiet ofte må jobbe med overgrepssakene. (nrk.no 29.11.2015).)

(Anm: Politimestre følger ikke riksadvokatens ordre. Justisminister Anundsen: – Dette er uakseptabelt. (…) – Dette er uakseptabelt. Politimestrene er forpliktet til å følge opp føringer fra riksadvokaten og politidirektøren, og det forventer jeg også at de gjør. Dette er ikke noe valgfag og jeg er trygg på at Busch og Humlegård vil følge dette opp. Anundsen er klar på at denne, og andre rapporter, bekrefter at kvaliteten på etterforskningen jevnt over er for dårlig. (vg.no 10.5.2015).)

(Anm: Kristins far til VG: – Føler meg nesten tom innvendig. I 12 år han, kona Anne, venner og kjente jobbet for å finne Kristins drapsmann. I går kveld ble familien informert av politiet om at en person var pågrepet etter drapet i 1999.. (…) Politiets etterforskning har fått sterk kritikk, særlig i den innledende fasen, blant annet fordi man pågrep feil gjerningsmann på et tidlig tidspunkt. Etterforskningsleder Magnar Pedersen har tidligere uttalt at han forstår familiens frustrasjon, og at politiet vil gjøre alt for å se drapet oppklart. (vg.no 9.7.2015).)

(Anm: Kristins far: "Det hadde ikke skjedd noe hvis vi ikke hadde sparket dem bak". (…) Roar Juel Johannessen lovte sin døde datter å fange drapsmannnen. Nå håper han at målet er nådd. (aftenposten.no 9.7.2015).)

(Anm: Kristins storesøster Linda (35) til TV 2: – Vi er jo bitre på politiet. (tv2.no 9.7.2015).)

(Anm: Elden: – Liten grunn til å tro at politiet ville oppklart saken uten farens hjelp. – Uten farens kontinuerlige påtrykk hadde aldri denne saken blitt løst, sier familiens bistandsadvokat, John Christian Elden. (…) – Det har vært gnisninger mellom familien og politiet i og med at politiet flere ganger har ønsket å legge saken død. (aftenposten.no 9.7.2015).)

(Anm: - Kristin-saken kunne vært løst for ti år siden. De nye metodene politiet brukte for å analysere DNA-beviset i Kristin-saken, har blitt brukt av andre i ti år. (…) - Jeg er vant til at den teknologiske utviklingen går seint. Det er en tunggrodd etat som tar i bruk teknologi for seint, sier Lier Horst. (nettavisen.no 11.7.2015).)

(Anm: En god og en dårlig nyhet – om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker. (…) Hvorfor oppklarer ikke politiet flere tyverier? Er det manglende etterforskningskapasitet? Manglende prioritering? Manglende kompetanse? Eller manglende verktøy i verktøykassa? Nordisk politiforskning 01 / 2016 (Volum 3).)

(Anm: Kristins far: - Hvem er det som lekker informasjon fra avhør nå? Reagerer på lekkasjer. Johannessen er også kraftig irritert over at ny informasjon slippes ut av avhør, akkurat som tilbake på starten av 2000-tallet. (dagbladet.no 14.7.2015).)

(Anm: Tilliten til politiet. (…) I Kristin-saken og Monica-saken tidligere i år, er det folk utenfor etterforskernes krets som har bidratt til nye gjennombrudd i sakene. Dette i seg selv gir grunn til å spørre hvem som tar regien, de som er satt til det av samfunnet, nemlig politiet, eller frilansere med sterk interesse for sakene. Det utfordrer folks tillit til politiet.. (dagbladet.no 14.7.2015).)

(Anm: Eksperter slakter DNA-rapporten som frikjente Kristin-siktet. Professorer i jus og biologi er ikke i tvil: Den tyske DNA-rapporten som frikjente 38-åringen for drapet på Kristin Juel Johannessen, var en usikker rapport. (…)  – Det var en grundig og samvittighetsfull vurdering den gang, med utgangspunkt i det vi visste. Utover det så har jeg ingen kommentar, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til NRK. (nrk.no 14.7.2015).)

(Anm: - Politidirektoratet har for mye makt. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener at Politidirektoratet bør legges ned. Direktoratet har blitt for mektig, ifølge Arnstad. (aftenposten.no 14.7.2015).)

(Anm: – Hvis det skjer noe med jenta, kommer det til å brenne under føttene på politimesteren. Stortingspolitikere fra flere partier hudfletter politiet for deres håndtering av en savnet 15-åring i Østfold. Til tross for sterk bekymring fra både institusjonen og jentas familie prioriterte ikke politiet å ta imot en anmeldelse om jenta. I tre dager forsøkte institusjonen å levere anmeldelsen, men fikk hver gang til svar at politiet måtte prioritere andre saker. Det får justispolitikere på Stortinget til å reagere. (nrk.no 13.7.2015).)

– Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet.

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet
vg.no 9.5.2015
Politi-skandalen Monika-saken har svekket tilliten til politiet – og dette rammer politiet over hele landet. Det viser en fersk meningsmåling.

Hele 43 prosent av de spurte oppgir at tilliten til politiet er svekket etter at politiledelsen i Bergen motarbeidet å gjenoppta den henlagte saken trass i klare signaler på at dette kunne være en drapssak.

LES OGSÅ: Monika-saken – slik ble den en politiskandale (…)

(Anm: Svekket tillit til norsk politi etter Monika-saken. Bergenspolitiets håndtering av Monika-saken har svekket folks tillit til politiet over hele landet, viser en meningsmåling. (nrk.no 9.5.2015).)

(Anm: - Ukjent at Humlegård er konge. Advokat Elden reagerer på politidirektør Humlegård og sier: «Det er ukjent for meg at politidirektør Humlegård er konge i Norge». - UKJENT KONGE:  Advokat Elden reager kraftig på at politidirektør Odd Reidar Humlegård i dag sparket Geir Gudmundsen som politimester i Hordaland. - Det er ukjent for meg at politidirektør Humlegård er konge i Norge» POD. (dagbladet.no 25.6.2015).)

(Anm: «Hvor mange overgrepssaker må rulles opp før vi våkner?» Leder, Stine Sofies stiftelse Ada Sofie Austegard (nrk.no 22.5.2015).)

(Anm: De grove voldssakene mot barn har gjort stort inntrykk på Stortinget. Flertallet på Stortinget ber nå Regjeringen om en detaljert og konkret plan for å forhindre vold og overgrep mot barn. (aftenposten.no 24.5.2015).)

(Anm: Slik forebygger barnehagene overgrep. ** Barnehagetopp: Har bedt om fellesregler i ti år  ** Røe Isaksen til VG: Vurderer nasjonale retningslinjer. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for forebygging av overgrep på barn i barnehager. Dette må kommunene gjøre selv, og praksisen varierer, viser en gjennomgang VG har gjort. (vg.no 24.5.2015).)

(Anm: – Barn kan huske overgrep resten av livet. Minner fra alvorlige påkjenninger slettes aldri fra hjernen. Barn som er utsatt for overgrep kan derfor slite med plager for alltid, mener psykolog. (nrk.no 22.5.2015).)

- Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere

Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere
tv2nyhetene.no 21.2.2015
Saken der åtte år gamle Monicas død ikke ble grundig etterforsket har fått Norge til å spørre: Hva er det med politiet?

– De tar person, og ikke sak. Det tror jeg går igjen og igjen, like mye i dag, som for 20 år siden, sier tidligere politimann Arvid Eik til TV 2.

Førsteamanuensis i jus, Bjarne Kvam, påpeker at det å lekke taushetsbelagte opplysninger er ekstremt viktig for demokratiet.

Vi trenger denne informasjonen for å kvalitetssikre systemer. Hadde ikke pressen blitt brukt i Monika-saken, så ville antgeligvis ingenting skjedd, sier han, og legger til:

– Et system klarer ikke å reparere seg selv uten at man har en offentlighet og en pressefrihet knyttet til virksomheten. (…)

(Anm: Disse politi-feilene er blitt pensum. Monika-saken inn i politiets utdanning (vg.no 14.3.2015).)

(Anm: Støttet Monika-varsler - ble omplassert. Politijurist Liv Giertsen mener hun ble straffet av politiledelsen. - Jeg opplever at de ser på meg som brysom, og at de ønsker å nøytralisere meg. Jeg er bekymret for hvordan det vil bli for fremtidige varslere i politidistriktet, sier Giertsen til VG. (aftenposten.no 8.6.2015).)

(Anm: Granskar om Monika-varslar blei straffa av politisjefane. Politiadvokat Liv Giertsen varsla om ukultur i Hordaland politidistrikt. Så vart ho omplassert av den same leiaren ho varsla om. No granskar Justisdepartementet om ho blei straffa for å varsle. (nrk.no 23.6.2015).)

- Hva kan vi lære av politiskandalene?

Kriminell kompetanse
Marit K. Slotnæs
morgenbladet.no 20.3.2015
KOMMENTAR: Hva kan vi lære av politiskandalene?

«Du har ikke lov til å jobbe eller se mer på denne saken. Du har ikke lov til å snakke med noen om denne saken og heller ikke prøve å få støtte fra andre. Du jobber heretter kun med dine egne saker.»
- Han syntes det hørtes så rart ut, at han ba om å få det skriftlig.

Slik lød beskjeden fra Robin Schaefers nærmeste leder i Bergenspolitiet i mars i fjor. Den erfarne etterforskeren ble så overrasket at han ikke fikk til å si noe særlig. Han syntes det hørtes så rart ut, at han ba om å få det skriftlig. Seksjonslederen ble irritert, det måtte vel holde at hun hadde sagt det? Så gjentok hun beskjeden, opplest fra en notatbok. «Det er greit», svarte Schaefer. Han følte seg svimmel. Svimmel og uvel. Første del av Shaefers nylig utgitte bok om Monika-saken, der han forteller sin historie fra drapsetterforsker til varsler, er rett og slett spennende, selv om de ytre faktaene i saken nå er godt kjent. (…)

(Anm: Trenger varslere en strengere lov? Selv om «alle» framhever varslerens betydning, kan det være risikabelt å varsle. Det er særlig risikabelt dersom sjefen er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Frykt for «rabalder» i media kan ha stoppet Monika-saken. NRK har fått tilgang til et hemmelig dokument som viser at politiet i Bergen fryktet «rabalder» i media dersom det ble kjent at de vurderte å gjenåpne Monika-saken. (aftenposten.no 28.4.2015).)

(Anm: – Seksuelle overgrep etterforskes for lite. Ifølge Unicef er politiet lokalt for dårlig på å etterforske overgrepssaker mot barn. Politidirektoratet er langt på vei enig, men lover opprustning. (nrk.no 14.5.2015).)

(Anm: Svensk statsadvokat siktet for voldtekt av barn. Har vært aktor i mange saker med overgrep mot barn. (dagbladet.no 14.5.2015).)

– Spesialenheten for politisaker avslo klager i Monika-saken (– Det vil nå være opp til riksadvokaten å bestemme om klagerne skal gis medhold, sier Presthus.)

Spesialenheten avslo klager i Monika-saken
nrk.no 13.4.2015
Nå blir det opp til Riksadvokaten om granskingen av drapsetterforskningen var god nok. (…)

Spesialenheten for politisaker gransket etterforskningen av drapet på Monika Sviglinskaja (8). Det endte med en foretaksbot på 100.000 kroner, som Hordaland politidistrikt har vedtatt.

Selv om Spesialenheten kom med sterk kritikk av politiarbeidet, holdt de ikke enkeltpersoner ansvarlig. De konkluderte i stedet med systemsvikt.

Både Monikas mor, Kristina Sviglinskaja, og påtaleansvarlig i etterforskningen har klaget på Spesialenhetens avgjørelse.

– Vi har behandlet klagene og vi har ikke funnet grunn til å endre våre vurderinger, sier Jan Egil Presthus, leder i Spesialenheten for politisaker. (…)

To parter klaget
Sviglinskaja og bistandsadvokat Stig Nilsen mente blant annet deres sak ikke ble vurdert, fordi flere forhold de klaget på ble vurdert som foreldet.

– Spesialenheten har ikke bidratt til å opplyse saken noe mer enn det hun allerede visste, og hun er uenig i vurderingen av foreldelse, sa Stig Nilsen om klagen.

Påtaleansvarlig Sidsel Isachsen ble etterforsket som en mistenkt av Spesialenheten, men saken mot henne ble henlagt «på grunn av bevisets stilling». Hun klaget derfor inn avgjørelsen, for å få saken henlagt som «intet straffbart forhold».

Når Spesialenheten ikke endrer sin vurdering, blir klagene oversendt Riksadvokaten.

– Det vil nå være opp til riksadvokaten å bestemme om klagerne skal gis medhold, sier Presthus. (…)

(Anm: Blir ikke renvasket av Riksadvokaten. Politiadvokaten som henla Monika-saken, Sidsel Isachsen, får ikke saken sin henlagt som «intet straffbart forhold». Riksadvokaten har avvist klagen. Riksadvokaten behandlet 5. juli 2016 klager fra både bistandsadvokaten til Monikas mor og politiadvokat Isachsen. Men ingen av klagene ble tatt til følge. Spesialenheten vedtok å henlegge saken mot Sidsel Isachsen etter bevisets stilling etter å ha etterforsket omstendighetene rundt Monika-saken. (aftenposten.no 14.7.2016).)

(Anm: Spesialenheten for politisaker (spesialenheten.no).)

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Henla Monika-saken som selvdrap – i dag vitnet hun i drapssaken. NORDHORDLAND TINGRETT (NRK): Politiadvokaten som henla Monika-saken som selvdrap, snakket i dag for første gang ut om hvorfor. – Konklusjonen var at dette var en handling jenten mest sannsynlig hadde gjort selv, sier Sidsel Isachsen. (…) Har klaget til Riksadvokaten. Spesialenheten frikjente Isachsen for grov uaktsomhet under tjeneste «på bevisets stilling». Isachsen og hennes advokat Svein Holden har klaget avgjørelsen inn til Riksadvokaten, fordi hun mener saken må henlegges som «intet straffbart forhold». (aftenposten.no 15.6.2016).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Politileder sier opp etter Monika-saken. Rigmor Isehaug innrømmer at Monika-saken er medvirkende til at hun slutter som avdelingsleder i Hordaland-politiet. (nrk.no 8.4.2015).)

(Anm: Justisdepartementet gransker behandlingen av politisjef. Justisdepartementet har iverksatt granskning av hvordan Rigmor Isehaug ble behandlet i forbindelse med Monika-saken. (nettavisen.no 18.8.2015).)

(Anm: Varsleren snakker ut for første gang: «Jeg har følt meg som en kriminell» ** Slik opplevde han seg truet til taushet av sin egen ledelse ** Varsleren snakker ut om sin fremtid i politiet (...) Redaktør Ole Martin Mortvedt mener heller andre i politiledelsen burde miste jobben. (vg.no 13.2.2015).)

- Er det vanlig å arrestere foreldre og avhøre barn etter en enkelt bekymringsmelding?

Hun trodde det skulle bli en helt vanlig dag på jobben – isteden ble hun arrestert, mistenkt for å være en voldelig mor.
aftenposten.no 29.5.2015
Linda og mannen valgte å kjempe mot barnevern og politi da hun ble siktet for vold mot sønnen sin.
 
Vi ønsker at barnevern og politi skal reagere kjapt ved mistanke om vold mot barn. Men det har sin pris.

 Hva ville du gjort hvis politiet troppet opp på arbeidsplassen din en dag, arresterte deg for vold mot barnet ditt – og du ikke skjønte et skvatt av hva de snakket om? (…)

Halvparten av sakene henlagt
- Er det vanlig å arrestere foreldre og avhøre barn etter en enkelt bekymringsmelding?

– Jeg ønsker som sagt ikke å kommentere denne saken spesielt. I noen saker gjør vi en del undersøkelser før pågripelse uten at foreldrene er kjent med det, for å se om det støtter saken før vi går til pågripelse, sier politiinspektøren.

 – Men dette er en avveining. Vi kan ikke drive slike undersøkelser i lang tid hvis barn kan være utsatt for vold fra nære omsorgspersoner. (…)

- Voldtekts-debatten: Anundsen refser politiets etterforskning

Voldtekts-debatten: Anundsen refser politiets etterforskning
vg.no 19.8.2016
Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier politiets etterforskning i voldtektssaker er for dårlig. Det er mangler som ikke ville vært akseptert på andre områder, sier han.

– Det har ikke manglet på ønske om å forandre, men resultatene har uteblitt. Det virker absolutt rart, sier justis- og beredskapministeren til VG.

Tidligere har også politiet inrømmet at arbeidet har tatt for lang tid og at etterforskningen av voldtekter i mange tilfeller er for dårlig.

I dette intervjuet med VG går justisministeren langt i å kritisere sin egen etat for etterforskningen av voldtektssaker. (…)

- Barneombud Anne Lindboe: - Voksne må tåle å bli tråkket på tærne.

Barneombud Anne Lindboe: - Voksne må tåle å bli tråkket på tærne.
aftenposten.no 30.5.2015
- Vi voksne må tåle å føle oss krenket og bli sett i kortene for at vi skal finne de barna som er utsatt for vold, sier barneombud Anne Lindboe. Advokat Gro Hillestad Thune mener barnevernet er blitt et «under-politi».

- Det er fremdeles et mye større problem at for få melder bekymring, enn at det er noen få grunnløse bekymringsmeldinger, sier barneombudet i en kommentar til saken Aftenposten skrev om i går, der foreldre blir pågrepet mistenkt for å ha slått barn, men der det ikke blir funnet grunn til tiltale.

- Jeg oppfordrer alle til å gjøre sin plikt, og fortsette å melde bekymring!

Hun understreker at det bare et fåtall voldsutsatte barn som får hjelp.

- Vi har ingen eksakte tall, men forskning viser at to til fem prosent av barn er utsatt for vold og overgrep. Mange lever med omsorgssvikt. Det er langt flere enn de barna som får hjelp av barnevernet i Norge i dag, sier hun.

- Vi vet at barn sjelden klager over at barnevernet kommer inn for tidlig – men oftere over at de kom inn for sent. (…)

(Anm: «I praksis må vi konsentrere kreftene om de mest alvorlige sakene». I Oslo er det ikke rutine at barnevernet varsler politiet om alle voldsrelaterte bekymringsmeldinger, sier politiførstebetjent Shahin Manjothi, leder ved familievoldgruppen ved Grønland politistasjon (aftenposten.no 31.5.2015).)

(Anm: Professor advarer mot alvorlige følger for barn og foreldre. - Aksjoner fra politi og barnevern kan få negative konsekvenser for barn og familier, sier professor i psykologi, Svein Mossige ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Skam. Skyldfølelse. Mistillit. Det kan være følelser som er vanskelig å takle for en familie etter en politiaksjon med mistanke om vold mot barn. (aftenposten.no 2.6.2015).)

- Vil ha godkjenning av politietterforskere.

Vil ha godkjenning av politietterforskere.
tv2nyhetene.no 4.4.2015
Ivar Fahsing mener det bør innføres en godkjenningsordning for politietterforskere, og at denne bør være uavhengig av Politidirektoratet.

ØNSKER GODKJENNING: Forsker mener det bør innføres en godkjenningsordning for politietterforskere.

Fahsing, som er i ferd med å avslutte en doktorgrad innen politietterforskning, sier til Politiforum at han ikke tror det er tilstrekkelig at bare direktoratet (POD) setter standarden for hva politietterforskere skal kunne.

– Skal en slik ordning få den nødvendige legitimiteten, bør den ikke være underlagt dem som også er ansvarlig for å levere kvaliteten i tjenestene, forklarer han. Som en parallell viser han til at Statens autorisasjonskontor for h elsepersonell ikke er fagpolitisk underlagt Helsedirektoratet.

England har allerede et eksternt organ som tar seg av den nasjonale standarden for yrker som jobber med beredskap og rettshåndhevelse. Da Fahsing testet nyutdannede i politiet i England og her hjemme, fant han at de norske politifolkene var flinkest til å forstå hva etterforskning faktisk går ut på. (…)

(Anm: Etterforskningsleder: – Ingen sa til meg at jeg var lederen. (…) Etterforskningsledelsen i Monika-saken var ikke bare svak, ifølge Spesialenheten. Det hersker full uenighet om hvem som faktisk var etterforskningsleder. (nrk.no 29.4.2015).)

- 37,1 prosent sier at politiet ikke tok saken alvorlig nok når de hadde behov for akutt hjelp

Politiet skuffer når folk ber om akutt hjelp - føler de ikke blir tatt på alvor
vg.no 20.12.2014
Politidirektøren: – Vi må ta oss tid til å snakke med folk

Mer enn en tredjedel av de som ba om akutt hjelp opplevde at politiet ikke tok saken alvorlig nok - og at de ikke fikk nødvendig hjelp når de trengte det som mest.

Det er politidirektør Odd Reidar Humlegård lite stolt av. Overfor VG varsler han at landets 15.000 politiansatte i større grad må kunne sette seg inn i fornærmedes sted.

Resultatene kommer frem i den landsomfattende innbyggerundersøkelsen hvor 6.230 menn og kvinner har svart på hvordan de har opplevd sitt møte med lovens håndhevere:

* 37,1 prosent sier at politiet ikke tok saken alvorlig nok når de hadde behov for akutt hjelp.
* 34,7 prosent fikk ikke nødvendig hjelp.
* 25,2 prosent sier at det tok for lang tid før hjelpen kom.
* Lang ventetid på telefon (13,5 prosent) og uproff håndtering av henvendelsen (10,5 prosent) er andre årsaker til at de var misfornøyd. (…)

(Anm: Folkets dom: Nå stoler vi på politiet (vvg.no 18.12.2014).)

(Anm: Rohde fikk kjeft da hun kritiserte kolleger. - Det er et tegn på en ukultur. (dagbladet.no 1.4.2015).)

- Machokulturen i politiet (- Ukulturen i politietaten)

Machokulturen i politiet
Nasim Karim  - Leder, Politiets Fellesforbunds likestillings- og mangfoldsutvalg
dagbladet.no 21.5.2015
Vi kan ikke si noe om hvor mye det er av det, men vi kan bekrefte at seksuell trakassering foregår også i politiet.

HISTORISK SETT har politiet vært en mannsdominert etat og det er fortsatt flere menn enn kvinner i etaten. Det i seg selv gir grobunn for en machokultur, skriver Nasim Karim fra Politiets Fellesforbund. (…)

(Anm: Politimann siktet for voldtekt: - Vi er avhengige av tillit hos publikum, sier politisjef. FENGSLINGSMØTE: En politimann i 30-åra er siktet for voldtekt og framstilles for fengsling i ettermiddag. På bildet er Marit Oliver Storeng, etterforskningsleder i Spesialenheten for politisaker. (dagbladet.no 29.5.2015).)

(Anm: Voldtektssiktet politimann varetektsfengslet i én uke. Det skal ha begynt med at politimannen sendte et bilde med seksualisert innhold til en mindreårig jente. Under etterforskningen kom det vitneforklaringer som førte til en voldtektssiktelse. (osloby.no 29.5.2015).)

(Anm: Politimann i 40-årene tiltalt: Truet og slo samboer. (vg.no 2.7.2015).)

(Anm: Politimann fikk to måneder i fengsel for vold. En politimann i 40-årene er i Oslo tingrett dømt til fengsel i 60 dager for å ha banket opp sin tidligere samboer, en kvinne som også arbeider i politiet. (tv2nyhetene.no 17.11.2015).)

(Anm: Politimann varetektsfengslet i to uker. En politimann ansatt i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er onsdag varetektsfengslet i to uker, siktet for å ha misbrukt sin stilling for å skaffe seg seksuell omgang. Det bekrefter Ellen Eikeseth Mjøs ved Spesialenheten for politisaker overfor VG. (vg.no 26.8.2015).)

(Anm: Politimann tatt i 123 km/t – beholder førerkortet. (...) Han bygget dette på at han som politimann aldri ligger over grensen for førerkortbeslag – som i dette tilfellet er 116 km/t – når han ikke er på jobb», har mannen forklart i retten. (...) Fikk medhold. Retten er enig i at feilene som er gjort i forbindelse med lasermålingen, gjør at måleresultatet ikke kan «legges til grunn for straffutmålingen». De tar derfor utgangspunkt i hva politimannen selv mener at han kjørte. «Retten legger derfor det for tiltalte gunstigste faktum til grunn: At han holdt en hastighet av 100 km/t, til tross for at fartsgrensen på stedet var 80 km/t», fastslår dommen. (nrk.no 16.9.2015).)

Hannes sjef i politiet ville skjenke henne og «ta henne i toeren»
nrk.no 23.5.2015
Hanne Finanger fikk kjenne på kroppen hva det innebærer å melde fra om seksuell trakassering i politiet. – Kvinner i politiet må tørre å si fra, selv om det betyr at vi blir kalt pripne.

Tidligere denne uken skrev to anonyme, kvinnelige politibetjenter en kronikk i Dagbladet om seksuell trakassering i politiet og ved Politihøgskolen.

Den ene av de to hevder blant annet at hun opplevde at det sto en iPad som spilte av en pornofilm i politibilen hun gikk inn i som student.

De to kvinnene, som svarer på et innlegg fra Politihøgskolens rektor, mener det ikke er mulig å si fra om sextrakassering i politiet uten at det får konsekvenser for varslerens videre karriere. (…)

(Anm: Politihøgskolen oppretter ny anonym varslingstjeneste for studentene. Etter at student ble vist porno på Ipad i politibil. (dagbladet.no 12.7.2015).)

- Tidligere politileder tiltalt for beføling av kvinne som søkte hjelp hos politiet.

(Anm: Tidligere politileder tiltalt for beføling av kvinne som søkte hjelp hos politiet. Den trusselutsatte kvinnen anmeldte eks-politimannen for uønskede seksuelle tilnærmelser. Nå må han møte i retten. (aftenposten.no 5.12.2017).)

(Anm: Politimann kan miste jobben etter sextilbud. En politimann i 40-årene på Vestlandet er tiltalt for å ha misbrukt sin stilling for å skaffe seg seksuell omgang med flere kvinner. (nrk.no 6.1.2017).)

Ukulturen i politietaten
To anonyme, kvinnelige politibetjenter
dagbladet.no 20.5.2015
Jo da rektor, seksuell trakassering forekommer i politiet, det blir bare ikke snakket om, og det er et problem.

Som to tidligere studenter vil vi gjerne tilføye noen av våre egne erfaringer rundt påstanden om at det ikke forekommer seksuell trakassering på Politihøgskolen som sto på trykk i Dagbladet den 13. mai.

Vi stusser over at en rektor kan påberope seg at det ikke finnes seksuell trakassering på skolen. Det første som slår oss er at rektor fraskriver seg et ansvar, da spesielt for andre års-studentene som er ute i praksis. Fint lite vet vel rektor om hva som skjer der i løpet av året?

Enten vil ikke rektor erkjenne problemet eller så er hun rett og slett uvitende. Det er kanskje en grunn til det og nettopp derfor vil vi gjerne skrive noen ord om våre erfaringer fra året da vi begge var praksisstudenter ved politihøyskolen. (...)

Kvinner trakasseres ikke på Politihøgskolen
Nina Skarpenes - Rektor ved Politihøgskolen
dagbladet.no 13.5.2015
NULLTOLERANSE: Vi har nulltoleranse for trakassering på Politihøgskolen, skriver rektor Nina Skarpenes.

Våre studenter trener på å bli kolleger - side om side - i et krevende yrke.

Politihøgskolen har, på en uheldig måte, blitt trukket inn i debatten om sexifiserte russelåter, negativt kvinnesyn og skadelige virkninger av en slik kultur.

Et innlegg i Dagbladet Meninger 7. mai, signert av en gruppe på 12 foreldre og ressurspersoner, hadde følgende avsnitt i teksten:

«Eller som hun sa, den unge politistudenten, da debatten om årets busslåt blusset opp på Facebook: - Jeg droppa russetida. Jeg ville inn på politihøyskolen. Det er hardt nok å være jente på et mannsdominert studium. Da gir du ikke noen verktøyer, til å trakassere deg seksuelt.»

I et innlegg samme sted datert 9. mai, skriver en kvinnelig russ fra 2011 følgende som en kommentar til innlegget fra de 12 artikkelforfatterne:

«Hvis påstanden deres om at jenter trakasseres seksuelt i det mannsdominerte miljøet på Politihøyskolen er riktig, har vi et problem. Løsningen på det må være den samme som Forsvaret gjennomgikk: Intens jobbing med holdninger hos gutta. Ikke at kvinnelige søkere dropper å delta i russetida for å opprettholde karrieremulighetene sine, slik dere framhever som et ideal.»

Her må tolkningen ha gått feil. (…)

Alltid en bortforklaring
Per Anders Madsen  - Kommentar
aftenposten.no 26.5.2015
Den norske stat er dømt for menneskerettsbrudd for bruken av glattceller. Likevel brytes fortsatt regelen om at ingen skal sitte mer enn 48 timer før man overføres til vanlig fengselscelle.

Det skjedde senest i forrige uke da en 18-åring fra Litauen satt nesten fire døgn på glattcelle i Oslo etter å ha stjålet varer i en sportsbutikk for 4900 kroner. Kort før var anken trukket i glattcellesaken som staten tapte i fjor, og dommen var rettskraftig. (…)

Norge har fått kritikk i 20 år
I 20 år er Norge blitt kritisert av internasjonale organer for sin glattcellepraksis. Europarådets torturkomité har gjentatt kritikken, både forholdene i cellene og den omfattende bruken av dem. FNs torturkomité har gjort det samme. Amnesty og Sivilombudsmannen likeså. Advokatforeningen kaller glattcellene for "rettsstatens mørke rom".

Vi må aldri glemme det prinsipielle utgangspunktet. Alle som settes på glattcelle eller plasseres i ordinære varetektsceller, er å betrakte som uskyldige til de eventuelt blir tiltalt, stilt for retten og dømt.

Retten til å bli fremstilt for en domstol er et grunnprinsipp i rettsstaten. Å bli satt på glattcelle, politiets egen arrest, er mulig fordi det finnes noen unntak fra dette prinsippet. (…)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- NRK anker til Høyesterett for overvåkingsvideo.

NRK anker til Høyesterett for overvåkingsvideo.
aftenposten.no 26.6.2015
NRK anker til Høyesterett for å få utlevert en overvåkingsvideo fra Oslo legevakt. Videoen viser en mann som dør under et basketak med politiet.

Spesialenheten for politisaker ble koblet inn etter at en norsk 35-åring i 2012 døde etter et basketak med to politibetjenter og en ambulansesjåfør ved Oslo legevakt.

NRK har helt siden hendelsen forsøkt å få tilgang til overvåkingsvideoen for å få på det rene hva som faktisk skjedde denne kvelden. Dette har både Spesialenheten for politisaker og Riksadvokaten avslått. Dermed tok NRK saken til Oslo tingrett, som i mars i år avslo begjæringen om innsyn.

NRK anket videre til Borgarting lagmannsrett, som nå har kommet frem til samme vedtak.

- Vi er skuffet over avslaget om innsyn. Dette er likevel en sak av så stor prinsipiell betydning at vi har besluttet å anke saken til Høyesterett, sier Alexandra Beverfjord, reportasjeredaktør i NRK.

Hun mener dette er en sak av stor allmenn interesse. (…)

- Slik beskriver varsleren sine sjefer: «Jeg føler skam på vegne av politiet»

Slik beskriver varsleren sine sjefer: «Jeg føler skam på vegne av politiet»
vg.no 13.2.2015
«Jeg kjenner en gryende følelse av forakt for mitt eget system, hvor misforstått lojalitet ser ut til å dominere». Dette skriver varsleren Robin Schaefer (45) om sine sjefer i bergenspolitiet.

– Nå vil jeg at hele sannheten skal frem. Både hvordan saken ble behandlet underveis, og hvordan mitt eget system- som har ansvar for å fremme rett og hindre urett, ikke ønsket at den skulle ses på på ny. Hvordan jeg opplevde at politiet satte sin prestisje høyere enn hensynet til de pårørende, skriver Robin Schaefer (45) i boken sin «Min historie-fra drapsetterforsker til varsler»

Han er varsleren som nektet å tro at Monika Sviglinskaja (8) hadde tatt sitt eget liv, og som varslet om det han opplevde som betydelige svakheter i etterforskningen av dødsfallet til Monika Sviglinskaja. 

Schaefer beskriver generelt at han føler skam over ledelsens håndtering av Monika-saken.

«Min medisin blir å gjøre historien kjent for alle. Men rett tid er ikke kommet. Den skal komme når de som har ansvaret for denne skandalen, tror faren er over, og stormen har lagt seg.» (…)

(Anm: – Politiet utsatte henne for direkte løgner. – Det er helt forferdelig. Det skal ikke skje, mener Kristina Sviglinskajas bistandsadvokat. I dag feller Spesialenheten sin dom over politiet i Monika-saken. (nrk.no 25.2.2015).)

(Anm: - Forundret over at politiledelsen sår tvil om at Robin Schaefer har varslerstatus. Doktorgradsstipendiat Birthe Eriksen mener varslersaken er en alvorlig brist i rettssystemet. (dagbladet.no 14.2.2015).)

(Anm: Erna Solberg om politiets håndtering: – Sånn skal det ikke gjøres. Statsministeren mener politiledelsen i Hordaland burde tatt varsleren på alvor da han ba dem granske Monika-saken på nytt. (tv2nyhetene.no 14.2.2015).)

(Anm: Politimesteren bør få sparken (vg.no 25.2.2015).)

– Politiet utsatte henne for direkte løgner

– Politiet utsatte henne for direkte løgner
nrk.no 25.2.2015
– Det er helt forferdelig. Det skal ikke skje, mener Kristina Sviglinskajas bistandsadvokat. I dag feller Spesialenheten sin dom over politiet i Monika-saken. (…)

– Fikk aldri vite at de mistenkte henne for løgn
Blant de mest grunnleggende feilene Riksadvokaten påpeker, er at politiet lot selvdrapsteorien styre etterforskningen i altfor stor grad.

Blant annet mente de at moren til Monika kunne ha løyet, og forsøkt å få det til å se ut som om det hadde vært innbrudd i leiligheten, for å dekke over et selvdrap som ifølge politiet av religiøse årsaker ville være uheldig for familien. (…)

Undrende til at ingen stilte spørsmålFor Nilsen er imidlertid det verste med saken at Monikas mor ikke ble hørt av politiet, men i stedet ble forsøkt overbevist om at datteren hadde tatt selvmord.

– Det har vært en ekstrem belastning. Hun var jo allerede i en sårbar situasjon da etterforskningen fant sted. Så da å oppleve at hun faktisk har sittet og blitt fortalt usannheter i tillegg, det er tøft, sier bistandsadvokaten. (…)

Vridde på psykologspesialistens uttalelser
De reagerer imidlertid langt kraftigere på hva som faktisk skjedde i avhøret, der moren ble presentert for de krimtekniske og taktiske funnene, og politiets konklusjon om at det ikke hadde skjedd noe straffbart:

Arbeidsgruppen mener at politiets argumentasjon for selvdrap ikke har tilstrekkelig grunnlag i sakens beviser, og reagerer sterkt på at det på flere punkter er misforhold mellom de opplysninger som gis mor i avhøret, og de faktiske opplysninger i saken»

Videre mener de politiet legitimerte konklusjonen sin ved å bruke generelle uttalelser fra psykologspesialist Jakob Inge Kristoffersen. Han har selv uttalt til VG at han reagerte på at politiet kun presenterte et utvalg av sitatene hans for Monikas mor:

Jeg opplever at politiet har vridd på uttalelsene mine, og de har ikke tatt med noe av det første som jeg understreket overfor dem: At det var svært lite sannsynlig at Monika hadde tatt sitt eget liv. Jeg oppfordret dem til å etterforske videre. (…)

(Anm: Meningsløs foretaksstraff (aftenposten.no 26.2.2015).)

(Anm: Loftsrydding i Bergen. Ansvaret pulveriseres, men dommen over Bergens politikultur er knusende. (aftenposten.no 25.2.2015).)

(Anm: Neste skandale i Monika-saken. Hordaland politidistrikt fikk i dag en bot på 100 000 kroner fra Spesialenheten for Politisaker. (johnchristianelden.blogg.no 25.2.2015).)

(Anm: Hårek Elvenes, Stortingsrepresentant (H) og medlem av justiskomiteen. Politiet skal adlyde Riksadvokaten. Det er ikke opp til politiets forgodtbefinnende om Riksadvokatens direktiver skal følges. GROV UFORSTAND»: Spesialenheten for politisaker ila Hordaland politidistrikt bot for grov uforstand i tjenesten etter Monika-saken. (…) (dagbladet.no 12.2.2016).)

- Barns rettssikkerhet sviktes grovt (- Politiets vurdering får i praksis betydning for hvilken oppfølging barnet får med helsetilbud, barnevern, og om barnet blir trodd i en eventuell samværssak.)

Barns rettssikkerhet sviktes grovt
aftenposten.no 17.2.2015
Anne Lindboe, barneombud
Barn som utsettes for vold er prisgitt voksne. Derfor må de prioriteres. Det er på tide medet klart  signal til politiet om at barns rettssikkerhet får høyeste prioritet. Slik er det ikke i dag.

Regjeringens lenge ventede politireform kan være nøkkelen til barns rettssikkerhet. Riksadvokatens rapport om politiets håndtering av Monika-saken konkluderer med at etterforskningen var mangelfull. Den avslører mangler i politiets kompetanse og etterforskningsledelse, og er egnet til å svekke den allmenne tilliten til politiet. Saken er dessverre ikke enestående. Nå må Regjeringen vise handlekraft og sørge for at politiet settes i stand til å ivareta barns rettssikkerhet.

Politiets håndtering har ikke bare betydning for en eventuell straffesak. Politiets vurdering får i praksis betydning for hvilken oppfølging barnet får med helsetilbud, barnevern, og om barnet blir   trodd i en eventuell samværssak.

Regjeringens varslede politireform handler om så mye mer enn antall politidistrikter. Den kan gi en unik mulighet til å gjøre politiet i stand til å etterforske og oppklare volds- og overgrepssaker mot barn. Dagens organisering av politiet er til hinder for at saker om vold og overgrep mot barn blir etterforsket og oppklart. Det er helt avgjørende at politiet nå organiserer seg på en måte som sikrer solide fagmiljøer med spisset kompetanse til å håndtere denne typen saker. Politiet må også få et klart mandat om å prioritere vold og overgrep mot barn. (…)

(Anm: Ikke nok å si unnskyld. Monika-saken. Feilene som ble begått er så grove at politimester Geir Gudmundsen må skiftes ut hvis tilliten til politiet skal gjenopprettes. Uansett hva Spesialenhetens konklusjon blir. Den kommer onsdag. (aftenposten.no 23.2.2015).)

(Anm: Justisministeren om Monika-saken: – Skikkelig trøkk for hele politiet. Advokaten: Bare Gudmundsen kan treffe valget om å bli sittende som politimester (vg.no 13.4.2015).)

(Anm: Monikas lærere kjenner seg ikke igjen i politi-uttalelse. Internt skal politiet ha sagt at Monikas lærere ikke var overrasket over at åtteåringen tok livet sitt. Det er helt feil, sier lærerne. (aftenposten.no 19.2.2015).)

(Anm: Monika-saken Varslerens sjef: - Jeg følte jeg sto ganske maktesløs (vg.no 13.2.2015).)

(Anm: Slik advarte Monika-varsleren sjefene om manglende etterforskning (nrk.no 13.2.2015).)

(Anm: Mener Politidirektoratet forsøkte å stoppe Monika-varsleren En representant for Politidirektoratet gikk sammen med en bedriftspsykolog langt i forsøk på å få etterforskeren som sa fra i Monika-saken til å ikke opprette formell varsler-sak, slik både varsleren og hans advokat oppfatter det. (vg.no 13.2.2015).)

(Anm: – Politistasjonssjefen støttet varsleren, men ble overprøvd (nrk.no 13.2.2015).)

(Anm: Politiets eget blad krever politiledelsens avgang (dagbladet.no 13.2.2015).)

(Anm: Politiet mangler etterforskere til datafunn som viser overgrep mot barn. ** Enorme mørketall innen overgrepssaker mot barn ** Kripos og Barneombudet bekymret for barns manglende beskyttelse  ** Fildeling og direkteoverføring av overgrep utfordrer politiet (vg.no 12.3.2015).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Pris til Thomas Ergo Aftenblad-journalist Thomas Ergo (43) ble overrasket da han torsdag fikk pris for sitt engasjement for rettssikkerheten for folk med utviklingshemming. Journalist Thomas Ergo (43) har i flere år laget saker om rettssikkerheten for utviklingshemmede i Norge. (aftenbladet.no 26.4.2014).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Voldelig og ikke-voldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser

Violent and non-violent crime against adults with severe mental illness (Voldelig og ikkevoldelig kriminalitet (lovbrudd) mot voksne med alvorlige psykiske lidelser)
British Journal of Psychiatry 2015;206(4) (Published 1 April 2015)
(…) Bakgrunn Lite er kjent om det relative omfanget av kriminalitet mot mennesker med alvorlig psykisk lidelse (SMI). (…) (Little is known about the relative extent of crime against people with severe mental illness (SMI).)

Konklusjoner Mennesker med SMI har en kraftig økt risiko for kriminalitet og tilhørende sykelighet. Voldsforebyggende politikk bør være spesielt fokusert på mennesker med SMI. (…) (Conclusions People with SMI are at greatly increased risk of crime and associated morbidity. Violence prevention policies should be particularly focused on people with SMI.)

- Når taushet blir trygghet

Når taushet blir trygghet
Meninger - Harald Stanghelle
aftenposten.no 10.3.2015
Bidrar et ressursfokusert politi til at viktige kvinnestemmer trues til taushet?

Det er farlige tendenser vi nå ser. Og farligst er ikke truslene, men ettergivenheten, skriver Harald Stanghelle om at politiet har bedt Amal Aden om å dempe seg.

Amal Aden – en av landet viktigste samfunnsdebattanter – trues nesten daglig på livet. Politiets svar på truslene er å be henne om å dempe seg og ikke provosere, sier hun til VG.

Dessverre er det grunn til å tro henne.

«Jeg fikk råd om å ligge lavt etter min Charlie Hebdo-kommentar», skriver den profilerte VG-kommentatoren Shazia Sarwar på Facebook.

Og noen av oss husker fortsatt hvordan norsk politi i 2011 presset den omstridte danske tegneren Kurt Westergaard til å bløffe på seg akutte helseproblemer slik at et åpent møte med ham på Litteraturhuset kunne avlyses. Westergaard returnerte til Danmark på politiets «ordre». Han har senere sagt at lignende har aldri skjedd ham i noe annet land. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

- Batongoffer: - Jeg ble kjørt ut av byen og dumpet i skogen (- Unnlot å loggføre ulovlig batongbruk)

Batongoffer: - Jeg ble kjørt ut av byen og dumpet i skogen
osloby.no 17.2.2015
Etter å ha tvunget teleskopbatonger i munnen på den antatte narkotikaselgeren i Oslo, kjørte politiet mannen ut av sentrum og dumpet ham.

Aftenposten  skrev i januar at Oslo-politiet risikerer foretaksstraff på 80.000 kroner etter at to politibetjenter i mai 2013 ble filmet mens de i tre minutter stappet batonger inn i munnen på en mann de mente skjulte narkotika i munnhulen.

Denne uken ble det kjent at politiet ikke vedtar foretaksstraffen som retter seg mot bruken av batonger i munnhulen og manglende rapportskriving.

Saken mot tjenestemennene er henlagt etter bevisets stilling. Politibetjentene er og har hele tiden vært i tjeneste.

Les saken: Unnlot å loggføre ulovlig batongbruk

Advokat: Lite troverdige politiforklaringer
Ifølge tjenestepersonenes egne forklaringer så de «kokainkuler» i mannens munn, og prøvde derfor å unngå at han svelget disse. Da de ikke lykkes med dette, valgte politiet å kjøre han ut av sentrum.
Mannens advokat, Vibeke Knapstad, sier til Aftenposten at det er en rekke selvmotsigelser i politibetjentenes forklaringer.

- De har forklart batongbruken med at de så narkotika i mannens munn, men at han svelget dette.

stedenfor å kjøre han til et spesialtoalett for å finne narkotikaen de mente han hadde svelget, velger tjenestepersonene å kjøre han ut av byen, uten mulighet for legetilsyn. Er dette riktig dersom de er sikre på at han har magen full av narkotika? (…)

(Anm: Meningsløs foretaksstraff (aftenposten.no 26.2.2015).)

(Anm: Riksadvokaten forsvarer batongbruk. Riksadvokaten mener det ikke ble gjort noe ulovlig da to politimenn brukte batong for å undersøke munnen til en mann de mistenkte for å selge narkotika. (vg.no 20.5.2015).)

- Jeg følte det nesten som om saken var henlagt før vi kom inn i avhørsrommet.

Anmeldte ordfører for seksuell krenkelse - kritiserer politiet
vg.no 8.5.2015
«Jeg følte det nesten som om saken var henlagt før vi kom inn i  avhørsrommet...»

KRISTIANSUND/OSLO (VG) Kvinnen som anmeldte Kristiansunds-ordføreren for krenkende seksuelle handlinger, kommer med ramsalt kritikk mot det lokale politiets håndtering av saken.

Ordføreren har vedtatt forelegg for seksuelt krenkende handling, men nekter straffskyld.

– Vi følte oss mistrodd og stemplet som løgnere. Det er vanskelig å ta opp kampen mot en profilert ordfører som sitter med makten i en liten by som vår, sier kvinnen i et intervju med VG.

Samtidig er hun i dag svært takknemlig overfor førstestatsadvokat Jan Hoel.

– Jeg er takknemlig for at han har grepet inn og pålagt politiet å gi Per Kristian Øyen et forelegg for seksuelt krenkende handlinger, understreker hun. (…)

- Bekymret over politiets manglende kapasitet til å etterforske økonomiske krimsaker

- Skattesvikere og trygde-svindlere slipper unna
aftenposten.no 25.4.2014
BEKYMRET: Jan-Egil Kristiansen, sjef i Skattekrimenheten i Oslo og leder av fagutvalget i Norsk Øko-forum, er bekymret over politiets manglende kapasitet til å etterforske økonomiske krimsaker.

Regjeringen får klar beskjed om at politiet har for dårlig kapasitet til å handskes med økonomisk kriminalitet. (…)

(Anm: Fire av ti politijurister ønsker å slutte. Fire av ti politijurister i Norge ønsker å finne seg en annen jobb. Hovedårsakene er dårlig lønn og mangel på karrieremuligheter. (aftenposten.no 19.7.2014).)

– Det vil alltid være saker vi ikke kan gyve løs på

Politiet avviser skattekrim-kritikk: – Det vil alltid være saker vi ikke kan gyve løs på
nrk.no 22.10.2013
ÅPNE GRENSER: – Jeg mener vi gjør en god jobb på disse områdene. Men vi lever i en verden med åpne grenser, og det er klart, politiet har også sine begrensninger. Men innenfor de rammene vi har utvikler vi god arbeidsmetodikk, og gjør en god jobb, sier Oslo-politimester Hans Sverre Sjøvold.

Oslos politimester er uenig med skattemyndighetene, som mener politiet er for lite offensive i kampen mot den organiserte og stadig mer omfattende skattekriminaliteten. (...)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Det har aldrig været populært at arbejde med de økonomiske sager

Politifolk skal tvinges, før de tager sager om økonomisk kriminalitet
politiken.dk 11.12.2014
Økonomisk kriminalitet er kedeligt at efterforske, mener ansatte i politiet, som har svært ved at finde dygtige folk.

Indsatsen mod økonomisk kriminalitet står så langt nede på ønskelisten for medarbejderne i politi og anklagemyndigheden, at det er svært at finde og fastholde medarbejdere til den økonomiske efterforskning både i de lokale politikredse og hos de centrale politimyndigheder.(...)

LÆS OGSÅ Politiets kamp mod økonomisk kriminalitet får interne hug

»Dette betyder, at stillinger ofte besættes med tvang frem for ad frivillighedens vej«, lyder en af konklusionerne i en omfattende intern og hidtil hemmeligholdt analyse af indsatsen mod økonomisk kriminalitet, som Rigspolitiet og Rigsadvokaten selv har udarbejdet i maj sidste år. (...)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Politiet mener at datteren (8) tok sitt eget liv - nå anmelder Monika politiet

ANMELDER: Litauiske Kristina Sviglinskaja mistet datteren Monika (8) i 2011
bt.no 13.8.2014
. Nå har hun anmeldt politiet for manglende etterforskning av datterens død.

Anmelder politiet etter at datteren Monika (8) døde. Spesialenheten for politisaker skal vurdere om politiet gjorde noe straffbart da de henla etterforskningen av Monika Sviglinskajas (8) død i 2011.

Litauiske Monika Sviglinskaja (8) ble funnet død i en sokkelleilighet på Sund i november 2011. Saken ble henlagt av politiet ni måneder senere. De konkluderte med at jenten trolig døde som følge av selvpåførte skader.

Nå har åtteåringens mor anmeldt politiet i Hordaland til Spesialenheten for politisaker.

- Vi mottok anmeldelsen i slutten av juni, og den ligger fortsatt til vurdering hos oss. Anmelder mener det er mangler ved politiets etterforskning, sier leder Halvor Hjelm-Hansen ved Spesialenheten avdeling Midt-Nord.

Politiet fikk kritikk
Sviglinskajas bistandsadvokat, Stig Nilsen, bekrefter at han har skrevet anmeldelsen på vegne av sin klient. (...)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvorfor tar politiet feil? Bekreftelsesfeller kan føre til at etterforskere stirrer seg blind på én teori. Politiet må i større grad våge å innrømme feil for å lære. (...) Ordet «bekreftelsesfelle», eller «confirmation bias», var et ukjent begrep for meg i 1999.(nrk.no 19.2.2015).)

(Anm: Gutt (20) tok livet sitt ved å hoppe fra Askøybroen. Moren anmeldte politiet. Politiet hadde slått av alarmen på broen. Spesialenheten finner ikke bevis for at politet har gjort noe straffbart. En mor anmeldte politiet til Spesialenheten for politisaker etter at sønnen (20) tok sitt eget liv ved å hoppe fra Askøybroen i Bergen. Saken henlegges. (…) Filmet hoppet. Politiet hadde slått av alarmsystemet på broen fordi sensorene var så ømfintlige at operasjonssentralen stadig fikk inn feilmeldinger. Det var Securitas som først varslet politiet om videoen. (ba.no 21.1.2016).)

- Hvorfor tar politiet feil?

Hvorfor tar politiet feil?
nrk.no 19.2.2015
Bekreftelsesfeller kan føre til at etterforskere stirrer seg blind på én teori. Politiet må i større grad våge å innrømme feil for å lære. (…)

I påsken 1999 ble den tidligere norgesmesteren i kroppsbygging, Marius Kolstad, på brutalt vis drept i sin leilighet i Oslo. Det ble min første drapssak med ukjent gjerningsmann. Visst hadde jeg noen års erfaring med etterforskning, men ikke noe i nærheten av det som da lå foran meg.

Det ble ikke stilt noen særskilte krav til kompetanse for dem som ble satt til å håndtere slike alvorlige etterforskninger på noen nivåer. Det er det så vidt meg bekjent heller ikke i dag.

Bevis som støtte teorien
Ordet «bekreftelsesfelle», eller «confirmation bias», var et ukjent begrep for meg i 1999. Kort og forenklet betyr det at vi som mennesker raskt vil søke etter opplysninger som bygger opp under den teorien for hendelsesbeløpet som vi har bestemt oss for må være den «riktige». Motstridende opplysninger rasjonaliseres bort. Fenomenet kan med andre ord gi de involverte i etterforskningen en form for «tunnelsyn».

Politiet må våge å innrømme feil i langt større grad for som etat å kunne ta lærdom. - Ole Jakob Øglænd
Det er helt vanlig at politietterforskere setter opp ulike hypoteser for hva som kan ha hendt. Uten tilstrekkelig erfaring og kompetanse vil det likevel være en fare for at vi som etterforskere utelukkende søker etter nye «bevis» som støtter vår opprinnelige teori. (…)

(Anm: Confirmation bias (no.wikipedia.org).)

- Monika-granskningen av politiet (- Gir rettigheter)

Monika-granskningen av poHvorfor tar politiet feil?
nrk.no 19.2.2015litiet
vg.no 13.1.2015
Flere politifolk er gitt status som mistenk (...)

BERGEN (VG) Flere politifolk som var involvert i etterforskningen etter Monika-dødsfallet for tre år siden, har i forbindelse med etterforskningsarbeidet status som mistenkt for straffbare forhold.

Dette bekrefter nå lederen for etterforskningen, advokat Halvor Hjelm-Hansen hos Spesialenheten for politisaker overfor VG.

Han ønsker ikke å presisere om disse mistenkte også er politiledere eller politijurister, men sier at de var involvert i etterforskningen.

Politiet blir etterforsket
Det var i mai i fjor at Hordaland politidistrikt ble anmeldt til Spesialenheten for politisaker av litauiske Kristina Sviglinskaja, mor til Monika Sviglinskaja, den åtte år gamle skolejenta som ble funnet død, kvalt, hjemme 14. november 2011. Saken ble henlagt året etter som intet straffbart forhold – politiets teori var selvmord. (…)

Gir rettigheter
– Vi har gjort om lag 20 avhør i løpet av november og desember, de aller fleste knyttet til Hordaland politidistrikt. Noen er gitt status som mistenkte i forbindelse med disse avhørene. Det er ikke mange, sier han.

Han presiserer at det er en vesentlig forskjell på å ha status som mistenkt, og å ha status som siktet i en etterforskning:

– Å gi en person status som mistenkt, er å utløse noen rettigheter, og behøver ikke å være fundert på vår vurdering av saken, slik tilfellet er når vi sikter en person, sier han.

Han ønsker ikke å redegjøre for hvilke rettigheter dette gjelder, men ifølge straffeprosessloven er dette de viktigste rettighetene: Det vanlige er at en mistenkt har rett til å vite hva saken gjelder, at vedkommende har rett til å la være å forklare seg, at han eller hun har rett til å la seg bistå av forsvarer etter eget valg, også under avhør.

Avhør av mistenkte skiller seg fra avhør av et vitne ved at et vitne gjerne har straffansvar – og da må forplikte seg til å fortelle den hele og fulle sannhet, og ikke legge skjul på noe som angår saken. Dette kravet gjelder ikke for en mistenkt som avhøres. (…)

- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

Godt nok for en polakk
Advokat Sebastian Garstecki
nrk.no 24.2.2015
Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange.

Har polakkene det bra i Norge?
Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.»

Rettssikkerheten i Norge er relativ
Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil.

Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.

Mange legger ikke merke til at rettsikkerheten i Norge er relativ. Størrelsen på lommeboken, norskkunnskapene, hvordan etternavnet lyder, hudfarge og hvilket land du kommer fra, påvirker hvilken grad av rettssikkerhet du reelt kan forvente i det norske rettssystemet.

Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg.

Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.

FØLG DEBATTEN: NRK Debatt på Facebook (…)

(Anm: Dødsbrannen vi glemte (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Huseier dømt for manglende brannsikkerhet I 2004 holdt to unge jenter på å dø i en brann i et solarium i Bergen. Det endte med at huseier ble dømt til fengselsstraff for manglende brannsikkerhet. Men når sju polakker døde i en husbrann i Drammen, etterforsket ikke politiet brannsikkerheten. (nrk.no 24.2.2015.)

(Anm: Qvigstad: Ville vært annerledes om de var norske Ingen har blitt stilt til ansvar etter at sju polske gjestearbeidere døde i brannen på Gulskogen i 2008. – Hadde denne saken berørt etniske nordmenn, så er jeg helt sikker på at etterforskningen av saken og mye hadde vært annerledes, sier førstestatsadvokat Lasse Qvigstad. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Vil saksøke Norge etter dødsbrann. Tysdagens Brennpunkt har gjeve nytt håp i Polen etter dødsbrannen i Drammen der sju menn mista livet. No vurderar dei pårørande å saksøke den norske staten. (nrk.no 27.2.2015).)

- Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker

Regjeringen og rettsstaten
Mads Andenæs professor, Universitetet i Oslo,  Ketil Lund, høyesterettsdommer emeritus,  Jon Wessel-Aas advokat, Bing Hodneland advokatselskap
aftenposten.no 20.1.2015
Det er grunnleggende at politiske myndigheter ikke skal kunne instruere politiet i enkeltsaker som Krekar-saken.

Utlendingen Najumuddin Faraj Ahmad (også kjent som mullah Krekar), er nå blitt plassert ved Jarlen asylmottak på Kyrksæterøra i Sør-Trøndelag, med meldeplikt tre ganger i uken og får ikke bevege seg utenfor kommunegrensene.

I møte med et opplevd populistisk press om å «gjøre noe» med en enkeltsak i utlendingsforvaltningen, utviser dessverre Regjeringen og dens representanter en manglende forståelse og respekt for grunnleggende prinsipper i vår rettsstat. (…)

(Anm: Lars Gule vil ha mistillit mot Siv Jensen (nrk.no 21.1.2015).)

(Anm: Regjeringen ville overstyre politiet og selv bestemme tvangsflytting (nrk.no 29.1.2015).)

(Anm: Anundsen ville bestemme hvor Krekar skulle bo (vg.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Smekk til Anundsen (- De er kritiske til at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ba Politidirektoratet om å instruere Oslo politidistrikt til å flytte mulla Krekar til Kyrksæterøra.)

Lagmannsretten opphever flytting av Krekar.
aftenposten.no 20.3.2015
Borgarting lagmannsrett opphever politiets pålegg om at mulla Krekar (58) må flytte til Kyrksæterøra ut 2015. (…)

Smekk til Anundsen
De er kritiske til at justis- og beredskapsminister Anders Anundsen ba Politidirektoratet om å instruere Oslo politidistrikt til å flytte mulla Krekar til Kyrksæterøra.

«Lagmannsrettens kjennelse er begrunnet med at Justis- og beredskapsdepartementet gikk ut over sin kompetanse da departementet gav instruks til Politidirektoratet om at personer som er utvist fra Norge fordi de utgjør en trussel mot grunnleggende nasjonale interesser, men som er vernet mot utsendelse etter utlendingsloven § 73, som hovedregel skal pålegges bestemt oppholdssted, og at oppholdsstedet som hovedregel skal legges utenfor de større byene og omegn», heter det i en pressemelding fra lagmannsretten.

Lagmannsretten er kommet til at departementets adgang til å gi generelle instrukser om politiets bruk av tvangsmidler, også er begrenset. (…)

(Anm: Juseksperter: – Anundsen viser lite respekt for domstolene Justisminister Anders Anundsen blander jus og politikk i Krekar-saken, mener eksperter. (tv2nyhetene.no 23.3.2015).)

(Anm: - Jeg mener lagmannsretten tar feil. Likevel vurderer justisminister Anders Anundsen å trekke instruksen om flytting av mulla Krekar. (dagbladet.no 20.3.2015).)

(Anm: Mener Justisdepartementet har dummet seg ut. Justisdepartementet gikk for langt med instruksen som anbefalte å tvangsflytte mulla Krekar, mener advokat Jon Wessel-Aas. Han støtter rettens oppheving. (nrk.no 20.3.2015).)

(Anm: Politiet vurderer å anke Krekar-dommen. Oslopolitiet vurderer å anke kjennelsen som opphever vedtaket om at mulla Krekar må tvangsflyttes. – Vi er uenige med lagsmannsretten i at dette er en ulovlig instruks, sier politiinspektør Vegard Rødås. (nrk.no 20.3.2015).)

(Anm: Er jobben for stor for Anundsen? Domstolen gir justisministeren en overhøvling som er oppsiktsvekkende. Vel så oppsiktsvekkende vil være om Erna Solberg (H) lar justisministeren sitte perioden ut. (aftenposten.no 20.3.2015).)

– Det ikke lenger likhet for loven i Norge

– Det ikke lenger likhet for loven i Norge
nrk.no 26.2.2015
Stortingsrepresentanter reagerer kraftig på at ingen er blitt stilt til ansvar for brannen på Gulskogen i 2008. – Dette er ikke akseptabelt, sier Anette Trettebergstuen (Ap). – Ikke lenger likhet for loven, sier Hårek Elvenes (H).

Etter å ha sett dokumentaren til Brennpunkt, er jeg opprørt over at en så stor brann med så mange ofre fremdeles står uten en avklaring og at noen er stilt til ansvar, sier Anette Trettebergstuen, som sitter for Arbeiderpartiet i arbeids- og sosialkomiteen.

– Dette må føre til selvkritikk hos politi og påtalemyndighet, sier Høyres Hårek Elvenes.

– Igjen er vi vitne til at politiets etterforskningsarbeid kommer i et underlig lys. Det som er avslørt i Brennpunkt-dokumentaren bør føre til ettertanke og selvkritikk hos politiet og påtalemyndigheten, sier Hårek Elvenes, som sitter for Høyre i justiskomiteen.

- Politiet: BankID-tyverier øker i omfang

Politiet: BankID-tyverier øker i omfang
aftenposten.no 18.7.2014
Politidirektoratet advarer mot at BankID-tyveri er blitt et voksende problem i Norge. Ofte er det eldre mennesker som blir ofre.

- Når BankID stjeles og misbrukes, er gjerningspersonen på innsiden, ikke utsiden, av gjerdet, og kan gjøre mye større og raskere skade. (...)

Dagens ordning for utstedelse og utlevering er for sårbar og utnyttes av kriminelle, sier politiinspektør Håvard Nordbø i Politidirektoratet til Dagens Næringsliv.

BankID-tyvene bestiller en identitetsbrikke nummer to gjennom å opprette kundeforhold til en bank i en annen persons navn ved bruk av fødselsnummer. Deretter hentes BankID-brikken i Post i butikk.

Gjerningsmennene prøver seg så fram ved å logge seg på de ulike nettbankene inntil de finner nettbanken offeret har fra før. Dette er mulig fordi BankID-brikken ikke er begrenset til bruk i kun én nettbank.

- Dette vil vi se mer av fremover, og det økonomiske skadepotensialet er stort, sier Nordbø. (...)

BankID Norge, Bankenes Standardiseringskontor og Finans Norge arbeider nå med å hindre feilutsendelser av BankID-brikker, opplyser hun. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Riksadvokaten ber politiet skjerpe seg

Riksadvokaten ber politiet skjerpe seg
vg.no 17.7.2014
* Kraftig nedgang i inndragning av utbytte fra kriminelle handlinger
* 339 millioner inndratt i 2008 - 81 millioner i fjor

IKKE IMPONERT: Riksadvokat Tor-Aksel Busch er ikke imponert over arbeidet som blir gjort med å inndra utbytte fra straffbare handlinger.

Politiet er mye dårligere på å inndra utbytte fra kriminelle handlinger enn tidligere. Penger fra narkotikahandel og hvitvasking forblir borte.

Siden rekordåret 2008 har inndragning av utbytte fra straffbare handlinger sunket fra 339 millioner kroner til 81,5 millioner i fjor. Riksadvokat Tor-Aksel Busch refser nå politiet for sin svake innsats og ber de skjerpe seg.

– Det kan ikke være noen tvil om at riksadvokaten har sendt meget tydelige signaler til politiet om styrket innsats for å inndra utbytte av straffbare handlinger, fastslår førstestatsadvokat Harald Strand hos riksadvokaten.

Samtidig spør Høyres medlem av Stortingets justiskomite, Hårek Elvenes, justisministeren hva han akter å foreta seg for å sikre at riksadvokatens klare pålegg blir fulgt opp av politi og påtalemyndigheten.
Anders Anundsen er på ferie, men kommunikasjonssjef Gunnar A. Johansen er klar i sin tale:
– Det er viktig at påtalemyndigheten legger ned påstand om inndragning i retten. (…)

- Taper kampen mot hvitvasking (- Politiet: Dette er svært alvorlig. - Hvitvasking og arbeidskriminalitet er en av de største samfunnsutfordringene vi har i dag)

Taper kampen mot hvitvasking
nrk.no 26.3.2014
Politiet i Norge klarer ikke å identifisere og etterforske hvitvasking. Det er konklusjonen i en rapport Politidirektoratet som har bestilt.

Norsk politi og påtalemakt konsentrerer seg om småtyvenes marked og narkotikakriminalitet i sin jakt på hvitvaskingsforbrytelser. Økonomisk kriminalitet slipper helt unna.

Det går fram av en rapport som den svenske jussprofessoren Dan Magnusson har laget på oppdrag av Politidirektoratet.

Her har han analysert alle sakene i Oslo politidistrikt som ble avsluttet i 2012 der straffelovens bestemmelser om hvitvasking og heleri var del av sakskomplekset.

Gjennomgangen ender i en knusende konklusjon.

– Resultatet av undersøkelsen tyder på at skattemyndigheter, bostyrere, påtalemakt og politi ikke makter å identifisere og etterforske hvitvasking.

– Tingretten ser heller ikke ut til å ha en ambisjon om å løfte fram hvitvasking som en forbrytelse som bør få en allmennpreventiv effekt, skriver den internasjonalt anerkjente eksperten på hvitvasking. (...)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

(Anm: Betaling for oppdrag gikk til rene hvitvaskingsfabrikker (aftenposten.no 26.3.2014).)

(Anm: To bøter etter ti år med hvitvaskingslov (e24.no 29.3.2014).)

(Anm: Politiet: Dette er svært alvorlig. - Hvitvasking og arbeidskriminalitet er en av de største samfunnsutfordringene vi har i dag. (aftenposten.no 26.3.2014).)

(Anm: Knusende dom over norsk hvitvaskings-bekjempelse (dn.no).)

(Anm: Aftenposten avslører: Statseiede Yara betalte 2,6 millioner dollar i bestikkelser til postboksselskaper i Karibia. (aftenposten.no 6.4.2016).)

- Mener politiet er med på å hvitvaske penger

Mener politiet er med på å hvitvaske penger
nrk.no 1.8.2013
Etterforsker sjelden mistanke om valutasmugling

Tollvesenet beslagla 46 millioner kroner som skulle tas med ulovlig ut av landet i fjor. Politiet tror mye av dette kommer fra ulovlig virksomhet, men likevel blir de fleste av sakene ikke etterforsket.

Hvis du skal ta med mer enn 25.000 kroner ut av landet, må du gi Tollvesenet beskjed, men det er det mange som ikke gjør. Tollvesenet tror at mellom 2 og 3 milliarder kroner går over grensene hvert år uten at det oppdages.

I fjor oppdaget tollerne 46 millioner kroner som ikke var deklarert.

Når det er mistanke om at pengene kommer fra kriminelle handlinger, anmeldes dette. Politiet kan etterforske og eventuelt ta ut siktelse, eller de kan ilegge et forelegg etter Tolloven. Da blir 20 prosent av pengesummen inndratt, mens personen får reise videre med de resterende 80 prosentene. (...)

(Anm: Økokrim har ikke etterforsket Yara-bestikkelsene til Eurochem. Politiet har hatt tilgang til dokumentasjon på millionbestikkelsene fra Yara i over fem år. Både Økokrim og Yara nekter å stille til intervju i denne saken. (aftenposten.no 6.4.2016).)

- Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden

Departementets terrorsjef ledet gammel tempelridderorden.
vg.no 14.4.2015
** Trakk seg fra ordenen med øyeblikkelig virkning mandag kveld.

På jobb leder han justisdepartementets kamp mot terror. På fritiden har han vært sjef for en gammel korstogsorden.

Øistein Knudsen jr. ble i 2013 utnevnt til ekspedisjonssjef for avdeling for krisehåndtering og sikkerhet i Justis- og beredskapsdepartementet.

Det gjør ham til ansvarlig for den såkalte Krisestøtteenheten, som skal være sekretariat for Kriserådet: Etter terrorangrepet 22. juli styrket Regjeringen den sentrale krisehåndteringen ved å etablere et sivilt situasjonssenter med døgnkontinuerlig beredskap. (…)

– Å være med i lukkede nettverk som ikke offentligheten har innsyn i, er uforenlig med rollen i jobber som typisk politi, statsadvokat eller embetsmann

Refser justistopp for tempelridder-verv
vg.no 15.4.2015
** Får støtte fra professor- og forskerhold
** Hårek Elvenes (H): - Klokt å hoppe av ridderskapet

LAZARUS-KRITIKER: - Det er visse roller i samfunnet som man må kreve fullstendig åpenhet rundt, sier lensmann Arne Johannessen, som mange år var leder for Politiets fellesforbund.

Tidligere leder i Politiets Fellesforbund, Arne Johannessen, mener det er uforenlig å være med i lukkede nettverk og samtidig ha sentrale roller i det offentlige. Tidligere Lazarus-leder Øistein Knudsen jr. får nå kritikk fra flere hold.

– Å være med i lukkede nettverk som ikke offentligheten har innsyn i, er uforenlig med rollen i jobber som typisk politi, statsadvokat eller embetsmann, sier lensmann Arne Johannessen som i 13 år var leder for Politiets Fellesforbund.

– Det er visse roller i samfunnet som man må kreve fullstendig åpenhet rundt. Det sentrale er upartiskhet, at ingen kan stille spørsmål ved om det er et avhengighetsforhold noe sted. Dette gjelder spesielt for offentlig ansatte som skal være helt uavhengige, sier Johannessen. (…)

– Som borger vil jeg vite om bindingene folk har. Jeg vil gjerne vite om folk er frimurere også, sier Kierulf.

Trond Nordby, professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo, er også kritisk til ordenen.

– Jeg synes den typen ordener er veldig tvilsomt, for du har en lojalitet som ikke er etterprøvbar. Ordener med skjulte forskrifter og regler, og lojalitetsbånd som per definisjon er lukket, er problematisk, sier Nordby. (...)

(Anm: Stortingspolitikere, dommere, statssekretærer, ordførere og rådmenn: Derfor ble vi frimurere. HER KAN DU SELV SØKE I FRIMURERNES MEDLEMSREGISTER FOR 2016. Her er svarene fra alle vi har fått kontakt med. Først rikspolitikerne: (filternyheter.no 26.1.2016).)

- Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede.

(Anm: Mitt liv som ordensmann. Losjene sliter med forgubbing og synkende medlemstall. Noen måtte redde dem. Jeg meldte meg. (…) Her kan du se en oversikt over de største ordenene i Norge, og hvor i Oslo de holder til. Artikkelen fortsetter lenger nede. (aftenposten.no 25.3.2018).)

(Anm: Norsk mangemillionær og frimurer åpner opp om nytt parti og middagen med Frp-toppene: - Dette er fjæra som ble til ti høns. Han ble styrtrik over natta. Nå jobber frimureren Mikkel Dobloug i kulissene for å skape et nytt norsk sentrumsparti. (dagbladet.no 7.11.2016).)

(Anm: 117 265 norske frimurere kan ikke ta feil: Menneskeknokler er bedre enn mindfulness (filternyheter.no 25.1.2016).)

(Anm: Bernt svarer: Frimurere kan være inhabile. Bernt svarer. Hvis frimurere er forpliktet gjennom medlemskapet til å gi særlig hjelp til andre frimurere, blir både ansatte og politikere som er med i Frimurerlosjen inhabile, advarer jussprofessor Jan Fridthjof Bernt i sin ukentlige spalte. (kommunal-rapport.no 29.2.2016).)

(Anm: Frimurermedlem avslører nytt om hemmelige ritualer - sensureres av egne ledere. - Forventer konsekvenser. Frimurerbevegelsen kan ha opprinnelse i hedenske ritualer som ble praktisert av nordiske vikinger, sier Arvid Ystad. Han er forfatteren bak boka «Frimurerne i vikingtida» som kom ut i vår. (dagbladet.no 15.5.2016).)

(Anm: Frimurerlosjen ritualer. Avslørte frimurerlosjens hemmelige liv og ritualer. Arvid Ystad ble kastet ut av frimurerlosjen da han skrev om losjens indre liv. BEGÅTT LOVBRUDD: Ifølge Frimurerlosjen, har Arvid Ystad brutt losjens lover og vedtekter da han skrev om frimurernes ritualer. Selv sier Ystad at han har tatt utgangspunkt i ritualer som har vært kjent siden midten av 1800-tallet. (dagbladet.no 11.10.2016).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt

Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt
ba.no 10.11.2014
– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H).

Trellevik var ordfører i Sund kommune da åtte år gamle Monika i 2011 ble funnet død av sin mor. Han har engasjert seg sterkt i saken og har vært tydelig i sin kritikk av politiets behandling av den.

Nå mener Høyre-politikeren at den særnorske modellen med integrert påtale må opp til debatt i forbindelse med politireformen.

–De fleste andre land har et klart skille mellom politi og påtalemyndighet. Jeg tror ikke vi er tjent med den typen «samrøre» som vi har i dag. Jeg vil påstå at Monika-saken er et eksempel på det, selv om ikke saken er ferdig etterforsket, sier Trellevik og påpeker at dette er hans personlige syn på saken.

Han tror at to adskilte etater hadde ført til at påtalemyndigheten lettere ville oppdaget feil i etterforskningen til politiet. (...)

- Leder. Aftenposten mener: Dommen over Monika-etterforskningen må få følger. (- Ikke på noe tidspunkt hadde politiet noe bevismessig grunnlag for å henlegge saken som intet straffbart forhold, mener arbeidsgruppen. Politiet fikk tidlig for seg at åtteåringen hadde tatt sitt eget liv, og etterforskningen ble i stor grad lagt opp slik at teorien skulle bli bekreftet.)

Aftenposten mener: Dommen over Monika-etterforskningen må få følger
Leder
aftenposten.no 10.2.2015
Rapporten om Monika-saken er rystende lesning. Arbeidsgruppen bak rapporten, ledet av førstestatsadvokat Bjørn Soknes, har ikke brukt ordet «kritikk» siden rapporten har et fremtidsrettet perspektiv, og politi- og påtalemyndighet skal lære av det som har skjedd. Men sannheten er at kritikk blir et for svakt ord når en skal sammenfatte rapportens gjennomgang av manglene ved etterforskningen.

Ikke på noe tidspunkt hadde politiet noe bevismessig grunnlag for å henlegge saken som intet straffbart forhold, mener arbeidsgruppen. Politiet fikk tidlig for seg at åtteåringen hadde tatt sitt eget liv, og etterforskningen ble i stor grad lagt opp slik at teorien skulle bli bekreftet.

Politiet forsøkte å manipulere moren
Ved et avhør ga politiet opplysninger til Monikas mor som ikke stemte med de faktiske forhold. Arbeidsgruppen slutter seg til en vurdering fra utreder Asbjørn Hansen om at avhøret fremstår som «et forsøk på manipulere mor til å være enig i at Monika har begått selvmord.»

En feilaktig hypotese fikk styre både avhør og etterforskningsskritt, og ledet til gal konklusjon. En hardere dom over en etterforskning er det knapt mulig å felle. (…)

Kvaliteten hold ikke mål
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har i lang tid vært opptatt av at etterforskning er blitt en nedprioritert del av politiets arbeid. Monika-saken illustrerer til alt overmål at bekymringen er berettiget.

Ressurser var ikke problemet, ifølge arbeidsgruppens rapport. Det er kvaliteten på arbeidet som ikke har holdt mål.

Dette er politietaten nødt til å rydde opp i. Organisering og kvalitetssikring av etterforskning må bli et hovedtema når politireformen legges frem i mars. Dette handler om tillit til politiets arbeid som vi alle er avhengige av - også politiet selv. (…)

(Anm: – Jeg ble skremt av politiets etterforskning. Asbjørn Hansen merket umiddelbart at noen ikke stemte med etterforskningen av dødsfallet til Monika (8), og mente etterforskningen av saken måtte gjenopptas. (nettavisen.no 27.10.2014).)

(Anm: Dette avhøret rystet Monika-granskerne. Politiet fortalte halvsannheter og prøvde å manipulere Monika Sviglinskajas mor, mener granskingsgruppen. (aftenposten.no 11.2.2015).)

(Anm: Gjennombrudd i Monika-saken: Har funnet DNA fra drapssiktede på klær som tilhørte Monika. Etter det TV 2 erfarer har politiet gjort DNA-funn på klær som Monika hadde på seg dagen hun ble funnet død i sitt eget hjem. (nettavisen.no 11.2.2015).)

(Anm: Politivarsleren skriver bok om Monika-saken og intern kamp. Kommer med beskrivelser av kampen for å få gjenopptatt saken. (aftenposten.no 11.2.2015).)

– En ekstrem belastning på varsleren
nrk.no 9.2.2015
– Vi er glade for at varsleren blir tatt på alvor. Både han og Monikas mor har opplevd en ekstrem belastning, sier Kjetil Rekdal i Politiets Fellesforbund.

For de ansatte ved Hordaland politidistrikt var det forventet at det ville komme krass kritikk av Monika-etterforskningen.

– Nå har arbeidsgruppen, en ekstern aktør, brukt lang tid på å utrede hva som faktisk har skjedd. Men det er fortsatt er mange ubesvarte spørsmål, sier Kjetil Rekdal, leder Politiets Fellesforbund i Hordaland.
Alle må tilstrebe å bli bedre, også politiet i Hordaland. - Kjetil Rekdal, Politiets Fellesforbund (…)

(Anm: Riksadvokatens arbeidsgruppe med krass kritikk i Monika-saken: «Uforståelig», «mangelfull», «udokumenterte teorier» LES: Syv viktige ting om Monika-saken (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: – Beklagar på det sterkaste til Monika si mor - Politiet innrømmar feil i den opphavlege etterforskinga av Monika-saka. Politimeisteren vil ikkje kommentera om kritikken får konsekvensar for leiinga. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Dette gjorde politiet feil i Monika-saken (nettavisen.no 9.2.2015).)

(Anm: Bistandsadvokaten: – En støtte og oppreisning – Granskningsgruppens rapport oppleves som en støtte og oppreisning til det vi har påpekt underveis, sier bistandsadvokaten til Monikas mor. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Her er feila politiet gjorde i etterforskinga - Politiet får sterk kritikk for at den første etterforskinga av Monika-saka i for stor grad handla om ein teori: At åtteåringen tok sitt eige liv. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Kommentar: Usminket rapport om dårlig politiarbeid. Politimesteren i Hordaland bør vurdere om han kan fortsette i jobben. Hvis ikke må andre ta den vurderingen. (aftenposten.no 9.2.2015).)

Monika-saken: Politi-mistenkte risikerer bøter
vg.no 28.1.2015
Fire ansatte ved Hordaland politidistrikt risikerer bøter etter sin håndtering av den såkalte Monika-saken – etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i 2011.

Dette bekrefter sjefen for Spesialenheten for politisaker, Jan Egil Presthus overfor VG.

Spesialenheten var i forrige uke ferdig med sin etterforskning av politiet i Hordaland etter Monika-saken.

ødsfallet ble henlagt i 2012 som intet straffbart forhold – og antatt selvmord. I fjor ble saken gjenåpnet etter at en drapsetterforsker slo alarm om dårlig etterforskning. En 32-åring er nå siktet for drap på åtteåringen. (…)

(Anm: En reform for Monika (dagbladet.no 10.2.2015).)

Enda en varsler i Monika-saken
vg.no 16.1.2015
Enda en ansatt i Hordaland politidistrikt har fått status som varsler etter å ha meldt fra om kritikkverdige forhold i etaten.

Han er den fjerde ansatte som får denne statusen etter at Monika-saken eksploderte i oktober fjor.
I desember i fjor sendte HMS-rådgiver Per Terje Engedal et 15 sider langt brev til Arbeidstilsynet i Hordaland, der han varslet om kritikkverdige forhold, skriver Bergens Tidende.

20. oktober i fjor ble en mann pågrepet og siktet for drapet på Monika Sviglinskaja (8) i 2011. Saken hadde først blitt henlagt som selvmord, men en ansatt som kom over saken varslet om den fordi han mente etterforskerne hadde gjort en rekke feil som å overse bevis og ikke avhøre viktige vitner. (…)

Politi og påtale må ikke skilles.
Trygve K. Aandstad, seksjonsleder, Kripos
aftenposten.no 29.12.2014
«I løpet av mine 20 år som drapsetterforsker har jeg aldri opplevd noen store utfordringer med at politi og påtalemyndigheten er organisert sammen.»

Uttalelsen kommer fra en av mine mest erfarne etterforskere, og jeg opplever den som representativ. Jeg er leder ved Voldsseksjonen på Kripos, og vi yter bistand i store og alvorlige saker, primært drapssaker.
Ville rettssikkerheten økt om vi organiserer påtalejuristene ut av politiet for at de skal få en større avstand og objektivitet til etterforskningen?

Flere i og utenfor politiet har den siste tiden tatt til orde for at politi og påtale må skilles. Jeg er glad for at de står frem og skaper debatt. Det skaper engasjement internt i politiet og i medier, og det tvinger oss til å reflektere rundt vår praksis. Også på vår seksjon har diskusjonene den siste tiden handlet om organiseringen av politi og påtalemyndigheten. (...)

(Anm: Politimester avviser trakassering i Monika-saken - Politimesteren frikjenner visepolitimesteren for å ha opptrådt uforsvarlig i Monika-saken. (aftenposten.no 6.1.2015).)

- Anklageprinsippets stilling i norsk straffeprosess. Innebærer Straffeprosessutvalgets forslag til styrking av anklageprinsippet en problematisk maktforskyvning fra domstolene til påtalemyndigheten?

(Anm: Av Jorun I. Rui. Anklageprinsippets stilling i norsk straffeprosess. Innebærer Straffeprosessutvalgets forslag til styrking av anklageprinsippet en problematisk maktforskyvning fra domstolene til påtalemyndigheten? Tidsskrift for strafferett 04 / 2017 (Volum 17) Artikkel 5 av 6 Side: 329-344.)

- Politiet bekymret for slaveri i norsk bilvaskbransje

– Vi har møtt folk som har tjent 19 kroner timen
osloby.no 3.6.2014

Politiet og Arbeidstilsynet har avdekket omfattende mangler ved 100 bilvaskehaller her i landet. Flere av verstingene er i Oslo.

Politiet bekymret for slaveri i norsk bilvaskbransje. Mange verstinger i Oslo.

Politiet og Arbeidstilsynet har avdekket omfattende mangler ved 100 bilvaskehaller her i landet. De mener det foregår slaveri i bransjen.

– Vi har møtt folk som har tjent 19 kroner timen. Dette er slaveri, sier politioverbetjent Alf-Magne Fredriksen til Dagens Næringsliv. (…)

Politiet og Arbeidstilsynet har kontrollert 100 vaskehaller de to siste årene i «Operasjon Vaskebjørn». Arbeidstilsynet har gitt 390 pålegg så langt i år.

– Minstekravene er ikke oppfylt i en eneste kontroll, sier seniorinspektør Knut Morten Alvestad i Arbeidstilsynet. (...)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Bekymret over henleggelse (- 94 prosent av sakene som ble anmeldt som ulovlig maktmisbruk eller vold fra politiet ble henlagt i fjor)

Bekymret over henleggelser
nrk.no 15.2.2014
ADVARER: Advokat Frode Sulland sier de mange henleggelsene av saker om ulovlig maktmisbruk eller vold fra politiet, er bekymringsfullt. – Om folk mister tilliten til kontrollapparatet, har vi et demokratisk problem, advarer han.

– Det er håpløst å fremme saker for Spesialenheten for politisaker, for nesten alle blir henlagt, sier Frode Sulland.

Han er leder for forsvarergruppen i Advokatforeningen.

Som NRK kunne fortelle tirsdag, ble 460 politifolk i fjor anmeldt for grov uforstand i tjenesten, men ingen ble dømt.

94 prosent av sakene som ble anmeldt som ulovlig maktmisbruk eller vold fra politiet ble henlagt i fjor. (...)

(Anm: Justisministeren bekymret over henleggelser (aftenposten.no 25.1.2014).)

- Politigransking: Dårlig etterforskning i fire av ti overgrepssaker.

Politigransking: Dårlig etterforskning i fire av ti overgrepssaker.
aftenposten.no 23.4.2015
Politiet får kritikk for slurv, dårlige rutiner og sviktende kompetanse i grunnleggende etterforskning.

Er det noen vits å anmelde voldtekt? En rekke voldtektsofre og eksperter har fått spørsmålet. Svarene de gir er et nederlag for rettsstaten Norge. Aftenposten vil i en serie saker skrive mer om temaet.

I fire av ti overgrepssaker er etterforskningen for dårlig, konkluderer en fersk rapport om politiets arbeid med seksualforbrytelser. En gruppe nedsatt av Politidirektoratet (POD) har gjennomgått 237 anmeldte overgrep i ti politidistrikter. Den omfattende evalueringen slår fast at politiets innsats svinger fra effektiv og grundig til slurvete hastverksarbeid.

I 61 prosent av sakene var etterforskningen av «høy eller meget høy kvalitet og effektivitet». Mens 39 prosent – fire av ti saker – får vurderingen «lav eller meget lav kvalitet og effektivitet». (...) ringen «lav eller meget lav kvalitet og effektivitet». (…)

(Anm: Nyhetssjefer krever full åpenhet om voldtekter. Har forståelse for Oslo-politiets ønske om å dempe frykten, men understreker medienes plikt til å informere om alvorlige forhold i samfunnet. (journalisten.no 17.3.2016).)

(Anm: Politiet i Oslo holder voldtekter hemmelig for mediene. Etter det store antallet voldtekter i 2011 oppdaget Oslo-politiet at økningen anmeldelser hadde sammenheng med antall presseoppslag. (journalisten.no 17.3.2016).)

(Anm: Tillitskrisen i voldtektssakene. Nesten ingen kvinner anmelder voldtekt, og mange av dem som gjør det, angrer. Nesten ingen av anmeldelsene havner i en rettssal, og av disse er det mange som ender med frifinnelse. (dagbladet.no 25.4.2015).)

(Anm: Politiet innrømmer svikt - fortsatt oppklares kun 1 av 3 voldtektssaker. Ni år etter at voldtektsutvalget kom med krav til bedre etterforskning, blir like få saker løst som tidligere. Politiet innrømmer at det er for dårlig. (aftenposten.no 13.8.2016).)

(Anm: Mener ofre har begrunnet mistillit til rettssystemet. Patricia Kaatee fra Amnesty mener voldtektsofre behandles for dårlig av det norske rettssystemet. Atle Roll-Mathisen fra Politidirektoratet innrømmer at politiet bør forbedre seg. (nrk.no 30.4.2015).)

(Anm: Justisministeren: politi og påtalemyndighet har sviktet. Det store flertallet av voldtektsofre som ikke orker eller ser håp i å anmelde, er vårt aller største problem, mener justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: Politiet bruker sjelden egne eksperter på voldtekter. Siden Kripos opprettet Voldtektsgruppen i 2010 har politiet hatt over 3000 voldtektssaker. Men ekspertene har kun vært involvert i 274 saker, ofte på eget initiativ. (vg.no 31.5.2015).)

(Anm: #bare1av100: Anders Anundsen vil ikke svare på Trine Eilertsens utfordring. Politisk redaktør i Aftenposten, Trine Eilertsen, utfordret justisministeren til å sette stillingen sin inn på å rydde opp i voldtektssituasjonen. Det vil ikke Anders Anundsen (Frp) svare direkte på. (aftenposten.no 2.5.2015).)

(Anm: #bare1av100: Tør du, Anundsen? Det skjer ingenting med voldtektstallene før en justisminister setter stillingen sin inn på å snu utviklingen (aftenposten.no 28.4.2015).)

(Anm: Politiet: Hårprøver skal avsløre om jenter var neddopet under overgrep. (…)– Dette er en del av etterforskningen, og det blir gjennomført håranalyser med sikte på å avdekke om ofrene har vært gitt medikamenter, sier Heltne. (vg.no 27.5.2015).)

Slakter politiet for dårlig voldtektsetterforskning.
aftenposten.no 24.4.2015
Granskning av politiets voldtektsarbeid viser at det har vært mest ord og lite handling siden 2008, mener etterforskningsekspert Asbjørn Rachlew.

I 14 prosent av politiets voldtektssaker får etterforskningen stryk, viser en fersk evaluering. Politiet får kritikk for slurv, dårlige rutiner og sviktende kompetanse i grunnleggende detektivarbeid.

I fire av ti overgrepssaker er etterforskningen for dårlig, konkluderer en fersk rapport om politiets arbeid med   seksualforbrytelser. En gruppe nedsatt av Politidirektoratet (POD) har gjennomgått 237 anmeldte overgrep i ti politidistrikt.
Den omfattende evalueringen slår fast at politiets innsats svinger fra effektiv og grundig til slurvete hastverksarbeid (se faktaartikkel).

 I 61 prosent av sakene var etterforskningen av «høy eller meget høy kvalitet og effektivitet». Mens 39 prosent – fire av ti saker – får vurderingen «lav eller meget lav kvalitet og effektivitet». (…)

- Åpenhet må til for å forebygge, stoppe og avdekke overgrep.

Libe Riber-Mohn: - Barn trenger en voksenstemme for å bli trodd
aftenposten.no 30.4.2015
Blir ikke trodd. - Dette går igjen i mange saker: De har forsøkt å fortelle om overgrepet, men blir ikke trodd eller hørt. Voksne overser signalene eller bortforklarer.

Da Libe Rieber-Mohn (49) avslørte et stygt kapittel fra barndommen, vekket det Norges overgrepsofre.

Åpenhet må til for å forebygge, stoppe og avdekke overgrep. At hemmeligheten sprekker, må til for at rettsvesenet skal følge opp, og åpenhet må til for at ofrene skal få nødvendig behandling, omsorg og oppfølging. (…)

- Seksualitet er i utgangspunktet veldig privat. Mange har problemer med å ta i slike saker, og politifolk og andre ansvarspersoner har vanskeligheter med å tro at noen voksne kan påføre barn så grusomme handlinger. Nylig hørte jeg om en ung gutt som oppsøkte politiet for å få anmeldt et overgrep. Han ble avvist av politiet. Først da guttens far ble med, tok politiet ham på alvor. Du ser det ikke før du tror det. Der ligger problemet. (…)

(Anm: Kvinnene voldtas først av overgriperen og deretter av systemet. Når bare én av ti blir trodd, er det nesten fritt frem for seksualforbryterne. Debatt Atle Dyregrov psykolog, dr. philos, Senter for Krisepsykologi. (aftenposten.no 29.4.2015).)

- Er det vits i å anmelde voldtekt? (Riksadvokaten: - Om man ikke anmelder voldtekt, er det ikke bare en fallitterklæring for politi- og påtalemyndighet.)

Er det vits i å anmelde voldtekt?
aftenposten.no 24.4.2015
Straffrihet. Systemsvikt. Fallitterklæring. Måten ekspertene beskriver oppfølgingen av voldtekt, er dårlig nytt for rettsstaten Norge. (…)

Bistands­advokat (…) - Jeg må forberede mine klienter på at de kan bli stilt helt uhørte spørsmål om sexvaner, løgn og psykiske problemer. Spesielt ille er dette i nachspiel-voldtektene. Det kan være viktigere å gi offeret støtte til å komme seg videre, enn til å sitte igjen med henlagt sak og dobbel belastning. (…)

A-magasinet har de siste månedene intervjuet flere titalls advokater, forskere, leger, psykologer, voldtektsofre og pårørende. En rekke av dem sier at de tror de ikke ville anmeldt en voldtekt. Mange av dem vil ikke si det på trykk, fordi de frykter signaleffekten, og fordi de prinsipielt mener at så alvorlige forbrytelser bør anmeldes. Så godt som alle som jobber med voldtektsutsatte, bekrefter at de flere ganger har frarådet ofrene å anmelde. Selv om de tror på klientene og pasientene sine, vet de hvor stor belastningen kan være, og hvor liten sjansen er for en fellende dom.

«Gå heller videre», sier de. «Få behandling.» «Tenk på helsa.»

Siri Thoresen, en av landets mest anerkjente voldsforskere, oppsummerer det slik:

- At man kan ha mer å tape på å anmelde, enn på å la være, er en fallitterklæring som ikke er en rettsstat verdig.

Det er riksadvokat Tor-Aksel Busch enig i.

- Om man ikke anmelder voldtekt, er det ikke bare en fallitterklæring for politi- og påtalemyndighet. Det er også en fallitterklæring for oss som samfunn, og for mann-kvinne-relasjonen, sier han. (…)

- Kripos: 1 av 3 voldtektsofre utsetter anmeldelsen

Kripos: 1 av 3 voldtektsofre utsetter anmeldelsen
fvn.no 3.4.2014
Oslo (NTB): En fersk Kripos-analyse viser av en tredel av fornærmede i voldtektssaker venter over en uke før de tar kontakt med politiet eller overgrepsmottak. Kripos ber voldtektsofrene om å anmelde raskt.

- En voldtekt er svært belastende og det å skulle fortelle om overgrepet kan være vanskelig. For å kunne sikre DNA og andre bevis er det likevel avgjørende for politiet å kunne starte etterforskning med en gang, sier Lena Reif, leder av seksjonen for seksuallovbrudd, til politiets hjemmesider.

Ifølge rapporten «Voldtektssituasjonen i Norge 2013» ble det anmeldt 1.246 voldtekter i I Norge i fjor. Det er en økning fra 1.226 i 2012. (©NTB)

- 19 av 20 voldtektsanmeldelser har endt uten fellende dom (- Vi må være overbevist om at bevisene vil holde til en domfellelse i retten)

19 av 20 voldtektsanmeldelser har endt uten fellende dom
osloby.no 31.5.2014
Av alle anmeldte voldtekter i Oslo i toppårene 2011 og 2012, er kun fem prosent endt i fellende voldtektsdom.

Det store flertallet av anmeldte voldtekter i Oslo i 2011 og 2012 ender uten at gjerningsmannen ble straffeforfulgt. Det viser tall Aftenposten har hentet inn hos Oslo-politiet og domstolene.

- En voldtektsanmeldelse blir alltid tatt alvorlig og etterforsket grundig. Men for at vi skal kunne ta ut tiltale mot noen, må vi være overbevist om at bevisene vil holde til en domfellelse i retten, sier påtaleleder Beate Brinch Sand ved seksjon for volds- og seksualforbrytelser i Oslo-politiet. (…)

(Anm: Ville anmelde voldtekt: – Politiet sendte meg hjem (nrk.no 15.12.2014).)

(Anm: Én av hundre voldtektssaker ender med dom. - Når normen ikke lenger er å anmelde, blir det i realiteten straffefritak for voldtekt. (…) Av 174 voldtektstiltaler som ble tatt ut i 2013, endte hver fjerde med frifinnelse. 130 personer ble dømt, noe som tilsvarer 0,8 - 1,6 prosent av politiets totalanslag på antall voldtekter og voldtektsforsøk. (dagbladet.no 23.4.2015).)

- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være.

1 prosent av voldtektene ender med fellende dom
aftenposten.no 23.4.2015
- Man kan ha mer å tape på å anmelde voldtekt enn på å la være. Det er ikke en rettsstat verdig, mener voldtektsforsker Siri Thoresen. (…)

Amnesty: Politiet har et ledelsesproblem
FN rettet senest i fjor kritikk mot det norske rettsvesenets behandling av voldtektssaker. For mange henlegges, og straffeutmålingen er for mild, var dommen.

Patricia Kaatee, spesialrådgiver på voldtekt i Amnesty International, er «svært bekymret».

- Vi har mislyktes når overgrepsutsatte ikke orker påkjenningen ved anmeldelse og rettssak. Når normen ikke lenger er å anmelde så alvorlige overgrep, blir det i realiteten straffefritak for voldtekt. Og overgrepene fortsetter, sier Kaatee. (…)

(Anm: Dommere og doms toler (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

– Vi må leve med at det er mange henleggelser
nrk.no 15.12.2014
Nær 80 prosent av alle voldtektssaker som etterforskes blir henlagt.

Krevende bevisbilde og sene anmeldelser gjør at sakene sjelden når domstolene. – Vi må innse at vi må leve med at det er mange henleggelser, også i framtiden, sier Beate Brinch Sand i Oslopolitiet. (...)

- Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg

Hun går til sak mot dårlig voldtektsetterforskning. Staten skylder på at det var helg
aftenposten.no 30.6.2014
Da hun dro til voldtektsmottaket en lørdag morgen, fikk hun beskjed fra politiet om å komme tilbake senere. Først etter fem dager fikk hun anmelde.

Kvinnen (44) påpeker at søksmålet ikke handler om skyldspørsmålet, men om politiet har gjort nok for å komme til bunns i sakens fakta.

- Politiet sviktet totalt. Jeg mener det er større sannsynlighet for at den anmeldte voldtekten ville endt med tiltale dersom etterforskningen var blitt gjort skikkelig, sier kvinnen (44). (…)

Avviser brudd
Det er tidligere omtalt at kvinnen varsler søksmål, men nå er det klart at det faktisk blir rettslig behandling av kvinnens krav. Aftenposten kan nå også bringe tilsvaret til stevningen fra Regjeringsadvokaten. De avviser at Staten har gitt kvinnen «umenneskelig og nedverdigende behandling» (Menneskerettighetskonvensjonens artikkel 3) ved ikke å ha gjennomført effektiv etterforskning av voldtektsanmeldelsen.

Staten finner at det «ikke er sannsynlig at saken hadde fått et annet utfall dersom saksøker hadde fått anledning til å innlevere anmeldelsen med en gang». (…)

- En tromsøkvinne anmeldte en politijurist på Østlandet for voldtekt. Saken ble henlagt etter ett avhør.

- Hadde ikke levd i dag uten mannen min
nettavisen.no 9.7.2014
En tromsøkvinne anmeldte en politijurist på Østlandet for voldtekt. Saken ble henlagt etter ett avhør.

NULL TILLIT: - Han fortalte meg om jobben i politiet, så jeg tenkte han var en fornuftig person, sier kvinnen i 40-årene til Nordlys. Hun krever saken sin prøvd for retten, og at statsadvokat Bjørn Kristensen, som avviste saken hennes, blir erklært inhabil. Han jobbet åtte år på samme kontor som anmeldtes advokat, Svein Holden. Foto: Knut-Eirik Lindblad (Nordlys)

Hos Norges høyeste nivå for straffesaksbehandling, Riksadvokaten, ligger nå en henlagt voldtektssak på bordet, skriver Nordlys.

En kvinne fra Tromsø anmeldte i oktober i fjor en mannlig politijurist i 40-årene bosatt på Østlandet for voldtekt i forbindelse med et nachspiel på et hotellrom i Oslo. Han mener derimot at samleiet har foregått frivillig. (…)

- 83-åring frøs ihjel i 2010 (- Helsetilsynet mener Oslo kommune begikk grove feil. Oslo tingrett er uenig.)

Oslo kommune frifinnes i Bukkøy-saken
osloby.no 27.3.2015
- Med noe enklere regelverk og bedre samhandling er det grunn til å anta at Bukkøy hadde vært på sykehjem i løpet av 2009, heter det i dommen der Oslo tingrett frikjenner kommunen, men setter spørsmålstegn ved hvorfor demensutredningen tok så lang tid.

Jorunn Marie Bukkøy (83) var skrøpelig og sterkt dement, men kom seg en natt ned fire etasjer og frøs ihjel i Normannsgata på Tøyen. Helsetilsynet mener Oslo kommune begikk grove feil. Oslo tingrett er uenig. (…)

Tilsynet vil lese dommen nøye
Både det siste og utfallet av saken, bedømmes på annen måte i Statens helsetilsyn, som anmeldte kommunen.

- Vi merker oss at det er stor avstand mellom vårt vedtak og dommen, sier direktør Jan Fredrik Andresen.

Han sier tilsynet nå vil studere dommen nøye og sammen med politiet evaluere prosessen.

- Så får vi se hvordan vi skal håndtere saken videre, sier han. Han minner om at dette var en straffesak.

- Vi gjorde vår faglige vurdering av tjenestenes kvalitet, og retten har kommet til en annen konklusjon enn vi har gjort, sier han. (…)

Hennes dødsfall kan endre eldreomsorgen
aftenposten.no 1.2.2015
I morgen må Oslo kommune forsvare eldreomsorgen sin i Oslo tingrett.
Jorunn Marie Bukkøy forvillet seg ut og frøs ihjel i nattøyet. Dødsfallet til den demente og hjelpeløse kvinnen avdekket et «heldøgnstilbud» av en art som førte til at Oslo kommune ble anmeldt. (…)

(Anm: Oslo kommune nekter skyld for eldredødsfall. OSLO TINGRETT (NRK): Oslo kommune sier seg ikke skyldig i påstanden om omsorgssvikt av to eldre kvinner. Kommunen er ilagt en bot på 500.000 kroner, som de ikke vil betale. (nrk.no 11.3.2015).)

(Anm: Vi må alle være mer brysomme - Eldreomsorg. Jobben er ikke å få eldreomsorgen til å skinne, men å heve nivået på den verste omsorgen. (aftenposten.no 1.2.2015).)

(Anm: Hun var utsatt for grov omsorgssvikt, sier nabo - Bukkøy-saken utsatt for tredje gang. (aftenposten.no 2.2.2015).)

83-åring frøs ihjel i 2010 - saken ligger fortsatt hos politiet
aftenposten.no 6.8.2014
Saken til Jorun Marie Bukkøy ble fortalt i A-magasinet i slutten av august 2012.

Politiet har nedprioritert rettsak om «uforsvarlig» eldreomsorg

Pårørende håpet på rettssak etter at demente Jorunn Marie Bukkøy forvillet seg ut i snøen og døde i 2010. Lav prioritet hos politiet kan føre til at det Helsetilsynet karakteriserte som «et veldig alvorlig lovbrudd», likevel ikke ender i retten.

Omsorgstilbudet Jorunn Marie Bukkøy fikk av Oslo kommune, sjokkerte mange. Det ble avdekket etter at den demente damen frøs ihjel i nattkjolen utendørs.

A-magasinet omtalte saken hennes i august 2012.

Les hele den rystende historien her: Dement og alene hjemme

Men saken har ikke «kunnet bli prioritert» særlig høyt av politiet.

- Saken er dessverre ikke kunnet bli prioritert i forhold til andre voldssaker, opplyser politiadvokat Pål Hjort Kraby.

Nå – tre år etter at Oslo politidistrikt begynte å forberede det mange trodde skulle bli en historisk rettssak om eldreomsorg – er det usikkert om saken havner i retten. Ifølge politijuristen kan politiet «velge å trekke saken».

- Det skal vi vurdere når alle vitner er avhørt, sier han til Aftenposten.

Vitnene skal forklare seg om forhold som skjedde helt tilbake til 2009 og 2010. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

- Ufortjent godt rykte?

Ufortjent godt rykte?
Erik Nadheim direktør i sekretariatet, Det kriminalitetsforebyggende råd

Politiet. Det er viktig at fremtidens politi får høyere tillit også hos dem som har hatt behov for bistand fra politiet. Befolkningen anses som den viktigste ressursen i politiets oppgaveløsning, heter det i en ny rapport fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten. Derfor er det viktig at politiet har høy tillit. Ifølge Politidirektoratets nasjonale innbyggerundersøkelse 2008 sier 83 prosent at de har høy tillit til politiet. I en tilsvarende svensk undersøkelse svarer bare 59 prosent at de har stor tillit til politiet. Forskjellen mellom våre to naboland er så stor at det er oppsiktsvekkende.

Enda mer oppsiktsvekkende er det at blant dem som er blitt utsatt for kriminalitet svarer bare 58 prosent i den norske undersøkelsen at de har høy tillit til politiet, mens i den svenske undersøkelsen er andelen med høy tillit sunket til 54 prosent. (…)

- Politiet får kritikk for å være fraværende

Rapport: Politiet er stengt, fraværende og kostbart
nrk.no 19.6.2013
Politiet får kritikk for å være fraværende.

Politianalyseutvalgets 300 sider lange rapport er klar. Den retter kritikk mot Justisdepartementet og Politidirektoratet for manglende styring og sviktende bemanning, ifølge VG.

Rapporten viser til at norsk politi har 354 forskjellige tjenestesteder landet rundt, men at bare 13 av dem har åpent døgnet rundt, skriver VG.

De øvrige stedene har begrensede åpningstider, noen ned til bare to-fire timer i uken, og noen kontorer har kun én eller to ansatte.

Politianalyseutvalget har også sett på hvor kriminaliteten skjer her i landet. 90 prosent finner sted i kun ti av landets kommuner. (...)

Sjokkfunn om politiet i ny rapport
vg.no 19.6.2013
** Politiet mangler organisering og ledelse - ikke ressurser
** Bare 13 av 354 tjenestesteder har døgnåpent hele uken
** Bare 5000 av 11 500 jobber med regulære politioppgaver
** Norge utnytter politiressursene dårligst i hele Norden

Her er funnene fra Politianalyseutvalgets rapport. De vil forandre norsk politi radikalt.

Fra Nordkapp i nord til Lindesnes i sør har norsk politi 354 forskjellige tjenestesteder. Bare 13 av disse har åpent døgnet rundt - hele uken.

De øvrige stedene har begrensede åpningstider og holder åpent for publikum helt ned til bare to-fire timer i uken. Noen kontorer har ikke flere enn en eller to ansatte. (...)

(Anm: Derfor ønsker hun leder-revolusjon i politiet - Tidligere polititopp Hanne Kristin Rohde tar bladet fra munnen. (dn.no 22.8.2014).)

- Uten advokat ved politianmeldelser

Uten advokat ved politianmeldelser
nrk.no/tekst-tv 26.6.2013
74 prosent av dem som anmelder politiet for vold, har ikke advokat. Både politikere og jurister tar til orde for å sikre dem rett til advokatbistand.

Fornærmede som anmelder politiet for straffbare forhold, står alene mot et system hvor nær alle politifolk frifinnes, skriver Dagsavisen.

De fleste må betale for advokatbistand av egen lomme, eller søke bistand.

En oversikt viser at antall anmeldelser mot politifolk har økt fra 1 095 i 2009 til 1 246 i fjor. (...)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

- Tre av fire som anmelder politiet for vold står alene

Tre av fire som anmelder politiet for vold står alene
vg.no 26.6.2013
- HELT NØDVEDIG: Advokat Frode Sulland, her avbildet etter rettsaken i Faiza Ashraf-saken, mener det er helt nødvendig at personer som anmelder politiet har rett til bistandsadvokat.
.
74 prosent av dem som anmelder politiet for vold, har ikke advokat. Både politikere og jurister tar til orde for å sikre dem rett til advokatbistand. (...)

(Anm: - Jeg måtte betale 237.500 kroner for én politianmeldelse (na24.no 18.6.2013).)

- Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt

Mer organisert kriminalitet, men langt færre blir tatt
aftenposten.no 7.10.2013
- Vi har ingen problemer med å avdekke kriminalitet. Flaskehalsen er etterforsknings- og påtaleressursene. Det sier politiinspektør Einar Aas, leder av seksjonen for organisert kriminalitet ved Oslo-politiet.

- En trussel mot det norske samfunnet, advarte Kripos årsrapport med trusselvurdering for 2013.

- Tung, organisert kriminalitet undergraver samfunnet. Det er som en kreftsvulst, sa Einar Aas, leder for Oslo-politiets seksjon for organisert kriminalitet til Dagbladet i september.

Kampen mot organisert kriminalitet har vært fremhevet som politiets viktigste og mest prioriterte oppgave av Stoltenberg-regjeringen. Flere presseoppslag har gitt inntrykk av at politiet er på fremmarsj. Men faktum er dessverre at situasjonen er en helt annen:

«Bekymringsfullt» og «meget uheldig», advarer Oslo statsadvokatembete i en fersk inspeksjonsrapport fra forrige måned som Aftenposten har fått innsyn i. (...)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Kriminelle selger informasjon fra politiet

- Kriminelle selger informasjon fra politiet
dagbladet.no 6.3.2014
Suksessforfatter og forsvarsadvokat Jens Lapidus om politikorrupsjonsanklager.

(Dagbladet): Den svenske krimforfatteren og forsvarsadvokaten Jens Lapidus var i dag i Norge for å delta på krimfestivalen. Det gjorde han samtidig som saken om korrupsjonsanklagene mot polititoppen Eirik Jensen preger landets aviser og nyhetssendringer
.
Lapidus har fulgt saken fra Sverige. Han sier at gråsonene i kontakten mellom politiet og kriminelle er noe han kjenner igjen både fra egne saker, og som han har skrevet om.

- I Sverige er dette ganske dårlig regulert fra lovgiverne. Og det er noe politiet kanskje heller ikke ønsker at skal reguleres bedre, fordi det vil sette begrensninger for dem. Jeg gjetter at det ikke er så annerledes i Norge, sier Lapidus til Dagbladet. (...)

- Selges
Slik informasjon er uansett svært verdifull i kriminelle miljøer.

- Informasjon fra politiets systemer er svært verdifullt for kriminelle. Jeg hadde en sak i Sverige der politiet fant utskrifter fra politiets registre om en mengde kriminelle hjemme hos min klient. Den informasjonen kan ikke komme fra noen andre steder enn politiet. Men det er klart: Dette er informasjon som kriminelle også kan finne på å selge, hvis de først har fått tak i dem, sier Lapidus. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: Korrupsjonssiktet journalist handlet på oppdrag fra advokatfirma. (…) - Hadde politidokumenter hjemme. Fengslingskjennelsen var først unntatt offentlighet, men Nettavisen og Dagbladet anket avgjørelsen og vant frem. Dermed ble kjennelsen frigitt til pressen sent fredag ettermiddag. (nettavisen.no 26.6.2015).)

(Anm: Finsk politisjef dømt til 10 år for narkohandel - hadde gravd ned en halv million i blomsterbedet. Drev hasjhandel ved siden av jobben som narkopolitisjef, sier retten i Helsingfors. (…) Ifølge statskringkasteren yle og andre finske medier har påtalemyndigheten vunnet fram med flere pengebevis mot den tidligere politisjefen. (dagbladet.no 29.12.2016).)

(Anm: Politiansatt siktet for mulig taushetsbrudd i korrupsjonssak. En politiansatt i Sandvika er siktet i den samme saken der en tidligere journalist har sittet varetektsfengslet siden sist fredag. (aftenposten.no 26.6.2015.)

(Anm: Jensens nærmeste sjef: En umulig tanke at han er skyldig. **Rohde: Håper han ivaretas av venner og familie. **Oslo-politiet: Alvorligste tiltale mot politimann noensinne. **Støttegruppe refser spesialenheten. EKSSJEF: Øyvind Nordgaren jobbet sammen med med Eirik Jensen gjennom flere år i Oslo-politiet. Her er han under en pressekonferanse i 2008. (...) Jensen har fått en egen støttegruppe på Facebook - der flere tidligere kolleger er medlemmer. En av dem er tidligere polititjenestemann Nils Eirik Jevne. Han er svært kritisk til Spesialenheten for politisaker og deres håndtering av saken. (vg.no 8.2.2016).)

(Anm: Rettssaken mot Eirik Jensen og Gjermund Cappelen. Polititopp forklarer seg om Jensen: - Vi har ikke funnet informasjon fra Cappelen. Gjermund Cappelen var registrert som kilde i 20 år. Men politiet klarer ikke å finne informasjon fra ham i systemene. (dagbladet.no 14.3.2017).)

(Anm: Jensen ville klage på Spesialenheten-avhørene. - Det er et lukka system. Eirik Jensen ønsket å klage på avhørene i Spesialenheten, men mener det i realiteten ikke er noen klageadgang. (dagbladet.no 11.2.2016).)

(Anm: Cappelen i avhør: Mener fem dødsfall kan ha vært drap. (…) ** Gjermund Cappelen hevder fem dødsfall, som alle ligger rundt 15 år tilbake i tid, i realiteten er drap som ikke ble avdekket. ** Opplysningene blir på nåværende tidspunkt vurdert som så interessante at Kripos har gjennomført avhør med Cappelen og personer i hans omgangskrets. Arbeidet er ikke avsluttet, får VG opplyst. (vg.no 21.12.2016).)

(Anm: Stortingsrepresentant ulovlig pågrepet. Høyres Erik Skutle var på vei til Stortinget for å stemme da han ble pågrepet vinteren 2014. Det hadde ikke politiet lov til, og pågripelsen var i strid med Grunnloven, slår Spesialenheten for politisaker fast. (dn.no 18.8.2016).)

– Mange ofre har en forhistorie som blir brukt mot dem (– Tas ikke på alvor

– Mange ofre har en forhistorie som blir brukt mot dem
aftenposten.no 21.5.2014
Lisa Arntzen i Dixi Ressurssenter mot voldtekt er rystet over saken der en 33 år gammel kvinne ikke ble trodd da hun forklarte at hun var blitt voldtatt.

– Det er dessverre ikke første gang vi opplever at folk med problematisk adferd blir avvist av politi og helsevesen, sier Dagfinn Bjørgen i Mental Helse.

Lisa Arntzen er sjokkert over måten politiet møtte kvinnen på som Aftenposten omtalte i går.

– Dette går ikke an. Politiet har misforstått kvinnens sårbarhet. Mange voldtektsofre bærer på en tung forhistorie som blir brukt mot dem etter overgrepet, sier hun.

To menn dømt
Den 33 år gamle kvinnen ble voldtatt av to menn ved Akerselva i juni i fjor. Etter det brutale overgrepet gikk hun selv til Legevakten og ba om hjelp. Hun var psykisk ustabil og ble beskrevet som utagerende. Derfor sørget to vektere å legge henne i jern, mens politiet ble tilkalt. Hun ble ikke trodd.

Først en drøy uke etter voldtekten, da kvinnen oppsøkte politiet på nytt for å levere en formell anmeldelse, startet politiet etterforskning. I slutten av desember i fjor tok kvinnen sitt eget liv. I forrige uke ble voldtektsmennene dømt. (...)

– Tas ikke på alvor
– Jeg har fått flere henvendelser fra ulike organer hvor det gis tilbakemelding på at politiet ikke tar disse sakene på alvor, sier Margunn Ebbesen, som sitter i justiskomiteen på Stortinget for Høyre. Hun forteller at hun nylig hadde møte med Jussbuss som fortalte om flere lignende episoder. (...)

(Anm: 8 myter om voldtekt. Fordommer og myter om voldtekt får alvorlige konsekvenser. (aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: Rusmiljøet mener politiet ikke tok forsvinninga på alvor. – Vi har vore sinte, seier folk i rusmiljøet. Dei synest politiet har gjort ein dårleg jobb med å finne Kari Grønnestad etter at ho forsvann i 2012. (nrk.no 24.4.2015).)

(Anm: Politiet tar selvkritikk for drapsetterforskning. Dødsfallet var mistenkelig på en rekke punkter. Likevel ventet politiet i to år før de slo drapsalarm. (nrk.no 27.4.2015).)

(Anm: Politiet henla saken - nå er to siktet for drap i Bergen. Politiet i Hordaland pågrep i helgen to personer som begge er siktet for et drap begått i mai 2012 i Salhus i Bergen. (...) Saken var henlagt som et overdosedødsfall, men ble tatt opp igjen til etterforskning i november 2014.(aftenposten.no 27.4.2015).)

(Anm: Bjørn (44): – Kjenner flere som har blitt drept av «judasdose» (nettavisen.no 28.4.2015).)

(Anm: Politiet starter etterforskning i Leah-saken. Til tross for at det 28 år gamle trafficking-offeret Leah ga politiet fullt navn på dem som tvang henne til å prostituere seg, ble hun kastet ut av landet. Etter NRKs avsløringer tar politiet i Salten nå selvkritikk og beklager. (nrk.no 15.4.2015).)

(Anm: Samarbeider med politiet, men blir kastet ut av Norge. Norske politikere har lovet å bekjempe menneskehandel og beskytte ofrene. Men politiet henlegger nesten alle anmeldelser mot bakmenn. Konsekvensen for dem som har anmeldt er at de mister retten til beskyttelse i Norge. (nrk.no 14.4.2015).)

(Anm: Kvifor bidrog norsk politi til Holocaust? | Øystein Hetland, PhD-stipendiat ved prosjektet «Demokratiets institusjoner i møte med en nazistisk okkupasjonsmakt» ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter, HL-senteret. Å minska sjansane for liknande hendingar krev at ein er villig til å gå inn i dei djupare grunnane til at noko hender. At norsk politi bidrog til Holocaust har etter kvart fortenestefullt blitt både erkjent og beklaga, tydelegast av statsminister Jens Stoltenberg og politidirektør Odd Reidar Humlegård i 2012. Men som regel stoppar tankerekkja med det forferdelege at nordmenn var med på noko slikt. Sjeldan spør ein seg om kvifor. Dermed blir ein ståande med berre ei moralsk vurdering, utan å gå djupare inn i kva som får folk til å bidra med sin skjerv til eit folkemord. (aftenposten.no 29.1.2017).)

(Anm: Per Ole Johansen: JØDEFORFØLGELSENE OG DET NORSKE RETTSOPPGJØRET. Foredrag hold i Jødisk Museum i Oslo den 1. desember 2011. Jødeforfølgelser og kollektive erindring. (jus.uio.no 1.12.2011).)

(Anm: Politikvinne hylles for å ha spist frokost med hjemløs mann på gaten. – Han var der helt alene, så jeg kjøpte noe mat og gikk å satte meg, sa politikvinnen Erica Hay. (tv2.no 28.7.2015).)

- Politi etterlyser voldtektsutsatt.

#bare1av100. Politi etterlyser voldtektsutsatt.
Jarle Lindeland politibetjent/etterforsker, Søndre Buskerud politidistrikt, Kongsberg politistasjon.
aftenposten.no 4.5.2015
Søknadsfrist: Nå! Gi oss en mulighet til å la din sak utgjøre den lille, men viktige forskjellen.

Søker må/bør oppfylle følgende krav:

- Utsatt for en kroppslig krenkelse hun/han ikke samtykket i.

- Bør helst ha skjedd i nær fortid for best mulig sporsikring, men intet krav dersom forholdene for øvrig tilsier noe annet. Nærmest i tid vil likevel i de fleste tilfeller havne høyere på søkerlisten.

- Må være tøff psykisk, og bør aller helst tåle å gjennomgå kroppslig undersøkelse, også rusundersøkelse.

- Må takle lange og detaljerte gjenfortellinger av hele og deler av hendelsesforløpet, ofte opptil flere ganger.

- Må tåle ubehagelige spørsmål som kan tolkes som mistroiske – for å forberedes på hva en forsvarer kan spørre om i retten.

- Må være forberedt på at saken kan dra ut i tid, at løpende informasjon mangler, og at gjerningsmannen til slutt går fri.

- Må være forberedt på å føle at du ikke blir godt nok ivaretatt på alle områder, og at du må påregne å angre på at du i det hele tatt søkte hjelp/anmeldte. (…)

- Overdose-drapssaken i Åsane (- Frykt for media)

Overdose-drapssaken i Åsane
vg.no 1.5.2015
Her er politimannen som tok fram igjen overdose-dødsfallet fra 2012

BERGEN (VG) Politioverbetjent Nils-Inge Romslo (58) ved Bergen Nord politistasjon er den som tok initiativet til at overdosedødsfallet fra 2012 burde gjenåpnes.

Dette får VG opplyst. Politioverbetjent Romslo ønsker ikke å kommentere opplysningene, men viser til at den som skal uttale seg om saken, er politiadvokat Trond Eide, som nå leder etterforskningen. Eide har ikke ønsket å opplyse hvem som tok opp spørsmålet om saken skulle gjenopptas. (…)

Følge av Monika-saken
Romslo er i dag seksjonsleder for politistasjonen, det vil si at han leder etterforskerne – og hans overordnede er politistasjonssjefen.

– Jeg leder noen etterforskere her, og gjorde det også da dette skjedde i 2012, sier han til VG.

Frykt for media
Ett av argumentene for å gjenåpne etterforskningen, skal ha vært frykt for at media skulle avsløre eller pårørende skulle ta opp det som kunne være en for dårlig etterforskning. 41-åringens familie har aldri slått seg til ro med at dette va