MinTankesmie

- Lydopptak i retten

Lydopptak i retten
Advokat Tor A. Fusdahl
aftenposten.no 15.5.2002
Prøveprosjektet med lydopptak i retten har fått bred oppslutning. Advokat Tor A. Fusdahl argumenterer for en obligatorisk ordning med lydopptak - blant annet fordi dette gjør det mulig å etterprøve prosessen i retten, gi bedre grunnlag for anker og motivere for sannere vitneprov. (...)

Et av de verste justismord i Norge, Liland-saken, ville aldri blitt omgjort om ikke en journalist hadde tatt opp (den gang ulovlig) rettsforhandlingene på lydbånd. Saken illustrerer noen av lydopptakenes rettssikrende virkning.

Den oppnevnte faginstans har etter et prøveprosjekt gått inn forobligatoriske lydopptak i retten. Dette er en gledeligoppfølging av Advokatforeningens og Forsvarergruppens initiativ over lang tid.

Samtidig har flere dommere gått imot denne nyvinning. De hevder i mediene at det har vært lite bruk for opptakene fra prøveprosjektet. Dette er riktig, men kan faktisk være en god indikasjon på at opptakene virker etter sin hensikt.

Det er sentralt å forstå hvorledes en dom blir til: Norsk rett er basert på muntlighet og direkte bevisføring. Under prosessen i retten kommer forklaringer fra parter/tiltalte, vitner og sakkyndige, og uttalelser fra advokater/aktor og dommer(e).

For anke, og for begjæring om gjenopptagelse av saker etterpå, er det bare selve dommen og det som måtte foreligge av dokumenter og fysiske bevis, som er tilgjengelig. I dag finnes det ingen andre opplysninger om hva deltagerne har forklart i retten, og hvilke bevis som har vært ført, enn det som står skrevet i dommen. Det finnes en formell protokoll eller "rettsbok", men denne gir oftest lite annet enn navn på vitner.

Utgangspunktet for en dom er alltid den beslutning som dommeren/dommerne har kommet til i sitt hode etter å ha hørt mange og langeforklaringer og innlegg. Det er, av dommere, bemerket at all informasjon går inn i dommerens "sorte boks" - og ut kommer dommerens avgjørelse. Vi vet ikke hva som skjer inne i "boksen". Vi håper at dommeren veier all informasjon etterstrafferettens eller sivilprosessens bevisregler, antatt uskyld slik den er nedtegnet i Menneskerettighetskonvensjonen osv., men vi vet intet konkret om denne prosessen.

Etter at dommeren har kommet til sin beslutning, skrives dommen. Teksten i dommen må dommeren skrive slik at den underbygger den konklusjon dommeren har kommet frem til. Fremstillingen i dommen blir derfor i realiteten et forsvarsskrift forkonklusjonen.

I norske dommer skal dommeren drøfte de forskjellige beviser, sannsynligheter, fortelle om hvilke vitneprov som dommeren tror på, osv. Kvaliteten varierer dessverre sterkt både mht. logikk, innhold og jus. Ofte finner vi typiske utsagn som at dommeren "ikke fester lit til" forklaringen fra X, mens derimot Ys forklaring" legges til grunn" for avgjørelsen.

Utvalget av fakta som refereres i dommen, vil også ofte være styrt avdommerens underbyggelse av sin konklusjon. Når man, etter å ha vært i retten, sammenligner det som står i dommen, med det som ble sagt og foregikk i rettssalen, blir man ofte sterkt forundret: Av og til synes det ikke å være samme sak.

Jeg har selv opplevd at det i en dom sto at retten, dvs. dommeren, "hadde funnet bevist" noe som overhodet ikke hadde vært omtalt i saken, hverken av aktor, forsvarere eller vitner - eller dommeren. Og dette unevnte viste seg å bli basis for en straffedom på flere år! Dette er naturligvis i klar strid med all prosesslovgivning, men i systemet finnes det i dag ingen kontrollinstans fordommere.

Advokat Tor M. Kindem har, i en ofte sitert uttalelse, sagt at "intet sted i Norge lyves det mer enn i Oslo Tinghus". Dette ansees i dag som et anerkjent faktum. Likevel finnes det dommere som synes å tro at de fleste vitner taler sant og husker riktig. Og mange dommere tror at de selv, ved en eller annen ukjent begavelse, kan skilleriktig fra uriktig.

Objektiv forskning - ref. professor Eivind Smiths "Vitnebeviser" - viser derimot at en overveiende del (ca. 70 prosent) av alle vitneprov fra uhildede vitner er uriktige på ett eller flere vesentlige punkter. Om "feilprosenten" fra partiske vitner kan vi bare gjette - med gru!

Både advokater og dommere kjenner, og i varierende grad erkjenner, disse fakta. Hovedforskjellen mellom dommere og advokater er vel at advokatene har en vesentlig mindre tro på dommeres ufeilbarlighet enn dommerne selv.

Fordelene med lydopptak i retten - både for straffesaker og sivile saker:

Den umiddelbare fordel er at selve prosessen i retten kan etterprøves. Hvis en dommer har misbrukt sin myndighet og trakassert advokater, tiltalte eller vitner, eller avskåret bevisføring uriktig, kan dette dokumenteres.

Rettsbelæringen hvor dommeren og lagmannsretten forklarer juryen om hva den skal legge vekt på mht. loven i sakens sammenheng, kan etterprøves. (Ref. nylig "Moen"-saken i Trondheim hvor det hevdes at lagmannen i sin tid villedet juryen og nektet å få nedskrevet en meget tvilsom rettsbelæring.)

En klageinstans overfor dommere er under opprettelse, og lydopptak vil gi dommerne en meget sterk motivasjon til å opptre korrekt i retten. Uten opptak vil klageinstansen måtte bli tannløs. Det finnes dessverre i landet et antall særdeles uegnede dommere som man ikke har mulighet for hverken å motivere, oppdra eller bli kvitt.

Lydopptak gir bedre grunnlag for anker. Vi må forutsette at parter/advokater kan få kopi av opptaket (på CD) umiddelbart etter avsluttet hovedforhandling. En dom må ankes innen kort tid. Går det lengre tid kan den bare begjæres gjenopptatt. Gjenopptagelser begjæres gjerne mange år senere.

En part som vurderer å anke saken, får et bedre grunnlag foranken - spesielt når anken skal baseres på feil ved selve behandlingen av saken i retten. I den kriminelt kritikkverdige dommen nevnt ovenfor, hvor dommeren "hadde funnet bevist" noe som overhodet ikke hadde vært tema i saken, ville det ikke være mulig for en høyere rett å nekte en ankesak fremmet om slikt kunne objektivt bevises. Her ville et lydopptak ha forhindret et åpenbart "justismord".

Lydopptak gir sikrere behandling av ankesaker og gjenopptagelsessaker.

Ankesaker behandles i neste instans ca. ett år senere. I ankesaker gjentas hele prosessen med vitner, partsforklaringer osv. Det er klart at folk husker vesentlig mindre og dårligere ett år senere. Det skjer ofte at nye opplysninger har kommet til som beviser at vitner har løyet i første instans. Vitner kan ha vært truet til taushet eller løgn den gang, men ikke nå - eller omvendt.

Det vil være av helt sentralinteresse å kunne sammenligne forklaringer og bevispresentasjon fra begge omganger. Hvor vitnet ikke lenger finnes (død, på institusjon eller forsvunnet) under en ny behandling, har man noe å falle tilbake på. Dette gjelder i enda større grad ved gjenopptagelser som oftest kommer flere år senere enn ved ankesaker.

Lydopptak vil motivere til sannere vitneprov ved at risiko for oppdagelse og straff forvitnefalsk øker vesentlig. Påtalemyndighet og lovgiver signaliserer øket straff for løgn i vitneboksen – og effektiv oppfølging.

I sivile saker vil dokumenterbare vitneforklaringer og sakkyndig-forklaringer fra førsteinstans vesentlig kunne redusere tidsforbruk og kostnadsnivå i en ankesak - om tvistemålsloven justeres på en hensiktsmessig måte.

En gjenopptagelseskommisjon blir nå opprettet etter lov av 2001. Dette er en vesentlig endring av rettstilstanden. Kommisjonen blir selvstendig - frakoblet både domstoler og påtalemyndighet.

Gjenopptagelser har vært svært sjeldne i Norge. I land med uavhengig vurdering vil prosenten av gjenopptagelsene oftest være større, og vi må gå ut fra atdette nå også blir tilfellet i Norge. Vi vet atpåtalemyndigheten hittil, nesten frenetisk, har motarbeidet gjenopptagelser og ofte har lykkes med dette. Domstolen, som har avgjort om en sak skal gjenopptas, liker heller ikke å få etablert at den har feilet. Gjenopptagelseskommisjonen skal på selvstendig grunnlag vurdere bevis, og om nødvendig drive etterforskning.

Kommisjonen vil kunne vurdere aktorers, advokaters, parters og vitners - og dommeres -opptreden og konklusjoner. Det vil typisk komme frem hvilke temaer som faktisk ble behandlet under den tidligere hovedforhandling, og hva som ga grunnlag for den dom som angripes. Lydopptak vil være et viktig element i dens vurdering om en sak skal gjenopptas og under en gjenopptagelsessak.

Dommerskepsis er en menneskeligreaksjon. Å kunne bli vurdert og etterprøvet bekymrer noen. Imidlertid synes dyktige dommere, som er sikre på sin jus, sjelden å ha mye imot lydopptak. At få opptak er benyttet fra prøveperioden, kan tyde på at opptak har virket motiverende til en bedre prosess.

Fra Riksadvokaten og enkelte statsadvokater er det også støtte til lydopptak både i retten og i politiavhør. Disse har vel vært mest opptatt av vitner som lyver eller trues til taushet. Jeg vil også tro at påtalemyndigheten legger vekt på en større rettssikkerhet.

Forsvarere i straffesaker er oftest positive til lydopptak på grunn av forbedret rettssikkerhet og motivasjon for en bedre prosess i retten. De må da ta på kjøpet at en "riktigere" dom slett ikke alltid vil være til deres egen klients fordel.

Advokatforeningen har også gitt sterk støtte til forslaget om generell gjennomføring avlydopptak, og generelt er de fleste advokater positive tillydopptak både når det gjelder sivile saker og straffesaker.

Motvillige parter har kunnet forhindre lydopptak under prøveprosjektet. Dette har ofte vært forsikringsselskaper i erstatningssaker. Hva den reelle grunn kan være til motviljen, er usikkert. En mulig grunn er at selskapene ønsker å opprettholde sitt økonomiske styrkeforhold overfor en svak motpart – lavere saksomkostninger for motparten kan derfor være uønsket. Den nye merverdiavgift på advokattjenester har på tilsvarende måte vært til fordel for sterke parter og redusert "Hvermansens" mulighet til å vinne frem i retten. (...)

(Anm: Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (Gjenopptakelseskommisjonen) (mintankesmie.no).)

- Domstolene krever opptak i retten (- Det er stort sett bare vi i Norge som ikke sikrer slike bevis)

Vil ha opptaksutstyr
aftenposten.no 1.4.2012
Norske rettssaker dokumenteres ikke med lyd, bilde eller skrift. Det er ikke en rettsstat som Norge verdig, mener lederen av Domstoladministrasjonen, Tor
Langbach.

– I amerikanske rettssaker blir alt som sies, skrevet ned av stenografer. I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert, sier Langbach til Dagsavisen. (NTB)

Vil ha opptaksutstyr i rettssalene
p4.no 31.3.2012
P4 (Lillehammer): Domstolsadministrasjonen vil ha opptaksutstyr i norske rettssaler.

I Sverige blir alle rettssaker tatt opp med lyd og bilde. Men i Norge blir ingenting dokumentert.

Lederen av Domstolsadministrasjonen, Tor Langbach sier til Dagsavisen at dette utgjør et stort rettssikkerhetsproblem.

Han frykter at manglende dokumentasjon kan bidra til at uskyldige blir dømt, mens skyldige kan gå fri. (...)

Advokater vil ha opptaksutstyr i rettssalen
nrk.no 16.01.2012
Norske rettssaler må få opptaksutstyr, mener John Christian Elden.

– Det er en trussel mot rettssikkerheten at vi i Norge ikke sikrer bevis for det som blir sagt i retten, mener advokat John Christian Elden.

I dag er det svært uvanlig at forklaringene som blir gitt i norske rettssaker blir dokumentert med lydopptak.

Elden mener at manglende lydopptak er et problem for ankebehandlingen, og for muligheten til å etterprøve det som blir sagt i retten.

Vekker oppsikt i utlandet
I våre naboland er det derimot investert i slikt utstyr.

– Ellers i Norden er det vanlig å sikre bevis av hva som sies av partene i retten. Det gjelder både tiltalte og vitner i retten. Det er stort sett bare vi i Norge som ikke sikrer slike bevis, sier Tor Langbach, som er leder for Domstoladministrasjonen. (...)

Domstolene krever opptak i retten
aftenposten.no 4.5.2011
For å styrke rettssikkerheten krever Domstoladministrasjonen at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde.

Per Liland ble i 1970 dømt til 21 års fengsel for dobbeldrapene i Fredrikstad i 1969. Liland fikk sin sak gjenopptatt av Høyesteretts kjæremålsutvalg og ble frifunnet i 1994. Her forlater han Oslo tinghus etter frifinnelsen. Han døde i 1996. (...)

Les også: Hvitsnippene slår tilbake

Da dobbeltdrapsdømte Per Liland ble frikjent for 16 år siden, ble det understreket at det neppe ville skjedd dersom Lilands venn, Sten Ekroth, ikke hadde tatt opp rettssaken i 1970 på bånd.

Ekroths lydbåndopptak klargjorde hva de sakkyndige, aktor og lagmannen la til grunn som fakta i saken. Dermed var det mulig å poengtere hva som var nye opplysninger da det ble sendt gjenopptagelsesbegjæring på vegne av den dobbeltdrapsdømte Liland.

Krav
I etterkant av frifinnelsen ble det fremmet krav om å utstyre norske domstoler med opptaksutstyr for å kunne dokumentere rettsforhandlingene bedre. Nå fremmer Domstoladministrasjonen (DA) kravet på nytt.

- Stikkordet er etterprøvbarhet. Hvis du har en sak som går for tingretten, vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Dermed er man sikret etterprøvbarhet hvis for eksempel saken skal gå for høyere domstoler. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet, sier Olav Berg Aasen, avdelingsdirektør i DA. (...)

(Anm: Sakkyndige legers integritet, partiskhet og habilitet versus løgn i rettssalen (sakkyndighet) (mintankesmie.no).)

- Manglende etterprøvbar dokumentasjon gjennom lyd- og videoopptak svekker rettssikkerheten

Nye rettspsykiatere skeptiske til Breivik-opptak
vg.no 9.2.2012
INGEN OPPTAK: De nye sakkyndige ønsker ikke å bruke opptak under møtene med Anders Behring Breivik.

De nye rettspsykiaterne som skal vurdere Anders Behring Breiviks mentale helse, mener videoopptak med lyd vil ødelegge samhandlingen med den terrorsiktede.

Onsdag ble det kjent at det verken finnes lyd- eller videoopptak av de 36 timene psykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby har brukt til å snakke med Breivik. Dermed blir det heller ikke mulig å etterprøve hva som faktisk ble sagt.

Nå viser det seg at heller ikke de to nyoppnevnte rettspsykiaterne, Terje Tørrissen og Agnar Aspaas, har uttrykt noe ønske om å ta opp møtene de skal ha med Breivik på video eller ved lydopptak, skriver Dagsavisen.

I et brev til Oslo tingrett som er datert 6. februar i år, skriver de imidlertid at en eventuell overvåking med lyd og bilde av samtaler på Ila vil virke forstyrrende og redusere muligheten for å oppnå samhandling.

De to psykiaterne betegner fengselets krav om overvåkingskamera som et forstyrrende element.

Advokat John Christian Elden som gjennom sitt advokatkontor representerer 170 ofre for 22. juli-terroren, sa til Dagsavisen onsdag at manglende etterprøvbar dokumentasjon gjennom lyd- og videoopptak svekker rettssikkerheten. (...)

- Dermed blir det umulig å etterprøve hva Breivik faktisk sa til psykiaterne i de til sammen 36 timene med samtaler

Rettspsykiatere tok ikke opp Breivik-samtaler
aftenposten.no 8.2.2012
De to rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby som kom med sin konklusjon om Anders Behring Breivik før jul, har kun håndskrevne notater fra samtalene med den terrorsiktede.

• Tørrisen og Aspaas skal utarbeide ny sakkyndigrapport
• Rettspsykiater mener Breivik ikke framsto psykotisk

Dermed blir det umulig å etterprøve hva Breivik faktisk sa til psykiaterne i de til sammen 36 timene med samtaler, heller ikke hvordan samtalene forløp, skriver Dagsavisen.

– Rapporten om Anders Behring Breivik har til de grader synliggjort at diagnosen og konklusjonen er et resultat av et klinisk skjønn. En helt rimelig slutning er at et observert materiale må være tilgjengelig for andre på video- og lydopptak. Ellers blir dette et privat univers, sier professor i klinisk psykologi, Siri Erika Gullestad, til avisa. Hun peker på at dette er et krav som stilles i forskningen.

Rettssikkerheten
Advokat John Christian Elden som gjennom sitt advokatkontor representerer 170 ofre for 22. juli-terroren, er enig og kaller saken uheldig.

– Manglende etterprøvbar dokumentasjon svekker rettssikkerheten. Lyd- og videoopptak gir samfunnet innsikt og mulighet for kontroll. Det har langt større verdi enn en upresis gjengivelse og fortolkning av en skriftlig erklæring, sier han. (...)

- Fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang

– Lydopptak vil skåne overgrepsofre
nrk.no 19.1.2012
Opptak i tingretten kan skåne overgrepsofre for nye ekstrabelastninger.

Lydopptak i rettssalen kan skåne ofre for overgrep og vold for ei unødvendig ekstrabelastning. Det mener Jenny Klinge, som er justispolitisk talskvinne for Senterpartiet.

– Dersom vi innfører lydopptak i norske rettssaler kan vitner og ofre skånes fra å måtte gi forklaring to ganger, dersom en dom blir anka videre i rettssystemet, sier Jenny Klinge.

Hun ser for seg ei ordning som ligner på den svenske modellen. Da kan lagmannsretten se opptaket fra hovedforhandlingene i tingretten, og deretter få muligheten til å stille oppklarende oppfølgingsspørsmål i rettssalen.

– Slik slipper folk som har opplevd grusomme ting å ta hele den opprivende forklaringa på nytt, med den belastninga det innebærer, sier Klinge.

Hun er også opptatt av at hukommelsen svekkes med tiden, og at det derfor er en fare for at forklaringene bevisst eller ubevisst endres når de skal gis for andre gang. (...)

- Pressen saksøker staten

Vil ha opptakene fra Treholt-saken.
journalisten.no 15.12.2011
Medie-Norge anker til Høyesterett

Et samlet Medie-Norge står på kravene og kjemper videre mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) for å få utlevert opptakene fra rettssaken mot Arne Treholt.

I slutten av august ble det klart at PST ble pålagt av Oslo tingrett å utlevere kopi av lydopptakene fra den åpne delen i Treholt-saken. (...)

Krenker EMK
Den lukkede delen av rettssalen ble overlatt til Borgarting lagmannsrett å avgjøre. På tampen av november ble det klart at lagmannsretten ga PST medhold og tok ikke pressens ønske om utlevering til følge. Retten mente da at det ikke var grunnlag i straffeloven for å gi innsyn i materialet.

Mediene som består av NRK, Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund, Aftenposten, Dagbladet, VG, Dagsavisen, TV 2, Nettavisen, P4, Fædrelandsvennen, Bergens Tidende, Vårt Land, Bladet Nordlys, Stavanger Aftenblad, Morgenbladet, Klassekampen og Utrop mener gjennom NRK-advokat Ane Stokland at det foreligger feil i lagmannsretten rettsanvendelse.

– Pressens hovedanførsel er at nektelse av innsyn vil medføre en krenkelse av Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen, skriver Stokland i anken som er lagt ut på Norsk Redaktørforenings nettsider.

Inngrep i ytringsfriheten
Mediene mener at lagmannsretten ikke har foretatt en vurdering ut fra EMKs artikkel 10 om ytringsfrihet.

– Etter EMKs artikkel 10 vil det å nekte pressen innsyn i en sak av så stor allmenn interesse være et inngrep i ytringsfriheten, skriver Stokland.

Videre argumenterer advokaten at lagmannsretten har besluttet ikke å prøve spørsmålet om det foreligger krenkelse av EMKs artikkel 10. (...)

PST og befolkningen
Også PSTs motvilje til å utlevere opptak som ikke lenger er graderte stusser medienes advokat over. Særlig med tanke på at PST er avhengige av å ha tillit i befolkningen.

– At PST ikke ser verdien av åpenhet i denne saken, og hva manglende åpenhet gjør med tilliten til PST, er forunderlig.

Påstanden fra mediene går ut på at de gis tilgang til hele opptaksmaterialet fra straffesaken, og at dette inkluderer opplesningen av selve dommen. (...)

Pressen saksøker staten
kampanje.no 5.5.2011
En samlet norsk presse saksøker Staten for å få innsyn i lydopptakene og dommen etter rettssaken mot Arne Treholt i 1985.

Politiets sikkerhetstjeneste har tidligere nektet mediene innsyn i de hemmeligstemplede dokumentene. Nå saksøker NRK, Norsk Redaktørforening og Norsk Presseforbund Staten på vegne av en samlet norsk presse, inkludert Aftenposten, VG, Dagbladet og de største regionavisene, og krever innsyn i hele opptaksmaterialet og dommen fra rettsaken da Arne Treholt ble dømt til landsforæderi i 1985. Det skriver NRK torsdag.

Nestleder i Norsk redaktørforening Arne Jensen sier at åpenhet rundt Treholt saken er avgjørende for tilliten til norsk rettsvesen:

- Treholt-saken har ridd det norske samfunnet som en mare i 25 år. Når man nå har en gjennomgang i Gjenopptakelseskommisjonen er det viktig at alle kort kommer på bordet. At man får maksimal åpenhet om det som skjedde den gangen for at man skal gjenopprette og opprettholde tilliten til det norske rettssystemet, sier Jensen til NRK.

Leder av Politiets sikkerhetstjeneste, Janne Kristiansen har tidligere avvist kravet om innsyn fra en norsk presse. (...)

- Vil nekte opptak av politiavhør

INNSIDESAKEN MOT RUNE BRYNHILDSEN:
Vil nekte opptak av politiavhør
e24.no 29.3.2007
Høyesterettsadvokat Berit Reiss-Andersen vil fra nå nekte lydopptak når politiet avhører hennes klienter.

DRAMATISK: Rune Brynhildsens barndomsvenn Dag Eriksen innrømmet ulovlig innsidehandel under politiavhør. Forsvarerne til samtlige tiltlate i straffesaken prøvde å stoppe avspillingen av opptaket fra avhøret. (...)

Aldri mer opptak
Ifølge den erfarne advokaten er det bare unntaksvis adgang til å spille av avhør eller gjengi politiforklaringer. Dette skal kun gjøres hvis tiltalte benekter hva han har tidligere sagt i avhør, mener Reiss-Andersen. I tingretten benektet ikke Eriksen at han hadde erkjent straffskyld i avhøret, men han mente at tilståelsen ikke var rikitg.

- Han har ikke på noe tidspunkt bestridt at han sa noe annet i politiavhøret, sier Reiss-Andersen. (...)

- Merkelig utspill
Leder Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund mener utspillet fra Reiss-Andersen er merkelig.

- Det er jo litt merkverdig at dette kommer fra advokatene. Det er jo de som har kjempet frem at man skal ha både lyd og bildeopptak av avhørene. Når politiet endelig legger til rette for det, så vil de ikke ha det. Det er jo et paradoks, sier Johannessen.

Ifølge Johannessen har politiet flere ganger opplevd at advokater klager på metodene brukt under politiavhør. (...)

- Styringsgruppa for bruk av lydopptak

Bruk av lydbandopptak ved politiavhøyr
Justis- og politidepartementet (JD) (30.09.2003)
Pressemelding - Nr.: 73 - 2003
Politiet må få høve til å nytte lydopptak på permanent basis ved politiavhøyr, foreslår Styringsgruppa for bruk av lydopptak. I tilrådinga til Justisdepartementet legg styringsgruppa stor vekt på at bruk av lydopptak vil styrke politiavhøyret som bevis, samstundes som bruk av lydopptak vil gjere kvaliteten på sjølve avhøyret betre.

Prosjektet for bruk av lydopptak under politiavhøyr starta i 1998. Det har gått som lokale prosjekt ved Økokrim, Nordmøre (og Romsdal) politidistrikt og Narkotikaseksjonen ved Oslo politidistrikt. Frå 2000 vart prosjektet utvida til også å omfatte Kriminalpolitisentralen, i tillegg til eit eige prosjekt for videoopptak ved Oslo politidistrikt.

Prosjektet for bruk av lydopptak ved politiavhøyr kom i stand etter ein førespurnad frå Forsvarergruppen av 1977 som mellom anna viste til dei mange problema som er knytta til gjennomføring, protokollering og seinare bruk av avhøyr av den sikta. Lydopptak er også tatt i bruk som metode i einskilde andre land og er tilrådd bl. a. av Den europeiske komitéen mot bruk av tortur og inhuman eller nedverdigande behandling (CPT).

Avdelingsdirektør Magnar Aukrust, Justisdepartementet, har leia styringsgruppa som også har hatt representantar frå Riksadvokatembetet, Politidirektoratet, Økokrim, Kriminalpolitisentralen, Politihøgskolen, Politiets datateneste, i tillegg til dei tilsette sine organisasjonar i politiet. Spesialetterforskar Asbjørn Rachlew, Oslo politidistrikt, har vore prosjektkoordinator.

Styringsgruppa tilrår mellom anna at lydopptak som metode skal inngå i undervisninga ved Politihøgskolen, og at det skal leggjest til rette for at alle politidistrikta og politiorgana med etterforskingsoppgåver kan bruke lydopptak.

Kontaktperson: Underdirektør Magnar Aukrust, tlf. 22 24 52 50.

Sjå tilrådingane frå styringsgruppa og prosjektrapporten. (...)

- Treholt-lydbånd i juridisk villnis

Departementet ser på habiliteten
aftenposten.no 8.11.2007
Riksadvokat Tor-Aksel Busch har bedt Justisdepartementet vurdere om han er habil til å behandle saker i forbindelse med NRKs krav om tilgang på lydopptakene fra straffesaken mot Arne Treholt. (...)

Treholt-lydbånd i juridisk villnis
kvinnheringen.no 2.9.2007
NRKs juridiske avdeling har i halvannet år gjort forgjeves forsøk på å få tilgang på lydbåndopptakene fra Treholt-saken i Eidsivating lagmannsrett i 1985.

Ennå har ikke rette myndighet tatt standpunkt til avgradering og innsyn, etter alt å dømme fordi saken har havnet i et juridisk villnis der avgjørelsen blir skjøvet fra den ene instans til den andre.

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) - som oppbevarer de 263 lydbåndkassettene - avslo i et brev den 6. juni i år NRKs begjæring om utskrift av lydbåndopptakene, eller tilgang på kassettene. Samtidig fastslo PST at etaten ikke ville ta initiativ til å «iverksette et arbeid med det formål å foreta en generell avgradering» av den delen som er gradert. (...)

– Rask saksgang
Justisdepartementet avslutter sitt brev med en oppfordring til PST om at «saken gis prioritet slik at NRKs ønske om rask saksgang best mulig kan ivaretas.»

– Vi vurderer hva vi skal gjøre, sier informasjonssjef Martin Bernsen i PST til NTB.

NRKs juridiske avdeling vurderer også hva som skal bli neste skritt i saken, får NTB opplyst. (ANB-NTB)

- Maktens språk

Høyesterett opphever Treholt-kjennelsen
nrk.no 16.3.2012
Høyesteretts ankeutvalg mener lagmannsretten må vurdere medienes krav om innsyn i lydopptak fra Treholt-saken på nytt.

I september i fjor ble det kjent at opptakene som politiets overvåkingstjeneste (POT) gjorde av Treholt var ulovlig.

Borgarting lagmannsrett bestemte i november at de ikke ville frigi de siste lydopptakene av rettssaken mot spiondømte Arne Treholt, slik norsk presse har bedt om.

Nå har ankeutvalget i Høyesterett bestemt at lagmannsretten må vurdere kravet på nytt. (...)

Vil ikke gi Treholt-innsyn
journalisten.no 22.11.2011
Lagmannsretten gir PST medhold i at opptakene fra retten ikke skal frigis.

I slutten av august ble det klart at Oslo tingrett påla Politiets sikkerhetstjeneste (PST) å utlevere en kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Den lukkede delen av rettssaken måtte Borgarting lagmannsrett vurdere. Bakgrunnen for vurderingen var at en samlet norsk presse tidligere i år ba om at opptaksmaterialet måtte frigis etter at PST nektet innsyn i dette materialet.

Manglende åpenhet
Ifølge Aftenposten tar ikke lagmannsretten pressens ønske til følge. Retten mener det ikke er grunnlag i straffelovens paragraf 28, eller på annet grunnlag, for å gi innsyn i materialet.

– Dette viser en lagmannsrett som på ingen måte er opptatt av den åpenhet som tingretten viste. Det er en lagmannsrett som forholder seg til en gammeldags rettstenkning, sier politisk redaktør og leder i Norsk Redaktørforening Harald Stanghelle til Aftenposten.no. (...)

Pressen får ikke Treholt-innsyn
aftenposten.no 22.11.2011
Borgarting lagmannsrett nekter pressen innsyn i lydloggene fra Treholt-saken i 1985.

En samlet norsk presse ba i vinter om at hele opptaksmaterialeet fra lagmannsretten i Trehold-saken skulle frigis. Det skjedde etter at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) nektet pressen innsyn.

Oslo tingrett ga i august PST pålegg om å gi pressen kopi av alle lydopptakene tatt i åpen rett i Treholt-saken. I tillegg skulle lydopptak fra lukket rett vurderes for avgradering av lagmannsretten. (...)

PST-kontakt under Treholt-gransking
nrk.no 7.11.2011
Det var kontakt mellom Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Gjenopptakelseskommisjonen om Treholt-saken mens granskningen pågikk.

Det var også kontakt etter at PST fikk lese innholdet i en stortingsgranskning av tjenesten, bekrefter Sikkerhetstjenestens sjef Janne Kristiansen overfor ABC Nyheter.

Dermed blir vennskapet mellom PST-lederen og kommisjonens leder Helen Sæter interessant for Treholts forsvarer.

– Dette er nok et argument for at justisministeren bør se på relasjonene mellom de to, sier advokat Harald Stabell.

PST ble allerede 26. mai gjort kjent med innholdet i en kritisk rapport som slo fast at tjenesten begikk ulovlig overvåking av Arne Treholt og hans familie.

Verken PST eller EOS-utvalget vil opplyse om hvem som var til stede på møtet.

– Jeg svarer ikke på spørsmål, sier den nylig avgåtte lederen av utvalget, Helga Hernes.

PST-sjefen svarer slik på følgende spørsmål som nyhetsnettstedet sendte henne på e-post:

Hadde Janne Kristiansen eller andre i PST kontakt med Helen Sæter eller andre i Gjenopptakelseskommisjonen på noe plan etter 26. mai, men før 9. juni i år?

– PST har forholdt seg profesjonelt til Gjenopptakelseskommisjonen under behandlingen av saken. Ut fra kommisjonens ønsker har ulike personer i tjenesten naturlig nok hatt kontakt med kommisjonen underveis. Utover dette ønsker jeg ikke kommentere detaljene i denne kontakten ytterligere, svarer PSTs sjef Janne Kristiansen på e-post. (...)

Maktens språk
ARNE JENSEN- assisterende generalsekretær, Norsk Redaktørforening
aftenposten.no 17.10.2011
Anser PST-sjef Janne Kristiansen det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? spør Arne Jensen.

Hvis PST får det som de vil, skal eventuelle justismord i Norge forbigås i stillhet, slik at vi ikke «undergraver tilliten til domstolene».

Oslo tingrett avsa 29. august en beslutning om at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) må gi pressen tilgang til lydbåndopptakene fra den åpne delen av Treholt-saken i 1985. (...)

Anket
PST har anket tingrettens beslutning til lagmannsretten. I likhet med prosesskrivene forut for tingrettens behandling er også PSTs argumentasjon overfor lagmannsretten fullstendig dominert av prosessuelle og formelle betraktninger. Tre fjerdedeler av skrivet handler om angrep på tingrettens saksbehandling, tingrettens kompetanse, tingrettens lovanvendelse og tingrettsdommeren personlig, det siste ganske ufint. (...)

Blottet for argumenter
PSTs skriv er da også nærmest blottet for reelle argumenter mot offentliggjøring av lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk i åpen rett. Riktignok henvises det til «en rekke tungtveiende hensyn som taler mot at pressen gis tilgang», men dette konkretiseres aldri. (...)

Tilliten til PST
Dette gir grunnlag for å spørre: Anser PST det som uheldig at eksempelvis Liland-saken og Fritz Moen-saken ble tatt opp igjen, blant annet i mediene? I parentes bemerket: Det er Tore Sandberg og ikke norske medier som skal ha hovedæren for at disse sakene ble løftet frem, hvilket han fortjent er blitt hedret for. Som et sterkt apropos bør det nevnes at et viktig grunnlag for å kunne sette nytt søkelys på dommen i Liland-saken var et uautorisert lydbåndopptak gjort av svenske Sten Ekroth. Mener PST at man heller - av hensyn til «tilliten til domstolene» - skulle latt disse og andre potensielle justismord ligge? Det bør PST-sjefen avklare forholdsvis raskt. Hvis det er slik at PST mener «tilliten til domstolene», selv når domstolene ikke fortjener den, er viktigere enn rettssikkerheten til de som feilaktig blir dømt til lange fengselsstraffer, da er det vel snarere tilliten til PST som er i fare. Dersom PST-sjefen ikke oppklarer dette, bør vel justisminister Knut Storberget (Ap) vurdere en tydelig personalsamtale. (...)

- Asker blir gransket

Asker blir gransket
kommunal-rapport.no 21.12.2011
Rådmann Lars Bjerke har beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste.

Opposisjonen i Asker er usikker på om kommunen har gjort nok i saken der en beboer i en omsorgsbolig ble skjelt ut av en pleier. Saken granskes nå både internt og av Helsetilsynet.

En parkinsonrammet kvinne (54) falt og ble skjelt ut av en ansatt mens hun lå gråtende på gulvet i omsorgssenteret Torstadtunet. Fordi datteren mistenkte at kvinnen fikk dårlig behandling, hadde hun skjult en lydopptaker på badet i morens leilighet. Opptaket avdekket at kvinnen ble liggende på gulvet i 15 minutter før hun fikk hjelp til å komme seg opp igjen. Saken ble avdekket i lokalavisa Budstikka.

Ekstraordinært møte
I går ble formannskapet i Asker orientert om saken i et ekstraordinært møte. Der ble det åpnet for at hele det timelange lydopptaket skulle gjengis, men for stengte dører. Ingen ba om å få høre hele lydopptaket. Rådmann Lars Bjerke påpekte to klanderverdige forhold: At kvinnen lå på gulvet i 15 minutter og utsagnene fra pleieren.

Orienteringen var ikke omfattende nok for opposisjonen. Ivar H. Kristensen, gruppeleder i Asker Ap, tar til etterretning orienteringen fra rådmannen om hvordan saken har vært fulgt opp, og dokumentasjon på kommunens oppfølgingsrutiner, men sier til NRK at han er opptatt av læringsperspektivet. Dette mener han at rådmannen ikke ga svar på i redegjørelsen. Han synes det er bra at Helsetilsynet er varslet, men stilte seg kritisk til om kommunen hadde gjort nok internt, og om rapportering av avvik var behandlet riktig.

– Hadde det vært avvik på en oljeboringsplattform, ville det blitt iverksatt umiddelbare tiltak, sier Kristensen til Budstikka.

Rådmannen har bedt Helsetilsynet om en uavhengig gransking av hendelsen. Ordfører Lene Conradi (H) sier at kommunen avventer rapporten fra Helsetilsynet og vil gjøre en intern gransking av saken. Saken vil bli lagt fram for formannskapet for ny vurdering etter hvert.

Varslet lenge
Datteren til 54-åringen har i lang tid forsøkt å bedre forholdene i omsorgsleiligheten. Det er dokumentert at det har vært kontakt mellom datteren og kommunen ca. 50 ganger mellom 12. august og 14. desember, uten at det har skjedd endringer. Først da datteren hadde lydopptak, handlet kommunen overfor pleierne.

I lydopptaket høres tydelig at kvinnen gråter og er ute av stand til å reise seg opp fra gulvet på egen hånd, mens en pleier blant annet sier «slutt med den sippinga for det går ikke inn på meg lenger. Du bruker meg opp.» Senere sier pleieren: «Slutt med den ulinga, du er verre enn en liten unge.»

I ettertid har rådmann Bjerke beklaget overfor kvinnen og hennes familie, og to pleiere er tatt ut av tjeneste. Bjerke beklager hendelsen på det sterkeste på Asker kommunes nettsted. «At Helsetilsynet åpner en tilsynssak, vil medvirke til at alle fakta kommer på bordet i saken og gi et godt grunnlag for videre oppfølging», heter det her. (...)

Unnskyldning etter utskjelling
nrk.no 14.12.2011
– Slutt med den ulinga, du er verre en en liten unge! (Se video! Lydopptaket datteren gjorde.)

I dag fikk pleiepasienten i Asker unnskyldning av rådmannen etter ordbruken fra kommunens pleiere.

– Slutt med den sippinga, den går ikke innpå meg lenger, du bruker meg opp. Slike utidige ting ble sagt av hjelpepleierne til Marit Kjørstad Jakobsen mens hun lå gråtende på gulvet.

Marit Kjørstad Jakobsen er 54 år og har Parkinsons sykdom. Hun kan nesten ikke bevege seg og er pleiepasient på Torstadtunet omsorgsbolig i Asker. Da datteren hennes oppdaget at hun ble dårlig behandlet, tok hun saken opp med ledelsen på pleiehjemmet.

Datteren gjorde lydopptak
Fordi hun ikke følte seg hørt, la hun en skjult båndopptaker på badet til moren sin. Når hun spiller av lyden etterpå kan hun høre moren som har falt og ligger på gulvet, gråtende og ute av stand til å komme seg opp.

Stemmene er forvrengte

Datteren sendte lydopptaket til kommunen. De beklaget saken, men den ene pleieren fikk fortsette å jobbe med moren hennes.

– Måtte gå til media
Ikke før Marit Elisabeth Tangen sendte lydloggen til media, skjedde det noe. De to pleierne er nå tatt ut av tjeneste mens saken granskes av Helsetilsynet.

I dag var mor og datter i rådhuset i Asker der de møtte rådmann Lars Bjerke som beklaget og lovet å få trygge forhold for Marit Kjørstad Jakobsen.

Det er iverksatt strakstiltak ved Torstadtunet. Kommuneoverlegen, HR avdelingen og Arbeidstilsynet er involvert i saken, skriver Asker kommune onsdag. (...)

Pleierne avslørt på lydbånd: Sterkt pleietrengende Marit skjelt ut på det groveste
tv2nyhetene.no 10.12.2011
Datteren mistenkte at moren ikke ble tatt vare på. Dokumenterte grov sjikane med båndopptaker.

Marit Elisabeth Tangen har i lang tid fryktet at moren ble utsatt for omsorgssvikt. For å bevise dette la hun igjen en båndopptaker på rommet til moren. Svarene hun fikk på lydopptaket var sjokkerende.

På lydbåndet kan man høre den sterkt pleietrengende moren hennes, Marit Kjørstad Jakobsen, ligge gråtende på gulvet mens to pleiere skjeller henne ut.
Asker kommune varsler nå full granskning av omsorgssenteret Torstadtunet. (...)

Diverse artikler

Dad wires autistic son, exposes teachers' verbal abuse (Far gjør opptak av autistisk sønn, avslører lærers verabale mishandling)
reuters.com 25.4.2012
(Reuters) - A New Jersey school district has fired at least two educators for verbally abusing autistic children after a father sent his 10-year-old autistic son to school wearing a hidden microphone upon suspecting he was being mistreated by staff.

The audio recordings, made public in a 17-minute video later posted on YouTube, capture educators speaking in harsh tones to the autistic children, including one in which a woman tells the young boy what sounds like "You are a bastard."

"That night my life changed forever," father Stuart Chaifetz said of the first time he heard the recording. "What I heard on that audio was so disgusting, so vile."
Chaifetz said in the video he had become perplexed by reports his son, Akian, was being accused of hitting teachers and aides and knocking over chairs at Horace Mann Elementary School in Cherry Hill, New Jersey.

"None of it made sense because he'd never been violent," Chaifetz said.

After what he described as six months of unproductive meetings with school staff, he sent his son to school wearing a hidden microphone on February 17, resulting in about six hours of audio of an apparently typical day in which a teacher and aides can be heard joking about a hangover one of them has and being harsh and unsympathetic to students. (...)

Lippestad utelukker ikke utsettelse
aftenposten.no 16.4.2012
Forsvarerne fikk 2000 sider ny dokumentasjon på fredag. Nå varsler Lippestad at det kan bli aktuelt å be om utsettelse. (...)

Vil lese opp dokument
Breivik ønsker også å lese opp fra et dokument i forkant av sin egen forklaring.

- Han ønsker å bruke et støttedokument og det vil ta omtrent 30 minutter å lese opp, sa Lippestad da han fikk ordet etter aktoratets innledningsforedrag.

Hovedregelen i norsk straffeprosess er at tiltaltes forklaring i retten skal være muntlig.

- Men tiltalte mener det er viktig at han får lese opp dokumentet, slik at han får sagt alt han ønsker å si under den frie forklaringen, sa Lippestad. (...)

Viktig dokumentasjon fra rettssalen
Rune Ottosen leder i Norsk pressehistorisk forening, professor i journalistikk
aftenposten.no 13.4.2012
Borgarting lagmannsrett felte 30. mars en kjennelse som reiser tvil om lyd- og billedopptakene fra den kommende rettssaken mot Anders Behring Breivik kan bevares for ettertiden. Manglende arkivering av dokumentasjon fra rettssaken vil etter mitt syn være et beklagelig inngrep i fremtidens historikeres mulighet til å gå inn i materialet med et nytt forskningsperspektiv.

Bakgrunnen er at Norsk Presseforbund og Norsk Redaktørforening på vegne av alle norske medier søkte om tillatelse til opptak og fotografering under hovedforhandlingene som starter 16. april. Videre søkte Domstolsadministrasjonen om tillatelse til at disse opptakene skulle bevares for ettertid i en passende arkivinstitusjon. Oslo tingrett bestemte 9. mars at enkelte deler av forhandlingene kunne kringkastes og Domstolsadministrasjonen ble gitt tillatelse til arkivering av alle opptak i Riksarkivet.

Historisk dokumentasjon
Det er vanligvis ikke er tillat å kringkaste fra norske rettssaker. Her er det naturlig å vise til Treholt-saken der retten selv bestemte at det skulle gjøres lydopptak for å sikre den historiske dokumentasjonen for ettertiden. Det er tankevekkende at det fortsatt pågår en rettstvist om medienes tilgang til disse lydbåndopptakene. En samlet norsk presse ønsker innsyn for å gjøre en selvstendige vurdering av avslaget i Gjenopptakelseskommisjonen. Saken har vært gjennom tre rettsinstanser. Fortsatt er det endelige utfallet av saken uviss, men hadde det ikke eksistert opptak hadde det ikke vært en sak.

Den rettslige bakgrunnen for lagmannsrettens avslag er at to av vitnene har anket Oslo tingretts beslutning om å overføre opptak til Riksarkivet. I anken har de to vitnene lagt vekt på at tingretten ikke har vurdert om lyd- og billedopptak skal betraktes som en del av straffesakens dokumenter og dermed være tilgjengelig for innsyn etter straffeprosesslovens § 28. De to vitnene mener at dette åpner for at mediene på kort sikt kan påberope seg innsyn og publisere deler av vitneavhør som de mener beskyttes av Den europeiske menneskerettskonvensjonens bestemmelse om personvern, rett til privatliv og familieliv.

Siste ord ikke sagt
Det finnes metoder for å regulere innsyn i dette materiale. Her kan hensynet til personvern også gjøres gjeldende. I lagmannsrettens kjennelse heter det at det «er utilfredsstillende at tingretten kun har gitt en anmodning om klausulering, og uansett er det usikkert om klausulering vil innebære et totalforbud for enhver til å hente frem filmopptaket før det har gått 25 år». Jeg velger å lese dette som at det siste ord ikke er sagt. Spørsmålet om klausulering og om hvor materialet skal oppbevares kan diskuteres. Riksarkivet er etter min oppfatning best egnet til å håndtere dette på en forsvarlig måte. Men destruksjon av historisk materiale i det som blir omtalt som en av etterkrigstidens viktigste rettssaker synes korttenkt og historieløst. (...)

Filming av rettssaker
domstol.no 29.3.2012
Fra tid til annen debatteres i hvilken grad domstolene skal tillate filming fra rettssaker. I denne artikkelen vises det til at praksis på området varierer sterkt i Europa.

I følge domstolloven er det ikke tillatt å filme straffesaker i retten, hvis ikke retten selv har vedtatt ett unntak. De siste ti årene er det blitt mer vanlig å gi tillatelse til å filme og kringkaste rettssaker. I forbindelse med 22. juli-saken har Oslo tingrett gitt tillatelse til filming av deler av rettsmøtet fra blant annet innledningsforedrag og prosedyrene.

Det pågår fra tid til annen en debatt om hvorvidt domstolene åpner i for stor, eller for liten, grad for filming. Domstoladministrasjonen deltar gjennom European Network of Councils for the Judiciary (ENCJ) i en arbeidsgruppe med å kartlegge status og komme med anbefalinger på en rekke felt som berører domstolene og medier. I forbindelse med dette er det gjort en kartlegging av situasjonen i Europa når det gjelder filming av rettssaker: (...)

Psykiatergruppe hevder NRK avlyttet møte
dagbladet.no 8.2.2012
Psykiatergruppa som behandlet rapporten om Breiviks psykiske tilstand, ble avlyttet, mener gruppas medlemmer.

PSYKIATERE: Da den rettsmedisinske kommisjon skulle behandle Synne Sørheim og Torgeir Husby rapport om Breivik, ble de avlyttet av NRK, hevder nesteleder i kommisjonen, Gunnar Johannessen overfor Dagens Næringsliv.

NRK avviser påstanden.

- Jeg er overhodet ikke i tvil. Møtet ble avlyttet, sier Den rettsmedisinske kommisjonens nestleder Gunnar Johannessen til Dagens Næringsliv.

Møtet ble holdt 20. desember i fjor i et møterom på Radisson Blu-hotellet på Gardermoen. Her diskuterte psykiatergruppen i kommisjonen rapporten fra Torgeir Husby og Synne Sørheim, psykiaterne som hadde konkludert med at Anders Behring Breivik var paranoid schizofren og ikke strafferettslig tilregnelig. (...)

Avviser avlytting
Programdirektør Per-Arne Kalbakk i NRK avviser bestemt påstanden fra samtlige medlemmer i kommisjonen om avlytting.

- NRK har ikke gjort noe opptak fra det omtalte møtet, og våre saker baserer seg heller ikke på noe slikt opptak. Avsløringene er basert på normalt, journalistisk kildearbeid, som gjorde at vi fikk tilgang til informasjon om hva som ble sagt i kommisjonens møte, sier han. (NTB)

Ansatt tok hemmelig lydopptak av sluttsamtale
e24.no 12.12.2011
SKULT OPPTAK: En ansatt tok opptak under en drøftingssamtale som endte med at vedkommende ble sagt opp. Nå ønsker han å bruke lydopptakene som pressmiddel.

En selger går rettens vei og hevder at han ble presset til å inngå sluttavtale. Han tok i all hemmelighet opp lydbåndopptak av samtalen med ledelsen. Er det lovlig, spør leder E24s jobbeksperter. (...)

For det første følger det av straffeloven at det ikke er ulovlig å gjøre hemmelig lydopptak når man selv deltar i samtalen. Videre, bygger norsk rett på prinsippet om fri bevisføring, noe som innebærer at partene i en rettssak som utgangspunkt kan føre de bevis de selv ønsker og lydopptaket vil dermed også kunne brukes som bevis i en eventuell rettssak.

Tvisteloven, som regulerer prosessen for domstolene, forbyr fremleggelse av bevis som fremskaffet på utilbørlig måte. Om lydopptaket er fremskaffet på utilbørlig måte beror på en konkret vurdering av situasjonen rundt opptaket, der personvernhensyn vil veie tungt. Unntaket skal anvendes relativt snevert, med det er klart at et lydopptak kan være utilbørlig selv om det ikke er ulovlig eller straffbart. Det forhold at opptaket er gjort uten at dere andre som deltok i møtet er gjort kjent med det er et moment som kan tillegges vekt i utilbørlighetsvurderingen. I vurderingen skilles det i praksis gjerne mellom situasjoner der lydopptak fremstår som den eneste måten å dokumentere samtalen på, og situasjoner der samtalen kunne vært dokumentert på annen måte. (...)

- PST har ikke monopol på Treholt-opptakene
vg.no 29.9.2011
SER FREM TIL RETTSAK: Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening.

Generalsekretær Nils E. Øy i Norsk Redaktørforening ser fram til at saken mot Politiets sikkerhetstjeneste (PST) om frigivelse av Treholt-opptakene skal avgjøres av Borgarting lagmannsrett. (...)

PST anker Treholt-avgjørelse
vg.no 9.9.2011
Vil ikke gi ut opptak fra Treholt-saken

VIL IKKE GI UT OPPTAK: PST anker avgjørelsen til Oslo tingrett, som konkluderte med at PST måtte levere ut opptak fra åpen rett i Treholt-saken. Bildet viser Arne Treholt, som i ble dømt til 20 års fengsel for spionasje, men benådet i syv år etter.

(VG Nett) Oslo tingrett bestemte at PST måtte gi ut lydopptak fra Treholt-rettssaken. Nå anker PST til lagmannsretten. (...)

Klokskap
aftenposten.no 30.8.2011
Et samlet Medie-Norge måtte gå rettens vei for å få adgang til lydbåndopptakene fra Treholt-saken. Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og påtalemyndigheten har
kjempet mot, men i gårsdagens kjennelse fra Oslo tingrett fikk mediene medhold.

Kjennelsen preges av rettslig klokskap og solid samfunnsforståelse. Oppsiktsvekkende nok kritiserer den politi og påtalemakt for å ha begrenset forståelse for åpenhet i en slik sak. Samtidig påpeker retten at både PST-sjefen og den aktuelle statsadvokaten har dobbeltroller som gjør at det kan stilles spørsmål ved hvor deres lojalitet – bevisst eller ubevisst – ligger i spørsmålet om åpenhet.

Retten har gitt adgang til lydbåndopptakene fra den delen av saken som gikk for åpne dører allerede i 1985. Det er lagmannsretten som må ta endelig stilling til om også opptakene fra den lukkede delen skal gjøres tilgjengelig. Men Oslo tingrett er klinkende klar på at det ikke lenger er opplysninger fra den lukkede delen som kan skade vitale nasjonale sikkerhetsinteresser, slik kravet er for å lukke en sak.

Vi er glade for dette resultatet. Det er en seier for en åpenhet som burde være naturlig i 2011. Derfor håper vi også at PST og påtalemyndigheten ikke påanker resultatet. Vi trenger ikke flere rettslige runder i denne saken. Dessuten er det merkverdig å se viktige samfunnsaktører bruke tid og krefter på å bekjempe åpenhet
i en 26 år gammel spionsak.

Både PST og påtalemyndigheten har mye viktigere ting å bruke kreftene sine på. (...)

Pressen vant over PST
nrk.no 29.8.2011
En kjennelse fra Oslo tingrett sier at PST må offentliggjøre lydopptak fra åpen rett i saken mot spiondømte Arne Treholt.

Retten gir pressen tilgang til alle lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt, og pålegger PST å oversende lydopptak fra lukket rett for mulig avgradering.

Dette skjer etter at Norsk Redaktørforening, Norsk Presseforbund og 20 redaksjoner, blant dem NRK, i mai gikk sammen om et brev der de krevde å få tilgang til lydopptakene i spionasjesaken mot Arne Treholt i 1985.

Politisk redaktør i Aftenposten, Harald Stanghelle.

LES HELE KJENNELSEN HER

Prøvd i fem år

– Dette gir et unikt innblikk i Norgeshistoriens største spionsak. Det er veldig positivt at retten tar den åpenheten på alvor, sier politisk redaktør Harald Stanghelle i Aftenposten.

I fem år har pressen prøvd å få innsyn i lydopptak fra rettsaken mot Arne Treholt. I forrige uke startet forhandlingene mellom PST og norsk presse i Oslo Tingrett.

Hovedforhandlingene gikk i Eidsivating lagmannsrett, som nektet pressen innsyn i opptakene og deler av dommen av hensyn til rikets sikkerhet.

Pressen har hevdet at å nekte dem innsyn i en så stor sak er et inngrep i pressefriheten. I tillegg har de klaget over at Politiets sikkerhetstjeneste (PST) aldri har begrunnet hvorfor de har ment at opptakene inneholder opplysninger som kan true Norges sikkerhet.

– Det er ingen grunn til at lagmannsretten skal beholde noen gradering, for nå er hele dommen nedgradert, sier Stanghelle og berømmer NRKs initiativ til å få tilgang til lydopptakene fra rettsaken mot Arne Treholt 20. juni 1985.

LES: Krever åpenhet om Treholt-saken (...)

Offentliggjør lydopptak fra Treholt-saken
vg.no 29.8.2011
(VG Nett) PST må offentliggjøre alle lydopptakene fra åpen rett i Treholt-saken.

Det bestemte Oslo tingrett etter at flere medier, deriblant VG, har bedt om at de skal offentliggjøres.

- PST pålegges straks på hensiktsmessig måte å gi pressen tilgang til kopi av alle lydopptakene fra åpen rett i Treholtsaken, skriver tingrettsdommer Finn Haugen i slutningen.

BAKGRUNN: Pressen krever Treholt-innsyn

Lydopptakene utgjør omtrent 175 timer totalt, fordelt på 263 kassetter.

Tingretten har også pålagt PST å sende alle lydopptakene fra lukket rett over til Borgarting lagmannsrett, som skal vurdere om også de skal offentliggjøres.

Til sammen 20 redaksjoner, Norsk Redaktørforening og Norsk presseforbund hadde gått sammen om å begjære tilgang til lydbåndopptakene. Begjæringen ble oversendt retten 6. mai i år. (...)

Domstolene krever videoopptak i retten
nrk.no 4.5.2011
Domstoladministrasjonen vil at det skal være videoopptak i alle rettssaler i Norge.

Domstoladministrasjonen krever nå at norske rettssaker blir tatt opp med lyd og bilde. Målet er å styrke rettssikkerheten. (...)

Da dobbeltdrapsdømte Per Liland ble frikjent for 16 år siden, ble det understreket at det neppe ville skjedd dersom Lilands venn, svenske Sten Ekroth, ikke hadde tatt opp rettssaken i 1970 på bånd, skriver Aftenposten.

I etterkant av frifinnelsen ble det fremmet krav om å utstyre norske domstoler med opptaksutstyr for å kunne dokumentere rettsforhandlingene bedre.
Nå fremmer Domstoladministrasjonen (DA) kravet på nytt. (...)

Sikret etterprøvbarhet
– Stikkordet er etterprøvbarhet. Hvis du har en sak som går for tingretten, vil det bli tatt opptak av forklaringene som gis av alle parter og alle vitner. Dermed er man sikret etterprøvbarhet hvis for eksempel saken skal gå for høyere domstoler. Det vil gi en bedre og styrket rettssikkerhet, sier Olav Berg Aasen, avdelingsdirektør i DA.
I et brev til Justisdepartementet foreslår DA å innføre lyd- og bildeopptak ved sju av ti rettssaler i Norge. Det anbefales å innføre opptak av alle forklaringer som gjøres i retten.

70 millioner
Investeringen vil bli på om lag 290 millioner kroner og det vil koste 70 millioner å drifte systemet årlig. Domstoladministrasjonen baserer forslaget på en omfattende rapport om temaet, som har vært på høring.

Leder av Gjenopptakelseskommisjonen, Helen Sæter, er enig med DA

– Vi støtter innføring av lyd- og bildeopptak i domstolene, sier hun. (NTB)

Automatisk opptak av mobilsamtaler
digi.no 24.3.2011
1. april får meglerforetak en ny regel å forholde seg til.
Da utvides verdipapirforetakenes plikt til å dokumentere dialogen mellom megler og investor. Fram til nå har loven pålagt opptak av alle samtaler mot fasttelefon. Fra 1. april pålegges også opptak av samtaler mot mobiltelefon og av tekstmeldinger.

Poenget med regelendringen er dels å avverge innsidehandel, dels å trygge aktørene ved muntlige bestillinger. Opptakene må lagres i minst tre år, og må kunne spilles av «når situasjonen krever det», for eksempel ved rettstvister.

Produkter for «mobile voice recording» (MVR) gjør det mulig å etterkomme det nye regelverket for verdipapirforetak. Det fleste fungerer uavhengig av operatør, og også av sted. Noen kan leveres som driftede løsninger. Potensielle kunder bør forvisse seg om at løsningen passer til mobiltelefonene som dere meglere bruker.

IPnett har et opptaksystem kalt DialogSafe. Det sørger for automatisk opptak av samtaler til mobil og fasttelefon, også konferanser, samt av tekstmeldinger.

Løsningen skal kunne integreres med eksisterende opptaksløsninger. Lydfilene lagres kryptert for å hindre uvedkommende fra å få tilgang til følsomme opplysninger. (...)

Senators Introduce Sunshine in the Courtroom Act
legaltimes.typepad.com 18.2.2011
Sens. Chuck Grassley (R-Iowa), Charles Schumer (D-N.Y.) and Patrick Leahy (D-Vt.) have introduced legislation to permit federal and appellate judges to allow the use of cameras in the courtroom.

“The judicial branch of our federal government is a mystery to many Americans. Cameras in courtrooms would help lift the veil of secrecy and contribute to greater public understanding of the judicial system,” Grassley said in a written statement.

The Sunshine in the Courtroom Act doesn’t require federal court judges to allow cameras but instead gives them discretion to permit cameras or other electronic media access if they see fit. The bill directs the Judicial Conference of the United States, the principal policy-making entity for the federal courts, to draft non-binding guidelines for judges to refer to when making a decision regarding media coverage of a particular trial. (...)

Hemmeligheter og sikkerhet
JO EGGEN - forfatter, Oslo
aftenposten.no 9.1.2011
I et ubesvart innlegg 1. november spør justismordforskerne Johan Dragvoll, Bjørn Ekeland og Arild Linneberg hvorfor de ikke får adgang til lydopptakene fra rettssaken mot Arne Treholt. Saken er visst så farlig for noens sikkerhet at selv åpne rettsforhandlinger er blitt PST-hemmeligheter. Hva med å kvitte seg med hele sikkerhetsrisikoen? I Teppefall i Treholt-saken lufter statsadvokat Stein Vale tanken: «Mye unyttig juristarbeid hadde vært spart om lagmannsretten hadde behandlet opptakene slik man gjør med de personlige notatene den enkelte dommer gjør under et rettsmøte. Slike notater makuleres når dommen er avsagt.» Unyttig arbeid spart, slik juristhjernen slipper å plundre med makulert lyd- og videoovervåking fra Oscarsgate? For ikke å snakke om merarbeidet umakulerte politibilder med og uten tape allerede har medført.

At PST så tryller frem helt ukjente fotomotiver fra Treholts leilighet, gjør det vel også arbeidssparende å makulere alt ambassadepolitiet hittil har forklart om dette? (...)

Tvittring i rettssalen er lov
itavisen.no 22.12.2010
Assange-saken årsak.
Den høyeste juridiske myndigheten i Storbritannia (Lord Chief Justice) har talt: Det er lov å bruke Twitter som kommunikasjonsmiddel fra en rettssal.

Tvittret under Assange-sak
Problemstillingen ble aktuell etter saken mot Wikileaks-sjefen Julian Assange.

Som kjent ble Assange arrestert etter selv å ha meldt seg for politiet i London. Han ble fengslet, og først nektet kausjon. Så ble han likevel løslatt mot kausjon og meldeplikt.

Ikke direkte forbudt
Journalister som dekket saken følte naturlig nok behov for å informere verden mens saken pågikk.

Det hadde de offisielt ikke lov til. Men det var ikke eksplisitt forbudt heller.

Tillatelsen er generell for håndholdte apparater, og gjelder dermed ikke bare Twitter. (...)

Politiet tar opp samtaler i skjul
vg.no 15.4.2010
Politiet tar opp og lagrer telefonsamtaler de mottar i skjul, uten å informere publikum som ringer inn.

Opptakene kan være i strid med loven og har pågått i en årrekke uten å være offentlig kjent.

Datatilsynet raser mot de skjulte telefonopptakene. På et møte med tilsynet onsdag måtte Politidirektoratets ledelse svare for praksisen, skriver Dagsavisen.

- Retten til informasjon er helt grunnleggende. Dersom det gjøres opptak, må den som ringer inn få vite om det på forhånd. Vi antar at befolkningen har en forventning om at det skal være mulig å ringe politiet anonymt, uten at samtaler rutinemessig tas opp på bånd. Her dreier det seg ikke om nødnummeret, sier seniorrådgiver i Datatilsynet, Cecilie Rønnevik til Dagsavisen. (...)

Vil ha lydopptak av alle telefonsalg
nrk.no 3.11.2008
Kredittilsynet krever at alle telefonsalg av spareprodukter skal tas opp på bånd. Også tekstmeldinger, MSN-meldinger og e-post må lagres.

Årsaken er at tilsynet har sett seg lei på at selgere ved hjelp av sleipe salgstriks har lurt tusenvis av nordmenn til å sette millioner av oppsparte kroner på tvilsomme produkter, skriver Dagsavisen.

Kredittilsynet vil at alle slike opplysninger, uansett om det er telefonsamtaler, SMS, MSN eller e-post, skal lagres i tre år, slik at tilsynet og andre kan gå inn i eventuelle klager før sakene er foreldet.

– Det er ikke vanskelig å finne eksempler på kunder som helt åpenbart ikke har skjønt hva de har kjøpt og utsatt seg for. Mange brenner inne med investeringer de ikke kommer seg ut av igjen, sier avdelingsleder Eirik Bunæs i Kredittilsynet til Dagsavisen. (...)

Krever å få DN-lydbånd
dn.no 3.9.2008
Lagmannsretten vil tillate at skjulte lydbåndopptak føres som bevis i legejuks-saken.

Forsvarerne i legejukssaken fortsetter krangelen om DNs lydbånd. Nå krever de at DN må utlevere båndene i sin helhet, etter at dommeren igår aksepterte at utdrag fra dem kan brukes som bevis i ankesaken.

Lydopptak gjort i skjul av Dagens Næringslivs journalist har blitt et sentralt tema i legejukssaken som nå behandles av Borgarting lagmannsrett.

Lydbåndene ble brukt som dokumentasjon på at psykiater Pål H. Herlofsen og tidligere psykolog John G. Sandstrøm har solgt falske legeerklæringer. (...)

Tillater skjulte lydbåndopptak
nrk.no 3.9.2008
Borgarting lagmannsrett tillater at skjulte lydbåndopptak føres som bevis i legejukssaken. (...)

Rettens begrunnelse er at bruk av skjult mikrofon og falsk identitet tillates når det er den eneste måten å få avdekket forhold av stor samfunnsmessig betydning.

Lydbåndopptakene ble avspilt som bevis under behandlingen i tingretten, men forsvarerne har hele tiden krevd at opptakene avskjæres som bevis i lagmannsretten. (...)

Jurytrøbbel forsinket legejuks-sak
nrk.no 2.9.2008
Tre jurymedlemmer meldte forfall og forsinket saken mot John Sandstrøm og Pål Herlofsen. Men nå er ankesaken i gang i lagmannsretten. (...)

Omstridte lydbånd
Sentralt i oppstarten av saken er om retten skal tillate at de omstridte lydbåndene til Dagens Næringsliv-journalistene som brakte saken til overflaten, skal kunne tillates ført som bevis. Dette er hemmelige lydopptak fra journalistenes møter med Herlofsen og Sandstrøm.

– Vi mener at lydbåndene er et bevis som krenker ethvert rettsprinsipp, sier Sandstrøms forsvarer, advokat Tor Erling Staff til Dagens Næringsliv. (...)

Enormt tilbud av overvåkingsutstyr
e24.no 5.9.2007
Det finnes knapt tekniske begrensninger for avlytting og overvåking i dag. Nettbutikker tilbyr "komplett romavlyttingskit" for 9000 kroner. (...)

Spionbutikker, eller Spy Shops som de kaller seg, finnes over hele verden. I Vitaminveien på Storo i Oslo tilbyr den norske forretningen utstyr som: (...)

Antiutstyr.
Jo mer spionutstyr Sky Shop selger, dess mer øker de markedet for et annet segment i porteføljen, nemlig antiutstyr. Dette er ulike tekniske innretninger som skal oppdage andre tekniske innretninger som har til formål å overvåke. (...)

Etterlyste Fritz Moen-videoer kommet til rette
aftenposten.no 13.12.2006
Viktige videoopptak som Tore Sandberg for fire år siden etterlyste i Fritz Moen-saken, er kommet til rette. Sør-Trøndelag politidistrikt klarte ikke å finne opptakene da Sandberg og advokat John Christian Elden ba om tilgang til dette bevismaterialet. (...)

Lagdommerne bør granskes
aftenposten.no 26.11.2006
Det er vanskelig å forstå hvorfor justisminister Knut Storberget skjermer Hålogaland lagmannsrett mot gransking i Fritz Moen-saken. (...)

Videoopptak borte.
Så påkjærte vi 2002-kjennelsen til Høyesterett. Vi ønsket nå tilgang til videoopptakene fra Tromsø - opptak som i detalj kunne dokumentere hvor misforståelsen oppsto. Tegnspråktolkene hadde overlevert videobånd til lagmannsretten. Lagmann Nafstad erklærte at de skulle vedlegges saken. To ganger har lagmann Nafstad fått skriftlige henvendelser om å fremskaffe videoopptakene. To ganger har han svart at de ikke er i Tromsø. Advokat John Chr. Elden og jeg har henvendt oss til politi og påtalemyndighet. Samme svar: Videobåndene er ikke her i Trondheim. Tegnspråktolkene i Tromsø bekrefter at videobåndene ikke er levert tilbake.

Hvor er opptakene, lagmann Nafstad?

Er dette en behandling av sentrale saksopplysninger i alvorlige drapssaker som det norske rettssamfunn kan akseptere, herr justisminister?
Våger vi ikke å granske vår nære fortid? (...)