Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) Ombudet kan bistå deg med å gjøre en vurdering av din sak og gi råd og veiledning om hvordan du bør gå videre. (pasientombudet.no)

- Slik kan du klage (aftenposten.no 12.1.2015)

- Pasienter bør få økt klagerett (nrk.no 17.11.2007)

Stadig flere klager over kvaliteten ved sykehusene (vg.no 22.3.2007)

Vil sensurere frittalende pasientombud (nrk.no 5.7.2007)

Pasientombod også for sjukeheimane (nrk.no 12.1.2008)

Alvorligere saker til pasientombudet (helserevyen.no 13.7.2007)

En systemfeil (dagbladet.no 12.4.2007)

- Fleire pasientar klagar på fastlegen sin.

Fleire pasientar klagar på fastlegen sin
nrk.no 15.2.2016
Legane er overarbeida og pasientane misnøgde. Pasientombodet meiner fastlegeordninga i Noreg no må evaluerast.

Pasient- og brukarombudet opplevde ei auke i klager på fastlegar i fjor.

Manglande tilvising, problem med å få bestille time og lang ventetid er blant tinga folk klagar på.

Alle som ønskjer det, skal ha ein fast allmennlege å stelle seg til. Dei fleste som er busett i Noreg har krav på fastlege. (…)

Ikkje nøgde
– Fastlegen er den tenesta som får flest klager i pleie- og omsorgstenesta. Vi meiner fastlegeordninga bør evaluerast, seier pasient- og brukarombod i Hordaland, Rune Skjælaaen til NRK.
Han seier pasientane som kontaktar han ikkje er nøgde med tilbodet. (…)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Legers integritet, kompetanse og kvalitet. (mintankesmie.no).)

- Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege.

(Anm: Vurdering av pasient med hjerteinfarkt – advarsel til fastlege. En kvinne fikk akutte brystsmerter, smerte i venstre arm og mellom skulderbladene, var uvel og kastet opp. (helsetilsynet.no 14.11.2017).)

(Anm: Informasjon versus kunnskap og makt (kommersialisering og monopolisering av kunnskap) (mintankesmie.no).)

(Anm: – Folk finn seg ikkje i dårleg behandling lenger. Talet på klager til pasientombodet aukar kvart år. Ikkje fordi det blir gjort fleire feil, men fordi færre og færre finn seg i dårleg behandling. (nrk.no 5.3.2017).)

- Har mental helselov sett sine bedre dager? (- Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.)

(Anm: Har mental helselov sett sine bedre dager? (Has the Mental Health Act had its day?) (Uberettiget diskriminering av personer med psykisk dårlig helse bør erstattes med universelle regler basert på beslutningsprosesser (…) I ikke-psykiatriske tilfeller er personens evne (eller kapasitet) til å ta en avgjørelse om behandling av avgjørende betydning om overprøving av et avslag kan rettferdiggjøres.) (Unjust discrimination against people with mental ill health should be replaced with universal rules based on decision making ability (…) In non-psychiatric cases, the person’s ability (or capacity) to make a decision about treatment is key to whether over-riding a refusal can be justified.)  BMJ 2017;359:j5248 (Published 16 November 2017).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

- Pasientombud: Brukere og pårørende frykter klager kan få negative konsekvenser

Pasientombud: Brukere og pårørende frykter klager kan få negative konsekvenser: Misnøye med eldreomsorg fører sjelden til klager
aftenposten.no 12.1.2015
ÅLESUND/OSLO (Aftenposten): Einar Slyngstads datter Svanhild gjorde noe svært få gjør da hun syntes faren hennes fikk for dårlig pleie. Hun sendte en formell klage. (...)

Slik kan du klage
Pasient, bruker eller pårørende kan klage over manglende tilbud på helse- og omsorgstjenester, eller på at kvaliteten på tjenestene er uforsvarlig.

Rettighetsklager er klage på avslag på tjenester man har søkt om. Ifølge Pasient- og brukerrettighetsloven skal man da først klage skriftlig til kommunen. Den må på nytt vurdere om det gis nok hjelp.

Fører ikke klagen frem, kan man sende klage til fylkesmannen. Kommunen må rette seg etter konklusjonen.

Kommunen har plikt til å hjelpe til med å skrive klagen.

Tilsynssaker er klager som gjelder kvaliteten på helsehjelpen, eller helsepersonells oppførsel. Mener man at tilbudet f.eks. på et sykehjem er faglig uforsvarlig, fremsetter man en slik klage.

I noen tilfeller ender tilsynsklager opp i Statens helsetilsyn.

Dersom det avdekkes svært grove eller markante avvik fra lover og forskrifter, kan Statens helsetilsyn anmelde kommunen til politiet. (…)

Et mindretall vinner frem
I likhet med flertallet av klagerne fikk ikke Slyngstad medhold i sin klage. Men det nytter for noen. Totalt fikk kommunene beskjed om å foreta endringer i to av ti rettighetsklager og drøyt fire av ti tilsynsklager.

En rapport fra Senter for menneskerettigheter har påvist grove brudd på menneskerettigheter i sykehjem. Men i rapporten påpekes det at det fremsettes få klager og «at det er usikkert om Helsetilsynets virksomhet fører til en faktisk bedring av situasjonen for beboerne.» (...)

(Anm: Politiet, etterforskning, politianmeldelser (Spesialenheten for politisaker) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Kjell J. Vang, pasient- og brukerombud i Nord-Trøndelag. Snipp, snapp, snute – du er ute? (…) Ifølge www.forskning.no svarer forskerne nei på spørsmålet om hvorvidt idealene normalisering, integrering og inkludering har blitt virkelighet. (…) Det er heilt avgjørende at kommunene leverer når barn og unge voksne har omfattende tjenestebehov. I motsatt fall kan resultatet bli: Snipp, snapp, snute – du er ute! (dagensmedisin.no 22.4.2016).)

- Pasient- og brukerombudet - ombud også for de eldre. (- Problemstillinger som ombudene mottar gjelder kvaliteten på helsehjelpen, lite omsorgsfulle eller uverdige tjenester, uheldig kommunikasjon, manglende ernæring, manglende aktivitet osv.)

Pasient- og brukerombudet - ombud også for de eldre
Tone Tellevik Dahl byråd for oppvekst og kunnskap, Oslo kommune
aftenposten.no 28.6.2016
I en kronikk i Aftenposten 20. juni hevdet Tore Westhrin at ledelsen av sykehjemmene er avgjørende for kvaliteten. I debatten er det også fremført krav om statlig eldreombud.

Pasient- og brukerombudet er ombud også for de eldre. Vi arbeider for at pasienter, enten de er på sykehjem eller mottar tjenester i hjemmet, skal ha et verdig og kvalitativt godt tilbud. Ombudene erfarer imidlertid at mange kvier seg for å klage, i redsel for å bli oppfattet som brysomme pårørende. Lisbet Rugtvedt i Nasjonalforeningen for folkehelsen har nylig vist til den samme erfaringen, gjennom henvendelser til Demenslinjen.

Problemstillinger som ombudene mottar gjelder kvaliteten på helsehjelpen, lite omsorgsfulle eller uverdige tjenester, uheldig kommunikasjon, manglende ernæring, manglende aktivitet osv. Noen saker etterlater et inntrykk av at pasienter og pårørende må innrette seg etter tjenestene, og ikke omvendt. Hvor langt skal vi akseptere dette i «Pasientens helsetjeneste»? Som ombud erkjennes de økonomiske begrensningene, men en tillater å spørre om ikke mye kan gjøres gjennom interne omlegginger og (ledelses-) kultur. (...)

(Anm: Pårørende blir for sjelden hørt. Vi må dessverre se i øynene at det er ganske alvorlige tegn på svikt ved mange sykehjem. Det viser både tilsyn og forsking. Altfor sjelden hører vi stemmene til de som bor på sykehjem eller til de som er pårørende, skriver Lisbeth Rugtvedt. (kommunal-rapport.no 29.6.2016).)

- Har mista tolmodet med Drammen helsehus. Etter fleire tilssynssaker mot Drammen helsehus om feilmedisinering og for dårleg oppfølging til pasienten, har Pasientombodet fått nok.

(Anm: Har mista tolmodet med Drammen helsehus. Etter fleire tilssynssaker mot Drammen helsehus om feilmedisinering og for dårleg oppfølging til pasienten, har Pasientombodet fått nok. NRK skreiv tysdag om ein pasient som døde nokre dagar etter å ha blitt feilmedisinert på Drammen helsehus. Pasient- og brukarombodet i Buskerud, Anne-Lene Arnesen, meiner styringssystema og kvalitetskontrollen på Drammen helsehus er gjennomgåande dårleg. (nrk.no 3.10.2017).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

- Kreftpasienter har dødd fordi legene ikke har lest prøveresultatene. Tor Oen (69) hadde lungekreft uten å få behandling. Nå ber Pasientombudet folk kreve innsyn i prøveresultatene sine.

(Anm: Kreftpasienter har dødd fordi legene ikke har lest prøveresultatene. Tor Oen (69) hadde lungekreft uten å få behandling. Nå ber Pasientombudet folk kreve innsyn i prøveresultatene sine. – Det kan være en livsviktig forsikring. Torsdag fortalte NRK om Tor Oen (69) som gikk med lungekreft i ni måneder uten å vite det, fordi Haukeland universitetssjukehus rotet bort CT-bildene av svulsten. Sykehuset sier de ikke vet hva som skjedde med bildene. Helsetilsynet har startet gransking. - Les mer: CT-bilder forsvant i ni måneder – hadde kreft Både sykehuset og pasientombudet betegner Oens sak som svært alvorlig. Men den er dessverre langt fra enestående, sier pasientombud i Hordaland, Rune Skjælaaen. – Noen ganger har vi sett at pasienter har dødd fordi prøvene ikke har vært lest, sier Skjælaaen. (nrk.no 27.10.2017).)

- Kristiansen fulgte rådet, og i juni ba han om hjelp fra pasientombudet i Østfold. Men så fikk han beskjed om at saken ikke ville bli behandlet av ombudet. På spørsmål om årsak til avvisningen, opplyser pasientombud Marianne Eek at de ikke kommenterer enkeltsaker.

(Anm: Varg (67) får ikke operasjonen som kan få ham tilbake på beina. Utallige henvisninger fra fastlegen, men avslagene står i kø: – Hvis jeg får satt inn kneproteser, er det store muligheter for at jeg kan gå igjen. Men jeg får avslag overalt. Det forteller mossingen Varg Kristiansen (67), som har vært henvist til rullestolen i 17 år. – Jeg har henvist Kristiansen til flere sykehus for nødvendige kneoperasjoner, og kan bekrefte at han så langt bare har fått avslag, forteller hans tidligere fastlege, Kristine Wold. Kristiansen har løst henne fra taushetsplikten overfor Dagsavisen Østfold. Hun er likevel forsiktig med å uttale seg om den tidligere pasienten. Men Wold bekrefter at hun har henvist Kristiansen til Rikshospitalet, Ringvollklinikken, Moss sykehus, et ortopedisk sykehus i Drammen og til Martina Hansens Hospital i Bærum. – Jeg har bedt alle disse institusjonene vurdere om en kneoperasjon er mulig, sier Wold. (…) Ingen klare svar – Har du fått noen forklaring på hvorfor du ikke blir operert? – Nei, jeg får ingen klare svar. (…) – Jeg ble ganske optimistisk en gang i 2010, da jeg fikk time ved Moss sykehus. Da ble det også fastsatt en dato for operasjon. (…) Selv om det er gått noen år, husker lege Ludger Schmidt godt pasienten fra den gang. (…) – Jeg forstår at Kristiansen vil løse meg fra taushetsplikten, men for meg er det vesentlig å forholde meg strikt til de etiske retningslinjene, og jeg kan derfor ikke kommentere hans situasjon. Men hvis han mener seg feil behandlet, så bør han kontakte pasientombudet, sa Ludger Schmidt til Dagsavisen Østfold i slutten av mai i år. Kristiansen fulgte rådet, og i juni ba han om hjelp fra pasientombudet i Østfold. Men så fikk han beskjed om at saken ikke ville bli behandlet av ombudet. På spørsmål om årsak til avvisningen, opplyser pasientombud Marianne Eek at de ikke kommenterer enkeltsaker. (dagensmedisin.no 13.9.2017).)

- Foreldre til funksjonshemmede barn blir frustrert i møte med det offentlige. (– Mange er frustrert over at de som skulle hjelpe dem, først og fremst opptrer som rigide portvakter for velferdsstatens ordninger, forteller Jan Tøssebro.)

Foreldre til funksjonshemmede barn blir frustrert i møte med det offentlige
forskning.no 30.3.2016
Mange foreldre til funksjonshemmede barn kjemper en tøff kamp om å få tilgang til alle tjenestene som skulle være deres rettigheter.

– Mange er frustrert over at de som skulle hjelpe dem, først og fremst opptrer som rigide portvakter for velferdsstatens ordninger, forteller Jan Tøssebro.

Han har ledet et stort forskningsprosjekt ved NTNU Samfunnsforskning.

Hovedmålet med prosjektet har vært å undersøke om 1990-årenes klare politiske mål, om full inkludering av barn og ungdom med funksjonshemning i barnehage, skole og sosialt liv, har funnet sted, og om familiene har kunnet delta i samfunnet på lik linje med andre.

Les også: Barn ser ikke på seg selv som funksjonshemmede(…)

Mange tøffe kamper
(…) Når tjenestene først er på plass, er rundt tre fjerdedeler rimelig tilfredse med hjelpen de får. Dette tilsvarer tilfredsheten med offentlige tjenester i befolkningen for øvrig. Men frustrasjonen handler om prosessen før de får rettighetene sine.

Underveis møter de mye mistenksomhet og vilkårlighet. Systemet oppleves som personavhengig og regelorientert. (…)

Mistenkeliggjøring
(…) – Du kan heller ikke søke om rettigheter du aldri har hørt om. Mange opplever at tjenesteapparatet spekulerer i folks informasjonsmangel. De får mye informasjon om selve funksjonsnedsettelsen. Rettighetene får de ofte ikke kunnskap om før de møter brukerorganisasjonene, og da er ofte barna ganske store, sier forskeren. (…)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

- Mange pasienter snytes for informasjon!

- Mange pasienter snytes for informasjon!
vg.no 3.6.2011
(VG Nett) Pasientombudene etterlyser mye bedre informasjon og oppfølgning av folk som blir feilbehandlet. Mange aner ikke hva slags rettigheter de har.

Mange klagesaker trigges av at pasienter som har blitt påført skade, ikke får noen unnskyldning av helsevesenet.

Les også: Slakter Norsk pasientskadeerstatning i fersk undersøkelse

VG har kartlagt 40 liv som ble ødelagt i Helse-Norge: Det går igjen at de skadede i stor grad blir overlatt til seg selv, og selv må finne ut hvordan de skal klage og hva de har krav på.

Akkurat nå svarer VG Netts ekspertpanel deg på hvilke rettigheter du eller dine har som pasient.

- Det som slår meg, er at så mange av pasientene ikke har fått hjelp eller informasjon fra sykehuset eller legen, etter at skaden har skjedd. Det er min erfaring som jurist i Helsetilsynet, og noe jeg får høre i jobben som pasientombud stadig vekk, sier pasientombud Knut Fredrik Thorne i Akershus.

Etter at VGs serie om feilbehandling og svikt i helsevesenet startet, har pasientombudene blitt nedringt.

- Veldig mange av personene som henvender seg til oss, har aldri fått noen forklaring, men blir møtt av en mur av taushet. Lenge i ettertid kan det vise seg at pasientene har vært utsatt for til dels alvorlig feilbehandling, sier Thorne. (...)

(Anm: Voldsoffererstatning (vold) (mintankesmie.no).)

(Anm: Fri rettshjelp (frirettshjelp.no/innvilgelseskompetanse).)

(Anm: – Tall fra Statens sivilrettsforvaltning, som bygger på innrapportering fra fylkesmennene, viser at så mange som to tredjedeler fikk avslag på sine søknader om fri rettshjelp i perioden 2010 til 2012 Saksøker staten – nektes fri rettshjelp (nrk.no 19.11.2013.)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Gruppesøksmål (massesøksmål) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasientombudet: – UNN somler med rapporter etter behandling. Pasient- og brukerombudet i Troms har eksempler på at sykehus har brukt over én måned på å skrive ut og sende epikrisen. (nrk.no 10.2.2016).)

– Politikere presser og vil påvirke oss.

Pasientombud: – Politikere presser og vil påvirke oss
nrk.no 17.4.2013
SE VIDEO: Pasientombud Rune Skjælaaen er lite begeistret for at lokalpolitikere kontakter ham og vil endre utspillene hans.

Flere pasientombud å få kjeft fra politikere når de kritiserer helsetilbudet i norske kommuner. – Dette er alvorlig, sier Rune Skjælaaen, ombud i Hordaland.

– I mange saker blir vi kontaktet av politikere som ikke syns det er greit at det blir satt negativt lys på det som skjer i en kommune.

Det sier Rune Skjælaaen, som er pasientombud i Hordaland. Etter at han ble pasient- og brukerombud for to år siden, har han flere ganger blitt kontaktet og bedt om ikke å uttale seg eller fått kjeft for å være kritisk mot kommuner i fylket.

Oppringt av ordfører
I går fortalte NRK om Kvinnherad kommune i Hardanger, der eldre bor på badet på sykehjem og sendt hjem mot sin vilje. Skjælaaen er svært kritisk til forholdene, og forteller at kommunen har forsøkt å påvirke ham tidligere.

Skjælaaen ble kontaktet av ordføreren i Kvinnherad etter et avisoppslag i Bergens Tidende. (...)

Skjælaaen har selv vært politiker, og har sittet flere år på Stortinget. Han mener det ikke er han som skal måtte gå til politikerne før han uttaler seg på vegne av pasienter. (...)

(Anm: Kjell J. Vang, pasient- og brukerombud i Nord-Trøndelag - Makt - og avmakt - Det kviler et stort ansvar på dem av oss som har makt gjennom muligheter andre ikke har. Makt kan brukes til å løfte eller holde nede, til å tjene eller herske. (dagensmedisin.no 25.8.2014).)

(Anm: Fikk ikke mer penger – trekker seg i protest. Generalsekretæren i Norsk pasientforening trekker seg fra stillingen med umiddelbar virkning i protest mot manglende ekstra bevilgning. (dagensmedisin.no 23.10.2015).)

(Anm: Pasientgeneral slutter i protest. Bunken med klagesaker vokser formidabelt, men pengestøtten fra departementet står stille. Nå har Knut Fredrik Thorne i Pasientforeningen fått nok. (…) – Vi har hatt en formidabel økning i antall henvendelser, men budsjettene våre har økt med rundt to prosent. (…) Han forteller at styret i Norsk pasientforening i vinter ba ham om å holde seg unna mediene, fordi nye presseoppslag genererte mange flere saker fra misfornøyde pasienter. (...) – Det er veldig trist. Vi har opplevd Thorne som et lyspunkt i kampen for bedre pasientrettigheter og bedre pasientbehandling. Han har vært en uredd kritiker som har bidratt til å avdekke alvorlig svikt og mangler. (nrk.no 23.10.2015).)

- Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall?

Gi oss en helsefaglig undersøkelseskommisjon
Håkon Lie, Unni Tobiassen Lie, Ingjerd Daae og Solveig Bistrup, Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus
aftenposten.no 18.6.2016
Representanter for «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» krever en uhildet gjennomgang av unaturlige dødsfall for at helsevesenet skal lære av sine feil. (…)

Helseforetakene mener de selv kan skape læring, men hvor ellers i samfunnet får man granske seg selv etter unaturlige dødsfall? (…)

Helseminister Bent Høie har støttet pårørende i kravet om en helsefaglig undersøkelseskommisjon. Dette for å se på alvorlige dødsfall som skjer på grunn av uaktsomhet og uforsvarlig helsehjelp. For våre barn førte det til deres tragiske død.

Vår erfaring er at årsakene i etterkant ble forsøkt tildekket. Tilsynsmyndighetenes korrespondanse med helseforetakene førte kun til en vurdering om helse- og omsorgslovgivningen var overholdt. Selv om lovbrudd ble fastslått, ble ikke de bakenforliggende årsakene kartlagt for å forebygge nye feil. Som mange andre pårørende sitter vi igjen med flere ubesvarte spørsmål. Vi etterspør læring, og mener en uhildet granskning er påkrevd.

I 2014 lovet Høie at det skulle komme en undersøkelseskommisjon, uavhengig av Arianson-utvalgets konklusjon. I NOU-rapporten «Med åpne kort» sa utvalgsflertallet nei til en kommisjon. Helse-Norge sier også nei, inkludert pasientombudene. (…)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Risiko-versus-kostnad-nytte-verdi (risiko versus nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Den britiske regjeringen har drevet lobbyvirksomhet overfor EU-kommisjonen for å få vedtatt en mer avslappet tilnærming til reguleringer av legemidler, medisinsk utstyr og mat, ifølge et brev som BMJ har fått tilgang til. (The UK government has been lobbying the European Commission to adopt a more relaxed approach to regulating drugs, devices, and food, a letter seen by The BMJ has shown.) BMJ 2016;353:i3357 (Published 15 June 2016).)

(Anm: Gruppe (Transparency International) ber om flere tiltak for å takle korrupsjonen innen legemiddelindustrien. (Group calls for more to be done to tackle corruption in the pharmaceutical industry) (…) På begynnelsen av 2016 har én av 10 korrupsjonsundersøkelser i USA involvert legemiddelfirmaer, hvilket ifølge rapporten er et langt høyere antall saker enn det som involverer banksektoren. BMJ 2016;353:i3099 (Published 02 June 2016).)

(Anm: Finanschef beskyldt for insiderhandel med pharma-tips. (- Sanjay Valvani er anklaget for at have handlet på tips fra en tidligere ansat i den amerikanske FDA-myndighed, som bl.a. godkender lægemidler, samt for at sende informationerne videre til kollegaen Christopher Plaford. (medwatch.dk 16.6.2016).)

(Anm: Helsesaker hoper seg opp - Helsetilsynet og pasientombud bekymret. Både Statenselsetilsyn og pasientombudet i Oslo og Akershus er bekymret for konsekvensene av den lange behandlingstiden på helsesaker hos Fylkeslegen i Oslo og Akershus. (dagensmedisin.no 18.5.2016).)

- Pasientombudet er bekymret: De hører om kommuner som truer foreldre med «straff» når de kjemper for barns rettigheter

Ombud mener saksbehandlingen svikter for barn med store behov
aftenposten.no 9.3.2014
Pasientombudet er bekymret: De hører om kommuner som truer foreldre med «straff» når de kjemper for barns rettigheter

Familier med spesielt store behov får ikke informasjonen de trenger om kommunens eller bydelens tilbud. Pasientombudet i Oslo er bekymret over at dårlig
saksbehandling går ut over dem som trenger hjelp mest.

Siw Brauters to sønner har autisme. Hun flyttet fra Sørum til Oslo for å få bedre avlastning, men kjemper fortsatt for at barna skal få den hjelpen spesialisthelsetjenesten mener de trenger. Oslos helseombud fastslår at Brauter langt fra er alene, og at bydelene bryter forvaltningsloven når sakene
behandles. (...)

Tør ikke klage
Teamleder hos ombudet, Kristine Kiær, har fagansvaret for disse sakene.

– Kommunene har et budsjett som må overholdes. Samtidig skal brukerne og pasientene tilbys nødvendige og forsvarlige tjenester. Avslagene gir bekymring for i hvor stor grad økonomi kan være styrende i noen av sakene, sier hun. (...)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

(Anm: Pasientombud ønsker nytt meldesystem om skader. Oslo (NTB): Pasientombudene i Norge mener det bør innføres et uavhengig meldesystem om pasientskader. Sykehusene har meldeplikt ved uønskede alvorlige hendelser, og det kan lede til en tilsynssak hos Fylkesmannen. Saken kan også følges opp av Statens helsetilsyn med reaksjoner. Skjer det derimot noe alvorlig i kommunen, for eksempel på legevakta, hos fastlegen eller på sykehjemmet er det ingen som trenger å melde fra, melder TV 2. (adressa.no 4.10.2015).)

(Anm: Pasientombudet: – En svært tvilsom praksis. På grunn av mange unødvendige besøk, vil legevakten i Asker og Bærum innføre en regel om at alle pasienter skal ringe før de kommer og at de skal kunne avvise dem på telefon. Dette får pasientombudet til å reagere. (…) For å få ned tallet på unødvendige besøk, vil legevakta nå vurdere å innføre en regel om at en må ta kontakt på telefon før oppmøte, skrev Budstikka mandag. Legevakta ønsker å kunne avvise pasienter per telefon om de vurderer at det ikke haster. (nrk.no 14.6.2016).)

(Anm: Nå skal loven takle databehandling. Forvaltningsloven skal bli ny for å kunne takle digitale prosesser i statsforvaltningen. I løpet av tre år skal en gruppe eksperter modernisere Forvaltningsloven. Det største behovet er å gjøre den mer forståelig for folk flest. I tillegg må den tilpasses økt bruk av digitale hjelpemidler, som blant annet åpner for automatiserte prosesser i saksbehandlingen. (digi.no 26.10.2015).)

- Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter

Menneskerettigheter for utviklingshemmede
Tidsskrift for Norsk Psykologforening 2010;47(3):254-256.
HVPU-reformen skulle gi mennesker med utviklingshemning et bedre liv. Virkeligheten ble annerledes. Fortsatt sliter foreldrene seg ut for å gi sine utviklingshemmede barn et menneskeverdig liv. (...)

Det er grunn til å spørre seg om hva som har skjedd i løpet av de nesten tjue årene etter reformen. Per Johan Isdahls bokessay i Tidsskriftet (12/2009) er av stor interesse, fordi han omtaler boken til Fjermeros som en dokumentasjon av fortidens barbariske behandling av utviklingshemmede og sosiale tapere, og fordi han bringer menneskerettigheter inn i debatten. Vi får et innblikk i fortidens nådeløshet. Er det mindre nådeløst i dag?

Hvis en leser de 30 artiklene i Verdenserklæringen om Menneskerettighetene fra 1948, blir det tydelig at de ikke følges opp, spesielt ikke overfor særlig sårbare grupper, som utviklingshemmede. Deres familier er i mange tilfeller i en utsatt posisjon. (...)

Lover er ikke nok Det blir et enormt gap mellom det som skjer konkret i kommuner, og menneskerettigheter. Det oppleves derfor merkelig når Isdahl skriver: «Lovgivningen av i dag og den praktiske organiseringen i kommunene sikrer nødvendig intensitet og varighet i støtten som gis. Like nødvendig er reduksjon i barrierene for deltakelse som borger. Det er inkluderingsønsket som preger manges visjoner for fremtiden.»

Det er forskjell på lovgivning og utøvelse av den. Sosialtjenesteloven, for eksempel, er på flere punkter lite presis, noe som utnyttes når kommuner møter krav fra pårørende. En skal også være oppmerksom på uttrykket «bruker». Som borger har du (menneske)rettigheter. Som bruker er du prisgitt snevre rammer som er definert av andre. Inkluderingsønsket er positivt, men i hverdagslivet erfares det ofte som noe abstrakt. (...)

Det finnes mange former for hersketeknikker. (...)

Når ens barn omsider flytter til egen bolig, opplever mange pårørende at kommunen «eier» deres utviklingshemmede familiemedlem, og at familiens kompetanse er uønsket. Det er mangel på kontinuitet, stabilitet og kvalitet på tjenester i omsorgsboliger. Turnusordninger er institusjonslignende og ikke egnet til at personalet blir kjent med den enkelte utviklingshemmedes egenart som person. Individuell plan er ikke utarbeidet for svært mange. Begrepet «selvbestemmelse» misbrukes i den grad at det ofte må benevnes som (til dels grov) omsorgssvikt. Det er avdekket underslag av beboeres penger. Tyveri av eiendeler er velkjent. Seksuelle overgrep skjer i omsorgsboliger og på kommunale ferieleire. Slike saker kommer sjelden så langt som til rettsapparatet. Når de gjør det, er utfallet henleggelse, bortsett fra noen dommer for underslag. (...) Disse erfaringene dokumenteres av to norske forskere (Thorsen og Myrvang, 2008). De understreker at foreldre blir utsatt for store påkjenninger, også etter at deres barn er flyttet i kommunal bolig. Dette innebærer bekymringer og slitasje over lang tid. (...) Disse erfaringene dokumenteres av to norske forskere (Thorsen og Myrvang, 2008). De understreker at foreldre blir utsatt for store påkjenninger, også etter at deres barn er flyttet i kommunal bolig. Dette innebærer bekymringer og slitasje over lang tid. (...)

(Anm: Medisinering av psykisk utviklingshemmede (Lørdagsrevyen 12.11.2011).)

(Anm: Tror psykose­medisin tok livet av Renate. Da søsteren til Anniken Hoel døde brått, sto familien uten svar. Til det viste seg at «plutselig død» var en mulig bivirkning av medisinene hun tok. (nrk.no 13.3.2017).)

(Anm: Overmedisinering av eldre (NRK Dagsrevyen) (…) Flere eldre dør av overmedisinering. (...) Vi er kommet dit at vi aksepterer lettere at pasienter dør av bivirkninger av medisiner enn av selve sykdommen. (nrk.no 10.2.2017).)

(Anm: Moren (85) ble syk av behandlingen på sykehjem: – Hadde ikke forventet at de skulle ødelegge et menneske med medisiner. Beboere på norske sykehjem bruker i gjennomsnitt syv medikamenter hver, viser tall fra Regjeringens demensplan 2020. Ofte er tallet mye høyere. (tv2.no 18.5.2017.)

(Anm: Han blei medisinert til døde (nrk.no 12.11.2011).)

(Anm: Havarikommisjoner (undersøkelseskommisjoner) (mintankesmie.no).)

(Anm: Bruk av annengenerasjons antipsykotiske legemidler øker parametre for metabolsk syndrom. (dgnews.docguide.com 17.3.2016).)

- Studien viser sammenhengen mellom metabolsk syndrom og risiko for kognitive sykdommer.

(Anm: Study shows link between metabolic syndrome and risk of cognitive disorders. A study presented at the European Academy of Neurology Congress in Amsterdam has shown that obesity alone is not a risk factor for cognitive disorders, but commonly associated co-morbidities such as diabetes, high blood pressure, and metabolic disorders are. Dementia diseases in patients who suffer from diabetes are often treated inadequately, a new research paper reveals. It has long been supposed that patients with metabolic syndrome are more likely to suffer from cognitive impairment - and to a greater extent. Reasons are thought to include chronic inflammatory processes which can induce neuroinflammatory and neurodegenerative changes. Whether obese individuals without risk factors such as diabetes mellitus, metabolic disorders and the presence of albumin in the urine have an increased risk of cognitive impairment is still little researched. (news-medical.net 27.6.2017).)

(Anm: Metabolic Syndrome Components Are Associated With Symptomatic Polyneuropathy Independent of Glycemic Status. Diabetes Care 2016 (Published online before print March 10, 2016).)

(Anm: Patients With Polyneuropathy Receive Long-Term Opioid Therapy, No Clear Benefit. CHICAGO -- May 23, 2017 -- Polyneuropathy is associated with an increased likelihood of long-term opioid therapy, but therapy does not appear to improve functional status, according to a study published online by JAMA Neurology. Polyneuropathy is a common painful condition, especially among older patients, which can result in functional impairment. (dgnews.docguide.com 23.5.2017).)

(Anm: Prepsychosis links with elevated metabolic syndrome. MADRID – Untreated people at high risk for developing psychosis also showed an increased prevalence of certain components of metabolic syndrome in data collected from 163 German study participants, a finding that gives new insight into the well-documented but poorly delineated link between schizophrenia and metabolic syndrome. (...) He also suggested prescribing antipsychotic medications that pose the lowest risk for causing further metabolic derangements in patients. (clinicalpsychiatrynews.com.com 2.4.2016).)

(Anm: Joachim Raese, MD. Metabolic syndrome is defined by the aggregation of hypertriglyceridemia, low high-density lipoprotein (HDL) levels, elevated fasting glucose, hypertension, and increased waist circumference. Metabolic syndrome confers an increased risk of developing diabetes and of dying from coronary artery disease. Cardiovascular disease is the leading cause of death among patients with schizophrenia, who have a life expectancy about 20 years shorter than the general population. (…) For a more detailed discussion, I suggest watching a YouTube video that we have prepared. (cmeinstitute.com 27.4.2016).)

(Anm: Video Lecture 8: Metabolic Syndrome Lectures 1 (By Dr. Joachim Raese) (youtube.com).)

(Anm: - Lege får 30 år til livstid for drap i sak i L.A. knyttet til pasienters overdoser. (Doctor gets 30 years to life for murders in L.A. case tied to patients' overdoses.) (…) En dommer dømte fredag en lege i Rowland Height til 30 år til livstid i fengsel for drapene på tre av sine pasienter som følge av dødelig overdose, en dom som satte sluttstrek i en "landmark"-sak som enkelte medisinske eksperter sier kan endre hvordan leger i hele landet håndterer forskrivningen av reseptbelagte legemidler. (latimes.com 5.2.2016).)

(Anm: Diskriminering, feilmedisineringer hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (psykofarmaka; antidepressiva, antipsykotika, sovemedisiner) etc. (mintankesmie.no).)

(Anm: På tide å revurdere? (Time to rethink?) Legemiddelbehandlinger hos mennesker med utviklingshemming og utfordrende atferd (Drug treatments in people with intellectual disability and challenging behaviour disabilities) Editorials (Lederartikkel) BMJ 2014;349:g4323 (Published 04 July 2014).)

(Anm: - Slår sovepiller os ihjel? (- Studiet er det største af sin slags på globalt plan og har også undersøgt sammenhængen mellem brug af antidepressiver og antipsykotika og dødelighed. Også her fandt forskerne en overdødelighed.) (videnskab.dk 21.3.2016).)

- Rystende rapporter om feilbehandling

Rystende rapporter om feilbehandling
vg.no 5.2.2010
(...) (VG Nett) Slurv og dårlig kjennskap til loven hos helsepersonell torpederer grunnleggende rettigheter, mener pasientombudene. Skrekkeksemplene er mange.

De første årsrapportene fra pasientombudene i fylkene er nå klare og vitner om at pasienters lovfestede rettigheter ikke oppfylles.

Rapportene tar for seg klager på helsetjenester fra 2009 og suppleres med korte historier på grove feil og mangler som er meldt inn i fjor. Der finnes det rystende eksempler: (...)

(Anm: Rett til henvisning? Spørsmål: Har fastlegen plikt til å henvise til en spesialist hvis pasienten ber om en sjekk, ved for eksempel Feiringklinikken? Hva kan pasienten gjøre hvis legen ikke vil?   Svar: Ifølge Lov om pasientrettigheter § 2-1 har pasienten “….rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Retten gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen, og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt.” (…) Hvis du mener at du ikke får oppfylt dine pasientrettigheter, har du klagerett. Du kan få mer informasjon om dine rettigheter og hjelp til å klage ved å kontakte Pasientombudet. Det finnes pasientombud i alle fylker. For mer informasjon: www.pasientombudet.no. (helsenett.no 21.12.2016).)

- Pasientombud ønsker nytt meldesystem om skader

Pasientombud ønsker nytt meldesystem om skader
adressa.no 4.10.2015
Oslo (NTB): Pasientombudene i Norge mener det bør innføres et uavhengig meldesystem om pasientskader.

Sykehusene har meldeplikt ved uønskede alvorlige hendelser, og det kan lede til en tilsynssak hos Fylkesmannen. Saken kan også følges opp av Statens helsetilsyn med reaksjoner. Skjer det derimot noe alvorlig i kommunen, for eksempel på legevakta, hos fastlegen eller på sykehjemmet er det ingen som trenger å melde fra, melder TV 2.

Ni av ti pasienter behandles i kommunene – derfor synes pasientombudene i Norge at det er på tide med et uavhengig meldesystem.

– En meldeordning kan jo føre til økt pasientsikkerhet, økt tillit til systemene slik at man vet noen passer på når ting går galt, sier pasientombud i Oslo og Akershus Anne-Lise Kristensen.

Flere kommuner har egne interne datasystemer der de melder inn feil, og tall TV-kanalen har hentet inn viser mange alvorlige avvik de siste to årene som kommunene selv håndterer.

Fylkeslegen Petter Schou tror det kan være mange saker som burde vært meldt fra om til noen utenfra. (©NTB)

- Pasientombudet: Å holde tilbake informasjon kan bryte ned pasienters tillit

Pasientombudet: Å holde tilbake informasjon kan bryte ned pasienters tillit
vg.no 22.4.2015
Oslo universitetssykehus tappet blod ulovlig

Pasienter har en krystallklar rett til å vite hva slags forskning de er med på, fastslår pasientombudet.

– Det må ikke være tvil om at pasienter har rett til å vite nøyaktig hva de utsettes for ved deltagelse i et forskningsprosjekt. Man blir ikke pasient for å bli forsket på, men de aller fleste bidrar gjerne om de ikke utsettes for unødig fare, sier pasient- og brukerombud Anne-Lise Kristensen i Oslo og Akershus.

BAKGRUNN: Sykehus tok blod til forskning uten samtykke fra pasienter

Pasientombudet mener denne, og andre lignende saker, har avslørt at selv store sykehus som Oslo universitetssykehus (OUS) ikke har tilstrekkelig kompetanse og rutiner til å ivareta pasienters selvbestemmelse i forskningsprosjekter.

– Hva synes du er det alvorligste med denne saken?

– Mest alvorlig er mangelen på respekt for at pasienter skal samtykke helt og fullt dersom de skal bidra til forskning, mener Kristensen. (…)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

(Anm: Sivilombudsmannen (SOM) (mintankesmie.no).)

(Anm: Rettferdsvederlag (Stortingets rettferdsvederlagsordning) (tidligere billighetserstatning) (mintankesmie.no).)

- Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd.

(Anm: Statens oppreisningsansvar ved menneskerettighetsbrudd. I Norge har erstatningsretten utviklet seg parallelt med – og uavhengig av – en stadig større bruk av menneskerettigheter i offentlig rett og i privatretten for øvrig. Menneskerettighetene har derfor ikke fullt ut ... Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett01 / 2017 (Volum 2) Side: 3-6.)

- Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK.

(Anm: Av Henrik Vaaler - (master i rettsvitenskap 2016) jobber som advokatfullmektig i Regjeringsadvokaten. Erstatning for ikke-økonomisk tap ved krenkelser av EMK. Sammendrag. EMK artikkel 13 gir personer som har vært utsatt for konvensjonskrenkelser, rett til et effektivt botemiddel på nasjonalt nivå. For å være effektivt må botemidlet kunne gi reparasjon. Artikkelen redegjør for når reparasjonen må bestå i erstatning for ikke-økonomisk tap, og hvilke følger det får for ansvarsgrunnlaget i nasjonal rett. Avslutningsvis går artikkelen inn på norsk rett, og fastlegger når artikkel 13 bør kunne anvendes direkte som erstatningsgrunnlag for norske domstoler. I en rekke saker de siste årene har private parter gått til norske domstoler og krevd erstatning for krenkelser av Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK). Antallet søksmål synes å være økende. Sakene har til felles at saksøkerne, foruten å påberope ulovfestet objektivt ansvar eller oppreisningsbestemmelsen i skadeserstatningsloven (ski.) § 3-5, anfører at staten er forpliktet etter EMK til å tilkjenne erstatning for øko­nomisk og ikke-økonomisk tap på objektivt grunnlag ved krenkelser av konvensjonen, og at EMK utgjør et selvstendig erstatningsgrunnlag i norsk rett. Artikkelen vil se nærmere på begge spørsmålene.(...) AVSLUTTENDE BEMERKNINGER Ved å anvende artikkel 13 direkte som erstatningsgrunnlag vil norsk rett klart tilby et effektivt botemiddel. En direkte tillempning av artikkel 13 er likevel ikke den eneste eller nødvendigvis den beste måten å overholde konvensjonen på. Artikkel 13 er ikke utformet med sikte på å være en nasjonal erstatningshjemmel, og tilbyr ikke noen hel­hetlig erstatningslære. (...) Lov og Rett 05 / 2017 (Volum 56)Side: 299-317.)

- 40 000 demente bor hjemme

40 000 demente bor hjemme
aftenposten.no 1.9.2012
Hvor mange demente som bor alene, er usikkert. Helsetilsynet er bekymret for at kommunene ikke klarer å fange dem opp og gi dem godt nok tilbud.

Den 90 år gamle damen på motorveien ble reddet av en oppmerksom drosjesjåfør, da hun tuslet rundt med gåstol i nattkjole. Hendelsen førte til at hun endelig fikk sykehjemsplass.

Ifølge pasientombudet i Akershus, Knut Fredrik Thorne, er det mange sterkt demente som bor alene og utsetter seg for stor fare.

– Vi får ofte høre om demente som bor alene hjemme og som forviller og roter seg bort. Noen stryker klær på natten, andre fyrer i ovnen om sommeren. Mange pårørende er engstelige for at det kan skje dem noe alvorlig.

Thorne ble kjent med historien om den 90 år gamle kvinnen i vinter.

– Datteren hennes tok kontakt med oss da moren var i ferd med å bli sendt hjem i taxi fra sykehjemsoppholdet etter hendelsen på motorveien, forteller Thorne. De hjalp henne med det formelle slik at de fikk stanset hjemsendelse og senere sørget for en langtidsplass på sykehjem. (...)

Vi får ofte høre om demente som bor alene hjemme og som forviller og roter seg bort - Knut Fredrik Thorne, pasientombudet i Akershus (...)

- Ruspasienter et problem ved flere sykehjem

Ruspasienter et problem ved flere sykehjem
aftenposten.no 5.1.2013
Bekjente sniker seg inn og forsyner innlagte rusmisbrukere med piller. Samtidig stjeler de medisin fra andre.

Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard kjenner til flere tilfeller der rusmisbrukere er lagt inn ved sykehjem. Hun mener det er krevende med forskjellige pasientgrupper på samme avdelinger.

A-magasinet skrev i går om Georg Skottevik (81), som bor på Vålerengen bo- og servicesenter i Oslo. På senteret bor syke rusmisbrukere vegg i vegg med de gamle, noe som skaper angst og utrygghet hos mange av beboerne. Han har opplevd at naboer tisser på gulvet hans og at glass kastes veggimellom.

– Alle har rett på hjelp
Knut Fredrik Thorne, pasient- og brukerombud i Akershus, kjenner til at det oppstår spesielle utfordringer når forskjellige grupper pasienter samles. Han forstår 81-åringens fortvilelse.

– Det er hjemmet hans. Hvis han blir redd av å bo der, må kommunen sørge for at han blir trygg. Thorne minner imidlertid om at også rusmisbrukeren har rett til å få hjelp.

– De er helsetjenestens pariakaste. Det er ingen som vil ha dem. Pasientombudet mener helsevesenet må hjelpe dem som trenger det.

– Denne situasjonen vil vi få mer av, ikke minst på grunn av samhandlingsreformen. Men også fordi rusmisbrukerne også blir eldre og trenger sykehjemsplass.

Sykehjemsoverlege Pernille Bruusgaard frykter at det vil bli flere avdelinger der rusmisbrukere og andre sykehjemsbeboere plasseres sammen.

– Med samhandlingsreformen vil politikerne at flere pasientgrupper skal behandles i kommunen. De som trenger døgnkontinuerlig pleie og behandling, blir plassert på sykehjem der dette er eneste behandlingsinstitusjon.

- Det foregår omfattende feilmedisinering av beboerne på Oslos sykehjem, viser hovedfunnene i en ny undersøkelse utført av Sykehjemsetaten

4000 medisinfeil hos 1400 eldre
osloby.no 29.8.2012
En ny undersøkelse på Oslos sykehjem avdekket 4000 medisineringsfeil hos 1400 pasienter. - Nakken ble som en stor klump. Hun ble nærmest en grønnsak. Hun tålte ikke medisinen, sier ektemannen til demenssyke Ingrid Bonde.

Det foregår omfattende feilmedisinering av beboerne på Oslos sykehjem, viser hovedfunnene i en ny undersøkelse utført av Sykehjemsetaten. I snitt fant undersøkelsen 2,7 feil i medisineringsopplegget til hver pasient. Det betyr at pasientene blant annet kan ha fått gale legemidler, uriktige doseringer og uønskede bivirkninger på grunn av feil i den daglige medisineringen.

Demenssyke Ingrid Bonde (60) er en av dem som har opplevd å bli kraftig feilmedisinert på sykehjem i Oslo, ifølge hennes ektemann Erling Bonde. (...)

Ble syk av sprøyte
Ingrid var dement allerede før feilmedisineringen skal ha skjedd, men ifølge ektemannen ble sykdommen hennes radikalt forverret da hun fikk en sprøyte med den antipsykotiske medisinen Haldol på et sykehjem i Oslo høsten 2009.

Hun var utagerende og svært vanskelig, og en lege satte sprøyten for å roe henne ned.

Slik så Ingrid Bonde ut etter å ha fått en sprøyte med antipsykotisk middel i 2009. Hun klarte hverken å gå eller rette opp nakken.

- Kroppen hennes sank sammen i armene mine i løpet av en halvtime. Hodet ble låst i en stilling ned mot brystet og nakken ble som en stor klump. Ingrid ble nærmest en grønnsak. Hun tålte ikke medisinen, forteller Bonde, som er engasjert i Nasjonalforeningen for folkehelsen.

Kunne ikke gå
Han mener at denne sprøyten var en alvorlig feilvurdering og forteller at Ingrids funksjonsevne ble kraftig svekket. Blant annet tok det nesten et halvt år før hun kunne gå igjen.

- Hun var jo krakilsk, og slo også de ansatte. De ønsket å roe henne og tok en sjanse. De røvet Ingrid fra oss, sier Bonde.

I etterkant har man funnet ut at Ingrid Bonde hadde en veldig smertefull tannbetennelse uten at hun klarte å si ifra om det, og flere tror det kan være årsaken til at hun var så utagerende.

Erling Bonde mener ektemaken ble feilmedisinert enda en gang da hun ble flyttet til sykehus på et senere tidspunkt. Denne uken skal han klage saken inn for Fylkesmannen. Han har ventet med klagen så lenge som mulig før klagefristen går ut førstkommende mandag fordi han ville se hvordan sykdommen til kona utviklet seg. (...)

(Anm: Antidepressiva (nytteverdi) (mintankesmie.no).)

(Anm: Ny forskning: Lykkepiller gør mere skade end gavn. Folk med depression får intet ud af at tage antidepressivet SSRI, bedre kendt som lykkepiller, viser nyt dansk studie. (jyllands-posten.dk 13.2.2017).)

(Anm: Forskere finner link mellom bruk av antidepressiva, medfødte misdannelser eller dødfødsler. (Researchers Find Link Between Antidepressant Use, Congenital Anomalies or Stillbirths) (…) "Mens denne ekstra risikoen kan virke liten er resultatene etter mitt syn så alvorlig som de kan være." (“While this extra risk may seem small, in my view, the outcomes are as serious as they can be.”) (dgnews.docguide.com 5.12.2016).)

(Anm: Eksponering av foster for antidepressiva kan endre Corpus Callosums mikrostruktur: Presentert ved PAS / ASPN. (…) Fordi "den neonate (nyfødtes) corpus callosum mikrostruktur er assosiert med utero (livmor) SSRI-eksponering og prenatal (før fødsel) mødredepresjon, er tidlige modningsprosesser i denne regionen følsomme for endret 5-hydroksytryptamin (5-HT) signalering under tiden i utero (livmor)," bemerket Campbell. "Disse resultatene - sammen med forstyrret hvit substans’ mikrostruktur i genu hos premature spedbarn - tyder dette på at utviklingen av [corpus callosum] kan være følsom for tidlige uheldige påvirkninger. (Fetal Exposure to Antidepressants May Alter Corpus Callosum Microstructure.) (dgnews.docguide.com 10.5.2017).)

(Anm: Unormal sæd med SSRI antidepressiva. Flere studier har funnet endrede sædparametere etter eksponering for SSRI-antidepressiva. Selv om SSRIs rolle er usikker, er det berettiget å ta hensyn til de observerte effektene på sædkvalitet og informere eksponerte pasienter. (Semen abnormalities with SSRI antidepressants. Several studies have found altered semen parameters after exposure to SSRI antidepressants. Although the role of SSRIs is uncertain, it is justified to take into account the observed effects on sperm quality and to inform exposed patients.) Prescrire Int 2015; 24 (156): 16-17.)

(Anm: Gravide kvinner som tar antidepressiva er mer sannsynlig å få barn med autisme, ifølge studie. Pregnant women who take antidepressants more likely to have a child with autism, study finds. Research data published in the BMJ reveal that antidepressant use during pregnancy increases the risk of autism in children, as reported The Independent Thursday. (firstwordpharma.com 20.7.2017).)

(Anm: - Nye data viser økt risiko for misdannelser når antidepressiva brukes under graviditet. (…) En studie publisert i British Medical Journal (BMJ) avslører at antidepressiva forskrevet til gravide kan øke sjansen for å få en baby med misdannelser.) (New Data Show Heightened Risk of Birth Defects When Antidepressants Are Used During Pregnancy.) (dgnews.docguide.com 19.1.2017).)

(Anm: - Utviklingen av et potensielt livstruende serotonergt syndrom eller nevroleptisk malignt syndrom (NMS)-lignende reaksjoner er rapportert for SNRI-er og SSRI-er alene, inkludert Celexa-behandling, men spesielt ved samtidig bruk av serotonerge legemidler (inklusive triptaner) og legemidler som svekker metabolisme av serotonin (inklusive MAO-hemmere), eller med antipsykotika eller andre dopaminantagonister (fda.gov 6.3.2009).)

(Anm: Antidepressant use during pregnancy and the risk of major congenital malformations in a cohort of depressed pregnant women: an updated analysis of the Quebec Pregnancy Cohort. (…) Conclusions Antidepressants with effects on serotonin reuptake during embryogenesis increased the risk of some organ-specific malformations in a cohort of pregnant women with depression. BMJ Open 2017;7:e013372.)

(Anm: Bruk av antipsykotika er assosiert med en 60 % økt risiko for dødelighet hos pasienter med Alzheimers sykdom. (…) Bruk av to eller flere antipsykotika samtidig ble knyttet til nesten doblet dødsrisiko (200 %) enn ved monoterapi.) (Antipsychotic Drug Use Increases Risk of Mortality Among Patients With Alzheimer’s Disease. JOENSUU, Finland -- December 12, 2016 -- Antipsychotic drug use is associated with a 60% increased risk of mortality among patients with Alzheimer's disease, according to a study published in the Journal of Alzheimer’s Disease. The risk was highest at the beginning of drug use and remained increased in long-term use. Use of 2 or more antipsychotic drugs concomitantly was associated with almost 2 times higher risk of mortality than monotherapy.) (dgnews.docguide.com 12.12.2016).)

(Anm: Antipsykotika dobler dødsrisiko allerede etter 180 dagers bruk. Greater Mortality Risk With Antipsychotics in Parkinson's (Større dødsrisiko med antipsykotika ved Parkinsons) (medicalnewstoday.com 21.6.2015).)

(Anm: (...) For ytterligere å illustrere problemet kan nevnes at antipsykotika forårsaker parkinsonisme (5), og en studie fant at mennesker med Parkinsons sykdom og psykose hadde fire ganger større sannsynlighet for å dø etter tre til seks måneders behandling enn de som ikke fikk antipsykotika. (6) De var også mer utsatt for kognitiv svikt, forverring av parkinsonsymptomer, hjerneslag, infeksjoner og fall. RE: Psykisk syke lever kortere. Tidsskr Nor Legeforen 10.11.2015.)

(Anm: Legemidler som kan gi delirium hos eldre. Delirium ses særlig hos eldre ved akutte sykdommer og skader eller som følge av toksisk eller farmakologisk påvirkning. Eldre personer har mange sykdommer og bruken av legemidler er høy. Mange legemidler, og særlig de med antikolinerg eller dopaminerg effekt, kan gi delirium. Kjennskap til legemidler og kombinasjoner av legemidler som kan gi delirium, er viktig for å kunne forebygge og behandle tilstanden. Tidsskr Nor Legeforen 2005; 125:2366-7 (8.9.2005).)

(Anm: Delirium in hospitalized patients: Risks and benefits of antipsychotics. ABSTRACT Consensus panel guidelines advocate for the judicious use of antipsychotic drugs to manage delirium in hospitalized patients when nonpharmacologic measures fail and the patient is in significant distress from symptoms, poses a safety risk to self or others, or is impeding essential aspects of his or her medical care. Here, we review the use of haloperidol, olanzapine, quetiapine, risperidone, and aripiprazole for this purpose. Cleveland Clinic Journal of Medicine. 2017 August;84(8):616-622.)

(Anm: Post injektionssyndrom. (…) De fleste af disse patienter udviklede symptomer på sedation (fra mild sedation til koma) og/eller delirium (herunder forvirring, desorientering, ophidselse/ uro, angst og anden kognitiv svækkelse). Andre symptomer inkluderede ekstrapyramidale symptomer, dysartri, ataksi, aggression, svimmelhed, svaghed, hypertension eller krampe.) (sundhedsstyrelsen.dk 29.6.2014).)

(Anm: Mødre til børn med misdannelser har øget dødelighed. (…) Bivirkninger har ført til to dødsfald. Den største del af bivirkningerne (42 procent) af de 429 blev indberettet for såkaldte psykostimulerende lægemidler - eksempelvis til behandling af ADHD - efterfulgt af 31 procent for antidepressiver og 24 procent for antipsykotiske lægemidler. (videnskab.dk 20.12.2016).)

(Anm: Antikolinerge effekter av vanlige legemidler knyttet til økt dødelighet hos mennesker over 65. De kombinerte antikolinerge effektene av mange vanlige legemidler øker risikoen for kognitiv svekkelse og død hos personer over 65 år, ifølge resultater fra en storskala studie på den langsiktige helseeffekten av legemidler.(Anticholinergic effects of common drugs are associated with increased mortality in over 65s. The combined anticholinergic effects of many common drugs increase the risk of cognitive impairment and death in people aged over 65, a large scale study of the long term effect of drugs on health has found.) BMJ 2011; 342:d4037 (28 June).)

(Anm: Men experience greater cognitive impairment and increased risk of death following hip surgery. In a study of hip fracture patients, men displayed greater levels of cognitive impairment within the first 22 days of fracture than women, and cognitive limitations increased the risk of dying within six months in both men and women. "While men make up only about 25 percent of all hip fractures, the number of men who fracture their hip is increasing and we know men are more likely to die than women after a hip fracture," said Dr. Ann Gruber-Baldini, lead author of the Journal of the American Geriatrics Society study. (medicalnewstoday.com 10.2.2017).)

(Anm: Det autonome nervesystemet. Det autonome nervesystemets hovedoppgave er å bidra til likevekt i kroppens basale funksjoner. Det vil blant annet si kroppstemperatur, blodtrykk, åndedrett og fordøyelse. (nhi.no 4.3.2015).)

(Anm: Ulike selektive serotonin reopptakshemmeres (SSRI-er) cytotoksisitet mot kreftceller. (Cytotoxicity of different selective serotonin reuptake inhibitors (SSRIs) against cancer cells.) (…) Vi har funnet at paroxetine (paroksetin; Seroxat; Paxil etc.) har cytotoksisk aktivitet mot tumorceller. J Exp Ther Oncol. 2006;6(1):23-9.)

(Anm: Could antidepressants stop prostate cancer from spreading? In almost all cases where prostate cancer spreads to other areas of the body, the disease spreads to the bone first. In a new study, researchers reveal the discovery of an enzyme that helps prostate cancer cells to invade bone. Furthermore, certain antidepressant medications may have the potential to block this enzyme. Study co-author Jason Wu, of Washington State University-Spokane, and colleagues recently reported their findings in the journal Cancer Cell. (medicalnewstoday.com 13.3.2017).)

(Anm: Classic cytotoxic drugs: a narrow path for regulatory approval. Several classic cytotoxic drugs have shown encouraging activity in the treatment of metastatic breast cancer.1–3 However, only a few have received an overwhelming welcome from regulatory authorities and succeeded in obtaining widespread regulatory approval for routine use. For example eribulin was approved for treatment of metastatic breast cancer in several countries including Japan, USA, and Europe, based on data that showed longer overall survival in patients treated with eribulin compared with patients treated with physician's choice of treatment. In contrast ixabcpilone with capecitabine gained approval from the US Food and Drug Agency based on data showing longer progression-free survival compared with capccitabine alone, but did not obtain rcgulatory authorisation in Europc because it is associated with a high incidence of nevropathy.5 Lancet Oncol. 2017 Feb 10. pii: S1470-2045(17)30089-X. [Epub ahead of print].)

(Anm: Ødelagt cellulær "klokke" linket til hjerneskade (Broken Cellular 'Clock' Linked to Brain Damage) (sciencedaily.com 25.11.2013).)

(Anm: Signaling Pathways Linked to Serotonin-Induced Superoxide Anion Production: A Physiological Role for Mitochondria in Pulmonary Arteries. Abstract. Serotonin (5-HT) is a potent vasoconstrictor agonist and contributes to several vascular diseases including systemic or pulmonary hypertension and atherosclerosis. Although superoxide anion ([Formula: see text]) is commonly associated to cellular damages due to [Formula: see text] overproduction, we previously demonstrated that, in physiological conditions, [Formula: see text] also participates to the 5-HT contraction in intrapulmonary arteries (IPA). Front Physiol. 2017 Feb 9;8:76. eCollection 2017.)

(Anm: Bruk av antidepressiva ble assosiert med et betydelig eldre utseende og forskere fant også ut at vekten spilte en viktig faktor. I de sett med tvillinger som var yngre enn 40 år ble tyngre tvillinger oppfattet som eldre. (…) I tillegg mistenker forskerne at den vedvarende avslapping av ansiktsmuskler som antidepressiva forårsaker kan forklare årsaken til at ansiktet faller sammen (henger). (mintankesmie.no).)

(Anm: Minislag (ministroke: transient ischemic attack (TIA)) linket til lavere forventet levetid. (- Minislag kan forårsake demens.) (- Enkelte psykofarmaka kan øke risiko for minislag / demens.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Stumme infarkt rammer oftere folk med høy smertetoleranse. Stumme hjerteinfarkt gir ikke de klassiske brystsmertene som ved vanlige infarkt. - Denne pasientgruppen tar enten ikke kontakt med lege, eller de har ikke fått riktig diagnose, sier lege og forsker Andrea Milde Øhrn. (…) Det er vanlig å tenke sterke brystsmerter og akutt behandling når det er snakk om hjerteinfarkt. Det mange kanskje ikke vet, er at man kan ha hatt et hjerteinfarkt uten å vite det. Dette kalles et stumt infarkt, et hjerteinfarkt med få eller ingen symptomer. - Et stumt hjerteinfarkt er et hjerteinfarkt som ikke er erkjent. (nhi.no 3.2.2017).)

(Anm: Sannsynlig karotidyni forårsaket av fluoxetine (Prozac; SSRI-er). (Probable fluoxetine-induced carotidynia.)  Karotidyni er en fokal nakkesmerte (bestemt, avgrenset område), som involverer anatomiske områder til den berørte arteria carotis, og stråler ofte ut i den ipsilateral side (samme side) av ansiktet eller øret. På grunnlag av medisinsk historie og alder har karotidyni konvensjonelt vært klassifisert i klassisk (ikke-migrenøs), migrenøs, og vaskulære varianter. The Lancet 2009;374(9695):1061-1062 (26 September).)

(Anm: Nakkesmerter sætter forskerne skakmat. Kroniske nakkesmerter koster samfundet milliarder og er en af de hyppigste årsager til, at danskere melder sig syge fra job. Forskerne er i vildrede: Ingen behandling er effektiv. (videnskab.dk 22.12.2016).)

(Anm: Antidepressiva linket til hjerterisiko: tvillingstudie. (Antidepressants linked to heart risk: twins study) - Middelaldrende menn som bruker antidepressiva er mer sannsynlig å ha en innsnevring av blodårer, noe som øker risikoen for hjerteinfarkt og slag, enn de som ikke bruker legemidlene, ifølge en studie presentert på lørdag. (Reuters) - Middle-age men who use antidepressants are more likely to have a narrowing of blood vessels, increasing the risk of heart attacks and strokes, than those who do not use the medications, according to a study presented on Saturday.) (reuters.com 2.4.2011).)

(Anm: - Pfizers Zyvoxid (Zyvox) og antidepressiva kan være en dødelig kombinasjon. (- Det antas at når linezolid gis til pasienter, som behandles med serotonerge psykofarmaka, kan forhøyede nivåer av serotonin bygge seg opp i hjernen og forårsake toksisitet (giftighet). Dette er referert til som Serotonin syndrom - tegn og symptomer inkluderer mentale endringer (forvirring, hyperaktivitet, minneproblemer), muskelrykninger, overdreven svetting, skjelving eller risting, diaré, problemer med koordinasjon og / eller feber.) (fda.gov 21.10.2011).)

(Anm: Hva er det forskrivere og pasienter ikke vet om bivirkninger av antidepressiva? (What do prescribers and patients not know about the side effects of antidepressant drugs?) (medicalnewstoday.com 15.9.2016).)

(Anm: Forskere: Alvorlige bivirkninger, når antidepressiver droppes. Angst, depression og selvmordstanker er nogle af de bivirkninger, som tit forekommer, når man holder op med at tage antidepressiv medicin. Bivirkningerne kan i nogle tilfælde være langvarige og kroniske, viser et nyt studie. (videnskab.dk 16.3.2015).)

(Anm: Bruk av visse smertestillende midler (og antidepressiva (+ 31 %)) forbundet med økt risiko for drap (Use of certain painkillers linked with increased risk of homicide) Enkelte legemidler som påvirker sentralnervesystemet - som smertestillende og beroligende benzodiazepiner - er assosiert med økt risiko for å begå et drap, finner en ny studie publisert i tidsskriftet World Psychiatry. (medicalnewstoday.com 1.6.2015).)

(Anm: Psykiatriske patienter ender i private botilbud. Drab og vold har de seneste år fyldt debatten om de danske bosteder for patienter med psykiske problemer. (…) Psykiatriske patienter ender i private botilbud. (…) Mens Folketinget kæmper for en løsning på problemet med vold på offentlige bosteder, vælger flere kommuner at sende tunge patienter til private tilbud. (politiken.dk 18.3.2017.)

(Anm: Aggresjon knyttet til økt risiko for substansmisbruk. Aggression disorder linked to greater risk of substance abuse. (…) In the study, published in the Journal of Clinical Psychiatry, Emil Coccaro, MD, and colleagues analyzed data from more than 9,200 subjects in the National Comorbidity Survey, a national survey of mental health in the United States. They found that as the severity of aggressive behavior increased, so did levels of daily and weekly substance use. The findings suggest that a history of frequent, aggressive behavior is a risk factor for later substance abuse, and effective treatment of aggression could delay or even prevent substance abuse in young people. (medicalnewstoday.com 2.3.2017).)

(Anm: Halvparten av norske drap begått av rusede. (…) I 125 av drapene – eller 54 prosent – er det beskrevet i dommen at gjerningspersonen var påvirket av rusmidler under drapet. (nrk.no 13.12.2016).)

- En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn.

(Anm: En pasient på UNN døde av blodforgiftning som følge av et legemiddel mot psykiske lidelser, opplyser Statens helsetilsyn. (- Pasienten døde etter kort tid, og dødsårsaken var nøytropen sepsis (blodforgiftning), heter det i tilsynets rapport. (nrk.no 12.10.2016).)

(Anm: Systemic inflammatory response syndrome (SIRS) is an inflammatory state affecting the whole body, frequently a response of the immune system to infection. (en.wikipedia.org).)

(Anm: Sepsis. Definisjon: SIRS + påvist/mistenkt infeksjon (f. eks. positiv blodkultur). SIRS- kriteriene er: - Feber > 38 ºC eller hypotermi < 36 ºC - Puls > 90/minutt - Respirasjonsfrekvens > 20/minutt eller hypokapni med pCO2 < 4,3 kPa i blodgass - Leukocytose ≥ 12 × 109/l eller leukopeni < 4 × 109/l eller > 10 % umodne leukocytter. (helsebiblioteket.no - Metodebok for indremedisinere, 2012).)

(Anm: Rollen til mitokondriell dysfunksjon (mitokondriedysfunksjon) ved sepsis (blodforgiftning)-indusert multiorgansvikt. (The role of mitochondrial dysfunction in sepsis-induced multi-organ failure). (Virulence. 2013 Nov 1;5(1).)

- Diagnostisering av sepsis. Sepsis, også kjent som blodforgiftning, er kroppens hyperaktive respons på en infeksjon som kan føre til betennelse, vevskader, organsvikt etc.

(Anm: Diagnosing Sepsis. Sepsis, also known as blood poisoning, is the body’s hyperactive response to an infection that can lead to inflammation, tissue damage, organ failure etc. It is a very dangerous state in which the immune system stops fighting with the invading agents  and turns to itself. Around one-third of patients who are affected with sepsis die every year. (news-medical.net 7.9.2017).)

- Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon.

(Anm: Å anerkjenne sepsis som en global helseprioritet - En WHO- resolusjon. Recognizing Sepsis as a Global Health Priority — A WHO Resolution. “Some very important clinical issues, some of them affecting life and death, stay largely in a backwater which is inhabited by academics and professionals and enthusiasts, dealt with very well at the clinical and scientific level but not visible to the public, political leaders, leaders of healthcare systems... The public and political space is the space in which [sepsis] needs to be in order for things to change.” NEJM (June 28, 2017).)

(Anm: Sepsis – den dödliga sjukdomen som glöms bort. Trots att infektionssjukdomen sepsis förekommer oftare än de vanligaste formerna av cancer och att upp emot hälften som drabbas av den allvarligaste formen dör, så har många knappt hört talas om sjukdomen. Sepsis som är den medicinska termen på blodförgiftning, drabbar omkring 40 000 svenskar varje år. (netdoktor.se 7.6.2017).)

- Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod.

(Anm: Hurtigtest finner tegn på sepsis i en enkelt dråpe blod. (- Sepsis, en potensielt livstruende komplikasjon av en infeksjon, har den høyeste byrde mht. død og medisinske utgifter på sykehus over hele verden.) (- Quick test finds signs of sepsis in a single drop of blood. (…) Sepsis, a potentially life-threatening complication of an infection, has the highest burden of death and medical expenses in hospitals worldwide. (medicalnewstoday.com 5.7.2017).)

(Anm: Nye sepsiskriterier kan føre til forsinket behandling. (…) Sepsis er en svært alvorlig tilstand med høy morbiditet og mortalitet (2). Den totale insidensen er ukjent, men man regner med at sepsis er en av de viktigste årsakene til alvorlig, akutt sykdom på verdensbasis (1). (…) Sepsis har inntil nylig vært definert som mistenkt infeksjon med samtidig tilstedeværelse av to eller flere SIRS-kriterier (1). Endringer i hjertefrekvens, kroppstemperatur, respirasjonsfrekvens og leukocytter er kroppens tegn på inflammasjon, og de indikerer ikke nødvendigvis en livstruende, dysregulert vertsrespons på infeksjon. Tidsskr Nor Legeforen 2017; :609-10 (20.4.2017).)

(Anm: LEGENE FORSTO IKKE AT HAN VAR DØDSSYK: Stian (19) døde etter 18 timer på sykehus uten legetilsyn. (…) Helsetilsynet konkluderer med at sykehusets behandling var uforsvarlig. (…) Fikk ikke beskjed. (…) Fastlegen sendte med dem papirer som foreldrene leverte på Akuttmottaket ved Ahus, der sto det; «Diagnose: Obs sepsis».  (tv2.no 29.4.2017).)

(Anm: Svikt i behandlingen av akutt syk ung mann i akuttmottaket – brudd på helselovgivningen. (…) Pasienten ble lagt på observasjonsposten (Akutt 24) ved akuttmottaket frem til neste morgen. I løpet av tiden på observasjonsposten ble han ikke tilsett av lege. På morgenen var han betydelig verre og han fikk tegn på fullt utviklet blodforgiftning. Behandling med antibiotika ble iverksatt, men han døde kort tid etter som følge av meningokokksepsis og hjerneødem. (helsetilsynet.no 2.5.2017).)

(Anm: Sepsis; grunnleggende kliniske observasjoner. Sepsis= En systemisk inflammatorisk respons (SIRS) pga. en infeksjon Tre alvorlighetsgrader: 1) Sepsis (to eller flere symptomer på SIRS som følge av infeksjon) 2) Alvorlig sepsis (sepsis med akutt organdysfunksjon, hypoperfusjon eller hypotensjon) 3) Septisk sjokk (hypotensjon til tross for adekvat væsketerapi, samt forekomst av perfusjonsforstyrrelser og organdysfunksjon) (hnt.no 5.11.2013).)

- Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting (sepsis) blir undersøkt av lege for seint.

(Anm: Alle bryt lova i behandling av blodforgifting. Pasientar med alvorleg blodforgifting blir undersøkt av lege for seint. Helsetilsynet fann brot ved 24 akuttmottak over heile landet. – Svært alvorleg. – Dette er svært alvorleg, for det dreier seg om ein alvorleg infeksjonssjukdom som i verste fall kan medføra død dersom behandlinga ikkje blir igangsett til riktig tid, seier avdelingsdirektør i Helsetilsynet, Ragnar Hermstad. OVER EIN TIME: Pasientar som kjem inn med teikn på alvorleg infeksjonssjukdom som blodforgifting skal ifølge nasjonale retningslinjer få anitibiotikabehandling innan maks ein time. Alle dei 24 akuttmottaka hadde svikt på dette området. (nrk.no 16.6.2017).)

(Anm: Lege sier improvisert «kur» for sepsis har hatt bemerkelsesverdige resultater. (…) Spesialist i intensivbehandling Paul Marik sier at enkel behandling med infusjon av vitamin C og steroider har bemerkelsesverdig effekt på pasienter med potensielt dødelig tilstand. (independent.co.uk 24.3.2017).)

(Anm: Bivirkninger underrapporteres i videnskabelige tidsskrifter. (...) Mellem 43 og 100 procent af de bivirkninger, der, ifølge det ikke-publicerede materiale, er fundet ved de testede lægemidler, er ikke lagt frem i de videnskabelige artikler, viser Yoon Loke og kollegernes gennemgang. (videnskab.dk 5.10.2016).)

(Anm: Dødsfall på grunn av nøytropen sepsis (blodforgiftning) etter behandling med legemiddelet klozapin – uforsvarlig oppfølging – mangelfull samhandling og informasjon. (…)  Manglende informasjon fra spesialisthelsetjenesten og mangelfull samhandling mellom kommunehelsetjenesten, fastlegen, pasienten og pårørende bidro til hendelsen. Helseforetaket skal gjennomgå hendelsen for å redusere risikoen ved lignende tilfeller. (helsetilsynet.no 12.10.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter. De ønsker psykologhjelp. I stedet blir de fôret med piller fra fastlegen. Unge jenter har aldri brukt mer antidepressiver. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Flere barn og unge akuttinnlegges for psykisk sykdom. I fjor utgjorde andelen øyeblikkelig hjelp innleggelser 61 prosent av alle innleggelser. Det er en økning fra 47 prosent i 2012. (dagensmedisin.no 19.9.2016).)

(Anm: Eksplosjon av antidepressiva til unge jenter: Lykkepillegenerasjonen. «Lykkepillen» gjorde Sandra så dårlig at hun ble innlagt på psykiatrisk avdeling. På ti år har bruken av antidepressiver blant unge jenter økt med 83 prosent. Mange får pillene uten en gang å ha snakket med psykolog.  (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: Helseminister Bent Høie reagerer på «lykkepille»-praksis: – Veldig urovekkende. ** Kraftig økning i antidepressiva til unge jenter. Helseminister Bent Høie reagerer på den sterke økningen i lykkepillebruk blant unge jenter. Han mener manglende ressurser og fastlegers holdninger er årsaker. Lørdag dokumenterte VG Helg og VG+ konsekvensene av den økende lykkepille-bruken blant unge jenter. (vg.no 10.9.2016).)

(Anm: LO advarer mot trygdebombe. En stadig større del av nordmenn i arbeidsfør alder er uten jobb. LO mener dette er en potensiell trygdebombe. (…) Det trengs 180.000 nye jobber for å få yrkesdeltakelsen opp på samme nivå som i 2008, viser en rapport fra samfunnsøkonomene i LO. I 2008 var 70 prosent av befolkningen mellom 15 og 74 år i jobb. Nå er yrkesdeltakelsen nede i 67,3 prosent., og det er nedgang i alle fylker. (hegnar.no 6.10.2016).)

(Anm: Rekordmange søger akut psykisk hjælp. (- Mens kun 12.099 danskere i 1995 besøgte de psykiatriske akutmodtagelser og skadestuer, er det steget til hele 33.333 i 2015, viser opgørelse fra Sundhedsdatastyrelsen og Danske Regioner, der for kort tid siden blev sendt til Folketinget. (politiken.dk 9.7.2016).)

(Anm: Har vi blitt psykisk sykere? (- Vi vet også at stadig flere får uførepensjon på grunn av psykiske lidelser og at sykefraværet på grunn av psykiske plager og lidelser har økt. Vi tror alle disse forholdene bidrar til vår oppfatning om at stadig flere får en psykisk lidelse eller plage.) (Folkehelseinstituttet fhi.no 10.10.2013).)

(Anm: Høyt fravær på grunn av ME. Minst 270 elever var borte fra skolen i fjor fordi de hadde ME. (aftenposten.no 6.2.2017).)

(Anm: Psykisk ohälsa fortsätter att öka. Antalet svenskar som sjukskrivs på grund av psykisk ohälsa ökar kontinuerligt sedan 2010. Den vanligaste diagnosen är stressrelaterad psykisk ohälsa som till mångt och mycket är arbetsrelaterad. Då evidensbaserad behandling saknas står förebyggande arbete i fokus. (netdoktor.se 14.9.2016).)

(Anm: Psykiatriske skadestuer kan ikke klare presset. Psykiske lidelser hører til nogle af de største sygdomsbyrder, som hvert år koster samfundet et svimlende milliardbeløb i tabt arbejdsfortjeneste og sociale ydelser. (politiken.dk 11.7.2016).)

(Anm: - 9 ting som skjer i hjernen og kroppen på MDMA (Ecstasy). (- 9 Things That Happen in the Brain and Body on MDMA.) (- Derfor, når substansen avsluttes, sitter mennesker igjen med mindre serotonin enn vanlig, noe som kan føre til følelser av depresjon, irritabilitet og tretthet.) (- Siden MDMA frigir så mye serotonin, ødelegger kroppen deretter mer serotonin enn vanlig, ifølge AsapSCIENCE.) (thescienceexplorer.com 24.6.2016).)

(Anm: Antipsykotika (psykofarmaka etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Lægemiddelstyrelsen opfordrer læger til at være opmærksomme på disse alvorlige bivirkninger hos børn og unge i behandling med aripiprazol (Abilify) (…) Gennemgangen viser også, at børn med ASD (autisme) der behandles med aripiprazol, kan udvikle alvorlige psykiatriske bivirkninger såsom svære kroniske søvnproblemer, aggressiv adfærd og hallucinationer. (…) Hårtab, depression og psykose, Vægtøgning, Hypercholesterolemi, Hypercholesterolemi. (LÆGEMIDDELSTYRELSEN - NYT OM BIVIRKNINGER 2016;7(9).)

(Anm: «Psykiatrien i Norge har hatt for svak ledelse. På alle nivåer. I alle år». KRONIKK: Helseminister Bent Høie (H). BENT HØIE, Helseminister. (vg.no 23.11.2016).)

(Anm: - Kan vi stole på forskningen? (...) - Er det ikke så nøye med sannheten fordi det lønner seg økonomisk og er lettvint bare å tro på forenklingene, halvsannhetene og de opplagt bløffene? (...) - Trass i all forskning. Trass i alle milliarder av kroner som var blitt investert, trass i alle gode intensjoner. Men «sannheten om de psykiske sykdommers natur, ubalansen i hjernens kjemi» viste seg etter hvert ikke å være sann. (dagensmedisin.no 2.4.20

(Anm: Dyremodeller åbner døren til ny generation af antipsykotika. (- »Industrien har måttet erkende, at de ‘varer’, der var på hylderne, ikke var brugbare. (dagensmedicin.dk 31.3.2017).)

(Anm: Psykofarmaka dreper mange. (…) I DAGENS MEDISIN 12. februar hevder psykiaterne Rune Andreas Kroken og Erik Johnsen at det ikke er riktig at psykiatrisk behandling tar liv. De påstår til og med at man lever lenger dersom man får antipsykotika. Dette er helt utrolig.) (dagensmedisin.no 10.3.2017).)

(Anm: Få pasienter kjenner til klageordning. (…) Søkere fikk medhold i en firedel av sakene. For dem som klaget på legemiddelskader utløst av antipsykotika, fikk imidlertid kun 9,4% medhold. - Man kan spekulere i om pasienter som ikke er flinke nok til å snakke om sin sak, ikke når frem. (Tidsskr Nor Legeforen 22.1.2013).)

(Anm: Antipsykotika og fysisk attraktivitet (Antipsychotics and physical attractiveness) (...) Antipsykotika, som gruppe, fører til vektøkning og kan føre til munntørrhet og dårlig ånde, grå stær, hirsutisme (uvanleg sterk eller altfor utbreidd hårvekst (helst hos kvinner)), akne og stemmeendringer; de kan forstyrre symmetri av gangart og øke risikoen for tics og spasmer og inkontinens, og potensielt undergrave en persons attraktivitet. Clin Schizophr Relat Psychoses. 2011 Oct;5(3):142-146.)

(Anm: Medikamentutløst dystoni. (…) Videoen illustrerer ekstrapyramidale bivirkninger med dystoni i tunge og kjeveområdet. Tidsskr Nor Legeforen 2016; 136:1730-1730 (8.11.2016).)

(Anm: Association of anticholinergic burden with adverse effects in older people with intellectual disabilities: an observational cross-sectional study. Conclusions Older people with intellectual disabilities and with mental health conditions were exposed to high anticholinergic burden. This was associated with daytime dozing and constipation. The British Journal of Psychiatry Dec 2016, 209 (6) 504-510.)

(Anm: Bivirkninger av antipsykotika - Related Editorial (Relatert lederartikkel) (…) Bruken av antipsykotika innebærer en vanskelig avveining mellom nytte for å lindre psykotiske symptomer og noen ganger risikoen for problematiske bivirkninger som forkorter levetiden. (…) Alle antipsykotika er forbundet med en økt sannsynlighet for sedasjon, seksuell dysfunksjon, postural hypotensjon, hjertearytmi og plutselig hjertedød. (…) Antikolinerge effekter inkluderer forstoppelse, urinretensjon, tørr munn, uklart syn og, til tider, kognitiv svekkelse. Disse symptomene kan føre til andre problemer som tannforråtnelse, fall eller gastrointestinal obstruksjon. Am Fam Physician. 2010 Mar 1;81(5):617-622).)

(Anm: J&J’s Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (J&J's Janssen hit with $70 mln verdict in Risperdal trial) (…) Juryen i Philadelphia Court of Common Pleas fant at firmaet mislyktes å advare guttens helsepersonell om risikoen for gynecomastia, som er brystvekst hos menn eller gutter forårsaket av en hormonell ubalanse, og at de med vilje forfalsket, og ødela eller skjulte bevis i saken.) Janssen dømt til å betale 70 millioner dollar i Risperdal-rettssak. (finance.yahoo.com 1.7.2016).)

(Anm: J&J's Janssen hit with $70 million verdict in Risperdal trial. Johnson & Johnson and Janssen are facing more than 12,000 claims over Risperdal, according to Johnson & Johnson's most recent quarterly report. (…) In 2013, Johnson & Johnson and Janssen paid more than $2.2 billion to resolve civil and criminal investigations by the U.S. Department of Justice into its marketing of Risperdal and several other drugs. (reuters.com 1.7.2016).)

(Anm: Jury smacks J&J with $70M in damages in latest Risperdal breast case. Johnson & Johnson ($JNJ) is fighting more than 1,500 legal claims that its antipsychotic Risperdal triggered breast development in boys, and the company has landed on the wrong side of a jury verdict in several of them so far. (fiercepharma.com 5.7.2016).)

(Anm: Antipsykotika forårsaker ansiktsgrimasering og andre typer mulige varige hjerneskader (mintankesmie.no).)

(Anm: Derfor bliver man fed af antipsykotisk medicin. (- Derfor blir man feit av antipsykotika.) (videnskab.dk 7.1.2016).)

(Anm: Signaling from dysfunctional mitochondria induces a distinct type of senescence. (Signalering fra dysfunksjonelle mitokondrier induserer en distinkt type tiltagende alderdom.) Finding provides alternative explanation for the free-radical theory of aging and suggests new role for mitochondria in affecting physiology. (medicalnewstoday.com 11.12.2015).)

(Anm: Mitochondrial Dysfunction Meets Senescence. Trends Biochem Sci. 2016 Feb 10. pii: S0968-0004(16)00020-7. [Epub ahead of print].)

(Anm: NTNU-forskere er med i teamet: Har laget «smart» speil som kan avsløre hjerteinfarkt (vg.no 18.11.2015).)

(Anm: Speilet som ser et fremtidig hjerteinfarkt. (…) Det smarte speilet «Wize mirror» ser ut som et vanlig speil, men inneholder 3D-skannere, multispektrale kameraer og gass-sensorer for å vurdere helsen til den står foran det. Speilet gjør dette gjennom å undersøke personens ansikt, vurdere fettvev, blodgjennomstrømning, ansiktsuttrykk og ansiktsfarge. (gemini.no 18.11.2015).)

(Anm: How Smoking Wrecks Your Looks. See how lighting up can add years to your appearance, causing sagging skin, hair loss, and more. (webmd.com 19.11.2015).)

(Anm: What Does Your Face Say About Your Health? (webmd.com 20.3.2017).)

(Anm: Common antidepressant may change brain. (…) A commonly prescribed antidepressant may alter brain structures in depressed and non-depressed individuals in very different ways, according to new research at Wake Forest Baptist Medical Center. (...) MRI images taken at the end of the treatment phase revealed that in depressed subjects the drug significantly increased the volume of one region of the brain, the anterior cingulate cortex, while decreasing the volume of this same region and the hippocampus in non-depressed subjects. Both of these areas are highly interconnected with other areas of the brain; are critical in a wide array of functions including memory, learning, spatial navigation, will, motivation and emotion; and are implicated in major depressive disorder. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Antipsychotic drugs linked to brain tissue loss in patients with schizophrenia. Antipsychotic medications are the most common treatment for individuals with schizophrenia, helping to relieve some of the debilitating symptoms caused by the disorder. But according to a new study, long-term use of these drugs may also negatively impact brain structure. Researchers say long-term use of antipsychotic medications - particularly first-generation antipsychotics - may lead to gray matter loss in the brain. First author Dr. Antonio Vita, professor of psychiatry at the University of Brescia in Italy, and colleagues publish their findings in the journal Biological Psychiatry. (medicalnewstoday.com 7.9.2015).)

(Anm: Gray Matter Abnormalities in the Inhibitory Circuitry of Young Binge Drinkers: A Voxel-Based Morphometry Study. (…) Binge drinking (BD) is defined as a pattern of high alcohol intake in a short time followed by periods of abstinence. Front. Psychol., 13 September 2017.)

(Anm: Antipsykotika kan krympe hjernevolumet (Antipsychotics May Shrink Brain Volume) (medpagetoday.com 8.2.2011).)

(Anm: Gray matter abnormality predicts neurodevelopmental problems in smaller premature babies (medicalnewstoday.com 8.4.2016).)

- Pasientombod også for sjukeheimane

Pasientombod også for sjukeheimane
nrk.no 12.1.2008
(...) I dag tek dei hand om klagesaker i sjukehusa, men no skal dei også hjelpe pasientar som møter vanskar i kommunehelsetenesta. (...)

Den vanskelige døden
Bjørn Tønsager - Pasientombud i Nordland
dagbladet.no 19.6.2008
I Norge dør 44000 mennesker hvert år. Omkring 40% dør i sykehus, 40% i syke- eller aldershjem og ca 15% dør hjemme. Andelen døende som blir overført fra sykehjem til sykehus er stigende. Lars Sponheims utspill nylig om å få de døende ut av sykehusene har vakt debatt både blant politikere og i helseadministrasjonen. Så ble det stille. (...)

(Anm: Sykehus, forvaltning, skader, dødstall og kvalitet (mintankesmie.no).)

- Hva om legen tar feil?

Hva om legen tar feil?
nrk.no 14.3.2011
- Du skal føle deg trygg når du går fra legen, mener pasientombudet.

Er du for ydmyk og tålmodig hos legen, får du kanskje ikke den hjelpen du har krav på, advarer pasientombud Anne Lene Arnesen.

Føler du selv at du er syk, men at legen ikke tar det alvorlig?

Tenk om det er du som har rett og legen som tar feil.

- Det aller viktigste rådet jeg kan gi, er at du ikke gir deg før du har fått legen til å forklare og begrunne de avgjørelsene som blir tatt, sier Anne Lene Arnesen til NRK Puls.

Som pasientombud i Buskerud får hun lite henvendelser fra folk som er misfornøyd eller har problemer med fastlegen sin. Nesten alle henvendelser handler om spesialister.

- Ja, det er faktisk en bekymring for oss at folk er så tålmodige med fastlegen sin, sier hun. (...)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

- Tør ikke klage på fastlegen

Tør ikke klage på fastlegen
tv2nyhetene.no 21.2.2011
Pasienter som er misfornøyd med fastlegen sin, velger sjelden å klage. De bytter lege i stedet. Det hevder flere pasientombud.

Til sammen mottok pasientombudene 1400 klager på fastleger i fjor.

Feilbehandling og forsinket diagnose er blant gjengangerne i klagebunken, skriver Vårt Land.

Ombudene mener likevel at antall klager kunne vært høyere.

Bytter heller lege
– Vi mottar en del henvendelser som kunne blitt til klager, men hvor pasienten i stedet velger å bytte fastlege, sier pasient- og brukerombud i Vestfold, Anne-Birgitte Andersen.

Pasientombudet i Aust-Agder, Eli Marie Gotteberg, har det samme inntrykket og sier at mange først klager på sin forrige fastlege etter at de har byttet til en ny. (...)

De 1400 klagene som kom i fjor, utgjør 43 prosent av alle henvendelsene som omfatter kommunale helsetjenestene. (©NTB) (...)

(Anm: Leger (MinFastlege). (mintankesmie.no).)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Pasienter bør få økt klagerett

- Pasienter bør få økt klagerett
nrk.no 17.11.2007
Pasienter bør ha mulighet til å klage på helsepersonell og få klagen behandlet i to instanser, mener pasientombudet i Oslo.

Hvis du mener du er blitt feilbehandlet eller ikke har fått forsvarlig behandling, kan du be helsetilsynet i fylket om å vurdere saken.

Helsetilsynet i fylket kan da avgjøre om de vil sende saken videre til Statens helsetilsyn, som kan vedta reaksjoner.

Helsepersonell kan klage avgjørelsene fra helsetilsynet inn for helsepersonellnemnda. Men pasienter spiller ikke noen rolle i prosessen.

Det vil pasientombudet i Oslo, Petter Holm, ha slutt på. (...)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

- Stadig flere klager over kvaliteten ved sykehusene

John Kåre måtte selv ordne time til operasjonen
tv2nyhetene.no 27.1.2010
Sykehuset Asker og Bærum konstaterte nyrestein og «glemte» deretter pasienten som levde med sterke smerter. (...)

Etter avsløringene om mulig triksing med ventelistene ved sykehuset Asker og Bærum har antall henvendelser til pasientombudet i Akershus eksplodert. (...)

Klagestrøm på elendig sykehuskommunikasjon
vg.no 11.2.2009
Av Francis Lundh 11.02.2009 kl. 19:08 Kilde: VG NETT
(VG Nett) Feildiagnostisering av kreft etterfulgt av manglende informasjon, samt dødsfall etter neseblødning er bare noen av mange sykehusklager fra i fjor.

På denne tiden foreligger årsrapporter fra pasientombudene i landets fylker. (...)

Fikk dødsdom av sykehuset - hadde ikke kreft likevel
aftenposten.no 22.1.2009
Den 55 år gamle kvinnen fra Sørlandet fikk vite at hun hadde tre måneder igjen å leve. Senere ombestemte legene seg og friskmeldte henne. (...)

- Ble bedt om å forberede begravelse - hadde ikke kreft
vg.no 22.1.2009
(VG Nett) En Oslo-mann og hans familie startet både de praktiske og mentale forberedelse på døden, før det viste seg at mannen slett ikke var døende av kreft slik sykehuset hevdet. (...)

731 sykehusklager i fjor
nrk.no 21.1.2009
(...) Årsrapporten for pasientombudene på Agder for 2008 foreligger nå, og ombudene i Aust-og Vest-Agder mottok og behandlet 731 nye klagesaker og henvendelser fra pasienter og pårørende i fjor.

Pasientombudene her i landet arbeider for å ivareta pasientenes behov, interesser og rettsikkerhet overfor helsetjenesten.

Mange pasienter kommer til pasientombudet med historier og klager på hvordan hvordan de blir møtt av helsevesenet.

Fravær av omsorg og empati kan gjøre en vanskelig situasjon verre, mener pasientombudene på Agder.

Her er noen av skrekkeksemplene i rapporten: (...)

Systematiske brudd på pasientrettighetene
helserevyen.no 17.1.2008
- Jeg er av den oppfatning at en del pasientrettigheter brytes systematisk enkelte steder i helsetjenesten, hevder pasientombudet i Nord-Trøndelag, Kjell J. Vang. (...)

– Jeg sitter igjen med mistanke om at det ikke er gode nok system og rutiner for å avverge gjentatte rettighetsbrudd, sier Vang.

Det pasientene klager på er feil begått i forbindelse med krav på helsehjelp, krav til individuell behandlingsfrist, rett til vurdering, rett valg av sykehus, innsyn i egen journal eller manglende informasjon, medvirkning og samtykke. For sistnevnte område har henvendelsene økt eksplosivt (50 prosent). (...)

Flere pasienter klager
nrk.no3.7.2007
Ombudet har i år fått 450 henvendelser. Pasientombud Anne-Birgitte Andersen sier det særlig har vært en økning i antall klager på brudd på taushetsplikten fra Sykehuset i Vestfold.

- Det er skummelt når sakene blir like i type, sier hun. De klager på at de ikke føler seg helhetlig ivaretatt på sykehuset. (...)

Stadig flere klager over kvaliteten ved sykehusene
vg.no 22.3.2007
Pasientombudet får stadig flere klager over forholdene ved sykehusene. Blant pasientene er det en økende etterspørsel etter kvalitet på helsetjenesten.

I løpet av de fire siste årene er det kommet 23 prosent flere henvendelser til pasientombudene i fylkene.

En stor del av klagene dreier seg om hvilke rettigheter pasienten har og i hvilken grad sykehusene oppfyller pasientrettighetsloven som har vært virksom i snart seks år.

- Det som bekymrer oss mest er de pasientene som hører inn under psykiatrien og innen rusfeltet. Der opplever vi i stor grad at mange ikke får sine pasientrettigheter oppfylt. I tillegg til statistikkene er det store mørketall i disse kategoriene, sier Petter Holm, leder for pasientombudskollegiet til NTB. (...)

- Vil sensurere frittalende pasientombud

Vil sensurere frittalende pasientombud
nrk.no 5.7.2007
Pasientombudet i Nordland, Bjørn Tønsager, mener han har for lite ressurser til å få gjort jobben sin godt nok. Da han skrev om dette i sin årsmelding for 2006, reagerte Sosial- og helsedirektoratet med krav om sensur.

Pasientombudene får flere henvendelser enn noensinne fra både pasienter og pårørende. I Nordland fikk de to ansatte 688 henvendelser ifjor. Og med mange sykehus og lange avstander, mener Tønsager det er vanskelig å få gjort jobben godt nok. I årsmeldingen sa han altså klart fra om dette. (...)

Hør innslag: Pasientombudene kneblet (...)

- Vaktbikkjer på sulteforing

Vaktbikkjer på sulteforing
dagbladet.no 18.10.2005
Bjørn Tønsager Pasientombud i Nordland
DET ER nesten tre år siden Sosial og helsedirektoratet (Shdir) overtok arbeidsgiver- og driftsansvar for pasientombudene. Omleggingen har dessverre fått en rekke mer eller mindre uheldige virkninger for denne såkalte «pasientenes vaktbikkje» i innsatsen mot misgrep fra helsepersonell og lettvinte byråkrater. Pasienter og pårørende ser etter omleggingen ut til å tape noe av den samlede effekten i pasientrettighetsloven. Det er grunn til å tro at forholdet ikke beror bare på bevisstløs tjenesteutøvelse.

Pasientombudet skal etter pasientrettighetsloven fra 2001 bl.a. «arbeide for å ivareta pasientens behov, interesser og rettssikkerhet overfor helsetjenesten og for å forbedre kvaliteten i helsetjenesten». Det er store ord, men de viser at lovgiver har hatt tillit til ombudene og de arbeidsidsoppgavene man utførte. Alle reglene om ombudenes virksomhet er plassert sist i pasientrettighetsloven - som en slags understøttelse eller grunnmur for pasientrettighetene der.

PASIENTOMBUDET skulle være garantisten for at folk flest fikk nyte godt av rettighetene i loven, og som flere sa: en slag pasientens vaktbikkje mot uheldige holdninger og faglig slendrian i helsetjenesten. For ombudene måtte det bli en tofelts vei å gå: arbeide for påvirkning av beslutninger på det «store plan», og samtidig delta aktivt omkring sykehuspraksis i enkeltsaker. (...)

OGSÅ FORMELT vil det riktige for pasient-ombudene være å bruke Shdir som mottaker for synspunkter i arbeidet for bedret kvalitet i helsetjenesten. Men problemene er mange. Direktoratet ligger alltid «langt borte» - kanskje ikke for ombudene i Oslo og Akershus, men for temmelig mange andre ombud. Det er vanskelig å knytte jevnlige og uformelle kontakter til de riktige personene - også fordi direktoratsledere har stor arbeidsbyrde.

I denne situasjonen - med alle ombud langt borte - er Shdir dessverre også passiv: Ut over ett dagsmøte i året med et samlet ombudskollegium er kontakten fra arbeidsgiveren liten eller fraværende, nesten interesseløs med unntak for timelister og budsjettskjema. Årsmeldinger med opplysninger om uklare eller kritikkverdige forhold i helsetjenesten blir åpenbart arkivert til tross for henstillinger om å bruke dem. Så vidt vites har ingen ombud fått tilbakemeldinger på sine årsmeldinger.

DET FINNES ingen tilbud fra Shdir om langsiktig planlegging for ombudene, en planlegging som selvfølgelig måtte bygges i fellesskap og på den støtten man kunne gi ombudskontorene til gjennomføring av oppgaver etter pasientrettighetsloven. Bemanningen hos ombudene er tilfeldig fra kontor til kontor, både når det gjelder størrelse og utdanningsbakgrunn. Struktur, geografi i forhold til helseforetakene og mulige felles løsninger er hittil ikke tatt opp. Lønnsnivået er lavt, ingen overtid for nødvendig kvelds- helge- og nattarbeid, og rekrutteringen er ikke oppløftende. Det er Shdir som tilsetter alt personell.

Det var det daværende Helsedepartmentet som tok beslutningen om at pasientombudene skulle legges under Shdir. Hadde departementet noe ønske om denne utviklingen for ombudene ved å ville nedtone ombudenes påvirkningsmuligheter og pasientenes krav etter pasientrettighets-loven?

DET SOM ER KLART er at Shdir styres av leger - og at leger stort sett neppe ønsker en pasientombudsordning som styrkes og ser en del helsepersonell og visse sykehuskulturer for nærme etter i sømmene. Jeg regner med at pasientforeningene og flere politiske grupper med uro for sitt lokale helsetilbud i samråd med styringsorgan fra det nyvalgte Stortinget sørger for at arbeidet med å bedre kvaliteten i helsetjenesten gjennom pasientombudene kan bli ivaretatt slik lovgiver tydelig har ment fra 2001. (...)

- En systemfeil

En systemfeil
Elisabeth Arntzen Avdelingsdirektør kvalitet, Helse Øst RHF
dagbladet.no 12.4.2007
Meldeordningen for pasientskader fungerer i dag som en sovepute for sykehusene. Helsetilsynet bør trekkes ut av ordningen, mener Elisabeth Arntzen. (...)

DET GJØRES FEIL ved norske sykehus. For at helsepersonell skal lære av feilene, må disse bli kjent og grepet fatt i så fort som mulig. I dag har vi et system der det kan ta lang tid før Helsetilsynet kommer med sin «dom» i saken, og dessuten er mange redde for å melde fra om feil fordi de frykter sanksjoner. Slik kan det ikke være. Avdelinger og sykehus må stimuleres til å gripe fatt i feilene umiddelbart, slik at framtidige feil kan unngås. Derfor må det en lovendring til. (...)

Eksempler på lovregulerte ordninger for oppfølging av uønskede hendelser i helsetjenesten er:

klager fra pasienter til Helsetilsynet,
klager fra pasienter til pasientombudene,
klager fra pasienter til sykehusene,
søknad om erstatning til Norsk
pasientskadeerstatning (NPE) ved
feilbehandling,
avviksbehandling som ledd
i sykehusenes internkontroll,
krav om at helsepersonell av eget tiltak
skal gi tilsynsmyndighetene informasjon
om forhold som kan medføre fare for pasientens sikkerhet (Helsepersonelloven § 17). (...)

NORGE VAR TIDLIG ute med en nasjonal meldeordning i forhold til mange andre land. Ordningen er etter hvert godt innarbeidet i sykehusene. Ved å videreutvikle den norske ordningen til å bli et ikke-straffende nasjonalt system, vil Norge ha et system som støtter opp om større åpenhet om feil. Professor Peter Hjort har i mange år arbeidet for et nasjonalt meldesystem i tråd med internasjonale føringer. Et slikt system vil med dette kunne realiseres uten at myndighetene må utvikle et nytt og parallelt system til det vi allerede har. Erfaringene fra det norske meldesystemet fra 1992 er verdt å ta med seg videre både nasjonalt og internasjonalt. Samtidig bør de lokale avvikssystemene i sykehusene løftes mer frem i debatten om meldeordninger. (...)

- Snoking i pasientjournaler blir ikke oppdaget

Snoking i pasientjournaler blir ikke oppdaget
dagbladet.no 20.5.2012
Pasientombud med eksempler til Datatilsynet.

- Her er det brudd på regelverket, sier avdelingsdirektør Helge Veum i Datatilsynet til NTB, i en kommentar til opplysningene i brevet.

Bakgrunnen for henvendelsen til Helse- og omsorgsdepartementet, andre helsemyndigheter og Datatilsynet er en klagesak fra november 2011. Klagen ble fulgt opp med en spørreundersøkelse som Pasient- og brukerombudet (Pobo) foretok for å få opplysninger om journalsystemene ved kommunehelsetjenesten i et utvalg av kommunene i Sør-Trøndelag.

«Pobo ser med bekymring på personvernet til pasientene i fylket, da det ser ut som at forbudet mot journalsnoking bare gjelder i spesialisthelsetjenesten», skriver pasientombudet etter å ha vurdert svarene som er kommet inn. (...)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

– Fakta om Ahus-skandalen

13 ganger har Strøm-Erichsen forsikret Stortinget at situasjonen ved Ahus var under kontroll
aftenposten.no 22.9.2012
Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun har basert seg på informasjon fra Helse Sør-Øst når hun har beroliget Stortinget om situasjonen ved Ahus. Men direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst legger ansvaret på sykehuset. (...)

Pasientombudet: Vi kjenner til flere tilfeller
vg.no 22.9.2012
** Pårørende: Glad det er over
** Pasientombudet glad Strøm-Erichsen går av
** Tillitsvalgt advarer mot lignende tilstander

(VG Nett) Den endelige rapporten om Ahus-skandalen feller en knusende dom over sykehuset. Pasientombudet sier de kjenner til flere andre saker. (...)

Fakta om Ahus-skandalen
•1. januar i fjor tok Akershus Universitetssykehus (ahus) over ansvaret for 160.000 pasienter fra Oslo.
•Forutsetningen var at sykehuset skulle bemannes opp i forkant av at pasientene kom. Per 1. januar i år sa sykehuset at de fortsatt manglet 500 årsverk.
•VG har de siste ukene meldt at en jobbutlysning på 750 nye stillinger ble stanset i siste liten.
•Arbeidstilsynet har politianmeldt Ahus og underleverandør Adecco for brudd på arbeidstidsbestemmelsene, og rovdrift av de ansatte for å dekke opp underbemanningen.
•Fylkesmannen har konkludert med at Ahus de første ni månedene av 2011 drev uforsvarlig, og at 3 dødsfall og 20 feilbehandlinger kan knyttes til lav bemanning. (...)

– Vi har hatt for dårlige rutiner
tv2nyhetene.no 12.7.2011
Etter at TV2 fortalte om manglende svar på klagesaker sendt til Ahus, gjør sykehuset nå en helomvending. De lover å svare på de aller fleste sakene innen en uke.

Fredag forrige uke kunne TV2 fortelle om pasientombudet i Akershus som fortviler over at Akershus Universitetssykehus i lang tid har latt være å gi svar i flere klagesaker.

Sykehuset har brukt over et halvt år på å svare på henvendelser fra pasientombudet.

Les også: Helsedepartementet krever opprydning

Omsorgsdepartementet forlangte opprydning
Lørdag kontaktet helse og omsorgsdepartementet Ahus-ledelsen for å få en forklaring, og for å forsikre seg om at sykehuset rydder opp i rutinene sine.

– Det er helt uakseptabelt at de bruker så lang tid på å svare pasientombudet. Vi har tatt kontakt med Ahus for å forsikre oss om de nå vil endre rutinene og praksisen, sa politisk rådgiver i Helse- og omsorgsdepartementet, Tord Dale til TV 2 Nyhetene lørdag. (...)

- Ulovlig triksing med ventelister

Pasientombud: Oslo-pasienter fratas rettighetene
aftenposten.no 7.5.2012
En interngranskning fra Oslo universitetssykehus (OUS) viser at sykehuset konsekvent unngår å informere pasienter om rettighetene de har når ventelistefristene brytes. (...)

Innrømmer ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus
vg.no 1.3.2012
Flere leger og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) står fram i TV 2 og forteller om omfattende triksing med ventelister ved sykehuset.

Ledelsen ved sykehuset skal i flere år systematisk ha manipulert ventelistene for å spare penger. Legene kaller praksisen medisinsk uetisk, melder TV 2.

Sykehuset skal spare 800 millioner kroner i år og nesten tusen årsverk skal bort. Pasienter på venteliste er kategorisert enten som rettighetspasienter eller ikke.

Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist. (...) Innrømmer ulovlig triksing med ventelister ved Oslo-sykehus
vg.no 2.3.2012
Flere leger og tillitsvalgte ved Oslo universitetssykehus (OUS) står fram i TV 2 og forteller om omfattende triksing med ventelister ved sykehuset.

Ledelsen ved sykehuset skal i flere år systematisk ha manipulert ventelistene for å spare penger. Legene kaller praksisen medisinsk uetisk, melder TV 2.

Sykehuset skal spare 800 millioner kroner i år og nesten tusen årsverk skal bort. Pasienter på venteliste er kategorisert enten som rettighetspasienter eller ikke.

Rettighetspasientene skal etter loven prioriteres og har rett på helsehjelp innen en viss frist. (...)

-Mange venter på operasjon

-Mange venter på operasjon
aftenposten.no 8.9.2011
Pasientombudene i Akershus, Østfold og Vestfold er alle bekymret over at behandlingsfrister ikke blir overholdt.

Pasientombudet i Østfold sendte en bekymringsmelding til fylkeslegen like før sommeren.

–Vi får stadig henvendelser fra fortvilte pasienter, som venter i uvisshet på behandling ved Oslo universitetssykehus, pasienter som er vurdert til å være

ettighetspasienter, skrev pasient- og brukerombud i Østfold, Hilde Bråthner Johansen. Hun forteller at flere av pasientene som kontakter ombudet, er alvorlig syke, av kreft eller andre invalidiserende eller livstruende lidelser,

–Pasienten opplever ventetiden som svært belastende og frykter for konsekvenser for sitt liv, står det i brevet.

Pasient- og brukerombudet kjenner seg igjen i beskrivelse av at pasienter tror de er prioritert og vil få behandling, selv om de ikke har fått en eksakt dato for behandling.

–Pasientene blir på den måten avskåret fra å benytte seg av sine rettigheter ved fristbrudd, nemlig å skaffe seg behandling ved et annet sykehus eller i ytterste konsekvens skaffe seg behandling i utlandet. (...)

Knusende rapport om Helse Sør-Øst
aftenposten.no 8.9.2011
En fersk rapport fra Helse Sør-Øst viser at syke- husene i en rekke byer ikke har kontroll på at pasientene får den hjelpen de skal ha i tide. - Det er slik svikt folk kan dø av, sier helsedirektør Lars Hanssen.

De alvorlige bruddene på pasientrettighetene kommer frem i en rapport fra konsernrevisjonen til Helse Sør-Øst, og skal behandles på styremøte neste uke. Helse Sør-Øst har gått igjennom fire av sykehusene i sitt område – Sykehuset Østfold, Sykehuset Innlandet, Sykehuset Vestfold og Sørlandet sykehus. Funnene er gjennomgående for alle de fire helseforetakene som er undersøkt av konsernrevisjonen, og ledelsen i Helse Sør-Øst antar at de samme alarmerende feilene også gjelder for resten av helseregionens sykehus, og også for resten av landet. (...)

- Pasientene må selv følge med
aftenposten.no 8.9.2011
Direktør Bente Mikkelsen i Helse Sør-Øst kan ikke garantere at pasienter ikke vil bli glemt i norske sykehus i tiden fremover.

Direktøren sier hun ser svært alvorlig på funnene i rapporten om de fire sykehusene i Helse Sør-Øst.

–Vi ser at vi har en kjempeutfordring. Feil og mangler som er avdekket er omfattende og gjennomgående. Jeg tror det samme kan gjelde for de andre sykehusene i vår region og også for de andre helseregionene. (...)

Diverse artikler

Rusa lege vart ikkje teken av vakt. – Hårreisande, seier Pasientombodet
nrk.no 3.7.2014
Den rusa danske vikarlegen ved Nordfjord legevakt jobba 24 timar i strekk og vart ikkje teken av vakt. Dette viser dokument NRK har fått tak i.

Fylkeslegen har fått fem uavhengige klager på at det lukta alkohol av legen, og at han oppførte seg merkeleg. Mellom anna undersøkte han ikkje skikkeleg ein pasient som tidlegare på natta hadde truga med sjølvmord. (…)

Pårørende skal verdsettes og synliggjøres
dagensmedisin.no 19.4.2013
Regjeringen har lagt frem en ny stortingsmelding om morgendagens omsorg, der det understrekes at pårørendes innsats er viktig.

Fredag presenterte regjeringen stortingsmeldingen "Morgendagens omsorg", som vil bli grundig drøftet i Stortinget. I meldingen foreslår regjeringen blant annet et program for en aktiv og fremtidsrettet pårørendepolitikk for perioden 2014–2020.

– For å løse fremtidens utfordringer må vi mobilisere og ta i bruk samfunnets samlede omsorgsressurser. Sammen med brukere, pårørende, frivillige og helse- og omsorgspersonell i kommunene, vil vi skape morgendagens omsorg, sier helse- og omsorgsminister Jonas Gahr Støre, ifølge en pressemelding. (...)

William (2) hadde druestilk i halsen i to uker
nrk.no 21.3.2012
Stian Skogsaas mener sønnen kunne vært spart for to uker med smerter dersom legene hadde lyttet bedre til hva de sa.

Til tross for at foreldrene visste hva som hadde skjedd ville ikke legene og sykehusene høre på dem. Dermed måtte to år gamle William gå med en druestilk i halsen i to uker.

– Vi var ikke i tvil om hva som hadde skjedd. Men det tok lang tid før noen ville høre, sier far Stian Skogsaas til NRK.

Da lille William var knapt ett år gammel fikk han plutselig pustebesvær. I den ene hånda hadde han en bit av en druestilk.

Familien oppsøkte umiddelbart et legekontor i Mosjøen. Der ble det antydet bronkitt og familien ble sendt hjem med astmamedisin. (...)

Fire leger uten resultat
Pasientombudet i Nordland har brukt historien til William som et eksempel på hvor galt det kan gå når sykehusene ikke lytter til pasienter og pårørende. Slik beskriver de hendelsesforløpet:

Familien oppsøkte på nytt legevakta og ble da sendt til Helgelandssykehuset hvor det ble tatt blodprøver og O2-metning. En ny konsultasjon med ekstern barnelege endte med medisinering for å åpne luftveiene. Også dette ga minimal effekt. (...)

Sykehusansatte snoker i journaler
nrk.no 8.3.2012
Pasient- og brukerombud Anne-Lene E. Arnesen sier at det er et kjent problem at sykehusansatte snoker i pasientjournaler.

Ansatte ved sykehusene i Vestre Viken snoker i pasientjournaler de ikke har noe med. I verste fall kan de miste jobben. – Jeg blir rett og slett oppgitt, sier Pasient- og brukerombud Anne-Lene E. Arnesen. (...)

– Kvinne skal ha blitt kvalt av mat
nrk.no 11.10.2011
Kommunalsjef for Helse og Velferd i Skien kommune Sigrid Øyen syns brevet fra de pårørende til helsetilsynet har et sterkt innhold.

Pårørende slår alarm etter at en kvinne ser ut til å ha blitt matet i hjel i Skien. Helsetilsynet undersøker påstandene.(...)

– Svært alvorlig
Pasientombud over hele landet får henvendelser om pasienter som må forholde seg til 30 - 40 forskjellige pleiere i løpet av en måned.

– Vi syns det er svært alvorlig. Både på grunn av den faren det er i forhold til sikkerhet, men også fordi dette dreier seg om verdighet, sier pasientombud i Telemark Vigdis Gulbrandsen. (...)

Dette har du som pasient rett på
nrk.no 14.3.2011
Som pasient har du mange rettigheter, men noen av rettighetene er det få som benytter seg av.

Når du som pasient blir henvist til spesialisthelsetjenesten, skal sykehuset vurdere om du har rett på behandling innen en viss frist. Har du det kalles du "rettighetspasient".

Sykehuset ser blant annet på hvor alvorlig tilstanden er, og om du vil få en dårligere prognose eller bli sykere dersom behandlingen ikke gis. De vurderer også sannsynligheten for at du blir bedre og om prisen står i forhold til effekten av behandlingen.

Når det settes en frist for behandling er det bare faglig skjønn som skal telle, ikke kapasiteten ved sykehuset.

Les også: Her får du god helseinfo på nett (...)

- Hadde hjerneblødning - ble nektet ambulanse
vg.no 28.4.2009
(VG Nett) En Oslo-kvinne med hjerneblødning skal ha blitt nektet ambulanse til tross for store plager. Pasientombudet mener saken er et eksempel på at pasientgrupper diskrimineres.

Helse- og sosialombud Petter Holm i Oslo beskriver hendelsen på ombudets nettsider, og mener pasienten ble diskriminert på grunn av tidligere rusproblemer. (...)

Kvinne (23) dopet ned og misbrukt av overlege på Ahus
dagbladet.no 22.2.2009
Lagt inn med kraftig migrene. Fire helsearbeidere mistet autorisasjon i fjor etter å ha forgrepet seg på sine pasienter. (...)

Pasientombudet reagerer
Nå reagerer Pasientombud i Østfold, Hilde Bråthner Johansen, på saken.

- Min erfaring er at det skal veldig mye til før man mister autorisasjonen. (...)

Kommunen tar sparepengene
aftenposten.no 19.2.2009
Nesten hele søsterens oppsparte pensjon går rett i kommunekassen. –Havner du på sykehjem, er ikke sparing til alderdommen mye verd, sier Ida Morlandstø (71). (...)

Helse- og omsorgsdepartementet: - Kan klage til pasientombudet (...)

- Kan klage til pasientombudet
aftenposten.no 19.2.2009
Seniorrådgiver Anne-Brit Bøe ved Helse- og omsorgsdepartementet presiserer at det er fullt mulig å klage til pasientombud og helsetilsyn for personer som mener egenbetalingen er urettferdig beregnet.

- Vi kan ikke gå inn i enkeltsaker som dette, men generelt kan jeg si at alle som omfattes av kommunale omsorgstjenester skal få forsvarlig omsorg etter behov. Dette behovet varierer veldig fra person til person, sier Bøe. (...)

Pasientombudet refser Ahus
nrk.no 2.12.2008
Pasientombudet kritiserer Ahus for å ikke fortelle pasienter som blir påført skader om dette.

I går kom det frem at én av fem pasienter ved Akershus Universitetssykehus blir skadet eller feilbehandlet.

De aller fleste av disse får ikke vite det. (...)

- Det er mot lovregler og etiske regler. Pasienter som blir feilbehandlet når det oppstår komplikasjoner skal informeres, sier hun til NRK Østlandssendingen. (...)

- Døende nektes hjelp i utlandet
vg.no 22.5.2008
Norske leger hindrer ifølge Pasientombudet i Oslo alvorlig syke pasienter hjelp som kan redde livet deres. (...)

I stedet for å akseptere dødsdommen dro foreldrene til Tyskland hvor jenta ble frisk. Men staten nekter å betale den livreddende behandlingen på et universitetssykehus i Tyskland, etter anbefaling fra de samme legene som ga dødsdommen.

Argumentet er blant annet at hun ble tilbudt smertelindrende behandling i Norge. (...)

Stadig flere henvendelser om brudd på pasientrettigheter
dagensmedisin.no 13.5.2008
Stadig flere henvendelser til pasientombudene handler om brudd på pasientrettigheter, fortalte ombudene under sitt årlige møte med Helse Sør-Øst. (...)

Uavhengige ombud
dagbladet.no 19.9.2007
Igjen er det uro blant pasientombudene. De vil ikke lenger sortere administrativt under Sosial- og helsedirektoratet (SHDIR), men ønsker

å organiseres direkte under Helse- og omsorgsdepartementet. Dagens misnøye bunner blant annet i en episode tidligere i år, da pasientombud Bjørn Tønsager i Nordland opplevde å få munnkurv etter at han i årsrapporten for 2006 påpekte ressursmangel ved kontoret i Nordland og mente fylkeskontoret burde få fordoblet antall ansatte. Direktoratet krevde å få godkjenne årsrapporten for 2007. Tønsager har vært sykemeldt i et halvt år, og sier til NRK Nordland at han er usikker på om han kommer tilbake til jobben. (...)

Uryddig
dagbladet.no 12.7.2007
Sosial- og helsedirektoratet tar oss i skole for at vi har påstått at direktoratet vil sensurere pasientombudenes årsmeldinger. (...)

Det er ikke lett å få med seg Sosial- og helsedirektoratets krumspring i denne saken. Det er snart fire måneder siden pasientombud Bjørn Tønsager fikk tilrettevisning og forbud mot å publisere kritikk av direktoratet i årsmeldingen. Hans kolleger så på direktoratets utspill som et utålelig sensurforsøk. Det er fint om direktoratet nå er kommet på bedre tanker om pasientombudet i Nordland. Men ryddig syns vi ikke det har opptrådt i dette prinsipielle spørsmål om ombudenes uavhengighet. (...)

Alvorligere saker til pasientombudet
helserevyen.no 13.7.2007
Pasientombudet i Nord-Trøndelag opplever en økning i antallet tyngre saker som må oversendes Helsetilsynet for vurdering.

I årets seks første måneder ble 18 saker oversendt fra pasientombudet til Helsetilsynet for vurdering. Tilsvarende antall for samme tidsrom i fjor var 13. Dette melder Trønder Avisa.

– Det var også i fjor en betydelig økning. Trenden fortsetter med andre ord, sier pasientombud Kjell J. Vang til avisa. (...)

Ombud får munnkurv
dagbladet.no 6.7.2007
Pasientombudet i Nordland, Bjørn Tønsager, har fått påpakning fra Sosial- og helsedirektoratet fordi han har beklaget seg over at han får for lite penger til å utføre arbeidet sitt, melder NRK. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009