MinTankesmie

- Halvparten kunne vært unngått

4.700 døde av pasientskader i 2010
vg.no 13.12.2011
KUNNE VÆRT UNNGÅTT: Hittil i år har det vært 4.700 dødsfall som følge av pasientskader på sykehus. Anne-Grete Strøm-Erichsen mener det kunne vært unngått.

I fjor døde 4.700 personer på norske sykehus som følge av pasientskader. Halvparten av dødsfallene kunne vært unngått, mener helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap).

- Kartleggingen er et viktig utgangspunkt for videre forbedringsarbeid, og slår fast at vi kan spare mange liv, mye lidelse og store ressurser ved å redusere antall pasientskader sier helseministeren om den nye kartleggingen fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten.

- Halvparten kunne vært unngått
Statistikken viser at hvert sjette sykehusopphold i Norge skyldes pasientskade. Det tilsvarer 115.000 innleggelser, og 4.700 av dem ender altså med at pasienten dør.

- Det er mye lidelse i denne statistikken. Også når man tenker på at halvparten av dødsfallene kunne vært unngått hvis vi hadde jobbet bedre, sier Strøm-Erichsen til NRK. (...)

For første gang er antall pasientskader kartlagt i Norge
kunnskapssenteret.no 13.12.2011
Et av hovedmålene i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen er å redusere pasientskader. For å kunne vite om målet nås, må vi vite hvor mange pasienter som skades. Norge er trolig første land i verden hvor alle helseforetak kartlegger pasientskader.

Nasjonale resultater
Fem private sykehus og 18 av 19 helseforetak deltok i kartleggingen for 2010. Minst 7819 pasientopphold ble undersøkt.
•Ved 16 prosent av pasientoppholdene oppstod det minst én skade i 2010.
•Ved syv prosent av pasientoppholdene oppstod det minst én skade som førte til forlenget sykehusopphold.
•Ved én prosent av pasientoppholdene oppstod det skade som gav pasienten varig men
•Ved 0,66 prosent av pasientoppholdene døde pasienten av pasientskade.

Nasjonalt vil dette kunne tilsvare rundt 4722 pasienter, med forbehold om at tallene er representative på landsbasis.

Les mer om resultatene på nettsidene til den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender".

Se også Helse- og omsorgsdepartementets pressemelding (...)

- 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares
vg.no 1.6.2011
** Gjennomgår tusenvis av dødsfall
** Utelukker ikke feilbehandling

(VG Nett) Thorstein Moen (60) døde etter en sykehustabbe. Nå stiller forskere spørsmålstegn ved 7000 sykehusdødsfall i Norge.

Dødeligheten måles nå ved alle landets sykehus - og i den forbindelse har forskere oppdaget at langt flere mister livet ved enkelte av institusjonene.

Det tas hensyn til at det behandles ulike typer pasienter ved de forskjellige sykehusene. Derfor er variasjonen overraskende.

- Dersom alle sykehusene hadde like lave tall som den fjerdedelen som kommer best ut, ville 7000 færre dødd per år, sier direktør Geir Bukholm ved Kunnskapssenteret til VG. (...)

4.500 dødsfall på norske sykehus i fjor
ukeavisenledelse.no 6.10.2011
Og halvparten av disse kunne vært unngått.

Fordi omlag halvparten av dødsfallene skyldes pasientskader på norske sykehus, kunne de ha vært unngått. Det viser en nasjonal kartlegging.

Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten har for første gang utarbeidet en nasjonal rapport over omfanget av pasientskader på norske sykehus. Funnene viser at omtrent 0,6 prosent av alle pasienter på norske sykehus døde som følge av skade som oppsto på sykehuset, skriver VG.

Totalt ble 100.000 pasienter skadd på sykehusene, av dem døde rundt 4.500. Sykehusskadene gjelder alt fra uventede komplikasjoner, sykehusinfeksjoner, teknisk utstyr som svikter, feil bruk av legemidler, svikt i rutiner og dårlig hygiene ved sykehuset.

– Trolig kunne halvparten av dødsfallene vært unngått med bedre rutiner, bedre hygiene, og høyere prioritering av pasientsikkerhet, sier Ellen Tveter Deilkås, overlege og seniorrådgiver ved Kunnskapssenteret.

Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) ser svært alvorlig på rapporten og akter å få ned det høye antallet døde.

– Tallene viser at selv små forbedringer vil gi enorme utslag i redusert lidelse og død, sier Strøm-Erichsen, og legger til at tallene er som forventet på bakgrunn av lignende undersøkelser i andre land.

Tallene i rapporten er foreløpige etter at elleve av totalt 19 helseforetak har levert sine resultater. (©NTB)

Frithjof Jacobsen: Ikke til å leve med
vg.no 6.10.2011
At over 4.000 mennesker dør av skader på norske sykehus hvert år, kan ikke norske sykehus leve med.

Mange har hørt den gamle vitsen om at det farligste med å bli syk er å havne på sykehus. Jeg hadde tidligere en kollega som sa det samme hver gang et bestemt norsk sykehus ble nevnt:

- På det stedet tar de livet av folk. (...)

Jeg hadde vondt for å tro at han mente det. Men ikke nå lenger. Oversikten over feilbehandling som gjør at pasienter dør, får meg til å grøsse.

Selvfølgelig vet man at det kan gjøres feil. At noe kan gå galt under en krevende operasjon, eller at en eller annen blingser på milliliterne når noe skal trekkes opp i en sprøyte eller gis intravenøst eller hva det heter. Ingen forventer at mennesker er feilfrie.

Men at over to tusen mennesker dør hvert år etter feil som kunne og burde vært unngått, det er sjokkerende.

Er det noen andre steder i samfunnet vi ville funnet oss i det?

Ville man akseptert at et par hundre barnehagebarn hvert år kom hjem med ni fingre eller ett øye fordi noen hadde glemt å låse inn de skarpe knivene? (...)

- 7000 sykehusdødsfall kan ikke forklares
vg.no 1.6.2011
** Gjennomgår tusenvis av dødsfall
** Utelukker ikke feilbehandling

(VG Nett) Thorstein Moen (60) døde etter en sykehustabbe. Nå stiller forskere spørsmålstegn ved 7000 sykehusdødsfall i Norge.

Dødeligheten måles nå ved alle landets sykehus - og i den forbindelse har forskere oppdaget at langt flere mister livet ved enkelte av institusjonene.

Det tas hensyn til at det behandles ulike typer pasienter ved de forskjellige sykehusene. Derfor er variasjonen overraskende.

- Dersom alle sykehusene hadde like lave tall som den fjerdedelen som kommer best ut, ville 7000 færre dødd per år, sier direktør Geir Bukholm ved Kunnskapssenteret til VG. (...)

- Halvparten av feilene kan forebygges
vg.no 30.5.2011
Administrerende direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst er krystallklar: Halvparten av svikt og feilbehandlinger kan unngås.

Foran fremtredende helseledere og leger viste hun senest i år frem legenestor Peter F. Hjorts anslag:

2000 døde hvert år og 15 000 varig skadet på grunn av medisinske feil.

Åpenhetskultur
- Halvparten av feilene kan forebygges. Målingene som er gjort i senere tid viser det samme nivået som Hjort kom frem til, sier administrerende direktør Bente Mikkelsen Helse Sør-Øst til VG.

OVERSIKT: 40 liv ødelagt - les historiene og se bilder og filmer

Hun sier det er sterkt å se på de 40 skadede pasientene VG har kartlagt.

For to år siden ga Mikkelsen denne skarpe beskjeden til landets helseelite, da hun nok en gang viste til Hjorts regnestykke:

«Det dreier seg om alt fra å unngå sykehusinfeksjoner, og til å gi riktige medikamenter og til det å vaske seg på hendene.

Vi vet mye om hvordan og likevel får vi det ikke til. Fordi vi ikke ser det store bildet i hverdagen erkjenner vi ikke alltid at det er veldig problematisk».

Mikkelsen synes at helsepersonell gjør en kjempeinnsats for å sikre god kvalitet i behandlingen, og påpeker at også lederne har et ansvar for å etterspørre kvalitet og honorere kvalitetsforbedring. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

Biverkningar kan ofta förhindras
forskning.se 15.3.2012
Nära hälften av de biverkningar som drabbat sjukhusinlagda vuxna eller vuxna akutpatienter kunde förhindrats. Det visar en studie vid Nordic School of Public Health NHV. "Det krävs ytterligare ansträngningar från vårdens sida om onödiga biverkningar ska undvikas", det säger forskaren Katja Hakkarainen.

Forskare vid Nordic School of Public Health NHV har studerat förebyggbara biverkningar i olika patientgrupper.

– Enligt senaste studien är 52 procent av de biverkningar som fanns i samband med besök på akuten eller i början av sjukhusinläggning förebyggbara, säger apotekare och forskare Katja Hakkarainen vid Nordic School of Public Health NHV.

I denna patientgrupp har två procent av patienterna förebyggbara biverkningar, enligt studien. Studien visar också, när det gäller patienter som är inlagda på sjukhus att 45 procent av deras biverkningar kunde ha förhindrats. Hur många i den gruppen som har förebyggbara biverkningar kunde inte fastläggas i studien. (...)

- Sykehusene rapporterer ikke ulykker

Sykehusene rapporterer ikke ulykker
vg.no 16.10.2011
KLANDRER UTSTYRET: Helsedirektoratet (bygning t.v.) og Knut-Inge Klepp hevder svikten i rapporteringen skyldes tekniske løsninger og datautstyr.

Norske sykehus har siden april 2009 vært pålagt å registrere og rapportere det de behandler av skader og ulykker. Bare fire sykehus følger loven.

- Det er beregnet at det vil ta 30 sekunder ekstra ved ekspederingen av hver pasient å få disse nyttige opplysningene, sier seniorrådgiver Johan Lund i Helsedirektoratet til Aftenposten. (...)

Report Finds Most Errors at Hospitals Go Unreported (Ifølge rapport innrapporteres ikke feil på sykehus)
nytimes.com 6.1.2012
WASHINGTON — Hospital employees recognize and report only one out of seven errors, accidents and other events that harm Medicare patients while they are hospitalized, federal investigators say in a new report.

Yet even after hospitals investigate preventable injuries and infections that have been reported, they rarely change their practices to prevent repetition of the “adverse events,” according to the study, from Daniel R. Levinson, inspector general of the Department of Health and Human Services.

In the report, being issued on Friday, Mr. Levinson notes that as a condition of being paid under Medicare, hospitals are to “track medical errors and adverse patient events, analyze their causes” and improve care.

Nearly all hospitals have some type of system for employees to inform hospital managers of adverse events, defined as significant harm experienced by patients as a result of medical care.

“Despite the existence of incident reporting systems,” Mr. Levinson said, “hospital staff did not report most events that harmed Medicare beneficiaries.” Indeed, he said, some of the most serious problems, including some that caused patients to die, were not reported.

Adverse events include medication errors, severe bedsores, infections that patients acquire in hospitals, delirium resulting from overuse of painkillers and excessive bleeding linked to improper use of blood thinners.

Federal investigators identified many unreported events by having independent doctors review patients’ records. (...)

(Anm: Hospital Incident Reporting Systems Do Not Capture Most Patient Harm (ahrq.gov) (Agency for Healthcare Research and Quality).)

- Mer åpenhet om pasientskader

Mer åpenhet om pasientskader
regjeringen.no (Pressemelding, 20.01.2012
Nr.: 05/2012)
- Jeg jobber for å redusere antallet pasientskader

Derfor offentliggjør jeg nå de viktigste årsakene til disse skadene. Bare ved hjelp av kunnskap og åpenhet kan vi bli bedre. Kartleggingen viser at feilmedisinering, infeksjoner og komplikasjoner ved kirurgi forårsaker flest skader på pasienter i norske sykehus, og jeg vil bruke denne informasjonen til konkrete tiltak over hele landet for å forhindre nettopp disse skadetypene, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (...)

Skadetype Prosent
Urinveisinfeksjon 14
Legemiddelrelatert skade 12
Annen infeksjon 11
Postoperativ sårinfeksjon 10
Annen kirurgisk komplikasjon 10
Blødning 9
Reoperasjon 7
Nedre luftveisinfeksjon (lungebetennelse) 7
Øvrige skader (eks. forsinket diagnose) 7
Trykksår 6
Postoperativ blødning/hematom 5
Postpartum/obstetrisk skade (fødselsskader) 4
Organskade 3
Postoperativ respiratorisk komplikasjon (pusteproblemer etter operasjon) 3
Fallskade 3
CVK infeksjon 3
Forverring av kronisk sykdom 2
Fraktur (skjelettbrudd) 2
Trombose/emboli (blodpropp, slag) 2
Respiratorassiosiert pneumoni (lungebetennelse knyttet til respiratorbehandling) 2
Allergisk 1
Medisinsk teknisk skade (svikt i medisinsk utstyr) 1
Forveksling ved operasjon 0,3

Prosentandelen angir et gjennomsnitt for alle de granskede pasientoppholdene. (...)

- Registrerte ulykkene og halverte skadene

Registrerte ulykkene og halverte skadene
aftenposten.no 17.10.2011
Noen velplasserte bøtter med skjellsand har spart Os kommune i Østerdalen for over to millioner i årlige utgifter.

Os kommune er et godt eksempel på hvordan man kan forebygge ulykker og skader ved å registrere dem. Mens man ennå ikke har fått på plass en nasjonal registrering av skader og ulykker, har kommunelege Helge Lund registrert rubbel og bitt av skader og ulykker i Os kommune siden 1996.

– Siden det er en liten kommune med ett legekontor og en motivert befolkning, er det ganske enkelt. Mye enklere enn å få til noe lignende i hele Norge, sier Lund.

Han kan dokumentere stor nytteverdi av registreringen. Blant annet registrerte han at lårhalsene røk når eldre folk skulle ut og hente avisen på glatt føre. Denne ikke veldig oppsiktsvekkende opplysningen gikk han til kommunen med. Der tok de tipset på alvor, og Frivillighetssentralen begynte å kjøre ut bøtter med skjellsand til alle eldre innbyggere i kommunen. Bøttene ble satt i gangen, og de eldre strødde ved behov.

– Enkelt, men det virket. I løpet av to, tre år sank antall lårhalsbrudd fra 15 til 7–8 pr. år, sier Lund. (...)

Dyre lårhalsbrudd. Helsedirektoratet koster en pasient med lårhalsbrudd samfunnet i gjennomsnitt 350 000 kroner. Syv pasienter med brudd ville kostet godt over to millioner kroner.

– I tillegg til pengene får alle de som ikke brekker lårhalsen et bedre liv, sier Lund, som også har satt fokus på landbruksskadene som det var mange av i kommunen.

– De er også omtrent halvert etter at vi gikk ut med opplysninger om dem – og fokuserte på hvordan de skjer. (...)

Oslo Skadelegevakt, som også lenge har vært god på skaderegistrering, fant for et drøyt år siden ut at den fikk urimelig mange pasienter med kuttskader i hånden etter at de hadde forsøkt å dele en avocado. Skadene kunne være både omfattende og langvarige. De gikk ut i mediene litt humoristisk – men ikke uten en alvorlig baktanke – advarte mot avocadoskader og viste folk hvordan en avocado bør behandles.

Prioriteres ikke. Resultatet? – Omtrent en halvering av slike skader, sier seksjonsoverlege Knut Melhuus ved Oslo Skadelegevakt. Mange fingre og mye penger ble spart.

Å registrere skader og ulykker hjelper alene ingenting, men disse enkle eksemplene viser at opplysningen man får ved en slik registrering, kan være nyttige i et veldig lønnsomt forebyggende arbeid.

– Hvorfor går det da så tregt å få et register på plass?

– Fordi forebyggende arbeid egentlig ikke prioriteres, mener Lund. – Det er bare festtaler og høy sigarføring. (...)

(Anm: Helsekostnader, forsikringer, forskning og budsjetter (mintankesmie.no).)

Registrerte ulykkene og halverte skadene
aftenposten.no 17.10.2011
Noen velplasserte bøtter med skjellsand har spart Os kommune i Østerdalen for over to millioner i årlige utgifter.

Os kommune er et godt eksempel på hvordan man kan forebygge ulykker og skader ved å registrere dem. Mens man ennå ikke har fått på plass en nasjonal registrering av skader og ulykker, har kommunelege Helge Lund registrert rubbel og bitt av skader og ulykker i Os kommune siden 1996.

– Siden det er en liten kommune med ett legekontor og en motivert befolkning, er det ganske enkelt. Mye enklere enn å få til noe lignende i hele Norge, sier Lund.

Han kan dokumentere stor nytteverdi av registreringen. Blant annet registrerte han at lårhalsene røk når eldre folk skulle ut og hente avisen på glatt føre. Denne ikke veldig oppsiktsvekkende opplysningen gikk han til kommunen med. Der tok de tipset på alvor, og Frivillighetssentralen begynte å kjøre ut bøtter med skjellsand til alle eldre innbyggere i kommunen. Bøttene ble satt i gangen, og de eldre strødde ved behov.

– Enkelt, men det virket. I løpet av to, tre år sank antall lårhalsbrudd fra 15 til 7–8 pr. år, sier Lund. (...)

Dyre lårhalsbrudd. Helsedirektoratet koster en pasient med lårhalsbrudd samfunnet i gjennomsnitt 350 000 kroner. Syv pasienter med brudd ville kostet godt over to millioner kroner.

– I tillegg til pengene får alle de som ikke brekker lårhalsen et bedre liv, sier Lund, som også har satt fokus på landbruksskadene som det var mange av i kommunen.

– De er også omtrent halvert etter at vi gikk ut med opplysninger om dem – og fokuserte på hvordan de skjer. (...)

Oslo Skadelegevakt, som også lenge har vært god på skaderegistrering, fant for et drøyt år siden ut at den fikk urimelig mange pasienter med kuttskader i hånden etter at de hadde forsøkt å dele en avocado. Skadene kunne være både omfattende og langvarige. De gikk ut i mediene litt humoristisk – men ikke uten en alvorlig baktanke – advarte mot avocadoskader og viste folk hvordan en avocado bør behandles.

Prioriteres ikke. Resultatet? – Omtrent en halvering av slike skader, sier seksjonsoverlege Knut Melhuus ved Oslo Skadelegevakt. Mange fingre og mye penger ble spart.

Å registrere skader og ulykker hjelper alene ingenting, men disse enkle eksemplene viser at opplysningen man får ved en slik registrering, kan være nyttige i et veldig lønnsomt forebyggende arbeid.

– Hvorfor går det da så tregt å få et register på plass?

– Fordi forebyggende arbeid egentlig ikke prioriteres, mener Lund. – Det er bare festtaler og høy sigarføring. (...)

- Forbrukerrådet: - Skandale at så lite er gjort

Forbrukerrådet: - Skandale at så lite er gjort
vg.no 31.5.2011
Danskene og svenskene leder på sikkerhetsarbeid

(VG Nett) Underdirektør Terje Kili i Forbrukerrådet er frustrert over norske helsemyndigheters manglende oversikt og manglende informasjon om behandlingskvalitet.

Det er nå seks år siden Forbrukerrådet etterlyste bedre og offentlig tilgjengelige data for kvaliteten i det norske helsevesenet.

Les også: Fem dør hver dag

Lite har skjedd.

- Det må kunne kalles en skandale, sier Terje Kili i Forbrukerrådet. (...)

For svak pasientsikkerhet
forbrukerportalen.no 15.12.2009
(...) - Svak pasientsikkerhet medfører at altfor mange pasienter hver uke utsettes for uheldige hendelser som i mange tilfeller medfører alvorlig skade, i noen tilfeller dødsfall. (…)

Forbrukerrådets reaksjon kommer som følge av rapporten ”Pasientsikkerhetsarbeidet i norske sykehus”, publisert av Kunnskapssenteret for helsesektoren. Rapporten avslører av det bare var tre av de 28 undersøkte helseforetakene som hadde pasientsikkerhet som eget punkt i sin strategi.

- Funnene viser at det er behov for at departementet tydeliggjør arbeidet med økt pasientsikkerhet. (…)

- Nordmenn skeptiske til helsevesenet

Nordmenn skeptiske til helsevesenet
vg.no 14.7.2010
Bare fire av ti nordmenn mener helsevesenet er til å stole på. Tre av ti er meget eller ganske bekymret for at helsevesenet skal svikte når man selv eller ens nærmeste trenger behandling. (...)

Til sammen er 29 prosent meget eller ganske bekymret for at helsevesenet skal svikte, mens 36 prosent er litt bekymret. 38 prosent er ikke bekymret.

Tallene viser også at én av fem nordmenn mener de har opplevd at helsevesenet faktisk ikke fungerer når de eller noen av deres nærmeste har trengt behandling. (...)

- 1 av 4 frykter de vil bli skadet på norske sykehus

1 av 4 frykter de vil bli skadet på norske sykehus
vg.no 27.6.2011
Nordmenn om helsevesenet i stor undersøkelse

(VG) Forbrukerrådet er overrasket over at så mange som 23 prosent mener det er «veldig eller ganske sannsynlig» å bli skadet under behandling på sykehus i Norge.

I en serie artikler har VG skrevet om over 40 nordmenn som har fått livet ødelagt i norsk helsevesen.

- Selv om det ikke er til å unngå at uhell skjer, er dette altfor store tall, sier Forbrukerrådets fagdirektør for offentlige tjenester, Terje Kili.

Fire av ti har enten personlig erfaring med skadelige hendelser i kontakt med helsetjenesten, eller har medlemmer i familien som har opplevd dette.

Det viser en undersøkelse som Forbrukerrådet sammen med TNS Gallup og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenester står bak.

- Dermed er det et visst samsvar mellom folks erfaringer og frykt, poengterer Kili. (...)

- En tredjedel av sykehusinnleggelser skyldes legemiddelbivirkninger (- lite kunnskaper om mulige bivirkninger)

Think the drugs your GP gives you are safe? Well, don't be so sure (Tror du legemidlene din lege forskriver er trygge? Vel, ikke vær for sikker)
By Professor David Healy
dailymail.co.uk 24.4.2012
We are all swallowing an increasing number of pills, not just to treat disease but to cut the risk of getting a disease in the first place. Even in a time of austerity the NHS is spending nearly £12 billion on drugs and the total keeps rising.

People believe the drugs are effective and safe because they have all been properly tested in clinical trials. But this is a dangerous delusion.

Failures in our system for testing drugs mean not only are drugs often no better than a placebo, but, at worst, they end up damaging the health of tens of thousands of Britons every year. Pharmaceutical companies spend billions conducting trials to come up with evidence for the benefits of drugs, but they have a number of ways of making small benefits look impressive. (...)

As a psychiatrist who has spent nearly 15 years uncovering concealed evidence of how SSRIs can cause patients to commit suicide, I’m very aware of the ability of drug companies and drug regulators to keep asserting there is no problem in the face of the most damning evidence.

In a system committed to patient safety, reports of side-effects would be carefully investigated. But when I uncovered evidence that the companies making the SSRI drugs for depression were hiding studies that showed a raised suicide risk, no one wanted to know. The UK drug watchdog — the MHRA — did nothing. Another technique to play down unfavourable results is ‘ghost writing’. In theory, the scientist heading a clinical trial analyses the findings and the results are published with his or her name on it. Not so in the distorted version of evidence-based medicine created by drug companies.

Payouts: Pharmaceutical companies have had to pay millions in compensation to patients who have had adverse reactions to drugs

We are talking here about the controlled trials, which doctors and regulators rely on to tell if a drug is more likely to work for you or to cause you harm. Worryingly, many that appear in top journals such as the New England Journal of Medicine have actually been written up by ‘ghosts’ employed by the pharmaceutical company that has a patent on the drug, and so are far more likely to provide the results they want.

However, the name that appears on the paper is often that of a senior consultant who is well paid for lending his name and authority to the work.
Sometimes, there can be a shocking gap between what the trial had found and how it was written up. (...)

Also, the side-effects are often the same as the ones caused by the disease. Depression raises the risk of suicide but so do SSRI anti-depressants. Cardiovascular conditions cause memory loss and diabetes — as do statins. The way to isolate the side-effects of the drugs is to test them on healthy volunteers, which companies have to do, but the results are rarely released to the public.

Just how much the system allows drug companies to accentuate the positive and eliminate the negative was shown in the way a tranquiliser called Zyprexa (olanzapine in the UK) was promoted. It was licensed on the basis of four clinical trials involving just over 2,000 patients.

Yet the company was able to carve up the results into separate articles that appeared in 234 medical publications all saying how effective this drug was. The evidence for its benefits appeared overwhelming when it was just the same data being repeated.

Sales soared. There was no mention of the potentially deadly side-effects, even though it was known to increase the risk of diabetes and heart disease — as well as being linked with suicide. The companies cut the risk up into small bits so that overall it looks safe.

But until trial data is freely available for independent researchers to examine, these abuses are likely to continue. (...)

Låg kunskap om biverkningar av läkemedel
sverigesradio.se 20.11.2011
Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

Lyssna på Kaliber | Sjuk av medicinen

"Patienten får betala i form av lidande och tid på sjukhus"
Tiotusentals patienter drabbas varje år av allvarlig sjukdom på grund av sina läkemedel. Men kunskapen inom sjukvården om problemen är låg. Det visar P1-programmet Kalibers granskning.

– Det absolut första är att man måste öka medvetenheten om läkemedelsrelaterade problem. Det är A och O att både läkare, tjänstemän och politiker i sjukvårdsammanhang måste förstå vidden av det här problemet, säger Jessica Fryckstedt som har forskat om inläggningar på sjukhus som orsakats av läkemedel.

Jessica Fryckstedt arbetar på akutmottagningen vid Karolinska sjukhuset i Solna.

Hon har i sin forskning följt upp sammanlagt tusen patienter som blev inlagda här, och fann att i mer än en tredjedel av fallen, var det läkemedel som orsakat inläggningen.

Ändå, visar Kalibers granskning, är medveten om problemet lågt.

Kaliber kontaktade 50 akutsjukhus över hela landet.

Av de 40 som svarade, var det bara fåtal som hade tagit reda på hur vanligt det här är bland de egna patienterna.

– Men det är väl ganska symptomatiskt för den här situationen. Vi känner inte till problemet, vi tänker inte på det. Vi är inte medvetna om att läkemedelsrelaterade problem är ett jättebekymmer. Det vittnar bara om att man inte känner till det, att man inte kommer att upptäcka det och att de här läkemedelsrelaterade problemen kommer att få fortgå och patienten får betala i form av lidande, tid på sjukhus och felmedicinering etc, säger Jessica Fryckstedt, överläkare på Karolinska sjukhuset i Solna. (...)

(Anm: Bivirkninger og bivirkningsovervåkning (legemiddelsikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Kostbart at annenhver pasient blir syk av sine legemidler

Kostbart att varannan patient blir sjuk av sina läkemedel
alphagalileo.org 7.5.2012
Varannan patient i vården blir sjuk av läkemedel, både på sjukhus och i primärvården. Det visar två nya studier vid Nordic School of Public Health NHV.

– Landstingens kostnader för läkemedelsrelaterad sjuklighet blir högre än förväntat, säger doktorand och apotekare Hanna Gyllensten.

Forskningen har tidigare visat att läkemedelsrelaterad sjuklighet på sjukhus är kostbart för vården och att den i vissa fall kan förebyggas. Nu har forskarna vid NHV studerat den läkemedelsrelaterade sjukligheten i hela samhället, inklusive den som kan upptäckas på exempelvis apotek, vårdcentraler och specialistmottagningar.

I de nya studierna uppskattade de tillfrågade läkarna att 51 procent av alla öppenvårdspatienter och 54 procent av slutenvårdspatienterna drabbades av läkemedelsrelaterad sjuklighet. Apotekarna uppskattade att 61 procent av alla patienter inom svensk hälso- och sjukvård drabbades. Av dessa uppskattades 24-25 procent vara drabbade av sådana biverkningar som skulle kunna ha förebyggts genom ytterligare vårdinsatser. (...)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of physicians. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

(Anm: Modelling drug-related morbidity in Sweden using an expert panel of pharmacists’. European Journal of Clinical Pharmacology 2012 (6.3.2012).)

Every other patient affected by drug-related morbidity
nhv.se 7.5.2012
It is well known that drug-related morbidity is common among hospitalized patients, and is to some extent preventable, but less is known about drug-related morbidity outside hospitals. Two new studies conducted at the Nordic School of Public Health NHV, show that healthcare professionals perceive drug-related morbidity to affect half of all patients attending healthcare.

In two studies using expert opinions, physicians estimated that 51% of all patients outside hospitals and 54% of all hospitalized patients experience drug-related morbidity, while pharmacists estimated this to affect 61% of all patients in healthcare. Of the affected patients, 24-45% were estimated to experience preventable drug-related morbidity, and the resulting costs were EUR 730-1645 per patient with drug-related morbidity.

– It is likely that the frequency of drug-related morbidity and the resulting costs are underestimated in previous studies, as drug-related morbidity was also common outside hospitals according to the expert opinion, says Hanna Gyllensten, pharmacist and doctoral student at the Nordic School of Public Health NHV.
In the studies, drug-related morbidity included new medical problems (adverse drug reactions, drug dependence and intoxication by overdose) and therapeutic failure (insufficient effect of medicines and untreated indications).

The two expert panels of experienced physicians and pharmacists estimated the proportion of patients experiencing drug-related morbidity, the proportion perceived preventable, and the clinical consequences resulting from drug-related morbidity. (...)

- Fokus på å redusere pasientskader

Fokus på å redusere pasientskader
regjeringen.no 11.5.2012
I løpet av fem år er det et mål å redusere forebyggbare pasientskader med 50 prosent. Dette innebærer at omkring 80 færre pasienter skades daglig sammenliknet med i dag.

- Vi lykkes med mye på norske sykehus. Resultatene er i verdenstoppen og ventetidene går ned. Samtidig vet vi at det skjer for mange feil. For å redusere antall feil, må vi ha full åpenhet og ambisiøse målsetninger, sier helse- og omsorgsminister Anne- Grete Strøm- Erichsen.

Gjennom pasientsikkerhetskampanjen "I trygge hender" har Norge som første land i verden gått systematisk gjennom journalene ved alle sykehusene.

jennomgangen viser at ca. 16 prosent av pasientoppholdene i norske sykehus førte til skade på pasient i 2010. Dette tallet inkluderer alle typer skader, både alvorlige og mindre alvorlige, både skader som kunne vært unngått og de som ikke kunne vært unngått. (...)

- FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine

FDA should tighten post-marketing surveillance of prescription drugs, says Institute of Medicine (FDA bør skjerpe overvåkningen av reseptbelagte legemidler etter markedsføring, opplyser Institute of Medicine)
BMJ 2012;344:e3104 (2 May)
The US Food and Drug Administration (FDA) should look at the risk-benefit profile of approved drugs at pre-specified times after they are put on the market, the Institute of Medicine has recommended.

Its two year study, published on 1 May, grew out of a series of high profile controversies over drugs such as rosiglitazone for diabetes, rofecoxib for pain relief, and the cholesterol lowering drug rosuvastatin. It centres on enhanced regulatory authority given to the FDA in 2007 when Congress changed the law governing the agency.

Drug approval is based on clinical trials in small, select populations, and risks cannot always be identified until after the drug has entered the market and is used by larger numbers of people over a longer period.

The report recommends that patients and other stakeholders be involved with all approval and post-marketing decisions regarding changes to a drug’s benefit-risk profile. It lays out clear and consistent steps that should be used in this process.

The FDA should, it says, create “a publicly available and understandable Benefit and Risk Management Plan (BRAMP)” for each drug. For newly approved drugs, that document should be updated “at pre-specified times in the postmarketing setting and whenever questions about the drug’s benefit-risk profile arise.”
The report urges the FDA to “prospectively determine and publicly identify specific conditions, including drug characteristics,” that are the basis for their uncertainty about a drug’s benefit-risk profile and “the rationale for requiring or not requiring postmarketing research in each case.” (...)

- Dårlig rettssikkerhet for pasienter

Døden på sykehuset:
Dårlig rettssikkerhet for pasienter
nrk.no 12.5.2011
De færreste som dør i såkalte uanturlige dødsfall i Norge blir obdusert.

Av de 372 unaturlige dødsfallene som ble meldt inn fra norske sykehus i fjor, ble mindre enn en tredel av dem obdusert av rettsmedisinere.

Hvert år dør flere tusen mennesker på norske sykehus. De fleste av naturlige grunner. Men mange dør også i såkalt unaturlige dødsfall.

Disse dødsfallene har skjedd uten at de var forventet, og i mange tilfeller uten at pasienten har vært igjennom en spesielt risikofylt behandling. Likevel blir de færreste obdusert av rettsmedisinere.

Se Brennpunkt-dokumentar i nett-tv: Døden på sykehuset (...)

(Anm: Norsk Pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

- Å lære å ta ansvar for pasientresultater

Learning Accountability for Patient Outcomes (Å lære å ta ansvar for pasientresultater)
JAMA. 2010;304(2):204-205 (July 14)
Det estimeres at 100 000 pasienter hvert år dør grunnet infeksjoner relatert til behandlinger innen helsevesenet, ytterligere 44 000 till 98 000 dør av andre feil som kan forhindres, og titusener flere dør av feildiagnoser eller at de ikke får de anbefalte behandlinger.^1-3 Leger er overdrevne selvsikre når det gjelder kvaliteten på de behandlingene som de gir og tror det vil gå bra snarere enn at det går dårlig, de antar de gir behandlinger av høyere kvalitet enn det beviser tilsier, og tenker at de alene har tilstrekkelig kunnskap og kompetanse til å behandle. (...) (Each year, an estimated 100 000 patients die of health care–associated infections, another 44 000 to 98 000 die of other preventable errors, and tens of thousands more die of diagnostic errors or failure to receive recommended therapies.^1-3 Physicians are overconfident about the quality of care they provide, believing things will go right rather than wrong, assuming they provide higher-quality care than the evidence suggests, and thinking they alone have sufficient knowledge and skills to provide care.)

Teamwork failures are common contributors to harmful errors. In many cases, someone knew something was wrong and either did not speak up or spoke up and was ignored. It is unclear how many teamwork and communication failures result from arrogance. Most clinicians have personal stories of arrogance causing patient harm. My own involved a patient who had classic signs of a latex allergy, but for whom the operating surgeon refused to change gloves, convinced the patient was not experiencing a latex allergy. Only after I threatened to call the dean did he change gloves. Patients also share stories of physicians who made it clear that they were not to be questioned.

Despite a decade-long effort to improve safety, there is limited empirical evidence of improved patient outcomes. To be accountable for patient harms, health care needs valid and transparent measures, knowledge of how often harms are preventable, and interventions and incentives to improve performance.⁴ The science of patient safety is immature and underfunded. Few patient harms can be accurately measured or the extent of preventability even known. (...)

(Anm: Statistikk og helseregistre (mintankesmie.no).)

- "Invers nytte-lov forklarer hvordan markedsføring av legemidler undergraver pasientsikkerhet

“Inverse benefit law” explains how drug marketing undermines patient safety ("Invers nytte-lov forklarer hvordan markedsføring av legemidler undergraver pasientsikkerhet)
BMJ 2011; 2011; 342:d598 (28 January)
Drug companies show a clear, repeated pattern in which “drugs discovered with good science for a specific set of patients are marketed to a larger population” for whom they are less appropriate and less safe, says Howard Brody, professor and director of the Institute for the Medical Humanities at the University of Texas Medical Branch in Galveston.

The “inverse benefit law” was published online in the American Journal of Public Health (doi:10.2105/AJPH.2010.199844).

Dr Brody told the BMJ, “You have to be really sceptical and careful not be seduced by research findings that are apparently very valid scientifically, but if you drill down they are really industry marketing disguised as research rather than scientifically valid research . . . Scientists in [industry] laboratories never make a move without somebody from marketing being there while they’re planning their research.”

The inverse benefit law echoes Julian Tudor Hart’s “inverse care law,” which says that availability of good medical care varies inversely with the need for it in the population (Lancet 1971;i:405-12).

The inverse benefit law says that patients with the most severe symptoms or the highest level of risk will receive the greatest benefit from treatment with a drug. The risk of an adverse event, however, is spread among all people receiving the drug.

Because only a few people would receive the drug on the basis of evidence based treatment, marketing from drug companies seeks to increase the number of people who should be treated, using six mechanisms:

• Reducing the threshold for diagnosing disease, such as lowering the level for diagnosing type 2 diabetes and hypertension
• Relying on surrogate end points, such as glucose concentrations and blood pressure levels, rather than patient outcomes such as myocardial infarction, stroke, and death
• Exaggerating safety claims (so that doctors prescribed newer antipsychotics more often, for example)
• exaggerating effectiveness claims—as with cyclo-oxygenase-2 inhibitors, which were no better as analgesics than older non-steroidal anti-inflammatory drugs, had only a modestly lower risk of gastrointestinal bleeding, and were later found to raise cardiovascular risks
• creating new diseases, such as social phobia, pre-diabetes, and pre-hypertension; and
• encouraging unapproved uses—such as through continuing education campaigns, talks by physicians, and ghostwritten articles. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Ingen nedgang i antall uheldige hendelser

Study: Patient Safety Incidents at U.S. Hospitals Show No Decline, Cost $9 Billion (Studie: Pasientsikkerhetshendelser ved amerikanske sykehus viser ingen nedgang, koster 9 milliarder dollar)
fiercehealthcare.com 31.3.2010
March 31, 2010, GOLDEN, Colo.--(BUSINESS WIRE)--Nearly one million patient-safety incidents occurred among Medicare patients over the years 2006, 2007, 2008, a figure virtually unchanged since last year's annual study of patient safety by HealthGrades, the leading independent healthcare ratings organization. In all, the incidents were associated with $8.9 billion in costs. One in ten patients -- 99,180 individuals -- experiencing a patient-safety incident died as a result, the study found.

The seventh annual HealthGrades Patient Safety in American Hospitals study, which evaluated 39.5 million hospitalization records from the nation's nearly 5,000 nonfederal hospitals using indicators developed by the federal Agency for Healthcare Research and Quality, tracks trends in a range of patient safety incidents and identifies those hospitals that are in the top 5% in the nation.

Patients at hospitals in the top 5% -- 2010 HealthGrades Patient Safety Excellence AwardTM recipients -- experienced 43% fewer patient safety incidents, on average, compared to poorly performing hospitals. If all hospitals performed at this level, 218,572 patient safety incidents and 22,590 deaths could potentially have been avoided, saving $2.0 billion from 2006 through 2008.

The list of award recipients, and the patient-safety ratings of all nonfederal hospitals, can be viewed for free at HealthGrades.com. Thirty-nine states have at least one award recipient. (...)

Rise in reports of safety incidents shows heightened awareness, says agency (Økning i antall sikkerhetshendelser viser økt åpenhet, ifølge tilsyn)
BMJ 2010;340:c1767 (29 March)
A fall last year in the number of reported patient safety incidents that resulted in death, along with a rise in the total number of reported incidents, shows an improved patient safety culture in the NHS in England, says the National Patient Safety Agency.

The organisational patient safety incident reports for each trust show that 1160 incidents resulting in death were reported in the six months from 1 April to 30 September 2009, down from 1856 in the same period in 2008. (...)

- Uforklarlige forskjeller i dødsrater på sykehus

Unexplained differences in hospital death rates (Uforklarlige forskjeller i dødsrater på sykehus)
msnbc.msn.com 22.10.2010
NEW YORK (Reuters Health) - Most of the two-fold variation between U.S. hospitals in heart attack death rates remains a mystery, according to a new study.

Researchers found that factors often assumed to influence the quality of hospital care -- such as location, size, and the economic and social standing of patients -- explained less than 20 percent of the differences between institutions in patient survival after acute myocardial infarction, a severe form of heart attack.

The findings, the investigators say, point to a need to identify more direct measures of quality to use in targeting hospitals that need improvement.

Just getting to a larger teaching hospital, for example, was not enough to ensure a heart attack victim a better chance of survival, lead researcher Elizabeth Bradley of Yale University in New Haven, Connecticut, told Reuters Health in an e-mail. (...)

(Anm: Dødstall, dødsattester og dødsstatistikk (mintankesmie.no).)

- Pasientenes manglende stemme ved rapportering av legemiddelsikkerhet

The Missing Voice of Patients in Drug-Safety Reporting (Pasientenes manglende stemme ved rapportering av legemiddelsikkerhet)
healthcarereform.nejm.org 10.3.2010 (New England Journal of Medicine)
En pasient ønsker å bli informert om hvilke symptomer hun kan få av et legemiddel som inntas. Ved å lese avsnittet “Uheldige reaksjoner” i pakningsvedlegget finner hun et vell av data, men hun er ikke oppmerksom på at denne informasjonen, som i hovedsak er samlet inn i løpet av kliniske forsøk, nesten utelukkende er basert på klinikernes inntrykk av pasienters symptomer — ikke på pasienters rapporteringer av egne erfaringer med legemidlet. (A patient wants to know about symptoms she may have from a prescription drug she is taking. Consulting the label’s “Adverse Reactions” section, she finds a wealth of data. Little does she realize that this information, largely collected during clinical trials, is based almost entirely on clinicians’ impressions of patients’ symptoms — not on patients’ own firsthand reports of their experiences with the drug.)

Den nåværende praksis med pakningsvedlegg for uheldige hendelser er stilltiende basert på den forutsetning at en nøyaktig fremstilling av pasientens subjektive erfaringer alene kan fremskaffes gjennom klinikernes dokumentasjon. Selv om det er en betydelig bevismengde som ikke støtter denne antakelsen, viser det seg at klinikere systematisk undervurderer alvorligheten av pasienters symptomer, at pasienters selvrapporteringer ofte påviser sideeffekter som klinikere overser, og at klinikerne svikter når det gjelder å notere denne type symptomer hvilket resulterer i uheldige hendelser som kunne forebygges.^{1, 2} (...) (The current drug-labeling practice for adverse events is based on the implicit assumption that an accurate portrait of patients’ subjective experiences can be provided by clinicians’ documentation alone. Yet a substantial body of evidence contradicts this assumption, showing that clinicians systematically downgrade the severity of patients’ symptoms, that patients’ self-reports frequently capture side effects that clinicians miss, and that clinicians’ failure to note these symptoms results in the occurrence of preventable adverse events.^{1, 2})

(Anm: Legemiddelstudier, åpenhet, uredelighet og kvalitet. (mintankesmie.no).)

(Anm: Frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials: interviews with trialists. BMJ 2011; 342:c7153 (6 January).)

Frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials: interviews with trialists (Hyppighet og årsaker til rapportering-bias av resultater i kliniske forsøk: intervju med de som utfører forsøk)
BMJ 2011; 342:c7153 (6 January)
Objectives To provide information on the frequency and reasons for outcome reporting bias in clinical trials. (...)

Conclusion The prevalence of incomplete outcome reporting is high. Trialists seemed generally unaware of the implications for the evidence base of not reporting all outcomes and protocol changes. A general lack of consensus regarding the choice of outcomes in particular clinical settings was evident and affects trial design, conduct, analysis, and reporting. (...)

(Anm: bias [baies] -en, - skjevhet i vitenskapelig undersøkelse el. resultat pga. mangelfull systematikk i innsamlingen av data. Etym.: eng., fr. biais helning, tendens. Kilde: ordnett.no.)

(Anm: bias; (...) valg og vurderinger som på systematisk måte avviker fra det som er faktisk korrekt. Kilde: Store norske leksikon.)

- Helsearbeiderne siler informasjon

Helsearbeiderne siler informasjon
ukeavisenledelse.no 17.9.2010
Lederne tror alt er bra, men på avdelingene vet de at dette ikke er tilfelle. Informasjon om pasientsikkerheten siles når den rapporteres oppover i leddene.

– Lederne får et inntrykk av at pasientene har det tryggere en hva ansatte på grasrotnivå opplever, sier overlege og forsker Ellen Tveter Deilkås ved Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten til avisen.

Hun disputerer i neste uke på en doktoravhandling om pasientsikkerhet og helseledelse.

Silingen skjer ved at mellomlederne pynter på virkeligheten når de rapporterer til sine egne sjefer, og dette skjer over flere ledd. Toppsjefene holdes uvitende om forhold de burde ha kjent til og som de burde ha gjort noe med, forklarer hun. (...)

Informert samtykke (informasjon om risiko) ( - Mer enn bare en pasients underskrift)

Do patients want a choice and does it work? (Ønsker pasienter et valg og virker det?)
BMJ 2010; 341:c4989 (14 October)
The government in England wants to give patients more choice about their health care. But Angela Coulter argues that treatment choice is more popular with patients than provider choice, with much greater evidence of benefit (...)

In contrast, evidence about the effects of engaging patients in treatment choices has accumulated over some time, but the findings have been largely ignored. Although only a small minority of people want to switch providers, patient surveys show a large unmet demand for greater involvement in treatment decisions that has persisted over the past eight years (figure). The government’s determination to introduce wider choice and shared decision making may be challenging to implement. (...)

Informert samtykke - en sentral utfordring for helsetjenesten
Tidsskr Nor Lægeforen 2007;127 (18.6.2007)
Å tilpasse beslutningsprosessene til pasientens forutsetninger og ønsker og å vurdere pasientens samtykkekompetanse er noen av de mest sentrale etiske utfordringene helsetjenesten står ovenfor.

Det konkluderer Reidar Pedersen og kolleger ved Universitet i Oslo i en oversiktsartikkel i siste nummer av Tidsskriftet. (...)

More than just a patient's signature (Mer enn bare en pasients underskrift)
Los Angeles Times 8.8.2005
Informert samtykke bør innebære at man setter seg ned sammen med legen og stiller spørsmålene du trenger for å gjøre en pålitelig beslutning. Skjemaer bør være det siste, ikke det eneste, trnn. (Informed consent should involve sitting down with the doctor and asking the questions you need to make a solid decision. Forms should be the last, not the only, step.)

Att kommunicera nytta–risk i dialogen mellan förskrivare och patient
Läkartidningen 2005;102(21):1619
Indragningen av rofecoxib och möjliga hjärt-kärlrisker med höga doser av celecoxib har aktiverat debatten om direktreklam för receptbelagda läkemedel till allmänheten. På basen av ett antal amerikanska exempel diskuteras temat i en översikt i New England Journal of Medicine. Vilken effekt har direktreklam till allmänheten på läkare–patientförhållandet? Vilken översyn gör läkemedelsmyndigheten FDA av annonsering av receptbelagda läkemedel?

(Anm: rofecoxib (Vioxx).)

Att kommunicera nytta–risk i dialogen mellan förskrivare och patienter är ett vardagsdilemma för läkare. Som kliniker tvingas vi dagligen fatta beslut som kräver nytta–riskvärdering vid läkemedelsbehandling. Dessa beslut är vanskliga av flera olika skäl. Hur informerar vi t ex om en sekundärprofylaktisk effekt som kan erhållas bara hos några individer i en grupp men där alla löper en risk för biverkningar?

Dessa frågor diskuteras, och förtjänar att diskuteras alltmer, både mellan förskrivare och i vår dialog med välinformerade patienter. (...)

- Når et legemiddel feiler

When a Drug Fails (Når et legemiddel feiler)
EDITORIAL (LEDER)
nytimes.com 25.7.2010
Nedturen til et enormt dyrt legemiddel for behandling av fremskreden kreft er en kritisk test for Food and Drug Administration. Vil tilsynet ha mot til å reversere kursen når en medisinsk behandling, som de godkjente basert på forløpige bevis, kraftig mislykkes i oppfølgingsstudier? (...) (The flameout of an enormously expensive drug to treat advanced breast cancer will pose a critical test for the Food and Drug Administration. Will the agency have the courage to reverse course when a medical treatment that it approved based on preliminary evidence flops badly in follow-up studies?)

Two years ago, the F.D.A. gave Avastin, which is made by the Genentech unit of Roche, “accelerated approval” as a treatment for breast cancers that have spread to other parts of the body. Such cancers are essentially incurable so the best that current treatments can do is extend a patient’s life. (...)

(Anm: Statlig legemiddelkontroll (Statens legemiddelverk etc.) (mintankesmie.no).)

- Uavhengige offentlige undersøkelser nødvendig for å sikre legemiddelsikkerhet

Independent public inquiries needed to ensure drug safety (Uavhengige offentlige undersøkelser nødvendig for å sikre legemiddelsikkerhet)
BMJ 2010; 341:c6336 (16 November)
Cohen’s article on rosiglitazone asks whether regulators, industry, and the clinical community will do a better job next time.¹ What is the evidence that “anything” went wrong or “anyone” did anything wrong? How can a drug safety regulator allege that a drug may have caused thousands of excess deaths without a clamour for an independent public inquiry?

Even with overwhelming proof of harm, as with thalidomide, a public inquiry never occurred, which has led to persisting speculation of wrongdoing.² This contrasts with other sectors of society where public investigations are the norm.³ Without a public inquiry, society can never learn from alleged drug safety crises. Safety investigations in other sectors show how important the safety of the system is, yet drug safety continues to focus on the product and allocating blame.⁴

The article hints at safety being as much to do with the behaviour of different players as the product itself, yet how transparent are the roles of all the stakeholders? What incentives does the drug industry have to make safe decisions and act safely? How can shareholders and investors influence safety within a company and what should their role be? What about professional associations? What is the impact of patent law? What about insurance companies? How does blame culture affect the safety of drugs? These and other questions remain unanswered without a full inquiry. (...)

- Lege som ble ekskludert for å uttrykke bekymringer om pasientsikkerhet er berettiget klekkelig erstatning

Doctor who was excluded for raising patient safety concerns is entitled to substantial damages (Lege som ble ekskludert for å uttrykke bekymringer om pasientsikkerhet er berettiget klekkelig erstatning)
BMJ 2010;340:c739 (4 February)
A consultant urologist at a London hospital who was suspended from work for 10 weeks after repeatedly raising concerns about patient safety has won a whistleblowing claim against his hospital trust.

Ramon Niekrash was branded a troublemaker and excluded from Queen Elizabeth hospital in Woolwich, southeast London, in April 2008 after a series of letters to management about the consequences of cuts on patient services. (...)

- Når er et legemiddel for farlig til å være på markedet?

When is a drug too risky to stay on the market? (Når er et legemiddel for farlig til å være på markedet?)
forbes.com 30.6.2010
Artritis-pillen Vioxx ble trukket fra markedet men menopause hormoner ble ikke trukket, selv om de begge var knyttet til hjerterisiko. Et legemiddel mot multippel sklerose ble trukket fra markedet og senere tillat å komme tilbake på markedet . (The arthritis pill Vioxx was withdrawn but menopause hormones were not, even though both were tied to heart risks. A multiple sclerosis medicine was pulled and later allowed back on.)

Så, når er et legemiddel for farlig til å være på markedet? (So, when is a drug too risky to stay on the market?)

Spørsmål om legemiddelsikkerhet ble stilt nok engang denne uken, idet flere ber om at Avandia, et legemiddel mot diabetes, trekkes fra markedet. Det overraskende er at legemiddelkontrollen Food and Drug Administration (FDA) ikke har noen regler for å avgjøre slike saker – bare en grumsete retningslinje som sier "når risiko overgår nytten." (...) (Drug safety questions arose again this week, as calls mount for the diabetes pill Avandia to be withdrawn. Surprisingly, the Food and Drug Administration has no firm rules for deciding such cases - just a murky guideline of "when the risks exceed the benefits.")

Risky drugs pulled from the market in recent years (Farlige legemidler trukket fra markedet de senere år)
forbes.com 30.6.2010
When a drug's risks exceed its benefits, the federal Food and Drug Administration may ask or order a company to withdraw it from the market, or a company may do so on its own. Here are some drugs withdrawn in recent years. (...)

Medical Flops Of The Decade (Medisinske flopper det siste tiår)
Drug Safety
forbes.com 1.7.2010
Sometimes medical innovation goes badly wrong. Here are some of the biggest recent drug recalls and market failures. (...)

While small trials can detect severe toxicities, the only way to gauge safety and efficacy in the broad population is to perform big studies in which thousands of patients are randomly given one treatment or another. Sometimes rare but very serious problems emerge only after a drug is on the market and used by hundreds of thousands of people. (...)

Diverse artikler

Percentage of Patients with Preventable Adverse Drug Reactions and Preventability of Adverse Drug Reactions – A Meta-Analysis
PLoS ONE 7(3): e33236 (March 15, 2012)
Background Numerous observational studies suggest that preventable adverse drug reactions are a significant burden in healthcare, but no meta-analysis using a standardised definition for adverse drug reactions exists. The aim of the study was to estimate the percentage of patients with preventable adverse drug reactions and the preventability of adverse drug reactions in adult outpatients and inpatients.

Methods Studies were identified through searching Cochrane, CINAHL, EMBASE, IPA, Medline, PsycINFO and Web of Science in September 2010, and by hand searching the reference lists of identified papers. Original peer-reviewed research articles in English that defined adverse drug reactions according to WHO’s or similar definition and assessed preventability were included. Disease or treatment specific studies were excluded. Meta-analysis on the percentage of patients with preventable adverse drug reactions and the preventability of adverse drug reactions was conducted.

Results Data were analysed from 16 original studies on outpatients with 48797 emergency visits or hospital admissions and from 8 studies involving 24128 inpatients. No studies in primary care were identified. Among adult outpatients, 2.0% (95% confidence interval (CI): 1.2–3.2%) had preventable adverse drug reactions and 52% (95% CI: 42–62%) of adverse drug reactions were preventable. Among inpatients, 1.6% (95% CI: 0.1–51%) had preventable adverse drug reactions and 45% (95% CI: 33–58%) of adverse drug reactions were preventable.

Conclusions This meta-analysis corroborates that preventable adverse drug reactions are a significant burden to healthcare among adult outpatients. Among both outpatients and inpatients, approximately half of adverse drug reactions are preventable, demonstrating that further evidence on prevention strategies is required. The percentage of patients with preventable adverse drug reactions among inpatients and in primary care is largely unknown and should be investigated in future research. (...)

Frykter for pasientsikkerheten
nrk.no 23.2.2012
Sykepleiere rapporterer ikke feil, viser en undersøkelse, og det kan gå ut over pasientsikkerheten.

Mange sykepleiere rapporterer ikke feilmedisinering og underernæring til ledelsen. Det kan gi dårlig pasientsikkerhet.

– Det skjer gjennom å ikke rapportere avvikene og de feilene man ser og oppdager videre. Man gjør de tingene som må gjøres akkurat der og da for pasienten, men man sørger ikke for at det ikke skjer igjen, sier Lill Sverresdatter Larsen.

Hun har skrevet masteroppgave om avviksregistrering blant sykepleiere.

Gjennom intervjuer med flere sykepleiere har hun sett at mange ikke rapporterer om det de mener er feilbehandling. (...)

Lege inspirert av piloters sikkerhetssjekk
aftenposten.no 16.1.2012
Hvert år skjer det unødvendige feil ved norske sykehus som fører til pasientskader og i verste fall død. Dette kunne vært unngått om legene brukte sjekklister, mener forsker.

Øyvind Thomassen ved Universitetet i Bergen (UiB) disputerer torsdag neste uke med en avhandling som viser at helsepersonell er bedre rustet mot å gjøre feil når de bruker en sjekkliste utarbeidet for å bedre sikkerheten.

Thommassen utviklet en 26-punkters sjekkliste, tilsvarende sjekklisten piloter bruker før avgang.

Sjekklisten ble brukt på 500 pasienter ved Haukeland sykehus.

Resultatene viser at antallet ganger der narkoseteamet ved sykehuset ikke var optimalt forberedt sank fra 30 prosent til 10 prosent dersom helsepersonellet brukte sjekklister før behandling.

- Bruken av sjekklistene førte til at legene ble bedre forberedt, man avdekket flere mangler og ble bedre i stand til å takle uventede hendelser. Med sjekklister kunne leger ha unngått flere feil, sier Thomassen til Aftenposten. (...)

Kan redusere pasientskader
Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten utarbeidet en nasjonal rapport over omfanget av pasientskader på norske sykehus i fjor.

Halvparten av de rundt 4500 dødsfallene som skyldtes pasientskader på norske sykehus i 2010, kunne vært unngått, viser kartleggingen.

Tidligere studier viser at årsakene ved feilbehandlinger sjelden er faglig inkompetanse, men ofte skyldes manglende kommunikasjon, ikke optimalt teamarbeid og overdreven tro på egen hukommelse blant helsepersonell. (...)

Många patienter skadas vid sjukhusvård
sverigesradio.se 16.1.2012
Mer än var tionde patient drabbas av minst en vårdskada under sin behandlingstid på sjukhus. Det visar en studie som gjorts på Sahlgrenska universitetssjukhuset i Göteborg.

Mer än var tionde patient drabbas av minst en vårdskada under sin behandlingstid på sjukhus. Det visar en studie som gjorts på Sahlgrenska universitetssjukhuset i Göteborg. – En väldigt vanlig vårdskada är sårinfektion efter kirurgi, säger Joacim Stalfors, som är specialistläkare på Öron-, näs- och halskliniken. Reporter: Jens Ericson.

– En väldigt vanlig vårdskada är sårinfektion efter kirurgi, en annan kan var att man helt enkelt får en blodpropp efter operation, säger Joacim Stalfors, som är specialistläkare på Öron-, näs- och halskliniken.

Under två års tid har behandlingen av 480 patienter på kliniken granskats och man anser nu att man fått säkra siffror som visar hur det ser ut.

Av de 480 patienterna hade 76 patienter, det vill säga 16 procent, drabbats av minst en vårdskada. (...)

5.000 hospitalspatienter dør hvert år på grund af fejl
politiken.dk 12.12.2011
FEJL. Trygfonden og Dansk Selskab for Patientsikkerhed sætter nu ind over for fejl og skader, der sker ved en hospitalsindlæggelse.

Ny kampagne skal klæde patient og pårørende på, så fejl undgås. (...)

Det er en tragisk historie - men fakta er, at hvert år dør omkring 5.000 patienter som følge af fejl og komplikationer ud af de 1,2 millioner, der årligt indlægges, oplyser Dansk Selskab for Patientsikkerhed. (...)

Det er farligt at blive indlagt

* Hvert år er der omkring 1,2 millioner indlæggelser det danske sundhedsvæsen.
* Danske Selskab for Patientsikkerhed vurderer, at 100.000 patienter udsættes for fejl eller komplikationer i forbindelse med en indlæggelse.
* 5000 dør årligt som følge af en utilsigtet hændelse.
* En utilsigtet hændelse medfører i gennemsnit en uges ekstra indlæggelse.
* Siden 2004 har sundhedspersonalet haft pligt til at rapportere utilsigtede hændelser.
* I 2010 blev der indrapporteret 34.418 utilsigtede hændelser.
* Dansk Selskab for Patientsikkerhed blev stiftet i december 2001. Målet er, at mindske risikoen for at patienter kommer til skade i deres møde med sundhedsvæsnet.
* Siden 2003 har TrygFonden og Dansk Selskab for Patientsikkerhed arbejdet sammen.
* 12. december skydes kampagnen "Klædt på som pårørende" i gang.

Kilder: TrygFonden og Dansk Selskab for Patientsikkerhed. (...)

Lang ventetid øger risikoen for dødsfald
b.dk 16.7.2011
International undersøgelse konkluderer, at lang ventetid kan koste liv og flere indlæggelser.

Patienter, som venter i timevis på at komme til på skadestuer og akutmodtagelser, har en større risiko for efterfølgende at dø af deres lidelse eller blive indlagt på hospitalet, end patienter som kommer hurtigt til.

Det er konklusionen i en videnskabelig undersøgelse af knap 14 mio. canadiske patienter, der blev publiceret 1. juni i et af verdens mest velansete medicinaltidsskrifter, British Medical Journal.

Forskerne bag undersøgelsen skriver, at ventetiden i sig selv formentlig ikke øger dødeligheden. Men på en presset afdeling med mange patienter og lang ventetid kan der forekomme ikke-optimale behandlinger, f.eks. fordi tidskrævende undersøgelser og test ikke bliver udført, og læger og sygeplejersker derfor risikerer at overse sygdomme. (...)

Can We Rely on Patients' Reports of Adverse Events? (Kan vi stole på pasienters rapporter av uheldige hendelser?)
Med Care. 2011 Jun 2. [Epub ahead of print]
BACKGROUND: Evidence suggests that patients can report a variety of adverse events (AEs) not captured by traditional methods such as a chart review. Little is known, however, about whether patient reports are useful for measuring patient safety.

OBJECTIVES: To examine the degree to which physician reviewers agreed that patient reports of "negative effects" constituted AEs, and to identify questionnaire items that affected reviewers' judgments. (...)

CONCLUSIONS: Many patients were able to identify care-related AEs. Patient responses to questions about the sequelae of the events provided limited additional information for physicians to use in gauging the presence and severity of the event. Patient reports complement other incident-detection methods by providing information that is credible and unavailable from other sources. (...)

Why patient safety is such a tough nut to crack
BMJ 2011; 342:d3447 (21 June)
It’s now more than a decade since the US Institute of Medicine’s landmark 1999 report To Err Is Human put patient safety prominently on the international agenda. Despite countless initiatives, publications, and conferences on the topic, improvement has been disappointingly slow. Ian Leistikow and colleagues define the four challenges that make patient safety such a tough nut to crack, and propose a way out of the impasse (...)

(...) The four challenges of patient safety
The four key challenges in implementing patient safety interventions, based on the literature, conferences, and the authors’ experiences in setting up a hospital-wide patient safety programme in a university medical centre, are: visibility, ambiguity, complexity, and autonomy. (...)

Register kan stärka patientsäkerheten i Norden
norden.org 20.6.2011
Idag turnerar läkare och annan sjukvårdspersonal runt i Norden trots att de vid upprepade tillfällen har fått anmärkningar för felbehandling och i vissa fall fått sin legitimation indragen. Kontrollen vid anställning är bristfällig och det är ytterst patienten som blir lidande. Nu kan det komma en lösning på problemet: ett elektroniskt register som ger arbetsgivaren viktiga uppgifter vid rekrytering, som tidigt kan blottlägga eventuella problem. Men länderna måste vara överens och förväntningarna är stora på de nordiska hälsoministrarna. (...)

Plans to axe legal aid for clinical negligence claims will make it harder to sue, say claimants’ lawyers (Planer om nedskjeringer på rettshjelp for påstander om klinisk uaktsomhet vil gjøre det vanskeligere å saksøke, ifølge skadelidtes advokater)
BMJ 2011; 342:d2985 (11 May)
Government plans to axe legal aid for clinical negligence claims in England and Wales and end the NHS’s responsibility to pay patients’ lawyers’ success fees will drastically curtail the ability of injured patients to sue for negligence, claimants’ lawyers have told MPs.

At present, lawyers taking cases against the NHS on a no win no fee basis can claim an additional success fee of up to 100% of their normal fees—giving them double fees—if they win a case. Both their usual fees and the success fee are payable by the NHS.

Under the plans, drawn up by Appeal Court judge Lord Justice Jackson and accepted by the UK government, they will get only their normal fees from the NHS. Claimant lawyers argue that they need large success fees to cover the cases they lose, for which they are paid nothing. Most cases brought against the NHS, if the patient is ineligible for legal aid, are brought under no win no fee deals, also known as conditional fee agreements. (...)

Lover bedre rettigheter for pasienter og pårørende
nrk.no 5.5.2011
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun vil at synet og meningene til pasienter og pårørende skal komme frem og bli tatt på alvor.

Et enstemmig utvalg slår fast at pasienter og pårørendes rettigheter ikke er godt nok ivaretatt i dagens regelverk. Utvalget foreslår flere endringer - og helseministeren lover bedring.

– En del pårørende som kom til meg, opplevde at de ikke var skikkelig hørt når de hadde opplevd en alvorlig hendelse med en av sine nærmeste. Det synes jeg var alvorlig. Det er viktig at pårørende blir hørt i alvorlige tilsynssaker, det er viktig at sakene blir fulgt opp, og det er viktig at pårørende opplever at de blir tatt skikkelig på alvor, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til NRK.

– Pårørende og pasienter som opplever alvorlige feil i norsk helsevesen, skal tas alvorlig, og deres mening skal bli tillagt stor vekt, sier hun. (...)

Vil gi pårørende rett til innsyn
Den opplevelsen har mange pårørende ikke i dag.

Slik lovverket er i dag, har man bortimot ingen rettigheter som pårørende. Opplever du at noe uventet skjer med en av dine kjære på norske sykehus, har du etter lovverket ikke rett til innsyn i papirene og pasientjournalene fordi du ikke regnes som pårørende.

Det mener utvalget, oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, det må gjøres noe med.

Det foreslår blant annet at pasienter og pårørende skal gis rett til å få se sakspapirer i klagesaker, og at de skal få uttale seg. (...)

Unni Tobiassen Lie er glad for at den nå skjer noe med pårørendes rettigheter, men mener utvalget burde ha gått enda lengre.

Dette reagerer Unni Tobiassen Lie på. Hun er leder av «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» og har opplevd alvorlige feil i helsevesenet på kroppen. (...)

We cannot go too far in the pursuit of patient safety (Vi kan ikke gå langt nok når det gjelder pasentsikkerhet)
BMJ 2011; 342:d802 (8 February)
It strikes me that two prime differences exist between pilots and doctors. Firstly, pilots kill their passengers in large very visible batches while doctors kill their patients one at a time; secondly, whereas pilots often perish in the incident that kills their passengers, doctors are rarely personally at risk as the threat to a patient’s survival unfolds.

Both of these factors, it could be argued, add motivation to pilots to ensure that processes of safety and quality are in place and followed, over and above that of doctors.

Have we gone too far in translating ideas from aviation to patient safety?¹ Difficult to answer this specifically; what I do think is that we cannot go too far in the pursuit of patient safety; eating a little humble pie in learning from other safety dependent industries is a small discomfort to tolerate for that end. (...)

Sykehuskvaliteten skal overvåkes
Snart kan du sjekke ditt sykehus
vg.no 20.1.2011
Snart kan du sjekke kvaliteten på ditt sykehus, både når det gjelder fødsler, kreftpasientbehandling og en rekke andre områder.

Regjeringen legger nå opp til en helt ny kurs for offentliggjøring av kvalitetstall for sykehus.

Sykehusene har blitt pålagt å rapportere jevnlig på en rekke områder som kan si noe om kvaliteten. Det er også bestemt at tallene skal offentliggjøres slik at den enkelte kan gå inn og sjekke sitt lokale sykehus.

- Vi trenger mer kunnskap om kvaliteten i norske sykehus, sier statsminister Jens Stoltenberg. (...)

Have we gone too far in translating ideas from aviation to patient safety? No
BMJ 2011; 342:c7310 (14 January)
David M Gaba, associate dean for immersive and simulation based learning and private pilot

James Rogers (doi: 10.1136/bmj.c7309) thinks that attempts to learn from aviation are ignoring fundamental factors in healthcare, but David Gaba argues that much more could be done

Analogies between medicine and aviation have been made on two levels: human factors and industry or institutional. Neither has gone too far. The human factors addressed include dynamic decision making in critical situations, team management and teamwork in acute care teams, management of fatigue, use of cognitive aids (such as presurgical checklists, equipment checkouts, and emergency procedures), optimising the physical and electronic work environment (data displays, user interfaces, alarms, etc), and safety culture. (...)

Have we gone too far in translating ideas from aviation to patient safety? Yes
BMJ 2011; 342:c7309 (14 January)
James Rogers thinks that attempts to learn from aviation are ignoring fundamental factors in healthcare, but David Gaba (doi:10.1136/bmj.c7310) argues that much more could be done

Why are doctors constantly told to adopt aviation safety practices? My own specialty of anaesthesia is particularly vulnerable, based on the dubious analogy that giving an anaesthetic is similar to flying an aircraft. Although initiatives such as the World Health Organization’s surgical safety checklist are generally welcome, the aviation model has only a limited place in medicine because there are fundamental differences between the ways in which doctors and pilots work. (...)

Så stor er sjansen for å overleve ved ditt sykehus
vg.no 13.1.2011
Nå kan du sjekke sannsynligheten for overlevelse ved mange av landets sykehus etter hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd.

VG har fått tilgang til et notat sendt fra Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten til Helse- og omsorgsdepartementet.

I notatet presenteres den foreløpige listen over hvor stor sjanse en pasient har for å leve 30 dager etter å ha blitt lagt inn for hjerteinfarkt, hjerneslag og hoftebrudd ved de ulike sykehusene.

- Generelt vil jeg si at tallene viser at vi har et godt helsevesen med liten forskjell i overlevelse, sier direktør ved Kunnskapssenteret, John-Arne Røttingen.

Sammenlignet med tall for perioden 1997 til 2001, og i forskjellen mellom tall fra 2005 og 2009, ser han klare forbedringer. (...)

Helsedirektoratets ledelse får stryk i ny rapport
aftenposten.no 30.11.2010
Helsedirektoratets ledelse får strykkarakter i en rapport som blant annet avslører manglende kvalitetssikring av helsepersonell.

Rapporten fra revisjonsfirmaet Deloitte offentliggjøres onsdag, skriver VG Nett. Granskingen ble bestilt av helsedirektør Bjørn-Inge Larsen etter avsløringer om dårlig autorisasjonskontroll og CV-juks i vår.

Rapporten konkluderer med at Helsedirektoratet og Statens autorisasjonskontor for helsepersonell (SAFH) har sviktet ved tildeling av lisenser til helsepersonell, spesielt for personell fra utenfor EØS. Tildelinger har ikke skjedd på en betryggende måte, mener Deloitte. (...)

På vakt mot sykehusinfeksjoner og legemiddelskader
kunnskapssenteret.no 18.11.2010
Sykehusinfeksjoner og reduksjon av legemiddelskader blir to av fire innsatsområder i den nasjonale pasientsikkerhetskampanjen. Kampanjen starter i januar 2011 med at alle norske sykehus gjennomfører målinger av pasientskade basert på 2010-journaler. (16.11.2010) (...)

Kartlegging av skader
Når kampanjen starter opp i januar 2011, skjer det ved at alle sykehus i Norge bidrar med målinger av pasientskader til kampanjens utgangsmål. Dette gjøres ved at man trekker ut 20 tilfeldige journaler hver 14nde dag fra et tilfeldig utvalg av 480 journaler fra 2010 fra alle landets sykehus. Journalene undersøkes etter en standardisert målemetode for å sjekke forekomst av pasientskader, Global Trigger Tool (GTT).

Målingene skal kartlegge skader på en skala fra skader som krever tiltak med ikke gir mén, til skader som gir midlertidig mén, varig mén eller fordrer livreddende behandling, til skader som fører til død. (...)

- Helsevesenet bryter loven
nrk.no 4.7.2010
Benedicte Omdahl fikk ikke den behandlingen hun ønsket ved Stavanger Universitetssykehus. Det endte med at den 27 år gamle jenta tok sitt eget liv i januar.

Norsk helsevesen ser bort fra rettighetene til psykiatriske pasienter og bryter dermed loven. Det mener organisasjonen Mental Helse. (...)

Behandlingsformen hun etterspurte var anbefalt av Modum Bad, en annen behandlingsinstitusjon. (...)

Helsetilsynet gransker
Helsetilsynet i Rogaland gransker nå om sykehuset brøt Omdahls lovfestede rett til å påvirke sin egen behandling.

– Her har helt grunnleggende pasientrettigheter blitt brutt. Det ser vi dessverre altfor ofte i psykiatrien. Bruddet har nok en gang fått et tragisk utfall. Dette er ikke i tråd med noe av det vi kjenner som god behandlingskultur, sier Klunderud. (...)

Frykter ulike prosedyrer kan koste liv
vg.no 21.6.2010
Mengden av behandlingsmetoder, over 45.000 totalt ved 30 norske sykehus, kan koste liv, frykter Kunnskapssenteret.

Kunnskapssenteret har undersøkt hvorvidt sykehusenes fremgangsmåter ved ulike behandlinger er samkjørt. 29 av 30 sykehus ga svar. Til sammen har de lagt fram over 45.000 fagprosedyrer, eller beskrivelser av hvordan man går fram ved en bestemt behandling.

Konklusjonen er at de fleste sykehusene ikke samordner sine prosedyrer med andre. Bare halvparten oppgir at de systematisk kvalitetssikrer sine prosedyrer, skriver Vårt Land.(...)

Tidligere i år påpekte avdelingsdirektør Geir Bukholm i Kunnskapssenteret at det trolig dør 7.000 pasienter årlig i Norge med diagnoser de normalt skulle ha overlevd. (...)

Legemidlene har effekt
IVAR AURSNES - professor, farmakologisk institutt, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 20.6.2010
Aftenposten slår igjen til lyd for å være tilbakeholden med hensyn til å forebygge hjerte og karsykdom med legemidler. En kan ha forståelse for argumentene vedrørende å utsette befolkningen for risikovurderinger og belaste fastlegene med tidsberøvende
rutinearbeide. Men det er en god grunn til å gjøre dette.

Legemidlene har effekt. Parallelt ser man nasjonalt og internasjonalt forsøk på å forebygge psykiske sykdommer med legemidler. Det er lett å se at dette er en besnærende tanke. Ideelt sett burde man stille diagnosene på et tidlig stadium og gå inn med midler som hindrer videreutviklingen. Det er en god grunn til ikke å gjøre dette. Legemidlene har ingen slik effekt. (...)

Scottish doctors call for better protection when speaking out about concerns
BMJ 2010;340:c2591 (14 May)
Doctors in Scotland are calling on the government to ensure that colleagues who raise concerns about patient care can do so without fear of being victimised.
The call from the BMA in Scotland follows an online survey which found that four in 10 doctors had failed to report concerns because they did not think it would make a difference or they feared the consequences of speaking out. One in ten of those who did act were given some indication that speaking out could have a negative impact on their employment.

The consequences of suppressing concerns and not listening to medical staff were made plain last year in the report from the Health Commission on emergency care at Mid Staffordshire NHS Foundation Trust. It concluded that 400 more people died between 2005 and 2008 than would be expected because of poor standards of care (BMJ 18 March 2009;338:b1141; doi:10.1136/bmj.b1141). (...)

Bedre patientsikkerhed på plejehjem
sst.dk 28.4.2010 (Sundhedsstyrelsen)
Sundhedsstyrelsens årlige tilsyn med plejehjemmene viser, at 43 procent flere plejehjem end i 2007 har bragt orden i de sundhedsfaglige instrukser om, hvornår der for eksempel skal tilkaldes en læge. Plejehjemmene er også blevet bedre til at dokumentere alt fra informeret samtykke til behandling til beboernes ernæring og fysiske aktivitet. (...)

Interview med personalet viste at hovedparten af plejehjemmene har indført let tilgængelige instrukser om medicinhåndtering, hygiejne, håndtering af smitsomme sygdomme og ansvars- og kompetencefordeling.

Rapporten fastslår, at der siden 2007 er sket en kontinuerlig forbedring af instrukserne. Der var både færre plejehjem, der manglede instrukser, og færre plejehjem hvor indholdet af instrukser ikke var i overensstemmelse med Sundhedsstyrelsens krav. (...)

Groups urge drug safety steps with industry fees
reuters.com 12.4.2010
(Reuters) - Consumer and patient groups urged U.S. drug regulators on Monday to push for timely advertising reviews, clearer drug labels and other safety measures as they negotiate new fees with manufacturers.

The Food and Drug Administration is gathering input before it starts private talks with drugmakers on the renewal of industry fees that help speed reviews of new medicines. The current fees expire in September 2012. (...)

Diagnostic Error in Medicine (Feldiagnostisering innen medisin)
Arch Intern Med. 2009;169(20):1881-1887 (November 9)
Analysis of 583 Physician-Reported Errors

Background Missed or delayed diagnoses are a common but understudied area in patient safety research. To better understand the types, causes, and prevention of such errors, we surveyed clinicians to solicit perceived cases of missed and delayed diagnoses. (...)

Conclusions Physicians readily recalled multiple cases of diagnostic errors and were willing to share their experiences. Using a new taxonomy tool and aggregating cases by diagnosis and error type revealed patterns of diagnostic failures that suggested areas for improvement. Systematic solicitation and analysis of such errors can identify potential preventive strategies. (...)

Disclosure of Hospital Adverse Events and Its Association With Patients' Ratings of the Quality of Care (Offentliggjøring av uheldige hendelser og dets forbindelse med pasienters rating av helsetjenester)
Arch Intern Med. 2009;169(20):1888-1894 (November 9)
Background Little is known about how the characteristics of adverse events (AEs) affect the likelihood of disclosure or how the disclosure of an AE relates to patients' perception of quality of care. (...)

Conclusions Rates of disclosure of AEs by medical personnel remain low in hospitalized patients. Disclosure of some of these events is associated with higher ratings of quality by patients. (...)

Studerende behandler akut syge
berlingske.dk 7.11.2009
Alvorligt syge patienter havner i hænderne på medicinstuderende, der mangler flere år af deres uddannelse. Det går ud over patienternes sikkerhed. (...)

Liability = Responsibility (Erstatningsansvar = ansvarlighet)
nytimes.com 11.7.2009
VÅRT medisinske system for erstatningsansvar trenger å reformeres. Men alle som tror at begrensning av erstatningsansvar vil redusere helsekostnader lurer seg selv. Det er ikke pasienterstatninger, men forebyggbare medisinske skader, som gir ekstra kostnader for tilleggsbehandling. Dette betyr at skattebetalerne, ansatte og alle andre som betaler for helseforsikringer - alle oss - har stor interesse knyttet til pasientsikkerhet. (...) (OUR medical liability system needs reform. But anyone who thinks that limiting liability would reduce health care costs is fooling himself. Preventable medical injuries, not patient compensation, are what ring up extra costs for additional treatment. This means taxpayers, employers and everyone else who buys health insurance — all of us — have a big stake in patient safety.)

Patients Often Not Told About Abnormal Test Results (Pasienter blir ofte ikke informert om unormale resultater)
yourtotalhealth.ivillage.com 22.6.2009
June 22 (HealthDay News) -- People who visit their primary care physician for routine blood tests or screenings are often not informed of the results, a new study finds.

The failure of doctors and medical facilities to follow-up and give people test results is "relatively common," the researchers wrote, even when the results are abnormal and potentially troublesome, and affects one of every 14 tests.

"If you're a patient, it's often assumed that no news is good news," acknowledged Dr. Lawrence P. Casalino, an associate professor and chief of the division of outcomes and effectiveness research in the public health department at Weill Cornell Medical College in New York City and the study's lead author. "But the bottom line is that is not always the case, and patients should not passively go along with that."

Casalino and his colleagues report their findings in the June 22 issue of Archives of Internal Medicine.

(Anm: Frequency of Failure to Inform Patients of Clinically Significant Outpatient Test Results. Arch Intern Med. 2009;169(12):1123-1129. (June 22).)

Skotter til kamp for patienternes sikkerhed
sygeplejersken.dk 16.10.2008
Inspiration. For et år siden skød den skotske sundhedsstyrelse en stor national kampagne for bedre patientsikkerhed i gang, stærkt inspireret af et lokalt projekt i regionen Tayside, der bl.a. har reduceret utilsigtede hændelser med 63 pct. og medicineringsfejl med 91 pct. I begyndelsen af september tog bl.a. en række danske sygeplejersker på inspirationsbesøg hos de skotske kolleger.

De store klistermærker i form af advarselstrekanter er placeret med jævne mellemrum på gulvene og taler deres helt tydelige sprog: "Have YOU cleaned your hands?" (...)

Make patient safety part of everyday routines, says watchdog
BMJ 2008;336:294-295 (9 February)
Weak leadership, ineffective management, and poor use of systematic information are the key reasons that patient safety is put seriously at risk in English NHS trusts, says a report from the health service watchdog.

NHS trust boards in England also fail on patient safety because it is unclear who is responsible for maintaining safety, and staff feel unable to speak out when problems occur, says the Healthcare Commission.

The report looks at 13 investigations carried out by the commission between August 2004 and April 2007. (...)

Learning from Investigations can be seen at www.healthcarecommission.org.uk (...)

Safer by design
BMJ 2008;336:186-188 (26 January)
Thousands of patients each year are harmed by medical errors, many of which could be prevented. Alison Tonks reports on steps to make the NHS mistake-proof (...)

Research on safety is happening
BMJ 2008;336:171 (26 January)
Grol et al highlight the need to develop a new research community in health care specialising in the safety and quality of patient treatment.1 Networks of patient safety researchers are now emerging in the United Kingdom and beyond. A Scottish patient safety research network (financed by the Scottish Funding Council) was established in 2007 (www.spsrn.ac.uk). In England, the NIHR (National Institute for Health Research) has recently funded two NHS trust and academic centres of patient safety and quality at Imperial College and King’s College, London, as well as supporting new research projects at Lancaster and York. (...)

On the trail of quality and safety in health care
BMJ 2008;336:74-76 (12 January)
Initiatives to improve patient care have had only limited success. Richard Grol, Donald Berwick, and Michel Wensing call for steps to encourage a new generation of researchers to investigate how to speed up progress (...)

Despite many years of effort and numerous programmes to improve the quality and safety of health care, major problems persist.^1234567 Various reasons for the slow pace of improvement have been identified, such as resistance to change among health professionals, organisational structures that block improvement of care, and dysfunctional financial incentives.^7891011 (...)

Sikkerheden for patienter dumper
berlingske.dk 18.7.2007
Øget patientsikkerhed spiller en stor rolle i den nye kvalitetsreform. Men de gode hensigter bliver aldrig en del af virkeligheden, lyder kritikken fra eksperter. (...)

Drug safety is too important to leave to industry
Shortcuts from other journals
BMJ 2007;334:230 (3 February)
There's a fundamental tension in many drug trials between the sponsors, who want the trial to be a useful marketing tool, and the guardians of public health, who want it to answer key questions about whether a drug works and is safe. Ideally, a trial should do both, but when the design is left to industry sponsors, important public health questions are often forgotten, according to two US academics. (...)

References
N Engl J Med 2007;356:328-30[Full Text] (...)

Many drug studies not begun, FDA says
latimes.com 2.2.2007
WASHINGTON — Drug makers have yet to begin more than two out of every three pending studies that they promised to conduct after their products were approved by U.S. regulators.

The Food and Drug Administration determined that 899 of 1,259 post-approval studies hadn't been started as of Sept. 30, according to data posted Thursday on the agency's Website. The numbers do not include completed studies. (...)

Safety agency must simplify reporting of patient incidents
BMJ 2007;334:12 (6 January)
Liam Donaldson, the chief medical officer for England, has ordered a shake-up of the services responsible for patient safety, demanding that "more needs to be done to accelerate the pace of change in this area." (...)

Patient safety needs closer monitoring, says Healthcare Commission (Pasientsikkerhet trenger grundigere overvåkning, ifølge Healthcare Commission)
News roundup
BMJ 2006;333:937 (4 November)
Det er behov for mer informasjon om antallet mennesker som blir skadet eller dør mens de er innlagt på sykehus, dersom man skal kunne danne seg et bede bilde av NHS og uavhengig sektor, advarte Healthcare Commission (helsekommisjon). (More information is needed on the number of people harmed, or who die, while they are in hospital if a clearer picture of patient safety in the NHS and independent sector is to emerge, the Healthcare Commission has warned.)

Almost a quarter (22%) of the 8000 complaints the commission receives each year are related to safety, it says. In the NHS, one in 10 trusts could not reassure the commission they fully met core standards on safety.

“It is frustrating that in 2006 we do not have a clearer idea of how many people die or are harmed in hospitals when this could have been avoided,” said Ian Kennedy, the chairman of the commission, launching its third annual report to parliament on the provision of health care in England and Wales, which was published on 30 October. (...)

Sykest venter lengst
aftenposten.no 12.8.2006
Pasienter med sykdommer som gir lovfestet rett til utredning og behandling, venter lengre på dagbehandling enn pasienter uten slik garanti. (...)

New Online Calculator Shows Potential Injury Prevention Savings for Healthcare Facilities
yahoo.com 1.8.2006
- A new online calculator has been launched for risk managers and safety officials at hospitals and healthcare facilities. The calculator provides an estimate of potential "Return On Investment" (ROI) from the implementation of a safe lifting program and to help justify the investment of time, training, and capital equipment. It is available at http://www.SafeLiftingPortal.com/calculator. (...)

Pasienter som forbrukere
helseogarbeid.no 28.6.2006
- Pasientene blir i stadig større grad forbrukere innen offentlige tjenester, så også i helsevesenet. Det er ingen grunn til at vi som pasienter skal forvente mindre av helsevesenet, enn av andre tjenesteytere, sier rådgiver Anniken Hauglie i Forbrukerrådet. (...)

The patient safety story
Has been told; now it is time to make practice safer
Editorial
BMJ 2005;331:302-304 (6 August)
Investigating and improving patient safety in health care is now an international phenomenon. The establishment of the National Patient Safety Agency in the United Kingdom1 and of the Center for Quality Improvement and Patient Safety in the United States2 are prime examples of the prominence given to safety within the wider concept of healthcare quality. No longer can there be any doubt that the most fundamental ethical principle in medicine—first, do no harm—is being taken seriously by a wide constituency. The next step is to embed safe practice into everyday clinical behaviour. (...)