MinTankesmie

Pasientjournal, definisjon

Journal; journal – Sykejournal føres i sykehus. Sykejournal føres i sykehus, poliklinikker eller av privatpraktiserende leger, som en systematisk opptegnelse om et sykdomstilfelle. Journalen inneholder navn, fødselsdata og personalia, samt sykehistorie, anamnese, og kliniske funn, status presens. I journalen føres videre resultater av laboratorieundersøkelser, operasjonsbeskrivelse, røntgenundersøkelser samt regelmessige notater om det videre sykdomsforløp, en epikrise som sammenfatter observasjonene og diagnosen etter at undersøkelsene er avsluttet.

I henhold til legeloven av 13. juni 1980 har en pasient krav på å få se hva som er skrevet i hans journal. Se innsynsrett. Kilde: Store norske leksikon.)

(Anm: anamnese (av gr. anamnesis, 'hukommelse'). 1 (med.) Sykehistorien hos en pasient, dvs. sykdommens oppståen og utvikling slik som pasienten selv har sett den. En anamnese omfatter slektsforholdene (stirps), særlig sykdom i familien, med henblikk på familiære anlegg og arvelige sykdommer, pasientens ytre livsforhold (sosial anamnese), med deres eventuelle betydning som sykdomsårsak, pasientens tidligere sykdommer (vita ante acta), den aktuelle sykehistorien, når og hvordan den begynte, og hvordan den senere har utviklet seg. Disse mange spørsmål blir ofte mistydet av pasienten, som har vanskelig for å forstå hensikten med dem, og som lett kan oppfatte dem som utidig nysgjerrighet. En utførlig anamnese er imidlertid av stor betydning for å forstå pasientens sykdom, komme frem til en riktig diagnose, vite hva den syke selv ønsker hjelp for, og de praktiske muligheter for å gi denne hjelp. Kilde: Store norske leksikon.)

Epikrise, definisjon

Epikrise; M. av epi- og gr. 'avgjøre, dømme'), kort, sammenfattende fremstilling av et sykdomstilfelle, gjerne sammensatt av en vurdering og redegjørelse for behandlingen og dens resultater. Sykehusene pleier å sende en epikrise til innleggende lege ved utskrivningen av pasienter

I henhold til legeloven av 13. juni 1980 har en pasient krav på å få se hva som er skrevet i hans journal. Se innsynsrett. (Kilde: Store norske leksikon.)

Lovverk

LOV 1999-07-02 nr 63: Lov om pasientrettigheter (pasientrettighetsloven).

§ 5-1. Rett til innsyn i journal

Pasienten har rett til innsyn i journalen sin med bilag og har etter særskilt forespørsel rett til kopi. Pasienten har etter forespørsel rett til en enkel og kortfattet forklaring av faguttrykk eller lignende.

§ 5-2. Retting og sletting av journal

Pasienten eller den som opplysningene gjelder, kan kreve at opplysningene i journalen rettes eller slettes etter reglene i helsepersonelloven § 42 til § 44.

§ 5-3. Overføring og utlån av journal

Pasienten har rett til å motsette seg utlevering av journal eller opplysninger i journal. Opplysningene kan heller ikke utleveres dersom det er grunn til å tro at pasienten ville motsette seg det ved forespørsel. Utlevering kan likevel skje dersom tungtveiende grunner taler for det. Overføring eller utlevering av journal eller opplysninger i journal skal skje i henhold til bestemmelsene i lov om helsepersonell. (...)

Dokumentasjon

LOV 1999-07-02 nr 64: Lov om helsepersonell m.v. (Helsepersonelloven).

Kapittel 8. Dokumentasjonsplikt

§ 40. Krav til journalens innhold m.m.

Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

Det skal fremgå hvem som har ført opplysningene i journalen. (...)

§ 41. Plikt til å gi pasienter innsyn i journal

Den som yter helsehjelp, skal gi innsyn i journalen til den som har krav på det etter reglene i pasientrettighetsloven § 5-1. (...)

- Folk bør få se pasientjournal på nett

Bara bra att få läsa journalen
svt.se 30.5.2011
För den som drabbas av cancer är det egentilgen bara en fördel att få full tillgång till sin egen journal. Det visar franska forskare som har testat 300 patienter på Paoli-Calmette-institutet i Marseille.

En grupp av patienter fick ett eget exemplar av sin journal och dessutom hjälp att tolka vad där stod, medan den andra gruppen fick muntlig information när de bad om det, eller när doktorn valde att berätta.

De som fick läsa sin journal blev inte mer oroliga för det, och deras livskvalitet var på samma nivå som hos de övriga.

Dessutom var det fler av "journal-läsarna" som tyckte att de blev väl informerade och de var också mer nöjda med den information de fick.

Slutsatsen blir att en kopia på journalen kan vara ett bra komplement till muntlig information, konstaterar forskarna i artikeln som det amerikanska cancersällskapets tidskrift Cancer publicerar på webben.

Studien gjordes på patienter som nyligen fått besked att de hade bröstcancer, tjocktarmscancer eller lymfom och som behandlades med cellgifter.
Referens

(Anm: Full access to medical records does not modify anxiety in cancer patients - results of a randomized study. Cancer 2011 (May 23).)

- Folk bør få se pasientjournal på nett
nettavisen.no 17.9.2010
Norge henger etter i utviklingen, mener Teknologirådet. Les saken - og se dagens notiser.

Elektronisk tilgang til journalene vil gi bedre informerte pasienter, større mulighet for egenomsorg og bedre kvalitetssikring av helseopplysninger. Dessuten kan snoking forebygges ved at pasientene får sjekke sine egne journaler, mener Teknologirådet.

- Også pasientenes ressurser bør mobiliseres når helsevesenet skal møte den store behovsveksten i årene som kommer. Tilgang til egen pasientjournal kan gi pasientene økt mulighet for deltakelse og egenomsorg, sier direktør Tore Tennøe i Teknologirådet i en pressemelding.

Teknologirådet viser til flere studier som konkluderer med at tilgang til journal sammen med sikker e-post har ført til færre legebesøk, økt produktivitet og mer fornøyde pasienter.

- Danmark, Sverige og USA er allerede i gang. Norge bør følge etter. Men det trengs politisk vilje, og en tydelig forankring i en nasjonal plan med tilhørende midler, sier Tennøe. (©NTB)

- Leger søker standardiserte pasientjournaler

Doctors seek standardized patient records (Leger søker standardiserte pasientjournaler)
reuters.com 23.6.2011
(Reuters) - The country's largest physicians' group adopted policies on Tuesday calling for easier-to-use electronic patient records and better nutrition in prisons, but put off recommending a tax on sugary soft drinks.

Delegates to the American Medical Association, which has 216,000 members, considered resolutions ranging from urging advertisers to stop altering photographs of models to advocating for the standardization of computerized records.

Physicians reported having a hard time accessing information in the brave new world of Electronic Medical Record systems (EMRs), the group said, so it will lobby hospitals and health care systems to make changes.

"Standardized EMR interface designs will help physicians working at multiple facilities with different EMR systems better navigate and use EMRs to help their patients," said AMA board member Dr. Steven Stack.

The AMA also weighed in on menu planning for the nation's 2.3 million prison inmates, who it said could benefit from more nutritious foods to help avoid chronic diseases.

"Various challenges exist in providing affordable, palatable and low security-risk foods for inmates that will also meet their nutritive needs," said the AMA's Dr. Barbara McAneny.

The resolution recommended implementing dietary guidelines in prisons and jails.

Advertisers were reprimanded by the group for creating unrealistic body image expectations among impressionable children by altering photographs.

"In one image, a model's waist was slimmed so severely, her head appeared to be wider than her waist," said McAneny.

A resolution that would have the AMA lobby for a 1 cent per ounce tax on sugar-sweetened beverages -- aimed at lowering the 50 gallon per capita U.S. consumption of soft drinks -- was put off for further study. (...)

Legers plikter og ansvar

Krever tiltak mot journalsnoking
aftenposten.no 15.8.2011
Altfor mange kan snoke i folks pasientjournaler og datasystemene er for dårlige til å avsløre misbruk. Sykehusene får kritikk etter tilsyn fra Datatilsynet.

– Folks pasientjournaler skal ikke kunne leses av uvedkommende. Dette er svært konfidensiell informasjon, og derfor er det svært uheldig at systemene ikke er bedre, sier direktør i Datatilsynet, Bjørn Erik Thon.

For mange med tilgang. Tilsyn som Datatilsynet har gjennomført den siste tiden avslører mangelfull håndtering av folks pasientjournaler:

For mange har tilgang til pasientjournalene, og det er også mange som har tilgang på formye informasjon fra journalene. Oppslag skal logges, men det er varierende hvordan dette blir gjort.

Det er også store variasjoner i hvor ofte man systematisk sjekker loggene.

– Et av de største problemene er nok at systemene ikke er designet riktig. Ofte er pasienter innom på ulike avdelinger,men det er ikke alle journalene som er passet inn i et slikt dynamisk behandlingsløp. Da kan det skje at uvedkommende får tilgang til informasjon de ikke skal ha, sier Thon.

Tidligere i år ble det kjent at en ansatt på Sørlandet sykehus ulovlig hadde kikket 445 ganger i pasientjournalen til 26 pasienter. Basert på tilsynene som er gjennomført tror Thon at snoking også foregår på andre sykehus. (...)

Fant igjen sin egen sykdomshistorie på intranettet
nrk.no 12.7.2011
Sykepleieren hadde selv vært pasient ved et annet sykehus, men ønsket at opplysningene om besøket ble unnlatt fra journalen hennes.

Sykepleieren hadde bedt om at sykehusbesøket skulle unntas fra journalen hennes. Senere fant hun de sensitive opplysningene åpent på intranettet. Nå har Helsetilsynet tatt ut tilsynssak mot sykehuset.

– I dette tilfelle var det en type sensitiv informasjon som gjør at alle som er kjent ved sykehuset ville visst med en gang hva det dreier seg om, forteller pasient- og brukerombud i Akershus, Knut Fredrik Thorne.

Ombudet ble kontaktet av kvinnen etter at hun ved en tilfeldighet hadde oppdaget sensitiv informasjon om sin egen sykdomshistorie lett tilgjengelig i sykehusets felles journalsystem. (...)

Pasientjournalen din ligger åpent på nett
nettavisen.no 8.12.2010
- Det skjer ekstremt ofte, sier Googles sjef i Norge. (...)

- Det hender ganske ofte at sykehus legger ut pasientjournaler på nett, sa Google-sjef Jan Grønbech, som om det skulle være den mest naturlige tingen i verden.

- Det hender også fra tid til annen at teleselskapene avslører adresse og telefonnummer til personer med hemmelig identitet. (...)

Helsepersonells håndtering av pasientopplysninger
Tidsskr Nor Legeforen 2008; 128:2823-7 (18.12.2008)
Bakgrunn. Helsepersonells håndtering av pasientopplysninger er i stor grad rettslig regulert. (...)

Materiale og metode. En anonym spørreskjemaundersøkelse til 300 leger, 200 helsesekretærer og 200 radiografer, med spørsmål om deres egne erfaringer med ulike typer situasjoner der håndteringen av pasientopplysninger er rettslig regulert, ble gjennomført høsten 2007. (...)

Den klart største kategorien av brudd på regler og retningslinjer er «snoking» i IT-systemer, av personlig nysgjerrighet eller av andre grunner som ikke er faglig eller etisk aktverdige.

Fortolkning. «Tradisjonelle» profesjonsbestemte plikter, og konkret utformede pasientrettigheter, overholdes og respekteres i stor grad. Brudd på interne rutiner og retningslinjer i virksomheter underlagt krav til systemkontroll, forekommer oftere. (...)

Legers forvalteransvar for pasientjournaler
Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1089-90 (19.4.2007)
Leger som driver egen virksomhet, har ved flytting av praksis i utgangspunktet rett til å ta med seg journaler som han/hun har skrevet om sine pasienter. Et avklarende brev fra Helse- og omsorgsdepartementet og en prinsipiell, viktig kjennelse fra Høyesterett gir svar på flere spørsmål knyttet til legers forvalteransvar for pasientjournaler. (...)

Legers plikt til utlevering av journalopplysninger til trygden
legeforeningen.no 8.7.2005
Legeforeningen erfarer at leger mottar krav fra trygden om utlevering av full pasientjournal i forbindelse med vurdering av grunnlaget for trygdeytelser, og ser grunn til å informere om legers plikt til utlevering av journalopplysninger.

Det rettslige grunnlaget for legers plikt til utlevering av journalopplysninger er på bakgrunn av taushetsplikten begrenset til "nødvendige opplysninger", og i mange tilfeller innebærer dette at det ikke foreligger hjemmel for utlevering av full journal. (...)

- Forbyr lydopptak på legestudiet

Forbyr lydopptak på legestudiet
aftenposten.no 6.10.2010
Fakultetsledelsen ved Universitetet i Bergen har innført opptaksforbud på forelesning. - Gammeldags, mener medisinstudentene.

- Hvis det hjelper oss, så hvorfor ikke? spør Cecilie Netland, medisinstudent på andre året ved Universitetet i Bergen til bt.no.

Hun og medstudent Andreas Nøttveit er blant dem som ønsker seg muligheten til å ta opp forelesninger på lydfiler.

- Det er et fint hjelpemiddel for å kunne repetere stoffet før eksamen, sier Netland. (...)

- Av hensyn til pasientene
Nina Langeland, dekan på det medisinsk-odontologiske fakultet, sa tvert nei til lyd- og videoopptak på forelesninger da problemstillingen ble tatt opp for kort tid siden.

- Hvis det blir gjort opptak er det en risiko for at det legges ut på nett. Da ville vi måtte kutte ut alle pasientkarakteristikker og potensielt sensitive opplysninger i undervisningen. Det ville ha svekket kvaliteten på undervisningen, sier Langeland.

Hun sier det er et mål å ha flere pasienter med i forelesningene også de to første årene.

- Betyr dette at du ikke har tillit til at studentene overholder taushetsplikten?

- Det har ikke med tillit å gjøre, men forpliktelser overfor pasientene. Pasientvernet må gå veldig høyt, og betyr mer enn at studentene kunne fått det marginalt bedre. (...)

Mangler ved journalføring

Anmeldt for journal-triksing
ukeavisenledelse.no 25.1.2010
Statens helsetilsyn har anmeldt Sykehuset Asker og Bærum etter påstander om ansatte har trikset med ventelistene for kreftbehandlingen ved sykehuset.

Ventelistene ved sykehuset kan ha blitt endret slik at pasienter ikke har blitt kalt inn til kontroll på riktig tidspunkt, avslørte VG før helgen. Helse Sør-Øst har arbeidet med saken hele helgen. De har også vært i kontakt med både Datatilsynet og politiet, skriver NRK. (...)

En journal per patient
svd.se 25.3.2009
Snart ska varje svensk bara ha en enda patientjournal. Där ska allt finnas samlat till skillnad från i dag då det i värsta fall kan finnas 30 olika journaler som rör en och samma patient. Det som bromsar utvecklingen är kostnaderna och svårigheterna att ta fram it-säkra system.

Både den gamla socialdemokratiska regeringen och den nuvarande alliansregeringen har haft som mål att förstärka patientsäkerheten genom att varje patient bara ska ha en enda heltäckande journal. (...)

Sju mistet jobben etter journalsnoking
dagbladet.no 22.3.2009
På grunn av snoking i pasientjournaler. - Toppen av isfjellet.

19 sykehusansatte har i løpet av de tre siste årene fått advarsler, krass kritikk eller er blitt oppsagt på grunn av snoking i pasientjournaler. Minoritetskvinner er særlig utsatt for snokingen.

Sju ansatte er fjernet fra jobben sin. Ytterligere tolv har fått advarsler eller krass kritikk. Det viser en oversikt VG har innhentet fra helseregionene og Helsetilsynet i fylkene.

- Dette er trolig bare en liten topp av et isfjell, sier seniorrådgiver Cecilie Rønnevik. Hun får støtte i denne beskrivelsen av avdelingsdirektør Gorm Grammeltvedt i Statens helsetilsyn. (...)

Sykehus-ansatte suspendert etter snoking
aftenposten.no 5.12.2008
To ansatte ved St. Olavs hospital i Trondheim er suspendert fra sine stillinger etter å ha kikket i en pasientjournal.

En tredje person har fått en skriftlig advarsel for å ha kikket i sin egen journal.
Saken blir behandlet som en personalsak, men er også meldt til politi og fylkeslege, opplyser sykehuset i en pressemelding.

Administrerende direktør Gunnar Bovim sier han ser svært alvorlig på saken, men er glad for at slike forhold blir oppdaget.

– Det positive er at vi nå har elektronisk pasientjournal som gjør at man kan spore dem som ulovlig tar seg inn i en pasientjournal. (...)

Recept via internet säkrare än hos läkaren
lakemedelsvarlden.se 14.8.2008
Att få ett receptbelagt läkemedel efter att ha fått en diagnos över internet kan låta osäkert. Men en ny studie visar att det kan vara säkrare än att gå till läkaren. (...)

Dårlig datatillit
nrk.no 18.4.2008
Datatilsynet foreslår at alle skal få rett til å vite hvem som har lest om dem i offentlige databaser på Internett. En ny undersøkelse viser at svært få har (...)

Pasienter kan ta journalsnokerne på fersken
vg.no 18.3.2008
Alle pasienter som blir innlagt ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, har nå fri adgang til å finne ut om noen har kikket i deres journal. (...)

- Vi har også markedsført ordningen på våre nettsider, slik at våre pasienter skal være oppmerksom på at muligheten finnes, sier hun.

Men pasientene har så langt ikke tatt ordningen mye i bruk. Det har vært åtte-ti henvendelser fra pasienter om å få se loggen til sin egen journal. I ett av disse tilfellene ble det funnet at noen hadde vært inne i journalen uten at det var knyttet til behandlingen. (...)

Sykehusansatte sparkes etter Britney-snoking
vg.no 15.3.2008
(VG Nett) Sykehuset som tok imot Britney Spears sparker nå flere ansatte etter at de har snoket i popstjernens konfidensielle papirer. (...)

Læger lurede i Britney Spears journal
politiken.dk 15.3.2008
En række læger og hospitalsansatte risikerer fyring, efter de har snuset i Britney Spears' journal. (...)

Blottlegger journalsnokerne
helserevyen.no 18.3.2008
Anonym snoking i pasientjournaler er historie ved Haukeland universitetssjukehus i Bergen, der alle som har vært innlagt har rett innsyn i loggen. (...)

- Retten til å se loggen for egen journal er tuftet i pasientrettighetsloven. Det er likt for alle sykehus, sier informasjonsdirektør Mona Høgli ved Haukeland universitetssjukehus.

Hun forteller at Haukeland begynte å være aktive på å ta ut logger for drøyt et år siden. (...)

For enkelt å snoke i journalene
helserevyen.no 12.3.2008
Statens helsetilsyn og Datatilsynet er enige om at elektroniske pasientjournaler (EPJ) legger pasientinformasjon åpent tilgjengelig for langt flere enn de som rettmessig skal ha tilgang

Det er konklusjonen etter et tilsyn gjennomført av Helsetilsynet i samarbeid med Datatilsynet ved Haukeland Universitetssykehus og Akershus Universitetssykehus. (...)

Kan lese sykejournal på nett
nrk.no 4.2.2008
I et nytt lovforslag går Sveriges sosialminister Göran Hägglund inn for at pasienten selv skal kunne bestemme hvem som får lese hans eller hennes journal.

Hensikten er å bedre utvekslingen av informasjon mellom ulike pleieorganer, samtidig som pasientenes interesser beskyttes.

«Den nåværende ordningen skaper store problemer. Hvis informasjonsutvekslingen fungerer dårlig, kan det få katastrofale følger i form av forsinkelser, feilbehandling og unødvendige lidelser.» (...)

Slurver med personvernet
aftenposten.no 18.12.2007
NAV får krass kritikk av Datatilsynet

Ansatte på et NAV-kontor kan snoke i sensitive dataopplysninger om personer på en annen kant av landet uten at det blir loggført. – Svært alvorlig mener Datatilsynet. (…)

Datatilsynet sjekker sykehus
nrk.no 3.10.2007
Sykehuset har så dårlige journalrutiner at Datatilsynet kobles inn.

Etter tips fra pasientombudet i Vestfold skal Datatilsynet kontrollere sykehusets rutiner rundt journalbehandling.

Sykehuset innrømmer selv at journalbehandlingen ikke er god nok slik den er i dag.

- Vi er ikke fornøyd, og vi har jobbet lenge for å få endringer på dette, sier fagdirektør ved sykehuset, Halvdan Aas. (...)

Kolleger snoket i journalen til lege
aftenposten.no 27.8.2007
Kolleger ved Ullevål universitetssykehus gikk inn i journalen til en ansatt et titall ganger uten å si hvorfor og uten å informere den ansatte legen. (...)

NAV tok 11 journaler
aftenposten.no 22.8.2007
Stadig flere leger opplever at trygdeetaten krever utlevert hele pasientjournaler. Det går på pasientsikkerheten løs, mener Legeforeningen. Tvilsomt, mener jusprofessor Aslak Syse. (...)

Truer pasientsikkerheten.
Han reagerer sterkt på at staten uten videre kan få innsyn i alle dine helseopplysninger uten særlig begrunnelse. (...)

Fangers svake personvern
aftenposten.no 31.7.2007
SNOKER. Personopplysningsloven tilsidesettes for forvaringsfanger i Ila fengsel. Ansatte og vikarer snoker i sykejournaler. (...)

Advarer mot sniklesing av kjendisjournaler
vg.no 16.6.2007
(VG Nett) Helseansatte som snikleser kjendiser og vanlige folks sykehusjournaler, løper minimal risiko for å bli avslørt. (...)

Lovforbud mot snoking
helserevyen.no 14.6.2007
Helse- og omsorgsdepartementet vil forby helsepersonell å snoke i pasientjournaler for å gi pasientene økt trygget mot at opplysninger skal komme på avveie. (...)

Frykter misbruk av pasientinfo
aftenposten.no 24.5.2007
Leger opplever et økende press på utlevering av pasientjournaler til andre formål enn behandling. (...)

Den gode epikrise - kriterier og evaluering
Christian Hall Trine Bjørner Haavard Martinsen Knut Stavem Ragnar Weberg Tidsskr Nor Lægeforen 2007; 127: 1049-52 (19.4.2007)
Sammendrag
Bakgrunn. Ved utskrivning fra helseinstitusjon skal epikrise sendes det helsepersonell som trenger opplysningene for å kunne gi pasienten forsvarlig oppfølging. En god epikrise bør ankomme tidsnok og være utformet slik at den tjener sin hensikt. (...)

Resultater og fortolkning. Det var relativt liten enighet om skåringen de fire skårerne imellom. Sykehuslegene ga noe høyere skårer enn primærlegene. (...) Skåringspanelets samlede skår indikerte at epikrisekvaliteten gjennomgående var brukbar til god, men 44 % av epikrisene var mangelfulle i henhold til enkelte kvalitetskriterier. Vi foreslår tiltak for sikring av god epikrisekvalitet. (...)

Sykehus-slurv koster liv
nrk.no 28.2.2007
Slurv med journaler og dårlige rutiner på sykehus fører til at pasienter feilbehandles og dør.

Det viser tilsynssakene mot sykehus som Statens Helsetilsyn behandlet i fjor.
Mangler ved føring av journaler går igjen i mange av sakene, sier avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt. (...)

Du kan ha 30 forskjellige leger
nrk.no 28.2.2007
Blir du lagt inn på sykehuset, er det svært sjelden at du får utpekt en egen ansvarlig lege, slik loven gir deg rett til. (...)

- Du har krav på en egen kontaktlege på sykehuset. Vedkommende skal samordne all informasjon om helsetilstanden din, og sørge for at du, pårørende eller fastlegen får den når de trenger den, sier hun. (...)

Pasienter feilbehandles og dør på sykehus
vg.no 28.2.2007
Slurv med journaler og dårlige rutiner på sykehus fører til at pasienter feilbehandles og dør. (...)

- I ytterste konsekvens ser vi at mangelfull eller manglende journalføring gjør at man ikke oppdager en forverring i pasientens tilstand. I noen tilfeller har pasienten dødd, sier avdelingsdirektør Gorm Are Grammeltvedt i Statens helsetilsyn til NRK.

Han synes ikke helsetilsynet krever mye når de påpeker at helsepersonell må huske å notere at pasienten har vært der, hva legene fant ut og hva de satte i gang av behandling. (...)

Prestisje og helse
vg.no 28.2.2007
Gudene skal vite at norsk helsevesen ikke er ufeilbarlig.

Og de feil man er klar over, bør rettes opp. Særlig grove feil og fortielser som truer pasienters liv og helse. Et graverende eksempel er den utbredte praksis blant leger som går ut på å skjule feilbehandling av pasienter. Ifølge NRKs Puls-program får over 40 prosent av pasientene som blir påført skader under behandling på norske sykehus, aldri vite at de er blitt feilbehandlet. (...)

Dømt for brudd på taushetsplikten
helserevyen.no 28.6.2006

Høyesterett har stadfestet at en lege brøt taushetsplikten da han uten samtykke informerte media om at en pasient hadde en arvelig tarmsykdom.

Bruddet på legens taushetsplikt skjedde da legen skulle informere journalister og fotografer i forkant av at statsministeren og helseministeren skulle besøke hans avdeling på Rikshospitalet 5. juli 2000. (...)

Pasienten reiste etter dette krav mot sykehuset og den ansvarlige legen om oppreisning for krenking av privatlivets fred. Han fikk ikke medhold i Tingretten, men etter anke til lagmannsretten og Høyesterett er han nå tilkjent 50 000 kroner i oppreisning fra legen. (...)

Stoltenbergs sykehusbesøk ender i Høyesterett
dagbladet.no 4.6.2006
En kreftoperert, som fikk hilse på blant andre statsministeren personlig, hevder at en overordnet lege brøt lovpålagt taushetsplikt om hans tilstand overfor media.

I et hovedoppslag i Dagsrevyen samme kveld hadde Olav Gran-Olsson et innslag om at pasientens foreldre hadde gener som med 50 prosents sannsynlighet ville gi kreft i tykktarmen hos etterkommerne. (...)

I Oslo tingrett tapte pasienten søksmålet mot legen og sykehuset. Borgarting lagmannsrett konkluderte imidlertid med at legen hadde brutt sin taushetsplikt, da han ga opplysninger om pasientens helse til offentligheten. (...)

Legen har anket til Høyesterett over at han ble dømt, mens både sykehuset og legen har anket over saksomkostningene. (...)

Pasientinfo kan komme på avveie
nrk.no 18.4.2006
Datattilsynet frykter at sensitiv pasientinformasjon kan komme på avveie på norske sykehus.

Overgang til elektroniske pasientjournaler har gjort opplysninger om folks helse lettere tilgjengelig. I flere av helsetiltakene har sykehusene adgang til helseopplysninger gjennom felles database. Dette er i strid med personvernet, mener Datatilsynet. (...)

Kan bli anmeldt
Tidligere i år fant tilsynet at flere sykehus i Helse Bergen hadde tilgang til pasientinformasjon seg i mellom, og tilsynet sier at dette ikke er enestående. Det sentrale spørsmålet er hvem som har kontroll over informasjonen. I verste fall kan saken føre til at Helse Bergen bli meldt til politiet. (...)

Mangler ved journalføring og diskresjon
vg.no 27.2.2006
Helsetilsynet har avdekket alvorlige mangler ved diskresjon og journalføring hos pasientansvarlige leger og kirurger i en landsomfattende undersøkelse.

Tilsynet gjennomførte undersøkelser i 23 helseforetak som gir kirurgisk behandling til pasienter med akutte sykdommer og kreft i mage- og tarmkanalen. Ved to av tre foretak ble det funnet vesentlige mangler ved kirurgenes journalføring.

I tilsynsmeldingen 2005, som ble presentert mandag, får også enkelte helseforetak kritikk for manglende kunnskap om taushetsplikten, noe som gjorde styringen av tilgjengelige pasientjournaler nokså tilfeldig.

- Den trygghetstenkningen som har fått fotfeste i andre sektorer, har ikke slått igjennom i helsetjenesten, sier direktør Lars E. Hanssen i Statens helsetilsyn. (...)

Overføring av pasientjournaler

Vil etablere nasjonal kjernejournal
regjeringen.no 26.1.2011
Det skal etableres en nasjonal kjernejournal som følger norske pasienter. – Slike journaler vil kunne gi viktig informasjon om pasienten. Dermed kan en redusere risikoen for skade og feilbehandling, sier helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen.

Helse- og omsorgsdepartementet har nå mottatt rapport fra forprosjekt om nasjonal kjernejournal fra Helsedirektoratet. (...)

Før en kan etablere en ordning med kjernejournal må lovverk og forskrifter tilpasses.

– Så snart dette er på plass, ønsker jeg at en starter et pilotprosjekt på dette så raskt som mulig, sier Strøm-Erichsen, og fortsetter:

– Målet er å øke pasientsikkerheten under behandling, ved at helsepersonellet får tilgang til oppdatert og riktig informasjon om diagnoser, behandling og medisiner. (...)

Legeforeningen: - Myndighetene må satse på nett
vg.no 30.9.2008
(VG Nett) Legeforeningen mener myndighetene må på banen for å sikre at sykehus og andre kan koordinere informasjonen sin over sikre nett.

Per i dag vet ikke akuttlegene om du har diabetes, HIV eller andre tilleggsdiagnoser når de må operere deg, fordi det ikke finnes et elektronisk system som gjør at de kan finne opplysningene dine fra andre sykehus. (...)

- Akuttleger må operere uten pasientinformasjon
vg.no 30.9.2008
Allergier og sykdommer ofte skjult for legene

(VG Nett) Dersom du er akutt syk og må fraktes til sykehus, vet ikke nødvendigvis legene noe som helst om din potensielt livsviktige medisinske informasjon. (...)

Overføring av pasientjournaler
Hanne Riise-Hanssen
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2558
Hva skal skje med pasientjournalen når pasienten skifter fastlege eller når en lege flytter ut av en gruppepraksis? Hvordan skal lover og regler oppfattes i slike situasjoner?

Leger kan av flere grunner ha behov for å beholde en kopi av pasientjournaler når pasienten skifter fastlege eller praksisen flyttes. (...)

Når det gjelder journalopplysninger for pasienter som ikke står på den utflyttende leges fastlegeliste, men som vedkommende likevel har behandlet, er rettstilstanden noe mer usikker. (...)

Ulovlig innsyn?

Snoker i norske kjendisers intime hemmeligheter
kjendis.no 17.4.2007
(...) Snoker i kjendisjournaler
Tilsynet slapp i dag sin årlige personvernsrapport, hvor de blant annet fokuserer på problemet med snoking i andres journaler. Dette er et problem som bekreftes av Ullevål Universitetssykehus:

- Vi har tatt personell for å ha kikket på både kjente personers og kollegaers journaler, og sånn sett skjerpet inn tilgangen fordi disse tilfellene gir fokus og bevissthet rundt problemet, sier personvernombud og IKT-sikkerhetsjef ved Ullevål Universitetssykehus, Heidi Thorstensen, til Dagbladet.no. (...)

- Pasientjournalene har aldri vært sikrere
helserevyen.no 15.3.2007
DIPS, som leverer elektroniske pasientjournaler (EPJ) til en rekke helseforetak i Norge, mener Datatilsynets kritikk av tilgangskontrollen i systemene er for ensidig. (...)

- Våre dataløsninger har avansert funksjonalitet som håndterer sikkerheten for pasientenes journaler på en god måte. Tilgangskontrollen i DIPS kan konfigureres svært stramt slik at legene kun får tilgang til de pasientene de skal behandle, sier Viksjø. (...)

Datatilsynet advarer :
Norske sykejournaler er vidåpne
digi.no 14.3.2007
Tilstanden kan ikke bli mye verre enn i dag, advarer Datatilsynet. (...)

– De elektroniske pasientjournalene ved norske helseforetak er rett og slett vidåpne, sier overingeniør Helge Veum i Datatilsynet.

Brannfakkelen kaster han inn når norsk datasikkerhet skal debatteres på Hamar i neste uke, på konferansen «sikker.info 2007». Veum skal snakke om informasjonssikkerhet i helsesektoren. (...)

Ansatte ved Akershus universitetssykehus HF har tilgang til for mange pasientjournaler
(03.01.2007) Datatilsynet og Helsetilsynet i Oslo og Akershus
Pasientopplysninger dårlig vernet
Helseforetaket har valgt å gjøre informasjon om pasienter lett tilgjengelig for de ansatte, men tar ikke nok hensyn til at sensitiv informasjon samtidig må beskyttes aktivt mot innsyn fra uvedkommende. (...)

Datatilsynet avslørte journalsnoking
helserevyen.no 20.4.2006
Datatilsynet har avslørt at ansatte ved Sykehuset Asker og Bærum har snoket i pasientjournalene til familiemedlemmer. (...)

Forlik i journalsaken: Helgelandssykehuset beklager og betaler saksøkerne 32.000 kroner
kfo.no (6.3.2006)
Helgelandssykehuset HF og arbeidstakerorganisasjonene KFO og Parat har i dag inngått en avtale som innebærer at søksmålet mot Helgelandssykehuset HF trekkes. Helgelandssykehuset HF beklager den belastning saken har vært for saksøkerne, og betaler hver av dem 32.000 kroner.

En gruppe tidligere og nåværende helsesekretærer ved Helgelandssykehuset HF, avdeling Mosjøen, saksøkte i desember 2005 helseforetaket med krav om erstatning. Søksmålet hadde sin bakgrunn i at en tidligere avdelingsleder ved sykehuset har foretatt urettmessig innsyn i helsesekretærenes elektroniske pasientjournaler.

I en felles pressemelding sier partene at de er tilfreds med å ha lagt en vanskelig tid bak seg, og ser frem mot å samarbeide om å skape et godt arbeidsmiljø og å produsere et godt helsetilbud for befolkningen på Helgeland.

Mer om journalsaken

Oppslag i media i forbindelse med journalsaken (...)

Risikerer politianmeldelse for uryddige journalrutiner
dagensmedisin.no 10.2.2006
Journalrutinene i Bergen er så uryddige at Datatilsynet vurderer å politianmelde

I Bergen kan sykehusleger fritt søke i journalene til pasienter ved både Sandviken sjukehus, Voss Sjukehus, Haraldsplass Diakonale sykehus og Stord og Odda sjukehus. Til tross for at Datatilsynet trodde dette var ryddet opp i, har det ikke skjedd.

Nå vurderer tilsynet å anmelde Helse Bergen til politiet (...)

Slapp straff etter journalsnoking
helserevyen.no 10.2.2006
Avdelingslederen som kikket i pasientjournalene til sine underordnede ved Helgelandssykehuset i Mosjøen kan ikke straffes. Det fastslår statsadvokaten i Nordland.

Statsadvokaten mener loven ikke er brutt så lenge vedkommende ikke brakte opplysningene videre, melder Dagens Medisin.

- Det finnes ikke hjemmel i helsepersonelloven for å straffe helsepersonell som tilegner seg taushetsbelagte opplysninger, så lenge opplysningene ikke videreformidles til andre eller brukes på annen måte, sier konstituert statsadvokat Rohnny Andersen til Dagens Medisin.

Ble henlagt
Avdelingslederen for felleskontortjenesten ble anmeldt av ledelsen ved Helgelandssykehuset for brudd på taushetsplikten etter at det i august 2004 ble kjent at han uten tjenstlig behov hadde gått inn i journalsystemet og lest pasientjournaler, inkludert ansattes journaler.

Også Datatilsynet anmeldte sykehuset for brudd på helseregisterloven.
Helgeland politidistrikt henla begge sakene. I ettertid har Datatilsynet påkjært henleggelsen av sykehuset til statsadvokaten.

Ingen lovhjemmel
Nå mener altså statsadvokaten at det ikke er hjemmel for å straffeforfølge forholdet etter helsepersonellovens paragraf 21, der det står: «Helsepersonell skal hindre at andre får adgang eller kjennskap til opplysninger om folks legems- eller sykdomsforhold eller andre personlige forhold som de får vite om i egenskap av å være helsepersonell». (...)

Ritzau - Erhverv - It-professor: Rystende it-systemer på sygehuse
tv2fyn.dk 20.10.2005
Elendige it-standarder bringer patienternes sikkerhed i fare, mener it-professor, der kalder amternes arbejde med elektroniske patientjournaler for rystende.

Amterne udvikler elektroniske patientjournaler ud fra fælles retningslinjer, som er amatøragtige, ignorerer internationale tiltag og ikke sikrer den vigtige udveksling af patientdata. Det konkluderer it-professor Søren Lauesen. (...)

Tror kolleger snoker i journalene
Tidskr Nor Lægeforen (8.6.2005)
Nesten ni av ti ansatte i helsevesenet mener det er utbredt blant kolleger å se i pasientjournalene ut over det som er nødvendig for behandlingen. (...)

- Urovekkende

Et stort flertall, 74 %, mener at for mange ansatte har tilgang til journalopplysningene. (...)

Sykehusansatte mener journalsnoking er utbredt
Datatilsynet (07.06.2005) Gunnel Helmers
For mange har tilgang til journalopplysninger, hevder sykehusansatte i en undersøkelse fra KFO.
Kommunalansattes fellesorganisasjon (KFO) ga MMI Univero i oppdrag å undersøke hvorvidt ansatte ved sykehus oppfatter at de er beskyttet mot uønskede innsyn i egen pasientjournal.

Tallene viser tydelig at helsevesenets egne ansatte mener at journalsnoking finner sted.

86 prosent av de sykehusansatte mener det er utbredt å se i journalene ut over det som er nødvendig for behandling av pasientene. Kun 11 prosent av de ansatte mener det ikke er utbredt i det hele tatt.

Kun en av fire ansatte mener at det ikke er utbredt at flere enn nødvendig har tilgang til journalene. Nesten tre av fire ansatte i helsevesenet mener at det er ganske eller litt utbredt at tilgangen til journaler er for vid.

På egen arbeidsplass
En av to mener at det ikke er for vid tilgang til journaler ved egen arbeidsplass, mens tilsvarende andel mener at tilgangen er for vid.

34 prosent stoler ikke på at kollegene bare vil foreta nødvendige oppslag i journalen dersom de selv skulle la seg behandle ved egen arbeidsplass. (...)

Sivilt søksmål i journalsaken

Sykehussjef bøtelagt for journalsnoking
vg.no 22.5.2006
Politiet har ilagt Helgelandssykehuset en bot på 50.000 kroner etter at en avdelingsleder leste pasientjournalene til flere av sine underordnede. (...)

Sivilt søksmål i journalsaken
helgeland-arbeiderblad.no 2.11.2005
De ansattes fagforening går til sivilt søksmål mot Helgelandssykehuset etter journalsaken ved sykehuset i Mosjøen.

Det bekrefter Gunn Olander, leder i Kommunalansattes Fellesorganisasjon (KFO). Hun mener de ansatte som er fornærmet i saken, bør få en oppreisning for det de har vært gjennom.

Olander er også tilfreds med at Datatilsynet anker politiets avgjørelse om å henlegge journalsaken i helseforetaket.

Ærekrenking
Det er juridisk avdeling i KFO som forbereder saken. Advokat Marte Madslien mener en stevning til Alstahaug tingrett kan være klar om cirka 14 dager. Hun mener KFO har et klart rettslig grunnlag for å kreve erstatning for sine medlemmer.

– Hvor mye mener du de ansatte bør ha i erstatning?

– Jeg syns det er svært vanskelig å gå ut med et konkret beløp. Dette dreier som om erstatning for ikke økonomisk skade, det vil si ærekrenking. I norsk rett er det tradisjonelt lave erstatningsbeløp i slike saker?

– Er 50.000 kroner per ansatt et rimelig beløp? (...)

Datatilsynet har valgt å bringe henleggelsen for brudd på helseregisterloven inn for riksadvokaten. Nå har altså de ansattes fagforening ved Helgelandssykehuset bestemt seg for å gå til sivilt søksmål mot Helgelandssykehuset med krav om oppreisning. (...)

Feil i pasientjournaler

Sykehus stiller fortsatt feil diagnoser
Aftenposten 24.2.2005
Feil i diagnoser, koder og pasientjournaler, konkluderer Helsetilsynet etter å ha kontrollert tre tilfeldige sykehus. - På pasientsikkerheten løs, sier helsedirektøren. (...)

Elektronisk pasientjournal

Digitalisering frigjør milliarder
digi.no 27.10.2005
IT i helsevesenet:
- Elektroniske pasientjournaler og annen IT-bruk frigjør hvert år en milliard kroner i norsk helsevesen.

Helsevesenet skal digitaliseres for å skape bedre og mer effektive rutiner, heve kvaliteten på helsetjenestene, hindre feilmedisinering og spare menneskeliv. Norge har allerede innført elektronisk pasientjournal på alle sykehus. Nå står Danmark for tur.

Ifølge Kommunernes IT-magasin i Danmark, kan prisen for å innføre elektroniske pasientjournaler på landets sykehus beløpe seg til opptil 12 milliarder kroner.

De store investeringene skal spares inn ved færre legesekretærer. Danske helsemyndigheter anslår at 1.400 legesekretærer kan bli overflødige. Disse kan omskoleres til andre oppgaver i et sterkt presset helsemarked.

I Norge har alle sykehusene i dag innført elektronisk pasientjournal. Det er i hovedsak Siemens, Tieto Enator og Dips som leverer slike systemer.

Leder for norsk senter for elektroniske pasientjournaler, Anders Grimsmo, forteller til digi.no at de store IT-investeringene forventes å gi en årlig innsparing på en milliard kroner.

Regner man administrasjonssystemer, økonomisystemer, informasjonsflyt mellom laboratorier og avdelinger med tilleggsutstyr som CT og røntgen, blir det fort en betydelig prislapp ettersom all informasjonsflyt knyttes til pasientjournalene, mener han.

Grimsmo anslår helsevesenet som Norges største bedrift med godt over 100 milliarder kroner i driftsutgifter per år. (...)

Sygehuspersonale: Minister bør overtage patientjournaler
politiken.dk 26.10.2005
Både læger, sygeplejersker, sygehjælpere, portører og patienter kræver, at staten overtager ansvaret fra amterne med at udvikle de elektroniske patientjournaler.

Personalet på landets sygehuse er nu så trætte af at vente på de elektroniske patientjournaler, at de kræver, at sundhedsminister Lars Løkke Rasmussen (V) overtager ansvaret fra amterne.

Det sker, efter at forskere har vurderet, at det kan tage mellem 7 og 15 år, før journalerne kan bruges i hele landet.

»Vi har i lang tid bedt om, at man fik en mere central styring af arbejdet. I virkeligheden kan man måske endda sammenligne projektet med en halv Storebæltsbro. Hvis det her havde handlet om at bygge en bro eller lægge jernbaneskinner, så havde man aldrig tilladt, at så mange arbejdede i hver sin retning«, siger Jens Winther Jensen, formand for Lægeforeningen. (...)

It-ekspert: Det kan tage 15 år før elektroniske patientjournaler er klar
politiken.dk 25.10.2005
It-ekspert Erik Bonnerup kalder forsøget på at udveksle patientoplysninger mellem sygehusene for en større skandale end arbejdsformidlingens Amanda-system.
Af Peder Bjerge og Frank Hvilsom
Selv om der er ofret milliarder af kroner på udviklingen af elektroniske patientjournaler, kan det tage op til 15 år, før de er klar. (...)

Elektronisk journal til alle
helserevyen.no 12.9.2005
Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H) mener alle sykehus bør innføre elektronisk pasientjournal snarest mulig.

Det går fram av et oppslag i VG der det fokuseres på faren ved at pasientjournaler kommer på avveie. Rot med pasientjournaler er både en alvorlig sikkerhetstrussel og et stort pengesluk for sykehus som ikke har innført elektronisk pasientjournal.

Erik Kreyberg Normann, direktør ved Akershus universitetssykehus, anslår at én av ti journaler i det norske helsevesenet til enhver tid er utenfor rekkevidde.

Helse- og omsorgasminister Ansgar Gabrielsen er bekymret både for de helsemessige og økonomiske konsekvensene av rotet med pasientjournaler og mener elektronisk pasientjournal bør innføres ved alle sykehus raskt.

- Det er svært ressurskrevende å lete etter journaler, sier han til avisen. (...)

IPLOS-veilederen

Den nye IPLOS-veilederen er klar
helserevyen.no 17.1.2007
Den omstridte IPLOS-veilederen, som i fjor fikk funksjonshemmede over hele landet til å steile over sitt innhold av krenkende, intime spørsmål, er nå endret.

Sosial- og helsedirektoratet er nå klar med en ny veileder, nytt registreringskort og brosjyre etter at den omstridte veilederen er blitt omarbeidet i samarbeid med brukerorganisasjonene Samarbeidsforum for funksjonshemmedes organisasjoner (SAFO) og Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon (FFO). (...)

Hva skal en journal være?
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2847
Det er et økende press mot bruk av og tilgang til pasientjournalen. Dette handler egentlig om hva taushetsplikt betyr og hvordan den etterleves. (...)

Ønsker avklaring om IPLOS-registeret
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 2302
Legeforeningen har i brev til Sosial- og helsedirektoratet bedt om en avklaring av spørsmål knyttet til IPLOS-registeret. (...)

Legene må gi taushetsbelagt informasjon
helserevyen.no 19.7.2006
Legeforeningen er bekymret fordi legene må gi opplysninger til IPLOS-registret uten at de entydig er fritatt fra den lovbestemte taushetsplikten. (...)

Sjekk av egen journal over internett

Sjekker journalen på nett
hegnar.no 10.2.2006
Det er ITverket som står bak systemet som gjør det mulig for pasientene selv å sjekke egen journal over internett. Sunnaas TRS har tatt systemet i bruk, og er i disse dager inne i pilotdrift. Løsningen er godkjent av Datatilsynet, som også har vært med som rådgivere.

I korte trekk dreier deg seg om en portal som er sanntidsintegrert med pasientadministrasonssystemet. Den klassiske rollebaserte tilgangskontrollen er byttet ut med en besluningsstyrt og tidsbegrenset tilgangskontroll. I praksis innebærer det at du får tilgang til opplysningene når du er i en aktiv behandlingssituasjon, men ikke for all evighet.

Fordelene for pasientene skal være økt kontroll over egne opplysninger samt mulighet til å kvalitetssikre informasjonen. Du skal også gis større innsikt i hvem som har tilgang til sine opplysninger, heter det. (...)

Bør pasienter tilbys kopi av dagens pasientjournaler og epikriser?

Pasientene positive til epikriseforsøk
helserevyen.no 8.3.2006
Ni av ti pasienter mente de fikk bedre informasjon da de fikk epikrisen tilsendt etter behandlingen. Det viser en pilotundersøkelse ved tre sykehusavdelinger i Helse Øst. (...)

Hvem skal eie journalen?
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 584 (23.2.2006)
Det å gjøre journalen tilgjengelig for pasienten, kan øke pasientens opplevelse av trygghet og bedre kommunikasjonen med legen.

I dette nummer av Tidsskriftet reiser Olaf Thorsen & Anders Grimsmo spørsmålet om pasienter i allmennpraksis bør tilbys kopi av dagens journalnotat (1). (...)

Bør pasienter i allmennpraksis tilbys kopi av dagens journalnotat?
Tidsskr Nor Lægeforen 2006; 126: 603-4 (23.2.2006)
Sammendrag
Bakgrunn. Opplever pasienter i allmennpraksis det nyttig å få en kopi av dagens journalnotat, og kan det føre til at kvaliteten på journalen blir bedre? Hva synes pasientene og legene om en slik praksis?

Materiale og metode. Åtte allmennleger deltok i en studie hvor de skulle spørre pasientene om de ønsket kopi av dagens journalnotat. Legene fikk spørsmål om hva de syntes om en slik praksis. 181 pasienter deltok i studien.

Resultater. 126 (70 %) av pasientene ønsket å lese sitt journalnotat. Av disse svarte 118 (94 %) at journalnotatene var dekkende for det de kom for, 104 (83 %) at det var nyttig å lese hva legen hadde skrevet, og 96 (76 %) at dette burde vært vanlig i allmennpraksis. Legene mente at journalnotatene ble noe forandret og litt lenger, og at det tok noe mer tid enn om journalnotater ikke skulle utleveres. De fleste legene mente at journalnotatene ble bedre, og at dette gjerne kunne bli vanlig praksis.

Fortolkning. Resultatene peker i retning av at mange pasienter i allmennpraksis gjerne vil lese legens journalnotat etter en konsultasjon. Studien kan tyde på at kvaliteten på journalnotatene blir bedre når leger tenker på at pasientene skal lese notatet etterpå. (...)

Med epikrisen i lomma
sykepleieren.no 15.11.2005
Helse Øst starter et prosjekt hvor pasienten skal få epikrisen i hånda ved utskrivning.

Prosjektet omfatter tre avdelinger: Øre-, nese-, halsavdelingen og nevrologisk avdeling ved Akershus universitetssykehus, og alderspsykiatrisk avdeling ved Sykehuset Asker og Bærum.

En stor del av klagesakene mot helseforetakene skyldes mangelfull kommunikasjon mellom sykehus og pasient. Dette underbygges av PasOpp-undersøkelsen. Nå vil Helse Øst gi bedre informasjon og involvere pasienter bedre i behandling og oppfølging. Et av tiltakene er å gi pasienten epikrisen i hånda, eller sende den i posten maksimum en uke etter utskrivelsen. Epikriser blir tradisjonelt sendt til pasientens primære lege. (...)

Omfattende evaluering
Prosjektet skal evalueres etter flere kriterier. Arbeidsforskningsinstituttet skal bistå i evalueringen ved å se på hvordan utskrivningspraksis er i dag. Evalueringen skal også vise hvordan pasientene vurderer informasjonen de får.
Helse Øst ønsker også å se om prosjektet påvirker innholdet i epikrisene. Prosjektet skal gjennomføres fra 15. oktober til 15. desember i år, og en rapport skal foreligge senest i februar neste år. (...)

Norsk pasientregister (NPR) - elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ)

Brustad positiv til EPJ i alle nivå
helserevyen.no 30.3.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad er positiv til at alle behandlingsnivå skal ta i bruk elektronisk pasientjournal (EPJ) og telemedisin, og at pasientopplysningene skal kunne deles mellom kommunehelsetjenesten og sykehusene. (...)

Problemene med innføring av EPJ og telemedisin er blant annet at innføringen går med sneglefart, og at lovverket ikke er tilpasset de særlige utfordringene som er knyttet til sikringen av sensitive personopplysninger. (...)

Har pasientportaler på trappene
helserevyen.no 26.3.2007
Både Siemens Medical og DIPS jobber med løsninger for portaler der pasientene kan tilbys kontroll med sin egen pasientjournal. (...)

EU med råd om overnasjonal EPJ-standard
helserevyen.no 1.3.2007
EU-kommisjonens rådgivende organ, Artikkel 29-gruppen, gir i et nytt arbeidsdokument råd til land som vil ta i bruk nasjonale, elektroniske pasientjournaler (EPJ). (...)

Ønsker en sømløs, digital helsetjeneste
helserevyen.no 27.2.2007
Vil standardisere:
Nestleder i Stortingets helse- og omsorgskomité, Jan Bøhler (Ap),

- Alle deler av helsevesenet bør kommunisere gjennom ett system, og det bør være sømløse grensesnitt mellom alle nivå fra sykehus til fastlege. (...)

Åpner journalloggene for pasientene
helserevyen.no 22.2.2007
Helse Bergen gir nå alle pasientene sine adgang til å kontrollere logger som viser hvor ofte og hvem som har gjort oppslag på pasientjournalene deres. (...)

Vil gi pasientene innsyn i journalloggen
helserevyen.no 20.2.2007
Regelverket setter klare nok grenser for snokere som vil skaffe seg innsyn i pasientjournaler. Det mener Datatilsynet, som vil skremme snokerne ved å la pasienten få innsyn i hvem som logget seg inn. (...)

Klargjør innføring av felles EPJ
helserevyen.no 14.2.2007
De elektroniske pasientjournalene (EPJ) skal for framtiden være tilgjengelig uansett hvor pasientene måtte befinne seg. Men først må den nye EPJ-standarden og nødvendige lovendringer på plass. (...)

Vedtak om personidentifiserbart Norsk Pasientregister
shdir.no 5.2.2007
Odelstinget vedtok 1. februar å endre helseregisterloven slik at NPR blir det 8. helseregister i Norge. Dette betyr at NPR blir personidentifiserbart register med intern kryptering. (...)

Skjerper kravene til EPJ-systemer
helserevyen.no 7.2.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad vil sette forbud mot urettmessige søk i pasientjournaler, og innføre en nasjonal standard for elektroniske pasientjournalsystemer (EPJ). (...)

Norsk Pasientregister blir personidentifiserbart
helserevyen.no 6.2.2007
Det er nå klart at Norsk Pasientregister (NPR) blir opprettet som et personidentifiserbart helseregister det ikke går an å reservere seg mot. (...)

Lover å skjerme pasientjournalene mot innsyn
helserevyen.no 5.1.2007
Helse Øst-ledelsen kjente til svakhetene ved de elektroniske pasientjournalene (EPJ) før Datatilsynet og Helsetilsynet kom med sin avslørende rapport. (...)

Skarp kritikk
I en rapport fra Helsetilsynet i Oslo og Akershus, Statens helsetilsyn og Datatilsynet etter et tilsynsbesøk i juni i fjor, får Ahus flengende kritikk for ikke å skjerme pasientjournalene i det elektroniske pasientdatasystemet DIPS mot uautorisert innsyn. (...)

Tar pasientjournalene til Stortinget
helserevyen.no 4.1.2007
Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad må svare for hva hun vil gjøre etter avsløringene om dårlig sikring av sensitive helseopplysninger i elektroniske pasientjournaler (EPJ). (...)

Helsepersonell ved Ahus vil ikke la seg journalføre
aftenposten.no 3.1.2007
Ansatte ved Akershus universitetssykehus (Ahus) nekter legene å journalføre opplysninger når de selv er syke fordi personvernet ved helseforetaket er så dårlig. (...)

Ufarlig helseregister
dagbladet.no 12.11.2006
Vidar G. Wilberg Generalsekretær Nasjonalforeningen for folkehelsen
PASIENTREGISTER: I Dagbladets leder 7. november utrykkes det bekymring over et personidentifiserbart pasientregister i Norge. At registeret er personidentifiserbart er ikke det samme som at opplysningene i registeret ikke vil være kryptert, dette må være en misforståelse fra Dagbladets side. (...)

PUBLIKUM må få vite at et personidentifiserbart, men kryptert register ikke betyr at data ligger åpent tilgjengelig for enhver. I registrene framstår opplysninger som tallkoder. De som arbeider med registeret, ser ikke navnet til de registrerte, og heller ikke fødselsnummeret. Med et slikt register vil vi i fremtiden kunne kvalitetssikre behandlingen ved sykehusene og forske for å finne årsaker til sykdom og bedre forebygging. Vi vil oppfordre alle partier på Stortinget til å vektlegge pasientenes behov i denne saken. (...)

Helseregistre
dagbladet.no 7.11.2006
Konflikter mellom det mulige og det ønskelige er ofte vanskelig å løse. Medisinske forskere vil opprette et nasjonalt og personidentifiserbart helseregister, og regjeringen har sluttet seg til dette. I løpet av november skal Stortinget ta standpunkt til forslaget, ifølge Aftenposten. Mange vil nok se det som en trussel mot personvernet. (...)

Pasientregister kan redde liv
Av Camilla Stoltenberg, divisjonsdirektør, Folkehelseinstituttet og John-Arne Røttingen, direktør, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten
aftenposten.no 6.11.2006
MANGLER INFORMASJON. Norge mangler et nasjonalt pasientregister. Det betyr at vi ikke har oppdatert informasjon om kvaliteten på behandling ved sykehus. Vi kan ikke vurdere effekten over lang tid, og vi bruker unødig lang tid på å oppdage helseskade av medisiner. (...)

Lete systematisk.
For å illustrere problemet med kvaliteten i et pseudonymt register kan vi tenke oss at forskere har koblet et pseudonymt pasientregister med det eksisterende pseudonyme Reseptregisteret for å lete systematisk etter mulige alvorlige bivirkninger av et medikament. Vi tenker oss så at forskerne har funnet at dette medikamentet som hjelper mange giktpasienter til et bedre liv, ser ut til å gi en sjelden, men svært alvorlig kronisk hjernelidelse.

Forskerne vet at resultatene er svært viktige, men er redde for å gå ut med dem fordi de ikke kan sjekke om det de har funnet stemmer. Det dreier seg om noen få tilfeller av den alvorlige bivirkningen. Hvis noen av pasientene er registrert feil, vil det ikke lenger være et sikkert funn. Resultatene har store konsekvenser for pasientene og samfunnet, men det er forbudt å gå til kilden for å finne ut om opplysningene i registrene stemmer eller ikke.

Tape store penger.
Hvis resultatet av forskningen blir kjent, vil legemiddelfirmaet som produserer medikamentet tape store penger og pasientene må slutte å bruke medikamentet og har kanskje ikke noe alternativ. Om funnet stemmer og det ikke offentliggjøres, vil flere utvikle den farlige sykdommen.

Hva skal forskerne gjøre? Offentliggjøre og risikere søksmål fra firmaet og stor usikkerhet blant pasientene? Ikke offentliggjøre og risikere at flere pasienter utvikler sykdommen? Hvordan skal man forklare at man ikke er sikker på om resultatene er riktige eller ikke, for eksempel: Lovverket i Norge tillater ikke at vi med tilstrekkelig sikkerhet kan finne ut om funnet er riktig? (...)

Stor uenighet om pasientregister
aftenposten.no 6.11.2006
Helseregistre kan redde liv, mener fremtredende medisinske forskere. En trussel mot personvernet, returnerer jusprofessor. (...)

Nødvendig.
I dagens kronikk i Aftenposten tar divisjonsdirektør ved Folkehelseinstituttet Camilla Stoltenberg og direktør ved Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten John-Arne Røttingen sterkt til orde for at personidentifiserbare helseregistre med personnummer kan redde liv. Dette fordi slik identifisering gjør det mulig å finne tilbake til pasientens journal og/eller pasienten selv, og dermed kvalitetssikre informasjonen. Det finnes allerede slike registre for blant annet kreft, infeksjonssykdommer, fødsel og død. Forskerne ønsker mer. (...)

Støtter felles arkiv for pasientopplysninger
helserevyen.no 19.10.2006
Legeforeningen støtter etableringen av Norsk helsearkiv som en felles nasjonal depotordning for spesialisthelsetjenesten, men mener staten må betale for innhentingen av arkivmaterialet. (...)

Vil ha klageorgan for helseforsikring
nrk.no 25.9.2006
Mener du forsikringsselskapet har feiltolket helsen din, så har du ingen steder å klage. Dette ønsker Forbrukerrådet en slutt på. Nå vil rådet ha et klageorgan for medisinske opplysninger. (...)

– Vi savner i dag et objektivt og nøytralt organ som kan si at forsikringslegen har lagt feil vurderinger til grunn eller vurdert en søknad for strengt, sier underdirektør i Forbrukerrådet, Lasse Billington.

Han mener forsikringslegenes bindinger til selskapet de arbeider for er problematiske. (...)

Vil ha navn i pasientdata
aftenposten.no 22.9.2005
Et pasientregister foreslås nå for alle som behandles i sykehus. Målet er en bedre pasientbehandling. Datatilsynet er skeptisk. (...)

Vil skjerme medisinske opplysninger
helserevyen.no 19.9.2006
Legeforeningen mener det bør bli forbudt for forsikringsselskapene å bruke pasientjournalen til vurdering av nye forsikringstakere.

Frontalangrepet på forsikringsselskapenes bruk av pasientopplysninger kom i et vedtak i Legeforeningens sentralstyre mandag denne uken.

Her heter det også at Legeforeningen vil jobbe for lovrestriksjoner når pasientjournalen brukes i forsikringssaker, som eksempelvis ved skadeoppgjør, melder foreningen på sine nettsider.

- Opplysninger i journalen er gitt i en lege-pasient situasjon. Pasienten skal kunne stole på at sensitive opplysninger blir hos legen. Vi kan heller ikke utelukke at opplysninger kan tolkes feil når de tas ut av sammenhengen og tolkes av andre personer enn de som har skrevet dem. Dette gjelder forøvrig ikke bare i forhold til forsikringsselskaper. Det er viktig å opprettholde tillitsforholdet mellom lege og pasient slik at pasienten trygt kan snakke med legen. Vi må verne om taushetsplikten, sier Torunn Janbu, president i Legeforeningen. (...)

Teieplikta må styrkast
REIDUN FØRDE, Seksjon for medisinsk etikk, Universitetet i Oslo
aftenposten.no 9.9.2006
HELSEVESENET OG MEDIA. Openheit er viktig, men fødslar, sjukdom og død er noko av det mest private vi har. Teieplikta er der for å verne det skjøre og sårbare. Det er helsepersonell sin etikk som må gjelde - også når vi samarbeider med media. (...)

Kven vaktar media?
Men makt stiller også krav til etikk og til evne til å stille kritiske spørsmål ved eiga verksemd. Medisinen har media som vaktbikkjer. Spørsmålet er kven som er vaktbikkjer for media. Denne kronikken vil trekke inn sider av mediafokus på enkeltsaker i eit medisinsk etisk perspektiv.

Det er viktig at maktovergrep mot pasientar og pårørande blir tekne opp. Enkelttilfelle kan tene til å vise systemsvikt og illustrere medisinsk-etisk vanskelege spørsmål som det er viktig å få debatt rundt. (...)

Pasientopplysningar dårleg verna
datatilsynet.no 29.8.2006
Datatilsynet og Helsetilsynet i Hordaland

Tilsette ved Helse Bergen HF har tilgang til for mange pasientjournalar.
Helseføretaket har valt å gjere informasjon om pasientar lett tilgjengeleg for dei tilsette, men tek ikkje nok omsyn til at sensitiv informasjon samstundes må vernast aktivt mot innsyn frå uvedkomande.

Helsetilsynet i Hordaland, Statens helsetilsyn og Datatilsynet gjennomførte 8. og 9. mai 2006 tilsyn ved Helse Bergen HF, Haukeland Universitetssjukehus. Hensikta var å sjå korleis helseføretaket sikrar teieplikta ved bruken av pasientjournalsystemet Doculive og det pasientadministrative systemet PIMS.

Tilsynet avdekte at innhaldet i dei elektroniske pasientjournalane ikkje er forsvarleg verna mot innsyn frå tilsette som ikkje har legitimt behov for opplysningane. Systemet med etterkontroll av kven som har slått opp i systema er ikkje tilstrekkeleg. Etterkontrollen kan heller ikkje erstatte ei avgrensing av tilgang på førehand. (...)

Digitalisering frigjør milliarder
digi.no 27.10.2005
IT i helsevesenet:
- Elektroniske pasientjournaler og annen IT-bruk frigjør hvert år en milliard kroner i norsk helsevesen.

Helsevesenet skal digitaliseres for å skape bedre og mer effektive rutiner, heve kvaliteten på helsetjenestene, hindre feilmedisinering og spare menneskeliv. Norge har allerede innført elektronisk pasientjournal på alle sykehus. Nå står Danmark for tur.

Ifølge Kommunernes IT-magasin i Danmark, kan prisen for å innføre elektroniske pasientjournaler på landets sykehus beløpe seg til opptil 12 milliarder kroner.

De store investeringene skal spares inn ved færre legesekretærer. Danske helsemyndigheter anslår at 1.400 legesekretærer kan bli overflødige. Disse kan omskoleres til andre oppgaver i et sterkt presset helsemarked.

I Norge har alle sykehusene i dag innført elektronisk pasientjournal. Det er i hovedsak Siemens, Tieto Enator og Dips som leverer slike systemer.

Leder for norsk senter for elektroniske pasientjournaler, Anders Grimsmo, forteller til digi.no at de store IT-investeringene forventes å gi en årlig innsparing på en milliard kroner.

Regner man administrasjonssystemer, økonomisystemer, informasjonsflyt mellom laboratorier og avdelinger med tilleggsutstyr som CT og røntgen, blir det fort en betydelig prislapp ettersom all informasjonsflyt knyttes til pasientjournalene, mener han.

Grimsmo anslår helsevesenet som Norges største bedrift med godt over 100 milliarder kroner i driftsutgifter per år. (...)

Sygehuspersonale: Minister bør overtage patientjournaler
politiken.dk 26.10.2005
Både læger, sygeplejersker, sygehjælpere, portører og patienter kræver, at staten overtager ansvaret fra amterne med at udvikle de elektroniske patientjournaler.

Personalet på landets sygehuse er nu så trætte af at vente på de elektroniske patientjournaler, at de kræver, at sundhedsminister Lars Løkke Rasmussen (V) overtager ansvaret fra amterne.

Det sker, efter at forskere har vurderet, at det kan tage mellem 7 og 15 år, før journalerne kan bruges i hele landet.

»Vi har i lang tid bedt om, at man fik en mere central styring af arbejdet. I virkeligheden kan man måske endda sammenligne projektet med en halv Storebæltsbro. Hvis det her havde handlet om at bygge en bro eller lægge jernbaneskinner, så havde man aldrig tilladt, at så mange arbejdede i hver sin retning«, siger Jens Winther Jensen, formand for Lægeforeningen. (...)

It-ekspert: Det kan tage 15 år før elektroniske patientjournaler er klar
politiken.dk 25.10.2005
It-ekspert Erik Bonnerup kalder forsøget på at udveksle patientoplysninger mellem sygehusene for en større skandale end arbejdsformidlingens Amanda-system.
Af Peder Bjerge og Frank Hvilsom
Selv om der er ofret milliarder af kroner på udviklingen af elektroniske patientjournaler, kan det tage op til 15 år, før de er klar. (...)

Elektronisk journal til alle
helserevyen.no 12.9.2005
Helse- og omsorgsminister Ansgar Gabrielsen (H) mener alle sykehus bør innføre elektronisk pasientjournal snarest mulig.

Det går fram av et oppslag i VG der det fokuseres på faren ved at pasientjournaler kommer på avveie. Rot med pasientjournaler er både en alvorlig sikkerhetstrussel og et stort pengesluk for sykehus som ikke har innført elektronisk pasientjournal.

Erik Kreyberg Normann, direktør ved Akershus universitetssykehus, anslår at én av ti journaler i det norske helsevesenet til enhver tid er utenfor rekkevidde.

Helse- og omsorgasminister Ansgar Gabrielsen er bekymret både for de helsemessige og økonomiske konsekvensene av rotet med pasientjournaler og mener elektronisk pasientjournal bør innføres ved alle sykehus raskt.

- Det er svært ressurskrevende å lete etter journaler, sier han til avisen. (...)

Ikke alle krever hele pasientjournalen
aftenposten.no 16.7.2005
Pasientopplysninger. Forsikringsbransjen refses for å bruke «ufine triks» for å få omfattende opplysninger fra kundenes legejournaler. Det er viktig å understreke
at ikke alle forsikringsselskapene har samme praksis når det gjelder innhenting og bruk av journalopplysninger.

I If har vi i mange år vært opptatt av å begrense antall forespørsler om fullstendige journalopplysninger.
Vår erfaring er at vi stort sett får nødvendige opplysninger fra behandlende lege uten å be om komplett journal. Forutsetningen er at selskapet gir legen en god beskrivelse av hvilken type opplysninger som er relevante for den aktuelle problemstillingen.

Det vil likevel være uheldig om det innføres et totalforbud
mot innhenting av fullstendige legejournaler. I enkelte tilfeller er det nødvendig at selskapet får innsyn i komplette journalopplysninger for en avgrenset
periode. (...)

Forsikring

Forsikringen vil vite alt om deg
Aftenposten 25.6.2005
- Det finnes saker der det er vanskelig å komme til bunns i årsaken til de plagene pasienten har. Da er det ofte relevant å lete lenger tilbake i tid. Vi forsøker å komme til bunns i sakene og misbruker ikke pasientinformasjon, sier administrerende direktør Erling Breivik i NPR. (...)

Regler

– Pasientjournaler må vernes
nrk.no 18.9.2006
Forsikringsselskaper feiltolker ofte pasientopplysninger de får fra fastlegene. Det mener Legeforeningen, som nå vil begrense selskapenes bruk av pasientjournaler. (...)

Ber om regler for pasientinformasjon
aftenposten.no 16.6.2005
Legeforeningen registrerer økt press på fastlegene om
å gi ut fullstendige pasient-journaler. Det kan gå på pasientsikkerheten løs, mener Legeforeningen.

- Vi merker det fra forsikringsbransjen og vi merker
det fra andre. Dette er en ukentlig problemstilling som
kommer opp her hos oss. Derfor foreslår vi nå overfor Helse- og omsorgsdepartementet at de bruker den muligheten de har til å lage en forskrift som regulerer hvem som skal kunne få hvilke opplysninger om en pasient, sier president Hans Kristian Bakke i Den norske lægeforening. (...)

I gang. - Vi er i gang med et forslag til forskrift som sier at man skal utlevere nødvendige helseopplysninger. Vi gjør der klart hva som er nødvendige opplysninger. Det vil veldig sjelden handle om hele pasientjournaler, sier helseminister Ansgar Gabrielsen.

Han mener som legepresidenten at vi som pasienter må føle oss trygge på at opplysninger gitt til fastlegen ikke misbrukes. (...)

Bør pasienten kunne skrive i egen journal?
Tidsskr Nor Lægeforen 2005; 125: 918 (7.4.2005)
Dokumentasjon av pasientens egen sykdomsopplevelse og personlige vurderinger i journalen kan trolig bli bedre. En mulighet kan være at pasienten selv får skrive i journalen.

Det er foreslått at pasienten bør kunne skrive i egen journal, og at dette kan gi en bedre fremstilling av pasientens egen sykdomsopplevelse og personlige vurderinger (1). Den første tanken som melder seg, er at dette er for radikalt. Alle pasienter eller pårørende er ikke skriveføre. Hva med pasienter som innlegges for akutte tilstander? På den annen side ble forslagene om informert samtykke og pasientens innsynsrett i egen journal også møtt med skepsis. (...)

Politianmeldelse - henleggelse av mulige lovovertredelser

Journalsaken er henlagt
NRK 7.10.2005
(...) Leste ansattes journaler
Bakgrunnen for anmeldelsen er at ansatte i fjor høst i forbindelse med dataopplæring oppdaget at en avdelingsleder ved sykehuset ulovlig hadde vært inne å lest journalene til mellom 10 og 20 ansatte. Avdelingslederen ble så fjernet fra stillingen.

Etter hendelsen anmeldte Datatilsynet også Helgelandssykehuset for brudd på Helseregisterloven. Datatilsynet mente sykehuset ikke hadde gode nok rutiner innen informasjonssikkerhet. Denne saken er også nå henlagt. (...)

Leder Gunn Olander i Kommunalansattes Fellesorganisasjon mener det er uheldig at politiet har henlagt journalsaken ved Helgelandsykehuset.

Olander sier de jobber videre med saken, og hun utelukker ikke sivilt søksmål.

- Vi tar henleggelsen til etterretning men det betyr ikke at selve saken fra vår side er ute av verden. Dette endrer ikke vår oppfatning av at vi mener både sykehuset og foretaketsledelsen har håndtert denne saken på en uheldig måte.

- Det betyr med andre ord sivilt søksmål?

- Jeg kan ikke utelukke dette. (...)

Politiet

Reagerer på politiets loggpraksis
helserevyen.no 28.7.2005
Datatilsynet og Mental Helse Norge reagerer på politiets loggpraksis i tilfeller hvor politiet bistår helsevesenet med transport av psykiatriske pasienter. (...)

Fritt frem?

I praksis viser det seg at leger kan tillate seg nærmest hva som helst, alt fra ulovlig lesing av journalnotater til løgn i retten, uten at dette får noen konsekvenser.

Poltiet har en tendens til å henlegge alle saker eller vise til "bevisets stilling" nærmest uansett hvor godt et mulig lovbrudd er dokumetert.

Ansatte og pasienter rettsvern i slike saker er fraværende. (...)

Sykehusarkiver

Brøt loven da journalene brant opp
helserevyen.no 4.7.2006
Tysfjord kommune syndet mot journalforskriften da 700 pasientjournaler forsvant i brann i mars i år. Det mener fylkeslegen i Nordland.

Helsetilsynet krever nå at kommunen setter i gang flere tiltak for å hindre at manglende journaler går ut over pasientenes liv og helse. (...)

Kraftig opprydning i sykehusarkivene
Tidsskr Nor Lægeforen 2006 (4.4.2006)
Ved norske sykehus har det opp gjennom årene samlet seg 190 000 hyllemeter med arkivmateriale. Nå skal det ryddes og sorteres, og et utvalg foreslår å opprette Norsk helsearkiv.

Spesialisthelsetjenestens arkiver består i hovedsak av pasientjournaler og administrative dokumenter, som utgjør henholdsvis 175 000 og 15 000 hyllemeter. Til sammenlikning utgjør hele Riksarkivet 120 000 hyllemeter. De siste årene er kravene til dokumentasjon blitt større, i tillegg til at antall undersøkelser per pasient har økt. Til tross for overgangen til elektronisk pasientjournal (EPJ) øker papirhaugen fremdeles. (...)

- Penger i pasientjournaler

Penger i pasientjournaler
dn.no 12.10.2006
Profdoc som selger programmer for elektroniske pasientjournaler, tjener fortsatt bra. (...)

(Anm: Profdoc ASA. About Profdoc (13.10.2006). IHE-FORUM 2005 Lars L Gustafsson (2005).)

IPLOS (sentralt helseregister)

Erkjenner alvorlige svakheter ved IPLOS
helserevyen.no 8.5.2008
Etter at innføringen av IPLOS nå er grundig evaluert, erkjenner Helsedirektoratet alvorlige svakheter ved implementeringen og bruken av ordningen.

Etter at TNS Gallup Institutt nå har levert to undersøkelser, av brukernes og de kommunalt ansattes erfaringer med IPLOS, erkjenner direktør Bjørn-Inge Larsen i Helsedirektoratet flere alvorlige svakheter ved både bruken av IPLOS, og prosessen med å implementere og organisere ordningen. (...)

Oppfordrer til boikott av IPLOS
helserevyen.no 10.11.2006
Norges Handikapforbunds (NHF) 35 lokallag i Østfold og Akershus ber politikerne om hjelp til å stanse implementeringen av IPLOS (individbasert pleie- og omsorgsstatistikk).

I et felles protestbrev oppfordres samtlige politikere i Akershus og Østfold om å ta avstand fra implementeringen av IPLOS i kommunene. Kopier av brevet er sendt til Helse- og omsorgsdepartementet og Sosial- og helsedirektoratet. (...)

Krenkende registrering
Bjørg Holm
dagbladet.no 23.10.2006
FUNKSJONSHEMMA: I vår vart diskriminerings-registeret IPLOS innført i Noreg, dette nye obligatoriske registreringssystemet for individbasert pleie- og omsorgsstatistikk. Helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad meiner dette registeret vil gje eit godt grunnlag for faglege og administrative avgjerder. Kanskje har ho teoretisk rett, men den praktiske sida opplevest sårande og diskriminerande av dei registrerte. Trass dette er alle norske kommunar pålagde å innføra systemet. (...)

NOREGS Handikapforbund, ULOBA og andre brukarorganisasjonar er sterkt kritiske til IPLOS. Dei krev gjennomgripande endringar i sjølve innhaldet. Det handlar ikkje berre om at dette er eit uetisk dokument der spørsmåla fremjar eit skamleg menneskesyn. (...)

- Legejournalen til drapssiktet forsvunnet

Sykehusjournal funnet
nrk.no 26.10.2006
Sykejournalen til mannen som er siktet for tre drap, er funnet. Nå har advokatene to eksemplarer, politiet har fremdeles ingen. (...)

Legejournalen til drapssiktet forsvunnet
vg.no 26.10.2006
Et eksemplar av journalen til den trippeldrapssiktede 30-åringen er sporløst forsvunnet etter at den ble sendt i posten for to uker siden.

Journalen har detaljerte opplysninger om 30-åringens sykdomsbilde i perioden hvor han ble behandlet ved Grorud distriktspsykiatriske senter. Politiet blir nektet innsyn i denne journalen. Nå er et eksemplar på avveie.

- Jeg kan bekrefte at journalen er frigitt for advokatene, og at den ble sendt rekommandert fra vårt kontor for om lag to uker siden, sier direktør for psykisk helsevern ved Akershus universitetssykehus (Ahus), Trond Rangnes, til VG Nett. (...)

Legemiddelfirma ville grave i pasientjournaler

Företag vill leta i vårdjournaler
dn.se 30.7.2007
Genom att locka med en bonus på 1.000 kronor vill ett läkemedelsföretag få vårdpersonal att leta i journaler efter personer som är lämpliga för studier. (...)

"Självklart följer vi lagen"
borastidning.se 30.7.2007
Borås Det har alltid gått till på det här sättet. Självklart följer vi patientjournallagen.

Det säger läkaren Katarina Berndtsson Blom, chef för Ladulaas Kliniska Studier i Skene. (...)

Företag vill gräva i patientjournaler
borastidning.se 29.7.2007
Borås För en bonus på 1000 kronor per patient vill ett företag för läkemedelsstudier locka vårdcentralspersonal att leta i journaler efter lämpliga studieobjekt.

Men primärvården i Södra Älvsborg visar kalla handen. Sättet att rekrytera patienter på strider mot sekretess- och patientjournallagen. (...)

- Leger kommuniserer dårlig

Ny undersøkelse:
Livsfarlig feilkommunikasjon
vg.no 14.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at pasienter stadig feilbehandles. I verste fall kan det føre til dødsfall.

Når eldre pasienter skrives ut fra norske sykehus skal de følges opp av fastleger, hjemmepleiere og helsepersonell på hjemstedet sitt.

Men får de riktig og trygg oppfølging?

En undersøkelse av innleggingsbrev og utskrivingsbrev fra St. Olavs Hospital i Trondheim viser at kommunikasjonen slett ikke er så bra, ifølge forskning.no (...)

Leger kommuniserer dårlig
side2.no 12.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at det kan utgjøre en helserisiko for eldre pasienter. (...)

Leger samhandler dårlig
forskning.no 12.12.2007
Den skriftlige kommunikasjonen mellom leger er så dårlig at det kan utgjøre en helserisiko for eldre pasienter. (...)

Krever god kommunikasjon
Pasienter må noen ganger forholde seg til både sin egen primærlege og til leger på lokalsykehus og sentralsykehus dersom behandlingen krever det. Flere leger deler dermed ansvaret for pasienten.

Dette stiller store krav til god kommunikasjon mellom de ulike legenivåene for en rask og god behandling, og norske helsemyndigheter ønsker å forbedre samhandlingen mellom de ulike legenivåene i det nasjonale helsesystemet. (...)

Diverse artikler

Krever at Regjeringen tvinger legene til skolebenken
aftenposten.no 20.1.2012
Kan ikke leve med at overgrepsmottak svikter i rapportering av ofrenes skader, mener opposisjonen på Stortinget.

• Slik finner de DNA-profilen etter overgripere
• - Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
• Slik tas ofrene i mot på voldtektsmottaket

Kvinner og menn som utsettes for seksuelle overgrep, oppfordres til å oppsøke ett av landets over 20 overgrepsmottak. Der skal ta de tas hånd om, og bevis skal sikres og rapporteres videre til politi og rettsvesen.

Men en del av overgrepsmottakenes leger mangler spesialkompetanse og er ikke i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

Helsemyndighetene stiller ingen formelle krav til legenes kunnskaper. Det setter overgrepsofrenes rettssikkerhet i fare, mener Torleiv Rognum, leder for Den rettsmedisinske kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin. Han vil at Regjeringen skal ta affære og sørge for at det stilles spesifikke krav til legenes kompetanse.

Nå får han støtte av opposisjonen på Stortinget, som vil legge press på Regjeringen. (...)

- Jeg har sett rapporter som er noe håndskrevet rabbel
aftenposten.no 20.1.2012
Leger på overgrepsmottak setter voldtektsofrenes rettssikkerhet i fare, mener rettsmedisinske eksperter.

Ingen formelle krav om spesialkompetanse stilles til legene som tar imot ofrene på landets overgrepsmottak.

Mange leger mangler kunnskap om psykologiske, sosiale og medisinske forhold ved overgrep, og om den akutte psykososiale ivaretakelsen av pasientene.

Verre er det, i et rettssikkerhetsperspektiv, at mange leger ikke er i stand til å rapportere skikkelig om overgrepsspor og -skader de finner på pasienten.

35 prosent av rapportene disse legene i 2011 leverte om DNA-funn og fysiske skader på ofrene, resulterte i kritiske kommentarer fra Den rettsmedisinske kommisjon.

Feil og mangler i hver tredje rapport
- 11 prosent av rapportene var så mangelfulle at legene ble bedt om å lage nye erklæringer eller tilleggsrapporter, sier Torleiv Rognum, leder for kommisjonens gruppe for rettspatologi og klinisk rettsmedisin.

I 2009 og 2010 var henholdsvis 26 prosent og 18 prosent av rapportene så mangelfulle at det førte til anmodning om nye erklæringer, opplyser han. (...)

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

- News of the World lurte til seg Alex Fergusons medisinske journaler
dagbladet.no 19.12.2011
Tidligere journalist hevder skotten begynte å «samarbeide» med dem i bytte mot at de ikke publiserte saken.

«SAMARBEIDET:» News of the World skal angivelig ha fått tak i journalene til Alex Ferguson ved å utgi seg som en tredjepart. Da skotten ble gjort oppmerksom på dette skal han ha «samarbeidet» med avisen, kom det frem av en høring i The Leveson Inquiry i dag. (...)

Redaktøren fikset journalene
Den gang kom det ikke frem av bevisene at manageren det var snakk om var Ferguson. Han fortalte den gang at ikke hadde klart å følge opp tipset.

- Redaktøren min sa: La meg ta meg av det, så ser vi hva jeg kan få ut av det. Samme dag ringte redaktøren min meg opp igjen og sa: «Du hadde helt rett. Historien stemmer, jeg har journalene hans her».

- Jeg ble fortalt at noen ganger kunne man bare sende en fax til en lege eller et sykehus hvor det sto at man var spesialisten hans, og trengte detaljene til pasienten. Det var utrolig hvor ofte de ville sende dokumentene tilbake.

Driscoll hevdet i høringen at han ikke trodde det var redaktøren som hadde utgitt seg for å være tredjeparten.

- Det var egne folk i News of the World som gjorde slikt, sa Driscoll. (...)

Patients Eager to See Physicians’ Notes, Physicians More Reluctant
JAMA 2011 (December 20)
Patients are enthusiastic about the benefits of having electronic access to their physician’s notes, but physicians worry about the downside, a new study suggests.

Patients are enthusiastic about the potential benefits of having access to their physician’s notes about their visit, but physicians are more wary about the potential downsides of sharing such information, suggest results of a survey published in the Annals of Internal Medicine yesterday. (...)

Reservasjonsregister til ingen nytte?
etikk.no 13.9.2011
To år etter at det ble mulig å reservere seg mot at blodprøver eller andre prøver tatt av deg ved sykehusene blir brukt til forskning,er det bare 28 personer som har reservert seg. Ingen forskere har så langt ”vasket” listene sine mot registeret.

Hvert år blir det tatt tusenvis av blodprøver og andre prøver fra deg og meg som samles i små og store biobanker. Disse kan kobles til hver enkelt av oss og er svært verdifulle for forskerne.

Hovedregelen er at man skal spørre giveren om lov før man forsker på materialet. Men helseforskningsloven åpner for unntak, slik at biologisk materiale som er innsamlet ved diagnostikk og behandling, kan bli brukt til forskning, uten at giveren blir spurt om samtykke på forhånd.
Det ble i 2009 laget en mulighet for at den enkelte selv kan bestemme over eget biologisk materiale. Det vil si materiale som på en eller annen måte kan kobles til deg eller meg som pasient. Biologisk materiale som er helt anonymt, er ikke omfattet. (...)

Få reserverer seg mot forskning
dagensmedisin.no 13.9.2011
To år etter at det ble mulig å reservere seg mot at blodprøver eller andre prøver tatt blir brukt til forskning, har bare 28 personer reservert seg.

Hovedregelen er at man skal spørre giveren om tillatelse før man forsker på materiale som blodprøver og andre prøver som sendes til store biobanker.

Men helseforskningsloven åpner for unntak. Biologisk materiale som er innsamlet ved diagnostikk og behandling, kan bli brukt til forskning, uten at giveren er spurt om samtykke.

Ikke anonymisert
I 2009 ble det mulig for enkeltpersoner å bestemme over eget biologisk materiale, som ikke er anonymt, og dermed kunne reservere seg mot at prøver blir brukt i forskningssammenheng.

Hittil er det bare 28 personer har reservert mot dette, ifølge en artikkel i siste utgave av fagbladet Forskningsetikk. (...)

Forskere sjekker ikke
Det er heller ingen forskere som hittil har sjekket sitt forskningsmateriale mot registeret. (...)

Fant sensitiv pasientinfo på nedlagt psykiatrisk sykehus
vg.no 21.7.2011
** Sykehus anmelder to gutter for innbrudd
** Dokumenter er lagt ut på nett
** Datatilsynet og interesseorganisasjon reagerer skarpt

(VG Nett) Prøveresultater, pasientlister med hundrevis av navn og informasjon om når pasienter var innlagt og utskrevet lå strødd på gulvet på Lier sykehus.

Det psykiatriske sykehuset i Lier i Buskerud er fortsatt i drift, men på området ligger det flere gamle bygg som ikke har vært i drift på over 20 år.

Der har to tenåringsgutter tatt seg inn flere ganger siden 2008 og fått tak i svært sensitive helseopplysninger, skriver Drammens Tidende.

De forteller til lokalavisen at det på kjellergulvet lå slengt papirer med navn på mange hundre tidligere pasienter. Dokumentene stammer fra perioden 1969 til 1991. (...)

Guro Skåltveit, fungerende informasjonsdirektør i Datatilsynet, fikk vite om saken torsdag.

- Dette er veldig alvorlig og nesten utrolig at det går an. Sykehuset må i første omgang få oversikt over dette, og de er nødt til å sende en avviksmelding til oss.

Vestre Viken er ikke sikre på om hvor mange av navnene på pasientene faktisk har vært til behandling på Lier sykehus. (...)

Helseministeren lover å rydde opp i journalkaos
tv2nyhetene.no 27.6.2011
BODØ (TV 2 Nyhetene):Hele fire av ti personer sier de eller noen i familien har opplevd skadelig behandling på norske sykehus.

I en serie reportasjer har TV 2 nyhetene avdekket rutinesvikt og alvorlige feil i systemene rundt elektroniske pasientjournaler. Helse- og omsorgsminister Anne-Grete Strøm-Erichsen (Ap) innrømmer at IKT-systemene er for dårlige ved mange sykehus. Nå lover hun å rydde opp. (...)

I en serie reportasjer har TV 2 Nyhetene også avdekket alvorlige feil i systemene rundt elektroniske pasientjournaler landet rundt. Blant annet døde ei mor som følge av rutinesvikt ved Helgelandssykehuset i Mo i Rana.

– Jeg blir like fortvilet som alle andre når jeg ser slike typer oppslag. Det må jeg bare si. Når det gjelder IKT-systemene for administrative systemer så er de for dårlig på sykehusene mange steder, sier Strøm-Erichsen. (...)

– Vi har et godt helsevesen, men vi må ha full åpenhet om kvaliteten slik at vi kan gjøre tjenestene bedre og tryggere. Kampanjen «Trygge hender» er satt i gang for å redusere feil og samtidig øke kvaliteten i helsetjenesten, sier statsråden.

For å redusere antall personskader skal alle helseforetak gjennomgå egne journaler for å kartlegge omfanget av uønskede hendelser, sier Strøm-Erichsen. (...)

»Patienten kan ikke tisse over hovedet«
b.dk 21.6.2011
Det kan gå lidt for stærkt en gang i mellem, når journalerne skal skrives. Det er der kommet nogle sjove sprogbøffer ud af.

En gang imellem kan det gå lidt stærkt, når der grifles ned i patientjournalerne...

Læger og sygeplejersker arbejder mange timer, det skal gå stærkt - og nogle gange lidt for stærkt. Beviset kan læses i ugens udgave af fagbladet Sygeplejersken.

Her har læserne indsamlet og indsendt eksempler, som de selv har fundet i patientjournaler, på fejl og sprogbøffer, der gør journallæsningen lidt sjovere. (...)

Bemærkelsesværdige observationer
Lægen eller sygeplejersken kan skrive bemærkninger og observationer ind i journalerne ud over fagsproget og de latinske udtryk. Men nogle gange går det galt, og det kan blive ufrivilligt morsomt.

»Patienten er tårevædet og græder konstant. Hun synes også at være deprimeret.«

Mens nogle bemærkninger kan være grinagtigt indlysende, kan andre virke til, at lægen virkelig har overset noget.

»Patientens tilstand har været bemærkelsesværdig stabil, og hun har kun taget 20 kg på de sidste tre dage.«

Og så er der en journal, hvor der ser ud som om, sygeplejersken ikke har kunnet bestemme sig:

»Lejlighedsvis, konstant, periodevis hovedpine.«

Der er mange flere sjove eksempler at finde i fagbladet Sygeplejersken, som du kan læse i digital form via deres hjemmeside. Du kan læse alle eksemplerne på side 15. (...)

(Anm: Patienten afslog at lade sig obducere. Sygeplejersken 2011(12):14-15.)

Bra for kreftsyke å lese journalen
aftenposten.no 17.6.2011
Kreftsyke har utelukkende godt av å få innsyn i egen journal, har en gruppe franske forskere kommet frem til. De testet 300 kreftpasienter ved Paoli Calmettesinstituttet
i Marseille. De som fikk lese egen journal med faglig assistanse til å forstå hva som sto der, kjente seg bedre informert uten at de ble mer urolige, sammenlignet med dem som ble muntlig informert av legen på tradisjonelt vis. Resultatene er publisert i tidsskriftet Cancer. (...)

DNA-skandalen ble avslørt allerede i 2009
vg.no 13.5.2011
** Datatilsynet: Burde vært ryddet opp i med en gang

DNA-TESTING: Rettsmedisinsk institutt er Norges største eksperter på DNA-analyse. Her søker man i laboratoriet etter en sædflekk på en truse for å finne DNA-spor.

En bitteliten sædflekk er nok til å avsløre en voldtektsmann.

(VG Nett) Selv om interne rapporter i fjor og forfjor avslørte mangler ved lovgrunnlaget for å oppbevare nordmenns DNA-informasjon, ryddet ikke Rettsmedisinsk institutt opp. (...)

Lover bedre rettigheter for pasienter og pårørende
nrk.no 5.5.2011
Helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen sier hun vil at synet og meningene til pasienter og pårørende skal komme frem og bli tatt på alvor.

Et enstemmig utvalg slår fast at pasienter og pårørendes rettigheter ikke er godt nok ivaretatt i dagens regelverk. Utvalget foreslår flere endringer - og helseministeren lover bedring.

– En del pårørende som kom til meg, opplevde at de ikke var skikkelig hørt når de hadde opplevd en alvorlig hendelse med en av sine nærmeste. Det synes jeg var alvorlig. Det er viktig at pårørende blir hørt i alvorlige tilsynssaker, det er viktig at sakene blir fulgt opp, og det er viktig at pårørende opplever at de blir tatt skikkelig på alvor, sier helseminister Anne-Grete Strøm-Erichsen til NRK.

– Pårørende og pasienter som opplever alvorlige feil i norsk helsevesen, skal tas alvorlig, og deres mening skal bli tillagt stor vekt, sier hun. (...)

Vil gi pårørende rett til innsyn
Den opplevelsen har mange pårørende ikke i dag.

Slik lovverket er i dag, har man bortimot ingen rettigheter som pårørende. Opplever du at noe uventet skjer med en av dine kjære på norske sykehus, har du etter lovverket ikke rett til innsyn i papirene og pasientjournalene fordi du ikke regnes som pårørende.

Det mener utvalget, oppnevnt av Helse- og omsorgsdepartementet, det må gjøres noe med.

Det foreslår blant annet at pasienter og pårørende skal gis rett til å få se sakspapirer i klagesaker, og at de skal få uttale seg. (...)

Unni Tobiassen Lie er glad for at den nå skjer noe med pårørendes rettigheter, men mener utvalget burde ha gått enda lengre.

Dette reagerer Unni Tobiassen Lie på. Hun er leder av «Pårørendegruppen - unaturlige dødsfall i norske sykehus» og har opplevd alvorlige feil i helsevesenet på kroppen. (...)

Sykehusansatt snoket flere hundre ganger i pasientjournaler
nrk.no 6.4.2011
En ansatt ved sykehuset i Kristiansand er avslørt og har sagt opp etter å ha snoket ulovlig i pasientjournaler. Hun sjekket journalene til venner, kolleger og naboer flere hundre ganger. (...)

Otrohet orsak till journalintrång
dagensmedicin.se 31.3.2011
Läkaren läste både sin älskares och hans frus journaler. Straffet blev villkorlig dom och uppsägning.

Den läkare i Landstinget Kronoberg som gjort sig skyldig till dataintrång och brott mot tystnadsplikten genom att tjuvläsa patientjournaler, blev avskedad innan domen hade fallit. Vanligtvis väntar landstinget tills efter ett domslut men i detta fall sades kvinnan upp direkt.

– Läkaren arbetar inte längre kvar inom Landstinget Kronoberg, säger personaldirektör Jeanette Kjellberg till Smålandsposten. (...)

Full stans i pasientbehandling på Ullevål
vg.no 3.3.2011
Strømtesting skal være årsaken til kaoset

(VG Nett) Hele journalsystemet på Ullevål er nede. Nå fryktes det at livstruende syke pasienter må sendes hjem.

Journalsystemet skal ha vært nede da legene kom på jobb torsdag morgen.

- Vi jobber på spreng med å få løst dette, får VG Nett opplyst på telefon med sykehusets pressevakt torsdag morgen. (...)

Vill ge patienten rätt till journalen
dagensmedicin.se 10.2.2011
Låt patienten själv kommentera sin behandling i journalen. Det föreslår Thony Björk, ordförande för Sveriges Farmacevtförbund.

Patienterna bör få komplettera sina journaler med uppgifter om exempelvis blodtryck, vikt och vilka naturmedel och receptfria läkemedel de äter, anser fackförbundet.
– Sådana saker kan påverka behandlingen och därför kan det vara av vikt att man kan lägga in den typen av information så att den kommer med i bedömningen, säger Thony Björk till Dagens Apotek. (...)

Pasienter uten vern
KRONIKK: Knut Henning Klem - Lege, spesialist i generell kirurgi og urologi
dagbladet.no 12.1.2011
PERSONVERN: Vi vil gi et tilbud til pasienter som vil reservere seg mot registrering i Norsk pasientregister, og jeg vil oppfordre andre til å vurdere det samme.

«ALT DET SOM jeg ser og hører når jeg behandler pasientene eller også utenfor behandlingen, slikt som man ikke skal plapre om, det vil jeg holde for meg selv og anse alt slikt som usagt.»

Hippokrates ed der sitatet er hentet fra, er blitt avlagt av leger gjennom generasjoner, og avlegges fortsatt ved uteksaminering av leger ved de fleste fakulteter i den vestlige verden. Eden definerer en norm for det konfidensielle rom mellom lege og pasient, et rom som skal være utilgjengelig for alle andre. (...)

Ikke lenger under fire øyne
aftenposten.no 14.12.2010
Psykologer frykter at register ikke er 100 prosent sikkert.

Timen hos psykologen er ikke lenger i full fortrolighet. Det tar nå psykolog Brita Hunskaar konsekvensen av. Flere kolleger kan komme til å følge etter.

I en liten diskret avisannonse kunngjorde nylig Brita Hunskaar at hun har valgt å fortsette praksissomprivatpraktiserende uten å motta offentlig driftstilskudd. Beslutningen innebærer at pasientene må ut med 500 kroner ekstra for hver time. Men avgjørelsen – som beskrives som «modig» av kolleger – handler ikke om økonomi.

– Jeg vil beskytte mine pasienter, sier hun.

For å få driftstilskudd må psykologer innrapportere opplysninger om timen til det sentrale Norsk pasientregister. At timen har funnet sted og hvilke lidelse det er snakk om, er blant informasjonen som havner i det krypterte, men personidentifiserbare, registeret. Den informasjonen mener Hunskaar må forbli
mellom psykolog og pasient.(...)

Lege forfalsket journalen til svenske Christina (31)
dagbladet.no 26.11.2010
Brystoperasjon blir politisak. Christina får trolig varig hjerneskade.

(Dagbladet): For ei drøy uke siden skrev Dagbladet om svenske Christina Hedlund (31), som trolig har fått varige hjerneskader etter en brystoperasjon i Gdansk i Polen.

Det som skulle være en gave fra hennes mann før bryllupet, viste seg å trolig ødelegge livet hennes for alltid.

31-åringen havnet i koma, og ligger nå på et sykehus i Malmö. Hun har ikke våknet siden operasjonen for omkring fire måneder siden. Årsaken var trolig for mye narkose. (...)

- Dette er alvorlig
aftenposten.no 21.9.2010
Folkehelseinstituttet informerer for dårlig om hvilke helseopplysninger de har registrert på oss, mener Datatilsynet. (...)

Lege rapportert for omfattende journalsnoking
vg.no 16.9.2010
En lege ved sykehuset i Molde er rapportert til Statens helsetilsyn for omfattende snoking i pasientjournaler.

Etter å ha gjennomgått saken har fylkeslege Christian Bjelke fastslått at legen har lest sykdomsjournalene til nære medarbeidere og til ni pasienter som han ikke hadde behandlingsansvar for.

I tillegg har han fjorten ganger vært inne på journalene til nære familiemedlemmer, skriver Romsdals Budstikke.

Fylkeslegen konkluderer med at legen urettmessig har skaffet seg taushetsbelagt informasjon ved å lese, søke eller på annen måte bruke eller besitte slike sensitive opplysninger, uten at han hadde behov for dem i sin pasientbehandling.

Bjelke mener at legen har opptrådt i strid med helsepersonellovens paragraf 21a og helseregisterloven paragraf 13a.

Ifølge Bjelke har legen erkjent og beklaget de faktiske forhold. (...)

Psykiater får kritikk av Helsetilsynet
nrk.no 7.9.2010
Assisterende fylkeslege i Telemark, psykiater Yngve Holmern, var leder av tilsynsteamet som besøkte psykiateren i Vest-Agder og avdekket mangelfull journalføring.

Bakgrunnen for kontrollen av psykiaterens virksomhet er at fylkeslegemøte i Helseregion Sør-Øst mener det foreligger lite eller ingen tilsynserfaring med denne delen av spesialisthelsetjenesten.

Det er dermed bestemt at man skal ha et økt fokus på denne tjenesten i 2010 gjennom tilsyn og kontroller.

Ved tilsynet ble det gitt ett avvik og to merknader til psykiateren som har avtale med spesialisthelsetjenesten. (...)

Sensitiv pasientinfo funnet på bussholdeplass
vg.no 30.7.2010
(VG Nett) Fylkeslegen, Datatilsynet og Pasient- og Brukerombudet reagerer etter at dokumenter med sensitiv pasientinformasjon ble funnet på en bussholdeplass i Vennesla.

Dokumentene skal ha blitt funnet av en kvinne, som ga disse videre til Pasient- og Brukerombudet. Ombudet sendte så dokumentene videre til Sørlandet Sykehus HF, med kopi til Helsetilsynet. (...)

- Legesekretær tappet pasientopplysninger
nrk.no 30.6.2010
Aleris Helse skal ha blitt tappet for pasientopplysninger om ca. 2000 pasienter.

Politiet aksjonerte mot tre helseforetak etter at en legesekretær skal ha tappet 2000 pasientjournaler og operasjonslogger fra et konkurrerende foretak. (...)

Den ulovlige tappingen av de taushetsbelagte opplysningene skal angivelig ha blitt gjennomført for å gi de tapende private helseforetakene et grunnlag for å klage på at Aleris vant anbudsrunden. (...)

- Tappingen har foregått ved at man har gått inn i pasientjournaler og operasjonslogger og skrevet ut disse fra systemet hos Aleris, noe man ikke har anledning til å gjøre, sier politiadvokat Rangvald Brekke i Finans- og miljøkrimseksjonen ved Oslo politidistrikt. (...)

Fem personer siktet
Så langt er 5 personer og tre private helseforetak siktet for grov utroskap eller medvirkning til dette i forbindelse med saken.
- De siktede er leger som er tilknyttet de konkurrerende foretakene, sier Brekke.

Legene og sekretæren som skal ha tappet opplysningene, etterforskes nå for å se om de kan et personlig straffeansvar. (...)

- Helsefirmaene avslørt av egen klage
vg.no 30.6.2010
Klinikk: - Vi har ingenting å skjule

(VG Nett) Politiet mener de private helseforetakene avslørte seg selv i klagen etter et enbudstap. - Vi har ingenting å skjule, sier lederen for et av de.

En legesekretær skal ha tappet opplysninger fra 2000 pasientjournaler på oppdrag fra leger i konkurrerende selskaper. (...)

– E-resept er framtiden
abcnyheter.no 23.6.2010
Et pilotprosjekt med elektroniske resepter er for tiden under utprøving i Os kommune i Hordaland. – E-resept er framtidens system, mener Apotekforeningen.(...)

Pilotfasen vil vare ut 2010, og fra neste år starter planleggingen for å få e-reseptene ut til hele landet. Også sykehusene skal med i det nye elektroniske systemet.

– Full dekning er det vanskelig å si noe om, men vi håper at de fleste fastlegene vil kunne benytte e-resept om et par år. Utfordringen er at både legekontorer og apotek må være oppgradert, sier Skauli. (...)

Elektronisk utskrivningsrapport og informasjon til kommunehelsetjenesten
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:1037-9 (20.5.2010)
Bakgrunn. For å styrke informasjonsutveksling og kommunikasjon mellom Stavanger universitetssjukehus og pleie- og omsorgstjenesten i Stavanger kommune begynte man i 2005 å sende elektroniske utskrivningsrapporter fra sykehuset til kommunen. (...)

Fortolkning. Innføring av elektronisk utskrivningsrapport medfører at kommunehelsetjenesten mottar lengre rapporter fra sykehus, men det er ikke dermed sagt at informasjonen er mer utfyllende eller tilfredsstiller kommunehelsetjenestens informasjonsbehov. (...)

Farlige sykehusjournaler
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:594 (25.3.2010)
Legejournaler på sykehus føres på antikvarisk vis og med minimal kvalitetssikring. De kan inneholde alvorlige feil, og pasientens sykdommer drukner i uvesentlige detaljer.

Legejournaler på sykehus skal hjelpe leger med å kunne stille en riktig diagnose for pasienter som har vært innlagt før. Dette forutsetter at det som står i journalen, er riktig. Ut fra egne erfaringer vet jeg at en sykehusjournal kan ha såpass graverende feil at det i verste fall kan stå om livet. (...)

Ikke bruk «angivelig»
Tidsskr Nor Legeforen 2010; 130:523 (11.3.2010)
En journal skal kunne leses av pasienten, så legen må være varsom i valg av ord for ikke å støte.

I journalføringen bruker leger ofte uttrykket «angivelig» for å poengtere at det som er journalført, bygger på pasientens egne opplysninger. De oppfatter ordet som nøytralt – det innebærer gjerne at legen verken kan bekrefte eller avkrefte om det som fortelles er sant eller ikke. «Visstnok» anvendes på liknende måte.

En pasient som fikk kopi av sin sykehusjournal, ble oppbrakt og følte seg krenket over at ordet «angivelig» var brukt om noe hun hadde fortalt under opptaket av anamnesen. Hun oppfatter ordbruken som mistenkeliggjøring og at legen egentlig ikke trodde på det hun fortalte. (...)

Lar pasienten lese journal på nett
digi.no 10.2.2010
ITverket utvider journalsystemet Soma med tillegget «MinWebPortal».

Pasientjournalsystemet Soma er et av tre hovedprodukter til ITverket, et trettimannsterkt konsulentselskap med kontorer i Oslo og Halden. I år vil 13 helseinstitusjoner ta i bruk systemet. Ifølge ITverket er disse nye avtalene verdt rundt 15 millioner kroner over en femårsperiode. (...)

Misbrukte 116.000 pasientjournaler
tv2nyhetene.no 11.2.2010
Datatilsynet retter knallhard kritikk mot Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) for misbruk av helseopplysninger fra 116.000 pasienter.

Nå krever Datatilsynet at Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet (NTNU), som er den ansvarlig institusjonen, kontakter alle de 116.000 pasientene som er omfattet av saken. (...)

Sjekker pasientopplysninger uten varsel
tv2nyhetene.no 5.10.2009
Det offentlige sjekker pasientopplysningene dine i jakten på trygdemisbruk.

Det er i forbindelse med kontroll av hvordan 24 milliarder trygdekroner benyttes, at Helfo, en etat under Helsedirektoratet, sjekker tusenvis av pasientopplysninger hvert år for å hindre misbruk, skriver Aftenposten. (...)

– Utgangspunktet for all innhenting av pasientinformasjon er at pasienten skal bli informert, sier seniorrådgiver Cecilie L.B. Rønnevik.

Helfo mener de har juridisk dekning for å hente inn deler av pasientjournaler uten å varsle pasientene. (©NTB)

La ut hemmelig pasientinfo på nett - klarte ikke fjerne den
vg.no 29.9.2009
(VG Nett) Sørlandet sykehus HF la ut lister med navn på svineinfluensasmittede personer og deres familier på nett. Da glippen skulle rettes opp skjedde nok en glipp. (...)

- Elektroniske journaler vil kunne forhindre pasientlekkasjer
vg.no 7.9.2009
(VG Nett) Sykepleierforbundet mener elektroniske journaler vil forhindre at pasientinformasjon kommer på avveie. (...)

Varsel om vedtak til NAV: Må informere ved innsyn i pasientjournaler
datatilsynet.no 17.9.2009
Datatilsynet vurderer å pålegge NAV å sikre at pasienter blir informert når opplysninger fra pasientjournaler brukes i etatens kontrollarbeid. Det fremgår av et varsel om vedtak fra Datatilsynet.

I en redegjørelse til Datatilsynet skriver NAV at det ikke er nødvendig å informere den berørte når etaten sjekker pasientjournaler for å avdekke trygdemisbruk.

AV viser til en unntaksbestemmelse i personopplysningsloven. Der fremgår det at det ikke er nødvendig å informere den registrerte når innsamlingen og formidlingen av personopplysninger er ”uttrykkelig fastsatt i lov”. (...)

Pasientens rett til informasjon
Datatilsynet viser i vedtaket til hele tre lover som gir pasienten en rett til kunnskap. Både forvaltningsloven, pasientrettighetsloven og folketrygdloven har slike bestemmelser. (...)

Venstre om pasientdokumenter på avveie: - Lovverket er for svakt
vg.no 3.9.2009
(VG Nett) Venstre krever at ansatte på norske sykehus får bedre opplæring om personvern etter VG Netts Ullevål-avsløring. (...)

Vil gi deg kontroll over helsemappen
dagensit.no 25.8.2009
Hvorfor skal ikke pasienten få kontrollere hva legen skriver?

Mangel på helseinformasjon kan i verste fall ta liv - slik som i et svært tragisk tilfelle i mai, der en hemofil normann (bløder) ble sendt hjem fra legevakten i København fordi legen trodde han sa "homofil". Helsevesenet har ingen effektiv måte å dele informasjon på, men hensynet til personvern gjør dette komplisert. (...)

”Alla som får läkarvård ska begära ut sina journaler”
dagensmedicin.se/ 10.8.2009
Torsten Hedin hade pacemaker enligt sjukvårdens noteringar – men inte i verkligheten. Nu uppmanar han alla patienter att leta fel i sina journaler.

Torsten Hedin i jämtländska Brunflo hittade uppgiften om pacemakern när han begärde ut sina journaluppgifter från Östersunds sjukhus. Händelsen har fått honom att fundera på hur ofta sjukvårdspersonalen skriver fel.

– Jag tycker att alla som får läkarvård ska begära ut sina journaler emellanåt. Första gången jag gjorde det var det en hel del gnäll, men det är en rättighet man har enligt lag. Hade jag inte gjort det hade jag heller aldrig upptäckt det här felet, säger han till Länstidningen Östersund.

Eva Lindberg, enhetschef på Östersunds sjukhus, beklagar det som drabbat Torsten Hedin och uppmanar honom att kontakta sin läkare så att journalen kan rättas till. (...)

Slik blir din nye helsehverdag
nrk.no 15.7.2009
- Vi ser ennå bare konturene av hvilke muligheter internett åpner opp for oss.

Den nye trenden innebærer at pasientene selv tar kontrollen over sin egen helseinformasjon.

Slik situasjonen er i dag er det helseforetakene som eier denne informasjonen og som styrer tilgangen til den. (...)

nettilgang til vår egen pasientjournal vil

• Gi oss innsyn i, og oversikt over, hva som er registrert om oss
• Gi oss muligheten til selv å bestemme hvem som skal ha tilgang til informasjonen, som for eksempel familie, pårørende eller andre behandlere
• Lese resultater fra prøver eller epikriser (sluttrapport etter behandling)
• Se hvem som har vært inne på journalen vår eller skrevet i den
• Mulighet til selv å gjøre notater i journalen
• Skjematisk oversikt over medisinbruk, noe som for eksempel kan motvirke feil- og kryssmedisinering (...)

eHelse sparer liv og milliarder
digi.no 9.7.2009
- Norge kan være en ledestjerne for andre land, sier IKT-Norge.
Nettbaserte helsetjenester kan gi spare samfunnet for gigantbeløp. Beregninger viser at en europeisk satsing på eHelse gir innsparing på rundt fire milliarder euro.

- Legger vi Gartners tall til grunn kan Norge spare en milliard kroner hvis vi får på plass gode løsninger for eHelse, mener Fredrik Syversen fra bransjeorganisasjonen IKT-Norge.

Gartner-rapporten han viser til ble fremlagt for EUs helseminister denne uken, og sammenstiller utgifter fra seks medlemsland; Sverige, Storbritannia, Frankrike, Spania, Nederland og Tjekkia.

Ifølge rapporten kan ni millioner sykehusdøgn frigjøres bare ved å utnytte elektroniske journaler bedre enn i dag. (...)

Patient records should be given to Microsoft or Google, say Tories
telegraph.co.uk 6.7.2009
NHS patient records would be outsourced to Microsoft or Google under Tory plans, instead of being held on a central government database. (...)

Studenter fikk ulovlig tilgang på pasientjournaler
aftenposten.no 29.6.2009
To doktorgradsstipendiater ved NTNU har hatt ulovlig tilgang på 110.000 pasientjournaler i halvannet år.

Journalene tilhører pasienter fordelt på 21 legekontor på Vestlandet.

Studentene jobbet med å teste ut en ny programvare på journalene, som har vært utviklet ved selskapet Promed AS.

Alarmen gikk da professoren søkte om å forske på journalene, men med en noe uklar fremstilling av hvem som allerede hadde hatt tilgang til journalene. Saken er nå oversendt Helsetilsynet og Datatilsynet.

Professor Carl-Fredrik Bassøe mener å ha sitt på det tørre. (...)

Vil slette 600 000 pasientopplysninger
dagbladet.no 8.6.2009
- Det er en umulighet, sier direktøren i Kreftregisteret.

Siden 2002 har Kreftregisteret behandlet opplysninger om friske kvinner som har deltatt i Mammografiprogrammet. Dette strider mot kreftregisterforskriften som sier at slike opplysninger bare skal lagres i seks måneder.

Ifølge forskriften skal opplysningene da slettes dersom det ikke er innhentet samtykke fra pasienten. (...)

Leger bryter loven
nrk.no 5.6.2009
(...) Leger ved sykehuset i Kristiansund ser seg nødt til å bryte reglene for føring av pasientjournalar for å holde behandlingstempoet oppe.

Reglene sier at journalen skal leses kun av de som er i direkte kontakt og har med behandlingen av pasientene å gjøre.

Men effektivisering fører til at også andre får behov for innsyn, for eksempel ved at andre leger får i oppdrag å sjekke ut et prøveresultat. (...)

Regelverket for hvem som kan gå inn på en pasients journal ble skjerpet i 2008. Innskjerpingen var så omfattende at legene nå sliter med å holde seg innenfor det tillatte. (...)

How Safe Are Your Medical Records?
forbes.com 3.6.2009
Data theft is common, but there are ways to safeguard your data. (...)

Cerner Markets Patient Data to Drug Companies, Researchers
ihealthbeat.org 1.6.2009
Health IT firm Cerner is marketing data from the billions of anonymous patient records it has at its disposal to pharmaceutical companies and researchers, the Kansas City Business Journal reports.

Cerner's data warehouse includes 1.2 billion lab results, as well as smaller numbers of medication orders and other data. The firm collects the information through data-sharing agreements with about 125 of its software clients.

In a statement, Cerner President Trace Devanny said that although the LifeSciences Group is a "minor contribution to our bottom line," Cerner views the division as a "key component of our long-term global growth strategy."
Cerner would not disclose its pharmaceutical customers. (...)

Ja til elektronisk pasientjournal
Tidsskr Nor Legeforen 2009; 129:1080 (28.5.2009)
Allmennleger i Norge foretrekker den elektroniske pasientjournalen og mener den gjør arbeidet lettere og gir bedre kvalitet. Men de ønsker forbedringer på flere områder.

Dette viser Tom Christensen i avhandlingen Bringing the GP to the forefront of EPR development. Avhandlingen bygger på en nasjonal spørreundersøkelse, fokusgruppeintervjuer med allmennpraktikere og observasjonsstudier. (...)

Pasientene vil - men ikke legene
dinside.no 26.5.2009
Norske leger vil ikke kommunisere med pasientene sine på nettet.

Norske pasienter vil gjerne bruke internett til å kommunisere med legen sin. Legene stritter imidlertid i mot. (...)

Legene frykter imidlertid ubetalt ekstraarbeid og pasienter som ikke kommer innom legekontoret for å legge igjen penger, skriver telemed.no. (...)

Hacker Holding Virginia Health Records for $10 million Ransom
healthleadersmedia.com 13.5.2009
A computer hacker wants $10 million for the return of more than 8 million patient records and 35.5 million prescriptions taken recently from a secure Web site for the Virginia Prescription Monitoring Program, reported the Web site Wikileaks.

Wikileaks says the hacker left a ransom note on the VPMP Web site which read: "I have your [stuff]! In *my* possession, right now, are 8,257,378 patient records and a total of 35,548,087 prescriptions. Also, I made an encrypted backup and deleted the original. Unfortunately for Virginia, their backups seem to have gone missing, too. Uhoh :(For $10 million, I will gladly send along the password." (...)

Datatilsynet advarer mot åpnere pasientjournaler
vg.no 7.5.2009
Helsedepartementet foreslår å opprette et landsomfattende system for pasientjournaler som gir fri tilgang for ansatte innen ulike deler av helsesektoren. Datatilsynet er svært kritisk. (...)

Får ikke vite hva egne barn feiler
nrk.no 13.4.2009
Likestillingsombudet mener det er på tide å sikre at begge foreldre får informasjon om barna når de er syke.

Skilte fedre får ikke viktige opplysninger om sitt syke barn fordi all informasjon blir sendt til mor. (...)

Regjeringen åpner opp pasientjournalen din
vg.no 6.4.2009
Datatilsynet: - Frykter økt snoking
Regjeringen: - Kan redde liv (...)

15 sparket fra sykehuset til åttlingmoren
vg.no 1.4.2009
(VG Nett) 15 personer har mistet jobben for å ha snoket i journalen til Nadya Suleman som ble verdenskjent tidligere i år for å ha født åttlinger. (...)

Doctors Raise Doubts on Digital Health Data
NYTIMES.COM 26.3.2009
Now that the federal government plans to spend $19 billion to spur the use of computerized patient records, the challenge of adopting the technology widely and wisely is becoming increasingly apparent.

Two articles, to be published on Thursday in the New England Journal of Medicine, point to the formidable obstacles to achieving the polic