Om innsynrett i journalnotat

§ 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende

§ 5-1. Rett til innsyn i journal (...)

Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. (pasientrettighetsloven)

Lover (lovdata.no) og rettssikkerhet (mintankesmie.no)

Folk bør få se pasientjournal på nett (nettavisen.no 17.9.2010) (berlingske.dk 29.8.2008)

MinFastlege (nav.no) Frikort for helsetjenester (nav.no) Mine resepter (helsenorge.no) Kjernejournal (helsenorge.no) Bytte fastlege (helsenorge.no)

Pasienter liker pasientjournal på nett (dagensmedicin.se 30.10.2013)

Feil i diagnoser, koder og pasientjournaler, konkluderer Helsetilsynet etter å ha kontrollert tre tilfeldige sykehus. - På pasientsikkerheten løs, sier helsedirektøren. (aftenposten.no 24.2.2005)

Opplysninger i journalen er gitt i en lege-pasient situasjon. Pasienten skal kunne stole på at sensitive opplysninger blir hos legen. Vi kan heller ikke utelukke at opplysninger kan tolkes feil når de tas ut av sammenhengen og tolkes av andre personer enn de som har skrevet dem. (helserevyen.no 19.9.2006)

Pasientene vil lese journalkorrektur

Tre av fire norske pasienter vil gjerne lese korrektur på legejournalen sin. Det viser undersøkelse som er blitt kjent gjennom Tidsskriftet for Den norske lægeforening. (bt.no 23.2.2006)

En slik praksis vil kunne bedre kvaliteten på legenes journalskriverier. (helserevyen.no 23.2.2006)

Leger finner feil i egne pasientjournaler (newsweek.com 22.11.2007)

Lege tiltales for å lese pasientjournal (svd.se 4.11.2013)

- Pasientjournal, definisjon

Journal; journal – Sykejournal føres i sykehus. Sykejournal føres i sykehus, poliklinikker eller av privatpraktiserende leger, som en systematisk opptegnelse om et sykdomstilfelle. Journalen inneholder navn, fødselsdata og personalia, samt sykehistorie, anamnese, og kliniske funn, status presens. I journalen føres videre resultater av laboratorieundersøkelser, operasjonsbeskrivelse, røntgenundersøkelser samt regelmessige notater om det videre sykdomsforløp, en epikrise som sammenfatter observasjonene og diagnosen etter at undersøkelsene er avsluttet.

I henhold til legeloven av 13. juni 1980 har en pasient krav på å få se hva som er skrevet i hans journal. Se innsynsrett. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: anamnese (av gr. anamnesis, 'hukommelse'). 1 (med.) Sykehistorien hos en pasient, dvs. sykdommens oppståen og utvikling slik som pasienten selv har sett den. En anamnese omfatter slektsforholdene (stirps), særlig sykdom i familien, med henblikk på familiære anlegg og arvelige sykdommer, pasientens ytre livsforhold (sosial anamnese), med deres eventuelle betydning som sykdomsårsak, pasientens tidligere sykdommer (vita ante acta), den aktuelle sykehistorien, når og hvordan den begynte, og hvordan den senere har utviklet seg. Disse mange spørsmål blir ofte mistydet av pasienten, som har vanskelig for å forstå hensikten med dem, og som lett kan oppfatte dem som utidig nysgjerrighet. En utførlig anamnese er imidlertid av stor betydning for å forstå pasientens sykdom, komme frem til en riktig diagnose, vite hva den syke selv ønsker hjelp for, og de praktiske muligheter for å gi denne hjelp. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Livsviktig åpenhet om tvang i psykiatrien | Ina Lindahl Nyrud og Reidun Kjelling Nybø. Alle roser VGs journalistikk om ulovlig bruk av tvang i psykiatrien. Men sterke krefter i helsevesenet kjemper likevel imot at slik journalistikk skal være mulig å utføre i fremtiden. (aftenposten.no 21.5.2017).)

- Epikrise, definisjon

Epikrise; M. av epi- og gr. 'avgjøre, dømme'), kort, sammenfattende fremstilling av et sykdomstilfelle, gjerne sammensatt av en vurdering og redegjørelse for behandlingen og dens resultater. Sykehusene pleier å sende en epikrise til innleggende lege ved utskrivningen av pasienter

I henhold til legeloven av 13. juni 1980 har en pasient krav på å få se hva som er skrevet i hans journal. Se innsynsrett. (Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: Pasientombudet: – UNN somler med rapporter etter behandling. Pasient- og brukerombudet i Troms har eksempler på at sykehus har brukt over én måned på å skrive ut og sende epikrisen. (nrk.no 10.2.2016).)

(Anm: Pasient hadde kreft utan at legen gav beskjed. I 2012 oversåg ein fastlege prøveresultatet etter dyrkning av føflekkar. No har pasienten spreiing, og svulst i lungene. (…) – Resultat av prøver burde alltid være tydleg markert i både overskrift og konklusjon. Slik er det ikkje alltid, og det kan føre til feil som dette. Det understrekast at i denne saken kom resultatet av testane klart fram. Likevel vart det oversett. (nrk.no 1.3.2016).)

(Anm: Redaktørens valg. Gi pasientene tilgang til deres medisinske journaler. Editor's Choice. Give patients access to their medical records. Last week nearly 3000 healthcare providers and users attended the International Forum for Quality and Safety in London. Hosted by The BMJ and the Institute for Healthcare Improvement, it’s always an inspiring event. You can watch recorded sessions (http://internationalforum.bmj.com/london , and I encourage you to sign up for the Asia Forum in Kuala Lumpur in August and for next year’s International Forum in Amsterdam (http://bit.ly/2pTIi6P). BMJ 2017;357:j2151 (Published 04 May 2017).)

- Lovverk

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

§ 3-2. Pasientens og brukerens rett til informasjon

Pasienten skal ha den informasjon som er nødvendig for å få innsikt i sin helsetilstand og innholdet i helsehjelpen. Pasienten skal også informeres om mulige risikoer og bivirkninger.

Informasjon skal ikke gis mot pasientens uttrykte vilje, med mindre det er nødvendig for å forebygge skadevirkninger av helsehjelpen, eller det er bestemt i eller i medhold av lov.

Informasjon kan unnlates dersom det er påtrengende nødvendig for å hindre fare for liv eller alvorlig helseskade for pasienten selv. Informasjon kan også unnlates dersom det er klart utilrådelig av hensyn til personer som står pasienten nær, å gi slik informasjon.

Dersom pasienten blir påført skade eller alvorlige komplikasjoner, skal pasienten informeres om dette. Pasienten skal samtidig gjøres kjent med adgangen til å søke erstatning hos Norsk pasientskadeerstatning.

Dersom det etter at behandlingen er avsluttet, oppdages at pasienten kan ha blitt påført betydelig skade som følge av helsehjelpen, skal pasienten om mulig informeres om dette.

Brukere skal ha den informasjon som er nødvendig for å få tilstrekkelig innsikt i tjenestetilbudet og for å kunne ivareta sine rettigheter. (...)

§ 3-3. Informasjon til pasientens nærmeste pårørende

Dersom pasienten samtykker til det eller forholdene tilsier det, skal pasientens nærmeste pårørende ha informasjon om pasientens helsetilstand og den helsehjelp som ytes.

Er pasienten over 16 år og åpenbart ikke kan ivareta sine interesser på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, demens eller psykisk utviklingshemning, har både pasienten og dennes nærmeste pårørende rett til informasjon etter reglene i § 3-2. (...)

§ 5-1. Rett til innsyn i journal

Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende. (...)

Nærmeste pårørende har rett til innsyn i journal etter en pasients død, om ikke særlige grunner taler mot dette. (...)

§ 5-2. Retting og sletting av journal

Pasienten eller den som opplysningene gjelder, kan kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes etter reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44. (...)

§ 5-3. Overføring og utlån av journal

Pasienten har rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal. Opplysningene kan heller ikke utleveres dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel. Utlevering kan likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Overføring eller utlevering av journal eller opplysninger i journal skal skje i henhold til bestemmelsene i lov om helsepersonell. (...)

Lov om vergemål for umyndige [vergemålsloven].

(Anm: Utlevering av taushetsbelagte opplysninger i forsikring. Sammendrag Artikkelen gir en oversikt over et forsikringsforetaks adgang til å utlevere opplysninger om kunder eller andre. Forsikringsforetak har taushetsplikt om kunders og andres forretningsmessige og personlige forhold. Utlevering av slike opplysninger krever samtykke eller lovhjemmel. Loven gir utleveringsadgang når formålet er å utføre et kundeoppdrag, avdekke forsikringssvindel eller bygger på «need to know»-prinsippet. Utleveringshjemmel i finansforetaksloven er også utleveringsgrunnlag etter personopplysningsloven. Tidsskrift for erstatningsrett, forsikringsrett og trygderett 01 / 2017 (Volum 2) Side: 7-57.)

- Dokumentasjon

LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven).

Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt

§ 40. Krav til journalens innhold m.m.

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. (...)

§ 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal

Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1. (...)

(Anm: - Hverken politiet eller domstolene forstår medisinske ord og uttrykk. (…) Nå ber Oslo-politiet legene skjerpe seg.  - De som skriver medisinske journaler må bruke et språk både aktor, forsvarer og rettens medlemmer forstår, sier seksjonssjef Hanne Kristin Rohde ved Oslo politidistrikts påtaleseksjon.  (aftenposten.no 26.5.2003).)

(Anm: Jobbekspertene svarer. Når sjefen plaprer om ansattes sykdom. Hva gjør man når en leder begynner å fortelle andre hvorfor du har vært syk - og dessuten tviler på at du virkelig har vært det? (…) Arbeidsgiver har for øvrig ikke krav på å få informasjon om diagnoser ved ansattes sykefravær og skal derfor også være tilbakeholden med å spørre om dette. (aftenposten.no 23.6.2015).)

(Anm: Hvordan bør journalføringen være i en hektisk hverdag? Hva mener Helsetilsynet? (helstilsynet.no 22.4.2016).)

- Leger slurver med sikring av pasientdata. Sju av ti legekontor som fikk tilsyn fra Datatilsynet i fjor, bryter loven om behandling av helseopplysninger.

(Anm: Leger slurver med sikring av pasientdata. Sju av ti legekontor som fikk tilsyn fra Datatilsynet i fjor, bryter loven om behandling av helseopplysninger. På mange fastlegekontor slurves det med lagring og sikring av pasientdata, skriver Fagbladet Journalen. Det viser til en tilsynsrunde Datatilsynet gjorde ved ti av landets legekontorer i 2016. Blant eksemplene på slurv er passord som skrives på lapper og legges under tastaturet, minnepinner med journaldata som tas med hjem, og servere står på ulåste rom. Ifølge fagbladet sendte også noen av legene pasientinformasjon via vanlig epost og usikrede nettløsninger. (digi.no 17.10.2017).)

(Anm: Pasientjournaler og epikriser (mintankesmie.no).)

(Anm: Leger bryter journallov. Sju av ti legekontor, som fikk tilsyn i fjor, bryter loven om pasientjournaler. Datatilsynet vil gi dem bøter om de ikke rydder opp. På mange fastlegekontor slurves det med lagring og sikring av pasientdata. Passord skrives på lapper og legges under tastaturet, minnepinner med journaldata tas med hjem og servere står på ulåste rom. Noen sender pasientinformasjon via vanlig e-post og usikrede nettløsninger. (fagbladetjournalen.no 18.10.2017).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

- Pasienten som opplevde at en lege snoket i journalen hans, mener det er galskap at legen «slapp unna» med advarsel og 10.000 kroner i bot. (– Han har fått lik straff som å kjøre på rødt lys i trafikken. Det føles fryktelig urimelig, sier pasienten.)

(Anm: Pasienten reagerer på straffen mot «snokelegen». Pasienten som opplevde at en lege snoket i journalen hans, mener det er galskap at legen «slapp unna» med advarsel og 10.000 kroner i bot. En lege ved Sørlandet Sykehus gjorde 75 ulovlige oppslag pasientjournalen til en kristiansandsmann. Barnelegen var privat involvert i en barnefordelingssak, der han representerte ekskona. Legen brukte mannens psykiske helse som argument for at han var uskikket til å ha barna, ifølge pasienten. – Han har fått lik straff som å kjøre på rødt lys i trafikken. Det føles fryktelig urimelig, sier pasienten. NRK har gjennom flere artikler skrevet om pasienten som ved en tilfeldighet oppdaget at en lege ved Sørlandet sykehus satt på sensitive opplysninger som han ikke skulle hatt innsyn i. Både politiet og Helsetilsynet har konkludert med at legen har «snoket» i journaler til fem pasienter ved Sørlandet sykehus. NRK har dokumentasjon på at legen privat frontet barnefordelingssaken for mannens ekskone. Det var pasienten selv som politianmeldte legen etter selv å ha avdekket snokingen under en behandlingstime. Helsetilsynet har gitt legen en advarsel. – Jeg husker ikke alt jeg har sagt i terapi, og jeg vet ikke hvor opplysningene om meg har tatt veien, sier kristiansanderen. (nrk.no 21.10.2017).)

(Anm: Pasientsikkerhet (rettssikkerhet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Statens helsetilsyn (Helsetilsynet) (SHT) (mintankesmie.no).)

(Anm: Pasient- og brukerombudet (Pobo) (pasientombudet) (mintankesmie.no).)

(Anm: Klager: Fylkeslegen – Helsetilsynet (Statens helsetilsyn) - Fylkesmannen - Fylkesnemndene for barnevern og sosiale saker (mintankesmie.no).)

– Noe av det groveste jeg har sett i helsevesenet. Advokaten til en pasient som ble utsatt for «journalsnoking», mener legen må fratas lisensen. (- Han anslår et erstatningskrav på mellom 200.000 og 300.000 kroner.)

(Anm: – Noe av det groveste jeg har sett i helsevesenet. Advokaten til en pasient som ble utsatt for «journalsnoking», mener legen må fratas lisensen. I tillegg klager de på politiets straff, og krever Sørlandet sykehus for flere hundre tusen. Legen ble idømt ei bot på 10.000 kroner fra politiet. Helsetilsynet reagerte med en advarsel, og fant legen skyldig i å ha gjort over hundre ulovlige journalsøk. De fleste gjaldt eksmannen til kvinnen han bisto i en barnefordelingssak. – Dette har vært en ekstrem påkjenning for han, og det er grovt hvordan sykehuset kunne la det gå et halvt år før de gjorde noe, sier eksmannens advokat Vegard Bøe Bahus. Han anslår et erstatningskrav på mellom 200.000 og 300.000 kroner. (nrk.no 3.11.2017).)

- Pasienter bør samtykke til ny oversikt over legemiddelbruk. Pasientens legemiddelliste er et nytt register som skal vise pasientens faktiske legemiddelbruk.

(Anm: Pasienter bør samtykke til ny oversikt over legemiddelbruk. Pasientens legemiddelliste er et nytt register som skal vise pasientens faktiske legemiddelbruk. Forslaget kommer fra Helse- og omsorgsdepartementet. For å øke pasientsikkerheten skal det lagres flere opplysninger om pasienters legemiddelbruk enn det som er praksis i dag. Opplysningene skal også lagres lengre og de blir tilgjengelig for en videre krets av helsepersonell enn i dag. Det kreves heller ikke samtykke fra pasienten for å opprette legemiddellisten. Pasienten skal imidlertid kunne reservere seg mot at enkelte helsepersonell får tilgang og mot opprettelsen av legemiddellisten. (datatilsynet.no 21.9.2017).)

- Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge. Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven.

(Anm: Vi trenger mer åpenhet om forholdene i helse-Norge. Anonymiserte pasientjournaler bør fortsatt omfattes av offentlighetsloven. Det er snart gått halvannet år siden VGs SKUP-prisvinnende gravesak om tvangsbruk i psykisk helsevern ved norske sykehus. Saken, som er blitt karakterisert som den mest alvorlige i helsesektoren i denne stortingsperioden, avslørte ulovlig, omfattende og udokumentert beltebruk på pasienter. VGs avsløring viste at en fjerdedel av pasientene som ble lagt i belter, lå bundet fast lenger enn lovens hovedregel på åtte timer. Noen i flere måneder. Men nå kan det bli slutt på slike avsløringer. (dagbladet.no 18.8.2017).)

(Anm: Ytringsfrihet og offentlighet. (mintankesmie.no).)

- Mangelfull journalføring gir dårlig pasientbehandling. (- Dette er bekymringsfullt, da pasientjournalen bidrar til å danne grunnlaget for å gi forsvarlig helsehjelp. Mangelfull journalføring er en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten.)

Mangelfull journalføring gir dårlig pasientbehandling
helsebiblioteket.no 2016 (TILSYNSMELDING)
I tilsynssakene Statens helsetilsyn behandler, ser vi ofte at journalføringen er mangelfull. Av totalt 43 saker Statens helsetilsyn avsluttet i 2016, ble det konkludert med brudd på journalføringsplikten og kravet til journalers innhold i ca. 80 saker. Dette er bekymringsfullt, da pasientjournalen bidrar til å danne grunnlaget for å gi forsvarlig helsehjelp. Mangelfull journalføring er en fare for sikkerheten i helse- og omsorgstjenesten. (…)

Lovgrunnlaget
I følge helsepersonelloven § 39 har alle som yter helsehjelp plikt til å skrive pasientjournal. Helsepersonelloven § 40 fastsetter kravene til journalens innhold. Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk, og inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt.

Hva som kan være nødvendige og relevante opplysninger, er konkretisert i journalforskriften § 8. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell. (…)

Pasienten eier sin egen journal og den gir pasienten mulighet til å få innsyn i behandlingen som er gitt. (...)

- Vil flytte makt til pasienten.

Vil flytte makt til pasienten
dagensmedisin.no 8.5.2014
Helseminister Bent Høie kritiserer leger som ikke vil la pasientene lese i egen journal. – Jo mer pasienten vet, jo bedre er det, sier han.

OSLO/HOLBERGS PLASS: Under åpningen av Helsekonferansen gjentok helse- og omsorgsminister gang på gang at han vil flytte makt over til pasienten.  Han kritiserte leger som ikke vil åpne journalen for pasienten.

- Jeg vet at ikke alle leger er like begeistret for at pasienten skal kunne gå inn i journalen og lese hva som står der. Noen leger betrakter fremdeles journalen som sin eiendom og sitt arbeidsverktøy. Her tar de feil, sier Bent Høie.  (…)

(Anm: Nu kan du lade venner og familie læse med i din journal. Fra i dag kan alle danskere over 15 år give venner, familie og andre voksne adgang til deres sygehusjournal og laboratoriesvar. Det skal gøre det nemmere at involvere pårørende i sit sygdomsforløb. (sundhed.dk 9.1.2016).)

(Anm: Omstridd tillgång till nätjournal. Anhöriga bör inte ges tillgång till sina närståendes nätjournal, enligt Datainspektionen, som nu överklagat kammarrättens beslut om att ge klartecken för den så kallade ombudsfunktionen. (dagensmedicin.se 23.8.2016).)

(Anm: Slik kan norsk helsevesen bli bedre. Norge kan lære mye av Israel, USA og Singapore, ifølge en kartlegging fra konsulentselskapet KPMG. (…) Utbredt bruk av velferdsteknologi, der pasientene selv registrerer helseinformasjon, bidrar til færre sykehusinnleggelser. (…) Singapore har en forventet levealder på 83 år og bruker kun 4,9 % av bruttonasjonalprodukt på helse, mens Norge bruker 10 prosent. (dagensmedisin.no 8.3.2016).)

(Anm: Hva gjør pasientens tilgang til journalen med innholdet? Tidsskr Nor Legeforen
2016 (13.10.2016).)

- Fastlegen Arnulf fant feil i egen helsejournal på nett: – Sjekk om opplysningene dine er riktige

Fastlegen Arnulf fant feil i egen helsejournal på nett: – Sjekk om opplysningene dine er riktige
nrk.no 20.3.2017
126 personer har funnet feil i informasjonen om sin egen helse i kjernejournaler på nett. Nå ber Datatilsynet og Norsk pasientforening alle om å sette seg inn i hva som står om dem. (…)

I hans egen kjernejournal står det at han vært henvist til kjevekirurgi flere ganger ved Oslo universitetssykehus. Problemet er bare at det ikke stemmer. (…)

Slik sjekker du din kjernejournal
Gå til helsenorge.no og klikk deg inn på «Kjernejournal». Klikk videre på «Se din kjernejournal». Her får du opp ulike valg for om du ønsker å logge på med bankID eller med andre autentiseringsløsninger.

Når du er logget inn kan du se informasjon om kontaktpersoner, kritisk informasjon, tidligere besøkshistorikk med mer. (…)

Ifølge Direktoratet for e-helse er 126 klager på feilinformasjon om helseopplysninger i kjernejournaler bekreftet. Den 1. mars i år var den over tre år lange gradvise innføringsperioden over, og alle nordmenn har nå egen kjernejournal på nett.

Både personer med norsk fødsels- og personnummer og arbeidsmigranter har fått opprettet Kjernejournal. Antallet brukere som er registrert er totalt rundt 5,2 millioner. (…)

«LAR-pasient» i seks måneder
NRK har vært i kontakt med en annen mann som fikk hakeslepp da han sjekket kjernejournalen sin. Der sto det at han hadde fått ukentlige legemiddelassistert (LAR) rehabilitering i månedsvis, som tilbys narkotikaavhengige – noe han selv sier aldri har vært tilfelle.

Norsk Pasientregister har også bekreftet at opplysningene i hans kjernejournal er uriktige i merknadsfeltet til journalen. Til tross for at han har meldt fra, står han fortsatt oppført med dette som en del av sine helseopplysninger. (…)

(Anm: Skal hindre informasjonssvikt og redde liv. Nettbaserte kjernejournaler med pasientopplysninger skal lette informasjonsflyten i helsevesenet. Andre runde i prøveprosjektet som skal sikre alle nordmenn digitale journaler, er i gang og helseministeren er storfornøyd. (nrk.no 14.2.2014).)

(Anm: Slik sjekker du din kjernejournal. Gå til helsenorge.no og klikk deg inn på «Kjernejournal». Klikk videre på «Se din kjernejournal». Her får du opp ulike valg for om du ønsker å logge på med bankID eller med andre autentiseringsløsninger. Når du er logget inn kan du se informasjon om kontaktpersoner, kritisk informasjon, tidligere besøkshistorikk med mer. (helsenorge.no).)

- Direkte pasienttilgang til blodprøvesvar. (- Lege ga ikke kreftbeskjed - to pasienter døde.)

Direkte pasienttilgang til blodprøvesvar
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1485 (31.5.2007)
Universitetssykehuset Nord-Norge har forsøkt et system hvor pasientene via mobiltelefon og Internett selv kan få direkte tilgang til svarene på blodprøvene sine. (...)

(Anm: Lege ga ikke kreftbeskjed - to pasienter døde. En lege brøt helsepersonelloven da han overså prøvesvar med mistanke om føflekkreft. Begge pasientene døde. (nrk.no 14.4.2016).)

- Politiet råder 2300 pasienter til å sjekke journalen sin. (– Hvis man får en yrkesskade eller skal skaffe forsikring til barn, så kan det bli bedt om innsyn i legejournalen. Hvis det fremkommer opplysninger i journalen som ikke er riktige, så er det noe forsikringsselskapet kan legge vekt på i sin vurdering, forteller Schei.)

Politiet råder 2300 pasienter til å sjekke journalen sin
nrk.no 21.4.2017
En tidligere fastlege i Sarpsborg er dømt til fire års fengsel for grovt bedrageri av 7,3 millioner kroner. Nå råder politiet pasientene hans om å undersøke sine egne journaler.

– En stor andel av pasientene har fått ført inn uriktig helseinformasjon, noe som kan få konsekvenser for dem senere, forteller politiadvokat Jahn Schei til NRK. (…)

Ubehagelig
Saken er anket til lagmannsretten, men politiet går nå likevel ut og ber legens snaut 2300 pasienter om å dobbeltsjekke journalene sine.

– Hvis man får en yrkesskade eller skal skaffe forsikring til barn, så kan det bli bedt om innsyn i legejournalen. Hvis det fremkommer opplysninger i journalen som ikke er riktige, så er det noe forsikringsselskapet kan legge vekt på i sin vurdering, forteller Schei.

Ifølge dommen har flere pasienter gitt uttrykk for at de synes det er ubehagelig å vite at det er registrert uriktige helseopplysninger om dem. (…)

Bør helsemyndighetene på banen også?

– Ja, jeg tror nok de bør se på saken og vurdere hva som er riktig å gjøre fra deres side.

NRK har vært i kontakt med Helsetilsynet – som kun vil bekrefte at de har saken til behandling.

Mannen har ifølge Helsetilsynet fremdeles autorisasjon som lege, men han er ikke lenger fastlege i Sarpsborg. Han har også mistet retten til å kreve refusjon fra Helfo. (…)

- Lege oppsagt etter ulovlige journalsøk. (- Legen fikk tak i taushetsbelagte opplysninger om pasienter som han ikke hadde noe behov for å ha.)

(Anm: Lege oppsagt etter ulovlige journalsøk. En lege ved Sørlandet Sykehus er oppsagt, fordi han gjentatte ganger skal ha sett på journaler han ikke hadde rett til. Legen fikk tak i taushetsbelagte opplysninger om pasienter som han ikke hadde noe behov for å ha. Det kommer frem i et dokument fra Fylkesmannen som NRK har fått innsyn i. Sykehuset ser alvorlig på hendelsen. (nrk.no 19.6.2017).)

- Sykehusansatte kan gi seg selv tilgang til over to millioner pasientjournaler. (- Et smutthull i 80 prosent av landets pasientjournaler gjør at tusenvis av sykehusansatte kan logge seg inn og se hva som feiler deg.)

(Anm: Et smutthull i 80 prosent av landets pasientjournaler gjør at tusenvis av sykehusansatte kan logge seg inn og se hva som feiler deg. – Det var svært ubehagelig å lese dette. Sånn trodde jeg ikke at det var. Det sier helse- og sosialombud Anne-Lise Kristensen etter å ha lest rapporten Oslo universitetssykehus utarbeidet allerede i 2014. I dokumentet beskriver juristene hvordan sykehusansatte kan gi seg selv tilgang til over to millioner pasientjournaler. – Hvis det stemmer så er det en skandale. Og det er et alvorlig brudd på den tilliten som pasienter skal få lov til å ha til sykehuset. Og jeg tenker at det angår antageligvis flere enn Oslo universitetssykehus hvis de har det samme systemet som her, sier Kristensen. (tv2.no 24.6.2017).)

- Tidligere ruspasient saksøker St. Olavs hospital. (- Hun krever «erstatning for brudd på taushetsplikten og ærekrenkelser», som det heter i søksmålet som ble levert inn nå nylig.)

Tidligere ruspasient saksøker St. Olavs hospital
nrk.no 4.7.2017
Siri Getz Sollie (53) går til søksmål mot sykehuset for brudd på taushetsplikt og for ærekrenkelser. Hun ønsker å ta et oppgjør med det hun kaller et holdningsproblem mot ruspasienter. (…)

Siri Getz Sollie og advokat Sigurd Klomsæt saksøker St. Olavs hospital og en avdelingsleder som jobber der.
Sollie har vært mangeårig pasient under «Legemiddelassistert rehabilitering» (LAR) ved sykehuset.
Hun krever «erstatning for brudd på taushetsplikten og ærekrenkelser», som det heter i søksmålet som ble levert inn nå nylig.

– At ansatte i så betrodde stillinger bryter taushetsplikten, bør få konsekvenser – selv om dette handler om vår pasientgruppe. Det eksisterer en holdning til oss ruspasienter som det er viktig at folk får kjennskap til, sier Sollie. (…)

Avdelingsleder lekket pasientopplysninger
Sollie, som nå er 53 år gammel og mor til to, flyttet fra Oslo til Trøndelag i 1992 etter å ha vært rusavhengig i store deler av sitt liv.

I Trondheim ble hun etter hvert LAR-pasient ved på St. Olavs hospital, hvor hun i mange år fikk metadon på resept.

Etter hvert bestemte hun seg for å trappe ned på doseringen og slutte helt med metadon – denne prosessen ble fortalt i Brennpunkt-dokumentaren «Den siste dosen» (2015).

– Å trappe ned på metadon, er å trappe opp i livet

Det var i forbindelse med dokumentaren at Sollie fikk kjennskap til at en avdelingsleder ved sykehuset hadde lekket fortrolige pasientopplysninger om henne – og annen informasjon som ikke stemte.
Politiet henla saken – statsadvokaten grep inn
Sollie anmeldte april 2015 saken til politiet. De henla først saken.

Hun klaget til Fylkesmannen, som i sin tilsynssak september 2015 konkluderte med at avdelingslederen hadde brutt taushetsplikten.

På bakgrunn av Fylkesmannens konklusjon begjærte statsadvokaten at politiet skulle gjenoppta saken.
Oktober 2016 fikk avdelingslederen ved St. Olavs hospital en bot på 7000 kroner, for overtredelse av helsepersonelloven § 67 jf. § 21. (…)

(Anm: Norsk pasientskadeerstatning (NPE). (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse skadeerstatninger (skadeserstatninger) (mintankesmie.no).)

- Pasienter liker pasientjournal på nett (E-helse: Tilgjengelighet viktigere enn sikkerhet for pasientene)

Patienter i Stockholm får tillgång till journaler
dagensmedicin.se 27.1.2014
Patienter i Stockholm kan för första gången läsa sina journaler på nätet i dag, måndag. (...)

(Anm: Hilde Christiansen, personal- og organisasjonsdirektør i Helse Vest RHF. Tryggare pasientar – og klinikarar. Med heile sjukehusjournalen på nett blir det betre samhandling og auka pasienttryggleik. Ein trygg pasient gir ein trygg klinikar. (dagensmedisin.no 20.5.2016).)

(Anm: Frå hausten kan du sjekke pasientjournalen din på nett. Pasientar i Nord-Norge skal få tilgang til elektroniske pasientjournalar på internett frå 1. oktober. (nrk.no 12.5.2015).)

(Anm: Tabbestart for helseregister. Ifølge kjernejournalen har 33-åringen vært innlagt på avdeling for rus og psykiatri. Problemet er at hun aldri har vært der. (…) Alle som er registrert i Difis kontaktregister (som får selvangivelsen sin elektronisk) får beskjed på e-post når de får kjernejournal. (aftenposten.no 31.8.2015).)

E-helse: Tilgjengelighet viktigere enn sikkerhet for pasientene
vg.no 28.12.2013
TROMSØ (VG) Sikkerheten i elektroniske helsetjenester prioriteres av myndighetene, men er ikke like viktig for folk flest.

Det kommer frem i en fersk undersøkelse om e-helsetjenester gjort for Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin (NST).

Undersøkelsen viser at det er flere som er bekymret for at deres helseopplysninger ikke skal være tilgjengelige i en akutt situasjon enn de som er bekymret for at sensitive opplysninger skal komme på avveie. (...)

- Én innbygger, én journal» har i flere år vært et mål for politikerne, og et mål som dagens regjering fortsatt jobber med, ifølge stortingskandidat Atle Simonsen (Frp).

(Anm: Ruster seg for stor kreftøkning. I 2030 vil det være 40 prosent flere kreftsyke i Norge. Kreftforeningen mener det er viktig å få på plass et system der pasientene kun har én journal. – Jeg synes det blir feil at datasystemene ikke skal kunne utveksle informasjon seg imellom, og at det ennå er så gammeldags at leger må sende faks til hverandre, sier Egil Egge. (…) Et mål for politikerne «Én innbygger, én journal» har i flere år vært et mål for politikerne, og et mål som dagens regjering fortsatt jobber med, ifølge stortingskandidat Atle Simonsen (Frp). (nrk.no 23.8.2017).)

(Anm: Kræftpatienter: Deling af sundhedsdata gør sygehusmøde mere effektivt. Den ulovlige registrering af personlige sundhedsdata er blevet diskuteret længe - nu melder kræftpatienterne, de pårørende og de efterladte sig ind i diskussionen. (jyllands-posten.dk 20.7.2015).)

Patienter gillar kritiserad nätjournal
dagensmedicin.se 30.10.2013
1 600 läkare fick frågan. Knappt 400 svarade. Sju höll med om att nätjournaler var en bra reform för patienterna. Motståndet bland läkarna i Uppsala är kompakt. (...)

Patienterna är förtjusta i att kunna­ ta del av sina journaler på nätet, enligt de tre studier som gjorts hittills.

– En klar majoritet av dem som läst sin journal på nätet är nöjda. Det de bland annat klagar på är att de inte får se osignerade provresultat direkt, säger Åsa Cajander, projekt­ledare för Dome, vid Uppsala universitet. (...)

Åsa Cajander beklagar att det lokala läkarfackets missnöje med journaler på nätet, som införts genom EU-projektet Sustains, tycks ha spillt över på forskarna i Dome-projektet.

– Vi har försökt få kontakt med Läkarförbundet men de kommer inte när vi bjuder in. Det är jättetråkigt eftersom både de och vi förlorar på det.

– Vi har inte förtroende för deras arbetsmetoder, de jobbar för tätt med Sustainsgruppen som inte visat respekt för hur man lagrar och hanterar uppgifter på nätet, säger Torbjörn Karlsson, ordförande i Upplands allmänna läkarförening, och syftar på ett tillfälle i våras då identifier­bara enkätsvar lades ut på hem­sidan.

– Vi upplever inte forskarna i Dome som oberoende av Sustainsprojektet, säger Torbjörn Karls­son.

Benny Eklund, som koordinerar Sustainsprojektet, svarar:

– Det var ett misstag att lägga ut uppgifterna och vi rättade till det så snart vi fick reda på det. Det var som tur var inga känsliga uppgifter utan handlade om hur landstingsanställda värderade tjänster i det nya systemet.

Vad kan andra landsting lära av er för ett smidigare införande av nätjournaler?

– De kan titta på om läkarnas farhågor infriades. Blev patienterna arga, ringde de mycket, missförstod de sina journaler? Hade politikerna lyssnat på läkarna hade det blivit mycket harmlösare uppgifter som patienterna fått se. Jag tror man måste lyssna till kunderna, det vill säga patienterna i det här fallet, säger Benny Eklund. (...)

- Søker på nett for å forstå journalen

Søker på nett for å forstå journalen
dagensmedisin.no 14.8.2013
Pasienter har problemer med å forstå hva som står i journalen. De ber ikke om hjelp, men søker på nett for å forstå.

Dette kommer frem i en studie som er publisert i tidsskriftet Studies in Health and Technology Informatics.

Utfyller muntlig informasjon
De norske forskerne studerte erfaringer hos pasienter som har bedt om innsyn i journalen sin. Undersøkelsen er dels utført ved spørreskjema og dels intervjuer, ansikt til ansikt.

Mange av deltakerne synes at innsyn i journalen utfylte informasjon de nylig hadde fått muntlig. De hadde problemer med å forstå deler av det de leste i journalen, men de spurte sjelden om hjelp til å forstå.

I stedet søkte de svar ved å søke på internett og tolke ut ifra sammenhengen.

Redd for å virke misfornøyde
Ifølge artikkelforfatterne er pasienter fortsatt redde for å virke mistenksomme eller misfornøyde hvis de antyder at de gjerne vil lese journalen sin.
Forskerne mener legene i større grad bør tilby pasienter journalinnsyn. (...)

(Anm: Medisinske ord og uttrykk (symptomer, forklaringer, oversettelser etc.) (mintankesmie.no).)

(Anm: Diverse medisinske oppslagsverk. (mintankesmie.no).)

(Anm: Clinical documentation as a source of information for patients - possibilities and limitations. Stud Health Technol Inform. 2013;192:793-7.)

(Anm: 114 fikk erstatning på grunn av mangelfull journal. – Fordi viktige opplysninger ikke er blitt ført inn i journalene, ser vi at det har ført til feil diagnose, feilmedisinering, feil behandling eller at pasienten ikke har fått behandling, sier Ida Rashida Khan Bukholm i NPE. I PASIENTENS FAVØR: Dersom journalen er mangelfull eller mangler helt, kan NPE ikke vurdere om behandlingen har vært i tråd med god medisinsk praksis. Da kommer tvilen erstatningssøkeren til gode. (dagensmedisin.no 12.5.2016).)

- Folk bør få se pasientjournal på nett

Pasientinfo blir utilgjengelig ved fastlegebytte
dagensmedisin.no 29.12.2014
- For oss fastleger er det uforståelig at myndighetene ikke har prioritert elektronisk overføring av journaler ved fastlegebytte, sier Regin Hjertholm. (...)
Fastlegene i Norge har tre ulike datasystemer, og disse systemene snakker ikke med hverandre.

Dette innebærer at pasientens journal vanligvis ikke kan sendes over elektronisk. I stedet må den skrives ut, og pasienten tar den med seg til sin nye fastlege. (...)

Farmaceuter kan få tillgång till journaler
lakemedelsvarlden.se 5.11.2013
I Storbritannien planerar regeringen att ge farmaceuter möjlighet att läsa patientjournaler.

Förslaget har tagits emot positivt av organisationen The Royal Pharmaceutical Society som länge hävdat att tillgång till journalen skulle minska läkemedelsfel, förbättra följsamheten och göra vården både säkrare och bättre.

Organisationen har också påpekat att många farmaceuter får förfrågningar om läkemedlen när läkarpraktiken stängt. Tillgång till journalen skulle göra det möjligt att säkerställa att patienten får sina läkemedel.

I princip har alla farmaceutiska organisationer uttalat sig positivt om regeringens förslag. (...)

Hvem eier journalen?
Debattinnlegg - Anne Lise Ryel - Generalsekretær i Kreftforeningen
dagbladet.no 17.4.2013
KOMMER UANSETT: «At pasienter får økt eierskap til journalen sin er en utvikling som heldigvis kommer, enten man liker det eller ikke», skriver artikkelforfatteren.

- Ikke alle liker at pasienten får mer makt. (...)

Patienter kan se vem som läst journal
dagensmedicin.se 15.4.2013
I Uppsala kan patienterna nu själva kontrollera om någon smygläst deras journaler.

Sedan i november har alla patienter i Landstinget i Uppsala län möjlighet att läsa sin journal via nätet. Nu har landstinget, först i Europa, också gett patienterna möjlighet att se vilka som varit inne och tittat i deras journaler, rapporterar Upsala Nya Tidning.

Benny Eklund, projektansvarig hos landstinget, säger till tidningen att han tror att detta är det mest effektiva sättet att hitta journalintrång.

– Det är ju bara patienten själv som kan veta vem eller vilka de känner som jobbar inom vården och skulle kunna vara nyfikna på just deras journal. (...)

Förutom att patienterna nu har direkt tillgång till logglistan, där namn och befattning på den som varit inne i journalen framgår, ska landstinget också börja med riktade kontroller. Varje vårdenhet ska identifiera patienter som löper högre risk än andra att utsättas för journalintrång, till exempel offentliga personer eller bekanta och kollegor till anställda. För dessa personer ska verksamhetschefen alltid granska journalloggen för att kontrollera att ingen obehörig läst journalen. (...)

Patients With Access to Their Physicians’ Notes May Have a Better Sense of Control Over Their Health (Pasienter med tilgang til sine legers notater kan ha en bedre følelse av kontroll over sin helse)
JAMA 2012 (October 1)
Patients with access to their physicians’ notes may gain a better sense of control over their health care.

Results from a pilot study suggest that patients who have online access to their physicians’ electronic notes may be more engaged and understanding of their health and become more reliable in taking medications as prescribed. The findings appear today in the Annals of Internal Medicine. (...)

– Pasientene bør samtykke
amta.no 17.6.2012
Regjeringen har brukt sin flertallsmakt til å presse elektronisk kjernejournal gjennom med store svakheter, sier Frps Jon J.

Neste år starter forsøk med søkbare, elektroniske pasientjournaler. Frp er skeptisk til at det skjer uten at pasientene spørres om lov.

– Det er tverrpolitisk enighet om viktigheten av en elektronisk kjernejournal, men regjeringen har brukt sin flertallsmakt til å presse den igjennom med store svakheter, sier Fremskrittspartiets Jon J. Gåsvatn til NTB

Han var saksordfører for kjernejournalen som i forrige uke ble vedtatt innført av Stortinget. Journalen vil inneholde viktige helseopplysninger som skal kunne gjøres tilgjengelig for helsepersonell uavhengig av hvor i landet du blir syk.

– Problemet er at opplysningene kan registreres uten samtykke fra pasienten. Vi frykter at dette går ut over personvernet og tryggheten den enkelte må ha for at sensitive opplysninger ikke kommer på avveie, sier Gåsvatn. (...)

Bara bra att få läsa journalen
svt.se 30.5.2011
För den som drabbas av cancer är det egentilgen bara en fördel att få full tillgång till sin egen journal. Det visar franska forskare som har testat 300 patienter på Paoli-Calmette-institutet i Marseille.

En grupp av patienter fick ett eget exemplar av sin journal och dessutom hjälp att tolka vad där stod, medan den andra gruppen fick muntlig information när de bad om det, eller när doktorn valde att berätta.

De som fick läsa sin journal blev inte mer oroliga för det, och deras livskvalitet var på samma nivå som hos de övriga.

Dessutom var det fler av "journal-läsarna" som tyckte att de blev väl informerade och de var också mer nöjda med den information de fick.

Slutsatsen blir att en kopia på journalen kan vara ett bra komplement till muntlig information, konstaterar forskarna i artikeln som det amerikanska cancersällskapets tidskrift Cancer publicerar på webben.

Studien gjordes på patienter som nyligen fått besked att de hade bröstcancer, tjocktarmscancer eller lymfom och som behandlades med cellgifter.
Referens

(Anm: Full access to medical records does not modify anxiety in cancer patients - results of a randomized study. Cancer 2011 (May 23).)

- Folk bør få se pasientjournal på nett
nettavisen.no 17.9.2010
Norge henger etter i utviklingen, mener Teknologirådet. Les saken - og se dagens notiser.

Elektronisk tilgang til journalene vil gi bedre informerte pasienter, større mulighet for egenomsorg og bedre kvalitetssikring av helseopplysninger. Dessuten kan snoking forebygges ved at pasientene får sjekke sine egne journaler, mener Teknologirådet.

- Også pasientenes ressurser bør mobiliseres når helsevesenet skal møte den store behovsveksten i årene som kommer. Tilgang til egen pasientjournal kan gi pasientene økt mulighet for deltakelse og egenomsorg, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet i en pressemelding.

Teknologirådet viser til flere studier som konkluderer med at tilgang til journal sammen med sikker e-post har ført til færre legebesøk, økt produktivitet og mer fornøyde pasienter.

- Danmark, Sverige og USA er allerede i gang. Norge bør følge etter. Men det trengs politisk vilje, og en tydelig forankring i en nasjonal plan med tilhørende midler, sier Tennøe. (©NTB)

(Anm: Lege snoket i journal. På fem dager gjorde fastlegen 24 oppslag i journalen til pasienten han havnet i en privat konflikt med. Fastlegen arbeidet ved et legekontor på Sunnmøre frem til høsten 2015.  Nå får legen en advarsel fra Statens helsetilsyn for urettmessig å ha tilegnet seg taushetsbelagt informasjon (dagensmedisin.no 29.3.2016).)

- Vil la pasienter skrive i journalen

Vil la pasienter skrive i journalen
dagensmedisin.no 17.9.2013
Professor Per Fugelli vil gi pasientene muligheten til å skrive kommentarer i egen journal – og ny lovparagraf som gir legene plikt til å lese den.

Fugelli, som er professor i sosialmedisin, lanserer tirsdag boka Journalen. (...)

Ikke en lyd på åtte år
Allerede i 2005 skrev Fugelli og lege Jan C. Frich en artikkel i Tidsskriftet med tittelen «Bør pasienten kunne skrive i egen journal?» I boka skriver Fugelli at «artikkelen ikke engang falt på steingrunn. Da hadde vi hørt et ekko. Ikke en lyd på åtte år.»

Nå prøver den engasjerte professoren på nytt, i håp om å vekke legenes nysgjerrighet på pasienten opplevelse av egen sykdom. Han ønsker også at helsepersonellloven skal få en ny paragraf som gir legen plikt til innsyn i pasientens journal.

– God medisin oppstår når to eksperter møtes; legen og pasienten. Mange pasienter vil ha godt av å kunne skrive inn i journalen, og få følelsen av å bli hørt, sier Per Fugelli til Dagens Medisin.

– Og hva vil legene kunne oppnå?

– Legene vil ha godt av å lese pasientens notater. Det gir dem muligheten til å oppdage ting av betydning, opplysninger av medisinsk verdi som ellers ikke ville kommet frem. Og ikke minst vil legen bli minnet på at sykdomsfortolkningen i journalen bare er en bit av pasientens sykdomsopplevelse, svarer Fugelli. (...)

- Pasientene rammes av juks (- Når legene vrir på diagnosen i journalene, får det konsekvenser for pasientene)

Pasientene rammes av juks
SIRI GEDDE-DAHL , ANNE HAFSTAD
aftenposten.no 19.10.2011
Når legene vrir på diagnosen i journalene, får det konsekvenser for pasientene.

- Dette er meget alvorlig, mener Legeforeningens president Hans Kristian Bakke. - Å tukle med diagnoser gjørman ikke. Dette handler om medisinsk integritet og faglig tillit til legene og helsevesenet, sier Bakke. Han er sjokkert over at initiativet til kreativ bokføring med diagnoser kommer fra legehold, og han håper dette er et enkeltstående tilfelle. En feil eller misvisende diagnose som puttes inn i pasientjournalen for å øke inntektene til sykehuset, vil følge pasienten videre. - Almenlegen som får utskrivnings-rapport fra sykehuset kan i ettertid sette inn oppfølging som er feil, unødvendig eller mangelfull for pasienten. Det samme kan skje neste gang pasienten kommer på sykehuset, forklarer Bakke. Han peker også på at misvisende og gale diagnoser går ut over forskningen. Forskere som skal gjennomgå diagnoser og pasientjournaler vil sitte overfor et materiale som ikke stemmer med virkeligheten. - Kvalitetsindikatorer blir fort ubrukelig når grunnlagsdataene er feil, påpeker Bakke. - Selv om vi finner eksempler på misbruk, er ikke det ensbetydende med at stykkprissystemet må forkastes. Den gamle rammefinansieringen hadde langt flere bivirkninger, ikke minst gjennom lange ventetider for pasientene, sier Bakke. (…)

(Anm: Diagnostisering, feildiagnostisering, overdiagnostisering og pasientsikkerhet (mintankesmie.no).)

(Anm: Feilmedisineringer og feilbehandlinger (medisinske feil) (mintankesmie.no).)

(Anm: GP is suspended for six months for altering patient’s records BMJ 2014;349:g4487 (07 July 2014) .)

- Pasientenes lydopptak av konsultasjoner er et verdifullt tillegg til det medisinske bevisgrunnlag

Patient Power “Patientgate”—digital recordings change everything
BMJ 2014;348:g2078 (11 March 2014) Cite this as:
Pasientenes opptak av konsultasjoner er et verdifullt tillegg til det medisinske bevisgrunnlag (Patients’ recordings of consultations are a valuable addition to the medical evidence base)

Klokken er 8.30, like før klinikken åpner. Året er 2010. Dr. Byte sjekker et nettforum, og noe fanger hans øye. (It’s 8.30 am, just before clinic opens. It is 2010. Dr Byte checks an online forum, and something catches his eye.)

En kvinnelig pasient klager på en lege. Hennes utspill på nettet har ført til skarpe reaksjoner fra andre leger. Pasienter tar hennes side. Det ser stygt ut. (A female patient is complaining about a doctor. Her posting has led to strident reactions from other doctors. Patients are taking her side. It looks ugly.)

Det viser seg at pasienten hadde spurt sin familielege om hun kunne bruke sin smarttelefon til å ta opp konsultasjonen. Hennes lege ble tilsynelatende satt ut og tok en pause for å samle tankene. Han ba pasienten om å fjerne sin smarttelefon og sa at det ikke var klinikkens politikk å tillate pasienter å gjøre lydopptak. (It turns out that the patient had asked her family doctor whether she could use her smartphone to record the encounter. Her doctor was apparently taken aback and had paused to gather his thoughts. He asked the patient to put her smartphone away, saying that it was not the policy of the clinic to allow patients to take recordings.)

Pasienten beskrev hvordan stemningen i konsultaasjonen forløp seg. Etter i utgangspunktet å være jovial ble legen defensiv. Hun overholdt hans anmodning og slo av sin smarttelefon. Pasienten skrev at så snart smarttelefonen var slått av så hevet legen sin røst og kritiserte henne for å gjøre forespørselen, og sier at bruk av en opptaksenhet ville forråde den grunnleggende tilliten som er grunnlaget for et godt pasient-lege forhold. Pasienten skrev at hun forsøkte å argumentere, og forklarte at lydopptaket ville være nyttig for henne og hennes familie. Men legen ropte til henne og ba henne om umiddelbart å forlate kontoret og finne en annen lege. (...) (The patient described how the mood of the meeting shifted. Initially jovial, the doctor had become defensive. She complied and turned off her smartphone. The patient wrote that as soon as the smartphone was turned off the doctor raised his voice and berated her for making the request, saying that the use of a recording device would betray the fundamental trust that is the basis of a good patient-doctor relationship. The patient wrote that she tried to reason, explaining that the recording would be useful to her and her family. But the doctor shouted at her, asking her to leave immediately and find another doctor.)

(Anm: Doctors on the record (Opptak av legesamtaler) Editor's Choice (Redaktørens valg) BMJ 2014;348:g2098 (13 March 2014).)

– Taushetsplikten er ikke absolutt

– Taushetsplikten er ikke absolutt
dagensit.no 21.8.2012
Helsedirektoratet klargjør nå overfor helsevesen og tilsynsmyndigheter når taushetsbelagte opplysninger kan utleveres til politiet.

Dagens Medisin omtalte nylig 22. juli-kommisjonens rapport, der det blant annet gikk frem at det var vanskelig for politiet å få ut navn på terrorofre fra de fleste aktuelle sykehusene som mottok pasienter etter katastrofen.

Til Dagens Medisin uttalte helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen at bestemmelsene om taushetsplikt og praktiseringen av dem er noe av det helsemyndighetene er i ferd med å se nærmere på, også behovet for å gjøre noe med lovverket.

Presiserer overfor helsevesenet
I et brev til helseforetakene, kommunene og fylkemennene klargjør Helsedirektoratet nå hvordan dagens regelverk skal forstås.

I rapporten fra 13. august påpekte kommisjonen at det viste seg å være både vanskelig og tidkrevende å få utlevert navnelister fra sykehus, fordi de påberopte seg taushetsplikt – men fra Ringerike sykehus fikk de raskt navnelister fordi man her mente at det var viktig med åpenhet i en slik situasjon.

Direktoratet understreker at helsepersonell under visse omstendigheter har anledning til å utlevere personopplysninger til politiet uten pasientens samtykke når hensikten er å varsle pårørende om innleggelse på sykehus.

Dette er unntakssituasjonene:

• Når pasienten selv, foreldre til pasient under 16 år og pårørende til pasient som ikke er i stand til å samtykke selv, for eksempel på grunn av bevisstløshet, kan samtykke til at opplysninger om pasienten utleveres til politiet.
• I en krise- og katastrofesituasjon hvor en pasient er innlagt på sykehus og det er nødvendig å varsle pårørende via politiet, kan helsepersonell utlevere opplysninger om navn og innleggelsessted til politiet. Samtykkekompetent pasient over 16 år kan nekte utlevering av opplysninger.
• I en krise- og katastrofesituasjon med mange savnede, kan helsepersonellet oppgi navn på pasienter som kommer fra åstedet for krisen/katastrofen til nødetater og redningsmannskap, i den hensikt at disse skal få oversikt over om noen fortsatt er savnet og for ikke å binde opp ressurser til leting etter personer som er funnet.

Ikke tillatt ved etterforskning
Helsedirektoratet understreker at helsepersonell ikke kan utlevere opplysninger til politiet i etterforskningsøyemed.

I slike situasjoner må pasienten eller den som kan samtykke på vegne av pasienten gi sitt samtykke til utlevering av opplysninger. (...)

- Turnuslege – brudd på taushetsplikt i samtale med annet helsepersonell

Turnuslege – brudd på taushetsplikt i samtale med annet helsepersonell
helsetilsynet.no 16.3.2017
En turnuslege på et helsesenter omtalte en av sine pasienter ved legevakten ved navn overfor to sykepleiere under samtale på vaktrommet. De som var til stede opplyste at det ble gitt negative karakteristikker. Pasienten fikk referert samtalen og opplevde omtalen som ekstra belastende fordi alle involverte kjente pasienten. Statens helsetilsyn la til grunn at pasientens navn ble trukket frem i en samtale om vanskelige saker, at det ble gitt opplysninger om personlige forhold i strid med taushetsplikten etter helsepersonelloven § 21, og at problemer pasienten hadde ble omtalt uten at dette var knyttet til behandlingen. Lovbruddet er egnet til å svekke tilliten til helsepersonellet og helse- og omsorgstjenesten. Statens helsetilsyn har lagt vekt på at turnuslegens hensikt med å omtale pasienten var å dele informasjon om en pasient som virksomheten ikke hadde klart å hjelpe, og kom til at det ikke skal gis advarsel. (…)

- Urettmessig lesing av pasientjournal – helsesekretær. (- Da saken ble kjent, beklaget helsesekretæren at tilgangen som helsepersonell var misbrukt av nysgjerrighet som privatperson. Arbeidsgiver suspenderte helsesekretæren, og arbeidsforholdet er senere avsluttet.)

Urettmessig lesing av pasientjournal – helsesekretær
helsetilsynet.no 20.3.2017
En helsesekretær gjorde oppslag i pasientjournalen til en pasient og pasientens stedatter. Da saken ble kjent, beklaget helsesekretæren at tilgangen som helsepersonell var misbrukt av nysgjerrighet som privatperson. Arbeidsgiver suspenderte helsesekretæren, og arbeidsforholdet er senere avsluttet. Statens helsetilsyn la vekt på at misbruk av tilgangsrettigheter i elektronisk pasientjournal er en betydelig belastning for pasienten det gjelder og svekker tilliten til helsepersonell. Det er også en fare for sikkerheten i helsetjenesten, ved at pasienter kan vegre seg mot å oppsøke helsetjenesten eller la være å oppgi viktige opplysninger. Misbruket av tilgangsrettigheter var brudd på helsepersonelloven § 21a, og helsesekretæren fikk en advarsel. (…)

(Anm: Helse Sør-Øst: Innrømmer at utenlandske IT-arbeidere fikk tilgang til sensitive pasientdata. De siste ukene har rundt 100 IT-arbeidere i Asia og Øst-Europa hatt tilgang og utvidete rettigheter til datasystemet til Helse Sør- Øst, viser informasjon NRK har innhentet. De har hatt mulighet til å hente ut pasientdata til 2,8 millioner nordmenn. (nrk.no 3.5.2017).)

(Anm: Patient data were shared with Google on an “inappropriate legal basis,” says NHS data guardian. The Department of Health for England’s most senior adviser on data protection has criticised the NHS for a deal it signed to share patient records with Google’s DeepMind program. In a letter, obtained by Sky News, Fiona Caldicott, national data guardian, expressed the view that DeepMind had received 1.6 million patient records on an “inappropriate legal basis.”1 BMJ 2017;357:j2439 (Published 18 May 2017).)

- Betrodde medarbeidere holdt tilbake informasjon om risikoen ved outsourcing. Helse Sør-Øst innfører flere strakstiltak for å bedre sikkerheten rundt pasientjournalene. Datatilsynet undersøker nå om det har foregått lovbrudd i helseforetaket.

(Anm Betrodde medarbeidere holdt tilbake informasjon om risikoen ved outsourcing. Helse Sør-Øst innfører flere strakstiltak for å bedre sikkerheten rundt pasientjournalene. Datatilsynet undersøker nå om det har foregått lovbrudd i helseforetaket. Gjennom år har IT-sikkerheten i landets største helseforetak vært elendig uten at noen har tatt grep, viser rapporter og styredokumenter som NRK har gjennomgått. En rekke rapporter bestilt av Sykehuspartner/Helse Sør – Øst har konkludert med at det har vært for dårlig IT-sikkerhet og lite fokus på personvern. Det har vært enkelt å snoke i pasientjournaler for IT-konsulentene og andre helseansatte. Svakheter i systemet har bidratt til at fageksperter i Helse Sør-Øst har advart mot å outsource sykehusenes IT-drift til utlandet.Men disse bekymringene er ikke blitt kanalisert oppover i systemet. (nrk.no 27.6.2017).)

- Taushetsplikt (- Jeg vil advare alle mot å søke hjelp for normale tilstander)

Helsesøsters svik
Anonym
aftenposten.no 19.5.2014
Taushetsplikt. Jeg vil advare alle mot å søke hjelp for normale tilstander.

Helsesøster valgte å gå videre med den informasjonen jeg ga i samtalene våre, nei ikke helt, med sine tolkninger av informasjonen, skriver innleggsforfatteren.

Hva skjer når vi ikke kan snakke med helsesøster uten at informasjonen går videre til andre? Hvorfor har deler av min ungdomstid gått til å beskytte meg mot et system som egentlig skulle beskyttet meg? Min trygghetsfølelse er tatt fra meg.

Min historie startet med at moren min kontaktet helsesøster på skolen. Tenåringsperioden er utfordrende, mine foreldre var bekymret for meg og for at kranglene hjemme gikk ut over mine mindre søsken. Jeg laget mye støy, kranglet om regler og smalt i dører.

Mine foreldre ønsket at jeg skulle snakke med en annen voksen om tenåringsproblematikk. Det skulle de aldri ha gjort. (...)

- Hvordan big data redder livet ditt

How big data will save your life (Hvordan big data redder livet ditt)
computerworld.com 26.4.2013
Idet pasientinformasjon flyttes til elektroniske journaler, er viktige data ofte "stuet sammen" (Even as patient information moves to electronic records, important data is often siloed)

Computerworld - Dr. Robert Walker, director of health innovation for the U.S. Army Surgeon General, has been more a frustrated data entry clerk in recent years than a physician, a frustration shared by thousands of his colleagues.

Instead of freeing him for more face-time with patients, the electronic health record (EHR) system he uses has become a third person in the exam room, drawing his attention away from patients. The issue isn't the EHR Walker uses, however; it's the shortcomings of technology in general.

"The electronic medical record has become an impediment versus something that was going to streamline your day," Walker explained in a recent interview. "It took the focus away from the patient and put it all on the computer. People are clicking boxes and turning their backs to patients. It's all about jamming data into this thing."

EHRs make it possible for every medical care facility to electronically capture a patient's family history, illnesses, treatments and current lifestyle. The promise of EHRs was that they would save the U.S. healthcare system up to $81 billion a year by streamlining workflows and creating massive clinical data warehouses that could be mined for information that could improve preventative care and disease treatment. (...)

(Anm: Statistikk og helseregistre (helsedata) (mintankesmie.no).)

(Anm: Big Data Peeps At Your Medical Records To Find Drug Problems. (npr.org 21.7.2014).)

(Anm: Big data and bacteria explain why your diet isn't working. A study published in the journal Cell links the bacteria that live in the human gut - the microbiome - with how the body manages food. "Our research suggests that each person's microbiome is driving food effects on the body," said Eran Elinav, of the Weizmann Institute of Science in Israel, and lead immunologist on the study. (medicalnewstoday.com 20.11.2015).)

(Anm: Use of big data to improve human and animal health. Task force to establish roadmap and recommendations for use of big data in assessment of medicines. Together with the heads of the national competent authorities in the European Economic Area (EEA), known as Heads of Medicines AgenciesExternal link icon (HMA), the European Medicines Agency (EMA) has established a new task force to explore how medicines regulators in the EEA can use big data to support research, innovation and robust medicines development in order to benefit human and animal health. (firstwordpharma.com 23.3.2017).)

(Anm: Kronikk: Livene vi ikke redder. En unik samling helsedata kan bidra til bedre helse, å finne årsaker til sykdom, økt kvalitet på behandling og bedre medisiner. Men et rigid regelverk hindrer oss i å bruke informasjonen. (aftenposten.no 20.1.2015).)

- Leger søker standardiserte pasientjournaler

Doctors seek standardized patient records (Leger søker standardiserte pasientjournaler)
reuters.com 23.6.2011
(Reuters) - The country's largest physicians' group adopted policies on Tuesday calling for easier-to-use electronic patient records and better nutrition in prisons, but put off recommending a tax on sugary soft drinks.

Delegates to the American Medical Association, which has 216,000 members, considered resolutions ranging from urging advertisers to stop altering photographs of models to advocating for the standardization of computerized records.

Physicians reported having a hard time accessing information in the brave new world of Electronic Medical Record systems (EMRs), the group said, so it will lobby hospitals and health care systems to make changes.

"Standardized EMR interface designs will help physicians working at multiple facilities with different EMR systems better navigate and use EMRs to help their patients," said AMA board member Dr. Steven Stack.

The AMA also weighed in on menu planning for the nation's 2.3 million prison inmates, who it said could benefit from more nutritious foods to help avoid chronic diseases.

"Various challenges exist in providing affordable, palatable and low security-risk foods for inmates that will also meet their nutritive needs," said the AMA's Dr. Barbara McAneny.

The resolution recommended implementing dietary guidelines in prisons and jails.

Advertisers were reprimanded by the group for creating unrealistic body image expectations among impressionable children by altering photographs.

"In one image, a model's waist was slimmed so severely, her head appeared to be wider than her waist," said McAneny.

A resolution that would have the AMA lobby for a 1 cent per ounce tax on sugar-sweetened beverages -- aimed at lowering the 50 gallon per capita U.S. consumption of soft drinks -- was put off for further study. (...)

(Anm: Consumption of sugar sweetened beverages, artificially sweetened beverages, and fruit juice and incidence of type 2 diabetes: systematic review, meta-analysis, and estimation of population attributable fraction (…) Conclusions Habitual consumption of sugar sweetened beverages was associated with a greater incidence of type 2 diabetes, independently of adiposity. BMJ 2015;351:h3576 (Published 21 July 2015).)

(Anm: Maternal consumption of artificially sweetened beverages during pregnancy linked to obesity in children. Children born to women who had gestational diabetes and drank at least one artificially sweetened beverage per day during pregnancy were more likely to be overweight or obese at age 7, compared to children born to women who had gestational diabetes and drank water instead of artificially sweetened beverages, according to a study led by researchers at the National Institutes of Health. Childhood obesity is known to increase the risk for certain health problems later in life, such as diabetes, heart disease, stroke and some cancers. The study appears online in the International Journal of Epidemiology. (news-medical.net 6.6.2017).)

- Legers plikter og ansvar (- Snoking i pasientjournaler)

Lege snoket i journal
nrk.no 29.3.2016
En fastlege ved et legekontor på Sunnmøre snoket i pasientjournalen da han havnet i en privat konflikt med en pasient.

Helsetilsynet har bestemt seg for å gi advarsel til en utenlandsk lege som arbeidet ved et legekontor på Sunnmøre i en periode frem til høsten 2015.

Ifølge Helsetilsynet skal legen urettmessig tilegnet seg taushetsbelagt informasjon. Det var i desember 2014 at Helsetilsynet valgt å åpne sak mot legen. Han er utdannet i Danmark, og fikk lisens til å drive som lege i Norge 2005.

Legen arbeider i dag ikke ved det aktuelle legekontoret på Sunnmøre. (…)

(Anm: HAVNER I RETTEN: Legen ønsker ikke å vedta boten for pasientsnoking. Lege fikk 30.000 kroner i bot for pasientsnoking. Skal ha hentet ut opplysninger om en kvinne uten lov. Nå ender saken i retten. Legen i 70-årene fra Østlandet brukte sykehusets datasystem til å hente ut opplysningene om kvinnen i slutten av 20-årene. Pasientjournalen ble hentet frem uten at det var begrunnet i helsehjelp, eller kvinnens samtykke. (nettavisen.no 15.8.2017).)

Sykepleier tatt for snoking i journal
nettavisen.no 14.8.2014
Nå har sykepleieren fått en advarsel fra Statens helsetilsyn.

- Dette ser vi alvorlig på, sier personal- og organisasjonsdirektør i Helse Bergen Trond Søreide til Bergensavisen.

Pasienten var innlagt ved Akuttmottaket på Haukeland universitetssykehus da sykepleieren falt for fristelsen til å åpne et notat til journalen til sin bekjente.

- Da hendelsen ble kjent, ble sykepleieren raskt innkalt til et møte med sin nærmeste leder, sier Søreide. (…)

Flere vil ta pasientjournal-snokere på fersken
nrk.no 17.7.2014
– Det er ingen ting som heter «litt snoking». Enten gjør du det eller så gjør du det ikke! Det er strengt ulovlig, sier fylkeslege Svein Steinert.

Flere og flere pasienter vil kontrollere om helsepersonell snoker i private pasientjournaler. – Mulig mistillit til helsevesenet eller økt bevissthet rundt personvern, tror fylkeslege og personvernombud. (...)

Läkare åtalas för läsning av journal
svd.se 4.11.2013
En läkare i Kronobergs län ville veta om ex-makens nya sambo haft några allvarliga smittsamma sjukdomar och tjuvläste sambons patientjournal. Nu åtalas läkaren för dataintrång.

I polisförhör har läkaren erkänt att hon läst journalen på grund av oro för sina barns hälsa, skriver Smålandsposten.

Läkaren åtalas även för grov stöld och hemfridsbrott sedan hon tagit med sig kläder och kontanter från ex-makens bostad.

Hon nekar dock till stöld. (...)

Snoking i pasientjournaler blir ikke oppdaget
dagbladet.no 20.5.2012
Pasientombud med eksempler til Datatilsynet.

- Her er det brudd på regelverket, sier avdelingsdirektør Helge Veum i Datatilsynet til NTB, i en kommentar til opplysningene i brevet.

Bakgrunnen for henvendelsen til Helse- og omsorgsdepartementet, andre helsemyndigheter og Datatilsynet er en klagesak fra november 2011. Klagen ble fulgt opp med en spørreundersøkelse som Pasient- og brukerombudet (Pobo) foretok for å få opplysninger om journalsystemene ved kommunehelsetjenesten i et utvalg av kommunene i Sør-Trøndelag.

«Pobo ser med bekymring på personvernet til pasientene i fylket, da det ser ut som at forbudet mot journalsnoking bare gjelder i spesialisthelsetjenesten», skriver pasientombudet etter å ha vurdert svarene som er kommet inn. (...)

Få känner till rätten att begära ut logg
dn.se 15.2.2012
Alla har rätt att begära ut en logg från landstinget – för att se vilka som läst deras journal. Men få känner till möjligheten. På Karolinska universitetssjukhuset har bara 160 personer bett om ett loggutdrag.

Varje gång någon läser din journal registreras det i datasystemet. Därmed går det i efterhand att spåra vem som varit inne i journalen.

Enligt patientdatalagen har alla som vill rätt att begära ut en logg över trafiken i journalen. Hur många som gjort det i hela Stockholms läns landsting, kan IT-avdelningen inte svara på eftersom loggarna måste begäras ut från varje vårdgivare.

Däremot går det att få fram uppgifter från länets största vårdgivare, Karolinska universitetssjukhuset.

Därifrån har totalt 160 personer sedan 2006 begärt ett loggutdrag. (...)

Krever tiltak mot journalsnoking
aftenposten.no 15.8.2011
Altfor mange kan snoke i folks pasientjournaler og datasystemene er for dårlige til å avsløre misbruk. Sykehusene får kritikk etter tilsyn fra Datatilsynet.

– Folks pasientjournaler skal ikke kunne leses av uvedkommende. Dette er svært konfidensiell informasjon, og derfor er det svært uheldig at systemene ikke er bedre, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

For mange med tilgang. Tilsyn som Datatilsynet har gjennomført den siste tiden avslører mangelfull håndtering av folks pasientjournaler:

For mange har tilgang til pasientjournalene, og det er også mange som har tilgang på formye informasjon fra journalene. Oppslag skal logges, men det er varierende hvordan dette blir gjort.

Det er også store variasjoner i hvor ofte man systematisk sjekker loggene.

– Et av de største problemene er nok at systemene ikke er designet riktig. Ofte er pasienter innom på ulike avdelinger,men det er ikke alle journalene som er passet inn i et slikt dynamisk behandlingsløp. Da kan det skje at uvedkommende får tilgang til informasjon de ikke skal ha, sier Thon.

Tidligere i år ble det kjent at en ansatt på Sørlandet sykehus ulovlig hadde kikket 445 ganger i pasientjournalen til 26 pasienter. Basert på tilsynene som er gjennomført tror Thon at snoking også foregår på andre sykehus. (...)

Fant igjen sin egen sykdomshistorie på intranettet
nrk.no 12.7.2011
Sykepleieren hadde selv vært pasient ved et annet sykehus, men ønsket at opplysningene om besøket ble unnlatt fra journalen hennes.

Sykepleieren hadde bedt om at sykehusbesøket skulle unntas fra journalen hennes. Senere fant hun de sensitive opplysningene åpent på intranettet. Nå har Helsetilsynet tatt ut tilsynssak mot sykehuset.

– I dette tilfelle var det en type sensitiv informasjon som gjør at alle som er kjent ved sykehuset ville visst med en gang hva det dreier seg om, forteller pasient- og brukerombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne.

Ombudet ble kontaktet av kvinnen etter at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget sensitiv informasjon om sin egen sykdomshistorie lett tilgjengelig i sykehusets felles journalsystem. (...)

Pasientjournalen din ligger åpent på nett
nettavisen.no 8.12.2010
- Det skjer ekstremt ofte, sier Googles sjef i Norge. (...)

- Det hender ganske ofte at sykehus legger ut pasientjournaler på nett, sa Google-sjef Jan Grønbech, som om det skulle være den mest naturlige tingen i verden.

- Det hender også fra tid til annen at teleselskapene avslører adresse og telefonnummer til personer med hemmelig identitet. (...)

Helsepersonells håndtering av pasientopplysninger
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2823-7 (18.12.2008)
Bakgrunn. Helsepersonells håndtering av pasientopplysninger er i stor grad rettslig regulert. (...)

Materiale og metode. En anonym spørreskjemaundersøkelse til 300 leger, 200 helsesekretærer og 200 radiografer, med spørsmål om deres egne erfaringer med ulike typer situasjoner der håndteringen av pasientopplysninger er rettslig regulert, ble gjennomført høsten 2007. (...)

Den klart største kategorien av brudd på regler og retningslinjer er «snoking» i IT-systemer, av personlig nysgjerrighet eller av andre grunner som ikke er faglig eller etisk aktverdige.

Fortolkning. «Tradisjonelle» profesjonsbestemte plikter, og konkret utformede pasientrettigheter, overholdes og respekteres i stor grad. Brudd på interne rutiner og retningslinjer i virksomheter underlagt krav til systemkontroll, forekommer oftere. (...)

Legers forvalteransvar for pasientjournaler
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1089-90 (19.4.2007)
Leger som driver egen virksomhet, har ved flytting av praksis i utgangspunktet rett til å ta med seg journaler som han/hun har skrevet om sine pasienter. Et avklarende brev fra Helse- og omsorgsdepartementet og en prinsipiell, viktig kjennelse fra Høyesterett gir svar på flere spørsmål knyttet til legers forvalteransvar for pasientjournaler. (...)

Legers plikt til utlevering av journalopplysninger til trygden
legeforeningen.no 8.7.2005
Legeforeningen erfarer at leger mottar krav fra trygden om utlevering av full pasientjournal i forbindelse med vurdering av grunnlaget for trygdeytelser, og ser grunn til å informere om legers plikt til utlevering av journalopplysninger.

Det rettslige grunnlaget for legers plikt til utlevering av journalopplysninger er på bakgrunn av taushetsplikten begrenset til "nødvendige opplysninger", og i mange tilfeller innebærer dette at det ikke foreligger hjemmel for utlevering av full journal. (...)

- Forbyr lydopptak på legestudiet

Forbyr lydopptak på legestudiet
aftenposten.no 6.10.2010
Fakultetsledelsen ved Universitetet i Bergen har innført opptaksforbud på forelesning. - Gammeldags, mener medisinstudentene.

- Hvis det hjelper oss, så hvorfor ikke? spør Cecilie Netland, medisinstudent på andre året ved Universitetet i Bergen til bt.no.

Hun og medstudent Andreas Nøttveit er blant dem som ønsker seg muligheten til å ta opp forelesninger på lydfiler.

- Det er et fint hjelpemiddel for å kunne repetere stoffet før eksamen, sier Netland. (...)

- Av hensyn til pasientene
Nina Langeland, dekan på det medisinsk-odontologiske fakultet, sa tvert nei til lyd- og videoopptak på forelesninger da problemstillingen ble tatt opp for kort tid siden.

- Hvis det blir gjort opptak er det en risiko for at det legges ut på nett. Da ville vi måtte kutte ut alle pasientkarakteristikker og potensielt sensitive opplysninger i undervisningen. Det ville ha svekket kvaliteten på undervisningen, sier Langeland.

Hun sier det er et mål å ha flere pasienter med i forelesningene også de to første årene.

- Betyr dette at du ikke har tillit til at studentene overholder taushetsplikten?

- Det har ikke med tillit å gjøre, men forpliktelser overfor pasientene. Pasientvernet må gå veldig høyt, og betyr mer enn at studentene kunne fått det marginalt bedre. (...)

- Mangler ved journalføring

Anmeldt for journal-triksing
ukeavisenledelse.no 25.1.2010
Statens helsetilsyn har anmeldt Sykehuset Asker og Bærum etter påstander om ansatte har trikset med ventelistene for kreftbehandlingen ved sykehuset.

Ventelistene ved sykehuset kan ha blitt endret slik at pasienter ikke har blitt kalt inn til kontroll på riktig tidspunkt, avslørte VG før helgen. Helse Sør-Øst har arbeidet med saken hele helgen. De har også vært i kontakt med både Datatilsynet og politiet, skriver NRK. (...)

En journal per patient
svd.se 25.3.2009
Snart ska varje svensk bara ha en enda patientjournal. Där ska allt finnas samlat till skillnad från i dag då det i värsta fall kan finnas 30 olika journaler som rör en och samma patient. Det som bromsar utvecklingen är kostnaderna och svårigheterna att ta fram it-säkra system.

Både den gamla socialdemokratiska regeringen och den nuvarande alliansregeringen har haft som mål att förstärka patientsäkerheten genom att varje patient bara ska ha en enda heltäckande journal. (...)

Sju mistet jobben etter journalsnoking
dagbladet.no 22.3.2009
På grunn av snoking i pasientjournaler. - Toppen av isfjellet.

19 sykehusansatte har i løpet av de tre siste årene fått advarsler, krass kritikk eller er blitt oppsagt på grunn av snoking i pasientjournaler. Minoritetskvinner er særlig utsatt for snokingen.

Sju ansatte er fjernet fra jobben sin. Ytterligere tolv har fått advarsler eller krass kritikk. Det viser en oversikt VG har innhentet fra helseregionene og Helsetilsynet i fylkene.

- Dette er trolig bare en liten topp av et isfjell, sier seniorrådgiver Cecilie Rønnevik. Hun får støtte i denne beskrivelsen av avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Statens helsetilsyn. (...)

Sykehus-ansatte suspendert etter snoking
aftenposten.no 5.12.2008
To ansatte ved St. Olavs hospital i Trondheim er suspendert fra sine stillinger etter å ha kikket i en pasientjournal.

En tredje person har fått en skriftlig advarsel for å ha kikket i sin egen journal.
Saken blir behandlet som en personalsak, men er også meldt til politi og fylkeslege, opplyser sykehuset i en pressemelding.

Administrerende direktør Gunnar Bovim sier han ser svært alvorlig på saken, men er glad for at slike forhold blir oppdaget.

– Det positive er at vi nå har elektronisk pasientjournal som gjør at man kan spore dem som ulovlig tar seg inn i en pasientjournal. (...)

Recept via internet säkrare än hos läkaren
lakemedelsvarlden.se 14.8.2008
Att få ett receptbelagt läkemedel efter att ha fått en diagnos över internet kan låta osäkert. Men en ny studie visar att det kan vara säkrare än att gå till läkaren. (...)

Dårlig datatillit
nrk.no 18.4.2008
Datatilsynet foreslår at alle skal få rett til å vite hvem som har lest om dem i offentlige databaser på Internett. En ny undersøkelse viser at svært få har (...)

Pasienter kan ta journalsnokerne på fersken
vg.no 18.3.2008
Alle pasienter som blir innlagt ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, har nå fri adgang til å finne ut om noen har kikket i deres journal. (...)

- Vi har også markedsført ordningen på våre nettsider, slik at våre pasienter skal være oppmerksom på at muligheten finnes, sier hun.

Men pasientene har så langt ikke tatt ordningen mye i bruk. Det har vært åtte-ti henvendelser fra pasienter om å få se loggen til sin egen journal. I ett av disse tilfellene ble det funnet at noen hadde vært inne i journalen uten at det var knyttet til behandlingen. (...)

Sykehusansatte sparkes etter Britney-snoking
vg.no 15.3.2008
(VG Nett) Sykehuset som tok imot Britney Spears sparker nå flere ansatte etter at de har snoket i popstjernens konfidensielle papirer. (...)

Læger lurede i Britney Spears journal
politiken.dk 15.3.2008
En række læger og hospitalsansatte risikerer fyring, efter de har snuset i Britney Spears' journal. (...)

Blottlegger journalsnokerne
helserevyen.no 18.3.2008
Anonym snoking i pasientjournaler er historie ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, der alle som har vært innlagt har rett innsyn i loggen. (...)

- Retten til å se loggen for egen journal er tuftet i pasientrettighetsloven. Det er likt for alle sykehus, sier informasjonsdirektør Mona Høgli ved Haukeland universitetssjukehus.

Hun forteller at Haukeland begynte å være aktive på å ta ut logger for drøyt et år siden. (...)

For enkelt å snoke i journalene
helserevyen.no 12.3.2008
Statens helsetilsyn og Datatilsynet er enige om at elektroniske pasientjournaler (EPJ) legger pasientinformasjon åpent tilgjengelig for langt flere enn de som rettmessig skal ha tilgang

Det er konklusjonen etter et tilsyn gjennomført av Helsetilsynet i samarbeid med Datatilsynet ved Haukeland Universitetssykehus og Akershus Universitetssykehus. (...)

Kan lese sykejournal på nett
nrk.no 4.2.2008
I et nytt lovforslag går Sveriges sosialminister Göran Hägglund inn for at pasienten selv skal kunne bestemme hvem som får lese hans eller hennes journal.

Hensikten er å bedre utvekslingen av informasjon mellom ulike pleieorganer, samtidig som pasientenes interesser beskyttes.

«Den nåværende ordningen skaper store problemer. Hvis informasjonsutvekslingen fungerer dårlig, kan det få katastrofale følger i form av forsinkelser, feilbehandling og unødvendige lidelser.» (...)

Slurver med personvernet
aftenposten.no 18.12.2007
NAV får krass kritikk av Datatilsynet

Ansatte på et NAV-kontor kan snoke i sensitive dataopplysninger om personer på en annen kant av landet uten at det blir loggført. – Svært alvorlig mener Datatilsynet. (…)

Datatilsynet sjekker sykehus
nrk.no 3.10.2007
Sykehuset har så dårlige journalrutiner at Datatilsynet kobles inn.

Etter tips fra pasientombudet i Vestfold skal Datatilsynet kontrollere sykehusets rutiner rundt journalbehandling.

Sykehuset innrømmer selv at journalbehandlingen ikke er god nok slik den er i dag.

- Vi er ikke fornøyd, og vi har jobbet lenge for å få endringer på dette, sier fagdirektør ved sykehuset, Halvdan Aas. (...)

Kolleger snoket i journalen til lege
aftenposten.no 27.8.2007
Kolleger ved Ullevål universitetssykehus gikk inn i journalen til en ansatt et titall ganger uten å si hvorfor og uten å informere den ansatte legen. (...)

NAV tok 11 journaler
aftenposten.no 22.8.2007
Stadig flere leger opplever at trygdeetaten krever utlevert hele pasientjournaler. Det går på pasientsikkerheten løs, mener Legeforeningen. Tvilsomt, mener jusprofessor Aslak Syse. (...)

Truer pasientsikkerheten.
Han reagerer sterkt på at staten uten videre kan få innsyn i alle dine helseopplysninger uten særlig begrunnelse. (...)

Fangers svake personvern
aftenposten.no 31.7.2007
SNOKER. Personopplysningsloven tilsidesettes for forvaringsfanger i Ila fengsel. Ansatte og vikarer snoker i sykejournaler. (...)

Advarer mot sniklesing av kjendisjournaler
vg.no 16.6.2007
(VG Nett) Helseansatte som snikleser kjendiser og vanlige folks sykehusjournaler, løper minimal risiko for å bli avslørt. (...)

Lovforbud mot snoking
helserevyen.no 14.6.2007
Helse- og omsorgsdepartementet vil forby helsepersonell å snoke i pasientjournaler for å gi pasientene økt trygget mot at opplysninger skal komme på avveie. (...)

Frykter misbruk av pasientinfo
aftenposten.no 24.5.2007
Leger opplever et økende press på utlevering av pasientjournaler til andre formål enn behandling. (...)

Den gode epikrise - kriterier og evaluering
Christian Hall Trine Bjørner Haavard Martinsen Knut Stavem Ragnar Weberg Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1049-52 (19.4.2007)
Sammendrag
Bakgrunn. Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging. En god epikrise bør ankomme tidsnok og være utformet slik at den tjener sin hensikt. (...)

Resultater og fortolkning. Det var relativt liten enighet om skåringen de fire skårerne imellom. Sykehuslegene ga noe høyere skårer enn primærlegene. (...) Skåringspanelets samlede skår indikerte at epikrisekvaliteten gjennomgående var brukbar til god, men 44 % av epikrisene var mangelfulle i henhold til enkelte kvalitetskriterier. Vi foreslår tiltak for sikring av god epikrisekvalitet. (...)

Sykehus-slurv koster liv
nrk.no 28.2.2007
Slurv med journaler og dårlige rutiner på sykehus fører til at pasienter feilbehandles og dør.

Det viser tilsynssakene mot sykehus som Statens Helsetilsyn behandlet i fjor.
Mangler ved føring av journaler går igjen i mange av sakene, sier avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt. (...)

Du kan ha 30 forskjellige leger
nrk.no 28.2.2007
Blir du lagt inn på sykehuset, er det svært sjelden at du får utpekt en egen ansvarlig lege, slik loven gir deg rett til. (...)

- Du har krav på en egen kontaktlege på sykehuset. Vedkommende skal samordne all informasjon om helsetilstanden din, og sørge for at du, pårørende eller fastlegen får den når de trenger den, sier hun. (...)

Pasienter feilbehandles og dør på sykehus
vg.no 28.2.2007
Slurv med journaler og dårlige rutiner på sykehus fører til at pasienter feilbehandles og dør. (...)

- I ytterste konsekvens ser vi at mangelfull eller manglende journalføring gjør at man ikke oppdager en forverring i pasientens tilstand. I noen tilfeller har pasienten dødd, sier avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt i Statens helsetilsyn til NRK.

Han synes ikke helsetilsynet krever mye når de påpeker at helsepersonell må huske å notere at pasienten har vært der, hva legene fant ut og hva de satte i gang av behandling. (...)

Prestisje og helse
vg.no 28.2.2007
Gudene skal vite at norsk helsevesen ikke er ufeilbarlig.

Og de feil man er klar over, bør rettes opp. Særlig grove feil og fortielser som truer pasienters liv og helse. Et graverende eksempel er den utbredte praksis blant leger som går ut på å skjule feilbehandling av pasienter. Ifølge NRKs Puls-program får over 40 prosent av pasientene som blir påført skader under behandling på norske sykehus, aldri vite at de er blitt feilbehandlet. (...)

Dømt for brudd på taushetsplikten
helserevyen.no 28.6.2006

Høyesterett har stadfestet at en lege brøt taushetsplikten da han uten samtykke informerte media om at en pasient hadde en arvelig tarmsykdom.

Bruddet på legens taushetsplikt skjedde da legen skulle informere journalister og fotografer i forkant av at statsministeren og helseministeren skulle besøke hans avdeling på Rikshospitalet 5. juli 2000. (...)

Pasienten reiste etter dette krav mot sykehuset og den ansvarlige legen om oppreisning for krenking av privatlivets fred. Han fikk ikke medhold i Tingretten, men etter anke til lagmannsretten og Høyesterett er han nå tilkjent 50 000 kroner i oppreisning fra legen. (...)

Stoltenbergs sykehusbesøk ender i Høyesterett
dagbladet.no 4.6.2006
En kreftoperert, som fikk hilse på blant andre statsministeren personlig, hevder at en overordnet lege brøt lovpålagt taushetsplikt om hans tilstand overfor media.

I et hovedoppslag i Dagsrevyen samme kveld hadde Olav Gran-Olsson et innslag om at pasientens foreldre hadde gener som med 50 prosents sannsynlighet ville gi kreft i tykktarmen hos etterkommerne. (...)

I Oslo tingrett tapte pasienten søksmålet mot legen og sykehuset. Borgarting lagmannsrett konkluderte imidlertid med at legen hadde brutt sin taushetsplikt, da han ga opplysninger om pasientens helse til offentligheten. (...)

Legen har anket til Høyesterett over at han ble dømt, mens både sykehuset og legen har anket over saksomkostningene. (...)

Pasientinfo kan komme på avveie
nrk.no 18.4.2006
Datattilsynet frykter at sensitiv pasientinformasjon kan komme på avveie på norske sykehus.

Overgang til elektroniske pasientjournaler har gjort opplysninger om folks helse lettere tilgjengelig. I flere av helsetiltakene har sykehusene adgang til helseopplysninger gjennom felles database. Dette er i strid med personvernet, mener Datatilsynet. (...)

Kan bli anmeldt
Tidligere i år fant tilsynet at flere sykehus i Helse Bergen hadde tilgang til pasientinformasjon seg i mellom, og tilsynet sier at dette ikke er enestående. Det sentrale spørsmålet er hvem som har kontroll over informasjonen. I verste fall kan saken føre til at Helse Bergen bli meldt til politiet. (...)

Mangler ved journalføring og diskresjon
vg.no 27.2.2006
Helsetilsynet har avdekket alvorlige mangler ved diskresjon og journalføring hos pasientansvarlige leger og kirurger i en landsomfattende undersøkelse.

Tilsynet gjennomførte undersøkelser i 23 helseforetak som gir kirurgisk behandling til pasienter med akutte sykdommer og kreft i mage- og tarmkanalen. Ved to av tre foretak ble det funnet vesentlige mangler ved kirurgenes journalføring.

I tilsynsmeldingen 2005, som ble presentert mandag, får også enkelte helseforetak kritikk for manglende kunnskap om taushetsplikten, noe som gjorde styringen av tilgjengelige pasientjournaler nokså tilfeldig.

- Den trygghetstenkningen som har fått fotfeste i andre sektorer, har ikke slått igjennom i helsetjenesten, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn. (...)

Overføring av pasientjournaler

Vil etablere nasjonal kjernejournal
regjeringen.no 26.1.2011
Det skal etableres en nasjonal kjernejournal som følger norske pasienter. – Slike journaler vil kunne gi viktig informasjon om pasienten. Dermed kan en redusere risikoen for skade og feilbehandling, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helse- og omsorgsdepartementet har nå mottatt rapport fra forprosjekt om nasjonal kjernejournal fra Helsedirektoratet. (...)

Før en kan etablere en ordning med kjernejournal må lovverk og forskrifter tilpasses.

– Så snart dette er på plass, ønsker jeg at en starter et pilotprosjekt på dette så raskt som mulig, sier Strøm-Erichsen, og fortsetter:

– Målet er å øke pasientsikkerheten under behandling, ved at helsepersonellet får tilgang til oppdatert og riktig informasjon om diagnoser, behandling og medisiner. (...)

Legeforeningen: - Myndighetene må satse på nett
vg.no 30.9.2008
(VG Nett) Legeforeningen mener myndighetene må på banen for å sikre at sykehus og andre kan koordinere informasjonen sin over sikre nett.

Per i dag vet ikke akuttlegene om du har diabetes, HIV eller andre tilleggsdiagnoser når de må operere deg, fordi det ikke finnes et elektronisk system som gjør at de kan finne opplysningene dine fra andre sykehus. (...)

- Akuttleger må operere uten pasientinformasjon
vg.no 30.9.2008
Allergier og sykdommer ofte skjult for legene

(VG Nett) Dersom du er akutt syk og må fraktes til sykehus, vet ikke nødvendigvis legene noe som helst om din potensielt livsviktige medisinske informasjon. (...)

Overføring av pasientjournaler
Hanne Riise-Hanssen
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2558
Hva skal skje med pasientjournalen når pasienten skifter fastlege eller når en lege flytter ut av en gruppepraksis? Hvordan skal lover og regler oppfattes i slike situasjoner?

Leger kan av flere grunner ha behov for å beholde en kopi av pasientjournaler når pasienten skifter fastlege eller praksisen flyttes. (...)

Når det gjelder journalopplysninger for pasienter som ikke står på den utflyttende leges fastlegeliste, men som vedkommende likevel har behandlet, er rettstilstanden noe mer usikker. (...)

Ulovlig innsyn?

Snoker i norske kjendisers intime hemmeligheter
kjendis.no 17.4.2007
(...) Snoker i kjendisjournaler
Tilsynet slapp i dag sin årlige personvernsrapport, hvor de blant annet fokuserer på problemet med snoking i andres journaler. Dette er et problem som bekreftes av Ullevål Universitetssykehus:

- Vi har tatt personell for å ha kikket på både kjente personers og kollegaers journaler, og sånn sett skjerpet inn tilgangen fordi disse tilfellene gir fokus og bevissthet rundt problemet, sier personvernombud og IKT-sikkerhetsjef ved Ullevål Universitetssykehus, Heidi Thorstensen, til Dagbladet.no. (...)

(Anm: Läkare åtalas för olovligt läsande av journaler. På torsdag faller domen mot den läkare som arbetat på Karolinska universitetssjukhuset och som efter sin anställning olovligen tagit del av 392 patienters journaler. Det är Sveriges hittills största mål om dataintrång och läkaren riskerar 19 månaders fängelse. (netdoktore 26.10.2016).)

- Pasientjournalene har aldri vært sikrere
helserevyen.no 15.3.2007
DIPS, som leverer elektroniske pasientjournaler (EPJ) til en rekke helseforetak i Norge, mener Datatilsynets kritikk av tilgangskontrollen i systemene er for ensidig. (...)

- Våre dataløsninger har avansert funksjonalitet som håndterer sikkerheten for pasientenes journaler på en god måte. Tilgangskontrollen i DIPS kan konfigureres svært stramt slik at legene kun får tilgang til de pasientene de skal behandle, sier Viksjø. (...)

(Anm: Investerte 650 millioner: – Vi er fullstendig klar over at Dips ikke er Rolls Royce. Sykehusdirektøren visste at Oslo universitetssykehus ikke kjøpte et moderne datasystem. (tv2nyhetene.no 13.4.2015).)

Datatilsynet advarer :
Norske sykejournaler er vidåpne

digi.no 14.3.2007
Tilstanden kan ikke bli mye verre enn i dag, advarer Datatilsynet. (...)

– De elektroniske pasientjournalene ved norske helseforetak er rett og slett vidåpne, sier overingeniør Helge Veum i Datatilsynet.

Brannfakkelen kaster han inn når norsk datasikkerhet skal debatteres på Hamar i neste uke, på konferansen «sikker.info 2007». Veum skal snakke om informasjonssikkerhet i helsesektoren. (...)

Ansatte ved Akershus universitetssykehus HF har tilgang til for mange pasientjournaler
(03.01.2007) Datatilsynet og Helsetilsynet i Oslo og Akershus
Pasientopplysninger dårlig vernet
Helseforetaket har valgt å gjøre informasjon om pasienter lett tilgjengelig for de ansatte, men tar ikke nok hensyn til at sensitiv informasjon samtidig må beskyttes aktivt mot innsyn fra uvedkommende. (...)

Datatilsynet avslørte journalsnoking
helserevyen.no 20.4.2006
Datatilsynet har avslørt at ansatte ved Sykehuset Asker og Bærum har snoket i pasientjournalene til familiemedlemmer. (...)

Forlik i journalsaken: Helgelandssykehuset beklager og betaler saksøkerne 32.000 kroner
kfo.no (6.3.2006)
Helgelandssykehuset HF og arbeidstakerorganisasjonene KFO og Parat har i dag inngått en avtale som innebærer at søksmålet mot Helgelandssykehuset HF trekkes. Helgelandssykehuset HF beklager den belastning saken har vært for saksøkerne, og betaler hver av dem 32.000 kroner.

En gruppe tidligere og nåværende helsesekretærer ved Helgelandssykehuset HF, avdeling Mosjøen, saksøkte i desember 2005 helseforetaket med krav om erstatning. Søksmålet hadde sin bakgrunn i at en tidligere avdelingsleder ved sykehuset har foretatt urettmessig innsyn i helsesekretærenes elektroniske pasientjournaler.

I en felles pressemelding sier partene at de er tilfreds med å ha lagt en vanskelig tid bak seg, og ser frem mot å samarbeide om å skape et godt arbeidsmiljø og å produsere et godt helsetilbud for befolkningen på Helgeland.

Mer om journalsaken

Oppslag i media i forbindelse med journalsaken (...)

Risikerer politianmeldelse for uryddige journalrutiner
dagensmedisin.no 10.2.2006
Journalrutinene i Bergen er så uryddige at Datatilsynet vurderer å politianmelde

I Bergen kan sykehusleger fritt søke i journalene til pasienter ved både Sandviken sjukehus, Voss Sjukehus, Haraldsplass Diakonale sykehus og Stord og Odda sjukehus. Til tross for at Datatilsynet trodde dette var ryddet opp i, har det ikke skjedd.

Nå vurderer tilsynet å anmelde Helse Bergen til politiet (...)

Slapp straff etter journalsnoking
helserevyen.no 10.2.2006
Avdelingslederen som kikket i pasientjournalene til sine underordnede ved Helgelandssykehuset i Mosjøen kan ikke straffes. Det fastslår statsadvokaten i Nordland.

Statsadvokaten mener loven ikke er brutt så lenge vedkommende ikke brakte opplysningene videre, melder Dagens Medisin.

- Det finnes ikke hjemmel i helsepersonelloven for å straffe helsepersonell som tilegner seg taushetsbelagte opplysninger, så lenge opplysningene ikke videreformidles til andre eller brukes på annen måte, sier konstituert statsadvokat Rohnny Andersen til Dagens Medisin.

Ble henlagt
Avdelingslederen for felleskontortjenesten ble anmeldt av ledelsen ved Helgelandssykehuset for brudd på taushetsplikten etter at det i august 2004 ble kjent at han uten tjenstlig behov hadde gått inn i journalsystemet og lest pasientjournaler, inkludert ansattes journaler.

Også Datatilsynet anmeldte sykehuset for brudd på helseregisterloven.
Helgeland politidistrikt henla begge sakene. I ettertid har Datatilsynet påkjært henleggelsen av sykehuset til statsadvokaten.

Ingen lovhjemmel
Nå mener altså statsadvokaten at det ikke er hjemmel for å straffeforfølge forholdet etter helsepersonellovens paragraf 21, der det står: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell». (...)

Ritzau - Erhverv - It-professor: Rystende it-systemer på sygehuse
tv2fyn.dk 20.10.2005
Elendige it-standarder bringer patienternes sikkerhed i fare, mener it-professor, der kalder amternes arbejde med elektroniske patientjournaler for rystende.

Amterne udvikler elektroniske patientjournaler ud fra fælles retningslinjer, som er amatøragtige, ignorerer internationale tiltag og ikke sikrer den vigtige udveksling af patientdata. Det konkluderer it-professor Søren Lauesen. (...)

Tror kolleger snoker i journalene
Tidskr Nor Lægeforen (8.6.2005)
Nesten ni av ti ansatte i helsevesenet mener det er utbredt blant kolleger å se i pasientjournalene ut over det som er nødvendig for behandlingen. (...)

- Urovekkende

Et stort flertall, 74 %, mener at for mange ansatte har tilgang til journalopplysningene. (...)

Sykehusansatte mener journalsnoking er utbredt
Datatilsynet
(07.06.2005) Gunnel Helmers
For mange har tilgang til journalopplysninger, hevder sykehusansatte i en undersøkelse fra KFO.
Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO) ga MMI Univero i oppdrag å undersøke hvorvidt ansatte ved sykehus oppfatter at de er beskyttet mot uønskede innsyn i egen pasientjournal.

Tallene viser tydelig at helsevesenets egne ansatte mener at journalsnoking finner sted.

86 prosent av de sykehusansatte mener det er utbredt å se i journalene ut over det som er nødvendig for behandling av pasientene. Kun 11 prosent av de ansatte mener det ikke er utbredt i det hele tatt.

Kun en av fire ansatte mener at det ikke er utbredt at flere enn nødvendig har tilgang til journalene. Nesten tre av fire ansatte i helsevesenet mener at det er ganske eller litt utbredt at tilgangen til journaler er for vid.

På egen arbeidsplass
En av to mener at det ikke er for vid tilgang til journaler ved egen arbeidsplass, mens tilsvarende andel mener at tilgangen er for vid.

34 prosent stoler ikke på at kollegene bare vil foreta nødvendige oppslag i journalen dersom de selv skulle la seg behandle ved egen arbeidsplass. (...)

- Sivilt søksmål i journalsaken

Sykehussjef bøtelagt for journalsnoking
vg.no 22.5.2006
Politiet har ilagt Helgelandssykehuset en bot på 50.000 kroner etter at en avdelingsleder leste pasientjournalene til flere av sine underordnede. (...)

Sivilt søksmål i journalsaken
helgeland-arbeiderblad.no 2.11.2005
De ansattes fagforening går til sivilt søksmål mot Helgelandssykehuset etter journalsaken ved sykehuset i Mosjøen.

Det bekrefter Gunn Olander, leder i Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO). Hun mener de ansatte som er fornærmet i saken, bør få en oppreisning for det de har vært gjennom.

Olander er også tilfreds med at Datatilsynet anker politiets avgjørelse om å henlegge journalsaken i helseforetaket.

Ærekrenking
Det er juridisk avdeling i KFO som forbereder saken. Advokat Marte Madslien mener en stevning til Alstahaug tingrett kan være klar om cirka 14 dager. Hun mener KFO har et klart rettslig grunnlag for å kreve erstatning for sine medlemmer.

– Hvor mye mener du de ansatte bør ha i erstatning?

– Jeg syns det er svært vanskelig å gå ut med et konkret beløp. Dette dreier som om erstatning for ikke økonomisk skade, det vil si ærekrenking. I norsk rett er det tradisjonelt lave erstatningsbeløp i slike saker?

– Er 50.000 kroner per ansatt et rimelig beløp? (...)

Datatilsynet har valgt å bringe henleggelsen for brudd på helseregisterloven inn for riksadvokaten. Nå har altså de ansattes fagforening ved Helgelandssykehuset bestemt seg for å gå til sivilt søksmål mot Helgelandssykehuset med krav om oppreisning. (...)

- Feil i pasientjournaler

Sykehus stiller fortsatt feil diagnoser
Aftenposten 24.2.2005
Feil i diagnoser, koder og pasientjournaler, konkluderer Helsetilsynet etter å ha kontrollert tre tilfeldige sykehus. - På pasientsikkerheten løs, sier helsedirektøren. (...)

Elektronisk pasientjournal

Digitalisering frigjør milliarder
digi.no 27.10.2005
IT i helsevesenet:
- Elektroniske pasientjournaler og annen IT-bruk frigjør hvert år en milliard kroner i norsk helsevesen.

Helsevesenet skal digitaliseres for å skape bedre og mer effektive rutiner, heve kvaliteten på helsetjenestene, hindre feilmedisinering og spare menneskeliv. Norge har allerede innført elektronisk pasientjournal på alle sykehus. Nå står Danmark for tur.

Ifølge Kommunernes IT-magasin i Danmark, kan prisen for å innføre elektroniske pasientjournaler på landets sykehus beløpe seg til opptil 12 milliarder kroner.

De store investeringene skal spares inn ved færre legesekretærer. Danske helsemyndigheter anslår at 1.400 legesekretærer kan bli overflødige. Disse kan omskoleres til andre oppgaver i et sterkt presset helsemarked.

I Norge har alle sykehusene i dag innført elektronisk pasientjournal. Det er i hovedsak Siemens, Tieto Enator og Dips som leverer slike systemer.

Leder for norsk senter for elektroniske pasientjournaler, Anders Grimsmo, forteller til digi.no at de store IT-investeringene forventes å gi en årlig innsparing på en milliard kroner.

Regner man administrasjonssystemer, økonomisystemer, informasjonsflyt mellom laboratorier og avdelinger med tilleggsutstyr som CT og røntgen, blir det fort en betydelig prislapp ettersom all informasjonsflyt knyttes til pasientjournalene, mener han.

Grimsmo anslår helsevesenet som Norges største bedrift med godt over 100 milliarder kroner i driftsutgifter per år. (...)

Sygehuspersonale: Minister bør overtage patientjournaler
politiken.dk 26.10.2005
Både læger, sygeplejersker, sygehjælpere, portører og patienter kræver, at staten overtager ansvaret fra amterne med at udvikle de elektroniske patientjournaler.

Personalet på landets sygehuse er nu så trætte af at vente på de elektroniske patientjournaler, at de kræver, at sundhedsminister Lars Løkke Rasmussen (V) overtager ansvaret fra amterne.

Det sker, efter at forskere har vurderet, at det kan tage mellem 7 og 15 år, før journalerne kan bruges i hele landet.

»Vi har i lang tid bedt om, at man fik en mere central styring af arbejdet. I virkeligheden kan man måske endda sammenligne projektet med en halv Storebæltsbro. Hvis det her havde handlet om at bygge en bro eller lægge jernbaneskinner, så havde man aldrig tilladt, at så mange arbejdede i hver sin retning«, siger Jens Winther Jensen, formand for Lægeforeningen. (...)

It-ekspert: Det kan tage 15 år før elektroniske patientjournaler er klar
politiken.dk 25.10.2005
It-ekspert Erik Bonnerup kalder forsøget på at udveksle patientoplysninger mellem sygehusene for en større skandale end arbejdsformidlingens Amanda-system.
Af Peder Bjerge og Frank Hvilsom
Selv om der er ofret milliarder af kroner på udviklingen af elektroniske patientjournaler, kan det tage op til 15 år, før de er klar. (...)

Elektronisk journal til alle
helserevyen.no 12.9.2005
Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H) mener alle sykehus bør innføre elektronisk pasientjournal snarest mulig.

Det går fram av et oppslag i VG der det fokuseres på faren ved at pasientjournaler kommer på avveie. Rot med pasientjournaler er både en alvorlig sikkerhetstrussel og et stort pengesluk for sykehus som ikke har innført elektronisk pasientjournal.

Erik Kreyberg Normann, direktør ved Akershus universitetssykehus, anslår at én av ti journaler i det norske helsevesenet til enhver tid er utenfor rekkevidde.

Helse- og omsorgasminister Ansgar Gabrielsen er bekymret både for de helsemessige og økonomiske konsekvensene av rotet med pasientjournaler og mener elektronisk pasientjournal bør innføres ved alle sykehus raskt.

- Det er svært ressurskrevende å lete etter journaler, sier han til avisen. (...)

IPLOS-veilederen

Den nye IPLOS-veilederen er klar
helserevyen.no 17.1.2007
Den omstridte IPLOS-veilederen, som i fjor fikk funksjonshemmede over hele landet til å steile over sitt innhold av krenkende, intime spørsmål, er nå endret.

Sosial- og helsedirektoratet er nå klar med en ny veileder, nytt registreringskort og brosjyre etter at den omstridte veilederen er blitt omarbeidet i samarbeid med brukerorganisasjonene Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). (...)

Hva skal en journal være?
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2847
Det er et økende press mot bruk av og tilgang til pasientjournalen. Dette handler egentlig om hva taushetsplikt betyr og hvordan den etterleves. (...)

Ønsker avklaring om IPLOS-registeret
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2302
Legeforeningen har i brev til Sosial- og helsedirektoratet bedt om en avklaring av spørsmål knyttet til IPLOS-registeret. (...)

Legene må gi taushetsbelagt informasjon
helserevyen.no 19.7.2006
Legeforeningen er bekymret fordi legene må gi opplysninger til IPLOS-registret uten at de entydig er fritatt fra den lovbestemte taushetsplikten. (...)

Sjekk av egen journal over internett

Sjekker journalen på nett
hegnar.no 10.2.2006
Det er ITverket som står bak systemet som gjør det mulig for pasientene selv å sjekke egen journal over internett. Sunnaas TRS har tatt systemet i bruk, og er i disse dager inne i pilotdrift. Løsningen er godkjent av Datatilsynet, som også har vært med som rådgivere.

I korte trekk dreier deg seg om en portal som er sanntidsintegrert med pasientadministrasonssystemet. Den klassiske rollebaserte tilgangskontrollen er byttet ut med en besluningsstyrt og tidsbegrenset tilgangskontroll. I praksis innebærer det at du får tilgang til opplysningene når du er i en aktiv behandlingssituasjon, men ikke for all evighet.

Fordelene for pasientene skal være økt kontroll over egne opplysninger samt mulighet til å kvalitetssikre informasjonen. Du skal også gis større innsikt i hvem som har tilgang til sine opplysninger, heter det. (...)

Bør pasienter tilbys kopi av dagens pasientjournaler og epikriser?

Pasientene positive til epikriseforsøk
helserevyen.no 8.3.2006
Ni av ti pasienter mente de fikk bedre informasjon da de fikk epikrisen tilsendt etter behandlingen. Det viser en pilotundersøkelse ved tre sykehusavdelinger i Helse Øst. (...)

Hvem skal eie journalen?
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 584 (23.2.2006)
Det å gjøre journalen tilgjengelig for pasienten, kan øke pasientens opplevelse av trygghet og bedre kommunikasjonen med legen.

I dette nummer av Tidsskriftet reiser Olaf Thorsen & Anders Grimsmo spørsmålet om pasienter i allmennpraksis bør tilbys kopi av dagens journalnotat (1). (...)

Bør pasienter i allmennpraksis tilbys kopi av dagens journalnotat?
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 603-4 (23.2.2006)
Sammendrag
Bakgrunn. Opplever pasienter i allmennpraksis det nyttig å få en kopi av dagens journalnotat, og kan det føre til at kvaliteten på journalen blir bedre? Hva synes pasientene og legene om en slik praksis?

Materiale og metode. Åtte allmennleger deltok i en studie hvor de skulle spørre pasientene om de ønsket kopi av dagens journalnotat. Legene fikk spørsmål om hva de syntes om en slik praksis. 181 pasienter deltok i studien.

Resultater. 126 (70 %) av pasientene ønsket å lese sitt journalnotat. Av disse svarte 118 (94 %) at journalnotatene var dekkende for det de kom for, 104 (83 %) at det var nyttig å lese hva legen hadde skrevet, og 96 (76 %) at dette burde vært vanlig i allmennpraksis. Legene mente at journalnotatene ble noe forandret og litt lenger, og at det tok noe mer tid enn om journalnotater ikke skulle utleveres. De fleste legene mente at journalnotatene ble bedre, og at dette gjerne kunne bli vanlig praksis.

Fortolkning. Resultatene peker i retning av at mange pasienter i allmennpraksis gjerne vil lese legens journalnotat etter en konsultasjon. Studien kan tyde på at kvaliteten på journalnotatene blir bedre når leger tenker på at pasientene skal lese notatet etterpå. (...)

Med epikrisen i lomma
sykepleieren.no 15.11.2005
Helse Øst starter et prosjekt hvor pasienten skal få epikrisen i hånda ved utskrivning.

Prosjektet omfatter tre avdelinger: Øre-, nese-, halsavdelingen og nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus, og alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Asker og Bærum.

En stor del av klagesakene mot helseforetakene skyldes mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og pasient. Dette underbygges av PasOpp-undersøkelsen. Nå vil Helse Øst gi bedre informasjon og involvere pasienter bedre i behandling og oppfølging. Et av tiltakene er å gi pasienten epikrisen i hånda, eller sende den i posten maksimum en uke etter utskrivelsen. Epikriser blir tradisjonelt sendt til pasientens primære lege. (...)

Omfattende evaluering
Prosjektet skal evalueres etter flere kriterier. Arbeidsforskningsinstituttet skal bistå i evalueringen ved å se på hvordan utskrivningspraksis er i dag. Evalueringen skal også vise hvordan pasientene vurderer informasjonen de får.
Helse Øst ønsker også å se om prosjektet påvirker innholdet i epikrisene. Prosjektet skal gjennomføres fra 15. oktober til 15. desember i år, og en rapport skal foreligge senest i februar neste år. (...)

Norsk pasientregister (NPR) - elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ)

Brustad positiv til EPJ i alle nivå
helserevyen.no 30.3.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad er positiv til at alle behandlingsnivå skal ta i bruk elektronisk pasientjournal (EPJ) og telemedisin, og at pasientopplysningene skal kunne deles mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene. (...)

Problemene med innføring av EPJ og telemedisin er blant annet at innføringen går med sneglefart, og at lovverket ikke er tilpasset de særlige utfordringene som er knyttet til sikringen av sensitive personopplysninger. (...)

Har pasientportaler på trappene
helserevyen.no 26.3.2007
Både Siemens Medical og DIPS jobber med løsninger for portaler der pasientene kan tilbys kontroll med sin egen pasientjournal. (...)

EU med råd om overnasjonal EPJ-standard
helserevyen.no 1.3.2007
EU-kommisjonens rådgivende organ, Artikkel 29-gruppen, gir i et nytt arbeidsdokument råd til land som vil ta i bruk nasjonale, elektroniske pasientjournaler (EPJ). (...)

Ønsker en sømløs, digital helsetjeneste
helserevyen.no 27.2.2007
Vil standardisere:
Nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Jan Bøhler (Ap),

- Alle deler av helsevesenet bør kommunisere gjennom ett system, og det bør være sømløse grensesnitt mellom alle nivå fra sykehus til fastlege. (...)

Åpner journalloggene for pasientene
helserevyen.no 22.2.2007
Helse Bergen gir nå alle pasientene sine adgang til å kontrollere logger som viser hvor ofte og hvem som har gjort oppslag på pasientjournalene deres. (...)

Vil gi pasientene innsyn i journalloggen
helserevyen.no 20.2.2007
Regelverket setter klare nok grenser for snokere som vil skaffe seg innsyn i pasientjournaler. Det mener Datatilsynet, som vil skremme snokerne ved å la pasienten få innsyn i hvem som logget seg inn. (...)

Klargjør innføring av felles EPJ
helserevyen.no 14.2.2007
De elektroniske pasientjournalene (EPJ) skal for framtiden være tilgjengelig uansett hvor pasientene måtte befinne seg. Men først må den nye EPJ-standarden og nødvendige lovendringer på plass. (...)

Vedtak om personidentifiserbart Norsk Pasientregister
shdir.no 5.2.2007
Odelstinget vedtok 1. februar å endre helseregisterloven slik at NPR blir det 8. helseregister i Norge. Dette betyr at NPR blir personidentifiserbart register med intern kryptering. (...)

Skjerper kravene til EPJ-systemer
helserevyen.no 7.2.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil sette forbud mot urettmessige søk i pasientjournaler, og innføre en nasjonal standard for elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ). (...)

Norsk Pasientregister blir personidentifiserbart
helserevyen.no 6.2.2007
Det er nå klart at Norsk Pasientregister (NPR) blir opprettet som et personidentifiserbart helseregister det ikke går an å reservere seg mot. (...)

Lover å skjerme pasientjournalene mot innsyn
helserevyen.no 5.1.2007
Helse Øst-ledelsen kjente til svakhetene ved de elektroniske pasientjournalene (EPJ) før Datatilsynet og Helsetilsynet kom med sin avslørende rapport. (...)

Skarp kritikk
I en rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus, Statens helsetilsyn og Datatilsynet etter et tilsynsbesøk i juni i fjor, får Ahus flengende kritikk for ikke å skjerme pasientjournalene i det elektroniske pasientdatasystemet DIPS mot uautorisert innsyn. (...)

Tar pasientjournalene til Stortinget
helserevyen.no 4.1.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad må svare for hva hun vil gjøre etter avsløringene om dårlig sikring av sensitive helseopplysninger i elektroniske pasientjournaler (EPJ). (...)

Helsepersonell ved Ahus vil ikke la seg journalføre
aftenposten.no 3.1.2007
Ansatte ved Akershus universitetssykehus (Ahus) nekter legene å journalføre opplysninger når de selv er syke fordi personvernet ved helseforetaket er så dårlig. (...)

Ufarlig helseregister
dagbladet.no 12.11.2006
Vidar G. Wilberg Generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen
PASIENTREGISTER: I Dagbladets leder 7. november utrykkes det bekymring over et personidentifiserbart pasientregister i Norge. At registeret er personidentifiserbart er ikke det samme som at opplysningene i registeret ikke vil være kryptert, dette må være en misforståelse fra Dagbladets side. (...)

PUBLIKUM må få vite at et personidentifiserbart, men kryptert register ikke betyr at data ligger åpent tilgjengelig for enhver. I registrene framstår opplysninger som tallkoder. De som arbeider med registeret, ser ikke navnet til de registrerte, og heller ikke fødselsnummeret. Med et slikt register vil vi i fremtiden kunne kvalitetssikre behandlingen ved sykehusene og forske for å finne årsaker til sykdom og bedre forebygging. Vi vil oppfordre alle partier på Stortinget til å vektlegge pasientenes behov i denne saken. (...)

Helseregistre
dagbladet.no 7.11.2006
Konflikter mellom det mulige og det ønskelige er ofte vanskelig å løse. Medisinske forskere vil opprette et nasjonalt og personidentifiserbart helseregister, og regjeringen har sluttet seg til dette. I løpet av november skal Stortinget ta standpunkt til forslaget, ifølge Aftenposten. Mange vil nok se det som en trussel mot personvernet. (...)

Pasientregister kan redde liv
Av Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør, Folkehelseinstituttet og John-Arne Røttingen, direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
aftenposten.no 6.11.2006
MANGLER INFORMASJON. Norge mangler et nasjonalt pasientregister. Det betyr at vi ikke har oppdatert informasjon om kvaliteten på behandling ved sykehus. Vi kan ikke vurdere effekten over lang tid, og vi bruker unødig lang tid på å oppdage helseskade av medisiner. (...)

Lete systematisk.
For å illustrere problemet med kvaliteten i et pseudonymt register kan vi tenke oss at forskere har koblet et pseudonymt pasientregister med det eksisterende pseudonyme Reseptregisteret for å lete systematisk etter mulige alvorlige bivirkninger av et medikament. Vi tenker oss så at forskerne har funnet at dette medikamentet som hjelper mange giktpasienter til et bedre liv, ser ut til å gi en sjelden, men svært alvorlig kronisk hjernelidelse.

Forskerne vet at resultatene er svært viktige, men er redde for å gå ut med dem fordi de ikke kan sjekke om det de har funnet stemmer. Det dreier seg om noen få tilfeller av den alvorlige bivirkningen. Hvis noen av pasientene er registrert feil, vil det ikke lenger være et sikkert funn. Resultatene har store konsekvenser for pasientene og samfunnet, men det er forbudt å gå til kilden for å finne ut om opplysningene i registrene stemmer eller ikke.

Tape store penger.
Hvis resultatet av forskningen blir kjent, vil legemiddelfirmaet som produserer medikamentet tape store penger og pasientene må slutte å bruke medikamentet og har kanskje ikke noe alternativ. Om funnet stemmer og det ikke offentliggjøres, vil flere utvikle den farlige sykdommen.

Hva skal forskerne gjøre? Offentliggjøre og risikere søksmål fra firmaet og stor usikkerhet blant pasientene? Ikke offentliggjøre og risikere at flere pasienter utvikler sykdommen? Hvordan skal man forklare at man ikke er sikker på om resultatene er riktige eller ikke, for eksempel: Lovverket i Norge tillater ikke at vi med tilstrekkelig sikkerhet kan finne ut om funnet er riktig? (...)

Stor uenighet om pasientregister
aftenposten.no 6.11.2006
Helseregistre kan redde liv, mener fremtredende medisinske forskere. En trussel mot personvernet, returnerer jusprofessor. (...)

Nødvendig.
I dagens kronikk i Aftenposten tar divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg og direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen sterkt til orde for at personidentifiserbare helseregistre med personnummer kan redde liv. Dette fordi slik identifisering gjør det mulig å finne tilbake til pasientens journal og/eller pasienten selv, og dermed kvalitetssikre informasjonen. Det finnes allerede slike registre for blant annet kreft, infeksjonssykdommer, fødsel og død. Forskerne ønsker mer. (...)

Støtter felles arkiv for pasientopplysninger
helserevyen.no 19.10.2006
Legeforeningen støtter etableringen av Norsk helsearkiv som en felles nasjonal depotordning for spesialisthelsetjenesten, men mener staten må betale for innhentingen av arkivmaterialet. (...)

Vil ha klageorgan for helseforsikring
nrk.no 25.9.2006
Mener du forsikringsselskapet har feiltolket helsen din, så har du ingen steder å klage. Dette ønsker Forbrukerrådet en slutt på. Nå vil rådet ha et klageorgan for medisinske opplysninger. (...)

– Vi savner i dag et objektivt og nøytralt organ som kan si at forsikringslegen har lagt feil vurderinger til grunn eller vurdert en søknad for strengt, sier underdirektør i Forbrukerrådet, Lasse Billington.

Han mener forsikringslegenes bindinger til selskapet de arbeider for er problematiske. (...)

Vil ha navn i pasientdata
aftenposten.no 22.9.2005
Et pasientregister foreslås nå for alle som behandles i sykehus. Målet er en bedre pasientbehandling. Datatilsynet er skeptisk. (...)

Vil skjerme medisinske opplysninger
helserevyen.no 19.9.2006
Legeforeningen mener det bør bli forbudt for forsikringsselskapene å bruke pasientjournalen til vurdering av nye forsikringstakere.

Frontalangrepet på forsikringsselskapenes bruk av pasientopplysninger kom i et vedtak i Legeforeningens sentralstyre mandag denne uken.

Her heter det også at Legeforeningen vil jobbe for lovrestriksjoner når pasientjournalen brukes i forsikringssaker, som eksempelvis ved skadeoppgjør, melder foreningen på sine nettsider.

- Opplysninger i journalen er gitt i en lege-pasient situasjon. Pasienten skal kunne stole på at sensitive opplysninger blir hos legen. Vi kan heller ikke utelukke at opplysninger kan tolkes feil når de tas ut av sammenhengen og tolkes av andre personer enn de som har skrevet dem. Dette gjelder forøvrig ikke bare i forhold til forsikringsselskaper. Det er viktig å opprettholde tillitsforholdet mellom lege og pasient slik at pasienten trygt kan snakke med legen. Vi må verne om taushetsplikten, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen. (...)

Teieplikta må styrkast
REIDUN FØRDE, Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 9.9.2006
HELSEVESENET OG MEDIA. Openheit er viktig, men fødslar, sjukdom og død er noko av det mest private vi har. Teieplikta er der for å verne det skjøre og sårbare. Det er helsepersonell sin etikk som må gjelde - også når vi samarbeider med media. (...)

Kven vaktar media?
Men makt stiller også krav til etikk og til evne til å stille kritiske spørsmål ved eiga verksemd. Medisinen har media som vaktbikkjer. Spørsmålet er kven som er vaktbikkjer for media. Denne kronikken vil trekke inn sider av mediafokus på enkeltsaker i eit medisinsk etisk perspektiv.

Det er viktig at maktovergrep mot pasientar og pårørande blir tekne opp. Enkelttilfelle kan tene til å vise systemsvikt og illustrere medisinsk-etisk vanskelege spørsmål som det er viktig å få debatt rundt. (...)

Pasientopplysningar dårleg verna
datatilsynet.no 29.8.2006
Datatilsynet og Helsetilsynet i Hordaland

Tilsette ved Helse Bergen HF har tilgang til for mange pasientjournalar.
Helseføretaket har valt å gjere informasjon om pasientar lett tilgjengeleg for dei tilsette, men tek ikkje nok omsyn til at sensitiv informasjon samstundes må vernast aktivt mot innsyn frå uvedkomande.

Helsetilsynet i Hordaland, Statens helsetilsyn og Datatilsynet gjennomførte 8. og 9. mai 2006 tilsyn ved Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssjukehus. Hensikta var å sjå korleis helseføretaket sikrar teieplikta ved bruken av pasientjournalsystemet Doculive og det pasientadministrative systemet PIMS.

Tilsynet avdekte at innhaldet i dei elektroniske pasientjournalane ikkje er forsvarleg verna mot innsyn frå tilsette som ikkje har legitimt behov for opplysningane. Systemet med etterkontroll av kven som har slått opp i systema er ikkje tilstrekkeleg. Etterkontrollen kan heller ikkje erstatte ei avgrensing av tilgang på førehand. (...)

Digitalisering frigjør milliarder
digi.no 27.10.2005
IT i helsevesenet:
- Elektroniske pasientjournaler og annen IT-bruk frigjør hvert år en milliard kroner i norsk helsevesen.

Helsevesenet skal digitaliseres for å skape bedre og mer effektive rutiner, heve kvaliteten på helsetjenestene, hindre feilmedisinering og spare menneskeliv. Norge har allerede innført elektronisk pasientjournal på alle sykehus. Nå står Danmark for tur.

Ifølge Kommunernes IT-magasin i Danmark, kan prisen for å innføre elektroniske pasientjournaler på landets sykehus beløpe seg til opptil 12 milliarder kroner.

De store investeringene skal spares inn ved færre legesekretærer. Danske helsemyndigheter anslår at 1.400 legesekretærer kan bli overflødige. Disse kan omskoleres til andre oppgaver i et sterkt presset helsemarked.

I Norge har alle sykehusene i dag innført elektronisk pasientjournal. Det er i hovedsak Siemens, Tieto Enator og Dips som leverer slike systemer.

Leder for norsk senter for elektroniske pasientjournaler, Anders Grimsmo, forteller til digi.no at de store IT-investeringene forventes å gi en årlig innsparing på en milliard kroner.

Regner man administrasjonssystemer, økonomisystemer, informasjonsflyt mellom laboratorier og avdelinger med tilleggsutstyr som CT og røntgen, blir det fort en betydelig prislapp ettersom all informasjonsflyt knyttes til pasientjournalene, mener han.

Grimsmo anslår helsevesenet som Norges største bedrift med godt over 100 milliarder kroner i driftsutgifter per år. (...)

Sygehuspersonale: Minister bør overtage patientjournaler
politiken.dk 26.10.2005
Både læger, sygeplejersker, sygehjælpere, portører og patienter kræver, at staten overtager ansvaret fra amterne med at udvikle de elektroniske patientjournaler.

Personalet på landets sygehuse er nu så trætte af at vente på de elektroniske patientjournaler, at de kræver, at sundhedsminister Lars Løkke Rasmussen (V) overtager ansvaret fra amterne.

Det sker, efter at forskere har vurderet, at det kan tage mellem 7 og 15 år, før journalerne kan bruges i hele landet.

»Vi har i lang tid bedt om, at man fik en mere central styring af arbejdet. I virkeligheden kan man måske endda sammenligne projektet med en halv Storebæltsbro. Hvis det her havde handlet om at bygge en bro eller lægge jernbaneskinner, så havde man aldrig tilladt, at så mange arbejdede i hver sin retning«, siger Jens Winther Jensen, formand for Lægeforeningen. (...)

It-ekspert: Det kan tage 15 år før elektroniske patientjournaler er klar
politiken.dk 25.10.2005
It-ekspert Erik Bonnerup kalder forsøget på at udveksle patientoplysninger mellem sygehusene for en større skandale end arbejdsformidlingens Amanda-system.
Af Peder Bjerge og Frank Hvilsom
Selv om der er ofret milliarder af kroner på udviklingen af elektroniske patientjournaler, kan det tage op til 15 år, før de er klar. (...)

Elektronisk journal til alle
helserevyen.no 12.9.2005
Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H) mener alle sykehus bør innføre elektronisk pasientjournal snarest mulig.

Det går fram av et oppslag i VG der det fokuseres på faren ved at pasientjournaler kommer på avveie. Rot med pasientjournaler er både en alvorlig sikkerhetstrussel og et stort pengesluk for sykehus som ikke har innført elektronisk pasientjournal.

Erik Kreyberg Normann, direktør ved Akershus universitetssykehus, anslår at én av ti journaler i det norske helsevesenet til enhver tid er utenfor rekkevidde.

Helse- og omsorgasminister Ansgar Gabrielsen er bekymret både for de helsemessige og økonomiske konsekvensene av rotet med pasientjournaler og mener elektronisk pasientjournal bør innføres ved alle sykehus raskt.

- Det er svært ressurskrevende å lete etter journaler, sier han til avisen. (...)

Ikke alle krever hele pasientjournalen
aftenposten.no 16.7.2005
Pasientopplysninger. Forsikringsbransjen refses for å bruke «ufine triks» for å få omfattende opplysninger fra kundenes legejournaler. Det er viktig å understreke
at ikke alle forsikringsselskapene har samme praksis når det gjelder innhenting og bruk av journalopplysninger.

I If har vi i mange år vært opptatt av å begrense antall forespørsler om fullstendige journalopplysninger.
Vår erfaring er at vi stort sett får nødvendige opplysninger fra behandlende lege uten å be om komplett journal. Forutsetningen er at selskapet gir legen en god beskrivelse av hvilken type opplysninger som er relevante for den aktuelle problemstillingen.

Det vil likevel være uheldig om det innføres et totalforbud
mot innhenting av fullstendige legejournaler. I enkelte tilfeller er det nødvendig at selskapet får innsyn i komplette journalopplysninger for en avgrenset
periode. (...)

Forsikring

Forsikringen vil vite alt om deg
Aftenposten 25.6.2005
- Det finnes saker der det er vanskelig å komme til bunns i årsaken til de plagene pasienten har. Da er det ofte relevant å lete lenger tilbake i tid. Vi forsøker å komme til bunns i sakene og misbruker ikke pasientinformasjon, sier administrerende direktør Erling Breivik i NPR. (...)

Regler

– Pasientjournaler må vernes
nrk.no 18.9.2006
Forsikringsselskaper feiltolker ofte pasientopplysninger de får fra fastlegene. Det mener Legeforeningen, som nå vil begrense selskapenes bruk av pasientjournaler. (...)

Ber om regler for pasientinformasjon
aftenposten.no 16.6.2005
Legeforeningen registrerer økt press på fastlegene om
å gi ut fullstendige pasient-journaler. Det kan gå på pasientsikkerheten løs, mener Legeforeningen.

- Vi merker det fra forsikringsbransjen og vi merker
det fra andre. Dette er en ukentlig problemstilling som
kommer opp her hos oss. Derfor foreslår vi nå overfor Helse- og omsorgsdepartementet at de bruker den muligheten de har til å lage en forskrift som regulerer hvem som skal kunne få hvilke opplysninger om en pasient, sier president Hans Kristian Bakke i Den norske lægeforening. (...)

I gang. - Vi er i gang med et forslag til forskrift som sier at man skal utlevere nødvendige helseopplysninger. Vi gjør der klart hva som er nødvendige opplysninger. Det vil veldig sjelden handle om hele pasientjournaler, sier helseminister Ansgar Gabrielsen.

Han mener som legepresidenten at vi som pasienter må føle oss trygge på at opplysninger gitt til fastlegen ikke misbrukes. (...)

Bør pasienten kunne skrive i egen journal?
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 918 (7.4.2005)
Dokumentasjon av pasientens egen sykdomsopplevelse og personlige vurderinger i journalen kan trolig bli bedre. En mulighet kan være at pasienten selv får skrive i journalen.

Det er foreslått at pasienten bør kunne skrive i egen journal, og at dette kan gi en bedre fremstilling av pasientens egen sykdomsopplevelse og personlige vurderinger (1). Den første tanken som melder seg, er at dette er for radikalt. Alle pasienter eller pårørende er ikke skriveføre. Hva med pasienter som innlegges for akutte tilstander? På den annen side ble forslagene om informert samtykke og pasientens innsynsrett i egen journal også møtt med skepsis. (...)

Politianmeldelse - henleggelse av mulige lovovertredelser

Journalsaken er henlagt
NRK 7.10.2005
(...) Leste ansattes journaler
Bakgrunnen for anmeldelsen er at ansatte i fjor høst i forbindelse med dataopplæring oppdaget at en avdelingsleder ved sykehuset ulovlig hadde vært inne å lest journalene til mellom 10 og 20 ansatte. Avdelingslederen ble så fjernet fra stillingen.

Etter hendelsen anmeldte Datatilsynet også Helgelandssykehuset for brudd på Helseregisterloven. Datatilsynet mente sykehuset ikke hadde gode nok rutiner innen informasjonssikkerhet. Denne saken er også nå henlagt. (...)

Leder Gunn Olander i Kommunalansattes Fellesorganisasjon mener det er uheldig at politiet har henlagt journalsaken ved Helgelandsykehuset.

Olander sier de jobber videre med saken, og hun utelukker ikke sivilt søksmål.

- Vi tar henleggelsen til etterretning men det betyr ikke at selve saken fra vår side er ute av verden. Dette endrer ikke vår oppfatning av at vi mener både sykehuset og foretaketsledelsen har håndtert denne saken på en uheldig måte.

- Det betyr med andre ord sivilt søksmål?

- Jeg kan ikke utelukke dette. (...)

Politiet

Reagerer på politiets loggpraksis
helserevyen.no 28.7.2005
Datatilsynet og Mental Helse Norge reagerer på politiets loggpraksis i tilfeller hvor politiet bistår helsevesenet med transport av psykiatriske pasienter. (...)

Fritt frem?

I praksis viser det seg at leger kan tillate seg nærmest hva som helst, alt fra ulovlig lesing av journalnotater til løgn i retten, uten at dette får noen konsekvenser.

Poltiet har en tendens til å henlegge alle saker eller vise til "bevisets stilling" nærmest uansett hvor godt et mulig lovbrudd er dokumetert.

Ansatte og pasienter rettsvern i slike saker er fraværende. (...)

Sykehusarkiver

Brøt loven da journalene brant opp
helserevyen.no 4.7.2006
Tysfjord kommune syndet mot journalforskriften da 700 pasientjournaler forsvant i brann i mars i år. Det mener fylkeslegen i Nordland.

Helsetilsynet krever nå at kommunen setter i gang flere tiltak for å hindre at manglende journaler går ut over pasientenes liv og helse. (...)

Kraftig opprydning i sykehusarkivene
Tidsskr Nor Lægeforen 2006 (4.4.2006)
Ved norske sykehus har det opp gjennom årene samlet seg 190 000 hyllemeter med arkivmateriale. Nå skal det ryddes og sorteres, og et utvalg foreslår å opprette Norsk helsearkiv.

Spesialisthelsetjenestens arkiver består i hovedsak av pasientjournaler og administrative dokumenter, som utgjør henholdsvis 175 000 og 15 000 hyllemeter. Til sammenlikning utgjør hele Riksarkivet 120 000 hyllemeter. De siste årene er kravene til dokumentasjon blitt større, i tillegg til at antall undersøkelser per pasient har økt. Til tross for overgangen til elektronisk pasientjournal (EPJ) øker papirhaugen fremdeles. (...)

- Penger i pasientjournaler

Penger i pasientjournaler
dn.no 12.10.2006
Profdoc som selger programmer for elektroniske pasientjournaler, tjener fortsatt bra. (...)

(Anm: Profdoc ASA. About Profdoc (13.10.2006). IHE-FORUM 2005 Lars L Gustafsson (2005).)

IPLOS (sentralt helseregister)

Erkjenner alvorlige svakheter ved IPLOS
helserevyen.no 8.5.2008
Etter at innføringen av IPLOS nå er grundig evaluert, erkjenner Helsedirektoratet alvorlige svakheter ved implementeringen og bruken av ordningen.

Etter at TNS Gallup Institutt nå har levert to undersøkelser, av brukernes og de kommunalt ansattes erfaringer med IPLOS, erkjenner direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet flere alvorlige svakheter ved både bruken av IPLOS, og prosessen med å implementere og organisere ordningen. (...)

Oppfordrer til boikott av IPLOS
helserevyen.no 10.11.2006
Norges Handikapforbunds (NHF) 35 lokallag i Østfold og Akershus ber politikerne om hjelp til å stanse implementeringen av IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk).

I et felles protestbrev oppfordres samtlige politikere i Akershus og Østfold om å ta avstand fra implementeringen av IPLOS i kommunene. Kopier av brevet er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Krenkende registrering
Bjørg Holm
dagbladet.no 23.10.2006
FUNKSJONSHEMMA: I vår vart diskriminerings-registeret IPLOS innført i Noreg, dette nye obligatoriske registreringssystemet for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad meiner dette registeret vil gje eit godt grunnlag for faglege og administrative avgjerder. Kanskje har ho teoretisk rett, men den praktiske sida opplevest sårande og diskriminerande av dei registrerte. Trass dette er alle norske kommunar pålagde å innføra systemet. (...)

NOREGS Handikapforbund, ULOBA og andre brukarorganisasjonar er sterkt kritiske til IPLOS. Dei krev gjennomgripande endringar i sjølve innhaldet. Det handlar ikkje berre om at dette er eit uetisk dokument der spørsmåla fremjar eit skamleg menneskesyn. (...)

- Legejournalen til drapssiktet forsvunnet

Sykehusjournal funnet
nrk.no 26.10.2006
Sykejournalen til mannen som er siktet for tre drap, er funnet. Nå har advokatene to eksemplarer, politiet har fremdeles ingen. (...)

Legejournalen til drapssiktet forsvunnet
vg.no 26.10.2006
Et eksemplar av journalen til den trippeldrapssiktede 30-åringen er sporløst forsvunnet etter at den ble sendt i posten for to uker siden.

Journalen har detaljerte opplysninger om 30-åringens sykdomsbilde i perioden hvor han ble behandlet ved Grorud distriktspsykiatriske senter. Politiet blir nektet innsyn i denne journalen. Nå er et eksemplar på avveie.

- Jeg kan bekrefte at journalen er frigitt for advokatene, og at den ble sendt rekommandert fra vårt kontor for om lag to uker siden, sier direktør for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Trond Rangnes, til VG Nett. (...)

Legemiddelfirma ville grave i pasientjournaler

Företag vill leta i vårdjournaler
dn.se 30.7.2007
Genom att locka med en bonus på 1.000 kronor vill ett läkemedelsföretag få vårdpersonal att leta i journaler efter personer som är lämpliga för studier. (...)

"Självklart följer vi lagen"
borastidning.se 30.7.2007
Borås Det har alltid gått till på det här sättet. Självklart följer vi patientjournallagen.

Det säger läkaren Katarina Berndtsson Blom, chef för Ladulaas Kliniska Studier i Skene. (...)

Företag vill gräva i patientjournaler
borastidning.se 29.7.2007
Borås För en bonus på 1000 kronor per patient vill ett företag för läkemedelsstudier locka vårdcentralspersonal att leta i journaler efter lämpliga studieobjekt.

Men primärvården i Södra Älvsborg visar kalla handen. Sättet att rekrytera patienter på strider mot sekretess- och patientjournallagen. (...)

- Leger kommuniserer dårlig

Ny undersøkelse:
Livsfarlig feilkommunikasjon

vg.no 14.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at pasienter stadig feilbehandles. I verste fall kan det føre til dødsfall.

Når eldre pasienter skrives ut fra norske sykehus skal de følges opp av fastleger, hjemmepleiere og helsepersonell på hjemstedet sitt.

Men får de riktig og trygg oppfølging?

En undersøkelse av innleggingsbrev og utskrivingsbrev fra St. Olavs Hospital i Trondheim viser at kommunikasjonen slett ikke er så bra, ifølge forskning.no (...)

Leger kommuniserer dårlig
side2.no 12.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at det kan utgjøre en helserisiko for eldre pasienter. (...)

Leger samhandler dårlig
forskning.no 12.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at det kan utgjøre en helserisiko for eldre pasienter. (...)

Krever god kommunikasjon
Pasienter må noen ganger forholde seg til både sin egen primærlege og til leger på lokalsykehus og sentralsykehus dersom behandlingen krever det. Flere leger deler dermed ansvaret for pasienten.

Dette stiller store krav til god kommunikasjon mellom de ulike legenivåene for en rask og god behandling, og norske helsemyndigheter ønsker å forbedre samhandlingen mellom de ulike legenivåene i det nasjonale helsesystemet. (...)

Diverse artikler

Overlege slår alarm om journalslurv hos vikarlegar
nrk.no 12.8.2014
Fylkeslegen fryktar fatale konsekvensar av at vikarlegar slurvar med journalføring. Ein overlege i Kristiansund slår alarm om legar som leverer ufullstendige journalnotat, og så reiser.

Seksjonsoverlegen fryktar for tryggleiken til pasientane fordi vikarane ikkje tek seg bryet med å skrive ut notatane sine sjølve, men overlet det til andre. No grip fylkeslegen inn i saka. Cato Innerdal - Fungerande fylkeslege Cato Innerdal ber helseforetaket få på plass nye rutinar omgåande.

– Det er av avgjerande betydning at journalen er god og oppdatert, seier fungerande fylkeslege Cato Innerdal til NRK.

Han viser til at legar kan få andre til å føre journalar for seg, men at vedkomande likevel framleis har hovedansvaret, og må sørge for å kontrollere journalen dersom han meiner dette er nødvendig. (...)

(Anm: Dement sykehjemsbeboer ble filmet uten samtykke. Helse. Fylkesmannen i Troms har funnet flere lovbrudd etter at han åpnet tilsynssak mot et sykehjem i fylket, der en dement beboer ble filmet under vask og stell og brukt i en opplæringsvideo for ansatte. Filmen ble vist usladdet til ansatte ved alle avdelinger på sykehjemmet, og først i etterkant ble de pårørende informert, skriver VG. Verken filmingen, fremvisningen eller vurderingene i forkant ble journalført. Det var fylkeslege Svein R. Steinert som åpnet tilsynssaken, som senere konkluderte med brudd på flere paragrafer i omsorgstjenesteloven, pasient- og brukerrettighetsloven, helsepersonelloven og pasientjournalforskriften. (kommunal-rapport.no 19.12.2016).)

Snikleste i flere journaler
dagensmedisin.no 3.1.2014
SNOKET: En helsesekretær har innrømt å ulovlig ha lest i pasienters journaler.

En helsesekretær innrømmer å ha snoket i journaler til personer vedkommende kjenner, men nekter for å ha snoket i kjendisers journaler.

Statens helsetilsyn har gitt en advarsel til en helsesekretær som ved flere anledninger skal ha lest pasienters journaler. (...)

1 av 3 ansatte utsatt for vold på legevakten
nrk.no 26.11.2013
STRENGT PERSONVERN: Vi mangler vesentlig kunnskap innen helse, mener Folkehelseinstituttet. Det får store konsekvenser.

Livreddende forskning stanses, og ansatte på legevakten blir utsatt for vold og trusler. – Uetisk, sier Camilla Stoltenberg, direktør ved Folkehelseinstituttet.

Strengt personvern gjør at vi mangler helt vesentlig kunnskap innen helse, mener Stoltenberg.

– Vi vet ikke hvor mange i Norge som lider av demens, vi vet ikke hvor mange som har diabetes, eller hvor mange som lider av depresjon.

Det får store konsekvenser. (...)

Felles journalprosjekt må utsettes
kommunal-rapport.no 5.6.2013
– Vi sliter med å få den fremdriften vi skal ha i prosjektet, fordi responsen til nå har vært for lav. Derfor vil jeg oppfordre alle fastleger til å delta i prosjektet, sier helseminister Jonas Gahr Støre til Adresseavisen.

Helseminister Jonas Gahr Støres prøveprosjekt med én felles pasientjournal, «kjernejournal», må utsettes etter manglende oppslutning blant fastlegene i Trøndelag. (...)

Less than a third of doctors think online access to records is a good idea
pulsetoday.co.uk 15.2.2013
Fewer than a third of doctors think that allowing online access to full patient records is a good idea, shows a survey by a medical defence body.

The survey of 850 members of the Medical Protection Society and 1,766 members of the public found 66% of doctors and 73% of the public believed that particularly sensitive information should never be accessible online.

Some 86% of doctors and 80% of the public said they would be concerned for the security of medical records if they become accessible online.

Fewer than 30% of doctors said that allowing patient’s access to their records online was a good idea.

A spokesperson from the MPS said the survey showed that careful consideration should be given as to whether only parts of medical records should be accessible online, with information on particularly sensitive issues such as mental health, sexual health, child protection and counselling automatically redacted from the online record unless patients requested it. (...)

Mange tusen nordmenns helseopplysninger ulovlig registrert
aftenposten.no 9.5.2012
Alle som er blitt blodåreoperert mellom 2002-2007 står ulovlig oppført i et register. Nå må St. Olavs hospital betale 250 000 kroner i bot. (...)

Både de som har gjennomført små åreknuteoperasjoner og store kompliserte hjerteoperasjoner står i dette registereret. Ifølge NORKARs nettside rapporteres det inn inn rundt 6000 nye hendelser til registeret hvert år, og siden starten i 1996 er det samlet rundt 60 000 behandlede pasienter. (...)

Opplysninger fra 120.000 norske pasienter lagret ulovlig i USA
vg.no 28.3.2012
Pasientopplysninger fra over 120.000 pasienter ble hentet ut og lagret i USA av en utstyrsleverandør. Datatilsynet forventer at alle pasientene som er omfattet, blir orientert.

Utstyrsleverandøren GE Healthcare System har ulovlig hentet ut sensitiv informasjon om 126.344 pasienter fra ti forskjellige helseforetak i Norge som et ledd i overvåking av røntgenutstyr. Dette er i strid med norsk pasientlovgivning.

- I løpet av de siste ti årene er dette den største saken som vi har fått til behandling fra helsesektoren i Norge, sier avdelingsdirektør Helge Veum i Datatilsynet til Aftenbladet. (...)

Sykehusansatte snoker i journaler
nrk.no 8.3.2012
Pasient- og brukerombud Anne-Lene E. Arnesen sier at det er et kjent problem at sykehusansatte snoker i pasientjournaler.

Ansatte ved sykehusene i Vestre Viken snoker i pasientjournaler de ikke har noe med. I verste fall kan de miste jobben. – Jeg blir rett og slett oppgitt, sier Pasient- og brukerombud Anne-Lene E. Arnesen. (...)

Lege snoka i journalar
nrk.no 2.3.2012
Ein lege ved sjukehuset i Molde er avslørt for ulovleg lesing av pasientjournalar. No granskar Fylkeslegen saka.

Legen har no slutta ved sjukehuset i Molde, men skal framleis vere i arbeid ved eit sjukehus i ein annan helseregion i Noreg. Fagdirektør Odd Veddeng i Helse Møre og Romsdal seier at dei har avdekt 15 tilfelle av jornalsnoking.

– Det er snakk om journalar over medarbeidarar av ulik kategori. Det er snakk om pasientar som han ikkje har hatt noko behandlarforhold til. Då har han ikkje rett til å sjå desse journalane, seier Veddeng. (...)

Krever at Regjeringen tvinger legene til skolebenken
aftenposten.no 20.1.2012
Kan ikke leve med at overgrepsmottak svikter i rapportering av ofrenes skader, mener opposisjonen på Stortinget.

Slik finner de DNA-profilen etter overgripere
- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
Slik tas ofrene i mot på voldtektsmottaket

Kvinner og menn som utsettes for seksuelle overgrep, oppfordres til å oppsøke ett av landets over 20 overgrepsmottak. Der skal ta de tas hånd om, og bevis skal sikres og rapporteres videre til politi og rettsvesen.

Men en del av overgrepsmottakenes leger mangler spesialkompetanse og er ikke i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

Helsemyndighetene stiller ingen formelle krav til legenes kunnskaper. Det setter overgrepsofrenes rettssikkerhet i fare, mener Torleiv Rognum, leder for Den rettsmedisinske kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Han vil at Regjeringen skal ta affære og sørge for at det stilles spesifikke krav til legenes kompetanse.

Nå får han støtte av opposisjonen på Stortinget, som vil legge press på Regjeringen. (...)

- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
aftenposten.no 20.1.2012
Leger på overgrepsmottak setter voldtektsofrenes rettssikkerhet i fare, mener rettsmedisinske eksperter.

Ingen formelle krav om spesialkompetanse stilles til legene som tar imot ofrene på landets overgrepsmottak.

Mange leger mangler kunnskap om psykologiske, sosiale og medisinske forhold ved overgrep, og om den akutte psykososiale ivaretakelsen av pasientene.

Verre er det, i et rettssikkerhetsperspektiv, at mange leger ikke er i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

35 prosent av rapportene disse legene i 2011 leverte om DNA-funn og fysiske skader på ofrene, resulterte i kritiske kommentarer fra Den rettsmedisinske kommisjon.

Feil og mangler i hver tredje rapport
- 11 prosent av rapportene var så mangelfulle at legene ble bedt om å lage nye erklæringer eller tilleggsrapporter, sier Torleiv Rognum, leder for kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

I 2009 og 2010 var henholdsvis 26 prosent og 18 prosent av rapportene så mangelfulle at det førte til anmodning om nye erklæringer, opplyser han. (...)

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

- News of the World lurte til seg Alex Fergusons medisinske journaler
dagbladet.no 19.12.2011
Tidligere journalist hevder skotten begynte å «samarbeide» med dem i bytte mot at de ikke publiserte saken.

«SAMARBEIDET:» News of the World skal angivelig ha fått tak i journalene til Alex Ferguson ved å utgi seg som en tredjepart. Da skotten ble gjort oppmerksom på dette skal han ha «samarbeidet» med avisen, kom det frem av en høring i The Leveson Inquiry i dag. (...)

Redaktøren fikset journalene
Den gang kom det ikke frem av bevisene at manageren det var snakk om var Ferguson. Han fortalte den gang at ikke hadde klart å følge opp tipset.

- Redaktøren min sa: La meg ta meg av det, så ser vi hva jeg kan få ut av det. Samme dag ringte redaktøren min meg opp igjen og sa: «Du hadde helt rett. Historien stemmer, jeg har journalene hans her».

- Jeg ble fortalt at noen ganger kunne man bare sende en fax til en lege eller et sykehus hvor det sto at man var spesialisten hans, og trengte detaljene til pasienten. Det var utrolig hvor ofte de ville sende dokumentene tilbake.

Driscoll hevdet i høringen at han ikke trodde det var redaktøren som hadde utgitt seg for å være tredjeparten.

- Det var egne folk i News of the World som gjorde slikt, sa Driscoll. (...)

Patients Eager to See Physicians’ Notes, Physicians More Reluctant
JAMA 2011 (December 20)
Patients are enthusiastic about the benefits of having electronic access to their physician’s notes, but physicians worry about the downside, a new study suggests.

Patients are enthusiastic about the potential benefits of having access to their physician’s notes about their visit, but physicians are more wary about the potential downsides of sharing such information, suggest results of a survey published in the Annals of Internal Medicine yesterday. (...)

Reservasjonsregister til ingen nytte?
etikk.no 13.9.2011
To år etter at det ble mulig å reservere seg mot at blodprøver eller andre prøver tatt av deg ved sykehusene blir brukt til forskning,er det bare 28 personer som har reservert seg. Ingen forskere har så langt ”vasket” listene sine mot registeret.

Hvert år blir det tatt tusenvis av blodprøver og andre prøver fra deg og meg som samles i små og store biobanker. Disse kan kobles til hver enkelt av oss og er svært verdifulle for forskerne.

Hovedregelen er at man skal spørre giveren om lov før man forsker på materialet. Men helseforskningsloven åpner for unntak, slik at biologisk materiale som er innsamlet ved diagnostikk og behandling, kan bli brukt til forskning, uten at giveren blir spurt om samtykke på forhånd.
Det ble i 2009 laget en mulighet for at den enkelte selv kan bestemme over eget biologisk materiale. Det vil si materiale som på en eller annen måte kan kobles til deg eller meg som pasient. Biologisk materiale som er helt anonymt, er ikke omfattet. (...)

Få reserverer seg mot forskning
dagensmedisin.no 13.9.2011
To år etter at det ble mulig å reservere seg mot at blodprøver eller andre prøver tatt blir brukt til forskning, har bare 28 personer reservert seg.

Hovedregelen er at man skal spørre giveren om tillatelse før man forsker på materiale som blodprøver og andre prøver som sendes til store biobanker.

Men helseforskningsloven åpner for unntak. Biologisk materiale som er innsamlet ved diagnostikk og behandling, kan bli brukt til forskning, uten at giveren er spurt om samtykke.

Ikke anonymisert
I 2009 ble det mulig for enkeltpersoner å bestemme over eget biologisk materiale, som ikke er anonymt, og dermed kunne reservere seg mot at prøver blir brukt i forskningssammenheng.

Hittil er det bare 28 personer har reservert mot dette, ifølge en artikkel i siste utgave av fagbladet Forskningsetikk. (...)

Forskere sjekker ikke
Det er heller ingen forskere som hittil har sjekket sitt forskningsmateriale mot registeret. (...)

Fant sensitiv pasientinfo på nedlagt psykiatrisk sykehus
vg.no 21.7.2011
** Sykehus anmelder to gutter for innbrudd
** Dokumenter er lagt ut på nett
** Datatilsynet og interesseorganisasjon reagerer skarpt

(VG Nett) Prøveresultater, pasientlister med hundrevis av navn og informasjon om når pasienter var innlagt og utskrevet lå strødd på gulvet på Lier sykehus.

Det psykiatriske sykehuset i Lier i Buskerud er fortsatt i drift, men på området ligger det flere gamle bygg som ikke har vært i drift på over 20 år.

Der har to tenåringsgutter tatt seg inn flere ganger siden 2008 og fått tak i svært sensitive helseopplysninger, skriver Drammens Tidende.

De forteller til lokalavisen at det på kjellergulvet lå slengt papirer med navn på mange hundre tidligere pasienter. Dokumentene stammer fra perioden 1969 til 1991. (...)

Guro Skåltveit, fungerende informasjonsdirektør i Datatilsynet, fikk vite om saken torsdag.

- Dette er veldig alvorlig og nesten utrolig at det går an. Sykehuset må i første omgang få oversikt over dette, og de er nødt til å sende en avviksmelding til oss.

Vestre Viken er ikke sikre på om hvor mange av navnene på pasientene faktisk har vært til behandling på Lier sykehus. (...)

(Anm: Nytt innsyn gir ny innsikt. Kommentar: Åpenhet om avviksmeldingene i helse og omsorg gir viktig kunnskap om kvaliteten på tjenestene. Spørsmålet nå er hva den blir brukt til. Kvalitet i eldreomsorgen er satt på dagsordenen på en ny måte gjennom offentliggjøring av avviksmeldinger. (kommunal-rapport.no 2.10.2015).)

Helseministeren lover å rydde opp i journalkaos
tv2nyhetene.no 27.6.2011
BODØ (TV 2 Nyhetene):Hele fire av ti personer sier de eller noen i familien har opplevd skadelig behandling på norske sykehus.

I en serie reportasjer har TV 2 nyhetene avdekket rutinesvikt og alvorlige feil i systemene rundt elektroniske pasientjournaler. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) innrømmer at IKT-systemene er for dårlige ved mange sykehus. Nå lover hun å rydde opp. (...)

I en serie reportasjer har TV 2 Nyhetene også avdekket alvorlige feil i systemene rundt elektroniske pasientjournaler landet rundt. Blant annet døde ei mor som følge av rutinesvikt ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana.

– Jeg blir like fortvilet som alle andre når jeg ser slike typer oppslag. Det må jeg bare si. Når det gjelder IKT-systemene for administrative systemer så er de for dårlig på sykehusene mange steder, sier Strøm-Erichsen. (...)

– Vi har et godt helsevesen, men vi må ha full åpenhet om kvaliteten slik at vi kan gjøre tjenestene bedre og tryggere. Kampanjen «Trygge hender» er satt i gang for å redusere feil og samtidig øke kvaliteten i helsetjenesten, sier statsråden.

For å redusere antall personskader skal alle helseforetak gjennomgå egne journaler for å kartlegge omfanget av uønskede hendelser, sier Strøm-Erichsen. (...)

»Patienten kan ikke tisse over hovedet«
b.dk 21.6.2011
Det kan gå lidt for stærkt en gang i mellem, når journalerne skal skrives. Det er der kommet nogle sjove sprogbøffer ud af.

En gang imellem kan det gå lidt stærkt, når der grifles ned i patientjournalerne...

Læger og sygeplejersker arbejder mange timer, det skal gå stærkt - og nogle gange lidt for stærkt. Beviset kan læses i ugens udgave af fagbladet Sygeplejersken.

Her har læserne indsamlet og indsendt eksempler, som de selv har fundet i patientjournaler, på fejl og sprogbøffer, der gør journallæsningen lidt sjovere. (...)

Bemærkelsesværdige observationer
Lægen eller sygeplejersken kan skrive bemærkninger og observationer ind i journalerne ud over fagsproget og de latinske udtryk. Men nogle gange går det galt, og det kan blive ufrivilligt morsomt.

»Patienten er tårevædet og græder konstant. Hun synes også at være deprimeret.«

Mens nogle bemærkninger kan være grinagtigt indlysende, kan andre virke til, at lægen virkelig har overset noget.

»Patientens tilstand har været bemærkelsesværdig stabil, og hun har kun taget 20 kg på de sidste tre dage.«

Og så er der en journal, hvor der ser ud som om, sygeplejersken ikke har kunnet bestemme sig:

»Lejlighedsvis, konstant, periodevis hovedpine.«

Der er mange flere sjove eksempler at finde i fagbladet Sygeplejersken, som du kan læse i digital form via deres hjemmeside. Du kan læse alle eksemplerne på side 15. (...)

(Anm: Patienten afslog at lade sig obducere. Sygeplejersken 2011(12):14-15.)

Bra for kreftsyke å lese journalen
aftenposten.no 17.6.2011
Kreftsyke har utelukkende godt av å få innsyn i egen journal, har en gruppe franske forskere kommet frem til. De testet 300 kreftpasienter ved Paoli Calmettesinstituttet
i Marseille. De som fikk lese egen journal med faglig assistanse til å forstå hva som sto der, kjente seg bedre informert uten at de ble mer urolige, sammenlignet med dem som ble muntlig informert av legen på tradisjonelt vis. Resultatene er publisert i tidsskriftet Cancer. (...)

DNA-skandalen ble avslørt allerede i 2009
vg.no 13.5.2011
** Datatilsynet: Burde vært ryddet opp i med en gang

DNA-TESTING: Rettsmedisinsk institutt er Norges største eksperter på DNA-analyse. Her søker man i laboratoriet etter en sædflekk på en truse for å finne DNA-spor.

En bitteliten sædflekk er nok til å avsløre en voldtektsmann.

(VG Nett) Selv om interne rapporter i fjor og forfjor avslørte mangler ved lovgrunnlaget for å oppbevare nordmenns DNA-informasjon, ryddet ikke Rettsmedisinsk institutt opp. (...)

(Anm: DNA-spor skulle vært slettet – treff tre år etter ga siktelse - Om dagens regelverk for DNA-bruk var fulgt hadde svært viktige DNA-spor i Monika-saken vært slettet – siden saken var «oppklart» og henlagt som intet straffbart forhold. (nrk.no 9.2.2015).)

(Anm: Dette mener partiene om DNA-registeret - Ufullstendig DNA-registrering. Flere partier positive til å utvide bruken av DNA-registrering. (aftenposten.no 5.9.2013).)

Lover bedre rettigheter for pasienter og pårørende
nrk.no 5.5.2011
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun vil at synet og meningene til pasienter og pårørende skal komme frem og bli tatt på alvor.

Et enstemmig utvalg slår fast at pasienter og pårørendes rettigheter ikke er godt nok ivaretatt i dagens regelverk. Utvalget foreslår flere endringer - og helseministeren lover bedring.

– En del pårørende som kom til meg, opplevde at de ikke var skikkelig hørt når de hadde opplevd en alvorlig hendelse med en av sine nærmeste. Det synes jeg var alvorlig. Det er viktig at pårørende blir hørt i alvorlige tilsynssaker, det er viktig at sakene blir fulgt opp, og det er viktig at pårørende opplever at de blir tatt skikkelig på alvor, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til NRK.

– Pårørende og pasienter som opplever alvorlige feil i norsk helsevesen, skal tas alvorlig, og deres mening skal bli tillagt stor vekt, sier hun. (...)

Vil gi pårørende rett til innsyn
Den opplevelsen har mange pårørende ikke i dag.

Slik lovverket er i dag, har man bortimot ingen rettigheter som pårørende. Opplever du at noe uventet skjer med en av dine kjære på norske sykehus, har du etter lovverket ikke rett til innsyn i papirene og pasientjournalene fordi du ikke regnes som pårørende.

Det mener utvalget, oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, det må gjøres noe med.

Det foreslår blant annet at pasienter og pårørende skal gis rett til å få se sakspapirer i klagesaker, og at de skal få uttale seg. (...)

Unni Tobiassen Lie er glad for at den nå skjer noe med pårørendes rettigheter, men mener utvalget burde ha gått enda lengre.

Dette reagerer Unni Tobiassen Lie på. Hun er leder av «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» og har opplevd alvorlige feil i helsevesenet på kroppen. (...)

Sykehusansatt snoket flere hundre ganger i pasientjournaler
nrk.no 6.4.2011
En ansatt ved sykehuset i Kristiansand er avslørt og har sagt opp etter å ha snoket ulovlig i pasientjournaler. Hun sjekket journalene til venner, kolleger og naboer flere hundre ganger. (...)

Otrohet orsak till journalintrång
dagensmedicin.se 31.3.2011
Läkaren läste både sin älskares och hans frus journaler. Straffet blev villkorlig dom och uppsägning.

Den läkare i Landstinget Kronoberg som gjort sig skyldig till dataintrång och brott mot tystnadsplikten genom att tjuvläsa patientjournaler, blev avskedad innan domen hade fallit. Vanligtvis väntar landstinget tills efter ett domslut men i detta fall sades kvinnan upp direkt.

– Läkaren arbetar inte längre kvar inom Landstinget Kronoberg, säger personaldirektör Jeanette Kjellberg till Smålandsposten. (...)

Full stans i pasientbehandling på Ullevål
vg.no 3.3.2011
Strømtesting skal være årsaken til kaoset

(VG Nett) Hele journalsystemet på Ullevål er nede. Nå fryktes det at livstruende syke pasienter må sendes hjem.

Journalsystemet skal ha vært nede da legene kom på jobb torsdag morgen.

- Vi jobber på spreng med å få løst dette, får VG Nett opplyst på telefon med sykehusets pressevakt torsdag morgen. (...)

Vill ge patienten rätt till journalen
dagensmedicin.se 10.2.2011
Låt patienten själv kommentera sin behandling i journalen. Det föreslår Thony Björk, ordförande för Sveriges Farmacevtförbund.

Patienterna bör få komplettera sina journaler med uppgifter om exempelvis blodtryck, vikt och vilka naturmedel och receptfria läkemedel de äter, anser fackförbundet.
– Sådana saker kan påverka behandlingen och därför kan det vara av vikt att man kan lägga in den typen av information så att den kommer med i bedömningen, säger Thony Björk till Dagens Apotek. (...)

Pasienter uten vern
KRONIKK: Knut Henning Klem - Lege, spesialist i generell kirurgi og urologi
dagbladet.no 12.1.2011
PERSONVERN: Vi vil gi et tilbud til pasienter som vil reservere seg mot registrering i Norsk pasientregister, og jeg vil oppfordre andre til å vurdere det samme.

«ALT DET SOM jeg ser og hører når jeg behandler pasientene eller også utenfor behandlingen, slikt som man ikke skal plapre om, det vil jeg holde for meg selv og anse alt slikt som usagt.»

Hippokrates ed der sitatet er hentet fra, er blitt avlagt av leger gjennom generasjoner, og avlegges fortsatt ved uteksaminering av leger ved de fleste fakulteter i den vestlige verden. Eden definerer en norm for det konfidensielle rom mellom lege og pasient, et rom som skal være utilgjengelig for alle andre. (...)

Ikke lenger under fire øyne
aftenposten.no 14.12.2010
Psykologer frykter at register ikke er 100 prosent sikkert.

Timen hos psykologen er ikke lenger i full fortrolighet. Det tar nå psykolog Brita Hunskaar konsekvensen av. Flere kolleger kan komme til å følge etter.

I en liten diskret avisannonse kunngjorde nylig Brita Hunskaar at hun har valgt å fortsette praksissomprivatpraktiserende uten å motta offentlig driftstilskudd. Beslutningen innebærer at pasientene må ut med 500 kroner ekstra for hver time. Men avgjørelsen – som beskrives som «modig» av kolleger – handler ikke om økonomi.

– Jeg vil beskytte mine pasienter, sier hun.

For å få driftstilskudd må psykologer innrapportere opplysninger om timen til det sentrale Norsk pasientregister. At timen har funnet sted og hvilke lidelse det er snakk om, er blant informasjonen som havner i det krypterte, men personidentifiserbare, registeret. Den informasjonen mener Hunskaar må forbli
mellom psykolog og pasient.(...)

Lege forfalsket journalen til svenske Christina (31)
dagbladet.no 26.11.2010
Brystoperasjon blir politisak. Christina får trolig varig hjerneskade.

(Dagbladet): For ei drøy uke siden skrev Dagbladet om svenske Christina Hedlund (31), som trolig har fått varige hjerneskader etter en brystoperasjon i Gdansk i Polen.

Det som skulle være en gave fra hennes mann før bryllupet, viste seg å trolig ødelegge livet hennes for alltid.

31-åringen havnet i koma, og ligger nå på et sykehus i Malmö. Hun har ikke våknet siden operasjonen for omkring fire måneder siden. Årsaken var trolig for mye narkose. (...)

- Dette er alvorlig
aftenposten.no 21.9.2010
Folkehelseinstituttet informerer for dårlig om hvilke helseopplysninger de har registrert på oss, mener Datatilsynet. (...)

Lege rapportert for omfattende journalsnoking
vg.no 16.9.2010
En lege ved sykehuset i Molde er rapportert til Statens helsetilsyn for omfattende snoking i pasientjournaler.

Etter å ha gjennomgått saken har fylkeslege Christian Bjelke fastslått at legen har lest sykdomsjournalene til nære medarbeidere og til ni pasienter som han ikke hadde behandlingsansvar for.

I tillegg har han fjorten ganger vært inne på journalene til nære familiemedlemmer, skriver Romsdals Budstikke.

Fylkeslegen konkluderer med at legen urettmessig har skaffet seg taushetsbelagt informasjon ved å lese, søke eller på annen måte bruke eller besitte slike sensitive opplysninger, uten at han hadde behov for dem i sin pasientbehandling.

Bjelke mener at legen har opptrådt i strid med helsepersonellovens paragraf 21a og helseregisterloven paragraf 13a.

Ifølge Bjelke har legen erkjent og beklaget de faktiske forhold. (...)

Psykiater får kritikk av Helsetilsynet
nrk.no 7.9.2010
Assisterende fylkeslege i Telemark, psykiater Yngve Holmern, var leder av tilsynsteamet som besøkte psykiateren i Vest-Agder og avdekket mangelfull journalføring.

Bakgrunnen for kontrollen av psykiaterens virksomhet er at fylkeslegemøte i Helseregion Sør-Øst mener det foreligger lite eller ingen tilsynserfaring med denne delen av spesialisthelsetjenesten.

Det er dermed bestemt at man skal ha et økt fokus på denne tjenesten i 2010 gjennom tilsyn og kontroller.

Ved tilsynet ble det gitt ett avvik og to merknader til psykiateren som har avtale med spesialisthelsetjenesten. (...)

Sensitiv pasientinfo funnet på bussholdeplass
vg.no 30.7.2010
(VG Nett) Fylkeslegen, Datatilsynet og Pasient- og Brukerombudet reagerer etter at dokumenter med sensitiv pasientinformasjon ble funnet på en bussholdeplass i Vennesla.

Dokumentene skal ha blitt funnet av en kvinne, som ga disse videre til Pasient- og Brukerombudet. Ombudet sendte så dokumentene videre til Sørlandet Sykehus HF, med kopi til Helsetilsynet. (...)

- Legesekretær tappet pasientopplysninger
nrk.no 30.6.2010
Aleris Helse skal ha blitt tappet for pasientopplysninger om ca. 2000 pasienter.

Politiet aksjonerte mot tre helseforetak etter at en legesekretær skal ha tappet 2000 pasientjournaler og operasjonslogger fra et konkurrerende foretak. (...)

Den ulovlige tappingen av de taushetsbelagte opplysningene skal angivelig ha blitt gjennomført for å gi de tapende private helseforetakene et grunnlag for å klage på at Aleris vant anbudsrunden. (...)

- Tappingen har foregått ved at man har gått inn i pasientjournaler og operasjonslogger og skrevet ut disse fra systemet hos Aleris, noe man ikke har anledning til å gjøre, sier politiadvokat Rangvald Brekke i Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt. (...)

Fem personer siktet
Så langt er 5 personer og tre private helseforetak siktet for grov utroskap eller medvirkning til dette i forbindelse med saken.
- De siktede er leger som er tilknyttet de konkurrerende foretakene, sier Brekke.

Legene og sekretæren som skal ha tappet opplysningene, etterforskes nå for å se om de kan et personlig straffeansvar. (...)

- Helsefirmaene avslørt av egen klage
vg.no 30.6.2010
Klinikk: - Vi har ingenting å skjule

(VG Nett) Politiet mener de private helseforetakene avslørte seg selv i klagen etter et enbudstap. - Vi har ingenting å skjule, sier lederen for et av de.

En legesekretær skal ha tappet opplysninger fra 2000 pasientjournaler på oppdrag fra leger i konkurrerende selskaper. (...)

– E-resept er framtiden
abcnyheter.no 23.6.2010
Et pilotprosjekt med elektroniske resepter er for tiden under utprøving i Os kommune i Hordaland. – E-resept er framtidens system, mener Apotekforeningen.(...)

Pilotfasen vil vare ut 2010, og fra neste år starter planleggingen for å få e-reseptene ut til hele landet. Også sykehusene skal med i det nye elektroniske systemet.

– Full dekning er det vanskelig å si noe om, men vi håper at de fleste fastlegene vil kunne benytte e-resept om et par år. Utfordringen er at både legekontorer og apotek må være oppgradert, sier Skauli. (...)

Elektronisk utskrivningsrapport og informasjon til kommunehelsetjenesten
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1037-9 (20.5.2010)
Bakgrunn. For å styrke informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom Stavanger universitetssjukehus og pleie- og omsorgstjenesten i Stavanger kommune begynte man i 2005 å sende elektroniske utskrivningsrapporter fra sykehuset til kommunen. (...)

Fortolkning. Innføring av elektronisk utskrivningsrapport medfører at kommunehelsetjenesten mottar lengre rapporter fra sykehus, men det er ikke dermed sagt at informasjonen er mer utfyllende eller tilfredsstiller kommunehelsetjenestens informasjonsbehov. (...)

Farlige sykehusjournaler
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:594 (25.3.2010)
Legejournaler på sykehus føres på antikvarisk vis og med minimal kvalitetssikring. De kan inneholde alvorlige feil, og pasientens sykdommer drukner i uvesentlige detaljer.

Legejournaler på sykehus skal hjelpe leger med å kunne stille en riktig diagnose for pasienter som har vært innlagt før. Dette forutsetter at det som står i journalen, er riktig. Ut fra egne erfaringer vet jeg at en sykehusjournal kan ha såpass graverende feil at det i verste fall kan stå om livet. (...)

Ikke bruk «angivelig»
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:523 (11.3.2010)
En journal skal kunne leses av pasienten, så legen må være varsom i valg av ord for ikke å støte.

I journalføringen bruker leger ofte uttrykket «angivelig» for å poengtere at det som er journalført, bygger på pasientens egne opplysninger. De oppfatter ordet som nøytralt – det innebærer gjerne at legen verken kan bekrefte eller avkrefte om det som fortelles er sant eller ikke. «Visstnok» anvendes på liknende måte.

En pasient som fikk kopi av sin sykehusjournal, ble oppbrakt og følte seg krenket over at ordet «angivelig» var brukt om noe hun hadde fortalt under opptaket av anamnesen. Hun oppfatter ordbruken som mistenkeliggjøring og at legen egentlig ikke trodde på det hun fortalte. (...)

Lar pasienten lese journal på nett
digi.no 10.2.2010
ITverket utvider journalsystemet Soma med tillegget «MinWebPortal».

Pasientjournalsystemet Soma er et av tre hovedprodukter til ITverket, et trettimannsterkt konsulentselskap med kontorer i Oslo og Halden. I år vil 13 helseinstitusjoner ta i bruk systemet. Ifølge ITverket er disse nye avtalene verdt rundt 15 millioner kroner over en femårsperiode. (...)

Misbrukte 116.000 pasientjournaler
tv2nyhetene.no 11.2.2010
Datatilsynet retter knallhard kritikk mot Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) for misbruk av helseopplysninger fra 116.000 pasienter.

Nå krever Datatilsynet at Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), som er den ansvarlig institusjonen, kontakter alle de 116.000 pasientene som er omfattet av saken. (...)

Sjekker pasientopplysninger uten varsel
tv2nyhetene.no 5.10.2009
Det offentlige sjekker pasientopplysningene dine i jakten på trygdemisbruk.

Det er i forbindelse med kontroll av hvordan 24 milliarder trygdekroner benyttes, at Helfo, en etat under Helsedirektoratet, sjekker tusenvis av pasientopplysninger hvert år for å hindre misbruk, skriver Aftenposten. (...)

– Utgangspunktet for all innhenting av pasientinformasjon er at pasienten skal bli informert, sier seniorrådgiver Cecilie L.B. Rønnevik.

Helfo mener de har juridisk dekning for å hente inn deler av pasientjournaler uten å varsle pasientene. (©NTB)

La ut hemmelig pasientinfo på nett - klarte ikke fjerne den
vg.no 29.9.2009
(VG Nett) Sørlandet sykehus HF la ut lister med navn på svineinfluensasmittede personer og deres familier på nett. Da glippen skulle rettes opp skjedde nok en glipp. (...)

- Elektroniske journaler vil kunne forhindre pasientlekkasjer
vg.no 7.9.2009
(VG Nett) Sykepleierforbundet mener elektroniske journaler vil forhindre at pasientinformasjon kommer på avveie. (...)

Varsel om vedtak til NAV: Må informere ved innsyn i pasientjournaler
datatilsynet.no 17.9.2009
Datatilsynet vurderer å pålegge NAV å sikre at pasienter blir informert når opplysninger fra pasientjournaler brukes i etatens kontrollarbeid. Det fremgår av et varsel om vedtak fra Datatilsynet.

I en redegjørelse til Datatilsynet skriver NAV at det ikke er nødvendig å informere den berørte når etaten sjekker pasientjournaler for å avdekke trygdemisbruk.

AV viser til en unntaksbestemmelse i personopplysningsloven. Der fremgår det at det ikke er nødvendig å informere den registrerte når innsamlingen og formidlingen av personopplysninger er ”uttrykkelig fastsatt i lov”. (...)

Pasientens rett til informasjon
Datatilsynet viser i vedtaket til hele tre lover som gir pasienten en rett til kunnskap. Både forvaltningsloven, pasientrettighetsloven og folketrygdloven har slike bestemmelser. (...)

Venstre om pasientdokumenter på avveie: - Lovverket er for svakt
vg.no 3.9.2009
(VG Nett) Venstre krever at ansatte på norske sykehus får bedre opplæring om personvern etter VG Netts Ullevål-avsløring. (...)

Vil gi deg kontroll over helsemappen
dagensit.no 25.8.2009
Hvorfor skal ikke pasienten få kontrollere hva legen skriver?

Mangel på helseinformasjon kan i verste fall ta liv - slik som i et svært tragisk tilfelle i mai, der en hemofil normann (bløder) ble sendt hjem fra legevakten i København fordi legen trodde han sa "homofil". Helsevesenet har ingen effektiv måte å dele informasjon på, men hensynet til personvern gjør dette komplisert. (...)

”Alla som får läkarvård ska begära ut sina journaler
dagensmedicin.se/ 10.8.2009
Torsten Hedin hade pacemaker enligt sjukvårdens noteringar – men inte i verkligheten. Nu uppmanar han alla patienter att leta fel i sina journaler.

Torsten Hedin i jämtländska Brunflo hittade uppgiften om pacemakern när han begärde ut sina journaluppgifter från Östersunds sjukhus. Händelsen har fått honom att fundera på hur ofta sjukvårdspersonalen skriver fel.

– Jag tycker att alla som får läkarvård ska begära ut sina journaler emellanåt. Första gången jag gjorde det var det en hel del gnäll, men det är en rättighet man har enligt lag. Hade jag inte gjort det hade jag heller aldrig upptäckt det här felet, säger han till Länstidningen Östersund.

Eva Lindberg, enhetschef på Östersunds sjukhus, beklagar det som drabbat Torsten Hedin och uppmanar honom att kontakta sin läkare så att journalen kan rättas till. (...)

Slik blir din nye helsehverdag
nrk.no 15.7.2009
- Vi ser ennå bare konturene av hvilke muligheter internett åpner opp for oss.

Den nye trenden innebærer at pasientene selv tar kontrollen over sin egen helseinformasjon.

Slik situasjonen er i dag er det helseforetakene som eier denne informasjonen og som styrer tilgangen til den. (...)

nettilgang til vår egen pasientjournal vil

  • Gi oss innsyn i, og oversikt over, hva som er registrert om oss
  • Gi oss muligheten til selv å bestemme hvem som skal ha tilgang til informasjonen, som for eksempel familie, pårørende eller andre behandlere
  • Lese resultater fra prøver eller epikriser (sluttrapport etter behandling)
  • Se hvem som har vært inne på journalen vår eller skrevet i den
  • Mulighet til selv å gjøre notater i journalen
  • Skjematisk oversikt over medisinbruk, noe som for eksempel kan motvirke feil- og kryssmedisinering (...)

eHelse sparer liv og milliarder
digi.no 9.7.2009
- Norge kan være en ledestjerne for andre land, sier IKT-Norge.
Nettbaserte helsetjenester kan gi spare samfunnet for gigantbeløp. Beregninger viser at en europeisk satsing på eHelse gir innsparing på rundt fire milliarder euro.

- Legger vi Gartners tall til grunn kan Norge spare en milliard kroner hvis vi får på plass gode løsninger for eHelse, mener Fredrik Syversen fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

Gartner-rapporten han viser til ble fremlagt for EUs helseminister denne uken, og sammenstiller utgifter fra seks medlemsland; Sverige, Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland og Tjekkia.

Ifølge rapporten kan ni millioner sykehusdøgn frigjøres bare ved å utnytte elektroniske journaler bedre enn i dag. (...)

Patient records should be given to Microsoft or Google, say Tories
telegraph.co.uk 6.7.2009
NHS patient records would be outsourced to Microsoft or Google under Tory plans, instead of being held on a central government database. (...)

Studenter fikk ulovlig tilgang på pasientjournaler
aftenposten.no 29.6.2009
To doktorgradsstipendiater ved NTNU har hatt ulovlig tilgang på 110.000 pasientjournaler i halvannet år.

Journalene tilhører pasienter fordelt på 21 legekontor på Vestlandet.

Studentene jobbet med å teste ut en ny programvare på journalene, som har vært utviklet ved selskapet Promed AS.

Alarmen gikk da professoren søkte om å forske på journalene, men med en noe uklar fremstilling av hvem som allerede hadde hatt tilgang til journalene. Saken er nå oversendt Helsetilsynet og Datatilsynet.

Professor Carl-Fredrik Bassøe mener å ha sitt på det tørre. (...)

Vil slette 600 000 pasientopplysninger
dagbladet.no 8.6.2009
- Det er en umulighet, sier direktøren i Kreftregisteret.

Siden 2002 har Kreftregisteret behandlet opplysninger om friske kvinner som har deltatt i Mammografiprogrammet. Dette strider mot kreftregisterforskriften som sier at slike opplysninger bare skal lagres i seks måneder.

Ifølge forskriften skal opplysningene da slettes dersom det ikke er innhentet samtykke fra pasienten. (...)

Leger bryter loven
nrk.no 5.6.2009
(...) Leger ved sykehuset i Kristiansund ser seg nødt til å bryte reglene for føring av pasientjournalar for å holde behandlingstempoet oppe.

Reglene sier at journalen skal leses kun av de som er i direkte kontakt og har med behandlingen av pasientene å gjøre.

Men effektivisering fører til at også andre får behov for innsyn, for eksempel ved at andre leger får i oppdrag å sjekke ut et prøveresultat. (...)

Regelverket for hvem som kan gå inn på en pasients journal ble skjerpet i 2008. Innskjerpingen var så omfattende at legene nå sliter med å holde seg innenfor det tillatte. (...)

How Safe Are Your Medical Records?
forbes.com 3.6.2009
Data theft is common, but there are ways to safeguard your data. (...)

Cerner Markets Patient Data to Drug Companies, Researchers
ihealthbeat.org 1.6.2009
Health IT firm Cerner is marketing data from the billions of anonymous patient records it has at its disposal to pharmaceutical companies and researchers, the Kansas City Business Journal reports.

Cerner's data warehouse includes 1.2 billion lab results, as well as smaller numbers of medication orders and other data. The firm collects the information through data-sharing agreements with about 125 of its software clients.

In a statement, Cerner President Trace Devanny said that although the LifeSciences Group is a "minor contribution to our bottom line," Cerner views the division as a "key component of our long-term global growth strategy."
Cerner would not disclose its pharmaceutical customers. (...)

Ja til elektronisk pasientjournal
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1080 (28.5.2009)
Allmennleger i Norge foretrekker den elektroniske pasientjournalen og mener den gjør arbeidet lettere og gir bedre kvalitet. Men de ønsker forbedringer på flere områder.

Dette viser Tom Christensen i avhandlingen Bringing the GP to the forefront of EPR development. Avhandlingen bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer med allmennpraktikere og observasjonsstudier. (...)

Pasientene vil - men ikke legene
dinside.no 26.5.2009
Norske leger vil ikke kommunisere med pasientene sine på nettet.

Norske pasienter vil gjerne bruke internett til å kommunisere med legen sin. Legene stritter imidlertid i mot. (...)

Legene frykter imidlertid ubetalt ekstraarbeid og pasienter som ikke kommer innom legekontoret for å legge igjen penger, skriver telemed.no. (...)

Hacker Holding Virginia Health Records for $10 million Ransom
healthleadersmedia.com 13.5.2009
A computer hacker wants $10 million for the return of more than 8 million patient records and 35.5 million prescriptions taken recently from a secure Web site for the Virginia Prescription Monitoring Program, reported the Web site Wikileaks.

Wikileaks says the hacker left a ransom note on the VPMP Web site which read: "I have your [stuff]! In *my* possession, right now, are 8,257,378 patient records and a total of 35,548,087 prescriptions. Also, I made an encrypted backup and deleted the original. Unfortunately for Virginia, their backups seem to have gone missing, too. Uhoh :(For $10 million, I will gladly send along the password." (...)

Datatilsynet advarer mot åpnere pasientjournaler
vg.no 7.5.2009
Helsedepartementet foreslår å opprette et landsomfattende system for pasientjournaler som gir fri tilgang for ansatte innen ulike deler av helsesektoren. Datatilsynet er svært kritisk. (...)

Får ikke vite hva egne barn feiler
nrk.no 13.4.2009
Likestillingsombudet mener det er på tide å sikre at begge foreldre får informasjon om barna når de er syke.

Skilte fedre får ikke viktige opplysninger om sitt syke barn fordi all informasjon blir sendt til mor. (...)

Regjeringen åpner opp pasientjournalen din
vg.no 6.4.2009
Datatilsynet: - Frykter økt snoking
Regjeringen: - Kan redde liv (...)

15 sparket fra sykehuset til åttlingmoren
vg.no 1.4.2009
(VG Nett) 15 personer har mistet jobben for å ha snoket i journalen til Nadya Suleman som ble verdenskjent tidligere i år for å ha født åttlinger. (...)

Doctors Raise Doubts on Digital Health Data
NYTIMES.COM 26.3.2009
Now that the federal government plans to spend $19 billion to spur the use of computerized patient records, the challenge of adopting the technology widely and wisely is becoming increasingly apparent.

Two articles, to be published on Thursday in the New England Journal of Medicine, point to the formidable obstacles to achieving the policy goal of not only installing electronic health records, but also using them to improve care and curb costs. (...)

Pasientjournal i tre dimensjoner
dig digi.no 11.3.2009
Dansk sykehus bruker avatar for å navigere i menneskekroppen.

IBM melder om et vellykket pilotprosjekt innen helsesektoren. Sykehuset Thy-Mors i Thisted på Jylland har siden i fjor høst prøvd en løsning som trekker elektroniske pasientjournaler inn i en tredimensjonal modell.

Programvaren er utviklet av IBMs laboratorium i Zürich, i samarbeid med et lokalt utviklingsselskap, Nhumi Technologies. Løsningen har vært forbedret kontinuerlig under hele prøveperioden. (...)

The currency of personal medical data (Utbredelsen av personlige medisinske data)
BMJ 2009;338:b218 (20 January)
During the US presidential election campaign John McCain made 1200 pages of his medical records from the Mayo Clinic available to journalists. He did this to prove that his recurrent skin cancers were under control and that despite two bayonet wounds and torture scars from five years as a prisoner of war he was psychologically unscathed, "considerably younger than his chronological age," and fit to lead America. Barack Obama parried with a one page statement from his physician saying that he had no significant medical history, a blood pressure of 90/60 mm Hg, a pulse of 60, a "lean, muscular frame with no excess body fat," and a normal electrocardiogram. His cholesterol concentrations were at the lower end of the normal range, and his only medication was nicotine chewing gum, which he took intermittently. (...)

- Fri flyt av pasientjournaler
nrk.no 18.1.2009
Datatilsynet advarer sterkt mot et nytt forslag som skal gjøre det lettere for sykehus og leger å utveksle pasientjournaler.

Datatilsynet mener det i praksis kan bety fri flyt av sensitive pasientopplysninger, om alt fra abort til psykiatri.

Elektronisk tilgang
Tenk deg at det kommer inn en pasient, og det haster å finne fram journalen hans. Er pasienten fra et annet sted i landet må sykepleierne ringe, og be legen på det tilhørende sykehuset om tillatelse til opplysinger i journalen. Tungvint. Tidkrevende. Og kanskje også livstruende. (...)

Snoket 91 ganger i pasientjournaler
vg.no 15.12.2008
Sykepleier slipper straff

FREDRIKSTAD (VG) 70 ganger snoket sykepleieren i journalen til slektningen, 21 ganger gikk pleieren inn i journalen til slektningens samboer. (...)

-Alvorlig misbruk blant sykepleiere
nrk.no 14.10.2008
Opptil 4000 sykepleiere i Norge kan ha et rusproblem, viser ny forskning.

Mellom 3 og 4 prosent av befolkningen som helhet har rusproblemer, ifølge forsiktige anslag.

Dette vil bety at mellom 3.000 og 4.000 sykepleiere har problemer med rusmisbruk, skriver fagbladet Sykepleien. (...)

17 sykepleiere mistet i fjor sin offentlige godkjenning som sykepleiere på grunn av rusmisbruk. Mange stjeler fra pasienter eller forfalsker journaler for å få tak i medisinene de er avhengige av. (...)

Helseopplysninger
Advokatene Kari Bergeius Andersen og Terje Gerhard Andersen i Advokatfirmaet Storeng, Beck & Due Lund svarer på spørsmål om arbeidsrett.
ukeavisenledelse.no 6.10.2008
Spørsmål: Slik jeg forstår det er opplysninger om sykefravær og helseopplysninger vernet gjennom arbeidsmiljølovens diskrimineringsbestemmelser. […]

[…] Jeg har hørt flere uttale at arbeidsgiver er i sin fulle rett til å stille arbeidssøkere spørsmål om sykdomsbilde, sykefravær, behandlingssituasjon og så videre. Er det lov å stille slike spørsmål? (...)

Svaret på ditt spørsmål er nok således nei – man kan ikke spørre om tidligere sykdomsbilde og sykefravær, kun om vedkommendes mulighet til å utføre den nye jobben. For de fleste stillingers vedkommende er følgelig opplysninger om søkerens helsetilstand en uaktuell problemstilling. (...)

Pasientjournal skal ikke makuleres!
IVAR FONNES, riksarkivar
aftenposten.no 30.9.2008
Under tittelen "Personvern i biografier" i Aftenposten sist fredag tar forfatter og Flagstad-biograf Ingeborg Solbrekken til motmæle mot offentliggjøring av Kirsten Flagstads pasientjournal fra Rikshospitalets hudavdeling frem til 1962. Bakgrunnen for hennes innlegg er at forlegger Øivind Arneberg i en artikkel dagen før synes å hevde at han har rett til å offentliggjøre innholdet. Og i boken han er forlegger for, står det at journalen er i "privat eie". (...)

Det er en rekke lover og forskrifter som gjelder for pasientjournaler i sykehusene. Helselovgivningen omfatter flere lover, og i tillegg kommer bl.a. personopplysningsloven. For statlige, fylkeskommunale og kommunale sykehus gjelder også arkivlovens bestemmelser om offentlig arkiv. Etter sykehusreformen i 2002 kommer alle helseforetak (offentlige sykehus m.v.) inn under disse bestemmelsene. Arkivloven setter forbud mot å kassere (makulere) offentlig arkivmateriale uten tillatelse fra Riksarkivaren. I noen spesielle tilfeller kan også andre myndigheter gi slik tillatelse. (...)

- Vil ha digital pasientinformasjon
nrk.no 24.9.2008
(DN.no) Røntgenbilder og pasientinformasjon sendes med taxi selv om det finnes digitale løsninger. (...)

Aetat sendte ut legejournalen
nrk.no 3.9.2008
Den tidligere sykmeldte Tore Skoglund opplevde at Aetat sendte hele hans legejournal til arbeidsgiveren. (...)

Syge skal have adgang til egne journaler
berlingske.dk 29.8.2008
Adgang til egne patientjournaler gør patienterne mere velforberedte og giver bedre samtaler med lægen, viser erfaringer. Regioner og patienter vil lave lovgivningen om, så journalen kan læses på nettet. (...)

»Patienterne giver udtryk for, at de har været glade for de muligheder, de har haft, for at kunne læse deres journal. Det falder jo også meget godt i tråd med ønsket om, at patienterne skal være mere aktive, engagerede og vidende om deres sygdom,« siger lægefaglig rådgiver inden for sundheds-IT og praktiserende læge Finn Klamer, som har været involveret i projektet i Viborg-området.

Samtidig har der ikke været uheldige tilfælde, hvor skrøbelige patienter har fejltolket oplysningerne og gjort skade på sig selv. (...)

Doctor-celebrity confidentiality: Does it even exist?
usatoday.com 27.8.2008
Mostly, it's a pretty good deal to be rich and famous in America — unless you come down with a dread disease and someone leaks your medical information. What do you do? What can you do?

As Christina Applegate discovered last week, the options are limited.

She is just the latest celebrity to find her medical troubles in a tabloid. Patrick Swayze, Britney Spears, Tom Cruise and Katie Holmes, Dennis Quaid, George Clooney, Farrah Fawcett — all in recent years have seen information from their medical records, or those of loved ones, spread in the press and on the Internet — without their permission and sometimes in violation of the law. (...)

Døde før journalen kom frem
aftenposten.no 29.7.2008
Sørlandet sykehus Flekkefjord troner høyt over byen. Sykehuset betegner saken som et enkelt tilfelle og en glipp. (...)

Shared Decision Making
Editorial
Arch Intern Med. 2008;168(13):1368-1370 (July 14)
A decade ago, we saw little in the medical literature about shared decision making, but that has changed. (...)

Baltimore Sun Examines Google, Microsoft Personal Health Record Systems
kaisernetwork.org 27.6.2008
The Baltimore Sun on Thursday examined "two of the most-likely-to-be-huge" personal health records services: Google Health and Microsoft's Health Vault. According to the Sun, some experts believe that within four years PHRs "will be ubiquitous," and people will be able to "store information in one digital location, and then share it with whomever [they] choose." (...)

Vil heller ha telekonferanse med lege
digi.no 13.6.2008
Pasienter får mer utbytte av telekonferanse enn å møte ansikt til ansikt.

Mange frykter eldrebølgen og knappe ressurser i helsesektoren. Når de som i dag er i midten av 50-årene kommer opp i 80-årene, vil behovet for helsepersonnell være dobbelt så stort.

Varme hender må erstattes av teknologi, og telemedisin vil bli et viktig hjelpemiddel. Mange frykter at den menneskelige kontakt blir borte, men et nytt studie avslører det motsatte.

Under telemedisinkonferansen i Tromsø Telemedicine and e-Health Conference 2008, ble det presentert studier fra sykehus i Irland som viser at telekonferanse gir større engasjement og at deltakerne får med seg mer informasjon enn ved møter som foregår ansikt til ansikt.

Vinteren 2005 til 2006 gjorde Bridget Kane og kollegene hennes et eksperiment ved St. James hospital i Dublin, Irland. Målet var å avdekke om telekonferanser bedret samhandlingen mellom legene, når de møttes for å diskutere behandlingen av pasienter som led av lungekreft. (...)

Vil gi pasienten råderett over egen journal
digi.no 11.6.2008
(...) Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) skal bli det første sykehus i landet som tilbyr elektronisk kommunikasjon mellom pasient og sykehus. Pasienten skal gis tilgang til egen journal og kunne sjekke loggen for å se hvem som har vært inne og tilegnet seg informasjon om ham.

– Vi har igangsatt et arbeid som skal gi pasienten mulighet for å gå inn i journalen gjennom elektronisk kommunikasjon med sykehuset, sier sykehusdirektør Tor Ingebrigtsen ved UNN.

Et moderniseringsgrep er utvikling av elektronisk rekvirering av laboratorietjenester fra primærhelsetjenesten til sykehuset. Gjennom prosjektet GiLab har sykehuset digitalisert laboratorienes tilbud til primærhelsetjenesten med forbedret kvalitet og sikkerhet, samtidig som ressursbehovet er redusert. (...)

Er du en ufrivillig prøvekanin?
nrk.no 9.6.2008
Helseforskningsloven er vedtatt. Nå blir det enklere å forske på deg, du trenger ikke engang å bli spurt først. (...)

Patient consent—decision or assumption? (Pasientsamtykke - beslutning eller antagelse?)
BMJ 2008;336:1259-1260 (7 June)
Editorials
New guidance from the General Medical Council urges a change in approach (...)

Evidence shows that patients want to be given more relevant information about risks and consequences.4 This emphasises the fundamental aim of informed consent—that patients should be neither coerced nor deceived.2 (...)

(Anm: Openness and honesty in gaining fully informed consent will benefit both patients and doctors BMJ 2015;350:h1784 (Published 07 April 2015).)

- Amerikanerne tar våre pasientopplysninger
digi.no 3.6.2008
Norske sykehus får ikke tak i de digitale helseopplysninger. Nå kan de havne hos Google.

Pasienter med kritiske sykdommer, dødsfarlige allergier mot for eksempel penselin eller nøtter eller diabetes, er svært dårlig stilt hvis de skulle falle om og bli sendt til et sykehus på et fremmed sted.

Loven er nemlig slik at de digitale helseopplysningene ikke fritt skal sendes til andre sykehus. Dette for å sikre personvernet. Dermed er det bare det sykehuset pasienten har vært innlagt på og fastlegen som har de nødvendige opplysninger.

På dagens eNorge-forum hos IT-minister Heidi Grande Røys, uttrykte leder for Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST), Steinar Pedersen, stor bekymring for helsevesenets lukkede systemer. (...)

Vil lage register over fete barn
vg.no 2.6.2008
Sykehuset i Vestfold og Ullevål universitetssykehus i Oslo foreslår å etablere et nasjonalt register over barn som lider av fedme. Registeret skal være personidentifiserbart. (...)

Personidentifiserbare pasientregistre
morgenbladet.no 30.5.2008
Personvern
I sitt innlegg i Morgenbladet 23. mai kritiserer direktør i Datatilsynet, Georg Apenes, stortingsrepresentant Jan Bøhler fordi han påpeker betydningen av å få etablert et personidentifisert hjerteinfarktregister i Norge. Georg Apenes hevder at vi har «trykt infarktstatistikk for Norge fra 1986 til 2005. Dette burde være rikelig grunnlag for representanten Bøhler til å kunne mene noe vettugt om hvorvidt vi har et godt eller dårlig tilbud til dem med hjerteinfarkt.» (...)

Innsyn skal sette strek for snoking
digi.no 20.5.2008
Sjeflege Ola Bergslien vil at pasienter skal få med seg journalen med oversikt over alle loggene.

En tidligere MMI-undersøkelse avdekket at 86 prosent av de ansatte i helsevesenet leste i pasientjournalene utover det som er nødvendig. Samtidig unnlater helsepersonell av samme grunn å journalføre opplysninger når de har helsepersonell som pasienter.

Pasientombudskollegiet angir at de jevnlig mottar saker som går på svikt i sykehusenes datasikkerhet, snoking i journaler og brudd på taushetsplikten. (...)

La ut sensitiv pasientinformasjon på nettet
vg.no 8.5.2008
Legeforeningen har ved en feil lagt ut svært privat informasjon om flere pasienter på internett. (...)

Datatilsynet kan foreløpig ikke si noe om hvilke konsekvenser publisering får for Legeforeningen, men sanksjonsmulighetene er til stede.

- Vi har en mulighet til å ilegge tvangsmulkt hvis folk ikke følger våre pålegg.

Hvis vi går inn med pålegg har vi en mulighet der. I tillegg har de som blir rammet en mulighet til å søke erstatning for tap, sier seniorrådgiver i Datatilsynet Gunnel Helmers. (...)

En sovende lovparagraf?
aftenposten.no 2.5.2008
Ved en tilfeldighet er jeg blitt oppmerksom på en lov jeg ikke ante eksisterte: "Lov om pasientrettigheter". (...)

Sykehussjef tiltalt for kjendislekkasje
vg.no 30.4.2008
(VG Nett) En tidligere bestyrer ved UCLA Medical Center i USA er tiltalt for å ha lekket informasjon om celebre pasienter.

Den kvinnelige bestyreren har for lengst fått sparken fra sykehuset. Nå har amerikanske myndigheter bestemt også å stille kvinnen for retten, skriver nyhetsbyrået AFP.

Kvinnen er tiltalt for å ha solgt informasjon om berømte pasienter til amerikanske medier. Hvilke celebriteter det er snakk om, er foreløpig ikke kjent. (...)

Are Your Medical Records at Risk?
online.wsj.com 29.4.2008 (April 29, 2008; Page D1)
When it comes to protecting the privacy of patients' computerized information, the main threat the health-care industry faces isn't from hackers, but from itself. (...)

Breaches of consumers' confidential data are widespread in the health-care industry.
• At hospitals, a broad range of employees, from nurses to lab technicians, can access patients' information.
• Some hospitals limit by job function the types of data that staff can see. But other institutions fear tight controls could compromise emergency care.
• So far, there is little evidence that privacy-data lapses have led to identity thefts. (...)

Patients often struggle for access to medical records
usatoday.com 29.4.2008
In 2001, Sandee Pingatore was determined to find out why her son, Troy, 29, had died in a California hospital while being treated for a drug overdose just hours after she had been told he was stable. But Pingatore was unable to get the hospital to produce a key medical record showing his blood pressure in his final hours. (...)

Riksrevisjonen kritiserer Brustad
helserevyen.no 23.4.2008
Helse- og omsorgsdepartementet og ledere i helseforetakene får kritikk av Riksrevisjonen kritiserer for å ha gjort for lite for å ta i bruk elektronisk pasientjournal (EPJ). (...)

Apoteksanställd får gå efter brott mot sekretessen
dagensmedicin.se 27.3.2008
2008-03-27
En apoteksanställd kvinna som på öppen gata avslöjade för flera personer att en kvinna åt antidepressiv medicin tvingas nu lämna sin anställning. (...)

Følsomme opplysninger om barn på avveie
vg.no 11.3.2008
Minnepennen som ble plukket opp på en parkeringsplass på Askøy, inneholdt sensitive opplysninger om skolebarn i PPT-tjenesten. (...)

Informasjonssjef Ove Skåra i Datatilsynet slår fast at denne type sensitive personopplysninger ikke skal lagres på minnepenner og tas med ut av kontorene, med mindre innholdet er sikret med krypering. (...)

Skal lagre pasientjournaler hos Google
vg.no 23.2.2008
(VG Nett) Som en del av et forsøksprosjekt skal internettselskapet Google lagre høyst konfidensielle pasientjournaler. (...)

Også konkurrent Microsoft har lignende planer som Google og har lansert en tjeneste ved navn HealthVault, som skal stå for noen av de samme funksjonene. (...)

Prater inn journalen
vg.no 17.2.2008
Når legen tar frem mikrofonen, kan du ikke vente deg noen opptreden. Men derimot høytlesing av journalen din. (...)

Ullevål er det første store sykehuset i Norge som tar i bruk systemet for talegjenkjenning. Nå skal omkring 1000 leger ved sykehuset læres opp i å bruke mikrofon til å «skrive» journal. (...)

Telemedisin kan true legenes makt
forskning.no 22.12.2007
Med innføringen av elektronisk pasientjournal har sykepleiere fått mer de skulle ha sagt. – Det skjer noe i det etablerte maktforholdet mellom lege og sykepleier når begge skal skrive i det samme systemet, sier Aud Obstfelder. (...)

Obstfelder er prosjektleder ved Nasjonalt senter for telemedisin (NST) i Tromsø.
Tidligere skrev leger og sykepleiere hver sin pasientjournal. Sykepleiernes håndskrevne dokumenter lå i en perm på vaktrommet, mens legenes notater var på legens kontor. (...)

Docs find errors in own medical charts (Leger finner feil i egne pasientjournaler)
newsweek.com 22.11.2007
Doctors catch errors in own medical records; experts say patients should check theirs, too

The recent chatter on a popular social networking site dealt with a problem often overlooked in medicine: mistakes in patients' medical charts.
The twist was the patients were doctors irked to discover gaffes in their own records and sloppy note-taking among their fellow physicians. (...)

Fører journal med stemmen
helserevyen.no 12.11.2007
Fra stemme til tekst uten tastatur. Det blir den nye journalvirkeligheten ved Ullevål sykehus når talegjenkjenningssystemet blir tatt i bruk. (...)

Fant legejournaler i skogen
bt.no 16.10.2007
Strødd omkring i skogen lå hundrevis av journaler med informasjon om alt fra angrepiller til selvmordsforsøk. (...)

Angrepiller og selvmord
Her var det navnelister fra legevakt med fullt navn, adresse og personnummer, og journaler med diagnoser og detaljerte opplysninger om alt fra selvmordsforsøk og angrepiller til hjerteinfarkt og øreverk.

Gamle skattekort og dokumenter som har sammenheng med forsikringssaker og erstatningsoppgjør, var også blant de henslengte papirene. (...)

Leger suspendert for Clooney-sladder
vg.no 10.10.2007
(VG Nett) Ansatte på et sykehus i New Jersey klarte ikke å holde munnen lukket da en skadet Hollywood-stjerne trillet inn på avdelingen. (...)

Microsoft Announces Web Site That Allows People To Safely Store, Manage Medical Records at No Cost
kaisernetwork.org 5.10.2007
Microsoft on Thursday launched a secure Web site that allows users to store and to share their personal health records at no cost, the AP/Philadelphia Inquirer reports. The Web site, called HealthVault, allows users to store their medical histories, records of immunizations, and information about glucose and cholesterol levels (Mintz, AP/Philadelphia Inquirer, 10/5). (...)

Privacy Concerns
Privacy advocates and consumers raised concerns that storage of PHRs on HealthVault could expose the information to hackers and others, but Microsoft officials said that the company has worked with experts over the past several years to ensure the security of the Web site (Washington Post, 10/5). (...)

NAV ber for ofte om full journal
Lars Duvaland, Fagsjef
Hanne Riise-Hansen, Advokat,
Avdeling for forhandling og helserett
aftenposten.no 31.8.2007
I et debattinnlegg i Aftenposten 23. august påpeker direktør Magne Fladby i NAV at kontroll og sanksjoner er viktig for å opprettholde tilliten til vårt velferdssystem. Vi er enige i det, men reagerer på at NAV ikke ser ut over sine egne oppgaver i vurderingen av nødvendige virkemidler. (...)

Elektroniske pasientjournaler bør være strukturerte
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 2090-3
Bakgrunn. Bruk av informasjonsteknologi (IT) i helsevesenet har ikke medført de faglige gevinstene man regnet med. En viktig forutsetning for å oppnå slike gevinster kan være å strukturere de elektroniske journalnotatene. Finnes det forskningsbaserte holdepunkter for dette? (...)

Fortolkning. Strukturert dataregistrering synes å være et viktig element ved vellykkede elektroniske journalsystemer. (...)

Lagrer info om vriene pasienter
vg.no 14.8.2007
Alis navn kan ha blitt forvekslet med «uønsket»

Pasienters journaler dukker automatisk opp på skjermen når man bestiller ambulanse. Der lagres også informasjon om «vanskelige pasienter».

Hvis en pasient har oppført seg truende, eller særlig vrient under en tidligere transport med ambulanse, så lagres dette i pasientens elektroniske journal.

Denne informasjonen kommer automatisk opp både hos AMK-sentralen på Ullevål universitetssykehus og hos Legevakten, får VG bekreftet.

Småbarnsfaren Ali Haji Mohamed Farah kan dermed ha blitt forvekslet med en annen pasient, som ambulansepersonalet var skeptiske til. (...)

Papirløse fødsler i Bergen
helserevyen.no 4.7.2007
Som første sykehus i Norge har Haukeland Universitetssjukehus tatt i bruk ny teknologi for registrering av all fødselsinformasjon. Fødselsvekt, lengde og hodeomkrets blir fra nå av å finne elektronisk. (...)

Per Ståle stoler ikke på apoteket
tv2.no 16.6.2007
Den kjente programlederen mener ansatte på apoteket sladrer om kjendisers medisinbruk. (...)

- Snoket i journalene
nrk.no 14.6.2007
To tidligere pasienter har anmeldt et medisinsk senter for å ha snoket i journalene deres. Det skal ha skjedd etter at pasientforholdet ble avsluttet. (...)

Direkte pasienttilgang til blodprøvesvar
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1485 (31.5.2007)
Universitetssykehuset Nord-Norge har forsøkt et system hvor pasientene via mobiltelefon og Internett selv kan få direkte tilgang til svarene på blodprøvene sine. (...)

(Anm: Lege ga ikke kreftbeskjed - to pasienter døde. En lege brøt helsepersonelloven da han overså prøvesvar med mistanke om føflekkreft. Begge pasientene døde. (nrk.no 14.4.2016).)

Foreslår pasientjournal på smartkort
helserevyen.no 18.4.2007
Datatilsynet mener informasjonssikringen ved norske sykehus er så dårlig at pasientene bør bære med seg sine egne pasientopplysninger, lagret på smartkort. (...)

- LO-lege brøt taushetsplikten
nettavisen.no 13.3.2007
Granskningsrapporten slår fast at det er indikasjoner på at LOs bedriftslege kan ha brutt taushetsplikten. (...)

Fylkeslegen vil granske journalrot
nettavisen.no 20.1.2007
Fylkeslegen i Oslo vil granske en fysioterapeut i Oslo etter at hundrevis av ark med pasientopplysninger ble funnet i en åpen container. (...)

Patientjournaler kan smygändras
netdoktor.passagen.se 17.1.2007
En utredning från Socialstyrelsen visar att det går att göra ändringar i patientjournaler utan att detta går att se efteråt. Problemet uppmärksammades av en läkare i Uddevalla som av misstag gjorde en ändring i en journal som han sedan skrev ut och då upptäckte att det inte gick att se ändringen. Socialstyrelsen tittar på ärendet som kan resultera i ökade krav på tillverkare av patientdatasystem. (...)

Les din egen journal på Nettet
nrk.no 9.1.2007
Om kort tid kan dansker gå inn på Internett og lese sine egne pasientjournaler fra sykehus og fastlege. (...)

Kastet pasient -opplysninger i søpla
nettavisen.no 30.12.2006
I denne søppelkassen midt i Oslo sentrum ble hundrevis av pasientopplysninger funnet lørdag. (...)

Reagerer kraftig
Det dreier seg om en større mengde kopier av refusjonskrav fra en privatpraktiserende fysioterapeut. De 500-600 dokumenter inneholder personopplysninger som navn, adresse, personnummer, bokommune, diagnose og dekningsgrad.

Overtrampet kan få store følger for fysioterapeutens praksis. Han kan få en advarsel, eller i verste fall miste bevillingen.

Byråd for velferd og sosiale tjenester i Oslo, Sylvi Listhaug (Frp), reagerer kraftig på opplysningene Nettavisen presenterer. (...)

Websidene er designet og tilrettelagt av Hein Tore Tønnesen © 2009