Om politianmeldelser (- Dette kan du anmelde på nett)

Når du skal anmelde en sak: Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (politi.no)

Hvorfor tar politiet feil? (...) Confirmation bias (nrk.no 19.2.2015)

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet (vg.no 9.5.2015)

SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010)

Taper kampen mot hvitvasking (nrk.no 26.3.2014)

– Mange ofre har en forhistorie som blir brukt mot dem (aftenposten.no 21.5.2014)

- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015)

- Politiet henlegger saker (- Lar kriminelle gå og henlegger lovbrudd) (aftenposten.no 7.8.2014)

- Det er ikke noen vits i å sende saker til politiet som blir henlagt, sier hun. (nrk.no 20.10.2007)

- Helsepersonellet trodde på henne. Det gjorde ikke politiet (...) Også personer på livets skyggeside skal tas seriøst av politiet (aftenposten.no 20.5.2014)

Kriseinfo.no

Politiforum (politiforum.no)

Smart politi (teknologiradet.no)

Vil ha eget nettpoliti (vg.no 15.1.2007)

Dine rettigheter som fornærmet/pårørende (politi.no)

Lever anmeldelser og få pass via nettet (digi.no 9.3.2009)

Lar tyvene herje Politiet har henlagt en innbruddsak selv om tyvene både har blitt filmet og identifisert. (nrk.no 18.10.2006)

En av tre norske politifolk som har svart på NRKs undersøkelse, har blitt forsøkt bestukket. (nrk.no 20.1.2007)

- Uholdbart å være frimurer og politi (dagbladet.no 19.5.2013)

- Anmeldelser

Politianmeldelser
politi.no
Når du skal anmelde en sak:
Politiet har plikt til å motta alle anmeldelser.

For å anmelde et forhold må du kontakte politiet. Dersom du trenger øyeblikkelig hjelp ringer du politiets nødtelefon 112. I tilfeller der politiet rykker ut kan du anmelde forholdet på stedet. (...)

(Anm: Dette kan du anmelde på nett (politi.no).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

- Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. (– «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet.)

(Anm: Stortingspolitiker vil skille politi og påtalemakt. – «Monika-saken» viser at det er nødvendig med et klart skille mellom politi og påtalemyndighet, mener stortingsrepresentant Ove Trellevik (H). (ba.no 10.11.2014).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).

- Spesialenheten for politisaker.

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Åpne dører i Eirik Jensen-saken. Eirik Jensen og Gjermund Cappelen skal forklare seg for åpne dører etter at Spesialenhetens anke er forkastet. (journalisten.no 23.12.2016).)

(Anm: – Hvis Jensen blir frikjent, må noen i Spesialenheten gå. Eirik Jensens tidligere sjef, Leif A. Lier, mener det har gått så mye prestisje i saken for Spesialenheten at han er redd Jensen ikke får en rettferdig rettsak. (nrk.no 8.1.2017).

(Anm: Har funnet nytt baderomsvitne i Jensen-saken. Spesialenheten har nå identifisert mannen som jobbet på badet Eirik Jensen (61) skal ha fått av Gjermund Cappelen. Mannen skal være knyttet til hasjbaronens nettverk. (…) Aftenposten får vite at mannen er avhørt av Spesialenheten. – Jeg ønsker ikke å uttale meg om den forestående bevisførselen og kan derfor hverken bekrefte eller avkrefte det du spør om, svarer Guro Glærum Kleppe, nestleder i Spesialenheten og aktor under ankesaken. Inge D. Hanssen: Alt dreier seg om Eirik Jensen og hans skjebne (aftenposten.no 28.8.2018).)

- Jensen-saken. Politiet må granskes. Jensen-saken er egnet til å svekke tilliten til politiet og rettsstaten, uavhengig av om han er skyldig eller uskyldig. (- Nå vil departementet avvente en rettskraftig dom, før de vil vurdere om de skal gjennomføres noen gjennomgang og utredning i etterkant. Det er et grovt løftebrudd og en stor feil.) (- Nå er det justisminister Tor Mikkel Wara som har stoppet granskningen.) (- Wara vil ikke la seg intervjue om saken.)

(Anm: Jensen-saken. Politiet må granskes. Jensen-saken er egnet til å svekke tilliten til politiet og rettsstaten, uavhengig av om han er skyldig eller uskyldig. Dager før ankesaken mot Eirik Jensen begynte, kom nyheten fra Justis- og beredskapsdepartementet: Det blir ikke nødvendigvis noen gransking av politiet som lovet. Nå vil departementet avvente en rettskraftig dom, før de vil vurdere om de skal gjennomføres noen gjennomgang og utredning i etterkant. Det er et grovt løftebrudd og en stor feil. (…) Nå er det justisminister Tor Mikkel Wara som har stoppet granskningen og altså først vil vurdere om den skal gjennomføres etter at lagmannsretten og eventuelt Høyesterett har avsagt en rettskraftig dom. Wara vil ikke la seg intervjue om saken. (dagbladet.no 2.11.2018).)

- Lagmannsretten avviser politiets anke mot Stella Mwangi.

(Anm: Lagmannsretten avviser politiets anke mot Stella Mwangi. Politiet anket frifinnelsen av artisten Stella Mwangi, men Borgarting lagmannsrett avviser nå anken og sier politiet ikke overholdt ankefristen. (aftenposten.no 12.9.2018).)

- Anke-tabbe i Mwangi-saken. (- I en fersk avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett slås det fast at «anken er for sent fremsatt og må avvises». – Dette vil jeg si er en tabbe.)

(Anm: Anke-tabbe i Mwangi-saken. Påtalemyndigheten anket dommen hvor artisten Stella Mwangi (31) ble frifunnet for forulemping av politiet og for å ha drukket etter en trafikkhendelse. Men de anket for sent, mener lagmannsretten. I en fersk avgjørelse fra Borgarting lagmannsrett slås det fast at «anken er for sent fremsatt og må avvises». – Dette vil jeg si er en tabbe. De har ment å anke og forfølge henne videre, men så har de vært klønete med jussen og ikke overholdt ankefristen. Selv har de stått ved at dette ikke var en tabbe, men nå har lagmannsretten på en måte sagt det, sier Stella Mwangis advokat, Silje Elisabeth Steenvaag. (vg.no 12.9.2018).)

- Politiet bryter tidsfristen i alvorlige voldssaker – store forskjeller i landet. Under halvparten av alvorlige voldssaker er ferdig etterforsket innen fristen på 90 dager.

(Anm: Politiet bryter tidsfristen i alvorlige voldssaker – store forskjeller i landet. Under halvparten av alvorlige voldssaker er ferdig etterforsket innen fristen på 90 dager. Det er stor variasjon mellom distriktene. Det viser Riksadvokatens første kvalitetsundersøkelse av politiets arbeid med alvorlige voldssaker, som presenteres i dag. Det positive først: Riksadvokaten mener politiet gjør mye bra. Den landsdekkende kvalitetsundersøkelsen peker likevel på flere ting som kan bli bedre. Bare 45 prosent av de rundt 600 alvorlige voldssakene de har sett nærmere på, er ferdig etterforsket innen fristen. (nrk.no 12.11.2018).)

- På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. (- Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig.) (- Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter.)

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. (…) Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. (…) Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

- Sa «fuck the police» under konsert og ble pågrepet: - Maktmisbruk. Rapperen Kamelen hevder politiet brukte vold og maktmisbruk da de stoppet konsert i Kristiansand.

(Anm: Sa «fuck the police» under konsert og ble pågrepet: - Maktmisbruk. Rapperen Kamelen hevder politiet brukte vold og maktmisbruk da de stoppet konsert i Kristiansand. SATT PÅ GLATTCELLE: Artisten Kamelen, som egentlig heter Marcus Kabelo Møll Mosele, ble satt på glattcelle etter en kosert i Kristiansand. Nå går han hardt ut mot politiet. Fredag kveld holdt Laksevåg-rapperen Kamelen en konsert i Kristiansand, som ble avsluttet av politiet rundt midnatt, bare 20 minutter etter at konserten hadde startet. Grunnen var ifølge politiet å «opprettholde sikkerhet for publikum og ro og orden». Artisten Kamelen, som egentlig heter Marcus Kabelo Møll Mosele, var én av seks som ble pågrepet. (dagbladet.no 8.12.2018).)

- Over 2000 barn satt på glattcelle

En skam
aftenposten.no 19.11.2010
«Rettsstatens mørke rom» var overskriften til den kronikken Advokatforeningens to frontfigurer skrev i Aftenposten i går. Temaet var bruken av politiarrest, eller såkalt glattcelle.

Dette er en trist gjenganger i norsk rettsstatsdebatt. Europarådets torturkomité har i 15 år kritisert Norges bruk av glattcelle – en bruk man ikke engang har full oversikt over. Noe av det mest problematiske er nemlig mangelen på en samlet statistikk over hvor utstrakt bruken av glattcelle faktisk er. (...)

- Rettsstatens mørke rom.

Rettsstatens mørke rom
aftenposten.no 18.11.2010
GLATTCELLE. Politiarrest brukes for hyppig og over for lange perioder. Forholdene i disse «glattcellene» er uverdige og unødvendig hensynsløse. (...)

Politiarresten. I glattcelle sitter en redd gutt på 14 år, mistenkt for innbrudd. Gutten har ikke fått snakke med foreldrene sine eller med andre voksne.

I glattcelle er det en voksen dame, ansatt i landets største kommune. Hun ligger i fosterstilling og tenker på at barna hennes må få beskjed om hvor hun er, og at de ikke må få panikk.

I glattcelle sitter en prest som bare ville hjelpe en narkoman. I glattcelle sitter den gjengangskriminelle, han som har sittet her mange ganger før. Og i glattcelle sitter han som er overstadig beruset og har laget kvalm på byen. (...)

Over 2000 barn satt på glattcelle
nrk.no 18.11.2010
Advokatforeningen mener det er skammelig at barn blir satt på glattcelle. Bildet er fra Oslo Kretsfengsel på Grønland i Oslo.

I fjor satt over 2000 mindreårige på glattcelle i Norge. Det viser tall hentet inn av Barneombudet og Advokatforeningen.

– Ungdommene forteller jo selv om at det er forferdelig. De blir redde, de mister begrepet om tid - for klokkene er jo tatt fra dem, de fryser, de får lite mat og de får ikke dusjet eller pusset tennene, forteller generalsekretær i advokatforeningen, Merete Smith.

Hun tror opplevelsen kan være ganske traumatiserende for barna.

– Det er en skam at barn blir satt under slike forhold, sier hun. (...)

- Rettssikkerheten i Norge er relativ. (- Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (- Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv.)

(Anm: Advokat Sebastian Garstecki. Godt nok for en polakk. Har polakkene det bra i Norge? «Godt nok», mener mange. Har polakkene det bra i Norge? Det kommer an på hvem du sammenligner med, og hvem du spør. Noen vil si at polakker i Norge har det «godt nok», og det er jo «bare er en polakk», slik som NRK Brennpunkt viser i sin dokumentar. «Altså godt nok for en polakk som kom hit for å jobbe. Han bør ta til takke med det vi tilbyr. Liker han det ikke, kan han jo bare reise hjem.» Rettssikkerheten i Norge er relativ Vi i Norge liker å være best i verden i det meste. Men er vi det? Kanskje vi bare er «gode nok»? Politiet i Brennpunktprogrammet «Berre ein polakk» var selv av den oppfatning at de gjorde «god nok» etterforskning. De mente at bevisene var gode nok til å få en polsk mann dømt. Derfor tok de ut tiltale. Heldigvis tok de feil. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. Dersom du tror noe annet, tillater jeg meg å hevde at du er naiv. Fru Justitia løfter på bindet for øynene, og hun vurderer deg. (nrk.no 24.2.2015).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. (- Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson».)

(Anm: Vådeskudd avfyrt i politibil – ingen politibetjenter meldte seg. – Dette er alvorlig. En slik hendelse skal ikke holdes hemmelig, sier Mona Skaaden-Bjerke i Spesialenheten. Oslo-politiet mener de involverte politibetjentene beskytter hverandre. I fjor vinter oppdaget Oslo politidistrikt at det var blitt avfyrt et skudd i en av distriktets uniformerte biler. Etter at politidistriktet ikke klarte å finne ut av hvem som avfyrte skuddet, ble Spesialenheten for politisaker først kontaktet i april i år. Heller ikke de har kommet til bunns i saken, som nå er henlagt på grunn av «manglende opplysninger om gjerningsperson». Det viser et påtalevedtak fra Spesialenheten som NRK har fått tilgang til. (nrk.no 3.7.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Politimann får sparken etter snoking i politiregistre. En politibetjent i Politiets utlendingsenhet har mistet jobben etter at han ble dømt for omfattende snoking i politiets registre, skriver Nettavisen.

(Anm: Politimann får sparken etter snoking i politiregistre. En politibetjent i Politiets utlendingsenhet har mistet jobben etter at han ble dømt for omfattende snoking i politiets registre, skriver Nettavisen. Da saken var oppe i Oslo tingrett i februar, ble politibetjenten dømt til 15 dagers betinget fengsel for grove brudd på tjenesteplikten og for brudd på taushetsplikten. Han fikk i tillegg en bot på 15.000 kroner. Hele 70 ganger i løpet av en periode på ni måneder logget han seg på Indicia, som henter informasjon fra totalt 47 andre registre og gjorde søk som ikke var relevant for hans politiarbeid. (aftenposten.no 25.7.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

- Bergenspolitiet skal etterforskes av Spesialenheten. En politimann i Vest politidistrikt varslet om manglende etterforskning av menneskehandelssaker. Spesialenheten for politisaker skal undersøke håndteringen. Ifølge VG ble politibetjenten fire måneder etter at han leverte varselet i november i fjor tvangsflyttet til en annen avdeling.

(Anm: Bergenspolitiet skal etterforskes av Spesialenheten. En politimann i Vest politidistrikt varslet om manglende etterforskning av menneskehandelssaker. Spesialenheten for politisaker skal undersøke håndteringen. Ifølge VG ble politibetjenten fire måneder etter at han leverte varselet i november i fjor tvangsflyttet til en annen avdeling. Han mener seg utsatt for gjengjeldelse og truer med rettssak hvis han ikke får tilbake jobben. – I varselet er det vist til flere konkrete saker som varsleren mener er kritikkverdig håndtert. Vi skal se nærmere på disse forholdene og vurdere om det er begått brudd på tjenesteplikten, sier advokat Harald Hjelm-Hansen, leder for Spesialenhetens etterforskningsavdeling i Midt-Norge og Nord-Norge. Sakene som politimannen varslet om, dreier seg om grov vold og voldtekt av kvinner i en sårbar situasjon, skriver VG.  (aftenposten.no 2.10.2018).)

- Tiltale: Politimann misbrukte stilling for å oppnå seksuell omgang med informant.

(Anm: Tiltale: Politimann misbrukte stilling for å oppnå seksuell omgang med informant. Spesialenheten mener også han forsøkte å få kvinnen til å endre forklaring. Den tiltalte nekter straffskyld for anklagene. En politimann på Østlandet må neste år møte i retten tiltalt for en rekke lovbrudd. Tiltalen består av ti ulike poster, og er på fem sider. De mest alvorlige lovbruddene er misbruk av stilling for å oppnå seksuell omgang med en politiinformant, påvirkning av vitne og grovt underslag av «Barbie-dopet» melanotan, fra et beslag på politistasjonen han er ansatt. (nettavisen.no 11.10.2018).)

- Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet».

(Anm: Mener jurister og politifolk må lære bevisvurdering. Bevisvurdering må gjøres til en sentral del i utdanningen og etterutdanningen av jurister, politifolk og sakkyndige, skriver professorene Anders Bratholm og Ståle Eskeland i en ny bok, «Justismord og rettssikkerhet». Ifølge Bratholm og Eskeland gis det i dag nesten ingen undervisning i bevisvurdering, verken på Politihøgskolen eller ved universitetene. De to jussprofessorene tror at «faglig basert undervisning i bevisvurdering» på lengre sikt kan bidra til å redusere antallet justismord og å få gale dommer omgjort. (vg.no 9.6.2008).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Klart for ny runde i rettsdramaet «purk eller skurk». (- Var Eirik Jensen (61) en hederlig, men ukonvensjonell politimann, eller hjalp han i en årrekke en av Norges største hasjbaroner?)

(Anm: Klart for ny runde i rettsdramaet «purk eller skurk». Var Eirik Jensen (61) en hederlig, men ukonvensjonell politimann, eller hjalp han i en årrekke en av Norges største hasjbaroner? Nå skal en jury avgjøre saken. (…) 28. august begynner ankesaken i Borgarting lagmannsrett mot Jensen og hans medtiltalte Gjermund Cappelen. Saken er unik i norgeshistorien, og etterforskningen blant tidenes dyreste. Les også: Eirik Jensen og korrupsjonsskandalen i Oslopolitiet.(…) Jussprofessor Mads Andenæs gir Jensen 50–50 prosent sjanse til å lykkes. (…) Rådyr etterforskning Flere hundre vitner er avhørt i løpet av etterforskningen, som har kostet minst 20 millioner kroner. 18 ringpermer er fylt med dokumenter, herunder utskrifter av 1.523 såkalte kommunikasjonshendelser – SMS-er, eposter etc. – mellom Jensen og Cappelen. Dette er en sentral del av bevisgrunnlaget. (dagsavisen.no 12.8.2018).)

(Anm: Rettssaken mot Eirik Jensen. Eirik Jensen får norgeshistoriens siste jury. Når juryen i februar 2019 svarer «ja» eller «nei» på om Eirik Jensen er skyldig, skjer det for siste gang. (…) Juryordningen, der ti lekfolk skal avgjøre om tiltalte er skyldig eller ikke, ble i utgangspunktet avviklet fra 1. januar 2018. Saker som ble berammet før 2018, skal fortsatt behandles etter den gamle ordningen. (dagbladet.no 21.8.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Gjermund Cappelen hevder han fikk politihjelp av Eirik Jensen etter fyllekjøring midt på natten. (- Normalt er det ubetinget fengsel, inndragning av førerkort og bot på en og en halv månedslønn dersom man blir tatt for promillekjøring.)

(Anm: Gjermund Cappelen hevder han fikk politihjelp av Eirik Jensen etter fyllekjøring midt på natten. (…) Ifølge dommen kjørte han en BMW 328 personbil. (…) Normalt er det ubetinget fengsel, inndragning av førerkort og bot på en og en halv månedslønn dersom man blir tatt for promillekjøring. (…) Dommen endte med ubetinget fengsel i 24 dager og en bot på 10.000 kroner. Ifølge nettstedet promille.no fører en promille på 0,9 til en svekkelse av reflekser, tankegang, dybdesyn og avstandsbedømmelse. (…) Jensen ønsker ikke å kommentere saken. (nettavisen.no 6.9.2018).)

- Jensen-saken: Regjeringen snur – utsetter gransking av politiet. For ett år siden slo justisministeren fast at politiet skulle granskes.

(Anm: Jensen-saken: Regjeringen snur – utsetter gransking av politiet. For ett år siden slo justisministeren fast at politiet skulle granskes. Nå har departementet ombestemt seg, og vil ikke engang se på saken før det foreligger en rettskraftig dom i Eirik Jensen-saken. I kjølvannet av at den tidligere politimannen Eirik Jensen i september i fjor ble dømt til 21 års fengsel, tok daværende justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) initiativ til en ekstern og uavhengig gransking. Amundsens begrunnelse var at tilliten til politiet var svekket som følge av Jensen-saken. – Det handler om deres ledelse og kultur og jeg mener en grundig og ekstern gjennomgang vil være til god lærdom for framtiden, sa statsråden til NRK. (nrk.no 24.8.2018).)

- Inge D. Hanssen: En stødigere Eirik Jensen, men indisiene kan felle ham.

(Anm: Inge D. Hanssen: En stødigere Eirik Jensen, men indisiene kan felle ham. Ekspolitimannen er ferdig med sin forklaring i ankesaken. (…) 18. september 2017 ble Jensen i Oslo tingrett dømt til 21 års fengsel for grov korrupsjon, medvirkning til import av 13,9 tonn hasj fra 2004 til november 2013, samt brudd på våpenloven. (aftenposten.no 30.10.2018).)

- Politi, advokat- og dommere.

(Anm: Politi, advokat- og dommere. Her er listen over politifolk, advokater, jurister og dommere som er medlem i Frimurerlosjen i Norge. De norske losjene samler over 18.000 medlemmer. På denne siden kan du finne ut hvem som er medlem i losjene der du bor, hvem de sitter sammen med, hvilke yrker de har. Listene på tv2nyhetene.no er basert på «Matrikkel for Den norske frimurerorden, 2008». Her finner du alle som har yrkestittel innen politiet: (…) (tv2.no 31.10.2008).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (- Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående.) (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. Metodebruken har vært ute av kontroll, uten å ha blitt rettet opp. Eirik Jensen har vært utenfor styring, tatt imot penger fra kriminelle og til tross for omfattende overvåkning ikke blitt fanget opp og stoppet. Superpurken er blitt dømt som superskurken. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Gransking av Oslo-politiet (...) som tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) forlangte etter rettssaken mot Eirik Jensen, er fortsatt helt i det blå.

(Anm: Gransking av Oslo-politiet lar vente på seg. Granskingen av Oslo-politiet som tidligere justisminister Per-Willy Amundsen (Frp) forlangte etter rettssaken mot Eirik Jensen, er fortsatt helt i det blå. Granskingen av Oslo-politiet, som skulle skje i kjølvannet av dommen mot ekspolitimannen Eirik Jensen, er foreløpig helt i det blå. Her er nåværende justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) sammen med politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo. (aftenposten.no 14.8.2018).)

- Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset.

(Anm: - Machogutta i politiet skyr saker med utviklingshemmede. De vil ha raske resultater. I den ene saken fortsatte overgrepene mens politiet somlet. I den andre ble etterforskningen prioritert - og overgriperen stanset. Nå snakker etterforskerne ut. ETTERFORSKERE UT MOT UKULTUR Inger Johanne Andreassen (t.v) og Kjersti Steinheim er to av svært få politietterforskere i Midtre Hålogaland politidistrikt som etterforsker sedelighetssaker med utviklingshemmede som fornærmet part. - Mange politifolk skyr disse sakene, sier de til Dagbladet, og tror lønna må opp, for at sakene skal få høyere status. (dagbladet.no 24.6.2010).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Anmeldte politimann for voldtekt. Hva gjør du når han du skal anmelde for voldtekt også sitter på den andre siden av bordet – og er politimann?

(Anm: Anmeldte politimann for voldtekt. Hva gjør du når han du skal anmelde for voldtekt også sitter på den andre siden av bordet – og er politimann? Dette er en historie som endte i et mareritt. Monica anmeldte en politimann for voldtekt. Han jobber fremdeles ved samme politistasjon mens hun følte seg presset til å flytte fra byen. Vi møter trebarnsmoren i 40-årene i det lille trehuset hun har bodd i siden hun flyttet. Det ligger landlig til, omgitt av vakker nordnorsk natur. Men selv om det ser idyllisk ut, er det et sted hun ikke ville bodd hvis det ikke hadde vært for det som skjedde en septembernatt for noen år siden. (nrk.no 14.10.2018).)

- Må i retten: Politiet mener Jan Petter fanget hummer som var 0,5 cm for lang. (- Det sies at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men det er det i aller høyeste grad når Jan Petter Jørgensen 17. september må møte i Asker og Bærum tingrett, tiltalt for ulovlig hummerfiske.) (- Kan begynne å lure på hva politiet bruker tida på.)

(Anm: Må i retten: Politiet mener Jan Petter fanget hummer som var 0,5 cm for lang. - De har gjennomført en slurvemåling, og det kan jeg ikke akseptere, sier fiskeren. Det sies at det ikke er størrelsen det kommer an på. Men det er det i aller høyeste grad når Jan Petter Jørgensen 17. september må møte i Asker og Bærum tingrett, tiltalt for ulovlig hummerfiske. Det var i oktober i fjor at politiet gjennomførte kontroll, og inspiserte Jørgsensens teiner som lå ved Brønnøya i Asker. Kort tid etter kontrollen, ringte 30-åringens telefon, skriver Budstikka, som først omtalte saken. - De sa de hadde funnet en hummer som var for stor i teina mi. Jeg stilte meg ganske så uforstående til hele beskyldningen, for jeg driver ikke med sånt. Jeg har ikke slurvet, og har alltid med meg andre i båten. Det er politiet som har gjort en feil, ikke jeg som har gjort noe galt, sier Jørgensen til Dagbladet. (…) - Bildebevis og målinger Politiadvokat Anne-Karine Veiding sier til Dagbladet at det i politiets dokumenter ikke kommer fram at saken mot Jørgensen startet med et forelegg. Derimot har politiet slått fast at hummerfangsten var ulovlig, og sendte derfor ut påtaleunnlatelse, som den nå tiltalte Jørgensen ikke godtok, sier hun. (dagbladet.no 18.7.2018).)

- Tapte krangel om fem millimeter i retten: - Det er drittirriterende. - Jeg blir dømt for noe jeg ikke har gjort, sier hobbyfiskeren.

(Anm: Tapte krangel om fem millimeter i retten: - Det er drittirriterende. - Jeg blir dømt for noe jeg ikke har gjort, sier hobbyfiskeren. Politiet mente hummeren var for lang. Jan Petter Von Tangen-Jordan mente kontrollørene hadde målt feil. Enige ble de ikke, og mandag havnet saken i Asker og Bærum tingrett, hvor fire vitner var innkalt. Allerede tirsdag fikk den ivrige hobbyfiskeren avgjørelsen i saken, hvor stridens kjerne dreier seg om en hummer politiet mener var 32,5 centimeter da den ble fanget. Det er fem millimeter lenger enn hva som er tillatt. (dagbladet.no 18.9.2018).)

- Vold- og overgrepssaker ble liggende urørt. Overgrepssak lå urørt hos politiet i mer enn ni måneder, mens offeret (17) bare ventet.

(Anm: Vold- og overgrepssaker ble liggende urørt. Overgrepssak lå urørt hos politiet i mer enn ni måneder, mens offeret (17) bare ventet. Det samme har skjedd i flere saker som skal gis topprioritet. (…) Flyttet til Oslo Under etterforskningen lå saken urørt i cirka fire måneder. Den ble senere oversendt avdelingen for påtale, som avgjør om politiet har gode nok bevis til å fremme saken for retten. Der ble den liggende mellom februar og juni, før den omsider ble oversendt Statsadvokaten. Noe av årsaken til at flere saker har blitt liggende skyldes hvordan omorganiseringen i Oslo politidistrikt ble gjennomført. Den nye organisasjonsmodellen trådte i kraft 1. mai 2017. (budstikka.no 22.10.2018).)

– Jeg trodde jeg var sikta eller anmeldt, sier Rett24-redaktør. Ved en feil fikk han tilsendt dokumenter i straffesak fra politiet.

(Anm: – Jeg trodde jeg var sikta eller anmeldt, sier Rett24-redaktør. Ved en feil fikk han tilsendt dokumenter i straffesak fra politiet. Bransjenettstedet Rett24 fikk ved en glipp tilsendt alle dokumentene i en straffesak. Trolig skjedde det på grunn av inntasting av feil organisasjonsnummer. Rett 24-redaksjonen fikk via Altinn tilsendt 119 sider med avhør, åstedsbilder og rapporter. – Jeg må innrømme at jeg er sjokkert, sier forsvareren i saken, advokat Trond Eirik Aansløkken. (…) – Det er manuelle rutiner for utsending av saksdokumenter, og her har det dessverre skjedd en menneskelig feil. Det skal selvsagt ikke skje, og vi beklager overfor alle parter i saken, skriver kommunikasjonsavdelingen i Oslo politidistrikt i en epost. (medier24.no 1.10.2018).)

-  Islamisten Arfan Bhatti kan få millionerstatning fra Norge etter søksmål.

(Anm: Islamisten Arfan Bhatti kan få millionerstatning fra Norge etter søksmål. Arfan Bhatti saksøker Norge fordi han mener seg personforfulgt av politiet. PST mener han har krav på erstatning, men regjeringsadvokaten avviser dette. Krever livslang erstatning for urettmessig strafforfølgning, men kravet blir blankt avvist av staten. OSLO (Nettavisen): I mai omtalte Nettavisen nyheten om at den ekstreme islamisten Arfan Bhatti saksøker staten for det han mener er urettmessig strafforfølgning. Saken er berammet 15. oktober i Oslo tingrett. Da blir det Bhatti vs Norge. - Stigmatisert etter terroranklager Bhatti ble frikjent for terroranklagene, og Politiets sikkerhetstjeneste (PST) anket heller ikke avgjørelsen. Dette er et poeng Elden trekker frem i kravet om økonomisk erstatning: «(...) etter dommen i tingretten i juni 2008 – aksepterte (påtalemyndigheten, red. anm.) og ga uttrykk for enighet om at Bhatti var frifunnet etter terroranklagene, og at disse ikke ble anket. Den mest stigmatiserende del av tiltalen skulle dermed heller aldri vært reist. Videre er Bhatti endelig frifunnet for en rekke tilfeller av drapsforsøk, som hver for seg legitimerer en oppreisningserstatning av et visst omfang etter foreliggende praksis.» (nettavisen.no 4.10.2018).)

- Sylvi Listhaug raser mot Arfan Bhattis millionsøksmål mot Norge.

(Anm: Sylvi Listhaug raser mot Arfan Bhattis millionsøksmål mot Norge. - Det jeg reagerer på er at en person som forfekter voldelig ekstremisme går til sak mot staten fordi Norge er urimelig mot ham, sier Frp-nestleder og tidligere justisminister Sylvi Listhaug. - Jeg mener han ikke eier noen skam, og utgjør en trussel mot andre i Norge, sier Frp-nestlederen til Nettavisen. 15. oktober møter islamisten Arfan Bhatti i Oslo tingrett for å saksøke Norge. Han mener seg urettmessig strafforfulgt. Torsdag omtalte Nettavisen at kravet ligger på 1-2 millioner kroner. Tusenvis av personer har reagert på søksmålet i sosiale medier. (nettavisen.no 5.10.2018).)

- Bistandsadvokat:- Angrer på at de har anmeldt overgrep. – Sakene hoper seg opp, og situasjonen blir verre og verre, sier bistandsadvokat Inger Marie Støen. Hun opplever klienter som angrer på at de har anmeldt overgrep fordi etterforskningen tar så lang tid.

(Anm: Bistandsadvokat:- Angrer på at de har anmeldt overgrep. – Sakene hoper seg opp, og situasjonen blir verre og verre, sier bistandsadvokat Inger Marie Støen. Hun opplever klienter som angrer på at de har anmeldt overgrep fordi etterforskningen tar så lang tid. NRK kunne tirsdag fortelle at tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt opplever kriselignende tilstander. De forteller om grove overgrepssaker som blir liggende, politifolk som slutter og at arbeidspresset er skyhøyt. Også flere politimestre erkjenner problemer. (nrk.no 18.7.2018).)

- Kvinne (23) anmeldte voldtekt: – Følte jeg ikke ble tatt på alvor- Politiet brukte 1,5 år før de avhørte mann anmeldt for voldtekt. (– Det verste med å måtte vente så lenge, var følelsen av at jeg ikke ble tatt på alvor, sier den 23 år gamle kvinnen.)

(Anm: Politiet brukte 1,5 år før de avhørte mann anmeldt for voldtekt. – Det verste med å måtte vente så lenge, var følelsen av at jeg ikke ble tatt på alvor, sier den 23 år gamle kvinnen. (…) 2,5 år med venting Etter avhøret av mannen, tok det ytterligere ett år før saken kom opp for retten. Mannen, som ikke erkjente straffskyld, ble nylig frikjent tingretten. Saken er anket, og skal opp i lagmannsretten. Kvinnen beskriver ventetiden, frem til politiet tok ut tiltale, som krevende. – Livet tok en slags pause. Først da det ble tatt ut tiltale, kunne jeg senke skuldrene litt. (nrk.no 17.7.2018).)

- Politifolk fortviler: Krise landet rundt. Grove overgrepssaker blir liggende, politifolk slutter og arbeidspresset er skyhøyt.

(Anm: Politifolk fortviler: Krise landet rundt. Grove overgrepssaker blir liggende, politifolk slutter og arbeidspresset er skyhøyt. Tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt forteller om kriselignende tilstander. Også flere politimestre erkjenner problemer. Det viser en kartlegging NRK har gjort. Norsk politi står midt oppi tidenes største omorganisering, den såkalte nærpolitireformen. For en måned siden avdekket NRK at situasjonen etter omorganiseringen er prekær i enkelte områder i Øst politidistrikt. Men politidirektør Odd Reidar Humlegård avviste at reformen har slått feil ut, verken i distrikt Øst eller i resten av landet. – Det står bra til i Politi-Norge, sa politidirektøren da han ble intervjuet av NRK, 13. juni. (nrk.no 17.7.2018).)

(Anm: Les svarene fra politiets tillitsvalgte og politimestrene. Her er utdrag fra Politiets Fellesforbund og Politijuristenes lokaltillitsvalgte i hvert av de 12 politidistriktene. Politimestrenes svar er også gjengitt i saken. (nrk.no 17.7.2018).)

(Anm: Bolstad: Det lyttes for lite i POD, det blir for arrogant. Lederen for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, mener ledelsen i Politidirektoratet ikke har vært flinke nok til å ta inn over seg tilbakemeldingene fra Politi-Norge. (nrk.no 18.7.2018).)

- Politijurister har fått nok: Vil ut av politiet. Mange politijurister føler seg presset til å prioritere mindre alvorlig kriminalitet. Nå vil de vekk fra politietaten.

(Anm: Politijurister har fått nok: Vil ut av politiet. Mange politijurister føler seg presset til å prioritere mindre alvorlig kriminalitet. Nå vil de vekk fra politietaten. – I ytterste konsekvens kan det øke sannsynligheten for justismord. Politijuristenes nyvalgte leder, Are Andersen Skjold-Frykholm, er dypt bekymret for kvaliteten på det juridiske arbeidet i Politi-Norge. Han representerer drøyt 1000 politijurister landet over som leder etterforskning og beslutter om saker skal henlegges eller om det skal tas ut tiltale. (nrk.no 28.11.2018).)

- Ett av tre polititjenestesteder har åpent mindre enn fem dager i uka. Mer enn et av tre lensmannskontorer og politistasjoner i Norge holder åpent for publikum mindre enn fem dager i uka.

(Anm: Ett av tre polititjenestesteder har åpent mindre enn fem dager i uka. Mer enn et av tre lensmannskontorer og politistasjoner i Norge holder åpent for publikum mindre enn fem dager i uka. En ny kartlegging fra Politiforum viser at av de 221 tjenestestedene som er åpne på nåværende tidspunkt, holder 78 tjenestesteder åpent fire dager i uka eller mindre. Av disse er det store flertallet åpne bare to eller tre dager i uka, ifølge gjennomgangen, som er basert på åpningstidene distriktene selv oppgir på politiets nettsider. Les også: Politiet i Trøndelag vil styrke straffesaksbehandlingen(adressa.no 2.8.2018).)

- Adresseavisen mener. Uholdbart at overgrepssaker ikke etterforskes.

(Anm: Adresseavisen mener. Uholdbart at overgrepssaker ikke etterforskes. Norsk politi står midt oppe i en reform som er nødvendig. Men når volds- og sedelighetssaker blir liggende i en skuff, tyder det på at politiet ikke har håndtert reformen godt nok. (…) Omstillingsprosesser krever mye av dem som er satt til å lede dem. Politidirektoratet har måtte tåle mye kritikk for måten de jobber på. Det hviler et særlig ansvar på direktoratet for å få gjennomført refomen etter Stortingets intensjoner. På veien mot et bedre og mer effektivt politi må direktoratet være oppmerksomme på positive og negative effekter, og sørge for at politiet klarer å løse de oppgavene de er satt til i hverdagen, samtidig som de omstilles til en ny virkelighet. (adressa.no 19.7.2018).)

- Odd Reidar Humlegård, politidirektør. Politiet jobber bedre nå enn før.

(Anm: Odd Reidar Humlegård, politidirektør. Politiet jobber bedre nå enn før. NRK forteller om kriselignende tilstander i Politi-Norge. Det som ikke kommer frem, er at vi avdekker flere og mer komplekse saker enn tidligere. I går fortalte NRK at tillitsvalgte i 11 av 12 politidistrikt melder om kriselignende tilstander, med lang ventid og høyt arbeidspress. I Dagsrevyen tirsdag kveld gjorde de et poeng ut av at jeg sier «det står bra til i Politi-Norge, vi har fått gode evalueringer fra eksterne», men at resten av Politi-Norge ikke er enig. Utsagnet mitt kom da jeg for en måned siden fortalte NRK om status for politireformen, og fikk spørsmål om en tilsynsrapport fra statsadvokatembetet i Øst politidistrikt. Distriktet ble fremhevet som et av de med lengst ventetid i alvorlige saker. Situasjonen varierer fra distrikt til distrikt, noen jobber godt på noen kriminalitetsområder, og sliter på andre. Det krever oppfølging og tiltak i tiden fremover. (nrk.no 18.7.2018).)

- Oslo-politiet har henlagt 55.448 saker på et drøyt år. I 3337 av sakene var den mistenkte gjerningspersonen kjent, men politiet henla sakene på grunn av manglende kapasitet. Dette til tross for at politiet bare unntaksvis har anledning til å henlegge slike saker.

(Anm: Oslo-politiet har henlagt 55.448 saker på et drøyt år. I 3337 av sakene var den mistenkte gjerningspersonen kjent, men politiet henla sakene på grunn av manglende kapasitet. Dette til tross for at politiet bare unntaksvis har anledning til å henlegge slike saker. (…) NRK har fått innsyn i antall anmeldelser og henleggelser siden Oslo politidistrikt ble slått sammen med Asker og Bærum 1. mai i fjor. Tallene viser at av totalt 84.805 anmeldelser er hele 55.448 henlagt.  Mange av henleggelsene skyldes kapasitetsmangel hos politiet. Det inkluderer de 3337 sakene med kjent gjerningsperson. Saker med kjent gjerningsperson betyr at anmeldelsen inneholder en navngitt person eller en lett identifiserbar person. (nrk.no 18.7.2018).)

- Flere advokater krever opprydning: – Tanja Arntsen er ikke alene. For mange voldtektsofre opplever en uakseptabelt lang saksbehandling.

(Anm: Flere advokater krever opprydning: – Tanja Arntsen er ikke alene. For mange voldtektsofre opplever en uakseptabelt lang saksbehandling. Nå må alle lære av Tanjas historie, mener tidligere statsadvokat Svein Holden. – Det som har gjort mest inntrykk på meg er den bunnløse fortvilelsen denne kvinnen har hatt over så lang tid, sier Holden til VG. Lørdag fortalte VG historien til Tanja, og hennes tre år lange kamp mot systemet etter å ha anmeldt en voldtekt i 2015. Saken ble henlagt av politiet og statsadvokaten, før Riksadvokaten omgjorde avgjørelsen og tok ut tiltale. Hennes historie har gått inn på den tidligere førstestatsadvokaten, som mange kjenner fra at han prosederte i 22. juli-saken. Holden har lagt spesielt godt merke til hvordan hun oppfattet kontakten mellom de ulike aktørene underveis. (vg.no 26.11.2018).)

– Uakseptabelt at saker med kjent gjerningsperson henlegges. – De henlegger saker når de har et så opplagt bilde av hvem som er gjerningsmannen. Det undergraver fullstendig respekten for politiet og rettsvesenet for den alminnelige borger, sier KrF-topp Hans Fredrik Grøvan.

(Anm: – Uakseptabelt at saker med kjent gjerningsperson henlegges. – De henlegger saker når de har et så opplagt bilde av hvem som er gjerningsmannen. Det undergraver fullstendig respekten for politiet og rettsvesenet for den alminnelige borger, sier KrF-topp Hans Fredrik Grøvan. (…) Både Riksadvokaten og flere justisministre har tidligere vært tydelige på at saker med kjent gjerningsperson som hovedregel ikke skal henlegges på grunn av manglende saksbehandlingskapasitet. I disse sakene har den som anmeldte oppgitt et navn på antatt gjerningsperson. Men i går kunne NRK fortelle at Oslo politidistrikt har henlagt 3337 slik saker siden 1. mai i fjor. (nrk.no 19.7.2018).)

– Politimann siktet for drap i Frankrike. (- Politimannen som nå er siktet for drap, forklarte først at han hadde skutt i selvforsvar da 22-åringen rygget mot ham. Senere har han endret forklaring til at skuddet ble avfyrt ved et uhell. – Han erkjenner at han har gitt en uriktig forklaring, sier Lienard.)

(Anm: Politimann siktet for drap i Frankrike. Politimannen som skjøt og drepte en ung mann i Nantes i Frankrike tirsdag kveld, en hendelse som har skapt voldsomme opptøyer i området, er siktet for drap. (…) Endret forklaring Politimannen som nå er siktet for drap, forklarte først at han hadde skutt i selvforsvar da 22-åringen rygget mot ham. Senere har han endret forklaring til at skuddet ble avfyrt ved et uhell. – Han erkjenner at han har gitt en uriktig forklaring, sier Lienard. (aftenposten.no 9.7.2018).)

- Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral.

(Anm: Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral. Han ble overrasket da han hørte hvem som svarte. – Vi pleier å ringe til politiet hver morgen når vi kommer på vakt, men i dag var det noen andre en politiet som tok telefonen, forteller John Petter Nordbø som jobber som journalist i Smaalenenes Avis. Han skrev selv om den litt spesielle hendelsen. Avisen holder til i Indre Østfold, og hver morgen ringer en av avisens ansatte til politiet for å høre om det har skjedd noe spesielt i løpet av natten som avisen bør nevne. (dagbladet.no 25.11.2017).)

- Riksadvokaten ber om krisemøte med politijuristene. Riksadvokaten vil møte politijuristene etter NRKs avsløringer om at stort arbeidspress gjør at grove saker blir liggende for lenge.

(Anm: Riksadvokaten ber om krisemøte med politijuristene. Riksadvokaten vil møte politijuristene etter NRKs avsløringer om at stort arbeidspress gjør at grove saker blir liggende for lenge. Riksadvokaten ber om krisemøte med politijuristene. Riksadvokat Tor-Aksel Busch vil be om et møte med fagforeningen til landets politijurister, skriver nettstedet rett24.no. Årsaken er NRK-avsløringene om et stadig økende arbeidspress ved påtaleenhetene til flere av landets politidistrikter. Saker blir liggende urørt Interne bekymringsmeldinger som NRK har fått tilgang til, tegner et dramatisk bilde av deler av politiet etter politireformen. Underbemanning gjør at ansatte varsler om at grove saker blir liggende i over ett år. Også saker som er ferdig etterforsket blir liggende urørt, ifølge bekymringsmeldinger. I en fersk tilsynsrapport retter Statsadvokatene i Oslo også krass kritikk mot Øst politidistrikt, fordi alvorlige straffesaker blir liggende på vent. Samtidig viser en ny undersøkelse NRK har gjort at det blir gitt strafferabatt i mer enn hver femte norske tingrettsdom. Les også: Saker står i kø hos politiet – «Victoria» har satt livet på vent (nrk.no 26.6.2018).)

- Ny varslingssak i Vest politidistrikt. En politietterforsker truer med søksmål fordi han mener han ble tvangsflyttet etter å ha varslet om manglende innsats i Vest politidistrikt.

(Anm: Ny varslingssak i Vest politidistrikt. En politietterforsker truer med søksmål fordi han mener han ble tvangsflyttet etter å ha varslet om manglende innsats i Vest politidistrikt. – Dette handler om gjengjeldelse, og det som har skjedd, er svært alvorlig og grovt. Han krever at han får tilbake stillingen sin, og at arbeidsgiver for øvrig gjenoppretter den skade som er gjort, sier mannens advokat Birthe Eriksen til VG. (nettavisen.no 30.8.2018).)

- Politivarsler ble tvangsflyttet: – Bukken passer havresekken. Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet.

(Anm: Politivarsler ble tvangsflyttet: – Bukken passer havresekken. Justispolitikere krever oppgjør med ukultur i politiet. Reagerer på at det er inhabile personer som skal sørge for vernet til den som varsler. «Situasjonen er helseskadelig og uholdbar for varsler og dette må erkjennes snarest». Advokat Birthe Eriksen legger ikke fingrene imellom i en fersk e-post til Politidirektoratet (POD). Nok en gang har en polititjenesteperson fått smake politiledelsens vrede etter å ha varslet om kritikkverdige forhold. – Pågående gjengjeldelsesprosess – Varsleren er utsatt for en pågående gjengjeldelsesprosess, sier Birthe Eriksen som representerer politimannen. Etter å ha varslet om kritikkverdige forhold ble mannen tvangsflyttet til en annen avdeling på politihuset i Bergen. Det var VG som først omtalte saken. Eriksen som er blant de fremste eksperter på varslingssaker, gjør det klart at denne saken fort kan ende i retten. Da blir det i så fall den første varslersaken fra politiet som havner i domstolen. (tv2.no 4.9.2018).)

– Professor om varslingssaken i Bergen: - Kan skremme andre fra å varsle. BI-professor Stig Berge Matthiesen frykter konsekvensene etter at en politivarsler i Bergen ble tvangsflyttet. – Å omplassere en varsler gir et negativt læringssignal til andre potensielle varslere om at man skal forbli passiv, sier han.

(Anm: Professor om varslingssaken i Bergen: - Kan skremme andre fra å varsle. BI-professor Stig Berge Matthiesen frykter konsekvensene etter at en politivarsler i Bergen ble tvangsflyttet. – Å omplassere en varsler gir et negativt læringssignal til andre potensielle varslere om at man skal forbli passiv, sier han. Stig Berge Matthiesen er professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI, og har jobbet mye med varslingsproblematikk. De siste dagene har han fulgt medieomtalen etter at VG i forrige uke omtalte at en erfaren politietterforsker i Vest politidistrikt ble omplassert mot sin vilje etter å ha varslet om manglende innsats mot menneskehandel. Politimannen varslet om kritikkverdige forhold – fire måneder senere ble han tvangsflyttet – Det er veldig uheldig å omplassere en medarbeider som varsler om forhold som kan indikere at noen har gjort seg skyldig i uforstand i tjenesten, og som kan tyde på at det er en dysfunksjonell side ved organisasjonskulturen. Det gir et helt feil signal, sier han. (vg.no 7.9.2018).)

- Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.)

(Anm: Rapport: Kontroversielle sidegjøremål på jus i Oslo. Jobb på si. Sidegjøremål er kontroversielt ved Det juridiske fakultet ved UiO, viser en rapport. (- Best betalt er sidegjøremål som dommer i voldgiftssaker, som er en privat domstol der partene selv oppnevner dommere. Ifølge en av informantene ved fakultetet kan en professor tjene tre ekstra årsinntekter på voldgifter.) (- Noen har bistillinger ved andre forskningsinstitusjoner eller eier eget firma, men de kan ikke lenger være partner i advokatfirma. (khrono.no 7.2.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

– Politimesteren i Oslo etter gjengavsløring: Ber om millionbevilgninger.

(Anm: Politimesteren i Oslo etter gjengavsløring: Ber om millionbevilgninger. Oslopolitiets forsøk på å få kontroll over det harde gjengmiljøet på Holmlia, går utover polititilbudet i andre problemområder i hovedstaden, vedgår politimester Hans Sverre Sjøvold. (vg.no 12.6.2018).)

(Anm: Offentlig forvaltning (Offentlig sektor) (Statens økonomireglement - offentlige anskaffelser - offentlige innkjøp etc.) (mintankesmie.no).)

- Faktisk.no: Frp-Helgeim tok «helt feil» på Politisk kvarter. Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014, skriver Faktisk.no.

(Anm: Faktisk.no: Frp-Helgeim tok «helt feil» på Politisk kvarter. Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014, skriver Faktisk.no. Faktasjekk «Oslo-politiet, som ble bygget ned økonomisk under de rødgrønne, har blitt bygget opp under denne regjeringen» Frp, Jon Helgheim – 12. juni 2018 Faktisk helt feil. Konklusjon Det er helt feil at Oslo-politiet ble bygget ned økonomisk under den rødgrønne regjeringen. I perioden med rødgrønne statsbudsjetter økte Oslo-politiets budsjetter fra 1,4 milliarder kroner i 2007 til 2,6 milliarder kroner i 2014. I 2014 hadde regjeringen Solberg overtatt, men statsbudsjettet for dette året ble lagt frem av den rødgrønne regjeringen. Ser vi bort fra dette året, var økningen fra 1,4 milliarder kroner til 2 milliarder kroner. Oslo-politiets budsjett under rødgrønn regjering økte i alle år unntatt 2013, dette gjelder også dersom man justerer for inflasjon. (nrk.no 14.6.2018).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

– Så forbanna at jeg kjenner det i magen. Eks-politimann Erik Andersen var kjent som «politi-imamen» og jobbet med forebygging i Oslo i 34 år. Nå tar han et kraftig oppgjør med politireformen. (…) I en reportasje i VG kom det fram at politiet selv mener gjengmiljøet i Oslo er ute av kontroll, og at de har visst om det lenge.

(Anm: – Så forbanna at jeg kjenner det i magen. Eks-politimann Erik Andersen var kjent som «politi-imamen» og jobbet med forebygging i Oslo i 34 år. Nå tar han et kraftig oppgjør med politireformen. (…) I en reportasje i VG kom det fram at politiet selv mener gjengmiljøet i Oslo er ute av kontroll, og at de har visst om det lenge. – Jeg får skikkelig vondt når jeg hører og leser dette, sier den pensjonerte politimannen Erik Andersen, som siden 1982 arbeidet med forebyggende politiarbeid i Oslo. (…) Les også: Oslo-politiet nekter for å ha tapt mot gjengene Kritisk til politireformen I likhet med det Oslo politiforening tidligere har sagt, mener Andersen at politireformen, med sterk sentralisering og omorganisering, er en direkte årsak til nedgangen i pågripelser og at viktige forebyggingstiltak ser ut til å ha kommet helt i skyggen. (dagsavisen.no 15.6.2018).)

(Anm: – Denne reformen er en stor tragedie for det norske folk. Innsatsleder gjennom en årrekke i Drammen, Arne Guddal, tar et kraftig oppgjør med politireformen. (…) – Det er en enorm frustrasjon nå blant alle de jeg møter i mitt daglige virke som innsatsleder, ikke bare blant folk som jobber operativt: etterforskere, arrestforvarere og veldig mange ledere over meg sier akkurat det samme, sier Guddal. (dagsavisen.no 27.6.2018).)

- Kripos-etterforskning fører til nye narkotikabeslag: – Enorme dimensjoner. Flere miljøer og nettverk har utnyttet seg av innførselsåren av hasj som nå er avdekket, mener Kripos.

(Anm: Kripos-etterforskning fører til nye narkotikabeslag: – Enorme dimensjoner. Flere miljøer og nettverk har utnyttet seg av innførselsåren av hasj som nå er avdekket, mener Kripos. Totalt er 2,9 tonn hasj beslaglagt av norsk og dansk politi. Fredag ble det kjent at Kripos i løpet av de siste to ukene har gjort beslag imellom 600 og 700 kilo hasj. Kripos sier at det er avdekket en betydelig innførselsåre for narkotika, som er knyttet til gjengmiljøer i Oslo. Nå kan et gigantisk hasjbeslag i Danmark onsdag også knyttes til opprullingen av narkonettverket: 2,2 tonn hasj ble funnet på eiendommen til en 70 år gammel mann på Sjælland, bekrefter Kripos. (aftenposten.no 4.7.2018).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

- Ei mindreårig jente blei teken med opp mot 500 brukardosar med MDMA.

(Anm: Mindreårig jente teken med fleire hundre brukardoser. Ei mindreårig jente blei teken med opp mot 500 brukardosar med MDMA. Den unge alderen og det store beslaget skremmer politiet. På laurdag troppa politiet opp på ein privatfest i Florø etter mistanke om at det blei brukt narkotika. Ein politihund fann hasj og brukarutstyr. På festen var det fleire mindreårige jenter samla, og på ei av jentene blei det funne mellom 70 og 100 brukardosar med det narkotiske stoffet MDMA. Det var Firdaposten som først omtalte saka. Etter funnet på privatfesten valde politiet å ransake heimen til jenta. I bustaden fann dei mellom 200 og 400 brukardosar av det same stoffet. (nrk.no 22.10.2018).)

(Anm: Ecstasy (MDMA - 3,4-methylenedioxymethamphetamine) (mintankesmie.no).)

- Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene.

(Anm: Adresseavisen mener. På tide å skjerpe inn på bruk av glattcelle. Norsk praksis for å sette mennesker på glattcelle har til nå ikke vært i samsvar med menneskerettighetene. Når regjeringen nå foreslår endringer, er det på høy tid. Regjeringen sender et nytt forslag ut på høring. Der lanseres to ulike løsninger: Enten skal de som pågripes av politiet framstilles for retten senest den andre dagen etter pågripelse. Eller så skal en slik framstilling skal skje innen 48 timer. I tillegg legges det opp til endringer slik at det skal bli mulig med besøk for dem som sitter på glattcelle, samvær med andre innsatte og mulighet til å ta med seg private eiendeler. Våre regler og praksis for bruk av politiarrest har ført til at Norge er blitt kritisert for ikke å følge en praksis som samsvarer med menneskerettighetene. Den europeiske torturovervåkningskomiteen har lenge ment at vår praksis er skadelig. Det svekker vår troverdighet i arbeidet med å fremme menneskerettigheter. Venstre har tidligere fremmet en rekke lovforslag for å justere reglene. Nå ser det ut til at de har sikret flertall for en overmoden reform. (adressa.no 22.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Christian (25) skulle aldri havnet på glattcelle. To dager senere var han død.

(Anm: Christian (25) skulle aldri havnet på glattcelle. To dager senere var han død. Hammerfest (TV 2): Klokken er 02 natt til 11. september i år. Christian Mauno Sletten (25) er hjemme i kjellerleiligheten sin. Han er nettopp blitt onkel, har snart bursdag og ønsker seg en PlayStation 4. Han planlegger å begynne på folkehøgskole og har store planer for sin nye YouTube-kanal. Så er det noen som banker på døren. Utenfor står politiet. (…) Politiet sier til Christian at han er siktet for grov vold mot en annen person tidligere på dagen. Christian blir fortvilet. Han har ikke gjort noe. 25-åringen sliter med angst og klaustrofobi. Nå må han bli på glattcella i 12 timer. Da han slippes løs om ettermiddagen den tirsdagen, har politiets undersøkelser vist at han ikke har hatt noe med den aktuelle voldssaken å gjøre likevel. (tv2.no 13.10.2018).)

- Skyldig til det motsatte er bevist. Om du er dritings, kriminell eller feilaktig mistenkt – politiet har kun ett sted for deg: glattcella. (- Norge har fått refs av både FNs komité mot tortur og Europarådet for hvordan vi «overforbruker» glattceller. I utgangspunktet er den nakne cellen et sted for mennesker som er ravende fulle og en fare både for seg selv og andre.) (- På 1990-tallet var det mye oppmerksomhet rundt dødsfall i fyllearrest, og i 2002 gjennomførte Politidirektoratet «Politiarrestprosjektet», med overlege Willy Aasebø som medisinsk rådgiver. På ti år falt dødsfalltallet i norske glattceller med 75 prosent.)

(Anm: Skyldig til det motsatte er bevist. Om du er dritings, kriminell eller feilaktig mistenkt – politiet har kun ett sted for deg: glattcella. (…) Arrestrommene politiet i Norge rår over er såkalte glattceller, små rom som er strippet for alt bortsett fra soveplass og do. Å være innsatt i politiarrest i Norge innebærer i praksis frihetsberøvelse og isolasjon uten dom. (…) Systematisk isolasjon Hver dag blir gjennomsnittlig hundre personer tatt i politiarrest av ulike årsaker og satt på glattceller – en praksis som gjennom de siste 25 årene har blitt kraftig kritisert. Norge har fått refs av både FNs komité mot tortur og Europarådet for hvordan vi «overforbruker» glattceller. (...) I utgangspunktet er den nakne cellen et sted for mennesker som er ravende fulle og en fare både for seg selv og andre. – En glattcelle er isolasjon som folk utsettes for i ganske lange perioder, opp mot 48 timer, og noen ganger mer. Folk flest, og også politikere, undervurderer hvor belastende det er, sier Merete Smith, generalsekretær i Advokatforeningen, som i mange år har jobbet for å begrense bruken av glattceller. I fjor ble 36.217 personer satt i politiarrest. 3269 av disse ble overført fra arresten til kriminalomsorgen – altså sendt i fengsel. Mange som havner på glattcelle, har per definisjon ikke gjort noe kriminelt. Mange burde ikke settes på glattcelle. Det gjelder også dem som faktisk blir varetektsfengslet. Glattcellen er utelukkende ment for folk som ikke kan håndteres på andre måter. De andre må man finne vanlige fengselsplasser for, sier Smith. (…) – Det er ikke mye klær du får med deg inn, men du blir tildelt et lite teppe du kan bruke som pute og en akemadrass til å sove på. Det er ikke spesielt behagelig. Et kamera henger rett over der du pisser og går på do. Du må be om toalettpapir – du må be om at det skal bli skylt ned, forteller 25-åringen. (...) På 1990-tallet var det mye oppmerksomhet rundt dødsfall i fyllearrest, og i 2002 gjennomførte Politidirektoratet «Politiarrestprosjektet», med overlege Willy Aasebø som medisinsk rådgiver. På ti år falt dødsfalltallet i norske glattceller med 75 prosent. Det er likevel mye som tyder på at det er et stykke igjen før norske arrester slutter å være på kant med menneskerettighetene. (nrk.no 1.11.2018).)

- CHRISTIAN (25) TOK LIVET SITT ETTER Å HA BLITT SATT PÅ GLATTCELLE: – Har aldri vært borti lignende.

(Anm: CHRISTIAN (25) TOK LIVET SITT ETTER Å HA BLITT SATT PÅ GLATTCELLE: – Har aldri vært borti lignende. HAMMERFEST (TV 2): Spesialenheten for politisaker etterforsker om politiet gjorde noe galt da psykisk syke Christian Mauno Sletten (25) ble satt på glattcelle. – Dette må få konsekvenser, mener rusmisbrukernes interesseorganisasjon. TV 2 fortalte lørdag historien om Christian Mauno Sletten (25) fra Hammerfest, som tok livet sitt to dager etter at han ble satt på glattcelle. (tv2.no 15.10.2018).)

- Selvskadere og suicidale blir lagt i belter og låst inne på glattcelle. Den stortingsoppnevnte organisasjonen Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter krever at justisminister Tor Mikkel Wara stanser det organisasjonen mener er menneskerettighetsbrudd i norske fengsler.

(Anm: Selvskadere og suicidale blir lagt i belter og låst inne på glattcelle. Den stortingsoppnevnte organisasjonen Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter krever at justisminister Tor Mikkel Wara stanser det organisasjonen mener er menneskerettighetsbrudd i norske fengsler. Innsatte i norske fengsler ble låst inne på glattcelle eller lagt i belteseng 886 ganger i løpet av 2016 og 2017. Mange av dem var alvorlig psykisk syke. I nesten fire av ti tilfeller der innsatte låses inne på glattcelle i fengsel, er selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse begrunnelsen. Det viser en kartlegging Bergens Tidende har gjort av tvangsvedtak om glattcelle og belteseng ved 23 fengsler i 2016 og 2017. Noen innsatte låses inne på glattcelle fordi de risper seg med barberblad i underlivet eller forsøker å henge seg i sin egen BH, skriver avisen. – I mange tilfeller har vi ikke andre midler for å hindre at folk tar livet sitt, enn å låse dem inne eller legge dem i belter, sier Tanja Rosså Ødegård, fengselsleder i Stavanger fengsel. Fem av de store fengslene sto for halvparten av alle tilfellene av slik tvangsbruk. Norges nasjonale institusjon for menneskerettigheter (NIM) er oppnevnt av Stortinget for å se til at Norge følger menneskerettighetene. Organisasjonen krever at Justisdepartementet gjennomfører en fullstendig gjennomgang av tvangsbruk og helsehjelp i fengslene. – Dette er svært alvorlige funn. Det skjer systematisk og i stort omfang. Derfor går vi ut fra at det skjer klare brudd på Grunnlovens forbud mot umenneskelig eller nedverdigende behandling, sier Kristian Haugland Nilsen, jurist og seniorrådgiver hos NIM. (nettavisen.no 21.6.2018).)

- Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle.

(Anm: Psykisk syke i fengsel havner på glattcelle. Innsatte i norske fengsler har samme rett til helsehjelp som befolkningen utenfor murene. I stedet plasseres de ofte på glattcelle. Bergens Tidende har gått gjennom gått gjennom alle vedtak om bruk av glattcelle og belteseng i fem fengsler i Norge i 2016 og 2017: Bergen, Stavanger, Oslo, Ringerike og Skien. Tallene viser at 39 prosent av de 436 vedtakene er knyttet til selvskading, selvmordsforsøk eller dårlig psykisk helse. I tre av fengslene, Stavanger, Ringerike og Skien, er minst halvparten av begrunnelsene knyttet til dette. (…) Samtidig viser årsrapporten fra Sivilombudsmannen fra 2017 at det kan øke risikoen for at en person tar sitt eget liv, om den innsatte blir låst inne på en glattcelle (©NTB) (hegnar.no 22.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig.

(Anm: Reagerer på at fastleger ikke ble anmeldt: – Ikke likhet for loven. 19 leger ble tatt for å ha fått opptil 1,3 millioner kroner fra staten urettmessig. Ingen ble anmeldt. – Urettferdig, mener «Even» som havnet i fengsel etter å ha fått 160.000 kroner fra Nav han ikke hadde krav på. – URETTFERDIG: «Even» ble dømt til fengsel for trygdesvindel på tross av at han sa ifra til Nav at han hadde gjort en feil. Han synes det er veldig urettferdig når flere leger som har mottatt høyere beløp fra Staten urettmessig ikke straffes. (…) Tilbakebetalte over 13 millioner Onsdag avslørte Brennpunkt at noen fastleger har fått store beløp fra staten ved å ta betalt for pasienttjenester de ikke har gitt. (nrk.no 3.5.2018).)

- Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten.

(Anm: Kostholdsveiledning på dødsleiet. I en fersk bedrageridom mot en fastlege i Sarpsborg, kommer det fram at han feilaktig tok seg betalt for å gi døende pasienter kostholdsveiledning. (…) Denne uken kom lagmannsrettens dom mot en fastlege i Sarpsborg. Han ble dømt til tre års fengsel for grovt bedrageri etter å ha sendt inn falske pasientregninger til Staten. Dermed ble dommen fra tingretten redusert med ett år, noe som opprører fastlegens tidligere pasienter. (…) Det verste var å oppdage at legejournalene deres inneholdt flere feilaktige opplysninger om dem, fortalte de i programmet. Men under ankesaken i Borgarting lagmannsrett dukket det opp nye overraskelser. (…) Dommen slår fast at legen er skyldig i grovt bedrageri av minst 4,7 millioner kroner over en periode på sju år. Han dømmes videre for falsk forklaring, brudd på journalplikten og brudd på bokføringsloven. Lagmannsretten mener at det er passende å kreve en tilbakebetaling av 950.000 kroner fra legen. Dette er halvparten av beløpet tingretten kom fram til. (…) Elise Hageengen vitnet mot legen og fortalte at han hadde krevd urettmessig refusjon for hennes barn. (…) Les mer: De stolte på legen, men så oppdaget de at han hadde lurt til seg penger i deres navn (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 10.11.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

- Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. (- Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde.)

(Anm: Krever at leger som feilfakturerer anmeldes. Helsebyråden i Oslo reagerer kraftig på at fastleger som har feilfakturert staten for store summer ikke er anmeldt. Nå ber Tone Tellevik Dahl (Ap) Helseministeren pålegge legenes kontrollorgan Helfo å politianmelde. – SJEFEN MÅ Å FÅ VITE: – Jeg tror det strider mot folks rettsoppfatning å ikke anmelde. Det må være likhet for loven, sier helsebyråd i Oslo Tone Tellevik Dahl. Hun mener arbeidsgiver også må få vite om deres leger har fått advarsel fra Helfo. (nrk.no 5.5.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

(Anm: Fattigdom, fordelingspolitikk (bistand) og rikdom (mintankesmie.no).)

- Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking.

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

(Anm: Finanstilsynet (tidligere Kredittilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet.

(Anm: Sigrid Klæboe i Tax Justice Network Norge: - Finanstilsynet har sviktet. - Avsløringene i Aftenposten viser at kampen mot skatteparadiser i stor grad har vært mislykket, sier Sigrid Klæboe, daglig leder Tax Justice Network Norge. TJN Norge er en del av den internasjonale Global Alliance for Tax Justice. Nettverket i Norge skal jobbe for global skatterettferdighet og et demokratisk og åpent skattesystem. (aftenposten.no 4.4.2016).)

- Advokatene støtter hemmelighold fullt ut.

(Anm: Advokatene støtter hemmelighold fullt ut. Åpenhet. Straffansvar for lokalpolitikere, hemmelige sakslister og lukkete møter med kommuneadvokaten. Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Jens Johan Hjort og Advokatforeningen støtter alle forslagene om økt hemmelighold i kommuneloven. Det framgår av høringsuttalelsen fra Advokatforeningen, som er signert foreningens leder og eks-ordfører i Tromsø Jens Johan Hjort (H). (kommunal-rapport.no 13.10.2016).)

(Anm:  CHRISTINA STEIMLER, partner og daglig leder i Indem Advokatfirma AS.  Advokatene har et samfunnsansvar. Advokatbransjen er en konservativ bransje preget av kollegial lojalitet. Det er mange som snakker om urimelige advokatpriser, men få som faktisk gjør noe med det.  (vg.no 29.4.2016).)

- Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser.

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer.

(Anm: Panama Papers. Mossack Fonseca var et diskret advokatfirma i Panama, lige indtil medier verden over begyndte afsløringerne af, hvordan firmaet hjælper politikere, våbenhandlere, sportsstjerner, narkogangstere og ganske almindelige rigmænd med at skjule deres formuer. (politiken.dk 24.6.2018).)

(Anm: Danske Bank giver for første gang indblik i de hemmelige hvidvaskundersøgelser: 50 er blevet afhørt i operation Acorn og Blue. Indsigt: Det er et kæmpe arbejde med læsning af millioner af mails, omfattende analyser og masser af afhøringer at kortlægge hvidvasksagen i Danske Bank. Her fortæller formand Ole Andersen om arbejdet.  (jyllands-posten.dk 31.7.2018).)

- Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge.

(Anm: Kripos-sjef slår alarm om mafialignende tilstander i Norge. Kripos-topp Eivind Borge er bekymret for det han mener er en alvorlig kriminalitetsutvikling i Norge. (…) Faren for korrupsjon er overhengende med en sånn type utvikling, og at det kan spre seg til offentlige myndigheter. Det vil være naivt å tro at de kriminelle ikke kan utnytte en sånn type posisjon man får gjennom denne type kriminalitet. (abcnyheter.no 15.7.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

(Anm: Mistenker advokater for slusing av milliarder til skatteparadiser. (...) Årsaken er at advokatfirmaene nekter å gi skattemyndighetene opplysninger om hvem som er avsender og mottaker av pengene, skriver Dagens Næringsliv. (nrk.no 21.12.2010).)

- Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte.

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

- Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser.

(Anm: Norge rammet av europeisk skatteskandale. Et nettverk av banker, investorer og advokater skal ha unndratt milliardbeløp fra statskasser. (dagbladet.no 18.10.2018).)

- Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake?

(Anm: Halvard Leirvik (f. 1972), cand.jur. 1997, er lagdommar i Borgarting lagmannsrett. Han har tidlegare vore utgreiar i Noregs Høgsterett, dommarfullmektig i Nedre Romerike tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort DA. Gjenbruk av forklaringar i straffesaker – eitt steg fram og to tilbake? Sammendrag. I utkastet til ny straffeprosesslov (NOU 2016: 24) er det føreslått at lyd- og biletopptak av forklaringar i tingretten som regel skal erstatta direkte forklaringar i lagmannsretten. Utkastet byggjer blant anna på korleis opptak blir brukt i svenske ankedomstolar. Artikkelen tar for seg skilnader mellom svensk og norsk straffeprosess, og er kritisk til det norske lovutkastet. Det er ikkje slik at ny teknikk alltid betrar kvaliteten og effektiviteten. Lov og Rett 08 / 2018 (Volum 57).)

(Anm: Opptak (lyd- og billedopptak) ved politiavhør og i retten (domstolene, sakkyndige etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Sven Marius Urke direktør, Domstoladministrasjonen. Domstolene skal bli heldigitale. Uten en politisk satsing vil domstolene henge igjen, mens digitaliserings- og moderniseringstoget går fra oss. For å utvikle domstolene i takt med tidens krav, må de digitaliseres. Domstoladministrasjonen forbereder dette. (aftenposten.no 24.11.2015).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

- Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten.

(Anm: Trumps tidligere advokat innrømmer lovbrudd, og skylder på presidenten. President Donald Trumps eksadvokat Michael Cohen møtte i retten i New York tirsdag kveld. Cohen sa blant annet at han fikk ordre fra en politisk kandidat om å utbetale penger til to kvinner for å påvirke et valg. (…)– Vil du erklære deg skyldig, spurte dommeren, det skriver Reuters. – Ja, var det korte svaret fra Cohen. (nrk.no 21.8.2018).)

- Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker.

(Anm: Vil begrense advokatenes taushetsplikt. Skattedirektør Hans Christian Holte er positiv til forslaget om en ny opplysningsplikt for rådgivere i skattesaker. (hegnar.no 7.5.2016).)

- Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder.

(Anm: Slik hjalp banken verdens rikeste med å skjule milliarder (aftenposten.no 9.2.2015).)

(Anm: Mener banken ikke rapporterte mistenkelige transaksjoner: Finanstilsynet kritiserte DNBs kontrollrutiner i 2010. Finanstilsynet skriver i et brev til Finansdepartementet at de i 2010 gjennomførte et særskilt hvitvaskingstilsyn hos DNB. (aftenposten.no 14.4.2016).)

- Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat.

(Anm: Sveitsisk riksadvokat vil ikke gå videre med bestikkelsesanklager mot Novartis for utbetalinger til Trumps advokat. (Swiss attorney general will not pursue bribery charges against Novartis for payments to Trump lawyer.) (…) Separat utfører flere amerikanske lovgivere sine egne granskninger. (statnews.com 7.6.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer i virkeligheten ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser.)

(Anm: Hvorfor ledere av legemiddelfirmaer faktisk ikke er blitt rettsforfulgt for opioidkrisen. (- Eierne og noen tidligere og nåværende ledere for OxyContin-produsenten Purdue Pharma ble saksøkt den 12. juni av Massachusetts påtalemyndighet, som hevder at firmaet bevisst villede leger og forbrukere om farene ved sitt produkt - noe Purdue nektet i en uttalelse. Dette tatt i betraktning en tidligere, separat - og avslørende sak mot firmaet for over ti år siden. "Det er total avsporing," sa Specter. "Jeg ser ikke hvordan du kan komme til en konklusjon om at enkeltpersoner ikke var lovbrytere som fortjener fengsel." Men aktor, John Brownlee, sa at han trodde at den svake siktelsen mot lederne var "hensiktsmessig" gitt saken bevis.) (- Leger, ofte uvitende om hvordan Purdue Pharma hadde forrådt dem, fortsatte å øke sin bruk av opioider med titalls millioner av årlige forskrevne resepter. Og i de fem årene etter sakens forlik, døde omtrent 100 000 amerikanere av overdoser. (time.com 17.6.2018).)

(Anm: VW-topp sier seg skyldig – risikerer 169 år i fengsel. Den tidligere VW-toppen i USA, Oliver Schmidt, innrømmer å ha forsøkt å dekke over utslippsjukset. Nå risikerer han mange år bak murene. (tv2.no 28.7.2017).)

(Anm: Audi-sjefen pågrepet i Tyskland. Audis administrerende direktør Rupert Stadler er pågrepet i Tyskland i forbindelse med etterforskningen av utslippsskandalen. (aftenposten.no 16.6.2018).)

- INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.)

(Anm: - INDLÆGSSEDDEL I STEDET FOR FORORD. (- Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin.) Det Tredje Rige var gennemsyret af stoffer: kokain, heroin, morfin og frem for alt metamfetamin. Stofferne blev brugt af alle fra fabriksarbejdere til husmødre og var afgørende for troppernes modstandskraft. Efterhånden som krigens gang vendte sig mod Tyskland, søgte Hitler og hans følge tilflugt i potentielt dødelige cocktails af stimulanser, administreret af lægen dr. Morell. (…) DEN TOTALE RUS tilføjer en manglende brik til historien. (lindhardtogringhof.dk 10.3.2017).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

- Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker.

(Anm: Økokrim: – Advokater oftere involvert i bedragerisaker. (…) Det er jo definitivt et stort problem under etterforskningen, fordi advokater har streng taushetsplikt overfor klienten. Vi må ofte ha innsyn i taushetsbelagte opplysninger for å avdekke kriminalitet, og det er en omfattende prosess å få innsyn i. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Økokrim (økonomisk kriminalitet / miljøkriminalitet). (mintankesmie.no).)

- Skatteetaten. Skatteetatens virksomhet danner det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Etaten skal sikre at skatter, avgifter og andre krav blir riktig fastsatt og innbetalt, sørge for et oppdatert folkeregister og yte god service.

(Anm: Skatteetaten. Skatteetatens virksomhet danner det finansielle hovedgrunnlaget for offentlig virksomhet. Etaten skal sikre at skatter, avgifter og andre krav blir riktig fastsatt og innbetalt, sørge for et oppdatert folkeregister og yte god service. (skatteetaten.no).

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).)

- Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt.

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Dom kan gi nye regler om skatteamnesti.

(Anm: Dom kan gi nye regler om skatteamnesti. Høyesterettsdommen mot advokat Geir Knutsen kan føre til nye regler om skatteamnesti. (…) Skatteunndragelse undergraver vår felles velferd. Alle skal gjøre det de kan for å gi riktige opplysninger og betale riktig skatt, og ikke stikke fra regningen. (budstikka.no 23.5.2018).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Nesøyaadvokat dømt for massive skatteunndragelser.

(Anm: Nesøyaadvokat dømt for massive skatteunndragelser. Advokat Geir Knutsen fikk ingen nåde i Drammen tingrett. Straffen lyder på 3 år og 8 måneder fengsel. Advokat Geir Knutsen var tiltalt for å ha unndratt drøyt 25 millioner kroner fra beskatning fra 2005 til 2013. Han var også tiltalt for å ha unndratt merverdiavgift av en omsetning på nærmere 22 millioner kroner i årene 2006 til 2014. Knutsen hadde følge tiltalen i mange år fakturert kunder på siden av den offisielle omsetningen advokatfellesskapet han var en del av. Da en av kollegaene i fellesskapet oppdaget Knutsens «doble bokføring» begynte ballen å rulle. (dn.no 30.8.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

– Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett.

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål.

(Anm: For dårlig oppfølging og kontroll med sidegjøremål. Sidegjøremål. Internrevisjoner ved flere universiteter og en høgskole tror det foregår underrapportering av sidegjøremål, og sier ingen av institusjonene har god nok oppfølging av reglene. (khrono.no 4.12.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Saksomkostninger (menigmanns ruin) (sakskostnader) (mintankesmie.no).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politikk, politikere og troverdighet. (mintankesmie.no).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).

- BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC.

(Anm: BBC: Trumps advokat fikk hemmelig utbetaling fra Ukraina. Donald Trumps advokat Michael Cohen fikk i hemmelighet minst 400.000 dollar for å ordne et møte mellom Trump og Ukrainas president, ifølge BBC. Den britiske kringkasteren har snakket med kilder i Ukraina som hevder utbetalingen skjedde i forkant av president Petro Porosjenkos besøk i USA i juni i fjor. Cohen selv benekter påstanden. (abcnyheter.no 23.5.2018).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

(Anm: Etikk, butikk, grådighet, politikk, veldedighet og interessekonflikter (mintankesmie.no).

- Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet.

(Anm: Rekordmye penger i Panama-banker tross avsløringer. Panamapapirene har ikke ført til flukt fra bankene i landet. Banker forvaltet midler for over 1.000 milliarder kroner i fjor, som er ny rekord. (aftenposten.no 17.3.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.)

(Anm: Advokater som er lovgivere står overfor interessekonflikter. (Lawyers who are legislators face conflicts.) En lovgiver arbeidet som advokat for et konstruksjons- og broleggingsfirma som hadde statlige veikontrakter. På samme tid ledet han komitéen som fastsatte transportpolitikken. (boston.com 4.7.2011).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).

- Kontrollutvalg mener politiet systematisk bryter lovverket: Sletter ikke materiale fra overvåking. (- I et svært skarpt brev varsler Therese Steen, leder for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) nå Justis- og beredskapsdepartementet om saken i en særskilt innberetning.)

(Anm: Kontrollutvalg mener politiet systematisk bryter lovverket: Sletter ikke materiale fra overvåking. Politiet oppbevarer i stort omfang materiale innhentet ved overvåking og bryter lovverket, ifølge utvalget som skal kontrollere politiets bruk. I et krast brev til Justis- og beredskapsdepartementet, ledet av statsråd Tor Mikkel Wara (Frp), beskyldes politiet for systematiske brudd på de særlige reglene om sletting av materiale fra kommunikasjonskontroll. I en svært skarpt brev varsler Therese Steen, leder for Kontrollutvalget for kommunikasjonskontroll (KK-utvalget) nå Justis- og beredskapsdepartementet om saken i en særskilt innberetning. Utvalget har gjentatte ganger tatt opp manglende sletting av materiale fra overvåking i årsrapportene. KK-utvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker om kommunikasjonskontroll. Nå har utvalget åpenbart fått nok. (aftenposten.no 18.6.2018).)

- Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister.

(Anm: Storbankens skatteparadis-praksis ble avslørt av journalister. Nå vurderer Frankrike å reise sak mot HSBC. (…) Dokumentene Herve Falciani lekket, viste hvordan HSBC hadde bistått mer enn 120.000 kunder over hele verden med å gjemme unna nærmere 1.700 milliarder kroner fra skattemyndighetene. (aftenposten.no 4.11.2016).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? (- Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene.)

(Anm: Slik kartla vi 15 milliarder helsekroner og 9 700 leger. Hvordan får man oversikt, når data om 90 millioner fastlege-regninger dumper ned i innboksen? I februar ba NRK Brennpunkt helsemyndighetene om innsyn i data om aktiviteten til landets fastleger. Data om hvordan 15 milliarder offentlige kroner fordeler seg på 9 700 leger i Norge over tre år. Her fantes bestefars inngrodde tånegl, lillebrors armbrudd og fars røykeavvenningsprat med legen. Brennpunkt-filmen «Legekoden», som sendes i kveld, er delvis basert på funn gjort i disse dataene. (…) Her kan du se dokumentaren i sin helhet (nrk.no 2.5.2018).)

- Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. (- Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne.)

(Anm: Skatteordning verdt seks milliarder kroner ble misbrukt av over halvparten. Over halvparten av selskapene som ber om skattefradrag til forskning og utvikling, pumper opp søknaden, viser skatteetatens stikkprøver. 5,7 milliarder kroner vil Forskningsrådet at norske bedrifter skal få trukket fra på skatten dersom de satser på forskning og utvikling i år. (…) Mot slutten av fjoråret ble to menn i 60-årene tiltalt for å ha unndratt til sammen 36 millioner kroner via Skattefunn-ordningen, noe som ifølge Økokrim er den største skatteunndragelsen av sitt slag noensinne. (dn.no 30.5.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. (…)  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter.)

(Anm: Korruptionssag truer eliten i Argentina: Poser med penge blev transporteret med chauffør. Flere sammenligner sagen med den såkaldte Car Wash-undersøgelse i det tilstødende Brasilien. Mindst 16 personer er blevet arresteret i en ny, stor korruptionssag i Argentina. (- Det skyldes en whistleblower - nemlig den argentinske chauffør Oscar Centero, som har fremvist notesbøger, hvor det fremgår, at han gennem ti år - fra 2005-15 - har transporteret tasker med penge til forskellige embedsmænd.) (- Han har desuden registreret, at pengene kom fra forskellige personer i det private erhvervsliv, der samtidig har fået tildelt store offentlige kontrakter. (jyllands-posten.dk 19.8.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Tidenes politiskandale. (- Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring.)

(Anm: Tidenes politiskandale. Dommen mot tidligere polititopp Eirik Jensen er så knusende, så uten forbehold og rimelig tvil, at det er nærmest ubegripelig. (…) Lovens strengeste straff. 21 års fengsel. Det er en sensasjon, hvis denne dommen blir stående. (…) Rettssaken har vist at politiet har vært rot, rot og atter rot. For politietaten har rettssaken vært en oppvisning av inkompetanse, manglende innsikt og oversyn, og dårlig styring. (adressa.no 18.9.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. (- 99 prosent frifinnes.) (- Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker.)

(Anm: Politifolk som anmeldes, blir sjelden straffet. Nylig ble en politibetjent dømt for å ha befølt en trusselutsatt kvinne han skulle beskytte. Av 174 anmeldelser mot politiet for vold og maktmisbruk siden 2016 har to endt med straff. (…) 99 prosent frifinnes Politiet ble i perioden fra og med 2016 til april 2018 anmeldt 174 ganger for vold/maktmisbruk, viser tall fra Spesialenheten for politisaker. Anmeldelsene førte til to fellende dommer. Det tilsvarer 1,15 prosent domfellelse. Den andre dommen i perioden kom i 2016. Da fikk en arrestforvarer et forelegg på 10.000 kroner for å ha slått og sparket en mann i arresten. (aftenposten.no 3.4.2018).)

(Anm: Løgn, pisspreik (bullshit) eller sannhet? (Løgn i norske rettssaler) (mintankesmie.no).)

(Anm: Hvordan avsløre løgn. Tegn som avslører løgneren. (vi.no 27.10.2018).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Justismord (og rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten.

(Anm: Politimesteren anmeldt til spesialenheten. En polititjenestemann i Bergen har anmeldt både politimesteren og lederen for påtaleenheten i Vest politidistrikt for grov uforstand i tjenesten. Det er etterforskningen av den såkalte Osen-saken som gjør at politimannen Kenneth Berg har anmeldt politimester Kåre Songstad og leder av påtaleenheten, Gunnar Fløystad til Spesialenheten. – Vi opplever at det var mangelfull etterforskningsledelse, en mangelfull etterforskningsplan, manglende ressurssetting og manglende kvalitetssikring av oppgaver, sier Bergs advokat Birthe Eriksen til TV 2. (nrk.no 3.4.2018).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

- Polititopp bøtelagt for alvorlige trusler. En politimann hjemmehørende i Oslo politidistrikt har i flere måneder vært under etterforskning. Nå har Øst politidistrikt kommet med en reaksjon. En mann med en betrodd stilling i Oslo politidistrikt er bøtelagt for å ha fremsatt alvorlige trusler og for brudd på våpenloven.

(Anm: Polititopp bøtelagt for alvorlige trusler. En politimann hjemmehørende i Oslo politidistrikt har i flere måneder vært under etterforskning. Nå har Øst politidistrikt kommet med en reaksjon. En mann med en betrodd stilling i Oslo politidistrikt er bøtelagt for å ha fremsatt alvorlige trusler og for brudd på våpenloven. Det opplyser politiadvokat Kristine Kiær i Øst politidistrikt til TV 2. Hun vil ikke si noe om størrelsen på forelegget, men hun bekrefter at polititoppen er bøtelagt for brudd på straffelovens paragraf 263. Den lyder som følger: «Den som i ord eller handling truer med straffbar atferd under slike omstendigheter at trusselen er egnet til å fremkalle alvorlig frykt, straffes med bot eller fengsel inntil 1 år». I tillegg er han bøtelagt for brudd på våpenloven. Kiær ønsker ikke å opplyse hvem politimannen har truet, men hun sier at forholdet har skjedd som privatperson. (tv2.no 13.6.2018).)

- Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak. Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak.

(Anm: Politisjef etterforskes for upassende oppførsel – er suspendert fra stillingen sin. Politisjefen, som nå er suspendert, er involvert i både en varslingssak og straffesak. En politisjef er suspendert i et halvt år mens han etterforskes i en varslingssak og en straffesak, får TV 2 opplyst. – Hjemmelen for suspensjonen er paragraf 20 i statsansatteloven. Det er gjort en samlet vurdering av varslingssaken og straffesaken, sier mannens overordnede til TV 2. Behandlingen av varslingssaken er i sluttfasen. Den høytstående polititjenestemannen er suspendert frem til sommeren, i avvente av resultatet i etterforskningen i straffesaken mot ham, opplyser hans overordnede. (…) Varslet om upassende oppførsel Paragraf 20 i statsansatteloven brukes ifølge Lovdata i oppsigelsessaker der vedkommende kan sies opp hvis han eller hun er uskikket for stillingen. (tv2.no 12.4.2018).)

- Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn.

(Anm: Polititopp tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder. ÅLESUND (TV 2): En sjef i politiet er tiltalt for å ha skaffet seg tilgang til betydelige mengder med overgrepsbilder av barn. Polititoppen har gjennom en årrekke hatt en svært sentral posisjon i etaten, og det slo ned som en bombe i politiet da mannen i mai i fjor ble pågrepet og siktet i den alvorlige straffesaken. – Det er et stort samfunnsproblem at folk gjør seg kjent med overgrepsmateriale via internett, sier politiadvokat Julie Ulstein i Møre og Romsdal politidistrikt til TV 2. (tv2.no 7.6.2018).)

- Polititopp dømt for å se på overgrepsbilder mot barn.

(Anm: Polititopp dømt for å se på overgrepsbilder mot barn. En polititopp er dømt til 90 dagers fengsel i Asker og Bærum tingrett. Polititoppen som var tiltalt for å ha sett på overgrepsbilder mot barn, ble ikke trodd da han forklarte netthistorikken med feilnavigering på internett, fremgår det av dommen mot ham i Asker og Bærum tingrett. – Det rene antallet sider han har åpnet med ulovlig materiale taler mot dette. Det har også vært jevnlige besøk på sidene over tid, heter det i kjennelsen. Mannens forsvarer, Line Foss, opplyser til TV 2 at hennes klient synes dommen er meget streng og at dette handler om feilnavigering på nett. De anker derfor dommen. (tv2.no 12.10.2018).)

- 8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene. Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd.

(Anm: 8 100 barn under 15 år blant seksual- og voldsofrene. Færre anmelder å ha vært utsatt for lovbrudd, men flere barn under 15 år blir registrert som ofre for vold og mishandling og seksuallovbrudd. (…) I alt 32 200 forskjellige personer ble registrert som ofre for vold og mishandling i 2017, slik dette nå er klassifisert i SSBs kriminalstatistikker. Det er en økning på 5 prosent fra året før, og ut i fra ofrenes bosted ble det registrert flere ofre i de fleste fylker. (ssb.no 18.10.2018).)

- Erfarne politijurister slutter – tjener nesten 400.000 kroner mer som advokat. Dårlige lønn- og arbeidsvilkår gjør at flere erfarne jurister i politiet bytter jobb. (- Bedre lønns- og arbeidsvilkår som advokat eller jurist i offentlig forvaltning lokker de erfarne juristene ut av politietaten. – Rammevilkårene for å utøve jobben ble dårligere.)

(Anm: Erfarne politijurister slutter – tjener nesten 400.000 kroner mer som advokat. Dårlige lønn- og arbeidsvilkår gjør at flere erfarne jurister i politiet bytter jobb. (…) Politijuristene opplever at flere av de mest erfarne slutter i jobben fordi arbeidsvilkårene og lønna er dårligere enn andre steder. Bedre lønns- og arbeidsvilkår som advokat eller jurist i offentlig forvaltning lokker de erfarne juristene ut av politietaten. – Rammevilkårene for å utøve jobben ble dårligere. Slik det er for en politijurist i dag, får man ikke oppfylt kravene til jobben man skal utføre, sier tidligere politijurist Charlotte Marie Ringkjøb. Straffeprosessloven og påtaleinstruksen gir regler for hvordan arbeidet skal utøves, på bakgrunn av dette gir riksadvokaten retningslinjer for juristene. (…) Tidligere i år skrev NRK om hvordan politijurister slutter i hopetall over hele landet etter innføringen av den nye politreformen. (nrk.no 25.5.2018).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Finn Halvorsen-saken. I snart ett år har politiet gransket seg selv. Nå vil politimesteren holde rapporten hemmelig for Finn.

(Anm: Finn Halvorsen-saken. I snart ett år har politiet gransket seg selv. Nå vil politimesteren holde rapporten hemmelig for Finn. Finn Halvorsen (65) må fremdeles vente på svar etter sin årelange kamp mot politiet i Haugesund. (…) I 2006 ble Halvorsen dømt til to års ubetinget fengsel for å ha bestilt kidnapping av to menn, som i 2004 ble hentet fra sine egne hjem og grovt mishandlet. (dagbladet.no 7.6.2018).)

- Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning.

(Anm: Overgrepssaker mot barn blir liggende i flere måneder uten etterforskning. Svært strenge tidsfrister for å ta tilrettelagte avhør av barn, fører til at den videre etterforskningen i vold- og overgrepssakene stopper opp. NRK har gjennomgått alle statsadvokatenes tilsynsrapporter om hvordan politiet jobber med saker hvor det er gjennomført tilrettelagte avhør. I fjor ble over 5800 barn og sårbare personer med funksjonsnedsettelser avhørt i såkalte tilrettelagte avhør. Siden sakene gjelder vold og seksuallovbrudd skal de sårbare avhøres en til tre uker etter anmeldelse. Men etter avhøret er tatt, blir mange saker liggende. (nrk.no 16.2.2018).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet drukner i overgrepssaker – etterforskning av voldtekter mot voksne utsettes. Politiet lokker nå ansatte med høyere lønn for å arbeide med de tunge sakene. (vg.no 5.7.2018).)

- Barneombudet: – Alvorlig for barnas rettssikkerhet. Barneombud Anne Lindboe mener det er alvorlig dersom det ikke utdannes nok politietterforskere som kan ta avhør av barn og unge.

(Anm: Barneombudet: – Alvorlig for barnas rettssikkerhet. Barneombud Anne Lindboe mener det er alvorlig dersom det ikke utdannes nok politietterforskere som kan ta avhør av barn og unge. De to siste årene har kursene i avhør av barn og unge ved politihøgskolen ikke blitt fylt opp. (…)I april sendte Politidirektoratet et brev til alle landets politidistrikt hvor de ba dem vurdere å melde på flere kvalifiserte etterforskere til videreutdanningen for å kunne avhøre barn og unge. De to siste årene har kursene i avhør av barn og unge ved politihøgskolen ikke blitt fylt opp. (nrk.no 25.6.2018).)

- Jakten på Jeanette. – Vi må bare få vite noe snart, sier Jeanettes søster. (- Totalt kom det inn ca. 1000 savnetsaker i året til Oslo, Asker og Bærum. Sakene fordeler seg slik: (...).)

(Anm: Jakten på Jeanette. – Vi må bare få vite noe snart, sier Jeanettes søster. (…) 8. oktober 2013 forsvinner Geir Karijord i Romsdalen. Han er fortsatt ikke funnet. Se dokumentarfilmen «I det fri». (…)  Les også: Da Sarah Cecilie så bilde av seg selv på melkekartongen, skjønte hun at hun var bortført (…) Savnet saker hos Oslo-politiet. Totalt kom det inn ca. 1000 savnetsaker i året til Oslo, Asker og Bærum. Sakene fordeler seg slik: (…) (aftenposten.no 27.4.2018).)

(Anm: – Hvis det skjer noe med jenta, kommer det til å brenne under føttene på politimesteren. Stortingspolitikere fra flere partier hudfletter politiet for deres håndtering av en savnet 15-åring i Østfold. Til tross for sterk bekymring fra både institusjonen og jentas familie prioriterte ikke politiet å ta imot en anmeldelse om jenta. I tre dager forsøkte institusjonen å levere anmeldelsen, men fikk hver gang til svar at politiet måtte prioritere andre saker. Det får justispolitikere på Stortinget til å reagere. (nrk.no 13.7.2015).)

- Politiet sliter med stort etterslep - 900 saker har ligget et år. 900 straffesaker er ikke avgjort av politiet ett år etter anmeldelse – og saksbunken blir bare større og større.(- Dette er virkeligheten for mange innbyggere i Asker og Bærum.)

(Anm: Politiet sliter med stort etterslep - 900 saker har ligget et år. 900 straffesaker er ikke avgjort av politiet ett år etter anmeldelse – og saksbunken blir bare større og større. (…) Dette er virkeligheten for mange innbyggere i Asker og Bærum. Per april 2018 ligger det 269 straffesaker eldre enn tolv måneder i saksbunken hos politienheten som betjener innbyggerne i Asker, Bærum og Oslo Vest. Slike saker kalles restanser på politispråket. I hele Oslo politidistrikt dreier det seg om 900 saker. (budstikka.no 21.4.2018).)

- Lager spesialgruppe for å få ned etterslep på eldre straffesaker. Politimesteren har engasjert fem jurister i en spesialgruppe, som utelukkende skal jobbe med eldre saker.

(Anm: Lager spesialgruppe for å få ned etterslep på eldre straffesaker. Politimesteren har engasjert fem jurister i en spesialgruppe, som utelukkende skal jobbe med eldre saker. Lørdag fortalte Budstikka at Oslo politidistrikt sliter med stort etterslep i straffesaksbehandlingen. Totalt har politiet 900 straffesaker som ble anmeldt for mer enn et år siden, men enda ikke er avgjort (se faktaramme nederst). (…) LER MER: Statsadvokat: – Kan svekke tilliten til politiet Vil endre loven for å få fart på sakene (budstikka.no 23.4.2018).)

- NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege.

(Anm: NRK: Flere enn hver femte forbryter får kortere straff fordi politiet og domstolene er for trege. I mer enn hver femte dom blir det gitt strafferabatt fordi politiet og rettsvesenet har brukt for lang tid, ifølge en telling NRK har gjort. I et av tilfellene NRK omtaler, slapp en da 19 år gammel mann unna med én måned i varetekt og en bot som straff for et bankran han hadde begått. Mannen erkjente forholdet tre dager etter bankranet. Likevel måtte han vente i ytterligere fire år før saken ble pådømt. Da hadde ikke domstolen annet valg enn å gi ham mildere straff. (nettavisen.no 7.6.2018).)

– Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. (- Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder.)

(Anm: – Politiet glemte meg. Etter 20 års voldshelvete anmelder «Ingrid» samboeren. Fra politiet blir reaksjonen noe helt annet enn hun så for seg. (…) Får strafferabatt Da saken endelig er over i lagmannsretten, blir tiltalte på lik linje som i tingretten dømt for volden mot familien. Også denne gangen blir han felt på alle punkter, uten noen formildende omstendigheter. Men når straffen blir lest opp får «Ingrid» en ny overraskelse. Lagmannsretten mener det normalt skal gis tre og et halvt år i fengsel for denne typen kriminalitet. Men siden saken har blitt liggende så lenge, skal det gis rabatt i straffen. Det begrunnes slik: «Politiets etterforskning har tatt uvanlig lang tid, og dette har vært en belastning for både tiltalte og for de fornærmede. … Aktor har opplyst at det alt i alt har vært total inaktivitet hos politiet i ca. 1 år og 6 måneder, og at det har gått mer enn 4 ½ år siden forholdet ble anmeldt.» Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) slår fast at alle har rett til en rettferdig rettergang innen rimelig tid. Brytes dette, skal straffen reduseres. På grunn av den lange saksbehandlingstiden barberes omtrent ⅓ av straffen bort. Etter dette fastsettes samboerens straff til fengsel i 2 år og 4 måneder. – Det var deilig å bli trodd. Den smerten og usikkerheten og ettervirkningen for barna. Så koker det ned til dette? Det føles ikke riktig i det hele tatt, sier «Ingrid».  (nrk.no 7.6.2018).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker.

(Anm: Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. (…) Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. (Dagbladet): - Jeg er ikke overrasket. Jeg tenkte at dette er saker som dukker opp med jevne mellomrom, sier Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Dagbladet melder i dag om at politiet på Romerike opplever et økende problem med jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp. Politiet forteller at alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Det er flere tilfeller der kniv har vært involvert. Tenåringsjenter i alderen 14-18 år reiser også over fylkesgrensene for å slåss. Volden blir også filmet og lagt ut på sosiale medier. (dagbladet.no 28.4.2018).)

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. (…)  Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. (- Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet.)

(Anm: Oslo-politiet vil gjøre det enklere å fengsle unge under 18 år. Dagens straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år egner seg ikke for alle, mener Oslo-politiet. De vil at unge multikriminelle skal straffes hardere enn i dag. Volden øker blant ungdom i Oslo. Antall unge gjengangere er nesten doblet på to år. Samtidig har Oslo-politiet erkjent at de står overfor en stor utfordring når det gjelder gjengkriminalitet, med Young Bloods i spissen. I dag er samfunnsstraff, ungdomsoppfølging og ungdomsstraff (se fakta) mye brukte straffereaksjoner for ungdom mellom 15 og 18 år. Men politiet i Oslo mener disse reaksjonsformene er for milde for ungdom de beskriver som multikriminelle. De ber nå om en rekke tiltak. Flere vil kreve lovendring. Oslo-politiet vil: (…) (aftenposten.no 11.12.2018).)

- Oslopolitiet vil ha unge multikriminelle i fengsel. Ungdomsstraff fungerer ikke for alle, mener oslopolitiet.

(Anm: Oslopolitiet vil ha unge multikriminelle i fengsel. Ungdomsstraff fungerer ikke for alle, mener oslopolitiet. De vil ha strengere straff og fengsel for ungdommer som gjentatte ganger begår alvorlig kriminalitet. (vartoslo.no 12.12.2018).)

- Riksadvokat kaller inn til møte om gjengkriminalitet i Oslo. Kripos og politimesterne i Oslo og Øst politidistrikt er innkalt til riksadvokat Tor-Aksel Busch for å forklare seg om gjengproblematikken i Oslo.

(Anm: Riksadvokat kaller inn til møte om gjengkriminalitet i Oslo. Kripos og politimesterne i Oslo og Øst politidistrikt er innkalt til riksadvokat Tor-Aksel Busch for å forklare seg om gjengproblematikken i Oslo. «Både resultater og utfordringer bes kommentert og belyst», skriver Riksadvokaten i møteinnkallelsen som VG omtaler. Statsadvokat Reidar Bruusgaard ved Riksadvokatembetet sier til avisen at det ikke handler om kritikk, men at de ønsker å få en oppdatert og ærlig beskrivelse av situasjonen. I tillegg ønsker de konkrete forslag til tiltak mot gjengen, for eksempel lovendring. – Vårt inntrykk er at politiets intensiverte innsats den senere tid har gitt gode resultater, sier han.  (aftenposten.no 14.8.2018).)

- En spade er en spade – en gjeng er en gjeng. HOLMLIA: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel. Tillit er politiets viktigste kapital. Hvis de benekter problemer alle ser at finnes, slutter folk å stole på dem.

(Anm: En spade er en spade – en gjeng er en gjeng. HOLMLIA: Young Bloods blir i hemmelige etterretningsrapporter omtalt som Oslos største gjengtrussel. Tillit er politiets viktigste kapital. Hvis de benekter problemer alle ser at finnes, slutter folk å stole på dem. Da er vi i hvert fall i trøbbel. Folk merker hva som skjer rundt dem. Når folk på Holmlia opplever at det skytes midt på dagen, midt i boligstrøket, med barn i nærheten, så forteller det mye om hvor langt det har kommet. Om hva de kriminelle kan tillate seg. Og om hvor brutalt miljøet har blitt. Politiet nektet lenge å bruke ordet “gjeng” om ungdommene som herjer på Holmlia. Ledere i politiet har bedyret at det er trygt å bo der, og snakket ned problemet. Utad. Internt, derimot, ble gjengen på Holmlia beskrevet som en alvorlig trussel. VG-avsløring: Historien om gjengen ingen klarte å stoppe (vg.no 9.6.2018).)

- VG har de siste dagene fortalt om politiets mislykkede kamp mot Young Bloods – gjengen som står bak drapsforsøk, kidnappinger og store narkotikainnførsler i Oslo. I dag kan vi fortelle om millionverdiene politiet ikke vet hvor er.

(Anm: VG har de siste dagene fortalt om politiets mislykkede kamp mot Young Bloods – gjengen som står bak drapsforsøk, kidnappinger og store narkotikainnførsler i Oslo. I dag kan vi fortelle om millionverdiene politiet ikke vet hvor er. (vg.no 11.6.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen.

(Anm: Sterk vekst i trusler og vold mot lærere i Oslo. Skole. I løpet av 2017 ble det innrapportert over 3.000 vold- og trusselepisoder i osloskolen. Ifølge Aftenposten har antallet «svært alvorlige» hendelser økt fra 167 i 2015 til 436 i fjor, mens antall «alvorlige» hendelser nesten ble tredoblet fra 425 til 1.219 i samme periode. Antallet «lite alvorlige» hendelser økte fra 279 i 2015 til 1.515 i fjor. Tallene legges fram mandag. I innkallingen til pressekonferansen understreker utdanningsetaten i Oslo at tallene overdriver den faktiske veksten i hendelser. – Antallet innrapporterte voldshendelser mot ansatte i osloskolen har økt de siste årene. Rapporteringen er blitt bedre slik at flere av hendelsene blir rapportert, men tilbakemeldinger fra skolene tilsier også at antall voldshendelser øker, særlig blant yngre elever, heter det i meldingen. (©NTB) (kommunal-rapport.no 7.5.2018).)

– Oslo-lærere: – Elever slår, sparker, biter og ødelegger klasserom. I 2017 ble det registrert tre ganger så mange volds- og trusselhendelser mot lærere i Oslo-skolen som i 2015.

(Anm: Oslo-lærere: – Elever slår, sparker, biter og ødelegger klasserom. I 2017 ble det registrert tre ganger så mange volds- og trusselhendelser mot lærere i Oslo-skolen som i 2015. – Det er lærere som står i dette daglig, over lang tid, sier lærer. Lærere ved skoler i Oslo opplever utagerende og voldelige elever. Det rapporteres, men gjøres lite, føler de. (…) De er lærere ved ulike barne- og ungdomsskoler. Mandag la Utdanningsetaten frem årsrapporten om vold og trusler mot ansatte i Oslo-skolen. Alle de seks lærerne har kjent på kroppen det rapporten viser: volds- og trusselhendelser mot ansatte i Oslo-skolen har økt kraftig de siste årene. (aftenposten.no 8.5.2018).)

- Politiets nye tall om ungdomskriminaliteten i Oslo: Økning i registrert fysisk vold blant barn og unge i Oslo. (- Det har de siste to årene vært en økning i ungdomskriminaliteten i Oslo, uten at politiet klarer å forklare hvorfor.  De siste ukene har det vært flere dramatiske hendelser i Oslo øst, blant annet skyting, slagsmål og angrep med stein fra maskert ungdom.)

(Anm: Politiets nye tall om ungdomskriminaliteten i Oslo: Økning i registrert fysisk vold blant barn og unge i Oslo. Tirsdag morgen la politimesteren og byrådslederen i Oslo frem de ferskeste tallene for barne- og ungdomskriminaliteten i hovedstaden. Det har de siste to årene vært en økning i ungdomskriminaliteten i Oslo, uten at politiet klarer å forklare hvorfor.  De siste ukene har det vært flere dramatiske hendelser i Oslo øst, blant annet skyting, slagsmål og angrep med stein fra maskert ungdom. Tirsdag morgen la Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo, frem den årlige Salto-rapporten som viser utviklingen i barne- og ungdomskriminalitet i Oslo. Rapporten viser blant annet at: (…) (aftenposten.no 8.5.2018).)

- Ungdom bruker vold mot politiet i Oslo. De siste ukene har det blitt meldt om en rekke voldsepisoder mot politiet i Oslo. Bak volden står ungdommer helt nede i 14-årsalderen.

(Anm: Ungdom bruker vold mot politiet i Oslo. De siste ukene har det blitt meldt om en rekke voldsepisoder mot politiet i Oslo. Bak volden står ungdommer helt nede i 14-årsalderen. Onsdag ble en kvinnelig politibetjent ble tatt kvelertak på da hun forsøkte å stanse en slåsskamp mellom elever på Lambertseter ungdomsskole. – Mine tillitsvalgte rapporterer at det er et økende problem at ungdom fra 18 år og nedover tyr til vold mot politiet, sier Leder Kristin Aga i Oslo Politiforening til Dagbladet. (aftenposten.no 17.11.2018).)

- Eksplosiv økning av unge kriminelle. Vinning, narkotika, skadeverk og vold hadde flest anmeldelser blant unge i 2017. (…) Registrerte førstegangskriminelle økte fra 287 forhold i 2016 til 700 forhold i 2017, tilsvarende 144 prosent.

(Anm: Eksplosiv økning av unge kriminelle. Vinning, narkotika, skadeverk og vold hadde flest anmeldelser blant unge i 2017. (…) Registrerte førstegangskriminelle økte fra 287 forhold i 2016 til 700 forhold i 2017, tilsvarende 144 prosent. (dagsavisen.no 8.5.2018).)

- Tre ganger flere unge anmeldes for seksuallovbrudd. Ungdommer under 18 år i Rogaland blir anmeldt for seksuallovbrudd tre ganger oftere i dag enn i 2015. Politiet og uteseksjonen trekker fram Snapchat som en av årsakene.

(Anm: Tre ganger flere unge anmeldes for seksuallovbrudd. Ungdommer under 18 år i Rogaland blir anmeldt for seksuallovbrudd tre ganger oftere i dag enn i 2015. Politiet og uteseksjonen trekker fram Snapchat som en av årsakene. I Oslo er trenden den samme. Færre enn 50 anmeldelser i året var trenden fram til 2015. Men så begynte det å ta av. I 2016 ble det registrert 108 saker mot unge seksuallovbrytere i Sør-Vest politidistrikt. I fjor var tallet hele 140, og den stigende trenden har fortsatt inn i 2018. Tallene kommer fram i kartleggingen av barne- og ungdomskriminalitet som politidistriktet nylig har gjennomført. Snapchat viktig årsak Hver tredje anmeldelse i denne kategorien har mobilbruk og internett som stikkord. Politiet peker på Snapchat som ett av mediene som har gjort det enklere å spre ulovlige bilder og filmer i ungdomsmiljøer. (...) Graf: 2003 - 2017. (nrk.no 13.5.2018).)

- Ungdomsgjeng brakk nesen til Azib på jobb lille julaften – saken henlagt etter avhør på telefon.

(Anm: Ungdomsgjeng brakk nesen til Azib på jobb lille julaften – saken henlagt etter avhør på telefon. Gang etter gang anmelder kjøpmannen nasking og trøbbel i butikken på Haugerud. Igjen og igjen henlegger politiet sakene. (aftenposten.no 9.5.2018).)

- Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap.

(Anm: Voldsforsker: Ungdom kan bli påvirket av gangster-rap. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk tror ikke Arbeiderpartiets Jan Bøhler er opplest på forskningen, men mener han er inne på noe når han trekker fram rapmusikk som en negativ kilde til påvirkning for utsatt ungdom. Voldsforsker Ragnhild Bjørnebekk er ikke i tvil om at rapmusikk kan påvirke ungdom negativ. Hun avfeier Trine Skei Grandes (V) kritikk av Jan Bøhler (Ap). – Det Trine Skei Grande sier, stemmer ikke med forskningen. Det er godt dokumentert at ungdom kan bli negativt påvirket av gangster-rap, sier Bjørnebekk til Dagsavisen. Uttalelsen kommer etter at Venstre-lederen nylig gikk hardt ut mot Jan Bøhlers uttalelser om at gangster-rap kan påvirke de mest utsatte ungdommene. (vg.no 21.5.2018).)

- Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep.

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker.

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken. Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring. (…) - Jeg er både overrasket og alvorlig bekymret. At bare ti utviklingshemmede var i dommeravhør, stemmer ikke med virkeligheten. Mange overgrepssaker er påstand mot påstand, og kommer ikke så langt som til anmeldelse. Mange saker blir henlagt. Jeg frykter at mørketallene for overgrep mot utviklingshemmede er veldig høye, sier Kristin K. Fjell. (dagbladet.no 23.6.2010).)

- TILRETTELAGTE AVHØR 2017. (- Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg.) (- Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284.)

(Anm: TILRETTELAGTE AVHØR 2017. Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet å påse at de lovpålagte tidsfristene blir fulgt opp av politidistriktene. Dette notatet viser resultatene basert på politidistriktenes innrapporteringer for 2017. Siden innføring av nye regler om tilrettelagte avhør som trådte i kraft 2. oktober 2015 har det vært et særlig fokus for Politidirektoratet å påse at de lovpålagte tidsfristene blir fulgt opp av politidistriktene. Dette notatet viser resultatene basert på politidistriktenes innrapporteringer for 2017. Tilrettelagt avhør Tilrettelagt avhør skal gjennomføres i saker hvor barn og særlig sårbare fornærmede og vitner avhøres i saker om seksuallovbrudd, kjønnslemlestelse, mishandling i nære relasjoner, drap og kroppsskade. Det kan også gjennomføres tilrettelagt avhør i saker som omhandler andre typer straffbare forhold. Tilrettelagt avhør gjennomføres etter reglene i straffeprosessloven § 239 flg. Avhengig av ulike kriterier skal avhøret som hovedregel gjennomføres innen 1-3 uker. Fristen regnes fra tidspunktet for anmeldelse eller når politiet av andre grunner har rimelig grunn til å undersøke om det foreligger straffbart forhold. Når politiet først på et senere stadium i etterforskningen blir klar over at det aktuelle vitnet bør avhøres, regnes fristen fra det tidspunktet politiet hadde rimelig grunn til å anta at vitnet burde avhøres. Datagrunnlag/ begrepsavklaring Årsrapporten er basert på en kombinasjon av uttrekk fra politiets register og manuell rapportering fra politidistriktene. Antall dager det tok å få gjennomført avhøret er beregnet fra tidspunktet forholdet ble anmeldt1 til avhøret er gjennomført. I notatet ses det på måloppnåelse for førstegangsavhør. (politiet.no 21.2.2018).)

(Anm: § 239. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner under 16 år i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner under 16 år i saker om andre straffbare forhold når hensynet til vitnet tilsier det. Det samme gjelder ved avhør av vitner mellom 16 og 18 år som avhøres som fornærmet i sak om overtredelse av straffeloven §§ 312-314. Tilrettelagt avhør skal benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i sak om overtredelse av straffeloven kapittel 26, §§ 273, 275, 282 eller 284. Tilrettelagt avhør kan også benyttes ved avhør av vitner med psykisk utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse som medfører samme behov for tilrettelagt avhør i saker om andre straffbare forhold når hensynet til sakens opplysning eller hensynet til vitnet tilsier det. (lovdata.no).)

- Politiet bruker sjelden sine egne voldtektseksperter.

(Anm: Politiet bruker sjelden sine egne voldtektseksperter. Siden Kripos opprettet Voldtektsgruppen i 2010 har politiet hatt over 3000 voldtektssaker. Men ekspertene har kun vært involvert i 274 saker, ofte på eget initiativ. (aftenposten.no 31.5.2015).)

- Oslo-politiet lar voldtektsmenn gå fri. Politiet i Oslo drukner i saker. I en fersk tilsynsrapport skriver statsadvokaten at voldtektssaker med kjent gjerningsmann blir satt på vent.

(Anm: Oslo-politiet lar voldtektsmenn gå fri. Politiet i Oslo drukner i saker. I en fersk tilsynsrapport skriver statsadvokaten at voldtektssaker med kjent gjerningsmann blir satt på vent. Leder for Felles enhet for etterretning og etterforskning, Grete Lien Metlid, bekrefter at det er ressursproblemer i politiet. «I mange av voldtektssakene som blir liggende i påvente av kapasitet, er det kjent gjerningsmann, og det er ofte kun få etterforskningsskritt som gjenstår. I flere av denne type saker som ble anmeldt høsten 2017, er det ikke gjennomført etterforskning eller det er kun gjennomført få etterforskningsskritt». Det er ett av flere forhold statsadvokaten tar opp med politimesteren i Oslo i en fersk tilsynsrapport som Klassekampen har fått innsyn i. - Ga beskjed til politiet om brannstifter, men politiet sjekket ikke saken (aftenposten.no 7.6.2018).)

- Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker.

(Anm: Forsker om vold mellom tenåringsjenter: - Jenter det er grunn til å være bekymret for. Slåssing mellom jentegjenger er et økende problem. Får ikke jentene hjelpen de trenger kan det få konsekvenser for resten av deres liv, ifølge forsker. BEKYMRET: Politiet er bekymret for at slåsskamper mellom jenter er et økende problem. Nå ser de også trusler med kniv blant tenåringsjenter. (Dagbladet): - Jeg er ikke overrasket. Jeg tenkte at dette er saker som dukker opp med jevne mellomrom, sier Ann-Cathrin Faldet, førsteamanuensis ved Høgskolen i Innlandet. Dagbladet melder i dag om at politiet på Romerike opplever et økende problem med jenter som bevisst planlegger slåssing og møtes til kamp. Politiet forteller at alvorlighetsgraden med bruk av vold øker. Det er flere tilfeller der kniv har vært involvert. Tenåringsjenter i alderen 14-18 år reiser også over fylkesgrensene for å slåss. Volden blir også filmet og lagt ut på sosiale medier. (…) Sårbarheter i bagasjen - Flere av jentene sa de hadde høyt temperament. De beskrev seg som jenter som fort ble trigget. Det er viktig å vite at dette er jenter som ofte har med seg en historie, sier Faldet og støtter politiet i deres analyse av problemet. (…) Eldre kjærester, familieproblemer og rus - De kan ha det vanskelig hjemme. Det kan være familiære forhold. De kan også ha havnet i et miljø som ikke er bra for dem, sier hun. Selv om ikke alle har det vanskelig hjemme kan det også være at én eller flere i familien har et rusproblem. Gjennom sin avhandling oppdaget hun også at jentene ofte hadde bare én forelder som forsørger. (dagbladet.no 28.4.2018).)

- Seks av ti elever forstyrres av uro i klasserommet. Skole. Norske elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere sliter med å håndtere bråket.

(Anm: Seks av ti elever forstyrres av uro i klasserommet. Skole. Norske elever rapporterer at uro i skolen er et utbredt problem og at lærere sliter med å håndtere bråket. Mange lærere velger å slutte på grunn av uro. – Hva lærere og ledelse skal gjøre med uro i klasserommet har fått for lite oppmerksomhet, sier universitetslektor Magnar Ødegård ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Han disputerte nylig til sin doktorgrad om temaet «Uro i skolen». Ødegårds studie sammenligner hvordan forstyrrende oppførsel håndteres på skoler i Norge og USA. 544 elever i Norge og 609 elever i USA har svart på spørsmål om uro i skolen. Ødegård ville se om det var forskjell i elevers opplevelse av forstyrrende atferd i norske skoler sammenlignet med elevers oppfattelse i amerikanske skoler. Elevene som var med i undersøkelsen var mellom 15 og 17 år.  (kommunal-rapport.no.dk 8.5.2018).)

(Anm: Møttes for å slåss: Et tjue-tall jenter i masseslagsmål på Stovner i kveld. Politiet grep resolutt inn etter bare få minutter. (dagbladet.no 2.12.2016).)

(Anm: Syv grafer som viser hvordan ungdomskriminaliteten utvikler seg i Oslo. Volden øker blant ungdommen. Antallet unge gjengangere har nesten doblet seg på to år. Her er grafene som viser deg utviklingen. (aftenposten.no 9.5.2018).)

(Anm: Politiet slår alarm: - Tenåringsjenter møtes til slåsskamper og truer med kniv på grunn av baksnakking og gutteintriger. - Et økende problem, sier politiet. Nå ber de skolene og foreldre om å ta grep. (dagbladet.no 28.4.2018).)

(Anm: 151 ungdommer i Oslo er kriminelle gjengangere. En undersøkelse fra Oslo kommune viser at 3 prosent av hovedstadens ungdom har vært i politiets søkelys. For flertallet av dem skjer det bare én gang. Undersøkelsen viser at 3 promille, 151 ungdommer av 50.000 i hovedstaden, er registrert fire ganger eller flere av politiet det siste året. Det gjør dem til kriminelle gjengangere, noe som krever mye ressurser fra politiet. (dagsavisen.no 30.4.2018).)

- Skolene varsles om unge gjengangere, men får ikke vite om de andre kriminelle. Bare når unge har fire eller flere registrerte saker i løpet av ett år hos politiet i Oslo, informeres den videregående skolen de går på.

(Anm: Skolene varsles om unge gjengangere, men får ikke vite om de andre kriminelle. Bare når unge har fire eller flere registrerte saker i løpet av ett år hos politiet i Oslo, informeres den videregående skolen de går på. En elev som er tatt for nasking fire ganger i løpet av ett år blir regnet som en «ung gjenganger» av Oslo-politiet. En elev som har mindre enn fire voldssaker mot seg i et kalenderår blir ikke det. Skolene får dermed ikke beskjed om elever som kan ha få, men alvorlige straffesaker knyttet til seg. Oslo-skolen etterlyser nå mer informasjon og tettere kontakt med politiet om elever ved skolene som har mindre enn fire registrerte saker. (aftenposten.no 5.5.2018).)

- Oslo-politiet om økt ungdomskriminalitet: – Vi vet ikke hva som skjedde.

(Anm: Oslo-politiet om økt ungdomskriminalitet: – Vi vet ikke hva som skjedde. Etter mange års positiv utvikling snudde det i 2016. De siste to årene er det blitt mer kriminalitet blant unge i Oslo, spesielt vold. Men hvorfor? (aftenposten.no 3.5.2018).)

- Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (- Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold.)

(Anm: Forvarsel om selvmord og vold ved bruk av antidepressiva: systematisk gjennomgang av studier på voksne friske frivillige. (Precursors to suicidality and violence on antidepressants: systematic review of trials in adult healthy volunteers.) Konklusjoner: Antidepressiva dobler forekomsten av hendelser hos voksne friske frivillige som kan føre til selvmord og vold. (CONCLUSIONS: Antidepressants double the occurrence of events in adult healthy volunteers that can lead to suicide and violence.) J R Soc Med. 2016 Oct;109(10):381-392.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap.

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

- Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt.

(Anm: Forskningsrapport. Bruk av antidepressiva og voldsforbrytelser blant ungdom: en longitudinell undersøkelse av den finske 1987 fødselskohort (Research report. Antidepressant use and violent crimes among young people: a longitudinal examination of the Finnish 1987 birth cohort) (...) Bruk av antidepressiva (både totalt og for SSRI) var mer vanlig før voldelig kriminalitet blant de domfelte enn blant dem som ikke var domfelt. J Epidemiol Community Health 2016 (Published Online First 28 June 2016).)

(Anm: Sygeplejersker og SOSU’er i psykiatrien: Vi oplever mere vold (arbejdsmiljoviden.dk 13.10.2015).

- Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig.

(Anm: Kraftig økning i vold fra unge psykiatripasienter. Vold fra pasienter i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus har økt kraftig. Hittil i år er det sju tilfeller av svært alvorlig vold. Ifølge Stavanger Aftenblad ble det i 2016 meldt om 41 tilfeller av alvorlig vold. Dette økte til 66 i fjor, og til og med juli i år har det vært 87 tilfeller. I 2016 og 2017 ble det ikke rapportert noen tilfeller av svært alvorlig vold, noe som innebærer fysiske skader som trenger behandling og legetilsyn. Så langt i år er det rapportert om sju slike tilfeller. Klinikksjef Lars Conrad Moe ved Klinikk psykisk helsevern barn, unge og rusavhengige (PHBU) opplyser at det på grunn av taushetsplikten er vanskelig å kommentere de sju tilfellene. Arbeidstilsynet ser svært alvorlig på at ansatte blir skadd på grunn av vold på jobb, forteller tilsynsleder Guro Fykse. – Alle har krav på forsvarlig arbeidsmiljø. Arbeidsgiver har ansvar for å legge til rette for at dette ikke skjer. Vi vet at det er et stort problem med vold og trusler mot ansatte i helsesektoren, derfor har vi en satsing rettet mot denne, sier Fykse. Ifølge Aftenbladet ble 74 pasienter satt på isolat i barne- og ungdomspsykiatrien ved Stavanger universitetssjukehus i 2017. For 2016 var tallet fem eller færre, mens det til nå i år er seks. (©NTB) (abcnyheter.no 10.10.2018).)

- Serotonin / noradrenalinreopptakshemmere (SNRI) er mye brukt til behandling av alvorlig depressiv lidelse, men disse legemidlene induserer flere bivirkninger, inklusive økt aggresjon og impulsivitet, som er risikofaktorer for rusmisbruk, kriminell atferd og selvmord.

(Anm: Milnacipran affects mouse impulsive, aggressive, and depressive-like behaviors in a distinct dose-dependent manner. Abstract Serotonin/noradrenaline reuptake inhibitors (SNRIs) are widely used for the treatment for major depressive disorder, but these drugs induce several side effects including increased aggression and impulsivity, which are risk factors for substance abuse, criminal involvement, and suicide. (…) Although the most effective dose for depressive-like behavior was 30 mg/kg, the highest dose increased aggressive behavior and unaffected impulsive behavior. Increased dopamine levels in the NAc could be responsible for the effects. In addition, the mice basal impulsivity was negatively correlated with the latency to the first agonistic behavior. Thus, the optimal dose range of milnacipran is narrower than previously thought. Finding drugs that increase serotonin and dopamine levels in the mPFC without affecting dopamine levels in the NAc is a potential strategy for developing novel antidepressants.J Pharmacol Sci. 2017 Jul;134(3):181-189.)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. (- SSRI-bruk (lykkepille-bruk) (OR 3.9, 95% CI: 1.6-9.8; P=0.003).)

(Anm: Ecstasy og andre SRI-er (lykkepiller etc.) kan gi alvorlige REM-søvnlidelser. REM sleep behavior disorder in 703 sleep-disorder patients: The importance of eliciting a comprehensive sleep history. (REM-søvn atferdslidelse hos 703 pasienter med søvnlidelser: Viktigheten av å få frem en omfattende søvnhistorie) (Sleep Med. 2009 Dec 16. [Epub ahead of print].)

(Anm: Søvnmangel og sovepiller kan ødelegge for læring. (vg.no 11.2.2017.)

(Anm: Antidepressiva (REM-søvn). (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - deprimert, litt trist, angst, stresset eller utbrent? (mintankesmie.no).)

(Anm: Veteraner som tar PTSD-legemidler dør under søvn (Vets taking PTSD drugs die in sleep) (wvgazette.com 25.5.2008).)

- Justisminister Wara i kontakt med politiet i dag om Vestli-bråk: – Vi ser en økende og ny form for ungdomskriminalitet. – Det er en uholdbar situasjon, sier justisminister Tor Mikkel Wara.

(Anm: Justisminister Wara i kontakt med politiet i dag om Vestli-bråk: – Vi ser en økende og ny form for ungdomskriminalitet. – Det er en uholdbar situasjon, sier justisminister Tor Mikkel Wara. Nå settes 30 nye politifolk inn i Groruddalen i Oslo. Skyting. Steinkasting. Maskerte ungdommer som truer Natteravnene som stopper patruljering. I bydelen Vestli i Groruddalen i Oslo har det den siste tiden vært en rekke hendelser som bekymrer beboere, politi og politikere. (aftenposten.no 29.4.2018).)

- Ungdomskriminalitet i Oslo. Det er en avsporing å skylde økt ungdomskriminalitet på innvandring.

(Anm: Leder. Ungdomskriminalitet i Oslo. Det er en avsporing å skylde økt ungdomskriminalitet på innvandring. Dagbladet mener: Forebygging på flere plan er nøkkelen - som det alltid har vært. (…) Men debatten avslører dessverre at selv ansvarlige statsråder har liten eller ingen innsikt i utfordringene de er satt til å løse. Justisminister Tor Mikkel Wara hevder glatt at problemene skyldes økt innvandring. Det er en fruktesløs, men bekvem avsporing. (lommelegen.no 7.5.2018).)

- Lovet 30 «nye» politifolk til Oslo politidistrikt, de skulle komme uansett.

(Anm: Lovet 30 «nye» politifolk til Oslo politidistrikt, de skulle komme uansett. Søndag lovet justisminister Tor Mikkel Wara 30 «nye» politifolk til Oslo-politiet. Det ble likevel ingen nye stillinger, men fremskyndelse av planlagte ansettelser. (aftenposten.no 5.5.2018).)

- Det er behov for bedre forståelse av virkningsmekanismer for antidepressiva.

(Anm: Computational Model of Antidepressant Response Heterogeneity as Multi-pathway Neuroadaptation. (…) Introduction Depression is a serious neuropsychiatric disorder lacking effective pharmacological interventions. The first-line antidepressant medications in use today are selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) (Celada et al., 2004; Koenig and Thase, 2009). Second-line treatments include augmentation of an SSRI with an atypical antipsychotic or another drug that targets the monoaminergic neurotransmitter systems [serotonin (5HT), norepinephrine (NE), or dopamine (DA)] (Boulton et al., 2010; Han et al., 2013). Unfortunately, only two thirds of depressed patients improve with initial SSRI treatment and only one third experience complete remission of symptoms (Stewart et al., 2014). These unideal efficacy rates, which indicate antidepressant response heterogeneity, are persistent problems in the treatment of depression. Better understanding of antidepressant mechanisms of action is needed. Front. Pharmacol., 20 December 2017.)

- Tre gange så mange børn og unge får diagnosen angst eller depression som for ti år siden. (- Vi er blevet flere psykiatere, så vi rent faktisk ser de dårligste børn og unge med angst og depression«.)

(Anm: Tre gange så mange børn og unge får diagnosen angst eller depression som for ti år siden. Fravær i længere perioder på grund af psykiske lidelser kan gå ud over elevernes skolegang. (…) Tallene omfatter ikke børn og unge, der behandles af eksempelvis privatpraktiserende psykiatere. (…) Ifølge overlæge ved Børne- og Ungdomspsykiatrisk Center i Glostrup Pia Jeppesen er det derimod tegn på, at vi er blevet bedre til at opdage og diagnosticere dem, der går rundt med ondt i psyken. »Stigningen er et udtryk for de senere års udvikling af dansk børne- og ungdomspsykiatri. Vi er blevet flere psykiatere, så vi rent faktisk ser de dårligste børn og unge med angst og depression«. (politiken.dk 5.2.2018).)

(Anm: Bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: Bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall.

(Anm: Åtte døde etter «lykkepille»-bruk. (…) 39 prosent av bivirkningsmeldingene vi har fått på SSRI-preparater, er vurdert som alvorlige. Det omfatter overdose, selvskade, selvmordsforsøk, mageblødning, nyresvikt, forfølgelsesvannvidd, hallusinasjoner, aggresjon og angstfall. Noen pasienter har fått veldig alvorlige bivirkninger som i verste fall er dødelige, sier avdelingsoverlege Steinar Madsen ved Statens legemiddelverk til VG. (…) Det er første gang det meldes om fosterdød etter at moren har brukt antidepressiva i Norge, men det er rapportert om lignende hendelser fra andre land. Madsen understreker at man ikke vet om det er SSRI som var årsaken til at fosteret døde. (side2.no 20.5.2006).)

- Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet.

(Anm: Økt risiko for deprimert adferd hos barnet. Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. (…) Det er økt risiko for at barnet får engstelig eller deprimert adferd i femårsalderen når mor bruker antidepressiva sent i svangerskapet. ... SAMMENHENG: Forskerne de finner en assosiasjon mellom bruk av SSRI sent i svangerskapet og økt risiko for engstelig eller deprimert atferd når barnet er fem år. (dagensmedisin.no 24.1.2018).)

- Prenatal (under graviditet) bruk av antidepressiva og barns motoriske utvikling: En metaanalyse. (- KONKLUSJONER: En liten økt risiko for dårligere motorisk utvikling kan forekomme for barn som er utsatt for antidepressiva under graviditet.)

(Anm: Prenatal antidepressant Exposure and Child Motor Development: A Meta-analysis. Abstract CONTEXT: There is increasing use of antidepressants in pregnancy and hence children exposed in utero. Contradictory studies exist in the literature in which researchers report on the potential impact of antenatal antidepressant exposure on subsequent child motor development. (…) LIMITATIONS: There was variation in the measurement both of exposure and motor development across the identified study, and few followed up to later childhood or beyond. CONCLUSIONS: A small increased risk of poorer motor development may exist for children who are exposed to antidepressant medications during pregnancy. However, the marked methodological variation among studies and the limited control for possible confounds warrants cautious interpretation of these findings. Pediatrics. 2018 Jun 21. pii: e20180356.)

- Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. (Transgenerational Effects of Two Antidepressants.) De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Sertralin(e) (Zoloft), i motsetning til venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor) kan vise seg å være en ekte miljøtrussel pga. akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observert over generasjoner.)

(Anm: Transgenerasjonelle effekter av to antidepressiva. De lave nivåene av antidepressiva som oppdages i overflatevann øker for tiden bekymringer for deres potensielle langsiktige risikoer for ikke-målrettede organismer i vann. (- Venlafaxine (venlafaksin; Efexor; Effexor etc.)-eksponeringen reduserte avkomstallet (etterkommere) F0-daphnider og resulterte i legemiddeltoleranse hos F1-generasjonen. Sertralin (Zoloft), i motsetning til venlafaksin kan vise seg å være en ekte miljøtrussel på grunn av akkumulering i alger og den fysiologiske svakheten som observeres over generasjoner. Environ. Sci. Technol., 2015, 49 (2), pp 1148–1155.)

- Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (- Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose.)

(Anm: Antikolinerge legemidler og risiko for demens: case-control-studie. (Anticholinergic drugs and risk of dementia: case-control study.) (…) Risikoen for demens økte med større eksponering for antidepressiva, urologiske og antiparkinson legemidler med en ACB score på 3. Dette resultatet ble også observert for eksponering 15-20 år før en diagnose. (The risk of dementia increased with greater exposure for antidepressant, urological, and antiparkinson drugs with an ACB score of 3. This result was also observed for exposure 15-20 years before a diagnosis.) BMJ 2018;361:k1315 (Published 25 April 2018).)

- Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt.)

(Anm: Hjernen til LAR-barn kan være skadet. Forskerne fant tegn som tyder på at barna som var utsatt for opioider måtte anstrenge seg mer for å løse oppgavene de ble gitt. Bilder av hjernen til barn av mødre som har vært på legemiddelassistert rehabilitering (LAR), viser at de må jobbe mer med oppgaveløsing. (…) – Resultatene våre kan tyde på at mors bruk av LAR-medisin og andre opioider kan skade utviklingen av hjernen til barnet, sier forsker og barnelege Eivind Sirnes ved Universitetet i Bergen og Haukeland universitetssjukehus. Ved bruk av såkalt funksjonell MRI kunne forskerne følge aktiviteten i hjernen til de 16 barna i alderen 10–14 år. Bildene viser at hjernen jobbet hardere enn hjernen til barn som ikke har vært utsatt for opioider(…) Sirnes påpeker at de har undersøkt for få barn til at de kan komme med noen endelige svar. (forskning.no 14.2.2018).)

- Hva forklarer amerikanske masseskytinger? (- Den eneste variabelen som kan forklare det høye antall masseskytinger i Amerika er det astronomiske antall våpen.)

(Anm: What Explains U.S. Mass Shootings? International Comparisons Suggest an Answer. (…) The only variable that can explain the high rate of mass shootings in America is its astronomical number of guns. (nytimes.com 7.11.2017).)

(Anm: Våpenindustrien (mintankesmie.no).)

- Seroxat (Paxil, paroxetine, paroksetin etc.) utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.)

(Anm: Seroxat utløser tilfeller av aggresjon ("aggression er iagttaget efter markedsføring") (- Hyppighed “ikke kendt.) 4. Paroxetin – Aggression (EPITT nr. 18089) ema.europa.eu (22. januar 2015 EMA/PRAC/63323/2015 Udvalget for Risikovurdering inden for Lægemiddelovervågning).)

(Anm: Legemiddelerstatninger (søksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Antidepressiva - søksmål (mintankesmie.no).)

- Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. (- Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker.)

(Anm: Suicidalitet og aggresjon under behandling med antidepressiva. Alkohol og alvorlige skader under behandling med antidepressiva. (Suicidality and aggression during antidepressant treatment. Alcohol and serious harms of antidepressant treatment.) Sharma og kollegers rapport bekrefter at bruk av antidepressiva er assosiert med aggresjon og vold, særlig hos unge mennesker. BMJ 2016;352:i892 (Published 17 February 2016).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) 

(Anm: FDA advarer om nye impulskontrollproblemer knyttet til legemidlet aripiprazol (Abilify) for psykisk helse (Abilify, Abilify vedlikeh, Aristada) (FDA Drug Safety Communication: FDA warns about new impulse-control problems associated with mental health drug aripiprazole (Abilify, Abilify Maintena, Aristada). (fda.gov 5.5.2016).)

- Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. (- Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig.)

(Anm: Retspsykiatrien er selv med til at danne sindssyge. Lægen kan med medicin og formynderisk pleje skade patienten i en sådan grad, at patienten bliver voldelig. (…) Psykiatrien er en sygdomsfabrik. Der er patienter med uplettet straffeattest, som under et ophold på en almen lukket afdeling ender med behandling i retspsykiatrien på ubestemt tid. (…) Psykiatrihospitalerne er et retsløst grænseland, der indfanger patienter til behandling på ubestemt tid. (politiken.dk 24.10.2017).)

(Anm: Straffesaker (fengselsstraff) (mintankesmie.no).)

- Tar inn over 8000 kr pr time når den er på: Hvorfor er denne fotoboksen nesten alltid avslått? (- Driftstiden styres av bemanningen, vedgår politiet.)

(Anm: Tar inn over 8000 kr pr time når den er på: Hvorfor er denne fotoboksen nesten alltid avslått? Det er svært stor forskjell på hvor ofte fartsboksene langs veien står på. Fotoboksen i Vålerengatunnelen i Oslo er bare aktiv i 45 minutter i døgnet. Driftstiden styres av bemanningen, vedgår politiet. (...) Dersom fotoboksen hadde stått på hele tiden, ville den – statistisk sett – tatt inn 71 millioner kroner i bøter årlig. (motor.no 3.4.2018).)

(Anm: En kvart milliard i fotoboks-bøter i fjor: Her er de 25 fotoboksene som tar flest råkjørere. Staten håvet inn nærmere en kvart milliard kroner i bøter fra landets drøyt 300 fotobokser i fjor. Bare i Rælingstunnelen ble 7000 fartssyndere tatt. Sjekk listen over fotoboksene som tar flest. (motor.no 3.4.2018).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online.

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (...) Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen. (...) Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.) (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Politiets sikkerhetstjeneste (PST) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

- Oslo-politiet tiet om skyting på åpen gate – nå er to siktet for drapsforsøk.

(Anm: Oslo-politiet tiet om skyting på åpen gate – nå er to siktet for drapsforsøk. Da det ble løsnet skudd midt på lyse dagen i Oslo sentrum, 300 meter fra Sentrum politistasjon, meldte ikke politiet ifra om dette til offentligheten. Politiet innrømmer at det burde vært gjort. (vg.no 19.4.2018).)

- Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017. Politiet og påtalemyndigheten registrerte 318 600 lovbrudd i fjor – det laveste antallet i statistikkens 25-årige historie. Det var imidlertid flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Nedgangen i det totale antallet anmeldte lovbrudd det siste tiåret er preget av den kraftige reduksjonen i eiendomstyverier, som det fremgår av figur 1.

(Anm: Historisk få lovbrudd anmeldt i 2017. Politiet og påtalemyndigheten registrerte 318 600 lovbrudd i fjor – det laveste antallet i statistikkens 25-årige historie. Det var imidlertid flere anmeldelser av seksuelle overgrep mot barn. Nedgangen i det totale antallet anmeldte lovbrudd det siste tiåret er preget av den kraftige reduksjonen i eiendomstyverier, som det fremgår av figur 1. En tilsvarende utvikling ser vi også i levekårsundersøkelsene om befolkningens utsatthet for lovbrudd. I de siste fire årene har det også vært en tydelig nedgang i registrerte rusmiddellovbrudd. Det lave antallet anmeldte lovbrudd i 2017 har også sammenheng med siste års nedgang på om lag 7 prosent i lovbruddsgruppene annet vinningslovbrudd og trafikkovertredelser, samt nesten 4 prosent færre ordens- og integritetskrenkelser. Anmeldte tilfeller av vold og mishandling og seksuallovbrudd var det derimot flere av i 2017 enn i året før, viser nye tall fra statistikken Anmeldte lovbrudd. (ssb.no 21.3.2018).)

- Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. (– Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG.)

(Anm: Jente (15) anmeldte overgrep - fikk bot for hasjrøyking. Den 15 år gamle jenta anmeldte en jevnaldrende gutt for voldtektsforsøk. Saken ble henlagt, men jenta fikk i stedet et forelegg på 4000 kroner for å ha røykt hasj. Jentas far reagerer sterkt på bøteleggingen, og vil klage saken inn for Spesialenheten for politisaker. – Ved å gi en straff som en direkte konsekvens av å ha anmeldt et voldtektsforsøk, sier politiet at det straffer seg å anmelde slike forhold, sier faren til VG. (vg.no 13.2.2018).)

- I forbindelse med etterforskningen ga hun fra seg mobiltelefonen frivillig. Dette for at politiet kunne se hva slags kontakt hun hadde hatt med mistenkte. Det er vanlig praksis i voldtektssaker.

(Anm: Eirik Husby Sæther. Voldtatt og bøtelagt. Et løfte fra politiet om å betale forelegget. (…) I Sør-Øst politidistrikt er de i ferd med å begå en stor skandale. I september i fjor anmeldte en 15 år gammel jente en voldtekt. Saken ble henlagt. I forbindelse med etterforskningen ga hun fra seg mobiltelefonen frivillig. Dette for at politiet kunne se hva slags kontakt hun hadde hatt med mistenkte. Det er vanlig praksis i voldtektssaker. (dagsavisen.no 21.2.2018).)

- Kraftig økning i politiets innsyn i mobildata. (- Politiets etterspørsel og tilgang til data fra mobiltelefoner som er påslått, men ikke i aktiv bruk, har økt betraktelig de siste årene.)

(Anm: Kraftig økning i politiets innsyn i mobildata. Politiets etterspørsel og tilgang til data fra mobiltelefoner som er påslått, men ikke i aktiv bruk, har økt betraktelig de siste årene. Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) ser en økning i politiets etterspørsel av innsyn i signaliseringsdata, informasjon som basestasjoner plukker opp mens telefonen er på, ifølge Aftenposten. Teleselskapene har lovpålagt taushetsplikt, og det er Nkom som behandler anmodninger om fritak fra denne. I 2015 ble det gitt unntak fra taushetsplikten om signaliseringsdata for 196 telefonnumre. To år senere, i 2017, ble det gitt innsyn i 819 numre. – Det er viktig å vite at politiet ikke bare kan be om informasjon uten videre, det skal hjemles og begrunnes, sier direktør Elisabeth Aarsæther i Nkom. (digi.no 11.4.2018).)

- Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet.

(Anm: Slakter manglende oppfølging av pedofile. Barneovergripere bør ha meldeplikt, og politiet bør varsle nye partnere som har barn. Barnevoldsutvalget slakter risikovurderingen av pedofile. - Dette handler om sikkerheten til fremtidige ofre, barna, og dét må veie tyngre enn hensynet til dem som har sonet. Man lever oftest ikke ut sin seksuelle legning én gang, sier Ann-Kristin Olsen, leder for Regjeringens barnevoldsutvalg. Risiko og gjentakelsesfare for overgrepsdømte vurderes ikke godt nok før løslatelse fra fengsel. - Barneovergripere blir ikke fulgt opp godt nok under eller etter soning. - Norge mangler tiltak for å forebygge overgrep. «Så omfattende systemsvikt at vi kaller det svik mot barna», konkluderte Regjeringens barnevoldsutvalg etter å ha gransket 20 saker hvor barn var utsatt for vold eller seksuelle overgrep. (nrk.no 18.2.2018).)

- Politiet får saftig bot for fengselsrot. Utlending måtte sitte i fengsel uten grunn. Politiet holdt en utlending varetektsfengslet uten grunn på Trandum utlendingsinternat på Gardermoen.

(Anm: Politiet får saftig bot for fengselsrot. Utlending måtte sitte i fengsel uten grunn. Politiet holdt en utlending varetektsfengslet uten grunn på Trandum utlendingsinternat på Gardermoen. Da forholdet ble oppdaget gikk det to dager før personen ble løslatt. Det er Politiets utlendingsenhet som selv har meldt fra om saken til Spesialenheten for politisaker.  Nå har Spesialenheten konkludert med at loven ble brutt. Politiets utlendingsenhet er ilagt en foretaksstraff på 100.000 kroner. Særorganet har vedtatt boten. (nettavisen.no 10.4.2018).)

- I et internt politinotat går det fram at man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker».

(Anm: Hvorfor er politiet sein med å anmelde og etterforske kriminalitet i arbeidslivet? Hadia Tajik krever nå svar. Ap-nestlederen reagerer sterkt på Klassekampens saker om politiets treghet i møte med økonomisk kriminalitet. Politiet i Oslo skal ikke anmelde økonomisk kriminalitet. Det kom fram i flere artikler i Klassekampen skrev forrige uke om de nye sentrene mot arbeidsmiljøkriminalitet. Regjeringen har satset hardt på å etablere sju regionale sentre som skal jobbe mot kriminalitet i arbeidslivet. På sentrene jobber politiet sammen med skatteetaten, Arbeidstilsynet og flere andre statlige kontrollinstanser.  I et internt politinotat går det fram at «man ikke skal anmelde økonomiske straffesaker». Det får Ap-nestleder Hadia Tajik til å rykke ut: – Dette vil jeg ta opp med statsråden. Er de fornøyd med hvordan a-krimsentrene fungerer eller vil de gjøre endringer? spør hun.(...) Heller ikke regjeringen er fornøyd med politiets innsats på alle a-krimsentrene. – Politiet har ikke vært offensive nok, medgir statssekretær Thor Kleppen Sættem (H) i Justisdepartementet overfor Klassekampen mandag. (frifagbevegelse.no 6.2.2018).)

- Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten.

(Anm: - Forskning viser en klar sammenheng mellom rettshjelpsbehov og fattigdomsproblemer - Ressurssvake når ikke frem i retten. (forskning.no 27.9.2011).)

- Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden.

(Anm: Løkke: Hvidvask og svindel ødelægger tilliden. Statsministeren advarer i en tale om, at sager om hvidvask og svindel er gift for ethvert samfund. (jyllands-posten.dk 22.10.2018).)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

- Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (- Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene.)

 (Anm: Dagbladet mener: Regjeringen slanker rettsstaten. Vi er vitne til en bekymring som omfatter hele rettsområdet. (…) Domstolene er en sektor der tre år med kutt nå gir alarmerende effekter. (…)  (…) 62 årsverk er blitt borte de siste årene (…) Direktøren i Domstolsadministrasjonen, Sven Marius Urke, er meget tydelig i sin kritikk av nedskjæringene. (…) Dermed blir den dømmande makta svekka på kostnad av den utøvande makta». Ifølge Urke vil slike kutt utarme domstolene, saksbehandlingstida vil bli lang og tilliten til domstolene blir undergravd. (dagbladet.no 27.9.2018).)

- Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (- Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.)

(Anm: Publikum ønsker tøffere straffetiltak mot uansvarlig atferd i næringslivet. (...) Resultatene viste en sterk offentlig bekymring for skjevhet i rettssystemet.) (theconversation.com 25.7.2016).)

- Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien.

(Anm: Arnold Schwarzenegger varsler søksmål mot oljeindustrien. – Det er helt uansvarlig å selge et produkt som du vet dreper, sier tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger. Han sammenligner oljeselskapene med tobakksindustrien. Skuespiller og tidligere California-guvernør Arnold Schwarzenegger har det siste året vært i verbal strid med president Donald Trump. Det var også hovedtemaet for en samtale med Politico-journalist Edward-Isaac Dovere under konferansen South By Southwest i Austin, Texas. Men samtalen søndag kveld norsk tid tok en ganske annen vei. Schwarzenegger varslet fra scenen at han jobber aktivt for å dra flere ikke navngitte oljeselskaper for retten. – Vi skal gå etter dem. Det kan jeg love deg. Det er helt uansvarlig å vite at produktet ditt dreper folk – uten at du sier ifra om det. Han mener oljeindustrien er i samme posisjon som tobakksindustrien var, da den ble trukket for retten i flere massesøksmål i USA. (...) I California har allerede temaet kommet opp. Richmond er den siste av flere byer i staten som har levert inn søksmål mot oljeselskapene – blant diss Chevron. Byene krever at selskapene skal holdes ansvarlige for klimaeffekten av fossil energi. (dn.no 11.3.2018).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

(Anm: Klima, miljø og globalisering (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindustrien (Big Pharma) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og legemiddel (Legemidler er farlig avfall). (mintankesmie.no).)

- Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (- Slike endringer benevnes som epigenetikk.)

(Anm: Kjemi: Også lave doser farlig. Toksikologer, eksperter på giftige stoffer, har stort sett hatt fokus på helseskader av høye doser av giftige forbindelser. (…) Slike endringer benevnes som epigenetikk. Det er perioder i et menneskets livsløp da vi er mer sårbare for slike, genetiske endringer gjennom kjemisk påvirkning, sa Birnbaum blant annet. Slik lavdose, kjemisk påvirkning, kan gi helseskader som slår ut flere tiår senere, skriver AAAS på sine nettsider. (…) Lave doser over lang tid kan utrette svært mye skade. (…) For eksempel får kvinner som røyker under svangerskapet oftere barn som senere blir overvektige og oftere rammes av diabetes type 2. (aftenposten.no 29.6.2012).)

(Anm: Fosterskader (legemiddelinduserte) (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelindusert kreft og andre typer celleskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Bivirkninger (legemiddelinduserte organskader og sykdommer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Miljø og helse (mintankesmie.no).)

- Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (- Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen.)

(Anm: Ny forskning: Selv lovlig forurensning kan gjøre deg syk. (…) Nå viser ny forskning at luftforurensning kan skade luftveiene over tid selv på dager der varsellampene lyser grønt. – La oss sammenligne det med røyking. Hvis du røyker 20 sigaretter på en gang får du en akutt effekt. Røyker du en halv sigarett hver dag i 20 år, er det også en form for eksponering. Blir man eksponert for lav forurensning over lang nok tid, kan det skade, sier forsker Ane Johannessen ved Universitetet i Bergen. (nrk.no 29.9.2018).)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

- Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules».

(Anm: Konkursrådets bekymringsmelding til Anundsen: «Alvorlig kriminalitet skjules». (…) Etter det Konkursrådet erfarer er etterforskningskapasiteten ved Finans- og Miljøkrimseksjonen nå så svekket at den gode samarbeidsplattformen, som de senere årene er etablert, er i ferd med å forvitre. (…) Mener de verste slipper unna. (vg.no 7.8.2016).)

- Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk.

(Anm: Det kan ikke lenger bare være opp til politiet å avgjøre når folket skal få innsyn | Kristine Foss jurist, Norsk Presseforbund. Politiets hemmelige liv. I Norge må pressen holde seg inne med politiet for å få informasjon. Da er det vanskelig å være kritisk. Vanskelig å få ut dokumentasjon. 28. august 2014 blir en 15 år gammel gutt pågrepet hjemme og tatt med til et to timer langt avhør med politiet, uten forsvarer eller foreldre til stede. I avhøret tilstår 15-åringen forsøk på voldtekt av en jevnaldrende gutt, sammen med fire andre gutter. (aftenposten.no 19.2.2018).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. ( – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Her får journalistene ofte ikke svar når de ringer politiet. Det handler om kultur, mener Jon Jacobsen. (- Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok.)

(Anm: Men det fins råd: Innholdsredaktøren i Fredriksstad Blad oppfordrer politiet til å lære av Tollvesenet og Redningsselskapet. At man skal tro at en politilogg og Twitter-meldinger gir et komplett bilde av det som skjer, er ikke riktig, mener innholdsredaktør Jon Jacobsen i Fredriksstad Blad. Avisas dekningsområde er i Øst politidistrikt. Han peker på at både Tollvesenet og Redningsselskapet i regionen er flinke til å melde ifra om hendelser. (…) LES SAKEN HER: Dødsfall, væpnede aksjoner og mann med kniv: Disse hendelsene forteller ikke politiet om. Nå har redaktørene fått nok (medier24.no 25.5.2018).)

– Skattetopper er bekymret for politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte er kritisk til evnen store politidistrikt som Oslo har til å bekjempe alvorlig skattekriminalitet.

(Anm: Skattetopper er bekymret for politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte er kritisk til evnen store politidistrikt som Oslo har til å bekjempe alvorlig skattekriminalitet. Derfor mener han Økokrim må bestå som selvstendig særorgan. (dn.no 5.12.2017).)

(AnmSkatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

- Skattedirektøren misfornøyd med politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte mener politiet må sette inn større ressurser mot arbeidslivskriminalitet.

(Anm: Skattedirektøren misfornøyd med politiets innsats. Skattedirektør Hans Christian Holte mener politiet må sette inn større ressurser mot arbeidslivskriminalitet. Holte har lenge stilt spørsmål ved politiets innsats i forbindelse med arbeidslivskriminalitet, skriver Klassekampen. (…) Flaskehals Holte er kritisk til at politiet i Oslo ikke har stilt med flere ressurser. Lenge jobbet kun én politibetjent ved a-krimsenteret i hovedstaden. Nå er det to politibetjenter i gruppen, skriver avisen. (dn.no 8.2.2018).)

(Anm: Finanstilsynet har aldri anmeldt noen for hvitvasking (dagbladet.no 20.12.2014).)

- Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. (- Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen.) (- Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.)

(Anm: Politiet er på gaden, mens tyvene er online. Politieleverne lærer stadigvæk at fange tyve på gaden, selvom berigelseskriminaliteten er flyttet over på internettet. Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen, mener professor ved Norges Politihøjskole i Oslo. Der er behov for at lære mere om datakriminalitet og internationalt samarbejde allerede i løbet af politiuddannelsen, mener professor ved Norges Politihøjskole i Oslo. »Tyvene går ikke længere efter den enkelte bankkunde. De går efter hele banken.« Det fortalte professor Inger Marie Sunde fra Politihøjskolen i Oslo ved politikonferencen i Oslo for nylig. Et stigende antal kriminelle tjener i dag mange penge på at bedrive kriminalitet i et offentligt rum, hvor risikoen for at blive fanget er meget lille, og hvor strafferammerne er lave. Læs også: Bliver din computer misbrugt af cyberkriminelle? Traditionel berigelseskriminalitet falder I mellemtiden falder den traditionelle kriminalitet. Lavpunktet for anmeldte forbrydelser indtraf i 2016, hvor Norges Statistik registrerede det laveste antal i de 24 år, som man har foretaget denne type statistik. Der har været et betydeligt fald i både tyveri- og narkotikalovovertrædelser. (...) Historien kort - Cyberkriminalitet er et stigende problem, men politiet har hverken de nødvendige kompetencer eller ressourcer til at bekæmpe den. - Norsk professor mener, at sprogkravene skal skærpes, og at politieleverne skal lære internationalt samarbejde. - Håndtering af cyberkriminalitet skal læres under uddannelsesforløbet. (videnskab.dk 26.7.2017).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

- Ap med 17 forslag mot overgrep. Politiet har for få ressurser, helsevesenet har ikke fulgt med i timen og internett har senket terskelen for å begå overgrep, mener Aps Lene Vågslid.

(Anm: Ap med 17 forslag mot overgrep. Politiet har for få ressurser, helsevesenet har ikke fulgt med i timen og internett har senket terskelen for å begå overgrep, mener Aps Lene Vågslid. (…) - Det er nok prat nå. Listhaug sier hun skal ta overgriperne, men foreløpig har hun ikke gjort noe som helst. Det hjelper ikke et eneste barn at voksne snakker. Det må handles, sier Vågslid, som leder justiskomiteen på Stortinget. - I tillegg gjør internett at overgrepsmateriale kan spres i et enormt omfang. Politiet trenger et digitalt løft for å møte det nye kriminalitetsbildet, sier hun. Kompetanseløft i helsevesenet og egne overgrepsmottak for barn er andre mangler som bekymrer Ap. Partiet mener dessuten at det jobbes for dårlig med forebygging samt at regelverket i seg selv kan være til hinder for samarbeid mellom ulike instanser. - Skoler, barnehager, barnevern, helsevesen og politi må jobbe bedre sammen. Regelverket er for ulikt i de ulike sektorene og forståelsen av lover og forskrifter tolkes ulikt forskjellige steder. (dagbladet.no 13.2.2018).)

- Varslersak i politiet gransket av PwC. (- Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord.)

(Anm: Varslersak i politiet gransket av PwC. Krass kritikk mot Oslo-politiet. Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om et mulig justismord. Nå får hun støtte av PwC som på oppdrag av Oslo-politiet har gransket saken. Det var i fjor den erfarne politibetjenten Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mente var et justismord, og slett etterforskning av politiet i Oslo. Visepolitimesterne Sveinung Sponheim og Roger Andresen i Oslo politidistrikt møtte Nielsen, som opplevde at hun ble straffet og forsøkt frosset ut, etter at hun varslet om det hun mener er et justismord. (…) Tidligere statsadvokat og i flere år statssekretær i Justisdepartementet, Pål Kulø Lønseth har ledet granskingen. Lønseth ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet. Rapporten er hemmeligholdt av Oslo-politiet. Men Dagbladet har fått tilgang til rapporten, som kommer med knusende kritikk av Oslo-politiets etterforskning. (…) Videre heter det i rapporten: «Det er vårt inntrykk at dette til dels skyldes at saken, av ressursmessige årsaker, ikke ble behandlet av spesialavsnittet for slike saker. Etterforsker hadde liten erfaring med etterforskning av slike saker og dermed antakelig heller ikke forutsetninger for å gjøre de rette kvalitetsvurderinger». (dagbladet.no 26.9.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Har sendt fem varslingssaker til ledelsen i politiet. Varslene fra de politiansatte inneholder blant annet påstander seksuell trakassering og manglende etterforskning.

(Anm: Har sendt fem varslingssaker til ledelsen i politiet. Varslene fra de politiansatte inneholder blant annet påstander seksuell trakassering og manglende etterforskning. For å styrke de ansattes mulighet til å varsle om ulovlige, uetiske og andre kritikkverdige forhold på arbeidsplassen ble det i mars i fjor etablerte et internt varslingsmottak for hele justis- og beredskapssektoren. (…) Fem av sakene er av en så høy alvorlighetsgrad at en egen vurderingsgruppe i POD har konkludert med at de skal håndteres av politiledelsen som varslingssaker. LES OGSÅ: Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. (aftenposten.no 25.1.2018).)

– Politibetjent tiltalt for omfattende snoking. Mannen gjorde omfattende søk fra PC hjemme og hos en kvinnelig bekjent. Nå risikerer han fengsel.

(Anm: Politibetjent tiltalt for omfattende snoking. Mannen gjorde omfattende søk fra PC hjemme og hos en kvinnelig bekjent. Nå risikerer han fengsel. Politimannen, som jobber i et av politiets særorgan, har i en periode på under ett år brukt politiets registre til å gjennomføre nesten 70 oppslag uten at det var tjenestemessig behov, ifølge tiltalen fra Spesialenheten for politisaker. (…) Risikerer fengsel i to år Mannen er tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 171: Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt. Han er også tiltalt for brudd på straffelovens paragraf 209, første ledd, for å ha røpet opplysning som han har taushetsplikt om. Nettavisen har vært i kontakt med særorganet hvor mannen i dag jobber. De bekrefter at han fortsatt er ansatt, men kan ikke kommentere detaljer i saken. (nettavisen.no 9.1.2018).)

(Anm: Politimann dømt for snoking i politiregistre - ga ut opplysninger til Tinder-date. Politimannen søkte opp svært personlige opplysninger om flere navngitte personer i politiets registre. Mye av informasjonen delte han med kvinnen han nylig hadde møtt på Tinder.  (vg.no 22.2.2018).)

– Politimann tatt for snoking på kjæresten. BLE TATT: En politimann som brukte politiets registre til å sjekke ut kjæresten må nå betale bot.

(Anm: Politimann tatt for snoking på kjæresten. BLE TATT: En politimann som brukte politiets registre til å sjekke ut kjæresten må nå betale bot. Illustrasjonsbilde. Brukte politiets registre for å sjekke kvinnen og hennes familie. Politimannen var nok litt for nysgjerrig på kjæresten og familien hennes. Han tok nemlig politiets registre i bruk for å sjekke bakgrunnen. Mannen i 30-årene søkte ved flere anledninger på kjæresten og familiemedlemmer uten å ha tjenestemessig behov. Får bot Snokingen ble avslørt av søkehistorikken til politimannen, og saken ble etterforsket av Spesialenheten for politisaker, som nå bøtelegger mannen med en bot på 10.000 kroner. (nettavisen.no 30.5.2018).)

- Spesialenheten for politisaker løfter frem seksuell trakassering i sin årsrapport for 2017.

(Anm: Politimann etter utrykning: «Du er helt sykt deilig». Spesialenheten for politisaker løfter frem seksuell trakassering i sin årsrapport for 2017. – En bakenforliggende årsak til at vi har valgt å løfte frem en del av disse sakene i vår årsrapport, er jo selvsagt #metoo og at det i samfunnet generelt er økt oppmerksomhet mot den typen forhold, sier sjef for Spesialenheten, Jan-Egil Presthus. Rapporten viser til tre konkrete saker der politimenn ble anklaget for tjenestefeil som følge av uønsket seksuell oppmerksomhet. (nrk.no 9.2.2018).)

– Politiet ba to ganger om å få henlegge etterforskning av sedelighetssiktet samfunnstopp. (– Vi fikk en anmodning om henleggelse på bevisets stilling 26. april 2016. Den returnerte vi med anmodning om supplerende etterforskning 20. mai, sier statsadvokat Torstein Hevnskjel til VG.)

(Anm: Politiet ba to ganger om å få henlegge etterforskning av sedelighetssiktet samfunnstopp. TROMSØ (VG/iTromsø) Da politiet etterforsket den sedelighetssiktede samfunnstoppen i Troms i 2015 og 2016 ba de to ganger om å få saken henlagt. Statsadvokaten krevde videre etterforskning. Mannen som nå er siktet for å ha skaffet seg seksuell omgang gjennom å misbruke sin stilling, et avhengighets- eller tillitsforhold, ble anmeldt for lignende forhold i desember 2015. – Vi fikk en anmodning om henleggelse på bevisets stilling 26. april 2016. Den returnerte vi med anmodning om supplerende etterforskning 20. mai, sier statsadvokat Torstein Hevnskjel til VG. 28. september ba politiet på nytt om henleggelse, og to dager senere ble saken henlagt på bevisets stilling. Mannen som var fornærmet den gang, anses også som fornærmet i politiet nåværende etterforskning. (vg.no 9.2.2018).)

- Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (- I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg.

(Anm: Superpolitiet kommer – til en datamaskin nær deg. Politiet og tollvesenet har fått et supervåpen. I teorien kan det brukes til å overvåke oss alle. (…) I fjor fikk politiet og tollvesenet et nytt verktøy, datasystemet Palantír Gotham. Politiet i Danmark, som har hatt systemet siden 2016, kaller det et «supervåpen». (…) LES SAKEN: Det du gjør på nettet kan snart avgjøre om du blir stoppet i tollen (…) I dag skal systemet mates med data fra myndighetenes registre. Det er bare en brøkdel av hva Palantír er i stand til. De fleste som har en smarttelefon har skrudd på «stedstjenester». Da registrerer telefonen hvordan du beveger deg. (…) Hvis noen vet hvor du går og hva du gjør på nettet, er det bare fantasien som setter grenser for hva de gjøre. I USA bruker Facebook informasjon om hvilke butikker du har gått inn til å målrette annonser og reklame. Reklamen er så presis at Facebook blir anklaget for å avlytte folks telefoner. Hvis politiet får de samme mulighetene, er det knapt grenser for hva de kan finne ut om deg. (adressa.no 26.1.2018).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Politiinformanten Google. En dommer har beordret Google om å oppgi informasjon om alle deres brukere som befant seg i nærheten av et drapssted. (- Prosessen for å få tilgang til data fra amerikanske bedrifter, er vanskeligere for norske myndigheter enn for amerikanske: – Norsk politi kan spørre Google om å få utlevert dataene, hvis ikke må de få tilgang rettslig via tvang.)

(Anm: Politiinformanten Google. En dommer har beordret Google om å oppgi informasjon om alle deres brukere som befant seg i nærheten av et drapssted. Google sitter på mye informasjon om oss. Hvis man bruker Google Maps, vet selskapet hvor du befinner deg, og lagrer denne informasjonen på sine servere. Nettopp dette faktum har påtalemyndighetene i North Carolina lagt vekt på i forbindelse med et drap som fant sted i byen Raleigh i 2016. De fikk en dommer til å pålegge Google om å overlevere posisjonsdata til alle deres brukere som beveget seg innenfor en viss radius av åstedet. (…) – Vet ikke om tilfeller i Norge Advokat Jon Wessel-Aas vet ikke om noen tilfeller der norske myndigheter har fått utlevert informasjon på et så bredt grunnlag fra amerikanske bedrifter. – I utgangspunktet prioriterer ikke amerikanske myndigheter at norske myndigheter skal ha tilgang på Googles og Facebook sine data, sier Jon Wessel-Aas. Prosessen for å få tilgang til data fra amerikanske bedrifter, er vanskeligere for norske myndigheter enn for amerikanske: – Norsk politi kan spørre Google om å få utlevert dataene, hvis ikke må de få tilgang rettslig via tvang. Da må de sende en begjæring via amerikansk påtalemyndighet og behandles etter amerikansk rett, sier Wessel-Aas. (nrk.no 24.3.2018).)

– POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er.

(Anm: POSISJONSDATA. Flere populære gratisapper vet hele tiden hvor du er og deler det med andre. Selv om dataene ofte anonymiseres, kan de avsløre hvem du er. Undertegnedes bevegelser i Oslo en fredag for noen uker siden, ifølge tidslinjen i Google Maps. Ingenting hemmelig akkurat denne dagen, men det kunne ha vært. Alle apper med tilgang til posisjonstjenesten i smartmobiler kan samle inn data på denne måten. (digi.no 11.12.2018).)

- Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel.

- Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel.

(Anm: Skjøt gjennom veggen med maskinpistol. En politibetjent har fått et forelegg etter at et vådeskudd gikk ut i en gang med jevnlig ferdsel. – Handlingen var til fare for andre, fastslår Spesialenheten. Hendelsen skjedde ved et lensmannskontor i Øst politidistrikt i august. En ansatt ved kontoret avfyrte et vådeskudd inne på våpen- og arkivrommet i forbindelse med nedspenning av en MP5 maskinpistol. Hendelsen ble meldt til Spesialenheten for politisaker, som nå har avgjort at tjenestepersonen skal straffes med et forelegg. Forelegget er vedtatt. – Ingen personer ble skadet, men skuddet var egnet til å volde fare for andres liv og helse siden avtrekket skjedde mot ikke sikker bakgrunn, skriver Spesialenheten. (…) Den alvorligste hendelsen fant sted 11. januar 2017, da en tjenestemann skjøt seg selv i leggen under skytetrening på Vatne i Sandnes kommune. Den andre personskaden skjedde i mai 2016 da en tjenestemann ble truffet av en rikosjett i leggen fra et skudd som traff betonggulvet. De fleste farlige skyteepisodene har skjedd inne på en politistasjon, skytebane eller inne i en bil, mens tre har skjedd i det som omtales som offentlig rom. (nrk.no 24.12.2017).)

(Anm: Nær halvparten av politiets vådeskudd er ikke meldt Spesialenheten. * Kun 12 av politets 20 vådeskudd under midlertidig bevæpning, er innrapportert (vg.no 1.10.2015).)

- Ny rapport: Mer digital utpressing og løsepengevirus. Ifølge rapporten fra Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) utgjør også at flere gjenstander er tilkoblet nett en sikkerhetstrussel.

(Anm: Ny rapport: Mer digital utpressing og løsepengevirus. Ifølge rapporten fra Norsk Senter for Informasjonssikring (NorSIS) utgjør også at flere gjenstander er tilkoblet nett en sikkerhetstrussel. – Det vi har sett de siste to årene er at det har vært mye løsepengevirus og direktørsvindel, altså direkte målrettet svindel mot virksomheter, sier administrerende direktør i NorSIS Peggy Sandbakken Heie til NRK. Omfanget av denne typen kriminalitet er merkbar, også i Norge, med kjente angrep
rettet mot både store og mindre virksomheter. Angrepene dreier det seg oftest om økonomisk motivert utpressing, med økt bruk av løsepenger. (nrk.no 10.12.2017).)

- Politiet beklager: – Det kan godt hende at vi har vært for dårlige. – En kontroll skal foregå så skånsomt som mulig. Har vi gjort feil må vi lære av det, sier leder for Enhet Øst i oslopolitiet, John Roger Lund, etter at to unge menn ble stilt opp mot veggen og fotografert foran andre gjester på en hamburgerkafe på Grorud.

(Anm: Politiet beklager: – Det kan godt hende at vi har vært for dårlige. – En kontroll skal foregå så skånsomt som mulig. Har vi gjort feil må vi lære av det, sier leder for Enhet Øst i oslopolitiet, John Roger Lund, etter at to unge menn ble stilt opp mot veggen og fotografert foran andre gjester på en hamburgerkafe på Grorud. (…) 19 år gamle Sami Hassan og kameraten Emmanuel Osei satt på kafeen. De hadde tatt toget til Grorud for å spise og ha en hyggelig kveld på McDonald`s. – Vi var ferdigspist da fire politibetjenter kom bort til oss. Vi tenkte at de skulle spørre oss om hjelp eller om vi hadde sett noe som hadde skjedd i området. Politiet fotograferte dem mens alle så på Politiet ba om legitimasjon, og Sami Hassan trodde de kunne gå etter å ha vist ID. – Vi hadde ikke lyst til å lage noe styr, så vi samarbeidet med politiet. Vi tenkte dette sikkert skulle gå over etter at vi hadde vist ID-ene våre, for vi er ikke kriminelle. Det de først og fremst reagerer på er at politiet fotograferte dem mot en vegg inne i selve hamburger-kafeen etter at de ble ransaket på toalettet. – Det var ydmykende, fordi de andre folka som satt der tenkte sikkert at vi var kriminelle, at vi var ungdommer med kriminell bakgrunn. (nrk.no 11.2.2018).)

- Anmelder politiet etter ransakelse på McDonald’s. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende. (- I starten av februar opplevde to norske menn med afrikansk bakgrunn å bli kroppsvisitert, fotografert og ID-sjekket inne på en McDonald’s-restaurant på Grorud i Oslo.)

(Anm: Anmelder politiet etter ransakelse på McDonald’s. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende. (Dagbladet): I starten av februar opplevde to norske menn med afrikansk bakgrunn å bli kroppsvisitert, fotografert og ID-sjekket inne på en McDonald’s-restaurant på Grorud i Oslo. Nå har de to mennene, Sami Hassan (19) og Emmanuel Osei (20), anmeldt polititjenestemennene bak hendelsen, til Spesialenheten for politisaker. - Det er viktig for oss at andre ikke skal oppleve liknende, sier Hassan til Dagbladet. Ble stilt opp mot veggen På Facebook dokumenterte de hvordan de, i starten av februar, ble stilt opp foran en vegg og avfotografert av betjentene. De to mennene sier de valgte å samarbeide, men føler seg trakassert og forhåndsdømt av betjentene, og synes de ikke fikk god nok forklaring på hvorfor ransakingen var nødvendig. Osei forteller at de har fått mye støtte etter at de sto fram og fortalte hva de hadde opplevd. (dagbladet.no 2.3.2018).)

Krever at politiet begrenser såkalte tilfeldige kontroller. Flere organisasjoner samlet seg i dag foran Stortinget for å vise at de ikke godtar måten politiet i Oslo gjør tilfeldige kontroller på. De forteller at minoritetsungdom i hovedstaden opplever å bli behandlet som kriminelle av politiet, uten at det er noen grunn til det.

(Anm: Krever at politiet begrenser såkalte tilfeldige kontroller. Flere organisasjoner samlet seg i dag foran Stortinget for å vise at de ikke godtar måten politiet i Oslo gjør tilfeldige kontroller på. De forteller at minoritetsungdom i hovedstaden opplever å bli behandlet som kriminelle av politiet, uten at det er noen grunn til det. – Vi er her i dag for å vise politiet at vi ikke finner oss i at de bruker etnisk profilering til å stoppe og kontrollere ungdom på en ubehagelig måte, sier Sahar Hassani. Hun er leder for Agenda X, Antirasistisk Senters ungdomsavdeling i Oslo og mener dette er et problem som vokser i Oslo. Etnisk profilering eller raseprofilering er en betegnelse på at et individ blir utsatt for unødvendig kontroll på grunn av etnisk utseende og hudfarge. (nrk.no 11.2.2018).)

- Mann mener han ble trakassert av politiet i Oslo sør: - De stoppet meg på grunn av hudfargen.

(Anm: Mann mener han ble trakassert av politiet i Oslo sør: - De stoppet meg på grunn av hudfargen. En 24-årig mann føler seg trakassert av politiet etter at han måtte avlegge urinprøve i en garasje etter mistanke om at han kjørte bil under påvirkning av rusmidler. En blodprøve viste at politiet tok feil. Politiet mente han kjørte i ruset tilstand. Mannen (24) forteller at han måtte avlegge urinprøve i en plastkopp i en garasje. - Politiets tillit svekkes, sier advokat. (nettavisen.no 4.6.2018).)

- Nektar å vise kritisert avhøyr: – Dei har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Fem frikjente ungdommar og foreldra deira vil at NRK skal få innsyn i videoavhøyret, men no har statsadvokaten bestemt seg: Offentlegheita får ikkje sjå det.

(Anm: Nektar å vise kritisert avhøyr: – Dei har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Fem frikjente ungdommar og foreldra deira vil at NRK skal få innsyn i videoavhøyret, men no har statsadvokaten bestemt seg: Offentlegheita får ikkje sjå det. Den sikta 15-åringen blei avhøyrd i to timar utan foreldre og forsvarar til stades. – Han blei pressa til å tilstå, seier avhøyrsspesialist Asbjørn Rachlew. – Politiet har brukt metodar som ikkje toler dagens lys. Eg trur ein hadde blitt ganske sjokkert om ein fekk sjå korleis politiet behandla klienten min i dette avhøyret, seier advokat Inger Marie Sunde til NRK. – Vi kan ikkje stole på at politiet og den høgare påtalemakt har lært av feila som er gjort i denne saka når dei har eit slikt ekstremt behov for å skjule dei. Det kritiserte avhøyret blei omtalt i Brennpunkt-dokumentaren «Avhøyret» som gjekk på NRK i mars i fjor. Guten som blei avhøyrd av ein erfaren politimann på barnehuset i Stavanger i 2014, var 15 år og sikta for forsøk på valdtekt mot ein jamaldrande lagkamerat. Les saka: Avhøyret som gjekk gale 15-åringen blei avhøyrd i over to timar utan foreldre og utan forsvarar til stades. (nrk.no 12.2.2018).)

- Tre menn satt fengslet i 15 dager – på grunn av kommafeil.

(Anm: Tre menn satt fengslet i 15 dager – på grunn av kommafeil. De rumenske mennene ble siktet for heleri etter at de sendte 700.000 kroner til Romania. Politiet ville ha en lynrask rettssak, men hele saken bygget på en kommafeil. Det var egentlig 7000,00 kroner. (…) Nå viser det seg at de ble varetektsfengslet og siktet for grovt heleri på feil grunnlag. I går ble alle tre løslatt og siktelsene mot dem ble henlagt. (…)  Feilen ble nevnt av en av de siktede, en mann på 26 år, allerede i fengslingsmøtet. (…) Dette ble han ikke trodd på av tingretten, men hans forsvarer krevde at politiet la fram mer dokumentasjon. (…) Han understreker at politiet beklager dette overfor de tre mennene, og at feilen ettergås for å få klarhet i hva som gikk galt. (nrk.no 5.6.2018).)

- Frp-Keshvari får faktaslakt. (- Frps Mazyar Keshvari uttalte i et intervju at det aldri har vært mer kriminalitet. – Helt feil, skriver Faktisk.no (…) Konklusjon Det er ikke riktig at kriminaliteten aldri har vært høyere, hverken i Norge eller Oslo.)

(Anm: Frp-Keshvari får faktaslakt. Frps Mazyar Keshvari uttalte i et intervju at det aldri har vært mer kriminalitet. – Helt feil, skriver Faktisk.no (…) Dette er faktisk helt feil. Konklusjon Det er ikke riktig at kriminaliteten aldri har vært høyere, hverken i Norge eller Oslo. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå, Oslo politidistrikt og Oslo kommune viser at kriminalitetstallene har vært betydelig høyere før. Nedgangen gjelder også for mange andre land, og har pågått siden årtusenskiftet. Det overordnede bildet bekreftes også av instituttleder Heidi Mork Lomell ved Institutt for Kriminologi og rettssosiologi ved Universitetet i Oslo (tv2.no 6.12.2017).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

- Bekymret advokat om digitale krænkelser: Hvis 'de voksne' 'ikke går foran og tager anmeldelserne alvorligt, hvordan skal yngre generationer så forstå, hvad der er rigtigt og forkert?

(Anm: Bekymret advokat om digitale krænkelser: Hvis 'de voksne' 'ikke går foran og tager anmeldelserne alvorligt, hvordan skal yngre generationer så forstå, hvad der er rigtigt og forkert? Har retssamfundets øverste ledelse ikke opdaget omfanget og konsekvenserne af digital krænkelse? Vi skylder de kommende generationer at tage problemet alvorligt. (politiken.dk 27.11.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

- Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner.

(Anm: Dette tjener Norges best betalte politimester. TOPPEN: På lønnstoppen i politi-Norge: Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo politidistrikt har en årslønn på 1 556 480 kroner. Kvinner på bunnen På spørsmål om hvorfor politimester Ellen Katrine Hætta og Politihøgskolesjef Nina Skarpenes ligger nederst, svarer POD: – Det er riktig at de to laveste lønnede er kvinner, men 4 av de 6 med lønn i det laveste sjiktet mellom 1.177.600 og 1.198.080 er menn, svarer sekssjonssjef Frode Aarum. Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt er dårligst betalt av landets politimestere. Politiets Fellesforbund (PF) synes det er bra at politimesterne lønnes som de gjør. (tv2.no 18.11.2017).)

(Anm: Ledelse, lederlønninger, pensjoner etc. (mintankesmie.no).)

- Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. Oslopolitiet fikk kraftig kritikk for etterforskning som resulterte i at en mann ble domfelt for familievold.  (- Politiet lot vitner få dokumenter I PwC-rapporten kommer det frem at politiet overlot etterforskningsdokumenter til personer som var involvert i saken. Sentrale vitner har derfor hatt tilgang til dette materialet i lang tid før de selv skulle avgi sine forklaringer.)

(Anm: Riksadvokaten tvinger Spesialenheten til å etterforske Oslo-politiet. Oslopolitiet fikk kraftig kritikk for etterforskning som resulterte i at en mann ble domfelt for familievold. Spesialenheten mente det ikke var grunn til å se på saken. Nå griper Riksadvokaten inn. (…) Politiet lot vitner få dokumenter I PwC-rapporten kommer det frem at politiet overlot etterforskningsdokumenter til personer som var involvert i saken. Sentrale vitner har derfor hatt tilgang til dette materialet i lang tid før de selv skulle avgi sine forklaringer. Samtidig er det på det rene at Borgarting lagmannsrett har lagt avgjørende vekt på de samme vitneforklaringene. PwC-rapporten slår imidlertid fast at begge rettsinstanser har vurdert at vitnene har hatt tilgang til politidokumentene uten å komme til at det måtte lede til frifinnelse av den domfelte mannen. (aftenposten.no 28.11.2017).)

- Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig.

(Anm: Norsk politigruppe vil gjøre hasj og LSD lovlig. Ut av døren på Oslo Politihus kommer Bård Dyrdal gående. I flere år har politioverbetjenten sett ruspolitikken fra politiets ståsted, og nå har han sett seg lei på det han mener er en feilslått krig mot narkotika. Han og flere andre aktive politimenn organiserer seg nå for at vi skal endre retningen på den norske narkotikapolitikken. (…) LEAP heter organisasjonen, som allerede eksisterer i blant annet USA og England.  (…) Men han, og de andre organiserte politimennene, møter motstand fra Norsk Narkotikapolitiforening (NNPF). De har i en årrekke jobbet for en streng narkotikapolitikk, og mener et av de aller viktigste forebyggende tiltakene er forbudet. – Noe av det mest egoistiske jeg har hørt – At noen, og spesielt aktive politimenn, jobber for at forsvarlig bruk av cannabis og andre narkotiske stoffer skal bli lovlig, er noe av det mest egoistiske jeg har hørt, sier Torbjørn Trommestad, styremedlem i NNPF til TV 2. (tv2.no 24.11.2017).)

- Kjøring i cannabisrus gir betydelig økt risiko for trafikkulykke.

(Anm: Kjøring i cannabisrus gir betydelig økt risiko for trafikkulykke. I programmet «Folkeopplysningen» ble risikoen for å bli involvert i en ulykke ved kjøring i cannabisrus sammenlignet med mørkekjøring. Dette er ikke riktig. «Folkeopplysningen» ga et skjevt bilde av risikoen for trafikkulykke ved kjøring i cannabisrus, skriver kronikkforfatterene. (nrk.no 23.9.2016).)

(Anm: Trafikk (trafikkulykker) (Veg- og trafikkinformasjon etc.) (mintankesmie.no).)

- Politiveteran: – Vi må vurdere å legalisere lettare narkotiske stoff.

(Anm: Politiveteran: – Vi må vurdere å legalisere lettare narkotiske stoff. – Norsk narkotikapolitikk fungerer ikkje, seier politioverbetjent og etterforskar Bård Dyrdal. Han har 30 år bak seg i politiet. (nrk.no 5.1.2017).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- LSD endrer bevisstheten ved å omorganisere menneskelig hjernenettverk.

(Anm: LSD endrer bevisstheten ved å omorganisere menneskelig hjernenettverk (LSD changes consciousness by reorganizing human brain networks.) Ved hjelp av fMRI viste forskerne at LSD førte til en mer kaotisk hjernestatus som ikke var helt forskjellig fra det som er sett i prodromalfasen («varselfasen») av psykose. (- LSD reduserer konnektivitet i hjernenettverk, eller i hvilken grad nerveceller eller nevroner i et nettverk fyrer synkront. LSD synes også å redusere omfanget av at separate hjernenettverk forblir tydelige i deres mønstre eller synkronisering av fyring. Samlet sett forstyrrer LSD aktiveringsmønstrene i de ulike hjernenettverkene som ligger til grunn for menneskelig tanke og atferd.) (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

– Ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg.

(Anm: Ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg | Hanne Blekkan, politibetjent forebyggende avdeling Manglerud, Oslo Øst. (…) Jeg ønsker ikke at flere skal komme i samme situasjon som moren som måtte kjøpe heroin til sin 22 år gamle datter. (…) Da jeg leste kronikken din i Aftenposten den 21. september stakk det i hjertet mitt. Det å være pårørende til en rusmisbruker må være noe av det tøffeste en forelder kan oppleve. Det å vite at man har en av sine kjæreste ute i et rått, brutalt og kynisk miljø kan ta nattesøvnen fra de fleste. (…) Ufarliggjøring av cannabis Store medier fronter legalisering og låter om å røyke seg «skækk» spilles i beste sendetid på radio. Den ene profilerte personen etter den andre forteller om sin vellykkede rushistorie. Denne ufarliggjøringen av cannabis skremmer meg. Dette blir ungdommen påvirket av, de som kanskje er i den mest sårbare og påvirkelige tiden i livet. (aftenposten.no 26.9.2017).)

(Anm: Cannabis (marihuana hasj, pot etc.) (Big Marijuana) (mintankesmie.no).)

- BJØRN RØSE, tidligere Tolldirektør. For ungdom er avkriminalisering en katastrofe. Er vi vitne til en tragisk avkriminalisering av narkotikabruk, eller bare en misforståelse på Stortinget? (– Overfor ordinær norsk ungdom som nok kan fristes til å prøve å røyke cannabis istedenfor å drikke rødvin, vil en avkriminalisering av narkotikabruk være en katastrofe, hevder kronikkforfatteren.) (- Resultatet vil være økt bruk av narkotika, og dermed også økt misbruk og flere ødelagte og ulykkelige unge mennesker. Det er dessverre ingen som helst tvil om at dette vil bli utfallet.)

(Anm: BJØRN RØSE, tidligere Tolldirektør. For ungdom er avkriminalisering en katastrofe. Er vi vitne til en tragisk avkriminalisering av narkotikabruk, eller bare en misforståelse på Stortinget? CANNABIS: – Overfor ordinær norsk ungdom som nok kan fristes til å prøve å røyke cannabis istedenfor å drikke rødvin, vil en avkriminalisering av narkotikabruk være en katastrofe, hevder kronikkforfatteren. (…) Vi kan ikke ha bare én narkotikapolitikk i Norge, vi må ha to. Fagfolk forstår dette, men tydeligvis ikke politikerne. Politikken overfor de langtkomne heroinister må være forskjellig fra politikken overfor ordinær norsk ungdom. Overfor de langtkomne heroinistene, som heldigvis er en liten gruppe, kan man gjerne flytte hele ansvaret til helsesektoren, dette vil bare være en formalisering av dagens realiteter. (…) Dersom man avkriminaliserer, gir man helt gale signaler til ungdommen; fordi straffebestemmelsene representerer en så viktig normgrense, særlig for mindreårige brukere. Resultatet vil være økt bruk av narkotika, og dermed også økt misbruk og flere ødelagte og ulykkelige unge mennesker. Det er dessverre ingen som helst tvil om at dette vil bli utfallet. (vg.no 15.12.2017).)

- Medicinsk cannabis under lupp. (…) Det vetenskapliga underlaget är nämligen skralt.

(Anm: Medicinsk cannabis under lupp. (…) Det vetenskapliga underlaget är nämligen skralt. (…) Medicinsk cannabis kan fungera mot neuropatisk smärta. Inte för alla, men för vissa är effekten god. Hur effekten blir beror på en rad faktorer, som individens unika uppsättning av cannabinoida receptorer, hur substansen administreras, hur det bryts ned i kroppen och individens kön och ålder, förklarade Fred Nyberg. Han talade också om de skador på hjärnan efter långvarigt cannabisbruk som har dokumenterats, som försämrad kognition och motorik, psykisk ohälsa och beroendeproblematik.Läkemedelsvärlden.se. (lakemedelsvarlden.se 22.11.2017).)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

(Anm: Retningslinjer og veiledere (habilitet, interessekonflikger, korrupsjon etc.) (mintankesmie.no).)

– Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på.

(Anm: Nei, cannabis truer sjelden livet. Men det truer måten vi lever det på. (…) Ødelegger den frie vilje. (...) «Har vi som samfunn råd til å legalisere et tredje rusmiddel, når vi allerede betaler enorme kostnader i form av sykdom og død ved de to legale stoffene, nikotin og alkohol?» (...) Kjæreste? Leilighet? Regelmessig bruk av cannabis gir reduksjon i hjernens dopamin, slik at hverdagslivets små og store gleder blir litt mindre. (…) Nyere forskning viser at også viktige nettverk i hjernen, «prefrontal cortex»- og «default mode»-nettverket, er varig påvirket av cannabis slik at brukere får redusert evne til å undertrykke kortsiktige behov. Langsiktig måloppnåelse svekkes. (...) Derfor blir brukerne etter hvert mindre motiverte for å strekke seg etter viktige ting. Dette er blant konklusjonene i en stor oversikt i tidsskriftet Nature i 2016.(...) Normalt i SKAM (…) TV-serien SKAM (…) fremstiller et bilde hvor jevnlig cannabisrøyking ikke ser ut til å ha negative konsekvenser for unge mennesker.) (aftenposten.no 9.7.2018).)

(Anm: Hjernen (mintankesmie.no).)

(Anm: Serotonin i hjerne og blod (mintankesmie.no).)

(Anm: Rus, forgiftninger, overdoser og selvmord (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelavhengighet og annen substansavhengighet (mintankesmie.no).)

- Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. (- Bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner.) (- For menn (…) cirka ni prosent i Norge.)

(Anm: Norge har flest opioid-brukere i Skandinavia. I Sverige har antallet brukere av opioider gått ned de siste årene, mens bruken ligger langt høyere i Norge – og har økt. (- I Norge var prevalensen på tolv prosent blant kvinner. Tilsvarende for menn var en prevalens på om lag seks prosent i nabolandene våre og på cirka ni prosent i Norge. – Økningen i prevalens har vært på ett prosentpoeng de siste årene i Norge, mens Sverige har hatt en liten nedgang. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: – For slepphendte med å forskrive opioider. Resultatene fra en ny studie på bruken av opioidet tramadol over tid bekymrer professor Thomas Clausen, leder av Senter for rus- og avhengighetsforskning (Seraf). Norske forskere har sett på bruken av det smertestillende legemiddelet tramadol over en fire-årsperiode. Studien omfatter 154.042 voksne i Norge som hentet ut minst én resept på tramadol i 2012. Tramadol, er i likhet med kodein et svakt opioid. (dagensmedisin.no 26.9.2018).)

(Anm: Mitochondria (mitokondrie) (mitokondriesykdommer) (mitokondrielle sykdommer). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legemiddelinduserte mitokondrielle skader og sykdom. (Medication-induced mitochondrial damage and disease.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Signaler fra tarmens mikrobiotika til fjerntliggende organer mht. fysiologi og sykdom. Signals from the gut microbiota to distant organs in physiology and disease. (Nat Med. 2016 Oct 6;22(10):1079-1089.

- Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral.

(Anm: Ringte politiet – fengselsinnsatt svarte. Smaalenenes Avis sin journalist skulle ta den vanlige morgentelefonen til politiets operasjonssentral. Han ble overrasket da han hørte hvem som svarte. – Vi pleier å ringe til politiet hver morgen når vi kommer på vakt, men i dag var det noen andre en politiet som tok telefonen, forteller John Petter Nordbø som jobber som journalist i Smaalenenes Avis. Han skrev selv om den litt spesielle hendelsen. Avisen holder til i Indre Østfold, og hver morgen ringer en av avisens ansatte til politiet for å høre om det har skjedd noe spesielt i løpet av natten som avisen bør nevne. (dagbladet.no 25.11.2017).)

- Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på.

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet (SHdir)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiet: Ungdom pådrar seg narkotikaproblemer i russetiden. Politiet i Bergen har i forkant av russetiden mottatt en rekke bekymringsmeldinger om ungdom som introduseres for narkotika fra narkotikaselgere. (nettavisen.no 16.5.2017).)

– Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn.

(Anm: – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn, sier Kripos-ekspert. – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. Titusenvis av barn blir utsatt for vold i Norge hvert år, anslår eksperter. For første gang får politifolk fra hele landet råd fra leger og rettsmedisinere for å avdekke vold mot små barn.  – Vi har vært for dårlige til å etterforske vold mot barn. Vi trenger en medisinsk «grunnmur» for å kunne stille de rette spørsmålene, sier politioverbetjent Kåre Svang, Kripos’ fremste ekspert på etterforskning av grov vold mot barn. 100 politifolk fra hele Norge er nå samlet i Oslo for å få overført kunnskap fra medisinske eksperter om vold mot barn. Det er første gang politifolk kurses i hvordan medisinsk kunnskap kan hjelpe dem til å avdekke og etterforske vold mot barn på en bedre måte. – Vi har manglet en medisinsk grunnmur som er viktig og nødvendig. En journal sier ikke alt, tvert imot, den sier ganske lite. Vi ser det hver gang vi avhører en lege eller en sykepleier. Da kommer det frem mye mer, sier Svang. (aftenposten.no 1.11.2017).)

(Anm: Kripos (mintankesmie.no).)

- Dømt for å ha forgiftet medelev: Politiet visste om planene, men grep ikke inn.

(Anm: Dømt for å ha forgiftet medelev: Politiet visste om planene, men grep ikke inn. (…) En 23 år gammel mann er dømt til fem måneders fengsel for å ha forgiftet en medelev ved Nansenskolen i Lillehammer med blandingen Pepsi Max og frostvæske. Eleven kunne i verste fall ha dødd av forgiftningen, kommer det frem av den ferske dommen. Ifølge retten gir den et sjeldent innsyn i tankesettet til en som planlegger en straffbar handling. (…) Et oppsiktsvekkende faktum knyttet til saken, er at politiet på Lillehammer noen dager før forgiftningen i januar i 2016, fikk melding fra skolens ledelse om at de hadde mistanker om at en elev ved deres skole gikk med planer om forgifte en navngitt medelev med rottegift. Det var en annen elev som ved en tilfeldighet hadde sett et dagboknotat fra mistenkte, der dette kom frem. Hun gikk rett til skolens ledelse og varslet. Rektor gikk så til politiet. (vg.no 23.12.2017).)

– Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås.

(Anm: Bekymret for overgreps-etterforskning. Politiets Fellesforbund ber om at metodene for etterforskning av overgrep mot barn gjennomgås. Samtidig er politi verden over negative til et kritisk blikk. Sigve Bolstad, leder for Politiets Fellesforbund, ber politikerne tydeliggjøre hvilke muligheter politiets har for å etterforske overgrep av barn, særlig på nett. – Dette er en ny form for kriminalitet, og da må politiet være rustet til å kunne bekjempe den, sier han. (vg.no 8.11.2017).)

- Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. (- Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob».)

(Anm: Inge D. Hanssen (rettskommentator). Etterforskning av vold mot barn er prioritert. Det virker bare ikke sånn. Når ingen av foreldrene dømmes for volden, er det et svik mot «Jakob». Helsesøster Solveig Ude er «rystet og sjokkert» over at ingen er dømt for volden mot «Jakob». Jeg har ingen problemer med å følge dem. Det verste er etter min mening at påtalemyndighetens opptreden satte lagmannsretten sjakk matt rent bevismessig. Derfor ble også faren frifunnet for volden mot den seks uker gamle gutten – etter at moren var blitt frifunnet i tingretten. (aftenposten.no 1.12.2017).)

(Anm: Lærer advarte elev mot å anmelde voldtekt. Læreren sa til eleven at det er en stor belastning å anmelde en voldtekt og at det hadde gått lang tid siden hendelsen – fikk reprimande av rektor. (aftenposten.no 1.12.2017).)

- Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene?

(Anm: Hvorfor ble ikke Tysfjord-saken oppdaget av riksmediene? | Kenneth Hætta og Harald Amdal. Hvilket ansvar tar Medie-Norge fremover for å kunne slå alarm når systemsvikt rammer minoriteter i landet vårt?  (aftenposten.no 7.1.2017).)

(Anm: Han ser klare likheter mellom #metoo og Tysfjord-saken: – At det blir bedre, er det ingen tvil om. – I Tysfjord begynner jeg å se, bokstavelig talt, at solen har snudd. Det blir lysere, og jeg er veldig spent på hva fremtiden bringer. Men at det blir bedre, er det ingen tvil om, sier Lars Magne Andreassen. I Tysfjord har de levd med sine egne, og enda mørkere, #metoo-historier i et og et halvt år. Lars Magne Andreassen mener vi har godt av ubehaget som følger med. (aftenposten.no 27.12.2017).)

- «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?»

(Anm: «Hvorfor skal jeg treffe dem som en gang skadet meg, som jeg er redd?» | Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg. Stig Torsteinson og Ida Brandtzæg, psykologspesialister. Dommen i «Jakob»-saken. Samvær med foreldre som har utøvd vold kan være bra for barnet, men trenger ikke å være det. (…) Høyesterett gir «Jakob»s foreldre samvær med sønnen. Jusprofessor mener hensynet til foreldrene kommer foran gutten. (aftenposten.no 10.12.2017).)

- Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (- Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig.)

(Anm: Ingrid Sønstebø, barnefaglig sakkyndig psykolog. Mishandlede babyers skjebne. Kjære barn. Vi drepte deg bare nesten. Kom og sitt på mammas og pappas fang. Jakob på 3 år bor i fosterhjem fordi foreldrene utsatte ham for alvorlig vold som spedbarn. Han fikk 19 ribbensbrudd. Høyesterett har bestemt at han skal møte foreldrene sine årlig. (…) Jeg mener det ikke er riktig for disse barna å treffe foreldrene før de er store nok til å forholde seg i det minste til deler av hva foreldrene har utsatt dem for, og til å gjøre seg opp en egen mening om de ønsker samvær. (nrk.no 8.1.2018).)

- Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling?

(Anm: Langsom saksbehandling i barnevoldssaker – en fare for barnets utvikling? | Knut Wester, professor emeritus ved Klinisk Institutt 1, Det Medisinske Fakultet, Universitetet i Bergen. Tap av tidligkontakt mellom foreldre og barn kan antagelig ikke lenger kompenseres når barnet er kommet halvveis til skolealder. Slike saker sliter på familien over tid, og ikke sjelden ryker parforholdet mellom foreldrene. Da er barnet enda verre stilt, skriver Knut Wester. Spedbarn kan bli frarøvet kritisk foreldrekontakt. Langsom saksbehandling kan gi alvorlige bivirkninger. Denne kronikken handler om at spedbarn, hvor det har vært mistanke om fysisk mishandling («filleristing»), ofte blir adskilt fra sine foreldre i årevis – selv der hvor foreldrene viser seg å være uskyldige. (aftenposten.no 8.1.2018).)

(Anm: Arne Stray-Pedersen overlege og førsteamanuensis i rettsmedisin Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo.  Den største trusselen ved mistanke om vold mot små barn. Overfladisk og for rask saksbehandling kan være en fare for både barns og foreldres rettssikkerhet. Professor emeritus Knut Wester skriver i Aftenposten 8. januar at spedbarn ofte blir frarøvet kritisk foreldrekontakt i årevis som følge av at foreldrene mistenkes for å ha mishandlet barnet ved filleristing. Han viser til seks saker i rettsapparatet som han har involvert seg i, der barna er tilbakeført fra barnevernets omsorg etter dom i foreldrenes favør. (aftenposten.no 1.2.2018).)

- Lærdommer fra Quick-sakene. (- Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode.)

(Anm: Av Ulf Stridbeck. Ytring. Lærdommer fra Quick-sakene. Thomas Quick-sakene – åtte domfellelser som ble åtte frifinnelser – har ridd både det svenske og det norske rettssystemet i mange år. (Jeg foretrekker å omtale Sture Bergwall, som er hans egentlige navn, som Thomas Quick. (…). ) (…) En meget interessant observasjon som kan leses ut fra rapporten, er hvordan den svenske og den norske etterforskningen sviktet på forskjellige måter. Den svenske SOU 2015:52 trekker fram at etterforskningen ble ukritisk tilpasset Quicks personlighet, at det var mangel på objektivitet i flere ledd, at det ble gjort individuelle valg som ikke var forankret i etablert metode, og at det burde vært flere statsadvokater inne i prosessen. Den norske rapporten peker mer på systemfeil enn på individuelle feil: mangel på kvalitetssikring, ukritisk tilpasning/tillit til «den svenske modellen» og herunder for lite skepsis til de svenske kollegenes valg av taktikk og metode. Arbeidsgruppens vektlegning av metodisk bevissthet i etterforskningen er viktig. Som de skriver, dreier det seg ikke om å stole eller ikke stole på norsk politi- og påtalemyndighet, men om å gjøre jobben sin på en normal/metodisk korrekt måte. (...) Arbeidsgruppens rapport er en påminnelse om hvor sentralt objektivitetskravet er for å unngå justisfeil.(...) «Hypotesebruk kan være et effektivt verktøy for å unngå psykologiske prosesser – så som beslutningsfeller, gruppetenking, tunnelsyn mv – som utfordrer etterlevelsen av objektivitetskravet» (s. 11). Tidsskrift for strafferett 03 / 2017 (Volum 17) Side: 185-190.)

(Anm: Den rettsmedisinske kommisjon (DRK) (mintankesmie.no).)

- Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. (- Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker.)

(Anm: Henlegger miljøkriminalitet: Miljødirektoratet oppgitt. Smykker med kreftfarlig tungmetaller, barneleker med stoffer som kan føre til pustevansker og koma. Halvparten av produktsakene Miljødirektoratet anmelder blir henlagt. Hvert år finner Miljødirektoratet giftige, helseskadelige produkter i norske butikker. De er solgt til forbrukere uten at kjøperne er klar over hvor skadelig de kan være. Mellom to og tre av disse sakene blir hvert år anmeldt, men en intern oversikt fra Miljødirektoratet viser at halvparten av sakene bli henlagt av politiet. Årsakene er ofte foreldelse, eller mangel på folk til å etterforske. – De sakene vi velger å anmelde bør politiet ta tak i, sier Ingeborg Stene, seniorrådgiver i Miljødirektoratet. – Her dreier det seg om en risiko for helseskade. (nrk.no 8.11.2017).)

- Politiet innrømmer brudd på menneskerettighetene. (- Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. – Behandlingstiden er for lang i altfor mange saker i Telemark.)

(Anm: Politiet innrømmer brudd på menneskerettighetene. SKIEN (NRK): Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. – Behandlingstiden er for lang i altfor mange saker i Telemark. For halvannet år siden hadde vi rundt 3000 saker som var mer enn tre måneder gamle, nå har vi 2000. Vi er altså på bedringens vei, men det er fortsatt altfor mange saker som er for gamle, sier påtaleleder i Telemark, Guro Siljan. Hun innrømmer at så lang saksbehandlingstid er et brudd på den europeiske menneskerettighetskonvensjonen. (nrk.no 22.9.2017).)  

(Anm: Politisomling gir kriminelle strafferabatt. SKIEN (NRK): Påtalemyndighetene i Telemark klarer ikke å få saker for retten tidsnok. 2000 saker er nå over tre måneder gamle. (nrk.no 22.9.2017).)

- Ras i antall pågripelser etter politireformen. (- Etter nedleggelsen har antall pågripelser i Asker og Bærum sunket med 60 prosent.)

(Anm: Ras i antall pågripelser etter politireformen. Arresten i Sandvika ble lagt ned som en del av politireformen. Etter nedleggelsen har antall pågripelser i Asker og Bærum sunket med 60 prosent. (…) Det siste halvåret har det blitt gjort 60 prosent færre arrestasjoner i Asker og Bærum enn i samme periode i fjor, viser tall fra Justis- og beredskapsdepartementet. Sigbjørn Gjelsvik, stortingsrepresentant fra Akershus (Sp), liker ikke utviklingen. (nrk.no 21.11.2017).)

(Anm: - Politiet instrueres til å henlegge saker på grunn av kapasitet. Tillitsvalgte i politiet er svært kritiske til signaleffekten dette gir. (budstikka.no 19.11.2017).)

- Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte.

(Anm: Rapport: Politiet gned pepperspray i ansiktet på asylsøker. ​Under et uanmeldt besøk på Politiets utlendingsinternat på Trandum i mars i år, fant sivilombudsmannen flere tilfeller av det de betegner som maktmisbruk mot de innsatte. Hvert år sperres flere tusen personer på Trandum utlendingsinternat som er siste stopp før de skal sendes ut av Norge. Menneskene som låses inne her, er personer myndighetene frykter vil rømme før uttransporten. I 2016 var 4206 innom Trandum på vei ut av landet. I en fersk rapport skriver sivilombudsmannen at en urovekkende stor andel av dem som blir plassert på sikkerhetscellene på Trandum, er utsatte grupper som sliter med psykiske helsetilstand, selvskading eller selvmordsfare. Les: 17-åring på sikkerhetscelle – Barneombudet kaller det psykisk tortur. (…) – Det er urovekkende at internatets sikkerhetsavdeling brukes for å håndtere sårbare personer som har forsøkt å ta sitt eget liv, eller har uttrykt planer om dette. Sivilombudsmann Aage Thor Falkanger. I løpet av 2016 ble sikkerhetsavdelingen brukt 368 ganger. Sivilombudsmannen mener det er en urovekkende tendens at bruk av sikkerhetscelle i begynnelsen av 2017, var høy sammenliknet med tidligere. (nrk.no 22.9.2017).)

- «Kan det være godt politiarbeid?» En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. («Is that good enough policing?» An investigation of learning from experience of grey area cases.)

(Anm: Av Linda Hoel og Brita Bjørkelo.  «Kan det være godt politiarbeid?» En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. «Is that good enough policing?» An investigation of learning from experience of grey area cases. «Kan det være godt politiarbeid?»1 En undersøkelse av erfaringslæring av gråsonesaker. I en moderne rettsstat er det nødvendig å ha åpenhet om bruken av og kontrollen med politiets fullmakter (Presthus, 2009).2 Ansatte i politiet med politimyndighet er i hovedsak underlagt de samme rettsregler som andre samfunnsborgere. Unntaket og utvidelsen av deres handlingsrom begrunnes med situasjoner der de bruker sin politimyndighet i tjenesten, ved lovpålagt maktutøvelse, for eksempel ved ransaking og pågripelse. Dette innebærer at Spesialenheten for politisaker (SE) på samme måte og med samme krav til vilkår for straffbarhet etterforsker polititjenestepersoner som borgerne ellers i vårt samfunn.3 Samtidig har politiets praksis sjelden noen fasit, men er basert på politibetjentens skjønn (Gundhus, 2016). Politipraksis kan være nyansert, fra den gode og riktige til den straffbare praksis, og mellom disse to ytterpunktene finner vi gråsoner, fra uheldig/uhensiktsmessig tjenesteutøvelse til utilbørlig/urettmessig/klanderverdig tjenesteutøvelse (Myhrer, 2012). Et eksempel på en gråsone er når politiet anmeldes for straffbare handlinger til SE, og strafferettslig frikjennes. Det skal ifølge SE selv «svært mye til før en tjenestehandling er straffbar» (Spesialenheten, 2008). Nordisk politiforskning 02 / 2017 (Volum 4) Side: 187-210.)

- Hvordan kaste ut utlendinger | Joacim Lund, kommentator. Hint: Løsningen er ikke å internere barn og fengsle foreldrene. (- Jeg kan godt forstå Rand Paul. Det høres jo unektelig litt koko ut å kaste penger etter folk som kastes ut. Problemet er at det virker.)

(Anm: Hvordan kaste ut utlendinger | Joacim Lund, kommentator. Hint: Løsningen er ikke å internere barn og fengsle foreldrene. «Når et barn blir tatt på fersken med en hånd i kakeboksen, bør det ikke belønnes med en ekstra kake». Slik «avslørte» den republikanske Kentucky-senatoren Rand Paul et av Obamas prosjekter: Å gi ulovlige innvandrere fra El Salvador økonomisk støtte til å reetablere seg i hjemlandet. Jeg kan godt forstå Rand Paul. Det høres jo unektelig litt koko ut å kaste penger etter folk som kastes ut. Problemet er at det virker.  (aftenposten.no 24.6.2018).)

- Lav tillit til politiet blant innvandrerungdom. Kun annenhver ungdom fra Afrika og Asia stoler på politiet viser ferske tall.

(Anm: Lav tillit til politiet blant innvandrerungdom. Kun annenhver ungdom fra Afrika og Asia stoler på politiet viser ferske tall. – Det gjør politiets arbeid mye vanskeligere, sier Fafo-forsker. – Vi finner at det er store forskjeller i tillitsnivået hos ungdom med ulik landbakgrunn, sier forskningsleder ved Fafo Anne Britt Djuve. Hun har spurt 7000 elever på videregående skoler i Oslo, Akershus og Buskerud om de se stoler på politiet. Mens 56,8 prosent av innvandrerungdommen fra Afrika og Asia sier de har tillit, svarer 78 prosent av etnisk norske ungdommer at de stoler på politiet. (nrk.no 29.9.2017).)

- Tryglet om hjelp før hun ble drept: Dette er avhøret politiet ville holde hemmelig. (- Nå forteller et hemmeligstemplet avhør en annen historie.)

(Anm: Tryglet om hjelp før hun ble drept: Dette er avhøret politiet ville holde hemmelig. Politiet sa de ikke hadde noen indikasjoner på at Anna Medvedeva (26) var i fare før hun ble drept av eksen. Nå forteller et hemmeligstemplet avhør en annen historie. (dagbladet.no 11.11.2017).)

(Anm: «Anna ble ikke trodd, og møtte fordømmelse og spekulasjoner om troverdighet». (…) Ba om hjelp Lørdag skrev Dagbladet om hvordan Anna Medvedeva gjentatte ganger spurte politiet om hjelp, etter at hun flere ganger ble truet på livet av ekssamboeren. Politiet har overfor Dagbladet bekreftet at de ikke fulgte opp anmeldelsen. - Ut ifra den kontakten vi hadde med partene, hadde vi ingen indikasjoner på at hun var i fare, sa stasjonssjef for drammenspolitiet, Øyvind Aas, til Dagbladet sist lørdag. Politiet mener de håndterte Annas anmeldelse korrekt, men de nekter å offentliggjøre loggen, avhøret og anmeldelsen. (dagbladet.no 6.5.2014).)

- Store mørketall for voldsepisoder. Under halvparten av dem som blir utsatt for vold på byen, anmelder hendelsen til politiet. – De er redde for represalier, mener Landsforeningen for voldsofre.

(Anm: Store mørketall for voldsepisoder. Under halvparten av dem som blir utsatt for vold på byen, anmelder hendelsen til politiet. – De er redde for represalier, mener Landsforeningen for voldsofre. Det er politiet i Bergen som har sammenlignet tallet på voldsanmeldelser med legevaktens tall for behandlinger av voldsskader. Konklusjonen er at bare 30–40 prosent av voldstilfellene blir anmeldt. – Vi vet at det er store mørketall i voldsstatistikken, sier sjef for patruljeseksjonen ved Bergen sentrum politistasjon, Bengt Angeltvedt. (nrk.no 6.9.2017).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: Stadig yngre Oslo-ungdom slåss mer brutalt. Politiet er bekymret over grovere vold blant stadig yngre ungdom. Ungdommen er lut lei av å bli stemplet som gangstere. (aftenposten.no 25.3.2017).)

- Politiet: – Vold øker mest blant jenter Etter en nedgang i vold blant unge, har trenden snudd og voldsbruken har økt de siste to til tre årene, ifølge Kolstad.

(Anm: Politiet om ungdomsvold: Jenter blir brukt til å bære våpen. Jenta bar pistol i veska for en ung mann, som deltok i en gjengslåsskamp. Det forteller vitnet Ghulam Fareed Kahn. Politiet i Oslo øst er bekymret over en økning i voldsbruk blant unge jenter. NRK har de siste dagene skrevet om økende vold blant unge i Oslo. Dette har også nådd skolene, hvor en lærer ble skadet da en tenåring tok tak i strupen hans og skadet ham for livet. (…) Politiet: – Vold øker mest blant jenter Etter en nedgang i vold blant unge, har trenden snudd og voldsbruken har økt de siste to til tre årene, ifølge Kolstad. Det viser både antallet anmeldelser og tilbakemeldinger til politiet fra de som jobber med ungdommer. Volden har økt mest blant unge under 18 år, og særlig blant jenter. – Gutter utøver fortsatt mest vold, men den største økningen ser vi blant jenter. Både når det gjelder vold og grov vold, sier Kolstad. (nrk.no 10.10.2017).)

(Anm: Kunnskapsministeren kaller inn til hastemøte om vold på Oslo-skole. Konstituert kunnskapsminister Henrik Asheim (H) er sjokkert over situasjonen ved Stovner videregående skole i Oslo og kaller inn til hastemøte. Onsdag sa rektor Terje Wold til Dagsavisen at han på grunn av vold, trusler og uro ikke lenger kan tilby ansatte og elever ved Stovner et trygt og godt arbeidsmiljø. – Eksemplene som har kommet frem, er rett og slett ekstreme og ganske sjokkerende. En rektor skal virkelig ikke måtte si, på forsiden av avisen, at han ikke kan garantere for sikkerheten til lærere og elever. Slik som dette kan vi rett og slett ikke ha det i norsk skole, sier Asheim til avisen. (aftenposten.no 28.9.2017).)

- Mange norske selskaper anmelder ikke lovbrudd. (- På spørsmål om hvorfor svarer hele 69 prosent at den viktigste årsaken er at «politiet som regel henlegger saken», siterer Dagens Næringsliv. Hvert femte selskap sier at de rett ut «mangler tillit til politiets kompetanse». Og jo større selskapene er, jo mindre villige er de til å politianmelde lovbrudd, viser undersøkelsen.)

(Anm: Mange norske selskaper anmelder ikke lovbrudd. Hvert tiende norske selskap lar være å anmelde kriminalitet fordi de tror saken vil bli henlagt, viser en ny undersøkelse. Den store kriminalitets- og sikkerhetsundersøkelsen i næringslivet avdekker alvorlig mistillit til politiet. Ifølge Dagens Næringsliv som siterer den nye rapporten, har norske selskaper ikke tillit til politiets innsats og evne til å håndtere kriminalitet. Opinion har gjennomført undersøkelsen KRISINO på oppdrag fra Næringslivets sikkerhetsråd (NSR) hos ledere og sikkerhetsansvarlige i 2.000 private og 500 offentlige virksomheter. Denne undersøkelsen viser at et «betydelig antall» avdekkede lovbrudd i næringslivet ikke blir anmeldt. Hvert tiende norske selskap har det siste året opplevd lovbrudd som de altså ikke har anmeldt. På spørsmål om hvorfor svarer hele 69 prosent at den viktigste årsaken er at «politiet som regel henlegger saken», siterer Dagens Næringsliv. Hvert femte selskap sier at de rett ut «mangler tillit til politiets kompetanse». Og jo større selskapene er, jo mindre villige er de til å politianmelde lovbrudd, viser undersøkelsen. (hegnar.no 20.9.2017).)

- NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge.

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: Alexandra Beverfjord, nyhetsdirektør i NRK. Åpenhet – også når det koster. Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv. (nrk.no 8.11.2016).)

(Anm: Slaget om politiet står nå. Digital kriminalitet øker og blir mer avansert. Svaret er å styrke Økokrim, ikke satse på politidistriktene. Politiet sakker akterut. Britisk politi har ikke klart å holde tritt. I løpet av de siste 20 årene er evnen til å bekjempe og oppklare økonomisk kriminalitet blitt stadig dårligere, ifølge Loveday. (aftenposten.no 13.9.2016).)

- 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt.

(Anm: 100 mobbesaker anmeldt – de fleste blir henlagt. Nesten 100 mobbesaker er anmeldt til politiet de siste fem årene. Et stort flertall av sakene blir henlagt. I 2012 og 2013 ble det anmeldt 11 mobbesaker. De tre siste årene er det anmeldt mer enn 20 mobbesaker årlig, mens det så langt i år er anmeldt ti saker. Det viser tall Aftenposten har innhentet fra de tolv politidistriktene i Norge. Oversikten viser at et betydelig flertall av sakene blir henlagt.  (nettavisen.no 26.9.2017).)

- Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger. Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket.

(Anm: Mobbing stiller krav til skolens handlinger og holdninger. Mangeårig arbeid mot mobbing har ikke virket. Brennpunkts dokumentar om mobbing viser dette. NRK Brennpunkt fortalte nylig om Mia som opplevde mobbingen som så vond at hun tok livet sitt. Og vi fikk se et modig intervju med Arnar som flyttet helt fra Karasjok til Arendal for å komme unna mobberne. Mobbing er farlig og svært skadelig. Rettssaker og forskning viser at mobbing kan ha negativ virkning på elevenes læringsutbytte og trivsel, fullføring av videregående opplæring og kan skade deres psykiske og fysiske helse. I ytterste konsekvens kan det føre til at barn tar selvmord. I august kom en ny mobbelov som gir elevene bedre rettigheter og skolene tydeligere plikter for å forhindre mobbing. (nrk.no 25.9.2017).)

- Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det.

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

- Politimetoder og rettssikkerhet – nå må lovgiver handle. Ekstraordinære etterforskningsmetoder som provokasjon, infiltrasjon og spaning har i norsk rett ingen lovhjemmel. Politiet bygger sitt rettsgrunnlag på den alminnelige handlefrihet. Dette er ikke tilfredsstillende. Lovgrunnlaget må nå snarest bli brakt i orden.

(Anm: Av Arne Fliflet. Politimetoder og rettssikkerhet – nå må lovgiver handle. Ekstraordinære etterforskningsmetoder som provokasjon, infiltrasjon og spaning har i norsk rett ingen lovhjemmel. Politiet bygger sitt rettsgrunnlag på den alminnelige handlefrihet. Dette er ikke tilfredsstillende. Lovgrunnlaget må nå snarest bli brakt i orden. Det er ikke behov for flere utredninger eller nærmere gjennomtenkning og analyse av behovet for en slik reform. Spørsmålet har vært grundig behandlet, senest av Straffeprosessutvalget i NOU 2016: 24. Myndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov. Det følger både av Grunnloven § 113 og Den europeiske menneskerettskonvensjon artikkel 8 (1). Vi står med andre ord overfor en konstitusjonelt nødvendig lovreform. I mange år har både domstoler og lovgiver vært klar over rettstilstanden, men intet er gjort. Lov og Rett 06 / 2017 (Volum 56) Side: 307-308.)

– Leger kvier seg for å anmelde vold mot barn. Ullevål sykehus får ukentlig inn skadde barn, som kan ha blitt utsatt for mishandling.

(Anm: – Leger kvier seg for å anmelde vold mot barn. Ullevål sykehus får ukentlig inn skadde barn, som kan ha blitt utsatt for mishandling. Barneleger kvier seg for å kontakte politiet fordi de er redde for å bryte taushetsplikten, sier overlege Torkild Aas. (nrk.no 26.9.2016).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

- Fortalte om mishandling hjemme – barnehagen gjorde ingenting. I flere år fortalte tre søsken barnehagepersonalet i Bergen om hvordan de ble slått og lugget hjemme.

(Anm: Fortalte om mishandling hjemme – barnehagen gjorde ingenting. I flere år fortalte tre søsken barnehagepersonalet i Bergen om hvordan de ble slått og lugget hjemme. Først etter tre år gikk styreren videre med saken. Det første notatet om hva barna hadde fortalt om vold i hjemmet ble levert til barnehagestyreren i mars 2013. Styreren valgte å ikke melde fra om saken, skriver Bergensavisen. (nrk.no 12.4.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Har for dårlig kapasitet: Barn blir ikke avhørt innen fristen. Over dobbelt så mange barn blir avhørt om vold og overgrep som for tre år siden.

(Anm: Har for dårlig kapasitet: Barn blir ikke avhørt innen fristen. Over dobbelt så mange barn blir avhørt om vold og overgrep som for tre år siden. I 2016 vil nesten 6000 barn sitte i avhør hos Barnehusene. Fristbrudd. Barn som kan være utsatt for vold eller overgrep blir avhørt av politiet på Barnehusene. Hittil i år har 3544 barn blitt avhørt, og ifølge Politidirektoratet vil tallet nærme seg 6000 når året er omme. I 2013 var tallet 2652. Men i bare 40 prosent av sakene blir avhørene gjennomført innen fristen som er satt. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Statens Barnehus Oslo - Vi er et tilbud til barn og ungdom når det er mistanke om at de kan ha vært utsatt for eller vært vitne til vold eller seksuelle overgrep. Vår målgruppe omfatter også voksne med en psykisk utviklingshemming. (statensbarnehus.no).)

- Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig.

(Anm: Barnevoldtekter øker kraftig. Antallet anmeldte voldtekter, der barn skal ha voldtatt andre barn, øker kraftig. Flesteparten av voldtektene skjer på fest eller mellom bekjente, viser en ny rapport fra Kripos. NRK Innafor jobber for tiden med en dokumentar om overgripere og har fått tilgang til en ny Kripos-rapport som avdekker en sjokkerende utvikling: anmeldte barnevoldtekter – utført av barn – øker mye. Barn helt ned i 8-årsalderen ble i fjor anmeldt for å ha voldtatt andre barn. (nrk.no 16.9.2017).)

(Anm: SSB: Flere anmeldelser om mishandling og vold. Politiet mottok nesten 35.000 anmeldelser av vold og mishandling i fjor. Ett av seks voldslovbrudd gjaldt mishandling i nære relasjoner. Av de totalt 35.000 sakene handlet 20.000 om voldslovbrudd, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). (abcnyheter.no 16.9.2017).)

- Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging.

(Anm: Kripos-rapport: Mange unge overgripere. Halvparten av alle overgripere i de alvorligste sakene i Norge er mellom 15 og 24 år, ifølge en fersk Kripos-kartlegging. I mange av sakene kan domfelte seksualforbrytere kobles til andre saker. (nrk.no 29.8.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: BARNEMINISTEREN OM OVERGREPSRAPPORT: – Vi må tørre å tro at det er voksne som gjør slike ting med barna. Statsråd Solveig Horne er svært bekymret for at overgrep ofte pågår i mange år før informasjonen når politiet. Det berører meg, både som politiker og ikke minst som mor, å få denne informasjonen her, sa statsråd Solveig Horne (Frp) til de Kripos-ansatte som mandag ettermiddag presenterte en ny rapport om overgrep mot barn. Kripos har studert 107 dommer som gjelder seksuelle overgrep mot barn under 14 år. Dommene gjelder totalt 132 fornærmede barn, og over 60 % har opplevd alvorlige overgrep, som innebærer penetrering. (nettavisen.no 29.8.2016).)

- Populært å anmelde lovbrudd via nettet

Populært å anmelde lovbrudd via nettet
digi.no 14.9.2009
Oslo (NTB): Politiet har fått inn om lag 1.100 anmeldelser etter at det 31. august ble åpnet for å anmelde lovbrudd via nettet.

Politiet vurderer nå om ordningen skal utvides, melder NRK. (...)

– Anmeldelse i mobbesak henlagt. (– Det er ikke tvil om at Bjerkreim kommune har brutt loven – over langt tid og flere ganger – og med store konsekvenser for barn og unge, sier utdanningsdirektør Sølvi Ona Gjul.

Anmeldelse i mobbesak henlagt
kommunal-rapport.no 7.4.2017
Oppvekst. Politiet i Rogaland har henlagt anmeldelsen av Bjerkreim kommune og seks navngitte ledere i en mobbesak. Utdanningsdirektøren reagerer på begrunnelsen.

– Det er ikke tvil om at Bjerkreim kommune har brutt loven – over langt tid og flere ganger – og med store konsekvenser for barn og unge, sier utdanningsdirektør Sølvi Ona Gjul. Foto: Fylkesmannen i Rogaland.

Anmeldelsen for brudd på opplæringslovens krav om å sikre elevene et godt psykososialt miljø ble levert i september 2015 på vegne av tre familier med til sammen fire barn.

Barna skal ha blitt utsatt for langvarig mobbing av både elever og ansatte ved skolen. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: BLE REDDET AV BARNEVERNET: Som ettåring ble Marius funnet sulten og forlatt i sprinkelsenga: – Det var avgjørende at de kom. Marius N. Karlstrøm (35) er redd hatytringene mot barnevernet i sosiale medier vil føre til færre nyansatte. (…) Kronikken til Marius ble først publisert i Dagbladet. (tv2.no 11.4.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

- Tidligere elev får 850.000 kroner i mobbeerstatning. En tidligere skoleelev fra Bjerkreim kommune i Rogaland er tilkjent 850.000 kroner i erstatning for varig skade etter mobbing.

(Anm: Tidligere elev får 850.000 kroner i mobbeerstatning. En tidligere skoleelev fra Bjerkreim kommune i Rogaland er tilkjent 850.000 kroner i erstatning for varig skade etter mobbing. Det skriver Kommunal Rapport. Avisen har fått innsyn i avtalen om erstatning hvor det står at den tidligere eleven har blitt påført varig skade etter mobbing. Kommunen erkjenner erstatningsansvar, og har gått med på å betale vedkommende 850.000 kroner og dekke alle advokatutgifter i forbindelse med saken. Det var advokat Christian Thrane Asserson som fremmet kravet på vegne av den tidligere eleven i januar 2015. – Det har tatt sin tid, men jeg har hatt en god dialog med advokaten som representerer kommunen, sier Asserson til avisen. Samtidig er erstatningskravet til fire elever i tre familier i forbindelse med mobbing i samme kommune fortsatt uavklart. (nettavisen.no 4.8.2018).)

- Skuespiller krevde 21 mill. i erstatning - får 33.000 etter frikjennelse.

(Anm: Skuespiller krevde 21 mill. i erstatning - får 33.000 etter frikjennelse. Advokat Per Danielsen representerer skuespilleren som ble frikjent etter å ha vært straffeforfulgt i over 11 år. I mars 2016 ble hun frikjent i Oslo tingrett for anklager om grovt heleri. Politiet anket ikke og dommen er rettskraftig. OSLO (Nettavisen): Et dokument unntatt offentligheten, som Nettavisen har fått tilgang til, viser at en kvinnelig skuespiller i 60-årene får 33.000 kroner i erstatning av Statens sivilrettsforvaltning, for urettmessig å ha blitt straffeforfulgt i en årrekke. Hun krevde opprinnelig i overkant av 21 millioner kroner i erstatning, etter at hun i mars 2016 ble frikjent for grovt heleri av Oslo tingrett. Politiet anket ikke dommen og den er rettskraftig. (nettavisen.no 15.12.2017).)

- Frikjent skuespiller krever 21 mill. i erstatning - politiet vil gi 3000 kroner. (- Å tilby 3000 kroner som plaster på såret for å ha straffeforfulgt et uskyldig menneske i rundt 12 år, er intet annet enn en fornærmelse og en hån, raser skuespillerens advokat Per Danielsen til Nettavisen.)

(Anm: Frikjent skuespiller krever 21 mill. i erstatning - politiet vil gi 3000 kroner. Advokat Per Danielsen representerer skuespilleren som krever erstatning på over 21 millioner kroner av Oslo politidistrikt. Hun var siktet for grovt heleri i 12 år, men ble frikjent i Oslo tingrett. Politiet har tilbudt å gi 3000 kroner for de to påbegynte døgnene skuespilleren satt i varetekt, noe arrestjournalen (innfelt bilde) viser. - Å tilby 3000 kroner som plaster på såret for å ha straffeforfulgt et uskyldig menneske i rundt 12 år, er intet annet enn en fornærmelse og en hån, raser skuespillerens advokat Per Danielsen til Nettavisen. I desember i fjor omtalte Nettavisen nyheten om at en kvinnelig skuespiller krever like over 21 millioner kroner i erstatning fra Oslo politidistrikt. Skuespilleren har hatt en rekke roller i kjente norske serier, filmer og andre produksjoner i en årrekke. (nettavisen.no 30.7.2017).)

- Rystet over politiets behandling av voldtatt kvinne

Rystet over politiets behandling av voldtatt kvinne
aftenposten.no 21.5.2014
- Mange voldtektsofre bærer på en tung forhistorie som blir brukt mot dem etter overgrepet, sier Lisa Arntzen i Dixi Ressurssenter mot voldtekt.

Arntzen er rystet over måten politiet møtte kvinnen på som Aftenposten omtaler tirsdag.

- Dette går ikke an. Politiet har misforstått kvinnens sårbarhet. Mange voldtektsofre bærer på en tung forhistorie som blir brukt mot dem etter overgrepet, sier Arntzen.

Den 33 år gamle kvinnen ble voldtatt av to menn ved Akerselva i juni i fjor. Etter det brutale overgrepet gikk hun selv til Legevakten og ba om hjelp. Hun var psykisk ustabil og ble beskrevet som utagerende. Derfor sørget to vektere å legge henne i jern, mens politiet ble tilkalt.

Les også: Voldtektsoffer lagt i jern - deretter avvist av politiet

Hun roet seg og fortalte politiet at hun hadde blitt voldtatt og ga en detaljert beskrivelse. Men politiet avviste henne.

Hun ble undersøkt ved Overgrepsmottaket, der det ble sikret biologiske spor fra gjerningsmennene.

Etter voldtekten ble hun igjen innlagt ved en psykiatrisk avdeling. Først en drøy uke etterpå, 3. juli i fjor, ble hun fulgt av ansatte ved institusjonen til politiet, slik at hun kunne innlevere en formell politianmeldelse. Da åpnet politiet etterforskning. (…)

(Anm: Violence against women and girls (lancet.com (Published: November 21, 2014)).)

- Politiet hånflirte av mann som fortalte om voldtekt.

(Anm: Politiet hånflirte av mann som fortalte om voldtekt. Mange menn føler seg avvist av politiet når de forteller om overgrep, og organisasjonen Utsatt Mann er bekymret. – For mange handler skammen om den sterke mannsrollen. Om at man skal være den som fikser alt, sier daglig leder i organisasjonen UtsattMann, Jarle Holseter til ABC Nyheter.  (…) Holseter synes politiet må komme på banen og si at menn også er velkommen til å melde om overgrep dersom de blir utsatt, slik at tabuet og mørketallene kan fjernes. (side3.no 24.7.2017).)

- Politiet brukte 40 minutter på å hjelpe livredd kvinne. 500 meter fra Namsos lensmannskontor kjempet den livredde kvinnen for å komme seg bort fra samboeren.

(Anm: Politiet brukte 40 minutter på å hjelpe livredd kvinne. 500 meter fra Namsos lensmannskontor kjempet den livredde kvinnen for å komme seg bort fra samboeren. Men politiet hadde ikke mulighet til å komme å hjelpe. (…) Men patruljen lar vente på seg. Glømmen blir utålmodig og ringer til en venn som jobber i politiet for å få hjelp. Det ender med at fungerende lensmann og en etterforsker rykker ut til stedet. Da hadde det gått 40 minutter siden de ringte første gang. – Når man bor 500 meter fra politistasjonen regner du med at du får hjelp ganske raskt, sier Glømmen. (nrk.no 24.8.2017).)

- «Frikjenner» politiet som ikke stanset nazidemonstrasjon. Spesialenheten har henlagt anmeldelsen av Agder-politiet som kom etter nazidemonstrasjonen i Kristiansand i fjor sommer.

(Anm: «Frikjenner» politiet som ikke stanset nazidemonstrasjon. Spesialenheten har henlagt anmeldelsen av Agder-politiet som kom etter nazidemonstrasjonen i Kristiansand i fjor sommer. – Begrunnelsen for at vi ikke starter etterforskning er at en demonstrasjon på offentlig sted som hovedregel ikke er søknadspliktig i Norge, sier juridisk rådgiver i Spesialenheten, Camilla Lie. Nye SOS Rasisme i Stavanger anmeldte politiet for tjenestefeil fordi den høyreekstreme gruppen «Den nordiske motstandsbevegelsen» fikk demonstrere fritt gjennom gatene i Kristiansand. Det førte ikke frem hos Spesialenheten, som mener at det ikke var noen ulovlig demonstrasjon som politiet plikta å stanse. (nrk.no 11.4.2018).)

– Nynazister demonstrerte i Kristiansand. Nynazistene fikk gå i fred. Ole ble påsatt håndjern og bortvist da han sto foran dem.

(Anm: Nynazister demonstrerte i Kristiansand. Nynazistene fikk gå i fred. Ole ble påsatt håndjern og bortvist da han sto foran dem. Politiet har identifisert de fleste som deltok i den høyreekstreme demonstrasjonen i Kristiansand lørdag. (Dagbladet): Klokka 07.00 lørdag morgen ble politiet i Kristiansand oppmerksomme på at den høyreekstreme grupperingen Den nordiske motstandsbevegelsen hadde valgt den ellers så rolige sørlandsbyen som arena for demonstrasjoner. Gruppa er selverklærte nynazister og det var svensker, nordmenn og finner blant demonstrantene. - Jeg stod midt i Markens der jeg pleier å stå, sier Ole Tellefsen, kjent forfatter og skuespiller fra Kristiansand til Fædrelandsvennen. (dagbladet.no 29.7.2017).)

- Nazister skal ikke særbehandles. Om man er forarget over at nazister har demonstrasjonsrett i Norge, må harmen rettes mot Stortinget, ikke politiet. (- Fra et ordensmessig synspunkt er avgjørelsen forståelig.)

(Anm: Lederartiklene skrives av aftenpostens kommentatorer. Gruppen ledes av politisk redaktør Trine Eilertsen. Aftenposten mener: Nazister skal ikke særbehandles. Om man er forarget over at nazister har demonstrasjonsrett i Norge, må harmen rettes mot Stortinget, ikke politiet. Demonstrasjonsretten ble styrket ved grunnlovsendringen i 2004, og kan benyttes av alle borgere og lovlige organisasjoner. (…) Politiets vurdering tilsa at det ville kunne skape alvorlige ordensforstyrrelser å forby eller gi pålegg om å oppløse demonstrasjonen. Fra et ordensmessig synspunkt er avgjørelsen forståelig. (aftenposten.no 31.7.2017).)

– Er det jeg som lager bråk? Hva med de 70 nynazistene som driver med en maktdemonstrasjon på utsiden?

(Anm: Ole brakk ribbeinet da han stilte seg foran nazimarsjen: – Er det jeg som lager bråk? (…) Mannen som lørdag stilte seg opp foran de marsjerende høyreekstremistene, brakk et ribbein, men angrer ikke på at han gjorde det. – Jeg er klar til å gjøre det igjen når som helst, sier Ole Tellefsen til TV 2. Tellefsen sier at han er forundret over at politiet fjernet ham, og ikke demonstrantene: – Er det jeg som lager bråk? Hva med de 70 nynazistene som driver med en maktdemonstrasjon på utsiden? (tv2.no 2.8.2017).)

- Innkaller til møte i politirådet etter nazitog. Jus. Ordføreren i Kristiansand reagerer på politiets opptreden under nazi-demonstrasjonen i byen lørdag. Nå innkaller han til møte i politirådet.

(Anm: Innkaller til møte i politirådet etter nazitog. Jus. Ordføreren i Kristiansand reagerer på politiets opptreden under nazi-demonstrasjonen i byen lørdag. Nå innkaller han til møte i politirådet. Lørdag marsjerte 60–70 høyreekstreme i den nynazistiske gruppen «Den nordiske motstandsbevegelsen» i Kristiansand, uten at de hadde søkt på tillatelse. Ordføreren i Kristiansand, Harald Furre (H), reagerer nå på politiets behandling av to personer som motsatte seg demonstrasjonen i hovedgata i byen. Politiet satte blant annet håndjern på en mann og bortvise ham fra sentrum. En annen ble truet med bot dersom han ikke fjernet seg. – Veldig mange har stilt spørsmål til politiets prioriteringer når de ikke valgte å gripe inn. Men kanskje mest alvorlig er det at to personer har blitt pågrepet, og at folk har blitt bedt om å trekke vekk, sier Furre til Fædrelandsvennen. Opprinnelig skulle nynazistene gjennomføre demonstrasjonen i Fredrikstad, men på grunn av den økte beredskapen i Østfold, endte de opp i Kristiansand. De fleste demonstrantene var tilreisende fra Sverige, Finland og andre steder i Norge. (kommunal-rapport.no 31.7.2017).)

- Nynazister i Kristiansand: Øystein (78) syntes nazidemonstrasjonen var et ekkelt ekko fra krigens dager. - Det gikk et grøss gjennom meg.

(Anm: Nynazister i Kristiansand: Øystein (78) syntes nazidemonstrasjonen var et ekkelt ekko fra krigens dager. - Det gikk et grøss gjennom meg. (…) Øystein Carlsen gikk i første klasse da krigen tok slutt. Lørdag var han tilfeldigvis til stede i Markens gate da demonstrantene kom gående. Til Fædrelandsvennen uttalte han: - Det gir et ekkelt ekko til krigens dager. Han utdyper til Dagbladet: (…) (dagbladet.no 1.8.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

(Anm: Krigsveteraner opprørt etter nazimarsj: - De er farlige. Mye farligere enn Quisling. - Det ser ut som at historien gjentar seg, sier krigsveteran Thor Hofsbro om demonstrantene i Kristiansand sist helg. (dagbladet.no 4.8.2017).)

- Venstre krever svar fra justisministeren om hvorfor politiet lot nynazister demonstrere i Kristiansand lørdag. Politiet mener de gjorde en riktig vurdering.

(Anm: Politiet får kritikk for at de lot høyreekstreme demonstrere i Kristiansand. Venstre krever svar fra justisministeren om hvorfor politiet lot nynazister demonstrere i Kristiansand lørdag. Politiet mener de gjorde en riktig vurdering. (tv2.no 30.7.2017).)

(Anm: Ondskapens filosofi (“rule by nobody”) (mintankesmie.no).)

- Politiet tar selvkritikk etter nazimarsj. Fungerende politimester Arne Sundvoll i Agder sier at politiet i ettertid ser at de kunne håndtert lørdagens nazimarsj i Kristiansand annerledes.

(Anm: Politiet tar selvkritikk etter nazimarsj. Fungerende politimester Arne Sundvoll i Agder sier at politiet i ettertid ser at de kunne håndtert lørdagens nazimarsj i Kristiansand annerledes. – Det har kommet sterke reaksjoner. Vi prøver å være ydmyke. Vi tar selvkritikk på at vi ikke var mer framoverlent og håndterte ting annerledes, sier han til Klassekampen. (vg.no 5.8.2017).)

- Bryter egen voldtektsfrist. (- Behandlingstida har tvert om økt markant det siste året, fra 152 dager i første kvartal i fjor til 172 dager i samme periode i år, melder NRK.)

(Anm: Bryter egen voldtektsfrist. Politiet er ikke bekymret og jobber videre så godt de kan. Dagbladet mener: Det er ikke godt nok. Politiets håndtering av voldtektssaker går fra kritikkverdig til verre. Bare ett år etter at den ble innført, bryter politiet sin egen tidsfrist for behandling av voldtektssaker med klar margin. Behandlingstida har tvert om økt markant det siste året, fra 152 dager i første kvartal i fjor til 172 dager i samme periode i år, melder NRK. (dagbladet.no 18.7.2017).)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

- Rekordmange barn avhørt om mishandling og overgrep. Men store geografiske forskjeller viser at noen politidistrikt ikke gjør en god nok jobb, advarer polititopp. (- Oslo og Bergen er dårligst.)

(Anm: Rekordmange barn avhørt om mishandling og overgrep. Men store geografiske forskjeller viser at noen politidistrikt ikke gjør en god nok jobb, advarer polititopp. (…) Oslo og Bergen er dårligst. Statistikken fra Politidirektoratet viser hvor mange barn per tusen barn, som blir avhørt av politiet. Og her er forskjellene påfallende. Færrest barn er inne til avhør i Oslo og Vest politidistrikt, som ligger godt under landsgjennomsnittet. Om en teller antall barneavhør per 1000 barn, topper Nordland og Finnmark. (…) Mange kunne vært reddet. – Det er klart at vi blir bekymret når vi ser at det er mange barn vi ikke finner, og som vi møter igjen først når de blir 13-14 år og gamle og begynner med kriminalitet. – Hvis vi hadde vært der i større grad når de var små, så kunne disse barna hatt et helt annet liv, sier Øystese. Det handler om menneskeskjebner og om enorme kostnader. Dårlige oppvekstvilkår koster samfunnet milliarder. Det viser flere studier. – Dette har dramatiske konsekvenser for samfunnet, både økonomisk, men aller mest for individet, den enkelte det gjelder, avslutter Øystese. (tv2.no 18.7.2017).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: Har for dårlig kapasitet: Barn blir ikke avhørt innen fristen. Over dobbelt så mange barn blir avhørt om vold og overgrep som for tre år siden. I 2016 vil nesten 6000 barn sitte i avhør hos Barnehusene. Fristbrudd. Barn som kan være utsatt for vold eller overgrep blir avhørt av politiet på Barnehusene. Hittil i år har 3544 barn blitt avhørt, og ifølge Politidirektoratet vil tallet nærme seg 6000 når året er omme. I 2013 var tallet 2652. Men i bare 40 prosent av sakene blir avhørene gjennomført innen fristen som er satt. (aftenposten.no 24.9.2016).)

- Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen.)

Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken
dagbladet.no 23.6.2010
Verken politiet eller domstolene fører statistikk over utviklingshemmedes skjebne i straffesaker. Eksperter slår alarm om oppsiktsvekkende få dommeravhør, forskjellsbehandling, og manglende politiopplæring.

(Dagbladet): Dagbladets gjennomgang viser systemsvikt på flere plan i oppfølgingen av utviklingshemmede som fornærmet part i overgrepssaker.

  • Total mangel på statistikk og oversikt over utviklingshemmede i politi- og rettssystemet.
  • Oppsiktsvekkende få dommeravhør av utviklingshemmede.
  • Tilfeldigheter og forskjellsbehandling i forhold til hvilke utviklingshemmede som undergår dommeravhør.
  • Mangler ved lovverk og forskrifter.
  • Nesten ingen undervisning i avhør av utviklingshemmede.

- Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Kristin K. Fjell, leder av Barnehuset i Bergen og Tone Davik, ansvarlig for dommeravhørs-
utdanningen ved Politihøgskolen i Oslo. (...)

Dagbladets gjennomgang av barnehusenes årsrapporter, viser at ingen har laget egen statistikk over eller tematisert utviklingshemmede som har vært ved barnehusene. (...)

Dagbladets gjennomgang av flere politietterforskninger av mulige overgrep mot utviklingshemmede, har bl.a. avdekket at det skorter på bruk av ekstern kompetanse. Davik og Fjell bekrefter at barnehusene og Kripos sjelden kontaktes for faglig bistand. (…)

Mistanke om seksuelle overgrep etter straffelovens §200, gir automatisk rett til bistandsadvokat for fornærmede under 16 år. Men utviklingshemmede har av ukjente grunner ikke samme automatiske rettighet.

- I en sak opplevde jeg å måtte slåss for å bli oppnevnt som bistandsadvokat for en utviklingshemmet kvinne, som hadde problemer med å utrykke seg verbalt om overgrepet hun trolig var blitt utsatt for. Dette er et kroneksempel på forskjellsbehandling av utviklingshemmede, og et hull i loven som må tettes, sier advokat Toril Wik. (…)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker risikoen for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker.

(Anm: Konklusjoner: Annengenerasjons antipsykotika forårsaker signifikant flere endringer i metabolske parametere, og øker sjansene for å utvikle metabolsk syndrom og tilhørende lidelser som diabetes mellitus type II og cerebrovaskulære ulykker. (Conclusions: Second-generation antipsychotics cause significantly more changes in the metabolic parameters, increasing the chances of developing metabolic syndrome and associated disorders like diabetes mellitus type-II and cerebrovascular accidents. Indian J Psychiatry. 2011 Apr-Jun; 53(2): 128–133.)

- Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD).

(Anm: Annengenerasjons antipsykotika (SGA) og risiko for kronisk nyresykdom (CKD) ved skizofreni: populasjonsbasert nøstet kasus-kontroll-studie. (- Konklusjoner. Denne studien antyder relasjon mellom bruk av SGA og risiko for CKD. BMJ Open 2018;8:e019868.)

- Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet.

(Anm: - Han fikk skizofreni. Han fikk kreft. Og så ble han helbredet. (He Got Schizophrenia. He Got Cancer. And Then He Got Cured. A bone-marrow transplant treated a patient’s leukemia — and his delusions, too.) (…) En nyere casestudy omhandler hvordan en kvinnes psykotiske symptomer - hun hadde schizoaffektiv sykdom, som kombinerer symptomer på schizofreni og en stemningsforstyrrelse som depresjon - forsvant etter en alvorlig infeksjon med høy feber. (nytimes.com 29.9.2018).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).

- Metabolsk syndrom og risiko for kreft. En systematisk gjennomgang og meta-analyse. (- Konklusjoner. Metabolisk syndrom er forbundet med økt risiko for vanlige kreftformer, for enkelte kreftformer er risikoen forskjellig mellom kjønn, populasjoner og definisjoner av metabolsk syndrom.)

(Anm: Metabolic Syndrome and Risk of Cancer. A Systematic Review and Meta-analysis. Abstract Objective—Available evidence supports the emerging hypothesis that metabolic syndrome may be associated with the risk of some common cancers. We did a systematic review and meta-analysis to assess the association between metabolic syndrome and risk of cancer at different sites. Conclusions—Metabolic syndrome is associated with increased risk of common cancers; for some cancers, the risk differs betweens sexes, populations, and definitions of metabolic syndrome. Diabetes Care. 2012;35(11):2402-2411.)

(Anm: Dopaminmangel: Hva du trenger å vite. (Dopamine deficiency: What you need to know) (medicalnewstoday.com 17.1.2018).)

- Dopaminerg basis for signalisering av oppdateringer på hva man tror, men ikke på overraskelser (meningsløs informasjon), og linken til paranoia. (- Våre resultater kaster nytt lys over den rolle som dopamin har på beslutninger for å forstå psykotiske lidelser som skizofreni, hvor dopaminfunksjonen er forstyrret.)

(Anm: Dopaminergic basis for signaling belief updates, but not surprise, and the link to paranoia Significance To survive in changing environments animals must use sensory information to form accurate representations of the world. Surprising sensory information might signal that our current beliefs about the world are inaccurate, motivating a belief update. Here, we investigate the neuroanatomical and neurochemical mechanisms underlying the brain’s ability to update beliefs following informative sensory cues. Using multimodal brain imaging in healthy human participants, we demonstrate that dopamine is strongly related to neural signals encoding belief updates, and that belief updating itself is closely related to the expression of individual differences in paranoid ideation. Our results shed new light on the role of dopamine in making inferences and are relevant for understanding psychotic disorders such as schizophrenia, where dopamine function is disrupted. (…) Abstract (…) We show that the magnitude of belief updates about task structure (meaningful information), but not pure sensory surprise (meaningless information), are encoded in midbrain and ventral striatum activity. Using PET we show that the neural encoding of meaningful information is negatively related to dopamine-2/3 receptor availability in the midbrain and dexamphetamine-induced dopamine release capacity in the striatum. Trial-by-trial analysis of task performance indicated that subclinical paranoid ideation is negatively related to behavioral sensitivity to observations carrying meaningful information about the task structure. The findings provide direct evidence implicating dopamine in model-based belief updating in humans and have implications for understating the pathophysiology of psychotic disorders where dopamine function is disrupted. PNAS October 23, 2018 115 (43) E10167-E10176; published ahead of print October 8, 2018.)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

- Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP.

(Anm: Antipsykotika-indusert dopamin supersensitivitetspsykose (SP): Farmakologi, kriterier og terapi. Til slutt beskriver vi 3 antipsykotiske seponeringssyndrom (bivirkninger grunnet nedtrapping av doser), som ligner de som er sett med andre CNS-legemidler, og vi foreslår tilnærminger for å behandle, potensielt forhindre eller midlertidig administrere SP. (Antipsychotic-Induced Dopamine Supersensitivity Psychosis: Pharmacology, Criteria, and Therapy. Finally, we describe 3 antipsychotic withdrawal syndromes, similar to those seen with other CNS drugs, and we propose approaches to treat, potentially prevent, or temporarily manage SP.) Psychother Psychosom 2017;86:189-219.)

 – Fuck Arbeidstilsynet! Aldri fortell sannheten til dem! (- Hvordan er det mulig at lydopptak av trusler og krav om å levere tilbake deler av lønna ikke holdt som bevis for politiet? Og hvorfor trodde Arbeidstilsynet på versjonen til sjefene som lå i konflikt med arbeiderne?)

– Fuck Arbeidstilsynet! Aldri fortell sannheten til dem!
nrk.no 12.5.2017
Hvordan er det mulig at lydopptak av trusler og krav om å levere tilbake deler av lønna ikke holdt som bevis for politiet? Og hvorfor trodde Arbeidstilsynet på versjonen til sjefene som lå i konflikt med arbeiderne?

– Dette er mannen som ødela livet mitt. Jeg har sluttet å tro på rettferdighet, sier Arseniusz Hausmann.

Polakken sitter sammen med sin kamerat Bartosz Zuchowski i en varebil i skogkanten utenfor Oslo. De er en snartur til Norge for å hente ting som nordmenn gir bort gratis på finn.no.

Noe må de leve av. Banken har tatt huset til Arseniusz. Bartosz har gått gjennom flere dyre operasjoner i kneet. Begge har familier med barn som er syke og har behov for behandling.

De kan kanskje få noen hundrelapper i Polen hvis de får fikset og solgt en utgått vaskemaskin eller en gammel TV.

Nå ser de på bilder av Salih – mannen som var deres sjef da de jobbet som bilvaskere i en vaskehall på Strømmen storsenter. Han som de anmeldte for tvangsarbeid.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Prisen for en ren bil»
Les også: – Vi ble glemt av Arbeidstilsynet (…)

(Anm: Arbeidsmiljø, yrkesskader og arbeidsrett (Arbeidstilsynet) (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

– Vi forventet at politiet skulle gripe inn og hjelpe oss. (– Men vi ventet forgjeves.) (– Ingen brydde seg om oss, forteller Razvan.)

– Vi ble glemt av Arbeidstilsynet
nrk.no 11.5.2017
Samme dag som arbeiderne rømte fra vaskehallen og ba om hjelp, lukket Arbeidstilsynet saken og konkluderte med at alt var i orden hos Alnabru Bilvask og Bilpleie.

– Vi følte at vi ikke levde. Vi jobbet hele tiden, på morgenen, på kvelden, på dagen, sier en mann i 20-årene fra Romania som vi velger å kalle «Razvan».

Han jobbet over ett år som bilvasker hos Alnabru Bilvask og Bilpleie. I januar i år ble eieren siktet for tvangsarbeid. Nå har Razvan og hans arbeidskamerat «Claudiu» fått beskyttelse i Norge i påvente av eventuell rettssak mot sjefen de anmeldte.

Begge er redde og ønsker å være anonyme.

Se Brennpunkt-dokumentaren «Prisen for en ren bil» i kveld (…)

Ingenting skjedde
Etter at arbeiderne hadde varslet om arbeidsforholdene under tilsynet i juli 2016, skjedde imidlertid ingenting, forteller de.

– Vi forventet at politiet skulle gripe inn og hjelpe oss. Men vi ventet forgjeves. Vi ble glemt, ingen brydde seg om oss, forteller Razvan, som opplevde at han jobbet som et slave i vaskehallen på Alnabru.

Etter tilsynet i 2014 ble bilvaskeriet stengt på grunn av alvorlige avvik.

Arbeidstilsynet mener imidlertid at de tok grep ved at deres representant under tilsynet i juli informerte arbeiderne om Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere (SUA), et felles kontor for politiet, Skatteetaten, Utlendingsdirektoratet og Arbeidstilsynet.

– Arbeidstilsynet er en av etatene på Servicesenteret, og her gir vi direkte veiledning. Vi gjorde altså arbeidstakerne oppmerksom på hvor de kunne få snakket om saken sin og få hjelp med denne, sier Ørnulf Halmrast, regiondirektør i Arbeidstilsynet. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Dokumentar: Svikt i påtale-Norge. (- Deres datter (14) ble utsatt for grove seksuelle overgrep av stefar. 550 dager etter hans tilståelse starter rettssaken mandag, etter en saksbehandling Riksadvokaten kritiserer.)

Dokumentar: Svikt i påtale-Norge
abcnyheter.no 25.5.2017
«Vår familie er i ferd med å bli ødelagt. Vi kommer ikke videre før vi har lagt dette bak oss»

Deres datter (14) ble utsatt for grove seksuelle overgrep av stefar. 550 dager etter hans tilståelse starter rettssaken mandag, etter en saksbehandling Riksadvokaten kritiserer.

Dette er historien om en jente med diagnose som er misbrukt av en voksen mann, og foreldrenes kamp mot det offentlige Norge etter at Fylkesmannen feilaktig fratok dem retten til å ivareta den svært sårbare jentas interesser.

Det er historien om et politi som legger saken til side selv om de har fått håndfaste bevis servert på et sølvfat, og en påtalemyndighet der den ene hånden ikke vet hva den andre gjør.

– Vår datter er utsatt for alle foreldres mareritt: Flere alvorlige, seksuelle overgrep. Vi burde brukt hele vår tid på henne, ikke å slåss mot byråkratiet. Jeg har brukt alle min fritid på dette, sier jentas far til ABC Nyheter.

Foreldrene forteller hvorfor de velger å fortelle historien:

– Vi står frem med dette fordi foreldre i «Dark Room»- saken må være oppmerksomme på hva de kan oppleve fra politi, rettsvesen og fylkesmann – det offentlige.

Av hensyn til den mindreårige jenta har ABC Nyheter anonymisert navnene deres. Foreldrene er skilt, men gode venner, og har delt omsorg for henne.

PROSESSEN: Se tidslinjen og hele saksgangen her (…)

- Politimester: Vi ønsker ikke at de skal dempe seg

Politimester: Vi ønsker ikke at de skal dempe seg
vg.no 12.3.2015
De siste dagene er det i flere medier blitt hevdet at politiet forsøker å kneble minoritetskvinner som har opplevd trusler etter å ha ytret seg. Men vår tilnærming til ytringsfrihet er ikke å be samfunnsaktører om å dempe seg.

Hans Sverre Sjøvold, politimester i Oslo:

På bakgrunn av hvordan denne debatten fremstår, må vi bli enda tydeligere på politiets rolle i våre samtaler med enkeltpersoner som opplever trusler. Slike samtaler om sikkerhet og risiko handler blant annet om hva som er viktig for den det gjelder, faktorer som kan utløse nye trusler, og hvilke tiltak som kan være aktuelle.

Målet med slike samtaler er selvsagt ikke å dempe viktige stemmer, men å gi relevant informasjon så den enkelte kan treffe sine egne valg. Vi råder ikke til å avstå fra debatten. Vi ber heller ikke bloggere slutte å skrive, komikere slutte å provosere, politikere slutte å argumentere, eller journalister legge ned pennen. (…)  

(Anm: Anundsen om Sophie Elise-truslene: Politiet bør ikke gi råd om å trekke ytringer. Svarte i Stortinget i dag. LEVERTE INN ANMELDELSE: Kjendisblogger Sophie Elise Isachsen har levert inn anmeldelse mot Mannegruppa Ottar. (dagbladet.no 12.10.2016).)

- Fikk 75.000 i bot da han la ut overvåkingsbilder etter tyveri – gjerningspersonene slapp unna.

(Anm: Fikk 75.000 i bot da han la ut overvåkingsbilder etter tyveri – gjerningspersonene slapp unna. Tor Sigurd Bransdal var lei av tyveri fra bedriften og gikk ut med overvåkningsbilder. Det endte med en stor bot mot Bransdal, mens politiet henla tyveriet. Overvåkningsbilder fra natten da tyveriet ble begått, ble lagt ut på bedriftens Facebook-side. Nå har Tor Sigurd Bransdal fått to brev: Et fra politiet der det er klart at tyverisaken blir henlagt og et fra Datatilsynet som varsler at han vil få en bot på 75.000 kroner for å ha publisert bildene, skriver Fædrelandsvennen. (aftenposten.no 2.7.2017).)

- Politiet må betale Arnt Erik 150.000 - får skarp kritikk for ransaking. (- Spesialenheten mener politiets opptreden i forhold til Brøndboes tidligere venn under ransakingen fremstår som naiv og uprofesjonell, refererer hun.)

(Anm: Politiet må betale Arnt Erik 150.000 - får skarp kritikk for ransaking. VILLE IKKE GJORT DET IGJEN: Arnt Erik Brøndbo mottok nylig 150.000 kroner i erstatning fra politiet i Telemark. – Hadde jeg visst at det ville bli så mye styr, så hadde jeg ikke anmeldt dette her. Men nå har det roet seg, sier han. (…) Sparket eldre mann i brystet. Etter tilbudet fra politistasjonen i Skien takker Brøndbo ja. Det er fem år siden han anmeldte politiet i Telemark, og om han ikke aksepterer tilbudet, vil saken bli sendt videre til nye runder i Justisdepartementet. (…) Politimannen som får kritikk i Brøndbos sak har tidligere fått hard medfart etter at han sparket 86 år gamle Olav Vale i brystet da han stod og skar brød på kjøkkenet i sitt hjem i Skien. (…) Vales sak ble også etterforsket av Spesialenheten, men ble senere henlagt fordi de mente at det ikke var holdepunkter for at 86-åringen ble utsatt for straffbar maktutøvelse da han ble pågrepet. (…)  – Svært beklagelig. Juridisk rådgiver i Spesialenheten, Mona Skaaden-Bjerke, refererer til påtalevedtaket fra etterforskningen da VG tar kontakt. – Spesialenheten mener politiets opptreden i forhold til Brøndboes tidligere venn under ransakingen fremstår som naiv og uprofesjonell, refererer hun. (vg.no 22.8.2017).)

- Politianmeldte Drammen sykehus etter at morens smykker ble borte. Fire dager senere var saken henlagt.

Smykker for 27 000 forsvant – henlagt etter fire dager
nrk.no 29.7.2017
Helle Merete Stenehjem politianmeldte Drammen sykehus etter at morens smykker ble borte. Fire dager senere var saken henlagt.

NRK skrev forrige uke om Helle Merete Stenehjem, som politianmeldte Drammen sykehus etter at hennes døde mors smykker forsvant. Sykehuset forklarte at smykkene kunne ha blitt kastet.

Hun leverte anmeldelsen torsdag 13. juli. Allerede 17. juli ble saken henlagt.

– Saken ble anmeldt rimelig fort. Jeg opplever at det ikke er foretatt grundige undersøkelser, eller ikke undersøkelser i det hele tatt.

Hun sier hun var blitt forberedt på at saken ikke ville bli etterforsket. Likevel var det tungt å åpne brevet.

– Da ble jeg veldig lei meg, og jeg fikk ikke ro på dette her. Jeg vil gå videre med dette.

Ved hjelp av et bilde av moren med smykkene på, har Helle fått verdien satt til 27 300 kroner av en gullsmed. Gjennom sin advokat vil hun klage på henleggelsen. (…)

(Anm: Anmelder Drammen sykehus etter at morens smykker forsvant. Etter at moren til Helle Merete Stenehjem døde på sykehuset tidligere i år, dro hun for å hente morens smykker. Beskjeden fra sykehuset var at smykkene trolig hadde havnet i søpla. Nå anmelder Stenehjem sykehuset. (…) Antakelig havnet i søpla Da moren døde av kreft i april i år, hadde hun på seg smykkene. Helle fikk beskjed på sykehuset om at hun komme og hente smykkene når hun var klar. Men da hun kom tilbake til Drammen Sykehus, fikk hun høre fra en ansatt at smykkene var borte. (…) Har skjedd flere ganger. Trude Norup, rådgiver på medisinsk avdeling på Drammen sykehus, mener rutinene de har er gode nok. – Våre rutiner er helt tydelige. (nrk.no 18.7.2017).)

- Spesialenheten for politisaker

Spesialenhete n for politisaker
spesialenheten.no
(...) Spesialenheten for politisaker ble virksom fra 1. januar 2005.

Spesialenheten er riksdekkende etterforskings- og påtalemyndighet. Enhetens oppgave er å etterforske saker som gjelder spørsmålet om ansatte i politiet eller påtalemyndigheten har begått en straffbar handling i tjenesten. (...)

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Åpne dører i Eirik Jensen-saken. Eirik Jensen og Gjermund Cappelen skal forklare seg for åpne dører etter at Spesialenhetens anke er forkastet. (journalisten.no 23.12.2016).)

(Anm: – Hvis Jensen blir frikjent, må noen i Spesialenheten gå. Eirik Jensens tidligere sjef, Leif A. Lier, mener det har gått så mye prestisje i saken for Spesialenheten at han er redd Jensen ikke får en rettferdig rettsak. (nrk.no 8.1.2017).)

(Anm: Eirik Jensen fikk medhold i retten - får tilgang til penger Spesialenheten har tatt beslag i Oslo tingrett har gitt korrupsjonsdømte Eirik Jensen medhold i at han har rett til deler av pengene Spesialenheten har beslaglagt. (aftenposten.no 13.2.2018).)

(Anm: Eirik Jensen får ikke tilbake beslaglagte eiendeler. Den korrupsjonsdømte politimannen Eirik Jensen har tapt ankesaken i Borgarting lagmannsrett om å få tilbake beslaglagte eiendeler. (…) Jensens forsvarer Arild Holden ba om at det fremtidige heftet begrenses til beløpet i samsvar med dommen, men fikk ikke medhold. (dagbladet.no 13.3.2018).)

(Anm: Kan ha tjent to millioner på boksalg. Korrupsjonsdømte Eirik Jensen kan ha tjent bortimot to millioner kroner på boksalg. (dagbladet.no 1.4.2018).)

(Anm: Eirik Jensen-saken. Han skal grille Jensen i retten. Sjefen for Spesialenheten for politisaker, Jan-Egil Presthus skal selv aktorere lagmannsrettssaken mot korrupsjonsdømte Eirik Jensen. (…) Advokat John Christian Elden som sammen med Arild Holden og Sidsel Katralen forsvarer Eirik Jensen har allerede stilt spørsmål om Jan-Egil Presthus habilitet. (…) Årsaken er at Presthus var ansatt som leder i daværende Asker og Bærum politidistrikt.  (…) Reist spørsmål - Vi har reist spørsmålet ut fra hans sentrale ledelsesposisjoner ved Asker og Bærum politidistrikt. (dagbladet.no 16.3.2018).)

- Gjermund Cappelen reagerer på at Eirik Jensen ikke blir pågrepet ved domfellelse. - Det er tydelig at det er forskjell på folk, sier hasjsmugleren til Nettavisen.

(Anm: Gjermund Cappelen reagerer på at Eirik Jensen ikke blir pågrepet ved domfellelse. - Det er tydelig at det er forskjell på folk, sier hasjsmugleren til Nettavisen. Mandag får den tidligere polititoppen Eirik Jensen og hasjsmugleren Gjermund Cappelen dommen i Oslo tingrett. De er begge tiltalt for grov korrupsjon og grove narkotikaforbrytelser (se faktaboks under). Jensen måtte også møte i retten for å svare for flere brudd på våpenloven. Eks-politimannen risikerer 21 års fengsel, mens påstanden for Cappelen var på 18 års fengsel. Han kan likevel dømmes til en strengere straff. Om Jensen skulle få en av lovens strengeste straffer, blir han ikke pågrepet av politiet, selv om det er hjemmel for pågripelse i lovverket. (nettavisen.no 16.9.2017).)

(Anm: En troverdig lystløgner. OSLO TINGRETT (VG) Jødestjerne, french paper og bivoks. Detaljene narkosmugleren Gjermund Cappelen husket fra 20 år tilbake styrker hans troverdighet. (…) Vitnemålet til de to politietterforskerne Dag Eirik Ekeli og Peter Mehnert som retten fikk høre tirsdag, viser at Cappelen i avhør ga politiet presise opplysninger om hendelser langt tilbake i tid. (vg.no 7.3.2017).)

(Anm: Jensens svarte penger. OSLO TINGRETT (VG) Eirik Jensens forklaring av hva han tjente penger på ser ikke like bra ut ettergått av sirlig revisorhånd. (…) Aktoratet mener å kunne bevise et overforbruk på 1,67 millioner, og at dette er penger Jensen fikk i betaling av narkosmugleren Gjermund Cappelen.(vg.no 13.3.2017).)

(Anm: Jensens brukerkonto var inaktiv i ett år. (nrk.no 4.4.2017).)

- Jusprofessor om Jensen-dommen: – Rettsapparatet kan få en stygg ripe i lakken.

(Anm: Jusprofessor om Jensen-dommen: – Rettsapparatet kan få en stygg ripe i lakken. Mandag får Eirik Jensen vite om Oslo tingrett mener han er skyldig i grov korrupsjon og medvirkning til smugling av flere tonn hasj. Eksperter tror dommen, uansett utfall, vil kunne føre til store konsekvenser for norsk politi. (…) Paul Larsson har en doktorgrad i kriminologi og forsker ved Politihøyskolen. Tidligere har han blant annet jobbet i Politidirektoratet. (nrk.no 17.9.2017).)

– Hadde fått en strengere straff hvis det hadde vært mulig. (- Det sier advokat og partner i advokatfirmaet Hjort, Erling O. Lyngtveit. Han mener den mye omtalte tekstmeldingskorrespondansen mellom Jensen og Cappelen er et av de sterkeste bevisene i saken.)

(Anm: Jensen-saken: – Hadde fått en strengere straff hvis det hadde vært mulig. Advokat og tidligere statsadvokat Erling O. Lyngtveit mener det vil bli en «tøff utfordring» for Eirik Jensen å vinne fram med en eventuell anke. (…) Det sier advokat og partner i advokatfirmaet Hjort, Erling O. Lyngtveit. Han mener den mye omtalte tekstmeldingskorrespondansen mellom Jensen og Cappelen er et av de sterkeste bevisene i saken. – Handlingen som retten her har funnet bevist er av enestående og særdeles samfunnsskadelig karakter. Man kan neppe tenke seg noe verre og mer skadelig for tilliten til politiet og for norsk politi å få avdekket forhold som dette her. Det må straffes strengt og særdeles strengt. Det er det ingen tvil om, sier han. Les også: . Professor ved juridisk fakultet i Bergen, Jørn Jacobsen, er enig i at Jensen kunne ha fått en strengere straff. (nrk.no 19.9.2017).)

- Advokat varslet Spesialenheten om Jensen: Det jeg hørte, opprørte meg. Reidar Andresen gikk til Spesialenheten med tips om at Eirik Jensen sto i ledtog med kriminelle, men saken ble henlagt.

(Anm: Advokat varslet Spesialenheten om Jensen: Det jeg hørte, opprørte meg. Reidar Andresen gikk til Spesialenheten med tips om at Eirik Jensen sto i ledtog med kriminelle, men saken ble henlagt. Andresen representerer en hasjsmugler i 50-årene som vitnet under rettssaken. – I 2007 fortalte han at han var kjent med at en sentral politimann i Oslo, som het Eirik Jensen, sto i ledtog med kriminelle i Oslo og holdt sin beskyttende hånd over dem, sier Andresen til NRK. (nrk.no 19.9.2017).)

(Anm: Varslene politiet fikk om Eirik Jensen. Politiet fikk flere varsler om Eirik Jensen, også noen som beskrev ham som «en møkkete politimann». Se varslene og hvor de stoppet opp. (nrk.no 19.9.2017).)

- Oslos politimester åpner for intern granskning etter Jensen-dom. (- INGE D. HANSSEN: «Historiens største politiskandale er et faktum».)

(Anm: Oslos politimester åpner for intern granskning etter Jensen-dom. Politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo har «ingen problemer» med en granskning av politidistriktet i lys av dommen mot Eirik Jensen. – Det er naturlig at det spørsmålet dukker opp. Jeg har ingen problemer med at det blir sett nærmere på rutinene. Vi ønsker å være en åpen og transparent organisasjon. Vi har ingenting å skjule i så måte, sier Sjøvold. Dommen i saken mot Eirik Jensen kommer med knallhard kritikk mot politiet som etat. Dommerne i Oslo tingrett spør blant annet hvordan «det var mulig for Jensen å operere slik han gjorde i mange år – helt på siden av informantreglene, og uten tilsynelatende tilstrekkelig korrektiver og kontroll – uten at noen grep inn.» INGE D. HANSSEN: «Historiens største politiskandale er et faktum»  (aftenposten.no 18.9.2017).)

(Anm: Jensen-saken. Justisministeren vil ha ekstern og uavhengig gjennomgang av politiet i lys av Eirik Jensen-saken. Justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (Frp) vil nå ta initiativ til en ekstern og uavhengig gjennomgang av politiet i lys av Eirik Jensen-saken. (dagbladet.no 19.9.2017).)

- Tror Jensen-saken kan svekke tilliten til politiet.

(Anm: Tror Jensen-saken kan svekke tilliten til politiet. Rettssaken har så langt handlet mye om Jensens arbeid og at han ikke alltid har fulgt politiets regler. Det kan svekke folks tillit til politiet, tror forsker. (nrk.no 16.1.2017).)

(Anm: Dommeren rystet av Cappelens møte med politiet: - Det er bare rør her. Presset Cappelen på om han løy da han ble intervjuet av Jensen og kolleger til krimrapport. (…) I dag ble det gjennomgått et referat fra et møte Cappelen hadde med Eirik Jensen (59) og to av hans kolleger i 2012 i forbindelse med rapporten «Oslo 2022. Fremtidens kriminalitetsutfordringer». Der ble Cappelen intervjuet av Jensen, kriminolog Roger Stubberud, som den gang jobbet i politiet og politioverbetjent Rune Rekdal. Stubberud har overlevert Spesialenheten et referat fra møtet, der Cappelen blir kalt for «Erik», som også er hans mellomnavn. (dagbladet.no 15.2.2017).)

(Anm: Hyppige flyreiser. Flotte biler. Kostbare klær. Umulig å ta. Gjermund Cappelen reiste utenlands to ganger i måneden og hadde et voldsomt forbruk. Politiet «visste hva han drev med i 15 år», men klarte ikke å ta ham. Dette er bilen Gjermund Cappelen kjørte rundt i da han ble tatt. Det var BMWs flaggskip til 2,3 millioner kroner. Han var den første i landet som kjøpte denne bilen. Senere fikk statsministeren en. (…) Hvorfor våknet ikke skattemyndighetene av at en mann hadde en kontantøkonomi og livsstil som ifølge påtalemyndigheten kvalifiserer til inndragning av 825 millioner kroner? Uten at han ifølge påtalemyndigheten har betalt nevneverdig skatt? (aftenposten.no 20.2.2017).)

- På nest siste dag av bevisførselen får vi nok et eksempel på politiets unnlatelsessynder i denne omfattende straffesaken. (- Kripos ble i mai 2011 informert av Spesialenheten om at de hadde fått tips fra en navngitt kilde – en 52 år gammel narkodømt mann – om at Gjermund Cappelen gjennom mange år hadde smuglet tonnevis med hasj til landet og at politimannen Eirik Jensen holdt hånd over ham.)

Inge D. Hanssen: Heller ikke Kripos tok tips om Cappelen og Jensen alvorlig
aftenposten.no 10.5.2017
Gjermund Cappelen burde ha vært stanset mange tonn hasj tidligere.

På nest siste dag av bevisførselen får vi nok et eksempel på politiets unnlatelsessynder i denne omfattende straffesaken:

Kripos ble i mai 2011 informert av Spesialenheten om at de hadde fått tips fra en navngitt kilde – en 52 år gammel narkodømt mann – om at Gjermund Cappelen gjennom mange år hadde smuglet tonnevis med hasj til landet og at politimannen Eirik Jensen holdt hånd over ham.

Spesialenheten ville egentlig at tiltalen mot Jensen skulle omfatte forhold tilbake til 1993. Riksadvokaten satte ned foten. (…)

(Anm: Inge D. Hanssen: Gjermund Cappelen var «sakkyndig» for Oslo-politiet. I 2012 nedsatte politimesteren i Oslo et utvalg som skulle se inn i fremtiden. Arbeidet resulterte i en rapport: «Oslo 2022. Fremtidens kriminalitetsutfordringer i Oslo». Som medlem av politimesterens strategiske stab var Eirik Jensen en av nøkkelpersonene i arbeidet. Gruppen knyttet til seg fagpersoner på flere felter. En av dem var hasjbaronen Gjermund Cappelen. (aftenposten.no 15.2.2017).)

(Anm: Politikonflikt kan være grunnen til at det tok nesten 20 år før hasjbaronen Cappelen ble tatt. Cappelen inngikk i grunnkurset for narkospanere i Asker og Bærum på 90-tallet. Likevel tok det nesten 20 år å ta ham. Og bak lå det en konflikt dypt innad i politiet. (…) En eldre politimannen kunne fortelle til sin ferske kollega: «Der bor GT. Det er den største kriminelle vi har i området. Stor importør av hasj. Men vanskelig å ta, og på et nivå som foreløpig ligger langt over det du skal drive med». (…) Ble GT beskyttet av Jensen? Og hadde Jensen klarering av sine sjefer for å beskytte ham? Asker og Bærum politidistrikt fikk aldri noe svar på dette. (tv2.no 5.1.2017).)

(Anm: Oslopolitiet ville avlytte Jensen&Cappelen - kollegene i Asker og Bærum sa nei. Da telefonavlytting avdekket at Gjermund Cappelen og Eirik Jensen skulle møtes, tilbød Oslo-politiet seg å avlytte møtet. Men politiet i Asker og Bærum sa nei. Det var Cappelen og ikke Jensen de var interessert i. (…) Også Gjermund Cappelen tilbød politiet i Asker og Bærum å avlytte en samtale mellom ham og Eirik Jensen. (…) Tilbudet ble fremsatt i en hestehandel med politiet noen dager etter at Jensen ble arrestert 19, desember 2013, men ble avslått av politiet. (aftenposten.no 3.4.2017).)

(Anm: Det ser ikke bra ut. (…) Sammen med gamle logger fra Aas' avdeling, fikk aktoratet også belyst at når Jensen sendte narkosmugleren Gjermund Cappelen meldinger som «fine arbeidsforhold», så var hans politikolleger enten opptatt eller hadde fri. Så ille var det i påsken, at politiet faktisk stengte kontoret. Samtidig var Jensen på påskefjellet og sendte Cappelen meldinger om sol og finvær lenge etter at sola var gått ned. (vg.no 22.3.2017).)

(Anm: Spesialenheten henlegger saken mot Melhus lensmannskontor. Spesialenheten for politisaker har konkludert med at Melhus lensmannskontor ikke gjorde noe straffbart i håndteringen av drepte Nilofer Naseri. Nilofer Naseri ble drept av sin ektemann 28. september i fjor. I juni samme år oppsøkte hun lensmannskontoret i Melhus og meldte ifra om at hun fryktet at mannen hennes skulle bortføre deres sønn til Afghanistan. (nrk.no 23.12.2016).)

(Anm: Spesialenheten: Fikk Nilofer Naseri (27) den beskyttelsen hun hadde krav på? Sterk kritikk mot politiet etter drapet på henne i 2015. – Politiet skulle hatt en mer foroverlent holdning til saken og den skulle vært fulgt opp mer aktivt, og med høyere kompetanse. Samlet sett skulle det blitt gjort med høyere kvalitet, sier leder Jan Egil Presthus i Spesialenheten for politisaker til NRK. Les Inge Hanssens kommentar om drapet i Melhus: I 2015 var det ti partnerdrap i Norge. Hun var et av ofrene. (aftenposten.no 4.1.2017).)

(Anm: Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep. Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn? (…) - Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten. (aftenposten.no 21.1.2016).)

(Anm: Utviklingshemmede overgrepsofre forsvinner i krimstatistikken (- SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge, sier Tone Davik (t.v) ved Politihøgskolen i Oslo og Kristin K. Fjell ved Barnehuset i Bergen. (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Politimann tiltalt for å ha kjørt i 180. En politimann fra Hedmark er tiltalt for å ha kjørt i opptil 180 kilometer i timen i 80-sonen da en patrulje med kolleger la seg på hjul. Tiltalen er tatt ut av Spesialenheten for politisaker, skriver Hamar Arbeiderblad. (aftenposten.no 3.2.2017).)

- Debatt: Politireformen. (- Farlige halvsannheter som fasit i politiet. Det er ikke kultur i politiet for å ta opp uenighet. Der slutter man rekkene.)

Debatt: Politireformen
Cathrine Filstad, professor i organisasjon og ledelse ved Handelshøyskolen B I/ Universitetet i Tromsø, Tom Karp, professor i ledelse ved Høyskolen Kristiania / Nord Universitet, Rune Glomseth, førsteamanuensis i organisasjon og ledelse, Politihøgskolen og Terje Dahl, seniorrådgiver i organisasjon og ledelse, Politihøgskolen
dagbladet.no 28.12.2016
Farlige halvsannheter som fasit i politiet

Det er ikke kultur i politiet for å ta opp uenighet. Der slutter man rekkene. 

I vår forskning på politiledelse finner vi at farlige halvsannheter legger premissene for utformingen av det nye politiet. Farlige, fordi de ikke tar for seg kompleksiteten i politiet og nødvendig kunnskap om politipraksis som gir muligheter for å nyansere, problematisere og forstå komplekse fenomener. Halvsannheter, fordi manglende kunnskap gir stereotypisering, forenklinger og standarder som en oppskrift, en fasit, et svar på hva et framtidig politi skal være. (…)

Her kan det ikke skapes noen sannheter, men gode løsninger drives fram i prosesser for ivaretakelse av kompleksiteten. (...)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsling i politiet: Politivarsler fryst ut: Etterforsker Lill-Karine Nielsen ble advart, men valgte likevel å varsle. VARSLET: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord og sier hun følte seg uønsket i politiet etterpå. - Fikk beskjed om at jeg ikke var en lagspiller.. (dagbladet.no 6.1.2017).)

(Anm: Varsling. Oslo-politiet granskes. Tidligere statssekretær Pål Lønseth skal nå granske Oslo-politiets behandling av varsleren Lill-Karine Nielsen. - JUSTISMORD: Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord. (dagbladet.no 7.2.2017).)

(Anm: Eiendomsinvestor ble brutalt overfalt og mishandlet. Nå varsler en politimann om svak og mangelfull etterforskning. Tips skal ha blitt liggende urørt i månedsvis og sentrale personer ble aldri avhørt. (…) – Svak og mangelfull etterforskning. Den erfarne etterforskeren sendte i forrige uke et varsel til sin arbeidsgiver, skriver Bergens Tidende. Det bekrefter politimester Kaare Songstad. De siste årene er politidistriktet på Vestlandet blitt rystet av flere varslingssaker. Senest i fjor vår, da en erfaren narkotikaetterforsker slo alarm om politiets manglende satsing på grov narkotikakriminalitet. (aftenposten.no 25.4.2017).)

- Politiinspektør bekymret for «internkannibalisme». Politiinspektør Grete Lien Metlid i Oslo mener ledelseskulturen i politiet ikke er god nok. Hun bekymrer seg for det hun kaller "internkannibalisme".

(Anm: Politiinspektør bekymret for «internkannibalisme». Politiinspektør Grete Lien Metlid i Oslo mener ledelseskulturen i politiet ikke er god nok. Hun bekymrer seg for det hun kaller "internkannibalisme". – Jeg er redd for at vi ikke skal klare å få til helhetlige løsninger, og at dette skal ødelegge for det vi sammen skal få til, sier Metlid til Dagbladet. – "Internkannibalisme" går på at alle er ambisiøse på egne vegne, men dårlige på å se helheten når det kommer til å rekruttere spisskompetanse fra hverandre. (aftenposten.no 11.7.2017).)

(Anm: Fleire har lågare tillit til politiet. Fleire har fått lågare tillit til politiet, og tilliten er lågast på Vestlandet. (…) Meiningsmålingsbyrået Ipsos har gjennomført tiltru-undersøkinga for Domstoladministrasjonen. For to år sidan svarte 31 prosent at dei hadde «svært stor tiltru» til politiet, i 2016 er dette talet nede på 22 prosent. (nrk.no 6.1.2017).)

- Titalls millioner i overforbruk og prosjektproblemer i Politidirektoratet har vært skjult for offentligheten. (- Det er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn at du som borger skal vite hvordan skattepengene dine blir brukt og hva staten holder på med.)  (- I Norge skal alle saksdokumenter arkiveres etter at saksbehandlingen er ferdig. Offentlige virksomheter skal også registrere dokumentene i sakene i en journal. Det er dette som kalles journalføring.)

Titalls millioner i overforbruk og prosjektproblemer i Politidirektoratet har vært skjult for offentligheten
aftenposten.no 4.4.2017
Politiet har unnlatt å journalføre store problemer med et prestisjeprosjekt og merforbruk på 61,2 millioner kroner.

Det er et viktig prinsipp i et demokratisk samfunn at du som borger skal vite hvordan skattepengene dine blir brukt og hva staten holder på med.

Derfor er det viktig at det er åpenhet om arbeidet som blir gjort når politikere og byråkrater går på jobb i direktorater og departementer.

Stortinget har bestemt at vi som hovedregel har rett til å lese saksdokumenter om arbeidet som gjøres i offentlig sektor.

I Norge skal alle saksdokumenter arkiveres etter at saksbehandlingen er ferdig. Offentlige virksomheter skal også registrere dokumentene i sakene i en journal. Det er dette som kalles journalføring.

Nå kan Aftenposten avsløre at offentlig pengebruk og vesentlige beslutninger i politiets øverste ledelse de siste årene har vært skjult for samfunnets innsyn. (…)

(Anm: Kraftige reaksjoner på funnene i Politidirektoratet: Så alvorlig at det er vanskelig å finne ord. Innsynsekspert og pressenestor Nils E. Øy reagerer sterkt på opplysningene som kommer frem om det han kaller «juks». (…) Tirsdag ble det avslørt at politiet har unnlatt å journalføre store problemer med et prestisjeprosjekt og merforbruk på 61,2 millioner kroner. Det får Nils E. Øy, spesialrådgiver og innsynsekspert i Norsk Presseforbund til å reagere.  (aftenposten.no 4.4.2017).)

- Når følelser tar overhånd. (- Både Politiets Fellesforbund og Frp har åpenbart spilt på følelser i bevæpningsdebatten. Kanskje mer problematisk er deres omtrentlige forhold til fakta.)

Når følelser tar overhånd
Arnstein Mykletun, psykolog og professor
nrk.no 31.3.2017
Politiets fellesforbund har et lettvint forhold til fakta i debatten om bevæpning av norsk politi.

Bevæpningsutvalget anbefaler at norsk politi fortsatt skal være ubevæpnet, et synspunkt som er helt i tråd med alle politiske parti i Norge, bortsatt fra Frp.

De to politiforbundene er delt i bevæpningsspørsmålet. Politiets Fellesforbund (PF) har vinglet, men siden 2012 argumentert for generell bevæpning. Norges Politilederlag støtter ikke generell bevæpning.

Det har vært mye oppmerksomhet på «falske nyheter» og «alternative fakta» i kjølvannet av den amerikanske valgkampen. Både Politiets Fellesforbund og Frp har åpenbart spilt på følelser i bevæpningsdebatten. Kanskje mer problematisk er deres omtrentlige forhold til fakta. (…)

Men kan det virkelig være sant at flere politifolks liv ble spart på grunn av bevæpning i løpet av de 14 månedene den midlertidige bevæpningen varte? Hvor ofte blir egentlig politifolk drept i tjeneste fordi de er ubevæpnet?

Siste 20 år er sju politifolk drept i tjeneste i Norge. Av disse ble tre skutt, men alle disse var allerede bevæpnet. Ytterligere tre ble drept i trafikken, en ble stukket med kniv. Altså trengs refleksvest, kanskje også stikkvest. Våpen kunne trolig ikke reddet noen av disse sju politifolkenes liv i løpet av 20 år.

Men likevel hevder Anundsen og Bolstad at flere politifolk reddet livet på grunn av at de bar våpen i løpet av 14 måneder midlertidig bevæpning. Tror du på det? (…)

- ALVORLIG: - 35 prosent av medlemmene i Politiets Fellesforbund sier de blir møtt med motvilje av overordnet når de fremmer kritiske synspunkter om forhold på jobben, forteller forskningssjef Sissel Trygstad i FAFO. (- Tar personen.)

Varsling. - Politiet burde ha lært
dagbladet.no 7.1.2017
FAFOs forskningsssjef Sissel Trygstad er forbauset over at politiet ikke lærer av varslersakene.

ALVORLIG: - 35 prosent av medlemmene i Politiets Fellesforbund sier de blir møtt med motvilje av overordnet når de fremmer kritiske synspunkter om forhold på jobben, forteller forskningssjef Sissel Trygstad i FAFO.

I går stod politibetjent Lill-Karine Nielsen fram i Dagbladet, og fortalte om hvordan hun opplevde å være varsler. For den erfarne politibetjenten har det fått konsekvenser at hun varslet.

Nielsen fikk likevel ikke jobben hun hadde fått beskjed om hun skulle ansettes i, og fikk klar beskjed om at hun ikke var en lagspiller.

Sissel Trygstad, forskningssjef ved FAFO, understreker at hun ikke kjenner varslingen til Lill-Karine Nielsen utover det hun har lest i Dagbladet. (…)

- Tar personen
- I utgangspunktet virker saken ikke å være ulik tidligere kjente varslinger i politiet. Nielsen har varslet om faglig uenighet, og det har fått konsekvenser for henne. Istedenfor å ta budskapet, blir personen tatt, sier Sissel Trygstad.

Hun og FAFO har undersøkt varslinger og konsekvensen for varslerne for flere fagforbund - blant annet Politiets Fellesforbund.

VARSLER: Politibetjent Lill-Karine Nielsen varslet om det hun mener er justismord og fikk problemer. (…)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

- Hva skal politiet prioritere? (- Det enkleste kriteriet er kanskje økonomi: Hvor mye går tapt ved trygdesvindel kontra hvitsnippkriminalitet?) (- Dersom man for eksempel kan anta at bare én av 20 blir tatt, blir tallet for hvitsnippkriminalitet langt større enn tallet for trygdesvindel. Men dette skal Manifest Analyse undersøke og presentere på sin årskonferanse i mars neste år.)

Hva skal politiet prioritere?
Kronikk. Petter Gottschalk, professor ved Handelshøyskolen BI
kommunal-rapport.no 21.12.2016
Politiet har begrensete ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Bør de da prioritere trygdesvindel eller hvitsnippkriminalitet? (…)

Politiet har begrensete ressurser til å etterforske økonomisk kriminalitet. Både økoteamene i politidistriktene og det sentrale Økokrim for bekjempelse av økonomisk kriminalitet er underbemannet med varierende kompetanse. Politiet må derfor prioritere sine ressurser ved å henlegge en stor del av sakene. Bør politiet primært henlegge trygdesvindelsaker eller hvitsnippsaker? (…)

For å kunne prioritere mellom trygdesvindel og hvitsnippkriminalitet, må man benytte kriterier. Man kan tenke seg sosiale kriterier, politiske kriterier, etiske kriterier og andre kriterier. Det enkleste kriteriet er kanskje økonomi: Hvor mye går tapt ved trygdesvindel kontra hvitsnippkriminalitet?

Proba Samfunnsanalyse regnet i sin tid på omfanget av trygdesvindel. Nav hevder i dag at summen av regnestykkene innebærer 8 milliarder kroner årlig. Manifest Analyse – en tankesmie på venstresiden – har engasjert seg i å beregne omfanget av hvitsnippkriminalitet. Alt tyder på at tallet blir langt større enn 8 milliarder.

Hvert år blir 58 hvitsnippforbrytere dømt til fengsel som følge av økonomisk kriminalitet for 12 millioner kroner hver. Vi vet dermed at hvitsnippkriminelle dømmes for økonomisk kriminalitet for til sammen 696 millioner kroner årlig.

Alle eksperter tror at dette er bare toppen av isfjellet, og at mørketallet dermed er stort.

Dersom man for eksempel kan anta at bare én av 20 blir tatt, blir tallet for hvitsnippkriminalitet langt større enn tallet for trygdesvindel. Men dette skal Manifest Analyse undersøke og presentere på sin årskonferanse i mars neste år. (…)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statoil-utslipp henlagt fordi politiet glemte saken. Politiet siktet Statoil etter et utslipp av flere tusen tonn kjemikalier. Statoil hevder de aldri fikk siktelsen – og politiet glemte å følge opp. Utslippene fra Njord-plattformen varte i en periode på sju år, og til sammen ble det sluppet ut 3.245 tonn. Nå er saken foreldet og blir henlagt, men Statsadvokaten har bedt om en redegjørelse. (dn.no 3.3.2017).)

(Anm: Faren skal ha utsatt datteren for overgrep gjennom mange år. Hun vil ikke anmelde, og politiet gjør ikke noe. Nå reagerer venninnen: Skal han gå fri? (…) Venninne av overgrepsoffer reagerer sterkt på at politiet ikke vil etterforske en alvorlig incest- og overgrepssak på eget initiativ – og at ingen i hjelpeapparatet anmelder. (…) Kripos: Ikke anmeld hvis fornærmede ikke vil. – Hvis ikke fornærmede i en overgrepssak ønsker å anmelde saken selv og «bidra til sakens opplysning», som det heter, kommer politiet dessverre sjelden noen vei. (…) Advokat og psykolog: – Manipulerende overgripere. Grethe Nordhelle er advokat, psykolog og ekspert på manipulerende voldsutøvere. I sin praksis har hun mange klienter med lignende erfaringer som «Ida», og hun understreker at mange overgripere er sterkt manipulerende. (...) Advokat og psykolog Grethe Nordhelle mener politiet bør starte etterforskning i denne saken – politiet selv mener nei. (aftenposten.no 12.4.2017).)

- Samrøre av politi, fylkesmann og bistandsadvokat

Samrøre av politi, fylkesmann og bistandsadvokat
nfunorge.org 24.11.2016
– Politi, fylkesmann og bistandsadvokat har opptrådt som et eneste stort samrøre, sier advokat Jostein Løken om straffesaken mot NFUs fylkesleder til avisen Østlendingen.

En kvinne med lett utviklingshemning ville ikke tilbake til bofellesskapet hvor hun bodde. Kvinnen spurte Torill Vagstad, NFUs fylkesleder i Hedmark, om å få bo hos henne. Ved å ta imot den unge kvinnen, mente politiet at NFUs fylkesleder og hennes ektefelle brøt staffelovens § 390a.

I straffesaken nedla aktor Helge A. Eidsvaag påstand om en prøvetid på to år, og at tiltalte måtte betale saksomkostninger. Kvinnens verge hadde fått oppnevnt Siv Elisabeth Hveberg som bistandsadvokat. Advokaten la ned påstand om oppreisningserstatning på 25.000 kroner. Forsvarer Jostein Løken ba om full frifinnelse. Retten støttet forsvarerens syn, NFUs fylkesleder ble frifunnet. Det samme ble fylkeslederens ektefelle som egentlig ikke hadde gjort noe som helst (utenom ikke å nekte sin kone å la mennesker med utviklingshemning komme inn i deres hjem).

– Denne saken er et ille eksempel på mangel på skjønn. Vagstad og Brunstad har åpenbart ikke gjort noe straffbart. De er gode mennesker som har utført gode handlinger. Jeg hadde ikke drømt om at noe slikt kunne skje i Norge. Jeg har advart mange ganger og forsøkt å stoppe saken. Men det er betryggende å se at domstolene har fattet selvstendige avgjørelser. Det er viktig for rettssikkerheten når samfunnsinstitusjoner som skal kontrollere hverandre har stukket hodene sammen, sier Løken til avisen Østlendingen.

Østlendingen skriver at påtaleenheten ved politiadvokat Helge A. Eidsvaag tar dommen til etterretning.

Les innlegget i Østlendingen (innlegget er bak betalingsmuren) (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

- Politiet slaktes: Ung jente utsatt for overgrep – saken lå urørt i to år. (- Nå risikerer de selv å bli etterforsket.)

Politiet slaktes: Ung jente utsatt for overgrep – saken lå urørt i to år
tv2.no 26.1.2017
ÅLESUND (TV 2 Nyhetene): Politijurister i Møre og Romsdal får flengende kritikk for å ha latt grove overgrepssaker blitt liggende urørt i flere år. Nå risikerer de selv å bli etterforsket.

• Ferdig etterforsket overgrepssak lå hos politijurist i to år.
• Seksuelt overgrep mot barn under 14 år lå ferdig etterforsket hos jurist i ett år.
• Ferdig etterforsket voldtekt lå på pulten til påtalejurist i ett år.
• Tiltale i bedragerisak lå urørt hos politiadvokat i ett år.

Dette er bare noen av punktene som listes opp i en oppsiktsvekkende rapport fra Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane statsadvokatembeter etter en inspeksjon i Møre og Romsdal politidistrikt i fjor høst.

– Det vi har lagt stor vekt på, er at de er veldig seine med de prioriterte sakene som sedelighet og vold i nære relasjoner. Vi lite tilfreds at de blir liggende lenge uten at de gjør noe med det, sier fungerende førstestatsadvokat Magne Nyborg til TV 2 Nyhetene.

– Uakseptabelt
Riksadvokaten er nådeløs i sin tilbakemelding.

– Det er ikke til å komme forbi at inspeksjonsrapporten beskriver svakheter og svikt i rutiner ved flere sider av straffesaksbehandlingen, noen av dem gjennomgående fra tidligere inspeksjoner. Dessuten omhandles til dels alvorlige mangler i behandling av enkeltsaker, skriver Riksadvokaten, og trekker spesielt frem saken der et seksuelt overgrep mot et barn under 16 år ble liggende ferdig etterforsket hos politijurist i over to år før den ble sendt til statsadvokatembetet med forslag om tiltale.

– Dette er naturligvis fullstendig uakseptabelt, konkluderer riksadvokat Tor-Aksel Busch. (…)

- Avhøyret som gjekk gale. (- Avhøyret er ulovleg og det bryt med menneskerettane.) (- Et gufs fra fortiden?)

Avhøyret som gjekk gale
nrk.no 14.3.2017
Dette er ikkje ei historie frå 90-talet, sjølv om avhøyrsekspert Asbjørn Rachlew skulle ønske det. Dette er ei historie frå 2014.

Politiet i Stavanger manipulerte og pressa «Lars» (15) til å tilstå seksuelle handlingar mot ein lagkamerat. Det er konklusjonen til Asbjørn Rachlew, som er landets fremste avhøyrsekspert.

Rachlew, som er politioverbetjent med doktorgrad i justisfeil, var med å endre norske avhøyrsmetodar for drygt 15 år sidan. Dei siste åra har han og norsk politi fått internasjonal merksemd for arbeidet sitt.

Han trudde vi var ferdige med fleire avhøyr som i Birgitte Tengs-saka.

Men så såg han eit avhøyr tatt av ein kollega i Rogaland i august 2014. Avhøyret minner han om gamledagar, men også om avhøyra av Brendan Dassey i Netflix-serien «Making A Murderer».

Avhøyret er ulovleg og det bryt med menneskerettane. Etterforskaren skulle ha guten til å tilstå, og han var villig til å bruke press og manipulasjon for å få det til. Asbjørn Rachlew, politioverbetjent, forskar og avhøyrsekspert

– Etterforskaren mista profesjonaliteten. Han falt tilbake til gamal tenking, seier Rachlew. (…)

(Anm: Et gufs fra fortiden? Mange trodde at Birgitte Tengs-saken skulle bli den siste avhørsskandalen her til lands. Men slik gikk det ikke. (nrk.no 14.3.2017).)

(Anm: NRK-dokumentar om avhør blir en del av undervisningen på Politihøgskolen. – NRK Brennpunkt er tett på avhørssituasjoner, noe som kan gi direkte læringsutbytte, forteller assisterende rektor Tor Tanke Holm ved Politihøgskolen. (medier24.no 17.3.2017).)

- Freud, satanister og Thomas Quick. (- Krigen om minnet. Årets beste true crime-serier puster liv i psykiatrihistoriens bitreste konflikt. (- Mye av kritikken rettes mot politiet, særlig den ærgjerrige etterforskningslederen. Men nesten like hardt rammer den psykiateren som veiledet dem, Sven Åke Christianson, ekspert på såkalte fortrengte minner.)

(Anm: Krigen om minnet. Årets beste true crime-serier puster liv i psykiatrihistoriens bitreste konflikt. Freud, satanister og Thomas Quick. (…) Tjue år seinere er det så komplett åpenbart at brødrene er uskyldige at politiets utrettelige graving i hodene deres fremstår like latterlig som trist og provoserende. Svensk påtalemyndighet har besluttet at saken skal gjenopptas. Mye av kritikken rettes mot politiet, særlig den ærgjerrige etterforskningslederen. Men nesten like hardt rammer den psykiateren som veiledet dem, Sven Åke Christianson, ekspert på såkalte fortrengte minner. Det var han som overbeviste politiet om at brødrene hadde minner de ikke fortalte om. (dagbladet.no 8.7.2017).)

- Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg

Åtvarar mot korrupsjon i kommune-Noreg
nrk.no 19.9.2015
– Det fins meir økonomisk kriminalitet i kommune-Noreg enn det som blir oppdaga, seier korrupsjonsekspert. Ei av årsakene er at tilsette i kommunane ikkje torer å varsle.

– Varslingsrutinane er for dårlege i norske kommunar, seier korrupsjonsekspert Birthe Eriksen, etter at ordførar i Bergen, Trude Drevland (H) fredag blei sikta for grov korrupsjon.

Universitetslektoren ved NHH meiner det finst korrupsjonssaker i norske kommunar som aldri har kome fram i lyset.

– Ei årsak er at tilsette ikkje torer å varsle om mogeleg korrupsjon. Frykta for sanksjonering trur eg er høgst reell i rundt om kring i kommune-Noreg, seier eksperten.(...)

(Anm: Påtalemyndigheten frafaller siktelsen mot Trude Drevland. Den tidligere Bergen-ordføreren var siktet for korrupsjon. Den såkalte Cruise-saken blir henlagt på bevisets stilling, skriver Bergens Tidende. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Advokat klager på Drevland-henleggelse. Advokat Bengt Waldow har klaget henleggelsen av korrupsjonssaken mot blant andre tidligere Bergen-ordfører Trude Drevland inn for Riksadvokaten. Waldow har klaget henleggelsen inn for Riksadvokaten fordi han mener førstestatsadvokat Eirik Stolt-Nielsen er inhabil i saken. Det samme gjelder alle de andre statsadvokatene i Hordaland, skriver Bergens Tidende. – Jeg har vært en pådriver i denne saken og vil fullføre oppdraget. Jeg har ikke innsyn i hvilke vurderinger statsadvokaten gjorde da saken ble henlagt, men habilitetsproblemet er i seg selv et plausibelt grunnlag for å klage på avgjørelsen, sier Waldow. (tv2.no 4.1.2017).)

(Anm: Advokat klager på henleggelsen av Drevland-saken. Økonomi. Advokat Bengt Waldow har klaget henleggelsen av korrupsjonssaken mot blant andre tidligere Bergen-ordfører Trude Drevland inn for Riksadvokaten. (…) – Ikke klagerett Trude Drevlands faste advokat John Christian Elden tar imidlertid den varslede klagen med stor ro. – Jeg er bare kjent med en såkalt klage via mediene. Den er ikke påstått inngitt av noen part i saken, så den tar vi svært rolig, sier Elden til NTB. (kommunal-rapport.no 5.1.2017).)

- Forlik for havnesjef. Ledelse. Tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, har inngått forlik med arbeidsgiveren.

(Anm: Forlik for havnesjef. Ledelse. Tidligere havnedirektør i Bergen, Inge Tangerås, har inngått forlik med arbeidsgiveren. Han får med seg ett års etterlønn og slutter i havnevesenet i Bergen. Ifølge  Bergens Tidende ble det onsdag denne uken satt punktum for en lang og krevende konflikt for både Inge Tangerås og Bergen og Omland havnevesen (BOH). Forliket som er inngått mellom partene, innebærer at Tangerås’ ansettelsesforhold opphører 31. august 2017 og at den tidligere direktøren mottar etterlønn i 12 måneder fra 1. september. (kommunal-rapport.no 31.8.2017).)

(Anm: Ikke alle dumheter er straffbare | Inge D. Hanssen (rettskommentator). (…) Etter min oppfatning er det liten tvil om at Drevland opptrådte både dumt og uklokt i sitt forhold til skipsreder Torstein Hagen. Det samme gjelder havnedirektør Inge Tangerås i Bergen. Hun utviste dårlig dømmekraft da hun lot seg påspandere tur med privatfly til Venezia på rederens bekostning. Ordføreren takket først ja til et gratiscruise i Middelhavet, men kom på bedre tanker og droppet turen. Det var klokt. (aftenposten.no 16.12.2016).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: Jusleksikon Online er et gratis oppslagsverk (…) benyttes som hjelpemiddel av studenter, jurister, lærere, næringsliv og offentlig forvaltning m.fl. (jusleksikon.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

- Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder.

(Anm: - Vi vil vite mer om skatterådgiverne. Skattedirektør Hans Christan Holtes jobb er blant annet å passe på at flest mulig betaler den skatten de skal etter reglene som gjelder. (aftenposten.no 21.4.2017).)

(Anm: Dommere og domstoler (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Leder. Er det virkelig nødvendig å si det? Ja, det er tydeligvis nødvendig å si at dommere må være lovlydige, etter VGs avsløring om at mange norske dommere faktisk ikke er det. Det høres nesten ut som en spøk, men VGs store undersøkelse viser at dommere ikke forteller at de på si har foretatt kostbare aksjekjøp, hatt verv eller stillinger slik de er lovpålagt å opplyse om. Les også: Dette sier loven (vg.no 5.9.2016).)

(Anm:  Kronikk: Hemmelige aksjeeiere er et demokratiproblem (aftenposten.no 3.2.2015).)

(Anm: Kommuneansatt i Drammen siktet for grov korrupsjon. Kvinnen er varetektsfengslet i fire uker, mistenkt for å ha mottatt flere hundre tusen kroner i bestikkelser fra utbyggere i nærmere 30 byggesaker. (nettavisen.no 18.1.2016).)

(Anm: Skatt, skattesvindel (trygdesvindel) og skattemyndigheter (skatteparadiser) (mintankesmie.no).)

(Anm: Skattejuks-saken: Tillitsvalgt sier de advarte mot svake kontrollrutiner i mer enn ti år uten å bli hørt. Det siste tiåret har fagforeningen advart Skatteetaten mot store mangler ved hvordan kontrollene som skulle avdekke skattejuks ble gjennomført på.  Derfor gir mange ansatte uttrykk for at skattejukssakene Aftenposten har omtalt, er en bekreftelse på at de hadde rett, men at de har varslet for døve ører. Frustrasjonsnivået i etaten har bygget seg opp over år i takt med at antall ansatte som jobber med kontroll og fastsetting av selvangivelsene, systematisk er blitt bygget ned. (aftenposten.no 24.9.2016).)

(Anm: Stor VG-kartlegging av norske dommere: Unnlater å fortelle om aksjekjøp. Norske dommere er lovpålagt å registrere større aksjeposter, verv og siste stilling før dommerutnevnelse i et eget register. Nær 20 prosent av landets dommere har ikke fulgt loven. (bt.no 5.9.2016).)

(Anm: Justispolitikere reagerer på VG-avsløring: – Helt avgjørende for tilliten at dommerne følger loven. Werp reagerer sterkt på VGs avsløring om at bortimot tyve prosent av norske dommere ikke hadde sørget for å registrere seg i Domstoladministrasjonens såkalte sidegjøremålsregister, da VG kontrollerte registeret. (vg.no 5.9.2016).)

(Anm: Kommune avviser erstatningskrav på 50 millioner. Innkjøp. Alstahaug kommune ga ifølge utbyggerfirmaet TBA Invest Holding AS (TBA) fordeler verdt 30 millioner kroner til bedriften ordføreren har en lederstilling i. Kommunen avviser påstanden. (kommunal-rapport.no 20.5.2016).)

(Anm: Penger får frem det verste i oss. Studier har vist at bemidlede mennesker oftere bryter etiske normer. (…) – Sosiale forskjeller er et stort problem, ikke bare for de fattige, men for alle. Det ødelegger samfunnet. Vi stoler mindre på hverandre, folkehelsen blir verre. Sosiale forskjeller er dårlig nytt for alle, og det er problematisk, sier han. (abcnyheter.no 4.3.2016).)

- Narkovarsleren i Bergen: Hardt ut mot Spesialenhetens etterforskning. I et notat som er sendt til toppene i justis-Norge, retter politivarsleren i Bergen hard kritikk mot Spesialenhetens håndtering av varslingssaken.

(Anm: Narkovarsleren i Bergen: Hardt ut mot Spesialenhetens etterforskning. I et notat som er sendt til toppene i justis-Norge, retter politivarsleren i Bergen hard kritikk mot Spesialenhetens håndtering av varslingssaken. Ny dokumentasjon han har fremlagt for justisministeren og riksadvokaten, hemmeligholdes av Justisdepartementet. 12. mai i år konkluderte Spesialenheten for politisaker med at ingen i Vest politidistrikt kan straffes i tilknytning til varslingssaken i Bergen, og saken ble henlagt som intet straffbart forhold. Politimannen som i april i fjor varslet om kritikkverdige forhold i Bergenspolitiet, mener Spesialenheten har gjennomført en mangelfull etterforskning av varselet. I juni sendte han en formell klage på henleggelsen gjennom sin advokat Birthe Eriksen. (vg.no 5.8.2017).)

- Sju måneder etter at politimannen varslet og slo alarm om bergenspolitiets nedprioritering av narkotikasaker, fikk Spesialenheten for politisaker vite om saken – gjennom mediene.

Spesialenheten leste om varslingssaken i avisen
dn.no 14.11.2016
Sju måneder etter at politimannen varslet og slo alarm om bergenspolitiets nedprioritering av narkotikasaker, fikk Spesialenheten for politisaker vite om saken – gjennom mediene.

Etter at en varsler i politiet blant annet fortalte at narkospanerne i Bergen skal ha sluttet å pågripe folk, gjorde spesialenheten det klart at saken skal undersøkes av dem.

– Jeg leste om den i VG og var ikke kjent med den før lørdag. Jeg fikk en telefon fra en VG-journalist torsdag om jeg kunne være tilgjengelig på telefon lørdag. Det sa jeg at jeg kunne. Da jeg leste oppslaget, var min vurdering at dette er en sak vi må vurdere om det er rimelig grunn til å etterforske, sier spesialenhetens leder Jan Egil Presthus til Bergens Tidende.

Spesialenheten er underlagt Riksadvokaten og Justisdepartementet, som ble gjort kjent med saken i sommer.

Politimester Kaare Songstad i Vest politidistrikt vedgår overfor Bergens Tidende at det har tatt for lang tid å behandle varselet, men vil foreløpig ikke kommentere tiden det tok før Spesialenheten fikk vite om saken. Avisen har ikke fått kommentar fra Riksadvokaten. (...)

(Anm: Varsleren: – Jeg ble ikke tatt alvorlig. • Skriver om trenering og likegyldighet • «Må det en skuddløsning til der utenforstående blir skadet eller drept?» (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Solberg om varslersaken: – Det har tatt for lang tid. Statsminister Erna Solberg (H) mener Politidirektoratet har brukt for lang tid på behandlingen av varslersaken i Bergen. 21. april slo en varslerer alarm om forholdene i politidistriktet. Han hevdet blant annet at det var gitt et pålegg om å ikke å gripe inn mot alvorlig narkotikakriminalitet. – Jeg mener det tar for lang tid å behandle den i Politidirektoratet. De bør arbeide raskere med sånne saker når de kommer, sånn at man får klare instrukser og beskjeder, sier Solberg til VG og påpeker at Spesialenheten nå er på saken. (nrk.no 16.11.2016).)

(Anm: Ap-Tadjik kritiserer Anundsen i varsler-saken: – Peker nedover i systemet. (…) Nå forlanger lederen av Stortingets justiskomité at Frps statsråd redegjør for de folkevalgte i nasjonalforsamlingen om varslersaken i Bergen, der en betrodd tjenestemann i april i år slo alarm om det han mener er en ukultur i politiet. (vg.no 17.11.2016).)

(Anm: Politidirektør Humlegård innrømmer å ha brukt for lang tid på narkovarselet. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier han tar varselet om situasjonen i bergenspolitiet på alvor. Gjennom et 52 siders rapport tar en høyt betrodd tjenestemann i bergenspolitiet et knallhardt oppgjør med det han oppfatter som en ukultur i etaten: Politiet har fått en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. (vg.no 16.11.2016).)

(Anm: Varslerens advokat: – Helt avgjørende med habile og objektive undersøkelser. Tidligere varslingsekspert ved NHH skal tale narkovarsleren i Vest politidistrikts sak. VARSLERENS ADVOKAT: Birthe Eriksen, den tidligere NHH-forskeren som er ekspert på varsling, har begynt som advokat, og representerer nå narkovarsleren i bergenspolitiet. Mannen bak narkovarselet i Vest politidistrikt har så langt ikke villet kommentere innholdet i sin 52 siders lange rapport i media. Men nå uttaler advokaten hans, Birthe Eriksen, seg for første gang i saken. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Narkotikavarselet: Ingen har gransket episodene varsleren slo alarm om. Syv måneder etter at varselet om at politiet hadde sluttet å gripe inn mot grove narkotikalovbrudd ble levert politimesteren i Bergen, har fortsatt ingen undersøkt de konkrete eksemplene han viser til. Den 21. april i år leverte en høyt betrodd tjenestemann et 52 sider langt varsel til sin politimester i Vest politidistrikt.  (vg.no 21.11.2016).)

(Anm: Varslerens advokat: – Han opplevde økende frustrasjon over å gå på akkord med seg selv. Varslingsekspert skal tale narkovarsleren i bergenspolitiets sak. – Varslingen er usedvanlig godt underbygget, mener hun. (nrk.no 17.11.2016).)

(Anm: Varsleren: – Reagerte ikke på doping-tips om politiansatt. BERGEN (VG) I 2013 skal politiet ha fått tips om at en navngitt ansatt i politiet var involvert i salg av dopingmidler. Ingen reagerte på tipset, hevder varsleren som i april slo alarm om kritikkverdige forhold i politidistriktet. (…) Varsleren mener denne saken er et godt eksempel på hvordan problemer kan vokse seg store fordi politiet unnlater å gripe inn. «Trolig ble disse tipsene ikke engang underlagt vurdering og enda mindre beslutning, i hvert fall ingen beslutning som er ettersporbar», legger politimannen til. (vg.no 14.11.2016).)

(Anm: Politiet rett vest - Hva er det egentlig som skjer i Bergen? BERGEN (VG) Politiet skal ta de store forbryterne - og beskytte de svakeste blant oss. I Bergen er det omvendt. (vg.no 19.11.2016).)

(Anm: Politidirektøren: – Bergenspolitiet jobber med kjempesak. Politidirektør Odd Reidar Humlegård sier bergenspolitiet jobber med en svært omfattende sak som har tvunget dem til å prioritere hardt. Han tror saken kan sette etaten i et nytt lys.  (aftenposten.no 18.11.2016).)

(Anm: Aksjon mot pedofilinettverk – politimann siktet. Politiet i Bergen gikk fredag til aksjon etter lengre tids etterforskning av et pedofili-nettverk. En politimann i deres eget distrikt er siktet i saken. (vg.no 19.11.2016).)

- Spesialenheten skal etterforske bergenspolitiet. (- Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen i Bergenspolitiet kan straffes for sine prioriteringer i alvorlige narkotikasaker.)

Spesialenheten skal etterforske bergenspolitiet
aftenposten.no 14.11.2016
Spesialenheten for politisaker setter i gang etterforskning av Vest politidistrikt i forbindelse med varslersaken.

Det var VG som først meldte mandag ettermiddag at Spesialenheten skal etterforske saken, skriver Bergens Tidende. Avisen avslørte lørdag at varsleren påsto at spanere fikk beskjed om ikke å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet. (…)

(Anm: Hadia Tajik: – Grov tjenesteunnlatelse (nrk.no 12.11.2016).)

- Politidirektoratet: Bergenspolitiet gjorde ikke noe straffbart. FERDIG GRANSKET: Politidirektoratet har konkludert med at ingen i Bergenspolitiet har opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar i forbindelse med den såkalte narkovarselsaken i Bergen. (- Varslerens advokat, Birthe Eriksen, reagerer på at Politidirektoratet ikke har gjort egne undersøkelser i saken. – Man legger automatisk til grunn rapportene fra Spesialenheten, Riksadvokaten og statsadvokaten, skriver hun i en e-post til VG.)

(Anm: Politidirektoratet: Bergenspolitiet gjorde ikke noe straffbart. FERDIG GRANSKET: Politidirektoratet har konkludert med at ingen i Bergenspolitiet har opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar i forbindelse med den såkalte narkovarselsaken i Bergen. BERGEN (VG) Politidirektoratet mener Bergenspolitiet ikke gjorde noe straffbart i den såkalte narkovarselsaken i Bergen. 20 måneder er gått siden politimester Kaare Songstad fikk overlevert en rapport der en høyt betrodd tjenestemann hevder at tjenestemenn i Vest politidistrikt har hatt en stående føring om å unnlate å gripe inn mot grov narkotikakriminalitet, og at bakmenn har fått gå fri. Onsdag fikk varsleren og hans advokat Birthe Eriksen overbrakt et 38 sider langt «oppsummerende notat» om saken på et møte med Politidirektoratet i Oslo. Direktoratet mener undersøkelsene som tidligere er gjort i saken er tilstrekkelige, og at det ikke er behov for nye undersøkelser. – Direktoratet legger til grunn Riksadvokatens konklusjon. Etterforskning har vist at det verken ved opptreden i sammenheng med konkrete hendelser eller gjennom føringer er opptrådt på et vis som kan føre til straffansvar, konkluderer Politidirektoratet. (…) Varslerens advokat, Birthe Eriksen, reagerer på at Politidirektoratet ikke har gjort egne undersøkelser i saken. – Man legger automatisk til grunn rapportene fra Spesialenheten, Riksadvokaten og statsadvokaten, skriver hun i en e-post til VG. Hun mener etterforskningen bærer preg av en grunnleggende mangel på forståelse på hva som eventuelt kunne ha utløst straffeansvar for at politiet ikke hadde oppfylt handlingsplikten og/eller etterforskningsplikten. – Spesialenhetens vurderinger av politiets beslutninger, ble åpenbart gjort på et mangelfullt grunnlag. Eriksen skriver at det ikke er noe i rapporten som indikerer at Politidirektoratet har foretatt verken selvstendige etiske eller politifaglige vurderinger av praksisen som er beskrevet i varselet. (vg.no 24.12.2017).)

(Anm: Narkovarselet i Bergen: – Ikke grunnlag for å straffe politiet. Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen i Bergenspolitiet kan straffes for sine prioriteringer i alvorlige narkotikasaker. 12. november i fjor kunne VG fortelle at en høyt betrodd polititjenestemann i Vest politidistrikt hadde slått alarm om manglende etterforskning av grove narkotikasaker. Professorer: – Politiet bryter loven (vg.no 15.5.2017).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varslingsrapport: Spanere ble «straffet» fordi de pågrep narkoselger (vg.no 13.11.2016).)

- Politiet har for dårlig kontroll på beslaglagte penger og bevis. Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk av politiet for hvordan de håndterer beslag gjort i straffesaker.

(Anm: Politiet har for dårlig kontroll på beslaglagte penger og bevis. Riksrevisjonen kommer med kraftig kritikk av politiet for hvordan de håndterer beslag gjort i straffesaker. Nesten 4000 beslag ligger ikke der datasystemet sier de skal ligge. Også i 2009 fikk politiet lignende kritikk, og nå viser Riksrevisjonens årlige revisjon- og kontrollrapport som ble lagt frem tirsdag, at lite har bedret seg. – Vi kaller dette sterkt kritikkverdig, det er fordi vi mener dette er en gjentakelsessak. Politiet ikke har den kontrollen vi forventer på beslag, sier ekspedisjonssjef i Riksrevisjonen, Tor Digranes til NRK. Har ikke god nok dokumentasjon. I rapporten står det blant annet at: (…) Politiets behandling av beslag har stor samfunnsmessig betydning, blant annet på grunn av den enkeltes rettssikkerhet når beslaglagte ting brukes som bevis i straffesaker. Riksrevisjonens årlige revisjon og kontrollrapport. Mener det kan true rettsikkerheten Den manglende oversikten kan få betydning for bevisførselen i straffesaker, står det videre i rapporten. (nrk.no 14.11.2017).)

(Anm: Hotellansatt hindret 43.000 narkotabletter i å havne på gaten i Bergen. SANDSLI (NRK): En årvåken hotellresepsjonist fattet mistanke, og ledet politiet til et av Norges største tablettbeslag de siste årene. Men da et annet bergenshotell fryktet narkosalg, ville ikke politiledelsen hjelpe, ifølge varsleren. (nrk.no 15.11.2016).)

(Anm: Stygg polititabbe: Leverte PC med overgrepsmateriale til feil person. Fikk med seg en eske for mye fra beslagsrommet. Nå kan saken ende hos Spesialenheten. (dagbladet.no 28.11.2016).)

- POLITIET BLE FRIKJENT – klager til riksadvokaten. (- Løsnet 17 skudd. Med rødpunktsikte løsnet de to politimennene som var på Gartnerløkka totalt 17 skudd mot 35-åringen. Familiefaren skjøt ikke tilbake.)

(Anm: POLITIET BLE FRIKJENT – klager til riksadvokaten. Mens hun lå hjemme og sov, ble ektemannen skutt og drept av politiet. VENNESLA (TV 2): I november ble en familiefar skutt og drept av politiet i Kristiansand. Enken føler seg sveket av ektemannen – og av politiet. Hun mener de kunne prøvd andre metoder før de drepte han. Det har snart gått åtte måneder siden en 35 år gammel familiefar ble skutt og drept av politiet på Gartnerløkka i Kristiansand. (…) Løsnet 17 skudd. Med rødpunktsikte løsnet de to politimennene som var på Gartnerløkka totalt 17 skudd mot 35-åringen. Familiefaren skjøt ikke tilbake. (tv2.no 14.7.2017).)

(Anm: Advokat: Politiet kan påvirke etterforskningen. Natt til søndag skjøt og drepte politiet i Kristiansand en 35 år gammel mann. Forsvarsadvokat Frode Sulland mener det er svært problematisk at ledelsen i politiet i Kristiansand gikk så raskt ut med at de handlet i nødverge. (…) Politiet i Agder ble natt til søndag beskutt under et oppdrag i Kristiansand. (nrk.no 28.11.2016).)

(Anm: Spesialenheten frikjenner politifolk for å ha skutt og drept mann i Kristiansand. Ble skutt i sentrum i november. Spesialenheten konkluderer med at politibetjentene som skjøt og drepte en 35 år gammel mann i Kristiansand i november, ikke skal straffeforfølges. (dagensmedisin.no 27.6.2017).)

(Anm: Agder-politiet mener de er habile i politiskudd-saken. Agder politidistrikt mener de selv kan etterforske det som skjedde forut for skyteepisoden i helgen der en mann ble drept. Det har politimesteren avklart med førstestatsadvokaten i Agder. (…) Politiet kan ikke gi opplysninger om sin etterforskning før Spesialenheten har avsluttet sin etterforskning, heter det i pressemeldingen. Politiet har tidligere sagt at de etterforsker hendelsen som drapsforsøk på politiet, mens Spesialenheten etterforsker politiets rolle i saken. (aftenposten.no 28.11.2016).)

- Åpenhet – også når det koster. (- Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv.)

Åpenhet – også når det koster
Alexandra Beverfjord
nyhetsdirektør i NRK
nrk.no 9.11.2016
Riksadvokat Tor-Aksel Busch snakker varmt om behovet for et transparent rettssystem og mer åpenhet. Men elefanten i rommet er påtalemyndigheten selv.

Politiet forvalter makt på vegne av fellesskapet. De viser stor åpenhet når de ønsker å vise offentligheten hvor godt politiarbeid de gjør. Da får pressen ofte fri tilgang på alt fra opptak av narkotikabeslag til helikopterbilder fra politiets jakt på forbrytere.

Utfordringene kommer imidlertid når det er snakk om de andre historiene, historiene om når noe går galt, eller når det handler om misbruk av makt. Da er ikke åpenheten lenger like viktig. (…)

(Anm: Varsler tar knallhardt oppgjør med Bergenspolitiet: Spaner fikk kjeft av sjefen etter stort narkotikabeslag. (…) I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent et knallhardt oppgjør med bergenspolitiet (…) (vg.no 11.11.2016).)

(Anm: Slo alarm for tre år siden. BERGEN (VG) Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet. –Flommer over av meldinger. Avsenderne gjør Gudmundsen oppmerksom på at politiets etterretningsregister ikke blir overvåket, selv om det «flommer over» av meldinger om skytevåpen, pengetransportører som selger narkotika, større narkoleveranser og torpedovirksomhet. (vg.no 12.11.2016).)

- Politiet holdt tilbake krimstatistikk for å beskytte boligprisene

- Politiet holdt tilbake krimstatistikk for å beskytte boligprisene
nettavisen.no 19.11.2016
Politiet sa nei til å offentliggjøre antall utrykninger til boligblokkene. Så fikk politikerne tallene.

Mye uro og mange utrykninger til de to boligblokkene i Skytterdalen i Bærum hadde lenge vært tema da lokalavisen Budstikka skrev en reportasje om blokkene.

Beboere hadde fortalt i Budstikka om mange innbrudd og mye uro i blokkene som skulle være et godt og billig boalternativ for unge.

Bærum har i stedet fått et sted der rusavhengige, psykisk syke, andre sosialhjelpsmottagere av ulike årsaker, utviklingshemmede og flyktningfamilier som skal integreres permanent i det norske samfunnet, plasseres tett sammen – uten god mulighet for integrering og støtte i et normalt fungerende nabolag» skrev Budstikka på lederplass og etterlyste åpenhet rundt forholdene.

Ønsket åpenhet
«Nå er det viktig å snakke ryddig om reelle utfordringer. Kalle en spade for en spade. Være åpen om statistikk» skrev avisen.

Men politiet ønsket ikke å bidra med statistikk over hvor mye de har rykket ut til blokkene.

Når politikerne ba om tall, la Asker og Bærum politidistrikt fram statistikk over antall utrykninger til de 136 boligene i de to blokkene:
35 oppdrag i 2012
51 oppdrag i 2013
71 oppdrag i 2014
101 oppdrag i 2015
56 oppdrag så langt i 2016

Kan stigmatisere
Visepolitimester Terje Nybøe i Oslo politidistrikt avdeling Asker og Bærum skriver i et innlegg i Budstikka at regelverket for å gi ut slike opplysninger er strengt, fordi det kan bidra til identifikasjon og stigmatisering.

- Noen ville endog kunne hevde at opplysninger fra politiet kunne bidra til en negativ markedsverdi for et område, for et område, skriver han i lokalavisa.

Denne gangen ble informasjonen gitt til kommunal myndighet.

- På den måten kan vi bistå kommunale myndigheter i sitt arbeid med å sikre et godt bo- og oppvekstmiljø både på den aktuelle adresse og ellers, skriver han. (…)

(Anm: Rapport: Hver femte politimann fusker med statistikken. Mer enn hver femte politimann trikser med tall for å pynte på resultatene, viser en ny forskningsrapport. Ødeleggende, mener Politiets Fellesforbund. (dagbladet.no 3.1.2017).)

- Riksadvokaten hudfletter politiets statistikker som mangelfulle, lite relevante og unødvendig kompliserte

Riksadvokaten hudfletter politiets statistikker som mangelfulle, lite relevante og unødvendig kompliserte
aftenposten.no 15.12.2016
Et av politiets aller mest sentrale registre stemples nærmest som ubrukelig av riksadvokat Tor-Aksel Busch.

Statistikken over straffesaksbehandlingen i politiet er svært viktig for å få oversikt over utviklingen av kriminalitet i samfunnet.

Tallene i straffesaksregisteret danner også grunnlaget for Riksadvokatens valg av strategier og mål for politiet og dialogen med Regjeringen og justispolitikere på Stortinget.

Busch kaller statistikkene for både mangelfulle og lite relevante:

Statistikkene oppleves som mangelfulle og, i noen grad, lite relevante. Videre er det unødvendig komplisert gjennom de eksisterende statistikker å tilegne seg informasjon om utviklingen på sentrale kriminalitetsområder.

Tor-Aksel Busch, Riksadvokat i brev til Politidirektoratet (…)

(Anm: Rapport: Hver femte politimann fusker med statistikken. Mer enn hver femte politimann trikser med tall for å pynte på resultatene, viser en ny forskningsrapport. Ødeleggende, mener Politiets Fellesforbund. (dagbladet.no 3.1.2017).)

- Slo alarm for tre år siden. (- Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet.)

Slo alarm for tre år siden
vg.no 12.11.2016
BLE VARSLET I 2013: Daværende politimester Geir Gudmundsen fikk i oktober 2013 et brev med alarmerende innhold fra fem mellomledere i Hordaland politidistrikt. Etter det VG får opplyst svarte han aldri på henvendelsen.

BERGEN (VG) Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet.

I oktober 2013 sendte fem førstelinjeledere ved spanings- og etterretningsavsnittet (ESA) ved Sentrum politistasjon i Bergen et brev til Gudmundsen, som var politimester i daværende Hordaland politidistrikt.

En av lederne som signerte brevet var den erfarne tjenestemannen som i april i vår varslet den nye politimesteren, Kaare Songstad, om kritikkverdige forhold i politidistriktet.

I det syv sider lange brevet orienterte de fem mellomlederne politimesteren om bemanningssituasjonen og konsekvensene de mente den fikk for kriminalitetsbekjempelsen og arbeidsmiljøet ved avsnittet.

Les også: Trakk seg fra stillingen

Kjernen i varselet som i disse dager omtales i VG, var allerede en stor bekymring for førstelinjelederne i 2013. (…)

(Anm: Byrådslederen: – Kan ødelegge tilliten til politiet (vg.no 12.11.2016).)

(Anm: Hadia Tajik: – Grov tjenesteunnlatelse (nrk.no 12.11.2016).)

(Anm: Mener kuttet i narkosaker svekker politiets evne til å stoppe annen kriminalitet. Når politiet unnlater å gripe inn mot narkoligaer, øker omfanget av annen kriminalitet, mener Norsk Narkotikapolitiforening. – Jeg skal ikke se vekk fra at vi kan ligge litt bakpå, medgir politimesteren i Vest politidistrikt. (…) Bakgrunn: Rapport: Bergenspolitiet dropper store narkosaker  (nrk.no 13.11.2016).)

(Anm: – Jeg skjønner at medarbeidere og borgere reagerer. – Det er fortsatt behov for tøffe prioriteringer, sier politidirektøren etter narkovarselet i Bergen. Samtidig sier politimesteren i Vest at direktoratet ikke har vært detaljorientert om nedprioriteringen av narkotikafeltet. (nrk.no 13.11.2016).)

(Anm: Fagforeningsleder om ny avsløring: – Dette er krise. Det er direkte pinlig. (aftenposten.no 13.11.2016).)

(Anm: Varsleren: – Jeg ble ikke tatt alvorlig. • Skriver om trenering og likegyldighet • «Må det en skuddløsning til der utenforstående blir skadet eller drept?» (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Varslingsrapport: Spanere ble «straffet» fordi de pågrep narkoselger (vg.no 13.11.2016).)

(Anm: Varsler tar knallhardt oppgjør med Bergenspolitiet: Spaner fikk kjeft av sjefen etter stort narkotikabeslag. (…) I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent et knallhardt oppgjør med bergenspolitiet (…) (vg.no 11.11.2016).)

(Anm: Slo alarm for tre år siden. BERGEN (VG) Allerede for tre år siden ble daværende politimester Geir Gudmundsen varslet om det som omtales som manglende kriminalitetsbekjempelse og prekær mannskapsmangel i bergenspolitiet. –Flommer over av meldinger. Avsenderne gjør Gudmundsen oppmerksom på at politiets etterretningsregister ikke blir overvåket, selv om det «flommer over» av meldinger om skytevåpen, pengetransportører som selger narkotika, større narkoleveranser og torpedovirksomhet. (vg.no 12.11.2016).)

- Dårlige tider for varslere. (- Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle.)

Dårlige tider for varslere
Universitetslektor ph.d. i rettsvitenskap, Norges Handelshøgskole. Birthe Eriksen
nrk.no 12.4.2016
Varslere i Norge kan gå harde tider i møte hvis det ikke tas politiske grep. Hvis varslere skremmes til taushet, er det en trussel mot demokratiet.

Robin Schaefer (i midten) fikk Fritt Ords Pris for 2015 for sin rolle som varsler i Monica-saken, men behandlingen Schaefer fikk i politiet har fått politiforbundet til å advare sine medlemmer mot å varsle. Det er et alvorlig signal til politikerne, mener kronikkforfatteren. Bildet er fra prisutdelingen i Den Norske Opera. F.v. styreleder i Fritt Ord Georg Fredrik Rieber-Mohn, Robin Schaefer og lokallagsleder i Politiets Fellesforbund Kjetil Rekdal.

Politiets Fellesforbund har på bakgrunn av sin erfaring fra varslingssakene i Hordaland politidistrikt valgt å advare sine medlemmer mot å varsle under rådende forhold. Regjeringen bør ta signalet på største alvor, uansett hvor mye den måtte mislike det. (…)

Verre etter Monika-saken
Paradoksalt nok er det en reell risiko for at vår viktigste varslingssak noensinne kan bidra til økt frykt for å varsle. Den begynte med at politietterforsker Robin Schaefer varslet om feil ved etterforskningen av dødsfallet til åtte år gamle Monika Sviglinskaja i Sund kommune utenfor Bergen. (…)

(Anm: Politi:- Riksadvokaten gjør det vanskeligere å varsle. Politiets Fellesforbund mener Riksadvokaten strammer inn åpenhetskulturen i politiet. (dagbladet.no 15.10.2016).)

(Anm: Tipsløsningen SecureDrop lansert i NRK. NRK benytter seg nå av SecureDrop som mottakssystem for ekstra sensitive tips. Å si fra til mediene om misforhold og feil er viktig for samfunnet. Alle slike ytringer vernes av grunnloven. I Norge er det stort sett risikofritt å kontakte media. Du kan fortelle oss om det meste via vårt tipsskjema på nrk.no/03030, på telefon 03030, eller i brevs form. (nrk.no 2.9.2016).)

(Anm: Varslere (medisinske varslere) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Varsler tar knallhardt oppgjør med Bergenspolitiet: Spaner fikk kjeft av sjefen etter stort narkotikabeslag. (…) I en 52-siders varsler-rapport tar en betrodd politioverbetjent et knallhardt oppgjør med bergenspolitiet (…) (vg.no 11.11.2016).)

(Anm: Fraråder politifolk å varsle om kritikkverdige forhold. Politiets fellesforbund mener det er helsefarlig å varsle etter den enorme påkjenningen varslerne i Monika-saken har opplevd. (nrk.no 16.3.2016).)

(Anm: Arbeidstilsynet sa nei da Spesialenheten ba om hjelp i Schaefer-saken. Spesialenheten slo fast at politiet ikke kunne straffes i Robin Schaefers varslingssak, men fikk aldri noen uttalelse fra Arbeidstilsynet. – Det er umulig å si om konklusjonen kunne blitt annerledes, sier lederen for Spesialenheten. (nrk.no 16.3.2016).)

(Anm: Iverksetter gransking av Politiets utlendingsenhet. IVERKSETTER GRANSKNING: Kristin Kvigne, sjef i Politiets utlendingsenhet (PU), har hentet inn revisjonsfirmaet KPMG for å undersøke om det er kontroll på overtidsutbetalingene. Flere ledere i Politiets utlendingsenhet (PU) er anmeldt til Spesialenheten for å ha benyttet milliardbudsjettet til å skaffe seg uberettiget overtidsbetaling. (…) Politiets utlendingsenhet har engasjert KPMG til å granske de samme forholdene som Spesialenheten nå undersøker. (vg.no 11.3.2016).)

- Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken. (- I dag gis Ola Thune bok «Byen vest for loven – ukultur, maktspill og udugelighet i Bergen» ut – og mannen med ideen til boken og økonomisk støttespiller bak er samme forretningsmann – Berge Gerdt Larsen.)

Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken
vg.no 31.10.2016
Bergensmillionæren Berge Gerdt Larsen (63) ga i det skjulte garanti og bidro økonomisk i Monika-saken.

Dette bekrefter både privatetterforsker Ola Thune, som arbeidet for investoren, og bistandsadvokat Stig Nilsen, som hjalp Monikas mor Kristina Sviglinskaja med saken.

I dag gis Ola Thune bok «Byen vest for loven – ukultur, maktspill og udugelighet i Bergen» ut – og mannen med ideen til boken og økonomisk støttespiller bak er samme forretningsmann – Berge Gerdt Larsen.

Les også: Advokat garanterte for gransking (…)

(Anm: Investor ga støtte i Monika-saken (aftenposten.no 31.10.2016).)

(Anm: – Det henger en ukultur i veggene på politikammeret i Bergen. I sin nye bok hevder etterforsker Ola Thune at bergenspolitiet er suverent verst i klassen. – Altfor enkelt og useriøst, svarer politimester Kaare Songstad. (…) Thune hevder han allerede i Fagereng-saken på midten av 90-tallet traff på en politikultur preget av egenrådighet, prestisje og manglende ydmykhet. (nrk.no 31.10.2016).)

- Henlegger anmeldelse mot polititjenestemenn etter pågripelse av Olav Vale (86)

Henlegger anmeldelse mot polititjenestemenn etter pågripelse av Olav Vale (86)
varden.no 4.10.2016
Spesialenheten for politisaker har henlagt saken, der fire polititjenestemenn tidligere i år ble anmeldt for straffbar maktutøvelse under en pågripelse av Olav Vale (86).

Det var tidlig om morgenen den 15. mars i år at politiet ankom den eldre mannens bolig, etter at forfølgelsen av en bil endte på gårdsplassen utenfor Olav Vales hus ved Valebø i Skien kommune.

LES OGSÅ: Olav (86) lagt i bakken av politiet

Opplevde aksjonen som brutal

Olav Vale og sønnen John Olav, som også var til stede og selv ble pågrepet, har tidligere fortalt til Varden at de opplevde aksjonen som svært brutal, da den 86 år gamle ble sprayet og lagt i jern av tjenestemennene.

LES OGSÅ: Spesialenheten vil etterforske pågripelsen av Olav (86)

Dette fordi han holdt en brødkniv i hånden da politiet kom inn på kjøkkenet hans.

I samråd med advokat Tollef Skobba valgte de å anmelde tjenestemennene. (…)

- Politietterforsker stjal narkotika på jobben – dømt til fengsel.

(Anm: Politietterforsker stjal narkotika på jobben – dømt til fengsel. Kjørte tjenestebil i beruset tilstand. En politietterforsker på Østlandet ble for langfingret og stjal fra et beslag i en straffesak. Mannen hadde fått utlevert et beslag for å analysere dette. Istedenfor brukte han tablettene og kjørte tjenestebil i beruset tilstand. Da han skulle parkere bilen kom han borti en en annen av politiets biler, og begge kjøretøy ble påført skader. (…) Mannen er dømt til fengsel i 24 dager og må betale en bot på 20.000 kroner, subsidiært 15 dagers fengsel. Mannen er også dømt til tap av førerretten i to år. (nettavisen.no 22.9.2017).)

- Studie: Færre klager på politifolk som kameraovervåkes

Studie: Færre klager på politifolk som kameraovervåkes
nrk.no 1.10.2016
Oppsiktsvekkende studie viser at både politi og mistenkte forandrer oppførselen når betjenter tar i bruk kroppskamera.

– Når folk er bevisst på at de blir filmet vil de forandre oppførselen sin for å unngå å havne i trøbbel. Slik forklarer Dr. Barak Ariel den enorme nedgangen i antallet klager mot politibetjenter etter de tok i bruk kroppskamera.
Ariel ledet forskerne ved University of Cambridge som ville teste hvilke effekt kroppskamera har på politiets arbeid.

De fikk derfor i underkant av 2000 britiske politibetjenter og to amerikanske politidistrikt til å gå med kroppskamera på uniformen i ett år og sammenlignet antallet klager mot betjentene før og etter.

Resultatet i studien var oppsiktsvekkende. Før kameraet var festet til uniformen fikk politiet 1539 klager mot betjentene. Ett år senere var antall klager redusert til 113. Totalt er dette en nedgang på 93 prosent i antall klager mot politibetjenter etter kroppskamera ble tatt i bruk. (…)

(Anm: Spesialenheten etterforsker pågripelsen av Olav (86). Spesialenheten for politisaker vil vurdere politiets maktbruk da Olav Vale (86) ble peppersprayet og sparket i brystet under pågripelse. (…) I mellomtiden har 86-åringen vært innlagt på sykehus med hjerteproblemer. Vales advokat Tollef Skobba har gått til anmeldelse av tjenestemennene. Politiet i Telemark varslet også selv Spesialenheten for politisaker. (vg.no 18.4.2016).)

(Anm: Politiet anmeldt for å ha stjålet diamanter til 100 000 kroner. GRENLAND (NRK): Politiet, Arbeidstilsynet og Skatteetaten er anmeldt for tyveri av flere diamanter under et tilsyn ved et bilpleiefirma i Grenland. (nrk.no 3.2.2016).)

(Anm: Når embetsmenn svikter. Forvirringen rundt politimester Geir Gudmundsen viser hvor kort man er kommet i staten når det gjelder å stille ledere til ansvar. Selvsagt skal Gudmundsen slutte, ikke fordi han har brutt en lov, men sviktet som leder, skriver redaktør Magne Lerø. (dagensperspektiv.no 26.6.2015).)

(Anm: Politimester renvasket av Riksadvokaten i Monika-saken. Tidligere politimester Geir Gudmundsen i Hordaland blir renvasket av Riksadvokaten, som mener han ikke kan klandres for politiskandalen i Bergen, skriver Dagbladet. (…) Gudmundsen trakk seg som politimester sommeren 2015 etter Wiersholm-rapporten. Han har nå fått en toppstilling i Interpol – den internasjonale politiorganisasjonen i Lyon i Frankrike. (aftenposten.no 14.10.2016).)

(Anm: Nær halvparten av politiets vådeskudd er ikke meldt Spesialenheten. * Kun 12 av politets 20 vådeskudd under midlertidig bevæpning, er innrapportert (vg.no 1.10.2015).)

(Anm: Anmelder Oslo politidistrikt for brudd på menneskerettighetene. • Riksadvokaten: Tidsbruken er ikke akseptabel • Oslo tingrett: Ingen tvil om brudd • Kontrollkomiteen: Svært alvorlig. Det er på bakgrunn av straffesaken mot Imran Saber og hans nærmeste familie at brorens forsvarer, Vidar Lind Iversen, og Henning Holstad nå går til anmeldelse for blant annet brudd på menneskerettighetene.  (vg.no 23.10.2015).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).

- Vold mot barn: I Finnmark avhøres fem ganger så mange barn som i Bærum. Politiet vet ikke hvorfor.

Vold mot barn: I Finnmark avhøres fem ganger så mange barn som i Bærum. Politiet vet ikke hvorfor.
aftenposten.no 4.7.2016
Hvor mange barn som blir avhørt i volds- og overgrepssaker varierer sterkt mellom politidistriktene. – Bosted bør ikke avgjøre om vold mot barn blir tatt på alvor av politiet, sier Ivar Stokkereit i Unicef. (…)

Unicef: - Enorme forskjeller
Uniced har innhentet tall fra barnehusene for hvor mange avhør av barn de enkelte politidistriktene gjennomfører.

Mens 2,3 per 1000 barn ble avhørt i Asker og Bærum og Rogaland i fjor, var tallet over 11 per 1000 i Øst-Finnmark.

– Forskjellene mellom politidistriktene er enorme. Det skal ikke være slik at bostedsadressen avgjør om politiet etterforsker mistanke om vold og overgrep mot barn og unge, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef.

Politidirektøren sa i vår at det er for store forskjeller når det gjelder barneavhør, og vil analysere hvorfor det er slik. Han ga marsjordre til politidistriktene om å satse mer på å etterforske vold mot barn. (…)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Lucifer-effekten. Forståelse av hvordan gode mennesker blir onde (- The Lucifer Effect. Understanding How Good People Turn Evil) (nrk.no/nett-tv 28.1.2011 (Skavlan - Fredrik Skavlan møter norske, svenske og internasjonale gjester, bl.a. Dr. Philip Zimbardo).)

- Kronikk: Politiet i Norden roper varsko. Trygghet, tillit og nærvær forsvinner.

Kronikk: Politiet i Norden roper varsko. Trygghet, tillit og nærvær forsvinner.
Lederne for politiforbundene i Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge
Kronikken er skrevet av: Lena Nitz, leder Polisförbundet, Sverige, Claus Oxfeldt, leder Politiforbundet, Danmark, Sigve Bolstad, leder Politiets Fellesforbund, Norge, Yrjö Suhonen, leder Suomen Poliisijärjestöjen Liittoon, Finland, og leder Snorri Magnússon, Landssamband Lögreglumanna, Island.
aftenposten.no 12.11.2016
Politifolk sitter stadig lengre tid i bilene, lokale politistasjoner lukker dørene og fotpatruljer og forebyggende arbeid er i ferd med å bli en sjeldenhet. (…)

Politiet som tillitspersoner forsvinner
Politibetjenten er aldri blitt sett som en fiende, men som en tillitsperson og autoritet som alle kunne snakke med og møte forståelse fra. Det gjelder barn, unge, sosialt utsatte, eldre, narkomane og alminnelige folk. Alle steder i samfunnet fra topp til bunn, fra metropol til utkant. (…)

Fjerner seg fra innbyggerne
Politiet kommer lenger og lenger vekk fra innbyggerne i alle de nordiske landene. Derfor vil vi på vegne av alle politifolk i Norden rope et varsko. (…)

– PST vil vite hva alle gjør (– Metodene Snowden avslørte) (- Slik blir politiets nye overvåkingshverdag)

Slik blir politiets nye overvåkingshverdag.
aftenposten.no 24.5.2016
Regjeringens forslag til nye overvåkingsmetoder er et kraftig inngrep mot privatpersoner, mener forsvarsadvokat John Christian Elden. Politiet får alt de ber om, mener Advokatforeningen.

Politiet og PST får store utvidede muligheter til å overvåke egne borgere. 8. juni skal lovforslaget til Regjeringen, med justis- og beredskapsminister Anders Anundsen i spissen, behandles i Stortinget.

Tenk deg: Du sitter og skriver en e-post eller er i en videosamtale med en venn på datamaskinen. Samtidig kan politiet kan lese alt du taster inn og se videosamtalen mens den foregår.

Tenk deg: Uten at du merker det har du fått en skjult melding på mobiltelefonen fra politiet. Med det vet de hvor du er akkurat nå.

Gir politiet lov til å overvåke mer
Regjeringen vil ha store utvidelser av politiets overvåkingsmetoder. Siden starten av mars har lovforslaget ligget i justiskomiteen på Stortinget. Onsdag 8. juni skal det behandles i Stortinget. (…)  

(Anm: – Datakriminalitet kan velte digitaliseringen av samfunnet. 44 prosent av befolkningen sier at de har latt være å bruke digitale tjenester i frykt for å bli utsatt for datakriminalitet. Det kan bli veldig alvorlig nå som vi er i den store digitale omveltingen, sier Norsk senter for informasjonssikring (Norsis). (…) Liten tiltro til politiet. Selv om teknologien aldri har vært sikrere enn nå, så er likevel datakriminaliteten den tredje mest vanlige formen for kriminalitet i Norge, sier Norsis. Den koster samfunnet 19 milliarder kroner i året. (nrk.no 29.9.2016).)

(Anm: John Christian Elden. Mye advokat, litt redaktør (Lovdata, Rettsdata og Store Norske Leksikon) og akkurat passe samfunnspolitisk engasjert på si. Vara til Stortinget fra Oslo Høyre. Blogger om det du føler for innen jussens verden - send meg en mail med temaforslag :-) j.c.elden@elden.no. (…) Når vi lures inn i overvåknings- samfunnet. (…) Aftenposten og Nettavisen har i dag satt fokus på den nye etterforskningsmetoden «Dataavlesning» som regjeringen har foreslått innført. (johnchristianelden.blogg.no 25.5.2016).)

(Anm: Av justis- og beredskapsminister Anders AnundsenIngen snikinnføring av politimetoder i kampen mot alvorlig kriminalitet. Advokat Elden gir på sin blogg tilknyttet Nettavisen 25. mai uttrykk for at regjeringens forslag om politimetoder åpner for at staten kan spionere på hva alle privatborgere gjør på datamaskinene sine. (gjest.blogg.no 26.5.2016).)

(Anm: Anundsen om nye overvåkingsmetoder: På dette området skal man være ekstra påpasselig. Situasjonen i Europa gjorde at det hastet å få på plass dataavlesing som politimetode, mener justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp). (aftenposten.no 28.5.2016).)

- Monika-saken oppsummert: Total skandale. En haug med rapporter. Massiv kritikk. Ingen konsekvenser.

Mye skrik, mye ull
bt.no 12.3.2016
Monika-saken oppsummert: Total skandale. En haug med rapporter. Massiv kritikk. Ingen konsekvenser.

KRISERAMMET: Politimesteren har søkt avskjed i nåde, den øvrige ledelsen blir sittende. Organisasjonen lider. Profesjonskampen har blusset opp. Folk forsvinner i det stille. Planene om felles krimenhet - hvor flere sentrale aktører i Monika-saken søkte lederstillinger - er skrinlagt.

Mistet oversikten i Monika-saken? Noe annet ville vært høyst merkverdig.

Etterspillet etter den store politiskandalen er en saus av rapporter, utvalg og granskinger. Her er forsøk på en oppsummering: (…)

(Anm: Robin Schaefer klager på Spesialenhetens vedtak. Spesialenheten konkluderte med at arbeidsgiver ikke kunne straffes for måten Monika-varsler Robin Schaefer hadde blitt behandlet. Nå klager han på vedtaket. (bt.no 19.3.2016).)

(Anm: Berge Gerdt Larsen var anonym velgjører i Monika-saken (vg.no 31.10.2016).)

(Anm: Spesialenheten: Politiet brøt ikke arbeidsmiljøloven i Monika-saken. Spesialenheten for politisaker konkluderer med at ingen ansatte i Hordaland politidistrikt har brutt arbeidsmiljøloven i sin behandling av varsleren Robin Schaefer i kjølvannet av drapet på Monika Sviglinskaja (8). (vg.no 9.3.2016).)

(Anm: Monika-saken: Frikjenner politiet i varslingsaken. Felles­forbundet stiller seg undrende. Spesialenheten for politisaker vil ikke straffe politiet i Bergen for behandlingen av varsleren Robin Schaefer i Monika-saken. (dagbladet.no 9.3.2016).)

(Anm: Retten feide all tvil til side. Knusende dom mot tiltalte i Monika-saken – men også over politiet. Tingretten veide all tvil om skyldspørsmålet, men fant at den ikke hadde tilstrekkelig vekt. Donatas Lukosevicius (34) ble dømt til atten års forvaring for å ha kvalt og drept åtte år gamle Monika Sviglinskaja i 2011. (dagbladet.no 25.7.2016).)

(Anm: Inge D. Hanssen: Dommen må være en lettelse for moren. Trodde ikke på selvmord. Kristina Sviglinskaja får aldri datteren tilbake. I sorgen over å ha mistet Monika må det likevel være en lettelse for henne at drapsmannen nå er dømt. Hun trodde aldri på politiets teori om selvmord og mente hele tiden at hennes tidligere samboer Lukosevicius sto bak drapet. Nå har hun fått rett. (aftenposten.no 25.7.2016).)

(Anm: Birthe Eriksen Universitetslektor i rettsvitenskap Ph.D, Norges Handelshøyskole. Hvem vil ha mot til å varsle etter at politiledelsen gikk fri i Monika-saken? (…) Tidenes viktigste varslingssak har bidratt til å øke forståelsen av varslerrollen og vår avhengighet av denne som samfunnets sikkerhetsmekanisme når ordinære systemer for ledelse og kontroll svikter. Paradokset er at informasjonen om hvordan varslerne og deres budskap er blitt behandlet sender avskrekkende signaler. Hvem vil ha mot til å varsle i justissektoren etter dette? (…) Artikkelforfatteren har skrevet sin juridiske doktoravhandling om varslingsinsitituttet. (aftenposten.no 11.3.2016).)

(Anm: Spesialenheten etterforsket sin egen medarbeider. Fire politiansatte ble mistenkt og etterforsket av Spesialenheten, etter Monika-saken. Men en av de mistenkte jobbet selv i Spesialenheten da saken ble anmeldt. – Det viser hvor kort avstanden er mellom politi og kontrollorganet, sier professor i ledelse. (nrk.no 27.5.2015).)

(Anm: Gudmundsen trekker seg som politimester i Hordaland. Geir Gudmundsen trekker seg fra stillingen som politimester i Hordaland på grunn av kritikken i varsler-saken, opplyser advokat John Christian Elden til NTB. (vg.no 26.6.2015).)

(Anm: VG mener: Politimesteren må få sparken (vg.no 25.6.2015).)

(Anm: Politidirektoratet fikk kraftig kritikk i rapport. FÅR KRITIKK: En av avdelingene i Politidirektoratet, som ledes av politidirektør Reidar Humlegård, får kritikk i to forskjellige SINTEF-rapporter. Den siste av dem er fra desember 2014. I en SINTEF-rapport får politifaglig avdeling i Politidirektoratet kraftig kritikk. Det skrev Politiforum torsdag. Kritikken er ikke ulik den Politidirektoratet fikk i den omfattende Gjørv-rapporten etter 22. juli 2011. (…) Her kan du lese hele kommisjonens rapport. (vg.no 28.4.2016).)

–  Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma. (– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen.) (– Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning.)

Norge vil ikke gi erstatning til Monikas mamma
tv2.no 28.7.2016
Statsminister Erna Solberg vil ikke gi Kristina Sviglinskaja erstatning etter alle polititabbene. Skal hun få oppreisning må hun selv gå til sak mot politiet. (…)

– Urimelig
– Dette er svært urimelig, sier en svært oppgitt bistandsadvokat Stig Nilsen til TV 2.

Stig Nilsen har fremmet krav om oppreisningerstatning fra staten for det klienten har vært utsatt for. Kravet er bl.a. fremmet overfor Hordaland politidistrikt, Politidirektoratet, Riksadvokaten og Justisdepartementet, men samtlige har avvist kravet.

Siste håpet til Nilsen var at statsministeren skar igjennom. Slik gikk det ikke. Skal mor til den drepte 8-åringen få oppreisningerstatning etter alle polititabbene, må Kristina Sviglinskaja selv gå til sak mot politiet.

– Det kan ikke kreves at Kristina skal være tvunget til å gå til sak, hun har opplevd nok motgang og tøffe år, presiserer Nilsen overfor TV 2. (…)

Presedens
TV 2 vet at Regjeringen frykter at en erstatning til Kristina vil føre til presedens og flere tilsvarende krav, men en rekke eksperter på erstatningsrett mener det er feil. Til det er saken for spesiell.

– Det vi ser er en ansvarpulverisering. Det er ingen som blir ansvarliggjort, det blir skyldt på systemet, sier Nilsen, som mener det er et hull i dagens regelverk.

– Det er ikke noe hjemmel for å tilkjenne erstatning til enkeltpersoner som har vært utsatt fra grov svikt fra det offentlige. Slik kan det ikke være, sier Nilsen. (…)

(Anm: Regjeringen vil ikke gi erstatning etter Monika-etterforskning. Regjeringen vil ikke gi moren til Monika Sviglinskaja erstatning etter politiets håndtering av saken, melder TV 2. I et brev sendt til bistandsadvokat Stig Nilsen kommer det fram at regjeringen ikke er innstilt på at staten skal innrømme erstatningsansvar ovenfor Monikas mor, Kristina Sviglinskaja. (vg.no 28.7.2016).)

(Anm: – Monikas mor kan ha krav på voldsoffererstatning. Statsministerens kontor forvalter ikke egne midler til erstatninger, men opplyser om at Kristina Sviglinskaja kan ha krav på voldsoffererstatning fra staten. (nettavisen.no 29.7.2016).)

Monikas (8) mor nektes erstatning
tv2.no 17.3.2016
Mor til Monika (8) har vært utsatt for grov urett og svikt fra politiet. Skal hun få erstatning må hun selv trekke politifolk til retten. (…)

Bistandsadvokat Stig Nilsen har i lang tid søkt om erstatning for den urett hun har vært utsatt for. Men det har så langt vist seg å være umulig.

Både Politidirektoratet, Riksadvokaten og justisministeren mener Kristina må trekke politifolk for retten dersom hun skal ha erstatning. (…)

Ikke en rettsstat verdig
– Hordaland politidistrikt har til og med fått en foretaksbot fordi for å ha vært svært uaktsom, men det er altså ikke hjemmel for å yte erstatning til henne. Det mener jeg er feil og derfor bør staten inn å ta et ansvar, sier stortingsrepresentant, Ove Trellevik til TV 2.

Trellevik var ordfører i Sund kommune, hvor Monika Sviglinskaja ble funnet død 14. november 2011.

Til TV 2 oppgir statsministerens kontoret at dette er en vond sak som engasjerer og regjeringen vil vurdere saken og se på konsekvensene dersom man innrømmer erstatning Staten frykter at det skal åpne døren for langt flere krav. Man vil nå etter det TV 2 erfarer, se på om saken er så unik at man ikke skaper presedens. (…)

- Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning. (- Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».)

Tina-saken: Politiet enig i at Tina-siktet skal få norgesrekord i oppreisningserstatning
dagbladet.no 12.12.2016
(Dagbladet): I midten av november leverte advokatene Olav Sylte og Trond Wåland inn krav om oppreisningserstatning på 750 000 kroner hver til to av de fire mennene som var siktet for drapet på Tina Jørgensen.

Nå har politiet, ved politiadvokat Herdis Traa, også vurdert at oppreisningserstatning på inntil 750.000 kroner er et rimelig beløp for den belastningen saken har vært for Syltes klient.

Det går fram av politiets innstilling til Statens sivilrettsforvaltning.

Norgesrekord
Dermed ligger det an til tidenes høyeste oppreisningserstatning til noen som er utsatt for urettmessig straffeforfølging i Norge, hvis ikke Statens sivilrettsforvaltning er uenig med politiet og advokaten.

Både Traa og Sylte mener at Tina-saken kan sammenlignes med Bjugn-saken for de siktede. Der ble det gitt 200 000 kroner i oppreisning, som tidligere var det høyeste beløpet i denne typen sak.

Saken startet opp på grunn av et lydopptak, men seinere viste det seg at mannnen som på opptaket snakket om å ha drept Tina Jørgensen hadde «falske minner».

De fire ble løslatt etter tre uker i varetekt, fordi det var tvil om bevisene mot dem. Siktelsene ble opprettholdt, men altså henlagt i september. (…)

- Systemsvikt og ukultur.

Systemsvikt og ukultur
dagbladet.no 27.6.2015
Wiersholm-rapporten om Hordaland-politiets håndtering av Robin Schaefers varsling dreier seg om atskillig mer enn politimesterens ansvar og skjebne som embetsmann. Det er en beskrivelse av arbeidsrettslig utforstand på flere nivåer i politiet. Og om en ukultur som neppe er avgrenset til dette politidistriktet. Å være varsler er en stor belastning i de fleste store virksomheter, og kanskje særlig i politiet der korpsånden er godt utviklet. Det fritar selvfølgelig ikke politimester Geir Gudmundsen fra hans ansvar som politidistriktets øverste leder. Det var derfor en riktig og betimelig beslutning da han i går trakk seg fra stillingen. Gudmundsen ville ikke kunnet gjenopprette tilliten til distriktet. (…)

(Anm: Varslere (medisinske re) (whistleblowers) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: Leder. Politiet må ta varslingsretten på alvor. (...) Rapporten må få konkrete følger for politiets ytringskultur og hvordan etaten forholder seg til varsling. (aftenposten.no 27.6.2015).)

(Anm: Politidirektoratet. Politiet hemmeligholder datafeil. Gir i stedet blåkopi av uttalelsen fra forrige krasj. (…) – Hendelsen blir nå evaluert og gjennomgått for å hindre lignende situasjoner, sa Rindal i en kunngjøring, da den landsdekkende tekniske feilen var utbedret dagen etterpå. Årsaken til problemene ble vagt forklart med at «sentralt utstyr i politiets infrastruktur ble defekt etter en hendelse». (digi.no 10.5.2016).)

(Anm: Torbjørn Aas. Administrerende direktør Helse Nord-Trøndelag, tidligere politimester i Vestfinnmark politidistrikt. Politiet trenger en kulturendring for å bedre kunne fange opp feil, og nye rutiner for å følge opp uønskede hendelser. Etter selv å ha vært en del av politiet siden 1992, inntil jeg fra 2014 startet å jobbe i helsevesenet, kan jeg nikke gjenkjennende til 22. juli-kommisjonens konklusjoner om politiet. Siden jeg fortsatt har et varmt hjerte for politiet, så ønsker jeg fortsatt å bidra til etatens forbedring, og mener at noen svar kan finnes innenfor sykehusene. (nrk.no 21.7.2016).)

(Anm: Overgrep mot barn: Politiets ansvar for de mest sårbare | Odd Reidar Humlegård. Norsk politi må avdekke og etterforske vold mot de mest sårbare blant oss på en bedre måte enn vi klarer i dag. (aftenposten.no 18.1.2016).)

(Anm: Solveig Horne (Frp), Bent Høie (H), Torbjørn Røe Isaksen (H), Anders Anundsen (Frp). Plikt til å handle. Ansatte i offentlige tjenester som er alvorlig bekymret for et barns omsorgs- og livssituasjon, har plikt til å melde fra til den kommunale barneverntjenesten. Meldeplikten går foran taushetsplikten. (…) Kunnskap om opplysningsplikten. Det skal ikke herske tvil om at plikten til å melde fra går foran taushetsplikten. Økt kunnskap om opplysningsplikten overfor den kommunale barnevernstjenesten er derfor viktig. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: Millionbilene. NY POLITIBIL: Grafikken viser hvordan de nye politibilene antakelig vil se ut. Ti år med folkelige Passat går mot slutten for norsk politi. Fra høsten skal det bestilles BMW til en million kroner stykket – et bilvalg eksperter mener kan ha vært ulovlig. (vg.no 28.6.2016).)

(Anm: Politibilanbudet: Må bytte ut anbudsvinneren etter trimmetrøbbel. Etter en lang prosess valgte politiet i fjor høst BMW 520d som ny såkalt «liten patruljebil». Men til tross for en pris på over 900 000 kroner hadde bilen for svak motor for politiets krav. For å møte kravet måtte bilen trimmes opp, men som VG avslørte forrige uke, var politibilen ulovlig trimmet. (vg.no 5.7.2016).)

(Anm: Flere politifolk risikerer straff etter amfetamin-flause. Minst to politiansatte har status som mistenkt etter at en sekk full av amfetamin ble stående urørt på lager i ett år. (bt.no 18.1.2017).)

(Anm: VG avslører politibilanbudet: Vant politikontrakten med ulovlig trimmet bil. Norsk politi skal kjøre chiptrimmede politibiler. Da politiet skulle velge nye politibiler hadde BMWs flaggskip for svak motor. Da trimmet BMW opp testbilen uten å betale avgiften på flere tusen kroner.  (vg.no 29.6.2016).)

(Anm: Vil tydeliggjøre politiets og barnevernets rolle i vanskelige saker. Politiets og barnevernets rolle i vold- og overgrepssaker skal tydeliggjøres for å lette samarbeidet. (nrk.no 27.6.2016).)

(Anm: Viste tjenestebevis på fritiden for å få reise gratis. En politiadvokat i Vest politidistrikt fikk forelegg på 7000 kroner for å ha vist tjenestebeviset på bybanen i Bergen på nattetid, og i beruset tilstand. Leder i Spesialenheten for politisaker kan ikke huske å ha hatt en lignende sak. (…) VG skriver i dag at vekteren som meldte fra hadde forklarte at politiet selvsagt kunne få kjøre gratis i tjenesten, men at dette ikke gjaldt på fritiden. Den synlig berusede politiadvikaten var ikke enig, og mente han hadde politimyndighet 24 timer i døgnet. Han forbarmet seg også over en blakk rusmisbruker som sto på perrongen med en sykkel, og forlangte at også han skulle få være med uten billett. (dagbladet.no 3.2.2018).)

- Politiutdannelsen må reformeres. (- Det er ikke sikkert at de som er best på 3.000 meter er de som er best til å håndtere datakriminalitet», sier han.)

(Anm: Stig Åsmund Andersen, spesialetterforsker i Oslo politidistrikt og PhD-student ved NTNU Digital Forensics Research GroupPolitiutdannelsen må reformeres. Det er behov for en styrking av politiutdanningen, særlig på det digitale feltet. I kronikken «Et digitalt helvete» publisert på nrk.no den 15. august etterlyser Hans Marius Tessem kompetanse i politiet for å håndtere en økende kriminalitetstype som i hovedsak utspiller seg på sosiale medier. «Det er ikke sikkert at de som er best på 3.000 meter er de som er best til å håndtere datakriminalitet», sier han. (nrk.no 18.8.2017).)

(Anm: Politihøyskolen: Utredning istedenfor alle mot alle. Debatten om Politihøyskolens framtid må bygges på et felles grunnlag. (…) Å ha en politiutdanning i verdenstoppen er nemlig et viktig spørsmål for oss alle, samme hvor vi bor i landet. Det bør ikke reduseres til et vanlig bikkjeslagsmål om lokalisering. Alle fortjener de beste politifolkene i verden når de etter endt utdanning skal ut og jobbe i deres kommune. Da vil folk se på hvor gode de er, ikke på hvor de har gått på skole. (dagbladet.no 12.1.2018).)

- Politistudenter måtte slutte - hadde kontakt med kriminelle. De siste årene har flere elever ved Politihøgskolen måttet slutte etter at det ble oppdaget at de hadde jevnlig kontakt med folk i kriminelle miljøer.

(Anm: Politistudenter måtte slutte - hadde kontakt med kriminelle. De siste årene har flere elever ved Politihøgskolen måttet slutte etter at det ble oppdaget at de hadde jevnlig kontakt med folk i kriminelle miljøer. UTDANNER POLITIFOLK: Hvert år kommer nye politifolk ut av Politihøgskolen i Oslo. Ikke alle når like langt som avgangsstudentene på dette bildet. Rektor Nina Skarpenes sier til NRK at de «fra tid til annen» får meldinger om studenter som for eksempel har en kjæreste i et tungt kriminelt miljø, eller på annen måte har forbindelser til miljøet. (dagbladet.no 20.12.2017).)

- To politibetjenter råkjørte – og mistet lappen. Her var det likhet for loven.

(Anm: To politibetjenter råkjørte – og mistet lappen. Her var det likhet for loven. De er blant de få yrkesgruppene her til lands som faktisk har lov til å bryte fartsgrensene, når det er nødvendig. Men det betyr ikke at politifolk kan gjøre det samme når de ikke er i tjeneste. (…) 90 km/t i 60-sonen. Det er nettavisen iFinnmark (bak betalingsmur) som først skrev om dette. De to fartsovertredelsene har begge skjedd i Finnmark. En av betjentene mistet førerkortet etter å ha blitt målt til 116 km/t i 80-sonen i Nesseby. Da er vi ikke veldig langt over grensen til førerkortbeslag, men altså nok til at vedkommende må ta beina tatt. Den andre overtredelsen skjedde i Kvalsund, der den politiansatte ble målt til 90 km/t i en 60-sone. Dermed ble det fire måneder uten førerkort, og 7.000 kroner i bot. (side3.no 18.8.2017).)

- Politibetjent kalte Kristian Valen idiot og forkastelig på sin Facebook-profil

Politibetjent kalte Kristian Valen idiot og forkastelig på sin Facebook-profil
nettavisen.no 29.9.2016
- Vi skal ta denne saken internt, sier politisjef til Nettavisen.

FØLER SEG TRAKASSERT: En kvinnelig politibetjent i Oslo politidistrikt la ut en Facebook-melding like etter at det ble kjent at Kristian Valen var pågrepet lørdag 17. september. I meldingen alte hun Valen for smålig, idiot og forkastelig.

Lørdag 17. september ble Kristian Valen pågrepet i sin leilighet på Aker Brygge i Oslo. Politiet fant også en pistoletterligning som han hadde båret på, noe vektere tipset politiet om.

Kort tid etter at pågripelsen ble gjort kjent publiserte en politibetjent i Oslo politidistrikt et innlegg på sin Facebook-profil. Kvinnen er ansatt i Oslo politidistrikt hvor hun jobber i en avdeling Nettavisen velger ikke å oppgi. (…)

(Anm: Kristian Valen anmeldte politikvinne som kalte ham forkastelig på Facebook. - Det er ikke vanskelig å være enig i at avslutningen på Facebook-innlegget til vår medarbeider var uheldig, sier politiinspektør. (nettavisen.no 4.10.2016).)

(Anm: Valen kalt forkastelig av politibetjent på Facebook - nå er anmeldelsen henlagt.Både politiet og statsadvokaten mener det ikke er skjedd noe straffbart. I oktober meldte Nettavisen nyheten om at komiker Kristian Valen blant annet ble kalt "forkastelig", "smålig" og "idiotisk" av en kvinnelig politibetjent på hennes Facebook-profil. Politikvinnen jobber i en avdeling som er tett knyttet til operativ virksomhet i politiet. (nettavisen.no 12.2.2017).)

(Anm: Kristian Valen forlater Norge. UT AV NORGE: Kristian Valen har fått nok av det han omtaler som trakasserier fra Oslo-politiets siden. (vg.no 10.10.2016).)

(Anm: Sviktende tillit er største utfordring for politireformen. Norge har fått 12 politidistrikt med Nærpolitireformen. Men flere spørsmål gjenstår, blant intern struktur og organisering. Og ikke minst – om man klarer å opprettholde folks tillit til politiet. (dagensperspektiv.no 5.2.2016).)

(Anm: Valen om dommen: – Jeg tror dette er en bløff. – Jeg tror fortsatt dette er en bløff. Avslutningsvis i rettssaken fikk Valen beskjed om å møte opp i tinghuset mandag for å få dommen forkynt. Til tross for at han ble informert av forsvarer John Christian Elden om utfallet, nekter Valen å forholde seg til avgjørelsen før mandag. (…) Valen: – Ikke likhet for loven. (vg.no 29.9.2016).)

- Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (- To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet.)

To politifolk bøtelagt for dopingkriminalitet
tv2.no 9.5.2017
Som TV 2 fortalte i fjor, ble flere politifolk og ansatte i politiet mistenkt for å ha brukt eller kjøpt dopingpreparater ulovlig.

En av dem, en sivilt ansatt i et politidistrikt på Vestlandet, får TV 2 nå bekreftet at har blitt sagt opp.
– Vi kan bekrefte at han er sagt opp, men at oppsigelsen er påklaget og skal behandles i det sentrale ansettelsesrådet, sier administrasjonssjef Trond Arne Aglen i Vest politidistrikt til TV 2. (…)
(Anm: Politimann slipper straff etter dopinginnrømmelse. Polititjenestemannen nektet å la seg dopingteste under politi-NM i fjor. (tv2.no 22.1.2017).)

(Anm: Fire politiansatte kjøpte dop av Norges største dopingnettverk. To ansatte i politiet er suspendert for å ha kjøpt og brukt ulovlige dopingmidler. (tv2.no 11.5.2016).)

(Anm: Politiet erkjenner: Kan for lite om dopingkriminalitet. Politidirektoratet ber alle politidistriktene, Kripos og UP om å sende sine ansatte på «dopingkurs». Det fremgår av et brev TV 2 har fått tilgang til, sendt til et bredt spekter av mottakere. Brevet ble sendt etter at TV 2 forrige onsdag fortalte at Norges største dopingliga er avslørt - mistenkt for å ha stått bak så mye som 80 prosent av alt salg av dopingmidler i Norge. (tv2.no 22.5.2016).)

- Politiet beklager twitter-melding. (- Vitset om romfolk.)

Politiet beklager twitter-melding
nettavisen.no 21.11.2016
Vitset om romfolk.

(Avisen Hadeland): Politiet meldte søndag kveld at de hadde bortvist seks rumenere fra Gran stasjon. Rumenerne hadde med seg sengetøy, og hadde sperret døra og ment å overnatte på venterommet på stasjonen.

– Bortvist. Ingen (rom) stasjon het det i Twitter-meldingen fra politiet.

Dette fikk folk til å reagere. (…)

(Anm: Leder av Oslo politiforening, Kristin Aga. Tilliten til Politidirektoratet er brutt. Toppledelsen i norsk politi ga en av landets viktigste beredskapsstillinger til en venn. På bekostning av en kvinne som ville utgjort en forskjell. Nå er tilliten til «gutteklubben grei» brukt opp. (nrk.no 12.2.2016).)

(Anm: Metlid hardt ut mot kultur for lederansettelser i politiet. Bare tre av ti politiledere er kvinner.  – Er alle ansettelsesprosesser reelle? spør politileder Grete Lien Metlid. Mindre enn hver femte politimester i Norge er kvinne, viste statistikk i 2015. Syv av ti politiledere er menn. (vg.no 14.2.2016).)

(Anm: Vil endre regler for avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner. Barn, psykisk utviklingshemmede og personer med tilsvarende funksjonsnedsettelse er særlig sårbare og har et særskilt krav på beskyttelse. Samfunnet er forpliktet til å avdekke vold og seksuelle overgrep mot disse, påse at skyldige blir dømt og forhindre nye overgrep. Dagens regler gir etter regjeringens syn ikke tilfredsstillende vern. At politiet kan gjennomføre avhør før det tas ut siktelse vil også medføre at det sjeldnere tas ut siktelse mot personer som er uskyldige. (regjeringen.no 24.4.2015).)

(Anm: Politiet på «fisketur» hos Gjermund Cappelen. Det kom sterke anklager mot Eirik Jensen i politiets uformelle møter med Gjermund Cappelen på cellen. (…) Politirapportene fra samtalene er nå bevis i saken mot Jensen. (…) Uformelle samtaler er ikke i nærheten av formelle avhør hvor siktede gjøres oppmerksom på sine rettigheter. Forsvarer er heller ikke til stede. (aftenposten.no 26.1.2017).)

(Anm: Politietterforsker må i fengsel etter fuktig bytur. Den fulle politimannen får ubetinget fengselsstraff etter å ha truet kolleger som pågrep ham. En politimann ved Drammen politistasjon er dømt til 21 dager i fengsel i Asker og Bærum tingrett. Han må i tillegg betale saksomkostninger på 4.000 kroner. Mannen, som jobber som etterforsker i politiet, hadde vært ute på byen da han truet flere personer, deriblant sine politikolleger. Det var Drammens Tidende som først omtalte saken. (tv2.no 22.4.2017).)

(Anm: Svensk politi anmelder seg selv etter overgrepsskandale. Löfven raser: Et dobbelt svik mot unge kvinner. (…) – Politiet skal straffeforfølge lovbrudd og skyldige mennesker. Men man skal ikke på noen måte forsøke å skjule noe, vi har et problem med det og det skal opp i dagen, sier den svenske statsminister Stefan Löfven til nyhetsbyrået TT. (vg.no 11.1.2016).)

(Anm: Støre: - Overgrep må møtes med umiddelbar fasthet. Ap-leder Jonas Gahr Støre sier vi må møte overgrep, som dem i Stockholm og Köln, med umiddelbar fasthet, og ikke fortielse. (...) I begge tilfellene får nå myndighetene i de to landene kraftig kritikk for å ikke ha vært åpne om overgrepene. (aftenposten.no 12.1.2016).)

(Anm: Voldsforsker: En ny form for overgrep i vestlige samfunn. Voldforsker Ragnhild Bjørnebekk slakter svensk politi for å tie om overgrep mot kvinner. (vg.no 12.1.2016).)

(Anm: Dagens Nyheter avviser å ha tiet om festival-trakassering. Den svenske avisa Dagens Nyheter slår tilbake mot påstandene om at man holdt tilbake informasjon om trakassering begått av ungdom med innvandrerbakgrunn. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: Den som tier. Det offentlige rom skal være et trygt sted også for kvinner. Myndighetene må sette ord på brutale fakta uten å være redd for politiske konsekvenser. (…) Det bør innføres en nulltoleranse mot fortielser eller omformuleringer som skader samfunnet. (nrk.no 12.1.2016).)

(Anm: I disse yrkene jobber det flest psykopater. Hvilke yrker tiltrekker seg flest og færrest psykopater? Hvilke kjennetegn har en psykopat? Sjekk listen og lenker nederst i saken (nettavisen.no 15.10.2015).)

(Anm: Politiet slipper tiltale etter brutal pågripelse av 14-åring. To måneder etter pågripelsen hadde 14-åringen fortsatt merker etter håndjernene. To måneder etter pågripelsen hadde 14-åringen fortsatt merker etter håndjernene. Da 14-åringen skulle flyttes i fosterhjem troppet politiet opp på arbeidsplassen, la han i jern og slepte gutten ut av bedriften der han hadde arbeidsuke. (tv2.no 4.4.2016).)

(Anm: VG mener: Slutt med hemmeligholdet. Politidirektoratet (POD) vil ikke offentliggjøre sin rapport om innsatsen ved Storskog i fjor høst. Mye gikk galt da flyktningene ankom i tusentall til en grense hvor det vanligvis kommer svært få. En foreløpig versjon av den interne rapporten ble kjent i VG i april i år. Den viste at hverken politiet internt, eller politiet og myndighetene klarte å samarbeide godt nok om asylkrisen. (vg.no 9.7.2016).)

- Politijuristen: Korrekt vurdering å la politibetjenten kjøre videre. (- "Politimann med sommerdekk på vinterføre. Enten må han miste lappen eller så får de andre som gjorde det samme beholde lappen. Likhet for loven. Så enkelt. Hvis politiet kommer til en annen konklusjon tar jeg opp saken med justisministeren», skrev Leirstein.) (- Likhet for loven.)

Politijuristen: Korrekt vurdering å la politibetjenten kjøre videre
vg.no 6.11.2016
Mener forholdene på veien ikke ga grunnlag for beslagleggelse av førerkortet

Debatten har rast etter at politiet i Østfold ikke beslagla førerkortet til politibetjenten som kjørte på sommerdekk. Nå svarer politijuristen.

– Det var min vurdering der og da at kjøringen ikke skulle resultere i at sertifikatet ble beslaglagt.

Det sier politiadvokat Dag-Fredrik Reymert ved politiet i Østfold, Øst politidistrikt til VG.

Lørdag gikk politiet i Romerike ut og advarte bilister med at de som nå kom med bil på sommerdekk, ville få dette vurdert som uaktsom kjøring og få førerkortet beslaglagt. 
Les også: Politi på sommerdekk – legger seg flate (…)

Les også: Politiet ville ta lappen fra bilister på sommerdekk

Likhet for loven
Østfold-politiet la seg flat og beklaget, men politibetjenten fikk kjøre videre – etter at vakthavende jurist hadde vurdert saken. Dette var politiadvokat Dag-Fredrik Reymert.

Saken har fått stor oppmerksomhet. Søndag gikk FrPs Ulf Leirstein, som sitter i Stortingets justiskomité, ut på sin Facebook-side og på NRK og krevde likhet for loven – også for politifolk:

«Politimann med sommerdekk på vinterføre. Enten må han miste lappen eller så får de andre som gjorde det samme beholde lappen. Likhet for loven. Så enkelt. Hvis politiet kommer til en annen konklusjon tar jeg opp saken med justisministeren», skrev Leirstein. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

- Seksuell trakassering og kjønnsdiskriminering er et kulturproblem i politiet.

- Seksuell trakassering og kjønnsdiskriminering er et kulturproblem i politiet.
dagbladet.no 11.2.2016
Professor Stig Ole Johannessen fastslår at politiet har en kultur som henger etter resten av samfunnet.

Nasim Karim, leder i likestilling- og mangfoldsutvalget i Politiets Fellesforbund, fastslår at kvinner diskrimineres i politiet, og seksuell trakassering er et problem i etaten.

Nå får hun støtte av professor Stig Ole Johannessen, som i mange år har studert og jobbet tett opp mot norsk politi.

- Begge fenomenene (seksuell trakassering og at kvinner diskrimineres karrieremessig i norsk politi, red.anm.) har med politiets kulturer å gjøre. Det er organisasjonskulturer som på mange måter henger etter resten av samfunnet. Som med så mye annet i politiet, er det lite forskning å støtte seg på i disse viktige temaene, sier professor Stig Ole Johannessen til Dagbladet.

Johannessen som er professor ved Universitet i Nordland medgir overfor Dagbladet at samfunnet vet lite om hvor utbredt kjønnsdiskriminering og seksuell trakassering i politiet er og hvilken form den tar. (…)

Mangler kunnskap
Johannessen viser til at det i slike miljøer kan skapes problematiske maktrelasjoner hvor kvinner kan komme i svært ubehagelige situasjoner.

- Det er underlig at det ikke jobbes mer aktivt for å forebygge dette i politiet. Kvinner som er juristutdannet og arbeider i politibyråkratiet opplever trolig seksuell trakassering i mindre grad. Men kanskje tar også dette fenomenet ulike former i de ulike miljøene. Men igjen er det for lite forskning og kunnskap om temaet. (…)

(Anm: - Kvinner i politiet trakasseres seksuelt. Kvinner i politiet sliter. De får ikke de samme karrieremulighetene, og seksuell trakassering er et problem. (dagbladet.no 11.2.2016).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm: - Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

- Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene.)

(Anm: Redaktørens valg. Hva kan vi lære av mesh-implantater. Hva kan vi lære av den skammelige historien om vaginalnett? (- Editor's Choice. What can we learn from the shameful story of vaginal mesh? That thousands of women have been irreversibly harmed. (…) Implantathistorien forteller oss mer: i hvilken utstrekning kirurger, forskere og faglige organer er filtret sammen med utstyrsprodusentene. Dette er ikke noe nytt. I virkeligheten vil diskusjonen være kjent og kjedelig stoff for de fleste lesere av BMJ som det er for oss redaktører. Men vi unnskylder oss ikke for å reise spørsmålet på nytt. Hvorfor?BMJ 2018;363:k4254 (Published 11 October 2018).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Finn Skårderud: Skråsikre folk gjør meg usikker. Jeg begynte så smått på en katalog over sikkerhetens og usikkerhetens psykologi. Foreløpig har jeg kommet til fire varianter. (aftenposten.no 11.4.2018).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).)

(Anm: - Anundsen legitimerer utgåtte holdninger. Anders Anundsen anklages for ikke å ta seksuell trakassering på alvor. (…) Ikke støy. - At justisministeren som politiets øverste leder responderer med å kalle dette støy sender et utrolig dårlig signal nedover i etaten og han undergraver problemstillingen. (dagbladet.no 12.2.2016).)

- Politiledere anmeldt – saken henlagt: – Kan svekke tilliten til politiet

Politiledere anmeldt – saken henlagt: – Kan svekke tilliten til politiet
vg.no 27.5.2016
Først ble flere ledere i Politiets utlendingsenhet (PU) anmeldt for økonomisk utroskap, så ble saken henlagt av Spesialenheten etter å ha avhørt ett vitne. Nå reagerer politikere på Stortinget.

– Denne avgjørelsen fra Spesialenheten er jeg langt fra komfortabel med, sier justispolitiker Jan Aril Ellingsen (Frp) til VG.

Det var i begynnelsen av desember i fjor at hovedverneombud Einar Sagli i PU anmeldte flere ledere i etaten for det han mente var å utnytte milliardbudsjettet til å skaffe seg personlig vinning.

I slutten av april ble saken henlagt av Spesialenheten «da det ikke er rimelig grunn til å undersøke om det foreligger et straffbart forhold.». (…)

– Anklagene i realiteten ikke etterforsket
– Her har vi en rekke alvorlige anklager rettet mot flere ledere i politiet. Anklager som setter store spørsmålstegn rundt integriteten og troverdigheten til en hel avdeling. Disse anklagene blir i realiteten ikke etterforsket, men lagt i en skuff kun på bakgrunn av avhør med de anklagedes sjef. Dette ser ikke bra ut og kan bidra til å svekke tilliten til politiet hos publikum, sier Ellingsen. (…)

- Politileder tatt for fyllekjøring. Stanset av politiet på Norway Cup – fikk 13.000 i bot.

(Anm: Politileder tatt for fyllekjøring. Stanset av politiet på Norway Cup – fikk 13.000 i bot. En leder i distriktet av Spesialenheten er tatt for å ha kjørt bil i alkoholpåvirket tilstand. Det opplyser Oslo politidistrikt i en pressemelding onsdag ettermiddag. Politilederen hadde under 0,5 i promille, så situasjonen medfører ikke at sjåføren mistet førerkortet. Vedkommende ble derimot ilagt et forelegg på 13.000 kroner. (aftenposten.no 26.9.2018).)

- Spesialenheten henlegger saken mot politimann som skjøt kvinne på Grønland

Spesialenheten henlegger saken mot politimann som skjøt kvinne på Grønland
aftenposten.no 1.6.2016
Politimannen som skjøt en kvinne i magen på Grønland i september i fjor, har ikke gjort noe galt, ifølge Spesialenheten.

Det er konklusjonen etter at Spesialenheten for politisaker har etterforsket saken og nå kommet med sitt påtalevedtak. Politimannen handlet altså ikke feil da han skjøt en kvinne i magen på Grønland i Oslo i september i fjor.

«Under disse omstendighetene kan Spesialenheten ikke se at A (politimannen, red.anm.) hadde tid eller mulighet til å anvende lempeligere maktmidler (...)», skriver Spesialenheten.

Bakgrunn: Slik forklarer politiet hvorfor de skjøt kvinne (39) på 1,5 meters hold på Grønland.

Du kan lese hele avgjørelsen til Spesialenheten her. (…)

– Spesialenheten beskytter politiet
Daglig leder i Organisasjon mot offentlig diskriminering, Akhenaton Oddvar de Leon, sier til Aftenposten at han ikke er overrasket over at saken ble henlagt.

– Nei, jeg ble ikke overrasket. De sier at vitneforklaringene var sprikende, men jeg mener at også forklaringen til politiet var sprikende.

De Leon sier at mange er av den oppfatning at Spesialenheten beskytter politiet, og at dette går løs på tilliten til enheten. (…)

- Stephon (22) ble skutt av politiet. (- Politiet trodde han holdt en pistol, men det viste seg å være en mobiltelefon.)

(Anm: Stephon (22) ble skutt av politiet: – De trengte ikke å drepe ham på den måten. Stephon Clark (22) ble skutt en rekke ganger av to politimenn i bakgården til bestemoren. Politiet trodde han holdt en pistol, men det viste seg å være en mobiltelefon. (vg.no 27.3.2018).)- Stephon (22) ble skutt av politiet. (- Politiet trodde han holdt en pistol, men det viste seg å være en mobiltelefon.) (Anm: Stephon (22) ble skutt av politiet: – De trengte ikke å drepe ham på den måten. Stephon Clark (22) ble skutt en rekke ganger av to politimenn i bakgården til bestemoren. Politiet trodde han holdt en pistol, men det viste seg å være en mobiltelefon. (vg.no 27.3.2018).)- Stephon (22) ble skutt av politiet. (- Politiet trodde han holdt en pistol, men det viste seg å være en mobiltelefon.) (Anm: Stephon (22) ble skutt av politiet: – De trengte ikke å drepe ham på den måten. Stephon Clark (22) ble skutt en rekke ganger av to politimenn i bakgården til bestemoren. Politiet trodde han holdt en pistol, men det viste seg å være en mobiltelefon. (vg.no 27.3.2018).)

- Eric Torell (20) ble skutt og drept av politiet: – Han var elsket av alle. (- Ifølge SVT blir torsdagens hendelse den syvende i rekken av dødelige utfall etter voldsutøvelse fra svensk politi siden september i fjor.)

(Anm: Eric Torell (20) ble skutt og drept av politiet: – Han var elsket av alle. (…) Mistenker tjenestefeil Påtalemyndigheten kan ikke gå inn på hvor mange skudd som ble avfyrt eller hvor mange politibetjenter som avfyrte tjenestevåpenet, men bekrefter til VG at det var flere enn én politimann som avfyrte skudd mot 20-åringen. Torells mor forteller til Aftonbladet at det var svært «uheldig» at sønnen hadde med seg, det hun beskriver som en lekepistol, denne kvelden. (…) Hendelsen blir nå etterforsket av Spesialenheten for politisaker. – Det er litt tidlig å si hva som blir resultatet, men det mistenkes tjenestefeil. Men det er ingen i politiet som er mistenkt, forteller Rosander til VG. Ifølge SVT blir torsdagens hendelse den syvende i rekken av dødelige utfall etter voldsutøvelse fra svensk politi siden september i fjor.  (vg.no 2.8.2018).)

- Erics mor til Dagbladet om tapet av sønnen: - Det var en ren henrettelse.

(Anm: Erics mor til Dagbladet om tapet av sønnen: - Det var en ren henrettelse. I går morges kom politiet hjem til Katarina Söderberg og sa at sønnen var skutt av politiet. Siden har hun ikke fått noen informasjon om hva som skjedde da politiet drepte Eric (20). (dagbladet.no 3.8.2018).)

- DREPT: Eric Torell ble skutt og drept av politiet. Han holdt en lekepistol da han ble skutt.  (- Expressen: Politibetjentene som skjøt og drepte Eric (20) er tatt ut av tjeneste.)

(Anm: DREPT: Eric Torell ble skutt og drept av politiet. Han holdt en lekepistol da han ble skutt. Expressen: Politibetjentene som skjøt og drepte Eric (20) er tatt ut av tjeneste. Den svenske avisen skriver at de har opplysninger om at det i forrige uke ble besluttet at politibetjentene skulle ut av aktiv tjeneste. Politiet ønsker ikke å kommentere disse opplysningene. (vg.no 13.8.2018).)

- Stadig flere blir skutt og drept av politiet i Sverige. Hittil i år har politiet i Sverige skutt og drept seks personer.

(Anm: Stadig flere blir skutt og drept av politiet i Sverige. Hittil i år har politiet i Sverige skutt og drept seks personer. Antall personer som blir skutt av svensk politi, har økt. (…) – Vi har sett en økning det siste tiåret. Perioden 1990–1999 var det syv personer, før det økte til ti i perioden etter. Nå er vi allerede oppe i 20, sier kommissær Martin Lundin ved det svenske politiets nasjonale operative avdeling. (aftenposten.no 5.8.2018).)

- Autistiske Eric (20) ble drept av politiet: - Jeg trenger å få svar på hva som skjedde.

(Anm: Autistiske Eric (20) ble drept av politiet: - Jeg trenger å få svar på hva som skjedde. Katarina Söderberg vil vite hva som skjedde da sønnen hennes, Eric (20) ble drept av tre politibetjenter i Stockholm. Derfor håper hun at det tas ut tiltale i saken. (…) Nyutdannet De tre politimennene avfyrte til sammen 25 skudd mot 20-åringen. Tre av dem traff ham, og Eric Torell ble bekreftet død på sykehus samme natt. I ettertid har det kommet fram at de to av de tre betjentene var nyutdannet. Katarina Söderberg sier hun synes dette viser at systemet er galt. - Hvordan kan noen ha satt sammen denne troppen, der ingen har erfaring? Hvorfor ba ingen dem vente på innsatsstyrken? Jeg tror dette er viktigere å fokusere på, enn de tre som skjøt, sier hun. (dagbladet.no 7.12.2018).)

- Syv skudd i Vasastan. Jeg har en søster som Eric. Hun pleide også å stikke av. Blir hun mer utrygg med permanent bevæpning av politiet?

(Anm: Syv skudd i Vasastan. Jeg har en søster som Eric. Hun pleide også å stikke av. Blir hun mer utrygg med permanent bevæpning av politiet? Hvordan forholder politiet seg til mennesker som bryter med den såkalte normalen, skriver kronikkforfatter Silje Ask Lundberg. Saken om Eric Torell traff meg midt i magen. Ikke bare fordi min lillesøster har Downs syndrom, men fordi hun også pleide å stikke av en periode da hun var mindre. (…) Da pappaen til Eric oppdaget at han var borte ringte han til politiet for å melde ham savnet. Pappaen fikk visstnok beskjed om at de ikke hadde ressurser til å lete. Neste gang familien til Eric hørte fra politiet var han skutt og drept av tre politimenn. (nrk.no 8.8.2018).)

- Riksadvokaten mener det er riktig av Spesialenheten å innlede etterforskning

Riksadvokaten mener det er riktig av Spesialenheten å innlede etterforskning
vg.no 29.5.2016
Jusprofessor om politiets hasjinnførsel: – Her begår politiet en selvstendig forbrytelse

– Jeg har merket meg at Spesialenheten for politisaker har besluttet etterforsking, det synes å være en riktig beslutning, sier Busch til VG.

Det var igår at Spesialenheten for politisaker bestemte seg for å innlede etterforskning av Oslo-politiets handlemåte i denne saken.

Dette er saken: Politiet innførte 50 kilo hasj til Norge (…)

I 2009 gransket de forholdene rundt innføringen av 35 kilo heroin for å lure en kosovoalbansk narkoliga i en felle. De to mennene som opprinnelig ble tiltalt i saken, slapp fri da Riksadvokaten valgte å trekke saken. (...)

(Anm: – Politiets hasjsalg kan være en straffbar handling.Toppadvokat Harald Stabell mener at mye tyder på at politiet har foretatt en straffbar handling. Jusprofessor er enig i at dette er alvorlig. (nrk.no 28.5.2016).)

(Anm: Spesialenheten etterforsker politiets hasjsalg. •  Leder: Aldri hatt en lignende sak •  Justispolitiker kaller metoden «ekstrem». Politiet bidro til smuglingen av 50 kilo hasj som ble omsatt på det illegale markedet i Oslo. Først etter at VG omtalte saken, besluttet Spesialenheten for politisaker å starte etterforskning. Det var Aftenposten som først meldte om etterforskningen. VG avslørte fredag at politiet i etterforskningen av en narkoliga de mener ble ledet av Metkel Betew, ga politiagenter tillatelse til å innføre 50 kilo hasj. Stoffet endte med å bli solgt på det illegale markedet i Oslo. (vg.no 28.5.2016).)

(Anm: Oslo-politiet etterforsket for hasj-innførsel: Saken henlagt. Spesialenheten for politisaker har etterforsket Oslo-politiet for å ha innført 50 kilo hasj til Norge da de jaktet på Nokas-raneren Metkel Betew (38) og hans påståtte narkoliga. Nå er saken henlagt. «Saken henlegges som intet straffbar forhold anses bevist.», står det i vedtaket fra Spesialenheten for politisaker. (vg.no 24.3.2017).)

(Anm: Mottakere av politihasjen kan slippe straff. Politiet lot 50 kilo hasj forsvinne ut på Oslos gater for å fange større fisk de hadde i kikkerten. Men de som tok i mot narkotikaen kan slippe tiltale og dom om politiets metodebruk blir kjent ulovlig. (aftenposten.no 30.5.2016).)

- Rettssikkerhetsproblem. (- TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker.) (– Det sier seg selv at det er noe molboaktig over å kaste beviser i en straffesak som ikke er løst, understreker advokaten.)

Nye regler skal hindre at bevis kastes.  
bt.no 22.2.2016
To rapporter om hvordan bevis i straffesaker kan lagres, har samlet støv i Politidirektoratet siden 2008. Justisminister Anders Anundsen (Frp) mener det hele er «hårreisende»..

Han ba i januar Politidirektoratet om en ny vurdering av de to rapportene og satte fristen til 17. februar. Nå er POD og Justisdepartementet i dialog med Riksadvokaten om hvordan arbeidet best kan følges opp. (…)

- De nye reglene skal på plass så raskt som mulig, lover justisministeren overfor NTB. (…)

Anundsen er enig, og viser til at foreldelsesfristen for drapssaker og alvorlige seksuelle overgrep er fjernet. I tillegg har politiet fått en egen enhet som skal etterforske uløste saker, den såkalte cold case-gruppa. (…)

En av grunnene til at arbeidet har tatt tid, er den juridiske grenseoppgangen som knytter seg til eiendomsrett. Hvordan skal politiet kunne beholde for eksempel en mobiltelefon fra en person som ikke er siktet i en sak? (…)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

- Politiet har i alle år kastet bevis i alvorlige straffesaker. Konsekvensen kan være at drapsmenn går fri og uskyldig dømte mister muligheten for gjenopptakelse.

(Anm: Bevisløs. Politiet har i alle år kastet bevis i alvorlige straffesaker. Konsekvensen kan være at drapsmenn går fri og uskyldig dømte mister muligheten for gjenopptakelse. (…) Mye av det du ikke kan se, men som likevel er der og snart kommer til å bli oppdaget av en krimtekniker med gummihansker og hvit beskyttelsesdress – er det som kalles «biologisk spormateriale»: Hårstrå som har festet seg til ei grein, kroppsvæsker på offeret, hudceller, en flik av en negl, bloddråper. (dagbladet.no 5.6.2017).)

Tina-saken: Har kastet hårbeviser.
vg.no 21.1.2016
** Advokat: - Det er noe molboaktig over dette.

For to uker siden ba forsvarer Olav Sylte om nye undersøkelser av hår fra Tina Jørgensen. Nå har han fått svar fra politiet: De er kastet.

Advokat Olav Sylte sendte nylig en begjæring til Stavanger-politiet, der han ba dem sjekke beslag av tre hårstrå. Hårene kom fra Tina, og var funnet i bagasjerommet på en bil som var aktuell under Tina-saken i 2000. (…)

VG Spesial: De uløste drapssakene – Tina Jørgensen (…)

– Det kan opplyses at disse hårstråene, etter analyser hos Rettsmedisinsk institutt, ble sendt tilbake til politiet. I etterkant av at saken ble henlagt i 2003, har hårstråene blitt destruert i henhold til gjeldende rutiner. Hårstråene er ikke lenger i politiets beslag, står det i brevet.

Det er derfor ikke mulig å foreta ytterligere analyser, står det avslutningsvis i brevet fra Stavanger-politiet.

Svaret gjør Olav Sylte oppgitt.

– Dette er så ille at selv politiet i Kongo ler av oss, sier han for å sette det på spissen.

– Det sier seg selv at det er noe molboaktig over å kaste beviser i en straffesak som ikke er løst, understreker advokaten. (…)

– Uten å gå inn på akkurat disse hårstråene i Tina-saken, så er det en utfordring for Politi-Norge at det ikke er et klart regelverk for hva som skal oppbevares. Det blir i mange saker opp til det enkelte politidistrikt å vurdere hva man tar vare på, sier Dahl. (…)

Rettssikkerhetsproblem
Det har det siste året vært skrevet en del om sletting av både DNA-profiler  og biologiske beviser, og i årevis har det vært diskutert og utredet hvor lenge man skal ta vare på bevismateriale i gamle saker. 

TV2 omtalte i fjor høst en hemmelig rapport som beskrev rettssikkerhetsproblemet ved at det i dag ikke finnes noe klart regelverk for oppbevaring av beviser i straffesaker.

Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum, skrev TV2 i fjor høst. (…)

(Anm: Tilståelsen. Hjem Ep. 1: Tilståelsen Ep. 2: Drapene som rystet Norge Publiseres langfredag Les nå med Pluss → Ep. 3: Oppskriften på et justismord Publiseres 23. april Ep. 4:… (dagbladet.no 9.4.2017).)

(Anm: Drapsmenn kan gå fri fordi bevis kastes. Bevisene kastes til tross for at Politidirektoratet for seks år siden fikk forslag til løsninger fra en ekspertgruppe de selv nedsatte. Vil lagre mer Et eksempel på saker der bevis er kastet er Orderud-saken, som nå blir forsøkt gjenopptatt. Og i et av Norges mest kjente justismord, Fritz Moen-saken, ble en koffert med bevis funnet på museum. (tv2nyhetene.no 4.11.2015).)

- Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken.

(Anm: Ingen riksrettssak mot dommerne i Fritz Moen-saken. Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité går ikke inn for riksrettssak mot høyesterettsdommerne i Fritz Moen-saken, melder NRK. Stortingets kontroll— og konstitusjonskomité vedtok i februar å åpne sak for å vurdere om høyesterettsdommerne Magnus Matningsdal, Karin Bruzelius og Eilert Stang Lund skulle stilles for riksrett i etterkant av Fritz Moen-saken. De tre ble anmeldt av privatetterforsker Tore Sandberg i 2006. Sandberg ville ha vurdert om de tre hadde gjort seg skyldig i grov uforstand i tjenesten og om de handlet mot bedre vitende. De tre behandlet gjenopptakelsesbegjæringen av de to drapene Fritz Moen ble dømt for, bare tillot gjenopptakelse av Sigrid-saken. Den døve og sterkt funksjonshemmede Fritz Moen ble i 1978 og 1981 dømt til 21 års fengsel og ti års sikring for drapene på de to 20 år gamle studentene Sigrid Heggheim i 1976 og Torunn Finstad i 1977. (aftenposten.no 8.5.2008).)

Krimdokumentar på NRK 1
Slik ble Fritz Moen renvasket

nrk.no 5.1.2010
Dokumentaren "Sannhetsjegeren" innholder videobevisene som bidro til å rulle opp Norgeshistoriens alvorligste justismord. Private

(Anm: Etterforsker syv år gammel jentes død på nytt: Fagblad-redaktør: – Monika-saken har gjort at flere tør å si ifra. Et tips fra en ansatt fikk politiet i Telemark til å gjenoppta etterforskningen etter at en jente (7) døde av kvelning i 2009. (vg.no 26.9.2015).)

(Anm: - Humlegård mangler dømmekraft. Per Olaf Lundteigen er oppgitt over pengebruken i norsk politi, og mener Odd Reidar Humlegård mangler dømmekraft. KRITISK:  - Det som nå skjer i politiet begynner å minne om NAV-skandalen og milliardsluket vi der var vitne til, sier Per Olaf Lundteigen (SP). (dagbladet.no 10.7.2015).)

(Anm: Nye» metoder tilgjengelig i ti år: Mener Norge ligger langt bak andre land i bruken av biologiske spor. (…) De nye metodene politiet har brukt til å analysere DNA-beviset i drapet på Kristin Juel Johannessen (12), har vært tilgjengelig i ti år. (vg.no 11.7.2015).)

(Anm: Derfor kan Folkehelseinstituttet miste «DNA-monopolet». Undersøkelser av DNA kan i fremtiden gjøres av private aktører. Flere fagpersoner mener FHI ikke har god nok teknologi til å gjøre gode nok DNA-analyser i krimsaker. (tv2.no 12.7.2015).)

(Anm: DNA: Fjerner hundrevis fra mistanke for å ende med én puslespillbit. Når alt annet er prøvd, har politiet én mulighet til å finne forbryteren: Masseinnsamling av DNA-prøver. (...) I etterforskningsregisteret er det registrert identifiserte personer som med skjellig grunn er mistenkt for en handling som kan gi fengselsstraff. Denne registreringen blir slettet hvis vedkommende blir frikjent eller saken henlagt. (aftenposten.no 1.12.2015).)

(Anm: Is every human voice and fingerprint really unique? (…) Yet the reality is we have no idea whether either fingerprints or voices are unique at all. I don’t mean to say that it is impossible that each of us has a physical feature that is unique. The problem is that we have no way of knowing whether any of us has such a feature – far less that we all do. (theconversation.com 11.8.2016).)

(Anm: Undersøkelser av biologisk materiale ved Folkehelseinstituttet. (…) Kritikken de siste dagene fra tidligere ansatte i politiet og konkurrerende analyseselskaper er en urimelig og uriktig beskrivelse av instituttets samarbeid med politiet. (…) Siden 2011 omfatter divisjon for rettsmedisinske fag ved Folkehelseinstituttet også tidligere Rettsmedisinsk institutt. (fhi.no 12.7.2015).)

- Ny rapport anklager Oslo-politiet for rasisme og diskriminering

Ny rapport anklager Oslo-politiet for rasisme og diskriminering
nrk.no 25.8.2015
Oslo-politiet opptrer rasistisk og diskriminerende overfor romfolk og afrikanere som sover ute. Det kommer fram i en ny rapport fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter. (…)

Det er overraskende politiadferd, relativt mange rapporterte tilfeller av rasistiske kommentarer og til dels overdreven bruk av makt, forteller direktør for Nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Kristin Høgdahl.

Høgdahl beskriver håndhevelsen av loven som brudd på menneskerettighetene, og håper at FN vil anbefale Norge å trekke tilbake forbudet. (…)

(Anm: AMir ble kastet på glattcelle uten å vite hvorfor: Mener politiets asyl-aksjon mot unge asylsøkere er ulovlig. TRANDUM (TV 2): Advokatforeningen og jusprofessor mener politiet brøt loven i iveren etter å få unge asylsøkere ut av landet. (…) Vekket av fire politifolk. De kaller det «Skrekknatten», natt til 15. november. (tv2.no 11.12.2016).)

(Anm: Mener menneskerettsbrudd nører opp under terror. (dn.no 29.1.2015).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

(Anm: SLÅR ALARM OM SYSTEMSVIKT: - Vi er svært bekymret for rettssikkerheten til utviklingshemmede i Norge (dagbladet.no 23.6.2010).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Behandling med antidepressiva og risiko for demens. (- KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva.)

(Anm: Behandling med antidepressiva og risiko for demens: En populasjonsbasert, retrospektiv case-control studie. (…) KONKLUSJON: Forekomsten av demens hos pasienter er assosiert med bruk av antidepressiva. (CONCLUSIONS: The incidence of dementia in patients is associated with antidepressant medication use.) J Clin Psychiatry. 2016 Jan;77(1):117-22.)

(Anm: Dopamin i det mediale amygdala-nettverk formidler menneskelige bånd (bindinger) (Dopamine in the medial amygdala network mediates human bonding.) Abstract Research in humans and nonhuman animals indicates that social affiliation, and particularly maternal bonding, depends on reward circuitry. Although numerous mechanistic studies in rodents demonstrated that maternal bonding depends on striatal dopamine transmission, the neurochemistry supporting maternal behavior in humans has not been described so far. Proc Natl Acad Sci U S A. 2017 Feb 13. pii: 201612233.)

(Anm: Det allerførste udtryk for liv lever stadig inden i os. En cellemaskine så kraftig, at den lagde grunden til alt liv, kan fortælle os, hvordan det hele begyndte. (jyllands-posten.dk 17.12.2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: - Helsepersonellet trodde på henne. Det gjorde ikke politiet (...) Også personer på livets skyggeside skal tas seriøst av politiet (aftenposten.no 20.5.2014).)

(Anm: Blant 89 dømt for vold mot barn i Oslo, har 82 innvandrerbakgrunn. (…) Voldsutøverne har bakgrunn fra 33 ulike land, 85 prosent er fra Afrika eller Asia, skriver Aftenposten, som har gått gjennom familievold-dommene i Oslo de siste tre årene. (dagbladet.no 4.3.2016).)

(Anm: Politiet mener de har stanset serieovergriper – men med ulovlig metode. POLITIHUSET I OSLO (NRK): Da den siktede nektet å gi politiet tilgang til mobilen hans, brukte politiet makt for å åpne den med fingeravtrykket hans. Men dette er ikke lov, har Høyesterett nylig avgjort. (nrk.no 10.9.2016).)

(Anm: Anonym. Vold. Det er typisk norsk ikke å avdekke familievold blant etnisk norske. Rotnorsk vold mot barn. Aftenposten har rettet oppmerksomheten mot vold mot barn i innvandrerfamilier. (…) Ca. 90 prosent av all familievold foregår i etnisk norske familier, og totalt er 300.000 familier og 110.000 barn rammet i Norge. (…) Jeg meldte min etnisk norske eks-mann til politiet for psykisk og fysisk vold mot våre felles barn, men opplevde en bagatellisering av volden jeg beskrev. (…) men politiet valgte å henlegge saken uten reell etterforskning (aftenposten.no 14.3.2016).)

(Anm: Vold mot barn: Voldsforskere vet lite om hvorfor så få etnisk norske dømmes for barnevold. - Kan terskelen for å sende bekymringsmelding til barnevernet være lavere når familien har innvandrerbakgrunn? (aftenposten.no 6.3.2016).)

(Anm: Diskrimineringsombudet: – Forventer at justisministeren tar affære. Oslo-politiet opptrer rasistisk og diskriminerende overfor romfolk og afrikanere som sover ute, ifølge ny rapport. (…) – Dette er veldig alvorlig, sier likestillings- og diskrimineringsombud, Sunniva Ørstavik. (nrk.no 25.8.2015).)

- Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep.

Politiet diskriminerte en utviklingshemmet 13-åring som anmeldte et overgrep.
aftenposten.no 21.1.2016
Barn med nedsatt funksjonsevne er særlig utsatt for overgrep, men har de den samme rettssikkerheten som andre barn? (…)

Moren understreker at hun ikke ønsker å straffe gutten ved å stå frem. I deres øyne er han like mye sviktet som datteren.

- Jeg har prøvd alle mulige veier for å få hjelp og å bli hørt. For oss er det for sent, men jeg tenker på dem som kommer etter. Jeg kan ikke sitte og vite det jeg vet om slike saker uten å gjøre noe med det, sier hun til Aftenposten. (…)

- Sviktet av alle
I tiden etter hendelsen skal jentas familie ha vært i kontakt med en rekke aktører for å få hjelp. Saken ble politianmeldt samme dag.

- Jenta vår hadde det så vondt, men vi fikk veldig liten oppfølging og føler oss sviktet av så å si alle aktører i denne saken, sier moren og nevner flere eksempler:

Politi og skole brøt loven
Likestillings- og diskrimineringsombudet (LDO) mener politiet brøt diskrimineringsloven da de ikke avhørte jenta og frykter for rettssikkerheten til barn med nedsatt funksjonsevne.

- Datteren vår har ikke språk og kan ikke uttrykke seg med ord, men hun har et veldig godt kroppsspråk. Ifølge psykologen var reaksjonen hennes tilsvarende en normalt fungerende 3-åring som hadde blitt utsatt for overgrep. Dersom hun hadde blitt avhørt, hadde hennes reaksjoner og kroppsspråk gitt grunnlag for videre etterforskning. (…)

Politiet erkjenner feil
Gunnar Fløystad, som leder retts- og påtaleenheten i Hordaland i Vest politidistrikt, erkjenner at de burde ha gjort mer for jenta. . (...)

Skolen viser til taushetsplikten
Rektor ved den aktuelle skolen i Bergen sier de ikke kan svare på spørsmål om hvordan de håndterte saken. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Riksadvokaten refser politiet for maktbruk mot 14-åring. Lensmannskontoret tok saken i egne hender da 14-åring skulle plasseres i fosterhjem på oppdrag fra barnevernet. Nå får politiet refs av Riksadvokaten for behandlingen av gutten. (tv2.no 10.6.2016).)

- Hvem offeret er, har betydning for politiets etterforskning, mener tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

LDO: - Overgrep mot utviklingshemmede fanges ikke opp.
aftenposten.no 21.1.2016
Hvem offeret er, har betydning for politiets etterforskning, mener tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik.

Aftenposten skriver fredag om en 13 år gammel jente som ble diskriminert av politiet etter at hun skal ha blitt utsatt for overgrep. Tidligere likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik reagerer sterkt på saken.

- Det er et paradoks: Personer med nedsatt funksjonsevne er mer utsatt for overgrep, men det er mindre sannsynlig at overgrepene mot dem etterforskes på en god måte og at gjerningspersonene blir tatt. Sakene fanges ikke opp, og når de først anmeldes, så er etterforskningen mangelfull, og gjerningsmennene går fri på grunn av det, sier Ørstavik til Aftenposten. (…)

Ombudet frykter at politiets etterforskning i saken ikke er uvanlig i saker der personer med nedsatt funksjonsevne er ofre for overgrep. (...)

(Anm: - Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk. (…) Nå ber Oslo-politiet legene skjerpe seg.  - De som skriver medisinske journaler må bruke et språk både aktor, forsvarer og rettens medlemmer forstår, sier seksjonssjef Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikts påtaleseksjon.  (aftenposten.no 26.5.2003).)

- Anundsens skrytevideo kritiseres: – Dette er propaganda (- Justisdepartementet et straffegebyr på 25.000 kroner for brudd på personopplysningsloven.)

Anundsens skrytevideo kritiseres: – Dette er propaganda
vg.no 25.8.2015
Professor Per Lægreid mener den minner om Nord-Korea, og generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund kaller den en propagandavideo. Her er reaksjonene på justisministerens skrytevideo.

Mandag publiserte justisminister Anders Anundsen en skrytevideo hvor han selv figurerer som reporter og skryter godt av ulike ting som regjeringen har oppnådd de to siste årene.

Innledningsvis går han ut mot medienes journalistikk:

– En av de tingene som er mest frustrerende som politiker er at media ofte er opptatt av å finne de negative vinklingene på sakene. Derfor har vi laget en egen film som skal fokusere på hva regjeringen mener er viktig for å sikre din trygghet. (...) Vi skal snakke om det på vår måte, ikke med de vinklingene som NRK, Aftenposten, VG og Dagbladet ønsker å kjøre, åpner Anundsen.

Videre intervjuer han sine egne embetsmenn, blant annet leder Helge Mehus for Beredskapstroppen og politimester Hans Sverre Sjøvold i Oslo. (…)

(Anm: Anundsen får bot for skrytevideoen. Datatilsynet gir justisminister Anders Anundsen (Frp) og Justisdepartementet et straffegebyr på 25.000 kroner for brudd på personopplysningsloven i forbindelse med den mye omtalte propagandavideoen han publiserte under valgkampen, melder Dagbladet. (aftenposten.no 29.10.2015).)

(Anm: Politiforbundet kjenner seg ikke igjen i skrytevideoen. – Totalsituasjonen er helt annerledes enn det justisminister Anders Anundsen fremstiller i sin video. (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Anundsen mener kritikken av skrytevideoen er «mistenkeliggjøring». - Ville korrigere et inntrykk av at ingenting skjedde. (dagbladet.no 25.8.2015).)

(Anm: - Anundsens video gir et innblikk i et narsissistisk menneskes tanker om seg selv. Filmskaper mener filmen må ha tatt måneder å lage. (dagbladet.no 27.8.2015).)

(Anm: Justisministeren konfronterte politimann via anonym Facebook-profil - sier han trykket på feil knapp. I går ble Kent Skibstad intervjuet av Dagbladet. Senere samme kveld ble han konfrontert på nett av en mystisk Facebook-bruker som viste seg å være politiets øverste sjef. (…) På Facebook er Anundsen mindre diplomatisk enn han er i intervjuet med VG, som også omtaler problematikken i dag. (dagbladet.no 15.8.2016).)

(Anm: TV 2 og NRK fikk 20.000 for Anundsen-film. Justisminister Anders Anundsens (Frp) omdiskuterte film om regjeringens beredskap kostet departementet 50.000 kroner. 20.000 gikk til NRK og TV2. (…) – Det er helt uhørt, sier Venstres nestleder Ola Elvestuen til NTB.  – Det går virkelig ikke an å bruke statlige midler til å lage en propagandavideo på denne måten, sier han. (dagsavisen.no 25.8.2015).)

(Anm: Fengselsleder: - Anundsen sier videoen skulle være opplysende og faktabasert, men det er ikke i nærheten av sannheten. Foreningsleder Farukh Qureshi i Oslo fengsel mener Anundsen-filmen er pinlig og respektløs. (dagbladet.no 25.8.2015).)

(Anm: Venstre: – Alvorlig misbruk av underordnede tjenestemenn. Venstre og Arbeiderpartiet reagerer på bruken av det de kaller en propagandavideo fra Anders Anundsen (Frp). (aftenposten.no 25.8.2015).)

(Anm: Anundsens skrytefilm identifiserte flere fanger. Datatilsynet vil granske om det skjedde lovbrudd da Justisdepartementet publiserte videoen «Trygghet i hverdagen» denne uka. (dagbladet.no 28.8.2015).)

(Anm: Beordrer Anundsen til ny gjennomgang av skrytefilm. Dagbladet og VG har fått nei til innsyn i råmaterialet til justisminister Anders Anundsens (Frp) mye omtalte skrytefilm. Nå har Sivilombudsmannen beordret departementet til å se på saken på nytt. (dn.no 14.2.2016).)

(Anm: Aftenposten trakk annonsebilag etter feil bruk av Røde Kors-logo. En annonse med Røde Kors-logo førte til at annonsebilaget i Aftenposten ble trukket. Samtidig får Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) kritikk for å stille opp i reklamebilaget om samfunnssikkerhet. (aftenposten.no 13.3.2016).)

(Anm: Anundsen får kritikk for sikkerhetsreklame. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) får kritikk for å stille opp i et reklamebilag om samfunnssikkerhet. (…) Uten journalistisk filter. Gunnar Bodahl-Johansen, ekspert på presseetikk, mener det er problematisk at statsråden bidrar i en reklame. Han mener statsråden er med på å lure folk inn i et univers som man tror er journalistisk motivert, men som i virkeligheten dreier seg om et kjøpt og betalt produkt. (vg.no 13.3.2016).)

(Anm: Anundsen kritiseres for sikkerhetsreklame. Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen (Frp) får kritikk for å stille opp i et reklamebilag om samfunnssikkerhet. (…) Ekspert på presseetikk, Gunnar Bodahl-Johansen, mener statsråden er med på å lure folk inn i et univers som man tror er journalistisk, men som i virkeligheten dreier seg om et kjøpt og betalt produkt. (journalisten.no 14.3.2016).)

- Hordaland politidistrikt viste grov uforstand i tjenesten, men er uten erstatningsansvar. Monika-saken viser at lovverket må endres.

Monikas mor får ikke erstatning: Et hull i loven
aftenposten.no 27.5.2015
Hordaland politidistrikt viste grov uforstand i tjenesten, men er uten erstatningsansvar. Monika-saken viser at lovverket må endres.

Spesialenheten for politisaker ga Hordaland politidistrikt en bot på 100.000 kr for grov uforstand i tjenesten. Riksadvokatens arbeidsgruppe, ledet av førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes, rettet flengende kritikk mot etterforskningen. Politietterforskeren Robin Schaefer har grundig dokumentert hvordan han ble motarbeidet av sitt eget politidistrikt da han prøvde å få tatt saken opp igjen.

Men dette er ikke nok til at Kristina Sviglinskaja får erstatning. Politidirektoratet har avslått hennes krav om oppreisningserstatning på 200.000 kroner og tar dermed innstillingen fra Hordaland politidistrikt til følge. (…)

(Anm: Håndteringen av varsleren Robin Schaefer viser systemsvikt i politiet. Monika-saken. Politiet skjønner ikke hva varsling er. Det må justisminister Anders Anundsen gjøre noe med. (aftenposten.no 25.6.2015).)

(Anm: Monikas mor får ikke oppreisning. Politidirektoratet tilkjenner ikke Kristina Sviglinskaja oppreisning på grunn av mangelfull etterforskning i Monika-saken. (vg.no 26.5.2015).)

- Medie­organisasjoner inn i legevakt­saken. (- I november 2012 ble psykisk syke Erik Are Stedt (35) kvalt til døde under et basketak med to politibetjenter og en ambulansearbeider på Oslo legevakt.)

Medie­organisasjoner inn i legevakt­saken
journalisten.no 8.7.2015
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening vil hjelpe NRK til å få innsyn i overvåkningsvideo som viser dødsfall.

I november 2012 ble psykisk syke Erik Are Stedt (35) kvalt til døde under et basketak med to politibetjenter og en ambulansearbeider på Oslo legevakt. Spesialenheten for politisaker har i likhet med Riksadvokaten senere konkludert med at de involverte ikke gjorde noe straffbart.

NRK har søkt om innsyn for å få utlevert en video fra et overvåkingskamera som filmet hendelsen. Familien til avdøde har støttet kampen.

Allmennkringkasteren har fått avslag både i Oslo tingrett og Borgarting lagmannsrett. Nylig anket NRK saken inn for Høyesterett, hvor ankeutvalget i første rekke skal ta stilling om saken vil bli prøvet. (…)

(Anm: – Uten videoen hadde politimannen ikke blitt siktet. North Charleston (NRK): Folk i Charleston i Sør-Carolina i USA er lettet og overrasket over at politimannen som skjøt og drepte en svart mann, er arrestert. (nrk.no 8.4.2015).)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Professor: – Langt på vei en situasjon politiet selv har fremprovosert. Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken som Erik Are Stedt ble utsatt for på Oslo legevakt. – Jeg er også i tvil om det var en nødvergesituasjon i det hele tatt, sier han. (nrk.no 24.12.2015).)

(Anm: Slik fikk NRK Høyesterett til å styrke medienes innsynsrett. Den tre år lange kampen for å få frigitt legevaktvideoen fra 2012 er midt i kjernen av medienes samfunnsoppdrag, mener Dagsrevyens Simon Solheim. Nå håper han på Skup-pris. (journalisten.no 29.3.2016).)

(Anm: Are Stedt ble kvalt til døde: Jusprofessorer uenige om bruk av nødverge. Her blir Are Stedt (35) kvalt til døde. – Det mye omdiskuterte halsgrepet burde aldri vært brukt, mener professor i strafferett Alf Petter Høgberg. Hans kolleger er ikke like sikre. (vg.no 23.12.2015).)

(Anm: Fylkeslegen skal granske dødsfall på legevakt. Fylkeslegen skal føre tilsyn med legevakta i Oslo etter at Erik Are Stedt (35) døde under en pågripelse i november 2012, melder NRK. (…) En video av pågripelsen, som endte med at Stedt døde av kvelning, ble vist på NRK før jul. (aftenposten.no 19.1.2016).)

(Anm: NRK vant i Høyesterett – får se video fra legevakt. Andre seier på kort tid for norske medier. Spesialenheten for politisaker må levere ut videoen fra legevakta i Oslo der en mann døde under en pågripelse. (…) Statskanalen har flere ganger fått avslag på å få innsyn i videoen som viser hvordan 35-årige Erik Are Stedt, som led av paranoid schizofreni, den 29. november 2012 forsøkte å komme seg unna politiet. (journalisten.no 18.12.2015).)

(Anm: Advokater om henleggelsen: – Det er en skandale. Videoen som viser at Erik Are Stedt (35) blir kvalt under arrestasjon, har fått flere til å reagere. – Det var sjokkerende å se videoen. Det er umulig å forstå at saken er henlagt, mener advokat Øyvind Bratlien. (nrk.no 26.12.2015).)

(Anm: Pressen vant ny prinsipp-seier i Høyesterett. (…) Vi er glade og tilfredse over å ha vunnet frem. Dette er en viktig, prinsipiell avgjørelse for pressens rett til innsyn, sier advokat Jon Wessel-Aas, som var partshjelp for NRK da saken gikk for Høyesterett i slutten av november. (aftenposten.no 18.12.2015).)

– Jussekspert reagerer på henleggelse: – Her svikter rettsstaten. (– At denne saken henlegges svekker folkets tillit til rettsstaten, sier han.)

Jussekspert reagerer på henleggelse: – Her svikter rettsstaten.
nrk.no 11.7.2016
Strafferettsekspert Alf Petter Høgberg er svært kritisk til maktbruken Ole Kristian Kvammen (27) ble utsatt for av en vekter på festival. – At denne saken henlegges svekker folkets tillit til rettsstaten, sier han.

Professor Alf Petter Høgberg ved Universitetet i Oslo er ekspert på strafferett. Han er kritisk til henleggelsen av saken der Ole Kristian Kvammen ble holdt i kvelertak på Rudskogen gatebilfestival i fjor.

– Vekteren går åpenbart over noen grenser. Det burde ikke vært nødvendig å holde Kvammen i et kvelergrep når håndjern allerede var påsatt, sier Høgberg.

Ut fra videoene av hendelsen, mener Høgberg at vekterens maktbruk ikke kan legitimeres ut fra loven om nødverge. (…)

– For lenge og for sterkt
Ifølge lovbestemmelsene om nødverge kan man slippe straff for voldshandlinger gjort for å avverge et angrep, men det forutsette at man ikke bruker mer makt enn det som virker nødvendig. (…)

- Politiet nektet å utlevere tall om henleggelser

Politiet nektet å utlevere tall om henleggelser
vg.no 19.12.2014
... men nå åpner politidirektøren for å snu

Nordmenn stoler på politiet, fastslår Politidirektoratets innbyggerundersøkelse. Men da VG ba om innsyn i tall som viser henlagte saker, nektet POD å utlevere disse.

Da justisminister Anders Anundsen i januar rettet kritikk mot politiet på grunn av alle henleggelsene, ba VG Helg ba om å få tallene som viste hva slags henleggelser det var snakk om.

Etter en saksbehandling som fikk Sivilombudsmannen til å komme med ramsalt kritikk av POD, har Justisdepartementet gitt POD medhold i at VG ikke skal få disse tallene.

Justisministerens byråkrati har med andre ord avgjort at offentligheten ikke skal få kunnskap om hvilke tall som ligger bak justisministerens kritikk av politiet. (…)

(Anm: En god og en dårlig nyhet – om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker. (…) Hvorfor oppklarer ikke politiet flere tyverier? Er det manglende etterforskningskapasitet? Manglende prioritering? Manglende kompetanse? Eller manglende verktøy i verktøykassa? Nordisk politiforskning 01 / 2016 (Volum 3).)

(Anm: Mistenker at politiet pynter på tall. Politiet flere steder i landet pynter på egne tall for å fremstå som flinke til å oppklare saker. Det mistenker politiet på Sørlandet. (nrk.no 30.6.2015).)

(Anm: Oslo-politiet bøtelagt for batongbruk (osloby.no 31.1.2015).)

(Anm: Fastholder straff mot Oslo-politiet. Nå havner batong-saken hos Riksadvokaten. Oslo politidistrikt ville ha mer etterforskning rundt saken før de betalte forelegget på 80.000 kroner.  (nettavisen.no 11.5.2015).)

(Anm: Riksadvokaten forsvarer batongbruk. Riksadvokaten mener det ikke ble gjort noe ulovlig da to politimenn brukte batong for å undersøke munnen til en mann de mistenkte for å selge narkotika. (vg.no 20.5.2015).)

(Anm: Dette forteller ikke politiet om. Presseorganisasjonene reagerer på at mediene ikke lenger får vite om alvorlige hendelser som dødsfall, vold, skyting, ulykker og omfattende tyverier. Det nye nødnettet skaper store utfordringer i kommunikasjonen mellom politiet og mediene. (journalisten.no 3.7.2015).)

(Anm: Foreldre raser mot politiet: – De kunne forhindret nye overgrep mot vår datter (6). BERGEN (TV 2): Mens politiet brukte 16 måneder på å gå gjennom datamaskinen til den overgrepsiktede, frykter foreldrene at datteren deres i mellomtiden ble utsatt for nye overgrep. (tv2.no 7.3.2016).)

- Politiet: – Disse sakene prioriterer vi ikke.

Politiet: – Disse sakene prioriterer vi ikke.
nrk.no 9.6.2015-
Pumpestikk og ærekrenkelser er blant sakene som politiet henlegger av kapasitetshensyn. Nå ber riksadvokaten om oversikt fra alle politidistriktene.

I disse dager skal alle politidistriktene svare på hvilke saker de henlegger av kapasitetsgrunner. Ifølge riksadvokaten er det mistanke om at det gjøres ulike vurderinger fra distrikt til distrikt.

– Statistikk kan tyde på at praksisen varierer ganske mye. Å henlegge en sak på grunn av kapasitet har blitt lagt betydelig merke til i en del tilfeller, sier førstestatsadvokat Harald Strand hos riksadvokaten.

– Hvilke saker skal absolutt ikke stå på disse oversiktene?

– De alvorlige straffesakene som vold og seksualforbrytelser skal ikke henlegges på grunn av manglende kapasitet, sier Strand. (…)

(Anm: Rapport: Dårlig etterforskning i fire av ti overgrepssaker. Politiets sikring av spor i overgrepssaker er ofte mangelfull og det blir for sjelden foretatt åstedsundersøkelser, konkluderer en ny rapport. (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Etterforsker overgrep mot barn: – Det verste er barnegråten. (…) – I dag er ikke etterforskningsjobben et prestisjeyrke. Lønnen er lavere enn tidligere, og det følger ikke med noen ekstra goder, sier politibetjenten. Hun forteller at de unge og uerfarne i politiet ofte må jobbe med overgrepssakene. (nrk.no 29.11.2015).)

(Anm: Politimestre følger ikke riksadvokatens ordre. Justisminister Anundsen: – Dette er uakseptabelt. (…) – Dette er uakseptabelt. Politimestrene er forpliktet til å følge opp føringer fra riksadvokaten og politidirektøren, og det forventer jeg også at de gjør. Dette er ikke noe valgfag og jeg er trygg på at Busch og Humlegård vil følge dette opp. Anundsen er klar på at denne, og andre rapporter, bekrefter at kvaliteten på etterforskningen jevnt over er for dårlig. (vg.no 10.5.2015).)

(Anm: Kristins far til VG: – Føler meg nesten tom innvendig. I 12 år han, kona Anne, venner og kjente jobbet for å finne Kristins drapsmann. I går kveld ble familien informert av politiet om at en person var pågrepet etter drapet i 1999.. (…) Politiets etterforskning har fått sterk kritikk, særlig i den innledende fasen, blant annet fordi man pågrep feil gjerningsmann på et tidlig tidspunkt. Etterforskningsleder Magnar Pedersen har tidligere uttalt at han forstår familiens frustrasjon, og at politiet vil gjøre alt for å se drapet oppklart. (vg.no 9.7.2015).)

(Anm: Kristins far: "Det hadde ikke skjedd noe hvis vi ikke hadde sparket dem bak". (…) Roar Juel Johannessen lovte sin døde datter å fange drapsmannnen. Nå håper han at målet er nådd. (aftenposten.no 9.7.2015).)

(Anm: Kristins storesøster Linda (35) til TV 2: – Vi er jo bitre på politiet. (tv2.no 9.7.2015).)

(Anm: Elden: – Liten grunn til å tro at politiet ville oppklart saken uten farens hjelp. – Uten farens kontinuerlige påtrykk hadde aldri denne saken blitt løst, sier familiens bistandsadvokat, John Christian Elden. (…) – Det har vært gnisninger mellom familien og politiet i og med at politiet flere ganger har ønsket å legge saken død. (aftenposten.no 9.7.2015).)

(Anm: - Kristin-saken kunne vært løst for ti år siden. De nye metodene politiet brukte for å analysere DNA-beviset i Kristin-saken, har blitt brukt av andre i ti år. (…) - Jeg er vant til at den teknologiske utviklingen går seint. Det er en tunggrodd etat som tar i bruk teknologi for seint, sier Lier Horst. (nettavisen.no 11.7.2015).)

(Anm: En god og en dårlig nyhet – om DNAs effekt på oppklaringsprosenten i vinningssaker. (…) Hvorfor oppklarer ikke politiet flere tyverier? Er det manglende etterforskningskapasitet? Manglende prioritering? Manglende kompetanse? Eller manglende verktøy i verktøykassa? Nordisk politiforskning 01 / 2016 (Volum 3).)

(Anm: Kristins far: - Hvem er det som lekker informasjon fra avhør nå? Reagerer på lekkasjer. Johannessen er også kraftig irritert over at ny informasjon slippes ut av avhør, akkurat som tilbake på starten av 2000-tallet. (dagbladet.no 14.7.2015).)

(Anm: Tilliten til politiet. (…) I Kristin-saken og Monica-saken tidligere i år, er det folk utenfor etterforskernes krets som har bidratt til nye gjennombrudd i sakene. Dette i seg selv gir grunn til å spørre hvem som tar regien, de som er satt til det av samfunnet, nemlig politiet, eller frilansere med sterk interesse for sakene. Det utfordrer folks tillit til politiet.. (dagbladet.no 14.7.2015).)

(Anm: Eksperter slakter DNA-rapporten som frikjente Kristin-siktet. Professorer i jus og biologi er ikke i tvil: Den tyske DNA-rapporten som frikjente 38-åringen for drapet på Kristin Juel Johannessen, var en usikker rapport. (…)  – Det var en grundig og samvittighetsfull vurdering den gang, med utgangspunkt i det vi visste. Utover det så har jeg ingen kommentar, sier riksadvokat Tor-Aksel Busch til NRK. (nrk.no 14.7.2015).)

(Anm: - Politidirektoratet har for mye makt. Senterpartiets parlamentariske leder Marit Arnstad mener at Politidirektoratet bør legges ned. Direktoratet har blitt for mektig, ifølge Arnstad. (aftenposten.no 14.7.2015).)

(Anm: – Hvis det skjer noe med jenta, kommer det til å brenne under føttene på politimesteren. Stortingspolitikere fra flere partier hudfletter politiet for deres håndtering av en savnet 15-åring i Østfold. Til tross for sterk bekymring fra både institusjonen og jentas familie prioriterte ikke politiet å ta imot en anmeldelse om jenta. I tre dager forsøkte institusjonen å levere anmeldelsen, men fikk hver gang til svar at politiet måtte prioritere andre saker. Det får justispolitikere på Stortinget til å reagere. (nrk.no 13.7.2015).)

– Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet.

Monika-saken har svekket tilliten til politiet over hele landet
vg.no 9.5.2015
Politi-skandalen Monika-saken har svekket tilliten til politiet – og dette rammer politiet over hele landet. Det viser en fersk meningsmåling.

Hele 43 prosent av de spurte oppgir at tilliten til politiet er svekket etter at politiledelsen i Bergen motarbeidet å gjenoppta den henlagte saken trass i klare signaler på at dette kunne være en drapssak.

LES OGSÅ: Monika-saken – slik ble den en politiskandale (…)

(Anm: Svekket tillit til norsk politi etter Monika-saken. Bergenspolitiets håndtering av Monika-saken har svekket folks tillit til politiet over hele landet, viser en meningsmåling. (nrk.no 9.5.2015).)

(Anm: - Ukjent at Humlegård er konge. Advokat Elden reagerer på politidirektør Humlegård og sier: «Det er ukjent for meg at politidirektør Humlegård er konge i Norge». - UKJENT KONGE:  Advokat Elden reager kraftig på at politidirektør Odd Reidar Humlegård i dag sparket Geir Gudmundsen som politimester i Hordaland. - Det er ukjent for meg at politidirektør Humlegård er konge i Norge» POD. (dagbladet.no 25.6.2015).)

(Anm: «Hvor mange overgrepssaker må rulles opp før vi våkner?» Leder, Stine Sofies stiftelse Ada Sofie Austegard (nrk.no 22.5.2015).)

(Anm: De grove voldssakene mot barn har gjort stort inntrykk på Stortinget. Flertallet på Stortinget ber nå Regjeringen om en detaljert og konkret plan for å forhindre vold og overgrep mot barn. (aftenposten.no 24.5.2015).)

(Anm: Slik forebygger barnehagene overgrep. ** Barnehagetopp: Har bedt om fellesregler i ti år  ** Røe Isaksen til VG: Vurderer nasjonale retningslinjer. Det finnes ingen nasjonale retningslinjer for forebygging av overgrep på barn i barnehager. Dette må kommunene gjøre selv, og praksisen varierer, viser en gjennomgang VG har gjort. (vg.no 24.5.2015).)

(Anm: – Barn kan huske overgrep resten av livet. Minner fra alvorlige påkjenninger slettes aldri fra hjernen. Barn som er utsatt for overgrep kan derfor slite med plager for alltid, mener psykolog. (nrk.no 22.5.2015).)

- Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere

Jusekspert: – Vi er avhengig av varslere
tv2nyhetene.no 21.2.2015
Saken der åtte år gamle Monicas død ikke ble grundig etterforsket har fått Norge til å spørre: Hva er det med politiet?

– De tar person, og ikke sak. Det tror jeg går igjen og igjen, like mye i dag, som for 20 år siden, sier tidligere politimann Arvid Eik til TV 2.

Førsteamanuensis i jus, Bjarne Kvam, påpeker at det å lekke taushetsbelagte opplysninger er ekstremt viktig for demokratiet.

Vi trenger denne informasjonen for å kvalitetssikre systemer. Hadde ikke pressen blitt brukt i Monika-saken, så ville antgeligvis ingenting skjedd, sier han, og legger til:

– Et system klarer ikke å reparere seg selv uten at man har en offentlighet og en pressefrihet knyttet til virksomheten. (…)

(Anm: Disse politi-feilene er blitt pensum. Monika-saken inn i politiets utdanning (vg.no 14.3.2015).)

(Anm: Støttet Monika-varsler - ble omplassert. Politijurist Liv Giertsen mener hun ble straffet av politiledelsen. - Jeg opplever at de ser på meg som brysom, og at de ønsker å nøytralisere meg. Jeg er bekymret for hvordan det vil bli for fremtidige varslere i politidistriktet, sier Giertsen til VG. (aftenposten.no 8.6.2015).)

(Anm: Granskar om Monika-varslar blei straffa av politisjefane. Politiadvokat Liv Giertsen varsla om ukultur i Hordaland politidistrikt. Så vart ho omplassert av den same leiaren ho varsla om. No granskar Justisdepartementet om ho blei straffa for å varsle. (nrk.no 23.6.2015).)

- Hva kan vi lære av politiskandalene?

Kriminell kompetanse
Marit K. Slotnæs
morgenbladet.no 20.3.2015
KOMMENTAR: Hva kan vi lære av politiskandalene?

«Du har ikke lov til å jobbe eller se mer på denne saken. Du har ikke lov til å snakke med noen om denne saken og heller ikke prøve å få støtte fra andre. Du jobber heretter kun med dine egne saker.»
- Han syntes det hørtes så rart ut, at han ba om å få det skriftlig.

Slik lød beskjeden fra Robin Schaefers nærmeste leder i Bergenspolitiet i mars i fjor. Den erfarne etterforskeren ble så overrasket at han ikke fikk til å si noe særlig. Han syntes det hørtes så rart ut, at han ba om å få det skriftlig. Seksjonslederen ble irritert, det måtte vel holde at hun hadde sagt det? Så gjentok hun beskjeden, opplest fra en notatbok. «Det er greit», svarte Schaefer. Han følte seg svimmel. Svimmel og uvel. Første del av Shaefers nylig utgitte bok om Monika-saken, der han forteller sin historie fra drapsetterforsker til varsler, er rett og slett spennende, selv om de ytre faktaene i saken nå er godt kjent. (…)

(Anm: Trenger varslere en strengere lov? Selv om «alle» framhever varslerens betydning, kan det være risikabelt å varsle. Det er særlig risikabelt dersom sjefen er ansvarlig for det kritikkverdige forholdet. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Barnevern, omsorgssvikt, barnemishandling og barnedrap. (mintankesmie.no).)

(Anm: Helsetilsynet slår alarm om svikt i barnevernet: Bryter loven og barn blir ikke hørt. Helsetilsynets rapport fra 225 kommuner og bydeler viser at barn ikke har fått den hjelpen de har krav på. (– Kommunene svikter. Til sammen har 225 kommuner eller bydeler hatt en gjennomgang av sitt arbeid med meldinger, og Helsetilsynets konklusjon er krystallklar: «Vi har i dette tilsynet sett at meldinger til barnevernet om barn som lever med omsorgssvikt ble henlagt. Barn som skulle hatt hjelp fikk det ikke. Bekymringen ble «lagt i skuffen». (nrk.no 7.3.2017).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Politiets Fellesforbund om Monika-saken: Hver stein må snus. Leder Sigve Bolstad i Politiets Fellesforbund understreker viktigheten av at politiet tar saker som Monika-saken, på alvor fra begynnelsen av. Hvis ikke, frykter han tilliten til norsk politi ødelegges. (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Frykt for «rabalder» i media kan ha stoppet Monika-saken. NRK har fått tilgang til et hemmelig dokument som viser at politiet i Bergen fryktet «rabalder» i media dersom det ble kjent at de vurderte å gjenåpne Monika-saken. (aftenposten.no 28.4.2015).)

(Anm: – Seksuelle overgrep etterforskes for lite. Ifølge Unicef er politiet lokalt for dårlig på å etterforske overgrepssaker mot barn. Politidirektoratet er langt på vei enig, men lover opprustning. (nrk.no 14.5.2015).)

(Anm: Svensk statsadvokat siktet for voldtekt av barn. Har vært aktor i mange saker med overgrep mot barn. (dagbladet.no 14.5.2015).)

– Spesialenheten for politisaker avslo klager i Monika-saken (– Det vil nå være opp til riksadvokaten å bestemme om klagerne skal gis medhold, sier Presthus.)

Spesialenheten avslo klager i Monika-saken
nrk.no 13.4.2015
Nå blir det opp til Riksadvokaten om granskingen av drapsetterforskningen var god nok. (…)

Spesialenheten for politisaker gransket etterforskningen av drapet på Monika Sviglinskaja (8). Det endte med en foretaksbot på 100.000 kroner, som Hordaland politidistrikt har vedtatt.

Selv om Spesialenheten kom med sterk kritikk av politiarbeidet, holdt de ikke enkeltpersoner ansvarlig. De konkluderte i stedet med systemsvikt.

Både Monikas mor, Kristina Sviglinskaja, og påtaleansvarlig i etterforskningen har klaget på Spesialenhetens avgjørelse.

– Vi har behandlet klagene og vi har ikke funnet grunn til å endre våre vurderinger, sier Jan Egil Presthus, leder i Spesialenheten for politisaker. (…)

To parter klaget
Sviglinskaja og bistandsadvokat Stig Nilsen mente blant annet deres sak ikke ble vurdert, fordi flere forhold de klaget på ble vurdert som foreldet.

– Spesialenheten har ikke bidratt til å opplyse saken noe mer enn det hun allerede visste, og hun er uenig i vurderingen av foreldelse, sa Stig Nilsen om klagen.

Påtaleansvarlig Sidsel Isachsen ble etterforsket som en mistenkt av Spesialenheten, men saken mot henne ble henlagt «på grunn av bevisets stilling». Hun klaget derfor inn avgjørelsen, for å få saken henlagt som «intet straffbart forhold».

Når Spesialenheten ikke endrer sin vurdering, blir klagene oversendt Riksadvokaten.

– Det vil nå være opp til riksadvokaten å bestemme om klagerne skal gis medhold, sier Presthus. (…)

(Anm: Blir ikke renvasket av Riksadvokaten. Politiadvokaten som henla Monika-saken, Sidsel Isachsen, får ikke saken sin henlagt som «intet straffbart forhold». Riksadvokaten har avvist klagen. Riksadvokaten behandlet 5. juli 2016 klager fra både bistandsadvokaten til Monikas mor og politiadvokat Isachsen. Men ingen av klagene ble tatt til følge. Spesialenheten vedtok å henlegge saken mot Sidsel Isachsen etter bevisets stilling etter å ha etterforsket omstendighetene rundt Monika-saken. (aftenposten.no 14.7.2016).)

(Anm: Spesialenheten for politisaker (spesialenheten.no).)

(Anm: Spesialenheten for politisaker (no.wikipedia.org).)

(Anm: Riksadvokaten - Statsadvokatene (Den høyere påtalemyndighet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Henla Monika-saken som selvdrap – i dag vitnet hun i drapssaken. NORDHORDLAND TINGRETT (NRK): Politiadvokaten som henla Monika-saken som selvdrap, snakket i dag for første gang ut om hvorfor. – Konklusjonen var at dette var en handling jenten mest sannsynlig hadde gjort selv, sier Sidsel Isachsen. (…) Har klaget til Riksadvokaten. Spesialenheten frikjente Isachsen for grov uaktsomhet under tjeneste «på bevisets stilling». Isachsen og hennes advokat Svein Holden har klaget avgjørelsen inn til Riksadvokaten, fordi hun mener saken må henlegges som «intet straffbart forhold». (aftenposten.no 15.6.2016).)

(Anm: Notat viser hvorfor politiet holdt fast på selvmord i Monika-saken. Politiet avviste varsleren Robin Schaefers innvendinger i Monika-saken punkt for punkt, (nrk.no 14.3.2015).)

(Anm: Politileder sier opp etter Monika-saken. Rigmor Isehaug innrømmer at Monika-saken er medvirkende til at hun slutter som avdelingsleder i Hordaland-politiet. (nrk.no 8.4.2015).)

(Anm: Justisdepartementet gransker behandlingen av politisjef. Justisdepartementet har iverksatt granskning av hvordan Rigmor Isehaug ble behandlet i forbindelse med Monika-saken. (nettavisen.no 18.8.2015).)

(Anm: Varsleren snakker ut for første gang: «Jeg har følt meg som en kriminell» ** Slik opplevde han seg truet til taushet av sin egen ledelse ** Varsleren snakker ut om sin fremtid i politiet (...) Redaktør Ole Martin Mortvedt mener heller andre i politiledelsen burde miste jobben. (vg.no 13.2.2015).)

- Er det vanlig å arrestere foreldre og avhøre barn etter en enkelt bekymringsmelding?

Hun trodde det skulle bli en helt vanlig dag på jobben – isteden ble hun arrestert, mistenkt for å være en voldelig mor.
aftenposten.no 29.5.2015
Linda og mannen valgte å kjempe mot barnevern og politi da hun ble siktet for vold mot sønnen sin.
 
Vi ønsker at barnevern og politi skal reagere kjapt ved mistanke om vold mot barn. Men det har sin pris.

 Hva ville du gjort hvis politiet troppet opp på arbeidsplassen din en dag, arresterte deg for vold mot barnet ditt – og du ikke skjønte et skvatt av hva de snakket om? (…)

Halvparten av sakene henlagt
- Er det vanlig å arrestere foreldre og avhøre barn etter en enkelt bekymringsmelding?

– Jeg ønsker som sagt ikke å kommentere denne saken spesielt. I noen saker gjør vi en del undersøkelser før pågripelse uten at foreldrene er kjent med det, for å se om det støtter saken før vi går til pågripelse, sier politiinspektøren.

 – Men dette er en avveining. Vi kan ikke drive slike undersøkelser i lang tid hvis barn kan være utsatt for vold fra nære omsorgspersoner. (…)

- Voldtekts-debatten: Anundsen refser politiets etterforskning

Voldtekts-debatten: Anundsen refser politiets etterforskning
vg.no 19.8.2016
Justisminister Anders Anundsen (Frp) sier politiets etterforskning i voldtektssaker er for dårlig. Det er mangler som ikke ville vært akseptert på andre områder, sier han.

– Det har ikke manglet på ønske om å forandre, men resultatene har uteblitt. Det virker absolutt rart, sier justis- og beredskapministeren til VG.

Tidligere har også politiet inrømmet at arbeidet har tatt for lang tid og at etterforskningen av voldtekter i mange tilfeller er for dårlig.

I dette intervjuet med VG går justisministeren langt i å kritisere sin egen etat for etterforskningen av voldtektssaker. (…)

- Barneombud Anne Lindboe: - Voksne må tåle å bli tråkket på tærne.

Barneombud Anne Lindboe: - Voksne må tåle å bli tråkket på tærne.
aftenposten.no 30.5.2015
- Vi voksne må tåle å føle oss krenket og bli sett i kortene for at vi skal finne de barna som er utsatt for vold, sier barneombud Anne Lindboe. Advokat Gro Hillestad Thune mener barnevernet er blitt et «under-politi».

- Det er fremdeles et mye større problem at for få melder bekymring, enn at det er noen få grunnløse bekymringsmeldinger, sier barneombudet i en kommentar til saken Aftenposten skrev om i går, der foreldre blir pågrepet mistenkt for å ha slått barn, men der det ikke blir funnet grunn til tiltale.

- Jeg oppfordrer alle til å gjøre sin plikt, og fortsette å melde bekymring!

Hun understreker at det bare et fåtall voldsutsatte barn som får hjelp.

- Vi har ingen eksakte tall, men forskning viser at to til fem prosent av barn er utsatt for vold og overgrep. Mange lever med omsorgssvikt. Det er langt flere enn de barna som får hjelp av barnevernet i Norge i dag, sier hun.

- Vi vet at barn sjelden klager over at barnevernet kommer inn for tidlig – men oftere over at de kom inn for sent. (…)

(Anm: «I praksis må vi konsentrere kreftene om de mest alvorlige sakene». I Oslo er det ikke rutine at barnevernet varsler politiet om alle voldsrelaterte bekymringsmeldinger, sier politiførstebetjent Shahin Manjothi, leder ved familievoldgruppen ved Grønland politistasjon (aftenposten.no 31.5.2015).)

(Anm: Professor advarer mot alvorlige følger for barn og foreldre. - Aksjoner fra politi og barnevern kan få negative konsekvenser for barn og familier, sier professor i psykologi, Svein Mossige ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Skam. Skyldfølelse. Mistillit. Det kan være følelser som er vanskelig å takle for en familie etter en politiaksjon med mistanke om vold mot barn. (aftenposten.no 2.6.2015).)

- Vil ha godkjenning av politietterforskere.

Vil ha godkjenning av politietterforskere.
tv2nyhetene.no 4.4.2015
Ivar Fahsing mener det bør innføres en godkjenningsordning for politietterforskere, og at denne bør være uavhengig av Politidirektoratet.

ØNSKER GODKJENNING: Forsker mener det bør innføres en godkjenningsordning for politietterforskere.

Fahsing, som er i ferd med å avslutte en doktorgrad innen politietterforskning, sier til Politiforum at han ikke tror det er tilstrekkelig at bare direktoratet (POD) setter standarden for hva politietterforskere skal kunne.

– Skal en slik ordning få den nødvendige legitimiteten, bør den ikke være underlagt dem som også er ansvarlig for å levere kvaliteten i tjenestene, forklarer han. Som en parallell viser han til at Statens autorisasjonskontor for h elsepersonell ikke er fagpolitisk underlagt Helsedirektoratet.

England har allerede et eksternt organ som tar seg av den nasjonale standarden for yrker som jobber med beredskap og rettshåndhevelse. Da Fahsing testet nyutdannede i politiet i England og her hjemme, fant han at de norske politifolkene var flinkest til å forstå hva etterforskning faktisk går ut på. (…)

(Anm: Etterforskningsleder: – Ingen sa til meg at jeg var lederen. (…) Etterforskningsledelsen i Monika-saken var ikke bare svak, ifølge Spesialenheten. Det hersker full uenighet om hvem som faktisk var etterforskningsleder. (nrk.no 29.4.2015).)

- 37,1 prosent sier at politiet ikke tok saken alvorlig nok når de hadde behov for akutt hjelp

Politiet skuffer når folk ber om akutt hjelp - føler de ikke blir tatt på alvor
vg.no 20.12.2014
Politidirektøren: – Vi må ta oss tid til å snakke med folk

Mer enn en tredjedel av de som ba om akutt hjelp opplevde at politiet ikke tok saken alvorlig nok - og at de ikke fikk nødvendig hjelp når de trengte det som mest.

Det er politidirektør Odd Reidar Humlegård lite stolt av. Overfor VG varsler han at landets 15.000 politiansatte i større grad må kunne sette seg inn i fornærmedes sted.

Resultatene kommer frem i den landsomfattende innbyggerundersøkelsen hvor 6.230 menn og kvinner har svart på hvordan de har opplevd sitt møte med lovens håndhevere:

* 37,1 prosent sier at politiet ikke tok saken alvorlig nok når de hadde behov for akutt hjelp.
* 34,7 prosent fikk ikke nødvendig hjelp.
* 25,2 prosent sier at det tok for lang tid før hjelpen kom.
* Lang ventetid på telefon (13,5 prosent) og uproff håndtering av henvendelsen (10,5 prosent) er andre årsaker til at de var misfornøyd. (…)

(Anm: Folkets dom: Nå stoler vi på politiet (vvg.no 18.12.2014).)

(Anm: Rohde fikk kjeft da hun kritiserte kolleger. - Det er et tegn på en ukultur. (dagbladet.no 1.4.2015).)

- Machokulturen i politiet (- Ukulturen i politietaten)

Machokulturen i politiet
Nasim Karim  - Leder, Politiets Fellesforbunds likestillings- og mangfoldsutvalg
dagbladet.no 21.5.2015
Vi kan ikke si noe om hvor mye det er av det, men vi kan bekrefte at seksuell trakassering foregår også i politiet.

HISTORISK SETT har politiet vært en mannsdominert etat og det er fortsatt flere menn enn kvinner i etaten. Det i seg selv gir grobunn for en machokultur, skriver Nasim Karim fra Politiets Fellesforbund. (…)

(Anm: Politimann siktet for voldtekt: - Vi er avhengige av tillit hos publikum, sier politisjef. FENGSLINGSMØTE: En politimann i 30-åra er siktet for voldtekt og framstilles for fengsling i ettermiddag. På bildet er Marit Oliver Storeng, etterforskningsleder i Spesialenheten for politisaker. (dagbladet.no 29.5.2015).)

(Anm: Voldtektssiktet politimann varetektsfengslet i én uke. Det skal ha begynt med at politimannen sendte et bilde med seksualisert innhold til en mindreårig jente. Under etterforskningen kom det vitneforklaringer som førte til en voldtektssiktelse. (osloby.no 29.5.2015).)

(Anm: Politimann i 40-årene tiltalt: Truet og slo samboer. (vg.no 2.7.2015).)

(Anm: Politimann fikk to måneder i fengsel for vold. En politimann i 40-årene er i Oslo tingrett dømt til fengsel i 60 dager for å ha banket opp sin tidligere samboer, en kvinne som også arbeider i politiet. (tv2nyhetene.no 17.11.2015).)

(Anm: Politimann varetektsfengslet i to uker. En politimann ansatt i Haugaland og Sunnhordland politidistrikt er onsdag varetektsfengslet i to uker, siktet for å ha misbrukt sin stilling for å skaffe seg seksuell omgan