Bør ikke gi råd (aftenposten.no 9.2.2007)

Gir blaffen i PFU (kampanje.no 31.8.2010)

Hva er galt med nyhetene? Uavhengige, pågående og kritiske media er avgjørende for et informert demokrati. Men mainstream media er stadig oftere komfortabel med de økonomiske og politiske krefter de burde være kontrollinstans for. (Fairness & Accuracy in Reporting ( FAIR))

Ingen funksjon? ”Vinner du fram, kommer det en liten notis om at den og den har fått medhold om ditt og datt. Men det har ingen praktisk betydning for verken journalisten eller avisen det måtte gjelde!” (...) ...ingen gransker granskerne og at PFU ikke har noen funksjon. (propaganda-as.no 11.10.2005)

- Å klage inn (...) er akkurat som å pisse i motvind, sier Ole Gunnar Solskjærs personlige manager (kampanje.no 12.8.2008)

Frykter press fra annonsekrefter Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund frykter at (...) skillet mellom redaksjonelt stoff og annonser viskes ytterligere bort. (kampanje.com : 30.10.2006)

Vedtekter (presse.no)

Gir deg hva du ønsker deg (fair.org 6.4.2007)

Kronikk: Press mot redaktører (fagpressen.no 20.10.2008)

50 prosent annonser - Aviskrise for amerikanske tungvektere (vg.no 14.7.2008)

Journalister skriver for hverandre (na24.no 19.7.2008)

"PFU dømt i høyesterett... (ukeavisen.no 8.5.2007)

- Pressens forbrukerorganisasjon

Ett A4-ark ville vært nok
Carl-Erik Grimstad - førsteamanuensis i journalistikk, Campus Kristiania
aftenposten.no 9.11.2012
Det må ikke skapes et inntrykk av at man trenger eksperthjelp for å vinne frem i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

At en statlig etat som Nav bruker 100 000 kroner på å styrke sitt omdømme, slik det fremgår av Aftenposten 7. november, bør ikke overraske mange. Jeg er mer bekymret for vanlige menneskers følelse av avmakt overfor pressens klageorgan når det fremstilles som om overbetalte PR-rådgivere eller advokater er nødvendig for å få et presseetisk overgrep korrigert og beklaget i Pressens Faglige Utvalg (PFU). (...)

Pressens forbrukerorganisasjon
Noe av løsningen på det dilemmaet Nav-saken har avstedkommet, kan være etableringen av en "Pressens forbrukerorganisasjon" lik den man har i Storbritannia. Der har organisasjonen Mediawise gjennom år hjulpet tusenvis av uformuende "presseofre" til å fremme klager til den britiske selvjustisordningen. Norsk presse kjenner selvsagt godt til denne organisasjonen, men har – av ukjente årsaker – alltid stilt seg negativ til den. Kanskje er det nå på tide å endre oppfatning om dette, før vi ender opp med et demokratisk problem. For saken er faktisk så alvorlig. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Advokater (rettshjelp) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Det norske rettsvesenet er for de rike og de store firmaene, eller personer som er villig til å ta stor risiko, sier Ruth Anker Høyer, ekstraordinær lagdommer og tidligere tingrettsdommer i Oslo tingrett. (…) Beskylder advokater for å tenke på kun én ting. (dn.no 16.2.2017).)

(Anm: Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lobbyisme (lobbying - lobbyvirksomhet - lobbyregister - interessekonflikter - korrupsjon) (mintankesmie.no).)

- Vil straffe mediene

Vil straffe mediene
kampanje.no 3.5.2013
Det norske folk mener medier bør kunne straffes når de går over streken, viser ny undersøkelse.

Det er i undersøkelsen Ytringsfrihetsbarometeret, laget av TNS Gallup for Fritt Ord, at de spurte gir uttrykk for at medier bør kunne straffes. Tre av fire spurte mener uriktige påstander om enkeltpersoner eller grupper bør kunne straffes og 81 prosent er enige i at utlevering av personers privatliv bør kunne straffes, skriver Aftenposten i dag.

Undersøkelsen har målt nordmenns holdninger til ytringsfrihet gjennom en rekke spørsmål, og avdekker blant annet at tre av fire mener det er viktig å ivareta ytringsfriheten. Samtidig ønsker bare én av tre at religiøse ekstremister og rasister bør få holde offentlige møter og demonstrasjoner, og ni av ti er enige i at oppfordringer til vold og trusler mot enkeltpersoner eller grupper bør kunne straffes.

- Tallene innebærer at mange setter trygghet over ytringsfrihet. Ytringsfrihet innebærer risiko, mange ønsker at risikoen skal være lavest mulig, sier medredaktør Kristian Meisingset i Minerva til Aftenposten. (...)

(Anm: Et tidsskrift med tenner - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten (aftenposten.no 27.3.2010).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Det er et tankekors at hvis PFU-sekretariatet og PFU blir for pressevennlige i de største og mest alvorlige klagesakene, øker risikoen for at de ender opp i rettsapparatet.

(Anm: «Det er et tankekors at hvis PFU-sekretariatet og PFU blir for pressevennlige i de største og mest alvorlige klagesakene, øker risikoen for at de ender opp i rettsapparatet». Oslo tingretts dom i saken Per Kristian Eide mot TV 2 er nok en rettslig påminnelse om at journalister kan dømmes for å skape ærekrenkende inntrykk uten tilstrekkelig faktisk grunnlag. I injuriesaker mot pressen tar norsk rett og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg utgangspunkt i skapte eller etterlatte inntrykk. Men Pressens Faglige Utvalg (PFU) legger så å si aldri etterlatt inntrykk til grunn for avgjørelser i klagesaker. I dette innlegget i Journalisten.no dokumenterte jeg at PFU i årene 2013 – 2016 i under 1 % av alle klagesaker ansvarliggjorde mediene for skapt/etterlatt inntrykk. Et par timer etter at tingrettsdommen forelå, ble det klart at TV 2 anker. Dommen indikerer uansett hvor farlig det kan være for journalister å følge PFUs føringer. Her er dommen i Oslo tingrett av 30. juni. (journalisten.no 4.8.2017).)

- Arne Jensens bjørnetjeneste. Norsk presse er ikke tjent med at PFUs behandling av Kunda-saken feies under teppet.

(Anm: Arne Jensens bjørnetjeneste. Norsk presse er ikke tjent med at PFUs behandling av Kunda-saken feies under teppet. Redaktørforeningens generalsekretær Arne Jensen skriver i innlegg 11. august at ”Den eneste saken hvor man med rette kan si at [jussen er strengere enn presseetikken], var i den såkalte Big Brother-saken”. (…) PFUs føring er at redaksjoner nærmest risikofritt kan skape et usant og ærekrenkende inntrykk. Fordi Norges Høyesterett og Menneskerettsdomstolen i Strasbourg legger skapt eller etterlatt inntrykk til grunn i sine dommer, kan man trygt si at det er farlig for journalister og redaktører å følge PFUs føring på dette punkt. (journalisten.no 18.8.2017).)

- Storbritannia: - Mediene kan ikke lenger styre hvem som skal sitte i styret, eller nedlegge veto mot styremedlemmer

Oppgjørets uke for britiske medier
aftenposten.no 27.10.2013
Mandag skal tidligere medieledere og reportere på tiltalebenken når hackingskandalens største syndebukker inntar rettslokalene. Samtidig foregår det en bitter krangel om hvordan pressen kan oppføre seg bedre.

– Jeg tviler på at mediene kommer til å skjerpe seg, uansett om de får det som de selv vil eller må avfinne seg med myndighetenes nye reguleringsform. Hackingskandalen avslørte uakseptable metoder, men sånn har de alltid holdt på, sier landskapsarkitekt Andy Parker mens han bruker lunsjpausen på å sikre seg siste utgave av det satiriske nyhetsmagasinet Private Eye fra en aviskiosk. (...)

Presseofrenes revansje
aftenposten.no 23.3.2013
Kompromiss. De seriøse avisene holder seg for nesen, men vil motvillig akseptere den mest omfattende presseregulering i Storbritannia. Men bransjen er splittet. (...)

Mister retten til å bestemme Det var Lord Leveson, som ledet den store mediehøringen i fjor, som foreslo at det burde opprettes et helt nytt presseorgan – uavhengig av pressen. «Avisene kan ikke lenger fortsette å rette sine egne hjemmelekser», hevdet Leveson. Han har fått det som han vil. '

Det nye presseorganet vil være helt uavhengig av pressen, selv om mediene skal få være med å utarbeide de nye presseetiske reglene.

Mediene kan ikke lenger styre hvem som skal sitte i styret, eller nedlegge veto mot styremedlemmer.

Organet skal også være finansielt uavhengig av mediene. Dersom mediene bryter de presseetiske reglene, er det presseorganet – og ikke mediene – som skal bestemme straffen. Presseorganet kan ilegge bøter helt opp til 10 millioner kroner.

Organet kan videre forlange at avisene setter inn rettelser og beklagelser prompte. De kan også bestemme hvor i avisen beklagelsen skal stå, og hvor stor den skal være. Klagesystemet skal være hurtig, og alle presseofre vil bli tilbudt «fri rettshjelp».

Full splittelse
Den nye ordningen har aktivert hele følelsesregisteret hos britiske redaktører og medieeiere. Mens blodet koker, har de fleste klokelig bedt om «time out», rett og slett fordi de trenger tid til å forstå konsekvensene av nyordningen. (...)

(Anm: Medieovervåkning, medieanalyse, monopol og tekstreklame (mintankesmie.no).)

- Utvalget mener programmet «Rå fisk og sylskarpe knivar» fremstår som «Norges lengste reklamefilm» for laksenæringen, og peker på at Arne Hjeltnes har flere dobbeltroller som det ikke opplyses godt nok om.

(Anm: – Jeg hadde forventet at det var litt mer saklig saksbehandling. Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Arne Hjeltnes dobbeltroller i programmet «Rå fisk og sylskarpe knivar» var problematiske. TV 2-programlederen forstår ikke kritikken. Tirsdag ble TV 2 nok en gang felt i PFU for brudd på god presseskikk i et program ledet av programleder Arne Hjeltnes. Utvalget mener programmet «Rå fisk og sylskarpe knivar» fremstår som «Norges lengste reklamefilm» for laksenæringen, og peker på at Arne Hjeltnes har flere dobbeltroller som det ikke opplyses godt nok om. I 2015 ble TV 2 også felt i PFU etter at programmet «Nyttårsfest» ble spilt inn på restauranten Vaaghals i Oslo – et sted Hjeltnes selv hadde eierinteresser i. Dette ble ikke seerne informert om. (tv2.no 27.9.2017).)

- Allmennheten fulltallig i kun halvparten av PFUs saker (- Mediene har altså flertall med 4 mot 3 fra den alminnelige offentligheten. Slik har det vært siden 1992, etter at allmennheten første gang kom inn i utvalget i 1972.)

Allmennheten fulltallig i kun halvparten av PFUs saker
journalisten.no 28.10.2016
Avtroppende generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund er overrasket over tallene.

PFUs leder Alf Bjarne Johnsen her med blant annet Eva Sannum og Erik Schjenken som representerer allmennheten.

I vedtektene til medienes selvdømmeordning Pressens Faglige Utvalg (PFU) heter det at utvalget skal bestå av 2 journalister, 2 redaktører og 3 representanter for allmennheten. Mediene har altså flertall med 4 mot 3 fra den alminnelige offentligheten. Slik har det vært siden 1992, etter at allmennheten første gang kom inn i utvalget i 1972.

Men en undersøkelse Journalisten har gjennomført avdekker at utvalget svært ofte får en enda tyngre representasjon fra mediene på grunn av fravær fra allmennheten.

Av 228 saker som Journalisten har gjennomgått i perioden fra januar 2015 til og med september 2016 var en eller flere av de tre plassene til allmennheten tomme, 112 i tallet, altså 49,12 prosent. I tre saker på oktobermøtet i fjor var allmennheten kun representert med ett medlem i utvalget. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Journalists: anything to declare? (Journalister: noe å deklarere?) BMJ 2007;335:480 (8 September).)

- Kjersti Løken Stavrum mener samtidig imøtegåelse er forskjellen mellom journalistikk og trolling

Kjersti Løken Stavrum mener samtidig imøtegåelse er forskjellen mellom journalistikk og trolling
journalisten.no 4.7.2016
PFU-leder Alf Bjarne Johnsen og resten av PFU har felt 13 ganger for brudd på punkt 4.14 i Vær Varsom-plakaten i første halvår. Det er flere enn ved samme tid i fjor.

I alt kom det inn 245 klager til Pressens Faglige Utvalg (PFU) i første halvår, det er i overkant av 5 prosent færre klager enn ved samme tid i fjor, viser tall fra Norsk Presseforbund. Av de innsendte klagene ble åtte av ti klager behandlet.

Hver femte behandlede klagene endte i fellelse eller kritikk. Mens nesten 15 prosent ble frifunnet av utvalget. Nesten halvparten (47 prosent) av klagene fikk forenklet behandling og frifunnet. Mens 17 prosent ble løst gjennom minnelig ordning eller at den ble trukket.

Ikke uventet troner brudd på punkt 4.14 på fellelsestronen. I alt har utvalget felt 13 ganger for brudd på god presseskikk som følge av manglende samtidig imøtegåelse. Det er en økning på 2 fellelser fra fjoråret. (…)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lederartikler. Å gjøre pasientrelevant klinisk forskning til en realitet. Forskere, bidragsytere (sponsorer; finansiører) og utgivere har alle et arbeid å gjøre (Editorials. Making patient relevant clinical research a reality. Researchers, funders, and publishers all have work to do.) BMJ 2016;355:i6627 (Published 23 December 2016).)

(Anm: Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse? (…) Kritisk tenkning er vår beste sikkerhetsventil mot maktovergrep, tyrannisering, og overtro. (…) Mer kritisk tenkning blant folk med utdannelse?) (…) Er kritisk tenkning utbredt? I så fall blant hvem? (fritanke.no 14.6.2013).)

(Anm:- Jeg sørger over fattigdommen i vår kritiske tenkning. (I mourn the poverty of our critical thinking.) BMJ 2012;345:e5409 (10 August).)

(Anm: Aage Borchgrevink, forfatter og seniorrådgiver i Den norske Helsingforskomite. Ingenting er sant og alt er mulig. (…) I Russland ligger staten bak, mens amerikanske falske nyheter var en forretningsmodell. (…)  I en tid der det finnes mer informasjon enn noensinne, er folk relativt sett dårligere informert enn før. (nrk.no 5.2.2017).)

(Anm: George Orwells «1984» er en bestselger etter Trump-innsettelse. (…) Boken et en dystopisk fortelling om et fremtidig samfunn der fakta blir forvrengt og undertrykt. Folket overvåkes, opposisjonen forsvinner og historien omskrives. (vg.no 25.1.2017).)

(Anm: Michael Flynn trækker sig: Trumps sikkerhedsrådgiver blev ramt af sin egen løgn. Trump accepterer opsigelse fra sin nationale sikkerhedsrådgiver. Aflytning af den russiske ambassadørs telefon tog Michael Flynn i en løgn. (politiken.dk 14.2.2017).)

(Anm: Skrekken for åpenhet i forvaltning, byråkrati og politisk ledelse er et demokratisk problem (aftenposten.no 25.3.2015).)

(Anm: Margaret McCartney: Bevis i en post-fakta-verden (Evidence in a post-truth world.) Gjør internett oss dummere? Utfallet av det amerikanske presidentvalget vil bli analysert som en skarp case-studie lenge etter at vi alle er døde, men internett må i det minste ta noe av skylden. Vi lever i et post-faktum, post-sannhet, vi har fått nok av ekspert-æraen. (Is the internet making us more stupid? The outcome of the US presidential election will be analysed as a caustic case study long after we’re all dead, but the internet must take at least some of the blame. We’re in a post-fact, post-truth, we’ve-had-enough-of-experts era. BMJ 2016;355:i6363 (Published 28 November 2016.)

(Anm: - De som tror intelligens er fastlåst har selvtillit som overgår deres evner. (…) Forskerne bemerker at overdreven selvtillit er et dokumentert problem hos bilførere, motorsyklister, strikkhoppere, leger og advokater. Journal of Experimental Social Psychology 2016;63:94-100 (March 2016).)

(Anm: Kommentar Joacim Lund. Den redigerte virkeligheten. Det blir stadig vanskeligere for journalister å få tak i nøytral informasjon. (aftenposten.no 20.8.2014).)

(Anm: Danske politikere rasler med sablen over for Facebook. Regeringen opfordres til at lade jurister gennemgå, hvordan Facebook evt. kan straffes for at promovere falske nyheder. (jyllands-posten.dk 30.12.2016).) 

- Løsriv PFU fra Presseforbundet

Løsriv PFU fra Presseforbundet
dn.no 25.9.2016
Når Kjersti Løken Stavrum fratrer som generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder for Pressens Faglige Utvalgs sekretariat, bør presseorganisasjonene bruke anledningen til å etablere PFU som en stiftelse.

Gunnar Bodahl-Johansen foreslår at Pressens Faglige Utvalg (PFU), som behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål, løsrives fra Presseforbundet. Forbundet er et fellesorgan for journalistlaget, redaktørforeningen, mediebedriftene, lokalradioforbundet og lokalavisenes lag samt flere presseorganisasjoner. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

- Øystein Stray Spetalen med tirade mot Aftenpostens Panama Papers-artikler. (- Den norske investoren Øystein Stray Spetalen, som er representant for allmennheten i PFU, leverte en lengre tirade mot Aftenposten.):

Øystein Stray Spetalen med tirade mot Aftenpostens Panama Papers-artikler
dn.no 28.6.2016
Aftenposten brøt god presseskikk i to Panama Papers-artikler, konstaterer Pressen Faglige Utvalg. (…)

Du kan lese hele klagen og tilsvaret til Aftenposten her. (…)

Den norske investoren Øystein Stray Spetalen, som er representant for allmennheten i PFU, leverte en lengre tirade mot Aftenposten:

– De visste at materialet var så svakt, at de håpet det var noe annet bak der. Det er terrorbalansen de holder på med. De vet at når [eposten eller epostadressen] er utlevert, er saken ferdig. [...] Han blir sidestilt med presidenten på Island og de andre som holdt på med dette snusket. Og han har ikke gjort noe feil. Gi oss mailen, så skal vi svare, svarer han. Og den vil ikke Aftenposten gi fra seg. Jeg mener det er mye mer brudd på presseskikk enn det punktet dere har. [...] Jeg hadde gått rett til rettsapoaratet. Dette er rett og slett sjikane. Han har ikke gjort noe galt, og overskriftene indikerer klart at han er sammenfattet med snusk, sa Spetalen blant annet. (…)

Epostadresse var bevis
Aftenposten kunne dokumentere at Mossack Fonseca hadde sendt en epost til en adresse som inneholdt Mortensens navn, mortensen@dnbnor.lu.

Men Mortensen sier han aldri har hatt en slik epostadresse. Mortensen reagerer på at det tok 13 dager før han fikk vite hvilken epostadresse det var snakk om, og slik kunne imøtegå opplysningene. (…)

(Anm: Bank, børs og finans. (mintankesmie.no).)

(Anm: Utilstrækkeligt tilsyn, utilstrækkeligt fokus og mangel på viden: Her er konklusionerne i lækket rapport om dansk hvidvask-indsats. FATF langer kraftigt ud efter bankerne og Finanstilsynet. Brancheorganisationen FinansDanmark påpeger, at hvidvask er højprioritet i bankerne. (jyllands-posten.dk 19.1.2017).)

(Anm: Statlige ansatte eier aksjer i selskaper de skal vokte. Oslo (NTB): Flere ansatte i eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet har aksjer i de samme selskapene som avdelingen har ansvaret for å følge opp. (adressa.no 14.4.2016).)

(Anm: Harald Stanghelle. Investorkongens primalskrik. Er det riktig av PFU-medlem og investor Øystein Stray Spetalen å omtale Aftenpostens Panama-journalistikk som terror og faenskap? (…) Det er både trist og krevende. Neppe for Spetalen, men for et PFU som nå bør bruke krefter for å ta vare på den tillit som utvalget er avhengig av. Det er kanskje å kreve for mye, men det hadde ikke vært så dumt om behandlingen i PFU holdt seg på et saklighetsnivå som fremmet tilliten til utvalget, ikke undergravde den. (mediedebatt.no 7.7.2016).)

(Anm: Panamadokumenten: Böter för advokatbyrån. De brittiska jungfruöarnas finansmyndighet BVIFSC har bötfällt advokatbyrån Mossack Fonseca & Co för brister i kontrollen av misstänkt penningtvätt och terroristfinansiering, rapporterar tidningen The Wall Street Journal. (nyteknik.se 15.11.2016).)

(Anm: Føler seg forsøkt korsfestet av Aftenposten-redaktør. Aftenposten-redaktør Harald Stanghelle og finansmann Øystein Stray Spetalen i hissig pressedebatt. I en kommentar på Journalistens eget debattnettsted Mediedebatt skriver Aftenpostens kommentator og redaktør Harald Stanghelle følgende om Øystein Spray Spetalens opptreden som varamedlem på PFU-møte 28. juni: «Norges råeste og mest spissformulerte investors viktigste bidrag til PFU-behandlingen kjennetegnes ikke av refleksjon, prinsipper, kunnskap eller dømmekraft, men av hissige skjellsord.» (dn.no 7.7.2016).)

(Anm: En «korsfestet» Spetalen. Så dum er jeg nok ikke at jeg tror det er mulig å få Spetalen taus. Ikke er det ønskelig heller. Redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle, svarer på investor Øystein Stray Spetalens reaksjon på kritikken mot språkbruken hans i PFU. I et Journalisten-innlegg gjorde jeg et forsøk på å problematisere Øystein Stray Spetalens språkbruk under behandlingen av en Panama Papers-sak i Pressens Faglige Utvalg. Utgangspunktet var noe så elementært som at i et faglig utvalg som skal forvalte de etiske retningslinjene mediene har forpliktet seg på, ja, så er det viktig for tilliten til utvalgets arbeid at diskusjonen er på et noenlunde saklig plan. (mediedebatt.no 8.7.2016).)

(Anm: Shippingmilliardær støtter Spetalen - enig i at Aftenposten driver med «faenskap». - Jeg var offer for journalistikk i samme retning, sier Herbjørn Hansson. (nettavisen.no 8.7.2016).)

- PFU feller hemmelig

PFU feller hemmelig
journalisten.no 31.1.2015
Pressens faglige utvalg (PFU) og leder Alf Bjarne Johnsen (i midten) behandler også klager som aldri blir kjent for offentligheten.

Opptil to klagesaker i året blir aldri kjent for offentligheten.

Generalsekretær Kjersti Løken Stavrum bekrefter at Norsk Presseforbund holder enkelte fellelser fra Pressens faglige utvalg (PFU) hemmelig. Sammen med tidligere generalsekretær Per Edgar Kokkvold anslår hun at mellom fem og ti saker de siste fem årene aldri er blitt publisert i PFU-basen, eller som beklagelse i det innklagede mediet.

– Hovedutgangspunktet for oss er at vi og PFU er her for klagerne. Og en klager klager jo på bakgrunn av en oppfattet krenkelse. Derfor må ikke det å klage til PFU innebære en oppfatning eller følelse av ytterligere krenkelse. Det er veldig viktig, og helt grunnleggende, sier Løken Stavrum.

Hun understreker at ingen av beslutningene om hemmelighold skyldes at mediet ikke vil ha en fellelse kjent.

Generalsekretæren mener det er naturlig å etterkomme enkelte klageres ønske om at saken ikke blir kjent. PFU mottok i fjor 427 klager og behandlet 131 av dem i utvalget. Hun sier hemmeligholdte saker for eksempel kan dreie seg om familiære forhold. (…)

(Anm: Cui bono? (mintankesmie.no).)

- Maktkonsentrasjon i norsk presse (- Det er uheldig at et så mektig mediekonsern som Schibsted og landets største avis har så nær tilknytning til dem som bekler tre av norsk presses viktigste ombud.)

Maktkonsentrasjon i norsk presse
Helge Rønning - Professor, Institutt for medier og kommunikasjon, UiO
dagbladet.no 15.4.2013
STRUKTURELT: «Problemet er ikke av personlig karakter. Dette er et strukturelt maktproblem», skriver artikkelforfatteren etter Kjersti Løken Stavrum (t.h.) ble ansatt som generalsekretær i Norsk Presseforbund etter Per Edgar Kokkvold (t.v.).

Det er uheldig at et så mektig mediekonsern som Schibsted og landets største avis har så nær tilknytning til dem som bekler tre av norsk presses viktigste ombud.

En av pressens viktigste oppgaver er å kritisere makten. Særlig gjelder dette der maktens aktører inngår i sterke konsentrasjoner. Det har vært en økende tendens at pressen i det siste særlig har vært opptatt av uformelle maktforbindelser i form av vennskap og hvilken innflytelse dette kan ha for viktige avgjørelser innenfor administrasjon og politikk.

Men makt finnes også innenfor pressens egen rekker. Det å rette kritikk mot institusjoner utenfor mediene selv, er en selvfølge, men det er av like stor betydning at mediene også er maktkritiske i forhold til interne forhold. Særlig bør pressen være oppmerksom på hvordan det som skjer innenfor egne rekker, kan rammes av samme type mistro som den retter utad når det gjelder uformelle og halvformelle forbindelser og former for maktkonsentrasjon. Dette er nødvendig for at pressen skal bibeholde sin legitimitet som en uavhengig maktkritisk institusjon. (...)

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: Kjersti Løken Stavrum gir seg som generalsekretær i presseforbundet. Blir direktør for Stiftelsen Tinius. Slutter som generalsekretær i NP og blir direktør for Schibsted-stiftelse. (medier24.com 19.9.2016).)

(Anm: Løken Stavrum må enten trekke seg fra Schibsted-vervene, eller slutte som generalsekretær. KOMMENTAR: – Presseforbundet har murt seg inn i en umulig situasjon for å forsvare Kjersti Løken Stavrums dobbeltrolle, skriver Gunnar Bodahl-Johansen. (...) Kjersti Løken Stavrum må enten trekke seg fra styret i Blommenholm Industrier, Tinius-stiftelsen og Polaris-stiftelsen, eller slutte som generalsekretær i Norsk Presseforbund. (medier24.com 10.7.2016).)

- Stiftelsene til Schibsted og Amedia betaler en halv million kroner til PR-byrå som lager reklamekampanje for en fri og uavhengig presse

Stiftelsene til Schibsted og Amedia betaler en halv million kroner til PR-byrå som lager reklamekampanje for en fri og uavhengig presse
medier24.com 21.2.2017
Gjennom «#ettminutt» vil norske medier sette dagsorden rundt mediemangfold og uavhengig journalistikk. Kampanjen er laget sammen med Geelmuyden Kiese og PFU-medlem Eva Sannum i spissen.

Kjersti Løken Stavrum er direktør for Stiftelsen Tinius. Her på en pressekonferanse fra tiden i Norsk Presseforbund, sammen med generalsekretær Arne Jensen (t.h.) i Norsk Redaktørforening og (bak Stavrum) avtroppende NJ-leder Thomas Spence. Til venstre advokat Jon Wessel-Aas, som for litt siden ble styremedlem i Tinius. (

7. mars skal Mediemangfoldsutvalget legge fram sin store rapport, etter 1,5 års arbeid ledet av Knut Olav Åmås.

På samme tid vil Stiftelsen Tinius og Amedia-stiftelsen lansere kampanjen #ettminutt, i samarbeid med norske medier.

Kjersti Løken Stavrum, tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund og nå direktør for nettopp Tinius-stiftelsen, sier dette om initativet:

- Vi så på dette som en god anledning til å diskutere mediemangfold, samtidig som utvalget legger fram sin rapport. Da håper vi å bidra til et bredere engasjement rundt disse spørsmålene. (…)

(Anm: Det usagte i norsk presse. NINA WITOSZEK, professor og forfatter. SELEKTIV OPPMERKSOMHET. Det er talløse «ikke-eksisterende» tragedier som fortjener mer oppmerksomhet i pressen enn ikke-begivenheter og Mikke Mus-problemer. (aftenposten.no 9.3.2009).)

(Anm: Hvorfor er avisartikler så kjedelige? Sosiale medier som Snapchat og Youtube er mye morsommere å bruke tid på enn nettaviser, mener Guro (17). (mediedebatt.no 5.12.2016).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Klager medier inn til PFU etter Twitter-avsløring

Klager medier inn til PFU etter Twitter-avsløring
nettavisen.no 1.7.2016
Mina Ghabel Lunde, tidligere journalist i Dagens Næringsliv, har klaget en rekke medier inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) etter avsløringen om at hun bidro til en anonym Twitter-konto hvor det blant annet ble fremsatt kraftig kritikk av kolleger i pressen.

NRK, TV 2, Medier24, VG, Morgenbladet, hegnar.no, Dagbladet, P4, Bergens Tidende og NTB er innklaget.

– Jeg bekrefter at jeg har klaget inn en rekke medier for PFU. I det ligger det åpenbare at jeg mener at de innklagede mediene har begått en rekke brudd på Vær varsom-plakaten, skriver Mina Ghabel Lunde i en epost til NTB. (…)

- Usunn maktkonsentrasjon

Usunn maktkonsentrasjon
Anders Cappelen
dn.no 6.7.2015
For mye presseetisk makt er samlet hos en person med så mange hatter at man blir svimmel.

Forfatter Anders Cappelen er kritisk til Kjersti Løken Stavrum. Her leverer Cappelen historiens største PFU-klage på TV 2 fra en kirurg til Løken Stavrum, på 1700 sider.

Stillingen som generalsekretær i Norsk Presseforbund innbyr til rollekonflikt. Hun skal være norsk presses fremste lobbyist, og samtidig refse redaksjoner som bryter god presseskikk.

Som leder av Pressen Faglige Utvalgs (PFU) sekretariat, har hun ansvar for innstillingene til utvalgets uttalelser i klagesaker. I det avgjørende spørsmålet om felling eller frifinning, følger PFU disse i anslagsvis 90 prosent av alle saker. Hun innstiller nye PFU-medlemmer, og foreslår endringer i Vær varsom-plakaten og PFUs vedtekter.

Per Edgar Kokkvold gikk av som generalsekretær i august 2013 etter 17 år i jobben. «Kokkvold har vært en gave til presseetikken. Tilsvarende makt gitt til en annen person kan være rene katastrofen, særlig hvis han eller hun skal sitte 17 år,» skrev Vårt Lands sjefredaktør, Helge Simonnes, i februar 2013, og anbefalte at åremål burde vurderes.

Før Kjersti Løken Stavrum overtok etter Kokkvold, var hun i åtte år redaktør for Schibsted-eide A-magasinet og Aften. Hun er tidligere Schibsted-redaktør Per Egil Hegges vararepresentant i styret i Tinius-stiftelsen, som har en kontrollerende eierpost i Schibsted. De tre styremedlemmene sitter på livstid, og utpeker selv sine vararepresentanter og personlige etterfølgere. (…)  

Cappelens konspirasjoner
Thomas Spence, leder i Norsk Journalistlag og Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening
dn.no 9.7.2015
Anders Cappelens konspirasjonsteorier vil neppe påvirke norsk medieetikk. Heldigvis.

Norsk Presseforbunds generalsekretær, Kjersti Løken Stavrum har så mange hatter at den profesjonelle medieklageren Anders Cappelen «blir svimmel» ifølge hans egen kronikk i DN tirsdag 7. juli. Ja, så svimmel er Cappelen at han verken klarer å fremstille faktum rett, foreta de riktige analysene eller konkludere med rot i virkeligheten.

  1. Cappelen skriver at Løken Stavrum «skal være norsk presses fremste lobbyist». Nei, det skal hun ikke, og det er hun ikke. Løken Stavrum leder sekretariatet i Norsk Presseforbund. Etikken røktes gjennom Pressens Faglige Utvalg (PFU) og informasjonsfriheten forsvares gjennom Pressens Offentlighetsutvalg (PU). NPs generalsekretær deltar selvsagt også i mange debatter og uttaler seg ellers hyppig om journalistikkens og ytringsfrihetens rammevilkår, også i en del formelle høringer. Det er en viktig del av jobben. Det forhindrer ikke at de fremste lobbyistene er NPs ”eierorganisasjoner”; Mediebedriftenes Landsforening (MBL), Norsk Journalistlag (NJ), Norsk Redaktørforening (NR), Fagpressen og Landslaget for lokalaviser (LLA). (…)

 

(Anm: Debatt (dn.no).)

- Den norske mediemarknaden og mediepolitikken blir påverka av det Schibsted seier og gjer – uansett om det er rett eller feil

Vi treng fleire og betre journalistar
Johann Roppen - professor i journalistikk, Høgskulen i Volda
aftenposten.no 4.9.2012
Medier. Schibsted og A–pressen vil gjerne klare seg med færre journalistar, men det er ikkje det Noreg treng. (…)

Schibsted er ein så stor og viktig aktør at heile den norske mediemarknaden og mediepolitikken blir påverka av det Schibsted seier og gjer – uansett om det er rett eller feil (…)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

(Anm: JOACIM LUND [Journalist] KURERER ALT II [Medisin] Også i Norge får mange legemidler et ufortjent godt rykte. Årsaken er at forskerne har en tendens til bare å publisere positive forskningsresultater og holder funnene sine for seg selv når resultatene er negative eller kjedelige, eller når store produsenter legger press på dem for å dysse ned negative resultater. Dermed kan det se ut som om et legemiddel er langt mer effektivt enn det er i virkeligheten. Kan det være så enkelt som at de nordkoreanske forskerne gjør som de norske? Har de bare latt være å publisere de kjedelige resultatene? (aftenposten.no 3.7.2015).)

- Ny anklage mot Aftenposten (- Klesgiganten H&M har klaget avisa til PFU)

Ny anklage mot Aftenposten
journalisten.no 22.8.2014
Nyhetsredaktør Håkon Borud mener avisen kun har gitt råd om Sweatshop-promotering, ikke munnkurv. Ny deltaker på banen.

Aftenpostens tv-satsing Sweatshop har fått et turbulent etterspill. Klesgiganten H&M har klaget avisa til PFU. Nå hevder enda en deltaker at Aftenposten ga ungdommene som besøkte tekstilarbeidere i Kambodsja munnkurv.

14. august skrev Anniken Englund Jørgensen bloggposten Norge er ikke ærlige nok. Der tok hun et oppgjør med Aftenposten som hun mener lot seg presse av kleskjeden Hennes & Mauritz(H&M) til å gi henne munnkurv etter deltakelsen i web-TV-serien.

I seriens fem episoder, so m ble sendt i vår,  fulgte Aftenposten TV henne og to andre ungdommer på reisen til Kambodsja. Etter serieslutt gjorde Jørgensen en rekke promointervjuer, der hun hver gang nevnte klesmerket hun hevder avisen ga henne beskjed om ikke å snakke om. (…)

(Anm: Klager Det Nye til PFU i kveld. Et blad trykker et intervju med en toppblogger. Etterpå ser det ut som om intervjuet var del av en markedsføringskampanje. (journalisten.no 25.9.2015)

– Jeg ser en utglidning som jeg tolker som ren kamuflasje for reklame.

Aftenposten felt i PFU for reklamebilag fra Mediaplanet.
journalisten.no 24.5.2016
 – Det her er et brudd. Det er ikke for å være kjip, men for å beskytte journalistikken. Det er derfor vi sitter her, sa allmennhetens representant Eva Sannum. (…) 

I mars trykket Aftenposten først en annonse fra Mediaplanet for et kommende innstikk. Påfølgende dag lå reklamebilaget produsert av Mediaplanet med tittelen «Pasientsikkerhet» som innstikk til avisen.

Det reagerte det offentlige organet HelseKlage på. Det nasjonale klageorganet for helsetjenesten klaget Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Dette er et reklamebilag i mine øyne kamuflert som redaksjonelt. (…)

Retningslinjer
Brigg, som til daglig jobber som nyhetsanker i TV 2, sluttet seg umiddelbart til Sannum. Han viste til at det i etermediene er svært strenge regler for at seerne skal klare å skille redaksjonelt innhold og reklame.

– Jeg ser en utglidning som jeg tolker som ren kamuflasje for reklame. Dette er et reklamebilag i mine øyne kamuflert som redaksjonelt. Hvis man ser nøye etter kan man se at det står annonse i liten skrift. Jeg må lese godt med mine øyne for å finne noe om at dette ikke er redaksjonelt. (…)

- Vil beholde politikere i Kringkastingsrådet. Per Edgar Kokkvold advarer mot å fylle opp med journalister og medieforskere. - Dette bør være kroken på døren for Kringkastingsrådet.

Klagestorm mot NRKs Gaza-dekning
aftenposten.no 21.8.2014
Nå skal saken opp i Kringkastingsrådet.

25 av 39 klager som skal behandles i Kringkastingsrådet gjelder NRKs dekning av krigen i Gaza. Samtlige av dem går på at NRKs dekning av krigen er ubalansert og pro-palestinsk.

Nest uke skal saken opp som eget punkt i Kringkastingsrådet.

- Klagene er så mange at det ville være meningsløst ikke å behandle dette som et eget punkt, sier Per Edgar Kokkvold, leder for Kringkastingsrådet.

- Det er ikke mer enn et par år siden at saken var oppe i rådet sist, men reaksjonene har vært så sterke, og saken er så kontroversiell at den bør diskuteres i rådet, sier han.

LES OGSÅ: Fredrik Græsvik: La meg være i fred (...)

(Anm: Vil beholde politikere i Kringkastingsrådet. Per Edgar Kokkvold advarer mot å fylle opp med journalister og medieforskere. (journalisten.no 8.4.2015).)

(Anm: Sarah Sørheim Kulturredaktør. Dette bør være kroken på døren for Kringkastingsrådet. (…) Da meldingen om at Kringastingsrådet ber NRK om å bygge opp «et satiremiljø med ståsted på høyresiden» kom, trodde jeg lenge det var en tullesak fra et satirenettsted à la 5080.no. At dette faktisk skjedde i virkeligheten er nesten vanskelig å ta alvorlig. Men alvorlig er det. (aftenposten.no 27.11.2015).)

(Anm: Kringkastingsrådet: NRK må ha mer høyrevridd humor. Det omdiskuterte rådet ønsker at statskanalen danner et nytt satiremiljø. (…) VGs kommentator Anders Giæver rister på hodet av Kringkastingsrådets siste manøver. – Jeg var helt overbevist om at saken på NRKs nettside i seg selv var satire, og måtte kontakte NRKs infoavdeling for å få den bekreftet, forteller Giæver. – Min aller største sympati går til de stakkarne som nå skal ansettes for å lage statsautoriserte, høyrevridde morsomheter på kommando. (vg.no 26.11.2015).)

(Anm: NJs Spence i klinsj med Kokkvold: Kringkastingsrådet i tøyler? (journalisten.no 17.9.2015).)

(Anm: Thorbjørn Jagland svarer: Ro deg ned, Kokkvold. Per Edgar Kokkvolds referansegrunnlag har alltid vært Storbritannia. Men det er ikke til å komme fra at EUs nøkkelrolle i oppbyggingen av det nye Europa fortjente en fredspris. Debatt Thorbjørn Jagland (aftenposten.no 27.7.2015).)

(Anm: NRK-sjefen åpner for å avvikle Kringkastingsrådet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen sier han nå åpner for å legge ned rikskringkastingens egen klageinstans Kringkastingsrådet. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: Generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Arne Jensen. Kringkastingsrådet ved veis ende. Kringkastingsrådet er en levning fra fortiden og er prinsipielt problematisk. Kulturministeren bør hente frem et gammelt Høyre-forslag og legge det ned. (nrk.no 16.6.2015).)

(Anm: - Behandles som en Høyesterett for TV. Thomas Seltzer om Kringkastingsrådet, som NRK-sjefen nå vurderer å legge ned. (…) Kommentator og forfatter Frank Rossavik sitter også i Kringkastingsrådet. Han deler rådsleder Per Edgar Kokkvolds skepsis til å fjerne klageorganet. (dagbladet.no 29.4.2015).)

(Anm: Are Kalvø: Tilsynet for middels høg moral (…) Sjølv tenkte eg dette: Kringkastingsrådet? Finst det framleis? Seriøst?! Korleis har det gått til? (…) Er det nokon som har gløymt å seie frå? (aftenposten.no 24.4.2015).)

(Anm: – Kringkastingsrådet fremtid bør vurderes. Medieeksperter: Fredrik Skavlan burde aldri vært diskutert i Kringkastingsrådet. Torsdag skal Kringkastingsrådet behandle 3600 klager på Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson. (aftenposten.no 23.4.2015).)

(Anm: Skavlan frikjent i svensk kringkastingsnemnd. Den svenske kringkastingsnemnda konkluderer med at intervjuet med Jimmie Åkesson ikke strider mot kravene om upartiskhet og saklighet.. (nrk.no 8.6.2015).)

(Anm: Slik forsvarer Skavlan seg. Etter å ha blitt angrepet fra flere hold i Kringkastingsrådet sa Fredrik Skavlan at saken «begynner å minne om en landssviksak». (…) Mot slutten av drøftingen av saken kom rådets leder, Per Edgar Kokkvold, med krass kritikk av Skavlan. (…) – Etter som dette begynner å bære preg av en landssviksak så synes jeg det er greit å komme til orde, sa Skavlan og spurte om Kokkvold hadde sagt «glefsing», noe Kokkvold bekreftet fra bakerst i saken. (nrk.no 23.4.2015).)

- Protesterer utenfor NRK (- Sist ville hun blant annet advare folk mot konsekvensene av eierkonsentrasjon i mediene)

Protesterer utenfor NRK
journalisten.no 19.8.2014
Ingen medier vil ta opp min kritikk mot dem, sier Sara Azmeh Rasmussen.

I bakken nedenfor NRK sitter Sara Azmeh Rasmussen ikledd filler og med ordet "frilanser" skrevet over brystet. I bakgrunnen en kollasje med blant annet medielogoer og påskriften "Vær- hane -plakaten". Bak tiggerkoppen en håndskrevet plakat med spørsmålet "Kan du hjelpe mine Schibsted-sjefer i disse krisetider?"Rolv Erik Ryssdal tjente bare 5.684.259 millioner i fjor. Aksjeierne fikk et utbytte på bare 376 millioner. Vær så snill og skjenk noen gullmynter eller dollarsedler!". Det er andre gang forfatteren og skribenten gjennomfører en slik mediekritisk aksjon. I mai 2013 la hun sin enkvinnes protest til fortauet utenfor Schibsteds hovedkontor.  

- Jeg skal sitte utenfor NRK i fire dager, fra morgen til kveld. På fredag har jeg fått tillatelse til å sitte utenfor Stortinget, sier Rasmussen.

KOMMENTAR: - Journalister verste intervjuobjekter, skriver Azmeh Rasmussen

Frilansernes kår
Sist ville hun blant annet advare folk mot konsekvensene av eierkonsentrasjon i mediene. Nå er det hennes langvarige kritikk av medienes behandling av frilanserne som står i fokus. Rasmussen framhever at medienes evne til selvgranskning er ekstremt viktig for demokratiet. Men der mediene gjerne intervjuet henne om maktstrukturer i innvandrermiljøer, opplever hun å møte lukkede dører når hun tar opp ubehagelige spørsmål som handler om mediene selv. Rasmussen sier hun må aksjonere fordi hun ikke har fått den plattformen hun ønsker for å utdype kritikken. (…)

- Dette er spørsmål som i høyeste grad har allmenn interesse. Hva slags medier ønsker vi å ha? Hvis man ikke ser på arbeidsvilkårene for frilansere risikerer man at mangfoldet blir mindre, at en type stemmer faller bort. For eksempel slike som meg, som kom til Norge med bare en koffert, som kan se ting fra en annen vinkel og som har mer tyngde når vi sier noe om for eksempel andre religioner.

Avvist
Rasmussen sier redaksjonene har vært ekstremt avvisende til hennes innspill.

- Dette er spørsmål man ikke ønsker skal fram. Desto viktigere å sette det på dagsorden.

- Hvorfor sitter du utenfor NRK?

-Dete er fordi allmennkringkastingen har et spesielt stort ansvar for å belyse debatter av stor betydning for demokratiet. Men her her NRK sviktet sin oppgave. Derfor valgte jeg NRK som demonstrasjonssted, selv om kritikken også gjelder Schibsted, sier Rasmussen, og legger til at Thor Gjermund Eriksen bør vurdere sin stilling.

- Hvorfor det?

- Fordi han har forsømt kjernen i public service-oppdraget. Opplysning og debatt. Det er jo ikke slik at man ikke har visst om denne kritikken. Jeg har i lang tid forsøkt å få NRK til å ta opp disse spørsmålene, uten å lykkes. (…)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Avskjed med pressens vaktbikkje

Avskjed med pressens vaktbikkje
Hilde Haugsgjerd - Tidligere sjefredaktør
aftenposten.no 29.6.2014
Sammenlignet med hva som har foregått i britiske medier og i dansk kjendispresse, er norske redaksjoners etiske utfordringer som søndagsskolepensum å regne. (…)

Den etiske standarden i norske, redaktørstyrte medier er god. Det er min oppfatning etter ti år i Pressens Faglige Utvalg (PFU). Jeg kan selvfølgelig mistenkes for å ha motiv for å ville skjønnmale den rådende, norske medieetikken. Det får stå sin prøve. Nå er det slutt på mitt redaktørliv og mitt verv som leder for pressens eget vaktbikkje-utvalg.

Et lite land
Det norske mediemiljøet er lite. Mange av redaktørene i de store og toneangivende redaksjonene kjenner hverandre gjennom et faglig fellesskap i Norsk Redaktørforening. Fellesskapet virker oppdragende og disiplinerende. Men det kan selvsagt også gjøre at terskelen er høy for å drive kritisk journalistikk mot andre redaksjoner, når dette bør gjøres. Det var en annen redaksjon, The Guardian, som avslørte News of the Worlds kriminelle metoder.

Norske redaksjoner er i internasjonal målestokk små og gjennomsiktige. Jeg tror knapt det er mulig at journalister her bruker kriminelle metoder uten at redaktøren vet det eller oppdager det. I så tilfelle er redaktøren blottet for all autoritet og helt uten kontroll over sin redaksjon. (…)

- Tidligere kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås går til Fritt Ord

Åmås går til Fritt Ord
aftenposten.no 30.5.2014
Knut Olav Åmås (46) blir direktør i Fritt Ord og slutter dermed som statssekretær i Kulturdepartementet. Saken vil gå i statsråd neste fredag.

Tidligere kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås, slutter i stillingen som statssekretær etter åtte måneder som kulturministerens høyre hånd.

- Jeg er veldig glad for å ha fått nesten åtte intense måneders erfaring som statssekretær. Jeg har aldri lært så mye om det norske samfunnet, og fått delta i en avgjørende startfase for et politisk prosjekt som jeg har svært stor tro på, sier Åmås i en pressemelding.(...)

– Widvey er en uhyre dreven og dyktig politiker, som har stor gjennomføringsevne, sier Åmås til NTB.

Mange av de samme kritikerne mener imidlertid at det nettopp har vært Åmås som har tatt en vesentlig del av ansvaret for departementets politiske arbeid de åtte månedene han har vært der.

Tiltrer til høsten

Åmås overtar i Fritt Ord etter Erik Rudeng, som går av med pensjon. Han tiltrer til høsten.

- Stillingen som direktør i Fritt Ord er en av de viktigste og mest spennende i norsk samfunnsliv. Mulighetene er unike til å stimulere den kritiske og kunnskapsbaserte samfunnsdebatten i Norge, sier han om stillingen han nå går til.

- Fritt Ords frie, selvstendige og kritiske posisjon gir helt spesielle muligheter for å være med på å støtte prosjektene som produserer ny kunnskap om det som virkelig former oss. Jeg ser frem til å delta aktivt i samfunnsdebatten og ønsker å være med på å gjøre Fritt Ords virksomhet enda mer slagkraftig og resultatrik, og med enda større vekt på formidling og tilgjengelighet, sier Åmås i en pressemelding fra Fritt Ord.

Styreleder i Fritt Ord, Georg Fr. Rieber-Mohn, sier at han og styret for øvrig er svært fornøyd med at nettopp Åmås etterfølger en så dyktig mann som Erik Rudeng.

- Åmås vil videreføre og utvikle Fritt Ords synlighet og arbeid for å fremme ytringsfriheten og å bidra til en informert og opplysende offentlig debatt, sier Rieber-Mohn.

46-åringen er utdannet filosof og har utgitt en rekke bøker. Åmås har tidligere vært ansatt som forlagsredaktør i Universitetsforlaget og har vært redaktør for tidsskriftet Samtiden.  (…)

(Anm: Åmås kan fjerne NRK-lisensen. Skal lede Widvey-utvalg som skal vurdere blant annet NRK-lisens og pressestøtte. UTVALGSLEDER: Knut Olav Åmås skal leder Thorhild Widveys Mediemangfoldsutvalg. (dagbladet.no 18.9.2015).)

(Anm: Widvey får kritikk for sammensetningen av nytt medieutvalg. Kulturminister Thorhild Widvey (H) får kritikk for valget av leder i utvalget som skal utrede pressestøtte og TV-lisens. (…) Det ledes av en person som for inntil et år siden var med på kraftfulle anslag mot pressestøtten, sier han til Klassekampen. Knut Olav Åmås var ansatt i Kulturdepartementet inntil i fjor høst. (hegnar.no 19.9.2015).)

(Anm: Uenig med kongehus-kritikken: - Kronprinsparet gjør en god jobb. Knut Olav Åmås støtter kongehuset. UENIG: Direktør i Fritt Ord Knut Olav Åmås synes ikke at kongehuset og kronprinsparet fortjener all kritikken de får. (kjendis.no 18.9.2015).)

(Anm: Knut Olav Åmås. Et monarki å miste. Statsform. Folkemonarkiet er et speil av samfunnet. Det skaper lange linjer som et land trenger. (…) Cruiseferie-gaven til to millioner er ingen god sak for symbolske forbilder. Saken har ført til krav om at Det kongelige hoff skal underlegges offentlighetsloven, men Slottet er ikke del av offentlig forvaltning. (aftenposten.no 11.10.2015)

(Anm: Hoffmarskalk Åmås. Med mindre den kongelige familie henger kronen på en knagg, kommer Norge til å forbli et monarki i overskuelig framtid. HØYTIDELIG: Kronprins Haakon og kronprinsesse Mette Marit inviterte på litteraturmiddag på Skaugum. Knut Olav Åmås hilser på kronprinsen. (dagbladet.no 14.10.2015).)

- Et tidsskrift med tenner

Et tidsskrift med tenner
Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten
aftenposten.no 27.3.2010
Det viktigste norske tidsskrift er samtidig et tydelig politisk prosjekt. Ja, dét er grunnen til at det er så vesentlig. Det viser årets første nummer av Minerva, som kommer neste uke. (...)

Liberalkonservativt.
Minerva kan med rette kalle seg liberalkonservativt, og det er da også noen av de mest spenstige tenkerne her til lands i denne gruppen som har preget bladet i det siste – fra nåværende stortingsrepresentant Nikolai Astrup, som gjenopplivet det i 2001, via nåværende stortingsrepresentant Torbjørn Røe Isaksen, som tok over redaktørstolen, til dagens ansvarlige redaktør Nils August Andresen, kulturredaktør Kristian Meisingset og journalist Jan Arild Snoen. De er både tydelige og kunnskapsrike, og deres prosjekt har retning, enten det nå gjelder å problematisere det offentliges ekspansive rolle i Norge, tale for sivilsamfunnets plass og for spredning av makt og finansiering – eller problematiske trekk i kultur- og kunnskapsliv, som byråkratisering og offentlige institusjoner som ikke leverer. (...)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

- Åmås som spaltist

Åmås som spaltist (Åmås blir spaltist)
aftenposten.no 12.7.2014
Knut Olav Åmås er påtroppende direktør i Fritt Ord.

Knut Olav Åmås blir fast spaltist i Aftenposten, og «debuterer» i morgendagens avis i «På en søndag»- spalten. Den vil han skrive en gang måneden og alternere med Kathrine Aspaas, Per Edgar Kokkvold og Hilde Haugsgjerd. Han vil også skrive andre kommentarer her i avisen.

Etter mange år som kultur- og debattredaktør er Knut Olav Åmås et velkjent navn for Aftenpostens lesere. I fjor høst sluttet han for å bli statssekretær i Kulturdepartementet, men har forlatt politikken for fra oktober å bli Fritt Ords nye direktør. Og altså spaltist i Aftenposten. (...)

- Schibsted-veteran ny NRK-styreleder

Schibsted-veteran ny NRK-styreleder
journalisten.no 10.6.2014
Birger Magnus blir NRKs styreleder etter William Nygaard.

- Med Birger Magnus har NRK fått en styreleder med svært solid bakgrunn fra mediebransjen og utvikling av digitale satsinger. Magnus har dessuten erfaring som styreleder og -medlem for en rekke virksomheter. Styret for øvrig er bredt sammensatt, sier kulturminister Thorhild Widvey i en pressemelding.

Birger Magnus er tidligere konserndirektør i Schibsted og var av flere ventet å bli konsernets nye sjef da Kjell Aamot gikk av. Han forlot Schibsted ikke lenge etter ansettelsen av Rolv Erik Ryssdal.  (…)

(Anm: - Det er opp til Birger Magnus å vise at han har integritet (aftenposten.no 10.6.2014).)

- Medie-Høyre

Medie-Høyre
dagbladet.no 11.4.2013
YTRINGSFRIHETSFUNDAMENTALIST: Kultur- og debattredaktør i Aftenposten, Knut Olav Åmås.

En evig tilbakevendende myte er at mediene er venstrevridde. Men også her har høyrevinden god kraft i seilene, skriver Geir Ramnefjell. (…)

Hva betyr dette, så lenge et flertall av norske journalister har sympatier til venstre i politikken? Undersøkelsen av vår stands politiske sympatier forteller som kjent også en annen historie - nemlig den at blant politiske journalister er forholdet motsatt. Stortingets presselosje er mer konservativ, Høyre ville her fått det høyeste antallet mandater. (…)

Åmås vil sikkert slå meg i hodet med at avisa publiserer et vell av bidrag, fra akademia, fra nye innvandrerstemmer etc. Men ytringsfrihetsfundamentalisme betyr i praksis, i Aftenpostens tilfelle, at man utvider rommet for meningsbrytning mot høyre. Ser man dette i sammenheng med avisas ledere der de for eksempel støtter fripris på bøker, og går langt i å gi støtte til flere friskoler - er det mulig å se et mønster. (...)

At mediene er politiske aktører bør ikke overraske noen. At redaksjoner - særlig avdelingene som er knyttet opp mot meningsjournalistikken - er politiske verksteder, er åpenbart. Politikere er sannsynligvis de fremste på å tolke medienes ulike posisjoner, en kunnskap som brukes til å plassere utspill i form av nyheter, intervjuer og kronikker - der de er sikret best mulig eksponering. Vi kan trygt fastslå at høyreperspektivene har rikelig med arenaer i det norske medielandskapet. (…)

(Anm: Tankesmier (mintankesmie.no).)

(Anm: Civita – Den liberale tankesmien (civita.no).)

(Anm: Et tidsskrift med tenner - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten (aftenposten.no 27.3.2010).)

(Anm: Minerva holder nå til i Akersgaten 20, vis a vis Stortinget, sammen med den liberale tankesmien Civita. Tidsskriftet og nettsiden blir sponset av blant andre Norsk Kulturråd, Minervastiftelsen, Høyres Hovedorganisasjon og Norad. Mer om Minervas historie finner du på Wikipedias nettsider. (minerva.no).)

(Anm: Minerva håper på millioner i pressestøtte og drømmer om 10.000 abonnenter. Etter et halvt år er de allerede 25 prosent på vei. I desember gikk startskuddet for «høyresidas dagsavis». Nå nærmer nye Minerva seg 2500 abonnenter, og Nils August Andresen har store ambisjoner: - Dette er ikke noen sprint. Vi har meldt oss på langdistanse. Vi møter Minerva-redaktøren høyt oppe i Akersgata, rett sør for Karl Johan, altså over gata for Stortinget. Med tenketanken Civita som nabo og kort vei til dem som styrer landet. (medier24.no 21.7.2017).)

- Sterke reaksjoner på VG-leder om MGP-vinner

Sterke reaksjoner på VG-leder om MGP-vinner
aftenposten.no 12.5.2014
«Den skjeggete dame vant Melodi Grand Prix. Utfordrere neste år er kjempeapen fra Borneo og den syngende kamel», skrev VG i sin leder mandag. Det falt ikke i god jord hos flere.

Likestillings- og diskrimineringsombud Sunniva Ørstavik vil klage VG inn for PFU etter at avisen på lederplass spøker med den østerrikske vinneren av Eurovision Song Contest. (…)

– Pinlig
– Mange i vårt samfunn blir hver eneste dag utsatt for hets og trakassering på grunn av sitt kjønnsuttrykk. VGs leder er usmakelig fordi den legitimerer og nesten oppfordrer til slik nedlatende atferd, sier diskrimineringsombudet.

Teksten skapte mange reaksjoner på sosiale medier, skriver Nettavisen.

– Dagen hadde vært atskillig bedre uten denne på lederplass, #VG, skriver Amnesty Internationals pressekontakt, Lene Christensen på Twitter mandag.

Bård Nylund i Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (LLH) kaller nivået «utrolig pinlig.»

(Anm: Media (mediekritikk) (mintankesmie.no).)

(Anm: - Definitivt redaktørmakt. (…) Hva som skal trykkes i en avis er jo gjenstand for en silingsprosess som avisen alene står for. Meg bekjent er det ingen åpenhet hverken i Aftenposten eller i noen andre medier om hvilke standarder som benyttes i utvelgelsen. Er det den redaksjonelle linjen som avgjør? Er det hva som er nyhetsverdig eller er det salgstallene som bestemmer? Eller kanskje avisens politiske orientering? (aftenposten.no 10.11.2016).)

(Anm: NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. (…) – Svikter barna. (…) Han undrer seg også over at ingen medier stiller kritiske spørsmål til de ansvarlige i kommunen om hvordan mobbingen kunne pågå. (…) NRK og Adresseavisen lot tips om at lærer mobbet egne elever på barneskole i Trondheim ligge. Sjefredaktør Tor Olav Mørseth i Adressa sier det handler om prioriteringer. (journalisten.no 24.2.2017).)

(Anm: - Dette er slutten på Europa (nettavisen.no 11.5.2014).)

(Anm: - Utfordrere neste år er kjempeapen fra Borneo og den syngende kamel VGs kommentar til helgas Melodi Grand Prix-vinner. (dagbladet.no 12.5.2014).)

- Nedsnakkingen av mediene

Nedsnakkingen av mediene
Knut Olav Åmås - kultur-, debatt- og forskningsredaktør
aftenposten.no 11.5.2013
Norske medier. Mediefolk er så pessimistiske på egne vegne at de driver med systematisk nedsnakking av mediene selv. Kvalitetsjournalistikken blomstrer imidlertid.

Jeg tenker ikke på medienes interne selvkritikk. Den er ofte sterk og systematisk. Jeg tenker ikke på medienes evne til å møte kritikk utenfra. Den er ofte pinlig svak og tilfeldig.

Med «nedsnakking» mener jeg snarere manglende tro på at man faktisk leverer viktig og vesentlig journalistikk av høy kvalitet. De store mengdene med kvalitetsjournalistikk som faktisk skapes, blir nærmest et ikketema. Da ender vi med forvrengte diskusjoner om en sentral samfunnssektor.

Debatten om medienes fremtid er viktig. Den preger også kjempearrangementet Nordiske Mediedager i Bergen, som pågår akkurat nå: Inntektssvikt fra tradisjonelle kilder har ført til kostnadsreduksjoner og færre ansatte, og mange er usikre på fremtiden. Flere medier begynner snart å ta seg betalt på digitale plattformer. Men hva er det betalingsvilje for, og hvor mye? (…)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

- Overgripernes egen domstol

Overgripers domstol
Anders Cappelen - PR-rådgiver
aftenposten.no 27.2.2013
Pressens Faglige Utvalg, her samlet i møte, er etablert, finansiert og drevet av pressen, påpeker artikkelforfatteren.

Når rettssystemet ikke virker, er Pressens Faglige Utvalg eneste klageinstans for dem som rammes av pressens maktmisbruk.

PFU er etablert, finansiert og drevet av pressen, som også utnevner samtlige jurymedlemmer. Flertallet er fra pressen. Pressen ser seg tjent med en klageordning den har full kontroll over.

Det er ikke uventet at Aftenpostens sjefredaktør og PFU-leder Hilde Haugsgjerd i sin avis 22. februar avviser all min PFU-kritikk. Hun påstår at ingen som vil klage til PFU, trenger eksperthjelp. Det er det samme som å si at vi ikke trenger forsvarer og aktor i en rettssak, og at det holder med en jury utpekt av overgripersiden.

Noen PFU-saker er enkle, andre omfattende og komplekse. Måneders arbeid kan være nødvendig for å lage en godt fundert klage. Målet er ikke bare å vinne i PFU, men også å få oppreisning.

Det holder ikke bare å lese Norges lover for å gå til søksmål mot noen. I vanskelige PFU-saker må du også vite hvordan utvalget tolker regelverket. Det kan du bare ved å studere PFUs uttalelser, ca. 140 i året. (...)

Føler seg som gissel
Haugsgjerd bruker PFUs tre allmennhetsrepresentanter som bevis på at utvalget ikke er pressekontrollert. Mangeårig PFU-medlem Ingeborg Moræus Hanssen uttalte til Klassekampen 29. februar 2007: ”Det er en nesten håpløs oppgave å være publikums røst mot den mastodonten som pressen er blitt, i et system som er regissert av pressen selv. Derfor føler jeg meg ofte som et gissel.”

PFU ville vunnet i troverdighet om allmennhetsrepresentantene ble utnevnt av uavhengige instanser som Fritt Ord eller Sivilombudsmannen, som i Sverige og Danmark. Men selv dette avviser pressen blankt, og PFU består som en av Europas minst uavhengige selvjustisordninger. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

(Anm: Kommentar PFU: – Presseetikken ikke i spill. Ikke hold i Anders Cappelens påstand, skriver Per Edgar Kokkvold, som føler seg tvunget til å bryte prinsipp. (journalisten.no 2.3.2015).)

(Anm: Cappelen gjentar kritikken: «PFU reduserer 4.14-brudd ved å endre spillereglene» (medier24.com 27.2.2015).)

(Anm: PFU-leder Johnsen svarer Cappelen: – Stor ballade, men ingen brudd (medier24.com 26.2.2015).)

En håpløs oppgave
aftenposten.no 28.2.2013
Debatten om Pressens faglige utvalg (PFU) går videre. I et innlegg i gårsdagens avis valgte PR-rådgiveren Anders Cappelen å sitere fra noe mangeårig PFU-medlem Ingeborg Moræus Hanssen skal ha uttalt til Klassekampen 29. februar 2007: «Det er en nesten håpløs oppgave å være publikums røst mot den mastodonten pressen er blitt...» Moræus Hanssen uttaler seg ofte, men 29. februar 2007 kom det helt sikkert ikke så mye som et pip, selv ikke fra henne: Datoen eksisterer ikke andre steder enn hos Cappelen, eventuelt i Aftenpostens trykkfeildjevels verktøykasse for å kvele kritikk på en effektiv måte. Dette til orientering for alle som forbereder seg til skuddårsfest i morgen. (...)

Overgripernes egen domstol
ANDERS CAPPELEN - Forfatter, forlegger og PFU-klageskribent
dagbladet.no 12.2.2013
PFU: « At Bodahl-Johansen og andre som representerer overgriperne er så fornøyd med PFU, skal man derfor ta med en klype salt.», skriver artikkelforfatter Anders Cappelen. (…)

Det er forståelig pressefolk foretrekker en spareblussordning med sanksjonsmidler like tannløse som et lite dask på lanken.

PFU: Gunnar Bodahl-Johansen skriver at det hundre prosent pressekontrollerte PFU fungerer godt som klage-/kontrollinstans for pressen. Det er forståelig pressefolk foretrekker en spareblussordning med sanksjonsmidler like tannløse som et lite dask på lanken.

PFU (Pressens Faglige Utvalg) er etablert for publikum: for dem som mener seg utsatt for pressens maktmisbruk og etiske overtramp. At Bodahl-Johansen og andre som representerer overgriperne er så fornøyd med PFU, skal man derfor ta med en klype salt.

Etter å ha fulgt PFU tett i over fem år, har jeg mye godt å si om den norske selvjustisordningen.

Hovedproblemet er at dommernes perspektiv er overgriperens snarere enn offerets. En liten, men viktig reform som kunne avhjelpe dette, er om utvalgets tre såkalte allmennhetsrepresentanter ble utnevnt av uavhengige instanser som for eksempel Fritt Ord eller Sivilombudsmannen.

Det andre store problemet er at PFU og PFU-sekretariatet har så små ressurser i forhold til oppgaven, noe som gjør klageprosessen uforutsigbar. (...)

- Ser klagen med offerets øyne

Ser klagen med offerets øyne
Medieblikk - Hilde Haugsgjerd - Sjefredaktør
aftenposten.no 23.2.2013
PFU. Den som opplever et etisk overtramp fra mediene, kan trygt klage til Pressens Faglige Utvalg. Uten betalt hjelp fra PR-rådgiver.

PR-rådgiver Anders Cappelen har i vinter iherdig kritisert Pressens Faglige Utvalg. Hovedarenaen for kritikken har vært journalistenes nettsted, journalisten.no. Men også avislesere og potensielle kunder av Cappelen har gjennom innlegg i flere aviser kunnet lese hans kritikk av medienes selvdømmeordning, blant annet i ftenposten onsdag.

Bommer på spikeren
Utvalget er ifølge Cappelen «100 prosent pressekontrollert». Det drives som «en spareblussordning». PFU-medlemmer leser ofte ikke klagers sakspapirer, bare sekretariatets sammendrag. Mens hovedproblemet, fortsatt ifølge Cappelen, er at PFU-medlemmenes perspektiv er overgriperens snarere enn offerets. Han gir kritikken autoritet ved å fortelle at han har skrevet mange klager på vegne av medieofre, mennesker som har fått sine liv ødelagt. Men uten å fortelle hvor mange klager eller i hvilke saker.

Som mangeårig medlem av PFU, og nå som leder, kan jeg selvfølgelig mistenkes for å skjønnmale ordningen og benekte svakheter når jeg går i rette med Cappelen. Men jeg gjør det likevel. PR-rådgiveren treffer ikke en eneste spiker på hodet. (…)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- PFU går i baret om sitkagran (- Kan vi klage PFU inn for PFU?)

Vedtar egne sannheter
Jarle Einar Holberg næringspolitisk sjef, Allskog
Det er forståelig at WWF og SABIMA ikke liker at Aftenposten, deres mikrofonstativ i denne saken, er felt i Pressens Faglige Utvalg.

- Jeg har registrert og referert hva Allskog mener. Jeg har registrert og referert hva Miljødirektoratet mener. Og jeg registrerer og refererer hva Regjeringen mener. Det siste er nok viktigst, skrev Yngve Ekern, Aftenpostens matjournalist, til Allskog, etter at han i tre artikler i Aftenposten i fjor høst hadde konstruert en sak om at en planterapport utarbeidet av blant annet Miljødirektoratet skulle brukes for å plante det utenlandske treslaget sitkagran (eller ”pøbelgran” som Ekern og WWF ønsker å døpe den). (...)

Det handler om presseetikk
Debatt Line Noer Borrevik, nestleder, PFU
Pressens Faglige Utvalg driver ikke med næringspolitikk, artsmangfold og miljøvern.
aftenposten.no 7.2.2014
Sitkagranen er av Artsdatabanken svartelistet med aller høyeste økologisk risiko.

På sitt januarmøte behandlet Pressens Faglige Utvalg (PFU) en klage mot Aftenposten, fremsatt av næringsorganisasjonen Allskog SA. Klagen dreide seg om flere artikler om et skogplantingstiltak Miljødirektoratet har skissert i en rapport. Det er liten tvil om at rapporten er svært omstridt i naturvernkretser, der mange er svært uenig i at slik skogplanting kan betraktes som et klimatiltak. (...)

At miljøbevegelsen opplever at presseetikken ikke støtter deres sak, er ikke det samme som at Pressens Faglige Utvalg begår «grove faktafeil» og «mangler troverdighet». Miljøbevegelsen bør, i likhet med samfunnet for øvrig, verdsette at PFU ikke lar seg påvirke av andre forhold enn de presseetisk relevante. (...)

PFU går i baret om sitkagran
Christian Steel generalsekretær, SABIMA, Nina Jensen generalsekretær, WWF-Norge
aftenposten.no 6.2.2014
Sitkagran utgjør en alvorlig trussel mot naturmangfold, landskapsverdier og friluftsliv.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Aftenposten har skapt «et inntrykk som ikke har grunnlag i fakta» i artikler om treplanting. Men PFU har selv begått grove faktafeil og har fattet sin konklusjon på så sviktende grunnlag at det mangler troverdighet. (...)

Det er PFUs felling av Aftenposten som ikke har grunnlag i fakta. Kan vi klage PFU inn for PFU?

– Presseetikk er en ting, juss noe helt annet. (- VG for konstaterende i sin dekning av @fruhjorth-saken.)

Morgan Andersen får 250.000 for advokatutgifter etter oppslag i Aftenposten.
journalisten.no 14.7.2016
Får beløpet som rettshjelpsbetaling, etter forlik med Sparebank 1 Skadeforsikring.

Sparebank 1 bekrefter overfor Dagens Næringsliv at det er inngått rettsforlik mellom partene. (…)

– Vi hadde en god dialog og inngikk et rettslig forlik. Jeg er fornøyd med forliket og at vi hadde en dommer som så situasjonen og bidro til på løse saken på en god måte, sier Andersen til NTB.
Andersen ble i 2011 pågrepet og siktet for medvirkning til skatteunndragelse. Han har vært i en rekke rettssaker for å få oppreisning etter en artikkel om siktelsen av ham i Aftenposten. Siktelsen ble frafalt i 2014. Aftenposten ble felt i PFU, mens Andersen, som krevde 3,5 millioner kroner i erstatning fra avisen, tapte saken i Høyesterett i 2015.

Les også: Aftenposten og Fredriksstad Blad kryper til korset i Andersen-saken (…)

(Anm: Aftenposten stoppet sak om Twitter-avsløring. Debattredaktøren mente det ikke var riktig av avisa å være med og avsløre hvem som sto bak Twitter-konto. Også andre medieaktører blir «på grensen til uvel». (…) Flere journalister har fått merke @fruhjorts vrede, og engasjementet har hardest rammet Aftenpostens journalist Ingeborg Senneset og VG-journalist Anders Giæver. (nettavisen.no 23.6.2016).)

(Anm: VG for konstaterende i sin dekning av @fruhjorth-saken. PFU felte VG for ikke å ha dokumentert opplysninger. (…) Michalsen og Pedersen (redaktørene i Medier24 og VG med fornavnene Gard og Torry. Red.anm.) sier i sine tilsvar at dokumentasjonen ikke er viktig, samtidig som alle andre innklagede redaksjoner som har fulgt i deres fotspor argumenterer med at dokumentasjonen til Michalsen og Giæver (kommentator Anders Giæver i VG. Red.anm.) var grunnlaget for å videreformidle.” (journalisten.no 27.9.2016).)

(Anm: PFU slår fast at Medier24, VG og P4 brøt god presseskikk i @fruhjort-saken. Medier24, P4 og VG felt for brudd på god presseskikk og Vær varsom-plakatens paragraf 3.2 om faktasjekk. (medier24.com 27.9.2016).)

(Anm: Går i strupen på Anders Giæver og Gard Michalsen etter PFU-fellelse. - Jeg vil oppfordre henne om å konsentrere seg om det vi ble felt for, sier Gard Michalsen, redaktør for medier24. Dagbladet): - I mine ti år som journalist har jeg aldri beveget meg i nærheten av å opptre slik overfor kilder som særlig Anders Giæver og Gard Michalsen har gjort i denne saken. Forsmådde bladfyker på hevntokt ser ikke særlig vakkert ut og bør bli gjenstand for en skikkelig selvransakelse, sier tidligere Dagens Næringslivs-journalist Mina Ghabel Lunde til Dagbladet. (dagbladet.no 28.9.2016).)

(Anm: PFU: Ikke presseetisk brudd å omtale Høeghs bruk av skatteparadis. Rederfamilien Høegh varslet i en pressemelding i mai at de ville klage Aftenposten inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU) for avisens omtale av familiens bruk av såkalte postboksselskaper i skatteparadis. Sakene var en del av Aftenpostens dekning av dokumentlekkasjen Panama Papers. (aftenposten.no 28.9.2016).)

Omkamp i retten
journalisten.no 22.4.2013
ANMELDT: Ansvarlig redaktør Hilde Haugsgjerd og Aftenposten.

- Presseetikk er ikke det samme som juss. Slik kommenterer Hilde Haugsgjerd søksmålet fra Morgan Andersen.

Aftenpostens redaktør Hilde Haugsgjerd bekrefter at avisen onsdag i forrige uke mottok en stevning for retten fra Morgan Andersen. (...)

Felt i PFU
Aftenpostens artikkel om Andersens påståtte involvering i en kontrakt mellom en estisk fotballspiller og Fredrikstad Fotballklubb i 2007 ble også innklagd for PFU. Der endte saken med at Aftenposten i juni 2012 ble felt for ikke å ha latt Andersen få anledning til samtidig imøtegåelse og for ikke å ha tatt nødvendige forbehold i sin framstilling. (...)

Presseetikk, ikke juss
Haugsgjerd påpeker på sin side at en PFU-fellelse ikke nødvendigvis betyr noe for hvordan retten vil vurdere en sak.

– Presseetikk er en ting, juss noe helt annet. Vi har flere eksempler på at saker som er blitt felt i PFU er endt med frifinnelse i retten. Og omvendt. (...)

(Anm: Schibsted-aviser beklager overfor Morgan Andersen. Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad slår fast at den tidligere fotballdirektøren burde fått samtidig imøtegåelse. (…) Aftenposten er tidligere felt i PFU for brudd på god presseskikk i saken fordi Andersen ikke fikk samtidig imøtegåelse av påstander om ham i nyhetsartikkelen «FFK-saken: Ny millionutbetaling granskes». (journalisten.no 14.10.2015).)

(Anm: Redaktørforeningens Arne Jensen advarer PFU mot å mene for mye. Pressens Faglige Utvalg (PFU) oppfordrer redaksjoner til å gi tilsvarsmulighet ved angrep som ikke er sterke nok til å utløse samtidig imøtegåelse. Denne uken konkluderte PFU med at det ikke var brudd på god presseskikk da Itromsø ikke ga samtidig imøtegåelse til en som ble angrepet og stemplet som blant annet bløffmaker i et leserinnlegg. Den angrepne fikk i stedet komme til orde i avisen gjennom et tilsvar noen dager senere. (journalisten.no 29.4.2016).)

- Prinsippavgjørelse om plassering av samtidig imøtegåelse i nettmedier.

Ballade:   Lenkestrid i Pressens Faglige Utvalg
journalisten.no 24.2.2015
Prinsippavgjørelse om plassering av samtidig imøtegåelse i nettmedier. Også kritisk blikk på Dagbladets annonsør-tv og TV 2s nyttårsfest når vi sender live tirsdag.

Den første saken gjelder en fornyet klage fra Kontrollkomiteen i Norges Korforbund. Komiteen klaget i fjor sommer inn Ballade.no, som er en uavhengig nettavis for og om norsk musikkliv, for to artikler om uro i korforbundet.

Bakgrunnen var en intern granskingsrapport som rettet beskyldninger mot ulike instanser i forbundet om økonomiske misligheter, uklare beslutningslinjer og organisatorisk rot.

Les hovedsaken i Ballade.no her.

“Grove beskyldninger”
Kontrollkomiteen mener at den ikke fikk mulighet til samtidig imøtegåelse av “de mange grove, faktiske beskyldningene i artikkelen.” Ballade.no avviste klagen og mener imøtegåelsesretten i Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 ble ivaretatt ved at lederen av kontrollkomiteen fikk anledning til å kommentere påstandene i rapporten. (…)

- PFUs troverdighet

Behov for reform i PFU
Kari Breirem - advokat
aftenposten.no 21.3.2013
I Aftenposten 19. mars fastholder Kjell Nyhuus at Pressens Faglige Utvalg (PFU) har «invitert» meg til en ekstra tilsvarsrunde, og at jeg har misforstått hvordan saksbehandlingen foregår i PFU.

Nyhuus har ikke fått med seg at jeg i brev 5. februar 2010 oppfordret generalsekretæren til å bruke sin initiativrett, og at jeg i brevet imøtegikk VGs nye uriktige opplysninger. Hvordan kan da PFU «invitere» meg til noe jeg allerede har gjort? PFU ba meg kun om en revurdering av mitt standpunkt, På slike premisser kan man selvsagt ikke opprettholde noen klage.

Bakgrunnen for min anmodning om bruk av initiativrett var at PFU burde vurdere VGs metodebruk: Trykking av et stjålet og personlig dokument, seks måneders regelrett forfølgelse i 12 oppslag, paparazzifotografer og usanne opplysninger i VGs tilsvar. Dette er metoder som ikke står tilbake for britiske tabloidaviser. Generalsekretæren avviste å bruke initiativretten. Man kan neppe forvente annet fra et organ som Anders Cappelen treffende betegnet som overgripers domstol.

Jeg har ikke misforstått vedtektenes paragraf 5. Paragrafen er utformet til fordel for den innklagede og er utilfredsstillende ut fra en fullgod prosessuell behandling. Dersom den innklagede part bringer nye opplysninger i sitt andre tilsvar, kan ikke klageren imøtegå disse, og vedkommende er dermed fratatt sin tilsvarsrett. Det er et klart behov for en reform i PFU for å ivareta også klagernes interesse. PFU nå er tjent med å avslutte debatten, interessere seg for de kritikkverdige metoder deler av norsk presse faktisk anvender, og stille seg åpen for at tiden nå er moden for en revurdering av ordningen. (...)

PFUs troverdighet
Kari Breirem - advokat
aftenposten.no 13.3.2013
I Aftenposten 23. februar flagger redaktør og leder av PFU Hilde Haugsgjerd PFUs fortreffelighet. PR-rådgiver Anders Cappelen bommer ifølge henne på alle pikre
i sin kritikk.

I 2009 startet VG en grunnløs og ondsinnet kampanje mot meg – 12 oppslag på 6 måneder. Jeg var da direktør i Borgarting lagmannsrett. VGs metoder lå ikke tilbake for britiske tabloidaviser. Et strengt personlig brev ble stjålet fra meg og levert til VG. Brevet ble offentliggjort i VG julaften 2009. Jeg klaget VGs kampanje inn for PFU, men ble fratatt den grunnleggende tilsvarsrett da jeg ikke fikk kommentere VGs andre tilsvar med nye usanne påstander. Utfallet var gitt, og jeg måtte trekke saken. Cappelen har fulltreff – ofrene er vergeløse. Tankevekkende nok konkluderte Domstoladministrasjonen med at jeg ikke hadde gjort noe kritikkverdig.

PFU bør våkne og sette et kritisk blikk på metodene som deler av norsk presse benytter.

En fundamental norsk svakhet er at virksomheter nedsetter sine egne tilsynsorgan med funksjon av domstoler uten ankemulighet. Det være seg SEFO, Finansklagenemnda, Advokatforeningen, Tilsynsutvalget for dommere osv. osv. Slike organ er ikke uavhengige. Det spiller liten rolle med «gisler» fra den såkalte allmennhet. Dette gjelder også PFU. Jeg vil oppfordre Haugsgjerd til noe større ydmykhet. (...)

Ble invitert til nytt tilsvar
Kjell Nyhuus - PFU-sekretariatet
aftenposten.no 14.3.2013
Advokat Kari Breirem kommer med et ukorrekt utfall mot Pressens Faglige Utvalg i Aftenposten 13. mars. Hun hevder at hun ble fratatt sin grunnleggende tilsvarsrett i en klage hun hadde anlagt mot Verdens Gang. Dette stemmer ikke. Som svar på brevet om at hun trekker klagen ble hun tvert imot invitert av PFUs
sekretariat til å komme med nok et tilsvar, og dermed gitt mulighet til å revurdere sin beslutning. I brevet heter det, ordrett sitert: «På bakgrunn av det som her er anført, vil vi gjerne vite hvorvidt beslutningen om å trekke klagen(e) kan revurderes. » Klarere kan det knapt sies. Breirem svarte at hun ikke ville revurdere sin beslutning. Det var hennes fulle rett, men er altså det motsatte av å bli fratatt en tilsvarsrett, slik hun hevder i sitt innlegg i Aftenposten. (...)

PFUs ubalanse
Kari Breirem - Advokat
aftenposten.no 16.3.2013
I Aftenposten 14. mars hevder Kjell Nyhuus i PFU-sekretariatet at jeg kommer med et ukorrekt utfall når jeg hevder at jeg ble fratatt min grunnleggende tilsvarsrett i en klage mot VG. Jeg valgte etter nøye overveielse å trekke mine to klager mot VG 12. november 2009 og 24. november samme år, blant annet på grunnlag av mangler ved tilsvarsretten. Jeg vil i denne sammenheng sitere følgende fra mitt brev til PFU av 5. februar 2010:

1. VG ga et samlet tilsvar på mine to klager 3. desember 2009 til PFU. Jeg ga tilsvar på dette 18. desember 2009. Nå konstaterer jeg at VG har gitt et nytt tilsvar 7. januar 2010. Dette videresendes meg ved brev av 12. januar 2010 fra PFU. Samtidig meddeles jeg at tilsvarsrunden nå er avsluttet. VG bringer i sitt tilsvar inn nye opplysninger i saken som er av en slik karakter at de skulle vært kommentert av meg. Jeg ble heller ikke varslet om at VG skulle gi tilsvar på mitt tilsvar av 18. desember 2009.

Det er dermed oppstått en sterk ubalanse i saken. Jeg har kun fått gitt ett tilsvar, mens VG har fått to. Jeg viser i denne forbindelse til vedtektenes § 5. Jeg kan ikke se at behandlingen er i samsvar med denne bestemmelsen.

Påstandene fra Nyhuus medfører følgelig ikke riktighet. Jeg oppfordrer ham nå til å sjekke PFUs arkiver og forholde seg til fakta. (...)

PFUs balanse
Kjell Nyhuus - PFU-sekretariatet
aftenposten.no 19.3.2013
I Aftenposten 16. mars hevder advokat Kari Breirem fortsatt at hun ble fratatt tilsvarsretten i en klage hun hadde anlagt mot Verdens Gang.

Breirem har misforstått hvordan saksbehandlingen i Pressens Faglige Utvalg foregår. Når sekretariatet mottar en klage blir den, etter formaliasjekk, sendt det påklagede medium for tilsvar.

Avisens tilsvar ble sendt henne for tilsvar, som hun svarte på. Dette ble så sendt VG, som ga sitt siste tilsvar. Dermed hadde begge parter uttalt seg to ganger og normal saksgang var over. Helt etter PFUs vedtekter.

Når så Breirem trakk klagen sin fordi hun mente VG hadde brakt inn nye momenter, fikk hun tilbud om en ekstra tilsvarsrunde, noe hun ikke ønsket. Det var hennes valg naturligvis, men igjen – påstanden om at hun ble fratatt tilsvarsrett medfører ikke riktighet. (...)

- Nav betalte 100.000 for NRK-klage

Nav betalte 100.000 for NRK-klage
kampanje.no 7.11.2012
Nav betalte PR-rådgiver 100.000 kroner for å skrive klage til Pressens Faglige Utvalg.

Da Nav i fjor skulle klage dokumentaren «Diagnose mens du venter» på «Brennpunkt» inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), hentet de inn PR-rådgiver Anders Cappelen til arbeidet med å skrive klagen.

Det bekrefter både NAV og Cappelen overfor Aftenposten.

- Jeg burde faktisk fått nærmere 200.000, men Nav kunne ikke gå høyere enn 100.000 kroner uten at det måtte ut på anbud, sier Cappelen til Aftenposten.

Brennpunkt-dokumentaren ble felt i PFU i mai. Nav mener en fellelse i PFU er verdt 100.000 kroner.

- Ja, det er det absolutt. Ford et første får vi sagt at dette ikke er greit, og det ser også pressens organer. For det andre er det veldig godt internt, ikke bare for kommunikasjonsstaben, men for hele Nav-systemet, som ikke synes det er greit å se bedriften bli hengt ut i mediene, sier kommunikasjonsdirektør Hege Turnes i Nav til Aftenposten. (...)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

(Anm: NTNU brukte 170.000 kroner på mislykket PFU-klage. Universitetet mente det var nødvendig med profesjonell hjelp da de skulle klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU). (journalisten.no 3.3.2016).)

- Bjurstrøms sannheter

Grimstads synsing, påstander og faktafeil
Vibeke Haug og Lars Kristiansen, NRK
journalisten.no 4.3.2013
KOMMENTAR: Grimstads innlegg berører knapt dette, som er grunnlaget for fellelsen i PFU. I stedet synser og mistenkeliggjør han motiver og fakta helt ubegrunnet.

Det er vanskelig å lese Carl-Erik Grimstads innlegg i Journalisten 20. februar, uten å føle et påtrengende behov for å rette opp det mest prekære.
Grimstad skriver at dokumentaren «NAV Diagnose mens du venter» ikke burde vært sendt. I et tidligere innlegg i Aftenposten, 9. november 2012, karakteriserer han programmet som et lavmål i Brennpunkts historie.

Grimstad er naturligvis i sin fulle rett til å mene hva han vil. Men når han selv trekker fram sin rolle som etikklærer på Norges Kreative Fagskole, må vi forvente at han legger korrekte fakta til grunn for sine angrep. (...)

Bjurstrøms sannheter
Lars Kristiansen - programredaktør, NRK
aftenposten.no 14.2.2013
Tidligere statsråd Hanne Bjurstrøm skrev i Aftenposten fredag interessant om pressens arbeidsmetoder. Men i omtalen av Brennpunkts Nav-dokumentar kom det galt ut.

Brennpunkt påpekte i programmet at etaten betalte leger for å gjennomgå saker som krevde en annen spesialisering enn det legene hadde, og brukte som eksempel en gynekolog som gjennomgikk saken til en lungepasient. NRK Brennpunkt ble ikke felt for dette av PFU, slik Bjurstrøm skriver.

PFU sa tvert imot om gynekolog- eksempelet at «Utvalget kan forstå at klager (Nav) opplever at poenget gjentas unødig mange ganger, men mener NRK må være i sin fulle rett til også å kritisere denne siden ved systemet. Det legges her vekt på at den forklaring Nav gir av dagens system er gjengitt tidlig i programmet, og at denne avslutningsvis suppleres med en utdypning fra lederen for Rådet for legeetikk.»

Bjurstrøm skrev sogar at «Mens programmet ble laget forsøkte Nav å forklare journalistene hvordan systemet faktisk virker. Men dette ville ødelegge storyen om den lille manns kamp mot det umenneskelige systemet. Fakta ble bevisst valgt bort, og NRK ble felt for brudd på god presseskikk.» Dette er helt galt. Brennpunkt etterspurte aktivt fakta og forklaringer fra Nav. Navs forklaringer fikk rikelig plass, og PFU la eksplisitt vekt på dette.

NRKs samlede dekning i forbindelse med Nav-dokumentaren ble felt for flere forhold av PFU, og NRK har tatt hele uttalelsen til reell etterretning. For selve Brennpunkt-dokumentaren var PFUs hovedinnvending at: «Etter utvalgets (PFUs) mening gir det innklagede Brennpunkt- programmet flere ganger en feilaktig fremstilling av hva slags ansvar Nav har.»

Det er interessant, fordi Høyesterett i ettertid (14. juni 2012) har slått fast at Trygderetten og dermed også Nav har tolket lovverket feil, nettopp hva gjelder hva slags ansvar Nav har. Ifølge Høyesterett er det tilstrekkelig at klienten kan vise til en mulig sammenheng mellom sykdom og yrke. Det er altså ikke krav til at klienten skal bevise dette, slik Nav har hevdet.

Klienten som ble omtalt i Brennpunkt-programmet har i ettertid vunnet frem i rettssystemet med sin sak, nettopp basert på Høyesteretts dom. Også den andre klientensom fortalte sin historie i programmet er i ettertid tilkjent de trygdeytelsene han hadde krav på.

Nav hevdet for øvrig selv allerede i dokumentaren at de ville gjøre endringer i sin bruk av innleide leger. Det er også et faktum som var valgt bort i Bjurstrøms kronikk i Aftenposten. (...)

Arbeidsulykke eller arbeidsmetode?
Hanne Bjurstrøm, tidligere arbeidsminister
aftenposten.no 8.2.2013
Som politiker opplever man ofte at journalistene på forhånd har bestemt seg for hva som er fortellingen, skriver Hanne Bjurstrøm, her i sitt første møte med pressen som arbeidsminister.

Mediene må nå vurdere bruken av fakta i sine reportasjer.

De siste dagene har vi vært vitne til et NRK som legger seg flat for kritikken av en reportasje om romfolkets kår i Norge. Alle synes å være enige om at et vesentlig faktum bevisst var holdt tilbake. Og de ansvarlige i NRK forsikrer på sin side at omfattende tiltak vil bli satt i verk for å hindre gjentagelser. Da må man virkelig undre seg:

Om så omfattende endringer er nødvendig for å hindre at vesentlige fakta bevisst blir utelatt i en reportasje - hva har da vært situasjonen tidligere? (...)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm: NAV (Arbeids- og velferdsdirektoratet) (Arbeids- og velferdsetaten (tidligere Aetat og trygdeetaten)) (mintankesmie.no).)

- Gråtekoret PFU

Gråtekoret PFU
aftenposten.no 20.2.2013
Programredaktør Lars Kristiansen prøver i Aftenposten 12. februar å nedtone alvoret i at PFU felte fire NRK-redaksjoner for brudd på god presseskikk.
Han påpeker blant annet at NRK ikke ble felt for usaklighet.

At PFUs uttalelse ikke ble strengere, skyldes ikke minst Martin Riber Sparre. Han jobbet fra 1999 til 2006 i NRK, er leder for Oslo Journalistklubb og representerer Norsk Journalistlag i PFU.

Riber Sparre ga Nav skylden for at hans tidligere NRK-kolleger hadde "gått seg vill", Nav hadde ikke gjort nok for å rettlede NRK. Men av sakspapirene fremgikk det at Nav før publisering sendte NRK flere omfattende e-poster som imøtegikk NRKs feil.

PFU er overgripernes domstol. Dommerne utpekes av pressen. Da Nav-saken ble behandlet, kom PFU-sjef Per Edgar Kokkvold og utvalgets presserepresentanter med den ene sympatierklæringen for NRK etter den andre. Om og om igjen sa de hvor bra NRKs intensjoner var, og hvor synd det var at NRK gikk seg vill. Det var så trist og vondt det hele, dette at PFU nok likevel måtte felle NRK. Kokkvold & Co så ned i bordet, gremmet seg, sa "dessverre" og "synd" til det kjedsommelige.

Det er godt dokumentert at PFU-medlemmer ofte ikke leser klagers sakspapirer, men baserer seg på PFU-sekretariatets sakssammendrag (og noen ganger ikke dét en gang). Et av Navs viktige klagepunkter ble ikke nevnt her, og derfor heller ikke drøftet av PFU.

Anders Cappelen har representert mange medieofre i PFU ved å føre deres klager i pennen, deriblant Navs. (...)

- Foreslår PFU-bøter (- Folket vil bøtelegge mediene)

- Folket har skjønt det pressen ikke vil erkjenne
kampanje.no 20.3.2013
PFU-klageskriver Anders Cappelen er positivt overrasket over at tre av fire nordmenn vil at mediene skal kunne ilegges bøter. - Det er galt at journalister uten risiko skal kunne begå ødeleggende karakterdrap, sier han.

I går skrev Kampanje at tre av fire nordmenn vil at medier skal kunne bøtelegges når de begår grove, presseetiske overtramp, ifølge en undersøkelse analysebyrået YouGov har gjort for Kampanje. Dette er i tråd med endringene som nå finner sted i det presseetiske systemet i Storbritannia, hvor bøter på opptil ni millioner kroner skal kunne utstedes i grove tilfeller.

Her hjemme har flere aktører både i og utenfor pressen de siste månedene utfordret den norske selvdømmeordningen og gått inn for sanksjoner som i større grad svir når pressen begår overtramp. I dag er PFU-fellelse straffen for presseetiske overtramp, med mindre den som føler seg urettmessig behandlet velger å gå rettens vei.

Førsteamanuensis Svein Brurås ved Høgskulen i Volda foreslo i januar at medier som blir felt i PFU skal betale en «ekspedisjonsavgift», slik svenske medier er nødt til. Advokat Carl Bore plasserte seg i motsatt ende av skalaen når det gjelder størrelsen på bøtene som kan utskrives – han mener mediene i tilfeller hvor overtrampene er grove og udiskutable kan ilegges bøter på millioner av kroner. (...)

(Anm: Kronikk av advokat Carl Bore: Norske medier må gå i skammekroken- PFU og mediene må nå justere kurs. Samfunnet trenger medier som leverer riktige premisser til samfunnsdebatten. (aftenposten.no 7.2.2015).)

Folket vil bøtelegge mediene
kampanje.no 19.3.2013
Vil ikke bøtelegge: Pressegeneral Per Edgar Kokkvold er ikke tilhenger av å ilegge medier bøter for å begå presseetiske overtramp.

Tre av fire nordmenn vil bøtelegge medier for presseetiske overtramp. Pressegeneral Per Edgar Kokkvold er kritisk. - PFU er etikkorgan, vil man ha økonomisk oppreisning må man gå til domstolene.

I går ble det britiske parlamentet i grove trekk enig om hvordan det presseetiske systemet skal endres, etter at Lord Justice Leveson og hans utvalg har brukt måneder på å utarbeide forslag til ny regulering av pressen. Leveson-utvalget ble opprettet etter telefonavlyttingsskandalen i 2011, da det ble avdekket at deler av pressen hadde begått kriminalitet i stor skala. Så langt har avsløringen ført til at flere titalls journalister er arrestert og storavisen News of The World har gått over ende – og nå kommer de mer dyptgripende endringene for britisk presse.

Endringene medfører at etikkorganet Press Complaints Comission (PCC), britenes versjon av det norske Pressens Faglige Utvalg (PFU), erstattes av en institusjon med representanter pressen ikke lenger skal ha noen makt til å utnevne. Dette organet får mulighet til å skrive ut bøter til mediene på opptil ni millioner kroner for brudd på de etiske normene, og til å pålegge mediene å trykke beklagelser.

En undersøkelse analysebyrået YouGov har utført for Kampanje, viser at det også i Norge er flertall for at mediene skal kunne ilegges bøter. Av de 1000 som ble spurt om de mener mediene bør kunne bøtelegges hvis de begår grove, presseetiske brudd, sa 74 prosent seg helt eller delvis enig i at det burde kunne skrives ut bøter i slike tilfeller. (...)

Ja til PFU-bøter
journalisten.no 15.1.2013
KOMMENTAR: Vil skjerpe journalister og redaktører. (...)

Foreslår PFU-bøter
journalisten.no 9.1.2013
Etikkekspert Svein Brurås mener det skal koste å bli felt i PFU.

Forslaget står i en kommentar i tirsdagsutgaven av Dagens Næringsliv, hvor førsteamanuensis Svein Brurås ved Høgskulen i Volda vurderer det presseetiske systemet i Norge med den pågående mediereguleringen i England som bakteppe.

Ifølge Brurås kan sanksjoner mot mediebedrifter som blir felt i PFU styrke organets troverdighet blant allmennheten. (...)

Jussens ansvar
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold er skeptisk til forslaget om økonomiske sanksjoner. Kokkvold mener det bør være et skille mellom juss og etikk. Jussen tar seg av bøter og straff, mens etikken tar seg av den etiske og moralske oppreisningen.

– Men det er klart av vi er villige til å diskutere forslaget om en avgift, sier han. (...)

- Folkedomstol mot pressen

Slurvete av Olufsen, slapt av VG
journalisten.no 23.1.2013
KOMMENTAR: – Interessant å oppleve VG-arrogansen på nært hold, skriver etikkekspert Svein Brurås.

Jeg har jo hørt fortellinger om den før. Likevel er det interessant å oppleve VG-arrogansen på nært hold. Først blir du fremstilt i avisa på en måte du opplever som direkte usann. Deretter blir du høflig nektet å komme med tilsvar, på grunn av plassmangel.

«Folkedomstol mot pressen». Slik lød en to-siders tittel i VG mandag denne uka. Under tittelen var det bilde av fire alvorlige herrer. En av dem var meg. Hvordan artikkelforfatter Bernt Olufsen har kommet på å inkludere meg blant dem som ønsker en slik folkedomstol er totalt uforståelig.

Olufsen angriper i sin kommentar dem som går inn for at allmennheten skal få flertall i Pressens Faglige Utvalg. De fire alvorlige menn – i artikkelen kalt «firerbanden» - har ifølge Olufsen «holdt debatten gående i Dagens Næringsliv den siste tiden». Vel, mitt eneste bidrag i denne debatten er en kronikk i DN for et par uker siden. Den handlet om at PFU ikke bør bli en folkedomstol og at allmennheten ikke bør få flertall i utvalget, slik enkelte har foreslått. Dette er det stikk motsatte av de meninger Olufsen tillegger meg. Kronikken ligger ikke på DNs nettsider, men kan leses her. (...)

- Må norske medier i skammekroken?

Må norske medier i skammekroken?
Camilla Vislie, advokat ,  Frode Elgesem, advokat (H),  Trond Hatland, advokat (H)
aftenposten.no 15.2.2015
Carl Bores kritikk er i beste fall sterkt unyansert. Både Dagbladet og Avisa Nordland fikk på sentrale punkter støtte av Høyesterett for sitt redaksjonelle arbeid. Dommene har reist viktige prinsipielle spørsmål, og kritikken mot en samlet norsk presse er ubegrunnet, skriver artikkelforfatterne. Her fra Høyesteretts behandling av ambulansesaken.

Det er å ta ambulansedommen til inntekt for et generelt syn om at norske medier leverer feilaktige premisser til samfunnsdebatten.

Advokat Carl Bore har i en kronikk i Aftenposten, med overskriften «Mediene må gå i skammekroken», gått hardt ut mot en samlet norsk presse på bakgrunn av «Ambulansedommen» og «Kirurgidommen» som ble avsagt av Høyesterett i 2014.

Budskapet er at Pressens Faglige Utvalg (PFU) og mediene må justere kursen, og at samfunnet trenger medier som leverer riktige premisser til samfunnsdebatten.

Kronikken fremstår som et usaklig angrep på en hel yrkesgruppe og bransje som under tidspress leverer nyheter som vi alle har krav på å få.

Den gir også en til dels misvisende fremstilling av de to høyesterettssakene. (…)

Ubegrunnet kritikk
Det gjenstår å se om dommene blir stående.

Bores kritikk er i beste fall sterkt unyansert. Både Dagbladet og Avisa Nordland fikk på sentrale punkter støtte av Høyesterett for sitt redaksjonelle arbeid. Dommene har reist viktige prinsipielle spørsmål, og kritikken mot en samlet norsk presse er ubegrunnet.

Forfatterne representerer Dagbladet i ambulansesaken (…)

(Anm: Kronikk av advokat Carl Bore: Norske medier må gå i skammekroken- PFU og mediene må nå justere kurs. Samfunnet trenger medier som leverer riktige premisser til samfunnsdebatten. (aftenposten.no 7.2.2015).)

- Press mot redaktører

Kronikk: Press mot redaktører
Per Helge Måseide og Nina Granlund Sæther
fagpressen.no 20.10.2008
En spørreundersøkelse utført av Fagpressens redaktørforening viser at en rekke redaktører blir utsatt for utilbørlig press fra utgiver. (...)

De pålegges å omtale konkrete saker, eller de blir presset til ikke å skrive om bestemte ting. Utgiver eller andre i utgivers sted pålegger redaksjonen å vinkle saker på spesielle måter. De vil lese hele eller deler av bladet før det går i trykken. Noen prøver sågar å hindre saker i å komme på trykk ved å true med represalier eller ved å kontakte trykkeriet. Åtte av de 106 redaktørene som svarte på våre spørsmål, har vurdert å si opp stillingen sin som følge av utilbørlig press. (...)

Last ned og les spørreundersøkelsen via lenken her. (...) (pdf)

Redaktørene er redde
na24.no 1.10.2008
Norske avisredaktører føler seg presset av eierne. Det er på tide å stå opp.

(NA24-KOMMENTAR): Ukebrevet Mandag Morgen og Norsk Redaktørforening har i samarbeid foretatt en undersøkelse blant norske avisredaktører om deres forhold til eierne. Seks av ti redaktører svarer at eiernes krav til avkastning er den største enkelttrusselen mot medienes redaksjonelle frihet.

Med andre ord: Det er slett ikke bra å tjene penger.

En bedre idé enn å lide av denne frykten for uavhengighet ville vært å bidra til å skaffe seg bedre eiere. Avtroppende sjefredaktør i Bergens Tidende, Einar Hålien, sa til Aftenposten forleden at han syntes det var stakkarslig av redaktørene å svare på den måten. Ingen oppsiktsvekkende uttalelse - han er nemlig på vei til Schibstedkonsernet. Og der gjelder regelen om at det er pengene som snakker. (...)

Jevnt over er det mitt fordomsfulle inntrykk at norske avisredaktører har en synkende formkurve, for å si det på sportsspråket. Og det er jo eierne som ansetter dem. (...)

Aftenposten-journalister «angrep» styreleder
journalisten.no 17.11.2011
Aftenposten-journalist Lars Sunnanå intervjuet styrelder Ole Jacob Sunde i Schibsted på et møte i redaksjonsklubben i Aftenposten.

Ole Jacob Sunde ble utfordret på dobbeltrollen som styreleder i Schibsted og Stiftelsen Tinius

Journalistene i Aftenposten inviterte denne uken Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde til å svare på spørsmål etter redaksjonsklubbens årsmøte. Der ble han grillet om alt fra dobbeltrolle til journalistenes lønnsnivå.

Kritiserte dobbeltrolle
I Dagens Næringsliv kritiserte tillitsvalgt Finn Våga i Media Norge-eide Stavanger Aftenblad i forrige uke Sundes dobbeltrolle som styreleder i både Schibsted og hos eieren Stiftelsen Tinius.

– Det er et tankekors, og det gir grunn til bekymring at vi har en styreleder som også er leder av Tinius-stiftelsen. Det er en dobbeltrolle som gjør det vanskelig å se den publisistiske fanen, fordi Sunde som styreleder også skal ivareta de økonomiske hensynene, sa Våga til avisen.

På møtet med Aftenpostens journalister svarte Sunde på kritikken.

– Sammenfallende formål
– Det jeg legger i en dobbeltrolle er at det ligger en eller annen interessekonflikt. En interessekonflikt oppstår dersom det er forskjellige formål eller hvis man har en egeninteresse. Og jeg kan ikke se at det skjer i den sammenhengen her, sa Sunde, og fortsatte:

– Stiftelsen har en formålsparagraf der man skal ivareta både de publisistiske og økonomiske interessene. Det er et sammenfallende formål med stiftelsen som det er med Schibsted. Dermed skulle det ikke være noen interessekonflikt ved å ha de to rollene. At man tvert imot har en representant for den største eieren i styret i Schibsted må være positivt, og ikke negativt. (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Det finnes et press mot journalister over hele verden om å utøve selvsensur

– Det kommer mer fra WikiLeaks
journalisten.no 18.1.2011
Den svenske frilansjournalisten Johannes Wahlström, som er knyttet til den omstridte lekkasjeorganisasjonen, var hovedgjest på et godt besøkt debattmøte i regi av Bergen Journalistlag tirsdag kveld. Puben Madam Felle på Bryggen bugnet av sittende og stående mediefolk og andre interesserte, omtrent hundre i tallet.

– Det kommer mer fra WikiLeaks. Det er medier rundt i verden som ønsker å få ut viktig materiale, men som ikke klarer det på annen måte enn gjennom WikiLeaks. Det er et bevis på at moderne journalistikk ikke fungerer som den skal. Det finnes et press mot journalister over hele verden om å utøve selvsensur. Det er et problem. Journalistenes oppgave er å granske makten og informere allmennheten om det den trenger å vite, sa Wahlström. (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Journalister følger flokken

– Journalister følger flokken
aftenposten.no 15.3.2013
En ny undersøkelse viser at 60 prosent av journaliststanden ikke benytter seg av den nye offentlighetsloven.

– Ofte er de på fisketur. Drømmen er å få et skup, det er helt merkbart. Og de følger flokken. Om en person ber om innsyn i lønningene til statsansatte, skal plutselig alle ha det, sier arkivar Wenche Hervig i Fornyings-, administrasjons- og kirkedepartementet (FAD).

Det er hun som tar imot og ekspederer innsynsbegjæringene fra journalister og privatpersoner som kommer inn til departementet.

«Ikke relevant»
Men arkivaren er bare i kontakt med et mindretall av norske journalister, viser en ny undersøkelse foretatt av Skup. Den viser at 60 prosent av norske journalister ikke har benyttet seg av den nye offentlighetsloven som kom for fire år siden.

Flesteparten av journalistene svarer at loven ikke er relevant for deres arbeid. Dessuten oppgir 50 prosent av journalistene at de aldri har brukt Offentlig elektronisk
postjournal (OEP).

I undersøkelsen, som er foretatt blant Norsk Journalistlags medlemmer for å kartlegge kunnskapen til norske journalister, blir det også klart at 63 prosent ikke kjenner til standard klagebrev som finnes lett tilgjengelig på offentlighet. no.

Kunnskap om miljøinformasjonsloven er nesten ikke-eksisterende. 97 prosent sier de ikke benytter seg av loven.

Ina Lindahl Nyrud er advokat i Norsk Journalistlag, og har vært med på å utføre undersøkelsen for Skup. Hun opplyser at det som oftest er de samme journalistene som tar kontakt med henne for å få råd om offentlighetsloven og innsyn. (...)

(Anm: Innsyn.no. Den raskeste veien til innsyn i offentlige dokumenter (innsyn.no).)

(Anm: Lov om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) ("offentlighetsloven") (lovdata.no).)

- Vil gi journalister varslervern

Vil gi journalister varslervern
journalisten.no 11.6.2012
Professor ønsker å få avdekket bestikkelser og tvilsomme arbeidsmetoder i bransjen.

Den svenske professoren i sivilrett Claes Sandgren skriver i et debattinnlegg i Dagens Nyheter at mediebransjen er nødt til å bli ansett som en hvilken som helst annen bransje, og derfor burde også svenske journalister få varslervern, melder svenske Journalisten.

På den måten håper professoren at man kan få avdekket bestikkelser og andre tvilsomme arbeidsmetoder i medieindustrien. (...)

- Kritiserer Aftenpostens redaksjonelle ledelse

Kritiserer Aftenpostens redaksjonelle ledelse
journalisten.no 26.5.2011
GARDERMOEN (Journalisten): Mener eierne har begynt å redigere avisens nettsider.

Gjennom Media Norge utvikles redaksjonelt samarbeid i konsernets fire største aviser Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fevennen. Så langt handler det om blant annet om forbrukerjournalistikk.

Blander hatter
Dermed har Aftenposten fått det klubbleder Knut A. Nygaard kaller for en "gjøkunge".

– Denne gjøkungen eier i tillegg avisen. Helt konkret sitter nå eierne plantet inne i redaksjonen og bestemmer en del av det som skal produseres for Media Norge-avisenes nettsider, sa han til NJs landsmøte.

Journalistene som "gjøkungen" leder er ansatt i Aftenposten etter påtrykk fra redaksjonsklubben. Men Media Norges redaktør rapporterer ikke til sjefredaktør Hilde Haugsgjerd. Rapporten går til Media Norges digitaldirektør Stig Waagbø. (...)

- Artiklene du aldri fikk lese (– historien om den kritiske bistandsserien som ble stanset)

Sakene du aldri fikk lese
aftenposten.no 20.1.2013
Fotograf Rolf M. Aagaard (fra v.) og journalistene Alf G. Andersen og Einar Kr. Holtet laget en stor artikkelserie om norsk bistand for A-magasinet i 1981. Den kom aldri på trykk. I dag kan du lese serien under denne artikkelen.

I 1981 skulle Aftenposten lage «den store reportasjeserien om norsk bistand». To reportere med fotografer ble sendt verden rundt for å lage en av de mest påkostede artikkelseriene i avisens historie. Reportasjene kom aldri på trykk. De ble stanset etter kontakt mellom redaksjonsledelsen i Aftenposten og Norad. Hva var årsaken?

• I dag publiserer Aftenposten for første gang de kritiske bistandsartiklene som ble skrevet i 1981, men stanset av redaktørene. Se lenker under denne artikkelen.

NRK sender tirsdag tredje episode i dokumentarserien «Den gode viljen», om norsk bistandspolitikk. I programmet kritiseres Norads påvirkning av norsk presse og utbetaling av reisestøtte til journalister. Her dokumenteres også pressens utstrakte selvsensur i «den gode saks» tjeneste. Pressen holdt på 1980-tallet tilbake viktig informasjon i frykt for å skade norsk utviklingshjelp.

Aftenposten har sitt eget drama knyttet til Norad.

- Vi trodde vi skulle skrive en solskinnshistorie. Vi var ikke kritiske til norsk bistand. Men vi møtte så mange feilslåtte, mislykkede prosjekter, og måtte jo rapportere om det, sier Alf G. Andersen (70) og Einar Kr. Holtet (69). De to erfarne journalistene var håndplukket av redaktør Sigurd Hennum til oppdraget, og kom hjem med en kritisk reportasjeserie.

Hvor mye selvsensur det var i Aftenposten og hvor mye press det var fra Norad, kan ikke fastslås bestemt i dag, 32 år etter. Det er fortsatt uenighet om hva som egentlig skjedde da samtlige ni artikler ble kassert.

I 1981 var u-hjelp ennå en hellig ku. Det var ikke god tone å kritisere dem som gjorde gode gjerninger, fastslo Norads tidligere informasjonssjef Leif Vetlesen i 1991.

De som stanset serien, påberoper seg at reporterne skrev så uopprettelig dårlige artikler at ikke et eneste manus kunne justeres og settes på trykk. Journalistene fikk ingen anledning til å skrive om eller rette opp noe. Den plutselige detroniseringen av Andersen og Holtet i 1981 er en liktå i Aftenposten-historien. Redaktører skal i årenes løp ha mumlet dulgte beklagelser. I dag er mange av de som trakk i trådene døde, blant dem sjefredaktør Trygve Ramberg.

- Det som skjedde var forkastelig ut fra en faglig journalistisk og presseetisk synsvinkel, sier mangeårig utenriksjournalist i Aftenposten Ulf Andenæs. (...)

- Samrøre på norsk?

Samrøre på norsk?
Hilde Haugsgjerd – Sjefredaktør
aftenposten.no 21.7.2011
SAMRØRE I LONDON. Det beste vern mot samrøre mellom medier og de som styrer en nasjon og mot ulovlige arbeidsmetoder er uavhengige, sterke redaktører og et differensiert eierskap.

FRA EN REDAKTØRSTOL i Oslo har det vært absurd å følge The Guardians avsløringer av arbeidsmetodene til News of the World og det etterfølgende rabalderet på toppen i News Corp, i Metropolitan Police og blant britiske politikere.

Oversatt til norsk er det som om Oslos politisjef Anstein Gjengedal hadde trukket seg fordi han hadde hyret en råtass av en løssalgsredaktør som strategisk rådgiver og betalt ham 9000 kroner dagen, mens politifolk lenger ned i rekkene på Politihuset på Grønland tok seg betalt for å lekke opplysninger til journalister.

Det er som om Høyre hadde hyret tidligere Se og Hør-redaktør Odd Johan Nelvik som kommunikasjonssjef og ansetter ham på Statsministerens kontor, hvis Erna Solberg blir statsminister.

Og det er som om Schibsteds konsernsjef Rolv Erik Ryssdal måtte møte i en høring i Stortingets kulturkomité og svare for hvordan VG praktiserer sin tipsordning og jobber i kriminalsaker. (...)

Konkurranse
Sommerens britiske mediedrama gir ingen grunn til mediepessimisme. Tvert imot var det avisen The Guardian som etter to års gravearbeid avslørte den forkastelige virksomheten i og rundt News of the World. Der politiet og enkelte redaktører sviktet, ga ikke The Guardian opp, men avdekket skandalene.

Derfor er dramaet også en påminnelse om at det er viktig for et samfunn å ha flere sterke, uavhengige redaksjonelle miljøer. Og at det må finnes flere eiermiljøer som gir sine redaksjoner mulighet til å realisere et samfunnsoppdrag.

Det er langt fra sikkert at skandalene rundt News of the World, David Cameron og Metropolitan Police var blitt avslørt dersom Murdochs News Corp- aviser ikke hadde hatt sterke konkurrenter i Storbritannia. (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

- God vilje, uklar medierolle

God vilje, uklar medierolle
aftenposten.no 24.1.2013
Aftenposten og norsk medier – humanitær aktør eller kritisk vokter i bistandssaker?

Vi lever i en annen tid enn da Aftenposten tidlig på 1980-tallet – av årsaker som er omstridt – stanset en ytterst kritisk reportasjeserie om norsk bistand. Men vi lever fremdeles med en bistands- og engasjement-sektor som arbeider intenst for å mobilisere mediene bak sine prosjekter, og frister med spennende og betalte reportasjeopplegg. Og tenkningen bak norsk u-hjelp er fremdeles, med få unntak, preget av politisk korrekthet, kompakt og likerettet.

Nå er det medienes oppgave, som hos alle andre, ikke å la seg lede ut i fristelse. Oppgaven blir å definere en rolleforståelse, overfor bistandsorganisasjoners ønske om at mediene skal leve opp til rollen som «en humanitær aktør». Ordene kom fra Morten Rostrup, leder for Leger uten grenser, på NRKs viktige dokumentarserie Den gode viljen, tirsdag kveld. Det er lett å forstå en slik holdning, når vi får høre at NRKs TV-aksjoner hittil har samlet inn 4,7 milliarder – milliarder – kroner. (...)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

- Murdochs imperium har ført til maktmisbruk (- kontrollerer 20 prosent av det britiske avismarkedet)

- Murdochs imperium har ført til maktmisbruk
e24.no 29.7.2011
MENER MURDUCHS MAKT ER FARLIG: Labour-leder Ed Miliband under en spørretime i det Britiske Underhuset. Miliband ønsker å lovregulere enkeltpersoners eierskap i mediebedrifter i kjøklvannet av avlyttingsskandalen.

- Murdochs imperium har ført til maktmisbruk

Labour-leder Ed Miliband vil begrense enkeltpersoners eierskap i mediebedrifter i kjølvannet av avlyttingsskandalen.

– Jeg mener dette er usunt siden en slik mengde makt i hendene på én person åpenbart har ført til maktmisbruk i organisasjonen hans, sier Miliband.

Miliband påpeker at Murdoch kontrollerer 20 prosent av det britiske avismarkedet, i et intervju med avisa The Observer. I tillegg eier hans selskap News Corporation 39 prosent av aksjene i TV-giganten BSkyB.

Han mener Murdoch representerer en form for maktkonsentrasjon som er farlig, dersom målet er å unngå misbruk av makt.

Labour-lederen mener det må innføres nye regler som begrenser enkeltpersoners eierandeler i mediebedrifter i Storbritannia. (...)

- Vil stramme inn eierskapsreglene

Vil stramme inn eierskapsreglene
journalisten.no 13.9.2011
Britisk minister vil gjøre det vanskeligere for Rupert Murdoch og BBC.

Den britiske kulturministeren Jeremy Hunt vil begrense Rupert Murdochs og BBCs innflytelse i britisk media, ifølge avisa The Guardian.

Krysseierskap
Det vil han oppnå ved å stramme inn reglene for krysseierskap innenfor mediemarkedet. Avisa skriver at Hunt denne uken vil be Ofcom, som tilsvarer det norske Medietilsynet, om å etablere en felles «valuta» som måler medieeierskap på markedene for presse, TV, radio og andre medier.
Ifølge avisa kan denne «valutaen» være å bruke selskapenes driftsresultat for å måle markedsmakten, noe som sannsynligvis vil ramme News Corp såvel BBC.

Manglet konkrete måleregler
Bakgrunnen for ønsket om innstramming er at Ofcom i fjor ble bedt om å vurdere News Corps mulige overtakelse av BSkyB. Ettersom Ofcom ikke hadde konkrete regler for å måle markedsmakten måtte de beregne den selv. Tilsynet la derfor antall minutter mediebruk av en kanal og «andel av referanse», som dreier seg om hvor mange som bruker et nyhetsmedium som informasjonskilde, til grunn.

Nyhetssendinger
Ofcom konkluderte med at et News Corp-BSkyB-selskap ville ha for stor markedsmakt innenfor nyheter. The Guardian skriver at tilsynet kom til at det sammenslåtte selskapet gjennom sine nyhetssendinger ville nå 51 prosent av britene hver uke, noe som ville gjort selskapet til Storbritannias største kommersielle nyhetsleverandør.

Samtidig avdekket gjennomgangen at BBC var den desidert største nyhetsleverandøren. 81 prosent av britene konsumerer BBCs nyheter hver uke. Men i motsetning til News Corp er statskanalen politisk upartisk, ifølge avisa.

Norge-gjennomgang
The Guardian forventer at Ofcoms arbeid vil ta flere måneder, og at konklusjonene leveres samtidig som Lord Levensons rapport om skandalene i avisa News of the World.

Også i Norge gjøres det en gjennomgang av medieeierskapsreglene. Tidligere i år nedsatte regjeringen en arbeidsgruppe som skal gå gjennom dagens medieeierskapslov generelt, og krysseierskap og regulering av elektroniske medier spesielt.

De skal levere sin vurdering innen 31. mars neste år. (...)

- En stor eier med kontroll over 80 prosent av mediene ville selvfølgelig ikke være gunstig, men å diskutere om man kan eie 35 prosent blir meningsløst (...)

Vil ha ny medieeierskapslov
kampanje.no 22.7.2008
Et regjeringsskifte neste høst kan åpne for en ny medieeierskapslov.

Under Bondevik 2-regjeringen ble det fastsatt i medieeierskapsloven at den øvre grense for én aktørs kontroll i et mediemarked skulle være 40 prosent av samlet opplagstall, seertall eller lyttertall. (...) Arbeiderpartiet reviderte dette standpunktet allerede året etter, og den sittende Stoltenberg-regjeringen har fastsatt den øvre grensen til 33 prosent. Dette er begrunnet med at man ønsker å motvirke for sterk eier- og maktkonsentrasjon i mediene. (...)

- Meningsløst
Med en blå regjering fra neste høst, vil den øvre grensen for medieeierskap raskt kunne skyves oppover. De to partiene ønsker ikke særregler som regulerer mediebransjen.

- La oss bruke konkurranseloven og konkurransemyndighetene til å bestemme dette, det fungerer godt på andre områder. En stor eier med kontroll over 80 prosent av mediene ville selvfølgelig ikke være gunstig, men å diskutere om man kan eie 35 prosent blir meningsløst. Loven har for eksempel ført til at utenlandske aktører (Mecom, journ. anm.) har kjøpte Orklas mediedivisjon. Jeg tror vi har samme mål som Høyre og vil finne en enighet med dem på dette området, sier Knudsen. (...)

Thommessen i Høyre er langt på vei enig med Knudsen, men går litt mer forsiktig fram. (...)

- Minst like interessant som å telle opplag, er det å se på hvor store deler av markedet en aktør dominerer. Vi ønsker oss et regelverk som i større grad er knyttet opp mot annonseomfanget i de enkelte medier, sier han. (...)

- Norges største mediekonsern styres av mannen som er størst innen forvaltning av norske formuer

Hyggelig!
LEDER
morgenbladet.no 22.7.2011
Aftenpostens redaktør Hilde Haugsgjerd bedyrer i sin avis torsdag at dersom styrelederen hadde ringt ukentlig med forslag om hva avisen skulle mene, så ville hun ha gått av. Dette sier hun i anledning Rupert Murdochs angivelige grep om egne avisers politiske agenda - gjennom ukentlige telefoner. Og i anledning hans grep om britiske politikere - gjennom stadige møter. Norske medier har denne uken spurt seg om hvorvidt det finnes lignende bånd mellom norske medieledere og politikere. Derfor ser vi igjen lister over eksjournalister som nå er politiske rådgivere. Den debatten er like viktig som den er forterpet.

Aftenpostens sjefredaktør sier også noe annet vesentlig: At flere sterke eiermiljøer er viktig. Dermed sier hun altså at eiere betyr noe. Selv om de ikke ringer. Så spør man seg: Hvem eier Schibsted, som eier VG og Aftenposten og Finn.no - og svært mye mer?

Vi husker Tinius, den siste i Schibsteds gamle eierslekt. Schibsted er for lengst børsnotert, men stiftelsen Tinius har kontrollen. Hvem leder den? Det gjør Ole Jacob Sunde. Hvem er han? Jo, Norges største mediekonsern styres av mannen som er størst innen forvaltning av norske formuer, for Sunde er grunnlegger og styreleder av selskapet Formuesforvaltning. Egenbeskrivelsen er som følger: «Formuesforvaltning jobber aktivt med Norges rikeste privatpersoner, familier, organisasjoner og institusjoner og deres problemstillinger knyttet til formuesforvaltning.» Selskapets visjon er å være «kilden til et rikere liv».

Dette er altså den Sunde som ikke ringer til Haugsgjerd ukentlig. Men som likevel har innflytelse. Så skal det sies at Sunde utvilsomt deler Tinius-stiftelsens høye publisistiske idealer. Så kanskje skal alt bare betegnes med finansfolkets eneste adjektiv: Hyggelig. Som i frasen «hyggelig utbytte». Når man i letingen etter bindinger likevel ser til Sunde i Schibsted, er det fordi diskresjon er en selvfølge i Formuesforvaltning. All den tid vi ikke aner hvilke formuende kunder Sunde til enhver tid ikke vil miste, og derfor formodentlig gjør seg lekker for, så vil man fort se bindinger, enten de er der eller ei. Christian Ringnes for eksempel, eiendomsbaron og arving. Var det ikke et merkelig enøyd forsvar for Ringnes' skulpturpark kulturredaktør Knut Olav Åmås presterte i våres? Ringnes er med i Schibsteds styre. Om formuen forvaltes av Sunde, vites ikke. Slike ting altså, klassiske problemstillinger når det gjelder tillit. (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Finanstriksing á la Schibsted

Finanstriksing á la Schibsted
na24.no 29.9.2011
Schibsted-sjef Rolv Erik Ryssdal selger nesten Polaris-aksjene.

Mediagiganten klarer ikke «bare» å selge Adressa-aksjene.

orsdag ble det klart at Schibsted endelig etterkom Medietilsynets pålegg om å selge aksjene i Adresseavisen-konsernet Polaris. Det sier litt om makten til mediekonsernet, når det over to år før et motvillig Schibsted etterkommer kravet.

Til nå har Schibsted skyldt på at finanskrisen gjør det vanskelig å selge aksjene til riktig pris. Derfor har Medietilsynet gitt selskapet lov til, siden 2009, å ha en avkastningsavtale med SEB Enskilda om økonomisk eksponering mot 17.751.236 aksjer, tilsvarende 36,3 prosent av aksjene. Avtalen er forlenget flere ganger.

Nå har Schibsted solgt aksjene i Polaris, men ikke uten en liten «finanstriksing á la Schibsted».

Kan selge tilbake aksjene
Avtalen Schisted nå har fått på plass for Polaris-aksjene fungerer slik:

* Schibsted selger aksjene sine til en gruppe vennligsinnede investorer for 24 kroner pr. aksje. Dette er noe over markedspris, men gir en rett til å selge aksjene tilbake igjen.
* Schibsted gir kjøperne en rett til å selge aksjene til mellom 26 og 27 kroner innen ett år og én måned.
* Kjøperne har ikke plikt til å selge aksjene tilbake til Schibsted, men en rett til å gjøre det.

Hvis ikke prisen på Polaris-aksjen stiger over et sted mellom 26 og 27 kroner, vil altså Schibsted kunne ta tilbake Polaris-aksjene. På grunn av det kraftige fallet i lesere hos VG, har Schibsteds markedsmakt falt ned på et nivå, der de samtidig kan ta over aksjene med Medietilsynets velsignelse.

– Etter vår vurdering foreligger det ikke bindinger av betydning for kjøpernes uavhengighet av Schibsted. Ved et salg til Schibsted eller andre aktører vil de alminnelige reglene i medieeierskapsloven gjelde, skriver Medietilsynets Gudbrand Guthus i en melding. (...)

(Anm: Medietilsynet (mintankesmie.no).)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

- Schibsted, nå også låneformidler

Schibsted, nå også låneformidler
ukeavisenledelse.no 26.8.2011
Det er godt at Schibsted legger bort klagesangene over eierskapslovgivningen. Men når de vil satse på låneformidling, forteller det at de tror journalistisk innholdsproduksjon ikke vil gi den lønnsomhet de forventer, skriver redaktør Magne Lerø.

Schibsteds styreleder, Ole Jacob Sunde, har fått de tillitsvalgte i Media Norge, som de nå eier med hud og hår, på nakken. Media Norge gir ut Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Grunnen til at de til de konserntillitsvalgte Rune Valderhaug og Finn Våga reagerer i Dagens Næringsliv i dag, er at Schibsted planlegger å bruke mediene som utgangspunkt for å tilby folk lån. Et nytt forretningsområde, med andre ord. Ole Jacob Sunde forklarer at Schibsted har en veldig sterk posisjon på nett. Nettsidene genererer mye trafikk. I Sverige har de kjøpt låneformidlingsselskapet Lendo. Det ser ut til å gå bra, og en variant av Lendo kan nå være på vei til Norge.

De ansatte frykter aviser og medier ikke lenger skal være et mål, bare et middel. Det vil ikke Sunde svare presist på. I Aftenposten i går beskrev han aviser som «et sentralt satsningsområde» Han mener videre at aviser må finne nye måter å skaffe seg inntekter i en mer digitalisert medieverden. Han ser null problemer med at Schibsted via nett tilbyr lån. (...)

Bort fra journalistikk
De tillitsvalgte frykter at Schibsted skal utvikle seg bort fra journalistikken og bli et selskap som er opptatt av å tjene mest mulig penger på nett. Det er mye rart en kan selge dersom en har en unik og sterk markedsposisjon med tilgang til gigantiske databaser og digital trafikk. Hva med å selge mobiltelefoner, TV eller vaskemaskiner?
Journalisten vil at Schibsted skal satse mer på journalistikk. Men i det er det ikke nok penger i for et børsnotert selskap slik verden har utviklet seg. (...)

- Vil ha selvkritisk presse

Vil ha selvkritisk presse
aftenposten.no 25.8.2011
Schibsted-styreformann Ole Jacob Sunde følger tett med på avlyttingsskandalen i Rupert Murdochs avisimperium.

– Debatten om hvilke etiske verdier som ligger til grunn for journalistisk arbeid har man kanskje ikke i tilstrekkelig grad tatt. Heller ikke media i Norge er så glad i å diskutere seg selv eller sine konkurrenter. Det er en slags solidarisk forbrødring. Man kan skrive om alle andre, være samfunnets vaktbikkje, men kanskje ikke om konkurrentene i gaten. Meg bekjent er det ganske uvanlig at avisen Guardian gjennom fire år har arbeidet med denne saken, sier Sunde om avisen som avslørte Murdoch-avisen News of the World.

– Hvilken lærdom bør norske aviser trekke? – Mediene sier at de er opptatt av åpenhet. Det er bra. Men er de da også for åpenhet for hvilke metoder pressen bruker og hvor pressen trekker sine egne grensedragninger? Hvor mye har offentligheten krav på av innsyn i de sammenhenger? Hvem er egentlig pressens vaktbikkje, hvis dere er samfunnets vaktbikkje?

Kritikk. Selv ble Sunde nylig kritisert i Morgenbladet for å kombinere rollen som Schibsted-styreleder med sitt daglige virke som
grunnlegger og styreleder av selskapet Formuesforvaltning. I lederartikkelen ble det stilt spørsmål ved eventuelle bindinger til formuende klienter, og mangelen på innsyn i dette på grunn av diskresjonen rundt Formuesforvaltnings virksomhet.

– Formuesforvaltning er en virksomhet som har et annet formål. Til våre kunder har vi gitt den tryggheten at den informasjonen de har gitt til oss, den blir her.

– Har du aldri opplevd en konflikt mellom beslutninger i Schibsted og dine kunders interesser? – Nei. Jeg anser det som ganske oppkonstruert. (...)

- Derimot mener jeg at det offentlige ordskiftet hadde hatt godt av et par rene høyreaviser (med liten h) og – for den saks skyld – av flere journalister som befinner seg til høyre for sentrum (...)

Ja til mangfold i mediene
PER EDGAR KOKKVOLD - generalsekretær, Norsk Presseforbund
aftenposten.no 24.8.2011
Bedre uten Fox News. Ifølge Frps Aina Stenersen og Brage Baklien (Aftenposten 23. august) mener jeg «at Norge ikke trenger en motvekt til sosialistiske medier». Det mener jeg da slettes ikke.

Det er mer et spørsmål om forskjellige virkelighetsoppfatninger. De to vil ha det til at Norge (nesten) bare har sosialistiske medier. Jeg vil hevde at Norge har svært få sosialistiske medier, men at de fleste norske medier nok kan kalles sosialdemokratiske eller liberalkonservative – dersom man absolutt skal sette merkelapper på dem.

Savner høyreaviser. Ifølge Stenersen og Baklien er det, på grunn av pressestøtten, så som så med pressefriheten i Norge. Jeg vil hevde at norsk presse aldri har vært friere enn etter at pressestøtten ble innført (uten at det ene nødvendigvis har noe å gjøre med det andre). Derimot mener jeg at det offentlige ordskiftet hadde hatt godt av et par rene høyreaviser (med liten h) og – for den saks skyld – av flere journalister som befinner seg til høyre for sentrum.

Mer politisk enn journalistisk. Men når det gjelder Fox News, skiller våre veier seg fullstendig. Stenersen og Baklien vil ha Fox News til Norge. Jeg mener fraværet av Fox News gjør Norge til et bedre land å leve i. Ikke fordi Fox News er høyreorientert, men fordi Fox News er mer politisk enn journalistisk, og i virkeligheten ligner ganske mye på det vi nå er kvitt, nemlig partipressen, som var et onde både for publikum, for pressen og for partiene. (...)

- Tidspressemannen

Tidspressemannen
aftenposten.no 6.5.2012
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund samler på pene sitater om avisfolk. Ting tyder på at samlingen tar liten plass. (…)

– Du har flere ganger stått frem som anglofil, men jeg regner med at du leser noe i tillegg til dine engelske aviser?

– Nåja, først og fremst leser jeg jo norske aviser, men det er kanskje ikke så interessant. Jeg starter på nettet klokken seks om morgenen og leser nettaviser, norske og utenlandske. Så leser jeg Aftenposten, Dagsavisen og Dagens Næringsliv på bussen. Deretter leser jeg Dagbladet, VG, Vårt Land, Nationen, Finansavisen og noen ukeaviser og noen engelske aviser, og The Guardian på nettet, både morgen og kveld, og så prøver jeg å lese to bøker i uken, men det klarer jeg nok ikke helt å få til. (…)

– Det er påfallende mange av de store forfattere som har en konkurs i familiehistorien. Din familiehistorie inkluderer Røros. Da kan du vel din Falkberget både forlengs og baklengs?

– Ja jeg har lest det meste av Falkberget, og setter veldig stor pris på ham. De fleste forfattere hater jo journalistikk, noen av dem har vært journalister, men de synes journalistikken ødela deres stil og metode.

– Dukker det opp en journalist, for ikke å snakke om en redaktør, hos Ibsen eller Bjørnson, så er det i hvert fall ikke helten i stykket?

– Falkberget er den eneste jeg har sett hylle journalistikken. Hamsun og Heiberg og Bjørnson og Vinje og alle de store konkurrerte om å skjelle ut journalister, det var omtrent som å høre Bernt Hagtvet.

– Men han gjør det ikke så elegant.
– Falkberget sa at å være pressemann er det fineste av alt.

«Journalistikken er mitt daglige åndedrett. Avismannen er jernlungen i vårt åndsliv.» – Og dette siterer du uten å rødme?

– Nei jeg rødmer litt, men ettersom alle disse andre sa så mye jævlig, tør jeg å sitere ham. «Avisartikkelen er for meg nuets pulsslag.» (...)

- Redaktører uenige om PFU

Redaktører uenige om PFU
journalisten.no 2.11.2011
Redaktører er uenige med Helge Simonnes om at det er viktig at de store redaksjonene er representert i PFU.

I helgen tok sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land til orde for endringer i PFU-ordningen på spalteplass i egen avis. Kommentaren er også publisert på Journalistens nettsider.

Simonnes reagerer på at det er de samme store mediene som utfordrer presseetikken som samtidig sitter i Pressens faglige utvalg (PFU). Han skriver at han er bekymret over at «de redaksjonene som sterkest utfordrer presseetikken, er de dominerende i PFU.» (...)

– Det handler om å etablere en grunnleggende tillit til selvdømmeordningen. Da jobbet i medieombudsutvalget, var de eksterne øvrige representantene svært opptatte av hvilken ankeordning som lå i PFUs behandlingsregler. Hadde jeg vært i styret i Norsk Presseforbund, ville jeg sett på det samtidig, sier Simonnes. (...)

Ikke bare store
I en kommentar her på Journalisten.no går generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforund i rette med kommentaren om at PFU er dominert av de store mediene. Kokkvold skriver at Dagbladet og TV 2 har fast representasjon i utvalget, og at VG er representert med et varamedlem.

«De øvrige vararepresentantene fra pressesiden kommer fra HENNE, Rana Blad, Tønsberg Blad, NRK og dn.no. Ingen av dem "representerer" sine nåværende eller tidligere redaksjoner, men er nominert av Norsk Redaktørforening/Norsk Journalistlag på grunnlag av presseetisk innsikt og faglig tyngde, og valgt av Norsk Presseforbunds styre, hvor Simonnes for øvrig har vært leder», skriver Kokkvold. (...)

- Blandede reaksjoner på Kjersti Løken Stavrum som sannsynlig Kokkvold-arvtager

Løken Stavrum ny pressegeneral
na24.no 12.4.2013
Nå er det avgjort. Se hvem som skal ta over etter Per Edgar Kokkvold.

Det er Kampanje som melder dette fredag.

Hun kommer fra en stilling som avdelingsdirektør i Næringslivets Hovedorganisasjon. Hun har tidligere vært redaktør for Aftenpostens aftenutgave Aften. Løken Stavrum har også vært featureredaktør i samme avis med ansvar for A-magasinet. Avisen hentet henne fra ukebladet KK.

Opprinnelig gikk søknadsfristen ut i begynnelsen av mars, men fristen ble forlenget på grunn av etternølere. Løken Stavrum var en av dem som kastet seg inn i runde to. (...)

Stavrum: - Fullt mulig å tråkke veldig feil
kampanje.no 12.4.2013
- Dette er en jobb med et kjempestort potensial og et veldig glatt gulv, sier Kjersti Løken Stavrum, som i dag ble generalsekretær i Norsk Presseforbund til applaus fra et samlet styre. (...)

- Sponsing er en skummel tanke
En av Per Edgar Kokkvolds fanesaker har vært grensedragningen mellom det kommersielle og det redaksjonelle, og den mangeårige generalsekretæren har flere ganger brukt initiativretten til å reise saker som berører dette temaet i Pressens faglige utvalg (PFU). Løken Stavrum sier dette er noe hun også kommer til å være opptatt av.

- Jeg ser litt på dette med å tilkjenne seg Vær varsom-plakaten som vår varedeklarasjon, som skal garantere at det ikke er hestekjøtt i maten, hvis jeg kan bruke en aktuell parallell. Jeg skulle ønske at flere av de som bruker mediene er opptatt av at det er en varedeklarasjonen på stoffet de konsumerer, et skille mellom hva som er betalt og ikke betalt innhold.

- Hva tenker du om sponsing av journalistikk, som vi har sett noen eksempler på?

- Jeg synes sponsing av journalistikk er en skummel tanke, og tenker at det å tydeliggjøre premissene for hvordan innhold blir til, kommer til å bli viktigere og viktigere. Det er veldig lett å holde fanen høyt når man har masse penger i banken og på budsjettet, sier Løken Stavrum.

Hun tror mange lesere er veldige vare for «kokkelimonke».

- Hvis noe er sponset, vil de vite det, og da tror jeg de også klarer å forholde seg til det. Vi må aldri pakke inn hestekjøtt og gjøre det hemmelig, sier Løken Stavrum. (...)

– Må ut av Stiftelsen Tinius
journalisten.no 10.4.2013
Presseeksperter er delt i spørsmålet om Kjersti Løken Stavrum kan fortsette som vara i Stiftelsen Tinius dersom hun får jobben som generalsekretær i Presseforbundet.

Blandede reaksjoner på Kjersti Løken Stavrum som sannsynlig Kokkvold-arvtager. (...)

- Presseetikken etter Kokkvold

Presseetikken etter Kokkvold
journalisten.no 2.2.2013
KOMMENTAR: Norsk presse lever utrygt med sin presseetiske selvjustis. Overtrampene i NRK kan sette i gang en ubehagelig snøballeffekt à la den vi har sett i England.

Presseetikk er vanligvis ikke det som opptar folk flest, men de siste ukene har NRK sørget for å gi god næring til kritikere av det presseetiske systemet i Norge.

For pressen kommer det på et ubeleilig tidspunkt. Norge lever ikke i et vakuum. I England planlegges dramatiske presseetiske reformer. Ideene kan fort spre seg til Norge. Snart kan heller ikke pressen slå i bordet med Per Edgar Kokkvolds autoritet. (...)

Anglofil. Kokkvold er anglofil. Få nordmenn kan briljere med så mye kunnskap om britisk politikk og samfunn som han. Også innen presseetikken har Kokkvold hentet mange impulser fra britene, som har et system som ligner mye på det norske.

De siste månedene kan i så måte ikke ha vært lette for Kokkvold. Sammen med tusenvis av pressefolk har han sett hvordan den veletablerte selvdømmeordningen i England er i ferd med å gå i tusen knas. Byggverket var skjørere enn det så ut til. Konstruksjonen ble satt under press fordi tabloidene gikk langt over streken.

Det som åpenbarte seg i kjølvannet av News of the World-skandalen var så stygt at myndighetene så seg nødt til å sette ned en kommisjon under ledelse av dommeren Brian Henry Leveson. Leveson-kommisjonen har foreslått at England skal få sin første presselov på 318 år. Et offentlig medietilsyn skal ha overoppsyn med et nytt etikkorgan som skal oppnevnes utenfra. Der skal det ikke lenger være plass for aktive pressefolk.

Kokkvold er ikke alene om å være sjokkert over denne vendingen i England. I et innlegg i Dagens Næringsliv hevder han at norsk presse ikke kan sammenlignes med den britiske. Han fnyser av dem som mener at utviklingen i England kan få konsekvenser for Norge.

Trøbbel. Står det norske presseetiske byggverket så trygt som Kokkvold postulerer? (...)

- Er journalistikk (journalisme) legemiddelindustriens nye dansepartner?

Is journalism the drug industry’s new dance partner? (Er journalistikk legemiddelindustriens nye dansepartner?)
BMJ 2011; 343:d6978 (2 November)
På samme tidspunkt som mange leger overveier å sette en stopper for sin dans med legemiddelfirmaenes markedsføringsfolk stepper et nytt og friskt mannskap livlig inn på golvet: journalister og mediaorganisasjoner som er på utkikk etter enkle måter å finansiere sine rapporter, reiser og utdanning. (Just as many doctors contemplate an end to their dance with drug company marketers, a fresh new crew is stepping lively onto the floor: journalists and media organisations looking for easy ways to fund their reporting, travel, and education.)

BMJ rapporterte sist uke at Murdoch-imperiets avisflaggskip i Australia har akseptert sponsing med et ikke offentliggjort pengebeløp fra legemiddelindustrien for en artikkelserie på helsepolitikk — og at ideen oppsto etter et møte med reklamebyråer.1 (The BMJ reported last week that the Murdoch empire’s flagship newspaper in Australia has accepted an undisclosed amount of sponsorship money from the drug industry for a series of articles on health policy—and that the idea arose from a meeting between advertising agents.1)

I sitt forsvar av avtalen sa den australske redaktøren at uavhengighet og integritet ble opprettholdt; men som andre har påpekt reiser denne nye formen for finansielle bindinger mellom journalister og firmaene de gransker reelle bekymringer. (Defending the deal, the Australian’s editor said that independence and integrity were maintained; but as others pointed out, this new form of financial closeness between journalists and the companies they scrutinise raises real concerns.)

For et par år siden startet industrienheten Medicines Australia å sponse årlige tildelinger av journalistikkpriser med prisen for årets helsejournalist på 1 000 Australske dollar (AUD) i kontanter (£660, €760, $US1060) og en internasjonal studietur. Sannsynligvis vil alle prismottakere sverge at prisen og en internasjonal studietur hadde ingen uønskede effekter på deres fremtidige mediedekning, og de kan godt ha rett. Men hva vi er vitne til er et langsomt og utstudert forsøk på å kjøpe seg innflytelse og goodwill innen media, som generelt er blitt stadig mer rigorøs i sin dekning av usunne aspekter ved legemiddelindustriens markedsføring. (...) (A few years ago the industry body Medicines Australia started sponsoring annual journalism awards, with the prize for the health journalist of the year award including $A1000 cash (£660; €760; $US1060) and an international study tour. Presumably all recipients will swear that the award and the world trip had no undesirable effects on their future coverage, and they may well be right. But what we’re witnessing is a slow and subtle attempt to buy influence and goodwill within the media, which in general have become increasingly rigorous in their coverage of the unhealthy aspects of pharmaceutical marketing.)

(Anm: Forskning og ressurser (mintankesmie.no).)

- Kokkvold: Sponset journalistikk er en uting

Kokkvold: Sponset journalistikk er en uting
aftenposten.no 22.6.2012
Nå kommer sponset journalistikk også til papiravisene. VG har tre sponsorer for EM-dekningen. Flere Schibsted-aviser vurderer nå sponset journalistikk.

For første gang har VG gjennomført sponsing av EM-dekningen. Tre sponsorers logoer og annonser følger EMstoffet gjennomgående, blant annet i et banner på alle EM-sidene.

De siste dagene er det kommet frem at Schibsted-avisene Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fadrelandsvennen ser pa mulighetene for sponset journalistikk.

Presseforbundets Per Edgar Kokkvold mener VGs nye sponsorpraksis markerer et vannskille.

– Dette går i beste fall i grasonen av hva som er akseptabelt. Det er avhengig av hvem som sponser, om det kan oppsta mistanke om innflytelse pa redaksjonelle avgjorelser. Problemet er at det åpner for dette.

Sponsing av store sportsbegivenheter på TV har vart praktisert i en arrekke. I aviser har det ikke vart vanlig. Tekstreklameplakaten sier at nyhets- og aktualitetsstoff ikke skal sponses.

Kokkvold innrømmer at sport bør ses på som nyhetsstoff. – Sport kommer inn under kategorien nyhetsprogrammer. Derfor mener jeg at man bor unngå dette. Prinsipielt er sponset journalistikk en uting.

Ingen medieeiere eller medieledere vil oppfatte det som ideelt. Det er medienes troverdighet vi lever av. Det krever et klart skille mellom stoff og reklamesponsing. (…)

(Anm: VG felt for å lenke til motebutikker. Brøt god presseskikk, mener PFU. (dn.no 24.3.2015).)

(Anm: PFU: VG felt for kjøpelenker. Pressens faglige utvalg (PFU) mener Min Mote-lenker er i strid med Vær Varsom- og Tekstreklameplakaten. (journalisten.no 24.3.2015).)

(Anm: Skor seg på egen forside. I høst viste redaktør Celine Aagaard frem sko fra Superga på forsiden av Stylemag. Nå viser det seg at hun allerede da hadde en kommersiell avtale med skoleverandøren. (dn.no 25.3.2015).)

(Anm: Dagens Medisin, NHI.no (Norsk Helseinformatikk) (annonsesponset helseinformasjon - Bonnier) (mintankesmie.no).)

- Her bryter forskning.no god presseskikk. Betalte artikler «fra forskningsmiljøene» må merkes som kommersielt innhold, sier PFU

Her bryter forskning.no god presseskikk. Betalte artikler «fra forskningsmiljøene» må merkes som kommersielt innhold, sier PFU
medier24.com 23.8.2016
– Enten må det merkes tydeligere, eller så må det behandles redaksjonelt, sier PFU-leder Alf Bjarne Johnsen.

Forskning.noble tirsdag felt av PFU for brudd på god presseskikk, for publisering av forskningsartikler under vignetten «fra forskningsmiljøene».

Dette er artikler som ikke er redaksjonelt innhold, men publisert fra forskning.no sine samarbeidspartnere – som betaler for retten til å publisere eget materiale på nettstedet.

De innklagende artiklene er fra henholdsvis Opplysningskontoret for Meieriprodukter og fra NMBU – Norges miljø- og biovitenskapelige universitet. 

Særlig en artikkel om at rødt kjøtt og melk er sunt har skapt frustrasjon fra lesere av forskning.no, som derfor klaget nettavisen inn. Det reageres på at man under noe som kan oppfattes som «forskning», presenterer materiale som ikke er uavhengig journalistikk. (…)

- Fix News Norway?

Fix News Norway?
NILS AUGUST ANDRESEN - redaktør, Minerva
aftenposten.no 7.10.2011
Fox News, der Sarah Palin er kommentator, lever ikke opp til slagordet «Fair and balanced», skriver Nils August Andresen. Han er ansvarlig redaktør i Minerva, som i dag feirer sitt tiårsjubileum.

Høyresiden. I dag er det 15 år siden Fox News ble lansert i USA. Ledende krefter på høyresiden hadde sett seg lei på venstrevridde medier. Endelig fikk de en plattform der de kunne diskutere på egne premisser. Fox News vokste raskt og er i dag større enn CNN, MSNBC og ABC. Form og format har bidratt til veksten, men det er liten tvil om at mange på den amerikanske høyresiden oppfattet «mainstream medier» som venstrevridde, og Fox News som et friskt pust. Også i Norge hører man beskyldninger om venstrevridde mediene. Kritikerne ser et mediebilde med Aftenposten og VG i sentrum, og Dagsavisen, Dagbladet, Morgenbladet og Klassekampen til venstre (og glemmer Dagens Næringsliv). Mediene fnyser av beskyldningene, og mener det er journalistiske prioriteringer som styrer. Det er det noe i. (...)

(Anm: Et tidsskrift med tenner - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten (aftenposten.no 27.3.2010).)

– Pressen svikter sin oppgave

– Lager ikke medisiner for fattige
nrk.no 8.10.2011
Glemte sykdommer i verden

Hvert år dør over 100 000 mennesker i fattige land av sykdommer som kan behandles med de rette medisinene, men legemiddelindustrien vil ikke bruke penger på «fattigfolksykdommer», mener Leger uten grenser.

Mer enn ti millioner mennesker er smittet av parasittsykdommer som «sovesyke», «Kala Azar» og «Chargas».

Flertallet av pasientene bor i fattige land som Bolivia, Kongo, Bangladesh, Guatemala og Sør-Sudan.

Mange av dem har ikke penger å bruke på mat, med mindre medisiner.

– Medisinselskapene tjener ikke penger på å lage medisiner for fattige, så da bruker de heller ikke ressurser på å utvikle bedre medisiner, sier lege Morten Rostrup fra Leger uten grenser.

• Les: – Pressen svikter sin oppgave

– Forferdelig å behandle folk med giftige medisiner

Den erfarne legen har blant annet jobbet med diverse prosjekter knyttet til sovesyke i Kongo.
Sovesyken er en parasittsykdom som smitter gjennom Tsetse-fluen. Lenge fantes det kun én medisin mot sovesyke, «Melarsoprol».

– Det var en gammel og giftig medisin som inneholdt arsenikk. Mellom tre og ti prosent av pasientene døde av behandlingen, forteller Rostrup. (...)

Navlebeskuende presse
Rostrup mener norske medier er for opptatt av nærhet som et nyhetskriterium.

– Kan man knytte en krise opp mot Norge, nordmenn eller norske interesser er det alltid lettere å få oppmerksomhet, sier Rostrup.

Han mener det ikke er relevant, sett fra et humanitært perspektiv.

– Dette er enkeltmennesker som lider. Man bør gjøre noe, uansett om de har noen tilknytning til Norge eller ei, sier Rostrup. (...)

- Vil ha ny vaktbikkje

Vil ha ny vaktbikkje
aftenposten.no 21.7.2011
Foreslår uavhengig vurdering av mediene

– Folk er redde for å ta til orde mot mediene, sier Gunnar Bodahl- Johansen. Han ønsker en ny, uavhengig instans som kan vokte norske medier.

Gunnar Bodahl-Johansen, til daglig fagmedarbeider ved Institutt for Journalistikk, har lang fartstid i norsk presse. I forbindelse med News of the Worldskandalen i England, har det blitt diskutert om den norske pressens justisorgan, Pressens Faglige Utvalg (PFU), er en god nok ordning som vaktbikkje for mediene.

– Det er helt umistelig å ha et faglig utvalg som vurderer artikler og innslag som blir klaget inn. Vi må ikke komme dit at myndighetene skal regulere mediene ut over det regelverket vi har i dag. Det vil kunne påvirke pressefriheten og ytringsfriheten negativt ved at vi får en «engstelig» presse som kan bli utsatt for sanksjoner fra myndighetene, sier Bodahl-Johansen, som allikevel mener at noe mangler.

– Mediene trenger en debatt om seg selv. Den debatten må folk utenfra medvirke til. Mitt poeng er at enkeltstående røster ikke kommer til orde. Folk er redde for å ta til orde mot pressen. Du skal være enormt sterk hvis du skal klare det, enten tier de deg ihjel, eller du blir drept med ord.

Stor eiermakt.– PFU består i dag også av folk fra allmennheten. Men det er altså ikke nok?
– I utgangspunktet har jeg full tillit til de som sitter i PFU i dag. Men medienes organer består av personer fra de samme store konsernene som eier mediene. Vi har en enorm eierkonsentrasjon i mediene. Den redigerte pressens makt er betydelig forsterket gjennom eierskapene vi har fått. En konsekvens av det er at vi trenger miljøer utenfor mediene som kan ha meninger om hvordanmandekker saker og løser oppgaver generelt.

– Er det slik at det er de som har råd til dyre medierådgivere som klager til PFU?
– Det har vi sett eksempler på. Det er ofte de store, men penger og makt som kan kjøpe seg klager til PFU. Jeg vet selv hvor tøft det kan være å legge seg ut med redaktørene.

– Er maktkonsentrasjonen i mediene i seg selv et problem?
– Sterk konsentrering av makt er ikke heldig i et demokratisk samfunn. Det beste vernet mot maktbruk er spredning av makt. Generelt trenger vi miljøer utenfor pressen som er sterke nok til å reise debatter. PFU er en del av mediene selv, det er ikke uavhengig.

Avviser nytt klageorgan.
Styreleder i Norsk Presseforbund, Arne Blix, synes ikke mediene trenger en ny vaktbikkje eller klageinstans.

– Vi har både selvjustisordningen PFU og domstolene. Erfaringene med PFU er gode gjennom en årrekke. Hvem som helst kan klage mediene inn kostnadsfritt og hurtig. Om samfunnet utenfor pressen ikke synes det er godt nok, må det være noe samfunnet tar stilling til.

– PFU er ikke gratis for alle, noen bruker medierådgivere?
– En go ddel klagere bruker også advokater. Det står folk fritt til. Men det er ingen indikasjoner på at de som har brukt advokater har fått flere «frifinnelser».

– Bodahl-Johansen mener vi trenger nye kritikere, som er uavhengige av de store medieeierne. Er du enig i det?
– Svaret er nei. Sammensetningen a vPFUer slik den var tidligere. Og de pressevalgte i PFU representerer mediene, ikke eierne. (...)

Pressens Faglige Utvalg (PFU)

Opprettet av Norsk Presseforbund og har til formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i trykt presse, nettpublikasjoner, radio og fjernsyn. Som
et ledd i dette arbeidet vurderer Pressens Faglige Utvalg klager på norsk presses adferd og avgir uttalelser som offentliggjøres.

Medlemmer 2010–2012:

For mediene: Hilde Haugsgjerd (leder), Aftenposten, John Olav Egeland, Dagbladet, Marit Rein (nestleder), Nordlys, Øyvind Brigg, TV 2.

For allmennheten: Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen, Eva Sannum. (...)

(Anm: Henrik Syse går god for registrering på Cayman Islands: Etikkekspert Henrik Syse er styremedlem i fire selskaper i skatteparadis. Henrik Syse mener Cayman Islands er det beste stedet for å hindre dobbel- og trippelbeskatning for dem som skyter inn penger i fondet. (…) På nettstedet steigan.no avdekker dokumenter at Syse også er styremedlem i fire britiske selskaper registert med adresse i «Skammens hus», Ugland House, på Cayman Islands. Cayman Islands regnes som ett av verdens fremste skatteparadis. (abcnyheter.nono 18.5.2016).)

- Maktens arroganse

Å bli dømt av sine egne
Hilde Haugsgjerd – Sjefredaktør
aftenposten.no 2.9.2011
TERRORSAKEN. I terrorsaken trenger norske redaksjoner den kritikk, den veiledning og de etiske debatter som følger behandlingen i Pressens Faglige Utvalg.

I ET DEBATTINNLEGG i Aftenposten 30. august utlegger dekan ved Det juridiske fakultet, professor Hans Petter Graver, en kommentar jeg har skrevet som argumentasjon for å frikjenne pressen for feilgrep i terrorsaken.

Inhabil?
Professor Graver mener jeg har gjort meg inhabil foran Pressens Faglige Utvalgs behandling av klager i terrorsaken. Jeg hadde ikke sett noen av klagene da jeg skrev min kommentar, og har fortsatt bare sett fire av 24. Jeg kan vanskelig forstå hvor han i min kommentar leste en forutinntatt holdning til de mange og sikkert svært ulike klager som venter på behandling. Mitt hovedpoeng var ganske enkelt at mediene har stått overfor etiske valg og at de på noen punkter har valgt svært ulikt.

Graver spør om jeg mener at det bør gjelde andre standarder for kritisk granskning av pressen enn av andre samfunnsaktører, og om det skal gjelde andre habilitetskrav enn til de som utfører andre samfunnsoppdrag. Gjennom spørsmålene viser professoren liten kunnskap om Pressens Faglige Utvalg (PFU). PFU er pressens egen selvdømmeordning, på samme måte som Den Norske Legeforenings medlemmer har Rådet for legeetikk. Ordningen bygger på at man skal kunne klages inn for og dømmes av sine egne. Til forskjell fra Rådet for legeetikk, har PFU også medlemmer fra offentligheten, også de oppnevnt av styret i Norsk Presseforbund. Så svaret er ja, det skal gjelde andre krav og regler for en etisk selvdømmeordning enn for en juridisk domstol eller et forvaltningsorgan. (...)

På nesten hvert møte fratrer et av PFU medlemmer på grunn av inhabilitet, fordi en klage gjelder mediet der medlemmet arbeider eller fordi deres medium har publisert helt tilsvarende journalistikk. (...)

Maktens arroganse
HÅVARD ALTERN - Vikersund
aftenposten.no 29.8.2011
25. august skriver sjefredaktør i Aftenposten, Hilde Haugsgjerd: «Ingen ungdom bringes tilbake til livet om mediene boikotter hans (gjerningsmannens) navn, foto og budskap.» Dette som argument mot Utøya-pårørende og andre som ber mediene legge noen bånd på seg, særlig i markedsføringen.

Det er en mye brukt debatteknikk, å tillegge en meningsmotstander ekstreme og latterlige standpunkter eller begrunnelser. Hilde Haugsgjerd er et mektig menneske, som sjef både i Aftenposten og i Pressens Faglige Utvalg. Derfor fremstår det som i overkant arrogant, når akkurat hun velger dette knepet i en stor, gjennomarbeidet og ellers ganske opplysende kommentarartikkel. Jeg håper hun holder et høyere nivå som møteleder i PFU og Aftenpostens redaktørkollegium. (...)

- Pressens egne standarder (habilitet)

Pressens egne standarder
HANS PETTER GRAVER - professor dr. juris, dekan, Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 30.8.2011
Det kan virke som om sjefredaktøren Haugsgjerd mener det skal gjelde andre standarder for kritisk gransking av pressen enn av andre samfunnsaktører.

Aftenpostens sjefredaktør Hilde Haugsgjerd har i Aftenposten 25. august en stor kommentar hvor hun søker å skape forståelse for pressens vanskelige situasjon etter hendelsene 22. juli i Regjeringskvartalet og på Utøya. Hun forteller hvordan det måtte tas vanskelige avgjørelser under press og at det ikke er til å unngå «at en slik undersøkende journalistikk vil oppleves smertefull for noen». Hun mener at medienes rolle bør gjennomgås kritisk, men at dette «neppe har samme hast som at politiets innsats blir undersøkt.»

Pressens mulige feilgrep.
Det er ikke så overraskende at Aftenposten ved sin redaktør er raskere til å peke på forklarende omstendigheter når det gjelder pressens mulige feilgrep enn når det gjelder for eksempel politiets mulige feilgrep. Det er heller ikke overraskende at talsmenn for pressen maner til besindighet og ro, og appellerer til at den kritiske granskningen bør skje når følelsene har lagt seg.

Inhabil.
Mer overraskende er det at det er lederen av Pressens Faglige Utvalg som kommer med et slikt partsinnlegg. Hilde Haugsgjerd har jo denne rollen også. Hun opplyser at det allerede er kommet over 20 klager på mediedekningen til utvalget. Det er forbausende at hun i en slik situasjon går offentlig ut og inhabiliserer seg.
Med sin kommentar har hun jo tydelig demonstrert sin sympati og forståelse for pressens arbeidssituasjon dagene etter de grusomme hendelsene, og sitt generelle syn på avveiningen mellom denne og dem som har opplevd journalistikken som smertende. Hun går også mer konkret inn på avveininger som forskjellige aviser har foretatt. Jeg vet ikke om det blant de 20 klagene finnes saker om kritikk av politiet og redningstjenesten eller om VGs dekning av rekonstruksjonen på Utøya. Uansett kan det vel ikke utelukkes at det kommer klager som handler om disse situasjonene. De regler som gjelder ellers i samfunnet er jo at nemndsmedlemmer skal gjøre seg opp en mening som resultat en behandling av de sakene som fremlegges, og ikke før behandlingen av dem.

Andre standarder.
Det kan virke som om sjefredaktøren Haugsgjerd mener det skal gjelde andre standarder for kritisk gransking av pressen enn av andre samfunnsaktører. Men mener utvalgsleder Haugsgjerd at det også skal gjelde andre habilitetskrav til de som skal avgjøre klager mot pressen enn til de som skal utøve andre samfunnsoppdrag? Eller kommer hun til å fratre ved behandlingen av klager på medienes dekning av hendelsene 22. juli? (...)

(Anm: Vedtekter for PFU. § 7 Finansiering Pressens Faglige Utvalg får sine utgifter dekket av Norsk Presseforbund etter særskilt avtale mellom pressens organisasjoner. (presse.no).)

(Anm: Vedtekter for NP (...) 4: Finansiering 4.1. NPs virksomhet finansieres ved bidrag fra medlemmene og andre kilder som styret finner akseptable i forhold til NPs virksomhet og formål. Medlemmenes bidrag fastsettes i særskilt avtale dem imellom. Finansieringen skal godkjennes av styret. (presse.no).)

(Anm: Kirsti Johannessen, Eidsvoll. PFU er overmodent. (…)  Jeg mener professor Eides henstilling om å evaluere PFU og hvordan  et fungerer er fornuftig. Jeg synes også det er naturlig at Kulturdepartementet tar initiativ. Det må vel nå være overmodent med  et system der bukken til de grader passer havresekken? (aftenposten.no 29.9.2015).)

– Oppsiktsvekkende av Kokkvold

– Oppsiktsvekkende av Kokkvold
journalisten.no 5.8.2011
Redaksjonssjef reagerer på uttalelse om Vær Varsom-plakaten.

Tirsdag 2. august var mediedekningen i timene etter bomben i regjeringskvartalet og massedrapet på Utøya gjenstand for diskusjon i NRKs Dagsnytt Atten.

Vær Varsom
På spørsmål fra programleder Sverre Tom Radøy om mediene glemte VVP eller om den ble satt til side, svarte generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund at man må innse at situasjonen gjorde at man la plakaten til side.

– Journalister på stedet i en dramatisk situasjon har forpliktelser. Det er ikke alltid opplagt at man må tviholde på de regler som gjelder under normale omstendigheter.

Programlederen fulgte opp med å spørre om det finnes situasjoner der plakaten rett og slett må settes til side. Kokkvold svarte slik:

– Klart det. Man ville ikke vist bilder av konsentrasjonsleirene under andre verdenskrig hvis det ikke var for å vise grusomheten. Noe av dette er også aktuelt i en situasjon som dette.

Reagerer
Redaksjonssjef samfunn Tove Gravdal i Morgenbladet, som selv var til stede i studio under debatten, reagerte sterkt på Kokkvolds uttalelser.

– Jeg er overrasket over at Per Edgar Kokkvold, som skal være Vær Varsom-plakatens fremste forsvarer sier dette, sier Gravdal til Journalisten.

– Det er oppsiktsvekkende å si at vi kan sette VVP til side nettopp i en situasjon hvor vi trenger regler å forholde oss til. (...)

– Ekstrem situasjon
Kokkvold sier at han aldri har ment at VVP kan settes til side, men at ekstreme situasjoner fører til at mediene i noen tilfeller må bryte vanlige presseregler. Han viser til VVPs første kapittel, som omhandler pressens samfunnsrolle og ansvaret for å ivareta oppgaver som informasjon, debatt og samfunnskritikk. (...)

(Anm: Per Edgar Kokkvold (no.wikipedia.org).)

(Anm: - Bra med hyppigere skifte av toppsjefen (e24.no 20.9.2011).)

- Økonomisk journalistikk er den nye maktjournalistikken

Feirede redaktører
Harald Stanghelle - Politisk redaktør i Aftenposten
aftenposten.no 12.3.2011
Redaktørene Olufsen og Hegnar er nå begge blitt feiret. Det har gått stille for seg – i mediene.

Det er et helt lite paradoks at leserne har merket så lite til at Bernt Olufsen har gått av etter 17 år som VG-redaktør og Trygve Hegnar har markert 40 års redaktørtid i Kapital.

Hver på sin måte har de ikke bare preget sine medier, de har også preget sin samtid. Og begge representerer viktige journalistiske hamskifter de siste tiårene. På godt og vondt har de slik vært av vår tids viktigste dannelsesagenter.

Økonomisk journalistikk er den nye maktjournalistikken, slo forskeren Tore Slaata fast i boken Den norske medieorden. Tesen er at politikken har fått mindre reell makt, mens markedet har fått mer. Trygve Hegnar skjønte dette før noen annen. I en tid da økonomisk maktutøvelse ikke ble utfordret av journalistene, gikk Hegnar sine egne veier. (...)

(Anm: Makt og demokratiutredningen (mintankesmie.no).)

- Den norske medieorden - posisjoner og privilegier

Den norske medieorden - posisjoner og privilegier
av Tore Slaatta (forfatter)
bokelskere.no (2003 (Heftet) Gyldendal akademisk)
(...) Omtale fra Den Norske Bokdatabasen:
Boken analyserer den symbolske makt norske medier produserer og reproduserer. Den beskriver kulturelle og sosiale distinksjoner, posisjoner og relasjoner mellom de ulike aktørene i samfunnet. Boken søker å gi en ny forståelse av medienes stilling, slik at man ser tydeligere hvilke typer makt som fremtrer i det som kalles den norske medieorden: det som skjer mellom mediene, mellom journalister, og mellom ulike symbolkretsløp i samfunnet. Både ulike medietyper og de enkelte medier trekkes inn i analysen. Med litteraturliste. © DnBB AS

Omtale fra forlaget:
En analyse av den symbolske makt dagens norske medier produserer og reproduserer. Boken søker å gi en ny forståelse av medienes stilling, slik at man ser tydeligere hvilke typer makt som fremtrer i det som kalles «den norske medieorden»: det som skjer mellom mediene, mellom journalister, og mellom ulike symbolkretsløp i samfunnet. Både de ulike medietyper - bøker, aviser, radio, film, fjernsyn, Internett - og de enkelte medier trekkes inn i analysen.I tillegg til å gi en ny teoretisk innfallsvinkel for belysning av mediene går boken også nye veier når den analyserer i en viss bredde den økonomiske nyhetsjournalistikkens fremvekst i Norge - et viktig fenomen i pressens utvikling de seneste tiårene.Levert av © DnBB AS (...)

(Anm: Serie: Makt- og demokratiutredningen 1998-2003 (bokelskere.no (12.3.2011).)

- Det er en misforståelse å tro at aviser ikke kan flagge sitt partipolitiske standpunkt på valgdagen uten at det truer deres uavhengighet

Sine meningers mot
PER EDGAR KOKKVOLD- generalsekretær, Norsk Presseforbund
aftenposten.no 31.5.2010
«Reflekterende, analyserende, men altså ingen anbefaling.» Slik beskriver Per Edgar Kokkvold Aftenpostens valgdagsledere. Aftenpostens politiske redaktør Harald Stanghelle holdt tale på jubileums- festen i Folketeateret 12. mai.

EN UAVHENGIG PRESSE. Det er en misforståelse å tro at aviser ikke kan flagge sitt partipolitiske standpunkt på valgdagen uten at det truer deres uavhengighet.

Valgråd. For omtrent ti år siden tillot jeg meg å gjøre narr av avisenes nesten grenseløse selvutslettelse når resten av folket sto i valgurnene og kanskje trengte noen råd. Det var i hvert fall ikke hjelp å få fra avisenes lederspalter:

Nationen ba velgerne «stemme etter sitt hjerte». Vårt Land, som normalt vektlegger troens rolle i livet, satset på tvilen da valgdagen var der – og overlot avgjørelsen til den enkelte velger. VG håpet at «hjemmesitterpartiet» gjorde det dårligst av alle. Det daværende Arbeiderbladet nøyde seg med å be sine lesere om å bruke stemmeretten. Dagbladet skrev at det ikke ville være noen ulykke om velgerskaren «stemte annerledes» enn ved tidligere valg. (...)

En suksess.
Aftenposten har som «overordnet formål å være en ledende informasjonsformidler». Både uavhengige observatører og partiske konkurrenter vil måtte innrømme at 150-årsjubilanten har lykkes i så måte. Aftenposten formidler i stor grad det vi trenger å vite for å forstå vår samtid. Gjennom sine analyser og kommentarer tar avisen leserne med gjennom informasjonsjungelen og påpeker sammenhenger i en komplisert verden. På sitt beste er Aftenposten et bevis på at det fortsatt er mulig for medier å tenke lenger enn det den franske sosiologen Pierre Bourdieu kaller «en dag om gangen, løsrevet fra hva som har vært og hva som kan følge».

Avisen etterlever sine vedtekters krav om allsidig og objektiv nyhetsformidling, «med alle vesentlige synspunkter representert». Den bidrar til å «styrke og levendegjøre demokratiet», slik den har som mål å gjøre. Dessuten har ingen norsk avis de siste årene dyrket den intelligente dialog, den skarpe polemikk og den provoserende ytring så bevisst og med så stor suksess som Aftenposten. (...)

- Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, formaner både politikere og journalister til å holde avstand fra hverandre

Kokkvold: - Dramatisk erkjennelse av skyld
aftenposten.o 17.7.2011
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, formaner både politikere og journalister til å holde avstand fra hverandre.

Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, befinner seg for tiden i London og har observert utviklingen.

Han ble ikke overrasket over arrestasjonen av Brooks i går.

- Det er vanskelig å bli det når det mest dramatiske allerede er skjedd, nemlig nedleggelsen av Storbritannias største søndagsavis News of the World. Den var fremdeles en pengebinge. Men med arrestasjonen av Brooks får vi en dramatisk erkjennelse av skyld, sier han til Aftenposten.

Kokkvold minner om at ni andre er arrestert, og at man regner med at ytterligere 12 vil bli det i dagene som kommer.

- Det er vanlig praksis når en avis gjør noe ulovlig. I en kriminell affære har de ansvar for konsekvensene. (...)

- Gir deg hva du ønsker deg

Giving you what you want (Gir deg hva du ønsker deg)
fair.org 6.4.2007 (Email)
Næringslivsmedia hevder at de gir publikum hva de ønsker. Men når det meste av finansiering kommer fra annonser, gir de i virkeligheten annonsører hva de ønsker - et publikum å promotere produkter til. (...) (Corporate media claim they give the public what they want. But with the majority of their funding coming from advertising, what they're really doing is giving advertisers what they want - an audience to shill products to. (...)

(Anm: - Hvordan skal journalistikken finansieres i fremtiden? (journalisten.no 20.9.2013).)

- Frykter press fra annonsekrefter

Frykter press fra annonsekrefter
kampanje.com : 30.10.2006
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund frykter at den neste økonomiske nedgangstiden i Norge vil presse mediene til at skillet mellom redaksjonelt stoff og annonser viskes ytterligere bort. (...)

Han mener at pressens blikk på seg selv er et viktig element i å sørge for at mediene vil fortsette å følge de etiske plakatene.

– Vi ser jo at en PFU-fellelse fører til ubehagelig oppmerksomhet i media. Men det forutsetter at man har redaktører som kjenner de redaksjonelle forpliktelsene og har ansvaret for etiske normer, og det er kan man ikke garantere at man har for all fremtid. Det er naivt å tro at mediene vil forbli upåvirket av sterke kommersielle krefter i samfunnet, sier han. (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

– Jobben er å utfordre
kampanje.com 8.11.2007
Generalsektretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold advarer mot at anonsører trekker seg etter press fra kunder. (...)

– Dette synes jeg er lite modent. Hvis dette får bre om seg, kan man jo fort risikere at mediene slutter å gjøre jobben sin, som er å sette kritisk søskelys på makten. Man kan risikere at mediene blir redde for å utfordre og krenke. Mens normale bedrifter ikke kan tillate seg å utfordre sine kunder, så er det faktisk mediebedriftenes oppgave å utfordre sitt publikum, sier han til Aftenposten. (...)

- Procter & Gamble, Asda og Tesco vurderer å trekke reklameannonser i News of the World

Frykter nedleggelse fører til bevisødeleggelse
journalisten.no 8.7.2011
Medieadvokat mener likvideringen er en ond genistrek.

Medieadvokaten Mark Stephens i Finers Stephens Innocent sier nedleggelsen av skandaleavisen News of the World er en genistrek fordi redaksjonen er under etterforskning for telefonavlytting.

Til Reuters sier mannen som The Times har omdøpt til Mr. Media at nedleggelsen kan føre til at Rupert Murdochs folk ender med å ødelegge bevisene. (...)

Må sikre verdiene
Under engelsk lov, forklarer han, kan ikke saksøker kreve i retten at arkivene skal beholdes.

– Hvorfor skulle en bobestyrer ønske å beholde arkivene når jobben til denne personen er å minimere ansvar?

Mange kjendiser har allerede inngått forlik med avisen etter å ha blitt utsatt for telefonavlytting. For en knapp måned siden ble det kjent at også fotballstjernen Ryan Giggs vil være med en gruppe kjendiser som saksøker avisen. Blant andre skuespiller Jude Law er med i denne gruppen. (...)

Procter & Gamble, Asda and Tesco consider pulling News of the World ads (Procter & Gamble, Asda og Tesco vurderer å trekke reklameannonser i News of the World)
guardian.co.uk 6.7.2011
Coca-Cola GB and other major brands voice concerns as Halifax, Co-op, Vauxhall and Virgin Hollidays join ad exodus

Phone hacking: Procter & Gamble spends almost £1.5m annually in the News of the World. Photograph: Rex Features

Halifax, Co-op, Vauxhall, Butlins and Virgin Holidays have joined Ford in pulling ads from this weekend's News of the World following the latest phone-hacking allegations.

Mitsubishi Motors has also moved to pull its advertising from NoW and is donating its ad spend to charity Childline, following a suggestion from a Facebook user. Mitsubishi does not appear in the top 30 list of NoW advertisers.

Boots, the seventh-largest advertiser with the tabloid, said it will "review and monitor customer views" before making a decision. Renault said it will not be committing any advertising until the investigation is complete.

The company will also be concerned that major advertisers including Procter & Gamble, Tesco, Asda, Coca-Cola GB, Orange and Vodafone have voiced concerns about this week's wave of hacking revelations, with many saying they are reviewing their relationship with the paper.

P&G, the UK's largest advertiser and home to Gillette, Fairy and Pampers last year spent £204m on marketing in the UK and is the third-largest advertiser in the NoW, spending almost £1.5m annually. It said it shared the "growing concern" the public and politicians have voiced over the phone-hacking allegations this week.

Other companies voicing concern about the phone-hacking revelations and reviewing whether to pull advertising from the News International tabloid include mobile company 3, Halifax, T-Mobile, 02 and Sainsbury's.

"We are very aware of the situation and share the growing concern amongst the public," said a spokeswoman for the company. "We are monitoring it closely and will be reviewing our options." (...)

SLIK HACKET «NEWS OF THE WORLD» MOBILTELEFONENE
SIDE2.NO 8.7.2011
Ofrenes uforsiktighet gjorde jobben lett for journalistene. (...)

Slik hacket de mobiltelefonene
Delgrunnlegger og Chief Technology Officer i sikkerhetsselskapet Lookout, Kevin Mahaffrey sier til PC Mag at måten News of the World hacket mobiltelefoner på var svært simpel til å begynne med.

Det første kjente tilfellet av mobilhackingen skjedde i 2002 da 13 år gamle Milly Dowler ble kidnappet, og en av privatetterforskerne til den britiske avisen fikk tilgang til mobilsvareren hennes.

– På tiden dette skjedde var det ikke verre enn å bruke en enkel nummeretterligning for å få tilgang til offerets mobilsvar-meldinger. Det kan faktisk ha vært så enkelt at det ikke var behov for å bruke PIN-kode engang for å få høre hvilke svarmeldinger som har lagt igjen, forklarer Mahaffrey.

– Rundt denne tiden var det nemlig mange av talepostkassene som kun brukte telefonnummer for å avgjøre om du skulle få tilgang til talepostkassen din eller ikke, uten noen krav om passord. Sikkerheten rundt dette skal nå være skjerpet hos mange operatørene, men det å etterligne et telefonnummer er og blir veldig lett å gjøre, sier Mahaffrey.

– Det er finnes mange gratis applikasjoner som kan gi deg falskt telefonnummer, og det er så lett at selv skolebarn kan gjøre det, fortsetter han.

Selv med PIN-kode aktivert på mobilsvareren var det som regel enkelt å komme seg inn med prøving og feiling. Mobiltelefoner pleide å komme med en standard firesifret PIN-kode som 1234, 0000 eller 4444. Det var forventet at kundene skulle endre denne koden, men det viser seg at svært få gjorde dette, sier Mahaffrey.

Journalister og privatetterforskere kunne enkelt ringe nummeret og hvis ingen tok telefonen kunne de bare taste inn den standardiserte PIN-koden og få tilgang personens talepostmeldinger.

– Dette vil være et problem helt til vi blir kvitt PIN-koder, noe som kanskje aldri kommer til å skje, sier Mahaffrey.

LES OGSÅ: Slik stjal vi Linns identitet på under en time (...)

- Pressen snuser for lite

Pressen snuser for lite
aftenposten.no 4.5.2011
Går ikke det offentlige etter i sømmene

Norsk presse er ikke flinke nok til å utfordre offentlighetsloven. En undersøkelse blant norske kommuner viser at svært mange medier sjelden eller aldri bruker klageretten når offentlige virksomheter nekter innsyn i dokumenter.

Den nye offentlighetsloven fra 2009 ga pressen og allmennheten langt større mulighet til innsyn i offentlige dokumenter enn tidligere. Loven regnes som et av pressens viktigste redskaper for å få detaljert informasjon om offentlige beslutningsprosesser.

En undersøkelse utført av Aftenposten- journalisten Per Anders Johansen, på oppdrag for Norsk Presseforbunds offentlighetsutvalg, viser imidlertid at norsk presse ikke er flinke til å benytte seg av sin utvidede innsynsrett. Av tilsammen 261 spurte kommuner oppgir nemlig over 22 prosent, eller 58 kommuner, at de i hele 2009 og halve 2010 ikke hadde mottatt én eneste innsynsbegjæring etter offentlighetsloven. (...)

- Fremskrittspartiet på presserettslig villspor?

– Korsberg har misforstått
journalisten.no 12.5.2011
Per Edgar Kokkvold mener forslaget fra Øyvind Korsberg om å legge ned PFU viser at han ikke skjønner forskjell på etikk og juss.

I en kronikk i dagens VG skriver Frps mediepolitiske talsmann, Øyvind Korsberg, at Pressens Faglige Utvalg (PFU) har gått ut på dato (ikke på nett). Han vil erstatte utvalget med et totrinnssystem. Først skal en komité som består av jurister, representanter fra allmennheten og pressen sile ut reelle klager. Deretter vil han at en form for voldgiftsdomstol skal behandle disse klagene.

Misforstått
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sier at Korsberg har misforstått PFU-ordningen.

– Dette er et underlig og populistisk forslag fra et parti som mener vi har for mange lover og regler i landet, sier Kokkvold.

– PFU er en velfungerende selvjustisordning som Frp ikke bare kan legge ned. Korsberg har ikke forstått at presseetikk og juss er to forskjellige ting. Etikken er, og må være, strengere enn jussen.

– De etiske varsellampene skal begynne å lyse lenge før man nærmer seg det som er ulovlig, sier Kokkvold.

Han viser til at land i Øst-Europa nå bygger opp selvjustisordninger innenfor presseetikken etter den samme modellen som brukes i Norge.

– Hva tror du Frp ønsker å oppnå?

– Jeg er forsiktig med å spekulere på partiers og personers motiver. Men Frp har vært gjennom en ubehagelig periode med mye kritisk oppmerksomhet fra pressen. (...)

Fremskrittspartiet på presserettslig villspor *
uhuru.biz 12.5.2011
[* OPPDATERING: I en kronikk i VG i dag, 12/5, utdypes og nyanseres Korsbergs synspunkter - se oppdaterende kommentar fra meg nederst i denne posten]

I NRK Dagsrevyen i dag, fremstår Fremskrittspartiets (Frp) mediepolitiske talsmann, Øyvind Korsberg, med et utspill om at presseetikken må håndheves av andre en pressen selv, og at brudd på pressens etiske retningslinjer i Vær Varsom-Plakaten (VVP), må sanksjoneres med bøter som “svir”.

Av reportasjens kommentarstemme, fremgår det at han vil erstatte dagens selvdømmeorgan for pressen, Pressens Faglige Utvalg (PFU). Man må da gå ut fra at dette er noe som skal skje ved et lovvedtak som oppretter et annet organ med myndighet til å håndheve VVP eller tilsvarende etiske retningslinjer, og til å ilegge bøter når organet finner at et presseorgan har overtrådt disse.

Her illustrerer Korsberg at han mangler grunnleggende innsikt i minst to forhold: 1) Forskjellen på etikk og jus, og 2) betingelsene for at staten eller andre utenforstående kan ilegge pressen bøter eller andre sanksjoner på grunn av omtale av personer i journalistikken. (...)

Til å håndheve VVP, har Norsk Presseforbund opprettet et eget organ; PFU. PFU er til enhver tid sammensatt av syv faste medlemmer, hvorav fire skal være redaktører/journalister, og tre skal være “utenfra”, som det heter i PFUs vedtekter. (...)

En annen sak er at det kan være dyrt å forfølge sine rettigheter i domstolene for en privatperson. Det kan det være grunn til å se nærmere på for Stortinget. Vi har allerede i dag generelle ordninger for fri rettshjelp, men disse er kanskje ikke fullgode. Jeg mener at man med fordel kan utrede om offentlige ordninger for fri rettshjelp bør utvides, både for denne typen søksmål og for andre typer søksmål hvor "den lille mann/kvinne" med god grunn ønsker forfølge sin rett overfor ressurssterke parter som staten, kommuner - og blant annet pressen. (...)

- 50 prosent annonser

- Aviskrise for amerikanske tungvektere
vg.no 14.7.2008
I USA kutter flere tunge, seriøse aviser ned på andel redaksjonelt stoff grunnet en voldsom opplagsnedgang. Men norske aviser frykter ikke amerikanske tilstander.

Det er blant annet velrenommerte aviser som Los Angeles Times og Chicago Tribune som nå skal inneholde 50 prosent annonser.

Grunnen er en enorm nedgang i salg av papiravis. Med mindre stoff blir det færre ansatte og utgifter, og i stedet større inntekt gjennom annonser. Norske tabloidaviser tror ikke dette vil bli tilfellet her i landet.

– Dette er ikke aktuelt for oss. I likhet med andre søker vi heller flere bein å stå på, som internett, wap og andre allianser, sier fungerende sjefredaktør i Dagbladet, Jane Throndsen, til VG.

- Svekkes
I Norge har tabloidaviser som Dagbladet og VG et tak på 25 prosent med annonser, og også her til lands har avisopplaget sunket betydelig de siste årene.

– Dette er et tydelig uttrykk på at de gjør alt de kan for å bedre situasjonen, der er ikke vi i dag. For oss er det journalistiske innholdet veldig viktig, og det er grunnen til at vi har denne grensen på 25 prosent, sier VG-redaktør Grete Ruud.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ser på det amerikanske annonsesalget som en fallitterklæring.

– I USA er papiravisen inne i en virkelig krise, en helt annen enn i Norge. I normale tider ville ingen avisredaktør akseptert dette, men nød tvinger avisene til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort. Dette gjør at problemet akselerer og kvaliteten blir dårligere, sier Kokkvold til VG.

– Man får jo på et svekket journalistisk produkt, og det gagner ikke leseren. Det blir en vond sirkel med kortsiktig økonomisk gevinst, men på langsikt vil det svekke avisens posisjon hos folk, utfyller Throndsen.

Det er USAs nest største avisforlag The Tribune Company med flaggskip som Los Angeles Times, Chicago Tribune og Baltimore Sun som nå skal fylle avisenes innhold med halvparten annonser. (...)

Generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ser på det amerikanske annonsesalget som en fallitterklæring.

- I USA er papiravisen inne i en virkelig krise, en helt annen enn i Norge. I normale tider ville ingen avisredaktør akseptert dette, men nød tvinger avisene til å gjøre ting de ellers aldri ville gjort. Dette gjør at problemet akselererer og kvaliteten blir dårligere, sier Kokkvold til VG. (...)

Kokkvold tror at norske papiraviser ikke vil bli utsatt for den samme krisen, selv om opplagstallene viser rødt. Han mener at omstilling er svaret. (...)

New York Times på svarteliste
kampanje.no 24.7.2008
USAs femte største avis har så høy gjeld at det frarådes å gi kreditt til selskapet. Standard & Poor vurderer å sette avisen på svartelisten. (...)

- Annonsørers makt

Artikkel koster Tromsø fem millioner kroner
journalisten.no 4.10.2007
Selskapet Privatmegleren i Tromsø reagerte kraftig da de fikk kjennskap til at Bladet Tromsø jobbet med en artikkel om tvangsauksjoner og tvangssalg av boliger i ishavsbyen.

Flere henvendelser til avisen om å droppe artikkelen førte ikke fram. Dagen etter at den sto på trykk, sa Privatmegleren opp sin annonseavtale med Tromsø. Etter det Journalisten erfarer skal avtalen ha hatt en verdi på 4-5 millioner kroner årlig. (...)

Reitan vil inn i RBK-styret
bladet-tromso.no 16.8.2007
(...) Odd Reitan antyder overfor TV 2-sporten at Rosenborg bør belønne videre sponsing av laget med en plass i styret. (...)

Umulig unngå ekstern finansiering av journalistikk
Av Einar Spurkeland
dagensmedier.no 4.7.2007
I boken «Rødt lys for biljournalistikk» IJ-Forlaget (2004) undersøkte jeg relasjonene mellom biljournalister og kilder. (...)

Forslaget til revisjon av Tekstreklamereglene er et skritt på veien i så måte, men forslaget har også visse svakheter. Eksempelvis sies det ingenting om kobling mellom redaksjonelt innhold og annonsering, så kan en innvende at dette er fanget opp i regelverket på annen måte.

Jeg mener det er viktig å lage regler som fanger opp alle sider ved produksjonsprosessen og at produktinformasjonen gjøres like tydelig som for andre varer og tjenester. De nye reglene kan neppe sies å dekke dette siste. (...)

I kjølvannet av boken om Se og Hør har vi fått søkelyset på medienes betaling av kilder, mens det fortsatt er taushet om kildenes betaling av mediene ved sponsing av reiser, gratis lån av biler osv og redaksjonelle produkter. (...)

– Se og Hør har opptrådt manipulerende

– Se og Hør har opptrådt manipulerende
journalisten.no 21.10.2010
Tora Uppstrøm Berg vant fram med klage på bladet.

I august klaget Tora Uppstrøm Berg Se og hør inn for PFU. Berg ble landskjent etter at hun fortalte at hun hadde tilbrakt en natt med svenske prinsesse Madelaines daværende forlovede Jonas Bergstrøm.

I ettertid kom det også fram at bladet hadde honorert henne for intervjuet. Dette utløste i mai en klage fra av Carl-Erik Grimstad og Gunnar Bodahl-Johansen mot Se og Hør. De to mente at det var en klar sak om betalingsjournalistikk. (...)

I slutten av juni besluttet utvalgets medlemmer at de ikke ville behandle saken, sidenden ikke kom fra en fornærmet part. Samtidig ble det åpnet for at klagen kunne bli stående, dersom de to klarte å få samtykke fra en av partene i saken. (...)

Vil ikke ta i Grimstads klage
journalisten.no 24.6.2010
PFU sa nei til å behandle klage på betaljournalistikk i Se og Hør.

PFU forkastet tirsdag klagen på Se og Hør. Nå vil klagerne prøve å få godkjennelse fra Jonas Bergstrøm slik at PFU likevel kan behandle saken.

Ønsket avklaring om 3.11
Klagen var forfattet av Carl Erik Grimstad og Gunnar Bodahl-Johansen. De ønsket at utvalget skulle se nærmere på opplysningene om at Se og Hør skal ha betalt Tora Uppstrøm Berg 12.500 kroner for å stå fram med historien om sitt møte med Jonas Bergstrøm. Bergstrøm var på dette tidspunktet forlovet den svenske prinsessen Madeleine.

Klagerne ber PFU ta en prinsippdebatt om praktiseringen av Vær Varsom Plakatens paragraf 3.11:

«Pressen skal som hovedregel ikke betale kilder og intervjuobjekter for informasjon. Vis moderasjon ved honorering for nyhetstips. Det er uforenlig med god presseskikk å ha betalingsordninger som er egnet til å friste mennesker til uberettiget å trå innenfor andres privatsfære eller gi fra seg personsensitiv informasjon.» (...)

- Vi er veldig medvitne kva medier vi marknadsfører oss i, dette handlar om merkevarebyggjing

Coca-Cola vil ha Irving-forklaring
nrk.no 28.5.2009
David Irving fekk stor mediemerksemd under opphaldet i Noreg.

Brusgiganten annonserer tungt på TV2, og reagerer på kanalens sponsing av den kontroversielle forfattaren.

Mandag kom det fram at TV2 hadde sponsa reise og opphald for David Irving, for å intervjue han i programmet Tabloid.

I Oslo var det store demonstrasjonar då forfattaren, som er kjent for å ha fornekta Holocaust, kom til TV2-huset.

No reagerer også Coca-Cola, ein av TV2s største annonsørar.

Verdas største brusprodusent vil ha eit møte med TV2 for å få klarlagt kanalens redaksjonelle vurderingar.

- Handlar om merkevarebyggjing
- Vi vil ha dialog med TV2 om denne saka her. Vi synest det er naturleg å spørje dei om kva som ligg bak, og så får vi gjere oss opp ei meining i kjølevatnet av det, seier kommunikasjonsdirektør i Coca-Cola Norge Stein Rømmerud.

Han presiserer at Coca-Cola ikkje kjem til å boikotte TV2, eller leggje føringar på innhaldet til kanalen.

- Vi er ein fleirkulturell arbeidsplass, og har sjølvsagt notert oss denne saka. Vi vil ta den opp med TV2, men vi endrar ikkje marknadsplanane våre utan å ha dialog med TV2 først.

- Kvifor er det viktig for Coca-Cola å ta denne samtalen?

- Vi er veldig medvitne kva medier vi marknadsfører oss i, dette handlar om merkevarebyggjing. (...)

(Anm: Coca-Cola og McDonalds krever Blatters avgang. FIFA-hovedsponsorer tar bladet fra munnen, melder BBC. (dn.no 2.10.2015).)

Sepp Blatter

- Annonsører styrer unna terrordekning

Annonsører styrer unna terrordekning
kampanje.no 27.4.2012
Skyr terrordekning: Store deler av april har handlet om rettssaken som pågår i Oslo tinghus i disse dager. Det er denne dekningen enkelte annonsører nå ønsker å styre unna.

Netcom vil unngå å knyttes opp mot nettartikler om 22. juli-rettssaken. - Omtalen av rettssaken er mer enn nok å fordøye for leseren, sier markedsdirektør.

De to siste ukene har mye dreid seg om rettssaken mot Anders Behring Breivik, ikke minst i nettavisene. Det har ikke Netcom ønsket å være en del av.
Ifølge markedsdirektør Bente Linaae i Netcom har de derfor valgt å holde tilbake nettannonsering i medier der rettssaken får mye plass.

- Omtalen av rettssaken er mer enn nok å fordøye for leseren. Netcom ønsker ikke å markedsføre seg på grunnlag av høye klikkrater på en sak som berører oss alle som en av de grusomste i landets historie, sier hun til Kampanje.

- Trekker dere dere helt unna nettaviser?

- Vi prøver å styre unna Anders Behring Breivik og nettaviser hvor det er veldig i front så godt som det er mulig, og ønsker heller å plassere våre kampanjer på steder der rettssaken dominerer i mindre grad eller ikke i det hele tatt. Jeg tror det er mange andre steder vi kan være på nettet enn akkurat rundt hans artikler.

- Har helt tydelig effekt

Dette gjør Netcom delvis på bakgrunn av informasjon de har fått fra sitt mediebyrå Carat. Daglig leder i Carat Interactive, Lars Erik Jensen, sier at de ikke har kommet med anbefalinger, men at de har drøftet dette med sine kunder.

- Vi har lagt frem våre holdninger basert på positive og negative hendelser som har vært i mediebildet. Det er vanskelig å finne hendelser i samme størrelsesorden, men vi har helt klare tall på at de har tydelig effekt på kommersielle aktiviteter som gjennomføres. De tar for stor plass i mediebildet og erindring og respons faller. Man må tenke på at kjøpsreisen til den enkelte forbrukeren påvirkes i mindre grad, men det kan hende man ikke når gjennom med budskapet sitt via kommersielle medier, sier Jensen.

- Noen ønsker heller ikke å knytte en kommersiell merkevare opp til en sak av denne karakteren. Man vil ikke presse brukeren når man er i dette følelsesregisteret.

Men ikke alle velger å holde seg unna.

- Vi har kunder som har helt tydelige kampanjeperioder. De må gjøre de vurderingene også, med tanke på å stå i bresjen og holde trykket oppe. (...)

- Negative assosiasjoner kan sverte

- Negative assosiasjoner kan sverte
kampanje.no 27.4.2012
Høyt nyhetstrykk: Ikke siden måneden etter terrorangrepet 22. juli i fjor har terrorangrepet dominert nyhetsbildet i like stor grad som det har gjort de to siste ukene.

- Vi mener det bør utvises forsiktighet i forbindelse med annonsering direkte opptil nettsider som gjengir rettssaken, sier innsiktsrådgiver Camilla Sandeman i Carat i denne kommentaren.

Rettsaken i forbindelse med 22. juli har vist seg å ha en sterk innvirkning på befolkningen. Dette er ikke overraskende for noen, og mange annonsører har også tatt sine forholdsregler, og valgt å holde seg helt borte fra mediebildet i perioden rettsaken pågår

Carat har omfattende erfaringer med hvordan ulike former for ”støy” kan påvirke en mediekampanje. Vi har tidligere erfart at store tragedier som tar stor plass i media, som for eksempel 9/11, Kursk-ulykken og prinsesse Diana’s død, har opptatt befolkningen så mye at mange ikke har fått med seg de mer ”trivielle” budskap som det er i reklamekampanjer. Også store og planlagte hendelser som opptar befolkningen kan forårsaken en kraftig nedgang i effekten fra reklame. Eksempler som vi har sett på dette er VM i Oslo, stortingsvalg og OL – og nå også rettsaken i forbindelse med 22. juli.

Hvordan skal annonsørene forholde seg til dette? (...)

Vi mener derfor det bør utvises forsiktighet i forbindelse med annonsering direkte opptil nettsider som gjengir rettsaken, både i tekst og i film. Annonsering i andre medier, som tv, radio, etc mener vi imidlertid det vil være mindre fare for negativ spillover i. Hvor lenge man bør utvise forsiktighet er naturligvis usikkert, men fra tidligere erfaringer har vi sett at negativ effekt fra enkeltepisoder vil vare i cirka to uker. I dette tilfellet, med en rettssak som varer i ti uker, vil naturligvis faren for negative assosiasjoner være noe avtagende, for så å blusse opp igjen mot slutten. (...)

- Mer stoff som bejubler alkohol er ikke overraskende

Gladsaker om alkohol dominerer i avisspaltene
tv2nyhetene.no 25.1.2010
ALKOHOL: Norske aviser skriver mer positivt om alkohol enn tidligere, viser ny undersøkelse.

I 1994 dominerte saker om alkoholbrukens skyggesider i norske aviser. Femten år senere henvises slikt stoff til notisplass.

Norsk presses omtale av alkohol blir i dag dominert av gladsaker, skriver Vårt Land.

Overrasket
Det viser en undersøkelse som er gjennomført av forsker Ivar Andenæs ved Institutt for journalistikk på oppdrag for avholdsorganisasjonen IOGT.

Andenæs har gjennomgått over 1.100 artikler i 18 forskjellige aviser og funnet ut at andelen av saker som understreker gleden ved drikking er blitt mer enn doblet til 55 prosent de siste 15 årene. Andelen saker om skadevirkningene av alkoholbruk er i samme periode gått ned fra vel 40 til under 30 prosent.

– At det skulle bli så mye mer stoff som bejubler alkohol er ikke overraskende tatt i betraktning at svært mange aviser nå har vinspalter, men at mengden stoff om alkoholens skyggesider skulle minke i volum og omfang, var en overraskelse, sier Andenæs. (...)

- Journalister klager sin egen avis inn for PFU

Trekker PFU-klage
na24.no 30.1.2009
(...) Redaksjonsklubben i Fædrelandsvennen trekker nå klagen til Pressens Faglige Utvalg, PFU, mot eget mediehus. (...)

Legger seg flat
(...) Sjefredaktøren beklager i dag utgivelsen av temaavisen «Sørlandsparken» på lederplass. Nå er redaksjonsklubben og sjefredaktør Hans-Christian Vadseth enige og dermed er klagen historie. (...)

Ber journalister trekke PFU-klage
kampanje.no 21.1.2009
Åtte sjefer i Fædrelandsvennen ber journalistene i avisen om å trekke tilbake sin klage til Pressens Faglige Utvalg.

Oppfordringen fra de åtte lederne er sendt i en felles e-post til journalistene. Begrunnelsen er at de frykter PFU-klagen vil undergrave sjefredaktør Hans-Christian Vadseths autoritet, skriver Dagens Næringsliv.

Klagen har sitt utspring i et reklamebilag avisen ga ut i begynnelsen av januar. Journalistene i Fædrelandsvennen mener bilaget strider mot tekstreklamebestemmelsene og Vær Varsom-plakaten.

Sjefredaktør Hans-Christian Vadseth har ikke gitt noen klar beklagelse for bilaget, derfor har journalistene klaget saken inn for PFU. (...)

Truer med å trekke seg
dn.no 17.1.2009
Situasjonen i avisen Fedrelandsvennen er tilspisset etter at journalistene klaget egen avis inn for pressens faglige utvalg.

Nå truer sjefredaktør Hans-Christian Vadseth med å trekke seg som Fedrelandsvennens styre griper inn i konflikten med journalistene, skriver Dagens Næringsliv. (...)

Stridens kjerne er et innstikk i avisen i januar som ble presentert som et tilleggsprodukt til tross for at det i realiteten er et annonsebilag. (...)

Vadseth beklager PFU-klage
journalisten.no 14.1.2009
Er ikke i stand til å overskue konsekvensene av redaksjonsklubbens avgjørelse.

Sjefredaktør Hans-Christian Vadseth i Fædrelandsvennen er svært lite bekvem med redaksjonsklubbens avgjørelse om å klage egen avis inn for Pressens Faglige Utvalg. Han mener klagen vil skade mediehuset, uansett utfall.

Klubben mener utgivelsen av temaavisen «Sørlandsparken» 2. januar representerer et alvorlig brudd på Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten.

På grunn av møtevirksomhet mottok journalisten.no kommentar fra Vadseth først tirsdag kveld. Han viser til at det i alle gode mediehus foregår en løpende debatt om etikk og journalistikk. (...)

Journalister klager sin egen avis inn for PFU
dn.no 13.1.2009
(...) Bakgrunnen for at journalistene klager sin egen avis inn for Pressens Faglige utvalg, er utgivelsen av temaavisen Sørlandsparken 2. januar, som redaksjonsklubben mener representerer et alvorlig brudd på Vær Varsom-plakatens punkt om å skille reklame og redaksjonelt stoff. (...)

Det er ventet fem nye bilag i løpet av året, og vi ser det som viktig å få en faglig vurdering av slike temaaviser under vår logo, sier klubbleder Marianne Gauslaa til Journalisten.

Sjefredaktør Hans-Christian Vadseth har foreløpig ikke kommentert saken. (...)

- Tipset Journalisten, fikk sparken

E-posttipset kan bli en juridisk nøtt
digi.no 13.3.2009
(...) Spørsmålet er om journalisten gjorde noe ulovlig eller at han simpelthen bare gjorde det han har rett til; nemlig å varsle om det han oppfattet som kritikkverdige forhold på jobben.

- Det er liten tvil om at vedkommende journalist som tipset Journalisten er å betrakte som en varsler. En avis som sensurerer artikler med egen økonomisk vinning som hensikt, strider mot alminnelige etiske standarder, sier advokatfullmektig og rådgiver Lars Kristian Nørgaard i teknologiorganisasjonen NITO til digi.no. (...)

Fikk sparken etter snoking i e-post
dagensit.no 10.3.2009
Sjefen leste e-posten til journalisten - som fikk ti minutter på å rydde pulten. (...)

Ifølge fagbladet Journalisten dreide tipset seg om at en selger i Nettavisen ville fjerne en sak som var kritisk mot en av annonsørene deres. Fagbladet lagde en sak av tipset og nå har Journalisten fått nye tips - om at tipseren har fått sparken. (...)

Tipset Journalisten, fikk sparken
journalisten.no 10.3.2009
Det fikk en journalist i Nettavisen-systemet erfare. Personen som angivelig sendte en epost til Journalistens redaksjon fikk 10 minutter på seg å forlate lokalene i Urtegata i Oslo. Måten ledelsen gikk fram for å spore den antatte synderen, er på kant med loven.

– Lever av lekkasjer
I slutten av januar slo Journalisten opp at en selger i Nettavisen ville fjerne en sak som var kritisk mot en av annonsørene til nettstedet. Dette tipset skal ha kommet fra en epost-konto i Nettavisen, og inn på tipsmailen til Journalisten.

Den siste uken er Journalistens redaksjon blitt kontaktet av medarbeidere tilknyttet Nettavisen-systemet som vil fortelle at den angivelige tipseren har fått sparken.

Ansvarlig redaktør i iOslo og iBergen, Henrik Færevåg, ønsker ikke å kommentere den konkrete saken utover at han bekrefter at den aktuelle journalisten ikke lenger jobber for selskapet. (...)

Etter at artikkelen om selgeren sto på trykk, skal sjefredaktør Gunnar Stavrum ha gitt uttrykk for at slikt er uakseptabelt og at bedriften ville finne ut av hvem som sto bak tipset. (...)

Etter det Journalisten er blitt fortalt, gikk ledelsen gjennom epost-loggene på Nettavisens servere. Her skal de ha kommet fram til at det kun var fra én pc det var blitt sendt epost til Journalisten. Den antatte synderen ble konfrontert med dette og skal ha innrømmet å ha sendt eposten.

Denne fremgangsmåten er ikke i samsvar med loven, mener Datatilsynet. (...)

- Felte konkurrent i PFU

Felte konkurrent i PFU
na24.no 31.3.2009
Handelsbladet FK brøt god presseskikk da de anklaget konkurrenten for uheldig praksis. (...)

Klart brudd
Handelsbladets FKs avtroppende redaktør skrev blant annet at Dagligvarehandelen setter på trykk uredigerte pressemeldinger fra annonsørene, og at man selger «pakker» ved å koble annonser og redaksjonell omtale.

Dagligvarehandelen mente omtalen i lederartikkelen utløste en rett til å få komme samtidig til orde for å ta til motmæle.

Det mente også Pressens Faglige Utvalg, som enstemmig innstilte på at Handelsbladet FK hadde brutt god presseskikk.

- Pressen skal tåle mer enn andre, men her er det liten tvil om at dette er påstander som utløser kravet om mulighet til samtidig imøtegåelse, sa utvalgsmedlem Per Edgar Kokkvold på Journalisten.nos overføring fra dagens møte. (...)

- Now it looks like the same thing is happening in journalism

Radio Host Has Drug Company Ties (Radiovert har tilknytning til legemiddelindustrien)
NYTIMES.COM 21.11.2008
An influential psychiatrist who served as the host of public radio’s popular “The Infinite Mind” program earned at least $1.3 million between 2000 and 2007 giving marketing lectures for drug makers, income not mentioned on the program.

The psychiatrist and radio host, Dr. Frederick K. Goodwin, is the latest in a series of doctors and researchers whose ties to drug makers have been uncovered by Senator Charles E. Grassley, a Republican from Iowa. Dr. Goodwin, a former director of the National Institute of Mental Health, is the first media figure investigated.

Dr. Goodwin’s radio programs have often touched on subjects important to the commercial interests of the companies for which he consults. In a program broadcast on Sept. 20, 2005, Dr. Goodwin warned that children with bipolar disorder who are left untreated could suffer brain damage, a controversial view. “But as we’ll be hearing today,” Dr. Goodwin reassured his audience, “modern treatments — mood stabilizers in particular — have been proven both safe and effective in bipolar children.” (...)

Mr. Grassley’s investigation demonstrates how deeply pharmaceutical commercial interests reach into academic medicine, and it has shown that universities are all but incapable of policing these arrangements. As a result, almost every major medical school and medical society is reassessing its relationships with makers of drugs and devices.

“Vi vet at legemiddelfirmaer kaster store pengebeløp etter medisinske forskere, og det er ingen enkel oppgave å finne ut hvor mye og eksakt hvor det finner sted”, ifølge Grassley. “Nå synes det som om samme ting skjer innen journalistikken.” (...) (“We know the drug companies are throwing huge amounts of money at medical researchers, and there’s no clear-cut way to know how much and exactly where,” Mr. Grassley said. “Now it looks like the same thing is happening in journalism.”)

US psychiatrist is fired from radio programme for not disclosing drug company ties (Amerikansk psykiater sparket fra radioprogram for ikke å ha offentliggjort bindinger til legemiddelfirma)
BMJ 2008;337:a2934 (9 December)
Frederick Goodwin, en fremtredende amerikansk psykiater, er blitt sparket fra jobben som radiovert for et populært radioprogram etter at senator Charles Grassley avslørte at legen hadde mottatt 1,2 millioner dollar (£0.8m; €0.9m) som honorarer for foredrag og 100 000 dollar for dekning av utgifter fra GlaxoSmithKline siden 2000 (Congressional Record, 19 Nov, pp S10641-4, "Payments to Radio Host") (Frederick Goodwin, an eminent US psychiatrist, has been fired as host of a popular radio programme after Senator Charles Grassley revealed that the doctor had received $1.2m (£0.8m; €0.9m) in speaking fees and $100 000 in expenses from GlaxoSmithKline since 2000 (Congressional Record, 19 Nov, pp S10641-4, "Payments to Radio Host")

Det prisvinnende program, The Infinite Mind, ble sendt over to satelittkanaler av National Public Radio (NPR). Det ble produsert av et uavhengig firma, Lichtenstein Creative Media, i Cambridge, Massachusetts. Dr. Goodwin begynte som programvert i 1998. (...) (The award winning programme, The Infinite Mind, was carried on two satellite channels of National Public Radio (NPR). It was produced by an independent company, Lichtenstein Creative Media, in Cambridge, Massachusetts. Dr Goodwin began hosting the programme in 1998.)

Senator Grassley, republikaner fra Iowa, har den senere tid gansket økonomiske bindinger mellom leger og legemiddelfirmaer (BMJ 2008;337:a2363, doi: 10.1136/bmj.a2363 ; 2008;337:a2315, doi: 10.1136/bmj.a2315 ; 2008;337:a2088, doi: 10.1136/bmj.a2088 ; 2008;337:a930, doi: 10.1136/bmj.a930 ; 2008;337:a929, doi: 10.1136/bmj.a929 ; 2008;336:1327, doi: 10.1136/bmj.39609.364688.DB ; 2008;336:1268, doi: 10.1136/bmj.39598.476250.DB ; 2008;336:235, doi: 10.1136/bmj.39475.397338.DB). (...) (Senator Grassley, an Iowa Republican, has been investigating financial links between doctors and drug companies for some time (BMJ 2008;337:a2363, doi: 10.1136/bmj.a2363 ; 2008;337:a2315, doi: 10.1136/bmj.a2315 ; 2008;337:a2088, doi: 10.1136/bmj.a2088 ; 2008;337:a930, doi: 10.1136/bmj.a930 ; 2008;337:a929, doi: 10.1136/bmj.a929 ; 2008;336:1327, doi: 10.1136/bmj.39609.364688.DB ; 2008;336:1268, doi: 10.1136/bmj.39598.476250.DB ; 2008;336:235, doi: 10.1136/bmj.39475.397338.DB).)

(Anm: Interessekonflikter, bestikkelser og korrupsjon (mintankesmie.no).)

(Anm: Når er et synspunkt en interessekonflikt? (When is a point of view a conflict of interest?) BMJ 2016;355:i6194 (Published 23 November 2016).)

(Anm: Høyresiden har størst mistillit til journalistikken. (…) Videre mente 63 prosent at journalister favoriserer kilder som mener det samme som dem. (aftenposten.no 13.2.2017).)

(Anm: Mina Ghabel Lunde, journalist. Når kilder også er venner. Pressen skal unngå bindinger som skaper usikkerhet om lojalitet. Da kan ikke journalister omgås sine kilder privat. (aftenposten.no 8.2.2017).)

(Anm: Ingen gratis lunsj for leger: Sponsede måltider knyttet til flere resepter (No free lunch for docs: Sponsored meals linked to more prescriptions) (mmm-online.com 20.6.2016).)

– Hva betyr det at dere «behandler dette profesjonelt»?

Annonsører skyr Schaus dødssynder
vl.no 7.11.2007
(...) – Det er faktisk ikke helt uvanlig at annonsører har oppfatning om hva slags program de ønsker at deres annonser skal plasseres i tilknytning til. Fra før har jeg hørt at 1881 har flyttet sine annonser, nå hører jeg fra Vårt Land at Expert gjør det samme. Det tar vi forholdsvis rolig, og behandler dette profesjonelt, sier TV2s informasjonssjef Marianne Røiseland til Vårt Land.
Profesjonelt?

– Hva betyr det at dere «behandler dette profesjonelt»?

– I første omgang betyr det at vi snakker med de aktuelle annonsørene om deres ønsker. Så får vi ta det derfra. (...)

- Sponsing av journalistikk

USAs ambassade sponser Dagbladet
journalisten.no 21.7.2008
Dagbladet er i Afghanistan på den amerikanske ambassadens regning, framgår det av en egen faktaboks i dagens avis. (...)

«FAKTA – Dagbladet embedded. Dagbladets reporter er denne uka i Afghanistan på invitasjon fra den amerikanske ambassaden i Oslo. Utgiftene er også dekket fra samme hold. Det er ingen restriksjoner på hva som kan skrives – bortsett fra opplysninger som kan sette soldatenes liv i fare.» (...)

Mye debatt om sponsede turer
Spørsmål om sponsede turer har i mange år vært et strids- og debatt-tema i pressen. Flere amerikanske og engelske aviser praktiserer tilsvarende merking av sponset stoff, som Dagbladet gjør i dag.

I Norge foreslo et eget NJ-utvalg at medier bør gjøre oppmerksom på eventuelle eksterne sponsorer på redaksjonell plass. Dette er senere vedtatt tatt inn i punkt 8 i Tekstreklameplakaten. Det er likevel sjelden medier åpent gjør oppmerksom på at reportasjer kommer i stand som følge av bidrag fra sponsorer.

– Jeg har sett at noen eksempler på det etter revisjonen av Tekstreklameplakaten, men det er ikke mange, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: VG felles for content marketing-bølge. Alexandra Beverfjord argumenterte sterkt for å frifinne VG, men fikk ikke flertallet med seg. Da VG lanserte sin content marketing-satsing VG Partnerstudio i august var det særlig en omfattende betalt reportasje om flodbølgulykken i Tafjord i 1934 basert på den norske filmsuksessen «Bølgen» som vakte oppsikt. (kampanje.no 27.10.2015).)

(Anm: Ny content marketing-satsing ansetter to journalister. Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen har tidligere jobbet i Dagbladet og VG. NewsLab har ansatt Mikael Lunde og Olav Brekke Mathisen. Lunde har blant annet ansvaret for Natgeobloggen.no, som i fjor ble kåret til Årets Content Marketing-blogg i Norge. Han har bakgrunn som journalist blant annet i Dagbladet og har en mastergrad i medievitenskap fra UiO. NewsLab tilbyr virksomheter rådgiving, utvikling, produksjon og distribusjon av content marketing. (kampanje.no 15.1.2016).)

(Anm: – Vi har lesere som tror annonser er redaksjonelt innhold. I Nordlys har redaksjonen bestemt å kalle content marketing for reklame. (kampanje.no 5.11.2015).)

(Anm: Schibsted-direktør satte fyr på content marketing-debatten. Etterlyste ros for Rema 1000-samarbeid, ble møtt med massiv kritikk i sosiale medier. (…) - Hvorfor er det ingen som hyller dette for godt pionérarbeid? Og hvorfor er det ingen som roser Rema 1000 for å tørre å ta i bruk en ny, innovativ markedsføringsmetode? spurte Fasting. - Hvis VG ønsker å bli hyllet, bør en helomvending stå for tur, skriver PR-student og kommunikasjonsrådgiver i Trigger, Frida Marie Grande, i et svarinnlegg på Kampanje. (kampanje.no 28.10.2015).)

- Vil at journalistikken skal merkes

Vil at journalistikken skal merkes
journalisten.no 5.1.2015
Kjersti Løken Stavrum snur på flisa. Og lanserer et nyttårsønske egnet til å provosere.

Fjoråret ble et rekordår for Pressens Faglige Utvalg om vi måler i antall innsendte klager på mediene. En uke før jul hadde utvalget mottatt 416 klager. I 2013 var det på samme tidspunkt kommet inn 364 klager på dårlig presseskikk.

Volumkontroll
- Det er noen rekorder som ikke høres så bra ut, sier generalsekretær Kjersti Løken Stavrum i Norsk Presseforbund. Hun har lagt bak seg sitt første fulle år i jobben etter at hun tok over etter Per Edgar Kokkvold i fjor.

Løken Stavrum karakteriserer 2014 som innholdsrikt og variert med ulike styrker på volumknappen. Noen av tingene det er blitt ropt høyt om, har hun oppfattet som underlig. Som hennes habilitet siden hun er gift med Nettavisens sjefredaktør Gunnar Stavrum. Andre mer relevante.

- I all hovedsak har vi lagt bak oss et år med mye debatt om presseetikk. Og debatten er det mye moro med, og halve jobben. (…)

- Reklame knebler undersøkende journalistikk?

The clickthrough's tyrannical efficiency (Clickthroughs tyrranniske slagkraft)
roughtype.com 10.3.2008
(...) Å flytte til webben innebærer å flytte til webbens økonomiske publiseringsmodell, som stadig oftere er bygget på målrettet reklame som skaper inntekter bare når leserne klikker på dem. Å tjene penger på betal-ved-per-klikk på ord betyr å publisere innhold som (1) tiltrekker seg annonser som betaler en masse for clickthroughs og (2) tiltrekker seg lesere som høyst sannsynlig vil klikke på disse annonser. (Moving to the web means moving to the web's economic model for publishing, which increasingly is being built on targeted advertisements that generate revenue only when readers click on them. Making money in a pay-by-the-click world means publishing content that (1) attracts ads that pay a lot for clickthroughs and (2) attracts readers who are likely to click on those ads.)

Undersøkende journalistikk er omtrent så langt fra den type innhold som du mulig kan komme. Hvilken annonsør ville øke verdien på nøkkelord relatert til, for eksempel, en historie om en borgermester som gir en stor kommunal entreprisekontrakt til en politisk bidragsyter? Svaret: ingen annonsører. Og hvilken leser av en slik type historie ville være sterkt motivert for å klikke på nærliggende annonser. Svaret: ingen lesere. Historier om svindel får ikke de klikkbare kassaapparatene til å plinge. Det gjør heller ikke historier som går på politikk generelt. Eller krigshistorier eller hungersnød eller andre ubehagelige saker. I virkeligheten er det meste av hard journalistikk ikke spesielt ”clickthrough”-vennlig. Ofte er den direkte ”clickthrough”-uvennlig.) (Investigative journalism is about as far from that kind of content as you could possibly get. What kind of advertisers are going to bid up the value of keywords related to, say, a story on a mayor who gives a big municipal construction contract to a political contributor? The answer: no kind of advertiser. And what kind of reader of such a story is going to be highly motivated to click on nearby ads. The answer: no kind of reader. Stories on graft just don't ring the clickthrough cash register. Neither do stories on politics in general. Or on wars or famines or other sorts of nasty business. In fact, most hard journalism just ain't particularly clickthrough-friendly. Often, it's downright clickthrough-unfriendly.)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

Europas medier rammet i hjertet
VIBEKE KNOOP RACHLINE- journalist Paris - Paris
aftenposten.no 30.3.2009
Reduserte annonseinntekter, stupende opplag og kvasse sparekniver: Europeiske medier er like utsatt som norske. De beskyldes til og med for å forverre krisen.

NYHETEN SLO NED som en bombe. TF1, Frankrike og Europas største TV-kanal hadde for første gang et fall i netto inntekt på 28 prosent i 2008. Videre stupte reklameinntektene med 19 prosent i januar. Kanalen må spare inn 5,2 milliarder kroner i år. Det vil gå mest utover programmene, også sportsoverføringer, som er dyrest. (...)

Kledd i svart og rosa.
Annonsørene får større makt til å forhandle priser, men også format, forklarer Luciano Bosio, direktør i Le Figaro. Avisen var nødt til å ha en krympet forside nylig for å tilfredsstille en annonsør. Finansavisen Les Echos var en dag kledd i svart, og Libération i rosa. Men de selger ikke mer av den grunn. Alle de store avisene tapte lesere i 2008. (...)

- Media ignorerer interessekonflikter innen medisinsk forskning

Media ignores pharma funding behind medical research (Media ignorerer legemiddelfirmaers økonomiske støtte til medisinsk forskning)
healthcarefinancenews.com 1.10.2008 (Healthcare Finance News)
CAMBRIDGE, MA - Ifølge en studie publisert i siste utgaven av Journal of the American Medical Association, unnlater mange aviser og nettsteder å gjøre oppmerksom på når legemiddelfirmaer betaler for forskningen. (CAMBRIDGE, MA - According to a study published in the latest issue of the Journal of the American Medical Association, many newspaper and online stories on medication studies neglect to indicate when pharmaceutical companies paid for the research.)

The study, conducted by Harvard Medical School researchers at Cambridge Health Alliance, found that 42 percent of news articles on medication studies did not disclose the funding sources. (...)

"Vi som arbeider med samfunnsmedisin forstår at forskning finansiert av legemiddelfirmaer ikke alltid er til å stole på," sier førsteforfatter Michael Hochman, MD, sykehuslege ved CHA og kliniker ved Harvard Medical School. "Det faktum at nyhetsartikler ofte ikke opplyser når studier er finansiert av legemiddelfirmaer innebærer at leserne ikke har den informasjonen som de trenger for å kunne evaluere troverdigheten for nye forskningsresultater." ("We in the medical community realize that research funded by pharmaceutical companies can't always be trusted," said lead author Michael Hochman, MD, a resident physician at CHA and a clinical fellow in medicine at Harvard Medical School. "The fact that news articles often do not indicate when studies have received company funding means that readers may not have the information they need to evaluate the trustworthiness of new research findings.")

Studien avslørte at to tredjedeler av nyhetsartikler refererte til legemiddelfirmaenes handelsnavn snarere enn generiske navn. (The study revealed that two-thirds of the news articles referred to medications by the pharmaceutical company brand names rather than the generic names.)

Just 2 percent of the newspaper editors surveyed reported that their publications had written policies stating that articles must refer to medications by generic names.

Study co-author David Bor, MD, CHA's chief of medicine and Charles S. Davidson associate professor of medicine at Harvard Medical School said the use of brand names may confuse patients and could promote the unnecessary prescription of expensive brand medications when equally effective generics could suffice.

"The unfortunate reality is that all of us - patients, doctors, and the news media - have learned to refer to medications by their brand names," Bor said. (...)

"Siden de fleste mennesker, innbefattet mange innen helsevesenet, mottar medisinsk informasjon fra massemedia, ønsker vi at journalister implementerer og håndhever en ufravikelig strategi som sikrer at de anfører finansieringskilde for medisinsk forskning og identifiserer legemidler med sine generiske navn," opplyste McCormick. "Vi bør forvente at nyhetsmedier gir informasjon som er nøyaktig, ærlig, og allsidig, og således tjener som en vaktbikkje til nytte for samfunnet." ("Since most people, including many healthcare professionals, get medical information from the lay press, we want journalists to implement and enforce strict policies ensuring that they cite funding sources for medical research and identify medications by their non-proprietary generic names," McCormick said. "We should expect that the news media provide information that is accurate, fair, and comprehensive, and thus serve as a watchdog for the public good.")

Cambridge Health Alliance includes three hospital campuses, more than 20 primary care and specialty practices, the Cambridge Public Health Dept., and the Network Health plan. The health system is a Harvard Medical School teaching affiliate. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Thalidomide og media: "Det är utomordentligt viktigt att PR-avdelningen i framtiden anstränger sig ännu mera än hittills för att hålla nära kontakt med framstående vetenskapsmän och opinionsbildare." (Thalidomide and the Power of the Drug Companies. Penguin Books. Stockholm: Bokforlaget Sjöström & Sjöström, 1972 (s. 108)).)

(Anm: Undersøkende (gravende) journalistikk (mintankesmie.no).)

News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning)
JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1)
Rapportering av legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruk av generiske legemiddelnavn (Reporting Pharmaceutical Company Funding and Use of Generic Medication Names)

Bakgrunn Nyhetsmedia er en viktig kilde for informasjon om medisinsk forskning ikke bare for pasienter, men også leger. Lite er kjent om hvor ofte nyhetsartikler opplyser om medisinsk forskning har mottatt økonomisk støtte fra legemiddelfirmaer eller hvor ofte nyhetsartikler bruker generiske navn versus handelsnavn. (Context The news media are an important source of information about medical research for patients and even some physicians. Little is known about how frequently news articles report when medication research has received funding from pharmaceutical companies or how frequently news articles use generic vs brand medication names.)

Objectives To assess the reporting of pharmaceutical company funding and generic medication name use in news articles about medication studies and to determine the views of newspaper editors about these issues. (...)

Results (...) However, only 3 of 92 newspapers (3%) had written policies stating that company funding sources of medical studies be reported (95% CI 1%-9%), and 2 of 93 (2%) newspapers had written policies stating that medications should be referred to by their generic names (95% CI 1%-8%).

Konklusjon Nyhetsartikler som omtaler medisinske studier unnlater ofte å opplyse om legemiddelfirmaers økonomiske støtte og bruker ofte legemidlers handelsnavn selv om avisredaktører sier at dette er ikke tilfelle. (...) (Conclusion News articles reporting on medication studies often fail to report pharmaceutical company funding and frequently refer to medications by their brand names despite newspaper editors' contention that this is not the case.)

(Anm: Legemiddelnavn som årsak til feilmedisinering (mintankesmie.no).)

Misleading Medical News (Villedende medisinske nyheter)
ivanhoe.com 6.10.2008
(Ivanhoe Newswire) -- Neste gang du leser en mdisinsk artikkel; må du lese mellom linjene for å få med deg hele historien. (Ivanhoe Newswire) -- The next time you’re reading a medical news article; you may need to read between the lines to get the whole story.)

Results of a new report reveal journalists very often don’t disclose funding of studies by pharmaceutical companies -- information that could indicate commercial bias in medical research. Also misleading to readers is the common practice of writing medical news stories using a drug’s brand name instead of its generic name -- a practice that can also lead to commercial bias. (...)

SOURCE: The Journal of the American Medical Association, 2008 (...)

(Anm: News Media Coverage of Medication Research (Nyhetsmediers dekning av medisinsk forskning). JAMA 2008;300(13):1544-1550 (October 1).)

- Medisin og media

Medicine and the Media (Medisin og media)
Who’s watching the watchdogs?
(Hvem vokter vaktbikkjene?)
BMJ 2008;337:a2535 (19 November)
Doctors should be wary of the increasing entanglement of medical journalists and the drug industry, warn Lisa Schwartz, Steven Woloshin, and Ray Moynihan
As watchdogs the media play a vital role in highlighting interconnections between doctors, researchers, and the drug industry.1 2 3 But who watches the watchdogs? Financial ties between medical journalists and for-profit companies they cover in their reporting have received little attention in the media or from the research community.4 5 Such ties warrant scrutiny, not least because many of us first learn about new treatments from the news media, and these reports can affect the way the public uses health care.6 The media also affect medical practice by influencing the medical literature: journal articles that get media coverage are more likely to be subsequently cited, regardless of the article’s intrinsic value.7 To promote awareness and provoke debate we discuss three areas of "entanglement": education of journalists, awards for journalists, and the actual practice of journalism. (...)

– Du mener altså at sentrale norske redaktører lar være å engasjere seg i frykt for å ødelegge en potensiell karriere hos Schibsted?

Svensk frontalangrep på Media Norge
journalisten.no 18.1.2007
Media Norge-skeptikeren Stig Fredriksson mener styrelederne kan ha brutt aksjeloven, og beskylder norske redaktører for holde munn om fusjonen for ikke å ødelegge en karriere i Schibsted. (...)

Redaktørtaushet
– Hva tror du om det?

– Media Norge kan bli et meget farlig prosjektil mot de resterende avisene. De kan komme fullstendig i bakevja når Schibsted blir så dominerende. Verken politikere eller redaktører har tatt opp denne saken. Men det er vel som i Sverige, at alle redaktører som betyr noe helst vil jobbe hos Bonniers.

– Du mener altså at sentrale norske redaktører lar være å engasjere seg i frykt for å ødelegge en potensiell karriere hos Schibsted?

– Ja, naturligvis. Alle vil komme inn i varmen der og få gode opsjonsordninger og slikt. De har pålagt seg en selvsensur av en annen verden. Gunnar Flikke i Adresseavisen har jo hatt et annet syn, og var motstander av fusjonen. Men han er ikke med lenger, og hadde ikke noen framtidig yrkeskarriere å ta vare på. Det skulle være interessant å høre hva de store åndene på den redaksjonelle siden i norsk medieverden har å si nå. (...)

- Utvalgsleder Odd Isungset kritiserer Dagbladet omtrent like sterkt som de domfelte

Bismak
Leder
aftenposten.no 29.10.2008
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener VG og Dagsavisen brøt god presseskikk med sine oppslag i sommer om uro og masseflukt fra Dagbladets redaksjon. Faktafeil, bruk av anonyme kilder og manglende tilsvar fikk Dagbladet til å se rødt og klage sine konkurrenter inn for PFU.

Brudd på prinsippet om rett til samtidig imøtegåelse er den viktigste grunnen til at PFU feller VG og Dagsavisen. Den som utsettes for sterke angrep, skal få slippe til med sine synspunkter i samme artikkel. Dette er et prinsipp PFU med rette håndhever svært strengt.

Men Dagbladets seier har en bitter bismak. PFU mener nemlig klageren er urimelig hårsår. Utvalgsleder Odd Isungset kritiserer Dagbladet omtrent like sterkt som de domfelte: "Dette er en sørgelig klage og en refleksjon av egen hårsårhet. Et godt eksempel på å kaste bort tiden vår," sier han til fagbladet Journalisten. (...)

Dagbladet klager på konkurrenter
kampanje.no 9.9.2008
Dagbladet klager konkurrenten VG inn for pressens egen domstol PFU.

Flere kritiske artikler om Dagbladet i sommer havner nå hos PFU. Årsaken er at Dagbladet mener de ikke har fått svare for seg og imøtegå usannheter i avisene VG og Dagsavisen, ifølge NRK.no (...)

Dagbladet klager VG til PFU
nrk.no 9.9.2008
Dagbladet klager konkurrenten VG inn for pressens egen domstol.

Flere kritiske artikler om Dagbladet i sommer havner nå hos PFU. Årsaken er at Dagbladet mener de ikke har fått svare for seg og imøtegå usannheter i avisene VG og Dagsavisen. (...)

Vedtekter (Norsk Presseforbund/PFU)

På Norsk Presseforbunds hjemmeside heter det bl.a., sitat:

(...) Norske massemediers fellesorgan som skal fremme den etiske standard, yrkesetikken og integriteten i norske massemedier, samtidig som at det skal styrke og verne ytringsfriheten, pressefriheten og informasjonsfriheten.

Gir råd og veiledning i presseetiske eller faglige spørsmål. (...)

Behandler og avgir uttalelser om prinsipielle spørsmål når medlemsorganisasjonene finner det naturlig å opptre samlet, men har ikke myndighet til å treffe vedtak som binder medlemmene i forretningsmessige og/eller næringsøkonomiske saker eller i arbeidsgiver- og arbeidstakerspørsmål. (...)

Ifølge Vedtekter for PFU (tidligere utgave av Vedtekter for PFU), heter det bl.a., sitat:

(...) § 7 Finansiering Pressens Faglige Utvalg får sine utgifter dekket av Norsk Presseforbund etter særskilt avtale mellom pressens organisasjoner. (...)

(Anm: Forskning viser at finansieringsmåte ikke er uvesentlig for de resultater som presenteres, dvs. de involverte aktører er som regel mer tilbøyelig til å konkludere til fordel for oppdragsgiver (sponsor) enn når finansiering skjer på en mer uavhengig måte.

Det er rimelig å anta at også PFU i enkelte saker (direkte og/eller indirekte) vil oppleve press fra enkelte aktører (f.eks. store medieaktører, annonsører, advokater, lobbyister, PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer), politikere etc.), hvilket mulig kan medføre at enkelte medlemmer i utvalget (som f.eks. ikke ønsker å svekke/ødelegge fremtidige karrieremuligheter),hvilket kan påvirke viktige saker (spesielt i saker hvor utfallet er lite omtalt i medier og/eller relativt kompliserte).)

- Rådgivernes grep om journalister

Rådgivernes grep om danske journalister
Rasmus Karkov - Frilansjournalist, videnskab.dk
forskning.no 17.9.2011
En undersøkelse danske journaliststudenter har gjort avslører hvordan toppolitkernes spindoktorer der jobber overfor politiske journalister i landet.

Journalistene videreformidler historier som skader motstanderne og styrker politikerne som medierådgiverne representerer.

De tror de har kontroll over vinkling og uavhengige kilder – men når spindoktorene gjør arbeidet sitt skikkelig, er virkeligheten en helt annen: De har allerede kontaktet kildene.

Det avslører danske journalister og spindoktorer selv i oppgaven «Nyheder til forhandling, som er en undersøgelse av forholdet mellem politisk journalister og spindoktorer på Christiansborg, der det danske parlamentet ligger.

Det er journaliststudentene Trine Møller og Charlotte Hede som står bak.

– Journalistene ser det ikke som et problem at en historie kommer fra en spindoktor fordi de selv kan velge hvilke uavhengige kilder de vil kontakte til artikkelen, men de kildene kan en spindoktor allerede ha kontaktet, sier Trine Møller. (...)

(Anm: Nyheder til forhandling - en undersøgelse af forholdet mellem politiske journalister og spindoktorer på Christiansborg (rudar.ruc.dk).)

(Anm: PR-rådgivere, PR-byråer og PR-hjelp (PR-bransjen) (Spindoktorer) (mintankesmie.no).)

– Kokkvold er en belastning for norsk presse

– Ligger i Kokkvolds mandat
morgenbladet.no 27.8.2010
Det inngår i Kokkvolds jobb å kritisere politisk islam når den truer ytringsfriheten, mener Lars Fredrik H. Svendsen.

Professor ved Institutt for filosofi ved Universitetet i Bergen, Lars Fredrik H. Svendsen, mener Nazneen Khan-Østrem bommer med kritikken av Per Edgar Kokkvold. Han peker på at Kokkvolds mandat som generalsekretær i Norsk Presseforbund er svært vidt, og derfor vanskelig å avgrense på den måten Khan-Østrem gjør.

– Det må være innenfor hans mandat å uttale seg om utviklingstrekk som han oppfatter som en trussel mot ytrings- og pressefrihet, mener Svendsen. (...)

– Kokkvold er en belastning for norsk presse
morgenbladet.no 27.8.2010
Høyskolelektor Nazneen Khan-Østrem går hun knallhardt til angrep på Norsk Presseforbunds generalsekretær. (...)

- Er det riktig at pressefolk sitter i PFU og vurderer andre pressefolks og konkurrenters arbeid

Hårsåre redaktører
MORTEN ABEL
aftenposten.no 11.9.2008
Dagbladet har innklaget VG og Dagsavisen til Pressens Faglige Utvalg for kritiske artikler i sommer. Er det en god måte å bruke medienes selvdømmeordning på?

De to innklagede avisene har laget reportasje på Dagbladets økonomiske problemer og innstramningstiltak. Informasjonen er ikke gjengitt korrekt og Dagbladet har ikke sluppet til med sine kommentarer, mener Dagbladets ledelse. (...)

Må ta saken.
På et møte i Oslo Redaktørforening nylig, stilte redaktør Trygve Hegnar spørsmål ved om det er riktig at pressefolk sitter i PFU og vurderer andre pressefolks og konkurrenters arbeid. Nå skal de - riktignok sammen med tre representanter for allmennheten - skifte sol og vind i det som utenforstående trolig oppfatter som Oslo-redaktørenes lille andedam. Kan det komme noe positivt ut av det? Neppe for det alminnelige, lesende publikum, iallfall.

Generalsekretær i Norsk Presseforbund og leder av PFUs sekretariat, Per Edgar Kokkvold, sier at det ikke er ønskelig at mediene innklager hverandre inn for PFU. Men Dagbladets klage må han behandle, enten han vil eller ikke. (...)

- PFU er et skalkeskjul

PFU PÅ ALVOR
(LESERKOMMENTAR): Anders Cappelen trapper opp kritikken av Pressens Faglige Utvalg.
journalisten.no 7.12.2009
(...) Kokkvolds rolle
I vedtektene for PFU står det intet om at generalsekretæren i Norsk Presseforbund under møtene skal opptre på lik linje med PFU-medlemmene. Utskriften bekrefter at Per Edgar Kokkvold gjorde nettopp dette under behandlingen av denne saken, bortsett da fra at hans stemme ikke ble tatt med i opptellingen til slutt. (...)

Bedriftsledere og andre maktpersoner:
Stiller med handikap i PFU

mediekritikk.no 30.1.2009
Bedriftsledere stiller mye svakere enn «mannen i gata» hvis du klager et medieoppslag inn for Pressens faglige utvalg (PFU). Det sier forfatter, forlegger og PR-rådgiver Anders Cappelen.

Cappelen har i vinter ligget i het debatt omkring hvor godt PFU fyller sin rolle som medienes etiske vaktbikkje. (...)

- Jeg har selv gått igjennom flere hundre PFU-saker, og mener tendensen er helt klar. Når det er snakk om profesjonelle kilder, mennesker som snakker med media i egenskap av sin jobb, er terskelen for å få medhold i PFU mye høyere enn den er for privatpersoner. (...)

PFU er et skalkeskjul
Anders Cappelen, forlegger i Kommunikasjonsforlaget.no
aftenposten.no 5.12.2008
Det store antall klagesaker til Pressens Faglige Utvalg (PFU) resulterer i useriøs behandling av omfattende og ikke-opplagte saker.

Festtaler. Pressens festtalere er unisont imot Trond Giskes medieombud. De skryter av egen selvjustisordning (Pressens Faglige Utvalg), og påstår at denne er mer enn god nok. Her er erfaringen fra en som har ettergått PFUs bejublede klagebehandling.

Tendensiøs redigering av intervjuobjekters uttalelser er den kanskje vanligste formen for misbruk av journalistmakt. Vær Varsom-plakaten gir den som angripes rett til samtidig forsvar. Men det hjelper lite når journalister redigerer bort dine beste argumenter for å få vinkelen sin. (...)

To hovedproblemer.
Hverken PFU-sekretariatet eller selve utvalget er rigget for det antall klagesaker man de siste årene har fått i fanget. Resultatet er useriøs behandling av omfattende og ikke-opplagte saker (Fredly-saken, der PFUs behandling ble vist på web-TV, er et hederlig unntak). Rart er dette ikke. Nesten samtlige PFU-medlemmer har arbeidsintensive jobber til daglig, og betalingen for PFU-innsatsen er ubetydelig. På PFU-møtet den 30. januar 2007 behandlet utvalget 14 klagesaker på rundt fem timer. Beregnet ut fra tidspunktene da det ene medlemmet måtte gå og da møtet ble avsluttet, ble Protectors dobbeltklage (tilsammen nærmere 50 sider med sakspapirer) behandlet på rundt fem minutter etter fratrekk av tiden det tok å se tv-innslaget.

Bukk og havresekk.
Ordningen er finansiert av pressen. Styret i Norsk Presseforbund oppnevner samtlige PFU-medlemmer, og pressens egne representanter har flertall i utvalget. Sekretariatet i Norsk Presseforbund skriver det helt avgjørende sammendraget av klage og tilsvar og innstillingen til uttalelse.

Sekretariatslederen deltar på PFU-møtene og er viktig premisslegger her.
Mer bukk og havresekk kan det vanskelig bli. Manglende uavhengighet og objektivitet er det uunngåelige resultatet. (...)

Vi trenger et medieombud
Anders Cappelen - forlegger, Kommunikasjonsforlaget.no
aftenposten.no 15.12.2008
Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, har i Aftenposten valgt å karakterisere min sinnstilstand istedenfor å svare på den ytterst konkrete kritikken jeg har reist mot Pressens Faglige Utvalg («PFU er et skalkeskjul» i Aftenposten 5. desember).

I etterkant av en klagesak intervjuet jeg PFU-medlemmer for å dokumentere at de ikke hadde lest klagers klage og tilsvar. Kokkvold og Hilde Haugsgjerd, PFU-leder i den aktuelle saken og Aftenpostens konstituerte sjefredaktør, angriper meg for at jeg ikke fortalte at jeg var part i saken. Men i klagers tilsvar sto det følgende: «For god ordens skyld vil jeg gjøre oppmerksom på at de presseetisk faglige referanser har kommet fra Anders Cappelen som er leid inn som Protectors rådgiver i disse to klager.»

Kjære Kokkvold og Haugsgjerd: Jeg måtte jo forvente at PFU-medlemmene faktisk leser en klagers klage og tilsvar, måtte jeg ikke? Som Haugsgjerd selv sier: «Vi bruker mye tid og forbereder oss grundig. Det er et stort ansvar, og jeg forbereder meg deretter.» Man skulle jo tro at det innebærer å lese klagernes klager og tilsvar. Eller...?

Små ressurser og manglende uavhengighet gjør at PFU fremstår som en useriøs klageinstans for andre enn barn, kjendiser og kriminelle som rammes av maktmisbruk i pressen. Vi trenger en motmakt til dagens medier. Vi trenger noe mer og noe annet enn PFU. Vi trenger Trond Giskes medieombud. (...)

Tilrettelagt for klagere
Per Edgar Kokkvold- generalsekretær, Norsk Presseforbund
aftenposten.no 11.12.2008
Medierådgiver Anders Cappelen bisto i 2006 Protector Forsikring i en klagesak mot TV2 Hjelper deg. Cappelen gjorde til og med en god jobb for Protector. (...)

Men han vant ikke frem i Pressens Faglige Utvalg (PFU). To år senere er han fortsatt bitter, en bitterhet som kommer merkbart til uttrykk på debattplass i Aftenposten 5. desember: «PFU er et skalkeskjul». (...)

Men det grenser til det uhederlige når Cappelen på bakgrunn av én tapt sak i PFU nærmest avskriver hele selvdømmeordningen med beskyldninger om useriøs saksbehandling og påstander om at utvalgets medlemmer ikke setter seg inn i sakene. Dessuten kommer naturligvis også påstanden om bukken og havresekken. Underforstått: det har ingen hensikt å klage til PFU.

Virkeligheten en annen.
Men virkeligheten er en annen enn den Cappelen prøver å formidle. (...)

Det er riktig at pressen er i flertall i PFU, fire pressefolk og tre fra allmennheten. I Cappelens sak: En tidligere kinosjef, en filosof og en professor i systematisk teologi, alle med stor arbeidskapasitet, høy integritet og en sikker vurderingsevne. (...)

- Tar etikken alvorlig

Tar etikken alvorlig
Torstein Bryn - Sandefjord
aftenposten.no 11.12.2008
«Har pressen selvjustis? Bare i festtaler!» Slik innledes en av de beste artikler skrevet på lenge om utviklingen innen norsk journalistikk, signert Anders Cappelen i Aftenposten 5. desember. Jeg må raskt hevde at jeg har mange år bak meg i bransjen, så det er mange år siden at jeg ble klar over at begrepet «Pressens Faglige Utvalg» hadde begrenset verdi. (...)

- Verdens beste etikkutvalg?

Kanskje kan PFU bli bedre?
Karsten Hytten- psykiater, Oslo
aftenposten.no 15.1.2009
Per E. Kokkvold svarer 5. januar på debattinnlegget mitt («Verdens beste etikkutvalg?»), men unnlater å forholde seg til hovedpoengene mine: 1. Mediekritikk og dialog om medienes maktinstanser er viktig. Det er lite tillitvekkende å møte kritikk med karakterisering av kritikeren. 2. Det finnes andre måter å forberede saker på enn den Pressens Faglige Utvalg (PFU) praktiserer. En måte er at ingen har ansvar for å lage resymé og komme med forslag til vedtak i saker før medlemmene møtes. (...)

Verdens beste etikkutvalg?
Karsten Hytten- psykiater, Oslo
aftenposten.no 2.1.2009
Grundigere behandling. Anders Cappelen hevder i Aftenposten for en tid siden at det store antall saker i Pressens Faglige Utvalg (PFU) resulterer i useriøs behandling av omfattende og ikke opplagte saker. Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgard Kokkvold, svarer ved å karakterisere Cappelen som en bitter mann og med å hevde at PFU er «bedre tilrettelagt enn noe utvalg noe annet sted».

Det er bekymringsfullt at Presseforbundets leder svarer med karakterisering av kritikeren, og med å påstå at alt er såre vel i PFU. Medlemmene i PFU har et stort og viktig ansvar, og Cappelen har kanskje rett i at den store saksmengden (165 saker behandlet i 2007) av og til gjør behandlingen utilfredsstillende?

I PFU utarbeider en person resymé og forslag til uttalelse før sakene behandles. Som tidligere klager til PFU har jeg erfart at viktige nyanser i saken ble borte i denne forberedelsen. (...)

- Velkommen til PFUs møter

Velkommen til PFUs møter
Per Edgar Kokkvold- generalsekretær, Norsk Presseforbund
aftenposten.no 6.1.2009
Vokterne. Jeg har i årevis snakket og skrevet om at mediene behøver kontinuerlig kritikk. Det er det gamle spørsmål: Hvem skal vokte vokterne? Det er det ikke staten som skal gjøre, men et mediekritisk publikum. Det som gjelder for mediene, må naturligvis også gjelde for de organer mediene holder seg med, og ganske særlig for Pressens Faglige Utvalg (PFU). Men det betyr ikke at man må ta all kritikk like alvorlig. Når forlegger Anders Cappelen avskriver hele selvdømmeordningen og beskylder utvalget for useriøs saksbehandling på grunnlag av én tapt sak i PFU, er det omtrent like saklig som om vi skulle ha avskrevet hele forlagsbransjen fordi et amerikansk forlag refuserte George Orwells Animal Farm med den begrunnelse at det var umulig å selge dyrehistorier i USA. (...)

- Kommentar: Enøyd mediekritikk

Kommentar: PFU truet av NRs holdning
Lottelise Folge, redaktør i Legekunsten
Carl-Erik Grimstad, førsteamanuensis i journalistikk, Norges kreative Høyskole
journalisten.no 12.2.2015
Arne Jensen må gjerne argumentere mot dommene i Schjenken- og kirurgi-sakene, men Redaktørforeningen bør være klar over hvilken risiko man da tar.

Vi registrerer at Arne Jensen mener de to høyesterettsdommene i Schjenken-saken og Kirurgi-saken er ”urovekkende”. Det er vi enige i. De er urovekkende fordi de samlet gir et inntrykk av at norsk presse er omtrentlig med faktasjekk og realitetsorientering.

Dommene er også urovekkende fordi de har avstedkommet reaksjoner fra Redaktørforeningens tidligere og nåværende ledelse som vi mener undervurderer betydningen av personvernet i pressen. Vi mener begge at dersom mediene ikke var blitt dømt i de to sakene, ville æresvernet langt på vei vært opphevet i norsk presse. (...)

Kommentar:  Enøyd mediekritikk
Arne Jensen 
journalisten.no 11.2.2015
Arne Jensen svarer på kritikk om Norsk Redaktørforenings holdning til Høyesterettsdommen mot Avisa Nordland.

Carl-Erik Grimstad og Lottelise Folge har i to kronikker i Dagens Næringsliv omtalt Avisa Nordlands journalistikk og Høyesteretts dom, samt fremmet kritikk av undertegnede og Norsk Redaktørforening.

Først litt opprydding, i og med de to er noe upresise i sin gjengivelse:

Grimstad og Folge er tilsynelatende overrasket over at Norsk Redaktørforening (NR) har tatt Høyesteretts kjennelse til etterretning. Den overraskelsen bør gå fort over. NR tar alle rettskraftige dommer til etterretning. økonomi. (…)

Hvorfor er jeg kritisk til dommen? Jo, på grunn av disse forholdene:

* Lillian Olsen ble operert på mistanke om kreft i bukspyttkjertelen i juni 2009, en operasjon som ikke skulle vært utført ved Nordlandssykehuset. De var ikke autorisert for det. Operasjonen var et klart brudd på regelverket.

* Lillian Olsen hadde ikke kreft, og i forkant av operasjonen var hun velfungerende og i fullt arbeid. Operasjonen medførte store komplikasjoner og flere reoperasjoner, med derpå følgende plager for pasienten.

* Den medisinsk sakkyndige konkluderte med at ”Jeg synes ikke det var forsvarlig” å legge opp til denne typen operasjoner ved sykehuset, og at ”beslutningen om operasjon (synes) ikke å være i tråd med god praksis”. (understrekningene er den medisinsk sakkyndiges egne).

* Avisa Nordland tilbød i god tid før publiseringen av den første saken både de behandlende kirurger og Nordlandssykehuset samtidig å kommentere Lillian Olsens historie, det som i presseetikken kalles samtidig imøtegåelse. Dette var tilbud og forespørsler som ble avslått, noe som naturligvis også vanskeliggjorde det journalistiske arbeidet med saken og opplysningen av den.

* Medienes omtale (i tillegg til AN hadde særlig VG en egen og omfattende dekning av saken) førte til at to av sykehusets øverste ledere gikk av. Det ble foretatt betydelige endringer av rutinene. Lillian Olsen ble tilkjent pasientskadeerstatning, hvorav Nordlandssykehuset måtte betale maksimal egenandel. (…)

Se Journalistens omtale av saker fra Høyesterett her. (…)

Se Journalistens fullstendige dekning av Avisa Nordland her. (…)

(Dette tilsvaret ble sendt Dagens Næringsliv, hvor Grimstad og Folges kronikker har stått på trykk. DN mente imidlertid at tilsvaret var for omfattende.)

– Tror mange i Bodø har en litt dårlig smak i munnen nå
nrk.no 9.12.2014
– Avisoppslagene om feilbehandlede pasienter gjorde at kirurgen Rastislav Kunda (43) ble kjeppjaget vekk fra Norge, sier medieforsker. (...)

(...) – Nå har Høyesterett gitt ham full oppreisning og dømt Avisa Nordland til å betale erstatning. Jeg tror mange i Bodø har en litt dårlig smak i munnen over måten byen behandlet ham på, sier medieforsker Carl Erik Grimstad, som også vært sakkyndig for Rastislav Kunda under behandlingen i Høyesterett.

I dag ble det kjent at Høyesterett har dømt Avisa Nordland til å betale gastrokirurgen Rastislav Kunda 400.000 kroner i oppreisning etter å ha skrevet ærekrenkende utsagn om ham.

Legen gikk til sak mot avisen og vant fram med sitt krav i Salten tingrett. Dommen ble anket, og i Hålogaland lagmannsrett endte det med motsatt konklusjon. Nå har derimot Høyesterett slått fast at tingrettens dom var riktig. (…)

Frykter mindre kritisk journalistikk
– Den fellende kjennelse vi nå har fått, betyr at lista blir lagt høyere i mange redaksjoner for å ta tak historier om enkeltmenneskers møte med helsevesenet, sier Arne Jensen, generalsekretær Norsk Redaktørforening.

– Det som er problematisk med domfellelse i denne saken, er at det kan føre til at vi får færre saker frem i det offentlige lys, hvor pasienter kan fortelle sine fortellinger om sine møter med helsevesenet. Man legger lista for høyt i forhold til hvor grundig og nøyaktig man på ethvert tidspunkt må være i forhold til kompliserte medisinskfaglige vurderinger. Det er leit hvis det skjer, sier Arne Jensen, generalsekretær i Norsk Redaktørforening.

I ytterste konsekvens blir viktige historier liggende. (...)

Avisa Nordland vant rettssak mot kirurg
vg.no 13.12.2013
Hålogaland lagmannsrett slo denne uken fast at Avisa Nordland ikke krenket kirurgen Ratislav Kunda da de omtalte den såkalte kirurgiskandalen i 2010.

Samtidig dømmer de Ratislav Kunda til å betale Avisa Nordland saksomkostninger på totalt 1,4 millioner kroner.

- Jeg er svært glad og lettet, både av hensyn til Avisa Nordland og for arbeidsvilkårene for norsk presse. Dommen endrer ikke prinsipper, men den understreker at pressen har et nødvendig arbeidsrom også i utfordrende helsesaker som dette, sier sjefsredaktør i Avisa Nordland, Jan-Eirik Hanssen til VG. (...)

Pris til ærekrenket kirurg
dagensmedisin.no 6.9.2013
Den tidligere kirurgen ved Nordlandssykehuset, Rastislav Kunda, ble i 2010 feilaktig beskyldt for å ha fjernet friske organer. Nå har han fått en pris for å ha stått opp mot uriktige påstander i norske medier.

Rastislav Kunda tildeles prisen som Nordlandsdoktoren 2013 fordi han på vegne av alle leger har tatt belastningen ved å stå opp mot uriktige påstander i norsk presse. Saken dreier seg om legers rettsvern og er derfor av stor prinsipiell betydning, skriver Nordland legeforening.

Mediestorm
Saken fra Nordlandssykehuset i Bodø er blitt omtalt som «kirurgiskandalen», og i løpet av åtte dager publiserte norsk presse nær 1000 saker om den påståtte skandalen. Begge kirurgene ble eksponert med fullt navn og bilde.

I 2009 foretok Kunda og en annen lege ved Nordlandssykehuset i Bodø operasjoner av pasienter med mistanke om kreft i bukspyttkjertelen. Kunda og hans utenlandske kollega ble beskyldt for å ha fjernet friske organer fra kreftpasienter. (...)

Ble tilkjent erstatning
Kunda saksøkte Avisa Nordland for ærekrenkelse. PFU hadde to ganger behandlet klagesak mot avisen, og konkluderte med at avisen ikke hadde brutt god presseskikk.

I mars i år konkluderte Salten tingrett med at beskyldningene om at kirurgene opererte friske mennesker uten grunn og påførte pasienter ubotelig skade, ikke var riktige og at avisen har ærekrenket Kunda.

Avisa Nordland ble dømt til å betale Rastislav Kunda en erstatning på 400.000 kroner, men anket dommen. Ankesaken er berammet til november måned.

Ifølge Nordland legeforening vil Kunda få overrakt prisen senere i høst. (...)

Konsistent PFU-kritikk
Anders Cappelen - forfatter av bok om presseetikk
aftenposten.no 16.4.2013
Henrik Syse, Camilla Serck-Hanssen og Eva Sannum kritiserer i Aftenposten nylig min kritikk av Pressens Faglige Utvalg (PFU) for å være inkonsistent. Oppgitt grunn er at jeg i en debatt på Redaktørforeningens årsmøte (utlagt på YouTube) skal ha sagt sa at jeg skjønte hvorfor PFU frifant i Kunda-saken.

De tre PFU-medlemmene unnlater å nevne min begrunnelse: at PFU farer med harelabb over enkelte (ikke alle) PFU-klager. Dette gjaldt i særdeleshet Kundas klage.

Avisa Nordland og VG beskyldte i juni 2010 gastrokirurg Rastislav Kunda for uten grunn å ha fjernet bukspyttkjertelen på en kvinne slik at hennes helse ble ødelagt. Det de utelot, var at ved klar indikasjon på kreft her (95 prosent dødsrisiko), er det anerkjent prosedyre å fjerne umiddelbart. Da PFU frifant i desember 2010, var dette vel kjent.

Nordland legeforening skrev klagene på vegne av Kunda, men hadde ikke nødvendig kompetanse til å påpeke at utelatelse av denne sentrale faktainformasjon var et klart brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 3.2 (om faktakontroll og kildekritikk), som uunngåelig skulle ført til fellende uttalelse i PFU.

Syse skriver nå at «det kan finnes saker som kan ha nytte av hjelp fra rådgivere». I Aftenposten har han og PFU-leder Hilde Haugsgjerd tidligere benektet dette uten forbehold. Det må jo være en grunn til at 94 prosent av 16 klager jeg har skrevet for klienter, har gitt felling, mens gjennomsnittlig fellingsprosent i PFU er 47. (...)

Inkonsistent kritikk av PFU
AV: Camilla Serck-Hanssen medlem i PFU , Eva Sannum medlem i PFU , Henrik Syse medlem i PFU
aftenposten.no 11.4.2013
Vi er til dels dypt uenige med Anders Cappelen i hans gjentatte kritiske karakteristikker av PFU og PFUs arbeid.

Anders Cappelen påstår i Aftenposten at Henrik Syse og de andre medlemmene i Pressens Faglige Utvalg (PFU) er medskyldige i "det hittil styggeste norske pressejustismordet i nyere tid". Det handler om blant annet Avisa Nordland, som i 2010 ikke ble felt av PFU for brudd på god presseskikk da de identifiserte to kirurger, inkludert Rastislav Kunda, som var under etterforskning for operasjoner gjennomført ved Nordlandssykehuset. PFU trakk ingen endelige konklusjoner om selve saksforholdet – det ligger utenfor utvalgets mandat – men mente at den angjeldende bruken av navn og bilde falt innenfor det presseetisk forsvarlige, blant annet gitt sykehusets mulighet til å komme med tilsvar og korrigeringer underveis.

I ettertid har doktor Kunda fått mye støtte: Medienes dekning skal ha vært skjevere og mer feilaktig enn det PFU la til grunn. Kunda har også fått medhold i Salten tingrett for at han ble utsatt for krenkende omtale, og han har fått full oppreisningserstatning.

Vi skal være de første til å beklage dersom PFU i denne saken ikke veide sakens forskjellige elementer riktig. Den belastningen det er for et enkeltmenneske å bli fremstilt i mediene som medskyldig i alvorlige forhold – særlig dersom påstandene viser seg å være uriktige – er enorm. Det påhviler pressen et stort ansvar for å tenke igjennom virkningene av sine oppslag. Og det påhviler også PFU et ansvar for å ta dette tungt inn i sine vurderinger. (...)

Tynn kritikk mot PFU
Camilla Serck-Hanssen, Henrik Syse - medlemmer av Pressens Faglige Utvalg
aftenposten.no 16.1.2009
Positivt. Vi har gjennom årene sittet i flere utvalg som tar opp etiske spørsmål. Av disse utmerker Pressens Faglige Utvalg (PFU) seg positivt. Med et sekretariat som forbereder sakene grundig, hardt arbeidende medlemmer, tilgang for medlemmene til alle relevante sakspapirer og en særdeles utvungen og åpen debattform, kjennetegnes PFU av en tilnærming som setter etikken i sentrum, fremfor prestisje og partsinteresser. (...)

Tynn empiri.
Vi observerer at PFU har vært utsatt for kritikk. Både Anders Cappelen og Karsten Hytten mener å vite at utvalgets medlemmer ikke setter seg tilstrekkelig inn i sakene, og at sekretariatet har urimelig stor innflytelse på avgjørelsene. Som Per Edgar Kokkvold har anført, er dommen basert på tynn empiri. Men la gå. PFU har mange og kompliserte saker å ta stilling til. Kanskje finnes det enkelttilfeller der medlemmene kunne ha satt seg enda bedre inn i materialet, selv om det vitterlig brukes svært mye tid på å lese sakene. Men finnes det en ordning som sikrer oss mot menneskelige svakheter? Et medieombud? En etisk komité uten pressens egne representanter? Det er vanskelig å se at overgangen til andre typer utvalg eller komiteer skulle forhindre enhver menneskelig svikt. (...)

(Anm: Habilitet (integritet) (mintankesmie.no).)

(Anm: VG: Norske dommere omgår loven - dropper å registrere egne aksjekjøp (dn.no 5.9.2016).)

(Anm: Én av 25 sier de har betalt bestikkelser til norsk rettsvesen. (nettavisen.no 10.7.2013).)

(Anm: - Tar ikke økonomisk kriminalitet på alvor (e24.no 18.11.2013 ).)

- Svekket tillit til pressen?

Hevet over de andres justis
ULF ANDENÆS, Journalist
aftenposten.no 23.9.2008
"Mediene gir seg ut for å være samfunnets vaktbikkje. Hvor langt er det mulig, samtidig som dere skal tjene penger på det? En vaktbikkje må være uavhengig!"

SLIK LØD formaningen fra talsmannen for antikorrupsjonsselskapet "Transparency International", Jan Borgen, da han i går åpnet for en heldagsgransking av vår profesjon, eller industri. Stikkord: "Hvorfor er mediene så lite åpne om seg selv". (...)

Hva hvis våre lesere og seere og lyttere synes at for mange av oss er blitt for like? Da finner mistroen desto lettere sin grobunn, om at vi utgjør et laug som kritikk preller av på, og som påberoper seg de utvalgtes privilegium, å håndheve justis over oss selv, hevet over de andres justis. (...)

Færre klager til PFU
kampanje.com 3.7.2008
Pressens Faglige Utvalg har mottatt 27 færre klager i første halvår, sammenlignet med fjoråret. (...)

Til tross for at klagemengden går ned, holder antallet felte uttalelser seg stabilt. I første halvår konkluderte PFU med brudd på god presseskikk i 32 tilfeller, mot 35 i fjor. (...)

Solgte 400 PCer etter DinSide-sak
dinside.no 8.2.2008
Netshop solgte ut hele lageret av Toshiba billig-PCer på under 12 timer.

DinSide skrev i går ettermiddag om nettbutikken Netshop, som solgte en fullverdig bærbar PC fra Toshiba for 2.990 kroner inkludert mva, uten noen form for fordyrende bindingsavtaler. Etter at vi la ut artikkelen forsvant maskinene i rekordtempo, og snart var hele lageret tømt. (...)

(Anm: Servicejournalistikk - "en tættere relation mellem journalistik, læser/forbruger, kilder og annoncemarked" (mintankesmie.no).)

Får skryt for ny redaktør
na24.no 5.2.2008
Nestor i pressen mener det er bra at Dagbladet tar de mange klagene på alvor. (...)

At Dagbladet tar etikken på alvor er bra, for det er klart at de må sørge for at det er rutiner slik at overtrampene reduseres. Både for pressens og de enkelte medienes anseelse, forteller generalsekretæren. (...)

– For mye slurv
kampanje.no 10.1.2008
De rekordmange klagene på norske medier ifjor skyldes slurv, mener generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Nok en gang toppes statistikken av brudd på Vær Varsom plakatens bestemmelse om samtidig imøtegåelse.

– Det gjentar seg år etter år, og det forundrer meg at redaksjonene ikke er i stand til å holde mer orden på dette. Det burde være mye enklere enn det i praksis er, selv om det også må sies at utvalget følger en ganske streng praksis på dette området, sier Kokkvold. (...)

Klagemuren
na24.no 21.12.2007
Klagestrømmen mot norsk presse eksploderer. Les pressegeneralens formaninger. (...)

- Det er flere årsaker til det, men jeg tror det er galt at det skyldes at den generelle etiske røkt i avisene er blitt dårligere. (...)

Ikke bøter
(...) - Nei, det har jeg ingen tro på. Det brukes i Sverige for å finansiere svenske PFU. Det har vært diskutert, men jeg tror at det i Norge hvor en fellende uttalelse må publiseres i sin helhet på en synlig plass holder. Uttalelsene fra utvalget er etter hvert blitt så lange at de ikke kan gjemmes bort. (...)

Rekordår for pressepolitiet
na24.no 18.12.2007
Aldri før har Pressens faglige utvalg hatt mer å gjøre.

- Det har aldri vært flere saker enn det vi har nå, sier leder Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NA24. (...)

Ikke forfall
Kokkvold tror ikke klageøkningen kommer av at pressen har senket den etiske standarden på sitt arbeide. (...)

Rekordmange klager til PFU
journalisten.no 31.7.2007
Det går mot et rekordår for presseetiske klager. Fortsetter klagene til Pressens Faglige Utvalg å velte inn i samme tempo, kan antall klager i år langt overstige 300. (...)

Umulig unngå ekstern finansiering av journalistikk
Av Einar Spurkeland
dagensmedier.no 4.7.2007
I boken «Rødt lys for biljournalistikk» IJ-Forlaget (2004) undersøkte jeg relasjonene mellom biljournalister og kilder. (...)

Forslaget til revisjon av Tekstreklamereglene er et skritt på veien i så måte, men forslaget har også visse svakheter. Eksempelvis sies det ingenting om kobling mellom redaksjonelt innhold og annonsering, så kan en innvende at dette er fanget opp i regelverket på annen måte.

Jeg mener det er viktig å lage regler som fanger opp alle sider ved produksjonsprosessen og at produktinformasjonen gjøres like tydelig som for andre varer og tjenester. De nye reglene kan neppe sies å dekke dette siste. (...)

I kjølvannet av boken om Se og Hør har vi fått søkelyset på medienes betaling av kilder, mens det fortsatt er taushet om kildenes betaling av mediene ved sponsing av reiser, gratis lån av biler osv og redaksjonelle produkter. (...)

Mer trøbbel for Se og Hør
na24.no 20.6.2007
Håvard Melnæs' skandalebok gir skandalebladet inntektssvikt.

Bråket har ennå ikke lagt seg etter tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs' bok om arbeidsmetodene i bladet. (...)

Færre annonser i Se og Hør
kampanje.com 20.6.2007
Flere store annonsører har droppet Se og Hør etter bråket rundt bladets arbeidsmetoder tidligere i år.

I første kvartal i år hadde ukepressen en gjennomsnittlig vekst i annonseinntektene på 17,2 prosent. Samtidig falt Se og Hørs inntekter med tre millioner kroner, eller 12,8 prosent i forhold til samme periode i 2006, skriver Dagens Næringsliv.

Målt i bruttokroner, eller listepriser, utgjør det rundt 35 millioner kroner så langt i år. (...)

Massakre i PFU
kampanje.com 28.3.2007
Alle 13 sakene som ble behandlet i Pressens Faglige Utvalg i går endte med at at pressen ble felt. – Rekord, sier Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Kokkvold mener ikke at dette er et signal om at presseetikken er på vikende front. (...)

PFU oversvømmes av klager
journalisten.no 27.3.2007
Pressens Faglige Utvalg oversvømmes av klager. Hittil i år er det innlevert rundt 40 prosent flere klager enn tidligere år. (...)

PFU har allerede et styrevedtak fra NP om at de skal søke å få til såkalte minnelige ordninger før det blir full saksbehandling i PFU. (...)

– Har NP penger til å utvide staben?

– Pengene finnes i medlemsorganisasjonene, og senest på siste styremøte i forrige uke ble det sagt at PFU er det viktigste vi driver med, så jeg går ut fra at det ikke vil stå på finanser, sier generalsekretæren i Norsk Presseforbund. (...)

Svekket tillit til pressen
kampanje.com 23.2.2007
Nær halvparten av befolkningen mener Se og Hør-bråket har svekket tilliten til pressen generelt sett. Neste uke starter Norsk Presseforbund granskningen. Etter påske blir det oppvask i full offentlighet. (...)

Det er særlig folk over 45 år som svarer at tilliten er blitt mindre til pressen generelt og Se og Hør spesielt. Typiske Se og Hør-lesere deler ikke oppfatningen i samme grad, ifølge undersøkelsen.

– Ikke uventet
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier til Kampanje at han ikke er overrasket over at såpass mange svarer at tiltroen til pressen er blitt mindre etter bråket rundt Se og Hør og boken til Håvard Melnæs. (...)

- Eierne hater journalister

- Eierne hater journalister
kampanje.no 13.10.2008
Dagens aviseiere kan ikke fordra journalister. Derfor driver de avisene i døden, mener redaktør-legenden Sir Max Hastings.

Hastings er en av Storbritannias mest kjente redaktører. Han har blant annet ledet storavisene The Daily Telegraph og Evening Standard. Under tale på City University forrige uke gikk Hastings til frontalangrep på dagens medieeiere.

- De vil ha makten og innflytelsen som følger med å eie en avis, tilgangen til politiske ledere og følelsen av å eie sin private riflebane, men når det kommer til journalistene så skal de opptre som sirkusdyr som hopper når de får beskjed om det, sa Hasting. (...)

- Betaling svekker troverdigheten

2007: – Betaling svekker troverdigheten
journalisten.no 17.12.2007
– Betaling for informasjon og intervjuer svekker medienes troverdighet. Slik oppsummerer journalistleder Elin Floberghagen et av årets mest sentrale temaer. (...)

Når kilder får betalt
nrk.no 4.12.2007
Hva skjer når vi betaler kildene våre og når mennesker i en dramatisk livssituasjon tilbys store pengebeløp for historiene sine? Vi viser den kontroversielle dokumentaren "Når kilder får betalt" først på NRK.no (...)

- Mediene holdt ham på rømmen
nrk.no 4.12.2007
Media betalte Ole Christian Bach tilsammen 200.000 kroner mens han var på flukt fra politiet, forteller hans tidligere samboer Linn Vatne i programmet "Når kilder får betalt".

- Det er klart disse pengene holdt ham på rømmen, sier hun.
Ukebladet Se og Hør skal ha betalt 150.000 kroner, mens en TV2- reporter betalte 50.000 kroner av egen lomme for et intervju.
Nett-tv: Når kilder får betalt (...)

Nei til sjekkhefte-journalistikk
kampanje.com 23.11.2007
Styret i Norsk Presseforbund besluttet i dag at pressen som hovedregel ikke skal betale kilder for informasjon. NJ-leder Elin Floberghagen er fornøyd. (...)

Punkt 3.2 er i tillegg utvidet, slik at hele punktet nå lyder (tilføyelsen i fet skrift):
«Vær kritisk i valg av kilder, og kontroller at opplysninger som gis er korrekte. Det er god presseskikk å tilstrebe bredde og relevans i valg av kilder. Vær spesielt aktsom ved behandling av informasjon fra anonyme kilder, informasjon fra kilder som tilbyr eksklusivitet og informasjon som er gitt fra kilder mot betaling.» (...)

Et avis-rovdyr går gjennom Europa
aftenposten.no 21.11.2007
Han er på stadige tokt i Europa for å kjøpe opp nye aviser, og i kjølvannet etterlater han seg rasende journalister og sparkede redaktører. Navnet David Montgomery skaper frykt i de fleste redaksjoner. (...)

Likheten mellom den lille, tynne nordiren og den gigantiske nylig avdøde Tinius Nagell-Erichsen, er at de begge har skapt europeiske medieimperier. Men mens Tinius etterlot seg en stiftelse som skal ivareta katedralaspektet ved børsnoterte Schibsted, er det intet som tyder på at Montgomerys appetitt på aviser har noe annet enn profitt som motiv. Han snakker mye om medienes samfunnsoppgave, men praksis viser at dette er spillfekteri. Journalistene lukter umiddelbart lunta når han forteller dem at de må skrive på en måte som gjør avisene attraktive for annonsørene. (...)

Protesterer mot sjekkhefte-punkt
kampanje.com 6.11.2007
Magasin- og ukepresseforeningen synes ikke Vær Varsom-plakaten bør inneholde et eget punkt om sjekkheftejournalistikk.

I revisjonen av Vær Varsom-plakaten, har utvalget foreslått å utvide Vær Varsom-plakaten med et nytt punkt om sjekkheftejournalistikk. Det skriver Dagens Næringsliv.
Nå reagerer Magasin- og ukepresseforeningen (MUF), som mener dette blir for detaljert regulering av pressens virke. (...)

- Pressetisk problem
vg.no 29.9.2007
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener en eventuell ny Vær Varsom-plakat vil føre til endringer i kjendisjournalistikken. (...)

Kokkvold er sterkt uenig med VG-redaktør Bernt Olufsen, som mener endringene er for vage. (...)

Se og Hør er imidlertid fornøyde med at komiteen mener kjendiser kan honoreres for å stille opp. (...)

Slakter sjekkhefteparagraf
vg.no 29.9.2007
VG-redaktør Bernt Olufsen: - Dette er for vagt

- Jeg blir ikke klok på hva utvalget vil til livs. Ansvarlig redaktør i VG, Bernt Olufsen, er ikke fornøyd med den nye paragrafen i Vær Varsom-plakaten som skal regulere sjekkheftejournalistikken. (...)

Foreslår sjekkhefte-regler
journalisten.no 28.9.2007
En komité med toppfolk fra Norsk Journalistlag og Norsk Redaktørforening foreslår å innføre nye Vær Varsom-regler mot betalingsjournalistikk. (...)

Spørsmålet om en eventuell presseetisk regulering av betalingsjournalistikken var oppe også for tretti år siden, på bakgrunn av en tilsvarende debatt i Sverige.

«Den gang ble det konkludert med at sjekkheftejournalistikk ikke var særlig aktuelt i Norge, og at en formulering kunne virke som en bekreftelse på at den slags faktisk fantes også hos oss!», skriver komiteen i sin innstilling. (...)

– Penger frister
I innstillingen skriver komiteen at VV-plakaten må understreke at det er presseetisk uakseptabelt å bidra til at folk overskrider personlige eller etiske grenser, ved hjelp av honorarer eller andre ytelser. (...)

Vil endre Vær Varsom-plakaten
kampanje.com 29.8.2007
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold vil ha en endring av Vær Varsom-plakaten for å få slutt på sjekkhefte- journalistikken. (...)

- Tystere er en uting
aftenposten.no 13.6.2007
28. september fremlegges innstillingen om betalingsjournalistikk skal innarbeides som brudd på god presseskikk i Vær Varsomplakaten. Konklusjonen er åpen. (...)

- Blir man kvitt sjekkheftejournalistikken ved å lage et tillegg i Vær Varsom-plakaten?

- Nei, men det markerer at dette er et problem.

- Hvor utbredt er egentlig betaling i norsk presse?

Den er utbredt og finnes i flere former, også utenfor Se og Hør. Å betale 40 000 kroner for å intervjue en kjendis, eller betale 10 000 kroner for å få tilgang på gamle familiebilder, er slettes ikke uproblematisk. Jeg ser frem til interessante drøftelser med pressekolleger i komiteen, forteller Kokkvold. Komiteen ledes av Ann-Magrit Austenå og øvrige medlemmer er Cecilie Klem, Anne Weider Aasen, Anne Aasheim, Einar Hålien og Per Edgar Kokkvold. (...)

– Nyttig Se og Hør-høring
kampanje.com 12.6.2007
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sier til Kampanje at han er fornøyd etter gårsdagens åpne høring om pressens arbeidsmetoder. (...)

Skuffet PFU-leder
Lederen av Pressens Faglige Utvalg, Odd Isungset i TV 2, mente midt i høringen at man var kommet et stykke på vei.

– Men det er synd at Se og Hør skjuler seg bak kildevern og forretningshemmeligheter i konkrete saker. Det er jeg skuffet over, sa Odd Isungset til Kampanje. (...)

Kokkvold lover intet kjendisshow
journalisten.no 11.6.2007
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund lover at Se og Hør-høringen mandag 11. juni ikke blir noe kjendisshow. (...)

Vil ekskludere sjekkhefte-journalister
journalisten.no 3.5.2007
Journalister som kjøper informasjon om personer bør ekskluderes fra NJ. (...)

Se og Hør ville betale drapsmann
tv2.no 11.4.2007
Se og Hør skal ha tilbudt mannen som ble drapsmann som 13-åring, 100.000 kroner for å stå frem. (...)

- Se og Hør bak pengetilbudet
vg.no 11.4.2007
(VG Nett) Ifølge fagbladet Journalisten er det kjendisbladet Se og Hør som tilbød mannen som drepte Inger Johanne Apenes for 29 år siden, 100.000 kroner for å stå frem i bladet. (...)

Klart for Se og Hør-oppvask
kampanje.com 11.4.2007
I dag har Norsk Presseforbund banket gjennom datoen for den åpne høringen om Se og Hør og avsløringene i boken til Håvard Melnæs. (...)

Høring om Se og Hør i juni
kampanje.com 30.3.2007
Sjefredaktør Odd Johan Nelvik i Se og Hør må belage seg på en åpen høring om bladet og dets arbeidsmetoder i juni. (...)

Skal vurdere etikkplakater
kampanje.com 23.3.2007
Norsk Presseforbund og Per Edgar Kokkvold har i dag nedsatt to komitéer som skal se på eventuelle endringer av Vær Varsom-plakaten og Tekstreklameplakaten. (...)

Mediegransking
aftenposten.no 4.3.2007
En av påstandene i Håvard Melnæs' bok om Se og Hør er at penger er et like viktig verktøy som penn og papir.

Norsk Presseforbund har engasjert Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk for å finne ut hvor omfattende den såkalte sjekkheftejournalistikken og andre tvilsomme arbeidsmetoder er i norske medier. (...)

Betaler 800.000 kroner i tipshonorar årlig
dagsavisen.no 4.3.2007
Avisen VG betaler årlig 800.000 kroner i året i tipshonorar.
– Det er et redskap vi benytter oss av i nyhetsjournalistikken og dessuten en viktig del av vår kontaktflate mot publikum, sier politisk redaktør Olav Versto i VG til Kapital.

Han mener det går et ganske skarpt skille mellom Se- og Hørs praksis og øvrig presse når det gjelder å betale for opplysninger, og sier at VG er imot å betale kilder for å stå fram og presentere sine privatliv.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund har ingen problemer med å akseptere at tipshonorarer er kommet for å bli.

– Det strider ikke nødvendigvis mot god presseskikk å betale sine kilder, og jeg ser ikke det store problemet ved at noen betaler for en god historie. Men jeg skulle ønske at man ikke hadde begynt med det, for da får man gråsoner, sier Kokkvold.

Nettavisen oppgir at de betaler 75.000 kroner årlig i tipshonorarer, mens Dagbladet ikke ønsker å si noe mer enn at de «betaler alt fra 100 kroner til mange tusen». (...)

Nyttig prosess
dagbladet.no 4.3.2007
Presseorganisasjonene ser ut til å ha satt i gang en god prosess når det gjelder tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs' avslørende bok om bladets tvilsomme metoder. (...)

Det er først og fremst den systematiske bruken av betaling for opplysninger om personlige forhold som framkommer i Melnæs' bok Presseforbundet vil til livs. (...)

Vil forhindre tystertips
aftenposten.no 10.2.2007
Vær Varsom-plakaten bør vurderes endret som følge av Se og Hør-saken, mener Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold. (...)

Vær Varsom-plakaten er alle norske mediers viktigste etiske rettesnor, men den inneholder ikke noe eksplisitt forbud mot den omfattende sjekkheftejournalistikken som omtales i Håvard Melnæs bok "En helt vanlig dag på jobben". Kilder har fått opptil flere hundre tusen kroner av bladet.

- Alle som har pressekort er bundet av Vær Varsom-plakatens bestemmelser, også Se og Hør. Jeg vil ta initiativ til at Presseforbundets styre 23. mars vurderer om det bør nedsettes en komité for å vurdere plakaten, eller i hvert fall at styret diskuterer om det trengs nye, konkrete bestemmelser, sier Kokkvold. (...)

Hadde kongelige kontoutskrifter
dn.no 10.2.2007
Se og Hør skaffet seg kredittkortutskriftene til både Mette-Marit og prinsesse Märtha og kunne i detalj fortelle hva de brukte penger på. (...)

- Mange journalister ønsker medieombud

Mange journalister ønsker medieombud
journalisten.no 27.12.2008
Støtten til PFU ikke uten forbehold. (...)

Respondentene hadde valget mellom fire karakteristikker av utvalget, og skulle velge den de mente passer best.

Over 51,3 prosent av de spurte mener at selvdømmeordningen er beste vern for ytringsfriheten.

– At så mange mener det er jo veldig hyggelig, sier PFU-leder Odd Isungset. (...)

Selv om støtten til utvalget er massiv, er det ikke slik at alle er på samme bølgelengde. Av respondentene mener 40 prosent at utvalget bør suppleres med et offentlig medieombud. (...)

– Det skulle mangle om at det ikke er delte oppfatninger med dem som er blitt felt eller frifunnet om det er for snilt eller for strengt. Det er omtrent som forventet, sier Isungset og humrer. (...)

Nesten ti prosent av de spurte, mente PFU er bukken som passer havresekken og litt færre at utvalget er for pripne. (...)

- Google i modvind

Google i modvind
comon.dk 3.7.2007
En ansat ved Google mente, at Michael Moores kritik af den amerikanske sygesikringsindustri i filmen »Sicko« var en god lejlighed til at sælge annoncer. (...)

»Når som helst sygesikringsindustrien ønsker at tilbagevise anklager i Mr. Moores film, og når som helst Mr. Moore ønsker at udfordre sygesikringsindustrien, er annoncering en meget demokratisk og effektiv måde at deltage i den offentlige debat på,« skriver hun og tilføjer, at dette er Googles holdning. (...)

Lauren Turners oprindelige argument gik på, at branchen burde tage til genmæle:

»Mens lovgivere, advokater og patientgrupper bliver begejstrede, er der andre blandt os, der bliver ængstelige. Og hvorfor skulle de ikke blive det? Moore angriber forsikringssælgere, udbydere og medicinalfirmaer ved at forbinde dem til isolerede og følelsesladede historier om systemet, når det er værst. Moores film beskriver industrien som drevet af penge og marketing, og formår ikke at vise sygesikringens interesse for patienternes tilstand og omsorg.« (...)

- Redaktørene burde opplyse om det...

Norske aviser trykker Forsvarets intervjuer med soldater
dagbladet.no 26.7.2007
Forsvaret lager intervjuer med norsk personell i Afghanistan og tilbyr sakene til norske lokalaviser. Leserne får ikke vite at intervjuene er laget av Forsvarets egne folk. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener dette er problematisk. Redaktørene burde opplyse om det, sier Kokkvold.

Kokkvold synes dessuten det er kritikkverdig at forskjellige intervjuobjekter fremstår med nøyaktig samme utsagn. (...)

(Anm: Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet. (mintankesmie.no).)

Valla/Yssen-saken

Dette felte Valla
nettavisen.no 9.3.2008
For ett år siden i dag trakk Gerd-Liv Valla seg som LO-leder. (...)

Slakter de sakkyndige
Fougner-rapporten baserer seg i stor grad på en sakkyndigrapport – skrevet av de to psykiaterne Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy. (...)

- På linje med justismord
ukeavisenledelse.no 23.1.2008
Psykiaterne og granskerne har ikke grunnlag for å dømme Gerd-Liv Valla som menneske, slik de gjorde. Det er et karakterdrap på linje med justismord, mener etikkekspert Jørn Bue Olsen.

Det er ikke bevist verken at Gerd-Liv Valla er «en mobber», eller at det hefter en kronisk mangel ved hennes personlighet som at hun «mangler empati», konkluderer Jørn Bue Olsen, rådgiver innen ledelse og etikk med doktorgrad på etikk i næringslivet. (...)

Valla-psykiaterne til veggs
ukeavisenledelse.no 23.1.2008
(...) Nå er psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæths kommet i fokus. De får kritikk både fra Legeforeningens etiske råd og Norsk Psykologforening.
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening, Jan Olav Johannessen, sa mandag til Klassekampen at granskingen av Gerd-Liv Valle hadde foregått på en uetisk måte. President i Norsk Psykologforening, Tor Levin Hofgaard sier det er et grunnleggende premiss for opptreden som sakkyndige at man ikke blir et redskap for den ene part og at full åpenhet blir praktisert. Psykiateren Torgeir Husby, som har lest rapporten, mener den er et dårlig håndverk. Han hevder de to har kommet med alvorlige personkarakteristikker som det ikke er empirisk belegg for. Han mener psykiaterne har latt seg misbruke og at det er avgjørende at Valla får lest rapporten. (...)

I strupen på Valla
nettavisen.no 23.1.2008
Valla-psykiater Odd Hellesøy med spydig kommentar om den tidligere LO-lederen. (...)

«Søtt» av mobberne
Til VG Nett sa Hellesøy at det er litt «søtt» at «mobberne føler seg mobbet». (...)

Valla-psykiater slår tilbake mot kritikken
vg.no 23.1.2008
- Litt søtt at mobberne føler seg mobbet (...)

Hellesøy konkluderte sammen med sin kollega Lars Weisæth at Vallas oppførsel mot Ingunn Yssen i det mye omtalte LO-dramaet, kunne betegnes som mobbing. (...)

Det kan hende hun vil bruke dette som en brekkstang for å få rapporten utlevert, men dessuten er det informasjon om andre som er taushetsbelagt i den, sier han og legger til:

- Det er litt søtt at mobberne føler seg mobbet. (...)

(Anm: Bliver du ofte mobbet af dine kollegaer? Så er din risiko for at udvikle depression ni gange større end hos den almene befolkning. Det viser ny dansk forskning. (videnskab.dk 30.1.2015).)

(Anm: Mobbing koster samfunnet milliarder - Samfunnet kunne vært spart for enorme summer hvis mobbing hadde blitt forebygget bedre. (nrk.no 27.2.2011).)

(Anm: Nye funn om mobbing: – Må tas tak i, sier forskeren. (…) – Mobbing er en form for kronisk sosialt stress (…)  som kan ha betydelige helsemessige konsekvenser hvis den ikke tas tak i tidlig. (…) Økt risiko for hjertesykdom og diabetes. Tidligere er det kjent at mobbing kan knyttes til psykiske lidelser. Den nye forskningen viser at unge mobbeofrene også kan ha større sjanse for å få hjertesykdom og diabetes i voksen alder. (aftenposten.no 14.3.2017).)

(Anm: Sammenheng mellom mobbing og posttraumatisk stress. Forskning viser at nær seks av ti som er blitt mobbet har symptomer på posttraumatisk stressforstyrrelse. (dagensmedisin.no 6.3.2015).)

(Anm: Harket om mobbingen: – Det var mange vonde år - Flere mobbeofre fortalte i dag sine historier til landets toppolitikere. En av dem var popstjernen Morten Harket, som ble mobbet som barn. – Jeg ble banket opp. Det husker jeg godt. I perioder skjedde det daglig. (nrk.no 30.1.2015).)

Valla-psykiater tar til motmæle
dagensmedisin.no 24.1.2008
Professor Lars Weisæth benekter at psykiaterne skrev en legeerklæring som inneholdt diagnose eller personlighetstrekk om Gerd-Liv Valla. Weisæth er en av de to psykiaterne i Fougner-utvalget. (...)

- Jeg har alltid vært en forkjemper for at de tillitsvalgte i Legeforeningen skal utøve en sterk indre kontroll. (...)

- Du er selv Norges fremste ekspert på medieoffersyndromet, hva slags tanker har du gjort deg om Valla og hennes situasjon? (...)

Valla vurderer klage til Helsetilsynet
aftenposten.no 23.1.2008
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla vurderer å klage de sakkyndige psykiaterne som gransket henne, inn for Helsetilsynet.

– Vi kommer til å følge opp noe av det som har skjedd i Fougner-utvalget, det er helt klart, og det gjelder ikke minst psykiaterne. De har opptrådt svært grovt, sier Valla til NRK.

Den tidligere LO-lederen mener det er fullstendig uforståelig at hun ikke skal få mulighet til å lese en rapport som omhandler henne selv, slik at hun skal få en sjanse til å tilbakevise påstandene. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
aftenposten.no 21.1.2008
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening retter sterk kritikk mot psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth som var involvert i granskningen av Gerd-Liv Valla.

– Når helsepersonell skal underkaste mennesker en faglig analyse av deres psyke og karakter, må det være en selvfølge at det skjer i samråd og samtykke med den det gjelder, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk Psykiatrisk Forening til Klassekampen.

Han har vanskelig for å forstå beveggrunnen til at to så respekterte fagfolk som Hellesøy og Weisæth involverte seg i Valla-granskningen. Psykiaterne var sakkyndige i Fougner-utvalget.

– De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
nrk.no 21.1.2008
(...)
LES OGSÅ: Granskere uten regelverk
LES OGSÅ: - Valla må få ut rapporten (...)

Granskerne:
-Må få ut rapporten

nrk.no 17.1.2008
Trond Markestad er leder i Rådet for legeetikk. (...)

Karakteristikkene av Gerd-Liv Valla skulle aldri blitt offentlig kjent. Det mener leder i Rådet for legeetikk, Trond Markestad. Han mener Valla må få utlevert rapporten psykiaterne skrev om henne. (...)

Han mener det strider mot legeetiske prinsipper at en slik rapport holdes hemmelig. (...)

Kritisk til Valla-psykiaterne
dn.no 21.1.2008
Lederen i Norsk Psykiatrisk Forening retter sterk kritikk mot psykiaterne Odd H. Hellesøy og Lars Weisæth som var involvert i granskningen av Gerd-Liv Valla.

– Når helsepersonell skal underkaste mennesker en faglig analyse av deres psyke og karakter, må det være en selvfølge at det skjer i samråd og samtykke med den det gjelder, sier leder Jan Olav Johannessen i Norsk Psykiatrisk Forening til Klassekampen.

Han har vanskelig for å forstå beveggrunnen til at to så respekterte fagfolk som Hellesøy og Weisæth involverte seg i Valla-granskningen. Psykiaterne var sakkyndige i Fougner-utvalget.

– De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen. (...)

Tøff kritikk mot Valla-psykiaterne
dagbladet.no 21.1.2008
BLE GRANSKET: Gerd Liv Valla gikk av som LO-leder etter Fougner-utvalgets kritikk av hennes opptreden i Yssen-saken. Psykiaterne Hellesøy og Weisæth var utvalgets sakkyndige. (...)

- De har i praksis medvirket til at Valla ble utsatt for en uetisk behandling, i strid med alle intensjoner i helselovgivningen, sier Johannessen.

Nå oppfordrer han psykiaterne til å bistå Valla i å få innsyn i alle relevante dokumenter.

Psykiaterne selv mener kritikken bygger på en misforståelse. (...)

Etterlyser vurdering
ukeavisenledelse.no 18.12.2007
(...) Advokat Jan Fougner har tidligere uttalt at Vallas rettssikkerhet ble ivaretatt på best mulig måte under granskingen. Stabell er sterkt uenig, og mener det er grunn til å se på utvalgets bruk av psykiaterne Odd Hellesøy og Lars Weisæth. Rapporten deres ligger nedlåst, og LO-sekretariatet vedtok i juni at Valla ikke får se rapporten. Stabell mener det er på tide Valla får rapporten utlevert. (...)

Fougners hvitvasking
ukeavisenledelse.no 17.12.2007
Det er bare å ta til etterretning at advokat Jan Fougner mener han har gjort et prikkfritt arbeid og aldri var i tvil om at Valla mobbet Yssen. Hans navn vil imidlertid i lang tid være knyttet til en metode for hvordan arbeidskonflikter mellom ledere ikke skal løses, skriver redaktør Magne Lerø.

I dag snakker advokat Jan Fougner ut i Dagens Næringsliv. Det kommer ikke fram så mye nytt. Det er et sympatisk trekk at han som fremsto som Vallas bøddel sier hun har skrevet en velskrevet og spennende bok. (...)

- Må ha vært helt fryktelig
dn.no 17.12.2007
Granskeren Jan Fougner har lest Gerd-Liv Vallas bok med stor interesse. (...)

Den 9. mars overleverte Jan Fougner rapporten som Gerd-Liv Valla fant så knusende at hun trakk seg som LO-leder. I månedene etterpå har Fougner og hans arbeid blitt angrepet fra mange hold, men hittil har han avstått fra å møte kritikken. (...)

Valla-saken over og ut?
ukeavisenledelse.no 30.11.2007
Ved å lese Tranøys bok kan Gerd-Liv Valla forstå bedre hvorfor det gikk som det gikk. (...)

Det er fortsatt et tankekors at LO, av alle, klarte å bruke nærmere ti millioner kroner for å finne ut om deres egen leder hadde begått lovbrudd i sin behandling av sin høyre hånd i toppledelsen, Ingunn Yssen, som hun selv hadde kjempet for å få ansatt.

Fougner-utvalget bør fortsatt stå som et skrekkens eksempel på hvordan man ikke skal løse konflikter knyttet til daglig leder i en virksomhet. (...)

Valla fikk lang applaus i løvens hule
aftenposten.no27.10.2007
En åpen og ærlig Gerd Liv Valla høstet lang applaus i "løvens hule", omgitt av 270 journalister i Tromsø.(...)

Valla stilte store spørsmålstegn ved det hun kalte medielogikk. Hun uttrykte stor forundring over "medielaugets" etikk, der man først refser henne i spaltene i ukevis, og samtidig fremstår i debattprogrammer i radio og TV som nøytrale eksperter. (...)

- Det er bra med pågående journalister. Jeg liker det. Men de må være like pågående mot alle, sa Valla på den nordnorske journalistkonferansen Svarte Natta. (...)

Valla: En stor politisk leder
ukeavisenledelse.no 26.10.2007
(...) – Det er sagt at Vallas bok i fremtiden bør gå inn som pensum i psykologifaget, ledelsesfag og journalistutdanningen fordi den sier noe viktig om medienes flokkmentalitet og hvordan venner og kolleger kan reagere i en krisesituasjon skriver van der Hagen, og lar det skinne igjennom at dette er noe han ikke er spesielt uenig i selv. (...)

En stor politisk leder
morgenbladet.no 26.10.2007
Gerd-Liv Valla har vært utsatt for en uverdig behandling av LO, og en prosess som gikk på rettssikkerheten løs i Fougner-utvalget. Hun har opplevd en heksejakt fra Dagbladet og VG, som konsekvent trakk frem Valla-kritiske kilder på bekostning av positive. (...)

Det står respekt av at hun heller ville gå av, enn å beklage noe hun ikke mener hun har gjort (at hun skulle ha mobbet en kvinnelig ansatt fordi hun var gravid). (...)

Norske aviser har skrevet mangt om Vallas mangel på selvkritikk. Men fortsatt er mye kritisk journalistikk ugjort på Yssens og hennes venners bruk av media for å ramme Valla. For ikke snakke om hvor lite som er skrevet om rollen advokater og psykiatere har spilt i den domstolslignende prosessen mot Valla. Når tiden er inne, får vi håpe at Gerd-Liv Valla kommer med en enda tydeligere mediekritikk enn hun gjør i boken sin. (...)

Vallas avsløringer
ukeavisenledelse.no 23.10.2007
Det er all mulig grunn til å tvile om på om Gerd-Liv Valla mobbet Ingunn Yssen. (...)

Jus i Valla-saken
BJØRN ERIKSEN - Førsteamanuensis, advokat PhD, Handelshøyskolen BIaftenposten.no 28.8.2007
VERDIER. Skal man verne om de anonyme vitnene eller gi Valla full kontradiksjon? Hvilke verdier er viktigst for et demokrati og en velutviklet rettsstat? (...)

Kontradiksjon.
Den andre verdien er kontradiksjon. Med kontradiksjon menes en ubetinget rett til å få tilgang til sakens dokumenter og en ubeskåret rett til å uttale seg. Formålet med kontradiksjon er at avgjørende myndighet treffer en riktig avgjørelse, samt å skape tillit til prosessen og avgjørelsen. Prinsippet om kontradiksjon er nedfelt i vår sivile rettegangslovgivning, i den europeiske menneskerettskonvensjon, i FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter og i flere ILO-konvensjoner. Prinsippet har vært anvendt av Høyesterett i et utall saker og hvor ugyldighet og erstatning er blitt resultatet hvis ikke prinsippet er blitt fulgt.

I den såkalte Professor-dommen fra 2001 satte Høyesterett ingen grenser for professoren sin rett til full kontradiksjon i forhold til hva som var forsvarlig saksbehandling etter uskreven rett. I denne saken gjorde Høyesterett dermed kontradiksjon til en alminnelig rettsgrunnsetning. Om kontradiksjon skriver professor Jørgen Aall følgende: "En prosess uten kontradiksjon er like parodisk som et demokrati uten fri meningsbrytning". For egen del mener jeg at det kontradiktoriske prinsipp ikke har noen grenser innenfor sivilretten. Det er umulig for meg å se den faktiske situasjon hvor en part ikke skulle få rett til dokumentinnsyn eller adgang til å uttale seg i en sivil sak. (...)

Det ovennevnte innebærer ikke nødvendigvis at Valla bør gå til søksmål mot sin arbeidsgiver. Det kan være mange gode grunner til at man ikke alltid bør hevde sin rett. Rent prinsipielt kunne det imidlertid være verdifullt å få stadfestet av rikets høyeste domstol at bruk av anonyme vitner i sivile prosesser, herunder granskingsutvalg, er fremmed for et demokrati og en rettsstat. (...)

- Vallasaken var en hekseprosess
aftenposten.no 21.6.2007
(...) - Jeg er oppdratt til at man skal høre alle sider av en sak og at man gjennom kontrontasjon mellom synspunktene kommer fram til sannheten. (...)

- LO skiller seg ikke fra andre
nrk.no 14.6.2007
(...) «Våre funn tyder på at LOs arbeidsmiljø på godt og vondt ikke skiller seg i særlig grad fra andre virksomheter.»

Regiondirektør Ørnulf Halmrast om granskingen (...)

Valla avviser "leserett"
dn.no 14.6.2007
Gerd-Liv Valla vil få innsyn i dokumentene i Yssen-saken, men hun får ikke ta dem med seg. (...)

- Kjempemiljø i LO
nettavisen.no 13.6.2007
Mens Fougner-utvalget slaktet Valla og arbeidsmiljøet i LO, skal Arbeidstilsynet være av en ganske annen oppfatning. Les lekkasjene fra rapporten. (...)

Fallskjerm til Valla
ukeavisenledelse.no 30.5.2007
(...) Det er rimelig at Gerd-Liv Valla får utlevert dokumentene. Vi kan ikke ha det slik at psykologer og psykiatere skal lage hemmelige rapporter på bakgrunn av anonyme tips og samtaler med folk som ikke vil stå fram med det de forteller. Det er i praksis Vallas egen journal Flåthen sitter på. (...)

Vallas bøddel ba om jobben
nettavisen.no 25.5.2007
Høyremannen Jan Fougner drev en aktiv kampanje for å bli leder av utvalget som senere felte LO-leder Gerd-Liv Valla. (...)

Valla kuppet av sine egne
nettavisen.no 24.5.2007
(...) Ga oppskrift på gransking
Arbeidet med å felle Valla startet allerede 27. januar - to dager før Fougner-utvalget ble oppnevnt. I regi av Kambestad sendte HK-klubben et brev til granskerne.

I brevet serverer HK oppskriften på hvordan granskingen av Yssen-saken bør gjennomføres - etter deres mening. Klubben foreslår at Fougner-utvalget bør knytte til seg to sakkyndige, og at den ene av disse bør være professor i krisepsykiatri, Lars Weisæth.

Fougner-utvalget tar klubbens råd til følge. Weisæth og en kollega leverer en svært omstridt rapport, som slakter Gerd-Liv Vallas lederstil. (...)

- Når den eneste som kommer på «besøk» hjem i stua, er værmelderen på TV, så blir enkelte svært opptatt av denne kjendisen. (...)

- Syke folk bak kjendishets
nettavisen.no 17.5.2007
Kjendishetsen på Facebook kan få alvorlige konsekvenser, advarer psykiater. (...)

- Dette er langt tøffere for de som rammes enn det tilsynelatende virker som. Slik hets i det offentlige rom slår svært hardt ned på ofrene. Hatgrupper og hets på internett er et urovekkende fenomen, sier psykiater Lars Weisæth ved Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress.

- Vi er sadister
Han har blant annet forsket på fenomenet medieoffersyndrom, og mener de som står bak kjendishetsen ikke skjønner hvor skremmende og farlig det de driver med faktisk er.

- Vi er langt mer sadistiske enn vi selv tror. Denne hetsingen på nettet kan faktisk sammenlignes med «stalking» (forfølgelse, journ. anm.). De som driver med slikt, er ganske avvikende i oppførselen sin. Flere er trolig regelrett syke, mener psykiateren. (...)

Slaktet etter «koseprat»
tv2.no 30.4.2007
To timer med «koseprat» endte med full slakt av LO-leder Gerd Liv Valla. Les det hemmelige notatet som avslører de sakkyndige her. (...)

«Mangel på empati»
De sakkyndiges rapport ble, i likhet med resten av Fougner-rapporten, holdt hemmelig for offentligheten. Men mens granskingsutvalgets rapport for lengst er blitt kjent via media, har de sakkyndiges rapport forblitt holdt skjult.
Basert på én eneste samtale med Gerd Liv Valla karakteriserer de sakkyndige Valla som «truende», «destruktiv» og med «mangel på empati».
Disse karakteristikkene av LO-lederen går igjen i Fougner-rapporten.
Rettspsykiater og spesialist i psykiatri, Torgeir Husby, har lest hele rapporten fra de sakkyndige. Han ble engasjert av Vallas tidligere advokat Håkon Bleken for å oppklare eventuelle uklarheter i rapporten. Husby ble imidlertid så rystet av det han fikk lese at han på eget initiativ skrev et notat.
Les notatet her:
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4 (...)

- Valgte en dårlig sak
na24.no 23.5.2007
VGs Yssen-oppslag var en dårlig sak å prøve for PFU, mener Per Edgar Kokkvold. (...)

Han mener Allern og visse andre har politisert saken fra første øyeblikk. Kokkvold peker også på at PFUs medlemmer var enstemmige i sin uttalelse. (...)

Kjemper for Vallas ære
aftenposten.no 26.5.2007
(…) Psykologene konkluderte med at behandlingen av Yssen var mobbing, uten å ha snakket med hverken Valla eller Yssen. Og de tre juristene i Fougner-utvalget fastslår at ”Vallas forklaring er dels preget av begrenset innsikt i og forståelse av hvorledes hennes adferd virker på andre.” (...)

- Når den eneste som kommer på «besøk» hjem i stua, er værmelderen på TV, så blir enkelte svært opptatt av denne kjendisen. (...)

Allern reagerer
kampanje.com 23.5.2007
Sigurd Allern kaller PFU-uttalelsen for oppsiktsvekkende. Han mener utvalget går som katten rundt grøten og ikke tar stilling til hovedpunktet i klagen. (...)

Allern mener sakens kjerne er spørsmålet om du kan fremme påstander uten at man reelt har dokumentert at det har funnet sted. (...)

VG frifunnet for Valla-forsiden
vg.no 22.5.2007
(VG Nett) Pressens Faglige Utvalg (PFU) har ikke tatt klagen fra fem medieforskere på VGs første oppslag om mobbing av Ingunn Yssen til etterretning. Dermed slipper VG unna PFU-dom. (...)

Valla-granskerne samles på nytt
dn.no 3.5.2007
Etter anmodning fra LO-ledelsen skal Fougner-utvalget samles nok en gang. (...)

– Det er LO som er «eier» av utvalgets arbeid, og jeg finner det merkelig at et utvalg som nå er nedlagt, må vurdere denne saken, sier Stabell. (...)

Vil granske granskerne
ukeavisenledelse.no 27.4.2007
Tidligere LO-leder Gerd-Liv Vallas nye advokat Harald Stabell vil granske rapporten fra de psykiatrisk sakkyndige Lars Weisæth og Odd H. Hellesøy – om han får tak i dokumentet. (...)

Valla med injurieklager
aftenposten.no 26.4.2007
(...) - For å kunne ta til motmæle må vi få innsikt i alt underlagsmateriale i saken og alle skriftlige nedtegnelser av hva som er sagt av vitner og parter overfor granskerne, sier Stabell.

Han krever også å få oversendt rapportene fra de psykiatrisk sakkyndige og psykologene. (...)

Valla forbereder nytt slag
ukeavisenledelse.no 24.4.207
(...) LO-ledelsen har sagt nei til å offentliggjøre flere dokumenter knyttet til saken. Hvis Harald Stabell ber om å få alle dokumenter i saken, utelukker de ikke at han kan få det utlevert. Det må han selvsagt få. Gerd-Liv Valla har et rettmessig krav på å få vite hva psykologer og psykiatere har skrevet om henne. (...)

Det må være mulig i det minste å lære hvordan man ikke skal gjøre det i slike saker. Det er ikke tilrådelig å hente inn psykologer som intervjuer folk anonymt for så å lage en skriftlig rapport som den det gjelder ikke får kommentere. Det er forskjell på å sende psykologer inn i en organisasjon for å danne seg et bilde av en situasjon, gi råd og kritikk og se om det er mulig å dempe konfliktnivået. Det er når psykologer brukes som sakkyndige i en rettssakslignende prosess uten å måtte bli konfrontert med de kommer fram til av begge parter, rettssikkerhetsproblemene melder seg. (...)

- Grove brudd på rettssikkerheten
aftenposten.no 21.4.2007
Høyesterettsadvokat Harald Stabell mener at Gerd-Liv Vallas rettssikkerhet er brutt på alle punkter og sier at saken er verre enn han kunne forestille seg. (...)

- Grove brudd på Vallas rettssikkerhet
dn.no 21.4.2007
Høyesterettsadvokat Harald Stabell sier saken er verre enn han kunne forestille seg. (...)

– Fougner-utvalget ga seg selv som mandat å gjøre en «rettslig vurdering» av mulige brudd på arbeidsmiljøloven eller andre regler i konflikten mellom Valla og Ingunn Yssen. I rettssystemet er det tre bærebjelker for å ivareta rettssikkerhet; offentlighet, kontradiksjon (mulighet til å imøtegå alle bevis som blir ført) og ankemulighet. I granskingen av Valla blir alle disse prinsippene brutt, sier Stabell. (...)

- De fleste vitnene positive til Valla
aftenposten.no 19.4.2007
Bare et lite mindretall av de 31 vitnene i Fougner-utvalgets høring kritiserte Gerd-Liv Valla. (...)

De refser de sakkyndige for enestående ensidighet i utvalget av kilder. (...)

Hevder Valla-rapporten var ensidig
vg.no 20.4.2007
Bare et lite mindretall av de 31 som forklarte seg til Fougner-utvalget, kritiserte tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla, hevder Vallas og LOs advokater. (...)

De sakkyndige for Fougner-utvalget var psykoanalytiker Lars Weisæth og psykiateren Odd H. Hellesøy. De fulgte alle utvalgets høringer. (...)

Bleken og Foyn omtaler de sakkyndiges rapport som «en betydelig skuffelse - ikke så meget på grunn av konklusjonen, men på grunn av svakhetene i innhold og drøftelse». (...)

Advokatene oppsummerer sin kritikk slik:
«I et meget stort persongalleri som er presentert under høringene er det nesten enestående at det er mulig å være så til de grader ensidige i utvelgelsen av kildene som skal danne grunnlaget for personkarakteristikkene av Valla og hennes lederstil.

Av de 30 ovennevnte vitner er de sakkyndige utelukkende interessert i to, og for disses vedkommende bare i bestemte deler av deres forklaring. Nemlig de deler som kan bekrefte Yssens (og de sakkyndiges?) forklaringsmodell.»

De skriver også at «ingen av det meget betydelige antall vitner som utvalget har hørt» er i nærheten av å dele Yssens erfaringer. (...)

Yssen: – En fortsettelse av trakasseringen
hegnar.no 20.4.2007
Ingunn Yssen mener at offentliggjøringen av Gerd-Liv Vallas sluttprosedyre i LO-granskingen er en fortsettelse av trakasseringen av henne. (...)

Granskingsutvalgets leder Jan Fougner har ingen kommentar til kritikken om ensidig vinkling, som kommer fra blant andre tidligere seksjonsleder i LOs internasjonale avdeling, Øystein Gudim. I møtet med granskerne slaktet Gudim Yssens lederstil, men ikke noe av dette er med i utvalgets rapport som førte til at Valla gikk av som LO-leder. (©NTB)

Kollega hudfletter Yssen
na24.no 19.4.2007
Se hva en tidligere kollega sier om Ingunn Yssen.

Ingunn Yssen «fungerte dårlig, hun var «vanskelig» og «ustrukturert», og slet ut folkene som jobbet for henne, hevdes det Valla og LOs tidligere advokat Håkon Blekens 111 sider lange rapport. (...)

Alle ville fjerne Ingunn Yssen
aftenposten.no 19.4.2007
Hele ledelsen i LO sto bak Gerd-Liv Valla og mente at Ingunn Yssen burde fjernes som leder av internasjonal avdeling i LO, ifølge sluttprosedyren fra Vallas og LOs advokat. (...)

VG refses
Også VG må tåle kritikk i Blekens prosedyreskriv. Ifølge Klassekampen skriver han at avisens atferd ikke er den frie presse og pressefriheten verdig. Bleken hevder at VG ikke har hatt et prinsipielt forhold til sannheten i denne saken.
– Utover sensasjonen, profitten og markedsandelenes interesse, har avisen åpenbart også en politisk agenda, skriver Bleken. (...)

Vallabråket fortsetter
dn.no 29.3.2007
Nå klager fem medieforskere VGs første oppslag om mobbing av Yssen inn for Pressens faglige utvalg. (...)

Klagen gjelder saken som var basert på Ingunn Yssens oppsigelsesbrev.
Førstesidetittelen lød "Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid". Klagerne mener VG ikke har dekning for denne tittelen.

- Her fremsettes en meget alvorlig anklage. Men setningen på førstesiden står ikke i artikkelteksten bak. Dette er derfor et brudd på Vær Varsom plakatens regel om sammenheng mellom tekst og tittel, sier professor Helge Rønning til journalisten.no

I tillegg vil klagerne at PFU skal vurdere selve måten saken ble dekket på de første dagene, ikke minst når det gjelder kildebruk. De ser oppslagene i starten som klare partsinnlegg. (...)

Støttet Valla, kom ikke på trykk
ukeavisenledelse.no 29.3.2007
Tidligere statssekretær Torolv Groseth forsvarte Gerd-Liv Valla i et intervju med Dagbladet, men Dagbladet droppet saken. (...)

Medieforskere klager på VG-oppslag
journalisten.no 29.3.2007
Fem medieforskere har klaget VGs første oppslag om mobbing av Yssen inn for PFU. Tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla har gitt samtykke til klagen.

Fire professorer og en førsteamanuensis fra Institutt for medier og kommunikasjon (IMK) ved Universitetet i Oslo har skrevet under klagen som er levert til Pressens Faglige Utvalg.

De fem er Sigurd Allern, Knut Lundby, Helge Rønning, Ragnar Waldahl og Liv Hausken. Klagen gjelder VGs første oppslag om mobbesaken i LO. Den var basert på Ingunn Yssens oppsigelsesbrev og førstesidetittelen lød: » – Jeg ble mobbet av Valla fordi jeg ble gravid». (...)

Ideologiske etterdønninger etter Valla
ukeavisenledelse.no 19.3.2007
(...) Hos en del som anlegger psykologiske perspektiver på saken, virker det som om det avgjørende er at personlighetstypene Valla og Yssen tørner mot hverandre. Det er ikke første gangen det har skåret seg mellom Valla og andre sterke kvinner. Menn forholder seg lettere til Vallas lederstil. De tåler lettere at det kjempes med blanke våpen og innfinner seg letter med maktspillets regler. (...)

har kjørt like tøft som Gerd-Liv Valla. Dette var et politisk oppgjør internt.
Tidligere statsråd, og fagforeningsmann, Thorbjørn Berntsen mener høyresiden i samfunnet benyttet anledningen til å angripe LO. Han sa til Dagsavisen dagen etter at Valla gikk av, at man ikke burde bedt tidligere "Unge Høyre-folk" om å granske saken. I dette bildet hører det også med at det er den borgerlige avisen VG, som ensidig har kjørt mot Gerd-Liv Valla. (...)

- Nødvendig med massiv mediedekning
vg.no 11.3.207
ENIGE: Sjefredaktør i VG, Bernt Olufsen, og generalsekretær Per E. Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Beskylder VG for kampanje mot Valla
aftenposten.no 1.3.2007
Gerd-Liv Vallas advokat er opprørt over at VG gjentatte ganger lar anonyme kilder målbære kritikk mot LO-lederen. Han mener avisen driver en kampanje for å få Valla fjernet. (...)

- Media Norge ("De fire store")

Schibsted resultat: Høy annonsesvikt på papir.
aftenposten.no 17.7.2014
Schibsted Media Group har et dårligere resultat andre kvartal i år enn i fjor for de norske abonnementsavisene.

- Annonseinntektene på papir faller i et jevnt høyt tempo. Dette er en stor utfordring, og vi må tilpasse kostnadsnivået til dette. Kostnadsreduksjoner med mål å opprettholde en sunn lønnsomhet er en sentral oppgave for ledelsen i våre mediehus, sier konsernsjef Rolv Erik Ryssdal i en pressemelding.

Han påpeker at mediehusene vil være under et press i overgangen fra forretningsmodeller for papir til nett.

Mediekonsernet Schibsted la fredag frem et resultat før driftsresultat før ned- og avskrivninger på 574 millioner kroner for årets andre kvartal.

Omsetningen var på 3,8 milliarder kroner i kvartalet. Dette var et litt svakere resultat enn analytikerne ventet.

Schibsted eier blant annet VG, Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen, samt svenske Aftonbladet og Svenska Dagbladet. (...)

(Anm: Schibsted skal kapre unge brukere med milliardapp. Satser på klær- og moterubrikk. Utelukker ikke norsk lansering. Schibsteds overskudd før skatt i tredje kvartal økte kraftig fra 199 millioner kroner i tredje kvartal i 2014, til hele 965 millioner kroner. Det skyldes en «gevinst uten kontanteffekt på 858 millioner kroner ved ny måling av tidligere eierinteresser i nye datterselskaper, først og fremst Shpock». (kampanje.no 30.10.2015).)

Fra nei til ja for Media Norge
journalisten.no 26.2.2008
Etter over et års behandlingstid sier myndighetene likevel ja til at de store regionavisene får slå seg sammen og etablere konsernet Media Norge. (...)

Dette er den overraskende konklusjonen til klagenemnda for eierskap i mediene. Nemnda har avholdt en rekke møter siden 8. januar, da den startet sin ankebehandling av Medietilsynets forbud mot Media Norge-fusjonen.

Schibsted, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen anket forbudet inn for klagenemnda i fjor sommer, og har nå altså fått medhold i at Medietilsynet har tolket eierskapsloven for strengt.

Nemnda fastslår at Schibsteds erverv ved etableringen av Media Norge tillates på blant annet følgende vilkår: (...)

- Media Norge godkjent
dn.no 26.2.2008
"De fire store" får likevel gjennomføre tidenes største, norske mediefusjon. (...)

Annonsørene sier nei
e24.no 18.5.2007
Landets største annonsører samler seg og sier nei til Schibsteds planlagte avisfusjon. Media Norges markedsmakt skremmer. (...)

Schibsted-konsernets planlagte avisfusjon av de fire store regionavisene Aftenposten, Stavanger Aftenblad, Bergens Tidende og Fædrelandsvennen skremmer ikke bare konkurrentene i A-pressen, Edda Media og Avishuset Dagbladet.

Schibsted og Schibsted-topp Birger Magnus, som har satt nesten to milliarder kroner i spill for å få til fusjonen, legger seg nå ut med kanskje sine viktigste partnere - annonsørene. (...)

(Anm: Schibsted-toppene stadig rikere på aksjer. Tusenvis av aksjer fordelt nå i juni. Se hvor mange sjefene eier i dag og hvor mye porteføljene er verdt. Konsernsjef Rolv Erik Ryssdal og de øvrige toppsjefene i Schibsted Media Group kan glede seg over voksende aksjeporteføljer. Foto: Birgit Dannenberg. (journalisten.no 29.6.2015).)

(Anm: – Skjærende umusikalsk og dypt provoserende. Går inn for honorarfest – midt i drastiske nedskjæringer. Styreleder Ole Jacob Sunde i Schibsted kan få nær én million kroner i styrehonorar hvis generalforsamlingen støtter valgkomiteens forslag. (dn.no 28.4.2016).)

(Anm: Tillitsvalgte i Schibsted reagerer på styrehonorarforslag. Schibsteds valgkomité vil foreslå å øke konsernstyrets honorarer med 22,5 prosent på selskapets generalforsamling 11. mai. Tillitsvalgte i konsernet reagerer sterkt på forslaget. (aftenposten.no 29.4.2016).)

Felles front mot Schibsted
dn.no 3.2.2007
(...) "Vanvittig makt"
Kritikerne er først og fremst skeptiske til at den største av de potensielle fusjonspartnerne, Schibsted, får hånd i hanke med samarbeidet med et eierskap på 50,1 prosent.

– På denne måten får Schibsted en totalt dominerende markedsposisjon. De vil sitte på syv av de ni største avisene med nettsteder i Norge. I tillegg får de kontroll med trykkeriene, distribusjon og produktplassering i butikkene. De vil få en vanvittig makt hos forhandlerne, sier Markussen.

Konkurransetilsynet har ønsket aktørenes synspunkter blant annet på basis av en redegjørelse om Media Norge-planene som advokatselskapet BA-HR har utarbeidet for fusjonskameratene. (...)

Edda media (tidligere Orkla Media)

- Har ikke brutt redaktør-plakaten
propaganda-as.no 30.1.2007
Norsk Redaktørforening slo ikke fast at Edda Media har gjort brudd på redaktørplakaten. De var mest bekymret for at det skulle skje. (...)

Lunkne Edda -topper
kampanje.com 29.1.2007
David Montgomery står bak utvelgelsen av den nye toppsjefen i Edda Media i samarbeid med Bjørn M. Wiggen. Men ingen av de tre interne kandidatene har lyst til å bli ny toppsjef i Norge. (...)

Journalistikkens framtid
Rune Ottosen Professor i journalistikk, Journalistutdanningen Høgskolen i Oslo
dagbladet.no 27.1.2007
Etter salget av Orkla Media har tradisjonelle konfliktlinjer i journalistikken mellom eierskap og redaksjonell uavhengighet kommet opp til overflaten med en voldsom kraft, skriver Rune Ottosen. (...)

NJ går for ny tekstreklameplakat

NJ går for ny tekstreklameplakat
journalisten.no 15.11.2006
Tekstreklameplakaten forvaltes og er vedtatt av Norsk Presseforbund, med status som et regelverk i tillegg til Vær Varsom-plakaten. Reglene om tekstreklame og sponsing gjelder som etiske retningslinjer og legges til grunn for klagebehandling i Pressens Faglige Utvalg. (...)

"...som sammenlignet det å klage inn saken for PFU med å klage en lege inn for Legeforeningen"

- PFU er blitt en hvilepute
nrk.no 20.9.2007
Pressefolk mangler bevissthet om presseetikk, mener Stein Ørnhøi. Etter å ha stått i mediestormen, er hans konklusjon at journalister ikke tør kritisere hverandre og at PFU har blitt en hvilepute. (...)

Ørnhøi uten tillit til PFU
kampanje.com 18.9.2007
SV-veteran Stein Ørnhøi har ikke tillit til Pressens faglige utvalg (PFU).

I går møtte Ørnhøi Dagbladets redaktør Anne Aasheim til debatt, om avisens dekning av Ørnhøis møte med representanter for jagerflyprodusenten JAS Gripen. Aasheim anbefalte Ørnhøi å klage saken inn for PFU, skriver Dagbladet.
– Jeg vil vurdere det hvis jeg får anbefalinger fra andre enn deg, svarte Ørnhøi, som sammenlignet det å klage inn saken for PFU med å klage en lege inn for Legeforeningen. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener dekningen av middagen var berettiget.

– Deler av Ørnhøis samtale hører absolutt hjemme i det offentlige rom, sier han til Dagbladet. (...)

"Vennskapskorrupsjon"

– Norge mest korrupt i Norden
dn.no 29.9.2007
Norge er det mest korrupte av de nordiske landene. Tette nettverk kan være en del av problemet. (...)

Påvirker beslutninger
– Våre undersøkelser viser at rundt 70 prosent mener at korrupsjon påvirker beslutninger i offentlig og privat sektor. Det begynner å gå opp for nordmenn flest at korrupsjon ikke bare er noe som skjer i andre land, sier hun.

Skaaren-Fystro tror at en av de korrupsjonsformene som kan være mest spesiell for Norge, er såkalt vennskapskorrupsjon.

– Norge er et lite land med tette forhold og en sterk nettverkskultur. Det kan gjøre oss spesielt sårbare for at vennetjenester overskygger formell kompetanse ved ansettelser eller ved anskaffelser og anbud. (©NTB)

Registrerer positive og negative næringslivsjournalister

Registrerer positive og negative næringslivsjournalister
Aftenposten 4.2.2000
Norske journalister blir overvåket og kategorisert etter om de skriver negativt eller positivt om næringslivssaker.

Det er Schibsted-selskapet Imedia Norge som driver registrering og analyser for kunder i næringslivet, skriver nettavisen Propaganda. Datatilsynet mener at overvåkningen er ulovlig.

- De som lurer på om de er overvåket, bør henvende seg til Imedia og be om å få se hva som er registrert og skrevet om dem. De som er blitt omtalt, har innsynsrett, sier leder av Norsk Journalistlag, Olav Njaastad, til Aftenposten.

Han opplyser også at et av produktene fra Imedia er profiler av næringslivsjournalister med detaljerte opplysninger om journalistenes holdninger. (...)

Njaastad sitter på en rapport som Imedia har laget om Telenor-Telia-fusjonen. Der er holdningen til toneangivende presseorganer analysert. 63 navngitte journalister er nevnt, med opplysninger om artiklene er negative, nøytrale eller positive. En rekke av journalistene jobber i Aftenposten.

- Som journalister og brukere av det offentlige rom, må vi finne oss i å bli vurdert. Men det jeg reagerer på, er at dette er hemmelig.” (...)

Gjennom denne formen for rapportering kan selskapene bruke de journalistene de finner mest positive. Det er bare de rike og sterke selskapene som har råd til dette, og de kan på den måten få kontroll over opinionen påpeker NJ-lederen. Det mener han er betenkelig.

- Det er helt legitimt å analysere næringslivsjournalistikk. Men hvis man begynner å kartlegge journalisters meninger, har man passert en grense, sier Hans Erik Matre i Schibsted-konsernet til Aftenposten. Han understreker at han ikke kjenner saken, men mener det er naturlig at styret i Imedia setter seg ned for å se om selskapet har gått over denne grensen. (...)

Administrerende direktør Toivo Møller Pettersen i Imedia Norge benekter overfor Aftenposten at de driver overvåkning av journalister. Men han vedgår at selskapet har gjort en formell feil ved ikke å søke datatilsynet om konsesjon for registreingen av navn i artikler. Men det skal nå gjøres. Datatilsynet har for øvrig ikke bedt oss stoppe virksomheten til konsesjon foreligger, sier Møller Pettersen.

Vi karakteriserer ikke journalisten, men om artikkelen er negativ eller positiv.
Synes du dette er et storm i et vannglass?

- Mer enn det. Det er helt utrolig. Hadde det ikke vært at dere er journalister, ville ingen reagert på det.” (...)

(Anm: Imedia Norge AS er kjøpt opp av Observer Norge AS.)

(Anm: Sponsing av journalistikk - Reklame, sponsing, journalistikk, spin og PR-virksomhet.)

Prisen på nyheter

Pressens omdømmepine
jarleaabo.nettblogg.no 11.6.2007
Av Jarle Aabø
Den åpne høringen rundt sjekkheftejournalistikk kan kun ha en konklusjon: Pressen må snarest revidere Vær Varsom-plakaten for å unngå et kraftig tap av tillit og omdømme. (...)

Under teppet
I følge Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgard Kokkvold er begrunnelsen for dette fraværet at pressens redaktører har fryktet at regulering av sjekkheftejournalistikken i Vær Varsom-plakaten ville kunne tolkes som om at betalt journalistikk var en del av den norske virkeligheten og derfor et etisk dilemma. (...)

Prisen på nyheter
John Olav Egeland
dagbladet.no 3.6.2007
Vi er bedre informert om Dorthe Skappels fall på isen enn om Norges krig i Afghanistan. Velkommen til en vidunderlig ny verden, skriver John O. Egeland. (...)

DET BLIR OFTE påstått at pressefolks forhold til kritikk er som isen i mai: Glatt, råtten og lett å trenge gjennom. Egentlig er det høyst urettferdig. Knapt noen annen yrkesgruppe er mer selvkritisk, noen ganger inntil det selvpiskende. Å kritisere sine egne er en journalistisk dyd opphøyd til etikk i Vær Varsom-plakaten. Kanskje er problemet et annet: At kritikken for ofte handler om enkelthendelser og -overgrep og for sjelden om dypere endringer i medienes økonomi og innhenting av informasjon. Tida er nå kommet for å rette lyskasterne i en slik retning. Stikkord er informasjonshindre, informasjonspåvirkning, informasjonsubsidier og den fallende prisen på nyheter. (...)

Uavhengig instans?

Sjefene sitter og sitter
dn.no 6.2.2007
Norske ledere vil ikke skifte jobb. (...)

Nå er nok fem år det vanligste i de store bedriftene, sier daglig leder Steinar Hopland i leder-rekrutterings-selskapet Hopland & Co. (...)

Så lenge sitter lederne (Omsetning Antall år): 5 - 25 millioner 15,9; 25 -250 milioner 10,5; Over 250 millioner 7,1; Børsnotert 5,5. (...)

- PFU-kritikk av GSK-oppslag

PFU-kritikk av Glaxo-oppslag
dagensmedisin.no 6.4.2006 06.04.06
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Dagens Næringsliv opptrådte kritikkverdig da avisen presenterte sterk kritikk av Glaxo-SmithKline. (...)

Beskyldninger
Selskapets administrerende direktør, Åge Nærdal, klagde saken inn for PFU. Han påsto at artikkelen inneholder en rekke grove beskyldninger, påstander og insinuasjoner som mer enn antyder at det har foregått uetiske og nærmest kriminelle handlinger.

Nærdal sier han ikke ble gjort oppmerksom på de grove beskyldningene mot GSK og dermed ikke fikk anledning til å kommentere beskyldningene under intervjuet. (...)

(Anm: PFU-sak 161/05. PUBLISERINGSDATO: 25.08.2005.)

Glaxo-SmithKline (GSK) innrømmer selvmordsfare

Lykkepillegigant innrømmer selvmordsfare
vg.no 21.5.2006
For første gang presenterer legemiddelfirmaet GlaxoSmithKline en studie som viser at «lykkepillene» de selv produserer, kan gi økt selvmordsfare.

HADDE RETT: Bent Natvig (t.v.) og Ivar Aursnes påviste at antidepressive medikamenter kan føre til høyere selvmordsfare.

FAKTA
Seroxat:

  • «Lykkepillen» Seroxat tilhører preparater av typen SSRI, såkalte selektive serotoninreopptakshemmere.
  • Legemidler av denne typen ble lansert på 1980-tallet som et ikke-avhengighetsskapende alternativ til Valium.
  • Seroxat er et av verdens mest solgte antidepressiva. Den siste tiden har det imidlertid kommet alarmerende rapporter om at SSRI-preparater kan gi brukere fysiske og psykiske reaksjoner.
    Kilde: Felleskatalogen, Legemiddelverket, BBC, Dagens Næringsliv, GlaxoSmithKline.

Rapporten presenteres etter krangel med norske forskere. På selskapets nettsider innrømmer pillegiganten nå at medisinen kan gi «økt risiko for suicidal oppførsel hos tungt deprimerte pasienter».

Det er såkalte lykkepiller som på fagspråket kalles SSRI-preparater.

De norske forskerne mener Glaxo nå må krype til korset og innrømme tidligere feilinformasjon og slett metodikk overfor verdens myndigheter og fagmiljøer.

I 17 år har Glaxo hevdet at «lykkepiller» ikke øker selvmordsfare. I fjor fremla de en egen studie hvor økt selvmordsfare blant SSRI-brukere ikke ble påvist.

Oppsikt
- Det at et legemiddelfirma går i seg selv og innrømmer at de har vært på feilspor i 17 år er eksepsjonelt, sier professor dr.med. Ivar Aursnes som sammen med professor Bent Natvig publiserte studien om SSRI-preparatet Seroxat i 2005.

Den norske studien, som viste økt selvmordsfare blant forsøkspersonene som spiste «lykkepiller», vakte stor internasjonal oppsikt. Glaxo gikk hardt ut mot Aursnes, Natvig og deres to kolleger ved Universitetet i Oslo (UiO) som var medforfattere i studien. I en pressemelding på Glaxos nettsider skriver selskapet ifølge Dagens Næringsliv: «Firmaet er uenig i konklusjonene fra sub-analysen som er gjennomført av forskere basert i Oslo. Analysen bidrar bare til å skape forvirring og unødvendig bekymring.»

Pilleprodusenten viste til sin egen studie hvor økt selvmordsforekomst ikke ble registrert - inntil amerikanske Food and Drugs Administration (FDA) etterspurte ny dokumentasjon.

- Artikkelen vår var med å påskynde kravet om å gå tingene etter i sømmene, sier Aursnes. (...)

Oppfølging
Administrerende direktør i GlaxoSmithKlein AS i Norge, Åge Nærdal, konstaterer at deres nye selvmordsstudie gir enda sterkere grunnlag for tett oppfølging av pasienter som får behandling.

- Det gjelder særlig pasienter med alvorlig depresjon under 30 år, sier Nærdal.

- Våre kommentarer til undersøkelsen som er fremlagt for et år siden, er at den er basert på kunnskapen man hadde på det tidspunktet og data som var fullt og helt akseptert av europeiske legemiddelmyndigheter, avslutter Åge Nærdal. (...)

(Anm: Seroxat (Paxil) (paroxetine; paroksetin) (SSRI) (mintankesmie.no).)

(Anm: PFU:   Frykter at NRK har utløst flere selvmord. Brennpunkt-program om aktiv dødshjelp opp til behandling i Pressens Faglige Utvalg. (…) Morten Horn, humanetiker og overlege ved Oslo Universitetssykehus, er blant dem som har klaget programmet inn for PFU. De øvrige er Rådet for legeetikk, Rådet for sykepleieetikk, organisasjonen Menneskeverd og Lars Mehlum, senterleder ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning og forebygging, samt en vanlig seer. (journalisten.no 20.8.2015).)

- Fagbladet Dagens Medisins omtale av rottegift

Felt for mangel på sitatsjekk
journalisten.no 13.1.2006
Professor og hjertespesialist Sverre E. Kjeldsen ble felt i Rådet for legeetikk for ikke å ha skaffet seg kontroll med hvordan Dagbladet siterte ham.

- Det er forunderlig at rådet kan stille slike krav til sine medlemmer, sier generalsekretær Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund.

Sverre E. Kjeldsen, som arbeider som overlege ved hjertemedisinsk avdeling på Ullevål universitetssykehus, tok i et medisinsk debattmøte et oppgjør med myndighetenes satsing på billige og vanndrivende blodtrykksmedisiner, tiazider. Han er sterkt kritisk til bruken av denne typen medisiner.

Rottegift
Fagbladet Dagens Medisin omtalte debatten, og skrev at Kjeldsen hadde sammenliknet de omstridte medisinene med rottegift. Dagbladet fulgte opp med et oppslag 11. februar 2004. Avisa gjenga Kjeldsen på at de billige medisinene virker som rein rottegift i store doser, og at professoren fryktet at tusener kunne få hjerneslag og alvorlig hjertetrøbbel ved å bruke tiazider. (...)

Saklighetskrav
I en redegjørelse for saken i siste utgave av Tidsskriftet for Den norske lægeforening understreker representanter for etikkrådet at saklighetskravet er spesielt viktig i saker med faglig uenighet. (...)

I et innlegg i samme utgave av Tidsskriftet for Den norske lægeforening skriver Sverre E. Kjeldsen at sammenlikningen mellom tiazider og rottegift var en «analogi» han benyttet under den medisinske debatten.

«Tendensiøs fremstilling»
«Journalisten fra Dagens Medisin var til stede uten mitt vitende, og hans oppslag ble trykt uten mitt vitende. Ved alle tidligere anledninger hadde denne journalisten sendt meg innlegg på forhånd slik at jeg kunne korrigere feil. Ulykken oppsto da Dagbladets journalist hengte seg på hans tendensiøse fremstilling, men misforsto sakens realiteter og faktisk oppfattet tiazider som rottegift. Selv ved energiske forsøk fra min side 10. februar (dagen før saken kom på trykk. Red.anm.) lyktes jeg ikke å endre Dagbladets fremstilling. Jeg syntes like lite om Dagbladets oppslag som alle andre, da det på ingen måte tjente mine argumenter i tiazid-debatten», skriver Kjeldsen.

Ingen protester
Nyhetsredaktør i Dagbladet, Eivind Ljøstad, avviser Kjeldsens framstilling. Ljøstad sier til Journalisten at Dagbladet brukte mye tid på å kvalitetssikre dekningen av tiazid-striden.

- Vi fulgte opp Dagens Medisins omtale av Kjeldsens uttalelser i debatten. Kjeldsen fikk sitatene sine til gjennomlesing på forhånd og ble gjort oppmerksom på at saken havnet på vår førsteside. Han sto ved sitatene i flere dager etterpå, også etter at han var blitt anmeldt til Rådet for legeetikk, framholder Ljøstad.

Han synes likevel det er god grunn til å rette søkelyset mot rådets argumentasjon for å felle Kjeldsen.

- Feil adresse
Per Edgar Kokkvold understreker at han ikke vet hva som har skjedd mellom Kjeldsen og Dagbladet i denne saken.

- Men uansett mener jeg at Rådet for legeetikk får rette kritikken mot Dagbladet, og ikke mot Kjeldsen. Det er ingen som kan gå rundt og kontrollere pressen på en slik måte som rådet krever. Hva slags presse skulle vi få hvis alle var fornøyd med det som sto der, spør Kokkvold.

Samtidig minner han om at mediene ifølge Vær Varsom-plakatens punkt 3.7 har plikt til å gjengi meningsinnholdet i det som brukes av intervjuobjektenes uttalelser. Direkte sitater skal gjengis presist.

- Hvis Kjeldsen kunne påvise at Dagbladet har misforstått, burde Dagbladet ha rettet seg etter det. Når avisa ikke gjorde det, var det sikkert fordi de ikke aksepterte hans versjon av hva som ble sagt. Rådet for legeetikk har uansett rettet kritikken mot feil adressat. Det forundrer meg hvilken makt en del samfunnsinstitusjoner mener å ha i forhold til sine medlemmer, sier Kokkvold. (...)

(Anm: Bare én av ti nordmenn som rammes av hjerneslag får behandling i tide (tv2.no 16.2.2014).)

(Anm: – Får du hjerneslag har du dårlig tid. Dersom du rammes av hjerneslag risikerer du å miste to millioner hjerneceller hvert minutt. Får du ikke behandling innen 4,5 timer, er risikoen for invaliditet og uførhet stor. (…) Slagambulanse med CT. (nrk.no 8.2.2016).)

(Anm: Ja til ny akuttmetode: Flere slagpasienter kan få tilbud om å «fiske ut» blodpropp av hjernen. To år etter mange andre land gis det nå klarsignal til å videreføre ny og effektiv behandlingsmetode for slagpasienter. I fjor fikk bare 150 pasienter inngrepet - som opptil tusen kan ha nytte av hvert år. (aftenposten.no 2.5.2017).)

(Anm: - Plutselig oppstått dobbeltsyn (- Visuelle komplikasjoner er vanlig etter hjerneslag) Sudden onset double vision BMJ 2014;348:g3286 (19 May 2014).)

(Anm: En av tre blev dement efter återkommande stroke. (…) Den nya analysen, som publiceras i dag, torsdag, på tidskriften Lancet Neurologys hemsida, baseras på 22 sjukhusstudier och åtta populationsstudier. Undersökningarna är utförda mellan 1950 och 2009. (dagensmedicin.se 24.9.2009).)

(Anm: Uriktig om rottegiftoppslag i Dagbladet. Hilde Schjerve Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 635. S.E. Kjeldsen svarer: Sverre E. Kjeldsen Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 635.)

- Gravende journalistikk

Skjønn over skjønn
HÅVARD NARUM
aftenposten.no 30.3.2006
FORUTSIGBART. PFU har overprøvd NRKs skjønn om bruk av skjult mikrofon
i en TV-dokumentar. Det var forutsigbart, men er ikke uproblematisk.

PRESSENS FAGLIGE UTVALG etterlater ingen tvil: NRK brøt god presseskikk da dokumentarprogrammet "Brennpunkt" i august i fjor - midt i valgkampen - sendte et opptak av en samtale mellom Senterpartiets leder, Åslaug Haga, og Fagforbundets leder, Jan Davidsen, mot deres vilje. (...)

Vesentlig.
Den eneste muligheten for at NRK kunne unngå å bli felt i PFU, var at innholdet i samtalen mellom Haga og Davidsen hadde en vesentlig samfunnsmessig betydning som ikke kunne ha blitt avdekket på annen måte. En slik vurdering vil som det meste annet i journalistikken være et spørsmål om skjønn. (...)

Lettvint.
Det hører med til god forvaltning av redaktøransvaret å vurdere fordelen ved publisering av kontroversielt materiale opp mot skaden dersom publiseringen rammer mediene selv. Uansett hvor riktig kjennelsen i PFU var i denne saken, vil den lett kunne svekke tilliten til gravende journalistikk generelt. Det er tankevekkende i en tid da mange medier bruker mindre ressurser på denne type journalistikk.

Og det er ingen seier i kampen for det åpne samfunn når ledelsen i et parti og et LO-forbund innkasserer så lettvint gevinst som i dette tilfellet. Davidsens advokat, Geir Høyn, kom i Dagsavisen i går med en lite skjult trussel om å ta initiativ til å stramme inn lovverket dersom kringkastingssjefen ikke legger seg tilstrekkelig flat. Og Sp.s nye generalsekretær, Ivar Egeberg, slår seg på brystet og uttrykker glede over at mediene ikke lenger kan bruke "integritetskrenkende metoder" mot norske politikere. (...)

- PFU dømt i høyesterett

PFU dømt i høyesterett
ukeavisen.no 8.5.2007
Ved å dømme Se og Hør til å betale Big Brother kjendisene, Rodney Omdahl Karlsen og Anette Young, en million i erstatning, har høyesterett i realiteten fradømt Pressen Faglig Utvalg etisk dømmekraft. PFU mente nemlig Se og Hørs overgrep var ok. Pinlig, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Seiret på nytt over Se og Hør
vg.no 8.5.2007
Rodney Omdal Karlsen og Anette Young knuste til slutt Se og Hør. Høyesterett slår fast at flere av kjendisbladets reportasjer om paret, var ren sladder.

Sent i går kveld ble det klart at Høyesterett dømmer sjefredaktør Odd Johan Nelvik og hans medarbeidere til å betale «Big Brother»-kjendisene over 1,1 million kroner i erstatning og saksomkostninger. (...)

Nesestyver til PFU
ukeavisenledelse.no 5.5.2006
PFU er rammet av husblindhet. I likhet med Se og Hør har de ikke fått med seg at samfunnet ikke godtar at mediene tiltar seg eiendomsrettighetene til kjendisers privatliv til bruk i grenseløs kommersielle utnyttelse, skriver redaktør Magne Lerø.

Se og Hør, ansvarlig redaktør Odd Nelvik og to journalister fra bladet ble for vel et år siden dømt til å betale Big-Brother-kjendisene Rodney Omdahl Karlsen og Anette Young til sammen 445 000 kroner i erstatning og oppreisning for å ha krenket privatlivets fred og dekke parets saksomkostninger på 300 000 kroner. Se og Hør anket saken. I går ble det fullstendig tap i Borgarting lagmannsrett. Se og Hør må ut med 800 000 kroner.

Denne dommen er en kraftig nesestyver for Pressens Faglige Utvalg (PFU) som mener Se og Hør ikke har brutt god presseskikk. (...)

Halvparten går fri i PFU

Halvparten går fri i PFU
journalisten.no 24.7.2006
Av de 70 sakene PFU har behandlet så langt i år har halvparten av utvalgets uttalelser frifunnet mediene, skriver Propaganda.

PFU har gitt ni færre uttalelser i første halvdel av året i forhold til samme periode i fjor.

– Det er rart, for vi hadde flere klager i år enn vi hadde i fjor. Det har også sammenheng med at vi har flere forenklede behandlede klager enn vi har hatt tidligere. Det kan være en av årsakene til at antall uttalelser har blitt færre, forteller organisasjonssekretær i Norsk Presseforbund, Kjell Børringbo til Propaganda.

Det er TV 2 med TV 2 Nettavisen inkludert som med seks uttalelser har mottatt flest i perioden. På neste plass følger Dagbladets papir- og nettavis med fem uttalelser.

Det er ikke en direkte sammenheng mellom antallet klager PFU mottar og antallet uttalelser utvalget gir. I løpet av 2005 mottok PFU 253 klager, mens 146 av dem endte med uttalelser. (...)

- Bør ikke gi råd

- Bør ikke gi råd
aftenposten.no 9.2.2007
Se og Hør og andre medier bør ikke kunne gå til Norsk Presseforbund for å få forhåndsgodkjent tvilsomme saker, mener journalistikkprofessor Sigurd Allern.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund ga Se og Hør tips om hvordan en sak om fotballspilleren John Carews sønn burde redigeres, hevder tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs. Ifølge Melnæs ble det dermed umulig for Kokkvold å kritisere ukebladet i andre medier etterpå. (...)

Kokkvold leder sekretariatet som forbereder saker for Pressens faglige utvalg. Han forsvarer praksisen med å gi råd til redaktører om en sak bør komme på trykk.

- Denne typen konsulentvirksomhet skaper bindinger som kan være uheldige, sier Allern, som mener det er redaktørenes ansvar å sørge for at det de trykker er etisk forsvarlig. (...)

Opptrer som en varsler?

- Melnæs bryter alle regler
vg.no 12.2.2007
Etikkeksperter kritiske til Melnæs' kildevern

Tidligere leder av Pressens Faglige Utvalg (PFU), Sven Egil Omdal, mener boken til Håvard Melnæs bryter så å si samtlige bestemmelser i Vær Varsom-plakaten. (...)

Også generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener at Håvard Melnæs har et problem i forhold til kildene.

- Se og Hør må kanskje akseptere at Melnæs bruker uakseptable og uetiske metoder for å avdekke bladets uakseptable og uetiske metoder. Men det er også en del kilder som åpenbart føler seg sviktet, sier Kokkvold.(...)

Storberget vil riste mediene
ukeavisenledelse.no 12.2.2007
Når pressen selv sover i timen, må samfunnet rydde opp. Vi kan ikke godta et system med bestikkelser, brudd på taushetsplikt og regelrett overvåking av mennesker privatliv, skriver redaktør Magne Lerø (...)

Vi kan ikke se at Melnæs ville oppnådde det samme dersom han ikke hadde valgt å skrive som han gjør. Det er dokumentasjonen av samrøre mellom informanter, kjendiser, journalister og kilder som er bokens kjerne. Uten den solide dokumentasjonen som boken gir, ville han bare blitt en av mange som har kritisert Se og Hør. Melnæs har lyktes i å røske opp i det som pressen i årevis har kjent til, men ikke tatt tak i. Nå kan man ikke la det ligge. Det blir endringer. Melnæs fortjener mest ros, bare litt kritikk for enkeltheter. (...)

- En kriminell organisasjon
nrk.no 10.2.2007
I boka avslører tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs arbeidsmetoder som elektronisk overvåking av kilder og betalte innsideinformanter.

Lindholm mener det er svært alvorlig hvis dette stemmer:

- Hvis disse påstandene til Melnæs er korrekte, så er ikke Se og Hør en vanlig redaksjon, det er en kriminell organisasjon, sier Lindholm til NRK. (...)

En fallitt
Sven Egil Omdal
bt.no 10.2.2007
Håvard Melnæs har vært journalist i Se og Hør i ni år, så hvordan skal vi kunne bruke ham som sannhetsvitne om noe som helst?

Dette mener anmelderne
kampanje.com 9.2.2007
Ulf Andenæs i Aftenposten mener Håvard Melnæs kaster lys over misforhold i pressen, og dermed opptrer som en varsler. Les utdrag fra avisenes bokanmeldelser av Melnæs' «En helt vanlig dag på jobben». (...)

Se og Hør-bok bryter loven
kampanje.com 9.2.2007
Advokat Jan Tormod Dege mener Håvard Melnæs har vært illojal mot Se og Hør og brutt arbeidsmiljøloven med boken «En helt vanlig dag på jobben». (...)

Kokkvold: - En riktig dom

Folk må få være i fred
AGNETE G. HAALAND| EIRIK DJØNNE
aftenposten.no 8.9.2008
Privatlivets fred i fare. Dommen i saken som Andrine Sæther og Lars Lillo-Stenberg har reist mot Se og Hør, gir all grunn til bekymring for vernet av privatlivets fred. Den slår fast at Se og Hør-oppslaget vedrører privatlivets fred fordi samtykke ikke er innhentet, men tre av de fem dommerne mente at dette ikke var en rettsstridig krenkelse. (...)

Tar dommen til Strasbourg
nrk.no 5.9.2008
Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther bringer Høyesteretts dom i saken mot bladet Se og Hør inn for Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

En sak i Strasbourg kan imidlertid koste dyrt, og å "sitte og bekymre seg for hvordan man skal få det til å gå opp", som Lillo-Stenberg har uttrykt det, kunne vært en hemsko for en slik løsning.

Men paret har fått pengestøtte og oppfordringer om å ta dommen videre til Strasbourg.

Leder i Norsk Skuespillerforbund Agnete Haaland sier de vil støtte paret med flere hundre tusen kroner. (...)

- Tabbe i Se og Hør-sak
kampanje.no 5.9.2008
Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther kan ha gjort en tabbe ved ikke å ta med bildene av barna i saken mot Se og Hør.

Det mener en av landets mest erfarne injurieadvokater, Per Danielsen, som ifølge Dagbladet er overbevist om at kjendisparet hadde vunnet saken dersom de hadde benyttet dette poenget.

- Det er veldig leit at det ikke ble prosedert på dette. Saken synes feil anlagt og presentert, sier Danielsen til Dagbladet.

Han viser til lignende saker der hensynet til barna har fått avgjørende betydning for utfallet, blant annet Caroline-saken og hans egen Plata-sak mot NRK og politiet, skriver Dagbladet.

- Det ser ut som det en begått en tabbe i saken, men dette må eventuelt rettes opp i en klage til Strasbourg. Det øker sjansen til å vinne, sier Danielsen. (...)

Føling i fjæra?
ANINE KIERULF, advokat, advokatfirmaet Schjødt DA Først publisert: 05.09.08
aftenposten.no 5.9.2008
Rettssaker om privatliv er preget av mange følelser. Men en rettslig tilnærming må alltid være klar og analytisk. (...)

Om noe er overraskende ved dommen, er det at mediene har vunnet en sak om privatlivets fred: I løpet av de siste 20 årene har det totalt bare vært 15 slike saker, og mediene har tapt 11. (...)

Kokkvold: - En riktig dom
kampanje.no 2.9.2008
Se og Hør-dommen er en riktig og klok avgjørelse av Høyesterett. Det mener generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Bryllupsbilder i Se og Hør
ukeavisenledelse.no 3.9.2008
Når Per Edgar Kokkvold gjør praksis i Se og Hør til testspørsmål på om mediene kan utføre sitt oppdrag, har han mistet perspektivene. Etikken tilsier at det er Høyesteretts mindretall som har rett når det gjelder Lillo-Stenbergs/Sæthers bryllupsbilder, skriver redaktør Magne Lerø.(...)

Det finnes ingen annen aktverdig grunn for Se og Hør til å trykke bilde av ekteparet annet enn at de vil selge flere blad. Kjendiser som gifter seg – og skiller seg, er godt stoff.

Den ellers så balanserte og sindige generalsekretæren i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, har i denne saken tatt fullstendig av. (...)

Lars Lillo-Stenberg vurderer å ta saken til Strasbourg
vg.no 2.9.2008
(VG Nett) Etter å ha tapt saken om bryllups-bildene i Se og Hør vurderer nå Andrine Sæther og Lars Lillo-Stenberg å ta saken til menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg. (...)

- Det hadde vært tøffere å vurdere det hvis vi fikk fem høyestedommere mot oss. Men her har mindretallet på to dommere skrevet en god og saklig analyse av problemstillingen.

- Jeg synes flertallet i høyesterett blir litt mer synsete, de går ikke grundig nok inn på hovedpoenget, at vårt privatliv blir krenket. (...)

Se og Hør vant i Høyesterett
aftenposten.no 2.9.2008
Ukebladet hadde rett til å trykke bilder fra Andrine Sæther og Lars Lillo-Stenbergs bryllup uten samtykke, mener retten. (...)

«Reportasjen innebærer ikke en rettsstridig krenking av privatlivets fred», fastslår retten.

Ingen av partene fikk tilkjent saksomkostninger.

Høyesterett var splittet i saken. Tre dommere støttet Se og Hørs anke, mens to ville opprettholde dommene fra tingretten og lagmannsretten der Se og Hør ble dømt til å betale paret en erstatning på 150.000 kroner. (...)

Flertallet har ikke funnet en rettsstridig krenking av privatlivets fred, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening, Nils E. Øy, til Aftenposten.no.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund kaller dagens dom en klok avgjørelse.

- Den følger det som har vært praksis både etisk og rettslig, sier Kokkvold til NTB.

Kokkvold og Øy mener det at Høyesterett ikke gir ekteparet Lars Lillo-Stenberg og Andrine Sæther medhold, gjør at dommen ikke vil få spesielt mye å si for norske medier. (...)

Vurderer anke til Strasbourg
aftenposten.no 2.9.2008
- Det er klart de er skuffet. De har vunnet i to rettsinstanser, og så tapte de med knappest mulig margin i Høyesterett, sier ekteparets advokat etter Høyesteretts kjennelse tirsdag.

Med tre mot to dommere konkluderte Høyesterett at Sæther og Lillo-Stenberg ikke har krav på oppreisning etter at Se og Hør fotograferte dem i deres utendørsbryllup i 2005.

Både tingrett og lagmannsrett hadde tilkjent dem en oppreisning på 150.000 kroner fordi Se og Hør krenket privatlivets fred.
Hør lydklipp: - Urimelig å bruke straffeloven (...)

- I strid med Caroline-dommen
- Jeg mener flertallet har truffet en avgjørelse som ikke er i tråd med Big Brother-kjennelsen Høyesterett selv har avsagt. Den er også i strid med Caroline-dommen fra menneskerettighetsdomstolen, sier Stabell til Aftenposten.no.

Caroline-dommen omhandler prinsesse Caroline av Monaco. Hun vant frem med at fotografer krenket privatlivets fred da de fotografere henne i privat sammenheng, selv om bildene i seg selv ikke var støtende.

- Dette er en trist dag for folks rett til privatliv. Det er også trist for pressen at det er fritt fram for en slik form for underholdningsjournalistikk, sier Stabell om Høyesteretts avgjørelse. (...)

Se og Hør-bilder til Høyesterett
kapanje.no 16.4.2008
Se og Hør har tapt mot Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther i to rettsinstanser, men får nå lov til å prøve saken også for Høyesterett. (...)

- Hevn kan ha vært motiv
vg.no 21.3.2007
Tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs bekrefter sin vitneforklaring at hevngjerrighet kan være bakgrunn for artikler i kjendisbladet. (...)

Melnæs kan avgjøre Big Brother-sak
vg.no 18.3.2007
Onsdag tar Høyesterett stilling til om Se og Hørs omtale av det tidligere Big Brother-paret Anette Young og Rodney Omdal var brudd på privatlivets fred. Håvard Melnæs Se og Hør-bok blir et viktig bevis. (...)

Kan sju dommere ta feil?
Per Edgar Kokkvold Generalsekretær i Norsk Presseforbund
dagbladet.no 2.12.2006
PRESSEFRIHET: Det er ikke riktig, som advokat Jon Wessel-Aas skriver i Dagbladet 29/11, at man de senere år har sett «eksempler» på at Pressens Faglige Utvalg (PFU) har frikjent der domstolene har dømt. Det fins i virkeligheten bare ett slikt eksempel: To Big Brother-deltakere innklaget i 2003 Se og Hør til PFU for integritetskrenkende reportasjer. (...)

«Kan 1,5 millioner lesere ta feil?» spør Wessel-Aas. Ja, det kan de. Og det kan også sju dommere i Strasbourg. (...)

Kan 1,5 millioner Se og Hør-lesere ta feil?
Kronikk av Jon Wessel-Aas, Advokat
dagbladet.no 29.11.2006
PRESSEFRIHET?: Lars Lillo Stenberg og Andrine Sæther vant over Se og Hør i Lagmannsretten i forrige uke. Pressens Faglige Utvalg var skeptiske til dommen. (...)

Kokkvold ut mot Melnæs-boka

Kokkvold ut mot Melnæs-boka
journalisten.no 8.2.2007
Håvard Melnæs beskylder Per Edgar Kokkvold for å ha lest gjennom og «forhåndsgodkjent» vanskelige manus i Se og Hør. Kokkvold avviser påstandene. (...)

Håvard Melnæs' bok «En helt vanlig dag på jobben» om ni år som Se og Hør-reporter inneholder meget sterke beskyldninger mot Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. I boka hevder Melnæs at sjefredaktør Odd Johan Nelvik flere ganger skal ha brukt Kokkvold som en slags «konsulent» for å gjennomgå manuskripter i vanskelige saker.

– Jeg håper for Melnæs' og forlagets skyld at boka er mer etterrettelig enn dette, sier Per Edgar Kokkvold. (...)

Benekter «konsulent-rolle» for Se og Hør
vg.no 8.2.2007
(VG Nett) Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, avviser at han skal ha «forhåndsgodkjent» manus for Se og Hør.

De sterke beskyldningene kommer frem i Håvard Melnæs' nye bok «En helt vanlig dag på jobben». Boka handler om Melnæs' ni år som journalist i Se og Hør. (...)

Sjefredaktør i Se og Hør, Odd Johan Nelvik, tar sterk avstand fra påstandene om at Kokkvold redigerer innholdet i ukebladet.

- Kokkvold er en person i norsk presse som jeg vurderer meget høyt, både når det gjelder kunnskaper og personlig integritet. I likhet med mange andre redaktører tar jeg av og til kontakt med Kokkvold for å få råd i presseetisk vanskelige saker, men det er noe ganske annet enn det Melnæs forsøker å gi inntrykk av, sier Nelvik. (...)

Kokkvold støtter anke - uenig i dom

Retten til privatliv
LEDER
dagbladet.no 18.2.2008
Musikeren Lars Lillo-Stenberg og skuespilleren Andrine Sæther har i to rettsinstanser vunnet fram mot kjendisbladet Se og Hør. Lagmannsrettens flertall konkluderte med at de to fikk sitt privatliv krenket etter en bryllupsreportasje det ikke var innhentet samtykke til. (...)

Smak av honning
Per Edgar Kokkvold - Generalsekretær i Presseforbundet
dagbladet.no 16.2.2008
BRYLLUP: Ekteparet Andrine Sæther og Lars Lillo-Stenberg har vunnet igjen mot Se og Hør, denne gang i lagmannsretten.

Jeg mener det er urimelig å bruke straffeloven mot et blad som på avstand og på offentlig sted fotograferer et brudefølge, en nordlandssjekte og et mannskor som synger «Å leva det er å elska». Dessuten kan jeg ikke, i motsetning til to av de tre dommerne, uten videre akseptere at opplysningen om at Lillo-Stenberg fikk «et rungende ja fra skuespillerinne Sæther» er personlig og ikke vedrører offentligheten. En vielse er en offentlig handling, og et ja, mer eller mindre rungende, er normalt i slike sammenhenger. (...)

Uenig i dom
Aftenposten.no 15.2.2008
At dommen mot Se og Hør skulle være en seier for den seriøse journalistikken, får motbør.

(…) Støtter anke. Se og Hør har varslet at de vil anke saken til Høyesterett, en beslutning Kokkvold støtter. Han tror også lagmannsrettens avgjørelse vil bli møtt med undring – også utenfor landets grenser. (…)

- Pressen trenger ikke dommen for å styrke den seriøse journalistikken. Det blir meningsløst å si at pressen bare kan skrive om forhold som vekker debatt, sier Gunnar Bodahl-Johansen, fagmedarbeider ved institutt for Journalistikk (IJ).

- Det er åpenbart en naturlig interesse ute i samfunnet for kjente mennesker. For meg blir det en slags elitens forakt for godfolks interesser, fortsetter han. (…)

- En seier for journalistikken
aftenposten.no 14.2.2008
(...) Advokat Stabell er glad for avgjørelsen, men understreker at dommen er av stor betydning også for flere enn det profilerte ekteparet. (...)

Journalister ønsker ikke etikk
journalisten.no 19.10.2007
Antall klager til PFU har økt kraftig. Men planlagt etikkurs måtte avlyses på grunn av liten interesse blant journalister. Lars Lillo-Stenberg er ikke overrasket. (...)

– Presseetikk er det mest sentrale temaet i journalistikken, og jeg nekter å tro at journalister ikke vil være med på å diskutere PFU og etiske dilemmaer, sier Bodahl-Johansen. (...)

- Pressevokter åpner seg litt til

Pressevokter åpner seg litt til
journalisten.no 27.11.2008
Men mediene må fortsatt be pent om å få dekke Pressens Faglige Utvalg.

Styret i Norsk Presseforbund behandler fredag et forslag om å utvide partenes adgang til møtene der klager på mediene behandles. Restriksjonene på dekning av selve saksbehandlingen blir opprettholdt. (...)

Partene fikk adgang til møtene dersom noen fra mediene hadde bedt om å dekke behandlingen av deres klage. Men det forutsatte at begge parter møtte.

– Det har ikke vært noen stor pågang (...) verken fra pressen eller partene om å få være til stede på PFU-møtene generelt, skriver Kokkvold. Unntaket gjelder saker der klagerne er kjendiser som Kjell Inge Røkke, Øystein Stray Spetalen, Arne Fredly, Stein Erik Hagen og Pia Tjelta. (...)

– Dessuten må det være riktig å si at utvalgets medlemmer synes å være enda bedre forberedt når de har tilhørere enn når de ikke har det. Det er det som kalles den menneskelige natur. (...)

– Husk at PFU er selvregulering, en selvdømmeordning. I utgangspunkt blir vi angrepet for å være bukken som passer havresekken, enda vi feller mediene i nesten halvparten av sakene som kommer til behandling. (...)

Åpner dørene i PFU
kampanje.com 17.11.2006
Pressens Faglige Utvalg vil etter alt å dømme gå inn for å åpne dørene for dem som vil observere eller omtale utvalgets arbeid. Medier som vil dekke behandlingen av enkeltsaker må ha tillatelse. (...)

– Klarer ikke å forfekte dobbeltmoral
journalisten.no 22.9.2006
– Norsk Redaktørforening jobber i det daglige for mer åpenhet i samfunnet. Da kan vi ikke selv bare lukke døra. Den doble moralen klarer ikke jeg å forfekte, sier Marit Haukom. (...)

- Dobbeltmoral å lukke dørene
propaganda-as.no 22.9.2006
Styreleder i Norsk Redaktørforening Marit Haukom mener det er dobbeltmoral av PFU å lukke dørene når pressen ellers jobber for åpenhet i samfunnet.

– Norsk Redaktørforening jobber i det daglige for mer åpenhet i samfunnet. Da kan vi ikke selv bare lukke døra. Den doble moralen klarer ikke jeg å forfekte, sier Marit Haukom til journalisten.

Bakgrunnen er at generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold ønsker å holde PFU-møtene lukket. Det har møtt motbør. (...)

– Kokkvold er gammelmodig
journalisten.no 20.9.2006
Norsk Redaktørforening vil slippe alle inn på møtene i Pressens Faglige Utvalg. Styremedlem Jens Olai Jenssen sier at Per Edgar Kokkvolds argumentasjon minner om en gammelmodig kommunepamp. (...)

I vedtaket fra Redaktørforeningens styremøte i Sør-Afrika heter det at «PFUs møter holdes for åpne dører. I enkeltsaker kan PFU selv bestemme at møtene lukkes, dersom det er nødvendig for å skjerme private eller personlige opplysninger på den klagende parts hånd.»

Redaktørforeningen åpner med andre ord for at også partene kan være til stede i PFU, men assisterende generalsekretær Arne Jensen sier at man ikke dermed mener at partene skal kunne ta ordet og delta i behandlingen.

NR går lengre enn PFU-mindretallet
NRs innstilling går dermed lengre enn også alternativ 2 fra PFU, der mindretallet (Dagbladets John Olav Egeland) vil åpne dørene i sin alminnelighet, men ikke for partene.

Kokkvold sier at dersom man slipper partene inn på PFU-møtene med talerett, vil det lett kunne utarte. (...)

PFU åpner dørene?
hegnar.no 19.9.2006
Det er flertall for lukkede dører under møtene i Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Fredag behandles innstillingen i styremøtet i Norsk Presseforbund.

– Jeg finner ingen prinsipielle argumenter mot å slippe presse eller publikum inn på møtene. Mine argumenter er av ren praktisk karakter, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til Dagbladet.

De som i dag ønsker å observere møtene, som studenter, forskere og pressefolk, slipper inn etter nærmere avtale. Et mindretall av medlemmene i presseforbundet vil ha mer åpne dører. De mener at de som trenger det må normalt kunne få adgang til møtene, men at de som ønsker å referere eller å gjøre opptak, må ha tillatelse.

Ifølge Dagbladet består mindretallet blant annet av VGs sjefredaktør Bernt Olufsen, Dagbladets sjefredaktør Anne Aasheim, Se og Hørs assisterende sjefredaktør Harald Haave og Dagbladets John Olav Egeland. (©NTB)

Kokkvolds rolle?

Er Eva Joly fritt vilt?
RUNE OTTOSEN, Professor, Journalist- utdanningen, Høgskolen i Oslo
aftenposten.no 23.2.2006
TVILSOM PRESSEETIKK. Se og Hør har begått et overtramp mot Eva Joly når bladet bruker overskrifter som insinuerer at hun er korrupt. Oppslagene har etterlatt et diffust inntrykk av at det hefter "noe" ved Joly, mener journalistikkprofessor Rune Ottosen. Han kritiserer også den nye filmen bygget på Jolys liv. (...)

Kampanjepreget journalistikk.
I fjor høst ble Eva Joly hengt ut i oppslag i Se og Hør. Se og Hør er den største kommersielle suksessen i Norden med et ukentlig opplag på 470 000 og ca 1,6 millioner lesere. Det betyr at 45 % av befolkningen i Norge leser Se og Hør. Se og Hør hadde en "avsløring" av Eva Joly under tittelen "Lever fett på statens regning". Sjefredaktør Odd Johan Nelvik varslet på lederplass flere oppslag.

Dette hadde dermed karakter av å være kampanjejournalistikk. Mennesker i maktposisjon må finne seg i at journalister også interesserer seg for deres private økonomi. For Eva Joly gjelder intet unntak.

Nettopp fordi hun arbeider med korrupsjon, må hun akseptere at mediene går henne nærmere etter i sømmene. Hun burde ha svart på Se og Hørs spørsmål, men må hun finne seg i at det publiseres artikler med titler som insinuerer at hun selv er korrupt når artikkelen mangler dekning for det? Det er et spørsmål om ytringsfrihet, men det er også et etisk spørsmål.

Brudd med presseetikken.
Min påstand er at tittelen "Lever fett på statens regning" er et brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.4 der det heter: "Sørg for at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet".

For hva er de viktigste ankepunktene mot Eva Joly i Se og Hørs artikkel? Hun har skattet til Frankrike og ikke til Norge for sine bokinntekter. Hun bor i en fin tjenestebolig på Oslos vestkant. Hun reiser på businessklasse. Hun har tatt taxi i stedet for flybuss fra Gardermoen. Og ikke minst, hun har gitt 2000 kroner i tips på restaurant.

Alternative vinklinger.
Se og Hørs hensikt er tydeligvis å rive Eva Joly ned fra noe de antagelig mener er en pidestall. Fakta som presenteres kunne med en velvillig innstilling til Eva Joly ha blitt formulert slik: "Eva Joly følger norske skattemyndigheters råd og skatter for bokinntekter i Frankrike". Og: "Eva Joly med omfattende reisevirksomhet for Norges interesser i kampen mot korrupsjon". Eller: "Smålige kritikere henger seg opp i taxiregninger verdt noen hundrelapper".

Siden tipset på 2000 kroner antagelig er den eneste formelle feilen Joly har gjort seg skyldig i, kunne vi tenke oss oppslaget: "Eva Joly for raus med tips".

Jeg tror denne vinklingen ville være mer i overensstemmelse med den respekten Eva Joly nøt blant folk flest for sitt viktige arbeid mot korrupsjon før Se og Hørs oppslag. Jeg tror Se og Hørs oppslag har etterlatt et diffust inntrykk av at det hefter "noe" ved Eva Joly. Dette kan være alvorlig nok når Se og Hør ikke hadde noen sak som rettferdigjorde et oppslag med denne tittelen.

Betydelig skade.
Mange av Se og Hørs lesere er vel som lesere flest, de leser bare overskriftene på noen artikler. Internasjonalt har oppslagene antagelig gjort betydelig skade for Eva Jolys kamp mot korrupsjon. Noen oppslag i franske medier har skapt inntrykk av at Eva Joly er involvert i en korrupsjonsskandale i Norge.

Aviser på Madagaskar, der Eva Joly er involvert i kampen mot korrupsjon, har hatt en lignende vinkling.

Kokkvolds rolle.
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, uttalte følgende til NTB: "Man kan diskutere om saken er viktig nok til å brettes ut over fire sider. Men innholdet virker på meg relevant. I sin posisjon må Joly regne med kritisk søkelys".

Bør ikke Vær Varsom-plakatens vokter også ha en etisk vurdering av sakskomplekset? Eva Joly varslet først søksmål for injurier. Saken hadde juridisk potensial i seg siden Fredriksstads Blad i 1986 ble dømt i en injuriesak på grunn av misvisende tittel. Etter tre dommer i Strasbourg er terskelen for injurier hevet, og utfallet av et søksmål ville vært tvilsomt.

Eva Joly har i intervjuer innrømmet at hun undervurderte Se og Hørs makt.

Gav etter til slutt.
Først nektet hun å samarbeide med Se og Hør, men inngikk så et kompromiss og lot seg intervjue om sitt arbeid. Hun fikk fortelle sin versjon og dessuten formidle noe substansielt om sin kamp mot korrupsjon.

Sikkert et fornuftig valg når alternativet ville være å sitte maktesløs og se på at kampanjen mot henne hadde fortsatt.

Det deprimerende med hele saken er at Se og Hør nok en gang får det som de vil. Utpressingsmetoden for å få kjentfolk til å stille opp er godt beskrevet i Arild Aspøys bok "Kjæresten fridde på dopapir". Det sies at vi får de politikerne vi fortjener.

Vi kan føye til: Vi får de mediene vi fortjener. (...)

Motkrefter?

Joly: - Bryter menneskerettighetene
vg.no 8.3.2006
Eva Joly mener den franske regissøren Claude Chabrol i sin film om henne bryter med rettigheter som er nedfelt i Den europeiske menneskerettighetsdomstolen.

- Chabrol tillegger meg følelser og attityder, noe privatpersoner skal være beskyttet for, ifølge Den europeiske menneskerettighetsdomstolen, sier Joly til VG.

- Jeg aksepterer at skaperfriheten i utgangspunktet er total, at man lar seg inspirere av en historie, men i Chabrols film er det ikke engang tvetydighet, sier Joly.

Selv har hun sett filmen på en lukket visning i Paris. (...)

Om filmen som sådan sier hun:

- Filmen er blitt hva det franske establishment ønsker å se. Filmens budskap oppmuntrer egentlig til å styrke stagnasjonen vis-à-vis arbeidet mot korrupsjon. Det er veldig alvorlig. (...)

En kamp som krever sin kvinne
aftenposten.no 28.2.2006
Av Poul Engberg-Pedersen, direktør, Norad
Ondets omfang. Eva Joly er ansatt i Norad som spesialrådgiver for anti-korrupsjon. Hennes kunnskaper om korrupsjon gir oss ny innsikt om dette ondets internasjonale omfang, hva den koster, hva den gjør med utviklingen i fattige land, og ikke minst at det nytter å bekjempe korrupsjon.
Bredt felt.

Eva Joly dekker et bredt felt, som inkluderer kurs for den kenyanske antikorrupsjons-kommisjonen, vurdering av justissektoren på Madagaskar, opplæring av dommere i flere land i praktisk etterforskningsarbeid og rådgivning om antikorrupsjon for den norske regjeringen.

Hun er en viktig støttespiller for utsatte anti-korrupsjonskolleger i mange utviklingsland og bidrar, gjennom sitt internasjonale nettverk av kontakter og egne erfaringer, med kunnskap og innsikt i viktige pågående saker som berører utviklingsland og Vesten. (...)

Korrupsjon.
Hennes erfaring fra Elf-saken bringer også nye dimensjoner inn i Norges nye satsingsområde - "Petroleum og styresett", der norsk kompetanse innen petroleumsforvaltning stilles til disposisjon for utviklingsland.

Norad vet at kampen mot korrupsjon er en kamp mot fattigdom. Vi trenger offentlig debatt om hvordan korrupsjon best kan bekjempes og hvilke virkemidler som må til nasjonalt og internasjonalt. Vi trenger ikke en debatt om Eva Joly som mistenkeliggjør hennes arbeid og person.

En slik debatt bidrar bare til å støtte mektige korrupsjonskrefter som ikke ønsker at Norge og Joly skal lykkes i kampen mot internasjonal korrupsjon og hvitvasking.

Eva Joly fortjener støtte og honnør for sitt arbeid fra oss her i Norge. (...)

Filmen et overgrep

Joly slår tilbake
morgenbladet.no 17.3.2006
– Jeg ble så sint at jeg tenkte: Dette er for jævlig, sier Eva Joly om filmen som bygger på hennes historie. Nå tar hun til motmæle.

- Filmen er et overgrep
aftenposten.no 24.2.2006
Eva Joly har nå selv sett filmen "Maktens komedie". - I Frankrike blir den ikke oppfattet som fiksjon, sier hun til Aftenposten.

Det er ikke bare filmen i seg selv, men hvordan den oppleves i Frankrike som opptar henne.

- Jeg så filmen selv i Frankrike for ganske kort tid siden. Og se bare nå på franske aviser. Når man åpner dem og leser om filmen, så snakker de som om den er likegyldig. De går rett fra den over på mitt liv. (...)

Det Chabrol gjør er å ufarliggjøre meg,sier korrupsjonsjeger Eva Joly. (...)

- Hvilken virkning har den fremstillingen regissør Claude Chabrol gir i filmen?

- Det som er veldig opprørende er at problemstillingen skifter. Spørsmålet var hva gjør korrupsjonen med det franske samfunnet. Det er nå borte. Det Chabrol gjør er å ufarliggjøre meg. Han likestiller meg med forbryterne.

Også omtalen i Se og Hørs artikkel betegner Eva Joly som en belastning, om enn annerledes enn omtalen i Frankrike: - Jeg følte meg satt i gapestokken, sier hun. Og trekker frem opplevelser hun har hatt i etterkant. (...)

Se og Hør

- En genistrek å bruke Se og Hør
nettavisen.no 31.10.2007
TAKK, SE OG HØR: Carl I. Hagen kunne glise hele veien til banken etter å ha "solgt" huset sitt gjennom kjendisbaldet. (...)

- Skammelig
- Det eneste gode jeg kan si om dette, er at Hagen i det minste er ærlig, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til Nettavisen.
Han har ennå ikke lest boken.

- Oppysningene om at han tok seg betalt kom jo frem i Håvard Mælnes-boken. Dette er et klassisk eksempel på hvordan pressen blir brukt på en måte som de aldri skal gjøre. Se og Hør burde skamme seg. Se og Hør burde bruke dette som et internt eksempel på hvordan de ikke bør la seg brukes. (...)

IKKE NOE Å SKRYTE AV: Per Edgar Kokkvold er lite imponert av Hagens avsløringer om at han blåser i «alminnelig folkeskikk», i tillegg til å bryte norsk lov. (...)

- Se og Hør betalte turen min
propaganda-as.no 24.8.2006
Frp-formann Siv jensen innrømmer at kjendisbladet Se og Hør har betalt en ferietur for henne. (...)

Tirsdag svarte Frp-formann, Siv Jensen, benektende på direkte spørsmål fra NA24 Propaganda om hun har mottatt penger fra Se og Hør for å stille opp i ukebladet.

Det skjedde etter at NA24 Propaganda samme dag hadde avslørt at Carl I. Hagen fikk betalt for å stille opp i en hjemmehos-reportasje i bladet. (...)

- Se og Hør betalte
Nå bekrefter Jensen overfor Dagbladet at Se og Hør betalte en Amsterdam-tur for henne mot at hun stilte opp i en reiselivsreportasje. (...)

Høyres Inge Lønning, som er president i Lagtinget, er derimot kritisk og mener betalte turer kan skape et avhengighetsforhold til den som betaler og gjøre at personen opplever å stå i uheldig takknemlighetsgjeld.

Reagerer på Hagens bindinger
propaganda-as.no 22.8.2006
Carl I. Hagen mottok penger fra Se og Hør samtidig med at Fremskrittspartiet deltok i den pågående momsfritak-debatten på kjendisbladets side.

Høsten 2003 lanserte Se og Hør sin Weekend-utgave og ville bli avis og krevde momsfritak. Det fikk de til slutt ikke, men i løpet av debatten fikk de uttalt støtte fra Fremskrittspartiet. (...)

Se og Hør betalte Hagen
aftenposten.no 22.8.2006
For et hjemme-hos-intervju på Bestum i Oslo fikk Carl I. Hagen et større pengebeløp fra ukebladet. (...)

I forkant av uttalelsen hadde NA24 Propaganda kontaktet generalsekretær Geir Mo i Fremskrittspartiet sentralt og konfrontert ham med opplysninger om en økonomisk avtale mellom Se og Hør og Carl I. Hagen.

Generalsekretær i Presseforbundet, Per Edgar Kokkvold, har aldri hørt om noe lignende og er svært overrasket.

– Våre politikere er i en helt spesiell stilling. De er folkevalgte, de har et tillitsoppdrag, de er folkets tjenere. Som sådan bør de etter min oppfatning primært stille opp gratis for mediene, sier Kokkvold.

Ifølge tidligere Se og Hør-journalist Håvard Melnæs kan de aller største kjendisene innkassere opp mot 100.000 kroner for en slik reportasje. (...)

Sponses av Se og Hør
vg.no 12.8.2006
Sandra og Mira fikk støtte til musikkvideo

Se og Hør får kritikk for at deres journalister har vennskapsbånd til artistene de intervjuer. Ikke nok med det: Bladet er også med på å betale for musikkvideoene deres. (...)

Medieetikken mangler
Av Rune Ottosen, professor, Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo aftenposten.no 1.3.2006
Trussel mot individet.
Det gjør ikke Se og Hør i forhold til sin uthengning av Eva Joly. Nelviks retorikk om journalistikkens oppgaver passer dårlig til det produktet han leverer. I den medieoffentligheten Se og Hør bidrar til er det ikke gamle kommunistiske spøkelser som er den største trusselen mot individet. En større trussel er journalistikk som profitterer på sladder og kikkermentalitet med uetiske virkemidler. (...)

En nødvendig krenkelse
Av Carl-Erik Grimstad, statsviter
aftenposten.no 1.3.2006
(...) Kjernen i kritikken er at det ikke er dekning for en tittel om at rådgiveren "Lever fett på statens regning". Hvorvidt bladet kan klandres for å ha gått for langt i tittelbruken sin, er et sammensatt tema.

Kan det kalles å "leve fett på statens regning" å ha forhandlet seg til gratis bolig, businessklasse-billetter og en rundhåndet drosjeavtale? Ikke greit å si. I saker der PFU nylig har uttalt seg på grunnlag av pkt 4.4 i Vær Varsom-plakaten (å ha dekning for overskrifter etc.), har det dreid seg om langt alvorligere og tydeligere overtramp. (...)

Er det utpressing å stille kritiske spørsmål til maktpersoner?
aftenposten.no 28.2.2006
(...) La oss tenke oss følgende scenario: Aftenposten bestemmer seg for å granske statsminister Jens Stoltenbergs reiseregninger og skattemessige forhold. Statsministeren nekter i flere måneder å svare på avisens spørsmål. I en leder etterlyser derfor avisen svar. God journalistikk, vil vi si. Utpressing, mener en professor i journalistikk! Hva slags samfunn er det Ottosen ønsker seg? I glansdagene i AKP (m-l) var det et totalitært regime Ottosen forfektet. Er det fortsatt slik du vil ha det, Ottosen? Et samfunn hvor ikke pressen skal få stille spørsmål? (...)

Si "unnskyld" til Joly!
aftenposten.no 25.2.2006
Joly-debatten. Sjefredaktør Odd J. Nelvik i Se og Hør viser ikke med ett ord i sitt innlegg i Aftenposten i går at han tar ansvaret for sin journalistikk.
Jeg inviterte til en debatt om konsekvenser av medieoppslag for enkeltmennesker. Dette er en debatt Nelvik ikke går inn i. Han forholder seg overhodet ikke til hvilken effekt hans oppslag har hatt på Eva Jolys liv. (...)

Ottosen skader selv Jolys omdømme
aftenposten.no 25.2.2006
(...) Professor Ottosen skriver i kronikken at vi får de mediene vi fortjener. Norsk medieforskning og studentene ved journalistutdanningen i Oslo får dessverre ikke den professoren de fortjener.

Vi skulle ønske Ottosen hadde brukt vinterferien til å se filmen "Gymnaslærer Pedersen" som handler om hans gamle meningsfeller i AKP (m-l), i stedet for å rakke ned på en film han ikke har sett og en gammel artikkel i Se og Hør som han tilsynelatende ikke har lest skikkelig. (...)

PFU en vits?

Solskjær vurderer rettssak mot Se og Hør
kampanje.no 12.8.2008
- Å klage inn Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg er akkurat som å pisse i motvind, sier Ole Gunnar Solskjærs personlige manager. (...)

Verken Solbakken eller Solskjær ser noe hensikt i å klage saken inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), skriver Dagbladet. Solskjær har tidligere sendt klager til PFU, men har mistet tillit til pressens klageorgan.

- Å klage inn Se og Hør til Pressens Faglige Utvalg er akkurat som å pisse i motvind. Det er absolutt ingen vits, for Se og Hør gjør ikke noe mer med det og PFU gjør ikke noe mer med det. Det er et organ jeg ikke helt skjønner vitsen med, sier Solbakken til Dagbladet. (...)

Felt igjen
na24.no 29.4.2008
Kapital har igjen brutt god presseskikk. (...)

16. gang
Kapital har siden 1991 blitt innklaget til PFU 28 ganger. I 16 av dem har bladet blitt felt.

Trygve Hegnar og Kapital har ikke vært tilgjengelig for kommentar. (...)

Flatland: "PFU er en vits"
propaganda-as.no 11.10.2005
Hallvard Flatland mener at det er umulig å klage til Pressens Faglige Utvalg om man føler seg tråkket på eller uriktig fremstilt i mediene. Også Erik Tumyr er sterkt kritisk til pressens selvjustis.

TVNorge gründer, Casino-kjendis og straffedømte Hallvard Flatland kritiserer ikke bare Økokrim i boken der han renvasker seg selv. Han mener også at pressen oppfører seg uetisk og påstår at PFU er en vits. Han skriver i boken ”Alltid på en fredag”:

”Noen hevder man kan klage til Pressens Faglige Utvalg (PFU), men det er etter mitt syn fullstendig bortkastet. For meg framstår dette utvalget som en eneste stor vits. Selv har jeg aldri én eneste gang vurdert å klage noe som helst inn for utvalget. For det første framstår generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund som en ukritisk forsvarer av norsk presse (og det er han som uttaler seg i alle sammenhenger som gjelder PFU), og for det andre har man ingen forside ved en klage.”

"Ingen leser dementiet"
Flatland beskriver hvordan det er å få oppslag med negative fortegn, som i tillegg blir dementert etterpå: ”... som offer i en slik sak, føles det alltid som om alle leser oppslaget - men ingen leser dementiet.”

”Vinner du fram, kommer det en liten notis om at den og den har fått medhold om ditt og datt. Men det har ingen praktisk betydning for verken journalisten eller avisen det måtte gjelde!”

Han konkluderer med at ingen gransker granskerne og at PFU ikke har noen funksjon.

- Viktigere å selge
Også Se og Hør-journalist og forfatter av boken: ”Journalistjævler” er svært kritisk til PFU, ifølge Dagsavisen.

Tumyr hevder at medienes eiere ikke letter på et øyelokk om mediet blir felt i PFU. Han mener at en førsteside som selger er viktigst.

- Får du en kjennelse mot deg i Pressens Faglige Utvalg (PFU), reflekterer ikke eierne engang over det. Jeg synes at de som blir urettmessig behandlet i pressen skal gjøres opp med økonomisk, siden man i utgangspunktet har hatt til hensikt å tjene penger på det, sier Tumyr til avisen.

Foreslår voldgiftsdomstol
Men PFU holder ikke som oppreisingsorgan, mener han, i hvert fall ikke så lenge det er pressestyrt. Pressen misbruker ytringsfriheten i kommersielt øyemed, ifølge Tumyr. Det eneste PFU sørger for er:

- Da ender man opp med et pent A4-ark der det fastslås at det har vært vist brudd på god presseskikk, som man så kan henge på veggen.

Tumyr foreslår at et voldgiftsdomstol er en bedre løsning. (...)

- Ikke si at PFU er et supperåd

- Ikke si at PFU er et supperåd
kampanje.no 5.9.2008
Sjefredaktør Trygve Hegnar i Hegnar Media hadde fått beskjed av sin advokat, Jon Tenden, om ikke å si at Pressens Faglige Utvalg er et supperåd.

- Min adokat gjennom mange år, Jon Tenden, ba meg om å ikke si i denne debatten at Pressens Faglige Utvalg er et supperåd. Men jeg er ikke særlig begeistret for PFU. Det er usunt at pressekolleger vurderer hva pressekolleger gjør, sa Trygve Hegnar på et møte i Oslo Redaktørforening igår.

Redaktørforeningen hadde satt Pressens Faglige Utvalg på dagsorden under spørsmålsstillingen «PFU: Smakspoliti eller etisk veiviser?» med Trygve Hegnar som den sterkeste kritikeren i debattpanelet, som besto av seniorforsker Henrik Syse, etikkredaktør Lars Helle i Dagbladet, og PFU-leder Odd Isungset.

- Pressens Faglige Utvalg er i betenkelig grad en synseorganisasjon som tar tilfeldige og vilkårlige avgjørelser, som er vanskelige å forstå, sa Trygve Hegnar som understreket at uttalelsene fra PFU ga ham null forankring i forhold til å skrive annerledes senere. (...)

VG dømt til å betale Grethe Kausland 320.000 kroner

VG kjøper seg fri
propaganda-as.no 31.1.2007
VG har inngått forlik med Grethe Kausland. (...)

Taust
Lunde ønsker ikke å si hvilken av partene som tok iniativet til forliket eller hvilken av dem som måtte bevege på seg. Saken er dermed ikke behandlet i noen annen rettsinstans enn Oslo Forliksråd. Og oppreisningen til Grethe Kausland er et faktum. Beløpets størrelse og andre detaljer forblir hemmelig, etter samtykke mellom partene.

- Ja, jeg kan bekrefte forliket, men ut over det har jeg ingen kommentar, sier VGs sjefredaktør, Bernt Olufsen, til NA24 Propaganda. (...)

VG dømt til å betale Grethe Kausland 320.000 kroner
aftenposten.no 14.9.2006
Forliksrådet har bestemt at VG må betale Grethe Kausland 320.000 kroner i oppreisning etter oppslag om hennes sykdom. (...)

Forliksrådet mener at avisen har opptrådt grovt uaktsomt og krenket artistens privatliv. VG skrev 17. februar om Kauslands sykmelding og sykdomsdiagnose, mot hennes og familiens ønske. Saken ble klaget inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), som i mai konkluderte med at avisen brøt god presseskikk. (...)

Nettavisen slapp Thon-bot

Nettavisen felt i Thon-saken
nettavisen.no 21.11.2006
Nettavisen brøt god presseskikk ved å navngi Olav Thon i en farskapssak. (...)

- Håper Nettavisen har lært, uttalte Thon 6. november. (...)

Nettavisen slapp Thon-bot
propaganda-as.no 18.10.2006
Oslo Tingrett vil ikke bøtelegge Nettavisen for å ha navngitt Olav Thon i en farskapssak.

- Lagmannsretten
- Vi ønsker å gå videre til lagmannsretten for å få fastslått om pressen kan sette seg over lovverket hver gang de ønsker å publisere en sak som i utgangspunktet er unntatt offentligheten, sier advokat John Christian Elden til NA24.

Han synes imidlertid at det er rart at tingretten frasier seg ansvaret for å ta en avgjørelse i denne saken.

- Jeg syntes det er merkelig at tingretten her har frasagt seg sin egen kompetanse til å ta en avgjørelse til fordel for at et privat organ som PFU skal ta avgjørelse for dem. Jeg mener dette er feil av tingretten, noe jeg tror PFU er enig i, sier Elden.

NA24 har kontaktet Olav Thon om saken. Han ønsket ikke selv å kommentere det overfor NA24. (...)

Maktmekanismer

- Handler om mekanismer
aftenposten.no 25.2.2006
Eva Joly føler seg uthengt i Frankrike etter premièren på Claude Chabrols "L'Ivresse du pouvoir". Men forhørsdommeren oppfattes ikke bare som kynisk maktmenneske. (...)

Kritisk til filmen.
Én kommentator, Claude Soula, er klart negativ til filmen i sin blog i nyhetsmagasinet Nouvel Observateurs nettsider sist tirsdag. Han uttrykker både skepsis til filmens budskap og er indignert på Eva Jolys og forhørsdommer-embedets vegne. Han kritiserer fremstillingen av "Eva Joly som en intrigant, inngiftet i en rik familie" og på en filmatisk behandling som han mener fullstendig glemmer å fortelle publikum hvilket mot det tross alt innebærer å gå løs på det franske økonomiske establishment og på det "korrupte og korrumperende selskapet som Elf var".

Han kritiserer også kritikerjubelen rundt filmen, og kaller Chabrol en høyreanarkist som fremstiller en ond verden, og forhørsdommeren som den ondskapsfulle som dreper - nesten - sin ektemann.

Likhet.
De aller fleste filmanmeldelsene, kommentarene og intervjuene omkring filmen er likevel i hovedsak positive - tross alt uten å "henge ut" Eva Joly som like ille som hvitsnippforbryterne. Ingen legger skjul på likheten med Elf-saken og Eva Jolys befatning med saken som forhørsdommer på begynnelsen av 1990-tallet, men filmen oppfattes jevnt over som både et knusende angrep på fransk storkapitalisme og økonomiske maktmennesker, og som en personlig kamp mellom forhørsdommeren på den ene siden og økonomiske og politiske maktmennesker på den andre siden.

I Le Monde ser man, mer enn en film om Elf-saken, en kamp mellom en sta kvinne og menn i maktposisjoner som nærmest lamslåtte er vitne til at de blir arrestert og fengslet. Le Figaro fra Berlin begrenser seg til å karakterisere Chabrols film som skarp og humoristisk. Magasinet Le Point antyder at filmen ikke bare er et angrep mot de mektigste, generaldirektører og politikere, men også en svart fabel om forhørsdommerens store makt, og derved en del kvinners nye maktposisjon. Isabelle Hupperts rollefigur, Charmant Killman, som ingen har problemer med å gjenkjenne som Eva Joly, beskrives med ordene, "En bulldoser i drakt", og man minner om Napoleons ord om at forhørsdommeren (den gang en nyinnstiftet institusjon) er "Frankrikes mektigste mann".

Maktmekanismer.
I et intervju med nettavisen til TV-kanalen TF1 innrømmer Chabrol at selv om handlingen imiterer Elf-saken, er det viktigste for ham å vise forhørsdommerens offentlige rolle, men også den andre siden av denne personen, privatlivet. Og i et annet intervju, med sørfranske "Sud-Ouest", sier Chabrol at filmen ikke handler om Elf-affæren, men om maktmekanismer. "Jeg konstaterer at makt beruser, slik tobakk dreper. Svakheten ved alle de personene jeg beskriver, er at de tydelig er så overrasket over den store makten de nyter godt av at de ikke er i stand til å se seg selv utenfra." (...)

- Virkelig, Kokkvold?

Virkelig, Kokkvold?
Av Frank Rossavik
journalisten.no 15.8.2006
Jeg skal ikke gjenta mine påstander om at milde og grove typer fusk er ganske utbredt i norske redaksjoner. Interesserte kan lett finne kommentaren «Offerlammet Bjørn Benkow» på bt.no.

(Anm: bt.no 11.8.2006.)

Men Per Edgar Kokkvolds kommentar vil jeg gjerne si litt om. På Journalisten.no 14.8. får han følgende entusiastiske spørsmål: «Hvordan ser du på påstander om at en hel yrkesgruppe jukser uten at det belegges med konkrete eksempler»?

Kokkvold svarer: «Det synes jeg blir veldig feil. Rossaviks utspill får litt preg av besvergelser. Det er ingen avsporing å be han belegge påstandene (...)» (...)

Må jeg, for å ytre meg om det jeg bestemt mener er et allment problem, virkelig offentlig anklage enkeltkolleger? Hvordan skulle det forløpe?

La oss si at jeg skriver at kollega NN har fortalt meg at hun en gang møtte Madonna i en hotellresepsjon, fyrte av et par spørsmål, fikk et par setninger – og så hang på noen setninger til sugd fra eget bryst – før hun sendte saken av gårde med tittelen «Vi møtte Madonna». Det ville vært en alvorlig anklage. Hun og hennes avis ville ha avkrevd meg bevis. Hvordan beviser man slikt? Ringer man Madonna? Husker hun alt hun sier til innpåslitne folk i hektiske hotellresepsjoner?

Alternativt skulle jeg kanskje fortelle Journalisten at kollega MM har fabrikkert sitater fra «anonyme kilder» i forbindelse med politisk nyhetsjournalistikk. Det ville vært en enda styggere sak, og jeg kunne fort fått et injuriesøksmål på nakken. Hvordan skulle jeg bevise at jeg snakker sant? Er det i det hele tatt teoretisk mulig å bevise at et anonymt sitat er falskt?

Stalltipset til meg blir vel: Nemlig. Hold kjeft. (...)

(Anm: Disse journalistene har også jukset. I helgen ble det klart at hovedsaken i DN Magasinet på lørdag var plagiert av journalisten Daniel G. Butenschøn. Her er noen flere journalister som også har jukset. (nrk.no 28.7.2015).)

(Anm: Butenschøns Tinius-jobb i fare. Var i ferd med å bli ansatt da plagiatsaken dukket opp.  Mandag ble det kjent at mangeårig featurejournalist i Dagens Næringsliv, Daniel Butenschøn, hadde jukset med sitater i en omfattende reportasje i avisen sist lørdag. (journalisten.no 27.7.2015).)

(Anm: Illeluktende fra DN. JUKS: Daniel G. Butenschøn innrømmer juks for andre gang. Han bør gås etter i sømmene, skriver Aksel Braanen Sterri.  Hensynet til pressens troverdighet krever at juks får konsekvenser. (…) Kontrasten er stor til hvordan de behandler juksere i engelskspråklige land. Da de to stjernejournalistene Johann Hari og Jonah Lehrer ble tatt for plagiering og sitatjuks i 2011 og 2012, var oppstandelsen enorm. Begge er i dag ferdige som journalister. (dagbladet.no 27.7.2015).)

– Vi plikter å avsløre juks

– Vi plikter å avsløre juks
journalisten.no 14.8.2006
– Jeg tror ikke det er ganske vanlig at norske journalister jukser. Tvert imot. Men hvis det forekommer, så plikter vi alle å avsløre det, sier Per Edgar Kokkvold.

Generalsekretæren i Norsk Presseforbund kommenterer påstandene til journalist Frank Rossavik i Bergens Tidende fredag, der han hevder at juks er «ganske vanlig» blant norske journalister og at mange journalister fusker ved å operere med fiktive, anonyme kilder eller at de fikser på eller spriter opp sitater mer enn det er dekning for.

– I min posisjon som sekretær for Pressens Faglige Utvalg får jeg veldig mange henvendelser om det som foregår i pressen, og jeg tror det er feil å si at journalister jukser. Jeg tror norske journalister har gått en god skole, og Norge er dessuten et så lite land at det er vanskelig å drive med juks, sier Kokkvold.

Hvordan ser du på påstander om at en hel yrkesgruppe jukser uten at det belegges med konkrete eksempler?

– Det synes jeg blir veldig feil. Rossaviks utspill får litt preg av besvergelser. Det er ingen avsporing å be han belegge påstandene, og jeg undrer meg litt over uttalelsene fra sjefredaktør Einar Hålien i Bergens Tidende. Hvis han virkelig vet at det foregår mye juks, enten i sin egen avis eller andres, er det utillatelig at han ser bort fra dette. Det er redaktørers plikt å rydde opp i slikt, sier Kokkvold.

Hva med anonyme kilder?

– Jeg vil gi Frank Rossavik rett på ett punkt, og det gjelder dette med anonyme kilder. Her er han inne på noe. Det er også årsaken til at sekretariatet i Presseforbundet foreslo å endre Vær Varsom-plakatens punkt 3.1 i en mer restriktiv retning på dette punkt. Vi ønsket at det skulle hete at «kilden for informasjon skal identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson», men det ble endret til at kilden «som hovedregel» skal identifiseres. Likevel er dette også en skjerpelse av den gamle formuleringen. Åpne kilder er og blir journalistikkens 1. bud, sier Per Edgar Kokkvold. (...)

Dagbladet-oppslag mulig PFU-sak

Kokkvold refser Aasheim
propaganda-as.no 17.8.2006
- Hvis saken er så sensibel, følsom og tragisk som Dagbladet nå sier, så burde de kanskje tenkt på det litt før, sier Presseforbundets generalsekretær. (...)

Dagbladet har ansvaret
Overfor NA24 Propaganda er Kokkvold krystallklar på at det er Dagbladet som har ansvaret for at denne saken har blitt til et offentlig ordskifte.

- Dagbladet kan ikke nå gjemme seg bak at de ikke vil innlate seg i noen offentlig polemikk av hensyn til de etterlatte. Jeg har stor forståelse for dét, men avisen kunne jo bare beklaget, uten å gå inn på omstendighetene rundt dødsfallet, sier Per Edgar Kokkvold til NA24 Propaganda.

Kokkvold opplyser til NA24 Propaganda at han har mottatt henvendelser om saken, og at flere mener at også en sak mot mediene som har skrevet om Dagbladet-forsiden i ettertid av oppslaget, bør prøves i PFU.

- Men jeg kommer ikke på eget initiativ som sekretær å melde saken inn for PFU, sier Per Edgar Kokkvold til NA24 Propaganda. (...)

Dagbladet-oppslag mulig PFU-sak
kampanje.com 17.8.2006
Dagbladets førstesideoppslag denne uken med omtale av dødsfallet til en kvinnelig, norsk bluesartist, kan havne på bordet til PFU.

Til Dagens Næringsliv sier generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, at han vurderer å ta opp saken i PFU på eget initiativ.

– Jeg er overrasket over oppslaget og vil vurdere om dette er en sak jeg selv skal ta initiativ til å ta opp i PFU, sier han til DN.

På Dagbladets forside sto det at den kvinnelige, norske bluesartisten døde av brannskader etter en gressklipperulykke, noe politiet mener er et oppslag mot bedre vitende.

Ifølge NTB mener politiet i Asker og Bærum at de hadde gjort det klart at denne saken sannsynligvis dreide seg om et selvmord. (...)

Mikrofonstunt

Lydopptak klages inn til PFU
propaganda-as.no 23.9.2005
Ved en tilfeldighet fikk NRK tatt opp en privat samtale mellom Senterpartiets Åslaug Haga og Fagforbundets leder Jan Davidsen. Samtalen ble brukt i NRK Brennpunkt. Nå klages saken inn for PFU. (...)

Mange er opprørt over mikrofonstuntet, men på kontorene til PFU ser de frem til å motta klagebrevet. De synes saken er interessant.

- Jeg mener at programmet var presseetisk interessant i forhold til den metoden NRK benyttet seg av. Jeg synes det er greit at saken kommer opp. Det er viktig at sentrale presseetiske saker som diskuteres i det offentlige rom også kommer til behandling i det utvalg som er satt til å overvåke og fremme den etiske standard i norsk presse, sier Per Edgar Kokkvold til Dagsavisen.

Brennpunkt redaksjonen var forberedt på at det kunne komme sterke reaksjoner mot sendingen. Konstituert redaktør Vibeke Haug hadde hatt lange diskusjoner innad i redaksjonen før beslutningen om å sende opptaket ble fattet.

- Jeg kan ikke si noe mer om denne saken før vi vet hva klagen inneholder, sier hun, men innrømmer at NRK-redaksjonen var forberedt på at bruken av lydopptakene ville skape reaksjoner. (...)

En skam, mener Presseforbundet

En skam, mener Presseforbundet
vg.no 16.1.2002
(VG Nett) Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener stuntet med Bård Tufte Johnansen var skammelig. (...)

- Dersom Bård Tufte Johansen vet hva skam er, så burde han skamme seg nå, sier Kokkvold til Aftenposten. (...)

«Et lite stykke Norge»

- Blir så provosert at jeg holder på å koke over
propaganda-as.no 5.4.2006
- Tror virkelig Kokkvold at NRK lar seg presse? spør Brennpunkt-redaktør Arne O. Holm. Han sier det «hemmelige» brevet til NRK aldri var ment å være hemmelig. (...)

-Insinuasjoner, halvsannheter og faktiske feil
dn.no 4.4.2006
Aker Kværners konsernsjef Inge K. Hansen slår tilbake etter de sterke påstandene i Erling Borgens dokumentar "Et lite stykke Norge". (...)

Borgen som begivenhet
ukeavisenledelse.no 4.4.2006
Fremdeles forsøker noen å få oss til å tro at redaktørene i NRK skjelver i buksene av et brev de har fått fra Aker Kværner. Ellers er det betryggende at NRK går grundigere til verks enn Per Edgar Kokkvoll når de skal ta stilling til hva de skal vise, skriver redaktør Magne Lerø.

At NRK har sagt nei til å vise en dokumentar – som ifølge Dagbladet.no er så dårlig at den kun fortjener én på terningen – er i ferd med å bli en stor mediebegivenhet. (...)

NRK mener rett og slett at Erling Borgens dokumentar ikke holder mål i forhold til saklighet. Han har ikke dokumentert sine påstander godt nok. Hver eneste dag tar redaktører slike avgjørelser.

Og ytringsfriheten er da på ingen måte truet. Flere ønsker å få se dokumentaren. TV 2 sier de vil vise den, men den skal bearbeides. Hvor mye vet vi ikke.

Per Edgar Kokkvoll i Norsk Presseforbund forsvarte NRKs rett til ikke å vise dokumenterer. Etter a han hadde sett den på Skup-konferansen, sa at han NRK burde sendt den. Er det så enkelt å ta stilling til om en dokumentar holder mål eller ikke? Det er betryggende at NRK går grundigere til verks enn Per Edgar Kokkvoll når de skal ta stilling til hva de skal vise. (...)

Kokkvold støtter Bernander
journalisten.no 31.3.2006
Per Edgar Kokkvold mener det er utidig når SVs stortingsrepresentant Ågot Valle sier saken om Borgens film bør få konsekvenser for Bernander, skriver Dagbladet.no.

– Ja, det syns jeg. Selv om det skulle være en feil beslutning av Bernander, er det utidig av en politiker å kreve en redaktørs avgang. Ifølge Redaktørplakaten og praksis gjennom lang, lang tid i pressen har han og de andre NRK-redaktørene suveren rett til å beslutte å ikke sende dokumentaren, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til Dagbladet.no. (...)

Bernander ikke redd
Kringkastingssjef John G. Bernander sier til NRK at dokumentaren ikke blir sendt fordi man ikke kunne stå inne for helheten.

– Vi har vært med på å finansiere filmen og har visningsrett. Men vi har også et selvstendig redaksjonelt ansvar, sier Bernander, som viser til at NRKs faktaavdeling har foretatt en grundig vurdering.

– Og samlet sett har vi kommet til at filmen ikke egner seg for publisering hos oss, sier Bernander.

På spørsmål om det er noe som ikke er godt nok dokumentert, svarer Bernander at han ikke vil gå inn på enkeltheter. Men han avviser at NRK har vært redd for søksmål.

– Vi er ikke spesielt redde for søksmål i NRK. Som redaktør er jeg under tiltale for å forsvare ytringsfriheten, så jeg ber om å bli trodd på det, sier Bernander til NRK. (...)

Ingen kalde føtter i PFU

Ingen kalde føtter i PFU
propaganda-as.no 6.4.2006
Pressens Faglige Utvalg har ikke fått kalde føtter i forbindelse med vurderingen av to artikler Se og Hør skrev om det tidligere Big Brother-paret. Per Edgar Kokkvold synes det er oppsiktsvekkende at Se og Hør ble dømt i tingretten. (...)

Særs tvilsam presseetikk?

Når det private blir offentlig
Av Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norges Presseforbund
aftenposten.no 29.5.2006
Presseetikk. "Kan kjendisar trekke seg attende frå underhaldningsjournalistikkens søkelys? Nei, seier Pressens Faglige Utvalg (PFU). Ja, seier norsk rett". Slik står det i ingressen til Audgunn Oltedals debattinnlegg "Særs tvilsam presseetikk" 20. mai. Dette er naturligvis ikke korrekt. (...)

Første gang.
Presseetikk og medienes selvdømmeordning må ikke forveksles med rettslige standarder og domstolsbehandling. Avgjørelser i ett system kan ikke uten videre påberopes i det andre. Normalt er etikken strengere enn jusen. Derfor fins det mange eksempler på at et medium er felt i PFU, men frikjent i retten. Det fins også flere eksempler på at medier er dømt både i PFU og i retten. Men dette er første gang et medium er frikjent i PFU, men dømt i retten.
Det er ikke nødvendigvis noen dramatikk i dette. Problematisk blir det først dersom retten, med henvisning til den såkalte Caroline-dommen, setter til side både europeisk retts- og presseetisk praksis, og erklærer at selv de som svært aktivt har oppsøkt offentligheten, ikke behøver å finne seg i større eksponering av sitt privatliv enn andre, men når som helst kan pålegge mediene å skru av søkelyset. Men det har lagmannsretten altså ikke gjort. (...)

Se og Hør vil til Høyesterett
propaganda-as.no 26.5.2006
Se og Hør vil ha Høyesteretts dom på om de har brutt privatlivets fred i omtalen av Big Brother-paret Anette Young og Rodney Karlsen. (...)

Særs tvilsam presseetikk
AUDGUNN OLTEDAL
aftenposten.no 20.5.2006
PRIVATLIVETS FRED. Etter at Anette Young og Rodney Karlsen var med i "Big Brother" i 2001, var dei mykje i media. Då paret bestemte seg for å seie nei til førespurnader frå pressa, vart dette respektert i dei fleste media, men ikkje i Se og Hør. Sommaren 2003 skreiv Se og Hør tre artiklar om privatlivet til Young/Karlsen, som dei to klaga inn for PFU. Se og Hør vann i PFU. Grunngjevinga var at dei to sjølv hadde "søkt offentlighet" og difor "må tåle større og endog mer belastende oppmerksomhet omkring sitt privatliv enn mennesker som ikke har satt seg i en slik situasjon" (PFU-sak nr. 083/03).
I retten fekk Young og Karlsen medhald. Borgarting lagmannsrett kom til at "Se og Hør gjennom de tre artiklene har krenket privatlivets fred."
Kjernen i Kokkvold og PFU si grunngjeving er: Dei to har sjølv valt sterk medieeksponering, difor har dei mista retten til sjølve å bestemme over eige liv i forholdet til media. (...)

Journalistisk innhald.
Då PFU behandla klagesaka frå Young/Karlsen, tok utvalet ikkje opp spørsmålet om det var viktige samfunnsgrunnar til å publisere dei tre artiklane. I andre klagesaker har PFU vektlagt det journalistiske innhaldet. Då Se og Hør vart felt (22. juni 2004) for å ha publisert bilete frå Kjell Inge Røkke si hytte mot Røkkes vilje, vektla PFU at "en forutsetning for slik publisering må være at bildet dokumenterer forhold av vesentlig samfunnsmessig betydning" (PFU-sak nr 79/04). Røkke kunne seie nei til Se og Hør, men ikkje Anette Young og Rodney Karlsen.

Det er underleg at PFU så sterkt slutta seg til Se og Hør sine argument i Young/Karlsen-saka. Det er påfallande at dei ikkje vurderte innhaldet i artiklane ut frå pressas samfunnsrolle. Det er oppsiktsvekkande at dei ikkje vektlegg enkeltmennesket sin rett til å seie nei til utbretting av eige privatliv i pressa.
I denne saka er PFU på særs tynn is. (...)

Selvmord

Felt for klamydiapool og selvmord
dagbladet.no 28.10.2008
- Står F i PFU for «følelser» eller «faglig»? (...)

- Jeg er skuffet over PFU i Hotel Kalypso-saken. Og jeg er sjokkert over fellelsen i selvmordssaken, kommenterer Dagbladets etikkredaktør Lars Helle i dag.

Han er enig med PFU i at man skal være varsom med å omtale selvmord, men mener artikkelen «Gasser seg selv til døde og gjør andre syke» handler om noe helt annet enn et enkeltstående selvmord. (...)

VG og Dagbladet tar ikke selvkritikk
aftenposten.no 16.4.2008
Verken VG eller Dagbladet mener de har gjort noe kritikkverdig i omtalen av selvmordet til Kaja Bordevich Ballo (20) i Nice. Begge sier omfanget av dekningen er presseetisk forsvarlig og i forståelse med familien. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i NP mener det er kritikkverdig at avisene i sine første oppslag om denne saken forenklet årsaken til selvmordet. Han er i likhet med Nybø opptatt av å understreke pressens ansvar ved omtalen av slike saker.

– Hvis pårørende gir klarsignal, betyr ikke dette at mediene kan publisere hva de vil, eller det pårørende vil. Redaksjonen har et selvstendig ansvar, sier han. (...)

En familietragedie
MORTEN ABEL, redaktør
aftenposten.no 18.10.2007
Denne uken hadde Aftenposten et oppslag som for bare et par år siden ikke ville kommet på trykk. (...)

Pressens Vær Varsom-plakat har en bestemmelse om omtale av selvmord. Den ble oppmyket for to år siden. Mens det tidligere nærmest var et forbud mot å omtale selvmord og selvmordsforsøk, åpner den nye bestemmelsen for omtale når det er nødvendig for å oppfylle allmenne informasjonsbehov. (...)

Det umulige ordet
dagbladet.no 30.7.2007
Selvmord er et av vår tids siste tabu. Det må journalistene ta sin del av ansvaret for, skriver Unn Conradi Andersen. (...)

- Pressen må snakke mer åpent om selvmord
vg.no 8.4.2007
Pressen bør slutte å bruke omskrivinger og i stedet snakke mer åpent om selvmord, mener forfatter og utviklingsredaktør i Avisa Nordland, Reidun Kjelling Nybø. (...)

- Omskrivinger som «en personlig tragedie» og «ikke mistanke om noe kriminelt» har utspilt sin rolle. Vi har ødelagt dem, for vi har brukt dem om selvmord, slik at hvis du bruker «ikke mistanke om noe kriminelt» om noe som ikke er et selvmord, så tror folk at det er et selvmord likevel, sier Kjelling Nybø. (...)

PFU gikk god for selvmordsreportasje
aftenposten.no 27.2.2007
VG brøt ikke god presseskikk da avisen i en reportasje skrev om en ung skolejentes selvmordsforsøk. (...)

Medier og selvmord
aftenposten.no 1.2.2007
I september i fjor brakte både Bladet Tromsø og VG reportasjer om et selvmordsforsøk, der en ung kvinne sto klar til å hoppe utfor Tromsøbrua før politifolk på stedet fikk overtalt henne til å la være. Begge aviser brakte bilder hvor man kunne skimte kvinnen på utsiden av broens sikringsverk

Både helsemyndighetene og en representant for kvinnen og hennes familie klaget avisene inn for Pressens Faglige Utvalg (PFU), og nå foreligger kjennelsen: Avisene brøt god presseskikk. (...)

Aftenposten felt av PFU for sak om selvmord
hegnar.no 4.10.2006
Pressens Faglige Utvalg (PFU) mener Aftenposten har brutt god presseskikk i forbindelse med en reportasje om en trafikkulykke som anses å være et selvmord. (...)

Selvmord opp i PFU
na24.no 3.10.2006
Aftenposten er innklaget til Pressens faglige utvalg etter en artikkel om selvmord på veiene. - Dagens viktigste sak, sier Per Edgar Kokkvold. (...)

Selbekks kamp

Selbekks kamp
dagbladet.no 8.10.2006
BOKFAKTA
«Truet av islamister»
Forfatter: Vebjørn K. Selbekk
Forlag: Genesis
Hvis ikke tittelen «Min kamp» var opptatt, ville det ha vært den beste og mest dekkende tittelen på denne boka. (...)

BOK: Redaktøren i den vekkelseskristne avisa Magazinet har skrevet sin versjon av striden om Muhammed-karikaturene fra ideen om oppslaget oppsto til Vebjørn K. Selbekks velregisserte forsoningspressekonferanse med integrasjonsminister Bjarne Håkon Hanssen. Avsnittene om hvordan Selbekk med hjelp av Dagfinn Høybråten presset Stoltenberg-regjeringen til å arrangere hans «forsoningsmøte», er både forbløffende og skremmende. (...)

BOKA ER SKREVET med journalistisk driv, stort engasjement og i en insisterende og påståelig tone. Redaktøren legger ut om sine motiver og på et par avsnitt løser han de vanskeligste verdensproblemer. Carl I. Hagen framstår som en nyansert grubler i forhold, og det blir forståelig hvorfor han nesten har pensjonert seg. (...)

DENNE MANNEN VAR ytringsfrihetens skytshelgen i Norge. Presseforbundets generalsekretær, Per Edgar Kokkvold, har skrevet et glitrende forord til boka. Det er altså mange grunner til å skaffe seg den.

Det er ikke Selbekks mot, men alle de andres feighet som er oppsiktsvekkende. Da hele det politiske etablissementet, alle de politisk korrekte, partiene og redaktørene krøp i dekning, sto denne mannen opp og reddet oss alle. Tida er nå moden for å brette opp skjorteermene og sørge for at han aldri mer må få spille noen politisk rolle i Norge. (...)

Risikerer fengsel for kjendis-løgn

Expressen må punge ut til Persbrandt
vg.no 15.12.2006
Expressens sjefredaktør er i dag pålagt å betale Mikael Persbrandt 80 dagbøter og en erstatning på 75.000 svenske kroner. (...)

Persbrandt vant mot Expressen
vg.no 24.11.2006
Den svenske avisen Expressen er dømt for ærekrenkelse.

Den svenske skuespilleren Mikael Persbrandt hadde saksøkt avisen for ærekrenkelse.

Expressen skrev i desember i fjor at Persbrandt var lagt inn på en klinikk for akutt alkoholforgiftning, og skuespilleren krevde en halv million svenske kroner i oppreisning.

I dag bestemte juryen seg for at avisens omtale var ærekrenkende, men ikke en grov ærekrenkelse, skriver Svenska Dagbladet.

- Jeg er ikke skuffet over at avisen ikke ble felt for grov ærekrenkelse. Det er uansett positivt for Micke som har kjempet så hardt, sa Mikael Persbrandts advokat, Per Liljekvist, til Aftonbladet. (...)

Risikerer fengsel for kjendis-løgn
propaganda-as.no 19.5.2006
I desember i fjor skrev Expressen at skuespiller Mikael Persbrandt var innlagt på en behandlingsklinikk for akutt alkoholforgiftning. Opplysningene var ikke riktige.

Persbrandt, i Norge best kjent som Maria Bonnevies tidligere kjæreste, saksøkte avisen til tross for både unnskyldninger og tilbud om erstatning. Forholdet mellom Expressen og Persbrandt hadde vært anstrengt lenge før den famøse "avsløringen".

Nå har den svenske Riksadvokaten (Justitiekansleren) tatt ut tiltale mot Expressens sjefredaktør Otto Sjöberg. Det skriver Resumé.

I følge Riksadvokaten baserer tiltalen seg på at det ikke fantes noe grunnlag for opplysningene, at opplysningene fikk stor spredning og at de var ment å gi negative konsekvenser for Persbrandt.

Om Expressens sjefredaktør blir funnet skyldig etter tiltalen, kan han dømmes til alt mellom bøter og fengsel i to år.

Expressen sjefredakiør Otto Sjöberg, som vurderte å trekke seg i etterkant av oppslaget, sier til Resumé at han er overrasket over at det ikke finnes flere grunner til at Riksadvokaten har tatt ut tiltale. Han er også forundret over at det er justitiekansleren, riksadvokaten, som tar ut tiltalen.

- Det er uvanlig at statens advokat tar ut tiltale, normalt bruker partene å gjøre opp selv i domstol, sier han til Resume.

Ifølge Sjöberg har tiltalebeslutningen ikke påvirket stemningen i Expressen.

- Derimot var det vanskelig for mange i desember, da vi publiserte de feilaktige opplysningene, sier Sjöberg til Resumé.

Den svenske avisen Expressen blir tiltalt for å ha skrevet usannheter om Maria Bonnevies tidligere kjæreste. Sjefredaktør Otto Sjöberg risikerer to års fengsel. (...)

Lesernes utrolige e-poster

Lesernes utrolige e-poster
dinside.no 6.9.2007
Mye kjeft og sure folk på jobben? Sjekk hva journalistene får høre.

DINSIDE.no:
Nettavisenes inntog har kortet ned veien fra leser til journalist til et par tastetrykk.

I den daglige strømmen av tilbakemeldinger er det noen som skiller seg ut. DinSide har nå samlet de verste og snakket med mottakerne. (...)

- Jeg vet at journalister har følt sterkt ubehag på grunn av slike meldinger, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til DinSide.

Han mener likevel norske journalister må ha en svært høy smertegrense.

- Vi bør tåle alt bortsett fra volds- og drapstrusler. (...)

Rekordmange søksmål mot britiske aviser

Rekordmange søksmål mot britiske aviser
dn.no 12.8.2006
Mens bunken med søksmål fra kjendiser som føler seg ærekrenket av britiske aviser blir stadig høyere, satser norske kjendiser på å gjenreise æren gjennom PFU. (...)

Vil ha Vær Varsom-plakat for bloggere?

Vil ha Vær Varsom-plakat for bloggere
dagbladet.no 29.11.2006
FÅ, OM NOEN RETTIGHTER: Ærekrenkelser på private blogger er et privatrettslig anliggende. Datatilsynet har utarbeidet egne retningslinjer på hvordan du kan håndtere uønsket nettpublisering av informasjon om og bilder av deg. (...)

(...) (Dagbladet.no): - Vil du se hvordan mediabransjen hadde vært uten restriksjoner, ta en kikk på internett.
Uttalelsen kommer fra Tim Toulmin, direktør i Press Complaints Commission, det britiske motstykke til vårt Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Under et seminar nylig etterlyste Toulmin, ifølge BBC, et sett med etiske retningslinjer også for bloggere. (...)

Ingen rettigheter
De fleste papir- og nettaviser, blader, samt TV- og radiostasjoner i Norge har frivillig gått med å følge Vær Varsom-plakaten.

Storbritannia har tilsvarende Code of Practice.

De nedskrevne normene regulerer blant annet ansvarsforholdet for publisert eller vist stoff og gir mennesker det omhandler visse rettigheter.

Rettigheter som i dag er fraværende når det kommer til blogging, mener Toulmin. (...)

Spør leserne om pedofil lege

Spør leserne om pedofil lege
propaganda-as.no 29.11.2006
Se og Hør spør leserne om de skal identifisere en pedofilidømt lege. Feigt, mener Norsk Presseforbund. (...)

«Pressens Farlige Utvalg»

Aasheim stoppet Duckert-reportasje
journalisten.no 30.11.2006
Sjefredaktør Anne Aasheim grep selv inn og stanset omtale av kulturredaktør Hege Duckerts bryllupsfest i Dagbladet. Flere medarbeidere ville skrive om saken.

Hege Duckert giftet seg i sommer med Stein Hernes, sønn til tidligere undervisningsminister Gudmund Hernes. Selve bryllupet foregikk i Berlin, mens bryllupsfesten ble holdt i Oslo lørdag for snart to uker siden. På gjestelisten var blant annet kronprinsparet, statsminister Jens Stoltenberg og kona Ingrid Schulerud, Fredrik Skavlan, Maria Bonnevie og flere andre kjendiser. Men Dagbladet skrev ikke en linje om saken.

– Det var et privat bryllup, og vi hadde ingen grunn til å dekke det, sa Dagbladets sjefredaktør Anne Aasheim til Dagens Næringsliv i forrige uke.

Dagbladet-kommentator Marie Simonsen ønsket å bruke saken i den nye lørdagsspalten «Pressens Farlige Utvalg», men fikk tommelen ned. (...)

(Anm: Kronprinsparets nye hoff (9.8.2014).)

(Anm: Kjendisprest ut mot kronprinsparet: - River ned all mystikk (10.8.2014).)

(Anm: Kjell Arne Totland: – Gelius bommer (tv2nyhetene.no 10.8.2014).)

Simonnes tar selvkritikk

Solgte aksjer med tap
dagbladet.no 30.3.2007
(Dagbladet.no): Avisen Vårt Land har oppdatert sitt etiske regelverk etter at Dagbladet.no tidligere i år avdekket at avisens sjefredaktør gikk inn og ut av en rekke selskaper på Oslo Børs.

Samtidig hadde sjefredaktør Helge Simonnes skrevet kommentarer om selskaper han hadde aksjer i, uten at leserne eller hans ansatte var klar over at han var spekulant på børsen. (...)

Skal granske Simonnes
kampanje.com 25.1.2007
Det har blitt rettet sterk kritikk mot sjefredaktør Helge Simonnes i Vårt Land etter at det ble avdekket at han eide aksjer for 1,6 millioner kroner. Nå nedsetter avisen et granskingsutvalg. (...)

Simonnes tar selvkritikk
propaganda-as.no 23.1.2007
Sjefredaktør Helge Simonnes tar selvkritikk for aksjehandelen sin. Redaktøren har skrevet om selskap han har aksjer i. (...)

Sjefredaktør satser både på børs og katedral
dagbladet.no 23.1.2007
(...) Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, mener redaktører og journalister ikke bør investere i aksjer, og spesielt ikke i børsnoterte selskaper som sjefen i Vårt Land gjør. (...)

NRK-sjef

Høye krav til ny NRK-sjef
aftenposten.no 24.1.2007
I dag kan det bli ansatt ny kringkastingssjef. Spekulasjonene putrer i NRK-kantinen. Ansatte vet ikke hvem som blir deres nye sjef. Alle ønsker seg et mediemenneske som duger. (...)

- Dette er en lukket prosess som vi i NRK leser om i avisene, sier Anders Børringbo, tillitsvalgt i nyhetsdivisjonen.

Mediefaglig
Børringbo nikker når Bjørn Hansen sier at det viktigste er at NRK får en god og sterk mediefaglig leder. En som forstår seg på økonomistyring og den digitale revolusjon.

- Ja, nå kommer digitaliseringen, understreker Børringbo. (...)

- Forsøker å kneble blogger med søksmål

Forsøker å kneble blogger med søksmål
dagbladet.no 17.2.2007
(...) TRUES: Jarle Dahl Bergersen (36) skrev kritisk om telefonselgere på sin private blogg. Det gikk ikke upåaktet hen...

TRUER: Advokatkontoret Wikborg, Rein & Co. truer med søksmål. Les hele brevet! (...)

TIL SJEFEN: Advokatfirmaet Haavind og Vislie sendte like så godt sitt brev til Dahl Bergersens sjef. Les hele brevet! (...)

Tilbyr betaling for nyheter

- 30.000 for å stå frem
aftenposten.no 4.4.2007
42-åringen som drepte Inger Johanne Apenes, skal være tilbudt minst 30.000 kr for å stå fram i et ukeblad med sin historie. – Forkastelig, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund. (...)

Kokkvold mener det er helt forkastelig dersom medier har tilbudt mannen penger for å avsløre sin identitet.

– Hvis dette er riktig, er vi kommet farlig nær en form som smaker av bestikkelse for å få en person til å gjøre noe vedkommende åpenbart ikke ønsker, sier Kokkvold til NTB.

Generalsekretæren oppfordrer Otterstad til å navngi hvilket medie som har kommet med tilbudet, men det ønsker ikke advokaten å gjøre. (...)

Forbyr betaling for nyheter ("hongbao")

Forbyr betaling for nyheter
e24.no 5.4.2007
Drapet på en ung journalist har ført til et oppgjør med korrupsjonen som gjennomsyrer kinesiske medier. (...)

På pressekonferanser er det svært vanlig at journalistene blir gitt en rød konvolutt som inneholder penger. I teorien er disse pengene ment å dekke journalistenes reiseutgifter, men konvoluttene kan ofte være full av hundrelapper - langt mer enn hva som trengs for å dekke taxituren.

E24 vet om flere tilfeller der kinesiske journalister har nektet å dekke pressekonferanser med mindre de blir lovet en tykk, rød konvolutt - kalt "hongbao" på kinesisk - for å møte opp. (...)

- Ingen gapestokk?

Kokkvold: – Alle kan ikke delta i englekoret
nrk.no 11.8.2007
- Det er urettferdig av Märtha Louise å beskrive norsk presse som en gapestokk, hevder Norsk Presseforbund.

– Gapestokk som en generell karakteristikk av norske medier er dypt urettferdig. Det burde hun vite, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til NTB. (...)

- Hun er blitt raljert med
Kokkvold viser til at norsk injurielovgivning, samt pressens egne etiske retningslinjer skal hindre at dette skjer.

Samtidig peker Kokkvold på at prinsessen selv har valgt å gå ut offentlig med sitt forhold til engler.

– Vi lever altså i et åpent samfunn der dette vekker oppmerksomhet og dermed debatt. Gjennom mediene er det formidlet sterk kritikk, hun er blitt raljert med og latterliggjort av noen og støttet av andre. Hvis hun forventet at alle skulle så å si delta i englekoret, må hun ha hatt svært urealistiske oppfatninger om dette, sier Kokkvold til NTB. (...)

- Skammelig å blande inn Tønne i englesaken
dagbladet.no 12.8.2007
(...) - Jeg har aldri hørt så mye vrøvl på 30 minutter. Dette er jo reklame for en sekt. Det er pinlig av statskanalen å sende dette intervjuet, sier Geelmuyden til VG. (...)

Tre samfunnsforskere gikk medienes rolle nærmere i sømmene den gangen. Her kan du lese forskernes konklusjoner og reaksjoner fra Tønnes familie på presset i media.

- Ingen gapestokk
Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold mener Märtha Louise er dypt urettferdig når hun bruker gapestokk som en generell karakteristikk av norske medier.

- Hun er blitt raljert med og latterliggjort av noen og støttet av andre. Hvis hun hadde ventet at alle skulle delta i englekoret, må hun ha hatt svært urealistiske oppfatninger, sier Kokkvold til NTB. (...)

- Journalister som spør om engler, vil bli geleidet ut av rommet
aftenposten.no 3.8.2007
(...) Generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold, sier at det er uheldig å lage instrukser for en pressekonferanse.

- Pressefolk må stille de spørsmålene man tror er relevante. Det er så klart opp til den enkelte å svare på spørsmålene, sier Kokkvold, som mener at Prinsessen burde ha tenkt på konsekvensene før hun gikk ut med sine overnaturlige evner offentlig. (...)

– Pressen sporet av i Tønne-saken

Hevder «Tønne-saken» var en «Røkke-sak»
dagbladet.no 18.9.2007
Sannheten om Kjell Inge Røkkes rolle i den såkalte «Tønne-saken» er ikke kommet fram. Det hevder Kari Breirem, kvinnen som rullet hele saken i gang. (...)

– Pressen sporet av i Tønne-saken
kampanje.com 19.9.2007
Pressedekningen av Tore Tønne-saken sporet fullstendig av, mener Kari Breirem, den tidligere BA-HR-direktøren som utløste saken. (...)

Norsk Redaktørforening og mot Brurås-utvalget som på oppdrag fra Norsk Presseforbund gjennomgikk de presseetiske sider ved Tønne-saken, får kraftig kritikk i boken. (...)

Frikjenner pressen i Tønne-saken
nettavisen.no 28.8.2007
I en ny bok konkluderer varsleren Kari Breirem med at pressen ikke drepte Tore Tønne. (...)

Granskningen stoppet
I boken som lanseres 18. september, presenterer hun sin egen historie om forholdene som ledet opp til at tidligere helseminister og næringslivsleder Tore Tønne tok sitt eget liv i 2002. Hun skriver at NHO-leder Jens Ulltveit-Moe effektivt stoppet granskningen av saken ved å si at "pressen drepte Tore Tønne". Det mener hun er feil. (...)

Å være en av Norges mest kjente varslere har vært en påkjenning for Breirem, skriver Dagsavisen. Hun ble utsatt for press, trusler og ydmykelser, og har også selv fått skylden for å ha "drept" Tore Tønne. Hun skriver boken fordi hun ønsker å komme med en annen versjon av Tønne-saken enn den som har versert i mediene. (...)

Frikjenner pressen for Tønnes død
na24.no 28.8.2007
Forfatter og tidligere BA-HR ansatt har analysert presseoppslagene.

Kari Breirem mistet jobben sin ved advokatfirmaet BA-HR da hun varslet om regningsjuks. Dette var også starten på presseoppslagene om Tore Tønne. 18. september kommer boken «På BA-HR bakke», skriver Dagsavisen. (...)

Ulltveit-Moe mener at utsagnet til Breirem ikke var særlig oppsiktsvekkende da hun selv var part i saken. (...)

Er det viktig å krenke? (ytringer og krenkelser)

Ytringer og krenkelser
dagbladet.no 8.11.2007
Sandal må fortelle sine elever at alle må kunne ytre seg fritt uten å bli henrettet. (...)

Er det viktig å krenke? spør Jan Even Sandal i en debattartikkel i dagbladet.no (5. november). Nei, det er ikke viktig å krenke. Sandal skal som lærer blant annet undervise mennesker i folkeskikk og respekt for andre kulturer. Som generalsekretær i Norsk Presseforbund skal jeg blant annet bistå redaksjoner til ikke å påføre mennesker unødige lidelser. (...)

Er det viktig å krenke
Jan Even Sandal, lærer- og samfunnsfagstudent
dagbladet.no 5.11.2007
Burde jeg som lærer oppfordre elevene til å utfordre ”dogmene” de muslimske elevene har?

Per Edgar Kokkvold ser seg selv som en ”ekstremt moderat, verdikonservativ mann” i en replikk til VG 27/10. Han er likevel, i likhet med mange av landets avisredaksjoner, dogmatisk i sitt syn på den absolutte ytringsfrihetens ufeilbarlighet. Dessverre er det ikke bare Kokkvold som blir karikert når han i Standpunkt 17/9 uttaler ”Det er viktig å krenke”. Med dette, og flere andre utspill har han vært med på å utsette hele Norden for en kollektiv fordømmelse. (...)

Mener generalsekretæren at utspillet hans, ”Det er viktig å krenke”, skal ha noen overføringsverdi til resten av samfunnet? Burde jeg som snart ferdig utdannet lærer oppfordre elevene til å utfordre ”dogmene” de muslimske elevene har? Bør jeg fortelle dem, før jeg sender dem ut i skolegården, at det er viktig å krenke? Selvfølgelig ikke. Min jobb blir å fremme forståelse, respekt og evne til dialog mellom mennesker med ulike oppfatninger i tros- og livssynsspørsmål. (...)

Medieombud?

Har ikke foreslått medieombud
Trond Giske kultur- og kirkeminister (Ap)
aftenposten.no 11.10.2008
I Aftenposten 9. oktober skrev generalsekretær Nils E. Øy og leder Stein Gauslaa i Norsk Redaktørforening at "Kulturminister Trond Giske (Ap) har bebudet at vi skal få et medieombud". Dette er ikke riktig. I et intervju med VG 17. september ble medieombud nevnt som ett av tiltakene som kan vurderes av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe for å verne enkeltmennesker fra overgrep fra mediene. Det er altså hverken foreslått eller bestemt at en slik ordning skal innføres her i landet. (...)

- Har ikke bebudet et medieombud
dagensmedier.no 10.10.2008
Det presiserer kulturminister Trond Giske i en e-post til Dagens Medier redaksjon via kommunikasjonssjef Hanne Gjørtz.

”I Aftenposten torsdag 9. oktober skrev generalsekretær Nils E. Øy og leder Stein Gauslaa i Norsk Redaktørforening at ”Kulturminister Trond Giske (Ap) har bebudet at vi skal få et medieombud”. Dette er ikke riktig.

I et intervju med VG 17. september ble medieombud nevnt som ett av tiltakene som kan vurderes av en regjeringsoppnevnt ekspertgruppe for å verne enkeltmennesker fra overgrep fra mediene. Det er altså verken foreslått eller bestemt at en slik ordning skal innføres her i landet.” (...)

- Unødvendig medieombud
kampanje.no 9.10.2008
Norsk redaktørforening mener det ikke er behov for et statlig medieombud slik Trond Giskes ønsker seg.

I en kronikk i Aftenposten i dag, tar Stein Gauslaa og Nils E. Øy fra Norsk Redaktørforening til orde for at et medieombud er unødvendig. (...)

«Vi mener det er grunn til å hevde at den norske selvjustis i journalistiske medier er blant de beste i verden. Vi er ikke kjent med noe demokratisk land der mediene er like 'snille' i etisk forstand, med mulig unntak for enkelte av våre naboer i de nordiske land.»

Kronikken avsluttes med en lang rekke råd til Trond Giske. Blant annet å glemme begrepet «medieombud». (...)

Unødvendig ombud
Stein Gauslaa, leder - Nils E. Øy, generalsekretær, begge Norsk Redaktørforeningaftenposten.no 9.10.2008
Glem begrepet «medieombud». Et slikt ombud vil raskt gå seg vill. Og virkemidlene for økt personvern i mediene eksisterer allerede.

Kulturminister Trond Giske (Ap) har bebudet at vi skal få et medieombud, som ifølge VG skal være statlig og ha som oppgave å overvåke og kunne gripe inn mot uønsket adferd på Internett og i andre medier. (...)

Best i verden.
Vi mener det er grunn til å hevde at den norske selvjustis i journalistiske medier er blant de beste i verden. Vi er ikke kjent med noe demokratisk land der mediene er like «snille» i etisk forstand, med mulig unntak for enkelte av våre naboer i de nordiske land. Vi kjenner heller ikke noe annet land der selvjustisen behandler et så forholdsmessig høyt antall klager, og hvor så mange klagere får medhold. (...)

Til kamp mot Giskes medieombud
kampanje.no 3.10.2008
NJ har tatt kontakt med Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, for å stoppe medieminister Trond Giske sitt forslag om medieombud. (...)

Folberghagen mener pressens organisasjoner bør komme med i utvalgsarbeidet, og jobber derfor med å samle foreningene. Samtidig tok Edgar Kokkvold et kraftig oppgjør med medieministerens planer om å etablere et medieombud i kringkastingsrådet i går.

Kokkvold frykter Norsk Presseforbund kan bli kastet ut av den europeiske alliansen av frie, uavhengige, etikkorganer.

- Den er så grotesk denne tanken Trond Giske har kommet med: Et statlig kontrollorgan for mediene! Så klager han over at mediene går i skyttergravene. Naturligvis går man i skyttergravene, ikke bare det, man bør gå til frontalangrep, sa han ifølge Dagbladet. (...)

- Giske er på villspor
na24.no 3.10.2008
- Kulturministerens forslag om et medieombud truer pressefriheten.
Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold mener politikerne er regelkåte.

- Det er hinsides enhver fornuft og demokratisk forståelse å oppnevne et statlig medieombud, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold til NA24 Propaganda. Torsdag var han i kringkastingsrådet og holdt et foredrag om viktigheten av å sette et kritisk søkelys på mediene. (...)

Han framhever at den norske ordningen med selvjustis er helt unik i eropeisk sammenheng. Pressens Faglige Utvalg behandler saker for alle medier; nett, aviser, radio og tv. - Til sammenligning omfatter den britiske ordningen bare aviser og nett. Og den svenske ombudsordningen er ikke et statlig foretak i den forstand, bare en klageinstans. Jeg blir aller mest opprørt over at kulturministeren gir uttrykk for at et statlig medieombud skal ha sanksjonsmuligheter, sier Kokkvold. (...)

Trond Giske vi ha statlig internett-ombud
digi.no 17.9.2008
(...) Kulturministeren reagerer på overgrep mot enkeltpersoner på nettet, og nå skal tiltak vurderes.

Norge kan bli det første landet i den vestlige verden med statlig kontroll av internett. Også den tradisjonelle pressen kan havne under kontroll av et statlig ombud. (...)

Et slikt ombud vil også kunne bety en avvikling av pressens selvjustis - og fungere som et statlig kontrollorgan overfor alle norske medier.

Det liker Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening dårlig.

- En statlig kontroll med mediene er stikk i strid med alt vi lærer. Er det noen som skal styre mediene, er det i hvert fall ikke staten, sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund til VG.

Dersom Giske ønsker å kontrollere nettsteder som ikke driver med journalistisk virksomhet, så får han kalle det noe annet enn et medieombud, slår Kokkvold fast.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening sier at i demokratiske land i dagens samfunn er det domstolene som utøver kontrollen med ytringer.

- Og slik må det fortsette å være, sier han. (...)

Nakketak på medier
ukeavisenledelse.no 17.9.2008
Det er ingen grunn for pressen å skrike seg hes om trusler mot ytringsfriheten fordi Trond Giske vil ta et nakketak på medier som begår overgrep mot enkeltmennesker, skriver redaktør Magne Lerø. (...)

Generalsekretærene i Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening, Per Edgar Kokkvold, og Nils E. Øy, frykter et en medieombud kan bli et statlig kontrollorgan for alle norske medier. De mener ytringsfriheten må kontrollers av domstolene, ikke et statlig ombud. (...)

Pressens Faglige Utvalg (PFU) klarer ikke å demme opp mot den samlede uheldige utviklingen. Når Giske sier han vil foreta seg noe for å sikre enkeltmennesker mot overgrep, fortjener han støtte fra medienes representanter. Det gjelder å ikke bli blinde for de gode hensikter i frykten over at vi kan ende opp i Putinliknende tilstander også her til lands. (...)

- Spetalen anker Dagbladet-dommen

Forlik mellom Spetalen og Dagbladet
na24.no 18.2.2009
Øystein Stray Spetalen og Dagbladet har kommet til enighet etter amok-oppslag.

Dagbladet og Øystein Stray Spetalen har kommet til forlik etter oppslag om at investoren gikk amok på utested.

- Jeg har fått en beklagelse fra Dagbladet, og ser meg fornøyd med dommen fra Oslo Tingrett, sier investor Øystein Stray Spetalen til NA24 Propaganda.(...)

- Dette er redaktørens ansvar
na24.no 14.10.2008
Per Edgar Kokkvold er krystallklar på at det er Anne Aasheim som har ansvaret i Spetalen-saken (...)

- Jeg er overrasket over at Spetalen velger å anke. Den enkelte journalist har også et ansvar, men det er redaktøren som må bære det juridiske ansvaret, sier Kokkvold til NA24 Propaganda. (...)

Spetalen anker Dagbladet-dommen
vg.no 14.10.2008
Finansmannen Øystein Stray Spetalen anker dommen som ga ham en seier over Dagbladet etter oppslaget om at han skulle ha gått amok på et utested i Oslo. Han vil også ha journalistene dømt. (...)

Dagbladet er dømt med rette
Per Danielsen
dagbladet.no 8.10.2008
Carl-Erik Grimstad synser, skriver Per Danielsen.

SPETALEN-SAKEN: Dagbladet er med rette dømt for å ha injuriert Spetalen. Og de grunner Carl-Erik Grimstad gir i Dagbladet 06.10. for å anke, vil i alle fall ikke føre til annet resultat i ankeinstansen. Grunnene er nemlig helt gale: (...)

Spetalens hatske utfall
na24.no 7.10.2008
Finansmannen Øystein Stray Spetalen hamrer løs på kommentator.

- Hvis Carl-Erik Grimstad fikk 3.000 kroner for å skrive innlegget i Dagbladet sier jeg som når vi får dommeren mot oss i Vålerenga; han er kjøpt og betalt, sier finansmannen Øystein Stray Spetalen til NA24. (...)

Den tidligere kongehusrefseren har kommentert flere pressedommer og saker som har vært til behandling i PFU gjennom debattartikler i flere aviser de siste årene.

- Dette er en grov beskyldning og selvfølgelig injurierende, men kommentaren fra Spetalen er for dum til å tas alvorlig, sier han. (...)

- Bør anke Spetalen-saken
na24.no 6.10.2008
Dommen mot Dagbladet er full av moralistisk synsing, skriver forsker på presseetikk Carl Erik Grimstad.

- Det strider selvsagt mot vår alminnelige rettsfølelse at en avis skal kunne fremsette negative udokumenterte påstander om et menneske - og slippe unna med det. Men saken er mer komplisert enn som så. (...)

- Når vi til dette legger til at tingrettsdommen er nesten fri for juridisk drøfting, full av moralistisk synsing og har endt med et erstatningsbeløp som er hinsides all fornuft, kan det ikke være tvil om at Dagbladet kan ha mye å hente i lagmannsretten, skriver Carl Erik Grimstad. (...)

Spetalen vant over Dagbladet
journalisten.no 29.9.2008
Dagbladet må åpne lommeboken. – Nærmest ikke et sant ord. (...)

Spetalen er nå tilkjent 250.000 kroner i oppreisning i Oslo tingrett. Anne Aasheim har i tillegg fått en bot på 20.000 kroner, mens journalistene Tore Bergsaker og Roy Wahlstrøm ble frifunnet. (...)

Her kan du lese dommen. (...)

- Urimelig av Spetalen
kampanje.no 19.9.2008
Ansvarlig redaktør i Finansavisen, Trygve Hegnar, mener kjendisinvestor Øystein Stray Spetalen, bør tenke seg om. (...)

Hegnar skriver at han har sympati med Spetalen, men at investoren bør tenke seg om på ett punkt.

- Han vil nemlig, hvis vi har forstått det korrekt, også kreve at redaktør Anne Aasheim blir straffet med fengselsstraff. Betinget eller ubetinget. Kanskje i kombinasjon med bot. Det er en urimelig påstand. (...)

Hegnar mener man ikke bør havne i fengsel for å gjøre journalistiske feil eller ikke utøve sin redaktørgjerning.

- Det er i diktaturstater vi har denne type lovgivning. Her hjemme bør vi nøye oss med de økonomiske sanksjonene. I denne saken vil det svi nok for Dagbladet, skriver Hegnar. (...)

– Ikke ett sant ord på førstesiden
journalisten.no 19.9.2008
Øystein Stray Spetalens advokat mener Dagbladets redaktør har gjort seg skyldig i misforstått lojalitet overfor journalister som har gjort en dårlig jobb. (...)

Vitneforklaringene gir ifølge Schiøtz ingen holdepunkter for påstandene om angrep på tilstedeværende personer på Odeon, noe han brukte for det det var verdt i sin prosedyre.

– Mye tyder på at Dagbladets vitner har løyet og at vi står vi overfor en regi. Det burde ikke være vanskelig å vitne i retten, men det har ingen av dem vært villig til. De vet at det avisen skrev var feil. (...)

- Mulig drittpakke
kampanje.no 18.9.2008
Spetalens advokat Cato Schiøtz mener det er mulig hans klient har vært utsatt for en drittpakke. (...)

- Når vi nå står i retten i dag og ikke kan bevise det, kan vi ikke stå inne for det. Da har det gått forlangt, sa Anne Aasheim i retten i går ifølge Dagens Næringsliv.

Spetalens advokat, Cato Schiøtz, sier han er overrasket over motpartens inrømmelser.

- Enten ble Dagbladets journalister utsatt for en drittpakke. Hvis ikke så handler dette om slett journalistisk arbeid. Det får vi kanskje avklart i retten de neste dagene, sier han til Dagbladet. (...)

Spetalen klager til PFU
journalisten.no 13.9.2007
Finansmannen Øystein Stray Spetalen klager Dagbladet inn for Pressens Faglige Utvalg på grunn av et oppslag om slagsmål på et utested. (...)

Spetalen mener at Dagbladets oppslag 2. august var «grovt krenkende og løgnaktig». Han mener at Dagbladet har brutt Vær Varsom-plakaten (VVP) på tre punkter, paragraf 3.2 om kildekritikk og sjekk av at opplysningene er korrekte, 4.1 om saklighet og omtanke og 4.4 om at titler har dekning i stoffet. (...)

Heksejakt, hevder Stray Spetalen
journalisten.no 20.11.2007
PFU vedtok enstemmig en uttalelse som slår fast at Dagbladet har brutt god presseskikk gjennom to oppslag om Øystein Stray Spetalen 2. og 3. august i år. Uttalelsen innebærer at Dagbladet felles for bruk av anonyme kilder. PFU viser til punkt 3.2 i Vær Varsom-plakaten, der det heter at bruk av anonyme kilder stiller særlig strenge kildekritiske krav.

– En sær historie. Først et oppslag uten å navngi Øystein Stray Spetalen, noe som satte i gang spekulasjoner om hvem saken dreide seg om. Deretter en oppfølging der Stray Spetalen blir identifisert. Det settes fram sterke beskyldninger basert kun på anonyme kilder, sa Hilde Haugsgjerd da utvalget behandlet saken. (...)

Kokkvold slår tilbake mot nettkritikk

Kokkvold slår tilbake mot nettkritikk
kampanje.no 5.5.2009
- Twitter og Facebook er på moten, men mote er et tyranni av kort varighet, sier Kokkvold. (...)

Kokkvold blåser av påstanden om at han ikke følger med i medieutviklingen.
- Jeg er ingen fagforeningsleder, verken for journalister, redaktører eller administrerende direktører i A-pressens datterselskaper. Jeg leder en fellesorganisasjon norsk presse har opprettet for å overvåke og fremme den faglige og etiske standard i mediene, styrke og verne informasjons- og ytringsfriheten. Det er ikke min jobb å bistå Bakke og andre med å utvikle inntektsmodeller som kan gå klar av de strenge regler norsk presse selv har formulert for å kunne opprettholde det fundamentale skillet mellom redaksjonelt stoff og reklame. Det er andre som kan ta seg av slikt, skriver Kokkvold i et svarinnlegg på Kampanje i dag.

Kokkvold innrømmer at han ikke er blitt begeistret over sosiale medier. (...)

- Skjerp deg, Kokkvold!
kampanje.no 4.5.2009
Tiden har hentet inn den norske pressesjefen, Per Edgar Kokkvold. Det mener Erland Bakke i dette innlegget. (...)

Hvis sjefen for Norsk Presseforbund ikke klarer å holde seg oppdatert over norske medier eller dets journalisters kildebase så bør han finne på noe annet å fordrive tiden med enn å til stadighet uttale seg om ting han ikke kan. Jeg viste knapt at det var mulig å titte litt, og uansett kan vel de mange norske Twitter-brukerne skrive under på at ingen får noe ut av tjenesten bare ved å "titte litt".

Borgerjournalistikken som stadig vinner terreng mot fagjournalistene burde også interessere Kokkvold på det sterkeste. Går utviklingen ufortrødent videre kan fort hele Vær Varsom-plakaten stå for fall. Brukerne orienterer og oppdaterer seg nå langt oftere gjennom andre kanaler enn de tradisjonelle mediene. Teknologiselskaper erstatter mediehusene og de etiske linjene kan fort forsvinne til fordel for profitt. (...)

- Ber Kokkvold gå av

- Vi kan ikke kneble Breivik
na24.no 27.9.2012
- Hvordan hans ytringsfrihet blir behandlet av norsk presse, det er en redaktørvurdering og det er ingen tvil om at norske redaktører gjør en meget god jobb hver eneste dag, når det gjelder hva de vil sette på trykk. Det som har vært kritikken fra flere hold mot Kokkvold, er at han tar fra en person ytringsfriheten. Det mener jeg er feil og jeg er spent på om Kokkvolds styre er enig med sin generalsekretær, sier Jarle Aabø til Nettavisen NA24.

Pressesjef får på pukkelen etter famøst utspill. Nå skal det opp til diskusjon.

På Norsk Presseforbunds styremøte fredag vil generalsekretær Per Edgar Kokkvold orientere om følgende utspill om Anders Behring Breivik og hans ytringsfrihet.

«Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale», sa Kokkvold til Klassekampen i juni i år.

- Viktig å ikke kneble
Overfor Nettavisen NA24 presiserer generalsekretæren sitt utsagn.

- Jeg har aldri ment at han skal bli fratatt sine juridiske rettigheter, men de moralske, sier Kokkvold.

Styremedlem i Norsk Presseforbund, administrerende direktør Even Trygve Hansen i Den Norske Fagpresse Forening, mener Kokkvold tar opp en meget interessant debatt.

- Han har tatt opp en interessant debatt og en viktig sak, som det er viktig å ikke kneble, sier Hansen til Nettavisen NA24.

- Vi er for den absolutte ytringsfrihet, men det er noen moralske aspekter som Per Edgar skisserer, som vi vil diskutere på styremøtet i morgen, fortsetter Hansen. (...)

Ber Kokkvold gå av
kampanje.no 27.6.2012
Men Per Edgar Kokkvold karakteriserer Jarle Aabøs karakteristikker som latterlige.

LES OGSÅ Mener Breivik må strupes Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Presseforbundet mener Anders Behring Breivik har mistet retten til ytringsfrihet. 26.06.12 - 08:22

- Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale, sa generalsekretær Per Edgar Kokkvold til Klassekampen tirsdag.

Informasjonsrådgiver og tidligere journalist i Dagens Næringsliv, Jarle Aabø, reagerer sterkt.

- Kokkvold har endelig bevist for hele Norge at han umiddelbart bør fjernes fra Norsk Presseforbund. Det han gjør for den fjerde statsmakt er like oppsiktsvekkende som om paven i Roma skulle bli pinsepastor i Halden. Han kan ikke gjøre Behring Breivik til en «nullkilde», sier Aabø til VG.

Per Edgar Kokkvold blåser av Aabøs karakteristikker.

- Jeg tror ikke Aabø finner noen bedre forsvarer av ytringsfriheten enn meg, uansett hvor de jeg forsvarer befinner seg i det politiske landskapet. Men jeg mener at massemordere ikke kan påberope seg ytringsfrihet. Det er helt meningsløst at en som har drept 77 mennesker, og påført så mye sorg og skade, skal kunne sitte i fengsel eller på en psykiatrisk institusjon og ha samme rett til å ytre seg som alle andre. Det vil være en fornærmelse mot dem han har drept og de familiene han har ødelagt, sier Kokkvold til VG. (...)

Krever Kokkvolds avgang etter Breivik-uttalelser
Bodahl-Johansen: - Uklokt

vg.no 26.6.2012
YTRINGSUFRIHET: Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund, vekker harme med sin uttalelse om at Behring Breiviks handlinger fratar ham retten til å delta i den offentlige samtale.

(VG Nett) Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener Behring Breivik bør fratas retten til å delta i den offentlige samtale. Det får den kjente informasjonsrådgiveren Jarle Aabø til å se rødt.

- Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale, sa Kokkvold til Klassekampen.

Vekker harme
Flere har reagert på den uttalelsen. En av dem som har reagert sterkest, og som krever pressesjefens avgang, er den profilerte informasjonsrådgiveren Jarle Aabø. (...)

Pressetopp mener Breivik må strupes
vg.no 26.6.2012
MUNNKURV: Riksadvokat Tor Aksel Busch (t.h.) og generalsekretær i Norsk Presseforbund Per Edgar Kokkvold i rettssaken mot Anders Behring Breivik. Sistnevnte mener Breivik må ilegges munnkurv.

Anders Behring Breiviks handlinger fratar ham retten til å delta i den offentlige debatt, mener Presseforbundets generalsekretær Per Edgar Kokkvold.

I motsetning til den antirasistiske foreningen Vepsen, som forsvarer Breiviks rett til å ytre seg fra cella, mener Kokkvold at Breivik må strupes, skriver Klassekampen.

- Anders Behring Breivik har ingen rett til ytringsfrihet. Han har meldt seg ut av det offentlige ordskiftet. Hans handlinger fratar ham retten til å delta som likeverdig i den offentlige samtale, sier Kokkvold til avisen.

Han har tidligere omtalt seg selv som ytringsfrihetsfundamentalist, men mener altså at ytringsfriheten ikke gjelder for mannen som sto bak terrorhandlingene 22. juli i fjor.

- Jeg deler George Orwells definisjon av ytringsfriheten: «Hvis frihet skal ha noen mening, så må den bety frihet til å si det andre ikke liker å høre.» Det er ikke det samme som frihet til å drepe mennesker man ikke liker, sier han.

Tor Bach i foreningen Vepsen mener på sin side at det ikke er noe prinsipielt i veien for at Breivik får komme til orde, for eksempel gjennom å åpne en Twitter-konto.

- Fordi det skal ikke være ett sett av menneskerettigheter for Breivik og et annet for andre. Når vi har gjennomført en forbilledlig administrert rettssak, og vist at systemet han ville slåss mot fungerer, så kan vi ikke komme etterpå og lage spesialregler for ham. Da gir vi ham bare rett, sier Bach. (...)

(Anm: Sponsing av journalistikk (mintankesmie.no).)

(Anm Sponsorer gir 40.000 studenter fri tilgang til Schibsteds nettaviser. (…) Nå utvides studentkonseptet til seks nye skoler, med tre sponsorer på laget, BDO, KPMG og Adlibris. Til sammen 40.000 studenter vil nå få fri tilgang flere av Schibsteds aviser. Det er Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. På trappene er også en lansering på den åttende skolen, NTNU i Trondheim. Med NTNU på plass vil Schibsted og partner nå 70.000 studenter.) (kampanje.no 31.10.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Fra fengsling av journalister til det usynlige, økonomiske fengsel. Medieoligarkene brer om seg. (…) Se hva som skjer: TV 2 og staten ble enige. TV 2 skal være en kommersiell allmennkringkaster. Staten legger en solid slump på bordet, oppå bordet. I tillegg ligger det i kortene at staten skal besørge annonsering i hundremillionersklassen hvert år, og skattelovene får finurlige forskrifter som internt i Finansdepartementet kalles Lex TV 2. (medier24.no 7.8.2016).)

(Anm: Menneskerettigheter (Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i Strasbourg) (mintankesmie.no).)

- Flere burde trykket Muhammed-tegningene

Muhammed-tegner reagerer sterkt på avisbeklagelse
aftenposten.no 26.2.2010
Avisen frasier seg ikke retten til å gjenopptrykke tegningene, og den ber ikke om unnskyldning for å ha trykket dem. Derimot undskylder avisen «overfor alle som er bitt krenket», heter det i pressemeldingen.

Jeg trodde dette var en spøk. Per Edgar Kokkvold, generalsekretær i Norsk Presseforbund. (...)

Misbruk av ærerik historie
ANDREAS SKARTVEIT - tidlegare forlagssjef, Oslo
aftenposten.no 26.2.2010
Så er vi i gang igjen. Dagbladets publisering av nye Muhammed-teikningar har utløyst den tradisjonelle debatten om ytringsfridom og religion. Vi får atter løfta fram ytringsfridommen som ein integrert og sentral verdi i vår kultur, med ei ærefull og dramatisk historie

Ytringsfridommens historie er ei historie med heltar, ei historie om dei som flytte merkesteinane. Men deira ytringar hadde ein høg pris. Sokrates og Jesus måtte bøte med livet. Luther og Galilei slapp unna, så vidt det var.

I dag er denne kampen krona med siger på våre kantar. Men denne kampen har hatt eit dominerande serdrag. Våpenet, ytringsfridommen, var alltid retta mot makta, med den risiko det alltid innebar. Der ligg det heroiske. (...)

Publiserer Muhammed-karikatur
dagbladet.no 5.1.2010
Det konservative tidsskriftet Minerva. (...)

Kommentator Jan Arild Snoen spør om ikke et drapsforsøk på tegneren, knyttet til tegningen, er tilstrekkelig konkret nyhetsbegrunnelse for å trykke tegningen.

Samtidig skriver Minervas redaktør en lang begrunnelse for hvorfor de velger å publisere karikaturene nå. (...)

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund sa i helgen at flere norske medier burde trykket tegningene i solidaritet med de involverte, men understreket at han ikke tok til orde for noen felles aksjon. (...)

(Anm: Et tidsskrift med tenner - Knut Olav Åmås - Kultur- og debattredaktør i Aftenposten (aftenposten.no 27.3.2010).)

Er det modig å såre muslimer?
nettvisen.no 4.1.2010
Bør Nettavisen publisere tegningene av Muhammed?

En sjefredaktørs lodd er som regel å få kjeft for ting vi publiserer. Det hører til sjeldenhetene å få kritikk for at vi lar være. Denne helgen er et unntak i så måte. (...)

Det er islamsistene som er farlige - ikke milliardene av muslimer som lever i fred med sin tro. Var det så fort gjort å glemme at en av grunnene til at USAs president Barack Obama fikk Nobels fredspris var hans utstrakte hånd til den muslimske verden? (...)

- Flere burde trykket Muhammed-tegningene
e24.no 3.1.2010
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund mener at mediene har gitt etter for terror ved å ikke trykke Muhammed-tegningene.

Kokkvold gjestet Lørdagsrevyen i NRK for å kommentere episoden i Danmark fredag, der den danske karikaturtegneren ansvarlig for Muhammed-tegningene, Kurt Westergaard, ble angrepet i sitt eget hjem.

Kokkvold er ikke overrasket over angrepet, og mener at pressen rett og slett har blitt truet til taushet og sier at flere aviser burde ha trykket tegningene. (...)

- Vi har bøyd oss i frykt for islamistene
nettavisen.no 2.1.2010
YTRINGSFRIHETEN TRUET: Generalsekretær i Norsk Presseforbund mener islamistene har endret det offentlige rom. (...)

Per Edgar Kokkvold mener flere norske aviser burde trykket Muhammed-karikaturene. (...)

- Presseetikk. Mediene trenger ikke være mikrofonstativ for straffedømte, uansett hvor profilerte de er

Ordføreren fører ordet
Joacim Lund – kommentator
aftenposten.no 27.9.2013
Presseetikk. Mediene trenger ikke være mikrofonstativ for straffedømte, uansett hvor profilerte de er.

Etter Høyesteretts kjennelse fikk straffedømte Rune Øygard igjen slippe til på Dagsrevyen. Der iscenesatte han seg selv som offer, det virkelige offeret som løgner, og Høyesterett som en useriøs forsamling - uten at kritiske spørsmål ble stilt.

Da Høyesterett felte sin dom over den tidligere Vågå-ordføreren onsdag, hadde det en åpenbar nyhetsverdi. Det er mange som har fulgt saken med interesse, og informasjonsbehovet er stort. Det er selvsagt for mediene å dekke en slik hendelse. Men hvordan skal man løse det?

NRK Dagsrevyen valgte å lage et litt melankolsk innslag. De fulgte Øygard på spasertur med kona, med havutsikt og en søt golden retriever og vind i håret, for å understreke at friheten han nyter nå snart vil bli tatt fra ham. Så er det inn i varmen foran furupanelet og frem med mikrofonstativet. Øygard går inn i offerrollen.

Ingen spørsmål
«Det som er skremmende, er at Høyesterett kan arbeide så tilfeldig og lettvint som de tydeligvis har gjort her. Og jeg tenker: Er det mange ofre i norske fengsler som ikke burde vært der?» sier han.

Ifølge Øygard er altså landets høyeste rettsinstans en gjeng som ikke tar jobben sin så alvorlig. Som farer over sakene med harelabb. Øygard får ingen oppfølgingsspørsmål. Burde ikke noen i det minste spurt ham hva han mener? På hvilken måte er høyesteretts arbeid tilfeldig? På hvilken måte er det lettvint? Er det han som er offeret i denne saken? Ingen spørsmål blir stilt. Ordføreren fører ordet. (...)

Forskjell på folk
Torsdag ble det kjent at en kvinne med tillitsverv i Fremskrittspartiet har anmeldt to mannlige partifeller for voldtekt. Fredag morgen intervjuet NRK Siv Jensen om saken. Det intervjuet hadde en helt annen temperatur. (...)

I seks minutter ble Jensen kjørt knallhardt av journalisten. Er det en ukultur i FrP, Siv Jensen? Kunne saken vært håndtert annerledes? Hvorfor ble kvinnen møtt av to menn da hun kontaktet to kvinner? Du svarer ikke på det jeg spør om, Siv Jensen. Og så videre. Siv Jensen har ikke begått seksuelle overgrep, så vidt meg bekjent. Men hun blir grillet likevel. (...)

- Press Complaints Commission (det britiske PFU, red.anm.)

Får blodhundene som fortjent?
aftenposten.no 3.12.2012
Pressens kanskje sterkeste argument mot en egen presselov er at det allerede finnes lover for å straffe dem som står bak forhold som ikke bare er brudd på presseetikk, men som er ren kriminalitet. (...)

Dommen har falt. Britisk presse har bokstavelig talt gått over lik for å sikre seg de beste historiene. Hvorfor kan den ikke bare heise det hvite flagget og overgi seg? (...)

Rupert Murdoch.Rebekah Brooks
journalisten.no 25.7.2012
John Mair er en britisk underviser i kringkastingsjournalistikk ved Universitetet i Coventrys Departement of Media and Communication. Han er sammen med Richard Lance Keeble redaktør for boka «The Phone Hacking Scandal; Journalism on Trial». I oktober kommer en oppdatert andre utgave av boka. (...)

Han er redaktør for boka «The Phone Hacking Scandal; Journalism on Trial», som i høst kommer i en andre, oppdatert utgave.

Mair er tidligere produsent i BBC, og har også jobbet i Channel Four og ITV.

Han har undervist i journalistikk ved Universitetet i Coventry siden 2005 og har utgitt fem bøker om journalistikk. (...)

Journalist Nick Davies avslørte at News of the World hadde hacket telefonen til den savnede skolejenta Milly Dowler i 2002. Hun ble senere funnet myrdet.

Avsløringen i juli 2011 skapte en nasjonal avsky som førte til at Rupert Murdoch la ned avisa etter at annonsører truet med boikott. Både kommisæren i Metropolitan-politiet og lederen for the Press Complaints Commission (det britiske PFU, red.anm.) gikk av i løpet 14 dager. Det britiske etablissementet trakk seg inn i skallet: Statsminister Cameron var tvunget til å oppnevne en dommer-ledet undersøkelse av pressens standarder og etikk. Leveson var mannen som ble valgt.

Det er noe Cameron kan ha angret på da Brian Leveson pelte av skinnet av løken til britisk journalistikk og avslørte skitne hemmeligheter, inkludert Camerons. (...)

– Hjernekirurg Per Kristian Eide vant millionsøksmål mot TV 2. (– TV 2 vil anke. (– Siden vi begynte dekningen av denne saken har det aller viktigste for TV 2 vært hensynet til norske pasienter.)

(Anm: Hjernekirurg Per Kristian Eide vant millionsøksmål mot TV 2. Nå må kanalen punge ut med 4,4 millioner. VANT FRAM: Her er hjernekirurg Per Kristian Eide og hans advokat Per Danielsen da saken var oppe i Oslo tingrett. (…) TV 2 vil anke. (…) – Siden vi begynte dekningen av denne saken har det aller viktigste for TV 2 vært hensynet til norske pasienter. Kjernen i vårt samfunnsoppdrag er å drive undersøkende journalistikk og avdekke kritikkverdige forhold. Retten er enig med TV 2 i at saken har stor samfunnsinteresse, og at vi reiste en viktig etisk medisinsk debatt ved å adressere disse spørsmålene. Tingretten viser også til at TV 2s dekning har ført til en styrking av pasientenes rett til informasjon før samtykke til å delta i forskningsprosjekter, og at saken ligger i kjernen av ytringsfriheten. TV 2 har alltid ment, og mener fortsatt, at vår journalistikk i denne saken er viktig og faktabasert. Vi mener at både redaktører og journalister har opptrådt aktsomt og utført samfunnsoppdraget de er satt til å forvalte. Derfor vil TV 2 anke dommen, skriver Olav T. Sandnes i en tekstmelding til Nettavisen. (nettavisen.no 30.6.2017).)

(Anm: TV 2 har allerede bestemt seg for å anke etter knusende nederlag i «hjernekirurg-saken». Les hele dommen her. - Vi mener at både redaktører og journalister har opptrådt aktsomt og utført samfunnsoppdraget, sier TV 2-sjef Olav Sandnes. (medier24.no 30.6.2017).)

(Anm: Oslo tingrett sa nei til å gi Anders Cappelen 1,8 millioner kroner for arbeidet med «monsterklagen» til PFU. Domstolen avviste krav om at summen skulle inngå i TV 2s sakskostnader. I desember 2013 overleverte PFU-klageskribent, forfatter og forlegger Anders Cappelen en rekordstor klage på 1.800 sider til Pressens faglige utvalg (PFU) på TV 2 for dekningen av den såkalte hjernekirurgsaken som involverte Per Kristian Eide fra desember 2012. (journalisten.no 4.7.2017).)

(Anm: Derfor ble journalistene dømt, mens redaktørene gikk fri i Eide-saken. To år gammel lovendring gjør at TV 2-redaktører ikke kan idømmes erstatningsansvar for ærekrenkelser i søksmålet fra Per Kristian Eide. Fredag ble det kjent at kirurg Per Kristian Eide ved Oslo universitetssykehus har vunnet fram med sitt søksmål mot TV 2 og fire journalister. Han hadde saksøkt TV 2 og flere ansatte for ærekrenkelser i forbindelse med den såkalte hjernekirurgsaken som startet publisering i desember 2012. LES OGSÅ: Hjernekirurg Per Kristian Eide vant søksmål mot TV 2 – TV 2 anker dommen. I dommen fra Oslo tingrett er journalistene Sophie Lund Aaserud, Hanne Taalesen og Jens Christian Nørve dømt til å betale 50.000 kroner hver i oppreisning til Eide, samt redaktør Niklas Lysvåg til å betale 75.000 kroner i oppreisning. De fire andre redaktørene, Alf Hildrum, Olav T. Sandnes, Jan Ove Årsæther og Bård Espen Hansen ble frikjent. (journalisten.no 3.7.2017).)

- Sykehus klaget til PFU etter TV 2-sak om at de skal ha anbefalt sterilisering for «lett psykisk utviklingshemmede». Ikke brudd på god presseskikk, sier utvalget.

(Anm: Sykehus klaget til PFU etter TV 2-sak om at de skal ha anbefalt sterilisering for «lett psykisk utviklingshemmede». Ikke brudd på god presseskikk, sier utvalget. Sykehuset Innlandet klaget på vinkling, gjengivelse av intervju og manglende retting av feil - men fikk ikke medhold i at TV 2 hadde gjort noe presseetisk galt. I en rekke artikler og videoinnslag våren 2017 omtalte TV 2 en kvinne som skal ha «rømt til Sverige for å føde», fordi hun følte seg forfulgt på grunn av diagnosen «lett psykisk utviklingshemming». TV 2 omtalte også at sykehuset skal ha anbefalte sterilisering for personer med hennes diagnose. Sykehuset Innlandet - som var intervjuet i flere av reportasjene - klaget til Pressens faglige utvalg på publiseringene. Av klagedokumentene kan vi lese at sykehuset klaget på både gjengivelse av meningsinnhold, tittelbruk og retting av feil. Pressens faglige utvalg behandlet saken tirsdag, og slo fast under behandlingen at TV 2 ikke har brutt god presseskikk. (medier24.no 29.8.2017).)

Diverse artikler

Klager Nettavisen til PFU for lenke til Jarle Aabøs kritikk av MDGs Lan Berg
journalisten.no 23.5.2016
Men sjefredaktør Gunnar Stavrum mener politikere må finne seg i å bli kalt arrogant.

I pinsehelgen publiserte PR-rådgiver og tidligere journalist Jarle Aabø en bloggpost om det han mente var dårlig skilting av parkeringsplassene ved Oslo rådhus som er forbeholdt motorsykler. Han rettet skytset mot Miljøpartiet De Grønne og særlig partiets miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Nguyen Berg i Oslo, som han spurte om hadde satt «norgesrekord i arroganse». (…)

Klageren mener Nettavisen har brutt Vær Varsom-plakaten på en rekke punkter, blant annet ved ikke å sjekke fakta (3.2), publisere forhold som er usaklige (4.1), unngå tydelig merking av at dette var en ekstern, privat blogg og ikke et redaksjonelt stykke arbeid (4.16), samt for å ha introdusert saken med en overskrift som går lenger enn det er dekning for (4.4). (…)

NRK Brennpunkt felt i PFU for selvmordsdokumentar.
dn.no 25.8.2015
 Ekstrarunde etter stor uenighet innad i Pressens Faglige Utvalg. Hvor detaljert kan og bør man være når det kommer til å fortelle om selvmord? (…)

Dokumentaren «Den siste reisen» fulgte Siv Tove Pedersen (41) reise til Sveits for å avslutte livet sitt. (…)

Filosof og utvalgsmedlem Henrik Syse var blant de klareste kritikerne av dokumentaren, selv om han også roste NRK for å ta opp viktige spørsmål og beskrev dokumentaren som en «på mange måter god film». (…)

Han viste til at det «er bredt akseptert innenfor forskningen at detaljert omtale av selvmordsmetoder kan ha en smitteeffekt.»  (…)

Dokumentaren ble felt med knappest mulig margin, fire mot tre stemmer. tvaUlgsleder og VG-journalist Alf Bjarne Johnsen, Dagbladet-redaktør Frode Hansen, filosof Henrik Syse og kreativ leder Eva Sannum i Geelmuyden Kiese stemte for fellelse. Fremover-redaktør Tone Angell Jensen, TV 2-reporter Øyvind Brigg og forfatter/samfunsdebattant Amal Aden stemte imot. (…)

(Anm: PFU: Brennpunkt felt i to av tre saker. Pressens Faglige Utvalg fikk tre klager på NRK Brennpunkt på sitt bord tirsdag. Henrik Syse (t.h.) ønsket å felle NRK i den første, men utvalget endte opp splittet. (journalisten.no 25.8.2015).)

(Anm: PFU-kritikk skaper forvirring i NRK. Redaktør mener det er gode grunner til ikke å diskutere og slippe til andre stemmer når hovedpersonen er død. Torsdag er det Kringkastingsrådets tur til å vurdere selvmordsdokumentaren “Den siste reisen”. (…) På sitt første høstmøte tirsdag konkluderte fire av de sju PFU-medlemmene med at NRK hadde opptrådt kritikkverdig i dette tilfellet.  (journalisten.no 26.8.2015).)

(Anm: Etikkredaktør i NRK. Per Arne Kalbakk. V i må bli bedre. NRK ble felt ti ganger i Pressens Faglige Utvalg i fjor. Det er vi ikke fornøyde med, og vi må jobbe enda grundigere med det journalistiske håndverket framover. (nrk.no 8.1.2016).)

Langer ut mot TV 2-reportere i historiens største klagesak
aftenposten.no 17.6.2015
PR-mann Anders Cappelen har skrevet et 3000 siders langt klagebrev til Pressens Faglige Utvalg.

Forfatter, forlegger og PR-mann Anders Cappelen har levert tidenes lengste klage til Pressens Faglige Utvalg. (…)

22. juni skal Pressens Faglige Utvalg (PFU) behandle klagen som forfatter og forlegger Anders Cappelen har skrevet på vegne av kirurg Per Kristian Eide.

TV 2 publiserte fra desember 2012 en rekke saker om Eide. Disse dreide seg blant annet om at hjernekirurgen angivelig skal ha utsatt pasienter for fare og påført dem varig skade.

Cappelen mener TV 2 har brutt god presseskikk over 4000 ganger i over 70 saker. Dagens Næringsliv har tidligere skrevet at klagen runder 3000 sider.

Også Aftenposten er klaget inn til PFU for fire saker som gjelder Eide. Bergens Tidende er klaget inn for tre saker og NTB for seks saker.

Dagbladet har via en innsynsbegjæring hos Statens helsetilsyn fått tilgang til den første versjonen av klagen som Cappelen har skrevet på vegne på av Eide. Klagen ble i ettertid redigert kraftig, før den ble levert til PFU i april 2014.

- Hun burde beskyttes mot seg selv
I dokumentet nevnes flere medarbeidere i TV 2.

Blant annet omtaler Cappelen den ene reporteren som «blond» og skriver at hun «burde ha blitt beskyttet mot seg selv», ifølge Dagbladet.

Videre problematiserer Cappelen hvorvidt reporterne hadde forutsetninger for å dekke saken om hjernekirurgen Eide. (…)

(Anm: Ønsker full frifinnelse i saken mot TV 2. TV 2s advokater vil prosedere på at det ikke har skjedd noen ærekrenkelser i millionsøksmålet fra hjernekirurg Per Kristian Eide. (…) Les også: Kirurg Per Kristian Eide krever millionbeløp av TV 2 (journalisten.no 21.4.2017).)

(Anm: TV 2-vitne grillet av Eides advokat om «friske hjerner». OSLO TINGHUS (Journalisten): Tidligere pasientombud Knut Fredrik Thorne erkjente at han kanskje burde brukt et annet uttrykk i en studiodebatt på TV 2. (…) I retten torsdag vitnet også en av Eides tidligere pasienter, pensjonert psykiater Øivind Ekeberg, samt den pensjonerte nevrokirurgen Knut Gustav Wester. (…) Wester sa at han mener tre hjerneblødninger burde vært grunn nok til å stoppe det. Han var også kritisk til at forskningen ikke ville komme pasienten til gode, for eksempel i form av bedre å kunne stille en diagnose. (journalisten.no 4.5.2017).)

(Anm: Kirurg Kristian Eide krever millioner av Skup og TV 2-journalister. Mener de må stå rettslig ansvarlig for æreskrenkelser i metoderapport som ble publisert i 2013. (journalisten.no 9.5.2016).)

(Anm: Per Kristian Eide vant mot TV 2 med «monsterklage», tapte søksmål mot sykehuset. - Skuffet. FIKK IKKE MEDHOLD: Nevrokirurgen Per Kristian Eide tapte søksmålet han anla mot arbeidsgiveren Oslo universitetssykehus (OUS). (dagbladet.no 17.2.2016).)

(Anm: Kirurg Per Kristian Eide saksøker TV 2 og NTB. Advokat Per Danielsen representerer kirurgen som krever millionbeløp i oppreisning for ærekrenkelser. Kirurg Per Kristian Eide vant over TV 2 i Pressens faglige utvalg (PFU) i sommer. Nå går saken mot retten. (…) I en forliksklage til Oslo forliksråd krever han oppreisning på 3 millioner kroner fra TV 2s sjefredaktør Olav T. Sandnes og 100.000 kroner hver fra åtte andre TV 2-redaktører og reportere. Saker om ærekrenkelse skal forsøkes løst i forliksrådet før de eventuelt går til tingretten. (journalisten.no 13.1.2016).)

(Anm: Hjernekirurg-saken havner i retten. En hjernekirurg saksøker Oslo universitetssykehus for et millionbeløp etter en sak som endte med tidenes lengste PFU-klage. (…) I forkant hadde Anders Cappelen levert inn en klagesak på 1.700 sider på vegne av Eide, den lengste som noen gang er blitt behandlet hos PFU. (…) I tillegg krever Eide en oppreisning som følge av det han oppfatter som dårlig oppfølging fra arbeidsgiver og mangel på beskyttelse i etterkant av varsling. (dn.no 7.1.2016).)

(Anm: Fallitterklæring fra PFUs sekretariat. Kan sage over egen grein ved å henlegge klage på TV 2, skriver Anders Cappelen. Hvis Pressens Faglige Utvalg (PFU) nekter å behandle en godt fundert og profesjonelt skrevet klage på uetisk journalistikk, sager utvalget av greinen det sitter på. Dette kan være i ferd med å skje hvis PFU i morgen følger PFU-sekretariatets forslag om å avvise nevrokirurg Per Kristian Eides siste PFU-klage på TV 2. (journalisten.no 23.11.2015).)

(Anm: PFU: – TV 2 brøt god presseskikk. «Pressens Faglige Utvalg (PFU), som er klageorgan for norske medier, mener TV 2 brøt god presseskikk i flere innslag og artikler i desember 2012 som handlet om det TV 2 kalte «forskningsskanda len». (…) TV 2 blir felt for brudd på Vær Varsom-plakatens punkt 4.14 for ikke å ha konfrontert Eide klart og tydelig med alle de konkrete beskyldningene før det første innslaget om saken. (…) Utvalgets mindretall mener at dette ikke er et brudd. (…) Mindretallet mener publiseringene den 19. desember 2012 ikke var i strid med Vær Varsom-plakaten. (tv2.no 2.7.2015).)

(Anm: TV 2 felt i PFU – to punkter med dissens. Mediehuset brøt fire punkter i Vær Varsom-plakaten ved publisering av saker om hjernekirurgsaken, mener Pressens faglige utvalg (PFU). To av fellelsene skjedde med dissens i utvalget. (journalisten.no 22.6.2015).)

(Anm: Monsterklagen:  TV 2 delvis felt i PFU. PFU har satt av hele mandagen til å behandle monsterklagen. (journalisten.no 22.6.2015).)

(Anm: TV 2, NTB og Aftenposten felt av PFU i hjernekirurg-saken (dn.no 22.6.2015).)

(Anm: PFU forbereder maratonbehandling. Godt over 4.000 presseetiske brudd påberopes i klagene som Anders Cappelen har fremmet til Pressens Faglige Utvalg (PFU) på vegne av kirurg Per Kristian Eide. Den historisk omfattende saken behandles mandag. (hegnar.no 21.6.2015).)

(Anm: Hjernekirurg i TV 2-strid saksøker eget sykehus. Krever penger for å betale medierådgivere etter bitter medie-feide. KONFLIKTER: Den anerkjente hjernekirurgen og forskeren Per Kristian Eide retter harde anklager mot TV 2 og arbeidsgiveren, Oslo universitetssykehus. (dagbladet.no 21.6.2015).)

(Anm: Per Kristian Eide professor og seksjonsoverlege, Nevrokirurgisk avdeling, Rikshospitalet. Medier angriper og setter folk i gapestokken. Kulturdepartementet bør evaluere PFU. (aftenposten 10.9.2015).)

(Anm: Kirsti Johannessen, Eidsvoll. PFU er overmodent. (…)  Jeg mener professor Eides henstilling om å evaluere PFU og hvordan  et fungerer er fornuftig. Jeg synes også det er naturlig at Kulturdepartementet tar initiativ. Det må vel nå være overmodent med  et system der bukken til de grader passer havresekken? (aftenposten.no 29.9.2015).)

(Anm: Per Edgar Kokkvold. Bukken og havresekken. (aftenposten 11.9.2015).)

- TV 2 har fremstilt forskningen vår som lovløs naziforskning
dagbladet.no 17.6.2015
Sier nevrokirurg Per Kristian Eide før skjebnemøte.

SKAL OPP I PFU: TV 2 gransket i et stort antall saker om nevrokirurg Per Kristian Eide gjennom sin hjerneforskning på Rikshospitalet hadde utsatt pasienter for fare og påført dem varig skade. (…)

- Kritikkverdige forhold
Nyhetssjef Niklas Lysvåg i TV 2 sier til Dagbladet at TV 2 har avdekket kritikkverdige forhold rundt et hjerneforskningsprosjekt, som det var god grunn til å rette et kritisk søkelys mot.

- Hjerneblødningene som oppsto under forskningen ble ikke avviksmeldt slik professor Eide og OUS er forpliktet til. Flere pasienter forteller at de ikke ble informert om risikoen for hjerneblødning da de ble med på forskningsprosjektet, og pårørende forteller at de ikke kjente til forskningen før TV 2 tok kontakt med dem.  Statens Helsetilsyn slo senere fast at forskningsprosjektet var i strid med Helseforskningsloven, sier Lysvåg. (...)

(Anm: Nytt innsyn gir ny innsikt. Kommentar: Åpenhet om avviksmeldingene i helse og omsorg gir viktig kunnskap om kvaliteten på tjenestene. Spørsmålet nå er hva den blir brukt til. Kvalitet i eldreomsorgen er satt på dagsordenen på en ny måte gjennom offentliggjøring av avviksmeldinger. (kommunal-rapport.no 2.10.2015).)

Kokkvold: Vil ikke kritisere Skavlan
aftenposten.no 29.3.2015
- Det er en journalists jobb å stille kritiske spørsmål, sier tidligere pressegeneral Per Edgar Kokkvold om debatten etter Fredrik Skavlans intervju med Jimmie Åkesson.

- Du får aldri meg til å kritisere en journalist for å stille kritiske spørsmål. Det er jobben hans, slår Per Edgar Kokkvold fast.

Den tidligere generalsekretæren i Norsk Presseforbund minner om at det skal være en motsetning mellom makten og mediene.

- Det er en forutsetning for at demokratiet skal fungere, sier han.

Kommentar: Derfor er Skavlan-reaksjonene så sterke (…)

TV 2 er felt i PFU for Arne Hjeltnes-program
tv2nyhetene.no 24.2.2015
Laget reportasje fra restaurant han selv er medeier i.

BRUTT GOD PRESSESKIKK: Pressens Faglige Utvalg mener prosessen rundt TV 2-programmet «Nyttårsfest» var uryddig. Programmet ble sendt fra restauranten Vaaghals, som Arne Hjeltnes har en eierandel i. Hjeltnes var også programleder. (…)

(Dagbladet): TV 2 sendte mandag 29. desember 2014 et program med tittelen «Nyttårsfest».

Programmet ble sendt fra restauranten Vaaghals i Oslo sentrum, der tema var matretter og tilhørende drikke som kunne egne seg til en nyttårsfest.

Programleder var Arne Hjeltnes.

«Uryddig prosess»
Det er en tv-seer som har klaget TV 2 inn til PFU, som viser til at kanalen ikke opplyste om at Hjeltnes er medeier i restaurant Vaaghals.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er enig med klager, og mener prosessen har vært «uryddig».

Klageren mener derfor at det foreligger brudd på VVP 2.3, om at redaksjonelle medarbeidere må unngå interessekonflikter og dobbeltroller som kan svekke deres troverdighet. (…)

Kringkastingsrådet: NRK fikk på pelsen
journalisten.no 22.1.2015
Sterk kritikk av omstridt dokumentar om pelsdyrnæringen. (...)

Rådet ledes i perioden 2014-17 av tidligere generalsekretær i Norsk Presseforbund, Per Edgar Kokkvold. (...)

Ti av de i alt 73 klagebrevene som lå på rådets bord torsdag gjaldt Pels. Klagene kom både fra pelsdyrnæringen og fra enkeltpersoner.

Se Brennpunkt-dokumentaren her. (...)

Opp til PFU
Kringkastingsrådets leder, Per Edgar Kokkvold, poengterte at det blir opp til PFU å avgjøre om bruken av skjult kamera og mikrofon er i strid med Vær varsom-plakatens punkt 3.10. Han anførte at en av rådets oppgaver i denne saken var å ta stilling til om Pels i tilstrekkelig grad fått fram at de kritikkverdige forholdene er representative for deler av en næring.

NRK-sjefene maktet ikke å roe ned de kritiske røstene. Det store flertallet av de som tok ordet i Kringkastingsrådet ga uttrykk for kraftig kritikk av dokumentaren og av NRKs beslutning om å sende den. (...)

(Anm: Brennpunkt-dokumentaren Pels: Når journalistikk smerter. NRK tvilte seg frem til å sende den omstridte dokumentaren Pels. De kan leve godt med det. (aftenposten.no 22.1.2015).)

(Anm: NRK-sjefen åpner for å avvikle Kringkastingsrådet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen sier han nå åpner for å legge ned rikskringkastingens egen klageinstans Kringkastingsrådet. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: - Behandles som en Høyesterett for TV. Thomas Seltzer om Kringkastingsrådet, som NRK-sjefen nå vurderer å legge ned. (…) Kommentator og forfatter Frank Rossavik sitter også i Kringkastingsrådet. Han deler rådsleder Per Edgar Kokkvolds skepsis til å fjerne klageorganet. (dagbladet.no 29.4.2015).)

Næringsliv: Tette bånd til Fotballfrues hjelpere
journalisten.no 22.1.2015
Når Dagens Næringsliv intervjuer Caroline Berg Eriksen lar de kompisen til bloggerens pr-rådgiver ta seg av det hele. Nå er artikkelen klaget inn for PFU.

Tittelen er hentet fra en epost sendt til Journalisten i begynnelsen av denne uken. Flere reagerte etter at Dagens Næringsliv (DN) lørdag publiserte et åtte sider langt intervju med blogger Caroline Berg Eriksen, best kjent som “Fotballfrue”. Frua har vært i (mot)vinden de siste ukene etter at det først ble avslørt at hun har manipulert bilder av seg selv. Deretter at hennes ektemann har skrevet kommentarer anonymt, eller under alias i bloggens debattfelt til inntekt for sin hustru.

Å lage et lengre portrettintervju med en person i nyhetsbildet er i og for seg ikke særlig oppsiktsvekkende. Kildene består av bloggeren selv og hennes husbond, redaktør Hilde Aasnæs i Kvinneguiden, sjefredaktør Torry Pedersen i VG, kulturredaktørene Sarah Sørheim og Geir Ramnefjell i henholdsvis Aftenposten og Dagbladet. (…)

Intervjuet «Fotballfrue» over åtte sider - er personlig venn med PR-rådgiveren
kjendis.no 21.1.2015
Nå er avisa Dagens Næringsliv klaget inn til PFU.

BLOGG-TRØBBEL: Caroline Berg Eriksen har fått massiv kritikk den siste tida, for å ha redigert bilder av seg selv, og for at ektemannen hennes har skrevet falske kommentarer på bloggen hennes. I helga «snakket hun ut» i Dagens Næringsliv. Nå får Dagens Næringsliv kritikk for å ikke ha stilt flere kritiske spørsmål til Berg Eriksen, og for nære bånd mellom journalisten og pr-teamet rundt henne. Avisa er også klaget inn til PFU. (...)

– Et bakholdsangrep på kildevernet
journalisten.no 19.1.2015
Presseforbundets generalsekretær Kjersti Løken Stavrum mener saken viser nødvendigheten av en prinsipiell debatt om kildevernet.

Politiet lytter gjennom alle overvåkede telefonsamtaler for å vurdere om de kan lytte og lagre dem.
– Kildevern og taushetsplikt er opphevet ved et pennestrøk. Eller faktisk uten et pennestrøk.
Det sier advokat John Christian Elden. Tirsdag for en knapp uke siden var han i Høyesterett. Saken handlet om at politiet – i dette tilfellet Romerike politidistrikt - har adgang til å høre gjennom samtaler for såkalte privilegerte grupper, som advokater, leger og journalister i etterforskningssaker der det er kommunikasjonskontroll.

– Politiet sa at det er greit nok det at de er privilegerte, og at det finnes taushetsplikt og kildevern. Men før vi kan fastslå om samtalen har kildevern eller er rammet av taushetsplikten, må vi høre på den. Statsadvokaten mente også at det er sånn det skal være. Politiet må høre gjennom hele samtalen før de kan komme til om de kan bruke den og høre på den. (…)

Knusende nederlag for Costume i PFU
nrk.no 26.8.2014
Costume trykket 18 sider med Jenny Skavlans nye bikinikolleksjon. Redaktøren er god venninne av Skavlan.

Sviende nederlag for Costume da motebladet i dag ble felt i Pressens faglige utvalg (PFU) for venninne-reklame og leilighet-reportasje. (…)

Klare regler
I dag ble det full slakt i Pressens Faglige Utvalg av Costumes reportasjer om Jenny Skavlans bikini-kolleksjon, sjefsredaktørens leilighet og kjolene til Pia Tjelta. Det var et enstemmig utvalg som felte motebladet.

Jeg synes dette er et rimelig grovt overtramp

Tidligere i år bekreftet generalsekretær i Norsk Presseforbund, Kjersti Løken Stavrum, at hun ville klage magasinet Costume inn for Pressens Faglige Utvalg. Hun mente reportasjene var lite troverdige.

Sjefredaktør Vanessa Rudjord i motemagasinet Costume valgte å vie 18 sider av bladet sitt til bilder av bikinikolleksjonen til sin nære venninne Jenny Skavlan. Rudjord, som nå har bestemt seg for å gå av som sjefredaktør, var også selv med som stylist da bildene ble tatt. (…)

First House har sendt PFU-klagen
dn.no 25.6.2014
Kommunikasjonsbyrået har nå sendt inn sin klage på Harald Stanghelles kommentar i Aftenposten til Pressen Faglige Utvalg.

Det bekrefter sjefen for pr-byrået First House, Per Høiby, overfor DN:

- Klagen sendt til PFU. Vi kommer ikke til å kommentere utover følgende: Våre synspunkter fremkommer i klagen, nå avventer vi videre behandling i tråd med den vanlig saksgangen i PFU, skriver Høiby i en e-post.

21. mai i år skrev politisk redaktør i Aftenposten Harald Stanghelle en kommentar om koblinger mellom First House og kinesiske interesser. (…)

Klager Aftenposten inn for PFU
vg.no 23.5.2014
Aftenposten-redaktøren bestrider klagen, men sier: Bruken av «ubekreftede rykter» er ikke blant Stanghelles beste formuleringer.

First House har bestemt seg for å klage inn Aftenposten til Pressens Faglige Utvalg (PFU).

Det fremkommer i en pressemelding First House har sendt ut.

Bakgrunnen er det de mener er grovt krenkende påstander fra politisk redaktør Harald Stanghelle, som han fremsatte om First House i en kommentarartikkel onsdag, basert på det han selv kaller «ubekreftede rykter».

First House mener Aftenposten har brutt bestemmelsene i pressens Vær Varsom-plakat om kritisk kildebruk (punkt 3.2) og om samtidig imøtegåelse (punkt 4.14). (...)

Derfor vil de kvitte seg med Thorbjørn Jagland
aftenposten.no 23.5.2014
Forholdet mellom Norge og Kina har vært iskaldt etter at regimekritikeren og dissidenten Liu Xiaobo ble tildelt fredsprisen i 2010. Flere tar til orde for å bytte ut Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland når hans plass i komiteen til høsten står på valg.

Forslaget om å endre Nobelkomiteens sammensetning støttes av flere næringslivfolk med interesse for Kina.

Isfronten mellom Norge og Kina har vært tema for flere konferanser med mektige næringslivsaktører.

Som Aftenposten skrev torsdag, var en rekke av Norges mektigste næringslivstopper tirsdag samlet i Rederiforbundets lokaler for å diskutere det iskalde forholdet til Kina.

Der var også First House-partnerne Morten Wetland og Bjørn Richard Johansen, som er leid inn som konsulenter for Rederiforbundet.

På møtet svarte Morten Wetland på spørsmål om sitt innlegg i DN, der han tar til orde for en internasjonal Nobelkomité.

Forslaget om å bytte ut Nobelkomiteens leder Thorbjørn Jagland og erstatte flere av medlemmene med personer uten bakgrunn fra norsk politikk, har grobunn hos en rekke fremtredende næringslivsfolk.  (…)

Jagland og kineserne
Magne Lerø
ukeavisenledelse.no 22.5.2014
Tidligere FN-ambassadør og First House-topp Morten Wetland har gått over streken. (…)

Harald Stanghelle og Morten Wetland har det til felles at de har bøttevis med erfaringer og kunnskap og vet hva de gjør, vanligvis i alle fall. Wetland skrev i forrige uke i et innlegg skrev at «den pinligste dagen som FN-ambassadør» var dagen da det ble kunngjort at Barack Obama fikk fredsprisen. Han fortalte hvordan daværende stabssjef i Det hvite hus, Rahm Emanuel, skjelte han ut for tildelingen. Wetland skriver dette vel vitende om at det er en kampanje på gang for å sparke Thorbjørn Jagland som leder av Nobel-komiteen. Wetland gir de som vil ha Jagland vekk gode argumenter. Regelen er at diplomater ikke går ut med hva representanter fra andre lands regjeringer sier til dem. Det forutsettes av dette forblir internt. Det er oppsiktsvekkende at Wetland bryter denne praksisen. Det skyldes ikke en tilfeldighet. Det er nøye planlagt. Han vil bidra til at Jagland og andre i komiteen byttes ut. Er dette noe han gjør som privatperson? Skriver han på oppdrag for noen? Er det noen som blir fakturert for den tiden han brukte for å skrive artikkelen?  (…)

Morten Wetland bekrefter imidlertid at First House har norske kunder med interesse i Kina. Wetland vil naturlig nok ikke si så mye om hva oppdraget går ut på. Det er nærliggende å tenke seg at det handler om å påvirke politikere til å endre politikken overfor Kina. Det vet vi norske næringsinteresser ønsker. I et slikt perspektiv kan innlegget Wetland skrev være en del av oppdraget.

Døråpner?
Det er vanskelig å tenke seg at Wetland har påtatt seg et oppdrag med å fungere som døråpner i Kina. Men hvis det er det oppdraget går ut på, burde han kunne si det. Det er litt verre, for ikke å si pinlig, å innrømme at han blir betalt for å påvirke norske politikere og at han bruker opplysninger han har fått i fortrolighet for å få skikkelig slagkraft.

Under normale omstendigheter er ryktespredning i strid med «Vær Varsom»-plakaten. Det er gode grunner til at Pressen Faglige Utvalg vurderer Stanghelles kommentar. Det er påfallende at Stanghelles tidligere kollega, nåværende generalsekretær i Norges Presseforbund som er sekretariat for PFU, Kjersti Løken Stavrum, alt har uttalt at hun ikke kan se at Stanghelle har forbrutt seg. Stanghelle selv er klar over at han operer på grensen og forstår at andre kan vurdere det han har skrevet annerledes. Han ville provosere First House og Wetland til å komme ut i åpent landskap. Da måtte han gå over streken i forhold til standard kommentarskriving. Å begi seg ut på en vei der målet helliger midlene, er tvilsomt. Stanghelle mener det lar seg forsvare når hensikten er så pass god som å ta rotte på et stort og mektig kommunikasjonsbyrå som utøver sin makt i det skjulte. (…)

- Stanghelle stiller på kommentarplass helt betimelige spørsmål
dagbladet.no 21.5.2014
Aftenpostens sjefredaktør forsvarer Stanghelle, men vil ikke svare på om han vet hvem kilden er.

Aftenpostens sjefredaktør går nå ut og stiller seg bak sin politiske redaktør, Harald Stanghelle, etter at sistnevnte skrev en omstridt kommentarartikkel i Aftenposten. Den inneholder blant annet formuleringen:

«Imidlertid kan gode, men ubekreftede rykter fortelle at «kinesiske interesser» har leid inn First House til kampanjen mot Thorbjørn Jagland og Nobel-komitéen» (…)

Slår tilbake
PR-byrået First House har i dag tatt kraftig til motmæle mot Stanghelle.

- Vi vil vurdere en PFU-klage, men klagefristen til PFU er seks måneder, så vi føler ikke noe hastverk som tilsier at vi må bestemme oss i dag, sier Wetland. (...)

Kokkvold overtar i Kringkastingsrådet
journalisten.no 11.2.2014
Per Edgar Kokkvold takker for seg og går inn i pensjonistenes rekker.

Etikk-veteranen utnevnes fredag.

I nesten 18 år satt Per Edgar Kokkvold som generalsekretær i Norsk Presseforbund. Før det var han medlem og leder av Pressens faglige utvalg (PFU) fra 1988 ril 96. De er erfaring kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen nå vil få bryne seg på. For etter det Journalisten kjenner til, vil Kokkvold bli utnevnt til Kringkastingsrådets nye leder under statsråd kommende fredag. (...)

(Anm: NRK-sjefen åpner for å avvikle Kringkastingsrådet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen sier han nå åpner for å legge ned rikskringkastingens egen klageinstans Kringkastingsrådet. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: - Behandles som en Høyesterett for TV. Thomas Seltzer om Kringkastingsrådet, som NRK-sjefen nå vurderer å legge ned. (…) Kommentator og forfatter Frank Rossavik sitter også i Kringkastingsrådet. Han deler rådsleder Per Edgar Kokkvolds skepsis til å fjerne klageorganet. (dagbladet.no 29.4.2015).)

Høiness avvist av Høyesterett
na24.no 10.2.2014
VANT IKKE FRAM: Kjendisadvokat Mona Høiness.

Høyesteretts ankeutvalg sier nei til at Mona Høiness får anke dommen fra lagmannsretten. (...)

Hjernekirurg leverte tidenes lengste PFU-klage
nrk.no 11.12.2013
En lege ved Oslo universitetssykehus har sendt tidenes lengste klage til PFU.

En hjernekirurg ved Oslo universitetssykehus leverte tidenes lengste klage til PFU onsdag. Klagen er 1700 sider lang uten vedlegg.

Klagen gjelder TV 2s omtale av et forskningsprosjekt ved Oslo universitetssykehus.

Forskningsprosjektet ble stoppet av sykehuset etter at Statens helsetilsyn ble varslet om prosjektet i et anonymt brev i fjor.

– 4000 etiske brudd
Den historisk lange klagen lister opp 4000 påståtte presseetiske brudd i 70 nyhetssaker på TV 2, ifølge mannens rådgiver Anders Cappelen. Han leverte klagen til Pressens Faglige Utvalg (PFU) klokken 14 onsdag.

– TV 2 beskyldte ham for å ha lurt tilnærmet friske mennesker inn i et forskningsprosjekt ved å gi dem uholdbar informasjon om risiko, sier Cappelen.

I tillegg til klager legen på fremstillingen av at han har ødelagt livet til to pasienter, at en ble liggende i koma og at en tredje kanskje døde som følge av prosjektet, at han skal ha hatt privatøkonomiske motiver tilknyttet prosjektet.

Avviser beskyldningene
– Disse påstandene og beskyldningene er uten rot i virkeligheten, men de ble gjentatt i nesten samtlige av de 70 nyhetssakene, sier Cappelen.

– Han er en internasjonalt ledende nevrokirurgisk forsker og trolig Norges dyktigste nevrokirurg. Han har gjort vel 4000 hjerneoperasjoner, mange av dem meget avanserte og risikofulle, sier Cappelen.

– God dokumentasjon
Nyhetsredaktør i TV 2, Jan Ove Årsæther, angrer ikke på kanalens dekning av saken.

– Dette er en sak der helsetilsynet har gått inn og stoppet et forskningsprosjekt fordi flere pasienter har fått alvorlige hjerneskader. Da er det selvfølgelig naturlig og viktig at TV 2 omtaler prosjektet. Vi har god dokumentasjon for det vi har
presentert, sier Årsæther.

Han mener den historiske lengden på klagen er irrelevant.

– Alle er velkomne til å klage på vår journalistikk igjennom PFU. Det er den vaktbikkja som er satt til å passe Vær varsom-plakaten. Størrelsen på klagen er irrelevant i spørsmålet om vi har fulgt god presseskikk eller ikke, sier Årsæther.

NTB er også klaget inn til PFU av Cappelen på vegne av legen. Klagen omfatter påståtte presseetiske brudd for artikler om forskningsprosjektet. (NTB)

PFU vil ikke behandle klagen på Christensens bok «Moren»
dagbladet.no 27.11.2013
- Et siste desperat forsøk fra advokatene som ville stoppe boka, mener Marit Christensen.

- SELVSAGT: - Selvfølgelig kan ikke PFU behandle denne saken, siden det er utenfor PFUs vedtekter, sier Marit Christensen. Her er hun da hun presenterte boka i oktober i år.

Ifølge en melding på twitter fra Norsk Presseforbund har Pressens faglige utvalg (PFU) avvist klagen på boka «Moren» av Marit Christensen, fordi en slik klagebehandling ville falle utenfor PFUs område.

- Det stemmer. PFU avviser det fordi det ligger utenfor PFUs område, sier organisasjonssekretær Kjell Nyhuus til Dagbladet.

Boka handler om Anders Behring Breiviks mor Wenche Behring Breivik, og ble forsøkt stoppet av advokater som ble hyret inn av Wenche Behring Breivik før hun døde i mars i år.

- Selvfølgelig kan ikke PFU behandle denne saken, siden det er utenfor PFUs vedtekter, så det var et siste desperat forsøk fra disse tre advokatenes side for å få saken behandlet et eller annet sted når de ikke kan behandle den i retten, sier Marit Christensen i en kommentar til Dagbladet. (...)

Refser Aftenposten
journalisten.no 4.11.2013
Rettssak mellom Morgan Andersen og Aftenposten. F.v. Andersens advokat Rune Gaustad, Aftenpostens advokater Stine Helén Pettersen og Jon Wessel-Aas og etikkredaktør i Aftenposten Morten Abel, t.h. Morgan Andersen.

KOMMENTAR: Avisen spiller høyt i samarbeid med påtalemakten, mener Morgan Andersen.

Påtalemyndigheten tapte Gunnarsson-saken i Asker- og Bærum tingrett, men Piirojoa-saken lever videre på fjerde året uten at Raijo Piiroja er tiltalt, slik det ofte opplyses i media. Saken ble først omtalt i mediene i 2009, avsluttet av Skatt øst i 2010 og gjenåpnet av politiet 13. desember 2011. (...)

– Vi kan holde orden i eget hus uten PFU-hjelp
nrk.no 1.11.2013
– BØKER HØRER IKKE HJEMME I PFU: Kristenn Einarsson i Forleggerforeningen mener PFU har mer enn nok å gjøre i arbeidet med å passe på norsk presse. Arkivbildet er hentet fra et fordrag på Litteraturhuset i fjor.

Forleggerforeningen avviser blank at Marit Christensens bok, eller andre bøker, har noe i Pressens Faglige Utvalg å gjøre. (...)

Tar ikke tungt på kritikken
kampanje.com 18.10.2013
Kringkastingssjefen har ikke som mål at NRK skal bli feilfritt. - Frie og uavhengige medier gjør feil, sier han. (...)

- Er der vi skal være
Kringkastingssjef Thor Gjermund Eriksen, som var tilstede under hele møtet i Kringkastingsrådet, sier at NRK skal merke seg kritikken. Han sitter likevel igjen med inntrykk av at flertallet av Kringkastingsrådet var ganske godt fornøyd med NRKs dekning av folkeavstemmingen. (...)

- Blir aldri feilfritt
NRK måtte i januar i år, før Eriksen tiltrådte, tåle massiv kritikk for den såkalte romkvinnesaken - en åtte minutter lang reportasje om en romkvinne som ble fremstilt som et offer for kulturforskjeller, men hvor det ble utelatt fra saken at hun var dømt for medvirkning til voldtekt av sin mindreårige datter. NRK har i tillegg fått kritikk for å ligge på toppen av listen over medier som blir klaget inn til og felt av Pressens faglige utvalg (PFU). Og torsdag måtte NRK altså tåle ny kritikk fra medlemmer i Kringkastingsrådet.

- Er det en fare for at NRK kan bli for forsiktige, som følge av kritikken som har kommet blant annet etter romkvinnesaken?

- Det skal vi være veldig oppmerksomme på. NRK må oppfattes som redaksjonelt uavhengig av publikum, det er måten vi skaper troverdighet på. Det betyr at vi også fra tid til annen vil være kontroversielle i vår dekning. Jeg mener at vi overhodet ikke er i nærheten av å ha blitt tannløse. Jeg la merke til at Per Edgar Kokkvold (inntil nylig generalsekretær i Presseforbundet, journ.anm.) sa at frie og uavhengige medier gjør feil. Hvis de aldri gjør feil, er de ikke frie og uavhengige. Det gjelder selvsagt også NRK. Vi kan ikke gjøre alvorlige feil, og noen feil bør vi absolutt unngå, men vi kan aldri bli feilfrie, sier Eriksen.

- Vi må regne med å se NRK en del i PFU også i framtida?

- Vi er ikke felt for noen saker som er publisert etter februar i år, etter romkvinnesaken. Vi har vært innklaget for PFU flere ganger i den perioden, men vi har ikke blitt felt. Det er jeg glad for. Det er hele huset her glad for, sier Eriksen til Kampanje, i NRK-kantina på Marienlyst. (...)

(Anm: NRK-sjefen åpner for å avvikle Kringkastingsrådet. NRK-sjef Thor Gjermund Eriksen sier han nå åpner for å legge ned rikskringkastingens egen klageinstans Kringkastingsrådet. (aftenposten.no 29.4.2015).)

(Anm: - Behandles som en Høyesterett for TV. Thomas Seltzer om Kringkastingsrådet, som NRK-sjefen nå vurderer å legge ned. (…) Kommentator og forfatter Frank Rossavik sitter også i Kringkastingsrådet. Han deler rådsleder Per Edgar Kokkvolds skepsis til å fjerne klageorganet. (dagbladet.no 29.4.2015).)

Høyesterett vil vurdere Schjenken-saken
journalisten.no 10.9.2013
Erik Schjenken . Foto: Martin Huseby Jensen

Skal ta stilling til ytringer i meningsjournalistikken. (...)

Morgan Andersen tapte mot Aftenposten
aftenposten.no 29.8.2013
Den tidligere fotballederen Morgan Andersen nådde ikke frem med erstatningskravet mot Aftenposten. Avisen ble frikjent i Oslo tingrett, og Andersen må betale saksomkostninger. (...)

Vant i PFU
Det ble i artikkelen også hevdet at Andersen «var leder for NISO og endte i personalsak som endte med fellende dom i lagmannsretten». Dagen etter ble Morgan Andersen intervjuet og fikk komme med sin versjon av saken.

Andersen klaget Aftenposten inn for Pressens faglig utvalg (PFU) der avisen ble felt for brudd på god presseskikk. Etterpå fremmet Andersen krav om erstatning fra Aftenposten for injurierende påstander. Det avviste avisen og Andersen tok saken til retten med krav om erstatning og oppreisning.

Nå har Oslo tingrett kommet til at journalisten utviste den nødvendige aktsomhet, og at ærekrenkelsene ligger innenfor ytringsfrihetens rammer og ikke anses rettsstridig. (...)

(Anm: Schibsted-aviser beklager overfor Morgan Andersen. Fædrelandsvennen, Bergens Tidende og Stavanger Aftenblad slår fast at den tidligere fotballdirektøren burde fått samtidig imøtegåelse. (…) Aftenposten er tidligere felt i PFU for brudd på god presseskikk i saken fordi Andersen ikke fikk samtidig imøtegåelse av påstander om ham i nyhetsartikkelen «FFK-saken: Ny millionutbetaling granskes». (journalisten.no 14.10.2015).)

Har over dobbelt så mange klager som VG
na24.no 12.7.2013
BRØT GOD PRESSESKIKK: I vår ble Dagsrevyen sterkt kritisert og felt i PFU for å underslå fakta i den såkalte romkvinnesaken.

Det er NRK hadde flest klager på seg i Pressens Faglige Utvalg (PFU) første halvår 2013. Det viser ferske tall fra Norsk Presseforbund.

Mediehuset fikk hele 27 klager på seg. Av disse endte fire med brudd på god presseskikk og to med kritikk.

- Det handler om at de er mange redaksjoner og er vesentlig større enn alle andre. Jeg vet at NRK har jobbet veldig med etikk det siste halvåret, så det blir spennende om man ser dette på tallene allerede til høsten, sier Ingrid Synnøve Torp, organisasjonssekretær i Pressens Faglige Utvalg, til Nettavisen. (...)

Se og Hør felt både for bikinibilder og snikfotografering av barn
dagbladet.no 25.6.2013
BLE FELT I PFU: Se og Hør ble i dag felt i PFU for brudd på god presseskikk. Her er PFU-leder Hilde Haugsgjerd (t.v.) og Se og hør-redaktør Ellen Arnstad rett etter at konklusjonen ble klar.

Men et av medlemmene i utvalget tok dissens. (...)

Utvalget var imidlertid delt på flere andre punkter, blant annet de mye omtalte bikinibildene fra St Barts. Journalist i TV2 Øyvind Brigg tok til slutt dissens, da han ikke var enig i at bladet skulle felles på dette punktet. (...)

Inhabil
Medlem i PFU Henrik Syse har meldt seg inhabil til å vurdere klagen. Grunnen skal være at han satt i konprinsparets humanitære fond fra 2001 til 2009, da han skal ha truffet paret på regelmessig basis. (...)

PFU: Dette er ikke OK
journalisten.no 28.5.2013
FELT: Slik var annonsen som Per Edgar Kokkvold reagerte på. Nå har PFU strammet inn på bruk av Google-annonser. Faksimile PFU-klage.

Pressens faglige utvalg (PFU) strammer inn på bruk av Google-annonser.

Det er Per Edgar Kokkvold som har klaget inn en Google-annonse på nettstedet Klikk.no i kraft av stillingen som generalsekretær i Norsk Presseforbund.

Felt
Klagen gjaldt en tekstannonse som var plassert mellom byline og brødtekst. Det firmaet som artikkelens intervjuobjekt jobbet for hadde også kjøpt seg annonseplass hos Google. I tillegg mener Kokkvold annonsen har en slik utforming at lesere ikke umiddelbart oppfattet den som kommersiell.

Og nå strammes det inn på medienettsteders bruk av Google-annonser. PFU felte tirsdag Klikk.no for den innklagede annonsen. (...)

(Anm: Byline (no.wikipedia.org).)

Dagbladet anker Schjenken-dommen
na24.no 24.5.2013
SISTE ORD ER IKKE SAGT: Dagbladet anker Schjenken-dommen. Her ambulansesjåfør Erik Schjenken da saken var oppe i Borgarting lagmannsrett.

Nå kan saken havne i Høyesterett.

Dagbladet anker nå dommen fra Borgarting lagmannsrett. Avisen ble dømt til å betale den tidligere ambulansesjåføren Erik Albin Schjenken med 200.000 kroner i oppreisning og 1 million kroner i saksomkostninger.

- Vi mener lagmannsretten legger sterke begrensninger for meningsjournalistikk. Det er negativt for den offentlig debatt. Dommen legger også streke begrensninger i det vi mener er å diskutere rasisme. Vi opplever også at lagmannsretten med sin avgjørelse redigerer Dagbladet. Det er kanskje det mest alvorlige punktet, sier John Arne Markussen, redaktør i Dagbladet, til Nettavisen NA24. (...)

Kokkvold klager på Google-ads
journalisten.no 23.5.2013
Liker ikke Klikk.nos plassering og utseende til tekstannonser fra Google.

«Slik får du matt parkett til å skinne» forteller forbrukernettstedet Klikk.no på tittelplass. I artikkelen intervjues fagsjef hos Gulvspesialisten. Bare noen linjer over har samme firma en tekstannonse fra Google. Midt mellom byline og brødtekst.

I klagen til PFU skriver generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund at denne artikkelen, og en annen med lignende kobling, inneholder annonser i en redaksjonell tekst som etter hans oppfatning bidrar til å svekke skillet mellom kommersielt og redaksjonelt innhold.

Lever av troverdighet
Generalsekretæren viser til at annonsens bredde og utforming gjør at leserne ikke umiddelbart oppfatter at dette er kommersielt innhold plassert der av en tredjepart.

Kokkvold håper at han ved å klage inn dette konkrete tilfellet vil gi PFU en mulighet til å drøfte prinsipielle spørsmål om kontekstuelle annonser.

– På lang sikt er troverdigheten vår det vi lever av, selv om det på kort sikt kan oppleves som lønnsomt å ha slike annonser. Men dette er skadelig for pressen og dermed kan det også få langsiktige konsekvenser for økonomien, sier Kokkvold til Journalisten. (...)

Slottet får PFU-klage barbert
side2.no 11.4.2013
METTE-MARIT: Kronprinsessen hedret nok en gang sitt vertskap, denne gangen ved å bruke en vakker gave hun fikk fra presidentparet under lunsjen i palasset. Dette er et offisielt oppdrag.

Tre av fire punkter er foreldet.

Det kongelige slott har klaget inn Se og Hør for Pressens Faglige Utvalg etter at bladet blant annet valgte å lage en stor reportasje med paparazzibilder fra kronprinsfamiliens ferie på kjendisøya St. Barts.

Klagen omfattet også andre private ferier, blant annet hevder slottet at Se og Hør nærmest fotfulgte Mette-Marit på hennes private tur til India, noe Se og Hør bestrider.

De rapporterte også inn en annen privat ferie på Korsika. Men denne klagen er frafalt fra PFU fordi saken er eldre enn seks måneder. Ferien ble foretatt i juli i fjpr. (...)

Samtidig har Slottet måtte bytte advokat. Advokat Kyrre Eggen i Wiersholm leverte klagen på vegne av Slottet. Men siden Wiersholm via en av sine andre advokater har representert en annen aktør i Allerkonsernet i en forretningsjuridisk sak anser firmaet at det er en interessekonflikt her.

Kyrre Eggen regnes som en av de fremste på sitt felt i Norge. Han ønsker ikke å kommentere saken overfor Dagbladet. (...)

Presseofrenes revansje
aftenposten.no 23.3.2013
Kompromiss. De seriøse avisene holder seg for nesen, men vil motvillig akseptere den mest omfattende presseregulering i Storbritannia. Men bransjen er splittet. (...)

Mister retten til å bestemme Det var Lord Leveson, som ledet den store mediehøringen i fjor, som foreslo at det burde opprettes et helt nytt presseorgan – uavhengig av pressen. «Avisene kan ikke lenger fortsette å rette sine egne hjemmelekser», hevdet Leveson. Han har fått det som han vil. '

Det nye presseorganet vil være helt uavhengig av pressen, selv om mediene skal få være med å utarbeide de nye presseetiske reglene.

Mediene kan ikke lenger styre hvem som skal sitte i styret, eller nedlegge veto mot styremedlemmer.

Organet skal også være finansielt uavhengig av mediene. Dersom mediene bryter de presseetiske reglene, er det presseorganet – og ikke mediene – som skal bestemme straffen. Presseorganet kan ilegge bøter helt opp til 10 millioner kroner.

Organet kan videre forlange at avisene setter inn rettelser og beklagelser prompte. De kan også bestemme hvor i avisen beklagelsen skal stå, og hvor stor den skal være. Klagesystemet skal være hurtig, og alle presseofre vil bli tilbudt «fri rettshjelp».

Full splittelse
Den nye ordningen har aktivert hele følelsesregisteret hos britiske redaktører og medieeiere. Mens blodet koker, har de fleste klokelig bedt om «time out», rett og slett fordi de trenger tid til å forstå konsekvensene av nyordningen. (...)

Jeg er ikke pressens gissel
Henrik Syse - medlem, Pressens Faglige Utvalg
aftenposten.no 20.3.2013
Mange ganger denne vinteren, blant annet i Aftenposten 27. februar, har PR-rådgiver Anders Cappelen forkynt at Pressens Faglige Utvalg (PFU) er "overgripernes domstol", et organ eid og styrt av pressen.

Mange ganger denne vinteren, blant annet i Aftenposten 27. februar, har PR-rådgiver Anders Cappelen forkynt at Pressens Faglige Utvalg (PFU) er "overgripernes domstol", et organ eid og styrt av pressen. Blant annet derfor må vanlige mennesker ha hjelp av betalte rådgivere (som han selv) for å ha noen sjanse for å nå igjennom. Som én av allmennhetens representanter i PFU vil jeg protestere på det sterkeste mot hans beskrivelse. (…)

Ville en annen sammensetning eller rett og slett et annet utvalg ha fungert bedre og hatt mer autoritet? Jeg er i tvil om det. Vektleggingen av bredde, habilitet og kunnskap om etikk, og ikke minst understrekningen av at det alltid skal være med folk som selv har opplevd å være i pressens søkelys, gjør at viljen til å ta opp også de ubehagelige spørsmålene preger arbeidet. (…)

Mediekritikk
Kokkvold frafaller kritikk mot Dagbladet
aftenposten.no 2.3.2013
Presseforbundets generalsekretær (bildet) trekker kritikken mot Dagbladet i forbindelse med saken der en Høyre-ansatt la ut en mislykket bombespøk mot en Oslo- barnehage på Facebook. Norsk Presseforbunds generalsekretær Per Edgar Kokkvold mente fredag 22. februar at Dagbladet kunne ha opptrådt kritikkverdig da en arnehage i Oslo ble evakuert etter en bombespøk tidligere samme dag.

Journalister i Dagbladet hadde gjort Waldemar barnehage oppmerksom på en video hvor barnehagen tilsynelatende ble bombet.Filmklippet var lagt ut på Facebook-profilen til kommunikasjonsrådgiver Hans-Kristian Thorbjørnsen i Høyre. Han hadde selv laget videoen, og partiet opplyste at det hele var en mislykket spøk. (...)

Åmås, du er degradert!
Pia Solberg er deltidsmoderator for VG. Hun jobber fra Sydney.
journalisten.no 4.2.2013
KOMMENTAR: Det er synd at Thomas Hylland Eriksen ikke fikk medhold i PFU for sin klage på Aftenposten.

Beslutningen sidestiller Aftenpostens kultur- og debattredaktør Knut Olav Åmås og andre debattredaktører med nettmoderatorer. Det er uheldig for debatten.
Det skal være forskjell på en debattredaktør og en nettmoderator. Debattredaktøren skal legge opp programmet og forberede festen, og moderator skal rydde opp etter at den feite dama har sunget. Debattredaktørens hovedoppgave er å håndplukke kronikker som bidrar til god debatt, og så er det opp til moderator å rydde opp i alle leserkommentarene som raser inn. (…)

Lily Bandehys kronikk er et eksempel på “hitling” fordi hun anklager Thomas Hylland Eriksen for å ha bidratt til 22/7. Hun feilsiterer ham og hun misforstår ham. En så svak argumentasjonsrekke som hun la frem kvalifiserer også til såkalt trolling – forsøk på å ødelegge debatten – men da er jeg streng. (...)

For alle er enige i at Bandehys anklage – at det var Hylland Eriksen som “fikk dråpen til å flyte over hos Anders Behring Breivik” – er uakseptabel. Aftenposten slettet avsnittet i kronikkens nettversjon, men da hadde den allerede stått på trykk. Hylland Eriksen slapp til på nett og papir og alle pustet sikkert lettet ut over at tilsvarsretten var ivaretatt. (...)

Mener mediekonsentrasjonen er en fare for demokratiet
nrk.no 12.1.2013
FRYKTER AT MANGFOLDET GÅR TAPT. - Når mediene samles i samme konsern med stadig tettere samarbeid og en felles konsernkultur, kan forståelsen av verden fort bli ganske samstemt. Konserner har en egen drivkraft og dynamikk, som kan rasere mangfoldet demokratiet er så avhengig av, sier Gunnar Bodahl

Gunnar Bodahl-Johansen ved Institutt for journalistikk er kritisk til A-medias dominans i lokalavismarkedet.

I desember 2011 kjøpte daværende A-pressen Edda Media, og overtok dermed morselskapet til 36 aviser, blant annet Drammens Tidende, Fredriksstad Blad og Varden, samt 45 nettaviser.

A-pressen, som senere skiftet navn til A-media, betalte 1, 725 milliarder kroner for Edda Media.

Denne uken har Amedia begynt å informere om hvor mange stillinger som skal kuttes i konsernet.

Trolig skal 300-400 stillinger fjernes. (...)

Hvem tar over etter disse to?
journalisten.no 11.1.2013
Snart lyses jobbene deres ut, vi har sett på mulige søkere.

Det er en stund siden Nils Øy og Per Edgar Kokkvold varslet at de ville gå av med pensjon samtidig høsten 2013. Nå er utlysningstekstene til to av Medie-Norges mest sentrale jobber klare. Er søknaden din klar? Eller har vi glemt deg? (...)

Kapital får kritikk for leder om kjendisadvokat Mona Høiness
dagbladet.no 18.12.2012
KLAGET INN HEGNAR: Kjendisadvokat Mona Høiness har klaget inn Kapital og Hegnar Online til Pressens Faglige Utvalg. (...)

Hadde overskriften stått i anførselstegn, ville Kapital imidlertid trolig ikke fått kritikk.

Dagbladets nyhetsredaktør Alexandra Beverfjord var blant PFU-medlemmene som stemte mot kritikk av Kapital. Hun mener at tittelen må sees i sammenheng med resten av teksten, noe Kapital også anfører i sitt tilsvar til klagen.

- Når du leser artikkelen er det ingen tvil om at Hegnar ikke kaller Høiness en eldreraner, sa Beverfjord under behandlingen. (...)

Kokkvold til kamp mot tekstreklame
journalisten.no 17.12.2012
Generalsekretær Per Edgar Kokkvold benytter initiativretten for første gang siden 2009.

For første gang på tre år behandles initiativklage i PFU. Et PFU-medlem er redaktør for en av avisene som er klaget inn.

Avisene Tønsbergs Blad og Sandefjords Blad er klaget inn for å bryte med to punkter i Tekstreklameplakaten og to punkter i Vær Varsom-plakaten. Det er en artikkel under avisenes reiseseksjoner som er klaget inn.

Første på tre år
Per Edgar Kokkvold benytter i denne saken sin vedtektsfestede initiativrett. Den sier at generalsekretæren i Presseforbundet kan be utvalget behandle saker av stor prinsipiell interesse.

Denne retten har Kokkvold benyttet 15 ganger tidligere siden han begynte som generalsekretær i 1996. Under tirsdagens møte er det første gang på over tre år at utvalget skal behandle en slik klage.

Ettersom Kokkvold selv er klager må han på gangen under utvalgets behandling. Men han slipper å sitte alene. Der får han nemlig selskap av Håkon Borud, som er PFU-medlem, og redaktør i en av de innklagede avisene, Tønsbergs Blad. (...)

Aftenposten trakk nettsak
journalisten.no 13.12.2012
Denne saken er ikke lenger å lese på Osloby.nos nettside.

Vi gjorde åpenbart ikke en god nok jobb, sier avdelingsleder for Osloby.no etter tekstreklamekritikk.

Lørdag publiserte Osloby.no en artikkel under overskriften «Nå rydder vi kjøkkenbenken for sous vide». Ingressen var at «idiotsikker matlaging er blitt millionbedrift».

I saken blir blant annet sjefen i et selskap som selger kjøkkenmaskiner sitert på at «det er mange harde Sous vide-pakker under juletreet i år, det kan jeg love deg». (...)

Reklame
Det sier generalsekretær Per Edgar Kokkvold i Norsk Presseforbund om reaksjonene. Og han er enig med leserne.

– Saken gir seg ikke ut for annet enn den er, nemlig reklame. Formen er ren reklame. Den kunne vært laget av produsenten. Men da hadde den blitt dyrere. Den er mer verdt som en såkalt redaksjonell artikkel enn som reklame. (...)

Alle kan klage
Pressenestoren er ikke i tvil om at denne saken ville blitt felt for brudd på tekstreklameplakaten i Pressens faglige utvalg (PFU).

– Ja, denne ville blitt felt. Det mener jeg at jeg må lov til å si. Blir den klaget inn melder jeg meg inhabil under behandlingen.

Kokkvold minner samtidig om at alle står fritt til å klage tekstreklamesaker inn for PFU – uten behov for noe samtykke. (...)

Nav betalte 100 000 for å bli renvasket
aftenposten.no 7.11.2012
Nav fikk hard medfart i NR K Brennpunkts Nav: Diagnose mens du venter. Derfor punget etaten ut for å få hjelp til å få rettet opp feilinntrykk.

Da Na